INNHOLD	Bargojoavkku ráporta
1 .	Sámi leavgga geavaheapmi Geigejuvvon Gielda- ja guovludepartementii Suoidnemánus 2001 SISDOALLU 1 .
INNLEDNING ... 2 2 .	DUOGÁŠ ... 2 2 .
ARBEIDSGRUPPEN OG MANDATET ... 2 3 .	BARGOJOAVKU JA FÁMADUS ... 2 3 .
BEGREPSBRUK ... 3 4 .	DOABAID ČILGEN JA GEAVAHEAPMI ... 3 4 .
SAMENE – ETT FOLK , EN NASJON ... 4 5 .	SÁMIT – OKTA ÁLBMOT , OKTA NAŠUVDNA ... 4 5 .
SAMENES NASJONALSYMBOLER ... 5 6 .	SÁMIID NAŠUVNNALAŠ DOVDOMEARKKAT ... 5 6 .
SAMISKE FLAGGDAGER ... 6 7 .	SÁMI LEAVGABEAIVVIT ... 6 7 .
MIDLERTIDIGE REGLER FOR BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET . . 7 8 .	SÁMI LEAVGGA GASKABODDOSAŠ GEAVAHANNJUOLGGADUSAT ... 7 8 .
DAGENS BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET ... 8 9 .	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI ... 8 9 .
FLAGGLOVEN OG FLAGGREGLENE I NORGE ... 10 10 .	LEAVGALÁHKA JA LEAVGANJUOLGGADUSAT NORGGAS ... 10 10 .
ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER ... 11 11 .	BARGOJOAVKKU ÁRVVOŠTALLAMAT ... 11 11 .
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG ... 13 Vedlegg	BARGOJOAVKKU EVTTOHUSAT ... 13 Mildosat
1	1
1 .	1 .
INNLEDNING Det samiske flagget ble godkjent under den 13 .	DUOGÁŠ Sámi leavga dohkkehuvvui 13 .
Samekonferansen i Åre 15. august 1986 .	Sámiid konfereanssas Åres borgemánu 15.1986 .
Samerådet bestemte at de respektive lands regler for flagging skal gjelde .	Sámiráđđi mearridii , ahte gullevaš riikkaid levgennjuolggadusat galget gustot ja leahkit fámus .
I Norge har Utenriksdepartementet utarbeidet midlertidige regler for flaggets rangering i forhold til andre flagg .	Norggas lea Olgoriikkadepartemeanta ráhkadan gaskaboddosaš njuolggadusaid leavgga árvodási hárrái eará leavggaid ektui .
Spesielt i forbindelse med 6. februar , som er samenes nasjonaldag / samefolkets dag , er nærmere retningslinjer for bruken av det samiske flagget blitt etterspurt .	Erenoamážit guovvamánu 6. oktavuođas , mii lea sámiid álbmotbeaivi , leat dárkilet njuolggadusat sámi leavgga geavaheapmi hárrái jearahuvvon .
På denne bakgrunn nedsatte Kommunal- og regionaldepartementet høsten 1999 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til retningslinjer for bruk av det samiske flagget .	Dan dihtii bijai Gieldaja guovludepartementa čakčat 1999 bargojoavkku ráhkadit njuolggadusevttohusa sámi leavgga geavaheapmái .
Hensikten med slike retningslinjer er å klargjøre hvordan det samiske flagget kan og skal brukes i ulike sammenhenger .	Ulbmilin dákkár njuolggadusaiguin lea čilget , guđe láhkai sámi leavga sáhttá ja galgá geavahuvvot iešguđet lágán oktavuođain .
2 .	2 .
ARBEIDSGRUPPEN OG MANDATET Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til retningslinjer for bruk av det samiske flagget .	BARGOJOAVKU JA FÁMADUS Bargojoavku galgá ráhkadit njuolggadusevttohusa sámi leavgga geavaheapmái .
Arbeidsgruppen skal også foreslå et informasjonsopplegg om bruken av flagget .	Bargojoavku galgá maiddái evttohit dieđihandoaibmabijuid leavgga geavaheami birra .
Arbeidsgruppen har bestått av : • Synnøve Solbakk , førstekonsulent , Sametinget • Eldbjørg Haug , rådgiver , Utenriksdepartementet • Ninni Kate Rognli , underdirektør , Kommunal- og regionaldepartementet • Anne Kristin Bryne , førstekonsulent , Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet har hatt leder- og sekretariatsansvar for arbeidet .	Bargojoavkkus leat leamaš : Synnøve Solbakk , vuosttaskonsuleanta , Sámediggi Eldbjørg Haug , ráđđeaddi , Olgoriikkadepartementa Ninni Kate Rognli , vuolitdirektora , Gielda- ja guovludepartementa Anne Kristin Bryne , vuosttaskonsuleanta , Gielda- ja guovludepartementa Gielda- ja guovludepartementtas leamaš ovddasvástádus fuolahit jođiheami ja čálli doaimmaid .
Samerådet har vært løpende informert om fremdriften i arbeidsgruppen .	Sámiráđđái lea čađagaskka dieđihuvvon bargojoavkku válbmema ovdáneamis .
Arbeidsgruppen har hatt 3 møter .	Bargojaovku leat čađahan 3 čoahkkima .
2	2
3 .	3 .
BEGREPSBRUK Når det gjelder samenes nasjonaldag / samefolkets dag har Samekonferansen / Samerådet i sine vedtak på samisk brukt begrepet sámi álbmotbeaivi . Rett oversatt til norsk blir dette samisk folkedag .	DOABAID ČILGEN JA GEAVAHEAPMI Dasa mii guoská sámiid álbmotbeaivái / samefolkets dag , de oidno ahte Sámiid konfereansa / Sámiráđđi lea mearrádusainis sámegillii atnán doahpaga sámi álbmotbeaivi , mii njuolga jorgaluvvon dárogillii šaddá samisk folkedag .
Samekonferansens vedtak fra august 1992 lyder imidlertid som følger ( vedtaket følger også som vedlegg 1 ) : Sámi álbmotbeaivi	Sámiid konfereanssa mearrádus borgemnánus 1992 lea dattetge čuovvovaš ( mearrádus lea dás mielddus 1 ) : Sámi álbmotbeaivi
Samernas nationaldag	Samernas nationaldag
Sámi álbmotbeaivin válljejuvvui guovvamánu 6. beaivi ( 6.2 ) .	Sámi álbmotbeaivin válljejuvvui guovvamánu 6. beaivi ( 6.2 ) .
Guovvamánu 6. beaivve 1917 dollojuvvui Troanddimis vuosttaš sámi riikkačoahkkin ja dohkko ledje čoahkkanan sihke davvi- ja lullisámit ...	Guovvamánu 6. beaivve 1917 dollojuvvui Troandimis vuosttaš sámi riikkačoahkkin ja dohkko ledje čoahkkanan sihke davvi- ja lullisámit ...
Den 6. februari ( 6.2 ) valdes till nationaldag .	Den 6. februari ( 6.2 ) valdes till nationaldag .
Den 6. februari 1917 samlades samer till Trondheim till första landsmöte både nord- och sydsamar ...	Den 6. februari 1917 samlades samer till Trondheim till första landsmöte både nord- och sydsamar ...
For øvrig har Samekonferansen i sitt vedtak brukt begrepet sámi álbmotlávlla som oversatt til norsk blir samisk folkesang .	Dasto lea Sámeráđi mearrádusas geavahuvvon duoba sámi álbmotlávlla mii dárgogillii gártá samisk folkesang .
I den svenske versjonen av vedtaket brukes begrepet samernas nationalsång .	Ruoŧagilli lea mearrádus gohčoduvvon samernas nationalsång .
Videre bruker Samerådet begrepene sámiid čearddalaš dovdomearkkat ( samenes etniske kjennemerker ) og sámi nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samiske nasjonale symboler / kjennemerker ) .	Dasalassin geavaha Sámeráđđi duohpagiid sámiid čearddalaš dovdomearkkat ( samenes etniske kjennemerker ) ja sámiid nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samenes nasjonale symboler / kjennemerker ) .
Benevnelsen sámi leavga oversettes med det samiske flagget .	Namahus de samiske flagget jorgaluvvo sámi leavgan .
Denne benevnelsen er mer dekkende og presis enn samenes flagg og sameflagget , som har vært benyttet i de midlertidige norske reglene for bruk av det samiske flagget .	Dát namahus lea eanet gokčavaš ja dárkil go sámiid leavga ja sámeleavga , mat leamaš geavahuvvon norgalaš gaskaboddasaš sámi leavgga geavahannjuolggadusain .
Nasjon defineres som en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur , oftest også felles språk .	Našuvdna definerejuvvo olmmošjoavkun , mii atná iežas ovttadahkan oktasaš historjjá ja kultuvrra dihtii , dávjjimustá maiddái oktasaš giela dihtii .
En nasjon er ett folk .	Nappo okta našuvdna leage okta álbmot .
I internasjonal urfolksarbeid er det denne definisjonen av nasjon som er lagt til grunn .	Riikkaidgaskasaš eamitálbmotbarggus lea dan geažil dát našuvdnadefinišuvdna adnojuvvon vuođusin .
Begrepet nasjonal er videre ofte knyttet til en nasjonalstats grenser og innenriksk virksomhet , men er samtidig også et begrep som brukes til å beskrive et folks fellesskap .	Našuvnnalaš doahpaga sisdoallu lea viidáseappot dávjjimustá geavahuvvon našuvnnalašstáhta rájáid siskkabealde , sisriikkalaččat , muhto lea seammás maiddái doaba , mii geavahuvvo válddahallat ovtta álbmoga oktasašvuođa .
Når det gjelder bruken av disse begrepene , legger Sametinget Samekonferansens vedtak til grunn , og tilrår å bruke samenes nasjonaldag , samenes nasjonalsymboler og samenes nasjonalsang .	Dasa mii gusto dáid doahpagiid geavahussii , lea Sámediggi atnán Sámeráđi mearrádusa vuođđun ja evttoha geavahit doahpagiid sámiid álbmotbeivi ( samenes nasjonaldag ) , sámiid nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samenes nasjonalsymboler ) ja sámiid álbmotlávlla ( samenes nasjonalsang ) .
Kommunal- og regionaldepartementet viser til bruken av begrepene på samisk og hvordan disse lyder rett oversatt til norsk , og legger for øvrig vekt på at begrepet samefolkets dag og samefolkets sang oftest er i bruk i dag .	Gielda- ja guovludepartementa čujuha dasa mo duohpagat geavahuvvojit sámegillii ja mo de čudjet njuolgga jorgaluvvon dárogillii . Dasalassin deattuhuvvo ahte duohpagat samefolkets dag og samefolkets sang otne dávjjimustá geavahuvvojit .
3	3
4 .	4 .
SAMENE – ETT FOLK , EN NASJON På Samekonferansen i Åre i 1986 ble samenes nasjonale forutsetninger vedtatt i Samerådets samepolitiske program : ” Vi samer er ett folk , og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap ” .	SÁMIT – OKTA ÁLBMOT , OKTA NAŠUVDNA Sámiid konfereanssas Åres 1986:s mearriduvvojedje sámiid našuvnnalaš eavttut Sámiráđi politihkalaš prográmmii : ” Mii , sámit , leat oktasaš čearda , eaige riikkaid ráját galgga rihkkut min čeardda oktavuođa . ”
I samme samepolitiske program fastslås også samenes umistelige rett til å ivareta og utvikle det samiske samfunnet .	Seamma sámepolitihkalaš prográmmas nannejuvvo maiddái sámiid massekeahtes vuoigatvuohta áimmahuššat ja gárgedit sámi servodaga .
Norge har gjennom Grunnloven § 110 a forpliktet seg til å sørge for at ” den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv . ”	Norga lea Vuođđolága § 110 a bokte geatnegahttán iežas fuolahit , ahte ” sámi álbmotjoavku Norggas sáhttá suodjalit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima ” .
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ble vedtatt 12. juni 1987 .	Láhka Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid hárrái ( sámeláhka ) mearriduvvui geassemánu 12. 1987 .
Samelovens formål ( § 1-1 ) er likelydende med Grunnlovsparagrafens innhold .	Sámelága ulbmil ( § 1-1 ) lea Vuođđolágaparagráfa sisdoaluin ovttalágan .
Lovens målsetting er å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre eget språk , kultur og samfunnsliv .	Lága juksanmearri lea lágidit dilálašvuođaid nu , ahte sámit ieža sáhttet suodjalit gielaset , kultuvrraset ja servodateallimiseaset .
Sentrale myndigheter , i samarbeid med Sametinget , skal sørge for at Grunnlovens bestemmelse om samenes rettstilling og samelovens målsetting gis et konkret og positivt framtidsrettet innhold .	Guovddáš eiseválddit , ovttasbarggus Sámedikkiin , galget fuolahit ahte Vuođđolága mearrádussii sámiid riektesajádaga hárrái ja sámelága juksanmearrái addojuvvo konkrehta ja positiiva boahtteáigásaš sisdoallu .
Også internasjonalt har Norge forpliktet seg overfor samene , blant annet gjennom artikkel 27 i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( 1966 ) og ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ( ratifisert av Norge i 1990 ) .	Maiddái riikkaidgaskasaččat lea Norga geatnegahttán iežas sámiid ektui , earret eará ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna artihkkala 27 ( 1966 ) bokte ja ILO-konvenšuvnna nr. 169 bokte eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iehčanas stáhtain ( ratifiserejuvvon Norggas 1990 ) .
FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er nylig inkorporert i norsk lovgivning , gjennom menneskerettighetsloven av 21. mai 1999 .	ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja sosiála , ekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra ja Eurohpálaš olmmošvuoigavuođakonvenšuvdna leat gieskat sisabiddjon norgalaš láhkaaddimii , namalassii olmmošvuoigatvuođaláhkii , addojuvvon miessemánu 21. 1999 .
Hans Majestet Kong Harald V uttrykte ved åpningen av det 2 .	Gonagaslaš Majestehta Harald V báhkkodii rabadettiin 2 .
Sameting den 7. oktober 1997 Norges særlige ansvar overfor samene : Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer ... Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal bygge et sterkt og levedyktig samfunn .	Sámedikki golggotmánu 7. 1997 Norgga erenoamáš ovddasvástádusa sámiid buohta : Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga – dážaid ja sámiid – eanaviidosa ala . ... Danin Norgga stáhtas lea erenoamáš ovddasvástádus lágidit dilálašvuođaid nu , ahte sámi álbmot galgá hukset gievrras ja eallinnávccalaš servodaga .
Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden .	Dát lea árbevirolaš vuoigatvuohta , mii vuođđuduvvá sámiid leahkimii iežaset guovlluin don doloža rájes .
4	4
5 .	5 .
SAMENES NASJONALSYMBOLER Ønsket om samlende symboler for samene over landegrensene var bakgrunnen for Samekonferansens vedtak om å innføre nye nasjonalsymboler for samene ; eget flagg , nasjonalsang , nasjonaldag og senere også flaggdager .	SÁMIID NAŠUVNNALAŠ DOVDOMEARKKAT Dasgo sávvojuvvojedje čohkkejeaddji dovdomearkkat sámiide riikkarájáid rastá , de lei dat duogážin dasa go Sámiid konfereansa mearridii ásahit ođđa našuvnnalaš dovdomearkkaid sámiide ; sierra leavgga , álbmotlávlaga , álbmotbeaivvi ja maŋŋelis maiddái leavgabeivviid .
Ett av initiativene til dette kom fra den samiske ungdomskonferansen ( SÁNS ) i 1985 : Nå er tiden moden for at vi samer , ett folk i fire land , også får oss et eget flagg som vi kan samles om .	Okta álgga dán hárrái bođii sámi nuoraidkonfereanssas ( SÁNS ) 1985:s : Dál lea áigi láddan dasa , ahte mii sámit , oktasaš álbmot njealji riikkas , maiddái oažžut iežamet leavgga , man birra mii sáhttit čoahkkanit .
Vi trenger et flagg for å vise utenomverdenen at vi er et eget folk med en egen kultur og språk og med rettigheter til land og vann ( vår oversettelse ) .	Mii dárbbašit leavgga vai beassat čájehit birasmáilbmái , ahte mii leat sierra álbmot , geain lea iežamet kultuvra ja giella ja vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide .
Samene , og særlig på norsk side , hadde til da brukt Synnøve Persens ” sameflagg ” ( rød , blå og gul og ingen sirkel ) , blant annet under Alta-kampen .	Sámit , erenoamážit Norgga bealde , ledje dassážii geavahan Synnøve Persena ” sámeleavgga ” , earret eará Álttá-dáistaleamis ( ruoksat , alit ja fiskat ja almmá gierdduhaga ) .
Dette flagget var imidlertid ikke formelt godkjent av samenes høyeste organ på den tiden , Samerådet / Samekonferansen .	Sámiid dalá alimus orgána , Sámiráđđi / Sámiid konfereansa , ii lean almmatge dohkkehan dán leavgga virggálaččat .
Samerådet nedsatte i 1986 en egen arbeidsgruppe med det mandat å foreslå samlende nasjonalsymboler for samene ; flagg , sang og dag .	Sámiráđđi ceggii1986:s bargojoavkku , man bargogohčus lei evttohit čohkkejeaddji našuvnnalaš dovdomearkkaid sámiide ; leavgga , álbmotlávlaga ja álbmotbeaivvi .
Det ble utlyst en flaggkonkurranse , og Samerådet mottok 74 forslag av 27 forslagstillere , hvorav ett var S. Persens flagg .	Leavgagilvu almmuhuvvui , ja Sámiráđđi oaččui 74 evttohusa 27 evttoheaddjis , main okta lei S. Persena leavga .
Samme arbeidsgruppe foreslo også Isak Sabas dikt ” Sámi soga lávlla ” som samenes nasjonalsang / samefolkets sang ( vedlegg 2 ) , og arbeidsgruppa igangsatte arbeidet med å velge en nasjonaldag / samefolkets dag .	Seamma bargojoavku evttohii maiddái Sáppá Issáha ( Isak Saba ) divtta ” Sámi soga lávlaga ” álbmotlávllan ( mielddus 2 ) , ja bargojoavku bargagođii álbmotbeaivvi válljemiin .
På den 13 . Samekonferansen i Åre samme år ble flagg og sang valgt .	Sámiid 13. konfereanssas Åres seamma jagi válljejuvvui leavga ja álbmotlávlla .
Motivet for flagget er laget av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn .	Leavgga motiivva lea ráhkadan dáiddár Astrid Båhl , Ivgobađas .
Hovedmotivet er hentet fra runebommen og diktet ” Beaivvi bártnit 1 ” av sørsamen Anders Fjellner ( 1795-1876 ) . Fjellner fremstiller samene som solens sønn og datter .	Váldomotiiva lea vižžojuvvon meavresgáris ja oarjelsápmelačča Anders Fjellnera ( 1795-1876 ) divttas ” Beaivvi bártnit 1. ” Fjellner govahallá sámiid beaivvi bárdnin ja nieidan .
Flaggets sirkel forestiller sola ( rød ) og månen ( blå ) .	Leavgga gierdu neaktá beaivváža ( ruoksat ) ja mánu ( alit ) .
Flagget har fargene rødt , grønt , gult og blått ( vedlegg 3 ) .	Leavggas leat ivnnit ruoksat , ruoná , fiskat ja alit ( mielddus 3 ) .
Sangen ” Sámi soga lávlla ” er et dikt skrevet av Isak Saba ( 1875-1921 ) fra Unjárga / Nesseby .	Álbmotlávlla ” Sámi soga lávlla ” lea dikta , man Sáppá Issát ( Isak Saba 1875-1921 ) Unjárggas lea čállán .
Den 15 . Samekonferansen i Helsinki i 1992 godkjente Arne Sørlies melodi som offisiell melodi til samenes nasjonalsang / samefolkets sang .	Sámiid 15. konfereansa Helssegis 1992:s dohkkehii Arne Sørlie šuoŋa álbmotlávlaga virggálaš šuokŋan .
På Samekonferansen i 1992 i Helsinki ble også de samiske flaggdagene vedtatt , deriblant ble 6. februar valgt som nasjonaldag / samefolkets dag .	Sámiid konfereanssas 1992:s Helssegis mearriduvvojedje maiddái sámi leavgabeaivvit , daid gaskkas válljejuvvui guovvamánu 6. álbmotbeaivin .
Den er til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917 .	Dat lea muitun vuosttas sámi riikkačoahkkimii , mii dollojuvvui Troandimis 1917:s .
Dette var første gangen samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker etter at grensene mellom Norge , Sverige , Finland og Russland ble trukket .	Dát lei vuosttas geardi , go sámit ledje čoahkkanan bargat oktasaš sámi áššiid beales maŋŋilgo našuvnnalašráját gessojuvvojedje Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša gaskii .
Det var spesielt nærings- og utdanningssaker som ble behandlet på dette møtet .	Čoahkkimis gieđahallojuvvojedje , erenoamážit ealáhus- ja oahppoáššit . 1
Beaivvi bártnit – Solsonen , dikt av Anders Fjellner , fra boka til Bor Lundmark 1979 : Anders Fjellner – samernas homros och diktningen om solsønerna .	Beaivvi bártnit , Anders Fjellner lea čallan , oidno Bor Lundmark girjjis 1979 : Anders Fjellner – samernas homros och diktningen om solsønerna .
Diktet på norsk fra boka til Harald Gaski ( 1991 ) : Våja våja nana nana 1 5	Čálii dárogillii Harald Gaski ( 1991 ) : Våja våja nana nana 5
6 .	6 .
Samekonferansen i 1992 fastsatt som samiske flaggdager , og senere supplert med 3 nye dager av den 16 . Samekonferansen i 1996 : 06.02 Samenes nasjonaldag Det første samiske fellesmøte ble holdt 6. februar 1917 i Trondheim hvor både nord- og sørsamer deltok .	SÁMI LEAVGABEAIVVIT Čuovvovaš beivviid mearridii Sámiid 15. konfereansa 1992:s sámi leavgabeaivin , ja maŋŋelis lasihii Sámiid 16. konfereansa 1996:s 3 ođđa beaivvi : 06.02 Sámiid álbmotbeaivi Vuosttas sámi oktasaščoahkkin dollojuvvui guovvamánu 6. 1917 Troandimis , gosa sihke davvi- ja oarjelsámit oassálaste .
Dette var første gangen samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over statsgrensene .	Dát lei vuosttas geardi , go sámit ledje čoahkkanan bargat oktasaš áššiid beales našuvnnalašstáhtarájáid rastá .
02.03 Sametinget i Finland ble åpnet ( 1996)*. 25.03 Marimesse – Marias bebudelsesdag .	Sámediggi Suomas rahppojuvvui ( 1996)* .
En tradisjonell samisk merkedag 24.06 Midtsommer – St. Hansdagen .	Márjjabeaivi - Márjjá lohpádusbeaivi . Árbevirolaš sámi mearkabeaivi .
Offisiell høytidsdag i Sverige , men ikke i Norge .	Virggálaš allaáiggebeaivi Ruoŧas , muhto ii Norggas .
09.08 FNs internasjonale urfolksdag* .	09.08 ON riikkaidgaskasaš eamiálbmotbeaivi* .
15.08 Flaggets godkjenningsdato og Isak Sabas fødselsdag .	15.08 Leavgga dohkkehanbeaivi ja Sáppá Issáha riegádanbeaivi .
Det samiske flagget ble godkjent 15. august 1986 under den 13 .	Sámi leavga dohkkehuvvui borgemánu 15. 1986 Sámiid 13. konfereanssas Åres .
18.08 Samerådet ble opprettet .	18.08 Sámiráđđi ceggejuvvui .
Samerådet ble offisielt opprettet 18. august 1956 under Samekonferansen i Karasjok .	Sámiráđđi vuođđuduvvui virggálaččat borgemánu 18. 1956 Sámiid konfereanssas Kárášjogas .
26.08 Sametinget i Sverige ble opprettet 26. august 1993*. 09.10 Sametinget i Norge ble åpnet 9. oktober 1989. 09.11 Sameparlamentet i Finland opprettet 9. november 1973 .	Sámi parlameanta Suomas ceggejuvvui skábmamánu 9. 1973 .
* Supplert av Samekonferansen i 1996 .	* Lasihuvvon Sámiid konfereanssa bokte 1996:s .
6	6
7 .	7 .
MIDLERTIDIGE REGLER FOR BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET Utenriksdepartementet fastsatte i 1989 med senere justeringer av 1990 , midlertidige regler for bruk av det samiske flagget , som i realiteten kun omfattet rangering av flagget .	SÁMI LEAVGGA GASKABODDOSAŠ GEAVAHANNJUOLGGADUSAT Olgoriikkadepartementa mearridii 1989:s oktan maŋŋelaš divodemiiguin 1990:s gaskaboddosaš njuolggadusaid sámiid leavgga geavaheapmái , mat duhtosis dušše siskkildedje leavgga árvodássema .
Reglene lyder : Samenes flagg rangerer etter nasjonalflagget .	Njuolggadusat čudjet ná : Sámiid leavga biddjojuvvo našuvnnalašleavgga maŋábeallái .
Det bør gå foran fylkes- og tilsvarende flagg , fordi det er et symbol for en gruppe som nasjonalt når utover et enkelt fylke .	Dat berre mannat ovddabeallái fylkka- ja sullalaš leavggai , dasgo lea dakkár joavkka simbolan , mii sisriikkalaččat oláha fylkkarájáid badjel .
Samenes flagg rangerer på linje med Den norske Kirkes flagg , de konkretet omstendigheter ved arrangementet vil avgjøre hvilket flagg som rangerer først .	Lassin nuppástuhttojuvvo namahus sámiid leavgan – sámeleavgga sadjái , go leavga lea oktasaš sámeleavga 3 davviriikkas ; Norggas Suomas ja Ruoŧas .
Et slikt flagg vil ikke ha helt den samme stilling som et flagg for samene bare i Norge .	Dákkár leavga ii doala aiddo seamma saji ja dási go leavga mii livčče dárkkuhuvvon dušše Norgga sámiide .
Man vil også inntil videre la samenes flagg rangere etter flagg som Grønland , Færøyene og Åland .	Maiddái galgá sámiid leavga gaskaboddosaččat biddjot maŋábeallái Ruonáeatnama , Fearsulluid ja Ålándda leavggaid .
Sametinget har i 1995 bedt sentrale myndigheter utarbeide regler for bruk av det samiske flagget , herunder også endre rangeringen av flagget , da det er naturlig at flagget rangerer på samme nivå som Grønlands og Færøyenes flagg og over Den norske Kirkes flagg .	Sámediggi lea 1995 rájes bivdán guovddáš eiseválddiid ráhkadit sámi leavgga geavahannjuolggadusaid , dán vuolde maiddái nuppástuhttit leavgga árvodássema , dasgo lea lunddolaš ahte leavga lea seamma árvodásis go Ruonáeatnama ja Fearsulluid leavggat ja bajábealde Norgga girku leavgga .
Sametinget har også bedt om at benevnelsen ” det samiske flagget ” brukes i regelverket .	Sámediggi lea maiddái bivdán , ahte namahus ” sámi leavga ” geavahuvvo njuolggadusdahkosis .
7	7
8 .	8 .
DAGENS BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET Siden det samiske flagget ble godkjent av Samekonferansen har det vært og er brukt av Sametinget , kommuner , fylkeskommuner , institusjoner og i privat sammenheng .	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI Das rájes go sámi leavga dohkkehuvvui sámekonfereanssas , dan leat geavahan ja geavahit Sámediggi , gielddat , fylkkagielddat ja institušuvnnat ja priváhtalaččat .
Både Sametinget og Utenriksdepartementet ( UD ) har mottatt en rekke henvendelser om hvilke begrensninger som finnes – hvor lenge det skal henge oppe , i hvilke sammenhenger det kan ( eller ikke kan ) brukes m.v. .	Sihke Sámediggi ja Olgoriikkadepartementa ( OD ) lea ožžon eatnat jearaldagaid das , makkár ráddjejumit dat gávdnojit – man guhká galgá heaŋgát badjin , makkár oktavuođain sáhttá ( dahje ii sáhte ) geavahuvvot jna. .
Særlig mottas henvendelser i forbindelse med 6. februar .	Erenoamážit bohtet jearaldagat sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. oktavuođas .
Samekonferansen / Samerådet har lagt til grunn at flagget kan offisielt brukes som andre nasjonalflagg i spesielle høytidssammenhenger , og følge de respektive lands flaggreglement .	Sámiid konfereansa / Sámiráđđi lea bidjan vuođusin , ahte leavga sáhttá virggálaččat geavahuvvot nugo earáge našuvnnalaš leavggat erenoamáš allaáiggedilálašvuođain , ja čuovvut gullevaš riikkaid leavganjuolggadusaid .
I mangel av fastsatte bestemmelser i Norge har man vist til ovennevnte og samtidig tilrådd at flagget behandles med respekt . Det samiske flagget er symbol for en folkegruppe og dermed forbundet med en viss høytidelighet .	Dasgo váilot dohkkehuvvon mearrádusat Norggas , de lea čujuhuvvon dasa mii dás bajábealde lohkkojuvvo ja seammás rávvejuvvon leavgga gieđahallat gudnejahttejumiin , dasgo sámi leavga lea álbmotjoavkku dovdomearka ja danin dasa čatnašuvvvá dihto allaáiggálašvuohta .
Man har også tilrådt at det praktiseres en restriktiv linje i kommersiell sammenheng , og for øvrig vist til flaggreglementet om heising og firing av flagg .	Maiddái lea rávvejuvvon čuovvut čavga linnjá gávppálaš oktavuođain , ja muđui čujuhuvvo leavganjuolggadusaide leavggaid geassima ja luoitima hárrái .
Arbeidsgruppen har innhentet opplysninger om dagens bruk av flagget fra utvalgte kommuner . Opplysningene er innhentet 5. og 6. januar 2000 .	Bargojoavku lea viežžan čuvgehusaid leavgga dálá geavaheami birra dihto válljejuvvon gielddain , dahkkojuvvon ođđajagemánu 5. ja 6. 2000 .
De fleste kommunene i virkeområdet for Samisk utviklingsfond ble kontaktet , samt noen kommuner i sørsameområdet og noen bykommuner – til sammen 23 kommuner ( vedlegg 4 ) .	Eanaš gielddaide Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllus váldojuvvui oktavuohta , ja muhtun gielddaide oarjelsámeguovllus ja muhtun gávpotgielddaide – oktiibuot 23 gildii ( mielddus 4 ) .
Undersøkelsen viser at alle de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har egne vedtak ( reglement ) og rutiner for bruk av det samiske flagget .	Guorahallan čájehii , ahte buot gielddain ( 6 ) sámegiela hálddahusguovllus leat siearra mearrádusat ( njuolggadusat ) ja rutiinnat sámi leavgga geavaheami várás .
Disse kommunene , med unntak av Gáivuona suohkan-Kåfjord kommune , har to eller flere flaggstenger slik at det kan flagges med begge flagg samtidig .	Dáin gielddain , earret Gáivuona suohkanis , leat guokte dahje máŋga leavgastákku vai sáhttet levget guktuid leavggaiguin oktanaga .
Kommunene meldte ikke om noen spesielle praktiske problemer .	Gielddat eai dieđit makkárge erenoamáš geavatlaš čuolmmaid birra dál .
De fleste av kommunene vi kontaktet , også utenfor forvaltningsområdet , har etablert en praksis med flagging med det samiske flagget 6. februar , og Tysfjord kommune utmerker seg ved å flagge på alle samiske flaggdager .	Eanaš gielddat , maidda válddiimet oktavuođa maiddái olggobealde hálddahusguovllu , leat ásahan geavada levget sámi leavggain guovvamánu 6. , ja Divttasvuona suohkan lea ovdahas dainna lágiin , ahte levge buot sámi leavgabeivviid .
Arbeidsgruppen ser det positive i at de fleste kommunene som er kontaktet , har skaffet seg flagget , også Bergen kommune , som ikke omfattes av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet .	Bargojoavku atná positiivvalažžan , go eanaš gielddat maidda lea váldojuvvon oktavuohta , leat háhkan alcceset leavgga , maiddái Birggon ( Bergen ) gielda , mii ii gula árbevirolaš sámi ássanguvlui .
Av praktiske problemer fremheves det spesielt fra småkommunene at mangel på flaggstenger er en begrensing .	Geavatlaš čuolmmaid gaskkas ovdanbuktet smávvagielddat leavgastákkuid váilli , ja danne dain ii leat vejolaš levget guvttiin dahje máŋggain leavggain oktanaga .
Arbeidsgruppens undersøkelse omfatter ikke forhold utover praktiske hindringer i bruk av det samiske flagget . Vi har blant annet ikke stilt spørsmål om hvorfor flagg ikke er anskaffet eller hvorfor det ikke flagges ( av de kommunene som ikke har det / gjør det ) .	Bargojoavkku guorahallan ii siskkil dilálašvuođaid , mat eai gula geavatlaš hehttehusaide sámi leavgga geavahettiin , dat ii leat earret eará jearran , manne leavga ii leat háhkkojuvvon dahje manne ii levgejuvvo ( dain gielddain main ii leat / mat eai daga dan ) .
Imidlertid har vi registrert debatten i 8 media om anskaffelse og bruk av flagget i enkelte kommuner , f. eks. Kvalsund og Alta .	Almmatge lea áican sátnádallama mediain leavgga háhkama ja geavaheami birra muhtun gielddain , omd. Fálesnuoris ja Álttás .
Vi har også registrert Deanu gielda-Tana kommunes vedtak om flagging med begge flagg 17. mai og debatten i for- og etterkant av vedtaket .	Bargojoavku lea maiddái fuopmášan Deanu gieldda mearrádusa levgema birra guktuid leavggaiguin miessemánu 17. ja sátnádallama mearrádusa ovddal- ja maŋálgihtii .
Når det gjelder kommuner lenger sør synes det ikke å være mangel på vilje til flagging med det samiske flagget , men heller mangel på informasjon om flagget og de samiske flaggdagene .	Mii guoská gielddaide guhkkelis máddin , de ii oro váilumin dáhttu levget sámi leavggain , muhto baicca diehtu leavgga ja sámi leavgabeivviid birra .
9	9
9 .	9 .
FLAGGLOVEN OG FLAGGREGLENE I NORGE Ved flagging i Norge følges Lov om Norges flagg av 10. desember 1898 . I § 2 beskrives bruken av handelsflagget ( som er identisk med nasjonalflagget ) , og et tilsvarende flagg med splitt som brukes fra statens offentlige bygninger , statsflagget , som også kalles splittflagget .	LEAVGALÁHKA JA LEAVGANJUOLGGADUSAT NORGGAS Levgedettiin Norggas čuvvojuvvo Láhka Norgga leavgga birra addojuvvon juovlamánu 10. 1898. § 2:s válddahuvvo gávpeleavgga ( našuvnnalašleavgga jumeš ) geavaheapmi ja nubbi mas lea lákči ja njuovčča maid namahuvvo , mii geavahuvvo stáhta almmolaš visttiid šilljus , stáhtaleavgga , mii maiddai namahuvvo lákčeleavgan .
I flaggreglementet av 27. oktober 1927 med senere endringer finnes blant annet bestemmelser om hva som er statens offentlige bygninger , offisielle norske flaggdager ( det er 14 offisielle flaggdager ) , når og hvordan flagget skal heises og brukes ( vedlegg 5 ) .	Leavganjuolggadusain addojuvvon golggotmánu 27. 1927 oktan maŋŋelaš nuppástusaiguin gávdnojit earret eará mearrádusat das , mat leat stáhta almmolaš visttit , virggálaš norgalaš leavgabeaivvit ( 14 virggálaš leavgabeaivvi leat ) , goas ja mo leavga galgá gessojuvvot stággui ja geavahuvvot ( mielddus 5 ) .
I hht. flaggreglementet er det kun påbudt å flagge med statsflagget ( splittflagget ) fra statens offentlige bygninger på offisielle norske flaggdager .	Leavganjuolggadusaid mielde lea dušše geasku levget stáhtaleavggain ( lákčeleavggain ) stáhta almmolaš visttiin virggálaš norgalaš leavgabeivviin .
Det er likevel vanlig at kommunene følger flaggreglementet og flagger på flaggdagene med nasjonalflagget ( handelsflagget ) .	Liikká lea dábálaš , ahte gielddat čuvvot leavganjuolggadusaid ja levgejit leavgabeivviin našuvnnalašleavggain ( gávpeleavggain ) .
Når det gjelder rangering , er internasjonal praksis og heraldiske regler for flagging at et fremmed lands flagg ikke kan heises uten at også det nasjonale flagg blir heist og har hedersplassen .	Mii gusto árvodássemii , de lea riikkaidgaskasaš geavat ja njuolggadusat levgemii nu , ahte vieris riikka leavga ii sáhte gessojuvvot stággui almmá danhaga , ahte maiddái našuvnnalaš leavga gessojuvvo stággui ja oažžu gudnebáikki .
Se for øvrig vedlegg 5 for ytterligere opplysninger om flaggreglene i Norge .	Geahča muđui mildosis ( mielddus 5 ) eanet čuvgehusaid Norgga leavganjuolggadusaid birra .
10	10
10 .	10 .
ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER 10.1 .	BARGOJOAVKKU ÁRVVOŠTALLAMAT 10.1 .
Å flagge med det samiske flagget er ikke å forstå som en politisk markering , men en hilsen til samene på for eksempel samenes nasjonaldag / samefolkets dag .	Levgen - dearvvahus ” Riikkaidgaskasaš leavgaárbevieru ” mielde lea levgen dearvvaheapmi . Levgen ii leat politihkalaš čalmmusteapmi , muhto dearvvahus sámiide omd. sin našuvnnalašbeaivve .
Flagget som symbol har flere røtter .	Leavggas dovdomearkan leat moanat ruohttasat .
Faner og våpenmerker ble brukt i krigføring for å markere hvor soldatenes forskjellige hærstyrker befant seg .	Leavggat ( fánat ) ja vearjomearkkat geavahuvvojedje soahtamiin čalmmustandihtii , gos soalddáhiid iešguđet soahteveahka lei .
I Norge var kongens merkesmann en embetsmann med høy rang .	Norggas lei gonagasa mearkaalmmái virgeolmmoáš , geas lei alla árvodássi .
Fanene viste hvilket territorium man behersket på slagmarken , en skikk som også gjaldt territoriet i en suveren stat .	Leavggat čájehedje , gii guhtege eanaviidosa háldii , ja dát vierru maiddái gustui eanaviidosii iehčanas stáhtas .
Under andre verdenskrig ble det således ikke flagget i Norge med det norske flagget på 17. mai og andre høytidsdager .	Nuppi máilmmisoađi vuolde nappo ii levgejuvvon-ge Norggas norgalaš leavggain miessemánu 17. ja eará allaáiggebeivviin .
I våre dager flagger man ved sorg og glede , i begge tilfelle som en æresbevisning for den eller det flagges for .	Dán áigái levgejuvvo , go lea moraš ja illu , guktuid oktavuođain gudnejahttojupmin sutnje dahje dasa , man dihtii levgejuvvo .
I enkelte tilfeller benyttes andre flagg ved siden av det norske som en hilsen .	Soames oktavuođain adnojuvvojit eará leavggat norgalaš leavgga bálddas dearvvahussan .
Ved internasjonale konferanser settes det opp flaggborg med alle deltakernasjoner representert .	Álbmogiidgaskasaš konfereanssain biddjojuvvojit leavgalatnit / leavgaráiddut main buot oassálastinašuvnnat leat ovddastuvvon .
Dersom en offentlig , fylkeskommunal eller kommunal institusjon har flere flaggstenger , er det vanlig å flagge ikke bare med det norske , men også flagget til gjester fra utlandet .	Juos almmolaš , fylkkagielddalaš dahje gielddalaš institušuvnnas leat máŋga leavgačuoldda , de lea dábálaš ahte ii levgejuvvo dušše norgalaš leavggain , muhto maiddái olgoriikkalaš gussiid leavggain .
Det samme forhold ses i private sammenhenger .	Seamma vuogit leat oaidnimis priváhta dilálašvuođainge .
Man ser for eksempel ofte at hoteller heiser andre lands nasjonalflagg for å markere en hyggelig velkomst til gjester fra utlandet .	Dávjá oidno , ovdamearkka dihtii , ahte hoteallat gesset eará riikkaid našuvnnalašleavggaid čalmmustandihtii hávskás bures boahtima olgoeatnam gussiide .
Å flagge på de samiske festdagene bør anses som en æresbevisning overfor den samiske nasjon .	Sámi riepmobeivviin levgen berre adnojuvvot gudnejahttojupmin sámi našuvdnii .
Benyttes det samiske flagget , bør det symbolsk oppfattes som en gledesytring , fra nordmenn som en hilsen til samene , fra samer som en positiv erkjennelse av sin samiske identitet .	Juos sámiid leavga geavahuvvo , de berre symbolalaččat áddejuvvot ilučájeheapmin , dážaid dearvvahussan sámiide , sámiid positiiva dovddastussan iežaset sámi identitehta .
10.2 .	10.2 .
Hjemle bruk av det samiske flagget Det samiske flagget ble godkjent av Samekonferansen i Åre 15. august 1986 .	Sámi leavgga geavaheami láhkavuođustus Sámi leavga dohkkehuvvui Sámiid konfereanssas Åres borgemánu 15. 1986 .
Flagget har siden vært brukt av sametingene i Norge , Sverige og Finland , samiske organisasjoner i Russland , og kommuner og fylkeskommunale institusjoner i de respektive land .	Leavgga leat das rájes geavahan Norgga , Suoma ja Ruoŧa sámedikkit , Ruošša sámi organisašuvnnat , gielddat ja fylkkagielddalaš institušuvnnat gullevaš riikkain .
Flagget brukes ved offisielle nasjonale flaggdager , samiske flaggdager og ved andre høytidelige anledninger .	Leavga geavahuvvo virggálaš našuvnnalaš leavgabeivviid , sámi leavgabeivviid ja eará allaáiggálaš dilálašvuođain .
Siden det samiske flagget er godkjent av Samekonferansen og tatt i bruk , er det unødvendig å foreta en godkjennelsesprosedyre i Norge .	Dasgo sámi leavga lea dohkkehuvvon Sámiid konfereanssas ja váldojuvvon atnui , de lea dárbbašmeahttun čađahit dohkkehanproseduraid Norggas .
Det er imidlertid nødvendig å harmonisere dagens praksis og norsk lov .	Almmatge lea dárbbašlaš heivehit oktii dálá geavada ja norgalaš lága .
Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger må derfor bringes i overensstemmelse med gjeldende praksis for bruk av det samiske flagget .	Maddái lea dárbu leavgga geavahusa dásset ja heivehit virggálašvuhtii , e.e. nu ahte galgá leat áibbas čielggas mo leavga lea oaidninhámis .
Det vil også være nødvendig	Bargojoavku rávve gielddaid ráhkadit levgennjuolggadusaid , mat maiddái siskkildit levgema sámi leavggain ja levgema sámi leavgabeivviid .
11	11
10.3 .	10.3 .
Rangering av flagget Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland , og er dermed et felles symbol for det samiske folket .	Leavgga árvodássen Sámi leavga lea oktasaš sámiide Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas , ja lea danne sámi álbmoga oktasaš dovdomearkan .
Flagget bør derfor rangere foran norske kommune- og fylkesflagg og eventuelle regionale flagg , men etter det norske flagget .	Leavga berre árvodásis boahtit ovddabeallái norgalaš gieldda- ja fylkkaleavggaid ja vejolaš guvllolaš leavggaid , muhto Norgga leavgga maŋábeallái .
I de midlertidige reglene heter det at det samiske flagget rangerer etter flagg fra nasjoner som representerer indre selvstyrer ( Grønland , Åland og Færøyene ) , men likt med Den norske kirkes flagg .	Gaskaboddosaš njuolggadusat dadjet , ahte sámi leavga árvodássejuvvo maŋábeallái našuvnnaid , mat ovddastit siskkit iešstivrejumi ( Ruonáeana , Ålánda ja Fearsullot ) , muhto ovttadásis Norgga girku leavggain .
Arbeidsgruppen ser ingen hensikt i å foreta en slik rangering .	Bargojoavku ii oainne makkárge áigaga dieinna lágiin árvodásset sámi leavgga njuolggadusain .
Det vil alltid være den spesifikke situasjonen som avgjør hvordan flagg rangerer i forhold til hverandre .	Juohke dilálašvuohta mearrida ieš , mo leavggat árvodássejuvvojit guđet guimmiid ektui .
Som hovedregel rangerer eget flagg først .	Váldonjuolggadussan árvodássejuvvo iežas leavga ovddimužžii .
Rangering av flagg skjer etter internasjonal kutyme .	Leavggaid árvodássen dáhpáhuvvá riikkaidgaskasaš dábiid mielde .
10.4 .	10.4 .
Samenes nasjonaldag / samefolkets dag som offisiell norsk flaggdag Sametingets representant i arbeidsgruppen foreslår at 6. februar , samenes nasjonaldag / samefolkets dag , blir offisiell norsk flaggdag .	Sámi álbmotbeaivi virggálaš norgalaš leavgabeaivin Bargojoavkku Sámedikki ovddasteaddji evttoha , ahte guovvamánu 6. beaivi , sámiid álbmotbeaivi , šaddá virggálaš norgalaš leavgabeaivin .
Staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer – og det er derfor naturlig at iallfall en av de offisielle norske flaggdagene er en hilsen til det samiske folk .	Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eanaviidosa ala – dážaid ja sámiid – ja danne lea lunddolaš , ahte juobe okta virggálaš norgalaš leavgabeaivi lea dervvahussan sámi veahkadahkii .
Kommunal- og regionaldepartementets og Utenriksdepartementets representanter i arbeidsgruppen mener et slikt forslag ikke bør fremmes foreløpig , og henviser i stedet til Flaggreglementets § 4 , 3. ledd , som åpner for at det også kan flagges med statsflagg ved ” andre høitidelige og festelige anledninger innen nasjonen ” .	Gielda- ja guovludepartementta ja Olgoriikkadepartementta ovddasteaddjit bargojoavkkus oaivvildit , ahte diekkár evttohus ii galggašii ovddiduvvot vuos , ja čujuha baicca leavganjuolggadusaid § 4 , 3. oassái , mii rahpá vejolašvuođa dasa , ahte sáhttá maiddái levgejuvvot stáhtaleavggain ” eará allaáiggálaš ja riemolaš dilálašvuođain našuvnna siskkabealde ” .
10.5 Informasjon om bruk av det samiske flagget Denne rapporten skal kunne gi bred informasjon om bruken av det samiske flagget .	10.5 Sámi leavgga geavahusa dieđut Dát ráporta galggašii nagodit juohkit govdagis dieđuid sámi leavgga geavahusa hárrái .
Rapporten skal finnes på ODIN og Sametingets internettsider .	Ráporta galgá gávdnut ODIN:as ja Sámedikki interneahttasiidduin .
Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet bør vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide ytterligere informasjon , særlig rettet mot kommunene , i form av for eksempel brosjyrer .	Sámediggi ja Gielda- ja guovludepartementa galggašeibba meroštit livččego vuogas válbmet lasi diehtojuohkima , ovddimustá gielddaid váras , omd. brošira hámis .
For øvrig er Sametinget riktig instans når det gjelder å svare på spørsmål som gjelder bruken av det samiske flagget .	Sámediggi lea muđui njulges ásahus vástidit gažaldagaide mat gusket sámi leavgga geavahussii .
12	12
11 .	11 .
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG 11.1 .	BARGOJOAVKKU EVTTOHUSAT 11.1 .
Hjemle bruk av det samiske flagget Arbeidsgruppen foreslår at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger av 29. juni 1933 nr. 2 , bringes i overensstemmelse med gjeldende praksis for bruk av det samiske flagget .	Sámi leavgga geavaheami láhkavuođustus Bargojoavku evttoha , ahte láhka levgema birra gielddaid almmolaš visttiin addojuvvon geassemánu 29. 1933 nr. 2 , heivehuvvo oktii sámi leavgga geavaheami gustojeaddji geavadiin .
De lovtekniske sidene ved arbeidsgruppens forslag vil kreve nærmere vurderinger .	Bargojoavkku evttohusa láhkateknihkalaš beliid ferte suokkardit lagabui .
11.2 .	11.2 .
Regler for bruk av det samiske flagget i Norge I tillegg til at det foretas endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger , vil bruken av det samiske flagget måtte formaliseres gjennom regelverk .	Sámi leavgga geavahannjuolggadusat Norggas Lassin dasa ahte rievdadusat bohtet láhkii mii hálde gielddaid almmolaš visttiid levgema , lea dárbu njuolggadusaid bokte dahkat virggálažžan sámi leavgga geavahusa .
De lovtekniske sidene vil kreve nærmere vurderinger .	Láhkateknihkalaš beliid ferte meroštit lagabui .
Arbeidsgruppen foreslår at følgende reglement fastsettes for bruk av det samiske flagget : 1 .	Bargojoavku evttoha , ahte čuovvovaš njuolggadusat mearriduvvojit sámi leavgga geavaheapmái : 1 .
Godkjenning Det samiske flagget ble godkjent av den 13 . Samekonferansen i Åre 15.8.1986 .	Dohkkeheapmi Sámi leavga dohkkehuvvui Sámiid 13. konfereanssas Åres 15.8.1986 .
Flagget har siden vært i bruk .	Leavga lea das rájes leamaš anus .
Det samiske flagget er godkjent til bruk for offentlige bygninger og eiendommer , eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av offentlige myndigheter .	Sámi leavga lea dohkkehuvvon geavahuvvot gielddaid almmolaš visttiin ja giddodagain , dahje visttiin ja giddodagain maid eanaš geavahit gielddalaš institušuvnnat .
2 .	2 .
Rangering Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland og er dermed et felles symbol for det samiske folket .	Árvodássen Sámi leavga lea oktasaš sámiide Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas ja lea danne sámi álbmoga oktasaš dovdomearkan .
Det samiske flagget rangerer etter det norske flagget , men foran norske kommune- og fylkesflagg og eventuelle regionale flagg .	Sámi leavga árvodássejuvvo maŋábeallái norgalaš leavgga , muhto ovddabeallái norgalaš gieldda- ja fylkkaleavggaid ja vejolaš guvllolaš leavggaid .
Det samiske flagget rangerer etter det norske flagget ved offisielle norske flaggdager og ved offisielle norske anledninger hvor det flagges .	Sámi leavga árvodássejuvvo norgalaš leavgga maŋábeallái virggálaš norgalaš leavgabeivviid ja virggálaš norgalaš dilálašvuođain , main levgejuvvo .
Det samiske flagget rangerer også etter andre nasjonalstaters flagg .	Sámi leavga árvodássejuvvo maiddái našuvnnalašstáhtaid leavggaid maŋábeallái .
I tilfeller hvor samene er vertskap for en større internasjonal konferanse , er det naturlig at det samiske flagget plasseres som vertskapsflagg sideordnet det norske flagg og rangeres foran gjestende lands nasjonalflagg .	Dakkár dilálašvuođain main sámit leat bovdejeaddjin stuorát riikkaidgaskasaš konferensii , lea lunddolaš ahte sámi leavga biddjojuvvo isit- ja eamitleavgan bálddalagaid norgalaš leavggain ja árvodássejuvvo guosseeatnamiid našuvnnalaš leavggaid ovddabeallái .
3 .	3 .
Flagging Kommunene og fylkeskommunene avgjør selv hvorvidt og i hvilken utstrekning de vil benytte det samiske flagget .	Levgen Gielddat ja fylkkagielddat mearridit ieža , áigotgo ja olugo áigot geavahit sámi leavgga .
Det kan brukes samtidig med det norske flagget eller alene .	Sáhttá geavahuvvot oktanaga norgalaš leavggain dahje okto nai .
Det kan også flagges på halv stang med det samiske flagget .	Sámi leavggain sáhttá maiddái levgejuvvot gaskustággui .
4 .	4 .
God flaggskikk Det samiske flagget er et symbol for det samiske folket og er derfor forbundet med høytidelighet og skal behandles med respekt .	Buorre leavgavierru Sámi leavga lea sámi álbmoga dovdomearka , masa čatnašuvvá allaáiggálašvuohta ja mii galgá gieđahallojuvvot gudnejahttojumiin .
Bruken ( heising / firing og 13 behandlingen av det samiske flagget følger flaggreglementet for det norske flagget .	Sámi leavgga geavaheapmi ( geassin / luoitin ) ja sámi leavgga gieđahallan čuovvuba norgalaš leavgga leavganjuolggadusaid .
God flaggskikk innebærer også at det føres en restriktiv linje for bruken av det samiske flagget i kommersiell sammenheng .	Buorre leavgavierru mearkkaša maiddái , ahte čuvvojuvvo čavges geavat ja láhtten , dalle go leavga lea anus gávppálaš dilálašvuođain .
5 .	5 .
Spørsmål om bruken av det samiske flagget rettes til Sametinget .	Gažaldagat sámi leavgga geavaheamis divvojuvvojit Sámediggái .
11.3 .	11.3 .
Samenes nasjonaldag / samefolkets dag som offisiell norsk flaggdag Sametingets representant i arbeidsgruppen foreslår at 6. februar , samenes nasjonaldag , blir offisiell norsk flaggdag .	Sámi álbmotbeaivi virggálaš norgalaš leavgabeaivin Sámedikki ovddasteaddji bargojoavkkus evttoha , ahte guovvamánu 6. , sámiid álbmotbeaivi , šaddá virggálaš norgalaš leavgabeaivin .
Kommunal- og regionaldepartementets og Utenriksdepartementets representanter støtter ikke forslaget under henvisning til Flaggreglementets § 4 , 3. ledd , som åpner for at det også kan flagges med statsflagg ved ” andre høitidelige og festelige anledninger innen nasjonen ” .	Gielda- ja guovludepartementta ja Olgoriikkadepartementta ovddasteaddjit eai doarjjo evttohusa , ja čujuhit leavganjuolggadusaid § 4 , oassái 3 , mii addá vuogasvuođa levget maiddái stáhtaleavggain “ eará allaáiggi ja riemu dilálašvuođain nášuvnna siste ” .
14	14
Vedlegg : 1 .	Mildosat : 1 .
Samekonferansens vedtak av 15. august 1992 om samisk nasjonaldag , samiske flaggdager og samisk nasjonalsang 2 .	Sámekonfereanssa mearrádus borgemánu 15. beaivvi , 1992 ; sámi álbmotbeaivi , sámi leavgabeaivvit , sámi álbmotlávlla 2 .
Sámi soga lavlla , skrevet av Isak Saba 3 .	Sámi soga lavlla man Sáppá Issát / Isak Saba čálii 3 .
Sameflagget – informasjon fra Samerådet 4 .	Sámeleavga – dieđáhusat Sámiráđis 4 .
Oversikt over kommuner kontaktet av arbeidsgruppen vedrørende bruk av det samiske flagget 5 .	Logahallan mii čájeha gielddaid maidda bargojoavku lea váldán oktavuođa sámi leavgga geavheamis 5 .
Flagg og flaggregler – informasjon fra Utenriksdepartementet	Leavggat ja leavganjuolggadusat – Olgodepartementta dieđáhus
15	15
St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 )	2001– 2002 St.dieđ. nr. 33
Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 ( 2000–2001 ) Om samepolitikken	Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra
19 Høyesterettsdommene i Selbusaken og Svartskogensaken Det har i løpet av det siste året blitt avsagt to dommer av Høyesterett som begge er av betydning for samiske rettsforhold .	19 Alimusrievttiduomut Selbuáššis ja Čáhputáššis Mannan jagis lea Alimusriekti cealkán guokte duomu main goappašiin lea mearkkašupmi sámi riektedilálašvuođaide .
Den første dommen gjaldt en konflikt om beiterettigheter for rein hjemmehørende i Essand og i Riast / Hyllingen reinbeitedistrikter i deler av Selbu kommune i Sør-Trøndelag .	Vuosttas duopmu gustui riidui Saanti sijte ja Gåebrien sijte bohccuid guohtunvuoigatvuođaid alde osiin Selbu gielddas LulliTrøndelágas .
Den andre dommen gjaldt en tvist mellom beboerne i Manndalen i Kåfjord kommune og staten om eiendomsrett til et utmarksområde på ca. 120 km 2 ; benevnt som Svartskogen .	Nubbi duopmu gustui Olmmáivákki ássiid Gáivuona suohkanis ja stáhta soahpameahttunvuhtii 120 km² meahcceguovllu eaiggáduššanvuoigatvuhtii , nammaduvvon Čáhputvuovdin .
Regjeringen vil vurdere begge dommene grundig i forbindelse med den kommende lovproposisjonen om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark .	Ráđđehus áigu árvvoštallat guktuid duomuid vuđolaččat čuovvovaš láhkaproposišuvnna oktavuođas Finnmárkku riektedilálašvuođaid ja vuođđohálddaheami birra .
Hvorvidt dommene vil ha noen betydning for samerettsutvalgets arbeid med områdene sør for Finnmark , vil utvalget selv måtte ta stilling til , sammen med øvrig relevant rettspraksis .	Guđe muddui duomuin lea mearkkašupmi sámi vuoigatvuođalávdegotti bargui guovlluiguin lullelis Finnmárkku , ferte lávdegoddi ieš gávnnahit , ovttas eará čuožžovaš riektegeavadiin .
I det følgende gis det en redegjørelse for hovedpunktene i de to sakene , og for regjeringens vurderinger av dommene .	Čuovvovaččat čilget mat dán guovtti ášši váldočuoggát leat , ja mo Ráđđehus árvvoštallá duomuid .
19.1 Selbusaken	19.1 Selbuášši
19.1.1 Innledning Høyesterett avsa 21. juni 2001 dom i den såkalte Selbusaken .	19.1.1 Álggahus Alimusriekti celkkii geassemánu 21. 2001 duomu nu gohčoduvvon Selbuáššis .
Dommen ble avsagt i plenum etter først å ha vært behandlet på vanlig måte i avdeling med fem dommere .	Duopmu celkojuvvui plenumis maŋŋil go dábálaš vuogi mielde lei gieđahallojuvvon ossodagas mas leat vihtta duopmára .
Lov av 25. juni 1926 nr. 2 gir adgang til plenumsbehandling når særlige grunner gjør det ønskelig , jf. § 4 første ledd , jf. § 3 .	Láhka geassemánu 25. 1926 nr. 2 addá vejolašvuođa plenumgieđahallamii go erenoamáš sivat dahket dan sávahahttin , vrd. § 4 vuosttas lađđasiin , vrd. § 3 .
Saken gjaldt utstrekning av reinbeiterett på privat grunn i Selbu kommune i Sør-Trøndelag fylke , innenfor reinbeitedistriktene Essand og Riast / Hylling .	Ášši gustui boazoguohtunriektái priváhta eatnamis Selbu gielddas Lulli-Trøndelága fylkkas , Saanti sijtes ja Gåebrien sijtes .
Grunneierinteresser hadde gått til sak mot reindriften i området med påstand om at det ikke forelå rett til reindrift på deres eiendommer .	Eanaeaiggátberoštusat leat čuoččáldahttán ášši guovllu boazodoalu vuostá čuoččuhemiin ahte ii gávdno riekti boazodollui sin eatnamiid alde .
Tvisteområdet utgjorde ca. 320 kvadratkilometer i Essand og ca. 92 kvadratkilometer i Riast / Hylling i alt ca. 412 kvadratkilometer . Distriktenes totalareal er henholdsvis 2300 og 1900 kvadratkilometer .	Riidoguovlu dagai sullii 320 njealjehaskilomehtera Saanti sijtes ja sullii 92 njealjehaskilomehtera Gåabrien sijtes , oktiibuot sullii 412 km 2. Orohagaid buohkanasearála lea 2300 ja 1900 njealjehaskilomehtera .
( I tillegg kommer vinterbeite i Femund reinbeitedistrikt lenger sør . )	( Lassin bohtet dálveguohtuneatnamat Femund orohagas lullelis . )
Distriktene har hver 10 driftsenheter og om lag 4500 rein i vårflokk ( før kalving ) .	Orohagain leat goappásge 10 doalloovttadaga ja birrasiid 4500 bohcco giđđaealus ( ovdal guotteha ) .
Etter å ha tapt saken i herredsretten og lagmannsretten ( dissenser ) vant grunneierne heller ikke fram med sine anførsler i Høyesterett .	Maŋŋil go eanaeaiggádat vuoittahalle áššis gielddarievttis ja lágamánnerievttis ( sierraoaivilat ) , de eai vuoitán ovdandoallamiiddisetguin Alimusrievttisge .
Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall ( 9–6 ) , men også mindretallet ga reindriften for en vesentlig del medhold .	Alimusriekti juohkásii eanetlohkun ja unnitlohkun ( 9–6 ) , muhto maiddái unnitlohku doarjjui eanaš muddui boazodoalu .
Reindriftsrettens geografiske utstrekning er et tema som har stått sentralt i de senere år .	Boazodoallorievtti geográfalaš viidodat lea fáddá mii lea leamaš guovdil maŋimuš jagiin .
Oppmerksomheten omkring disse spørsmål har mye sin bakgrunn i Høyesteretts avgjørelse i Korssjøfjellsaken , Rt. 1988 side 1217 .	Fuopmášupmi dáid gažaldagaide lea olu vuolgán Alimusrievtti mearrádusas Korssjøfjelláššis , Rt. 1988 siidu 1217 .
Fram til da hadde det gjennom flere tiår vært lagt til grunn både fra reindriftens og reindriftsforvaltningens side at innenfor grensene for de samiske reinbeiteområdene , jf. reindriftsloven § 2 , var det klare utgangspunktet at rett til å utøve reindrift forelå .	Dan rádjai ledje boazodoallu ja boazodoallohálddahus máŋgalogijagi čađa atnán čielga vuođđun ahte sámi boazoguovlluid rájáid siskkabealde , vrd. boazodoallolágain § 2 , lei riekti doaimmahit boazodoalu .
Høyesterett kom imidlertid i Korssjøfjelldommen til , etter en konkret bevisvurdering basert på alminnelige tingsrettslige prinsipper , at det på et nærmere angitt område innenfor forvaltningsgrensene ikke var etablert reindriftsrett gjennom alders tids bruk .	Alimusriekti gávnnahii almmatge Korssjøfjellduomus , maŋŋil go lei konkrehta duođaštusaid árvvoštallan dábálaš diggerievttálaš prinsihpaid vuođul , ahte dárkileappot albmaduvvon guovllus hálddahanrájáid siskkabealde ii lean ásahuvvan boazodoalloriekti dološ áiggi rájes geavaheami bokte .
Høyesterett tok også avstand fra oppfatningen om at det foreligger en presumsjon for reindriftsrett på utmark innenfor forvaltningsgrensene .	Alimusriekti máhcahii maiddái oainnu ahte lea sivva jáhkkit ( presumšuvdna ) ahte gávdno boazodoalloriekti mehciin hálddahanrájáid siskkabealde .
I stortingsmelding nr. 28 ( 1991–92 ) En bærekraftig reindrift ble dette forhold viet betydelig oppmerksomhet , og det ble foreslått endringer i reindriftsloven § 2 som skulle gi reindriftssamene et bedre rettighetsmessig vern .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 28 ( 1991–92 ) Nana bistevaš boazodoallu giddejuvvui dán dilálašvuhtii mealgat fuopmášupmi , ja evttohuvvojedjege nuppástusat boazodoalloláhkii § 2 mat galge addit boazosámiide buoret vuoigatvuođalaš suoji .
Dette ble fulgt opp gjennom Ot.prp. nr. 28 ( 1994–95 ) med et forslag til et nytt tredje punktum i § 2 første ledd som ble vedtatt av Stortinget i 1996 ( lov 23. februar 1996 nr. 7 ) .	Dát čuovvoluvvui Od.prp. nr. 28 ( 1994–95 ) bokte mas evttohuvvui ođđa goalmmát čuokkis § 2 vuosttas lađđasii , mii mearriduvvui Stuorradikkis 1996s ( láhka guovvamánu 23. 1996 nr. 7 ) .
Høyesterett avsa dom i Aursundensaken i 1997 , Rt. 1997 side 1608 .	Alimusriekti celkkii duomu Aursundáššis 1997s , Rt. 1997 siidu 1608 .
Problemstillingen var her den samme , og Høyesterett kom også her til , etter en tilsvarende bevisvurdering som i Korssjøfjellsaken , at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområdet ikke var etablert reindriftsrett .	Dás lei seamma čuolbmabidjan , ja Alimusriekti gávnnahii maiddái dás , maŋŋil sullasaš duođaštusárvvoštallamiid go Korssjøfjelláššis , ahte guovllus sámi boazoguovllu hálddahanrájáid siskkabealde ii lean ásahuvvan boazodoalloriekti .
Endringen i reindriftsloven § 2 ble ikke tillagt særlig vekt .	Boazodoallolága § 2 nuppástusat eai olus deattuhuvvon .
Disse dommene etterlot et inntrykk av at det for reindriften var svært vanskelig å vinne fram med sine anførsler om rettsstiftende bruk , noe som igjen skapte en grunnleggende usikkerhet i de sørsamiske områdene om hvor reindriftsretten gjelder .	Dáid duomuin bázii dakkár govva ahte boazodollui lei hui váttis oažžut mieđihuvvot iežas ovdandoallamiidda riektevuođđudeaddji geavaheami birra , juoga mii fas dagai vuđolaš eahpesihkar-
Med Selbusaken er bildet blitt mer nyansert , og vilkårene for rettsstiftende bruk ved samisk reindrift mer klarlagt .	Selbuáššiin sáhttá gova veaháš earuhit , ja sámi boazodoalu riektevuođđudeaddji geavaheami eavttut leat eambbo čielggasmahttojuvvon .
19.1.2 Nærmere om dommen Med utgangspunkt i førstvoterendes gjennomgang skal en del av de prinsipielle sidene ved flertallets avgjørelse vies oppmerksomhet i det følgende .	19.1.2 Dárkileappot duomu birra Vuosttasjienasteaddji ovdanbuktima vuođul galgá čuovvovaččat eanetlogu mearrádusa prinsihpalaš beliide giddejuvvot fuopmášupmi .
Folkerettslige spørsmål Som ny anførsel for Høyesterett påberopte reinbeitedistriktene seg Norges folkerettslige forpliktelser .	Álbmotrievttálaš gažaldagat Ođđa ovdandoallamin Alimusriektái čujuhedje boazoorohagat Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid láhkavuđđosii .
Det ble anført at dersom ikke alders tids bruk etter tradisjonell tolking beskytter samenes reindrift , som er grunnlaget for opprettholdelse av samisk kultur , i områder hvor reindriften tradisjonelt har vært utøvd , kan de påberope seg disse konvensjonene også i en tvist med private grunneiere .	Ovdandollojuvvui ahte juos dološ áiggi rájes geavaheapmi árbevirolaš dulkojumi mielde ii suddje sámiid boazodoalu , mii lea sámi kultuvrra bisuheami vuođus , guovlluin gos boazodoallu lea árbevirolaččat doaimmahuvvon , de sáhttet čujuhit dáid konvenšuvnnaid láhkavuđđosii maiddái soahpameahttunvuođas priváhta eanaeaiggádiiguin .
De konvensjoner det her dreier seg om er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966 artikkel 27 , jf. lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett , og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Konvenšuvnnat main lea sáhka lea ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra juovlamánu 16. 1966 artihkal 27 , vrd. lágain miessemánu 21. 1999 nr. 30 olmmošvuoigatvuođaid dili nannema birra norgga rievttis , ja ILO-soahpamuš nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain .
Det ble videre vist til Grunnloven § 110 a. Førstvoterende sier følgende i tilknytning til spørsmålet om ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 1 annet pkt. kommer til anvendelse :	Čujuhuvvui viidáseappot Vuođđolága §:i 110 a. Vuosttasjienasteaddji dadjá čuovvovaččat das , boahtágo ILO-soahpamuša nr. 169 artihkal 14 nr. 1 nubbi čuokkis atnui : « Historihkkarat eai leat ovttaoaivilis bohtego sámit Lulli-Trøndelága siskkit osiide ovdal vai maŋŋil go boanddat ledje njáskan alcceset dáluid dohko .
Denne diskusjonen har ingen betydning for spørsmålet om samene kan påberope seg den aktuelle bestemmelsen i Selbu . »	Dát digaštallan ii mearkkaš maidege gažaldahkii sáhttetgo sámit čujuhit guoskevaš mearrádusa láhkavuđđosii Selbus . »
Førstvoterende viser så til definisjonen av hvem konvensjonen gjelder for i artikkel 1 nr. 1 bokstav b i ILO-konvensjonen , og slår fast : « Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge , og at våre folkerettslige forpliktelser overfor dem etter konvensjonens artikkel 14 også gjelder i Sør-Trøndelag . »	Vuosttasjienasteaddji čujuha dasto ILO-soahpamuša artihkkala 1 nr. 1 bustáva b meroštallamii geasa konvenšuvdna gusto , ja nanne : « Ii leat eahpidahtti ahte sámiin dán meroštallama mielde lea stáhtus eamiálbmogin Norggas , ja ahte min álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sidjiide konvenšuvnna artihkkala 14 mielde maiddái gustojit Lulli-Trøndeláhkii . »
« Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på de konvensjonene , forholdet mellom dem og anvendelsen i tvister mellom private parter .	Loahpas dadjá vuosttasjienasteaddji : « In ane dárbbašlažžan čilget konvenšuvnnaid dárkileappot , daid gaskavuođa ja atnima soahpameahttunvuođain priváhta áššeoasálaččaid
Slik jeg ser det , er de norske rettsreglene om alders tids bruk , basert på tradisjonelle norske rettskilder og med den tilpasningen som må gjøres for reindriften , tilstrekkelige til å begrunne beiterett i tvisteområdene . »	Nugo mun oainnán , de leat norgga riektenjuolggadusat dološ áiggi rájes geavaheami birra , mat leat vuođđuduvvan árbevirolaš norgga riektegálduide ja heivehemiin mii ferte dahkkojuvvot boazodoalu ektui , doarvái vuođuštit guohtunrievtti riidoguovlluin . »
Bestemmelsen har etter endringen i 1996 slik ordlyd : « De utmarksstrekninger ( jf. § 11 ) som inngår i reinbeiteområdene er å anse som lovlig reindriftsareal med slike særlige rettigheter og plikter som nevnt første punktum , med mindre annet følger av særlige rettsforhold . »	Boazodoallolága § 2 vuosttas lađas goalmmát čuokkis Mearrádusas lohká maŋŋil nuppástuhttima 1996 ná : « Meahccegaskkat ( vrd. § 11 ) mat gullet boazoguovlluide galget adnojuvvot lobálaš boazodoalloareálan main leat dakkár vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat mat leat namahuvvon vuosttas čuoggás , juos eará ii čuovo erenoamáš riektedilálašvuođain . »
Som lovforslag var bestemmelsen svært omstridt i Stortinget , og foranlediget blant annet to gangers behandling i odelsting og lagting .	Láhkaevttohussan lei mearrádus hui riidduvuloš Stuorradikkis , ja dagahii earret eará guovtti geardde gieđahallama odeldikkis ja láhkadikkis .
Det springende punkt var om en bestemmelse som denne kom i konflikt med Grunnloven § 105 .	Eahpesihkar lei šattaigo dákkár mearrádus vuostálaga Vuođđolága §:in 105 .
Det ble fra noen hold hevdet at en slik bestemmelse etter sin ordlyd kunne innebære et inngrep i grunneierens eierrådighet ved at det etter omstendighetene kunne tenkes at det ble etablert reindriftsrett der slik rett ikke tidligere forelå .	Muhtumat čuoččuhedje ahte dákkár mearrádus sániidis mielde sáhtii mearkkašit ahte bahkkejuvvo eanaeaiggáda eaiggátráđđema badjelii dainna lágiin ahte áššediliid mielde sáhtii jurddašuvvot ahte ásahuvvui boazodoalloriekti dohko gos ovdal dakkár ii gávdnon .
I forbindelse med Stortingets behandling ble spørsmålet forelagt Justisdepartementets lovavdeling som la til grunn at bestemmelsen måtte anses som en ren presumsjonsregel ( bevisbyrderegel ) som fikk anvendelse der hvor domstolen etter bevisføringen anser det like sannsynlig at beiterett eksisterer som ikke eksisterer .	Stuorradikki gieđahallama oktavuođas biddjojuvvui gažaldat Justiisadepartemeantta láhkaossodahkii mii anii vuođđun ahte mearrádus fertii adnojuvvui buhtes presumšuvdnanjuolggadussan ( duođaštusnoađđenjuolggadussan ) mii bođii atnui doppe gos duopmostuollu duođaštusovdanbuktima mielde atná seamma jáhkehahttin ahte guohtunriekti gávdno go ahte dat ii gávdno .
I så fall skulle avgjørelsen gå i favør av den som hevder at beiterett foreligger .	Dalle gal galggašii mearrádus oidit su gii čuoččuha guohtunrievtti gávdnot .
Med en slik tolking fant lovavdelingen at forslaget ikke var i strid med Grunnloven § 105 .	Diekkár dulkojumiin gávnnahii láhkaossodat ahte evttohus ii leat vuostálaga Vuođđolága §:in 105 .
Saksordfører ga under annen gangs behandling i Odelstinget uttrykk for at bestemmelsen , i tråd med Lovavdelingens uttalelse , måtte anses som en svak presumsjonsregel .	Áššejođiheaddji albmanahtii nuppi gearddi gieđahallamis Odeldikkis ahte mearrádus , Láhkaossodaga cealkámuša mielde , fertii adnojuvvot láivves presumšuvdnanjuolggadussan .
« Dersom lovens ordlyd leses isolert , tilsier den at det må påvises et særlig rettsgrunnlag som fører til at det ikke består noen rett til reindrift i utmarksstrekninger innenfor reinbeiteområdene .	Dán gažaldaga birra dadjá vuosttasjienasteaddji : « Juos lága sánit lohkkojuvvojit sierranassii , de gáibida dat ahte ferte čujuhuvvot vásedin riektevuđđosii mii dagaha ahte ii biso makkárge riekti boazodollui meahccegaskkain boazoguovlluid siskkabealde .
Men på bakgrunn av de uttalelsene om tolkingen som forelå ved vedtakelsen , og som må antas å ha vært motiverende , må bestemmelsen gis en mer begrenset rekkevidde .	Muhto cealkámušaid vuođul dulkojumi birra mii lei mearrideami oktavuođas , ja mat fertejit navdojuvvot oalgguheaddjin , ferte mearrádussii addojuvvot eanet ráddjejuvvon sisdoallu .
Det er uheldig at ordlyden ikke gir uttrykk for bestemmelsens reelle innhold , men den må forstås slik at den pålegger grunneierne en bevisbyrde i reinbeiteområdene .	lága sánit eai albmanahte mearrádusa duođalaš sisdoalu , muhto dat ferte áddejuvvot nu ahte dat geatnegahttá eanaeaiggádiidda duođaštusnoađi boazoguovlluin .
Beviskravet er imidlertid ikke strengere enn at det kreves sannsynlighetsovervekt for at bruken ikke har hatt et tilstrekkelig omfang til at arealet er lovlig reindriftsareal .	Duođaštusgáibádus ii leat almmatge čavgadet go ahte gáibiduvvo jáhkehahttivuođa badjeldeaddu ahte geavaheamis ii leat leamaš nu stuorra viidodat ahte areála lea lobálaš boazodoalloareála .
Spørsmålet i vår sak er dermed om grunneierne har sannsynliggjort at Essand og Riast / Hylling reinbeitedistrikter ikke har rett til beite for rein i tvisteområdene . »	Gažaldat min áššis lea dainna , leatgo eanaeaiggádat dahkan jáhkehahttin ahte Saanti ja Gåebrien sijtes ii leat riekti boazoguohtumii riidoguovlluin . »
Andre rettslige utgangspunkter Førstvoterende fastslår at reindriftsretten er en selvstendig rett hvor rettsgrunnlaget er alders tids bruk .	Eará rievttálaš vuolggasajit Vuosttasjienasteaddji nanne ahte boazodoalloriekti lea iehčanas riekti man riektevuođusin lea dološ áiggi rájes geavaheapmi .
Det dreier seg ikke bare om en tålt bruk .	Ii leat dušše sáhka girdojuvvon geavaheamis .
Rettserverv ved alders tids bruk forutsetter en viss bruk , som må ha funnet sted i lang tid , og ha skjedd i god tro .	Riekteháhkan dološ áiggi rájes geavaheami bokte ovdeha dihto geavaheami , mii ferte bistán guhkes áiggi , ja dáhpáhuvván buori oskkus .
Ved et slikt ervervsgrunnlag må det legges vekt på rettighetens art , og når saken gjelder beiterett for rein , må det tas hensyn til de særlige forholdene innen reindriften .	Diekkár háhkanvuđđosiin ferte vuoigatvuođa šládja deattuhuvvot , ja go ášši gusto bohccuid guohtunriektái , de ferte adnojuvvot deasta boazodoalu erenoamáš dilálašvuođain .
Kravene må tilpasses samenes og reinens bruk av området .	Gáibádusat fertejit heivehuvvot sámiid ja bohccuid geavaheapmái guovllus .
Det må tas hensyn til at samene har hatt en nomadisk livsform .	Ferte adnojuvvot deasta das ahte sámiin lea johtti eallinvuohki .
Momenter som har vært framhevet for andre beitedyr , kan ikke uten videre overføres til reinbeite .	Momeanttat mat leat ollásuvvon eará guohttuelliid hárrái , eai sáhte šiehpponassii geavahuvvot boazoguohtuma hárrái .
Av konkrete momenter framhever førstvoterende at reindriften er svært arealkrevende , og at arealbruken varier fra år til år avhengig av vær , vind og beitenes beskaffenhet .	Konkrehta momeanttaid gaskkas ollása vuosttasjienasteaddji ahte boazodoallu lea hui areálagáibideaddji , ja ahte areálageavaheapmi molsašuvvá jagis jahkái dálkki , biekka ja ealáha mielde .
Det kan ikke kreves at reinen har beitet i et bestemt område hvert år .	Ii sáhte gáibiduvvot ahte boazu lea guhton dihto guovllus juohke jagi .
Både av denne grunn og på grunn av samenes nomadiske livsform , kan avbrudd ikke hindre rettserverv selv om det har atskillig lengde .	Sihke dát ja sámiid johtti eallinvuohki dahká ahte gaskkaiduvvan ii sáhte hehttet riekteháhkama vaikko dat lea guhká bistán .
Konsekvensen av at det tas hensyn til reinens natur , er at det må legges vekt på beitemønsteret .	Čuovusin das go adnojuvvo deasta bohcco luonddus lea ahte guohtunminsttar ferte deattuhuvvot .
Reinen tar store områder i bruk , og omgivelsene , topografi , næringsforhold , vær og vind mv. avgjør områdebruken .	Boazu váldá viiddis guovlluid atnui , ja birrasat , topografiija , ealátdilálašvuođat , dálki ja biekkat jna. mearridit guovlogeavaheami .
Et typisk beitemønster er at den streifer .	Mihtilmas guohtunminsttar lea ahte dat vánddarda .
At reinen har visse kjerneområder for f.eks. kalving , betyr ikke at bruksområdet ikke er betydelig større .	Go bohccos leat dihto váimmusguovllut , omd. guottetbáikkit , de ii mávsse dat ahte geavahanguovlu ii leat sakka stuorát .
Rettserverv kan dermed ikke være avskåret utelukkende fordi det er såkalt « streifbeiting » som har funnet sted .	Riekteháhkan ii sáhte dušše dainna caggojuvvot go lea nu gohčoduvvon « vánddardanguohtun » dáhpáhuvvan .
Særlige metodespørsmål	váldit čállingiela atnui .
Førstvoterende konstaterer at man i saker av denne art står overfor et særlig metodespørsmål .	Nuppi bealde ledje sámiin , nugo dálolaččainge , njálmmálaš muitalusat .
På den annen side hadde selvsagt samene , i likhet med de fastboende , muntlige overleveringer .	Diekkár muitalusat fertejit árvvoštallojuvvot dárkilit , muhto eai sáhte oppalaččat hilgojuvvot .
Og dersom de støttes av andre opplysninger , kan de få økt vekt .	Ja juos daid dorjot eará čuvgehusat , de sáhttet oažžut eanet deattu .
Det vises til at da samene var nomader og stort sett brukte organiske materialer som går i forråtnelse , vil det også kunne være vanskelig å finne fysiske spor etter reindriften .	Čujuhuvvo ahte dasgo sámit ledje vájaldeaddjit ja eanaš geavahedje orgánalaš ávdnasiid mat misket , de sáhttá maiddái leat váttis gávdnat fysalaš luottaid boazodoalu maŋis .
« Disse forhold tilsier varsomhet med å trekke slutninger av at man mangler konkrete opplysninger om samenes tilstedeværelse i et område .	Viidáseappot dadjá vuosttasjienasteaddji : « Dát dilálašvuođat gáibidit várrugasvuođa cealkimis ahte váilot konkrehta čuvgehusat sámiid leahkima birra ovtta guovllus .
Dette gjelder ikke minst i Selbu hvor undersøkelsene etter samiske kulturminner har hatt et svært beskjedent omfang .	Dát gusto maiddái Selbui gos sámi kulturmuittut leat uhccán guorahallojuvvon .
Det må også tas hensyn til at det i kommunikasjon mellom nordmenn og samer kan oppstå misforståelser fordi språklige og kulturelle forskjeller kan medføre at man oppfatter hverandre på en uriktig måte . »	Ferte maiddái adnojuvvot deasta das ahte dážaid ja sámiid gulahallamis sáhttet bohciidit boasttuáddejumit dasgo gielalaš ja kultuvrralaš erohusat sáhttet mielddisbuktit ahte ipmirdit guđet guimmiideaset boasttu láhkai . »
Sentralt i bevisvurderingen i de saker som Høyesterett har behandlet har Lappekommisjonens innstilling stått .	Lappekommišuvdna Duođaštusárvvoštallama guovddážis áššiin maid Alimusriekti lea gieđahallan , lea leamaš Lappekommišuvnna árvalus .
Lappekommisjonen ble nedsatt i 1889 og ble gitt i mandat « … at undersøge Lappeforholdene i Hedemarkens , Søndre- og Nordre Trondhjems Amter og at afgive Forslag til Faststettelse af Grændserne for Lappernes Betesret samt til Ordning forøvrigt af Forholdet mellom disse fastboende i de nevnte Amter . »	Lappekommišuvdna nammaduvvui 1889s ja oaččui mandáhttan « guorahallat sámedilálašvuođaid Hedemárkku , Lulit- ja Davit Troandima ámttain ja evttohit rájáid mearrideami sámiid guohtunriektái ja ortnega gaskavuođa hárrái dáid bissovaččat ássiid gaskii namahuvvon ámttain . »
Innstillingen ble avgitt i 1892 , og på bakgrunn av dens grundige arbeid og nærhet til de aktuelle problemstillinger har det vært lagt stor vekt på denne .	Árvalus addojuvvui 1892s , ja dan vuđolaš barggu ja lahkavuođa vuođul guoskevaš čuolbmabidjamiidda lea dasa biddjojuvvon stuorra deaddu .
Det har imidlertid også vært en oppfatning at den har vært farget av sin samtid , som ikke var spesielt samevennlig , og at det i dag ikke kan legges avgjørende vekt på dens konklusjoner .	Almmatge lea maiddái leamaš dakkár oaidnu ahte dat lea báidnašuvvan dalááiggis , mii ii lean áktánasat sámeustitlaš , ja ahte dán áigái ii sáhte dan konklušuvnnaide biddjojuvvot mearrideaddji deaddu .
Førstvoterende fastslår at det materialet Lappekommisjonen etterlot seg , sammenholdt med topografi , reinens natur mv. , gir et godt grunnlag for å etterprøve Lappekommisjonens standpunkter .	Vuosttasjienasteaddji nanne ahte materiála mii Lappekommišuvnna maŋis bázii , go bálddalastojuvvo topografiijain , bohcco luondduin jna. , addá buori vuđđosa iskat Lappekommišuvnna oainnuid .
« Min konklusjon er at de opplysningene Lappekommisjonen hadde , sammenholdt med topografi , reinens natur og beitemønster mv. viser at samene i alders tid mest sannsynlig har benyttet hele området til beite , og at det ikke var grunnlag for kommisjonens begrensning i beskrivelsen av beitingen . »	Guohtunrievtti viidodaga hárrái Gåebrien sijtes cealká vuosttasjienasteaddji : « Go čilgehusat bálddalastojuvvojit guovllu topografiijain , de njuolvuduvvo kommišuvnna válddahallan sámiid geavaheami hárrái riidoguovllus vel eanet . »
Vi skal ikke her gå inn på den konkrete bevisvurderingen for øvrig , men det kan være grunn til å framheve noen av uttalelsene vedrørende rettsstiftende bruk i ytterkant av tvisteområdet .	Ja viidáseappot : « Mu konklušuvdna lea ahte čuvgehusat mat Lappekommišuvnnas ledje , bálddalastojuvvon topografiijain , bohcco luondduin ja guohtunminstariin jna. , čájehit ahte sámit dološ áiggi
Førstvoterende sier om dette for så vidt gjelder beiterettens utstrekning i Essand reinbeitedistrikt :	2001– 2002 St.dieđ. nr. 33 Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra
« På bakgrunn av ovenstående legger jeg til grunn at reinen har beitet helt fram til Selbusjøen .	rájes leat duođavuogis atnán olles guovllu guohtumii , ja ahte ii lean vuođus kommišuvnna gáržžádussii guohtuma válddahallamis . »
Men beitingen i de vestligste områdene har ikke vært like intensiv som lenger øst i tvisteområdet .	Muhto oarjjimus guovlluin dat ii leat guhton seamma olu go nuortalis riidoguovllus .
Dette reiser spørsmålet om beitingen i de vestligste områdene har hatt et tilstrekkelig omfang til å danne grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk , eller om det må trekkes en grense i tvisteområdet i Essand .	Dát bohciidahttá gažaldaga leago oarjjimus guovlluin guhttojuvvon nu olu ahte lea dahkan vuđđosa riekteháhkamii dološ áiggi rájes geavahemiin , vai fertego gessojuvvot rádjá riidoguvlui Saanti buohta .
Ved denne vurderingen må man etter min mening akseptere rettserverv med noe lavere beiteintensitet i yttersonen – randsonen – av de områdene hvor beitingen er tilstrekkelig intensiv til å alene å kunne begrunne rettserverv ved alders tids bruk .	Dán árvvoštallamis ferte mu oaivila mielde dohkkehit riekteháhkama uhcit guohtuma veagas guovllu olgoavádagas – ravdaavádagas – go dakkár guovllus gos lea guhttojuvvon nu olu ahte dat juo iešalddes vuođušta riekteháhkama dološ áiggi rájes geavaheami bokte .
I motsatt fall vil samene , om de skal unngå å gjøre seg skyldig i ulovlig beiting med de konsekvenser det har , bli presset tilbake fra de områdene hvor de tradisjonelt har beitet .	Muđui han sámit , juos galget eastat dahkamis iežaset sivalažžan lobihis guohtumis oktan čuozahagain mat das leat , bággejuvvojit eret guovlluin gos sii árbevirolaččat leat guođohan .
Etter min mening kan man derfor ikke avskjære rettserverv ved alders tids bruk i denne randsonen fordi bruken av den har vært i underkant av hva som kreves for beiterett om randsonen vurderes isolert . »	Mu oaivila mielde ii sáhte danne caggat riekteháhkama dološ áiggi rájes geavaheami bokte dán ravdaavádagas danne go geavaheapmi lea leamaš uhcit go dat mii gáibiduvvo guohtunrievtti oažžumii juos ravdaavádat árvvoštallojuvvo sierra . »
Førstvoterende understreker imidlertid at den mer begrensede bruken av de vestligste områdene til beite vil kunne ha betydning for de interesseavveiningene som etter reindriftsloven § 15 , som regulerer nærmere forholdet mellom grunneierinteressene og reindriften , skal foretas mellom grunneiernes og samenes bruk av området .	Vuosttasjienasteaddji deattasta almmatge ahte oarjjimus guovlluid uhcit geavaheamis guohtumii sáhttá leat mearkkašupmi beroštusvihkkedallamiidda mat boazodoallolága § 15 mielde , mii ásahallá dárkileappot eanaeaiggátberoštusaid ja boazodoalu gaskavuođa , galget dahkkojuvvot eanaeaiggádiid ja sámiid geavaheami hárrái guovllus .
Videre framheves at de rettighetene som etter reindriftsloven §§ 10–14 følger av reindriftsretten gjelder så langt noe annet ikke følger av særlige rettsforhold , jf. lovens § 9 .	Viidáseappot deattastuvvo ahte vuoigatvuođat mat boazodoallolága §§ 10–14 mielde čuvvot boazodoallorievttis , gustojit nu guhkás go eará ii čuvoš erenoamáš riektedilálašvuođain , vrd. lága §:in 9 .
Det utelukkes ikke at denne begrensing kan ha betydning for de vestligste delene av tvisteområdet .	Ii adnojuvvo jáhkkemeahttumin ahte dán gáržžádusas sáhttá leat mearkkašupmi oarjjimus osiide riidoguovllus .
Det bør også pekes på følgende uttalelse når det gjelder kravet til god tro : « Jeg tilføyer at når det som i vår sak er tale om rettserverv for en næring , kan det ikke kreves at samtlige samer innenfor næringen – eller en sektor av den – har vært i aktsom god tro .	Berre maiddái čujuhuvvot čuovvovaš cealkámuššii mii guoská buori oskku gáibádussii : « Mun lasihan ahte nugo min áššis lea sáhka ovtta ealáhusa riekteháhkamis , de ii sáhte gáibiduvvot ahte buot sámit ealáhusas – dahje suorggis das – leat leamaš várrugas buori oskkus .
Det samme gjelder for øvrig også i andre sammenhenger hvor det er tale om rettserverv for en større krets av personer , jf. Brækhus / Hærem Norsk tingsrett side 612 og Falkanger : Tingsrett , 5. utgave side 319 .	Seamma gusto muđui maiddái eará oktavuođaide main lea sáhka stuorát olmmošbiirre riekteháhkamis , vrd. Brækhus / Hærem Norsk tingsrett ( Norgga diggeriekti ) siidu 612 ja Falkanger : Tingsrett ( Diggeriekti ) , 5. preantalohku siidu 319 . »
19.2 Svartskogensaken	19.2 Čáhputášši
19.2.1 Innledning Denne saken omhandlet spørsmålet om statens eiendomsrett til et utmarksområde på 116 km 2 i Manndalen i Kåfjord kommune , Troms fylke .	19.2.1 Álggahus Dán áššis lei sáhka gažaldagas stáhta eaiggáduššanvuoigatvuođas 116 m 2 meahcceguvlui Olmmáivákkis Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas .
Selve tvisteområdet omtales i det følgende som Svartskogen .	Ieš riidogažaldat máinnašuvvo čuovvovaččat Čáhputvuovdin .
Saken kom opp for Høyesterett etter anke fra grunneiere og rettighetshavere i Manndalen over Utmarkskommisjonens dom i saken av 5. mars 1999 .	Ášši bođii Alimusriektái maŋŋil go eanaeaiggádat ja vuoigatvuođalaččat Olmmáivákkis ledje váidalan Meahccekommiašuvnna njukčamánu 5. 1999 duomu áššis .
Høyesteretts dom ble avsagt 5. oktober 2001 .	Alimusrievtti duopmu celkojuvvui golggotmánu 5. 2001 .
De private grunneiere og rettighetshaverne vant fram i Høyesterett med sin påstand om eiendomsrett til området , og det er således ikke lenger staten som er grunneier .	Priváhta eanaeaiggádat ja vuoigatvuođalaččat ožžo doarjaga Alimusrievttis iežaset čuoččuhussii ahte sis lea eaiggáduššanriekti guvlui , ja nuba ii leatge šat stáhta mii lea eanaeaiggát .
Som en skal komme tilbake til er eiendomsspørsmålet avgjort ut i fra en vurdering av alders tids bruk som ervervsgrunnlag og under hensyn til at brukerne av området har vært og i det vesentlige fortsatt er samer .	Nugo galgat maŋŋelis fas máhccat dása , de lea eaiggáduššangažaldat mearriduvvon árvvoštallama vuođul dološ áiggi rájes geavaheami birra háhkanvuođusin ja dan deastta vuođul ahte guovllu geavaheaddjit leat leamaš ja eanaš leat sámit .
Dommen er enstemmig .	Duopmu lea ovttajienalaš .
19.2.2 Tvistefeltet – forhistorien Manndalen går inn fra Kåfjordens sørlige side , noen kilometer før fjorden munner ut i Lyngenfjorden .	19.2.2 Riidoguovlu – ovdahistorjá Olmmáivággi boahtá Gáivutnii lulábealde , moadde kilomehtera bajábealde Gáivuona njálmmi Ivguvutnii .
Manndalen er ca. 20 km lang og går rett sørover .	Olmmáivággi lea sullii 20 km guhkki ja manná njuolga lulás .
Tvisteområdet i saken – Svartskogen – er den sørligste og høyest beliggende del av dalen , og omfatter både selve dalen og de tilliggende fjellområdene .	Ášši riidoguovlu – Čáhputvuovdi – lea lulimus ja alimus oassi vákkis , ja siskkilda sihke ieš vákki ja várreguovlluid das birra .
Når det gjelder eiendommens historie ; viser Høyesterett til at området , som var en del av krongodset i Tromsø fogderi , i 1666 ble solgt fra kong Fredrik III til Joachim Irgens .	Eanaopmodaga historjjá hárrái čujuha Alimusriekti ahte dán guovllu , mii lei oassi Romssa fáldeguovllu ruvdnagárdimis , vuvdii gonagas Fredrik III Joachim Irgens:i 1666s .
Området hadde så skiftende private eiere fram til Ovida Lyng , som døde i 1848 .	Guovllus ledje dasto molsašuvvi priváhta eaiggádat gitta Ovida Lyng rádjai , gii jámii 1848s .
På skiftet etter Lyng overtok Foreningen til Ophævelse av Leilendingsvæsenet i Skjervø det såkalte « Skjervø-godset » , som også omfattet Manndalen .	Lyng árbejuogus válddii Searvi Eanaláigolašdoaibmahaga Loahpaheami várás Skiervvás ( Foreningen til Ophævelse av Leilendingsvæsenet i Skjervø ) badjelasas nu gohčoduvvon « Skiervvá gárdima » , mii maiddái
Foreningen satt som eier fram til staten kjøpte området i 1885 .	Searvi lei eaiggádin dassážii go stáhta osttii guovllu 1885s .
Om dalens beboere bemerker Høyesterett bl.a. at de første kjente oppsittere framgår av prøvematrikkelen av 1723 , hvor det er registrert to oppsittere med lik matrikkelskyld .	Vákki ássiid birra mearkkaša Alimusriekti ee. ahte vuosttas dovddus hálddašeaddjit bohtet ovdan geahččalanmatrihkkalis 1723 , mas leat logahallojuvvon guokte hálddašeaddji geain lea ovttamađe matrihkalvealgi .
Høyesterett mener imidlertid det må ha vært fastboende i Manndalen en god tid før 1723 .	Alimusriekti oaivvilda almmatge ahte fertejit leamaš bissovaš ássit Olmmáivákkis mealgat ovdal 1723 .
Framover mot vår tid har befolkningen økt til ca. 1000 personer i 1970 . I 1996 hadde Manndalen ca. 800 innbyggere .	Min áigái lea veahkadat laskan sullii 1000 olbmo rádjai 1970s. 1996s ledje Olmmáivákkis sullii 800 ássi .
Befolkningen har i det vesentlige vært samisk og samisktalende , og bevisstheten om den samiske tilhørighet har holdt seg på et relativt høyt nivå gjennom hele 1900-tallet .	Veahkadahkan leat eanaš leamaš sápmelaččat ja sámegielalaččat , ja dihtomielalašvuohta sámi gullevašvuođa hárrái lea bisson nanusin miehtá 1900-logu .
Etter kjøpet av Skjervøygodset i 1850 , startet Foreningen opp med salget av de enkelte leilendingsgårdene til leilendingene .	Skiervvá gárdima oastima maŋŋá 1850s , vuovdigođii Searvi eanaláigolašgárdimiid láigolaččaide .
I Manndalen ble den første eiendommen solgt i 1863 , og de fleste eiendommene var solgt rundt århundreskiftet .	Olmmáivákkis vuvdojuvvui vuosttas eanaopmodat 1863s , ja eanaš opmodagat ledje vuvdojuvvon čuohtejagimolsuma sulaid .
På tiden for salgene var det et noe konfliktfylt forhold mellom deler av de fastboende i Troms og reindriften , noe som i følge Høyesterett synes å ha sammenheng med at grensen mot Finland i 1852 ble stengt for rein slik at mange Kautokeino-samer søkte til nye områder for sommerbeite .	Ovdal vuovdimiid riidaledje muhtun ráje Romssa dálolaččat ja boazodoallu , juoga mii Alimusrievtti mielde orru vuolgán das go rádjá Suoma vuostá giddejuvvui bohccuide 1852s nu ahte máŋga Guovdageainnu sápmelačča ohcaledje ođđa guovlluid geasseorohahkan .
En komité ble nedsatt for å undersøke forholdene , og det framkom forslag om at staten skulle kjøpe inn enkelte eiendommer for reindriftsnæringen .	Doaibmagoddi nammaduvvui guorahallat dilálašvuođaid , ja das bođii ovdan ahte stáhta galggai oastit muhtun opmodagaid boazodoalloealáhusa váste .
Forslaget omfattet ikke Manndalen , men spørsmålet om kjøp av den indre del av dalen ble tatt opp fra lokalt hold i 1874 .	Stáhtii vuvdojuvvui 1885s , ja dalle lei maiddái oaivil cegget boazoáiddi Čáhputvuovddi vuolimussii .
Noe gjerde ble imidlertid aldri oppført , og Høyesterett uttaler at det likevel ikke er opplyst om noen nevneverdig brukskonflikt mellom de fastboende og reindriften .	Áidi almmatge ii goassege ceggejuvvon , ja Alimusriekti cealká ahte dattetge ii leat muitaluvvon makkárge namahan veara geavahanriiddu birra dálolaččaid ja boazodoalu gaskkas .
Høyesterett viser også til at etter statens erverv i 1885 , har all bruk av Svartskogen , med unntak for reindriftens bruk , vært utøvet av befolkningen i Manndalen .	Alimusriekti čujuha maiddái ahte stáhta háhkama maŋŋá 1885s lea Olmmáivákki veahkadat geavahan Čáhputvuovddi , earret dan maid boazodoallu lea geavahan .
Fra statens side ble det gjort enkelte framstøt for å regulere bruken .	Stáhta geahččalattai ásahallat geavaheami .
Det ble fastsatt forbud mot avvirkning og høsting av slåtter og det ble inngått forpaktningsavtaler , men dette ble ikke respektert .	Mearriduvvui gielddus muorračuohppama ja láddjema vuostá , ja dahkkojuvvojedje vuovrruhanšiehtadusat , muhto dát eai doahttaluvvon .
I 1921 og 1946 ble det også inngitt anmeldelser .	1921s ja 1946s buktojuvvojedje maiddái váidagat .
Sakene ble imidlertid henlagt fordi rettighetsforholdene syntes uklare .	Áššit almmatge heaittihuvvojedje go vuoigatvuođadilálašvuođat orro leamen eahpečielgasat .
Det ble den gang heller ikke tatt skritt i retning av en sivilrettslig avklaring av rettighetsforholdene .	Iige dalle dahkkojuvvon mihkkege čilgen dihtii vuoigatvuođadilálašvuođaid siviilarievttálaččat .
Høyesterett bemerker at bruken av Svartskogen fortsatte , uten noen regulering fra statens side , og fra begynnelsen av 1950-tallet ble det også iverksatt setring i den nedre delen av dalføret .	Alimusriekti mearkkaša ahte Čáhputvuovddi geavaheapmi jotkojuvvui , almmá makkárge stáhta ásahallama haga , ja 1950-logu álggu rájes álggahuvvui maiddái geassesajdoallu vákki vuolit oassái .
Fra statens side ble Svartskogen den første tiden forvaltet av Skogforvalteren i Troms , men fra 1936 av Lappevesenet , og fra 1980 av Statskog .	Čáhputvuovddi hálddahii álggus stáhta beales Romssa Vuovdehálddaheaddji , muhto 1936 rájes Sámedoaibmahat , ja 1980 rájes Statskog ( Stáhtavuovdi ) .
Fra slutten av 1970-tallet , og særlig etter at Statskog overtok , ble statens forvaltning mer synlig og befolkningen forholdt seg i større grad til staten .	1970-logu loahpa rájes , ja erenoamážit maŋŋil go Statskog válddii dan badjelasas , šattai stáhta hálddaheapmi oinnolaččabun ja veahkadat šattai eanet meannudit stáhta ektui .
I 1993 reiste så staten ved Landbruksdepartementet sak for Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms for å få fastslått grensene mellom statens eiendom og privat grunn , og dessuten få fastslått om det forelå bruksretter , herunder allmenningsretter på statens grunn , jf. lov av 7.6.1985 nr. 51 § 2 .	1993s čuoččáldahtii dasto stáhta Eanadoallodepartemeantta bokte ášši Nordlándda ja Romssa Meahccekommišuvnna ovdii nannen dihtii ahte gávdnojedje geavahanrievttit , dán vuolde oktasašrievttit stáhta eatnama alde , vrd. lágain 7.6.1985 nr. 51 § 2 .
Saken ble delt under Kommisjonens behandling og behandlingen av Kåfjord-delen av feltet ble utsatt på bakgrunn av behovet for nærmere undersøkelser , særlig vedrørende Svartskogen .	Ášši juhkkojuvvui Kommišuvnna gieđahaladettiin , ja guovllu Gáivuona oasi gieđahallan maŋiduvvui go dárbbašuvvojedje dárkilet guorahallamat , erenoamážit Čáhputvuovddi hárrái .
19.2.3 Utmarkskommisjonens dom i saken Utmarkskommisjonen avsa dom i saken 5. mars 1999 .	19.2.3 Meahccekommišuvnna duopmu áššis Meahccekommišuvdna celkkii duomu áššis njukča máhu 5. 1999 .
Kommisjonen la til grunn at staten var eier av Svartskogen-området , og viste til at den alminnelige oppfatning blant oppsitterne i Manndalen var at de utøvde sin bruk i Svartskogen i kraft av bruksrett .	Kommišuvdna anii vuođđun ahte stáhta lei Čáhputguovllu eaiggát , ja čujuhii ahte dábálaš oaidnu Olmmáivákki hálddašeddjiin lei ahte sii geavahedje Čáhputvuovddi geavahanrievtti veagas .
Grensene for statens eiendom ble trukket i samsvar med statens påstand .	Stáhta eanaopmodaga ráját gessojuvvojedje stáhta čuoččuhusa mielde .
I vurderingen av bruksrettene la kommisjonen til grunn at det ut i fra det bruksmønsteret som hadde utviklet seg , forelå en hogstrett basert på en lokal sedvane .	Geavahanrivttiid árvvoštallamis anii kommišuvdna vuođđun ahte geavahanminstara vuođul mii lei gárgeduvvan , lei báikkálaš vieruiduvvanvuođđosaš murrenriekti .
Beitebruken ble ansett opprettholdt som en typisk allmenningsbruk .	Guohtunriekti adnojuvvui bisuhuvvon mihtilmas oktasašgeavaheapmin .
Om retten til hogst og beite uttaler kommisjonen : « Disse rettighetene til hogst og beite – slik de er utøvet i Manndalen – er også i samsvar med bruksutøvelse som er gitt vern i ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger » .	Murren- ja guohtunrievtti birra cealká kommišuvdna : « Dát vuoigatvuođat murremii ja guohtumii – nugo dat leat adnojuvvon Olmmáivákkis – čuvvot maiddái geavaheami masa lea addojuvvon suodji ILO-soahpamušas nr. 169 eamiálbmogiid birra . »
For øvrig ble det ikke tilkjent bruksretter i Svartskogen .	Muđui eai mieđihuvvon geavahanrievttit Čáhputvuovdái .
Dette ble for slåttingens vedkommende begrunnet med at denne bruksformen var bortfalt som urasjonell etter « tida og tilhøva » .	Dát vuođuštuvvui láddjema hárrái nu ahte dát geavahanvuohki lei jávkan eahpeulbmálažžan « áiggi ja dilálašvuođaid » mielde .
For andre bruksformer , som setring , forelå det ikke noe rettslig grunnlag .	Eará geavahanvugiid hárrái , nugo geassesajdollui , ii gávdnon rievttálaš vuođus .
Heller ikke særskilt rett til jakt og fiske ble tilkjent .	Iige vásedin riekti fuođđo- ja guollebivdui mieđihuvvon .
I utgangspunktet var de reinbeiteberettigede , ved reinbeitedistrikt nr. 36 og 37 , parter i saken .	Álggus ledje sii geat boazoguohtumii ledje vuoigadahttojuvvon , boazoorohat nr. 36 ja 37 , áššeoasálažžan áššis .
Staten og de reinbeitedistriktene inngikk imidlertid forlik under kommisjonens behandling , slik at saken ble hevet for de reinbeiteberettigedes vedkommende .	Stáhta ja orohagat soabadedje kommišuvnna gieđahallama áigge , nu ahte ášši heaittihuvvui sin guovdu geat ledje boazoguohtumii vuoigadahttojuvvon .
Forliket går ut på at statens søksmål ikke gjelder i forhold til reindriften , og at dommen ikke får rettskraftsvirkninger for reindriften .	Soabat máksá ahte stáhta áššečuoččáldahttin ii gusto boazodoalu ektui , ja ahte duopmu ii oaččo riektefápmováikkuhusaid boazodollui .
Dersom reindriften ønsker å få sin rettsstilling prøvet for domstolene , har den i behold sin prosessuelle adgang til dette .	Juos boazodoallu háliida oažžut iežas riektedili geahččaluvvot duopmostuoluin , de lea das ain prosessuála vejolašvuohta dán dahkat .
19.2.4 Høyesteretts behandling av anken	19.2.4
Fra de ankende private parters side ble det for Høyesterett , som for Utmarkskommisjonen , anført at de fastboende i Manndalen ved hevd eller alders tids bruk hadde ervervet eiendomsrett .	Guoddalusa gieđahallan Alimusrievttis Guoddaleaddji priváhta áššeoasálaččat ovdandolle sihke Alimusriektái ja Meahccekommišuvdnii ahte dálolaččat Olmmáivákkis oamastusa dahje dološ áiggi rájes geavbaheami bokte ledje háhkan eaiggáduššanvuoigatvuođa .
Etter de ankende parters oppfatning måtte en eksklusiv og altomfattende bruk gjennom mer enn hundre år være nok til at vilkårene for begge disse ervervsformer var oppfylt .	Guoddaleaddji áššeoasálaččaid oainnu mielde fertii sierra ja buotdivnnagis geavaheapmi guhkit go čuođi jagi čađa leamen doarvái goappašiid dáid háhkanvugiid eavttuid deavdimii .
Subsidiært ble anført at FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27 , sammenholdt med ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 1 første punktum , måtte medføre at en eventuell eiendomsrett for staten til Svartskogen ikke er forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser overfor urfolk .	Subsidiáralaččat ovdandollojuvvui ahte ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966 artihkal 27 , go bálddalastojuvvo ILO-soahpamušain nr. 169 artihkkala 14 nr. 1 vuosttas čuoggáin , ferte mielddisbuktit ahte stáhta vejolaš eaiggáduššanriekti Čáhputvuovdái ii leat soabahahtti Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaiguin eamiálbmogiid buohta .
Dersom det ikke kunne bygges direkte på konvensjonsforpliktelsene , måtte de i alle tilfelle tillegges vekt ved vurderingen av om vilkårene for rettserverv ved hevd eller alders tidsbruk er oppfylt .	Juos ii sáhttán vuođđuduvvot njuolga konvenšuvdnageatnegasvuođaide , de fertejedje dat goitge deattuhuvvot árvvoštaladettiin leatgo riekteháhkama eavttut oamastusa dahje dološ áiggi rájes geavaheami bokte devdojuvvon .
For Høyesterett var statens påstand at Utmarkskommisjonens dom måtte stadfestes så langt den var påanket .	Alimusriektái lei stáhta čuoččuhus ahte Meahccekommišuvnna duopmu fertii nannejuvvot nu guhkás go lei guoddaluvvon .
Det ble anført at eiendomsrett måtte anses avskåret fordi bruken av området hadde vært utøvet med den oppfatning at det var tale om bruksrett , ikke eiendomsrett .	Ovdandollojuvvui ahte eaiggáduššanriekti fertii adnojuvvot caggojuvvon dasgo guovlu lei geavahuvvon dainna oainnuin ahte lei sáhka geavahanrievttis , iige eaiggáduššanrievttis .
Statens kjøp av Svartskogen i 1885 skjedde for å beskytte de fastboendes interesser mot reinen .	Stáhta osttii Čáhputvuovddi 1885s suodjalan dihtii dálolaččaid beroštusaid bohcco vuostá .
Ervervet burde derfor være kjent for oppsitterne , og noen samstemmig oppfatning om kollektiv eiendomsrett forelå ikke .	Háhkan seađai danne leat dovddus hálddašeddjiide , iige gávdnon makkárge ovttamielalaš oaidnu oktasaš eaiggáduššanrievtti hárrái .
Kravet til brukstid i god tro kunne ikke anses oppfylt i forhold til verken hevd eller alders tids bruk .	Gáibádus geavahanáigái buori oskkus ii sáhttán adnojuvvot devdojuvon ii oamastusa iige dološ áiggi rájes geavaheami ektui .
De ble også bestridt at de påberopte konvensjonene kunne gi grunnlag for å frakjenne staten eiendomsretten til tvisteområdet .	Maiddái biehtaduvvui ahte láhkavuođusin čujuhuvvon konvenšuvnnat livčče sáhttán addit vuđđosa dubmet stáhta massit eaiggáduššanrievtti riidoguvlui .
Ettersom de ankende parter påberopte bruk i mer enn 100 år , vurderte Høyesterett først om den påståtte bruken ga grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk .	Danne go guoddaleaddji áššeoasálaččat čuoččuhedje iežaset geavahan guovllu badjel 100 jagi , de árvvoštalai Alimusriekti ahte čuoččuhuvvon geavaheapmi attii vuđđosa riekteháhkamii dološ áiggi rájes geavaheami bokte .
Dette ervervsgrunnlaget forutsetter at det har foregått en viss bruk , at bruken har foregått i lang tid , og at den har skjedd i god tro .	Dát háhkanvuođus ovdeha ahte lea dáhpáhuvvan dihto geavaheapmi , ahte geavaheapmi lea dáhpáhuvvan guhkes áiggi , ja ahte dat lea dáhpáhuvvan buori oskkus .
Høyesterett kom til at denne anførselen førte fram .	Alimusriekti gávnnahii ahte dát ovdandoallan lei doallevaš .
Den bruk som har foregått i Svartskogen har variert noe over tid .	Geavaheapmi mii lea dáhpáhuvvan Čáhputvuovddis lea molsašuvvan áiggi mielde .
Bruken bestod i den første tiden av hogst og slått .	Geavaheapmi sisdoalai álgoáiggis murrema ja láddjema .
Slåttebruken opphørte etter hvert og ble på 1950-tallet avløst av setring .	Láddjen nogai dađistaga , ja lonuhuvvui 1950-logus geassesajodoaluin .
Også beitebruk har vært utøvet .	Maiddái guohtun lea dáhpáhuvvan .
« Konklusjonen blir etter dette at nesten helt siden utskiftningen i 1879 har befolkningen i Manndalen , med unntak for reindriften , utnyttet alle de bruksmåtene Svartskogen gir adgang til .	Vuosttasjienasteaddji oktiigeassu geavaheami hárrái lea ná : « Konklušuvdna šaddá dás duohko ahte masá gitta árbejuogu rájes 1879s lea Olmmáivákki veahkadat , earret boazodoalu , ávkkástallan buot geavahanvugiin mat Čáhputvuovddis leat vejolaččat .
Personer fra alle gårdsnumre har deltatt , selv om ikke alle har utnyttet området like intensivt .	Buot dállonummiriid olbmot leat searvidan , vaikko buohkat eai leat geavahan guovllu seamma olu .
Og oppfatningen har vært at ingen enkeltbruk har større rett enn andre .	Ja oaidnu lea leamaš ahte ii ovttage eaŋkildoalus leat stuorát riekti go nuppiin .
Internt mellom befolkningen i dalen har det dessuten vært få konflikter om bruken , og ved uenighet har man lokalt funnet løsninger .	Vákki olbmuid gaskkas leat dasa lassin leamaš uhccán riiddut geavaheami alde , ja go leat leamaš sierramielalašvuođat , de leat báikkálaččat čoavdán daid .
Jeg understreker også at utnyttingen har skiftet karakter i samsvar med hva som har vært naturlig utnyttelse i de ulike periodene .	Mun deattastan maiddái ahte ávkkástallan lea molsašuvvan dan mielde mii lea leamaš lunddolaš ávkkástallan iešguđet áigodagas .
I stikkords form preges bruken av kontinuitet , at den har vært altomfattende og intensiv , og av fleksibilitet .	Čoavddasániid hámis sáhttá lohkat geavaheami jotkkolažžan , buotdivnnagin ja árjagin , ja máškidin .
Kravet både til brukens omfang og varighet for erverv av eiendomsrett er etter dette oppfylt . »	Gáibádus sihke geavaheami viidodahkii ja bistui eaiggáduššanrievtti háhkama dihtii lea dán mielde devdojuvvon . »
Også vilkåret om god tro anses oppfylt .	Maiddái eaktu buori oskku hárrái adnojuvvo devdojuvvon .
Vilkåret drøftes i forhold til ulike begivenheter , bl.a. statens kjøp i 1885 , politianmeldelsene i 1921 og 1946 , inngåtte slåtte- og hogstavtaler , samt en del andre hendelser .	Eaktu ságaškuššojuvvo iešguđetlágan dáhpáhusaid ektui , ee. stáhta oastima 1885s , politiijaváidagiid 1921s ja 1946s , dahkkojuvvon láddjen- ja murrenšiehtadusaid , ja muhtun eará dáhpáhusaid ektui .
« Fra slutten av 1970-tallet har derimot befolkningen i noen større utstrekning forholdt seg til staten – særlig etter at Statskog overtok forvaltningen i 1980 .	Vuosttasjienasteaddji oktiigeassá ná : « 1970-logu loahpas lea baicca veahkadat eambbo meannudan stáhta ektui – erenoamážit maŋŋil go Statskog válddii badjelasas hálddaheami 1980s .
Jeg finner det imidlertid ikke nødvendig å drøfte om vilkårene for rettserverv ved alders tids bruk nå ikke lenger er oppfylt .	In ane almmatge dárbbašlažžan ságaškuššat eaigo leat riekteháhkama eavttut dološ áiggi rájes geavaheami bokte dál šat devdojuvvon .
Siden salget i 1885 hadde det forut for denne perioden i nærmere 100 år vært utøvd en bruk som omfatter alt området har kunnet nyttes til .	Vuovdima rájes 1885s lei dán áigodaga ovdal leamaš lagabui 100 jagi geavaheapmi mii siskkildii visot masa guovlu sáhtii adnojuvvot .
Og etter min mening er denne bruken utøvd i god tro .	Ja mu oaivila mielde lea dán geavaheapmi čađahuvvon buori oskkus .
Rett nok forsøkte staten etter ca 35 og 60 år å stanse den blant annet ved politianmeldelser .	Stáhta geahččalii gal sullii 35 ja 60 jagi maŋŋá bissehit dan earret eará politiijaide váidimiin .
Men i begge tilfeller ble sakene henlagt , og staten trakk seg tilbake .	Muhto goappašiid dáhpáhusain heaittihuvvui ášši , ja stáhta geassádii .
Når bruken med unntak for to korte perioder har skjedd uten statlig innblanding , må den kunne gi grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk » .	Go geavaheapmi , earret guovtti áigodagas , lea dáhpáhuvvan almmá stáhtalaš seaguheami haga , de ferte dat sáhttit addit vuđđosa riekteháhkamii dološ áiggi rájes geavaheami bokte . »
Førstvoterende viser så til at påstanden fra de ankende parter er at staten ikke eier Svartskogen .	Vuosttasjienasteaddji čujuha ahte guoddaleaddji áššeoasálaččaid čuoččuhus lea ahte stáhta ii eaiggáduša Čáhputvuovddi .
Påstanden innebærer implisitt at området tilligger Manndalens befolkning i fellesskap som en form for bygdesameie .	Čuoččuhus mearkkaša eahpenjuolgadit ahte guovlu gullá Olmmáivákki veahkadahkii oktasaččat muhtun lágan gilisearveopmodahkan .
Dette reiser da spørsmålet om det kan erverves eiendomsrett når befolkningen i stor grad bare har gitt uttrykk for de har bruksrett .	Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra gáduššanriekti go veahkadat eanaš lea albmanahttán alddeset leamen geavahanrievtti .
Det finnes imidlertid eksempler på andre formuleringer , som « gemensam egendom » og « bygdeallmenning » .	Gávdnojit almmatge eará dajaldatovdamearkkat , nugo « oktasaš opmodat » ja « gilioppalašeana » .
Førstvoterende mener det ikke kan være avgjørende at det har vært bruk noe ulike formuleringer , og at « bruksrett » synes å ha vært den mest brukte formuleringen .	Vuosttasjienasteaddji oaivvilda ahte ii sáhte leat mearrideaddjin ahte leat geavahuvvon muhtun iešguđetlágan dajaldagat , ja ahte « geavahanriekti » orru leamen eanemus geavahuvvon dajaldat .
« Utmarkskommisjonen som også kom til at anmeldelsene på 1920- og 1940-tallet ikke berøvet befolkningen deres gode tro , fant som nevnt ikke rettslig grunnlag for å tilkjenne mer enn hogst- og beiterett .	Vuosttasjienasteaddji oktiigeassá ášši ná : « Meahccekommišuvdna mii maiddái gávnnahii ahte váidagat 1920- ja 1940-logus eai rivven veahkadagas sin buori oskku , ii gávnnahan , nugo namahuvvon , rievttálaš vuđđosa mieđihit eambbo go murren- ja guohtunrievtti .
Etter min mening må den altomfattende bruken som er beskrevet foran , få større rettslige konsekvenser : Hadde en tilsvarende bruk vært utøvd av personer med en annen bakgrunn , ville det avspeilt at de mente å eie området .	Mu oaivila mielde ferte buotdivnnagis geavaheapmi nugo válddahallojuvvo dás ovddabealde , oažžut stuorát rievttálaš čuvvosiid : Juos dákkár geavaheami livčče olbmot čađahan geain lea eará duogáš , de livččii dat govvidan ahte sii oaivvildedje iežaset eaiggáduššat guovllu .
Samene , som har utgjort den dominerende del av Manndalens befolkning , har derimot med sin kollektive ressursutnyttelse ikke samme tradisjon for å tenke på eiendomsrett .	Sámiin , geat leat dahkan stuorámus oasi Olmmáivákki veahkadagas , ii leat almmatge sin oktasaš valljodatvárreávkkástallamis leamaš seamma árbevierru jurddašit eaiggáduššanrievtti .
Likevel finnes det som påpekt en del eksempler på at de har anvendt formuleringer som gir en sterk indikasjon på en oppfatning om eiendomsrett .	Liikká gávdnojit nugo čujuhuvvon muhtun ovdamearkkat ahte sii leat atnán dajaldagaid mat nannosit čujuhit eaiggáduššanrievtti oainnu guvlui .
Skulle det hindre rettserverv ved alders tids bruk at det finnes flest eksempler på at de har talt om bruksrett , ville deres rådighetsutøvelse , som i innhold tilsvarer utøvelse av eiendomsrett , bli satt i en ugunstig særstilling i forhold til befolkningen for øvrig .	Juos dat galggaš hehttet riekteháhkama dološ áiggi rájes geavaheami bokte ahte gávdnojit eanemus ovdamearkkat ahte sii leat sárdnon geavahanrievttis , de biddjojuvvošii sin ráđđenčađaheapmi , mii sisdoalus vástida eaiggáduššanrievtti čađaheapmái , eahpečuovggusis sierradillái veahkadaga ektui muđui .
Av samme grunn kan det heller ikke være avgjørende at den retten Manndalens befolkning har ervervet ikke helt tilsvarer det som gjelder for bygdeallmenninger .	Seamma árttas iige sáhte leamen mearrideaddji ahte riekti man Olmmáivákki veahkadat lea háhkan ii ollásit vástit dan mii gusto gilioppalašeatnamiidda .
Kretsen av berettigede er videre i Manndalen , og forvaltningen forskjellig .	Vuoigadahttojuvvon olbmuid biire lea maiddái Olmmáivákkis , ja hálddaheapmi lea earalágan .
I lov om bygdeallmenninger av 19. juni 1992 nr. 59 § 1–1 er bygdeallmenning definert som « allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen » .	Lágas gilioppalašeatnamiid birra geassemánu 19. 1992 nr 59 § 1–1 lea gilioppalašeana meroštallojuvvon « oppalašeanan man eaiggáduššanriekti gullá unnimustá beallái eanadoalloopmodagain main dološ áiggi rájes lea geavahanriekti oppalašeatnamis » .
Bygdeallmenninger tilligger således jordbrukseiendommer , mens bruken av Svartskogen avspeiler en dominerende lokal oppfatning om at alle oppsitterne i dalen er berettiget .	Gilioppalašeatnamat gullet nappo eanadoalloopmodagaide , ja Čáhputvuovddi geavaheapmi govvida ráđđejeaddji báikkálaš oainnu ahte buot vákki hálddašeaddjit leat vuoigadahttojuvvon .
Hvordan disse spørsmål skal løses internt , og hvordan området skal forvaltes i fremtiden , skal ikke avgjøres i denne saken . »	Mo dát gažaldagat galget siskkáldasat čovdojuvvot , ja mo guovlu galgá hálddahuvvot boahtteáiggis , ii galgga mearriduvvot dán áššis . »
« Uavhengig av Norges folkerettslige forpliktelser tilsier dette at bruken gir grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk , og at statens eiendomsrett til Svartskogen ikke er forenlig med de rettigheter som Manndalens befolkning har ervervet .	Gaskavuođa birra álbmotriektái celkojuvvo : « Sorjjasmeahttumit Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođain mearkkaša dát ahte gea- vaheapmi addá vuđđosa riekteháhkamii dološ áiggi rájes geavaheami bokte , ja ahte stáhta eaiggáduššanriekti Čáhputvuovdái ii soaba vuoigatvuođaiguin maid Olmmáivákki veahkadat lea háhkan .
Det støtter imidlertid det standpunkt jeg har kommet til , at det er i godt samsvar med reglene i ILO-konvensjon nr. 169 fra 1989 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater artikkel 14 nr. 1 første punktum og de hensyn denne regelen skal ivareta . »	Dat doarju almmatge dan oainnu masa mun lean ollen , ahte soahpá bures ILO-soahpamuša nr. 169 1989 njuolggadusaiguin eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain artihkkala 14 nr. 1 vuosttas čuoggás ja daid deasttaiguin maid dát njuolggadus galgá áimmahuššat . »
19.3.1 Selbusaken Høyesterett finner interne norske regler tilstrekkelige for å begrunne reindriftsrett i området .	19.3 Ráđđehusa mearkkašeamit 19.3.1 Selbuášši Alimusriekti atná norgga siskkáldas njuolggadusaid doarvái vuođuštit boazodoallorievtti guovllus .
Det var altså ikke nødvendig å trekke inn folkerettslige regler .	Ii lean nappo dárbbašlaš geassit sisa álbmotrievttálaš njuolggadusaid .
Høyesterett slår likevel fast at det ikke er tvilsomt at samene har status som urfolk i Norge , og at våre folkerettslige forpliktelser etter artikkel 14 i ILO-konvensjon nr. 169 kommer til anvendelse også for samer i Sør-Trøndelag .	Alimusriekti nanne liikká ahte ii leat eahpideamisge ahte sámiin lea stáhtus eamiálbmogin Norggas , ja ahte min álbmotrievttálaš geatnegasvuođat ILO-soahpamuša nr. 169 artihkkala 14 mielde bohtet atnui maiddái sámiide Lulli-Trøndelágas .
I vurderingen av om kravene til alders tids bruk er oppfylt , legger Høyesterett til grunn at det skal tas hensyn til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i reindriften .	Árvvoštallamis leatgo gáibádusat dološ áiggi rájes geavaheapmái devdojuvvon , atná Alimusriekti vuođđun ahte galgá adnojuvvot deasta erenoamáš dilálašvuođain mat leat boazodoalus .
Kravene må derfor tilpasses samenes og reinens bruk av området , og det må tas hensyn til at samene har hatt en nomadisk livsform .	Gáibádusat fertejit danne heivehuvvot sámiid ja bohcco geavaheapmái guovllu , ja ferte adnojuvvot deasta das ahte sámiin lea leamaš johtti eallinvuohki .
Momenter som har vært framhevet for andre beitedyr kan ikke uten videre overføres til reinbeite .	Momeanttat mat leat leamaš ollásuvvon eará guohttuelliid hárrái , eai sáhte šiehpponassii sirdojuvvot boazoguohtumii .
Gjennom plenumsdommen fastslås det også at reindriftsloven § 2 første ledd tredje punktum skal anses som en svak bevisbyrderegel .	Plenumduomu bokte nannejuvvo maiddái ahte boazodoallolága § 2 vuosttas lađđasa goalmmát čuokkis galgá adnojuvvot láivves duođaštusnoađđenjuolggadussan .
Dette innebærer at bestemmelsens praktiske betydning blir temmelig begrenset .	Dát máksá ahte mearrádusa geavatlaš mearkkašupmi šaddá mihá ráddjejuvvon .
Det er videre grunn til å merke seg at Høyesterett stiller seg friere i forhold til Lappekommisjonens innstilling enn hva som tidligere har vært tilfellet , og tar til dels direkte avstand fra dens konklusjoner .	Maiddái lea árta áicat ahte Alimusriekti meannuda luđolaččabut Lappekommišuvnna árvalusa ektui go maid ovdal lea dahkan , ja máhcaha osohahkii dan konklušuvnnaid .
Når det gjelder eventuelle konsekvenser dommen vil kunne få framover , er det ikke her grunnlag for å ha bestemte oppfatninger om dette .	Mii gusto vejolaš čuvvosiidda mat šaddet duomus ovddasguvlui , de ii leat dás vuođus buktit dihto oainnuid dan birra .
Som plenumsavgjørelse framstår det imidlertid som klart at den vil være en sentral rettskilde i eventuelle senere tilsvarende saker . 19.3.2 Svartskogensaken	19.3.2 Čáhputášši Alimusrievtti duopmu áššis Čáhputvuovddi birra lea erenoamáš , dasgo lea vuosttas geardde go siidii
Høyesteretts dom i saken om Svartskogen er spesiell for så vidt som det er første gang et bygdelag som i det alt vesentlige består av samer , er tilkjent eiendomsretten til et større utmarksareal , som bygdelaget har utnyttet i alders tid .	2001– 2002
Det kan reises spørsmål ved hva slags eierform som nå er etablert gjennom dommen .	St.dieđ. nr. 33 Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra
Høyesterett tar ikke direkte stilling til dette , men dommen må forstås slik at det ikke er oppstått en bygdeallmenning .	Alimusriekti ii daga njuolga oaivila dása , muhto duopmu ferte áddejuvvot nu ahte ii leat ásahuvvon gilioppalašeana .
Som det bemerkes i dommen er kretsen av berettigede videre i Manndalen enn i bygdeallmenningene , og forvaltningen er også forskjellig .	Nugo mearkkašuvvo duomus , de lea vuoigadahttojuvvon olbmuid biire viidát Olmmáivákkis go gilioppalašeatnamiin , ja hálddaheapmi lea maiddái earalágan .
Regjeringen legger derfor til grunn at bygdeallmenningsloven ikke vil komme til anvendelse på den framtidige forvaltningen av Svartskogen .	Ráđđehus atná danne vuođđun ahte gilioppalašeanaláhka ii boađe atnui Čáhputvuovddi boahttevaš hálddaheamis .
Førstvoterende bemerker imidlertid som nevnt ovenfor at det ligger implisitt i påstanden fra de ankende parter at Svartskogen tilligger Manndalens befolkning i felleskap som en form for « bygdesameie » .	Vuosttasjienasteaddji mearkkaša almmatge nugo namahuvon dás bajábealde , ahte boahtá eahpenjuolgadit ovdan guoddaleaddji áššeoasálaččaid čuoččuhusas ahte Čáhputvuovdi gullá Olmmáivákki olbmuide oktasaččat muhtun lágan « gilisearveopmodahkan » .
På bakgrunn av den kompetansebegrensning som følger av bestemmelsen i Utmarkskommisjonslovens § 2 ( det skal avgjøres om staten er eier eller ikke ) , har Høyesterett ikke tatt stilling til slike interne forhold , eller hvordan området skal forvaltes i framtiden .	Gelbbolašvuođaráddjehusa geažil mii čuovvu Meahccekommišuvdnalága § 2 mearrádusas ( galgá mearriduvvot eaiggáduššágo vai iigo eaiggáduša stáhta ) ii leat Alimusriekti dahkan oaivila diekkár siskkáldas gaskavuođaide , dahje mo guovlu galgá hálddahuvvvot boahtteáiggis .
Slik regjeringen ser det blir det nå opp til innbyggerne i Manndalen å vurdere de interne rettslige forholdene knyttet til eierformen , og etablere en hensiktsmessig forvaltning av området for framtiden .	Nugo ráđđehus oaidná , de lea dál Olmmáivákki ássiid duohken árvvoštallat siskkáldas rievttálaš gaskavuođaid mat čatnasit eaiggáthápmái , ja álggahit ulbmillaš hálddaheami guovllus boahtteáigái .
Reindriften i området er bare så vidt nevnt i dommen .	Guovllu boazodoallu lea dušše baháláhkai namahuvvon duomus .
Bakgrunnen for statens kjøp av området i 1885 var bl.a. oppfordringer fra lokalt hold om å forebygge konflikter mellom den fastboende samiske befolkningen og den samiske befolkningen som drev reindrift i området .	Stáhta guovllu oastima duogážin 1885s ledje ee. báikkálaš ávžžuhusat ovdaeastadit riidduid bissovaččat ássi sámi veahkadaga ja guovllu boazodoalli sámi veahkadaga gaskkas .
Reindriftens bruk av området i den aktuelle tidsperioden er imidlertid ikke omtalt av Høyesterett i særlig grad .	Boazodoalu geavaheami guovllus guoskevaš áigodagas ii leat Alimusriekti almmatge máinnašan olus .
Det er imidlertid klart at retten til å utøve reindrift i området ikke påvirkes av at dette nå har private grunneiere .	Almmatge lea čielggas ahte boazodoalu riekti guovllus ii váikkuhuva das go guovllus leat priváhta eaiggádat .
Regjeringen viser til at området fremdeles inngår i reindriftsområde som omhandlet i reindriftslovens § 2 , og dessuten til reindriftslovens § 9 første ledd hvor det heter : « Retten til å utøve reindrift i reinbeiteområde er en bruksrett som uten hensyn til hvem som eier grunnen og så langt det ikke følger av særlige rettsforhold , omfatter : … osv » .	Ráđđehus čujuha ahte guovlu ain lea oassin boazoguovllus mii siskkilduvvo boazodoallolága §:s 2 , ja dasa lassin §:i 9 vuosttas lađđasii mas lohká : « Boazodoallovuoigatvuohta boazoguovlluin lea geavahanvuoigatvuohta mii beroškeahttá das gii eatnama eaiggáduššá ja nu guhkás go eará ii čuvoš erenoamáš vuoigatvuođadiliin , sisttisdoallá : jna. . »
Regjeringen må derfor kunne forutsette at dommen ikke bør skape problemer for reindriften i tiden framover .	Ráđđehus galgá danne sáhttit ovdehit ahte duopmu ii berre ráhkadit váttisvuođaid boazodollui dás ovddasguvlui .
Regjeringen viser ellers til at staten er fradømt ( og Manndalen-befolkningen derved i realiteten tilkjent ) eiendomsretten til Svartskogen på et tingsrettslig grunnlag , nærmere bestemt befolkningens bruk og oppfatninger i alders tid .	Ráđđehus čujuha muđui ahte stáhta lea dubmehallan massit ( ja Olmmáivákki veahkadat lea celkojuvvon oažžut ) eaiggáduššanrievtti Čáhputvuovdái diggerievttálaš vuđđosa alde , namalassii veahkadaga geavaheami ja dološ áiggi rájes geavaheami oainnuid vuođul .
Høyesterett har på denne bakgrunn ikke funnet det nødvendig å vurdere de ankende parters subsidiære påstand om at statlig eiendomsrett ikke vil være forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser overfor urfolk .	Alimusriekti ii leat dán vuođul gávnnahan dárbbašlažžan árvvoštallat guoddaleaddji áššeoasálaččaid subsidiára čuoččuhusa ahte stáhtalaš eaiggáduššanriekti ii soaba oktii Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaiguin eamiálbmogiid buohta .
Høyesterett har imidlertid uttrykt det slik at avgjørelsen er i godt samsvar med reglene i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 1 første punktum og hensynene bak denne bestemmelsen , uten at dette er utdypet i dommen .	Alimusriekti lea almmatge albmanahttán dainna lágiin ahte mearrádus soahpá bures oktii ILO-soahpamuša nr. 169 artihkkala 14 nr. 1 vuosttas čuoggá njuolggadusaiguin ja deasttaiguin mat lea dán mearrádusa duogábealde , almmá dán čiekŋutkeahttá duomus .
I forhold til det tingsrettlige skal bemerkes at vilkårene for erverv gjennom alders tid i utgangspunktet er vurdert på vanlig måte .	Diggerievttálaš dilálašvuođaid hárrái galgá mearkkašuvvot ahte háhkama eavttut dološ áiggi rájes geavaheami bokte vuolggasajis leat árvvoštallojuvvon dábálaš vuogi mielde .
Vilkårene for erverv gjennom alders tids bruk er som nevnt ovenfor at det skal ha foregått en viss bruk av det aktuelle området , bruken skal ha foregått i lang tid og den skal ha skjedd i god tro .	Háhkama eavttut dološ áiggi rájes geavaheami bokte leat nugo namahuvvon bajábealde ahte dat guoskevaš guovlu lea muhtun láhkai geavahuvvon , ahte geavaheapmi galgá dáhpáhuvván guhkes áiggi ja dat galgá leat dáhpáhuvvan buori oskkus .
Det spesielle ved dommen er den vekt det i forhold til spørsmålet om god tro , er lagt på at oppfatningene om rettigheter skriver seg fra en samisk befolkningsgruppe .	Dat ahte veahkadat hárvvibut lea geavahan dajaldaga eaiggáduššanriekti , muhto lea máinnašan vuoigatvuođaidis geavahanriektin , ii galgga Alimusrievtti oainnu mielde leat vahágin Olmmáivákki veahkadahkii .
Det at man fra befolkningens side i mindre grad har brukt uttrykket eiendomsrett , men omtalt sine rettigheter som bruksrett , skal i følge Høyesterett ikke tale mot befolkningen i Manndalen .	Gielda- ja guovlodepartemeanta neavvu : Neavva Gielda- ja guovlodepartemeanttas miessemánu 31. 2002 lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra sáddejuvvo Stuorradiggái .
Bevilgninger til samiske formål Som urfolk og minoritet i fire stater har samene behov for og rett til en særlig status i henhold til internasjonal og nasjonal rett .	Juolludeamit sámi ulbmiliidda Sápmelaččat leat njealji stáhta eamiálbmot ja unnitlohku , ja sis lea dárbu ja vuoigatvuohta erenoamáš árvui sihke riikkaidgaskasaš ja riikka álbmotrievtti mielde .
Norge har et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk , kultur og levekår .	Norggas lea erenoamáš ovddasvástádus ovddidit sámi giela , kultuvrra ja eallinlági .
Grunnlovens § 110 a pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Vuođđolága § 110 a geatnegahttá stáhta eiseválddiid fuolahit sámi álbmogii vejolašvuođa nannet ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis .
Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for statlig samepolitikk .	Gielda- ja guovludepartementtas lea ovddasvástádus ovttastahttit stáhta sámepolitihka .
Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder , og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer .	Departementtaid suorgeovddasvástádusprinsihppa gusto buot fágasurggiide , ja departemeanttain lea ovddasvástádus čuovvolit sámepolitihka iešguđet ge suorggis .
Dette gjelder også de ordningene som er overført til Sametinget .	Dát gullá maiddái daidda ortnegiidda maid Sámediggi hálddaša .
Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike departementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2004 .	Dáinna diehtočállosiin dáhttu ráđđehus oanehaččat ja oppalaččat čilget iešguđet departementtaid 2005 ` juolludanevttohusaid sámi ulbmiliidda .
Denne oversikten er også gitt ut i 1999 ( rundskriv H-12/98 ) , i 2000 ( H-29/99 ) , i 2001 ( H-13/00 ) , i 2002 ( H-32/01 ) , 2003 ( H11/02 ) og i 2004 ( H-22/03 ) .	Dát diehtočálus lea almmuhuvvon maiddái 1999:s ( johtučálus H-12/98 ) , 2000:s ( H-29/99 ) , 2001:s ( H-13/00 ) , 2002:s ( H-32/01 ) , 2003:s ( H-11/02 ) ja 2004:s ( H-22/03 ) .
Årets hefte omfatter bevilgninger som ikke har vært omtalt tidligere , slik at tallene i enkelte tilfeller ikke vil være sammenlignbare med fjorårets publikasjon .	Dán jagi gihppagis leat maiddái juolludeamit mat eai leat ovdal leamaš ja danne ii sáhte buot loguid buohtastahttit diimmá loguiguin .
Sametinget ... 2 Utdannings- og forskningsdepartementet ... 3 Kultur- og kirkedepartementet ... 7 Kommunal- og regionaldepartementet ... 9 Helsedepartementet ... 14 Barne- og familiedepartementet ... 15 Landbruksdepartementet ... 16 Miljøverndepartementet ... 20 Utenriksdepartementet ... 21 Justisdepartementet ... 22 Oversikt over bevilgninger til samiske formål ( 1000 kr ) :	Sámediggi ... 2 Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ... 3 Kultur- ja girkodepartementa ... 6 Gielda- ja guovludepartementa ... 8 Dearvvašvuođadepartementa ... 13 Mánáid- ja bearašdepartementa ... 14 Eanandoallodepartemeanta ... 16 Birasgáhttendepartementa ... 20 Olgoriikkadepartementa ... 21 Justisdepartementa ... 22
Regnskap 2003 183 919 41 479 135 861 17 700 8 113 143 681 2 000 1 600 5 980 540 333 5 072 545 405	Juolludeamit sámi ulbmiliidda ( 1 000 kr ) Pst. .
Saldert budsjett 2004 173 247 44 653 146 050 23 700 10 716 144 797 2 000 1 600 6 280 553 043 4 650 557 693	Salderejuvvon rievdadus bušeahtta Evttohus Rehketdoallu 2004 2005 2004-2005 2003 Oahpahus- ja dutkandepartemeanta 183 919 173 247 183 841 6,1 Kultur- ja girkodepartementa 41 479 44 653 58 282 30,5 Gielda- ja guovludepartementa 137 483 146 050 152 330 4,3 Dearvvašvuođadepartementa 17 700 23 700 29 000 22,4 Mánáid- ja bearašdepartementa 8 113 10 716 11 080 3,4 Eanandoallodepartemeanta 143 681 144 797 149 497 3,2 Birasgáhttendepartementa 2 000 2 000 2 000 0,0 Olgoriikkadepartementa 1 600 1 600 1 600 12,5 Justisdepartementa 5 980 6 280 1 ) Ollislaš juolludus 540 333 553 043 587 830 6,3 Sámeálbmot foanda 5 072 4 650 4 650 0,0 Submi 545 405 557 693 592 480 6,2 1 ) Ollislaš juolludus sámi ulbmiliidda ii leat mearriduvvon .
Justisdepartementet vil avklare de formelle , faglige og økonomiske forutsetningene for sluttfasen av forskningsprosjektet Samiske sedvaner og rettsoppfatninger i løpet av høsten 2004 .	Justisdepartementa boahtá 2004 ` čavčča mielde čielggadit Sámi vieruiduvvamat ja riekteoainnut- dutkanprošeavtta loahpaheami formálalaš , fágalaš ja ekonomalaš eavttuid .
Samerettsutvalgets ramme vil bli fastsatt primo januar 2005 .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti rámma mearriduvvo ođđajagimánu 2005 ` álggus .
Sametinget Sametinget vil i følge budsjettforslaget forvalte omlag 234 mill. kr til samiske formål i 2005 .	Sámediggi 2005:s boahtá Sámediggi bušeahttaárvalusa mielde , hálddašit sullii 234 mill kr sámi ulbmiliidda .
Dette er en økning på ca. 7 mill. kr fra 2004 ( 3 pst ) .	Dát lea sullii 7 mill kr lassáneapmi 2004 ektui ( 3,1 pst ) .
Sametingets første hele driftsår var 1990 , og da hadde Sametinget et budsjett på 31,7 mill. kr. .	Sámedikki vuosttaš olles doaibmajahki lei 1990 , ja dalle lei Sámedikki bušeahtta 31,7 mill kr. .
Utviklingen er i tråd med myndighetenes målsetting om at Sametinget skal ha større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen .	Ovdáneapmi čuovvu eiseválddiid ulbmiliid addit Sámediggái stuorát váikkuhanfámu ja válddi sámiid guoskevaš áššiin .
250000 LD	250000 ED
200000	200000
MD Fond	BD Foanda
150000	150000
BFD KKD	MBD GKD
100000	100000
UFD HD	OOD DD
50000	50000
KRD	GGD
1990	1990
1992	1992
1994	1994
1996 1998	1996 1998
2000	2000
2002 2004	2002 2004
Tidligere har Sametinget bl.a. fått ansvaret for å fordele tilskudd til samiske organisasjoner , til kultur- og nærings- og språklige formål , og fått overført ansvaret for en rekke oppgaver fra fagdepartementene av særskilt betydning for samisk kultur .	Sámediggi lea ovdal ee. ožžon ovddasvástádusa juohkit doarjagiid sámi organisašuvnnaide , kultur- , ealáhus- ja giellaulbmiliidda , ja olu iešguđet fágadepartementtaid doaimmat main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi kultuvrii , leat sirdojuvvon Sámediggái .
Etter at sameloven ble vedtatt , har det vært en forutsetning at Sametinget skal ha en vesentlig grad av selvråderett og innflytelse i disse spørsmålene .	Máŋŋel go sámeláhka dohkkehuvvui , de lea eaktuduvvon ahte Sámedikkis galgá leat mearkkašahtti iešráđđenriekti ja váikkuhanfápmu dáin gažaldagain .
Sametinget er også tillagt forvaltningsansvar for visse administrative forhold , slik som valg til Sameting og oppnevning av representanter til ulike offentlige organer .	Sámedikkis lea dihto hálddahuslaš áššiid hálddašanovddasvástádus , nugo Sámediggeválggaid ja iešguđetlágán almmolaš orgánaid ovddasteddjiid nammadeami oktavuođas .
Sametinget utøver dessuten myndighet og innflytelse gjennom deltakelse og representasjon i en rekke utvalg , styrer og råd .	Sámedikkis lea dasa lassin váldi ja váikkuhanfápmu go oassálastá ja go ovddastuvvo iešguđet ge lávdegottiin , stivrrain ja ráđiin .
Foruten den myndigheten som Sametinget har gjennom sameloven , er Sametinget tillagt myndighet med hjemmel i reindriftsloven , opplæringsloven og kulturminneloven .	Earet dan válddi mii Sámedikkis lea sámelága bokte , de lea Sámedikkis maiddái váldi boazodoallolága , oahpahuslága ja kulturmuitolága olis .
Sametinget fikk i 1999 unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om bruttobudsjettering og får hele sin bevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet på én 50-post .	Sámediggi oaččui 1999:s lobi spiehkastit juolludusnjuolggadusa § 4:s bruttobušetterema birra ja oažžu olles juolladusas Gielda- ja guovludepartementtas ovtta 50-poastta bokte .
Tilsvarende overføres bevilgningene fra Barne- og familiedepartementet , Utdannings- og forskningsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster .	Seamma láhkái juolluduvvojit Mánáid- ja bearašdepartementta , Oahpahus- ja dutkandepartementta , Kultur- ja girkodepartementta ja Birasgáhttendepartementta juolludusat 50-poasttaid bokte .
Sametinget gis på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponeringen .	Sámediggi oažžu danne erenoamáš iehčanas friddjadis resursahálddašanovddasvástádusa .
Sametinget fordeler bevilgningen i sitt plenumsmøte i november , med forbehold om Stortingets budsjettvedtak .	Sámediggi juohká juolludusa dievasčoahkkimisttis skábmamánus jus Stuoradiggi dohkkeha bušeahta .
Med de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak , fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer .	Sámediggi juohká juolludusa iežas vuoruhemiid vuođul daid eavttuid mielde mat leat biddjojuvvon Stuoradikki bušeahttamearrádusas .
Sametinget informerer om egen virksomhet på nettsiden www.samediggi.no .	Sámediggi dieđiha doaimmas birra neahttasiiddus www.samediggi.no
Utdannings- og forskningsdepartementet Kap. 206	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta Kap. 206 222 225
45 63	Poasta 50 01 45 63
226	226
01	01
232	232
01 45	01 45
248	248
21	21
274	274
01 21 45	01 21 45
Sum	Submi
50	50
Benevnelse Samisk utdanningsadministrasjon , Tilskudd til Sametinget Statens grunnskoler og grunnskoleinternat , Driftsutgifter Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring , Det samiske utdanningsområdet Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen , Spesielle driftsutgifter Statlige skoler med opplæring på videregående nivå , Driftsutgifter Statlige skoler med opplæring på videregående nivå , Større utstyrskjøp og vedlikehold Særskilte IKT-tiltak i utdanningen , Spesielle driftsutgifter Statlige høgskoler , Driftsutgifter Statlige høgskoler , Spesielle driftsutgifter Statlige høgskoler , Større utstyrskjøp og vedlikehold Statstilskudd	Doaimmat Sámi oahpahushálddašeapmi , Doarjja Sámediggái Sámi oahpahushálddašeapmi , Doarjja Sámediggái Stuora bierggasoastimat ja má asdoallan Vuo oskuvlla ja joatkkaoahpahusa oktasaš doaibmabijut , Sámi oahpposuorgi Vuo oskuvlla ja joatkkaoahpahusa kvalitehtaovddideapmi , Erenoamáš doaibmagolut Stáhtalaš skuvllat main lea joatkkaoahpahus , Doaibmagolut Stáhtalaš skuvllat main lea joatkkaoahpahus , Stuora bierggasoastimat ja má asdoallan Oahpahusa sierra IKT-doaimmat , Erenoamáš doaibmagolut Stáhtalaš allaskuvllat , Doaibmagolut Stáhtalaš allaskuvllat , Erenoamáš doaibmagolut Stáhtalaš allaskuvllat , Stuora bierggasoastimat ja má asdoallan Stáhtadoarjja
Regnskap 2003 26 689 Saldert budsjett 2004 27 589	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 26 689 27 589 24 448 23 000 36 746 36 962
1 0002 ) 40 301	( 1000 kr ) Evttohus 2005 28 569 75 7001 ) 1 0002 ) 40 301
2 500	2 500
2 000	2 000
2 000	2 000
53 511	53 511
52 000	52 000
3 )	3 )
1 223	1 223
2 530	2 530
4 000	4 000
1 500	1 500
2 500	2 500
30 196 173 247	30 196 173 247
33 771 183 841	33 771 183 841
27 950 6 002 850 183 919	27 950 6 002 850 183 919
1 ) 52,5 mill. kroner er overført fra kap. 232.01 2 ) Anslag 3 ) Det er ikke foreslått noen bevilgning på kap. 232 postene 01 og 45 i 2005 .	1 ) 52,5 mill kr lea sirdojuvvon kap. 232.01:s. 2 ) Meroštallan 3 ) 2005:s ii leat evttohuvvon juolludus kap. 232 , 01 ja 45 poasttaid bokte .
Hoveddelen av bevilgningen på kapitlet er flyttet til kap. 222 .	Dan kapihttala juolludus lea eanas muddui sirdojuvvon kap. 222:ii .
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over disse kapitler og poster : Kap. 263 285	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda dáid kapihttaliid ja poasttaid bokte : Kap. 263 285
post 50 52	Poasta 50 52
Tiltak Universitetet i Tromsø , Statstilskudd Norges forskningsråd , Forskningsformål	Doaibmabijut Tromssa universitehta , Stáhtadoarjja Norgga dutkanráđđi , Dutkanulbmilat
Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon , post 50 Tilskudd til Sametinget Kapitlet finansierer utgifter til Sametingets opplæringsavdeling , til produksjon og utvikling av læremidler for samiske elever , og til å gi råd og veiledning til lærere som gir opplæring til samiske elever i barnehage , grunnskole og videregående opplæring .	Kap. 206 Sámi oahpahushálddašeapmi , poasta 50 Doarjja Sámediggái Kapihtal ruhtada Sámi oahpahusossodaga doaibmagoluid , sámi ohppiid oahpponeavvuid buvttadeami ja ráhkadeami , ja oahpaheddjiid neavvuma geat oahpahit mánáidgárddiid , vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa sámi ohppiid .
Bevilgningen til Sametinget foreslås videreført på samme nivå som i 2004 .	Juolludus Sámediggái evttohuvvo jotkojuvvot seamma dásis go 2004:s .
Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat , post 01 Driftsutgifter Grunnskoler for samiske elever Over kapitlet bevilges det midler både til samiske formål og til Longyearbyen skole .	Kap. 222 Stáhta vuođđo- ja joatkkaskuvllat ja vuođđoskuvlainternáhtat , poasta 01 Doaibmagolut Sámi ohppiid vuođđoskuvllat Dán kapihttala bokte juolluduvvo ruhta sihke sámi ulbmiliidda ja Longyearbyen skuvlii .
Midlene skal bl.a. dekke drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge , Hattfjelldal og kjøp av undervisnings- og internattjenester fra Snåsa og Målselv kommuner .	Ruđat galget ee gokčat skuvlla ja internáhta doaimma Gaska-Norgga Sámiskuvllas , Aarbortes , ja Snåasa ja Málatvuomi suohkaniid oahpahus- ja internáhttabálvalusaid oastima .
Bevilgningen skal også gå til å dekke utgifter til ventelønn for tidligere ansatte ved nedlagte internat .	Juolludus galgá maiddái gokčat heaittihuvvon internáhtaid ovddeš bargiid vuordinbálkká goluid .
Etter avtale med kommunene dekker staten kostnadene for sameskolene i Snåsa og Målselv .	Suohkanšiehtademiid mielde gokčá stáhta Snåasa ja Málatvuomi sámiskuvllaid goluid .
Bakgrunnen for at staten driver Sameskolen for Midt-Norge og dessuten gir egen bevilgning til sameskolene i Snåsa og Målselv kommuner , er at samiske elever skal få opplæringsforhold som kan være med og styrke samisk språk og identitet .	Duogážin dasa go stáhta jođiha Gaska-Norgga Sámiskuvlla , ja dasa lassin addá sierra juolludusaid Snåasa ja Málátvuomi suohkaniid sámi skuvllaide , lea ahte sámi mánát galget oažžut oahpahusvejolašvuođaid mat nannejit sámi giela ja kultuvrra .
Evalueringsrapport for prosjektet « Sørsamisk opplæring ved heimeskolen » vil foreligge mot slutten av 2004 .	Prošeavtta " Lullisámi oahpahus ruovttuskuvllas " árvvoštallanraporta gárvána 2004 loahpas .
Departementet vil komme tilbake til organiseringen av samisk grunnopplæring og spørsmålet om statlig skoleog internatdrift .	Departemeanta máhccá fas sámi vuođđoskuvllaoahpahusa organiseremii ja stáhtalaš skuvla- ja internáhttadoaimmaid gažaldagaide .
Statens samiske videregående skoler Kapitlet omfatter bl.a. tilskudd til drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino .	Stáhta sámi joatkkaskuvllat Kapihttalii gullá ee. doarjja Sámi joatkkaskuvlii Kárášjogas ja Sámi joatkka- ja boazodoalloskuvlii Guovdageainnus .
I tillegg til å gi videregående opplæring for samisk ungdom skal skolene i 2005 videreutvikle tilbudet om fjernundervisning i samisk språk og kultur og kurs- og utviklingsarbeid retta mot regional næringsutvikling og samisk kultur .	Skuvllat galget fállat joatkkaoahpu sámi nuoraide , ja 2005 rájes galget skuvllat maiddái viidáseappot ovddidit sámi giela ja kultuvrra gáiddusoahpahusa ja guovllu ealáhusovddideami ja sámi kultuvrra kurse- ja ovddidanbargguid .
I samråd med utdanningsavdelingene til Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark skal skolene også ta del i arbeidet med å styrke voksenopplæringstilbudet for den samiske befolkningen .	Ovttasráđiid Sámedikki ja Finnmárkku Fylkkamánni oahpahusossodagaiguin , galget skuvllat maiddái oassálastit sámi álbmoga rávis olbmuid oahpahusa nannemis .
Departementet vil ta kontakt med Finnmark fylkeskommune om oppfølging av evalueringen av samisk videregående opplæring under Reform 94 .	Departemeanta boahtá váldit oktavuođa Finnmárkku fylkkagielddain Ođastus 94 ` sámi joatkkaoahpahusa árvvoštallama čuovvoleami hárrái .
For 2005 foreslås det å videreføre bevilgningen til samiske grunn- og videregående skoler på samme nivå som i 2004 .	2005:s evttohuvvo sámi vuođđo- ja joatkkaskuvllaid juolludus seamma dássái go 2004:s .
Kap. 225 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring , post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringa Målet med tilskuddsordningen er å styrke den økonomiske evnen i kommunene slik at det blir gitt opplæring i og på samisk , i samsvar med de rettene som går fram av § 6-2 og 6-3 i opplæringslova .	Kap. 225 Vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oktasaš doaibmabijut , poasta 63 Doarjja vuođđooahpahusa sámegillii Doarjjaortnega ulbmil lea nannet suohkaniid ekonomalaš návccaid fállat oahpahusa sámegielas ja sámegillii , daid vuoigatvuođaid mielde mat bohtet ovdan oahpahuslága § 6-2:s ja 6-3:s .
Tilskuddet går også til å styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur .	Doarjja addo maiddái nannet oahpaheddjiid sámi giela ja kultuvrra gelbbolašvuođa .
I skoleåret 2003–04 fikk om lag 2 800 elever i grunnskolen opplæring i samisk , noe som er en økning på 7 pst. fra skoleåret 2002–03 .	2003-04 skuvlajagi lei sullii 2 800 vuođđoskuvlaoahppis sámegieloahpahus mii lea 7 pst. sturrosaš lassáneapmi 2002-03 skuvlajagi ektui .
Antall studiehjemler har vært på om lag samme nivå i de siste årene .	Lohkanvirggiid lohku lea bisson oalle dássedit maŋemus jagiid .
Våren 2004 fikk 279 elever opplæring i samisk i videregående opplæring , mot 232 våren 2003 ( kilde : GSI ) .	2004 ` giđa ledje joatkkaoahpahusas 279 oahppi geat ožžo sámegieloahpahusa , 2003 ` giđa ledje 232 ( Gáldu : GSI ) .
De fleste av disse fikk opplæringen i fylkeskommunale skoler .	Eatnasat sis ožžo oahpahusa fylkkagielddalaš skuvllain .
Bevilgningen for 2005 foreslås videreført på samme nivå som i 2004 .	2005 ` juolludus evttohuvvo jotkojuvvot seamma dásis go 2004:s .
Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen , post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen , post 21 Spesielle driftsutgifter Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt støtte til Sametinget for å stimulere bruken av IKT i samisk utdanning , særlig med fokus på utvikling av et samisk skolenett og digitale læremiddel på samisk .	Kap. 226 Vuođđooahpahusa kvalitehtaovddideapmi , poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut ja kap. 248 Oahpahusa sierra IKT-doaimmat , poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut Oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea addán doarjaga Sámediggái movttiidahttit sámi oahpahusa IKT geavaheami , erenoamážit sámi skuvlaneahta ja sámegiel digitála oahpponeavvuid ráhkadeami várás .
I tillegg er det gitt midler til pedagogiske utviklingsprosjekter i regi av Sametinget og til opplegg for fjernundervisning i det sørsamiske området .	Dasa lassin lea juolluduvvon doarjja pedagogalaš ovddidanprošeavttaide maid Sámediggi fuolaha , ja lullisámi guovllu gáiddusoahpahussii .
Det har de siste årene vært utviklet samiskspråklige diagnostiske leseprøver for grunnskolen .	Maŋemus jagiid lea vuođđoskuvlii ráhkaduvvon sámegielalaš diagnostalaš lohkandáidogeahččaleapmi .
Sametinget har gjort prøvene tilgjengelig for skoler med samiske elever .	Sámediggi lea fuolahan geahččalemiid skuvllaide main leat sámi oahppit .
For 2005 foreslås det bevilget 4,5 mill. kroner til samiske formål over disse to budsjettkapitlene .	2005:s evttohuvvo juolluduvvot 4,5 mill kr sámi ulbmiliidda dán guovtti bušeahttakapihttala bokte .
Kapittel 263 Universitetet i Tromsø , post 50 Statstilskudd Universitetet i Tromsø ble i 2001 tildelt midler til to stipendiatstillinger øremerket for samisk forskning .	Kap. 263 Tromssa universitehta , poasta 50 Stáhtadoarjja Tromssa universitehtii juolluduvvui 2001:s ruhta guovtti stipendiáhtavirgái mat leat várrejuvvon sámi dutkamii .
Midlene er fra 2002 lagt inn i budsjettrammen til universitetet .	2002 rájes lea juolludus biddjon universitehta bušeahttarámmii .
Kapittel 274 Statlige høgskoler , post 50 Statstilskudd Stortinget ga ved behandling av Innst. S. nr. 12 ( 2002-2003 ) og St. meld. nr. 34 ( 2001-2002 ) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning tilslutning til videre arbeid for å styrke samisk utdanning og forskning .	Kap. 274 Stáhtalaš allaskuvllat , poasta 50 Stáhtadoarjja Árv . S. nr. 12 ( 2002-2003 ) ja St. dieđ. nr. 34 ( 2001-2002 ) Kvalitehtaođastus Sámi alit oahpu ja dutkama birra meannudettiin , doarjjui Stuoradiggi sámi oahpahusa ja dutkama viidáset nannema .
Regjeringens målsetting er blant annet å styrke samisk høyere utdanning og forskning generelt og øke rekrutteringen av samiskspråklige studenter .	Ráđđehusa ulbmil lea ee. nannet sámi alit oahpu ja dutkama oppalaččat ja buoridit sámegielat studeanttaid rekruterema .
Det er viktig å øke kunnskapsgrunnlaget om samiske samfunnsforhold og om samisk språk og kultur .	Lea mávssolaš buoridit máhtu sámi servodatdili ja sámi giela ja kultuvrra birra .
På bakgrunn av Stortingets behandling av St. meld. nr. 34 ( 2001-2002 ) har Samisk høgskole utarbeidet en langsiktig plan for oppgradering av institusjonen til vitenskapelig høgskole .	Sámi allaskuvla lea Stuoradikki meannudeami vuođul St. dieđ. nr. 34 ( 2001-2002 ) oktavuođas , evttohan guhkilmas plána dasa movt ásahusa heivešii nuppástuhttit dieđalaš allaskuvlan .
For å bli vitenskapelig høgskole må Samisk høgskole først akkrediteres av NOKUT .	NOKUT ferte akrediteret Sámi allaskuvlla dieđalaš allaskuvlan .
Dette innebærer at høgskolen må oppfylle de krav som stilles i § 7.4 i Forskrift om akkreditering , 4 evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler .	Dát mearkkaša ahte allaskuvla ferte deavdit daid gáibádusaid mat ovdanbohtet universitehta- ja allaskuvlalága ja priváhta allaskuvlalága akkrediteren- , árvvoštallan- ja dohkkehusnjuolggadusaid §
Blant annet må høgskolen ha fått godkjent rett til å tildele doktorgrad .	Allaskuvla ferte ee. oažžut dohkkehuvvot vuoigatvuođa addit doavttirgráda .
Formalisering som vitenskapelig høgskole fastsettes ved kongelig resolusjon .	Dieđalaš allaskuvlla dohkkeheapmi mearriduvvo gonagaslaš resolušuvnna bokte .
Nordisk ministerråd har vedtatt at alle nordiske institutt overdras til vertsnasjonene og at disse for et økt ansvar for finansiering av instituttene .	Davviriikkaid ministtarráđđi lea mearridan ahte buot davviriikkalaš instituhtat galget sirdojuvvot iešguđet ruovtturiikkaide ja ahte dat ožžot eanet ovddasvástádusa ruhtadit instituhtaid .
Fra 2005 til 2007 trapper Nordisk ministerråd ned finansieringen av Nordisk Samisk Institutt .	2005 ja 2007 gaskka unnidišgoahtá Davviriikkaid ministtarráđđi Davviriikkaid Sámi Instituhta ruhtadeami .
Det er lagt til grunn en økning i den norske finansieringen av instituttet over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett .	Norgga ruhtadeapmi instituhttii lassána Oahpahus- ja dutkandepartementta bušeahta bokte .
Instituttet er foreslått en tildeling på 1,2 mill. kroner i 2005 .	Instituhttii lea evttohuvvon juolluduvvot 1,2 mill kr 2005:s .
Utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at den faglige virksomheten ved Nordisk Samisk Institutt blir organisert som en enhet ved Samisk høgskole .	Oahpahus- ja dutkandepartementta mihttu lea ahte Davviriikkaid Sámi Instituhta fágalaš doaibma organiserejuvvo Sámi allaskuvlla vuollái .
Formålet er blant annet å medvirke til gjensidig styrking av den totale utdannings- og forskningsinnsatsen på det samiske området .	Ulbmil lea ee. oččodit sámi guovllu oppalaš oahpahus- ja dutkanáŋgiruššama goabbatbeallásaš nannema .
Regjeringen foreslår å øke budsjettrammen for Samisk høgskole med 500 000 kroner for å sikre utgivelse av lærebøker i høgre utdanning på samisk .	Ráđđehus evttoha stuoridit Sámi allaskuvlla bušeahttarámma 500 000 kruvnnoin sámi alitoahpu oahppogirjjiid almmuheami várás .
Et av tiltakene som nevnes i St. meld. nr. 34 ( 2001-2002 ) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning er styrking av sørsamisk språk og kultur og lulesamisk .	St. dieđ. nr. 34:s ( 2001-2002 ) Kvalitehtaođastus Sámi alit oahpu ja dutkama birra , namuhuvvo lullisámi giela ja kultuvrra ja julevsámegiela nanusnuhttin .
Høgskolen i Nord-Trøndelag er over flere år gitt en særskilt tildeling på kr 300 000 i støtte til sørsamisk språk og kultur .	Davvi-Trøndelága allaskuvla lea máŋga jagi ožžon 300 000 kr sturrosaš sierra juolludusa lullisámegiela ja kultuvrra várás .
I statsbudsjettet for 2005 foreslår Regjeringen å tildele om lag kr 300 000 hver til Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag til styrking og videreutvikling av henholdsvis fagområdene lulesamisk og sørsamisk .	Juolludus joatkašuvvá 2004:s. 2005 ` stáhtabušeahtas árvala Ráđđehus juolludit Budeaju allaskuvlii ja Davvi-Trøndelága allaskuvlii 300 000 kr goabbáinai nannet ja ovddidit julevsámegiela ja lullisámegiela fágasurggiid .
Kap. 285 Norges forskningsråd , post 52 Forskningsformål Samisk forskning får støtte over kap. 285 post 52 .	Kap. 285 Norgga dutkanráđđi , poasta 52 Dutkanulbmilat Sámi dutkan oažžu doarjaga kap. 285 poasta 52 bokte .
Støtten går i første rekke gjennom Program for samisk forskning ( 2001—2005 ) .	Doarjja addo vuosttažettiin Sámi dutkanprográmma ( 2001-2005 ) bokte .
Programmet blir i hovedsak finansiert med midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet med delfinansiering fra Kommunal- og regionaldepartementet .	Prográmma ruhtaduvvo eanas muddui Oahpahus- ja dutkandepartementta ruđaiguin ja Gielda- ja guovludepartementa juolluda oasi .
Forskningen i programmet , som omfatter både humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning , skal bidra til kompetanseoppbygging , rekruttering og stimulere til tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid .	Prográmma , mas leat sihke humanisttalaš ja servodatdieđalaš suorggit , galgá doarjut gelbbolašvuođaloktema , rekruterema ja movttiidahttit fágaidgaskasaš ja máŋggaásahuslaš ovttasbargui .
Spesiell oppmerksomhet er også rettet mot utvikling av samisk som vitenskapsspråk .	Sámegiela ovddideapmi dieđagiellan deattuhuvvo erenoamážit .
I 2004 ble i alt 37 prosjekter finansiert gjennom programmet , som omfatter både humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning .	2004:s ruhtadii prográmma oktiibuot 37 prošeavtta mat ledje sihke humanisttalaš ja servodatdieđalaš dutkanprošeavttat .
Om lag en femtedel av prosjektene gjelder mindre bevilgninger som er gitt til formidling , i henhold til programmets økte satsing på formidling mot slutten av programperioden .	Sullii viđádasoassi prošeavttain oaččui smávit juolludusaid gaskkusteapmái , mii čuovvu prográmma gaskkustanáŋgiruššama prográmmaáigodaga loahpahettiin .
Programmet satser bevisst på rekruttering av kvinner .	Prográmma áŋgiruššá erenoamážit nissonolbmuid rekruteremis .
I 2004 blir det finansiert studentstipend til ti kvinner og én mann , doktorgradsstipend til seks kvinner og to menn og ett postdoktorstipend til én kvinne .	2004:s juolluduvvojedje studeantastipenddat logi nissonolbmui ja ovtta dievdoolbmui , doavttirgrádastipenddat guđa nissonolbmui ja guovtti dievdoolbmui ja poastadoavttirstipenda ovtta nissonolbmui .
Om lag 6,7 mill. kroner av bevilgningen på posten i 2004 går til programmet .	Sullii 6,7 mill kr 2004 ` poastajuolludusas golahuvvo prográmmii .
Midlene til programmet vil ventelig ligge på samme nivå i 2005 .	Prográmmaruđat bisuhuvvojit vuordimis seamma dásis 2005:s .
Bevilgningen på kap. 285 post 52 har også gått til samiske prosjekter innenfor andre av Forskningsrådets satsinger , blant annet til et prosjekt under KUNSTI-programmet , Forskningsrådets program for språkteknologi .	Kap. 285 poasta 52 juolludus lea maiddái golahuvvon sámi prošeavttaide Dutkanráđi eará áŋgiruššansurggiin , ee. KUNSTI-prográmma , Dutkanráđi giellateknologalaš prográmma , gullevaš prošektii .
KUNSTI-programmet finansieres med midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet over kap. 285 post 52 og Fondet for forskning og nyskaping over kap. 286 post 50 .	Oahpahus- ja dutkandepartementta kap. 285 poasta 52 ja Dutkan- ja ođasmahttinfoandda kap. 286 poasta 50 ruhtadit KUNSTI-prográmma .
Fondet finansierer også et urfolksprosjekt med vekt på det samiske under satsingen på globalisering .	Dát foanda ruhtada maiddái eamiálbmotprošeavtta mas globaliserema áŋgiruššama sámi bealli deattuhuvvo .
Vitenskapsbygget i Kautokeino Utdannings- og forskningsdepartementet prioriterer arbeidet med nytt vitenskapsbygg i Kautokeino .	Guovdageainnu dieđavisti Oahpahus- ja dutkandepartemeanta vuoruha Guovdageainnu ođđa dieđavistti huksenbarggu .
Aktuelle brukere av nybygget er Samisk høgskole , Studentsamskipnaden i indre Finnmark , Samisk spesialpedagogisk støtte , Nordisk Samisk Institutt , Sametingets opplæringsavdeling , Sametingets språkavdeling , Kompetansesenter for urfolksrettigheter og Samisk arkiv .	Ođđa vistti vejolaš geavaheaddjit leat Sámi allaskuvla , Sis-Finnmárkku studeantaovttastus , Sámi erenoamáš pedagogihkalaš doarjja , Davviriikkaid Sámi Instituhtta , Sámedikki oahpahusossodat , Sámedikki giellaossodat , Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ja Sámi arkiiva .
Formålet med nybygget er å samle samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet i et større miljø .	Ulbmil ođđa visttiin lea čohkket sámegielalaš doaimmaid ja sámi dieđalaš doaimmaid stuorát birrasii .
Statsbygg har fått i oppdrag å legge til rette for nybygget .	Statsbygg galgá lágidit ođđa vistti .
gjennomført programmeringsprosess og funksjonsanalyse i samarbeid med brukerne .	Ovttasráđiid geavaheddjiiguin lea programerenproseassa ja doaibmaanalysa čađahuvvon .
Videre er i det i 2004 gjennomført plan- og designkonkurranse samt valg av arkitekt .	2004:s lea maiddái lágiduvvon plánen- ja hábmengilvu ja arkiteakta lea válljejuvvon .
Kultur- og kirkedepartementet Kap. 320 320 326 329 335 Sum	Kultur- ja girkodepartementa ( 1000 kr ) Kap. 320 320 326 329 335 Submi
Post 53 73 78 01 75	Poasta 53 73 78 01 75
Tiltak Samiske kulturformål Østsamisk museum Samisk språkteknologi Samisk arkiv Tilskudd til samiske aviser	Doaibmabijut Sámi kulturulbmilat Nuortasámi dávvirvuorká Sámi giellateknologiija Sámi arkiiva Doarjja sámi aviissaide
Saldert budsjett 2004 31 734 1 300 11 619 44 653	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 30 244 31 734 1 300 11 235 41 479
( i 1000 kr ) Forslag 2005 32 113 12 000 500 700 12 969 58 282	11 619 44 653 Evttohus 2005 32 113 12 000 500 700 12 969 58 282
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler : Kap. 326 334	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš bušeahttakapihttaliid bokte : Kap. 326 334
post 01 72	Poasta 01 72
Tiltak Språk , litteratur- og bibliotekformål ( Nasjonalbiblioteket ) Knutepunktinstitusjoner	Doaibmabijut Giella- , girjjálalašvuohta- ja girjerájusulbmilat ( Našovnnabibliotehka ) Guovddášdoaibmaásahusat
Kap. 320 Allmenne kulturformål , post 53 Samiske kulturformål Fra og med statsbudsjettet for 2002 overføres bevilgninger til ulike samiske kulturformål til Sametinget over én post .	Kap. 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasta 53 Sámi kulturulbmilat 2002 ` stáhtabušeahta rájes sirdojuvvojit iešguđetlágán sámi kulturulbmiliid juolludusat Sámediggái ovtta poastta bokte .
Posten dekker tilskudd til samisk spesialbibliotek , mobil bibliotektjeneste , samisk kunstnerstipend , utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner , stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov , samiske museer , samiske musikkfestivaler og Beivváš Sámi Teáhter .	Poasta gokčá doarjagiid sámi sierrabibliotehkii , johtti girjerájusbálvalussii , sámi dáiddárstipenddaide , sámi dáiddaásahusaid čájáhusbuhtadeapmái , báikenammanevvohahkii ja sámi giellalága čađaheapmái , sámi museaide , sámi musihkkafestiválaide ja Beaivváš Sámi Teáhterii .
Fra 2005 foreslås i samråd med Sametinget og Riksarkivaren 0,7 mill. kroner til samisk arkiv under denne posten overført til det statlige Arkivverket .	2005 rájes evttohuvvo ovttasráđiid Sámedikkiin ja Riikaarkivárain 0,7 mill kr sámi arkiivii dán poastta bokte sirdojuvvot stáhtalaš Arkiivadoaimmahahkii .
Kap. 320 Allmenne kulturformål , post 73 Nasjonale kulturbygg Østsamisk museum i Neiden er organisert som et prosjekt som er finansiert av Sametinget og Sør-Varanger kommune .	Kap. 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasta 73 Našovnnalaš kulturviesut Nuortasámi dávvirvuorká Njávdámis lea organiserejuvvon prošeaktan maid Sámediggi ja Mátta-Várjjaga gielda ruhtadit .
Østsamisk museum i Neiden er av Sametinget utpekt til det samiske tusenårsstedet .	Sámediggi lea válljen Nuortasámi dávvirvuorkká Njávdámis sámi duhátjagibáikin .
Sametinget oppnevnte i 2004 styret for museet .	Sámediggi nammadii dávvirvuorkká stivrra 2004:s .
Kultur- og kirkedepartementet har gitt tilsagn om til sammen 30 mill. kroner i tilskudd til bygging av nytt museumsbygg .	Kultur- ja girkodepartementa lea juolludan oktiibuot 30 mill kruvnno ođđa dávvirvuorkávistti huksemii .
Det er tidligere bevilget 3,8 mill. kroner .	Ovdalaččas lea juolluduvvon 3,8 mill kruvnno .
Prosjekteringen av museet vil starte høsten 2004 med sikte på byggestart sommeren 2005 .	Dávvirvuorkká prošekteren álggahuvvo 2004 ` čavčča ja huksemat vurdojuvvojit álggahuvvot 2005 ` geasi .
Innenfor bevilgningen for 2005 til nasjonale kulturbygg foreslår Kultur- og kirkedepartementet 12 mill. kroner til videre prosjektering og bygging .	2005 ` juolludusas našuvnnalaš kulturvisttiide evttoha Kultur- ja girkodepartementa 12 mill kruvnno viidásetprošekteremii ja huksemii .
Det vil da gjenstå 14,2 mill. kroner i byggetilskudd til senere år .	Dalle báhcá vel 14,2 mill kruvnno huksendoarjjan boahttevaš jagiide .
Kap. 326 Språk- , litteratur- og bibliotekformål , post 01 Samisk bibliografi Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave .	Kap. 326 Giella- , girjjálašvuohta ja girjerájusulbmilat , poasta 01 Sámi bibliografiija Našovnnabibliotehkas lea 1993 rájes leamaš sámi bibliografiija vásedin doaibman .
I tillegg til det samiskspråklige materialet tas det også med litteratur på andre språk , innen alle fag og emner som berører samiske forhold .	Earret sámegielmateriála , de lea maiddái girjjálašvuohta eará gielaide , buot sámi guoskevaš fágasurggiin ja fáttáin váldon fárrui .
Målet er en felles nordisk bibliografi .	Ulbmil lea oktasaš davviriikkalaš bibliografiija .
Hittil er samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger , og den er tilgjengelig som elektronisk dokument .	Dassážii lea sámi bibliografiija almmuhuvvon deaddiluvvon hámis golmma háve , ja dan sáhttá maiddái dábuhit elektrovnnalaš dokumentan .
Kap. 326 Språk- , litteratur- og bibliotekformål , post 78 Ymse faste tiltak For å styrke utviklingen av samisk språkteknologi vil Kultur- og kirkedepartementet bidra med 1,5 mill. kroner over tre år til et prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Sametinget .	Kap. 326 Giella- , girjjálašvuohta ja girjerájusulbmilat , poasta 78 Iešguđet lágán fásta doaimmat Sámi giellateknologiijja ovddideami várás , juolluda Kultur- ja girkodepartementa 1,5 mill kruvnno golmma jagi badjel sámegiel dárkkistanprográmma ráhkadeapmái maid Sámediggi jođiha .
Det foreslås for 2005 en bevilgning på 0,5 mill. kroner til dette formålet .	2005:s evttohuvvo juolluduvvot 0,5 mill kruvnno dán ulbmilii .
Kap. 334 Film- og medieformål , post 72 Knutepunktinstitusjoner Det er en forutsetning for tilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS under kap. 334 Film- og medieformål , post 72 Knutepunktinstitusjoner at det skal produseres minst én samisk film i året med støtte fra selskapet .	Kap. 334 Filbma- ja mediaulbmilat , poasta 72 Guovddášdoaibmaásahusat Eaktuduvvo ahte Davvi-Norgga filbmaguovddáš OS doarju unnimusat ovtta sámi filmma buvttadeami jahkásaččat jus galgá oažžut doarjaga kap. 334 Filbma- ja mediaulbmilat , poasta 72 Guovddášdoaibmaásahusat bokte .
Kap. 335 Pressestøtte , post 75 Tilskudd til samiske aviser Tilskudd til samiske aviser bevilges under kap. 335 Pressestøtte , post 75 Tilskudd til samiske aviser .	Kap. 335 Preassadoarjja , poasta 75 Doarjja sámi aviissaide Sámi aviissaid doarjja juolluduvvo kap. 335 Preassadoarjja , poasta 75 Doarjja sámi aviissaide vuolde .
De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979 , fra 1987 over egen budsjettpost .	Sámi aviissat leat ožžon stáhtadoarjaga 1979 rájes , 1987 rájes sierra bušeahttapoastta bokte .
Tilskuddsordningen er regulert i forskriften av 17. mars 1997 om tilskudd til samiske aviser .	Doarjjaortnet lea regulerejuvvon njukčamánu 17. b. 1997 ` sámi aviissaid doarjaga njuolggadusain .
Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet .	Preassadoarjja lea vuosttažettiin ásahuvvon danne go preassas lea mearkkašupmi demokratiijja ja sátnefriddjavuođa bisuheamis .
I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til opprettholdelse og videreutvikling av samisk skriftspråk .	Dasto lea sámi aviissain deaŧalaš mearkkašupmi sámi čállingiela seailluheamis ja ovddideamis .
I 2004 blir det bevilget 11,6 mill. kr under denne posten , en økning på 0,4 mill. kr fra året før .	2004:s juolluduvvui dán poastta bokte 11,6 mill kr , mii lei 0,4 mill kr eanet go ovddit jagi .
For budsjetterminen 2005 foreslås det bevilget 12,9 mill. kr. .	2005 bušeahttaáigodahkii evttohuvvo juolluduvvot 12,9 mill kr. .
Kap. 340 Kirkelig administrasjon , post 01 Driftsutgifter , post 71 Tilskudd til kirkelige formål og post 75 Trosopplæring I driftsbevilgningen som tildeles Kirkerådet under kap. 340 post 01 , inngår også bevilgningen til Samisk kirkeråd .	Kap. 340 Girkolaš hálddahus , poasta 01 , Doaibmagolut , poasta 71 Girkolaš ulbmiliid doarjja ja poasta 75 Oskkuoahpahus Doaibmajuolludusas mii addo Girkoráđđái kap. 340 , poastta 01 bokte , gullá oassi maiddái Sámi girkoráđđái .
Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet , med formål å være et sentralkirkelig organ for samiske kirkelige spørsmål .	Girkočoahkkin ásahii Sámi girkoráđi , ja ulbmilin lea leahkit sámi girkogažaldagaid guovddášgirkolaš orgánan .
Fra post 71 Tilskudd til kirkelige formål har det gjennom flere år vært gitt tilskudd til Det norske Bibelselskap til ny oversettelse av deler av Bibelen til samiske språk .	Poastta 71 bokte Girkolaš ulbmiliid doarjja lea máŋga jagi addon doarjja Norgga Biibbalsearvái ođđasit jorgalit biibbalosiid sámegillii .
Det nye testamente ble ferdig oversatt til nord-samisk i 1998 .	Ođđa testamentta jorgalus davvisámegillii gárvánii 1998:s .
Samtidig startet arbeidet med å oversette Det gamle testamente til nord-samisk .	Seammás álggahuvvui bargu jorgalit boares testamentta davvisámegillii .
Bevilgningsforslaget for år 2005 under denne posten , som er på 1,2 mill. kroner , gjelder i hovedsak dette arbeidet som ventes å pågå i om lag 10 år .	2005 ` juolludusevttohus dán poastta vuolde mii lea 1,2 mill kr , gusto eanas muddui dán bargui mii vuordimis bistá 10 jagi .
Fra denne posten blir det også ytt tilskudd til dekning av lønns- og driftsutgifter for kateketer og diakoner som betjener samiske områder .	Dán poastta bokte juolluduvvojit maiddái ruđat sámi guovlluid katekehtaid ja diakonaid bálká- ja doaibmagoluide .
Av tilskuddet som bevilges over post 75 til trosopplæring i regi av Den norske kirke , er utvikling av opplæringstilbud for den samiske befolkning et prioritert innsatsområde .	Dan doarjagis mii juolluduvvo poasta 75 bokte Norgga girku oskkuoahpahusa várás , lea sámi álbmoga oahppofálaldaga ovddideapmi vuoruhuvvon áŋgiruššansuorgi .
Flere menigheter i Nord-Norge med samiskspråklig befolkning er valgt ut blant de menigheter som fra 2004 får statstilskudd for å gjennomføre et bredt og systematisk opplæringstilbud .	Davvi-Norgga searvegottiin ožžot máŋga searvegotti main lea sámegielat álbmot 2004 rájes , stáhtadoarjaga čađahit viiddis ja vuogálaš oahpahusfálaldaga .
Budsjettforslaget for 2005 representerer en betydelig økning , og vil innebære økt innsats også overfor den samiske befolkningen .	2005 ` bušeahttaárvalus lea mearkkašahtti lassáneapmi , ja boahtá mearkkašit stuorát áŋgiruššama maiddái sámi álbmoga guovdu .
Kap. 341 Presteskapet , post 01 Driftsutgifter Som en del av kirkens prestetjeneste , som finansieres over kap. 341 post 01 , inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkning .	Kap. 341 Báhppagoddi , poasta 01 Doaibmagolut Oassin girku báhppabálvalusas , mii ruhtaduvvo kap. 341 , poastta 01 bokte , lea maiddái sámi álbmoga girkolaš bálvalus .
Det er f.eks. samisktalende prester i NordHålogaland bispedømme , og en særlig preste- og diakonstilling for sørsamene i Nidaros bispedømme .	Dása gullet ee. Davvi-Hålogalándda bismágotti sámegielat báhpat , ja sierra lullisámi báhppa- ja diakonavirgi Nidaros bismágottis .
I Nord-Hålogaland er det også en stiftskapellan med tjeneste blant spredtboende samer .	Davvi-Hålogalánddas lea maiddái bismágoddekapellána guhte bargá guovlluin gos sámit ásset bieđgguid .
Kirken har også en tolketjeneste , som omfatter tre tolker i 70 pst. stilling og to tolker i 20 pst. stilling .	Girkus lea maiddái dulkobálvalus masa gullet golbma dulkka 70 pst. virggis ja guokte dulkka 20 pst. virggis .
Kommunal- og regionaldepartementet Kap. 540 540 541 541 541 542 571 Sum	Gielda- ja guovludepartementa ( 1000 kr ) Kap. 540 540 541 541 541
Post 50 54 70 72 73 1 64	Poasta 50 54 70 72 73
Tiltak Sametinget Avkastning av Samefolkets fond Tilskudd til samiske formål Samisk språk informasjon o.a. . Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter Kompetansesenter for urfolks rettigheter Skjønnstilskudd	Doaibmabijut Sámediggi Vuoitu Sámeálbmotfonddas Doarjja sámi ulbmiliidda Sámi giella ja diehtojuohkin j ea Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Árvvoštusdoarjja
Regnskap 2003 129 800 5 072 1 300 2 500 2 2611 ) 142 133	Rehketdoallu 2003 129 800 5 072 1 300 2 500 -
Saldert budsjett 2004 133 400 4 650 1 100 2 600 1 950 7 000 150 700	Salderejuvvon bušeahtta 2004 133 400 4 650 1 100 2 600 -
( i 1000 kr ) Forslag 2005 138 750 4 650 1 100 2 680 750 2 050 7 000 156 980	Evttohus 2005 138 750 4 650 1 100 2 680 750 2 2611 ) 142 133
1 ) I tillegg fikk Kompetansesenteret for urfolks rettigheter en bevilgning på 1,2 mill. kr fra Utenriksdepartementet .	1 ) Dasa lassin oaččui Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš 1,2 mill kr Olgoriikkadepartementtas .
På grunn av uforutsette kostnader ved dataanlegget og opplæring i bruk av elektroniske arkivsystem hadde Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i 2003 et merforbruk på kr 361 000 .	2003:s golahii Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš 361 000 kr eambbo , danne go dihtorrusttegat ja elektrovnnalaš arkiivavuogádatoahpahus mielddisbuvttii vuorddekeahtes goluid .
Senteret er pålagt et tilsvarende mindreforbruk i 2004 .	Guovddáš galgá golahit seamma mađi unnit 2004:s .
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler : Kap. 500 500 552	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš bušehttakapihttaliid bokte : Kap. 500 500 552
post 21 50 70	Poasta 21 50 70
Tiltak Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Forskningsprogrammet under Norges forskningsråd Nasjonale tiltak for regional utvikling , Interreg	Doaibmabijut Sierra dutkan- ja čielggadandoaimmat Norgga dutkanráđi dutkanprográmma Našovnnalaš doaibmabijut guovlluovddideami várás , Interreg
Overordnede mål i samepolitikken Grunnloven § 110 a og sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Sámepolitihka váldoulbmilat Vuođđolága § 110a ja sámeláhka leat vuođđun ráđđehusa ulbmilii lágidit sámi álbmogii vejolašvuođa nannet ja ovddidit iežaset giela , kultuvrra ja servodateallima .
Regjeringens mål kommer for øvrig til uttrykk i følgende målsettinger : 1 .	Ráđđehusa ulbmilat bohtet muđui ovdan čuovvovaš mihttomeriin : 1 .
Samordne samepolitikken og videreutvikle samarbeidsformer og konsultasjoner Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor regjeringens målsettingen om en helhetlig samepolitikk , hvor samene selv gjennom Sametinget og andre aktuelle organisasjoner er medspillere og premissleverandører .	Ovttastahttit sámepolitihka ja ovdánahttit ovttasbargovugiid ja ráđđádallamiid Dálá čađahuvvo sámi ja sámiide guoskevaš bargu ráđđehusa ulbmiliid mielde ollislaš sámepolitihka hárrái , mas sámit ieža Sámedikki bokte ja eará áigeguovdilis organisašuvnnaid bokte váikkuhit ja ovddidit eavttuid .
For å sikre at samiske interessenter får reell innflytelse på tiltak og beslutninger som berører samiske interesser , er det viktig at Sametinget og andre aktuelle organisasjoner involveres på et tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi ja eará áigeguovdilis organisašuvnnat bohtet árrat fárrui láhkabargoprosessaide ja sullasaš bargguide , vai sámi beroštumit vissásit ja duođas besset váikkuhit daidda doaimmaide ja mearrádusaide mat guoskkahit sámi beroštumiid .
Regjeringen er opptatt av at samarbeidsformene mellom regjeringen og Sametinget blir videreutviklet , og at den folkerettslige plikten til å konsultere samene som urfolk blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte .	Ráđđehus dáhttu ovdánahttit ráđđehusa ja Sámedikki ovttasbargovugiid , ja dáhttu čuovvolit álbmotrievttálaš geatnegasvuođa ráđđádallat sápmelaš eamiálbmogiin dohkálaš vuogi mielde .
Det er viktig at regjeringen og Sametinget sammen kan bli enig om prosedyrer for samarbeid i saker som har betydning for samiske interesser .	Lea deaŧalaš ahte ráđđehus ja Sámediggi bohtet ovttaide movt ovttas meannudit sámi beroštumiid guoskevaš áššiid .
Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har derfor startet samtaler hvor formålet er å bli enig om retningslinjer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som har direkte betydning for samene .	Sámediggi ja Gielda- ja guovludepartementa leat danne álggahan ságastallamiid mas lea ulbmilin gávnnahit njuolggadusaid dasa movt stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi galggaše ráđđádallat dain áššiin main lea njuolgga mearkkašupmi sápmelaččaide .
2 .	2 .
Stimulere til aktiv bruk av samisk språk i flere sammenhenger Regjeringen er særlig opptatt av at samisk språk skal være synlig , og at språket blir brukt i offentlig sammenheng .	Movttiidahttit geavahit sámegiela aktiivvalaččat eanet oktavuođain Ráđđehussii lea erenoamáš deaŧalaš čalmmustahttit sámegiela , ja áigu láhčit dili nu ahte sámegiella eambbo geavahuvvo maiddái almmolaš oktavuođain .
Det forventes at offentlige virksomheter legger til rette for skriftlig kommunikasjon på samisk .	Vuordámuš lea ahte almmolaš doaimmat lágidit čálalaš gulahallama sámegillii .
Regjeringen har som mål at offentlige skjema foreligger på samisk , og at samiske navn , stedsnavn , adresser osv. kan registreres korrekt .	Ráđđehusa mihttu leat almmolaš sámegielskovit , ja ahte sámi namat , báikenamat , čujuhusat jna registrerejuvvojit riekta .
Et svært viktig tiltak for å sikre samisk språk er at språket kan brukes i datasammenheng .	Sámegielgeavaheapmi dihtoroktavuođain lea hui deaŧalaš doaibmabidju sámegiela nannedettiin .
Regjeringen bestemte derfor i juni 2003 at statlige etater skal vurdere egne behov for støtte for samisk språk med sikte på å legge til rette for bruk av samisk når programvare / plattformer oppgraderes .	Danne mearridii Ráđđehus geassemánu 2003:s ahte stáhtalaš etáhtat galget árvvo- štallat sámegieldoarjaga dárbbuid vai fuolaha sámegielgeavaheami go prográmmat / dihtorvuođut ođastuvvojit .
Regjeringen vil i årene framover ha samisk språk og IT som et av de viktigste satsingsfeltene .	Ráđđehusa deaŧaleamos áŋgiruššansurggiide boahttevaš jagiid gullá maiddái sámegiella ja IT .
eSápmi-plan og andre IT-spørsmål , videre utvikling og drift av SamIT ( kompetansebasen for samisk og IT – www.samit.no ) , samarbeid på nordisk nivå og eventuell økonomisk støtte til prosjekter som kan bidra til at samisk språk blir et levende språk også i IT-verden , jf. kap. 541 , post 72 .	Dát mearkkaša ee. ahte joatkit ovttasbarggu Sámedikkiin čađahit Sámedikki eSápmiplána ja eará IT gažaldagaid , SamIT ( Sámegiela ja IT gelbbolašvuođabása – www.sámit.no ) ovddideami ja doaimma , davviriikkalaš ovttasbarggu ja vejolaččat ruđalaččat doarjut prošeavttaid mat leat mielde nanneme sámegiela ealli giellan maiddái ITmáilmmis , vrd kap. 541 , poasta 72 .
Regjeringen har også bestemt at alle departement skal lage en plan for oversetting av egne lover og forskrifter innen 1. mars 2005 .	Ráđđehus lea mearridan ahte buot departementtat galget válbmet iežaset láhka- ja njuolggadusjorgalanplána ovdal njukčamánu 1. b. 2005 .
For å bevisstgjøre statlige etater om behovet for oversetting , og for å gjøre bruken av samisk språk bedre kjent , vil departementene i tildelingsbrevene til aktuelle statlige organ omtale forpliktelsene som følger av samelovens språkbestemmelser .	Vai stáhtalaš etáhtat fuomášit jorgalandárbbu ja vai sámegielgeavaheapmi dovddusnuvvá , de áigot departementtat juolludusreivviin iešguđet áigeguovdilis stáhtalaš organaide , čilget sámelága giellanjuolggadusaid geatnegasvuođaid .
Statlige virksomheter oppfordres også til å oversette forskrifter og kunngjøringer i tråd med bestemmelsene i sameloven , og til å publisere disse .	Stáhtalaš doaimmat ávžžuhuvvojit jorgalahttit njuolggadusaid ja almmuhusaid sámelága njuolggadusaid mielde ja maiddái almmustahttit daid .
Før utgangen av 2004 skal alle departementene og Statsministerens kontor ha samisksspråklig informasjon på de samiske sidene på ODIN .	Ovdal 2004 ` loahpa galget buot departementtaid ja Stáhtaministara kantuvrra dieđut leat sámegillii ODIN ` sámegielsiidduin .
I hovedsak vil tekst bli publisert på nordsamisk , men regjeringen vil også bruke lulesamisk og sørsamisk .	Teaksta almmuhuvvo eanas muddui davvi-sámegillii , muhto ráđđehus boahtá maid atnit julevsámegiela ja lulli-sámegiela .
Høsten 2004 bevilget Kultur- og kirkedepartementet , Utdannings- og forskingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 6 mill. kroner til utvikling av et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	2004 ` čavčča juolludii Kultur- ja girkodepartementa , Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ja Gielda- ja guovludepartementa 6 mill kruvnno elektrovnnalaš teakstameannudeami sámi dárkkistanprográmma ráhkadeapmái .
Denne teknologien – grammatikk- og stavekontroll , orddelingsprogram og synonymordbok – er et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk .	Dát teknologiija – grammatihkka- ja stávendárkkisteapmi , sátnejuohkinprográmma js synonymasátnegirji – lea hui mávssolaš veahkkeneavvu sámegiela ovdáneamis ja áittardeamis .
Resultatet av prosjektet skal komme alle samiskspråklige databrukere til gode .	Prošeavtta bohtosat galget leat ávkin buot sámegielat dihtorgeavaheddjiide .
Sametinget skal drive dette flerårige arbeidet , og yter også 5,3 mill. kr til prosjektet .	Sámediggi galgá jođihit dán máŋggajagi barggu , ja juolluda maiddái 5,3 mill kr prošektii .
3 .	3 .
Øke kunnskapen om samiske forhold og synliggjøre samisk kultur gjennom økt forskning og formidling Regjeringen mener at informasjon og kunnskap om samer og samisk kultur vil motvirke negative holdninger til samene og samiske kulturuttrykk .	Buoridit máhtu sámi dilálašvuođaid birra ja čalmmustahttit sámi kultuvrra lasi dutkama ja gaskkusteami bokte Ráđđehus oaivvilda diehtojuohkima ja máhtolašvuođa sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra , eastadit negatiiva guottuid sámiid ja sámi kulturovddideami guovdu .
Regjeringen ønsker derfor å øke kunnskapen om samiske forhold .	Ráđđehus dáhttu danne buoridit máhtolašvuođa sámi diliid birra .
Gjennom et prosjekt med samiske ” veivisere ” vil regjeringen supplere andre informasjonstiltak ved å gi samisk ungdom i oppgave å informere ikkesamisk ungdom om samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámi " ofelaš " - prošeavtta bokte dáhttu ráđđehus ollistit eará diehtojuohkindoaimmaid ja addit sámi nuoraide barggu juohkit dieđuid dáčča nuoraide sámi giela , kultuvrra ja servodateallima birra .
Veiviserne skal bl.a. besøke videregående skoler over hele landet .	Ofelaččat galget ee. galledit joatkkaskuvllaid miehtá riikka .
Tre samiske veivisere ble utnevnt under Riddu Riđđu-festivalen 2004 .	Golbma sámi ofelačča nammaduvvojedje 2004 ` Riddu Riđđu festiválas .
Ungdommene vil fungere som samiske veivisere i et år .	Nuorat bohtet doaibmat ofelažžan jagi .
De er administrativt tilknyttet Samisk høgskole i Kautokeino , som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet .	Sii leat hálddahuslaččat čadnon Sámi allaskuvlii Guovdageainnus , mas lea ovddasvástádus praktihkalaččat čađahit prošeavtta .
Prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet .	Gielda- ja guovludepartementa lea ruhtadan prošeavtta .
Prosjektet vil bli videreført i 2005 .	Prošeakta jotkojuvvo 2005:s .
Regjeringa ønsker å kartlegge eksisterende kunnskap og forsking om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske , og om hvordan slike holdninger kan motvirkes .	Ráđđehus dáhttu kártet dálá máhtu ja dutkama das manne negatiiva guottut sámiid ja sápmelašvuođa guovdu čuožžilit , ja movt dákkár guottuid sáhttá eastadit .
Regjeringen vurderer å iverksette videre FoU-virksomhet på området , jf. handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som ble lagd fram i juli 2002 .	Ráđđehus árvvoštalláálggahit viidáset DjO-doaimma dán suorggis , vrd. doaibmaplána rasismma ja vealaheami vuostá , mii ovddiduvvui suoidnemánu 2002:s .
Kommunal- og regionaldepartementet finansierer i 2004 en undersøking om selvopplevd rasisme og diskriminering blant den samiske befolkningen i Norge .	Gielda- ja guovludepartementa ruhtada 2004:s Norgga sámi álbmoga iešvásihuvvon rasisma ja vealaheami iskkadeami .
Departementet tar sikte på å videreføre undersøkingen i 2005 .	Departemeanta áigu joatkit iskkademiin 2005:s .
Se også omtalen under kap. 500 , post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag .	Geahča maiddái kap. 500 , poasta 21 Sierra dutkan- ja čielggadandoaimmat .
4 .	4 .
Styrke samiske næringer En forutsetning for fortsatt utvikling av samisk kultur og språk er bærekraftige og tilpasningsdyktige næringer .	Nannet sámi ealáhusaid Sámi kultuvrra ja giela viidáset ovdáneami eaktun leat nana ja njuovžilis ealáhusat .
Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom den generelle næringspolitikken .	Ráđđehus áigu nannet sámi ealáhusaeallima oppalaš ealáhuspolitihka bokte .
Kapitaltilgangen for næringslivet i Indre Finnmark må stimuleres , samtidig som samisk næringsliv må sikres gode , forutsigbare og nøytrale rammevilkår .	Sis-Finnmárkku ealáhuseallima kapitálavárit fertejit nannejuvvot , seammás go sámi ealáhuseallimii sihkkarastojuvvojit buorit , vurdojuvvon ja bealátkeahtes rámmaeavttut .
I St.meld. nr. 8 ( 2003-2004 ) om tiltaksona i Finnmark og Nord-Troms redegjør regjeringen for innsatsen rettet mot bl.a. næringslivet i området .	St. dieđ. nr. 8:s ( 2003-2004 ) Finnmárkku ja Davvi-Tromssa doaibmaavádaga birra , čilge ráđđehus guovllu ealáhuseallima
Regjeringen har også gjennomgått skatte- og avgiftsregimet for reindriften med sikte på å øke verdiskapingen .	áŋgiruššamiiddis birra . Ráđđehus lea maiddái guorahallan boazodoalu vearro- ja divatortnega árvoháhkama lassáneami olis .
Det er innført skattelette for alle reindriftsutøvere med inntekt fra reindriften .	Lea ásahuvvon sierra vearrogeasus buot boazodolliide geain lea sisaboahtu boazodoalus .
Regjeringa vil legge til rette for at tradisjonell kompetanse og moderne teknologi danner grunnlaget for økonomisk fornying og videre bosetning i samiske områder .	Ráđđehus áigu láhčit dili dasa ahte árbevirolaš máhttu ja ođđaáigásaš teknologiija šattaše vuođđun sámi guovlluid ekonomalaš ođasmahttimii ja boahttevaš ássamii .
En målrettet satsning på kulturbasert næringsutvikling , og et tettere samspill mellom næringslivet , FoU-miljø og kulturlivet , må knyttes nært opp til en politikk for en bærekraftig utvikling .	Ulbmilaš kulturvuđolaš ealáhusovddideami áŋgiruššan ja lagas ovttasdoaibma ealáhuseallima , DjO-birrasa ja kultureallima gaskka , ferte čadnot nanabistevaš ovddidanpolitihkkii .
5 .	5 .
Styrke nordisk og internasjonalt samarbeid om og mellom urfolk Regjeringen har videreført samarbeidet som ble etablert i 2000 mellom ministrene med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Sverige og Norge for regelmessig orientering , drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse .	Nannet davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbarggu eamiálbmogiid gaskka ja eamiálbmogiid birra Ráđđehus lea joatkán ovttasbargu sámi áššiid ovddasvástideaddji ministariid ja Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámediggepresidenttaid gaskka mii ásahuvvui 2000:s , ja man ulbmil lea jámmadit čuvget , guorahallat ja meannudit sámi gažaldagaid maid hárrái leat oktasaš beroštumit .
I 2001 besluttet ministrene og sametingspresidentene å opprette en ekspertgruppe til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon .	2001:s mearridedje ministarat ja sámediggepresidenttat nammadit áššedovdijoavkku mii galgá ráhkadit árvalusa davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii .
Ekspertgruppen begynte sitt arbeid i januar 2003 , og det tas sikte på at gruppen har utarbeidet et utkast til samekonvensjon i løpet av 2005 .	Áššedovdijoavku álggahii barggus ođđajagimánus 2003 , ja joavkku áigumuš lea válbmet sámekonvenšuvdnaárvalusa 2005:s .
Ministrene og presidentene har også opprettet en nordisk samisk språkpris – Gollegiela – som en påskjønning for og synliggjøring av innsats og arbeid for samisk språk i de nordiske landene og i Russland .	Ministarat ja presidenttat leat maiddái ásahan davviriikkalaš sámi giellabálkášumi – Gollegiella – mainna rámida ja čalmmustahttá davviriikkaid ja Ruošša sámegieláŋgiruššamaja barggu .
Språkprisen vil bli utdelt annen hvert år , første gang i november 2004 .	Giellabálkášupmi juhkkojuvvo juohke nuppi jagi , vuohččan skábmamánus 2004 .
Sametingene i Finland , Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan , Samisk parlamentarisk råd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit leat ásahan oktasaš ovttasbargoorgána , namalassii Sámi parlamentáralaš ráđi .
Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som et folk .	Ráđđi lea institušunaliserejuvvon ovttasbargu sámedikkiid gaskka dakkár áššiin mat guoskkahit sámiid máŋgga stáhtas dahje sámiid oktan álbmogin .
Foruten å være et viktig organ i det nye nordiske samarbeidet , vil rådet også ha betydning i en internasjonal sammenheng .	Ráđđi lea deaŧalaš orgána ođđa davviriikkalaš ovttasbarggus , muhto das boahtá maiddái leat mearkkašupmi gaskariikkalaš oktavuođain .
Kap. 500 , post 21 Spesielle forsknings- og utredningsprogram / kap. 500 , post 50 Forskningsprogrammet under Norges forskningsråd Postene omfatter forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor alle ansvarsområdene til Kommunal- og regionaldepartementet .	Kap. 500 , poasta 21 Sierra dutkan- ja čielggadanprográmmat / kap. 500 , poasta 50 Norgga dutkanráđi dutkanprográmma Poasttaide gullet buot Gielda- ja guovludepartementta ovddasvástádussurggiid dutkan- ja čielggadandoaimmat .
Som en følge av sektorprinsippet har flere departement og underliggende etater FoU-innsats om samiske forhold .	Suorgeprinsihpa geažil leat máŋgga departemeanttas ja vuolit etáhtas DjO-doaimmat ( dárogillii FoU ) sámi dilálašvuođaid birra .
Kommunal- og regionaldepartementet har siden 2001 bevilget midler til Norges forskningsråds program for samisk forskning ( 2001-2005 ) .	Gielda- ja guovludepartementa lea 2001 rájes juolludan ruđa Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii ( 2001-2005 ) .
Hovedmålet for programmet er å rekruttere forskere og stimulere til forsking som kan gi ny kunnskap og nye perspektiv , medvirke til å utvikle samisk som vitenskapsspråk og stimulere til tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid innenfor samisk forsking på nasjonalt , nordisk og internasjonalt nivå .	Prográmma ulbmil lea rekruteret dutkkiid ja movttiidahttit dutkamii mii buvttášii ođđa máhtu ja ođđa perspektiivvaid , ovddidit sámegiela dieđagiellan ja movttiidahttit sámi dutkama fágaidrasttideaddji ja ásahusgaskasaš ovttasbargui sihke riikkadásis , davviriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Når programperioden er over , vil Forskningsrådet vurdere målsetningen for programmet og innsatsen i dialog med samepolitiske og samiskfaglige miljø , og deretter videreføre programmet i den nåværende formen eller eventuelt justere programplanen .	Go prográmmaáigodat nohká , de boahtá Dutkanráđđi árvvoštallat prográmma ulbmila ja árjjalašvuođa ovttasráđiid sámepolitihkalaš ja sámifágalaš birrasiiguin , ja dasto joatkit prográmmain dálá hámis dahje divodemiiguin .
I prinsippet er Forskningsrådet også pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på innenfor andre forskingsprogram .	Prinsihpalaččat lea Dutkanráđđi geatnegahtton árvvoštallat lea go sámi áššiid dutkan áigeguovdil maiddái eará dutkanprográmmaid oktavuođas .
Den årlige bevilgningen fra departementet til Norges forskningsråds program for samisk forsking på 1,5 mill. kr blir føreslått økt til 2,5 mill. kr frå 2005 .	Departementta jahkásaš 1,5 mill kr sturrosaš juolludus Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii , evttohuvvo lasihuvvot 2,5 mill kruvdnii 2005:s .
Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget midler til Universitetet i Tromsø til gjennomføring av en levekårsstudie i Norge .	Gielda- ja guovludepartementa lea juolludan ruđa Tromssa universitehtii čađahit Norgga birgenlágidutkosa .
Studien er en del av en større levekårsundersøkelse blant urfolk i 11 arktiske regioner .	Dutkkus lea stuora birgenlágiiskkadeami oassi mii čađahuvvo 11 árktalaš guovllu eamiálbmogiid gaskka .
Departementet har også bevilget midler til Nordlandsforsking til å evaluere prosesser tilknyttet tildelingen av to oppdrettskonsesjoner for laks og ørret lokaliserte til Musken i Tysfjord .	Departemeanta lea maiddái juolludan ruđa Nordlandsforskningii árvvoštallat prosessaid mat leat čadnon guovtti luossa- ja guvžábiebmankonsešuvdnii Mosskes Divttasvuonas .
Sametinget er tildelt midler til videreføring av prosjektet Samisk statistikk , hvor målsettingen er å legge til rette for organisering av kvantitative data .	Sámediggi lea ožžon ruđa joatkit prošeavtta Sámi statistihkka man ulbmil lea lágidit dilálašvuođaid kvantitatiiva dieđuid organiseremii .
Kap. 540 , post 50 Sametinget Sametinget har stor frihet som folkevalgt organ .	Kap. 540 , poasta 50 Sámediggi Álbmotválljejun orgánan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta .
Det er ikke et underliggende organ i forhold til regjeringen , og regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller de politiske vedtakene Sametinget gjør .	Dat ii leat ráđđehusa vuollásaš orgána , ja ráđđehusas ii lea danne ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje dain politihkalaš mearrádusain maid Sámediggi dahká .
Sametinget forvalter i dag en rekke tilskuddsordninger og oppgaver som er overført fra departementene .	Dál hálddaša Sámediggi máŋga doarjjaortnega ja doaimma maid departementtat leat dasa sirdán .
Regjeringen foreslår at det i 2005 bevilges 143,4 mill. kr over post 50 .	2005:s evttoha ráđđehus juolludit 143,4 mill kr poasta 50 bokte .
Av bevilgningen skal 1,5 mill. kr dekke utgifter de ulike partier / organisasjoner / lister som stiller til sametingsvalg har i forbindelse med eget informasjonsarbeid , samt til dekning av Sametingets informasjonsarbeid i tilknytning til sametingsvalget 2005 .	1,5 mill kr dás galgá gokčat sámediggeválggaid oassalasti bellodagaid / organisašuvnnaid / listtuid diehtojuohkinbargguid , ja dat galgá maiddái gokčat Sámedikki diehtojuohkinbarggu 2005 ` sámediggeválggaid oktavuođas .
Det er i tillegg satt av 7 mill. kr over kap. 571 , post 64 Skjønnstilskudd til styrking av tospråklighetsarbeidet i samiske kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasa lassin juolluduvvo 7 mill kr kap. 571 poasttas 64 Árvvoštusdoarjja , sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođadoaimmaid várás .
Kap. 541 , post 54 Avkastning av Samefolkets fond Stortinget vedtok 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kr til et ” Samefolkets fond ” i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 .	Kap. 541 , poasta 54 Vuoitu Sámeálbmotfoanddas Stuoradiggi mearridii geassemánu 16. b. 2000 juolludit 75 mill kr “ Sámeálbmotfondii ” 2000 ` dárkkistuvvon našunálabušeahta oktavuođas .
Om fondets formål uttalte flertallet i finanskomiteen at avkastningen av fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk språk og kultur .	Ruhtadanlávdegotti eanetlohku celkkii foandda ulbmila birra ahte foandda vuoitu galgá adnot iešguđet doaibmabijuide mat nannejit sámi giela ja kultuvrra .
Stortingets vedtak omtaler fondets opprettelse som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk .	Stuoradikki mearrádus čilge foandda vuođđudeapmin leat oktasaš buhtadussan daid vahágiid ja vearrivuođaid ovddas maid dáruiduhttinpolitihkka dagahii sámi álbmoga ovdii .
Beløpet som stilles til Sametingets disposisjon over budsjettet for 2005 omfatter renteavkastningen fra 1. januar 2004 til 31. desember 2004 , og utgjør 4,65 mill. kr. .	Supmis mii biddjo Sámedikki háldui 2005 ` bušeahta bokte , lea reantovuoitu ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes juovlamánu 31. b. 2004 rádjái ja dat lea 4,65 mill kr. .
Avkastningen av fondet er ikke en del av Sametingets rammebevilgning .	Foandda vuoitu ii gula Sámedikki rámmajuolludussii .
Kap. 541 , post 70 Tilskudd til samiske formål Regjeringen foreslår at det for 2005 blir bevilget 1,1 mill. kr til disposisjon for departementet over denne posten .	Kap. 541 , poasta 70 Doarjja sámi ulbmiliidda 2005:s evttoha Ráđđehus juolludit departemeantta háldui 1,1 mill kr dán poastta bokte .
Formålet er å ta vare på , utvikle og fremme samisk identitet , kultur og samfunnsliv .	Ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi identitehta , kultuvrra ja servodateallima .
Tidligere ble tilskuddsordningen kunngjort årlig .	Ovdal almmuhuvvui doarjjaortnet jahkásaččat .
Departementet finner ikke dette formålstjenlig med tanke på postens størrelse .	Departemeanta ii ane dan šat ulbmilažžan poastta sturrodaga geažil .
Kap. 541 , post 72 Samisk språk og informasjon Det avsettes 2,68 mill. kr i 2005 til regjeringens satsing på samisk språk og informasjon .	Kap. 541 , poasta 72 Sámi giella ja diehtojuohkin 2005:s várrejuvvo 2,68 mill kr ráđđehusa sámegiela ja diehtojuohkin áŋgiruššamiidda .
Formålet er å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom , øke mengden av offentlig informasjon gitt til samer på samisk og øke mengden av informasjon om samisk forhold overfor den norske befolkningen generelt .	Kap. 541 , poasta 73 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Ráđđehusa áigumuš lea ásahit riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáža Guovdageidnui 2005 ` vuosttaš jahkebeali , vai dakko bokte nanne riikkaidgaskasaš boazodoalloovttasbarggu .
Kap. 542 , post 1 Kompetansesenter for urfolks rettigheter Kompetansesenteret for urfolksrettigheter ble formelt åpnet 1. september 2003 i Kautokeino .	Kap. 542 , poasta 1 Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Guovdageainnus rahppui virggálaččat čakčamánu 1. b. 2003 .
Sentrale oppgaver for senteret er informasjon , dokumentasjon og nettverksbygging .	Guovddáža deaŧaleamos barggut leat diehtojuohkin , duođašteapmi ja fierpmádathuksen .
Det er ønskelig at senteret skal skape et faglig nettverk til andre institusjoner som arbeider med urfolksspørsmål nasjonalt og internasjonalt .	Lea sávahahtti ahte Guovddáš ásaha fágalaš fierpmádagaid eará ásahusaide mat barget eamiálbmotgažaldagaiguin riikaviidosaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Utenriksdepartementet viderefører sin bevilgning på 1,2 mill. kr. .	Guovddáš boahtá čujuhit ođđa dutkandárbbuide , muhto dat ii galgga ieš leat dutkanásahus .
Bevilgninger til drift foreslås fordelt over budsjettene til flere departement .	Gielda- ja guovludepartementa evttoha juolludit 2,05 mill kr 2005:s .
Fra Kommunal- og regionaldepartementet er det foreslått en bevilgning på kr 750 000 til senteret .	Olgoriikkadepartementa joatká iežas 1,2 mill kr:saš juolludemiin .
Kap. 552 , post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling Formålet med bevilgningen er å fremme regional næringsutvikling og verdiskapning .	Kap. 552 , poasta 72 Našovnnalaš doaibmabijut guovlluidovddideami várás Juolludusa ulbmil lea ovddidit guovlluid ealáhusaid ja árvoháhkama .
Dette skal skje ved å stimulere til omstilling , innovasjon og nyetablering .	Dát galgá čađahuvvot nuppástuhttimiid , innovašuvnna ja ođđasisálggahemiid movttiidahttima bokte .
Arbeidet vil skje i samarbeid mellom regionale , nasjonale og internasjonale aktører .	Bargu čađahuvvo ovttasráđiid guovlulaš , našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš bealálaččaiguin .
I 2005 foreslås en total bevilg 12 ning på 269,3 mill. kr over kap. 552 , post 72 .	2005:s evttohuvvo oppalaččat 269,3 mill kr juolludus kap. 552 , poastta 72 bokte .
Sametingets deltakelse i de grenseregionale Interreg-programmene blir finansiert over denne posten .	Sámedikki oassálastin rádjerasttideaddji Interreg-prográmmain ruhtaduvvo dán poastta bokte .
Sametinget mottok i 2003 2,2 mill. kr , og 2,1 mill. kr i 2004 . Tildelingen for 2005 blir avklart senhøstes 2004 .	Sámediggi oaččui 2,2 mill kr 2003:s ja 2,1 mill kr 2004:s. 2005 ` juolludus čielgá 2004 ` čavčča mielde .
Helsedepartementet Kap. 7281 )	Dearvvašvuođadepartementa Kap. 7281 )
post 21	Poasta 21
Benevnelse Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Regnskap 2003 10 700	Doaibma Sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa plána 1 ) 2003 ` juolludusat addojuvvojedje kap. 701 poasta 21 bokte
( i 1000 kr ) Forslag 2005 11 000	( 1000 kr ) Evttohus 2005 11 000
1 ) Bevilgninger ble i 2003 gitt over kap. 701 post 21	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 10 700 10 700
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapittel : Kap.	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš bušeahttakapihttaliid bokte : ( 1000 kr ) Kap. 743
743 75	Poasta 75
Psykisk helsevern	Doaibmabijut Psykalaš dearvvašvuođasuodjalus
Regnskap 2003 7 000 Saldert budsjett 2004 13 000	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 7 000 13 000
( i 1000 kr ) Forslag 2005 18 000	Evttohus 2005 18 000
Øremerkede midler til samiske tiltak som tidligere ble bevilget over kap. 732 post 74 , har siden 2003 vært lagt inn i basisbevilgningene til Helse Nord og er videreført .	Sámi doaibmabijuid várrejuvvon ruđat mat ovdal juolluduvvojedje kap. 732 poasta 74 bokte , leat 2003 rájes biddjon Dearvvašvuohta Davvin vuođđojuolludussii ja jotkojuvvojit .
Kap. 728 .	Kap. 728 .
Oppfølging av NOU 1995 : 6 Plan for Helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Tiltak i 2004 For 2004 disponeres 10,7 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen ” Mangfold og likeverd ” .	NOU 1995:6 Sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa plána 2004 ` doaibmabijut 2004:s biddjo 10,7 mill kruvnno " Girjáivuohta- ja ovttaárvosašvuohta " nammasaš doaibmaplána áigumušaid čađaheapmái .
Handlingsplanene er en oppfølging av NOU 1995 : 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Dát doaibmaplána lea NOU 1995:6 Norgga sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa plána čuovvoleapmi .
Av disse midlene er 5,1 mill. kroner overført til Sametinget og går i hovedsak til finansiering av 2 fagstillinger til oppfølging av helseog sosialsaker , videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet .	Ruđain lea 5,1 mill kr sirdojuvvon Sámediggái ja gollá eanasmuddui 2 fágavirgái dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiid čuovvoleami várás , rehabiliterenstipenddaid joatkimii ja prošeaktadoaimmaide .
I tråd med konklusjoner fra evaluering i 2002 , har Sametinget et selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidlene .	2002 ` evaluerema mielde , lea Sámedikkis iehčanas ovddasvástádus hálddašit doarjjaruđaid .
Sosial- og helsedirektoratet forvalter de øvrige 5.6 mill til iverksetting av de andre tiltak i planen .	Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhta hálddaša reasta 5,6 mill kr eará plánadoaibmabijuid álggaheami várás .
Senter for samisk helseforskning er i 2004 tildelt 4,3 mill. kroner til ordinær drift og til sluttføring av helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder .	Sámi dearvvašvuođa dutkama guovddáš lea 2004:s ožžon 4,3 mill kr dábálaš doibmii ja sámi guovlluid dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallama gárvvisteapmái .
De resterende midler disponeres til etablering av samisk informasjonstjeneste , oversettelser , forprosjektering av tolkeutdanning og delfinansiering av samisk logopedstilling ved Sonjatun helsesenter i Nordreisa .	Reasta ruđat adnojit sámi diehtojuohkinbálvalusa ásaheapmái , jorgalanbargguide , dulkaoahpu ovdaprošektii ja sámi logopedavirggi oasseruhtadeapmái mii galgá álggahuvvot Sonjatun dearvvašvuođaguovddážii Ráissas .
Tiltak 2005 For 2005 videreføres gjennomføringen av handlingsplan ” Mangfold og likeverd ” .	2005 ` doaibmabijut 2005:s jotkojuvvo " Girjáivuohta ja ovttaárvosašvuohta " doaibmaplána čađaheapmi .
Departementet forutsetter et tett samarbeid mellom Sametinget og Sosial- og helsedirektoratet i gjennomføring av tiltak i handlingsplanen .	Departemeanta eaktuda lagas ovttasbarggu Sámedikki ja Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhta gaskka doaibmaplána doaibmabijuid čađahettiin .
Handlingsplanen gjelder for perioden 2002-2005 .	Doaibmaplána gusto 2002-2005 áigodagas .
Oppfølging skal avklares i løpet av 2005 .	Plána čuovvoleapmi galgá čielgat 2005 mielde .
Kap. 743 Statlig stimulering av psykisk helse I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det omtalt at tilbudet til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen skal styrkes gjennom etablering av kompetansesenter og utbygging av behandlingstilbudet .	Kap. 743 Stáhtalaš doaibmabijut psykalaš dearvvašvuođa arvvosmahttimis Psykalaš dearvvašvuođa Álggahanplánas daddjo ahte sápmelaš olbmuide geat gillájit psykalaččat , galgá nannejuvvot fálaldat gelbbolašvuođaguovddáža huksema bokte ja dikšunbálvalusa viiddideami bokte .
Helsedepartementet vil videreføre planen om opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning .	Dearvvašvuođadepartementa áigu joatkit plánain viiddidit Kárášjoga ja Leavnnja psykalaš dearvvašvuođasuodjalusa riikaviidosaš gelbbolašvuođabásan sámi álbmoga bálvalusaid várás .
Bygging av familieavdeling og akuttplasser for ungdom er prioriterte tiltak .	Bearašossodaga ja nuoraidpsykiatriija fáhkkasajiid huksen lea vuoruhuvvon doaibmabidju .
Den samlede bevilgning til formålet er ca. 13 mill. i 2004 ( en økning på 6 mill. fra 2003 ) .	Ulbmila ollislaš juolludeapmi 2004:s lea su. 13 mill kr ( 6 mill kr lassáneapmi 2003 rájes ) .
Bevilgningen for 2005 planlegges økt til om lag 18 mill. kroner .	2005 ` juolludeapmi plánejuvvo lasihuvvot sullii 18 mill kruvdnii .
Barne- og familiedepartementet Kap. 856	Mánáid- ja bearašdepartementa ( 1 000 kr ) Kap. 856
post 50	Poasta 50
Tiltak Tilskudd til samiske barnehagetilbud	Doaibmabijut Doarjja sámi mánáidgárdefálaldagaide
8 113 Saldert budsjett 2004 10 716	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 8 113 10 716
( i 1 000 kr ) Forslag 2005 11 080	Evttohus 2005 11 080
I tillegg bli det bevilget midler til samiske formål over følgende kapitler : Kap. 854 854 857 857	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš kapihttaliid bokte : Kap. 854 854 857 857
Post 21 71 70 79	Poasta 21 71 70 79
Tiltak Tiltak i barne- og ungdomsvernet , spesielle driftsutgifter Tiltak i barne- og ungdomsvernet , Utvikling og opplysningsarbeid m.v. .	Doaibmabijut Mánáid- ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , Sierra doaibmagolut Mánáid- ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , Ovddidan- ja diehtojuohkinbargu j.e. .
Barne- og ungdomstiltak , Barne- og ungdomsorganisasjoner Barne- og ungdomstiltak , Internasjonalt ungdomsarbeid	Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , Mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , Riikkaidgaskasaš nuoraidbargu
Kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet , post 21 Spesielle driftsutgifter BFD vil i 2005 videreføre driftstilskuddet til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge .	Kap. 854 Mánáid ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , poasta 21 Sierra doaibmagolut MBD áigu 2005:s joatkit doaibmadoarjagiin Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa ovddidanguovddážii .
Senteret satser blant annet på forsknings- , utviklings- og formidlingsarbeid knyttet til barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet , med vekt på barnevern i samisk kontekst .	Guovddáš áŋgiruššá ee. dutkan- , ovddidan- ja gaskkustanbargguin dain oktavuođain go mánáidsuodjalus deaivida máŋggakultuvrralaš servodagain , ja deattuha erenoamážit mánáidsuodjalusa sámi oktavuođain .
Kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet , post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v. .	Kap. 854 Mánáid- ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , poasta 71 Ovddidan- ja diehtojuohkinbargu j.e. .
Det er behov for å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten , inklusive kunnskap om barnevern i en samisk kontekst .	Lea dárbu buoridit mánáidsuodjalusbálvalusa máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuođa , ja nu maiddái mánáidsuodjalanmáhtolašvuođa sámi oktavuođas .
På bakgrunn av dette gav BFD i 2003 midler til Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i undervisningsopplegg for studenter i grunn- og videreutdanningene og for ansatte i barneverntjenesten .	Dan vuođul juolludii MBD 2003:s ruđaid Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa ovddidanguovddážii hábmet njeallje temágihppaga sámi mánáidsuodjalusa birra mat galget adnot studeanttaid vuođđo- ja joatkkaoahpahusas ja mánáidsuodjalusbálvalusa bargiide .
Heftene foreligger mot slutten av 2004 .	Gihppagat válbmanit 2004 loahpas .
Kap. 856 Barnehager , post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud Sametinget forvalter særskilt tilskudd til samiske barnehager og midler til utviklings- og informasjonstiltak , rekrutteringstiltak og utvikling av pedagogisk materiell .	Kap. 856 Mánáidgárddit , poasta 50 Doarjja sámi mánáidgárdefálaldagaide Sámediggi hálddaša sierra doarjaga mii juolluduvvo sámi mánáidgárddiide ja ruđaid ovddidan- ja diehtojuohkinbargguide , rektruterendoaimmaide ja pedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Sametinget har revidert retningslinjene for særskilt tilskudd til samiske barnehager fra 1.1.2004 .	Sámediggi lea ođastan sámi mánáidgárddiid sierradoarjaga njuolggadusaid 1.1.2004 rájes .
Målsettingen med det særskilte tilskuddet er å tilrettelegge for at samiske barn skal få utvikle og styrke sitt språk og sin kulturbakgrunn i barnehagen .	Sierradoarjaga ulbmil lea fuolahit sámi mánáide vejolašvuođa ovddidit ja nannet giela ja kulturduogáža mánáidgárddis .
Sametinget fordelte midler til 45 samiske barnehager ( 70 avdelinger ) i 2003 .	2003 : jugii Sámediggi ruđaid 45 sámi mánáidgárdái ( 70 ossodahkii ) .
Videre ble det tildelt midler til samiskopplæring i barnehagen til 16 norske barnehager .	Dasto juolluduvvui maiddái doarjja 16 dáčča mánáidgárddiid sámegieloahpahussii .
Sametinget arrangerte nasjonale konferanser og nettverksamlinger for barnehageansatte .	Sámediggi lágidii riikaviidosaš mánáidgárdebargiid konferánssaid ja fierpmádatčoahkkanemiid .
Sametinget ga også støtte til ulike prosjekt , bl.a. innenfor det sørsamiske området .	Sámediggi attii maid doarjaga iešguđet lágán prošeavttaide , ee. lullisámi guovllus .
Kap 857 Barne- og ungdomstiltak , post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner Posten omfatter tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner sitt nasjonale arbeid .	Kap. 857 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , poasta 70 Mánánid- ja nuoraidorganisašuvnnat Dán postii gullet doarjagat eaktodáhtolaš mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaid riikaviidosaš bargguide .
Formålet er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene .	Ulbmil lea lágidit mánáide ja nuoraide dilálašvuođa searvat mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaide .
Tilskuddene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar , og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati .	Doarjagat galget movttiidahttit organisašuvnnaid atnit fuola ja váldit mieldeovddasvástádusa , ja sihkkarastit organisašuvnnaid mieldemearridan- ja demokratiijaarenan .
Kap 857 Barne- og ungdomstiltak , post 79 Internasjonalt ungdomssamarbeid m.v. .	Kap. 857 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , poasta 79 Riikkaidgaskasaš nuoraidovttasbargu j.e. .
Departementet vil fortsette å prioritere utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen , i tråd med de prioriteringene og forslagene som ligger i handlingsplanen som ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i 2001 .	Departemeanta áigu ain vuoruhit Barentguovllu nuoraidpolitihkalaš ovttasbarggu dan doaibmaplána vuoruhemiid ja evttohusaid vuođul mii dohkkehuvvui Nuoraidministtarkonferánssas Tromssas 2001:s .
Det vil også i 2005 bli avsatt midler til å støtte multilaterale prosjekt og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen .	Maiddái 2005:s várrejuvvojit doarjjaruđat Barentguovllu mánáid ja nuoraid multilaterála prošeavttaide ja doaimmaide .
Barentssekretariatet har overtatt forvaltningen av denne tilskuddordningen til multilateralt ungdomssamarbeid i Barentsregionen .	Barentčállingoddi lea váldán badjelasas Barentguovllu multilaterála nuoraidovttasbarggu doarjjaortnega hálddašeami .
Prosjekter som fremmer samisk språk og kultur og samarbeid mellom urfolksungdom vil bli prioritert .	Prošeavttat mat ovddidit sámi giela ja kultuvrra ja eamiálbmotnuoraid ovttasbarggu , vuoruhuvvojit .
Landbruksdepartementet Kap. 1147 1149 1151 SUM	Eanandoallodepartemeanta ( 1000 kr ) Kap. 1147 1149 1151 Submi
post 50	Poasta 50
Benevnelse Reindriftsforvaltningen Verdiskaping- og utviklingstiltak i landbruket Til gjennomføring av reindriftsavtalen	Doaibma Boazodoallohálddahus Árvoháhkan ja ovddidandoaibmabijut eanandoalus Boazodoallošiehtadusa čađaheapmái
Regnskap 2003 43 640 2 0001 ) 98 041 143 681 Saldert budsjett 2004 47 797 2 000 95 000 144 797	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 43 640 47 797 2 0001 ) 2 000 98 041 143 681
( i 1000 kr ) Forslag 2005 52 497 2 000 95 000 149 497	Evttohus 2005 52 497 2 000 95 000 144 797
1 ) Fram til og med 2002 er midlene bevilget over jordbruksavtalen .	1 ) 2002:s ja 2002 rádjai lea ru ahte juolluduvvon eanandoallušiehtadusas
Kap. 1147 Reindriftsforvaltingen Post 01 45 70 71 Sum	Kap. 1147 Boazodoallohálddahus Poasta 01 45 70 71 Submi
Tiltak Driftsutgifter Store utstyrskjøp og vedlikehold , kan overføres Tilskudd til fjellstuer Omstillingstiltak i Indre Finnmark , kan overføres	Doaibmabijut Doaibmagolut Stuora bierggasoastimat ja máŧasdoallan , sáhttá sirdojuvvot Doarjja duottarstobuide Sis-Finnmárkku nuppástuhttindoaimmat , sáhttá sirdojuvvot
Regnskap 2003 37 484 3 725 512 1 919 43 640	1 919 43 640
Saldert budsjett 2004 35 741 3 175 659 8 222 47 797	8 222 47 797
( i 1000 kr ) Forslag 2005 37 104 3 232 659 11 502 52 497	11 502 52 497 Boazodoallohálddahus galgá láhčit dili nu ahte boazodoallopolitihka ulbmilat ollašuvvojit .
Reindriftsforvaltningen forvalter reindriftsloven og virkemidlene under reindriftsavtalen .	Boazodoallohálddahus hálddaša boazodoallolága ja boazodoallošiehtadusa gaskaomiid .
Reindriftsforvaltningen er også sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene , og har en rådgivende funksjon i forhold til næringen .	Boazodoallohálddahus lea maiddái Boazodoallostivrra ja guovllustivrraid čállingoddi ja čađaheaddji orgána ja dat doaibmá ráđđeaddin ealáhussii .
Reindriftspolitikken bygger på to selvstendige verdigrunnlag ; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi .	Boazodoallopolitihka guokte iehčanas vuođđoárvvu leat ealáhuspolitihkalaš buvttadanárvu ja sámepolitihkalaš kulturárvu .
De reindriftspolitiske målene er sammenfattet i begrepet ” En bærekraftig reindrift ” .	Boazodoallopolitihkalaš ulbmilat leat ovttastuvvon “ Nana bistevaš boazodallu ” - doahpagis .
Med dette menes en reindrift som har økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft .	Dát mearkkaša boazodoalu mas leat ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš návccat .
Rapport 2003 I januar 2002 fastsatte Reindriftsstyret høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i VestFinnmark reinbeiteområde til 63 700 rein , senere korrigert til 64 300 .	2003 ` raporta Ođđajagimánus 2002 mearridii Boazodoallostivra Oarje-Finnmárkku boazodoalloguovllu geasseguohtunorohagaide 63 700 bohcco alimus boazolohkun , dát divvojuvvui maŋŋil 64 300 sturrosaš boazolohkun .
For å følge opp dette vedtaket ble det avsatt midler til å opprette et prosjektkontor som i løpet av en treårsperiode skal bistå i arbeidet med tilpasningen av reintallet .	Dán mearrádusa čađaheami várás juolluduvvui ruhta ásahit prošeaktakantuvrra mii golmma jagi áigodagas galgá bargat boazologu heivehemiin .
I løpet av 2003 har kontoret i samarbeid med de berørte reineierne arbeidet med å utvikle løsninger som gjør tilpasningen av reintallet for hvert enkelt distrikt så smidig som mulig .	2003:s lea kantuvra ovttasráđiid guoskevaš boazoeaiggádiiguin ohcan čovdosiid dasa movt heivehit iešguđet orohagaid boazologu nu njuovžilit go vejolaš .
Reintallet er ikke blitt redusert i forhold til 2002 .	Boazolohku ii leat unniduvvon 2002 ektui .
En årsak til dette er den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt høsten og vinteren 2003/2004 som medførte at reineierne ikke fikk gjennomført sine planer om å øke slaktevolumet .	Ággan dása lea ee. bohccobierggu váttis márkandilli 2003/2004 ` čavčča ja dálvvi mii dagahii boazoeaiggádiid njuovvanboazologu lasiheami ovdii .
Prosessen med å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget ble videreført også for ØstFinnmark reinbeiteområde .	Maiddái Nuorta-Finnmárkku boazologu heiveheapmi guohtuneatnamiidda joatkašuvvá . Dát leat leamaš sihke resursagáibideaddji ja áddjás barggut .
Arbeidet med disse prosessene har vært krevende både ressursmessig og i tid .	Maŋemus golmma jagi buorit guohtumat leat lassánahttán Finnmárkku boazologu mearkkašahtti ollu .
Den vesentlige økningen i reintallet er gjort mulig på grunn av svært gunstige klimatiske forhold de tre siste beitesesongene .	Buorit dálkkádagat ja unnán muohta lea buoridan guohtumiid . Muhtun guovlluid jeageleatnamat eai leat leamaš guođohuvvon ovdal dál .
Lavbeiter som tidligere har vært vanskelig tilgjengelig har blitt utnyttet .	Danne leat bohccot buori vuoimmi nalde , miesseprosenta lea loktanan ja bohccot leat buorebut seilon .
Dette har resultert i dyr med god kondisjon , høyere kalvingsprosent og høyere overleving .	Boazologu lassáneapmi heađušta boazologu heiveheami , ja guhkilmasat boahtá dát vahágahttit ealáhusa ekologalaš návccaid .
Rovdyrtapene i reindriften er tross i en nedgang siden toppåret 2000/01 fremdeles uakseptable høye i enkelte områder .	Boazodoalu boraspirevahágat leat unnon 2000/01 rájes go ledje eanemus , muhto ain leat vahágat dohkkemeahttun stuorrát muhtun guovlluin .
bedre bestandsoversikten av rovvilt , samt lagt til rette og gjennomført flere tapsforebyggende tiltak .	Boazodoallohálddahus lea ovttasráđiid Fylkkamánni birasgáhttenossodagaiguin áŋgirit geahččalan buoridit duođaštusaid daid
Reindriftsforvaltningen har et ansvar for å ivareta reindriftens arealinteresser i den almene arealforvaltningen .	Boazodoallohálddahusas lea ovddasvástádus áimmahuššat boazodoalu areálaberoštusaid dábálaš areálahálddašeamis .
En vesentlig del av ressursene ved forvaltningen går med til denne type saker .	Mearkkašahtti oassi hálddahusa návccain manná dákkár áššiide .
Utfordringen er at tallet på enkeltsaker er økende .	Hástalussan lea ahte ovttaskas áššit lassánit .
Reindriftsforvaltningen har arbeidet med å øke reindriften sin innvirkning gjennom de virkemidlene som styrer arealbruken .	Boazodoallohálddahus lea bargan boazodoalu váikkuhanfámu buoridemiin daid gaskaomiid bokte mat stivrejit areálageavaheami .
Ved endringer av lover og forskrifter som styrer arealbruken har forvaltningen gitt innspill .	Areálageavaheami lágaid ja njuolggadusaid rievdadettiin lea hálddahus buktán árvalusaid .
Videre har Reindriftsforvaltningen i sin funksjon som sekretær for Reindriftens utviklingsfond ( RUF ) prioritert forskningssøknader som tar sikte på å dokumentere reindriftens arealbruksinteresser og utvikle metoder for å påvise konsekvenser av inngrep i reindriftsområdene .	Boazodoallohálddahus lea Boazodoalu ovdánahttinfoandda ( BOF ) čálli ja lea dakko bokte vuoruhan dutkanohcamušaid main lea ulbmil duođaštit boazodoalu areálaberoštusaid ja ovddidit vugiid movt duođaštit boazodoalloguovlluid sisabáhkkemiid váikkuhusaid .
I forhold til de mange planlagte vindkraftprosjektene har forvaltningen arbeidet for økt forståelse for hvor negativ disse prosjektene kan være for reindriften , samt hvor sentralt det derfor er at man får en samlet vurdering av de prosjektene som er gjennomført og de som er i planleggingsfasen .	Boazodoallohálddahus lea geahččalan oččodit stuorát ipmárdusa dasa movt olu plánejuvvon bieggafápmoprošeavttat vahágahttet boazodoalu , ja maiddái man deaŧalaš lea oažžut ollislaš árvvoštallama dáid prošeavttaid oktavuođas mat leat čađahuvvon ja mat leat plánejuvvome .
Reindriftsforvaltningen har lanser en ny hjemmeside der de digitale reindriftskartene er en del av Web løsningen .	Boazodoallohálddahus lea rahpan ođđa neahttasiidduid mas maiddái digitála boazodoallokárttat leat mielde .
Fra Reindriftens utviklingsfond er det overført 2 mill kroner til samisk utviklingsfond .	Boazodoalu ovddidanfonddas lea 2 mill kr sirdojuvvon Sámi ovddidanfondii .
Landbruksdepartementet har satt ned et utvalg for å foreta en gjennomgang av kvinners stilling i reindriften .	Eanandoallodepartemeanta lea nammadan lávdegotti mii galgá guorahallat nissonolbmuid dili boazodoalus .
Formålet er å utvikle en mer fornyet og mer målrettet likestillingspolitikk i reindriftsnæringen med siktemål å legge til rette for mer deltagelse og medvirkning fra kvinner .	Ulbmilin lea ovddidit boazodoalloealáhussii ođđa ja eanet ulbmilaš dásseárvopolitihka vai nissonolbmot beasaše eambbo searvat ja oassálastit boazodoalus .
I arbeidet med å tilrettelegge , forenkle og effektivisere tilskuddsbehandlingen har Reindriftsforvaltningen medvirket til de vesentlige omleggingene som har funnet sted .	Doarjjaohcan meannudeami heivehettiin , álkidahttidettiin ja beavttálmahttidettiin , lea Boazodoallohálddahus váikkuhan deaŧaleamos rievdademiide mat leat dahkkon .
I forhold til næringen er det sendt ut forskrifter både på norsk og samisk .	Ealáhussii leat sáddejuvvon njuolggadusat sihke dárogillii ja sámegillii .
Reindriftsforvaltningens daglige samtaler med utøverne , enten på fjellet eller på kontorene , er en viktig arena for kommunisering av gjeldende politikk .	Boazodoallohálddahusa beaivválaš ságastallamat boazodolliiguin , sihke meahcis ja kantuvrrain , leat mávssolaččat gustojeaddji politihka gulaheamis .
Reindriftsforvaltningen har i 2003 utarbeidet et nytt personalreglement med tilhørende rettleder og mal for tilsettingsprosedyrer .	Boazodoallohálddahus lea 2003:s ráhkadan ođđa bargoveahkanjuolggadusaid ja dasa gullevaš bagadusaid ja virgáibidjanvugiid .
Forvaltningen har videreført arbeidet med sikte på å nå målende i kompetanseplanen for forvaltningen .	Hálddahus lea joatkan barggus hálddahusa gelbbolašvuođaplána ulbmiliid ollašuhttimiin .
Budsjettforslag 2005 For å tilpasse tallet på rein til beiteressursene og ved det styrke bærekraften i reindriften i Finnmark , skal reindriftsforvaltningen prioritere arbeidet med å få fastsatt høyeste reintall for distriktene i Øst-Finnmark reinbeiteområde , samt følge opp Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde .	2005 ` bušeahttaárvalus Boazodoallohálddahus galgá vuoruhit Nuorta-Finnmárkku boazodoalloguovllu orohagaid alimus boazologu mearrideami , ja čađahit Boazodoallostivrra mearrádusa Oarje- Finnmárkku boazodoalloguovllu geasseguohtunorohagaid alimus boazologu mearrádusa , vai boazolohku heivehuvvo guohtunváriide ja vai Finnmárkku boazodoalu návccat nannejuvvojit .
I den sammenheng blir det vist til at det etablerte prosjektkontoret skal arbeide for en effektuering av de avtalene som er fremforhandlet med reindriftsutøverne .	Dán oktavuođas čujuhit ásahuvvon prošeaktakantuvrii mii galgá čađahit daid šiehtadusaid mat leat dahkkon boazodolliiguin boazologu unnideami hárrái .
Selve etableringen av Reindriftas resurssenter ble startet høsten 2004 .	Boazodoalu resursaguovddáža ásaheapmi álggahuvvui 2004 ` čavčča .
Senteret organiseres som et prosjekt tilknyttet Reindriftsforvaltningen .	Guovddáš organiserejuvvo Boazodoallohálddahusa gullevaš prošeaktan .
Reindriftsforvaltningen skal medvirke til å sikre at senteret framstår som et servicesenter for reineiere som ønsker seg ut av næringa og som søker alternative inntekter .	Boazodoallohálddahus galgá váikkuhit dasa ahte guovddáš šaddá daid boazodolliid bálvalusguovddážin geat dáhttot heaitit ealáhusas ja geat ohcet eará sisboađuid .
Videre skal forvaltningen legge til rette for å få ferdigstilt de øvrige rammebetingelsene i Finnmark .	Hálddahus galgá maid láhčit dili Finnmárkku eará rámmaeavttuid gárvvisteapmái .
I forbindelse med Stortingets behandling av reindriftsavtalen for avtaleåret 2004/2005 ble det sterkt understreket at man må sørge for at det fastsatte reintallsmålet blir nådd , jfr Innst S nr 242 ( 2003-2004 ) : ” Etter at høstens slakting er gjennomført , vil det være nødvendig å ta en ny vurdering om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelige for å redusere reintallet .	Šiehtadusjagi 2004/2005 boazodoallošiehtadusa meannudettiin , deattuhii Stuoradiggi ahte mearriduvvon boazolohku galgá olahuvvot , vrd. Árv . S nr. 242 ( 2003-2004 ) : Maŋŋel go čakčanjuovvamat leat čađahuvvon , de ferte ođđasis árvvoštallat lea go álggahuvvon doaibmabijuiguin vejolaš unnidit boazologu .
virkemidler kreves for å nå dette målet , må det vurderes å innføre kvotebegrensninger for den enkelte reineier ” .	Jus eará gaskaoamit dárbbašuvvojit olahit dán ulbmila , de ferte árvvoštallat galgá go ráddjegoahtit iešguđet boazodoallái boazolohkomeari " .
Landbruksdepartementet ser med stor uro på det høye tallet på rein som man nå har i deler av Finnmark .	Eanandoallodepartemeanta vuorjašuvvá Finnmárkku alla boazologuin .
Gode vintrer med stor kalvetilgang og god kondisjon på reinen , samt en noe vanskelig markedssituasjon , har gjort tilpassinga av reintallet til en større utfordring enn hva som først ble lagt til grunn .	Buorit dálvvit ja miessás jagit , bohccot mat leat buori vuoimmis ja váttis márkandilálašvuohta , lea dagahan ahte boazologu heiveheapmi šattai stuorát hástalussan go dat maid álggos leimmet vuordán .
Landbruksdepartementet ser det som avgjørende viktig å bringe reintallet i balanse med beiteressursene , og vil følge utviklingen nøye for slaktesesongen 2004/2005 .	Eanandoallodepartemeanta atná áibbas deaŧalažžan heivehit boazologu guohtunresurssaide , ja boahtá dárkilit čuovvut 2004/2005 ` njuovvanáigodaga ovdáneami .
Den prosessen som er satt i gang er basert på frivillig tilpassing av reintallet .	Álggahuvvon proseassa vuođđu lea eaktodáhtolaš boazologu heiveheapmi .
Landbruksdepartementet vil i så fall komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet .	Jus dat ii menestuva dohkálaččat , de ferte bargu čađahuvvot boazodoallolága bággodoaibmanjuolggadusaid vuođul .
For å ha nødvendig kontroll med beiteressurssituasjonen i Finnmark , skal Reindriftsforvaltningen sikre at de påkrevde grunnlagsdata blir innhentet .	Boazodoallohálddahus galgá dábuhit gáibiduvvon vuođđodieđuid , vai Finnmárkku guohtunresursadili dárkkistuvvo dan muddui go dárbbašuvvo .
Reindriftsforvaltningen skal fortsette å etablere nettverk og allianser til andre offentlige organ og gjøre disse kjent med reindriftens behov for sammenhengende areal , samt konsekvensene for reindriften av ulike tiltak innenfor reinbeiteland .	Boazodoallohálddahus galgá ain ásahit fierpmádagaid ja ovttasbargolihtuid eará almmolaš orgánaiguin ja oahpásnuhttit sin boazodoalu dárbui bisuhit oktilis areálaid , ja dasa movt iešguđet doaibmabijut boazoguohtuneatnamiin váikkuhit boazodollui .
Videre skal forvaltningen arbeide for å få dokumentert reindriften sin arealbruk og gjøre denne kjent for kommuner og fylker .	Hálddahusa bargui gullá maiddái duođaštit boazodoalu areálageavaheami ja almmustuhttit dan gielddaide ja fylkkaide .
Reindriftsforvaltningen skal være en aktiv pådriver i forhold til endringer av lover og forskrifter som styrer arealbruken .	Boazodallohálddahus galgá áŋgirit oččodit areálageavaheami stivrejeaddji lágaid ja njuolggadusaid nuppástuhttot .
Videre skal forvaltningen satse på økt kompetanse i forhold til gjeldende regelverket både blant egne tilsette og blant reindriftsutøverne .	Dasto galgá hálddahus bidjat árjjaid loktet sihke iežas bargiid ja boazodolliid gelbbolašvuođa gustojeaddji láhkamearrádusaid ja njuolggadusaid hárrái .
Reindriftsforvaltningen skal arbeide videre med å få verdiklassifisert reindriftens arealer , samt arbeide for at de reitererende distriktsplanene blir ferdigstilt .	Boazoodallohálddahus galgá joatkit barggus boazodoalu areálaid árvoklassifiseremiin , ja oččodit ođastuvvon orohatplánaid gárvvistuvvot .
Reindriftsforvaltningen skal være en bidragsyter for økt verdiskaping i reindriften .	Boazodoallohálddahus galgá veahkkin loktet boazodoalu árvoháhkama .
I samarbeid med næringens organer og andre aktører skal forvaltningen bidra til at de økonomiske ressursene over reindriftsavtalen nyttes på en formålstjenlig måte som gir størst effekt og verdiskaping .	Hálddahus galgá ovttasráđiid ealáhusa orgánaiguin ja eará oassálastiiguin váikkuhit dasa ahte boazodoallošiehtadusa ekonomalaš resurssat adnojit ulbmillaš vuogi mielde , mii doaibmá bures ja mii lokte árvoháhkama .
I sammenheng med dette skal forvaltningen arbeide for at virkemidlene fra Reindriftens utviklingsfond og Verdiskapingsprogrammet for reindrift blir satt i en sammenheng , slik at effekten av de to ordningene blir størst mulig .	Dán oktavuođas galgá hálddahus bargat dan badjelii ahte Boazodoalu ovdánahttinfoandda ja Boazodoalu árvoháhkanprográmma gaskaoamit ovttastahttojuvvojit , vai dát guokte ortnega doibmet nu bures go vejolaš .
Videre skal forvaltningen arbeide for å legge til rette for en positiv samhandling mellom reindriftsnæringen , Innovasjon Norge og egen forvaltning i gjennomføringen av verdiskapingsprogrammet .	Dasto galgá hálddahus láhčit dili boazodoalloealáhusa , Innovasjon Norge ja iežas hálddahusa positiiva ovttasbargui árvoháhkanprográmma čađahettiin .
Arbeidet for å styrke kvinne- og familierettede tiltak kom i gang i 1999 .	Nissonolbmuid ja bearrašiid nannema doaibmabijut álggahuvvojedje 1999:s .
Videre ble det i 2004 foretatt en gjennomgang av kvinnenes stilling i reindriften .	Ortnet árvvoštallojuvvui 2004:s. 2004:s guorahallojuvvui maiddái nissonolbmuid dilli boazodoalus .
I samråd med departementet skal forvaltningen følge opp forslagene i evalueringen og i gjennomgangen av reindriftskvinnenes stilling .	Ovttasráđiid departemeanttain galgá hálddahus geahčadit árvvoštallama evttohusaid ja daid evttohusaid mat ovddiduvvojedje guorahallamis nissonolbmuid dili birra boazodoalus .
Reindriftsforvaltningen skal medvirke til at tilskuddsordningene blir nyttet systematisk for å oppnå en større verdiskaping gjennom enklere og bedre regelverk .	Boazodoallohálddahus galgá leat mielde fuolaheamis ahte doarjjaortnegat adnojit vuogálaččat vai árvoháhkama lokte álkit ja buoret njuolggadusaid bokte .
I 2005 skal Reindriftsforvaltningen sørge for å videreføre arbeidet med å legge til rette for elektroniske selvbetjeningsløsninger i forvaltningen , systemutvikling og gi innspill til forenklinger i de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen .	2005:s galgá Boazodoallohálddahus ain láhčit dili hálddahusa elektrovnnalaš iešbálvalančovdosiidda , vuogádatovddideapmái ja evttohit álkidahttit boazodoallošiehtadusa ekonomalaš gaskaomiid ortnegiid .
Videre skal forvaltningen arbeide for å sikre rask og lik behandling av de enkelte utøverne i de ulike reinbeiteområdene .	Dasto galgá hálddahus fuolahit ahte iešguđet boazodoalloguovlluid ovttaskas boazodolliid áššit gieđahallojuvvojit johtilit ja vuoiggalaččat .
Som en del av kontrollarbeidet skal forvaltningen fortsette å telle rein i de ulike reinbeiteområdene , og da prioritere reinbeiteområdene i Finnmark .	Oassin bearráigeahččanbarggus galgá hálddahus joatkit bohccuid lohkat iešguđet boazodoalloguovlluin , ja dalle vuoruhit Finnmárkku boazodoalloguovlluid .
Ved større avvik mellom telling og utøvernes egen rapportering skal det settes inn tiltak .	Jus boazolohkanbohtosiin ja boazodolliid iežaset raporteremiin lea stuora vealla , de galget doaibmabijut álggahuvvot .
Reindriftsforvaltningen skal delta aktivt i arbeidet med å utvikle konfliktforebyggende tiltak i forhold til andre næringsinteresser .	Boazodoallohálddahus galgá árjjalaččat leat mielde ovddideames riidoeastadeaddji doaibmabijuid eará ealáhusberoštusaid ektui .
En må for eksempel sørge for at konfliktene blir redusert mest mulig gjennom vilkår og rettledelse i de tilfellene der gjerdebygging og bruk av motoriserte hjelpemidler er nødvendig .	Ferte ovdamearkka dihte fuolahuvvot ahte riiddut geahpeduvvojit nu olu go vejolaš , eavttuid ja neavvuma bokte dain oktavuođain go áidun ja motoriserejuvvon fievrruid ja neavvuid geavaheapmi lea dárbbašlaš .
Dokumentasjon av reindriftens arealbruk og sine rettigheter er avgjørende for næringen sin fremtid .	Boazodoalu areálageavaheami ja dan vuoigatvuođaid duođašteapmi mearrida ealáhusa boahtteáiggi .
Nettverk og allianser til andre offentlige organer skal gjøres kjent og øke aksepten for 18	Fierpmádagat ja ovttasbargolihtut eará almmolaš orgánaiguin galget almmustuvvat vai boazodoallu buorebut dohkkehuvvo .
Videre er det stilt krav om nær kontakt mellom næringens representanter og Reindriftsforvaltningen for å opparbeide tillit og forståelse .	Dasto gáibiduvvo lagas oktavuohta ealáhusa ovddasteddjiid ja Boazodoallohálddahusa gaskkas duddjon dihte luohttámuša ja ipmárdusa .
Et slikt samarbeid er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig utvikling .	Diekkár ovttasbargu lea deaŧalaš jus návccalaš ovdáneapmi galggaš ollašuvvat .
Reindriftsforvaltningen skal være en virksomhet som utnytter sine ressurser på en effektiv måte , og som gjennom forvaltning og rådgivning sikrer brukerne effektive tjenester .	Boazodallohálddahus galgá leat doaibma mii ávkkástallá návccaidisguin buresdoaibmi vuogi mielde , ja mii hálddašeami ja ráđđeaddima bokte sihkkarastá geavaheddjiide buresdoaibmi bálvalusaid .
Reindriftsforvaltningen skal videreføre innsatsen mot utvikling av personal- og lønnspolitikk , kompetanseoppbygging , organisasjonsutvikling , økonomistyring , ledelsesutvikling , interne driftsoppgaver samt IKT .	Boazodoallohálddahus galgá ain áŋgiruššat ovddidit bargiid- ja bálkápolitihka , gelbbolašvuođaloktema , organisašuvdnaovddideami , ekonomiijastivrema , jođiheaddjeovddideami , siskkáldas doaimmaid ja IKT .
I forhold til kompetanseoppbygging skal forvaltningen særlig prioritere opplæring av de tilsatte i samisk språk .	Gelbbolašvuođaloktema oktavuođas galgá hálddahus erenoamážit vuoruhit bargiide sámegieloahpahusa .
Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket .	Kap. 1149 Eanandoalu árvoháhkan- ja ovddidandoaibmabijut .
Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond ( LUF ) Det har de siste årene vært overført 2 mill. kr til Samisk utviklingsfond over jordbruksavtalen .	Doarjja Eanandoalu ovddidanfondii Maŋemus jagiid lea Sámi ovddidanfondii juolluduvvon 2 milj kr eanandoallošiehtadusa bokte .
Denne bevilgningen videreføres også i 2005 .	Dát juolludus jotkojuvvo 2004:s .
Kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen Post 51 72 75 79 82 Sum	Kap. 1151 Boazodoallošiehtadusa čađaheapmái Poasta 51 72 75 79 82 Submi
Tiltak Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet Tilskudd til organisasjonsarbeid Kostnadssenkende og direkte tilskudd , kan overføres Velferdordninger Kostnader vedrørende radioaktivitet i rein	Doaibmabijut Doarjja Ovddidan- ja investerenfondii Doarjja organisašuvdnabargguide Goluidgeahpedan- ja njuolggadoarjja , sáhttá sirdojuvvot Čálgoortnegat Bohccobierggu radioaktiivvalašvuođa golut
Regnskap 2003 30 900 5 600 55 720 5 820 98 041 Saldert budsjett 2004 36 500 5 600 51 100 1 800 95 000	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 30 900 36 500 5 600 5 600 55 720 51 100 1 800 5 820 98 041 95 000
( i 1000 kr ) Forslag 2005 33 500 5 800 53 900 1 800 95 000	( 1000 kr ) Evttohus 2005 33 500 5 800 53 900 1 800 95 000
Kapittelet omfatter bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen , samt bevilgning for dekning av kostnader i forbindelse med radioaktivitet i reinkjøtt .	Kapihttalii gullet juolludusat boazodoallošiehtadusa čađaheami várás ja juolludusat gokčat goluid maid bohccobierggu radioaktiivvalašvuohta dagaha .
Reindriftsavtalen er , ved siden av reindriftsloven , det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken .	Boazodoallošiehtadus ja boazodoalloláhka leat boazodoallopolitihka ulbmiliid ja njuolggadusaid olaheami deaŧaleamos doaibmi gaskaoamit .
Her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidlene , bl.a. ut fra reindriftslovens intensjoner og bestemmelser .	Boazodoallošiehtadusas mearriduvvo movt ekonomalaš gaskaoamit galget geavahuvvot , ee. boazodoallolága áigumušaid ja mearrádusaid vuođul .
For nærmere omtale av mål og strategier i reindriftspolitikken vises det til St. prp. nr. 65 ( 2003-2004 ) og Innst. S. nr. 242 ( 2003-2004 ) Om reindriftsavtalen 2004-2005 , om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt , og om endringer i statsbudsjettet for 2004 .	Ulbmilat ja strategiijjat čilgejuvvojit dárkileappot st.prp. nr. 65:s ( 2003-2004 ) ja Árv . S. nr. 242:s ( 2003-2004 ) 2004-2005 ` boazodoallošiehtadusa birra , goluid gokčan maid bohccobierggu radioaktiivvalašvuohta dagaha , ja 2004 ` stáhtabušeahta rievdadusat .
Miljøverndepartementet Kap. 1429	Birasgáhttendepartementa ( 1000 kr ) Kap. 1429
post 50	Poasta 50
Benevnelse Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid	Doaibma Doarjja sámi kulturmuitosuodjaleapmái
Regnskap 2003 2 000 Saldert budsjett 2004 2 000	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 2 000
( i 1000 kr ) Forslag 2005 2 000	2 000 Evttohus 2005 2 000
Kap. 1429 , post 50 Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid Miljøverndepartementet viderefører ordningen med tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid .	Kap. 1429 , poasta 50 Doarjja sámi kulturmuitosuodjaleapmái Birasgáhttendepartementa joatká sámi kulturmuitosuodjalanbarggu doarjjaortnegiin .
Tilskuddsordningen skal ivareta overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samisk kulturminner og kulturmiljøer .	Doarjjaortnet galgá áimmahuššat sámi kulturmuitobarggu ja kulturbirasbarggu váldokulturmuitofágalaš beliid .
Midlene skal i hovedsak nyttes til vedlikeholds- og restaureringsarbeid .	Ruđat galget eanas adnot máŧasdoallan- ja divodanbargguide .
Det er foreslått at 2 mill. kr skal avsettes til formålet i 2005 .	2005:s lea evttohuvvon juolludit 2 mill kr ulbmilii .
Midlene stilles til disposisjon for Sametinget gjennom tildelingsbrev fra Miljøverndepartementet .	Sámediggi hálddaša ruđaid Birasgáhttendepartementta juolludusreivve mielde .
Miljøverndepartementet delegerte i 2001 myndighet etter kulturminneloven til Sametinget .	Birasgáhttendepartementa sirddii 2001:s kulturmuitolága válddi Sámediggái .
Sametinget fikk med dette i en midlertidig prøveordning på 3 år forvaltningsansvaret for samiske kulturminneinteresser .	Sámediggi oaččui gaskaboddosaš geahččalanortnega mielde 3 jahkái hálddašanovddasvástádusa sámi kulturmuitoberoštumiin .
Prøveordningen ble evaluert av NIBR i 2003 og er ytterligere forlenget ut 2004 .	2003:s árvvoštalai NIBR geahččalanortnega ja dat guhkiduvvo 2004 lohppii .
Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet bevilger midler til samiske formål over følgende kapitel : Kap. 116 163	Olgoriikkadepartementa Olgoriikkadepartementa juolluda sámi ulbmiliidda dáid kapihttaliid bokte : Kap. 116 163
post 70 71	Poasta 70 71
Tiltak Tilskudd til internasjonale organisasjoner Humanitært bistand og menneskerettigheter	Doaibma Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide Humanitára veahkki ja olmmošvuoigatvuođat
I tillegg er det bevilget midler til samiske formål over følgende kapitel : Kap. 197	Dasalassin leat čuovvovaš kapihttaliin juolluduvvon ruđat sámi ulbmiliidda : Kap. 197
Post 70	70
Kap. 116 , post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner Over kap. 116 , post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner gis det bl.a. støtte til ” Urfolks deltakelse i Arktisk råd m. v . ” .	Kap. 116 , poasta 70 Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide Kap. 116 , poasta 70 Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid bokte , juolluduvvo doarjja ee “ Eamiálbmogiid oassálastimiii Árktalaš ráđis jna ” .
Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltagelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesser er særlig berørt , samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid .	Ulbmil juolludemiin lea addit doarjaga álgoálbmogiid ovddasteddjiid searvamii davviguovlluid riikkaidgaskasaš ovttasbargui dain áššesurggiin mat erenoamážit gusket sidjiide , ja muđui doarjut sin vejolašvuođaid searvat dánlágán ovttasbargguide .
Bevilgningen er i første rekke benyttet til tilskudd til Samerådets og den russiske urfolksorganisasjonen RAIPONs deltakelse på Arktisk Råds møter m.v. .	Juolludus adnojuvvo vuosttažettiin gokčat Sámiráđi ja Ruošša beale álgoálbmotorganisašuvnna RAIPON oassálastima Árktalaš ráđi čoahkkimiin jna. .
Samarbeidet i Arktisk Råd omfatter alle de 8 arktiske statene Canada , Danmark , Finland , Island , Norge Sverige , Russland og USA .	Árktalaš ráđi ovttasbarggus lea buot 8 árktalaš stáhta fárus , namalassii Canada , Danmárku , Suopma , Islánda , Norga , Ruoŧŧa , Ruošša ja USA .
Ett hovedmål med dette sirkumpolære samarbeidet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områder .	Dán sirkumpolára ovttasbarggus lea ulbmilin ovdánahttit birasovttasbarggu ja ovddidit arktalaš guovlluid nanaguoddi ovdáneami .
Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes deltakelse i Rådet der Samerådet , som én av seks urfolksorganisasjoner , har status som permanente deltakere .	Norgga bealis deattuhuvvo árktalaš eamiálbmogiid oassálastin Ráđis , mas Sámiráđis ja viđá eará eamiálbmorganisašuvnnas lea bissovaš oassálastinstáhtus .
Urfolkssekretariat , Indigenous Peoples Secretariat som er lokalisert i København , bistår urfolkenes deltakelse i Rådet .	Eamiálbmotčállingoddi , Indigenous Peoples Secretariat , mii lea Københámmanis , veahkeha eamiálbmogiid Ráđđeoassálastima oktavuođas .
Bevilgningen har i perioden 2001-2004 vært kr 400 000 pr. år .	2001-2004 áigodagas lea juolludus leamaš 400 000 kr jahkái .
Det antas at bevilgningen for 2005 vil ligge på samme nivå .	Vuordimis boahtá 2005 ` juolludus leat seamma dásis .
Kap. 163 , post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter Det er opprettet et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Kautokeino på grunnlag av et forslag i St.meld. nr. 21(1999-2000 ) Handlingsplan for menneskerettigheter .	Kap. 163 , poasta 71 Humanitára veahkki ja olmmošvuoigatvuođat Guovdageidnui lea ásahuvvon eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš st. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána evttohusa vuođul .
Kompetansesenterets virksomhet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet .	Gielda- ja guovludepartementa ja Olgoriikkadepartementa ruhtadit gelbbolašvuođaguovddáža doaimma .
Det forventes at støtten til kompetansesenteret skal videreføres i 2005 på samme nivå som tidligere .	Vuordimis joatkašuvvá 2005 ` doarjja gelbbolašvuođaguovddážii seamma dásis go ovdal .
Tilskudd til internasjonalt arbeid Utenriksdepartementet vil som tidligere vurdere søknad fra Sametinget om støtte til deltakelse i FN og annet internasjonalt arbeid .	Doarjja riikkaidgaskasaš bargui Olgoriikkadepartementa áigu nugo ovdal árvvoštallat Sámedikki doarjjaohcama searvat ON:ii ja eará riikkaidgaskasaš bargguide .
Justisdepartementet Kap. 400	Justisdepartementa Kap. 400
post 01	Poasta 01
440 470	440 470
01 72	01 72
Tiltak - Forskningsprosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger utenfor Finnmark fylke - Samerettsutvalget Midler til politidistrikter med kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk Tilskudd til Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark	Doaibmabijut - Dutkanprošeakta sámi vieruiduvvamiid ja riekteoainnuid birra Finnmárkku fylkka lulábealde - Sámi vuoigatvuođalávdegoddi Doarjja politiijaguovlluide main leat gielddat mat gullet sámegiela hálddašanguvlui Doarjja Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii
Kap. 400 Justisdepartementet , post 01 Driftsutgifter Forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger Forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger er et tverrfaglig forskningsprosjekt med målsetning om å redegjøre for samiske sedvaner og rettsoppfatninger som har gjort eller gjør seg gjeldende i forhold til retten til og bruken av land og vann i samiske områder .	Kap. 400 Justisdepartementa , poasta 01 Doaibmagolut Sámi vieruiduvvamiid ja riekteoainnuid dutkanprošekta Sámi vieruiduvvamiid ja riekteipmárdusaid dutkanprošeakta lea fágaidrasttideaddji dutkanprošeakta man ulbmil lea čilget sámi riektevieruid ja riekteipmárdusaid mat leat leamaš ja leat sámi guovlluid eatnamiid ja čáziid rivttiid ja geavaheami oktavuođas .
Prosjektet er delt i to faser og er nå inne i fase II , samiske sedvaner og rettsoppfatninger i områdene sør for Finnmark .	Prošeakta lea juhkkojuvvon guovtti oassái , ja dál lea II. oassi jođus , namalassii sámi riektevierut ja riekteipmárdusat Finnmárkku lulábealde .
Fase II av prosjektet ledes av det gjenoppnevnte samerettsutvalget , som har sitt mandat knyttet til de samme områdene .	Prošeavtta II. oasi jođiha ođđasisnammaduvvon sámi vuoigatvuođalávdegoddi , man mandáhtta lea čadnon seamma guovlluide .
Resultatene fra fase I , samiske sedvaner og rettsoppfatninger i Finnmark fylke , er publisert som NOU 2001 : 34 .	I. oasi bohtosat , sámi riektevieruid ja riekteipmárdusaid čielggadeapmi Finnmárkku fylkkas , leat almmuhuvvon NOU 2001 : 34:s .
Det er satt av 2 mill. kr til prosjektet i perioden 2002 til 2004 .	Lea juolluduvvon 2 mill kr prošektii 2002-2004 áigodagas .
Justisdepartementet vil avklare de formelle , faglige og økonomiske forutsetningene for forskningsprosjektets sluttfase i løpet av høsten 2004 .	Justisdepartementa boahtá čielggadit dutkanprošeavtta loahpaheami formálalaš , fágaláš ja ekonomalaš eavttuid 2004 ` čavčča mielde .
Samerettsutvalget I 2004 har Justisdepartementet bevilget 4,08 mill. kr til Samerettsutvalget på kap. 400 , post 01 , hvorav 2 mill. kr er øremerket forskning .	Sámivuoigatvuođalávdegoddi 2004:s lea Justisdepartementa juolludan 4,08 mill kr Sámivuoigatvuođalávdegoddái kap. 400 , poasta 01 bokte , ja das lea 2 mill kr várrejuvvon dutkamii .
Utvalgets ramme for 2005 vil bli fastsatt primo januar 2005 .	Lávdegotti 2005 ` rámma mearriduvvo ođđajagimánu álggus 2004 .
Kap. 440 Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten , post 01 Driftsutgifter På kap. 440 , post 01 har det i flere år vært stilt midler til disposisjon for politidistrikter med tospråklig befolkning ( samisk / norsk ) .	Kap. 440 Politiijadirektoráhta – Politiija- ja leansmánneetáhta , poasta 01 Doaibmagolut Kap. 440 , poasta 01:s leat moanaid jagiid biddjon ruđat politiijaguovlluid atnui main lea guovttegielat álbmot ( sámegiella / dárogiella ) .
Midlene administreres av politimesteren i Troms i henhold til egen instruks .	Tromssa politiijameašttir hálddaša ruđaid sierra njuolggadusa mielde .
Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om det samiske språk i politidistrikter med samisk befolkning .	Ulbmil lea buoridit máhtu sámegiela birra dain politiijaguovlluin gos leat sápmelaččat .
Politidistrikter som har merarbeid som følge av tospråklighet , kan derfor søke om tilskudd fra de avsatte midlene .	Politiijaguovlluin gos guovttegielalašvuohta dagaha lassibarggu , sáhttet danne ohcat doarjaga várrejuvvon ruđain .
Søknad om tildeling varierer fra år til år , avhengig av om de ansatte i politidistriktene melder om behov for opplæring .	Juolludusohcamušat rievddadit jagis jahkái , dađi mielde man olu politiijaguovlluid bargit dárbbašit oahpahusa .
I 2004 er det avsatt 0,4 mill. kr til formålet .	2004:s lea dán ulbmilii várrejuvvon 0,4 mill kr. .
Tilsvarende beløp vil bli satt av i 2005 .	Seamma ollu várrejuvvo 2005:s .
Kap. 470 Fri rettshjelp , post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak Retthjelpskontoret Indre Finnmark ble opprettet i 1997 , og det understrekes i prosjektbeskrivelsen at " store deler av befolkningen her er samer som er en minoritetsgruppe med særlige problemer , både språklig og geografisk .	Kap. 470 Nuvttá riekteveahkki , poasta 72 Doarjja sierra riekteveahkkedoaimmaide Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvra ásahuvvui 1997:s ja prošeaktačilgehusas deattuhuvvo ahte “ stuora oassi álbmogis dáppe leat sámit geat leat minorihtajoavku mas leat erenoamáš váttisvuođat , sihke gielalaččat ja geográfalaččat .
Det er dårligere advokatdekning i området enn på landsbasis .	Dán joavkku riekteveahkkedárbu lea erenoamáš stuoris . ”
Dette er også noe av bakgrunnen for driften av kontoret .	Guovllus leat advokáhtat hárvvibut go riikkadásis .
Justisdepartementets tilskudd for 2004 til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark er ca. 1,25 mill. kr. .	Justiisadepartemeantta doarjja Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii lea su. 1,25 mill kr 2004:s .
Det tas sikte på å tildele et tilsvarende beløp ( prisjustert ) i 2005 .	Áigumuš lea juolludit seamma olu ( haddemuddejuvvon ) 2005:s .
Antall henvendelser til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark ble kraftig redusert i 2002 etter at Stortinget besluttet at kontoret ikke lenger skal gi gratis rettshjelp til alle , men følge retningslinjene for fri rettshjelp , jf. Innst. S. nr. 181 ( 1999 - 2000 ) til St.meld. nr. 25 ( 1999-2000 ) Om fri rettshjelp .	Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrra áššit unno sakka 2002:s maŋŋil go Stuoradiggi mearridii ahte kantuvra ii šat galgga fállat nuvttá riekteveahki buohkaide , muhto baicca čuovvut nuvttá riekteveahkkenjuolggadusaid , vrd st. dieđ. nr. 25 ` ( 1999-2000 ) Nuvttá riekteveahki birra Árv . S. nr. 181 ( 1999-2000 ) .
Sametinget ytret ønske om å ta hånd om bevilgningen til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark .	Sámediggi lei dáhtton hálddašit SisFinnmárkku riekteveahkkekantuvrra juolludusa .
Dialogen mellom Justisdepartementet og Sametinget er i denne forbindelse stilt i bero etter at det ble gitt nye retningslinjer for driften av kontoret .	Justiisadepartemeantta ja Sámedikki dialoga lea dál bissehuvvon maŋŋil go Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii addojuvvojedje ođđa doaibmanjuolggadusat .
Disse er både tilpasset rettshjelpslovens regler samtidig som de søker å ivareta de særskilte behov som gjør seg gjeldende hos den samisktalende befolkningen og behovet for ubyråkratiske rutiner for behand 22	Dát leat heivehuvvon riekteveahkkelága njuolggadusaide seammás go erenoamážit galget dustet sámegielat álbmoga erenoamáš dárbbuid , ja álkidahttit nuvttá
ling av søknader om fri rettshjelp .	riekteveahki ohcamušaid meannudeami .
Etter at de nye retningslinjene ble innført har saksmengden ved kontoret tatt seg opp igjen .	Maŋŋel go ođđa njuolggadusat ásahuvvojedje , de leat kantuvrra áššit fas lassánan .
Kontoret hadde 171 saker til behandling i 2003 .	2003:s meannudii kantuvra 171 ášši .
Det ble gitt muntlig rådgivning ved 187 saker .	187 áššis addui njálmmálaš ráđđeaddin .
Det ser ut til å bli en ytterligere økning i antall henvendelser til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark i 2004 .	2004:s orrot Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrra áššit vel eambbo lassáneame .
Både Sametinget og Justisdepartementet er fornøyd med denne utviklingen . "	Sihke Sámediggi ja Justisdepartementa leat duhtavaččat dáinna ovdánemiin .
Bevilgninger til samiske formål Som urfolk og minoritet i fire stater har samene behov for og rett til en særlig status i henhold til internasjonal og nasjonal rett .	Juolludeamit sámi ulbmiliidda Sápmelaččat leat njealji stáhta eamiálbmot ja unnitlohku , ja sis lea dárbu ja vuoigatvuohta erenoamáš árvui sihke riikkaidgaskasaš ja riikka álbmotrievtti mielde .
Norge har et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk , kultur og levekår .	Norggas lea erenoamáš ovddasvástádus ovddidit sámi giela , kultuvrra ja eallinlági .
Grunnlovens § 110 a pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Vuođđolága § 110 a geatnegahttá stáhta eiseválddiid fuolahit sámi álbmogii vejolašvuođa nannet ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis .
Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for statlig samepolitikk .	Gielda- ja guovludepartementtas lea ovddasvástádus ovttastahttit stáhta sámepolitihka .
Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder , og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer .	Departementtaid suorgeovddasvástádusprinsihppa gusto buot fágasurggiide , ja departemeanttain lea ovddasvástádus čuovvolit sámepolitihka iešguđet ge suorggis .
Dette gjelder også de ordningene som er overført til Sametinget .	Dát gullá maiddái daidda ortnegiidda maid Sámediggi hálddaša .
Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike departementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2004 .	Dáinna diehtočállosiin dáhttu ráđđehus oanehaččat ja oppalaččat čilget iešguđet departementtaid 2005 ` juolludanevttohusaid sámi ulbmiliidda .
Denne oversikten er også gitt ut i 1999 ( rundskriv H-12/98 ) , i 2000 ( H-29/99 ) , i 2001 ( H-13/00 ) , i 2002 ( H-32/01 ) , 2003 ( H11/02 ) og i 2004 ( H-22/03 ) .	Dát diehtočálus lea almmuhuvvon maiddái 1999:s ( johtučálus H-12/98 ) , 2000:s ( H-29/99 ) , 2001:s ( H-13/00 ) , 2002:s ( H-32/01 ) , 2003:s ( H-11/02 ) ja 2004:s ( H-22/03 ) .
Årets hefte omfatter bevilgninger som ikke har vært omtalt tidligere , slik at tallene i enkelte tilfeller ikke vil være sammenlignbare med fjorårets publikasjon .	Dán jagi gihppagis leat maiddái juolludeamit mat eai leat ovdal leamaš ja danne ii sáhte buot loguid buohtastahttit diimmá loguiguin .
Sametinget ... 2 Utdannings- og forskningsdepartementet ... 3 Kultur- og kirkedepartementet ... 7 Kommunal- og regionaldepartementet ... 9 Helsedepartementet ... 14 Barne- og familiedepartementet ... 15 Landbruksdepartementet ... 16 Miljøverndepartementet ... 20 Utenriksdepartementet ... 21 Justisdepartementet ... 22 Oversikt over bevilgninger til samiske formål ( 1000 kr ) :	Sámediggi ... 2 Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ... 3 Kultur- ja girkodepartementa ... 6 Gielda- ja guovludepartementa ... 8 Dearvvašvuođadepartementa ... 13 Mánáid- ja bearašdepartementa ... 14 Eanandoallodepartemeanta ... 16 Birasgáhttendepartementa ... 20 Olgoriikkadepartementa ... 21 Justisdepartementa ... 22 Juolludeamit sámi ulbmiliidda ( 1 000 kr ) Pst.
Utdannings- og forskningsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Helsedepartementet Barne- og familiedepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Utenriksdepartementet Justisdepartementet Samlet bevilgning Samefolkets fond Sum	Salderejuvvon rievdadus bušeahtta Evttohus Rehketdoallu 2004 2005 2004-2005 2003 Oahpahus- ja dutkandepartemeanta 183 919 173 247 183 841 6,1 Kultur- ja girkodepartementa 41 479 44 653 58 282 30,5 Gielda- ja guovludepartementa 137 483 146 050 152 330 4,3 Dearvvašvuođadepartementa 17 700 23 700 29 000 22,4 Mánáid- ja bearašdepartementa 8 113 10 716 11 080 3,4 Eanandoallodepartemeanta 143 681 144 797 149 497 3,2 Birasgáhttendepartementa 2 000 2 000 2 000 0,0 Olgoriikkadepartementa 1 600 1 600 1 600 12,5 Justisdepartementa 5 980 6 280 1 ) Ollislaš juolludus 540 333 553 043 587 830 6,3 Sámeálbmot foanda 5 072 4 650 4 650 0,0 Submi 545 405 557 693 592 480 6,2 1 ) Ollislaš juolludus sámi ulbmiliidda ii leat mearriduvvon .
Justisdepartementet vil avklare de formelle , faglige og økonomiske forutsetningene for sluttfasen av forskningsprosjektet Samiske sedvaner og rettsoppfatninger i løpet av høsten 2004 .	Justisdepartementa boahtá 2004 ` čavčča mielde čielggadit Sámi vieruiduvvamat ja riekteoainnut- dutkanprošeavtta loahpaheami formálalaš , fágalaš ja ekonomalaš eavttuid .
Samerettsutvalgets ramme vil bli fastsatt primo januar 2005 .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti rámma mearriduvvo ođđajagimánu 2005 ` álggus .
Sametinget Sametinget vil i følge budsjettforslaget forvalte omlag 234 mill. kr til samiske formål i 2005 .	Sámediggi 2005:s boahtá Sámediggi bušeahttaárvalusa mielde , hálddašit sullii 234 mill kr sámi ulbmiliidda .
Dette er en økning på ca. 7 mill. kr fra 2004 ( 3 pst ) .	Dát lea sullii 7 mill kr lassáneapmi 2004 ektui ( 3,1 pst ) .
Sametingets første hele driftsår var 1990 , og da hadde Sametinget et budsjett på 31,7 mill. kr.	Sámedikki vuosttaš olles doaibmajahki lei 1990 , ja dalle lei Sámedikki bušeahtta 31,7 mill kr.
Utviklingen er i tråd med myndighetenes målsetting om at Sametinget skal ha større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen .	Ovdáneapmi čuovvu eiseválddiid ulbmiliid addit Sámediggái stuorát váikkuhanfámu ja válddi sámiid guoskevaš áššiin .
250000 LD	250000 ED
200000	200000
MD Fond	BD Foanda
150000	150000
BFD KKD	MBD GKD
100000	100000
UFD HD	OOD DD
50000	50000
KRD	GGD
0 1990	0 1990
1992	1992
1994	1994
1996 1998	1996 1998
2000	2000
2002 2004	2002 2004
Tidligere har Sametinget bl.a. fått ansvaret for å fordele tilskudd til samiske organisasjoner , til kultur- og nærings- og språklige formål , og fått overført ansvaret for en rekke oppgaver fra fagdepartementene av særskilt betydning for samisk kultur .	Sámediggi lea ovdal ee. ožžon ovddasvástádusa juohkit doarjagiid sámi organisašuvnnaide , kultur- , ealáhus- ja giellaulbmiliidda , ja olu iešguđet fágadepartementtaid doaimmat main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi kultuvrii , leat sirdojuvvon Sámediggái .
Etter at sameloven ble vedtatt , har det vært en forutsetning at Sametinget skal ha en vesentlig grad av selvråderett og innflytelse i disse spørsmålene .	Máŋŋel go sámeláhka dohkkehuvvui , de lea eaktuduvvon ahte Sámedikkis galgá leat mearkkašahtti iešráđđenriekti ja váikkuhanfápmu dáin gažaldagain .
Sametinget er også tillagt forvaltningsansvar for visse administrative forhold , slik som valg til Sameting og oppnevning av representanter til ulike offentlige organer .	Sámedikkis lea dihto hálddahuslaš áššiid hálddašanovddasvástádus , nugo Sámediggeválggaid ja iešguđetlágán almmolaš orgánaid ovddasteddjiid nammadeami oktavuođas .
Sametinget utøver dessuten myndighet og innflytelse gjennom deltakelse og representasjon i en rekke utvalg , styrer og råd .	Sámedikkis lea dasa lassin váldi ja váikkuhanfápmu go oassálastá ja go ovddastuvvo iešguđet ge lávdegottiin , stivrrain ja ráđiin .
Foruten den myndigheten som Sametinget har gjennom sameloven , er Sametinget tillagt myndighet med hjemmel i reindriftsloven , opplæringsloven og kulturminneloven .	Earet dan válddi mii Sámedikkis lea sámelága bokte , de lea Sámedikkis maiddái váldi boazodoallolága , oahpahuslága ja kulturmuitolága olis .
Sametinget fikk i 1999 unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om bruttobudsjettering og får hele sin bevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet på én 50-post .	Sámediggi oaččui 1999:s lobi spiehkastit juolludusnjuolggadusa § 4:s bruttobušetterema birra ja oažžu olles juolladusas Gielda- ja guovludepartementtas ovtta 50-poastta bokte .
Tilsvarende overføres bevilgningene fra Barne- og familiedepartementet , Utdannings- og forskningsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster .	Seammaláhkái juolluduvvojit Mánáid- ja bearašdepartementta , Oahpahus- ja dutkandepartementta , Kultur- ja girkodepartementta ja Birasgáhttendepartementta juolludusat 50-poasttaid bokte .
Sametinget gis på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponeringen .	Sámediggi oažžu danne erenoamáš iehčanas friddjadis resursahálddašanovddasvástádusa .
Sametinget fordeler bevilgningen i sitt plenumsmøte i november , med forbehold om Stortingets budsjettvedtak .	Sámediggi juohká juolludusa dievasčoahkkimisttis skábmamánus jus Stuoradiggi dohkkeha bušeahta .
Med de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak , fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer .	Sámediggi juohká juolludusa iežas vuoruhemiid vuođul daid eavttuid mielde mat leat biddjojuvvon Stuoradikki bušeahttamearrádusas .
Sametinget informerer om egen virksomhet på nettsiden www.samediggi.no .	Sámediggi dieđiha doaimmas birra neahttasiiddus www.samediggi.no
Utdannings- og forskningsdepartementet Kap. 206	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta Kap. 206 222 225
post 50	Poasta 50 01 45 63
222	226
01	01
225	232
01 45	01 45
248	248
21	21
274	274
01 21 45	01 21 45
Sum	Submi
50	50
Benevnelse Samisk utdanningsadministrasjon , Tilskudd til Sametinget Statens grunnskoler og grunnskoleinternat , Driftsutgifter Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring , Det samiske utdanningsområdet Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen , Spesielle driftsutgifter Statlige skoler med opplæring på videregående nivå , Driftsutgifter Statlige skoler med opplæring på videregående nivå , Større utstyrskjøp og vedlikehold Særskilte IKT-tiltak i utdanningen , Spesielle driftsutgifter Statlige høgskoler , Driftsutgifter Statlige høgskoler , Spesielle driftsutgifter Statlige høgskoler , Større utstyrskjøp og vedlikehold Statstilskudd	Doaimmat Sámi oahpahushálddašeapmi , Doarjja Sámediggái Sámi oahpahushálddašeapmi , Doarjja Sámediggái Stuora bierggasoastimat ja má asdoallan Vuo oskuvlla ja joatkkaoahpahusa oktasaš doaibmabijut , Sámi oahpposuorgi Vuo oskuvlla ja joatkkaoahpahusa kvalitehtaovddideapmi , Erenoamáš doaibmagolut Stáhtalaš skuvllat main lea joatkkaoahpahus , Doaibmagolut Stáhtalaš skuvllat main lea joatkkaoahpahus , Stuora bierggasoastimat ja má asdoallan Oahpahusa sierra IKT-doaimmat , Erenoamáš doaibmagolut Stáhtalaš allaskuvllat , Doaibmagolut Stáhtalaš allaskuvllat , Erenoamáš doaibmagolut Stáhtalaš allaskuvllat , Stuora bierggasoastimat ja má asdoallan Stáhtadoarjja
( i 1000 kr )	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 26 689 27 589 24 448 23 000 36 746 36 962
Regnskap 2003 26 689 Saldert budsjett 2004 27 589	( 1000 kr ) Evttohus 2005 28 569 75 7001 ) 1 0002 ) 40 301
24 448	2 500
23 000	2 000
2 000	2 000
53 511	53 511
52 000	52 000
3 )	3 )
1 223	1 223
2 530	2 530
4 000	4 000
1 500	1 500
2 500	2 500
30 196 173 247	30 196 173 247
33 771 183 841	33 771 183 841
27 950 6 002 850 183 919	27 950 6 002 850 183 919
1 ) 52,5 mill. kroner er overført fra kap. 232.01 2 ) Anslag 3 ) Det er ikke foreslått noen bevilgning på kap. 232 postene 01 og 45 i 2005 .	1 ) 52,5 mill kr lea sirdojuvvon kap. 232.01:s. 2 ) Meroštallan 3 ) 2005:s ii leat evttohuvvon juolludus kap. 232 , 01 ja 45 poasttaid bokte .
Hoveddelen av bevilgningen på kapitlet er flyttet til kap. 222 .	Dan kapihttala juolludus lea eanas muddui sirdojuvvon kap. 222:ii .
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over disse kapitler og poster : Kap. 263 285	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda dáid kapihttaliid ja poasttaid bokte : Kap. 263 285
post 50 52	Poasta 50 52
Tiltak Universitetet i Tromsø , Statstilskudd Norges forskningsråd , Forskningsformål	Doaibmabijut Tromssa universitehta , Stáhtadoarjja Norgga dutkanráđđi , Dutkanulbmilat
Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon , post 50 Tilskudd til Sametinget Kapitlet finansierer utgifter til Sametingets opplæringsavdeling , til produksjon og utvikling av læremidler for samiske elever , og til å gi råd og veiledning til lærere som gir opplæring til samiske elever i barnehage , grunnskole og videregående opplæring .	Kap. 206 Sámi oahpahushálddašeapmi , poasta 50 Doarjja Sámediggái Kapihtal ruhtada Sámi oahpahusossodaga doaibmagoluid , sámi ohppiid oahpponeavvuid buvttadeami ja ráhkadeami , ja oahpaheddjiid neavvuma geat oahpahit mánáidgárddiid , vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa sámi ohppiid .
Bevilgningen til Sametinget foreslås videreført på samme nivå som i 2004 .	Juolludus Sámediggái evttohuvvo jotkojuvvot seamma dásis go 2004:s .
Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat , post 01 Driftsutgifter Grunnskoler for samiske elever Over kapitlet bevilges det midler både til samiske formål og til Longyearbyen skole .	Kap. 222 Stáhta vuođđo- ja joatkkaskuvllat ja vuođđoskuvlainternáhtat , poasta 01 Doaibmagolut Sámi ohppiid vuođđoskuvllat Dán kapihttala bokte juolluduvvo ruhta sihke sámi ulbmiliidda ja Longyearbyen skuvlii .
Midlene skal bl.a. dekke drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge , Hattfjelldal og kjøp av undervisnings- og internattjenester fra Snåsa og Målselv kommuner .	Ruđat galget ee gokčat skuvlla ja internáhta doaimma Gaska-Norgga Sámiskuvllas , Aarbortes , ja Snåase ja Málatvuomi suohkaniid oahpahus- ja internáhttabálvalusaid oastima .
Bevilgningen skal også gå til å dekke utgifter til ventelønn for tidligere ansatte ved nedlagte internat .	Juolludus galgá maiddái gokčat heaittihuvvon internáhtaid ovddeš bargiid vuordinbálkká goluid .
Etter avtale med kommunene dekker staten kostnadene for sameskolene i Snåsa og Målselv .	Suohkanšiehtademiid mielde gokčá stáhta Snåase ja Málatvuomi sámiskuvllaid goluid .
Bakgrunnen for at staten driver Sameskolen for Midt-Norge og dessuten gir egen bevilgning til sameskolene i Snåsa og Målselv kommuner , er at samiske elever skal få opplæringsforhold som kan være med og styrke samisk språk og identitet .	Duogážin dasa go stáhta jođiha Gaska-Norgga Sámiskuvlla , ja dasa lassin addá sierra juolludusaid Snåase ja Málátvuomi suohkaniid sámi skuvllaide , lea ahte sámi mánát galget oažžut oahpahusvejolašvuođaid mat nannejit sámi giela ja kultuvrra .
Evalueringsrapport for prosjektet « Sørsamisk opplæring ved heimeskolen » vil foreligge mot slutten av 2004 .	Prošeavtta " Lullisámi oahpahus ruovttuskuvllas " árvvoštallanraporta gárvána 2004 loahpas .
Departementet vil komme tilbake til organiseringen av samisk grunnopplæring og spørsmålet om statlig skoleog internatdrift .	Departemeanta máhccá fas sámi vuođđoskuvllaoahpahusa organiseremii ja stáhtalaš skuvla- ja internáhttadoaimmaid gažaldagaide .
Statens samiske videregående skoler Kapitlet omfatter bl.a. tilskudd til drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino .	Stáhta sámi joatkkaskuvllat Kapihttalii gullá ee. doarjja Sámi joatkkaskuvlii Kárášjogas ja Sámi joatkka- ja boazodoalloskuvlii Guovdageainnus .
I tillegg til å gi videregående opplæring for samisk ungdom skal skolene i 2005 videreutvikle tilbudet om fjernundervisning i samisk språk og kultur og kurs- og utviklingsarbeid retta mot regional næringsutvikling og samisk kultur .	Skuvllat galget fállat joatkkaoahpu sámi nuoraide , ja 2005 rájes galget skuvllat maiddái viidáseappot ovddidit sámi giela ja kultuvrra gáiddusoahpahusa ja guovllu ealáhusovddideami ja sámi kultuvrra kurse- ja ovddidanbargguid .
I samråd med utdanningsavdelingene til Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark skal skolene også ta del i arbeidet med å styrke voksenopplæringstilbudet for den samiske befolkningen .	Ovttasráđiid Sámedikki ja Finnmárkku Fylkkamánni oahpahusossodagaiguin , galget skuvllat maiddái oassálastit sámi álbmoga rávis olbmuid oahpahusa nannemis .
Departementet vil ta kontakt med Finnmark fylkeskommune om oppfølging av evalueringen av samisk videregående opplæring under Reform 94 .	Departemeanta boahtá váldit oktavuođa Finnmárkku fylkkagielddain Ođastus 94 ` sámi joatkkaoahpahusa árvvoštallama čuovvoleami hárrái .
For 2005 foreslås det å videreføre bevilgningen til samiske grunn- og videregående skoler på samme nivå som i 2004 .	2005:s evttohuvvo sámi vuođđo- ja joatkkaskuvllaid juolludus seamma dássái go 2004:s .
Kap. 225 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring , post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringa Målet med tilskuddsordningen er å styrke den økonomiske evnen i kommunene slik at det blir gitt opplæring i og på samisk , i samsvar med de rettene som går fram av § 6-2 og 6-3 i opplæringslova .	Kap. 225 Vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oktasaš doaibmabijut , poasta 63 Doarjja vuođđooahpahusa sámegillii Doarjjaortnega ulbmil lea nannet suohkaniid ekonomalaš návccaid fállat oahpahusa sámegielas ja sámegillii , daid vuoigatvuođaid mielde mat bohtet ovdan oahpahuslága § 6-2:s ja 6-3:s .
Tilskuddet går også til å styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur .	Doarjja addo maiddái nannet oahpaheddjiid sámi giela ja kultuvrra gelbbolašvuođa .
I skoleåret 2003–04 fikk om lag 2 800 elever i grunnskolen opplæring i samisk , noe som er en økning på 7 pst. fra skoleåret 2002–03 .	2003-04 skuvlajagi lei sullii 2 800 vuođđoskuvlaoahppis sámegieloahpahus mii lea 7 pst. sturrosaš lassáneapmi 2002-03 skuvlajagi ektui .
Antall studiehjemler har vært på om lag samme nivå i de siste årene .	Lohkanvirggiid lohku lea bisson oalle dássedit maŋemus jagiid .
Våren 2004 fikk 279 elever opplæring i samisk i videregående opplæring , mot 232 våren 2003 ( kilde : GSI ) .	2004 ` giđa ledje joatkkaoahpahusas 279 oahppi geat ožžo sámegieloahpahusa , 2003 ` giđa ledje 232 ( Gáldu : GSI ) .
De fleste av disse fikk opplæringen i fylkeskommunale skoler .	Eatnasat sis ožžo oahpahusa fylkkagielddalaš skuvllain .
Bevilgningen for 2005 foreslås videreført på samme nivå som i 2004 .	2005 ` juolludus evttohuvvo jotkojuvvot seamma dásis go 2004:s .
Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen , post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen , post 21 Spesielle driftsutgifter Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt støtte til Sametinget for å stimulere bruken av IKT i samisk utdanning , særlig med fokus på utvikling av et samisk skolenett og digitale læremiddel på samisk .	Kap. 226 Vuođđooahpahusa kvalitehtaovddideapmi , poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut ja kap. 248 Oahpahusa sierra IKT-doaimmat , poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut Oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea addán doarjaga Sámediggái movttiidahttit sámi oahpahusa IKT geavaheami , erenoamážit sámi skuvlaneahta ja sámegiel digitála oahpponeavvuid ráhkadeami várás .
I tillegg er det gitt midler til pedagogiske utviklingsprosjekter i regi av Sametinget og til opplegg for fjernundervisning i det sørsamiske området .	Dasa lassin lea juolluduvvon doarjja pedagogalaš ovddidanprošeavttaide maid Sámediggi fuolaha , ja lullisámi guovllu gáiddusoahpahussii .
Det har de siste årene vært utviklet samiskspråklige diagnostiske leseprøver for grunnskolen .	Maŋemus jagiid lea vuođđoskuvlii ráhkaduvvon sámegielalaš diagnostalaš lohkandáidogeahččaleapmi .
Sametinget har gjort prøvene tilgjengelig for skoler med samiske elever .	Sámediggi lea fuolahan geahččalemiid skuvllaide main leat sámi oahppit .
For 2005 foreslås det bevilget 4,5 mill. kroner til samiske formål over disse to budsjettkapitlene .	2005:s evttohuvvo juolluduvvot 4,5 mill kr sámi ulbmiliidda dán guovtti bušeahttakapihttala bokte .
Kapittel 263 Universitetet i Tromsø , post 50 Statstilskudd Universitetet i Tromsø ble i 2001 tildelt midler til to stipendiatstillinger øremerket for samisk forskning .	Kap. 263 Tromssa universitehta , poasta 50 Stáhtadoarjja Tromssa universitehtii juolluduvvui 2001:s ruhta guovtti stipendiáhtavirgái mat leat várrejuvvon sámi dutkamii .
Midlene er fra 2002 lagt inn i budsjettrammen til universitetet .	2002 rájes lea juolludus biddjon universitehta bušeahttarámmii .
Kapittel 274 Statlige høgskoler , post 50 Statstilskudd Stortinget ga ved behandling av Innst .	Kap. 274 Stáhtalaš allaskuvllat , poasta 50 Stáhtadoarjja Árv .
S. nr. 12 ( 2002-2003 ) og St. meld. nr. 34 ( 2001-2002 ) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning tilslutning til videre arbeid for å styrke samisk utdanning og forskning .	S. nr. 12 ( 2002-2003 ) ja St. dieđ. nr. 34 ( 2001-2002 ) Kvalitehtaođastus Sámi alit oahpu ja dutkama birra meannudettiin , doarjjui Stuoradiggi sámi oahpahusa ja dutkama viidáset nannema .
Regjeringens målsetting er blant annet å styrke samisk høyere utdanning og forskning generelt og øke rekrutteringen av samiskspråklige studenter .	Ráđđehusa ulbmil lea ee. nannet sámi alit oahpu ja dutkama oppalaččat ja buoridit sámegielat studeanttaid rekruterema .
Det er viktig å øke kunnskapsgrunnlaget om samiske samfunnsforhold og om samisk språk og kultur .	Lea mávssolaš buoridit máhtu sámi servodatdili ja sámi giela ja kultuvrra birra .
På bakgrunn av Stortingets behandling av St. meld. nr. 34 ( 2001-2002 ) har Samisk høgskole utarbeidet en langsiktig plan for oppgradering av institusjonen til vitenskapelig høgskole .	Sámi allaskuvla lea Stuoradikki meannudeami vuođul St. dieđ. nr. 34 ( 2001-2002 ) oktavuođas , evttohan guhkilmas plána dasa movt ásahusa heivešii nuppástuhttit dieđalaš allaskuvlan .
For å bli vitenskapelig høgskole må Samisk høgskole først akkrediteres av NOKUT .	NOKUT ferte akrediteret Sámi allaskuvlla dieđalaš allaskuvlan .
Dette innebærer at høgskolen må oppfylle de krav som stilles i § 7.4 i Forskrift om akkreditering , 4 evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler .	Dát mearkkaša ahte allaskuvla ferte deavdit daid gáibádusaid mat ovdanbohtet universitehta- ja allaskuvlalága ja priváhta allaskuvlalága akkrediteren- , árvvoštallan- ja dohkkehusnjuolggadusaid §
Blant annet må høgskolen ha fått godkjent rett til å tildele doktorgrad .	Allaskuvla ferte ee. oažžut dohkkehuvvot vuoigatvuođa addit doavttirgráda .
Formalisering som vitenskapelig høgskole fastsettes ved kongelig resolusjon .	Dieđalaš allaskuvlla dohkkeheapmi mearriduvvo gonagaslaš resolušuvnna bokte .
Nordisk ministerråd har vedtatt at alle nordiske institutt overdras til vertsnasjonene og at disse for et økt ansvar for finansiering av instituttene .	Davviriikkaid ministtarráđđi lea mearridan ahte buot davviriikkalaš instituhtat galget sirdojuvvot iešguđet ruovtturiikkaide ja ahte dat ožžot eanet ovddasvástádusa ruhtadit instituhtaid .
Fra 2005 til 2007 trapper Nordisk ministerråd ned finansieringen av Nordisk Samisk Institutt .	2005 ja 2007 gaskka unnidišgoahtá Davviriikkaid ministtarráđđi Davviriikkaid Sámi Instituhta ruhtadeami .
Det er lagt til grunn en økning i den norske finansieringen av instituttet over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett .	Norgga ruhtadeapmi instituhttii lassána Oahpahus- ja dutkandepartementta bušeahta bokte .
Instituttet er foreslått en tildeling på 1,2 mill. kroner i 2005 .	Instituhttii lea evttohuvvon juolluduvvot 1,2 mill kr 2005:s .
Utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at den faglige virksomheten ved Nordisk Samisk Institutt blir organisert som en enhet ved Samisk høgskole .	Oahpahus- ja dutkandepartementta mihttu lea ahte Davviriikkaid Sámi Instituhta fágalaš doaibma organiserejuvvo Sámi allaskuvlla vuollái .
Formålet er blant annet å medvirke til gjensidig styrking av den totale utdannings- og forskningsinnsatsen på det samiske området .	Ulbmil lea ee. oččodit sámi guovllu oppalaš oahpahus- ja dutkanáŋgiruššama goabbatbeallásaš nannema .
Regjeringen foreslår å øke budsjettrammen for Samisk høgskole med 500 000 kroner for å sikre utgivelse av lærebøker i høgre utdanning på samisk .	Ráđđehus evttoha stuoridit Sámi allaskuvlla bušeahttarámma 500 000 kruvnnoin sámi alitoahpu oahppogirjjiid almmuheami várás .
Et av tiltakene som nevnes i St. meld. nr. 34 ( 2001-2002 ) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning er styrking av sørsamisk språk og kultur og lulesamisk .	St. dieđ. nr. 34:s ( 2001-2002 ) Kvalitehtaođastus Sámi alit oahpu ja dutkama birra , namuhuvvo lullisámi giela ja kultuvrra ja julevsámegiela nanusnuhttin .
Høgskolen i Nord-Trøndelag er over flere år gitt en særskilt tildeling på kr 300 000 i støtte til sørsamisk språk og kultur .	Davvi-Trøndelága allaskuvla lea máŋga jagi ožžon 300 000 kr sturrosaš sierra juolludusa lullisámegiela ja kultuvrra várás .
Tildelingen er videreført for 2004 . I statsbudsjettet for 2005 foreslår Regjeringen å tildele om lag kr 300 000 hver til Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag til styrking og videreutvikling av henholdsvis fagområdene lulesamisk og sørsamisk .	Juolludus joatkašuvvá 2004:s. 2005 ` stáhtabušeahtas árvala Ráđđehus juolludit Budeaju allaskuvlii ja Davvi-Trøndelága allaskuvlii 300 000 kr goabbáinai nannet ja ovddidit julevsámegiela ja lullisámegiela fágasurggiid .
Kap. 285 Norges forskningsråd , post 52 Forskningsformål Samisk forskning får støtte over kap. 285 post 52 .	Kap. 285 Norgga dutkanráđđi , poasta 52 Dutkanulbmilat Sámi dutkan oažžu doarjaga kap. 285 poasta 52 bokte .
Støtten går i første rekke gjennom Program for samisk forskning ( 2001—2005 ) .	Doarjja addo vuosttažettiin Sámi dutkanprográmma ( 2001-2005 ) bokte .
Programmet blir i hovedsak finansiert med midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet med delfinansiering fra Kommunal- og regionaldepartementet .	Prográmma ruhtaduvvo eanas muddui Oahpahus- ja dutkandepartementta ruđaiguin ja Gielda- ja guovludepartementa juolluda oasi .
Forskningen i programmet , som omfatter både humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning , skal bidra til kompetanseoppbygging , rekruttering og stimulere til tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid .	Prográmma , mas leat sihke humanisttalaš ja servodatdieđalaš suorggit , galgá doarjut gelbbolašvuođaloktema , rekruterema ja movttiidahttit fágaidgaskasaš ja máŋggaásahuslaš ovttasbargui .
Spesiell oppmerksomhet er også rettet mot utvikling av samisk som vitenskapsspråk .	Sámegiela ovddideapmi dieđagiellan deattuhuvvo erenoamážit .
I 2004 ble i alt 37 prosjekter finansiert gjennom programmet , som omfatter både humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning .	2004:s ruhtadii prográmma oktiibuot 37 prošeavtta mat ledje sihke humanisttalaš ja servodatdieđalaš dutkanprošeavttat .
Om lag en femtedel av prosjektene gjelder mindre bevilgninger som er gitt til formidling , i henhold til programmets økte satsing på formidling mot slutten av programperioden .	Sullii viđádasoassi prošeavttain oaččui smávit juolludusaid gaskkusteapmái , mii čuovvu prográmma gaskkustanáŋgiruššama prográmmaáigodaga loahpahettiin .
Programmet satser bevisst på rekruttering av kvinner .	Prográmma áŋgiruššá erenoamážit nissonolbmuid rekruteremis .
I 2004 blir det finansiert studentstipend til ti kvinner og én mann , doktorgradsstipend til seks kvinner og to menn og ett postdoktorstipend til én kvinne .	2004:s juolluduvvojedje studeantastipenddat logi nissonolbmui ja ovtta dievdoolbmui , doavttirgrádastipenddat guđa nissonolbmui ja guovtti dievdoolbmui ja poastadoavttirstipenda ovtta nissonolbmui .
Om lag 6,7 mill. kroner av bevilgningen på posten i 2004 går til programmet .	Sullii 6,7 mill kr 2004 ` poastajuolludusas golahuvvo prográmmii .
Midlene til programmet vil ventelig ligge på samme nivå i 2005 .	Prográmmaruđat bisuhuvvojit vuordimis seamma dásis 2005:s .
Bevilgningen på kap. 285 post 52 har også gått til samiske prosjekter innenfor andre av Forskningsrådets satsinger , blant annet til et prosjekt under KUNSTI-programmet , Forskningsrådets program for språkteknologi .	Kap. 285 poasta 52 juolludus lea maiddái golahuvvon sámi prošeavttaide Dutkanráđi eará áŋgiruššansurggiin , ee. KUNSTI-prográmma , Dutkanráđi giellateknologalaš prográmma , gullevaš prošektii .
KUNSTI-programmet finansieres med midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet over kap. 285 post 52 og Fondet for forskning og nyskaping over kap. 286 post 50 .	Oahpahus- ja dutkandepartementta kap. 285 poasta 52 ja Dutkan- ja ođasmahttinfoandda kap. 286 poasta 50 ruhtadit KUNSTI-prográmma .
Fondet finansierer også et urfolksprosjekt med vekt på det samiske under satsingen på globalisering .	Dát foanda ruhtada maiddái eamiálbmotprošeavtta mas globaliserema áŋgiruššama sámi bealli deattuhuvvo .
Vitenskapsbygget i Kautokeino Utdannings- og forskningsdepartementet prioriterer arbeidet med nytt vitenskapsbygg i Kautokeino .	Guovdageainnu dieđavisti Oahpahus- ja dutkandepartemeanta vuoruha Guovdageainnu ođđa dieđavistti huksenbarggu .
Aktuelle brukere av nybygget er Samisk høgskole , Studentsamskipnaden i indre Finnmark , Samisk spesialpedagogisk støtte , Nordisk Samisk Institutt , Sametingets opplæringsavdeling , Sametingets språkavdeling , Kompetansesenter for urfolksrettigheter og Samisk arkiv .	Ođđa vistti vejolaš geavaheaddjit leat Sámi allaskuvla , Sis-Finnmárkku studeantaovttastus , Sámi erenoamáš pedagogihkalaš doarjja , Davviriikkaid Sámi Instituhtta , Sámedikki oahpahusossodat , Sámedikki giellaossodat , Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ja Sámi arkiiva .
Formålet med nybygget er å samle samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet i et større miljø .	Ulbmil ođđa visttiin lea čohkket sámegielalaš doaimmaid ja sámi dieđalaš doaimmaid stuorát birrasii .
Statsbygg har fått i oppdrag å legge til rette for nybygget .	Statsbygg galgá lágidit ođđa vistti .
Det er 5 gjennomført programmeringsprosess og funksjonsanalyse i samarbeid med brukerne .	Ovttasráđiid geavaheddjiiguin lea programerenproseassa ja doaibmaanalysa čađahuvvon .
Videre er i det i 2004 gjennomført plan- og designkonkurranse samt valg av arkitekt .	2004:s lea maiddái lágiduvvon plánen- ja hábmengilvu ja arkiteakta lea válljejuvvon .
Kultur- og kirkedepartementet Kap. 320 320 326 329 335 Sum	Kultur- ja girkodepartementa ( 1000 kr ) Kap. 320 320 326 329 335 Submi
Post 53 73 78 01 75	Poasta 53 73 78 01 75
Tiltak Samiske kulturformål Østsamisk museum Samisk språkteknologi Samisk arkiv Tilskudd til samiske aviser	Doaibmabijut Sámi kulturulbmilat Nuortasámi dávvirvuorká Sámi giellateknologiija Sámi arkiiva Doarjja sámi aviissaide
Saldert budsjett 2004 31 734 1 300 11 619 44 653	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 30 244 31 734 1 300 11 235 41 479
( i 1000 kr ) Forslag 2005 32 113 12 000 500 700 12 969 58 282	11 619 44 653 Evttohus 2005 32 113 12 000 500 700 12 969 58 282
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler : Kap. 326 334	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš bušeahttakapihttaliid bokte : Kap. 326 334
post 01 72	Poasta 01 72
Tiltak Språk , litteratur- og bibliotekformål ( Nasjonalbiblioteket ) Knutepunktinstitusjoner	Doaibmabijut Giella- , girjjálalašvuohta- ja girjerájusulbmilat ( Našovnnabibliotehka ) Guovddášdoaibmaásahusat
Kap. 320 Allmenne kulturformål , post 53 Samiske kulturformål Fra og med statsbudsjettet for 2002 overføres bevilgninger til ulike samiske kulturformål til Sametinget over én post .	Kap. 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasta 53 Sámi kulturulbmilat 2002 ` stáhtabušeahta rájes sirdojuvvojit iešguđetlágán sámi kulturulbmiliid juolludusat Sámediggái ovtta poastta bokte .
Posten dekker tilskudd til samisk spesialbibliotek , mobil bibliotektjeneste , samisk kunstnerstipend , utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner , stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov , samiske museer , samiske musikkfestivaler og Beivváš Sámi Teáhter .	Poasta gokčá doarjagiid sámi sierrabibliotehkii , johtti girjerájusbálvalussii , sámi dáiddárstipenddaide , sámi dáiddaásahusaid čájáhusbuhtadeapmái , báikenammanevvohahkii ja sámi giellalága čađaheapmái , sámi museaide , sámi musihkkafestiválaide ja Beaivváš Sámi Teáhterii .
Fra 2005 foreslås i samråd med Sametinget og Riksarkivaren 0,7 mill. kroner til samisk arkiv under denne posten overført til det statlige Arkivverket .	2005 rájes evttohuvvo ovttasráđiid Sámedikkiin ja Riikaarkivárain 0,7 mill kr sámi arkiivii dán poastta bokte sirdojuvvot stáhtalaš Arkiivadoaimmahahkii .
Kap. 320 Allmenne kulturformål , post 73 Nasjonale kulturbygg Østsamisk museum i Neiden er organisert som et prosjekt som er finansiert av Sametinget og Sør-Varanger kommune .	Kap. 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasta 73 Našovnnalaš kulturviesut Nuortasámi dávvirvuorká Njávdámis lea organiserejuvvon prošeaktan maid Sámediggi ja Mátta-Várjjaga gielda ruhtadit .
Østsamisk museum i Neiden er av Sametinget utpekt til det samiske tusenårsstedet .	Sámediggi lea válljen Nuortasámi dávvirvuorkká Njávdámis sámi duhátjagibáikin .
Sametinget oppnevnte i 2004 styret for museet .	Sámediggi nammadii dávvirvuorkká stivrra 2004:s .
Kultur- og kirkedepartementet har gitt tilsagn om til sammen 30 mill. kroner i tilskudd til bygging av nytt museumsbygg .	Kultur- ja girkodepartementa lea juolludan oktiibuot 30 mill kruvnno ođđa dávvirvuorkávistti huksemii .
Det er tidligere bevilget 3,8 mill. kroner .	Ovdalaččas lea juolluduvvon 3,8 mill kruvnno .
Prosjekteringen av museet vil starte høsten 2004 med sikte på byggestart sommeren 2005 .	Dávvirvuorkká prošekteren álggahuvvo 2004 ` čavčča ja huksemat vurdojuvvojit álggahuvvot 2005 ` geasi .
Innenfor bevilgningen for 2005 til nasjonale kulturbygg foreslår Kultur- og kirkedepartementet 12 mill. kroner til videre prosjektering og bygging .	2005 ` juolludusas našovnnalaš kulturvisttiide evttoha Kultur- ja girkodepartementa 12 mill kruvnno viidásetprošekteremii ja huksemii .
Det vil da gjenstå 14,2 mill. kroner i byggetilskudd til senere år .	Dalle báhcá vel 14,2 mill kruvnno huksendoarjjan boahttevaš jagiide .
Kap. 326 Språk- , litteratur- og bibliotekformål , post 01 Samisk bibliografi Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave .	Kap. 326 Giella- , girjjálašvuohta ja girjerájusulbmilat , poasta 01 Sámi bibliografiija Našovnnabibliotehkas lea 1993 rájes leamaš sámi bibliografiija vásedin doaibman .
I tillegg til det samiskspråklige materialet tas det også med litteratur på andre språk , innen alle fag og emner som berører samiske forhold .	Earret sámegielmateriála , de lea maiddái girjjálašvuohta eará gielaide , buot sámi guoskevaš fágasurggiin ja fáttáin váldon fárrui .
Målet er en felles nordisk bibliografi .	Ulbmil lea oktasaš davviriikkalaš bibliografiija .
Hittil er samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger , og den er tilgjengelig som elektronisk dokument .	Dassážii lea sámi bibliografiija almmuhuvvon deaddiluvvon hámis golmma háve , ja dan sáhttá maiddái dábuhit elektrovnnalaš dokumentan .
Kap. 326 Språk- , litteratur- og bibliotekformål , post 78 Ymse faste tiltak For å styrke utviklingen av samisk språkteknologi vil Kultur- og kirkedepartementet bidra med 1,5 mill. kroner over tre år til et prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Sametinget .	Kap. 326 Giella- , girjjálašvuohta ja girjerájusulbmilat , poasta 78 Iešguđet lágán fásta doaimmat Sámi giellateknologiijja ovddideami várás , juolluda Kultur- ja girkodepartementa 1,5 mill kruvnno golmma jagi badjel sámegiel dárkkistanprográmma ráhkadeapmái maid Sámediggi jođiha .
Det foreslås for 2005 en bevilgning på 0,5 mill. kroner til dette formålet .	2005:s evttohuvvo juolluduvvot 0,5 mill kruvnno dán ulbmilii .
Kap. 334 Film- og medieformål , post 72 Knutepunktinstitusjoner Det er en forutsetning for tilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS under kap. 334 Film- og medieformål , post 72 Knutepunktinstitusjoner at det skal produseres minst én samisk film i året med støtte fra selskapet .	Kap. 334 Filbma- ja mediaulbmilat , poasta 72 Guovddášdoaibmaásahusat Eaktuduvvo ahte Davvi-Norgga filbmaguovddáš OS doarju unnimusat ovtta sámi filmma buvttadeami jahkásaččat jus galgá oažžut doarjaga kap. 334 Filbma- ja mediaulbmilat , poasta 72 Guovddášdoaibmaásahusat bokte .
Kap. 335 Pressestøtte , post 75 Tilskudd til samiske aviser Tilskudd til samiske aviser bevilges under kap. 335 Pressestøtte , post 75 Tilskudd til samiske aviser .	Kap. 335 Preassadoarjja , poasta 75 Doarjja sámi aviissaide Sámi aviissaid doarjja juolluduvvo kap. 335 Preassadoarjja , poasta 75 Doarjja sámi aviissaide vuolde .
De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979 , fra 1987 over egen budsjettpost .	Sámi aviissat leat ožžon stáhtadoarjaga 1979 rájes , 1987 rájes sierra bušeahttapoastta bokte .
Tilskuddsordningen er regulert i forskriften av 17. mars 1997 om tilskudd til samiske aviser .	Doarjjaortnet lea regulerejuvvon njukčamánu 17. b. 1997 ` sámi aviissaid doarjaga njuolggadusain .
Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet .	Preassadoarjja lea vuosttažettiin ásahuvvon danne go preassas lea mearkkašupmi demokratiijja ja sátnefriddjavuođa bisuheamis .
I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til opprettholdelse og videreutvikling av samisk skriftspråk .	Dasto lea sámi aviissain deaŧalaš mearkkašupmi sámi čállingiela seailluheamis ja ovddideamis .
I 2004 blir det bevilget 11,6 mill. kr under denne posten , en økning på 0,4 mill. kr fra året før .	2004:s juolluduvvui dán poastta bokte 11,6 mill kr , mii lei 0,4 mill kr eanet go ovddit jagi .
For budsjetterminen 2005 foreslås det bevilget 12,9 mill. kr.	2005 bušeahttaáigodahkii evttohuvvo juolluduvvot 12,9 mill kr.
Kap. 340 Kirkelig administrasjon , post 01 Driftsutgifter , post 71 Tilskudd til kirkelige formål og post 75 Trosopplæring I driftsbevilgningen som tildeles Kirkerådet under kap. 340 post 01 , inngår også bevilgningen til Samisk kirkeråd .	Kap. 340 Girkolaš hálddahus , poasta 01 , Doaibmagolut , poasta 71 Girkolaš ulbmiliid doarjja ja poasta 75 Oskkuoahpahus Doaibmajuolludusas mii addo Girkoráđđái kap. 340 , poastta 01 bokte , gullá oassi máiddái Sámi girkoráđđái .
Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet , med formål å være et sentralkirkelig organ for samiske kirkelige spørsmål .	Girkočoahkkin ásahii Sámi girkoráđi , ja ulbmilin lea leahkit sámi girkogažaldagaid guovddášgirkolaš orgánan .
Fra post 71 Tilskudd til kirkelige formål har det gjennom flere år vært gitt tilskudd til Det norske Bibelselskap til ny oversettelse av deler av Bibelen til samiske språk .	Poastta 71 bokte Girkolaš ulbmiliid doarjja lea máŋga jagi addon doarjja Norgga Biibbalsearvái ođđasit jorgalit biibbalosiid sámegillii .
Det nye testamente ble ferdig oversatt til nord-samisk i 1998 .	Ođđa testamentta jorgalus davvisámegillii gárvánii 1998:s .
Samtidig startet arbeidet med å oversette Det gamle testamente til nord-samisk .	Seammás álggahuvvui bargu jorgalit boares testamentta davvisámegillii .
Bevilgningsforslaget for år 2005 under denne posten , som er på 1,2 mill. kroner , gjelder i hovedsak dette arbeidet som ventes å pågå i om lag 10 år .	2005 ` juolludusevttohus dán poastta vuolde mii lea 1,2 mill kr , gusto eanas muddui dán bargui mii vuordimis bistá 10 jagi .
Fra denne posten blir det også ytt tilskudd til dekning av lønns- og driftsutgifter for kateketer og diakoner som betjener samiske områder .	Dán poastta bokte juolluduvvojit maiddái ruđat sámi guovlluid katekehtaid ja diakonaid bálká- ja doaibmagoluide .
Av tilskuddet som bevilges over post 75 til trosopplæring i regi av Den norske kirke , er utvikling av opplæringstilbud for den samiske befolkning et prioritert innsatsområde .	Dan doarjagis mii juolluduvvo poasta 75 bokte Norgga girku oskkuoahpahusa várás , lea sámi álbmoga oahppofálaldaga ovddideapmi vuoruhuvvon áŋgiruššansuorgi .
Flere menigheter i Nord-Norge med samiskspråklig befolkning er valgt ut blant de menigheter som fra 2004 får statstilskudd for å gjennomføre et bredt og systematisk opplæringstilbud .	Davvi-Norgga searvegottiin ožžot máŋga searvegotti main lea sámegielat álbmot 2004 rájes , stáhtadoarjaga čađahit viiddis ja vuogálaš oahpahusfálaldaga .
Budsjettforslaget for 2005 representerer en betydelig økning , og vil innebære økt innsats også overfor den samiske befolkningen .	2005 ` bušeahttaárvalus lea mearkkašahtti lassáneapmi , ja boahtá mearkkašit stuorát áŋgiruššama maiddái sámi álbmoga guovdu .
Kap. 341 Presteskapet , post 01 Driftsutgifter Som en del av kirkens prestetjeneste , som finansieres over kap. 341 post 01 , inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkning .	Kap. 341 Báhppagoddi , poasta 01 Doaibmagolut Oassin girku báhppabálvalusas , mii ruhtaduvvo kap. 341 , poastta 01 bokte , lea maiddái sámi álbmoga girkolaš bálvalus .
Det er f.eks. samisktalende prester i NordHålogaland bispedømme , og en særlig preste- og diakonstilling for sørsamene i Nidaros bispedømme .	Dása gullet ee. Davvi-Hålogalándda bismágotti sámegielat báhpat , ja sierra lullisámi báhppa- ja diakonavirgi Nidaros bismágottis .
I Nord-Hålogaland er det også en stiftskapellan med tjeneste blant spredtboende samer .	Davvi-Hålogalánddas lea maiddái bismágoddekapellána guhte bargá guovlluin gos sámit ásset bieđgguid .
Kirken har også en tolketjeneste , som omfatter tre tolker i 70 pst. stilling og to tolker i 20 pst. stilling .	Girkus lea maiddái dulkobálvalus masa gullet golbma dulkka 70 pst. virggis ja guokte dulkka 20 pst. virggis .
Kommunal- og regionaldepartementet Kap. 540 540 541 541 541 542 571 Sum	Gielda- ja guovludepartementa ( 1000 kr ) Kap. 540 540 541 541 541
Post 50 54 70 72 73 1 64	Poasta 50 54 70 72 73
Tiltak Sametinget Avkastning av Samefolkets fond Tilskudd til samiske formål Samisk språk informasjon o.a. Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter Kompetansesenter for urfolks rettigheter Skjønnstilskudd	Doaibmabijut Sámediggi Vuoitu Sámeálbmotfonddas Doarjja sámi ulbmiliidda Sámi giella ja diehtojuohkin j ea Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Árvvoštusdoarjja
Regnskap 2003 129 800 5 072 1 300 2 500 2 2611 ) 142 133	Rehketdoallu 2003 129 800 5 072 1 300 2 500 -
Saldert budsjett 2004 133 400 4 650 1 100 2 600 1 950 7 000 150 700	Salderejuvvon bušeahtta 2004 133 400 4 650 1 100 2 600 -
( i 1000 kr ) Forslag 2005 138 750 4 650 1 100 2 680 750 2 050 7 000 156 980	Evttohus 2005 138 750 4 650 1 100 2 680 750 2 2611 ) 142 133
1 ) I tillegg fikk Kompetansesenteret for urfolks rettigheter en bevilgning på 1,2 mill. kr fra Utenriksdepartementet .	1 ) Dasa lassin oaččui Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš 1,2 mill kr Olgoriikkadepartementtas .
På grunn av uforutsette kostnader ved dataanlegget og opplæring i bruk av elektroniske arkivsystem hadde Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i 2003 et merforbruk på kr 361 000 .	2003:s golahii Eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš 361 000 kr eambbo , danne go dihtorrusttegat ja elektrovnnalaš arkiivavuogádatoahpahus mielddisbuvttii vuorddekeahtes goluid .
Senteret er pålagt et tilsvarende mindreforbruk i 2004 .	Guovddáš galgá golahit seamma mađi unnit 2004:s .
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler : Kap. 500 500 552	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš bušehttakapihttaliid bokte : Kap. 500 500 552
post 21 50 70	Poasta 21 50 70
Tiltak Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Forskningsprogrammet under Norges forskningsråd Nasjonale tiltak for regional utvikling , Interreg	Doaibmabijut Sierra dutkan- ja čielggadandoaimmat Norgga dutkanráđi dutkanprográmma Našovnnalaš doaibmabijut guovlluovddideami várás , Interreg
Overordnede mål i samepolitikken Grunnloven § 110 a og sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Sámepolitihka váldoulbmilat Vuođđolága § 110a ja sámeláhka leat vuođđun ráđđehusa ulbmilii lágidit sámi álbmogii vejolašvuođa nannet ja ovddidit iežaset giela , kultuvrra ja servodateallima .
Regjeringens mål kommer for øvrig til uttrykk i følgende målsettinger : 1 .	Ráđđehusa ulbmilat bohtet muđui ovdan čuovvovaš mihttomeriin : 1 .
Samordne samepolitikken og videreutvikle samarbeidsformer og konsultasjoner Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor regjeringens målsettingen om en helhetlig samepolitikk , hvor samene selv gjennom Sametinget og andre aktuelle organisasjoner er medspillere og premissleverandører .	Ovttastahttit sámepolitihka ja ovdánahttit ovttasbargovugiid ja ráđđádallamiid Dálá čađahuvvo sámi ja sámiide guoskevaš bargu ráđđehusa ulbmiliid mielde ollislaš sámepolitihka hárrái , mas sámit ieža Sámedikki bokte ja eará áigeguovdilis organisašuvnnaid bokte váikkuhit ja ovddidit eavttuid .
For å sikre at samiske interessenter får reell innflytelse på tiltak og beslutninger som berører samiske interesser , er det viktig at Sametinget og andre aktuelle organisasjoner involveres på et tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi ja eará áigeguovdilis organisašuvnnat bohtet árrat fárrui láhkabargoprosessaide ja sullasaš bargguide , vai sámi beroštumit vissásit ja duođas besset váikkuhit daidda doaimmaide ja mearrádusaide mat guoskkahit sámi beroštumiid .
Regjeringen er opptatt av at samarbeidsformene mellom regjeringen og Sametinget blir videreutviklet , og at den folkerettslige plikten til å konsultere samene som urfolk blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte .	Ráđđehus dáhttu ovdánahttit ráđđehusa ja Sámedikki ovttasbargovugiid , ja dáhttu čuovvolit álbmotrievttálaš geatnegasvuođa ráđđádallat sápmelaš eamiálbmogiin dohkálaš vuogi mielde .
Det er viktig at regjeringen og Sametinget sammen kan bli enig om prosedyrer for samarbeid i saker som har betydning for samiske interesser .	Lea deatalaš ahte ráđđehus ja Sámediggi bohtet ovttaide movt ovttas meannudit sámi beroštumiid guoskevaš áššiid .
Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har derfor startet samtaler hvor formålet er å bli enig om retningslinjer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som har direkte betydning for samene .	Sámediggi ja Gielda- ja guovludepartementa leat danne álggahan ságastallamiid mas lea ulbmilin gávnnahit njuolggadusaid dasa movt stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi galggaše ráđđádallat dain áššiin main lea njuolgga mearkkašupmi sápmelaččaide .
2 .	2 .
Stimulere til aktiv bruk av samisk språk i flere sammenhenger Regjeringen er særlig opptatt av at samisk språk skal være synlig , og at språket blir brukt i offentlig sammenheng .	Movttiidahttit geavahit sámegiela aktiivvalaččat eanet oktavuođain Ráđđehussii lea erenoamáš deaŧalaš čalmmustahttit sámegiela , ja áigu láhčit dili nu ahte sámegiella eambbo geavahuvvo maiddái almmolaš oktavuođain .
Det forventes at offentlige virksomheter legger til rette for skriftlig kommunikasjon på samisk .	Vuordámuš lea ahte almmolaš doaimmat lágidit čálalaš gulahallama sámegillii .
Regjeringen har som mål at offentlige skjema foreligger på samisk , og at samiske navn , stedsnavn , adresser osv. kan registreres korrekt .	Ráđđehusa mihttu leat almmolaš sámegielskovit , ja ahte sámi namat , báikenamat , čujuhusat jna registrerejuvvojit riekta .
Et svært viktig tiltak for å sikre samisk språk er at språket kan brukes i datasammenheng .	Sámegielgeavaheapmi dihtoroktavuođain lea hui deaŧalaš doaibmabidju sámegiela nannedettiin .
Regjeringen bestemte derfor i juni 2003 at statlige etater skal vurdere egne behov for støtte for samisk språk med sikte på å legge til rette for bruk av samisk når programvare / plattformer oppgraderes .	Danne mearridii Ráđđehus geassemánu 2003:s ahte stáhtalaš etáhtat galget árvvo- štallat sámegieldoarjaga dárbbuid vai fuolaha sámegielgeavaheami go prográmmat / dihtorvuođut ođastuvvojit .
Regjeringen vil i årene framover ha samisk språk og IT som et av de viktigste satsingsfeltene .	Ráđđehusa deaŧaleamos áŋgiruššansurggiide boahttevaš jagiid gullá maiddái sámegiella ja IT .
eSápmi-plan og andre IT-spørsmål , videre utvikling og drift av SamIT ( kompetansebasen for samisk og IT – www.samit.no ) , samarbeid på nordisk nivå og eventuell økonomisk støtte til prosjekter som kan bidra til at samisk språk blir et levende språk også i IT-verden , jf. kap. 541 , post 72 .	Dát mearkkaša ee. ahte joatkit ovttasbarggu Sámedikkiin čađahit Sámedikki eSápmiplána ja eará IT gažaldagaid , SamIT ( Sámegiela ja IT gelbbolašvuođabása – www.sámit.no ) ovddideami ja doaimma , davviriikkalaš ovttasbarggu ja vejolaččat ruđalaččat doarjut prošeavttaid mat leat mielde nanneme sámegiela ealli giellan maiddái ITmáilmmis , vrd kap. 541 , poasta 72 .
Regjeringen har også bestemt at alle departement skal lage en plan for oversetting av egne lover og forskrifter innen 1. mars 2005 .	Ráđđehus lea mearridan ahte buot departementtat galget válbmet iežaset láhka- ja njuolggadusjorgalanplána ovdal njukčamánu 1. b. 2005 .
For å bevisstgjøre statlige etater om behovet for oversetting , og for å gjøre bruken av samisk språk bedre kjent , vil departementene i tildelingsbrevene til aktuelle statlige organ omtale forpliktelsene som følger av samelovens språkbestemmelser .	Vai stáhtalaš etáhtat fuomášit jorgalandárbbu ja vai sámegielgeavaheapmi dovddusnuvvá , de áigot departementtat juolludusreivviin iešguđet áigeguovdilis stáhtalaš organaide , čilget sámelága giellanjuolggadusaid geatnegasvuođaid .
Statlige virksomheter oppfordres også til å oversette forskrifter og kunngjøringer i tråd med bestemmelsene i sameloven , og til å publisere disse .	Stáhtalaš doaimmat ávžžuhuvvojit jorgalahttit njuolggadusaid ja almmuhusaid sámelága njuolggadusaid mielde ja maiddái almmustahttit daid .
Før utgangen av 2004 skal alle departementene og Statsministerens kontor ha samisksspråklig informasjon på de samiske sidene på ODIN .	Ovdal 2004 ` loahpa galget buot departementtaid ja Stáhtaministara kantuvrra dieđut leat sámegillii ODIN ` sámegielsiidduin .
I hovedsak vil tekst bli publisert på nordsamisk , men regjeringen vil også bruke lulesamisk og sørsamisk .	Teaksta almmuhuvvo eanas muddui davvi-sámegillii , muhto ráđđehus boahtá maid atnit julevsámegiela ja lulli-sámegiela .
Høsten 2004 bevilget Kultur- og kirkedepartementet , Utdannings- og forskingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 6 mill. kroner til utvikling av et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	2004 ` čavčča juolludii Kultur- ja girkodepartementa , Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ja Gielda- ja guovludepartementa 6 mill kruvnno elektrovnnalaš teakstameannudeami sámi dárkkistanprográmma ráhkadeapmái .
Denne teknologien – grammatikk- og stavekontroll , orddelingsprogram og synonymordbok – er et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk .	Dát teknologiija – grammatihkka- ja stávendárkkisteapmi , sátnejuohkinprográmma js synonymasátnegirji – lea hui mávssolaš veahkkeneavvu sámegiela ovdáneamis ja áittardeamis .
Resultatet av prosjektet skal komme alle samiskspråklige databrukere til gode .	Prošeavtta bohtosat galget leat ávkin buot sámegielat dihtorgeavaheddjiide .
Sametinget skal drive dette flerårige arbeidet , og yter også 5,3 mill. kr til prosjektet .	Sámediggi galgá jođihit dán máŋggajagi barggu , ja juolluda maiddái 5,3 mill kr prošektii .
3 .	3 .
Øke kunnskapen om samiske forhold og synliggjøre samisk kultur gjennom økt forskning og formidling Regjeringen mener at informasjon og kunnskap om samer og samisk kultur vil motvirke negative holdninger til samene og samiske kulturuttrykk .	Buoridit máhtu sámi dilálašvuođaid birra ja čalmmustahttit sámi kultuvrra lasi dutkama ja gaskkusteami bokte Ráđđehus oaivvilda diehtojuohkima ja máhtolašvuođa sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra , eastadit negatiiva guottuid sámiid ja sámi kulturovddideami guovdu .
Regjeringen ønsker derfor å øke kunnskapen om samiske forhold .	Ráđđehus dáhttu danne buoridit máhtolašvuođa sámi diliid birra .
Gjennom et prosjekt med samiske ” veivisere ” vil regjeringen supplere andre informasjonstiltak ved å gi samisk ungdom i oppgave å informere ikkesamisk ungdom om samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámi " ofelaš " - prošeavtta bokte dáhttu ráđđehus ollistit eará diehtojuohkindoaimmaid ja addit sámi nuoraide barggu juohkit dieđuid dáčča nuoraide sámi giela , kultuvrra ja servodateallima birra .
Veiviserne skal bl.a. besøke videregående skoler over hele landet .	Ofelaččat galget ee. galledit joatkkaskuvllaid miehtá riikka .
Tre samiske veivisere ble utnevnt under Riddu Riđđu-festivalen 2004 .	Golbma sámi ofelačča nammaduvvojedje 2004 ` Riddu Riđđu festiválas .
Ungdommene vil fungere som samiske veivisere i et år .	Nuorat bohtet doaibmat ofelažžan jagi .
De er administrativt tilknyttet Samisk høgskole i Kautokeino , som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet .	Sii leat hálddahuslaččat čadnon Sámi allaskuvlii Guovdageainnus , mas lea ovddasvástádus praktihkalaččat čađahit prošeavtta .
Prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet .	Gielda- ja guovludepartementa lea ruhtadan prošeavtta .
Prosjektet vil bli videreført i 2005 .	Prošeakta jotkojuvvo 2005:s .
Regjeringa ønsker å kartlegge eksisterende kunnskap og forsking om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske , og om hvordan slike holdninger kan motvirkes .	Ráđđehus dáhttu kártet dálá máhtu ja dutkama das manne negatiiva guottut sámiid ja sápmelašvuođa guovdu čuožžilit , ja movt dákkár guottuid sáhttá eastadit .
Regjeringen vurderer å iverksette videre FoU-virksomhet på området , jf. handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som ble lagd fram i juli 2002 .	Ráđđehus árvvoštalláálggahit viidáset DjO-doaimma dán suorggis , vrd. doaibmaplána rasismma ja vealaheami vuostá , mii ovddiduvvui suoidnemánu 2002:s .
Kommunal- og regionaldepartementet finansierer i 2004 en undersøking om selvopplevd rasisme og diskriminering blant den samiske befolkningen i Norge .	Gielda- ja guovludepartementa ruhtada 2004:s Norgga sámi álbmoga iešvásihuvvon rasisma ja vealaheami iskkadeami .
Departementet tar sikte på å videreføre undersøkingen i 2005 .	Departemeanta áigu joatkit iskkademiin 2005:s .
Se også omtalen under kap. 500 , post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag .	Geahča maiddái kap. 500 , poasta 21 Sierra dutkan- ja čielggadandoaimmat .
4 .	4 .
Styrke samiske næringer En forutsetning for fortsatt utvikling av samisk kultur og språk er bærekraftige og tilpasningsdyktige næringer .	Nannet sámi ealáhusaid Sámi kultuvrra ja giela viidáset ovdáneami eaktun leat nana ja njuovžilis ealáhusat .
Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom den generelle næringspolitikken .	Ráđđehus áigu nannet sámi ealáhusaeallima oppalaš ealáhuspolitihka bokte .
Kapitaltilgangen for næringslivet i Indre Finnmark må stimuleres , samtidig som samisk næringsliv må sikres gode , forutsigbare og nøytrale rammevilkår .	Sis-Finnmárkku ealáhuseallima kapitálavárit fertejit nannejuvvot , seammás go sámi ealáhuseallimii sihkkarastojuvvojit buorit , vurdojuvvon ja bealátkeahtes rámmaeavttut .
I St.meld. nr. 8 ( 2003-2004 ) om tiltaksona i Finnmark og Nord-Troms redegjør regjeringen for innsatsen rettet mot bl.a. næringslivet i området .	St. dieđ. nr. 8:s ( 2003-2004 ) Finnmárkku ja Davvi-Tromssa doaibmaavádaga birra , čilge ráđđehus guovllu ealáhuseallima
Regjeringen har også gjennomgått skatte- og avgiftsregimet for reindriften med sikte på å øke verdiskapingen .	Ráđđehus lea maiddái guorahallan boazodoalu vearro- ja divatortnega árvoháhkama lassáneami olis .
Det er innført skattelette for alle reindriftsutøvere med inntekt fra reindriften .	Lea ásahuvvon sierra vearrogeasus buot boazodolliide geain lea sisaboahtu boazodoalus .
Regjeringa vil legge til rette for at tradisjonell kompetanse og moderne teknologi danner grunnlaget for økonomisk fornying og videre bosetning i samiske områder .	Ráđđehus áigu láhčit dili dasa ahte árbevirolaš máhttu ja ođđaáigásaš teknologiija šattaše vuođđun sámi guovlluid ekonomalaš ođasmahttimii ja boahttevaš ássamii .
En målrettet satsning på kulturbasert næringsutvikling , og et tettere samspill mellom næringslivet , FoU-miljø og kulturlivet , må knyttes nært opp til en politikk for en bærekraftig utvikling .	Ulbmilaš kulturvuđolaš ealáhusovddideami áŋgiruššan ja lagas ovttasdoaibma ealáhuseallima , DjO-birrasa ja kultureallima gaskka , ferte čadnot nanabistevaš ovddidanpolitihkkii .
5 .	5 .
Styrke nordisk og internasjonalt samarbeid om og mellom urfolk Regjeringen har videreført samarbeidet som ble etablert i 2000 mellom ministrene med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Sverige og Norge for regelmessig orientering , drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse .	Nannet davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbarggu eamiálbmogiid gaskka ja eamiálbmogiid birra Ráđđehus lea joatkán ovttasbargu sámi áššiid ovddasvástideaddji ministariid ja Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámediggepresidenttaid gaskka mii ásahuvvui 2000:s , ja man ulbmil lea jámmadit čuvget , guorahallat ja meannudit sámi gažaldagaid maid hárrái leat oktasaš beroštumit .
I 2001 besluttet ministrene og sametingspresidentene å opprette en ekspertgruppe til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon .	2001:s mearridedje ministarat ja sámediggepresidenttat nammadit áššedovdijoavkku mii galgá ráhkadit árvalusa davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii .
Ekspertgruppen begynte sitt arbeid i januar 2003 , og det tas sikte på at gruppen har utarbeidet et utkast til samekonvensjon i løpet av 2005 .	Áššedovdijoavku álggahii barggus ođđajagimánus 2003 , ja joavkku áigumuš lea válbmet sámekonvenšuvdnaárvalusa 2005:s .
Ministrene og presidentene har også opprettet en nordisk samisk språkpris – Gollegiela – som en påskjønning for og synliggjøring av innsats og arbeid for samisk språk i de nordiske landene og i Russland .	Ministarat ja presidenttat leat maiddái ásahan davviriikkalaš sámi giellabálkášumi – Gollegiella – mainna rámida ja čalmmustahttá davviriikkaid ja Ruošša sámegieláŋgiruššamaja barggu .
Språkprisen vil bli utdelt annen hvert år , første gang i november 2004 .	Giellabálkášupmi juhkkojuvvo juohke nuppi jagi , vuohččan skábmamánus 2004 .
Sametingene i Finland , Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan , Samisk parlamentarisk råd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit leat ásahan oktasaš ovttasbargoorgána , namalassii Sámi parlamentáralaš ráđi .
Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som et folk .	Ráđđi lea institušunaliserejuvvon ovttasbargu sámedikkiid gaskka dakkár áššiin mat guoskkahit sámiid máŋgga stáhtas dahje sámiid oktan álbmogin .
Foruten å være et viktig organ i det nye nordiske samarbeidet , vil rådet også ha betydning i en internasjonal sammenheng .	Ráđđi lea deaŧalaš orgána ođđa davviriikkalaš ovttasbarggus , muhto das boahtá maiddái leat mearkkašupmi gaskariikkalaš oktavuođain .
Kap. 500 , post 21 Spesielle forsknings- og utredningsprogram / kap. 500 , post 50 Forskningsprogrammet under Norges forskningsråd Postene omfatter forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor alle ansvarsområdene til Kommunal- og regionaldepartementet .	Kap. 500 , poasta 21 Sierra dutkan- ja čielggadanprográmmat / kap. 500 , poasta 50 Norgga dutkanráđi dutkanprográmma Poasttaide gullet buot Gielda- ja guovludepartementta ovddasvástádussurggiid dutkan- ja čielggadandoaimmat .
Som en følge av sektorprinsippet har flere departement og underliggende etater FoU-innsats om samiske forhold .	Suorgeprinsihpa geažil leat máŋgga departemeanttas ja vuolit etáhtas DjO-doaimmat ( dárogillii FoU ) sámi dilálašvuođaid birra .
Kommunal- og regionaldepartementet har siden 2001 bevilget midler til Norges forskningsråds program for samisk forskning ( 2001-2005 ) .	Gielda- ja guovludepartementa lea 2001 rájes juolludan ruđa Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii ( 2001-2005 ) .
Hovedmålet for programmet er å rekruttere forskere og stimulere til forsking som kan gi ny kunnskap og nye perspektiv , medvirke til å utvikle samisk som vitenskapsspråk og stimulere til tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid innenfor samisk forsking på nasjonalt , nordisk og internasjonalt nivå .	Prográmma ulbmil lea rekruteret dutkkiid ja movttiidahttit dutkamii mii buvttášii ođđa máhtu ja ođđa perspektiivvaid , ovddidit sámegiela dieđagiellan ja movttiidahttit sámi dutkama fágaidrasttideaddji ja ásahusgaskasaš ovttasbargui sihke riikkadásis , davviriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Når programperioden er over , vil Forskningsrådet vurdere målsetningen for programmet og innsatsen i dialog med samepolitiske og samiskfaglige miljø , og deretter videreføre programmet i den nåværende formen eller eventuelt justere programplanen .	Go prográmmaáigodat nohká , de boahtá Dutkanráđđi árvvoštallat prográmma ulbmila ja árjjalašvuođa ovttasráđiid sámepolitihkalaš ja sámifágalaš birrasiiguin , ja dasto joatkit prográmmain dálá hámis dahje divodemiiguin .
I prinsippet er Forskningsrådet også pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på innenfor andre forskingsprogram .	Prinsihpalaččat lea Dutkanráđđi geatnegahtton árvvoštallat lea go sámi áššiid dutkan áigeguovdil maiddái eará dutkanprográmmaid oktavuođas .
Den årlige bevilgningen fra departementet til Norges forskningsråds program for samisk forsking på 1,5 mill. kr blir føreslått økt til 2,5 mill. kr frå 2005 .	Departementta jahkásaš 1,5 mill kr sturrosaš juolludus Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii , evttohuvvo lasihuvvot 2,5 mill kruvdnii 2005:s .
Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget midler til Universitetet i Tromsø til gjennomføring av en levekårsstudie i Norge .	Gielda- ja guovludepartementa lea juolludan ruđa Tromssa universitehtii čađahit Norgga birgenlágidutkosa .
Studien er en del av en større levekårsundersøkelse blant urfolk i 11 arktiske regioner .	Dutkkus lea stuora birgenlágiiskkadeami oassi mii čađahuvvo 11 árktalaš guovllu eamiálbmogiid gaskka .
Departementet har også bevilget midler til Nordlandsforsking til å evaluere prosesser tilknyttet tildelingen av to oppdrettskonsesjoner for laks og ørret lokaliserte til Musken i Tysfjord .	Departemeanta lea maiddái juolludan ruđa Nordlandsforskningii árvvoštallat prosessaid mat leat čadnon guovtti luossa- ja guvžábiebmankonsešuvdnii Mosskes Divttasvuonas .
Sametinget er tildelt midler til videreføring av prosjektet Samisk statistikk , hvor målsettingen er å legge til rette for organisering av kvantitative data .	Sámediggi lea ožžon ruđa joatkit prošeavtta Sámi statistihkka man ulbmil lea lágidit dilálašvuođaid kvantitatiiva dieđuid organiseremii .
Kap. 540 , post 50 Sametinget Sametinget har stor frihet som folkevalgt organ .	Kap. 540 , poasta 50 Sámediggi Álbmotválljejun orgánan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta .
Det er ikke et underliggende organ i forhold til regjeringen , og regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller de politiske vedtakene Sametinget gjør .	Dat ii leat ráđđehusa vuollásaš orgána , ja ráđđehusas ii lea danne ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje dain politihkalaš mearrádusain maid Sámediggi dahká .
Sametinget forvalter i dag en rekke tilskuddsordninger og oppgaver som er overført fra departementene .	Dál hálddaša Sámediggi máŋga doarjjaortnega ja doaimma maid departementtat leat dasa sirdán .
Regjeringen foreslår at det i 2005 bevilges 143,4 mill. kr over post 50 .	2005:s evttoha ráđđehus juolludit 143,4 mill kr poasta 50 bokte .
Av bevilgningen skal 1,5 mill. kr dekke utgifter de ulike partier / organisasjoner / lister som stiller til sametingsvalg har i forbindelse med eget informasjonsarbeid , samt til dekning av Sametingets informasjonsarbeid i tilknytning til sametingsvalget 2005 .	1,5 mill kr dás galgá gokčat sámediggeválggaid oassalasti bellodagaid / organisašuvnnaid / listtuid diehtojuohkinbargguid , ja dat galgá maiddái gokčat Sámedikki diehtojuohkinbarggu 2005 ` sámediggeválggaid oktavuođas .
Det er i tillegg satt av 7 mill. kr over kap. 571 , post 64 Skjønnstilskudd til styrking av tospråklighetsarbeidet i samiske kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasa lassin juolluduvvo 7 mill kr kap. 571 poasttas 64 Árvvoštusdoarjja , sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođadoaimmaid várás .
Kap. 541 , post 54 Avkastning av Samefolkets fond Stortinget vedtok 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kr til et ” Samefolkets fond ” i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 .	Kap. 541 , poasta 54 Vuoitu Sámeálbmotfoanddas Stuoradiggi mearridii geassemánu 16. b. 2000 juolludit 75 mill kr “ Sámeálbmotfondii ” 2000 ` dárkkistuvvon našunálabušeahta oktavuođas .
Om fondets formål uttalte flertallet i finanskomiteen at avkastningen av fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk språk og kultur .	Ruhtadanlávdegotti eanetlohku celkkii foandda ulbmila birra ahte foandda vuoitu galgá adnot iešguđet doaibmabijuide mat nannejit sámi giela ja kultuvrra .
Stortingets vedtak omtaler fondets opprettelse som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk .	Stuoradikki mearrádus čilge foandda vuođđudeapmin leat oktasaš buhtadussan daid vahágiid ja vearrivuođaid ovddas maid dáruiduhttinpolitihkka dagahii sámi álbmoga ovdii .
Beløpet som stilles til Sametingets disposisjon over budsjettet for 2005 omfatter renteavkastningen fra 1. januar 2004 til 31. desember 2004 , og utgjør 4,65 mill. kr.	Supmis mii biddjo Sámedikki háldui 2005 ` bušeahta bokte , lea reantovuoitu ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes juovlamánu 31. b. 2004 rádjái ja dat lea 4,65 mill kr.
Avkastningen av fondet er ikke en del av Sametingets rammebevilgning .	Foandda vuoitu ii gula Sámedikki rámmajuolludussii .
Kap. 541 , post 70 Tilskudd til samiske formål Regjeringen foreslår at det for 2005 blir bevilget 1,1 mill. kr til disposisjon for departementet over denne posten .	Kap. 541 , poasta 70 Doarjja sámi ulbmiliidda 2005:s evttoha Ráđđehus juolludit departemeantta háldui 1,1 mill kr dán poastta bokte .
Formålet er å ta vare på , utvikle og fremme samisk identitet , kultur og samfunnsliv .	Ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi identitehta , kultuvrra ja servodateallima .
Tidligere ble tilskuddsordningen kunngjort årlig .	Ovdal almmuhuvvui doarjjaortnet jahkásaččat .
Departementet finner ikke dette formålstjenlig med tanke på postens størrelse .	Departemeanta ii ane dan šat ulbmilažžan poastta sturrodaga geažil .
Kap. 541 , post 72 Samisk språk og informasjon Det avsettes 2,68 mill. kr i 2005 til regjeringens satsing på samisk språk og informasjon .	Kap. 541 , poasta 72 Sámi giella ja diehtojuohkin 2005:s várrejuvvo 2,68 mill kr ráđđehusa sámegiela ja diehtojuohkin áŋgiruššamiidda .
Formålet er å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom , øke mengden av offentlig informasjon gitt til samer på samisk og øke mengden av informasjon om samisk forhold overfor den norske befolkningen generelt .	Ulbmil lea láhčit dili lasi almmolaš sámegielgeavaheapmái , eanet almmolaš dieđuid sámegielagiidda ja ahte dieđut sámi dilálašvuođaid birra norgga álbmogii oppalaččat buorránit .
Kap. 542 , post 73 Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift tar regjeringen sikte på å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino i første halvår 2005 .	Kap. 541 , poasta 73 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Ráđđehusa áigumuš lea ásahit riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáža Guovdageidnui 2005 ` vuosttaš jahkebeali , vai dakko bokte nanne riikkaidgaskasaš boazodoalloovttasbarggu .
Senteret skal medvirke til å formidle og utveksle informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske områder .	Guovddáš galgá gaskkustit ja lonuhit dieđuid ja oččodit árktalaš guovlluid boazodoalloálbmogiid fágalaččat ovttasbargagoahtit .
Arbeidet skal være rettet mot næringsutøverer , offentlige myndigheter , forskningsmiljøer og andre fagmiljø , og internasjonale organisasjoner og samarbeidsorgan .	Bargu galgá leat ávkin ealáhusdoibmiide , almmolaš eiseválddiide , dutkanbirrasiidda ja eará fágabirrasiidda ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide ja ovttasbargoorgánaide .
Bevilgninger til drift foreslås fordelt over budsjettene til flere departement .	Doibmii evttohuvvo juolluduvvot ruhta máŋgga departementabušeahta bokte .
Fra Kommunal- og regionaldepartementet er det foreslått en bevilgning på kr 750 000 til senteret .	Gielda- ja guovludepartementta bealis evttohuvvo juolluduvvot 750 000 kr guovddážii .
Kap. 552 , post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling Formålet med bevilgningen er å fremme regional næringsutvikling og verdiskapning .	Kap. 552 , poasta 72 Našovnnalaš doaibmabijut guovlluidovddideami várás Juolludusa ulbmil lea ovddidit guovlluid ealáhusaid ja árvoháhkama .
Dette skal skje ved å stimulere til omstilling , innovasjon og nyetablering .	Dát galgá čađahuvvot nuppástuhttimiid , innovašuvnna ja ođđasisálggahemiid movttiidahttima bokte .
Arbeidet vil skje i samarbeid mellom regionale , nasjonale og internasjonale aktører .	Bargu čađahuvvo ovttasráđiid guovlulaš , našovnnalaš ja riikkaidgaskasaš bealálaččaiguin .
I 2005 foreslås en total bevilg 12 ning på 269,3 mill. kr over kap. 552 , post 72 .	2005:s evttohuvvo oppalaččat 269,3 mill kr juolludus kap. 552 , poastta 72 bokte .
Sametingets deltakelse i de grenseregionale Interreg-programmene blir finansiert over denne posten .	Sámedikki oassálastin rádjerasttideaddji Interreg-prográmmain ruhtaduvvo dán poastta bokte .
Sametinget mottok i 2003 2,2 mill. kr , og 2,1 mill. kr i 2004 . Tildelingen for 2005 blir avklart senhøstes 2004 .	Sámediggi oaččui 2,2 mill kr 2003:s ja 2,1 mill kr 2004:s. 2005 ` juolludus čielgá 2004 ` čavčča mielde .
Helsedepartementet Kap. 7281 )	Dearvvašvuođadepartementa Kap. 7281 )
post 21	Poasta 21
Benevnelse Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Regnskap 2003 10 700	Doaibma Sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa plána 1 ) 2003 ` juolludusat addojuvvojedje kap. 701 poasta 21 bokte
( i 1000 kr ) Forslag 2005 11 000	( 1000 kr ) Evttohus 2005 11 000
1 ) Bevilgninger ble i 2003 gitt over kap. 701 post 21	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 10 700 10 700
I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapittel : Kap.	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš bušeahttakapihttaliid bokte : ( 1000 kr ) Kap. 743
Tiltak 743	Poasta 75
Psykisk helsevern	Doaibmabijut Psykalaš dearvvašvuođasuodjalus
Regnskap 2003 7 000 Saldert budsjett 2004 13 000	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 7 000 13 000
( i 1000 kr ) Forslag 2005 18 000	Evttohus 2005 18 000
Øremerkede midler til samiske tiltak som tidligere ble bevilget over kap. 732 post 74 , har siden 2003 vært lagt inn i basisbevilgningene til Helse Nord og er videreført .	Sámi doaibmabijuid várrejuvvon ruđat mat ovdal juolluduvvojedje kap. 732 poasta 74 bokte , leat 2003 rájes biddjon Dearvvašvuohta Davvin vuođđojuolludussii ja jotkojuvvojit .
Kap. 728 .	Kap. 728 .
Oppfølging av NOU 1995 : 6 Plan for Helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Tiltak i 2004 For 2004 disponeres 10,7 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen ” Mangfold og likeverd ” .	NOU 1995:6 Sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa plána 2004 ` doaibmabijut 2004:s biddjo 10,7 mill kruvnno " Girjáivuohta- ja ovttaárvosašvuohta " nammasaš doaibmaplána áigumušaid čađaheapmái .
Handlingsplanene er en oppfølging av NOU 1995 : 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Dát doaibmaplána lea NOU 1995:6 Norgga sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa plána čuovvoleapmi .
Av disse midlene er 5,1 mill. kroner overført til Sametinget og går i hovedsak til finansiering av 2 fagstillinger til oppfølging av helseog sosialsaker , videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet .	Ruđain lea 5,1 mill kr sirdojuvvon Sámediggái ja gollá eanasmuddui 2 fágavirgái dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiid čuovvoleami várás , rehabiliterenstipenddaid joatkimii ja prošeaktadoaimmaide .
I tråd med konklusjoner fra evaluering i 2002 , har Sametinget et selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidlene .	2002 ` evaluerema mielde , lea Sámedikkis iehčanas ovddasvástádus hálddašit doarjjaruđaid .
Sosial- og helsedirektoratet forvalter de øvrige 5.6 mill til iverksetting av de andre tiltak i planen .	Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhta hálddaša reasta 5,6 mill kr eará plánadoaibmabijuid álggaheami várás .
Senter for samisk helseforskning er i 2004 tildelt 4,3 mill. kroner til ordinær drift og til sluttføring av helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder .	Sámi dearvvašvuođa dutkama guovddáš lea 2004:s ožžon 4,3 mill kr dábálaš doibmii ja sámi guovlluid dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallama gárvvisteapmái .
De resterende midler disponeres til etablering av samisk informasjonstjeneste , oversettelser , forprosjektering av tolkeutdanning og delfinansiering av samisk logopedstilling ved Sonjatun helsesenter i Nordreisa .	Reasta ruđat adnojit sámi diehtojuohkinbálvalusa ásaheapmái , jorgalanbargguide , dulkaoahpu ovdaprošektii ja sámi logopedavirggi oasseruhtadeapmái mii galgá álggahuvvot Sonjatun dearvvašvuođaguovddážii Ráissas .
Tiltak 2005 For 2005 videreføres gjennomføringen av handlingsplan ” Mangfold og likeverd ” .	2005 ` doaibmabijut 2005:s jotkojuvvo " Girjáivuohta ja ovttaárvosašvuohta " doaibmaplána čađaheapmi .
Departementet forutsetter et tett samarbeid mellom Sametinget og Sosial- og helsedirektoratet i gjennomføring av tiltak i handlingsplanen .	Departemeanta eaktuda lagas ovttasbarggu Sámedikki ja Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhta gaskka doaibmaplána doaibmabijuid čađahettiin .
Handlingsplanen gjelder for perioden 2002-2005 .	Doaibmaplána gusto 2002-2005 áigodagas .
Oppfølging skal avklares i løpet av 2005 .	Plána čuovvoleapmi galgá čielgat 2005 mielde .
Kap. 743 Statlig stimulering av psykisk helse I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det omtalt at tilbudet til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen skal styrkes gjennom etablering av kompetansesenter og utbygging av behandlingstilbudet .	Kap. 743 Stáhtalaš doaibmabijut psykalaš dearvvašvuođa arvvosmahttimis Psykalaš dearvvašvuođa Álggahanplánas daddjo ahte sápmelaš olbmuide geat gillájit psykalaččat , galgá nannejuvvot fálaldat gelbbolašvuođaguovddáža huksema bokte ja dikšunbálvalusa viiddideami bokte .
Helsedepartementet vil videreføre planen om opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning .	Dearvvašvuođadepartementa áigu joatkit plánain viiddidit Kárášjoga ja Leavnnja psykalaš dearvvašvuođasuodjalusa riikaviidosaš gelbbolašvuođabásan sámi álbmoga bálvalusaid várás .
Bygging av familieavdeling og akuttplasser for ungdom er prioriterte tiltak .	Bearašossodaga ja nuoraidpsykiatriija fáhkkasajiid huksen lea vuoruhuvvon doaibmabidju .
Den samlede bevilgning til formålet er ca. 13 mill. i 2004 ( en økning på 6 mill. fra 2003 ) .	Ulbmila ollislaš juolludeapmi 2004:s lea su . 13 mill kr ( 6 mill kr lassáneapmi 2003 rájes ) .
Bevilgningen for 2005 planlegges økt til om lag 18 mill. kroner .	2005 ` juolludeapmi plánejuvvo lasihuvvot sullii 18 mill kruvdnii .
14 Barne- og familiedepartementet Kap. 856	Mánáid- ja bearašdepartementa ( 1 000 kr ) Kap. 856
post 50	Poasta 50
Tiltak Tilskudd til samiske barnehagetilbud 8 113	Doaibmabijut Doarjja sámi mánáidgárdefálaldagaide
Saldert budsjett 2004 10 716	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 8 113 10 716
( i 1 000 kr ) Forslag 2005 11 080	Evttohus 2005 11 080
I tillegg bli det bevilget midler til samiske formål over følgende kapitler : Kap. 854 854 857 857	Dasa lassin juolluduvvojit ruđat sámi ulbmiliidda čuovvovaš kapihttaliid bokte : Kap. 854 854 857 857
Post 21 71 70 79	Poasta 21 71 70 79
Tiltak Tiltak i barne- og ungdomsvernet , spesielle driftsutgifter Tiltak i barne- og ungdomsvernet , Utvikling og opplysningsarbeid m.v.	Doaibmabijut Mánáid- ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , Sierra doaibmagolut Mánáid- ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , Ovddidan- ja diehtojuohkinbargu j.e.
Barne- og ungdomstiltak , Barne- og ungdomsorganisasjoner Barne- og ungdomstiltak , Internasjonalt ungdomsarbeid	Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , Mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , Riikkaidgaskasaš nuoraidbargu
Kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet , post 21 Spesielle driftsutgifter BFD vil i 2005 videreføre driftstilskuddet til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge .	Kap. 854 Mánáid ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , poasta 21 Sierra doaibmagolut MBD áigu 2005:s joatkit doaibmadoarjagiin Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa ovddidanguovddážii .
Senteret satser blant annet på forsknings- , utviklings- og formidlingsarbeid knyttet til barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet , med vekt på barnevern i samisk kontekst .	Guovddáš áŋgiruššá ee. dutkan- , ovddidan- ja gaskkustanbargguin dain oktavuođain go mánáidsuodjalus deaivida máŋggakultuvrralaš servodagain , ja deattuha erenoamážit mánáidsuodjalusa sámi oktavuođain .
Kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet , post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v.	Kap. 854 Mánáid- ja nuoraidsuodjalusa doaibmabijut , poasta 71 Ovddidan- ja diehtojuohkinbargu j.e.
Det er behov for å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten , inklusive kunnskap om barnevern i en samisk kontekst .	Lea dárbu buoridit mánáidsuodjalusbálvalusa máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuođa , ja nu maiddái mánáidsuodjalanmáhtolašvuođa sámi oktavuođas .
På bakgrunn av dette gav BFD i 2003 midler til Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i undervisningsopplegg for studenter i grunn- og videreutdanningene og for ansatte i barneverntjenesten .	Dan vuođul juolludii MBD 2003:s ruđaid Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa ovddidanguovddážii hábmet njeallje temágihppaga sámi mánáidsuodjalusa birra mat galget adnot studeanttaid vuođđo- ja joatkkaoahpahusas ja mánáidsuodjalusbálvalusa bargiide .
Heftene foreligger mot slutten av 2004 .	Gihppagat válbmanit 2004 loahpas .
Kap. 856 Barnehager , post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud Sametinget forvalter særskilt tilskudd til samiske barnehager og midler til utviklings- og informasjonstiltak , rekrutteringstiltak og utvikling av pedagogisk materiell .	Kap. 856 Mánáidgárddit , poasta 50 Doarjja sámi mánáidgárdefálaldagaide Sámediggi hálddaša sierra doarjaga mii juolluduvvo sámi mánáidgárddiide ja ruđaid ovddidan- ja diehtojuohkinbargguide , rektruterendoaimmaide ja pedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Sametinget har revidert retningslinjene for særskilt tilskudd til samiske barnehager fra 1.1.2004 .	Sámediggi lea ođastan sámi mánáidgárddiid sierradoarjaga njuolggadusaid 1.1.2004 rájes .
Målsettingen med det særskilte tilskuddet er å tilrettelegge for at samiske barn skal få utvikle og styrke sitt språk og sin kulturbakgrunn i barnehagen .	Sierradoarjaga ulbmil lea fuolahit sámi mánáide vejolašvuođa ovddidit ja nannet giela ja kulturduogáža mánáidgárddis .
Sametinget fordelte midler til 45 samiske barnehager ( 70 avdelinger ) i 2003 .	2003 : jugii Sámediggi ruđaid 45 sámi mánáidgárdái ( 70 ossodahkii ) .
Videre ble det tildelt midler til samiskopplæring i barnehagen til 16 norske barnehager .	Dasto juolluduvvui maiddái doarjja 16 dáčča mánáidgárddiid sámegieloahpahussii .
Sametinget arrangerte nasjonale konferanser og nettverksamlinger for barnehageansatte .	Sámediggi lágidii riikaviidosaš mánáidgárdebargiid konferánssaid ja fierpmádatčoahkkanemiid .
Sametinget ga også støtte til ulike prosjekt , bl.a. innenfor det sørsamiske området .	Sámediggi attii maid doarjaga iešguđet lágán prošeavttaide , ee. lullisámi guovllus .
Kap 857 Barne- og ungdomstiltak , post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner Posten omfatter tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner sitt nasjonale arbeid .	Kap. 857 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , poasta 70 Mánánid- ja nuoraidorganisašuvnnat Dán postii gullet doarjagat eaktodáhtolaš mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaid riikaviidosaš bargguide .
Formålet er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene .	Ulbmil lea lágidit mánáide ja nuoraide dilálašvuođa searvat mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaide .
Tilskuddene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar , og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati .	Doarjagat galget movttiidahttit organisašuvnnaid atnit fuola ja váldit mieldeovddasvástádusa , ja sihkkarastit organisašuvnnaid mieldemearridan- ja demokratiijaarenan .
Kap 857 Barne- og ungdomstiltak , post 79 Internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.	Kap. 857 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut , poasta 79 Riikkaidgaskasaš nuoraidovttasbargu j.e.
Departementet vil fortsette å prioritere utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen , i tråd med de prioriteringene og forslagene som ligger i handlingsplanen som ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i 2001 .	Departemeanta áigu ain vuoruhit Barentguovllu nuoraidpolitihkalaš ovttasbarggu dan doaibmaplána vuoruhemiid ja evttohusaid vuođul mii dohkkehuvvui Nuoraidministtarkonferánssas Tromssas 2001:s .
Det vil også i 2005 bli avsatt midler til å støtte multilaterale prosjekt og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen .	Maiddái 2005:s várrejuvvojit doarjjaruđat Barentguovllu mánáid ja nuoraid multilaterála prošeavttaide ja doaimmaide .
Barentssekretariatet har overtatt forvaltningen av denne tilskuddordningen til multilateralt ungdomssamarbeid i Barentsregionen .	Barentčállingoddi lea váldán badjelasas Barentguovllu multilaterála nuoraidovttasbarggu doarjjaortnega hálddašeami .
Prosjekter som fremmer samisk språk og kultur og samarbeid mellom urfolksungdom vil bli prioritert .	Prošeavttat mat ovddidit sámi giela ja kultuvrra ja eamiálbmotnuoraid ovttasbarggu , vuoruhuvvojit .
Landbruksdepartementet Kap. 1147 1149 1151 SUM	Eanandoallodepartemeanta ( 1000 kr ) Kap. 1147 1149 1151 Submi
post 50	Poasta 50
Benevnelse Reindriftsforvaltningen Verdiskaping- og utviklingstiltak i landbruket Til gjennomføring av reindriftsavtalen	Doaibma Boazodoallohálddahus Árvoháhkan ja ovddidandoaibmabijut eanandoalus Boazodoallošiehtadusa čađaheapmái
Regnskap 2003 43 640 2 0001 ) 98 041 143 681	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 43 640 47 797 2 0001 ) 2 000 98 041 143 681
Saldert budsjett 2004 47 797 2 000 95 000 144 797	Evttohus 2005 52 497 2 000 95 000 144 797
( i 1000 kr ) Forslag 2005 52 497 2 000 95 000 149 497	95 000 149 497 Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 37 484 35 741
1 ) Fram til og med 2002 er midlene bevilget over jordbruksavtalen .	1 ) 2002:s ja 2002 rádjai lea ru ahte juolluduvvon eanandoallušiehtadusas
Kap. 1147 Reindriftsforvaltingen Post 01 45 70 71 Sum	Kap. 1147 Boazodoallohálddahus Poasta 01 45 70 71 Submi
Tiltak Driftsutgifter Store utstyrskjøp og vedlikehold , kan overføres Tilskudd til fjellstuer Omstillingstiltak i Indre Finnmark , kan overføres	Doaibmabijut Doaibmagolut Stuora bierggasoastimat ja máŧasdoallan , sáhttá sirdojuvvot Doarjja duottarstobuide Sis-Finnmárkku nuppástuhttindoaimmat , sáhttá sirdojuvvot
Regnskap 2003 37 484 3 725 512 1 919 43 640	1 919 43 640 8 222 47 797
( i 1000 kr ) Forslag 2005 37 104 3 232 659 11 502 52 497	11 502 52 497
Reindriftsforvaltningen skal legge til rette for at målene i reindriftspolitikken blir nådd .	Boazodoallohálddahus galgá láhčit dili nu ahte boazodoallopolitihka ulbmilat ollašuvvojit .
Reindriftsforvaltningen forvalter reindriftsloven og virkemidlene under reindriftsavtalen .	Boazodoallohálddahus hálddaša boazodoallolága ja boazodoallošiehtadusa gaskaomiid .
Reindriftsforvaltningen er også sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene , og har en rådgivende funksjon i forhold til næringen .	Boazodoallohálddahus lea maiddái Boazodoallostivrra ja guovllustivrraid čállingoddi ja čađaheaddji orgána ja dat doaibmá ráđđeaddin ealáhussii .
Reindriftspolitikken bygger på to selvstendige verdigrunnlag ; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi .	Boazodoallopolitihka guokte iehčanas vuođđoárvvu leat ealáhuspolitihkalaš buvttadanárvu ja sámepolitihkalaš kulturárvu .
De reindriftspolitiske målene er sammenfattet i begrepet ” En bærekraftig reindrift ” .	Boazodoallopolitihkalaš ulbmilat leat ovttastuvvon “ Nana bistevaš boazodallu ” - doahpagis .
Med dette menes en reindrift som har økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft .	Dát mearkkaša boazodoalu mas leat ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš návccat .
Rapport 2003 I januar 2002 fastsatte Reindriftsstyret høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i VestFinnmark reinbeiteområde til 63 700 rein , senere korrigert til 64 300 .	2003 ` raporta Ođđajagimánus 2002 mearridii Boazodoallostivra Oarje-Finnmárkku boazodoalloguovllu geasseguohtunorohagaide 63 700 bohcco alimus boazolohkun , dát divvojuvvui maŋŋil 64 300 sturrosaš boazolohkun .
For å følge opp dette vedtaket ble det avsatt midler til å opprette et prosjektkontor som i løpet av en treårsperiode skal bistå i arbeidet med tilpasningen av reintallet .	Dán mearrádusa čađaheami várás juolluduvvui ruhta ásahit prošeaktakantuvrra mii golmma jagi áigodagas galgá bargat boazologu heivehemiin .
I løpet av 2003 har kontoret i samarbeid med de berørte reineierne arbeidet med å utvikle løsninger som gjør tilpasningen av reintallet for hvert enkelt distrikt så smidig som mulig .	2003:s lea kantuvra ovttasráđiid guoskevaš boazoeaiggádiiguin ohcan čovdosiid dasa movt heivehit iešguđet orohagaid boazologu nu njuovžilit go vejolaš .
Reintallet er ikke blitt redusert i forhold til 2002 .	Boazolohku ii leat unniduvvon 2002 ektui .
En årsak til dette er den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt høsten og vinteren 2003/2004 som medførte at reineierne ikke fikk gjennomført sine planer om å øke slaktevolumet .	Ággan dása lea ee. bohccobierggu váttis márkandilli 2003/2004 ` čavčča ja dálvvi mii dagahii boazoeaiggádiid njuovvanboazologu lasiheami ovdii .
Prosessen med å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget ble videreført også for ØstFinnmark reinbeiteområde .	Maiddái Nuorta-Finnmárkku boazologu heiveheapmi guohtuneatnamiidda joatkašuvvá .
Arbeidet med disse prosessene har vært krevende både ressursmessig og i tid .	Dát leat leamaš sihke resursagáibideaddji ja áddjás barggut .
Den vesentlige økningen i reintallet er gjort mulig på grunn av svært gunstige klimatiske forhold de tre siste beitesesongene .	Maŋemus golmma jagi buorit guohtumat leat lassánahttán Finnmárkku boazologu mearkkašahtti ollu .
Gunstige klimatiske forhold med små mengder snø , har gjort tilgangen til beitene større .	Buorit dálkkádagat ja unnán muohta lea buoridan guohtumiid .
Lavbeiter som tidligere har vært vanskelig tilgjengelig har blitt utnyttet .	Muhtun guovlluid jeageleatnamat eai leat leamaš guođohuvvon ovdal dál .
Dette har resultert i dyr med god kondisjon , høyere kalvingsprosent og høyere overleving .	Danne leat bohccot buori vuoimmi nalde , miesseprosenta lea loktanan ja bohccot leat buorebut seilon .
Økningen i reintallet vil gjøre det vanskeligere med tilpasningen av reintallet , og vil på lang sikt være uheldig for næringen sin økologiske bærekraft .	Boazologu lassáneapmi heađušta boazologu heiveheami , ja guhkilmasat boahtá dát vahágahttit ealáhusa ekologalaš návccaid .
Rovdyrtapene i reindriften er tross i en nedgang siden toppåret 2000/01 fremdeles uakseptable høye i enkelte områder .	Boazodoalu boraspirevahágat leat unnon 2000/01 rájes go ledje eanemus , muhto ain leat vahágat dohkkemeahttun stuorrát muhtun guovlluin .
Reindriftsforvaltningen har i samarbeid med Fylkesmennenes miljøvernavdelinger arbeidet aktivt for å bedre dokumentasjonen over rein som blir tapt grunnet rovvilt , medvirket til å 16	Boazodoallohálddahus lea ovttasráđiid Fylkkamánni birasgáhttenossodagaiguin áŋgirit geahččalan buoridit duođaštusaid daid
bedre bestandsoversikten av rovvilt , samt lagt til rette og gjennomført flere tapsforebyggende tiltak .	bohccuid ovddas maid boraspire váldá , ja lea maiddái oččodan boraspiriid máddodatdási čielggaduvvot , ja lágidan ja čađahan doaimmaid maiguin eastada massimiid .
Reindriftsforvaltningen har et ansvar for å ivareta reindriftens arealinteresser i den almene arealforvaltningen .	Boazodoallohálddahusas lea ovddasvástádus áimmahuššat boazodoalu areálaberoštusaid dábálaš areálahálddašeamis .
En vesentlig del av ressursene ved forvaltningen går med til denne type saker .	Mearkkašahtti oassi hálddahusa návccain manná dákkár áššiide .
Utfordringen er at tallet på enkeltsaker er økende .	Hástalussan lea ahte ovttaskas áššit lassánit .
Reindriftsforvaltningen har arbeidet med å øke reindriften sin innvirkning gjennom de virkemidlene som styrer arealbruken .	Boazodoallohálddahus lea bargan boazodoalu váikkuhanfámu buoridemiin daid gaskaomiid bokte mat stivrejit areálageavaheami .
Ved endringer av lover og forskrifter som styrer arealbruken har forvaltningen gitt innspill .	Areálageavaheami lágaid ja njuolggadusaid rievdadettiin lea hálddahus buktán árvalusaid .
Videre har Reindriftsforvaltningen i sin funksjon som sekretær for Reindriftens utviklingsfond ( RUF ) prioritert forskningssøknader som tar sikte på å dokumentere reindriftens arealbruksinteresser og utvikle metoder for å påvise konsekvenser av inngrep i reindriftsområdene .	Boazodoallohálddahus lea Boazodoalu ovdánahttinfoandda ( BOF ) čálli ja lea dakko bokte vuoruhan dutkanohcamušaid main lea ulbmil duođaštit boazodoalu areálaberoštusaid ja ovddidit vugiid movt duođaštit boazodoalloguovlluid sisabáhkkemiid váikkuhusaid .
I forhold til de mange planlagte vindkraftprosjektene har forvaltningen arbeidet for økt forståelse for hvor negativ disse prosjektene kan være for reindriften , samt hvor sentralt det derfor er at man får en samlet vurdering av de prosjektene som er gjennomført og de som er i planleggingsfasen .	Boazodoallohálddahus lea geahččalan oččodit stuorát ipmárdusa dasa movt olu plánejuvvon bieggafápmoprošeavttat vahágahttet boazodoalu , ja maiddái man deaŧalaš lea oažžut ollislaš árvvoštallama dáid prošeavttaid oktavuođas mat leat čađahuvvon ja mat leat plánejuvvome .
Reindriftsforvaltningen har lanser en ny hjemmeside der de digitale reindriftskartene er en del av Web løsningen .	Boazodoallohálddahus lea rahpan ođđa neahttasiidduid mas maiddái digitála boazodoallokárttat leat mielde .
Fra Reindriftens utviklingsfond er det overført 2 mill kroner til samisk utviklingsfond .	Boazodoalu ovddidanfonddas lea 2 mill kr sirdojuvvon Sámi ovddidanfondii .
Landbruksdepartementet har satt ned et utvalg for å foreta en gjennomgang av kvinners stilling i reindriften .	Eanandoallodepartemeanta lea nammadan lávdegotti mii galgá guorahallat nissonolbmuid dili boazodoalus .
Formålet er å utvikle en mer fornyet og mer målrettet likestillingspolitikk i reindriftsnæringen med siktemål å legge til rette for mer deltagelse og medvirkning fra kvinner .	Ulbmilin lea ovddidit boazodoalloealáhussii ođđa ja eanet ulbmilaš dásseárvopolitihka vai nissonolbmot beasaše eambbo searvat ja oassálastit boazodoalus .
I arbeidet med å tilrettelegge , forenkle og effektivisere tilskuddsbehandlingen har Reindriftsforvaltningen medvirket til de vesentlige omleggingene som har funnet sted .	Doarjjaohcan meannudeami heivehettiin , álkidahttidettiin ja beavttálmahttidettiin , lea Boazodoallohálddahus váikkuhan deaŧaleamos rievdademiide mat leat dahkkon .
I forhold til næringen er det sendt ut forskrifter både på norsk og samisk .	Ealáhussii leat sáddejuvvon njuolggadusat sihke dárogillii ja sámegillii .
Reindriftsforvaltningens daglige samtaler med utøverne , enten på fjellet eller på kontorene , er en viktig arena for kommunisering av gjeldende politikk .	Boazodoallohálddahusa beaivválaš ságastallamat boazodolliiguin , sihke meahcis ja kantuvrrain , leat mávssolaččat gustojeaddji politihka gulaheamis .
Reindriftsforvaltningen har i 2003 utarbeidet et nytt personalreglement med tilhørende rettleder og mal for tilsettingsprosedyrer .	Boazodoallohálddahus lea 2003:s ráhkadan ođđa bargoveahkanjuolggadusaid ja dasa gullevaš bagadusaid ja virgáibidjanvugiid .
Forvaltningen har videreført arbeidet med sikte på å nå målende i kompetanseplanen for forvaltningen .	Hálddahus lea joatkan barggus hálddahusa gelbbolašvuođaplána ulbmiliid ollašuhttimiin .
Budsjettforslag 2005 For å tilpasse tallet på rein til beiteressursene og ved det styrke bærekraften i reindriften i Finnmark , skal reindriftsforvaltningen prioritere arbeidet med å få fastsatt høyeste reintall for distriktene i Øst-Finnmark reinbeiteområde , samt følge opp Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde .	2005 ` bušeahttaárvalus Boazodoallohálddahus galgá vuoruhit Nuorta-Finnmárkku boazodoalloguovllu orohagaid alimus boazologu mearrideami , ja čađahit Boazodoallostivrra mearrádusa Oarje- Finnmárkku boazodoalloguovllu geasseguohtunorohagaid alimus boazologu mearrádusa , vai boazolohku heivehuvvo guohtunváriide ja vai Finnmárkku boazodoalu návccat nannejuvvojit .
I den sammenheng blir det vist til at det etablerte prosjektkontoret skal arbeide for en effektuering av de avtalene som er fremforhandlet med reindriftsutøverne .	Dán oktavuođas čujuhit ásahuvvon prošeaktakantuvrii mii galgá čađahit daid šiehtadusaid mat leat dahkkon boazodolliiguin boazologu unnideami hárrái .
Selve etableringen av Reindriftas resurssenter ble startet høsten 2004 .	Boazodoalu resursaguovddáža ásaheapmi álggahuvvui 2004 ` čavčča .
Senteret organiseres som et prosjekt tilknyttet Reindriftsforvaltningen .	Guovddáš organiserejuvvo Boazodoallohálddahusa gullevaš prošeaktan .
Reindriftsforvaltningen skal medvirke til å sikre at senteret framstår som et servicesenter for reineiere som ønsker seg ut av næringa og som søker alternative inntekter .	Boazodoallohálddahus galgá váikkuhit dasa ahte guovddáš šaddá daid boazodolliid bálvalusguovddážin geat dáhttot heaitit ealáhusas ja geat ohcet eará sisboađuid .
Videre skal forvaltningen legge til rette for å få ferdigstilt de øvrige rammebetingelsene i Finnmark .	Hálddahus galgá maid láhčit dili Finnmárkku eará rámmaeavttuid gárvvisteapmái .
I forbindelse med Stortingets behandling av reindriftsavtalen for avtaleåret 2004/2005 ble det sterkt understreket at man må sørge for at det fastsatte reintallsmålet blir nådd , jfr Innst S nr 242 ( 2003-2004 ) : ” Etter at høstens slakting er gjennomført , vil det være nødvendig å ta en ny vurdering om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelige for å redusere reintallet .	Šiehtadusjagi 2004/2005 boazodoallošiehtadusa meannudettiin , deattuhii Stuoradiggi ahte mearriduvvon boazolohku galgá olahuvvot , vrd. Árv . S nr. 242 ( 2003-2004 ) : Maŋŋel go čakčanjuovvamat leat čađahuvvon , de ferte ođđasis árvvoštallat lea go álggahuvvon doaibmabijuiguin vejolaš unnidit boazologu .
Dersom andre 17 virkemidler kreves for å nå dette målet , må det vurderes å innføre kvotebegrensninger for den enkelte reineier ” .	Jus eará gaskaoamit dárbbašuvvojit olahit dán ulbmila , de ferte árvvoštallat galgá go ráddjegoahtit iešguđet boazodoallái boazolohkomeari " .
Landbruksdepartementet ser med stor uro på det høye tallet på rein som man nå har i deler av Finnmark .	Eanandoallodepartemeanta vuorjašuvvá Finnmárkku alla boazologuin .
Gode vintrer med stor kalvetilgang og god kondisjon på reinen , samt en noe vanskelig markedssituasjon , har gjort tilpassinga av reintallet til en større utfordring enn hva som først ble lagt til grunn .	Buorit dálvvit ja miessás jagit , bohccot mat leat buori vuoimmis ja váttis márkandilálašvuohta , lea dagahan ahte boazologu heiveheapmi šattai stuorát hástalussan go dat maid álggos leimmet vuordán .
Landbruksdepartementet ser det som avgjørende viktig å bringe reintallet i balanse med beiteressursene , og vil følge utviklingen nøye for slaktesesongen 2004/2005 .	Eanandoallodepartemeanta atná áibbas deaŧalažžan heivehit boazologu guohtunresurssaide , ja boahtá dárkilit čuovvut 2004/2005 ` njuovvanáigodaga ovdáneami .
Den prosessen som er satt i gang er basert på frivillig tilpassing av reintallet .	Álggahuvvon proseassa vuođđu lea eaktodáhtolaš boazologu heiveheapmi .
Dersom det skulle vise seg at dette ikke fører fram i tilstrekkelig grad , vil tilpassingen måtte skje med hjemmel i reindriftslovens bestemmelser om tvangstiltak .	Jus dat ii menestuva dohkálaččat , de ferte bargu čađahuvvot boazodoallolága bággodoaibmanjuolggadusaid vuođul .
Landbruksdepartementet vil i så fall komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet .	Eanandoallodepartemeanta ferte dalle máhccat Stuoradiggái dáinna gažaldagain .
For å ha nødvendig kontroll med beiteressurssituasjonen i Finnmark , skal Reindriftsforvaltningen sikre at de påkrevde grunnlagsdata blir innhentet .	Boazodoallohálddahus galgá dábuhit gáibiduvvon vuođđodieđuid , vai Finnmárkku guohtunresursadili dárkkistuvvo dan muddui go dárbbašuvvo .
Reindriftsforvaltningen skal fortsette å etablere nettverk og allianser til andre offentlige organ og gjøre disse kjent med reindriftens behov for sammenhengende areal , samt konsekvensene for reindriften av ulike tiltak innenfor reinbeiteland .	Boazodoallohálddahus galgá ain ásahit fierpmádagaid ja ovttasbargolihtuid eará almmolaš orgánaiguin ja oahpásnuhttit sin boazodoalu dárbui bisuhit oktilis areálaid , ja dasa movt iešguđet doaibmabijut boazoguohtuneatnamiin váikkuhit boazodollui .
Videre skal forvaltningen arbeide for å få dokumentert reindriften sin arealbruk og gjøre denne kjent for kommuner og fylker .	Hálddahusa bargui gullá maiddái duođaštit boazodoalu areálageavaheami ja almmustuhttit dan gielddaide ja fylkkaide .
Reindriftsforvaltningen skal være en aktiv pådriver i forhold til endringer av lover og forskrifter som styrer arealbruken .	Boazodallohálddahus galgá áŋgirit oččodit areálageavaheami stivrejeaddji lágaid ja njuolggadusaid nuppástuhttot .
Videre skal forvaltningen satse på økt kompetanse i forhold til gjeldende regelverket både blant egne tilsette og blant reindriftsutøverne .	Dasto galgá hálddahus bidjat árjjaid loktet sihke iežas bargiid ja boazodolliid gelbbolašvuođa gustojeaddji láhkamearrádusaid ja njuolggadusaid hárrái .
Reindriftsforvaltningen skal arbeide videre med å få verdiklassifisert reindriftens arealer , samt arbeide for at de reitererende distriktsplanene blir ferdigstilt .	Boazoodallohálddahus galgá joatkit barggus boazodoalu areálaid árvoklassifiseremiin , ja oččodit ođastuvvon orohatplánaid gárvvistuvvot .
Reindriftsforvaltningen skal være en bidragsyter for økt verdiskaping i reindriften .	Boazodoallohálddahus galgá veahkkin loktet boazodoalu árvoháhkama .
I samarbeid med næringens organer og andre aktører skal forvaltningen bidra til at de økonomiske ressursene over reindriftsavtalen nyttes på en formålstjenlig måte som gir størst effekt og verdiskaping .	Hálddahus galgá ovttasráđiid ealáhusa orgánaiguin ja eará oassálastiiguin váikkuhit dasa ahte boazodoallošiehtadusa ekonomalaš resurssat adnojit ulbmillaš vuogi mielde , mii doaibmá bures ja mii lokte árvoháhkama .
I sammenheng med dette skal forvaltningen arbeide for at virkemidlene fra Reindriftens utviklingsfond og Verdiskapingsprogrammet for reindrift blir satt i en sammenheng , slik at effekten av de to ordningene blir størst mulig .	Dán oktavuođas galgá hálddahus bargat dan badjelii ahte Boazodoalu ovdánahttinfoandda ja Boazodoalu árvoháhkanprográmma gaskaoamit ovttastahttojuvvojit , vai dát guokte ortnega doibmet nu bures go vejolaš .
Videre skal forvaltningen arbeide for å legge til rette for en positiv samhandling mellom reindriftsnæringen , Innovasjon Norge og egen forvaltning i gjennomføringen av verdiskapingsprogrammet .	Dasto galgá hálddahus láhčit dili boazodoalloealáhusa , Innovasjon Norge ja iežas hálddahusa positiiva ovttasbargui árvoháhkanprográmma čađahettiin .
Arbeidet for å styrke kvinne- og familierettede tiltak kom i gang i 1999 .	Nissonolbmuid ja bearrašiid nannema doaibmabijut álggahuvvojedje 1999:s .
Ordningen ble evaluert i 2004 . Videre ble det i 2004 foretatt en gjennomgang av kvinnenes stilling i reindriften .	Ortnet árvvoštallojuvvui 2004:s. 2004:s guorahallojuvvui maiddái nissonolbmuid dilli boazodoalus .
I samråd med departementet skal forvaltningen følge opp forslagene i evalueringen og i gjennomgangen av reindriftskvinnenes stilling .	Ovttasráđiid departemeanttain galgá hálddahus geahčadit árvvoštallama evttohusaid ja daid evttohusaid mat ovddiduvvojedje guorahallamis nissonolbmuid dili birra boazodoalus .
Reindriftsforvaltningen skal medvirke til at tilskuddsordningene blir nyttet systematisk for å oppnå en større verdiskaping gjennom enklere og bedre regelverk .	Boazodoallohálddahus galgá leat mielde fuolaheamis ahte doarjjaortnegat adnojit vuogálaččat vai árvoháhkama lokte álkit ja buoret njuolggadusaid bokte .
I 2005 skal Reindriftsforvaltningen sørge for å videreføre arbeidet med å legge til rette for elektroniske selvbetjeningsløsninger i forvaltningen , systemutvikling og gi innspill til forenklinger i de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen .	2005:s galgá Boazodoallohálddahus ain láhčit dili hálddahusa elektrovnnalaš iešbálvalančovdosiidda , vuogádatovddideapmái ja evttohit álkidahttit boazodoallošiehtadusa ekonomalaš gaskaomiid ortnegiid .
Videre skal forvaltningen arbeide for å sikre rask og lik behandling av de enkelte utøverne i de ulike reinbeiteområdene .	Dasto galgá hálddahus fuolahit ahte iešguđet boazodoalloguovlluid ovttaskas boazodolliid áššit gieđahallojuvvojit johtilit ja vuoiggalaččat .
Som en del av kontrollarbeidet skal forvaltningen fortsette å telle rein i de ulike reinbeiteområdene , og da prioritere reinbeiteområdene i Finnmark .	Oassin bearráigeahččanbarggus galgá hálddahus joatkit bohccuid lohkat iešguđet boazodoalloguovlluin , ja dalle vuoruhit Finnmárkku boazodoalloguovlluid .
Ved større avvik mellom telling og utøvernes egen rapportering skal det settes inn tiltak .	Jus boazolohkanbohtosiin ja boazodolliid iežaset raporteremiin lea stuora vealla , de galget doaibmabijut álggahuvvot .
Reindriftsforvaltningen skal delta aktivt i arbeidet med å utvikle konfliktforebyggende tiltak i forhold til andre næringsinteresser .	Boazodoallohálddahus galgá árjjalaččat leat mielde ovddideames riidoeastadeaddji doaibmabijuid eará ealáhusberoštusaid ektui .
En må for eksempel sørge for at konfliktene blir redusert mest mulig gjennom vilkår og rettledelse i de tilfellene der gjerdebygging og bruk av motoriserte hjelpemidler er nødvendig .	Ferte ovdamearkka dihte fuolahuvvot ahte riiddut geahpeduvvojit nu olu go vejolaš , eavttuid ja neavvuma bokte dain oktavuođain go áidun ja motoriserejuvvon fievrruid ja neavvuid geavaheapmi lea dárbbašlaš .
Dokumentasjon av reindriftens arealbruk og sine rettigheter er avgjørende for næringen sin fremtid .	Boazodoalu areálageavaheami ja dan vuoigatvuođaid duođašteapmi mearrida ealáhusa boahtteáiggi .
Nettverk og allianser til andre offentlige organer skal gjøres kjent og øke aksepten for 18 reindriften sitt nærvær .	Fierpmádagat ja ovttasbargolihtut eará almmolaš orgánaiguin galget almmustuvvat vai boazodoallu buorebut dohkkehuvvo .
Videre er det stilt krav om nær kontakt mellom næringens representanter og Reindriftsforvaltningen for å opparbeide tillit og forståelse .	Dasto gáibiduvvo lagas oktavuohta ealáhusa ovddasteddjiid ja Boazodoallohálddahusa gaskkas duddjon dihte luohttámuša ja ipmárdusa .
Et slikt samarbeid er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig utvikling .	Diekkár ovttasbargu lea deaŧalaš jus návccalaš ovdáneapmi galggaš ollašuvvat .
Reindriftsforvaltningen skal være en virksomhet som utnytter sine ressurser på en effektiv måte , og som gjennom forvaltning og rådgivning sikrer brukerne effektive tjenester .	Boazodallohálddahus galgá leat doaibma mii ávkkástallá návccaidisguin buresdoaibmi vuogi mielde , ja mii hálddašeami ja ráđđeaddima bokte sihkkarastá geavaheddjiide buresdoaibmi bálvalusaid .
Reindriftsforvaltningen skal videreføre innsatsen mot utvikling av personal- og lønnspolitikk , kompetanseoppbygging , organisasjonsutvikling , økonomistyring , ledelsesutvikling , interne driftsoppgaver samt IKT .	Boazodoallohálddahus galgá ain áŋgiruššat ovddidit bargiid- ja bálkápolitihka , gelbbolašvuođaloktema , organisašuvdnaovddideami , ekonomiijastivrema , jođiheaddjeovddideami , siskkáldas doaimmaid ja IKT .
I forhold til kompetanseoppbygging skal forvaltningen særlig prioritere opplæring av de tilsatte i samisk språk .	Gelbbolašvuođaloktema oktavuođas galgá hálddahus erenoamážit vuoruhit bargiide sámegieloahpahusa .
Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket .	Kap. 1149 Eanandoalu árvoháhkan- ja ovddidandoaibmabijut .
Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond ( LUF ) Det har de siste årene vært overført 2 mill. kr til Samisk utviklingsfond over jordbruksavtalen .	Doarjja Eanandoalu ovddidanfondii Maŋemus jagiid lea Sámi ovddidanfondii juolluduvvon 2 milj kr eanandoallošiehtadusa bokte .
Denne bevilgningen videreføres også i 2005 .	Dát juolludus jotkojuvvo 2004:s .
Kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen Post 51 72 75 79 82 Sum	Kap. 1151 Boazodoallošiehtadusa čađaheapmái Poasta 51 72 75 79 82 Submi
Tiltak Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet Tilskudd til organisasjonsarbeid Kostnadssenkende og direkte tilskudd , kan overføres Velferdordninger Kostnader vedrørende radioaktivitet i rein	Doaibmabijut Doarjja Ovddidan- ja investerenfondii Doarjja organisašuvdnabargguide Goluidgeahpedan- ja njuolggadoarjja , sáhttá sirdojuvvot Čálgoortnegat Bohccobierggu radioaktiivvalašvuođa golut
Regnskap 2003 30 900 5 600 55 720 5 820 98 041 Saldert budsjett 2004 36 500 5 600 51 100 1 800 95 000	Rehketdoallu Salderejuvvon 2003 bušeahtta 2004 30 900 36 500 5 600 5 600 55 720 51 100 1 800 5 820 98 041 95 000
( i 1000 kr ) Forslag 2005 33 500 5 800 53 900 1 800 95 000	( 1000 kr ) Evttohus 2005 33 500 5 800 53 900 1 800 95 000
Kapittelet omfatter bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen , samt bevilgning for dekning av kostnader i forbindelse med radioaktivitet i reinkjøtt .	Kapihttalii gullet juolludusat boazodoallošiehtadusa čađaheami várás ja juolludusat gokčat goluid maid bohccobierggu radioaktiivvalašvuohta dagaha .
Reindriftsavtalen er , ved siden av reindriftsloven , det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken .	Boazodoallošiehtadus ja boazodoalloláhka leat boazodoallopolitihka ulbmiliid ja njuolggadusaid olaheami deaŧaleamos doaibmi gaskaoamit .
Her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidlene , bl.a. ut fra reindriftslovens intensjoner og bestemmelser .	Boazodoallošiehtadusas mearriduvvo movt ekonomalaš gaskaoamit galget geavahuvvot , ee. boazodoallolága áigumušaid ja mearrádusaid vuođul .
For nærmere omtale av mål og strategier i reindriftspolitikken vises det til St. prp. nr. 65 ( 2003-2004 ) og Innst .	Ulbmilat ja strategiijjat čilgejuvvojit dárkileappot st.prp. nr. 65:s ( 2003-2004 ) ja Árv .
S. nr. 242 ( 2003-2004 ) Om reindriftsavtalen 2004-2005 , om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt , og om endringer i statsbudsjettet for 2004 .	S. nr. 242:s ( 2003-2004 ) 2004-2005 ` boazodoallošiehtadusa birra , goluid gokčan maid bohccobierggu radioaktiivvalašvuohta dagaha , ja 2004 ` stáhtabušeahta rievdadusat .
19 Miljøverndepartementet Kap. 1429	Birasgáhttendepartementa ( 1000 kr )
post 50	Poasta 50
Benevnelse Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid	Doaibma Doarjja sámi kulturmuitosuodjaleapmái
Regnskap 2003 2 000 Saldert budsjett 2004 2 000	Salderejuvvon bušeahtta Rehketdoallu 2003 2004 2 000
( i 1000 kr ) Forslag 2005 2 000	2 000 Evttohus 2005 2 000
Kap. 1429 , post 50 Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid Miljøverndepartementet viderefører ordningen med tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid .	Kap. 1429 , poasta 50 Doarjja sámi kulturmuitosuodjaleapmái Birasgáhttendepartementa joatká sámi kulturmuitosuodjalanbarggu doarjjaortnegiin .
Tilskuddsordningen skal ivareta overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samisk kulturminner og kulturmiljøer .	Doarjjaortnet galgá áimmahuššat sámi kulturmuitobarggu ja kulturbirasbarggu váldokulturmuitofágalaš beliid .
Midlene skal i hovedsak nyttes til vedlikeholds- og restaureringsarbeid .	Ruđat galget eanas adnot máŧasdoallan- ja divodanbargguide .
Det er foreslått at 2 mill. kr skal avsettes til formålet i 2005 .	2005:s lea evttohuvvon juolludit 2 mill kr ulbmilii .
Midlene stilles til disposisjon for Sametinget gjennom tildelingsbrev fra Miljøverndepartementet .	Sámediggi hálddaša ruđaid Birasgáhttendepartementta juolludusreivve mielde .
Miljøverndepartementet delegerte i 2001 myndighet etter kulturminneloven til Sametinget .	Birasgáhttendepartementa sirddii 2001:s kulturmuitolága válddi Sámediggái .
Sametinget fikk med dette i en midlertidig prøveordning på 3 år forvaltningsansvaret for samiske kulturminneinteresser .	Sámediggi oaččui gaskaboddosaš geahččalanortnega mielde 3 jahkái hálddašanovddasvástádusa sámi kulturmuitoberoštumiin .
Prøveordningen ble evaluert av NIBR i 2003 og er ytterligere forlenget ut 2004 .	2003:s árvvoštalai NIBR geahččalanortnega ja dat guhkiduvvo 2004 lohppii .
Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet bevilger midler til samiske formål over følgende kapitel : Kap. 116 163	Olgoriikkadepartementa Olgoriikkadepartementa juolluda sámi ulbmiliidda dáid kapihttaliid bokte : Kap. 116 163
post 70 71	Poasta 70 71
Tiltak Tilskudd til internasjonale organisasjoner Humanitært bistand og menneskerettigheter	Doaibma Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide Humanitára veahkki ja olmmošvuoigatvuođat
I tillegg er det bevilget midler til samiske formål over følgende kapitel : Kap. 197	Dasalassin leat čuovvovaš kapihttaliin juolluduvvon ruđat sámi ulbmiliidda : Kap. 197
Post 70 Tiltak Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak	Poasta Doaibma Doarjja ii-ODA-dohkkehuvvon riikkaide ja riikkaidgaskasaš birasdoaimmaide
Kap. 116 , post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner Over kap. 116 , post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner gis det bl.a. støtte til ” Urfolks deltakelse i Arktisk råd m. v . ”	Kap. 116 , poasta 70 Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide Kap. 116 , poasta 70 Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid bokte , juolluduvvo doarjja ee “ Eamiálbmogiid oassálastimiii Árktalaš ráđis jna ” .
. Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltagelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesser er særlig berørt , samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid .	Ulbmil juolludemiin lea addit doarjaga álgoálbmogiid ovddasteddjiid searvamii davviguovlluid riikkaidgaskasaš ovttasbargui dain áššesurggiin mat erenoamážit gusket sidjiide , ja muđui doarjut sin vejolašvuođaid searvat dánlágán ovttasbargguide .
Bevilgningen er i første rekke benyttet til tilskudd til Samerådets og den russiske urfolksorganisasjonen RAIPONs deltakelse på Arktisk Råds møter m.v.	Juolludus adnojuvvo vuosttažettiin gokčat Sámiráđi ja Ruošša beale álgoálbmotorganisašuvnna RAIPON oassálastima Árktalaš ráđi čoahkkimiin jna.
Samarbeidet i Arktisk Råd omfatter alle de 8 arktiske statene Canada , Danmark , Finland , Island , Norge Sverige , Russland og USA .	Árktalaš ráđi ovttasbarggus lea buot 8 árktalaš stáhta fárus , namalassii Canada , Danmárku , Suopma , Islánda , Norga , Ruoŧŧa , Ruošša ja USA .
Ett hovedmål med dette sirkumpolære samarbeidet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områder .	Dán sirkumpolára ovttasbarggus lea ulbmilin ovdánahttit birasovttasbarggu ja ovddidit arktalaš guovlluid nanaguoddi ovdáneami .
Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes deltakelse i Rådet der Samerådet , som én av seks urfolksorganisasjoner , har status som permanente deltakere .	Norgga bealis deattuhuvvo árktalaš eamiálbmogiid oassálastin Ráđis , mas Sámiráđis ja viđá eará eamiálbmorganisašuvnnas lea bissovaš oassálastinstáhtus .
Urfolkssekretariat , Indigenous Peoples Secretariat som er lokalisert i København , bistår urfolkenes deltakelse i Rådet .	Eamiálbmotčállingoddi , Indigenous Peoples Secretariat , mii lea Københámmanis , veahkeha eamiálbmogiid Ráđđeoassálastima oktavuođas .
Bevilgningen har i perioden 2001-2004 vært kr 400 000 pr. år .	2001-2004 áigodagas lea juolludus leamaš 400 000 kr jahkái .
Det antas at bevilgningen for 2005 vil ligge på samme nivå .	Vuordimis boahtá 2005 ` juolludus leat seamma dásis .
Kap. 163 , post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter Det er opprettet et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Kautokeino på grunnlag av et forslag i St.meld. nr. 21(1999-2000 ) Handlingsplan for menneskerettigheter .	Kap. 163 , poasta 71 Humanitára veahkki ja olmmošvuoigatvuođat Guovdageidnui lea ásahuvvon eamiálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš st. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána evttohusa vuođul .
Kompetansesenterets virksomhet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet .	Gielda- ja guovludepartementa ja Olgoriikkadepartementa ruhtadit gelbbolašvuođaguovddáža doaimma .
Det forventes at støtten til kompetansesenteret skal videreføres i 2005 på samme nivå som tidligere .	Vuordimis joatkašuvvá 2005 ` doarjja gelbbolašvuođaguovddážii seamma dásis go ovdal .
Tilskudd til internasjonalt arbeid Utenriksdepartementet vil som tidligere vurdere søknad fra Sametinget om støtte til deltakelse i FN og annet internasjonalt arbeid .	Doarjja riikkaidgaskasaš bargui Olgoriikkadepartementa áigu nugo ovdal árvvoštallat Sámedikki doarjjaohcama searvat ON:ii ja eará riikkaidgaskasaš bargguide .
Justisdepartementet Kap. 400	Justisdepartementa Kap. 400
post 01	Poasta 01
440 470	440 470
01 72	01 72
Tiltak - Forskningsprosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger utenfor Finnmark fylke - Samerettsutvalget Midler til politidistrikter med kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk Tilskudd til Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark	Doaibmabijut - Dutkanprošeakta sámi vieruiduvvamiid ja riekteoainnuid birra Finnmárkku fylkka lulábealde - Sámi vuoigatvuođalávdegoddi Doarjja politiijaguovlluide main leat gielddat mat gullet sámegiela hálddašanguvlui Doarjja Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii
Kap. 400 Justisdepartementet , post 01 Driftsutgifter Forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger Forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger er et tverrfaglig forskningsprosjekt med målsetning om å redegjøre for samiske sedvaner og rettsoppfatninger som har gjort eller gjør seg gjeldende i forhold til retten til og bruken av land og vann i samiske områder .	Kap. 400 Justisdepartementa , poasta 01 Doaibmagolut Sámi vieruiduvvamiid ja riekteoainnuid dutkanprošekta Sámi vieruiduvvamiid ja riekteipmárdusaid dutkanprošeakta lea fágaidrasttideaddji dutkanprošeakta man ulbmil lea čilget sámi riektevieruid ja riekteipmárdusaid mat leat leamaš ja leat sámi guovlluid eatnamiid ja čáziid rivttiid ja geavaheami oktavuođas .
Prosjektet er delt i to faser og er nå inne i fase II , samiske sedvaner og rettsoppfatninger i områdene sør for Finnmark .	Prošeakta lea juhkkojuvvon guovtti oassái , ja dál lea II. oassi jođus , namalassii sámi riektevierut ja riekteipmárdusat Finnmárkku lulábealde .
Fase II av prosjektet ledes av det gjenoppnevnte samerettsutvalget , som har sitt mandat knyttet til de samme områdene .	Prošeavtta II. oasi jođiha ođđasisnammaduvvon sámi vuoigatvuođalávdegoddi , man mandáhtta lea čadnon seamma guovlluide .
Resultatene fra fase I , samiske sedvaner og rettsoppfatninger i Finnmark fylke , er publisert som NOU 2001 : 34 .	I. oasi bohtosat , sámi riektevieruid ja riekteipmárdusaid čielggadeapmi Finnmárkku fylkkas , leat almmuhuvvon NOU 2001 : 34:s .
Det er satt av 2 mill. kr til prosjektet i perioden 2002 til 2004 .	Lea juolluduvvon 2 mill kr prošektii 2002-2004 áigodagas .
Justisdepartementet vil avklare de formelle , faglige og økonomiske forutsetningene for forskningsprosjektets sluttfase i løpet av høsten 2004 .	Justisdepartementa boahtá čielggadit dutkanprošeavtta loahpaheami formálalaš , fágaláš ja ekonomalaš eavttuid 2004 ` čavčča mielde .
Samerettsutvalget I 2004 har Justisdepartementet bevilget 4,08 mill. kr til Samerettsutvalget på kap. 400 , post 01 , hvorav 2 mill. kr er øremerket forskning .	Sámivuoigatvuođalávdegoddi 2004:s lea Justisdepartementa juolludan 4,08 mill kr Sámivuoigatvuođalávdegoddái kap. 400 , poasta 01 bokte , ja das lea 2 mill kr várrejuvvon dutkamii .
Utvalgets ramme for 2005 vil bli fastsatt primo januar 2005 .	Lávdegotti 2005 ` rámma mearriduvvo ođđajagimánu álggus 2004 .
Kap. 440 Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten , post 01 Driftsutgifter På kap. 440 , post 01 har det i flere år vært stilt midler til disposisjon for politidistrikter med tospråklig befolkning ( samisk / norsk ) .	Kap. 440 Politiijadirektoráhta – Politiija- ja leansmánneetáhta , poasta 01 Doaibmagolut Kap. 440 , poasta 01:s leat moanaid jagiid biddjon ruđat politiijaguovlluid atnui main lea guovttegielat álbmot ( sámegiella / dárogiella ) .
Midlene administreres av politimesteren i Troms i henhold til egen instruks .	Tromssa politiijameašttir hálddaša ruđaid sierra njuolggadusa mielde .
Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om det samiske språk i politidistrikter med samisk befolkning .	Ulbmil lea buoridit máhtu sámegiela birra dain politiijaguovlluin gos leat sápmelaččat .
Politidistrikter som har merarbeid som følge av tospråklighet , kan derfor søke om tilskudd fra de avsatte midlene .	Politiijaguovlluin gos guovttegielalašvuohta dagaha lassibarggu , sáhttet danne ohcat doarjaga várrejuvvon ruđain .
Søknad om tildeling varierer fra år til år , avhengig av om de ansatte i politidistriktene melder om behov for opplæring .	Juolludusohcamušat rievddadit jagis jahkái , dađi mielde man olu politiijaguovlluid bargit dárbbašit oahpahusa .
I 2004 er det avsatt 0,4 mill. kr til formålet .	2004:s lea dán ulbmilii várrejuvvon 0,4 mill kr.
Tilsvarende beløp vil bli satt av i 2005 .	Seamma ollu várrejuvvo 2005:s .
Kap. 470 Fri rettshjelp , post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak Retthjelpskontoret Indre Finnmark ble opprettet i 1997 , og det understrekes i prosjektbeskrivelsen at " store deler av befolkningen her er samer som er en minoritetsgruppe med særlige problemer , både språklig og geografisk .	Kap. 470 Nuvttá riekteveahkki , poasta 72 Doarjja sierra riekteveahkkedoaimmaide Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvra ásahuvvui 1997:s ja prošeaktačilgehusas deattuhuvvo ahte “ stuora oassi álbmogis dáppe leat sámit geat leat minorihtajoavku mas leat erenoamáš váttisvuođat , sihke gielalaččat ja geográfalaččat .
Behovet for rettshjelp må i denne gruppen regnes som ekstra stort " .	Dán joavkku riekteveahkkedárbu lea erenoamáš stuoris . ”
Det er dårligere advokatdekning i området enn på landsbasis .	Guovllus leat advokáhtat hárvvibut go riikkadásis .
Dette er også noe av bakgrunnen for driften av kontoret .	Maiddái danne doaimmahuvvo kantuvra .
Justisdepartementets tilskudd for 2004 til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark er ca. 1,25 mill. kr.	Justiisadepartemeantta doarjja Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii lea su . 1,25 mill kr 2004:s .
Det tas sikte på å tildele et tilsvarende beløp ( prisjustert ) i 2005 .	Áigumuš lea juolludit seamma olu ( haddemuddejuvvon ) 2005:s .
Antall henvendelser til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark ble kraftig redusert i 2002 etter at Stortinget besluttet at kontoret ikke lenger skal gi gratis rettshjelp til alle , men følge retningslinjene for fri rettshjelp , jf. Innst . S. nr. 181 ( 1999 - 2000 ) til St.meld. nr. 25 ( 1999-2000 ) Om fri rettshjelp .	Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrra áššit unno sakka 2002:s maŋŋil go Stuoradiggi mearridii ahte kantuvra ii šat galgga fállat nuvttá riekteveahki buohkaide , muhto baicca čuovvut nuvttá riekteveahkkenjuolggadusaid , vrd st. dieđ. nr. 25 ` ( 1999-2000 ) Nuvttá riekteveahki birra Árv .
Sametinget ytret ønske om å ta hånd om bevilgningen til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark .	Sámediggi lei dáhtton hálddašit SisFinnmárkku riekteveahkkekantuvrra juolludusa .
Dialogen mellom Justisdepartementet og Sametinget er i denne forbindelse stilt i bero etter at det ble gitt nye retningslinjer for driften av kontoret .	Justiisadepartemeantta ja Sámedikki dialoga lea dál bissehuvvon maŋŋil go Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii addojuvvojedje ođđa doaibmanjuolggadusat .
Disse er både tilpasset rettshjelpslovens regler samtidig som de søker å ivareta de særskilte behov som gjør seg gjeldende hos den samisktalende befolkningen og behovet for ubyråkratiske rutiner for behand 22	Dát leat heivehuvvon riekteveahkkelága njuolggadusaide seammás go erenoamážit galget dustet sámegielat álbmoga erenoamáš dárbbuid , ja álkidahttit nuvttá
ling av søknader om fri rettshjelp .	riekteveahki ohcamušaid meannudeami .
Etter at de nye retningslinjene ble innført har saksmengden ved kontoret tatt seg opp igjen .	Maŋŋel go ođđa njuolggadusat ásahuvvojedje , de leat kantuvrra áššit fas lassánan .
Kontoret hadde 171 saker til behandling i 2003 .	2003:s meannudii kantuvra 171 ášši .
Det ble gitt muntlig rådgivning ved 187 saker .	187 áššis addui njálmmálaš ráđđeaddin .
Det ser ut til å bli en ytterligere økning i antall henvendelser til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark i 2004 .	2004:s orrot Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrra áššit vel eambbo lassáneame .
Både Sametinget og Justisdepartementet er fornøyd med denne utviklingen . "	Sihke Sámediggi ja Justisdepartementa leat duhtavaččat dáinna ovdánemiin .
GRENSELØST I NORD	Rádjekeahttesvuohta DAVVIN
Arbeidsrapport om samarbeid mellom Finland og Norge i nord	Bargorapporta ovttasbarggu birra gaskal Suoma ja Norgga davviguovlluid
2	2
3	3
TIL STATSMINISTEREN Høsten 2002 ble det etter initiativ fra statsministrene Lipponen og Bondevik etablert et finsknorsk grenseprosjekt i nord .	2002 čavčča álggahuvvui stáhtaministariid Lipponen ja Bondevik vuolgaga vuođul suoma-norgga rádjeprošeakta davvin .
Prosjektets hovedmål er å øke samarbeidet mellom grenseområdene mellom Norge og Finland ved å identifisere og bidra til å bygge ned strukturelle hindringer i grenseoverskridende handel , samarbeid osv.	Prošeavtta váldoulbmil lea lasihit outtasbarggu Norgga ja Souma rádjaguovlluid gaska ja dovddidahttit ja veahkehit njeaidit struktuvrralaš hehttehusaid rádjerasttildeaddji gávppašeamis , ovttasbarggus jna.
Aktuelle strukturelle hindringer kan være av økonomiske , juridiske eller av annen karakter .	Áigeguovdilis struktuvrralaš hehttehusat sáhttet leat juogo ekonomalaš , juridihkalaš dehe eará hámis .
Deltagere er de tre samiske grensekommunene Utsjok , Enontekio og Enare i Finland og kommunene Storfjord , Kåfjord , Nordreisa , Kautokeino , Karasjok , Tana , Porsanger , Nesseby og Sør-Varanger i Norge .	Oasseváldit leat dát golbma suomabeale sámi rádjesuohkana Ohcejohka , Eanodat ja Anár ja norggabeale rádjesuohkanat ; Omasvuotna , Gáivuotna , Ráisá , Guovdageaidnu , Kárášjohka , Deatnu , Poršáŋgu , Unjárga ja Mátta-Várjjat .
Prosjektet ble også diskutert og ytterligere anbefalt i et møte mellom de to statsministerne i Tromsø 11. januar 2003 .	Prošeavtta birra lei digaštallan ja oaččui doarjaga stáhtaministariid čoahkkimis Romssas ođđajagimánu 11. beaivvi jagi 2003 .
Prosjektet ble i starten ledet av statssekretærene Anders Eira , Kommunal – og regionaldepartementet i Norge og Rauno Saari , Statsrådets sekretariat i Finland .	Álgodásis jođihii prošeavtta Norggabeale Gielda- ja guovlludepartemeantta stáhtačálli Anders Eira ja Suoma stáhtaráđi čállingotti stáhtačálli Rauno Saari .
Det er utpekt en administrativ kontaktperson fra begge land .	Goappaš riikkain lea nammaduvvon hálddahuslaš gulahallanolmmoš .
I tillegg er det utpekt kontaktpersoner i alle de berørte kommunene .	Dasa lassin leat buot gustovaš suohkaniin maiddai nammaduvvon gulahallanolbmot .
Avdelingsdirektør Cay Sevón i Innenriksministeriet overtok ledelsen i Finland da Rauno Saari sluttet etter å ha blitt utnevnt til Västra Finlands läns landshövding .	Sisriikaministeriija ossodatdirektora , Cay Sevón , válddi badjelasas jođiheami Suomas maŋŋil go Rauno Saari heittii go nammaduvvui Oarje-Suoma leanahearrán .
Hans etterfølger i Statsrådets sekretariat , statssekretær Risto Volanen , har fulgt prosjektet intensivt og blitt informert om prosjektets fremdrift .	Son guhte joatká doaimma Stáhtaráđi čállingottis lea stáhtačálli Risto Volanen , ja son lea dárkilit čuvvon prošeavtta ja ožžon dieđuid prošeavtta ovdáneamis .
Prosjektet ble også omtalt og stadfestet i protokollen fra møtet mellom statsminister Bondevik og statsminister Vanhanen i august 2003 .	Prošeakta lea maid namuhuvvon ja nannejuvvon stáhtaministariid Bondevik ja Vanhanen 2003 borgemánu čoahkkima beavdegirjjis .
I et møte i Oslo i november 2002 mellom de to statssekretærene , ble det besluttet å arrangerer et fellesmøte – et oppstartsmøte - i 2003 .	Stáhtačálli guoktá čoahkkimis , mii lágiduvvui Oslos 2002 skábmamánu , mearriduvvui lágidit oktasaščoahkkima – álggahančoahkkima - 2003 .
Dette fant sted i Kautokeino 10.-11. mars 2003 .	Dát čoahkkin lei Guovdageainnus njukčamánu 10 .
Før dette	4 11. beivviid 2003 .
4 møtet var det avholdt nasjonale møter , og det var innhentet eksempler på eksisterende og foreslåtte samarbeidsprosjekter På møtet i Kautokeino ble det etablert en arbeidsgruppe som fikk ansvaret for den videre koordinering og fremdrift av arbeidet .	Ovdal dán leat juohke riikkas lágiduvvon sierra čoahkkima , mas ledje ovdamearkkat doaibmi ja evttohuvvon ovttasbargoprošeavttaide . Čoahkkimis Guovdageainnus nammaduvvui bargojoavku man ovddasvástádus šattai jođihit barggu ovddasguvlui .
Det har vært avholdt fire fellesmøter med kommunene .	Leat lágiduvvon njeallje oktasaščoahkkima suohkaniiguin .
Representantene fra begge landenes sameting og regionalnivå har aktivt deltatt på møtene .	Ovddasteaddjit goappaš riikkaid Sámedikkin ja guovlulaš dásis leat aktiivvalaččat searvan čoahkkimiidda .
Avslutningsmøtet for prosjektet ble avholdt 12.-13. februar 2004 i Karigasniemi .	Prošeavtta loahppačoahkkin lágiduvvui guovvamánu 12. ja 13. beivviid 2004 Káregasnjárggas .
Der kunne man konstatere at man gjennom arbeidet med rapporten har skapt gode kontakter mellom de deltakende kommunene .	Čoahkkimis oidne ahte seammás go raportain leat bargan de leat ásahan buori oktavuođaid oassalasttii suohkaniid gaskkas .
Innenfor rammen for prosjektet har man utredet samarbeidsmuligheter innen undervisnings- og utdanningsinstitusjoner , helse- og sosialvesenet , teknisk sektor og utvikling av næringslivsvirksomhet .	Prošeavtta rámma siskkobealde leat čielggadan ovttasbargovejolašvuođaid oahpahusa- ja oahpahusásahusaid , dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi , teknihkkalaš suorggi gaskkas ja ealáhusdoaimma ovdanahttimis .
Noen av grenseproblemer som ble diskutert i begynnelsen av prosjektet , er blitt løst under prosjektets gang .	Máŋgá daid váttisvuođain maid ságastalle prošeavtta álggadettiin , leat čovdojuvvon prošeavtta áigodagas .
I rapporten finnes eksempler på vellykkede løsninger .	Raportas leat ovdamearkkat čovdosiidda mat bures leat lihkkostuvvon .
Forslag til videre samarbeid gjelder ulike aktører og forvaltningsnivåer .	Ovdanahttinevttohusat guske máŋgga oassálasttiide ja hálddašandásiide .
Noen av problemenstillingene kan løses på lokalt eller regionalt nivå , mens en del forutsetter tiltak på sentralt hold .	Muhttun váttisvuođaid lea vejolaš báikkálaččat dehe guovllulaččat čoavdit , ja eará váttisvuođaid čoavdimis ges gáibiduvvo ahte guovddáš dásis mearridit doaimmaid .
Noen av problemstillingene kan løses bare gjennom et samarbeid mellom alle disse aktører .	Muhttun váttisvuođaid lea dušše vejolaš čoavdit buot dáid oassálasttiid ovttasbarggu bokte .
Forslag til tiltak er samlet i kapittel 6 .	Doaibmaevttohussat leat čohkkejuvvon 6 .
Oppsummert kan vi si at prosjektet har vist potensialet i å videreføre og videreutvikle det gode grenseoverskridene samarbeidet som eksisterer i og mellom grensekommunene i nord .	kapihttalii . Prošeakta lea duođaštan dehálaš mearkkašumi buori ja doaibmi rádjerasttildeaddji ovttasbarggus davimus suohkaniid gaskkas .
Vi vil takke arbeidsgruppen for vel utført arbeid så langt .	Mii giitit bargojoavkku buori barggu ovddas ná guhkás .
Forslagene i rapporten er arbeidsgruppens konklusjoner .	Evttohusat mat raportas bohtet ovdan leat bargojoavkku árvalusat .
Uleåborg 18. mai 2004	Oulu , miessemánu 18. b. 2004
Anders Eira Statssekretær	Anders Eira stáhtačálli
Ritva Viljanen Kansilichef	Ritva Viljanen hálddahushoavda
Jan Sandal Ekspedisjonssjef	Jan Sandal ekspedišuvdnahoavda
Cay Sevón Øverdirektør	Cay Sevón ossodathoavda
5	5
Innholdsfortegnelse 1	Sisdoallu 1
2	2
3	3
4	4
5 6	5 6
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ... 7 1.1 Innledning ... 7 1.2 Språkets betydning ... 7 SAMARBEID I FORHOLD TIL KOMMUNALE TJENESTER ... 10 2.1 Undervisnings- og utdanningsinstitusjoner ... 10 2.1.1 Samarbeid innen undervisningsvesenet ... 10 2.1.2 Undervisning i og på samisk ... 12 2.1.3 Hindringer for samarbeid ... 13 2.1.4 Samarbeid innenfor utdanning - og kultursektoren ... 16 2.2 Helse- og sosialvesenet ... 16 2.2.1 Helse- og sykepleie ... 16 2.2.2 Barnehager ... 20 2.3 Teknisk sektor ... 22 2.3.1 Redningstjenesten ... 22 2.3.2 Avfallsbehandling ... 25 SAMARBEID INNEN Næringsvirksomheten ... 26 3.1 Allment ... 26 3.2 Eksempler på konkret samarbeid ... 26 3.2.1 Prosjektet Arctic Trail II ... 26 3.2.2 Prosjektet Turismens Nordlige Dimensjon ( TND ) ... 27 3.2.3 Annet samarbeide ... 27 3.3 Spørsmål om toll- og merverdiavgift ... 28 3.4 Bruk av områder og næringsvirksomhet ... 28 3.4.1 Ny flerbruksplan for Tanavassdraget ... 28 3.4.2 EUs direktiver om vannpolitikk ... 29 3.5 Samarbeid i spørsmål om markedsføring av reinkjøtt og reindrifta for øvrig ... 30 INFRASTRUKTUR ... 32 4.1 Informasjonsteknikk ... 32 4.1.1 Allment ... 32 4.1.2 Faktainformasjon ... 32 4.1.3 Utviklingsmuligheter ... 33 4.2 Flyforbindelser ... 34 4.3 Veg - og trafikkforbindelser ... 35 NORGESOMBUD ... 38 UTVIKLINGSFORSLAG ... 39	PROŠEAVTTA DUOGÁŠ ... 7 1.1 Álgu ... 7 1.1 Giela mearkkašupmi ... 8 OVTTASBARGU SUOHKANLAŠ BÁLVALUSAID OKTAVUOĐAS ... 10 2.1 Oahpahus- ja oahppoásahusat ... 10 2.1.1 Ovttasbargu oahpposuorggis ... 10 2.1.2 Oahpahus sámegillii ja sámegielas ... 12 2.1.4 Ovttasbarggu eastagat ... 13 2.1.3 Ovttasbargu oahppo- ja kultursuorggis ... 16 2.2 Dearvvašvuođa- ja sosialsuorgi ... 16 2.2.1 Dearvvašvuohta ja buohccidivššu ... 16 2.2.2 Mánáidgárddit ... 20 2.3 Teknihkkalaš ossodat ... 22 2.3.1 Gádjundoaibma ... 22 2.3.2 Doappargieđadallan ... 25 OVTTASBARGU EALÁHUSDOAIMMA OKTAVUOĐAS ... 26 3.1 Dábálaččat ... 26 3.2 Oainnusmahtti ovttasbargu ... 26 3.2.1 Prošeakta Arctic Trail II ... 26 3.2.2 Prošeakta Turisma Davvi Dimenšuvdna ( TND ) ... 27 3.2.3 Eará ovttasbargu ... 27 3.3 Duollo- ja lassiárvodivadatáššit ... 28 3.4 Guovllugeavaheapmi ja ealáhusdoaibma ... 29 3.4.1 Deanučazádaga máŋggageavahanplána ... 29 3.4.2 EU rámmamearrádus čázi hárrái ... 30 3.5 Ovttasbargu bohccobierggu márkanfievrrideamis ja boazoealáhusa oppalaččat ... 30 SISRÁHKADUS ... 32 4.1 Diehtojuohkinteknihkka ... 32 4.1.1 Dábálaččat ... 32 4.1.2 Duohtadieđut ... 33 4.1.3 Ovdánanvejolašvuođat ... 33 4.2 Girdioktavuođat ... 35 4.3 Luodda- ja johtolatoktavuođat ... 36 Norggaáittardeaddji ... 39 ČOAHKKÁIGEASSU ... 40
6	6
7	7
1	1
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET	PROŠEAVTTA DUOGÁŠ
1.1	1.1
Innledning Gjennom prosjektet har man forsøkt å løfte frem slike problemer som skyldes lokale og konkrete forhold .	Prošeavttain leat geahččalan váldit ovdan dakkar váttisvuođaid mat čuožžilit báikkálaš ja oainnusmahtti dilálašvuođaid dihte .
Forslaget går ut på å løse disse problemer gjennom å vedta slike tiltak som er effektfulle fra den lokale synsvinkelen og å innrette tiltakene så tydelig som mulig .	Evttohusain geahččalit čoavdit daid váttisvuođaid ja mearrideamis dakkar doaimmaid main lea báikkálaš beaktu ja nu čielga áigumuš go vejolaš .
Arbeidet skal først og fremst fokusere på de problemene som kan løses lokalt og regionalt for å kunne bedre servicen overfor befolkningen .	Bargu galgá vuosttažettiin čalmmustahttit daid váttisvuođaid maid báikkalaččat dehe guovllulaččat sáhttá čoavdit vai buoridivččii bálvalusaid álbmogii .
Problemene som kommer frem i arbeidet , og som angår de sentrale myndighetene , vil bli forelagt aktuelle departementer for videre behandling .	Váttisvuođaid maid fuomašat barggadettin ja mat gusket guovddaš eisválddiide , ovddiduvvojit gustovaš departementii viidáset gieđahallamii .
Et sentralt bakgrunnsdokument i arbeidet er ” Rapport av Norra Lappland – arbetsgruppen ” som utredet forbedringer av samarbeidet over riksgrensen , særskilt fra den finske synsvinkelen .	Dán barggu vuođđodokumeantan lea leamašan Suoma davimus Sámiguovllu bargojoavkku raporta , mii lea čielggadan ovttasbarggu buoridemiid riikkarájád rastá , earenoamážit suoma oaivila mielde .
Rapporten ble publisert i juni 2002 av det finske Inriksministeriet .	Suoma sisriikkaministeriija almmuhii raporta 2002 geassemánu .
Det var godt samsvar mellom prosjektene som ble tatt opp innledningsvis av kommunene i begge land . Undervisning og språkopplæring , turisme og infrastruktur peker seg ut – likeledes problemer som er knyttet til tollbehandling og næringssamarbeid og utveksling av arbeidskraft over grensen .	Lei buorre oktavuohta daid prošeavttaid gaskkas goappaš riikkaid suohkaniin mat namuhuvvojedje raportas , Oahpaheapmi ja giellaaoahpahus , mátkeealáhus ( turisma ) ja sisráhkadus leat earenoamáš čalbmáičuohcci suorggit – seamma maid váttisvuođaiguin mat gusket duollomeannudeapmái , ealáhusovttasbargui ja rádjerasttildeaddji bargoveaga lonahallami .
Innen offentlige sektor er det muligheter for økt samarbeid innenfor teknisk sektor i forhold til bl.a. avfallshåndtering , brann – og redningsberedskap .	Almmolaš suorggis lea vejolašvuohta lasihit ovttasbarggu teknihkkalaš suorggis nugomat doapparhálddašeamis ja buollin- ja gádjundustehusas .
Smidige grenseoverskridende trafikkforbindelser i regionen utgjør en av de viktigste faktorene med hensyn til spørsmålet om hvordan samarbeidet skal ordnes og utvikles .	Lášmadis rádjerasttildeaddji johtolatoktavuođat guovllus leat dehálaš bealit go lea sáhka das movt ovttasbarggu galgá lágidit ja ovdánahttit .
De interne og eksterne vei- og flyforbindelsene og spørsmålet om tilgjengelighet er særskilt viktige for næringslivet , særlig i forhold til turisme , virksomhetsforutsetninger og forbedringen av disse .	Sisriikkalaš ja olgguldas luodda- ja girdioktavuođat ja beasatlašvuohta leat earenomáš dehalačča ealáhusdoibmii , earenoamážit mátkeealáhussii , fitnodagaid doaibmaeavttuide ja movt daid buoridit .
En velfungerende telekommunikasjonsinfrastruktur betjener så vel næringslivet som produksjonen av samfunnsmessige tjenester .	Buresdoaibmi telegulahallama sisráhkadus bálvala sihke ealáhusdoaimma ja servvodatlaš buvttadeaddji bálvalusaid .
Den skaper også bedre muligheter for grenseoverskridende samarbeid , for eksempel innen undervisningsbransjen , helsevesenet og næringsvirksomhet .	Dat maiddai dagaha vejolažžan buorebut ovttasbargat rájáid rastá , nugomat oahpahussuorggis , dearvvašvuođa- ja dikšunbálvalusas ja ealáhusdoaimmas .
Det var enighet om at det største problemet var språkbarrieren . Det må derfor motiveres til at språkkunnskap får en høyere status – fremheve viktigheten av å lære finsk og samisk , samt på den finske siden også å lære seg svensk eller norsk .	Lei ovttamielalašvuohta dasa ahte giellaváttisvuohta lea stuorimus eastta , ja ahte giellamáhttu dagaha eanet árvvu – deattuhit man dehálaš lea oahppat suomagiela ja sámegiela ja ahte bealde maid ohppet juogo ruoŧagiela dehe dárogiela .
1.2	8 1.1
Språkets betydning	Giela mearkkašupmi
Det har til alle tider vært kontakt og aktivitet på tvers av landegrensene og mellom de ulike folkegruppene i nord gjennom ” Kirkenes-deklarasjonen ” om samarbeid i Barentsregionen den	Áiggiid čađa lea leamašan oktavuohta ja doaibma rájáid rastá davviguovlluid iešguđet olmmoščearddaid gaskkas .
8 11. januar 1993 , ble det lagt et viktig grunnlag for utvikling i de nordlige regioner i Norge , Finland , Sverige og Russland .	Ođđajagimánu 11. b. 1993 “ Girkonjárgga julggaštusain ” ovttasbargu Barentsguovllus , dahkkui dehálaš vuođđu ovdánahttit Norgga , Suoma , Ruoŧa ja Ruošša davimus guovlluid .
Formelle beslutningsorganer ble etablert , samtidig som det ble gitt økonomiske rammebetingelser for grenseoverskridende samarbeid .	Ámmátlaš mearridanásahusat vuođđuduvvojedje seammás go rádjerasttildeaddji ovttasbarggu váste maid ásahuvvojedje ekonomalaš rámmaeavttut .
Gjennom de 10 år som er gått , er det etablert et stort nettverk av kontakter over grensene .	Vássan logijagiis , de lea álggahuvvon stuorit rádjerasttildeaddji gulahallanfierpmádat .
Samarbeid foregår både mellom næringsaktører , offentlige instanser , hvor samarbeid mellom kommuner er en viktig del , og ikke minst er mellommenneskelig samarbeid viktig .	Ovttasbargu lea sihke ealáhusaid gaskkas , almmolaš ásahusaid gaskkas , mas ovttasbargu suohkaniid gaskkas lea dehálaš iige unnimusat olbmuidgaskkasaš ovttasbargu lea dehálaš .
Der er dannet en rekke nettverk , bl.a. biblioteksamarbeid , i byggebransjen og mellom bedrifter for gjennom næringssamarbeid å få innpass i EU-regelverket i forhold til råstoff og produksjon .	Dán oktavuođas leat ásahuvvon ollu fierpmádaga e.e. girjerájus , huksendoaimmahaga ja fitnodagaid gaskkas ovttasbarggu vai ealáhusovttasbarggu bakte ollášuhttet EO-njuolggadusaid go guoská vuođđoávdnasiidda ja buvttadeapmái .
Norge og Finland har felles grense som omfatter 11 kommuner på begge sider av grensen , 8 på norsk side og 3 på finsk side .	Norggas ja Suomas lea oktasaš rádje mii guoská 11 suohkaniidda goappaš beali rája , 8 bealde ja 3 bealde .
Mulighetene for å videreutvikle det bilaterale forholdet mellom de nordlige områdene i Finland og Norge er mange , både innenfor offentlig sektor og innen næringsutvikling .	Vejolašvuođat ovdánahttit siskkáldas dilálašvuođaid Suoma ja Norggabeale davimus guovlluid gaskkas leat viidát , sihke almmolaš suorggis ja ealáhusovdáneami oktavuođas .
Mangel på felles språk setter imidlertid en klar begrensing for en slik utvikling .	Váilevaš oktasaš giella dattetge leat čielga eastta dákkár ovdáneapmái .
Dette vil bli omtalt nærmere i kap.2 .	Dán guoskkahat lagabui 2.1 kapihttalis .
1. Norsk og finsk språk er som kjent svært ulike . Finsk inngår i den finsk ugriske språkgruppen , mens det norske språket faller inn under gruppen av germanske språk .	Dárogiella ja suomagiella leat nu go diehtit áibbas guovttelágán giela , go suomagiella gullá suomaugrálaš giellajovkui , ja dárogiella ges gullá germánalaš gielaide .
I noen sammenhenger har man erfart at samisk kan fungere som felles språk , men dette gjelder bare unntaksvis .	Muhttun oktavuođain leat vásihan ahte sámegiella sáhttá doaibmat oktasaš giellan , muhto dušše spiehkastahkan .
Samme erfaring er gjort når det gjelder engelsk som samarbeidsspråk .	Seamma vásáhus lea dasa ahte atnit eŋgelasgiela ovttasbargogiellan .
En annen dimensjon er at det naturlig nok finnes betydelige kulturforskjeller mellom våre to land .	Nubbi eará áddejumi lunddolaš bealli dás lea ahte leat stuora kultuvrralaš erohusat min guovtti riikkaid gaskkas .
Dette innebærer at utstrakt bruk av tolketjenester er av avgjørende betydning i de aller fleste tilfeller , og med betydelige kostnader for samarbeidspartene .	Dát mielddisbuktá ahte dulkonnbálvalusat geavahuvvojit viidát , main lea mearrideaddji mearkkašupmi eanas oktavuođain ja dagaha ollu liigegoluid ovttasbargobealálaččaide .
Tolketjenestene belastes med 24% mva i Norge og 22% i Finland .	Dulkonnbálvalusaid ovddas šaddet Norggas máksit 24% momsa ja 22% ges Suomas .
Dette er åpenbart en hindring for grenseoverskridende aktivitet .	Dát lea čielga eastta rádjerasttildeaddji doaimmaide .
Arbeidsgruppen anbefaler at tolketjenester fritas for merverdiavgift .	Bargojoavku evttoha ahte dulkonnbálvalusaid ovddas ii galggaše máksit momsadivada .
Det kom også frem ønsker fra arbeidsgruppen om at denne tjenesten burde være gratis og organiseres av en felles forvaltning i kommunene .	Bargojoavkku ságastallamin bođii ge ovdan ahte dulkonnbálvalusat galggeše leat nuvttá ja galggašii hálddašuvvot oktasaš suohkanlaš hálddahusaid bakte .
Erfaringmessig vet vi at for å lykkes i grenseoverskridende samarbeidsrelasjoner må disse prosessene baseres på gjensidig respekt og tillit mellom partene .	Vásihusaid vuođul diehtit ahte jus galgat lihkostuvvat rádjerasttildeaddji ovttasbargo oktavuođaiguin , de berrejit dát prošeassat vuođđuduvvot dan nala ahte buohkat doahttlit ja luhttet guhtet guimmiideaset áigumušaide .
Dette forutsetter at det ligger en viss gjensidig kulturforståelse i bunnen .	Dát eaktuda ahte vuođus lea siskkáldas kultuvrralaš ipmárdus .
Denne forståelse kan forbedres gjennom utveksling av tjenestemenn og organiserte besøk for tjenestemenn over riksgrensen .	Dát sáhttá buoriduvvot bargit lonohallamis ja lágidit gallestallamiid bargiide nuppe beallai rája .
Samtidig vet vi at nettopp språket er en viktig bærer av kulturarven .	Seammás diehtit ahte juste giella lea dehálaš kulturárbbi guoddi .
Språket er derfor en nøkkel som gir oss tilgang til et lands kultur .	Giella lea dehálaš čoavdda dasa ahte beassat vásihit nuppi riika kultuvrra .
Vår identitet er knyttet til språket , og gjennom språk lærer vi å forstå andre mennesker .	Min gullevašvuohta lea čadnojuvvon gilli ja gielaid bakte oahppat ipmirdit eará olbmuid .
Dersom landene har en intensjon om samarbeid , og språk er vesentlig forutsetning for samarbeid , så bør samisk , finsk og norsk inngå som obligatoriske fag for alle elever i grunn- og videregående skoler i grenseregionen .	9 Jus stáhtain lea áigumuš ovttasbargat , ja ahte giella lea dehálaš ovttasbarggu eaktu , de berrejit sámegiella , suomagiella ja dárogiella šaddat geatnegahttojuvvon gielat buot rádjeguovlluid vuođđo- ja joatkkaskuvllaid ohppiide .
9 Det må gis muligheter til å møtes oftere over grensene for å drøfte felles opplegg for skoler og barnehager .	Berrelivčči vejolažžan dávjjibut deaivvadit rájáid rastá ságastallat oktasaš áiugumušain skuvllaide ja mánáidgárddiide .
Finansieringen må være statlig , slik at man kan initiere årlige møter der felles opplegg drøftes for å utnytte de språklige og kunnskapsmessige ressursene som finnes i grenseregionen .	Ruhtadeapmi berre leat stáhtaid ovddasvástádus , vai livččii vejolašvuohta álggahit jahkásaš deaivvademit gos oktasaš áigumušat ságastallojuvvojit vai sáhtašii ávkkástallat gielalaš ja dieđalaš návccaid mat rádjeguovllus leat .
Det vil kunne gi synergieffekt som medfører at mange flere forstår hverandre , også over de språklige og kulturelle grensene .	Dát dagahivččii “ synergiijabeavttu ” mii dagahivččii vejolažžan eanet gulahallat ja ipmirdit guhtet guimmiideaset maiddai rastá gielalaš ja kultuvrralaš rájáid .
Vi erkjenner at vi har problemer med samarbeidet , noe som bunner i språkforskjellene .	Mii mieđihit ahte mis leat váttisvuođat ovttasbargguin masa giellaváttisvuođat leat sivvan .
Samarbeidet går bra når det går på samisk , - der er ikke forskjellene så store og samarbeidsprosjektene går bra .	Ovttasbargu doaibmá bures go dat dáhpáhuvvo sámegilli , - dalle eai leat erohusat nu stuorrát ja ovttasbargoprošeavttat lihkostuvvet bures .
Men straks en sak kommer innenfor rammen av annet samarbeid inntrer språkproblemene – norsk og finsk .	Muhto dakkaviđe go ášši loktejuvvo eará rámma ovttasbarggu siskkobealde de giellaváttisvuođat bohtet oidnosii – suomagiella ja dárogiella .
10	10
2 SAMARBEID I FORHOLD TIL KOMMUNALE TJENESTER 2.1	2 OVTTASBARGU SUOHKANLAŠ BÁLVALUSAID OKTAVUOĐAS 2.1
Undervisnings- og utdanningsinstitusjoner	Oahpahus- ja oahppoásahusat 2.1.1
2.1.1 Samarbeid innen undervisningsvesenet Det foregår samarbeid både når det gjelder den allmennfaglige undervisningen og den yrkesrettede undervisningen .	Ovttasbargu oahpposuorggis Ovttasbargu lea álggahuvvon sihke dábálaš ja fitnofágalaš oahpahusa oktavuođas ( almennfaglig og yrkesfaglig ) .
Det utveksles blant annet norske , samiske og finske lærere mellom skolene , på tvers av grensene .	Sihke dáru , sámi ja suoma oahpaheaddjit lonohallet bargamis skuvllain rájáid rastá .
Dette medfører ingen vesentlige problemer med unntak av et tidkrevende skjemabyråkrati .	Dát ii dagat earágo váttisvuođaid liige báberhivvodaga skoviid oktavuođas ( skjemabyråkrati ) .
Det finnes også elevutveksling mellom kommunene , og elever er også blitt overført til skoler på tvers av riksgrensen .	Lea maiddai ohppiid lonohallan suohkaniid gaskkas ja oahppit leat sirddihuvvon skuvllaide nuppi beallai rája .
Samarbeidet fungerer i praksis .	Geavatlaččat doaibmá ovttasbargu bures .
Nedenfor beskrives et eksempel på et velfungerende samarbeid mellom Fossheim skole i Neiden og Sevetijärvi skole i Enare .	Vuolábealde govviduvvo ovdamearkat buresdoaibmi ovttasbarggus gaskal Fossheim skuvlla Njávdámis ja Čeavetjávrri skuvlla Anáris .
Også Utsjoki , Enontekiö og Enare kommuner samarbeider med sine nabokommuner i Norge .	Maiddai Ohcejoga ja Eanodaga skuvllat ovttasbarget iežaset ránjjásuohkaniiguin bealde ráji .
Samarbeidet mellom skolene i Fossheim og Sevettijärvi ble innledet for ca 10 år siden .	Ovttasbargu gaskal Fossheim ja Čeavetjávrri skuvllaid álggahuvvui 10 jagi áigi .
Målet med virksomheten er å oppdra elever til internasjonalisme og å lære dem å akseptere en annen kultur .	Ulbmil lea oahpahit ohppiid riikkaidgaskkasašvuhtii ja oahpahit sin dohkkehet eará kultuvrra go dušše iežaset .
Samarbeidsspråket er finsk , engelsk og svensk .	Ovttasbargogielat leat suomagiella , eŋgelasgiella ja ruoŧagiella .
Samarbeidet kommer bl.a. til uttrykk i lærertreff , der man for eksempel planlegger samarbeidsformen og avtaler preliminære tidstabeller .	Ovttasbarggu oktavuođas lágiduvvojit oahpaheaddji deaivvadeamit gos plánejit ovttasbargovugiid ja mearridit gaskaboddosaš áigetabeallaid .
Samarbeidsplanen er også en del av skolenes arbeidsplan for skoleåret .	Ovttasbargoplána lea maid oassin skuvllaid skuvlajagi bargoplánas .
Felles leirskoler begynte man med skoleåret 2001-2002 .	Oktasaš gohttehatskuvllaiguin ( leiskoler ) álge 2001-2002 skuvlajagi .
Skolene arrangerer også felles idrettsdager .	Skuvllat lágidit maiddai oktasaš falástallanbeivviid .
Dessuten besøker ulike klasser hverandre en gang i terminen for å delta i en skoledag i følge undervisningsplanen .	Dása lassin finadit skuvlaklássat guhtet guimmiiset guossis oktii lohkanbájis ja servet skuvlabeai ´ doaluide lohkanvuogi vuođul .
Skolene besøker også hverandre i forbindelse med andre arrangement .	Skuvllat maiddai finadit guhtet guimmideaset guossis eará doaluid oktavuođas .
Reisekostnadene for arrangementene har begge skolene dekket gjennom skolenes egne midler .	Mátkegoluid leat skuvllat ieaža máksán .
Samarbeidet har økt toleransen og forståelsen for den andres kultur i begge skolene .	Ovttasbargu lea dagahan ahte gierdevašvuohta ja áddejupmi nuppi skuvlla kultuvrra ektui lea buorránan .
Elevene i Sevettijärvi har økt sine kunnskaper i engelsk og elevene i Neiden har økt sine finskkunnskaper .	Oahppit Čeavetjávrri skuvllas leat oahppan ja nannen máhtu eŋgelasgielas ja Njávdán skuvlla oahppit ges suomagielas .
Elevene holder også kontakt med hverandre via e-post .	Oahppit gulahallet gaskkohagaid e-boastta bakte .
På bakgrunn av de erfaringer man har fått kommer virksomheten til å fortsette .	Vásihusaid háhkama vuođul joatkit ovttasbarggu .
Man har også planer om å forlenge elevutvekslingen til å gjelde flere dager .	Gávdnojit maiddai plánat maid bakte gáibidit dávjjibut ohppiidlonohallama .
11 I Utsjok og Enare kommuner kan norsk for tiden studeres som A2- , B2- eller B3-språk .	11 Ohcejoga ja Anara gielddain sáhttet dál lohkat dárogiela juogo A2- , B2- dehe B3-giellan .
Derimot finnes det ingen undervisning i norsk i Enontekiö .	Dađibahabut ii gávdno dárogielat oahpahus Eanodagas .
Mangel på lærere har gjort det vanskelig å tilby undervisning i norsk .	Go váilot oahpaheaddjit de lea leamašan váttis fállat oahpahusa dárogielas .
Det finnes interesse og motivasjon for å studere norsk .	Livččii sihke beroštupmi ja mokta lohkat dárogiela .
Lærebøker og læremateriell som behøves for undervisning i norsk må skaffes i Norge , ettersom de ikke er tilgjengelig i Finland .	Oahppogirjjit ja oahpponeavvut mat dárbbašuvvojit dárgogielat oahpahussii šaddat Norggas oažžut go dat eai leat gávdnamis Suomas .
Undervisning i norsk inngår heller ikke i lærerutdanningen .	Oahpahus dárogielas iige leat oassin oahpaheaddji oahpahusas .
I Kautokeino , Tana og Karasjok i Norge tilbys finsk som andrespråk for finskspråklige barn .	Norggabealde ; Guovdageainnus , Deanus ja Kárášjogas fállojuvvo suomagiella nubbingiellan suomagielat mánáide .
Det nasjonale hovedspråket er alltid et obligatorisk fag .	Riikka váldogiella lea álot geatnegahttojuvvon fáddán .
I Tana og Karasjok gis det undervisning i finsk som valgfritt fremmedspråk .	Deanus ja Kárášjogas lea suomagiella válljeláhkai dehe válljefága .
I Kautokeino har diskusjoner ført til samarbeid med Enontekiö .	Guovdageainnus leat ságastallamat e.e. dagahan ovttasbarggu Eanodaga suohkaniin .
I blant har det vært vanskelig å få lærere i finsk .	Somames háve lea leamašan váttis gávdnat suomagielat oahpaheddji .
Når det gjelder lærerutveksling er dette nærmest et spørsmål om organisering mellom kommunene .	Go guoská oahpaheaddjit lonohallamii , de lea das sáhka organiseremis suohkaniid gaskkas .
For eksempel gis det 2 timer norskundervisning pr. uke ved Karigasniemi skole , hvor læreren kommer fra Karasjok . På samme måte reiser en lærer fra Karigasniemi til Karasjok for å undervise 2 timer i finsk pr. uke .	Omd. Gáregasnjárgga skuvllas lea guokte diimmu dárogielat oahpahus vahkkui ja oahpaheaddji boahtá Kárášjogas , ja nuppe guvlui fas vuolgá oahpaheaddji Gáregasnjárggas Kárášjohkii oahpahit suomagieala 2 diimmu vahkkui .
Flytting av penger er altså ikke en nødvendig forutsetning for samarbeid .	Dát duođašta ahte ruhta ii leat ovttasbarggu ektun .
Muligheten for bruk av videoutstyr burde utnyttes i større grad .	Gávdni videorustegiid galggašii ávkkástallat buorebut go odne .
Det finnes skoler i Norge som ikke har slikt utstyr , noe som skaper problemer .	bealde leat skuvllat main eai leat diekkár rustegat , ja dat dagaha váttisvuođaid .
Det er også et stort behov for voksenopplæring i de enkelte lands språk .	Lea stuora dárbu rávisolbmuid oahpahussii iešguđetge riikkaid gielain .
Fjernundervisning kan her , på samme måte som i annen undervisning , være et velegnet hjelpemiddel .	Gáiddusoahpahus sáhttá dás , nugo earáge oahpahusas , leat ávkkálaš veahkkereaidun .
Et fjernundervisningsstudio kan bidra til en mer effektiv språkundervisning – for eksempel ved at finske elever blir undervist i norsk av en norsk lærer fra et studio i Norge .	Sierra jietna- ja govvastudio gáiddusoahpahussii dagahivččii giellaoahpahusa beaktilat – omd ahte suomagielat oahppit ožžot dárogielat oahpahusa norggabeale oahpaheaddjis guhte leat studios Norgga bealde .
I Nordreisa er det etablert et slikt studio med stort hell .	Ráissas lea diekkár studio ásahuvvon , ja lea bures lihkostuvvon .
Et komplett studio for fjernundervisning koster ca. 200.000 NKR.	Ollislaš studio gáiddusoahpahussii máksá sullii 200.000 norgga ruvnno .
Dette vil da være et tilbud som også kan benyttes i andre sammenhenger .	Dát šattašii fálaldahkan man sáhtašii geavahit eará oktavuođain maiddai .
Totalt vil dette koste 2,5 – 3 mill. NKR dersom alle kommunene på norsk side av grensen skal kunne få et slikt studio .	Oppalaččat šattašii dát máksit 2,5 – 3 miljovnna norgga ruvnno vai buot Norggabeale suohkaniidda ásahuvvošivvčči dákkár studio .
I Finland har blant annet Enontekiö erfaring med fjernundervisning i språk og matematikk og spesialundervisning på grunnskole og videregående skole nivå .	Suomas lea e.e. Eanodaga suohkanis lea gáiddusoahpahus máhttu ja hárjáneapmi vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla dásis .
Fjernundervisning ordnes ut fra gjensidighetsprinsippet .	Gáiddusoahpahus lágiduvvo lotnolasvuođa vuogi mielde .
Også Utsjok har systematisk satset på IT og fjernundervisning .	Maiddai Ohcejohka lea systemahtalaččat vuoruhan DT ja gáiddusoahpahusa .
Våren 2003 startet et nytt virtuelt prosjekt for samisk i Utsjok .	2003 giđa álggahuvvui ođđa virtuella prošeakta sámegiela várás Ohcejogas .
Prosjektet skal utvikle IT og fjernundervisningsmetoder for samisk opplæring i skolene i Karigasniemi , Nuorgam og Kyrkby .	Prošeavtta ulbmilin lea ovdánahttit DT ja oahpahusvuogádagaid gáiddusoahpahusa várás Gáregasnjárgga , Njuorggán ja Kyrkby sámi skuvllain .
I Finland kan undervisning i grunnskole , gymnas og yrkesfaglig utdanning igangsettes av en kommune eller en privat organisasjon .	Suomas sáhttá suohkan dehe priváhta lihttu lágidit vuođđoskuvllaoahpahusa , joatkaskuvllaoahpahusa ja fitnooahpahusa .
Gymnas og yrkesutdanning kan også igangsettes gjennom en statlig læreanstalt .	Joatkkaskuvlla ja fitnooahpahus sáhttá maid lágiduvvot stáhtalaš oahpahanásahusa bakte .
I Norge gir ” videregående skole ” både gymnas- og yrkesutdanning .	Norggas joatkkaskuvllat fállet sihke joatka- ja fitnooahpu .
I Norge finner vi disse skolene i Lakselv , Tana og Sør-Varanger . Skolene her drives av fylket .	Norggabeale rádjeguovlluin leat dakkar oahppoásahusat nuppi dási skuvllain Leavnnjas , Deanus ja Mátta-Várjjagis , mat leat fylkka oamastusas .
I tillegg har vi de samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok .	Sámeskuvllat Guovdageainnus ja Kárášjogas leat stáhta skuvllat .
Disse drives av staten . Det finnes noe samarbeid mellom de finske og de norske skolene .	Lea soames lágán ovttasbargu gaskal Suomabeale ja Norggabeale oahppoásahusaid .
Aktører i samarbeidet mellom høgskolene på norsk side er Samisk Høgskole i Kautokeino samt Høgskolen i Finmark i Alta - i Finland er aktørene Lapplands universitet i Rovaniemi , Uleåborgs universitet og Lapplands landskapshøgskole , et samarbeidsnettverk for Lapplands universitet , Rovaniemi yrkeshøgskole , Kemi – Torneå yrkeshøgskole og ulike aktører i de økonomiske regionene i Lappland .	Oassalastit allaskuvllaid gaskkasaš ovttasbarggus leat Norggabealde : Sámi allaskuvla Guovdageainnus , Finnmárkku allaskuvla Álttás . Suomabealde : Suoma sámiguovllu 1 Universiteahta Roavvenjárggas , Uleåborg universiteahta ja Suoma sámiguovllu eanadatallaskuvla , sámiguovllu univer 1
I arbeidet for å utvikle samarbeid mellom høgskolene er det viktig å huske på at studentene bør få bedre mulighet å utbedre sine studieprestasjoner .	Barggadettiin ovdánahttit allaskuvllaid ovttasbarggu lea dehálaš muitit ahte studeanttat berrejit oažžut buorebut vejolašvuođaid bures lihkostuvvat lohkamin .
12 2.1.2	2.1.2
Undervisning i og på samisk	Oahpahus sámegillii ja sámegielas
Finlands , Norges og Sveriges samiske undervisningsmyndigheter samarbeider i dag .	Odne Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámi oahpahuseiseválddit gaskaneaset bures ovttasbarget .
Dette samarbeidet fungerer på to ulike nivåer : 1 ) Det finske Sametingets utdannings- og læremiddelkontor , det norske Sametingets opplæringsavdeling og den svenske forvaltningsmyndigheten for de statlige sameskolene , Sameskoleledelsen , organiserer samarbeidsmøter 1-3 ganger i året .	Dát ovttasbargu doaimmahuvvo guovtti ládje : Suoma Sámedikki oahpahus- ja oahpponeavvokontuvra , Norgga Sámedikki oahpahusossodat ja Ruoŧa Sámeskuvllaid hálddašaneiseváldi , Sámeskuvlastivra , lágidit ovttasbargočoahkkimiid gaskal 1 ja 3 geardde jagis .
På disse møtene diskuterer man aktuelle spørsmål , forbedrer informasjonsflyten og blir enige om samarbeidsprosjekter .	Dáid deaivvademiin sii ságastallet áigeguovdilis gažaldagaid birra , buoridit diehtojuohkima ja šiehtadit ovttasbargoprošeavttaid .
Som oppfølging av samarbeidet har man i løpet av de siste årene laget en fortegnelse over samiske læremidler ( utgis årlig ) .	Boađusiin maŋimus jagiid ovttasbarggus lea ahte leat čohkkejuvvon dieđut gávdni sámi oahpponeavvuid birra ( almmuhuvvo jahkasaččat ) .
Dessuten har man gjennomført noen mindre læremiddelsprosjekt og arrangert en nordisk konferanse om læremidler i Kiruna i 2003 .	Dása lassi leat čađahuvvon smávit oahpponeavvoprošeavttat ja davviriikkalaš oahpponeavvokonfereánsa , mii lágiduvvui Gironis jagi 2003 .
Samarbeidet fungerer nå bedre enn tidligere , og målet er å få i gang nye prosjekter .	Ovttasbargu doaibma dál burebut go ovdal ja áigumuš lea álggahit ođđa prošeavttaid .
Samarbeidet har dog hele tiden vært preget av problemer som kommer som følge av landenes ulike undervisningslover , forskjeller i det normsystemet som regulerer undervisningen i samisk , store forskjeller i finansieringssystemet , forskjeller i læreplanene og lærenemnden samt forskjeller i antallet undervisningstimer , språklige forskjeller og mangel på finansiering av samarbeidet .	Ovttasbarggus leat čađat leamašan váttisvuođaid dan dihte go riikkain leat iešguđetge oahpahuslágat , erohusat njuolggadusain maid vuođul sámegielaoahpahus fállojuvvo , stuora erohusat ruhtadanvuogádagain , oahppoplánain , oahpahuslávdegottiin , oahpahusdiibmologus , gielalaš erohusat ja váilevaš ovttasbarggu ruhtadeapmi .
Forskjellene mellom de ulike landene har også over flere år vært opphavet til vanskeligheter når det gjelder å forstå hverandre . Dette er pga. at man bruker ulike begreper om samme sak i de forskjellige landene ( f.eks. læreplan , kursplan , grunnlaget for læreplanen , morsmål , fremmedspråk , førstespråk , andrespråk , hjemmespråk ) .	Erohusat iešguđetge riikkaid gaskkas leat maid dagahan váttisvuođaid bures gulahallat danin go seamma áššis geavahuvvojit iešguđetlágán doahpagat ( omd oahppoplána , kursaplána , oahppoplána vuođđu , eatnigiella , vierisgiella , vuosttašgiella , nubbingiella , ruovttugiella ) .
I Finland og Sverige er det et problem for samarbeidet at antallet personer er så få .	Go leat nu unnán olbmot Suomas ja Ruoŧas de dat eastada ovttasbarggu .
Man blir tvunget til å prioritere oppgavene , ettersom tiden ikke strekker til alt .	Dalle bággejuvvo vuoruhit doaimmaid , go ii geargga buot bargat .
Et godt fungerende nordisk samarbeid krever tilstrekkelige ressurser .	Bures doaibmi davviriikkalaš ovttasbargu gáibida doarvái návccaid .
Ulike prosjekter i forhold til læremateriell burde være naturlige samarbeidsprosjekter , men disse blir aldri mer enn ideer dersom ressursene mangler .	Iešguđetge oahpponeavvoprošeavttat galggaše lunddolaš ovttasbargoprošeavttat , muhto eai šatta earágo dušše jurddan dehe áigumuššan , go váilot ruđalaš návccat .
Det finske Sametinget har bare en fast ansatt som har ansvar for læremateriell .	Suoma Sámedikkis lea dušše okta bargi geas lea ovddasvástádus oahponeavvuin .
Mot slutten av 1990–tallet og i begynnelsen av 2000–tallet fantes det ingen ansatte i Sverige som hadde ansvar for læremateriell .	1990 logu loahpas ja 2000 logu álggus ii lean bealde oktage bargi geas lei ovddasvástádus oahpponeavvuin .
Å gjennomføre felles prosjekter i forhold til læremateriell er vanskelig på grunn av forskjellene i læreplanene og på grunn av språkvansker .	Čađaheamis oktasaš oahpponeavvo prošeavttaid lea váttis go leat erohusat oahppoplánain ja dasa lassin vel giellaváttisvuođat .
Hovedspråket i landet avgjør hvilket språk materiellet blir skrevet på , og det har nesten ikke eksistert ressurser til språklig harmonisering eller terminologisamarbeid .	Riikka váldogiella lea mearrideaddjin guđe gilli oahpponeavvut čállojuvvojit eaige leat leamašan ruđat gielalaš heivehallamiidda dehe terminologiija-ovttasbargui .
Terminologiske vansker gjør det ofte omtrent umulig å bruke det materialet som er produsert i nabolandet i et annet land .	Terminologalaš váttisvuođat dagahit veadjemeahttumin atnit nuppi riikkas buvttaduvvon oahpponeavvuid .
Til tross for at nordsamisk brukes både i Finland , Sverige og Norge , har det ikke vært mulig å få etablert felles læreplaner eller felles tester ( elevvurdering ) .	Vaikkovel davviriikkalaš giella lea oktasaš Suomas , Ruoŧas ja Norggas de ii leat leamašan vejolažžan oažžut oktasaš oahppoplánaid dehe oktasaš geahččalemiid ( ohppid árvvoštallan ) .
Det må også bemerkes at de nordiske landenes forvaltning av samiskundervisningen har helt ulike mål og at det finnes store forskjeller når det gjelder ressurser .	Ferte maid čujuhit ahte Davviriikkaid sámi oahpahusa hálddašeamis leat áibbas sierralágan áigumušat ja maiddai leat stuora erohusat ressursadilálašvuođain .
I Finland har Sametingets utdannings- og læremiddelkontor og utdannings- og læremiddelnemnd i oppgave å produsere læremateriell samt å være en utdanningspolitisk aktør .	Suomas lea Sámedikki oahpahus- ja oahpponeavvokontuvrra ja oahpahus ja oahpponeavvolávdegotti bargun buvttadit oahpponeavvuid ja leat oahpahuspolitihkkalaš oassalasit .
I Norge produserer ikke Sametingets opplæringsavdeling læremidler selv , men styrer og finansierer prosjekter .	bealde Sámedikki oahpahusossodat gal ii buvttat ieš oahpponeavvuid muhto stivre ja ruhtada prošeavttaid .
Dessuten har denne avdelingen ansvaret for å initiere læreplanene for undervisning i samisk .	Dasa lassin dát ossodat ovd- 13 dasvástida sámegiel oahpahusa oahppoplánaid ráhkkaneami .
Avdelingen får årlig midler til 13 disposisjon for å utvikle undervisning i samisk ( bl.a. midler til å utarbeide spesialpedagogisk læremidler samt til å gi lærere videreutdanning ) .	Ossodat maiddai jahkasaččat hálddaša ruđaid maiguin galget ovdánahttit sámegielat oahpahusa ( ee. ruđat earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuide ja joatkkaoahpahus oahpaheddjiidejoatkkaoapu .
Deres budsjett er mangedobbelt , sammenlignet med Finlands .	Sin bušeahtta lea máŋggageardásaš go Suomain buohtasdahttá .
Sveriges forvaltningsmyndighet for sameskoler har som ansvarsområde å ta seg av virksomheten i seks særskilte sameskoler ( klassetrinnene 1-6 og førskoleklassene ) , og inngår årlige avtaler med kommunene om etablering av integrert undervisning i og på samisk .	Ruoŧas sámeskuvllaid halddašaneiseváldi ovddasvástida doaimmaid guđa sierra sámeskuvllain ( klássa 1-6 ja ovdaskuvlla ) ja čađaha jahkásaš šiehtadusa suohkaniiguin movt lágidit ovttaiduhttojuvvon oahpahusa sámegielas ja sámegilli .
Sameskolenes forvaltning har for få ressurser for å kunne ha innflytelse over utdanningspolitikken .	Sámeskuvllaid hálddašeapmái lea beare unnán ruhta jus galggaše váikkuhit oahpahuspolitihka .
Forvaltningen er en selvstendig statlig forvaltningsmyndighet , hvor medlemmene utpekes av Sametinget .	Hálddahus lea iehčanas stáhtalaš hálddašaneiseváldi masa Sámediggi nammada áirasiid .
De nordiske Sametingenes samarbeidsorgan , Samisk parlamentarisk råd , har innledet et arbeide hvor formålet er å utrede undervisningssituasjonen for samiske barn i Norden .	Sámedikkiid ovttasbargoásahus , Sámi parlamentáralaš ráđđi lea álggahan barggu man ulbmilin lea čielggadit davviriikkaid sámi mánáid oahppodilálašvuođa .
Utredningen utføres av det finske Sametingets utdanningssekretær , Ulla Aikio-Puoskari .	Čielggadeami doaimmaha Suoma Sámedikki oahpahusčálli , Ulla Aikio-Puoskari .
Innenfor rammen av dette arbeidet vil man sammenligne undervisningssituasjonen og kartlegge forskjellene mellom de nordiske landene når det gjelder spørsmål om det samiske språkets status , lovgivning , ressurser , læreplaner , forvaltning osv.	Dán barggu rámma siskkobealde lea ulbmil buohtasdahttit oahppodilálašvuođaid ja kártet erohusaid daid áššin mat gusket sámegiela árvui , lágaide , resurssaide , oahppoplánii , hálddašeapmái jna davviriikkaid gaskkas .
En rapport om undervisningssituasjonen skal behandles på Samisk parlamentarisk råds møte i løpet av høsten 2004 . Statlige undervisningsmyndigheter , i Finland utdanningsavdelingen ved länsstyrelsen i Lapplands län , og i Norge Statens utdanningskontor i Finnmark , arrangerer samarbeidsmøter omtrent en gang i året .	Raporta oahppodilálašvuođaid birra gieđahallojuvvo Parlamentáralaš ráđi čoahkkimis Kárášjogas njukčamánu 23. ja 24. b. Stáhtalaš oahpahuseiseválddit , Suoma sámiguovllu leanastivra Oahpahusossodat ja Finnmárkku fylkka oahpahusossodat , lágidit ovttasbargočoahkkimit sullii oktii jagis .
Representanter for Sametinget fra Finland og Norge blir også invitert til møtet .	Ovddasteaddjit Suoma ja Norgga Sámedikkin maiddai bovdejuvvojit čoahkkimiidda .
På disse møtene diskuterer man aktuelle spørsmål , utveksler informasjon og blir enig om saker som er felles for grensekommunene .	Čoahkkimis ságastallat áigeguovdilis áššit ja gažaldaid birra , juogadit dieđuid ja šiehtadit áššiin mat leat oktasaččat rádjeguovlluin .
Fylkesstyrene har også i oppgave å lage - og å publisere statistikk over undervisning i og på samiske .	Leanastivrraid bargun lea maiddai čohkket ja almmuhit dieđuid oahpahusain sámegilli ja sámegielas .
Ved å lage statistikk og legge denne ut på nettet forsøker man å skape et felles ståsted som gjør det mulig å sammenligne landene , og som gjør det lettere å forstå situasjonen i nabolandet .	Go čohkkejit ja almmuhit dieđuid internehta bakte de geahččalit vuođđudit oktasaš vuođu man bakte livččii vejolaš čađahit riikkaidgaskkas buohtasdahttima ja dagaha álkibun ipmirdit ránjjáriiika dilálašvuođaid .
Fylkesstyrene samarbeider aktivt med avdelingene på Sametingene som har ansvar for undervisningsspørsmål .	Leanastivrrat ovttarbarget aktiivvalaččat iešguđetge Sámedikki ossodagaiguin mat barget oahpahusáššiiguin .
2.1.3 Hindringer for samarbeid Allmenne problemer med samarbeidet i utdanningsinstitusjoner I forhold til samarbeidet når det gjelder utdanning og undervisning må forskjellene i landenes utdanningssystem , blant annet oppbyggingen av- og innholdet i utdanningen og lovgivningen , tas i betraktning .	Ovttasbarggu eastagat Dábálaš váttisvuođat oahpahussuorggi ovttasbarggus Ovttasbargu oahpu ja oahpahusa oktavuođas berre vuhtiiváldit erohusaid mat leat riikkaid oahpahusvuogadagain , ee. oahpahusa huksehus ja sisdoallu , ja maiddai gullevaš lagaid .
Det handler først og fremst om elevenes / studentenes rettsikkerhet og grunnleggende frihet og rettigheter : Hvordan skal vi kunne garantere finske statsborgere service som følger den finske lovgivningen i forhold til innholdet i undervisningen , lærernes kompetanse , studiesosiale fordeler , rett til videre studier , myndighetenes tilsyn m.m. og samtidig gi de norske statsborgerne den service som er i tråd med lovgivningen i Norge ?	Dás lea vuosttažettiin sáhka ohppiid / studeanttaid riektesihkarvuođas ja vuođđudeaddji friddjavuođain- ja vuogatvuođain : movt galgat dáhkidit suomabeale ássiide fuoladeami mii čuovvu suomabeale lágaid das mii gullá oahpahusa sisdollui , oahpaheaddjit gelbbolašvuhtii , oahpahussosiálalaš ovdamunit , gelbbolašvuohta joatkit lohkamin , eiseválddit bearráigeahčču jna fuoladeapmi norggabeale ássiide lágaid vuođul ?
Selv om det foregår et utstrakt samarbeide mellom skolene i de to landene , er det problemer knyttet til barn i grunnskolen som skal gå på skole i et fremmed land .	Vaikko lea viiddis ovttasbargu dán guovtti riikkaid skuvllaid gaskkas , de leat váttisvuođat das go guoská mánáide vuođđoskuvllas geat šaddet vázzit skuvlla vierisriikkas .
Elevene har blant annet krav på å få undervisning iht . til sitt lands læreplan .	Oahppis lea vuoigatvuohta oažžut oahpu iežas riikka oahppoplána mielde .
14 I Finland er retten til fri grunnleggende utdanning garantert gjennom grunnloven .	14 Suomas lea vuođđolága bakte dáhkiduvvon riekti oažžut nuvttá vuođđoohpu .
Dette innebærer retten til fri undervisning studiemateriell ( for eksempel bøker ) , fordeler i forhold til skoleskyss og skolemåltider .	Vuođđolága vuođul dát mearkkaša nuvttá oahpahusa ja oahpponeavvuid ( omd. girjjiid ) , skuvlasáhtu ja borramuša skuvllas .
Et tilsvarende krav om å få et måltid mat i skoletiden , finnes ikke i Norge .	Sullálaš gáibádus ahte oažžut beaiveborramuša skuvlaáiggis ii leat Norggas .
Dette er med på å vanskeliggjøre at finske elever kan gå i den norske skolen .	Dát mielddisbuktá váttisvuođaid suomabeale ohppiide geat vázzet skuvlla bealde .
Det bør arbeides med å finne praktiske løsninger på disse problemene .	Dáid váttisvuođaidguin ferte bargat ja gávdnat geavatlaš čovdosiid .
En permanent løsning krever sannsynligvis lovendring .	Bistevaš čoavddus vuordimis gáibida láhkarievdadusa .
Problemene synes betydelig mindre dersom man tenker på utveksling av elever for kortere perioder .	Váttisvuođat eai leat nu stuorrát jus jurddeša ohppiidlonohallama oanehat áigái .
Hovedsakelig gjelder problemene heller ikke ved utveksling av lærere .	Dát váttisvuohta iige leat dalle go lea sáhka oahpaheaddjit lonohallamis .
I henhold til det nordiske samarbeidet er det inngått en avtale om et felles arbeidsmarked for lærere i grunnskolen med minst treårig utdanning .	Davviriikkalaš ovttasbarggu olis gávdno šiehtadus das mii guoská oktasaš bargomárkanii vuođđoskuvlla oahpaheddjiide geain lea unnimusat golbma jagi oahppu .
Norske grunnskolelærere som har en kortere utdanning enn grunnskolelærere i Finland har kompensert dette med tileggsstudier , og på denne måten fått kompetanse som klasselærere i Finland for klassetrinnene 1-6 .	Norggabeale vuolitdási oahpaheddjiin lea oaneheabo oahppu go Suomabeale vuođđoskuvlaoahpaheddjin , ja muhttumat leat dán dievasmahttan joatkaoahpuin ja dan oahpu olis leat dohkkehuvvon klássaoahpaheaddjin Suomas 1.-6. klássa dássái .
Samarbeidet er lettere å gjennomføre i forhold til utdanning på høyere stadier og voksenopplæring enn i forhold til grunnskoleopplæringen .	Lea álkibun ovttasbargat nuppi dási ja rávisolbmuid oahpahusain go vuođđooahpahusain .
Innenfor yrkesopplæring og voksenopplæring bør det finnes rom for genuin satsning på bedre samarbeid .	Fitnooahpahusas ja rávisolbmo-oahpahusas berrešii leat vejolašvuohta ovttas olahit buoret ovttasbarggu .
Innenfor disse utdanningsformer er undervisningsspråket ikke et like stort problem som innen den grunnleggende opplæringen . Dessuten er det lettere for disse studentene å flytte på seg .	Dáid oahpposurggin ii oahpahusgiella leat seamma váttisvuohtan go vuođđooahpahusas : dasa lassin lea álkibut studeanttaide mátkkoštit .
I samarbeidet som gjelder yrkesutdanningen har det forekommet en del problemer på grunn av ulikheter når det gjelder innholdet i utdanningen , særlig i forhold til industriell virksomhet .	Fitnooahpu ovttasbarggus leat leamašan soames váttisvuođat oahpahusa sisdoalu erohusaid dihte , earenoamážit das mii gullá industriijalaš doaimmaide .
Problemene som gjelder fjernundervisningen har blant annet å gjøre med ressursene til innkjøp av apparater , utnyttelsesgraden for apparater , de pedagogiske kravene innen de ulike utdanningsformene , behovet når det gjelder videreutdanning og vikarer mens personalet tar videreutdanning .	Váttisvuođat gáiddusoahpahusas leat go váilot ruđat oastit apparáhtaid , movt ja man ollu apparáhtat geavahuvvojit , pedagogalaš gáibádusat iešguđetge oahpposuorggis , dárbbut joatkaoahpahussii ja sadjasaččat go bargit váldet joatkaoahpu .
I Finland og Norge finansieres ikke undervisning ut fra samme regler .	Suomas ja Norggas oahpahus ii ruhtaduvvo seamma njuolggadusaid vuođul .
I Finland betaler staten en statsandel i tillegg til statstøtte samt andre bidrag til driftskostnader og anleggskostnader i undervisningssektoren direkte til den som organiserer utdanningen .	Suomas stáhta máksá stáhtaoasi ja stáhtadoarjaga ja vel eará doarjaga doaibmagoluide ja rustegiida njuolga dasa gii oahpahusa lágida .
Utdanningen kan organiseres av kommunen eller en privat organisasjon , og innen gymnas- og yrkesutdanningen også av en statlig opplæringsanstalt .	Oahpahusa sáhttá juogo suohkan dehe priváhta ovttastus lágidit ja joatka- ja fitnooahpahusas maiddai stáhtalaš oahppoásahus .
Det beregnede grunnlaget for finansiering er vedtektsfestet .	Ruhtadeapmi lea mearriduvvon lága bakte .
For eksempel innenfor den grunnleggende utdanningen og gymnasutdanningen beregnes statsandelen ut fra antallet elever og beregnet pris pr. enhet og elev .	Ovdamearkka dihte vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla oahpahussii de stáhta ruhtadanoassi rehkenastojuvvo ohppiid logu vuođul ja golut einnostuvvojit juohke ovttadaga ja oahppi ektui .
Prisene pr. enhet er inndelt i ulike intervaller på bakgrunn av en rekke faktorer .	Haddi juohke ovttadahkii lea juhkkojuvvon iešguđetlágán osiide ja iešguđet lágán válljejumit vuođul .
Praktiske problemer i undervisningen i og på samisk Grenseområdene i Finland , Sverige og Norge er rammet av fraflytting , noe som gir utslag i at årskullene i skolen er blitt mindre .	Praktihkalaš váttisvuođat oahpahusain sámegielas ja sámegilli Norgga , Suoma ja Ruoŧa rádjeguovlluin lea stuora eretfárren , mii lea duogáš dasa go mánáidlohkku geat skuvlii álget lea njiedjan .
Antallet samisk-språklige barn er i utgangspunktet lavt , og på mange steder er det vanskelig å beholde samiske undervisningsgrupper .	Eai muđui ge leat nu oallu sámegielat mánát ja soames guovlluin leat váttisvuođat bisuhit klássaid main lea sámegielat oahpahus .
Samarbeid mellom skole- 15 ne er vanskelig på grunn av slike forskjeller i undervisningsprogram som beskrevet tidligere .	Ovttasbargu skuvllaid gaskkas šaddá maiddái váttisin go leat dakkár erohusat oahpahusprográmmain go ovdalis leat čilgen .
Dessuten finnes det problemer som felles bruk av lærere og kompetansekrav til lærerne .	Dasa lassin leat maiddai váttisvuođat das movt ovttas geavahit oahpaheaddjit ja oahpaheaddjit gelbbolašvuhtii .
Det er mangel på læremidler , og det hender ofte at de læremidlene som produseres i det ene landet ikke er mulig å bruke direkte i det andre landet .	Leat beare unnán oahpponeavvut , ja dávjá lea nu ahte nuppi riikkas buvttaduvvon 15 oahpponeavvuid ii heive njuolga geavahit nuppi riikka oapahusas .
Som eksempel kan nevnes bøker i historie og samfunnskunnskap som er skrevet etter den nasjonale læreplanen og som inneholder informasjon om landets eget samfunn , økonomi og historie .	Ovdamearkan sáhttá namuhit historjjá- ja servodatfága girjjiid mat leat čállojuvvon dan riikka oahppoplánaid vuođul gos leat buvttaduvvon , ja mat govvidit dan riikka servodaga , ekonomiija ja historjjá .
På denne måten ignoreres situasjonen i nabolandet i forhold til det som grunnskolen i de respektive land forutsetter .	Seammás hilgojuvvojit ránjjá riikka dilálašvuođat dan ládje movt iešguđet riikka vuođđoskuvllas eaktuduvvo .
Når det gjelder spørsmålet om krav til lærernes kompetanse forutsettes det , ved ansettelse , at læreren behersker landets hovedspråk selv om han eller hun underviser en samisk-språklig klasse på sitt morsmål .	Oahphaheddjit gelbbolašvuođa-gáibádusas eaktuduvvo , go bargi virgáiduvvo , ahte son hálddaša dan riikka váldogiela gosa virgáiduvvo , vaikko son dušše oahpaha sámegielat skuvlaklássa iežaset eatnigillii .
Ved Utsjok samegymnasium er det både lærere og elever som ikke behersker samisk .	Ohcejoga sámi logahagas 2 váilot sihke oahpaheaddjit ja oahppit geat máhttet sámegiela .
Hele Utsjok kommune har mistet ca 10 prosent av sine innbyggere etter 1995 , noe som tydelig kommer til syne ved at årskullene har blitt mindre .	Ohcejoga gielddas lea olmmošlohkku njiedjan sullii 10% 1995 rájes , mii čielgasit boahtá oidnosii mánáid logus geat skuvlii álget .
Det er økonomisk krevende å ha et gymnasium i kommunen .	Lea ekonomalaččat váttisin bisuhit ovtta logahaga gielddas .
Byrden kunne blitt mindre ved å ta inn elever også fra norsk side .	Ruđalaš noađđái veahkkin livččii vejolaš váldit maiddai norggabeale ohppiid logahahkii .
Dette ville også kunne bidra til å forsterke det samiske språkets status i skolen når det gjelder å kunne anvende samisk som undervisningsspråk .	Dát nannešivččii sámegiela árvvu skuvllas danin go skuvllas besset geavahit sámegiela oahpahusgiellan .
Det er også vanskelig å innføre samisk som undervisningsspråk i alle fag i gymnasiet . Dette til tross for at gymnasieloven allerede tillater dette .	Lea gal váttis bidjat sámegiela oahpahusgiellan buot fáttáin logahagas vaikko logahatlága vuođul dan sáhttá dahkat .
Det er studenteksamen på finsk som utgjør et hinder på grunn av at elevene må ha finsk som undervisningsspråk for å kunne avlegge studenteksamen .	Lea studeantaeksámen suomagilli mii lea easttagin , go oahppit válljejit suomagiela oahpahusgiellan vai sáhttet váldit studeantaeksámena .
Mangel på lærere er også et problem , i samme grad som mangel på materiell i ulike undervisningstemaer på samisk .	Váilevaš oahpaheaddjit lea maid váttisvuohtan seamma ládje go váilevaš ávdnasat leat iešguđetge sámegielat oahppofáttáide .
Det burde være mulig å avhjelpe mangel på lærere ved å støtte den nordiske alterneringsmuligheten for samisk-språklige lærere .	Livččii vejolaš dustet váttisvuođaid go oahpaheaddjit váilot jus sáhtašii doarjut davviriikkalaš sámegielat oahpaheaddjit mátkoštanvejolašvuođa skuvllaid gaskkas .
Sametinget i Finland får hvert år via statsbudsjettet bevilgninger for å produsere læremidler på samisk .	Sámediggi oažžu jahkasaččat stáhtabušeahta bakte ruđaid oahpponeavvo buvttadeapmái .
Bevilgningen har forblitt på samme nivå helt siden 1993 , med bare mindre justeringer de siste årene .	Doarjaga sturrodat leat bisson seamma dásis 1993 rájes . Maŋimus jagid leat leamašan dušše smávit rievdadusat .
I statsbudsjettet for 2004 økes bevilgningen til 258 000 euro .	2004 stáhtabušeahtas evttohuvvo 258.000 euro .
Ved hjelp av bevilgningen for læremidler har man produsert lærebøker i basisfag , tilleggsmateriell og AV- materiell .	Doarjagiin leat buvttaduvvon dábáleamos vuođđogirjjit , mielddusávdnasat ja AV-ávdnasat .
Den største produksjonen har vært materiell for morsmålsundervisning og oversetting av finske lærebøker som er tilpasset klassetrinnene 1-9 .	Eanemusat leat buvttaduvvon oahpponeavvut eatnigiela oahpahussii ja suomagielas jorgaluvvon oahppogirjjit mat leat heivehuvvon 1.klássas gitta 9.klássa dási rádjái .
Den største delen av bevilgningen til læremidler er blitt brukt til å produsere læremiddel på nordsamisk , men materiell har også blitt produsert på enareog skoltesamisk , noe som også er undervisningstemaer og undervisningsspråk i Enare kommune .	Stuorimus oassi ruđain leat geavahuvvon davvisámegielat oahpponeavvuide , muhto leat maid buvttaduvvon oahpponeavvut Anaraš ja Nuortalaš gielaide , mat leat oahppofáttát ja oahpahusgielat Anár gielddas .
Bevilgningene har allerede i mange år ikke vært tilstrekkelig .	Beare unnán doarjja juolluduvvo , man máŋga jagi áigi juo cuiggodišgohte .
Undervisningen på samisk har økt , og man har også begynt å gi undervisning på skolt- og enaresamisk . Det eksisterer åpenbart et behov for nordisk samproduksjon og terminologisamarbeid .	Oahpahus sámegilli lea dađistaga lassanan , ja leat maid fállagoahtán oahpahusa nuortalaš ja anaraš gielain ja lea danin stuora dárbu álggahit davviriikkalaš oktasašbuvttadeami ja terminologiijaovttasbarggu .
Til tross for dette har midlene ikke blitt øket .	Dattetge ii leat ruhtajuolludeapmi lassanan .
Bevilgningene har i de senere år allerede vært oppbrukt på begynnelsen av høsten , og det har derfor vært umulig å ansette folk i faste stilinger .	Maŋimus jagiid lea leamašan dábálaš ahte doarjjaruhta lea nohkan juo árra čavčča ja lea dagahan veadjemeahttumin virgádit bargit bistevaš virggiide .
Med tanke på personressurser , vil det være nødvendig å kunne ansette en fast arbeidstaker som har ansvar for læremidler ved Sametinget .	Go geahččá olmmošlaš návcccaide , de livččii dárbu virgádit bargit geain lea ovddasvástádus oahpponeavvuin Sámedikkis .
Dette vil også kunne forsterke det samnordiske læremiddelsamarbeidet ettersom nåværende ressurser ( en person ) ikke er tilstrekkelig for å planlegge og utvikle det samnordiske materiellet .	Dát iešalddis nannešivččii davviriikkalaš oahpponeavvo-ovttasbarggu danin go dálá dilli , ovtta bargiin , ii leat doarvái plánet ja ovdánahttit davviriikkalaš oahpponeavvuid .
Dessuten er det behov for å skape en felles terminologiarbeidsgruppe for å harmonisere læ- 16 remidlenes språk og terminologi med tanke på nordsamisk .	Dása lassin livččii maid dárbu ásahit oktasaš terminologiija bargojoavkku man bargun livččii heivehit oahpponeavvuid giela ja terminologiija davvisámegiela ektui .
Dette vil også kreve en særskilt finansiering .	Logahat : gymnasium geavahuvvo Suomabeale Sámis .
2.1.4	16 2.1.3
Samarbeid innenfor utdanning - og kultursektoren	Ovttasbargu oahppo- ja kultursuorggis
Det finnes et aktivt samarbeide innenfor utdannings- og kultursektoren .	Odne lea aktiivvalaš ovttasbargu oahppo- ja kultursuorggis .
Et bra eksempel på et velfungerende , grenseoverskridende samarbeid er en samnordisk bokbuss som drives av grensekommunene i Finland , Sverige og Norge .	Okta buorre ovdamearka rádjerasttildeaddji ovttasbarggus lea davviriikkalaš girjebusse man rádjesuohkanat Suomas , Ruoŧas ja Norggas jođihit .
Disse kommunene er Muonio , Enontekio , Kautokeino og Kiruna .	Dát suohkanat leat ; Muoná , Eanodat , Guovdageaidnu ja Giron .
Bussen har materiell på finsk , norsk , svensk og samisk . Det later ikke til å være spesielle grunner som skal hindre utvikling av samarbeidet .	Busses leat mielde suomagielat , dárogielat , ruoŧagielat ja sámegielat girjjit , eaige gávdno makkárge eastagat viiddit dán ovttasbarggu .
Det er mulig å øke samarbeidet innenfor den frie utdanningsvirksomheten , for eksempel mellom finske medborgarinstitutt og læreanstalter i Norge .	Ovttasbarggu lea vejolaš viiddidit friidja oahpposuorggis , omd. gaskal Suoma medborgarinstituhtta ja sullálaš oahppoásahusaid Norggas .
Det er også interesse for å organisere for eksempel forskjellige språkkurs for voksne , kurs i samisk kultur og historie , samt kurs som har tilknytning til fritidsinteresser ( sámi duodji ) .	Lea beroštupmi lágidit omd. sierra giellakurssaid rávisolbmuide , kurssat sámi kultuvrra ja historjjá birra ja kurssat mat gullet astoáiggedoaimmaide , omd. sámi garra ja dipmaduojis .
Det er et problem at det ikke finnes dekkende informasjon om tilbud om kursing .	Váttisvuohtan lea leamašan go eai leat gávdnon heivvolaš dieđut ja kursafálaldagat .
Når man arrangerer kurs bør man i større omfang utnytte samarbeidet og gjensidigheten .	Go lágiduvvojit kurssat , de berrešii ávkkástallat ovttasbarggu ja gaskaneasvuođa .
2.2	2.2
Helse- og sosialvesenet	Dearvvašvuođa- ja sosialsuorgi
2.2.1 Helse- og sykepleie Bakgrunn På 1980-tallet undersøkte en ad-hoc arbeidsgruppe ( for landenes sosial - og helsevesen ) behov , forutsetninger og former for samarbeid innenfor sosial - og helsevesenet .	Dearvvašvuohta ja buohccidivššu Duogáš 1980-logus gaskkaboddosaš bargojoavku guorahalai riikkaid sosiála- ja dearvvašvuođa ministeriijaid dárbbuid , eavttuid ja ovttasbargovugiid dearvvašvuođa ja sosialsuorggis .
Siden da har begge landene innført en del endringer i lovgivning og administrasjon .	Das rájes leat riikkat rievdadan iežaset lágaid ja hálddahusaid .
I Finland har for eksempel lovgivningen om statsandeler blitt gjennomgått , og kommunene har fått større selvbestemmelsesrett .	Suomas leat gielddat láhkarievdadusaid vuođul ožžon stuorit iešmearrideami .
Finland har gjennomført en reform når det gjelder nødsentralene , avskaffet regelstyringen innenfor sosial- og helseomsorg og i stedet økt informasjonsstyringen osv.	Suopma lea maid ođastan heahteguovddážiid , heaittihan njulggaduslaš stivrejumi sosial- ja dearvvašvuođasuorggis ja baicca lasihan diehtojuohkima jna.
Norge har innført et fastlegesystem , sykehus og syketransport er blitt et statlig ansvar , spesialistlegesenteret i Karasjok er overført til sykehuset i Hammerfest osv.	Norga lea álggahan fástadoavttirvuogádaga , stáhta lea váldán badjelasas buohcceviesuid ja buohcciidfievrrideami , sirdan Kárášjoga spesialistadoavttirguovddáža Hámmirfeasta buohcciviesu háldui jna.
De tidligere avtalte samarbeidsformene kan ikke lenger praktiseres på alle punkter .	Ovdalis sohppojuvvon ovttasbargohámit eai sáhte geavahuvvot buot surggin .
Videre diskuteres problemer og muligheter for samarbeid innenfor helse- og sykepleie , spesielt ut fra erfaringer fra samarbeidet i Utsjok og Tana kommune .	Ovddasguvlui digaštallat ovttasbarggu eastagiid ja vejolašvuođaid dearvvašvuođa – ja buohcciidivššus , earenoamážit vásihusaid vuođul mat leat Deanu ja Ohcejoga gielddaid ovttasbarggus .
Også andre kommuner driver samarbeid .	Maiddai eará gielddat ovttasbarget .
Det vises bl.a. til Storfjord kommune som har en finsk lege som også betjener befolkningen i Kilpisjärvi .	Čujuhat dás Omasvuona suohkanii geas lea suomagielat doavttir gii maid bálvala Gilbbesjávrii ássiid doavttirbálvalusaiguin .
Også tannlegetjenesten kan benyttes .	Maiddai bátnedoavttirbálvalus sáhttá geavahuvvot .
Det er fremkommet ønske om et bredere samarbeid – særlig innenfor spesialisthelsetjenesten og innenfor permanente ordninger .	Lea maid boahtán sávaldat ahte vel govdadit ovttasbargat bistevaš ortnegiid oktavuođas .
Nesseby har også finsk lege – med egen finskregistrert bil med begrenset adgang til bruk i Norge .	Unjárggas lea maid suomagielat doavttir , geas lea iežas biila mas lea suoma biillagalba ( biilanummir ) .
Nordreisa kommune viser til Helsesenteret Sonjatun for afasi og stemmebruk .	Ráissa suohkan čujuha Sonjatun afasiija ja jietnageavahan dearvvašvuođaguovddážii .
Det er utarbeidet undervisningsmateriell på finsk og samisk .	Das leat ráhkaduvvon oahpponeavvut sihke suomagilli ja sámegilli .
Enare kommune har blant annet samarbeidet med Sør-Varanger kommune i forhold til spesialisthelsetjenesten og er interessert i den service som krise- og incestsentralen i Karasjok kan tilby .	Anár gielda lea ea.ea. ovttasbargan Mátta-Várjjat gielddain spesialistadearvvašvuođa oktavuođas . Maiddai Anár gielda háliidivččii ávkkástallat bálvalusaid maid heahteja inceastaguovddáš Kárášjogas fállá .
17 Primærhelsetjenesten I grenseområdene bor det mange familier med familiebånd på begge sider av grensen .	17 Vuođđodikšu Rádjeguovlluin orrot ollu bearrašat geain leat fuolkkit goappaš beale ráji .
I Norge er det mødre som finner det naturligst å benytte den kommunale jordmortjenesten og svangerskapsomsorgen i Finland , og i Finland finns det mødre som synes dette er lettest å benytte i Norge .	Norgga bealde leat njuoratmáná eatnit geaidda lea lunddolaš geavahit jorttamovrra bálvalusa Suomas , ja Suoma bealde ges eatnit geaidda lea lunddolaš geavahit jorttamovrra bálvalusa Norggas .
Det samme gjelder helsestasjonene .	Seamma maid dearvvašvuođastašeuvnnaiguin .
Finland og Norge har ulike screeningsrutiner , og det finnes forskjeller når det for eksempel gjelder vaksinasjonsprogrammer for barn .	Suomas ja Ruoŧas leat iešguđetlágán screeningsrutiinnat , ja leat maid erohusat omd. boahkuhanprográmmain mánáid várás .
Enkelte helseomsorgs avdelinger har samarbeid og beredskapstjeneste på tvers av grensen .	Ovttaskas dearvvašvuođadivššohagat leat ovttasbargan ja fáluhan bálvalusaid nuppi beallai rája .
Det er ikke gjort noen undersøkelse av avgiftsbestemmelsene .	Iskkadeapmi ii leat dahkkon das mii guoská divatmearrádusaide .
Uansett hva som skjer , så bør landene forhandle om samarbeidsrutiner .	Movt dál de leaš , de fertejit riikkat šiehtadit ovttasbargovugit .
Samarbeidet berøres dels av jordmortjenestene og helsestasjonen , dels av føde - og barneavdelingene ved sykehusene i Rovaniemi , Hammerfest og Kirkenes .	Ovttasbargu guoská muhttin muddui jorttamordoibmi ja mánáid dearvvašvuođastašuvnnaid , buohcciviesuid riegádahttin ja mánáidossodagaide Roavvenjárggas , Hámmirfeasttas ja Girkonjárggas .
I dagens samfunn finnes det i Finland ingen helsearbeidere på helsestasjonene som kan samisk .	Odne Suomas eai obage gávdno dearvvašvuođabargit mánáid dearvvašvuođastašuvnnain geat máhttet sámegiela .
I Norge finnes det et flertall samisk-språklige helsearbeidere ved helsestasjonene .	Norggas leat ollu sámegielat divššara mánáid dearvvašvuođastašuvnnain .
I Tana arbeider en av de to helsearbeiderne 50% ett annet sted .	Deanu gielda lea loahpahan bálvalusa mii vástida bealle dearvvašvuođabargi virggi ja guovtti sámegielat dearvvašvuođabargin nubbi bargá 50% eará barggu .
Barnefamilier fra Utsjok henvender seg til helsestasjonen i Tana .	Mánáidbearrášat Ohcejogas geavahit mánáid dearvvašvuođastašuvnna Deanus .
Det synes å være ytterst viktig for de samiske familiene og barna , og samtidig nyttig for det samiske omsorgspersonalet at samarbeidet utvikles og forbedres .	Lea leamašan earenoamáš dehálaš sámi bearrašiidda ja mánáide ja miellagiddevaš sámegielat divššariidda ahte ovttasbarggu sáhtašii viiddidit ja buoridit .
Det behøves også samarbeid innen vaktlegeordningen på grunn av at det ikke finnes tilstrekkelig med personressurser eller andre ressurser , og at avstandene er lange .	Maiddai doavttirvuorus dárbbašuvvo ovttasbargu go go eai leat doarvái olmmošlaš návccat dehe eará resurssat ja go vel leat nu guhkes gaskkat .
For eksempel er det i traktene Utsjok – Karasjok – Tana ( en grensestrekning på ca 200 km mellom Finland og Norge ) en legevakt i Finland på dagtid i Utsjok og i helgene i Ivalo .	Omd Ohcejoga-Kárášjoga-Deanu guovlluin ( sullii 200 km guhkes rádjeguovlu gaskal Suoma ja Norgga ) lea doavttirvuorru bealde beaivet Ohcejogas , ja vahkoloahpaid Avvilis .
Nærmeste sykehus finnes i Rovaniemi .	Lagamus buohcciviessu lea Roavvenjárggas .
Ambulansen er stasjonert i Utsjok ( en ansatt har vakt og tar ved utrykning med seg en person fra helsestasjonen ) og i Karigasniemi ( en ansatt har vakt og forsøker å få tak i noen andre ved utrykning ) .	Buohccibiillat lea Ohcejogas ( ovtta olbmos lea bargovuorru ja váldá mielde nuppi dearvvašvuođabargi dearvvašvuođaguovddažis jus šaddá vuolgit ) ja Gáregasnjárggas ( ovttas bargovuorru , ja geahččala oažžut nuppi milde jus šaddá heahtevuolgga ) .
De har en skiftordning med en uke vakt i gangen .	Soai vurrolagaid bargaba vahku hávalasas .
På den norske siden finnes det legevakt i Karasjok og i Tana ( kommunene står for legevakten , men selve vakten utføres av private yrkesutøvende leger ) . Trygdeetaten , ikke kommunen , står for mesteparten av kostnadene .	bealde lea doavttirvuorru Kárášjogas ja Deanus ( gielddas lea ovddasvástádus doavttirbálvalusas , muhto priváhta doaktáris lea vuorru ; Oadjodoaimmahat , ii suohkan , máksá eanas goluid ) .
Både i Karasjok og i Tana har to ambulanser vakt , og på begge er det to ansatte som har beredskap døgnet rundt .	Goappaš báikkiin , Kárášjogas ja Deanus leat goappasnai guokte buohccibiilla vuorus ja goappaš báikkiin leat guokte bargi geain lea vuorru birra jándora .
Enkelte pasienter fra Karigasniemi besøker legevakten i Karasjok og en del pasienter fra Nuorgam henvender seg til legevakten i Tana .	Ovttaskas buohccit Gáregasnjárggas vulget doaktára lusa Kárášjohkii já Nuorggamis ges buohccit vulget doaktára lusa Detnui .
Pasientene betaler sin egenandel etter samme regler som norske pasienter , og legene fakturerer trygdeetaten for øvrige kostnader etter norske takster .	Suomabeale buohccit mákset iežasoasi seamma ládje go norggabeale buohccit ge dahket ja doaktárat ožžot eará goluid máksojuvvot Norggabeale oadjodoaimmahagas .
Samarbeidet mellom legevakten , ambulansen , redningstjenesten og andre myndigheter i krisesituasjoner diskuteres i avsnittet 2.3.1 .	Ovttasbargu doaktárvuoru , buohccifievrrideami , gádjundoaimma ja eará heahteeiseválddit gaskkas guoskkahat 2.3.1 gurgalusas .
Spesialisthelsetjenesten Tilgangen til spesialisthelsetjeneste på samisk er best på den norske siden .	Spesialista dearvvašvuođadikšu Spesialistadearvvašvuođabálvalus lea buoret bealde .
Helt siden midten av 1980-tallet har Finland kjøpt tjenester fra Spesialistlegesenteret i Karasjok og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk ( BUP ) i Karasjok , først og fremst for innbyggerne i Utsjok .	Gitta 1980-logu gaskka rájes lea Suopma oastán bálvalusaid spesialistadoavttirguovddážis ja mánáid- ja nuoraidpsykiahtralaš guovddážis Kárášjogas , vuosttažettiin Ohcejoga ássiide .
I begynnelsen var det Lapplands sjukvårdsdistrikt som kjøpte tjenestene .	Álgo dásis lei suoma sámiguovllu dearvvašvuođaguovlu gii ostii ja mávssii bálvalusaid .
Etter endringene i loven om planlegging av - og statsandeler for sosial- og helseomsorg , har det siden 1994 vært Utsjok kommune som kjøper tjenestene .	Maŋŋil láhkarievdadeami plánema ja stáhtaoasi birra sosiála- ja dearvvašvuođasuorgái de 1994 rájes Ohcejoga gielda lea oastán bálvalusaid .
Også Norge har innført en del administrative reformer .	Maiddai Norga lea čađahan hálddahuslaš ođastusaid .
18 Spesialisthelsetjenesten var i utgangspunktet privat , men har etter hvert blitt innlemmet i Hammerfest sykehus .	Spesialistadoavttirguovddáš lei álggos priváhta 18 oamstusas , muhto lea maŋŋil sirdojuvvon Hámmirfeasta buohcciviesu háldui .
Siden 2002 har statlige sykehus hatt hånd om hele spesialisthelsetjenesten .	Jagi 2002 rájes lea spesialista dearvvašvuođabálvalus leamašan stáhtalaš ovddasvástádus .
. Spesialistlegesenteret i Karasjok har en spesialist i indremedisin , en hudlege , en ørelege , en reumatolog og en ortopedimottakelse .	Spesialistadoavttirguovddáža vuostáiváldinossodagas Kárášjogas lea okta sisdávda spesialista , okta likkedávdda doavttir , okta bealljedoavttir , okta reumatologa ja okta ortopeda .
Dette er viktige tilbud som i stor grad ikke er tilgjengelig på finsk side .	Dát leat dehálaš bálvalusat mat eai bálljo obage leat bealde .
Det finnes derfor mange grunner til å fortsette samarbeidet .	Dát dagaha dárbbašlažžan joatkit ovttasbarggu .
Dessuten er det kjent at en samisk kardiolog som har mottakelse i Karasjok er villig å selge sine tjenester til Finland ( Kárášjoga Váibmoguovddaš , Karasjok Hjertesenter ) .	Lassin de lea maid dovddus ahte sámegielat kardiologa spesialistdoavttirguovddážis Kárášjogas háliidivččii vuovdit bálvalusaid Suomabeallai ( Kárášjoga váibmoguovddáš ) .
I Karasjok ytes det tjenester til finskspråklige pasienter .	Kárášjogas fállojuvvojit bálvalusat suomagielat pasienttaide .
Poliklinikken ved spesialisthelsesenteret har ansatt en finsk- og samisk-språklig hudlege i fast stilling , og blant de spesialistene som tilfeldig arbeider der finnes det en reumatolog , en gastroenterolog og en spesialist i indremedisin som snakker finsk .	Spesialistadoavttirguovddáža poliklinihkas lea suoma- ja sámegielat liikedoavttir bistevaš virggis ja spesialisttaid gaskkas geat gaskkohagaid barget doppe lea reumatologa , gastroenterologa ja sisdávdda spesialista geat buohkat hupmet suomagiela .
Samarbeidet med Spesialistlegesenteret i Karasjok er meget viktig da tjenesten ligger nært Utsjok ( 20–120 km ) , sammenlignet med 460 km til Rovaniemi .	Ovttasbargu spesialisttadoavttirguovddážiin Kárášjogas gal ii galgga loahpahuvvot danin go bálvalus lea nu lahka Ohcejoga ( 20-120 km ja Roavvenjárgii 460 km ) .
Ser man på tjenesten i et samisk perspektiv , har den vært til uerstattelig hjelp .	Bálvalus lea leamašan lasahussan eará spesialistadoavttir-fálaldagaide mat leat guhkeleappos eret , ja go vel bálvalusat leat sámegilli de dat lea maid lea dehálaš .
Utsjok kjøper barne- og ungdomspsykiatriske tjenester av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok ( Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk , BUP ) .	Ohcejohka oastá mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš bálvalusaid mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš poliklinihkas Kárášjogas ( MNP ) .
I 2003 inngikk Utsjok en offisiell overenskomst med BUP om bruk av tjenester .	Jagi 2003 Ohcejohka čađahii almmolaš soahpamuša MNP ´ ain bálvalusaid geavaheamis ja das rájes lea divššohaslohkku bures lihkostuvvan .
På den finske siden finnes ingen samisk barnepsykiatrisk tjeneste .	Suomabealde eai leat mánáidpsykiatralaš bálvalusat sámegilli .
Det er behov for et utstrakt samarbeid innenfor barnepsykiatrien .	Mánáidpsykiatriija oktavuođas lea dárbu viidát ovttasbargat .
Familiene flytter over grensene og tar med seg sine problemer , ofte flytter de flere ganger mellom Finland og Norge .	Bearrášat fárrejit rájáid rastá ja váldet mielde iežaset váttisvuođaid , ja dávjá fárrejit máŋgga geardde gaskal Suoma ja Norgga .
Tidligere var det samarbeid med den barnepsykiatriske avdelingen ved Lapplands sentralsykehus og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok .	Ovdal lei gaskkaneas gulahallan Suoma sámiguovllu váldobuohcciviesu mánáidpsykiatralaš ossodaga ja Kárášjoga mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš poliklinihkka gaskkas .
I dag er det ingen samarbeid mellom de overnevnte institusjoner .	Mu dieđu mielde dákkár gulahallan ii leat dál dán guovtti ásahusa gaskkas .
Det har heller ikke vært noe samarbeid i ungdomspsykiatrien mellom Lapplands sjukvårdsdistrikt og BUP , men ungdomspsykiatrien vil kunne være en svært interessant samarbeidssektor .	Mu dieđu mielde ii leat leamašan ovttasbargu Suoma sámiguovllu dikšunguovllu ja Kárášjoga mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš poliklinihkka gaskkas , muhto nuoraidpsykiatriijas lea dehálaš ovttasbargosuorgi .
BUP har et psykiatrisk ungdomsteam for ungdom med misbruk- og selvdestruktivitetsproblemer , BUP har også en enhet for familierehabilitering som starter sitt arbeide i 2003 .	MNP ´ as lea leamašan psykiatriijalaš nuoraiddoaibmagoddi ( ungdomsteam ) mii earenoamážit lea bargan nuoraid gárihuhttinmirko ja iešsoardin váttisvuođaiguin ( PNT ) .
I Tana finner vi Seidajok barnpsykiatriske behandlingshjem og skole for barn i 6-12 års alderen .	Deanus lea Sieiddájoga mánáidpsykiatralaš dikšunguovddáš ja skuvla , mii lea 6-12 jahkásaš mánáide várás .
I den senere tid har kompetansen på samisk blitt utvidet på behandlingshjemmet .	Maŋimus áiggis lea guovddáš háhkan sámegielat gelbbolašvuođa .
Målet er å kunne tilby tjenester også til kommunene på andre siden av grensen .	Ulmil lea ahte guovddáš galgá maid fállat bálvalusaid suomabeale gielddaide .
Dette kan være et alternativ til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Lapplands centrealsjukhus som omsorgsplass for samiske barn .	Dát livččii molssaeaktun Suoma sámiguovllu guovddášbuohcciviissui divššohahkan sámi mánáide .
Utsjok har tatt initiativ til å innlede samarbeid med behandlingshjemmet .	Ohcejoga gielda lea vuolggahan jurdaga ahte ovttasbargat dikšunguovddážiin .
Behandlingshjemmet planlegges likevel nedlagt , Utsjok beklager dette da dette er et sted der familier som kommer fra Utsjok og samisk-språklige lærere kan få støtte , samt at behandlingshjemmets metoder er tilpasset mennesker som kommer fra kommunen .	Dikšunguovddáš galgá heaittihuvvot , mii lea šállošahtii , go guovddáš lea báiki gos Ohcejoga bearrášat ja sámegielat oahpaheaddjit sáhttet oažžut doarjaga ja veahki go guovddáža doaibma lea heivehuvvon olbmuide geat leat Ohcejogas eret .
I 2002 inngikk Utsjok en avtale med krise- og incestsenter i Karasjok .	19 Jagi 2002 čađahii Ohcejohka gielda soahpamuša Kárášjoga heahte- ja inceastaguovddažin .
Virksomheten har nærmest vært drevet som et skolehjem .	Doaibma lea buori muddui leamašan dego dikšunruoktun .
I følge de finske bevilgningene kan enheten ikke benyttes til undersøkelser og omsorg når det gjelder seksuell utnyttelse .	Suoma čujuhusaid vuođul de guovddáš ii sáhte guorahallat ja dikšut olbmuid geat leat vásihan seksuálalaš illásteami .
19 Det finnes for øyeblikket ingen tilgjengelige opplysninger om samarbeidet over grensen innenfor voksenpsykiatrien .	Odne eai leat áigumušat ovttasbargat rájiid rastá rávisobmuid psykiatriijain .
I Norge har det desentraliserte psykiske helsetilbudet for voksne blitt organisert i form av tre distriktspsykiatriske sentre ( DPS ) som har ansvar for hvert sitt geografiske område .	Norggas lea lávdaduvvon psykalaš dearvvašvuođafálaldat rávisolbmuide lágiduvvon golmma guovllupsykiatralaš guovddážiidda ( oaniduvvon GPG ) mat vástidit iešguđetge geográfalaš guovllu .
I Finnmark finnes voksenpsykiatriske tjenester tilgjengelig for eksempel i Tana .	Finnmárkkus leat rávispsykiatralaš bálvalusat nugomat Deanus .
Hvert DPS skal ha en poliklinikk inklusiv ambulanseteam . De skal ha dagbehandling , tilleggsavdeling for krisesituasjoner og observasjon , korttidsbehandling døgnet rundt , avdeling for en lengre behandling og rehabilitering , samt rådgivning og veiledning i spørsmål som gjelder kommunale tjenester .	Juohke GPG galgá doaimmahit poliklinihka lassin ambulánsadoaibmagotti , galget doaimmahit beaivedivššu , liigeossodaga heahtedili ja dárkuma várás , oanehisáiggedivššu birra jándora , ossodaga guhkitáigge dikšui ja veajuiduhttimii ja ráđđet ja gieđahallat áššit mat gusket suohkanlaš bálvalusaide .
I voksenpsykiatrien finnes det et åpenbart behov for samarbeid innen psykiatrisk omsorg , i hvert fall i forhold til enkelte pasientgrupper .	Rávispsykiatriijas lea áibbas dárbbašlaš ovttasbargat psykiátralaš divššuin goittot ovttaskas buohccit ektui .
Også i et større perspektiv kan fagfolk innen psykiatrien ha mye å gi hverandre .	Maiddai stuorat perspektiivvas psykiatriija fágaolbmuin lea ollu maid sáhttet guhtet guimmiideasetguin oahppat .
Det finnes en ganske stor finsk befolkningsgruppe i Norge , og det kunne være interessant å samarbeide med psykiatrien i Finland når det gjelder pleie og behandlingen av de finske pasientene .	Norgga bealde orrot oalle ollu suopmelaččat ja livččii miellagiddevaš divššohahki ja dikšumi ahte suomagielat divššárat sáhttet ovttasbargat Suomabeale psykiatriijain .
Norge holder på å bygge opp et samisk psykiatrisk kompetansesenter i Lakselv som kan samarbeide med Finland .	Norgga bealde leat huksemin sámegielat psykiatriija gelbbolašvuođaguovddáža Leavnnjas .
Senteret har personell med norsk , samisk , finsk kompetanse og kan utbygges til å gi opplæring for større geografiske områder .	Livččii buorre suomabeale psykiatriijii ásahit oktavuođa dáinna guovddážiin .
Utover de ovennevnte områdene behøves det samarbeid bl.a. i akuttomsorgen , i tjenester for eldre samt i omsorgen for rus- og narkotikamisbrukere .	Earret ovdalis namuhuvvon surggiin dárbbašuvvo maid ovttasbargu ea.ea. heahtedivššus , boarrásiid fuolahusas ja gárihuhttin- ja narkotihkamirkuid geavaheddjiid divššus .
Spørsmål i tilknytning til sosial trygghet Det hender i blant at pasienter har problemer i forhold til spørsmål knyttet til Folkpensionsanstalten ( FPA ) i Finland og Trygdeetaten i Norge , for eksempel sykemeldinger , arbeidsulykker og invaliditet og uførepensjon .	Gažaldagat mat gullet sosiálalaš oadjebasvuhtii Duollet dalle dáhpáhuvvá ahte pasieantain leat váttisvuođat gažaldagain mat gusket suomabeale Álbmotoadjoásahussii ( FPA ) ja norggabeale oadjedoaimmahahkii , omd. boazalmasvuođajávkami , bargolihkohisvuođaide ja lámisvuhti- ja lámisvuođapenšuvdnii .
Finnene kan ha vanskelig for å få en korrekt sykemelding fra Finland godkjent i Norge pga. at landene ikke har samme blankettpraksis .	Suopmelaččain sáhttá leat váttisvuohta oažžut rievttes buozalmasvuođadieđáhusa Suomas dohkkehuvvot Norggas go riikkain ii leat seammalágan skovit .
Iblant kan det være veldig vanskelig for folk fra Finland , som har blitt utsatt for arbeidsulykker , å få sosiale goder i Norge .	Muhtomin lea earenoamáš váttisin suopmelaččaide geat leat leamašan bargolihkohisvuođas oažžut sosiálalaš buriid Norggas .
Også spørsmål som gjelder invaliditet og uførepensjon kan skape problemer .	Maiddai ášši mii guoská lámisvuhtii ja lámisvuođapenšuvdnii dagahit váttisvuođaid .
Antagelig eksisterer det fullgode nordiske konvensjoner på området , men ikke alle på trygdeetatens lokale kontorer har nødvendig kompetanse .	Doaivumis gávdnojit doarvái buori davviriikkalaš konvenšuvnnat dán suorgái , muhto buot báikkálaš oadjokontuvrrain ii leat doarvái áššáigullevaš máhttu ja gelbbolašvuohta .
Ser man det fra en berørt leges synsvinkel , er det ikke nok at trygdeetaten har et spesialkontor i Oslo som veileder i forhold til spørsmål vedrørende personer som kommer fra utlandet .	Guoskevaš doaktára oainnu mielde de ii leat doarvái ahte oadjodoaimmahagas lea kontuvra Oslos gos lea earenoamáš máhttu gieđahallat áššit mat guske olgoriikkalaččaide .
I blant kan finske statsborgere ha behov for veiledning og råd fra Finland i sykeforsikrings - og pensjonsspørsmål .	Muhttomin dáidet suopmelaččat dárbbašit bagadallama ja ráđi Suomas gažaldagain mat gusket buozalmasvuođadáhkádussii ja penšuvdnagažaldagaide .
Trygdeetaten bør prioritere opplæring i de nordiske konvensjonene . Personer som bor i Finland , men arbeider i Norge ønsker rett til fastlege i Norge da en trygdeavgift til Norge av sin lønn .	Sii geat orrot Suomas muhto barget Norggas leat leamašan duhtameahttumat danin go sii eai sáhte oažžut viessodoaktára ja fástadoaktára Norggas vaikko bálkkás mákset ge oadjodivvadaga sosiálalaš oadjebasvuođa dáhkideamis .
de betaler	Ovttasbarggu easttagat
Problemer for samarbeid Språkvansker er et faktisk problem .	20 Giellaváttisvuođat leat duohta váttisvuohtan .
Det blir holdt alt for mange møter der man tror deltakerne vil klare seg med finlandssvensk og norsk , uten tolk .	Beara ollu čoahkkimat lágiduvvojit gos doivot ahte buohkat birgejit suoma / ruoŧa-gielain ja dárogielain dulkka haga .
Når terminologi , forvaltningsstruktur og begrep 20 er såpass forskjelllige oppstår det lett misforståelser .	Go terminologiija , hálddašanráhkadus ja doahpagat leat nu iešguđetláganat de dat sáhttet dagahit boastu ipmárdusaid .
En lege som jobber i området anser det som best å benytte tolk .	Okta oahpaheaddji gii dán guovllus bargá cealká ahte livččii buoremus bálkáhit dulkka daid ovttastallančoahkkimiidda mat eai leat bistevačča .
I grenseområdene har sameorganisasjonene og kommunene kapasitet til simultantolking , inklusive tolker og tolkeanlegg .	Rádjeguovlluin sámi organisašuvnnain ja gielddain leat vejolašvuođat dulkont čoahkkimiid ja sis leat maid sihke dulkkat ja dulkonnrustegat .
Denne kapasiteten bør utnyttes maksimalt .	Dás berrešii ávkkástallat dulkonvejolašvuođaid .
Når samarbeidet har glidd inn i faste former , brukes finnenes skolesvensk , komplettert med norske termer .	Go ovttasbargo lea sajáiduvvon de lávejit suopmelaččaid skuvlaruoŧagilli lasihit dárogielat tearpmaid .
Samtidig kan de norske samarbeidspartene forstå finnenes uttale , terminologi og forvaltning .	Seammás hárjánit norggabeale ovttasbargoguoimmit ipmrdit suopmelaččaid báhkodanvuogi , terminologiija ja hálddašanvugiid .
Mange ganger kan spørsmål av felles interesse avklares på samisk dersom begge parter er samisk-språklige tjenestemenn .	Máŋgga geardde sáhttet oktasaš berošteaddji áššit čilgejuvvot sámegilli jos goappaš bealálaččain leat sámegielat bargit .
De administrative strukturene er forvirrende .	Hálddahuslaš stuktuvrrat sáhttet ipmirduvvot eahppečielggasin ja moivvasin .
I Finland finansieres helse- og sykepleien av kommunene .	Suomas gielddat ruhtadit dearvvašvuođa- ja buozalmasvuođadivššu .
Kommunene har beslutningsmyndighet i disse spørsmålene , og de høyeste tjenestemenn har bred kompetanse .	Gielddain lea mearridanváldi dáin áššin ja alimus virgeolbmuin leat viiddis fápmudusat .
I Norge står kommunene bare for en liten del av primærhelsetjenesten ( jordmødre og helsestasjonene ) og virksomheten er strengt regulert av den sentrale forvaltningen .	Norggas suohkanat mákset dušše unna oasáža goluin ( riegadahttin- ja mánáidguovddažiid ) ja guovddáš eiseválddit nannosit ásahallat doaibma .
Nordmenn kan sjelden gjøre noe som det ikke finnes riksdekkende bevilgninger for .	Norgalaččat hárve sáhttet dahkat maidege masa eai gávdno rikkaviidosaš čujuhusat .
I Norge er det statlige foretak som tar hånd om spesialisthelsetjenesten , og denne finansieres gjennom sykeforsikringen ( Trygdeetaten ) .	Norggas leat stáhtalaš ásahusain ovddasvástádus earenoamáš dearvvašvuođadivššus , spesialistadearvvašvuođas , ja ruhtaduvvo buohcooaju bakte ( oadjekontuvrra ) .
I Finland er det kommunene som står for syketransporten , i Norge kjøper statlige sykehus syketransport fra bedrifter .	Suomas lea suohkaniid ovddasvástádus buohccesáhtus , Norggas ges stáhtalaš buohcceviesut ostet buohccesáhtu sierra buovccesáhtuheddjin .
Det har skjedd så mange omorganiseringer i Norge at finnene har vanskelig for å holde seg à jour med alle omstilingene .	Norggas leat leamašan nu ollu nuppástuhttimat ahte suopmelaččaide lea váttis ja veadjetmahttun diehtit buot nuppástuhttimiid .
På et punkt har omstilingene gått i samme retning : I Finland er en fylkeslege underlagt landshøvdingens tilsynsmyndighet . Etter den siste omorganiseringen i Norge er fylkeslegen underlagt fylkesmannen , som er tilsynsmyndighet .	Ovtta suorggis lea nuppástuhttin leamašan ládje goappaš riikkain : Suomas leanahearrá goziha leanadoavttir doaimma ja maŋimus rievdadeami vuođul de Norggas fylkkamánne goziha fylkkadoaktára doaimma .
Ofte blir det problemer i forhold til prisfastsetting ved kjøp og salg over grensen .	Dávjá šaddet luoitováttisvuođat rájarasta gávppašemiin .
Finnene kjenner til prisen pr. enhet for sine tjenester , for eksempel på et omsorgsdøgn eller et besøk på helsesentralen , og går ut fra at nordmenn holder rede på prisen pr. enhet på sine tjenester .	Suopmalaččat bidjet hatti juohke ovttadaga nammi iežaset bálvalusain , omd beaivedivššus dehe go fitná dearvvašvuođaguovddážis ja leat váldán vuođu das ahte norgalaččat juo leat mearridan hatti juohke ovttadaga nammii .
Norge kjenner ikke til begrepet , og forundrer seg over finnenes ” prisbevissthet ” .	Norggas eai dovdda dien dohpaga ja imáštallet suopmalaččaid “ haddedihtomielalašvuođa ” .
Når noen fra Finland spør hva en tjeneste i Norge koster , vet den norske parten som oftest ikke det .	Go suopmelaš jearrá ollu go bálvalus Norggas máksá , de norgalaš dávjá ii dieđe hatti .
I følge en lege som arbeider i området kan man i de fleste tilfeller bruke Trygdeetatens takster uten problemer ved behandling innen helse- og pleieomsorg .	Doaktára dieđuid vuođul guhte bargá guovllus de sii sahttet geavahit oadjedoaimmahaga hattiid áibbas váttisvuođaid haga dearvvašvuođa ja buozalmasvuođadivššus .
Dette har Utsjok gjort når kommunen kjøpte tjenester fra spesialisthelsetjenesten i Karasjok .	Nu lea Ohcejoga gielda dahkan go leat oastán bálvalusaid spesialistadoavttirguovddážis Kárášjogas .
Videre finnes det en del forskjeller når det gjelder tjenester som er avgiftsbelagt .	Viidáset leat erehusat das makkár bálvalusaide lasihuvvo divat .
Dette gir opphav til en del uklarheter i forhold til spørsmål om avgiftspraksis .	Dat dagaha váttisvuođaid go lea sáhka divatvuogis .
Når for eksempel tannpleie er gratis for alle under 18 år i Norge , og bare 25% av avgiften betales av personer i alderen 18-20 år , er det vanskelig å vite hvor mye de skal betale når de får tannbehandling på finsk side .	Go omd bátnedikšu lea nuvttá buohkaide geat leat vuolil 18 jagi ja sii geat leat gaskal 18 ja 20 jagi ges mákset 25% de lea váttis diehtit makkár divvada galget váldit go pasieanttat ožžot bátnedivššu bealde .
2.2.2 Barnehager Det er behov for samarbeid når det gjelder barnehager .	Lea dárbu ovttasbargat das mii guoská mánáidgárddiide ja beaiveruovttuide .
Man har for eksempel ikke lyktes i å ansette de familiedaghjemsarbeiderne som det er behov for over en viss tid i området Näätämä i Enare kommune på grunn av at behovet for barnehager er svært lite og variert .	Omd. eai leat lihkostuvvan virgádit bargi bearášmánáidruktui mii dárbbašuvvo Näätämäs Anár gielddas , danin go gaskkohagaid ii leat nu stuora dárbu sierra manaidruktui .
Også i andre kommuner , for eksempel i Utsjok og i Tana finnes det interesse for samarbeid .	Maiddai eará gielddain nugomat Ohcejogas ja Deanus lea beroštupmi ovttasbargat .
21 I 1998 godkjente Utsjok grundtrygghetsnämnd Venekenttä daghjem som drives av en sammenslutning i Tana som tilbyr private tjenester .	21 Jagi 1998 dohkkehii Ohcejoga vuođđooadjebasvuođalávdegoddi ( grunntrygghetsnemnd ) Venenkenttã beaiveruovttu man Deanu ovttastus doaimmaha , ja mii fáluha priváhta dikšunfálaldaga .
Bakgrunnen for beslutningen er behovet for å få samisk-språklig daghjem for barn i Nuorgam .	Duogáš mearrádussii lei dárbu oažžut sámegielat beaivveruovttu manáide Nuorggámis .
Daghjemmet ble undersøkt og ble ansett å oppfylle kriteriene for et finsk daghjem .	Mánáidgárdi dárkkistuvvui ja gávnnahuvvui ahte dat ollášuhttii beaiveruovttu gáibádusaid .
Senere sluttet familiene fra Nuorgam å benytte daghjemmet på grunn av vanskelige transportforbindelser over Tana elv .	Maŋŋil soames áiggi de Nuorggám váhnemat heite geavaheames beaiveruovttu go ledje váttisvuođat sáhtuin eanu rastá .
Om det blir behov for å benytte daghjemmet igjen , må hjemmet klassifiseres på nytt .	Jus mánáidgárdi fas galgá geavahuvvot , de dat fas ferte dárkkistuvvot ođđasit .
Enare kommune har hatt samarbeid med et kommunalt daghjem i Neiden .	Anár gielddas lea leamašan ovttasbargu suohkanlaš beaiveruovttuin Njávdámis .
I følge Enare kommune har myndighetssamarbeidet med daghjemsbyrået i Enare kommune og daghjemmet i Smålaksen , samt de praktiske arrangementene gått bra .	Anár gieldda dieđuid vuođul de lea ovttasbargu eiseválddit gaskkas ja praktihkalaš doaimmaiguin bures lihkostuvvan .
Det har ikke forekommet språkvanskeligheter .	Das eaige leat leamašan giellaváttisvuođat .
Kulturforskjeller i landenes barnehager har ikke utgjort noen problemer .	Kulturerohusat rikkaid beaiveruovttuin eaige leat dagahan váttisvuođaid .
Det som oppleves som et problem i Enare er at myndighetene ikke kjenner til hverandres lovgivning og myndighetsbestemmelser eller myndighetenes forslag .	Dat mii lea leamašan váttisvuohtan Anáris lea ahte eiseválddit eai dovdda nuppi riikka lágaid ja mearrádusaid dehe eiseválddit rávvagiid .
Barnehagelovgivningen i Finland skiller seg fra barnehagelovgivningen i Norge bl.a. i forhold til gruppestørrelse , barnehagens innhold og kompetansekrav til personalet .	Suomas ja Norggas leat guovttelágan lágat mánáidgárddiide , mii ea.ea. lea joavkku sturrodaga ektui , mánáidgárddi sisdoallu ja bargit gelbbolašvuođagáibádus .
Byråkratiet er langsomt og kronglete , både i Finland og i Norge .	Byråkráhtadássi bargá sihke váddáset ja njozet sihke Suomas ja Norggas .
De lokale myndighetene behersker ikke de internasjonale avtalene . De vet ikke hva man kan bli enige om og på hvilken måte det kan gjøres , hvordan ansvaret skal fordeles osv .	Báikkálaš eiseválddit eai hálddaš riikkaidgaskkasaš šiehtadusrievtti , eaige dieđe maid sáhttá lihtodit ja man ládje , movt ovddasvástádusgažaldagat galget čilgejuvvot jna.
. De lokale myndighetene har ikke fått den støtte og de råd av de nasjonale myndighetene som de anser at de behøver .	Báikkálaš eisveválddit eai leat ožžon veahki ja rávvagiid riikka eiseválddin maid sii dárbbašit .
Finlands lovgivning hindrer ikke , i og for seg , at kommunen organiserer den kommunale daglige omsorgen ved å kjøpe omsorgstjenester til sine innbyggere fra en norsk kommune .	Suoma lágat iešalddis gal eai eastat ahte gielddat sáhttet lágidit gielddalaš mánáidgárddi dakko bakte ahte ostet bálvalusaid iežas ássiide norggabeale suohkanis .
En finsk kommune skal likevel , når den bestiller kommunale barnehagetjenester se til at barnehagen har det innholdet og kvaliteten som tilsvarer kravet i lov om barnehager ( 36/1973 ) .	beal gielda galgá , go lágida gielddalaš mánáidgárddi , bearráigeahččat ahte bálvalus , sisdoalu ja kvaliteahta dáfus ollášuhtta mánáidgárddelága ( 36/1973 ) gáibádusaid .
Det stiles krav til gruppenes størrelse , maten som serveres i barnehagen og krav til personellets kompetanse .	Dáid gáibádusaide gullá joavkku sturrodat , biepmu mii fállojuvvo dikšunbáikkis ja gáibádusat bairgiid gelbbolašvuhtii .
I følge loven har en finsk familie rett til å få en barnehageplass som tilsvarer kravet i loven for sitt barn som er under skolealderen .	Lága vuođul suoma bearrašis lea riekti oažžut mánnái , guhte lea vuolil skuvlaaigi , saji mánáidgárddis mii lea nu movt lágas lea mearriduvvon .
I Finland har foreldre rett til å velge at barnet kan bli passet hjemme i stedet for å ta i mot barnehageplassen som kommunen tilbyr . De kan søke støtte til pass i hjemmet eller selv skaffe seg barnehageplass , eller få støtte til annet privat barnepass .	Suomas lea váhnemiin riekti , suohkanlaš mánáidgárddi sadjái , vejolašvuohta válljet máná dikšut ruovttus ja ohcat doarjaga ruovttus dikšumii dehe ieš gávdnat mánnái saji priváhta beaivedikšui ja oažžut doarjaga priváhta diškui .
Bestemmelsene om slik støtte er nedfelt i lov om Stöd for hemvård og privat vård av barn ( 1128/1996 ) .	Mearrádusat dákkár doarjagi gávdnojit lágas mii guoská mánáid juogo ruovttus dehe priváhta dikšui ( 1128/1996 ) .
Lovgivningen , i og for seg , hindrer ikke en tolkning av at for eksempel et norsk privat daghjem eller en familiebarnehage kan være det private omsorgsstedet som omtales i loven , bare stedet oppfyller de kriterier for barnehager som loven krever .	Lágat eai ge eastat dulkonjumi ahte norggabeale priváhta beaivedikšu dehe bearášdikšu sáhttá leat priváhta dišku movt lagas čállojuvvo , beare dikšu ollášuhtta lága gáibádusaid .
Ettersom folkepensjonsanstalten har beslutningsrett når det gjelder støtte , anbefales det å kontrollere tolkningen av loven også med dem.	Go álbmotpenšuvdnaásahusas lea mearridanváldi dasa go guoská doarjagii , de lea vuogas singuin gulahallat lága dulkonma hárrái .
Om den som tilbyr barnehage er et norsk daghjem eller en familiebarnehage skal man også på se at det gis informasjon om for eksempel hva det koster å drive barnehagen .	Jus lea beal mánáidgárdi dehe bearášmánáidgárdi de galgá maid atnit fuola čilget makkár golut leat mánáidgárddi lágideames .
Bestemmelsene om støtte til privat omsorg har tydeligvis vanskeligheter med å skille mellom ( Finland ) kommunal virksomhet og privat virksomhet .	Mearrádusat mat gusket priváhta divššu lágideames de ferte rahčat earuhit ( suoma ) gielddalaš doaimma ja priváhta doaimma .
Finsk støtte til privat omsorg til barnehageplass i en norsk kommunal barnehage er et tolkningsspørsmål .	Doarjja priváhta dikšui illá sáhttá geavahit mánáidgárdái norggabeale suohkanlaš dikšui .
Om man med bestemmelsene har ville skille mellom kommunal og ekstern virksomhet , er det ønskelig å utrede om en norsk 22 kommunal barnehage , kan sammenlignes med den sammenslutningen som man viser til i loven .	Jus lágain lea leamaš áigumuš sirret dušše gielddalaš ja obanassiige olggobealde divššu , de ferte guorahallat sáhttá go norgga suohkanlaš beaiveruovttu buohtasdahttit lágas
Om det er slik , kan det være mulig å utbetale støtte til privat omsorg i slike tilfeller .	Jus dat lea seamma , de sáhttá leat vejolaš máksit doarjaga priváhta divššu ektui .
2.3	2.3
Teknisk sektor	Teknihkkalaš ossodat
2.3.1	2.3.1
Redningstjenesten	Gádjundoaibma
Ved inngangen til 2004 ble den finske redningstjenesten desentralisert , noe som førte til at redningstjenesten i Lappland har hele Lapplands län som sitt distrikt .	Jagi 2004 álggus lávdaduvvui suoma gádjundoaibma nu ahte Suoma sámiguovllu gádjundoaimmas lea ovddasvástádus olles sámiguvlui .
Organisasjonsmessig hører redningstjenesten under Lapplands forbund .	Organisatuvrralaččat gullá gádjundoaibma oktii sámiguovllu lihtuin .
Til tross for dette dekkes redningstjenesten i største delen av Lappland av det kommunalt organiserte , frivillige brannvesenet . Noe som innebærer et betydelig ansvar for de lokale , ofte frivillige , aktørene .	Dattetge gádjundoaibma measta olles sámiguovllus doaimmahuvvo gielddalaš eaktodáhtolaš buollinveagain , mii mearkkaša viiddis ovddasvástádusa báikkálaš ja dávjá eaktodáhtolaš buollinvehkii .
Det grenseoverskridende samarbeidet har stor betydning i Lappland på grunn av de lange avstandene og ressursproblemene blant de frivillige i området .	Rádjerastá ovttasbarggus lea stuora mearkkašupmi olles Suoma sámiguvlui go leat guhkes gaskkat ja unnán olbmot guovllu eaktodáhtolaš buollinveagas .
Finnmark fylke er fagsentralen for brann og redning , og er lokalisert til Hammerfest .	Finnmárkku fylkkas lea buollinveaga fágaguovddáš mii lea sajáiduvvon Hámmirfestii .
Denne sentralen skal formidle alarmer og nødmeldinger fra hele fylket .	Dát guovddáš galgá gaskkustit várrehusaid ja heahtedieđuid olles fylkkas .
Tjenesten er underlagt Justisdepartementet med Direktoratet for brann- og el-sikkerhet ( DBE ) som tilsynsmyndighet .	Bálvalus lea Justidepartemeanta vuollásažžan ja buollin- ja elfápmosihkarvuođa direktoráhtas ( DBE ) ges lea bearráigeahččanovddasvástádus .
Det har pågått et landsomfattende utrednings- og omorganiseringsarbeid for de regionale alarmsentralene , hvor målsettingen har vært å redusere antall sentraler slik at disse fortrinnsvis utgjør det samme antall som antall politidistrikter i Norge .	Lea leamašan riikkaviidosaš guorahallan- ja nuppástuhttindoaibma guovlulaš várrehusguovddážiid ektui ja ulbmil lea leamašan geahpidit guovddažiid logu nu ahte šaddá seamma lohkku go politibiret Norggas .
For øyeblikket utvikles redningstjenestens grenseoverskridende samarbeid kraftig .	Dál barget ovdánahttit gádjundoaimma rádjerasttildeaddji ovttasbarggu .
Konkrete eksempler er bl.a. samarbeidsprosjektet Northern Research and Rescure ( SAR ) , som har skapt et nytt nettverk mellom redningstjenestene i Lappland , Nord-Norge , Norrbotten og Russland .	Konkrehta ovdamearka lea ovttasbargoprošeakta Northern Research and Rescure ( SAR ) , mii lea álggahuvvon ođđa fierpmádagain gádjuneiseválddit gaskkas Suoma sámiguovllus , Davvi-Norggas , Norrbottenis ja Ruoššas .
Samarbeidet fokuserer på den risikohåndteringen som er beregnet på større ulykker i grenseområdene , for eksempel trafikkulykker , hotellbranner , miljøulykker , ettersøking og skogsbranner .	Ovttasbarggu bakte deattuhit riskahálddašeami mii guoská stuorit lihkohisvuođaide rádjeguovlluin , omd. johtolatlihkohisvuođat , hoteallabuollimat , biraslihkohisvuođat , meahccebuollimat ja ohcandoaimmat .
Myndighetene arrangerer øvelser med jevne mellomrom og utvikler felles fremgangsmåter og prinsipper når det gjelder å få i gang et smidigere samarbeid .	Eiseválddit duollet dalle lágidit hárjehallamiid ja daid bakte vuođđudit oktasaš bargovugiid ja vuođu vai ovttasbargu buoriduvvo .
Utsjok og Enare kommuner i Finland og Karasjok og Tana kommuner i Norge har i ca. 10 år hatt en formell og forpliktende samarbeidsavtale innen brann- og redningstjeneste over landegrensene som har fungert svært tilfredsstilende for alle parter .	Dása lassin lea Suomabealde Ohcejoga ja Anár gielddaid ja bealde Kárášjoga ja Deanu gielddaid gaskkas juo 10 jagi leamašan formálalaš ja geatnegahtti rádjerasttildeaddji ovttasbargu buollin- ja gádjundustehusas mii lea bures doaibman buohkaid ektui .
Også Enontekio og Kautokeino kommuner har inngått et avtale om samarbeid innen brann- og redningstjenesten .	Maiddai Eanodaga ja Guovdageainnu suohkanat leat šiehttan ovttasbargat buollin- ja gádjundustehusain .
Avtalen går ut på at hver kommune forplikter seg , ved ulykkeshendelser eller overhengende fare for ulykke , å yte nødvendig bistand i samsvar med sine ressurser , dersom myndighetene i avtalekommunen ber om særskilt hjelp .	Šiehtadus mielddisbuktá ahte suohkanat geatnegahttojuvvojit searvat go leat lihkohisvuođat dehe stuora lihkohisvuođavárra dan ektui man ollu návccat sis leat , jus šihttojuvvon suohkan bivda earenoamáš veahki .
Avtalens geografiske område omfatter de samarbeidende kommunene og definerer formaliteter som for eksempel forsikringer for mannskap og utstyr og håndtering av kostnader , tilknyttet reelle utrykninger og øvrige forpleininger .	Šiehtadusa geográfalaš viidodat fátmmásta ovttasbargi suohkniid ja čilge formálalaš beliid nugomat dáhkádusaid bargiide ja rustegiidda ja movt juogadit goluid go šaddet vuolgit ja movt dikšut bargiid .
23 I løpet av den perioden som samarbeidsavtalen om brann- og redningstjenesten har vært i funksjon , er det bl.a. avdekket at utstyr og materiell ikke har den samme dimensjon i de to respektive landene .	23 Dan áigodaga go šiehtadus buollin- ja gádjundustegusas lea leamašan doaimmas , de leat fuomášan ahte rustegis ja dávviriin ii leat seamma mihttu iešguđetge riikkas .
Det er derfor ønskelig og nødvendig med en nordisk standardisering av redningsutstyr / materiell som bidrar til at tilgjengelig utstyr / materiell kan utnyttes optimalt for å sikre en best mulig redningstjeneste for samarbeidspartene .	Danin lea dárbu oažžut oktasaš davviriikkalaš standárda gádjunrustegiidda / - dávviriidda mii dagahivččii ahte rustegat ja dávvirat sáhttet buoremus lági mielde geavahuvvot mii sihkarsttašii buoremus gádjunbálvalusa ovttasbargoguimmiide .
En standardisering vil også bidra til at den geografiske spredningen av utstyrs- / materielldepoter kan samordnes og fordeles på en bedre og mer ressursbesparende måte enn det som er tilfellet i dag .	Standárdiseren maid dagahivččii ahte rustegiid ja dávviriid geográfalaš juogadeami sáhttaši ovttastahttit ja juogaduvvot buoremus lági mielde ja váikkuhivččii ahte seastašiivččii resurssaid buorebut go odne .
Syketransport Nødsentralvirksomheten i Finland reformeres områdvis i perioden av 2001 – 2006 .	Buohccesáhttu Heahteguovddášdoaibma Suomas galgá ođasmahttojuvvot biriid mielde 2001-2006 áigodagas .
Reformen går ut på at nødsentralene for redningstjenesten og politiets alarmsentral , som tidligere har vært separate , erstattes med nødsentraler som ligger under Nødcentralsverket og som omfatter rednings- , politi- samt sosial- og helsevesenets nødsentralvirksomhet .	Ođastus mearkkaša ahte gádjundoaimma heahteguovddážiid ja politiijaid várrehusguovddážiid sadjái , mat ovdal ledje sirrejuvvon , dál ásahuvvo sierra heahteguovddáš man namahussan šaddá Heahteguovddášdoaimmahat ja mii dál galgá doaibmat gádjun , politiija- ja sosiála ja dearvvašvuođadoaimmahaga heahteguovddažin .
Når reformen er sluttført vil det i hele landet finnes til sammen 15 nødsentraler som tilhører Nödcentralsverket .	Go ođastus lea čađahuvvon de riikkas leat oktiibuot 15 heahteguovddáža mat gullet Heahteguovddášdoaimmahahkii .
Lapplands nødsentral , som ligger i Rovaniemi , startet sin virksomhet 2.4.2002 , og dennes virksomhetsområde omfatter hele Lapplands län .	Suoma sámiguovllu heahteguovddáš , mii lea Roavvenjárggas , álggahii doaimmas cuoŋománu 2. beaivvi jagi 2002 ja dan doaibmaguovlu lea olles suoma sámiguovlu .
I Norge finnes alarmsentralen ( AMK ) for syketransport fra Karasjok ved vaktpoliklinikken på Hammerfest sykehus og fra Tana ved vaktpoliklinikken på Kirkenes sykehus . Dette er også sykehusene hvor ambulansene frakter pasientene til .	Norggas leat várrenguovddážat ( AMK ) Kárášjoga buohccesáhttui Hámmirfeasta buohcceviesu jourpoliklinihkas ja Deanu buohccesáhttui ges Girkonjárgga buohcceviesu jourpoliklinihkas , gosa buohccebiillat dolvot pasieanttaid .
I Kautokeino og tre andre kommuner i Norge fungerer for øyeblikket dessuten den såkalte Arctic Ambulanse . Angående denne virksomheten har man planer om å utrede muligheten for samarbeid innen ambulansevirksomheten i spredt bebodde områder , først og fremst i Kautokeino , Enontekiö , Muonio og Kiruna .	Guovdageainnus ja golmma eará suohkanin bealde doaibma lassin ng. Arctic Ambulanse , ja sin doaimma ektui de leat plánegoahtán guorahallat vejolašvuođaid buohccesáhtu oktavuođas ovttasbargat davviriikkaid báikkolaš guovlluin , vuosttamužžan Guovdageainnus , Eanodagas , Muonás ja Gironis .
I Lakselv er det et Sea King-redningshelikopter som har en rekkevidde på ca 70 km i luftlinje , og som er kombinert med narkoselegevakt døgnet rundt .	Leavnnjas lea Sea-King gádjunhelikopter mas lea mielde narkosadoavttir , geas lea birra jándora vuorru , ja lea gearggus gádjunmátkái vuolgit ja sáhttá girdit gitta 70 km áimmu mielde .
Sea King kan anvendes i nødsituasjoner også på finsk side , og den har hentet for eksempel kollisjonsskadede pasienter fra Utsjok .	Heahtedilis sáhtte diŋgot Sea King gádjunhelikoptera maiddai suomabeallái ja lea ovdal viežžan roasmmohuvvon olbmuid Ohcejogas .
Flytransporten koordineres av AMK ved Tromsø universitetssykehus .	Girdima hálddaša Romssa Universiteahta buohcceviessu AMK .
Det finske Aslak-helikopter i Sodankylä er således , hva størrelse , bemanning og utrustning angår , beskjedent sammenlignet med Sea King , og er i en nødsituasjon lengre borte fra Utsjok enn Sea King .	Suoma Aslak-helikopter Soađegilis lea sihke sturrodaga , bargiidlogu ja rustegiid dáfus Sea-king sullásaš helikopter , muhto heahtedilis lea dat guhkkelis eret Ohcejogas go Sea-King helikopter lea .
Aslak er imidlertid anvendelig når man bare behøver hjelp ute i ødemarken .	Aslak-helikopter lea ávkkálaš go dušše áigu fievrridit veahki ávdin meahccái .
I nødsituasjoner er det nødvendig med et friksjonsfritt samarbeid mellom alle alarmsentraler , ambulanser , vakthavende leger , samt sykehus .	Heahtedilis dárbbašuvvo njuovžilis ovttasbarggu buot várrehusguovddažiid , buohccebiillaid , doaktariid gaskkas geat leat bargovuorus ja buohcceviesuid gaskkas .
Det finnes imidlertid ingen gode samarbeidsrutiner i nødsituasjoner .	Hahtedillái eai gávdno doarvái buori ovttasbargovuogit .
Den norske AMK og Rovaniemi nödcentral er asymmetriske samarbeidspartnere .	Norggabeale AMK ja Roavvenjárgga heahteguovddáš leat asymetralaš ovttasbargoguoimmit .
I Norge blir alarmen tatt i mot av sykepleiere på sykehusets vaktpoliklinikk . De som tar i mot alarmen på nødsentralen i Finland er ikke yrkesutdannet personale innenfor helse- og sykepleie , men de har eksamen for vakthavende på nødsentraler innen redningstjenesten eller politiutdanning .	Norggas leat buohccedivššárat buohcceviesuid vuorrepoliklinihkain geat vuostáiváldet várrehusaid , sis geat suomas vuostáiváldet várrehusaid ii leat dearvvašvuođa- ja dikšunoahppu , muhto sis lea loahppageahččaleapmi ( eksamen ) mii lea sierra oahppu gádjunguovddážiid heahteguovddáš jođiheddjiide dehe politijjaoahppu .
Det finnes nødsituasjoner på finske side der norske ambulanser og leger er nærmere , og igjen situasjoner i Norge der finske ambulanse og leger er nærmere .	Suomas deaividit heahtedilit gos lea lagat viežžat buohccebiilla ja doaktára bealde ja heahtedilit bealde gos lea lagat viežžat buohccebiilla ja doaktára bealde .
I disse situasjoner har samarbeidet mellom nødsentralene ikke alltid fungert .	Dákkár oktavuođain ii leat ovttasbargu álot doaibman nu bures go galggašii .
Telefonsamtaler fra enkelte tjenestemenn og kopiert papir med telefonnummer holder ikke .	Telefovdnaoktavuohta ovttaskas bálvvain ja máŋgejuvvon
Det er nødvendig med klare samarbeidsrutiner , virksomhetsmodeller og bevilgninger .	24 báhpirat eai leat doarvái , ja lea dárbu oažžut čielga ovttasbargovugiid , doaibmamodeallaid ja čujuhusaid .
24 Den største utfordringen i å forbedre dagens nødmeldingstjeneste , er å sikre befolkningen i de sentrale samiske kjerneområdene en rask og korrekt bistand i nødssituasjoner , uavhengig av om henvendelsen kommer på samisk eller norsk .	Stuorimus hástalussan dálá heahtedieđáhusbálvalusa buorideamis , lea sihkarsasttit ássit guovddáš sámi váldoguovlluin jođánis ja rivttes veahki heahtedilis beroškeahttá boahtá go diehtu sámegilli vai dárogilli .
Karasjok kommune har derfor de siste årene vært en pådriver i arbeidet med å utrede muligheter for en forbedring av nødmeldingstjenesten som også tar hensyn til de språklige barrierene .	Kárášjoga gielda lea danin maŋimus jagiid áŋgiruššan čielggadeami das movt buoridit heahtedieđahusbálvalusa mii maiddai vuhtiiválda gielalaš eatagiid .
I denne sammenheng er det også naturlig å drøfte muligheten for en utvidelse av samarbeidet innenfor redningstjenesten til også å omfatte en felles samisk nødmeldingstjeneste for hele Nordkalotten .	Dán oktavuođas lea maid lunddolaš ságastallat vejolašvuođas viiddidit gádjunbálvalusa vai oččoše sierra davviriikkalaš sámegielat heahtedieđáhusa .
Det finnes visse forskjeller mellom Finland og Norge når det gjelder den nødmeldingspraksisen som beskrives ovenfor .	Suoma ja Norgga gaskkas leat soames erohusa das go guoská heahtedieđahusguovddáža vieruin nu movt ovddabealde lea čilgejuvvon .
I Finland er nødsentralene for nødmeldinger felles for alle myndigheter .	Suomas lea buot eiseválddin oktasaš heahtedieđihanguovddáš .
I Norge styres nødmeldinger som gjelder syketransport til sykehusenes AMK-sentraler i området , mens politiet og brannvesenet har egne nødnumre .	Norggas heahtedieđahus das mii guoská buohccesáhttui hálddašuvvo guovllu buohcceviesu AMK-guovddáža bakte , ja politiijáin ja buollindustehusain leat sierra heahtenummirat .
I Finland er nødnummeret 112 og i Norge er syketransportens nødnummer 113 .	Suomas lea heahtenummir 112 ja Norggas lea buohccesáhtu nummir 113 .
Når en person flytter på seg i grenseområdet kan det hende at telefonen , uten at innehaveren merker det , bytte nett og på denne måten forårsake problemer når det gjelder kopling av nødnummer til riktig sted .	Go olbmot vánddardit rádjeguovlluin de sáhttá dáhpáhuvvot nu ahte vánddardeaddji ii obage fuomáš ahte telefovdna molsu fierpmádaga ja nu dagaha váttisvuođa jus šaddá heahtenummirii čuojahit .
På norsk side finnes det også visse mangler når det gjelder skilting til sykehus og legevakt fra hovedveien .	bealde leat maid váttisvuođat go geaidnu gokko earrána buohccivisuide ja bahkadasdoavttirstašuvdnii ii leat doarvái bures galbejuvvon .
Det har oppstått nødsituasjoner der utlendinger ikke har hatt helt lett for å finne fram til sykehusets vaktmottakelse .	Leat leamašan heahtedilit go olgoriikkalaččat eai leat gádvnan buohcceviesu heahtevuostáiváldima .
Disse omstendighetene og forskjellene er ikke hensiktsmessig i grenseområdet .	Dákkár dilálašvuođat ja erohusat eai leat dohkalačča rádjeguovllus .
En felles måte å skilte på , og en lik nødnummerpraksis bør utredes i framtiden .	Oktasaš galbema ja heahtenummirvieru berrešii čielggadit ovddasguvlui .
Utdanningsspørsmål I 1993 trådte en ny brannlov med forskrifter i kraft i Norge .	Oahpahusgažaldagat 1993 Norggas mearriduvvui ođđa buollinláhka .
Enhver kommune ble pålagt å etablere en brannordning dimensjonert etter folketall og den risiko som finnes .	Juohke suohkan ja gielda geatnegahttojovvui ásahit buollindustehusa heivehuvvon olmmošlohkkui ja buollinvárri .
Innen 1995 skulle alle ha en beredskap som materielt , personellmessig og med vaktberedskap , skulle oppfylle kravene i forskriften .	Jagi 1995 rádjái galggai buohkain leat dustehus mii dávviriid , olmmošlaš návccaid ektui ja vuorroortnega ektui galggai ollášuhttit láhkaásahusa gáibádusaid .
Det kom også krav om utdanning for mannskapene i brannvesenet .	Lágain maid meaerriduvvui makkár oahppu ja hárjáneapmi galggai leat buollindustehusa bargiin .
Store geografiske avstander til landets eneste utdanningsinstitusjon for brannmenn i Norge betyr relativt høye reisekostnader for små kommuner som i de fleste tilfeller kun har deltidsansatt mannskap .	Guhkes mátki riika áidna buollindustehus oahppoásahussii Norggas , dagaha stuora mátkegoluid smávit suohkaniidda geain buollindustehusa bargit dušše leat oassevirgehaččat .
Tar man dette i betraktning kunne samarbeidet innen redningstjenesten utvikles , også i forhold til utdanning av redningspersonell .	Danin sáhtašii ovttasbargu gádjundoaimmas ovdanahttojuvvot earenoamážit das go lea sáhka gádjunbargit oahpaheames .
Det frivillige brannvesenet i Finland tilbyr utdanning til sitt mannskap oftest på brannstasjonene .	Suomas eaktodáhtolaš buollindustehus oahpaha iežas bargit buollinstášuvnnain .
Det frivillige brannvesenets sjefer utdannes ved Räddningsinstitutet i Kuopio .	Eaktodáhtolaš buollindustehusa bargit váldet oahpu gádjuninstituhttas Kuopios .
FBK-utdanningen bygger på små og tydelige emneområder , som kan læres i løpet av kvelds- og helgekurser eller på treningsleire .	FBK-oahppu huksejuvvo smávit ja čielga fáddásurggiid nala , maid sáhttá oahppat juogo eahket dehe váhkoloahpa kurssaid dehe hárjehallandeaivvademiid bakte .
I forhold til denne typen utdanningsperioder kunne samarbeidsmulighetene økes , for eksempel slik at man på bredere basis utreder muligheten for å igangsette felles intensive utdanningsperioder .	Go lea sáhka dákkár oahppoáigodagain de sáhtašii ovttasbargu lasihuvvot omd. nu ahte govdadit dásis guorahallat vejolašvuođaid lágidit oktasaš vuoibmas oahppodilálašvuođaid .
Utdanningen av personalet ved det frivillige brannvesenet må gjennomføres intensivt og så effektivt som mulig , da de frivillige ikke kan ta seg fri for å gjennomføre lengre utdanningsperioder .	Oahpahit eaktodáhtolaš bargit ferte leat intensiivvalaččat čađahuvvot ja nu beaktilit go vejolaš , go eaktodáhtolaš bargit eai sáhtte guhkit áiggi leat oahppoásahusas .
De lange avstandene i NordNorge og i finske Lappland innebærer allerede ekstra utfordringer , ettersom det kreves lange reiser for å delta i utdanningen .	Guhkes gaskkat Davvi-Norggas ja Suoma sámiguovllus mearkkaša liige goluid go šaddet guhkes mátkkit jus galggaš searvat oahpahussii .
25 2.3.2	25 2.3.2
Avfallsbehandling	Doappargieđadallan
Når det gjelder avfallsbehandling er strukturen og trafikkforbindelsene i regionen av sentral betydning for samarbeidet .	Doappargieđahallamis lea guovllu struktuvrrat ja johtolatoktavuođat dehalačča ovttasbarggus .
Om strukturen og trafikkforbindelsene er hensiktsmessig forenlig med hensyn til avfallshandteringen , lønner det seg å få til et avtalebasert samarbeid .	Jus struktuvra ja johtolatoktavuođat leat ávkkálačča doappargieđahallamii de gánnáha čađahit soahpamušvuođđuduvvon ovttasbarggu .
I Finland er avfallshandteringen svært omfattende .	Suomas lea doappargieđahallan oalle viiddis .
Kommunen skal stå for gjenvinning , behandling og transport av avfall som kommer fra husstandene , samt av annet avfall , også spesialavfall . Sammensettingen og mengden av dette kan sammenlignes med avfall fra husstandene , men kommer fra industrien , servicesektoren eller andre virksomheter .	Suohkan galgá lágidit suohkana olbmuin doappariid ođđasit ávkkástallama , dikšuma ja fievrrideami ja eará doappariid go earenomášdoappariid maid lágášvuođa , čoahkádusa ja hivvodaga dáfus sáhttá buohtasdahttit viessodoaluid doappariiguin muhto mat bohtet industriija dehe eará doaimmas .
Kommunen har ansvar for behandlingen av det kommunale avfallet , enten gjennom egen virksomhet eller gjennom å anvende en annen instans , eller overlate behandlingen til noen utenforstående sammenslutninger .	Suohkan galgá doaimmahit doappar hálddašeami juogo iežas doaimma bakte dehe oastit doapparhálddašeami olggobealde ovttastusas . Doapparfievrrideapmi galgá doaimmahuvvot olles suohkanis .
Transporter skal som regel ordnes innen hele kommunen av kommunen selv eller gjennom andre avtaler .	Suohkan sáhttá mearridit ieš fievrridit doappariid dehe oastit fievrridanbálvalusaid earáin .
Alle må være tilsluttet avtalen om avfallstransport .	Buohkat galget vuostáiváldit mearriduvvon doapparfievrrideami .
Når det er mulig , skal kommunene samarbeide om avfallstransporten .	Go lea heivvolaš galget suohkanat doaimmahit doapparfievrrideami oktasaččat .
Avfallshandteringsavtalen mellom Utsjok og noen norske kommuner er et eksempel på vellykket samarbeid innenfor avfallsbehandling .	Doapparhálddašeapmi gaskal Ohcejoga ja soames Norggabeale gielddaid lea ovdamearka movt ovttasbargu doapparhálddašeamis lea lihkostuvvan .
I 1996 vedtok Utsjok kommune å slutte seg til den felles avfallshandteringen som Tana kommune og en del andre norsk kommuner hadde opprettet .	Jagi 1996 mearridii Ohcejoga gielda searvat oktasaš doapparhálddašeapmái man Deanu gielda ja soames eará norgabeale gielddat ledje ásahan .
Utsjok ble fullverdig medlem av kommunenes felles avfallshandteringsselskap i Tana .	Ohcejohka searvvai ollislaš miellahttun oktasaš doapparhálddašanfitnodahkii Deanus .
Selskapet eier en avfallsplass i Tana kommune .	Fitnodat oamasta doapparbáikki Deanu gielddas .
For avfallshandteringen betaler Utsjok kommune pr tonn avfall som føres til avfallsplassen .	Doapparhálddašeamis máksá Ohcejoga gielda divada juohke 1000 doapparkilos mat dolvojit doapparbáikái .
Utsjok har stor nytte av denne felles avfallsplassen .	Ohcejohkii lea oktasaš doapparbáiki hui ávkkálaš .
På grunn av samarbeidet har man unngått de store investerings- og driftskostnader som en egen avfallsplass ville ha medført .	Ovttasbarggu bakte lea gielda beassan eret stuora háhkan- ja doaibmagoluin maid iežas doapparbáikki livččii máksán .
Som følge av at deponeringen av avfall konsentreres , kan også miljøskadene minimeres effektivt . I det hele tatt har kostnadene utgjort bare en brøkdel av hva en egen avfallsplass og en egen avfallshandtering hadde kostet .	Go doappar čohkken lea sajáiduvvon ovtta báikkái de birasvahagat leat sakka unnit ja obalohkkái leat golut dušše oasáš dan ektui movt livčče jus sii ieža livčče šaddan hukset ja doaimmahit sierra doapparbáikki .
EU-reglene om grenseoverskridende avfallstransport har blitt betraktet som et problem . For eksempel har bestemmelsene om tilmeldingsprosedyrene blitt sett på som vanskelig og kostbar i forhold til transport av avfall som tilhører det kommunale avfallshandteringssamarbeidet .	EUnjuolggadusat rádjerastá doapparfievrrideapmái leat átnojuvvon váttisvuohtan , go omd mearrádusat dieđihanvuohkái leat atnojuvvon váttisin ja dagahan liige goluid go lea sáhka fievrridit doappariid gielddalaš doapparovttasbarggu oktavuođas .
Samarbeidet har likevel vist seg å fungere , og gjennom det har man kunnet oppnå betydelige synergieffekter innen avfallshandteringen .	Ovttasbargu lea goittot doaibman bures danin go lea olahan synergiijabeavttu doapparhálddašeamis .
I Utsjok kommune har det også siden 1999 eksistert en biologisk komposteringsstasjon der man bl.a. handterer kategori 3-slakteavfall fra rein , også fra nærområdene i Norge .	Ohcejoga gielddas lea juo 1993 rájes leamašan biokomposta stášuvdna , gos maid leat dikšon 3 sláji ( kategori ) njuovvanbázahusaid bohccuin mat leat njuvvojuvvon norggabeale lagasbirrasis .
Virksomheten er begrenset på grunn av stasjonens dårlige virksomhets- og mottakelseskapasitet .	Doaibma lea ráddjejuvvon stašuvnna heajos doaibma- ja vuostáiváldin vejolašvuođa dihte .
Bare for å sikre foredlingen av rein innenfor sitt eget område forutsetter man at slakteavfall fra reinen kan etterbehandles i nærheten av produksjonen og foredlingen .	Dušše bohccuid nálášuhttima dihte iežas birrasis de eaktuduvvo ahte bohccos njuovvanbázahusaid sáhttá dikšut lagasbirrasis gos nálášuhttin dáhpáhuvvo .
I området finnes det øket behov for en formålstjenlig kompostering av biologisk avfall . Dette tilsier at komposteringsstasjonens virksomhet burde utvides .	Guovllus dárbbašuvvo vuogas kompostrenstašuvdna biobázahusaide ja danin berre komposterenstašuvnna doaibmaeavttut ovdanahttojuvvot .
26	26
Oljefeltet Snøhvit , utenfor Hammerfest , er en viktig åpning når det gjelder arbeidet for å nyttiggjøre gass- og oljefunn i Barentshavet .	3 OVTTASBARGU EALÁHUSDOAIMMA OKTAVUOĐAS 3.1 Dábálaččat Oljobohkanguovlu Snøhvit Hámmirfeasta olggobealde lea dehálaš álgga ávkkástallat gássa- ja oljoriggodagaid Barentsábis .
Det er forventet en betydelig økning i aktivitetene , både på norsk og russisk side , i de kommende år .	Boahttevaš jagiid de vuordimis doaimmat lassánit sihke Norgga ja Ruošša bealde .
Dette gir mange nye muligheter til grenseoverskridende samarbeid , ikke minst innen næringsvirksomheten .	Dán olis dáidet čuožžilit máŋga vejolašvuođa ovttasbargat rájáid rastá , goittot ealáhusdoaimma oktavuođas .
Her er det viktig at kommunene benytter de mulighetene som åpner seg gjennom arbeidet i Barentsrådet og gjennom Interregprosjekter .	Dás lea dehálaš ahte suohkanat geavahit daid vejolašvuođaid mat rahppasit sihke Barentsovttasbarggu ja eará interregprošeavttaid bakte .
For øyeblikket er det direkte samarbeidet mellom finske og norsk bedrifter heller dårlig .	Juste dál lea unnán njuolga ovttasbargu Norgga ja Suoma fitnodagaid gaskkas .
I stedet for et bredt og samordnet samarbeid er dagens form for samarbeid basert på lokale og særskilte behov .	Viiddis ja ovttastahttojuvvon ovttasbarggu ektui de ovttasbargu čađahuvvo earenoamáš ja báikkálaš dárbbuid ektui .
Det har vært gjort forsøk på å få fram et dypere samarbeid , på bredere basis .	Lea gal soames geardde geahččaluvvon oažžut čiekŋalis ja viddis ovttasbarggu .
Man har bl.a. forsøkt å få til felles møter og seminarer , men arbeidet har bare gitt sporadiske resultater .	Dán oktavuođas leat lágiduvvon oktasaš čoahkkimat ja seminárat , masa leat hárvenaš bohtosat .
For øyeblikket pågår imidlertid Interreg-projekter som tangerer disse spørsmålene .	Dál lea interreg-prošeakta álggahuvvon mii juste guoskka dáid gažaldagaide .
3.2	3.2
Eksempler på konkret samarbeid	Oainnusmahtti ovttasbargu
3.2.1	3.2.1
Prosjektet Arctic Trail II	Prošeakta Arctic Trail II
I august 2003 startet prosjektet Arctic Trail II , som er et samnordisk finansiert og styrt prosjekt .	2003 borgemánus álggahuvvui prošeakta Arctic Trail II , mii lea davviriikkalaš ruhtaduvvon ja stivrejuvvon prošeakta .
Formålet med prosjektet er å skape et nettverk av skuterløyper som dekker hele Nordkalotten , samt kartlegge ulike serviceprodusenter i tilknytning til disse løypene .	Ulbmil prošeavttain lea ásahit skohterlahttofierpmádaga davvikalohttas ja kártet makkár bálvalusbuvttadeaddjit leat daid láhttuid lahkosis .
Man bestreber seg på at det skal finnes et heldekkende tilbud av safari- , innkvarterings- , mat- , vedlikeholds- , næringsmidlersamt programtjenester i nærheten av rutene .	Rahčamuš lea ahte galget leat ollislaš fálaldagat mátke- , orrun- , borramuš- , áigeájanas ( guoimmuhan ) - ja prográmmafálaldagat láhttuid lahkosis .
Feltarbeidet utføres i Sverige og Norge av en prosjektkoordinator , og i Finland av en prosjektsjef som er stasjonert ved kommunesammenslutningen Pohjois-Lapin alueyhteisön kuntayhtymä i Sodankylä .	Sierra prošeaktabargi doaimmaha vuođđobarggu Ruoŧas ja Norggas ja prošeaktahoavda ges doaimmaha barggu Suomas , ja su konturbáiki lea sámi gielddaovttastusas PohjoisLapin aleyhteisön kuntayhtymäs Soađegilis .
Gjennomføringen av prosjektet styres av nasjonale styringsgrupper , og på høyeste nivå overvåkes det av en internasjonal ledergruppe .	Prošeavtta čađaheami hálddašit našuvnnalaš stivrenjoavkkut ja bajimus dásis berráigeahččá riikkaidgaskasaš jođihanjoavku prošeavtta čađaheami .
Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2005 .	Prošeakta loahpahuvvo 2005 čakčamánu , muhto leat dál juo ohcan prošeavtta guhkiduvvot jagi 2005 loahpa rádjái .
Når det gjelder prosjektet konsentrer man seg for øyeblikket om å merke hovedløyper i Øvre Lappland , samt å få til en enhetlig markedsføring og produsere materiell i tilknytning til dette , for eksempel kart .	27 Prošeavttas leat dál bargamin merket váldolahttuid Suoma davimus sámiguovllus ja oktasaš márkanfievrridemin ja dan oktavuođas dárbbašlaš ávdnasiid , omd kárttaid jna.
Målet med denne enhetlige markedsføringen er at man , under varemerket Arctic Trail , lanserer en ny vinterproduktpakke som består av skutersafarier som er lengre enn det som ellers er vanlig .	Ulbmil dáinna oktasaš márkanfievrridemin lea gálvomearkka Arctic Trail bakte almmuhit ođđa dálvegálvvu mas leat skohtermatkit mat leat guhkibut go dábálaš mátkkit .
Markedsføringen konsentreres spesielt til det internasjonale markedet .	Márkanfievrrideapmi dahkko riikkaidgaskkasaš márkanis .
Forskjellene er til dels store når det gjelder oppmerking og vedlikehold av løypene på finsk , norsk og svensk side .	Erohusat leat stuorrát go lea sáhka láhttuid dikšumis ja merkemis Norgga , Suoma ja bealde .
Gjennom prosjektet bestreber man seg på å gjøre denne praksisen mer lik .	Prošeavtta bakte rahčet olahit oktasaš bargovuogi .
3.2.2	3.2.2
Prosjektet Turismens Nordlige Dimensjon ( TND )	Prošeakta Turisma Davvi Dimenšuvdna ( TND )
Prosjektet Turismens Nordlige Dimensjon ( TND ) er et praktisk eksempel på samordnet utvikling og samarbeid innen næringslivet .	Prošeavtta Turisma Davvi Dimenšuvdna ( TND ) lea buorre ovdamearka movt leat olahan ovttastahttojuvvon ovdáneami ja ovttasbarggu ealáhusdoaimmas .
Prosjektet består av flere prosjekter hvor fellestemaet er grenseoverskridende samarbeid .	Prošeavttas leat máŋga oasseprošeavtta main fáddá lea rádjerasttildeaddji ovttasbargu .
Prosjektet gjelder den ” arktiske kilen ” mellom Luosto , Alta og Murmansk .	Prošeakta gusto “ arctalaš golmmačiegaga ” ( arctiska kilen ) gaskal Luosto , Álttá ja Murmánska .
Formålet er , gjennom et nært samarbeid mellom Finnmark fylke , Ishavskysten og KolaMurmansk området , å utvikle en region for natur- og kulturturisme som kan fungere året rundt .	Ulbmil lea ahte lagas ovttasbarggu bakte gaskal Finnmárkku , Jiekŋaábi ja Guoládaga-Murmánska guovlluid gaskkas galget ovdánahttit guovllu luonddu- ja kultuvrralaš mátkeealáhusa nu ahte dat sáhttá doaibmat birra jagi .
TND-prosjektet ble startet i 2002 .	TND-prošeakta álggahuvvui jagi 2002 .
Det finansieres av bl.a. EU , Lapplands forbund , länsstyrelsen i Lapplands län , Lapplands arbetskrafts- og næringscentral , Enare , Sodankylä og Utsjok kommuner , Finnmark fylkeskommune og turistbyråer .	Prošeavtta ruhtadit ee. EU , Lapplanda lihttu , sámiguovllu leanastivra , sámiguovllu bargofápmo- ja ealáhusguovddáš , Anár , Soađegili ja Ohcejoga gielddat , Finnmárkku Fylkkasuohkan ja mátkeealáhusfitnodagat .
For den praktiske gjennomføringen av prosjektet står Pohjois-Lapin Matkailu Oy og Finnmark Reiseliv AS .	Prošeavtta praktihkalaš čađaheami ovddasvástidit Pohjois-Lapin Matkailu Oy ja Finnmark Reiseliv AS .
TND-prosjektet har som formål å forbedre områdets image og øke attraksjonsverdien på naturens , befolkningens og kulturens premisser .	TND-prošeavtta áigumuš lea buoridit guovllu beakkálmasvuođa ja davviguovllu luonddu álbmoga ja kultuvrra eavttuid vuođul .
Man vil gjøre området til et fristende mål for naturturisme , et område som tilbyr individuelle produkter av høy kvalitet året rundt når det gjelder natur og kultur , rehabilitering og fritidsinteresser .	Áigumuš lea dagahait guovllu luondduturisma dáfus geasuheaddjin , guovlu mii fáluha oktagaslaš allakvaliteahta gálvvuid nugomat luonddu- ja kultuvrra , ráinnasvuođa ja asttoáiggedoaimmaid birra jagi .
Markedsføringen spiller en stor rolle for prosjektet .	Márkanfievrrideapmi lea guovddážis dán prošeavttas .
Et viktig utgangspunkt for de ulike delprosjektene er at forretningsvirksomheten skal øke sysselsettingen og forbedre næringsvirksomheten .	Dehalaš vuolggasadji oasseprošeavttain lea ahte ealáhusdoaibma galgá buorranit ja barggahus lassánit .
Det er først og fremst turistbedrifter med underleverandører , kommunene og andre instanser i bransjen som har nytte av prosjektet og disse utgjør prosjektets viktigste målgruppe i Finland , Norge og Russland .	Leat guovllu mátkeealáhusfitnodagat oktan vuollásaš lágideddjiiguin , suohkanat ja earát suorggádatfitnodagat geaidda prošeakta lea ávkin ja leatge sii geat leat prošeavtta váldoulbmiljoavkkut Suomas , Norggas ja Ruoššas .
Målet er også å utvikle gode flyforbindelser slik at pakketurer og individuelle reiser over grensen blir mulig .	Ulbmil lea maid oaččuhit buori ja heivvolaš girdioktavuođaid dán guvlui vai sáhtašii fáluhit ollislaš mátkefálaldagaid ja vai oktagaslaš mátkkit rájáid rastá šattaše duohtan .
Natur- og kulturturisme året rundt krever også utdanning for bedrifter , bransjeinteresserte og guider .	Luonddu- ja kultuvrralaš mátkeealáhusat birra jagi gáibida oahpu fitnodateaiggádiidda , suorggádatberošteddjiide ja omd máinnasoffelaččaide .
3.2.3	3.2.3
Annet samarbeide	Eará ovttasbargu
Blant de ulike samarbeidsformene som viser seg å fungere kan man nevne forskjellige forsøk innen turisme .	Iešguđetge ovttasbargovugiid gaskas mat leat doaibman bures leat iešguđetge geahččalandoaimmat mátkealáhusas .
Flere bedrifter i Enontekio tilbyr for eksempel dagsturer til Kautokeino , Alta , Storfjord og Tromsø for sine grupper .	Maŋga mátkefitnodaga Eanodagas lágidit omd. Beaivemátkiid Guovdageidnui , Áltái , Omasvutnii ja Romsii iežaset joavkkuide .
De besøker for eksempel Juhls sølvsmie , museer og andre turistmål ved Ishavskysten .	Sii finadit omd. Juhls silbarávddis , dávvirvuorkkáin ja eará mátkebáikkin Jiekŋaábi rittus .
Dessuten forekommer kontakt mellom bedrifter som fokuserer på snøskutersafari , og hvor grenseoverskridende tjenester tilbys .	Dasa lassin leat oktavuođat fitnodagaid gaskkas geat fáluhit skohtermátkiid ja rádjerasttildeaddji bálvalusaid .
Bedriftene i turistbransjen arrangerer fisketurer på den norske siden .	mátkeealáhusfitnodagat lágidit bivdomátkiid norgabeallai , vuosttažettiin vai sáhttet “ fillet guoli ” Jiekŋaábi vuonain dohppet vuggii .
Mange norske reisebyråer tilbyr også weekendopphold i Finland , bl.a. shoppingturer og ulike typer arrangement og seminarer .	28 Máŋga mátkefitnodaga Norgga bealde vuvdet váhkkoloahpa mátkkiid sumabeallai , e.e. gávppašanmátkiid ja lágidit iešguđetlágan doaluid ja semináraid .
Norske småindustribedrifter besøker regelmessig utstillingen Gaver fra Finland .	Norgga smávvaindustriijafitnodagat finadit duolle dalle ain čájáhusain , Skeankkat Suomas ( Gaver fra Finland ) .
( Utstillingen arrangeres av handelsforeningen i Enontekio hvert år i månedsskiftet januar-februar . )	( Čájáhusa lágida Eanodaga ealáhussearvi jahkasaččat ođđajagimánu-guovvamánu molsumis ) .
Dessuten bygger nordmenn hytter i Kilpisjärviområdet .	Dasa lassin norgalaččat huksejit barttaid ( hyhtaid ) Gilbbesjávrri guovllus .
Som følge av denne virksomheten oppstår et visst samarbeid med aktører i Kilpisjärvi .	Dán oktavuođas lea maid ovttasbargu oassálasttiiguin Gilbesjávrris .
Utover disse samarbeidsformene som berører bedriftene finnes det også ulike samarbeidsformer som gjelder det daglige livet i området .	Earret dat ovttasbargovuogit mat vuosttamužžan gusket fitnodatdoibmi de lea maid ovttasbargu das mii guoská guovllu árgabeaivválaš eallimi .
Som eksempel på dette kan man nevne bl.a. trevareleveranse , byggetjenester , entreprenørarbeid og vedhogst .	Ovdamearkkat dákkár ovttasbarggus maid sáhttá namuhit leat nugomat huksengálvvuid ( dimbbar ja fiellogálvvuid ) , huksenbálvalusaid , entreprenørabarggut ja boaldinmuorat .
På vårvinteren er det dessuten vanlig at nordmenn samles bl.a. i Kilpisjärvi for å drive med friluftsliv og snøskuterkjøring .	Giđđadálvvi lea maid lunddolaš ahte norgalaččat čoahkkanit Gilbbesjávrái ástoáiggedoaimmaid ja skotervuodjima dihte .
I de enkelte kommunene har man innledet , og delvis allerede gjennomført , særskilte internasjonaliserings- 28 program hvor formålet er bl.a. på kommunalt nivå å kartlegge målet for grensesamarbeid .	Ovttaskas suohkanat leat juo čađahan earenoamáš internasjonaliserenprogrammaid , main gielddalaš dásis ee. lea áigumuš kártet rádjeovttasbarggu ulbmiliid .
re og Sør-Varanger kommune har utarbeidet slike program .	Ee. Anár ja Mátta-Várjjat gielddat leat juo ráhkadan diekkár prográmmaid .
Ena-	3.3
3.3 Spørsmål om toll- og merverdiavgift I dag utgjør tollspørsmålet et problem for utviklingsarbeidet .	Duollo- ja lassiárvodivadatáššit Otná dilis duollogažaldagat dagahit váttisvuođaid ovdanahttinbargui .
Tollspørsmålene oppleves som vanskelige , for eksempel for snøskutersafariene og når varer skal transporteres til messer .	Duollogažaldagat vásihuvvojit váttisin ee. skohtermátkkalaččaide ja go gálvvut galget fievrriduvvot márkanastindoaluide .
De norske reisearrangørene vil for eksempel arrangere snøskutersafarier slik at turen går fra Norge til Finland , der turistene kan fortsette sin reise med fly .	Norgga mátkefitnodagat áiggoše lágidit skohtermátkit nu ahte vulget Norggas ja loahpahit skohtermátki Suomas ja matkošteaddjit jotket mátkiideaset girdin .
Reisearrangørene blir da tvunget til å betale toll når de skal ha sine snøskutere med tilbake til Norge .	Mátkefitnodagat šaddet máksit duollu og fas máhcet Norgii iežaset skohteriiguin .
Når man transporterer varer , for eksempel til en messe , beregnes det merverdiavgift for disse .	Go fievrrida gálvvuid mielde omd. márkanastindoaluide de šaddet máksit lassiárvidivada gálvvuid ovddas .
Denne kan man få tilbakebetalt hvis man bringer varene med tilbake .	Divada oažžu ruovttoluotta go máhccá gálvvuiguin , muhto ii njuolga , go šaddá vuordit ruđaid ruovttoluotta máksima .
Merverdiavgiften betales tilbake med forsinkelse , og forårsaker dermed utgifter som er unødvendige med tanke på en smidig næringsvirksomhet .	Dát dagaha dárbbašmeahttun divada mii šaddá hehttehussan lášmadis ja beaktilis ealáhusdoibmii .
Dessuten har de ulike tollstasjonene ulik praksis i forhold til dette .	Dasa lassin leat duollostašuvnnain iešguđetlágán vierut dán oktavuođas .
Tollmyndighetenes fremgangsmåte bestemmes til dels av juridiske spesialkrav , til dels av det nasjonale lovgivningsarbeidet og til dels av EU reglene .	Duollovuogádaga bargguin mearriduvvojit juridihkalaš earenoamáš gáibádusat sihke riikka lágaid ja EU-lágaid vuođul .
På det konkrete planet bestemmes formalitetene og rutinene av den gjeldende lovgivningen i de respektive land .	Oainnusmahtti dásis de mearriduvvojit duollu formálaš bealit ja vierut gustojeaddji riikka doaibmi lágaid vuođul .
Slik at ved transport av varer fra Norge til Finland benyttes finske tollbestemmelser , og ved transport av varer fra Finland til Norge utøves norske tollbestemmelser .	Dát mearkkaša ahte go gálvvuuid doalvu Norggas Supmii , de dat dahkko Suoma duollamearrádusaid vuođul , ja go doalvu gálvvuid Suomas Norgii , de dat ges dahkko Norgga duollomearrádusaid vuođul .
EUs tollbestemmelser trådte i kraft i Finland 1.1.1995 , da Finland ble medlem av EU .	EU duollomearrádusat doaibmagohte Suomas ođđajagimánu 1. beaivvi 1995 go Suopma searvvai EU:i .
For varer som føres inn i EU fra såkalte tredje land må man betale ikke bare toll , men også moms .	Go gálvvut fievrriduvvojit ng. goalmmát riikkas 3 EU riikii , de šaddá lassin duollui maiddai máksit momsa .
På varer fra tredje land som føres in i EU for å selges , benyttes til eget bruk eller for å settes i fritt omløp innenfor unionen påberegnes toll dersom det ikke særskilt er bestemt at varene kan innføres tollfritt .	Gálvvut mat fievrriduvvojit goalmmát riikkas EU:i vuovdima dihte , iežas geavaheapmái dehe friddja johtui EU siskkobealde de rehkenastojuvvo daidda duollu , jus sierra mearrádusaid bakte ii leat mearriduvvon ahte gálvvuid oažžu fievrridit riikii duollu haga .
Også den lovbestemte begrunnelsen for merverdibeskatningen reguleres på EU-nivå .	Goalmmát riikka namahus geavahuvvo riikkaid birra olggobealde Eurohpá Uniovnna .
Ettersom ovennevnte grunnlag for toll- og merverdiavgift delvis er overnasjonalt styrt på EU nivå , er det i stor grad ikke mulig å endre dette på nasjonalt nivå .	29 Go bajábealde namuhuvvon duollo- ja lassiárvodaivdaga vuođđu lea muddejuvvon EU-dásis , mii lea riikka lágaid bajábealde , de ii leat riikka dásis vejolaš daid muddet dehe rievdadit .
Når det gjelder spørsmålet om toll- og merverdiavgift bør man derfor , innenfor området , konsentrere seg om en felles praksis i den grad det er mulig å gjøre den smidigere .	Go de lea sáhka duollo- ja lássiárvodivadat áššis , de guovllus galggaše bargat oažžut oktasaš vieruid ja nu guhkás go vejolaš daid lášmadahttit .
Også omfattende informasjon om tollpraksis i de ulike situasjonene er viktig med tanke på den lokale næringsvirksomheten .	Diehtojuohkin livččii maid dehálaš báikkálaš ealáhusdoibmii .
3.4	3.4
Bruk av områder og næringsvirksomhet	Guovllugeavaheapmi ja ealáhusdoaibma
Utvikling av næringsvirksomhet i området er nært knyttet til bruken av området , og i sær i forbindelse med planlegging av hvordan området bør utnyttes .	Guovllu ealáhusdoaimma ovdanahttimii gullá maid guovllu geavaheapmi ja geavahanplána .
Naturen og elementer som inngår i denne er de viktigste styringsformene ved utvikling av næringsvirksomheten i området . Fellesog langsiktig planlegging når det gjelder utnyttelse av miljøet er av betydning for å påvirke forutsetningene for næringsvirksomhet i området .	Luondu ja buot mii lundui gullá leat dehaleamos bealit guovllu ealáhusdoaimma ovdanahttimii , nu ahte oktasaš ja guhkesáiggi plánen das movt birrasa geavahit de čielgasit sáhttá váikkuhit guovllu ealáhusdoaimma eavttuid .
3.4.1	3.4.1
Ny flerbruksplan for Tanavassdraget	Deanučazádaga máŋggageavahanplána
29 Prosjektet ” Ny flerbruksplan for Tanavassdraget – samarbeid mellom grensekommunene i Tanadalen ” , er et samarbeid mellom kommunene Utsjok og Enare i Finland , og Tana og Karasjok i Norge .	Prošeakta “ Ođđa máŋggageavahanplána Deanučázádahkii – ovttasbargu Deanuleagi rádjegielddaid gaskkas ” , lea ovttasbargu gaskal suomabeale gielddaid Anara ja Ohcejoga ja Norggabeale gielddaid Deanu ja Kárášjoga .
Flerbruksplanen er allerede den andre for området .	Máŋggageavahanplána lea juo nubbi plána dán guvlui .
Tanavassdraget er det viktigste grensevassdraget mellom Norge og Finland , og har historisk sett alltid hatt , og har fortsatt en avgjørende betydning for livet i Tanadalen .	Deanučázádat lea dehaleamos rádjeeatnu gaskal Norgga ja Suoma ja lea historjjálaččat álot leamašan dehálaš Deanuleagi ássamii .
Vassdraget er på mange måter en ” livsnerve ” for regionen og en viktig ” fellesnevner ” for folk som bor i Tanadalen .	Čázádat lea máŋgga ládje guovllu “ eallima váldosuotna ” ja dehálaš “ oktasaš namuheaddji ” olbmuide geat ásset Deanuleagis .
For kommunene på begge sider av landegrensen representerer elva en uvurderlig ressurs – både miljømessig , økonomisk og kulturelt .	Gielddaide goappaš bealde riikarája lea eatnu áibbas dehálaš riggodahkan – sihke biraslaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat .
En god forvaltning av Tanavassdraget er viktig for å sikre utkomme og livskvaliteten til befolkningen i et langsiktig og bærekraftig perspektiv .	Deanučázádaga buori hálddašeapmi lea dehálaš sihkarasttimis dietnasa ja eallinkvaliteahta ássiide guhkesáiggi ja nanaguoddevaš peršpektiivvas .
Hovedutfordringen må derfor bli å enes om hvordan vi i fellesskap skal forvalte vassdragets verdier og ressurser , og hvordan bevare dets kvaliteter i fremtiden .	Váldohástalussan ferte leat ahte nagoda soabadit das movt ovttas hálddašit čázádaga riggodagaid ja árvvuid , ja movt boahtte áiggis seailluhit eanu kvaliteahta .
Så langt i planprosessen er følgende temaområder aktuelle når det gjelder utforming av felles mål og tiltak : forurensing og utslipp til vassdraget , forvaltning av lakseressursene , bygde- og næringsutvikling , vannforsyning , tilrettelegging for fiske og rekreasjon / friluftsliv langs vassdraget , tekniske inngrep i vassdraget , arealplanlegging i tilknytning til vassdraget , veibygging og ferdsel i- og langs vassdraget , biologisk mangfold , kulturminner og verdifulle kulturlandskap , naturvern , avfallsbehandling og forsøpling , forskning , undervisning , tradisjonskunnskaper knyttet til bruk og forvaltning av vassdraget .	Ná guhkás plánenbarggus leat čuovvovaš fáddáguovllut áigeguovdilat go lea sáhka hápmemis oktasaš ulbmiliid ja doaimmaid : nuoskkideamit ja luoitimat etnui , luossariggodagaid hálddašeapmi , gili- ja ealáhusovdáneapmi , čáhceváráiduhttin , láhččet bivddu ja vuoiŋŋasteami / astoáiggedoaimmat eatnogáttis , luoddahuksen ja johtolat eatnogáttis ja eanu mielde , biologalaš girjáivuohta , kultturmuittut ja árvvolaš nuppástuhtton eatnamat , luonddusuodjaleapmi , doappardikšun ja nuoskkideapmi , dutkan , oahpahus , árbovirolaš máhttu mii gullá čázádaha geavaheapmái ja hálddašeapmái .
Andre områder vil kunne komme til underveis i arbeidet med planen .	Eará suorggit maid dađistaga váldojit mielde plánii .
Som det fremgår i den foreløpige planskissen , vil svært mange områder innenfor teknisk infrastruktur , næringsutvikling , natur- og miljøvern og øvrig områder være samordnet på tvers av landegrensene .	Nu go boahtá ovdan gaskaboddosaš plánaevttohusas , de máŋga guovllu mat gullet teknihkkalaš sisráhkadussii ( infrastruktuvri ) , ealáhusovdaneapmái , luonddu- ja birasgahttemi ja vel eará guovllut galget ovttasdahttojuvvo rájáid rastá .
For at Tanavassdraget skal bevares som en lakseselv i naturtilstand og for at dens verdifulle naturverden skal bevares , forutsettes også i framtiden forutseende tiltak som tilpasses den endrede situasjonen samt en infrastruktur som utvikles slik at den tilpasses behovene .	Vai Deatnu galgá seailluhuvvo luondduluosa eatnun ja vai eanu luondduárvu galgá seailluhuvvot ovddasguvlui de eaktuduvvojit einnosteaddji doaimmat mat heivehuvvojit rievdadeaddji dilálašvuođaide ja sisráhkadussii mii ovdanahttojuvvo ja vástida dárbbuid .
3.4.2	30 3.4.2
EUs direktiver om vannpolitikk	EU rámmamearrádus čázi hárrái
I den Europeiske unionen trådte det i kraft på slutten av 2002 et rammedirektiv for vannpolitikk ( direktiv 2000/60/EG ) .	Eurohpá Uniovnnas mearriduvvui jagi 2002 loahpageahčen rámmamearádus mii guoská čáhcepolitihkkii ( mearradus 2000/60/EU ) .
Formålet med direktivet er å opprette en enhetlig ramme for beskyttelse av vann i EUs medlemsland .	Mearradusa ulbmilin lea vuođđudit oktasaš rámma dasa movt suddjet čázi EU miellahttoriikkain .
I Finland medfører direktivet endringer i miljøvernloven og vannloven .	Suomas mearkkaša mearradus ahte birasgáhttenláhka ja čáhceláhka ferte rievdaduvvot .
Forslaget til endringer i lovgivningen er sendt til høring , og hensikten er at den skal tre i kraft innen utgangen av 2004 .	Láhkarievdadus evttohusat leat sáddejuvvon gulaskuddamii ja ulbmil lea ahte láhkarievdadus galgá mearráduvvot ovdal jagi 2004 loahpa .
Rammedirektivet for vannpolitikk har allmenne mål som går ut på å bevare , forbedre og gjenopprette vannforekomster slik at overflatevannet og grunnvannets kvalitet ikke forringes , og slik at deres status er minst like bra frem til 2015 .	Čáhcepolitihka rámmamearrádus bidjá dábálaš mihtuid main lea ulbmil suddjet , buoridit , ja máhcahit čáhcegávdnoštumi nu ahte eatnan nalde čáhci ja eatnan vuolde čáhci ii nuoskkiduvvo vai čáhci bissu seamma ráinnasin goit jagi 2015 rádjái .
Hovedenheten for vannbeskyttelsen er et område hvor vannet har utløp eller et vernet område hvor grensene er basert på utløpsområdet .	Čáhcesuddjema váldo-oassi lea guovlu gos lea čáhceoaivvuš dehe čáhcesuddjenguovlu , mii lea ráddjejuvvon oivoža ektui .
Finland inndeles i fem utløpsområder .	Suopma lea juhkkojuvvon viđa oivošguovlluide .
Grensevassdragene Torneelva og Tana-Pasvikelvene danner egne internasjonale utløpsdistrikt .	Rádjeeanut Durtnosjohka ja Deatnu-Báhčaveaijohka leat sierra oivošguovllut .
Når det gjelder utløpsdistriktet skal det utarbeides en forvaltningsplan og et tiltaksprogram innen utgangen av 2009 .	Oivošguovlluide galgá gárvvistuvvot sierra hálddašan- ja doaibmaplána ovdal 2009 loahpa .
Utarbeidelsen skal gjøres av de regionale miljømyndighetene , dvs. i praksis den regionale miljøsentralen i samarbeid med ulike interessegrupper ( kommunene , fylket , TE- sentralen , even- 30 tuelle skogssentraler og de som bruker vannområdene ) .	Plána ráhkadeami doaimmahit guovlulaš biraseiseválddit , mii mearkkaša guovlulaš birasguovddážat ovttasráđiid iešguđetge beroštusjoavkkuiguin , mii mearkkaša gielddat , leanastivra , TE-guovddáš , vejolaš meahcceguovddážat ja sii geat ávkkástallet čáhceguovlluid .
I forvaltningsplanene kartlegges vannforekomstenes status i hovedsak og menneskenes innvirkning på områdene .	Hálddašanplánas galget oaivvušguovlluid lunddulaš iešvuođat kártejuvvot , čáhcegávdnoštumi dilálašvuohta obalohkkái ja olmmošlaš doaimma váikkusat guvlui .
På bakgrunn av disse utredningene vil det planlegges nødvendige tiltak og oppfølging .	Dán čielggademi vuođul mearriduvvojit dárbbašlaš doaimmat ja čuovvoleamit .
Direktivet fører sannsynligvis med seg reformer når det gjelder gjennomføring og forvaltning av vannbeskyttelse .	Rámmamearrádusa sáhttá buohtasdahttit ođastusain go lea sáhka čáhcesuddjema čađaheamis ja hálddašeamis .
Blant annet kommer planleggings- , klassifiserings- og oppfølgingspraksis når det gjelder vannforekomster til å bli lik innenfor hele fellesskapet .	Earrat eará plánen- , klassifiseren ja čuovvolandábin gustojeaddji čáhceriggodagain šaddá ládje oba oktasašvuođas .
Dessuten kommer tiltak som påvirker bl.a. uttak av vann , vannvolum , vassdragets status , vannivå eller hastighet på vannflyten til å overvåkes nøyere enn tidligere , i følge direktivet .	Dasa lassin doaimmat mat váikkuhit ee. čahcemuddema , čáhcehivvodaga , čázi ráinnasvuhtii , čáhcegearraga dási dehe man jođánit čáhci govdu šaddet dárkilit vákšojuvvot go ovdal rámmamearrádusa vuođul .
Når det gjelder kommunene i Nordre Lappland burde man med henblikk på direktivet være klar over elvens og vannets livsviktige betydning for næringsvirksomheten og beboeres livsforhold .	Go guoská Suoma sámiguovllu davimus gielddaide de berrešii rámmamearradusa vuođul oalle darkilit vuhtiiváldit ja dárkut čáhceguovllu dehálaš mearkkašumi ealáhusdoibmi ja dakko bakte guovllu ássiid eallindilálašvuođaide .
Ut fra denne synsvinkel bør man planlegge hvordan vannforekomstene i området i framtiden kan brukes på en så smidig måte som mulig , samtidig som man tar vare på de lokale særegenhetene .	Dan dihte galggašii plánet movt guovllu čáhcceriggodagat ovddasguvlui galget geavahuvvot nu lášmadit go vejolaš ja vuhtiiváldit ja dárkut báikkálaš earenoamášvuođaid .
3.5 Samarbeid i spørsmål om markedsføring av reinkjøtt og reindrifta for øvrig Reindriften gjennomlever akkurat nå en av de vanskeligste periodene i næringens historie .	3.5 Ovttasbargu bohccobierggu márkanfievrrideamis ja boazoealáhusa oppalaččat Boazoealáhus vásiha dál váddáseamos áigodaga maid ealáhus goasege lea vásihan .
Det er flere årsaker til dette .	Leat máŋga siva dasa .
Den viktigste årsaken er at produsentprisen på reinkjøtt er sunket med nesten 25 % i løpet av det siste året .	Váldosivvan lea ahte biergohaddi boazoeaiggadiidda lea njiedjan 25% maŋimus jagi .
Også de grunnleggende forutsetningene for reindrift er borte på grunn av at beiteområdenes bærekraft delvis er ødelagt .	Maiddai ealáhusdoaimma vuođđudeaddji eavttut leat hedjonan danin go oassi guohtuneatnamiin leat guorban .
Situasjonen forverres også som følge av annen bruk av beiteområdene og innskrenkning av reindriftas virksomhetsbetingelser .	Dilli lea vearranan maiddai earáid eanangeavaheami dihte , go guohtuneatnamat geavahuvvojit eará doaimmaide de boazodoalu doaibmaeavttut gáržot .
For at situasjonen i reindrifta skal forbedres kreves det kraftige tiltak på så vel nasjonale som internasjonale nivå , og spesielt ved at de berørte parter i Norden forener sine ressurser .	Vai dilli boazodollui galgá buorranit de gáibiduvvodit nana doaimmat ja mearradusat sihke riikka ja riikkagaskkasaš dásis ja earenoamážit ahte davviriikkalaš guoskevaš bealit ovttasdahttet iežast 31 resurssaid .
Foruten koordinering av de nasjonale tiltakene som gjelder reindrifta i Finland , Sverige og Norge behøves også felles tiltak .	Go guoská boazodollui Suomas , Norggas ja Ruoŧas de maiddai lea dárbu oktasaš doaimmaide .
Det mest akutte samarbeidsbehovet har likevel å gjøre med markedsføringen av reinkjøttet .	Eanemus dárbbašlaš ovttasbargodárbu lea bohccobierggu márkanfievrrideamis .
Det er behov for felles satsning på markedsføring for å øke det totale konsumet av reinkjøtt .	Lea dárbu oktasaččat áŋgiruššat bohccobierggu márkanfievrrideami vai nagodivččii lasihit bohccobierggu gevahusa .
Dette forutsetter salgskampanjer og markedsføringstiltak samt produktutvikling .	Dát eaktuda oktasaš áŋggirdemit ja márkanfievrradoaimmaid ja dasa lassin vel buvttagárgideami .
I tilknytning til reinkjøttes image er det viktig at man i produktutviklingen og markedsføringen ivaretar reinkjøttets karakter , fortsatt som et samisk produkt .	Bohccobierggu earenoamášvuođa ektui lea dárbbašlaš ahte bierggu fáluheamis ja márkanfievrrideamis deattuha bierggu beakkálmasvuođa sámi gálvun .
I den forbindelse må man under planleggingen av videre tiltak også ivareta samenes tradisjonelle måte å anvende og foredle reinkjøtt .	Dán oktavuođas ferte boahttevaš doaimmaid plánemis deattuhit maiddai sápmelaččaid árbevirolaš vuogi geavahit ja reidet bohccobierggu .
Som følge av det overnevnte er det en stor utfordring å utvikle en felles strategi for markedsføring og produktutvikling .	Bajabealde namuhuvvon doaimmaid čuovvolamis de lea stuorimus hástalussan ovdánahttit oktasaš márkanfievrridanáŋggirdemit ja buvttagárgema .
Alle aktører innen produksjonen av reinkjøtt er interessert i å øke etterspørselen på kjøtt .	Buohkat geat barget bohccobierggu buvttadusain háliidit lasihit bohccobierggu jođu .
Reineierne er også interessert i å utvikle produksjonsmetodene som medfører økt inntjening til produsentene .	Boazoeaiggádiidda lea maid dehálaš ovdánahttit buvttadanvugiid dan dan vuođul buoridit dietnasa mii sidjiide fas boahtte buorrin .
Et samarbeid som gjelder markedsføring , produktutvikling og produksjonsmetoder , og som omfatter hele det nordiske reindriftsområdet , burde innledes umiddelbart .	Ovttasbargu das mii guoská márkanfievrideapmái , buvttagárgemii ja buvttadanvugiide ja guoská olles davviriikkalaš boazodoalloguvlui berrešii farggamusat álggahuvvot .
Virksomheten kunne 31 innledes gjennom et felles møte for de finske , svenske og norske reineier- og produsentorganisasjonene , der man blir enig om hvilke tiltak man i fortsettelsen behøver å vedta felles .	Doaimma sáhttasii álggahit čoahkkimiin masa bovdejuvvojit Suoma , Norgga ja Ruoŧa boazoeaiggádat , ja buvttaorganisašuvnnat , gos sáhtašii šiehtadit makkár doaimmaid sáhttá oktasaččat mearridit .
Ved siden av å samordne de nasjonale tiltakene , bør man bestrebe seg på å utarbeide en felles strategi for markedsføring og produktutvikling samt å vedta felles tiltak i tilknytning til dette med støtte fra så vel EU som nordisk og nasjonal finansiering .	Lassin bargui ahte ovttastahttit riikkaid doaimmaid berre maid álggahit oktasaš strátegiijaid márkanfievrrideapmái ja buvttagárgemii seammás go mearridit oktasaš doaimmaid mat ruhtaduvvojit sihke EU , davvirikkalaš ja riikkasis ruhtajuolludemin .
Innledningen av det overnevnte samarbeidet vil også gi grunn for et mer omfattende samarbeid når det gjelder reindriftens utvikling .	Álggahit ovdalis namuhuvvon ovttasbarggu dagahivččii maid vuođu eanet čiekŋalis ovttasbarggu das go guoská boazodoalu ovdáneapmái .
Dette vil igjen kunne forbedre forutsetningene for å få igjennom en felles målsetting i forbindelse med utarbeidelsen av et eventuelt EU-direktiv som gjelder reindrift .	Dat fas buoridivččii eavttuid oažžut oktasaš ulbmila jus galgá ráhkaduvvot sierra EU-mearrádus boazodoalu birra .
32	32
4	4
INFRASTRUKTUR	SISRÁHKADUS 4
4.1	4.1
Informasjonsteknikk	Diehtojuohkinteknihkka
4.1.1	4.1.1
Allment	Dábálaččat
Når det gjelder utviklingen av datakommunikasjonsforbindelser finnes det flere ulike løsninger som egner seg for ulike situasjoner .	Go guoská dihtorgulahallanoktavuođaid ovdanahttimis de leat máŋga ja iešguđetlágan čovdosa iešguđetge dilálašvuhtii .
Datakommunikasjonsforbindelser kan opprettas ved hjelp av en fast bredbandsforbindelse som baserer seg på optisk fiber , gjennom å utnytte det vanlig telefonnettet , helt trådløst eller for eksempel gjennom å utnytte det TV-digitale distribusjonsnett .	Dihtorgulahallanoktavuohta sáhttá ásahuvvot juogo jođanisfierpmádagain 5 mii geavaha optihkkalaš fiibera , dábálaš telefovnnalinjjáid , áibbas fierpmi haga omd. go geavahit TV digitála juogadanfierpmádaga .
Det finnes enda ingen heldekkende og effektive datakommunikasjonsforbindelser i grenseområdet mellom Finland og Norge .	Rádjeguovlluin gaskal Suoma ja Norgga eai odne vel gávdno oppalaš ja beaktilis dihtorgulahallanoktavuođat .
Å utvikle slike er imidlertid av største viktighet med tanke på områdets økonomisk-geografiske beliggenhet og de samfunnsstrukturelle forhold .	Ovdanahttit dakkára lea áibbas dehálaš go jurddaša guovllu ekonomalaš ja geográfalaš sajadaga ja servodatstruktuvrralaš dilálašvuođaid .
For Finlands del gjelder statsrådets prinsippvedtak om en nasjonal bredbandsstrategi som går ut på at alle innbyggere skal ha tilgang til regionalt heldekkende datakommunikasjonsforbindelser , til et for brukerne rimelig pris .	Suomas stáhtaráđi mearradusas dadjo ahte buot ássit galget sáhttit ávkkástallat guovlulaš oppalaš jođanisfierpmádaga geavaheddjiide heivvolaš haddái .
Målet for bredbandsstrategien er også å sikre at særskilte tiltak vedtas i områdene der etterspørselen ikke er stor nok for et kommersielt bredbandstilbud .	Ulbmil jođanisfierpmádaga strategiijain lea sihkkarastit ahte sierra doaimmat mearriduvvojit guovluide gos olbmmošlogu dáfus ii gánnit hukset komersiálalaš jođanisfierpmádaga .
På grunn av tidligere konstaterte økonomisk-geografisk beliggenhet , spiller en utvikling av datakommunikasjonsforbindelsene i grenseområdet mellom Finland og Norge en sentral rolle , ikke bare for utvikling av næringene i området , men også for sikkerheten når det gjelder tilgang på offentlig service i området .	Ovdalis namuhuvvon oainnu vuođul ekonomalaš ja geográfalaš dilálašvuođa dihte de jođanisfierpmádaga huksen rádjeguovlluin gaskal Norgga ja Suomas lea áibbas dehálaš eaktun , ii dušše guovlluid ealáhusaid ovdanahttimii , muhto maiddai sihkarastit ahte guovllus leat gávdnamis almmolaš bálvalusat .
Disse utgangspunktene avviker i våre områder betydelig fra de øvrige områdene i landene .	Dát vuolggasaddji lea mealgadis spiehkastus eará guovlluid ektui sihke Norggas ja Suomas .
I denne anledning er et sentralt kriterium når det gjelder utvikling av datakommunikasjonsforbindelsene i området at man sikrer en tilstrekkelig stor dataoverføringshastighet .	Danin lea dehálaš eaktun jođanisfierpmádaga huksemis dán guovllus ahte sihkarrastta doarvái buori leahtu fierpmádagas .
Når det gjelder offentlig service kunne en tilstrekkelig dataoverføringshastighet gjøre det mulig å utvikle for eksempel felles lønnsberegnings – skole og telemedisintjeneste .	Go lea sáhka almmolaš bálvalusain de doarvái jođánis fierpmádat sáhttašii dagahit vejolažžan ovdánahttit omd. oktasaš bálkámeroštallan- , skuvla- ja telemedisiinnalaš bálvalusaid .
Når det gjelder telemedisinen er det med nåværende dataoverføringsforbindelser for eksempel nesten umulig å sende et eneste røntgenbilde elektronisk .	Telemedisiinna oktavuođas , de lea dálá fierpmádagain measta veadjemeahttun elektrovnnalaččat sáddet røntgengovaid .
Når det gjelder utvikling av næringslivet gjør tilstrekkelig dataoverføringshastighet området mer interessant blant for eksempel utlandske aktører .	Go lea sáhka ealáhusaid ovdanahttimis de doarvái buorre fierpmádatleahttu dagaha guovllu eanet miellagiddevažžan olgoriikkalaš fitnodagaide .
Eksempel her er bilog dekkindustrien , som jobber med produktutvikling i arktiske forhold og behøver raske og funksjonssikre dataoverføringsforbindelser for sin virksomhet .	Omd. biila ja deahkkaindustriija geat jurddešit ja barget buvttagárgemin arctalaš dilálašvuođain dárbbašit jođánis ja doaibmilis dihtorgulahallanoktavuođaid iežaset doibmi .
I prinsippet betyr dette at et stamnett som baserer seg på fast fiber utvikles i så stor grad som mulig , mens andre datakommunikasjonsforbindelser utgjør kompletterende metoder .	33 Prinsihpas dát mearkkaša ahte váldoneahtta mii dárbbaša bistevaš optihkkafiibera ovdanahttojuvvo nu viidát go vejolaš ja eará dihtorgulahallanfierpmádagat ges leat oppalaš vuogádagat .
Ut fra områdets synsvinkel er et fast bredbandsnett med tilstrekkelig dataoverføringshastighet like viktig , både for offentlig service og næringsvirksomheten som for øvrig infrastruktur i området , for eksempel vei- og flytrafikken .	Guovllu ektui de bistevaš jođanisfierpmádat doarvái alla leahtuin lea seamma dehálaš sihke almmolaš bálvalusaid lágideames ja ealáhusdoibmi go eará sisráhkadusat mat leat guovllus omd. luottat ja girdigiettit .
4.1.2	4.1.2
Faktainformasjon	Duohtadieđut
Når det gjelder tilstrekkelig rask datakommunikasjonsforbindelser som baserer seg på fiber , behøver situasjonen , i lys av det overnevnte , å utvikles på Nordkalottområdet .	Go lea sáhka doarvái jođánis dihtorgulahallanoktavuođas mii geavaha fiibera de dilálašvuohta ovdalis namuhuvvon ákkaid dihte ferte ovdanahttojuvvot davvikalohttas .
I Finland er fiber lagt 33 fram til henholdsvis Ivalo og Karesuando .	Suomas lea fiiber juo bidjon sihke Avvili ja Gárasavvoni .
Fibernettet i Norge strekker seg opp til Lyngenfjorden i Troms .	Norgga bealde lea fiiberfierpmádat biddjon davás gitta Ivguvuona rádjái Romssa fylkkas .
I løpet av 2006 vil ” Bredbåndsfylket Troms ” ha lagt fiber frem til grensen av Finnmark .	Jagi 2006 mielde de “ jođanisfierpmádatfylkka ” , Romsa lea geassan fiibera gitta Finnmárkku rája rádjái .
I Russland er det lagt fiber frem til Murmansk , og I Nord-Sverige er fibernett i rask utbygging , og man vil i løpet av 2005 dekke alle kommunesentrene samt en del mindre steder .	Ruoššas lea fiiber biddjon Murmánski ja Ruoŧas jođánit huksejit fiiberfierpmádaga , ja 2005 galgá leat fiiber buot suohkanguovddážin ja soames smávit báikkiin ge .
Finnmark fylkeskommune har etablert prosjektet ” Bredbånd i Finnmark ” med formål å etablere en bredbånds transportløsning for Finnmark fylke .	Finnmárkku fylkkasuohkan lea álggahan prošeavtta “ jođanisfierpmádat Finnmárkkus ” mas lea ulbmil ásahit jođanisfierpmádatčovdosa Finnmárkku fylkkas .
I prosjektet er det nedfelt å søke løsninger for å koble seg til nett i Sverige , Finland og Russland for å sikre alternative transportmuligheter .	Prošeavttas árvvoštallet čovdosiid movt čatnat Finnmárkku Ruoŧa , Suoma ja Ruošša fierpmádahkii vai dakko bakte dáhkiidit molssaevttolaš gulahallanvejolašvuođaid .
Det skal være et transportnett på plass i løpet av 2006 .	Sierra gulahallanfierpmádat galgá leat ásahuvvon jagi 2006 mielde .
I forhold til andre datakommunikasjonsforbindelser varierer situasjonen .	Eará guoskevaš dihtorgulahallanoktavuođaid ektui de dilli rievddada .
For eksempel når det gjelder bredband ( dataoverføringshastighet med minst 256 kb / s som baserer seg på telefonnettet eller annen allerede eksisterende infrastruktur , strekker nettet i finsk Lappland seg til alle kommunesentrene , mens spredt bebodde bygder ennå ikke har fått denne servicen .	Omd. go lea sáhka jođanisfierpmádagas ( dihtorsirddihanleahttu 256 kb / s mii geavaha telefovdnafierpmádaga dehe juo eará gávdni sisráhkadusa Suoma sámiguovllu váldoneahtas mii juo gávdno buot gielddalaš guovddážiin , muhto bieđgguid guovlluin ii leat dát fálaldat .
For deres del er alternativet langsommere datakommunikasjonsformer som ordnes ved hjelp av for eksempel modem eller mobiltelefon .	Sidjiide lea njoazibut fierpmádat áidna molssaeaktu mii geavaha juogo modem dehe mátketelefovnna .
4.1.3	4.1.3
Utviklingsmuligheter	Ovdánanvejolašvuođat
Et bra eksempel på praktisk samarbeid når det gjelder utvikling av datakommunikasjonen er utvikling av Nordre Lapplands økonomiske regions regionnett .	Buorre ovdamearka praktihkalaš ovttasbarggus go lea sáhka dihtorgulahallama ovdanahttimis lea Suoma davimus sámiguovllu ekonomalaš guovllu fierpmádat .
For å trygge den offentlige servicen har Enare , Utsjok og Sodankylä kommuner gjennomført et særskilt utviklingsprosjekt når det gjelder et regionnett .	Almmolaš bálvalusaid dáhkiideamis leat Anár , Ohcejoga ja Soađegili gielddat čađahan sierra ovdanahttinprošeavtta guovlluneahta ektui .
Gjennom prosjektet har regionnettet blitt utviklet slik at det tilsvarer kravet til informasjonsteknikk , noe som gjør at et mer omfattende samarbeid mellom kommunene nå er mulig .	Prošeavtta bakte lea guovlluneahtta ovdanahttojuvvon nu ahte vástida diehtojuohkinteknihkkalaš gáibádusaid nu ahte eanet ovttasbargu suohkaniid gaskkas dál lea vejolaš .
Med tanke på en mer omfattende utvikling , vil det være viktig å forlenge samarbeidet når det gjelder spørsmålet om datakommunikasjonsforbindelser over grensene .	Dárkilat ja viidát ovdáneamis de lea leamašan dehálaš viiddidit ovttasbarggu dihtorgulahallanoktavuođaid ektui rájáid rastá .
Gjennom kommunesamarbeidet på begge sider av grensen har det vært diskutert gjensidig sammenkobling av bredbåndsnettene i Finland og Norge .	Gielddaid gaskkasas ovttasbarggus goappaš balde rájáid leat digaštallan dihtorfirpmádagaid goappaš guvlui oktiičatnan gaskal Suoma ja Norgga .
Dette først og fremst for å betjene lokale behov .	Vuosttažettiin danin vai sáhttet bálvalit báikkálaš dárbbuid .
Sammenkobling er ikke gjennomført .	Oktiičatnan ii leat čađahuvvon .
Ved å heve denne diskusjonen opp på et regionalt nivå vil det være et større grunnlag for å finne flere gode argumenter , og være i stand til å gjennomføre en sammenkobling av nettene i Finland og Norge . ”	Go dán digaštallama loktejit guovlulaš dássái de das lea buoret vuođđu gávdnat vel eanet buori ákkaid ja buorebut sáhttet oktiičatnat fierpmádagaid Norggas ja Suomas .
Bredbånd i Finnmark ” samarbeider med et tilsvarende prosjekt i Lappland i regi av Lapplands region .	“ Jođanisfierpmádat Finnmárkkus ” ovttasbarga 34 sullasaš prošeavttain Suoma sámiguovlluin .
I dette samarbeidet vil man utvikle grunnlaget for en sammenkobling av nettene .	Dán ovttasbarggus áigot ovdánahttit vuođu oktiičatnat fierpmádagaid .
Den største utfordring man vil møte er av finansiell karakter .	Stuorimus hástalussan dás lea ruđalaš bealli .
I motsetning til Finland som har nettstrukturer opp til Ivalo og Karesuando , så finnes det ikke et fibernett i Finnmark .	Suoma ektui geas leat neahttastruktuvrrat gitta Avvili ja Gárasavvoni , de ii gávdno fiiberneahtta Finnmárkkus .
Finnmark har et stort eget behov for å etablere en bedre bredbånd infrastruktur .	Finnmárkkus lea stuora dárbu ásahit buoret jođanisfierpmádat sisráhkadusa .
Skal Finnmark kunne holde tritt med utviklingen ellers på dette området og kunne møte de mange utfordringer som kreves , blant annet fra oljeindustrien , det offentlige og tiltrengt næringsutvikling , så må en bedre bredbånds infrastruktur etableres .	Jus Finnmárku galgá nagodit čuovvut ovdáneami dán suorggis ja nagodit dustet stuora hástalusaid maid ee. oljoindustriija , almmolaš ja dárbbašlaš ealáhusovdáneapmi gáibida , de berre buoret jođanisfierpmádaga sisráhkadus ásahuvvot .
Regionpolitisk er det viktig at nettet i Finnmark realiseres , og et samarbeid med Finland kan være en faktor som kan drive dette arbeidet videre , men da er det viktig også at prosjektet har politisk finansiell støtte .	Guovllupolitihkkalaččat lea dehálaš ahte fierpmádat ásahuvvo Finnmárkkui , ja ovttasbargu Suomain sáhttá leat okta bealli mii doalvvuha barggu ovddasguvlui , muhto dalle maid lea dehálaš ahte prošeakta oažžu sihke politihkkalaš ja ruđalaš doarjaga .
34 Finnmark fylkeskommune har innledet et samarbeid med kraftselskapene i Finnmark om etablering av et bredbåndsnett med tilknytning ut av fylket .	Finnmárkky fylkkasuohkan lea álggahan ovttasbarggu Finnmárkku elfápmofitnodagaiguin jođanisfierpmádaga ásaheames mas leat čanastagat olggobeallai fylkka .
Gjennom dette samarbeidet ønsker man å benytte eksisterende infrastruktur i kraftoverføringstraseene for å henge opp fiberoptiske kabler i høyspentmaster .	Dán ovttasbarggu bakte háliidit geavahit juo dan sisráhkadusa mii juo gávdno elrávdnjesirddihanrustegiin maidda sáhttá heaŋgut fiibeoptihkkalaš johtasa allagealddamástaide .
En minimumsløsning er skissert i figuren til venstre .	Unnimus čoavddus lea sárgojuvvon bealde govvi .
Vi tenker oss til sammen fire tilknytninger ut av fylket .	Mii jurddešat njeallje čanastaga olggobeallai fylkka .
Disse er en linje til Troms fylke , en til Sverige , en til Finland og en til Nordvest Russland .	Dat leat linjjat Romsii , Ruŧŧii , Supmii ja Davvioarje Ruššii .
Utbygningskostnad for dette nettet er estimert pr 1. januar 2004 til å være 185 millioner kroner , inklusivt trase frem til grensen mot Finland og Russland .	Ođđajagimánu 1. beaivvi jagi 2004 leat dán neahta huksengolut einnostuvvon leat 185 miljovnna ruvnno oktan dihkáduvvon geinnodagain Suoma ja Ruošša rája rádjái .
Mange institusjoner , bedrifter og kritiske aktiviteter krever reserve nettløsninger dersom det blir brudd på sambandet .	Máŋga ásahusa , fitnodaga ja heahtedoaimmat gáibidit liige heahtečovdosa jus neahttaoktavuohta boatkana .
Dette gjelder for eksempel oljevirksomhet , beredskap , helseforetak og energiforsyning . ”	Dát guoská omd. oljobohkamii , gearggusvuhtii , dearvvašvuođaásahusaide ja energiijaváráiduhttimi .
Bredbånd i Finnmark ” har også laget et reservenettkart for Finnmark .	“ Jođanisfierpmádat Finnmárkkus ” lea danin ráhkadahttan heahtekártta Finnmárkui .
En komplett reservenettsløsning innad i Finnmark vil koste ytterligere 120 mill kroner .	Ollislaš heahtečoavddus siskkildasat Finnmárkkus šaddá máksit liige 120 mill ruvnno .
Gjennom tilkobling til nettet i Finland og Sverige , kan reserveveier etableres gjennom disse nettene , og nettet i Finnmark kan tilsvarende være et reservenett for nettet i Finland og Sverige .	Jus čatnojuvvo fierpmádahkii Suomas dehe Ruoŧas , de heahtečoavddus sáhttá ásahuvvot dáid fierpmádagaiguin , ja Finnmárkkuneahtta ges sáhttá doaibmat heahtečoavddusin Suoma ja Ruoŧa fierpmádahkii .
Dette er én måte å tenke på , og som har stor tilslutning blant landene på Nordkalotten .	Dát lea jurddešanvuohki mii oažžu stuora doarjaga eará Davviriikkain .
Alternative ruter kan også drive transportkostnader nedover .	Molssaevttolaš fierpmádagat sáhttet maid dagahit ahte golut unnot .
Etablering av en felles reservenettløsning kan spare kostnader for alle i regionen , under forutsetning av at nettene dimensjoneres slik at de kan bære denne trafikken .	Oktasaš heahtečovdosa ásaheamis sáhttet buohkat seastit goluid dán guovllus jus fierpmádagat huksejuvvojit nu ahte nagodit bálvalit dihtorjjohtolaga sturrodaga .
Nettet i Finnmark skal også knyttes til Polarnet kabelen som skal legges fra England til SørøstAsia gjennom nordøstpassasjen .	Finnmárkku neahtta galgá maid čatnojuvvot Polarnet johtasii mii manna Englánddas gitta Nuortalulli Asiai Nordøstpassasjen bakte .
Kabelen er planlagt ilandført i Skallelv mellom Vadsø og Vardø .	Jođas lea jurddešuvvon boahtit gáddái Gállojoga bakte Čahccesullu ja Várggát gaskkas .
Gjennom diskusjoner med Polarnet er det åpnet for sammenkobling mellom det interne nettet i Finnmark og Polarnet .	Ságastallamiin mat leat leamašan Polarnettain , de leat sii rahpan vejolašvuođa čatnat Finnmárkku siskkáldas neahta oktii Polarneahtain .
Når dette blir en mulighet kan det ha stor betydning også for tilkoblinger fra / til de andre landene på Nordkalotten .	Go dát vejolašvuohta šaddá duohtan de das lea stuora mearkkašupmi dasa ahte eará davviriikkat maid sáhttet goalastit iežaset fierpmádagaid dása .
4.2	4.2
Flyforbindelser	Girdioktavuođat
En fungerende infrastruktur som kan benyttes året rundt er av sentral betydning for flyforbindelsene .	Doaibmi sisráhkadusas mii sáhttá birra jagi geavahuvvot lea dehálaš mearkkašupmi girdioktavuođaide .
I de nordlige finske grensekommunene finns to moderne flyplasser , i Ivalo og Enontekio .	Davimus Suoma rádjegielddain leat guokte ođđaáigahas girdigietti , Avvilis ja Eanodagas .
Som følge av den utvidede charterflytrafikken ved juletider har bl.a. venterommet på flyplassen i Enotekiö blitt utvidet senest sommeren 2003 .	Lassaneaddji charterjohtolaga dihte lea girdigiettevisti Eanodagas viiddiduvvon 2003 geasi .
På grunn av den økende chartertrafikken og det økte passasjerantallet inngår også en utvidelse av passasjerterminalen i planene .	Lassaneaddji charterjohtolaga ja eanet mátkkalaččaid dihte lea maid plána viiddidit dan oasi visttis gos mátkkalaččat leat vuolgima / boahtima oktavuođas .
Et problem med flytrafikken i Enontekio er at man ikke har fått regulær trafikk året rundt til området etter at Finnair i mai 2003 opphørte , av økonomiske årsaker , med sin regulære trafikk .	Váttisvuohtan girdijohtolagain Eanodagas lea ahte doppe ii leat dábálaš girdijohtolat birra jagi maŋŋil go Finnair jagi 2003´as heaittihi girdima ruđalaš váttisvuođaid dihte .
Enontekio kommunefullmektige har høsten 2003 vedtatt en utviklingsstrategi og et tiltaksprogram for Enontekio for 2004-2008 .	Eanodaga sátnejođiheaddji lea 2003 čavčča Eeanodahkii mearridan ovdanahttinstrategiija ja doaibmaprográmma 2004-2008 áigodahkii .
Det viktigste prioriteringsområdet i programmet er turis- 35 me og utviklingen av dette .	Prográmma dehaleamos vuoruhansuorgi lea mátkeealáhus ja dan ovdanahttin .
Den viktigste forutsetning for at programmet skal gjennomføres er at det går raskt og smidig å nå området .	Dehaleamos eaktun prográmma ollašuhttimis lea ahte jođánit ja álkit beassá dán guvlui .
Om dette kriteriet ikke oppfylles mister de fleste tiltakene og prosjektene i programmet en stor del av sin betydning .	Jus dát eavttut eai ollašuhttojuvvo de eanas prográmma doaimmaid iige sáhtte ollašuhttit .
Å sikre og å gjøre flytrafikken til Enontekio permanent er derfor , med tanke på virkningsområdet , den viktigste oppgaven .	Dáhkideames ja oažžut bistevaš girdioktavuođa Eanodahkii lea doaibmaguovllu dehaleamos gažaldat .
Enontekio kommune og områdets aktører i turistbransjen har forhandlet fram en avtale med Söder Airlines på basis av flytrafikken til Enontekio som skjer i form av to ukesturer som har vært operative siden i vår , og som skal pågå fram til utgangen av 2004 .	Eanodat suohkan ja guovllu mátkeealahusdoallit / oassálastit leat ožžon soahpamuša Söder Airline fitnodagain girdimis Eanodahkii mas lea sáhka guokte girdima vahkus mii lea leamašan giđa rájes , ja mii galgá bistit gitta 2004 loahpa rádjái .
Kommunen og bedriftene har bundet seg til langsiktig samarbeid for å ordne flytrafikken samt til produsering og markedsføring av sine tjenester .	Suohkan ja fitnodagat leat čatnan iežaset guhkesáiggi ovttasbargui girdimátkit lágideames ja márkanfievrridit fáldagaid .
Hensikten er at man , på bakgrunn av de erfaringer man har gjort fra flytrafikken , skal foreslå for kommunikasjonsministeriet at flytrafikken i Enontekio skal opptas som statlig trafikk fra inngangen av 2005 , i følge de prinsipper som kommunikasjonsministeriets arbeidsgruppe for dårlig trafikkerte flyruter har foreslått .	Ulbmil lea ahte girdima vásihusaid vuođul galget evttohit johtolatministarii ahte girdijohtolat Eanodahkii fas álggahuvvo stáhtalaš fálaldahkan jagi 2005 rájes daid prinsihpaid vuođul maid johtolatministara bargojoavku unnán geavahuvvon girdiruvttuid birra lea evttohan .
Regionen omkring flyplassen , innbefattet de nordlige grensekommunene i Norge , utgjør en enhetlig turistregion som karakteriseres bl.a. av vidstrakte , ubebodde ødemarker , fjell og fjelltrakter samt samekultur .	Guovlu girdigietti lagasbirrasii , masa maid gullet rádjesuohkanat bealde , dagahit oktasaš mátkeguovllu masa gullet viiddis , beal ávdin guovllut , meahcci ja duottarguovllut ja sámi kultuvra .
Til områdets attraksjonskraft bidrar fritidsmuligheter og en homogen områdeservice , samt Nordishavets særegenhet .	Guovllu beakkalmasvuhtii váikkuhit nugomat astoáiggevejolašvuođat ja seammalágan ( homogena ) guovllufuoladeapmi ja davvi Jiekŋaábi earáliigásvuohta .
Derfor er det viktig å gjøre det enklere i forhold til forbindelser for småflyplasser .	Danin lea dehálaš dagahit girdioktavuođaid álkibun smávvagirdigittide .
Tilslutningstrafikk skapes også på den norske siden innenfor flyområdets virkningsområde , dersom den regulære trafikken skal opprettholdes og videreutvikles .	Guorraseapme ásahuvvo maiddai girdišillju doaibmaguovlluid bealde jus dábálaš girdimat bisuhuvvojit ja ovdanahttojuvvojit .
At området er relativt lett å nå fra hovedstatsregionen og Mellom – Europa er det absolutt viktigste for at turismen skal kunne utvikles , ettersom det særdeles er de utenlandske turistene som står for mulighetene for tilvekst innenfor bransjen .	Go guvlui lea álki beassat oaivegávpot guovllus ja Gaska Eurohpás de dat lea áibbas dehálaš jus galggaš nagodit mátkeealáhusa ovdánahttit go leat olgoriikkalaš mátkkošteaddjit geat dagahit suorggádaga ahtanuššama .
Det må fortsatt arbeides med å etablere en sterkere øst – vest forbindelse i nord .	Ferte dattetge ain bargat ásahit nana nuorta-oarje oktavuođa .
Porsanger kommune ønsker økt aktivitet på flyplassen i Lakselv og helårig forbindelse med det finske flynettet via Ivalo .	Porsáŋggu gielda háliida eanet doaimma girdigiettis Leavnnjas ja birrajagi girdioktavuođa suoma girdijohtolagain Avvilis .
Statlige myndigheter på norsk og finsk side må gjennom økonomiske støtteordninger legge rammebetingelsene til rette for å utvide dagens flyrute mellom Finnmark og Finland over Banak / Lakselv til en helårig flyrute .	Stáhtalaš eiseválddit Norgga ja Suomabealde fertejit ekonomalaš doarjjaortnegiid bakte láhččet rámmaeavttuid vai livččii vejolaš viiddidit dálá girdioktavuođa gaskal Suoma ja Bannak girdigietti Leavnnjas Finnmárkkus vai šattašii birrajagi girdioktavuohta .
Dette vil være med på å videreutvikle og forsterke det næringsmessige og kulturelle samarbeidet mellom de to land / regioner .	Dát ovdanahttašvččii ja nannešivččii ealáhuslaš ja kultuvrralaš ovttasbarggu dán guovtti riikkaid / guovlluid gaskkas .
Det vil i tilegg gi positiv synergieffekt for reiselivet i de to land som har høysesong på ulike tider av året .	Lassin dát daga- 36 hivččii buori váikkuhusaid dán guovtti riikkaid mátkeealahusaide .
En utvikling av Banak flyplass vil også gi muligheter for flyfrakt av fisk til markedene i USA og Østen .	Jus viiddidivččii Bannak girdigietti , de dat dagahivččii buoret vejolašvuođaid girdin doalvut guliid márkaniidda USA ´ ii ja Asiai .
4.3	4.3
Veg - og trafikkforbindelser	Luodda- ja johtolatoktavuođat
Riksveg 21/E8 Riksvei 21/E8 som går fra Bottenviken til Ishavet og til Tromsø i Norge , er en av de to hovedveiene som fører til Norge via finsk Lappland .	Riikageaidnu 21/E8 Riikkageaidnu 21/E8 mii vuolgá bealde mearrabađaluovttas ja manna Jiekŋaáhpái ja Romsii bealde , lea okta dain váldoluottain mat mannet Norggabeallai Suoma sámiguovllu bakte .
Veien benyttes til varetransport og til passasjertrafikk , noe som stiller spesielle krav til veiens standard .	Luodda geavahuvvo sihke gálvofievrrideapmái ja olbmuid fievrrideapmái , mii bidjá garra gáibádusaid dasa makkár dilis luodda lea .
Den nordlige delen av veien er problematisk på grunn av at veien delvis har en smal og kronglete profil .	Luotta davimus oassi lea heitot nu movt ovdalis lea čilgejuvvon earenoamážit go luodda lea seagga ja moalkái .
Veidistriktet i finsk Lappland , svenske Norrbotten og norske Troms har i samråd med Tornedalsrådet innledet et samarbeidsprosjekt der målet er å utvikle Riksvei 21 ( E8 ) til en internasjonal	Luoddadoaimmahagat Suoma sámiguovllus , Ruoŧas Norrbottenis ja Norggas Rommsas leat ovttasráđiid Durtnosleagi ráđiin ( Tornedalsrådet ) álggahan ovttasbarggu man ulbmil lea ovdánahttit Riikaluotta 21 ( E8 ) riikkaidgaskkasaš mátkeealáhusluoddan .
Veidistriktene i Lappland og Troms har også samarbeidet om en utredning som gjelder ombygningen av Riksveg 21/E8 på strekningen Palojoensuu - Kilpisjärvi - Skibotn – Tromsø . Med disse utredningene som grunnlag har arbeidet allerede blitt utført på den norske siden .	Luoddadoaimmahagat Suoma sámiguovllus ja Romssas leat maid bargan čielggademiin mas lea sáhka ođasmahttit Riikageainnu 21/E8 gaskal Bállojoga – Gilbbesjávrri – Ivgubađa – Romssa , ja dáid čielggademiid vuođul lea bargu juo dahkkon bealde .
I Finland har en ombygning skjedd bare på strekningen mellom Kilpisjärvi by og riksgrensen .	Suomas lea luodda dušše ođasmahttojuvvon gaskal Gilbbesjávrri ja riikkarájá .
For utviklingen i den nordlige regionen er det svært viktig å gjennomføre arbeidet , også på strekningen mellom Palojoensuu og Kilpisjärvi .	Davviguovllu ovdanahttima várás lea dehálaš ođasmahttit luotta maiddai gaskal Bállojoga ja Gilbbesjávrri .
Kostnadene for ombygningen er likevel så store ( ca 28,6 mill. euro ) at det vil bli behov for særskilt statlig finansiering .	Luotta ođasmahttima golut leat nu stuorrát ( sullii 28,6 miljovnna euro ) ahte dasa dárbbašuvvo sierra stáhtalaš ruhtadeami .
Palojoensuu – Enontekio – Kautokeino – Alta – Nordkapp Fra riksveg 21 går stamveg 79 fra Palojoensuu til Enontekio kommunesenter og videre til Norge , til Kautokeino , Alta og Ishavet samt Nordkapp .	Bállojohka – Eanodat – Guovdageaidnu – Áltá – Nordkáhppa Riikageainnu 21´as vuolgá váldoluottaa 79 Bállojogas Eanodaga suohkanguovddaža bakte ja viidáset Norggabeallai , Guovdageidnui , Áltái , Jiekŋaáhpái ja Nordkáhppii .
I løpet av de senere årene har trafikken på veien økt betraktelig , særlig som følge av økte varetransporter og langtransport til olje- og gassfeltene i Hammerfestområdet .	Luotta kvaliteahta livččii galgan vástidit lassaneaddji johtolaga dárbbuid , mii lea boahtán gássa- ja oljobohkama olis ja mat daidet bistet máŋggaid logijagit .
Veiforbindelsen er av betydning , også for turismen .	Luoddaoktavuođas lea maid váikkuhus mátkeealáhussii .
Veiens særegenhet er at den er forbindelsen til Nordkapp , de typiske høyreiste viddene og samekulturen .	Luotta earáliggásvuohta lea ahte dan mielde besset mátkkalaččat Nordkáhppi , alla váriide ja sámekultuvrii .
På begge sider av riksgrensen har de lokale aktørene beredskap for samarbeid omkring dette .	Goappaš bealde riikkarája leat báikkálaš oassálastit gergosat ovttasbargat dán ektui .
Veiforbindelsen er av stor betydning , også for området rundt Enontekio kommunesenter og de norske områdene i Kautokeino , Tverrforbindelser Utviklingen av tverrforbindelsene i Nordre Finland er av stor betydning både for lokalbefolkningen og for hele Nordkalotten .	Luottas lea maid stuora mearkkašupmi Eanadoaga suohkanguovddáža lagas birrasiidda ja Norggabelde guovlluide lahka Guovdageainnu , ja galggašii danin vuoruhit ovdánahttit dán suorggi . Doaresoktavuođat Davvi-Suoma doaresoktavuođaid ovdanahttimis lea stuora mearkkašupmi sihke báikki olbmuide ja olles davvikalohtii .
De nye veiforbindelsene gir lokalbefolkningen bedre mulighet til å utøve sin næringsvirksomhet , for eksempel reindrift , jord- og skogsbruk og turisme .	Ođđa luottat dagahit báikki olbmuide buoret vejolašvuođa doaimmahit ealáhusaideaset , omd boazodoalu , eanan- ja vuovdedoalu ja mátkeealáhusa .
Tverrforbindelsene i øst-vestlig retning i Sameland bidrar til å bevare og utvikle den samiske identiteten .	37 mat mannet oarjin nuorttas Sámis váikkuhit , seailluhit ja ovdánahttit sámi identitehta .
Forbindelsene har også stor betydning for brann- og redningstjenestens mulighet til å aksjonere ved ulykker , da avstanden blir kortere til nærmeste brann- og redningsenhet .	Luoddaoktavuođain lea maid stuora mearkkašupmi buollin- ja gádjundustehusa vejolašvuođaide beassat bargat lihkohisvuođaiguin danin go leat unnit gaskkat lagamus buollin- ja gádjundustehussii .
For øyeblikket pågår en behovutredning om tverrforbindelsen Repojoki – Kuttura på oppdrag fra Enare og Kittilä kommuner , samt veiforvaltningen .	Dál lágiduvvo sierra dárboiskkadeapmi doaresoktavođa birra gaskal Riebanjoga ja Guhttora man goluid Anár ja Gihttel gielddat ja luoddadoaimmahat leat máksán .
Denne forbindelsen skal fremme turismen i regionen Hammastunturi , Lemmenjoki og Ivalo elv .	Dát luoddaoktavuohta galggašii ovdánahttit mátkeealáhusa Hammasduoddara , Leammijoga ja Avvila eanu guovlluin .
Dessuten har Enontekio kommune og Fjällapplands økonomiske region foreslått en tverrforbindelse fra Nunnanen i Enontekio til Pokkavegen i Enare .	Dasa lasin lea Eanodaga suohkan ja Duottarsámiguovlu ( Fjällappland ) ekonomalaš guovlu evttohan doares luoddaoktavuođa Njunnasis Eanodagas ja Pokkaluddii Anáris .
Takket være denne nye , ca 40 km lange veiforbindelsen , er avstanden i det finske sameområdet forkortet med over 100 km.	Dán luotta dihte lea mátki suoma sámiguvlui oaniduvvon badjel 100 km ´ in .
Nellim – Kirkenes Med hensyn til de lokale finsk-norske kontaktene og næringslivet er det viktig å forbedre veiforbindelsen mellom Nellim og Kirkenes , som for øyeblikket er mangelfull .	Njellim – Girkonjárga Báikkálaš suoma-norgga oktavuođaid ja ealáhusaid dihte de lea dehálaš buoridit luoddaoktavuođa gaskal Njellima ja Girkonjárkka , mii juste dál lea hui váilevaš .
Blant de ulike utviklingsalternativene har en vei gjennom den norske Pasvikdalen blitt mer interessant .	Iešguđetge ovdanahttinvejolašvuođaid gaskkas lea luodda Báhčaveailagi čađa šaddan eanet miellagiddevažžan .
En fungerende veiforbindelse kommer til å bidra til vesentlig økt tilgjengelighet i forhold til området øst for Enareträsk samt Vätseri ødemarksområde , og den har også stor betydning for jord- og skogsbruket , fisket , reindriften , treindustrien , gruvedriften og turismen i regionen .	Bures doaibmi luoddaoktavuohta mearkkaša mealgat buoret beasatlašvuođa dan guvlui mii lea nuorttabealde Anarjávrri ja Vätseri meahcceguvlui , ja das lea maid stuora mearkkašupmi guovllu eanandollui , meahccedollui , guolásteapmái , boazodollui , muorraindustriiji , ruvkedoibmii ja mátkeealáhussii .
Mulighetene for å an- 37 legg vei har blitt utredet i ulike sammenheng i løpet av årene som har gått .	Vejolašvuohta ahte oažžut luotta lea čielgagduvvon máŋgga oktavuođain vássán jagiin .
I 2002-2003 ble det opprettet et finsk-norsk samarbeid og gjennomført et forstudie der en avklarte en rekke myndigheters syn på en fremtidig mellomriksvei .	2002-2003 álggahuvvui suoma-norgga gaskkas ovttasbargu ja dan oktavuođas čađahuvvui sierra ovdabargu mas galge čielggadit eiseválddit oainnu boahttevaš ođđa riikageidnui .
Det ble da åpnet for å gå inn i et prosjekt i forhold til planlegging av veien .	Dalle sohpe álggahit prošeavtta mas galge plánet luotta .
I 2004 startet et felles prosjekt mellom finske og norsk myndigheter , delvis med Interreg-finansiering , for å oppdatere tidligere planer og å utarbeide en ny behovutredning .	2004 álggahedje oktasaš prošeavtta Suoma ja Norgga eiseválddit gaskkas , man interreg ruhtadii oasi , vai galge ođasmahttit ovdalis ráhkaduvvon plánaid ja čađahit ođđa váikkuhusguorahallama .
Meningen er at utredningen skal være ferdig i slutten av 2005 .	Ulbmil lea ahte diet bargu galgá gárvvistuvvot 2005 loahpa rádjái .
Parallellt skal det utarbeides detaljerte veiplaner .	Buohtalasat dasa galget maid ráhkaduvvot dárkilis luoddaplánat .
Veien gjennom Pasvik er planlagt gjennom en nasjonalpark .	Luodda Báhčaveaji bakte lea plánejuvvon mannat álbmotmeahci čađa .
Norske miljømyndigheter vurderer nå , på generell basis , hvordan ” vern ” og ” bruk ” kan forenes .	Norgga biraseiseválddit árvvoštallet dál oppalaš dásis , movt , “ suodjaleami ” ja “ geavaheami ” galgá sáhttit ovttastahttit .
Også der nasjonalparker ikke krysser riksgrenser melder det seg viktige samarbeidsfelt ; påvirkning av ferdsel , arter , ( gyro , eks. ) , slitasje , grenseregional miljøovervåking ( referansefelt ) , samt felles reiselivsplanlegging .	Maiddai dakko gokko luodda ii mana álbmotmeahci čađa leat dehálaš ovttasbargobealit ; váikkuhusat johtolahakii , slájat , ( omd gyro ) , gollu , rádjeguovllulaš rádjebearráigeahču ( referansefealta ) , ja oktasaš mátkeealáhusplánen .
Det kan også være snakk om nye problemstillinger , som ved planlegging og forvaltning av nye verneområder ( landskapsvern - Lyngen-halvøya for eksempel ) og eventuelt å utvikle nye arealkategorier ( forvaltningsformer ) for grenseregionale miljø - utfordringer i nord .	Sáhttet maiddai leat ođđa čuolbmabealit , nugomat plánet ja hálddašit ođđa suodjaluvvon guovlluid ( suodjemeahcci – omd Ittunjárga ) ja vejolaš ásahit ođđa arealavugiid ( hálddašanvugiid ) rádjeguovllulaš biras – hástalusat davvin .
Felles oppgaver på vassdragssiden er : elverestaurering , lakseforvaltning og - kultiveringsarbeid .	Oktasaš bargut čázádatbealde leat : johkaovddešteapmi , luossahálddašeapmi og – dikšunbargut .
Utsjok – Nuorgam og Kaamanen – Karigasniemi Med tanke på turismen , investeringer i Nord - Norge , grensehandel , kommuneinnbyggernes muligheter til å ferdes , samarbeid i grenseområdene og næringslivsprosjekter er det aktuelt med en utvikling av Nuorgamveien og en grundig forbedring av Karigasniemiveien .	Ohcejohka – Njuorggán ja Gámasjohka – Gáregasnjárga Mátkeealáhus , háhkamat Davvi-Norggas , rádjegávppašeapmi , gielddaássiid vejolašvuohta vánddardit , ovttasbargu rádjeguovlluin ja ealáhusprošeavttaid ektui de lea áigeguovdil ovdánahttit Njuorggán luotta ja stuorit divodemit Gáregasnjárgga luottas .
Alaköngäs i Tana elv , som er en av Europas viktigste strandfiskeplasser , ligger langs landeveien til Nuorgam .	Alaköngäs Deanujogas , mii lea okta Eurohpá dehaleamos gáddebivdobáiki , mii lea Njuoggán luotta guoras .
Gjennom veiarrangement i Alaköngäs kan fisketurismen effektiviseres og servicetilbudet forbedres og derigjennom bedriftenes virksomhet på stedet økes .	Luodda guoras doaluid oktavuođas Alaköngäsis sáhta bivdoturisma šaddat beaktilat ja fuoladeapmi buoriduvvot ja dan 38 bakte báikki fitnodagaid doaibma ge .
Veien langs Tana elv kunne , ut fra denne synsvinkel , utvikles til en betydelig turistvei .	Luodda mii manna deanu bálddas sáhttašii danin ovdanahttojuvvot ja šaddat dehálaš turismaluoddan .
Landeveien Kaamanen – Karigasniemi er en betydelig turistvei til nordligste Norge .	Luodda Gápmasis – Gáregasnjárgii lea dehálaš turistaluodda davimus Norgii .
I følge tollstatistikken går 52,1 % ( 1459 ) av bussene til nordligste Norge via Karigasniemi , av personbilene går 33 % ( 111400 biler ) og av lastbilene 25,8 % ( 3435 ) via Karigasniemi .	Duollostastihkain de 52,1% 1459 busse vudje Norgii Gáregasnjárgga bakte . Dábálaš billa 33% 111400 ja guorbmebillat ges 25,8% 3435 vudje Gáregasnjárgga bakte Norgii .
Denne beregningen omfatter overgangsstedene i Kivilompolo , Neiden , Polmak , Utsjok og Karigasniemi .	Dát meroštallan fástmmásta Geađgeluobbala , Njávdáná , Buolbmát , Ohcejoga ja Gáregasnjárgga duollostašuvnnaid .
Landeveien Kaamanen – Karigasniemi utgjør veiforbindelse fra Nordre Lappland til gassfeltet Snøhvit .	Luottamielde Gápmas – Gáregasnjárga dagaha luoddaoktavuođa Suoma Davimus sámiguovllus Snøhvit gássabohkanguvlui .
38	39
5	5
NORGESOMBUD	Norggaáittardeaddji
Utsjok kommune har foreslått et særskilt Norgesombud når det gjelder spørsmål som angår grensesamarbeidet .	Ohcejoga gielda lea árvalan sierra Norggaáittardeaddji áššin mat gusket rádjeovttasbargui .
Meningen er at Norgesombudet skal stå for mange ekspert – og kontakttjenester til små og mellomstore bedrifter , og fungere som kontaktperson for eksempel i grenseoverskridende sysselsettingsspørsmål .	Ulbmil lea ahte Norggaáittardeaddji galgá fáluhit máŋggabealat áššedovdi- ja oktavuođabálvalusaid smávit ja stuorebuš fitnodaga ja ahte dat galgá leat oktavuođaolmmoš rádjerasttildeaddji barggahusgažaldagain .
Dessuten skal Norgesombudet fremme den allmenne fellesservicen i kommunene i grenseområdet og på det allmenne planet samordne og bistå alle grenseoverskridende oppdrag og prosjekt .	Dasa lassin galgá Norggaáittardeaddji ovddidit dábálaš oktasašbálvalusa suohkaniidda rádjeguovlluin ja dábálaččat plánet , ovttastahttit ja veahkehit buot rádjerasttildeaddji prošeavttaid ja doaimmaid .
Meningen er at plasseringsstedet skal være Utsjok , men ombudets tjenester skal kunne anvendes av samtlige kommuner i regionen .	Jurdda lea ahte virgi galgá sajáiduvvot Ohcejohkii , muhto áittardeaddji doaibma galgá sáhttit ávkkástallojuvvot olles guovllu gielddain .
Prosjektforslaget er under utarbeidning og veiledes av samarbeidsgruppen i landskapet Lappland .	Prošeaktaárvalusain leat bargamin ja gieđahallojuvvo Suoma sámiguovllu fylkkas .
Det er tenkt at prosjektet skal være treårig , og det planlegges for 2003-2006 .	Jurdda lea ahte prošeakta galgá bistit golbma jagi , ja plánejuvvo 2003 – 2006 áigodahkii .
Kostnadene for prosjektet ser ut å bli 220 000 euro .	Prošeaktagolut leat meroštallojuvvon 220 000 Euroi .
Det er meningen at prosjektet skal finansieres av Lapplands forbund , kommunene Utsjok og Sodankylä samt felles kommunene Pohjois-Lapin kuntayhtymä .	Ulbmil lea ahte Lapplands forbund , Ohcejoga ja Soađegili gielddat ja oktasaš gielddaidovttastus Pohjois-Lapin kuntayhtymä ruhtadit prošeavtta .
Ansvaret for prosjektets ledelse skal ligge hos Utsjok kommune .	Prošeavtta jođihanovddasvástádus galgá leat Ohcejoga gielddas .
En iverksettelse av Norgesombud på finsk side bør møtes på norsk side med et tilsvarende Finlandsombud .	Norggaáittardeaddji álggaheapmi Suomabealde galggaše bealde dustet dan ládje ahte sii ásahit sierra Suomaáittardeaddji .
Disse ombudene bør koordinere videreføringen av det grensekommunale samarbeidet og sammen med lokale , regionale og nasjonale myndigheter i de respektive land sørge for at ideer og tiltak i denne rapporten videreføres i et konstruktivt og målrettet samarbeid til beste for begge land .	Áittardeaddjit berrejit oktiiheivehit rádjegielddalaš ovttasbarggu joatkaga ovttas báikkálaš , guovlulaš ja riikadási eiseválddiiguin iešguđetge riikkas ja bearráigeahččat ahte jurdagat ja doaimmat mat rapporttas evttohuvvojit joatkašuvvet nu heivvolaččat ja ulbmilaččat go vejolaw vai šaddá ávkin goappaš riikkaide .
39	40
6	6
UTVIKLINGSFORSLAG	ČOAHKKÁIGEASSU
Prosjektet for grensesamarbeid mellom Finland og Norge er organisert på bred basis .	Rájarasta ovttasabrgoprošeakta gaskal Suoma ja Norgga lea lágiduvvon hui govdadit .
Prosjektet har blitt ledet og organisert av begge landenes ministerier som har ansvar for kommunale og regionale spørsmål , men i selve gjennomføringen av prosjektet har et helt nettverk av aktører fra begge landene i de nordlige grenseområdene deltatt .	Goappaš riikkaid departemeanttat , geat ovddasvástidit suohkanlaš gažaldagaid ja doaimmaid , leat jođihan ja lágidan prošeavtta , muhto čađaheamis leat goappaš riikkaid davvi rádjeguovlluid oassálastit leamašan mielde .
Områdets kommuner , fylker samt Sametingene fra begge landene har vært representert .	Guovllu suohkanat , fylkkat ja goappaš riikkaid Sámedikkiit leat maid oassálastán .
Denne formen for organisering har ført til at de problemene som man har tatt opp i prosjektet , og forslag til løsninger på disse , også er omfattende og delvis svært utfordrende .	Dákkár lágidanhámi olis čuvvot dat váttisvuođat maid prošeakta lea gieđahallan ja masa lea evttohan čovdosiid mat lea oalle viidát ja oalle hástaleaddjin .
Gjennom prosjektet har man bestrebet seg på å løfte frem problemer som har lokale og konkrete utgangspunkt , og i forslag til problemløsninger har man gått ut i fra at tiltakene bør være initierende og være så effektive som mulig , med hensyn til det lokale nivået .	Prošeavttas leat vuoruhan ovddidit dakkar gažaldagaid ja áššit main lea báikkálaš ja konkrehta vuolggasadji ja evttohusaid hápmemis leat váruhan ahte doaimmat leat nu čielgasat ja beaktilat go vejolaš báikkálaš dási ektui .
Prosjektets utviklingsforslag berører på denne måten flere ulike forvaltnings- og aktørnivåer – en del kan avgjøres på lokalt eller regionalt nivå , en del krever også forskrifter fra myndighetene innenfor sentralforvaltningen og en del kan avgjøres bare gjennom samarbeid mellom alle disse aktørene .	Prošeavtta ovdanahttinevttohusat guoskkahit máŋga hálddašan- ja oassalastindásiid – muhttun evttohusat sáhttet mearriduvvot juogo báikálaš dehe guovlulaš dásis , eará bealit fas gáibidit guovddáš eiveválddin mearrádusaid ja earát fas buot dáid oassálastit ovttasbarggu bakte .
Undervisning og kultur - Mulighetene til å studere norsk i Nordre Lappland bør økes .	Oahpahus ja kultuvra - Vejolašvuođat lohkat dárogiela Suoma davimus sámiguovlluin berrejit buoriduvvot .
Dette forutsetter i det minste følgende : - Det er behov for flere lærere i norsk .	Vuordimis dát eaktuda čuovvovaš beliid : - Dárbbašuvvojit eanet dárogielat oahpaheaddjit .
Studiet bør inngå i lærerutdanningen .	Dárogielat oahpahus berre leat oassin oahpaheaddjioahpahusas .
- Lærebøker og andre læremidler som behøves i norskundervisningen bør også være tilgjengelig i Finland .	- Oahppogirjjit ja eará oahpponeavvut mat dárbbašuvvojit dárgielat oahpahusas berrejit maid leat gávdnamis Suomas .
Man fremskynder læremiddelutviklingen .	Dás berre hoahpuhit oahpponeavvoháhkama .
- Muligheten for å velge norsk i grunnskole- og gymnasutdanningen bør økes .	- Vejolašvuođat válljet dárogiela vuođđooahpus- dehe logahagas berre lassánit .
Man burde også utbedre muligheten til å gi undervisning i norsk i Finland som A1- og / eller B1-språk . - Stillingen for det finske språket i Finnmark bør forsterkes .	Berrešivččii maid iskkadit vejolašvuođa oahppat dárogiela Suomas juogo A1- ja / dehe B 1 – giellan , - Suomagiela árvu Finnmárkkus berre buoriduvvot .
Tilbudet om kurs i finsk bør økes .	Lea dárbu lasihit suomagielat kurssaid .
Det er også behov for flere lærere i finsk .	Maiddai dárbbašuvvojit eanet suomagielat oahpaheaddjit .
- For å utdype samarbeidet innenfor undervisningssektoren bør man samordne landenes læreplaner og / eller eventuelt utarbeide felles læreplaner .	- Ovttasbarggu nannemis oahppoahussuorggis berrešii ovttastahttit riikkaid oahppoplánaid ja / dehe ráhkadit oktasaš oahppoplánaid .
Derfor foreslår man at utdanningsmyndighetene i de ulike landene sammenligner forskriftene for sine læreplaner , og ut i fra dette arbeidet forener disse forskriftene .	Danin evttohat ahte oahpahuseiseválddit iešguđetge riikkas veardádallet iežaset oahppoplánvuođu dan olis barget oahpoplánaid vuođu ovttastahttit .
På denne måten vil grunnskolene og gymnasstudiene kunne gjøres mere lik , til og med felles , noe som vil gjøre det lettere for elevene å forflytte seg over riksgrensen .	Dát dagahivččii vuođđo- ja logahatoahppu šattašii sihke ovttalágan ja oktasasaš , mii fas dagahivččii ohppiide buort vejolašvuođa oahpu dáfus vádjolit rájáid rastá .
Ut fra felles forskrifter vil det være lettere for kommunene å lage felles læreplaner for grunnskoleopplæring og gymnasutdanning i grenseområdene , særlig i forhold til samiskundervisningen , der det er spørsmål om samme språk og kultur .	Go livččii oktasaš vuođđu de rádjeguovlluid gielddaide livččii álkit oažžut oktasaš oahppoplánaid vuođđooahpahussi ja logahatoahpahussi , earanoamážit sámegielat oahpahussii mas lea sáhka seamma gielas ja kultuvrras .
40 - Kommunene oppmuntres til å utnytte nettverksdanning og praktisere gjensidighetsprinsippet på mange ulike måter .	41 - Gielddat movttidahttojuvvojit ávkkástallat fieropmádatoahpaheami ja geavahit lotnolašvuođavuođi máŋgga ládje .
Når elevantallet minker er samarbeid av stor betydning , særlig i gymnasundervisningen når det gjelder å garantere et tilstrekkelig fagtilbud .	Go ohppitlohkku niedja de ovttasbargu šaddá vel dehaleappot , earenomážit logahatohppui vai dáhkitdit doarvái kursafálaldagaid .
Det er også viktig at de finske gymnasiene danner nettverk med de øvrige læreverk på samme stadie i Norge og i Finland .	Lea maid dehálaš ahte suoma logahagat vuođđudit fierpmádagaid eará nuppi dási oahppoásahusaiguin Norggas ja Suomas .
- Skoleverket som tilbyr yrkesutdanning samt bedrifter og andre aktører i Nordre Lappland og Finnmark , oppfordres til å øke samarbeidet for at utdanningsbehov- og tilbud bedre motsvarer hverandre .	- Alit dási skuvla mii fállá fitnooahpahusa ja fitnodagat ja eará oassálaččat Suoma davimus sámiguovlluin ja Finnmárku ávžžuhuvvojit nannet ovttasbarggu vai oahppodárbbut ja fálaldagat buoriduvvojit guhtet guimiiset fálaldagad ektui .
Det kan hende at landenes myndigheter må samarbeide seg i mellom for at innholdet i de respektive lands utdanning kan samordnes .	Dáidá maid leat nu ahte dárbbaša ovttasbarggu riikka eiseválddit gaskkas ja iešguhtege riikkaid oahpahus buorebut sáhttá ovttasdahttojuvvot .
- Undervisningsmyndighetene i kommunene innen grenseområdet oppfordres til å starte med regelmessige møter , hvor målet er å fremme samarbeidet .	- Rádjeguovllu gielddaid oahpahuseiseválddit ávžžuhuvvojit virolaččat lágidit čoahkkimit vai ovttasbargu ovdanivččii .
- For å fremme samarbeidet innen undervisning i- og på samisk foreslås følgende tiltak : - Samordne lærerplaner på alle nivåer I dag er det et problem at det ikke er samordnende læreplaner .	- vai ovttasbargu oahaphusa sámegielas ja sámegilli sáhttá ovddiduvvot čuovvovaš doaimmat evttohuvvojit : - Ovttastahttit oahppoplánaid buot dásin Váttisvuohtan odne lea go oahppoplánat eai leat ovttastahttojuvvon .
Ved samordning av læreplanene må det allsamiske perspektivet settes i fokus .	Oahppoplánaid ovttastahttimis berre oppa sámi peršpektiiva deattuhuvvot .
Man må ta utgangspunkt i det som er felles for samene i alle tre land ( og i Russland ) .	Ferte váldit vuođu das mii golmma riikka ( ja Ruošša ) sápmelaččaide lea oktasaš .
Ved å samordne læreplaner vil det være lettere å utvikle samiske læremidler som kan brukes i alle tre land .	Go ovttastahttá oahppoplánaid de šaddá álkibut ovdánahttit sámi oahpponeavvuid vai daid sáhttá geavahit buot golmma riikkain .
I dag er mangelen på felles læreplaner en bremsekloss for et videre samarbeid .	Go váilot oktasaš oahppoplánat de dat eastada ovttasbarggu ovddasguvlui .
En viktig begrunnelse for å samordne læreplanene , for derigjennom å få fart på læremiddelutviklingen , er at man på den måten får brukt de menneskelige ressursene mer rasjonelt .	Dehalaš ággan ovttastahttit oahppoplánaid , ja dakko bakte buoridit oahpponeavvobuvttadeami , lea ahte dalle sáhttašii buorebut ávkkástallat olmmošlaš návccaid .
Det er mangel på folk som er dyktige i utvikling av læremidler .	Čeahppes olbmot geat máhttet oahpponeavvuid ovdánahttit váilot .
Ved å samhandle / samordne får man en gevinst i alle tre landene .	Ovttasbargu ja ovttastahttin šaddá vuoitun buot golmma riikkaide .
Det er nødvendig å samordne læreplaner for profesjonsstudier , som for eksempel innen lærerutdanning .	Lea dárbu ovttastahttit oahpoplánaid ámmátoahpahusain , nugomat oahpaheaddjioahpoahusas .
Det vil gi en ensartet lærerutdanning og studenter vil kunne ta deler av utdanningen i et land og resten i et annet .	Dát dagahivččii seammalágan oahpaheaddjioahpu ja studeanttat sáhttet váldit oasi oahpu ovtta riikkas ja nuppi oasi ges eará riikkas .
Det er spesielt nødvendig å samordne læreplaner for faget samisk innen høyere utdanning i disse landene .	Lea dárbu ovttastahttit oahppoplánaid alit dási sámegieloahpahussi dáid riikkain .
Det vil gi en ensartet høyere utdanning i samisk , og studenter vil kunne ta deler av utdanningen i et land og resten i et annet .	Dát dagahivččii ovttalágan alitdási sámegieloahpahusa ja studeanttat sáhttet váldit oasi oahpu ovtta riikkas ja nuppi oasi ges eará riikkas .
Det vil være naturlig å samordne fagplanene i samisk først , fordi dette er et fag som finnes i alle tre land helt til dr. grads nivå .	Livččii dárbu álggos ovttastahttit oahppoplánaid sámegielat fágii , danin go dat lea fága mas buot golmma riikkain sáhttá váldit oahpu gitta doaktárgráda dássái .
- Samfinansiere og utvikle læremidler ( også med Sverige ) Gevinsten ligger spesielt i å bruke de menneskelige ressurser fornuftig .	- Oktasaš ruhtadeapmi ja oahpponeavvuid ovdánahttit ( maiddái Ruoŧain ) Vuoitun lea earenoamážit olmmošlaš návccaid jierpmálaš geavaheames .
Det er videre en stor økonomisk gevinst .	Lassin lea maid nana ekonomalaš vuoitun .
I stedet for å utvikle læremiddel til et fag i alle tre land , kan man utvikle læremiddel som er for opplæring i alle tre land .	Dan sadjái go seamma fágii ráhkaduvvojit girjjit buot golmma riikkain , de sáhttá buvttadit oahppogirjjiid mat leat heivehuvvon oahpahussii buot golmma riikkain .
- Samordne pedagogiske prinsipper for læring / utvikling av samisk pedagogik . På sikt må det arbeides for å videreutvikle en samisk pedagogik , som tar utgangspunkt i tradisjonskunnskap og den samiske måten å tilnærme seg ulike pedagogiske spørsmål .	Ovttastahttit pedagolalaš prinsihpaid sámi pedagogihka oahpahussii / ovdanahttimi Ovddasguvlui ferte ovdánahttit sámi pedagogihka , mii váldá vuođu árbevirolaš máhtus ja dan vuogi mielde lahkonaddat iešguđetge pedagodalaš gažaldagaid .
- Bidra til utvikling av læremidler for høyere utdanning .	- Ovdanahttit oahpponeavvuid alit oahpahussii
I norsk høyere utdanning er det nedfelt et prinsipp om at læremidler til grunnutdanningen skal finnes på morsmålet .	42 Norgga alit oahpahussii lea čiekŋuduvvon dat prisnsihppa ahte oahpponeavvut vuođđooahpahussi galget gávdnot eatnigilli .
Det samme bør være gjeldende for profesjonsstudier for samiske studenter , enten de kommer fra Norge eller Finland .	Seamma berre maid leat ámmátoahpahusain sámi studeanttaid leat go sii Suomas vai Norggas eret .
41 - Samordning av høyere utdanning og forskning . Det er nødvendig å samordne forskning og høyere utdanning .	- Ovttastahttit alit oahpahusa ja dutkama Lea dárbu ovttastahttit dutkama ja alit oahpahusa .
I dette ligger at det allsamiske perspektiv må bli mer synlig .	Dát mearkkaša ahte olles sámi peršpektiiva galgá buorebut boahtit oidnosii .
Videre er det viktig å ta utgangspunkt i kunnskapen som finnes i det samiske samfunnet , og som er lik i alle tre landene .	Maiddai lea dehálaš ávkkástallat dan máhtu mii juo lea sámi servodagas ja mii lea seammalágan buot golmma riikkain .
Dette er også i tråd med det norske stortingets mål som ble vedtatt ved behandling av St. meld om samisk høyere utdanning og forskning .	Dát lea áibbas daid ulbmiliid ja mearrádusaid mielde maid Sturadiggi bijai go mearridi St. dieđahusa alit oahpahusa ja dutkama birra .
I dette ligger at forskningen skal foregå med samisk som forskningsspråk .	- Virgelohpi bálkkáin gárvvistit oahpponeavvuid ja daid almmuhit .
- Permisjon for å ferdigstille læremidler og publisere disse . Forslaget innebærer at det gis tilskudd til frikjøp av fagfolk for en periode av 2-6 måneder for å klargjøre læremidler for publisering .	Evttohus mielddisbuktá ahte galgá juolluduvvot doarjja fágaolbmuid luvvet barggustis gaskal 2 ja 6 mánu áigodahkii gárvvistit ja álmmuhit oahpponeavvuid .
- For å sikre virksomheten for samegymnasiet i Utsjok og skape et stødigere grunnlag for denne virksomheten , foreslås det at gymnasiet administrativt overføres til statseide Sameområdets utdanningssentral slik at selve gymnasievirksomheten beholdes i Utsjok .	- Ohcejoga sámi logahaga doaimma nannemis ja oažžut nannoset vuođu dán doibmi , de evttohuvvo ahte logahat hálddahuslaččat sirdojuvvo Sámiguovllu oahpahusguovddáža vuollásažžan , muhto nu ahte logahaga oahpahus bisuhuvvo Ohcejogas .
Det foreslås at undervisningsministeriet , utbildningsstyrelsen og inrikesministeriet i Finland igangsetter en utredning om saken i Finland .	Das evttohuvvo ahte oahpahusdepartemeanta , oahpahusstivra ja sisriikkaáššit departemeanta álggahit čielggadeami ášši birra Suomas .
Når utredningen gjøres , skal Utsjoki kommune , Sameområdets utdanningsenhet og Sametinget høres .	Go čielggadusain barget de galget Ohcejoga gielda , Sámiguovllu oahpahusguovddáš ja Sámediggi beassat cealkit oainnuset áššái .
- I Finland foreslås det at de øremerkede tilskuddene til samiske læremidler økes ut fra økt behov for samisk språk og samisk undervisning , samt behov for nordisk samproduksjon og terminologisamarbeid .	- Suomas evttohuvvo ahte ruhtasupmi mii lea várrejuvvon sámegielat oahpponeavvuide berre lasihuvvot go dárbu ja beroštupmi sámegilli ja sámi oahpahussii lea lassanan ja go lea dárbu ovttasbargat davviriikkalaš terminologiija ovdanahttimin .
- Når samarbeidet innen undervisning i- og på samisk utvikles er det viktig å ta del i det arbeidet som er igangsatt av Samisk parlamentarisk råd og som utreder situasjonen for undervisning av samiske barn i de nordiske landene .	- Go ovttasbargu oahpahusain sámegilli ja sámegielas ovdanahttojuvvo de lea dehálaš searvat dan bargui maid Sámi parlamentáralaš ráđđi lea álggahan ja mii čielggada sámegielat mánáid oahpahusa davviriikkain .
Man skal utnytte resultatene av dette arbeidet ved planleggingen av utviklingstiltak .	Dán barggu bohtosiid galgat ávkkástallat ovdanahttindoaimmaid plánemis .
Sosial- og helsevesen - Det foreslås at de departementene i Finland og Norge som har ansvar for sosial- og helsespørsmål starter et felles prosjekt for utvikling av grensesamarbeidet innen sosial- og helsevesenet .	Sosial- ja dearvvašvuođabálvalusat - Dás evttohusso ahte departemeanttat mat Suomas ja Norggas ovddasvástidit sosial- ja dearvvašvuođaáššit álggahit oktasaš prošeavtta man bakte ovdanahttet rájarasta ovttasbarggu sosial- ja dearvvašvuođasuorggis .
Målet med prosjektet er å forbedre tilbudet av helse- og sosialtjenester i de nordlige regionene .	Ulbmil lea buoridit sosial- ja dearvvašvuođabálvalusaid davimus guovlluin .
En av prioriteringene skal være et omfattende tilbud av samiskspråklige tjenester .	Okta vuoruhansuorgi lea ahte sámegielat bálvalusat galget lasihuvvot .
Prosjektet går ut på å finne formålstjenlige virksomhetsmodeller og særlig utrede rettslige og finansielle spørsmål i forhold til å skaffe tjenester på tvers av grensen , felles tjenesteproduksjon og andre eventuelle samarbeidsformer .	Prošeavttain lea maid ulbmil gávdnat heivvolaš doaibmavugiid ja earenoamážit čielggadit rievttalaš ja ruđalaš beliid go lea sáhka bálvalusain nuppi bealde rájá , oktasaš bálvalusbuvttadeapmi ja eará vejolaš ovttasbargohámit .
- Det foreslås dessuten at man på det lokale nivået innleder et særskilt prosjekt for en grensesamarbeidskoordinator innen basistjenester .	- Lassin evttohuvvo maid báikkálaš dásis álggahit earenoamáš prošeavtta , vuođđobálvalusaid rádjeovttasbargobuohtalasti ( koordinahtora ) .
I forhold til Norgesombud og Finlandsombud som nevnes i kapittel 5 , skal grensesamarbeidskoordinatoren være en sakkyndig og en kontaktperson i slike spørsmål innen helse- og sosialvesenet samt eventuelt også det i undervisningssektoren som hører inn under grensesamarbeidet .	Erohus Norgga ja Suoma áittardeaddji doaimmaide man birra leat čállán 5. kapihttalis galgga rádjeovttasbargobuohtalasti leat áššedovdi ja oktavuođaolmmoš áššin mat gullet sosial- ja dearvvašvuođabálvalusaide rájáid rastá .
Koordinatoren skal utarbeide en beskrivelse av landenes servicesystem med kontaktinformasjon , opprettholde et oppdatert samarbeidsnettverk samt utrede juridiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av samarbeidet .	Buohtalastti galgá ráhkadit čilgehusa iešguhtege riikka bálvalusvuogadagaid birra oktan dieđuidguin oktavuođaolbmuid birra , čohkket dieđuid ovttasbargofierpmádaga birra ja čielggadit juridihkalaš beliid ovttasbarggu čađaheamis .
Dessuten skal koordinatoren utrede spørsmål i tilknytning til klientenes / pasientenes stilling og kartlegge mulighetene for utveksling av ansatte .	Lassin galgá buohtalastti maiddai čielggadit áššit mat gusket divššohačča / áššehačča dilálašvuhti ja kártet bargit lonahallan vejolašvuođaid .
Om situasjonen krever det , skal koordinatoren viderebefordre saken til den myndighet som har ansvaret	Jus dilálašvuohta dan eaktuda , de son galgá ovddidit ášši eará áššedovdái .
Når man utreder ulike modeller for finansiering av prosjektet er det bra å gjennomgå de muligheter som ulike instanser og program har å tilby , inklusivt Nordisk råd .	Go čielggadat iešguhte ruhtadanvejolašvuođaid de lea dehálaš geahčadit 43 daid vejolašvuođaid mat iešguđetge ásahusain ja prográmmain leat ruhtadit doaimma , maiddai Davviriikkaid Ráđis .
I Nordisk råds handlingsprogram inngår et omfattende samarbeid over riksgrensene som et prioritert område .	Davviriikkaid Ráđi doaibmaprográmmas lea viiddis davviriikkalaš rájarasta ovttasbargu okta vuoruhansurggin .
Forhåpentligvis kan denne rapporten brukes som en referanse når det søkes om finansiering for prosjektet – uavhengig av finansieringskilde .	Doaivumis de sáhttá dát raporta geavahuvvot čujuhussan go ohcat ruđaid prošektii – beroškeahttá ruhtagáldu .
- Det er ytterst viktig at brukere av sosiale- og helsetjenester kan bruke sitt eget språk i klientsituasjoner .	- Lea áibbas dehálaš ahte sii geat dárbbašit dearvvašvuođa ja sosialbálvalusaid sáhttet geavahit iežaset giela divššu oktavuođas .
Derfor foreslås det at man i begge landenes helse- og sosialutdanning på regionalt nivå vier mye større oppmerksomhet til språkforholdene .	Danin evttohat ahte riikka sosial- ja dearvvašvuođaoahpus eanet deattuha gielladilalašvuođaid .
Ved behov kan man i tillegg til utdanningen gi undervisning i de språk som snakkes og brukes i grenseområdene , enten som er obligatorisk eller valgfritt språk .	Dárbbu mielde lea vejolaš fállat oahpu dain gielain mat geavahuvvojit rádjeguovlluin juogo geatnegahtton giellat dehe válljegiellan .
Hvilke språk dette er , avhenger av området , f.eks. finsk , norsk , nordsamisk , enaresamisk og skoltesamiska .	Makkár gielat dát leat , boahtá das makkár gielat geavahuvvojit guovllus , omd. suomagiella , dárogiella , davvisámegiella , anarašgiella ja nuortalašgiella .
Dessuten skal kommunene legge til rette for et tiltak som har som mål å opprettholde og øke språkkunnskapene som personalet har .	Dasa lassin galget gielddat láhččet vejolašvuođa bargiide lasihit ja buoridit iežaset giellamáhto .
- Landenes sentralmyndigheter eller andre kompetente myndigheter skal prioritere arbeidet med å forene blanketter , resepter og andre sosial- og helsetjenester og / eller forsøke å garantere disses gyldighet i det andre landet .	- Riikka guovddašeiseválddit ja eará guoskevaš eiseválddit galget bargat oaččuhit oktasaš skoviid , dálkkasčujuhusaide ja eará dearvvašvuođa ja sosialdoaimmaide ja / dehe bargat dan badjeli ahte dáhkidit doaimmaid dohkkalašvuođa nuppi riikkas .
Lokale og regionale aktører oppfordres til å informere om den praksis som følges på begge sider av grensa .	Báikkalaš ja guovlulaš oassálastit ávžžuhuvvojit oaččuhit oktasaš bargovugiid .
På basis av de erfaringer som er kommet innenfor rammen av prosjektet , skulle disse tiltak gjøre det praktiske samarbeidet mye smidigere og bedre også i forhold til klientenes / pasientenes rettssikkerhet .	Proašeavtta rámma vásáhusaid siskkobealde de dákkár doaimmat dagahivčče ovttasbarggu njuovžilat ja buorebun ja dáhkidit divššohaččaid riektesihkarvuođa .
Teknisk sektor - Samarbeidet mellom de norske og finske nødsentralmyndighetene bør intensiveres .	Teknihkkalaš ossodat - Ovttasbargu gaskal Suoma ja Norgga heahteguovddášeiseválddit berre vuoibmáduvvot .
Overfor landenes nødsentralmyndigheter foreslås det at det utarbeides felles og tydelige anvisninger for ulike nødsituasjoner .	Riikkaid heahteguovddášeiseválddit ektui evttohuvvo ahte ráhkaduvvojit čielga ja álkes čujuhusat iešguhte heahtedilli birra .
For at redningstiltak som vedtas i grenseområdet skal forløpe smidig , foreslås det overfor nødsentralmyndighetene i landenes sentralforvaltninger at man igangsetter en utredning om mulighetene for å få felles nødnumre i Norge og Finland .	Vai heahtedoaimmat mat álggahuvvojit rádjeguovlluin galget leat njuovžilat , de evttohat heahteguovddášeiseválddiide riikkaid váldohálddahusain ahte álggahit guorahallama das ahte oažžut oktasaš heahtenummiriid sihke Suomas ja Norggas .
Overfor det lokale nivået foreslås det en enhetlig skilting til sykehus og legevakt .	Báikkalaš dássái ges evttohat ahte sii bures galbejit luottaid buohcciviesuide ja bahkadasdoavttirstašuvnnaide .
Overfor det lokale nivået foreslås dessuten at man i de enkelte kommunene kartlegger muligheten for en felles utdanning og felles øvelser for redningsmanskapene .	Lassin ettohat maiddai báikkálaš eiseválddiide ahte muhttun gielddain suokkardallet vejolašvuođa lágidit oktasaš oahpahusa ja oktasaš hárjehallamiid gádjunbargiide .
- Erfaringene av samarbeidet mellom Utsjok- og Tana kommune når det gjelder avfallshandtering bør utnyttes også innen andre områder , gjennom vedtak på lokalt nivå .	- Vásihusat ovttasbarggus gaskal Ohcejoga ja Deanu gielddaid go guoská doapparhálddašeapmái berrejit ávkkástallojuvvot maiddai earái surggiin , báikkálaš mearradusaid bakte .
Dessuten foreslås det at man som myndighetsutøver på lokalt nivå utreder mulighetene for å forbedre driftsmulighetene for komposteringsstasjonen for bioavfall som ligger i Utsjok kommune og som handterer bl.a. slakteavfall fra rein .	Dasa lassin maid evttohat ahte báikkálaš eiseválddit čielggadit vejolašvuođaid buoridit doaibmavejolašvuođaid biobázahus komposterenfitnodahkii mii lea Ohcejoga gielddas ja mii e.e. hálddaša bohccos njuovvanvásahuhsaid .
Næringsvirksomhet For å nå målene for prosjektet Arctic Trail II og prosjektet TND , bør arbeidet støttes .	Eáláhusdoaima Vai olahit Arctic Trail II prošeavtta ja TND prošeavtta ulbmiliid , de barggu berre doarjut .
Det foreslås at et prosjekt igangsettes for å øke utdanningsmulighetene i området , i særdeleshet innen områdene natur- og kulturturisme .	Dás evttohat álggahit prošeavtta mii lasihivččii oahppovejolašvuođaid guovllus , earenomážit luonddu- ja kulturturisma ektui .
Det foreslås at prosjektet knyttes til prosjektet TND .	Dát prošeakta berre čatnot TND-prošektii .
For å utvikle turistnæringen foreslås det at områdets myndigheter og næringsdrivende , sammen utreder muligheten for felles produktpakker , felles markedsføring samt felles servicepraksis og pris .	Mátkeealáhusa ovdanahttmis de evttohat ahte guovllu eiseválddit ja ealáhusdoallit , ovttas čielggadit vejolašvuođa oažžut oktasaš prográmmapáhkaid , oktasaš márkanfievrrideami , seamma bálvalusvugiid ja hatti .
43 - Toll- og merverdiavgiftspraksis bør forenes innen hele det nordlige grenseområdet .	- Duollo-ja lassiárvodivat vuohki berre ovttasdahttojuvvot olles davimus rádjeguovllus .
Ovenfor de regionale tollmyndighetene foreslås det at den aktive informasjonen om tollpraksisen og ulike avgifter økes .	Guovllulaš duolloeiseválddide evttohat buoridit aktiivvalaš diehtojuohkima duollovieruid ja divadit birra .
Informasjonen kan gis gjennom massemediene i området eller gjennom at det ordnes særskilte diskusjoner for områdets næringsdrivende om saken .	Dieđuid sáhttá juohkit guovllu mediad bakte , dehe ahte lágiduvvojit sierra digaštallamat guovllu ealáhusdolliide ášši birra .
- Oppnåelse av målene for flerbruksplanen for Tanaelva bør støttes .	44 - Deanu čázadaga máŋgageavahusplána ollašuhttin berre dorjojuvvot .
Overfor det lokale nivået foreslås at det mangesidige samarbeidet for å utvikle Tanaelva og Tanadalen fortsetter .	Báikkálaš dássái evttohuvvo ahte máŋggabealat ovttasbargu Deanu čázadaga ovdanahttinbargu berre jotkojuvvot .
Ved nasjonal gjennomføring av den Europeiske Unionens rammedirektiv om vann bør man i tilstrekkelig utstrekning overvåke grensevannenes særegenhet og deres betydning for områdets næringsliv .	Go našonála dásis galgá čađahit EU čázi rámmamearrádusa de berre dárkilit vákšut rádječázádagaid earenomášvuođa ja deattuhit dan mearkkašumi guovllu ealáhusaid ektui .
For å sikre dette foreslås overfor miljømyndighetene at informasjon og tiltak som støtter deltakelsen økes i grenseområdet .	Dán sihkarasttimis evttohuvvo birasgáhtteneiseválddiide ahte diehtojuohkin ja doaimmat mat sihkarasttet oassálasttima berrejit nannejuvvot rádjeguovlluin .
- Overfor reineiernes - og produsentorganisasjonene i Finland , Sverige og Norge foreslås det at det avholdes et fellesmøte , hvor man kunne diskutere felles fremtidige tiltak innen reinkjøttproduksjon .	- Guovllu boazoeaiggádiidda ja buvttadanorganisašuvnnaide Suomas , Norgga ja Ruoŧas evttohuvvo lágiduvvot oktasaš čoahkkin , gos sáhttá ságastallat boahttevaš oktasaš doaimmaid bohccobiergobuvttadeami ektui .
Det viktigste er å finne felles metoder for å øke det totale konsumet av reinkjøtt .	Dehaleamos livččii gávdnat vugiid movt lasihit bohccobierggu geavahusa .
Derfor foreslås det overfor landenes reineiere - og produsentorganisasjoner felles markedsføringskampanjer , markedsføringstiltak og produktutvikling .	Danin evttohat boazoeaiggádiidda ja buvttadanorganisašuvnnaide álggahit oktasaš márkanfievrridanáŋggirdemit , márkanfievrridandoaimmaid ja buvttagárgema .
Infrastruktur - For de lokale myndighetene i området , samt for landenes myndigheter innen sentralforvaltningen med ansvar for utvikling av datakommunikasjon , foreslås det at det utvikles datakommunikasjonsforbindelser med tilstrekkelig dataoverføringshastighet i området , særlig med hensyn til mulighetene for å bygge ut infrastrukturen over grensen .	Sisráhkadus - Dán guovllu báikkálaš eiseválddiide , lassin riika eiseválddit guovddašhálddahusas , geain lea ovddasvástádus dihtorgulahallama ovdanahttimis , evttohuvvo ahte ásahuvvo jođánis dihtorgulahallanfierpmádat , ja earenomážit vejolašvuođaid ektui ahte hukset ja buoridit sisráhkadusa rája rastá .
I denne sammenhengen bør man særskilt ta hensyn til de muligheter som Polarnet medfører for utviklingen av datakommunikasjonsforbindelsene .	Dán oktavuođas berre earenoamážit vuhtiiváldit daid vejolašvuođaid mat Polarnehtas juo leat dihtorgulahallanfierpmádaga ovdanahttimis .
- Overfor Finlands kommunikasjonsministerium foreslås det at flytrafikken fra Enontekiö tas opp igjen , med statlig finansiering fra begynnelsen av 2005 , ut fra de prinsippene som kommunikasjonsministeriets oppnevnte arbeidsgruppe har foreslått for svakt trafikkerte flyruter .	- Suoma gulahallanministeria ektui evttohat ahte girdioktavuohta Eanodaga girdigiettis fas álggahuvvo jagi 2005 rájes , daid prinsiphpaid vuođul maid gulahallanministeria bargojoavkju lea evttohan girdiruvttuid hárrái mat unnán geavahuvvojit .
- For vegforvaltningen i Finland samt for myndighetene på lokalt nivå foreslås det at man sammen starter planleggingen av en grundig forbedring av vegstrekningen Palojoensuu-Kilpisjärvi samt vegforbindelsene Utsjoki-Nuorgam og Kaamanen-Karigasniemi .	- Suoma luoddahálddašaneiseválddide ja báikkálaš eiseválddiide evttohuvvo ahte ovttas álggahit plánet buordit luotta gaskal Bálojoga ja Gilbbesjávrri lassin luottabuorideami gaskal Ohcejoga- Njuorggána ja GápmasaGáregasnjárgga .
For myndighetene på lokalt nivå i begge landene foreslås det at man sammen starter arbeidet med å utvikle vegen Palojoensuu-Enontekio kyrkby-Kautokeino til en særskilt turistveg .	Eiseválddiide báikkálaš dásis goappaš riikkain evttohat ahte sii ovttas plánegohtet ovdánahttit luotta gaskal Bálojoga-Eanodaga ja Kyrkby-Guovdageainnu earenoamáš turismaluoddan .
Dette foreslås å gjøres slik at man utreder mulighetene for å utvikle vegforbindelsen gjennom et eget prosjekt .	Dás evttohat čielggadit vejolašvuođa álggahit dien barggu sierra prošeaktan .
For vegforvaltningen i Finland understrekes dessuten betydningen av tverrforbindelsen i området , som det er behov for å virkeliggjøre så snart som mulig for områdets utvikling .	Suoma luoddadoaimmahahkii lea dehálaš deattuhit man dehálaš luoddaoktavuođa , omd. gaskal Repojoga ja Kuttura ja gaskal Njunnasa ja Pokka lea guovllu ovdanahttimi , ja ahte lea dárbbašlaš oažžut luotta nu fargga go vejolaš .
( f.eks. vegen Repojoki-Kuttura samt Nunnanen-Pokka ) , Andre utviklingsforslag - Et omfattende bruk av tolketjenester er av største betydning for utviklingen av samarbeidet og dette medfører betydelige kostnader for samarbeidspartnerne .	Eará ovddidanevttohusat - Viiddis dulkabálvalusaid geavaheamis lea stuora mearkkašupmi ovttasbarggu ovdáneamis ja mearkkaša maid ollu liigegoluid ovttasbargoguimmiide .
Tolketjenesten er momspliktig . I Norge er merverdiavgiften 24 % og i Finland 22 % .	Lassin dulkahattiide boahtá vel 24% lassiárvodivat ( momsa ) Norggas ja 22% Suomas .
Her er de høye kostnadene åpenbart et hinder for den grenseoverskridende virksomheten .	Das lea alla golut easttan rádjerasta doaimmaide .
Derfor foreslås det overfor landenes sentralforvaltning at tolketjenestene fritas for merverdiavgift i området .	Danin evttohat riikkaid guovddaáeiseválddiide ahte dulkonnbálvalusaid ovddas dán guovllus ii dárbbaš máksit momsadivada .
44 - Ved kartleggingen av samarbeidet har det fremkommet detaljinformasjon som viser store forskjeller i landenes lover .	- Ovttasbarggu kártemis leat boahtán ovdan dieđut mat duođaštit erohusaid riikkaid lágain .
Dette er detaljer som ordning av skolemåltider i grunnskolen eller i den kommunale barnehagen , gruppestørrelser i barnehager , lærernes utdanningskrav med tanke på sambruk osv ; noe som gjør det vanskelig å ordne et motiverende samarbeid .	Erohusat leat nugomat skuvlaborramuš vuođđoskuvllas dehe gielddalaš mánáidgárddis , mánáidjoavkkuid sturrodat mánáuidgárddis , gáibádusat oahpaheaddjit oahppoduogážii jus jurddeša ovttasgeavaheapmái jna , mii dagaha váttisin lágidit
Derfor foreslås det at begge landene overveier et tidsbegrenset forsøk , hvorigjennom man gjør det mulig å fravike standardreglenes bestemmelser i foreslåtte og begrensede spørsmål og områder , som følger av samarbeidet .	Danin evttohuvvo goappaš riikkaide ahte ložžejit gáibádusaid vai livččii bvejolaš spiehkastit gáibádusain soames surggiid ja áššin nu movt boahtá ovdan ovttasbarggus .
- På alle myndighetsnivåer skal større oppmerksomhet vektlegges gjennom en allmenn utvikling av samarbeidet , samordning av virksomheten og økning av informasjon som rettes til andre myndigheter og til allmennheten .	- Buot fápmodásin galgá stuorit beroštupmi deattuhuvvot ovttasbarggu dábálaš ovdáneami bakte , ovttastahttit doaimma ja lasihit diehtojuohkima mii heivehuvvo eará eiseválddiide ja olbmuide .
Den kartlegning som er gjort i prosjektet har vist at man gjennom slike tiltak kan bøte på mange av de vansker som i praksis er framkommet i forbindelse med samarbeidet over riksgrensene .	Kártenbargu mii prošeavtta olis lea dahkkon duođašta ahte dákkár doaimmaid bakte lea vejolaš čoavdit ollu váttisvuođain mat leat boahtán oidnosii rájarásata ovttasbarggus .
- Gjennomføringen av prosjektet angående et Norgesombud bør støttes .	- Norggaáittardeaddji prošeavtta berre doarjut .
Overfor det lokale nivået foreslås det at samarbeidet i saken intensiveres slik at man på norsk side kunne igangsette et motsvarende prosjekt med et Finlandsombud .	Báikkalaš dási ektui evttohuvvo ahte dát áššin berre nannosit bargat ovddasguvlui nu ahte bealde sáhtaše álggahit sullásaš prošeavtta ja ásahit Suomaáittardeaddji .
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn ved Samisk høgskole § 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys ved Samisk høgskole .	Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái § 1 – DOAIBMAVIIDODAT JA ULBMIL Láhkaásahus gusto sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuide maid Sámi allaskuvla lágida .
Høgskolen er akkreditert etter lov om universitet og høgskoler § 1-2 og § 3-1 .	Allaskuvla lea akkrediterejuvvon universitehtaid ja allaskuvllaid lága § 1-2 ja § 3-1 vuođul .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu lea ovttaárvosaš našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin .
Samisk grunnskolelærerutdanning skal , så langt det er mulig , ha samisk som undervisningsspråk .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu oahpahusgiellan lea sámegiella nu guhkás go lea vejolaš .
Samisk grunnskolelærerutdanning er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu vuođđogeađgin lea sámekultuvra ja sámeservodat , mas sámi oahppanáddejumit ja oahpahusvuogit leat vuolggasadjin .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu addá máŋggabealat máhtu sámi dilálašvuođain .
Forskriften gjelder for 4-årig grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole .	Láhkaásahus gusto Sámi allaskuvlla 4-jagáš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Forskriften definerer rammene for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn .	Láhkaásahus meroštallá sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dási ja 5.–10. dási rámmaid .
Forskriftens formål er å sikre at Samisk høgskole tilbyr integrerte , profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet .	Láhkaásahusa ulbmil lea sihkkarastit , ahte Sámi allaskuvla fállá integrerejuvvon , profešuvdnii ráhkkanahtti ja dutkanvuđđosaš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid main lea alla fágalaš kvalitehta .
Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Oahput galget čuovvut Oahpahuslága ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánaid .
Samisk høgskole skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier , mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag .	Sámi allaskuvla galgá lágidit integrerejuvvon vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea ollisvuohta ja oktiigullevašvuohta teoriija- ja hárjehallanoahpuiguin , fágaiguin ja fágadidaktihkain ja fágaid gaskkas .
Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper , kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput galget addit kandidáhtaide nana fágalaš ja didákttalaš máhtuid , gealbudahttit sin atnit ávkin dutkama oahpaheaddjeámmáhis ja ámmátlaš ovdáneamis jeavddalaččat .
Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og ulike samfunnsaktører .	Oahpuid iešvuohtan lea lagas ovttasdoaibman profešuvdnasurggiiguin ja iešguđetlágan servodatdoibmiiguin .
Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse .	Oahput galget čatnat oahpaheaddjeámmáha historjjálaš kontekstii ja áigeguovdilis servodatperspektiivii , ja oahpahit kritihkalaččat reflekteret ja hukset profešuvdnaáddejumi .
Samisk grunnskolelærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk kontekst og urfolkskontekst .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu galgá čatnat oahpaheaddjeámmáha sámi oktavuhtii ja álgoálbmotoktavuhtii .
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput kvalifiserejit kandidáhtaid bastit oahpahit sámi dilálašvuođaid birra ja sii galget diehtit sámi mánáid oahppovuoigatvuođaid , mat albmanit oahpahuslágas ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánain .
§ 2 LÆRINGSUTBYTTE De samiske grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring .	§ 2 OAHPPANJOKSOSAT Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput gealbudahttet oahpaheddjiid bargagoahtit ja čađahit hástaleaddji ja máŋggabealat ámmáha girjás ja rievdi servodagas . Oahppanjoksosat leat hábmejuvvon našunála kvalifiserenrámmaid vuođul .
Læringsutbytte særskilt for kandidater 1.–7. trinn : Kandidaten … - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk , matematikk , norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen , og solid kunnskap om begynneropplæring	Go kandidáhttá lea ollašuhttán vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu , de galgá son leat olahan oahppanjoksosiid mat čilgejuvvojit máhtu , gálggaid ja oppalaš gelbbolašvuođa vuođul . Dát leat vuođđun skuvlabarggus ja viidásut gelbbolašvuođaovdáneamis .
- har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter ( utrykke seg muntlig , lese , utrykke seg skriftlig , regne , bruke digitale verktøy ) i og på tvers av fag , og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet , med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.–10. trinn : Kandidaten … - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk og de øvrige fagene som inngår i utdanningen og om fagenes kunnskapsmessige forankring - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter ( utrykke seg muntlig , lese , utrykke seg skriftlig , regne , bruke digitale verktøy ) i og på tvers av fag , og kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet , med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp : Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunnskolelærerutdanningene .	Oahppanjoksosat erenoamážit 1.–7. dási kandidáhtaide : Kandidáhtas lea fágalaš ja fágadidákttalaš máhttu sámegielas , matematihkas , dárogielas ja eará oahppofágain ja nana máhttu álgooahpahusas lea máhttu bargat vuođđogálggaiguin ( ovdanbuktit njálmmálaččat , lohkat , ovdanbuktit čálalaččat , rehkenastit , geavahit digitála reaidduid ) fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , ja máhttá lágidit diliid , mat ovdánahttet 1.–7. dási ohppiide heivehuvvon oahpahusa lea máhttu ollislaš oahppooalis , mas erenoamážit deattuhit sirdašumi mánáidgárddis skuvlii ja mánáidskuvladásis nuoraidskuvladássái Oahppanjoksosat erenoamážit 5.–10. dási kandidáhtaide : Kandidáhtas lea nana fágalaš ja fágadidákttalaš máhttu sámegielas ja eará oahppofágain ja ráddjejuvvon fágaid diehto- ja máhttovuođuin lea máhttu bargat ja ovdánahttit vuođđogálggaid ( ovdanbuktit njálmmálaččat , lohkat , ovdanbuktit čálalaččat , rehkenastit , geavahit digitála reaidduid ) fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , ja máhttá lágidit diliid , mat ovdánahttet 5.–10. dási ohppiide heivehuvvon oahpahusa lea máhttu ollislaš oahppooalis , mas erenoamážit deattuhit sirdašumi mánáidskuvladásis nuoraidskuvladássái ja nuoraidskuvladásis joatkkaskuvlaoahpu dássái Oktasaš oahppanjoksosat goappaš oahpuid kandidáhtaide : Oahppanjoksosat biddjojit dán guovtti vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu fágaid sisdoaluid ja bargovugiid oktavuhtii .
KUNNSKAP Kandidaten … - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart , historie , utvikling og plass i det samiske samfunnet og samfunnet forøvrig og om skolens formål , verdigrunnlag , lovgrunnlag , gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring , utvikling og danning i ulike sosiale , flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold , arbeidsmåter og elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø , likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv , på grunnlag av internasjonale konvensjoner , urfolkserklæringer og nasjonale lover - har kunnskap om samisk , nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen - har kunnskap om samisk tradisjonell kunnskap innenfor det enkelte fagområde - kjenner utfordringer ved oppvekstsvilkårene til samiske barn og unge FERDIGHETER Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge , gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag , med utgangspunkt i samisk tradisjonell kunnskap , samt forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse , opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov , motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene	MÁHTTU Kandidáhtas lea máhttu skuvlla ja oahpaheaddjeámmáha iešvuođain , historjjás , ovdáneamis ja sajádagas sámi servodagas ja servodagas muđui , ja skuvlla ulbmila , árvovuođu , lágaid , gustovaš oahppoplánaid ja iešguđetlágan ohppiid vuoigatvuođaid birra lea máhttu oahppoplánabargguin ja skuvllas organisašuvdnan lea máhttu mánáid ja nuoraid oahppamis , ovdáneamis ja oppalaščuvgejumis iešguđetlágan sosiála , máŋggakultuvrralaš ja máŋggagielalaš konteavsttain lea máhttu luohkkájođiheamis ja luohkkábirrasis ja máhttá ovdánahttit buriid oktavuođaid ohppiiguin ja ohppiid gaskkas lea máhttu máŋggalágan bargovugiin ja oahppanresurssain , ja máhttu bargovugiid , sisdoalu ja ohppiid oahppaneavttuid oktiigullevašvuođas lea máhttu mánáid ja nuoraid bajásšaddanbirrasa , dásseárvvu ja identitehtabarggu birra lea máhttu mánáin , geat leat váttis diliin ja mánáid vuoigatvuođain našunála ja riikkaidgaskasaš perspektiivvas , riikkaidgaskasaš šiehtadusaid vuođul , álgoálbmotjulggaštusaid ja našunála lágaid vuođul lea máhttu sámi , našunála ja riikkaidgaskasaš dutkan- ja ovddidanbargguin mat gusket oahpaheaddjeámmáhii lea máhttu sámi árbevirolaš máhtus ovttaskas fágasurggiin lea máhttu sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandilálašvuođaid hástalusain GÁLGGAT Kandidáhtta - máhttá iešheanalaččat ja ovttas earáiguin plánet , čađahit ja reflekteret oahpaheami fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , mas vuolggasadjin leat sámi árbevirolaš máhttu , dutkan- ja vásáhusvuđđosaš máhttu - máhttá lágidit dili ja láidestit buriid ja hutkás oahppanbirrasiid - máhttá lágidit dili estehtalaš attáldagaid ovdánahttimii , muosáhussii ja dovddiidussii - máhttá heivehit oahpaheami iešguđetlágan ohppiid dárbbuide ja movttiidahttit oahppanhálu , go čielgasit ovdanbuktá oahppanmihttomeriid , ja geavaha iešguđetlágan bargovugiid olahit ohppiid mihttomeriid - máhttá árvvoštallat ja duođaštit ohppiid oahppama ja ovdáneami oahppomihtuid ektui , rávvet nu ahte ovddida oahppama ja veahkehit ohppiid árvvoštallat iežaset oahppama - máhttá kritihkalaččat reflekteret iežas ja skuvlla geavadiid go ovdánahttá oahpaheaddjerolla ja ámmátetihkalaš gažaldagaid - hálddaša njálmmálaš ja čálalaš sámegiela , máhttá ámmátlaš giellageavaheami ja máhttá oahpahit sámegillii iežas fágain .
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål , gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - kan mestre samisk muntlig og skriftlig , vise kompetent språkbruk i profesjonssammenhenger og kunne undervise på samisk i sine fag . Mestrer norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv , tradisjonsbærere og ressurspersoner involveres i opplæringen - kan gjøre nytte av samiske læringsmåter i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan bidra til profesjonelt fellesskap mellom samiske lærere med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform også på tvers av landegrensene - kan stimulere til demokratiforståelse , demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole - kan bidra til å stryke en samisk , urfolks og internasjonal dimensjon ved skolens arbeid - kan utgjøre en støtte for samiske barns og unges utvikling og identitetsbygging .	Hálddaša njálmmálaš ja čálalaš dárogiela , ja máhttá geavahit giela ámmátoktavuođain - máhttá árvvoštallat ja geavahit heivvolaš dutkanbohtosiid ja ieš čađahit systemáhtalaš ovddidanbargguid - máhttá ovttasráđiid váhnenovddasteddjiiguin ja fágalaš ásahusaiguin gávnnahit ja fuobmát ohppiid sierralágan dárbbuid , vai dárbbašlaš doaibmabijut álggahuvvojit - máhttá lágidit dili mii ovddida fidnoálggahangealbbu ( entreprenørskap ) ja máhttá searvvahit oahpaheapmái báikkálaš bargo- ja servodateallima , árbediehtoguddiid ja resursaolbmuid - máhttá ávkin atnit sámi oahppan- ja oahpahanvugiid OPPALAŠ GELBBOLAŠVUOHTA Kandidáhtta - bastá oaččuhit ámmátlaš searvevuođa oahpaheddjiiguin nu , ahte ovdánahttá buori geavada ja ámmátetihkalaš geađgejuolggi - bastá oaččuhit ámmátlaš searvevuođa sámi oahpaheddjiiguin dainna ulbmiliin , ahte ovdánahttit buori geavada ja ámmátetihkalaš geađgejuolggi maiddái riikkarájiid rastá - bastá ovdánahttit demokratiijaáddejumi ja demokráhtalaš oassálastima ja bastá kritihkalaččat reflekteret sierra luohkkádásiid dárbbuid - bastá nannet riikkaidgaskasaš ja máŋggakultuvrralaš áššiid skuvlla barggus - bastá fuobmát iežas oahppan- ja gelbbolašvuođadárbbuid oahpaheaddjeámmáhis - lea háhkan nuppástuhttin- ja ovddidangelbbolašvuođa , mainna bastá dustet skuvlla hástalusaid boahttevuođas - bastá nannet sámi , álgoálbmot ja riikkaidgaskasaš skuvladoaimmaid - bastá doarjut sámi mánáid ja nuoraid ovdáneami ja identitehtahuksema
§ 3 STRUKTUR FOR DIFFERENSIERT GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING ( 1 ) Krav til spesialisering og faglig sammensetning Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen , og kvalifisere for undervisning på henholdsvis 1.–7. trinn og 5.–10. trinn .	§ 3 SIERRANAHTTI VUOĐĐOSKUVLAOAHPAHEADDJEOAHPU STRUKTUVRA ( 1 ) Spesialiserema ja fágalaš ovttasteami gáibádusat Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput leat spesialiserejuvvon skuvlla ahkeluohkáide , ja gealbudahttet oahpahit jogo 1. –7. dásis dahje 5. – 10 .
Utdanningene skal organiseres som to klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning .	Oahput lágiduvvojit guovtti čielgasit meroštallojuvvon ja sierranas vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppun vugiiguin , mat sihkkarastet progrešuvnna ollislaš profešuvdnaoahpus .
Fireårig grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag , der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng .	Njealjijagáš 1.–7. dási oahpaheaddjeoahppu doallá sisttis dábálaččat unnimusat njeallje oahpahusfága , main unnimusat okta fága lea 60 oahppočuoggá ja eará fágat leat unnimusat 30 oahppočuoggá .
Hovedvekten skal ligge på begynneropplæring .	Váldodeaddu galgá leat álgooahpahusas .
Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng .	Okta oahpahusfága 4. oahppojagis sáhttá buhttet ovtta 30. čuoggá skuvlarelevánta fága .
Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen .	Jus joatká masteroahpuin 3. oahppojagi maŋŋá , de masteroahpu vuosttaš jahki buhtte vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 4. oahppojagi fágaid .
Fireårig grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn skal normalt omfatte minst tre undervisningsfag , hvert på 60 studiepoeng .	Njealjijagáš 5.-10. dási oahpaheaddjeoahppu doallá sisttis dábálaččat unnimusat golbma oahpahusfága , juohke fága lea 60 oahppočuoggá .
Hovedvekten skal ligge på faglig fordypning .	Váldodeaddu lea fágalaš čiekŋudeamis .
Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett undervisningsfag og ett skolerelevant fag hver på 30 studiepoeng , eventuelt to undervisningsfag hver på 30 studiepoeng .	Ovtta oahpahusfága 4. oahppojagis sáhttá buhttet ovttain oahpahusfágain ja ovttain skuvlarelevánta fágain , main goappásge leat 30 oahppočuoggá , nubbi vejolašvuohta lea guokte oahpahusfága , main goappásge leat 30 oahppočuoggá .
Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen .	Jus joatká masteroahpuin 3. oahppojagi maŋŋá , de masteroahpu vuosttaš jahki buhtte vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 4. oahppojagi fágaid .
Obligatoriske fag , fagenes og praksisopplæringens omfang I begge utdanningene skal det være veiledet , vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene .	Geatnegahtton fágat , fágaid ja hárjehallanoahpahusa viidodat Goappaš oahput galget doallat sisttis bagadallojuvvon , árvvoštallojuvvon ja molsašuddi hárjehallanoahpu buot oahppojagiin .
Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene .	Hárjehallanoahppu lea integrerejuvvon oassin buot oahppofágain .
Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år ; minimum 80 dager i løpet av de to første studieårene , og minimum 20 dager i løpet av de to siste studieårene .	Hárjehallanoahpu viidodat lea unnimusat 100 beaivvi njealji jagis ; unnimusat 80 beaivvi golmma vuosttaš oahppojagi , unnimusat 20 beaivvi maŋemus oahppojagi .
Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for .	Hárjehallanoahppu čađahuvvo vuođđoskuvllas ja juhkkojuvvo sihke vuolit ja alit ahkeluohkáide dan oahpposuorggis , masa oahppu gealbudahttá .
Det skal være progresjon i praksisopplæringen , og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet .	Hárjehallanoahpus galgá leat progrešuvdna ja heivehuvvot studeanttaid válljenfágaide buot oahppojagiin ja čadnojuvvot iešguđetlágan skuvladoaimmaide .
Praksisopplæringen bør tilrettelegges slik at det gjenspeiler et allsamisk perspektiv .	Hárjehallanoahpu lágideapmi berre speadjalastit miehtásámi perspektiivvaid .
Alle undervisningsfag skal omfatte fagdidaktikk og være profesjonsrettede lærerutdanningsfag .	Buot oahpahusfágain galgá leat fágadidaktihkka ja galget leat profešuvdnii ráhkkanahtti oahpaheaddjeoahppofágat .
Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø .	Buot oahpahusfágain , skuvlarelevánta fágain ja fáddájoavkkuin galgá dutkan leat vuođđun ja čanastuvvot dutkanaktiivvalaš fágabirrasiidda .
Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk .	Bachelorbargu lea geatnegahtton goalmmát oahppojagi .
Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap .	Barggu viidodat lea 15 oahppočuoggá pedagogihka ja oahppimáhtu oahppoollisvuođas . Dieđateoriija ja metodat galget čadnojuvvot bachelorbargui .
Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og / eller i andre fag .	Bachelorbargu galgá leat profešuvdnii gullevaš ja temáhtalaččat čatnasit pedagogihkkii ja oahppimáhttui ja/dahje eará fágaide .
Oppgaven bør ha et samisk perspektiv eller urfolksperspektiv .	Barggus berre leat sámi perspektiiva dahje álgoálbmotperspektiiva .
For grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng , matematikk 30 studiepoeng , samisk 30 studiepoeng og norsk 30 studiepoeng .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá , matematihkka 30 oahppočuoggá , sámegiella 30 oahppočuoggá ja dárogiella 30 oahppočuoggá .
For grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá .
Ingen undervisningsfag er obligatoriske .	Ii oktage oahpahusfága leat geatnegahtton .
Samisk høgskole skal legge til rette for et internasjonalt semester innenfor 4-årig grunnskolelærerutdanning .	Sámi allaskuvla galgá lágidit dili , vai studeanttat besset váldit riikkaidgaskasaš lohkanbaji 4-jagáš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
( 2 ) Studienes oppbygging Grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn : 1.–3. studieår : Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng Samisk 30 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng Matematikk 30 studiepoeng Undervisningsfag 60 studiepoeng 4. studieår Praksisopplæring Undervisningsfag 60 studiepoeng , eventuelt to fag på 30 studiepoeng , hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng	( 2 ) Oahpuid lágideapmi Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dássi : 1.–3 . oahppojahki : Hárjehallanoahppu Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá Sámegiella 30 oahppočuoggá Dárogiella 30 oahppočuoggá Matematihkka 30 oahppočuoggá Oahpahusfága 60 oahppočuoggá 4. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Oahpahusfága 60 oahppočuoggá , vejolaččat guokte fága goabbáge 30 oahppočuoggá , main nubbi sáhttá leat 30 oahppočuoggá skuvlarelevánta fága .
Grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn : 1.–3. studieår : Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng ( fordeles normalt med 15 studiepoeng hvert av de to første studieårene og 30 studiepoeng det tredje studieåret ) Undervisningsfag I 60 studiepoeng Undervisingsfag II 60 studiepoeng 4. studieår Praksisopplæring Undervisningsfag III 60 studiepoeng , eventuelt to fag på 30 studiepoeng , hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng § 4 NASJONALE RETNINGSLINJER , PROGRAMPLAN OG INDIKATORER Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og indikatorer for hva som kjennetegner grunnskolelærerutdanninger med høy kvalitet .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dássi : 1.–3. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá ( juhkkojuvvo dábálaččat 15 oahppočuoggái guovtti vuosttaš oahppojahkái ja 30 oahppočuoggái goalmmát oahppojahkái ) Oahpahusfága I 60 oahppočuoggá Oahpahusfága II 60 oahppočuoggá 4. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Oahpahusfága III 60 oahppočuoggá , vejolaččat guokte fága goabbáge 30 oahppočuoggá , main nubbi sáhttá leat 30 oahppočuoggá skuvlarelevánta fága . § 4 NAŠUNÁLA NJUOLGGADUSAT , PROGRÁMMAPLÁNAT JA INDIKÁHTORAT Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid fágaide ráhkaduvvojit našunála njuolggadusat ja indikáhtorat , mat meroštallet vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea alla kvalitehta .
Med utgangspunkt i den forskriften , nasjonale og samiske retningslinjer , skal Samisk høgskole utarbeide programplaner for de samiske grunnskolelærerutdanningene med bestemmelser om faglig innhold , praksisopplæring , organisering , arbeidsformer og vurderingsordninger .	Láhkaásahusa , našunála ja sámi njuolggadusaid vuođul , galgá Sámi allaskuvla ráhkadit prográmmaplánaid sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuide . Prográmmaplánat mearridit fágalaš sisdoalu , hárjehallanoahpu , organiserema , bargovugiid ja árvvoštallanortnegiid .
Programplanene skal vedtas i institusjonens styre .	Institušuvnna stivra dohkkeha prográmmaplána .
§ 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning , kan gi grunnlag for fritak , jf. § 3–5 i lov om universiteter og høyskoler .	§ 5 FRIDDJENMEARRÁDUSAT Eksámen dahje geahččaleapmi , mii ii leat čađahuvvon vuođđoskuvlaoahpu oassin , sáhttá leat vuođđun friddjet eksámenis , geahča universitehta- ja allaskuvlalága § 3-5 .
Utdanning som skal gi grunnlag for fritak , må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen , jf. § 1 , og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring . .	leat friddjema vuođđun , galgá leat jogo fága , mii vástida skuvlafága dahje fága mas lea relevánsa vuođđoskuvlla oahpaheaddjebargui , geahča § 1 , ja berre fátmmastit fágadidaktihka ja hárjehallanoahpu .
Studenten skal også kunne dokumentere samiskspråklig kompetanse i faget .	Studeanta galgá maiddái sáhttit duođaštit sámegielat gelbbolašvuođa fágas .
I grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som har samisk , kvensk , norsk tegnspråk eller et annet minoritetsspråk som morsmål , og som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dásis sáhttá friddjet , nuppi dáin guovtti dárogiela suopmana geahččaleamis daid studeanttaid , geain eatnigiellan lea sámegiella , kveanagiella , dárogiela seavagiella dahje eará unnitlogugiella ja geat eai leat árvvoštallojuvvon goappaš dárogielain joatkkaskuvlaoahpus .
Tilsvarende fritaksregler gjelder for studenter i grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn som ikke velger norsk i fagkretsen , og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge .	Seamma ládje gustojit friddjenmearrádusat vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dási studeanttaide , geat eai vállje dárogiela fágačoakkáhussii . Seammá gusto maiddái olgoriikastudeanttaide , geain ii leat Norgga joatkkaskuvlaoahppu .
For studenter som har norsk i grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer .	Studeanttaide , geain dárogiella lea 5.–10. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus , eai gusto friddjenmearrádusat dárogiela suopmaniid geahččaleamis .
Fritak skal føres på vitnemålet .	Friddjen galgá merkejuvvot oahppoduođaštussii .
§ 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til studieåret 2010–2011 .	§ 6 FÁPMUIBOAHTIN JA GASKABODDOSAŠ NJUOLGGADUSAT Láhkaásahus lea fámus njukčamánu 1. beaivvi 2010 rájes ja gusto 2010-2011 oahppojagi sisaváldimii .
Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015 .	Studeanttain , geat čuvvot ovddeš rámmaplánaid , lea vuoigatvuohta váldit eksámena dáid vuođul gitta juovlamánu 31. beaivái 2015 .
Fra dette tidspunkt oppheves forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning av 13. desember 2005 .	Dán dáhtona rájes ii leat šat fámus juovlamánu 13. beaivvi 2005 addojuvvon dábálášoahpaheaddjeoahpu rámmaplána láhkaásahus .
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn ved Samisk høgskole § 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys ved Samisk høgskole .	Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái § 1 – DOAIBMAVIIDODAT JA ULBMIL Láhkaásahus gusto sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuide maid Sámi allaskuvla lágida .
Høgskolen er akkreditert etter lov om universitet og høgskoler § 1-2 og § 3-1 .	Allaskuvla lea akkrediterejuvvon universitehtaid ja allaskuvllaid lága § 1-2 ja § 3-1 vuođul .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu lea ovttaárvosaš našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin .
Samisk grunnskolelærerutdanning skal , så langt det er mulig , ha samisk som undervisningsspråk .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu oahpahusgiellan lea sámegiella nu guhkás go lea vejolaš .
Samisk grunnskolelærerutdanning er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu vuođđogeađgin lea sámekultuvra ja sámeservodat , mas sámi oahppanáddejumit ja oahpahusvuogit leat vuolggasadjin .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu addá máŋggabealat máhtu sámi dilálašvuođain .
Forskriften gjelder for 4-årig grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole .	Láhkaásahus gusto Sámi allaskuvlla 4-jagáš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Forskriften definerer rammene for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn .	Láhkaásahus meroštallá sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dási ja 5.–10. dási rámmaid .
Forskriftens formål er å sikre at Samisk høgskole tilbyr integrerte , profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet .	Láhkaásahusa ulbmil lea sihkkarastit , ahte Sámi allaskuvla fállá integrerejuvvon , profešuvdnii ráhkkanahtti ja dutkanvuđđosaš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid main lea alla fágalaš kvalitehta .
Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Oahput galget čuovvut Oahpahuslága ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánaid .
Samisk høgskole skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier , mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag .	Sámi allaskuvla galgá lágidit integrerejuvvon vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea ollisvuohta ja oktiigullevašvuohta teoriija- ja hárjehallanoahpuiguin , fágaiguin ja fágadidaktihkain ja fágaid gaskkas .
Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper , kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput galget addit kandidáhtaide nana fágalaš ja didákttalaš máhtuid , gealbudahttit sin atnit ávkin dutkama oahpaheaddjeámmáhis ja ámmátlaš ovdáneamis jeavddalaččat .
Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og ulike samfunnsaktører .	Oahpuid iešvuohtan lea lagas ovttasdoaibman profešuvdnasurggiiguin ja iešguđetlágan servodatdoibmiiguin .
Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse .	Oahput galget čatnat oahpaheaddjeámmáha historjjálaš kontekstii ja áigeguovdilis servodatperspektiivii , ja oahpahit kritihkalaččat reflekteret ja hukset profešuvdnaáddejumi .
Samisk grunnskolelærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk kontekst og urfolkskontekst .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu galgá čatnat oahpaheaddjeámmáha sámi oktavuhtii ja álgoálbmotoktavuhtii .
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen . §	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput kvalifiserejit kandidáhtaid bastit oahpahit sámi dilálašvuođaid birra ja sii galget diehtit sámi mánáid oahppovuoigatvuođaid , mat albmanit oahpahuslágas ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánain .
2 LÆRINGSUTBYTTE De samiske grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring .	§ 2 OAHPPANJOKSOSAT Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput gealbudahttet oahpaheddjiid bargagoahtit ja čađahit hástaleaddji ja máŋggabealat ámmáha girjás ja rievdi servodagas .
Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk .	Oahppanjoksosat leat hábmejuvvon našunála kvalifiserenrámmaid vuođul .
Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap , ferdigheter og generell kompetanse , som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling .	Go kandidáhttá lea ollašuhttán vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu , de galgá son leat olahan oahppanjoksosiid mat čilgejuvvojit máhtu , gálggaid ja oppalaš gelbbolašvuođa vuođul .
Læringsutbytte særskilt for kandidater 1.–7. trinn : Kandidaten … - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk , matematikk , norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen , og solid kunnskap om begynneropplæring	Dát leat vuođđun skuvlabarggus ja viidásut gelbbolašvuođaovdáneamis .
1 - har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter ( utrykke seg muntlig , lese , utrykke seg skriftlig , regne , bruke digitale verktøy ) i og på tvers av fag , og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet , med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.–10. trinn : Kandidaten … - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk og de øvrige fagene som inngår i utdanningen og om fagenes kunnskapsmessige forankring - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter ( utrykke seg muntlig , lese , utrykke seg skriftlig , regne , bruke digitale verktøy ) i og på tvers av fag , og kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet , med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp : Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunnskolelærerutdanningene .	Oahppanjoksosat erenoamážit 1.–7. dási kandidáhtaide : Kandidáhtas lea fágalaš ja fágadidákttalaš máhttu sámegielas , matematihkas , dárogielas ja eará oahppofágain ja nana máhttu álgooahpahusas lea máhttu bargat vuođđogálggaiguin ( ovdanbuktit njálmmálaččat , lohkat , ovdanbuktit čálalaččat , rehkenastit , geavahit digitála reaidduid ) fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , ja máhttá lágidit diliid , mat ovdánahttet 1.–7. dási ohppiide heivehuvvon oahpahusa lea máhttu ollislaš oahppooalis , mas erenoamážit deattuhit sirdašumi mánáidgárddis skuvlii ja mánáidskuvladásis nuoraidskuvladássái Oahppanjoksosat erenoamážit 5.–10. dási kandidáhtaide : Kandidáhtas lea nana fágalaš ja fágadidákttalaš máhttu sámegielas ja eará oahppofágain ja ráddjejuvvon fágaid diehto- ja máhttovuođuin lea máhttu bargat ja ovdánahttit vuođđogálggaid ( ovdanbuktit njálmmálaččat , lohkat , ovdanbuktit čálalaččat , rehkenastit , geavahit digitála reaidduid ) fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , ja máhttá lágidit diliid , mat ovdánahttet 5.–10. dási ohppiide heivehuvvon oahpahusa lea máhttu ollislaš oahppooalis , mas erenoamážit deattuhit sirdašumi mánáidskuvladásis nuoraidskuvladássái ja nuoraidskuvladásis joatkkaskuvlaoahpu dássái Oktasaš oahppanjoksosat goappaš oahpuid kandidáhtaide : Oahppanjoksosat biddjojit dán guovtti vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu fágaid sisdoaluid ja bargovugiid oktavuhtii .
KUNNSKAP Kandidaten … - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart , historie , utvikling og plass i det samiske samfunnet og samfunnet forøvrig og om skolens formål , verdigrunnlag , lovgrunnlag , gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring , utvikling og danning i ulike sosiale , flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold , arbeidsmåter og elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø , likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv , på grunnlag av internasjonale konvensjoner , urfolkserklæringer og nasjonale lover - har kunnskap om samisk , nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen - har kunnskap om samisk tradisjonell kunnskap innenfor det enkelte fagområde - kjenner utfordringer ved oppvekstsvilkårene til samiske barn og unge FERDIGHETER Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge , gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag , med utgangspunkt i samisk tradisjonell kunnskap , samt forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse , opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov , motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene	MÁHTTU Kandidáhtas lea máhttu skuvlla ja oahpaheaddjeámmáha iešvuođain , historjjás , ovdáneamis ja sajádagas sámi servodagas ja servodagas muđui , ja skuvlla ulbmila , árvovuođu , lágaid , gustovaš oahppoplánaid ja iešguđetlágan ohppiid vuoigatvuođaid birra lea máhttu oahppoplánabargguin ja skuvllas organisašuvdnan lea máhttu mánáid ja nuoraid oahppamis , ovdáneamis ja oppalaščuvgejumis iešguđetlágan sosiála , máŋggakultuvrralaš ja máŋggagielalaš konteavsttain lea máhttu luohkkájođiheamis ja luohkkábirrasis ja máhttá ovdánahttit buriid oktavuođaid ohppiiguin ja ohppiid gaskkas lea máhttu máŋggalágan bargovugiin ja oahppanresurssain , ja máhttu bargovugiid , sisdoalu ja ohppiid oahppaneavttuid oktiigullevašvuođas lea máhttu mánáid ja nuoraid bajásšaddanbirrasa , dásseárvvu ja identitehtabarggu birra lea máhttu mánáin , geat leat váttis diliin ja mánáid vuoigatvuođain našunála ja riikkaidgaskasaš perspektiivvas , riikkaidgaskasaš šiehtadusaid vuođul , álgoálbmotjulggaštusaid ja našunála lágaid vuođul lea máhttu sámi , našunála ja riikkaidgaskasaš dutkan- ja ovddidanbargguin mat gusket oahpaheaddjeámmáhii lea máhttu sámi árbevirolaš máhtus ovttaskas fágasurggiin lea máhttu sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandilálašvuođaid hástalusain GÁLGGAT Kandidáhtta - máhttá iešheanalaččat ja ovttas earáiguin plánet , čađahit ja reflekteret oahpaheami fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , mas vuolggasadjin leat sámi árbevirolaš máhttu , dutkan- ja vásáhusvuđđosaš máhttu - máhttá lágidit dili ja láidestit buriid ja hutkás oahppanbirrasiid - máhttá lágidit dili estehtalaš attáldagaid ovdánahttimii , muosáhussii ja dovddiidussii - máhttá heivehit oahpaheami iešguđetlágan ohppiid dárbbuide ja movttiidahttit oahppanhálu , go čielgasit ovdanbuktá oahppanmihttomeriid , ja geavaha iešguđetlágan bargovugiid olahit ohppiid mihttomeriid - máhttá árvvoštallat ja duođaštit ohppiid oahppama ja ovdáneami oahppomihtuid ektui , rávvet nu ahte ovddida oahppama ja veahkehit ohppiid árvvoštallat iežaset oahppama - máhttá kritihkalaččat reflekteret iežas ja skuvlla geavadiid go ovdánahttá oahpaheaddjerolla ja ámmátetihkalaš gažaldagaid - hálddaša njálmmálaš ja čálalaš sámegiela , máhttá ámmátlaš giellageavaheami ja máhttá oahpahit sámegillii iežas fágain .
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål , gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - kan mestre samisk muntlig og skriftlig , vise kompetent språkbruk i profesjonssammenhenger og kunne undervise på samisk i sine fag . Mestrer norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv , tradisjonsbærere og ressurspersoner involveres i opplæringen - kan gjøre nytte av samiske læringsmåter i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan bidra til profesjonelt fellesskap mellom samiske lærere med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform også på tvers av landegrensene - kan stimulere til demokratiforståelse , demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole - kan bidra til å stryke en samisk , urfolks og internasjonal dimensjon ved skolens arbeid - kan utgjøre en støtte for samiske barns og unges utvikling og identitetsbygging . §	Hálddaša njálmmálaš ja čálalaš dárogiela , ja máhttá geavahit giela ámmátoktavuođain - máhttá árvvoštallat ja geavahit heivvolaš dutkanbohtosiid ja ieš čađahit systemáhtalaš ovddidanbargguid - máhttá ovttasráđiid váhnenovddasteddjiiguin ja fágalaš ásahusaiguin gávnnahit ja fuobmát ohppiid sierralágan dárbbuid , vai dárbbašlaš doaibmabijut álggahuvvojit - máhttá lágidit dili mii ovddida fidnoálggahangealbbu ( entreprenørskap ) ja máhttá searvvahit oahpaheapmái báikkálaš bargo- ja servodateallima , árbediehtoguddiid ja resursaolbmuid - máhttá ávkin atnit sámi oahppan- ja oahpahanvugiid OPPALAŠ GELBBOLAŠVUOHTA Kandidáhtta - bastá oaččuhit ámmátlaš searvevuođa oahpaheddjiiguin nu , ahte ovdánahttá buori geavada ja ámmátetihkalaš geađgejuolggi - bastá oaččuhit ámmátlaš searvevuođa sámi oahpaheddjiiguin dainna ulbmiliin , ahte ovdánahttit buori geavada ja ámmátetihkalaš geađgejuolggi maiddái riikkarájiid rastá - bastá ovdánahttit demokratiijaáddejumi ja demokráhtalaš oassálastima ja bastá kritihkalaččat reflekteret sierra luohkkádásiid dárbbuid - bastá nannet riikkaidgaskasaš ja máŋggakultuvrralaš áššiid skuvlla barggus - bastá fuobmát iežas oahppan- ja gelbbolašvuođadárbbuid oahpaheaddjeámmáhis - lea háhkan nuppástuhttin- ja ovddidangelbbolašvuođa , mainna bastá dustet skuvlla hástalusaid boahttevuođas - bastá nannet sámi , álgoálbmot ja riikkaidgaskasaš skuvladoaimmaid - bastá doarjut sámi mánáid ja nuoraid ovdáneami ja identitehtahuksema
3 STRUKTUR FOR DIFFERENSIERT Grunnskolelærerutdanning ( 1 ) Krav til spesialisering og faglig sammensetning Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen , og kvalifisere for undervisning på henholdsvis 1.–7. trinn og 5.–10. trinn .	§ 3 SIERRANAHTTI Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu STRUKTUVRA ( 1 ) Spesialiserema ja fágalaš ovttasteami gáibádusat Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput leat spesialiserejuvvon skuvlla ahkeluohkáide , ja gealbudahttet oahpahit jogo 1 . –7. dásis dahje 5 .
Utdanningene skal organiseres som to klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning .	Oahput lágiduvvojit guovtti čielgasit meroštallojuvvon ja sierranas vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppun vugiiguin , mat sihkkarastet progrešuvnna ollislaš profešuvdnaoahpus .
Fireårig grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag , der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng .	Njealjijagáš 1.–7. dási oahpaheaddjeoahppu doallá sisttis dábálaččat unnimusat njeallje oahpahusfága , main unnimusat okta fága lea 60 oahppočuoggá ja eará fágat leat unnimusat 30 oahppočuoggá .
Hovedvekten skal ligge på begynneropplæring .	Váldodeaddu galgá leat álgooahpahusas .
Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng .	Okta oahpahusfága 4. oahppojagis sáhttá buhttet ovtta 30. čuoggá skuvlarelevánta fága .
Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen .	Jus joatká masteroahpuin 3. oahppojagi maŋŋá , de masteroahpu vuosttaš jahki buhtte vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 4. oahppojagi fágaid .
Fireårig grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn skal normalt omfatte minst tre undervisningsfag , hvert på 60 studiepoeng .	Njealjijagáš 5.-10. dási oahpaheaddjeoahppu doallá sisttis dábálaččat unnimusat golbma oahpahusfága , juohke fága lea 60 oahppočuoggá .
Hovedvekten skal ligge på faglig fordypning .	Váldodeaddu lea fágalaš čiekŋudeamis .
Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett undervisningsfag og ett skolerelevant fag hver på 30 studiepoeng , eventuelt to undervisningsfag hver på 30 studiepoeng .	Ovtta oahpahusfága 4. oahppojagis sáhttá buhttet ovttain oahpahusfágain ja ovttain skuvlarelevánta fágain , main goappásge leat 30 oahppočuoggá , nubbi vejolašvuohta lea guokte oahpahusfága , main goappásge leat 30 oahppočuoggá .
Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen .	Jus joatká masteroahpuin 3. oahppojagi maŋŋá , de masteroahpu vuosttaš jahki buhtte vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 4. oahppojagi fágaid .
Obligatoriske fag , fagenes og praksisopplæringens omfang I begge utdanningene skal det være veiledet , vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene .	Geatnegahtton fágat , fágaid ja hárjehallanoahpahusa viidodat Goappaš oahput galget doallat sisttis bagadallojuvvon , árvvoštallojuvvon ja molsašuddi hárjehallanoahpu buot oahppojagiin .
Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene .	Hárjehallanoahppu lea integrerejuvvon oassin buot oahppofágain .
Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år ; minimum 80 dager i løpet av de to første studieårene , og minimum 20 dager i løpet av de to siste studieårene .	Hárjehallanoahpu viidodat lea unnimusat 100 beaivvi njealji jagis ; unnimusat 80 beaivvi golmma vuosttaš oahppojagi , unnimusat 20 beaivvi maŋemus oahppojagi .
Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for .	Hárjehallanoahppu čađahuvvo vuođđoskuvllas ja juhkkojuvvo sihke vuolit ja alit ahkeluohkáide dan oahpposuorggis , masa oahppu gealbudahttá .
Det skal være progresjon i praksisopplæringen , og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet .	Hárjehallanoahpus galgá leat progrešuvdna ja heivehuvvot studeanttaid válljenfágaide buot oahppojagiin ja čadnojuvvot iešguđetlágan skuvladoaimmaide .
Praksisopplæringen bør tilrettelegges slik at det gjenspeiler et allsamisk perspektiv .	Hárjehallanoahpu lágideapmi berre speadjalastit miehtásámi perspektiivvaid .
Alle undervisningsfag skal omfatte fagdidaktikk og være profesjonsrettede lærerutdanningsfag .	Buot oahpahusfágain galgá leat fágadidaktihkka ja galget leat profešuvdnii ráhkkanahtti oahpaheaddjeoahppofágat .
Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø .	Buot oahpahusfágain , skuvlarelevánta fágain ja fáddájoavkkuin galgá dutkan leat vuođđun ja čanastuvvot dutkanaktiivvalaš fágabirrasiidda .
Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk .	Bachelorbargu lea geatnegahtton goalmmát oahppojagi .
Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap .	Barggu viidodat lea 15 oahppočuoggá pedagogihka ja oahppimáhtu oahppoollisvuođas . Dieđateoriija ja metodat galget čadnojuvvot bachelorbargui .
Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og / eller i andre fag .	Bachelorbargu galgá leat profešuvdnii gullevaš ja temáhtalaččat čatnasit pedagogihkkii ja oahppimáhttui ja/dahje eará fágaide .
Oppgaven bør ha et samisk perspektiv eller urfolksperspektiv .	Barggus berre leat sámi perspektiiva dahje álgoálbmotperspektiiva .
For grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng , matematikk 30 studiepoeng , samisk 30 studiepoeng og norsk 30 studiepoeng .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá , matematihkka 30 oahppočuoggá , sámegiella 30 oahppočuoggá ja dárogiella 30 oahppočuoggá .
For grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá .
Ingen undervisningsfag er obligatoriske .	Ii oktage oahpahusfága leat geatnegahtton .
Samisk høgskole skal legge til rette for et internasjonalt semester innenfor 4-årig grunnskolelærerutdanning .	Sámi allaskuvla galgá lágidit dili , vai studeanttat besset váldit riikkaidgaskasaš lohkanbaji 4-jagáš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
( 2 ) Studienes oppbygging Grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn : 1.–3. studieår : Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng Samisk 30 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng Matematikk 30 studiepoeng Undervisningsfag 60 studiepoeng 4. studieår Praksisopplæring Undervisningsfag 60 studiepoeng , eventuelt to fag på 30 studiepoeng , hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng	( 2 ) Oahpuid lágideapmi Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dássi : 1.–3 . oahppojahki : Hárjehallanoahppu Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá Sámegiella 30 oahppočuoggá Dárogiella 30 oahppočuoggá Matematihkka 30 oahppočuoggá Oahpahusfága 60 oahppočuoggá 4. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Oahpahusfága 60 oahppočuoggá , vejolaččat guokte fága goabbáge 30 oahppočuoggá , main nubbi sáhttá leat 30 oahppočuoggá skuvlarelevánta fága .
Grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn : 1.–3. studieår : Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng ( fordeles normalt med 15 studiepoeng hvert av de to første studieårene og 30 studiepoeng det tredje studieåret ) Undervisningsfag I 60 studiepoeng Undervisingsfag II 60 studiepoeng 4. studieår Praksisopplæring Undervisningsfag III 60 studiepoeng , eventuelt to fag på 30 studiepoeng , hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng § 4 NASJONALE RETNINGSLINJER , PROGRAMPLAN OG INDIKATORER Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og indikatorer for hva som kjennetegner grunnskolelærerutdanninger med høy kvalitet .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dássi : 1.–3. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá ( juhkkojuvvo dábálaččat 15 oahppočuoggái guovtti vuosttaš oahppojahkái ja 30 oahppočuoggái goalmmát oahppojahkái ) Oahpahusfága I 60 oahppočuoggá Oahpahusfága II 60 oahppočuoggá 4. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Oahpahusfága III 60 oahppočuoggá , vejolaččat guokte fága goabbáge 30 oahppočuoggá , main nubbi sáhttá leat 30 oahppočuoggá skuvlarelevánta fága . § 4 NAŠUNÁLA NJUOLGGADUSAT , PROGRÁMMAPLÁNAT JA INDIKÁHTORAT Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid fágaide ráhkaduvvojit našunála njuolggadusat ja indikáhtorat , mat meroštallet vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea alla kvalitehta .
Med utgangspunkt i den forskriften , nasjonale og samiske retningslinjer , skal Samisk høgskole utarbeide programplaner for de samiske grunnskolelærerutdanningene med bestemmelser om faglig innhold , praksisopplæring , organisering , arbeidsformer og vurderingsordninger .	Láhkaásahusa , našunála ja sámi njuolggadusaid vuođul , galgá Sámi allaskuvla ráhkadit prográmmaplánaid sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuide . Prográmmaplánat mearridit fágalaš sisdoalu , hárjehallanoahpu , organiserema , bargovugiid ja árvvoštallanortnegiid .
Programplanene skal vedtas i institusjonens styre . §	Institušuvnna stivra dohkkeha prográmmaplána . §
5 Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning , kan gi grunnlag for fritak , jf. § 3–5 i lov om universiteter og høyskoler .	5 Friddjenmearrádusat Eksámen dahje geahččaleapmi , mii ii leat čađahuvvon vuođđoskuvlaoahpu oassin , sáhttá leat vuođđun friddjet eksámenis , geahča universitehta- ja allaskuvlalága § 3-5 .
Utdanning som skal gi grunnlag for fritak , må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen , jf. § 1 , og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring .	Oahppu mii sáhttá leat friddjema vuođđun , galgá leat jogo fága , mii vástida skuvlafága dahje fága mas lea relevánsa vuođđoskuvlla oahpaheaddjebargui , geahča § 1 , ja berre fátmmastit fágadidaktihka ja hárjehallanoahpu .
. Studenten skal også kunne dokumentere samiskspråklig kompetanse i faget .	Studeanta galgá maiddái sáhttit duođaštit sámegielat gelbbolašvuođa fágas .
I grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som har samisk , kvensk , norsk tegnspråk eller et annet minoritetsspråk som morsmål , og som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dásis sáhttá friddjet , nuppi dáin guovtti dárogiela suopmana geahččaleamis daid studeanttaid , geain eatnigiellan lea sámegiella , kveanagiella , dárogiela seavagiella dahje eará unnitlogugiella ja geat eai leat árvvoštallojuvvon goappaš dárogielain joatkkaskuvlaoahpus .
Tilsvarende fritaksregler gjelder for studenter i grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn som ikke velger norsk i fagkretsen , og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge .	Seamma ládje gustojit friddjenmearrádusat vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dási studeanttaide , geat eai vállje dárogiela fágačoakkáhussii . Seammá gusto maiddái olgoriikastudeanttaide , geain ii leat Norgga joatkkaskuvlaoahppu .
For studenter som har norsk i grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer .	Studeanttaide , geain dárogiella lea 5.–10. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus , eai gusto friddjenmearrádusat dárogiela suopmaniid geahččaleamis .
Fritak skal føres på vitnemålet . §	Friddjen galgá merkejuvvot oahppoduođaštussii . §
6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til studieåret 2010–2011 .	6 FÁPMUIBOAHTIN JA GASKABODDOSAŠ NJUOLGGADUSAT Láhkaásahus lea fámus njukčamánu 1. beaivvi 2010 rájes ja gusto 2010-2011 oahppojagi sisaváldimii .
Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015 .	Studeanttain , geat čuvvot ovddeš rámmaplánaid , lea vuoigatvuohta váldit eksámena dáid vuođul gitta juovlamánu 31. beaivái 2015 .
Fra dette tidspunkt oppheves forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning av 13. desember 2005 .	Dán dáhtona rájes ii leat šat fámus juovlamánu 13. beaivvi 2005 addojuvvon dábálášoahpaheaddjeoahpu rámmaplána láhkaásahus .
Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger trinn 1–7og trinn 5–10 ved Samisk høgskole 1 .	Gulaskuddannotáhtta - Ođđa rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái 1 .
Bakgrunn for forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk høyskole Høringsnotatet omhandler det som spesifikt gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som gis ved Samisk høgskole .	Rámmaplána láhkaásahusa duogáš Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin Gulaskuddannotáhtta fátmmasta erenoamážit sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu Sámi allaskuvllas .
Utkast til forskrift for grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole bygger på utkast til forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og trinn 510 , slik det ble oversendt fra samisk rammeplanutvalg 2. november 2009 , og på utkast til forskrift for norsk grunnskolelærerutdanning , som ble sendt på høring fra departementet 6. november 2009 .	Láhkaásahusevttohus gullá rámmaplánii sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.-7. dássái ja 5.-10. dássái , maid Sámi allaskuvla lágida . Láhkaásahusevttohus vuođđuda guovtti evttohussii , main nubbi lea sámi rámmaplánalávdegotti evttohus skábmamánu 2. beaivvi 2009 ja nubbi lea našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu láhkaásahusevttohus , man departemeanta sáddii gulaskuddamii skábmamánu 6. beaivvi 2009 .
Oppbygging , struktur og de fleste formuleringer er sammenfallende i de to forskriftsutkastene .	Oahpuid lágideapmi , struktuvra ja eanas dajaldagat leat goappaš láhkaásahusevttohusain oalle ovttaláganat .
For de formuleringene som er like vises det til høringsnotatet for norsk grunnskolelærerutdanning , jf. Kunnskapsdepartementets brev av nevnte dato .	Čujuhit našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu gulaskuddannotáhtii dalle , go láhkaásahusdajaldagat leat ovttaláganat , geahča ovddabealde namuhuvvon Máhttodepartemeantta reivve .
Egen eller felles forskrift : Utvalget vurdering : Samisk rammeplanutvalg har diskutert to løsninger for forskrift for samisk grunnskolelærerutdanning : 1 .	Sierra vai oktasaš láhkaásahus : Lávdegotti árvvoštallan : Sámi rámmaplánalávdegoddi lea guorahallan sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohpu guovttelágan láhkaásahusčovdosa : 1 .
En felles forskrift der bestemmelsene som gjelder samisk lærerutdanning fremgår som særbestemmelser og eventuelle unntak .	Oktasaš láhkaásahus , masa biddjojit sierra mearrádusat ja vejolaš spiehkasteamit , mat gustojit sámi oahpaheaddjeohppui .
2 .	2 .
En egen forskrift for samisk lærerutdanning Samisk rammeplanutvalg har vedtatt å foreslå en egen forskrift for samisk grunnskolelærerutdanning .	Sámi rámmaplánalávdegoddi lea mearridan evttohit sierra láhkaásahusa sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Det fremgår av utvalgets begrunnelse av 29. oktober 2009 følgende : ” Egen forskrift for samisk grunnskolelærerutdanning synliggjør og fremmer felles målsetting for samene om å etablere egne utdannings- og undervisningsinstitusjoner og fastsette innhold for disse .	Lávdegotti ákkastallamat golggotmánu 29. beaivvi 2009 čudjet ná : " Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu sierra láhkaásahus čalmmustahttá ja ovddida sámiid oktasaš áigumuša beassat ásahit iežaset oahppo- ja skuvlenásahusaid ja beassat mearridit daid sisdoaluid .
Forskrift for samisk grunnskolelærerutdanning er et skritt i den retningen som kan gjøre det mulig å realisere selvbestemmelse for samer og kan synliggjøres i Norge og i andre nordiske land .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu láhkaásahus lea lávkin dan guvlui , mainna sámiid iešmearrideapmi dahkko duohtan ja čalmmustahttojuvvo Norggas ja eará Davviriikkain .
Dette gir større autonomi for å fastsette innholdet i undervisningen slik at det gjenspeiler dagens og fremtidens behov i det samiske samfunnet . Dette er i tråd med Norges ratifisering av ILO-konvensjonen nr 169 ( § 27 ) og urfolkserklæringen ( 2007 , § 14 ) … .	Dat addá stuorát autonomiija hábmet oahpuid sisdoaluid dakkárin , ahte dat speadjalastet sámi servodagaid dálá ja boahttevaš dárbbuid , nu mo maiddái Norgga dohkkehan riikkaidgaskasaš soahpamušain ILO 169 ( § 27 ) ja álgoálbmotjulggaštusas ( 2007 , § 14 ) daddjo .
En egen forskrift for samisk grunnskolelærerutdanning vil tydelig profilere , fremme og synliggjøre samiske anliggender . ”	Sierra láhkaásahus sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui čielgasit profilere , ovddida ja čalmmustahttá sámi áššiid . "
Departementets vurdering : Departementet mener det er viktig å fastholde at samisk grunnskolelærerutdanning har mange likhetspunkter med norsk grunnskolelærerutdanning .	Departemeantta árvvoštallan : Departemeanta oaidná dehálažžan doalahit , ahte leat ollu oktasašvuođat sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus ja našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
Departementet velger likevel å tillegge utvalgets vurdering av fordelene med en egen forskrift stor vekt , og vil derfor sende på høring forslag om egen forskrift for grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole .	Departemeanta vállje almmatge nannosit deattuhit lávdegotti árvvoštallamiid , main čujuhuvvo sierra láhkaásahusa ovdamuniide . Dan dihte sáddejuvvo gulaskuddamii sierra láhkaásahusevttohus vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui , man Sámi allaskuvla lágida .
Departementet mener det også er behov for å synliggjøre den samiske dimensjonen i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen .	Departemeantta mielas lea maiddái dárbbašlaš oainnusmahttit sámi beliid našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
Derfor er det tatt inn formuleringer om samiske barns rett til opplæring i formålsparagrafen til forskriften for norsk grunnskolelærerutdanning .	Dan dihte namuhuvvo našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu láhkaásahusa ulbmilparagráfas sámi mánáid oahpahusvuoigatvuohta .
2 .	2 .
Den enkelte paragraf med merknader §1	Ovttaskas paragráfat mearkkašumiiguin
VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Utvalgets forslag til forskriftstekst Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler i Norge som gir samisk grunnskolelærerutdanning og som er akkreditert etter lov om universitet og høgskoler § 1-2 j § 3-1 .	§ 1 – DOAIBMAVIIDODAT JA ULBMIL Lávdegotti láhkaásahusevttohus Láhkaásahus gusto universitehtaide ja allaskuvllaide Norgga , mat fállet sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu ja leat akkrediterejuvvon universitehtaid ja allaskuvllaid lága § 1-2 ja § 3-1 vuođul .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den nasjonale grunnskolelærerutdanningen .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu lea ovttaárvosaš našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin .
Samisk lærerutdanning har samisk som undervisningsspråk .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu oahpahusgiellan lea sámegiella .
Samisk lærerutdanning er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu vuođđogeađgin lea sámekultuvra ja sámeservodat , mas sámi oahppanáddejumit ja oahpahusvuogit leat vuolggasadjin .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu addá máŋggabealat máhtu sámi dilálašvuođain .
Forskriften gjelder for 4-årig grunnskolelærerutdanning .	Láhkaásahus gusto 4-jagáš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Forskriften definerer rammene for samisk grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og for 5.-10. trinn .	Láhkaásahus meroštallá sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.-7. dási ja 5.-10. dási rámmaid .
Forskriften skal legge til rette for at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte , profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet .	Láhkaásahusa ulbmil lea sihkkarastit , ahte oahpaheaddjeoahppoinstitušuvnnat fállet integrerejuvvon , profešuvdnii ráhkkanahtti ja dutkanvuđđosaš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid main lea alla fágalaš kvalitehta .
Utdanningene skal forholde seg til Opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Oahput galget čuovvut Oahpahuslága ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánaid .
Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier , mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag .	Institušuvnnat galget lágidit integrerejuvvon vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea ollisvuohta ja oktiigullevašvuohta teoriija- ja hárjehallanoahpuiguin , fágaiguin ja fágadidaktihkain ja fágaid gaskkas .
Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper , kvalifisere til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelse av læreryrket og for kontinuerlig profesjonell utvikling .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput galget addit kandidáhtaide nana fágalaš ja didákttalaš máhtuid , gealbudahttit sin atnit ávkin dutkama oahpaheaddjeámmáhis ja ámmátlaš ovdáneamis jeavddalaččat .
Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og ulike samfunnsaktører .	Oahpuid iešvuohtan lea lagas ovttasdoaibman profešuvdnasurggiiguin ja iešguđetlágan servodatdoibmiiguin .
Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk kontekst og et aktuelt samfunnsperspektiv og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse .	Oahput galget čatnat oahpaheaddjeámmáha historjjálaš kontekstii ja áigeguovdilis servodatperspektiivii , ja oahpahit kritihkalaččat reflekteret ja hukset profešuvdnaáddejumi .
Samisk lærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk kontekst og urfolkskontekst .	Sámi oahpaheaddjeoahppu galgá čatnat oahpaheaddjeámmáha sámi oktavuhtii ja álgoálbmotoktavuhtii .
Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput kvalifiserejit kandidáhtaid bastit oahpahit sámi dilálašvuođaid birra ja sii galget diehtit sámi mánáid oahppovuoigatvuođaid , mat albmanit oahpahuslágas ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánain .
Merknader til § 1 A ) Forskriftens virkeområde : Utvalgets vurdering Utvalget har foreslått å formulere dette til å forstås som ” universiteter og høgskoler som tilbyr samisk grunnskolelærerutdanning ” .	Mearkkašumit § 1 A ) Láhkaásahusa doaibmaviidodat : Lávdegotti árvvoštallan Lávdegoddi evttoha dán áddejumi čatnat " universitehtaide ja allaskuvllaide mat fállet sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu ” .
Departementet er kjent med at forslaget har vært drøftet i utvalget .	Departemeanta lea diđolaš , ahte lávdegoddi lea digaštallan evttohusa .
Departementets vurdering Departementet ønsker å slå fast at forskriftens virkeområde er grunnskolelærerutdanning som gis ved Samisk høgskole .	Departemeantta árvvoštallan : Departemeanta deattuha , ahte láhkaásahusa doaibmaviidodat gusto vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui , man Sámi allaskuvla lágida .
Vi viser til St.meld.nr. 11 ( 2008-2009 ) : ” Samisk høgskole er den eneste institusjonen som tilbyr en fullstendig samisk utdanning av lærere til barnehage og grunnskole .	Mii čujuhit Stuoradiggedieđáhussii nr. 11 ( 2008-2009 ) : " Sámi allaskuvla lea áidna ásahus mii fállá ollislaš sámi mánáidgárdi- ja vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu .
Undervisningsspråket er samisk , som i all hovedsak er nordsamisk .	Oahpahusgiellan lea sámegiella , eanas dáhpáhusain davvisámegiella .
Høyskolen har også et ansvar for lulesamisk og sørsamisk.(…………)Det skal være mulig å ta lærerutdanning med særlig vekt på nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk og kultur .	Allaskuvllas lea maiddái ovddasvástádus julevsámegielas ja máttasámegielas . ( ... ) . Berre leat vejolaš váldit oahpaheaddjeoahpu , mas erenoamáš deaddu lea davvi- , julev- , máttasámegielas ja kultuvrras .
Høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag har ansvaret for å gi undervisning i henholdsvis lulesamisk og sørsamisk språk og kultur som del av lærerutdanningen eller som videreutdanning .	Bodåddjå ja Davvi-Trøndelága allaskuvllaid ovddasvástádussan lea fállat julevsáme- ja máttasámegiela ja kultuvrra oahpahusa , mat lea oahpaheaddjeoahpu oassin dahje viidáset oahppun .
Samisk høgskole har det nasjonale ansvaret for samisk lærerutdanning og for å koordinere nettverksbygging med de andre høyskolene . ”	Sámi allaskuvllas lea našunála ovddasvástádus sámi oahpaheaddjeoahpus ja oktiiordnet fierpmádathuksema Bodåddjå ja Davvi-Trøndelága allaskuvllaiguin .
Etter departementets vurdering vil utvalgets forslag ha store organisatoriske og økonomiske konsekvenser , som ikke har vært en del av rammeplanutvalgets mandat .	Departemeanta árvvoštallá lávdegotti evttohusa buktit stuora organiseren ja ekonomalaš váikkuhusaid , mat eai lean rámmaplánalávdegotti mandáhta oassin .
Departementet syn , slik det er gjengitt i St. meld .	Departemeantta oaidnu doalahuvvo , nu mo dat ovdanboahtá Stuoradiggedieđáhusas nr. 11 ( 2008-2009 ) .
nr. ligger fast . Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdán láhkaásahusevttohusa mielddusteavsttas .
B ) Samisk som obligatorisk undervisningsspråk : Utvalgets vurdering : Utvalget foreslår at samisk skal fastsettes som undervisningsspråk for samisk grunnskolelærerutdanning .	B ) Sámegiella geatnegahtton oahpahusgiellan : Lávdegotti árvvoštallan : Lávdegoddi evttoha ahte sámi oahpaheaddjeoahpu oahpahusgiellan lea sámegiella .
Utvalget begrunner det slik : ” Samisk rammeplanutvalg viser til urfolkserklæringen artikkel 14 , § 1 , som vektlegger rett til å lære og å få opplæring i urfolks egne språk og egne læringsog undervisningsmåter .	Lávdegoddi ákkastallá ášši ná : " Sámi rámmaplánalávdegoddi dáhttu erenoamážit čujuhit álgoálbmotjulggaštusa artihkkalii 14 , § 1 , mii deattuha vuoigatvuođa oahppat ja oažžut oahpahusa álgoálbmogiid iežaset gielain ja iežaset oahppan- ja oahpahusvugiin .
Dette begrunnes i opplæringslovens § 6-1 og innebærer nord- , luleog sørsamisk og er også forankret i samelovens språkregler .	Ákkastallan vuođđuda oahpahuslága §:i 6-1 ja mearkkaša davvi- , julev- ja máttasámegiela , ja lea maiddái čadnojuvvon sámelága giellanjuolggadusaide .
Etter Samelovens § 1-5 er samisk språk likeverdig med norsk . ”	Sámelága § 1-5 vuođul lea sámegiella dássálagaid dárogielain . "
Utvalget har videre fremholdt at samisk som undervisningsspråk er særlig viktig med tanke på å utvikle samisk som akademisk språk , noe som igjen er viktig for å kunne gi god undervisning i alle skolens fag på samisk .	Lávdegoddi lea maiddái fuomášuhttán ahte sámegiella oahpahusgiellan lea erenoamáš dárbbašlaš ovddidit sámegiela akademalaš giellan , mii fas lea dehálaš vai bastá oahpahit buot skuvlafágain sámegillii .
Forskriftsfesting av samisk som undervisningsspråk ved Samisk høgskole vil , etter utvalgets oppfatning , støtte opp under Regjeringens språkpolitikk slik den framgår i bl.a. Handlingsplan for samiske språk ( 2009 ) og St. meld. nr. 23 ( 2007-2008 ) .	Lávdegoddi oaivvilda , ahte go láhkaásahusas mearriduvvo sámegiella leat oahpahusgiellan Sámi allaskuvllas , de dát doarju Ráđđehusa giellapolitihka nu mo dat ovdanboahtá earret eará Sámegielaid doaibmaplánas ( 2009 ) ja St. dieđáhusas nr. 23 ( 20072008 ) .
Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdán láhkaásahusevttohusas , mii lea mielddusin .
Departementets vurdering Departementet er enig med utvalget i at samisk skal være undervisningsspråk ved Samisk høgskoles grunnskolelærerutdanninger .	Departemeantta árvvoštallan : Departemeanta lea ovttamielalaš lávdegottiin , ahte sámegiella galgá leat oahpahusgiellan Sámi allaskuvlla vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin .
Departementet foreslår at norsk skal være obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1 – 7 .	Departemeanta evttoha , ahte dárogiella galgá leat geatnegahtton vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1 . - 7. dásis .
Undervisningen i dette faget må foregå på norsk .	Dán fága galgá oahpahit dárogillii .
Etter hva departementet erfarer , gjenstår det fortsatt noe arbeid før det foreligger et komplett samisk språkuttrykk i alle fag .	Departemeantta áddejumi mielde váilu velá veahá bargu ovdalgo sámegielas leat buot dajaldagat ollislaččat sámegillii buot fágaide .
Departementet foreslår på denne bakgrunn å modifisere kravet om undervisningsspråk noe , ved å føye til formuleringen ” så langt det er mulig . ”	Dan dihte departemeanta evttoha veahá ložžet gáibádusa ahte sámegiella lea oahpahusgiellan , ja lasihit dajaldaga " nu guhkás go vejolaš " .
Departementets forslag framgår av vedlagte forskriftsutkast . § 2 LÆRINGSUTBYTTE	Departemeantta evttohus boahtá ovdan láhkaásahusevttohusas , mii lea mielddusin .
Utvalgets forslag til forskriftstekst Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp : Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunnskolelærerutdanningene .	§ 2 OAHPPANJOKSOSAT Lávdegotti láhkaásahusevttohus Oktasaš oahppanjoksosat kandidáhtaide goappaš oahpuin : Oahppanjoksosat biddjojit dán guovtti vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu fágaid sisdoaluid ja bargovugiid oktavuhtii .
KUNNSKAP Kandidaten … - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart , historie , utvikling og plass i det samiske samfunnet og samfunnet forøvrig og om skolens formål , verdigrunnlag , lovgrunnlag , gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv , på grunnlag av internasjonale konvensjoner , urfolkserklæringer og nasjonale lover - har kunnskap om samisk , nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen - har kunnskap om samisk tradisjonell kunnskap innenfor det enkelte fagområde - kjenner utfordringer ved oppvekstsvilkårene til samiske barn og unge FERDIGHETER Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge , gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag , med utgangspunkt i samisk tradisjonell kunnskap , samt - kan mestre samisk muntlig og skriftlig , vise kompetent språkbruk i profesjonssammenhenger og kunne undervise på samisk i sine fag . - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv , tradisjonsbærere og ressurspersoner involveres i opplæringen - kan gjøre nytte av samiske læringsmåter i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan bidra til profesjonelt fellesskap mellom samiske lærere med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform også på tvers av landegrensene - kan bidra til å stryke en samisk , urfolks og internasjonal dimensjon ved skolens arbeid - kan utgjøre en støtte for samiske barns og unges utvikling og identitetsbygging .	MÁHTTU Kandidáhtas lea máhttu skuvlla ja oahpaheaddjeámmáha iešvuođain , historjjás , ovdáneamis ja sajádagas sámi servodagas ja servodagas muđui , ja skuvlla ulbmila , árvovuođu , lágaid , gustovaš oahppoplánaid ja iešguđetlágan ohppiid vuoigatvuođaid birra lea máhttu mánáin , geat leat váttis diliin ja mánáid vuoigatvuođain našunála ja riikkaidgaskasaš perspektiivvas , riikkaidgaskasaš šiehtadusaid vuođul , álgoálbmotjulggaštusaid ja našunála lágaid vuođul lea máhttu sámi , našunála ja riikkaidgaskasaš dutkan- ja ovddidanbargguin mat gusket oahpaheaddjeámmáhii lea máhttu sámi árbevirolaš máhtus ovttaskas fágasurggiin lea máhttu sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandilálašvuođaid hástalusain GÁLGGAT Kandidáhtta - máhttá iešheanalaččat ja ovttas earáiguin plánet , čađahit ja reflekteret oahpaheami fágaid siskkobealde ja fágaid rastá , mas vuolggasadjin leat sámi árbevirolaš máhttu , ja dutkan- ja vásáhusvuđđosaš máhtu - hálddaša njálmmálaš ja čálalaš sámegiela , máhttá ámmátlaš giellageavaheami ja máhttá oahpahit sámegillii iežas fágain - máhttá lágidit dili mii ovddida fidnoálggahangealbbu ( entreprenørskap ) ja máhttá searvvahit oahpaheapmái báikkálaš bargo- ja servodateallima , árbediehtoguddiid ja resursaolbmuid - máhttá ávkin atnit sámi oahppan- ja oahpahanvugiid OPPALAŠ GELBBOLAŠVUOHTA
Merknader til § 2 Utvalgets vurdering Det samiske rammeplanutvalget har formulert særskilte læringsutbyttebeskrivelser vedrørende den samiske kompetansen , som kommer i tillegg , eller er omarbeidet i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for den nasjonale grunnskolelærerutdanningen .	Kandidáhtta - bastá oaččuhit ámmátlaš searvevuođa sámi oahpaheddjiid gaskkas dainna ulbmiliin ahte ovdánahttit buori geavada ja ámmátetihkalaš vuođđojuolggi maiddái riikkarájiid rastá - bastá nannet sámi , álgoálbmot ja riikkaidgaskasaš skuvladoaimmaid - bastá doarjut sámi mánáid ja nuoraid ovdáneami ja identitehtahuksema Mearkkašumit § 2 Lávdegotti árvvoštallan Sámi rámmaplánalávdegoddi lea ráhkadan sierra oahppanjoksosiid sámi gelbbolašvuođa hárrái , mat leat našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu oahppanjoksosiid lassin , dahje leat earáhuhttojuvvon hámis .
Departementets vurdering Departementet mener det er viktig at den samiske dimensjonen klart kommer til uttrykk i disse beskrivelsene og støtter utvalget fullt ut på dette punkt . §	Departemeantta árvvoštallan Departemeanta oaivvilda dárbbašlažžan , ahte sámi bealit bohtet čielgasit oidnosii dáin válddahusain ja doarju lávdegotti ollislaččat .
3 STRUKTUR FOR DIFFERENSIERT Grunnskolelærerutdanning Utvalgets forslag til forskriftstekst ( 1 ) Krav til spesialisering og faglig sammensetning Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen , og kvalifisere for undervisning på henholdsvis 1.-7. trinn og 5.-10 .	§ 3 SIERRANAHTTI Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu STRUKTUVRA Lávdegotti láhkaásahusevttohus ( 1 ) Spesialiserema ja fágalaš ovttasteami gáibádusat Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput leat spesialiserejuvvon skuvlla ahkeluohkáide , ja gealbudahttet oahpahit jogo 1.-7. dásis dahje 5.-10.dásis .
Utdanningene skal organiseres som klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger og på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning .	Oahput lágiduvvojit guovtti čielgasit meroštallojuvvon ja sierranas vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppun vugiiguin , mat sihkkarastet progrešuvnna ollislaš profešuvdnaoahpus .
Fireårig lærerutdanning for 1.-7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag , der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng .	Njealjijagáš oahpaheaddjeoahpu 1.-7. dássi doallá sisttis dábálaččat unnimusat njeallje oahpahusfága , main unnimusat okta fága lea 60 oahppočuoggá ja eará fágat leat unnimusat 30 oahppočuoggá .
Fagkretsen kan ha et skolerelevant fag på 30 studiepoeng som ikke er undervisningsfag .	Fágačoakkáhasas lea okta 30 oahppočuoggá skuvlii guoskevaš fága , mii ii leat oahpahusfága .
Hovedvekten skal ligge på begynneropplæring .	Váldodeaddu galgá leat álgooahpahus .
Overgang til masterutdanning etter tredje studieår kan erstatte ett undervisningsfag .	Masteroahpuin joatkin goalmmát oahppojagi maŋŋá sáhttá buhttet ovtta oahpahusfága .
Lærerutdanning for 5.-10. trinn skal normalt ha minst tre undervisningsfag , derav minst to på 60 studiepoeng .	Njealjijagáš oahpaheaddjeoahpu 5.-10. dássi doallá sisttis dábálaččat unnimusat golbma oahpahusfága , main unnimusat guovtti fágas leat 60 oahppočuoggá goappásge .
Et undervisningsfag kan erstattes av en kombinasjon av undervisningsfag på 30 studiepoeng og skolerelevant fag på 30 studiepoeng .	Ovtta oahpahusfága sáhttá buhttet ovttastumiin , mas lea okta 30 oahppočuoggá oahpahusfága ja 30 oahppočuoggá skuvlarelevánta fága .
Overgang til masterutdanning etter tredje studieår kan erstatte ett undervisningsfag .	Masteroahpuin joatkin goalmmát oahppojagi maŋŋá sáhttá buhttet ovtta oahpahusfága .
( 2 ) Obligatoriske fag , fagenes og praksisopplæringens omfang I begge utdanningene skal det være veiledet og vurdert praksisopplæring i alle studieårene .	( 2 ) Geatnegahtton fágat , fágaid ja hárjehallanoahpahusa viidodat Goappaš oahpuin galgá hárjehallanoahppu doallat sisttis bagadallama ja árvvoštallama buot oahppojagiin .
Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle undervisningsfagene .	Hárjehallanoahppu lea integrerejuvvon oassin buot oahppofágain .
Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år ; minimum 80 dager i løpet av de tre første studieårene , minimum 20 dager i løpet av det siste studieåret .	Hárjehallanoahpu viidodat lea unnimusat 100 beaivvi njealji jagis ; unnimusat 80 beaivvi golmma vuosttaš oahppojagi , unnimusat 20 beaivvi maŋemus oahppojagi .
Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for .	Hárjehallanoahppu čađahuvvo vuođđoskuvllas ja juhkkojuvvo sihke vuolit ja alit ahkeluohkáide dan oahpposuorggis , masa oahppu gealbudahttá .
Det skal være progresjon i praksisopplæringen og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttes til ulike deler av skolens virksomhet .	Hárjehallanoahpus galgá leat progrešuvdna ja heivehuvvot studeanttaid válljenfágaide buot oahppojagiin ja čadnojuvvot iešguđetlágan skuvladoaimmaide .
. Praksisopplæringen bør tilrettelegges slik at det gjenspeiler et allsamisk perspektiv og gjennomføres ved skoler i minst to nordiske land .	Hárjehallanoahpu lágideapmi berre speadjalastit miehtásámi perspektiivvaid ja čađahuvvot unnimusat guovtti Davviriikka skuvllain .
Alle undervisningsfag skal omfatte fagdidaktikk og være profesjonsrettede lærerutdanningsfag .	Buot oahpahusfágain galgá leat fágadidaktihkka ja leat profešuvdnii gullevaš oahpaheaddjeoahppofágat .
Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø .	Buot oahpahusfágain , skuvlarelevánta fágain ja fáddájoavkkuin galgá dutkan leat vuođđun ja čanastuvvot dutkanaktiivvalaš fágabirrasiidda .
Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk .	Bachelorbargu lea geatnegahtton goalmmát oahppojagi .
Oppgaven skal utgjøre 15 studiepoeng av studiepoengene i pedagogikk og elevkunnskap .	Barggu viidodat lea 15 oahppočuoggá pedagogihka ja oahppimáhtu oahppoollisvuođas .
Vitenskapsteori og - metode skal knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven .	Dieđateoriija ja – metodat galget čadnojuvvot bachelorbargui .
Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og / eller i andre fag .	Bachelorbargu galgá profešuvdnii gullevaš ja temáhtalaččat čatnasit pedagogihkkii ja oahppimáhttui ja/dahje eará fágaid .
Oppgavene bør ha et samisk perspektiv eller urfolksperspektiv .	Barggus berre leat sámi perspektiiva dahje álgoálbmotperspektiiva .
For grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng , matematikk 30 studiepoeng og samisk 30 studiepoeng For grunnskolelærerutdanning 5-10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng og samisk 30 studiepoeng .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.-7. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá , matematihkka 30 oahppočuoggá ja sámegiella 30 oahppočuoggá . Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.-10. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá ja sámegiella 30 oahppočuoggá .
Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester innenfor 4 årig grunnskolelærerutdanning .	Oahpaheaddjioahppoinstitušuvnnat galget lágidit dili , vai studeanttat besset váldit riikkaidgaskasaš lohkanbaji 4-jagáš vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
( 3 ) Studienes oppbygging Grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn : 1.- 3. studieår : - Praksisopplæring - Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng ( fordeles normalt 15+15+30 ) - Matematikk 30 sp - Samisk 30 sp ( starter normalt første studieår ) - Undervisningsfag 60 sp ( normalt 30+30 , derav evt. et skolerelevant fag ) 4. studieår : - Praksisopplæring - Undervisningsfag 60 sp. , eventuelt to fag på 30 sp , hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 sp Grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn : 1.-3. studieår : - Praksisopplæring - Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng ( fordeles normalt 15+15+30 ) - Samisk 30 sp ( starter normalt første studieår ) - Undervisningsfag 90 sp ( normalt 60+30 , derav evt. et skolerelevant fag ) 4. studieår - Praksisopplæring - Undervisningsfag 60 sp , eventuelt to fag på 30 sp hver , hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 sp	( 3 ) Oahpuid lágideapmi Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.-7. dássi : 1.- 3. oahppojahki : - Hárjehallanoahppu - Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá ( juhkkojuvvo dábálaččat 15+15+30 ) - Matematihkka 30 oahppočuoggá - Sámegiella 30 oahppočuoggá ( álggahuvvo dábálaččat vuosttaš oahppojagi ) - Oahpahusfága 60 oahppočuoggá ( dábálaččat 30+30 oč.,main vejolaččat okta lea leat skuvlarelevánta fága ) 4 .
6	oahppojahki : - Hárjehallanoahppu - Oahpahusfága 60 oahppočuoggá , dahje guokte 30 oč .
Merknader til § 3 a ) Mobilitet og internasjonalisering Utvalgets vurdering : Utvalget foreslår en mer fleksibel organisering av fagfordelingen i samisk grunnskolelærerutdanning enn i norsk grunnskolelærerutdanning . I stedet for å fastlegge fagfordeling innenfor tre bolker : 1 .	-10. dássi : 1.- 3. oahppojahki : - Hárjehallanoahppu - Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá ( juhkkojuvvo dábálaččat 15 +15+30 ) - Sámegiella 30 oahppočuoggá ( álggahuvvo dábálaččat vuosttaš oahppojagi ) Oahpahusfága 90 oahppočuoggá ( dábálaččat 60+30 , main okta lea skuvlarelevánta fága )
– 2. studieår og 3. og 4. studieår , foreslår det samiske utvalget to bolker : 1 .	4 . oahppojahki : - Hárjehallanoahppu - Oahpahusfága 60 oahppočuoggá , dahje guokte 30 oč .
-3- studieår og 4. studieår .	skuvlarelevánta fága .
Ved Samisk høgskole vil man ha små studentkull .	Sámi oahpaheaddjeoahpus leat studeantajoavkkut smávvát .
For å kunne drive rasjonelt og tilby et relativt bredt spekter av undervisningsfag , er det nødvendig å kunne organisere fagfordelingen fleksibelt og ikke binde opp til det enkelte studieår i samme grad som i den nasjonale forskriften .	Lea dárbbašlaš organiseret fágajuogu dávggasin , iige čatnat ovtta oahppojagi seamma čavgadit go našunála láhkaásahusas , vai bastá doaibmat beaktilit ja fállat oahpahusfágaid buriin fágalaš govdodagain .
Utvalget begrunner dette videre med ” at pedagogikk og elevkunnskap med praksis og alle andre fag undervises på samisk og har et samisk perspektiv . ”	Lávdegotti ággan lea " go pedagogihkas ja oahppimáhtus oktan hárjehallamiin , ja buot eará fágain , lea oahpahus sámegillii ja lea sámi perspektiiva ” .
Utvalget mener det er nødvendig med tre sammenhengende år for at studentene skal få tilstrekkelig med samisk språk og innhold i studiene .	Lávdegotti mielas dárbbašuvvojit golbma jotkkolaš oahppojagi , vai studeanttat ohppet doarvái bures sámegiela ja oahpu sisdoalu .
Fleksibel organisering gir også bedre muligheter for å følge og selv delta i høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid .	Dávgasis organiseren maiddái buorida vejolašvuođaid čuovvut ja ieš oassálastit allaskuvlla dutkan- ja ovddidanbargguide .
Utvalget foreslår også en organisering av praksisopplæringen som skiller seg fra den nasjonale forskriften .	Lávdegoddi evttoha maiddái organiseret hárjehallanoahpu nuppe ládje go našunála láhkaásahusas .
Det har dels sammenheng med fordelingen av fag , jf. over .	Dát čatnasa muhtin muddui fágaid juohkimii , geahča ovdalis .
Å legge opp til praksis med 80 dager fordelt over tre år , og 20 dager fordelt over det siste året innebærer større grad av fleksibilitet .	Hárjehallan šaddá dávgasut , go 80 beaivvi hárjehallama váldá golmma vuosttaš oahppojagi ja 20 beaivvi maŋemus oahppojagi .
Utvalget foreslår å tilrettelegge praksisopplæringen slik at det gjenspeiler et allsamisk perspektiv og gjennomføres ved skoler i minst to nordiske land .	Lávdegoddi evttoha hárjehallanoahpu lágidit nu , ahte dat speadjalastá miehtásámi perspektiivva ja čađahuvvo unnimusat guovtti Davviriikka skuvllain .
Departementets vurdering Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger med unntak av forslaget om å tilrettelegge for praksis ved skoler i minst to nordiske land .	Departemeantta árvvoštallan Departemeanta doarju lávdegotti árvvoštallamiid earret evttohusa ahte čađahit hárjehallama unnimusat guovtti Davviriikka skuvllain .
Departementet har ingen hjemmel til å pålegge andre land å tilby praksis .	Departemeanttas ii leat láhkavuođđu geatnegahttit eará riikkaid fállat hárjehallama .
Det er imidlertid ikke til hinder for at Samisk høgskole utvikler samarbeidsavtaler om praksis på tvers av landegrensene .	Dát ii almmatge hehtte Sámi allaskuvlla hukset hárjehallanovttasbargošiehtadusaid rastá riikkarájiid .
Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdan láhkaásahusevttohusas , mii lea mielddusin .
b ) Obligatorisk norsk i grunnskolelærerutdanningen trinn 1- 7 Utvalgets vurdering Samisk rammeplanutvalg foreslår at norsk ikke skal være obligatorisk fag på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1 -7 .	b ) Dárogiella geatnegahtton vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1 . – 7. dásis Lávdegotti árvvoštallan Sámi rámmaplánalávdegoddi evttoha ahte dárogiella ii leat geatnegahtton fágan 1 .
Utvalget skriver : ” Hvis samisk lærerutdanning skal tre obligatoriske fag , vil studenter på 1 . – 7. trinn ha begrensede valgmuligheter ( bare 90 stp ) .	Lávdegoddi čállá : " Jus sámi oahpaheaddjeoahpus galget leat golbma geatnegahtton fága , de 1.- 7. dási studeanttaide báhcet válljenvejolašvuohtan dušše 90 oahppočuoggá .
Konsekvenser av begrensede valgmuligheter vil være at man ikke dekker skolenes behov for faglig bredde i undervisningsfagene .	Váikkuhussan lea , ahte gáržžes válljenmunni ii govčča skuvllaid dárbbu , mii guoská oahpahusfágaid fágalaš govdodahkii .
Utvalget mener at studenter som ønsker å kunne undervise i faget norsk eller andre nordiske lands hovedspråk , må ta dette som valgt undervisningsfag . ”	Lávdegotti mielas sáhttet studeanttat , geat háliidit oahpahit dárogiela fágan dahje eará Davviriikkaid váldogielaid , váldit dárogiela válljejuvvon oahpahusfágan .
Departementets vurdering : Departementet mener det er nødvendig med krav til obligatorisk norsk 30 studiepoeng i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1 – 7 .	Departemeantta mielas lea dárbbašlaš gáibidit 30 oahppočuoggá dárogiela geatnegahtton fágan 1 . – 7. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
Barn som har samisk som første- eller andrespråk omfattes av opplæringslovens bestemmelser i § 2.3 og skal ha opplæring i norsk .	Mánát , geain lea sámegiella vuosttašdahje nubbingiellan , galget oahppat dárogiela oahpahuslága mearrádusaid § 2.3 vuođul .
Derfor må lærere som underviser i skolen i det samiske språkområdet være kvalifiserte til å undervise samiske barn i norsk .	Dan dihtii galget oahpaheaddjit , geat oahpahit sámi hálddašanguovllu skuvllain , leat gelbbolaččat oahpahit dárogiela sámemánáide .
Uten slike kvalifikasjoner vil yrkesutøvelsen begrenses . Bortfall av 7	Almmá dákkár gelbbolašvuođa haga leat sin bargovejolašvuođat gáržžiduvvon .
norsk som obligatorisk fag ved Samisk høgskoles lærerutdanning vil dessuten kunne øke utfordringene med å skaffe kvalifiserte lærere til skoler i samiske områder .	Jus dárogiella ii leat geatnegahtton fágan Sámi allaskuvlla oahpaheaddjeoahpus , de lassána hástalus oažžut gelbbolaš oahpaheddjiid sámi skuvllaide .
Departementet har forståelse for utvalgets argumentasjon om at obligatorisk norsk vil begrense studentens valgmuligheter , men mener det er viktigere at alle samiske grunnskolelærere kvalifiseres til å kunne undervise både i norsk og i samisk skole , samt kunne gi samiske barn undervisning i norsk .	Departemeanta oaidná lávdegotti ákka ahte geatnegahtton dárogiellafága gáržžida válljenfágaid , muhto oaivvilda dehálabbon , ahte buot sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjit ožžot gelbbolašvuođa oahpahit sihke dáčča ja sámi skuvllas , ja bastet oahpahit dárogiela sámi mánáide .
Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdán láhkaásahusevttohusa mielddusteavsttas .
c ) Obligatoriske fag i grunnskolelærerutdanningen trinn 5 - 10 Utvalgets vurdering Samisk rammeplanutvalg foreslår samisk språk som et obligatorisk fag på 30 studiepoeng for trinn 5 – 10 .	c ) Geatnegahtton fágat vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5 . – 10. dásis Lávdegotti árvvoštallan Sámi rámmaplánalávdegoddi evttoha sámegiela 30 oahppočuoggá geatnegahtton fágan 5 .
Utvalget begrunner dette med at samisk er nødvendig dersom lærerne skal kunne undervise på samisk i sine fag .	Lávdegoddi ákkastallá , ahte dát oahpaheaddjit galget oahpahit sámegillii iežaset fágain .
Utvalget skriver videre : ” I likhet med den argumentasjonen som St. meld. nr. 11 ( 2208-2009 ) fører for norskfaget i den nasjonale lærerutdanningen , hvor norskfaget skal ivareta de grunnleggende ferdigheter i å kunne lese , skrive og uttrykke seg muntlig , vil samisk rammeplanutvalg fremheve det samiske språkets posisjon i samisk lærerutdanning .	Lávdegoddi čállá viidáset : " Seamma ládje go Stuoradiggediedáhus nr. 11 ( 2008-2009 ) ákkastallá dárogiellafága mávssolašvuođa našunála oahpaheaddjeoahpus , man mielde dárogiellafága galgá fuolahit vuođđogálggaid , de háliida sámi rámmaplánalávdegoddi čalmmustahttit sámegiela sajádaga sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus .
Det samiske språket skal gi de samiske elevene grunnleggende ferdigheter i å kunne lese , skrive og uttrykke seg muntlig .	Sámegiella galgá nannet sámi ohppiid vuođđogálggaid lohkamis , čállimis ja njálmmálaš ovdanbuktimis .
Utvalget foreslår at faget samisk ( 30 sp ) som hovedregel starter første studieår . ”	Lávdegoddi evttoha , ahte dábálaččat sámegiela fága ( 30 oč . )
Utvalgets leder har senere utdypet dette ved at vise til at samisk språk trenger en sterkere sikring enn norsk ettersom det er et truet urfolks- og minoritetsspråk .	Lávdegotti jođiheaddji lea maŋŋil čilgen lasi ja čujuhan ahte sámegiella dárbbaša nannosit sihkkarastima go dárogiella , dan dihtii go sámegiella lea áitojuvvon álgoálbmot- ja unnitlogugiella .
Det vises videre til evalueringen av Reform 97 der det går fram at samiskundervisningen på ungdomstrinnet innenfor det samiske forvaltningsområdet er på vikende front , bl.a. fordi skolene ikke har tilstrekkelig antall samisk-språklige faglærere eller lærere med kompetanse til å undervise på samisk i de ulike fagene .	Das gávnnahuvvui ahte sámegiela oahpahus nuoraidskuvladásis lea rašes dilis sámegiela hálddašanguovllus . Sivvan lea earret eará go skuvllain váilot sámegielat fágaoahpaheaddjit dahje oahpaheaddjit , geat leat gelbbolaččat oahpahit sámegillii iešguđetge fágain , vaikko ohppiin lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas .
Det pekes på at det er behov for sterkere tiltak som bidrar til å utdanne flere samisk-språklige faglærere for å dekke behovet .	Cuigejuvvo dasa ahte dárbbašuvvojit nannosit doaibmabijut , maiguin oččodit eambbo sámegielat fágaoahpaheddjiid gokčat dáid dárbbuid .
Det er spesielt viktig at lærere på trinn 5 – 10 får kompetanse til å undervise på samisk i alle fag og til å utvikle samisk terminologi for fag og i ressurs- og undervisningsmateriale .	Erenoamáš dárbbašlaš lea 5.-10. dási oahpaheddjiide addit gelbbolašvuođa oahpahit sámegillii buot fágain ja ovddidit sámegielat fágaterminologiija ja resurssaid ja oahpponeavvuid .
Utvalget har drøftet alternativet å fastsette samisk språk som obligatorisk fag til 60 studiepoeng , men ut fra en vurdering av behovet for bredde i fagkretsen har utvalget kommet til at 30 studiepoeng er tilstrekkelig .	Lávdegoddi digaštalai vejolašvuođa mearridit sámegiela geatnegahtton 60 oahppočuoggá fágan , muhto árvvoštalai ahte fágačoakkáhusas dárbbašuvvo fágalaš govdodat , ja nu mearridii lávdegoddi ahte 30 oahppočuoggá leat doarvái .
Departements vurdering I St. meld. nr. 11 ( 2008-2009 ) Læreren – rollen og utdanningen , ble det signalisert at departementet ville delegere sin myndighet til Samisk høgskole når det gjaldt struktur og oppbygging av den nye lærerutdanningen , men samtidig at den skulle holde seg innenfor rammene av nasjonale bestemmelser av overordnet karakter .	Departemeantta árvvoštallan Stuoradiggedieđahusas nr. 11 ( 2008-2009 ) Læreren – rollen og utdanningen ( Oahpaheaddji – rolla ja oahppu ) geažuhuvvui ahte departemeanta sirdá válddi Sámi allaskuvlii hábmet ođđa oahpaheaddjeoahpu struktuvrra ja lágideami , muhto seammás galgá dát čuovvut našunála bajimus mearrádusrámmaid .
Forslaget om obligatorisk 30 studiepoeng samisk språk i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5 – 10 bryter med prinsippet om at det ikke skal være obligatoriske fag på dette trinnet utover kravet til 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap .	Evttohus , ahte sámegiella 30 oahppočuoggá lea geatnegahtton fágan 5 . – 10. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus , rihkku prinsihpa ahte dán dásis eai leat geatnegahtton fágat , earret go 60 oahppočuoggá pedagogihkka ja oahppimáhttu .
Departementet er enig med utvalget i at det er behov for å styrke studentenes kompetanse i samisk språklære , terminologi og terminologiutvikling for å sette dem i stand til å gi 8 undervisning på samisk språk i sine respektive fag .	Departemeanta lea ovttamielalaš lávdegottiin , ahte studeanttaid sámegiela giellaoahpalaš gelbbolašvuođa , terminologiija ja terminologiija ovddideami berre nannet , vai sii bastet oahpahit sámegillii iežaset fágain .
Departementet viser i den forbindelse til Opptaksforskriftens bestemmelser om krav til kompetanse i samisk språk ved opptak til samisk lærerutdanning .	Departemeanta čujuha Sisaváldinláhkaásahusa mearrádusaide , mat eaktudit sámegiela gelbbolašvuođa beassat sámi oahpaheaddjeohppui .
Det forutsettes at studenter som tas opp til samisk grunnskolelærerutdanning har et tilfredsstillende faglig nivå i samisk språk .	Eaktun beassat sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui lea , ahte studeanttain lea dohkálaš fágalaš dássi sámegielas .
Departementet er opptatt av at studentene ved samisk grunnskolelærerutdanning skal ha samme valgfrihet og tilsvarende krav til faglig fordypning som den nasjonale lærerutdanningen .	Departemeantta beroštupmi lea ahte sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu studeanttain galgá leat seammá válljenmunni ja seammalágan fágalaš čiekŋudangáibádusat go našunála oahpaheaddjeoahpus .
Å fastsette 30 studiepoeng til ett obligatorisk fag som skal tas fra første studieår , reduserer valgfriheten og derved også muligheten til faglig bredde og faglig fordypning .	Jus mearrida 30 oahppočuoggá ovtta geatnegahtton fágii , mainna álgá vuosttaš oahppojagi , de gáržžida válljenvejolašvuođa ja nu maid vejolašvuođa fágalaš govdodahkii ja čiekŋudeapmái .
Studentene som tar lærerutdanningen for trinn 5 – 10 , skal normalt ha tre undervisningsfag , og på ungdomstrinnet stilles det krav om utdanning på minst 60 studiepoeng i flere fag for å kunne gi undervisning .	Studeanttain , geat váldet 5 . – 10. dási oahpaheaddjeoahpu , leat dábálaččat golbma oahpahusfága , ja nuoraidskuvladásis gáibiduvvo unnimusat 60 oahppočuoggá oahppu máŋgga oahpahusfágas go galgá oahpahit dáin fágain .
Faglig bredde hos lærerne i den samiske grunnskolen er særlig viktig , bl.a. ettersom skolene i det samiske området er relativt små .	Lea erenoamáš dehálaš ahte sámi vuođđoskuvlla oahpaheddjiin lea fágalaš govdodat earret eará danne , go sámeguovlluid skuvllat leat oalle smávvát .
Videre er det varslet i St. meld. nr. 11 ( 2008-2009 ) at ” kravene til faglig kompetanse i framtiden bør knyttes sterkere til det å undervise og ikke bare til å bli tilsatt ” .	Viidáset dieđiha St. dieđáhus nr. 11 ( 2008-2009 ) ahte " fágalaš gelbbolašvuohta boahtteáiggis čatnasa eambbo oahpaheapmái iige duššefal virgádeapmái " .
Departementet forstår at utvalget har foretatt en avveining mellom to hensyn : hensynet til faglig fordypning og faglig bredde på den ene siden og behovet for en styrket opplæring i samisk språk , terminologi og terminologiutvikling .	Departemeanttas ipmirdit , ahte lávdegoddi lea vihkkedallan guokte vejolašvuođa : nuppi bealis vejolašvuođa fágalaš čiekŋudeapmái ja fágalaš govdodahkii ja nuppi bealis dárbbu nannet sámegiela oahpahusa , terminologiija ja terminologiija ovddideami .
Departementet ser at dette er en vanskelig avveining , men vil utfordre høgskolen til å gjennomgå organiseringen av undervisningen slik at begge hensyn kan ivaretas innenfor rammen av de ulike fagutdanningene .	Departemeantta oaidná , man váttis vihkkedallan dát lea , muhto hástala allaskuvlla guorahallat oahpahusa organiserema vai goappaš beliid sáhttá váldit vuhtii .
Departementet foreslår at det i arbeidet med faglige retningslinjer , som har frist til 20. januar , tas sikte på å legge til rette for en organisering av fagene slik at den nødvendige språk- og terminologiundervisningen kan integreres i de respektive fagenhetene .	Departemeanta evttoha , ahte dan seammás go bargá fágalaš njuolggadusaiguin ja fágaplánaiguin , main áigemearri lea ođđajagemánu 20. beaivi , de várre maiddái dili bargat fágaid organiseremiin , vai dárbbašlaš giella- ja terminologiija oahpahusa sáhttá integreret iešguđetge fágaovttadahkii .
Departementet velger å sende på høring forslag til bestemmelser or grunnskolelærerutdanningen trinn 5 – 10 som er lik den nasjonale når det gjelder spørsmålet om obligatoriske fag .	Departemeanta vállje sáddet gulaskuddamii 5 . – 10. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu mearrádusevttohusa , mii geatnegahtton fágaid dáfus čuovvu našunála oahpu .
Det vil imidlertid bli lagt stor vekt på resultatene fra arbeidet med retningslinjene , samt høringsuttalelsene som fremkommer på dette punkt , før endelig beslutning fattes .	Almmatge dáhttut sakka deattuhit njuolggadusbarggu bohtosiid , ja nu maiddái dán oassái gullevaš gulaskuddancealkámušaid , ovdalgo mearriduvvo loahpalaččat .
Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdán láhkaásahusevttohusa mielddusteavsttas .
d ) Bacherloroppgaven Utvalgets vurdering Samisk rammeplanutvalg mener at bachelor-oppgaven må ha et samisk eller urfolksperspektiv .	d ) Bahcelorbargu Lávdegotti árvvoštallan Sámi rámmaplánalávdegoddi oaivvilda bachelorbarggu galgat speadjalastit sámi dahje álgoálbmotperspektiivva .
Begrunnelsen er at det er viktig for de studentene å få kompetanse i samers og urfolks spesifikke undervisnings- og læringsmåter og kan reflektere over dette gjennom studiet og i praksis Departementets vurdering : Departementet støtter utvalgets forslag om at bacheloroppgaven skal ha et samisk eller urfolksperspektiv .	Ákkastallama vuođuštussan daddjo , ahte studeanttaide lea dehálaš oažžut gelbbolašvuođa sápmelaččaid ja álgoálbmogiid mihtilmas oahpahus- ja oahppanvugiin ja máhttit reflekteret dáid oahpus ja geavatlaš barggus . Departemeantta árvvoštallan Departemeanta doarju lávdegotti evttohusa ahte bachelorbarggu galgat speadjalastit sámi dahje álgoálbmotperspektiivva .
9	e ) Gelbbolašvuođaláhkaásahus Lávdegotti árvvoštallan
e ) Kompetanseforskriften Utvalgets vurdering Utvalget foreslår at Kompetanseforskriften ( forskrift til Opplæringsloven § 14 ) endres slik at det blir et krav til 60 studiepoeng relevant utdanning ved tilsetting for undervisning i faget samisk på ungdomstrinnet .	Lávdegoddi evttoha rievdadit Gelbbolašvuođaláhkaásahusa ( Kompetanseforskriften ) , ( Oahpahuslága láhkaásahusa § 14 ) nu , ahte go oahpaheaddji virgáduvvo nuoraidskuvladásis sámegiellafága oahpaheaddjin , galgá sus leat unnimusat 60 oahppočuoggá relevánta fágaoahppu .
Departementets vurdering Departementet tar dette med som et innspill i vurderingen av endring av kompetanseforskriften . §	Departemeantta árvvoštallan Departemeanta váldá dán árvalusa vuhtii , go árvvoštallá gelbbolašvuođaláhkaásahusa rievdadeami . §
4 NASJONALE RETNINGSLINJER , PROGRAMPLAN OG INDIKATORER	4 NAŠUNÁLA NJUOLGGADUSAT , PROGRÁMMAPLÁNAT JA INDIKÁHTORAT
Utvalgets forslag til forskriftstekst Med utgangspunkt i forskriften , nasjonale og samiske retningslinjer , skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for samiske grunnskolelærerutdanninger med bestemmelser om faglig innhold , praksisopplæring , organisering , arbeidsformer og vurderingsordninger .	Lávdegotti láhkaásahusevttohus Láhkaásahusa , našunála ja sámi njuolggadusaid vuođul , galget oahppoinstitušuvnnat ráhkadit sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid prográmmaplánaid . Prográmmaplánat mearridit fágalaš sisdoalu , hárjehallanoahpu , organiserema , bargovugiid ja árvvoštallanortnegiid .
Programplanen skal vedtas i institusjonens styre .	Institušuvnna stivra dohkkeha prográmmaplána .
Merknader til § 4 Utvalgets vurdering Utvalget har ingen merknader til dette forslaget .	Mearkkašumit § 4 Lávdegotti árvvoštallan Lávdegottis eai leat mearkkašumit evttohussii .
Departementets vurdering Formuleringen i § 4 baserer seg på forslag om at forskriften gjelder for flere institusjoner enn Samisk høgskole .	Departemeantta árvvoštallan Dajaldagaid vuođđun 4. paragráfas lea , ahte evttohuvvon láhkaásahus gusto eanet institušuvnnaide go Sámi allaskuvlii .
Ettersom departementet sender på høring forslag om at virkeområdet for forskriften er samisk grunnskolelærerutdanning som gis ved Samisk høgskole , foreslås formulering i forskriftsutkastet i tråd med dette .	Go lea nu , ahte departemeanta sádde gulaskuddamii evttohusa , mas doaibmaviidodat lea sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu , man Sámi allaskuvla lágida , de evttohit ahte láhkaásahusevttohusa dajaldagat leat dan ektui .
Departementet vil bemerke at det vil bli utarbeidet nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene og indikatorer for hva som kjennetegner ny lærerutdanning .	Departemeantta dáhttu mearkkašit ahte ráhkaduvvojit našunála njuolggadusat vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuide ja indikáhtorat , maiguin ođđa oahpaheaddjeoahppu dovdojuvvo .
Institusjonenes programplaner for disse utdanningene skal være i samsvar med nasjonale retningslinjer .	Oahppoinstitušuvnnaid prográmmaplánat , mat gustojit dáidda oahpuide , galget čuovvut našunála njuolggadusaid .
Departementet har vurdert at det er nødvendig at også grunnskolelærerutdanningene ved Samisk høgskole omfattes av nasjonale retningslinjer for de fagene som ikke er ” spesifikt ” samiske ( samisk kunsthåndverk , samisk språk ) .	Departemeanta árvvoštallá dárbbašlažžan maiddái Sámi allaskuvlla fátmmastit našunála njuolggadusaide dain vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu fágain , mat eai leat " mihtilmas " sámi ( sámi duodji , sámegiella ) .
Samisk høgskole skal utdanne lærere som er kvalifiserte til å arbeide både i samisk og norsk grunnskole .	Sámi allaskuvla galgá oahpahit oahpaheddjiid , geat leat gelbbolaččat oahpahit sihke sámi ja dáru vuođđoskuvllain .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen som tilbys ved Samisk høgskole omfattes av de samme grunnleggende endringene som den nasjonale lærerutdanningen når det gjelder bl.a. kravet til bedre integrering mellom teori og praksis , forskningsforankring , progresjon i utdanningsprogrammene og gjennomgående profesjonsretting .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus , man Sámi allaskuvla fállá , gáibiduvvojit seammalágan vuođđorievdadusat go našunála oahpaheaddjeoahpus . Gáibádussan leat earret eará buorebut oktiiheivehit teoriija ja geavatlaš barggu , dutkančanastumi , oahppoprográmmaid progrešuvnna ja profešuvdnii ráhkkaneami jeavddalaččat .
Retningslinjene må imidlertid tilpasses slik at de dekker behovene for samisk grunnskolelærerutdannings virkeområde .	Njuolggadusat galget almmatge heivehuvvot vai gokčet sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu doaibmaguovllu dárbbuid .
10	§5
§ 5 Fritak Utvalgets forslag til forskriftstekst Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning , kan gi grunnlag for fritak , jf. § 3-5 i universitets- og høyskoleloven .	Lávdegotti láhkaásahusevttohus Eksámen dahje geahččaleapmi , mii ii leat čađahuvvon vuođđoskuvlaoahpu oassin , sáhttá leat vuođđun friddjet eksámenis , geahča universitehta ja allaskuvlalága § 3-5 .
Utdanning som skal gi grunnlag for fritak , må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen , jf. § 1 , og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring .	Oahppu mii sáhttá leat friddjema vuođđun , galgá leat jogo fága , mii vástida skuvlafága dahje fága mas lea relevánsa vuođđoskuvlla oahpaheaddjebargui , geahča § 1 , ja berre fátmmastit fágadidaktihka ja hárjehallanoahpu .
Studenten skal også kunne dokumentere samiskspråklig kompetanse i faget .	Studeanta galgá maiddái sáhttit duođaštit sámegielat gelbbolašvuođa fágas .
Studenter i samisk lærerutdanning som tar 30 sp. norsk , er fritatt for prøve i en av de norske målformene .	Sámi oahpaheaddjeoahpu studeanttat , geat váldet dárogielas 30 oahppočuoggá , friddjejuvvojit nuppis dáin guovtti dárogiela suopmana geahččaleamis .
De som tar 60 sp. norsk har ikke fritak for slik prøve .	Sii geat váldet 60 oahppočuoggá dárogiela , eai friddjejuvvo dákkár geahččaleamis .
Utvalgets vurdering Utvalget har fremmet forslag om ovenstående fritaksbestemmelser uten nærmere begrunnelse .	Lávdegotti árvvoštallan Lávdegoddi lea evttohan ovdalis namuhuvvon friddjenmearrádusaid almma dárkilut čilgemiin .
Departementets vurdering Departementet stiller spørsmål ved å snevre inn adgangen til å gi fritak fra en av målformene , og vurderer det slik at bestemmelsen i den nasjonale forskriften gir et videre handlingsrom .	Departemeantta árvvoštallan Departemeanta imaštallá friddjema gáržžideami nuppi dáin dárogiela suopmaniin , ja árvvoštallá našunála láhkaásahusa addit viidát vejolašvuođaid .
Høgskolen står imidlertid fritt til å fastsette lokale bestemmelser på dette området .	Allaskuvllas lea almmatge vejolašvuohta ráhkadit báikkálaš mearrádusaid .
Departementet er imidlertid enig med samisk rammeplanutvalg om at det må kunne stilles krav om dokumentert samiskspråklig kompetanse som forutsetning for fritak .	Departemeanta lea dattege ovttamielalaš sámi rámmaplánalávdegottiin das , ahte friddjema eaktun galgá leat duođaštuvvon sámegielalaš gelbbolašvuohta .
Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdán láhkaásahusevttohusa mielddusteavsttas . §
§ 6 Ikrafttredelse og overgangsregler Utvalgets forslag til forskriftstekst Forskriften trer i kraft 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til studieåret 2010-2011 .	6 FÁPMUIBOAHTIN JA GASKABODDOSAŠ NJUOLGGADUSAT Lávdegotti láhkaásahusevttohus Láhkaásahus lea fámus njukčamánu 1. beaivvi 2010 rájes ja gusto 2010-2011 oahppojagi sisaváldimii .
Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august 2015 .	Studeanttain , geat čuvvot ovddeš rámmaplánaid , lea vuoigatvuohta váldit eksámena dáid vuođul gitta borgemánu 1. beaivái 2015 .
Fra dette tidspunkt oppheves forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning av 13. desember 2005 .	Dán dáhtona rájes ii leat šat fámus juovlamánu 13. beaivvi 2005 addojuvvon dábálášoahpaheaddjeoahpu rámmaplána láhkaásahus .
Utvalgets vurdering Utvalget viser til at studenter som begynte høsten 2009 er de siste som er tatt opp til allmennlærerutdanningen . Disse skal etter planen være uteksaminert våren 2013 .	Lávdegotti árvvoštallan Lávdegoddi čujuha ahte čavčča 2009 dábálašoahpaheaddjeohppui álgán studeanttat leat maŋemuččat , geat váldojuvvojedje sisa ja plána mielde sii gerget 2013 giđa .
Erfaringer tilsier at enkelte studenter av ulike grunner trenger noe lenger tid .	Vásáhusat leat čájehan ahte muhtin studeanttat dárbbašit guhkit oahppoáiggi iešguđetlágan sivaid dihtii .
Utvalget har lagt dette til grunn og har satt 1.8.2015 som siste frist til å avlegge eksamen etter tidligere rammeplan .	Rámmaplánalávdegoddi lea dán váldán vuhtii ja bidjan 1.08. 2015 maŋemus áigemearrin čađahit eksámena ovddeš rámmaplánaid vuođul .
Departementets vurdering Departementet viser til det nasjonale utvalgets forslag , som er likelydende med unntak av dato for siste frist til å avlegge eksamen etter tidligere rammeplan .	Departemeantta árvvoštallan Departemeanta čujuha našunála lávdegotti evttohussii . Dat evttohus lea áibbas ovttalágan dáinna , earret maŋemus áigemeari čađahit eksámena ovddeš rámmaplánaid vuođul .
Departementet antar at det skyldes en inkurie , og at fristen bør være den samme som i det forslaget til nasjonal forskrift , dvs. 21 .	Departemeanta navdá dán oasi šaddan fuomáškeahttá boastut , ja áigemearri berre leat seamma go našunála láhkaevttohusas , namalassii 31.12.2015 .
Departementets forslag fremgår av vedlagte forskriftsutkast .	Departemeantta evttohus boahtá ovdán láhkaásahusevttohusa mielddusteavsttas .
Handlingsplan	E JØM RKE IL
Handlingsplan for samiske språk	Doaibmaplána Sámegielaid doaibmaplána
Handlingsplan	Riektevuođđu
Handlingsplan for samiske språk	Geatnegasvuohta gáhttet sámegielaid
INNHOLD Forord En bred og langsiktig innsats for de samiske språkene Politisk grunnlag Rettslig grunnlag Ansvaret for å ivareta samiske språk Sametingets arbeid med samisk språk Organisering av arbeidet med og oppfølgingen av handlingsplanen Dagens situasjon for de samiske språkene Undersøkelser om samiske språk Barnehager og grunnopplæringen Erfaringer med språkrevitalisering i andre land Forslag til ny lov om nasjonale minoriteter og minoritetsspråk i Sverige	Doaibmaplána barggu ja čuovvoleami organiseren Sámegielaid otnáš dilli
8 10 11 12 14 15 16 17 19 19 21 24	8 10 11 12 14 14 16 17 19 19 21 24
Mål , utfordringer , langsiktige strategier og tiltak	Ulbmilat , hástalusat , guhkesáigásaš strategiijat ja doaibmabijut
LÆRE Styrke opplæringen i og på nord- , lule- og sørsamisk på alle nivå Samiske barnehagetilbud Tiltak 1 .	Nannet oahpahusa davvi- , julev- ja oarjilsámegielas ja - gillii buot dásiin Sámi mánáidgárdefálaldagat Doaibmabidju 1 .
Informasjon om etablering av barnehagetilbud til samiske barn Tiltak 2 .	Diehtojuohkin mánáidgárdefálaldagaid ásaheami birra sámi mánáid várás Doaibmabidju 2 .
Kompetanseutvikling med fokus på språk Tiltak 3 .	Máhttobuorideapmi mii čalmmustahttá giela Doaibmabidju 3 .
Utvikling av pedagogisk materiell Grunnopplæringstilbudet i og på samisk Tiltak 4 .	Pedagogalaš ávdnasiid ráhkadeapmi Vuođđooahppofálaldat sámegielas ja sámegillii Doaibmabidju 4 .
Kartlegging av elevenes vurdering av samiskopplæringen Tiltak 5 .	Kártet mo oahppit árvvoštallet sámegiela oahpahusa Doaibmabidju 5 .
Veiledninger til læreplaner Tiltak 6 .	Oahppoplánaid láidestusat Doaibmabidju 6 .
Tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av retten	Bearráigeahčču das mo gielddat ja fylkkagielddat čađahit ohppiid vuoigatvuođa
til undervisning i samisk Tiltak 7 .	oažžut oahpahusa sámegielas Doaibmabidju 7 .
Nettverk for fjernundervisning Tiltak 8 .	Gáiddosoahpahusa fierpmádat Doaibmabidju 8 .
Samarbeid med Sverige om samiskundervisning Tiltak 9 .	Ovttasbargu Ruoŧain sámegiela oahpahusas Doaibmabidju 9 .
Samarbeid med Finland om samiskundervisning Samiske læremidler Tiltak 10 .	Ovttasbargu Suomain sámegiela oahpahusas Sámi oahpponeavvut Doaibmabidju 10 .
Samiske læremidler - produksjon , distribusjon og oversetting Tiltak 11 .	ja jorgaleapmi Doaibmabidju 11 . Sámegiela oahpahusa vuoigatvuođa ja geatnegasvuođa
Informasjonstiltak om rett og plikt til samiskopplæring Grendeskoler Språkopplæring og alfabetisering for voksne Tiltak 12. 5-årig voksenopplæringsprogram i samisk Tiltak 13 .	diehtojuohkindoaibmabijut Giliskuvllat Rávesolbmuid giellaoahpahus ja alfabehtten Doaibmabidju 12 . Rávesolbmuid 5-jahkásaš oahpahusprográmma sámegielas Doaibmabidju 13 .
Kartlegging av omfang av morsmålsanalfabetisme og behov for opplæring	Kártet eatnigielalaš analfabetismma ja rávesolbmuid dárbbu oažžut oahpahusa
i samisk for voksne Tiltak 14 .	sámegielas Doaibmabidju 14 .
Alfabetiseringsprosjekt for voksne i Troms Høyere utdanning og rekruttering Tiltak 15 .	Rávesolbmuid alfabehttenprošeakta Romssa fylkkas Alit oahpahus ja rekruhtten Doaibmabidju 15 .
Samisk lærerutdanning Tiltak 16 .	Sámi oahpaheaddjioahpahus Doaibmabidju 16 .
Rekrutteringstiltak til samisk lærerutdanning og lærerutdanning	Kártet rekruhttenvuođu ja makkár dárbu lea sámegielalaš oahpaheddjiide
25 26 27 28 29 29 31 31 32 32 32 33 33 33 33 34 34 35 35 36 36 37 37 37	25 26 28 28 29 30 32 32 32 33 33 33 33 34 34 35 35 36 37 37 37 38 38
Tiltak 18 .	Doaibmabidju 18 .
Rekrutteringskampanje i Finnmark – drømmejobben Tiltak 19 .	Doaibmabidju 19 .
Ettergivelse av deler av studielån Tiltak 20 .	Doaibmabidju 20 .
Videreutdanning i samisk for lærere Tiltak 21 .	Doaibmabidju 21 .
Kurs og studier Andre språktiltak Tiltak 22 .	Eará gielladoaibmabijut Doaibmabidju 22 .
Sørsamisk språkleir Tiltak 24 .	Doaibmabidju 23 . Doaibmabidju 24 .
Utviklingsprosjekt i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tiltak 25 .	Doaibmabidju 25 .
Revitalisering av østsamisk språk og kultur Tiltak 26 .	Doaibmabidju 26 .
Revitalisering av pitesamisk språk og kultur	Doaibmabidju mii galgá rekruhttet ohppiid sámi oahpaheaddjioahpahussii ja oahpaheaddjioahpahussii mas lea sámegiella fágan Rekruhttenáŋgiruššan Finnmárkkus – gollevirgi Oahppoloatnaosiid sihkkun Oahpaheddjiid joatkkaoahpahus sámegielas Kurssat ja lohkamat Sierra doaibmabijut mat galget nannet giellaovdáneami oarjilsámi guovllus ja julevsámi guovllus Oarjilsámi giellabeassi Ovddidanprošeakta Davvi-Trøndelága fylkkasuohkanis Nuortalaš giela ja kultuvrra ealáskahttin Bihtánsámi giela ja kultuvrra ealáskahttin
37 37 38 38 38 38 38 39 39 39	38 38 38 39 39 39 39 39 40 40 40
BRUKE Øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsarenaer Samelovens språkregler Tiltak 27 .	GEAVAHIT Lasihit almmolaš fálaldagaid sámegillii geavaheddjiide servodaga buot joregiin Sámelága giellanjuolggadusat Doaibmabidju 27 .
Gjennomgang av samelovens språkregler Tiltak 28 .	Sámelága giellanjuolggadusaid geahčadeapmi Doaibmabidju 28 .
Tilsyn med samelovens språkregler Samiskspråklige ansatte i offentlig forvaltning Tiltak 29 .	Sámelága giellanjuolggadusaid bearráigeahčču Sámegielalaš bargit almmolaš hálddahusas Doaibmabidju 29 .
Tolkeutdanning og autorisasjon av tolker Nødmeldetjenesten Barnevernet Tiltak 30 .	Dulkaoahpahus ja dulkkaid dohkkeheapmi Heahtedieđihanbálvalus Mánáidsuodjalus Doaibmabidju 30 .
Evaluering av videreutdanning Tiltak 31 .	Joatkkaoahpahusa árvvoštallan Doaibmabidju 31 .
Forskriftsfesting av tilsynsordningen Helse- og omsorgstjenester Tiltak 32 .	Bearráigeahččanortnega láhkaásahusvuođđu Dearvvasvuođa- ja fuollabálvalusat Doaibmabidju 32 .
Tolketjenester i helseforetakene Tiltak 33 .	Dulkonbálvalusat dearvvasvuođafitnodagain Doaibmabidju 33 .
Tilsyn Tiltak 34 .	Bearráigeahčču Doaibmabidju 34 .
Likeverdige tjenester i lule- og sørsamiske områder Tiltak 35 .	Ovttadássásaš bálvalusat julevsámi ja oarjilsámi guovlluin Doaibmabidju 35 .
Oversettelse av offentlig dokumenter Tiltak 36 .	Almmolaš dokumeanttaid jorgaleapmi Doaibmabidju 36 .
Fraseordbok til bruk i helse- og omsorgstjenesten Tiltak 37 .	Dajaldatsátnegirji dearvvasvuođa- ja fuollabálvalusa várás Doaibmabidju 37 .
Informasjonsmateriale om tannhelse Tiltak 38 .	Diehtojuohkinávdnasat bátnedearvvasvuođa birra Doaibmabidju 38 .
Kartlegging av tannhelsen Arbeids- og velferdsforvaltningen Tiltak 39 .	Bátnedearvvasvuođa kárten Bargo- ja čálgohálddašeapmi Doaibmabidju 39 .
Informasjon på samisk i NAV Tiltak 40 .	NAVa diehtojuohkin sámegillii Doaibmabidju 40 .
Brukerundersøkelser Kirkelige tjenester på samisk Tiltak 41 .	Geavaheddjiid jearahallan Girkolaš bálvalusat sámegillii Doaibmabidju 41 .
Tilskudd til bibeloversettelse Tiltak 42 .	Doarjja biibbaljorgaleapmái Doaibmabidju 42 .
Samisk menighet i sørsamisk språkområde Tiltak 43 .	Sámi searvegoddi oarjilsámi giellaguovllus Doaibmabidju 43 .
Oversettelse / tilpasning av tekster til gudstjenesten Skatteetaten Tiltak 44 .	Ipmilbálvalusteavsttaid jorgaleapmi / heiveheapmi Vearroetáhta Doaibmabidju 44 .
Skatteetaten – utvidet tilbud på samisk Kriminalomsorgen Tiltak 45 .	Vearroetáhta – viiddiduvvon fálaldat sámegillii Kriminálafuolla Doaibmabidju 45 .
Rekruttering av samiskspråklig fengselspersonale Tiltak 46 .	Sámegielalaš giddagasbargiid háhkan Doaibmabidju 46 .
Gjennomgang av soningsforhold Tiltak 47 .	Čohkkándilálašvuođaid geahčadeapmi Doaibmabidju 47 .
Samisk språk i konfliktrådene	Kriminálafuollaguovddáš mas lea máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras
40 41 42 42 42 43 43 44 44 44 45 47 47 47 47 47 47 48 48 48 49 49 50 50 50 50 50 51 51 51 52 52 52	41 42 43 43 44 44 45 45 46 46 46 48 49 49 49 49 49 50 50 50 51 51 51 52 52 52 52 53 53 53 54
Politiet Tiltak 49 .	Sámegiella konfliktaráđiin Politiija Doaibmabidju 49 .
Økt samisk språk- og kulturforståelse i politiet Tiltak 50 .	Eambbo sámegiellamáhttu ja sámi kulturmáhttu politiijii Doaibmabidju 50 .
Innarbeide de samiske språk i elektronisk programvare Tiltak 51 .	Heivehit sámegielaid elektruvnnalaš prográmmaide Doaibmabidju 51 .
Rekruttering av personer med samisk bakgrunn til Politihøgskolen Forsvaret Tiltak 52 .	Dakkár olbmuid háhkan Politiijaallaskuvlii guđiin lea sámi duogáš Suodjalus Doaibmabidju 52 .
Informasjon om førstegangstjenesten Tiltak 53 .	Diehtojuohkin vuosttasgearddesoahtebálvalusa birra Doaibmabidju 53 .
Informasjon og kunngjøring av Forsvarets øvingsvirksomhet Regjeringens bruk av samiske språk Tiltak 54 .	Diehtojuohkin ja dieđiheapmi Suodjalusa hárjehallandoaimmaid birra Ráđđehusa sámegielaid geavaheapmi Doaibmabidju 54 .
Økt utgivelse av regjeringens dokumenter på samisk Tiltak 55 .	Eanet ráđđehusdokumeanttat sámegillii Doaibmabidju 55 .
Forvaltningstermer Tiltak 56 .	Hálddahustearpmat Doaibmabidju 56 .
Godkjenningsordning for samiske lovoversettelser Samisk språk og IKT Tiltak 57 .	Sámegillii jorgaluvvon lágaid dohkkehanortnet Sámegiella ja IKT Doaibmabidju 57 .
Samisk språk i offentlige registre - krav til statlige etater Språkteknologi Tiltak 58 .	Sámegiella almmolaš registariin – gáibádusat stáhtalaš etáhtaide Giellateknologiija Doaibmabidju 58 .
Samisk rettskrivingsverktøy Samiske ordbøker Tiltak 59 .	Sámegiela riektačállinreaidu Sámegiela sátnegirjjit Doaibmabidju 59 .
Kartlegging og utvikling av samiske ordbøker	Sámegiela sátnegirjjiid kárten ja buorideapmi
52 52 53 53 53 53 54 54 54 54 55 55 55 56 56 57 57	54 54 54 54 55 55 55 55 56 56 56 56 56 57 57 58 58 58 58
SE Synliggjøre samiske språk i det offentlige rom Samiske stedsnavn og skilting på samisk Møteplasser Tiltak 60 .	OAIDNIT Oidnosii buktit sámegiela albmohahkii Sámi báikenamat ja sámegielalaš galbbat Deaivvadanbáikkit Doaibmabidju 60 .
Samiskspråklige møteplasser for barn og ungdom Internett Media Tiltak 61 .	Mánáid ja nuoraid sámegielalaš deaivvadanbáikkit Interneahtta Mediat Doaibmabidju 61 .
Samiske aviser – økt bruk av lulesamisk og sørsamisk Tiltak 62 .	Sámegielalaš aviissat – eambbo julevsámegillii ja oarjilsámegillii Doaibmabidju 62 .
Avisa Snåsningen : Avissider på sørsamisk Tiltak 63 .	Snåsningen nammasaš aviisa : oarjilsámegelalaš aviisasiiddut Doaibmabidju 63 .
Sørsamisk mediesenter Kultur – film , teater , litteratur , bibliotek Tiltak 64 .	Oarjilsámi mediaguovddáš Kultuvra – filbma , teáhter , girjjálašvuohta , girjerádju Doaibmabidju 64 .
Innkjøpsordning for samisk litteratur	Sámi girjjálašvuođa oastinortnet
58 59 60 60 61 61 62 62 63 63 64	60 61 62 63 63 64 64 65 65 65 66
Behov for forskning og kunnskapsutvikling Tiltak 65 .	Dárbu dutkat ja ovddidit máhtu Doaibmabidju 65 .
Bygge opp forskningskompetanse på sørsamisk og lulesamisk språk Tiltak 66 .	Hukset oarjilsámegiela ja julevsámegiela dutkanmáhtu Doaibmabidju 66 .
Forsknings- og fag / ressurssenter Samisk statistikk	Dutkan- ja fága / resursaguovddáš Sámi statistihkka
65 66 66 66	67 68 68 68
FORORD	OVDASÁTNI
Regjeringen la våren 2008 frem St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken .	Ráđđehus bijai giđđat 2008 ovdan St. dieđáhusa nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámepolitihkka .
I meldingen ble det konstatert at situasjonen for de samiske språkene er alvorlig .	Dieđáhus čilge viidát deháleamos hástalusaid mat Ráđđehusas leat politihkastis sámi servodahkii .
Regjeringen besluttet derfor å utarbeide en handlingsplan for samiske språk .	Ráđđehus mearridii danne ráhkadit sámegielaid doaibmaplána .
Gjennom de siste årtier er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innenfor mange sektorer i samfunnet .	Maŋimuš logiid jagiid leat arvat doaibmabijut álggahuvvon nannen ja ovddidan dihtii sámegielaid servodaga máŋgga suorggis .
Mange av disse tiltakene fungerer bra , og har ført til at de samiske språkene har fått en styrket posisjon i samfunnet .	Dáin doaibmabijuin máŋga doibmet bures , ja leat dagahan dan ahte sámegielat leat ožžon nannosat saji servodahkii .
I enkelte samiske områder er samisk daglig kommunikasjonsspråk .	Muhtun sámi guovlluin sámegiella lea beaivválaš gulahallangiella .
Utviklingen av den enkeltes språkferdigheter skjer naturlig gjennom daglig samhandling med andre språkbrukere .	Guđege olbmo giellamáhttu buorrána lunddolaččat beaivválaš ovttastallamis eará giellageavaheaddjiiguin .
Disse områdene er viktige ressurser for utviklingen av samiske språk i Norge .	Dát guovllut leat dehálaš resurssat sámegiela ovdáneapmái Norggas .
Samtidig er avgangen av samiske språkbærere større enn tilveksten , særlig utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Seammás lea nu , ahte eanet sámegielalaš olbmot jávket go sii guđet bohtet sin sadjái , erenoamážit sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Det er fortsatt stor mangel på samiskspråklig personell i offentlig og privat sektor .	Ain váilot ollu sámegielalaš bargit almmolaš ja bođolaš surggiin .
Det er derfor nødvendig med en styrket innsats for de samiske språkene .	Danne lea dárbu eambbo áŋgiruššat ovddidit sámegielaid .
Regjeringen vil gjennom denne handlingsplanen legge grunnlag for en bred og langsiktig innsats for de samiske språkene på tvers av sektorer og forvaltningsnivå .	Ráđđehus áigu dáinna doaibmaplánain bidjat vuođu viiddis ja guhkesáigásaš doaimmaide mat galget ovddidit sámegielaid beroškeahttá surggiid rájáin ja hálddahusdásiin .
Målet er å legge til rette for en trygg fremtid for de samiske språkene i Norge .	Ulbmil lea ahte Norggas nu šaddá sámegielaide dorvvolaš vuođđu boahtteáigái .
I lulesamiske og sørsamiske områder er språksituasjonen spesielt kritisk .	Julevsámi ja oarjilsámi guovlluin lea gielladilli erenoamáš váttis .
Det er derfor nødvendig at vi retter spesiell innsats mot disse språkene for å sikre lulesamisk og sørsamisk språk som levende bruks- , samhandlings- og kunnskapsspråk også for fremtidige generasjoner .	Danne lea dárbu ahte mii bidjat searaid sihkkarastit ahte julevsámegiella ja oarjilsámegiella šaddet ealli geavahan- , ovttastallan- ja máhttogiellan maiddái boahttevaš buolvvaidege .
8	8
Mange departementer har deltatt i arbeidet med handlingsplanen .	Máŋga departemeantta leat searvan doaibmaplána bargui .
Vi har hatt en omfattende dialog med Sametinget og oppnådd enighet om handlingsplanen gjennom konsultasjoner .	Mis lea leamaš viiddis gulahallan Sámedikkiin ja mii leat joavdan ovttamielalašvuhtii doaibmaplána hárrái ráđđádallamiin .
Vi har også fått innspill fra ulike miljøer .	Midjiide leat maid boahtán árvalusat sierranas birrasiin .
Handlingsplanens hovedfokus er å legge forholdene til rette for å øke antallet aktive samiske språkbrukere .	Doaibmaplána váldoulbmil lea láhčit dilálašvuođaid nu , ahte sámegielaid aktiivvalaš geavaheaddjit lassánit .
Dette skal gjøres gjennom tiltak rettet mot å styrke opplæringen i samisk i barnehagen og grunnutdanningen , gjennom å legge til rette for etablering av flere arenaer for bruk av samisk språk og gjennom en sterkere satsing på rekruttering til samiskspråklig utdanning og utdanning med samisk i fagkretsen .	Dan galgá šaddat vejolaš duohtan dahkat dainna lágiin ahte sámegiela oahpahus nannejuvvo mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas , ja ahte lágiduvvojit eanet joregat main lea vejolaš geavahit sámegiela , ja dasto vel dainna lágiin ahte návccat biddjojuvvojit oaččuhit eanebuid váldit sámegielalaš oahpu ja oahpu mas sámegiella lea fágan .
Gjennom en større satsing på samisk språk i offentlig sektor vil regjeringen styrke den enkeltes mulighet til å kunne bli forstått og gjøre seg forstått på samisk .	Go ráđđehus bidjá eambbo návccaid almmolaš suorggi sámegillii , de háliida nannet guđege sámi olbmo vejolašvuođa áddehallat nuppiiguin sámegillii .
Jeg er kjent med at det er mange som opplever at de ikke kan bruke sin rett til å snakke samisk i kontakt med offentlig forvaltning og helsevesen – fordi ingen kan betjene dem på samisk .	Mun dieđán ahte ollugat vásihit dan , ahte eai beasa geavahit iežaset vuoigatvuođa sámástit go sis lea dahkamuš almmolaš hálddahusain ja dearvvasvuođalágádusain – dannego ii oktage sáhte sin bálvalit sámegillii .
Dette er en utvikling vi må snu med felles innsats .	Dán dili mii dáhttut ovttasráđiid buoridit .
« Handlingsplanens hovedfokus er å legge forholdene til rette for å øke antallet aktive samiske språkbrukere ... »	« Doaibmaplána váldoulbmil lea láhčit dilálašvuođaid nu , ahte sámegielaid aktiivvalaš geavaheaddjit lassánit ... »
Dag Terje Andersen Foto:Scanpix	Dag Terje Andersen Foto:Scanpix
Sametingets undersøkelser om samisk språk og evalueringen av samelovens språkregler viser også at det fortsatt er mange utfordringer før bestemmelsene i samelovens språkregler oppfylles fullt ut .	Sámedikki sámegiellaiskkadeamit ja sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallan maid čájehit ahte ain leat ollu hástalusat mat fertejit čovdojuvvot ovdalgo sámelága giellanjuolggadusaid mearrádusat leat ollašuhttojuvvvon ollásit .
Det kan også være behov for å se på samelovens språkregler i lys av våre internasjonale forpliktelser .	Dárbu sáhttá leat maid geahčadit sámelága giellanjuolggadusaid riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaideamet čuovggas .
Regjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av samelovens språkregler .	Ráđđehus danne áigu geahčadit sámelága giellanjuolggadusaid .
Gjennom å øke synligheten av de samiske språkene i det offentlige rom ønsker vi at de samiske språkene skal være tilgjengelig for alle . Målet er at de samiske språkene skal fremstå som en styrke for samfunnet , og språkene skal gis rom til å utvikle seg på alle samfunnsarenaer .	Mun lean hui ilus go ráđđehus ođastuvvon nationálabušeahtas lea árvalan stuorrudit juolludeami Sámediggái , vai Loabága suohkanii lea vejolaš šaddat sámegiela hálddašanguovllu láhttun golggotmánu 1. beaivvi 2009 rájis Go sámegielat eambbo oidnojit ja gullojit almmolaš báikkiin , nugo min sávaldat lea , de galget leat buohkaide olámuttos .
Jeg er klar over at det legges ned mye arbeid fra samisk side for å styrke det samiske språket både i familien , i lokalsamfunnene , i barnehager og i grunnopplæringen , i samiske språk- og kultursentre , og i samiske organisasjoner og institusjoner .	ovdánit servodaga nannejeaddji oassin , ja daidda galgá leat sadji ovdánit buot servodaga surggiin . Mun dieđán ahte sámit ollu barggu dahket nannen dihtii sámegiela sihke bearrašiin , báikegottiin , mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas , sámi giellaja kulturguovddážiin , ja sámi organisašuvnnain ja ásahusain .
Det vil fortsatt være av avgjørende betydning at samene selv bruker språket aktivt .	Ain ovddas guvlui lea mearrideaddji dehálaš ahte sámit ieža geavahit gieldaideaset viššalit .
Arbeidet for å styrke samisk språk krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på de fleste sektorområdene , og må være en prosess over tid .	Sámegielaid nannenbargu gáibida guhkesáigásaš ja bissovaš rahčamušaid servodaga eanaš surggiin , ja dat ferte joatkit guhkit áiggi .
Handlingsplanen beskriver derfor også mer langsiktige mål for regjeringens arbeid med å styrke de samiske språkene i fremtiden .	Doaibmaplána válddahallá danne ráđđehusa barggu guhkibuš áiggi ulbmiliid , namalassii nannet sámegielaid boahtteáigái .
Disse målene vil ligge til grunn for den videre utviklingen av tiltak i planperioden .	Dát ulbmilat leat vuođđun plánaáigodaga doaibmabijuid joatkevaš čađaheapmái .
Dag Terje Andersen	Dag Terje Andersen
9	9
EN BRED OG LANGSIKTIG INNSATS FOR DE SAMISKE SPRÅKENE	VIIDDIS JA GUHKESÁIGÁSAŠ ÁŊGIRUŠŠAN SÁMEGIELAIGUIN
Det overordnede målet i regjeringens politikk for de samiske språkene er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge – nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Ráđđehusa politihka bajimuš ulbmil sámegielaid ávkin lea láhčit nu , ahte Norggas lea oadjebas boahtteáigi sámegielaide – davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere .	Dehálaš ulbmil lea buoridit sámegielalaš olbmuid loguid .
Dette krever en bred og langsiktig innsats på alle samfunnsområder .	Dat gáibida viiddis ja guhkesáigásaš áŋgiruššama buot servodatsurggiin .
Regjeringen vil i handlingsplanperioden legge grunnlaget for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder – særlig innenfor opplæring , utdanning , offentlig tjeneste- og omsorgsyting , samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlig sammenheng .	Ráđđehus áigu doaibmaplánaáigodaga bidjat dakkár vuođu mas lea vejolaš buorebut áŋgiruššat sámegielaiguin sierranas servodatsurggiin – erenoamážit oahpahallamiin , oahpahusas , almmolaš bálvalus- ja fuollafálaldagain , ja vel geavahit ja oidnosii buktit sámegielaid almmolaš oktavuođain .
En forutsetning for en trygg framtid for de samiske språkene er å fremme språkenes status , samt å synliggjøre etablerte språklige rettigheter for brukere og myndigheter på ulike nivå .	Sámegielaid oadjebas boahtteáiggi eaktun lea ahte daid árvodássi buorrána ja ahte daid geavaheddjiide ja eiseválddiide guđege dásis bohtet oidnosii ásahuvvon giellavuoigatvuođat .
Samisk språk må dyrkes på alle arenaer hvor samer lever og møtes , det er derfor viktig med fokus på arenaer og møtesteder for samisk språk .	Sámegiella ferte dikšojuvvot buot joregiin main sámit leat ja deaivvadit , ja danne lea dehálaš čalmmustahttit sámegielaid joregiid ja daid geavaheddjiid deaivvadanbáikkiid .
En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter også at den enkelte same selv søker å styrke og utvikle sin egen kompetanse i samisk språk , bruke språket i flest mulig situasjoner , og så langt som mulig overføre sitt samiske språk til de neste generasjoner .	Sámegielaid oadjebas boahtteáigi eaktuda maid ahte guhtege sápmelaš geahččala nanusmahttit ja buoridit iežas sámegiela máhtu , geavahit sámegiela nu ollu dilálašvuođain go sáhteš , ja oahpahit sámegiela mađe muddui lea vejolaš ođđa buolvvaide .
En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter også at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk språk i sine områder , ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage , grunnskole og videregående	Jos sámegielaid boahtteáigi galggaš leat oadjebas , de gáibiduvvo ahte gielddat ja báikegottit suodjalit ja viššalit geavahit sámegiela iežaset guovlluin dainna fuolain , ahte sámegiela lea vejolaš bures oahpahit mánáidgárddiin , vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvl-
10	10
skole , og ved å legge til rette for gode muligheter til opplæring i samisk for foreldre og andre voksne .	lain , ja dainnage fuolain ahte vánhemiidda ja eará rávesolbmuide maid leat buorit vejolašvuođat oahppat sámegiela .
Videre bør lokalsamfunnene legge vekt på å skape samiskspråklige møteplasser for barn , unge og voksne , og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk språk og kultur .	Dasto báikegottit berrejit deattuhit dehálažžan lágidit sámegielalaš joregiid mánáide , nuoraide ja rávesolbmuide , ja fállat dakkár gielddalaš bálvalusaid sámi álbmogii , main vuođus lea sámi giella- ja kulturmáhttu .
Samiskspråklige skilt på og i kommunale bygninger , og flerspråklig vegskilting , vil bidra til å synliggjøre samiskspråklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet .	Sámegielalaš galbbat galget leat gielddavisttiid sihke olggobealde ja siskkobealde , ja máŋggagielat geaidnogalbbat váikkuhit dasa ahte sámegiellage lea oidnosis báikkálaš servodagain .
En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter en sterkere innsats i forhold til lule- og sørsamisk språk , slik at disse kan være levende språk også i framtiden .	Sámegielaid oadjebas boahtteáigi eaktuda álššalaččat áŋgiruššama julevsámegielain ja oarjilsámegielain , vai dát gielat bissot ealli giellan maiddái boahtteáiggige .
På grunn av spredt bosetning og få samer i forhold til majoritetsbefolkningen i disse områdene , står disse gruppene overfor en spesiell utfordring når det gjelder revitaliseringsarbeid .	Dainnago dáin giellaguovlluin sámit orrot bieđgguid ja leat unnitlogus stuorát álbmoga ektui , de sin joavkkuide lea erenoamáš váttes hástalus fas ealáskahttit gielaset .
Særlig gjelder dette i sørsamiske områder .	Nu lea dilli erenoamážit oarjilsámi guovlluin .
Sørsamer og lulesamer er minoriteter i det samiske samfunnet .	Oarjilsámit ja julevsámit leat unnitlogut olles sámi servodagas .
Det er derfor nødvendig at alle som har et ansvar for samisk språk setter inn spesiell innsats for å styrke disse .	Danne lea dárbu ahte sii buohkat geain lea ovddasvástádus sámegielain , bidjet erenoamáš searaid dáid gielaid nanusmahttimii .
For østsamisk / skoltesamisk og pitesamisk vil innsatsen måtte dreie seg om å sette i gang lokale og grenseoverskridende språkprosjekter som bygger på den faktiske situasjonen for disse språkene .	Nuortalašgiela / golttágiela ja bihtánsámegiela várás áŋgiruššan ferte mearkkašit ahte álggahuvvojit báikkálaš ja rádjarasttideaddji giellaprošeavttat maid vuođđun lea dáid gielaid duohtadilli .
I dag er det ikke realistisk å se disse språkene som levende språk på ulike samfunnsområder på samme måte som for nord- , sør- og lulesamisk .	Odne ii leat jáhkehahtti atnit dáid gielaid ealli giellan sierranas servodatsurggiin nugo lea vejolaš dahkat davvisámegiela , oarjilsámegiela ja julevsámegiela dáfus .
følgende overordnede mål : • De samiske språkene nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i framtiden • De samiske språkene skal fremmes og synliggjøres • Alle skal ha rett til å tilegne seg samisk språk • Samiskspråklige rettigheter skal styrkes og gjøres kjent • De tre samiske språkene , nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk , skal gis likeverdige utviklingsmuligheter • Offentlige institusjoner skal være bevisst sin bruk av samisk språk , både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk • Kunnskap om de samiske språkene i Norge skal utvikles og bevares for framtiden	Ráđđehusa barggus ovddidan dihtii sámegielaid Norggas leat čuovvovaš bajimuš ulbmilat : • Sámegielat davvisámegiella , julevsámegiella ja oarjilsámegiella galget ovddiduvvot ja leat ealli gielat maiddái boahtteáiggige • Sámegielat galget ovddiduvvot ja oinnosmahttojuvvot • Buohkain galgá leat vuoigatvuohta oahppat sámegiela • Sámegielalašvuođa vuoigatvuođat galget nannejuvvot ja gulahuvvot • Duon golmma sámegillii , davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii , galget leat ovttaárvosaš ovdánanvejolašvuođat • Almmolaš ásahusat galget diđolaččat geavahit sámegielaid , sihke davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjilsámegiela • Máhttu Norgga sámegielaid birra galgá buoriduvvot ja seailluhuvvot boahtteáigái
Politisk grunnlag Regjeringspartienes politiske plattform – Soria Moriaerklæringen – uttrykker et mål om å føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk , kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge .	Politihkalaš vuođđu Ráđđehusbellodagaid politihkalaš vuođđu – Soria Moria-julggaštus – almmuha ulbmilin dakkár sámepolitihka čađaheami , mii lea ávkin sámi álbmogii , nu ahte sámi gielas , kultuvrras ja servodateallimis lea sihkkaris boahtteáigi Norggas .
I St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken har regjeringen uttrykt at samisk språk skal være et levende språk .	St. dieđáhusas nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámepolithkka ráđđehus lea dovddahan ahte sámegielat galget leat ealli gielat .
Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer og bruken av samisk språk i det offentlige rom skal økes .	Sámegielaid galgá leat vejolaš geavahit servodaga buot joregiin , ja sámegiela geavaheapmi galgá buoriduvvot buot servodatjoregiin .
Stortingsmeldingen slår videre fast at de samepolitiske utfordringene knyttet til språk og kultur må løses gjennom en styrking av det offentliges ansvar og rolle overfor samiske brukere innenfor de sentrale velferdsoppgavene som helse , omsorg og utdanning .	Stuorradiggedieđáhusas nannejuvvo dasto velá ahte sámi gillii ja kultuvrii guoski hástalusat galget ollašuvvat dainna lágiin ahte almmolaš ásahusaid ovddasvástádus ja rolla buoriduvvo sámi geavaheddjiid várás dakkár guovdilis čálgodoaimmain go dearvvasvuođas , fuolas ja oahpahusas .
Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i offentlige tjenester og tilbud .	Dat gáibida aktiiva politihka mii váldá mielde oassin sámegielalaš ja sámekultuvrralaš viidodaga almmolaš bálvalusaide ja fálaldagaide .
I St.meld. nr. 35 ( 2007-2008 ) Mål og meining har regjeringen skissert grunnlaget for utforming av en helhetlig språkpolitikk .	St. dieđáhusas nr. 35 ( 2007-2008 ) Mål og meining ráđđehus lea árvalusvuođđun hábmen ollislaš giellapolitihka . Gielladieđáhusa ollislaš viidodat
I tillegg til å være en sentral samepolitisk utfordring er derfor arbeidet for samisk språk også en generell språk-	mearkkaša ahte sámegiela boahtteáigái sihkkarastin maid gullá bajimuš giellapolitihkalaš ovddasvástádussii oassin .
Samisk språk , og særlig de mindre samiske språkene , befinner seg i en mye mer utsatt stilling enn det norske nasjonalspråket .	Bargu sámegiela ovddidemiin lea danne maiddái oppalaš giellapolitihkalaš hástalus , iige duššefal dábálaš sámepolitihkalaš hástalus .
Språkdød er en reell fare for de minste samiske språkene .	Giellajápmu lea duođalaš áitta duoidda unnibuš sámegielaide .
Men også nordsamisk blir i internasjonal sammenheng karakterisert som et truet språk .	Muhto vel davvisámegiellage čilgejuvvo áitojuvvon giellan riikkaidgaskasaš oktavuođain .
For å hindre språkdød kreves en sterkere og en mer målrettet og systematisk innsats .	Go giellajámu lea áigumuš hehttet , de gáibiduvvo čavgadat ja ulbmálat ja dárkilit plánejuvvon áŋgiruššan .
I språkmeldingen heter det at regjeringen vil arbeide for å legge grunnlaget for en ny samisk språkpolitikk med et strategisk og helhetlig perspektiv på samisk språk og samfunn .	Gielladieđáhusas celkojuvvo ahte ráđđehusa barggu ulbmil lea ráhkadit vuođu ođđa sámi giellapolitihkkii mas lea strategalaš ja ollislaš viidodat sámegillii ja sámi servodahkii .
Denne handlingsplanen er et ledd i dette arbeidet .	Dát doaibmaplána gullá dán bargui oassin .
I St.meld. nr. 23 ( 2007-2008 ) Språk bygger broer omtales tiltak for en helhetlig språkopplæringspolitikk i et livslangt og flerspråklig perspektiv .	St. dieđáhusas nr. 23 ( 2007-2008 ) Språk bygger broer namahuvvojit doaibmabijut mat gullet ollislaš giellaoahpahuspolitihkkii man vuođđun lea olbmo oppa eallima viidodat ja máŋggagielalašvuođa viidodat .
Barnehagen er den best egnede arenaen for språkstimuleringstiltak i småbarnsalderen .	Mánáidgárddit dat leat heivvoleamos joregat go doaibmabijuid ulbmil lea movttiidahttit olbmo jo mánnán oččodit sámegiela .
Departementet ser behov for å vurdere kvaliteten på verktøy og metoder for språkkartlegging og språkstimulering slik at det blir mulig å utvikle god praksis .	Departemeanta oaidná dárbun árvvoštallat giellakártema ja giellamovttiidahttima reaidduid ja vugiid kvalitehta , vai lea vejolaš gávnnahit mo lea buoremus ovddidit sámegiela .
Videre omtales samisk i grunnopplæringen , og departementet ser det som en utfordring å sikre elevenes individuelle rett til samiskopplæring , bl.a. ved å skaffe kvalifiserte lærere og sørge for at det utvikles og produseres gode samiske læremidler .	Dasto čilgejuvvo sámegiela sadji maiddái vuođđooahpahusasge , ja departemeanta atná iežas hástalussan sihkkarastit ohppiide oktagaslaš vuoigatvuođa oahppat sámegiela , ee. atnit fuola das ahte leat fidnemis dohkálaččat oahppan oahpaheaddjit ja ahte ráhkaduvvojit ja buvttaduvvojit buorit sámegielalaš oahpponeavvut .
Departementet tar sikte på å videreutvikle fjernundervisningstilbudene , samt informere regelmessig om elevenes rett til samiskopplæring .	Departemeanta ulbmáda buoridit gáiddosoahpahusa fálaldagaid ja gulahit jeavddalaččat ahte ohppiin lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa .
Stortingsmeldingen omtaler videre språkfag ved universiteter og høyskoler .	Stuorradiggedieđáhus válddahallá dasto universitehtaid ja allaskuvllaid giellafágaid .
Samiskspråklige studier og samiskspråklige lærerutdanninger er viktige forutsetninger for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i Norge , og på tvers av landegrensene .	Dehálaš lea erenoamážit atnit muittus unnibuš sámegielaid , julevsámegiela ja oarjilsámegiela , ja stuorradiggedieđáhusas čujuhuvvo dasa ahte viggamušaide oččodit ohppiid ohcat
Det er spesielt viktig å rette oppmerksomhet mot de mindre samiske språkene , lulesamisk og sørsamisk , og det pekes i stortingsmeldingen på at innsatsen for å rekruttere til disse studiene må ha stor oppmerksomhet ved alle de institusjonene som har ansvar på området .	dáidda oahpuide ferte leat stuorra deaddu buot ásahusain main lea dat ovddasvástádus dán suorggis .
I St.meld. nr. 31 ( 2007-2008 ) Kvalitet i skolen understreker regjeringen at det er nødvendig å prioritere utvikling av sentrale grunnleggende ferdigheter	álbmogiid vuoigatvuođaid birra ee. álgoálbmogiid gielalaš vuoigatvuođaid . St. dieđáhusas nr. 31 ( 2007-2008 ) Kvalitet i skolen ráđđehus deattuha ahte lea dárbu árrat vuoruhit guovdilis vuođđogálggaid .
tidlig . For å sikre en systematisk oppfølging av hver elev de første årene vil departementet innføre obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1.-3. trinn .	Vai sáhttá sihkkarastit juohke oahppái vuogádatlaš čuovvoleami vuosttamuš skuvlajagiid , de departemeanta áigu geatnegahttit skuvllaid kártet ohppiid lohkančehppodaga sin skuvlavázzima vuosttamuš golbma jagi .
Departementet vil iverksette et varig system for videreutdanning av lærere .	Departemeanta áigu álggahit bissovaš vuogádaga mas oahpaheaddjit sáhttet oažžut lasi oahpu .
Staten finansierer studieplasser for et gitt antall lærere , og gir kommunene tilbud om å benytte studieplassene .	Stáhta ruhtada lohkansajiid dihto oahpaheaddjilohkui ja fállá gielddaide geavahit dáid oapposajiid .
Det vil bli innført en masterutdanning i skoleledelse for alle nytilsatte rektorer .	Buot easkkavirgáduvvon rektoriid várás galgá álggahuvvot master-dássásaš oahppofálaldat skuvlajođiheamis .
Staten dekker kostnadene for studieplassene .	Stáhta máksá lohkansajiid goluid .
Regjeringen vil videreutvikle systemet for kvalitetsvurdering og prioritere veiledning til skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer .	Ráđđehus áigu daid skuvllaid ja skuvlaeaiggádiid várás main leat erenoamáš hástalusat , buoridit kvalitehtaárvvoštallama vuogádaga ja vuoruhit skuvllaid ja skuvlaeaiggádiid vástevaš rávvagiid .
I St.meld. nr. 11 ( 2008-2009 ) Læreren – rollen og utdanningen omtales samisk lærerutdanning særskilt .	St. dieđáhus nr. 11 ( 2008-2009 ) Læreren – rollen og utdanningen namaha sámi oahpaheaddjioahpahusa sierra .
Regjeringen foreslår flere tiltak for å legge til rette for økt rekruttering til samisk lærerutdanning og tiltak for å stimulere til at flere inkluderer samisk som ett av fagene i sin norske lærerutdanning .	Ráđđehus árvala máŋga doaibmabiju maiguin galggašii leat álkit oažžut eanebuid váldit sámi oahpaheaddjioahpu , ja ollu dakkárge doaibmabijuid mat movttiidahttet eanebuid váldit sámegiela fágan mii lea oassin sin norgalaš oahpaheddjioahpus .
Stortingsmeldingen peker også på at det vil være nødvendig med tettere samarbeid mellom institusjonene som tilbyr utdanning i et av de samiske språkene , fordi det i et slikt samarbeid ligger uutnyttede muligheter .	Stuorradiggedieđáhus čujuha maid dasa ahte dat ásahusat mat fállet oahpu sámegielas , fertejit buorebut bargat ovttasráđiid , dasgo dakkár ovttasbarggus leat ollu geavatkeahtes vejolašvuođat .
Rettslig grunnlag Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk har bestemmelser om vern av språk .	Riektevuođđu Arvat riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain mat leat unnitloguid ja álgoálbmogiid birra , leat mearrádusat gielaid gáhttema birra .
ILOkonvensjon nr. 169 sier bl.a. i artikkel 28 at « Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk » .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 cealká ee. artihkkalis 28 ahte « Doaibmabijut galget álggahuvvot mat seailluhit ja ovddidit dan álbmoga gielaid geavaheami mas lea sáhka . » .
Også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter gir føringer for Norges arbeid for samisk språk .	Maiddái ON konvenšuvdnage siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra láidesta Norgga barggu sámegielain .
Pakten forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritets-	Dasto válddahallá ON-julggaštus álgo-
12	12
Norge la frem sin tredje rapport i mars 2005 .	Norga bijai ovdan iežas goalmmát raportta njukčamánus 2005 .
Europarådets resolusjon fra 2007 om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten gir konkrete anbefalinger på følgende punkter : • Norge må styrke sin innsats i forhold til å tilby læremateriell og opplæring av lærere i lule- og sørsamisk • Norge må sikre at sosial- og helseinstitusjoner innenfor det samiske forvaltningsområdet tilbyr tjenester på samisk • Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett Europarådets ekspertkomité understreket at lulesamisk språk fortsatt er i en utsatt posisjon .	Eurohpáráđi resolušuvdna das mo Norga lea čuovvolan Unnitgielaidlihtu jagi 2007 rájis , buktá čielga árvalusaid čuovvovaš čuoggáiguin : • Norga ferte buoridit julevsámegielas ja oarjilsámegielas oahpponeavvoráhkadeami ja dáid gielaid oahpaheddjiid oahpahusa • Norga ferte sihkkarastit ahte sosiála- ja dearvvasvuođaásahusat mat leat sámi hálddašanguovllus , fállet bálvalusaid sámegillii • Norga ferte sihkkarastit ahte álbmotregistaris ja eará almmolaš registariin ja ásahusain lea vejolaš geavahit sámi čállinmearkkaid Eurohpáráđi áššedovdi lávdegoddi deattasta ahte julevsámegiella ain lea rašis dilis .
Med hensyn til sørsamisk uttrykker ekspertkomiteen at dette språket er i en spesiell kritisk situasjon og at det derfor er behov for øyeblikkelige tiltak for at språket skal overleve i Norge .	Oarjilsámegiela dáfus áššedovdi lávdegoddi dadjá ahte dát giella lea erenoamáš hearkkes dilis ja ahte dan giela várás lea dárbu álggahit ájitkeahttá doaibmabijuid amas giella duššat Norggas .
Det er behov for målrettet støtte og innovative løsninger tilpasset det sørsamiske språkets spesielle situasjon .	Lávdegoddi deattuha dasto dehálažžan ahte Norga ovttasbargá ruoŧŧilaš eiseválddiiguin buoridan dihtii oarjilsámiid dili .
Komiteen understreker videre viktigheten av samarbeid med svenske myndigheter for å styrke sørsamenes situasjon .	ahte lágat ja láhkaásahusat mat erenoamážit gusket oppa sámi álbmogii dahje sámi álbmoga osiide , galget jorgaluvvot sámegillii .
Norges fjerde rapport ble ferdigstilt sommeren 2008 .	Norgga njealját raporta gárvánii geasset 2008 .
Europarådet har ikke ferdigbehandlet denne pr. mai 2009 .	Eurohparáđđi ii vel leat meannudan dan gárvásii miessemánus 2009 .
I nasjonal lovgivning etablerer Grunnloven § 110 a en plikt for staten til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan « sikre og udvikle sit	Riikkalaš lágain Vuođđolága § 110 a vuođđuda stáhta geatnegasvuođa lágidit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá « sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis » .
Dette dannet blant annet bakgrunnen for at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1990 .	Dát dat ee. lei vuođđun go sámeláhkii lasihuvvui ođđa kapihtal 3 giela birra jagi 1990 .
Reglene trådte i kraft 1. januar 1992 og har således vært virksom i 17 år .	Njuolggadusat fámuiduvve ođđajagemánu 1. b. 1992 , ja leat dainna lágiin doaibman 17 jagi .
Loven sier blant annet at lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning , skal oversettes til samisk .	Sámelága § 1-5 nanne ahte sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat , ja ahte dat galget leat ovttadássásaččat sámelága goalmmát kapihttala mearrádusaid vuođul .
Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ .	Muhtun mearrádusat leat erenoamážit gielddaid várás , ja muhtumat fas gustojit maiddái stáhtalaš ja guvllolaš eiseválddiide .
Det gjelder oversettelse av regler , kunngjøringer og skjema til samisk , rett til svar på samisk , utvidet bruk av samisk i rettsvesenet , utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren , individuelle kirkelige tjenester , rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk .	Láhka cealká ee.
Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger og Tana i Finnmark , Kåfjord i Troms , Tysfjord i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag .	Sámegiela hálddašanguovlu fátmmasta Kárášjoga , Unjárgga , Porsáŋggu ja Deanu gielddaid ja Guovdageainnu suohkana Finnmárkkus , Gáivuona suohkana Romssa fylkkas , Divttasvuona suohkana Nordlánddas , ja Snoasa suohkana Davvi-Trøndelágas .
Lavangen kommune i Troms har søkt om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabága suohkan Romssa fylkkas lea ohcan beassat sámegiela hálddašanguvlui .
Ved innføringen av Snåsa kommune og Tysfjord kommune er forvaltningsområdet utvidet til også å omfatte sørsamisk og lulesamisk språk .	Maŋŋágo Snoasa suohkan ja Divttasvuona suohkan šadde sámegiela hálddašanguvlui , de leat sámelága giellanjuolggadusat viiddiduvvon gustot maiddái oarjilsámegillii ja julevsámegillii .
Det vil si at kommuner og regionale og statlige myndigheter innenfor den del av forvaltningsområdet som omfatter disse språkene , har ansvar for at lovens regler gjennomføres på de respektive språkene .	Dat mearkkaša ahte dain gielddain / suohkaniin ja guvllolaš ja stáhtalaš eiseválddiin mat leat dain hálddašanguovllu osiin main dát gielat geavahuvvojit , lea ovddasvástádus giellalága njuolggadusaid čađaheamis guđege giela dáfus .
Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen skal oversettes til samisk .	Lágat ja láhkaásahusat mat erenoamážit gusket oppa sámi álbmogii dahje sámi álbmoga osiide , galget jorgaluvvot sámegillii .
Bestemmelsene i samelovens språkkapittel er minimumskrav .	Sámelága giellakapihttala mearrádusat leat unnimusgáibádusat .
Dette innebærer at alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk , også utover lovens regler og avgrensningen av forvaltningsområdet .	Dat mearkkaša ahte buot almmolaš orgánat ávžžuhuvvojit váldit vuhtii sámegiela geavaheddjiid , maiddái guhkkelii go maid lága njuolggadusat gáibidit ja hálddašanguovllu ráddjejupmi geatnegahttá .
God forvaltningsskikk tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk , også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til det .	Buori hálddašandábis čuovvu ahte čálalaš oktavuođaváldimii mii lea sámegillii , galgá vástádusge leat sámegillii , maiddái dakkár dáhpáhusain main lága mielde ii leat geatnegasvuohta dasa .
Det rettslige grunnlaget for opplæring i samisk er sameloven og opplæringsloven .	Sámegiela oahpahusa lágalaš vuođđu leat sámeláhka ja oahpahusláhka .
Etter at forvaltningsområdet for samisk språk er utvidet til også å omfatte kommuner innenfor det sør- og lulesamiske området , forstås begrepet ” samisk språk ” som nord- , sør- , og lulesamisk språk .	Maŋŋágo sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui nu , ahte dat dál fátmmasta suohkaniid mat leat oarjilsámi ja julevsámi guovlluin , de ipmirduvvo doaba ” sámegiella ” siskkildit davvisámegiela , oarjilsámegiela ja julevsámegiela .
Tilsvarende definisjon har også opplæringsloven ( § 6-1 ) .	Seamma definišuvdna lea maid oahpahuslágasge ( § 6-1 ) .
Samelovens § 3-8 sier også at ” enhver har rett til opplæring i samisk . ”	Sámelága § 3-8 cealká ahte ” juohkehaččas lea vuoigatvuohta oahppat sámegiela ” .
Dette gjelder både samer og ikke-samer .	Dat gusto sihke sámiide ja dážaide .
Andre sentrale lover er lov om barnehager som fastsetter kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn .	Eará guovdilis láhka lea mánáidgárdeláhka , mii mearrida gielddaid ovddasvástádusa lágidit fálaldagaid sámi mánáide .
Domstolloven viser til samelovens bestemmelser når det gjelder bruk av samisk språk .	Duopmostuolloláhka čujuha sámelága mearrádusaide go sámegiela geavaheamis lea sáhka .
Helselovgivningen regulerer forholdet mellom helsetjenestens virksomheter , utøvere og helsetjenestens brukere .	Báikenammaláhka galgá sihkkarastit sámi báikenamaid riikkalaš lágaid ja riikkaidgaskasaš soahpamušaid ja konvenšuvnnaid mielde .
Fra en helserettslig synsvinkel gjelder kravet om forståelig informasjon uavhengig av språkreglenes	Dearvvasvuođalágat muddejit dearvvasvuođabálvalusa doaimmahusaid , bargiid ja dearvvasvuođabálvalusaid geavaheddjiid gaskavuođaid .
begrensninger , og tjenestetilbud på samisk språk er viktig også ut fra behovet for korrekt og nødvendig utredning og behandling , jf. for eksempel pasientrettighetsloven .	Dearvvasvuođarievttálaš hálttis gusto dakkár gáibádus , ahte diehtojuohkin galgá leat ipmirdahtti beroškeahttá giellanjuolggadusaid ráddjejumis , ja sámegielalaš bálvalusfálaldagat maid leat dehálaččat rivttes ja dárbbašlaš iskkadeami ja dálkkodeami geažil , gč. omd. pasieantavuoigatvuođalága .
Ansvaret for å ivareta samiske språk Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde , i tråd med sektoransvarsprinsippet .	Geatnegasvuohta gáhttet sámegielaid Buot almmolaš doaimmahusain lea ovddasvástádus váldit vuhtii sámegielaid geavaheddjiid iežaset bargosurggiin suorgeovddasvástádusa vuođđojurdaga mielde .
Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene i samelovens kapittel 3 , har en plikt til å sørge for at reglene i sameloven blir fulgt .	Buot almmolaš orgánat maidda sámelága goalmmát kapihttala giellanjuolggadusat gusket , leat geatnegasat gozihit ahte sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit .
Det er i tiltaksdelen av denne handlingsplanen gjort nærmere rede for ansvarsforhold på bl.a. opplæringsområdet og helseområdet .	Dán doaibmaplána doaibmabidjooasis čilgejuvvo dárkileappot makkár ovddasvástádusoktavuođat leat omd. oahpahussuorggis ja dearvvasvuođasuorggis .
Sametinget har og skal ha en svært sentral rolle i arbeidet med samisk språk .	Sámedikkis lea ja galgá áin leat erenoamáš guovdilis rolla sámegiela bargguin .
Norske myndigheter kan imidlertid ikke delegere fra seg det overordnede ansvaret for samisk språk til Sametinget .	Norgga eiseválddit eai dattetge sáhte sirdit alddiineaset Sámediggái bajimuš ovddasvástádusa sámegielas .
Det vil alltid være et statlig ansvar å sørge for nødvendige rammebetingelser for at samisk språk kan vernes og videreutvikles .	dasvástádus bidjat dárbbašlaš rápmaeavttuid sámegiela gáhttejupmái ja ovddideapmái . Sámedikkis okto ii sáhte lea ovddasvástádus sámegiela ovddideami lágideamis .
Den videre utviklingen av samisk språk er avhengig av innsats fra mange aktører , hvor også kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle .	Sámegiela joatkevaš ovdáneapmi sorjá máŋgga oasálačča áŋgiruššamis , ja das lea maiddái gielddain / suohkaniin ja fylkkagielddain / suohkaniinge guovdilis doaibma .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvaret for regjeringens samepolitikk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea ovddasvástádussan oktii heivehit ráđđehusa sámepolitihka .
Språkets betydning for den alminnelige utviklingen av samisk kultur , næring og samfunn er svært sentral .	Sámegiella lea erenoamáš guovdil sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodaga dábálaš ovddideamis .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor i løpet av de siste tiårene igangsatt en rekke tiltak for samisk språk .	Bargo- ja servadahttindepartemeanta lea danne maŋimuš logiid jagiid álggahan arvat doaibmabijuid sámegiela dihtii .
Som følge av Arbeids- og inkluderingsdepartementets sentrale rolle i arbeidet med å sikre og utvikle samisk språk , vil det formelle ansvaret for samelovens språkregler bli overført fra Kultur- og kirkedepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Dainnago Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea leamaš guovdilis rollan sámegiela gáhtten- ja ovddidanbargu , de sámelága giellanjuolggadusaid formála ovddasvástádus galgá sirdojuvvot Kultur- ja girkodepartemeanttas Bargoja searvadahttindepartementii .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fører etter dette tilsyn med gjennomføringen av reglene i samelovens kapittel 3 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta goziha dasto sámelága kapihttala 3 njuolggadusaid ollašuhttima .
I tråd med dette vil også Arbeidsog inkluderingsdepartementet overta ansvaret for å samordne oppfølgingen av Norges forpliktelser etter minoritetsspråkspakten .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta šaddá maid dan mielde váldit badjelasas ovddasvástádussan oktiiordnet Norgga geatnegasvuođaid čuovvolit unnitlohkogielaidlihtu mearrádusaid .
Kultur- og kirkedepartementet har som språkpolitisk ansvarlig fagdepartement det overordnede ansvaret for en helhetlig og sektorovergripende språkpolitikk .	Dainnago Kultur- ja girkodepartemeanta lea giellapolitihkalaš ovddasvástideaddji departemeanta , de das lea bajimuš ovddasvástádus ollislaš ja surggiidrasttideaddji giellapolitihkas .
Private virksomheter er ikke omfattet av samelovens språkregler .	Bođolaš doaimmahusaide eai guoskka sámelága giellanjuolggadusat .
De siste årene har vi likevel sett at en del organisasjoner og bedrifter har tatt i bruk samisk språk , for eksempel i egennavn , annonser , informasjon på nett og i brosjyrer .	Maŋimuš jagiid mii leat dattetge oaidnán ahte muhtun organisašuvnnat ja fitnodagat leat váldán atnui sámegiela , omd. namaide , almmuhusaide , diehtojuohkimii neahtas ja gihppagiin .
Enkelte har også ansatt samiskspråklig personell for å betjene samiske kunder .	Muhtumat leat maid virgádan sámegielalaš bargiid guđet sáhttet bálvalit sámegielalaš geavaheddjiid .
Regjeringen anser dette som en naturlig følge av at samisk språk har fått en sterkere stilling .	Ráđđehus atná dan lunddolaš čuovvumuššan das , go sámegiella lea ožžon nannosat sajádaga .
Sametingets arbeid med samisk språk I følge samelovens § 3-12 Organisering av samisk språkarbeid skal Sametinget arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge .	Sámedikki bargu sámegielain Sámelágas lea § 3-12 Sámi giellabargguid organiseren , ja dan mielde Sámediggi galgá bargat nu , ahte gáhtte ja ovddida sámegielaid Norggas .
Videre heter det i loven at Sametinget utarbeider hvert fjerde år en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge .	Dasto cealká láhka ahte Sámediggi galgá ráhkadit raportta Gonagassii juohke njealját jagi , mas sámegielaid dilli Norggas čilgejuvvo .
Sametinget avsetter hvert år midler som kan tildeles til ulike tiltak for å styrke og utvikle samiske språk i Norge .	Sámediggi várre juohke jagi ruđaid maid sáhttá juogadit sierranas doaibmabijuide mat nannejit ja ovddidit sámegielaid Norggas .
For 2009 utgjør dette i underkant av 60 mill. kroner .	Jahkái 2009 dat supmi lea unnibuš go 60 milj. ruvnnu .
Midlene går til kommuner og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , til språksentrene og ulike søkerbaserte prosjekter .	Ruđat mannet sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide , giellaguovddážiidda ja sierranas prošeaktaohcciide .
Fra 2008 brukes også en del av avkastningen av Samefolkets fond 1 til språkutviklingstiltak .	Jagi 2008 rájis geavahuvvo maid oassi Sámeálbmotfoandda 1 vuoittus giellaovddideaddji doaibmabijuide .
Tilskuddet til kommuner / fylkeskommuner under forvaltningsområdet for samelovens språkregler ut-	Lassin Sámediggi hálddaša doarjagiid mat leat mánáidgárdefálaldagaid , oahpponeavvuid ja stipeanddaid várás .
Fondets formål er å yte tilskudd eller bidrag til tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samisk språk og kultur .	Juolludeapmi mii lea sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu gielddaid ja fylkkagielddaid várás , máksojuvvo jahkásaččat dihto Sámedikki mearridan eavttuid mielde .
Disse midlene skal dekke merutgifter kommunene har som tospråklig kommune .	Dát ruđat galget gokčat lassegoluid mat gielddain leat guovttegielalaš gieldan .
Sametinget skal ha kontroll med bruken av midlene , og kommunene / fylkeskommunene rapporterer hvert år til Sametinget .	Sámediggi galgá gozihit dáid ruđaid geavaheami , ja gielddat ja fylkkagielddat sáddejit jahkásaččat dieđáhusa ruhtageavaheamis Sámediggái .
Det er i 2009 avsatt 42,75 mill. kroner .	Jahkái 2009 leat várrejuvvon 42,75 milj. ruvnnu .
Sametinget vil revidere tildelingskriteriene i forbindelse med budsjett 2010 .	Sámediggi áigu ođasmahttit juolludaneavttuid jagi 2010 bušeahta oktavuođas .
Sametinget i Norge har et språkstyre som er et rådgivende organ i språkfaglige spørsmål for Sametingsrådet .	Norgga sámedikkis lea giellastivra mii lea giellafágalaš áššiin Sámediggeráđi rávvejeaddji orgána .
Språkstyret består av medlemmer fra nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk område .	Giellastivrras leat lahtut geat ovddastit davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjilsámegiela guovlluid .
Medlemmer til det nordiske organet Samisk språknemnd ( SGL ) velges blant medlemmene i språkstyret .	Lahtut davviriikkalaš orgánii Sámi giellalávdegoddái ( SGL ) válljejuvvojit giellastivrra láhtuid gaskkas .
SGL er Samisk parlamentarisk råds vedtaksorgan i spørsmål som gjelder samisk språk , og skal fremme og utvikle samisk språk skriftlig og muntlig .	SGL lea Sámi parlamentáralaš ráđi mearridanorgána mii galgá bargat sámi giellaáššiiguin ja ovddidit sámegiela čálalaččat ja njálmmálaččat .
I tillegg gir Samisk språknemnd informasjon til landenes språkorganer , og andre .	Lassin Sámi giellalávdegoddi juohká dieđuid riikkaid giellaorgánaide , ja earáide .
Sametingets oppgaver innenfor terminologi og normering av samisk språk foregår i samarbeid med SGL .	Sámedikki barggut mat leat sámegiela terminologiijas ja normeremis čađahuvvojit ovttasráđiid Sámi giellalávdegottiin .
SGL har i oppgave bl.a. å godkjenne termer og normering av samisk språk .	Sámi giellalávdegotti doaibma lea ee. dohkkehit sámegielaide tearpmaid ja normeremiid .
SGL har tre termgrupper , en for nordsamisk , en for sørsamisk og en for lulesamisk , og er sammensatt av fagfolk fra de tre sametingene og språkfolk fra de aktuelle språkområdene .	Sámi giellalávdegottis leat golbma tearbmajoavkku , davvisámegillii , oarjilsámegillii ja julevsámegillii , ja dain leat fágaolbmot guđet bohtet golmma sámedikkis ja guđege sámegiela guovllus .
Også for normering har SGL språkgrupper som består av språkfaglig kompetanse og på tvers av landegrensene .	Maiddái normerema várásge Sámi giellalávdegottis leat giellajoavkkut máin lea giellafágalaš máhttu , maiddái riikkarájáid rastá .
Det betyr at det språkfaglige arbeidet hele tiden foregår på allsamisk nivå / nordisk nivå .	Dat mearkkaša ahte giellafágalaš bargu čađahuvvo oktilaččat buot sámegielain ja davviriikkalaš dásis .
Sametinget har en orddatabank , Risten.no , som inneholder en del samisk terminologi .	Sámedikkis lea sátnebáŋku , Risten.no , mii siskkilda muhtun sámi terminologiijaid .
Sametinget samarbeider også med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om ” Divvun ” – utvikling av korrekturprogram for de samiske språkene ( se tiltak 54 ) .	Sámedikkis lea maid ovttasbargu Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain ja Máhttodepartemeanttain ” Divvun ” nammasaš prošeavtta oktavuođas – mas galget ráhkaduvvot golmma sámegillii divodanprográmmat ( geahča doaibmabiju 58 ) .
Sametinget oppnevner stedsnavnskonsulenter og gir veiledning i bruk av samiske stedsnavn og forvaltning av stadnamnlova .	Sámediggi nammada báikenammakonsuleanttaid ja rávve mo sámegielalaš báikenamat galget geavahuvvot ja mo báikenammaláhka galgá hálddašuvvot .
Sametinget har i dag tre navnekonsulenter som skal gi råd om skrivemåten for samiske stedsnavn i Norge .	Sámedikkis leat odne golbma báikenammakonsuleantta guđet rávvejit mo Norggas galget čállit sámegielalaš báikenamaid .
Navnekonsulentene har ansvar for henholdsvis nord- , lule- og sørsamisk språkområde .	Nammakonsuleanttain lea ovddasvástádus davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjilsámegiela guovlluin .
I 2009 får 10 samiske språksentre tilskudd fra Sametinget .	Jagi 2009 ožžot 10 sámi giellaguovddáža doarjagiid Sámedikkis .
Språksentrenes funksjon er å revitalisere , bevare og styrke samisk språk og kultur .	Giellaguovddážiid doaibmamuš lea ealáskahttit , seailluhit ja nanusmahttit sámi giela ja kultuvrra .
I arbeidsoppgavene inngår det å utvikle og styrke opplæringstiltak innen samisk språk , kultur og næring , samt spre informasjon om samisk kultur .	Giellaguovddážiid bargguide gullá ovddidit ja buoridit oahpahusdoaibmabijuid mat leat sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid várás , ja juohkit dieđuid sámi kultuvrra birra .
Språksentrene arrangerer kurs i alt fra samisk som lekespråk for barn , samiskopplæring for kommuneansatte til duodjikurs .	Giellaguovddážat lágidit juohkelágan kurssaid , nugo sámegielas mánáid stoahkangiellan , sámegiela gielddabargiid várás , ja duojis .
Språksentrene er også møteplasser for den samiske befolkningen i området , og derfor er de viktige institusjoner for styrking og utvikling av samisk språk .	Giellaguovddážat leat guovlluineaset sámi álbmoga deaivvadansajit , ja danne dat leat dehálaš ásahusat sámegiela nannemis ja ovddideamis .
Sametinget tildeler tilskudd til samiske barnehager som har vedtektsfestet at barnehagen bygger på samisk språk og kultur .	Sámediggi juohká doarjagiid sámi mánáidgárddiide maid njuolggadusaide lea čállojuvvon ahte mánáidgárdi atná vuođđunis sámi giela ja kultuvrra .
Sametinget har også tilskudd til språkopplæring for enkeltbarn i norske barnehager , jf. omtale i tiltaksdelen i denne handlingsplanen .	Sámedikkis leat maid doarjagat ovttaskas mánáid oahpahussii dáža mánáidgárddiin , gč. válddahallama dán doaibmaplána doaibmabidjooasis .
Sametinget holder årlig nettverksmøter for ulike grupper ansatte i samiske barnehager , deriblant styrere , språkmedarbeidere og mannlige ansatte i barnehagene .	Sámediggi doallá jahkásaš fierpmádatčoahkkimiid mánáidgárddiid sierranas bargiidjoavkkuide , ee. jođiheddjiide , giellabargiide ja almmáiolbmuide .
Sametinget tildeler tilskudd til læremidler tilpasset samiske barnehagebarn .	Sámediggi juolluda doarjagiid oahpponeavvuide mat leat heivehuvvon sámi mánáidgárdemánáide .
For omtale av læremidler og Sametingets rolle på opplæringsområdet for øvrig , se tiltaksdelen .	Oahpponeavvuid ja Sámedikki oahpahussuorggi rolla dáfus , geahča doaibmabidjooasi .
Sametinget tildeler stipend til elever med samisk i fagkretsen i videregående skole .	Sámediggi juolluda stipeandda ohppiide geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas .
I tillegg har Sametinget etablert stipender for høyere utdanning , jf. tiltaksdelen .	Lassin Sámediggi lea vuođđudan stipeanddaid alit oahpahusa várás , gč. doaibmabidjooasi .
Informasjon / veiledning om rettigheter : Sametinget får en rekke spørsmål fra befolkningen om hvilke rettigheter den enkelte har i møte med det offentlige .	Ovddimusas leat gažaldagat vuoigatvuođas oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii , ja gos oahppit sáhttet oažžut dán vuoigatvuođa ollašupmái .
I første rekke er det spørsmål om retten til opplæring i og på samisk , og hvor den enkelte elev kan få denne rettigheten oppfylt .	Seamma gažaldaga jerret maid vánhemat geat háliidit bidjat mánáset mánáidgárdái ja dáhttot ahte mánnái das leat fálaldagat mat leat heivehuvvon su gillii ja kultuvrii .
Samme spørsmål kommer også fra foreldre som skal ha barn i barnehage og ønsker at barnet får barnehagetilbud tilpasset sitt språk og kultur .	Sámedikkis ii leat mihkkege formála válddiid bagadit gielddaid / skuvla- ja mánáidgárdeeaiggádiid , muhto sáhttá daid bagadit mánáidgárddi lážáldaga ja skuvlla oahpahusa hárrái .
Sametinget har ingen formell myndighet til å instruere kommuner / skole- og barnehageeiere , men kan veilede disse om hvordan de kan organisere opplegg i barnehage og opplæring i skole .	Sámediggái bohtet muhtun gažaldagat olbmo vuoigatvuođaid birra oažžut bálvalusaid sámegillii dearvvasvuođalágádusas , riektelágádusas ja girkus , ja maiddái gažaldagaid dulkoma birra sierranas oktavuođain .
Mange kommuner og institusjoner inviterer Sametinget til å holde informasjonsmøter , forelesninger og lignende om samisk språk .	Ollu gielddat ja ásahusat bovdejit Sámedikki doallat diehtojuohkinčoahkkimiid , logaldallamiid ja dakkáraččaid sámegiela birra .
I tillegg gis mye informasjon og veiledning skriftlig og over telefon .	Lassin addojuvvojit ollu dieđut ja rávvagat čálalaččat ja telefovnnas .
Kommuner , skoler , barnehager og språksentrene er de som oftest tar kontakt med Sametinget .	Gielddat , skuvllat , mánáidgárddit ja giellaguovddážat leat dat mat dávjjimusat váldet oktavuođa Sámediggái .
Sametinget får også henvendelser fra forfattere , media og andre språkbrukere om f.eks. terminologi , stedsnavn og hvordan man kan styrke og fremme samisk språk i ulike institusjoner .	Oktavuođa váldet Sámediggái maid čállit , mediat ja eará giellageavaheaddjit , omd. terminologiija birra , báikenamaid birra , ja dan birra , mo galggašii nannet ja ovddidit sámegiela sierranas ásahusain .
Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark , Troms og Nordland fylkeskommuner , samt én samarbeidsavtale med fylkeskommunene i det sørsamiske området .	Sámediggi lea dahkan ovttasbargansoahpamuša Finnmárkku fylkkagielddain , Romssa fylkkasuohkaniin ja Nordlándda fylkkasuohkaniin , ja maiddái ovttasbargansoahpamuša ovttain fylkkasuohkaniin oarjilsámeguovllus .
Disse avtalene har bl.a. som intensjon å styrke samisk språk og kultur .	Dáid soahpamušaid ulbmil lea ee. nannet sámi giela ja kultuvrra .
Sametingets konkrete innspill i arbeidet med handlingsplanen framkommer av tiltaksdelen i handlingsplanen .	Sámedikki čielga árvalusat dán doaibmaplána bargui bohtet ovdan doaibmaplána doaibmabidjooasis . 16
Organisering av arbeidet med og oppfølgingen av handlingsplanen Arbeidet med handlingsplan for samisk språk er ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Doaibmaplána barggu ja čuovvoleami organiseren Bargo- ja searvadahttindepartemeanta jođiha sámegiela doaibmaplána barggu .
Handlingsplanen er utarbeidet i samråd med Sametinget og med deltakelse fra berørte departementer .	Doaibmaplána lea ráhkaduvvon ovttasráđiid Sámedikkiin , ja dan bargui leat maid searvan earáge áššáigullevaš departemeanttat .
Sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren ble på det halvårlige konsultasjonsmøtet i mai 2008 enige om at arbeidet med en handlingsplan settes i gang straks , og at regjeringens og Sametingets arbeid med samisk språk koordineres .	Sámediggepresideanta ja bargo- ja searvadahttinministtar soabaiga jahkebeallásaš ráđđádallančoahkkimis miessemánu 2008 , ahte doaibmaplána bargu galgá álggahuvvot dakkaviđe , ja ahte ráđđehusa ja Sámedikki sámegiellabarggut heivehuvvojit oktii .
Det har vært løpende kontakt og dialog i løpet av arbeidet med handlingsplanen , og det ble avholdt avsluttende konsultasjonsmøter på henholdsvis administrativt og politisk nivå 31. mars og 17. april 2009 .	Doaibmaplána barggu botta leat leamaš bissovaš oktavuođat ja ráđđádallamat , ja loahpalaš ráđđádallančoahkkimat dollojuvvojedje sihke hálddahuslaš ja politihkalaš dásis njukčamánu 31. b. ja čuoŋománu 17. b. 2009 .
fylkeskommuner , kommuner , skoler , institusjoner , språksentre , andre samiske språkmiljø og forskningsmiljø .	Sámegiela doaibmaplána bargoproseassas Bargoja searvadahttindepartemeanta lea doallan čoahkkimiid fylkkamánniiguin , fylkkasuohkaniiguin , gielddaiguin , skuvllaiguin , ásahusaiguin , giellaguovddážiiguin ja eará sámi giellabirrasiiguin ja dutkanbirrasiiguin .
Departementet har også mottatt en rekke skriftlige innspill , både fra offentlige virksomheter , organisasjoner og enkeltpersoner .	Departemeanta lea maid ožžon arvat čálalaš árvalusaid , sihke almmolaš doaimmahusain , organisašuvnnain ja oktagasain .
Handlingsplanen vil ha en virketid på 5 år .	Doaibmaplána galgá doaibmat vihtta jagi .
Det enkelte departement som er oppført som ansvarlig for tiltaket har ansvar for gjennomføring av dette , herunder hvordan tiltaket organiseres og finansieres .	Guhtege departemeanttas , mii lea čállojuvvon doaibmabiju ovddasvástideaddjin , lea ovddasvástádus doaibmabiju čađaheamis , dasge mo doaibmabidju galgá organiserejuvvot ja ruhtaduvvot .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil koordinere oppfølgingen og utviklingen av mål og tiltak i handlingsplanen underveis i planperioden .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu plánaáigodaga oktii heivehit ulbmiliid čuovvoleami ja ovddideami ja doaibmaplána doaibmabijuid .
Arbeidet vil skje i dialog med Sametinget , og det vil ved behov bli gjennomført konsultasjoner med Sametinget .	Dat bargu galgá čađahuvvot ovttasráđiid Sámedikkiin , ja go lea dárbu , de departemeanta ráđđádallá Sámedikkiin .
Gjennomføring og omfang av tiltakene beskrevet i handlingsplanen vil bli tilpasset de årlige budsjettforslagene , og Stortingets behandling av disse .	Daid doaibmabijuid čađaheapmi ja viidodat maid doaibmaplána válddahallá , šaddet heivehuvvot jahkásaš bušeahttaárvalusaide ja dasa mo Stuorradiggi daid meannuda .
Det tas sikte på å utarbeide årlige statusrapporter .	Áigumuš lea ráhkadit jahkásaš dilleraporttaid . SÁMEGIELAID OTNÁŠ DILLI
DAGENS SITUASJON FOR DE SAMISKE SPRÅKENE	Sámegiella gullá suoma-ugralaš giellajovkui .
Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen .	Sámástit sihke Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Det finnes ti forskjellige samiske dialekter eller språk , og språkgrensene går på tvers av riksgrensene .	Buohkanassii leat logi sierranas sámi suopmana dahje giela , ja giellaráját rasttidit riikkarájáid .
En undersøkelse gjort av Samisk nærings- og utredningssenter i 20002 for Samisk språkråd , anslår samiske språkbrukere i Norge til ca. 25 000 .	Guorahallamis maid Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáš čađahii jagi 20002 Sámi giellaráđi ovddas , meroštallet ahte leat sullii 25 000 sámegielalačča Norggas .
Omtrent halvparten av disse både snakker , leser og skriver samisk , mens det for de øvrige først og fremst er et talespråk .	Sullii bealli sis sihke sámástit , lohket ja čállet sámegillii , ja bealli fas sis máhttet dušše hállat .
Det er vanskelig å gi en eksakt fordeling på de ulike språkene , men nordsamisk er klart mest utbredt av de samiske språkene i Norge .	Váttis lea dárkilit meroštallat man stuorra lohku lea guđege sámegielas , muhto davvisámegiella lea eahpitkeahttá viidámus sámegiella Norggas .
For luleog sørsamisk dreier det seg trolig om under tusen brukere .	Julevsámegielas ja oarjilsámegielas leat jáhkkimis unnit go duhát geavaheaddji .
Det er svært få som behersker østsamisk / skoltesamisk og pitesamisk i Norge i dag .	Viehka unnán olbmot odne máhttet nuortalašgiela / golttágiela ja bihtánsámegiela Norggas .
Det østsamiske / skoltesamiske området er i dag konsentrert til Sør-Varanger kommune .	Eanaš nuortalaččat / golttálaččat orrot Suomas ja Ruoššas , main giella ain geavahuvvo .
Ifølge Nordisk samisk språknemnd er det få personer i Norge som har østsamisk / skoltesamisk som morsmål .	Davvisámegiella hállojuvvo eanaš Finnmárkku fylkkas ja Romssa fylkkas , ja Dielddanuori ja Evenášši suohkaniin Nordlánddas .
De fleste østsamene / skoltesamene bor i Finland og Russland , hvor språket fremdeles er i bruk .	Norggas julevsámi giellaguovlu lea Nordlándda fylkkas , ja dat ollá máddin Sáltovuonas davás Bálága
Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker , og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland .	suohkanii .
Det lulesamiske språkområdet i Norge ligger i Nordland fylke og strekker seg fra Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord .	Divttasvuotna lea odne dat suohkan mas eanaš julevsámegielalaččat orrot . Bihtánsámi biras lea odne suohkaniin Sálttus , Báidaris ja Budejju ja Fuoskku osiin .
Det pitesamiske miljøet i dag har særlig tilknytning til kommunene Saltdal , Beiarn og deler av Bodø og Fauske .	Norggas oarjilsámi giellaguovlu ollá davvin Sáltoduoddaris máttás Engerdálii Hedmárkui , ja oarjilsámit orrot bieđgguid unna servodagažiin .
Det sørsamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i Hedmark i sør og består av mange små samfunn .	NUORTALAŠ
På UNESCOs røde liste over truede språk 3 er nordsamisk klassifisert som et truet språk , mens sør- og lulesamisk er klassifisert som alvorlig truede språk .	UNESCO áitojuvvon gielaid 3 rukses listtus davvisámegiella lea luohkkáduvvon áitojuvvon giellan , ja oarjilsámegiella ja julevsámegiella leat fas luohkkáduv-
Undersøkelse om bruken av samisk språk .	Sámegielaid geavaheami guorahallan .
Samisk nærings- og utredningssenter , Tana , oktober 2000. http://www.helsinki.fi/~tasalmin/europe_report.html	Sámi ealáhusa- ja guorahallanguovddáš , Deatnu golggotmánnu 2000 http://www.helsinki.fi/~tasalmin/europe_report.html
17	17
Østsamisk / skoltesamisk pitesamisk og umesamisk er kategorisert som utryddet i Norge .	Nuortalašgiella / golttágiella , bihtánsámegiella ja upmesámegiella leat luohkkáduvvon jápma giellan Norggas .
Begrunnelsen for at sørsamisk språk regnes som alvorlig truet språk er at sørsamisk er mest brukt i besteforeldregenerasjonen .	Sivva manne oarjilsámegiella adnojuvvo bahás áitojuvvon giellan , lea dat go eanaš oarjilsámegielalaš olbmot leat ádjá ja áhku buolvvas .
Svært få barn lærer språket , og enda færre er aktive brukere av språket .	Viehka unnán mánát ohppet giela , ja ain hárvvibut leat sii guđet hállet giela .
Når det gjelder lulesamisk er begrunnelsen at det er et lite antall barn som lærer språket og veldig få som er aktive brukere .	Julevsámegiela dáfus , de celkojuvvo ahte dušše unna mánnálogoš ohppet sámegiela ja hirbmat hárvásat hállet giela .
Yngre språkbrukere har lite ferdighet i språket og foretrekker å bruke skandinavisk språk .	Nuorat giellageavaheaddjit leat doaŋggit hállat giela ja válljejit danne geavahit skandinávialaš giela .
Samisk står sterkere i områder hvor det har vært en ubrutt kontinuitet i samisk som samhandlings- og kommunikasjonsspråk .	Sámegiella lea nannoseabbo dain guovlluin main giella lea leamaš bissánkeahttá gulahallan- ja ovttastallangiellan .
Dette dreier seg først og fremst om de nordsamiske områdene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark .	Dás lea sáhka ovddimusat davvisámegielalaš guovlluin mat leat sámegiela hálddašanguovllus Finnmárkkus .
I disse områdene er det mange barn som har samisk som hjemmespråk enten som ettspråklig samisk eller som tospråklig samisk-norsk / andre ikke-samiske språk .	Dáin guovlluin leat ollu mánát geain sámegiella lea ruovttugiellan jogo oktogiellan dahje nubbi ruovttugiellan dárogiela dahje eará giela bálddas .
Samisk er for mange daglig samhandlings- og kommunikasjonsspråk i disse områdene .	Sámegiella lea oluide beaivválaš gulahallan- ja ovttastallangiella dáin guovlluin .
Samisk er også synlig i lokalsamfunnet i mye sterkere grad enn i andre samiske områder .	Sámegiella lea maid oinnolaš báikegottiin ollu eanebut go eará sámi guovlluin .
Disse samiskspråklige miljøene har vært og er viktige ressurser for utviklingen av nordsamisk språk også i andre deler av de nordsamiske områdene , og spiller en viktig rolle for den kulturelle og språklige kontinuiteten i det samiske samfunnet som helhet .	Dát sámegielalaš birrasat leat leamaš ja leat ain dálge dehálaš resurssat davvisámegiela ovdáneapmái maiddái earáge davvisámegiela guovllud osiinge , ja daid rolla lea dehálaš kultuvrralaš ja gielalaš bissovašvuhtii oppa sámi servodagas .
I det nordsamiske området har sjøsamiske og markasamiske områder vært spesielt sårbare for fornorskningspresset .	dit leat vuođđuduvvon main oarjilsámegiella dahje julevsámegiella lea váldogiella , ja máŋga oahppi dál ožžot oahpahusa jogo oarjilsámegielas dahje oarjilsámegillii , dahje jogo julevsámegielas dahje julevsámegillii .
I mange av disse områdene har språkbytteprosessen kommet svært langt .	Dattetge fertet dadjat ahte sámegiella odne lea rašis dilis dáin guovlluin .
At Kåfjord kommune har kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk har hatt svært stor betydning for utviklingen av samisk språk i dette området .	Dáin guovlluin leat unnán báikegottit main sámegiella lea oinnolaš oassi olbmuid beaivválaš gulahallan- ja ovttastallangielas , ja unnán bearrašiin lea sámegiella ruovttugiellan .
har disse i de siste tiårene hatt en viss utvikling . Barnehager der henholdsvis sørsamisk og lulesamisk er hovedspråk er etablert , og flere elever undervises på og i henholdsvis sørsamisk og lulesamisk .	Dainnago sámegiela bissovašvuohta beaivválaš giellan lea boatkanan , de ollu mánát ja nuorat geat oahpahallet sámegiela , eai gula sámegiela olbmuid gulahallangiellan eai iežaset bearrašiin eaige iežaset báikegottisge .
Man må likevel si at samisk språk i dag står svakt i disse områdene .	Dat čuohcá guđege oahpahalli sátnevárrái ja giellahálddašandovdui .
NORDEUROPAINSTITUTTET VED HUMBOLDTUNIVERSITET I BERLIN leder et dokumentasjonsprosjekt for pite- og umesamisk språk ( Ume and Pite Saami documentation Project ) .	HUMBOLDT-UNIVERSITEHTA DAVVI-EUROHPA INSTITUHTTA , MII LEA BERLIINNAS , jođiha bihtánsámegiela ja upmesámegiela duođaštanprošeavtta ( Ume and Pite Saami Documentation Project ) .
Målet med prosjektet er å få fram moderne ordlister , korte grammatiske beskrivelser , transkripsjoner av eldre arkiverte opptak og en avhandling om morfofonologiske alternasjoner i disse to samiske språkene .	Prošeavtta ulbmil lea ráhkadit ođđaáigásaš sátnelisttuid , oanehis giellaoahpalaš čilgehusaid , ovddežis vurkejuvvon jietnabáttiin čálihemiid ja čielggadeami dain morfofonologalaš alternašuvnnain mat leat dán guovtti sámegielas .
Det er mellom 10 til 15 personer som snakker pitesamisk i dag , og majoriteten av språkbrukerne bor i Sverige .	Davvisámegiela guovllus leat mearrasámi ja márkosámi guovllut erenoamážit gillán dáruiduhttindeattu .
I Norge har Salten pitesamisk forening opprettet en stiftelse som heter Duoddará ráffe ( viddas fred ) .	Norggas Sálttu bihtánsámesearvi lea ásahan vuođđudusa man namma lea Duoddará ráffe .
Formålet med stiftelsen er å utvikle pitesamisk språk , kultur og identitet innenfor de pitesamisk områdene i Norge .	Vuođđudusa ulbmil lea ovddidit bihtánsámi giela , kultuvrra ja ihčodaga bihtánsámi guovlluide Norgga bealde .
Stiftelsen vil utvikle et pitesamisk senter .	Vuođđudus áigu hukset bihtánsámi guovddáža .
Det er fra øst- og pitesamiske miljø uttrykt interesse for revitalisering av henholdsvis østsamisk og pitesamisk .	Nuortalaš ja bihtánsámegielalaš birrasiin leat dovddahan beroštumi ealáskahttit nuortalašgiela ja bihtánsámegiela .
Østsamisk / skoltesamisk har et sterkere språklig miljø på finsk side av grensen .	Nuortalašgielas / golttágielas lea nannosat giellabiras Suoma bealde rájá go Norgga bealde rájá .
Når det gjelder pitesamisk er det et meget begrenset antall språkbrukere også på svensk side .	Bihtánsámegiela dáfus , de dilli lea nu ahte leat hirbmat unnán hállit Ruoŧa bealde .
Undersøkelser om samiske språk I en rapport om tospråklighet i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i 20024 , kom det frem at det er store forskjeller innad i forvaltningsområdet blant annet når det gjelder antall samisktalende blant kommunalt ansatte : Karasjok og Kautokeino drøyt 80 pst. . , Tana 48 pst. .	Sámegielaid iskkadeamit Raporttas guovttegielalašvuođa birra sámegiela hálddašanguovllu gielddain , maid Gielda- ja guovlodepartemeanta ráhkadahtii jagi 20024 , bođii ovdan ahte leat stuorra erohusat hálddašanguovllus ee. gielddaid sámegielalaš bargiid loguid dáfus : Kárášjogas ja Guovdageainnus badjelaš 80 % Deanus 48 % Unjárggas 40 % Gáivuonas 26 % ja Porsáŋggus 21 % .
En evaluering av samelovens språkregler foretatt av Nordisk Samisk Institutt på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet i 20075 avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	Sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallan maid Davviriikkaid sámi instituhtta čađahii Kultur- ja girkodepartemeantta ovddas jagi 20075 , čájehii ahte eanaš almmolaš orgánat maid sámelága giellanjuolggadusat geatnegahttet , eai dievvasii ollašuhte lága gáibádusaid .
Dermed er ikke befolkningen innen forvaltningsområdet for samisk språk sikret rett til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i den grad språkreglene legger opp til .	Deba ii leatge sámegiela hálddašanguovllu olbmuide sihkkarastojuvvon vuoigatvuohta geavahit sámegiela dan muddui go giellanjuolggadusat mearridit .
Da Tysfjord kommune og Snåsa kommune har kommet med i forvaltningsområdet etter at de omtalte undersøkelser ble foretatt , er det foreløpig ingen tall på antall samisktalende ansatte i disse kommunene .	Dainnago Divttasvuona suohkan ja Snoasa suohkan bohte mielde hálddašanguvlui maŋŋágo namahuvvon iskkadallamat čađahuvvojedje , de eai leat vel logut mat muitalit galle sámegielalaš bargi leat dáin suohkaniin .
Også Sametingets språkundersøkelser viser at bruken av samisk språk i offentlige etater samlet sett er liten6 , men det er en tendens til at samisk brukes mer i kommunale virksomheter enn i statlige og fylkeskommunale virksomheter .	Maiddái Sámedikki giellaiskkadeamitge čájehit ahte buohkanassii sámegiela geavaheapmi lea unni almmolaš etáhtain6 , muhto sodju lea dasa ahte sámegiella geavahuvvo eambbo gielddalaš doaimmahusain go stáhtalaš ja fylkkagielddalaš doaimmahusain .
Sametingets undersøkelse i 2008 viser at det ikke er store endringer i bruken av samisk språk i de områdene undersøkelsen omfatter i forhold til tidligere undersøkelser .	Sámedikki iskkadeapmi jagi 2008 čájeha ahte eai leat stuorra nuppástusat sámegiela geavaheamis ovddeš iskkademiid ektui dain guovlluin main iskkadeamit leat čađahuvvon .
BARN I SAMISKE BARNEHAGER 2002-2008 Kilde : Sametinget	MÁNÁIDLOHKU SÁMI MÁNÁIDGÁRDDIIN 20022008 . Gáldu : Sámediggi
I skoleåret 2008-2009 har 1043 elever opplæring i samisk som førstespråk , mens 1474 får opplæring i samisk som andrespråk ( 2 eller 3)7 .	Skuvlajagi 2008-2009 lea 1043 oahppis oahpahus sámegielas vuosttasgiellan , ja 1474 oahppi ožžot oahpahusa sámegielas nubbegiellan ( 2 dahje 3)7 .
De fleste elevene , 2339 , får opplæring i nordsamisk .	Eanaš oahppit , 2339 , ohppet davvisámegiela .
Av disse har 997 elever nordsamisk som førstespråk .	Sis 997 oahppis lea davvisámegiella vuosttasgiellan .
77 elever får opplæring i lulesamisk ; herav 27 i lulesamisk som førstespråk , mens 101 elever får opplæring i sørsamisk .	77 oahppi ohppet julevsámegiela ; sis 27 oahppis julevsámegiella lea vuosttasgiella , ja 101 oahppi ohppet oarjilsámegiela .
Av disse har 19 elever sørsamisk som førstespråk .	Sis 19 oahppis lea oarjilsámegiella vuosttasgiellan .
Det er en liten endring sammenliknet med forrige skoleår .	Unnán nuppástusat leat mannan skuvlajagi ektui .
Det var da 1027 elever som fikk opplæring i samisk som førstespråk , mens 1515 fikk opplæring i samisk som andrespråk ( 2 og 3 ) .	Dalle 1027 oahppi ohppe sámegiela vuosttasgiellan , ja 1515 oahppi ohppe sámegiela nubbegiellan ( 2 ja 3 ) .
I skoleåret 20072008 fikk 2354 opplæring i nordsamisk , herav 984 som førstespråk .	Skuvlajagi 2007-2008 ožžo 2354 oahppi oahpahusa davvisámegielas , ja sis 984 oahppi ohppe dan vuosttasgiellan .
79 elever fikk opplæring i lulesamisk ; av disse 25 i lulesamisk som førstespråk .	79 oahppi ožžo oahpahusa julevsámegielas ; sis 25 oahppi ohppe julevsámegiela vuosttasgiellan .
109 fikk opplæring i sørsamisk , herav 18 som førstespråk .	109 oahppi ožžo oahpahusa oarjilsámegielas , sis 18 ohppe dan vuosttasgiellan .
I videregående opplæring var det skoleåret 20062007 285 elever eller lærlinger som hadde opplæring i samisk 8. Dette er en svak reduksjon fra skoleåret 2005/06 , da 305 elever og 5 lærlinger hadde opplæring i samisk .	Joatkkaoahpahusas skuvlajagi 2006-2007 ledje 285 oahppi ja fidnooahppi guđet ožžo oahpahusa sámegielas . 8 Dát lea veaháš hedjoneapmi skuvlajagi 2005-2006 ektui , go dalle ledje 305 oahppi ja 5 fidnooahppi geain lei oahpahus sámegielas .
De fleste elevene / lærlingene får	Čieža fylkkasuohkanis oahppit ožžot oahpahusas sáme-
Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene .	Golut mat guovttegielalašvuođa geažil leat gielddain ja fylkkagielddain .
Rapport fra arbeidsgruppe .	Bargojoavkku raporta .
Kommunal- og regionaldepartementet mai 2002. 5 Evaluering av samelovens språkregler .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas miessemánus 2002. 5 Sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallan .
Sámi Instituhtta , 2007. 6 Sametinget skal hvert fjerde år gjennomføre en språkundersøkelse , jf. samelovens § 3-12 .	Sámi Instituhtta , 2007. 6 Sámediggi galgá juohke njealját jagi čađahit giellaiskkadeami , gč. sámelága § 3-12 .
Undersøkelsene fins på www.samediggi.no .	Iskkadeamit leat lohkamassii dás : www.samediggi.no .
7 Kilde : Grunnskolens informasjonssystem ( GSI ) 8 St. meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken 4	7 Gáldu : Vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádat ( Grunnskolens informasjonssystem ( GSI ) ) 8 St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámepolitihkka 4
19	19
opplæring i Finnmark ( 139 ) og Troms ( 92 ) og Nordland ( 38 , hvorav 23 i nordsamisk , 11 i lulesamisk og fire i sørsamisk ) , mens det i Oslo i 2007 var tre og i Akershus en som fikk samiskopplæring .	Eanaš oahppit / fidnooahppit ožžot oahpahusa sámegielas Finnmárkkus ( 139 ) ja Romssas ( 92 ) . Nordlánddasge ožžot oahpahusa sámegielas ( 38 oahppis 23 ohppet davvisámegiela , 11 julevsámegiela ja 4 oarjilsámegiela ) , ja Oslos fas ledje jagi 2007 golbma oahppi guđet ohppe sámegiela , ja Akershusas okta oahppi .
I Hedmark , Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble det gitt opplæring i sørsamisk , med henholdsvis to , to og åtte elever .	Oarjilsámegielas lei oahpahus Hedmárkkus ( 2 oahppi ) , Lulli-Trøndelágas ( 2 oahppi ) ja DavviTrøndelágas ( 8 oahppi ) .
ELEVER MED SAMISK I GRUNNSKOLEN 2002-2008 Kilde : GSI	OAHPPIT GEAIN LEA SÁMEGIELLA VUOĐĐOSKUVLLAS 2002-2008 Gáldu : GSI
I Samiske tall forteller 1 – kommentert statistikk 2008 fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk 9 vises det til at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen ble mer enn fordoblet på de 17 årene fra 1990 til 2007 .	« Samiske tall forteller 1 » – komentejuvvon statistihkka jagi 2008 maid Sámi statistihka 9 fágalaš guorahallanjoavku lea ráhkadan , čájehit ahte daid vuođđoskuvlaoahppiid lohku geain lea sámegiella fágan , duppalastojuvvui dan 17 jagis , mat vásse 1990 rájis 2007 rádjai .
Dette understreker en økende interesse for opplæring i samisk for barna .	Dát deattuha ahte beroštupmi lassána das ahte mánát galget oažžut oahpahusa sámegielas .
Samtidig understreker faglig analysegruppe at de siste to årene har det samlende elevtallet i samisk gått markert ned – fra 3055 i skoleåret 2005-2006 til 2542 i skoleåret 2007-2008 .	Seammás fágalaš analysajoavku deattuha ahte maŋimuš guovtti jagis sámegiela oahpahalliid buohkanas lohku lea njeadjan mealgat – 3055 oahppis skuvlajagi 2005-2006 gitta 2542 oahppái skuvlajagi 2007-2008 .
Forklaringen ligger sannsynligvis i at fagplanen ” samisk språk og kultur ” ble avskaffet i 2006 , men faglig analysegruppe mener også at det er grunn til å diskutere vilkårene for andrespråksfaget spesielt .	Čilgehus dasa lea várra ahte fágaplána ” sámi giella ja kultuvra ” heaittihuvvui jagi 2006 , muhto fágalaš guorahallanjoavku oaivvilda leat siva divaštallat nubbegiellaeavttuidge erenoamážit .
Når det gjelder samisk som førstespråk viser faglig analysegruppe til at man kan være i ferd med å nå et tak for hvor mange som kan velge samisk som førstespråk etter dagens tilbud og ordninger .	Sámegiela dáfus vuosttasgieallan , de fágalaš analysajoavku čujuha dasa ahte mii várra leat juksamin daid ohppiid bajimuš logu guđet sáhttet válljet sámegiela vuosttasgiellan otnáš fálaldagaid ja ortnegiid mielde .
Når det gjelder sørsamisk har antall elever gått ned fra 123 i 2005-2006 til 105 i 2008-2009 .	Oarjilsámegiela dáfus , de ohppiid lohku lea njiedjan 123 oahppis jagi 2005-2006 gitta 105 oahppái jagi 2008-2009 .
Antallet elever i sørsamisk som førstespråk er imidlertid firedoblet på elleve år .	Daid oarjilsámegiela ohppiid lohku guđet ohppet oarjilsámegiela vuosttasgiellan , lea dattetge njealjegeardásaččat sturron 11 jagis .
Når det gjelder lulesamisk er antall elever falt fra 88 i skoleåret 2005-2006 til 79 elever i 2008-2009 .	Julevsámegiela dáfus , de ohppiid lohku lea njiedjan 88 oahppi rájis skuvlajagi 2005-2006 gitta 79 oahppi rádjai jagi 2008-2009 .
Tallet på elever med lulesamisk som førstespråk har imidlertid steget fra 18 til 25 på ti år .	Daid ohppiid lohku guđet ohppet julevsámegiela vuosttasgiellan , lea dattetge sturron 18 oahppis gitta 25 oahppái logi jagis .
Når det gjelder bykommunene har økningen i antall elever vært på 415 prosent på 17 år .	Gávpotsuohkaniin oahppiidlogu lassáneapmi lea leamaš 415 % 17 jagis .
Samiske tall forteller 1 .	« Samiske tall forteller 1 » .
Kommentert statistikk 2008 .	Komentejuvvon statistihkka 2008 .
Samisk høgskole , rapport 2/2008 .	Sámi allaskuvla , raporta 2/2008 .
ERFARINGER MED SPRÅKREVITALISERING I ANDRE LAND 10	MAKKÁR VÁSÁHUSAT LEAT GIELLAEALÁSKAHTTIMIS EARÁ RIIKKAIN 10
Det finnes flere tusen språk i verden , avhengig av hvordan man definerer et språk , mens det bare finnes noe over to hundre stater .	Máilmmis leat máŋga duhát giela , ja dat lohku sorjá das maid mii oaivvildit gielain , ja stáhtat eai leat go badjelaš guokte čuođi .
Da sier det seg selv at de fleste av verdens språk ikke er flertallsspråk i noen stat .	De dalle lea čielggas ahte eanaš dáin máilmmi gielain eai leat stáhtain eanetlohkogielat .
En stor del av de språkene som ikke har en stat i ryggen , er mer eller mindre truede språk .	Stuorra oassi dain gielain mat eai leat stáhtagielat , leat unnit eanet áitojuvvon gielat .
Det vil si at det foregår et språkskifte fra minoritetsspråket til statens majoritetsspråk i familier og lokalsamfunn som tradisjonelt har brukt minoritetsspråket .	Dat mearkkaša ahte giellamolsašupmi dáhpáhuvvá unnitlohkogielas stáhta eanetlohkogillii bearrašiin ja báikkálaš servodagain main olbmot árbevirolaččat leat geavahan unnitlohkogiela .
Når et minoritetsspråk i mindre og mindre grad blir overført på naturlig måte mellom generasjonene hjemme , blir det med tida stadig færre som har innfødt kompetanse i språket .	Dainnago unnitlohkogiella hárvvibut ja hárvvibut sirdašuvvá lunddolaččat buolvvas bulvii ruovttuin , de áiggi mielde dađistaga unnu daid olbmuid lohku guđet máhttet gielaset dievas eatnigiellan .
Dersom språkskiftet skjer uten motstand , vil språket til slutt ikke ha noen innfødte talere igjen .	Jos giellamolsašupmi dáhpáhuvvá almmá mange caggama haga , de loahpas ii báze ii oktage eatnigielalaš olmmoš .
Forklaringen på et slikt språkskifte finner vi særlig i det faktum at de fleste innfødte minoritetsspråkene er tradisjonelle lavstatusspråk .	Dakkár giellamolsašupmái mii gávdnat siva erenoamážit dan duohtadilis , ahte eanaš álgoálbmogiid unnitlohkogielat leat árbevirolaččat gielat main lea unnán árvu .
I vår tid er det vanlig at talerne av disse språkene er tospråklige , foruten morsmålet behersker de også statens majoritetsspråk .	Dán áiggi lea dábálaš ahte dáid gielaid hállit hálddašit guokte giela , go earret eatnigielaset sii hállet maiddái stáhta eanetlohkogiela .
Tospråklige foreldre kan velge hvilket språk de vil overføre til barna sine hjemme .	Guovttegielalaš vánhemat sáhttet válljet goappá giela soai galgaba oahpahit mánáidasaska ruovttus .
I en slik situasjon taper gjerne det språket som har lavest status , det vil i de aller fleste tilfeller si minoritetsspråket .	Dakkár dilis láve dat giella vuoittahallat mas lea unnimus árvu , namalassii dávjjimusat unnitlohkogiella .
UNESCOS KART OVER TRUEDE SPRÅK I LØPET AV NOEN FÅ GENERASJONER har hundrevis av språk forsvunnet .	UNESCO kárta áitojuvvon gielain MOATTI BUOLVVA ÁIGGI leat čuđiid mielde gielat jávkan .
UNESCO lanserte den elektroniske versjonen av organisasjonens atlas over truede språk i forbindelse med den internasjonale morsmålsdagen 21. februar 2009 .	Guovvamánu 21. b. 2009 , mii lei Riikkaidgaskasaš eatnigiellabeaivvi , UNESCO almmuhii elektruvnnalaš veršuvnna organisašuvnna átlasis mii čájeha mat gielaid leat áitojuvvon máilmmis .
Dette elektroniske verktøyet tilbyr oppdatert informasjon over rundt 2500 truede språk over hele verden , og kan bli justert og oppdatert gjennom brukernes bidrag .	Dát elektruvnnalaš reaidu fállá ođasmahttojuvvon dieđuid dan sullii 2500 áitojuvvon gielas , mat leat máilmmi miehtá , ja dan reaiddu sáhttet geavaheaddjit aiddostit ja áigádit .
I atlaset kan man søke etter en rekke ulike kriterier , og de truede språkene er rangert i henhold til fem nivåer : Usikre språk , definitivt truede språk , alvorlig truede språk , kritisk truede språk og	Átlasis lea vejolaš ohcat máŋgga kriteria mielde , ja áitojuvvon gielat leat ordnejuvvon viđa dássái : Eahpesihkkaris gielat , čielgasit áitojuvvon gielat ,
Dette kapitlet er skrevet av førsteamanuensis Jon Todal , Samisk høgskole .	Dán kapihttala čálii vuosttasamanuensa Jon Todal , Sámi allaskuvla .
10	10
døde / utryddede språk .	bahás áitojuvvon gielat , jábmejassii áitojuvvon gielat ja jápmán / jávkan gielat .
www.unesco.no 21	www.unesco.no 21
Revitalisering Eksempler på revitalisering	Guovttegielalašvuohta galgá joatkit buolvvas bulvii .
Innenfor truede minoritetsspråksamfunn finnes det gjerne krefter som ønsker å stå i mot språkskiftet fra minoritetsspråk til majoritetsspråk .	Vai dat lea vejolaš , de lea dárbu buoridit unnitlohkogiela árvodási nu ollu servodatsurggiin go vejolaš , ja vai unnitlohkogiela lea olbmuide dohkálaš válljet .
De som ønsker dette , ser da for seg at tospråkligheten ikke skal være et overgangsstadium fra det ene språket til det andre . Tospråkligheten skal fortsette fra generasjon til generasjon .	Jos giellamolsun lea joavdan dan muddui ahte ii šat leat vejolaš dahje lea váttis vánhemiidda oahpahit dan mánáidasaset , de mánáidgárddit ja skuvla šaddet dađe dehálat giellajoregin main vel lea vejolaš sidjiide nannet unnitlohkogiela sajádaga , geat dan háliidit .
For å sikre dette må man heve minoritetsspråkets status på flest mulig samfunnsområder og slik gjøre det til et attraktivt valg for folk .	Dan barggu , mas ulbmil lea nanusmahttit áitojuvvon unnitlohkogielaid ja jorgalahttit giellamolsašuvvama , mii sáhttit gohčodit gielalaš ealáskahttimin .
De samiske politiske og språkfaglige miljøene har særlig samarbeidet med tre typer språksamfunn i utlandet .	1960 ja 1970-jagiid rájis dálážii mii leat vásihan máŋga gielalaš ealáskahttinlihkadusa máilmmi miehtá .
Det sier seg selv at revitalisering av truede minoritetsspråk har best vilkår innenfor rike og demokratiske samfunn .	Ieš alddis lea čielggas ahte áitojuvvon unnitlohkogielaid ealáskahttimii leat buoremus vejolašvuođat lihkostuvvat rikkis ja demokráhtalaš servodagain .
Et tidlig og velkjent eksempel på språkrevitalisering i Vest-Europa er likevel fra det som da var en fattig stat .	Árra ja oahpes ovdamearka oarje-eurohpalaš giellaealáskahttimis lea dattetge riika mii daid áiggiid lei geafes stáhta .
Etter frigjøringen fra Storbritannia på 1920-tallet prioriterte den nye irske staten revitalisering av irsk-gælisk språk høyt .	Maŋŋágo ledje luovus beassan Stuorrabritánnias 1920-logus ođđa irlándalaš stáhta vuoruhii ealáskahttit iragállálaš giela dehálažžan .
Som hjemmespråk ble irsk brukt av en liten minoritet på 1920-tallet , men som symbol for den irske nasjonen så myndighetene på språket som svært viktig .	Ruovttugiellan iragiela geavahii dušše unna unnitlogoš 1920-logus , muhto symbolan iralaš našuvdnii eiseválddit atne dán giela hui dehálažžan .
Tidligere hadde irsk vært majoritetsspråk på øya , men høyprestisjespråket engelsk hadde trengt irsk tilbake til å bli brukt som hjemmespråk bare i visse distrikter .	Ovdal iragiella lei leamaš eanetlohkogiella sullos , muhto allaárvosaš eaŋgalasgiella lei njuohkánahttán iragiela , nu ahte šattai dihto guovlluin dušše ruovttugiellan .
Den offisielle politikken i den unge irske staten gikk ut på at irsk skulle revitaliseres som hjemmespråk for irer over hele landet .	Nuorra iralaš stáhta almmolaš politihkka lei ahte iragiella galgá ealáskahttojuvvot buot iralaččaid ruovttugiellan riikka miehtá .
Dette lyktes ikke , men på grunn av det irske språkets plass i undervisningssystemet er det i dag en relativt stor del av irene som kan snakke irsk .	Dat ii lihkostuvvan , muhto dainnago oahpahusvuogádagas lea sadji iragillii , de odne dili mielde viehka stuorra oassi iralaččain máhttet iragiela .
De siste årene har irskspråklige grunnskoler som følger en språkbadsmodell , blitt mer og mer vanlige .	Maŋimuš jagiid leat iragielalaš skuvllat mat oahpahit giellalávgomálle mielde iragiela , lassánan dađistaga .
De språklige resultatene ved disse skolene er bedre enn ved tradisjonell irskundervisning .	Dáid skuvllaid gielalaš bohtosat leat buorebut go iragiela árbevirolaš oahpahusa bohtosat .
22	22
Her skal nevnes noen eksempler på revitalisering blant urfolk og blant innfødte europeiske minoriteter .	Dás namahan moadde ovdamearkka giellaealáskahttimis mii lea dáhpáhuvvan álgoálbmogiin ja eurohpalaš unnitlohkosaš čearddain .
Eksempel på revitalisering av urfolksspråk Blant urfolk har særlig grønlenderne og maōriene på Aotearoa / New Zealand gjort mye for å styrke sine språk , og på Grønland kan inuitspråket grønlandsk knapt kalles truet lenger .	Ovdamearkkat álgoálbmotgielaid ealáskahttimis Álgoálbmogiin erenoamážit ruonáeatnanlaččat ja maorit guđet orrot Aotearoas / Ođđa Zealánddas , leat dahkan ollu nanusmahttin dihtii iežaset gielaid , ja Ruonáeatnamis ii báljo leat vejolaš gohčodit inuihttagiela áitojuvvon giellan šat .
Grønlandsk kunne en tid synes truet av dansk , og maōri på Aotearoa / New Zealand er fremdeles truet av majoritetsspråket engelsk .	Dihto áiggi ruonáeatnama giella orui vuoittahallamin dánskkagillii , ja maōrigiela mii lea Aotearoas / Ođđa Zealánddas , áitá ain eaŋgalasgiella , mii lea eanetlohkogiella .
På 1980-tallet oppstod det en barnehagebevegelse blant maōrifolket på Aotearoa / New Zealand .	1980-logus čuožžilii mánáidgárdelihkadus maōriálbmogis mii lea Aotearoas / Ođđa Zealánddas .
Maōrispråket er et polynesisk språk som ble snakket på Aotearoa / New Zealand før engelskmennene kom dit .	Maōri-giella lea polynesalaš giella maid olbmot hálle Aotearoas / Ođđa Zealánddas ovdalgo eaŋgalasalbmát ihte dohko .
Barnehagebevegelsen ønsket å videreformidle maōri-kultur og maōri-språk til de yngste barna .	Mánáidgárdelihkadusa ulbmil lei oahpahit maōri-kultuvrra ja maōri-giela nuoramus mánáide .
Dette skjedde i en situasjon der svært få barn hørte språket hjemme .	Dat dáhpáhuvai dakkár dilis mas hui unnán mánát gulle gielaset ruovttus .
De fleste med innfødt kompetanse i språket maōri var da over femti år , og engelsk hadde tatt over som dagligspråk i de fleste maōrifamilier , men ikke i alle .	Eatnašat sis guđet máhtte maorigiela ledje dalle badjel 50 jagi boarrásat , ja eaŋgalasgiella lei šaddan beaivválaš giellan eanaš maoribearrašiin , muhto ii buot bearrašiin gal .
På Aotearoa / New Zealand ville man føre sammen de yngste barna med eldre mennesker som hadde maōri som morsmål .	Aotearoas / Ođđa Zealánddas háliidus lei ahte nuoramus mánát galge beassat leat boarrásat olbmuid luhtte guđet máhtte maorigiela eatnigiellan .
Dette gjennomførte man i nyskapende barnehager som fikk navnet Te Kōhanga Reo .	Dan sii čađahedje ođđavugiid hutki mánáidgárddiin , main namma lei Te Kōhanga Reo .
Te Kōhanga Reo er maōri og betyr ” språkreir ” .	Te Kōhanga Reo lea maōrigiella , ja mearkkaša ” giellabeassi ” .
I språkreirene skulle det bare snakkes maōri , og eldre maōritalende skulle gjennom sitt nærvær og sitt arbeid i barnehagen være språklige forbilder for barna .	Giellabesiin galge hállat duššefal maorigiela , ja vuorrasat maori-gielalaččat galge mánáidgárddis bargat ja leat mánáid gielalaš ovdagovvan .
Det man gjorde i språkreirene på Aotearoa / New Zealand , var ikke noe prinsipielt nytt .	Maid sii čađahedje giellabesiin Aotearoas / Ođđa Zealánddas , ii lea prinsihpalaččat mihkkege ođđasiid .
Andre steder i verden fantes det fra før både språkbadsbarnehager og språkbadsskoler .	Eará báikkiin máilmmis ledje jo ovddežis sihke giellalávgománáidgárddit ja giellalávgoskuvllat .
Det nye med språkreirene var at de på denne måten formidlet et urfolksspråk som hadde så lav status og stod så svakt i samfunnet som maōri gjorde .	Mii lei ođas dáin giellabesiin , lei dat go sii dáinna lágiin oahpahedje dakkár álgoálbmotgiela mii lei nu vuollegis árvvus ja rašis dilis go jo sáhtii leat .
Spesielt for språkreirene er det også at de legger stor vekt på å formidle tradisjonell kultur til barna .	Giellabesiid erenoamášvuohta lea datge ahte dat deattuhit dehálažžan oahpahit mánáide árbevirolaš kultuvrra .
Te Kōhanga Reo er blitt en suksess , og svært mange maōribarn har siden oppstarten på 1980-tallet hatt sin barnehagetid i språkreirbarnehage .	Te Kōhanga Reo lea hirbmat bures lihkostuvvan , ja hui ollu maorimánát leat álggu rájis , namalassii 1980-logu rájis , beassan mánnán leat giellabeassemánáidgárddis .
Etter hvert er det også bygget opp et skolesystem der maōri brukes som undervisningsspråk i skolefagene .	Dađistaga leat maid ráhkadan skuvlavuogádaga mas maōrigiella geavahuvvo skuvlafágaid oahpahusgiellan .
Barn fra språkreirbarnehagene kan begynne der , og dermed få videreutviklet sine to språk helt opp til høgskolenivå .	Giellabeassemánáidgárddiid mánát sáhttet álgit daidda skuvllaide , ja dainna lágiin buoridit iežaset giellahálddašeami gitta allaskuvladássái .
Det finnes også høgskoler som bruker maōri .	Allaskuvllatge leat main geavahit maorigiela .
Også på Hawaii finnes det en bevegelse som har skapt et liknende system som på Aotearoa / New Zealand .	Maiddái Hawaii-sulluinge lea dakkár lihkadus mii lea ráhkadan vuogádaga mii sulastahttá dasa mii lea Aotearoas / Ođđa Zealánddas .
Det gamle ( førengelske ) språket på Hawaii er også et polynesisk språk .	Hawaii-sulluid boares ( eaŋgalasgiela ovdalaš ) giella lea maid polynesalaš giella .
Bevegelsen på Hawaii , er ikke blitt så omfattende som den tilsvarende på Aotearoa / New Zealand .	Hawaii-lihkadus ii leat viidánan nu ollu go Aotearoa dahje Ođđa Zealándda lihkadus .
Av disse språkene har for eksempel baskisk og katalansk klart styrket seg i Spania etter Franco-regimets fall på 1970-tallet .	katalánagiella maid eahpitkeahttá nanusmuvvan Espánnjas Franco-stivrra gahččama maŋŋá 1970-logus .
I Storbritannia er det siden 1960-tallet lagt ned et stort arbeid for å revitalisere kymrisk språk i Wales , og seinere også gælisk språk i Skottland .	Stuorrabritánnias leat 1960-logu rájis rahčan ealáskahttit kymrigiela Walesas , ja maŋŋá maiddái geallagiela Skotlánddas .
Mens skotsk-gælisk er i en meget presset situasjon , må revitaliseringen i Wales sies å gå godt .	Muhto dan botta go skotlándda geallagiella lea viehka stuorra deattu vuolde , de giela ealáskahttin bures orru lihkostuvvamin Walesas .
Både skotsk-gælisk og kymrisk er keltiske språk , men de er lingvistisk sett svært ulike og er på ingen måte innbyrdes forståelige .	Sihke skotlándda geallagiella ja kymrigiella leat keltalaš gielat , muhto dat leat gielladieđalaččat viehka sierraláganat , maiguin hállit eai eisege gulahala gaskaneaset .
Begge språkene er truet av engelsk .	Guktuid gielaid áitá eaŋgalasgiella .
Kymrisk har tidligere vært snakket i hele Wales , og i tiden før engelskmennene kom til Storbritannia , ble det snakket i et enda større område .	Ovddeš áiggi olbmot hálle kymrigiela Walesa miehtá , ja ovdalaš go eaŋgalasalbmát bohte Stuorrabritánniai , de kymrigiella geavahuvvui ain viidát guovllus .
Ved folketellingen i 1901 snakket halvparten av innbyggerne i Wales kymrisk .	Jagi 1901 álbmotlohkan čáhjehii ahte Walesa álbmogis bealli hálai kymrigiela .
Nitti år senere , i 1991 , var det 19 % av waliserne som kunne språket .	Okcilogi jagi maŋŋá , jagi 1991 , walisalaččain 19 % máhtte gielaset .
Tallene viser et omfattende språkskifte selv om man holder innflytting fra England utenom .	Logut čájehit viiddis giellamolsuma vaikko lohkamis eai váldojuvvoše vuhtii olbmot guđet fárrejit Eaŋgalánddas .
Fra 1960-tallet av har folk som er opptatt av framtiden for kymrisk , ført en aktiv kampanje for revitalisering av språket .	1960-logu rájis olbmot guđet beroštit kymrigiela boahtteáiggis , leat jođihan árjjalaš áŋgiruššama ealáskahttin dihtii giela .
Først var det en kamp for synliggjøring ( for eksempel for kymriske stedsnavn på veiskilt og kart ) , deretter for retten til å bruke språket på alle samfunnsområder .	Vuos lei doarru oidnosii buktin dihtii giela ( omd. kymrigielalaš báikenamaid oažžuma dihtii geaidnogalbbaide ja kárttaide ) , dasto vuoigatvuođa dihtii geavahit giela servodaga buot surggiin .
Språket i media har også vært et kampområde , for eksempel er det blitt etablert en egen kymriskspråklig fjernsynskanal .	Lihkadus Te Kōhanga Reo lea leamaš viehka mávssolaš ovdamearka eará álgoálbmogiidda das mii guoská giela ealáskahttimii .
Alt dette har vært viktig for å heve statusen for minoritetsspråket og for dermed å stanse språkskiftet fra kymrisk til engelsk i hjemmene .	Dát visot lea leamaš hirbmat dehálaš buoridan dihtii unnitlohkogiela árvvu ja dainna lágiin bissehit ruovttuid giellamolsuma kymrigielas eaŋgalasgillii .
Men den store kampen har stått i skolen .	Muhto stuorámus doarru lea leamaš skuvllas .
Kymrisk er i dag obligatorisk fag for alle i grunnskolen i Wales .	Kymrigiella lea odne buohkaid geatnegas fága guđet vázzet vuođđoskuvlla Walesas .
For elever som ikke snakker kymrisk hjemme , er det mulig å velge ulike former for språkbadskoler , der kymrisk er undervisningsspråk i noen , eller i alle , fag .	Ovdamearkkat eurohpalaš unnitlohkogielaid ealáskahttimis Oarje-Eurohpasge leat máŋga čearddalaš giela mat leat seamma dilis go sámegiellage Skandinávias , vaikko dát giellajoavkkut eai čilgejuvvo álgoálbmogin .
De store ressursene som er brukt på kymrisk språk i Wales , har gitt resultater .	Dat ollu resurssat mat leat geavahuvvon kymrigillii Walesas , leat buktán bohtosiid .
Om man bruker folketellingene som kilde , vil man se at tallet på kymrisktalende for første gang på hundre år har begynt å stige .	Jos mii atnit álbmotlohkamiid gáldun , de mii oaidnit ahte kymrigielalaččaid lohku dál vuosttamuš geardde čuođi jagis lea lassánišgoahtán .
I folketellingen i 2001 var det 21 % som oppgav at de kunne kymrisk .	bmotlohkamis álbmogis 21 % dieđihedje iežaset kymrigielalažžan .
For språkets framtid er det særlig viktig at det blant de unge er prosentvis flere enn i mellomgenerasjonen som kan snakke kymrisk .	Giela boahtteáigái lea erenoamáš dehálaš ahte nuorain stuorát proseantaoassi go gaskaleamos buolvvas máhttet hállat kymrigiela .
Dette var en utvikling man kunne registrere allerede ved folketellingen i 1991 .	Dán ovdáneami lei vejolaš oaidnit jo jagi 1991 álbmotlohkamis .
Framgangen for kymrisk språk i Wales kan ikke forklares på annen måte enn som et resultat av aktivt revitaliseringsarbeid og bevisst offentlig språkplanlegging .	Kymrigiela ovdáneami Walesas ii leat vejolaš eará láhkai čilget go árjjalaš ealáskahttinbarggu ja diđolaš almmolaš giellaplánema boađusin .
Overføringsverdi Som eksempel på truede språk er her nevnt irsk ,	Buot dáin giellaservodagain čađahit árjjalaš ealáskahttinbargguid .
Situasjonene er forskjellige , og ingen av erfaringene kan overføres mekanisk til de samiske områdene .	Gielladilit leat sierraláganat , iige leat vejolaš mekánalaččat geavahit vásáhusaid sámeguovlluin .
Men felles for alle disse språksamfunnene synes å være at man i revitaliseringsarbeidet har lagt svært stor vekt på språket i barnehagene og skolene .	Muhto buot dáid giellaservodagaid oktasaš dovdomearka orru leamen dat , ahte ealáskahttinbarggus leat deattuhan giela mánáidgárddiin ja skuvllain .
Språkreirbarnehager og språkbadskoler står sentralt .	Giellabeassemánáidgárddit ja giellalávgoskuvllat leat dehálaččat .
Synliggjøring og statusheving skal sikre at foreldre fortsetter å overføre minoritetsspråket til barna sine .	Giela oidnosii buktin ja dan árvvu buorideapmi galget sihkkarastit ahte vánhemat ain oahpahit iežaset unnitlohkogiela mánáidasaset .
Barnehager og skoler skal stå for overføringen i de tilfellene der foreldrene vil , men ikke lenger kan .	Mánáidgárddit ja skuvllat galget dalle oahpahit mánáide giela go vánhemat eai nákce dan dahkat vaikko vel sii háliidivčče .
Forslag til ny lov om nasjonale minoriteter og minoritetsspråk i Sverige Den svenske regjeringen har den 29. januar 2009 overlevert et nytt forslag til lov om nasjonale minoriteter og minoritetsspråk til Lagrådet .	Árvaluvvon ođđa láhka nationála unnitloguid ja unnitlohkogielaid birra Ruoŧas Ruoŧŧilaš ráđđehus lea ođđajagemánu 29. b. 2009 geigen Láhkaráđđái ođđa árvaluvvon lága nationála unnitloguid ja unnitlohkogielaid birra .
Forslaget inneholder følgende hovedmomenter hva gjelder samisk språk : Forvaltningsområdet for samisk , meänkieli og finsk språk skal utvides .	Árvalusas leat čuovvovaš váldooasit sámegiela hárrái : Sámegiela , meänkieli ja suomagiela hálddašanguovlu galgá viiddiduvvot .
Forvaltningsområdet for samisk språk utvides med 13 kommuner - Arvidsjaur , Berg , Härjedalen , Lycksele , Malå , Sorsele , Storuman , Strömsund , Umeå , Vilhelmina , Åre , Älvdalen och Östersund .	Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvo 13 suohkaniin – mat leat Árvesjávri , Berg , Härjedalen , Likšu , Málát , Suorsa , Storuman , Strömsund , Upmi , Vualčir , Åre , Älvdalen ja Östersund .
Tidligere inngår Arjeplog , Gällivare , Jokkmokk och Kiruna i forvaltningsområdet .	Ovdalis gullet Árjjatluovvi , Jiellevárri , Johkamohkki ja Giron hálddašanguvlui .
24	24
kunnskap i finsk , meänkieli eller samisk der dette behøves i omsorgen for eldre mennesker . Vägverket gis i oppdrag å øke sitt arbeide med skilting på minoritetsspråklige stedsnavn .	Boarrásiidfuola hárrái árvaluvvo nuppástus sosiálabálvalusláhkii , mas daddjo ahte suohkan galgá bargat dan badjelii ahte leat bargit geain lea suomagiela , meängiela dahje sámegiela máhttu , go dasa lea dárbu boares olbmuid fuolas .
Statlige og kommunale myndigheter oppfordres å verne minoritetsspråklige stednavn og synliggjøre minoritetsspråkenes nærværende gjennom skilting og annen merking .	Stáhtalaš ja gielddalaš eiseválddit ávžžuhuvvojit gáhttet unnitlohkogielalaš báikenamaid ja buktit unnitlohkogielaid oidnosii geaidnogalbbain ja eará mearkkain .
For utvidelse av forvaltningsområdet for finsk , meänkieli og samisk avsettes 50 millioner kroner som statstilskudd til berørte kommuner .	Suomagiela , meänkieli ja sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmái biddjojuvvojit 50 milj. ruvnnu , mat mannet stáhtadoarjjan áššáigullevaš gielddaide .
To samiske språksentre etableres i det sydsamiske området , i Östersund og Tärnaby .	Guokte sámi giellaguovddáža ásahuvvojit oarjilsámi guvlui , namalassii Luvlieluspái ja Deardnái .
Sametinget i Sverige har på oppdrag fra regjeringen i 2008 utarbeidet en språkhåndbok for kommuner og myndigheter www.samediggi.se 4009. / Målet med språkhåndboken er å synliggjøre samisk språk og øke samiskkompetansen hos ansatte , men også øke allmennhetens bruk av samisk i kontakt med myndighetene .	Ruoŧa sámediggi lea ráđđehusa gohččosa mielde ráhkadan jagi 2008 giellagiehtagirjji gielddaid ja eiseválddiid várás : www.samediggi.se 4009 / Giellagiehtagirjji ulbmil lea oidnosii buktit sámegiela ja buoridit bargiid sámegiela máhtu , muhto maiddái oaččuhit álbmoga eambbo geavahit sámegiela go sis lea dahkamuš eiseválddiiguin .
I språkhåndboken gis konkrete forslag på modell for arbeid med samisk språk på kommunalt nivå , modeller til språkprogram og handlingsplaner .	Giellagiehtagirjjis leat čielga árvalusat dasa , makkár vuogi mielde sámegiela bargu galgá doaimmahuvvot gielddas , ja giellaprográmmaide ja doaibmaplánaide mállet .
Videre inneholder den formular for kartlegging av språksituasjonen .	Dasto lea das vel formulára gielladili kártema várás .
Mål , utfordringer , langsiktige strategier og tiltak	Ulbmilat , hástalusat , guhkesáigásaš strategiijat ja doaibmabijut
LÆRE : Styrke opplæringen i og på nord- , lule- og sørsamisk på alle nivå Familien er den viktigste arena for å legge basis for et barns språklige utvikling .	OAHPPAT : Nannet oahpahusa davvi- , julev- ja oarjilsámegielas ja - gillii buot dásiin Bearaš lea deháleamos joret mas bidjat vuođu mánáid gielalaš ovdáneapmái .
Mange samiske barn får fra starten av samisk som morsmål – mange samiske barn får også to morsmål , samisk og et ikke-samisk språk , fortrinnvis norsk .	Ollu sámi mánát ožžot álggu rájis jo sámegiela eatnigiellan – ollu sámi mánát maid ožžot guokte eatnigiela , sámegiela ja ovtta eará giela , dávjjimusat dárogiela .
Noen foreldre behersker imidlertid ikke samisk og kan derfor ikke selv overføre samisk som morsmål til barna .	Muhtun vánhemat eai dattetge hálddaš sámegiela eaige dan geažil sáhte oahpahit mánáidasaset sámegiela eatnigiellan .
I revitaliseringen av de samiske språkene er språkarbeidet som gjøres i barnehagene og skolene spesielt viktige , jf. kapittel om erfaringer med språkrevitalisering i andre land .	Sámegielaid ealáskahttinbarggus lea dat giellabargu maid mánáidgárddit ja skuvllat dahket , erenoamáš dehálaš , gč. kapihttala Makkár vásáhusat leat giellaealáskahttimis eará riikkain .
Språkreirbarnehager og språkbadskoler står sentralt .	Giellabeassemánáidgárddit ja giellalávgoskuvllat leat dehálaččat .
Barnehager og skoler har en viktig oppgave i overføring av samisk språk i de tilfellene hvor foreldrene vil at barna skal bli samiskspråklige , men selv ikke kan snakke samisk .	Mánáidgárddiin ja skuvllain lea dehálaš bargun oahpahit sámegiela mánáide dain dáhpáhusain main vánhe- mat ieža eai máhte sámegiela , muhto háliidit ahte sin mánát galget šaddat sámegielalažžan .
Barnehagen er viktig for at barna skal kunne utvikle et godt samisk samhandlingsspråk .	Mánáidgárdi lea dehálaš go mánát galget oahppat sámegiela buori ovttasdoaibmangiellan .
I områder hvor samisk språk ikke er et samhandlingsspråk er det spesielt viktig å legge grunnlaget for barnas samiskspråklige utvikling gjennom barnehagen .	Dain guovlluin main sámegiella ii leat olbmuid ovttastallangiella , lea erenoamáš dehálaš bidjat vuođu máná sámegielalaš ovdáneapmái jo mánáidgárddis .
Det er derfor viktig at det legges til rette for å styrke tilbudet om samiske barnehager og kvalitet i barnehagen i nordsamiske , lulesamiske og sørsamiske områder samt i de større byene .	Danne lea dehálaš ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit nu , ahte lea vejolaš buoridit sámi mánáidgárdefálaldagaid ja mánáidgárddiid sisdoalu davvisámi , julevsámi ja oarjilsámi guovlluin ja maiddái stuoribuš gávpogiinge .
Undervisning i og på samisk gjennom hele skoleløpet utvikler samiske barns kompetanse i samisk språk og vil gjøre dem forberedt på deltakelse i det samiske samfunnet som fullverdige språkbrukere .	Go mánát skuvlaáiggi miehtá ožžot oahpahusa sámegielas ja sámegillii , de dat buorida sin sámegiela máhtu , ja dat válmmašta sin searvat sámi servodahkii dievasgielalažžan .
Det er et mål å sikre tilbud om grunnopplæring i samisk for alle som har rett til det både i nord- , luleog sørsamiske områder .	Ulbmil lea sihkkarastit fálaldaga oažžut sámegiela vuođđooahpahusa sidjiide geain lea vuoigatvuohta dasa sihke davvisámi , julevsámi ja oarjilsámi guovlluin .
Opplæring skal være bygget på gode kvalitetsvurderinger .	Oahpahusa vuođus galget leat buorit válljodatárvvoštallamat .
Gode samiske læremidler er av stor betydning i denne sammenheng .	Buorit sámi oahpponeavvut mearkkašit ollu dán oktavuođas .
Kvalitet i undervisningen og god informasjon om tilbud om samiskopplæring , antas å ha god effekt på hvor mange som velger samisk gjennom hele skoleløpet .	Jáhkku lea ahte oahpahusa válljodat ja buorre diehtojuohkin sámegiela oahpahusfálaldagaid birra , váikkuhit dasa man olut válljejit sámegiela skuvlaáiggi miehtá .
Det synes som det er et relativt stort frafall av samiske elever i overgangen mellom barnehage og skole , barnetrinn og ungdomstrinn , og grunnskole og videregående opplæring . Rapporten fra samarbeidsprosjekt mellom Barneombudet i Norge , og barneombudsmannen i Sverige og Finland , Retten til medvirkning og innflytelse for samiske barn og unge fra 2008 , viser til at både læremiddelsituasjonen ,	Jagi 2008 mánnosaš raporta mii lea Norgga mánáidáitara , Ruoŧa mánáidáitara ja Suoma mánáidáitara ovttasbargoprošeavttas , man namma lea Sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuohta mieldeváikkuhussii ja dadjamuššii , čájeha ahte sihke oahpponeavvodilli , oahpaheaddjidilli ja skuvlajođihangotti miellaguottut leat dehálaš váikkuheaddji bealit mat sáhttet čilget manne nu ollu oahppit heitet oahpahallamis sámegiela .
For å sikre grunnlaget for rekruttering til utdanning til yrker hvor det er behov for samiskspråklig kompetanse , er det viktig at elever har gode tilbud om samiskopplæring gjennom hele skoleløpet .	Vai nanusmuvvá vuođđu oaččuhit olbmuid válljet dakkár fidnooahpu mas sámegielalaš máhttu dárbbašuvvo , de lea dehálaš ahte ohppiin leat sámegielas buorit oahpahallanfálaldagat skuvlaáiggi miehtá .
Ved å tilrettelegge for at foreldre og andre i barnets omgivelser får anledning til å tilegne seg samisk språk samtidig som barna lærer samisk i barnehage og skole , kan barnet støttes i sin språkopplæring .	Go dilálašvuođat láhččojuvvojit nu , ahte mánáid vánhemat ja earátge guđet leat mánáid birra , ožžot vejolašvuođa oahppat sámegiela seammás go mánát ieža oahpahallet sámegiela mánáidgárddis ja skuvllas , de mánná sáhttá oažžut doarjaga iežas giellaoahpahallamii .
Møtesteder i lokalsamfunnene og i byene der det er naturlig å snakke samisk vil også ha betydning for at samisk blir et naturlig samhandlingsspråk .	Go báikegottiin ja gávpogiin leat dakkár deaivvadanbáikkit main lea lunddolaš sámástit , de datge váikkuhit dasa ahte sámegiella sáhttá šaddat lunddolaš servvoštallangiellan .
Rekruttering til høyere utdanning i nord- , lule- og sørsamisk , og annen utdanning hvor det er behov for kompetanse i samisk språk , er viktig for å bygge opp en kunnskapsbase i samisk språk i samfunnet og for at arbeidsgivere skal kunne rekruttere samiskspråklig personell med god kompetanse i samisk språk .	Dehálaš lea oaččuhit olbmuid váldit alit oahpu davvisámegielas , julevsámegielas ja oarjilsámegielas , ja earáge oahpuid main lea dárbu máhttit sámegiela , vai huksejuvvo sámegielas diehtovuođđu servodahkii , ja vai bargoaddit fidnejit bargiid geain lea buorre sámegiela máhttu .
Ungdom bør gjennom informasjon og kunnskap om muligheter som opplæring i samisk språk gir , stimuleres til å velge opplæring i samisk språk .	Nuorat berrejit diehtojuohkimiin ja dieđuiguin mat leat sidjiide addojuvvon sámegiela oahpahallanvejolašvuođaid birra , movttiiduvvat válljet sámegiela oahpu .
Videre er det viktig med gode og forutsigbare tilbud til høyere utdanning i nord- , lule- og sørsamisk .	Dasto lea dehálaš ahte leat buorit ja ovddalgihtii árvidahtti fálaldagat ohppiide , guđet vejolaččat háliidit váldit alit oahpu davvisámegielas , julevsámegielas ja oarjilsámegielas .
Samelovens § 3-8 slår fast at enhver har rett til opplæring i samisk .	Sámelaga § 3-8 nanne ahte juohkehaččas lea vuoigatvuohta beassat oahpahallat sámegiela .
Det er et mål å kunne tilby alle som ønsker det opplæring i samisk språk – nordsamisk , lulesamisk og eller sørsamisk .	Áigumuš lea addit buohkaide guđet dan háliidit , oáhpahusa sámegielas – jogo davvisámegielas , julevsámegielas dahje oarjilsámegielas .
26	26
• Motivere elever til å fortsette med samisk på ungdomstrinnet og i videregående skole • Legge til rette for flere og bedre læremidler til opplæring i og på samisk • Legge til rette for utdanning av flere samiskspråklige førskolelærere og lærere • Legge til rette for etter- og videreutdanning i samisk for lærere i barnehage og skoler • Legge til rette for lett tilgjengelige tilbud for samisk språkopplæring for barn , ungdom og voksne • Styrke voksenopplæringstilbud i nord- , lule og sørsamisk • Legge til rette for muligheter for familiedeltakelse i opplæringen i nord- , lule- og sørsamisk	• Lágidit nu , ahte leat buorit rápmaeavttut sámegiela oahpahallamii • Lágidit nu , ahte oahpahus sámegielas ja sámegillii lea buorre • Movttiidahttit ohppiid joatkit sámegielain nuoraidskuvllas ja joatkkaskuvllas • Lágidit nu , ahte eanet ja buoret oahpponeavvut leat oahpahusas sámegielas ja sámegillii • Lágidit nu , ahte eanet sámegielalaččat sáhttet váldit ovdaskuvlaoahpaheaddji oahpu ja oahpaheaddji oahpu • Lágidit nu , ahte mánáidgárddiid ja skuvllaid oahpaheaddjit ožžot lasseoahpu ja joatkkaoahpu sámegielas • Lágidit nu , ahte mánáide , nuoraide ja rávesolbmuide lea álki oažžut fálaldagaid oahppat sámegiela • Buoridit rávesolbmuide fálaldagaid oahppat davvisámegiela , julevsámegieal ja oarjilsámegiela • Lágidit nu , ahte bearrašatge sáhttet oahpahallat davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjilsámegiela .
Samiske barnehagetilbud Kommunenes ansvar for å sikre samiske barn et barnehagetilbud der de får styrket sitt språk og sin kultur , er presisert i barnehageloven § 8 : “ Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur .	Sámi mánáidgárdefálaldagat Gielddaid geatnegasvuohta sihkkarastit sámi mánáide dakkár mánáidgárdefálaldaga mainna sin giella ja sin kultuvra nanusmuvvá , boahtá čielgasit ovdan mánáidgárdelága paragráfas 8 : “ Gieldda ovddasvástádus lea atnit fuola das , ahte sámi guovlluin sámi mánáid vástevaš mánáidgárdefálaldaga vuođus leat sámi giella ja kultuvra .
I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur . ”	Eará gielddain galget dilálašvuođat láhččojuvvot nu , ahte sámi mánát sáhttet sihkkarastit ja ovddidit iežaset giela ja kultuvrra . ”
Barnehagelovens § 2 understreker at barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk og kultur : “ I samiske barnehager er det en forutsetning at det finnes personale som kjenner samisk språk og kultur .	Mánáidgárdelága § 2 deattuha ahte mánáidgárdi galgá vuhtii váldit sámi mánáid giela ja kultuvrra : “ Sámi mánáidgárddiide lea dakkár eaktu , ahte dain galget leat bargit guđet dovdet sámi giela ja kultuvrra . ”
“ Det finnes i dag ulike samiske barnehager .	Odne leat iešguđetlágan sámi mánáidgárddit .
Mange barnehager bruker samisk som dagligspråk .	Máŋga mánáidgárddi geavahit sámegiela beaivválaš giellan .
Andre har både samisk og norsk som bruksspråk og noen igjen bare norsk .	Eará mánáidgárddiin leat sihke sámegiella ja dárogiella gulahallangielat , ja nuppiin fas dušše dárogiella .
Flere norske barnehager har egne samiske avdelinger .	Máŋgga dáža mánáidgárddis leat sierranas sámi ossodagat .
Det finnes også familiebarnehager med samiskavdeling / hjem .	Bearašmánáidgárdditge leat , main lea sámi ossodat / ruoktu .
Det at det er ulikt nivå på samiskkunnskapen hos barn i samme barnehage er en utfordring i arbeidet med å styrke samisk språk .	Dat , go ovttat mánáidgárddi mánáin lea erohus sámegiellamáhtus , lea stuorra hástalus go áigumuš lea nannet sámegiela .
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastslår at “ ( . . )	Mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid rápmaplána cealká ahte “ ( . . )
samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur , uavhengig av hvor i landet de bor . ”	sámi mánát dárbbašit doarjuma vai nagadit seailluhit ja ovddidit gielaset ja kultuvrraset beroškeahttá das gos sii orrot riikkas . ”
Sametinget tildeler midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til tilskudd til samiske barnehager ,	Hárvves mánás lea sámegiella ruovttugiellan . Muhtun mánát gullet sámegiela bearašlahtuin , omd. áhkus dahje ádjás .
utarbeidelse av pedagogisk materiell , språkopplæring og til informasjons- , utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn .	Prošeaktabargi , guhte lea barggus golbma beaivvi vahkus , lea čalmmustahttán njálmmálaš sámegiela lávlumiin ja duhkoraddamiin , sierranas fáttáiguin , nugo
Sametinget deltar i samarbeidet med fylkesmennene på barnehageområdet .	Sámediggi bargá ovttasráđiid fylkkamánniiguin mánáidgárdesuorggis .
Sametinget har utarbeidet en strategisk plan for samiske barnehager 2008-2011 .	Sámediggi lea ráhkadan strategalaš plána sámi mánáidgárddiid várás áigodahkii 2008-2011 .
Sametinget vil i denne perioden foreta en evaluering av tilskuddet til samiske barnehager .	Sámedikki ulbmil lea oaččuhit sámi mánáidgárddiide dakkár jođiheami , mas sámi giella ja kultuvra leat guovddážis .
Fylkesmannen informerer om rettigheter og tilbud , blant annet barnehagetilbud for samiske barn . Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvar for utvikling av kvalitet og for styring og finansiering av barnehagesektoren .	Sámediggi danne áigu dán plánaáigodaga vuoruhit sámegiela , mánáid vuoigatvuođaid , guđege oasálaččaid ovttasbarggu , máhttobuorideami ja fierpmádathuksema , pedagogalaš ávdnasiid , rekruhttema ja diehtojuohkima ja rávvema .
Departementet tildeler midler til Sametinget på kap. 231 , post 50 .	Sámediggi áigu dán áigodaga árvvoštallat sámi mánáidgárddiid doarjagiid .
Departementet samarbeider med Sametinget om oppfølging av tiltak i regjeringens strategier for kompetanseutvikling og rekruttering i barnehagesektoren .	Fylkkamánni oktii heiveha ja bidjá johtui ovddidanbargguid gielddain ja mánáidgárddiin , ja lágida ovttasráđiid Sámedikkiin sámi mánáidgárdekonferánssaid .
kommuner og barnehageeiere om samiske barns rettigheter og om hvilke tilbud og støtteordninger som finnes .	Fylkkamánni juohká dieđuid vuoigatvuođaid ja fálaldagaid birra , ee. daid mánáidgárdefálaldagaid birra mat leat sámi mánáid várás .
MÁRKOMÁNÁK SAMISK BARNEHAGE er en privat barnehage i Skånland i Sør-Troms .	gárdumiin ja guollebivdduin , ja eará fáttáiguin main sámi giella ja kultuvra leat leamaš váldofáttát .
Barnehagen drives av Várdobáiki samisk senter .	Spealutge leat leamaš anus , main lea bálkkašanvuogádagat .
Barnehagen gir tilbud til barn fra Evenes , Skånland og Tjeldsund kommuner .	Mánát leat leamaš mielde sámegielalaš birrasis ja eará birrasiin , main deattuhit sámásteami .
Få av barna har samisk som hjemmespråk .	Mánáidgárddiid bargit leat oaidnán stuorra ovdáneami .
Noen av barna hører samisk fra familiemedlemmer , for eksempel besteforeldre .	Prošeavtta oktavuođas leat maid deattuhan sierrapedagogalaš máhtu bargiid guovttegielalašvuođa birra .
Det er behov for flere samisktalende ansatte for at samisk skal høres i det daglige .	Sámediggi ruhtadii dán golmmajahkásaš prošeavtta guhkesáiggi áŋgiruššama oassin .
En prosjektmedarbeider , til stede tre dager i uken , har fokusert på muntlig samisk gjennom sang og lek , forskjellige tema som rypefangst og fiske og andre tema hvor samisk språk og kultur har vært hovedtema .	Ulbmil lea ahte mánát galget sáhttit oažžut sámegiela oahpahusa vuosttasgiellan go sii álget skuvlii . Dál prošeaktaáigodaga maŋŋá lea mánáidgárdi álggahan prošeavtta ” Oahpat munnje sámegiela ovdalgo skuvla álgá ” .
Det har også vært brukt spill med belønningssystemer .	27
Barna har vært med i samisktalende miljø og i andre omgivelser hvor samtale på samisk er i fokus .	Máhttodepartemeanttas lea bajimuš ovddasástádus mánáidgárdesuorggis válljodaga buorideamis , ja dan stivremis ja ruhtadeamis .
Personalet i barnehagen har sett stor framgang .	Departemeanta juolluda ruđaid Sámediggái kapihttalis 231 , poasttas 50 .
Gjennom prosjektet har det også vært satset på økt spesialpedagogisk kompetanse om tospråklighet blant personalet .	Departemeanta bargá ovttas Sámedikkiin daid ráđđehusa doaibmabijuid čuovvoleamis mat leat ráđđehusa strategiijain mat galget buoridit máhtu ja rekruhttema mánáidgárdesuorgái .
Tiltak 1 .	Doaibmabidju 1 .
Informasjon om rettigheter og tilbud til samiske barn : Det bør gis bedre informasjon om barnehagetilbud for samiske barn , både for barn i samiske barnehager men også for samiske barn i norske barnehager . Kunnskapsdepartementet skal i samarbeid med Sametinget informere foreldre ,	Diehtojuohkin mánáidgárdefálaldagaid ásaheami birra sámi mánáid várás Diehtojuohkin vuoigatvuođaid ja fálaldagaid birra sámi mánáid várás : Buoret dieđut berrejit addojuvvot daid mánáidgárdefálaldagaid birra mat leat sámi mánáid várás , sihke daid mánáid várás guđet leat sámi mánáidgárddiin , ja daid várás guđet leat dáža mánáidgárddiin .
som er en del av en langsiktig satsing . Målet er at barna skal kunne ha undervisning i samisk Etter prosjektperioden har barnehagen nå satt i gang prosjektet ” Lær meg samisk før skolestart ” .	Máhttodepartemeanta galgá ovttasráđiid Sámedikkiin juohkit dieđuid vánhemiidda , gielddaide ja mánáidgárdeeaiggádiidda sámi mánáid vuoigatvuođaid birra , ja dange birra makkár fálaldagat ja doarjjaortnegat leat odne .
Informasjon til alle kommuner : Sametinget vil utarbeide en veileder angående særskilt tilskudd til samiske barnehager , herunder informasjon angående tilbud til norske barn i samiske barnehager .	Diehtojuohkin gielddaide : Sámediggi áigu ráhkadit láidestusgihppaga sámi mánáidgárddiid vástevaš sierra doarjagiid birra , ja das galget maid leat dieđut das makkár doarjagat leat dárogielalaš mánáide guđet leat sámi mánáidgárddiin .
Departementet skal stå for distribusjon av veilederen .	Departemeanta galgá juohkit gihppaga .
Departement , fylkesmenn og Sametinget har et felles ansvar for å oppfordre kommuner og barnehageeiere til etablering av barnehagetilbud for samiske barn .	Departemeanttas , fylkkamánniin ja Sámedikkis lea oktasaš ovddasvástádus ávžžuhit gielddaid ja mánáidgárdeeaiggádiid ásahit mánáidgárdefálaldagaid sámi mánáide .
Ansvar : Kunnskapsdepartementet og Sametinget Tidsperspektiv : 2009	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta ja Sámediggi Áigodat : 2009
Tiltak 2 .	Doaibmabidju 2 .
Kompetanseutvikling med fokus på språk Det er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse .	Máhttobuorideapmi mii čalmmustahttá giela Stuorra hástalus lea gávdnat sámegielalaš mánáidgárdebargiid . Máhttodepartemeanta lea
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en egen Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007-2011 , med årlige tiltaksplaner .	28 ráhkadan sierra Strategiija mo gávdnat ovdaskuvlaoahpaheddjiid mánáidgárdái 2007-2011 , mas leat jahkásaš doaibmabidjoplánat .
I strategien understrekes at “ i barnehager med samiske barn er det behov for personale med samiskspråklig kompetanse ” .	Strategiijas deattuhuvvo ahte “ mánáidgárddiin main leat sámi mánát , dárbbašuvvojit bargit geain lea sámegielalaš máhttu ” .
Også St.meld. nr. 23 ( 2007-2008 ) Språk bygger broer understreker behovet for at det i samiske barnehager og barnehager med samiske barn er personale som kjenner samisk språk og kultur .	Maiddái St. dieđáhus nr. 23 ( 2007-2008 ) Giella hukse šalddiid deattuha dárbbašlažžan ahte sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin main leat sámi mánát , leat bargit guđet dovdet sámi giela ja kultuvrra .
Kunnskapsdepartementet vil styrke innsatsen for å rekruttere flere førskolelærere til barnehagene , herunder samiskspråklige førskolelærere , jf. tiltak i St. meld. nr. 23 .	Máhttodepartemeanta áigu álššaleappot geahččalit gávdnat eanet ovdaskuvlaoahpaheddjiid mánáidgárddiide , daid mielde maid sámegielalaš ovdaskuvlaoahpaheddjiid , gč. doaibmabijuid mat leat St. dieđáhusas nr. 23 .
Kunnskapsdepartementet har iverksatt en egen kompetansestrategi Kompetanse i barnehagen strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007-2010 .	Máhttodepartemeanta lea álggahan sierra máhttostrategiija , ja dan namma lea Máhttu mánáidgárddis – strategiija mo buoridit máhtu mánáidgárdesuorggis 2007-2010 .
Strategien har språkmiljø og språkstimulering som en av fire prioriterte områder , og i den forbindelse er det understreket at “ samiske barn må få støtte til å bevare sitt språk . ”	Giellabiras ja giellamovttiidahttin lea okta njealji vuoruhuvvon suorggis mat leat strategiijas . Deattuhuvvon lea ahte “ sámi mánát fertejit oažžut veahki seailluhit gielaset ” .
Kunnskapsdepartementet har for satsingsperioden 2007-2010 avsatt midler til kompetansetiltak .	Máhttodepartemeanta lea ángiruššanáigodahkii 2007-2010 várren ruđaid máhttobuoridandoaibmabijuide .
Barnehageeier kan søke om statlige kompetansemidler via kommunene .	Mánáidgárdeeaiggát sáhttá ohcat stáhtalaš máhttobuoridanruđaid gielddaid bokte .
Det er viktig at kommuner og private barnehageeiere stimulerer samiske barnehager og barnehager med	Dehálaš lea ahte gielddat ja bođolaš mánáidgárdeeaiggádat movttiidahttet sámi mánáidgárddiid ja mánáidgárddiid máin leat sámi mánát , ohcat dakkár ruđaid .
Kunnskapsdepartementet vil avsette midler til utvikling av språkkompetansen hos personalet i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn .	Máhttodepartemeanta áigu bidjat ruđaid daid bargiid giellamáhtu buorideapmái , guđet leat sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin main leat sámi mánát .
Departementet vil i samarbeid med Sametinget konkretisere tiltak .	Departemeanta áigu ovttasráđiid Sámedikkiin čilget doaibmabijuid dárkileappot .
For å kunne gi barn god språkopplæring i barnehagen forutsettes det at ansatte i samiske barnehager behersker samisk og bruker språket aktivt i hverdagen .	Vai sámi mánáidgárddit sáhttet addit buori giellaoahpu , de lea eaktu ahte mánáidgárdebargit máhttet sámegiela ja geavahit dan viššalit .
Det er viktig at barnehageeier gir de ansatte mulighet til å tilegne seg kompetanse og kunnskap i samisk språk .	Dehálaš lea ahte mánáidgárdeeaiggát addá bargiidasas vejolašvuođa oahppat sámegiela .
Språket er kulturbærer og helt sentralt i videreføring av samiske verdier og kunnskap .	Giella lea kulturcaggi ja áibbas guovdilis reaidu sámi árvvuid ja máhtuid seailluheamis .
Barnehageeiere må aktivt søke etter samisktalende personale når det utlyses stillinger i barnehagene .	Mánáidgárdeeaiggádat fertejit aktiivvalaččat geahččalit háhkat sámegielalaš bargiid go almmuhit mánáidgárdevirggiid .
Det er særlig viktig at personalet har gode kunnskaper om de ulike tradisjonelle aktivitetene og kan lære bort de ord og begrep som er naturlig i de forskjellige situasjoner .	Erenoamáš dehálaš lea ahte bargiin leat buorit dieđut ja buorre máhttu sierranas árbevirolaš doaimmaid birra , ja ahte sáhttet oahpahit nuorabuidda sániid ja doahpagiid mat leat lunddolaččat dihtolágan dilálašvuođaide .
Dersom barnehagepersonalet mangler kompetanse , bør barnehagen vurdere å innhente ressurser utenfra .	Jos bargiin lea váillálaš máhttu , de mánáidgárdi berre árvvoštallat geavahit olggobealde máhtolaš olbmuid .
Det er også nødvendig at barnehagen er bevisst på og har klare mål om hvordan man jobber i forhold til vitalisering og revitalisering av det samiske språket .	Dárbu lea maid ahte mánáidgárdi lea diđolaš sámegiela ealáskahttimis , ja ahte das lea čielga ulbmil dasa , mo áigu bargat sámegiela ealáskahttimiin .
Hvilke metoder som tas i bruk , er blant annet avhengig av lokale forhold , språksituasjonen i området mv. .	Vuogit mat váldojuvvojit atnui , sorjájit ee. báikkálaš dilálašvuođain ja guovllu gielladilis .
Det er nødvendig at barnehagene foretar jevnlig evaluering av egen praksis på samisk språkopplæring .	Dárbu lea ahte mánáidgárddit jeavddalaččat árvvoštallet iežaset vugiid oahpahit sámegiela .
Barnehagene bør synliggjøre samisk språk , både når det gjelder egne dokumenter og skilting . Tospråklighet handler om å mestre begge språk så godt som mulig .	Mánáidgárddit berrejit oidnosii buktit sámegiela , sihke iežaset dokumeanttaiguin ja galbbaiguin Guovttegielalašvuođas lea sáhka das , ahte olmmoš hálddaša guokte giela seamma bures .
I tospråklige barnehager / avdelinger hvor det brukes både samisk og norsk , må personalet ta i bruk en rekke strategier , metoder og prinsipper for å bidra til å utvikle en tospråklig bevissthet hos samiske tospråklige barn , slik at de ikke alltid velger bort samisk som kommunikasjonsspråk dersom det er norsktalende eller norsk-samisktalende til stede 11.	Guovttegielalaš mánáidgárddiin / ossodagain main lea sihke sámegiella ja dárogiella , bargit fertejit geavahit arvat strategiijaid , vugiid ja vuođđojurdagiid , vai mánáin ovdána guovttegielalašvuođa diđolašvuohta , ja amaset álo garvit sámegiela gulahallangiellan go leat dárogielalaš olmmoš dahje dáro-sámegielalaš olmmoš das . 11 Sámegiela oahpaheami várás sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin main leat sámi mánát , lea dárbu bargat ovddidemiin ja ráhkadit ovddidanmálliid .
Øzerk / Juuso 1999 : Pedagogisk idébok for tospråklige barnehager , s 27 . 11	11 Øzerk / Juuso 1999 : Pedagogisk idébok for tospråklige barnehager , s 27 .
Det vil være behov for utviklingsarbeid og modellutvikling for språkopplæring i samiske barnehager og barnehager med samiske barn .	Jagi 2009 galgá ráhkaduvvot gihpa giellabirrasa ja giellamovttiidahttima birra .
barn i kontantstøttealder .	Gihpa galgá jorgaluvvot sámegillii .
Departementet vil få oversatt materiellet til nordsamisk , deretter vurderes oversettelse til lule- og sørsamisk .	Máhttodepartemeanta áigu maid jorgalahttit mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid rápmaplána julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet , i samarbeid med Sametinget og aktuelle fylkesmenn .	Lassin departemeanta áigu ráhkadahttit jietnafiilla davvisámegillii jorgaluvvon rápmaplánas .
Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for informasjons- og erfaringsspredning om gode språkutviklingstiltak ( herunder ulike språkbadprosjekt ) på departementets egne nettsider , gjennom nyhetsbrev og andre egnede kanaler for å spre informasjon til kommuner og barnehager .	Departemeanta áigu maid árvvoštallat nu dahkat maid julevsámegiela ja oarjilsámegiela várás . Sámediggi lea ovttasráđiid Máhttodepartemeanttain válmmašteamen láidestusgihppaga mii čujuha man guvlui mánáidgárddiid sisdoallu galgá doalvut sámegiela ja sámi kultuvrra .
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er av stor betydning for at samiske barn skal få oppleve kontinuitet i språkutviklingen .	Stuorra mearkkašupmi lea das go mánáidgárdi ja skuvla barget ovttasráđiid vai sámi mánát sáhttet vásihit bissovašvuođa giellaovdáneamis .
Kunnskapsdepartementet vil få oversatt veilederen “ Fra eldst til yngst .	Máhttodepartemeanta áigu jorgalahttit davvisámegillii láidestusgihppaga “ Fra eldst til yngst .
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole ” til nordsamisk , deretter vurderes oversettelse til lule- og sørsamisk .	Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole ” . Dasto árvvoštallojuvvo galgágo dat jorgalahttojuvvot julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
Veilederen vil kunne være et viktig verktøy i arbeidet for å sikre at samiske barn og deres foreldre opplever en god overgang mellom de to institusjonene .	Láidestusgihpa šaddá leat dehálaš reaidu bargui mii galgá sihkkarastit ahte sámi mánát ja sin vánhemat vásihit buori sirdáseami dan guovtti ásahusa gaskka .
Kunnskapsdepartementet skal utarbeide veiledningsmateriell om språkstimulering til foreldre med	Dasto árvvoštallojuvvo galgágo jorgaluvvot julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : 2009 og 2010	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009 ja 2010
Grunnopplæringstilbudet i og på samisk Kunnskapsdepartementet skal sørge for at lovgivningen og praktiseringen av grunnopplæringstilbudet er innenfor folkerettslige rammer , og aktivt ta stilling til de juridiske og politiske forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom ILO-konvensjon nr. 169 og FNerklæringen om urfolks rettigheter i rettsanvendelsen .	Vuođđooahppofálaldat sámegielas ja sámegillii Máhttodepartemeanta galgá fuolahit ahte lágat ja vuođđooahppofálaldaga čađaheapmi bissu álbmotrievttálaš rámaid siskkobealde , ja aktiivvalaččat gozihit láhkageavaheamis daid juridihkalaš ja politihkalaš geatnegasvuođaid maid Norga lea váldán badjelasas dohkkehettiinis ILO-soahpamuša nr. 169 ja ON-julggaštusa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen .	Oahpahusláhka dat mearrida vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla oahpahusa .
Opplæringsloven § 6-2 gjør et skille på grunnskolenivå mellom områder som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk og utenfor .	Oahpahuslága § 6-2 earuha vuođđoskuvladásis surggiid mat gullet sámegiela hálddašanguovllu siskkobeallái , ja surggiid mat gullet olggobeallái .
Innenfor forvaltningsområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk .	Hálddašanguovllu siskkobealde buohkain guđet leat vuođđoskuvlaagis , lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii .
Utenfor forvaltningsområdet har minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever i gruppen .	Juohke gielddas mii lea sámelága hálddašanguovllu olggobealde , fertejit leat unnimusat logi oahppi guđet háliidit oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii , ovdalgo sis lea vuoigatvuohta oažžut dakkár oahpahusa , eaige sin joavkkus galgga leat unnit go guhtta oahppi .
For områder som er utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk .	Dain guovlluin mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , vuođđoskuvlla ahkásaš sámiin lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas .
I de tilfeller hvor det ikke kan gis undervisning med lærer til stede i klasserommet , åpner lovgivningen for at ” alternative former for slik opplæring . ”	Dain dáhpáhusain main ii leat vejolaš addit oahpahusa skuvlalanjas oahpaheaddji bokte , lágat rahpet vejolažžan ” molssaeavttot oahpahanvugiid geavahit ” .
Dette vil i praksis for eksempel bety fjernundervisning .	Geavadis dat mearkkaša omd. gáiddosoahpahusa .
Opplæringsloven § 6-3 har bestemmelser om samisk videregående opplæring .	Oahpahuslága paragráfas 6-3 leat mearrádusat sámi joatkkaoahpahusa birra .
Her heter det at ” samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk . ”	Das celkojuvvo ahte ” sámiin guđet leat joatkkaoahpahusas , lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ” .
skole kan bl.a. fjernundervisning benyttes .	Dain dáhpáhusain main ii leat vejolaš dan oahppái fállat skuvlaoahpahussan , de lea vejolaš geavahit ee. gáiddosoahpahusa .
Utover dette hjemler bestemmelsen at ” visse skolar skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa innanfor visse kurs eller for visse grupper .	Lassin dasa mearrádus cealká ahte ” dihto skuvllat galget fállat oahpahusa sámegielas dahje sámegillii , dahje erenoamáš sámefágain mat joatkkaoahpahusas gullet dihto kurssaide dahje dihto joavkkuide .
Fylkeskommunen kan også elles tilby slik opplæring . ”	Fylkkasuohkan sáhttá muđuidge fállat dakkár oahpahusa ” .
Ansvaret for samisk opplæring er delt mellom mange aktører : • Kommuner / fylkeskommuner har bl.a. ansvar for planlegging , tilrettelegging og gjennomføring av barnehagetilbud og grunnopplæring .	Ovddasvástádus sámegiela oahpahusas lea juhkkojuvvon máŋgga eiseváldái : • Gielddain / fylkkagielddain lea ee. ovddasvástádus mánáidgárdefálaldagaid ja vuođđooahpahusa plánemis , lágideamis ja čađaheamis .
• Fylkesmennene har bl.a. ansvar for tilsyn og lovlighetskontroll , klagesaker , informasjon og veiledning , for å følge opp og implementere lover og regelverk , samt koordinere og tildele tilskudd .	• Fylkkamánniin lea ee. ovddasvástádus bearráigeahčus ja lobálašvuođagoziheamis , váiddaáššiin , diehtojuohkimis ja bagadallamis , lágaid ja njuolggadusaid čuovvoleamis ja fámuiduhttimis , ja doarjagiid oktii ordnet ja juogadit .
• Utdanningsdirektoratet har bl.a. ansvar for å informere om og implementere parallelle læreplaner i Kunnskapsløftet – Samisk , utarbeide veiledninger for gjennomgående fag , innhente rapporter om tilsyn , forvalte tilskudd til Sametinget , til opplæring i / på samisk og til utviklingstiltak gitt over statsbudsjettet og for å utarbeide sentralt gitt eksamen i samisk som første- og andrespråk .	• Oahpahusdirektoráhtas lea ee. ovddasvástádussan dieđihit ja fámuiduhttit Máhttoloktema – Sámegiela bálddalas oahppoplánaid , ráhkadit bagadallamiid dábálaš fágaide , viežžat bearráigeahču raporttaid , hálddašit Sámedikki juolludemiid oahpahussii sámegielas ja sámegillii , ja ovddideaddji doaibmabijuide mat leat stáhtabušeahta olis , ja válmmaštit guovdilis eksámeniid sámegielas vuosttasgiellan ja nubbegiellan .
Mye av arbeidet skjer i samarbeid med Sametinget .	Ollu dán barggus čađahuvvo ovttasráđiid Sámedikkiin .
• Kunnskapsdepartementet har bl.a. ansvar for å utarbeide lover og fastsette forskrifter , omfangsog ressursplaner i samisk språk og andre særskilte læreplaner , fag- og timefordeling , for overordnet informasjon på feltet og for konsultasjoner med Sametinget .	• Máhttodepartemeanttas lea ee. ovddasvástádussan ráhkadit lágaid ja mearridit láhkaásahusaid , ráhkadit sámegiela viidodat- ja resursaplánaid ja earáge sierra oahppoplánaid , mearridit fága- ja diibmojuogu , ja leat suorggis bajimuš dieđiheaddji ja čađahit konsultašuvnnaid Sámedikkiin .
Sametinget fastsetter læreplaner i samisk språk for grunnskolen og den videregående opplæringa og læreplanar for særskilte samiske fag i den videregående opplæringa , og Sametinget gir også forskrifter om innholdet i nasjonale læreplaner etter § 2-3 og § 3-4 , som gir pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa , språket , kulturen og samfunnslivet jf. opplæringsloven § 6-4 .	Sámediggi mearrida sámegiela oahppoplánaid vuođđoskuvlii ja joatkkaskuvlla oahpahussii , ja oahppoplánaid joatkkaoahpahusa erenoamáš sámi fágaide , ja Sámediggi ráhkada maid láhkaásahusaid riikkalaš oahppoplánaid sisdollui § 2-3 ja § 3-4 vuođul , main leat gohččosat das , ahte galgá oahpahuvvot sámi álbmotjoavkku , giela , kultuvrra ja servodateallima birra , gč. oahpahuslága § 6-4 .
Sametinget foretar egne prioriteringer , og utarbeider og iverksetter tiltak på bakgrunn av egen politikk innenfor sektoren .	Sámediggi lea ovttadássásaš ráđđádallanoasálaš stáhtalaš eiseválddiiguin , ja goappašat bealit leat geatnegasat gávdnat ovttamielalaš čovdosiid .
Sametinget er likeverdig konsultasjonspart med statlige myndigheter og begge parter er forpliktet til å søke omforente løsninger . Elevene med individuell rett til opplæring i samisk ,	Oahppit geain lea oktagaslaš vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas , sáhttet vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvlaoahpahusas válljet čuovvovaš njeallje kombinašuvnna dárogiela ja sámegiela oahppoplánain :
kan på grunnskole - og videregående opplæring velge mellom følgende 4 kombinasjoner av læreplaner i norsk og samisk : SAMISK	Skuvllaide ja skuvlaeaiggádiidda lea stuorra hástalus plánet ja organiseret oahpahusa dárogielas ja sámegielas , erenoamážit skuvllain mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
NORSK	DÁROGILLII
1 .	1 .
Læreplan i samisk som førstespråksamisk 1	Oahppoplána sámegielas vuosttasgiellan – sámegiella 1
Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk	Oahppiin lea vuoigatvuohta beassat oahpahusas ja árvvoštallamis dárogielas oalgegiellan
2 .	2 .
Læreplan i samisk som førstespråksamisk 1	Oahppoplána sámegielas vuosttasgiellan – sámegiella 1
Læreplan i To førstespråk .	Guokte vuosttasgiela .
norsk ( nasjonal ) Elevene har rett til fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål	Oahppiin lea vuoigatvuohta beassat oahpahusas ja árvvoštallamis dárogielas oalgegiellan
3 .	3 .
Læreplan i samisk som andrespråksamisk 2 Nivå 1-10	Oahppoplána sámegielas nubbegiellan – sámegiella 2 Dásit 1-10
Læreplan i Elevene har norsk ( nasjonal ) rett til fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål	Oahppoplána dárogielas ( riikkalaš ) Oahppiin lea vuoigatvuohta beassat oahpahusas ja árvvoštallamis dárogielas oalgegiellan
4 .	4 .
Læreplan i samisk som andrespråksamisk 3 Nivå 1- 7	Oahppoplána sámegielas nubbegiellan – sámegiella 3 Dásit 1- 7
Læreplan i Elevene har norsk ( nasjonal ) rett til fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål	Oahppoplána dárogielas ( riikkalaš )
Elevene har rett til fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål	Oahppiin lea vuoigatvuohta beassat oahpahusas ja árvvoštallamis dárogielas oalgegiellan
For elever som har samisk som første- eller andrespråk er det ikke obligatorisk med fremmedspråk / språklig fordypning i grunnskolen og fremmedspråk på videregående opplæring , men de har krav på å få slik opplæring dersom de ønsker det .	« Samiske tall forteller 1 – komentejuvvon statistihkka jagi 2008 » maid Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku lea ráhkadan , muitaluvvo ahte sámegiela ohppiid lohku lea njiedjan nubbegiellafágas ja ahte livččii sivva divaštallat erenoamážit nubbegiellafága eavttuid .
Elever som får opplæring i samisk etter Læreplan i fremmedspråk , er ikke fritatt fra opplæring og vurdering i norsk sidemål .	Dakkár divaštallamis lea dárbu geahčadit ohppiid ollislaš bargonoađi ja skuvlla ja oahpaheddjiid eavttuid heivehit oahpahusa daidda ohppiide .
språk og formål i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk . Planlegging og organisering av opplæring i norsk og samisk er utfordrende for skoler og skoleeiere , spesielt for skoler utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Eavttut maid lea dárbu divaštallat ja árvvoštallat , leat ee. • oahppoplána ja diibmolohku dárogielas ( vuosttasgiellan ) daidda ohppiide geain lea sámegiella nubbegiellan • oahpahusa organiseren ja plánen • sámegiela oahpaheami ruhtadeapmi • oahpaheddjiid veahkkeneavvut ( láidestagat jna. )
Det skal skje i henhold til fastsatt timetall og fastsatte læreplaner , samtidig som retten til tilpasset opplæring , jf. opplæringsloven § 1-3 , skal ivaretas .	Dat oahppit geain sámegiella lea vuosttasgiella dahje nubbegiella , eai leat geatnegasat válljet vierisgiela / gielalaš čiekŋudeami vuođđoskuvllas ja vierisgiela joatkkaskuvlla oahpahusas , muhto sis lea vuoigatvuohta oažžut dakkár oahpahusa jos sihtet dan .
Planlegging og tilpassing av opplæring i samisk er utfordrende for lærere .	Skuvlaeaiggát sáhttá maid fállat oahpahusa sámegielas vierisgiela oahppoplána mielde .
På hvert årstrinn kan det være elever som snakker samisk flytende , elever som kan noe samisk og elever som ikke kan noe , men ønsker opplæring i samisk .	Oahppit guđet ožžot oahpahusa sámegielas vierisgiela oahppoplána mielde , besset oahpahusas ja árvvoštallamis dárogielas oalgegiellan .
I en slik diskusjon må man se på elevenes totale arbeidsbyrde og skolenes og lærernes vilkår for å tilpasse opplæringen til elevene .	Dárogiela ja sámegiela oahpahusa ferte geahčadit ovttas dainnago dárogiellafága “ addá ” diimmuid sámegiellafágii .
Vilkårene som må diskuteres og vurderes omfatter bl.a. • læreplan og timetall i norsk ( som førstespråk ) for elever med samisk som andrespråk • organisering og planlegging av opplæring • finansiering av opplæring i samisk • hjelpemidler for lærere ( veiledere m.m. ) Ordningen bør evalueres .	Fágain sámegiella ja dárogiella leat ollu oktasaš oasit , ja danne lea dehálaš ahte lea lagaš ovttasbargu dán guovtti fága gaskkas , gč. ulbmiliid mat leat oahppoplánas “ sámegiella vuosttasgiellan ” ja ulbmiliid mat leat oahppoplánas “ dárogiella ohppiide geain sámegiella lea vuosttasgiella ” .
En bør se på hvordan læreplanen og timetallene i norsk fungerer .	Dárbu livččii geahčadit mo oahppoplána ja diibmologut dárogielas doibmet .
På bakgrunn av resultatene bør en drøfte tilretteleggingen framover .	Bohtosiid vuođul berre boahtteáigásaš heiveheapmi árvvoštallojuvvot .
Kommuner og fylkeskommuner mottar årlig et eget øremerket tilskudd til samiskopplæring , dvs. opplæring i samisk som første- og andrespråk .	Gielddat ja fylkkagielddat ožžot jahkásaččat sierra merkejuvvon doarjaga sámegiela oahpahussii , namalassii sámegillii vuosttasgiellan ja nubbegiellan .
Midlene skal bidra til finansiering slik at det blir gitt opplæring i samisk for samiske elever i grunnskolen og videregående opplæring .	Doarjjaruđat galget veahkehit ruhtadit sámegiela oahpahusa vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla sámi mánáide .
Tilskuddet skal dessuten bidra til å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur .	Doarjjaruđat galget dasto veahkehit buoridit oahpaheddjiid máhtu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Kommunene og fylkeskommunene har plikt til å gi undervisning i samisk til elever som etter opplæringsloven har rett til undervisning i samisk .	Gielddain ja fylkkagielddain lea geatnegasvuohta addit oahpahusa sámegielas daidda ohppiide geain oahpahuslága mielde lea vuoigat-
Utdanningsdirektoratet har levert evaluering av tilskuddsordningen til departementet i 2008 .	Oahpahusdirektoráhta lea geigen doarjjaortnega árvvoštallama departementii jagi 2008 .
Kunnskapsdepartementet ønsker at den skal følges opp særskilt ved at det gjøres en vurdering av måloppnåelse , og at den sees i sammenheng med tilskuddsordningen for finsk .	Máhttodepartemeanta háliida ahte dat galgá čuovvoluvvot sierra dan dáfus ahte das árvvoštallojuvvo boađusjuksan , ja ahte dat buohtastahttojuvvo suomagiela doarjjaortnegiin .
Departementet har over tid registrert misnøye med nivået på tilskuddet .	Departemeanta lea guhkebuš áiggi vuohttán duhtameahttunvuođa doarjaga sturrodahkii .
Kunnskapsdepartementet vil ta dette opp til vurdering i sammenheng med de årlige budsjettprosessene .	Máhttodepartemeanta áigu dan váldit árvvoštallamii jahkásaš bušeahttaproseassaid oktavuođas .
Det må understrekes at elevenes rettigheter ligger fast uavhengig av nivået på tilskuddene , og at kommunene må arbeide for at det skal gis et tilbud av høy kvalitet slik at målene med opplæringen kan nås .	Dárbu lea deattastit ahte ohppiid vuoigatvuođat bissot beroškeahttá doarjagiid sturrodagain , ja ahte gielddat fertejit bargat dan badjelii ahte addojuvvo dakkár fálaldat mas lea buorre válljodat , nu ahte oahpahusa ulbmilat ollašuvvet .
Tiltak 4 .	Doaibmabidju 4 .
Kartlegging av elevenes vurdering av samiskopplæringen Som det er påpekt i St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken , er det på en rekke områder mangel på kunnskap om hva som faktisk skjer i skolehverdagen .	Kártet mo oahppit árvvoštallet sámegiela oahpahusa Nugo čujuhuvvo St. dieđáhusas nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámepolitihkka , de máŋgga suorggis váilot dieđut das mii duođaid dáhpáhuvvá skuvlla árgabeaivvis .
Bl.a. ser en at det totale antall elever som velger samisk , er noe redusert etter innføringen av Kunnskapsløftet , men søkningen om å ta samisk varierer i fylkene .	Earret eará oaidnit ahte daid ohppiid ollislaš lohku guđet válljejit sámegiela fágan , lea njiedjan veahá maŋŋágo Máhttolokten álggahuvvui , ja sin lohku guđet válljejit sámegiela rievddalda fylkkain .
Utdanningsdirektoratet vil foreta en kartlegging for å få bedre bakgrunnskunnskap om i hvilken grad elevene får innfridd sine rettigheter til opplæring i samisk , og om hvordan elevene selv vurderer opplæringen .	Oahpahusdirektoráhta áigu čađahit kártema oažžun dihtii buoret duogášdieđuid das , man muddui oahppit ožžot ollašuhttojuvvot iežaset vuoigatvuođaid beassat oahppat sámegiela , ja das mo oahppit ieža árvvoštallet oahpahusa .
Hensikten er bl.a. å få større grunnlag for å foreta eventuelle endringer i samiskopplæringen slik at den i større grad kan imøtekomme elevenes opplæringsbehov .	Ulbmil lea ee. oažžut buoret vuođu mas čađahit vejolaš nuppástusaid sámegiela oahpahusas , vai dat buorebut duhtada ohppiid oahpahusdárbbuid .
Ansvarlig : Utdanningsdirektoratet Tidsperspektiv : 2009	Ovddasvástádus : Oahpahusdirektoráhta Áigodat : 2009
Tiltak 5 .	Doaibmabidju 5 .
Veiledninger til læreplaner Veiledningene skal utformes slik at de synliggjør hvordan man kan praktisere god tilpasset opplæring .	Oahppoplánaid láidestusat Láidestusat galget hábmejuvvot nu ahte dat buktet oidnosii mo lea vejolaš čađahit bures heivehuvvon
31	32
ulike trinn .	oahpahusa .
Veiledningene bør gi konkrete eksempler på hvordan kompetansemålene kan gis et konkret innhold på alle trinn og eksempler på progresjonen mellom alle trinn .	Láidestusat berrejit addit čielga ovdamearkkaid das mo máhttoulbmiliidda lea vejolaš bidjat čielga sisdoalu buot dásiin , ja ovdamearkkaid buot dásiid gaskasaš ovdánemiin .
Veiledninger til LK06-S utformes på samme måte som veiledninger til LK 06 , dvs. omfattes av føringer i oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet .	LK06-S vástevaš láidestusat hábmejuvvojit seamma láhkai go LK 06 vástevaš láidestusat , namalassii ahte dain leat rávvagat doaibmamuščállosiin maid Máhttodepartemeanta lea sádden Oahpahusdirektoráhtii .
Veiledningen skal bidra til at opplæring i samisk og norsk organiseres slik at elevene får den opplæring de har krav på etter gjeldende lover og regler .	Láidestus galgá leat veahkki sámegiela ja dárogiela oahpahusa organiseremii , nu ahte oahppit ožžot dan oahpahusa masa sis lea vuoigatvuohta gustojeaddji lágaid ja njuolggadusaid mielde .
Veiledningen til samisk som førstespråk og samisk som andrespråk bør prioriteres .	Vuoruhuvvot berrejit láidestusat sámegillii vuosttasgiellan ja sámegillii nubbegiellan .
Utdanningsdirektoratet har hovedansvar for å utarbeide veiledningene , i samarbeid med Sametinget .	Oahpahusdirektoráhtas lea ovddasvástádus ráhkadit láidestusaid ovttasráđiid Sámedikkiin .
Det tas sikte på at veiledning til samisk som førstespråk og samisk som andrespråk skal foreligge 15.05.2010 .	Áigumuš lea ahte láidestusat sámegillii vuosttasgiellan ja sámegillii nubbegiellan galget leat válbmasat 15.05.2010 .
Utarbeiding av de øvrige veiledningene avgjøres i samarbeid mellom Sametinget og Utdanningsdirektoratet .	Duoid eará láidestusaid ráhkadeami mearridit Sámediggi ja Oahpahusdirektoráhta ovttasráđiid .
Ansvar : Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Sametinget . Tidsperspektiv : 2010-2012	Ovddasvástádus : Oahpahusdirektoráhta ovttas Sámedikkiin Áigodat : 2010-2012
Tiltak 6 .	Doaibmabidju 6 .
Tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av retten til undervisning i samisk Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene fører tilsyn med kommunenes plikter og elevenes rettigheter etter opplæringsloven .	Bearráigeahčču das mo gielddat ja fylkkagielddat čađahit ohppiid vuoigatvuođa oažžut oahpahusa sámegielas Oahpahusdirektoráhta ja fylkkamánnit gozihit gielddaid geatnegasvuođaid ja ohppiid vuoigatvuođaid oahpahuslága mielde .
Dette gjelder også opplæringen i og på samisk .	Dat maid guoská oahpahussii sámegielas ja sámegillii .
Kunnskapsdepartementet har bedt om at Utdanningsdirektoratet i 2009 gjennomfører tilsyn med hvordan kommunene og fylkeskommunene følger opp samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven , herunder elevenes tilgang til læremidler .	Máhttodepartemeanta lea dáhtton Oahpahusdirektoráhta jagi 2009 čađahit bearráigeahču das mo gielddat ja fylkkagielddat čuovvolit daid vuoigatvuođaid mat sámi ohppiin leat oahpahuslága mielde , maiddái makkár oahppo-
Sametinget skal involveres i tilsynsarbeidet .	Sámediggi galgá váldojuvvot mielde bearráigehččui .
Ansvarlig : Utdanningsdirektoratet / fylkesmennene Tidsperspektiv : 2009-2014	Ovddasvástádus : Oahpahusdirektoráhta / fylkkamánnit Áigodat : 2009-2014
32 Tiltak 7 .	Doaibmabidju 7 .
Nettverk for fjernundervisning Flere kommuner samarbeider om undervisning i samisk ved hjelp av fjernundervisning .	Gáiddosoahpahusa fierpmádat Ollu gielddat barget ovttasráđiid sámegiela oahpaheamis gáiddosoahpahanneavvuiguin .
Fylkesmennenes arbeid med nettverk for lærere som gir fjernundervisning bør videreutvikles , og det bør holdes regionale samlinger for lærere i samarbeid med høgskolene .	Fylkkamánniid bargu daid oahpaheddjiid fierpmádagain , guđet doaimmahit gáiddosoahpahusa , berre buoriduvvot , ja guvllolaš čoahkkaneamit berrejit ovttasráđiid allaskuvllaiguin lágiduvvot oahpaheddjiid várás .
Det skal opprettes et nettverk for lærere som gir fjernundervisning i samisk .	Daid oahpaheddjiid várás guđet doaimmahit gáiddosoahpaheami sámegielas , galgá vuođđuduvvot fierpmádat .
Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å tilrettelegge for et slikt nettverk .	Oahpahusdirektoráhta oažžu doaibman heivehit dakkár fierpmádaga .
Ansvarlig : Utdanningsdirektoratet / Fylkesmennene høyskoler Tidsperspektiv : 2009-2010	Ovddasvástádus : Oahpahusdirektoráhta / Fylkesmánnit / allaskuvllat Áigodat : 2009-2010
Tiltak 8 .	Doaibmabidju 8 .
Samarbeid med Sverige om samiskundervisning Høsten 2005 og våren 2006 var det kontakt mellom de svenske og norske departementene med ansvar for samiskopplæring for å drøfte sørsamisk grunnskoleopplæring i grensetraktene .	Ovttasbargu Ruoŧain sámegiela oahpahusas Čakčat 2005 ja giđđat 2006 ledje oktavuođat ruoŧŧilaš ja norgalaš departemeanttain main lea ovddasvástádus sámegiela oahpahusas , ja sii galge divaštallat oarjilsámegiela vuođđooahpahusa rádjaguovlluin .
Samiske barn i Sverige har ikke tilsvarende rettigheter som samiske barn i Norge .	Sámi mánáin Ruoŧas eai leat dakkár vuoigatvuođat go sámi mánáin Norggas .
Elevene får tilbud om samisk som morsmålsopplæring , men det er ikke utviklet egne læreplaner for samiske elever .	Oahppit ožžot fálaldaga oahpahallat sámegiela eatnigiellan , muhto eai leat ráhkaduvvon sierra oahppoplánat sámi ohppiid várás .
Det ble bl.a. foreslått at begge landene skulle undersøke de muligheter og de eventuelle hindringer som finnes i regelverket når det gjelder samarbeid om grunnskoleopplæring overlandegrensene .	Čoahkkimiin ee. árvaluvvui ahte guktot riikkat galget iskat makkár vejolašvuođat ja hehttehusat leat lágain dasa mii guoská ovttasbargui vuođđoskuvlaoahpahusas riikkarájáid rastá .
En er imidlertid klar over at en her står overfor et jurisdiksjonsproblem som det ikke er lett å se noen god løsning på .	Čielggas lea dattetge ahte dás lea jurisdikšuvdnaváttisvuohta masa ii leat álki gávdnat buori čovdosa .
Det gjelder bl.a. hvilket land som skal ha myndighet i forbindelse med undervisning gitt på tvers av landegrensene , det er i noen tilfeller uenighet mellom landene om det konkrete opplæringstilbudet og / eller økonomien knyttet til tilbudene .	Dat guoská ee. dasa goappá riikkas galgá leat váldi riikkarájá rasttideaddji geavatlaš oahpahusas , go muhtun dáhpáhusainhan lea sierramielalašvuohta oahpahusfálaldaga sisdoalus ja/dahje fálaldagaid ruhta-
Utfordringene er spilt inn i forbindelse med arbeidet med ny samekonvensjon .	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009 Doaibmabidju 9 .
Det er viktig å kunne samarbeide på tvers av grensene , spesielt når det gjelder undervisningen og utviklingen av sør- og lulesamisk .	Ovttasbargu Suomain sámegiela oahpahusas Ovttasbargu Suomain lea eanaš leamaš Sirpmá ja Ohcejoga skuvllain , main lea leamaš oktasaš oahpahus guktii vahkus .
Kunnskapsdepartementet vil ta	Ulbmil lea joatkit ovttasbarggu .
kontakt med Sverige for igjen å drøfte hvilke muligheter en har for å finne løsninger som elever i begge land kan nyte godt av .	Lassin berre gáiddos oahpahusa plána čuovvoleapmái láhččojuvvot buoret vejolašvuođat bargat ovttas riikkarájáid rástá buot golmma sámegielas .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : Våren 2009	Ovddasvástádus : Oahpahusdirektoráhta / Nordlándda Romssa ja Finnmárkku fylkkamánnit Áigodat : 2009
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark foretatt en kartlegging av eksisterende læremidler på nord- , lule- og sørsamisk som kan nyttes i samsvar med Kunnskapsløftet - Samisk , samt hva som mangler av læremidler for ulike fag / emner og trinn .	Sámi oahpponeavvut Daid ekonomalaš rámaid siskkobealde mat leat stáhtabušeahtas sámi oahpponeavvuide , Sámedikkis lea ovddasvástádus hálddašit ja vuoruhit rámaid siskkobealde . Ain váilot ollu oahpponeavvut oarjilsámegielas , julevsámegielas ja davvisámegielas mat livčče ráhkaduvvon Máhttoloktemii – Sámegilli .
Kartleggingen viser at det fremdeles er et stort behov for samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk .	Okta hástalus lea gávdnat doarvái oahppogirječálliid almmá “ vieččakeahttá menddo ollu ” fágabargiid skuvllain .
Samarbeid med Finland om samiskundervisning Samarbeidet med Finland har stort sett vært knyttet til skolene i Sirma og Utsjok med felles undervisning to ganger i uka .	Sámedikki oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánas 2009-2012 leat vuoruhuvvon oahpponeavvut oarjilsámegillii , julevsámegillii ja davvisámegillii árvalusaid mielde mat leat boahtán guđege giela
Det tas sikte på at dette samarbeidet fortsetter . I tillegg bør det som oppfølging av plan for fjernundervisning legges bedre til rette for samarbeid over grensene i alle de tre samiske språkene .	RØROS-SÁMI GUOVLLUS leat ožžon áigái lagaš ovttasbarggu daid ásahusaid gaskkas , main lea ovddasvástádus fállat sámegiela oahpahusa , ja dat lea váikkuhan nu , ahte sámegiela vuođđooahpahusas eai báljo heaitte šat oahppit .
Ansvarlig : Utdanningsdirektoratet / fylkesmenn Tidsperspektiv : 2009	oktavuođas , ja kártema dasge makkár oahpponeavvut váilot guđege fágii / fáddái ja dássái .
Det skal våren 2009 opprettes en felles arbeidsgruppe som vil ha i oppdrag å komme med forslag til tiltak som kan effektivisere utviklingen av samiske læremidler .	Giđđat jagi 2009 vuođđuduvvo oktasaš bargojoavku man bargun šaddá buktit árvalusaid dakkár doaibmabijuide mat beavttálmahttet sámi oahpponeavvuid buvttadeami .
Ansvarlig : Sametinget / Utdanningsdirektoratet Tidsperspektiv : Gruppen opprettes våren 2009	Ovddasvástádus : Sámediggi / Oahpahusdirektoráhta Áigodat : Joavku vuođđuduvvo giđđat 2009
En av utfordringene er å få tilstrekkelig med læremiddelforfattere uten å ” tappe ” skolen for fagfolk .	doarju oahppi go son sirdá mánáidgárddis vuođđoskuvlii , ja viidáseappot vuođđoskuvllas joatkkaskuvlii .
I Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 er det gjort læremiddelprioriteringer på sør- , lule- og nordsamisk ut fra innspill fra barnehager og skoler i de aktuelle områdene .	Skuvllat , vánhemat ja oahppit ožžot rávvagiid , bagadusa ja dieđuid vuoigatvuođaid , oahppofálaldagaid , giellaválljema , fága diibmojuogu ja diibmoplánema birra . guovllu mánáidgárddiin ja skuvllain .
For å sikre at læremidlene kommer ut til den enkelte elev , er en av strategiene at læremidlene skal være gratis .	Vai lea sihkkar ahte oahpponeavvut jovdet guđege oahppái , de strategiijain lea maiddái dat jurdda ahte oahpponeavvut galget leat nuvttá .
Sametinget har igangsatt et pilotprosjekt i Tysfjord kommune , der formålet er å utvikle Drag skole til en ressursskole for læremiddelutvikling på lulesamisk .	Sámediggi lea álggahan ovddasmanni prošeavtta Divttasvuona suohkanii , ja ulbmil lea ovddidit Áiluovtta skuvlla julevsámegiela oahpponeavvuid ráhkadeami resursaskuvlan .
Erfaringene fra dette pilotprosjektet vil bli brukt for å utvikle ressursskoler også i sør- og nordsamiske områder .	Dán ovddasmanni prošeavtta vásáhusat šaddet váldojuvvot vuhtii maiddái resursaskuvllaid ráhkadeapmái maiddái oarjilsámi ja davvisámi guovlluide .
Tiltak 11 .	Doaibmabidju 11 .
Informasjonstiltak om rett og plikt til samiskopplæring Det skal utarbeides / tilrettelegges bedre informasjon om rettigheter og plikter til samiskopplæring , samt om samiske læremidler .	Sámegiela oahpahusa vuoigatvuođa ja geatnegasvuođa diehtojuohkindoaibmabijut Ráhkaduvvon / heivehuvvot galget buoret dieđut vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra mat gullet sámegiela oahpahussii , ja sámegiela oahpponeavvuid birra .
Informasjonen skal rette seg mot fylkeskommuner , kommuner og foreldre og elever .	Dát dieđut galget leat fylkkagielddaide , gielddaide ja vánhemiidda ja ohppiide .
Det skal i informasjonen understrekes at skoleeier , ved opptak til skolen , bør innhente informasjon om eleven skal ha samiskopplæring .	Dieđuin galgá deattuhuvvot ahte skuvlaeaiggát válddedettiin ohppiid skuvlii galgá váldit čielgasa das , galgágo oahppái sámegiela oahpahus .
Dette gjelder både ved skolestart , ved bytting av skole og ved overgang mellom de ulike nivåene i opplæringen .	Dát gusto sihke oahppi skuvliiálgimii , skuvlamolsumii ja go son sirdá ođđa oahpahusdássái .
Slik informasjon skal også omfatte voksenopplæring .	Dakkár diehtojuohkin guoská maid rávesolbmuid oahpahussii .
Informasjonen bør tilrettelegges for nettet , samt i brosjyrer .	Sii maid sáhtte vástidit oarjilsámegillii ja háleštit oarjilsámegillii .
Informasjonen skal distribueres slik at det den når ut over de samiske områdene .	Diehtojuohkin berre ráhkaduvvot nu ahte heive nehttii , ja diehtogihpan .
Ansvarlig : Utdanningsdirektoratet / fylkesmenn Sametinget Tidsperspektiv : August 2009	Ovddasvásrádus : Oahpahusdirektoráhta / Fylkkamánnit / Sámediggi Áigodat : Borgemánnu 2009
I RØROSSAMISK REGION har man utviklet et tett samarbeid mellom institusjoner med ansvar for samisk opplæring , noe som har resultert i et minimalt frafall av elever som har samiskopplæring i grunnopplæringen .	Giliskuvllat Dakkár báikkit mat gohčoduvvojit boaittobeallin riikkalaš oktavuođain , leat dávjá sámi guovddášguovllut ja buorit joregat main lea vejolaš seailluhit sámegiela , kultuvrra ja servodateallima .
I samarbeid med skolene ivaretar Aajege samisk språk- og kompetansesenter den samiske eleven gjennom hele grunnopplæringen , og følger opp elevene i overgangene mellom barnehage til grunnskole og videre fra grunnskole til videregående skole .	Vuođđo- ja joatkkaskuvllat leat Máhttoloktema – Sámegiela geažil geatnegasat addit buori oahpahusa man vuođđun lea sámegiella , sámi kultuvra ja sámi servodateallin .
Grendeskoler har , med sin nærhet til levende samiske samfunn og tradisjonelle næringer , gode muligheter til å virkeliggjøre slik opplæring .	Giliskuvllain leat , go leat lahka ealli sámi servodagaid ja árbevirolaš ealáhusaid , buot vejolašvuođat duođaid fállat dakkár buori oahpahusa .
Opplæring og oppvekst i et samiskspråklig miljø gir gode muligheter for den enkelte elev å utvikle sitt samiske språk til et naturlig bruksspråk .	Oahpahus ja bajásšaddan sámegielalaš birrasis addet guđege oahppái buriid vejolašvuođaid ovdánit sámegielas nu ahte dat šaddá lunddolaš geavahusgiellan .
Det er også lettere å nyttiggjøre ressurspersoner i lokalsamfunnet i undervisningen når skolen er i lokalsamfunnet .	Resursaolbmuidge lea álkit geavahit oahpahussii go skuvla lea sámi báikegottis .
Nedleggelse av grendeskoler , både i nord- , lule- og sørsamiske områder , vil kunne ha negative konsekvenser for språkutviklingen i de samiske samfunnene og dermed for hele det samiske samfunnet .	Jos giliskuvllat heaittihuvvojit , jogo davvisámi , julevsámi dahje oarjilsámi guovllus , de dakkár heaittiheamit sáhttet funet čuohcit sámi servodagaid giellaovdáneapmái ja nu maiddái oppa sámi servodahkiige .
Konsekvensen av nedleggelse av grendeskolene kan være fraflytting fra samiske bygder .	Giliskuvllaid heaittiheapmi sáhttá dagahit dan ahte olbmot fárrejit eret sámi gilážiin .
Dette truer små samiskspråklige samfunn som er viktige i opprett- holdelsen av samisk språk .	Dainna lágiin áitojuvvojit unna sámegielalaš servodagažat mat leat dehálaččat sámegiela seailumii .
Fraflytting kan føre til at den oppvoksende generasjon mister nærhet til og kunnskaper om lokalsamfunn , natur og tradisjonelle næringer , med tilhørende terminologi .	Eretfárremat sáhttet dagahit dan ahte bajásšaddi buolva massá lagašvuođa báikkálaš servodahkii , lundui ja árbevirolaš ealáhusaide ja daidda gullevaš terminologiijaide , ja dieđuid daid birra .
Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige skolestrukturen .	Gielddain ja fylkkagielddain lea ovddasvástádus almmolaš skuvlastruktuvrras .
Regjeringen kan ikke gi pålegg om hvordan skolestrukturen i kommunene og fylkeskommunene skal være , dette er en del av det kommunale selvstyret .	Ráđđehus ii sáhtte mearridit mo gielddaid ja fylkkagielddaid skuvlastruktuvra galgá leat , go dat lea gielddaid iešstivrema oassi .
Samtidig har også kommuner og fylkeskommuner et ansvar i forhold til internasjonale forpliktelser når det gjelder samene .	Seammás gielddain ja fylkkagielddainge lea ovddasvástádus váldit vuhtii sámiid riikkaidgaskasaš geatnegavuođaid vuđul .
Bevissthet rundt dette bør medføre en høy terskel for nedleggelse av grendeskoler i samiske områder og det bør ikke skje uten grundige utredninger .	Diđolašvuohta das berre mearkkašit ahte sámi guovlluin eai galgga buoril heaittihit giliskuvllaid , eaige oppanassiige vuđolaš guorahallamiid haga .
Dette er også eksempel på saker hvor Sametinget etter sameloven bør gis anledning til å uttale seg .	Dátge lea ovdamearka dakkár áššiin main Sámediggi sámelága vuođul berre oažžut vejolašvuođa dovddahit iežas oaiviliid .
Uansett vil kommunene ha ansvar for et godt tilrettelagt undervisningstilbud , også i og / eller på samisk språk , på de skoler elevene overføres til .	Dattetge lea ovddasvástádus gielddain addit bures heivehuvvon oahpahusfálaldagaid , maiddái sámegielasge ja/dahje sámegilliige , dain skuvllain maidda oahppit sirdojuvvojit .
I enkelte tilfeller kan også lokale forhold medføre at det vil være mulig å gi et kvalitativt bedre tilbud i samisk på en større skole .	Muhtun dáhpáhusain sáhttet maiddái báikkálaš dilálašvuođat lea dakkárat , ahte stuorát skuvla sáhtášii addit buoret fálaldaga sámegielas .
Dette er vurderinger som best gjøres lokalt .	Dan sáhttet buoremusat árvvoštallat báikegottiin .
Sametinget ønsker i forbindelse med denne handlingsplanen at regjeringen skal vurdere å innføre et øremerket tilskudd til grendeskoler som gir opplæring i og / eller på samisk .	Sámediggi dáhttu dán doaibmaplána oktavuođas ahte ráđđehus galgá árvvoštallat juolludit merkejuvvon ruđaid giliskuvllaide mat oahpahit sámegiela ja / dahje sámegillii .
Regjeringen ser ikke dette som hensiktsmessig , men viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tatt initiativ til et nærmere samarbeid med KS og Sametinget om samepolitikk i kommunene , hvor også kommunenes rammebetingelser for samiske tilbud vil kunne være tema .	Ráđđehus ii ane dan gánnáhahttin , muhto čujuha dasa ahte Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea váldán álgaga lagat ovttasbargui Gielddaid guovddášlihtuin ja Sámedikkiin das mii guoská gielddaid sámepolitihkkii , ja dasa gullet maid fáddán gielddaid mearridan rápmaeavttut sámegiela fálaldagaide .
REVITALISERINGSPROSJEKTET PÅ ELGÅ I 2001 startet Sametinget et 5-årig språkmotiveringsprosjekt ved Elgå oppvekstsenter i Engerdal .	Dábálaččat berre rávis sápmelaš guhte dárbbaša vuođđoskuvlaoahpahusa , oažžut oahpahusa sámegielas . Sámelága § 3-8 čilge vuoigatvuođa oažžut oahpahusa sámegielas .
Språkmotiveringsprosjektet var i barnehagen organisert ut fra tanken om at barna skulle lære sørsamisk gjennom naturlig og daglig bruk av språket . I barneskolen fikk barna opplæring i sørsamisk , videre fikk de opplæring på sørsamisk i en rekke fag .	Dás lea dattetge eará áššis sáhka go dáin vuoigatvuođain mat čuvvot oahpahuslágas , ja dán lága mearrádusa eavttuin celkojuvvo ee. ahte « Vuoigatvuohta mearkkaša ahte juohkehaš sáhttá gáibidit beassat čađahit dárbbašlaš rávesolbmuidkurssa sámegielas eatnigiellan rávesolbmuid oahpahusa gustojeaddji njuolggadusaid mielde » .
Ved prosjektslutt var barna i stand til å forstå vanlig sørsamisk tale .	Rávesolbmuid oahpahussii sámegielas ii leat sierra juolludeapmi .
De kunne også svare på og	Golut fertejit gokčojuvvot gielddaid ja fylkkagielddaid rámaid siskkobealde , ja dakkár fálaldagaid lágideapmi lea guđege gieldda / fylkka-
34	35
holde en samtale i gang på sørsamisk .	gieldda iežas ovddasvástádus .
Språkopplæring og alfabetisering for voksne Når det gjelder grunnopplæringen for voksne , vurderes retten til opplæring i og på samisk noe annerledes enn for barn og unge .	Danne lea dehálaš ahte dat vuoruhit oahpahusruđaid njuolggadusaid ja oahpahusdárbbuid vuođul . Sii guđet háliidit rávesolbmuidoahpahusa , fertejit ieža dieđihit iežaset oahpahusdárbbuid .
Sameloven § 3-8 omtaler rett til opplæring i samisk .	Oahpahus lea nuvttá ja galgá čuovvut gustojeaddji oahppoplánaid .
Dette dreier seg imidlertid om noe annet enn de rettighetene som følger av opplæringsloven , og i premissene til denne bestemmelsen heter det bl.a. at « Retten innebærer at enhver kan kreve å få gjennomgå relevant voksenopplæringskurs i samisk som morsmål innenfor de gjeldende regler for voksenopplæring . »	SÁMEDIGGI LEA VUOĐĐUDAN alit oahpahusa stipeandda .
Det er ikke eget tilskudd til opplæring i samisk for voksne .	Ulbmil lea buoridit sámegielalaš fágaolbmuid rekruhttema sierra fágasurggiide .
Det er derfor viktig at de prioriterer opplæringsmidlene i samsvar med regelverk og opplæringsbehov .	Jagi 2009 vuoruhuvvojit oahpponeavvopedagogihka alit oahppu , ovdaskuvlla ja dábálaš oahpaheaddjioahpu studeanttat geain lea
Kommunene / fylkeskommunene kan gi studieforbundene i oppdrag å gi opplæring på hhv. grunnskolens og den videregående opplæringens område .	Gielddat / fylkkagielddat sáhttet addit oahppolihtuide doaibman lágidit oahpahusa jogo vuođđoskuvlla dahje joatkkaoahpahusa dásis .
Opplæringen skal også da være gratis for deltakerne .	Dallege oahpahus galgá leat nuvttá oasseváldiide .
Hvis studieforbundene derimot gir opplæring på grunnskolens og / eller videregående opplærings område uten å ha avtale med kommune eller fylkeskommune , kreves kursavgift .	Jos oahppolihtut baicce lágidit oahpahusa vuođđoskuvlla ja/dahje joatkkaskuvlla dásis almmá mange soahpahmuša gielddain dahje fylkkagielddain , de gáibiduvvo kursadivat .
Det tas også kursavgift når studieforbundene organiserer kurs i andre fag og emner , bl.a. i samisk .	Jos guđege stipeandaortnega rámat rasttiduvvojit ollu dohkálaš ohcciid geažil , de várrejuvvon ruđat
Det er to samiske studieforbund , Samisk studieutvalg og Sjøsamisk studieforbund , som har som hovedmål å arbeide for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv .	Guokte sámi oahppolihtu leat , Sámi oahppolávdegoddi ja Mearrasámi oahppolihttu , ja sin váldoulbmil lea bargat oahpahusa lágidemiin sámegielas ja sámi kulturárbbis .
Tiltak 12. 5-årig voksenopplæringsprogram i samisk Sametinget og Samisk høgskole har inngått en avtale om utvikling og gjennomføring av et 5-årig samisk voksenopplæringsprogram i alle samiske språkområder .	Doaibmabidju 12 . Rávesolbmuid 5-jahkásaš oahpahusprográmma sámegielas Sámediggi ja Sámi allaskuvla leat soahpan ráhkadit ja čađahit rávesolbmuid 5-jahkásaš oahpahusprográmma buot sámi giellaguovlluin .
Målgruppen for voksenopplæringsprogrammet er alle ikke-samisktalende samer i et bredt geografisk område .	Rávesolbmuid oahpahusprográmma ulbmiljoavku leat buot sámit guđet eai máhte sámegiela ja orrot bieđgguid viiddis guovllus .
Tiltakene vil spesielt bli satt inn der fornorskningspolitikken har gjort størst skade .	Doaibmabijut álggahuvvojit erenoamážit dain guovlluin maidda dáruiduhttinpolithkka lea čuohcán bahámusat .
Voksne samer vil få opplæringstilbud på nordsamisk , lule- eller sørsamisk .	Ráves sámit ožžot oahphusfálaldaga davvisámegielas , julesámegielas dahje oarjilsámegielas .
Målet er at samer skal ta sitt språk tilbake og at samisk språk skal få et løft ved at flere bruker det .	Ulbmil lea ahte sámit galget váldit iežaset giela ruovttoluotta ja ahte sámegiela dilli galgá buorránit go eanebut dan hállagohtet .
Alle samiske språkmiljøer skal inkluderes i arbeidet .	Buot sámi giellabirrasat galget váldojuvvot mielde dán bargui .
Det betyr at de samiske språksentrene , kommunene og andre aktører i språkmiljøene skal samarbeide nært .	Fylkkasuohkan juolluda giellaoahpahusstipeandda movttiidahttin dihtii olbmuid váldit oahpahusa sámegielas .
Samisk høgskole får ansvaret for den praktiske gjennomføringen av prosjektet .	Sámi allaskuvla oažžu ovddasvástádussan prošeavtta geavatlaš čađaheami .
Tiltaket finansieres av Sametinget av midler fra Samefolkets fond .	Doaibmabiju ruhtada Sámediggi Sámi Álbmotfoandda ruđaiguin .
Ansvar : Sametinget Tidsperspektiv : 2009-2014	Ovddasvástádus : Sámediggi Áigodat : 2009-2014
Tiltak 13 .	Doaibmabidju 13 .
Kartlegging av omfang av morsmålsanalfabetisme og behov for opplæring i samisk for voksne Sametinget tilbyr , i samarbeid med Samisk høgskole , samiskopplæring for voksne gjennom et femårig opplæringsprogram .	Kártet eatnigielalaš analfabetismma ja rávesolbmuid dárbbu oažžut oahpahusa sámegielas Dasto galgá vel rahppojuvvot neahttasadji prošeavtta oasseváldiid várás , mas sii friddja sáhttet geavahit gielaset ja gulahallat guhtet guimmiideasetguin ja prošeaktajođiheddjiin .
For å få økt kunnskap om behovet vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet iverksette et utredningsarbeid med sikte på å få en oversikt over morsmålsanalfabeter ( dvs. personer som snakker , men som ikke leser og skriver samisk ) blant den samiske befolkningen .	Oažžun dihtii eanet dieđuid dárbbuid birra , de Máhttodepartemanta ovttasráđiid Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain áigu álggahit guorahallanbarggu mainna ulbmil lea oažžut sámi álbmogis logu sis guđet njálmmálaččat máhttet eatnigielaset , muhto guđet eai máhte lohkat ja čállit .
Utredningen skal også omfatte samer med svake eller manglende samiske språkferdigheter .	Guorahallan galgá maid kártet daid sámiid geain leat unnán dahje váillálaš sámegiela gálggat .
Det tas ikke sikte på å få en fullstendig kartlegging av antall personer innenfor disse gruppene , men utredningen skal gi et inntrykk av omfanget , samt gi en vurdering av opplæringsbehovet .	Viggamuš ii leat oažžut áibbas dárkilis logu dain olbmuin guđet gullet dáidda joavkkuide , muhto guorahallan galgá čájehit váillálaš lohkan- ja čállindáiddu viidodaga , ja árvvoštallat oahpahusdárbbuid .
35	Ovddasvástádus : Romssa fylkkasuohkan Áigodat : 2009-2012
Det utlyses en utrednings- / forskningsoppgave innenfor rammen av ett til halvannet årsverk .	Almmuhuvvot galgá čielggadan- / dutkanbargu mii dievas barggu ektui bistá jahkebeali rájis beannot jagi rádjai .
Sametinget skal inviteres til å delta i arbeidet .	Sámediggi galgá bovdejuvvot searvat dán bargui .
I 2009 prioriteres høyere utdanning i samisk læremiddelpedagogikk , førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen ,	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta / Bargo- ja searvadahttindepartemeanta / Oahpahusdirektoráhta Áigodat : Gárvvistuvvo 2010 -2011(gitta das goas guorahallan álgá )
Tiltak 14 .	Doaibmabidju 14 .
Troms fylkeskommune vil sette i gang et alfabetiseringsprosjekt for voksne i fylket .	Rávesolbmuid alfabehttenprošeakta Romssa fylkkas Romssa fylkkasuohkan áigu álggahit alfabehttenprošeavtta fylkka rávesolbmuid várás .
Målet med prosjektet er at deltakerne skal motiveres til å formalisere sine kunnskaper i samisk , slik at de skal kunne bruke samisk både muntlig og skriftlig .	Prošeavtta ulbmil lea ahte oasseváldit galget movttiidahttojuvvot formaliseret iežaset sámegiela máhtu , nu ahte sii sáhttet geavahit sámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat .
Det tas sikte på at studiesentra på fem , seks ulike steder i Troms fylke gjennomfører kurs .	Áigumuš lea ahte Romssa fylkkas oahppoguovddážat viđa guđa báikkis čađahit kurssaid .
Prosjektet omtales i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune .	Prošeakta namahuvvo Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ovttasbargansoahpamušas .
Videre skal det åpnes et nettsted for prosjektdeltakere hvor de har mulighet til å bruke språket fritt , og til å kommunisere med hverandre og med prosjektlederen .	Alit oahpahus ja rekruhtten Dárbu lea nannet dutkama ja lohkamiid sámegielas ja sámegillii . Sámi allaskuvla lea guovdilis ásahus sámi dutkanmáilmmis , ja das lea ovddeš Davviriikkaid Sámi Instituhtta dutkanossodat .
Ansvarlig : Troms fylkeskommune Tidsperspektiv : 2009-2012 ning i samisk språk .	Romssa universitehta lea ožžon riikkalaš ovddasvástádusa sámi dutkamis ja oahpahusas Norggas .
Fylkeskommunen tildeler språkutdanningsstipend for å motivere personer til å ta utdansom studerer samisk språk på universitets- og høyskolenivå og søkere som har samisk språk-	Sámi dutkamaiid guovddáš , mii lea Romssa universitehtas , bargá nannen dihtii universitehta buohkanas dutkan- ja oahpahusdoaimmaid mat gusket sámiid ja álgoálbmogiid dilálašvuođaide .
Høyere utdanning og rekruttering Det er behov for å styrke forskning og studier i og på samisk .	Čielga prošeavttaiguin guovddáš álggaha ja jođiha sierra dutkamiid , ja bidjá johtui ja oktii heiveha fágaidrasttideaddji dutkan- ja oahpahusovttasbarggu .
Samisk høgskole er en sentral institusjon i den samiske forskningsverden , med tidligere Nordisk Samisk Institutt som forskningsavdeling .	Budejju allaskuvla addá oahppofálaldaga julevsámegielas , mii lea oassin dábálaš oahpaheaddji- ja ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpahusas dahje joatkkaoahpahusfálaldahkan .
Universitetet i Tromsø har blitt tildelt det nasjonale ansvaret for samisk forskning og undervisning i Norge .	Davvi-Trøndelága allaskuvla lea ožžon riikkalaš ovddasvástádusa oarjilsámegielas , mii gullá oahpaheaddjioahpahusa oktavuhtii .
Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø arbeider for å styrke universitetets samlede forsknings- og utdanningsvirksomhet når det gjelder samiske og urfolksrelaterte forhold .	Sámediggi lea čujuhan dasa ahte fálaldagat fertejit sihkkarastojuvvot dain allaskuvllain main lea sámegiella , beroškeahttá man stuoris dahje unni daid studeanttaid lohku lea , guđet háliidit čađahit oahpu oarjilsámegielas dahje julevsámegielas .
Sametinget har pekt på at det må sikres tilbud ved de aktuelle høgskolene uansett hvor få studenter som ønsker å gjennomføre studier i sør- eller lulesamisk .	Dáin lohkamiin eai šatta goassege leat ollu studeanttat , ja dat mearkkaša ollu erenoamážit unnibuš sámegielaide , ahte lea sámegielalaš máhttu .
Det vil aldri være mange studenter på disse studiene , og det er av stor betydning , særlig for de	Oahpahusásahusain lea autonomiija daid oahppofálaldagaid dáfus maid dat álggahit ja dange dáfus mo daid lágidit .
Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med de institusjonene som tilbyr studier i og på samisk foreta en gjennomgang av arbeids- og ansvarsdeling mellom dem , og vil initiere til tettere samarbeid mellom disse institusjonene og også til samarbeid med andre institusjoner som ligger i områder hvor det kan være behov for studier i samisk .	Máhttodepartemeanta áigu ovttasráđiid ásahusaiguin mat fállet oahpuid sámegielas ja sámegillii , geahčadit daid gaskasaš bargo- ja ovddasvástádusjuogu , ja áigu oaččuhit daid ásahusaid gaskaneaset bargat lagabut ovttas , ja maiddái ovttasráđiid eará ásahusaiguin mat leat dakkár guovlluin main olbmuin lea dárbu oahpu oažžut sámegielas .
Utdanningsinstitusjonene kan søke om å få fastsette kvoter , bl.a. for samiske søkere , ved opptak til enkelte studier .	Oahpahusásahusat sáhttet ohcat oažžut bissovaš oahpposadjemeriid , ee. sámi ohcciide , namalassii dihto oahpuide .
Universitetet i Tromsø , høgskolene i Finnmark og på Lillehammer og Veterinærhøgskolen har kvoter for samiske søkere til noen studier .	Romssa universitehtas , Finnmárkku allaskuvllas , Lillehámmera allaskuvllas ja Veterinearaallaskuvllas leat oahpposadjemearit sámi ohcciid várás .
Tiltak 15 .	Doaibmabidju 15 .
Samisk lærerutdanning For å kunne ha den nødvendige fleksibilitet bør Samisk høgskole fristilles fra framtidig nasjonal rammeplan for sin lærerutdanning for grunnskolen .	Sámi oahpaheaddjioahpahus Vai lea dárbbašlaš njuovžilvuohta , de berre Sámi allaskuvla čovdojuvvot riikkalaš rápmaplánas mii lea vuođđoskuvlla oahpaheaddjioahpahusa várás .
Departementet tar sikte på å delegere sin myndighet til Samisk høgskole når det gjelder struktur og oppbygging av den nye lærerutdanningen på samisk .	Departemeanta ulbmáda fápmudit iežas válddi Sámi allaskuvlii das mii guoská ođđa sámi oahpaheaddjioahpu struktuvrii ja huksehussii .
Det vil imidlertid være aktuelt å gi overordnede nasjonale bestemmelser ( forskrift ) om lengde og hovedkomponenter i oppbyggingen ( fag , pedagogikk , praksis osv ) , som skal gjelde også for samisk grunnskolelærerutdanning .	Dárbu leat dattetge maid addit bajimuš riikkalaš mearrádusaid ( láhkaásahusa ) áiggiid guhkodagas ja váldoosiid huksehusas ( fágaid , pedagogihka , geavada jna. ) , mat galget gustot maiddái sámige vuođđoskuvlla vástevaš oahpaheaddjioahpahussii .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2012	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009-2012
Tiltak 16 .	Doaibmabidju 16 .
Kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget og kartlegging av behov for samiskspråklige lærere Det er nødvendig å sette inn tiltak for å styrke rekrutteringen av samiskspråklige lærere .	Kártet rekruhttenvuođu ja makkár dárbu lea sámegielalaš oahpaheddjiide Dárbu lea álggahit doaibmabiju mii nanne sámegielalaš oahpaheddjiid rekruhttema .
mentet vil kartlegge rekrutteringsgrunnlaget for samisk høyere utdanning og behovet for samiskspråklige lærere .	Departemeanta áigu kártet rekruhttenvuođu mii lea sámi alit oahpahusas ja makkár dárbu lea fidnet sámegielalaš oahpaheddjiid .
Det er også nødvendig å skaffe data om lærerdekning i samiske skoler utenfor de samiske områdene .	Dárbu lea maid háhkat dieđuid das makkár oahpaheaddjidilli lea sámi skuvllain olggobealde sámi guovlluid .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2012	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009-2012
Tiltak 17 .	Doaibmabidju 17 .
Rekrutteringstiltak til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen Lærerutdanning på samisk eller i samisk er preget av lav rekruttering .	Doaibmabidju mii galgá rekruhttet ohppiid sámi oahpaheaddjioahpahussii ja oahpaheaddjioahpahussii mas lea sámegiella fágan Unnán leat ohccit sámi oahpaheaddjioahpahussii , mas ohppet sámegiela ja sámegillii .
Det er nødvendig med ekstra incitament for å øke interessen for å søke samisk lærerutdanning , eller samisk som fag i norsk lærerutdanning .	Dárbu lea liigemovttiidahttimii oaččuhan dihtii ohcciid sámi oahpaheaddjioahpahussii dahje dábálaš dáža oahpaheaddjioahpahussii mas oahppis lea sámegiella fágan .
Rekrutteringstiltak bør planlegges og gjennomføres av de institusjonene som tilbyr studiene , og som har best kjennskap til de miljøene det er naturlig å rekruttere studenter fra .	Rekruhttendoaibmabidju berre plánejuvvot ja čađahuvvot dain ásahusain mat fállet oahpu , ja mat buoremusat dovdet daid birrasiid main lea lunddolaš rekruhttet ohppiid .
Departementet setter av midler til rekrutteringstiltak .	Departemeanta várre ruđaid rekruhttendoaibmabidjui .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : 2009 .	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009
Tiltak 18 .	Doaibmabidju 18 .
Rekrutteringskampanje i Finnmark – drømmejobben Samisk høgskole , Sametinget , KS Finnmark , Høgskolen i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark har igangsatt en rekrutteringskampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerhøgskolene .	Rekruhttenáŋgiruššan Finnmárkkus – gollevirgi Sámi allaskuvla , Sámediggi , GG Finnmárku , Finnmárkku allaskuvla ja Finnmárkku fylkkamánni leat álggahan rekruhttenáŋgiruššama oažžun dihtii eanet studeanttaid ohcat saji dan guovtti oahpaheaddjiallaskuvlii .
Kampanjen heter ” Drømmejobben / Gollevirgi ” . http://www.hifm.no/drommejobben Ansvarlig : Fylkesmannen i Finnmark Tidsperspektiv : januar 2009 - juni 2009	Kampánnja namma lea ” Drømmejobben / Gollevirgi http://www.hifm.no/drommejobben Ovddasvástádus : Finnmárkku fylkkamánni Áigodat : ođđajagemánnu 2009 - geassemánnu 2009
Tiltak 19 .	Doaibmabidju 19 .
Ettergivelse av deler av studielån Fra 2009 ble det innført en ordning for studenter	Oahppoloatnaosiid sihkkun Jagi 2009 álggahuvvui ortnet studeanttaid várás guđet čađahit dihto oahpaheaddjioahpuid , ee. masterprográmma oahpaheaddjioahpus mas lea giella dahje reálafága , nu ahte sin oahppoloanas sihkkojuvvojit oasit .
37	38
Tiltak 20 .	Doaibmabidju 20 .
Videreutdanning i samisk for lærere I forbindelse med strategien Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere , vil det gis studietilbud i opp til 60 studiepoeng i de tre samiske språkene ved Samisk høgskole , Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag .	Oahpaheddjiid joatkkaoahpahus sámegielas Dan strategiija oktavuođas man namma lea « Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere » ( Máhttu kvalitehta dihtii – joatkkaoahppu oahpaheddjiide ) , galgá addojuvvot lohkanfálaldat mii lea gitta 60 oahppočuoggá árvosaš dan golmma sámegielas mat leat Sámi allaskuvllas , Budejju allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas .
Det skal være forutsigbart når tilbudene settes i gang .	Dihtosis galgá leat goas fálaldagat álggahuvvojit .
Studietilbudene har primært lærere som målgruppe , men vil også kunne åpnes for andre kvalifiserte søkere .	Dát lohkanfálaldagat leat ovddimusat oahpaheddjiid várás , muhto dat leat rabas maiddái earáge dohkálaš ohcciide .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2012	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009-2012
Tiltak 21 .	Doaibmabidju 21 .
Kurs og studier Departementet vil støtte kurs og studier i samisk språk på ulike nivåer som organiseres i samarbeid mellom Samisk høgskole , andre lærerutdanningsinstitusjoner og samiske språksentre .	Kurssat ja lohkamat Departemeanta áigu doarjut máŋggadássásaš kurssaid ja lohkamiid sámegielas maid Sámi allaskuvla , eará oahpaheaddjioahpahusa ásahusat ja sámi giellaguovddážat lágidit .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2012	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta Áigodat : 2009-2012
Tiltak 22 .	Doaibmabidju 22 .
Særskilte tiltak for å styrke språkutviklingen i sørsamiske og lulesamiske områder	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ulbmáda ahte Nordlándda fylkkamánni galgá váldit badjelasas hálddašit dáid ruđaid .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet / Fylkesmannen i Nordland Tidsperspektiv : Handlingsplanens virkeperiode	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta / Nordlándda fylkkamánni Áigodat : Doaibmaplána doaibmanáigodat
Tiltak 23 .	Doaibambidju 23 .
Sørsamisk språkleir Fylkesmannen i Nordland og Sameskolestyrelsen i Sverige har sammen utarbeidet en prosjektplan for sørsamiske språkleire .	Oarjilsámi giellabeassi Nordlándda fylkkamánni ja Sámeskuvlastivra Ruoŧas leat ovttas ráhkadan prošeaktaplána oarjilsámi giellaleairraid várás .
Målsettingen er å revitalisere , styrke og utvikle sørsamisk som språk .	Áigumuš lea ealáskahttit , nannet ja ovddidit oarjilsámegiela .
Prosjektet har som målgruppe alle elever som får opplæring i sørsamisk i skolen , i Norge for klassetrinnene 6.-9. og i Sverige klassetrinnene 5.-8 .	Prošeavtta ulbmiljoavku leat buot oahppit guđet ožžot oahpahusa oarjilsámegielas skuvllain , Norggas 6. luohká rájis 9. luohká rádjai , ja Ruoŧas 5. luohkás 8. luohkkái .
I tillegg vil det være oppfølging av foreldrene til elever som deltar .	Dasto vel čuovvoluvvojit leairaoahppiid vánhemat .
De som deltar som lærere , innledere og motivatorer under prosjektet vil også få mulighet til faglig fordypning der det er til fordel for prosjektet .	Sii maid , guđet servet prošeavtta oahpaheaddjin , ovdaságadoallin ja movttiidahttin , ožžot vejolašvuođa čiekŋudit iežaset fágaid go dat lea ávkin prošektii .
Første språkleir ble avholdt i Mittådalen i 2008 .	Vuosttas giellaleaira lágiduvvui Mittådalenii jagi 2008 .
Språkleiren hadde 70 deltakere .	Giellaleairras ledje 70 oasseváldi .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bidratt til finansieringen av prosjektet i 2008 og vil fortsatt støtte prosjektet .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea juolludan ruđaid jagi 2008 prošektii , ja áigu ain doarjut prošeavtta .
Prosjektet er planlagt med to språkleire i året i tre år .	Prošektii leat plánejuvvon jahkásaččat guokte giellaleairra golbma jagi ovddas guvlui .
Ansvarlig : Fylkesmannen i Nordland Tidsperspektiv 2008-2011	Ovddasvástádus : Nordlándda fylkkamánni Áigodat : 2008-2011
38 Tiltak 24 .	Doaibmabidju 24 .
Utviklingsprosjekt i Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune er fra 2008 med i forvaltningsområdet for samisk språk , og vil i 2009 etablere et 3-årig utviklingsprosjekt for å utvikle og styrke sørsamisk språk og kultur .	Ovddidanprošeakta Davvi-Trøndelága fylkkasuohkanis
Prosjektet vil ha særlig vekt på samordning av opplæring i samiske språk .	Norggas bihtánsámit leat unna jovkkoš ja bihtánsámi giella ja kultuvra lea lossa deattu vuolde .
Samarbeidspartnere for prosjektet er Snåsa kommune og andre aktører innen grunnutdanning og høgere utdanning .	Bihtánsámit leat maŋimuš logi jagi álggahan bihtánsámi giela ja kultuvrra ealáskahttinbarggu .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet støtter prosjektet .	Dárbu lea álggahit seammamállet doaibmabiju go nuortalašgiela várás .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor sette av midler til å starte opp revitaliseringstiltak for pitesamisk språk og kultur .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu danne várret ruđaid álggahan dihtii bihtánsámi giela ja kultuvrra ealáskahttindoaibmabiju .
Aktuelle tiltak vil settes i gang i dialog med pitesamene , Árran lulesamisk senter og Sametinget .	Áigeguovdilis doaibmabijut galget álggahuvvot ovttasráđiid bihtánsámiiguin , Árraniin - julevsámi guovddážiin ja Sámedikkiin .
Det tas sikte på et forprosjekt i 2009 .	Áigumuš lea bidjat álgoprošeavtta johtui jagi 2009 .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2011	Prošeavtta ovttasbargit leat Snoasa suohkan ja eará vuođđooahpahussii ja alit oahpahussii gulli oasálaččat .
Ansvarlig : Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidsperspektiv 2009-2012	Ovddasvástádus : Nordlándda fylkkamánni Áigodat : 2009-2012
Tiltak 25 .	Doaibmabidju 25 .
Revitalisering av østsamisk språk og kultur Østsamisk museum i Neiden har satt i gang arbeidet med et 3-årig prosjekt som tar sikte på å vitalisere og styrke skoltesamisk språk og kultur ved grenseoverskridende samarbeid mellom østsamene / skoltesamene i Norge , Finland og eventuelt Russland .	Nuortalaš giela ja kultuvrra ealáskahttin Nuortasámi musea Njávdámis lea álggahan 3-jahkásaš prošeavtta man ulbmil lea ealáskahttit ja nannet nuortalaš giela ja kultuvrra dainna lágiin ahte Norgga , Suoma ja vejolaččat Ruošša nuortalččat / golttát barget ovttas rájáid rastá .
Det er etablert kontakt og samarbeid mellom aktuelle miljøer , organisasjoner og institusjoner i Finland og Norge for å få i gang felles skoltesamiske språk- og kulturtiltak fra 2009 .	Guovdilis birrasat , organisašuvnnat ja ásahusat Suomas ja Norggas leat ásahan oktavuođaid ja ovttasbarggu , vai lea vejolaš johtui oažžut oktasaš nuortalaš / goltálaš giella- ja kulturdoaibmabijuid jagi 2009 rájis .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet finansierer tiltaket .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ruhtada doaibmabijuid .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2008-2010	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2008-2010
Revitalisering av pitesamisk språk og kultur Pitesamene i Norge er en liten gruppe og pitesamisk språk og kultur er under sterkt press .	40
Pitesamene har det siste tiåret begynt et arbeid med revitalisering av	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2009-2011
BRUKE : Øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsarenaer Språk utvikles og vedlikeholdes i kommunikasjon og samhandling , og ved å bli brukt .	GEAVAHIT : Lasihit almmolaš fálaldagaid sámegillii geavaheddjiide servodaga buot joregiin Gielat ovdánit ja seilot go olbmot gulahallet ja ovttastallet geavahettiineaset giela .
Språk som ikke blir brukt vil stadig tape terreng .	Giella mii ii geavahuvvo manná maŋás .
Mange samer snakker samisk , men kan ikke skrive og lese samisk .	Ollu sámit sámástit , muhto eai máhte čállit ja lohkat sámegillii .
Mangel på ferdighet i å skrive samisk og mangel på samisk terminologi gjør at bruk av norsk oppfattes som mest hensiktsmessig .	Dainnago olbmuin lea unnán čállinmáhttu ja go vel váilot heivvolaš sámegielalaš sánit otnáš atnui , de orru leamen álkit geavahit dárogiela .
Følgen kan fort bli at samisk taper terreng for norsk , og at det daglige behovet for samisk språk blir mindre .	Čuovvumuš sáhttá hui farga leat dat ahte sámegiella njuohkána dárogillii , ja ahte beaivválaš dárbu geavahit sámegiela unnu olbmuid gaskkas .
For å bygge opp språket er det derfor nødvendig å stadig utvide områder hvor språket er nødvendig og nyttig for kommunikasjonen både i dagliglivet , i arbeidssammenheng og i møte med det offentlige .	Huksen dihtii giela lea dárbu viiddidit surggiid main giella dárbbašuvvo ja lea ávkkálaš olbmuid gulahallamii sihke beaivválaš eallimis , bargodilis ja go olbmuin lea dahkamuš almmolaš eiseválddiiguin .
Dette krever et større bevissthetsnivå for bruk av samiske språk både for enkeltmennesker , samiske lokalsamfunn , samiske arbeidsplasser , samiske institusjoner og for myndighetenes bruk av samiske språk .	Dilli gáibida ahte olbmuin lea buoret diđolašvuohta sámegiela geavaheamis sihke oktagassan , sámi servodaga olmmožin , sámi bargosajiin , sámi ásahusain ja almmolaš eiseválddiid luhtte .
Styrket opplæring i samisk og økt bruk av samisk språk på offentlige og private arenaer vil sammen kunne gi en synergieffekt som kan styrke det samiske språkets stilling i hverdagen , og øke oppfattelsen av nytteverdien av å beherske samisk språk .	Go sámegiela oahpahus nannejuvvo ja sámegiella eambbo geavahuvvo almmolaš ja bođolaš joregiin , de dat buohkanassii sáhttá oaččuhit áigái oktasaš váikkuhusa ( synergibeavttu ) mii nanne sámegiela beaivválaš dili ja buorida dan dovddu olbmuin ahte ávki lea hálddašit sámegiela .
Samisk språk er i dag på mange måter privatisert og vanskelig tilgjengelig .	Sámegiella lea odne máŋgga láhkai šaddan bođolažžan ( priváhtan ) , nu ahte ii šat leat nu dábálaš dan álo geavahit .
For eksempel er det få samiske tekster på internett .	Ovdamearkka dihtii leat unnán sámegielalaš teavsttat interneahtas .
Få bokhandlere selger samiske bøker og få bibliotek låner ut samiske bøker .	Hárvves girjegávppit vuvdet sámegielalaš girjjiid ja unnán girjerájut luiket sámegielalaš girjjiid .
For å styrke bruken av samisk språk er det derfor viktig å gjøre samiske tekster og samisk litteratur tilgjengelig på flere arenaer .	Vai sámegiela geavaheapmi viidánivččii , de lea dehálaš oaččuhit eanet sámegielalaš teavsttaid ja sámegielalaš girjjálašvuođa eanet joregiidda ja nu maid eanet olbmuid olámuddui .
De fleste samisktalende er i dag funksjonelt tospråklige norsk-samisk .	Eanaš sámegielalaš olbmot leat odne doaibmi guovttegielalaš olbmot , guđet máhttet sihke dárogiela ja sámegiela .
De som vokser opp i enspråklige samiske hjem tilegner seg norsk gjennom skole , i vennekretsen og i samfunnet for øvrig .	Sii guđet bajásšaddet ovttagielalaš sámi ruovttus , ohppet dárogiela skuvllas , ustibiin ja muđuid servodagas .
Selv om mange tilsynelatende behersker norsk og samisk like godt , er samisk fortsatt det språket de kan uttrykke seg best på .	Vaikko olut orrot hálddašeamen dárogiela ja sámegiela ovtta bures , de sámegiella goit lea dat giella mainna olmmoš buoremusat dovddaha iežas .
Retten til å kunne bruke samisk språk i møte med det offentlige er blant de viktigste rettighetene for samene som folk .	Vuoigatvuohta sáhttit geavahit sámegiela go sis lea dahkamuš almmolaš eiseválddiiguin , lea sámiid deháleamos vuoigatvuohta álbmogin .
Da samelovens språkregler ble innført , ble det påpekt at retten til å bruke samisk først og fremst må være til stede der det er behov for å uttrykke seg klart og presist og for å forstå hva som blir sagt .	Go sámelága giellanjuolggadusat biddjojuvvojedje doibmii , de čujuhuvvui dasa ahte vuoigatvuohta geavahit sámegiela galgá vuos ja ovddimusat leat dan dilis mas olbmui lea dárbu dovddahit iežas oaiviliid dárkilit ja deaivilit , ja vai ádde dan mii daddjojuvvo .
Her er helsetjenesten og rettsvesenet sentralt , fordi språklig kommunikasjonssvikt på disse feltene vil være særlig uheldig for de det angår .	Dán dáfus dearvvasvuođabálvalus ja riektelágádus leat guovdilat , dasgo jos sámi olmmoš ii gulahala dáin surggiin , de dat sáhttá bahás sutnje čuohcit .
Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig , og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea dehálaš oažžut áigái guovttegielalaš servodagaid gosa lea vejolaš , ja dat lea mielas ain eambbo viiddidit sámi giellalága hálddašanguovllu .
Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med offentlige organ .	Sámelága giellanjuolggadusat addet riikkaolbmuide giellavuoigatvuođaid go sis lea dahkamuš almmolaš orgánaiguin .
Det gjelder oversettelse av regler , kunngjøringer og skjema til samisk , rett til svar på samisk , utvidet bruk av samisk i rettsvesenet , utvidet rett til bruk av samisk i helseog sosialsektoren , individuelle kirkelige tjenester , rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk .	Dat guoská njuolggadusaid , almmuhusaid ja skoviid jorgaleapmái sámegillii , vuoigatvuhtii oažžut vástádusa sámegillii , sámegiela viiddiduvvon geavaheapmái riektelágádusas , viiddiduvvon vuoigatvuhtii geavahit sámegiela dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis , oktagaslaš girkolaš bálvalusaide , vuoigatvuhtii oažžut oahpahusvirgelobi , ja vuoigatvuhtii oažžut oahpahusa sámegielas .
Evalueringen av samelovens språkregler som ble gjennomført i 2007 avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler , ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	• Sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallan , mii čađahuvvui jagi 2007 , buvttii oidnosii ahte eanaš almmolaš orgánat maidda sámelága giellanjuolggadusat gusket , eai ollašuhte lága gáibádusaid dievvasii .
Dermed er ikke befolkningen innenfor lovens forvaltningsområde sikret rett til bruk av samisk i kontakt med offentlige organ i den grad språkreglene legger opp til .	Deba ii leatge álbmogii , mii orru sámelága hálddašanguovllus , sihkkarastojuvvon vuoigatvuohtan geavahit sámegiela , go sis lea dahkamuš almmolaš orgánaiguin , namalassii ii nu bures go giellanjuolggadusat gáibidit .
• •	Váldosivva orru leamen ahte almmolaš suorggi bargiin váilu sámegiela máhttu .
•	•
• • •	• • •
offentlig forvaltning Utvikle departementenes nettsider på nord- , lule- og sørsamisk Utvikle gode ordninger for oversettelser av lover , forskrifter og offentlige dokumenter til nord- , lule- og sørsamisk Utvikle en godkjenningsordning for lover oversatt til samisk Sikre tilsynsordninger for oppfølging av samelovens språkregler Sikre at statlige etater tar i bruk programvare som håndterer samiske tegnsett Sikre at offentlige registre håndterer samiske tegn	• Váldohástalus lea buoridit sámegiela geavaheami dain guovlluin main giella odne lea rašši , nugo mearrasámi , márkosámi , julevsámi ja oarjilsámi guovlluin . Nubbi stuorra hástalus lea stuorrudit daid almmolaš bargiid logu geain lea sámegiela máhttu , sihkkarastit sámegielalaččaid vuoigatvuođaid kriminálafuolas , ja sihkkarastit buriid dearvvasvuođa- , fuolla- ja sosiálabálvalusaid ja girkolaš bálvalusaid sámegillii sámegielalaš geavaheddjiide .
Samelovens språkregler	42
Følgende mål vil være retningsgivende for den videre utviklingen av offentlige tjenester på samisk :	dearvvasvuođabálvalusaid sámi mánáide ja nuoraide Sihkkarastit sámegielalaš dearvvasvuođabálvalusaid boarrásat sámiide Sihkkarastit sámegielalaš olbmuid vuoigatvuođaid kriminálafuolas Oaččuhit áigái buori ja buresdoaibmi sámegielalaš dulkonbálvalusa Oaččuhit áigái sámi dulkkaid dohkkehanortnega Hukset kurssaid sámegielas ja kultuvrras almmolaš bargiid várás Ráhkadahttit sátnegirjjiid almmolaš hálddahusa várás davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii Ráhkadahttit departemeanttaid neahttasiidduid davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii Álggahit buriid ortnegiid lágaid , láhkaásahusaid ja almmolaš dokumeanttaid jorgaleami várás davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii Oaččuhit áigái sámegillii jorgaluvvon lágaid dohkkehanortnega Sihkkarastit bearráigeahččanortnegiid sámelága giellanjuolggadusaid čuovvoleami várás Sihkkarastit ahte stáhtalaš etáhtat váldet atnui prográmmaid mat geavahit sámi čállinmearkkaid Sihkkarastit ahte almmolaš registarat sáhttet geavahit sámi čállinmearkkaid
Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990 .	Sámelága giellanjuolggadusat Sámelága giellanjuolggadusat mearriduvvojedje jagi 1990 .
Språkreglene gir borgerne språklige rettigheter i møte med offentlige organ .	Giellanjuolggadusat addet riikkaolbmuide giellavuoigatvuođaid go sis lea dahkamuš almmolaš orgánaiguin .
Språkreglene har først og fremst som mål å øke statusen til samisk språk og legge til rette for bruk av samisk språk i forhold til offentlige tjenester .	Giellanjuolggadusat galget vuos ja ovddimusat buoridit sámegiela árvodási ja láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiella sáhttá geavahuvvot almmolaš bálvalusain .
Alle offentlige organ som omfattes av samelovens kapittel 3 og forskriften til denne , plikter å sørge for at reglene blir fulgt .	Buot almmolaš orgánain maidda sámelága kapihtal 3 ja dát lahkaásahus gustojit , lea geatnegasvuohta gozihit ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
Hvert organ har ansvaret for at det har kompetent samiskspråklig personell .	Juohke orgánas lea ovddasvástádus háhkat dohkálaš sámegielalaš bargiid .
Erfaringen er imidlertid at det er vanskelig for kommunen å oppfylle bestemmelsene i språkreglene , ikke minst på grunn av mangel på rekrutteringsgrunnlag av personer som behersker samisk skriftlig og muntlig til stillinger i kommunen .	Vásáhusat duođaštit dattetge ahte gildii lea váttis ollašuhttit giellanjuolggadusaid mearrádusaid , erenoamážit dannego váilot dakkár olbmot guđet hálddašit sámegiela čálalaččat ja njálmmálaččat , ja maid livččii vejolaš virgádit gildii bargin .
Samelovens språkregler ble evaluert i 2007 .	Sámelága giellanjuolggadusat árvvoštallojuvvojedje jagi 2007 .
Evalueringen ble foretatt av Samisk institutt på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet .	Árvvoštallama čađahii Sámi instituhtta Kultur- ja girkodepartemeantta ovddas .
Evalueringsrapporten viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	Árvvoštallanraporta čájeha ahte almmolaš orgánat maidda sámelága giellanjuolggadusat gustojit , eai ollašuhte lága dievvasii .
Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte i offentlige etater .	Váldosivva orru leamen ahte sámegiela máhttu váilu almmolaš etáhtaid bargiin .
Forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk synes langt på vei å ha blitt en alminnelig oppfatning .	Olbmot orrot viehka muddui jáhkkimin ahte sámegiella ja dárogiella leat ovttadássásaš gielat .
En annen svært positiv virkning av samelovens språkregler er at det er gjennomført et omfattende og nyskapende arbeid for å imøtekomme tospråklighet og samiskspråklige tjenester , både i kommunale , fylkeskommunale og statlige etater .	Sámelága giellanjuolggadusaid eará viehka positiiva váikkuhus lea ahte čađahuvvon lea viiddis ja ođđa vugiid geavaheaddji bargu mii galgá ollašuhttit guovttegielalašvuođa ja sámegielalaš bálvalusaid sihke gielddalaš , fylkkagielddalaš ja stáhtalaš etáhtain .
En hovedutfordring er å øke bruken av samisk språk i områder hvor språket i dag står svakt , som i sjøsamiske , markasamiske , lulesamiske og sørsamiske områder .	Áigeguovdil lea maid árvvoštallat daid árvalusaid maid Sámediggi ja Sámi girkoráđđi leat buktán , ja mat gusket hálddašanguovllu girkuid guovttegielalašvuođa doibmii .
Evalueringen viser videre at det kan stilles spørsmål ved om samelovens språkregler fullgodt dekker kravene i den europeiske pakten om region- og minoritetsspråk .	Árvvoštallan čájeha dasto vel ahte lea vejolaš eahpidit ahte sámelága giellanjuolggadusat eai doarvái bures ollašuhte daid gáibádusaid maid eurohpalaš lihttu bidjá guovlo- ja unnitlohkogielaid hárrái .
Det understrekes at forvaltningsområdets avgrensning er av avgjørende betydning for tilgangen til rettigheter i følge sameloven .	Dat deattuhuvvo ahte hálddašanguovllu ráddjen lea mearrideaddji dehálaš sámiid oažžumii vuoigatvuođaid sámelága mielde .
Det vises til at den geografiske avgrensning som anvendes i minoritetsspråkpakten er mer fleksibel enn den som nyttes i samelovens språkregler , og at dette i følge evalueringsrapporten fører til en innebygget konflikt mellom likebehandlingsprinsippet og likeverdighetsog likestillingsprinsippet .	Dasa čujuhuvvo ahte unnitlohkogiellalihtu geográfalaš ráddjen lea njuovžilat go dat ráddjen mii lea sámelága giellanjuolggadusain , ja ahte árvvoštallanraportta mielde dan geažil lea huksejuvvon nuppe beales ovttadássásašvuođa vuođđojurdaga ja nuppe beales ovttaárvosašvuođa ja ovttadássásašvuođa vuođđojurdagiid gaskii riidu .
I evalueringsrapporten foreslås det derfor at spørsmålet om en mer fleksibel geografisk avgrensning vurderes særskilt .	Árvvoštallanraporttas danne árvaluvvo ahte njuovžilat geográfalaš ráddjema ášši árvvoštallojuvvo sierra .
Tiltak 27 .	Doaibmabidju 27 .
Det er også aktuelt å vurdere de innspill Sametinget og Samisk kirkeråd har kommet med som gjelder spørsmål rundt tospråklighet i kirkens virksomhet i forvaltningsområdet .	Sámelága giellanjuolggadusaid geahčadeapmi Sámelága giellanjuoggadusaid árvvoštallama čuolbmačohkiid vuođul , ja dan vuođul ahte sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu lea viiddiduvvon siskkildit sihke davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjilsámegiela , de Bargo- ja searvadahttindepartemeanta atná dárbun dárki-
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor sette i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler i forhold til internasjonale forpliktelser og vurdering av behov for en eventuell revisjon .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta danne áigu álggahit barggu mas geahčadit sámelága giellanjuolggadusaid riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid ektui , ja mas árvvoštallet leago dárbu nuppástuhttit sámelága giellanjuolggadusaid .
Vurderingen vil bli gjort i konsultasjon med Sametinget .	Árvvoštallama dat áigu čađahit ráđđádaladettiinis Sámedikkiin .
Tiltak 28 .	Doaibmabidju 28 .
i 2000 , 2004 og 2008 , samt evalueringen av samelovens språkregler av 2007 , har avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut i forhold til retten til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámelága giellanjuolggadusaid bearráigeahčču Sámegiela guorahallamat maid Sámediggi čađahii jagi 2000 , jagi 2004 ja jagi 2008 , oktan sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallamiin jagi 2007 , leat čájehan ahte eanaš almmolaš orgánat maidda sámelága giellanjuolggadusat gustojit , eai ollašuhte lága gáibádusaid dievvasii dan vuoigatvuođa dáfus mii olbmos lea geavahit sámegiela go sus lea dahkamuš almmolaš orgánaiguin sámegiela hálddašanguovllus .
Undersøkelsene viser også at det har vært lite endring over tid .	Guorahallamat čájehit dange ahte dilli lea unnán rievdan áiggi mielde .
Departementet vil i gjennomgangen av samelovens språkregler vurdere om det , som et ledd i arbeidet for å styrke samiske språk , bør lovfestes en hjemmel for å føre tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av språkbestemmelsene i sameloven .	Departemeanta áigu geahčadettiinis sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallat berrego lágas , sámegiela nannen dihtii , mearriduvvot bearráigeahčču das mo gielddat ja fylkkagielddat čađahit sámelága giellanjuolggadusaid .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2010	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2009-2010
Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt .	43
Samiskspråklige ansatte i offentlig forvaltning Hovedårsaken til at samelovens språkregler ikke fullt ut oppfylles , synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte i offentlig forvaltning , og det at rekrutteringsgrunnlaget i befolkningen når det gjelder personer med fagutdanning og kompetanse i samisk språk , er lite .	Sámegielalaš bargit almmolaš hálddahusas Váldosivva go sámelága giellanjuolggadusat eai áibbas ollašuhttojuvvo , orru leamen dat ahte almmolaš hálddahusa bargiin váilu sámegiela máhttu , ja datge ahte unnán leat álbmogis dakkár olbmot geain lea fidnomáhttu ja sámegiela máhttu , geaid sáhtášedje virgádit .
ansatte med kompetanse i samisk språk fordrer gode ordninger for utdanning i samisk språk og gode ordninger for etter- og videreutdanning i samisk språk .	Jos daid almmolaš bargiid lohku galggaš stuorrut , geain lea máhttu sámegielas , de gáibiduvvojit buorit ortnegat sámegiela oahpahusa várás ja buorit ortnegat sámegiela deavdda- ja joatkkaoahpahusa várás .
Samelovens § 3-7 sier at tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet for samisk språk har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap .	Sámelága § 3-7 cealká ahte bargiin guđet sámegiela hálddašanguovllus leat báikkálaš dahje guvllolaš almmolaš orgánas barggus , lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi háhkan dihtii alcceseaset máhtu sámegielas , go su orgána dárbbaša dakkár máhtu .
Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen .	Vuoigatvuođa lea vejolaš čatnat bargi geatnegasvuhtii bálvalit orgána dihto áigemeari oahpahusa maŋŋá .
Forskriftens § 2 utdyper dette , og sier at der det praktisk og økonomisk er fordelaktig , bør samiskopplæringen skje i samarbeid mellom flere organ som omfattes av samelovens kapittel 3 og denne forskriften .	Láhkaásahusa § 2 čiekŋuda dán ášši , ja cealká ahte go lea geavatlaččat ja ruđalaččat ovdun , de sámegiela oahpahus berre čađahuvvot ovttasráđiid máŋggain eará orgánain maidda sámelága kapihtal 3 ja dát láhkaásahus gustojit .
Tilsatte i organ som gis permisjon for å lære samisk ved en utdanningsinstitusjon , har rett til lønn under opplæringen .	Orgána bargiin geaidda addojuvvo virgelohpi lohkat sámegiela oahpahusásahusas , lea vuoigatvuohta oažžut bálkká oahpahusa áiggi .
Utbetaling av delvis lønn kan gis når utdanningen er mer omfattende enn det organet har behov for og når utdanningen ikke er direkte nødvendig for tjenesten .	Geahpeduvvon bálkká lea vejolaš máksit go bargi sámegiela oahpahus lea viidát go dat oahppu maid orgána dárbbaša ja go oahpahus ii leat njulgestaga dárbbašlaš bargi bargui .
Videre sier forskriftens § 2 at også organ som ikke omfattes av sameloven § 3-7 , bør gi permisjon til tilsatte for samiskopplæring når det har behov for kompetanse i samisk .	Dasto láhkaásahusa § 2 cealká ahte maiddái orgánat maidda sámelága § 3-7 ii gusto , berrejit addit virgelobi bargiide oahppat sámegiela go orgána dárbbaša olbmo guhte máhttá sámegiela .
12 Sametinget mener at det er grunn til å tro at offentlige virksomheter ikke prioriterer opplæring i samisk for sine tilsatte .	12 Sámediggi oaivvilda ahte sivva lea jáhkkit ahte almmolaš doaimmahusat eai vuorut bargiidasaset sámegiela oahpahusa .
Dette kommer blant annet fram i språkundersøkelser som Sametinget har gjennomført .	Dát boahtá ovdan ee. Sámedikki čađahan giellaiskkademiin .
Tiltak 29 .	Doaibmabidju 29 .
Tolkeutdanning og autorisasjon av tolker Samisk / norsk tolketjeneste er i varierende grad tilgjengelig i offentlig tjenesteyting .	Dulkaoahpahus ja dulkkaid dohkkeheapmi Sámegielalaš / dárogielalaš dulkonbálvalusat eai leat álo fidnemis almmolaš bálvalusdoaimmaide .
Det er i dag stor mangel på samiske tolker , både i nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Odne váilot ollu sámegielalaš dulkkat , sihke davvisámegielas , julevsámegielas ja oarjilsámegielas .
I SAMARBEID MED TYSFJORD KOMMUNE arrangerer Universitetet i Tromsø en studie i samisk kulturkunnskap med fokus på det lulesamiske området .	riikkaviidosaš sámi organisašuvnnain ja riikkamiehtásaš almmolaš orgánain mat leat erenoamáš dehálaččat oppa sámi álbmogii dahje dan osiide , lea váidalanvuoigatvuohta
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2010	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2009-2010
Nødmeldetjenesten Sametinget har ved flere anledninger uttalt bekymring for at nødmeldetjenesten ikke fungerer godt nok i	Dat maid guoská áššiide mat eai njulgestaga guoskka dihto oktagassii .
Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 2. januar 2003 med hjemmel i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) § 3-7 og § 3-10 .	Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 2. januar 2003 med hjemmel i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Same-tinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) § 3-7 og § 3-10 .
12	12
43	44
forhold til den samiske befolkningen og de samiske områdene .	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas dovddahan vuorjašumi go heahtedieđihanbálvalus funet doaibmá sámi álbmogii ja sámi guovlluide .
Dagens ordning er slik at brannvesenets nødsentral ( 110 ) i Finnmark har samisktalende personell i vaktordning som kobles inn i samtalen ved behov .	Otnáš ortnet lea nu , ahte Finnmárkku buollinlágádusa heahteguovddážis ( 110 ) leat sámegielalaš bargit váktaortnegis mii gednojuvvo telefovdnaoktavuhtii go lea dárbu .
For politiets ( 112 ) og helsetjenestens ( 113 ) nødesentraler benyttes tilgjengelig samisktalende personell i egen organisasjon .	Politiija ( 112 ) ja dearvvasvuođabálvalusa ( 113 ) heahteguovddážiin geavahuvvojit sin iežaset organisašuvnnaid sámegielalaš olbmot .
Regjeringen har nedsatt en gruppe som utreder endringer i nødmeldetjenesten .	Ráđđehus lea vuođđudan joavkku mii čielggada mo heahtedieđihanbálvalusa galggašii nuppástuhttit .
Gruppen skal legge frem sin rapport 1. juni 2009 .	OVTTASRÁĐIID DIVTTASVUONA SUOHKANIIN Romssa universitehta lágida sámi kul-
Samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk vil inngå som en naturlig del av arbeidet . Når én sentral skal betjene anrop for alle tre etatene , bør det være mer gjennomførbart å få språkkyndig personell tilgjengelig .	unnitlohkui dahje álgoálbmogiidda gullevaš mánáin ii galgga gildojuvvot vuoigatvuohta eallit su joavkku eará olbmuiguin ovttas iežaset kultuvrra mielde , geavahit iežaset giela ja dovddastit iežaset oskku ja eallit dan mielde .
Dette innebærer at samiske barn har rett til oppvekstforhold hvor deres etniske tilknytning vektlegges og gis tilstrekkelig plass .	Dát mearkkaša ahte sámi mánáin lea vuoigatvuohta dakkár bajásšaddandillái mas sin čearddalaš gullevašvuohta deattuhuvvo ja oažžu doarvái saji .
Barnevernloven gir nærmere regler om hvilke hensyn som skal tas ved plassering i fosterhjem , institusjon eller i opplærings- eller behandlingsinstitusjon .	Mánáidsuodjalusláhka addá dárkilat njuolggadusaid das makkár áššit galget vuhtiiváldojuvvot go mánná biddjojuvvo sadjásaš ruktui , ásahussii dahje oahpahus- dahje dikšunásahussii .
Stedet for plassering skal bl.a. velges ut fra hensynet til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse , og til barnets etniske , religiøse , kulturelle og språklige bakgrunn .	Báikki válljejupmi galgá ee. leat dan deastta mielde ahte máná bajásgeassima bissovašvuohta váldojuvvo vuhtii , ja ahte máná čearddalaš , oskkolaš , kultuvrralaš ja gielalaš duogášge váldojuvvo vuhtii .
Det er viktig at samiske barns rett til et språklig og kulturelt tilrettelagt tilbud ivaretas .	Lohkmii gullet 3 guovttebeaivásaš čoahkkaneami , ja buot čoahkkaneamit galget leat Divttasvuonas .
Kunnskap om samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for at barnevernstjenesten skal kunne gi samiske barn og deres familier det tilbud de har krav på .	Dat lágiduvvo joatkkaoahpahusa fálaldahkan mii addá logi oahppočuoggá go oahppi lea ceavzán eksámenis .
Barnevernets utviklingssenter i Tromsø arbeider med metodeutvikling innenfor samisk barnevern , og har kompetanse på barnevern med utgangpunkt i samisk språk og kultur .	Lohkanfálaldat ráhkaduvvui Ofuohta guvllolaš máhttokontuvrra ( RKK Ofoten ) ovddas , ja dat lea erenoamážit Divttasvuona oahpaheddjiid ja oahapahussuorggi eará bargiid várás .
Samiske barn som har vært utsatt for overgrep har rett og krav på et likeverdig hjelpetilbud på lik linje med øvrige barn .	Lohkanfálaldat lea maid almmolaš bargiide ja earáide guđet barget sámi áššiiguin dahje máŋggakultuvrralaš oktavuođain .
Samiske barn fra forvaltningsområdet for samisk språk har rett til å bli møtt	Badjel 80 olbmo ledje dieđihan iežaset lohkamii ja bohte lohkama rahpamii ja vuosttamuš čoagganeapmái .
Barnehus er dermed omfattet av samelovens språkregler .	Joavku galgá geiget iežas raportta geassemánu 1. b. 2009 .
Sametinget påpeker at situasjonen i dag er at politietaten og dommerstanden mangler samisk språk- og kulturkompetanse ved dommeravhør av samiske barn , dette gjelder også tilbudet om rådgivning , veiledning og oppfølging .	Sámegielalaš geavaheddjiid dárbu sáhttit addit heahtedieđáhusaid iežaset gillii lea dán bargui lunddolaš oassi . Go okta guovddáš galgá bálvalit riŋgemiid buot golmma etáhta ovddas , de berre leat álkit fidnet gielalaš bargiid ságaide .
Dette er vesentlige mangler som har betydning for rettssikkerheten for barnet .	Dehálaš lea ahte sámi mánáid vuoigatvuohta oažžut gielalaččat ja kultuvrralaččat heivehuvvon fálaldaga váldojuvvo vuhtii .
Regjeringen vil ved utviklingen av barnehusene legge vekt på å styrke kompetansen både når det gjelder samisk språkog kulturkompetanse og kompetanse på kuturelle minoritetsområder ellers .	Mánáidsuodjalusa ovddidanguovddáš Romssa gávpogis bargá sámi mánáidsuodjalussii ráhkadit bargovugiid , ja das lea máhttu bargat mánáidsuodjalusain sámegiela ja kultuvrra vuođul .
Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning .	Ráđđehusa ulbmil lea ovddidit fágalaččat buori mánáidsuodjalusa mas lea máŋggakultuvrralaš máhttu ja máhttu daid guovlluid sámi mánáidsuodjalusa birra , main sámit orrot .
Utdanningstilbudet ” Barnevern i et minoritetsperspektiv ” startet opp høsten 2008 .	Oahpahusfálaldat “ Mánáidsuodjalus unnitlohkoperspektiivvas ” álggahuvvui čakčat 2008 .
Videreutdanningen tilbys ved høgskolene i Finnmark , Oslo , Lillehammer og Telemark .	Finnmárkku allaskuvla , Oslo allaskuvla , Lillehámmera allaskuvla ja Telemárkku allaskuvla .
Det samiske perspektivet er tungt inne i utdanningen , i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark .	Sámi perspektiiva lea dehálaš oahpahussii ja oktasaš lážáldahkii , erenoamážit Finnmárkku allaskuvllas .
Tiltak 30 .	Doaibmabidju 30 .
Evaluering av videreutdanning Videreutdanningen ” Barnevern i et minoritetsperspektiv ” skal evalueres .	Joatkkaoahpahusa árvvoštallan Joatkkaoahpahus man namma lea “ Mánáidsuodjalus unnitlohkoperspektiivvas ” , galgá árvvoštallojuvvot .
På denne bakgrunn vil det bli vurdert om det er behov for å styrke den samiske delen av tilbudet ytterligere .	Dan vuođul šaddá árvvoštallojuvvot leago dárbu nannet dán fálaldaga sámi oasi vel eambbo .
Ansvarlig : Barne- og likestillingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2010	Ovddasvástádus : Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta Áigodat : 2009-2010
Tiltak 31 .	Doaibmabidju 31 .
Forskriftsfesting av tilsynsordningen Barnevernet skal ta hensyn til samiske barns språklige og kulturelle tilhørighet ved omsorgsovertakelse og plassering .	Bearráigeahččanortnega láhkaásahusvuođđu Mánáidsuodjalus galgá vuhtii váldit sámi mánáid gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođa go váldá fuola mánás ja fuolaha eará ruktui .
Tilsyn med samiske barn i barnevernsinstitusjoner skal forskriftsfestes .	Sámi mánáid bearráigeahčču mánáidsuodjalusásahusain galgá čađahuvvot láhkaásahusa vuođul .
Dette vil skje i dialog med Sametinget .	Dat dáhpáhuvvá ovttasráđiid Sámedikkiin .
Ansvarlig : Barne- og likestillingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2010	Ovddasvástádus : Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta Áigodat : 2009-2010
Helse- og omsorgstjenester Regjeringens mål er å tilby befolkningen et likeverdig helse- og omsorgstilbud uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn .	Dearvvasvuođa- ja fuollabálvalusat Ráđđehusa ulbmil lea fállat álbmogii ovttadássásaš dearvvasvuođa- ja fuollafálaldagaid beroškeahttá olbmo gielalaš ja kultuvrralaš duogážis .
Gjennom kommunal sektor vil Helse- og omsorgsdepartementet legge vekt på forskning og kunnskapsutvikling , bruken av pedagogiske virkemidler , økonomisk støtte til prioriterte utviklingstiltak og til utvikling av tilsynsmetodikk .	Gielddalaš suorggi návččaiguin Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu deattuhit dutkama ja máhttoovddideami , pedagogalaš váikkuhangaskaomiid geavaheami , ekonomalaš doarjaga vuoruhuvvon ovddidandoaibmabijuide ja bearráigeahččanvuogi ovddideapmái .
I spesialisthelsetjenesten vil departementet ivareta den samiske befolkningens tjenestetilbud gjennom eierstyring .	Erenoamášdearvvasvuođabálvalusas departemeanta áigu eaiggádin stivret ja gozihit sámi álbmoga vástevaš bálvalusfálaldagaid .
Likeverdige helse- og omsorgtjenester forutsetter at den samiske befolkningen blir møtt av personell med kompetanse på samisk språk og kultur .	Ovttadássásaš dearvvasvuođa- ja fuollabálvalusat eaktudit ahte sámi álbmoga váldet vuostái bargit geain lea máhttu sámegielas ja kultuvr-
God kvalitet på tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur .	Buori bálvalusfálaldaga eaktun lea dat ahte bargit máhtte sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra .
Det er helsetjenestens oppgave å tilby en god helsetjeneste .	Dearvvasvuođabálvalusa doaibma lea fállat buori dearvvasvuođafálaldaga .
Dersom språkbarrierer hindrer dette er det helsetjenestens oppgave å sørge for å få kommunisert tjenesten på forsvarlig måte til befolkningen / brukerne .	Jos giellahehttehusat heađuštit dan , de lea dearvvasvuođabálvalusa geatnegasvuohta fuolahit bálvalusa dohkálaš vuogi mielde álbmogii / geavaheddjiide .
Når enkeltindivider selv blir syke , eller er pårørende til syke og skal kommunisere symptomer på sykdom eller motta informasjon , er språk og kulturforståelse svært viktige elementer for en god forståelse av budskapet til og fra helsepersonell .	Go oktagasat ieža buohccájit , dahje leat buohcci olbmo lagamus olmmoš ja galget čilget dávdamearkkaid dahje vuostáiváldit dieđuid , de lea giella ja kulturáddejupmi hirbmat dehálaččat go olbmot galget bures gulahallat dearvvasvuođabargiiguin .
Kommune , fylkeskommune eller helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis personell ikke har nødvendig språk- og kulturkompetanse .	Gielda , fylkkagielda dahje dearvvasvuođafitnodat galget doaimmahit dárbbašlaš dulkonveahki go bargiin ii leat doarvái giella- ja kulturmáhttu .
En brukerundersøkelse foretatt av Senter for samisk helseforskning viser misnøye med samisk språkkompetanse hos helsepersonell og funnene understreker klart at tolkning er en nødløsning .	Geavaheaddjiidjearahallan maid Sámi dearvvasvuođadutkama guovddáš lea čađahan , čájeha ahte geavaheaddjit leat duhtameahttumat dearvvasvuođabargiid sámegiela máhttui , ja dát jearahallan duođašta čielgasit ahte dulkon lea heahtečoavddus .
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at tegn på alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide .	Dearvvasvuođabargiid váillálaš giellamáhttu sáhttá dagahit boastto dálkkodeami ja dange ahte bahás dávdamearkkat eai fuomášuvvo áiggil .
I oppdragsdokumentene for 2008 til de regionale helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet vektlagt at samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres i planleggingen , utredning og når beslutninger tas .	Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea jagi 2008 doaibmadokumeanttainis regionála dearvvasvuođafitnodagaide deattuhan ahte plánemis , čielggadeamis ja mearrideamis galget vuhtii váldit ja oidnosii buktit sámi divššohasaid vuoigatvuođa ja dárbbu oažžut alcceseaset heivehuvvon bálvalusaid .
Helseforetakene skal rapportere om dette i sin årlige melding .	Dearvvavuođafitnodagat galget dieđihit dan birra iežaset jahkásaš dieđáhusas .
Forutsetningen for å sikre en likeverdig helse- og omsorgstjeneste til det samiske folk er kunnskap om og kompetanse i flerkulturell forståelse , og samisk språk og kultur .	Eaktu lea , go sámi álbmogii galgá sihkkarastojuvvot ovttadássásaš dearvvasvuođa- ja fuollabálvalus , ahte dearvvasvuođabargiin lea máŋggakultuvrralaš áddejupmi ja sámegiela ja sámi kultuvrra máhttu .
Ansvaret for kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenester også til samene ligger på et overordnet nivå .	Ovddasvástádus maiddái sámiidge vástevaš buriid dearvvasvuođa- ja fuollabálvalusaid sihkkarastimis , gullá bajimus dássái .
Sameloven § 3-5 omtaler utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren .	Sámelága § 3-5 válddahallá viiddiduvvon vuoigatvuođa geavahit sámegiela dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis .
Helseinstitusjoner , barnevernsinstitusjoner og sosialinstitusjoner som ligger utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , men som mottar pasienter fra en kommune innenfor forvaltningsområdet , er også forpliktet jf. sameloven § 3-1 .	Maiddái dainge dearvvasvuođaásahusain , mánáidsuodjalusásahusain ja sosiálaásahusain , mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , muhto mat vuostáiváldet divššohasaid hálddašanguovllu gielddas , leat geatnegasvuođat , gč. sámelága § 3-1 .
Ansvarsfordelingen i helsetjenesten Staten har ansvar for trygdeytelser , sykehus ( helseforetak ) og annen spesialisert helsetjeneste inkludert psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg .	Ovddasvástádusjuohku dearvvasvuođabálvalusas Stáhtas lea ovddasvástádus oadjomáksimiin , buohcciviesuin ( dearvvasvuođafitnodagain ) ja eará spesialistalaš dearvvasvuođabálvalusas masa maiddái gullá psykalaš dearvvasvuođasuodjalus ja spesialistalaš gárihanfuolla .
Fylkekommunene har ansvar for tannhelsetjenesten .	Fylkkasuohkaniin lea ovddasvástádus bátnedearvvasvuođabálvalusas .
Kommunene har ansvar for allmennlegetjenesten , fysioterapitjenesten , jordmortjenesten , helsestasjonsog skolehelsetjenesten , pleie- og omsorgstjenesten , habiliterings- og rehabiliteringstjenester , og første behandlingsnivå innen psykisk helsearbeid og rusvern .	Gielddain lea ovddasvástádus dábálaš doaktáriid bálvalusas , fysioterapiijabálvalusas , sealgeeadnebálvalusas , dearvvasvuođastašuvdna- ja skuvladearvvasvuođabálvalusas , dikšo- ja fuollabálvalusas , veajuiduhttin- ja barguimáhcahanbálvalusain , ja gielddat leat vuosttamuš dikšundássi psykalaš dearvvasvuođabarggus ja gárihansuodjalusas .
Sametinget er en sentral dialogpartner for statlige myndigheter med hensyn til politikkutviklingen , og overfor dem som har ansvar for tjenesteutøvelsen for den samiske befolkning .	Sámediggi lea stáhtalaš eiseválddiid guovdilis gulahallanguoibmi das mii guoská politihkkaovddideapmái ja sin guovdu geain lea ovddasvástádussan fállat bálvalusaid sámi álbmogii .
Gjennom fordeling av tilskuddsmidler til lokale prosjekter i fylkeskommuner og kommuner har Sametinget også en påvirkningsmulighet for helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning .	Dainnago Sámediggi juogada doarjjaruđaid fylkkagielddaid ja gielddaid báikkálaš prošeavttaide , de Sámedikkisge lea vejolašvuohta váikkuhit dearvvasvuođa- ja fuollabálvalusaide mat fállojuvvojit sámi álbmogii .
Sametingets mål for sektoren er at det skal være en likeverdig helsetjeneste til det samiske folket , på lik linje med den øvrige befolkning .	Sámedikki ulbmil dán suorgái lea ahte sámi álbmogii maid galgá fállojuvvot dákkár dearvvasvuođabálvalus mii lea ovttadássásaš dainna mii fállojuvvo álbmogii muđuid .
Helsetilbudet skal ta utgangspunkt i samisk språk og kultur og samisk språk og kulturkompetanse hos helsepersonell .	Dearvvasvuođafálaldaga vuođus galget leat sámegiella máhttu ja sámi kultuvra ja dearvvasvuođabargiid sámegiela máhttu ja sámi kulturmáhttu .
Sametinget tildeler også stipend til videreutdanning .	Sámediggi maid juolluda stipeanddaid joatkkaoahpahussii .
Målet er rekruttering av samisktalende fagfolk innenfor fagområdet .	Ulbmil lea oaččuhit sámegielalaš fágaolbmuid dán fágasuorgái .
Helse- og omsorgsdepartementet gir tilskudd til oppfølging av handlingsplanen ” Mangfold og likeverd for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning ” herunder bl.a. tilskudd til Sametinget , Senter for samisk helseforskning og til finsk-norsk grensesamarbeid .	Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta juolluda doarjagiid doaibmaplána čuovvoleapmái , man namma lea ” Mangfold og likeverd for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning ” ( Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid šláddjiivuohta ja dásseárvu ) , ja nu maiddái juolluda doarjagiid ee. Sámediggái , Sámi dearvvasvuođadutkama guovddážii ja Suoma-Norgga rádjaovttasbargui .
Opplæring av helsepersonell Det er knapphet på kvalifiserte tolker i helse- og sosialtjenesten .	Dearvvasvođabargiid oahpaheapmi Menddo unnán leat dohkálaš dulkkat dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusas .
I tillegg til språkkompetanse er det nødvendig at tolketjenesten har kompetanse på samisk kulturforståelse og historie .	Lassin giellamáhttui dulkabálvalusas ferte leat máhttu sámi kultuvrra ja historjjá birra .
I 2008 ble det i oppdragsdokumenter til de fire helseregionene tatt inn følgende formulering : ” Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige og at de blir møtt med omsorg og respekt .	Jagi 2008 lasihuvvojedje riikka njealji dearvvasvuođaregiuvnna doaibmadokumeanttaide čuovvovaš sánit : ” Divššohasaide ja geavaheddjiide ferte leat dat oadjebasvuohta ahte dihtet bálvalusaid leat sin várás ja ahte sin vuostáiváldet fuolain ja árvvusatnimiin .
I dette arbeidet må samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutning tas ” .	Dán barggus fertejit plánemis , čielggadeamis ja mearrideamis vuhtii váldit ja oidnosii buktit sámi divššohasaid vuoigatvuođa ja dárbbu oažžut alcceseaset heivehuvvon bálvalusaid ” .
Helseforetakene bør iverksette tiltak for å heve kompetansen til sine ansatte i samisk språk og kultur .	Dearvvasvuođafitnodagat berrejit álggahit doaibmabijuid buoridan dihtii iežaset bargiid máhtu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Det er også viktig at helseforetakene etterspør en slik kompetanse ved ansettelser , samt synliggjør behovene i sin kontakt med opplæringsinstitusjonene .	Dehálaš lea maid ahte dearvvasvuođafitnodagat ohcalit dakkár máhtu go virgádit bargiid ja go oidnosii buktet dárbbuid oktavuođaineaset oahpahusásahusaiguin .
På denne måten blir helseforetakenes behov for samisk språk og kultur synliggjort .	Dan láhkai dearvvasvuođafitnodagaid dárbbut sámegielas ja sámi kultuvrras bohtet oidnosii .
Sametinget mener at det er viktig å få inn opplæring i samisk språk og kultur i helse- og sosialfaglige utdanninger , slik at alle som tar en helse- eller sosialfaglig utdannelse lærer noe om samisk språk og kultur .	Sámediggi oaivvilda ahte dehálaš lea oažžut sámegiela ja sámi kultuvrra oahpahusa mielde dearvvasvuođa- ja sosiálafágalaš oahpuide , nu ahte buohkat guđet váldet dearvvasvuođa- dahje sosiálafágalaš oahpu , ohppet juoidá sámegielas ja kultuvrras .
Det er også viktig å jobbe for å rekruttere ungdom med samisk språk- og kulturkompetanse til å ta utdanning innen helse- og sosialfag .	Dehálaš lea maid bargat dan badjelii ahte oaččuhit nuoraid geain lea sámegiela ja - kultuvrra máhttu , váldit oahpu dearvvasvuođa- ja sosiálafágalaš oahpu .
Rekruttering av helsepersonell Universitetet i Tromsø har kvoter for søkere med samisk tilknytning for flere studieretninger .	Dearvvasvuođabargiid háhkan Romssa universitehtas leat oahpposadjemearit máŋgga oahpposuorggi ohcciid várás geain lea sámi gullevašvuohta .
For å bli vurdert i denne kvoten må samisk tilknytning dokumenteres etter ulike kriterier .	Ovdalgo ohcci lea vejolaš árvvoštallat dán mearrái gullevažžan , de son ferte duođaštit sámi gullevašvuođa sierranas eavttuid mielde .
I utlysning av helsepersonell etterspør Helse Nord kompetanse på samisk språk og kultur , og bekjentgjør i annonseteksten at dersom søkere står likt vil søker med kompetanse innen samisk språk og kultur bli foretrukket .	Dearvvasvuohta Davvi ( Helse Nord ) ohcá almmuhusainis dearvvasvuođabargiid main lea máhttu sámegielas ja - kultuvrras , ja addá diehttevassii almmuhusteavsttas ahte jos ohccis lea seamma buorre fágalaš máhttu go earáin , de válljejuvvo ohcci geas lea máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Kurspakken vil inneholde emner om samisk språk	Muhtun dáhpáhusain máksojuvvo lassebálká dakkár máhtu geažil .
46	47
og kultur , samiske rettigheter samt læring ev enkelte begreper og termer som kan lette kommunikasjonen mellom samiske pasienter og helsetjenesten .	Kursapáhkas leat fáttát sámegielas ja sámi kultuvrras , sámi vuoigatvuođat ja muhtun doahpagat ja tearpmat mat sáhttet dearvvasvuođabálvalusa gulahallama álkkásmahttit sámi divššohasaiguin .
Det legges opp til felles samlinger flere ganger i året .	Áigumuš lea lágidit oktasaš čoahkkanemiid máŋgii jagis .
Tiltaket er fortsatt under planlegging og den endelige formen og finansieringen er ikke avklart .	Doaibmabidju ain plánejuvvo , iige dan loahpalaš hápmi dahje ruhtadeapmi leat velá čielgan .
Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern ( SANKS ) SANKS er etablert i Karasjok og er organisert i tre avdelinger – Avdeling for voksne , avdeling for barn og unge og et ambulant team for midt / øst - Finnmark .	Sámi nationála máhttoguovddáš psykalaš dearvvasvuođasuodjalusa várás ( SANKS ) SANKS lea ásahuvvon Kárášjohkii , ja das leat golbma ossodaga – rávesolbmuid ossodat , mánáid ja nuoraid ossodat ja Gaska- / Nuorta-Finnmárkku johtti joavku .
En egen FoU-avdeling har ansvar for forskning og utviklingsarbeid .	Sierra Dutkan- ja ovddidanossodagas ( DjO ) lea ovddasvástádus dutkan- ja ovddidanbarggus .
Avdeling for barn og unge ( BUP ) yter spesialisthelsetjenester med poliklinisk tilbud , døgntilbud for familier og ungdom , samt undervisnings- og veiledningstilbud .	Mánáid ja nuoraid ossodat ( BUP ) addá spesialistalaš dearvvasvuođabálvalusaid , masa gullet poliklinalaš fálaldat , jándorfálaldat bearrašiidda ja nuoraide , ja vel oahpahus- ja rávvenfálaldat .
Finnmarksklinikken under Helse Finnmark HF skal i samarbeid med SANKS ha ansvar for å utvikle og opprettholde særskilt kompetanse i rusbehandling for samisk befolkning .	Finnmárkku klinihkka mii gullá Dearvvasvuohta Finmárku dearvvasvuođafitnodahkii , galgá ovttas SANKSain ovddasvástidit sierra máhtu ovddideamis ja bisuheamis sámi álbmoga várás gárihandivššus .
For å styrke tilbudet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige , ble det gitt en bevilgning på kr. 375 000 for 2009 og kr. 500 000 for 2010 til Helse Finnmark HF ved Finnmarksklinikken for å ivareta en regionfunksjon for samisk befolkning .	Nannen dihtii fágaidrasttideaddji spesialistalaš divššus fálaldaga gárrenmirkkuide darvánan olbmuide , de jahkái 2009 juolluduvvui 375 000 ruvnnu ja jahkái 2010 500 000 ruvnnu Dearvvasvuohta Finnmárku dearvvasvuođafitnodahkii Finnmárkku klinihkkii , vai das lea guvllolaš doaibma sámi álbmoga várás .
I 2008 arrangerte Helgelandssykehuset HF en fagdag om samisk helse i samarbeid med representanter for samisk befolkning på Helgeland .	Jagi 2008 lágidii Helgelándda buohcciviessu dearvvasvuođafitnodat fágabeaivvi sámiid dearvvasvuođa birra ovttasráđiid Helgelándda sámi ovddasteddjiiguin .
Slike fagdager kan være eksempler på finne konkrete og målrettede tiltak som er lokalt tilpasset for å styrke språk- og kulturforståelse i helseforetakene .	Dakkár fágabeaivvit sáhttet leat ovdamearkan das makkár báikegoddái heivvolaš čielga ja ulbmilaš doaibmabijuid lea vejolaš lágidit nannen dihtii dearvvasvuođafitnodagaid giella- ja kulturáddejumi .
Samhandlingsreformen Regjeringen legger opp til en helsereform som i korte trekk innebærer utvidet ansvar for kommunene .	Ovttasdoaibmanođastus Ráđđehus lea válmmasteamen dearvvasvuođaođastusa mii oanehaččat daddjon bidjá gielddaide
Det legges opp til at pasienter i større grad skal behandles utenfor sykehusene .	Áigumuš lea ahte eanet divššohasat galget dikšojuvvot buohcciviesuid olggobealde .
Det vil føre til bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone .	Dat mearkkaša ahte juohke ruvnnu ovddas lea buoret divššohasdikšu ja eambbo dearvvasvuohta .
Regjeringen legger frem en stortingsmelding våren 2009 om samhandling i helsesektoren .	Ráđđehus bidjá ovdan stuorradiggedieđáhusa giđđat jagi 2009 ovttasdoaibmama birra dearvvasvuođasuorggis .
Det er etablert dialog med Sametinget i prosessen .	Dán proseassas ráđđehus lea váldán oktavuođa Sámediggái .
Tiltak 32 .	Doaibmabidju 32 .
Tolketjenester i helseforetakene I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er det i flere år stilt krav om at det skal etableres tolketjenester til pasienter som har behov for dette og at det skal iverksette tiltak for å styrke ansattes språk- og kulturkompetanse knyttet til samisk befolkning .	Dulkonbálvalusat dearvvasvuođafitnodagain Doaibmadokumeanttas regionála dearvvasvuođafitnodagaide lea máŋga jagi gáibiduvvon ahte galget ásahuvvot dulkonbálvalusat divššohasaide geat daid dárbbašit , ja ahte galget álggahuvvot doaibmabijut nannen dihtii bargiid máhtu sámegielas ja sámi kultuvrras .
I årlig melding for 2008 rapporterer Helse Nord RHF at rutine for tolketjeneste i helseforetakene er på plass bortsett fra ved Helgelandssykehuset som arbeider med å tilrettelegge et tilbud .	Jahkásaš dieđáhusastis jagi 2008 Dearvvasvuohta Davvi Regionála dearvvasvuođafitnodat dieđiha ahte dearvvasvuođafitnodagaid dulkonbálvalusa čađahanvuohki lea ordnejuvvon , earret Helgelándda buohcciviesus , mas leat bargamin fálaldaga lágidemiin .
Samisk tolketjeneste er tilgjengelig på dagtid både i Helse Finnmark og Universitetssykehuset i Nord Norge ( UNN ) .	Sámi dulkonbálvalus doaibmá beaivet sihke Dearvvasvuohta Finnmárkkus ja Davvi-Norgga universitehtabuohcciviesus ( UNNas ) .
Utover den ordinære arbeidstid tilbyr Helse Finnmark tolketjeneste pr. telefon , og i UNN leies det inn tolk ved behov .	Dábálaš bargoáiggi maŋŋá Dearvvasvuohta Finnmárku fállá dulkonbálvalusa telefovnnas ja UNNas láigohit dulkkaid dárbbu mielde .
Nordlandssykehuset melder at tolketjeneste er greit tilgjengelig .	Nordlándda buohcciviessu dieđiha ahte dulkonbálvalus doaibmá bures .
Helse- og omsorgsdepartementet vil i dialog med Sametinget vurdere et prosjekt hvor målet er å bedre tolketjenesten ytterligere .	Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu divaštaladettiinis Sámedikkiin árvvoštallat prošeavtta man ulbmil lea buoridit dulkonbálvalusa ain eambbo .
Prosjektet vil bli igangsatt i løpet av planperioden , men er fortsatt under planlegging og den endelige form og finansiering er ikke avklart .	Prošeakta álggahuvvo plánaáigodagas , muhto dat lea ain plánejuvvomin , ja loahpalaš hápmi ja ruhtadeapmi eai leat vel čielgan .
Ansvarlig : Helse- og omsorgsdepartementet Tidsperspektiv : I løpet av planperioden	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta Áigodat : Plánaáigodagas
Tiltak 33 .	Doaibmabidju 33 .
Tilsyn Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn vurdere hvordan tilsynet ivaretar den samiske befolkningens rett til helsehjelp , samt hvordan retten til nødvendig helsehjelp etterleves .	Bearráigeahčču Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ovttasráđiid Stáhta dearvvasvuođabearráigeahčuin árvvoštallat mo bearráigeahčču fuolaha sámi álbmoga vuoigatvuođa oažžut dearvvasvuođaveahki , ja vel dan mo vuoigatvuohta dárbbašlaš dearvvasvuođaveahkkái ollašuhttojuvvo .
Ansvarlig : Helse- og omsorgsdepartementet Tidsperspektiv : I løpet av planperioden	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta Áigodat : Plánaáigodagas
Tiltak 34 .	Doaibmabidju 34 .
Likeverdige tjenester i lule- og sørsamiske områder Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede nærmere hvordan likeverdighet i helsetjenesten kan bli ivaretatt i de lulesamiske og sørsamiske områdene .	Ovttadássásaš bálvalusat julevsámi ja oarjilsámi guovlluin Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ovttasráđiid Sámedikkiin čielggadit dárkileappot mo ovttadássásašvuođa lea vejolaš fuolahit dearvvasvuođabálvalusas julevsámi ja oarjilsámi guovlluin .
For sørsamiske områder vil rapporten fra Snåsa kommunes 3-årige helse- og sosialprosjekt ” Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål i sørsamisk område ” være et viktig bidrag til dette arbeidet .	Dehálaš oassi dán bargui oarjilsámi guovlluin šaddá Snoasa suohkana 3-jahkásaš dearvvasvuođa- ja sosiálaprošeavtta raporta man namma lea ” Sørsamisk rådgivningstjeneste i helseog sosialspørsmål i sørsamisk område ” ( oarjilsámi rávvenbálvalus dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiin oarjilsámi guovllus ) .
Ansvarlig : Helse- og omsorgsdepartementet Tidsperspektiv : I løpet av planperioden	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta Áigodat : Plánaáigodagas
Tiltak 35 .	Doaibmabidju 35 .
Oversettelse av offentlig dokumenter Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere å oversette relevante dokumenter også fra underliggende etater til nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk , og publisere dette på virksomhetenes nettside .	Almmolaš dokumeanttaid jorgaleapmi Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu árvvoštallat joargalahttit vuolit etáhtaid áššáigullevaš dokumeanttaid davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii , ja almmuhit daid doaimmahusaid neahttasiidduin .
Ansvarlig : Helse- og omsorgsdepartementet Tidsperspektiv : I løpet av planperioden	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta Áigodat : Plánaáigodagas
Tiltak 36 .	Doaibmabidju 36 .
Fraseordbok til bruk i helse- og omsorgstjenesten På bakgrunn av prosjektmidler fra Sametinget er det utviklet en frasehåndbok til bruk i sykehjemmet i Porsanger .	Dajaldatsátnegirji dearvvasvuođaja fuollabálvalusa várás Sámedikki prošeaktaruđaiguin lea ráhkaduvvon dajaldatsátnegirji Porsáŋggu buohccisiidda bargiid várás .
Håndboken kan lette kommunikasjonen mellom pleiere og den samiske pasient / pårørende i institusjon og kommunehelsetjenesten .	Girji sáhttá geahppudit divššáriid ja sámi divššohasaid / lagamus olbmuid gulahallama ásahusas ja gieldda dearvvasvuođabálvalusas .
Helsedirektoratet vil legge ut håndboken på direktoratets nettside .	Dearvvasvuođadirektoráhta áigu bidjat dan giehtagirjji iežas neathttasiidui .
Ansvarlig : Helse- og omsorgsdepartementet / Helsedirektoratet Tidsperspektiv : 2009	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta / Dearvvasvuođadirektoráhta Áigodat : 2009
Tiltak 37 .	Doaibmabidju 37 .
Informasjonsmateriale om tannhelse I St.meld. nr. 35 ( 2006-2007 ) Tilgjengelighet , kompetanse og sosial utjevning ” Framtidas	Diehtojuohkinávdnasat bátnedearvvasvuođa birra St. dieđáhusas nr. 35 ( 2006-2007 ) , man namma lea « Tilgjengelighet , kompetanse og sosial utjevning , ” Framtidas tannhelsetjenester ” » , kapihttalsis 8.4 , lea lohkamassii čuovvolančuoggát mat gusket ee. sámi álbmogii .
Regjeringen vil få utarbeidet materiale til bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten angående tannhelsen hos barn og unge i minoritetsbefolkningen .	Ráđđehus áigu ráhkadahttit diehtojuohkinávdnasiid dearvvasvuođastašuvdna- ja skuvladearvvasvuođabálvalusa várás , namalassii unnitlohkoálbmoga mánáid ja nuoraid bátnedearvvasvuođa birra .
Helse- og omsorgsdepartementet har fått slikt materiale utarbeidet ved å gi tilskudd til Norsk tannvern for utarbeidelse av en DVD-film med tannhelseinformasjon rettet mot barn og foreldre .	Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea ožžon dakkár diehtojuohkinávdnasiid ráhkadeapmái juolludettiinis doarjaga « Norsk tannvern » nammasaš bátnesuodjalussii , vai ráhkada DVD-filmma mas leat bátnedearvvasvuođalaš dieđut mánáide ja vánhemiidda .
HELSETREFF FOR ELDRE SAMER Várdobáiki samisk senter har et bevisst fokus på samisk språk og kultur .	Filbma heive bures dearvvasvuođastašuvnna geavaheapmái ja sámegielalaš álbmoga geavaheapmái .
Målsettingen for helsetreffene er , i tillegg til sosialt samvær , å skape et treffsted der samisk kultur står sentralt , og der deltakerne får lære mer om helse- og kulturrelaterte tema .	Ráhkaduvvon lea maid plásttain skoađastuvvon “ gulahallankoarttat ” mat leat gielalaččat neutrálat , ja maid lea vejolaš geavahit diehtojuohkinbargui .
Dette kan forebygge sykdom og ensomhet , og gi økt livskvalitet og trivsel .	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta Áigodat : Plánaáigodagas
Slik bruker en	49
Tiltak 38 .	Doaibmabidju 38 .
Kartlegging av tannhelsen Det foreligger lite systematisert kunnskap om tannhelsen til den voksne befolkning .	NAVa diehtojuohkin sámegillii Unnán systemáhtalaš dieđut leat ráves álbmoga bátnedearvvasvuođa birra .
Regjeringen vil få kartlagt tannhelseforhold og mulige årsakssammenhenger , før det tas stilling til ytterligere tiltak for å bedre tannhelsen i den samiske befolkning ( jf St. meld. nr. 35. ( 2006-2007 ) .	Ráđđehus áigu kártehit bátnedearvvasvuođalaš dili ja vejolaš sivaid gaskavuođaid , ovdalgo mearriduvvojit eanet doaibmabijut buoridan dihtii sámi álbmoga bátnedearvvasvuođa ( Gč. St. dieđáhusa nr. 35. ( 20062007 ) ) .
Senter for samisk helseforskning vil vurdere å etablere et prosjekt for å kartlegge tannhelsen i den samiske befolkningen .	www.nav.no lea Norgga stuorámus almmolaš neahttabáiki ja váldokanála mii addá dieđuid bargo- ja čálgobálvalusaid birra .
Ansvarlig : Helse- og omsorgsdepartementet Tidsperspektiv : I løpet av planperioden	Ovddasvástádus : Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta Áigodat : Plánaáigodagas
Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsetaten skal møte brukerne med service , respekt , kompetanse , informasjon , tilgjengelighet og et godt tilpasset tjenestetilbud .	Bargo- ja čálgohálddašeapmi Bargo- ja čálgoetáhta ( NAV ) galgá vuostáiváldit geavaheddjiid veahkkáivuođain , árvvusatnimiin , máhtuin , dieđuiguin , asttuin ja buresheivehuvvon bálvalusfáladagaiguin .
Variasjon i brukernes bakgrunn i forhold til bl.a. språk , kultur og erfaring stiller krav til utforming og tilpasning av tjenestene .	Geavaheaddjiin leat máŋggalágan duogážat sámegiela ja sámi kultuvrra ja vásáhusaid dáfus , ja dat gáibida ahte bálvalusat leat riekta hábmejuvvon ja heivehuvvon .
Etaten skal arbeide for å gi et reelt likeverdig tilbud til alle .	Etáhta galgá geahččalit addit ovttaárvosaš fálaldaga buohkaide .
Ved etableringen av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning , skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt .	Ođđa NAV-kontuvrraid vuođđudettiin gielddaide main lea sámi álbmot , lea dárbu árvvoštallat bargiid máhtu sámegielas ja sámi kultuvrras sierra .
rapport om samisk språk og kulturkompetanse i arbeids- og velferdsforvaltningen , og foreslo en rekke tiltak .	Bargojoavku bijai jagi 2008 raportta ovdan NAVbargiid sámegiela ja kulturmáhtu birra , ja das árvaluvvojedje arvat doaibmabijut .
Rapporten er et godt grunnlag i arbeidet med å forbedre tilbudet til de samiske brukerne .	Raporta lea buorre vuođđu bargui mii galggašii buoridit fálaldagaid sámi geavaheddjiide .
Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomgå egne lover og forskrifter for å fastslå hvilke lover som iht. samelovens § 3-2 er relevant å oversette til samisk .	Bargo- ja čálgoetáhta áigu geahčadit iežas lágaid ja láhkaásahusaid mearridan dihtii maid lágaid lea sámelága § 3-2 mielde áigeguovdil jorgalit sámegillii .
Departementet har oppfordret etaten til kontinuerlig å oversette forskrifter og kunngjøringer i tråd med bestemmelsene , samt å publisere oversatte forskrifter og kunngjøringer .	Departemeanta lea ávžžuhan etáhta oktilaččat jorgalahttit láhkaásahusaid ja almmuhusaid mearrádusaid vuođul , ja almmuhit jorgaluvvon láhkaásahusaid ja almmuhusaid .
Arbeids- og velferdsetaten skal rapportere tertialvis om oppfølging av samelovens språkregler og bruk av samisk språk , herunder om status for oversetting av lover , forskrifter , skjema og øvrig informasjon .	Bargo- ja čálgoetáhta galgá dieđihit golbmii jahkái mo dat čuovvola sámelága giellanjuolggadusaid ja čađaha sámegiela geavaheami , ja dieđihit mat lágáid , láhkaásahusaid , skoviid ja eará diehtojuohkinávdnasiid dat lea jorgalahttán sámegillii .
velferdstjenester .	50
Arbeids- og velferdsetaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og brukerens rettigheter tilgjengelig på samisk , blant annet ved at : • Det lages et eget samiskspråklig menypunkt på forsiden av www.nav.no • Det lages en egen hovedside for alt av samiskspråklig informasjon på www.nav.no • Referanseinformasjon om ytelser og ordninger oversettes , herunder : - Referansetekster innen familieområdet - Referansetekster vedrørende dagpenger • Tilhørende søknadsskjema oversettes parallelt • Tilhørende veiledning til søknadsskjema oversettes parallelt Arbeids- og velferdsetaten vil oversette sine hovedbrosjyrer til samisk .	• Sierra sámegielalaš fállu ráhkaduvvo www.nav.no ovdasiidui • Sierra váldosiidu ráhkaduvvo buot sámegielalaš diehtojuohkimii mii lea dás : www.nav.no • Referánsadieđut addosiid ja ortnegiid birra , jorgaluvvojit sámegillii , ee. : • Bearašsuorgái gullevaš referánsateavsttat • Beaiveruđaide guoski referánsateavsttat • Áššáigullevaš skovit , jorgaluvvojit seammás • Ohcanskoviide gullevaš rávvagat , jorgaluvvojit seammás VUORAS SÁMIID DEARVVASVUOĐADEAIVVADEAPMI Várdobáiki sámi guovddáš čalmmustahttá diđolaččat sámegiela ja sámi kultuvrra .
Brosjyrene om dagpenger og alderspensjon vil foreligge i løpet av første halvår 2009 .	Gihppagat beaiveruđaid ja ahkepenšuvnna birra galget gárvánit jagi 2009 álgojahkebealis .
Brosjyrer og informasjonsplakater til bruk ved lokale NAV-kontorer utformes med utgangspunkt i samisk kultur .	Gihppagat ja diehtojuohkinpláhkáhat báikkálaš NAV-kontuvrraide hábmejuvvojit sámi kultuvrra vuođul .
Ansvarlig : Arbeids- og velferdsdirektoratet Tidsperspektiv : Primo 2010	Ovddasvástádus : Bargo- ja čálgodirektoráhta Áigodat : Jagi 2010 álggus
Kirkelige tjenester på samisk Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner .	Girkolaš bálvalusat sámegillii Sámi girkoeallima ektui Norgga girku berre atnit eanemus fuola das , ahte sámiid iešáddejupmi ja sámi árbevierut váikkuhit ovdáneapmái .
For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrige kirkelivet , er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikktradisjon , og det må utarbeides mer materiell på samisk – særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene .	Vai sámiid girkoeallin sáhttá leat sajáiduvvan ovttadássásaš oassi girkoeallimis muđuid , de lea ee. dehálaš joatkit girku liturgiijaid heivehallama sámegillii ja sámi musihkkaárbevieruide , ja fertejit maid ráhkaduvvot eanet ávdnasat sámegillii – erenoamážit julevsámi ja oarjilsámi giellaguovlluid várás .
I arbeidet med å fornye salmerepertoaret og liturgiene blir det derfor lagt stor vekt på samisk gudstjenestetradisjon og på samisk språk , musikktradisjon og kultur .	Sálmmaid ja liturgiijaid ođasmahttinbarggus šaddá dehálaš bidjat deattu sámi girkostallanárbevieruide ja sámegillii , musihkkaárbevieruide ja kultuvrii .
Samelovens § 3-6 gir rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet .	Sámelága § 3-6 addá vuoigatvuođa oažžut oktagaslaš girkolaš bálvalusaid sámegillii Norgga girku searvegottiin mat leat hálddašanguovllus .
“ Med individuelle kirkelige tjenester menes først og fremst individuell sjelesorg .	“ Oktagaslaš girkolaš bálvalusat mearkkašit vuos ja ovddimusat oktagaslaš sielu divššu .
I tillegg omfatter uttrykket bl.a. dåp , vigsel og nattverd .	Lassin dajaldat siskkilda ee. gástta , náitima ja eahkedismállásiid .
Regelen skal forstås slik med hensyn til den siste type tjenester , at ingen har krav på at de skal foregå på samisk i sammenhenger som er åpne for alle , f.eks. en vanlig gudstjeneste .	Njuolggadus galgá nu áddejuvvot maŋimuš bálvalustiippaid dáfus , ahte ii oktage sáhte gáibidit daid sámegillii dakkár oktavuođain mat leat buohkaid várás , omd. dábálaš ipmilbálvalusas .
Men dersom presten er villig til å gi slike tjenester i et lukket arrangement , kan man kreve at det skjer på samisk ” , jf. Ot.prp. nr. 60 ( 1989-90 ) Samisk språk , side 48 .	Muhto jos báhppa lea mielas addit dakkár bálvalusaid gittauvssaid lágideamis , de lea vejolaš daid gáibidit sámegillii ” , gč. Od.prp. nr. 60 ( 1989-90 ) Sámegiella , siidu 48 .
Bruk av samisk i gudstjenesten er således ikke regulert i sameloven .	Sámelágas ii leat dainna lágiin regulerejuvvon sámegielalaš girkostallan .
Tiltak 40 .	Doaibmabidju 41 .
Brukerundersøkelser Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre halvårlige brukerundersøkelser , samt årlige brukerundersøkelser blant arbeidsgivere .	Oppa biibbal jorgaluvvui davvisámegillii jagi 1890 . Davvisámegielalaš ođđa testameantta ođasmahttin gárvánii jagi 1998 , ja dál leat ođasmahttimin Boares testameantta .
Etaten skal videre gjennomføre lokale brukerundersøkelser i samiske forvaltningsområder .	Ođđa testameanta lea maid jorgaluvvon julevsámegillii , ja muhtun biibbalteavsttat leat jorgaluvvon oarjilsámegillii .
Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av kvaliteten på tjenestetilbudet i etaten .	Norgga biibbalsearvái ain juolluduvvojit doarjagat . Ovddasvástádus : Kultur- ja girkodepartemeanta / Norgga biibbalsearvi Áigodat : Joatkevaččat
GJENNOM TROSOPPLÆRINGSREFORMEN I DEN NORSKE KIRKE er det igangsatt ulike tiltak for samisk trosopplæring .	NORGGA GIRKU oskkuoahpahusa ođasmahttimis leat álggahuvvon sierranas doaibmabijut sámi oskkuoahpahusa várás .
Samisk trosopplæring skal være forankret i samisk erfaring og lokalt samisk kirkeliv .	Sámi oskkuoahpahus galgá leat gitta sámiid vásáhusain ja sámiid báikkálaš girkoeallimis .
Det har vært et ønske å synliggjøre tospråklighet i praksis i trosopplæringen .	Sávaldat galgá leat oidnosii buktit guovttegielalašvuođa oskkuoahpahusa geavadis .
Samisk kirkeråd og Kirkerådet er ansvarlig for prosjektet “ Aktivitetsbasert trosopplæring på nett for samiske barn og unge ” .	Sámi girkoráđis ja Girkoráđis lea ovddasvástádus prošeavttas man namma lea “ Sámi mánáid ja nuoraid doaibmavuđot oskkuoahpahus neahtas ” .
Det er opprettet et samisk nettsted på sør- , lule- , og nordsamisk samt norsk . www.osko.no ” Osko ” betyr tro	Álggahuvvon lea sámi neahttabáiki oarjilsámegillii , julevsámegillii , davvisámegillii , ja dárogillii : www.osko.no ” Osku ” mearkkaša tro dahje tillit dárogillii .
Nettstedet er ordnet etter syv temaområder : Lavvo , bjørk , vann , bål , jord , sol og kirke .	Neahttabáiki lea ordnejuvvon čieža fáddáoassái : Lávvu , soahki , čáhci , dolla , eana , beaivváš ja girku .
Det gir en god innføring i de sentrale elementene i kristen tro sett ut fra et samisk perspektiv .	Dat čilgejit bures kristtalaš oskku guovdilis osiid sámi perspektiivvas .
Ansvarlig : Kultur- og kirkedepartementet / Det Norske Bibelselskap Tidsperspektiv : Løpende	51
Tiltak 42 .	Doaibmabidju 42 .
Samisk menighet i sørsamisk språkområde Kultur- og kirkedepartementet har gitt midler til opprettelse av en samisk menighet i sørsamisk språkområde i 2009 .	Sámi searvegoddi oarjilsámi giellaguovllus Kultur- ja girkodepartemeanta lea juolludan doarjagiid vuođđudit searvegotti oarjilsámi giellaguvlui jagi 2009 .
Formålet er å styrke sørsamisk kirkeliv og sørsamisk språk .	Ulbmil lea nannet oarjilsámegielalaš girkoeallima ja oarjilsámegiela .
Opprettelsen av menigheten organiseres som et forsøk over fire år .	Searvegotti vuođđudeapmi lea organiserejuvvon njealjejahkásaš geahččaleapmin .
Departementet har utarbeidet en forskrift om ordningen som trer i kraft 1. januar 2009 .	Departemeanta lea ráhkadahttán ortnegii láhkaásahusa mii fámuiduvvá ođđajagemánu 1. b. 2009 .
Forskriften skal oversettes til sørsamisk .	Láhkaásahus galgá jorgaluvvot oarjilsámegillii .
Ansvarlig : Kultur- og kirkedepartementet / Nidaros bispedømme Tidsperspektiv : 2009-2012	Ovddasvástádus : Kultur- ja girkodepartemeanta / Nidarosa bismagoddi Áigodat : 2009-2012
Tiltak 43 .	Doaibmabidju 43 .
Oversettelse / tilpasning av tekster til gudstjenesten Arbeidet med samiske oversettelser , og tilpasning av tekster til gudstjenesten til alle tre samiske språk , er lagt til Kirkerådet / Samisk kirkeråd .	Ipmilbálvalusteavsttaid jorgaleapmi / heiveheapmi Jorgaleamit sámegillii ja ipmilbávalusteavsttaid jorgaleapmi ja heiveheapmi buot golmma sámegillii lea biddjojuvvon Girkoráđđái / Sámi girkoráđđái bargun .
Liturgi fra 1978 er oversatt til nordsamisk og lulesamisk i 2008 .	Jagi 1978 liturgiija lea jorgaluvvon davvisámegillii ja julevsámegilli jagi 2008 .
Det har siden 2007 foreligget en dåpsliturgi på sørsamisk som en forsøksordning .	Jagi 2007 rájis lea leamaš geahččalanortnegin oarjilsámegielalaš gástaliturgiija .
utgivelse i 2009/2010 .	Dál lea ráhkaduvvomin liturgiijagiehtagirji buot golmma sámegillii , ja dan golmma giela girjjit galget gárvánit ja almmuhuvvot jagi 2009/2010 .
Det er utgitt salmebøker på nordsamisk i 1993 og 1995 , og på lulesamisk i 2005 .	Jagi 1993 ja jagi 1995 almmuhuvvojedje sálbmagirjjit davvisámegillii , ja julevsámegillii jagi 2005 .
Utvalgte sørsamiske salmer er tatt inn i Salmer 1997 .	Válljejuvvon oarjilsámegielalaš sálmmat leat váldojuvvon mielde « Salmer 1997 » nammasaš girjái .
Sørsamisk salmebok er under utvikling i 2008 .	Oarjilsámegielalaš sálbmagirjji ledje ráhkadeamen jagi 2008 .
Ansvarlig : Kultur- og kirkedepartementet / Kirkerådet Samisk kirkeråd Tidsperspektiv : Løpende	Ovddasvástádus : Kultur- ja girkodepartemeanta / Girkoráđđi / Sámi girkoráđđi Áigodat : Joatkevaččat
Skatteetaten	Vearroetáhta
Tiltak 44 .	Doaibmabidju 44 .
Skatteetaten – utvidet tilbud på samisk Skatteetaten leverer de blanketter og skjema som er oversatt til samisk til de skattytere som ber om å få det .	Vearroetáhta – viiddiduvvon fálaldat sámegillii Vearroetáhta fuolaha sámegillii jorgaluvvon blankeahtaid ja skoviid vearromáksiide guđet daid sihtet oažžut .
I de årene skattetaten har hatt dette tilbudet , har mellom 140 og 150 personer benyttet blankettene på samisk .	Daid jagiid maid vearroetáhta lea fállan daid , de leat 140 ja 150 olbmo gaskkas geavahan sámegielalaš blankeahtaid .
Ut over de faste rutinene knyttet til slike blanketter / skjema er det ikke etablert faste rutiner for oversettelse til samisk og ajourhold av oversatte dokumenter til samisk , eller for publisering av slike dokumenter på regjeringens eller skatteetatens hjemmesider .	Earret daid blankeahtaid ja skoviid bissovaš rutiinnaid eai leat ásahuvvon dokumeanttaid jorgaleami ja ođasmahttima várás sámegillii matge rutiinnaid , eaige dakkár dokumeanttaid almmuheami várás ráđđehusa dahje vearroetáhta ruovttusiidduin .
Skatteetaten yter tjenester på nordsamisk overfor skattytere ved behov .	Vearroetáhta fállá bálvalusaid davvisámegillii vearromáksiide dárbbu mielde .
Skattytere kan velge nordsamisk ved henvendelse til Skatteopplysningen , og vil da bli satt til en samiskspråklig saksbehandler .	Vearromáksit sáhttet válljet davvisámegiela go váldet oktavuođa Vearrodiehtojuohkimii , ja sin dalle bidjet sámegielalaš áššemeannudeaddji oktavuhtii .
Skatteytere som henvender seg skriftlig på nordsamisk , vil få svar på nordsamisk .	Dat vearromáksit guđet váldet čálalaš oktavuođa davvisámegillii , ožžot vástádusa davvisámegillii .
Saksbehandlerne er behjelpelige blant annet med å forklare det informasjonsmateriale som bare finnes på norsk .	Áššemeannudeaddjit veahkehit ee. čilgedettiineaset makkár dieđut leat diehtojuohkinávdnasiin mat dušše leat dárogillii .
I dag er det ikke teknisk mulig å levere selvangivelsen på samisk elektronisk .	Odne ii leat teknihkalaččat vejolaš sáddet elektruvnnalaš sámegielalaš selvána .
Alle skjemaer som skal leveres elektronisk via Altinn , må registreres i Oppgaveregisteret , som ikke støtter samiske tegn .	Buot skovit mat galget sáddejuvvot elektruvnnalaččat Altinn bokte , fertejit registarastojuvvot Dieđihanregistarii ( Oppgaveregisteret ) , mii ii dohkke sámegiela čállinmearkkaid .
Det er et mål at det på sikt blir mulig å levere selvangivelsen elektronisk også på samisk .	Ulbmil lea ahte áiggi mielde galgá leat vejolaš sáddet sámegielalaš selvána elektruvnnalaččat .
Se for øvrig tiltak 56 .	Geahča muđuid doaibmabiju 56 .
Skatteetaten vil gjøre skjemaer og informasjon lettere tilgjengelig på sine nettsider .	Vearroetáhta áigu álkkásmahttit skoviid ja dieđuid fidnema iežas neahttasiidduin .
Etaten vil også etablere rutiner for oversettelse og ajourhold av dokumenter til samisk .	Etáhta áigu maid ásahit rutiinnaid sámegielalaš dokumeanttaid jorgaleami ja ođasmahttima várás .
Ansvarlig : Skattetaten Tidsperspektiv : Løpende	Ovddasvástádus : Vearroetáhta Áigodat : Joatkevaččat
Kriminalomsorgen Kriminalomsorgen har ikke statistikk over hvor mange samer som domfelles .	Kriminálafuolla Kriminálafuolas ii leat statistihkka das man ollu sámit dubmehallet .
Det er ikke adgang til å registrere etnisk tilhørighet for personer som skal sone en straff .	Ii leat lohpi registarastit ráŋggástussii dubmehallan olbmuid čearddalaš gullevašvuođa .
Sameloven ivaretar rettigheter til samisktalende som skal gjennomføre straff .	Sámeláhka suodjala daid sámegielalaš olbmuid vuoigatvuođaid guđet leat dubmehallan ráŋggáštussii .
Bestemmelsene i loven innebærer at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgen i forvaltningsområdet for samisk språk , har rett til å bli betjent på samisk .	Lága mearrádusat mearkkašit ahte sus guhte háliida geavahit sámegiela bealuštan dihtii iežas ávkki sámegiela hálddašanguovllu kriminálafuola ovdan , lea vuoigatvuohta sámegielalaš bálvalussii .
Dette gjelder både på nord- , luleog sørsamisk i de respektive språkområdene .	Dakkár vuoigatvuohta lea sihke davvisámi , julevsámi ja oarjilsámi giellaguovlluin .
I kriminalomsorgens fengsler i forvaltningsområdet for samisk språk har innsatte rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende .	Kriminálafuola giddagasain mat leat sámegiela hálddašanguovllus , čohkkájeaddjiin lea vuoigatvuohta gulahallat gaskaneaset ja lagaš olbmuiguin sámegillii .
Retten til å bruke samisk språk gjelder også ved gjennomføring av samfunnsstraff og deltakelse i promilleprogram .	Vuoigatvuohta geavahit sámegiela gusto maiddái go olmmoš gillá servodatráŋggáštusa ja lea searvamin promillaprográmmii .
Innsatte og domfelte har også rett til å bruke samisk språk ved muntlige henvendelser til kriminalomsorgen .	Čohkkájeaddjiin ja dubmehallan olbmuin lea maid vuoigatvuohta geavahit sámegiela go sii njálmmálaččat váldet oktavuođa kriminálafullii .
Kriminalomsorgen må derfor ha tilsatte som behersker samisk og som har kunnskap om samisk kultur .	Kriminálafuolla danne ferte virgádit sámegielalaš bargiid guđet dovdet sámi kultuvrra .
Samisktalende tilsatte er viktig både i fengsel og friomsorg .	Sámegielalaš bargit leat dehálaččat sihke giddagasain ja friddjafuolas .
I fengslene kan det også brukes tolketjeneste , selv om dette ikke er noen ideell løsning .	Giddagasainge lea vejolaš geavahit dulkonbálvalusa , vaikko dat ii leat buot buoremus čoavddus .
Å gjennomføre alle samtaler mellom friomsorgskontorene og domfelte ved bruk av tolk vil gå utover kvaliteten på kommunikasjonen i den grad at det ikke ansees som forsvarlig .	Dorvvolaš ii oro leamen čađahit friddjafuollakontuvrraid ja dubmehallan olbmo gaskasaš ságastallama dulkkain , dannego dat dahká gulahallama fuonibun .
St.meld. nr. 37 ( 2007-2008 ) Straff som virker ble behandlet av Stortinget våren 2009 .	St. dieđáhusa nr. 37 ( 2007-2008 ) Ráŋggáštus mii váikkuha meannudii Stuorradiggi giđđat jagi 2009 .
For å følge opp stortingsmeldingen vil Justisdepartementet utarbeide en handlingsplan , hvor også soningsforhold for samiskspråklige domfelte og kriminalomsorgssenter med kompetanse på samisk språk og kultur vil inngå .	Čuovvolan dihtii stuorradiggedieđáhusa Justiisadepartemeanta áigu ráhkadahttit doaibmaplána , mas maiddái sámegielalaš dubmehallan olbmuid čohkkándilálašvuođat ja kriminálafuola sámegiela ja sámi kulturmáhttu gieđahallojuvvojit .
Tiltak 45 .	Doaibmabidju 45 .
Rekruttering av samiskspråklig fengselspersonale Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har lagt inn rekruttering av samiskspråklige aspiranter til fengsels-	Sámegielalaš giddagasbargiid háhkan Kriminálafuola guovddášhálddahus lea stivrengulahallamisttis Kriminálafuola oahpahusguovddážiin ( KRUSain ) , mii oahpaha giddagasvirggálaččaid ,
skolen som et eget satsingsområde i styringsdialogen med Kriminalomsorgens utdanningssenter ( KRUS ) , som utdanner fengselsbetjenter .	bidjan stivrengulahallamii sierra ulbmilsuorgin háhkat giddagasskuvlii sámegielalaš aspiránttaid .
Målet er at det hvert år tas opp et visst antall aspiranter som behersker samisk språk .	Ulbmil lea juohke jagi váldit vissis logus aspiránttaid guđet máhttet sámegiela .
Dersom to søkere vurderes å ha like kvalifikasjoner , skal den søker som behersker samisk språk , ha fortrinnsrett til opptak .	Jos guovtti ohccis árvvoštallojuvvojit leat ovtta buorit báhpárat , de dat ohcci beassá ohppui guhte máhttá sámegiela .
Av aspirantkullet som ble uteksaminert høsten 2007 , var det én samisktalende .	Dain aspiránttain guđet gerge oahpus čakčat jagi 2007 , lei okta sámegielalaš .
Det er to fengsler i Troms og Finnmark .	Romssa fylkkas ja Finnmárkku fylkkas leat buohkanassii guokte giddagasa .
Tromsø fengsel har én samisktalende ansatt , mens sju andre ansatte nå går på samisk språkkurs .	Romssa gávpoga giddagasas lea okta sámegielalaš bargi , ja čieža eará bargi leat dál vázzimin sámegiela kurssa .
Vadsø fengsel har to ansatte som behersker samisk , mens friomsorgskontoret i Finnmark har én samisktalende medarbeider .	Čáhcesullo giddagasas leat guokte sámegielalaš bargi , ja Finnmárkku friddjafuola kontuvrras lea okta sámegielalaš bargi .
Ut over dette har Bodø fengsel , Ila fengsel , forvarings- og sikringsanstalt og Ringerike fengsel én samisktalende medarbeider hver .	Lassin lea Budejju giddagasas , « Ila fengsel , forvarings- og sikringsanstalt » nammasaš giddagasas ja Ringeriikka giddagasas guđesge okta sámegielalaš bargi .
Det er for tiden en utfordring å rekruttere nok betjenter til de to fengslene i Troms og Finnmark .	Dál jo lea váttis háhkat doarvái sámegielalaš bargiid dan guovtti giddagassii , namalassii Romssa giddagassii ja Finnmárkku giddagassii .
Justisdepartementet har derfor tilrettelagt for at fengselsbetjentutdanningen kan gjennomføres desentralisert .	Danne Justiisadepartemeanta lea lágidan vejolašvuođa čađahit giddagasvirggálačča oahpu gáiddos oahpahussan .
Fra mai 2008 er det omtrent 15 aspiranter som gjennomfører utdanningen i tilknytning til fengslene i Tromsø og Vadsø , og det har vært lagt vekt på å rekruttere samisktalende aspiranter .	Miessemánu 2008 rájis sullii 15 aspirántta leat čađaheamen oahpu Romssa gávpoga ja Čáhcesullo giddagasain , ja dehálaš lea leamaš háhkat sámegielalaš aspiránttaid .
Det er et friomsorgsunderkontor i Karasjok , men det er ikke permanent bemannet med fagpersonale .	Kárášjogas lea friddjafuola vuollásaš kontuvra , muhto das ii leat bissovaš virggis fágaolmmoš .
Ansvarlig : Justis- og politidepartementet Tidsperspektiv : Løpende	Ovddasvástádus : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Áigodat : Joatkevaččat
Tiltak 46 .	Doaibmabidju 46 .
Gjennomgang av soningsforhold Når det gjelder samiske domfelte , har kriminalomsorgens oppmerksomhet i hovedsak vært rettet mot tiltak for å ivareta muligheten til å benytte og bevare samisk språk .	Čohkkándilálašvuođaid geahčadeapmi Dubmehallan sámi olbmuid dáfus , de kriminálafuolla lea eanaš váldán vuhtii doaibmabijuid mat dahket vejolažžan geavahit ja seailluhit sámegiela .
Justisdepartementet vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte .	Justiisapartemeanta danne áigu geahčadišgoahtit sámi dubmehallan ja čohkkájeaddji olbmuid čohkkándilálašvuođaid .
Hensikten med en slik gjennomgang vil være å kartlegge behovet for ressurser eller spesielle tiltak for samiske domfelte også utover tilrettelegging for bruk av eget språk .	Dakkár geahčadeami ulbmil lea kártet makkár dárbu lea resurssaide ja sierra doaibmabijuide mat dubmehallan sámiide mearkkašit eambbo go duššefal giela geavaheami .
51	53
Ansvarlig : Justis- og politidepartementet Tidsperspektiv : Jf. oppfølging av St.meld. nr. 37 ( 20072008 ) Straff som virker	Ovddasvástádus : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Áigodat : Gč St. dieđáhusa nr. 37 čuovvoleami ( 20072008 ) Ráŋggáštus mii váikkuha čuovvoleami
Tiltak 47 .	Doaibmabidju 47 .
Kriminalomsorgssenter med kompetanse på samisk språk og kultur Ved gjennomgangen av kriminalomsorgens organisasjonsstruktur i Troms og Finnmark vil det bli vurdert å etablere et kriminalomsorgssenter med særlig kompetanse på samisk språk og kultur .	Kriminálafuollaguovddáš mas lea máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras Go geahčaduvvo kriminálafuola organisašuvdnavuogádat Romssas ja Finnmárkkus , de galgá maiddái árvvoštallojuvvot galgágo ásahuvvot kriminálafuollaguovddáš mas lea erenoamáš máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Det kan også være aktuelt med en håndbok om samers straffegjennomføring .	Nuge sáhttá šaddat , ahte ráhkaduvvo giehtagirji sámiid ráŋggáštusčađaheamis .
Den kan inneholde særlige spørsmål som skal vurderes ved utarbeidelse av personundersøkelse før dom , ved den første tverrfaglige kartleggingen når rettskraftig dom er mottatt i kriminalomsorgen , ved inntakssamtale i fengsel eller ved første samtale på friomsorgskontoret i samfunnsstraffen .	Das sáhttet leat sierra áššit mat galget árvvoštallojuvvot go olmmoš dutkojuvvo ovdal duopmocealkima , go vuosttamuš fágaidrasttideaddji kárten čađahuvvo dallego loahpalaš duopmu lea celkojuvvon kriminálafuolas , go dubmehallan olbmuin lea ságastallan su vuostáiválddidettiin giddagassii , dahje go suinna lea vuosttamuš ságastallan servodatráŋggáštusa friddjafuollakontuvrras .
I håndboken ville det være behov for en diskusjon om forståelsen av målet for rehabilitering og tilbakeføring til samiske lokalsamfunn .	Giehtagirjái šaddá dárbu váldit mielde divaštallama das mo rehabiliterenulbmil ja máhcaheapmi sámi báikkálaš servodahkii áddejuvvojit .
Aktuelle samarbeidspartnere i tilretteleggingen for samer kan være Sametinget og samiske institusjoner og kommuner .	Vejolaš ovttasbarganoasálaččat sámiid vástevaš heivehallamis sáhttet leat Sámediggi ja sámi ásahusat ja gielddat .
Ansvarlig : Justis- og politidepartementet Tidsperspektiv : Jf. oppfølging av St.meld. nr. 37 ( 20072008 ) Straff som virker	Ovddasvástádus : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Áigodat : Gč St. dieđáhusa nr. 37 čuovvoleami ( 20072008 ) Ráŋggáštus mii váikkuha čuovvoleami
Sekretariatet for konfliktrådene Det er mange konfliktråd som har samisk befolkning innenfor sine grenser .	Konfliktaráđiid čállingoddi Máŋgga konfliktaráđi rájáid siskkobeallai gullet sámit .
Den største gruppen finnes i Øst- og Vest-Finnmark og i Nord-Troms .	Stuorámus joavku lea Nuorta- ja Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas .
Oslo og Tromsø har en stor samisk befolkning .	Oslos ja Romssa gávpogis leat ollu sámit .
Konfliktrådene i Nordland , Nord-Trøndelag , Hedmark og Hordaland er også berørt av tematikken .	Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Hedemárkku ja Hordalándda konfliktaráđiide maid guoská fáddádat .
I løpet av våren 2009 er det etablert en samiskspråklig meglergruppe i det nordsamiske området ( Finnmark og Troms ) .	Jagi 2009 giđa mielde lea ásahuvvon sámegielalaš soabahanjoavku davvisámi guvlui ( Finnmárkui ja Romsii ) .
52	54
Tiltak 48 .	Doaibmabidju 48 .
Samisk språk i konfliktrådene Sekretariatet for konfliktrådene har i 2008 satt i gang et arbeid for å oversette nytt informasjonsmateriale til de samiske språk .	Sámegiella konfliktaráđiin Konfliktaráđiid čállingoddi lea jagi 2008 álggahan ođđa diehtojuohkinávdnasiid jorgalahttima sámegielaide .
Sekretariatets mål er at alle samiske språk etter hvert skal dekkes .	Čállingotti ulbmil lea dađistaga gokčat buot sámegielaid .
Konfliktrådets hjemmeside har informasjon om konfliktrådet på nordsamisk og lulesamisk .	Konfliktaráđi ruovttusiiddus leat dieđut konfliktaráđi birra davvisámegillii ja julevsámegillii .
Det finnes også brosjyrer på nordsamisk og lulesamisk i trykket utgave , men i et svært begrenset utvalg .	Maiddái prentejuvvonge gihppagat leat davvisámegillii ja julevsámegillii , muhto eai nu máŋggaláganat .
Sekretariatet har startet arbeidet med å oversette informasjonsbrosjyren og annet informasjonsmateriell , samt å oppdatere det som er skrevet på hjemmesiden .	Čállingoddi lea álggahan diehtojuohkingihppaga ja eará diehtojuohkinávdnasiid jorgalahttima , ja ruovttusiiddu dieđuid ođasmahttima .
Ansvarlig : Sekretariatet for konfliktrådene Tidsperspektiv : 2008/2009	Ovddasvástádus : Konfliktaráđiid čállingoddi Áigodat : 2008/2009
Politiet Politiets enheter i de samiske kjerneområdene bør ha tilgang til personell med kompetanse i tolking og skriftlig oversetting av avhør tatt med lyd og bilde .	Politiija Sámi váldoguovlluin poltitiijaovttadagain berre leat vejolaš háhkat olbmuid guđet sáhttet dulkot ja čálalaččat jorgalit dutkamiid mat leat govviduvvon jienaiguin .
Videre bør det være tilgjengelig kompetanse i å skrive brev og oversette skjemaer til samisk , samt være tolk for politipersonell som ikke behersker samisk .	Dasto berre leat vejolaš háhkat máhtolaš olbmuid čállit reivviid ja jorgalit skoviid sámegillii , ja vel dulkotge politiijaide guđet ieža eai máhte sámegiela .
En bør tilstrebe å rekruttere personell med kompetanse i samisk språk og kultur .	Áigumuš berre leat háhkat bargiid geain lea máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Tiltak 49 .	Doaibmabidju 49 .
Økt samisk språk- og kulturforståelse i politiet Økt samisk språk- og kulturforståelse skal gis gjennom informasjon / kurs / utdanningstilbud for tilsatte i politi- og lensmannsetaten .	Eambbo sámegiellamáhttu ja sámi kulturmáhttu politiijii Politiija- ja leansmánneetáhtii galgá addojuvvot eambbo giellamáhttu ja kulturmáhttu dainna lágiin ahte lágiduvvojit diehtojuohkimat / kurssat / oahpahusfálaldagat sidjiide guđet leat etáhta bargit .
Det skal vurderes dannet et nettverk for tilsatte i politi- og lensmannsetaten med kompetanse i samisk språk og kultur .	Árvvoštallojuvvot galgá leago dárbu vuođđudit fierpmádaga politiija- ja leansmánneetáhta bargiide , geain lea máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Ansvarlig : Justis- og politidepartementet Tidsperspektiv : Handlingsplanens virkeperiode	Ovttasvástádus : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Áigodat : Doaibmaplána áigodat
Tiltak 50 .	Doaibmabidju 50 .
Innarbeide de samiske språk i elektronisk programvare Det er et mål at samiske språk skal innarbeides i saksbehandlerprogram rettet mot publikum .	Heivehit sámegielaid elektruvnnalaš prográmmaide Ulbmil lea ahte sámegielat galget heivehuvvot áššemeannudanprográmmaide mat leat álbmoga várás .
Særlig er det viktig at plikter og rettigheter knyttet til straffesaksbehandlingen og andre myndighetshandlinger kan hentes ut på de samiske språk .	Erenoamáš dehálaš lea ahte geatnegasvuođaid ja vuoigatvuođaid birra , mat gullet ráŋggáštusáššiid meannudeapmái ja eará eiseváldegieđahallamiidda , lea vejolaš viežžat dieđuid guđege sámegillii .
Den største samiske språkgruppen må prioriteres først .	Stuorámus sámegielalaš joavku ferte vuoruhuvvot ovddimussii .
Ansvarlig : Justis- og politidepartementet Tidsperspektiv : Ikke fastsatt	Ovttasvástádus : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Áigodat : Ii mearriduvvon
Tiltak 51 .	Doaibmabidju 51 .
Rekruttering av personer med samisk bakgrunn til Politihøgskolen Politihøgskolen har , gjennom sin kommunikasjonsog rekrutteringsstrategi , fokus på rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn , herunder personer med samisk bakgrunn .	Dakkár olbmuid háhkan Politiijaallaskuvlii guđiin lea sámi duogáš Politiijaallaskuvla lea iežas gulahallan- ja rekruhttenstrategiijas čalmmustahttán dakkár olbmuid háhkama geain lea unnitlohkoduogáš , daid gaskkas maiddái olbmuid geain lea sámi duogáš .
Av konkrete rekrutteringstiltak , som er satt i verk , kan nevnes : • Annonsering på samisk i samisktalende områder • Samarbeid mellom Politihøgskolen avd. Bodø og Øst- og Vestfinnmark politidistrikt for å drive aktiv rekruttering .	Čielga rekruhttendoaibmabijuin , mat leat álggahuvvon , sáhttit namahit : • Almmuheapmi sámegillii sámegielalaš guovlluin • Politiijaallaskuvlla Budejju ossodat ja Nuortaja Oarje-Finnmárkku politiijaguovlu barget ovttasráđiid fidnen dihtii olbmuid politiijaoahpahussii .
Dette innbefatter blant annet informasjonsmøter osv. • I prosjektet ” Rekruttere og Beholde ” har samiske polititjenestemenn fulgt opp og veiledet søkere fra sitt distrikt .	Dan ovttasbargui gullet maid ee. diehtojuohkinčoahkkimat jna. • ” Rekruttere og Beholde ” nammasaš prošeavttas leat sámi politiijavirggálaččat čuovvolan ja bagadan iežaset guovlluid ohcciid .
• Opptaksreglementet til Politihøgskolen gir mulighet til å ta opp inntil 20 prosent av søkerne på såkalt særskilt egnethet , dersom søkere innehar egenskaper eller kvaliteter politietaten etterspør .	• Politiijaallaskuvlii beassannjuolggadusat addet vejolašvuođa váldit ohppui joba 20 proseanttage dain guđet ohcet nu gohčoduvvon erenoamáš heivvolašvuođa geažil , namalassii go ohcciin leat attáldagat dahje máhtut maid politiijaetáhta dárbbaša .
Denne regelen kan også brukes for søkere med samisk bakgrunn .	Dán njuolggadusa lea maid vejolaš váldit atnui sámi ohcciid várás .
Politihøgskolen har siden 1993 jobbet aktivt med rekruttering av personer med etnisk minoritetsbakgrunn , herunder samisk , til politiutdanningen .	Politiijaallaskuvla lea jagi 1993 rájis bargan árjjalaččat háhkan dihtii politiijaohppui ohcciid geain lea čearddalaš unnitlohkoduogáš , nugo sámiin .
Dette gjør innsatsen for å øke rekrutteringen av ansatte med minoritetsbakgrunn vanskelig å måle .	Politiija- ja leansmánneetáhtas eai leat vuogit maid vuođul gávnnahit daid bargiid logu geain lea čearddalaš duogáš .
Prosjektet “ Rekruttere og Beholde ” ( 2007-2008 ) er et samarbeidsprosjekt mellom Politihøgskolen og Politidirektoratet .	“ Rekruttere og Beholde ” ( 2007-2008 ) nammasaš prošeakta lea Politiijaallaskuvlla ja Politiijadirektoráhta gaskasaš ovttasbargoprošeakta .
Prosjektet etablerte bl.a. en ressursgruppe med 30 polititjenestemenn med minoritetsbakgrunn , tre av dem med samisk bakgrunn , som aktivt jobbet mot ungdom med sikte på opptak til Politihøgskolen .	Prošeakta vuođđudii ee. resursajoavkku mas leat 30 politiijavirggálačča geain lea unnitlohkoduogáš , golbmasis sis sámi duogáš , ja joavku bargá aktiivvalaččat nuoraiguin dainna ulbmiliin ahte oaččuhivččii eanebuid Politiijaallaskuvlii .
I 2008 kom to studenter med samisk bakgrunn inn på Politihøgskolen .	Jagi 2008 besse guovttis sámi duogážiin Politiijaallaskuvlii .
Politihøgskolen avdeling Bodø startet høsten 2008 et prosjekt som har som mål å øke antallet søkere med samisk bakgrunn til politiutdanningen .	Politiijaallaskuvlla Budejju ossodat álggahii čakčat jagi 2008 prošeavtta man ulbmil lea oaččuhivččii eanet sámiid ohcat politiijaoahpahussii .
Det vil bli gjennomført informasjonsmøter der unge polititjenestemenn og - kvinner med samisk bakgrunn vil informere om opptaksprosedyrer , utdanningen og yrket .	Diehtojuohkinčoahkkimat šaddet lágiduvvot main nuorra politiijaalbmát ja - nissonat geain lea sámi duogáš juhket dieđuid skuvliibeassama , oahpahusa ja fitnu birra .
I tillegg vil det bli arbeidet aktivt opp mot samiske aviser , Sámi Radio og andre aktuelle informasjonskanaler .	Lassin galget dieđut juhkkojuvvot aktiivvalaččat sámi aviissaide , Sámi radioi ja eará áigeguovdilis diehtojuohkinkanálaide .
Politihøgskolen vil fortsette sin satsning for økning av rekruttering av potensielle kandidater med samisk bakgrunn gjennom personlig oppfølging og tett kontakt i de aktuelle politidistrikter .	Politiijaallaskuvla áigu joatkit barggu man ulbmil lea háhkat eanet vejolaš ohcciid sámiid gaskkas , ja áigu geavahit persovnnalaš oktavuođaid ja čuovvolemiid dain politiijaguovlluin main dat bargu berre dahkkojuvvot .
Ansvarlig : Justis- og politidepartementet Tidsperspektiv : Følges opp årlig i budsjettarbeid og styringsdialog med Politidirektoratet	Ovddasvástádus : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Áigodat : Jahkásaš čuovvoleapmi bušeahttabarggus ja stivrengulahallamiin Politiijadirektoráhtain
Forsvaret	Suodjalus
Tiltak 52 .	Doaibmabidju 52 .
Informasjon om førstegangstjenesten Forsvaret ved Vernepliktsverket vil oversette brosjyren ” Dine muligheter under førstegangstjenesten ” til samisk for utsendelse til alle som måtte ønske den .	Diehtojuohkin vuosttasgearddesoahtebálvalusa birra Suodjalus áigu Soahtebálvaluslágádusa bokte jorgalahttit gihppaga man namma lea ” Du vejolašvuođat vuosttasgearddesoahtebálvalusas ” sámegillii , vai dan sáhttá sáddet buohkaide guđet dan sihtet .
Brosjyren vil i tillegg legges lett tilgjengelig på internett i pdf-format .	Gihpa galgá dasto vel biddjojuvvot pdfhámis internehttii , vai olbmot dan álkit gávdnet .
Det vil dessuten ved alle innkallinger til Sesjon del I og del II bli henvist til Vernepliktsverkets internettadresse for mer informasjon – også på samisk .	Buohkat guđet gohčohallet Sešuvnna vuosttas oassái ja nuppi oassái ožžot Soahtebálvaluslágádusas čujuhusa internehttii , mas gávdnet eanet dieđuid – maiddái sámegilliige .
Ansvarlig : Vernepliktsverket Tidsperspektiv : I løpet av 2009	Ovddasvástádus : Soahtebálvaluslágádus Áigodat : Jagi 2009 mielde
53	55
Tiltak 53 .	Doaibmabidju 53 .
Informasjon og kunngjøring av Forsvarets øvingsvirksomhet Forsvaret vil i løpet av 2009 sørge for at halvårsinformasjonen om hovedaktiviteter også vil bli utgitt på samisk der dette er naturlig .	Diehtojuohkin ja dieđiheapmi Suodjalusa hárjehallandoaimmaid birra Suodjalus áigu jagi 2009 mielde doaimmahit ahte jahkebealledieđut váldodoaimmaid birra maiddái almmuhuvvojit sámegillii doppe gos dat lea lunddolaš .
Kunngjøring om rekvisisjon der forvaltningsområdet for samisk språk er involvert vil også bli foretatt på samisk , bl.a. ved innrykk i samiske aviser .	Dieđiheamit rekvisišuvnna birra mat gusket sámi hálddašanguovlluide , galget maid leat sámegillii , ee. almmuhussan sámi aviissain .
Ansvarlig : Forsvarets operative hovedkvarter Tidsperspektiv : I løpet av 2009	Ovddasvástádus : Suodjalusa operatiiva váldoguovddáš Áigodat : Jagi 2009 mielde
Regjeringens bruk av samiske språk Regjeringens innsats for samiske språk må også gjenspeiles i departementenes egen bruk av samiske språk .	Ráđđehusa sámegielaid geavaheapmi Ráđđehusa áŋgiruššan sámegielaiguin galgá maiddái oidnot departemeanttaid iežaset sámegielaid geavaheamis .
Regjeringens internettsider www.regjeringen . no har hatt et eget samisk språkvalg siden 2004 .	Ráđđehusa neahttasiidduin www.regjeringen.no lea leamaš vejolaš válljet sámegielalaš teavsttaid jagi 2004 rájis .
Både saker av direkte interesse for den samiske befolkning og saker av nasjonal karakter presenteres her , i hovedsak på nordsamisk , men også på lule- og sørsamisk .	Sihke dakkár áššiid mat njuolga gusket sámi álbmogii ja riikkalaš áššiid lea vejolaš lohkat dáin siidduin , eanaš davvisámegillii , muhto maiddái julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
Det er nødvendig at man fra myndighetenes side i større grad synliggjør alle de tre samiske språkene , gjennom politikkutforming , tiltak og oversetting av offentlige dokumenter etc.	Dárbu lea eiseválddiid beales eambbo buktit dan golbma sámegiela oidnosii politihka hábmemis , doaibmabijuin ja almmolaš áššebáhpáriid jorgaleamis jna.
Tiltak 54 .	Doaibmabidju 54 .
Økt utgivelse av regjeringens dokumenter på samisk Regjeringen vil utgi mer informasjon på samisk på sine nettsider , og øke andelen samiskspråklige dokumenter .	Eanet ráđđehusdokumeanttat sámegillii Ráđđehus áigu almmuhit eanet dieđuid sámegillii iežas neahttasiidduin , ja almmuhit eanet sámegielalaš dokumeanttaid .
Spesielt vil regjeringen legge vekt på å utgi flere dokumenter på sør- og lulesamisk .	Ráđđehus áigu erenoamážit áŋgiruššat almmuhit eanet dokumeanttaid oarjilsámegillii ja julevsámegillii .
Det vil bli laget en oversikt over all informasjon som finnes på sør- og lulesamisk .	Ráhkaduvvot galgá visogovalaš logahallan mii čájeha makkár dieđut leat fidnemis oarjilsámegillii ja julevsámegillii .
Regjeringen vil også sikre mer systematisk oppdatering og kvalitetssikring av de samiskspråklige nettsidene .	Ráđđehus áigu fuolahit ahte sámegielalaš neahttasiiddut ođasmahttojuvvojit ja dárkkistuvvojit systemáhtalaččat .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2014	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2009-2014
54	56
Tiltak 55 .	Doaibmabidju 55 .
Forvaltningstermer Utvikling av samiske termer er sentralt for å kunne bevare og styrke bruken av samisk språk .	Eaktun lea , jos sámegiela galgá leat vejolaš geavahit fágalaš oktavuođain , ahte leat fágaterminologiijat ja fágadoahpagat sámegillii .
Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger , er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk .	Sámegiela terminologiijat ráhkaduvvojit sierra prošeaktan , nugo omd. Sámi láhkagiella nammasaš prošeakta mii čađahuvvo Deanu gieldda namas .
Videre skjer utvikling av Samisk terminologi gjennom saksbehandling i de ulike samiske institusjonene , som for eksempel Sametinget .	Dasto vel ovdánanit sámegiela terminologiijat sierranas sámi ásahusaid áššemeannudemiid oktavuođas , omd. Sámedikki áššemeannudeamis .
prosessene i utvikling av samisk terminologi foregår i tillegg gjennom oversetting av offentlige dokumenter til samisk .	Dehálaš oassi sámegiela terminologiija ráhkadanproseassain lea almmolaš dokumeanttaid jorgaleapmi sámegillii .
Samisk språknemnd under Samisk parlamentarisk råd har lagt ut noen terminologilister på www.giella.org .	Sámi giellalávdegoddi , mii lea Sámi parlamentáralaš ráđi vuollásaš , lea almmuhan muhtun terminologiijalisttuid dán neahttasiidui : www.giella.org .
Det er en målsetning at alle dokumenter statlige organer oversetter , skal være språkfaglig kvalitetssikret og at ny terminologi er godkjent av riktig instans .	Áigumuš lea ahte buot dokumeanttat maid stáhtalaš orgánat jorgalahttet , galget leat giellafágalaččat dárkkistuvvon , ja daid ođđa terminologiijat leat dohkkehuvvon rivttes vuogi mielde .
Departementene bruker i dag forskjellige oversettere for å oversette lover , regler , stortingsmeldinger , pressemeldinger etc. til samisk .	Departemeanttat geavahit odne ollu jorgaleddjiid guđet jorgalit lágaid , njuolggadusaid , stuorradiggedieđáhusaid , preassadieđáhusaid jna. sámegielaide .
Ettersom mye samisk juridisk terminologi og forvaltningsterminologi mangler , kan disse oversettelsene ofte være noe uklare i sin terminologibruk .	Dainnago ollu váilot sámi juridihkalaš terminologiijat ja hálddahusterminologiijat , de jorgaluvvon teavsttat sáhttet muhtumassii leat eahpedárkilat terminologiija geavaheami dáfus .
For å bøte på dette vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet få utviklet en samisk ” husnormal ” for bruk i departementene og eventuelt underliggende etater .	Buoridan dihtii dili , de Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ráhkadahttit sámegielalaš ” viessogirjji ” maid departemeanttat ja vejolaččat daid vuollásaš etáhtatge sáhtte geavahit .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : Igangsettes 2009	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : Álggaheapmi jagi 2009
Tiltak 56 .	Doaibmabidju 56 .
Godkjenningsordning for samiske lovoversettelser Det er en målsetning at alle dokumenter statlige organer oversetter , skal være språkfaglig kvalitetssikret og at ny terminologi er godkjent av riktig instans .	Sámegillii jorgaluvvon lágaid dohkkehanortnet Áigumuš lea ahte buot dokumeanttat maid stáhtalaš orgánat jorgalahttet , galget leat giellafágalaččat dárkkistuvvon , ja daid ođđa terminologiijat leat dohkkehuvvon rivttes vuogi mielde .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil også etablere en ordning for kvalitetssikring av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter , og en ordning som sikrer at lover som er oversatt til samisk også oppdateres på samisk når loven revideres .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu maid ásahit dohkálašvuođa dárkkisteaddji ortnega sámegillii jorgaluvvon lágaid ja eará almmolaš áššebáhpáriid várás , ja ortnega mii sihkkarastá ahte sámegillii jorgaluvvon lágat maiddái ođasmahttojuvvojit sámegillii go láhka ođasmahttojuvvo .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2010	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2009-2010
Samisk språk og IKT Regjeringens mål er at all utvikling innen IKT i offentlig sektor skal bygge på prinsippet om universell utforming .	Sámegiella ja IKT Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot IKT-ovdáneapmi almmolaš suorggis galgá atnit vuođđun unversála hámi vuođđojurdaga .
Regjeringen har som mål å sikre at alle har mulighet og motivasjon til å kunne nyttiggjøre seg teknologi og nye tjenester på en best mulig måte .	Ráđđehusa ulbmil lea sihkkarastit ahte buohkain lea vejolašvuohta ja mokta ávkineaset geavahit teknologiija ja ođđa bálvalusaid buoremus lági mielde .
www.samit.no FOR Å GJØRE DET ENKLERE for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett , ble en kompetansebase og et eget nettsted for samisk tegnsett og IT – samIT – etablert i 2003. samIT har vært organisert som prosjekt under Standard Norge og finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Deanu gieldda ulbmil lea ráhkadahttit dievas dárogiel-sámegiel sátnelisttu , mas leat juridihkalaš tearpmat mat leat váldojuvvon riidolágas . Riidoláhka lea leamaš barggu vuođđun , dasgo dat lea guovdilis láhka mas leat ollu juridihkalaš tearpmat mat geavahuvvojit beaivválaččat .
Alle offentlige virksomheter skal kunne henvende seg til samIT for å få bistand i spørsmål knyttet til samisk språk og IT.	Tearpmat biddjojuvvojit neahttasiidui www.risten.no dađistaga go Sámi giellalávdegoddi daid dohkkeha .
I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samisk språk i all IKT-sammenheng , dvs. at samiske navn skal kunne skrives korrekt i offentlige registre , og at det utvikles programvare som støtter samisk språk .	Sámi oktavuođas dat vuos ja ovddimusat mearkkaša ahte sámi olmmoš galgá sáhttit geavahit gielas buot IKT-oktavuođain , namalassii ahte sámi namaid galgá sáhttit čállit riekta almmolaš registariidda , ja ahte galget ráhkaduvvot prográmmaide sámegielalaš vejolašvuođat .
Å sikre tilgang til den nye teknologien også for samiskspråklige er av stor betydning både for deltakelsen i samfunnet , og for utviklingen av samisk språk .	Ahte sámegielalaš olbmuide maid sihkkarastojuvvo vejolašvuohta beassat geavahit ođđa teknologiija , lea dehálaš sihke sin searvamii servodahkii ja sámegiela ovdáneapmái .
Offentlig sektor har et klart ansvar for å sørge for at de ulike IKT- og nettbaserte tjenestene ikke fører til nye barrierer .	Almmolaš suorggis lea čielga ovddasvástádus gozihit ahte sierranas IKT- ja neahttabálvalusat eai buvtte ođđa heađuštusaid .
De samiske språkene har i alt 15 spesielle tegn utover de ordinære tegn som eksisterer i det angloamerikanske systemet .	Sámegielain leat buohkanassii 15 sierra čállinmearkka lassin dábálaš mearkkaide mat adnojuvvojit anglo-amerihkálaš vuogádagas .
Det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT .	Sámegiela čállinmearkkaid ja IKTa dáfus lea maŋimuš jagiid leamaš buorre ovdáneapmi .
Samisk språk er nå implementert som eget valg i de mest brukte operativsystemene .	Sámegiella lea dál válljehahtti giella dábáleamos operatiivavuogádagain .
Tiltak 57 .	Doaibmabidju 57 .
Samisk språk i offentlige registre krav til statlige etater For den samiske språkgruppen er det viktig at også skriftlig samisk kan benyttes på en riktig og korrekt måte i samfunnet .	Sámegiella almmolaš registariin – gáibádusat stáhtalaš etáhtaide Sámi giellajovkui lea dehálaš ahte maiddái čálalaččatge lea vejolaš geavahit sámegiela riekta ja dohkálaččat servodagas .
For fullverdig bruk er samisk avhengig av å benytte noen tegn som ikke finnes i	Sámegiela dievas geavaheapmi gáibida ahte vejolaš lea atnit muhtun čállinmearkkaid mat eai leat girjedárus eaige ođđadárus .
De eldre offentlige registrene har ikke disse tegnene , noe som har ført til at det benyttes forskjellige varianter av konverteringer for disse til andre bokstaver som kan registreres i systemene .	Boarraseappoš almmolaš registariin eai leat dat čállinmearkkat , ja dat lea dagahan ahte máŋggalágan nuppástuhttinprográmmat mat lonuhit dáid čállinmearkkaid dakkár čállinmearkan maid vuogádagat sáhttet dohkkehit .
Typisk vil dette bl.a. gjelde registre som Brønnøysundregistrene , Folkeregisteret , Statens kartverk ( Norgesglasset ) , Primus , Askeladden og i NAV .	Dát guoská ee. aiddofal dakkár registariidda go Brønnøysundregistariidda , Álbmotregistarii , Stáhta kártalágádussii ( Norgesglasset ) , Primusii , Askeladdenii ja NAVii .
Det innebærer at den samiske befolkningen og bedrifter med samiske navn ikke kan få registrert sine navn og adresser på korrekt måte i registrene .	Dat mearkkaša ahte sámi álbmot ja fitnodagat main lea sámi namma eai sáhte registarastojuvvot rivttes namain ja čujuhusain registariidda .
Regjeringen er av den oppfatning at dette er en uheldig situasjon som må rettes opp .	Ráđđehus oaivvilda ahte dát dilli lea unohas ja ferte buoriduvvot .
Standardiseringsrådet , som er et rådgivende organ for Fornyings- og administrasjonsdepartementet ( FAD ) innen IKT-spørsmål , har behandlet bruken av tegnsett innen offentlig forvaltning .	Standárdenráđđi , mii lea Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeantta ( FAD ) rávvejeaddji orgána IKT-áššiin , lea meannudan áššin čállinmearkkaid geavaheami almmolaš hálddahusas .
I sin anbefaling , som nå er til behandling i FAD , foreslår rådet innført tegnsettet ISO / IEC 10646 representert ved UTF- 8 for offentlige nettsteder og mot offentlige registre .	maid FAD dál lea meannudeamen , ráđđi árvala váldit atnui mearkavuogádahkii ISO / IEC 10646 gullevaš UTF- 8 veršuvnna almmolaš neahttabáikkiin ja almmolaš registariin .
Dette tegnsettet har vid utbredelse og dekker ikke bare behovene samisk skriftspråk har , men også tekstlig representasjonen for et flertall av verdens språk .	Dát mearkavuogádat geavahuvvo viidát ja gokčá ii duššefal sámi girjegielaid dárbbuid , muhto maiddái máilmmi eanaš gielaid čállinmearkkaid .
Teknisk sett vil et slikt valg gi en fullverdig løsning for tekstlig representasjon innen alle de bruksområder en i dag ikke har fullverdige løsninger .	Teknihkalaččat dát válljen buktá dievas čovdosa teakstačállimii buot dain geavahansurggiin main odne eai leat áibbas dohkálaš čovdosat .
For offentlige nettsteder synes det som relativt enkelt å innføre UTF-8 , men før endelig konklusjon kan trekkes må det gjennomføres en konsekvensanalyse for sikre seg mot uforutsette problemstillinger .	Almmolaš neahttabáikkiide orru leamen viehka álki váldit atnui UTF-8 , muhto ovdalgo loahpalaš mearrádus dahkkojuvvo , de ferte čađahuvvot váikkuhusguorahallan , vai lea vejolaš garvit vuorddekeahtes váttisvuođaid .
På grunn av de sterke bindingene som eksisterer i nåværende registre er det nødvendig med fornuftige overgangsordninger og egnede metoder for å gjennomføre en slik omlegging .	Dainnago otnáš registariin leat nana čatnasat , de lea dárbu gávdnat jierpmálaš gaskaboddasaš ortnegiid ja heivvolaš vugiid mo čađahit nuppástuhttima . Dát nuppástuhttimat gusket máŋgga oasálažžii .
Det er planlagt gjennomført en konsekvensanalyse våren 2009 .	Plánejuvvon lea čađahit váikkuhusguorahallama giđđat jagi 2009 .
Regjeringen ønsker å innføre tegnsettet ISO / IEC 10646 representert ved UTF- 8 for offentlige nettsteder og mot offentlige registre , men må vurdere nøyere hvordan dette skal skje og hvilke overgangsordninger som skal gjelde .	Ráđđehus dáhttu váldit atnui čállinmearkavuogádahkii ISO / IEC 10646 gullevaš UTF- 8 veršuvnna almmolaš neahttabáikkiide ja almmolaš registariidda , muhto ferte vuos árvvoštallat dárkileappot mo dan dahkat ja makkár gaskaboddasaš ortnegat galget geavahuvvot .
Ansvarlig : Fornyings- og administrasjonsdepartementet Tidsperspektiv : Handlingsplanens virkeperiode	Ovddasvástádus : Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta Áigodat : Doaibmaplána áigodat
Språkteknologi Språkteknologi er en tverrvitenskapelig disiplin som omfatter utvikling av dataprogram for å analysere og generere menneskelig språk , for eksempel norsk eller samisk .	Giellateknologiija Giellateknologiija lea diehtagiid rasttideaddji doaibma mii siskkilda dakkár dihtorprográmmaid ráhkadeami mat sáhttet bođđet ja ráhkadit olmmošlaš giela cealkagiid , omd. dárogillii dahje sámegillii .
Språkteknologi bygger blant annet på kunnskap innen informasjonsteknologi , lingvistikk , kunstig intelligens , fonetikk og kognitiv psykologi .	Giellateknologiija vuođđun leat ee. diehtojuohkinteknologiija , gielladiehtaga , dahkojierpmi , fonetihka ja kognitiiva psykologiija máhtut .
Språkteknologi blir vanligvis delt inn i to hovedområder , datalingvistikk og taleteknologi .	Giellateknologiija juhkkojuvvo dábálaččat guovtti váldosuorgái , dihtorlingvistihkkii ja jietnadanteknologiijii .
Innen datalingvistikken konsentrerer en seg hovedsakelig om analyser av skrevet tekst , som blant annet vil åpne for utvidet søkemuligheter på internett og automatisk oversettelse .	Buot almmolaš doaimmahusat galget sáhttit váldit oktavuođa ja jearrat samIT rávvagiid áššiin mat gusket sámegillii ja ITii .
Taleteknologien handler om databehandling av menneskelig tale , dvs. særlig talegjenkjenning og talesyntese .	fuomášumi čállojuvvon teavsttaid bođđemii , mii ee. ovddida ohcanvejolašvuođaid interneahtas ja automáhtalaš jorgaleami .
Tale har vist seg å være en effektiv måte å presentere informasjon på .	Jietnadeapmi lea čájehuvvon leat beaktilis vuohki juohkit dieđuid .
Taleprogram kan gi personer med lese- og skrivevansker tilgang til ulike typer tekster , fra fagbøker til aviser .	Jietnadanprográmmat sáhttet addit olbmuide geain lea lohkan- ja čállinváttisvuođat vejolašvuođa ipmirdit iešguđetlágan teavsttaid , fágagirjjiid rájis aviissaid rádjai .
Sametinget har utredet om det er mulig å utvikle talesyntese for samiske språk .	Sámediggi lea čielggadan leago vejolaš ráhkadit sámegielaide syntehtalaš jietnadanprográmmaid .
Talesyntesen skal brukes som tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinære korrekturprogram .	Syntehtalaš jietnadeapmi galgá geavahuvvot lassereaidun ovttas dábálaš divodanprográmmaiguin .
Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter både lese- og skriveprosessen .	Vásáhusat čájehit ahte syntehtalaš jietnadeapmi doarju lohkan- ja čállindáiddu .
I tillegg vil talesyntese kunne bli brukt som grunnlag for å utvikle et moderne tjenestetilbud på mange felt .	Lassin syntehtalaš jietnadeapmi sáhttá geavahuvvot vuođđun ráhkadit ođđaáigásaš bálvalusfálaldagaid máŋgga suorggis .
Tiltak 58 .	Doaibmabidju 58 .
Samisk rettskrivingsverktøy Sametinget har siden 2004 gjennomført et prosjekt ( Divvun ) med utvikling et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	Sámegiela riektačállinreaidu Sámediggi lea jagi 2004 rájis čađahan prošeavtta ( Divvun ) mas ráhkaduvvo sámegillii elektruvnnalaš teakstagieđahalli divodanprográmma .
Programmet er gratis og kan lastes ned fra internett .	Prográmma lea nuvttá ja dan lea vejolaš viežžat interneahtas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kunnskapsdepartementet og Sametinget finansier prosjektet « Divvun 2 » , som både skal stå for vedlikehold og prøvedrift av stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk , samt utvikling av en stavekontroll for sørsamisk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Máhttodepartemeanta ja Sámediggi ruhtadit prošeavtta « Divvun 2 » , mii galgá sihke ortnegis doallat ja geahččalit davvisámegiela ja julevsámegiela stávendárkkástusa , ja ovddidit oarjilsámegillii stávendárkkástusa .
Prosjektet går over 3 år , og målet er at en sørsamisk stavekontroll skal foreligge innen utgangen av 2010 .	Prošeakta galgá bistit badjel 3 jagi , ja ulbmil lea ahte oarjilsámegiela stávendárkkástus galgá leat válmmas jagi 2010 lohppii .
Ansvarlig : Kunnskapsdepartementet , Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget Tidsperspektiv : 2010 Sametinget har tatt initiativ til å drøfte en fremtidig driftsorganisasjon for Divvun-prosjektet .	Ovddasvástádus : Máhttodepartemeanta , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi Áigodat : 2010 Sámediggi lea bidjan álgagii divaštallama Divvunprošeavtta boahtteáigásaš jođihanorganisašuvnna birra .
Det skjer en stadig utvikling av språkene blant annet ved den terminologiutviklingen som fortløpende skjer , og da er det viktig at det skjer en kontinuerlig oppdatering og utvikling av språkverktøyene .	Dađistaga gielat ovdánit ee. oktilaš terminologiijabargguiguin , ja danne lea dehálaš ahte giellareaiddutge oktilaččat ođasmahttojuvvojit ja buoriduvvojit .
Også versjonsoppdateringene hos programvareleverandørene medfører behov for videreutvikling og oppgradering av rettskrivingsverktøyene .	Maiddái prográmmabuvttadeaddjiid veršuvnnaid ođasmahttimatge dagahit dárbbu buoridit ja ođasmahttit riektačállinreaidduid .
GIELLATEKNO Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø har som mål å lage grammatikkbasert språkteknologi for samisk og andre nordlige språk , t.d. tekstprosesseringsprogram , pedagogiske program , digitale ordbøker og syntetisk tale .	GIELLATEKNO Romssa universitehta Sámi giellateknologiija guovddážis lea ulbmil giellaoahpa vuođul ráhkadit giellateknologiija sámegiela ja eará davveguovlluid gielaid várás , omd. teakstačállinprográmmaid , pedagogalaš prográmmaid , digitála sátnegirjjiid ja dahkojietnaprográmma ( syntehtalaš jietnadeami ) .
Samiske ordbøker Det er i dag stor mangel på samiske ordbøker , særlig lulesamisk og sørsamisk .	Prošeavtta ruovttusiidduin sáhttet olbmot dál viežžat giellaoahpa árvvoštallanreaiddu davvisámegillii , julevsámegillii , oarjilsámegillii , anárašgillii , nuortalašgillii ja gielddasámegilli .
Mangel på ordbøker kan være en hindring for utvikling av språkene .	Lassin leat davvisámegillii pedagogalaš prográmmat ja sátnegirjjit .
For eksempel kan enspråklige samiske ordbøker være et viktig bidrag til at samisk skal kunne fungere også som metaspråk , dvs. som språk til å forklare hva ting betyr .	59 OAIDNIT : Oidnosii buktit sámegiela albmohahkii Vai sámegiella nanusmuvvá ealli kulturcaggin , de lea dehálaš ahte sámegiella eambbo oidno albmohagas .
Det fins heller ikke ordbøker lagd spesielt for norskspråklige som vil lære nordsamisk , eller samisknorske ordbøker som forklarer bruk av samiske ord for norskspråklige brukere .	Ahte Norgga álbmot deaivvada sámegielaiguin almmolaš joregiin , lea dehálaš vai gielaid árvodássi servodagas buorrána . Dat buoridivččii juohkehačča diđolašvuođa das ahte sámegiella lea dehálaš oassi riikka kultuvrralaš ilmmis .
hjemmesider finner man nå verktøy for grammatisk analyse for språkene nordsamisk , lulesamisk , sørsamisk , enaresamisk , skoltesamisk og kildinsamisk .	Dasto dat váikkuha buorebussii olbmuid miellaguottuid dáfus ja lassánahtášii sin beroštupmái sámegielas servodagas muđuid .
I tillegg finnes det pedagogiske program og ordbøker for nordsamisk .	Maŋimuš jagiid sámegiella lea eambbo go ovdal šaddan Norgga kultuvrra oassin .
Sametinget vil bli invitert til å delta i arbeidsgruppen .	Sámi filmmat , sámi artisttat ja sámi festiválat váikkuhit ollu dasa ahte beroštupmi sámegielas lassána servodagas .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : 2009-2010	Sámegielaid oidnosii buktin lea maid dehálaš nannen dihtii sámiid gielalaš ja kultuvrralaš ihčodaga .
Ikke minst er det i denne sammenheng viktig at mangfoldet i samisk språk blir mer synlig på den offentlige arena , slik at både nordsamisktalende , lulesamisktalende og sørsamisktalende kan møte språket sitt i flest mulig sammenhenger .	Iiba unnánge leat dán oktavuođas dehálaš ahte sámegielaid šláddjiivuohta oidno eambbo almmolaš joregiin , nu ahte sihke davvisámegielalaččat , julevsámegielalaččat ja oarjilsámegielalaččat sáhttet deaivvahit gielaset nu ollu oktavuođain go fal vejolaš .
I barneombudenes rapport Retten til medvirkning for samiske barn og unge uttrykker ungdommene at språket er en avgjørende faktor for å bidra til en trygg identitet	Mánáidáitariid raporttas man namma lea Retten til medvirkning for samiske barn og unge ( Sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuohta leat mielde váikkuheamen ) , nuorat dovddahit ahte giella lea
58	60
– og at massemediene i alt for liten grad formidler stoff rettet mot samiske ungdommer .	mearrideaddji dehálaš oadjebas ihčodaga váikkuheaddjin sidjiide – ja ahte hivvomediat menddo unnán gaskkustit fáluid sámi nuoraide .
En sterkere synliggjøring av samisk språk i det offentlige rom vil kunne øke interessen og behovet for å ta tilbake språket , eller dyrke og utvikle språket .	Go sámegiella eambbo oidno ja gullo almmolaččat , de dat sáhttá beroštahttit eanebuid váldit gielaset ruovttoluotta , dikšut dan ja ovddidan dan .
Det vil også være en viktig stimuleringsfaktor for samiske lokalsamfunn til å arbeide for å styrke samisk språk i området .	Dat maid lea dakkár dehálaš bealli mii movttiidahttá sámi báikkálaš servodagaid bargat nu ahte sámegiella nanusmuvvá guovllus .
Samisk litteratur , samisk teater og samiske filmer spiller en viktig rolle for språklig identifisering og bevissthet rundt språket .	Sámi girjjálašvuođas , sámi teáhteris ja sámi filmmain lea dehálaš rolla dahkat giela oahpisin olbmuide ja buoridit sin diđolašvuođa das .
Samisk litteratur kan videre spille en viktig rolle for utvikling av godt samisk språkbruk , utvikling av den enkelte lesers ferdigheter i samisk språk , og utvikling av leserens identifisering med språket .	Sámegielalaš girjjálašvuođas sáhttá dasto vel leat dakkár dehálaš rolla , ahte ovddida buori sámegiela geavaheami , buorida guđege lohkki máhtuid sámegielas , ja lasiha su čatnaseami gillii .
• Legge til rette for etablering og styrking av arenaer for samisk språk • Legge til rette for sendinger på TV og radio på samisk • Legge til rette for utvikling av samiske aviser og avissider på lule- og sørsamisk • Synliggjøre samisk språk gjennom fokus på samiskspråklig skilting knyttet til offentlige bygg og stedsnavn • Øke tilgjengeligheten til samisk litteratur i offentlige biblioteker i hele landet • Styrke teater , film , litteratur og forlagsvirk- somhet på nord- , lule- og sørsamisk • Legge til rette for webbaserte informasjonstjenester om og på samisk språk • Sikre tilgjengelighet for samiske tekster på internett	• Láhčit dilálašvuođaid sámegielalaš joregiid vuođđudeapmái ja nanusmahttimii • Láhčit dilálašvuođaid sámegielalaš TV- ja radiosáddagiidda • Láhčit dilálašvuođaid sámegielalaš aviissaid ovddideapmái ja julevsámegielalaš ja oarjilsámegielalaš aviisasiidduid ráhkadeapmái • Buktit oidnosii sámegiela dainna lágiin ahte almmolaš visttit ja báikenamat ožžot sámegielalaš galbbaid • Buoridit sámegielalaš girjjálašvuođa fállama girjerájuin riikka miehtá • Nannet teáhtera , filmma , girjjálašvuođa ja girjegoasttideami sihke davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii
Det som er avgjørende for at det skal skiltes på samisk , er om det samiske stedsnavnet brukes av folk på stedet .	SÁMI VAHKKU ROMSSA GÁVPOGIS JAGI 2009 Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas guovvamánu 6. b. 2009 lágiduvvui Romssa gávpogii sámi vahkku .
Det gjøres i loven ikke forskjell på områder innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Prográmma álggii seminárain sámi giela , teknologiija ja ealáskahttima birra Romssa gávpoga girjerájus .
Etter initiativ fra fylkestingene er det innført tospråklige navn ( norsk og samisk ) på Troms og Finnmark .	mearridit galbema riikka- ja fylkkageainnuin , ja gielddain fas lea ovddasvástádus mearridit gielddageainnuid galbema ( galbenváldi ) .
Regionale statlige organ i disse fylkene skal i sine logoer , i brev og ved skilting fremstå med navn på begge språk .	Galbeneiseváldi sáhttá válljet ahte sámegielalaš namma galgá leat bajimusas dainge guovlluid galbbain mat eai leat sámegiela hálddašanguovllus .
Det samme gjelder for vegskilting ved fylkesgrensene .	diibmobeallásaš čáŋadan-kurssaid sámegielas girjerájus .
Stadnamnlova skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner . Det samiske navnet skal alltid stå først på skilt i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dan vahku ledje maiddái fállamassii ee. sámi girjjálašvuođa oahpásmahttin , sámi dáiddáriid čájáhus , sámi borramuškursa , sámi teáhter , sámi máinnasbottut mánáide ja sámidáru ipmilbálvalus .
Ansvaret for å vedta skilting på riks- og fylkesveg er lagt til distriktskontorene til Statens vegvesens regionkontorer , mens kommunene har ansvaret for å vedta skilting på kommunal veg ( skiltmyndighet ) .	• Láhčit dilálašvuođaid nu , ahte šaddet neahttasiiddut main leat diehtojuohkinbálvalusat sámegillii ja sámegielaid birra • Sihkkarastit ahte sámegielalaš teavsttat leat olámuttos interneahtas
Skiltmyndigheten kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i områder som ikke er en del av forvaltningsområdet .	Sámi báikenamat maid báikki olbmot geavahit dahje olbmot geain lea ealáhus báikkis , galget dábálaččat geavahuvvot almmolaš galbbaide , kárttaide jna. ( § 9 ) .
Stedsnavnet er forutsatt benyttet av eget tiltak , det vil si at offentlige organer selv er ansvarlig for at loven oppfylles innenfor sitt ansvarsområde .	Báikenamma vurdojuvvo friddjadáhtus geavahuvvot , namalassii ahte almmolaš orgánat ieža váldet ovddasvástádussaneaset ollašuhttit lága iežaset ovddasvástádussuorggis .
Det er adgang til å klage over manglende bruk av fastsatt samisk stedsnavn .	Vejolaš lea váidalit jos mearriduvvon sámegielalaš báikenamma ii galbejuvvo .
En eventuell klage sendes til Kultur- og kirkedepartementet .	Jos váidaluvvo , de váidalus galgá sáddejuvvot Kultur- ja girkodepartementii .
området for samisk språk .	Sámi báikenamat ja sámegielalaš galbbat Dehálaš lea sámi báikenamaid galbet sámegillii ( ráhkadit báikenammagalbbaid ja geaidnočujuhusgalbbaid ) , vai sámegiella ja sámiid orrun bohtet oidnosii .
Som oftest starter prosessen med at kommuner , organisasjoner eller privatpersoner henvender seg til skiltmyndigheten .	Dat mii mearrida ášši , galgágo galbejuvvot sámegillii , lea dat ahte báikki olbmot geavahit sámegielalaš báikenama .
Skiltmyndigheten kvalitetssikrer foreslått stedsnavn med Statens kartverk før skilt bestilles og monteres på vanlig måte .	Láhka ii earut guovlluid mat leat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde dain guovlluin mat leat olggobealde .
Kostnadene ved vanlig stedsnavnskilt dekkes av Statens	Fylkkadikkiid álgaga dahkama vuođul lea Romssa fylka ja Finnmárkku fylka ožžon guovttegielalaš nama , dárogillii ja sámegillii .
Navnekonsulenter for samiske stedsnavn Stadnamnlova § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn .	Dán guovtti fylkka guvllolaš stáhtaorgánat galget geavahit guovttegielalaš nama iežaset logoin , reivviin ja galbbain .
Sametinget får mange henvendelser om bruk av samiske stedsnavn .	Dat gusto maid fylkkarájáid geaidnogalbbaide . Fylkkamánnit leat gohčohallan gozihit dan .
Arbeidet med stedsnavn i Sametingets navnetjeneste omfatter først og fremst rådgivning av skrivemåten av navn .	Báikenammaláhka galgá sihkkarastit sámegielalaš báikenamaid riikkalaš lágaid ja riikkaidgaskasaš soahpamušaid ja konvenšuvnnaid mielde .
vegvesen når det gjelder skilting på riksveg , mens kostnadene for skilting på fylkesveg og kommunal veg dekkes av hhv. fylkeskommune og kommune .	Sámegielalaš namma galgá álo leat bajimusas ( ovddimusas ) go galba lea sámegiela hálddašanguovllus . Stáhta geaidnolágádusa guovlokontuvrraid vuollásaš báikkálaš kantuvrrain lea ovddasvástádus
HVA SKAL TIL FOR Å FÅ FASTSATT ET SAMISK STEDSNAVN ?	MII EAKTUDA BÁIKENAMA MEARRIDEAMI ?
Noen tar opp navnesak og sender saken til vedtaksorganet , dvs. kommunen , fylkeskommunen eller Statens kartverk ( § 5 ) .	Soapmásat váldet ovdan nammaášši ja sáddejit dan mearridanorgánii , namalassii gildii , fylkkagildii dahje stáhta kártalágádussii ( § 5 ) .
Vedtaksorganet forbereder saken og sender den til samisk navnekonsulent , som gir foreløpig tilråding .	Mearridanorgána válmmašta ášši ja sádde dan sámi nammakonsulentii , guhte das addá gaskaboddasaš árvalusa .
Stedsnavntjenesten sender saken videre til kommunen til høring .	Báikenammabálvalus sádde ášši viidáseappot gildii gulaskuddamii .
Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg , og sender den tilbake til stednavntjenesten for endelig tilråding .	Gielda fuolaha ahte buohkat geain lea gulaskuddandadjamuš , besset cealkit oaivileaset , ja sádde ášši ruovttoluotta báikenammabálvalussii loahpalaš árvaleapmái .
Stednavntjenesten sender saken til vedtaksorganet som fatter vedtak .	Báikenammabálvalus sádde ášši mearridanorgánii , mii dahká das mearrádusa .
Vedtaksorganet sender vedtaket til kommunen , som kunngjør vedtaket ( § 7 ) .	Mearrádusorgána sádde mearrádusa gildii , mii dan almmuha ( § 7 ) .
På bakgrunn av en kartlegging av eksempler på bruk av fritidsarenaen som språkarena , vil en på konferansen legge fram gode eksempler med overføringsverdi .	Mearridanorgána sádde maid mearrádusa báikenammabálvalussii , eará almmolaš orgánaide mat galget geavahit nama bálvalusas , ja Guovddáš báikenammaregistarii .
Konferansen vil også sette søkelyset på hva barn og unge har av ønsker og behov for å styrke samisk språk gjennom fritidstilbud .	MII GÁIBIDUVVO OVDALGO SÁMEGIELALAŠ GEAIDNOGALBA CEGGEJUVVO ? Ovdalgo lea vejolaš galbet sámegielalaš báikenamain , de báikenamma ferte leat
Konferansen vil danne grunnlag for videre arbeid på området .	Dakkár gal- Mánát ja nuorat dárbbašit sámástit skuvlla maŋŋáge .
Ansvarlig : Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med berørte departementer Tidsperspektiv : 2009-2012	Báikkálaš deaivvadanbáikkit leat dehálaččat movttiidahttin dihtii olbmuid sosiála , kultuvrralaš ja sámegielalaš ovttastallamiidda .
Det er kommunene som har ansvaret for tilrettelegging av arenaer og møteplasser lokalt , men også frivillige organisasjoner gjør en stor innsats gjennom sitt arbeid .	Gielddain lea ovddasvástádus lágidit báikkálaš joregiid ja deaivvadansajiid , muhto maiddái eaktodáhtolaš organisašuvnnatge dahket ollu buori barggu dan dáfus .
De aller fleste steder har nødvendig infrastruktur dersom en ønsker å etablere aktiviteter som fremmer bruk av samisk språk .	Eanaš báikkiin lea dárbbašlaš siskkáldas struktuvra go sávaldat lea álggahit doaimmaid mat buoridit sámegiela geavaheami .
60	ben ii sorjá sámegiela hálddašanguovllus .
FRIFONDORDNINGEN er rettet mot barn og unge , og formålet er å stimulere til kulturaktiviteter på lokalt nivå .	Proseassa dábálaččat álgá go gielddat , organisašuvnnat dahje oktagasat váldet oktavuođa galbeneiseváldái .
Barne- og ungdomsorganisasjoner og grupper som er mer løst organiserte kan søke om støtte til aktiviteter for barn og unge gjennom Frifond .	Galbeneiseváldi gulaskuddá Stáhta kártalágádusain leago árvaluvvon báikenamma dohkálaš , ovdalgo galbá diŋgojuvvo ja ceggejuvvo dábálaš vuogi mielde .
NUORAID SIIDA Várdobáiki samisk senter arrangerer aktiviteter for samisk ungdom i det markasamiske området – Nuoraid Siida . Dette er et sted hvor samisk ungdom kan treffes .	Dábálaš báikenammagalbba ceggengoluid gokčá Stáhta geaidnolágádus , go galba ceggejuvvo riikkageainnu gurrii , muhto galbengoluid gokčet fylkkagielda ja gielda go lea sáhka fylkkageainnus ja gielddageainnus .
Målet er å tilby samisk ungdom aktiviteter som de er opptatt av , og samtidig gi et positivt forhold til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur . Nuoraid siida tilbyr også duodjikurs i nært samarbeid med Skånland videregående skole .	Sámediggi juolluda doarjagiid prošeavttaide mat veahkehit oaččuhit áigái mánáid ja nuoraid várás deaivvadansajiid , doaibmabijuid ja dakkár prošeavttaid mat buoridit mánáid bajásšaddanbirrasa , ja mat dainna lágiin mearkkašit ollu sámegiela nannemii ja ealáskahttimii .
Internett Gjennom framveksten av internett har det oppstått nye arenaer og muligheter for minoritetsspråk .	Sámi báikenamaid nammakonsuleanttat Báikenammalága § 11 addá Sámediggá válddi nammadit sámi báikenammakonsuleanttaid .
Gjennom internett kan man lære seg nye språk når som helst og hvor som helst .	Sámediggi oažžu ollu jearaldagaid sámegielalaš báikenamaid geavaheami birra .
Gjennom prosjektet Wikipedia finner man i dag internettbaserte leksikon på en rekke minoritetsspråk .	Sámedikki nammabálvalusa bargu báikenamaiguin siskkilda vuos ja ovddimusat rávvemušaid báikenamaid čállimis .
Denne tjenesten er basert på bidrag fra frivillige bidragsytere .	Dađistaga go sámegiella lea váldojuvvon eambbo ja eambbo atnui almmolaš oktavuođain , de báikenamaid ohcaleapmi lea lassánan .
Den populære tjenesten Facebook finnes i dag på for eksempel minoritetsspråket walisisk .	Buot mearriduvvon báikenamat čállojuvvojit Guovddášbáikenammaregistara nammasaš diehtovuđđui , maid Stáhta kártalágádus jođiha .
I tillegg finnes det en rekke ordbøker på minoritetsspråk gjennom prosjektet Wiktionary .	Sámedikki hálddahusa bargamušat leat ee. válmmaštit báikenammaáššiid nammakonsuleanttaide ja sidjiide veahkkin ohcat báikenamaide duogášdieđuid .
Dette er et sideprosjekt av Wikipedia hvor ordlister utformes ved hjelp av frivillige bidragsytere .	FRIDDJAFOANDAORTNET lea mánáid ja nuoraid várás , ja galgá sin movttiidahttit searvat báikkálaš kulturdoaimmaide .
Felles for disse tjenestene er at disse i stor grad er brukerstyrt . Det er ikke ønskelig at staten spiller en aktiv rolle når det gjelder innholdet på internett .	Ruđaid juogadit golbma bajimuš organisašuvnna : Norgga mánáid ja nuoraid organisašuvnnaid riikkaráđđi , Norgga musihkkaráđđi ja Norgga teáhterráđđi .
Samiskspråklige brukere bør være bevisst de mulighetene internett og de ulike tjenestene har for utvikling av samiske språk .	Mánáid ja nuoraid organisašuvnnat ja joavkkut mat eai leat nu čavga organiserejuvvon , sáhttet Friddjafoandda bokte ohcat doarjaga mánáid ja nuoraid doaimmaide .
Videre kan brukerne aktivt bidra for å øke tilgangen på samiske tekster på de ulike internettjenestene .	NUORAID SIIDA Várdobáiki sámi guovddáš lágida márkosámi guovllus sámi nuoraide doaimmaid – Nuoraid Siida .
Internettbaserte språkarenaer kan være viktige arenaer for kommunikasjon – arenaer barn og unge kjenner seg hjemme i og daglig benytter seg av ,	Áigumuš lea fállat sámi nuoraide doaimmaid main sii beroštit , ja seammás sidjiide oahpahit beroštit sámegiela ja sámi kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis .
På mange nettsteder kan man blogge , chatte og sende inn spørsmål og kommentarer på samisk .	Nuoraid siida fállá maid duodjekurssaid , ja dakko das lea lagaš ovttasbargu Skániid joatkkaskuvllain .
Nordland fylkeskommune har gjennom flere år tatt et stort ansvar for offentlig informasjon på samisk rettet mot ungdom . www.infonuorra.no er en informasjonstjeneste for samisk ungdom .	Čalmmustahttit áigot mo báikkálaš searaid ja doaibmabijuid lea vejolaš geavahit ráhkadan dihtii mánáid ja nuoraid deaivvadanbáikkiid main sii sáhttet ovttastahttit astoberoštumiid ja beroštumi geavahit sámegiela .
Sametinget , Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barneog likestillingsdepartementet har bidratt med økonomisk støtte siden Infonuorra ble etablert i 2004 .	Kártenbargguid buriid ovdamearkkaiguin das mo astojoregat sáhttet geavahuvvot giellajoregin , lea áigumuš konferánssas čájehit mo daid lea vejolaš geavahit eará báikkiinge .
Nettstedet gir barn og ungdom mellom 10 og 20 år muligheter til å sende inn egne tekster .	Konferánsa galgá maid čalmmustahttit mánáid ja nuoraid sávaldagaid ja dárbbu nannet sámegiela astofálaldagaiguin .
På siden er også Den samiske skrivebua etablert .	Konferánsa šaddá dan suorggi joatkevaš barggu vuođđun .
Nordland fylkeskommune driver med tilskudd fra Helsedirektoratet også spørresiden “ Klara Klok ” , www.klara-klok.no .	Ovddasvástádus : Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta ovttasráđiid searvi departemeanttaiguin Áigodat : 2009-2012
Nettstedets tjenester er på både norsk og samisk .	Interneahtas lea vejolaš oahppat ođđa gielaid vaikko goas ja gos .
er et nettsted for unge mennesker som ønsker å lære mer om Sametinget og samepolitikk .	Wikipedia nammasaš proševttas lea odne vejolaš gávdnat neahttadiehtogirjji máŋgga unnitlohkogillii .
Primærmålgruppe er unge rundt stemmerettsalder , og andre som har behov for grunnleggende informasjon om det politiske systemet .	Dán bálvalusa dahket eaktodáhtolaš olbmot vejolažžan . Ollu geavahuvvon bálvalus Facebook lea odne omd. dakkár unnitlohkogillii go walisalaš gillii .
Media NRK Sámi Radios nyhetstilbud på radio inkluderer to sendinger på lulesamisk og to sendinger på sørsamisk i uken .	Dat lea Wikipedia oalgeprošeakta , mas sátnelisttut ráhkaduvvojit eaktodáhtolaččaid bargovehkiin .
I 2007 ble lokalkontorene i Tysfjord og på Snåsa styrket med en journaliststilling hver , noe som har bidratt til større innholdsmessig og geografisk mangfold i de samiske nyhetssendingene på radio og tv. Stillingene ble flyttet fra hovedredaksjonen i Karasjok .	Sávahahtti ii leat ahte stáhtas galgá leat aktiiva rolla interneahta sisdoalu hárrái . Sámegielalaš geavaheaddjit berrejit leat diđolaččat interneahta ja dan iešguđetlágan bálvalusaid vejolašvuođaid hárrái , go sáhka lea sámegielaid ovddideamis .
varer i 20 minutter . Izu er et samisk ungdomskonsept som allerede består av radiosendinger og en egen nettside .	Dasto geavaheaddjit galget aktiivvalaččat bargat veahkkin vai sámegielalaš teavsttaid lohku stuorru sierranas interneahttabálvalusain .
YOUTUBE PÅ LULESAMISK er et prøveprosjekt der man gjennom videosendinger på internett og høy brukerdeltakelse ønsker å skape en uformell og interaktiv arena for det lulesamiske språket .	YOUTUBE LEA JULEVSÁMEGIELA geahččalanprošeakta mas háliidus lea neahttavideosáddagiiguin ja ollu olbmuid searvamiin ráhkadit eahpeformála ja interaktiiva jorega julevsámegielalaččaid várás .
Redaksjonen vil bestå av samisktalende lokal ungdom fra Tysfjord og samisktalende fra regionen med journalistisk erfaring .	Doaimmahusas galget leat sámegielalaš báikkálaš nuorat Divttasvuonas eret , ja guovllu sámegielalaččat geain lea journalisttalaš hárjáneapmi .
Det skal gjennomføres et prøveprosjekt med ukentlige web-TV-sendinger fra og med september 2009 .	Prošeavtta ruhtadit Nordlándda fylkkasuohkan , Sámediggi , STH-foanda ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta . Čakčamánu 2009
Tiltak 61 .	Interneahtta
Samiske aviser – økt bruk av lulesamisk og sørsamisk Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene , bl.a. som læremiddel i skolen .	rájis galgá čađahuvvot geahččalanprošeakta Interneahta šaddama ja viidáneami geažil leat ođđa joregat ja vejolašvuođat ihtán unnitlohko-
Tilskuddet ble	mas leat vahkkosaš web-TV-sáddagat .
62	63
økt med 5 mill. kroner i 2008 og ytterligere 3 mill. kroner i 2009 .	Interneahtavuđot giellajoregat sáhttet leat dehálaš gulahallanjoregat – dakkár joregat main mánáin ja nuorain lea ruovttudovdu ja maid sii sáhttet beaivválaččat geavahit , main sii sáhttet gulahallat sámegillii , ja nu ieža aktiivvalaččat geavahit sámegiela .
Forskriftene for tildeling av pressestøtten til de samiske avisene ble endret i 2008 .	Ollu neahttabáikkiin olbmot sáhttet blogget , čáhttet ja sáddet jearaldagaid nuppiide ja komeanttaidege sámegillii .
Endringene innebar bl.a. at en noe større del av tilskuddet fordeles som såkalt “ variabelt tilskudd ” som utelukkende går til samiskspråklige aviser .	Nordlándda fylkkasuohkan lea máŋga jagi atnán stuorra ovddasvástádusa almmolaš diehtojuohkimis sámegillii nuoraide . www.infonuorra.no lea diehtojuohkinbálvalus sámi nuoraide .
Videre ble ordningen med tilskudd til produksjon av avissider på samisk i norskspråklige aviser utvidet til også å omfatte sørsamisk .	Sámediggi , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta leat guhtege juolludan ruđalaš veahki dan rájis go Infonuorra vuođđuduvvui jagi 2004 .
På bakgrunn av konsultasjonene med Sametinget har departementet satt i gang en utredning av hvordan tilskuddsordningen i større grad kan stimulere til bruk av alle de samiske skriftspråkene .	Neahttabáiki addá mánáide ja nuoraide geaid agit leat 10 jagis 20 jahkái , vejolašvuođaid sáddet neahttabáikái iežaset teavsttaid . Dan siidui lea maid biddjojuvvon Den samiske skrivebua .
I denne sammenheng vil departementet også vurdere behovet for ordninger med tilskudd til etablering av avistilbud på samiske språk .	Nordlándda fylkkasuohkan jođiha Dearvvasvuođadirektoráhta addin doarjagiin maiddái jearaldatsiiddu man namma lea “ Klara Klok ” , www.klara-klok.no .
Ansvarlig : Kultur- og kirkedepartementet Tidsperspektiv : 2009	Dan neahttabáikki bálvalusat leat sihke dárogillii ja sámegillii .
Tiltak 62 .	www.diggi.no .
Avisa Snåsningen : Avissider på sørsamisk Snåsa kommune er fra 2008 med i forvaltningsområdet for samisk språk .	Deháleamos ulbmiljoavku leat nuorat guđet leat jienastanagi birrasiin , ja earátge geat dárbbašit vuođđodieđuid politihkalaš vuogádaga birra .
Kommunen har i den forbindelse etablert prosjektet ” Gielem Nastedh ” .	NRK lea sáddegoahtán tv-sáddagiid sámi nuoraide , ja daid sáddagiid namma lea Izu .
Prosjektets hovedmål er å synliggjøre og vitalisere sørsamisk språk og kultur , og fremme tospråklighet i Snåsa og Nord-Trøndelag .	NRK Sámi Radio sáddii 5 prográmma jagi 2008 , ja pláne sáddet 10 ođđa prográmma jagi 2009 . Nuoraidprográmmaid sádde NRK3 , ja dat bistet 20 minuhta .
Dette innebærer mål om aktiv og utvidet bruk av sørsamisk språk , og økt bruk av sørsamisk i offentlig sammenheng .	Izu lea sámi nuoraid konseapta masa dál jo gullet radio-sáddagat ja sierra neahttasiidu .
I en første fase vil media være av stor betydning for informasjon om Snåsa som en tospråklig kommune .	Mediat NRK Sámi Radio ođasfálaldagat radios siskkildit guokte julevsámegielalaš sáddaga ja guokte oarjilsámegielalaš sáddaga vahkkui .
Erfaringer fra nordsamiske områder viser at aviser er av stor betydning for språkopplæringen .	Virggit sirdojuvvojedje dohko váldodoaimmahusas mii lea Kárášjogas . Snoasa ja Divttasvuona
Økt synliggjøring av språk og kulturuttrykk i det offentlige rom vil kunne lede til økt bruk av sørsamisk språk , og et arbeid med holdninger og bevisstgjøring i forhold til samisk språk og kultur .	Preassadoarjja sámegielalaš aviiissaide , mii juhkkojuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahta kapihttala 335 poasttas 75 , galgá ee. buhttet sámegielalaš aviissaid almmuheami liigegoluid .
Avisa Snåsningen vil fra sommeren 2009 sette i gang et prosjekt med avissider på sørsamisk og mer stoff om sørsamiske forhold .	Doarjja stuorruduvvui viđain milj. ruvnnuin jagi 2008 ja golmmain milj. ruvnnuin jagi 2009 . Láhkaásahusat mat mearridit mo preassadoarjagat galget juhkkojuvvot sámi aviissaide , nuppástuhttojuvvojedje jagi 2008 .
Dette vil legge til rette for at avisen kan motta støtte over pressestøtten til samiske aviser fra 2010 .	Dasto vel viiddiduvvui ortnet mas doarjja juhkkojuvvui julevsámegielalaš siidduid prentemii dárogielalaš
Arbeids- og inkluderingsdepartementet støtter prosjektet i 2009 .	aviissain , nu ahte maiddái oarjilsámegielalaš siiddutge oažžot dakkár doarjaga .
Tiltak 63 .	Ráđđádallamiid vuođul Sámedikkiin departemeanta lea álggahan čielggadanbarggu das mo doarjjaortnet buorebut sáhttá movttiidahttit olbmuid geavahit buot sámegielaid čálalaččat .
Sørsamisk mediesenter Sametinget vil igangsette et prosjekt for å kartlegge hvilke muligheter som fins for utvikling av medietilbud i sørsamisk .	Dan oktavuođas departemeanta áigu maid árvvoštallat dárbbašuvvojitgo ortnegat main leat doarjagat eambbo sámegielalaš aviisafálaldagaid vuođđudeapmái .
Ansvarlig : Sametinget Tidsperspektiv : 2009	Ovddasvástádus : Kultur- ja girkodepartemeanta Áigodat : 2009
Kultur – film , teater , litteratur , bibliotek Film Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturen .	Prošeavtta váldoulbmil lea čalmmustahttit ja ealáskahttit oarjilsámi giela ja kultuvrra , ja ovddidit guovttegielalašvuođa Snoasas ja Davvi-Trøndelágas .
Statlig støtte til filmproduksjon er et viktig virkemiddel for å sikre at publikum får et godt tilbud av filmer på eget språk , forankret i egen kultur .	Dát mearkkaša ahte ulbmil lea aktiiva ja viiddiduvvon oarjilsámegiela geavaheapmi , ja eambbo oarjilsámegiela geavaheapmi almmolaš oktavuođain .
Dette gjelder i like stor grad for samisk film som for norsk .	Davvisámi guovlluid vásáhusat čájehit ahte aviissat leat dehálaččat giellaoahpahusas .
I tillegg til å bidra til utvikling og produksjon av samisk film , er formidling av samisk film og innsatsen overfor barn og unge prioriterte områder .	Jos giella ja kultuvrra dovddaheamit leat eambbo oidnosis almmolaš servodagas , de dat sáhttá dasa váikkuhit ahte oarjilsámegiela geavaheapmi lassána , ja dan
FILMER SOM KAUTOKEINOOPPRØRET og Veiviseren ( begge regissert av Nils Gaup ) gir Det foreligger planer om å opprette et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino .	DAKKÁR FILMMAT GO GUOVDAGEAINNU stuibmi ja Ofelaš ( maid guktuid lea Nils Gaup regiijen ) oahpistit olbmuid sámi historjái ja árbevirolaš kultuvrii , ja dat mearkkašit ollu go
Regjeringen ser positivt på opprettelsen av et slikt filmsenter , som vil kunne bidra til en ytterligere satsing på samisk film .	mielde sáhttet čuovvut dakkár váikkuhusat mat dahket ahte miellaguottut earáhuvvet ja olbmot ožžot eambbo diđolašvuođa sámegielas ja kultuvrras .
For at det samiske folk selv skal kunne styre kulturpolitikken i det samiske samfunnet er forvaltningen av ordninger for samisk teater , litteratur , forlag og bibliotek lagt til Sametinget .	Snåsningen aviisa álggaha geasset 2009 prošeavtta mii mearkkaša ahte oarjilsámegielalaš aviisasiiddut ja eambbo čállosat oarjilsámi dili birra prentejuvvojit .
Teater Beaivváš Sámi Teáhter er en nasjonal institusjon som gjennom et bredt teatertilbud først og fremst tjener et samisk publikum i Norge , men turnerer også i de samiske områdene i nabolandene .	Dat sáhttá šaddat vuođđun dasa ahte aviisa oažžu sámi aviissaid preassadoarjaga jagi 2010 rájis . Bargoja searvadahttindepartemeanta doarju prošeavtta jagi 2009 .
Teateret er den eneste profesjonelle institusjonen i Norge med samisk som scenespråk .	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : 2009 Doaibmabidju 63 .
Det forvaltningmessige ansvaret for Beaivváš Sámi Teáhter er Sametingets ansvar gjennom forvaltning av rammetilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet .	Kultuvra – filbma , teáhter , girjjálašvuohta , girjerádju Filbma Norgga filbmapolitihkka galgá leat veahkkin seailluheamen ja ovddideamen sámi kultuvrra .
De etablerte samiske teatrene har en viktig funksjon når det gjelder samisk språk .	Stáhtalaš doarjagat filbmabuvttadeapmái leat dehálaš váikkuhangaskaoamit mat sihkkarastet ahte olbmuide fállojuvvojit buorit filmmat sin iežaset gillii , ja filmmat maid vuođđu lea geahčadeaddjiid iežaset kultuvra .
Teatrene er arenaer for bruk og synliggjøring av samisk språk .	Nu lea sámi filmmaid hárrái , nugo dáru filmmaidge hárrái .
Mange klassiske teaterstykker – som for eksempel Hamlet oversettes til samisk , og det produseres mange nye teaterstykker på samisk .	Vuoruhuvvon suorggit , lassin sámi filmmaid ovdabargui ja buvttadeapmái , leat maiddái mánáid ja nuoraid filmmaid ráhkadeapmi ja sámi filmmaid gaskkusteapmi .
Amatørteatervirksomhet , særlig for og med samiske barn og unge , bidrar til flere arenaer for barns og unges bruk av samisk språk .	Filmmaid leat ollugat Norggas ja olgoriikkas geahččan . Filmmat maid vuite arvat norgalaš ja olgoriikkalaš bálkkašumiid .
Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teater er viktig i styrkingen av sørsamisk kultur , språk , identitet og selvfølelse .	65
Teateret har fra og med 2006 fått fast driftstilskudd over Sametingets budsjett .	buorrin ahte dakkár filbmaguovddáš vuođđuduvvo , mii sáhttá buoridit ain eambbo sámi filbmabuvttadeami .
Det arbeides for at teateret skal sikres ytterligere støtte til sin virksomhet gjennom samarbeidsavtalen med fylkeskommunene i det sørsamiske området .	Teáhter Beaivváš Sámi Teáhter lea riikkalaš institušuvdna mii viiddis teáhterfálaldagaiguin vuos ja ovddimusat bálvala sámi álbmoga Norggas , muhto mii maiddái johtá ránnjáriikkaid sámi guovlluinge .
innblikk i samisk historie og tradisjonell samisk kultur og har stor betydning for å synliggjøre samisk språk .	Hálddahuslaš ovddasvástádus Beaivváš Sámi Teáhteris lea Sámedikkis , go dat hálddaša Kultur- ja girkodepartemeantta rápmadoarjagiid .
Filmene har hatt et stort antall seere både i Norge og i utlandet .	Vuođđuduvvon sámi teáhteriin lea dehálaš doaibma sámegiela geavaheami dáfus .
Filmene har også vunnet en rekke norske og utenlandske priser .	Teáhterat leat sámegiela geavaheami ja oidnosii buktima joregat .
Bibliotek Det er et mål , både fra norske myndigheter og fra Sametingets side , å sikre et godt bibliotektilbud for den samiske befolkningen .	Máŋga klasihkalaš teáhterčájálmasa – nugo Hamlet – jorgaluvvojit sámegillii , ja ollu ođđa sámegielalaš čájálmasat buvttaduvvojit .
I dag er det Sametinget som har det overordnede ansvaret for a styrke og utvikle bibliotektilbudet til den samiske befolkningen , mens norske myndigheter har ansvaret for at en innenfor rammen av en helhetlig nasjonal bibliotek-	Eahpefitnolaš teáhterdoaimmat , erenoamážit dat maidda mánát ja nuorat servet mánáid ja nuoraid várás , lasihit mánáid ja nuoraid sámegielalaš joregiid logu . Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teáhter lea dehálaš oarjilsámi kultuvrra , giela , ihčodaga ja iešdovddu nannemii .
63	66
Kultur- og kirkedepartementet vil legge fram en stortingsmelding om bibliotek i 2009 .	stuorradiggedieđáhusa girjerájuid birra jagi 2009 .
Departementet vil , i samarbeid med Sametinget , vurdere samiske bibliotekspørsmål i arbeidet med meldingen .	Departemeanta áigu ovttasráđiid Sámedikkiin árvvoštallat sámi girjerádjoáššiid dieđáhusa barggu oktavuođas .
Litteratur Støtte til samiskspråklig litteratur gis fra Sametinget .	Girjjálašvuohta Sámediggi juolluda doarjagiid sámegielalaš girjjálašvuhtii .
Programmet åpnet med et seminar om samisk språk , teknologi og revitalisering på Tromsø bibliotek .	Sámediggi hálddaša sierra doarjjaortnega girjelágádusaid várás mat eanaš almmuhit girjjiid sámegillii .
Under uken ble det også arrangert halvtimeslange drop-in kurs i samisk språk ved biblioteket .	Dat lea lassin daid várrejuvvon ruđaide mat leat girjjálašvuođa várás dan doarjjaortnegis mii lea sámi girjjálašvuođa ovddideami várás .
Uken kunne videre bl.a. by på presentasjon av samisk litteratur , utstillinger av samiske kunstnere , samisk matkurs , samisk teater , samiske eventyrstunder for barn og samisk-norsk gudstjeneste .	Girjelágádusa doarjjaortnega váldoulbmil lea sihkkarastit ahte sámi girjjálašvuohta buvttaduvvo ja geavahuvvo eambbo ja bisuhit sámi girjebuvttadanfitnodagaid .
Tiltak 64 .	Doaibmabidju 64 .
Innkjøpsordning for samisk litteratur Formålet med en egen innkjøpsordning for samisk litteratur vil være å stimulere til at samisk litteratur blir mer tilgjengelig , og å sikre at det blir gitt ut tilstrekkelig med samiske bøker av en god nok kvalitet .	Sámi girjjálašvuođa oastinortnet Sámi girjjálašvuođa sierra oastinortnega ulbmil lea movttiidahttit sámi girjjálašvuođa geavaheami ja viidáneami , ja vai dan dihtii almmuhuvvojit doarvái sámegielalaš girjjit main lea alla dássi .
I kunstneravtalen mellom Sametinget og Samisk kunstnerforbund for 2009 ble det enighet mellom partene å nedsette en arbeidsgruppe på tre medlemmer som skal se på ordning som sikrer tilgang på utgitt samisk skjønnlitteratur og musikk / joik .	Sámedikki ja Sámiid dáiddačehpiid searvvi gaskasaš dáiddársoahpamušas jahkái 2009 , leat áššeoasehasat lihtodan vuođđudit golmmaolbmo bargojoavkku , mii galgá geahčadit ortnega mii sihkkarastá álbmogii sámi čáppagirjjálašvuođa ja musihka / juigosiid buvttadeami ja fidnema .
Arbeidsgruppen sammensettes med to medlemmer fra kunstnerorganisasjonene og en fra Sametinget .	Bargojoavkkus galget leat dáiddárorganisašuvnnain guovttis ja Sámedikki okta lahttu .
Sametinget har igangsatt arbeid med utredning av en innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og musikk / joik .	Sámediggi lea álgán čielggadit sámi čáppagirjjálašvuođa ja musihka / juigosiid oastinortnega .
Ansvarlig : Sametinget Tidsperspektiv : Utredningen skal være ferdig i løpet av 2009	Ovddasvástádus : Sámediggi Áigodat : Čielggadeapmi galgá gárvánit jagi 2009 .
Behov for forskning og kunnskapsutvikling Samiske språk har først og fremst utviklet seg ved å bli overført muntlig fra en generasjon til en annen .	DÁRBU DUTKAT JA OVDDIDIT MÁHTU
Utviklingen av de samiske språkene som skriftspråk er av forholdsvis ny dato .	Sámegiella lea vuos ja ovddimusat ovdánan giellan njálmmálaččat buolvvas bulvii .
For at de samiske språkene skal kunne brukes på stadig flere språkdomener både som skriftlig og muntlig språk er det nødvendig for å utvikle terminologi på nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Vai sámegielat sáhttet geavahuvvot dađistaga eanet áššiid birra sihke čálalaččat ja njálmmálaččat , de lea dárbu ráhkadahttit terminologiijaid davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
Forskning på de samiske språkene er viktig som grunnlag for den videre utviklingen av språkene .	heapmi buolvvas bulvii mealgadii lea sirdašuvvan mánáidgárddiide ja vuođđo- ja joatkkaskuvllaide .
Det er store variasjoner mellom de forskjellige samiske lokalsamfunnene og de forskjellige samiske områder når det gjelder i hvor stor grad samisk er en del av hverdagens samhandlings- og kommunikasjonsspråk .	Dat buktá áigái nuppástuvvan rápmaeavttuid sámegielaid ovdáneapmái , sihke oktagasaide , sámi báikegottiide ja oppa sámi servodahkii . Dárbu lea oažžut buoret systemáhtalaš dieđuid dáid gielaid ovdánanproseassaid birra vai mii áddet sámegielaid boahtteáigásaš ovdánaneavttuid .
Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan faktorer som andel samisk befolkning , spredt samisk bosetning , lokale holdninger og kulturell og språklig minoritetssituasjon gir forskjellige forutsetninger for den samisk språklige utviklingen i de forskjellige samiske områdene .	Dehálaš lea diehtit eambbo das mo dakkár áššit go sámegielalaš olbmuid lohku earáid ektui , biđgolas ássan , báikkálaš miellaguottut ja kultuvrralaš ja gielalaš unnitlohkodilli doibmet sierranas eaktun sámegiela ovdáneapmái guđege sámi guovllus .
Spesielt er det viktig å få et mer nyansert bilde av de samiske språkenes stilling og vilkår for utvikling i sjø- og markasamiske områder og lule- og sørsamiske områder .	Erenoamážit lea dehálaš oažžut čielgasat gova daid gielaid dilis ja ovdánanvejolašvuođain mat leat mearrasámi ja márkosámi guovlluin , ja julevsámi ja oarjilsámi guovlluin .
Mange ordninger og tiltak er etablert for å styrke den samiskspråklige utviklingen .	Ollu ortnegat ja doaibmabijut leat álggahuvvon nannen dihtii sámegielaid ovdáneami .
være likeverdige forutsetninger for utviklingen av de samiske språkene er det nødvendig å se på i hvor stor grad disse har klart å bidra til å styrke både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk .	Vai leat ovttalágan ovdánaneavttut sámegielaide , de lea dárbu geahčadit man muddui ortnegat ja doaibmabijut leat dássážii nannen sihke davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjilsámegiela .
Slik kunnskap vil gi et viktig grunnlag for det videre arbeidet med de samiske språkene .	Máŋgga guovllus main sámegiella lea mannan maŋás , lea odne nu ahte gielaid oahpa-
I mange områder der samisk språk har vært på retur er den kontinuerlige språklige reproduksjonen fra generasjon til generasjon langt på vei overtatt av barnehagen og opplæring i samisk på grunn- og videregående skole .	Go sámi servodagas ovdáneapmi lea viidát mannamin árbevirolaš bargguin ođđaáigásabbo fitnuide , de jávket geavahusas ollu árbevirolaš sánit ja namahusat mat gullet vuođđoealáhusaide , ja máhttuge daid birra .
Dette skaper endrede rammebetingelser for den samiske språkutviklingen , både for enkeltmennesket , for de samiske lokalsamfunnene og for det samiske samfunnet som helhet .	Dánnego giellamolsun sámegielas dárogillii lea máŋgga guovllus joavdan hui guhkás , de leat nuortalašgiela ja bihtánsámegiela ja earáge sámi suopmaniid beaivválaš geavaheapmi mealgadii jávkan .
Det er behov for en større systematisk kunnskap om disse språklige utviklingsprosessene for å forstå betingelsene for utviklingen av de samiske språkene i fremtiden .	Dát sámi gielat ja suopmanat leat sámi šláddjiivuođas dehálaš oassi , ja danne lea dehálaš daid birra seailluhit dieđuid .
Det er også behov for større kunnskap om utviklingstrekk i bruken av samisk språk som samhandlingsog kommunikasjonsspråk i hverdagen til samiske familiers samiske barn- og unge , samiske foreldre og andre samiske voksne , både i nordsamiske , lulesamiske og sørsamiske områder .	67
Samtidig som utviklingen i det samiske samfunnet i stor grad går fra tradisjonelle yrker til mer moderne yrker forsvinner bruken av og kunnskapen om mange tradisjonelle ord og betegnelser knyttet til primærnæringene .	Sámediggi čujuha dasa ahte ain lea dárbu doarjut dábálaš vuođđodutkama sámegielaid birra , sihke gielladiliid , girjjálašvuođa ja eará fáttáid birra – namalassii davvisámegielas , julevsámegielas ja oarjilsámegielas .
Det er viktig at disse dokumenteres 65	Duoid nuppiid sámegielaid maid lea dárbu nu dutkat .
Utvikling av systematisk kunnskap om de samiske språkene vil komme språkutviklingen til gode på alle områder .	Jos čohkkejuvvojit systemáhtalaš dieđut sámegielaid birra , de dat šattašii ávkin buot surggiid giellaovddideapmái .
Videre er Sametinget opptatt av at det må satses målrettet på rekruttering av samisktalende forskere , styrking av samisk som vitenskapsspråk og terminologiutvikling innen ulike fagområder .	Sámediggi berošta das maid , ahte ulbmálaččat rekruhttejuvvojit sámegielalaš dutkit , ja ahte dainna lágiin sámegiella nanusmuvvá dieđagiellan ja oažžu terminologiijaid sierranas fágasurggiide .
Sametinget foreslår at det opprettes et eget forskningsprogram for samiskspråklig forskning .	Sámediggi árvala ahte galgá álggahuvvot sierra dutkanprográmma sámegielaid dutkama várás .
Forskningsrådets Program for samisk forskning I løp i perioden 2001-2005 .	Dutkanráđi Program for samisk forskning I nammasaš prográmma bisttii áigodaga 2001-2005 .
Fra 2007 er det igangsatt et nytt forskningsprogram – Program for samisk forskning II .	Jagi 2007 rájis lea ođđa dutkanprográmma álggahuvvon – Program for samisk forskning II .
Programmets virketid er fra 2007-2017 .	Prográmma áigodat lea 2007-2017 .
Bygge opp forskningskompetanse på sørsamisk og lulesamisk språk Det finnes i dag lite systematisert forskning på sørsamisk og lulesamisk språk .	Prográmmas deattuhuvvo sámegielaid birra ee. ahte dehálaš lea movttiidahttit olbmuid geavahit sámegiela dutkamis ja dainna lágiin leat mielde huksemin sámegielalaš dieđaárbevieru .
språkene vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å styrke og utvikle sørsamisk og lulesamisk språk .	Dasto celkojuvvo ahte oarjilsámegiella , julevsámegiella ja nuortalašgiella leat unna gielažat ja áitojuvvon dilis .
Det er på denne bakgrunn behov for å bygge opp forskningskompetanse i sørsamisk og lulesamisk språk .	Deattuhuvvo ahte prográmma erenoamážit hástala álggahit dakkár prošeavttaid mat sáhttet čuvget ja nannet sámi unnitlohkogielaid dili .
Ansvarlig : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Tidsperspektiv : Igangsetting 2009	Ovddasvástádus : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Áigodat : Álggaheapmi 2009
Tiltak 66 .	Doaibmabidju 66 .
Forsknings- og fag / ressurssenter Samisk parlamentarisk råd har utarbeidet forslag til ny organisering av samisk språkarbeid innenfor sametingenes ansvarsområde .	Dutkan- ja fága / resursaguovddáš Sámi parlamentáralaš ráđđi áigu ráhkadahttit árvalusa das mo ođđasis organiseret sámi giellabargguid sámedikkiid ovddasvástádussurggiin .
En av anbefalingene er at det opprettes et felles samisk forsknings- , fagog ressurssenter for samisk språk .	Árvalusain lea okta dat , ahte galgá huksejuvvot oktasaš dutkan- , fága- ja resursaguovddáš sámegielaid várás .
Arbeidsoppgavene for dette organet vil blant annet være språkforskning , språkrøkt , språkutvikling , terminologiarbeid , normering , navnetjeneste , stedsnavn og informasjon om samiske språkfaglige spørsmål .	Dán orgána barggut šaddet ee. leat gielladutkamat , gielladikšun , giellaovddideapmi , terminologiijabargu , normeremat , nammabálvalus , báikenamat ja diehtojuohkin sámi giellafágalaš áššiin .
Etter Sametingets syn hadde det ideelle vært å samle det samiske språkfaglige arbeidet under ett forsknings- og fag / resurssenter .	Sámedikki oaidnu lea ahte buoremus livččii čohkket sámi giellafágalaš barggu ovtta dutkan- ja fága / resursaguovddážii .
Siden det samiske språkarbeidet foregår i de ulike landene , vil ett felles ” allsamisk ” ressurssenter gjøre at det samiske språkfagarbeidet står faglig sterkere .	Dainnago sámi giellabarggut čađahuvvojit sierranas riikkain , de oktasaš “ buotsámi ” resursaguovddáš nannešii sámi giellafágalaš barggu .
Ved å opprette et felles faglig organ eller en felles faginstitusjon , vil det være større sjanser for å utnytte bedre menneskelige og økonomiske ressurser med mål om å styrke og utvikle de samiske språkene .	Go oktasaš fágalaš orgána dahje oktasaš fágainstitušuvdna vuođđuduvvo , de šaddá álkit buorebut geavahit olmmošlaš návccaid ja ruđalaš resurssaid sámegielaid nannemii ja ovddideapmái .
Sametinget i Finland jobber nå i samarbeid med Sametinget i Norge og Sverige om en søknad til et forprosjekt som omhandler forsknings- og fagresurssenteret .	Systemáhtalaš máhttohuksen ja dutkan dáin gielain leat dehálaš vuođđu joatkevaš bargui mii galgá nannet ja ovddidit oarjilsámegiela ja julevsámegiela .
Ansvarlig : Sametinget Tidsperspektiv : 2009	Ovddasvástádus : Sámediggi Áigodat : 2009
Samisk statistikk Publikasjonen Samisk statistikk 2008 fra Statistisk sentralbyrå inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge .	Sámi statistihkka Girji Samisk statistikk 2008 maid Statistihkalaš guovddášdoaimmahat lea almmuhan , siskkilda statistihkaid mat čájehit sámi servodatdilálašvuođaid Norggas .
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming , med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet .	Statistihkas lea eanaš geográfalaš lahkananvuohki , ja deattuha sámi ássamiid Sáltoduoddara davábealde .
I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk .	Lassin lea riikkaviidosaš sámi statistihkka .
Publikasjonen bygger på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå eller på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner .	Girjji vuođđun lea statistihkka maid Statistihkalaš guovddášdoaimmahat jo lea čohkken ja almmuhan , dahje ávdnasat maid sierranas sámi ásahusat leat diktán geavahit .
Formålet med publikasjonen er å gi en samlet og oppdatert framstilling av samisk statistikk .	Girji ulbmil lea addit čohkkejuvvon ja ođasmahttojuvvon gova sámi statistihkas .
Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk .	Girjji giella lea dárogiella ja davvisámegiella .
En oppdatert versjon av Samisk statistikk utgis annethvert år .	Sámi statistihkas almmuhuvvo juohke nuppi jagi ođasmahttojuvvon hápmi .
I tillegg vil Statistisk sentralbyrå fortløpende publisere nyutviklet samisk statistikk via www.ssb.no/samer .	Lassin Statistihkalaš guovddášdoaimmahat áigu dađistaga almmuhit ođđa sámi statistihkaid dán neahttabáikkis : www.ssb.no/samer .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget i Norge tatt initiativ til å utgi en årlig rapport med kommentarer til samisk statistikk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea ovttas Norgga sámedikkiin dahkan álgaga almmuhit jahkásaš raportta oktan komeanttaiguin sámi statistihkkii .
De to partene har nedsatt en analysegruppe for samisk statistikk til å gjøre arbeidet .	Dát guokte soahpamušbeali leat vuođđudan guorahallanjoavkku sámi statistihka várás , mii galgá čađahit barggu .
Analysegruppens mandat er ikke å lage statistikk , men å finne frem til og kommentere eksisterende statistikk .	Guorahallanjoavkku bargomearrádus ii leat statistihka ráhkadeapmi , muhto ráhkaduvvon statistihkaid ohcan ja daid komenten .
Rapporten Samiske tall forteller 1 , kommentert samisk statistikk 2008 , ble utgitt i september 2008 .	Raporta man namma lea « Samiske tall forteller 1 » , mii komentejuvvui sámi statistihkas jagi 2008 , almmuhuvvui čakčamánus jagi 2008 .
67	69
Utgitt av : Arbeids- og inkluderingsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra : Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no Faks : 22 24 27 86 Publikasjonskode : A- 0025 B Design : Departementenes servicesenter Trykk : Departementenes servicesenter Foto : Leif Arne Holme 05/2009 – opplag 2500	Doaibmaplána Olggosaddán : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Almmolaš etáhtat sáhttet diŋgot lassigáhppálagaid čujuhusas : Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-poasta : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no Telefáksa : 22 24 27 86
REFERANSEGRUPPE OM ULOVLIG FILDELING Mandat I regjeringens politiske plattform for 2009-2013 ( Soria Moria II ) side 62 heter det bl.a. at ” Regjeringen vil [ ... ] gjennomgå hvordan opphavsretten , kunstnernes inntekter og rettigheter kan sikres i møte med digital spredning av kunst og kultur . ”	REFERÁSAJOAVKU LOBIHIS FIILAJUOGADEAMI BIRRA Bargomearrádus Ráđđehusa politihka vuođus áigodahkii 2009-2013 ( Soria Moria II ) siiddus 62 čuožžu ee. ahte “ Ráđđehus áigu [ ... ] geahčadit mo dahkkivuoigatvuohta , dáiddáriid sisaboađut ja vuoigatvuođat sáhttet sihkkarastojuvvot go dáidda ja kultuvra gilvojuvvojit digitálalaččat . ”
Ulovlig fildeling av opphavsrettslig beskyttet materiale , som for eksempel musikk , filmer , dataspill , bøker og lydbøker , utgjør en stadig større trussel mot rettighetshavernes muligheter til å tjene penger på sin skapende innsats .	Dahkkivuoigatvuođalaččat suodjaluvvon materiála lobihis fiilajuogadeapmi , nugo musihkka , filmmat , dihtorspealut , girjjit ja jietnagirjjit , leat dađistaga lassáneaddji áitta dahkkivuoigatvuođalaččaid vejolašvuhtii dinet ruđaid iežaset dáiddabargguin .
Samtidig kan håndheving av opphavsrett på Internett skape utfordringer knyttet til personvern og rettssikkerhet for brukerne .	Seammás sáhttá dahkkivuoigatvuođa hálddašeapmi Interneahtas dagahit hástalusaid mat čatnasit geavaheddjiid persovdnasuodjaleapmái ja riektesihkkarvuhtii .
Ny teknologi og nye bruksmønstre har gitt vesentlig forbedrede rammebetingelser for formidling og viderebruk av digitalt innhold .	Ođđa teknologiija ja ođđa geavaheaddjiminstarat leat addán mearkkašahtti buoret rámmaeavttuid gaskkustit ja viidáseappot geavahit digitála sisdoalu .
Utfordringen er å finne løsninger som ivaretar både rettighetshavere og forbrukere , som stimulerer til lovlig bruk , og reduserer omfanget av ulovlig bruk .	Hástalus lea gávdnat čovdosiid mat fuolahit sihke dahkkivuoigatvuođalaččaid ja geavaheddjiid , mat váikkuhit dasa ahte lobálaš bálvalusat eambbo geavahuvvojit , ja dasa ahte lobihis geavaheapmi ráddjejuvvo .
For å belyse disse problemstillingene har Kulturdepartementet besluttet å nedsette en referansegruppe .	Čuvgen dihtii dáid čuolbmačilgehusaid lea Kulturdepartemeanta mearridan vuođđudit referánsajoavkku .
Gruppen skal ta stilling til mulige tiltak som kan begrense den ulovlige fildelingen og samtidig stimulere til økt bruk av lovlige tjenester .	Joavku galgá válljet vejolaš doaibmabijuid mat sáhttet ráddjet lobihis fiilajuogadeami ja seammás váikkuhit olbmuid geavahit lobálaš bálvalusaid .
Med ulovlig fildeling menes opplasting og tilknyttet nedlasting av rettighetsbeskyttet materiale på Internett uten rettighetshavers samtykke . Referansegruppen skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i de overordnede politiske målsetningene om å sikre kunstnernes inntekter i møte med digital spredning av opphavsrettslig beskyttet materiale .	Lobihis fiilajuogademiin oaivvilduvvo vuoigatvuođalaččat suodjaluvvon materiála lásten ja lástemii guoski materiála Interneahtas dahkkivuoigatvuođalaččaid miehtama haga Referánsajoavku galgá barggustis bajimus politihkalaš ulbmiliid vuođul sihkkarastit dáiddáriid sisaboađuid go lea sáhka dahkkivuoigatvuođalaččat suodjaluvvon materiála digitála gilvimis .
I tillegg til effektiv håndhevelse av rettsreglene på området , vil brukernes interesser og forventninger , herunder muligheten for lovlig videreutvikling av digitalt innhold , personvern og rettssikkerhet være viktige overordnede hensyn .	Riektenjuolggadusaid beaktilis hálddašeami lassin guovllus šaddet geavaheddjiid beroštumit ja vuordámušat , dás maiddái lobálaš vejolašvuođat viidáseappot ovddidit digitála sisdoalu , persovdnasuodjaleami ja riektesihkkarvuođa , leat dehálaš bajimus deasttat .
Det samme gjelder effektive og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester .	Seammá gusto bevttolaš ja boahtteáigásaš elektrovnnalaš gulahallanbálvalusaide .
Gruppen skal fungere som referanse for departementets arbeid i forbindelse med den pågående helhetlige revisjonen av åndsverkloven .	Joavku galgá doaibmat referánsan departemeantta bargui go dat lea ollislaččat ođasmahttimin vuoigŋadaguslága . Referánsajoavku galgá erenoamážit árvvoštallat : -
Referansegruppen skal særlig vurdere : • Hvorvidt nåværende håndhevelsesmuligheter for opphavsrettskrenkelser på Internett er tilstrekkelig og gi innspill om mulige tiltak som kan avhjelpe eventuelle mangler .	Leat go dáláš dahkkivuoigatvuođaid rihkkumiid hálddašanvejolašvuođat Interneahtas doarvái buorit ja árvalit vejolaš doaibmabijuid mat sáhttet buoridit vejolaš váilivuođaid .
Gruppen skal i den forbindelse ta for seg hele tidslinjen fra undersøkelsesstadiet til den formelle rettslige prosessen .	Joavku galgá dan oktavuođas geahčadit olles áigelinnjá iskandásis gitta formála rievttálaš prosessii .
• Muligheten til å lansere ” mykere ” metoder for å redusere ulovlig fildeling .	Vejolašvuođa váldit atnui “ litnásat ” vugiid ráddjen dihtii lobihis fiilajuogadeami .
• På hvilke måter ulike forretningsmodeller , herunder betalingsmodeller og forholdet mellom aktørene i bransjen , kan bidra til å motvirke ulovlig fildeling .	Mo iešguđetlágan gávpemállet , dás maiddái máksinmállet ja fidnosuorggi doaibmiid gaskavuođat , sáhttet váikkuhit lobihis fiilajuogadeami vuostá .
• Andre tiltak som kan fremme den lovlige handelen med kreativt innhold på Internett .	Eará doaibmabijuid mat sáhttet ovddidit lobálaš gávppašeami kreatiivvalaš ( hutkkálaš ) sisdoaluin Interneahtas .
Grensene for lovlig nedlasting og fildeling , jf. åndsverkloven § 12 , skal i utgangspunktet ikke vurderes .	Lobálaš lástema ja fiilajuogadeami ráját , gč. vuoigŋadaguslága § 12 , eai galgga álgovuorus árvvoštallojuvvot .
Referansegruppens arbeid skal være avsluttet innen 1. juni 2010 .	Referánsajoavkku bargu galgá loahpahuvvot ovdal geassemánu 1. beaivvi 2010 .
NOU 2007 : 13 Den nye sameretten Oversikt over hovedtrekkene i utredningen fra Samerettsutvalget	NOU 2007 : 13 Ođđa sámevuoigatvuohta
NOU 2007 : 13 Den nye sameretten •	NOU 2007 : 13 Ođđa sámevuoigatvuohta •
Oversikt over hovedtrekkene i utredningen fra Samerettsutvalget	Váldosárgosiid várddus Sámi vuoigatvuođalávdegotti II čielggadeamis
Bakgrunn Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001 for å utrede rettigheter til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder utenom Finnmark fylke .	Duogáš Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui fas 2001 čielggadan dihtii eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođaid ja hálddašeami ja geavaheami árbevirolaš sámi guovlluin earret Finnmárkku fylkkas .
Det vil si Troms , Nordland og NordTrøndelag , deler av Fosen-halvøya og områdene mot svenskegrensen i SørTrøndelag , de nordøstre delene av Hedmark samt visse områder i Trollheimen og omegn .	Namalassii Romssas , Nordlánddas ja Davvi Trøndelágas , Fosen-njárgga osiin ja guovlluin ruoŧarájá vuostá MáttaTrøndelágas , Hedemárkku davvinuorta osiin , ja dihto guovlluin Trollheimenis ja dan birrasis .
Utvalget ble bedt om å redegjøre for historiske forhold og for gjeldende rett når det gjelder bruken av land og vann i disse områdene .	Lávdegoddi galggai čielggadit historjjálaš diliid ja gustojeaddji vuoigatvuođa dáid guovlluid eatnamiid ja čáziid geavaheamis .
Utvalgets lovforslag er inntatt i NOU 2007 : 13 Den nye sameretten .	Dat galggai vel árvvoštallat vuoigatvuođadili nuppástuhttimiid dárbbu .
De historiske utredningene er publisert i NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms .	Dán vuođul lea lávdegoddi evttohan ođđa lágaid dáid birra : • kártet ja dohkkehit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide árbevirolaš sámi guovlluin Romssa rájes ja máttás , • ođđa hálddašanortnega stáhtaeatnamiidda Nordlánddas ja Romssas , • áššemeannudeami ja ráđđádallamiid dakkár doaimmaid oktavuođas mat soitet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa Norggas .
Begge publikasjonene kan bestilles hos : Akademika AS , Avdeling for offentlige publikasjoner , Postboks 84 Blindern , 0314 Oslo	Goappašiid almmuhemiid sáhttá diŋgot dáppe : Akademika AS , Avdeling for offentlige publikasjoner , Postboks 84 Blindern , 0314 Oslo
Utvalget har også foreslått endringer i en rekke andre lover , blant annet fjellova , reindriftsloven , naturvernloven , plan- og bygningsloven og bergverksloven . Kirsti Strøm Bull , Oslo Gunveig Elvsæter Eggen , Drevsjø Amund Eriksen , Andfiskå John Kappfjell , Trofors Eilif O. Larsen , Samuelsberg Caroline Lund , Oslo Siri Parmann , Nesbru Roger Pedersen , Bjerkvik Dagfinn Reiersen , Moen Johan Petter Røssvoll , Skonseng Nanni Westerfjeld , Snåsa	Telefovdna : 22 18 81 00 e-poasta : offpubl(at)akademika.no Čielggadeami geigemis ledje lávdegottis dát miellahtut : Jon Gauslaa ( jođiheaddji ) , Oslo Else Grete Broderstad , Romsa Kirsti Strøm Bull , Oslo Gunveig Elvsæter Eggen , Drevsjø Kristina J. Eira , Deannjá Amund Eriksen , Andfiskå Paul Fjellheim , Plassje John Kappfjell , Trofors Eilif O. Larsen , Sámmolvárri Caroline Lund , Oslo Siri Parmann , Nesbru Roger Pedersen , Ráhkká Dagfinn Reiersen , Moen Johan Petter Røssvoll , Skonseng Nanni Westerfjeld , Snoasa
2	2
Oversikt over forslagene Et hovedformål med Samerettsutvalgets lovforslag er å legge til rette for effektiv gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser overfor samene .	Evttohusaid várddus Sámi vuoigatvuođalávdegotti okta váldoulbmilin lea láhčit dili vai stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sápmelaččaid ektui beaktilit čađahuvvojit .
Et viktig hensyn er også at forvaltningen av grunn og naturressurser skal skje på en balansert og økologisk bærekraftig måte , og til beste både for samisk kultur og næring , for den øvrige lokalbefolkningen og for allmennheten .	Dehálaš deasta lea vel ahte eatnamiid ja luondduriggodagaid galgá hálddašit dássidis ja ekologalaš ceavzilis vuogi mielde , ja buoremussan sihke sámi kultuvrii ja ealáhusaide , báikegoddái muđui ja almmolašvuhtii .
Ut fra en erkjennelse om at samer og andre ved langvarig bruk av land og vann kan ha opparbeidet rettigheter til grunn og naturressurser , foreslår utvalget en kommisjon som skal kartlegge slike rettigheter .	Dan dovddasteamis ahte sápmelaččat ja earát guhkes áiggi eatnamiid ja čáziid geavaheamis sáhttet leat háhkan vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide , evttoha lávdegoddi kommišuvnna mii galgá kártet dáid vuoigatvuođaid .
Utvalget foreslår også en særdomstol for å avgjøre tvister om rettighetene .	Lávdegoddi evttoha vel sierraduopmostuolu mearridit nákkuid vuoigatvuođaid hárrái .
Forslaget har en parallell i finnmarksloven kapittel 5 .	Evttohus lea bálddalas Finnmárkolága 5 kapihttala .
Det er fremmet for å oppfylle statens forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 .	Dát lea ovddiduvvon deavdin dihtii stáhta geatnegasvuođaid ILO-konvenšuvnna nr. 169 14 artihkkala mielde .
Utvalget foreslår nye eller endrede forvaltningsordninger for statsgrunn som andre ikke har opparbeidet seg eierrettigheter til .	Lávdegoddi evttoha ođđa dahje nuppástuhtton hálddašanortnegiid stáhtaeatnamiidda maidda earát eai leat háhkan oamastanvuoigatvuođaid .
Forslagene tar sikte på å oppfylle kravene i ILO-konvensjonens artikkel 15 om samisk deltakelse i forvaltningen av grunn og naturressurser i de samiske områdene .	Evttohusat galget deavdit ILO-konvenšuvnna 15 artihkkala gáibádusaid sámiid oassálastimii sámi guovlluid eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddašeamis .
Flertallet ( ni medlemmer ) foreslår å overføre statsgrunnen i Nordland og Troms , som utgjør vel 30 000 km2 , til regionalt eierskap ved Hålogalandsallmenningen .	Eanetlohku ( ovcci miellahtu ) evttoha sirdit stáhtaeatnamiid Nordlánddas ja Romssas , sullii 30 000 km² , guovllu oamasteapmái Hålogalandalmennegii .
Det nye eierorganets styre skal ha seks medlemmer , to oppnevnt av Sametinget , to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting .	Dán ođđa oamastanorgána stivrras galget leat guhtta miellahtu , guokte nammada Sámediggi , guokte Nordlándda fylkkadiggi ja guokte Romssa fylkkadiggi .
Eierrådigheten vil være begrenset av hensyn til de som har bruksrettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn .	Oamastanráđastallan lea gáržžiduvvon daid ektui guđiin leat geavahanvuoigatvuođat Hålogalandalmennega eatnamiin .
Forvaltningen av rettighetene til blant annet bufebeite , jakt , fangst , fiske og uttak av trevirke , foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer .	Vuoigatvuođaid hálddašit earret eará oapmeguohtumiidda , bivdui , guolásteapmái , ja muorračuohppamii , evttohuvvo biddjot gitta guđa guovllu meahccestivrii .
Disse skal ha representanter fra reindriften , jordbruket og jakt- , fiske- og friluftsinteressene .	galget leat boazodoalu , eanadoalu ja bivddu , guolásteami ja olgunastinberoštumiid ovddasteaddjit .
Utmarksstyrene skal oppnevnes kommunalt , men vil ha en uavhengig stilling både i forhold til kommunene og Hålogalandsallmenningen .	Meahccestivrraid galget gielddat nammadit , muhto dain galgá leat sorjjasmeahttun sajádat sihke gielddaid ja Hålogalandalmennega ektui .
Forslaget endrer ikke retten til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn .	Evttohus ii nuppástuhte boazodoalu vuoigatvuođa Hålogalandalmennega eatnamiin .
Det foreslås en lovfesting av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom .	Evttohuvvo láhkanannet daid vuoigatvuođaid mat gullet eanadoalloopmodahkii .
Regelverket for jakt , fangst og fiske på statsgrunn vil i hovedsak bli videreført .	Njuolggadusat bivddu ja guolásteami hárrái stáhtaeatnamiin eanaš joatkkašuvvojit .
Forslaget vil likevel styrke lokale brukeres og lokalsamfunnenes posisjon .	Evttohus nanne dattege báikkálaš geavaheddjiid ja báikegottiid sajádaga .
I tillegg til lokal deltakelse i forvaltningen , er det lagt opp til at de inntektene denne utnyttelsen genererer skal tilbakeføres til lokalmiljøene .	Earret báikkálaš oassálastima hálddašeamis , lea vel láhččon nu ahte dat boađut maid dát ávkkástallan dagaha , galget máhcahuvvot báikegottiide .
Et mindretall ( tre medlemmer ) foreslår at Hålogalandsallmenningen også skal omfatte statsgrunn i tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge .	Uhcitlohku ( golbma miellahtu ) evttoha ahte stáhtaeatnamat árbevirolaš sámi guovlluin Mátta-Norggas galget gullat Hålogalandalmennegii .
Etter forslaget skal Sametinget og de aktuelle fylkestingene oppnevne tre styremedlemmer hver .	Evttohusa mielde galget Sámediggi ja guoski fylkkadikkit nammadit golbma stivralahtu guhtege .
Styret vil ha ansvaret både for eierforvaltning og utmarksforvaltning .	Stivra galgá ovddasvástidit sihke oamastanhálddašeami ja meahccehálddašeami .
Et annet mindretall ( to medlemmer ) foreslår å videreføre Statskogs eierrolle i Nordland og Troms , men slik at eierrådigheten undergis visse begrensninger .	Eará uhcitlohku ( guokte miellahtu ) evttoha joatkit Statskog SF eanaoamastansajádaga Nordlánddas ja Romssas , muhto nu ahte oamastanráđastallamis leat dihto gáržžideamit .
Forslaget legger også opp til styrket samisk og regional deltakelse i forvaltningen gjennom regionale utmarksstyrer .	Evttohus láhčá vel nu ahte sámi ja guovllu oassálastin nannejuvvo hálddašeamis guovllu meahccestivrraid bokte .
Styrene vil ha en viktig rolle ved forberedelsen av Statskogs beslutninger .	Dáid stivrrain lea dehálaš rolla Statskoga mearrádusaid ráhkkanettiin .
De statseide tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge er i hovedsak forvaltet etter fjellova .	Stáhtaoamastuvvon árbevirolaš sámi guovllut Mátta-Norggas hálddašuvvojit eanaš várrelága mielde .
Utvalget foreslår å utvide fjellstyrene i statsallmenninger hvor det drives samisk reindrift fra fem til sju medlemmer .	Lávdegoddi evttoha viiddidit várrestivrraid viđas čieža miellahtui stáhtaalmennegiin gos jođihuvvo sámi boazodoallu .
Reindriften og jordbruket får hver to medlemmer .	Boazodoallu ja eanadoallu fidneba goabbáge guokte miellahtu .
Liknende endringer er foreslått i en del av lovens øvrige bestemmelser .	Evttohuvvojit vel nuppástuhttimat lága
3	3
Oppfyllelse av artikkel 14 i ILO-konvensjon nr. 169 er hovedbegrunnelsen for forslaget .	muhtin eaŋkilmearrádusaide vai oainnusin oažžu boazodili vuoigatvuođaid .
Det er fremmet av et samlet utvalg . Forslaget har store likhetstrekk med rettighetskartleggingen som skal skje i Finnmark .	Boazodoallolágas evttoha lávdegoddi bálddalastit njuolggadusaid boazodolliid buhtadusovddasvástádusas njuolggadusaiguin eará guohtunealliid oamasteaddjiide .
Forslaget legger opp til samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 , 7 og 15 .	Leat vel evttohan aiddostahttit lága njuolggadusa gaskavuođas gaskal boazodillevuoigatvuođa ja eará vuoigatvuođaid boazodoalloguovlluin , deattuhan dihtii ahte vuoigatvuohta sámi boazodollui lea ieahčanas geavahanvuoigatvuohta dološ áiggi rájes geavaheami vuođul .
Det kan for eksempel dreie seg om rett til ferskvannsfiske , beite og hugst .	Sullasaš nuppástuhttimat leat vel evttohuvvon lága muđui muhtin mearrádusain .
De generelle saksbehandlings- og konsultasjonsreglene vil imidlertid også få anvendelse ved vedtak av fiskerireguleringer .	mearrádusain .
Det åpnes også for kartlegging av rettigheter til sjøområder .	Galgá vel sáhttit kártet mearraguovlluid vuoigatvuođaid .
Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser Samerettsutvalget foreslår en kartlegging av bruks- og eierrettigheter i utvalgets mandatområde .	Kártet ja dohkkehit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha ahte lávdegotti mandáhtaguovllus galgá kártet geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid .
To organer skal gjennomføre dette : • •	Guokte orgána galget dán čađahit : • •
Kartleggingskommisjonen Utmarksdomstolen	Kártenkommišuvdna Meahcceduopmostuollu
Ordningen er foreslått regulert i :	Ortnet lea evttohuvvon muddejuvvot :
Lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover ( kartleggings- og anerkjennelsesloven )	Olles lávdegoddi evttoha dárkilat áššemeannudan- ja ráđđádallannjuolggadusaid go vihkkedallo diktit álggahit doaimmaid mat soitet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa Norggas .
De som ønsker spørsmål utredet av Kartleggingskommisjonen , må fremsette krav om dette . Fristen er 10 år fra lovens bestemmelse trer i kraft .	Lágas kártet ja dohkkehit dálá vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide árbevirolaš sámi guovlluin Romssa fylkkas ja máttás ( kártenja dohkkehanláhka )
Når kommisjonen starter sin virksomhet , og senere når det er bestemt at et område skal utredes , skal det kunngjøres en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg for kommisjonen .	Evttohus láhčá dili sámi oassálastimii mearridanproseassain daid áššiin mat soitet leat mearkkašahttin sámi vuoigatvuođalaččaide ja beroštumiide ILOkonvenšuvnna nr. 169 6 , 7 ja 15 artihkkaliid mielde .
Kunngjøringen skal blant annet skje i lokale medier . Den vil opplyse om hvordan man kan melde fra om at man har et krav .	Bajit ulbmilin lea garvit doaimmaid mat leat vuostá álbmotrievtti gáibádusa gáhttet sámi ávnnaslaš kultuvrra .
En del rettighetshavere og interessenter varsles i tillegg særskilt .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 14 artihkkala deavdin lea váldovuođustus evttohusas .
Kommisjonen skal ha fem medlemmer .	Dán lea olles lávdegoddi evttohan .
Saksopplysningen kan f.eks. omfatte sakkyndige utredninger .	Evttohus sakka sulastahttá vuoigatvuođakártema mii galgá leat Finnmárkkus .
For å ivareta hensynet til partene og bidra til et bredest mulig avgjørelsesgrunnlag foreslås det opprettet en bredt sammensatt referansegruppe som skal følge kommisjonens arbeid .	Lassin dábálaš lága mii čielggadahttá gustojeaddji áššemeannudan- ja ráđđádallanprinsihpaid , evttoha lávdegoddi erenomáš njuolggadusaid dán birra báktedoaibmalágas , luonddugáhttenlágas ja plána- ja huksenlágas .
Krav med samiske elementer er i kjernesonen for hva som skal kartlegges , men utvalgets flertall foreslår at også andre enn samer skal kunne fremsette krav .	Evttohusat láhčet ráđđádallamiidda sihke almmolaš orgánaid ja Sámedikki gaskka , ja almmolaš orgánaid ja eará sámi vuoigatvuođalaččaid ja beroštumiid gaskka .
1 Krav som ikke anses egnet for behandling i de to organene , kan 1	Áigemearri lea 10 jagi das rájes go lága mearrádus boahtá fápmui .
To medlemmer foreslår en slik rett bare for samer .	Kommišuvdna sáhttá gal iešge álggahit čielggademiid .
4	4
Etter at kommisjonen er ferdig med å utrede et område , skal den avgi en rapport om bruks- og eierrettighetene det er fremsatt krav om . Rapporten vil ligne en dom .	Go kommišuvdna álggaha doaimmastis , ja maŋŋil go lea mearriduvvon ahte muhtin guovlu galgá čielggaduvvot , de galgá almmuhuvvot ávžžuhus vejolaš vuoigatvuođalaččaide dieđihit iežaset kommišuvdnii .
Er partene ikke enige i kommisjonens konklusjoner , kan de be kommisjonen om å mekle .	Almmuhus galgá earret eará leat báikkálaš mediain . Dat muitala mo sáhttá dieđihit ahte lea gáibádus .
Også under kommisjonens behandling gjelder alminnelige regler om mekling .	Muhtin vuoigatvuođalaččaide ja beroštumiide dieđihuvvo lassin vel sierra .
Dette er en særdomstol som skal bestå av fem medlemmer .	Kommišuvnnas galget leat vihtta miellahtu .
Som i en vanlig domstol er det opp til partene å føre bevis for de påstandene de kommer med .	Juohke čielggadeamis galgá guoktásis leat oktavuohta dan fylkii masa čielggadeapmi guoská .
Utmarksdomstolen kan mekle mellom partene .	Kommišuvdna ovddasvástida ahte ášši čuvgejuvvo doarvái .
Staten dekker nødvendige utgifter partene har i saker for domstolen .	Áššedieđut sáhttet omd. leat áššedovdi čielggadeamit .
Hålogalandsallmenningen Utvalget er bedt særskilt om å vurdere om statsgrunnen i Nordland og Troms , som utgjør 45 % av grunnen i de to fylkene , bør forvaltes etter fjellova .	Fuolahan dihtii oasehasaid deastta ja govdadamos mearridanvuođu , evttohuvvo ásahit govdadit čohkkejuvvon referánsajoavkku mii galgá čuovvut kommišuvnna barggu .
En har imidlertid kommet til at fjellovas , og heller ikke finnmarkslovens modell , bør videreføres uendret til statsgrunnen i Nordland og Troms .	Sámi elemeanttaid gáibádus lea guovddážis das maid galgá kártet , muhto lávdegotti eanetlohku evttoha ahte earátge go sápmelaččat galget sáhttit ovddidit gáibádusa .
I forslaget til ny forvaltningsordning for denne grunnen , har en imidlertid hentet elementer fra begge de nevnte lovene .	Go kommišuvdna lea geargan čielggadeamen muhtin guovllu , de galgá dat addit raportta geavahan- ja oamastanvuoigatvuođain maidda lea ovddiduvvon gáibádus .
Flertallets forslag	Raporta sulastahttá duomu .
Ni medlemmer foreslår å overføre eierretten til Statskogs grunn i Nordland og Troms til Hålogalandsallmenningen .	kommišuvdna lea čielggadan , de sáhttet oasehasat lágidit ášši Meahcceduopmostullui .
2 Ordningen er foreslått regulert i :	Dát lea sierraduopmostuollu mas galget leat vihtta miellahtu .
Lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms ( hålogalandsloven )	Meahccesduopmostuollu sáhttá soabahit oasehasaid gaskka . Stáhta máksá dárbbašlaš goluid mat oasehasain leat áššiin duopmostullui .
Utmarksdomstolens dommer kan ankes til Høyesterett .	Meahcceduopmostuolu duomuid sáhttá guoddalit Alimusriektái .
Kartleggingskommisjonen er et utredende organ som kan utrede alle typer bruks- og eierrettsspørsmål – uavhengig av tidligere dommer .	Kártenkommišuvdna lea čielggadeaddji orgána mii sáhttá čielggadit vaikke makkár geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaáššiid beroškeahttá ovddeš duomuid .
Utmarksdomstolen avsier derimot rettslig bindende dommer .	Meahcceduopmostuollu cealká datte rievttálaš čadni duopmuid .
Det foreslås at Utmarksdomstolen når særlige grunner foreligger , kan behandle krav som tidligere er avgjort av en domstol .	Evttohuvvo ahte Meahcceduopmostuollu , go leat erenomaš ákkat , sáhttá meannudit gáibádusaid maid muhtin duopmostuollu ovdal lea mearridan .
Særlige grunner kan f.eks. være at den samiske bruken i et område har vært mangelfullt utredet i den tidligere dommen .	Erenomáš ákkat sáhttet omd. leat ahte sámi geavaheapmi muhtin guovllus lea ovddit duomus váilevaččat čielggaduvvon .
Finner Utmarksdomstolen i et slikt tilfelle at den tidligere dommen var feil , skal ikke parter som har innrettet seg i tillit til denne , lide økonomisk tap .	Jus Meahcceduopmostuollu dás gávnnaha ahte ovddit duopmu lei boastut , de eai galgga oasehasat guđet leat iežaset heivehan dán oskkus , gillát moktege ruđalaččat .
Regler om ekspropriasjon og vederlag er derfor foreslått .	Danne leat evttohuvvon njuolggadusat bággolonisteami ja buhtadusa birra .
Både Kartleggingskommisjonens rapporter og dommene fra Utmarksdomstolen skal gjøres kostnadsfritt tilgjengelig på Internett .	Sihke Kártenkommišuvnna raporttat ja Meahcceduopmostuolu duomut galget leat nuvttá fidnemis Interneahtas .
Lovens formålsbestemmelse nevner både hensynet til samisk kultur og næring , den øvrige lokalbefolkningen og allmennheten .	Jus oasehasat eai leat ovttamielas kommišuvnna konklušuvnnain , de sáhttet sii bivdit kommišuvnna soabahit .
Det nye eierorganets styre skal ha seks medlemmer .	Kommišuvnna meannudettiinge gustojit dábálaš soabahannjuolggadusat .
Sametinget ; Nordland fylkesting og Troms fylkesting skal hver oppnevne to medlemmer .	Jus ii vel leat ovttamielalašvuohta vuoigatvuođaid hárrái dakkár guovlluin maid 1
3 Disse skal som hovedregel være bosatt i ett av de to fylkene .	Guokte miellahtu evttoheaba dákkár vuoigatvuođa dušše sápmelaččaide .
Vervet som styreleder skal rullere mellom Sametinget ( partallsår ) og fylkestingene ( oddetallsår ) .	5
Den grunnen som Hålogalandsallmenningen vil eie etter at rettighetskartleggingen er full 2 Ett medlem har gitt subsidiær tilslutning til forslaget .	Hålogalandalmennet Lávdegoddi lea bivdon erenomážit árvvoštallat ahte berrejitgo stáhtaeatnamat Nordlánddas ja Romssas , mat leat 45 % dán guovtti fylkka eatnamiin , hálddašuvvot várrelága mielde .
To av de som inngår i dette flertallet foreslår at Sametinget oppnevner tre styremedlemmer , og at de to fylkestingene i fellesskap oppnevner de tre øvrige .	Datte leat gávnnahan ahte stáhtaeatnamiidda Nordlánddas ja Romssas ii berre várrelága iige Finnmárkolága málliin joatkit daid nuppástuhtekeahttá .
ført , er grunn som andre ikke har opparbeidet seg eierrettigheter til og som har vært eid av staten .	Ođđa hálddašanortnega evttohusas dáid eatnamidda , leat datte váldán osiid goappašiid namuhuvvon lágain .
Styresammensetningen antas derfor utvilsomt å oppfylle folkerettens krav om samisk deltakelse i forvaltningen .	Ovcci miellahtu 2 evttohit sirdit Statskog SF eatnamiid oamastanvuoigatvuođa Nordlánddas ja Romssas Hålogalandalmennegii .
Hålogalandsallmenningen skal ha en kontrollkomité , hvor staten og hvert av oppnevningsorganene skal ha en representant hver . Komiteen skal påse at styret driver Hålogalandsallmenningens i samsvar med hålogalandsloven og annen lovgivning .	Ortnet lea evttohuvvon muddejuvvot : Lágas riektediliid ja eatnamiid ja luondduriggodagaid háldema birra Hålogalandalmennega eatnamiin Nordlánddas ja Romssas ( hålogalandláhka ) Lága ulbmilmearrádus namuha sihke sámi kultuvrra ja ealáhusaid , báikeolbmuid muđui ja almmolašvuođa deasttaid .
Hålogalandsallmenningen vil være et selvstendig rettssubjekt .	Ođđa oamastanorgána stivrras galget leat guhtta miellahtu .
Den vil ha ansvaret for sin egen virksomhet og for ansettelsen av personell .	Sámediggi , Nordlándda fylkkadiggi ja Romssa fylkkadiggi galget guhtege nammadit guokte miellahtu .
De som ved etableringen av Hålogalandsallmenningen er ansatt i Statskog med arbeidssted i Nordland eller Troms , har rett til ansettelse i Hålogalandsallmenningen på samme vilkår som hos Statskog .	Okta miellahttu lea subsidiáralaččat guorrasan evttohussii . 3 Guovttis guđet gullaba dán eanetlohkui evttoheaba ahte Sámediggi nammada golbma stivralahtu , ja ahte dat guokte fylkkadikki ovttas nammadit dan golbma eará .
Hålogalandsallmenningen vil som grunneier ha eierrådighet innenfor lovgivningens rammer . Rådigheten vil imidlertid være mer begrenset enn andre grunneieres rådighet .	Daid eatnamiid maid Hålogalandalmennet oamastivččii maŋŋil go vuoigatvuođakárten lea čađahuvvon , leat eatnamat maidda earát eai leat háhkan oamastanvuoigatvuođaid ja maid stáhta lea oamastan .
Hålogalandsallmenningen blir også pålagt å tilbakeføre en betydelig del av sine grunneierinntekter til lokalmiljøene .	Hålogalandalmennegis galgá leat dárkkistanlávdegoddi , mas stáhtas ja guđege nammadanorgánas galgá leat okta ovddasteaddji .
Alle offentlige styringsmidler for disponering av grunn og naturressurser vil gjelde på Hålogalandsallmenningens grunn .	Lávdegoddi galgá gozihit ahte stivra jođiha Hålogalandalmennega hålogalandlága ja eará láhkamearrádusaid mielde .
Det offentlige vil også kunne ekspropriere grunn og rettigheter fra Hålogalandsallmenningen .	Hålogalandalmennet šaddá leat iehčanas riektesubjeaktan . Dat galgá ovddasvástidit doaimmastis ja bargiid virgádemiid .
Videre vil alle forbud mot ulike typer virksomhet , for eksempel mot motorferdsel i utmark eller jakt på fredede dyrearter , gjelde også på Hålogalandsallmenningens grunn .	Guđet Hålogalandalmennega ásaheami botta leat barggus Statskogas bargobáikkiin Nordlánddas dahje Romssas , lea vuoigatvuohta oažžut barggu Hålogalandalmennegis seamma eavttuiguin go Statskogas .
Grunnen kan også vernes etter naturvernloven .	Hålogalandalmennegis lea eanaoamasteaddjin oamastanráđastallan eatnamiidda láhkamearrádusaid meriid siskkobealde .
Administreringen av rettighetene foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer .	Ráđastallan lea datte eanet gáržžiduvvon go eará eanaoamasteaddjiid ráđastallan .
Regionene skal avgrenses ved forskrift , og etter medvirkning fra rettighetshavere , berørte interesser , Sametinget og kommunene .	Hålogalandlága mearrádusat ulbmila , gaskavuođas álbmotriektái ja eará vuoigatvuođalaččaid birra , bidjet dihto gáržžidemiid .
Utmarksstyrene skal oppnevnes av kommunestyrene i regionen , men vil være frittstående og verken være underlagt Hålogalandsallmenningen som grunneier eller de kommunene som har oppnevnt dem .	Vai oamastanorgána ii seagut dakkár vuoigatvuođaide mat lea erenomáš riektediliid dahje láhkamearrádusaid vuođul , de leat vel evttohan eará gáržžidemiid oamastanráđastallamis .
Styrene skal ha minst sju medlemmer , men hver kommune i regionen skal ha minst ett styremedlem .	Galget gustot vel dihto áššemeannudannjuolggadusat oamastanorgána háldduide , ja muhtin erenomáš gáržžideamit
Antall styremedlemmer kan dermed variere fra region til region , men styret skal alltid ha minst to representanter for reindriften og to for jordbruket .	oamastanráđastallamii vuoigatvuođaid kártedettiin . Hålogalandalmennet vel váguhuvvo máhcahit viehka olu eanaoamastanboađuidis báikegottiide .
Dersom det i regionen finnes bruksrettshavere til annen utmarksutnyttelse , skal også disse ha plass i styret , hvor også allmenne jakt- , fiske- og friluftsinteresser skal være representert .	Visot almmolaš stivrengaskaoamit háldet eatnamiid ja luondduriggodagaid gustojit Hålogalandalmennega eatnamiin . Almmolašvuođas lea seamma vejolašvuohta gáržžidit eanaoamstanráđastallama duhkodaga , go eará eanaoamasteddjiide .
Retten til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn har sitt grunnlag i alders tids bruk og er nærmere regulert reindriftsloven .	Hålogalandalmennet ii sáhte ovdamearkka dihtii vuosttaldit ahte areálageavaheapmi muddejuvvo gieldda areálaplánemis plána- ja huksenlága mielde .
6	Almmolaš orgánat sáhttet maiddái bággolonistit eatnamiid ja vuoigatvuođaid Hålogalandalmennegis .
Det vil til jordbrukseiendom ligge rett til bufebeite , utvisning av trevirke til dekning av husbehov og utvisning av nødvendig seter og tilleggsjord .	Dasto gustojit Hålogalandalmennega eatnamiinge gildosat vaikke makkár doaimmaide , mahkáš mohtorjohtolahkii meahcis dahje ráfáiduhttin eallenáliid bivdui .
Rettighetene er underlagt ulike begrensninger , blant annet av hensyn til reindrift og andre rettighetshavere i området . Reglene om rett til jakt , fangst og fiske viderefører dagens regelverk på statsgrunn .	Vel ain gáržžideapmi oamastanráđastallamis čuovvu das go hålogalandlágas leat erenomáš njuolggadusat vuoigatvuhtii geavahit meahcceriggodagaid Hålogalandalmennega eatnamiin ja dáid vuoigatvuođaid hálddašeapmái .
Endringer i rettighetsforholdene til disse bruksmåtene vil derfor ikke være et resultat av lovendinger , men eventuelt komme som en følge av rettighetskartleggingen .	Vuoigatvuođaid hálddašeapmi evttohuvvo biddjot gitta guđa guovllu meahccestivrii . Guovllut galget ráddjejuvvot láhkaásahusa mielde , ja vuoigatvuođalaččaid , guoski beroštumiid , Sámedikki ja gielddaid mielváikkuhemiin .
Lovforslaget har også regler om rett for bygdefolk til utvisning av lauvskogsvirke for brensel , og om rett til uttak av husflidsvirke for utøvere av samisk og annen husflid .	Stivramiellahtuid lohku sáhttá danne molsašuvvat guovllus guvlui , muhto stivrras galget álo leat uhcimusat guokte boazodoalu ovddasteaddji ja guokte eanadoalu ovddasteaddji .
Ressursutnyttelse som etter gjeldende rett ligger til grunneieren og som ikke er regulert i hålogalandsloven , vil ligge til Hålogalandsallmenningen . Dette vil blant annet gjelde utnyttelse av sand og grus .	Jus stivrras leat eanet go čieža miellahtu , de lasihuvvo boazodoallo- ja eanadoalloovddasteaddjiid lohku nu ahte dáid vuoigatvuođalašjoavkkuin álo ovttas lea stivrras eanetlohku .
Allmennhetens rett til ferdsel i utmark og de øvrige rettighetene som er regulert i friluftsloven blir ikke påvirket av den foreslåtte endringen i grunneierforholdene .	Jus guovllus ležžet eará meahcástanávkkástallama geavahanvuoigatvuođalaččat , de galgá sisge leat stivrras sadji , mas vel dábálaš bivdo- , guolástan- ja olgunastinberoštumit galget leat ovddastuvvon .
Dette skal skje i samsvar med lovens formål , annen lovgivning og under hensyntagen til andres rettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn .	Vuoigatvuohta boazodollui Hålogalandalmennega eatnamiin lea dološ áiggi rájes geavaheami vuođul ja lea dárkilat muddejuvvon boazodoallolágas .
Utmarksstyrene vil blant annet kunne regulere utnyttelsen av bufebeite og besørge utvisning av trevirke til husbehovsformål og av seter og tilleggsjord .	Eanadoalloopmodagaide leat vuoigatvuođat oapmeguohtumiidda ja čujuhit muoraid dállodárbui ja dárbbašlaš geassesajiid ja lassi eatnamiid .
De skal også stå for salg av jakt- og fiskekort , og kan innenfor rammer fastsatt av departementet fastsette kortpriser .	Vuoigatvuođat leat máŋggalágan gáržžidemiid vuollásaččat , earret eará guovllu boazodoalu ja eará vuoigatvuođalaččaid deasttas .
Innenfor lovgivningens rammer kan de også regulere jakt , fangst og fiske .	Bivdo- ja guolástanvuoigatvuođaid njuolggadusat jotket dálá njuolggadusaiguin stáhtaeatnamiin .
Styrets virksomhet skal underlegges visse saksbehandlingsregler . Det skal blant annet foretas særskilt høring , og eventuelt også gjennomføres konsultasjoner .	Dáid geavahanvugiid vuoigatvuođadiliid nuppástuhttimat eai leat danne láhkanuppástuhttimiid boađus , muhto baicce šaddet vuoigatvuođakártema geažil .
Utmarksstyret får hånd om oppsynet med utmarksutnyttelsen innenfor regionen .	Láhkaevttohusas leat vel njuolggadusat vuoigatvuhtii giliássiide čujuhit lastamuoraid boaldámuššan , ja vuoigatvuhtii viežžat duodjeávdnasiid sámi ja eará duodjái .
Styrets virksomhet vil dels være finansiert gjennom Hålogalandsallmenningens grunneierinntekter og dels ved salg av jaktkort og fiskekort mv. .	Guovllu gielddastivrrat galget nammadit meahccestivrraid , muhto dat leat iehčanasat eaige leat vuollásaččat Hålogalandalmennega eanaoamasteaddjin eaige daid gielddaid mat leat daid nammadan .
Et eventuelt overskudd skal brukes til ulike tiltretteleggingstiltak . Hålogalandsallmenningen – også i Sør-Norge	Riggodatávkkástallan mii gustojeaddji rievtti mielde gullá eanaoamasteaddjái ja mii ii leat muddejuvvon hålogalandlágas , gullá Hålogalandalmennegii .
Tre medlemmer går inn for å gjøre den ordningen som er omtalt ovenfor , gjeldende også på statsgrunn i de samiske områdene i Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark .	Dát guoská earret eará go geavaha sáddo ja čievrra . Stivrrain galget leat uhcimusat čieža miellahtu , muhto guovllu juohke gielddas galgá leat uhcimusat okta stivralahttu .
Disse medlemmene har sluttet seg til bestemmelsene om formål , og om forholdet til folkeretten og eksisterende rettigheter .	Álbmoga vuoigatvuohta johtalit meahcis ja eará vuoigatvuođat mat leat muddejuvvon olgunastinlágas eai váikkuhuvvo
De har også sluttet seg til forslagene om regulering av Hålogalandsallmenningens rettsstilling , organisering og lovfestede begrensninger i dennes eierrådighet .	eanaoamastandili evttohuvvon nuppástuhttimis . Meahccestivrraid bargun galgá leat hálddašit vuoigatvuođaid ávkkástallama mii lea muddejuvvon hålogalandlágas .
Derimot fremmer de et alternativt forslag om sammensetningen av eierorganets styre , ved at Sametinget skal oppnevne tre medlemmer , mens de tre øvrige medlemmene oppnevnes i fellesskap av fylkestingene i de fylkene hvor Hålogalandsallmenningen vil være grunneier .	Dát galgá geavvat lága ulbmila , eará láhkamearrádusaid mielde ja vuhtii válddedettiin earáid vuoigatvuođaid Hålogalandalmennega eatnamiin . Meahccestivrrat sáhttet earret eará muddet oapmeguohtuma ávkkástallama ja fuolahit čujuhit muoraid dállodárbbuide ja geassesajiid ja lassieatnamiid .
Videre foreslår de at administreringen av utmarksrettighetene ikke skal ligge til regionale utmarksstyrer , men direkte under Hålogalandsallmenningens styre .	Stivrra doaibma ruhtaduvvo belohahkii Hålogalandalmennega eanaoamastanboađuin ja belohahkii bivdokoarttaid ja guolástankoarttaid jna. vuovdimiin .
Som følge av dette foreslår de også at oppsynet underlegges Hålogalandsallmenningen .	Vejolaš badjebáza galgá adnot maŋggalágan láhčindoaimmaide . Hålogalandalmennet – Mátta-Norggasge
De foreslår ingen regler om rettigheter som ligger til jordbrukseiendom .	Sii eai evttot makkárge njuolggadusaid daid vuoigatvuođaide mat gullet eanaopmodahkii .
For øvrig har de i hovedsak sluttet seg til flertallets forslag om regulering av rettighetsforholdene og om administreringen av rettighetene .	Muđui leat sii eanaš guorrasan eanetlogu evttohussii muddet vuoigatvuođadiliid ja vuoigatvuođaid hálddahusa dáfus .
Revidert Statskog	Ođastuvvon Statskog
To medlemmer ønsker å videreføre Statskog SFs eierrolle i Nordland og Troms , men slik at dagens forvaltningsordning revideres ved 4 : 4 Ett av disse medlemmene går inn for at utmarksstyrene oppnevnes direkte av kommunestyrene , og at	Guokte miellahtu dáhttuba joatkit Statskog SF oamastansajádaga Nordlánddas ja Romssas 4 , muhto nu ahte dálá hálddašanortnet ođastuvvo : Lágas riektediliid ja háldema birra stáhta eatnamiid ja luondduriggodagaid Nordlánddas ja Romssas Láhkaevttohusas leat mearrádusat ulbmila , ja gaskavuođas álbmotrievtti ja dálá vuoigatvuođaid birra .
Det er også fremholdt at en vil åpne for at Sametinget og reindriften kan foreslå representanter til Statskog SFs styre .	Lea vel ovdandollon ahte Sámediggi ja boazodoallu galggašedje sáhttit evttohit ovddasteddjiid Statskog SF stivrii .
Forslaget begrenser Statskogs eierrådighet .	Evttohus gáržžida Statskoga oamastanráđastallama .
Berørte rettighetshavere skal høres når foretaket overveier grunndisponeringer eller å avhende grunn og rettigheter .	Guoski vuoigatvuođalaččaid galgá gullat go doaibma vihkkedallá eanaháldduid dahje áigu luohpat eatnamiid ja vuoigatvuođaid .
Det legges også opp til at Statskog som hovedregel ikke skal foreta slike disposisjoner mens rettighetskartleggingen pågår .	ahte Statskog váldonjuolggadussan ii galgga ná háldet vuoigatvuođakártedettiin .
Forslaget legger opp til styrket samisk og regional medinnflytelse på utmarksforvaltningen gjennom regionale utmarksstyrer .	Evttohus láhčá nu ahte nannejuvvo sámi ja guovllu mielváikkuheapmi meahccehálddašeamis guovllu meahccestivrraid bokte .
Sametinget , reindriften og fylkestingene vil ha en direkte , og kommunene en indirekte , rolle i oppnevningen .	Sámedikkis , boazodoalus ja fylkkadikkiin šaddá leat njuolga , ja gielddain eahpenjuolga rolla dáid nammademiin .
Utmarksstyrene skal ha en selvstendig rolle overfor Statskog .	Meahccestivrrain galgá leat iehčanas rolla Statskoga ektui .
For å synliggjøre reindriftens rettigheter i statsallmenningene foreslås en bestemmelse i fjellova om at reindriftsretten er en selvstendig bruksrett med grunnlag i alders tids bruk .	Doaimma eanaháldduid ja meahccegeavaheami boađuid galggašii sáhttit máhcahit guovlluide ja báikegottiide , muhto njuolggadusat eai leat seamma geatnegahtti go eanetlogu evttohusas .
En hovedoppgave for utmarksstyrene vil være å utarbeide forslag til regionale planer for forvaltning og utvikling av regionene .	Meahccestivrraid okta váldodoaibman šaddá ráhkadit guovllu plánaide evttohusaid mo guovlluid hálddašit ja ovddidit .
Planene skal stadfestes av Statskog SFs styre .	Plánaid galgá Statskog SF stivra nannet .
Det foreslås for øvrig regler om rettigheter for reindriftsberettigede og andre bruksrettshavere ; om utvisning av beite , seter og tilleggsjord for jordbrukseiendom ; om uttak av trevirke : og om jakt , fangst og fiske .	Muđui evttohuvvojit njuolggadusat boazodoallovuoigaduvvomiid ja eará geavahanvuoigatvuođalaččaid vuoigatvuođaide ; guohtuma , geassesaji ja lassieatnama eanadoalloopmodahkii čujuheamis ; muorračuohppamis : ja bivddus ja guolásteamis .
Disse bestemmelsene endrer ikke gjeldende rett .	Dát mearrádusat eai nuppástuhte gustojeaddji rievtti .
jordbrukets rettigheter sikres på samme måte som i flertallets forslag til hålogalandslov .	Olles lávdegoddi lea vel evttohan mearrádusa vuoigatvuođas váldit duodjeávdnasiid stáhteatnamiin máttasámi guovlluin .
Reindriftsretten foreslås også tydeliggjort i lovens bestemmelser om Statskogs adgang til å iverksette grunndisponeringer og avhende grunn , og i bestemmelsene om fjellstyrenes disponeringer over bufebeite og utvisning av seter og tilleggsjord .	Boazodillevuoigatvuohta evttohuvvo vel čielgasabbun oidnot lága mearrádusas Statskoga lobis álggahit eanaháldduid ja luohpat eatnamiid , ja mearrádusain várrestivrra oapmeguohtumiid háldduin ja geassesaji ja lassieatnamiid čujuheamis .
Endringene tar sikte på å klargjøre at det ved anvendelsen av disse hjemlene må tas hensyn til de reindriftsberettigede .	Nuppástuhttimat galggašedje čielggadit ahte go dáid vuoigatvuohtavuođu geavaha , de ferte váldit boazodillevuoigaduvvomiid vuhtii .
Det er også foreslått en bestemmelse om kontaktmøter mellom fjellstyrene og reindriftens områdestyrer .	Lea vel evttohuvvon mearrádus ahte galget leat oktavuohtačoahkkimat gaskal várrestivrraid ja boazodoalu guovllustivrraid .
Utvalget foreslår videre å styrke reindriftens deltakelse i fjellstyrene .	Lávdegoddi evttoha dasto nannet boazodili oassálastima várrestivrrain .
ikke som i dag erstatte jordbrukets representasjon , men begge grupper skal ha to styremedlemmer hver .	Dálá ortnet boazodilleovddasteamis várrestivrrain daid stáhtaalmennegiin gos jođihuvvo sámi boazodoallu , evttohuvvo geatnegas ortnegin .
For å realisere dette foreslås at antall styremedlemmer i de aktuelle fjellstyrene utvides fra fem til sju .	Boazodili ovddastupmi ii galgga nugo dál buhttet eanadoalu ovddastumi , muhto goappašiid joavkkuin galget leat guokte stivramiellahtu .
Det foreslås også å oppheve lovens hjemmel for å frede områder mot reinbeite .	Dán ollašuhttimii evttohuvvo ahte stivramiellahtuid lohku lasihuvvo viđas čieža rádjai daid guoski várrestivrrain .
De hensynene som denne hjemmelen er ment å ivareta , vil etter utvalgets syn bedre kunne ivaretas ved bruk av andre bestemmelser .	Lea vel evttohuvvon vuoigatvuođavuođđu ahte Gonagas sáhttá ovttastahttit guovtti dahje eanet várrestivrraid doaibmaguovllu ,
Det er også foreslått en hjemmel om at Kongen kan slå sammen virkeområdet for to eller flere fjellstyrer dersom hensynet til utøvelse av samisk reindrift i fjellstyrenes forvaltningsområde tilsier det .	jus sámi boazodoalu deasta várrestivrraid hálddašanguovllus dan beariha .
5	5
Fire medlemmer foreslår at reindriftsutøvere på slik grunn skal ha rett til å delta i elgjakten innenfor sine driftsområder .	oaivvildan fuolahit , fuolahuvvojit lávdegotti oaivila mielde buorebut eará mearrádusaid geavahettiin .
Andre endringer	Eará nuppástuhttimat
For å sikre samisk innflytelse på statens grunneierdisposisjoner i statsallmenningene og på annen aktuell statsgrunn i Sør-Norge anbefaler utvalget at Statskogs vedtekter endres , slik at ett av styremedlemmene oppnevnes etter forslag fra Sametinget .	Vai sihkkarastá sámi váikkuheami stáhta eanaoamastanháldduin stáhtaalmennegiin ja eará guoski stáhtaeatnamiin MáttaNorggas , de rávve lávdegoddi ahte Staskoga njuolggadusat rievdaduvvojit , nu ahte okta stivralahtuin nammaduvvo Sámedikki evttohusa mielde .
En har også foreslått inntatt en bestemmelse i friluftsloven om rett til uttak av trevirke til husflidsformål innenfor de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge , så vel i statsallmenningene som på annen statsgrunn .	Leat vel evttohan váldit mielde ovtta mearrádusa olgonastinlágas vuoigatvuođa birra muorraávdnasiid váldit duodjedoaimmaide árbevirolaš sámi guovlluin Mátta-Norggas , sihke stáhtaalmennegiin ja eará stáhtaeatnamiin .
Endringer i reindriftsloven Samerettsutvalget foreslår visse endringer i reindriftsloven .	Nuppástuhttimat boazodoallolágas Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha dihto nuppástuhttimiid boazodoallolágas .
Forslagene vil gjelde i hele det samiske reinbeiteområdet .	Evttohusat gusket miehtá sámi boazoguvlui .
I § 3 om forholdet til folkeretten inntas en henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 .	§ 3:s gaskavuođas álbmotriektái váldo mielde čujuhus ILO-konvenšuvdnii nr. 169 .
Prinsippbestemmelsen i § 4 om reindriftsrettens rettsgrunnlag og erstatningsrettslige vern , foreslås presisert slik at rekkevidden av disse prinsippene kommer klarere frem .	Prinsihppamearrádus § 4:s boazodillevuoigatvuođa riektevuđđosa ja buhtadusrievttálaš gáhttema birra , evttohuvvo aiddostahttot nu ahte dáid prinsihpaid duhkodat boahtá čielgasabbot ovdan .
Utvalget foreslår å klargjøre virkeområdet for ekspropriasjonshjemmelen for å sikre reinbeiteareal i lovens § 7 .	Lávdegoddi evttoha čielggadit bággolonistanvuođu doaibmaguovllu lága § 7:s sihkarastin dihtii boazoguohtumiid .
En del av bestemmelsene i lovens kapittel 3 om reindriftssamenes rettigheter i utmark foreslås presisert for å understreke at reindriftsretten er en selvstendig bruksrett .	Lága 3 kapihttala muhtin mearrádusat boazosápmelaččaid vuoigatvuođaid birra meahcis , ettohuvvojit aiddostahttot deattuhan dihtii ahte boazodillevuoigatvuohta lea iehčanas geavahanvuoigatvuohta .
5	Daid deasttaid maid dát vuođđu lea 5
Forslaget har støtte fra sju medlemmer , og subsidiær tilslutning fra ytterligere fire .	Evttohusa dorjot čieža miellahtu , ja subsidiáralaččat dorjot dan vel njeallje .
I lovens kapittel 8 om forholdet til annen bruk foreslår utvalget å presisere forholdet mellom reindriftsretten , grunneierretten og andre rettigheter i reinbeiteområdene .	Lága 8 kapihttalis gaskavuođas eará geavaheapmái , evttoha lávdegoddi aiddostahttit boazoguovlluin gaskavuođa gaskal boazodillevuoigatvuođa , eanaoamastanvuoigatvuođa ja eará vuoigatvuođaid .
Tanken er å signalisere klart at det er tale om ulike grupper av likestilte rettighetshavere .	Jurddan lea čielgasit geažidit ahte lea sáhka máŋggalágan joavkku dássálas vuoigatvuođalaččaid birra .
Det foreslås å myke opp reglene i kapittel 9 om reineiernes erstatningsansvar .	Evttohat láivudit 9 kapihttala njuolggadusaid boazodolliid buhtadusovddasvástádusa hárrái .
Hensikten er så langt som mulig å parallellføre reguleringen av erstatningsansvar for skader påført av rein med bestemmelsene om erstatningsansvar for eiere av andre beitedyr .	Áigga lea nu guhkás go vejolaš bálddalasat muddet buhtadusovddasvástádusa bohccuid dagahan vahágiid daid mearrádusaiguin mat eará guohtunealliid oamasteddjiin leat buhtadusovddasvástádusas .
Mer konkret foreslås det at erstatningskrav i første hånd må rettes mot eieren av de skadegjørende dyrene .	Dárkilat evttohuvvo ahte buhtadusgáibádus álggos ferte ovddiduvvot vahágahtti elliid oamasteaddjái .
Det foreslås videre presisert at skadeserstatningslovens generelle regler om medvirkning og lemping får anvendelse også ved skader påført av rein , og visse regler om gjerdehold ved nydyrking .	Evttohat dasto aiddostahttit ahte vahátbuhtadanlága oppalaš njuolggadusat mielmađđása ja ložžema birra bohtet gustojupmái bohccuid vahágahttimisge , ja dihto njuolggadusat áidedoallama birra ođđagilvimis .
Saksbehandling og konsultasjoner Internasjonal urfolksrett vektlegger i økende grad urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som har direkte betydning for dem .	Áššemeannudeapmi ja ráđđádallamat Riikkaidgaskasaš eamiálbmotriekti deattuha dađis eanet eamiálbmogiid vuoigatvuođa oassálastit mearridanproseassain daid áššiin mat leat njuolga mearkkašahttin sidjiide .
ILOs håndhevelsesorganer har betegnet prinsippene om konsultasjoner og deltakelse i ILO-konvensjonens artikkel 6 , 7 og 15 , som hjørnesteiner i konvensjonen .	ILO gieđaškuššanorgánat leat 10 gohčodan ráđđádallamiid ja oassálastima prinsihpaid ILO-konvenšuvnna 6 , 7 ja 15 artihkkaliin , konvenšuvnna čiehkajuolgin .
innfortolket et konsultasjons- og deltakelsesprinsipp i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( SP ) artikkel 27 .	Dasto lea ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi selvehan ráđđádallan- ja oassálastinprinsihpa konvenšuvdnii siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ( SP ) 27 artihkkalis .
For å være à jour med utviklingen er det også foreslått endringer i annen lovgivning , blant annet plan- og bygningsloven , naturvernloven og bergverksloven . Adgang for vedtaksorganet til å fastsette vilkår for å motvirke at tiltaket får uheldige følger for samisk materiell kulturutøvelse , er en ytterligere komponent i forslaget .	Olles lávdegoddi lea dán álbmotrievttálaš ovdáneami vuođul evttohan : Lága áššemeannudeami ja ráđđádallamiid birra doaimmain mat soitet váikkuhit luondduvuđđosa árbevirolaš sámi guovlluin ( áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka ) Vai čuovvut ovdáneami leat vel evttohan nuppástuhttimiid eará láhkamearrádusain , earret eará plána- ja huksenlágas , luonddugáhttenlágas ja báktedoaibmalágas .
Saksbehandlings- og konsultasjonsloven	Áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka
Saksbehandlings- og konsultasjonsloven vil i hovedsak konkretisere gjeldende prinsipper for forsvarlig saksbehandling , og supplere allerede gjeldende regler .	Áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka eanaš čielggadahttá gustojeaddji prinsihpaid dohkálaš áššemeannudeamis , ja lea lasáhussan dálá gustojeaddji njuolggadusaide .
Loven vil gjelde i alle tradisjonelle samiske områder i Norge , og også for tiltak som kan få innvirkning på fiske eller annen materiell kulturutøvelse i sjøsamiske områder .	Láhka galgá gustot visot árbevirolaš sámi guovlluin Norggas , ja maiddái doaimmaide mat soitet váikkuhit guolásteapmái dahje eará ávnnaslaš kulturdoaimmaide mearrasámi guovlluin .
Lovutkastets kapittel 2 inneholder alminnelige saksbehandlingsregler .	Láhkaevttohusa 2 kapihtal sisttisdoallá dábálaš áššemeannudannjuolggadusaid .
Reglene etablerer ikke nye forpliktelser .	Njuolggadusat eai ásat ođđa geatnegasvuođaid .
De konkretiserer hvilke plikter vedtaksorganene har til å ivareta samiske hensyn under saksforberedelsen og når beslutningene treffes .	Dat čielggadahttet makkár geatnegasvuođat mearridanorgánain leat sámi deasttaid fuolaheamis áššeráhkkaneamis ja mearrádusaid dagadettiin .
For enkeltvedtak og andre enkeltstående beslutninger om å iverksette tiltak som kan påvirke naturgrunnlaget i samiske områder , foreslår utvalget en regel om kunngjøring av omsøkte tiltak .	Eaŋkilmearrádusaide ja eará ovttaskas mearrádusaide álggahit doaimmaid mat soitet váikkuhit luondduvuđđosa sámi guovlluin , evttoha lávdegoddi njuolggadusa dieđihit ohccon doaimma birra .
Det foreslås også regler om høring og om at vedtaksorganet plikter å klarlegge tiltakets konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse .	njuolggadusaid gulaskuddama birra ja ahte mearridanorgána lea geatnegas čielggadit doaimma váikkuhusaid sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái .
Sametinget skal kunne gi retningslinjer for vedtaksorganenes vurdering av samiske hensyn .	Sámediggi galgá sáhttit addit čujuhusaid mearridanorgánaide sámi deasttaid árvvoštallamis .
Retningslinjene vil ikke være bindende for hvilke vedtak som kan fattes ,	Dát datte sihkarasttášii ahte sámi deasttat šaddet oassin vihkkedallanvuđđosis ovdal go mearrádusa dahká .
Lovutkastets kapittel 3 har regler om konsultasjoner .	Mearrádus čielggadahttá SP 27 artihkkala váldoguovllu .
Reglene er foreslått for å gjennomføre den delen av statens konsultasjonsplikt etter folkeretten som gjelder bruk av grunn og naturressurser , i norsk rett .	Evttohusas lea vel lassi komponeantan mearridanorgána lohpi mearridit eavttuid váikkuhan dihtii vuostá ahte doaibma čuohcá unohasat sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái .
Kjernen i forpliktelsen er at en urfolksgruppe som et planlagt tiltak kan få direkte betydning for , har krav på aktiv deltakelse i beslutningsprosessene frem mot iverksettelsen av tiltaket .	Lávdegoddi evttoha lassin mearrádusa láhkaásahusaid ja oppalaš muddenmearrádusaid birra , mahkáš guolástanmuddemiid , mat šaddet mearkkašahttin eatnamiid ja riggodagaid geavaheapmái árbevirolaš sámi guovlluin .
Det er intet krav at enighet må oppnås , eller at urfolket må få avgjørende innflytelse på sakens utfall . Konsultasjonene må imidlertid gjennomføres med god vilje og være et egnet redskap for å oppnå enighet om det aktuelle tiltaket .	Dásge lea mihttun ahte áššeráhkkaneapmi galgá čielggadit láhkaásahusa váikkuhusaid sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái , ja sihkarastit ahte kulturdoaimmaheapmi váldo doarvái vuhtii mearrádusas ja láhkaásahusaid geavaheamis .
Konsultasjonsbestemmelsene vil gjelde for utarbeidelse av lovgivning , forskrifter , 10	Láhkaevttohusa 3 kapihttalis leat njuolggadusat ráđđádallamiid birra .
enkeltvedtak , reguleringstiltak og andre tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder .	Njuolggadusat leat evttohuvvon čađahan dihtii stáhta ráđđádallangeatnegasvuođa dan oasi álbmotrievtti mielde , mii guoská
Foruten Sametinget , vil også andre samiske rettighetshavere og interesser , for eksempel reindriftsutøvere og representanter for lokalsamfunn , ha rett til konsultasjoner , dersom tiltaket kan få direkte betydning for dem .	Earret Sámedikki , leat vel eará sámi vuoigatvuođalaččain ja beroštumiin , mahkáš boazodolliin ja báikegottiid áirasiin , vuoigatvuohta ráđđádallamiidda , jus doaibma soaitá njuolga leat mearkkašahttin sidjiide .
Særlig i enkeltsaker er det aktuelt å konsultere slike rettighetshavere og interesser .	Erenomážit eaŋkiláššiin lea áigeguovdil ráđđádallat vuoigatvuođalaččaiguin ja beroštumiiguin .
Statlige myndigheter , herunder regjeringen , departementene og andre underliggende statlige etater vil etter forholdene ha plikt til å konsultere .	Stáhta eiseválddit , oktan ráđđehusain , departementtaiguin ja eará vuollásaš stáhta etáhtaiguin leat dilálašvuođaid mielde geatnegasat ráđđádallat .
Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner , dersom de treffer vedtak som kan få direkte betydning for utnyttelsen av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder .	Seamma guoská gielddaide ja fylkkagielddaide , jus dat dahket mearrádusaid mat soitet leat njuolga mearkkašahttin eatnamiid ja riggodagaid ávkkástallamii árbevirolaš sámi guovlluin .
Konsultasjonsplikten etter folkeretten kan også få anvendelse for organer som utøver statlig eierrådighet i urfolksområder , og for behandlingen av lovsaker i statens lovgivende forsamling .	Ráđđádallangeatnegasvuohta álbmotrievtti mielde soaitá vel oažžut gustojumi daid orgánaide mat doaimmahit stáhta oamastanráđastallama eamiálbmotguovlluin , ja láhkaáššiid meannudeapmái stáhta láhkaaddi čoahkkimis .
Utvalget foreslår bestemmelser for å fange opp disse tilfellene .	Lávdegoddi evttoha mearrádusaid dusten dihtii dáid dáhpáhusaid .
Lovforslaget har også bestemmelser om at gjennomføringen av konsultasjonene skal skje med god vilje .	Láhkaevttohusas leat vel mearrádusat ahte ráđđádallamiid čađaheapmi galgá leat buriin dáhtuin .
I tillegg er det foreslått bestemmelser om varsling av interesser som har rett til å bli konsultert , tidsfrister , føring av protokoll og offentlighet , samt om fagdepartementenes og Sametingets særlige roller ved konsultasjonene – og en regel om saker som behandles i regjeringen .	Dasa lassin lea evttohuvvon mearrádusat dieđiheamis beroštumiide main lea vuoigatvuohta ráđđádallot , áigemeriid , beavdegirječállima ja almmolašvuođa birra , ja fágadepartementtaid ja Sámedikki erenomáš rollain ráđđádallamiin – ja njuolggadus áššiin maid ráđđehus meannuda .
Lovforslagets kapittel 4 har en prinsippbestemmelse om at Sametinget og eventuelt representanter for andre samiske interesser , med mindre annet er bestemt , har rett til representasjon i oppnevnte organer som behandler spørsmål om bruk og utnyttelse av land og vann i tradisjonelle samiske områder .	Láhkaevttohusa 4 kapihttalis lea prinsihppamearrádus ahte Sámediggi ja eará sámi beroštumiid vejolaš ovddasteaddjit , jus jo eará ii leat mearriduvvon , lea vuoigatvuohta ovddastuvvot nammaduvvon orgánain mat meannudit eatnamiid ja čáziid geavaheami ja ávkkástallama áššiid árbevirolaš sámi guovlluin .
Arealplanlegging	Areálaplánen
2003 : 14 om utvidelse av lovens virkeområde i sjø ; henvisning til samisk kultur i formålsparagrafen ; og om klagerett og innsigelsesrett for Sametinget i saker som er av vesentlig betydning for samisk kultur .	Leat guorrasan Plánaláhkalávdegotti NOU 2003 : 14 evttohussii viiddidit lága doaibmaguovllu mearas ; čujuhussii sámi kultuvrii ulbmilparagráfas ; ja váidinvuoigatvuhtii ja vuostálastinvuoigatvuhtii Sámedikkis dakkár áššiin mat leat sakka mearkkašahttin sámi kultuvrii .
Utvalget har også tiltrådt Planlovutvalgets forslag om økt synliggjøring av samiske arealbruksinteresser i bestemmelsene om kommunal arealplanlegging .	Lávdegoddi lea vel guorrasan Plánaláhkalávdegotti evttohussii ahte lasiha čalmmustahttit sámi areálageavahanberoštumiid gieldda areálaplánema mearrádusain .
I plan- og bygningslovens regler om fylkesplanbehandling og om behandlingen av kommuneplan og reguleringsplan foreslår utvalget inntatt henvisninger til bestemmelsene om konsultasjoner i saksbehandlings- og konsultasjonsloven .	Plána- ja huksenlága njuolggadusain fylkkaplánameannudeami birra , ja gielddaplána ja muddenplána meannudeamis evttoha lávdegoddi váldit mielde čujuhusaid ráđđádallamiid mearrádusaide áššemeannudan- ja ráđđádallanlágas .
Sametinget skal videre kunne gi planretningslinjer som vil være en form for rikspolitiske retningslinjer .	Sámediggi galgá dasto sáhttit addit plánačujuhusaid mat šattašedje muhtinlágan riikapolitihkalaš čujuhusat .
De vil dermed ikke være rettslig bindende for private , men de kan være et viktig virkemiddel for å sikre ivaretakelse av samiske arealbruksinteresser .	Dat eai danne leat rievttálaččat čadni buođu olbmuide , muhto soitet leat dehálaš váikkuhanoapmin 12 sihkarastit sámi areálageavahanberoštumiid fuolaheami .
Bestemmelsene om konsekvensutredninger foreslås supplert med henvisninger til samiske arealbruksinteresser og til saksbehandlings- og konsultasjonsloven .	Čuozahusčielggademiid mearrádusat evttohuvvojit lasihuvvot čujuhusaiguin sámi areálageavahanberoštumiide ja áššemeannudan- ja ráđđádallanláhkii .
Områdevern	Guovllugáhtten
Samerettsutvalget har særskilt vurdert spørsmål som gjelder vern av tradisjonelle samiske områder .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea erenomážit árvvoštallan áššiid mat gusket árbevirolaš sámi guovlluid gáhttemii .
En foreslår å lovfeste at hensynet til å bevare det samiske materielle kulturgrunnlaget skal angis som et verneformål .	Evttohat láhkanannet ahte deasta seailluhit sámi ávnnaslaš kulturvuđđosa galgá čilgejuvvot gáhttenulbmilin .
Disse bestemmelsene vil gjelde både ved vernevedtaket og ved utformingen av bruksbestemmelsene for det området som vernes .	Lávdegoddi evttoha dasto mearrádusaid mo ovdandivvut , ráđđádallat ja deattuhit sámi beroštumiid gáhttenproseassain .
Det får dessuten betydning ved revideringen av gjeldende bestemmelser om bruken av eksisterende verneområder .	Dát mearrádusat gustojit sihke gáhttenmearrádusas ja geavahanmearrádusaid hábmemis dan guvlui mii gáhttejuvvo .
Samerettsutvalget har vurdert arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven .	Dat vel lea mearkkašahttin dálá gáhttenguovlluid geavaheami gustojeaddji mearrádusaid ođasteamis .
Det er også foreslått at etableringen av Hålogalandsallmenningen , ikke skal påvirke adgangen til å vedta områdevern .	Leat vel evttohan ahte Hålogalandalmennega ásaheapmi ii galgga váikkuhit lohpái mearridit guovllugáhttema .
Utvalget trekker frem hensyn for og mot å innføre fritt fiske for mindre båter med passive redskaper .	Njeallje miellahtu evttohit gaskaboddosaš háldogáržžideami lobis ásahit ođđa álbmotmehciid vuoigatvuođaid kártedettiin .
Det drøftes også om det bør etableres et særskilt vern av farvann som er gjenstand for sjøsamisk kyst- og fjordfiske .	Eanetlohku evttoha molssaeaktun ahte jus kárten čájeha oamastan- dahje geavahanvuoigatvuođaid gáhttejuvvon guovllus , de galget mearrádusat guovllu geavaheamis nuppástuhttot dán mielde .
Endringer i bergverksloven	Nuppástuhttimat báktedoaibmalágas
Utvalget har foreslått visse endringer i bergverksloven .	Lávdegoddi lea báktedoaibmalágas evttohan dihto nuppástuhttimiid .
En foreslår blant annet at leting ( skjerping ) etter såkalte mutbare ( tunge ) mineraler i områder hvor det er anerkjent samiske eierrettigheter , og andre områder som har vesentlig betydning for samisk materiell kulturutøvelse , forutsetter samtykke fra eier / bruksrettshavere .	Evttohat earret eará ahte ohcan ( šerpen ) nu gohčoduvvon ozolaš ( lossa ) minerálaid dakkár guovllus gos leat dohkkehuvvon sámi oamastanvuoigatvuođat , ja eará guovlluin mat leat sakka mearkkašahttin sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái , eaktuda miehtama oamasteaddjis / geavahanvuoigatvuođalaččain .
Lovens § 7 a som har en regel om varsling før skjerping igangsettes i Finnmark , foreslås gitt anvendelse også i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover .	Lága § 7 a mas lea njuolggadus dieđiheami birra ovdal go šerpen álggahuvvo Finnmárkkus , evttohuvvo addot gustojupmái árbevirolaš sámi guovlluinge Romssa fylkkas ja máttás .
Videre foreslås varslingsfristen utvidet fra en uke til en måned .	Dasto evttohuvvo dieđihanáigemearri guhkiduvvot ovtta vahkkus ovtta mánnui .
En tilsvarende utvidelse av det geografiske virkeområdet foreslås i §§ 22 a og 39 b om saksbehandling ved utstedelser av tillatelser til muting ( prøvedrift ) og utmål ( drift ) på mutbare mineraler i Finnmark .	Vástideaddji viiddideapmi geografalaš doaibmaguovllus evttohuvvo §§:in 22 a ja 39 b áššemeannudeamis lobiid čállimis ozolaš minerálaid muhtemii ( geahččalandoibmii ) ja mihtádussii ( doibmii ) Finnmárkkus .
Innholdet i bestemmelsene foreslås videreført , men slik at hensynet til samiske og andre rettighetshavere synliggjøres noe mer enn i dag .	Mearrádusaiguin evttohat joatkit , muhto nu ahte sámi ja eará vuoigatvuođalaččaid deasta boahtá oidnosii eanebut go dál .
Utvalget foreslår videre å gi reglene i saksbehandlings- og konsultasjonsloven anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler ved behandlingen av søknader om muting og utmål i tradisjonelle samiske områder .	Lávdegoddi evttoha dasto addit áššemeannudan- ja ráđđádallanlága njuolggadusaid gustojumi lassin muđui gustojeaddji áššemeannudannjuolggadusaid meannudettiin ohcamiid muhtemii ja mihtádussii árbevirolaš sámi guovlluin .
En peker på muligheten for å etablere forvaltningsregimer som åpner for å forbeholde større deler av fiskekvotene for kyst- og fjordfiskerne , og som kan gi fiskeriinteresser hjemmehørende i sjøsamiske områder større innflytelse på forvaltningen .	Riddo- ja vuotnaguolásteapmi Sámi vuoigatvuođalávdegoddi govdadit válddahallá stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mearrasámi riddo- ja vuotnaguolásteamis . Válddahallan čielggadahttá ahte stáhta lea geatnegas áimmahuššat ja sihkarastit dán doaimma .
Muligheten for å etablere mer lokalt baserte forvaltningsordninger er også trukket frem .	Ságaškuššo vel ahte berrešii go ásahit erenomáš gáhttema mearas gos lea mearrasámi riddo- ja vuotnaguolásteapmi .
Utvalget går også inn på Sametingets rolle i fiskeriforvaltningen .	guolástanberoštumiide gullevaččat mearrasámi guovlluide eanet váikkuheami hálddašeapmái .
Blant annet nevnes det som en mulighet å etablere et fast samarbeidsorgan mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet med sikte på å ivareta samiske interesser i fiskeriene .	Vejolašvuhtii ásahit eanet báikevuođđuduvvon hálddašanortnegiid leat velá gesson ovdan . Lávdegoddi geahčada vel Sámedikki sajádaga guolástanhálddašeamis .
Det må for øvrig antas at flere av utvalgets øvrige lovforslag kan ha positive virkninger for det fisket som skjer med sjøsamiske kystog fjordområder som base .	Ferte muđui navdit ahte lávdegotti máŋga evttohusain muđui soitet positiivvalaččat váikkuhit dan guolásteami mii lea mearrasámi riddo- ja vuotnaguovlluid vuođul .
Ikke minst vil dette gjelde saksbehandlingsog konsultasjonsreglene som vil få anvendelse ved vedtak av fiskerireguleringer .	Dát áinnas soaitá gustot áššemeannudan- ja ráđđádallannjuolggadusaide mat bohtet gustojupmái guolástanmuddemiid mearrideamis .
Også forslagene om rettighetskartlegglegging i saltvann og om å utvide plan- og bygningslovens virkeområde , kan ha en positiv effekt i sjøsamiske kyst- og fjordområder .	Evttohusain vuoigatvuođakártema birra mearas ja ahte viiddida plána- ja huksenlága doaibmaguovllu , soaitá leat positiivva beaktu mearrasámi riddo- ja vuotnaguovlluide .
*****	*****
12	14
NOU 2007 : 13 Den nye sameretten Oversikt over hovedtrekkene i utredningen fra Samerettsutvalget	NOU 2007 : 13 Ođđa sámevuoigatvuohta
NOU 2007 : 13 Den nye sameretten •	NOU 2007 : 13 Ođđa sámevuoigatvuohta •
Oversikt over hovedtrekkene i utredningen fra Samerettsutvalget	Váldosárgosiid várddus Sámi vuoigatvuođalávdegotti II čielggadeamis
Bakgrunn Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001 for å utrede rettigheter til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder utenom Finnmark fylke .	Duogáš Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui fas 2001 čielggadan dihtii eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođaid ja hálddašeami ja geavaheami árbevirolaš sámi guovlluin earret Finnmárkku fylkkas .
Det vil si Troms , Nordland og NordTrøndelag , deler av Fosen-halvøya og områdene mot svenskegrensen i SørTrøndelag , de nordøstre delene av Hedmark samt visse områder i Trollheimen og omegn .	Namalassii Romssas , Nordlánddas ja Davvi Trøndelágas , Fosen-njárgga osiin ja guovlluin ruoŧarájá vuostá MáttaTrøndelágas , Hedemárkku davvinuorta osiin , ja dihto guovlluin Trollheimenis ja dan birrasis .
Utvalget ble bedt om å redegjøre for historiske forhold og for gjeldende rett når det gjelder bruken av land og vann i disse områdene .	Lávdegoddi galggai čielggadit historjjálaš diliid ja gustojeaddji vuoigatvuođa dáid guovlluid eatnamiid ja čáziid geavaheamis .
Utvalgets lovforslag er inntatt i NOU 2007 : 13 Den nye sameretten .	Dat galggai vel árvvoštallat vuoigatvuođadili nuppástuhttimiid dárbbu .
De historiske utredningene er publisert i NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms .	Dán vuođul lea lávdegoddi evttohan ođđa lágaid dáid birra : • kártet ja dohkkehit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide árbevirolaš sámi guovlluin Romssa rájes ja máttás , • ođđa hálddašanortnega stáhtaeatnamiidda Nordlánddas ja Romssas , • áššemeannudeami ja ráđđádallamiid dakkár doaimmaid oktavuođas mat soitet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa Norggas .
Begge publikasjonene kan bestilles hos : Akademika AS , Avdeling for offentlige publikasjoner , Postboks 84 Blindern , 0314 Oslo	Goappašiid almmuhemiid sáhttá diŋgot dáppe : Akademika AS , Avdeling for offentlige publikasjoner , Postboks 84 Blindern , 0314 Oslo
Utvalget har også foreslått endringer i en rekke andre lover , blant annet fjellova , reindriftsloven , naturvernloven , plan- og bygningsloven og bergverksloven . Kirsti Strøm Bull , Oslo Gunveig Elvsæter Eggen , Drevsjø Amund Eriksen , Andfiskå John Kappfjell , Trofors Eilif O. Larsen , Samuelsberg Caroline Lund , Oslo Siri Parmann , Nesbru Roger Pedersen , Bjerkvik Dagfinn Reiersen , Moen Johan Petter Røssvoll , Skonseng Nanni Westerfjeld , Snåsa	Telefovdna : 22 18 81 00 e-poasta : offpubl(at)akademika.no Čielggadeami geigemis ledje lávdegottis dát miellahtut : Jon Gauslaa ( jođiheaddji ) , Oslo Else Grete Broderstad , Romsa Kirsti Strøm Bull , Oslo Gunveig Elvsæter Eggen , Drevsjø Kristina J. Eira , Deannjá Amund Eriksen , Andfiskå Paul Fjellheim , Plassje John Kappfjell , Trofors Eilif O. Larsen , Sámmolvárri Caroline Lund , Oslo Siri Parmann , Nesbru Roger Pedersen , Ráhkká Dagfinn Reiersen , Moen Johan Petter Røssvoll , Skonseng Nanni Westerfjeld , Snoasa
2	2
Oversikt over forslagene Et hovedformål med Samerettsutvalgets lovforslag er å legge til rette for effektiv gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser overfor samene .	Evttohusaid várddus Sámi vuoigatvuođalávdegotti okta váldoulbmilin lea láhčit dili vai stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sápmelaččaid ektui beaktilit čađahuvvojit .
Et viktig hensyn er også at forvaltningen av grunn og naturressurser skal skje på en balansert og økologisk bærekraftig måte , og til beste både for samisk kultur og næring , for den øvrige lokalbefolkningen og for allmennheten .	Dehálaš deasta lea vel ahte eatnamiid ja luondduriggodagaid galgá hálddašit dássidis ja ekologalaš ceavzilis vuogi mielde , ja buoremussan sihke sámi kultuvrii ja ealáhusaide , báikegoddái muđui ja almmolašvuhtii .
Ut fra en erkjennelse om at samer og andre ved langvarig bruk av land og vann kan ha opparbeidet rettigheter til grunn og naturressurser , foreslår utvalget en kommisjon som skal kartlegge slike rettigheter .	Dan dovddasteamis ahte sápmelaččat ja earát guhkes áiggi eatnamiid ja čáziid geavaheamis sáhttet leat háhkan vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide , evttoha lávdegoddi kommišuvnna mii galgá kártet dáid vuoigatvuođaid .
Utvalget foreslår også en særdomstol for å avgjøre tvister om rettighetene .	Lávdegoddi evttoha vel sierraduopmostuolu mearridit nákkuid vuoigatvuođaid hárrái .
Forslaget har en parallell i finnmarksloven kapittel 5 .	Evttohus lea bálddalas Finnmárkolága 5 kapihttala .
Det er fremmet for å oppfylle statens forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 .	Dát lea ovddiduvvon deavdin dihtii stáhta geatnegasvuođaid ILO-konvenšuvnna nr. 169 14 artihkkala mielde .
Utvalget foreslår nye eller endrede forvaltningsordninger for statsgrunn som andre ikke har opparbeidet seg eierrettigheter til .	Lávdegoddi evttoha ođđa dahje nuppástuhtton hálddašanortnegiid stáhtaeatnamiidda maidda earát eai leat háhkan oamastanvuoigatvuođaid .
Forslagene tar sikte på å oppfylle kravene i ILO-konvensjonens artikkel 15 om samisk deltakelse i forvaltningen av grunn og naturressurser i de samiske områdene .	Evttohusat galget deavdit ILO-konvenšuvnna 15 artihkkala gáibádusaid sámiid oassálastimii sámi guovlluid eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddašeamis .
Flertallet ( ni medlemmer ) foreslår å overføre statsgrunnen i Nordland og Troms , som utgjør vel 30 000 km2 , til regionalt eierskap ved Hålogalandsallmenningen .	Eanetlohku ( ovcci miellahtu ) evttoha sirdit stáhtaeatnamiid Nordlánddas ja Romssas , sullii 30 000 km² , guovllu oamasteapmái Hålogalandalmennegii .
Det nye eierorganets styre skal ha seks medlemmer , to oppnevnt av Sametinget , to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting .	Dán ođđa oamastanorgána stivrras galget leat guhtta miellahtu , guokte nammada Sámediggi , guokte Nordlándda fylkkadiggi ja guokte Romssa fylkkadiggi .
Eierrådigheten vil være begrenset av hensyn til de som har bruksrettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn .	Oamastanráđastallan lea gáržžiduvvon daid ektui guđiin leat geavahanvuoigatvuođat Hålogalandalmennega eatnamiin .
Forvaltningen av rettighetene til blant annet bufebeite , jakt , fangst , fiske og uttak av trevirke , foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer .	Vuoigatvuođaid hálddašit earret eará oapmeguohtumiidda , bivdui , guolásteapmái , ja muorračuohppamii , evttohuvvo biddjot gitta guđa guovllu meahccestivrii .
Disse skal ha representanter fra reindriften , jordbruket og jakt- , fiske- og friluftsinteressene .	galget leat boazodoalu , eanadoalu ja bivddu , guolásteami ja olgunastinberoštumiid ovddasteaddjit .
Utmarksstyrene skal oppnevnes kommunalt , men vil ha en uavhengig stilling både i forhold til kommunene og Hålogalandsallmenningen .	Meahccestivrraid galget gielddat nammadit , muhto dain galgá leat sorjjasmeahttun sajádat sihke gielddaid ja Hålogalandalmennega ektui .
Forslaget endrer ikke retten til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn .	Evttohus ii nuppástuhte boazodoalu vuoigatvuođa Hålogalandalmennega eatnamiin .
Det foreslås en lovfesting av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom .	Evttohuvvo láhkanannet daid vuoigatvuođaid mat gullet eanadoalloopmodahkii .
Regelverket for jakt , fangst og fiske på statsgrunn vil i hovedsak bli videreført .	Njuolggadusat bivddu ja guolásteami hárrái stáhtaeatnamiin eanaš joatkkašuvvojit .
Forslaget vil likevel styrke lokale brukeres og lokalsamfunnenes posisjon .	Evttohus nanne dattege báikkálaš geavaheddjiid ja báikegottiid sajádaga .
I tillegg til lokal deltakelse i forvaltningen , er det lagt opp til at de inntektene denne utnyttelsen genererer skal tilbakeføres til lokalmiljøene .	Earret báikkálaš oassálastima hálddašeamis , lea vel láhččon nu ahte dat boađut maid dát ávkkástallan dagaha , galget máhcahuvvot báikegottiide .
Et mindretall ( tre medlemmer ) foreslår at Hålogalandsallmenningen også skal omfatte statsgrunn i tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge .	Uhcitlohku ( golbma miellahtu ) evttoha ahte stáhtaeatnamat árbevirolaš sámi guovlluin Mátta-Norggas galget gullat Hålogalandalmennegii .
Etter forslaget skal Sametinget og de aktuelle fylkestingene oppnevne tre styremedlemmer hver .	Evttohusa mielde galget Sámediggi ja guoski fylkkadikkit nammadit golbma stivralahtu guhtege .
Styret vil ha ansvaret både for eierforvaltning og utmarksforvaltning .	Stivra galgá ovddasvástidit sihke oamastanhálddašeami ja meahccehálddašeami .
Et annet mindretall ( to medlemmer ) foreslår å videreføre Statskogs eierrolle i Nordland og Troms , men slik at eierrådigheten undergis visse begrensninger .	Eará uhcitlohku ( guokte miellahtu ) evttoha joatkit Statskog SF eanaoamastansajádaga Nordlánddas ja Romssas , muhto nu ahte oamastanráđastallamis leat dihto gáržžideamit .
Forslaget legger også opp til styrket samisk og regional deltakelse i forvaltningen gjennom regionale utmarksstyrer .	Evttohus láhčá vel nu ahte sámi ja guovllu oassálastin nannejuvvo hálddašeamis guovllu meahccestivrraid bokte .
Styrene vil ha en viktig rolle ved forberedelsen av Statskogs beslutninger .	Dáid stivrrain lea dehálaš rolla Statskoga mearrádusaid ráhkkanettiin .
De statseide tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge er i hovedsak forvaltet etter fjellova .	Stáhtaoamastuvvon árbevirolaš sámi guovllut Mátta-Norggas hálddašuvvojit eanaš várrelága mielde .
Utvalget foreslår å utvide fjellstyrene i statsallmenninger hvor det drives samisk reindrift fra fem til sju medlemmer .	Lávdegoddi evttoha viiddidit várrestivrraid viđas čieža miellahtui stáhtaalmennegiin gos jođihuvvo sámi boazodoallu .
Reindriften og jordbruket får hver to medlemmer .	Boazodoallu ja eanadoallu fidneba goabbáge guokte miellahtu .
Det foreslås også endringer i en del av lovens enkeltbestemmelser for å synliggjøre reindriftens rettigheter .	muhtin eaŋkilmearrádusaide vai oainnusin oažžu boazodili vuoigatvuođaid .
I reindriftsloven foreslår utvalget å parallellføre reglene om reineiernes erstatningsansvar med reglene for eierne av andre beitedyr .	Boazodoallolágas evttoha lávdegoddi bálddalastit njuolggadusaid boazodolliid buhtadusovddasvástádusas njuolggadusaiguin eará guohtunealliid oamasteaddjiide .
Det er også foreslått å presisere lovens regel om forholdet mellom reindriftsretten og andre rettigheter i reindriftsområdene for å understreke at retten til samisk reindrift er en selvstendig bruksrett med grunnlag i alders tids bruk .	Leat vel evttohan aiddostahttit lága njuolggadusa gaskavuođas gaskal boazodillevuoigatvuođa ja eará vuoigatvuođaid boazodoalloguovlluin , deattuhan dihtii ahte vuoigatvuohta sámi boazodollui lea ieahčanas geavahanvuoigatvuohta dološ áiggi rájes geavaheami vuođul .
Liknende endringer er foreslått i en del av lovens øvrige bestemmelser .	Sullasaš nuppástuhttimat leat vel evttohuvvon lága muđui muhtin mearrádusain .
3	Galgá vel sáhttit kártet mearraguovlluid vuoigatvuođaid .
Et samlet utvalg foreslår nærmere saksbehandlings- og konsultasjonsregler når det overveies å iverksette tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge .	Kártet ja dohkkehit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha ahte lávdegotti mandáhtaguovllus galgá kártet geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid .
Oppfyllelse av artikkel 14 i ILO-konvensjon nr. 169 er hovedbegrunnelsen for forslaget .	Guokte orgána galget dán čađahit : • • Kártenkommišuvdna Meahcceduopmostuollu
Det er fremmet av et samlet utvalg .	Ortnet lea evttohuvvon muddejuvvot :
Forslaget har store likhetstrekk med rettighetskartleggingen som skal skje i Finnmark .	Olles lávdegoddi evttoha dárkilat áššemeannudan- ja ráđđádallannjuolggadusaid go vihkkedallo diktit álggahit doaimmaid mat soitet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa Norggas .
Forslaget legger opp til samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 , 7 og 15 .	Evttohus láhčá dili sámi oassálastimii mearridanproseassain daid áššiin mat soitet leat mearkkašahttin sámi vuoigatvuođalaččaide ja beroštumiide ILOkonvenšuvnna nr. 169 6 , 7 ja 15 artihkkaliid mielde .
Et overordnet mål er å unngå tiltak som kan stride mot folkerettens krav til vern av samisk materiell kultur .	Bajit ulbmilin lea garvit doaimmaid mat leat vuostá álbmotrievtti gáibádusa gáhttet sámi ávnnaslaš kultuvrra .
Det kan for eksempel dreie seg om rett til ferskvannsfiske , beite og hugst .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 14 artihkkala deavdin lea váldovuođustus evttohusas .
Også rettigheter til saltvannsfiske og andre marine ressurser i sjøsamiske kyst- og fjordområder kan utredes .	Dán lea olles lávdegoddi evttohan . Evttohus sakka sulastahttá vuoigatvuođakártema mii galgá leat Finnmárkkus .
I tillegg til en generell lov som konkretiserer gjeldende saksbehandlings- og konsultasjonsprinsipper , foreslår utvalget særskilte regler om dette i bergverksloven , naturvernloven og planog bygningsloven .	Lassin dábálaš lága mii čielggadahttá gustojeaddji áššemeannudan- ja ráđđádallanprinsihpaid , evttoha lávdegoddi erenomáš njuolggadusaid dán birra báktedoaibmalágas , luonddugáhttenlágas ja plána- ja huksenlágas .
Forslagene legger opp til konsultasjoner både mellom offentlige organer og Sametinget , og mellom offentlige organer og andre samiske rettighetshavere og interesser .	Evttohusat láhčet ráđđádallamiidda sihke almmolaš orgánaid ja Sámedikki gaskka , ja almmolaš orgánaid ja eará sámi vuoigatvuođalaččaid ja beroštumiid gaskka .
Utvalget foreslår ingen direkte endringer i lovgivningen om fiske i havet .	Lávdegoddi ii evttot njuolga nuppástuhttimiid mearraguolásteami láhkamearrádusaide .
De generelle saksbehandlings- og konsultasjonsreglene vil imidlertid også få anvendelse ved vedtak av fiskerireguleringer .	Oppalaš áššemeannudan- ja ráđđádallannjuolggadusat gal bohtet gustojupmái guolástanmuddemiid
Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser Samerettsutvalget foreslår en kartlegging av bruks- og eierrettigheter i utvalgets mandatområde .	Dán guovtti orgána guovddáš bargun gártá mearridit leat go háhkkon vuoigatvuođat guhkes áiggi geavaheamis , vuoigatvuođaid maidda eai leat ” báhpárat ” .
Kartleggingskommisjonen Utmarksdomstolen Ordningen er foreslått regulert i :	Sáhttá mahkáš leat vuoigatvuohta sáivaguollebivdui , guohtumii ja murremii .
Lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover ( kartleggings- og anerkjennelsesloven )	Sáltečáhceguolásteami ja eará mearrariggodagaid vuoigatvuođaid mearrasámi riddo- ja vuotnaguovlluin sáhttá čielggadit . Kárten galgá leat gustojeaddi nationála rievtti vuođul .
De som ønsker spørsmål utredet av Kartleggingskommisjonen , må fremsette krav om dette .	Sii geat dáhtošit Kártenkommišuvnna čielggadit áššiid , fertejit dasa ovddidit gáibádusa .
Fristen er 10 år fra lovens bestemmelse trer i kraft .	Áigemearri lea 10 jagi das rájes go lága mearrádus boahtá fápmui .
Kommisjonen kan også selv sette i gang utredninger .	Kommišuvdna sáhttá gal iešge álggahit čielggademiid .
Når kommisjonen starter sin virksomhet , og senere når det er bestemt at et område skal utredes , skal det kunngjøres en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg for kommisjonen .	Go kommišuvdna álggaha doaimmastis , ja maŋŋil go lea mearriduvvon ahte muhtin guovlu galgá čielggaduvvot , de galgá almmuhuvvot ávžžuhus vejolaš vuoigatvuođalaččaide dieđihit iežaset kommišuvdnii .
Kunngjøringen skal blant annet skje i lokale medier .	Almmuhus galgá earret eará leat báikkálaš mediain .
Den vil opplyse om hvordan man kan melde fra om at man har et krav .	Dat muitala mo sáhttá dieđihit ahte lea gáibádus .
En del rettighetshavere og interessenter varsles i tillegg særskilt .	Muhtin vuoigatvuođalaččaide ja beroštumiide dieđihuvvo lassin vel sierra .
Kommisjonen skal ha fem medlemmer .	Kommišuvnnas galget leat vihtta miellahtu .
I hver utredning skal to av disse ha tilknytning til det fylket som utredningen berører .	Juohke čielggadeamis galgá guoktásis leat oktavuohta dan fylkii masa čielggadeapmi guoská .
Kommisjonen har ansvaret for at saken blir tilstrekkelig opplyst .	Kommišuvdna ovddasvástida ahte ášši čuvgejuvvo doarvái .
Saksopplysningen kan f.eks. omfatte sakkyndige utredninger .	Áššedieđut sáhttet omd. leat áššedovdi čielggadeamit .
For å ivareta hensynet til partene og bidra til et bredest mulig avgjørelsesgrunnlag foreslås det opprettet en bredt sammensatt referansegruppe som skal følge kommisjonens arbeid .	Fuolahan dihtii oasehasaid deastta ja govdadamos mearridanvuođu , evttohuvvo ásahit govdadit čohkkejuvvon referánsajoavkku mii galgá čuovvut kommišuvnna barggu .
Krav med samiske elementer er i kjernesonen for hva som skal kartlegges , men utvalgets flertall foreslår at også andre enn samer skal kunne fremsette krav .	Sámi elemeanttaid gáibádus lea guovddážis das maid galgá kártet , muhto lávdegotti eanetlohku evttoha ahte earátge go sápmelaččat galget sáhttit ovddidit gáibádusa .
1 Krav som ikke anses egnet for behandling i de to organene , kan 1 To medlemmer foreslår en slik rett bare for samer .	1 Gáibádusaid mat eai adno heivet meannuduvvot dán guovtti orgánas , sáhttá ollásit dahje belohahkii hilgut .
Slike krav kan eventuelt i stedet rettes til de alminnelige domstolene eller jordskifterettene .	Dákkár gáibádusaid sáhttá dan sadjái čujuhit dábálaš duopmostuoluide dahje eanajuohkedikkiide .
Etter at kommisjonen er ferdig med å utrede et område , skal den avgi en rapport om bruks- og eierrettighetene det er fremsatt krav om .	Go kommišuvdna lea geargan čielggadeamen muhtin guovllu , de galgá dat addit raportta geavahan- ja oamastanvuoigatvuođain maidda lea ovddiduvvon gáibádus .
Rapporten vil ligne en dom .	Raporta sulastahttá duomu .
Dersom det fremdeles er uenighet om rettigheter i områder som kommisjonen har utredet , kan partene bringe saken inn for Utmarksdomstolen .	kommišuvdna lea čielggadan , de sáhttet oasehasat lágidit ášši Meahcceduopmostullui .
Dette er en særdomstol som skal bestå av fem medlemmer .	Dát lea sierraduopmostuollu mas galget leat vihtta miellahtu .
Som i en vanlig domstol er det opp til partene å føre bevis for de påstandene de kommer med . Utmarksdomstolen kan mekle mellom partene .	Nugo dábálaš duopmostuolusge , de lea oasehasaid duohken duođaštallat daid čuoččuhusaid mat buktet ovdan .
Staten dekker nødvendige utgifter partene har i saker for domstolen .	Meahccesduopmostuollu sáhttá soabahit oasehasaid gaskka .
Hålogalandsallmenningen Utvalget er bedt særskilt om å vurdere om statsgrunnen i Nordland og Troms , som utgjør 45 % av grunnen i de to fylkene , bør forvaltes etter fjellova .	Stáhta máksá dárbbašlaš goluid mat oasehasain leat áššiin duopmostullui . Meahcceduopmostuolu duomuid sáhttá guoddalit Alimusriektái .
Utmarksdomstolens dommer kan ankes til Høyesterett . Kartleggingskommisjonen er et utredende organ som kan utrede alle typer bruks- og eierrettsspørsmål – uavhengig av tidligere dommer .	Kártenkommišuvdna lea čielggadeaddji orgána mii sáhttá čielggadit vaikke makkár geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaáššiid beroškeahttá ovddeš duomuid .
Utmarksdomstolen avsier derimot rettslig bindende dommer .	Meahcceduopmostuollu cealká datte rievttálaš čadni duopmuid .
Det foreslås at Utmarksdomstolen når særlige grunner foreligger , kan behandle krav som tidligere er avgjort av en domstol .	Evttohuvvo ahte Meahcceduopmostuollu , go leat erenomaš ákkat , sáhttá meannudit gáibádusaid maid muhtin duopmostuollu ovdal lea mearridan .
Særlige grunner kan f.eks. være at den samiske bruken i et område har vært mangelfullt utredet i den tidligere dommen .	Erenomáš ákkat sáhttet omd. leat ahte sámi geavaheapmi muhtin guovllus lea ovddit duomus váilevaččat čielggaduvvon .
Finner Utmarksdomstolen i et slikt tilfelle at den tidligere dommen var feil , skal ikke parter som har innrettet seg i tillit til denne , lide økonomisk tap .	Jus Meahcceduopmostuollu dás gávnnaha ahte ovddit duopmu lei boastut , de eai galgga oasehasat guđet leat iežaset heivehan dán oskkus , gillát moktege ruđalaččat .
Regler om ekspropriasjon og vederlag er derfor foreslått .	Danne leat evttohuvvon njuolggadusat bággolonisteami ja buhtadusa birra .
Både Kartleggingskommisjonens rapporter og dommene fra Utmarksdomstolen skal gjøres kostnadsfritt tilgjengelig på Internett .	Sihke Kártenkommišuvnna raporttat ja Meahcceduopmostuolu duomut galget leat nuvttá fidnemis Interneahtas .
Lovens formålsbestemmelse nevner både hensynet til samisk kultur og næring , den øvrige lokalbefolkningen og allmennheten .	Jus oasehasat eai leat ovttamielas kommišuvnna konklušuvnnain , de sáhttet sii bivdit kommišuvnna soabahit .
Det er også inntatt bestemmelser om at loven skal gjelde med de begrensningene som følger av folkeretten , og at den ikke griper inn i rettigheter som har grunnlag i særlige rettsforhold eller i reindriftsloven .	Kommišuvnna meannudettiinge gustojit dábálaš soabahannjuolggadusat . Jus ii vel leat ovttamielalašvuohta vuoigatvuođaid hárrái dakkár guovlluin maid 1
Sametinget ; Nordland fylkesting og Troms fylkesting skal hver oppnevne to medlemmer .	Guokte miellahtu evttoheaba dákkár vuoigatvuođa dušše sápmelaččaide .
3 Disse skal som hovedregel være bosatt i ett av de to fylkene .	5
Vervet som styreleder skal rullere mellom Sametinget ( partallsår ) og fylkestingene ( oddetallsår ) . Den grunnen som Hålogalandsallmenningen vil eie etter at rettighetskartleggingen er full 2	Hålogalandalmennet Lávdegoddi lea bivdon erenomážit árvvoštallat ahte berrejitgo stáhtaeatnamat Nordlánddas ja Romssas , mat leat 45 % dán guovtti fylkka eatnamiin , hálddašuvvot várrelága mielde .
To av de som inngår i dette flertallet foreslår at Sametinget oppnevner tre styremedlemmer , og at de to fylkestingene i fellesskap oppnevner de tre øvrige .	Datte leat gávnnahan ahte stáhtaeatnamiidda Nordlánddas ja Romssas ii berre várrelága iige Finnmárkolága málliin joatkit daid nuppástuhtekeahttá .
ført , er grunn som andre ikke har opparbeidet seg eierrettigheter til og som har vært eid av staten .	Ođđa hálddašanortnega evttohusas dáid eatnamidda , leat datte váldán osiid goappašiid namuhuvvon lágain .
Styresammensetningen antas derfor utvilsomt å oppfylle folkerettens krav om samisk deltakelse i forvaltningen .	Ovcci miellahtu 2 evttohit sirdit Statskog SF eatnamiid oamastanvuoigatvuođa Nordlánddas ja Romssas Hålogalandalmennegii .
Hålogalandsallmenningen skal ha en kontrollkomité , hvor staten og hvert av oppnevningsorganene skal ha en representant hver . Komiteen skal påse at styret driver Hålogalandsallmenningens i samsvar med hålogalandsloven og annen lovgivning .	Ortnet lea evttohuvvon muddejuvvot : Lágas riektediliid ja eatnamiid ja luondduriggodagaid háldema birra Hålogalandalmennega eatnamiin Nordlánddas ja Romssas ( hålogalandláhka ) Lága ulbmilmearrádus namuha sihke sámi kultuvrra ja ealáhusaid , báikeolbmuid muđui ja almmolašvuođa deasttaid .
Den vil ha ansvaret for sin egen virksomhet og for ansettelsen av personell . De som ved etableringen av Hålogalandsallmenningen er ansatt i Statskog med arbeidssted i Nordland eller Troms , har rett til ansettelse i Hålogalandsallmenningen på samme vilkår som hos Statskog .	Dása leat vel váldon mielde mearrádusat ahte láhka galgá gustot daid gáržžidemiiguin mat čuvvot álbmotrievtti , ja ahte dat ii daga maidege daid vuoigatvuođain mat leat erenomáš riektediliid dahje boazodoallolága vuođul .
Rådigheten vil imidlertid være mer begrenset enn andre grunneieres rådighet .	Ođđa oamastanorgána stivrras galget leat guhtta miellahtu .
Hålogalandslovens bestemmelser om formål , forholdet til folkeretten og andre rettighetshavere , vil sette visse begrensninger .	Sámediggi , Nordlándda fylkkadiggi ja Romssa fylkkadiggi galget guhtege nammadit guokte miellahtu .
For å unngå at eierorganet griper inn i rettigheter som har grunnlag i særlige rettsforhold eller i lovgivningen , er det også foreslått andre begrensninger i eierrådigheten .	3 Sii galget váldonjuolggadussan ássat nuppi dán 2 Okta miellahttu lea subsidiáralaččat guorrasan evttohussii .
Det vil også gjelde visse saksbehandlingsregler for eierorganets disposisjoner , og en del særskilte begrensinger på eierrådigheten i det tidsrommet rettighetskartleggingen pågår .	3 Guovttis guđet gullaba dán eanetlohkui evttoheaba ahte Sámediggi nammada golbma stivralahtu , ja ahte dat guokte fylkkadikki ovttas nammadit dan golbma eará .
Hålogalandsallmenningen blir også pålagt å tilbakeføre en betydelig del av sine grunneierinntekter til lokalmiljøene .	Stivrajođiheaddji ámmát galgá jorrat gaskal Sámedikki ( bárralohkojagiid ) ja fylkkadikkiid ( leaskalohkojagiid ) .
Alle offentlige styringsmidler for disponering av grunn og naturressurser vil gjelde på Hålogalandsallmenningens grunn . Det offentlige vil ha samme mulighet til å begrense rekkevidden av grunneierrådigheten , som i forhold til andre grunneiere .	Daid eatnamiid maid Hålogalandalmennet oamastivččii maŋŋil go vuoigatvuođakárten lea čađahuvvon , leat eatnamat maidda earát eai leat háhkan oamastanvuoigatvuođaid ja maid stáhta lea oamastan .
Hålogalandsallmenningen kan for eksempel ikke motsette seg at arealbruken reguleres ved kommunal arealplanlegging etter planog bygningsloven .	Lávdegoddi galgá gozihit ahte stivra jođiha Hålogalandalmennega hålogalandlága ja eará láhkamearrádusaid mielde .
Det offentlige vil også kunne ekspropriere grunn og rettigheter fra Hålogalandsallmenningen .	Hålogalandalmennet šaddá leat iehčanas riektesubjeaktan . Dat galgá ovddasvástidit doaimmastis ja bargiid virgádemiid .
Videre vil alle forbud mot ulike typer virksomhet , for eksempel mot motorferdsel i utmark eller jakt på fredede dyrearter , gjelde også på Hålogalandsallmenningens grunn . Grunnen kan også vernes etter naturvernloven .	Guđet Hålogalandalmennega ásaheami botta leat barggus Statskogas bargobáikkiin Nordlánddas dahje Romssas , lea vuoigatvuohta oažžut barggu Hålogalandalmennegis seamma eavttuiguin go Statskogas .
Ytterligere en begrensning i eierrådigheten vil følge av at hålogalandsloven har særlige regler om rett til bruk av utmarksressurser på Hålogalandsallmenningens grunn og om administreringen av disse rettighetene .	Ráđastallan lea datte eanet gáržžiduvvon go eará eanaoamasteaddjiid ráđastallan . Hålogalandlága mearrádusat ulbmila , gaskavuođas álbmotriektái ja eará vuoigatvuođalaččaid birra , bidjet dihto gáržžidemiid .
Administreringen av rettighetene foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer .	Vai oamastanorgána ii seagut dakkár vuoigatvuođaide mat lea erenomáš riektediliid dahje láhkamearrádusaid vuođul , de leat vel evttohan eará gáržžidemiid oamastanráđastallamis .
Regionene skal avgrenses ved forskrift , og etter medvirkning fra rettighetshavere , berørte interesser , Sametinget og kommunene .	Galget gustot vel dihto áššemeannudannjuolggadusat oamastanorgána háldduide , ja muhtin erenomáš gáržžideamit
Utmarksstyrene skal oppnevnes av kommunestyrene i regionen , men vil være frittstående og verken være underlagt Hålogalandsallmenningen som grunneier eller de kommunene som har oppnevnt dem.	oamastanráđastallamii vuoigatvuođaid kártedettiin . Hålogalandalmennet vel váguhuvvo máhcahit viehka olu eanaoamastanboađuidis báikegottiide .
Styrene skal ha minst sju medlemmer , men hver kommune i regionen skal ha minst ett styremedlem .	Visot almmolaš stivrengaskaoamit háldet eatnamiid ja luondduriggodagaid gustojit Hålogalandalmennega eatnamiin .
Antall styremedlemmer kan dermed variere fra region til region , men styret skal alltid ha minst to representanter for reindriften og to for jordbruket .	Stivramiellahtuid lohku sáhttá danne molsašuvvat guovllus guvlui , muhto stivrras galget álo leat uhcimusat guokte boazodoalu ovddasteaddji ja guokte eanadoalu ovddasteaddji .
Har styret flere enn sju medlemmer , utvides antall reindrifts- og jordbruksrepresentanter slik at disse rettighetshavergruppene til sammen har flertall i styret .	Jus stivrras leat eanet go čieža miellahtu , de lasihuvvo boazodoallo- ja eanadoalloovddasteaddjiid lohku nu ahte dáid vuoigatvuođalašjoavkkuin álo ovttas lea stivrras eanetlohku .
Dersom det i regionen finnes bruksrettshavere til annen utmarksutnyttelse , skal også disse ha plass i styret , hvor også allmenne jakt- , fiske- og friluftsinteresser skal være representert .	Jus guovllus ležžet eará meahcástanávkkástallama geavahanvuoigatvuođalaččat , de galgá sisge leat stivrras sadji , mas vel dábálaš bivdo- , guolástan- ja olgunastinberoštumit galget leat ovddastuvvon .
Retten til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn har sitt grunnlag i alders tids bruk og er nærmere regulert reindriftsloven .	Vuoigatvuohta boazodollui Hålogalandalmennega eatnamiin lea dološ áiggi rájes geavaheami vuođul ja lea dárkilat muddejuvvon boazodoallolágas .
Det vil til jordbrukseiendom ligge rett til bufebeite , utvisning av trevirke til dekning av husbehov og utvisning av nødvendig seter og tilleggsjord .	Eanadoalloopmodagaide leat vuoigatvuođat oapmeguohtumiidda ja čujuhit muoraid dállodárbui ja dárbbašlaš geassesajiid ja lassi eatnamiid .
Rettighetene er underlagt ulike begrensninger , blant annet av hensyn til reindrift og andre rettighetshavere i området .	Vuoigatvuođat leat máŋggalágan gáržžidemiid vuollásaččat , earret eará guovllu boazodoalu ja eará vuoigatvuođalaččaid deasttas .
Reglene om rett til jakt , fangst og fiske viderefører dagens regelverk på statsgrunn .	Bivdo- ja guolástanvuoigatvuođaid njuolggadusat jotket dálá njuolggadusaiguin stáhtaeatnamiin .
Endringer i rettighetsforholdene til disse bruksmåtene vil derfor ikke være et resultat av lovendinger , men eventuelt komme som en følge av rettighetskartleggingen .	Dáid geavahanvugiid vuoigatvuođadiliid nuppástuhttimat eai leat danne láhkanuppástuhttimiid boađus , muhto baicce šaddet vuoigatvuođakártema geažil .
Lovforslaget har også regler om rett for bygdefolk til utvisning av lauvskogsvirke for brensel , og om rett til uttak av husflidsvirke for utøvere av samisk og annen husflid .	Láhkaevttohusas leat vel njuolggadusat vuoigatvuhtii giliássiide čujuhit lastamuoraid boaldámuššan , ja vuoigatvuhtii viežžat duodjeávdnasiid sámi ja eará duodjái .
Ressursutnyttelse som etter gjeldende rett ligger til grunneieren og som ikke er regulert i hålogalandsloven , vil ligge til Hålogalandsallmenningen .	Riggodatávkkástallan mii gustojeaddji rievtti mielde gullá eanaoamasteaddjái ja mii ii leat muddejuvvon hålogalandlágas , gullá Hålogalandalmennegii .
Dette vil blant annet gjelde utnyttelse av sand og grus .	Dát guoská earret eará go geavaha sáddo ja čievrra .
Allmennhetens rett til ferdsel i utmark og de øvrige rettighetene som er regulert i friluftsloven blir ikke påvirket av den foreslåtte endringen i grunneierforholdene .	Álbmoga vuoigatvuohta johtalit meahcis ja eará vuoigatvuođat mat leat muddejuvvon olgunastinlágas eai váikkuhuvvo
Utmarksstyrenes oppgave vil være å administrere utnyttelsen av rettigheter som er regulert i hålogalandsloven .	Meahccestivrraid bargun galgá leat hálddašit vuoigatvuođaid ávkkástallama mii lea muddejuvvon hålogalandlágas .
Dette skal skje i samsvar med lovens formål , annen lovgivning og under hensyntagen til andres rettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn .	Dát galgá geavvat lága ulbmila , eará láhkamearrádusaid mielde ja vuhtii válddedettiin earáid vuoigatvuođaid Hålogalandalmennega eatnamiin .
Utmarksstyrene vil blant annet kunne regulere utnyttelsen av bufebeite og besørge utvisning av trevirke til husbehovsformål og av seter og tilleggsjord .	Meahccestivrrat sáhttet earret eará muddet oapmeguohtuma ávkkástallama ja fuolahit čujuhit muoraid dállodárbbuide ja geassesajiid ja lassieatnamiid .
De skal også stå for salg av jakt- og fiskekort , og kan innenfor rammer fastsatt av departementet fastsette kortpriser .	Dat galget vel fuolahit bivdo- ja guolástankoarttaid vuovdima , ja sáhttet departemeantta mearridan meriid siskkobealde mearridit koartahattiid .
Innenfor lovgivningens rammer kan de også regulere jakt , fangst og fiske .	Láhkamearrádusaid meriid siskkobealde sáhttet dat vel muddet bivddu ja guolásteami .
Styrets virksomhet skal underlegges visse saksbehandlingsregler .	Stivrra doaibma galgá dihto áššemeannudannjuolggadusaid čuovvut .
Det skal blant annet foretas særskilt høring , og eventuelt også gjennomføres konsultasjoner .	Galgá earret eará leat sierra gulaskuddan , ja vejolaččat vel čađahit ráđđádallamiid .
Utmarksstyret får hånd om oppsynet med utmarksutnyttelsen innenfor regionen .	Meahccestivra galgá gozihit meahccegeavaheami dan guovllus .
Styrets virksomhet vil dels være finansiert gjennom Hålogalandsallmenningens grunneierinntekter og dels ved salg av jaktkort og fiskekort mv.	Stivrra doaibma ruhtaduvvo belohahkii Hålogalandalmennega eanaoamastanboađuin ja belohahkii bivdokoarttaid ja guolástankoarttaid jna. vuovdimiin .
Et eventuelt overskudd skal brukes til ulike tiltretteleggingstiltak .	Vejolaš badjebáza galgá adnot maŋggalágan láhčindoaimmaide .
Hålogalandsallmenningen – også i Sør-Norge	Hålogalandalmennet – Mátta-Norggasge
Tre medlemmer går inn for å gjøre den ordningen som er omtalt ovenfor , gjeldende også på statsgrunn i de samiske områdene i Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark .	Golbma miellahtu evttohit ahte hálddašanortnet mii ovddabealde lea máinnašuvvon , gustogoahtá sámi guovlluid stáhtaeatnamiin Davvi-Trøndelágas , MáttaTrøndelágas ja Hedemárkkus .
Disse medlemmene har sluttet seg til bestemmelsene om formål , og om forholdet til folkeretten og eksisterende rettigheter .	Dát miellahtut leat guorrasan mearrádusaide ulbmila ja gaskavuhtii álbmotriektái ja dálá vuoigatvuođaide birra .
De har også sluttet seg til forslagene om regulering av Hålogalandsallmenningens rettsstilling , organisering og lovfestede begrensninger i dennes eierrådighet .	Sii leat vel guorrasan evttohusaide muddet Hålogalandalmennega riektedili , ordnema ja láhkanannejuvvon gáržžidemiid dan oamastanráđastallamis .
Derimot fremmer de et alternativt forslag om sammensetningen av eierorganets styre , ved at Sametinget skal oppnevne tre medlemmer , mens de tre øvrige medlemmene oppnevnes i fellesskap av fylkestingene i de fylkene hvor Hålogalandsallmenningen vil være grunneier .	Sii datte evttohit molssaevttolaš evttohusa oamastanorgána stivrra čoakkádussii , nu ahte Sámediggi galgá nammadit golbma miellahtu , ja dan golbma eará miellahtu nammadit searválaga daid fylkkaid fylkkadikkit gos Hålogalandalmennet šattašii eanaomasteaddjin .
Videre foreslår de at administreringen av utmarksrettighetene ikke skal ligge til regionale utmarksstyrer , men direkte under Hålogalandsallmenningens styre .	Dasto evttohit sii ahte meahccevuoigatvuođaid hálddahus ii galgga leat guovllu meahccestivrrain , muhto leat njuolga Hålogalandalmennega stivrra vuollásažžan .
Som følge av dette foreslår de også at oppsynet underlegges Hålogalandsallmenningen .	Dán vuođul evttohit sii vel ahte goziheapmi biddjo Hålogalandalmennegii .
De foreslår ingen regler om rettigheter som ligger til jordbrukseiendom .	Sii eai evttot makkárge njuolggadusaid daid vuoigatvuođaide mat gullet eanaopmodahkii .
For øvrig har de i hovedsak sluttet seg til flertallets forslag om regulering av rettighetsforholdene og om administreringen av rettighetene .	Muđui leat sii eanaš guorrasan eanetlogu evttohussii muddet vuoigatvuođadiliid ja vuoigatvuođaid hálddahusa dáfus .
Revidert Statskog	Ođastuvvon Statskog
To medlemmer ønsker å videreføre Statskog SFs eierrolle i Nordland og Troms , men slik at dagens forvaltningsordning revideres ved 4 : 4 Ett av disse medlemmene går inn for at utmarksstyrene oppnevnes direkte av kommunestyrene , og at	Guokte miellahtu dáhttuba joatkit Statskog SF oamastansajádaga Nordlánddas ja Romssas 4 , muhto nu ahte dálá hálddašanortnet ođastuvvo : Lágas riektediliid ja háldema birra stáhta eatnamiid ja luondduriggodagaid Nordlánddas ja Romssas Láhkaevttohusas leat mearrádusat ulbmila , ja gaskavuođas álbmotrievtti ja dálá vuoigatvuođaid birra .
Det er også fremholdt at en vil åpne for at Sametinget og reindriften kan foreslå representanter til Statskog SFs styre .	Lea vel ovdandollon ahte Sámediggi ja boazodoallu galggašedje sáhttit evttohit ovddasteddjiid Statskog SF stivrii .
Forslaget begrenser Statskogs eierrådighet .	Evttohus gáržžida Statskoga oamastanráđastallama .
Berørte rettighetshavere skal høres når foretaket overveier grunndisponeringer eller å avhende grunn og rettigheter .	Guoski vuoigatvuođalaččaid galgá gullat go doaibma vihkkedallá eanaháldduid dahje áigu luohpat eatnamiid ja vuoigatvuođaid .
Det legges også opp til at Statskog som hovedregel ikke skal foreta slike disposisjoner mens rettighetskartleggingen pågår . Samerettsutvalget foreslår visse endringer i forvaltningsordningen for de statseide tradisjonelle samiske områdene i Sør Norge .	Nubbi dán guovtti miellahtus dáhttu ahte meahccestivrraid galget gielddastivrrat njuolga nammadit , ja ahte eanadoalu vuoigatvuođaid sihkkarastá seamma láhkai go eanetlogu evttohusas hålogalandlágas .
Et flertall på 11 medlemmer foreslår , med subsidiær tilslutning fra ytterligere tre medlemmer , ulike endringer i fjellova .	8
Det er antatt at disse endringene vil bidra til å sikre oppfyllelsen av statens folkerettslige forpliktelser om samisk deltakelse i forvaltningsordningen for grunn og naturressurser i de sørsamiske områdene .	ahte Statskog váldonjuolggadussan ii galgga ná háldet vuoigatvuođakártedettiin .
Forslaget legger opp til styrket samisk og regional medinnflytelse på utmarksforvaltningen gjennom regionale utmarksstyrer .	Evttohus láhčá nu ahte nannejuvvo sámi ja guovllu mielváikkuheapmi meahccehálddašeamis guovllu meahccestivrraid bokte .
Sametinget , reindriften og fylkestingene vil ha en direkte , og kommunene en indirekte , rolle i oppnevningen .	Sámedikkis , boazodoalus ja fylkkadikkiin šaddá leat njuolga , ja gielddain eahpenjuolga rolla dáid nammademiin .
Utmarksstyrene skal ha en selvstendig rolle overfor Statskog .	Meahccestivrrain galgá leat iehčanas rolla Statskoga ektui .
Det er åpnet for at inntektene fra foretakets grunndisponeringer og fra utmarksbruk skal kunne tilbakeføres til regioner og lokalmiljøer , men reglene er ikke like forpliktende som flertallets forslag .	Doaimma eanaháldduid ja meahccegeavaheami boađuid galggašii sáhttit máhcahit guovlluide ja báikegottiide , muhto njuolggadusat eai leat seamma geatnegahtti go eanetlogu evttohusas .
En hovedoppgave for utmarksstyrene vil være å utarbeide forslag til regionale planer for forvaltning og utvikling av regionene .	Meahccestivrraid okta váldodoaibman šaddá ráhkadit guovllu plánaide evttohusaid mo guovlluid hálddašit ja ovddidit .
Planene skal stadfestes av Statskog SFs styre .	Plánaid galgá Statskog SF stivra nannet .
Det foreslås for øvrig regler om rettigheter for reindriftsberettigede og andre bruksrettshavere ; om utvisning av beite , seter og tilleggsjord for jordbrukseiendom ; om uttak av trevirke : og om jakt , fangst og fiske .	Muđui evttohuvvojit njuolggadusat boazodoallovuoigaduvvomiid ja eará geavahanvuoigatvuođalaččaid vuoigatvuođaide ; guohtuma , geassesaji ja lassieatnama eanadoalloopmodahkii čujuheamis ; muorračuohppamis : ja bivddus ja guolásteamis .
Disse bestemmelsene endrer ikke gjeldende rett .	Dát mearrádusat eai nuppástuhte gustojeaddji rievtti .
jordbrukets rettigheter sikres på samme måte som i flertallets forslag til hålogalandslov .	Olles lávdegoddi lea vel evttohan mearrádusa vuoigatvuođas váldit duodjeávdnasiid stáhteatnamiin máttasámi guovlluin .
Reindriftsretten foreslås også tydeliggjort i lovens bestemmelser om Statskogs adgang til å iverksette grunndisponeringer og avhende grunn , og i bestemmelsene om fjellstyrenes disponeringer over bufebeite og utvisning av seter og tilleggsjord .	Boazodillevuoigatvuohta evttohuvvo vel čielgasabbun oidnot lága mearrádusas Statskoga lobis álggahit eanaháldduid ja luohpat eatnamiid , ja mearrádusain várrestivrra oapmeguohtumiid háldduin ja geassesaji ja lassieatnamiid čujuheamis .
Endringene tar sikte på å klargjøre at det ved anvendelsen av disse hjemlene må tas hensyn til de reindriftsberettigede .	Nuppástuhttimat galggašedje čielggadit ahte go dáid vuoigatvuohtavuođu geavaha , de ferte váldit boazodillevuoigaduvvomiid vuhtii .
Det er også foreslått en bestemmelse om kontaktmøter mellom fjellstyrene og reindriftens områdestyrer .	Lea vel evttohuvvon mearrádus ahte galget leat oktavuohtačoahkkimat gaskal várrestivrraid ja boazodoalu guovllustivrraid .
Utvalget foreslår videre å styrke reindriftens deltakelse i fjellstyrene .	Lávdegoddi evttoha dasto nannet boazodili oassálastima várrestivrrain .
Dagens ordning om reindriftsrepresentasjon i fjellstyrer for statsallmenninger hvor det drives samisk reindrift , foreslås gjort til en obligatorisk ordning .	Dálá ortnet boazodilleovddasteamis várrestivrrain daid stáhtaalmennegiin gos jođihuvvo sámi boazodoallu , evttohuvvo geatnegas ortnegin .
ikke som i dag erstatte jordbrukets representasjon , men begge grupper skal ha to styremedlemmer hver .	Boazodili ovddastupmi ii galgga nugo dál buhttet eanadoalu ovddastumi , muhto goappašiid joavkkuin galget leat guokte stivramiellahtu .
For å realisere dette foreslås at antall styremedlemmer i de aktuelle fjellstyrene utvides fra fem til sju .	Dán ollašuhttimii evttohuvvo ahte stivramiellahtuid lohku lasihuvvo viđas čieža rádjai daid guoski várrestivrrain .
Det er også foreslått en hjemmel om at Kongen kan slå sammen virkeområdet for to eller flere fjellstyrer dersom hensynet til utøvelse av samisk reindrift i fjellstyrenes forvaltningsområde tilsier det .	Lea vel evttohuvvon vuoigatvuođavuođđu ahte Gonagas sáhttá ovttastahttit guovtti dahje eanet várrestivrraid doaibmaguovllu ,
5	5
Fire medlemmer foreslår at reindriftsutøvere på slik grunn skal ha rett til å delta i elgjakten innenfor sine driftsområder .	oaivvildan fuolahit , fuolahuvvojit lávdegotti oaivila mielde buorebut eará mearrádusaid geavahettiin .
Andre endringer	Eará nuppástuhttimat
For å sikre samisk innflytelse på statens grunneierdisposisjoner i statsallmenningene og på annen aktuell statsgrunn i Sør-Norge anbefaler utvalget at Statskogs vedtekter endres , slik at ett av styremedlemmene oppnevnes etter forslag fra Sametinget .	Vai sihkkarastá sámi váikkuheami stáhta eanaoamastanháldduin stáhtaalmennegiin ja eará guoski stáhtaeatnamiin MáttaNorggas , de rávve lávdegoddi ahte Staskoga njuolggadusat rievdaduvvojit , nu ahte okta stivralahtuin nammaduvvo Sámedikki evttohusa mielde .
En har også foreslått inntatt en bestemmelse i friluftsloven om rett til uttak av trevirke til husflidsformål innenfor de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge , så vel i statsallmenningene som på annen statsgrunn .	Leat vel evttohan váldit mielde ovtta mearrádusa olgonastinlágas vuoigatvuođa birra muorraávdnasiid váldit duodjedoaimmaide árbevirolaš sámi guovlluin Mátta-Norggas , sihke stáhtaalmennegiin ja eará stáhtaeatnamiin .
Endringer i reindriftsloven Samerettsutvalget foreslår visse endringer i reindriftsloven .	Nuppástuhttimat boazodoallolágas Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha dihto nuppástuhttimiid boazodoallolágas .
Forslagene vil gjelde i hele det samiske reinbeiteområdet .	Evttohusat gusket miehtá sámi boazoguvlui . §
I § 3 om forholdet til folkeretten inntas en henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 .	3:s gaskavuođas álbmotriektái váldo mielde čujuhus ILO-konvenšuvdnii nr. 169 .
Prinsippbestemmelsen i § 4 om reindriftsrettens rettsgrunnlag og erstatningsrettslige vern , foreslås presisert slik at rekkevidden av disse prinsippene kommer klarere frem .	Prinsihppamearrádus § 4:s boazodillevuoigatvuođa riektevuđđosa ja buhtadusrievttálaš gáhttema birra , evttohuvvo aiddostahttot nu ahte dáid prinsihpaid duhkodat boahtá čielgasabbot ovdan .
Utvalget foreslår å klargjøre virkeområdet for ekspropriasjonshjemmelen for å sikre reinbeiteareal i lovens § 7 .	Lávdegoddi evttoha čielggadit bággolonistanvuođu doaibmaguovllu lága § 7:s sihkarastin dihtii boazoguohtumiid .
En del av bestemmelsene i lovens kapittel 3 om reindriftssamenes rettigheter i utmark foreslås presisert for å understreke at reindriftsretten er en selvstendig bruksrett .	Lága 3 kapihttala muhtin mearrádusat boazosápmelaččaid vuoigatvuođaid birra meahcis , ettohuvvojit aiddostahttot deattuhan dihtii ahte boazodillevuoigatvuohta lea iehčanas geavahanvuoigatvuohta .
5	Daid deasttaid maid dát vuođđu lea 5
Forslaget har støtte fra sju medlemmer , og subsidiær tilslutning fra ytterligere fire .	Evttohusa dorjot čieža miellahtu , ja subsidiáralaččat dorjot dan vel njeallje .
I lovens kapittel 8 om forholdet til annen bruk foreslår utvalget å presisere forholdet mellom reindriftsretten , grunneierretten og andre rettigheter i reinbeiteområdene .	Lága 8 kapihttalis gaskavuođas eará geavaheapmái , evttoha lávdegoddi aiddostahttit boazoguovlluin gaskavuođa gaskal boazodillevuoigatvuođa , eanaoamastanvuoigatvuođa ja eará vuoigatvuođaid .
Tanken er å signalisere klart at det er tale om ulike grupper av likestilte rettighetshavere .	Jurddan lea čielgasit geažidit ahte lea sáhka máŋggalágan joavkku dássálas vuoigatvuođalaččaid birra .
Det foreslås å myke opp reglene i kapittel 9 om reineiernes erstatningsansvar .	Evttohat láivudit 9 kapihttala njuolggadusaid boazodolliid buhtadusovddasvástádusa hárrái .
Hensikten er så langt som mulig å parallellføre reguleringen av erstatningsansvar for skader påført av rein med bestemmelsene om erstatningsansvar for eiere av andre beitedyr .	Áigga lea nu guhkás go vejolaš bálddalasat muddet buhtadusovddasvástádusa bohccuid dagahan vahágiid daid mearrádusaiguin mat eará guohtunealliid oamasteddjiin leat buhtadusovddasvástádusas .
Mer konkret foreslås det at erstatningskrav i første hånd må rettes mot eieren av de skadegjørende dyrene .	Dárkilat evttohuvvo ahte buhtadusgáibádus álggos ferte ovddiduvvot vahágahtti elliid oamasteaddjái .
Det foreslås videre presisert at skadeserstatningslovens generelle regler om medvirkning og lemping får anvendelse også ved skader påført av rein , og visse regler om gjerdehold ved nydyrking .	Evttohat dasto aiddostahttit ahte vahátbuhtadanlága oppalaš njuolggadusat mielmađđása ja ložžema birra bohtet gustojupmái bohccuid vahágahttimisge , ja dihto njuolggadusat áidedoallama birra ođđagilvimis .
Saksbehandling og konsultasjoner Internasjonal urfolksrett vektlegger i økende grad urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som har direkte betydning for dem.	Áššemeannudeapmi ja ráđđádallamat Riikkaidgaskasaš eamiálbmotriekti deattuha dađis eanet eamiálbmogiid vuoigatvuođa oassálastit mearridanproseassain daid áššiin mat leat njuolga mearkkašahttin sidjiide .
ILOs håndhevelsesorganer har betegnet prinsippene om konsultasjoner og deltakelse i ILO-konvensjonens artikkel 6 , 7 og 15 , som hjørnesteiner i konvensjonen .	gohčodan ráđđádallamiid ja oassálastima prinsihpaid ILO-konvenšuvnna 6 , 7 ja 15 artihkkaliin , konvenšuvnna čiehkajuolgin .
innfortolket et konsultasjons- og deltakelsesprinsipp i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( SP ) artikkel 27 . Et samlet utvalg har på bakgrunn av denne folkerettslige utviklingen foreslått :	Dasto lea ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi selvehan ráđđádallan- ja oassálastinprinsihpa konvenšuvdnii siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ( SP ) 27 artihkkalis .
Lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder ( saksbehandlings- og konsultasjonsloven )	Olles lávdegoddi lea dán álbmotrievttálaš ovdáneami vuođul evttohan : Lága áššemeannudeami ja ráđđádallamiid birra doaimmain mat soitet váikkuhit luondduvuđđosa árbevirolaš sámi guovlluin ( áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka ) Vai čuovvut ovdáneami leat vel evttohan nuppástuhttimiid eará láhkamearrádusain , earret eará plána- ja huksenlágas , luonddugáhttenlágas ja báktedoaibmalágas .
eller for hvordan hensynet til samiske interesser skal veies mot for eksempel behovet for næringsutvikling . De vil imidlertid sikre at samiske hensyn blir en del av avveiningsgrunnlaget før vedtaket fattes .	Áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka eanaš čielggadahttá gustojeaddji prinsihpaid dohkálaš áššemeannudeamis , ja lea lasáhussan dálá gustojeaddji njuolggadusaide .
Det foreslås videre en bestemmelse om kvalifisert interesseovervekt for at et tiltak skal kunne tillates iverksatt i områder som er særlig viktige for samisk bruk og hvor tiltaket kan få betydelig negativ innvirkning for bruken av områdene .	Láhka galgá gustot visot árbevirolaš sámi guovlluin Norggas , ja maiddái doaimmaide mat soitet váikkuhit guolásteapmái dahje eará ávnnaslaš kulturdoaimmaide mearrasámi guovlluin . Láhkaevttohusa 2 kapihtal sisttisdoallá dábálaš áššemeannudannjuolggadusaid .
Bestemmelsen konkretiserer kjernesonen i SP artikkel 27 .	Njuolggadusat eai ásat ođđa geatnegasvuođaid .
For å være à jour med utviklingen er det også foreslått endringer i annen lovgivning , blant annet plan- og bygningsloven , naturvernloven og bergverksloven .	Dat čielggadahttet makkár geatnegasvuođat mearridanorgánain leat sámi deasttaid fuolaheamis áššeráhkkaneamis ja mearrádusaid dagadettiin .
Utvalget foreslår dessuten en bestemmelse om forskrifter og generelle reguleringsvedtak , for eksempel fiskerireguleringer , som får betydning for bruk av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder .	Eaŋkilmearrádusaide ja eará ovttaskas mearrádusaide álggahit doaimmaid mat soitet váikkuhit luondduvuđđosa sámi guovlluin , evttoha lávdegoddi njuolggadusa dieđihit ohccon doaimma birra . Evttohat vel
Også her er målet at saksforberedelsen skal klarlegge forskriftens konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse , og sikre at det blir tatt tilbørlig hensyn til kulturutøvelsen ved vedtaket og ved anvendelsen av forskriftene .	njuolggadusaid gulaskuddama birra ja ahte mearridanorgána lea geatnegas čielggadit doaimma váikkuhusaid sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái . Sámediggi galgá sáhttit addit čujuhusaid mearridanorgánaide sámi deasttaid árvvoštallamis .
Saksbehandlings- og konsultasjonsloven vil i hovedsak konkretisere gjeldende prinsipper for forsvarlig saksbehandling , og supplere allerede gjeldende regler .	Čujuhusat eai leat čadni dasa makkár mearrádusaid dahká , dahje mo sámi beroštumiid deasttat galget vihkkedallot ovdamearkka dihtii ealáhusovdáneami dárbbu ektui .
Loven vil gjelde i alle tradisjonelle samiske områder i Norge , og også for tiltak som kan få innvirkning på fiske eller annen materiell kulturutøvelse i sjøsamiske områder .	Evttohat vel mearrádusa kvalifiserejuvvon beroštusbadjedeattu birra vai doaimma maid sáhttá diktit álggahit daid guovlluin mat leat erenomáš dehálaččat sámi geavaheapmái ja gos doaibma soaitá sakka negatiivvalaččat váikkuhit guovllu geavaheapmái .
Lovutkastets kapittel 2 inneholder alminnelige saksbehandlingsregler .	Mearrádus čielggadahttá SP 27 artihkkala váldoguovllu .
Reglene etablerer ikke nye forpliktelser . De konkretiserer hvilke plikter vedtaksorganene har til å ivareta samiske hensyn under saksforberedelsen og når beslutningene treffes .	Evttohusas lea vel lassi komponeantan mearridanorgána lohpi mearridit eavttuid váikkuhan dihtii vuostá ahte doaibma čuohcá unohasat sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái .
For enkeltvedtak og andre enkeltstående beslutninger om å iverksette tiltak som kan påvirke naturgrunnlaget i samiske områder , foreslår utvalget en regel om kunngjøring av omsøkte tiltak .	Lávdegoddi evttoha lassin mearrádusa láhkaásahusaid ja oppalaš muddenmearrádusaid birra , mahkáš guolástanmuddemiid , mat šaddet mearkkašahttin eatnamiid ja riggodagaid geavaheapmái árbevirolaš sámi guovlluin .
Det foreslås også regler om høring og om at vedtaksorganet plikter å klarlegge tiltakets konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse . Sametinget skal kunne gi retningslinjer for vedtaksorganenes vurdering av samiske hensyn .	Dásge lea mihttun ahte áššeráhkkaneapmi galgá čielggadit láhkaásahusa váikkuhusaid sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái , ja sihkarastit ahte kulturdoaimmaheapmi váldo doarvái vuhtii mearrádusas ja láhkaásahusaid geavaheamis .
Lovutkastets kapittel 3 har regler om konsultasjoner .	Láhkaevttohusa 3 kapihttalis leat njuolggadusat ráđđádallamiid birra .
Reglene er foreslått for å gjennomføre den delen av statens konsultasjonsplikt etter folkeretten som gjelder bruk av grunn og naturressurser , i norsk rett .	Njuolggadusat leat evttohuvvon čađahan dihtii stáhta ráđđádallangeatnegasvuođa dan oasi álbmotrievtti mielde , mii guoská
Kjernen i forpliktelsen er at en urfolksgruppe som et planlagt tiltak kan få direkte betydning for , har krav på aktiv deltakelse i beslutningsprosessene frem mot iverksettelsen av tiltaket .	Geatnegasvuođa váimmus lea ahte eamiálbmotjovkui , masa plánejuvvon doaibma sáhttá njuolga leat mearkkašahttin , lea doaibmi oassálastima gáibádus mearridanproseassain gitta doaimma álggaheapmái .
Gruppen skal gis en reell mulighet til å påvirke så vel prosessen som beslutningens innhold .	Jovkui galgá addit duohta vejolašvuođa váikkuhit sihke proseassa ja mearrádusa sisdoalu .
Det er intet krav at enighet må oppnås , eller at urfolket må få avgjørende innflytelse på sakens utfall .	Ii leat makkárge gáibádus ahte ferte leat ovttaoaivilvuohta , dahje ahte eamiálbmot galgá oažžut mearrideaddji váikkuheami ášši bohtosii .
Konsultasjonene må imidlertid gjennomføres med god vilje og være et egnet redskap for å oppnå enighet om det aktuelle tiltaket .	Ráđđádallamat fertejit datte čađahuvvot buriin dáhtuin ja leat anolaš reaidun olahit ovttaoaivilvuođa dan guoski doaimma dáfus .
Konsultasjonsbestemmelsene vil gjelde for utarbeidelse av lovgivning , forskrifter , 10 enkeltvedtak , reguleringstiltak og andre tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder .	Ráđđádallanmearrádusat gustojit hábmemis láhkamearrádusaid , láhkaásahusaid , eaŋkilmearrádusaid , muddendoaimmaid ja eará doaimmaid mat soitet váikkuhit luondduvuđđosa árbevirolaš sámi guovlluin .
Foruten Sametinget , vil også andre samiske rettighetshavere og interesser , for eksempel reindriftsutøvere og representanter for lokalsamfunn , ha rett til konsultasjoner , dersom tiltaket kan få direkte betydning for dem.	Earret Sámedikki , leat vel eará sámi vuoigatvuođalaččain ja beroštumiin , mahkáš boazodolliin ja báikegottiid áirasiin , vuoigatvuohta ráđđádallamiidda , jus doaibma soaitá njuolga leat mearkkašahttin sidjiide .
Særlig i enkeltsaker er det aktuelt å konsultere slike rettighetshavere og interesser .	Erenomážit eaŋkiláššiin lea áigeguovdil ráđđádallat vuoigatvuođalaččaiguin ja beroštumiiguin .
Statlige myndigheter , herunder regjeringen , departementene og andre underliggende statlige etater vil etter forholdene ha plikt til å konsultere .	Stáhta eiseválddit , oktan ráđđehusain , departementtaiguin ja eará vuollásaš stáhta etáhtaiguin leat dilálašvuođaid mielde geatnegasat ráđđádallat .
Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner , dersom de treffer vedtak som kan få direkte betydning for utnyttelsen av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder .	Seamma guoská gielddaide ja fylkkagielddaide , jus dat dahket mearrádusaid mat soitet leat njuolga mearkkašahttin eatnamiid ja riggodagaid ávkkástallamii árbevirolaš sámi guovlluin .
Konsultasjonsplikten etter folkeretten kan også få anvendelse for organer som utøver statlig eierrådighet i urfolksområder , og for behandlingen av lovsaker i statens lovgivende forsamling .	Ráđđádallangeatnegasvuohta álbmotrievtti mielde soaitá vel oažžut gustojumi daid orgánaide mat doaimmahit stáhta oamastanráđastallama eamiálbmotguovlluin , ja láhkaáššiid meannudeapmái stáhta láhkaaddi čoahkkimis .
Utvalget foreslår bestemmelser for å fange opp disse tilfellene .	Lávdegoddi evttoha mearrádusaid dusten dihtii dáid dáhpáhusaid .
Lovforslaget har også bestemmelser om at gjennomføringen av konsultasjonene skal skje med god vilje .	Láhkaevttohusas leat vel mearrádusat ahte ráđđádallamiid čađaheapmi galgá leat buriin dáhtuin .
I tillegg er det foreslått bestemmelser om varsling av interesser som har rett til å bli konsultert , tidsfrister , føring av protokoll og offentlighet , samt om fagdepartementenes og Sametingets særlige roller ved konsultasjonene – og en regel om saker som behandles i regjeringen .	Dasa lassin lea evttohuvvon mearrádusat dieđiheamis beroštumiide main lea vuoigatvuohta ráđđádallot , áigemeriid , beavdegirječállima ja almmolašvuođa birra , ja fágadepartementtaid ja Sámedikki erenomáš rollain ráđđádallamiin – ja njuolggadus áššiin maid ráđđehus meannuda .
Lovforslagets kapittel 4 har en prinsippbestemmelse om at Sametinget og eventuelt representanter for andre samiske interesser , med mindre annet er bestemt , har rett til representasjon i oppnevnte organer som behandler spørsmål om bruk og utnyttelse av land og vann i tradisjonelle samiske områder .	Láhkaevttohusa 4 kapihttalis lea prinsihppamearrádus ahte Sámediggi ja eará sámi beroštumiid vejolaš ovddasteaddjit , jus jo eará ii leat mearriduvvon , lea vuoigatvuohta ovddastuvvot nammaduvvon orgánain mat meannudit eatnamiid ja čáziid geavaheami ja ávkkástallama áššiid árbevirolaš sámi guovlluin .
Arealplanlegging	Areálaplánen
2003 : 14 om utvidelse av lovens virkeområde i sjø ; henvisning til samisk kultur i formålsparagrafen ; og om klagerett og innsigelsesrett for Sametinget i saker som er av vesentlig betydning for samisk kultur .	Leat guorrasan Plánaláhkalávdegotti NOU 2003 : 14 evttohussii viiddidit lága doaibmaguovllu mearas ; čujuhussii sámi kultuvrii ulbmilparagráfas ; ja váidinvuoigatvuhtii ja vuostálastinvuoigatvuhtii Sámedikkis dakkár áššiin mat leat sakka mearkkašahttin sámi kultuvrii .
Utvalget har også tiltrådt Planlovutvalgets forslag om økt synliggjøring av samiske arealbruksinteresser i bestemmelsene om kommunal arealplanlegging .	Lávdegoddi lea vel guorrasan Plánaláhkalávdegotti evttohussii ahte lasiha čalmmustahttit sámi areálageavahanberoštumiid gieldda areálaplánema mearrádusain .
I plan- og bygningslovens regler om fylkesplanbehandling og om behandlingen av kommuneplan og reguleringsplan foreslår utvalget inntatt henvisninger til bestemmelsene om konsultasjoner i saksbehandlings- og konsultasjonsloven .	Plána- ja huksenlága njuolggadusain fylkkaplánameannudeami birra , ja gielddaplána ja muddenplána meannudeamis evttoha lávdegoddi váldit mielde čujuhusaid ráđđádallamiid mearrádusaide áššemeannudan- ja ráđđádallanlágas .
Sametinget skal videre kunne gi planretningslinjer som vil være en form for rikspolitiske retningslinjer .	Sámediggi galgá dasto sáhttit addit plánačujuhusaid mat šattašedje muhtinlágan riikapolitihkalaš čujuhusat .
De vil dermed ikke være rettslig bindende for private , men de kan være et viktig virkemiddel for å sikre ivaretakelse av samiske arealbruksinteresser .	Dat eai danne leat rievttálaččat čadni buođu olbmuide , muhto soitet leat dehálaš váikkuhanoapmin 12 sihkarastit sámi areálageavahanberoštumiid fuolaheami .
Bestemmelsene om konsekvensutredninger foreslås supplert med henvisninger til samiske arealbruksinteresser og til saksbehandlings- og konsultasjonsloven .	Čuozahusčielggademiid mearrádusat evttohuvvojit lasihuvvot čujuhusaiguin sámi areálageavahanberoštumiide ja áššemeannudan- ja ráđđádallanláhkii .
Områdevern Samerettsutvalget har særskilt vurdert spørsmål som gjelder vern av tradisjonelle samiske områder .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea erenomážit árvvoštallan áššiid mat gusket árbevirolaš sámi guovlluid gáhttemii .
En foreslår å lovfeste at hensynet til å bevare det samiske materielle kulturgrunnlaget skal angis som et verneformål .	Evttohat láhkanannet ahte deasta seailluhit sámi ávnnaslaš kulturvuđđosa galgá čilgejuvvot gáhttenulbmilin .
Utvalget foreslår videre bestemmelser om foreleggelse for , konsultasjoner med , og vektlegging av samiske interesser i verneprosesser .	Lávdegoddi evttoha dasto mearrádusaid mo ovdandivvut , ráđđádallat ja deattuhit sámi beroštumiid gáhttenproseassain .
Disse bestemmelsene vil gjelde både ved vernevedtaket og ved utformingen av bruksbestemmelsene for det området som vernes .	Dát mearrádusat gustojit sihke gáhttenmearrádusas ja geavahanmearrádusaid hábmemis dan guvlui mii gáhttejuvvo .
Det får dessuten betydning ved revideringen av gjeldende bestemmelser om bruken av eksisterende verneområder .	Dat vel lea mearkkašahttin dálá gáhttenguovlluid geavaheami gustojeaddji mearrádusaid ođasteamis .
Det er også foreslått at etableringen av Hålogalandsallmenningen , ikke skal påvirke adgangen til å vedta områdevern .	Leat vel evttohan ahte Hålogalandalmennega ásaheapmi ii galgga váikkuhit lohpái mearridit guovllugáhttema .
Fire medlemmer foreslår en midlertidig båndlegging av adgangen til å etablere nye nasjonalparker mens det pågår rettighetskartlegging .	Njeallje miellahtu evttohit gaskaboddosaš háldogáržžideami lobis ásahit ođđa álbmotmehciid vuoigatvuođaid kártedettiin .
Flertallet foreslår som et alternativ at dersom kartleggingen avdekker eier- eller bruksrettigheter i et vernet område , skal bestemmelsene om bruken av området endres i samsvar med dette .	Eanetlohku evttoha molssaeaktun ahte jus kárten čájeha oamastan- dahje geavahanvuoigatvuođaid gáhttejuvvon guovllus , de galget mearrádusat guovllu geavaheamis nuppástuhttot dán mielde .
Endringer i bergverksloven	Nuppástuhttimat báktedoaibmalágas
Utvalget har foreslått visse endringer i bergverksloven .	Lávdegoddi lea báktedoaibmalágas evttohan dihto nuppástuhttimiid .
En foreslår blant annet at leting ( skjerping ) etter såkalte mutbare ( tunge ) mineraler i områder hvor det er anerkjent samiske eierrettigheter , og andre områder som har vesentlig betydning for samisk materiell kulturutøvelse , forutsetter samtykke fra eier / bruksrettshavere .	Evttohat earret eará ahte ohcan ( šerpen ) nu gohčoduvvon ozolaš ( lossa ) minerálaid dakkár guovllus gos leat dohkkehuvvon sámi oamastanvuoigatvuođat , ja eará guovlluin mat leat sakka mearkkašahttin sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái , eaktuda miehtama oamasteaddjis / geavahanvuoigatvuođalaččain .
Lovens § 7 a som har en regel om varsling før skjerping igangsettes i Finnmark , foreslås gitt anvendelse også i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover .	Lága § 7 a mas lea njuolggadus dieđiheami birra ovdal go šerpen álggahuvvo Finnmárkkus , evttohuvvo addot gustojupmái árbevirolaš sámi guovlluinge Romssa fylkkas ja máttás .
Videre foreslås varslingsfristen utvidet fra en uke til en måned .	Dasto evttohuvvo dieđihanáigemearri guhkiduvvot ovtta vahkkus ovtta mánnui .
En tilsvarende utvidelse av det geografiske virkeområdet foreslås i §§ 22 a og 39 b om saksbehandling ved utstedelser av tillatelser til muting ( prøvedrift ) og utmål ( drift ) på mutbare mineraler i Finnmark .	Vástideaddji viiddideapmi geografalaš doaibmaguovllus evttohuvvo §§:in 22 a ja 39 b áššemeannudeamis lobiid čállimis ozolaš minerálaid muhtemii ( geahččalandoibmii ) ja mihtádussii ( doibmii ) Finnmárkkus .
Innholdet i bestemmelsene foreslås videreført , men slik at hensynet til samiske og andre rettighetshavere synliggjøres noe mer enn i dag .	Mearrádusaiguin evttohat joatkit , muhto nu ahte sámi ja eará vuoigatvuođalaččaid deasta boahtá oidnosii eanebut go dál .
Utvalget foreslår videre å gi reglene i saksbehandlings- og konsultasjonsloven anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler ved behandlingen av søknader om muting og utmål i tradisjonelle samiske områder .	Lávdegoddi evttoha dasto addit áššemeannudan- ja ráđđádallanlága njuolggadusaid gustojumi lassin muđui gustojeaddji áššemeannudannjuolggadusaid meannudettiin ohcamiid muhtemii ja mihtádussii árbevirolaš sámi guovlluin .
En peker på muligheten for å etablere forvaltningsregimer som åpner for å forbeholde større deler av fiskekvotene for kyst- og fjordfiskerne , og som kan gi fiskeriinteresser hjemmehørende i sjøsamiske områder større innflytelse på forvaltningen .	Čujuhat vel vejolašvuhtii ásahit hálddašanráđđenvugiid mat diktet doalahit guolleeriin stuorát osiid riddo- ja vuotnaguolásteddjiide , ja mat sáhttet addit 13 guolástanberoštumiide gullevaččat mearrásámi guovlluide eanet váikkuheami hálddašeapmái .
Muligheten for å etablere mer lokalt baserte forvaltningsordninger er også trukket frem .	Vejolašvuhtii ásahit eanet báikevuođđuduvvon hálddašanortnegiid leat velá gesson ovdan .
Utvalget går også inn på Sametingets rolle i fiskeriforvaltningen .	Lávdegoddi geahčada vel Sámedikki sajádaga guolástanhálddašeamis .
Blant annet nevnes det som en mulighet å etablere et fast samarbeidsorgan mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet med sikte på å ivareta samiske interesser i fiskeriene .	Earret eará namuhuvvo vejolašvuohtan ásahit bistevaš ovttasbargoorgána gaskal Sámedikki ja Guolástus- ja riddodepartemeantta vai guolásteamis áimmahušašii sámi beroštumiid .
Det må for øvrig antas at flere av utvalgets øvrige lovforslag kan ha positive virkninger for det fisket som skjer med sjøsamiske kystog fjordområder som base .	Ferte muđui navdit ahte lávdegotti máŋga evttohusain muđui soitet positiivvalaččat váikkuhit dan guolásteami mii lea mearrasámi riddo- ja vuotnaguovlluid vuođul .
Ikke minst vil dette gjelde saksbehandlingsog konsultasjonsreglene som vil få anvendelse ved vedtak av fiskerireguleringer .	Dát áinnas soaitá gustot áššemeannudan- ja ráđđádallannjuolggadusaide mat bohtet gustojupmái guolástanmuddemiid mearrideamis .
Også forslagene om rettighetskartlegglegging i saltvann og om å utvide plan- og bygningslovens virkeområde , kan ha en positiv effekt i sjøsamiske kyst- og fjordområder . *****	Evttohusain vuoigatvuođakártema birra mearas ja ahte viiddida plána- ja huksenlága doaibmaguovllu , soaitá leat positiivva beaktu mearrasámi riddo- ja vuotnaguovlluide . *****
12	14
Kriterier / indikatorer på økologisk bærekraftig reintall	Ekologalaš guoddevaš boazologu eavttut / čujuhusat
Rapport fra arbeidsgruppe opprettet av Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta nammadan bargojoavkku raporta
Juni 2008	Geassemánu 2008
Innhold : 1.1 Innledning 1.2 Arbeidsgruppens mandat 1.3 Føringer i ny reindriftslov , bruksregler og reintall	Sisdoallu : 1.1 Álggahus 1.2 Bargojoavkku mandáhtta 1.3 Ođđa boazodoallolága čujuhusat , doaibmanjuolggadusat ja boazolohku
s. 2 s. 3 s. 3	s. 2 s. 3
2 .	2 .
Reindriften i Norge	Norgga boazodoallu
s. 4	s. 4
3.1 Beite 3.2 Reintall og produksjon	3.1 Guohtun 3.2 Boazolohku ja buvttadeapmi
s. 4 s. 6	s. 4 s. 6
4.1 Kriterier / indikatorer for økologisk bærekraftig reintall 4.2 Normer for indikatorer / kriterier 4.3 Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger 4.4 Veileder til ” reintallsskjema ”	4.1 Eavttut / čujuhusat boazolohkui mii lea ekologalaččat guoddevaš 4.2 Čujuhusaid / eavttuid norpmat 4.3 Bargojoavkku rávvagiid čoahkkáigeassu 4.4 Bagadus ” boazolohkoskovvái ”
s. 8 s. 10 s. 11 s. 12	s. 8 s. 10 s. 11 s. 12
VEDLEGG 1 . ”	MILDOSAT 1 . ”
Reintallsskjema ” 2 .	Boazolohkoskovvi ” 2 .
Særmerknad fra utvalgsmedlem Johan Anders Eira	Lávdegoddelahtu Johan Anders Eira sierracealkámuš
s. 13 s. 14	s. 13 s. 14
2	2
1.1 Innledning I den nye reindriftsloven som trådte i kraft 1. juli 2007 , er det lagt opp til en ny prosess for ressursforvaltning og fastsetting av reintall .	1.1 Álggahus Ođđa boazodoallolágas mii bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 2007 , álggahuvvo ođđa proseassa resursahálddašeami ja boazologu mearrideami hárrái .
Utarbeidelse av bruksreglene er sentralt i denne sammenhengen , og i disse inngår også fastsettelse av reintall .	Dán oktavuođas lea doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi guovddážis , ja dasa gullá maiddái boazologu mearrideapmi .
Bruksreglene skal utarbeides av distriktet og godkjennes av områdestyret , mens reintallet skal godkjennes av reindriftsstyret .	Lea orohat mii ráhkada doaibmanjuolggadusaid mat dasto galget dohkkehuvvot guovllustivrras , ja boazodoallostivra fas dohkkeha boazologu .
I tillegg til den kvalitative beskrivelsen til distriktene , må reindriftens styringsorganer ha et målbart vurderingsgrunnlag for å kunne gjennomføre en reell etterprøving av reintallet .	Lassin orohagaid kvalitatiiva čilgehussii , de ferte boazodoalu stivrenorgánain leat árvvoštallanvuođđu mainna sáhttet dahkat duohta iskkadeami boazologus .
Det er to hovedgrunner til dette ; sikre at myndighetenes overordnede ansvar for en økologisk bærekraftig ressursforvaltning ivaretas , og sikre et enhetlig faglig skjønn / utgangspunkt for vurdering av reintall i de ulike reinbeitedistriktene .	Dasa leat guokte ákka ; sihkkarastit ahte eiseválddiid bajimus ovddasvástádus ekologalaččat guoddevaš resursahálddašeami hárrái fuolahuvvo , ja sihkkarastit ahte iešguđet boazoorohagaid boazolohkoárvvoštallamii lea ollislaš fágalaš árvvoštallan / vuođđu .
Det er viktig at myndighetene og næring kan enes om hva som ligger til grunn for et økologisk bærekraftig reintall .	Lea deaŧalaš ahte eiseválddit ja ealáhus leat ovttaoaivilis das mii ekologalaččat guoddevaš boazologu vuođđu duođai lea .
Man har derfor valgt å gjennomføre et eget opplegg for dette i forbindelse med implementering av ny lov .	Danne čađahuvvo sierra bargu dan birra ođđa lága fápmuiboahtima oktavuođas . Dan barggu duogáš čilgejuvvo Od .
Bakgrunnen for arbeidet finnes i Ot. prp. nr 25 ( 2006-2007 ) Om lov om reindrift ( s.47 ) : ” Videre kan det i tilknytning til distriktsstyrets arbeid og myndighetenes godkjenningsbehandling være et generelt behov for å utvikle objektive / vitenskapelige kriterier knyttet opp mot for eksempel reinens kondisjon , produksjon , stabilitet i reintallet , biologisk mangfold , etc.	prp. nr. 25 ( 2006-2007 ) Lága birra boazodoalu hárrái ( s. 47 ) : ” Viidáseappot sáhttá orohatstivrra barggu ja eiseválddiid dohkkehangieđahallama oktavuođas leat oppalaš dárbu ovdánahttit objektiiva / dieđalašeavttuid omd. bohcco vuoimmi , buvttadeami , boazologu dássetvuođa , biologalaš šláddjivuođa jd. hárrái .
Departementet vil følge opp dette nærmere , og sette sammen en gruppe med tverrfaglig kompetanse både fra forskning og næring . ”	Departemeanta áigu dán čuovvolit , ja nammadit joavkku mas lea fágaidrasttideaddji gelbbolašvuohta sihke dutkama ja ealáhusa bealde . ”
I januar 2008 opprettet Landbruks- og matdepartementet ( LMD ) en arbeidsgruppe med representanter fra reindriften , forskning og myndighetene for å utvikle kriterier for økologisk bærekraftig reintall .	Ođđajagimánus 2008 nammadii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ( EBD ) bargojoavkku mas leat fárus boazodoalu , dutkandoaimma ja eiseválddiid ovddasteaddjit , dan nammii ahte ráhkadit ekologalaččat guoddevaš boazologu eavttuid .
Reindriftsrepresentantene ble oppnevnt av Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) .	Boazodoalloovddasteddjiid nammadii Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi ( NBR ) .
Gruppen har bestått av følgende personer : 1 .	Joavkkus leat čuovvovaččat leamaš mielde : 1 .
Nils Jovnna Eira Meløy , reineier , Karasjok 2 .	Nils Jovnna Eira Meløy , boazoeaiggát , Kárášjohka 2 .
Nils Mathis M. Sara , reineier , Kautokeino 3 .	Nils Mathis M. Sara , boazoeaiggát , Guovdageaidnu 3 .
Johan Anders Eira , reineier , Tennevoll 4 .	Johan Anders Eira , boazoeaiggát , Loabát 4 .
Torstein Appfjell , reineier , Trofors 5 .	Torstein Appfjell , boazoeaiggát , Trofors 5 .
Algot Jåma , reineier , Limingen 6 .	Algot Jåma , boazoeaiggát , Limingen 6 .
Inge Even Danielsen , reineier , Brekkebygd 7 .	Inge Even Danielsen , boazoeaiggát , Brekkebygd 7 .
Øystein Holand , professor , Universitetet for biovitenskap og miljø , Ås 8 .	Øystein Holand , professor , Universitetet for biovitenskap og miljø , Ås 8 .
Kari Anne Bråthen , forsker , Universitetet i Tromsø 9 .	Kari Anne Bråthen , dutki , Tromssa universitehta 9 .
Ing-Lill Pavall , Reindriftsforvaltningen i Nordland 10 .	Ing-Lill Pavall , Nordlándda boazodoallohálddahus 10 .
Marit Jane Myklevold , Landbruks- og matdepartementet , leder Sunna Marie Pentha , Landbruks- og matdepartementet , sekretær Arbeidsgruppen startet opp 1. februar med et introduksjonsseminar med faglige innlegg .	Marit Jane Myklevold , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , jođiheaddji Sunna Marie Pentha , Eanandoallo- jabiebmodeaprtemeanta , čálli Bargojoavku álggahii barggus seminárain guovvamánu 1. b. mas ledje fágalaš ovdanbuktimat .
Deretter har det vært avholdt fem ordinære møter .	Dasto leat doallan vihtta dábálaš čoahkkima .
Rapport sendes på høring i løpet av juni 2008 .	Raporta sáddejuvvo gulaskuddamii geassemánus 2008 .
Endelig utforming av kriterier / indikatorer for økologisk bærekraftig reintall baseres på arbeidsgruppens anbefaling og innspill fra høringsrunden .	Eavttut / čujuhusat ekologalaččat guoddi boazologu várás mearriduvvojit loahpalaččat bargojoavkku rávvagiid ja evttohusaid vuođul gulaskuddama maŋŋel .
Arbeidsgruppen vil være delaktig også i dette arbeidet .	Bargojoavku lea fárus maiddái dan barggus .
Det blir utarbeidet en veileder til bruk for både næringen og myndighetene i prosessen med fastsetting av reintallet .	Galgá ráhkaduvvot boazologu mearrideami bagadus sihke ealáhusa ja eiseválddiid várás .
Veilederen vil bli sendt ut av departementet i løpet av høsten 2008 .	Departemeanta sádde dan bagadusa 2008 čavčča mielde .
3	3
1.2 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat : I henhold til den nye loven gis reindriften nå selv et ansvar for fastsettelse av øvre reintall i forbindelse med utforming av distriktets bruksregler .	1.2 Bargojoavkku mandáhtta Bargojoavkkus lea leamaš čuovvovaš mandáhtta : Ođđa lága olis lea dál boazodoalus álddis ovddasvástádus mearridit alimus boazologu orohaga doaibmanjuolggadusaid mearrideami oktavuođas .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av beiteressursene .	Doaibmanjuolggadusat galget maid sihkkarastit guohtuneatnamiid guoddevaš geavaheami .
Distriktsstyret skal på selvstendig grunnlag gjøre rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet .	Orohatstivra galgá iešheanalaš vuođul čielggadit doaibma- ja guohtundilálašvuođalaš árvvoštallamiid mat leat mearriduvvon boazologu vuođđun .
Distriktsstyrets vedtak sendes til endelig stadfesting og godkjenning i Reindriftsstyret .	Orohatstivrra mearrádus sáddejuvvo Boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái .
Arbeidsgruppen bes komme med forslag på kriterier / indikatorer som skal bidra til en god og effektiv ressursforvaltning .	Bargojoavku bivdojuvvo evttohit eavttuid / čujuhusaid mat galget leat buori ja doaibmi resursahálddašeami vuođđun .
Kriteriene / indikatorene skal fungere som en veiledende momentliste og et korrektiv for distriktsstyrene og myndighetene i forbindelse med fastsetting av reintall .	Eavttut / čujuhusat galget leat bagadeaddji vuođđun ja čujuhussan orohatstivrraide ja eiseválddiide boazologu mearrideami hárrái .
Det må presiseres at kriteriene / indikatorene ikke skal være en ny metode for fastsetting av reintall fra myndighetenes side .	Deattuhuvvo ahte eavttut / čujuhusat eai galgga áddejuvvot ođđa vuohkin man mielde eiseválddit mearridit boazologu .
Arbeidsgruppen har hatt inngående drøftinger av de ulike faktorene som ligger i begrepet økologisk bærekraftig ressursforvaltning og reintall .	Bargojoavku lea vuđolaččat guorahallan doahpaga ekologalaš guoddevaš resursahálddašeami ja boazologu sisdoalu .
Det er lagt stor vekt på den reindriftsfaglige kunnskapen om disse forhold , og gruppen har søkt å få til en felles forståelse mellom vitenskapelig basert og erfaringsbasert kunnskap .	Leat olu deattuhan boazodoallofágalaš máhtu daid áššiid birra , ja joavku lea oččodan oktasaš ipmárdusa dieđavuođđuduvvon ja vásáhusvuođđuduvvon máhtus .
I tillegg har reindriftsrepresentantene fått innspill fra distriktsformenn og soneledere i sine respektive områder .	Dasto leat boazodoalloovddasteaddjit ožžon árvalusaid iežaset guovlluid orohatovdaolbmuin ja johtolatovdaolbmuin .
Innspillene fra distriktsformenn og sonestyreledere har vist seg meget nyttig ved at arbeidsgruppen har fått konkrete forslag til både kriterier og normer i enkelte av områdene .	Orohatovdaolbmuid ja johtolatovdaolbmuid árvalusat leat leamaš hirbmat ávkkálaččat dannego bargojoavku dakko bokte lea ožžon konkrehta árvalusaid eavttuide ja norpmaide iešguđet guovlluin .
Arbeidsgruppens erfaring er at det stort sett har vært en felles oppfatning av at det eksisterer en sammenheng mellom beitegrunnlaget , tetthet av dyr , kondisjon og produksjon .	Bargojoavku lea oaidnán ahte lea ovttamielalašvuohta das ahte guohtunvuođđu , bohccuid lohku , vuoibmi ja buvttadeapmi leat oktiičadnon .
I en økologisk bærekraftig reindrift anser man at beitebruken ikke forringer beitekvaliteten , eller mangfoldet av dyr og planter i de ulike årstidsbeitene .	Ekologalaččat guoddevaš boazodoalu dáfus oaivvilduvvo ahte guohtungeavaheapmi ii billis guohtunkvalitehta dahje elliid ja šattuid valljodaga iešguđet áigodatguohtumiin .
Det er også en målsetting at beitebruken skal gi god dyrevelferd og tilgang på slaktedyr av god kvalitet . Reintallet er ikke nok til å beskrive ressurstilpasning i reindriftens beitesystem .	Mihttun lea maiddái ahte guohtungeavaheapmi galgá dagahit buori elliidsuodjalusa ja vejolašvuođa njuovvat bohccuid main lea buorre kvalitehta .
Årlige variasjoner i klima , og forstyrrelser fra rovvilt og andre næringsinteresser påvirker beitetilgang og dermed grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindrift .	Jahkásaš dálkerievdamat , boraspiremuosehuhttimat ja eará ealáhusberoštumit váikkuhit maiddái guohtumiid ja nu maiddái ekologalaš guoddevaš boazodoalu vuođu .
I enkelte områder kan tap på grunn av ugunstige vinterbeiteforhold og rovvilt være så omfattende at det påvirker reindriftens mulighet til å styre reintallsutviklingen .	Muhtun guovlluin sáhttet massimat heajos dálveguohtumiid ja boraspiriid geažil leat nu stuorrát ahte dat váikkuha boazodoalu vejolašvuođa mearridit boazologu ovdáneami .
Arbeidsgruppen har forsøkt å ta hensyn til dette i utvelgelsen av kriterier , men hovedfokuset i arbeidet er knyttet til sammenhengen mellom dyretetthet og beitegrunnlaget .	Bargojoavku lea geahččalan dan vuhtiiváldit go lea hábmen dáid eavttuid , muhto barggu váldodeaddu lea čadnon boazologu ja guohtuma oktavuhtii .
1.3 Føringer i ny reindriftslov , bruksregler og reintall I den nye loven er det lagt opp til at reintallet skal fastsettes på sommersiidanivå , og utarbeides av siidaen og distriktsstyret .	1.3 Ođđa boazodoallolága čujuhusat , doaibmanjuolggadusat ja boazolohku Ođđa lága mielde galgá boazolohku mearriduvvot geassesiidadásis , ja dan galgá siida ja orohatstivra dahkat .
Dette betyr at reintallet nå skal fastsettes ” nedenfra ” , og ut i fra det beitegrunnlaget som siidaen disponerer .	Dat mearkkaša ahte boazolohku dál galgá mearriduvvot ” vuođđodásis ” , ja daid guohtuneatnamiid ektui maid siida hálddaša .
Myndighetene mener at reindriften med sin erfaringsbaserte naturkunnskap har gode forutsetninger til å gjennomføre dette .	Eiseválddit oaivvildit ahte boazodoalus leat buorit vejolašvuođat nagodit dan dahkat vásáhusvuođđuduvvon luonddumáhtu vuođul .
Likevel er det en del utfordringer distriktsstyret står overfor ved reintallsfastsettingen .	Dattege leat orohatstivrras muhtun hástalusat boazologu mearrideami hárrái .
Grunnlaget for reintallsfastsettelsen vil man finne i regelen om beitebruk ( § 59 ) der tilgjengelig beite utgreies .	Boazologu mearrideami vuođđu čilgejuvvo guohtungeavaheami njuolggadusas ( § 59 ) , dárbbašlaš guohtumiid sihkkarastima birra .
Utgangspunktet er sommersiidaen , men det må også sees hen til kapasiteten på de øvrige årstidsbeitene slik at det tas hensyn til det beitet som utgjør minimumsfaktoren .	Vuođđun lea geassesiida , muhto ferte maiddái vuhtiiváldit visot eará áigodatguohtumiid kapasitehta nu ahte dat guohtun mii lea unnimusmearrin vuhtiiváldojuvvo .
Utgreiingen i beitebruksreglene innebærer en klarlegging av siidaens / distriktets tilgjengelige beiter .	Guohtunnjuolggadusat čielggasin dahket makkár guohtumiid siida / orohat sáhttá geavahit .
En av utfordringene er at i enkelte områder er de ulike årstidsbeitene fordelt over flere distrikter .	Hástalussan lea ahte muhtun guovlluin leat iešguđet áigodatguohtumat máŋgga orohaga siskkobealde .
De reinbeitedistrikter som har alle årstidsbeiter i ett distrikt , vil ha et enklere utgangspunkt siden det da blir å fordele beitene internt i distriktet .	Dain boazoorohagain gos leat buot áigodatguohtumat orohaga siskkobealde šaddá dilli álkit go guohtuneatnamiid dalle juhket siskkáldasat orohagas .
Dette vil bli fulgt opp nærmere i arbeidet med bruksreglene .	Dát čuovvoluvvo dárkileappot doaibmanjuolggadusaid barggus .
4	4
2 .	2 .
Reindriften i Norge Reindriftens beitesystem kjennetegnes ved et skifte mellom ulike årstidsbeiter slik at reinen har tilgjengelige beiter gjennom hele året .	Norgga boazodoallu Boazodoalu guohtunvuogádaga dovdomearka leat áigodatguohtumat main boazu gávdná guohtuma birra jagi .
Beitebruk og flyttemønster henger sammen , og er avgjørende for en god utnyttelse av de ulike årstidsbeitene og for produksjon i reindriften .	Guohtungeavaheapmi ja johtinvierut leat oktiičadnon ja dat leat mearrideaddjin dasa man bures iešguđet áigodatguohtumiiguin ávkkástallá ja boazodoalu buvttadeapmái .
Flyttemønstrene i reindriften varierer både i retning , lengde og tid , avhengig av forskjeller i naturgitte forhold .	Boazodoalu johtimat rievddadit sihke guovllu , guhkkodaga ja áiggi dáfus , dat leat namalassii luonddudilálašvuođaid duohken .
I Finnmark skjer vinterbeitingen på lavbeiter i innlandet og sommerbeitingen på grøntbeiter ved kysten eller på øyene .	Finnmárkkus leat dálveguohtumat siseatnamiid jeageleatnamiin ja geasseguohtumat fas ruonaseatnamiin rittus dahje sulluin .
I hovedsak skjer vår- og høstbeiting i den mellomliggende sonen .	Giđđa- ja čakčaguohtumat leat eanemusat dakko gaskkas .
For å koordinere flyttingen mellom sesongbeitene er distriktene / siidaene gruppert i flyttesystemer , og det kan forekomme kortere og lengre perioder der enkelte områder benyttes av to eller flere siidaer .	Orohagat / siiddat čuvvot iešguđet johtinvuogádaga vai johtin iešguđet áigodatguohtumiid gaskka heivehuvvo , ja oanehet dahje guhkit áigodagaid sáhttet dihto eatnamiin leat guokte dahje eanet siiddat .
Flere av reindriftens distrikter i Finnmark , og spesielt distrikter med høye reintall , har hatt betydelige svingninger i produksjonen de siste 20 - 30 årene .	Máŋgga orohagas Finnmárkkus , erenoamážit orohagain gos lea alla boazolohku , lea buvttadeapmi rievddadan sakka maŋemus 20-30 jagi .
Polmak / Varanger har derimot hatt en langt mer stabil utvikling , med jevnt over høy produktivitet og gode slaktevekter .	Buolbmágis / Várjjagis lea fas leamaš jámmadis ovdáneapmi , alla buvttadeapmi ja buorit njuovvandeattut .
I Troms skjer flyttingen oftest over korte avstander og ofte innen samme distrikt .	Tromssas johtet oanehet gaskkaid ja dávjá orohaga rájiid siskkobealde .
Områdene i Troms består hovedsakelig av grøntbeiter , og klimatisk sett er vinterbeiteforholdene ofte begrensende for næringen .	Tromssa guovllus leat eanas ruonasguohtumat , ja dálkkádaga dáfus leat ealáhusa dálveguohtundilálašvuođat gáržžit .
Reindriften i Nordland har et todelt flyttemønster hvor noen distrikter flytter til grenseområdene eller på vinterbeite i Sverige , mens andre har sine vinterbeiter langs kysten .	Nordlánddas johtet guovtteládje , muhtun orohagat johtet rádjeguovlluide dahje dálveguohtumiidda Ruoŧas , earáin fas lea dálveguohtun rittus .
Troms og Nordland har generelt høye slaktevekter .	Tromssas ja Nordlánddas leat oppalaččat alla njuovvandeattut .
Områdene har imidlertid hatt store svingninger i produksjonen .	Guovlluin lea dattege buvttadeapmi sakka rievddadan .
Etter 2000/01 har utviklingen i Troms generelt vært positiv , men sammenlignet med andre områder er fortsatt tapene høye og produktiviteten lav .	Maŋŋel 2000/01 leat Tromssas buori muddui positiivadit ovdánan , muhto go buohtastahttá eará guovlluiguin de leat ain stuora massimat ja unnán produktivitehta .
Utviklingen i Nordland er mer sammensatt .	Nordlánddas lea dilli veahá máŋggageardánet .
I den sørlige delen har utviklingen i hovedsak vært positiv , mens de nordligste distriktene av ulike årsaker ikke har greid å bygge opp reintallet og få reindriften på fote igjen etter store tap på slutten av 1990 tallet .	Lulde leat bures ovdánan , muhto davviorohagat eai leat iešguđet ákkaid geažil nagodan lasihit boazologu , ja oažžut doaibmi boazodoalu maŋŋel stuora massimiid 1990-logu loahpas .
I Nord-Trøndelag har de fleste distriktene kystnære vinterbeiter , men det foregår også vinterbeiting lenger inn i landet .	Davvi-Trøndelágas leat eanas orohagaid dálveguohtumat rittuid lahka , muhto leat gal dálveguohtumat maiddái siseatnamiin .
Flyttingen i Sør-Trøndelag / Hedmark foregår i hovedtrekk fra barmarksbeiter i nord til vinterbeiter i sør .	Lulli-Trøndelágas / Hedmárkkus johtet ges bievlaeatnamiin davvin dálveguohtumiidda lulde .
Trøndelagsområdene har generelt hatt stor stabilitet både i reintall , produksjon og slaktevekter , og da i særlig grad Sør-Trøndelag / Hedmark og tamreinlagene .	Trøndelága guovlluin leat oppalaččat dássedis boazologut , buvttadeapmi ja njuovvandeattut , erenoamážit LulliTrøndelágas / Hedmárkkus ja boazoservviin .
Nord-Trøndelag har tidligere hatt høy produktivitet , men økende tap fra første halvdel av 1990-årene har bidratt til at både slaktekvantum , produktivitet og reintall har falt vesentlig .	Davvi-Trøndelágas lea ovdal leamaš alla buvttadeapmi , muhto stuora massimat 1990-logu álgobáliid leat dagahan ahte sihke njuovvanhivvodat , buvttadeapmi ja boazolohku lea gahččan mearkkašahtti olu .
En liten positiv utvikling kan spores for det siste driftsåret da de prosentvise tapene har gått noe ned .	Maŋemus doaibmajagis leat dattege veahá ovdánan go massimat proseanttaid mielde leat veahá unnon .
Det er flere årsaker til tap i reindriften , de vanligste er ugunstige vær- og beiteforhold , rovvilt , sykdom , ulykke og tyveri .	Boazodoalu vahágiidda leat olu árttat , dábálaččat heajos dálke- ja guohtundilálašvuođat , boraspiret , dávddat , lihkohisvuođat ja suoládeapmi .
I samtlige områder oppgir næringen at rovvilt står for den klart største andelen av de totale tapene .	Buot guovlluin nanne ealáhus ahte boraspiret váldet stuorámus oasi ollislaš massimiin .
I de senere årene har både rovviltbestandene og tap til rovvilt vært økende i store deler av reindriften , og situasjonen er særlig bekymringsfull i Nord-Trøndelag , Troms og Nordland .	Maŋemus jagiid leat sihke boraspirenálit ja massimat boraspiriide lassánan eanas boazodoalloguovlluin , ja dainna fuolastuvvet erenoamážit Davvi-Trøndelágas , Tromssas ja Nordlánddas .
3.1 Beite I reindriftssammenheng omtales to hovedkategorier av beiter , grønnbeiter og lavbeiter .	3.1 Guohtun Boazodoalus lea sáhka guovttelágán guohtumiin , ruonasguohtumat ja jeagelguohtumat .
Grønnbeitene har et plantedekke som domineres av grønne karplanter , og er de mest næringsrike beitene .	Ruonasguohtumiin leat eanas ruonas rássešattut , ja dat leat álbmámus ja bibmoseamos guohtumat .
De er essensielle som sommerbeiter , men er også viktige som vår- og høstbeiter .	Dat leat vuđolaš geasseguohtumat , muhto leat maiddái deaŧalaččat giđđa- ja
5	5
som vinterbeite .	čakčaguohtumiin .
Innen disse beitetypene er det imidlertid stor variasjon i kvalitet , avhengig av sammensetning av plantearter i beitene .	Jeagelguohtumiin leat iešguđetlágán jeagelšattut , dat eai leat nu álbmát ja dat adnojit eanas dálveguohtumiin .
Ulike arter av karplanter har ulik kvalitet som mat for reinen fordi de har ulik kjemi , og dermed ulik fordøyelighet .	Ruonasšattuin lea iešguđetlágán kvalitehta bohcco borramuššan dannego dain lea iešguđetlágán kjemiija ja nu maiddái suolbmuduvvojit ládje .
Generelt fordøyes urter og gress raskere enn starr og duskull , etterfulgt av lyngplanter og til slutt eviggrønne planter . Tilsvarende har ulike lavarter forskjellig verdi som mat for reinen .	Oppalaččat suolbmuduvvojit urtasat ja rásit jođáneappot go luktásuoinnit ja upmolsuoinnit , dasto čuvvot daŋasšattut ja de vel áloruonasšattut .
Reinen foretrekker reinlav , kruslav og lav som vokser på trær framfor skorpelav på stein , mens saltlav og lav med nitrogenfikserende alger kun spises når mattilgangen er kritisk dårlig .	Boazu millosepmosit guohtu bohccojeahkála , diehppejeahkála ja lahpu , ovdalii geađgeganaid , ja sáltejeagil ja jeagil mas leat nitrogenafiksejeaddji debbot dohkkejit dušše de go lea áibbas heitot guohtun .
Verdt og merke seg om karplanter er at nedbrytning av plantematerialet i jorda viser samme rekkefølge som i dyret .	Mearkkašan veara ruonasšattuid dáfus lea ahte šattuid eananduhttin čuovvu seamma ortnega go bohccos .
Dette har som konsekvens at der urter og gress dominerer i beitene , vil ikke bare reinen ha tilgang på planter som fordøyes raskt , men nedbrytningen i jorda vil også gå raskere .	Danne lea nu ahte go guohtumiin leat eanas urtasat ja rásit , de guohtu boazu šattuid mat jođánit suddet ja dalle manná maiddái eananduhttin eatnamis jođáneappot .
Tilgangen på næring for beiteplantene for ny og næringsrik vekst vil dermed være bedre .	Guohtunšattuid álbmi buorrána go šaddan ođasmahttojuvvo ja beaktiluvvá .
Et beite er således en dynamisk ressurs som varierer i kvalitet og mengde avhengig av hvilke planter som dominerer i beitene .	Guohtun lea danne heiveheaddji resursa mii rievddada kvalitehta ja hivvodaga mielde ja mii lea sorjavaš das ahte makkár šattut guohtuneatnamiin eanasmuddui leat .
Generelt vil et større mangfold av karplanter gjøre beitene mer robuste mot ytre påvirkninger , og således sikre en jevnere planteproduksjon .	Oppalaččat leat guohtumat nannoseappot olgguldas váikkuhusaid vuostá jus leat olu iešguđetlágán ruonasšattut , ja dalle sihkkarastojuvvo maiddái jámmadet šaddobuvttadeapmi .
Mangfoldige beiter vil også ha større variasjon i beiteplanter og mer næring tilgjengelig for reinen .	Go guohtun lea valjis de lea das maiddái stuorát variašuvdna guohtunšattuid dáfus mii addá eambbo bibmosiid bohccui .
Om plantedekket i grønnbeitene får stå uforstyrret , vil det skje en endring av arter ( suksesjon ) fra pionérarter til arter som er relativt raske til å etablere seg , og til slutt til arter som er langsomme i etablering .	Jus rásseguohtumiid šattut eai duohtaduvvo , de bohtet šlájat dađistaga rievdat ( suksešuvdna ) , namalassii nu ahte vuosttaš pionèrašattuid sadjái mat leat jođánat šaddagoahtit , bohtet šlájat mat eai nu jođánit šaddagoađe báikái .
Pionérarter i grønnbeitenes plantedekke er oftest gress og urter .	Rásseguohtumiid pionèrašlájat leat dábálaččat rásit ja urtasat .
Disse er mer næringsrike , har en større produktivitet og er generelt bedre beiteplanter enn arter som er sene i suksesjonen .	Dat leat álbmábut , dain lea stuorát produktivitehta ja leat buoret guohtunšattut go šlájat mat suksešuvnnas leat hilljánat .
Gode beiter har et stort innslag av pionérarter som tåler å bli beitet , men som likefullt opprettholder god planteproduksjon .	Buriin guohtumiin leat olu pionèrašlájat mat girdet guohtuma , muhto mat goitge bisuhit buori šaddobuvttadeami .
Beitedyr er sentrale i å forstyrre både plantedekket og lavdekket , og dermed forstyrre den suksesjonen som pågår .	Guohtu eallit muosehuhttet sihke šaddogokčasa ja jeagelgokčasa , ja dainnalágiin vurjet dat dan suksešuvnna mii lea dáhpáhuvvame .
Beitedyr kan holde grønnbeiter i et mer produktivt og næringsrikt stadium enn om beitene får stå ubeitet .	Guohtu eallit sáhttet doalahit rásseguohtumiid produktiivadeabbon ja bibmoseabbon go de jus guohtumat eai duohtaduvvo .
Tilsvarende kan lavdekker være mer produktive om de brukes av beitedyr , men lavdekket er generelt mer sårbart for tråkk og beiting og slites relativt raskere .	ládje sáhttet jeageleatnamat leat eambbo produktiivat jus doppe leat eallit mat guhtot , muhto jeageleana lea hearkkit duolbmuma ja guohtuma vuostá , ja dat nohká jođáneappot .
Dvs at det også kan være vanskelig å gjenvinne mer produktive beiter .	Lea namalassii váttis ođasmahttit produktiivadet guohtumiid .
Store deler av reindriftens grønnbeitearealer er dekket av etablerte dvergbusker med lav fordøyelighet .	Eanas boazodoalu rásseguohtunareálain leat šaddagoahtán skierrešattut maid boazu hejot suolbmuda .
Slike arealer har særlig begrenset verdi som sommerbeiter , spesielt der krekling dominerer .	Dakkár eatnamat eai heivestuva geasseguohtumin , erenoamážit jus lea olu čáhppesmuorji .
I dag har man begrenset kunnskap om hvilken type beitebruk som vil kunne forstyrre lyngdekket til en slik grad at mer produktive beiteplanter får feste .	Dál ii gávdno nu olu máhttu das makkár guohtungeavaheapmi vuorjjašii daŋasšattuid nu ahte produktiivadet guohtunšattut šaddagoađašivčče .
Dette er forhold som også i stor grad er aktuelle for husdyrnæringer der utmarksbeite inngår .	Dát bealit leat maiddái áigeguovdilat šibitealáhusaide mat atnet šibihiid guohtumiin .
Reinen beiter over store arealer som oftest har stor variasjon i naturlig forekommende ressurser , og kombinasjonen av disse ressursene er oftest unik for hvert reinbeitedistrikt .	Boazu guohtu viiddis duovdagiid gos leat olu iešguđetlágán lunddolaš resurssat , ja daid resurssaid lotnolasvuohta lea dávjá áibbas erenoamáš iešguđet orohagas .
Et verdiestimat basert på antall fôrenheter som behøves for å fôre én rein igjennom et helt år , og reintallet for 2007 , tilsier at reinbeitene i Norge totalt har en verdi på 150 millioner kroner årlig .	Árvomerošteapmi mii lea rehkenaston daid fuođđarovttadagaid vuođul mat mannet ovtta bohcco biebmamii olles jagi , ja 2007 boazologu vuođul , čájeha ahte Norgga boazoguohtumiid ollislaš árvu lea 150 miljovnna kruvnno jahkásaččat .
Riktig grad av beitebelegg av rein på grønnbeiter og lavbeiter kan derimot være vanskelig å vurdere .	Dattege lea váttis árvvoštallat rásseguohtumiid ja jeagelguohtumiid geavaheami .
Gjennom lang tid har beitebruken av reinens vinterbeiter i Finnmark fått stor oppmerksomhet fordi kvaliteten på lavbeitene har blitt redusert samtidig som beitebelegget har økt .	Lea guhká leamaš sáhka Finnmárkku dálveguohtumiid geavaheamis go jeagelguohtumiid šaddodássi lea hedjonan seammás go bohccuid guohtun lea lassánan .
Nyere studier viser at også grøntbeitene har redusert kvalitet der det har vært høyt beitebelegg de siste ti-årene .	Ođđa dutkamušat čájehit ahte maiddái rásseguohtumiid kvalitehta lea hedjonan dain guovlluin gos lea garrasit guhttojuvvon maŋemus logiid jagiid .
Kartlegging og senere overvåkning av lavbeitene i Finnmark ble igangsatt tidlig på 90-tallet , og det er gjort ulike grep for å hindre ytterligere forringelse av lavbeitene .	Finnmárkku jeagelguohtumiid kárten ja goziheapmi álggahuvvui álggogeahčen 90-logu , ja leat leamaš álggahuvvon iešguđetlágán doaimmat eastadit eatnamiid guorbamis .
Tilsvarende kartlegging og overvåking av grøntbeitene har ikke blitt initiert .	Seammalágán kárten ja goziheapmi rásseguohtumiid dáfus ii leat álggahuvvon .
Overvåking av vegetasjonsutvikling er også brukt som verktøy i forvaltningen av de ulike årstidsbeitene i Finland .	Maiddái Suomas leat gozihan šaddoovdáneami
I Sverige har man startet et større arbeid med kartlegging og overvåking av utmarksressursene for å sikre en langsiktig beitebruk for reindriften .	Ruoŧas lea álggahuvvon stuorát kárten ja bearráigeahččan meahcceriggodagaid hárrái vai sihkkarastá boazodollui guhkilmas guohtungeavaheami .
3.2 Reintall og produksjon Tilvekst av ulike beiteplanter er som sagt hovedsakelig styrt av naturgrunnlaget , klima og beitedyr .	3.2 Boazolohku ja buvttadeapmi Nu movt ovdalis daddjon de stivrejit luondduvuođđu , dálkkádat ja guohtu eallit iešguđet guohtunšattuid šattu .
Dette setter en grense for tetthet av dyr ( beitetrykk ) et område kan bære over tid , og hvor stort overskudd som produseres og som kan høstes .	Dat ráddje man olu bohccuid guovlu gierdá ja man stuora badjebáza buvttaduvvo ja man stuora osiin ávkkástallá .
Figur 1 .	1. figuvra .
Prinsippskisse av sammenhengen mellom produksjon per dyr ( kg per livdyr ) og per areal ( kg per km2 ) med økende beitetrykk .	Prinsihppagovva buvttadeamis juohke bohccos ( kg juohke bohcco nammii ) areála ektui ( kg juohke km² nammii ) go guohtun lassána .
Stiplet linje angir en avtakende produksjon per dyr med økende beitetrykk .	Ceahkkelinnjá čájeha ahte buvttadeapmi njiedjá juohke bohcco nammii go guohtundeaddu lassána .
Heltrukken linje angir en stigende produksjon per areal når beitetrykket øker fra lavt til middels , og avtakende produksjon når beitetrykket øker fra middels til sterkt .	Olles linnjá čájeha ahte buvttadeapmi lassána areála mielde go guohtundeaddu lassána vuollegis dásis gaskadássái , ja buvttadeapmi njiedjá go guohtundeaddu lassána gaskadásis alla dássái .
Ved lavt beitetrykk vil det ikke være noen særlig konkurranse om beiteressursene , og produksjon per areal går opp selv om man øker beitetrykket .	Produksjon per dyr - Buvttadeapmi juohke bohccos Produksjon per areal - Buvttadeapmi areála mielde Lavt – Vuollegis , Middels – Gaskadássi , Sterkt - Alla Beitetrykk - Guohtundeaddu Go lea unnán guohtundeaddu de ii leat áktánas gilvu guohtunresurssaid nalde , ja buvttadeapmi areála mielde lassána vaikko guohtundeaddu lassána .
Produksjon per dyr ( kg per livdyr ) er høyt , og produksjonen per arealenhet vil øke med dyretallet .	Buvttadeapmi juohke bohccos ( kg bohcco nammii ) lea allat , ja buvttadeapmi juohke areálaovttadaga mielde lassána boazologu mielde .
Ved ennå høyere beitetrykk vil imidlertid tilveksten per dyr begynne å gå ned fordi konkurransen om beiteressursen tiltar .	Jus guohtundeaddu lassána vel eambbo , de boahtá dattege šaddu juohke bohccos njiedjat go gilvu guohtunriggodagaid nalde lassána .
Hos dyr i dårlig kondisjon reduseres først og fremst kalvetilgang og overlevelse av kalv .	Bohccuin mat leat heajos vuoimmis hedjona miessešaddu , ja misiid seailun unnu .
Dersom beitetilgangen forverres ytterligere , ser man også økt dødelighet hos voksne .	Jus guohtun ain eambbo hedjona , de jápmigohtet maiddái rávis bohccot .
Produksjon per areal vil begynne å gå ned når beitetrykket er så høyt at man får reduserte vekter , redusert kalvetilgang og økt dødelighet .	Buvttadeapmi areála mielde njiedjagoahtá go guohtundeaddu lea nu stuoris ahte bohccodeattut unnot , miessešaddu unnu ja bohccot jápmigohtet .
Produksjonskurver som vist i figur 1 , fanger imidlertid ikke opp hele dynamikken i våre nordlige beitesystem .	Buvttadankurvvat nu movt 1. fig. čájeha , eai čájet dattege davviguovlluid guohtunvuogádaga dievaslaš dynamihka .
Dette skyldes at klimaet , både om sommeren og vinteren , varierer mye og kan føre til relativt store svingninger i produksjonen .	Dat lea dannego dálkkádat sihke geasset ja dálvet sakka rievddada , ja dat sáhttá dagahit ahte maiddái buvttadeapmi sakka rievddada .
Undersøkelser i Norge har vist at negative effekter av klima forsterkes ved høye tettheter og lav kondisjon ; flokker der gjennomsnittlig slaktevekt på kalv ligger under 18 kg er mest utsatt .	Iskkadeamit Norggas lea čájehan ahte dálkkádaga negatiiva váikkuhusat sturrot go lea olu boazu ja dat leat heitot vuoimmis ; ealut main misiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea
I områder med gjennomsnittlige kalvevekter på 20-21 kg , ser man at reintallet er stabilt og produksjonen stabilt høyere .	Dain guovlluin gos gaskamearálaš miessedeattut leat 20-21 kg , oaidná ahte boazolohku lea dásset ja buvttadeapmi lea jámma dásset .
Der hele eller deler av vinterbeitet har vært låst over en lengre periode , har også distrikt med lavere tetthet opplevd økt tap .	Go olles dahje muhtun oassi dálveguohtumis lea leamaš lássejuvvon guhkit áiggi , de leat orohagain gos leat unnit bohccot , gillán eambbo massimiid go dábálaččat .
Men som oftest har tapet her vært lavere enn i distrikt med høyere tettheter .	Muhto dávjá leat dat massimat aŋkke unnibut go dain orohagain gos leat olu bohccot .
På tross av disse sammenhengene kan det være vanskelig å finne et økologisk bærekraftig reintall .	Vaikko dát oktavuođat leat čielgasat , de sáhttá goitge leat váttis gávnnahit boazologu mii lea ekologalaččat guoddevaš .
For eksempel har gunstige vintre resultert i en kraftig økning i reintall og kalveproduksjonen i Karasjok og Vest-Finnmark i etterkant av den vanskelige 2000-vinteren .	Ovdamearkka dihte leat buorit dálvvit dagahan ahte Kárášjoga ja Oarje-Finnmárkku boazolohku ja miessešaddu lea hirbmadit lassánan maŋŋel jagi 2000 goavvedálvvi .
Dette har skjedd uten at dette har resultert i noen særlig økning i dødeligheten hos rein .	Nu lea leamaš vaikko boazojápmu ii leat hupman veara lassánan .
nå så lave i enkelte områder at det er stor sannsynlighet for at vanskelige vinter / vårforhold vil kunne redusere både reintall og produksjon .	Muhtun guovlluin leat almmotge njuovvandeattut dál nu vuollin ahte lea jáhkehahtti ahte goavve dálvvit ja giđat sáhttet unnidit sihke boazologu ja buvttadeami .
Studier i Norge viser at dersom gjennomsnittlig slaktevekt på simler overstiger 29 kg , vil man kunne maksimere kalveproduksjon og tilvekst i en flokk .	Guorahallamat Norggas čájehit ahte jus njiŋŋelasaid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea badjel 29 kg , de sáhttá maksimeret miessebuvttadeami ja ealu lassáneami .
I gjennomsnitt vil da i overkant av 90 % av alle simler være drektig , men dette kan variere noe fra flokk til flokk .	Gaskamearálaččat leat dalle badjelaš 90 % buot njiŋŋelasain čoavjjis , muhto dat sáhttá rievddadit ealuid gaskka .
I forbindelse med veieprosjektet i Indre-Finnmark som ble igangsatt i 1996 , anbefalte Norske Reindriftssamers Landsforbund at voksne simler ( over 2 år ) som skal gå til påsett som produksjonsdyr , på sikt burde veie 60 kg eller mer .	Sis-Finnmárkku vihkkenprošeavtta oktavuođas mii álggahuvvui 1996:s , rávvii Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ahte rávis njiŋŋelasat ( badjel 2 jagi ) mat galget ealihuvvot buvttadeami várás , guhkit áiggi vuollái galggaše deaddit 60 kg dahje eambbo .
Simlenes kondisjon og evne til å ta vare på kalv påvirkes i stor grad av vinterbeiteforholdene og kvaliteten på sommerbeitet .	Álddu vuoibmi ja nákca birgehit miesis lea hui olu dálveguohtundilálašvuođa ja geasseguohtuma kvalitehta duohken .
Kalvetapet tidlig på sommeren er under gode beiteforhold og lite forstyrrelser fra rovvilt i underkant av 5 % i reindriften .	Misiid massin árra geasi lea boazodoalus vuollel 5 % go leat buorit guohtumat ja unnán boraspire muosehuhttimat .
Under særskilt gode betingelser kan tidlig kalvetap komme under 2 % i enkelte områder .	Muhtun guovlluin sáhttá misiid massin leat vuollel 2% go leat erenoamáš buorit eavttut .
Dette tapet kan øke betraktelig i år med dårlige vær- og beiteforhold .	Dat massin lassána mearkkašahtti olu go leat heajos dálkkit ja guohtumat .
Tap senere på året er også relatert til kondisjonen til dyrene .	Massimat maŋŋelis jagis leat maiddái čadnon dasa makkár vuoimmis boazu lea .
Det er vist at under klimatisk vanskelige vinterbeiteforhold bruker simler mindre ressurser på kalv og mer på egen vekst , i motsetning til når vinterbeiteforholdene er stabile og gode .	Čájehuvvo ahte heajos dálveguohtumis atná áldu eambbo návccaid iežas birgehit go miesi , mii lea ládje go de go leat buorit dálveguohtundilálašvuođat .
I områder med vedvarende dårlige vinterforhold , har det vært behov for tilleggsfôring i kortere perioder på senvinteren for å unngå store tap .	Dain guovlluin gos leat guhkilmas heajos dálvvit , lea leamaš dárbu biebmat bohccuid oanehet áiggi maŋŋidálvvi vai eastada massima .
I reinbestander der tilveksten tas ut stabiliseres både reintallet og produksjonen av reinkjøtt .	Boazomáddodagain gos ođđa šaddu njuvvojuvvo , šaddá sihke boazolohku ja bohccobiergobuvttadeapmi dásset .
Uttak i kg per rein	Uttak i kg per rein
16	16
8	8
25	25
50	50
Gjennomsnittsvekt varit i kg	Gjennomsnittsvekt varit i kg
Figur 2 Figuren viser en modell for uttak av rein ( kg per livrein ) i forhold til gjennomsnittsvekter ( slaktevekter ) av horhtje / varit ( 1 ½ årige bukker ) .	Figuvra 2 . Figuvra čájeha vuogi njuovvat bohccuid ( kg juohke ealihanbohcco nammii ) gaskamearálaš varitdeattuid ( njuovvandeattuid ) ektui .
Etter år med lave gjennomsnittsvekter , settes uttaket høyere enn ved høye gjennomsnittsvekter . Modellen i figur 2 er presentert av reindriften , og viser hvordan man kan styre uttak av rein i forhold til gjennomsnittlige slaktevekter av horhtje / varit .	Uttak i kg per rein - Njuovvan kg mielde juohke bohcco nammii Gjennomsnittsvekt varit i kg - Gaskamearálaš varitdeaddu kg 2. figuvrra modealla lea boazodoallu ovdanbuktán , ja dat čájeha movt sáhttá stivret njuovvama varihiid gaskamearálaš njuovvandeattuid ektui .
I følge modellen gir kondisjon på dyret en indikasjon på om reintallet er i samsvar med beitetilgangen , og følgelig hvor stort uttaket må være .	Dán modeallas čájehuvvo ahte bohcco vuoibmi geažuha lea go boazolohku heivehuvvon guohtumii , ja man olu ferte njuovvat .
Den rette linjen i figuren indikerer hvilket nivå uttaket bør ligge på ved ulike gjennomsnittlige slaktevekter av horhtje / varit i flokken .	Njulges sáhcu čujuha man olu berre njuovvat go ealu varihiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea nuo ja nuo stuoris .
I denne modellen tar man utgangspunkt i et minimumsmål på gjennomsnittlig slaktevekter på horhtje / varit på 25 kg .	Dán modeallas lea vuođđun ahte varihiid unnimus mearri gaskamearálaš njuovvandeattu dáfus lea 25 kg .
Dersom vektene faller under 25 kg , indikerer det en situasjon med for høy tetthet av rein .	Jus deaddá vuollel 25 kg . , de čujuha dat ahte leat beare olu bohccot .
Da må man øke uttaket .	Dalle ferte njuovvat eambbo .
Dersom vektene overstiger 25 kg , kan uttaket reduseres dersom det er behov for å bygge opp flokken etter dårlige år etc.	Jus varihat deddet eambbo go 25 kg , de sáhttá unnidit njuovvama jus leažžá dárbu lasihit bohccuid goavvejagiid maŋŋá jna.
produsere minimum 8 kg per rein i vårflokk ved horhtje / varitvekter på 25 kg .	Dán modeallas lea maiddái ulbmilin buvttadit unnimusat 8 kg juohke bohcco nammii giđđaealu ektui jus varihat deddet 25 kg .
Erfaringsmessig ser man at i områder med høy kalveproduksjon og lite tap , må uttaket settes til 10 – 12 kg per livrein i vårflokk for å holde et stabilt reintall .	Vásihuvvo ahte guovlluin gos lea buorre miessebuvttadeapmi ja unnán massimat , de ferte njuovvanmearri biddjot 10-12 kg bohcco nammii giđđaealu ektui vai doalaha dássedis boazologu .
I disse områdene er også gjennomsnittlige slaktevekter av horhtje / varit og simler godt over 30 kg .	Dáin guovlluin leat maiddái varihiid ja njiŋŋelasaid gaskamearálaš njuovvandeattut arvat badjel 30 kg .
I forvaltningen av hjortevilt har man erfart at dersom man høster opp mot 60 % av årets produksjon , med hovedvekt på kalv og bukker , vil man kunne maksimere både tilvekst i bestanden og kjøttproduksjon .	Ruksesgottiid hálddašeamis oaidná ahte jus njuovvá goasii 60% jagi buvttadeamis , eanemusat misiid ja varrasiid , de sáhttá maksimeret sihke náli šaddama ja biergobuvttadeami .
Dette forutsetter en stabil dyretetthet på et nivå som tilsier tilvekst i bestanden , det vil si at kalvetilgangen er maksimal .	Dalle eaktuduvvo ahte ruksesgoddelohku lea jámmadit dakkár dásis mii mearkkaša náli šaddama , namalassii ahte miessešaddu lea maksimála dásis .
For å holde dyretallet stabilt , justeres uttaket i forhold til naturlige svingninger i produksjonen ved at man slakter hardere i år med høy produksjon og mindre i år med lav produksjon .	Vai lohku bisuhuvvo dássedin , de heivehuvvo njuovvan buvttadeami rievdamiid mielde , ja dalle njuvvojuvvo eambbo daid jagiid go lea alla buvttadeapmi , ja fas unnit dalle go buvttadeapmi lea unni .
I reindriften ser man liknende forhold .	Boazodoalus lea sullasaš dilli .
I områder der uttaket ligger mellom 50 og 60 % og med hovedvekt på kalve- og bukkeslakt , og der man kun har påsett av produksjonsdyr , er produktivitet og kalvetilvekst meget høy .	Dain guovlluin gos njuvvojuvvo gaskal 50 ja 60 % ja gos njuvvojuvvojit eanas miesit ja varrasat , ja gos dušše buvttadanbohccot ealihuvvojit , lea buvttadeapmi ja miessešaddu hui stuoris .
4.1 Kriterier / indikatorer for økologisk bærekraftig reintall Arbeidsgruppens utfordring har vært å velge ut kriterier / indikatorer som tilfredsstiller krav til økologisk bærekraft , er anvendelige og i samsvar med reindriftens faglige ståsted .	4.1 Eavttut / čujuhusat boazolohkui mii lea ekologalaččat guoddevaš Bargojoavkku hástalussan lea leamaš válljet eavttuid / čujuhusaid mat devdet ekologalaš guoddevašvuođa gáibádusaid , mat leat anihahttit ja mat vástidit boazodoalu fágalaš oainnuide .
Man har derfor vurdert kriterier som er enkle , objektive og kontrollerbare .	Danne leat árvvoštallan eavttuid mat leat eaŋkalat , objektiivat ja maid sáhttá dárkut .
Videre har man også vurdert en del subjektive kriterier , dels fordi man i dag ikke har eksakt kunnskap om alle sider ved produksjonen , og dels fordi reindriftens egne kriterier ikke er lett målbare .	Leat maiddái árvvoštallan muhtun subjektiiva eavttuid , ee dannego go ii leat vel dárkilis máhttu buot beliid birra buvttadeamis , ja maiddái dannego boazodoalu iežas eavttuid ii leat nu álki mihtidit .
Arbeidsgruppen er enig om at med dagens kunnskapsstatus er det først og fremst dyrets kondisjon som indikerer om et gitt reintall er i samsvar med beitegrunnlaget .	Bargojoavku lea ovttaoaivilis das ahte dálá dieđuid mielde de lea vuosttažettiin dat makkár vuoimmis bohccot leat mii čujuha heive go dihto boazolohku guohtunvuđđui .
Man er klar over at det er en indirekte måte for å vurdere bærekraften i et beite , og den er sårbar for variasjon som skyldes andre årsaker enn tetthet .	Lea čielggas ahte dát lea eahpenjulges vuohki árvvoštallat guohtumiid guoddevašvuođa , ja dat vuohki lea hearki rievdamiidda main lea eará ágga go lohku .
På tross av dette vil arbeidsgruppen anbefale at man bruker gjennomsnittlige slaktevekter for de ulike dyrekategoriene som indikator . Siden slutten av 90-tallet har man i ressursregnskapet fått et relativt godt tallmateriale for slaktevekter , basert på kjønn og alderskategorier , som kan anvendes i denne sammenhengen .	Bargojoavku rávve aŋkke geavahit iešguđet bohccuid gaskamearálaš njuovvandeattuid čujuhussan , 90-logu loahpa rájes lea gártan oalle buorre lohkomateriála njuovvandeattuid hárrái resursarehketdollui man vuođđun lea sohkabealli ja ahki , ja maid dán oktavuođas sáhttá atnit .
I enkelte områder kan derimot vektdata fra slakteriene av ulike årsaker være mangelfullt ; uttaket kan for eksempel være dårlig som følge av vedvarende store tap .	Muhtun guovlluin sáhttet dattege njuovahagaid dieđut deattuid birra leat váilevaččat iešguđet sivaid geažil ; ovdamearkka dihte soaitá njuvvojuvvon unnán stuora massimiid geažil .
Arbeidsgruppen anbefaler derfor at myndighetene i slike tilfeller åpner for bruk av levende vekter som supplement til slaktevekter .	Dakkár dilálašvuođain rávve danne bargojoavku eiseválddiid rahpat vejolašvuođa atnit dieđuid ealli deattuid birra lassin njuovvandeattuide .
Bruken av simlevekter som indikator kan også by på problemer da det generelt tas ut lite simler per siida / distrikt og fordi det ikke skilles mellom ulike alderskategorier .	Geavahit njiŋŋelasdeattuid čujuhussan sáhttá maiddái leat váttis dannego siiddat / orohagat oppalaččat njuvvet unnán njiŋŋelasaid , ja dannego eai earut njiŋŋelasaid iešguđet agiid .
Uttaket av simler består hovedsakelig av dyr i dårlig kondisjon som skal ut av produksjonen , og dette kan medføre særlige utfordringer i områder med svært lave vekter i dag .	Njiŋŋelasat njuvvojuvvojit dábálaččat go leat heitot vuoimmis ja galget eret buvttadeamis , ja dat sáhttá dagahit erenoamáš hástalusaid dain guovlluin gos dál leat hui gehppes bohccot .
På sikt anser arbeidsgruppen at det også skal være mulig å bruke slaktevekter på simler som indikator .	Guhkilmasat oaivvilda bargojoavku ahte galgá leat vejolaš atnit njiŋŋelasaid njuovvandeattuid čujuhussan .
Reindriften har også andre metoder for å vurdere dyrenes kondisjon , selv om vekt på det nåværende tidspunkt synes å være den beste målbare indikatoren .	Boazodoalus leat maiddái eará vuogit árvvoštallat bohcco vuoimmi vaikko dál orru deaddu leame buoremus čujuhussan .
På dyret ser reineierne etter hornfasong , horntykkelse , farge og felling av bast .	Boazoeaiggát geahččá čorvviid , čorvviid gassodaga , ivnni ja go čallagohtet námiid .
Videre ser de på hårlag , kvalitet og tidspunkt for hårskifte .	Dasto gehččet guolgga , kvalitehta ja goas borgáda .
Fasong på selve dyret sier også noe om hvor godt hold dyret er i. .	Bohcco hápmi maid muitala man buori vuoimmis dat lea .
Slike parametere kan være mer sensitive for endringer i beitebetingelsene , og kan variere betraktelig både mellom sesonger og mellom år i en flokk .	Dakkár paramehterat sáhttet leat eambbo hearkkit guohtuma rievdamii , ja dat sáhttet ealus sakka rievddadit áigodagaid mielde ja jagiid mielde .
Kunnskap hos reineierne om dyrets ytre former , bygning og struktur ( morfologi ) er likevel viktig og gir god indikasjon på flokkens og det enkelte dyrs kondisjon .	Boazobargiid máhttu bohcco olgguldas hámiid , goruda ja struktuvrra ( morfologiijja ) birra leat aŋkke deaŧalaččat , ja addet buriid čujuhusaid dasa makkár guohtunáigodat lea leamaš . ”
Et ” trenet øye ” ser dyrenes tilstand over hele beitesesongen .	Hárjánan čalbmi ” oaidná bohcco dili miehtá guohtunáigodaga .
Dette er ikke ressurskrevende og anvendes i det daglige arbeidet med rein .	Dat dárkun ii suolát návccaid ja dat dahkko beaivválaš boazobarggus .
9 Arbeidsgruppen anser at dette gir viktig tilleggsinformasjon ved vurdering av optimalt reinantall , og i utforming av distriktets bruksregler .	Bargojoavku oaivvilda danne ahte dát leat mávssolaš lassidieđut go lea árvvoštallame optimála boazologu ja go orohaga doaibmanjuolggadusat galget hábmejuvvot .
Produksjonen i en reinflokk påvirkes i stor grad av vektene , og arbeidsgruppen mener at både kalveprosent og kjøttavkastning vil kunne supplere den informasjon som vektene gir om beiteforholdene .	Deattut váikkuhit sakka ealu buvttadeapmái , ja bargojoavku oaivvilda danne ahte sihke miesseproseanta ja biergobuvttadeapmi sáhttá leat diehtun lassin daidda dieđuide maid deattut addet guohtundili birra .
Problemet er at det i dag ikke er tilgang på data basert på objektive metoder for å måle kalveprosent og tap som skyldes rovvilt .	Váttisvuohtan dál lea ahte eai gávdno dieđut main leat objektiiva metodat vuođđun mihtidit miesseproseantta ja massimiid boraspiriid geažil .
Dette gjør at både kalveprosent og kjøttavkastning blir et mer subjektivt kriterium .	Danne lea sihke miesseproseanta ja biergobuvttadeapmi subjektiivadet eaktu .
Arbeidsgruppen har allikevel sett det som nyttig å vurdere stabilitet i kalveprosent om høsten ( kalv ved fot ) som et supplerende kriterium til vekter .	Bargojoavku lea almmotge atnán ávkkálažžan árvvoštallat miesseproseantta dássehisvuođa čakčat ( miesit mat leat ceavzán ) lassin deaddoeavttuide .
Stor variasjon i kalveproduksjon i kombinasjon med lave vekter , tyder på at et gitt reintall ikke er bærekraftig .	Go miessebuvttadeapmi sakka rievddada ja go vel leat geahppasat , de čujuha dat ahte boazolohku ii leat guoddevaš .
Dersom man får en sikker metode for å måle kalveprosent , kan dette brukes som et objektivt kriterium på om et gitt reintall er tilpasset ressursgrunnlaget .	Jus livččii sihkkaris vuohki mihtidit miesseproseantta , de sáhtášii dan atnit objektiiva eaktun dasa ahte lea go boazolohku heivehuvvon resursavuđđui .
Kjøttavkastning beregnet som kilo kjøtt per livdyr i vårflokk levert til slakt er etter arbeidsgruppens synspunkt også anvendelig som et supplerende kriterium til vekter .	Biergobuvttadus rehkenaston biergokilon juohke bohccos giđđaealu ektui , lea bargojoavkku oaivila mielde maiddái anihahtti liigeeaktun deattuide lassin .
Dersom det er stor variasjon i kjøttavkastning eller svært lavt uttak over lang tid , i kombinasjon med lave vekter , er det en indikator på at reintallet ikke er bærekraftig .	Jus biergobuvttadus sakka rievddada , dahje jus guhkit áigái njuvvojuvvo unnán ja leat vuollegis deattut , de čujuha dat ahte boazolohku ii leat guoddevaš .
Tap til rovvilt virker også inn på kjøttavkastning .	Massimat boraspiriide váikkuhit maiddái biergobuvttadussii .
Arbeidsgruppen anser derfor at det er behov for å kunne tallfeste dette tapet før kjøttavkastning eventuelt kan benyttes som et objektivt kriterium .	Bargojoavku oaivvilda danne ahte lea dárbu oažžut logu daidda massimiidda ovdalgo biergobuvttadus sáhttá geavahuvvot objektiiva eaktun .
Problemet med både de mer vitenskapelige og de mer reindriftsfaglige kriteriene er med andre ord at de også påvirkes av svingninger i næringstilgangen som ikke skyldes tetthet av rein .	Váttisvuohtan sihke daiguin eavttuiguin mat leat eanet dieđalaččat ja daiguin mat leat eanet boazodoallofágalaččat , lea ahte daidda váikkuhit ealáhusdili rievdamat mat eai čuožžil boazologu geažil .
Dette kan være dårlig tilgang på beite på grunn av værforhold , ising på høst- / vårbeitet mye nedbør og ising på vinterbeitet , varme og mye innsekt om sommeren og andre forstyrrelser som kan skyldes rovvilt eller menneskelig aktivitet .	Dat sáhttet leat heajos guohtumat dálkkiid geažil , go čakča / giđđaguohtuneatnamat jikŋot , go olu borgá ja arvá dálveguohtuneatnamiin ja dat jikŋot , geassebahkat ja divri ja eará muosehuhttimat boraspiriid dahje olbmuid doaimmaid geažil .
Per i dag har man ikke fullverdige metoder for å måle effekter av dette på vekter og ulike produksjonsindikatorer .	Dál eai leat makkárge dievaslaš metodat mihtidit movt dát bealit váikkuhit deattuide ja iešguđet buvttadančujuhusaide .
Tidligere erfaringer med reintall , og som har vist seg å gi god produktivitet , vil kunne være et annet hjelpemiddel ved reintallsfastsettelsen .	Ovddeš vásáhusat boazologuin , ja mat leat čájehuvvon addit buori produktivitehta , sáhttet maiddái leat veahkkeneavvun boazologu mearrideamis .
Dette gjelder særlig for de områdene som opplever stort rovvilttap og / eller variasjon i produksjon på grunn av klima eller annen forstyrrelse .	Dat gusto erenoamážit daidda guovlluide gos leat stuora massimat boraspiriide ja/dahje buvttadeapmi rievddada dálkkádaga dahje eará muosehuhttimiid geažil .
Beitenes tilstand og utviklingen på alle årstidsbeiter er en direkte måte å vurdere beitekvalitet og ressursgrunnlaget for et gitt reintall .	Guohtumiid dilálašvuohta ja buot áigodatguohtumiid ovdáneapmi lea njuolggo vuohki árvvoštallat dihto boazologu guohtunkvalitehta ja resursavuođu .
Overvåking av beitene gir en generell vurdering av beitenes utvikling , og et grunnlag for å vurdere om endring skyldes beitebruk , klimaendringer eller annet .	Guohtumiid goziheapmi addá oppalaš gova guohtumiid dilálašvuođas , ja vuođu árvvoštallat lea go guohtungeavaheapmi , dálkkádátrievdan dahje eará sivvan nuppástuvvamii .
Overvåkingen kan også gi et faktagrunnlag om hvilke beiteressurser som kan vurderes opp imot kriteriene på reinen .	Goziheapmi addá maid fáktávuođu das ahte makkár guohtunresurssaid bohcco eavttuid ektui sáhttá árvvoštallat .
I dag har man gjennomført kartlegging og iverksatt overvåking kun på lavbeitene i Finnmark .	Dál leat dušše Finnmárkku jeagelguohtumat kártejuvvon ja gozihuvvome .
Arbeidsgruppen anser at det er myndighetene som må ta initiativ til en eventuell kartlegging og overvåking av de ulike årstidsbeitene .	Bargojoavku oaivvilda ahte leat eiseválddit mat fertejit álggahit vejolaš kártema ja goziheami iešguđet áigodatguohtumiid ektui .
Dersom myndighetene iverksetter kartlegging , anbefaler arbeidsgruppen at følgende undersøkes : hvilke beiteressurser som finnes ( eksempelvis ved bruk av beiteklasser fra mindre gode til svært gode ) , om beiteressursene står i samsvar med områdets potensial for beiteressurser , om hvordan beiteressursene er fordelt i landskapet og innen distriktet , og om disse faktisk er tilgjengelige for reindriften .	Jus eiseválddit álggahit kártema , de rávve bargojoavku ahte čuovvovaččat guorahallojuvvojit : makkár guohtunresurssat gávdnojit ( ovdamearkka dihte juohkit guohtundilálašvuođaid unnán buori rájes hui buori rádjái ) , vástidit go guohtunresurssat guovllu guohtunresursavejolašvuođaide , movt juhkkojuvvojit guohtunresurssat eatnamiin ja orohagaid siskkobealde , ja leat go dat duođaid boazodoalu olámuttos .
Arbeidsgruppen anbefaler videre at dersom det iverksettes kartlegging og overvåking av årstidsbeitene , bør det prioriteres i områder hvor det har vært særlig utfordrende å fastsette et bærekraftig reintall .	Bargojoavku rávve maiddái ahte jus áigodatguohtumiid kárten ja goziheapmi álggahuvvo , de berre vuoruhit daid guovlluid gos guoddevaš boazologu mearrideapmi lea leamaš erenoamáš hástalussan .
Reineierne i hvert distrikt / siida har gjennom egne erfaringer og overført kunnskap mellom generasjoner , god kjennskap til hvilke områder som er optimale å bruke som beiteområder til forskjellige årstider .	Juohke orohaga / siidda boazoeaiggádiin lea iežaset vásáhusaid bokte ja árbejuvvon máhtu bokte , stuora máhttu das makkár guovllut leat optimálat guohtuneanamin iešguđet áigodagaid .
Dette gjelder også i forhold til ulike vær- og snøforhold og hvilke	Dat máhttu lea maiddái iešguđetlágán dálkkiid ja muohtadilálašvuođaid birra , ja guđiin guovlluin boazu bissu iešguđet áiggiid .
Per i dag er det reindriften som har detaljkunnskap om egne beiteressurser ; følgelig anser arbeidsgruppen at det må legges vekt på distriktenes egne vurderinger av kvalitet og tilgang på årstidsbeitene ved reintallsfastsettelsen .	Dál lea guohtunresurssaid detáljamáhttu boazodoalus alddis ; danne oaivvilda bargojoavku ahte ferte deattuhit orohagaid árvvoštallamiid áigodatguohtumiid kvalitehta ja valljivuođa hárrái go boazolohku mearriduvvo .
4.2 Normer for indikatorer / kriterier Mens kriteriene viser til hva som skal måles , viser normene til hvilke verdier man har som mål for bærekraftig reintall .	4.2 Čujuhusaid / eavttuid norpmat Eavttut čujuhit dasa mii galgá mihtiduvvot , norpmat fas čujuhit makkár árvvut leat guoddevaš boazologu mihttun .
Arbeidsgruppen er stort sett enig i at både den reindriftsfaglige kunnskapen og det datagrunnlaget man har i dag , sier hvilke vektmål som angir god kondisjon på rein i de ulike alders- og kjønnskategorier .	Bargojoavku lea eanas muddui ovttaoaivilis das ahte sihke boazodoallofágalaš máhttu ja dátávuođđu mii odne lea fidnemis , muitala makkár deaddomihtut čájehit ahte bohccot iešguđet agis ja sohkabealis leat buori vuoimmis .
Det vil også være mulig å kunne si noe om hvilke produksjonsmål som samsvarer med god kondisjon på dyrene .	Lea maiddái vejolaš dadjat makkár buvttadanmihtut dat leat mat vástidit dasa ahte bohccot leat buori vuoimmis .
Bortsett fra ett medlem , vil arbeidsgruppens medlemmer derfor anbefale normer som generelt indikerer at en flokk har dyr i god kondisjon , jf vedlegg 2 for særuttalelse .	Earret ovtta lahtu , de dáhttot danne bargojoavkku lahtut rávvet norpmaid mat oppalaččat čujuhit ahte bohccot ealus leat buori vuoimmis , vrd. mielddus 2 mas lea
Samtidig er man klar over at det er stor variasjon i beite- og driftsbetingelser både mellom og innad i områdene .	Seammás lea čielggas ahte guohtun- ja doaibmaeavttut sakka rievddadit iešguđet guovlluin .
Videre ser arbeidsgruppen at det kan være problematisk å oppnå optimal kondisjon og produksjon i en reinflokk i løpet av en slaktesesong . Dette innebærer at i enkelte områder med svært lave vekter og produksjonsmål , kan det være behov for en trinnvis prosess .	Bargojoavku oaidná maiddái ahte sáhttá leat váttis olahit ealu optimála dili ja buvttadeami ovtta njuovvanáigodagas , Danne sáhttá dain guovlluin gos deattut ja buvttadanmihtut leat vuollin , leat dárbu cehkiidmiel prosessii .
Arbeidsgruppen har kommet frem til at i en reinflokk med dyr i god kondisjon bør det forventes gjennomsnittlig slaktevekter på årskalv på 17 – 19 kg , og gjennomsnittlig slaktevekter på horhtje / varit ( 1,5 års gamle bukker ) på 25 – 27 kg .	Bargojoavku lea gávnnahan ahte ealus mas bohccot leat buori vuoimmis berrejit misiid gaskamearálaš njuovvandeattut leat 17-19 kg , ja varihiid gaskamearálaš njuovvandeattut fas 25-27 kg .
Arbeidsgruppen anbefaler videre at i områder med særlig lave slaktevekter gis siidaene / distriktene en mulighet til å bygge opp kondisjonen på produksjonsdyrene , og at det i denne perioden kan sees bort fra vektnormer for simler .	Bargojoavku rávve ahte dain guovlluin gos leat erenoamáš vuollegis njuovvandeattut , addo siiddaide / orohagaide vejolašvuohta buoridit buvttadanbohccuid vuoimmi , ja ahte dan áigodagas eai geavahuvvo njiŋŋelasaid deaddonorpmat .
På sikt anbefaler arbeidsgruppen at gjennomsnittlig slaktevekt på simler over 2 år generelt bør være 27 – 29 kg .	Guhki vuollái rávve bargojoavku ahte njiŋŋelasaid mat leat badjel 2 jagi gaskamearálaš njuovvandeaddu berre leat 27-29 kg .
Innen alle dyrekategoriene bør det sees hen til tidligere erfaringer med slaktevekter i siidaen / distriktet for eksempel de siste 5 – 10 år .	Buot bohccuid dáfus berre vuhtiiváldit ovddeš vásáhusaid siidda / orohaga njuovvandeattuin , ovdamearkka dihte maŋemus 5-10 jagi .
Dersom en siida eller et distrikt kommer under disse anbefalingene , er det en indikasjon på at reintallet er for høyt .	Jus siidda dahje orohaga bohccot leat vuollel dáid rávvagiid , de čujuha dat ahte boazolohku lea beare allat .
Arbeidsgruppen anbefaler også at kjøttavkastning ikke bør komme under 8 – 9 kg per rein i vårflokk .	Bargojoavku rávve maiddái ahte biergobuvttadus ii berre leat vuollel 8-9 kg bohccos giđđaealus .
Det bør åpnes for å anslå rovvilttapet i forhold til produksjon , selv om det ikke kan tallfestes eksakt på nåværende tidspunkt .	Berre šaddat vejolaš meroštallat massimiid boraspiriide buvttadeami ektui , vaikko dál ii sáhte addit dárkilis loguid dasa .
På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag vil det ikke være mulig å sette en norm for kalveprosent på nåværende tidspunkt .	Váilevaš diehtovuođu geažil ii leat vejolaš dál vel bidjat miesseproseantta norpma .
Derimot anbefaler arbeidsgruppen at i områder som ikke har vedvarende dårlig beitetilgjengelighet under vinteren og stort rovvilttrykk , bør kalveprosent ikke variere mer enn 10 – 15 % mellom år .	Dattege rávve bargojoavku ahte dain guovlluin gos guohtun ii leat bistevaččat heitot dálvet ja gos eai leat olu boraspiret , ii berre miesseproseantta rievddadit eambbo go 10-15 % jagis jahkái .
Arbeidsgruppen anser at i enkelte områder er det fortsatt et potensial til å optimalisere produksjonen ved å tilpasse reintallet ytterligere .	Bargojoavku oaivvilda ahte muhtun guovlluin lea ain vejolaš optimaliseret buvttadeami dakko bokte ahte ain heivehallá boazologu .
En slik tilpasning vil innebære at vektene kommer på nivå for områder som i dag har stabilt høy kjøttavkastning / uttak og stabilt høye vekter på slaktedyr .	Dakkár heiveheapmi mielddisbuktá ahte deattut bohtet seammá dássái go dain guovlluin gos lea dássedis alla biergobuvttadeapmi / njuovvan ja dássedis alla njuovvandeattut .
Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekt på kalv i gjennomsnitt er på 20 – 21 kg .	Daid dieđuid vuođul mat dál leat fidnemis mearkkaša dat ahte misiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea 20-21 kg .
Likeledes er gjennomsnittlige slaktevekter på horhtje / varit og simle over 29 kg .	Varihiid ja njiŋŋelasaid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea badjel 29 kg .
Også i forhold til kjøttavkastning er det rom for å optimalisere produksjon slik at kjøttavkastning ligger over 11 kg per rein i vårflokk .	Maiddái biergobuvttadeami dáfus lea sadji optimaliseret buvttadeami nu ahte biergobuvttadus lea badjel 11 kg bohccos giđđaealus .
I områder der tap på grunn av vinterklima og rovvilt er så omfattende at det påvirker reindriftens mulighet til å styre reintallsutviklingen , er det også vanskeligere å bruke mål på kondisjon og produksjon til å vurdere om et gitt reintall er økologisk bærekraftig i forhold til beitegrunnlaget .	Dain guovlluin gos massimat dálvedálkkádaga ja boraspiriid geažil leat nu stuorrát ahte dat váikkuhit boazodoalu vejolašvuođa stivret boazologu ovdáneami , lea maiddái váddáset bohcco vuoimmi ja buvttadeami vuođul , árvvoštallat lea go dihto boazolohku ekologalaččat guoddevaš guohtunvuođu ektui .
Dette skyldes at de høye tapstallene fører til at områdene har lavere produksjon målt som kalvetilgang og mengde kjøtt per livdyr .	Dat lea dannego massimiid stuora logut mielddisbuktet ahte guovlluin lea vuolleget buvttadeapmi go miessešaddu ja biergohivvodat juohke bohcco nammii .
Et annet problem er at man må bruke dyr med lavere kondisjon til påsett , og på sikt kan dette bidra til en nedgang i	Nubbi váttisvuohta lea ahte šaddá atnit heajut bohccuid ealihanboazun , ja dat sáhttá guhki vuollái váikkuhit ahte gaskamearálaš deattut njidjet .
I slike områder mener arbeidsgruppen at tidligere erfaringer med vekter og produksjonsdata gir det beste bildet på hva som er beitegrunnlaget for et gitt reintall .	Bargojoavku oaivvilda ahte dain guovlluin leat ovddeš vásáhusat deattuiguin ja buvttadandieđuiguin dat mat addet buoremus gova das mii boazologu guohtunvuođđu lea .
Videre anbefaler arbeidsgruppen at et gitt reintall evalueres med jevne mellomrom fordi vekt og produksjon responderer relativt raskt på endringer i tetthet .	Bargojoavku rávve maiddái ahte boazolohku evaluerejuvvo jámmadit danne go deattut ja buvttadeapmi vástida oalle jođánit boazologu rievdamiidda .
For å sikre en optimal ressursutnyttelse anser arbeidsgruppen at det kan være hensiktsmessig med årlig oppfølging , og at det tas en vurdering av reintallet hvert 3. år .	Optimála resursageavaheami sihkkarastima várás oaivvilda bargojoavku ahte lea ulbmillaš jahkásaččat čuovvolit , ja ahte boazolohku árvvoštallojuvvo juohke 3. jagi .
Som følge av at også andre årsaker enn tetthet påvirker reintallsutviklingen , anser arbeidsgruppen at det er naturlig med en årlig variasjon på 10 – 15 % .	Dannego maiddái eará bealit go boazolohku váikkuhit dan ovdáneami , de oaivvilda bargojoavku ahte 10-15 % sturrosaš rievddadeapmi lea lunddolaš .
Derimot bør reintallet totalt sett kunne holdes stabilt innenfor 3-års perioden .	Dattege berre boazolohku ollislaččat doalahuvvot dássedin 3-jagi áigodagas .
Dersom myndighetene initierer en overvåking av beitene , bør denne utføres til samme tid som man vurderer reintallet i forhold til kriteriene , dvs. hvert 3. år .	Jus eiseválddit álggahit goziheami guohtuneatnamiin , de berre dat dahkkot seamma áiggis go boazologu árvvoštallan , namalassii juohke 3. jagi .
Norm for overvåkingen bør være at beitene ikke forringes .	Goziheami norbman berre leat ahte guohtumat eai hedjon .
4.3 Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger •	4.3 Bargojoavkku rávvagiid čoahkkáigeassu •
Gjennomsnittlig slaktevekt for de ulike alders- og kjønnskategorier er de beste målbare indikatorene i dag .	Dál leat iešguđet agiid ja sohkabeliid gaskamearálaš njuovvandeattut buoremus čujuhussan ja mihttun .
Levende vekter kan brukes som supplement .	Ealli deattut sáhttet adnot lassin .
Kjøttavkastning og stabilitet i kalveprosent brukes som subjektive og supplerende indikatorer til vekter .	Biergobuvttadus ja dássedis miesseproseanta adno subjektiiva čujuhussan lassin deattuide .
Reindriftens egne vurderinger av kondisjon brukes som subjektive supplerende indikatorer .	Boazodoalu iežas árvvoštallamat das makkár vuoimmis bohccot leat , adnojit subjektiiva lassičujuhussan .
Tilstanden på de ulike årstidsbeitene gir en direkte målbar indikator på om et gitt reintall er tilpasset beitegrunnlaget .	Iešguđet áigodatguohtumiid dilli addá njuolgga čujuhusa das ahte lea go boazolohku heivehuvvon guohtunvuđđui .
På grunn av mangelfull kartlegging av de ulike årstidsbeitene , kan dette ikke anvendes per i dag .	Dat ii sáhte odne geavahuvvot dannego iešguđet áigodatguohtumiid kárten lea váilevaš .
I dag har reindriften det mest detaljerte kunnskapsgrunnlaget .	Dál lea boazodoalus alddis dárkileamos diehtovuođđu .
Distriktenes egne beitevurderinger brukes derfor som supplerende indikatorer til vektene .	Orohagaid iežaset guohtunárvvoštallamat adnojit danne čujuhussan lassin deattuid čujuhussii .
En eventuell beitekartlegging / overvåking må initieres av myndighetene .	Leat eiseválddit mat fertejit álggahit guohtunkártema / goziheami .
I så fall bør områder der reintallsfastsettelsen er særlig problematisk , prioriteres .	Dalle berrejit guovllut gos boazologu mearrideapmi lea erenoamáš váttis , vuoruhuvvot .
Det anbefales en norm for gjennomsnittlige slaktevekter på kalv ( 17 – 19 kg ) , horhtje / varit ( 25 – 27 kg ) og simler over 2 år ( 27 – 29 kg ) .	Rávvejuvvojit norpmat misiid gaskamearálaš njuovvandeattuide ( 17-19 kg ) , varihiid ( 25-27 kg ) ja njiŋŋelasaid badjel 2 jagi ( 27-29 kg ) .
Det anbefales også en norm for kjøttavkastning ( 8 - 9 kg per rein i vårflokk ) , og for normalvariasjon i kalveprosent om høsten ( 10 – 15 % Verdier under norm indikerer et for høyt reintall .	Rávvejuvvo maiddái norbma biergobuvttadussii ( 8-9 kg bohccos giđđaealus ) , ja miesseproseantta normálarievddadeapmái čakčat ( 10-15% Árvvut norpmaid vuolábealde čujuhit beare alla boazologu .
Det bør være samsvar i måloppnåelse av de ulike kriteriene .	Iešguđet eavttuid ulbmilolaheapmi berre oktiivástidit .
Det gis rom for en trinnvis måloppnåelse i områder med svært lave vekter .	Dain guovlluin gos leat hui vuollegis deattut addojuvvo vejolašvuohta cehkiid mielde joksat mihtuid .
12	13
4.4 Veileder til reintallsskjema Sommerbeitene danner grunnlaget for reintallet , men siidaen / distriktet må ha tilgang til alle årstidsbeitene .	4.4 Bagadus boazolohkoskovvi Geasseguohtun lea boazologu vuođđu , muhto siiddas / orohagas fertejit leat buot áigodatguohtumat .
Det må i tillegg til sommerbeitene , minimum angis kjerneområder for vinter- , vår- og høstbeite som er tilgjengelig for siidaen / distriktet .	Lassin geasseguohtumiidda fertejit unnimusat čilgejuvvot makkár dálve- , giđđa- ja čakčaguohtumiid siida / orohat beassá atnit .
Herunder bør det utgreies om eventuelle andre siidaers bruk av beitene .	Das berre maiddái čilget eará siiddaid guohtungeavaheami .
Siidaen / distriktsstyret skal redegjøre for de beite- og driftsmessige vurderinger som legges til grunn for reintallet .	Siida / orohatstivra galgá čilget daid guohtun- ja doaibmaguoskevaš árvvoštallamiid mat leat vuođđun boazolohkui .
Her kan man for eksempel beskrive tilgangen på de ulike beitene , forstyrrelser , rovvilt etc.	Das sáhttá ovdamearkka dihte čilget iešguđet guohtumiid maid geavaha , muosehuhttimiid , boraspiriid jna.
Det bør spesielt redegjøres for kvaliteten på de ulike årstidsbeitene .	Berre erenoamážit čilget iešguđet áigodatguohtumiid kvalitehta .
Siidaen / distriktet bør redergjøre for kriteriene og normene som forventes oppfylt med det foreslåtte reintallet .	Siida / orohat berre čilget eavttuid ja norpmaid mat vurdojuvvojit devdot evttohuvvon boazologuin .
Det må angis forventet gjennomsnittlig slaktevekt for henholdsvis simle over 2 år , horhtje / varit og kalv .	Das galgá maiddái čilget vurdojuvvon gaskamearálaš njuovvandeattu njiŋŋelasain badjel 2 jagi , varihiin ja misiin .
Det bør utgreies særskilt i forhold til simleslakt , for eksempel om man har et spesielt stort uttak av dårlige dyr etc.	Erenoamážit berre čilget njiŋŋelasnjuovvama ektui , ovdamearkka dihte jus olu njuovvá heitot bohccuid jna.
Produksjon som kilo kjøtt per rein i vårflokk og variasjon i kalveprosent de siste 5 årene angis også .	Buvttadeapmi biergokiloid mielde bohccos giđđaealu ektui ja miesseproseantta rievdamat maŋemus 5 jagis , čilgejuvvojit maiddái .
Eventuell forventet avvik bør utgreies særskilt , og det bør vises til en plan for hvordan distriktet skal kunne oppnå målsetninger på sikt .	Jus vuordá erohusaid čuožžilit , de berre dan sierra čilget , ja berre čujuhuvvot plánii das movt orohat áigu olahit mihtuid áiggi vuollái .
Dersom siidaen / distriktet ønsker det , kan de fremme en mer reindriftsfaglig redegjørelse av subjektive mål på kondisjon og forventet tilstand i flokken til ulike tider av året .	Jus siida / orohat dan dáhttu , de sáhttá ovdanbuktit dárkilet boazodoallofágalaš čielggadeami subjektiiva mihtuid hárrái das makkár vuoimmis bohccot leat ja makkár dilálašvuođat ellui leat iešguđet áiggiin jagis .
13	14
VEDLEGG 1	MIELDDUS 1
Reintallsskjema : Beitegrunnlaget ( fra beitebruksregelen ) Sommerbeite Høstbeite Vinterbeite Vårbeite Siidaens / distriktsstyrets vurderinger ( i henhold til reintallsregelen ) Beitemessige vurderinger ( herunder beskrivelser av årstidsbeitenes kvalitet ) : Driftsmessige vurderinger : Gir grunnlag for følgende reintall Antall dyr i vårflokk : Indikatorer for at dette er et økologisk bærekraftig reintall Siidaens / distriktets gjennomsnittlig slaktevekt for ; Kalv : Horhtje / varit Simle over 2 år : Sidaens / distriktets kjøttproduksjon ( kg per livrein ) : Sidaens / distriktets variasjon i kalveprosent : Sidaens / distriktets redegjørelse av måloppnåelse av kriteriene i forhold til anbefalte normer eller verdier basert på gjennomsnitt for de siste 5-10 årene : Sidaens / distriktets redegjørelse / plan for en eventuell optimalisering av produksjon : Andre vurderinger ( i henhold til erfaringsbaserte indikatorer ) :	Boazolohkoskovvi : Guohtunvuođđu ( guohtungeavahannjuolggadusa vuođul ) Geasseguohtun Čakčaguohtun Dálveguohtun Giđđaguohtun Siidda / orohaga árvvoštallamat ( boazolohkonjuolggadusa olis ) Guohtunárvvoštallamat ( dás maiddái áigodatguohtumiid kvalitehta čilgehus ) : Doaibmaárvvoštallamat : Addá vuođu čuovvovaš boazolohkui Bohccot giđđaealus : Čujuhusat dasa ahte dát lea ekologalaččat guoddevaš boazolohku Siidda / orohaga gaskamearálaš njuovvandeaddu ; Misiin : Varihiin : Njiŋŋelasain badjel 2 jagi : Siidda / orohaga biergobuvttadeapmi ( kg juohke bohcco nammii ) : Siidda / orohaga miesseproseantta rievdan : Siidda / orohaga čilgehus das leat go eavttut olahuvvon rávvejuvvon norpmaid dahje árvvuid ektui maŋemus 5-10 jagi gaskameriid vuođul : Siidda / orohaga čilgehus / plána movt optimaliseret buvttadeami : Eará árvvoštallamat ( mat leat čujuhusaid vuođul mat leat vásihuvvon ) :
14	15
VEDLEGG 2 SÆRMERKNAD FRA UTVALGSMEDLEM JOHAN ANDERS EIRA Reintallfastsettelser , INDIKATORER OG NORMER Jeg slutter meg til rapportens beskrivelse av de generelle indikatorer / kriterier som skal være veiledende ved fastsetting av høyeste reintall .	MIELDDUS 2 LÁVDEGODDELAHTU JOHAN ANDERS EIRA SIERRACEALKÁMUŠ BOAZOLOGU MEARRIDEAPMI , ČUJUHUSAT JA NORPMAT Mun guorrasan raportta čilgehussii dain oppalaš čujuhusain / eavttuin mat galget doaibmat bagadussan alimus boazologu mearridettiin .
Derimot er jeg i tvil om hensiktsmessigheten i tallfesting av vektnormer som bestemmende for øvre reintall .	Dattege eahpidan ulbmilašvuođa das ahte mearridit deaddologu norpmaid , ja ahte dat fas leat mearrideaddjin alimus boazologu hárrái .
Jeg mener at rekkefølgen i diskusjonen om vektgrenser burde vært at siidaene / distriktene først var gitt anledning til inngående drøfting lokalt for å styre mot egne næringsmessige målsetninger .	Mun oaivvildan ahte deaddorájiid livčče siiddat / orohagat galgan beassat dárkilit guorahallat báikkálaččat vai dat stivrejuvvojit iežaset ealáhuslaš ulbmiliid guvlui .
Det er også en fare for at vekter og vektnormer kan oppfattes som pålegg fra myndighetene , som igjen svekker fokuset på at drifta og reintallet er reineiernes eget ansvar .	Lea maiddái várra ahte deattut ja deaddonorpmat navdojuvvojit leat eiseválddiid bággodoaibman , mii fas suoláda fuomášumi das ahte doaibma ja boazolohku lea boazoeaiggádiid iežaset ovddasvástádus .
Jeg forutsetter at lovgivers intensjon med at reintallsfastsettelse skal vedtas på siidanivå er at den enkelte siida skal reflektere over lokale biologiske forutsetninger , dyrematerialet , plantetilvekst , beiteforutsetninger , reintallsfordeling , beitebruk , reinkjøttmarkedet osv.	Mun eaktudan ahte láhkaaddi áigumuš dainna ahte boazolohku galgá mearriduvvot siidadásis , lei ahte guhtege siida galgá smiehtadit ja árvvoštallat báikkálaš eavttuid , boazomateriála , šattuid , guohtuneavttuid , boazolohkojuogadeami , guohtungeavaheami , biergomárkana jna.
Det er dette som skal danne grunnlag for eventuelle endringer i drift og reintall for å optimalisere drift og maksimere økonomi .	Dat dat lea mii galgá leat vuođđun vejolaš doaibmarievdademiide dahje boazolohkorievdademiide vai optimalisere doaimma ja maksimere ekonomiija .
I tillegg til økonomisk- og økologisk-bærekraft påhviler det siidaen , men også myndighetene et ansvar for reindriftsamfunnets kulturelle bærekraft .	Lassin ekonomalaš ja ekologalaš guoddevašvuhtii , de lea siiddas ja maiddái eiseválddiin ovddasvástádus boazodoalloservodaga kultuvrralaš guoddevašvuođas .
Min prinsipielle oppfatning er at kriterier og normer for høyeste reintall skal være veiledende .	Mu prinsihpalaš oaidnu lea ahte alimus boazologu eavttut ja norpmat galget leat bagadeaddjin .
Detaljerte og absolutte angitte direktiver fra myndighetenes side ved fastsettelse av reintall i distriktene vil være en inngripen i reindriftens egen ressursforvaltning som ikke er forenelig med prinsippene i Stortingets vedtak om ny reindriftslov der Stortinget vektla å gi reindriften økt selvstyre og ansvar .	Eiseválddiid njuolggadusat mat bienasta bitnii ja loahpalaččat mearridit orohagaid boazologu , eai vástit boazodoalu iežas resursahálddašeapmái ja dat eai vástit Stuoradikki mearrádusa prinsihpaide ođđa boazodoallolága oktavuođas , gos Stuoradiggi deattuhii addit boazodollui eambbo iešstivrejumi ja ovddasvástádusa .
15	16
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
( 2004–2005 )	( 2004–2005 )
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 19. november 2004 ,	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka ) Gielda- ja guovlodepartemeantta ávžžuhus skábmamánu 19. b. 2004 ,
godkjent i statsråd samme dag .	Dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringen Bondevik II )	( Bondevik II Ráđđehus )
1	1
Innledning og sammendrag	Álggahus ja čoahkkáigeassu
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i denne proposisjonen endring i samelovens § 2–4 med sikte på å innføre fire utjevningsmandater med vararepresentanter til Sametinget , og at Sametingets valgnemnd fordeler utjevningsmandatene til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget .	Gielda- ja guovlodepartemeanta evttoha dán proposišuvnnas rievdadit sámelága § 2–4 dainna áigumušain ahte váldit atnui Sámedikkis njeallje dássenmandáhta ja sidjiide várreáirasiid , ja ahte Sámedikki válgalávdegoddi juohká dássenmandáhtaid dan njealji válgabiirii mat leat olahan eanemus dohkkehuvvon jienaid válggas .
Sametinget fattet 19. september 2002 vedtak i sak 35/02 om forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget .	Sámediggi dagai čakčamánu 19. b. 2002:s áššemearrádusa 35/02 mas evttohii ahte ođastit sámelága ja sámedikki válgganjuolggadusaid .
Vedtaket er gjort på bakgrunn av et utredningsarbeid fra et eget valgregelutvalg som har sett nærmere på valgordningen og valgreglene .	Mearrádusa leat dahkan viiddis guorahallama vuođul mas sierra válganjuolggaduslávdegoddi lea lagabut geahčadan válgaortnega ja válganjuolggadusaid .
Vedtaket inneholdt blant annet forslag om omlegging til sentral føring av samemanntallet .	Mearrádus sisttisdoalai earret eará evttohusa ahte sámi jienastuslogu čáliheami čohkket ovtta sadjái ( guovdálastit ) .
En endring i sameloven om omlegging av føringen av samemanntallet fra bostedskommunene til sentral føring utført av Sametinget , trådte i kraft 14. mai 2004 .	Miessemánu 14.b.2004:s bođii fápmui rievdadus ahte sámi jienastuslogu čáliheami galgá Sámediggi fuolahit suohkaniid sajes .
Sametinget vedtok samtidig at det innføres 4 utjevningsmandater og at disse skulle forbeholdes det underrepresenterte kjønn med en sperregrense på 4% for å oppnå utjevningsmandat .	Sámediggi mearridii seammás ahte galgá váldit atnui dássenmandáhtaid ja dát galge várrejuvvot sohkabeallái mas leat unnit ovddasteapmi ja vuolimusrádji biddjojuvvo leat 4% go galgá joksat dássemandáhta .
Departementet og Sametinget har ulikt syn på hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å fordele utjevningsmandatene .	Departemeanttas ja Sámedikkis lea guovttelágan oaidnu das makkár eavttut galget vuođđun dássemandáhtaid juohkimii .
Sametingets merknader til departementets endringsforslag framkommer under 2.3 .	Sámedikki mearkkašumit departemeantta rievdadusevttohussii bohtet ovdan čuoggá 2.3 vuolde .
Endringene foreslås gjennomført med virkning fra og med valget i 2005 .	Rievdadusaid evttohit doaibmagoahtit 2005 válgga rájes .
Forslaget forutsettes ikke å ha noen direkte betydning for nominasjonsprosessene som starter høsten 2004 , men vil virke inn på selve valgoppgjøret høsten 2005 .	Evttohus ii vurdojuvvo dasto njuolgut váikkuhit nammadanproseassaide mat álget 2004 čavčča , muhto boahtá váikkuhit iešalddis válgabohtosiidda 2005 čavčča .
2 Bakgrunnen for og kommentarer til forslaget 2.1	2 2.1 Duogáš ja cealkámušat evttohussii Duogáš
Landet er ved valg til Sameting delt inn i 13 valgkretser med 3 representanter fra hver krets , uavhengig av antall manntallsførte eller avgitte stemmer i hver valgkrets .	Sámediggeválggas lea riika juohkásan 13 válgabiirii ja juohke biirres leat 3 áirasa , beroškeahttá man ollu olbmot leat čálihuvvon jienastuslohkui dahje man ollugat leat jienastan iešguđetge válgabiirres .
I 2001 var det innført 9921 personer i samemanntallet .	2001:s ledje čálihuvvon 9921 olbmo sámi jienastuslohkui .
Antall manntallsførte og antall stemmer bak hver representant varierer stort . Som eksempel på dette var det i 2001 174 manntallsførte i Nordre Nordland valgkrets , mens det samtidig var 1500 manntallsførte i Kautokeino valgkrets .	Lohku dain geat leat čálihuvvon jienastuslohkui ja man ollu jienaid iešguhtet áirras lea ožžon , rievddadallá ollu , omd. ledje 174 čálihuvvon jienastuslohkui Davit Nordlándda válgabiirres ja 1500 Guovdageainnu válgabiirres ( 2001 ) .
Det har vært reist kritikk mot dagens valgordning , særlig fra de største valgkretsene som er underrepresentert i forhold til kretser med få i manntallet .	Dálá válgaortnega leat cuiggodan , erenoamážit stuorámus válgabiirret main leat unnit áirasat go mat galggaše leat jienastuslogu mielde válgabirriid ektui main leat unnán olbmot čálihuvvon jienastuslohkui .
Antall godkjente stemmer fordelte seg i 2001-valget mellom de fire største valgkretsene slik : Kautokeino 1066 , Karasjok 910 , Tana 655 og 2	Dohkkehuvvon jienaid lohku lea ná juohkásan gaskal njealji stuorámus válgabiirre : Guovdageaidnu 1066 , Kárášjohka 910 , Deatnu 655 ja Lulli-Norga 508 dohkke 2
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
2004–2005	2004–2005
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
Sør-Norge 508 godkjente stemmer .	huvvon jiena .
Valgkretser med færrest godkjente stemmer var ved samme valg : Nordre-Nordland 121 , Sør-Troms 234 , MidtreNordland 289 og Sørsameområdet 375 godkjente stemmer .	Válgabiirret main ledje unnimusat dohkkehuvvon jienat seamma válggas : Davvi-Nordlánda 121 , Lulli-Romsa 234 , Gaska-Nordlánda 289 ja Lullisámeguovlu 375 dohkkehuvvon jiena .
Kjønnssammensetningen i Sametinget har blitt stadig skjevere .	Sohkabeali juohku Sámedikkis lea šaddan ain botnjubut .
I 2001 var kun 7 ( 17,9% av tingets 39 representanter kvinner .	2001:s ledje dušše 7:s ( 17,9% dikki 39 áirasiin nissonolbmot .
I 1989 var 13 kvinner representert i tinget , i 1993 12 kvinner og i 1997 var 9 kvinner representert .	1989:s ledje 13 nissonolbmo áirrasin dikkis , 1993:s 12 nissonolbmo ja 1997:s ledje 9 nissonolbmo áirrasin .
Til sammenligning hadde fylkestingene på landsbasis 42% kvinnerepresentasjon i 1999 og Stortinget hadde 36% i 2001 .	Buohtastahttima dihte lei fylkkadikkiin riikadásis nissonolbmuid áirraslohku 42% 1999:s ja Stuoradikkis lei 36% 2001:s .
Stortingets kommunalkomité uttaler i Innst. S. nr. 110 ( 2002–2003 ) til St.meld. nr. 55 ( 2000–2001 ) om samepolitikken og til tilleggsmeldingen , St.meld. nr. 33 ( 2001–2002 ) , at valgordningen må sikre større samsvar mellom avgitte stemmer og antall representanter som blir valgt .	Stuoradikki gielddakomitea cealká Evtt. S. nr. 110:s ( 2002–2003 ) St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000– 2001 ) sámepolithka birra ja lassidieđáhussii , St.dieđ. nr. 33 ( 2001–2002 ) , ahte válgaortnet ferte sihkkarastit ahte lea stuorát oktiivástideapmi gaskal addojuvvo jienaid ja man ollu áirasat válljejuvvojit .
Videre ser et flertall i komiteen det som uheldig at det er lav kvinnerepresentasjon i Sametinget .	Viidáset oaidná komitea eanetlohku ahte lea ii leat buorre go leat unnán nissonolbmo áirasat Sámedikkis .
Komitéflertallet mener at den lave representasjonen kan ha sammenheng med at valgkretsinndelingen er slik at de fleste lister oppnår bare én representant , og at menn er overrepresentert på første plass på listene .	Komitea eanetlohku oaivvilda ahte dat vuollegis áirraslohku sáhttá leat dan geažil go válgabiirejuohku lea dainna lágiin ahte eanas listtut ožžot dušše ovtta áirasa , ja eanas listtuin leat dievddut biddjon vuosttaš sadjái .
Komiteen har merket seg at Sametinget går inn for en ordning med utjevningsmandater og vil ut fra Sametingets behandling be Regjeringen vurdere om en slik ordning kan innføres .	Komitea lea mearkkašan ahte Sámediggi háliida dássenmandáhtaid ortnega ja áigu Sámedikki meannudeami vuođul bivdit Ráđđehusa árvvoštallat galgá go váldit atnui dakkár ortnega .
Flertallet har merket seg at Sametinget legger til grunn at utjevningsmandatene skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn og ber regjeringen vurdere en slik ordning .	Eanetlohku lea mearkkašan ahte Sámediggi bidjá vuođđun ahte dássemandáhtat galget dan sohkabeali váste mii lea unnitlogus ja bivdá ráđđehusa árvvoštallat dakkár ortnega .
2.2 Valg av fire utjevningsmandater – endring av § 2–4 For å utjevne noe av skjevheten i representasjonen i Sametinget mellom de minste og største valgkretsene foreslår Kommunal- og regionaldepartementet endringer i sameloven § 2–4 om valg av 4 utjevningsmandater med vararepresentanter til Sametinget .	2.2 Dássenmandáhtaid válljen – rievdadus § 2–4 Dássen dihte muhtin muddui dan bonjuvuođa mii Sámedikkis lea unnimus ja stuorámus válgabiirriid áirrasovddasteami dáfus , de evttoha Gieldda- ja guovlodepartemeanttas rievdadit sámelága § 2- 4 dainna ahte válljet 4 dássenmandáhta oktan sadjásaš áirasiiguin Sámediggái maid juohká dan njealji válgabiirii mat leat ožžon eanemusat dohkkehuvvot jienaid válggas .
Endringsforslaget innebærer økning av antall representanter i Sametinget fra 39 til 43 .	Rievdadusevttohus mielddisbuktá ahte Sámedikkis lassána áirraslohku 39 áirasis 43 áirasii .
Ved innføring av utjevningsmandater legger både departementet og Sametinget vekt på prinsippet om at det er velgerne som går til valgurnene som skal avgjøre valget .	Dássenmandáhtaid atnuiváldimis , deattuha sihke departemeanta ja Sámediggi prinsihpa ahte leat jienasteaddjit geat vulget jienastit geat mearridit válgga .
Det foreslås derfor at grunnlaget for å oppnå utjevningsmandat er antall godkjente stemmer i kretsene , fremfor antall manntallsførte .	Evttohuvvo danin ahte vuođđun olahit dássenmandáhta leat biirriid dohkkehuvvon jienat , dan sadjái go man ollugat biirriin leat čálihuvvon jienastuslohkui .
Med dette forslaget unngår man å svekke representasjonen fra mindre kretser .	Evttohusain garvá headjudahttime unnit biiriid ovddasteami .
Endringen innbyr til et sterkere incitament for å få flere til å registrere seg i samemanntallet , og til at flere vil avgi stemme ved fremtidige valg .	Rievdadus bovde garraset álgagii oažžut eambbosiid registreret iežaset sámi jienastuslohku , ja ahte eanebut bohtet jienastit boahttevaš válggain .
Det største potensialet for ytterligere registreringer i manntallet antas å ligge i noen av de kretser med færrest manntallsførte pr. i dag .	Stuorámus vejolašvuohta oažžut ain eambbogiid registreret iežaset jienastuslohkui lea jáhkkimis muhtin dain biirriin gos leat unnimusat dál čálihuvvon jienastuslohkui .
Det foreslås videre at Sametingets valgnemnd foretar fordelingen av utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter .	Evttohuvvo viidáset ahte Sámedikki válgalávdegoddi juohká dássenmandáhtaid ja buot sadjásaš áirasiid .
I praksis vil dette skje etter at resultatet av valgoppgjøret i landets 13 kretser foreligger .	Geavatlaččat dat dáhpáhuvvá maØØØØel go válgaloahpaheami bohtosat riikka 13 biirriin leat gárvásat .
Reglene for mandatkåringen i tinget vil også gjelde for kåringen av utjevningsmandatene og vararepresentantene .	Dikki mandáhtaválljema njuolggadusat bohtet maid gullet dássenmandáhtaid ja sadjásaš áirasiid válljemii .
2.3 Sametingets forslag og høringsuttalelse Sametinget har i sitt vedtak 19. september 2002 i sak 35/02 om forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget lagt til grunn at endringsforslaget til samelovens § 2–4 må ta sikte på å utjevne noe av skjevheten i kjønnsrepresentasjonen i Sametinget og at utjevningsmandatene forbeholdes det underrepresenterte kjønn frem til det er minst 40% representasjon av hvert kjønn .	2.3 Sámedikki evttohus ja gulaskuddancealkámuš Sámediggi lea čakčamánu 19. b. 2002:s áššemearrádusas 35/02 sámelága ja Sámedikki válgga njuolggadusaid ođasteami evttohusas , bidjan vuođđun ahte sámelága § 2–4 rievdadusevttohusas ferte áigumuššan dásset veaháš bonjuvuođas mii lea Sámedikki sohkabeale ovddasteamis ja ahte dássenmandáhtat várrejuvvojit sohkabeallái mii lea unnitlogus dassážii go goappeš sohkabeliid ovddasteapmi unnimusat lea 40% .
I vedtaket forutsettes at bare lister med en oppslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalg kan tildeles utjevningsmandater .	Mearrádusas lea eaktun ahte dušše listtut mat sámediggeválggas ožžot unnimusat 4% buot dohkkehuvvon jienain , sáhttet oažžut dássenmandáhtaid .
Sametinget forutsetter således at endringsforslaget i samelovens § 2–4 siste ledd skal lyde : « Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	Sámediggi eaktuda dasto ahte sámelága § 2–4 maŋemus lađas galgá leat ná : « Dasa lassin válljejuvvojit njeallje dássenmandáhta oktan sadjásaš áirasiiguin .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn .	Dáid juohká Sámedikki válgalávdegoddi sohkabeallái mii lea unnitlogus dassážii go goappeš sohkabeliid ovddasteapmi lea 40% .
Sperregrensen er 4% .	Vuolimus rádji lea 4% .
Sametinget fremmer sitt forslag på bakgrunn av det utredningsarbeid som er gjort av Sametingets valgregelutvalg .	Sámedikki evttohus ovddiduvvo Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti guorahallanbarggu vuođul .
Sametinget mener det er et behov for å fremme forslag til tiltak som kan være med på å styrke det underrepresenterte kjønns mulighet for representasjon .	Sámediggi oaivvilda lea dárbu evttohit doaibmabijuid mat sáhttet nannet unnitlogu sohkabeale ovddasteami vejolašvuođaid .
De spesielle utfordringer sametingsvalget har , gjør det nødvendig å utprøve andre tiltak enn det som er vanlig ved andre valg .	Erenoamáš hástalusat mat sámediggeválggas leat , dahká dárbbašlažžan geahččalit eará doaibmabijuid go mat leat dábálaččat eará válggain .
Endringen vil kunne sikre en bedre kjønnsrepresentasjon i Sametinget og gjennom dette motivere flere til å skrive seg inn i samemanntallet og delta i sametingsvalget .	Rievdadus sáhtášii sihkkarastit buoret sohkabeale ovddasteami Sámedikkis ja dakko bokte movttiidahttit eambbogiid čálihit iežaset sámi jienastuslohkui ja oassálastit sámediggeválgii .
Bruken av utjevningsmandater kan ha ulik begrunnelse , men er et redskap som skal være med på å motvirke skjevheter i valgsystemer .	Sáhttá leat iešguđetlágan ákkat geavahit dássenmandáhtaid , muhto dat leat reaidun mat galget vuosttildit válgavuogádagain boasttuvuođaid .
2004–2005	Stuoradiggeválggas galget ovdamearkka dihte dássen 2004–2005
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
I sin høringsuttalelse til departementets høringsnotat av 5. juli 2004 viser Sametinget igjen til sitt vedtak under sak 35/02 av 19. september 2002 Regler for valg til Sameting , og gjentar : « ... det er naturlig at Sametinget selv , som samenes folkevalgte organ , drøfter og avgjør de problemstillinger man finner aktuelle i tilknytning til Sametingets valgregler .	Gulaskuddancealkámušas departemeantta suoidnemánu 5. b. 2004 gulaskuddančállosii čujuha Sámediggi fas áššemearrádussii 35/02 beaiváduvvon čakčamánu 19. b. 2002 Sámedikki válganjuolggadusat ja geardduha : « lea lunddolaš ahte Sámediggi ieš , sámi álbmotválljejuvvon orgánan , ságastallá ja mearrida daid čuolbmačilgehusaid maid gávnnahit áigeguovdilin Sámedikki válganjuolggadusaid oktavuođas .
Sametingets valgregelutvalg har i sin rapport fra 2001 , pkt. 7.2 uttalt at det er snakk om en grunnleggende demokratisk rett for det samiske folket til selv å være med å utforme sin egen fremtid .	Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi lea su 2001 raporttas , čuoggáš 7.2 cealkán ahte das lea sáhka vuođđo demokráhtalaš rievttis sámi álbmogii ahte ieža oassálastit hábmeme iežaset boahtteáiggi .
Dette er også slått fast i Grunnlovens § 110 a .	Dat lea maid deattuhuvvon Vuođđolága § 110a:s .
Dette prinsippet ligger til grunn for Sametingets arbeid og gjelder også utforming av valgreglene . »	Dát prinsihppa lea vuođđun Sámedikki bargui ja gullá maiddái válganjuolggadusaid hábmemii . »
Sametinget uttaler videre : « Sametingets syn må være tungtveiende ved utformingen av valgreglene .	Sámediggi cealká viidáset : « Sámedikki oaidnu ferte leat hui mávssolaš válganjuolggadusaid hábmemis .
Vi beklager sterkt at departementet ikke finner grunnlag for å imøtekomme Sametingets vedtak om å forbeholde utjevningsmandatene det underrepresenterte kjønn .	Mii šállošit garrasit go departemeantta mielas ii leat vuođđu vuhtiiváldit Sámedikki mearrádusa das ahte várret dássemandáhtaid sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Departementet har heller ikke sluttet seg til Sametingets forslag om at kun lister med en tilslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Departemeanta iige leat guorrasan Sámedikki evttohussii ahte leat dušše listtut mat Sámediggeválggas ožžot unnimusat 4% buot dohkkehuvvon jienain mat sáhttet oažžut dássenmandáhta .
Valg av representanter til Sametinget er et nasjonalt valg , og det er nødvendig å se hvilken oppslutning et parti / listestiller oppnår totalt sett .	Dássenmandáhtaid juohkimis berrejit dušše dat bellodagat / listoovddideaddjit geat leat olahan vissis muttu doarjaga oažžut dássenmandáhtaid . »
Ved fordeling av utjevningsmandatene bør kun de partiene / listestillerne som har oppnådd en viss samlet oppslutning bli tilkjent utjevningsmandater . »	Dán lávdegotti bargu ja evttohus galgá leat vuođđun ságastallamiidda ja mearrádusaide mot rievdadit Sámedikki válgaortnega 2009 rádjái » .
høring 5. juli 2004 til departementene , kommunene , samiske organisasjoner og til dem som stilte lister ved sametingsvalget i 2001 .	Váldit atnui njeallje dássenmandáhtaid Gulaskuddančálus evttohusain válljet njeallje dássenmandáhtaid Sámediggeválgii sáddejuvvon olgguldas gulaskuddamii suoidnemánu 5.b.2004:s departemeanttaide , suohkaniidda , sámi organisašuvnnaide sáddejuvvon sidjiide geat ceggejedje listtuid 2001 sámediggeválgii .
Ingen av de 10 departementer som avga uttalelse hadde merknader til forslaget .	Ii ovttage dan 10 departemeanttas mat bukte cealkámuša lean mearkkašumit evttohussii .
Røyrvik kommune støtter ikke forslaget til lovendring fordi endringen ikke vil styrke den sørsamiske representasjon i Sametinget .	Røyrvik suohkan ii doarjjo láhkarievdadusa evttohusa danin go dat ii boađe nannet lullisámi ovddasteami Sámedikkis .
Arbeiderpartiets sametingsliste i valgkrets 12-Sørsameområdet går likeså imot forslaget med den begrunnelse at minoritetene innefor det samiske miljøet bør få større representasjon .	Bargiidbellodaga sámediggelistu lullisámeguovllus maiddái vuosttilda evttohusa dainna ákkastemiin ahte minoritehtat sámi birrasis berrejit oažžut eanet ovddasteami .
Utjevningsmandater fordelt på demografisk grunnlag vil forsterke forskjellene innefor det samiske miljøet og være til skade for kulturen og språket i det sørsamiske området .	Dássenmandáhtaid juohkásan demográfalaš vuođu alde boahtá nannet erohusaid sámi birrasis ja leat vahágin lullisámeguovllu kultuvrii ja gillii .
Sør-Varanger kommune er likeså betenkt over de konsekvenser fordelingen av utjevningsmandatene kan medføre for de små valgkretser .	Mátta-Várjjat suohkan maiddái ballá váikkuhusain maid vejolaččat dássenmandáhtaid juohkin sáhttá dagahit smávit válgabiirriide .
Kautokeino kommune og Kautokeino flyttsameliste mener at fire utjevningsmandater ikke er nok til å bidra til en rettferdig og demokratisk valgordning , fordi forskjellene er for store mellom valgkretsene .	Guovdageainnu suohkan ja Guovdageainnu Johttisámiid listu oaivvilda ahte njeallje dássenmandáhtat eai leat doarvái dagahit vuoiggalaš ja demokráhtalas válgaortnega , danin go erohusat leat beare stuorrát gaskal válgabiirriid .
De støtter imidlertid departementets forslag fordi det nå ikke er mulig å gjennomføre større endringer hvor det tas hensyn til valgkretsens størrelse , geografi og antall valgkretser .	Sii dorjot liikká departemeantta evttohusa danin go ii leat vejolaš čađahit stuorát rievdadusaid mat vuhtiiváldet válgabiirriid sturrodaga , geográfiija ja man ollu válgabiirret leat .
Lenvik og Alta kommuner støtter departementets forslag og begrunnelse for at utjevningsmandatene ikke skal tilfalle det underrepresenterte kjønn .	Gažaldat unnitlogu sohkabeali birra Leaŋŋgáviika ja Álttá suohkan doarju departemeantta evttohusa ja ákkastallama ahte dássenmandáhtat eai galgga buorrin unnitlogu sohkabeallái .
SørVaranger kommune mener det må legges særlig vekt på departementets forslag om at Sametinget kan stille krav til minst 40–60% kjønnsfordeling på lister som stiller til valg .	Mátta-Várjjat suohkan oaivvilda ahte ferte erenoamážit deattuhit departemeantta evttohusa ahte Sámediggi sáhttá gáibidit unnimusat 40–60% sohkabeali juogu listtuin mat ceggejuvvojit válgii .
Karasjok kommune , Norske samers riksforbund ( NSR ) og Arbeiderpartiets sametingsliste i valgkrets 1 – Nesseby mener at utjevningsmandatene må forbeholdes det underrepresenterte kjønn .	Kárášjoga gielda , Norgga sámiid riikkasearvi ( NSR ) ja Bargiidbellodaga Sámediggelistu válgabiirre 1:s – Unjárga oaivvildit ahte dássemandáhtaid galgá eaktudit sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Norske samers riksforbund mener også at departementet ikke fører tilstrekkelig argumentasjon for sin avvisning av Sametingets krav .	Norgga sámiid riikkasearvi oaivvilda maiddái ahte departemeanta ii doarvái ákkastala manin hilgu Sámedikki gáibádusa .
Norske samers riksforbund sier videre at Sametinget står i en særstilling som et urfolksparlament og er derfor ikke sammenlignbart med andre valg slik departementet framholder i sitt høringsnotat .	Norgga sámiid riikkasearvi dadjá viidáset ahte Sámedikkis lea sierra sajádat eamiálbmotparlameantan ja danin ii sáhte dan buohtastahttit eará válggaiguin nu mot departemeanta doalahá iežas gulaskuddančállosis .
Sortland kommune støtter departementets forslag om at det ikke skal være en sperregrense for å kunne oppnå utjevningsmandat , mens Karasjok kom 4	Maiddái Sortlándda suohkana mielas lea posiitiivvalaš ahte dássenmandáhtat vuoruhit sohkabeali mii lea unnitlogus . 4
2004–2005	2004–2005
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
mune mener at 4% sperregrense må være en forutsetning for en slik tildeling .	4% vuolimusrádji Sortlándda suohkan doarju departemeantta evttohusa ahte ii galgga leat 4% vuolimusrádji go galgá sáhttit oažžut dássenmandáhta , Kárášjoga gielda fas oaivvilda ahte 4% vuolimusrádji berre leat eaktun dakkár juohkimii .
Det samme mener Norske samers riksforbund og Arbeiderpartiets sametingsliste i valgkrets 1-Nesseby .	Seamma oaivvildit Norgga sámiid riikkaseravi ja Bargiidbellodaga sámediggelistu válgabiirre 1:s – Unjárga .
Av de til sammen 27 høringsuttalelsene som er kommet inn , støtter de aller fleste departementets forslag om å innføre 4 utjevningsmandater til Sametinget , at disse ikke forbeholdes det underrepresenterte kjønn og at det ikke innføres 4% sperregrense som betingelse for muligheter til å oppnå utjevningsmandat .	Buot 27 gulaskuddancealkámušain mat leat boahtán , dorjot eatnasat departemeantta evttohusa ahte Sámedikkis váldit atnui njeallje dássenmandáhtaid , ahte dat eai várrejuvvo sohkabeallái mii lea unnitlogus ja ahte ii ásahuvvo 4% vuolimusrádji eaktun dasa ahte galgá leat vejolašvuohta oažžut dássenmandáhta .
2.5	2.5
Departementets vurderinger	Departemeantta árvvoštallan
Departementet finner ikke grunnlag for å imøtekomme Sametingets forslag om at de fire nye utjevningsmandatene skal tilfalle det underrepresenterte kjønn .	Departemeantta mielas ii leat vuođđu doarjut Sámedikki evttohusa das ahte njeallje ođđa dássenmandáhta galget boahtit buorrin sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Det er ikke bestemmelser om kjønnskvoteringer ved noen andre valg , og en bør ikke ved lov regulere kjønnssammensetningen i et folkevalgt organ som Sametinget .	Eai leat mearrádusat sohkabeale eriid birra makkár ge eará válggain , ja ii berre lágain reguleret sohkabeale čoahkkádusa Sámedikkis mii lea álbmotválljejuvvon orgána .
Departementet har i denne sammenheng merket seg og er enig i kommunalkomitéens flertall , jf. Innst. S. nr. 110 ( 2002– 2003 ) når den antar « at dette i alle høve ikke vil være tilstrekkelig til å sikre rimelig likestilling i representasjonen mellom kjønnene » .	Departemeanta lea dán oktavuođas mearkkašan maid gielddakomitea eanetlohku dadjá ja lea ovttaoaivilis dainna , vrd. Evtt. S. nr. 110 ( 2002–2003 ) go dat jáhkká « ahte ii makkárge oktavuođas boađe leat doarvái dasa ahte sihkkarastime dohkálaš dásseárvvu sohkabeliid ovddasteamis » .
Derimot bør partiene / organisasjoner / valglister fortsatt ha hovedansvaret for å sikre en balansert kjønnsmessig representasjon på lister som stiller til valg .	Baicca berre bellodagain / organisašuvnnain / válgalisttuin ain leat váldoovddasvástádus sihkkarastit dássejuvvon sohkabealalaš ovddasteami listtuin mat ceggejuvvojit válgii .
Departementet foreslår derfor i utkast til forskrift for sametingsvalget at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40% kjønnsfordeling på lister som stiller til valg .	Departemeanta evttoha danin sámediggeválgga láhkaásahusa evttohusas ahte Sámediggi sáhttá bidjat gáibádussan válgalisttuid evttoheddjiide ahte galgá leat unnimusat 40% sohkabeale juohku listtuin maid ceggejit válgii .
Sametinget har ikke en slik adgang i dag .	Sámedikkis ii leat dál dakkár lohpi .
Departementet finner heller ikke tilstrekkelig grunner for å tiltre Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Departemeanta mielas eaige leat doarvái ákkat doarjut Sámedikki evttohusa ahte dušše listtut mat olahit unnimusat 4% buot dohkkehuvvon jienain sámediggeválggas galget oažžut dássenmandáhta .
En sperregrense vil favorisere de partier og sammenslutninger som er registrert som landsdekkende lister i samsvar med samelovens § 2–7 , men vil utelukke lokale lister med stor oppslutning fra å bli tildelt utjevningsmandat .	Vuolimusrádji boahtá oidit bellodagaid ja čoahkádusaid mat leat registrerejuvvon riikaviidosaš listun sámelága § 2–7 mielde , muhto boahtá olgguštit báikkálaš listtuid main lea olu doarjja oažžumis dássenmandáhta .
Departementet deler imidlertid Sametingets oppfatning om at det er behov for en større helhetlig utredning om Sametingets valgordning og at denne utredningen blant annet bør ta sikte på å avklare behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene .	Departemeanta doarju dattetge Sámedikki oainnu das ahte dárbbaša dahkat stuorát guorahallama Sámedikki válgaortnega birra ja ahte dát guorahallan earret eará berre geahččalit čielggadit lea go dárbu rievdadit válgabiirejuoguid ja man galle áirasa iešguhtet ge biirriin galget leat .
Departementet har i den forbindelse merket seg at et flertall i kommunalkomitéen , jf. Innst. S. nr. 110 ( 2002–2003 ) tilskriver årsaken til lav kvinnerepresentasjon å være valgkretsinndelingen som medfører at de fleste lister oppnår kun en representant , og at menn er overrepresentert på førsteplass på listene .	Departemeanta lea dan oktavuođas mearkkašan ahte gielddakomitea eanetlohku , vrd. Evtt. S. nr. 110 ( 2002–2003 ) oaivvilda válgabiirejuogu , man geažil eanas listtut dušše ožžot ovtta áirasa , sivvan dasa go leat nu unnán nissonáirasat , ja ahte eanasgerddiid leat dievddut biddjon vuosttaš sajiide listtuin .
Departementet vil bidra til at en slik helhetlig utredning blir gjennomført slik Sametinget foreslår , og at eventuelle avdekkede behov for endringer i reglene om valg til Sametinget kan vurderes og eventuelt gjennomføres ved lovendringer før valget i 2009 .	Departemeanta áigu veahkehit čađaheame dakkár ollislaš guorahallama numot Sámediggi evttoha , ja ahte jus ilbmet dárbbut rievdadit Sámedikki válganjuolggadusaid , de daid árvvoštallat ja vejolaččat čađahit láhkarievdadusaiguin ovdal 2009 válgga .
3 Økonomiske og administrative konsekvenser Å øke antallet representanter i Sametinget fra 39 til 43 , vil for budsjettåret 2005 medføre kr 400 000 i økte utgifter , for deretter å utgjøre ca. kr. 800 000 i økte utgifter pr. år .	3 Ekonomalaš ja hálddatlaš váikkuhusat Sámedikki áirasiid logu lasihit 39 rájes 43 rádjái dagaha 2005 bušeahttajahkái kr 400 000 lassigoluid ja dasto sullii kr 800 000 lassigoluid jahkásaččat .
Departementet har i denne beregningen lagt til grunn at det i tillegg til konstituerende sametingssamling i oktober 2005 , gjennomføres en plenumssamling i november 2005 med komite- og gruppemøter .	Departemeanta lea dán meroštallamis bidjan vuođđun ahte lassin Sámedikki vuođđudančoahkkimii 2005 golggotmánus , čađahuvvo dievasčoahkkin 2005 skábmamánus komitea- ja joavkočoahkkimiiguin .
Forøvrig har departementet lagt til grunn at det gjennomføres , som tidligere , fire plenumssamlinger i året i valgperioden .	Muđui lea departemeanta bidjan vuođđun ahte válgaáigodagas čađahuvvojit , nugo ovdal , njeallje dievasčoahkkima jahkásaččat .
Fordelingen av utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter foretas av Sametingets valgnemnd .	Sámedikki válgalávdegoddi juohká dássenmandáhtaid ja buot sadjásaš áirasiid .
Den foreslåtte endring i samelovens § 2–4 krever tilsvarende revisjon av forskrift om valg av Sameting .	Evttohus rievdadit sámelága § 2–4 gáibida seammalágan ođasteami Sámedikki válgga láhkaásahusas .
Vi HARALD , Norges Konge , stadfester : Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) i samsvar med et vedlagt forslag .	Gielda- ja guovlodepartemeanta Ávžžuha : Ahte Gonagaslaš Májestehta dohkkehat ja vuolláičálát proposišuvnaevttohusa mii lea ovdanbiddjon Stuoradiggái lága rievdadit geassemánu 12.b.1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámelága ) .
2004–2005	2004–2005
5	5
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
Forslag til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) I I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) skal § 2–4 nytt annet ledd lyde : Det velges i tillegg fire utjevningsmandater som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest god-	« Dasa lassin válljejuvvojit 4 dássenmandáhtat maid juohká dan njealji válgabiirii mat leat ožžon eane-
kjente stemmer ved valget .	mus dohkkehuvvon jienaid válggas .
Sametingets valgnemnd utpeker utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter .	Sámedikki válgalávdegoddi nammada dássenmandáhtaid ja buot sadjásaš áirasiid . »
II Denne lov trer i kraft straks .	II Dát láhka biddjojuvvo fápmui dakkaviđe .
Trykk : A / S O. Fredr .	Trykk : A / S O. Fredr .
Arnesen .	Arnesen .
November 2004	November 2004
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
( 2004–2005 )	( 2004–2005 )
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 19. november 2004 ,	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka ) Gielda- ja guovlodepartemeantta ávžžuhus skábmamánu 19. b. 2004 ,
godkjent i statsråd samme dag .	Dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringen Bondevik II )	( Bondevik II Ráđđehus )
1	1
Innledning og sammendrag	Álggahus ja čoahkkáigeassu
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i denne proposisjonen endring i samelovens § 2–4 med sikte på å innføre fire utjevningsmandater med vararepresentanter til Sametinget , og at Sametingets valgnemnd fordeler utjevningsmandatene til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget .	Gielda- ja guovlodepartemeanta evttoha dán proposišuvnnas rievdadit sámelága § 2–4 dainna áigumušain ahte váldit atnui Sámedikkis njeallje dássenmandáhta ja sidjiide várreáirasiid , ja ahte Sámedikki válgalávdegoddi juohká dássenmandáhtaid dan njealji válgabiirii mat leat olahan eanemus dohkkehuvvon jienaid válggas .
Sametinget fattet 19. september 2002 vedtak i sak 35/02 om forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget .	Sámediggi dagai čakčamánu 19. b. 2002:s áššemearrádusa 35/02 mas evttohii ahte ođastit sámelága ja sámedikki válgganjuolggadusaid .
Vedtaket er gjort på bakgrunn av et utredningsarbeid fra et eget valgregelutvalg som har sett nærmere på valgordningen og valgreglene .	Mearrádusa leat dahkan viiddis guorahallama vuođul mas sierra válganjuolggaduslávdegoddi lea lagabut geahčadan válgaortnega ja válganjuolggadusaid .
Vedtaket inneholdt blant annet forslag om omlegging til sentral føring av samemanntallet .	Mearrádus sisttisdoalai earret eará evttohusa ahte sámi jienastuslogu čáliheami čohkket ovtta sadjái ( guovdálastit ) .
En endring i sameloven om omlegging av føringen av samemanntallet fra bostedskommunene til sentral føring utført av Sametinget , trådte i kraft 14. mai 2004 .	Miessemánu 14.b.2004:s bođii fápmui rievdadus ahte sámi jienastuslogu čáliheami galgá Sámediggi fuolahit suohkaniid sajes .
Sametinget vedtok samtidig at det innføres 4 utjevningsmandater og at disse skulle forbeholdes det underrepresenterte kjønn med en sperregrense på 4% for å oppnå utjevningsmandat .	Sámediggi mearridii seammás ahte galgá váldit atnui dássenmandáhtaid ja dát galge várrejuvvot sohkabeallái mas leat unnit ovddasteapmi ja vuolimusrádji biddjojuvvo leat 4% go galgá joksat dássemandáhta .
Departementet og Sametinget har ulikt syn på hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å fordele utjevningsmandatene .	Departemeanttas ja Sámedikkis lea guovttelágan oaidnu das makkár eavttut galget vuođđun dássemandáhtaid juohkimii .
Sametingets merknader til departementets endringsforslag framkommer under 2.3 .	Sámedikki mearkkašumit departemeantta rievdadusevttohussii bohtet ovdan čuoggá 2.3 vuolde .
Endringene foreslås gjennomført med virkning fra og med valget i 2005 .	Rievdadusaid evttohit doaibmagoahtit 2005 válgga rájes .
Forslaget forutsettes ikke å ha noen direkte betydning for nominasjonsprosessene som starter høsten 2004 , men vil virke inn på selve valgoppgjøret høsten 2005 .	Evttohus ii vurdojuvvo dasto njuolgut váikkuhit nammadanproseassaide mat álget 2004 čavčča , muhto boahtá váikkuhit iešalddis válgabohtosiidda 2005 čavčča .
2 Bakgrunnen for og kommentarer til forslaget 2.1	2 2.1 Duogáš ja cealkámušat evttohussii Duogáš
Landet er ved valg til Sameting delt inn i 13 valgkretser med 3 representanter fra hver krets , uavhengig av antall manntallsførte eller avgitte stemmer i hver valgkrets .	Sámediggeválggas lea riika juohkásan 13 válgabiirii ja juohke biirres leat 3 áirasa , beroškeahttá man ollu olbmot leat čálihuvvon jienastuslohkui dahje man ollugat leat jienastan iešguđetge válgabiirres .
I 2001 var det innført 9921 personer i samemanntallet .	2001:s ledje čálihuvvon 9921 olbmo sámi jienastuslohkui .
Antall manntallsførte og antall stemmer bak hver representant varierer stort . Som eksempel på dette var det i 2001 174 manntallsførte i Nordre Nordland valgkrets , mens det samtidig var 1500 manntallsførte i Kautokeino valgkrets .	Lohku dain geat leat čálihuvvon jienastuslohkui ja man ollu jienaid iešguhtet áirras lea ožžon , rievddadallá ollu , omd. ledje 174 čálihuvvon jienastuslohkui Davit Nordlándda válgabiirres ja 1500 Guovdageainnu válgabiirres ( 2001 ) .
Det har vært reist kritikk mot dagens valgordning , særlig fra de største valgkretsene som er underrepresentert i forhold til kretser med få i manntallet .	Dálá válgaortnega leat cuiggodan , erenoamážit stuorámus válgabiirret main leat unnit áirasat go mat galggaše leat jienastuslogu mielde válgabirriid ektui main leat unnán olbmot čálihuvvon jienastuslohkui .
Antall godkjente stemmer fordelte seg i 2001-valget mellom de fire største valgkretsene slik : Kautokeino 1066 , Karasjok 910 , Tana 655 og 2	Dohkkehuvvon jienaid lohku lea ná juohkásan gaskal njealji stuorámus válgabiirre : Guovdageaidnu 1066 , Kárášjohka 910 , Deatnu 655 ja Lulli-Norga 508 dohkke 2
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
2004–2005	2004–2005
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
Sør-Norge 508 godkjente stemmer .	huvvon jiena .
Valgkretser med færrest godkjente stemmer var ved samme valg : Nordre-Nordland 121 , Sør-Troms 234 , MidtreNordland 289 og Sørsameområdet 375 godkjente stemmer .	Válgabiirret main ledje unnimusat dohkkehuvvon jienat seamma válggas : Davvi-Nordlánda 121 , Lulli-Romsa 234 , Gaska-Nordlánda 289 ja Lullisámeguovlu 375 dohkkehuvvon jiena .
Kjønnssammensetningen i Sametinget har blitt stadig skjevere .	Sohkabeali juohku Sámedikkis lea šaddan ain botnjubut .
I 2001 var kun 7 ( 17,9% av tingets 39 representanter kvinner .	2001:s ledje dušše 7:s ( 17,9% dikki 39 áirasiin nissonolbmot .
I 1989 var 13 kvinner representert i tinget , i 1993 12 kvinner og i 1997 var 9 kvinner representert .	1989:s ledje 13 nissonolbmo áirrasin dikkis , 1993:s 12 nissonolbmo ja 1997:s ledje 9 nissonolbmo áirrasin .
Til sammenligning hadde fylkestingene på landsbasis 42% kvinnerepresentasjon i 1999 og Stortinget hadde 36% i 2001 .	Buohtastahttima dihte lei fylkkadikkiin riikadásis nissonolbmuid áirraslohku 42% 1999:s ja Stuoradikkis lei 36% 2001:s .
Stortingets kommunalkomité uttaler i Innst . S. nr. 110 ( 2002–2003 ) til St.meld. nr. 55 ( 2000–2001 ) om samepolitikken og til tilleggsmeldingen , St.meld. nr. 33 ( 2001–2002 ) , at valgordningen må sikre større samsvar mellom avgitte stemmer og antall representanter som blir valgt .	Stuoradikki gielddakomitea cealká Evtt. S. nr. 110:s ( 2002–2003 ) St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000– 2001 ) sámepolithka birra ja lassidieđáhussii , St.dieđ. nr. 33 ( 2001–2002 ) , ahte válgaortnet ferte sihkkarastit ahte lea stuorát oktiivástideapmi gaskal addojuvvo jienaid ja man ollu áirasat válljejuvvojit .
Videre ser et flertall i komiteen det som uheldig at det er lav kvinnerepresentasjon i Sametinget .	Viidáset oaidná komitea eanetlohku ahte lea ii leat buorre go leat unnán nissonolbmo áirasat Sámedikkis .
Komitéflertallet mener at den lave representasjonen kan ha sammenheng med at valgkretsinndelingen er slik at de fleste lister oppnår bare én representant , og at menn er overrepresentert på første plass på listene .	Komitea eanetlohku oaivvilda ahte dat vuollegis áirraslohku sáhttá leat dan geažil go válgabiirejuohku lea dainna lágiin ahte eanas listtut ožžot dušše ovtta áirasa , ja eanas listtuin leat dievddut biddjon vuosttaš sadjái .
Komiteen har merket seg at Sametinget går inn for en ordning med utjevningsmandater og vil ut fra Sametingets behandling be Regjeringen vurdere om en slik ordning kan innføres .	Komitea lea mearkkašan ahte Sámediggi háliida dássenmandáhtaid ortnega ja áigu Sámedikki meannudeami vuođul bivdit Ráđđehusa árvvoštallat galgá go váldit atnui dakkár ortnega .
Flertallet har merket seg at Sametinget legger til grunn at utjevningsmandatene skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn og ber regjeringen vurdere en slik ordning .	Eanetlohku lea mearkkašan ahte Sámediggi bidjá vuođđun ahte dássemandáhtat galget dan sohkabeali váste mii lea unnitlogus ja bivdá ráđđehusa árvvoštallat dakkár ortnega .
2.2 Valg av fire utjevningsmandater – endring av § 2–4 For å utjevne noe av skjevheten i representasjonen i Sametinget mellom de minste og største valgkretsene foreslår Kommunal- og regionaldepartementet endringer i sameloven § 2–4 om valg av 4 utjevningsmandater med vararepresentanter til Sametinget . Utjevningsmandatene foreslås fordelt til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget .	2.2 Dássenmandáhtaid válljen – rievdadus § 2–4 Dássen dihte muhtin muddui dan bonjuvuođa mii Sámedikkis lea unnimus ja stuorámus válgabiirriid áirrasovddasteami dáfus , de evttoha Gieldda- ja guovlodepartemeanttas rievdadit sámelága § 2- 4 dainna ahte válljet 4 dássenmandáhta oktan sadjásaš áirasiiguin Sámediggái maid juohká dan njealji válgabiirii mat leat ožžon eanemusat dohkkehuvvot jienaid válggas .
Endringsforslaget innebærer økning av antall representanter i Sametinget fra 39 til 43 .	Rievdadusevttohus mielddisbuktá ahte Sámedikkis lassána áirraslohku 39 áirasis 43 áirasii .
Ved innføring av utjevningsmandater legger både departementet og Sametinget vekt på prinsippet om at det er velgerne som går til valgurnene som skal avgjøre valget .	Dássenmandáhtaid atnuiváldimis , deattuha sihke departemeanta ja Sámediggi prinsihpa ahte leat jienasteaddjit geat vulget jienastit geat mearridit válgga .
Det foreslås derfor at grunnlaget for å oppnå utjevningsmandat er antall godkjente stemmer i kretsene , fremfor antall manntallsførte .	Evttohuvvo danin ahte vuođđun olahit dássenmandáhta leat biirriid dohkkehuvvon jienat , dan sadjái go man ollugat biirriin leat čálihuvvon jienastuslohkui .
Med dette forslaget unngår man å svekke representasjonen fra mindre kretser .	Evttohusain garvá headjudahttime unnit biiriid ovddasteami .
Endringen innbyr til et sterkere incitament for å få flere til å registrere seg i samemanntallet , og til at flere vil avgi stemme ved fremtidige valg .	Rievdadus bovde garraset álgagii oažžut eambbosiid registreret iežaset sámi jienastuslohku , ja ahte eanebut bohtet jienastit boahttevaš válggain .
Det største potensialet for ytterligere registreringer i manntallet antas å ligge i noen av de kretser med færrest manntallsførte pr. i dag .	Stuorámus vejolašvuohta oažžut ain eambbogiid registreret iežaset jienastuslohkui lea jáhkkimis muhtin dain biirriin gos leat unnimusat dál čálihuvvon jienastuslohkui .
Det foreslås videre at Sametingets valgnemnd foretar fordelingen av utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter .	Evttohuvvo viidáset ahte Sámedikki válgalávdegoddi juohká dássenmandáhtaid ja buot sadjásaš áirasiid .
I praksis vil dette skje etter at resultatet av valgoppgjøret i landets 13 kretser foreligger .	Geavatlaččat dat dáhpáhuvvá maØØØØel go válgaloahpaheami bohtosat riikka 13 biirriin leat gárvásat .
Reglene for mandatkåringen i tinget vil også gjelde for kåringen av utjevningsmandatene og vararepresentantene .	Dikki mandáhtaválljema njuolggadusat bohtet maid gullet dássenmandáhtaid ja sadjásaš áirasiid válljemii .
2.3 Sametingets forslag og høringsuttalelse Sametinget har i sitt vedtak 19. september 2002 i sak 35/02 om forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget lagt til grunn at endringsforslaget til samelovens § 2–4 må ta sikte på å utjevne noe av skjevheten i kjønnsrepresentasjonen i Sametinget og at utjevningsmandatene forbeholdes det underrepresenterte kjønn frem til det er minst 40% representasjon av hvert kjønn .	2.3 Sámedikki evttohus ja gulaskuddancealkámuš Sámediggi lea čakčamánu 19. b. 2002:s áššemearrádusas 35/02 sámelága ja Sámedikki válgga njuolggadusaid ođasteami evttohusas , bidjan vuođđun ahte sámelága § 2–4 rievdadusevttohusas ferte áigumuššan dásset veaháš bonjuvuođas mii lea Sámedikki sohkabeale ovddasteamis ja ahte dássenmandáhtat várrejuvvojit sohkabeallái mii lea unnitlogus dassážii go goappeš sohkabeliid ovddasteapmi unnimusat lea 40% .
I vedtaket forutsettes at bare lister med en oppslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalg kan tildeles utjevningsmandater .	Mearrádusas lea eaktun ahte dušše listtut mat sámediggeválggas ožžot unnimusat 4% buot dohkkehuvvon jienain , sáhttet oažžut dássenmandáhtaid .
Sametinget forutsetter således at endringsforslaget i samelovens § 2–4 siste ledd skal lyde : « Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	Sámediggi eaktuda dasto ahte sámelága § 2–4 maŋemus lađas galgá leat ná : « Dasa lassin válljejuvvojit njeallje dássenmandáhta oktan sadjásaš áirasiiguin .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn .	Dáid juohká Sámedikki válgalávdegoddi sohkabeallái mii lea unnitlogus dassážii go goappeš sohkabeliid ovddasteapmi lea 40% .
Sperregrensen er 4% .	Vuolimus rádji lea 4% .
Sametinget fremmer sitt forslag på bakgrunn av det utredningsarbeid som er gjort av Sametingets valgregelutvalg .	Sámedikki evttohus ovddiduvvo Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti guorahallanbarggu vuođul .
Sametinget mener det er et behov for å fremme forslag til tiltak som kan være med på å styrke det underrepresenterte kjønns mulighet for representasjon .	Sámediggi oaivvilda lea dárbu evttohit doaibmabijuid mat sáhttet nannet unnitlogu sohkabeale ovddasteami vejolašvuođaid .
De spesielle utfordringer sametingsvalget har , gjør det nødvendig å utprøve andre tiltak enn det som er vanlig ved andre valg .	Erenoamáš hástalusat mat sámediggeválggas leat , dahká dárbbašlažžan geahččalit eará doaibmabijuid go mat leat dábálaččat eará válggain .
Endringen vil kunne sikre en bedre kjønnsrepresentasjon i Sametinget og gjennom dette motivere flere til å skrive seg inn i samemanntallet og delta i sametingsvalget .	Rievdadus sáhtášii sihkkarastit buoret sohkabeale ovddasteami Sámedikkis ja dakko bokte movttiidahttit eambbogiid čálihit iežaset sámi jienastuslohkui ja oassálastit sámediggeválgii .
Bruken av utjevningsmandater kan ha ulik begrunnelse , men er et redskap som skal være med på å motvirke skjevheter i valgsystemer .	Sáhttá leat iešguđetlágan ákkat geavahit dássenmandáhtaid , muhto dat leat reaidun mat galget vuosttildit válgavuogádagain boasttuvuođaid .
Utjevningsmandatene ved stortingsvalg skal for eksempel bidra til en politisk utjevning , og tilfaller de partier som er blitt underrepresentert når man ser hele landet under ett .	Stuoradiggeválggas galget ovdamearkka dihte dássen 2004–2005
2004–2005	3
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
3 Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
I sin høringsuttalelse til departementets høringsnotat av 5. juli 2004 viser Sametinget igjen til sitt vedtak under sak 35/02 av 19. september 2002 Regler for valg til Sameting , og gjentar : « ... det er naturlig at Sametinget selv , som samenes folkevalgte organ , drøfter og avgjør de problemstillinger man finner aktuelle i tilknytning til Sametingets valgregler .	Gulaskuddancealkámušas departemeantta suoidnemánu 5. b. 2004 gulaskuddančállosii čujuha Sámediggi fas áššemearrádussii 35/02 beaiváduvvon čakčamánu 19. b. 2002 Sámedikki válganjuolggadusat ja geardduha : « lea lunddolaš ahte Sámediggi ieš , sámi álbmotválljejuvvon orgánan , ságastallá ja mearrida daid čuolbmačilgehusaid maid gávnnahit áigeguovdilin Sámedikki válganjuolggadusaid oktavuođas .
Sametingets valgregelutvalg har i sin rapport fra 2001 , pkt. 7.2 uttalt at det er snakk om en grunnleggende demokratisk rett for det samiske folket til selv å være med å utforme sin egen fremtid .	Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi lea su 2001 raporttas , čuoggáš 7.2 cealkán ahte das lea sáhka vuođđo demokráhtalaš rievttis sámi álbmogii ahte ieža oassálastit hábmeme iežaset boahtteáiggi .
Dette er også slått fast i Grunnlovens § 110 a .	Dat lea maid deattuhuvvon Vuođđolága § 110a:s .
Dette prinsippet ligger til grunn for Sametingets arbeid og gjelder også utforming av valgreglene . »	Dát prinsihppa lea vuođđun Sámedikki bargui ja gullá maiddái válganjuolggadusaid hábmemii . »
Sametinget uttaler videre : « Sametingets syn må være tungtveiende ved utformingen av valgreglene .	Sámediggi cealká viidáset : « Sámedikki oaidnu ferte leat hui mávssolaš válganjuolggadusaid hábmemis .
Vi beklager sterkt at departementet ikke finner grunnlag for å imøtekomme Sametingets vedtak om å forbeholde utjevningsmandatene det underrepresenterte kjønn .	Mii šállošit garrasit go departemeantta mielas ii leat vuođđu vuhtiiváldit Sámedikki mearrádusa das ahte várret dássemandáhtaid sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Departementet har heller ikke sluttet seg til Sametingets forslag om at kun lister med en tilslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Departemeanta iige leat guorrasan Sámedikki evttohussii ahte leat dušše listtut mat Sámediggeválggas ožžot unnimusat 4% buot dohkkehuvvon jienain mat sáhttet oažžut dássenmandáhta .
Valg av representanter til Sametinget er et nasjonalt valg , og det er nødvendig å se hvilken oppslutning et parti / listestiller oppnår totalt sett .	Sámediggái válljet áirasiid lea našuvnnalaš válljejupmi , ja lea dárbbašlaš oaidnit makkár doarjaga okta bellodat / listoovddideaddji obbalaččat oažžu .
Ved fordeling av utjevningsmandatene bør kun de partiene / listestillerne som har oppnådd en viss samlet oppslutning bli tilkjent utjevningsmandater . »	Dássenmandáhtaid juohkimis berrejit dušše dat bellodagat / listoovddideaddjit geat leat olahan vissis muttu doarjaga oažžut dássenmandáhtaid . »
høring 5. juli 2004 til departementene , kommunene , samiske organisasjoner og til dem som stilte lister ved sametingsvalget i 2001 .	Váldit atnui njeallje dássenmandáhtaid Gulaskuddančálus evttohusain válljet njeallje dássenmandáhtaid Sámediggeválgii sáddejuvvon olgguldas gulaskuddamii suoidnemánu 5.b.2004:s departemeanttaide , suohkaniidda , sámi organisašuvnnaide sáddejuvvon sidjiide geat ceggejedje listtuid 2001 sámediggeválgii .
Ingen av de 10 departementer som avga uttalelse hadde merknader til forslaget .	Ii ovttage dan 10 departemeanttas mat bukte cealkámuša lean mearkkašumit evttohussii .
Røyrvik kommune støtter ikke forslaget til lovendring fordi endringen ikke vil styrke den sørsamiske representasjon i Sametinget .	Røyrvik suohkan ii doarjjo láhkarievdadusa evttohusa danin go dat ii boađe nannet lullisámi ovddasteami Sámedikkis .
Arbeiderpartiets sametingsliste i valgkrets 12-Sørsameområdet går likeså imot forslaget med den begrunnelse at minoritetene innefor det samiske miljøet bør få større representasjon .	Bargiidbellodaga sámediggelistu lullisámeguovllus maiddái vuosttilda evttohusa dainna ákkastemiin ahte minoritehtat sámi birrasis berrejit oažžut eanet ovddasteami .
Utjevningsmandater fordelt på demografisk grunnlag vil forsterke forskjellene innefor det samiske miljøet og være til skade for kulturen og språket i det sørsamiske området .	Dássenmandáhtaid juohkásan demográfalaš vuođu alde boahtá nannet erohusaid sámi birrasis ja leat vahágin lullisámeguovllu kultuvrii ja gillii .
Sør-Varanger kommune er likeså betenkt over de konsekvenser fordelingen av utjevningsmandatene kan medføre for de små valgkretser .	Mátta-Várjjat suohkan maiddái ballá váikkuhusain maid vejolaččat dássenmandáhtaid juohkin sáhttá dagahit smávit válgabiirriide .
Kautokeino kommune og Kautokeino flyttsameliste mener at fire utjevningsmandater ikke er nok til å bidra til en rettferdig og demokratisk valgordning , fordi forskjellene er for store mellom valgkretsene .	Guovdageainnu suohkan ja Guovdageainnu Johttisámiid listu oaivvilda ahte njeallje dássenmandáhtat eai leat doarvái dagahit vuoiggalaš ja demokráhtalas válgaortnega , danin go erohusat leat beare stuorrát gaskal válgabiirriid .
De støtter imidlertid departementets forslag fordi det nå ikke er mulig å gjennomføre større endringer hvor det tas hensyn til valgkretsens størrelse , geografi og antall valgkretser .	Sii dorjot liikká departemeantta evttohusa danin go ii leat vejolaš čađahit stuorát rievdadusaid mat vuhtiiváldet válgabiirriid sturrodaga , geográfiija ja man ollu válgabiirret leat .
Lenvik og Alta kommuner støtter departementets forslag og begrunnelse for at utjevningsmandatene ikke skal tilfalle det underrepresenterte kjønn .	Gažaldat unnitlogu sohkabeali birra Leaŋŋgáviika ja Álttá suohkan doarju departemeantta evttohusa ja ákkastallama ahte dássenmandáhtat eai galgga buorrin unnitlogu sohkabeallái .
SørVaranger kommune mener det må legges særlig vekt på departementets forslag om at Sametinget kan stille krav til minst 40–60% kjønnsfordeling på lister som stiller til valg .	Mátta-Várjjat suohkan oaivvilda ahte ferte erenoamážit deattuhit departemeantta evttohusa ahte Sámediggi sáhttá gáibidit unnimusat 40–60% sohkabeali juogu listtuin mat ceggejuvvojit válgii .
Karasjok kommune , Norske samers riksforbund ( NSR ) og Arbeiderpartiets sametingsliste i valgkrets 1 – Nesseby mener at utjevningsmandatene må forbeholdes det underrepresenterte kjønn .	Kárášjoga gielda , Norgga sámiid riikkasearvi ( NSR ) ja Bargiidbellodaga Sámediggelistu válgabiirre 1:s – Unjárga oaivvildit ahte dássemandáhtaid galgá eaktudit sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Norske samers riksforbund mener også at departementet ikke fører tilstrekkelig argumentasjon for sin avvisning av Sametingets krav .	Norgga sámiid riikkasearvi oaivvilda maiddái ahte departemeanta ii doarvái ákkastala manin hilgu Sámedikki gáibádusa .
Norske samers riksforbund sier videre at Sametinget står i en særstilling som et urfolksparlament og er derfor ikke sammenlignbart med andre valg slik departementet framholder i sitt høringsnotat .	Norgga sámiid riikkasearvi dadjá viidáset ahte Sámedikkis lea sierra sajádat eamiálbmotparlameantan ja danin ii sáhte dan buohtastahttit eará válggaiguin nu mot departemeanta doalahá iežas gulaskuddančállosis .
Også Sortland kommune ser positivt på at utjevningsmandatene favoriserer det underrepresenterte kjønn . 2.4	Maiddái Sortlándda suohkana mielas lea posiitiivvalaš ahte dássenmandáhtat vuoruhit sohkabeali mii lea unnitlogus .
Sortland kommune støtter departementets forslag om at det ikke skal være en sperregrense for å kunne oppnå utjevningsmandat , mens Karasjok kom 4	4
2004–2005	2004–2005
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
mune mener at 4% sperregrense må være en forutsetning for en slik tildeling .	4% vuolimusrádji Sortlándda suohkan doarju departemeantta evttohusa ahte ii galgga leat 4% vuolimusrádji go galgá sáhttit oažžut dássenmandáhta , Kárášjoga gielda fas oaivvilda ahte 4% vuolimusrádji berre leat eaktun dakkár juohkimii .
Det samme mener Norske samers riksforbund og Arbeiderpartiets sametingsliste i valgkrets 1-Nesseby .	Seamma oaivvildit Norgga sámiid riikkaseravi ja Bargiidbellodaga sámediggelistu válgabiirre 1:s – Unjárga .
Av de til sammen 27 høringsuttalelsene som er kommet inn , støtter de aller fleste departementets forslag om å innføre 4 utjevningsmandater til Sametinget , at disse ikke forbeholdes det underrepresenterte kjønn og at det ikke innføres 4% sperregrense som betingelse for muligheter til å oppnå utjevningsmandat .	Buot 27 gulaskuddancealkámušain mat leat boahtán , dorjot eatnasat departemeantta evttohusa ahte Sámedikkis váldit atnui njeallje dássenmandáhtaid , ahte dat eai várrejuvvo sohkabeallái mii lea unnitlogus ja ahte ii ásahuvvo 4% vuolimusrádji eaktun dasa ahte galgá leat vejolašvuohta oažžut dássenmandáhta .
2.5	2.5
Departementets vurderinger	Departemeantta árvvoštallan
Departementet finner ikke grunnlag for å imøtekomme Sametingets forslag om at de fire nye utjevningsmandatene skal tilfalle det underrepresenterte kjønn .	Departemeantta mielas ii leat vuođđu doarjut Sámedikki evttohusa das ahte njeallje ođđa dássenmandáhta galget boahtit buorrin sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Det er ikke bestemmelser om kjønnskvoteringer ved noen andre valg , og en bør ikke ved lov regulere kjønnssammensetningen i et folkevalgt organ som Sametinget .	Eai leat mearrádusat sohkabeale eriid birra makkár ge eará válggain , ja ii berre lágain reguleret sohkabeale čoahkádusa Sámedikkis mii lea álbmotválljejuvvon orgána .
Departementet har i denne sammenheng merket seg og er enig i kommunalkomitéens flertall , jf. Innst . S. nr. 110 ( 2002– 2003 ) når den antar « at dette i alle høve ikke vil være tilstrekkelig til å sikre rimelig likestilling i representasjonen mellom kjønnene » .	Departemeanta lea dán oktavuođas mearkkašan maid gielddakomitea eanetlohku dadjá ja lea ovttaoaivilis dainna , vrd. Evtt. S. nr. 110 ( 2002–2003 ) go dat jáhkká « ahte ii makkárge oktavuođas boađe leat doarvái dasa ahte sihkkarastime dohkálaš dásseárvvu sohkabeliid ovddasteamis » .
Derimot bør partiene / organisasjoner / valglister fortsatt ha hovedansvaret for å sikre en balansert kjønnsmessig representasjon på lister som stiller til valg .	Baicca berre bellodagain / organisašuvnnain / válgalisttuin ain leat váldoovddasvástádus sihkkarastit dássejuvvon sohkabealalaš ovddasteami listtuin mat ceggejuvvojit válgii .
Departementet foreslår derfor i utkast til forskrift for sametingsvalget at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40% kjønnsfordeling på lister som stiller til valg .	Departemeanta evttoha danin sámediggeválgga láhkaásahusa evttohusas ahte Sámediggi sáhttá bidjat gáibádussan válgalisttuid evttoheddjiide ahte galgá leat unnimusat 40% sohkabeale juohku listtuin maid ceggejit válgii .
Sametinget har ikke en slik adgang i dag .	Sámedikkis ii leat dál dakkár lohpi .
Departementet finner heller ikke tilstrekkelig grunner for å tiltre Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Departemeanta mielas eaige leat doarvái ákkat doarjut Sámedikki evttohusa ahte dušše listtut mat olahit unnimusat 4% buot dohkkehuvvon jienain sámediggeválggas galget oažžut dássenmandáhta .
En sperregrense vil favorisere de partier og sammenslutninger som er registrert som landsdekkende lister i samsvar med samelovens § 2–7 , men vil utelukke lokale lister med stor oppslutning fra å bli tildelt utjevningsmandat .	Vuolimusrádji boahtá oidit bellodagaid ja čoahkádusaid mat leat registrerejuvvon riikaviidosaš listun sámelága § 2–7 mielde , muhto boahtá olgguštit báikkálaš listtuid main lea olu doarjja oažžumis dássenmandáhta .
Departementet deler imidlertid Sametingets oppfatning om at det er behov for en større helhetlig utredning om Sametingets valgordning og at denne utredningen blant annet bør ta sikte på å avklare behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene .	Departemeanta doarju dattetge Sámedikki oainnu das ahte dárbbaša dahkat stuorát guorahallama Sámedikki válgaortnega birra ja ahte dát guorahallan earret eará berre geahččalit čielggadit lea go dárbu rievdadit válgabiirejuoguid ja man galle áirasa iešguhtet ge biirriin galget leat .
Departementet har i den forbindelse merket seg at et flertall i kommunalkomitéen , jf. Innst . S. nr. 110 ( 2002–2003 ) tilskriver årsaken til lav kvinnerepresentasjon å være valgkretsinndelingen som medfører at de fleste lister oppnår kun en representant , og at menn er overrepresentert på førsteplass på listene .	Departemeanta lea dan oktavuođas mearkkašan ahte gielddakomitea eanetlohku , vrd. Evtt. S. nr. 110 ( 2002–2003 ) oaivvilda válgabiirejuogu , man geažil eanas listtut dušše ožžot ovtta áirasa , sivvan dasa go leat nu unnán nissonáirasat , ja ahte eanasgerddiid leat dievddut biddjon vuosttaš sajiide listtuin .
Departementet vil bidra til at en slik helhetlig utredning blir gjennomført slik Sametinget foreslår , og at eventuelle avdekkede behov for endringer i reglene om valg til Sametinget kan vurderes og eventuelt gjennomføres ved lovendringer før valget i 2009 .	Departemeanta áigu veahkehit čađaheame dakkár ollislaš guorahallama numot Sámediggi evttoha , ja ahte jus ilbmet dárbbut rievdadit Sámedikki válganjuolggadusaid , de daid árvvoštallat ja vejolaččat čađahit láhkarievdadusaiguin ovdal 2009 válgga .
3 Økonomiske og administrative konsekvenser Å øke antallet representanter i Sametinget fra 39 til 43 , vil for budsjettåret 2005 medføre kr 400 000 i økte utgifter , for deretter å utgjøre ca. kr. 800 000 i økte utgifter pr. år .	3 Ekonomalaš ja hálddatlaš váikkuhusat Sámedikki áirasiid logu lasihit 39 rájes 43 rádjái dagaha 2005 bušeahttajahkái kr 400 000 lassigoluid ja dasto sullii kr 800 000 lassigoluid jahkásaččat .
Departementet har i denne beregningen lagt til grunn at det i tillegg til konstituerende sametingssamling i oktober 2005 , gjennomføres en plenumssamling i november 2005 med komite- og gruppemøter .	Departemeanta lea dán meroštallamis bidjan vuođđun ahte lassin Sámedikki vuođđudančoahkkimii 2005 golggotmánus , čađahuvvo dievasčoahkkin 2005 skábmamánus komitea- ja joavkočoahkkimiiguin .
Forøvrig har departementet lagt til grunn at det gjennomføres , som tidligere , fire plenumssamlinger i året i valgperioden .	Muđui lea departemeanta bidjan vuođđun ahte válgaáigodagas čađahuvvojit , nugo ovdal , njeallje dievasčoahkkima jahkásaččat .
Fordelingen av utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter foretas av Sametingets valgnemnd .	Sámedikki válgalávdegoddi juohká dássenmandáhtaid ja buot sadjásaš áirasiid .
Den foreslåtte endring i samelovens § 2–4 krever tilsvarende revisjon av forskrift om valg av Sameting .	Evttohus rievdadit sámelága § 2–4 gáibida seammalágan ođasteami Sámedikki válgga láhkaásahusas .
Kommunal- og regionaldepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Gielda- ja guovlodepartemeanta Ávžžuha : Ahte Gonagaslaš Májestehta dohkkehat ja vuolláičálát proposišuvnaevttohusa mii lea ovdanbiddjon Stuoradiggái lága rievdadit geassemánu 12.b.1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámelága ) .
2004–2005	2004–2005
5	5
Ot.prp. nr. 21	Od.prp. nr. 21
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhka rievdadit geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka )
Forslag til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) I I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) skal § 2–4 nytt annet ledd lyde : Det velges i tillegg fire utjevningsmandater som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest god-	« Dasa lassin válljejuvvojit 4 dássenmandáhtat maid juohká dan njealji válgabiirii mat leat ožžon eane-
kjente stemmer ved valget .	mus dohkkehuvvon jienaid válggas .
Sametingets valgnemnd utpeker utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter .	Sámedikki válgalávdegoddi nammada dássenmandáhtaid ja buot sadjásaš áirasiid . »
II Denne lov trer i kraft straks .	II Dát láhka biddjojuvvo fápmui dakkaviđe .
Trykk : A / S O. Fredr .	Trykk : A / S O. Fredr .
Arnesen .	Arnesen .
November 2004	November 2004
Ot.prp. nr. 38 ( 2004–2005 )	Od.prp. nr. 38 ( 2004–2005 )
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold Tilråding frå Kultur- og kyrkjedepartementet av 17. desember 2004 , godkjend i statsråd same dagen .	Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra Kultur- ja girkodepartemeantta juovlamánu 17. beaivvi 2004 árvalus , dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringa Bondevik II )	( Bondevika II ráđđehus )
1	1
Bakgrunn for lovforslaget	Láhkaárvalusa duogáš
Kultur- og kyrkjedepartementet legg i denne proposisjonen fram forslag til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Kultur- ja girkodepartemeanta ovddida dáinna proposišuvnnain láhkaárvalusa rievdadit Geassemánu 12. b. 1987 lága nr. 56 Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái ( sámelága ) .
Sameloven av 12. juni 1987 nr. 56 § 3–1 nr. 1 har i dag følgjande ordlyd : « Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger , Tana og Kåfjord . »	Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 sámelága dálá § 3–1 nr. 1 čuodjá ná : « Sámegiela hálddašanguovlluin oaivvilduvvo Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu , Deanu ja Gáivuona gielddat . »
28. januar 2004 sende Kultur- og kyrkjedepartementet ut eit høyringsnotat med forslag om ei endring i sameloven der det ikkje lenger vert direkte fastsett i loven kva for kommunar som utgjer området for samisk språk , men at dette i staden vert fastsett av Kongen i forskrift .	Ođđajagimánu 28. b. 2004:s sáddii Kultur- ja girkodepartemeanta gulaskuddanevttohusa mas sámeláhka evttohuvvo rievdaduvvot , nu ahte iešguđet suohkanat mat gullet sámi giellaguvlui eai šat mearriduvvo lágas , muhto baicca láhkaásahusas man Gonagas dohkkeha .
Bakgrunnen for forslaget er at det 25. februar 2003 vart gjort eit samrøystes vedtak i Sametingets plenum om å be Kultur- og kyrkjedepartementet leggje fram eit lovforslag om endring i sameloven § 3–1 , slik at Tysfjord kommune kunne innlemmast i forvaltningsområdet for samisk språk .	Evttohusa duogáš lea go Sámedikki dievasčoahkkin guovvamánu 25. b. 2003:s ovttajienalaččat mearridii dáhttut Kultur- ja girkodepartemeantta árvalit láhkarievdadusa sámelága § 3–1 hárrái , danne vai Divttasvuona suohkan sáhttá ovttastahttojuvvot sámegiela hálddašanguvlui .
Sametingsrådet gjennomførte i mai 2002 ei undersøking der seks kommunar , som i dag ligg utanfor forvaltningsområdet for samisk språk , vart spurde om dei ønskte å verte omfatta av språkreglane i sameloven .	Miessemánu 2002:s čađahii Sámediggeráđđi iskkadeami mas guhtta suohkana , mat eai vuos gula sámegiela hálddašanguvlui , ožžo jearaldaga dáhttot go sámelága giellanjuolggadusaid gustot suohkaniin .
Kommunane var Tysfjord , Snåsa , Skånland , Evenes , Tjeldsund og Lavangen .	Suohkanat ledje Divttasvuotna , Snoase , Skánit , Evenášši , Dielddanuorri ja Loabát .
Kommunane ligg i Nord-Trøndelag , Nordland og Troms fylke .	leat Davvi-Trøndelága , Nordlándda ja Tromssa fylkkain .
Hausten 2003 vart også Storfjord kommune i Troms spurt om dei var interesserte i å verte ein del av forvaltningsområdet for samisk språk .	2003 čavčča oaččui maiddái Omasvuona suohkan Tromssas jearaldaga lea go beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget har berre bedt departementet om at Tysfjord kommune vert innlemma i forvaltningsområdet .	Sámediggi lea gáibidan departemeantta ovttastahttit duššefal Divttasvuona suohkana hálddašanguvlui .
Ei innlemming kan likevel på sikt vere aktuelt for fleire kommunar .	Ovttastupmi sáhttá dattege šaddat áigeguovdilin maiddái eanet suohkaniidda .
Det vil derfor vere meir tenleg med ein forskriftsheimel enn å presisere i loven kva for kommunar som utgjer forvaltningsområdet for samisk språk ( jf. omtale under punkt 3 ) .	Danne lea láhkaásahusvuođđu heivvolaččat go dan ahte lágas čilget guđet suohkanat sámegiela hálddašanguovllus leat ( vrd. 3. čuoggá čilgehusa ) .
Forslaget må sjåast i samanheng med samepolitikken , og gjeldande norsk lovverk og internasjonale avtaler om vern av minoritetsspråk .	Árvalusa ferte árvvoštallat dálá sámepolitihka ektui , ja dálá Norgga láhkavuođu ja unnitlogu gielaid suodjaleami riikkaidgaskasaš soahpamušaid ektui .
Gjennom Grunnloven § 110 a er staten pålagt å leggje forholda til rette for at det samiske folket kan sikre og utvikle språket sitt , kulturen og samfunnslivet .	Vuođđolága § 110 a bokte lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Aktiv og utvida bruk av samisk språk er svært viktig for den vidare utviklinga av den samiske kulturen .	Sámi kultuvrra ovddidettiin lea aktiiva ja viiddis sámegielgeavaheapmi hui mávssolaš .
Retten til å bruke og få opplæring i eige språk er ein av dei grunnleggjande og viktigaste rettane som er etablerte for den samiske befolkninga ( jf. bl.a. St.meld. nr. 55 ( 2000–2001 ) Om samepolitikken ) .	Vuoigatvuohta beassat atnit iežas giela ja oažžut oahpahusa iežas gielas lea okta dain vuđoleamos ja deaŧaleamos vuoigatvuođain mat sámi álbmogis leat ( vrd. ee. St. dieđ. nr. 55 ( 2000– 2001 ) Sámepolitihka birra ) .
Departementet la i høyringsnotatet også fram eit forslag om å definere kva ein i lova meiner med samisk språk .	Gulaskuddanevttohusas ovddidii departemeanta maiddái evttohusa defineret maid sámegiella mearkkaša lágas .
Det gjekk fram av synspunkta i høyringsfråsegnene at dette forslaget ikkje var tilstrekkeleg utgreidd , og departementet vil derfor sjå nærare på det før det eventuelt vert lagt fram eit nytt forslag .	Gulaskuddancealkámušain bođii ovdan ahte dát evttohus ii lean doarvái bures guorahallojuvvon , ja danne áigu departemeanta dán dár-
2	2
Ot.prp. nr. 38	Od.prp. nr. 38
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold	Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra
2	2
Arbeidet med proposisjonen	3 Proposišuvdnabargu
Høyringsnotatet av 28. januar 2004 vart sendt på høyring til desse høyringsinstansane : Alle departementa Sametinget Norske Samers Riksforbund Samenes Landsforbund Samenes folkeforbund Norske Reindriftssamers Landsforbund Østsamene i Neiden Skoltene i Norge Nordisk samisk språknemnd Nordisk Samisk Institutt Reindriftsadministrasjonen Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hedmark Universitetet i Tromsø Samisk høyskole Norsk Språkråd Aja språksenter Samisk språksenter i Porsanger Samisk språksenter i Skånland / Evenes Samisk språksenter i Arran , Drag i Tysfjord Samisk språksenter i Tana Samisk språksenter i Ullsfjord , Troms Isak Saba senter , Nesseby Kommunane i Finnmark Kommunane i Troms Kommunane i Nordland Kommunane i Nord-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Kommunane i Hedmark Den alminnelege høyringsfristen var sett til 9. mars 2004 .	Ođđajagimánu 28. b. 2004 gulaskuddanevttohus sáddejuvvui čuovvovaš ásahusaide : Buot departemeanttaide Sámediggái Norgga Sámiid Riikasearvái Sámi eatnasearvái Sámi álbmotlihttui Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvái Njávdáma nuortasámiide Norgga nuortasámiide Davviriikkalaš sámi giellalávdegoddái Sámi Instituhttii Boazodoallohálddahussii Finnmárkku fylkkasuohkanii Tromssa fylkkasuohkanii Nordlándda fylkkasuohkanii Davvi-Trøndelága fylkkasuohkanii Lulli-Trøndelága fylkkasuohkanii Hedemárkku fylkkasuohkanii Finnmárkku fylkkamánnái Tromssa fylkkamánnái Nordlándda fylkkamánnái Davvi-Trøndelága fylkkamánnái Lulli-Trøndelága fylkkamánnái Hedemárkku fylkkamánnái Tromssa universitehtii Sámi allaskuvlii Norgga giellaráđđái Ája giellaguovddážii Porsáŋggu sámi giellaguovddážii Skániid / Evenášši sámi giellaguovddážii Árran sámi giellaguovddážii Ájluovttas Divttasvuonas Deanu sámi giellaguovddážii Moskavuona sámi giellaguovddážii Tromssas Issát Sábá guovddážii Unjárggas Finnmárkku suohkaniidda Tromssa suohkaniidda Nordlándda suohkaniidda Davvi-Trøndelága suohkaniidda Lulli-Trøndelága suohkaniidda Hedemárkku suohkaniidda Gulaskuddanáigemearri lei njukčamánu 9. b. 2004 .
Det kom inn i alt 26 høyringsfråsegner .	Oktiibuot 26 gulaskuddancealkámuša leat ovddiduvvon .
Innhaldet i høyringsfråsegnene vert omtala seinare i proposisjonen i tilknyting til dei enkelte punkta i lovforslaget .	Gulaskuddancealkámušaid sisdoallu čilgejuvvo dán proposišuvnnas láhkaárvalusa iešguđet čuoggáid vuolde . Muhtun gulaskuddanásahusat le-
Nokre høyringsinstansar har kome med merknader og forslag som er innarbeidde i forslaget .	Láhkaásahusvuođu ásaheapmi – sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi
3	3.1.1
Merknader til forslaget	Gulaskuddanevttohusa evttohusat
3.1 Etablering av forskriftsheimel – utviding av forvaltningsområdet for samisk språk 3.1.1 Forslag i høyringsnotatet Det går fram av sameloven § 3–1 kva for kommunar som i dag utgjer forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámelága § 3–1:s čilgejuvvo mat suohkanat sámegiela hálddašanguvlui gullet .
Dersom innlemming i forvaltningsområdet etter kvart blir aktuelt for fleire kommunar , er det ikkje tenleg lovteknisk å presisere dette ved kommunenamn i loven .	Jus hálddašanguvlui searvan šaddagoahtá áigeguovdilin eará suohkaniidda , de ii leat láhkateknihkalaččat heivvolaš lágas presiseret suohkannamaid .
Departementet foreslo derfor ei endring der det ikkje lenger vert slått fast direkte i loven kva for kommunar som utgjer forvaltningsområdet for samisk språk , men at dette vert fastsett av Kongen i forskrift .	Danne evttohii departemeanta rievdadusa vai ieš láhka ii šat mearrit guđet suohkanat sámegiela hálddašanguvlui galget gullat , muhto ahte Gonagas mearrida dan láhkaásahusas .
Forslaget i høyringsnotatet til ny § 3–1 lyder slik : » Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk skal enhver ha samiske språkrettigheter etter bestemmelsene i dette kapitlet .	Gulaskuddanevttohusas evttohuvvo ođđa § 3–1 mii čuodjá ná : " Sámegiela hálddašanguovllus galget juohkehaččas leat sámegielvuoigatvuođat dán kapihttala mearrádusaid mielde .
Kongen fastsetter i forskrift hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk » .	Gonagas mearrida láhkaásahusa bokte guđet suohkanat sámegiela hálddašanguvlui gullet " .
3.1.2 Høyringsinstansanes syn Dei fleste høyringsinstansane var samde med departementet i at det vert etablert ein forskriftsheimel der Kongen fastset kva for kommunar som skal vere ein del av forvaltningsområdet for samisk språk .	3.1.2
Utdannings- og forskingsdepartementet viser til forholdet i lov av 17. juli 1996 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( Opplæringslova ) § 6–1 der det i definisjonen av kva som vert rekna som » samisk distrikt » i opplæringssamanheng , vert vist til definisjonen i gjeldande § 3–1 i sameloven .	Eanas gulaskuddanásahusat ledje ovttaoaivilis departemeanttain ásahit láhkaásahusvuođu mas Gonagas mearrida guđet suohkanat sámegiela hálddašanguvlui gullet . Oahpahus- ja dutkandepartemeanta čujuha Geassemánu 17. b. 1996 láhka nr. 61 vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra ( Oahpahuslága ) § 6–1:ii mas « sámi guovllu » defineren oahpahusoktavuođain , čilgejuvvo sámelága dálá § 3–1 vuođul .
Utdannings- og forskingsdepartementet vil halde fast på dagens ordning i opplæringsloven , dvs. avgrense rekkjevidda til paragrafen til gjeldande definisjon av samisk distrikt .	Rievdadusárvalus boahtá váikkuhit sámi oahpahusa hálddašanguvlui . Oahpahus- ja dutkandepartemeanta dáhttu bisuhit dálá oahpahuslága ortnega , namalassii ráddjet paragráfa viidodaga dálá sámi guovllu definišuvdnii .
Dette vil krevje ei endring i opplæringsloven slik at reglane får same ordlyd som gjeldande definisjon i sameloven § 3–1 nr. 1 .	Dalle ferte oahpahusláhka rievdaduvvot nu ahte njuolggadusat šaddet seammalágánat go sámelága § 3–1 nr. 1 dálá definišuvdna .
Norsk språkråd peikar i si høyringsfråsegn på vanskar ved prosedyren for innlemming av nye kommunar og stiller spørsmål ved om ikkje konsekvensane av prosedyren bør vurderast nærare .	Norgga giellaráđđi čujuha gulaskuddancealkámušastis áššemeannudanváttisvuođaide go ođđa suohkanat galget váldot fárrui , ja jearrá ii go áššemeannudanváikkuhusaid berre dárkileappot guorahallat .
Dei viser til at det er gitt inntrykk av at eit enkelt vedtak i kommunestyret vil vere tilstrekkeleg til at kommunen vert ein del av forvaltningsområdet , og dei meiner at det bør vurderast nærare kva for følgjer eit slikt prinsipp har ved skiftande politiske fleirtal .	Norgga giellaráđđi oaivvilda ahte evttohusa mielde orru šaddame vejolaš ovttain čabu suohkanstivramearrádusain ovttastahttit suohkana hálddašanguvlui , ja oaivvilda fertet dárkileappot guorahallat movt dákkár prinsihppa sáhttá váikkuhit go politihkalaš eanetlohku rievddada .
2004–2005	2004–2005
Ot.prp. nr. 38	Od.prp. nr. 38
3	3
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold	Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra
Det kan vere grunn til å avklare dette på prinsipielt grunnlag fordi det dreier seg om divergerande og kjenslemessige standpunkt , og om store overføringar til kommunane i forvaltningsområdet .	dán berret prinsihpalaččat čielggadit , go dás lea sáhka iešguđet dovduičuohcci oaiviliid birra , ja maiddái danne go ollu ruhta juolluduvvo hálddašanguovllu suohkaniidda .
Justisdepartementet støttar forslaget om å ta ut lista over kommunar som utgjer forvaltningsområdet for samisk språk i § 3–1 nr. 1 , og heller regulere dette i forskrift .	Justiisadepartemeanta doarju árvalusa sihkkut § 3–1 nr. 1 suohkaniid namaid mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , ja baicca reguleret dán láhkaásahusa bokte .
Dei peikar på at første punktum i utkastet til ny § 3–1 , kan gi inntrykk av å innskrenke verkeområdet til kapitlet sidan enkelte av føresegnene i kapittel 3 går utover forvaltningsområdet for samisk språk .	Departemeanta čujuha ahte ođđa § 3–1 árvalusa vuosttaš čuoggáin orru leame de go gáržžideame kapihttalii doaibmasuorggi , go muhtun njuolggadusat 3. kápihttalis sáhttet dagahit v áikkuhusaid sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Dei tilrår at første punktum vert teke ut .	Justiisadepartemeanta rávve sihkkut vuosttaš čuoggá .
Etter Justisdepartementets syn vil det vere betre å slå saman forslag til ny § 3–1 med den gamle § 3–1 , slik at ein ikkje treng omnummerere paragrafar eller innføre bokstavnummer .	Justiisadepartemeanta oaivvilda evttohusa šaddat vuohkkaseabbon jus ovttastahttá ođđa § 3–1 árvalusa ovddeš § 3–1:ain , vai ii dárbbaš ođđasis nummarastit paragráfaid dahje bidjat bustávanummariid .
Fleire høyringsinstansar hadde merknader til dei økonomiske konsekvensane av at området på sikt vert utvida .	Máŋga gulaskuddanásahusa ovddidedje mearkkašumiid guovllu viiddideami ekonomalaš váikkuhusaide .
Sametinget føreset at ei utviding av forvaltningsområdet medfører ein auke i midlane til tospråksbruk , slik at det ikkje medfører ein reduksjon av overføringane til dei seks kommunane som i dag er definerte som forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi eaktuda ahte hálddašanguovllu viiddideami oktavuođas , juolluduvvo eanet ruhta guovttegielalašvuođa doaimmaide , vai dálá sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkana juolludeamit eai unno . Suohkanat oaivvildit ahte suohkanjuolludeamit fertejit lassánit , vai dat buorebut sáhttet ođđasis ealáskahttit sámegiela .
Fråsegnene frå dei ulike kommunane understrekar at overføringane til kommunane må aukast slik at dei vert betre i stand til å revitalisere det samiske språket .	Davvi-Trøndelága fylkkaráđđi oaivvilda fertet eaktudit ahte guoskevaš bealit ovttasráđđádallet , jus ođđa guovllut ovttastahttojuvvojit hálddašanguvlui láhkaásahusa bokte .
generelt om kva for språklege rettar innbyggjarane har ved deltaking i forvaltningsområdet for samisk språk .	doaibmasuorggi , dat galgá baicca čilget oppalaččat makkár gielalaš vuoigatvuođat ássiin leat go šaddet sámegiela hálddašanguvlui .
Departementet støttar likevel synspunktet frå Justisdepartementet og foreslår at første punktum vert teke ut .	Departemeanta doarju dattege Justiisadepartemeantta oaiviliid ja árvala sihkkut vuosttaš čuoggá .
Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak om å inngå i språkområdet , og at dette vert diskutert med Sametinget .	Ođđa suohkaniid ovttastahttinohcamušaid meannudettiin , lea departemeanta atnán vuođđun ahte iešguđet suohkanat galget álggos ieža mearridit searvat giellaguvlui , ja dasto ságastallojuvvo dát Sámedikkiin .
I samsvar med sameloven § 2–2 går det fram at » andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde » .	Sámelága § 2–2 mielde berrejit " eará almmolaš ásahusat addit Sámediggái vejolašvuođa iežas oainnu čilget ovdalgo mearridit maidege áššiin mat gullet Sámedikki bargosurggiide " .
Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga , jf. sameloven § 2–1 .	Sámedikki bargosuorgái gullet buot áššit mat erenoamážit váikkuhit sámi álbmogii , vrd. sámelága § 2–1 .
Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast .	Sámediggi ferte árvvoštallat gažaldaga , ja dasto ođđasis mearridit galgá go sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvot .
Når det gjeld merknaden frå Språkrådet , viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ , som fremjar forslag til Kultur- og kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast eller ikkje .	Giellaráđi mearkkašumi dáfus , čujuha departemeanta danne ahte lea Sámediggi mii ovddida evttohusa Kultur- ja girkodepartementii viiddidit sámegiela hálddašanguovllu .
Departementet vil så følgje opp dette framlegget ved å vurdere ei endring i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasto boahtá departemeanta čuovvolit dan evttohusa , ja árvvoštallagoahtit galgá go sámegiela hálddašanguovllu láhkaásahusevttohus rievdaduvvot .
Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta , då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement .	Láhkaásahusa rievdadusaid mearrida Gonagas , danne go viiddideapmi čuozašii ekonomalaččat máŋgga departementii .
Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker ( forvaltningsloven ) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter , om plikt til å greie ut sakene , høyring og formkrav .	Hálddašanguovllu viiddideapmi láhkaásahusa bokte , ferte dahkkot Guovvamánu 10. b. 1967 hálddahusáššiid meannudanvuogi lága njuolggadusaid mielde ( hálddašanlága ) , kap. 7 Láhkaásahusaid , áššečielggadeami geatnegasvuođa , gulaskuddama ja hápmegáibádusaid birra .
Departementets vurdering og forslag	Deapartemeantta árvvoštallan ja árvalus
Grunngivinga for å etablere ein eigen forskriftsheimel i ny § 3–1 var at ein ville synleggjere forskriftsheimelen i ei eiga føresegn , og at ein forskriftsheimel lovteknisk sett ikkje høyrde heime i ei føresegn om definisjonar , jf. gjeldande lov § 3–1 nr. 1 – 4 .	Ággan ođđa § 3–1 sierra láhkaásahusvuođu ásaheapmái , lea čalmmustahttit láhkaásahusvuođu sierra njuolggadussan , ja ahte láhkaásahusvuođđu ii gula láhkateknihkalaččat definišuvdnanjuolggadussii , vrd. dálá lága § 3–1 nr. 1 – 4 .
I si høyringsfråsegn peikar Justisdepartementet på at det kan aksepterast å ha ein forskriftsheimel i ein paragraf som skal gi definisjonar .	Gulaskuddancealkámušastis lohká Justiisadepartemeanta leat dohkálažžan mearridit láhkaásahusvuođu definišuvdnaparagráfii .
Departementet støttar synspunkta frå Justisdepartementet og foreslår å slå saman forslag til ny § 3–1 med gjeldande § 3–1 .	Departemeanta doarju Justiisadepartemeantta oaiviliid , ja árvala ovttastahttit ođđa § 3–1 árvalusa dálá § 3–1:ain .
På denne måten slepp ein å omnummerere dei følgjande paragrafane og innføre bokstavnummer .	De ii dárbbaš ođđasis nummarastit čuovvovaš paragráfaid ja bidjat bustávanummariid .
Justisdepartementet peikar vidare på at første punktum i forslag til ny § 3–1 verkar innskrenkande på verkeområdet til kapitlet , fordi enkelte av reglane rekk utover forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasto čujuha Justiisadepartemeanta ahte ođđa § 3–1 árvalusa vuosttaš čuokkis gáržžida kapihttala doaibmasuorggi , danne go muhtun njuolggadusat váikkuhit sámegiela hálddašanguovllu olggobeallái .
Forslaget hadde ikkje som formål å innskrenke verkeområdet til kapitlet , men å seie noko	Árvalusa ulbmil ii leat gáržžidit kapihttala Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
4 Økonomiske og administrative konsekvensar Dei samla økonomiske konsekvensane av at Tysfjord vert innlemma i forvaltningsområdet er rekna til om lag 4,5 – 5 mill. kroner .	Go Divttasvuotna ovttastahttojuvvo hálddašanguvlui , de meroštuvvojit dievaslaš ekonomalaš váikkuhusat boahtit máksit sullii 4,5 – 5 mill kr. .
Det er føresett at kostnader i samband med innlemminga av Tysfjord kommune i området skal dekkjast innanfor den budsjettramma som til kvar tid gjeld for det enkelte departementet .	Lea eaktuduvvon ahte golut mat čuožžilit go Divttasvuona suohkan ovttastahttojuvvo guvlui , galget goastiduvvot daid bušeahttarámmaid siskkobealde mat ain gustojit iešguđet departemeanttain .
Utgifter som er knytte til ei eventuell ytterlegare utviding av forvaltningsområdet , må vurderast i samband med dei årlege budsjettframlegga .	Golut mat čuožžilit jus hálddašanguovlu ain eambbo viiddiduvvo , fertejit árvvoštallojuvvot jahkásaš bušeahttaovddidemiid oktavuođas .
Forslaget til ny § 3–1 er ei administrativ forenkling ved at eventuelle seinare utvidingar kan skje ved endring av forskrift framfor ved lovendring .	Ođđa § 3–1 árvalus lea hálddahuslaš álkidahttin , danne go boahttevaš viiddideamit sáhttet čađahuvvot láhkaásahusrievdadeami bokte , almmá láhkarievdadusa haga .
4	4
2004–2005	2004–2005
Ot.prp. nr. 38 Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold	Od.prp. nr. 38 Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra
Kultur- og kyrkjedepartementet tilrår : At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Kultur- ja girkodepartemeanta árvala : Ahte Majestehta Gonagas dohkkeha ja vuolláičállá proposišuvdnaevttohusa mii ovddiduvvo Stuoradiggái láhka Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra .
Vi HARALD , Noregs Konge , stadfester : Stortinget blir bedt om å gjere vedtak til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold i samsvar med eit vedlagt forslag .	Mii HARALD , Norgga Gonagas duođaštit : ahte dáhttut Stuoradikki mearridit lága Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdademiid , dán árvalusa mielde .
Forslag til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold I I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold skal § 3–1 lyde :	Árvalus Láhka Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadusaid birra I Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lágas Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái , galgá § 3–1 čuodjat ná : § 3–1 Definišuvnnat Dán kapihttalis oaivvilduvvo : 1. sámegiela hálddašanguovlluin : dat gielddat maid Gonagas láhkaásahusa bokte lea mearridan galget gullat sámegiela hálddašanguvlui 2. almmolaš orgánain : juohke stáhta ja gieldda orgána , 3. báikkálaš almmolaš orgánain hálddašanguovllus : juohke gieldda , fylkkagieldda ja stáhta orgá-
organ som har en tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk , 4. regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet : ethvert fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , men som likevel ikke er landsomfattende .	na mas lea bálvalanviidodahkan olles gielda dahje oassi gielddas sámegiela hálddašanguovllus , 4. guovllu almmolaš orgánain hálddašanguovllus : juohke fylkkagieldda ja stáhta orgána mas lea bálvalanviidodahkan ollásit dahje muhtun muddui gielddat sámegiela hálddašanguovllus , muhto mii aŋkke ii leat riikkaviidosaš .
II Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset .	II Láhka gustogoahtá dan rájes go Gonagas dan mearrida .
Ot.prp. nr. 38 ( 2004–2005 )	Od.prp. nr. 38 ( 2004–2005 )
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold Tilråding frå Kultur- og kyrkjedepartementet av 17. desember 2004 , godkjend i statsråd same dagen .	Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra Kultur- ja girkodepartemeantta juovlamánu 17. beaivvi 2004 árvalus , dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringa Bondevik II )	( Bondevika II ráđđehus )
1	1
Bakgrunn for lovforslaget	Láhkaárvalusa duogáš
Kultur- og kyrkjedepartementet legg i denne proposisjonen fram forslag til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Kultur- ja girkodepartemeanta ovddida dáinna proposišuvnnain láhkaárvalusa rievdadit Geassemánu 12. b. 1987 lága nr. 56 Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái ( sámelága ) .
Sameloven av 12. juni 1987 nr. 56 § 3–1 nr. 1 har i dag følgjande ordlyd : « Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger , Tana og Kåfjord . »	Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 sámelága dálá § 3–1 nr. 1 čuodjá ná : « Sámegiela hálddašanguovlluin oaivvilduvvo Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu , Deanu ja Gáivuona gielddat . »
28. januar 2004 sende Kultur- og kyrkjedepartementet ut eit høyringsnotat med forslag om ei endring i sameloven der det ikkje lenger vert direkte fastsett i loven kva for kommunar som utgjer området for samisk språk , men at dette i staden vert fastsett av Kongen i forskrift .	Ođđajagimánu 28. b. 2004:s sáddii Kultur- ja girkodepartemeanta gulaskuddanevttohusa mas sámeláhka evttohuvvo rievdaduvvot , nu ahte iešguđet suohkanat mat gullet sámi giellaguvlui eai šat mearriduvvo lágas , muhto baicca láhkaásahusas man Gonagas dohkkeha .
Bakgrunnen for forslaget er at det 25. februar 2003 vart gjort eit samrøystes vedtak i Sametingets plenum om å be Kultur- og kyrkjedepartementet leggje fram eit lovforslag om endring i sameloven § 3–1 , slik at Tysfjord kommune kunne innlemmast i forvaltningsområdet for samisk språk .	Evttohusa duogáš lea go Sámedikki dievasčoahkkin guovvamánu 25. b. 2003:s ovttajienalaččat mearridii dáhttut Kultur- ja girkodepartemeantta árvalit láhkarievdadusa sámelága § 3–1 hárrái , danne vai Divttasvuona suohkan sáhttá ovttastahttojuvvot sámegiela hálddašanguvlui .
Sametingsrådet gjennomførte i mai 2002 ei undersøking der seks kommunar , som i dag ligg utanfor forvaltningsområdet for samisk språk , vart spurde om dei ønskte å verte omfatta av språkreglane i sameloven .	Miessemánu 2002:s čađahii Sámediggeráđđi iskkadeami mas guhtta suohkana , mat eai vuos gula sámegiela hálddašanguvlui , ožžo jearaldaga dáhttot go sámelága giellanjuolggadusaid gustot suohkaniin .
Kommunane var Tysfjord , Snåsa , Skånland , Evenes , Tjeldsund og Lavangen .	Suohkanat ledje Divttasvuotna , Snoase , Skánit , Evenášši , Dielddanuorri ja Loabát .
Kommunane ligg i Nord-Trøndelag , Nordland og Troms fylke .	leat Davvi-Trøndelága , Nordlándda ja Tromssa fylkkain .
Hausten 2003 vart også Storfjord kommune i Troms spurt om dei var interesserte i å verte ein del av forvaltningsområdet for samisk språk .	2003 čavčča oaččui maiddái Omasvuona suohkan Tromssas jearaldaga lea go beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget har berre bedt departementet om at Tysfjord kommune vert innlemma i forvaltningsområdet .	Sámediggi lea gáibidan departemeantta ovttastahttit duššefal Divttasvuona suohkana hálddašanguvlui .
Ei innlemming kan likevel på sikt vere aktuelt for fleire kommunar .	Ovttastupmi sáhttá dattege šaddat áigeguovdilin maiddái eanet suohkaniidda .
Det vil derfor vere meir tenleg med ein forskriftsheimel enn å presisere i loven kva for kommunar som utgjer forvaltningsområdet for samisk språk ( jf. omtale under punkt 3 ) .	Danne lea láhkaásahusvuođđu heivvolaččat go dan ahte lágas čilget guđet suohkanat sámegiela hálddašanguovllus leat ( vrd. 3. čuoggá čilgehusa ) .
Forslaget må sjåast i samanheng med samepolitikken , og gjeldande norsk lovverk og internasjonale avtaler om vern av minoritetsspråk .	Árvalusa ferte árvvoštallat dálá sámepolitihka ektui , ja dálá Norgga láhkavuođu ja unnitlogu gielaid suodjaleami riikkaidgaskasaš soahpamušaid ektui .
Gjennom Grunnloven § 110 a er staten pålagt å leggje forholda til rette for at det samiske folket kan sikre og utvikle språket sitt , kulturen og samfunnslivet .	Vuođđolága § 110 a bokte lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Aktiv og utvida bruk av samisk språk er svært viktig for den vidare utviklinga av den samiske kulturen .	Sámi kultuvrra ovddidettiin lea aktiiva ja viiddis sámegielgeavaheapmi hui mávssolaš .
Retten til å bruke og få opplæring i eige språk er ein av dei grunnleggjande og viktigaste rettane som er etablerte for den samiske befolkninga ( jf. bl.a. St.meld. nr. 55 ( 2000–2001 ) Om samepolitikken ) .	Vuoigatvuohta beassat atnit iežas giela ja oažžut oahpahusa iežas gielas lea okta dain vuđoleamos ja deataleamos vuoigatvuođain mat sámi álbmogis leat ( vrd. ee. St. dieđ. nr. 55 ( 2000– 2001 ) Sámepolitihka birra ) .
Departementet la i høyringsnotatet også fram eit forslag om å definere kva ein i lova meiner med samisk språk .	Gulaskuddanevttohusas ovddidii departemeanta maiddái evttohusa defineret maid sámegiella mearkkaša lágas .
Det gjekk fram av synspunkta i høyringsfråsegnene at dette forslaget ikkje var tilstrekkeleg utgreidd , og departementet vil derfor sjå nærare på det før det eventuelt vert lagt fram eit nytt forslag .	Gulaskuddancealkámušain bođii ovdan ahte dát evttohus ii lean doarvái bures guorahallojuvvon , ja danne áigu departemeanta dán dár-
2	2
Ot.prp. nr. 38	Od.prp. nr. 38
2004–2005 Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold	Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra
2	2
Arbeidet med proposisjonen	3 Proposišuvdnabargu
Høyringsnotatet av 28. januar 2004 vart sendt på høyring til desse høyringsinstansane : Alle departementa Sametinget Norske Samers Riksforbund Samenes Landsforbund Samenes folkeforbund Norske Reindriftssamers Landsforbund Østsamene i Neiden Skoltene i Norge Nordisk samisk språknemnd Nordisk Samisk Institutt Reindriftsadministrasjonen Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hedmark Universitetet i Tromsø Samisk høyskole Norsk Språkråd Aja språksenter Samisk språksenter i Porsanger Samisk språksenter i Skånland / Evenes Samisk språksenter i Arran , Drag i Tysfjord Samisk språksenter i Tana Samisk språksenter i Ullsfjord , Troms Isak Saba senter , Nesseby Kommunane i Finnmark Kommunane i Troms Kommunane i Nordland Kommunane i Nord-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Kommunane i Hedmark Den alminnelege høyringsfristen var sett til 9. mars 2004 .	Ođđajagimánu 28. b. 2004 gulaskuddanevttohus sáddejuvvui čuovvovaš ásahusaide : Buot departemeanttaide Sámediggái Norgga Sámiid Riikasearvái Sámi eatnasearvái Sámi álbmotlihttui Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvái Njávdáma nuortasámiide Norgga nuortasámiide Davviriikkalaš sámi giellalávdegoddái Sámi Instituhttii Boazodoallohálddahussii Finnmárkku fylkkasuohkanii Tromssa fylkkasuohkanii Nordlándda fylkkasuohkanii Davvi-Trøndelága fylkkasuohkanii Lulli-Trøndelága fylkkasuohkanii Hedmárkku fylkkasuohkanii Finnmárkku fylkkamánnái Tromssa fylkkamánnái Nordlándda fylkkamánnái Davvi-Trøndelága fylkkamánnái Lulli-Trøndelága fylkkamánnái Hedmárkku fylkkamánnái Tromssa universitehtii Sámi allaskuvlii Norgga giellaráđđái Ája giellaguovddážii Porsáŋggu sámi giellaguovddážii Skániid / Evenášši sámi giellaguovddážii Árran sámi giellaguovddážii Ájluovttas Divttasvuonas Deanu sámi giellaguovddážii Moskavuona sámi giellaguovddážii Tromssas Issát Sábá guovddážii Unjárggas Finnmárkku suohkaniidda Tromssa suohkaniidda Nordlándda suohkaniidda Davvi-Trøndelága suohkaniidda Lulli-Trøndelága suohkaniidda Hedmárkku suohkaniidda Gulaskuddanáigemearri lei njukčamánu 9. b. 2004 .
Det kom inn i alt 26 høyringsfråsegner .	Oktiibuot 26 gulaskuddancealkámuša leat ovddiduvvon .
Innhaldet i høyringsfråsegnene vert omtala seinare i proposisjonen i tilknyting til dei enkelte punkta i lovforslaget .	Gulaskuddancealkámušaid sisdoallu čilgejuvvo dán proposišuvnnas láhkaárvalusa iešguđet čuoggáid vuolde .
Nokre høyringsinstansar har kome med merknader og forslag som er innarbeidde i forslaget .	Láhkaásahusvuođu ásaheapmi – sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi
3	3.1.1
Merknader til forslaget	Gulaskuddanevttohusa evttohusat
3.1 Etablering av forskriftsheimel – utviding av forvaltningsområdet for samisk språk 3.1.1 Forslag i høyringsnotatet Det går fram av sameloven § 3–1 kva for kommunar som i dag utgjer forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámelága § 3–1:s čilgejuvvo mat suohkanat sámegiela hálddašanguvlui gullet .
Dersom innlemming i forvaltningsområdet etter kvart blir aktuelt for fleire kommunar , er det ikkje tenleg lovteknisk å presisere dette ved kommunenamn i loven .	Jus hálddašanguvlui searvan šaddagoahtá áigeguovdilin eará suohkaniidda , de ii leat láhkateknihkalaččat heivvolaš lágas presiseret suohkannamaid .
Departementet foreslo derfor ei endring der det ikkje lenger vert slått fast direkte i loven kva for kommunar som utgjer forvaltningsområdet for samisk språk , men at dette vert fastsett av Kongen i forskrift .	Danne evttohii departemeanta rievdadusa vai ieš láhka ii šat mearrit guđet suohkanat sámegiela hálddašanguvlui galget gullat , muhto ahte Gonagas mearrida dan láhkaásahusas .
Forslaget i høyringsnotatet til ny § 3–1 lyder slik : » Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk skal enhver ha samiske språkrettigheter etter bestemmelsene i dette kapitlet .	Gulaskuddanevttohusas evttohuvvo ođđa § 3–1 mii čuodjá ná : " Sámegiela hálddašanguovllus galget juohkehaččas leat sámegielvuoigatvuođat dán kapihttala mearrádusaid mielde .
Kongen fastsetter i forskrift hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk » .	Gonagas mearrida láhkaásahusa bokte guđet suohkanat sámegiela hálddašanguvlui gullet " .
3.1.2 Høyringsinstansanes syn Dei fleste høyringsinstansane var samde med departementet i at det vert etablert ein forskriftsheimel der Kongen fastset kva for kommunar som skal vere ein del av forvaltningsområdet for samisk språk .	3.1.2 Gulaskuddanásahusaid oaivilat Eanas gulaskuddanásahusat ledje ovttaoaivilis departemeanttain ásahit láhkaásahusvuođu mas Gonagas mearrida guđet suohkanat sámegiela hálddašanguvlui gullet .
Utdannings- og forskingsdepartementet viser til forholdet i lov av 17. juli 1996 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( Opplæringslova ) § 6–1 der det i definisjonen av kva som vert rekna som » samisk distrikt » i opplæringssamanheng , vert vist til definisjonen i gjeldande § 3–1 i sameloven .	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta čujuha Geassemánu 17. b. 1996 láhka nr. 61 vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra ( Oahpahuslága ) § 6–1:ii mas « sámi guovllu » defineren oahpahusoktavuođain , čilgejuvvo sámelága dálá § 3–1 vuođul .
Endringa som er foreslått , vil ha konsekvensar for forvaltningsområdet for samisk opplæring .	Rievdadusárvalus boahtá váikkuhit sámi oahpahusa hálddašanguvlui .
Utdannings- og forskingsdepartementet vil halde fast på dagens ordning i opplæringsloven , dvs. avgrense rekkjevidda til paragrafen til gjeldande definisjon av samisk distrikt .	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta dáhttu bisuhit dálá oahpahuslága ortnega , namalassii ráddjet paragráfa viidodaga dálá sámi guovllu definišuvdnii .
Dette vil krevje ei endring i opplæringsloven slik at reglane får same ordlyd som gjeldande definisjon i sameloven § 3–1 nr. 1 .	Dalle ferte oahpahusláhka rievdaduvvot nu ahte njuolggadusat šaddet seammalágánat go sámelága § 3–1 nr. 1 dálá definišuvdna .
Norsk språkråd peikar i si høyringsfråsegn på vanskar ved prosedyren for innlemming av nye kommunar og stiller spørsmål ved om ikkje konsekvensane av prosedyren bør vurderast nærare .	Norgga giellaráđđi čujuha gulaskuddancealkámušastis áššemeannudanváttisvuođaide go ođđa suohkanat galget váldot fárrui , ja jearrá ii go áššemeannudanváikkuhusaid berre dárkileappot guorahallat .
Dei viser til at det er gitt inntrykk av at eit enkelt vedtak i kommunestyret vil vere tilstrekkeleg til at kommunen vert ein del av forvaltningsområdet , og dei meiner at det bør vurderast nærare kva for følgjer eit slikt prinsipp har ved skiftande politiske fleirtal .	Norgga giellaráđđi oaivvilda ahte evttohusa mielde orru šaddame vejolaš ovttain čabu suohkanstivramearrádusain ovttastahttit suohkana hálddašanguvlui , ja oaivvilda fertet dárkileappot guorahallat movt dákkár prinsihppa sáhttá váikkuhit go politihkalaš eanetlohku rievddada .
2004–2005	2004–2005
Ot.prp. nr. 38	Od.prp. nr. 38
3	3
Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold	Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra
Det kan vere grunn til å avklare dette på prinsipielt grunnlag fordi det dreier seg om divergerande og kjenslemessige standpunkt , og om store overføringar til kommunane i forvaltningsområdet .	dán berret prinsihpalaččat čielggadit , go dás lea sáhka iešguđet dovduičuohcci oaiviliid birra , ja maiddái danne go ollu ruhta juolluduvvo hálddašanguovllu suohkaniidda .
Justisdepartementet støttar forslaget om å ta ut lista over kommunar som utgjer forvaltningsområdet for samisk språk i § 3–1 nr. 1 , og heller regulere dette i forskrift .	Justiisadepartemeanta doarju árvalusa sihkkut § 3–1 nr. 1 suohkaniid namaid mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , ja baicca reguleret dán láhkaásahusa bokte .
Dei peikar på at første punktum i utkastet til ny § 3–1 , kan gi inntrykk av å innskrenke verkeområdet til kapitlet sidan enkelte av føresegnene i kapittel 3 går utover forvaltningsområdet for samisk språk .	Departemeanta čujuha ahte ođđa § 3–1 árvalusa vuosttaš čuoggáin orru leame de go gáržžideame kapihttalii doaibmasuorggi , go muhtun njuolggadusat 3. kápihttalis sáhttet dagahit v áikkuhusaid sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Dei tilrår at første punktum vert teke ut .	Justiisadepartemeanta rávve sihkkut vuosttaš čuoggá .
Etter Justisdepartementets syn vil det vere betre å slå saman forslag til ny § 3–1 med den gamle § 3–1 , slik at ein ikkje treng omnummerere paragrafar eller innføre bokstavnummer .	Justiisadepartemeanta oaivvilda evttohusa šaddat vuohkkaseabbon jus ovttastahttá ođđa § 3–1 árvalusa ovddeš § 3–1:ain , vai ii dárbbaš ođđasis nummarastit paragráfaid dahje bidjat bustávanummariid .
Fleire høyringsinstansar hadde merknader til dei økonomiske konsekvensane av at området på sikt vert utvida .	Máŋga gulaskuddanásahusa ovddidedje mearkkašumiid guovllu viiddideami ekonomalaš váikkuhusaide .
Sametinget føreset at ei utviding av forvaltningsområdet medfører ein auke i midlane til tospråksbruk , slik at det ikkje medfører ein reduksjon av overføringane til dei seks kommunane som i dag er definerte som forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi eaktuda ahte hálddašanguovllu viiddideami oktavuođas , juolluduvvo eanet ruhta guovttegielalašvuođa doaimmaide , vai dálá sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkana juolludeamit eai unno .
Fråsegnene frå dei ulike kommunane understrekar at overføringane til kommunane må aukast slik at dei vert betre i stand til å revitalisere det samiske språket .	Suohkanat oaivvildit ahte suohkanjuolludeamit fertejit lassánit , vai dat buorebut sáhttet ođđasis ealáskahttit sámegiela .
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag peikar på at det er ein føresetnad at det skjer ei samhandling med dei aktørane det gjeld , dersom det gjennom forskrift blir innlemma nye område i forvaltingsområdet .	Davvi-Trøndelága fylkkaráđđi oaivvilda fertet eaktudit ahte guoskevaš bealit ovttasráđđádallet , jus ođđa guovllut ovttastahttojuvvojit hálddašanguvlui láhkaásahusa bokte .
generelt om kva for språklege rettar innbyggjarane har ved deltaking i forvaltningsområdet for samisk språk .	doaibmasuorggi , dat galgá baicca čilget oppalaččat makkár gielalaš vuoigatvuođat ássiin leat go šaddet sámegiela hálddašanguvlui .
Departementet støttar likevel synspunktet frå Justisdepartementet og foreslår at første punktum vert teke ut .	Departemeanta doarju dattege Justiisadepartemeantta oaiviliid ja árvala sihkkut vuosttaš čuoggá .
Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak om å inngå i språkområdet , og at dette vert diskutert med Sametinget .	Ođđa suohkaniid ovttastahttinohcamušaid meannudettiin , lea departemeanta atnán vuođđun ahte iešguđet suohkanat galget álggos ieža mearridit searvat giellaguvlui , ja dasto ságastallojuvvo dát Sámedikkiin .
I samsvar med sameloven § 2–2 går det fram at » andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde » .	Sámelága § 2–2 mielde berrejit " eará almmolaš ásahusat addit Sámediggái vejolašvuođa iežas oainnu čilget ovdalgo mearridit maidege áššiin mat gullet Sámedikki bargosurggiide " .
Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga , jf. sameloven § 2–1 .	Sámedikki bargosuorgái gullet buot áššit mat erenoamážit váikkuhit sámi álbmogii , vrd. sámelága § 2–1 .
Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast .	Sámediggi ferte árvvoštallat gažaldaga , ja dasto ođđasis mearridit galgá go sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvot .
Når det gjeld merknaden frå Språkrådet , viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ , som fremjar forslag til Kultur- og kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast eller ikkje .	Giellaráđi mearkkašumi dáfus , čujuha departemeanta danne ahte lea Sámediggi mii ovddida evttohusa Kultur- ja girkodepartementii viiddidit sámegiela hálddašanguovllu .
Departementet vil så følgje opp dette framlegget ved å vurdere ei endring i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasto boahtá departemeanta čuovvolit dan evttohusa , ja árvvoštallagoahtit galgá go sámegiela hálddašanguovllu láhkaásahusevttohus rievdaduvvot .
Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta , då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement .	Láhkaásahusa rievdadusaid mearrida Gonagas , danne go viiddideapmi čuozašii ekonomalaččat máŋgga departementii .
Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker ( forvaltningsloven ) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter , om plikt til å greie ut sakene , høyring og formkrav .	Hálddašanguovllu viiddideapmi láhkaásahusa bokte , ferte dahkkot Guovvamánu 10. b. 1967 hálddahusáššiid meannudanvuogi lága njuolggadusaid mielde ( hálddašanlága ) , kap. 7 Láhkaásahusaid , áššečielggadeami geatnegasvuođa , gulaskuddama ja hápmegáibádusaid birra .
Departementets vurdering og forslag	Deapartemeantta árvvoštallan ja árvalus
Grunngivinga for å etablere ein eigen forskriftsheimel i ny § 3–1 var at ein ville synleggjere forskriftsheimelen i ei eiga føresegn , og at ein forskriftsheimel lovteknisk sett ikkje høyrde heime i ei føresegn om definisjonar , jf. gjeldande lov § 3–1 nr. 1 – 4 .	Ággan ođđa § 3–1 sierra láhkaásahusvuođu ásaheapmái , lea čalmmustahttit láhkaásahusvuođu sierra njuolggadussan , ja ahte láhkaásahusvuođđu ii gula láhkateknihkalaččat definišuvdnanjuolggadussii , vrd. dálá lága § 3–1 nr. 1 – 4 .
I si høyringsfråsegn peikar Justisdepartementet på at det kan aksepterast å ha ein forskriftsheimel i ein paragraf som skal gi definisjonar .	Gulaskuddancealkámušastis lohká Justiisadepartemeanta leat dohkálažžan mearridit láhkaásahusvuođu definišuvdnaparagráfii .
Departementet støttar synspunkta frå Justisdepartementet og foreslår å slå saman forslag til ny § 3–1 med gjeldande § 3–1 .	Departemeanta doarju Justiisadepartemeantta oaiviliid , ja árvala ovttastahttit ođđa § 3–1 árvalusa dálá § 3–1:ain .
På denne måten slepp ein å omnummerere dei følgjande paragrafane og innføre bokstavnummer .	De ii dárbbaš ođđasis nummarastit čuovvovaš paragráfaid ja bidjat bustávanummariid .
Justisdepartementet peikar vidare på at første punktum i forslag til ny § 3–1 verkar innskrenkande på verkeområdet til kapitlet , fordi enkelte av reglane rekk utover forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasto čujuha Justiisadepartemeanta ahte ođđa § 3–1 árvalusa vuosttaš čuokkis gáržžida kapihttala doaibmasuorggi , danne go muhtun njuolggadusat váikkuhit sámegiela hálddašanguovllu olggobeallái .
Forslaget hadde ikkje som formål å innskrenke verkeområdet til kapitlet , men å seie noko	Árvalusa ulbmil ii leat gáržžidit kapihttala Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
4 Økonomiske og administrative konsekvensar Dei samla økonomiske konsekvensane av at Tysfjord vert innlemma i forvaltningsområdet er rekna til om lag 4,5 – 5 mill. kroner .	Go Divttasvuotna ovttastahttojuvvo hálddašanguvlui , de meroštuvvojit dievaslaš ekonomalaš váikkuhusat boahtit máksit sullii 4,5 – 5 mill kr.
Det er føresett at kostnader i samband med innlemminga av Tysfjord kommune i området skal dekkjast innanfor den budsjettramma som til kvar tid gjeld for det enkelte departementet .	Lea eaktuduvvon ahte golut mat čuožžilit go Divttasvuona suohkan ovttastahttojuvvo guvlui , galget goastiduvvot daid bušeahttarámmaid siskkobealde mat ain gustojit iešguđet departemeanttain .
Utgifter som er knytte til ei eventuell ytterlegare utviding av forvaltningsområdet , må vurderast i samband med dei årlege budsjettframlegga .	Golut mat čuožžilit jus hálddašanguovlu ain eambbo viiddiduvvo , fertejit árvvoštallojuvvot jahkásaš bušeahttaovddidemiid oktavuođas .
Forslaget til ny § 3–1 er ei administrativ forenkling ved at eventuelle seinare utvidingar kan skje ved endring av forskrift framfor ved lovendring .	Ođđa § 3–1 árvalus lea hálddahuslaš álkidahttin , danne go boahttevaš viiddideamit sáhttet čađahuvvot láhkaásahusrievdadeami bokte , almmá láhkarievdadusa haga .
4	4
2004–2005	2004–2005
Ot.prp. nr. 38 Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold	Od.prp. nr. 38 Láhka Geassemánu 12. beaivvi 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra
Kultur- og kyrkjedepartementet tilrår : At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Kultur- ja girkodepartemeanta árvala : Ahte Majestehta Gonagas dohkkeha ja vuolláičállá proposišuvdnaevttohusa mii ovddiduvvo Stuoradiggái láhka Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadeami birra .
Vi HARALD , Noregs Konge , stadfester : Stortinget blir bedt om å gjere vedtak til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold i samsvar med eit vedlagt forslag .	Mii HARALD , Norgga Gonagas duođaštit : ahte dáhttut Stuoradikki mearridit lága Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdademiid , dán árvalusa mielde .
§ 3–1 Definisjoner I dette kapitlet menes med : 1. forvaltningsområdet for samisk språk : de kommunene som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk , 2. offentlige organ : ethvert organ for stat og kommune , 3. lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet : ethvert kommunalt , fylkeskommunalt og statlig	Árvalus Láhka Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái rievdadusaid birra I Geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lágas Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid hárrái , galgá § 3–1 čuodjat ná : § 3–1 Definišuvnnat Dán kapihttalis oaivvilduvvo : 1. sámegiela hálddašanguovlluin : dat gielddat maid Gonagas láhkaásahusa bokte lea mearridan galget gullat sámegiela hálddašanguvlui 2. almmolaš orgánain : juohke stáhta ja gieldda orgána , 3. báikkálaš almmolaš orgánain hálddašanguovllus : juohke gieldda , fylkkagieldda ja stáhta orgá-
organ som har en tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk , 4. regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet : ethvert fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , men som likevel ikke er landsomfattende .	na mas lea bálvalanviidodahkan olles gielda dahje oassi gielddas sámegiela hálddašanguovllus , 4. guovllu almmolaš orgánain hálddašanguovllus : juohke fylkkagieldda ja stáhta orgána mas lea bálvalanviidodahkan ollásit dahje muhtun muddui gielddat sámegiela hálddašanguovllus , muhto mii aŋkke ii leat riikkaviidosaš .
II Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset .	II Láhka gustogoahtá dan rájes go Gonagas dan mearrida .
Mandat for utredning av tros- og livssynspolitikk Bakgrunn og utgangspunkt Regjeringen har besluttet å nedsette et utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk .	Váldi guorahallat osku- ja eallinoaidnopolitihkka Duogáš ja mas dat vuolgá Ráđđehus lea mearridan bidjat johtui lávdegotti mii galgá dárkkistit stáda osku- ja eallinoaidnopolitihkka .
Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet .	Lávdegoddi galgá ovdanbuktit evttohusaid mat sáhttet vuođđudit eambbo ollislaš politihkka dan suorggis .
De siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer . Det er blitt et økt kulturelt og religiøst mangfold .	Daid maŋemus logi jagi norgga servodat lea vásihan stuorra rievdadusaid , kulturáláš ja oskkolaš valljivuohta lea lássanan .
Ca. 80 % av befolkningen tilhører Den norske kirke , men både antall tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og antall personer som tilhører disse samfunnene , er økende .	Sullii 80 proseantta olbmuin gullojit Norgga Girkui , muhto Norgga Girkku olggobealde sihke osko- ja eallinoaidnoservodagaid ja olbmuid lohku mat gullojit daidda servodagaide lea lassaneame .
I 2009 var det vel 400 000 tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og i overkant av 600 tros- og livssynssamfunn I de senere årene har forholdet mellom stat , samfunn , individ , religion og livssyn i stadig sterkere grad kommet på den politiske dagsordenen i Norge og i mange andre land .	2009 gávdnojedje Norgga Girkku olggobealde sullii 400 000 miellahttu mat leat vuogáiduvvon oažžut doarjaga osku- ja eallinoaidnoservodagain ja sullii 600 iešguđetlágan osku- ja eallinoaidnuservodaga . Daid maŋemus jagiid stáda , servodaga , indiviidda , oskku ja eallinoainnu oktavuohta lea boahtán politihkalaš áššelistui nannosit dásis Norggas ja olu iežá riikkain .
Spørsmålene handler både om hvilket ansvar offentlige myndigheter , samfunnet og individene har for religion og livssyn , og om hvilket ansvar representanter for trosog livssynssamfunn har overfor staten , samfunnet og individene .	Gažalmas lea sihke makkár ovddasvástádus almmolaš eiseválddiin , servodagas ja indiviiddain lea oskku ja eallinoainnu ovddas , ja makkár ovdasvástádus osku- ja eallinoaidnoservodagaid ovddas áirasiin lea stáda , servodaga ja indiviidda hárrái .
I flere sammenhenger pågår det diskusjoner om tradisjon , mangfold og pluralitet og hvilken rolle tro og livssyn bør ha i ulike offentlige rom .	Máŋgga dási digaštallamat leat jođus árbevieru , valljivuođa ja máŋggaidlogu hárrái ja makkár sajis osku ja eallinoaidnu galget leat almmolaš dilis .
Dette har også ført til at flere aktører har pekt på behovet for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk og tatt til orde for en offentlig utredning på dette feltet .	Dát lea dahkan ahte eambo olbmot leat čalmmustahttán dárbbu ollislaš osku- ja eallinoaidnopolitihkkii ja leat gáibidan almmolaš guorahallama dan suorggis .
Statens tros- og livssynspolitikk er utviklet over en lang tidsperiode .	Stáda osku- ja eallinoaidnupolitihka lea ovdánan guhkes áigodagas .
Med utgangspunkt i statskirkeordningen og et prinsipp om økonomisk likebehandling og ikkediskriminering har offentlige myndigheter utviklet en aktivt støttende politikk overfor tros- og livssynssamfunnene .	Vuođđun stádagirkoortnegis ja vuođđojurdda ahte galgá oažžut seammalágan ekonomalaš gieđahallama ja ahte ii galgga vealahuvvat almmolaš eiseválddit leat ovddidan aktiiva politihkka mii doarju osku- ja eallinoaidnoservodagaid .
Retten til tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet .	Riekti osku- ja eallinoaidnofriddjavuhtii lea vuđolaš olmmošvuoigatvuohta .
Tros- og livssynsfriheten omfatter både den enkeltes rett til å tro det han eller hun vil , til å skifte tro og til å ha et livssyn som innebærer ikke å ha en religiøs tro og ikke måtte overholde religiøse normer .	Osku- ja eallinoaidnofriddjavuohta guoská sihke ovttaskasolbmo riektái jáhkit masa son háliida , molssut oskku ja atnit eallinoainnu mii mearkkaša ahte sus ii leat vuoiŋŋalaš osku ja ii dárbbaš vuoiŋŋalaš norpmaid čuovvut .
Religion er også et kollektivt fenomen , og tros- og livssynsfriheten har derfor en kollektiv side .	Osku lea maid oktasaš dáhpáhus , ja osku- ja eallinoaidnofriddjavuođas lea danin oktasaš bealli .
Den omfatter frihet til å komme sammen om religiøse formål , å delta i religiøse ritualer og den innebærer rett til å organisere et felles religiøst liv .	Dát guoská friddjavuhtii čoahkkanit vuoiŋŋalaš ulbmiliid dihte , ja searvat vuoiŋŋalaš rituálaide ja dát guoská maid riektái hálddašit oktasaš oskkolaš eallima .
Mandat : Utvalget skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag til endringer som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på området .	Váldi Lávdegoddi galgá dárkkistit stáda osku- ja eallinoaidnopolitihkka ja galgá ovddidit evttohusaid rievdadusaide mat sáhttet álggahit ollislaš politihkka dan suorggis .
Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten , slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett .	Lávdegoddi galgá váldit vuhtii ahte stáda ovddimus doaibma osku- ja eallinoaidnopolitihkkas lea sihkarástit ja várjalit osku- ja eallinoaidnufriddjavuođa , nu ahte dát lea sihkaráston internašuvnnalaš šiehtadusain ja našuvnnalaš rivttiin .
Videre skal utvalget legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende trosog livssynspolitikk innenfor rammene av sentrale prinsipper i det norske samfunnet 1 som demokrati , rettsstat og menneskerettighetene .	Viidáseabbo galgá lávdegoddi láhčit dili nu ahte stáda galgá joatkit jođihit aktiiva osku- ja eallinoaidnopolitihkka rámmaid siste guovddáš vuođđojurdagiid ektui nugo demokratiija , riektestáda ja olmmošvuoigatvuođat .
Den individuelle og kollektive trosog livssynsfriheten er ikke absolutt .	Indiviidalaš ja oktasaš osku- ja eallinoaidnofriddjavuohta ii biste alu .
Den kan begrenses ved lov dersom det er nødvendig ut fra andre tungtveiende hensyn , særlig andre menneskerettigheter slik som ytringsfriheten og forbudet mot diskriminering .	Dát sáhttá gáržžiduvvot lága bokte jus dát lea dárbbašlaš iežá deaŧalaš oainnu dihte , earenoamážit iežá olmmošvuoigatvuođaid dihte nugo sátnefriddjavuohta ja gielddus vealaheami vuostá .
I den senere tid har flere saker i den offentlige debatten illustrert spenningsforholdet som kan oppstå mellom tros- og livssynsfriheten på den ene siden og andre grunnleggende normer og verdier i det norske samfunnet på den andre .	Dan maŋemus áiggi olu áššit almmolaš digaštallamis leat čalmmustahttán riidduid mat sáhttet ihttit osku- ja eallinoaidnofriddjavuođa ja norgga servodaga vuđolaš norpmaid ja árvvuid gaskkas .
Det er nødvendig å finne en balansegang som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og andre rettigheter og sentrale prinsipper .	Dát lea dárbbašlaš gávdnat dássádatdilálašvuođa mii váldá vuhtii sihke osku- ja eallinoaidnofriddjavuohta ja iežá vuoigatvuođat ja guovddaš vuođđojurdagat .
Utvalget kan vurdere om det er andre grunnleggende normer og verdier som bør prege utformingen av politikken på feltet .	Lávdegoddi sáhttá veardidit jus gávdnojit iežá vuđolaš norpmat ja árvvut mat galget hábmet dan suorggi politihkka .
Utvalget skal legge til grunn avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen .	Lávdegoddi galgá vuođđun atnit šiehtadusa cuoŋománu 10. b. 2008 rájes Stuorradiggi politihkalaš bellodagaid gaskkas stádagirkoortnega hárrái .
Med dette som utgangspunkt skal utvalget : •	Lávdegoddi galgá : •
Vurdere ordninger for tilskudd , registrering av trossamfunn og offentligrettslige funksjoner i tros- og livssynssamfunn basert på at staten skal ha en aktivt støttende holdning , og komme med forslag til endringer , med dagens finansieringsordning for Den norske kirke som	Árvvoštallat ortnegiid doarjju dihte , logahallamiid oskuservodagaid dihte ja almmolašrievttalaš doaimmaid osku- ja eallinoaidnoservodagaid ektui go jurddaša ahte stáda galgá aktiiva áššeguottu atnit mii doarju , ja galgá evttohit rievdadusaid , Norgga girkku otná ruhtadanortnega vuođđun .
Utvalget skal blant annet i gjennomgangen av tilskuddsordningen vurdere hensyn til kontrollmuligheter , personvern og partsinnsyn .	Lávdegoddi galgá doarjuortnega dárkkistit ja árvvoštallat got bearráigeahččin , olmmošsuodjalus ja áššeoasálašgeahčadeapmi leat váldon vuhtii .
Utvalget skal også drøfte i hvilken utstrekning det kan eller bør stilles vilkår for økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn . •	Lávdegoddi galgá maid árvvoštallat guhte dásis eavttut sáhttet dahje galget gáibiduvvot osku- ja eallinoaidnoservodagaid ekonomalaš doarjju dihte .
Vurdere om ordningen med registrering av trossamfunn bør opprettholdes , og i så fall om skillet mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn bør videreføres .	Árvvoštallat galgá go joatkit ortnegiin logahallat oskuservodagaid , ja jus joatká galgá go earuhit oskuservodagaid gaskkas mat leat logahallamis ja mat eai .
Utvalget skal i tillegg vurdere i hvilken grad tros- og livssynssamfunn skal utøve offentlig rettslige funksjoner og om det for eventuell utførelse av offentlig rettslige funksjoner bør stilles ytterligere vilkår om for eksempel antall medlemmer mv.	Lávdegoddi galgá dasa lassin árvvoštallat man dásis osku- ja eallinoaidnoservodagat galget hálddašit almmolaš doaimmaid ja jus de ožžot hálddašit almmolaš rievttalaš doaimmaid galgá go de gáibiduvvot eanet eavttut omd. miellahtuid logu jnv.
Vurdere behovet for samordning av lov- og regelverk og forvaltning på ulike samfunnsområder for å sikre en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk , og komme med forslag til tiltak for bedre samordning .	Árvvoštallat dárbbu láhka- ja njuolggadusčállosa ja hálddašeami iešguđetlágan servodatsurggiin báldalastit vai sihkarástit eanet ollislaš oskuja eallinoaidnopolitihkka , ja ovdanbuktit evttohusaid doaimmaide got buoridit báldalastima .
Vurdere hvilken plass religion og livssyn bør ha i ulike offentlige institusjoner , blant annet med hensyn til religiøs og livssynsmessig betjening , tilgang til bønne / seremonirom særlige krav til mat , klesdrakt osv.	Árvvoštallat makkár saji osku ja eallinoaidnu galggalii atnit iešguđetlágan almmolaš ásahusain , earret earáid vuoiŋŋalaš ja eallinoainnuslaš bálvalusain , rohkkos- / meannolatnjii beassama ektui , sierra gáibádusat bibmui , biktasiid hárrái jnv.
Vurdere hvordan tros- og livssynspolitikken påvirker integreringen i vårt samfunn .	Árvvoštallat got osku- ja eallinoaidnupolitihka váikkuha ovttaiduhttima min servodagas .
Utvalget skal også vurdere om flere av dagens finansieringsordninger som berører tros- og livssynssamfunn har konsekvenser for deltakelse på samfunnets fellesarenaer og eventuelt foreslå endringer .	Lávdegoddi galgá maid árvvoštallat jus olu dain otná ruhtadanortnegiin mat gusket osku- ja eallinoaidnoservodahkii váikkuhit oasseváldima servodaga oktasaš arenain ja jus galgá evttohit rievdadusaid .
Innhente opplysninger om og drøfte tros- og livssynspolitikk i de øvrige nordiske landene og i et utvalg av andre land det er naturlig å sammenligne Norge med .	Viežžat dieđuid osku- ja eallinoaidnopolitihkka birra ja daid árvvoštallat iežá davviriikkalaš riikkaid ektui ja iežá riikkaid válljenmuni ektui mat buohtastahttet Norgga .
Utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene .	Guorahallat ekonomalaš ja hálddahuslaš bohtosiid evttohusaid ektui .
Det er ønskelig at utvalget arbeider i dialog med tros- og livssynssamfunn og andre aktuelle aktører i samfunnet .	Dát lea sávahahtti ahte lávdegoddi bargá vuorrohálešteami bokte osku- ja eallinoaidnoservodaga ja iežá áššáiosolaččaid ovddas servodagas .
Det bør være et siktemål at utvalget kan komme fram til forslag som kan samle bredest mulig oppslutning .	Ulbmil lea ahte lávdegoddi galgá ovdanbuktit evttohusa maid olugat sáhttet dohkkehit .
Utvalget skal legge fram sin utredning innen utgangen av 2012 .	Lávdegoddi galgá ovdanbuktit iežás guorahallama ovdal go 2012 nohká .
Mandat for utredning av tros- og livssynspolitikk Bakgrunn og utgangspunkt Regjeringen har besluttet å nedsette et utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk .	Váldi guorahallat osku- ja eallinoaidnopolitihkka Duogáš ja mas dat vuolgá Ráđđehus lea mearridan bidjat johtui lávdegotti mii galgá dárkkistit stáda osku- ja eallinoaidnopolitihkka .
Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet .	Lávdegoddi galgá ovdanbuktit evttohusaid mat sáhttet vuođđudit eambbo ollislaš politihkka dan suorggis .
De siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer . Det er blitt et økt kulturelt og religiøst mangfold .	Daid maŋemus logi jagi norgga servodat lea vásihan stuorra rievdadusaid , kulturáláš ja oskkolaš valljivuohta lea lássanan .
Ca. 80 % av befolkningen tilhører Den norske kirke , men både antall tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og antall personer som tilhører disse samfunnene , er økende .	Sullii 80 proseantta olbmuin gullojit Norgga Girkui , muhto Norgga Girkku olggobealde sihke osko- ja eallinoaidnoservodagaid ja olbmuid lohku mat gullojit daidda servodagaide lea lassaneame .
I 2009 var det vel 400 000 tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og i overkant av 600 tros- og livssynssamfunn I de senere årene har forholdet mellom stat , samfunn , individ , religion og livssyn i stadig sterkere grad kommet på den politiske dagsordenen i Norge og i mange andre land .	2009 gávdnojedje Norgga Girkku olggobealde sullii 400 000 miellahttu mat leat vuogáiduvvon oažžut doarjaga osku- ja eallinoaidnoservodagain ja sullii 600 iešguđetlágan osku- ja eallinoaidnuservodaga . Daid maŋemus jagiid stáda , servodaga , indiviidda , oskku ja eallinoainnu oktavuohta lea boahtán politihkalaš áššelistui nannosit dásis Norggas ja olu iežá riikkain .
Spørsmålene handler både om hvilket ansvar offentlige myndigheter , samfunnet og individene har for religion og livssyn , og om hvilket ansvar representanter for trosog livssynssamfunn har overfor staten , samfunnet og individene .	Gažalmas lea sihke makkár ovddasvástádus almmolaš eiseválddiin , servodagas ja indiviiddain lea oskku ja eallinoainnu ovddas , ja makkár ovdasvástádus osku- ja eallinoaidnoservodagaid ovddas áirasiin lea stáda , servodaga ja indiviidda hárrái .
I flere sammenhenger pågår det diskusjoner om tradisjon , mangfold og pluralitet og hvilken rolle tro og livssyn bør ha i ulike offentlige rom .	Máŋgga dási digaštallamat leat jođus árbevieru , valljivuođa ja máŋggaidlogu hárrái ja makkár sajis osku ja eallinoaidnu galget leat almmolaš dilis .
Dette har også ført til at flere aktører har pekt på behovet for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk og tatt til orde for en offentlig utredning på dette feltet .	Dát lea dahkan ahte eambo olbmot leat čalmmustahttán dárbbu ollislaš osku- ja eallinoaidnopolitihkkii ja leat gáibidan almmolaš guorahallama dan suorggis .
Statens tros- og livssynspolitikk er utviklet over en lang tidsperiode .	Stáda osku- ja eallinoaidnupolitihka lea ovdánan guhkes áigodagas .
Med utgangspunkt i statskirkeordningen og et prinsipp om økonomisk likebehandling og ikkediskriminering har offentlige myndigheter utviklet en aktivt støttende politikk overfor tros- og livssynssamfunnene .	Vuođđun stádagirkoortnegis ja vuođđojurdda ahte galgá oažžut seammalágan ekonomalaš gieđahallama ja ahte ii galgga vealahuvvat almmolaš eiseválddit leat ovddidan aktiiva politihkka mii doarju osku- ja eallinoaidnoservodagaid .
Retten til tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet .	Riekti osku- ja eallinoaidnofriddjavuhtii lea vuđolaš olmmošvuoigatvuohta .
Tros- og livssynsfriheten omfatter både den enkeltes rett til å tro det han eller hun vil , til å skifte tro og til å ha et livssyn som innebærer ikke å ha en religiøs tro og ikke måtte overholde religiøse normer .	Osku- ja eallinoaidnofriddjavuohta guoská sihke ovttaskasolbmo riektái jáhkit masa son háliida , molssut oskku ja atnit eallinoainnu mii mearkkaša ahte sus ii leat vuoiŋŋalaš osku ja ii dárbbaš vuoiŋŋalaš norpmaid čuovvut .
Religion er også et kollektivt fenomen , og tros- og livssynsfriheten har derfor en kollektiv side .	Osku lea maid oktasaš dáhpáhus , ja osku- ja eallinoaidnofriddjavuođas lea danin oktasaš bealli .
Den omfatter frihet til å komme sammen om religiøse formål , å delta i religiøse ritualer og den innebærer rett til å organisere et felles religiøst liv .	Dát guoská friddjavuhtii čoahkkanit vuoiŋŋalaš ulbmiliid dihte , ja searvat vuoiŋŋalaš rituálaide ja dát guoská maid riektái hálddašit oktasaš oskkolaš eallima .
Mandat : Utvalget skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag til endringer som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på området .	Váldi Lávdegoddi galgá dárkkistit stáda osku- ja eallinoaidnopolitihkka ja galgá ovddidit evttohusaid rievdadusaide mat sáhttet álggahit ollislaš politihkka dan suorggis .
Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten , slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett .	Lávdegoddi galgá váldit vuhtii ahte stáda ovddimus doaibma osku- ja eallinoaidnopolitihkkas lea sihkarástit ja várjalit osku- ja eallinoaidnufriddjavuođa , nu ahte dát lea sihkaráston internašuvnnalaš šiehtadusain ja našuvnnalaš rivttiin .
Videre skal utvalget legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende trosog livssynspolitikk innenfor rammene av sentrale prinsipper i det norske samfunnet 1 som demokrati , rettsstat og menneskerettighetene .	Viidáseabbo galgá lávdegoddi láhčit dili nu ahte stáda galgá joatkit jođihit aktiiva osku- ja eallinoaidnopolitihkka rámmaid siste guovddáš vuođđojurdagiid ektui nugo demokratiija , riektestáda ja olmmošvuoigatvuođat .
Den individuelle og kollektive trosog livssynsfriheten er ikke absolutt .	Indiviidalaš ja oktasaš osku- ja eallinoaidnofriddjavuohta ii biste alu .
Den kan begrenses ved lov dersom det er nødvendig ut fra andre tungtveiende hensyn , særlig andre menneskerettigheter slik som ytringsfriheten og forbudet mot diskriminering .	Dát sáhttá gáržžiduvvot lága bokte jus dát lea dárbbašlaš iežá deaŧalaš oainnu dihte , earenoamážit iežá olmmošvuoigatvuođaid dihte nugo sátnefriddjavuohta ja gielddus vealaheami vuostá .
I den senere tid har flere saker i den offentlige debatten illustrert spenningsforholdet som kan oppstå mellom tros- og livssynsfriheten på den ene siden og andre grunnleggende normer og verdier i det norske samfunnet på den andre .	Dan maŋemus áiggi olu áššit almmolaš digaštallamis leat čalmmustahttán riidduid mat sáhttet ihttit osku- ja eallinoaidnofriddjavuođa ja norgga servodaga vuđolaš norpmaid ja árvvuid gaskkas .
Det er nødvendig å finne en balansegang som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og andre rettigheter og sentrale prinsipper .	Dát lea dárbbašlaš gávdnat dássádatdilálašvuođa mii váldá vuhtii sihke osku- ja eallinoaidnofriddjavuohta ja iežá vuoigatvuođat ja guovddaš vuođđojurdagat .
Utvalget kan vurdere om det er andre grunnleggende normer og verdier som bør prege utformingen av politikken på feltet .	Lávdegoddi sáhttá veardidit jus gávdnojit iežá vuđolaš norpmat ja árvvut mat galget hábmet dan suorggi politihkka .
Utvalget skal legge til grunn avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen .	Lávdegoddi galgá vuođđun atnit šiehtadusa cuoŋománu 10. b. 2008 rájes Stuorradiggi politihkalaš bellodagaid gaskkas stádagirkoortnega hárrái .
Med dette som utgangspunkt skal utvalget : •	Lávdegoddi galgá : •
Vurdere ordninger for tilskudd , registrering av trossamfunn og offentligrettslige funksjoner i tros- og livssynssamfunn basert på at staten skal ha en aktivt støttende holdning , og komme med forslag til endringer , med dagens finansieringsordning for Den norske kirke som	Árvvoštallat ortnegiid doarjju dihte , logahallamiid oskuservodagaid dihte ja almmolašrievttalaš doaimmaid osku- ja eallinoaidnoservodagaid ektui go jurddaša ahte stáda galgá aktiiva áššeguottu atnit mii doarju , ja galgá evttohit rievdadusaid , Norgga girkku otná ruhtadanortnega vuođđun .
Utvalget skal blant annet i gjennomgangen av tilskuddsordningen vurdere hensyn til kontrollmuligheter , personvern og partsinnsyn .	Lávdegoddi galgá doarjuortnega dárkkistit ja árvvoštallat got bearráigeahččin , olmmošsuodjalus ja áššeoasálašgeahčadeapmi leat váldon vuhtii .
Utvalget skal også drøfte i hvilken utstrekning det kan eller bør stilles vilkår for økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn .	Lávdegoddi galgá maid árvvoštallat guhte dásis eavttut sáhttet dahje galget gáibiduvvot osku- ja eallinoaidnoservodagaid ekonomalaš doarjju dihte .
•	•
Vurdere om ordningen med registrering av trossamfunn bør opprettholdes , og i så fall om skillet mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn bør videreføres .	Árvvoštallat galgá go joatkit ortnegiin logahallat oskuservodagaid , ja jus joatká galgá go earuhit oskuservodagaid gaskkas mat leat logahallamis ja mat eai .
Utvalget skal i tillegg vurdere i hvilken grad tros- og livssynssamfunn skal utøve offentlig rettslige funksjoner og om det for eventuell utførelse av offentlig rettslige funksjoner bør stilles ytterligere vilkår om for eksempel antall medlemmer mv.	Lávdegoddi galgá dasa lassin árvvoštallat man dásis osku- ja eallinoaidnoservodagat galget hálddašit almmolaš doaimmaid ja jus de ožžot hálddašit almmolaš rievttalaš doaimmaid galgá go de gáibiduvvot eanet eavttut omd. miellahtuid logu jnv.
•	•
Vurdere behovet for samordning av lov- og regelverk og forvaltning på ulike samfunnsområder for å sikre en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk , og komme med forslag til tiltak for bedre samordning .	Árvvoštallat dárbbu láhka- ja njuolggadusčállosa ja hálddašeami iešguđetlágan servodatsurggiin báldalastit vai sihkarástit eanet ollislaš oskuja eallinoaidnopolitihkka , ja ovdanbuktit evttohusaid doaimmaide got buoridit báldalastima .
•	•
Vurdere hvilken plass religion og livssyn bør ha i ulike offentlige institusjoner , blant annet med hensyn til religiøs og livssynsmessig betjening , tilgang til bønne / seremonirom særlige krav til mat , klesdrakt osv.	Árvvoštallat makkár saji osku ja eallinoaidnu galggalii atnit iešguđetlágan almmolaš ásahusain , earret earáid vuoiŋŋalaš ja eallinoainnuslaš bálvalusain , rohkkos- / meannolatnjii beassama ektui , sierra gáibádusat bibmui , biktasiid hárrái jnv.
•	•
Vurdere hvordan tros- og livssynspolitikken påvirker integreringen i vårt samfunn .	Árvvoštallat got osku- ja eallinoaidnupolitihka váikkuha ovttaiduhttima min servodagas .
Utvalget skal også vurdere om flere av dagens finansieringsordninger som berører tros- og livssynssamfunn har konsekvenser for deltakelse på samfunnets fellesarenaer og eventuelt foreslå endringer .	Lávdegoddi galgá maid árvvoštallat jus olu dain otná ruhtadanortnegiin mat gusket osku- ja eallinoaidnoservodahkii váikkuhit oasseváldima servodaga oktasaš arenain ja jus galgá evttohit rievdadusaid .
•	•
Innhente opplysninger om og drøfte tros- og livssynspolitikk i de øvrige nordiske landene og i et utvalg av andre land det er naturlig å sammenligne Norge med .	Viežžat dieđuid osku- ja eallinoaidnopolitihkka birra ja daid árvvoštallat iežá davviriikkalaš riikkaid ektui ja iežá riikkaid válljenmuni ektui mat buohtastahttet Norgga .
•	•
Utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene .	Guorahallat ekonomalaš ja hálddahuslaš bohtosiid evttohusaid ektui .
Det er ønskelig at utvalget arbeider i dialog med tros- og livssynssamfunn og andre aktuelle aktører i samfunnet .	Dát lea sávahahtti ahte lávdegoddi bargá vuorrohálešteami bokte osku- ja eallinoaidnoservodaga ja iežá áššáiosolaččaid ovddas servodagas .
Det bør være et siktemål at utvalget kan komme fram til forslag som kan samle bredest mulig oppslutning .	Ulbmil lea ahte lávdegoddi galgá ovdanbuktit evttohusa maid olugat sáhttet dohkkehit .
Utvalget skal legge fram sin utredning innen utgangen av 2012 .	Lávdegoddi galgá ovdanbuktit iežás guorahallama ovdal go 2012 nohká .
Kriterier / indikatorer på økologisk bærekraftig reintall	Ekologalaš guoddevaš boazologu eavttut / čujuhusat
Rapport fra arbeidsgruppe opprettet av Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta nammadan bargojoavkku raporta
Juni 2008	Geassemánu 2008
Innhold : 1.1 Innledning 1.2 Arbeidsgruppens mandat 1.3 Føringer i ny reindriftslov , bruksregler og reintall	Sisdoallu : 1.1 Álggahus 1.2 Bargojoavkku mandáhtta 1.3 Ođđa boazodoallolága čujuhusat , doaibmanjuolggadusat ja boazolohku
s. 2 s. 3 s. 3	s. 2 s. 3 s. 3
2 .	2 .
Reindriften i Norge	Norgga boazodoallu
s. 4	s. 4
3.1 Beite 3.2 Reintall og produksjon	3.1 Guohtun 3.2 Boazolohku ja buvttadeapmi
s. 4 s. 6	s. 4 s. 6
4.1 Kriterier / indikatorer for økologisk bærekraftig reintall 4.2 Normer for indikatorer / kriterier 4.3 Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger 4.4 Veileder til ” reintallsskjema ”	4.1 Eavttut / čujuhusat boazolohkui mii lea ekologalaččat guoddevaš 4.2 Čujuhusaid / eavttuid norpmat 4.3 Bargojoavkku rávvagiid čoahkkáigeassu 4.4 Bagadus ” boazolohkoskovvái ”
s. 8 s. 10 s. 11 s. 12	s. 8 s. 10 s. 11 s. 12
VEDLEGG 1. ” Reintallsskjema ” 2 .	MILDOSAT 1. ” Boazolohkoskovvi ” 2 .
Særmerknad fra utvalgsmedlem Johan Anders Eira	Lávdegoddelahtu Johan Anders Eira sierracealkámuš
s. 13 s. 14	s. 13 s. 14
2	2
1.1 Innledning I den nye reindriftsloven som trådte i kraft 1. juli 2007 , er det lagt opp til en ny prosess for ressursforvaltning og fastsetting av reintall .	1.1 Álggahus Ođđa boazodoallolágas mii bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 2007 , álggahuvvo ođđa proseassa resursahálddašeami ja boazologu mearrideami hárrái .
Utarbeidelse av bruksreglene er sentralt i denne sammenhengen , og i disse inngår også fastsettelse av reintall .	Dán oktavuođas lea doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi guovddážis , ja dasa gullá maiddái boazologu mearrideapmi .
Bruksreglene skal utarbeides av distriktet og godkjennes av områdestyret , mens reintallet skal godkjennes av reindriftsstyret .	Lea orohat mii ráhkada doaibmanjuolggadusaid mat dasto galget dohkkehuvvot guovllustivrras , ja boazodoallostivra fas dohkkeha boazologu .
I tillegg til den kvalitative beskrivelsen til distriktene , må reindriftens styringsorganer ha et målbart vurderingsgrunnlag for å kunne gjennomføre en reell etterprøving av reintallet .	Lassin orohagaid kvalitatiiva čilgehussii , de ferte boazodoalu stivrenorgánain leat árvvoštallanvuođđu mainna sáhttet dahkat duohta iskkadeami boazologus .
Det er to hovedgrunner til dette ; sikre at myndighetenes overordnede ansvar for en økologisk bærekraftig ressursforvaltning ivaretas , og sikre et enhetlig faglig skjønn / utgangspunkt for vurdering av reintall i de ulike reinbeitedistriktene .	Dasa leat guokte ákka ; sihkkarastit ahte eiseválddiid bajimus ovddasvástádus ekologalaččat guoddevaš resursahálddašeami hárrái fuolahuvvo , ja sihkkarastit ahte iešguđet boazoorohagaid boazolohkoárvvoštallamii lea ollislaš fágalaš árvvoštallan / vuođđu .
Det er viktig at myndighetene og næring kan enes om hva som ligger til grunn for et økologisk bærekraftig reintall .	Lea deaŧalaš ahte eiseválddit ja ealáhus leat ovttaoaivilis das mii ekologalaččat guoddevaš boazologu vuođđu duođai lea .
Man har derfor valgt å gjennomføre et eget opplegg for dette i forbindelse med implementering av ny lov .	Danne čađahuvvo sierra bargu dan birra ođđa lága fápmuiboahtima oktavuođas .
Bakgrunnen for arbeidet finnes i Ot. prp. nr 25 ( 2006-2007 ) Om lov om reindrift ( s.47 ) : ” Videre kan det i tilknytning til distriktsstyrets arbeid og myndighetenes godkjenningsbehandling være et generelt behov for å utvikle objektive / vitenskapelige kriterier knyttet opp mot for eksempel reinens kondisjon , produksjon , stabilitet i reintallet , biologisk mangfold , etc. .	Dan barggu duogáš čilgejuvvo Od. prp. nr. 25 ( 2006-2007 ) Lága birra boazodoalu hárrái ( s. 47 ) : ” Viidáseappot sáhttá orohatstivrra barggu ja eiseválddiid dohkkehangieđahallama oktavuođas leat oppalaš dárbu ovdánahttit objektiiva / dieđalašeavttuid omd. bohcco vuoimmi , buvttadeami , boazologu dássetvuođa , biologalaš šláddjivuođa jd. hárrái .
Departementet vil følge opp dette nærmere , og sette sammen en gruppe med tverrfaglig kompetanse både fra forskning og næring . ”	Departemeanta áigu dán čuovvolit , ja nammadit joavkku mas lea fágaidrasttideaddji gelbbolašvuohta sihke dutkama ja ealáhusa bealde . ”
I januar 2008 opprettet Landbruks- og matdepartementet ( LMD ) en arbeidsgruppe med representanter fra reindriften , forskning og myndighetene for å utvikle kriterier for økologisk bærekraftig reintall .	Ođđajagimánus 2008 nammadii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ( EBD ) bargojoavkku mas leat fárus boazodoalu , dutkandoaimma ja eiseválddiid ovddasteaddjit , dan nammii ahte ráhkadit ekologalaččat guoddevaš boazologu eavttuid .
Reindriftsrepresentantene ble oppnevnt av Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) .	Boazodoalloovddasteddjiid nammadii Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi ( NBR ) .
Gruppen har bestått av følgende personer : 1 .	Joavkkus leat čuovvovaččat leamaš mielde : 1 .
Nils Jovnna Eira Meløy , reineier , Karasjok 2 .	Nils Jovnna Eira Meløy , boazoeaiggát , Kárášjohka 2 .
Nils Mathis M. Sara , reineier , Kautokeino 3 .	Nils Mathis M. Sara , boazoeaiggát , Guovdageaidnu 3 .
Johan Anders Eira , reineier , Tennevoll 4 .	Johan Anders Eira , boazoeaiggát , Loabát 4 .
Torstein Appfjell , reineier , Trofors 5 .	Torstein Appfjell , boazoeaiggát , Trofors 5 .
Algot Jåma , reineier , Limingen 6 .	Algot Jåma , boazoeaiggát , Limingen 6 .
Inge Even Danielsen , reineier , Brekkebygd 7 .	Inge Even Danielsen , boazoeaiggát , Brekkebygd 7 .
Øystein Holand , professor , Universitetet for biovitenskap og miljø , Ås 8 .	Øystein Holand , professor , Universitetet for biovitenskap og miljø , Ås 8 .
Kari Anne Bråthen , forsker , Universitetet i Tromsø 9 .	Kari Anne Bråthen , dutki , Tromssa universitehta 9 .
Ing-Lill Pavall , Reindriftsforvaltningen i Nordland 10 .	Ing-Lill Pavall , Nordlándda boazodoallohálddahus 10 .
Marit Jane Myklevold , Landbruks- og matdepartementet , leder Sunna Marie Pentha , Landbruks- og matdepartementet , sekretær Arbeidsgruppen startet opp 1. februar med et introduksjonsseminar med faglige innlegg .	Marit Jane Myklevold , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , jođiheaddji Sunna Marie Pentha , Eanandoallo- jabiebmodeaprtemeanta , čálli Bargojoavku álggahii barggus seminárain guovvamánu 1. b. mas ledje fágalaš ovdanbuktimat .
Deretter har det vært avholdt fem ordinære møter .	Dasto leat doallan vihtta dábálaš čoahkkima .
Rapport sendes på høring i løpet av juni 2008 .	Raporta sáddejuvvo gulaskuddamii geassemánus 2008 .
Endelig utforming av kriterier / indikatorer for økologisk bærekraftig reintall baseres på arbeidsgruppens anbefaling og innspill fra høringsrunden .	Eavttut / čujuhusat ekologalaččat guoddi boazologu várás mearriduvvojit loahpalaččat bargojoavkku rávvagiid ja evttohusaid vuođul gulaskuddama maŋŋel .
Det blir utarbeidet en veileder til bruk for både næringen og myndighetene i prosessen med fastsetting av reintallet .	Bargojoavku lea fárus maiddái dan barggus . Galgá ráhkaduvvot boazologu mearrideami bagadus sihke ealáhusa ja eiseválddiid várás .
Veilederen vil bli sendt ut av departementet i løpet av høsten 2008 .	Departemeanta sádde dan bagadusa 2008 čavčča mielde .
3	3
1.2 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat : I henhold til den nye loven gis reindriften nå selv et ansvar for fastsettelse av øvre reintall i forbindelse med utforming av distriktets bruksregler .	1.2 Bargojoavkku mandáhtta Bargojoavkkus lea leamaš čuovvovaš mandáhtta : Ođđa lága olis lea dál boazodoalus álddis ovddasvástádus mearridit alimus boazologu orohaga doaibmanjuolggadusaid mearrideami oktavuođas .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av beiteressursene .	Doaibmanjuolggadusat galget maid sihkkarastit guohtuneatnamiid guoddevaš geavaheami .
Distriktsstyret skal på selvstendig grunnlag gjøre rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet .	Orohatstivra galgá iešheanalaš vuođul čielggadit doaibma- ja guohtundilálašvuođalaš árvvoštallamiid mat leat mearriduvvon boazologu vuođđun .
Distriktsstyrets vedtak sendes til endelig stadfesting og godkjenning i Reindriftsstyret .	Orohatstivrra mearrádus sáddejuvvo Boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái .
Arbeidsgruppen bes komme med forslag på kriterier / indikatorer som skal bidra til en god og effektiv ressursforvaltning .	Bargojoavku bivdojuvvo evttohit eavttuid / čujuhusaid mat galget leat buori ja doaibmi resursahálddašeami vuođđun .
Kriteriene / indikatorene skal fungere som en veiledende momentliste og et korrektiv for distriktsstyrene og myndighetene i forbindelse med fastsetting av reintall .	Eavttut / čujuhusat galget leat bagadeaddji vuođđun ja čujuhussan orohatstivrraide ja eiseválddiide boazologu mearrideami hárrái .
Det må presiseres at kriteriene / indikatorene ikke skal være en ny metode for fastsetting av reintall fra myndighetenes side .	Deattuhuvvo ahte eavttut / čujuhusat eai galgga áddejuvvot ođđa vuohkin man mielde eiseválddit mearridit boazologu .
Arbeidsgruppen har hatt inngående drøftinger av de ulike faktorene som ligger i begrepet økologisk bærekraftig ressursforvaltning og reintall .	Bargojoavku lea vuđolaččat guorahallan doahpaga ekologalaš guoddevaš resursahálddašeami ja boazologu sisdoalu .
Det er lagt stor vekt på den reindriftsfaglige kunnskapen om disse forhold , og gruppen har søkt å få til en felles forståelse mellom vitenskapelig basert og erfaringsbasert kunnskap .	Leat olu deattuhan boazodoallofágalaš máhtu daid áššiid birra , ja joavku lea oččodan oktasaš ipmárdusa dieđavuođđuduvvon ja vásáhusvuođđuduvvon máhtus .
I tillegg har reindriftsrepresentantene fått innspill fra distriktsformenn og soneledere i sine respektive områder .	Dasto leat boazodoalloovddasteaddjit ožžon árvalusaid iežaset guovlluid orohatovdaolbmuin ja johtolatovdaolbmuin .
Innspillene fra distriktsformenn og sonestyreledere har vist seg meget nyttig ved at arbeidsgruppen har fått konkrete forslag til både kriterier og normer i enkelte av områdene .	Orohatovdaolbmuid ja johtolatovdaolbmuid árvalusat leat leamaš hirbmat ávkkálaččat dannego bargojoavku dakko bokte lea ožžon konkrehta árvalusaid eavttuide ja norpmaide iešguđet guovlluin .
Arbeidsgruppens erfaring er at det stort sett har vært en felles oppfatning av at det eksisterer en sammenheng mellom beitegrunnlaget , tetthet av dyr , kondisjon og produksjon .	Bargojoavku lea oaidnán ahte lea ovttamielalašvuohta das ahte guohtunvuođđu , bohccuid lohku , vuoibmi ja buvttadeapmi leat oktiičadnon .
I en økologisk bærekraftig reindrift anser man at beitebruken ikke forringer beitekvaliteten , eller mangfoldet av dyr og planter i de ulike årstidsbeitene .	Ekologalaččat guoddevaš boazodoalu dáfus oaivvilduvvo ahte guohtungeavaheapmi ii billis guohtunkvalitehta dahje elliid ja šattuid valljodaga iešguđet áigodatguohtumiin .
Det er også en målsetting at beitebruken skal gi god dyrevelferd og tilgang på slaktedyr av god kvalitet .	Mihttun lea maiddái ahte guohtungeavaheapmi galgá dagahit buori elliidsuodjalusa ja vejolašvuođa njuovvat bohccuid main lea buorre kvalitehta .
Årlige variasjoner i klima , og forstyrrelser fra rovvilt og andre næringsinteresser påvirker beitetilgang og dermed grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindrift .	Jahkásaš dálkerievdamat , boraspiremuosehuhttimat ja eará ealáhusberoštumit váikkuhit maiddái guohtumiid ja nu maiddái ekologalaš guoddevaš boazodoalu vuođu .
I enkelte områder kan tap på grunn av ugunstige vinterbeiteforhold og rovvilt være så omfattende at det påvirker reindriftens mulighet til å styre reintallsutviklingen .	Muhtun guovlluin sáhttet massimat heajos dálveguohtumiid ja boraspiriid geažil leat nu stuorrát ahte dat váikkuha boazodoalu vejolašvuođa mearridit boazologu ovdáneami .
Arbeidsgruppen har forsøkt å ta hensyn til dette i utvelgelsen av kriterier , men hovedfokuset i arbeidet er knyttet til sammenhengen mellom dyretetthet og beitegrunnlaget .	Bargojoavku lea geahččalan dan vuhtiiváldit go lea hábmen dáid eavttuid , muhto barggu váldodeaddu lea čadnon boazologu ja guohtuma oktavuhtii .
1.3 Føringer i ny reindriftslov , bruksregler og reintall I den nye loven er det lagt opp til at reintallet skal fastsettes på sommersiidanivå , og utarbeides av siidaen og distriktsstyret .	1.3 Ođđa boazodoallolága čujuhusat , doaibmanjuolggadusat ja boazolohku Ođđa lága mielde galgá boazolohku mearriduvvot geassesiidadásis , ja dan galgá siida ja orohatstivra dahkat .
Dette betyr at reintallet nå skal fastsettes ” nedenfra ” , og ut i fra det beitegrunnlaget som siidaen disponerer .	Dat mearkkaša ahte boazolohku dál galgá mearriduvvot ” vuođđodásis ” , ja daid guohtuneatnamiid ektui maid siida hálddaša .
Myndighetene mener at reindriften med sin erfaringsbaserte naturkunnskap har gode forutsetninger til å gjennomføre dette .	Eiseválddit oaivvildit ahte boazodoalus leat buorit vejolašvuođat nagodit dan dahkat vásáhusvuođđuduvvon luonddumáhtu vuođul .
Likevel er det en del utfordringer distriktsstyret står overfor ved reintallsfastsettingen .	Dattege leat orohatstivrras muhtun hástalusat boazologu mearrideami hárrái .
Grunnlaget for reintallsfastsettelsen vil man finne i regelen om beitebruk ( § 59 ) der tilgjengelig beite utgreies .	Boazologu mearrideami vuođđu čilgejuvvo guohtungeavaheami njuolggadusas ( § 59 ) , dárbbašlaš guohtumiid sihkkarastima birra .
Utgangspunktet er sommersiidaen , men det må også sees hen til kapasiteten på de øvrige årstidsbeitene slik at det tas hensyn til det beitet som utgjør minimumsfaktoren .	Vuođđun lea geassesiida , muhto ferte maiddái vuhtiiváldit visot eará áigodatguohtumiid kapasitehta nu ahte dat guohtun mii lea unnimusmearrin vuhtiiváldojuvvo .
Utgreiingen i beitebruksreglene innebærer en klarlegging av siidaens / distriktets tilgjengelige beiter .	Guohtunnjuolggadusat čielggasin dahket makkár guohtumiid siida / orohat sáhttá geavahit .
En av utfordringene er at i enkelte områder er de ulike årstidsbeitene fordelt over flere distrikter .	Hástalussan lea ahte muhtun guovlluin leat iešguđet áigodatguohtumat máŋgga orohaga siskkobealde .
De reinbeitedistrikter som har alle årstidsbeiter i ett distrikt , vil ha et enklere utgangspunkt siden det da blir å fordele beitene internt i distriktet .	Dain boazoorohagain gos leat buot áigodatguohtumat orohaga siskkobealde šaddá dilli álkit go guohtuneatnamiid dalle juhket siskkáldasat orohagas .
Dette vil bli fulgt opp nærmere i arbeidet med bruksreglene .	Dát čuovvoluvvo dárkileappot doaibmanjuolggadusaid barggus .
4	4
2 .	2 .
Reindriften i Norge Reindriftens beitesystem kjennetegnes ved et skifte mellom ulike årstidsbeiter slik at reinen har tilgjengelige beiter gjennom hele året .	Norgga boazodoallu Boazodoalu guohtunvuogádaga dovdomearka leat áigodatguohtumat main boazu gávdná guohtuma birra jagi .
Beitebruk og flyttemønster henger sammen , og er avgjørende for en god utnyttelse av de ulike årstidsbeitene og for produksjon i reindriften .	Guohtungeavaheapmi ja johtinvierut leat oktiičadnon ja dat leat mearrideaddjin dasa man bures iešguđet áigodatguohtumiiguin ávkkástallá ja boazodoalu buvttadeapmái .
Flyttemønstrene i reindriften varierer både i retning , lengde og tid , avhengig av forskjeller i naturgitte forhold .	Boazodoalu johtimat rievddadit sihke guovllu , guhkkodaga ja áiggi dáfus , dat leat namalassii luonddudilálašvuođaid duohken .
I Finnmark skjer vinterbeitingen på lavbeiter i innlandet og sommerbeitingen på grøntbeiter ved kysten eller på øyene .	Finnmárkkus leat dálveguohtumat siseatnamiid jeageleatnamiin ja geasseguohtumat fas ruonaseatnamiin rittus dahje sulluin .
I hovedsak skjer vår- og høstbeiting i den mellomliggende sonen .	Giđđa- ja čakčaguohtumat leat eanemusat dakko gaskkas .
For å koordinere flyttingen mellom sesongbeitene er distriktene / siidaene gruppert i flyttesystemer , og det kan forekomme kortere og lengre perioder der enkelte områder benyttes av to eller flere siidaer .	Orohagat / siiddat čuvvot iešguđet johtinvuogádaga vai johtin iešguđet áigodatguohtumiid gaskka heivehuvvo , ja oanehet dahje guhkit áigodagaid sáhttet dihto eatnamiin leat guokte dahje eanet siiddat .
Flere av reindriftens distrikter i Finnmark , og spesielt distrikter med høye reintall , har hatt betydelige svingninger i produksjonen de siste 20 - 30 årene .	Máŋgga orohagas Finnmárkkus , erenoamážit orohagain gos lea alla boazolohku , lea buvttadeapmi rievddadan sakka maŋemus 20-30 jagi .
Polmak / Varanger har derimot hatt en langt mer stabil utvikling , med jevnt over høy produktivitet og gode slaktevekter .	Buolbmágis / Várjjagis lea fas leamaš jámmadis ovdáneapmi , alla buvttadeapmi ja buorit njuovvandeattut .
I Troms skjer flyttingen oftest over korte avstander og ofte innen samme distrikt .	Tromssas johtet oanehet gaskkaid ja dávjá orohaga rájiid siskkobealde .
Områdene i Troms består hovedsakelig av grøntbeiter , og klimatisk sett er vinterbeiteforholdene ofte begrensende for næringen .	Tromssa guovllus leat eanas ruonasguohtumat , ja dálkkádaga dáfus leat ealáhusa dálveguohtundilálašvuođat gáržžit .
Reindriften i Nordland har et todelt flyttemønster hvor noen distrikter flytter til grenseområdene eller på vinterbeite i Sverige , mens andre har sine vinterbeiter langs kysten .	Nordlánddas johtet guovtteládje , muhtun orohagat johtet rádjeguovlluide dahje dálveguohtumiidda Ruoŧas , earáin fas lea dálveguohtun rittus .
Troms og Nordland har generelt høye slaktevekter .	Tromssas ja Nordlánddas leat oppalaččat alla njuovvandeattut .
Områdene har imidlertid hatt store svingninger i produksjonen .	Guovlluin lea dattege buvttadeapmi sakka rievddadan .
Etter 2000/01 har utviklingen i Troms generelt vært positiv , men sammenlignet med andre områder er fortsatt tapene høye og produktiviteten lav .	Maŋŋel 2000/01 leat Tromssas buori muddui positiivadit ovdánan , muhto go buohtastahttá eará guovlluiguin de leat ain stuora massimat ja unnán produktivitehta .
Utviklingen i Nordland er mer sammensatt .	Nordlánddas lea dilli veahá máŋggageardánet .
I den sørlige delen har utviklingen i hovedsak vært positiv , mens de nordligste distriktene av ulike årsaker ikke har greid å bygge opp reintallet og få reindriften på fote igjen etter store tap på slutten av 1990 tallet .	Lulde leat bures ovdánan , muhto davviorohagat eai leat iešguđet ákkaid geažil nagodan lasihit boazologu , ja oažžut doaibmi boazodoalu maŋŋel stuora massimiid 1990-logu loahpas .
I Nord-Trøndelag har de fleste distriktene kystnære vinterbeiter , men det foregår også vinterbeiting lenger inn i landet .	Davvi-Trøndelágas leat eanas orohagaid dálveguohtumat rittuid lahka , muhto leat gal dálveguohtumat maiddái siseatnamiin .
Flyttingen i Sør-Trøndelag / Hedmark foregår i hovedtrekk fra barmarksbeiter i nord til vinterbeiter i sør .	Lulli-Trøndelágas / Hedmárkkus johtet ges bievlaeatnamiin davvin dálveguohtumiidda lulde .
Trøndelagsområdene har generelt hatt stor stabilitet både i reintall , produksjon og slaktevekter , og da i særlig grad Sør-Trøndelag / Hedmark og tamreinlagene .	Trøndelága guovlluin leat oppalaččat dássedis boazologut , buvttadeapmi ja njuovvandeattut , erenoamážit LulliTrøndelágas / Hedmárkkus ja boazoservviin .
Nord-Trøndelag har tidligere hatt høy produktivitet , men økende tap fra første halvdel av 1990-årene har bidratt til at både slaktekvantum , produktivitet og reintall har falt vesentlig .	Davvi-Trøndelágas lea ovdal leamaš alla buvttadeapmi , muhto stuora massimat 1990-logu álgobáliid leat dagahan ahte sihke njuovvanhivvodat , buvttadeapmi ja boazolohku lea gahččan mearkkašahtti olu .
En liten positiv utvikling kan spores for det siste driftsåret da de prosentvise tapene har gått noe ned .	Maŋemus doaibmajagis leat dattege veahá ovdánan go massimat proseanttaid mielde leat veahá unnon .
Det er flere årsaker til tap i reindriften , de vanligste er ugunstige vær- og beiteforhold , rovvilt , sykdom , ulykke og tyveri .	Boazodoalu vahágiidda leat olu árttat , dábálaččat heajos dálke- ja guohtundilálašvuođat , boraspiret , dávddat , lihkohisvuođat ja suoládeapmi .
I samtlige områder oppgir næringen at rovvilt står for den klart største andelen av de totale tapene .	Buot guovlluin nanne ealáhus ahte boraspiret váldet stuorámus oasi ollislaš massimiin .
I de senere årene har både rovviltbestandene og tap til rovvilt vært økende i store deler av reindriften , og situasjonen er særlig bekymringsfull i Nord-Trøndelag , Troms og Nordland .	Maŋemus jagiid leat sihke boraspirenálit ja massimat boraspiriide lassánan eanas boazodoalloguovlluin , ja dainna fuolastuvvet erenoamážit Davvi-Trøndelágas , Tromssas ja Nordlánddas .
3.1 Beite I reindriftssammenheng omtales to hovedkategorier av beiter , grønnbeiter og lavbeiter .	3.1 Guohtun Boazodoalus lea sáhka guovttelágán guohtumiin , ruonasguohtumat ja jeagelguohtumat .
De er essensielle som sommerbeiter , men er også viktige som vår- og høstbeiter .	Ruonasguohtumiin leat eanas ruonas rássešattut , ja dat leat álbmámus ja bibmoseamos guohtumat .
Lavbeitene er dominert av ulike lavarter , er mer næringsfattige og nyttes primært	Dat leat vuđolaš geasseguohtumat , muhto leat maiddái deaŧalaččat giđđa- ja
5	5
som vinterbeite .	čakčaguohtumiin .
Innen disse beitetypene er det imidlertid stor variasjon i kvalitet , avhengig av sammensetning av plantearter i beitene .	Jeagelguohtumiin leat iešguđetlágán jeagelšattut , dat eai leat nu álbmát ja dat adnojit eanas dálveguohtumiin . Dain guohtumiin rievddada dattege kvalitehta sakka iešguđet šlájaid mielde .
Ulike arter av karplanter har ulik kvalitet som mat for reinen fordi de har ulik kjemi , og dermed ulik fordøyelighet .	Ruonasšattuin lea iešguđetlágán kvalitehta bohcco borramuššan dannego dain lea iešguđetlágán kjemiija ja nu maiddái suolbmuduvvojit iešguđetládje .
Generelt fordøyes urter og gress raskere enn starr og duskull , etterfulgt av lyngplanter og til slutt eviggrønne planter .	Oppalaččat suolbmuduvvojit urtasat ja rásit jođáneappot go luktásuoinnit ja upmolsuoinnit , dasto čuvvot daŋasšattut ja de vel áloruonasšattut .
Tilsvarende har ulike lavarter forskjellig verdi som mat for reinen .	Seammaládje leat jeagelšattut iešguđetlágánat .
Reinen foretrekker reinlav , kruslav og lav som vokser på trær framfor skorpelav på stein , mens saltlav og lav med nitrogenfikserende alger kun spises når mattilgangen er kritisk dårlig .	Boazu millosepmosit guohtu bohccojeahkála , diehppejeahkála ja lahpu , ovdalii geađgeganaid , ja sáltejeagil ja jeagil mas leat nitrogenafiksejeaddji debbot dohkkejit dušše de go lea áibbas heitot guohtun .
Verdt og merke seg om karplanter er at nedbrytning av plantematerialet i jorda viser samme rekkefølge som i dyret .	Mearkkašan veara ruonasšattuid dáfus lea ahte šattuid eananduhttin čuovvu seamma ortnega go bohccos .
Dette har som konsekvens at der urter og gress dominerer i beitene , vil ikke bare reinen ha tilgang på planter som fordøyes raskt , men nedbrytningen i jorda vil også gå raskere .	Danne lea nu ahte go guohtumiin leat eanas urtasat ja rásit , de guohtu boazu šattuid mat jođánit suddet ja dalle manná maiddái eananduhttin eatnamis jođáneappot .
Tilgangen på næring for beiteplantene for ny og næringsrik vekst vil dermed være bedre .	Guohtunšattuid álbmi buorrána go šaddan ođasmahttojuvvo ja beaktiluvvá .
Et beite er således en dynamisk ressurs som varierer i kvalitet og mengde avhengig av hvilke planter som dominerer i beitene .	Guohtun lea danne heiveheaddji resursa mii rievddada kvalitehta ja hivvodaga mielde ja mii lea sorjavaš das ahte makkár šattut guohtuneatnamiin eanasmuddui leat .
Generelt vil et større mangfold av karplanter gjøre beitene mer robuste mot ytre påvirkninger , og således sikre en jevnere planteproduksjon .	Oppalaččat leat guohtumat nannoseappot olgguldas váikkuhusaid vuostá jus leat olu iešguđetlágán ruonasšattut , ja dalle sihkkarastojuvvo maiddái jámmadet šaddobuvttadeapmi .
Mangfoldige beiter vil også ha større variasjon i beiteplanter og mer næring tilgjengelig for reinen .	Go guohtun lea valjis de lea das maiddái stuorát variašuvdna guohtunšattuid dáfus mii addá eambbo bibmosiid bohccui .
Om plantedekket i grønnbeitene får stå uforstyrret , vil det skje en endring av arter ( suksesjon ) fra pionérarter til arter som er relativt raske til å etablere seg , og til slutt til arter som er langsomme i etablering .	Jus rásseguohtumiid šattut eai duohtaduvvo , de bohtet šlájat dađistaga rievdat ( suksešuvdna ) , namalassii nu ahte vuosttaš pionèrašattuid sadjái mat leat jođánat šaddagoahtit , bohtet šlájat mat eai nu jođánit šaddagoađe báikái .
Pionérarter i grønnbeitenes plantedekke er oftest gress og urter .	Rásseguohtumiid pionèrašlájat leat dábálaččat rásit ja urtasat .
Disse er mer næringsrike , har en større produktivitet og er generelt bedre beiteplanter enn arter som er sene i suksesjonen .	Dat leat álbmábut , dain lea stuorát produktivitehta ja leat buoret guohtunšattut go šlájat mat suksešuvnnas leat hilljánat .
Gode beiter har et stort innslag av pionérarter som tåler å bli beitet , men som likefullt opprettholder god planteproduksjon .	Buriin guohtumiin leat olu pionèrašlájat mat girdet guohtuma , muhto mat goitge bisuhit buori šaddobuvttadeami .
Beitedyr er sentrale i å forstyrre både plantedekket og lavdekket , og dermed forstyrre den suksesjonen som pågår .	Guohtu eallit muosehuhttet sihke šaddogokčasa ja jeagelgokčasa , ja dainnalágiin vurjet dat dan suksešuvnna mii lea dáhpáhuvvame .
Beitedyr kan holde grønnbeiter i et mer produktivt og næringsrikt stadium enn om beitene får stå ubeitet .	Guohtu eallit sáhttet doalahit rásseguohtumiid produktiivadeabbon ja bibmoseabbon go de jus guohtumat eai duohtaduvvo .
Tilsvarende kan lavdekker være mer produktive om de brukes av beitedyr , men lavdekket er generelt mer sårbart for tråkk og beiting og slites relativt raskere .	Seammaládje sáhttet jeageleatnamat leat eambbo produktiivat jus doppe leat eallit mat guhtot , muhto jeageleana lea hearkkit duolbmuma ja guohtuma vuostá , ja dat nohká jođáneappot .
Dvs at det også kan være vanskelig å gjenvinne mer produktive beiter .	Lea namalassii váttis ođasmahttit produktiivadet guohtumiid .
Store deler av reindriftens grønnbeitearealer er dekket av etablerte dvergbusker med lav fordøyelighet .	Eanas boazodoalu rásseguohtunareálain leat šaddagoahtán skierrešattut maid boazu hejot suolbmuda .
Slike arealer har særlig begrenset verdi som sommerbeiter , spesielt der krekling dominerer .	Dakkár eatnamat eai heivestuva geasseguohtumin , erenoamážit jus lea olu čáhppesmuorji .
I dag har man begrenset kunnskap om hvilken type beitebruk som vil kunne forstyrre lyngdekket til en slik grad at mer produktive beiteplanter får feste .	Dál ii gávdno nu olu máhttu das makkár guohtungeavaheapmi vuorjjašii daŋasšattuid nu ahte produktiivadet guohtunšattut šaddagoađašivčče .
Dette er forhold som også i stor grad er aktuelle for husdyrnæringer der utmarksbeite inngår .	Dát bealit leat maiddái áigeguovdilat šibitealáhusaide mat atnet šibihiid guohtumiin .
Reinen beiter over store arealer som oftest har stor variasjon i naturlig forekommende ressurser , og kombinasjonen av disse ressursene er oftest unik for hvert reinbeitedistrikt .	Boazu guohtu viiddis duovdagiid gos leat olu iešguđetlágán lunddolaš resurssat , ja daid resurssaid lotnolasvuohta lea dávjá áibbas erenoamáš iešguđet orohagas .
Et verdiestimat basert på antall fôrenheter som behøves for å fôre én rein igjennom et helt år , og reintallet for 2007 , tilsier at reinbeitene i Norge totalt har en verdi på 150 millioner kroner årlig .	Árvomerošteapmi mii lea rehkenaston daid fuođđarovttadagaid vuođul mat mannet ovtta bohcco biebmamii olles jagi , ja 2007 boazologu vuođul , čájeha ahte Norgga boazoguohtumiid ollislaš árvu lea 150 miljovnna kruvnno jahkásaččat .
Riktig grad av beitebelegg av rein på grønnbeiter og lavbeiter kan derimot være vanskelig å vurdere .	Dattege lea váttis árvvoštallat rásseguohtumiid ja jeagelguohtumiid geavaheami .
Gjennom lang tid har beitebruken av reinens vinterbeiter i Finnmark fått stor oppmerksomhet fordi kvaliteten på lavbeitene har blitt redusert samtidig som beitebelegget har økt .	Lea guhká leamaš sáhka Finnmárkku dálveguohtumiid geavaheamis go jeagelguohtumiid šaddodássi lea hedjonan seammás go bohccuid guohtun lea lassánan .
Nyere studier viser at også grøntbeitene har redusert kvalitet der det har vært høyt beitebelegg de siste ti-årene .	Ođđa dutkamušat čájehit ahte maiddái rásseguohtumiid kvalitehta lea hedjonan dain guovlluin gos lea garrasit guhttojuvvon maŋemus logiid jagiid .
Kartlegging og senere overvåkning av lavbeitene i Finnmark ble igangsatt tidlig på 90-tallet , og det er gjort ulike grep for å hindre ytterligere forringelse av lavbeitene .	Finnmárkku jeagelguohtumiid kárten ja goziheapmi álggahuvvui álgogeahčen 90-logu , ja leat leamaš álggahuvvon iešguđetlágán doaimmat eastadit eatnamiid guorbamis .
Tilsvarende kartlegging og overvåking av grøntbeitene har ikke blitt initiert .	Seammalágán kárten ja goziheapmi rásseguohtumiid dáfus ii leat álggahuvvon .
I Sverige har man startet et større arbeid med kartlegging og overvåking av utmarksressursene for å sikre en langsiktig beitebruk for reindriften .	Maiddái Suomas leat gozihan šaddoovdáneami
6	6
3.2 Reintall og produksjon Tilvekst av ulike beiteplanter er som sagt hovedsakelig styrt av naturgrunnlaget , klima og beitedyr .	3.2 Boazolohku ja buvttadeapmi Nu movt ovdalis daddjon de stivrejit luondduvuođđu , dálkkádat ja guohtu eallit iešguđet guohtunšattuid šattu .
Dette setter en grense for tetthet av dyr ( beitetrykk ) et område kan bære over tid , og hvor stort overskudd som produseres og som kan høstes .	Dat ráddje man olu bohccuid guovlu gierdá ja man stuora badjebáza buvttaduvvo ja man stuora osiin ávkkástallá .
Figur 1 .	1. figuvra .
Prinsippskisse av sammenhengen mellom produksjon per dyr ( kg per livdyr ) og per areal ( kg per km2 ) med økende beitetrykk .	Prinsihppagovva buvttadeamis juohke bohccos ( kg juohke bohcco nammii ) areála ektui ( kg juohke km² nammii ) go guohtun lassána .
Stiplet linje angir en avtakende produksjon per dyr med økende beitetrykk .	Ceahkkelinnjá čájeha ahte buvttadeapmi njiedjá juohke bohcco nammii go guohtundeaddu lassána .
Heltrukken linje angir en stigende produksjon per areal når beitetrykket øker fra lavt til middels , og avtakende produksjon når beitetrykket øker fra middels til sterkt . Ved lavt beitetrykk vil det ikke være noen særlig konkurranse om beiteressursene , og produksjon per areal går opp selv om man øker beitetrykket .	Produksjon per dyr - Buvttadeapmi juohke bohccos Produksjon per areal - Buvttadeapmi areála mielde Lavt – Vuollegis , Middels – Gaskadássi , Sterkt - Alla Beitetrykk - Guohtundeaddu Go lea unnán guohtundeaddu de ii leat áktánas gilvu guohtunresurssaid nalde , ja buvttadeapmi areála mielde lassána vaikko guohtundeaddu lassána .
Produksjon per dyr ( kg per livdyr ) er høyt , og produksjonen per arealenhet vil øke med dyretallet .	Buvttadeapmi juohke bohccos ( kg bohcco nammii ) lea allat , ja buvttadeapmi juohke areálaovttadaga mielde lassána boazologu mielde .
Ved ennå høyere beitetrykk vil imidlertid tilveksten per dyr begynne å gå ned fordi konkurransen om beiteressursen tiltar .	Jus guohtundeaddu lassána vel eambbo , de boahtá dattege šaddu juohke bohccos njiedjat go gilvu guohtunriggodagaid nalde lassána .
Hos dyr i dårlig kondisjon reduseres først og fremst kalvetilgang og overlevelse av kalv .	Bohccuin mat leat heajos vuoimmis hedjona miessešaddu , ja misiid seailun unnu .
Dersom beitetilgangen forverres ytterligere , ser man også økt dødelighet hos voksne .	Jus guohtun ain eambbo hedjona , de jápmigohtet maiddái rávis bohccot .
Produksjon per areal vil begynne å gå ned når beitetrykket er så høyt at man får reduserte vekter , redusert kalvetilgang og økt dødelighet .	Buvttadeapmi areála mielde njiedjagoahtá go guohtundeaddu lea nu stuoris ahte bohccodeattut unnot , miessešaddu unnu ja bohccot jápmigohtet .
Produksjonskurver som vist i figur 1 , fanger imidlertid ikke opp hele dynamikken i våre nordlige beitesystem .	Buvttadankurvvat nu movt 1. fig. čájeha , eai čájet dattege davviguovlluid guohtunvuogádaga dievaslaš dynamihka .
Dette skyldes at klimaet , både om sommeren og vinteren , varierer mye og kan føre til relativt store svingninger i produksjonen .	Dat lea dannego dálkkádat sihke geasset ja dálvet sakka rievddada , ja dat sáhttá dagahit ahte maiddái buvttadeapmi sakka rievddada .
Undersøkelser i Norge har vist at negative effekter av klima forsterkes ved høye tettheter og lav kondisjon ; flokker der gjennomsnittlig slaktevekt på kalv ligger under 18 kg er mest utsatt .	Iskkadeamit Norggas lea čájehan ahte dálkkádaga negatiiva váikkuhusat sturrot go lea olu boazu ja dat leat heitot vuoimmis ; ealut main misiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea
I områder med gjennomsnittlige kalvevekter på 20-21 kg , ser man at reintallet er stabilt og produksjonen stabilt høyere .	Dain guovlluin gos gaskamearálaš miessedeattut leat 20-21 kg , oaidná ahte boazolohku lea dásset ja buvttadeapmi lea jámma dásset .
Der hele eller deler av vinterbeitet har vært låst over en lengre periode , har også distrikt med lavere tetthet opplevd økt tap .	Go olles dahje muhtun oassi dálveguohtumis lea leamaš lássejuvvon guhkit áiggi , de leat orohagain gos leat unnit bohccot , gillán eambbo massimiid go dábálaččat .
Men som oftest har tapet her vært lavere enn i distrikt med høyere tettheter .	Muhto dávjá leat dat massimat aŋkke unnibut go dain orohagain gos leat olu bohccot .
På tross av disse sammenhengene kan det være vanskelig å finne et økologisk bærekraftig reintall .	Vaikko dát oktavuođat leat čielgasat , de sáhttá goitge leat váttis gávnnahit boazologu mii lea ekologalaččat guoddevaš .
For eksempel har gunstige vintre resultert i en kraftig økning i reintall og kalveproduksjonen i Karasjok og Vest-Finnmark i etterkant av den vanskelige 2000-vinteren .	Ovdamearkka dihte leat buorit dálvvit dagahan ahte Kárášjoga ja Oarje-Finnmárkku boazolohku ja miessešaddu lea hirbmadit lassánan maŋŋel jagi 2000 goavvedálvvi .
7	Nu lea leamaš vaikko boazojápmu ii leat hupman veara lassánan .
nå så lave i enkelte områder at det er stor sannsynlighet for at vanskelige vinter / vårforhold vil kunne redusere både reintall og produksjon .	Muhtun guovlluin leat almmotge njuovvandeattut dál nu vuollin ahte lea jáhkehahtti ahte goavve dálvvit ja giđat sáhttet unnidit sihke boazologu ja buvttadeami .
Studier i Norge viser at dersom gjennomsnittlig slaktevekt på simler overstiger 29 kg , vil man kunne maksimere kalveproduksjon og tilvekst i en flokk .	Guorahallamat Norggas čájehit ahte jus njiŋŋelasaid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea badjel 29 kg , de sáhttá maksimeret miessebuvttadeami ja ealu lassáneami .
I gjennomsnitt vil da i overkant av 90 % av alle simler være drektig , men dette kan variere noe fra flokk til flokk .	Gaskamearálaččat leat dalle badjelaš 90 % buot njiŋŋelasain čoavjjis , muhto dat sáhttá rievddadit ealuid gaskka .
I forbindelse med veieprosjektet i Indre-Finnmark som ble igangsatt i 1996 , anbefalte Norske Reindriftssamers Landsforbund at voksne simler ( over 2 år ) som skal gå til påsett som produksjonsdyr , på sikt burde veie 60 kg eller mer .	Sis-Finnmárkku vihkkenprošeavtta oktavuođas mii álggahuvvui 1996:s , rávvii Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ahte rávis njiŋŋelasat ( badjel 2 jagi ) mat galget ealihuvvot buvttadeami várás , guhkit áiggi vuollái galggaše deaddit 60 kg dahje eambbo .
Simlenes kondisjon og evne til å ta vare på kalv påvirkes i stor grad av vinterbeiteforholdene og kvaliteten på sommerbeitet .	Álddu vuoibmi ja nákca birgehit miesis lea hui olu dálveguohtundilálašvuođa ja geasseguohtuma kvalitehta duohken .
Kalvetapet tidlig på sommeren er under gode beiteforhold og lite forstyrrelser fra rovvilt i underkant av 5 % i reindriften .	Misiid massin árra geasi lea boazodoalus vuollel 5 % go leat buorit guohtumat ja unnán boraspire muosehuhttimat .
Under særskilt gode betingelser kan tidlig kalvetap komme under 2 % i enkelte områder .	Muhtun guovlluin sáhttá misiid massin leat vuollel 2% go leat erenoamáš buorit eavttut .
Dette tapet kan øke betraktelig i år med dårlige vær- og beiteforhold .	Dat massin lassána mearkkašahtti olu go leat heajos dálkkit ja guohtumat .
Tap senere på året er også relatert til kondisjonen til dyrene .	Massimat maŋŋelis jagis leat maiddái čadnon dasa makkár vuoimmis boazu lea .
Det er vist at under klimatisk vanskelige vinterbeiteforhold bruker simler mindre ressurser på kalv og mer på egen vekst , i motsetning til når vinterbeiteforholdene er stabile og gode .	Čájehuvvo ahte heajos dálveguohtumis atná áldu eambbo návccaid iežas birgehit go miesi , mii lea nuppeládje go de go leat buorit dálveguohtundilálašvuođat .
I områder med vedvarende dårlige vinterforhold , har det vært behov for tilleggsfôring i kortere perioder på senvinteren for å unngå store tap .	Dain guovlluin gos leat guhkilmas heajos dálvvit , lea leamaš dárbu biebmat bohccuid oanehet áiggi maŋŋidálvvi vai eastada massima .
I reinbestander der tilveksten tas ut stabiliseres både reintallet og produksjonen av reinkjøtt .	Boazomáddodagain gos ođđa šaddu njuvvojuvvo , šaddá sihke boazolohku ja bohccobiergobuvttadeapmi dásset .
Uttak i kg per rein	Uttak i kg per rein
16	16
8	8
25	25
50	50
Gjennomsnittsvekt varit i kg	Gjennomsnittsvekt varit i kg
Figur 2 Figuren viser en modell for uttak av rein ( kg per livrein ) i forhold til gjennomsnittsvekter ( slaktevekter ) av horhtje / varit ( 1 ½ årige bukker ) .	Figuvra 2 . Figuvra čájeha vuogi njuovvat bohccuid ( kg juohke ealihanbohcco nammii ) gaskamearálaš varitdeattuid ( njuovvandeattuid ) ektui .
Etter år med lave gjennomsnittsvekter , settes uttaket høyere enn ved høye gjennomsnittsvekter .	Jus máŋga jagi maŋŋálaga leat vuollegis gaskamearálaš deattut , de njuvvojuvvo eambbo go de go leat alla gaskamearálaš deattut .
Modellen i figur 2 er presentert av reindriften , og viser hvordan man kan styre uttak av rein i forhold til gjennomsnittlige slaktevekter av horhtje / varit .	Uttak i kg per rein - Njuovvan kg mielde juohke bohcco nammii Gjennomsnittsvekt varit i kg - Gaskamearálaš varitdeaddu kg 2. figuvrra modealla lea boazodoallu ovdanbuktán , ja dat čájeha movt sáhttá stivret njuovvama varihiid gaskamearálaš njuovvandeattuid ektui .
I følge modellen gir kondisjon på dyret en indikasjon på om reintallet er i samsvar med beitetilgangen , og følgelig hvor stort uttaket må være .	Dán modeallas čájehuvvo ahte bohcco vuoibmi geažuha lea go boazolohku heivehuvvon guohtumii , ja man olu ferte njuovvat .
Den rette linjen i figuren indikerer hvilket nivå uttaket bør ligge på ved ulike gjennomsnittlige slaktevekter av horhtje / varit i flokken .	Njulges sáhcu čujuha man olu berre njuovvat go ealu varihiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea nuo ja nuo stuoris .
I denne modellen tar man utgangspunkt i et minimumsmål på gjennomsnittlig slaktevekter på horhtje / varit på 25 kg .	Dán modeallas lea vuođđun ahte varihiid unnimus mearri gaskamearálaš njuovvandeattu dáfus lea 25 kg .
Dersom vektene faller under 25 kg , indikerer det en situasjon med for høy tetthet av rein .	Jus deaddá vuollel 25 kg . , de čujuha dat ahte leat beare olu bohccot .
Da må man øke uttaket .	Dalle ferte njuovvat eambbo .
Dersom vektene overstiger 25 kg , kan uttaket reduseres dersom det er behov for å bygge opp flokken etter dårlige år etc. .	Jus varihat deddet eambbo go 25 kg , de sáhttá unnidit njuovvama jus leažžá dárbu lasihit bohccuid goavvejagiid maŋŋá jna. .
produsere minimum 8 kg per rein i vårflokk ved horhtje / varitvekter på 25 kg .	Dán modeallas lea maiddái ulbmilin buvttadit unnimusat 8 kg juohke bohcco nammii giđđaealu ektui jus varihat deddet 25 kg .
Erfaringsmessig ser man at i områder med høy kalveproduksjon og lite tap , må uttaket settes til 10 – 12 kg per livrein i vårflokk for å holde et stabilt reintall .	Vásihuvvo ahte guovlluin gos lea buorre miessebuvttadeapmi ja unnán massimat , de ferte njuovvanmearri biddjot 10-12 kg bohcco nammii giđđaealu ektui vai doalaha dássedis boazologu .
I disse områdene er også gjennomsnittlige slaktevekter av horhtje / varit og simler godt over 30 kg .	Dáin guovlluin leat maiddái varihiid ja njiŋŋelasaid gaskamearálaš njuovvandeattut arvat badjel 30 kg .
I forvaltningen av hjortevilt har man erfart at dersom man høster opp mot 60 % av årets produksjon , med hovedvekt på kalv og bukker , vil man kunne maksimere både tilvekst i bestanden og kjøttproduksjon .	Ruksesgottiid hálddašeamis oaidná ahte jus njuovvá goasii 60% jagi buvttadeamis , eanemusat misiid ja varrasiid , de sáhttá maksimeret sihke náli šaddama ja biergobuvttadeami .
Dette forutsetter en stabil dyretetthet på et nivå som tilsier tilvekst i bestanden , det vil si at kalvetilgangen er maksimal .	Dalle eaktuduvvo ahte ruksesgoddelohku lea jámmadit dakkár dásis mii mearkkaša náli šaddama , namalassii ahte miessešaddu lea maksimála dásis .
For å holde dyretallet stabilt , justeres uttaket i forhold til naturlige svingninger i produksjonen ved at man slakter hardere i år med høy produksjon og mindre i år med lav produksjon .	Vai lohku bisuhuvvo dássedin , de heivehuvvo njuovvan buvttadeami rievdamiid mielde , ja dalle njuvvojuvvo eambbo daid jagiid go lea alla buvttadeapmi , ja fas unnit dalle go buvttadeapmi lea unni .
I reindriften ser man liknende forhold .	Boazodoalus lea sullasaš dilli .
I områder der uttaket ligger mellom 50 og 60 % og med hovedvekt på kalve- og bukkeslakt , og der man kun har påsett av produksjonsdyr , er produktivitet og kalvetilvekst meget høy .	Dain guovlluin gos njuvvojuvvo gaskal 50 ja 60 % ja gos njuvvojuvvojit eanas miesit ja varrasat , ja gos dušše buvttadanbohccot ealihuvvojit , lea buvttadeapmi ja miessešaddu hui stuoris .
4.1 Kriterier / indikatorer for økologisk bærekraftig reintall Arbeidsgruppens utfordring har vært å velge ut kriterier / indikatorer som tilfredsstiller krav til økologisk bærekraft , er anvendelige og i samsvar med reindriftens faglige ståsted .	4.1 Eavttut / čujuhusat boazolohkui mii lea ekologalaččat guoddevaš Bargojoavkku hástalussan lea leamaš válljet eavttuid / čujuhusaid mat devdet ekologalaš guoddevašvuođa gáibádusaid , mat leat anihahttit ja mat vástidit boazodoalu fágalaš oainnuide .
Man har derfor vurdert kriterier som er enkle , objektive og kontrollerbare .	Danne leat árvvoštallan eavttuid mat leat eaŋkalat , objektiivat ja maid sáhttá dárkut .
Videre har man også vurdert en del subjektive kriterier , dels fordi man i dag ikke har eksakt kunnskap om alle sider ved produksjonen , og dels fordi reindriftens egne kriterier ikke er lett målbare .	Leat maiddái árvvoštallan muhtun subjektiiva eavttuid , ee dannego go ii leat vel dárkilis máhttu buot beliid birra buvttadeamis , ja maiddái dannego boazodoalu iežas eavttuid ii leat nu álki mihtidit .
Man er klar over at det er en indirekte måte for å vurdere bærekraften i et beite , og den er sårbar for variasjon som skyldes andre årsaker enn tetthet .	Bargojoavku lea ovttaoaivilis das ahte dálá dieđuid mielde de lea vuosttažettiin dat makkár vuoimmis bohccot leat mii čujuha heive go dihto boazolohku guohtunvuđđui .
På tross av dette vil arbeidsgruppen anbefale at man bruker gjennomsnittlige slaktevekter for de ulike dyrekategoriene som indikator .	Lea čielggas ahte dát lea eahpenjulges vuohki árvvoštallat guohtumiid guoddevašvuođa , ja dat vuohki lea hearki rievdamiidda main lea eará ágga go lohku .
Siden slutten av 90-tallet har man i ressursregnskapet fått et relativt godt tallmateriale for slaktevekter , basert på kjønn og alderskategorier , som kan anvendes i denne sammenhengen .	Bargojoavku rávve aŋkke geavahit iešguđet bohccuid gaskamearálaš njuovvandeattuid čujuhussan , 90-logu loahpa rájes lea gártan oalle buorre lohkomateriála njuovvandeattuid hárrái resursarehketdollui man vuođđun lea sohkabealli ja ahki , ja maid dán oktavuođas sáhttá atnit .
I enkelte områder kan derimot vektdata fra slakteriene av ulike årsaker være mangelfullt ; uttaket kan for eksempel være dårlig som følge av vedvarende store tap .	Muhtun guovlluin sáhttet dattege njuovahagaid dieđut deattuid birra leat váilevaččat iešguđet sivaid geažil ; ovdamearkka dihte soaitá njuvvojuvvon unnán stuora massimiid geažil .
Arbeidsgruppen anbefaler derfor at myndighetene i slike tilfeller åpner for bruk av levende vekter som supplement til slaktevekter .	Dakkár dilálašvuođain rávve danne bargojoavku eiseválddiid rahpat vejolašvuođa atnit dieđuid ealli deattuid birra lassin njuovvandeattuide .
Bruken av simlevekter som indikator kan også by på problemer da det generelt tas ut lite simler per siida / distrikt og fordi det ikke skilles mellom ulike alderskategorier .	Geavahit njiŋŋelasdeattuid čujuhussan sáhttá maiddái leat váttis dannego siiddat / orohagat oppalaččat njuvvet unnán njiŋŋelasaid , ja dannego eai earut njiŋŋelasaid iešguđet agiid .
Uttaket av simler består hovedsakelig av dyr i dårlig kondisjon som skal ut av produksjonen , og dette kan medføre særlige utfordringer i områder med svært lave vekter i dag .	Njiŋŋelasat njuvvojuvvojit dábálaččat go leat heitot vuoimmis ja galget eret buvttadeamis , ja dat sáhttá dagahit erenoamáš hástalusaid dain guovlluin gos dál leat hui gehppes bohccot .
På sikt anser arbeidsgruppen at det også skal være mulig å bruke slaktevekter på simler som indikator .	Guhkilmasat oaivvilda bargojoavku ahte galgá leat vejolaš atnit njiŋŋelasaid njuovvandeattuid čujuhussan .
Reindriften har også andre metoder for å vurdere dyrenes kondisjon , selv om vekt på det nåværende tidspunkt synes å være den beste målbare indikatoren .	Boazodoalus leat maiddái eará vuogit árvvoštallat bohcco vuoimmi vaikko dál orru deaddu leame buoremus čujuhussan .
På dyret ser reineierne etter hornfasong , horntykkelse , farge og felling av bast .	Boazoeaiggát geahččá čorvviid , čorvviid gassodaga , ivnni ja go čallagohtet námiid .
Videre ser de på hårlag , kvalitet og tidspunkt for hårskifte .	Dasto gehččet guolgga , kvalitehta ja goas borgáda .
Fasong på selve dyret sier også noe om hvor godt hold dyret er i. .	Bohcco hápmi maid muitala man buori vuoimmis dat lea .
Slike parametere kan være mer sensitive for endringer i beitebetingelsene , og kan variere betraktelig både mellom sesonger og mellom år i en flokk .	Dakkár paramehterat sáhttet leat eambbo hearkkit guohtuma rievdamii , ja dat sáhttet ealus sakka rievddadit áigodagaid mielde ja jagiid mielde .
Kunnskap hos reineierne om dyrets ytre former , bygning og struktur ( morfologi ) er likevel viktig og gir god indikasjon på flokkens og det enkelte dyrs kondisjon .	Boazobargiid máhttu bohcco olgguldas hámiid , goruda ja struktuvrra ( morfologiijja ) birra leat aŋkke deaŧalaččat , ja addet buriid čujuhusaid dasa makkár guohtunáigodat lea leamaš . ”
Et ” trenet øye ” ser dyrenes tilstand over hele beitesesongen .	Hárjánan čalbmi ” oaidná bohcco dili miehtá guohtunáigodaga .
Dette er ikke ressurskrevende og anvendes i det daglige arbeidet med rein .	Dat dárkun ii suolát návccaid ja dat dahkko beaivválaš boazobarggus .
Arbeidsgruppen anser at dette gir viktig tilleggsinformasjon ved vurdering av optimalt reinantall , og i utforming av distriktets bruksregler .	Bargojoavku oaivvilda danne ahte dát leat mávssolaš lassidieđut go lea árvvoštallame optimála boazologu ja go orohaga doaibmanjuolggadusat galget hábmejuvvot .
Produksjonen i en reinflokk påvirkes i stor grad av vektene , og arbeidsgruppen mener at både kalveprosent og kjøttavkastning vil kunne supplere den informasjon som vektene gir om beiteforholdene .	Deattut váikkuhit sakka ealu buvttadeapmái , ja bargojoavku oaivvilda danne ahte sihke miesseproseanta ja biergobuvttadeapmi sáhttá leat diehtun lassin daidda dieđuide maid deattut addet guohtundili birra .
Problemet er at det i dag ikke er tilgang på data basert på objektive metoder for å måle kalveprosent og tap som skyldes rovvilt .	Váttisvuohtan dál lea ahte eai gávdno dieđut main leat objektiiva metodat vuođđun mihtidit miesseproseantta ja massimiid boraspiriid geažil .
Dette gjør at både kalveprosent og kjøttavkastning blir et mer subjektivt kriterium .	Danne lea sihke miesseproseanta ja biergobuvttadeapmi subjektiivadet eaktu .
Arbeidsgruppen har allikevel sett det som nyttig å vurdere stabilitet i kalveprosent om høsten ( kalv ved fot ) som et supplerende kriterium til vekter .	Bargojoavku lea almmotge atnán ávkkálažžan árvvoštallat miesseproseantta dássehisvuođa čakčat ( miesit mat leat ceavzán ) lassin deaddoeavttuide .
Stor variasjon i kalveproduksjon i kombinasjon med lave vekter , tyder på at et gitt reintall ikke er bærekraftig .	Go miessebuvttadeapmi sakka rievddada ja go vel leat geahppasat , de čujuha dat ahte boazolohku ii leat guoddevaš .
Dersom man får en sikker metode for å måle kalveprosent , kan dette brukes som et objektivt kriterium på om et gitt reintall er tilpasset ressursgrunnlaget .	Jus livččii sihkkaris vuohki mihtidit miesseproseantta , de sáhtášii dan atnit objektiiva eaktun dasa ahte lea go boazolohku heivehuvvon resursavuđđui .
Kjøttavkastning beregnet som kilo kjøtt per livdyr i vårflokk levert til slakt er etter arbeidsgruppens synspunkt også anvendelig som et supplerende kriterium til vekter .	10 Biergobuvttadus rehkenaston biergokilon juohke bohccos giđđaealu ektui , lea bargojoavkku oaivila mielde maiddái anihahtti liigeeaktun deattuide lassin .
Dersom det er stor variasjon i kjøttavkastning eller svært lavt uttak over lang tid , i kombinasjon med lave vekter , er det en indikator på at reintallet ikke er bærekraftig .	Jus biergobuvttadus sakka rievddada , dahje jus guhkit áigái njuvvojuvvo unnán ja leat vuollegis deattut , de čujuha dat ahte boazolohku ii leat guoddevaš .
Tap til rovvilt virker også inn på kjøttavkastning .	Massimat boraspiriide váikkuhit maiddái biergobuvttadussii .
Arbeidsgruppen anser derfor at det er behov for å kunne tallfeste dette tapet før kjøttavkastning eventuelt kan benyttes som et objektivt kriterium .	Bargojoavku oaivvilda danne ahte lea dárbu oažžut logu daidda massimiidda ovdalgo biergobuvttadus sáhttá geavahuvvot objektiiva eaktun .
Problemet med både de mer vitenskapelige og de mer reindriftsfaglige kriteriene er med andre ord at de også påvirkes av svingninger i næringstilgangen som ikke skyldes tetthet av rein .	Váttisvuohtan sihke daiguin eavttuiguin mat leat eanet dieđalaččat ja daiguin mat leat eanet boazodoallofágalaččat , lea ahte daidda váikkuhit ealáhusdili rievdamat mat eai čuožžil boazologu geažil .
Dette kan være dårlig tilgang på beite på grunn av værforhold , ising på høst- / vårbeitet mye nedbør og ising på vinterbeitet , varme og mye innsekt om sommeren og andre forstyrrelser som kan skyldes rovvilt eller menneskelig aktivitet .	Dat sáhttet leat heajos guohtumat dálkkiid geažil , go čakča / giđđaguohtuneatnamat jikŋot , go olu borgá ja arvá dálveguohtuneatnamiin ja dat jikŋot , geassebahkat ja divri ja eará muosehuhttimat boraspiriid dahje olbmuid doaimmaid geažil .
Per i dag har man ikke fullverdige metoder for å måle effekter av dette på vekter og ulike produksjonsindikatorer .	Dál eai leat makkárge dievaslaš metodat mihtidit movt dát bealit váikkuhit deattuide ja iešguđet buvttadančujuhusaide .
Tidligere erfaringer med reintall , og som har vist seg å gi god produktivitet , vil kunne være et annet hjelpemiddel ved reintallsfastsettelsen .	Ovddeš vásáhusat boazologuin , ja mat leat čájehuvvon addit buori produktivitehta , sáhttet maiddái leat veahkkeneavvun boazologu mearrideamis .
Dette gjelder særlig for de områdene som opplever stort rovvilttap og / eller variasjon i produksjon på grunn av klima eller annen forstyrrelse .	Dat gusto erenoamážit daidda guovlluide gos leat stuora massimat boraspiriide ja/dahje buvttadeapmi rievddada dálkkádaga dahje eará muosehuhttimiid geažil .
Beitenes tilstand og utviklingen på alle årstidsbeiter er en direkte måte å vurdere beitekvalitet og ressursgrunnlaget for et gitt reintall .	Guohtumiid dilálašvuohta ja buot áigodatguohtumiid ovdáneapmi lea njuolggo vuohki árvvoštallat dihto boazologu guohtunkvalitehta ja resursavuođu .
Overvåking av beitene gir en generell vurdering av beitenes utvikling , og et grunnlag for å vurdere om endring skyldes beitebruk , klimaendringer eller annet .	Guohtumiid goziheapmi addá oppalaš gova guohtumiid dilálašvuođas , ja vuođu árvvoštallat lea go guohtungeavaheapmi , dálkkádátrievdan dahje eará sivvan nuppástuvvamii .
Overvåkingen kan også gi et faktagrunnlag om hvilke beiteressurser som kan vurderes opp imot kriteriene på reinen .	Goziheapmi addá maid fáktávuođu das ahte makkár guohtunresurssaid bohcco eavttuid ektui sáhttá árvvoštallat .
I dag har man gjennomført kartlegging og iverksatt overvåking kun på lavbeitene i Finnmark .	Dál leat dušše Finnmárkku jeagelguohtumat kártejuvvon ja gozihuvvome .
Arbeidsgruppen anser at det er myndighetene som må ta initiativ til en eventuell kartlegging og overvåking av de ulike årstidsbeitene .	Bargojoavku oaivvilda ahte leat eiseválddit mat fertejit álggahit vejolaš kártema ja goziheami iešguđet áigodatguohtumiid ektui .
Dersom myndighetene iverksetter kartlegging , anbefaler arbeidsgruppen at følgende undersøkes : hvilke beiteressurser som finnes ( eksempelvis ved bruk av beiteklasser fra mindre gode til svært gode ) , om beiteressursene står i samsvar med områdets potensial for beiteressurser , om hvordan beiteressursene er fordelt i landskapet og innen distriktet , og om disse faktisk er tilgjengelige for reindriften .	Jus eiseválddit álggahit kártema , de rávve bargojoavku ahte čuovvovaččat guorahallojuvvojit : makkár guohtunresurssat gávdnojit ( ovdamearkka dihte juohkit guohtundilálašvuođaid unnán buori rájes hui buori rádjái ) , vástidit go guohtunresurssat guovllu guohtunresursavejolašvuođaide , movt juhkkojuvvojit guohtunresurssat eatnamiin ja orohagaid siskkobealde , ja leat go dat duođaid boazodoalu olámuttos .
Arbeidsgruppen anbefaler videre at dersom det iverksettes kartlegging og overvåking av årstidsbeitene , bør det prioriteres i områder hvor det har vært særlig utfordrende å fastsette et bærekraftig reintall .	Bargojoavku rávve maiddái ahte jus áigodatguohtumiid kárten ja goziheapmi álggahuvvo , de berre vuoruhit daid guovlluid gos guoddevaš boazologu mearrideapmi lea leamaš erenoamáš hástalussan .
Reineierne i hvert distrikt / siida har gjennom egne erfaringer og overført kunnskap mellom generasjoner , god kjennskap til hvilke områder som er optimale å bruke som beiteområder til forskjellige årstider .	Juohke orohaga / siidda boazoeaiggádiin lea iežaset vásáhusaid bokte ja árbejuvvon máhtu bokte , stuora máhttu das makkár guovllut leat optimálat guohtuneanamin iešguđet áigodagaid .
områder reinen trives i til forskjellige tider .	Dat máhttu lea maiddái iešguđetlágán dálkkiid ja muohtadilálašvuođaid birra , ja guđiin guovlluin boazu bissu iešguđet áiggiid .
Per i dag er det reindriften som har detaljkunnskap om egne beiteressurser ; følgelig anser arbeidsgruppen at det må legges vekt på distriktenes egne vurderinger av kvalitet og tilgang på årstidsbeitene ved reintallsfastsettelsen .	Dál lea guohtunresurssaid detáljamáhttu boazodoalus alddis ; danne oaivvilda bargojoavku ahte ferte deattuhit orohagaid árvvoštallamiid áigodatguohtumiid kvalitehta ja valljivuođa hárrái go boazolohku mearriduvvo .
4.2 Normer for indikatorer / kriterier Mens kriteriene viser til hva som skal måles , viser normene til hvilke verdier man har som mål for bærekraftig reintall .	4.2 Čujuhusaid / eavttuid norpmat Eavttut čujuhit dasa mii galgá mihtiduvvot , norpmat fas čujuhit makkár árvvut leat guoddevaš boazologu mihttun .
Arbeidsgruppen er stort sett enig i at både den reindriftsfaglige kunnskapen og det datagrunnlaget man har i dag , sier hvilke vektmål som angir god kondisjon på rein i de ulike alders- og kjønnskategorier .	Bargojoavku lea eanas muddui ovttaoaivilis das ahte sihke boazodoallofágalaš máhttu ja dátávuođđu mii odne lea fidnemis , muitala makkár deaddomihtut čájehit ahte bohccot iešguđet agis ja sohkabealis leat buori vuoimmis .
Det vil også være mulig å kunne si noe om hvilke produksjonsmål som samsvarer med god kondisjon på dyrene .	Lea maiddái vejolaš dadjat makkár buvttadanmihtut dat leat mat vástidit dasa ahte bohccot leat buori vuoimmis .
Bortsett fra ett medlem , vil arbeidsgruppens medlemmer derfor anbefale normer som generelt indikerer at en flokk har dyr i god kondisjon , jf vedlegg 2 for særuttalelse .	Earret ovtta lahtu , de dáhttot danne bargojoavkku lahtut rávvet norpmaid mat oppalaččat čujuhit ahte bohccot ealus leat buori vuoimmis , vrd. mielddus 2 mas lea
Samtidig er man klar over at det er stor variasjon i beite- og driftsbetingelser både mellom og innad i områdene .	sierracealkámuš . Seammás lea čielggas ahte guohtun- ja doaibmaeavttut sakka rievddadit iešguđet guovlluin .
Videre ser arbeidsgruppen at det kan være problematisk å oppnå optimal kondisjon og produksjon i en reinflokk i løpet av en slaktesesong . Dette innebærer at i enkelte områder med svært lave vekter og produksjonsmål , kan det være behov for en trinnvis prosess .	Bargojoavku oaidná maiddái ahte sáhttá leat váttis olahit ealu optimála dili ja buvttadeami ovtta njuovvanáigodagas , Danne sáhttá dain guovlluin gos deattut ja buvttadanmihtut leat vuollin , leat dárbu cehkiidmiel prosessii .
Arbeidsgruppen har kommet frem til at i en reinflokk med dyr i god kondisjon bør det forventes gjennomsnittlig slaktevekter på årskalv på 17 – 19 kg , og gjennomsnittlig slaktevekter på horhtje / varit ( 1,5 års gamle bukker ) på 25 – 27 kg .	Bargojoavku lea gávnnahan ahte ealus mas bohccot leat buori vuoimmis berrejit misiid gaskamearálaš njuovvandeattut leat 17-19 kg , ja varihiid gaskamearálaš njuovvandeattut fas 25-27 kg .
Arbeidsgruppen anbefaler videre at i områder med særlig lave slaktevekter gis siidaene / distriktene en mulighet til å bygge opp kondisjonen på produksjonsdyrene , og at det i denne perioden kan sees bort fra vektnormer for simler .	Bargojoavku rávve ahte dain guovlluin gos leat erenoamáš vuollegis njuovvandeattut , addo siiddaide / orohagaide vejolašvuohta buoridit buvttadanbohccuid vuoimmi , ja ahte dan áigodagas eai geavahuvvo njiŋŋelasaid deaddonorpmat .
På sikt anbefaler arbeidsgruppen at gjennomsnittlig slaktevekt på simler over 2 år generelt bør være 27 – 29 kg .	Guhki vuollái rávve bargojoavku ahte njiŋŋelasaid mat leat badjel 2 jagi gaskamearálaš njuovvandeaddu berre leat 27-29 kg .
Innen alle dyrekategoriene bør det sees hen til tidligere erfaringer med slaktevekter i siidaen / distriktet for eksempel de siste 5 – 10 år .	Buot bohccuid dáfus berre vuhtiiváldit ovddeš vásáhusaid siidda / orohaga njuovvandeattuin , ovdamearkka dihte maŋemus 5-10 jagi .
Dersom en siida eller et distrikt kommer under disse anbefalingene , er det en indikasjon på at reintallet er for høyt .	Jus siidda dahje orohaga bohccot leat vuollel dáid rávvagiid , de čujuha dat ahte boazolohku lea beare allat .
Arbeidsgruppen anbefaler også at kjøttavkastning ikke bør komme under 8 – 9 kg per rein i vårflokk .	Bargojoavku rávve maiddái ahte biergobuvttadus ii berre leat vuollel 8-9 kg bohccos giđđaealus .
Det bør åpnes for å anslå rovvilttapet i forhold til produksjon , selv om det ikke kan tallfestes eksakt på nåværende tidspunkt .	Berre šaddat vejolaš meroštallat massimiid boraspiriide buvttadeami ektui , vaikko dál ii sáhte addit dárkilis loguid dasa .
På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag vil det ikke være mulig å sette en norm for kalveprosent på nåværende tidspunkt .	Váilevaš diehtovuođu geažil ii leat vejolaš dál vel bidjat miesseproseantta norpma .
Derimot anbefaler arbeidsgruppen at i områder som ikke har vedvarende dårlig beitetilgjengelighet under vinteren og stort rovvilttrykk , bør kalveprosent ikke variere mer enn 10 – 15 % mellom år .	Dattege rávve bargojoavku ahte dain guovlluin gos guohtun ii leat bistevaččat heitot dálvet ja gos eai leat olu boraspiret , ii berre miesseproseantta rievddadit eambbo go 10-15 % jagis jahkái .
Arbeidsgruppen anser at i enkelte områder er det fortsatt et potensial til å optimalisere produksjonen ved å tilpasse reintallet ytterligere .	Bargojoavku oaivvilda ahte muhtun guovlluin lea ain vejolaš optimaliseret buvttadeami dakko bokte ahte ain heivehallá boazologu .
En slik tilpasning vil innebære at vektene kommer på nivå for områder som i dag har stabilt høy kjøttavkastning / uttak og stabilt høye vekter på slaktedyr .	Dakkár heiveheapmi mielddisbuktá ahte deattut bohtet seammá dássái go dain guovlluin gos lea dássedis alla biergobuvttadeapmi / njuovvan ja dássedis alla njuovvandeattut .
Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekt på kalv i gjennomsnitt er på 20 – 21 kg .	Daid dieđuid vuođul mat dál leat fidnemis mearkkaša dat ahte misiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea 20-21 kg .
Likeledes er gjennomsnittlige slaktevekter på horhtje / varit og simle over 29 kg .	Varihiid ja njiŋŋelasaid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea badjel 29 kg .
Også i forhold til kjøttavkastning er det rom for å optimalisere produksjon slik at kjøttavkastning ligger over 11 kg per rein i vårflokk .	Maiddái biergobuvttadeami dáfus lea sadji optimaliseret buvttadeami nu ahte biergobuvttadus lea badjel 11 kg bohccos giđđaealus .
I områder der tap på grunn av vinterklima og rovvilt er så omfattende at det påvirker reindriftens mulighet til å styre reintallsutviklingen , er det også vanskeligere å bruke mål på kondisjon og produksjon til å vurdere om et gitt reintall er økologisk bærekraftig i forhold til beitegrunnlaget .	Dain guovlluin gos massimat dálvedálkkádaga ja boraspiriid geažil leat nu stuorrát ahte dat váikkuhit boazodoalu vejolašvuođa stivret boazologu ovdáneami , lea maiddái váddáset bohcco vuoimmi ja buvttadeami vuođul , árvvoštallat lea go dihto boazolohku ekologalaččat guoddevaš guohtunvuođu ektui .
Dette skyldes at de høye tapstallene fører til at områdene har lavere produksjon målt som kalvetilgang og mengde kjøtt per livdyr .	Dat lea dannego massimiid stuora logut mielddisbuktet ahte guovlluin lea vuolleget buvttadeapmi go miessešaddu ja biergohivvodat juohke bohcco nammii .
Et annet problem er at man må bruke dyr med lavere kondisjon til påsett , og på sikt kan dette bidra til en nedgang i	Nubbi váttisvuohta lea ahte šaddá atnit heajut bohccuid ealihanboazun , ja dat sáhttá guhki vuollái váikkuhit ahte gaskamearálaš deattut njidjet .
I slike områder mener arbeidsgruppen at tidligere erfaringer med vekter og produksjonsdata gir det beste bildet på hva som er beitegrunnlaget for et gitt reintall .	Bargojoavku oaivvilda ahte dain guovlluin leat ovddeš vásáhusat deattuiguin ja buvttadandieđuiguin dat mat addet buoremus gova das mii boazologu guohtunvuođđu lea .
Videre anbefaler arbeidsgruppen at et gitt reintall evalueres med jevne mellomrom fordi vekt og produksjon responderer relativt raskt på endringer i tetthet .	Bargojoavku rávve maiddái ahte boazolohku evaluerejuvvo jámmadit danne go deattut ja buvttadeapmi vástida oalle jođánit boazologu rievdamiidda .
For å sikre en optimal ressursutnyttelse anser arbeidsgruppen at det kan være hensiktsmessig med årlig oppfølging , og at det tas en vurdering av reintallet hvert 3. år .	Optimála resursageavaheami sihkkarastima várás oaivvilda bargojoavku ahte lea ulbmillaš jahkásaččat čuovvolit , ja ahte boazolohku árvvoštallojuvvo juohke 3. jagi .
Som følge av at også andre årsaker enn tetthet påvirker reintallsutviklingen , anser arbeidsgruppen at det er naturlig med en årlig variasjon på 10 – 15 % .	Dannego maiddái eará bealit go boazolohku váikkuhit dan ovdáneami , de oaivvilda bargojoavku ahte 10-15 % sturrosaš rievddadeapmi lea lunddolaš .
Derimot bør reintallet totalt sett kunne holdes stabilt innenfor 3-års perioden .	Dattege berre boazolohku ollislaččat doalahuvvot dássedin 3-jagi áigodagas .
Dersom myndighetene initierer en overvåking av beitene , bør denne utføres til samme tid som man vurderer reintallet i forhold til kriteriene , dvs. hvert 3. år .	Jus eiseválddit álggahit goziheami guohtuneatnamiin , de berre dat dahkkot seamma áiggis go boazologu árvvoštallan , namalassii juohke 3. jagi .
Norm for overvåkingen bør være at beitene ikke forringes .	Goziheami norbman berre leat ahte guohtumat eai hedjon .
4.3 Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger •	12 4.3 Bargojoavkku rávvagiid čoahkkáigeassu •
Gjennomsnittlig slaktevekt for de ulike alders- og kjønnskategorier er de beste målbare indikatorene i dag .	Dál leat iešguđet agiid ja sohkabeliid gaskamearálaš njuovvandeattut buoremus čujuhussan ja mihttun .
Levende vekter kan brukes som supplement .	Ealli deattut sáhttet adnot lassin .
•	•
Kjøttavkastning og stabilitet i kalveprosent brukes som subjektive og supplerende indikatorer til vekter .	Biergobuvttadus ja dássedis miesseproseanta adno subjektiiva čujuhussan lassin deattuide .
Reindriftens egne vurderinger av kondisjon brukes som subjektive supplerende indikatorer .	Boazodoalu iežas árvvoštallamat das makkár vuoimmis bohccot leat , adnojit subjektiiva lassičujuhussan .
•	•
Tilstanden på de ulike årstidsbeitene gir en direkte målbar indikator på om et gitt reintall er tilpasset beitegrunnlaget .	Iešguđet áigodatguohtumiid dilli addá njuolgga čujuhusa das ahte lea go boazolohku heivehuvvon guohtunvuđđui .
På grunn av mangelfull kartlegging av de ulike årstidsbeitene , kan dette ikke anvendes per i dag .	Dat ii sáhte odne geavahuvvot dannego iešguđet áigodatguohtumiid kárten lea váilevaš .
I dag har reindriften det mest detaljerte kunnskapsgrunnlaget .	Dál lea boazodoalus alddis dárkileamos diehtovuođđu .
Distriktenes egne beitevurderinger brukes derfor som supplerende indikatorer til vektene .	Orohagaid iežaset guohtunárvvoštallamat adnojit danne čujuhussan lassin deattuid čujuhussii .
•	•
En eventuell beitekartlegging / overvåking må initieres av myndighetene .	Leat eiseválddit mat fertejit álggahit guohtunkártema / goziheami .
I så fall bør områder der reintallsfastsettelsen er særlig problematisk , prioriteres .	Dalle berrejit guovllut gos boazologu mearrideapmi lea erenoamáš váttis , vuoruhuvvot .
•	•
Det anbefales en norm for gjennomsnittlige slaktevekter på kalv ( 17 – 19 kg ) , horhtje / varit ( 25 – 27 kg ) og simler over 2 år ( 27 – 29 kg ) .	Rávvejuvvojit norpmat misiid gaskamearálaš njuovvandeattuide ( 17-19 kg ) , varihiid ( 25-27 kg ) ja njiŋŋelasaid badjel 2 jagi ( 27-29 kg ) .
Det anbefales også en norm for kjøttavkastning ( 8 - 9 kg per rein i vårflokk ) , og for normalvariasjon i kalveprosent om høsten ( 10 – 15 % Verdier under norm indikerer et for høyt reintall .	Rávvejuvvo maiddái norbma biergobuvttadussii ( 8-9 kg bohccos giđđaealus ) , ja miesseproseantta normálarievddadeapmái čakčat ( 10-15% Árvvut norpmaid vuolábealde čujuhit beare alla boazologu .
Det bør være samsvar i måloppnåelse av de ulike kriteriene .	Iešguđet eavttuid ulbmilolaheapmi berre oktiivástidit .
Det gis rom for en trinnvis måloppnåelse i områder med svært lave vekter .	Dain guovlluin gos leat hui vuollegis deattut addojuvvo vejolašvuohta cehkiid mielde joksat mihtuid .
12	13
4.4 Veileder til reintallsskjema Sommerbeitene danner grunnlaget for reintallet , men siidaen / distriktet må ha tilgang til alle årstidsbeitene .	4.4 Bagadus boazolohkoskovvi Geasseguohtun lea boazologu vuođđu , muhto siiddas / orohagas fertejit leat buot áigodatguohtumat .
Det må i tillegg til sommerbeitene , minimum angis kjerneområder for vinter- , vår- og høstbeite som er tilgjengelig for siidaen / distriktet .	Lassin geasseguohtumiidda fertejit unnimusat čilgejuvvot makkár dálve- , giđđa- ja čakčaguohtumiid siida / orohat beassá atnit .
Herunder bør det utgreies om eventuelle andre siidaers bruk av beitene .	Das berre maiddái čilget eará siiddaid guohtungeavaheami .
Siidaen / distriktsstyret skal redegjøre for de beite- og driftsmessige vurderinger som legges til grunn for reintallet .	Siida / orohatstivra galgá čilget daid guohtun- ja doaibmaguoskevaš árvvoštallamiid mat leat vuođđun boazolohkui .
Her kan man for eksempel beskrive tilgangen på de ulike beitene , forstyrrelser , rovvilt etc. .	Das sáhttá ovdamearkka dihte čilget iešguđet guohtumiid maid geavaha , muosehuhttimiid , boraspiriid jna. .
Det bør spesielt redegjøres for kvaliteten på de ulike årstidsbeitene .	Berre erenoamážit čilget iešguđet áigodatguohtumiid kvalitehta .
Siidaen / distriktet bør redergjøre for kriteriene og normene som forventes oppfylt med det foreslåtte reintallet .	Siida / orohat berre čilget eavttuid ja norpmaid mat vurdojuvvojit devdot evttohuvvon boazologuin .
Det må angis forventet gjennomsnittlig slaktevekt for henholdsvis simle over 2 år , horhtje / varit og kalv .	Das galgá maiddái čilget vurdojuvvon gaskamearálaš njuovvandeattu njiŋŋelasain badjel 2 jagi , varihiin ja misiin .
Det bør utgreies særskilt i forhold til simleslakt , for eksempel om man har et spesielt stort uttak av dårlige dyr etc. .	Erenoamážit berre čilget njiŋŋelasnjuovvama ektui , ovdamearkka dihte jus olu njuovvá heitot bohccuid jna. .
Produksjon som kilo kjøtt per rein i vårflokk og variasjon i kalveprosent de siste 5 årene angis også .	Buvttadeapmi biergokiloid mielde bohccos giđđaealu ektui ja miesseproseantta rievdamat maŋemus 5 jagis , čilgejuvvojit maiddái .
Eventuell forventet avvik bør utgreies særskilt , og det bør vises til en plan for hvordan distriktet skal kunne oppnå målsetninger på sikt .	Jus vuordá erohusaid čuožžilit , de berre dan sierra čilget , ja berre čujuhuvvot plánii das movt orohat áigu olahit mihtuid áiggi vuollái .
Dersom siidaen / distriktet ønsker det , kan de fremme en mer reindriftsfaglig redegjørelse av subjektive mål på kondisjon og forventet tilstand i flokken til ulike tider av året .	Jus siida / orohat dan dáhttu , de sáhttá ovdanbuktit dárkilet boazodoallofágalaš čielggadeami subjektiiva mihtuid hárrái das makkár vuoimmis bohccot leat ja makkár dilálašvuođat ellui leat iešguđet áiggiin jagis .
13	14
VEDLEGG 1	MIELDDUS 1
Siidaens / distriktsstyrets vurderinger ( i henhold til reintallsregelen ) Beitemessige vurderinger ( herunder beskrivelser av årstidsbeitenes kvalitet ) : Driftsmessige vurderinger : Gir grunnlag for følgende reintall Antall dyr i vårflokk : Indikatorer for at dette er et økologisk bærekraftig reintall Siidaens / distriktets gjennomsnittlig slaktevekt for ; Kalv : Horhtje / varit Simle over 2 år : Sidaens / distriktets kjøttproduksjon ( kg per livrein ) : Sidaens / distriktets variasjon i kalveprosent : Sidaens / distriktets redegjørelse av måloppnåelse av kriteriene i forhold til anbefalte normer eller verdier basert på gjennomsnitt for de siste 5-10 årene : Sidaens / distriktets redegjørelse / plan for en eventuell optimalisering av produksjon : Andre vurderinger ( i henhold til erfaringsbaserte indikatorer ) :	Boazolohkoskovvi : Guohtunvuođđu ( guohtungeavahannjuolggadusa vuođul ) Geasseguohtun Čakčaguohtun Dálveguohtun Giđđaguohtun Siidda / orohaga árvvoštallamat ( boazolohkonjuolggadusa olis ) Guohtunárvvoštallamat ( dás maiddái áigodatguohtumiid kvalitehta čilgehus ) : Doaibmaárvvoštallamat : Addá vuođu čuovvovaš boazolohkui Bohccot giđđaealus : Čujuhusat dasa ahte dát lea ekologalaččat guoddevaš boazolohku Siidda / orohaga gaskamearálaš njuovvandeaddu ; Misiin : Varihiin : Njiŋŋelasain badjel 2 jagi : Siidda / orohaga biergobuvttadeapmi ( kg juohke bohcco nammii ) : Siidda / orohaga miesseproseantta rievdan : Siidda / orohaga čilgehus das leat go eavttut olahuvvon rávvejuvvon norpmaid dahje árvvuid ektui maŋemus 5-10 jagi gaskameriid vuođul : Siidda / orohaga čilgehus / plána movt optimaliseret buvttadeami : Eará árvvoštallamat ( mat leat čujuhusaid vuođul mat leat vásihuvvon ) :
14	15
VEDLEGG 2 SÆRMERKNAD FRA UTVALGSMEDLEM JOHAN ANDERS EIRA REINTALLFASTSETTELSER , INDIKATORER OG NORMER Jeg slutter meg til rapportens beskrivelse av de generelle indikatorer / kriterier som skal være veiledende ved fastsetting av høyeste reintall .	MIELDDUS 2 LÁVDEGODDELAHTU JOHAN ANDERS EIRA SIERRACEALKÁMUŠ BOAZOLOGU MEARRIDEAPMI , ČUJUHUSAT JA NORPMAT Mun guorrasan raportta čilgehussii dain oppalaš čujuhusain / eavttuin mat galget doaibmat bagadussan alimus boazologu mearridettiin .
Derimot er jeg i tvil om hensiktsmessigheten i tallfesting av vektnormer som bestemmende for øvre reintall .	Dattege eahpidan ulbmilašvuođa das ahte mearridit deaddologu norpmaid , ja ahte dat fas leat mearrideaddjin alimus boazologu hárrái .
Jeg mener at rekkefølgen i diskusjonen om vektgrenser burde vært at siidaene / distriktene først var gitt anledning til inngående drøfting lokalt for å styre mot egne næringsmessige målsetninger .	Mun oaivvildan ahte deaddorájiid livčče siiddat / orohagat galgan beassat dárkilit guorahallat báikkálaččat vai dat stivrejuvvojit iežaset ealáhuslaš ulbmiliid guvlui .
Det er også en fare for at vekter og vektnormer kan oppfattes som pålegg fra myndighetene , som igjen svekker fokuset på at drifta og reintallet er reineiernes eget ansvar .	Lea maiddái várra ahte deattut ja deaddonorpmat navdojuvvojit leat eiseválddiid bággodoaibman , mii fas suoláda fuomášumi das ahte doaibma ja boazolohku lea boazoeaiggádiid iežaset ovddasvástádus .
Jeg forutsetter at lovgivers intensjon med at reintallsfastsettelse skal vedtas på siidanivå er at den enkelte siida skal reflektere over lokale biologiske forutsetninger , dyrematerialet , plantetilvekst , beiteforutsetninger , reintallsfordeling , beitebruk , reinkjøttmarkedet osv. .	Mun eaktudan ahte láhkaaddi áigumuš dainna ahte boazolohku galgá mearriduvvot siidadásis , lei ahte guhtege siida galgá smiehtadit ja árvvoštallat báikkálaš eavttuid , boazomateriála , šattuid , guohtuneavttuid , boazolohkojuogadeami , guohtungeavaheami , biergomárkana jna. .
Det er dette som skal danne grunnlag for eventuelle endringer i drift og reintall for å optimalisere drift og maksimere økonomi .	Dat dat lea mii galgá leat vuođđun vejolaš doaibmarievdademiide dahje boazolohkorievdademiide vai optimalisere doaimma ja maksimere ekonomiija .
I tillegg til økonomisk- og økologisk-bærekraft påhviler det siidaen , men også myndighetene et ansvar for reindriftsamfunnets kulturelle bærekraft .	Lassin ekonomalaš ja ekologalaš guoddevašvuhtii , de lea siiddas ja maiddái eiseválddiin ovddasvástádus boazodoalloservodaga kultuvrralaš guoddevašvuođas .
Min prinsipielle oppfatning er at kriterier og normer for høyeste reintall skal være veiledende .	Mu prinsihpalaš oaidnu lea ahte alimus boazologu eavttut ja norpmat galget leat bagadeaddjin .
Detaljerte og absolutte angitte direktiver fra myndighetenes side ved fastsettelse av reintall i distriktene vil være en inngripen i reindriftens egen ressursforvaltning som ikke er forenelig med prinsippene i Stortingets vedtak om ny reindriftslov der Stortinget vektla å gi reindriften økt selvstyre og ansvar .	Eiseválddiid njuolggadusat mat bienasta bitnii ja loahpalaččat mearridit orohagaid boazologu , eai vástit boazodoalu iežas resursahálddašeapmái ja dat eai vástit Stuoradikki mearrádusa prinsihpaide ođđa boazodoallolága oktavuođas , gos Stuoradiggi deattuhii addit boazodollui eambbo iešstivrejumi ja ovddasvástádusa .
15	16
REFERANSEGRUPPE OM ULOVLIG FILDELING Mandat I regjeringens politiske plattform for 2009-2013 ( Soria Moria II ) side 62 heter det bl.a. at ” Regjeringen vil [ ... ] gjennomgå hvordan opphavsretten , kunstnernes inntekter og rettigheter kan sikres i møte med digital spredning av kunst og kultur . ”	REFERÁSAJOAVKU LOBIHIS FIILAJUOGADEAMI BIRRA Bargomearrádus Ráđđehusa politihka vuođus áigodahkii 2009-2013 ( Soria Moria II ) siiddus 62 čuožžu ee. ahte “ Ráđđehus áigu [ ... ] geahčadit mo dahkkivuoigatvuohta , dáiddáriid sisaboađut ja vuoigatvuođat sáhttet sihkkarastojuvvot go dáidda ja kultuvra gilvojuvvojit digitálalaččat . ”
Ulovlig fildeling av opphavsrettslig beskyttet materiale , som for eksempel musikk , filmer , dataspill , bøker og lydbøker , utgjør en stadig større trussel mot rettighetshavernes muligheter til å tjene penger på sin skapende innsats .	Dahkkivuoigatvuođalaččat suodjaluvvon materiála lobihis fiilajuogadeapmi , nugo musihkka , filmmat , dihtorspealut , girjjit ja jietnagirjjit , leat dađistaga lassáneaddji áitta dahkkivuoigatvuođalaččaid vejolašvuhtii dinet ruđaid iežaset dáiddabargguin .
Samtidig kan håndheving av opphavsrett på Internett skape utfordringer knyttet til personvern og rettssikkerhet for brukerne .	Seammás sáhttá dahkkivuoigatvuođa hálddašeapmi Interneahtas dagahit hástalusaid mat čatnasit geavaheddjiid persovdnasuodjaleapmái ja riektesihkkarvuhtii .
Ny teknologi og nye bruksmønstre har gitt vesentlig forbedrede rammebetingelser for formidling og viderebruk av digitalt innhold .	Ođđa teknologiija ja ođđa geavaheaddjiminstarat leat addán mearkkašahtti buoret rámmaeavttuid gaskkustit ja viidáseappot geavahit digitála sisdoalu .
Utfordringen er å finne løsninger som ivaretar både rettighetshavere og forbrukere , som stimulerer til lovlig bruk , og reduserer omfanget av ulovlig bruk .	Hástalus lea gávdnat čovdosiid mat fuolahit sihke dahkkivuoigatvuođalaččaid ja geavaheddjiid , mat váikkuhit dasa ahte lobálaš bálvalusat eambbo geavahuvvojit , ja dasa ahte lobihis geavaheapmi ráddjejuvvo .
For å belyse disse problemstillingene har Kulturdepartementet besluttet å nedsette en referansegruppe .	Čuvgen dihtii dáid čuolbmačilgehusaid lea Kulturdepartemeanta mearridan vuođđudit referánsajoavkku .
Gruppen skal ta stilling til mulige tiltak som kan begrense den ulovlige fildelingen og samtidig stimulere til økt bruk av lovlige tjenester .	Joavku galgá válljet vejolaš doaibmabijuid mat sáhttet ráddjet lobihis fiilajuogadeami ja seammás váikkuhit olbmuid geavahit lobálaš bálvalusaid .
Med ulovlig fildeling menes opplasting og tilknyttet nedlasting av rettighetsbeskyttet materiale på Internett uten rettighetshavers samtykke . Referansegruppen skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i de overordnede politiske målsetningene om å sikre kunstnernes inntekter i møte med digital spredning av opphavsrettslig beskyttet materiale .	Lobihis fiilajuogademiin oaivvilduvvo vuoigatvuođalaččat suodjaluvvon materiála lásten ja lástemii guoski materiála Interneahtas dahkkivuoigatvuođalaččaid miehtama haga Referánsajoavku galgá barggustis bajimus politihkalaš ulbmiliid vuođul sihkkarastit dáiddáriid sisaboađuid go lea sáhka dahkkivuoigatvuođalaččat suodjaluvvon materiála digitála gilvimis .
I tillegg til effektiv håndhevelse av rettsreglene på området , vil brukernes interesser og forventninger , herunder muligheten for lovlig videreutvikling av digitalt innhold , personvern og rettssikkerhet være viktige overordnede hensyn .	Riektenjuolggadusaid beaktilis hálddašeami lassin guovllus šaddet geavaheddjiid beroštumit ja vuordámušat , dás maiddái lobálaš vejolašvuođat viidáseappot ovddidit digitála sisdoalu , persovdnasuodjaleami ja riektesihkkarvuođa , leat dehálaš bajimus deasttat .
Det samme gjelder effektive og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester .	Seammá gusto bevttolaš ja boahtteáigásaš elektrovnnalaš gulahallanbálvalusaide .
Gruppen skal fungere som referanse for departementets arbeid i forbindelse med den pågående helhetlige revisjonen av åndsverkloven .	Joavku galgá doaibmat referánsan departemeantta bargui go dat lea ollislaččat ođasmahttimin vuoigŋadaguslága .
Referansegruppen skal særlig vurdere : • Hvorvidt nåværende håndhevelsesmuligheter for opphavsrettskrenkelser på Internett er tilstrekkelig og gi innspill om mulige tiltak som kan avhjelpe eventuelle mangler .	Referánsajoavku galgá erenoamážit árvvoštallat : - Leat go dáláš dahkkivuoigatvuođaid rihkkumiid hálddašanvejolašvuođat Interneahtas doarvái buorit ja árvalit vejolaš doaibmabijuid mat sáhttet buoridit vejolaš váilivuođaid .
Gruppen skal i den forbindelse ta for seg hele tidslinjen fra undersøkelsesstadiet til den formelle rettslige prosessen . •	Joavku galgá dan oktavuođas geahčadit olles áigelinnjá iskandásis gitta formála rievttálaš prosessii .
Muligheten til å lansere ” mykere ” metoder for å redusere ulovlig fildeling . •	Vejolašvuođa váldit atnui “ litnásat ” vugiid ráddjen dihtii lobihis fiilajuogadeami .
På hvilke måter ulike forretningsmodeller , herunder betalingsmodeller og forholdet mellom aktørene i bransjen , kan bidra til å motvirke ulovlig fildeling . •	Mo iešguđetlágan gávpemállet , dás maiddái máksinmállet ja fidnosuorggi doaibmiid gaskavuođat , sáhttet váikkuhit lobihis fiilajuogadeami vuostá .
Andre tiltak som kan fremme den lovlige handelen med kreativt innhold på Internett .	Eará doaibmabijuid mat sáhttet ovddidit lobálaš gávppašeami kreatiivvalaš ( hutkkálaš ) sisdoaluin Interneahtas .
Grensene for lovlig nedlasting og fildeling , jf. åndsverkloven § 12 , skal i utgangspunktet ikke vurderes .	Lobálaš lástema ja fiilajuogadeami ráját , gč. vuoigŋadaguslága § 12 , eai galgga álgovuorus árvvoštallojuvvot .
Referansegruppens arbeid skal være avsluttet innen 1. juni 2010 .	Referánsajoavkku bargu galgá loahpahuvvot ovdal geassemánu 1. beaivvi 2010 .
Orientering om REINDRIFTSLOVEN av 15. juni 2007	BOAZODOALLOLÁGA BIRRA geassemánu 15. b. 2007
Forsidefoto : Per Torbjørn Jystad . Foto denne side : Trym Ivar Bergsmo Utgitt av : Landbruks- og Matdepartementet , Postboks 8007 Dep .	Govven ovdasiiddu ja dán siiddu : Per Torbjørn Jystad Almmuheaddjit : Eanandoallo- ja Borramušdepartementa , Poastaboksa 8007 Dep. , 0030 Oslo Kanturčujuhus : Akersgata 59 , Oslo .
www.regjeringen.no Reindriftsforvaltningen , Postboks 1104 , 9504 Alta .	www.regjeringen.no Boazodoallohálddahus , Poastaboksa 1104 , 9504 Áltá .
Besøksadresse : Markveien 14 , Alta .	Kanturčujuhus : Markveien 14 , Áltá .
www.reindrift.no Utgitt : Desember 2007 Opplag : 3000 Grafisk produksjon : Bjørkmanns , Alta .	www.reindrift.no Almmuhuvvon : Juovlamánu 2007 Preantalohku : 3000 Gráfalaš buvttadeapmi : Bjørkmanns , Áltá .
www.bjorkmanns.no For bestilling av hefter : Kontakt utgiverne	www.bjorkmanns.no Gihppaga sáhttá diŋgot almmuheddjiin .
Forord Vi har nå fått en ny reindriftslov .	Ovdasátni Mis lea dál ođđa boazodoalloláhka .
Det formelle navnet er Lov om reindrift ( reindriftsloven ) av 15. juni 2007 nr. 40 .	Lága formálalaš namma lea Láhka geassemánu 15. b. 2007 nr. 40 boazodoalu birra ( boazodoalloláhka ) .
Den nye loven ble vedtatt av Stortinget i juni 2007 , og satt i verk 1. juli 2007 .	Ođđa láhka dohkkehuvvui Stuoradikkis geassemánus 2007 , ja bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 2007:s .
I og med at ny reindriftslov har trådt i kraft , er den gamle reindriftsloven fra 1978 ( Lov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49 ) opphevet .	Go ođđa boazodoalloláhka dál lea fápmui boahtán , de lea boares boazodoalloláhka 1978 rájes ( Láhka geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra ) heaittihuvvon .
I dette heftet gis det en orientering om de viktigste endringene i loven som har betydning for ressursforvaltningen og reineiernes rettigheter og plikter .	Dán gihppagis leat dieđut lága deaŧaleamos rievdadusaid birra mat váikkuhit resursahálddašeami ja boazoeaiggádiid vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid .
Heftet kan også være nyttig for andre som ønsker å vite noe om den nye reindriftsloven .	Gihpa sáhttá maiddái leat ávkin earáide geat dáhttot dieđuid ođđa boazodoallolága birra .
Endringene vil bli presentert i den rekkefølgen de fremgår av loven .	Rievdadusat čilgejuvvojit seamma ortnega mielde go lágas nai .
Det vil bli lagt spesiell vekt på siidaens rolle , endringer i distriktsstyringen samt utarbeidelse av bruksregler .	Dás čilget erenoamážit siidda rolla , rievdadusaid orohatstivremis ja doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami .
Den nye loven er basert på forslagene i Reindriftslovutvalgets utredning fra 2001 ( NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven ) .	Ođđa lága vuođđun leat Boazodoalloláhkalávdegotti čielggadeami evttohusat 2001 rájes ( NAČ 2001:35 Boazodoallolága rievdadusevttohusat ) .
Utvalget ble sammensatt blant annet på bakgrunn av forslag fra NRL og Sametinget .	Lávdegoddi nammaduvvui earet eará NBR ’ ja Sámedikki evttohasaid vuođul .
Reineiere var i flertall i utvalget , som bestod av i alt 11 medlemmer ( 10 medlemmer gjennom den siste delen av arbeidet ) .	Boazoeaiggádat ledje eanetlogus lávdegottis mas ledje oktiibuot 11 lahtu ( 10 lahtu barggu loahpahettiin ) .
Under departementets arbeid med den nye loven , har det vært gjennomført konsultasjoner med NRL og Sametinget .	Dan áiggis go departemeanta lea bargan ođđa lágain , de leat leamaš ráđđádallamat NBR : in ja Sámedikkiin .
I arbeidet med den nye loven har det vært fokus på likestillingsmessige spørsmål .	Ođđa lága ráhkadettiin leat dásseárvogažaldagat leamaš guovddážis .
Norges forpliktelser i henhold til FNs kvinnekonvensjon har vært lagt til grunn .	Dasa leat Norgga geatnegasvuođat ON ’ nissonkonvenšuvnna olis leamaš vuođđun .
Det har vært et siktemål at selve loven skal inneholde de fleste bestemmelser vedrørende reindriftsutøvelsen slik at det i liten grad vil være nødvendig med utfyllende forskrifter .	Mihttomearrin lea leamaš ahte eanas mearrádusat mat gusket boazodollui galget gávdnot lágas vai eai dárbbašuvvo nu olu liige láhkaásahusat .
Bakgrunnen for dette er at det vil være enklere for brukerne å forholde seg bare til loven og ikke til både lov og et omfattende forskriftsverk .	Dalle šaddá geavaheddjiide álkit meannudit dušše lága ektui , eai ge sihke lága ja láhkaásahusaid ektui .
Dette har blant annet ført til at bestemmelser om merking , som tidligere var omhandlet i en egen forskrift , nå er tatt inn i loven .	Danne leat earet eará mearrádusat merkema birra , mat ovdal ledje sierra láhkaásahusas , dál váldon mielde láhkii .
Antall forskrifter som reineierne nå må forholde seg til , vil derfor være betydelig redusert .	Leat nappo mearkkašahtti unnit láhkaásahusat maid boazoeaiggádat dál fertejit vuhtiiváldit .
Det er viktig å være klar over at mange av bestemmelsene i 1978 loven ikke er endret i den nye loven .	Lea deaŧalaš muitit ahte olu 1978-lága mearrádusain eai leat rievdan ođđa lágas .
Dette gjelder bestemmelser i kapitlene 3 , 8 , 9 og 10 .	Dat guoská ovdamearkka dihte 3. , 8. , 9. ja 10 kapihttala mearrádusaide .
Det nye samerettsutvalget som kom med sin utredning i desember 2007 , har blant annet foreslått endringer i reglene om reindriftens rettigheter .	Ođđa sámi vuoigatvuođalávdegoddi mii ovddidii iežas čielggadeami juovlamánu 2007:s lea earet eará evttohan rievdadusaid boazodoalu vuoigatvuođaid mearrádusaid hárrái .
Forslagene fra samerettsutvalget kan gi grunnlag for nye endringer i reindriftsloven .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusat sáhttet addit vuođu ođđa rievdadusaide boazodoallolágas .
Det vil være nødvendig at reineierne gjør seg godt kjent med lovens bestemmelser .	Boazoeaiggádiidda lea dárbbašlaš oahpásmuvvat lága mearrádusaide .
Lovteksten er tatt inn som vedlegg til brosjyren , og det som framkommer i orienteringen her må suppleres med selve lovteksten .	Láhkateaksta lea mielddusin dán gihppagis ja dat mii dán diehtogihppagis čilgejuvvo , ferte čadnojuvvot láhkatekstii .
Brosjyren gir ikke svar på alle spørsmål , og det er lovtekst og forarbeidet til loven som vil være avgjørende når ulike forhold skal avklares nærmere .	Gihppagis eai lea vástádusat buot gažaldagaide , ja leat láhkateavsttat ja lága ovdabarggut mat leat deaŧalepmosat go iešguđet áššit galget dárkileappot čielggaduvvot .
3	3
Loven er et viktig redskap for reindriften	Láhka lea boazodollui deatalaš reaidun
Reindriftsloven er , ved siden av reindriftsavtalen , det viktigste virkemiddelet for å nå disse målene .	Boazodoalloláhka lea , oktan boazodoallošiehtadusain , deaŧaleamos reaidu dáid ulbmiliid olaheamis .
Dette fremgår også av formålsbestemmelsen i loven : For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur , tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig .	Nu čilgejuvvo maiddái lága ulbmilmearrádusas : Sámi boazodoalloguovllus galgá láhka lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš ja mii lea vuođđuduvvon sámi kultuvrra , árbevieruid ja dábiid ala ávkin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften .	Olahan dihte dáid mihttomeriid galgá láhka addit vuođu boazodoalu ulbmillaš organiseremii ja hálddašeapmái .
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv .	Boazodoallu galgá bisuhuvvot sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš vuođđun .
4	4
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten , øvrige rettighetshavere og myndighetene .	Boazodoalu areálaid sihkkarastima ovddasvástádus lea sihke boazodoallovuoigatvuođalaččain , eará vuoigatvuođalaččain ja eiseválddiin .
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8 .	Olggobealde sámi boazodoalloguovllu galgá láhka lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazoguohtumat geavahuvvojit ekologalaččat ja ekonomalaččat guoddi vugiin , mii lea vuođđuduvvon daid guovlluid báikkálaš kultuvrii ja árbevirrui gos lea lohpi doaimmahit boazodoalu § 8 njuolggadusaid mielde .
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein .	Sihke sámi boazodoalloguovllus ja dan olggobealde galgá láhka leat mielde sihkkarastime bealuštahtti elliidsuodjalusa bohccuide .
Et viktig forhold i den nye loven er reindriftens rolle .	Ođđa lágas lea boazodoalu rolla guovddážis .
Gjennom ulike bestemmelser legges det opp til at næringen skal medvirke og ta et ansvar for at reindriften er bærekraftig .	Iešguđet mearrádusaid bokte ovddiduvvo ahte ealáhus galgá ieš leat mielde váikkuheame ja váldime ovddasvástádusa boazodoalu guoddevašvuhtii .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : TRYM IVAR BERGSMO
Det er et overordnet mål i reindriftspolitikken å legge til rette for en reindrift som er økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig .	Boazodoallopolitihka bajimus ulbmilin lea lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš .
Det er nødvendig at reindriftsnæringen blir oppfattet og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon .	Boazodoalloealáhussii lea dárbbašlaš ahte dat ipmirduvvo ja hálddašuvvo ealáhussan mas lea ekonomalaš árvoháhkan ja beaktilis buvttadeapmi .
For at det skal være mulig er det bl.a. viktig at utøverne kan hente et forsvarlig utkomme fra sin næring .	Jus dat galgá leat vejolaš , de fertejit ealáhusdoallit beassat háhkat dohkálaš áigáiboađu ealáhusain .
Det er også viktig at det i forvaltningen av næringen legges vekt på kulturen og tradisjonene i reindriften .	Ealáhusa hálddašeamis lea maiddái deaŧalaš deattuhit boazodoalu kultuvrra ja árbevieruid .
Et viktig forhold i den nye loven er reindriftens rolle .	Odda lágas lea boazodoalu rolla guovddážis .
Gjennom ulike bestemmelser legges det opp til at næringen skal medvirke og ta et ansvar for at reindriften er bærekraftig .	Iešgudet mearrádusaid bokte ovddiduvvo ahte ealáhus galgá ieš leat mielde váikkuheame ja váldime ovddasvástádusa boazodoalu guoddevašvuhtii .
Sentrale endringer i den nye loven ternt selvstyre i næringen .	Guovddáš rievdadusat ođđa lágas n Láhka lágida dili ealáhusa
Siidaen har fått en sentral plass , og utgjør et viktig element i bestemmelsene om intern organisering .	Siida lea ožžon guovddáš saji , ja lea deaŧalaš oassi siskkáldas organiserema mearrádusain .
I de sørsamiske områdene taler vi om sitje .	Lullisámi guovlluin lea sáhka sitjes .
Begrepet siidaandel erstatter dagens driftsenhetsbegrep .	Doaba siidaoassi boahtá dálá doallodoahpaga sadjái .
Det åpnes en adgang til å etablere sideordnet rekrutteringsandel for å gi mulighet for smidige generasjonsoverganger .	Dál rahpasa maiddái vejolašvuohta ásahit buohtalas álggahanoasi vai buolvvaid gaskka sirdimat šaddet njuovžilat .
n Loven legger vekt på å sikre et grunnlag for den enkelte reindriftsutøvers rettssikkerhet .	doallit lága bokte ieža ohcet ja gávnnahit jierpmálaš ja guhkilmas čovdosiid .
n Ordningen med reinbeitedistrikter er videreført , men distriktsstyret rendyrkes nå som et privatrettslig organ .	Danne lea vejolašvuohta geavahit soabahanortnega mii lea riektevuogádaga olggobealde .
Det innebærer at offentligrettslige oppgaver blir tatt bort fra distriktsstyret .	Dat mearkkaša ahte orohatstivrras eai leat šat almmolašrievttálaš doaimmat .
Hovedoppgaven for reinbeitedistriktet blir å organisere reindriften innenfor distriktet , mens siidaen og siidaandelen står for det praktiske reindriftsarbeidet .	Boazodoalloorohaga váldodoaibman šaddá organiseret boazodoalu orohaga siskkobealde , ja siida ja siidaoassi fas doaimmahit praktihkalaš boazobargguid .
n Utarbeidelse av bruksregler blir en av distriktsstyrenes viktigste oppgaver .	n Almmolaš organiserema hárrái mos doaimmain šaddá doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi .
Bruksreglene skal gi nærmere bestemmelser om forvaltningen av distriktets ressurser .	Doaibmanjuolggadusat leat dárkilet mearrádusat orohaga resurssaid hálddašeamis .
Det skal fortsatt lages distriktsplaner , men disse forutsettes nå bare å gi de opplysninger om reindriften i distriktet som er nødvendige for at reindriftens interesser blir best mulig ivaretatt i den offentlige planleggingen .	Galget ain ráhkaduvvot orohatplánat , muhto dain galget dál dušše leat dieđut orohaga boazodoalu birra mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis vai boazodoalu beroštumit vuhtiiváldojuvvojit nu bures go vejolaš .
6	6
n Loven legger opp til at utøverne selv må forventes å kunne finne fram til fornuftige og langsiktige løsninger .	Láhka lea redakšuvnnalaččat dárkkistuvvon ja čorgejuvvon . FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD
Men noen ganger kan det være behov for å få hjelp til å løse konflikter uten at man trenger å gå rettens vei .	ovttaskas boazodoalli riektesihkarvuođa . Odda lága rievdadusaid válddahallan Kapihtal 1 Álggaheaddji mearrádusat .
Det er derfor gitt mulighet til å benytte seg av en ordning med utenrettslig konfliktløsning ved megling .	Dán kápihttalis eai leat ođđa mearrádusat main lea njuolgga mearkkašupmi boazodolliide .
Ressursgrunnlaget og hensynet til øvrige samfunnsinteresser vil kunne kreve tiltak fra myndighetenes side .	Ulbmilparagráfas leat muhtun rievdadusat .
Det samme vil kunne være tilfellet der hvor den interne samhandling i reindriften ikke fungerer , og man står overfor situasjoner som ikke kan løses uten hjelp fra myndighetene .	Ee. celkojuvvo dál ahte láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Det er laget nye sanksjonsbestemmelser som vil kunne tas i bruk dersom et eventuelt ulovlig forhold ikke opphører .	Ulbmilmearrádus addá mávssolaš čujuhusaid go galgá áddet ja geavahit lága eará mearrádusaid .
n Når det gjelder organiseringen av den offentlige forvaltningen ( reindriftsstyret , områdestyrene og reindriftsforvaltningen ) , er det ikke skjedd endringer . For øvrig er det foretatt en redaksjonell gjennomgang og opprydding i loven .	Kapihtal 2 Boazodoallu sámi boazodoalloguovllus Kapihttalis leat olu ođđa mearrádusat das ahte gii oažžu eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus , ođđa siidaosiid ásaheami hárrái , siidaosiid sirdima hárrái ja maiddái náittosguimmežiid ja ovttasássiid hárrái .
Siidaandel erstatter driftsenhet . Alle som pr. 1. juli 2007 var registrert hos områdestyret som leder av en driftsenhet , ble fra dette tidspunkt registrert som leder av siidaandel .	Siidaoassi doalu sadjái Buohkat geat orohatstivrras ledje čálihuvvon doalu jođiheaddjin suoidnemánu 1. b. 2007:s , čálihuvvojedje dan rájes siidaoasi jođiheaddjin .
Retten til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet : For at en person skal kunne eie rein i det samiske reinbeiteområdet , må vedkommende ha rett til reinmerke .	Vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccui sámi boazodoalloguovllus Jus galgá beassat eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus , de ferte leat vuoigatvuohta atnit mearkka .
Den som søker reinmerke må ha foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring .	Go ohcá mearkka de ferte váhnemiin dahje ádjáin ja áhkuin leamaš boazodoallu váldoealáhussan .
Videre må søkerens rein inngå i en siidaandel eller sideordnet rekrutterings-	Ohcci bohccot fertejit maiddái leat siidaoassái dahje buohtalas álggahanoassái
8	8
andel .	gullevaččat .
Merkeinnehaver behøver ikke å være i slekt med leder av den siidaandel hvor reinen er .	Mearkkaeaiggát ii dárbbaš leat fuolki dan siidaoasi jođiheaddjái gos bohccot leat .
Det er nytt når retten til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet omfatter alle eierformer for rein .	Ođas lea ahte vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus dál guoská juohkelágán boazoeaiggádušša nvugiide .
For eksempel vil hold av rein på inngjerdet innmark eller en dyreparks hold av rein til framvisning i utgangspunktet ikke være tillatt .	Ovdamearkka dihte ii leat iešalddis lohpi doaimmahit boazodoalu áidojuvvon báikki dahje gárddi siskkobealde , dahje ellidpárkkas čájáhussan .
Selv om dette er hovedregelen , er det gitt mulighet for Reindriftsstyret til å dispensere slik at andre som ikke oppfyller kravene til å eie rein , kan få eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Nu lea váldonjuolggadus muhto Boazodoallostivra oažžu vejolašvuođa addit sierralobi earáide eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus vaikko eai deavdde boazoeaiggáduššangáibádusaid .
Dette innebærer at loven legger til rette for bl.a. at de som ikke er av samisk ætt , men som i dag driver reindrift helt øst i Finnmark , fortsatt skal kunne få drive sin reindrift etter reindriftslovens bestemmelser .	Dat mearkkaša ahte láhka lágida dili ee. sidjiide geain eai leat sámi máttut , muhto geat dál doaimmahit boazodoalu Finnmárkku nuorttamus guovlluin , ain joatkit boazodoaluin boazodoallolága mearrádusaid mielde .
Siidaandel erstatter som nevnt driftsenhet .	Siidaoassi boahtá dál doalu sadjái .
Med siidaandel forstås en gruppe , normalt familie , eller enkeltpersom som er del av en siida og som driver reindrift under ledelse av en person , eller av ektefeller eller samboere i fellesskap .	Siidaoassi lea joavku , dábálaččat bearaš dahje ovttaskas olmmoš gii lea lahttun siiddas ja gii doaimmaha boazodoalu maid okta olmmoš dahje náittosguimmežagat dahje ovttasássit jođihit .
Det er et krav at lederen av siidaandelen må være bosatt i Norge .	Gáibiduvvo ahte siidaoasi jođiheaddji ássá Norggas .
Styringsretten til ansvarlig leder av siidaandelen er presisert i den nye lovens § 10 .	Siidaoasi jođiheaddji stivrenvuoigatvuohta lea dárkilit čilgejuvvon ođđa lága § 10:s .
Det er ansvarlig leder av siidaandelen som bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall .	Lea siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji gii mearrida gii oažžu eaiggáduššat bohccuid siidaoasi vuolde ja man olu .
Ikke ansvarlig leder for mer enn én siidaandel .	Ii leat jođiheaddjiovddasv ástádus eambbo go ovtta siidaoasi ovddas .
Det er bare anledning til å være ansvarlig leder for én siidaaandel , og en person kan ikke eie rein i mer enn én siidaandel .	Boazoeaiggát sáhttá leat dušše ovtta siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , ii ge sáhte eaiggáduššat bohccuid eambbo go ovtta siidaoasis .
Det er imidlertid gjort et unntak for umyndige barn som har foreldre som ikke lever sammen .	Dan mearrádusas spiehkastuvvo agivuloš máná dáfus gean váhnemat eaba eale ovttas .
Disse barna har adgang til å eie rein i siidaandel både hos mors og fars slekt i eget merke .	Mánás lea dalle lohpi eaiggáduššat bohccuid sihke eatni ja áhči beale siidaosiin iežas mearkkas .
Etablering av siidaandel .	Siidaoasi ásaheapmi . §
Som det fremgår av § 11 kan lederne av siidaandelene i en siida ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen .	11:s mearriduvvo ahte siidda siidaosiid jođiheaddjit sáhttet mearridit ásahit ođđa siidaoasi siiddas jus leat ovttamielalaččat .
Det skal under vurderingen av om det skal opprettes en ny siidaandel , tas hensyn til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Árvvoštaladettiin ásahit ođđa siidaoasi , galgá vuhtiiváldit dan ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa ovdii .
Av bestemmelsen fremgår det at det i avgjørelsen av hvem som skal få etablere en siidaandel , bl.a. skal tas hensyn til livsforhold og arbeidsinnsats i siidaen .	Mearrádusas celko maiddái ahte mearridettiin gii ođđa siidaoasi galgá beassat ásahit , galget ee. siidda eallindilálašvuođat ja bargofámut vuhtiiváldojuvvot .
Det innebærer for eksempel at en som har deltatt aktivt i arbeidet skal foretrekkes fremfor en som ikke har deltatt i arbeidet .	Dat mearkkaša ovdamearkka dihte ahte son guhte aktiivadit searvá bargguide galgá válljejuvvot ovdalii ohcci guhte ii leat searvan bargguide .
Siidaen kan også vurdere andre forhold som de ønsker å legge vekt på .	Siida sáhttá maiddái árvvoštallat eará áššiid maid dáhttu deattuhit .
Melding om etablering av siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
I meldingen til områdestyret redegjøres for de hensyn som det er lagt vekt på i avgjørelsen .	Dieđáhusas guovllustivrii čilgejuvvo mii lea deattuhuvvon mearridettiin ásaheami .
Områdestyret skal kontrollere at de formelle vilkårene i § 11 er oppfylt ved etableringen , bl.a. om det foreligger enstemmighet .	Guovllustivra galgá dárkkistit leat go § 11 ’ formálalaš eavttut devdojuvvon siidaoasi ásahettiin , ee. dan lea go leamaš ovttamielalašvuohta .
I tillegg skal områdestyret vurdere om etableringen bryter med målet om en bærekraftig reindrift .	Dasa lassin galgá guovllustivra árvvoštallat rihkku go ásaheapmi guoddevaš boazodoalu ulbmila .
Områdestyret kan nekte etablering dersom det gjennomsnittlige	jus siidda iešguđet siidaosiid gaskamearálaš boazolohku šaddá vuollel 250 .
Ved etablering av ny siidaandel må reintallet holdes innenfor det som er bestemt for siidaen .	Ođđa siidaoasi ásahettiin galgá boazolohku doalahuvvot siidda mearriduvvon alimus boazologu siskkobealde .
Dette kan få som konsekvens at de øvrige i siidaen må redusere sitt reintall dersom det ut fra det reintall som er fastsatt , ikke er rom for flere rein i siidaen .	Dat sáhttá dagahit ahte earát siiddas fertejit unnidit iežaset boazologu jus mearriduvvon boazologu vuođul eai čága eanet bohccot siidii .
Sideordnet rekrutteringsandel For å gi grunnlag for hensiktsmessige generasjonsoverganger , kan leder av en siidaandel etablere sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidandelen .	Jus siiddas ii leat mearriduvvon alimus boazolohku dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusaid bokte , de ferte siida vuordit ásaheamis ođđa siidaosiid dasságo leat ráhkaduvvon dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat .
Som det fremgår av § 12 , forutsetter etablering av en sideordnet rekrutteringsandel at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnete rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor .	12 mielde eaktuda buohtalas álggahanoasi ásaheapmi ahte mearriduvvo alimus boazolohku maid siidaoassi ja buohtalas álggahanoassi oktiibuot doalaheaba .
Slikt reintall bestemmes av siidaen selv .	Dan boazologu mearrida siida ieš .
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel .	Ii sáhte ásahuvvot eambbo go okta buohtalas álggahanoassi guđenai siidaoassái .
Det er lederen av den ordinære siidaandelen som bestemmer hvem som skal få etablere en sideordnet rekrutteringsandel .	Lea dábálaččat siidaoasi jođiheaddji guhte mearrida gii buohtalas álggahanoasi galgá beassat ásahit .
Det stilles krav til den nye lederen at vedkommende har rett til reinmerke , tilhører den yngre generasjon og har deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Gáibádussan ođđa jođiheaddjái lea ahte sus lea vuoigatvuohta atnit mearkka , ahte lea nuorat buolvva olmmoš , ja ahte lea searvan buot boazobargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
En sideordnet rekrutteringsandel kan bare bestå i inntil syv år , og forutsetter en avtale mellom de to om den endelige overtakelsen .	Buohtalas álggahanoassi sáhttá dušše doalahuvvot čieža jagi rádjái , ja de eaktuduvvo ahte dahkkojuvvo soahpamuš siidaoasi sirdima várás .
9	9
Når slik etablering er foretatt , må lederen av den ordinære siidaandelen sende melding til områdestyret om at slik etablering er foretatt .	Go ásaheapmi lea dahkkojuvvon , de galgá dábálaš siidaoasi jođiheaddji dieđihit guovllustivrii ahte ásaheapmi lea dahkkojuvvon .
Foruten opplysninger om den nye innehaveren av rekrutteringsandelen , må det redegjøres for om kravene nevnt ovenfor er oppfylt .	Earret dieđuid buohtalas álggahanoasi doalli birra , de galgá maiddái čilgejuvvot leat go namuhuvvon eavttut devdojuvvon .
Den inngåtte avtalen mellom de to må vedlegges .	Maiddái siidaoasi jođiheaddji ja álggahanoasi jođiheaddji soahpamuš galgá čuovvut dieđuid .
Områdestyret skal kontrollere at de formelle vilkårene for slik etablering er oppfylt .	Guovllustivra galgá dárkkistit ahte ásaheami formálalaš eavttut devdojuvvojit .
Før sideordnede rekrutteringsandeler kan opprettes , må det foreligge godkjente bruksregler for det distriktet som siidaen tilhører .	Ovdalgo buohtalas álggahanoasit sáhttet ásahuvvot , de galget dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat masa siida gullá leat sajis .
Ektefeller og samboere likestilles til forskjell fra 1978 loven .	Náittosguimmežagat ja ovttasássit dássiduvvojit mii lea rievdan 1978-lága rájes .
Men som det fremgår av § 13 , gjelder dette under forutsetning av at samboerne enten har eller har hatt felles barn , tidligere har vært gift med hverandre eller har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år .	Muhto § 13 mearrida ahte dat gusto dalle go ovttasássiguoktás leat leamaš dahje leat oktasaš mánát , jus leaba leamaš náitalan dahje jus leaba ovttas eallán guokte jagi náittosdili sullasaš oktavuođas .
Ektefeller / samboere kan ha hver sin siidaandel også under ekteskapet / samboerskapet .	Náittosguimmežagain / ovttasássiin sáhttá leat goabbat siidaoassi maiddái náittosdilis / ovttasássandilis .
Dersom disse to siidaandelene i utgangspunktet befinner seg i samme siida , kan de opprettholde hver sin siidaandel også under ekteskapet / samboerskapet .	Jus dat guokte siidaoasi leat seamma siiddas , de sáhttiba doalahit goabbat siidaoasi maiddái náittosdilis / ovttasássandilis .
Men dersom det er ønske om å flytte andelen over i en annen siida , må man forholde seg til de reglene i § 11 som gjelder for etablering av siidaandel .	Muhto jus áigu sirdit siidaoasi eará siidii , de ferte čuovvut § 11 mearrádusaid siidaoasi ásaheami hárrái .
Dette innebærer at overflytting til en annen siida ikke kan skje før lederne av siidaandelene i den nye siidaen ved enstemmighet tillater at dette kan skje .	Dat mearkkaša ahte ii leat vejolaš sirdit eará siidii ovdalgo ođđa siidda siidaosiid jođiheaddjit ovttamielalaččat addet lobi nu dahkat .
10	10
Bestemmelsen i § 15 innebærer at en siidaandelsleder kan overføre sin andel til et barn , barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene for å eie rein i siidaandelen .	jođiheaddji sáhttá oasis sirdit mánnái , áhkkubii / áddjubii dahje eará olbmui gii deavdá eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra siidaoasis .
Men dette kan likevel ikke gjøres dersom det er etablert en sideordnet rekrutteringsandel .	Dattege ii sáhte nu dahkat jus lea ásahuvvon buohtalas álggahanoassi .
Den nye lederen må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet sammen med lederen i minst tre år .	Ođđa jođiheaddji galgá leat válddálaš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra dette kravet .	Muhtun erenoamáš oktavuođain sáhttá dán gáibádusas spiehkastit .
Dersom innehaveren dør uten at det er etablert sideordnet rekrutteringsandel , har et barn , barnebarn eller annen person som har rett til å eie rein , adgang til å overta siidaandelen .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá , ii ge leat ásahuvvon buohtalas álggahanoassi , de lea mánás , áhkkubis / áddjubis dahje eará olbmos geas lea vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid , vuoigatvuohta badjelasás váldit siidaoasi .
Dette gjelder likevel ikke dersom gjenværende ektefelle eller samboer benytter sin rett til å overta .	Dat dattege ii gusto jus leaska dahje báhcán ovttasássi geavaha iežas vuoigatvuođa badjelasás váldit siidaoasi .
Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret , som skal kontrollere at de formelle vilkårene for overføring er oppfylt .	Siidaoasi sirdin galgá dieđihuvvot guovllustivrii mii galgá dárkkistit ahte sirdima formálalaš eavttut devdojuvvojit .
Eksempler på formelle vilkår kan være at den som får overført ansvaret er myndig og har rett til reinmerke , eller at det foreligger samtykke fra en eventuell gjenlevende ektefelle / samboer dersom andre enn han / henne skal få overført ansvaret for siidaandelen .	Ovdamearkan formálalaš eavttuide sáhttá leat ahte son guhte oažžu ovddasvástádusa lea válddálaš ja mearkavuoigatvuođalaš , dahje ahte leaska dahje báhcán ovttasássi addá mieđáhusa jus eará olmmoš galgá váldit badjelasás siidaoasi ovddasvástádusa .
Det er også gitt muligheter for områdestyret til å godkjenne at en siidaandel stilles i bero inntil for eksempel et barn eller barnebarn som skal overta , er myndig .	Guovllustivra lea maiddái ožžon vejolašvuođa dohkkehit ahte siidaoassi vurkejuvvo dasságo son guhte galgá váldit badjelasás siidaoasi lea válddálaš .
En slik regel skal praktiseres strengt .	Dat njuolggadus galgá čavgadit geavahuvvot .
Avvikling av siidaandel .	Siidaoasi heaittiheapmi .
Til forskjell fra 1978-loven , er det nå gitt bestemmelser som sier noe om avvikling av siidaandel og hva som skal gjøres når en siidaandel har vært inaktiv over tid .	1978-lága ektui lea dál rievdaduvvon nu ahte leat mearrádusat siidaoasi heaittiheami hárrái , ja das mii de galgá dáhpáhuvvat
Det fremgår av § 16 at siidaen har fått et ansvar i tilknytning til avviklingen .	16 cealká ahte siida lea ožžon ovddasvástádusa heaittiheami hárrái .
Siidastyret eller en kontaktperson har plikt til å påse at en siidaandel faktisk avvikles dersom en siidaandelsleder beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at siidaandelen er gått over til andre etter reglene ovenfor .	Siidda stivra dahje gulahallanolmmoš lea geatnegahtton bearráigeahččat ahte siidaoassi duođai heaittihuvvo jus siidaoasi jođiheaddji mearrida heaitit boazodoaluin dahje jus son jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earáide namuhuvvon njuolggadusaid mielde .
Siidastyret eller kontaktpersonen har også ansvar for å melde inn til områdestyret om avviklingen .	Siidastivrras dahje gulahallanolbmos lea maiddái ovddasvástádus dieđihit heaittiheami guovllustivrii .
Kostnadene ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen .	Heaittiheami golut gokčojuvvojit bohccuid vuovdima bokte .
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør , gjelder ikke reglene for avvikling av siidaandel .	Jus buohtalas álggahanoasi jođiheaddji mearrida heaittihit boazodoalus dahje jápmá , de eai gusto siidaoasi heaittihannjuolggadusat .
Da går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra .	Dat oassi biddjo dalle dan siidaoassái mas álggahanoassi vuođđuduvvui .
Dersom en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år , må den avvikles som siidaandel .	Jus siidaoasi dahje buohtalas álggahanoasi boazolohku lea leamaš vuollel 50 bohcco vihtta jagi , de galgá dat heaittihuvvot siidaoassin .
Det er områdestyret som har ansvar for å fatte vedtak om en slik avvikling .	Dakkár heaittiheami galgá guovllustivra mearridit .
Dette skal skje ved at områdestyret etter 4 år med et reintall på under 50 , skal varsle lederen av siidaandelen om den forestående avviklingen .	Go boazolohku lea njealját jagi vuollel 50 , de galgá guovllustivra dieđihit siidaoasi jođiheaddjái ahte siidaoassi heaittihuvvo .
Varslingen må skje minst seks måneder før fristen om innsending av neste års melding .	Dieđiheapmi ferte dahkkot unnimusat guhtta mánu ovdal nuppe jagi boazodoallodieđáhusa sáddema áigemeari .
Når det foreligger et gyldig vedtak om avvikling , vil siidaen få melding om dette fra områdestyret .	Go heaittiheapmi lea dohkálaččat mearriduvvon , de oažžu siida dieđáhusa dan birra guovllustivrras .
Da vil siidaen ha ansvar for å påse at siidaandelen faktisk blir avviklet og meldt inn til områdestyret .	Dalle lea siiddas ovddasvástádus bearráigeahččat ahte siidaoassi duođai heaittihuvvo ja dieđihuvvo guovllustivrii .
Reglene om dekning av kostnader vil være den samme i dette tilfellet som i tilfellene nevnt ovenfor .	Goluid gokčama dáfus gustojit seamma njuolggadusat go dat mii namuhuvvui ovdalis .
Kapittel 3 Reindriftsrettens innhold Her er det ingen realitetsendringer som får betydning for reindriften og dens utøvere .	Kapihtal 3 Boazodoallovuoigatvuođa sisdoallu Dás eai leat duohta rievdadusat main lea mearkkašupmi boazodollui ja boazodolliide .
Kapittel 4 Alminnelige regler om utøvelse av reindrift Kapittelet er nytt i forhold til 1978-loven .	Kapihtal 4 Dábálaš mearrádusat boazodoalu birra Dát kapihtal lea ođas 1978-lága ektui .
Det dreier seg her om en lovfesting av regler for god reindriftsskikk .	Dás láhkanannejuvvojit buori boazodoallovieruid njuolggadusat .
Men de punktene som inngår i kapittelet , inneholder ingen nye regler om utøvelse av reindrift , som for eksempel plikten til tilsyn , retten til innsyn og behandling av andre siidaers rein .	Muhto kapihttala čuoggáin eai leat ođđa njuolggadusat boazodoalu jođiheami birra , ovdamearkka dihte geahččogeatnegasvuođa , geahčadanvuoigatvuođa dahje eará siiddaid bohccuid hálddašeami birra
Kapittel 5 Merking av rein og registrering av reinmerke Bestemmelsene om merking av rein og registrering av reinmerke fastsatt ved forskrift 12.6.84 er med enkelte endringer tatt inn i dette kapittelet .	Kapihtal 5 Bohccuid merken ja mearkkaid sisačáliheapmi Bohccuid merkema ja mearkkaid sisačáliheami mearrádusat 12.6.84 láhkaásahusa bokte , leat váldojuvvon fárrui dán kapihttalii soames rievdadusaiguin .
Det er foretatt noen omredigeringer , men ikke endringer av rettighetsmessig betydning .	Lea veahá rievdaduvvon muhto rievdadusain ii leat vuoigatvuođalaš mearkkašupmi .
Reindriftsstyret oppnevner en egen klagenemnd for merkesaker .	Boazodoallostivra nammada sierra váiddaásahusa mearkaáššiid várás .
Kapittel 6 Reindriftens organisering – distrikter og siida Reinbeitedistrikter Det fremgår av § 42 at ordningen med inndeling i reinbeitedistrikter videreføres .	Kapihtal 6 Boazodoalu organiseren – orohat ja siida Orohagat § 42 nanne ahte boazodoalloorohagaid juohkima ortnet bisuhuvvo .
Reglene om reinbeitedistrikter i ny lov er en utdyping av de reglene som stod i 1978- loven , samt presisering av gjeldende rett .	Ođđa lága orohatnjuolggadusat lea čiekŋudahttin 1978-lága njuolggadusain , ja dat aiddostahttet dálá rievtti .
Ved distriktsinndelingen skal det tas utgangspunkt i den sedvanemessige bruken samtidig som det skal legges	Orohatjuohkimis galgá váldit vuođu vieruiduvvan geavaheamis ja seammás galgá deattuhit ahte orohagaid rájit šaddet lunddolaččat ja ulbmillaččat boazodoalu doaimmahea-
11	11
For øvrig går det frem av bestemmelsen at distriktsinndelingen ikke er til hinder for samarbeid mellom utøvere på tvers av distriktsgrensene så sant dette ikke går ut over andre reindriftsutøveres rettigheter .	Mearrádusas boahtá muđui ovdan ahte orohatjuohkin ii hehtte ovttasbarggu orohatrájiid rastá go dat fal ii dagat eará boazodolliid vuoigatvuođaid ovdii .
Disse reglene gjelder uavhengig av om distriktet omfatter alle årstidsbeitene eller om de strekker seg over flere distrikter .	Dát njuolggadusat gustojit beroškeahttá das ahte leat go orohagas buot áigodatguohtumat vai leat go áigodatguohtumat máŋgga orohagas .
Distriktsstyre Som det fremgår av § 43 , er det foretatt endringer fra 1978-loven når det gjelder måten distriktsstyret skal velges på og hvem som skal inngå i styret .	Orohatstivra § 43:s leat rievdadusat 1978-lága ektui das movt orohatstivra galgá válljejuvvot ja geat stivrras galget leat lahttun .
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet , som skal avholdes innen utgangen av juni .	Stivrra jođiheaddji vállje orohatjahkečoahkkin , mii galgá dollojuvvot ovdal geassemánu loahpa .
De andre medlemmene i styret består av en representant for hver sommersiida i distriktet .	Eará stivralahtut galget leat guđege geassesiidda ovddasteaddjit .
Hvordan sommersiidaen velger sitt medlem , fremgår av reglene om årsmøtet og valg av medlem til distriktsstyret , se nedenfor .	Movt geassesiida vállje lahtus , mearriduvvo jahkečoahkkima ja orohatstivralahtuid válljema njuolggadusain , geahča dás vuollelis .
Dersom antall sommersiidaer er mer enn 7 , plukkes det ved loddtrekning ut seks medlemmer blant styremedlemskandidatene fra de enkelte sommersiidaene , med unntak for den sommersiidaen som har lederen .	Jus leat eanet go 7 geassesiidda , de válljejuvvojit guhtta stivralahtu vuorbádemiin iešguđet geassesiiddaid stivralahttoevttohasaid gaskkas , earret dan siidda mas lea ovdaolmmoš .
Eksempel : Dersom det er 10 sommersiidaer i distriktet , så velger årsmøtet en leder blant alle de 10 kandidatene .	Ovdamearka : Jus orohagas leat 10 geassesiidda , de vállje jahkečoahkkin jođiheaddji dan 10 evttohasa gaskkas .
Deretter plukkes det gjennom loddtrekning ut 6 medlemmer blant kandidatene fra de øvrige 9 sommersiidaene .	Dasto válljejuvvojit 6 miellahtu vuorbádeami bokte 9 eará geassesiidda evttohasaid gaskkas .
Årsmøtet kan imidlertid bestemme at styremedlemskap isteden skal gå på omgang mellom sommersiidaene , men dette må godkjennes av områdestyret .	galgá leat stivramiellahttovuohta vuoruid mielde , muhto dan ferte guovllustivra dohkkehit .
Reindriftsstyret kan bestemme at styret skal ha inntil 11 medlemmer hvis særlige grunner tilsier det .	Boazodoallostivra sáhttá mearridit ahte stivrras galget leat 11 miellahtu rádjái jus dasa leat erenoamáš ákkat .
Reindriftsstyret kan også bestemme at en sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet , skal ha sterkere representasjon enn det som ellers gjelder .	Boazodoallostivra sáhttá maiddái mearridit ahte geassesiiddas mii lea mihá stuorát go orohaga gaskamearálaš siiddat , galgá leat stuorát ovddasteapmi go dan mii dábálaččat gusto .
Hvis utøverne i en sommersiida ellers i året danner mindre vintersiidaer , kan lederne for siidandelene i en vintersiida , eventuelt flere vintersiidaer sammen eller en annen gruppering , kreve at styreverv fra sommersiidaen i distriktet skal gå på omgang mellom vintersiidaer / grupper .	Jus geassesiidda boazodoallit muđui jagis rátket unnit dálvesiidan , de sáhttet dálvesiidda siidaosiid jođiheaddjit , dahje eanet dálvesiiddat ovttas dahje eará čoahkkádus , gáibidit ahte geassesiidda stivrasadji orohatstivrras galgá leat vurrolaga dálvesiiddaid / joavkkuid gaskka .
Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år av gangen .	Jođiheaddji ja eará stivralahtut válljejuvvojit guovtti jahkái hávális .
Inntil nytt distriktsstyre er opprettet , fungerer de distriktsstyrer som er valgt etter 1978- loven .	Dassážii go ođđa orohatstivra ásahuvvo , doibmet dat orohatstivrrat mat leat válljejuvvon 1978-lága mielde .
Distriktsstyrets oppgaver og myndighet Det er foretatt endringer i forhold til 1978-loven når det gjelder distriktsstyrets oppgaver .	Orohatstivrra doaibma ja váldi Orohatstivrra doaimma hárrái leat rievdadusat 1978-lága ektui .
Dette fremgår av § 44 . Etter 1978-loven	Dál beassá orohatstivra baicca fuolahit orohaga
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : JOHAN INGVALD HÆTTA
vekt på at reinbeitedistriktene får grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige .	mis .
Dette innebærer at reindriftsutøvere gjennom distriktsinndelingen ikke kan miste sine rettigheter basert på alders tids bruk dersom det i ettertid viser seg at grensene ikke er i tråd med slike rettigheter .	Dat mearkkaša ahte boazodoallit eai sáhte orohatjuohkima bokte , massit boares áiggi rájes vuoigatvuođaid jus vel maŋŋel čájehuvvo ge ahte rájit eai deavdde dakkár vuoigatvuođaid .
Slike pålegg kan etter ny lov kun gis av områdestyret , eventuelt reindriftsstyret .	boazodoalloberoštumiid ja boazoguohtuneatnamiid gustojeaddji mearrádusaid mielde .
Distriktskasse Som tidligere , skal det være en distriktskasse hvor alle siidaandeler i distriktet plikter å betale et årlig tilskudd .	Orohatkássa Nu movt ovdal nai , de galgá orohagas leat orohatkássa masa buot orohaga siidaoasit galget máksit jahkásaš doarjaga .
Midlene skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet .	Ruđat galget gokčet orohatstivralahtuid buhtadusa ja eará goluid orohaga hálddašeami oktavuođas .
Reindriftsfond Som det fremgår av § 47 skal det være et reindriftsfond i distriktet .	Boazodoallofoanda § 47 mielde galgá orohagas leat boazodoallofoanda .
Det fremgår av denne bestemmelsen at følgende midler skal inn i dette fondet : 1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiterettigheter o.a.	Dan mearrádusa mielde galget čuovvovaš ruđat mannat fondii : 1. buhtadus orohahkii guohtunvuoigatvuođaid bággolonisteami ovddas jna.
2. erstatning til distriktet for skade , ulempe mv 3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon , 4. midler fra salg av rein uten lovlig merke , 5. avgift ved brudd på bruksregler , 6. andre midler som tilfaller distriktet .	2. buhtadus orohahkii vahágiid , hehttehusaid ovddas jna. 3. doaibmalobi divat ( konsešuvdnadivat ) orohahkii bággolotnuma ovddas , 4. boahtu geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdimis , 5. doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat , 6. eará ruđat mat bohtet orohahkii .
Det er viktig å være bevisst på at punkt 6 i opplistingen er nytt i forhold til bestemmelsen etter 1978-loven .	Lea deaŧalaš fuomášit ahte 6. čuokkis lea ođas 1978-lága ektui .
ler som utløses i situasjoner hvor et distrikt for eksempel inngår en avtale med en utbygger om bruk av beiteland hvor tap og ulemper for reindriften kompenseres økonomisk gjennom avtalen .	Dat sáhttet leat ruđat mat luvvejuvvojit ovdamearkka dihte de go orohat dahká šiehtadusa huksejeddjiin guohtuneatnamiid geavaheami hárrái mas vahágat boazodollui buhtaduvvojit ekonomalaččat šiehtadusa bokte .
Også slike midler skal nå inn i et reindriftsfond som skal disponeres etter vedtekter fastsatt i bruksreglene for distriktet .	Maiddái dakkár ruđat galget dál biddjot boazodoallofondii mii hálddašuvvo njuolggadusaid mielde mat leat mearriduvvon orohaga doaibmanjuolggadusain .
Distriktsårsmøte Reglene om årsmøte er nye i forhold til 1978-loven .	Orohatjahkečoahkkin Jahkečoahkkinnjuolggadusat leat ođđasat 1978-lága ektui .
Lovens § 49 gir detaljerte regler for årsmøtet , herunder om avstemninger .	Lága § 49:s leat dárkilis njuolggadusat jahkečoahkkimii , dás maiddái jienastemiide .
Alle reineiere i distriktene kan delta på årsmøtet med tale- og forslagsrett .	Buot orohaga boazoeaiggádat sáhttet oassálastit jahkečoahkkimis ságastan- ja evttohanvuoigatvuođain .
Den enkelte siidaandel og sideordnede rekrutteringsandel er stemmeberettiget på årsmøtet .	Iešguđet siidaoasis ja buohtalas álggahanoasis lea jienastanvuoigatvuohta jahkečoahkkimis .
Siidaandelen har fem stemmer mens den sideordnede rekrutteringsandelen har to stemmer .	Siidaoasis leat vihtta jiena ja buohtalas álggahanoasis lea guokte jiena .
Lederen av siidaandelen bestemmer fordelingen av stemmene mellom reineierne i siidaandelen .	Siidaoasi jođiheaddji mearrida jienaid siidaoasi eará boazoeaiggádiidda .
Lederen må imidlertid beholde en stemme selv , eventuelt to hvis ektefelle eller samboer har felles ledelse av siidaandelen .	Jođiheaddjis galgá alddis leat unnimusat okta jietna , dahje guokte jus náittosguimmežagat dahje ovttasássit ovttas jođiheaba siidaoasi .
Reglene om distriktsårsmøtet inneholder også regler om utsendelse av saksliste og dokumenter for årsmøtet , samt regler for avvikling av møtet .	Orohatjahkečoahkkima njuolggadusain leat maiddái njuolggadusat jahkečoahkkima áššelisttu ja áššebáhpiriid sáddema birra , ja čoahkkima jođiheami birra .
Distriktsårsmøtets saker og myndighet Det er i lovens § 50 fastsatt detaljerte regler for hvilke saker årsmøtet skal behandle , og hvilken myndighet det har .	Orohatjahkečoahkkima áššit ja váldi Lága § 50:s leat dárkilis njuolggadusat das makkár áššiid jahkečoahkkin galgá gieđahallat , ja makkár váldi das lea .
Av reglene fremgår det også at årsmøtet har uttalerett i en rekke saker , men at det ikke kan binde styret .	Njuolggadusain mearriduvvo maiddái ahte jahkečoahkkimis lea cealkinvuoigatvuohta máŋgga áššis , muhto dat ii sáhte čatnat stivrra .
Innen utgangen av juni 2008 må det være avholdt distriktsårsmøte med valg av leder for distriktsstyret , som ellers skal bestå av representanter for de enkelte sommersiidaene .	Ovdal geassemánu 2008 loahpa galgá leat dollojuvvon orohatjahkečoahkkin mas orohatstivrra jođiheaddji válljejuvvo , ja mas muđui galge leat iešguđet geassesiiddaid ovddasteaddjit .
Siida Siidaen er gitt en sentral plass i loven i forhold til reindriftens organisering og styring .	Siida Siiddas lea guovddáš sadji lágas boazodoalu organiserema ja stivrema dáfus .
Dette er direkte nedfelt i §§ 51–56 .	Dat lea njuolgga mearriduvvon §§ 51–56:s .
Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer .	Dán lágas mearkkaša siida joavkku mas leat boazoeaiggádat geat doaimmahit boazodoalu ovttas dihto eatnamiin .
Loven skiller mellom sommersiida og vintersiida .	Láhka earuha geassesiidda ja dálvesiidda .
En sommersiida utøver reindrift i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene .	Geassesiida doaimmaha boazodoalu vuosttažettiin geasse- ja čakčaguohtumiin .
En vintersiida utøver reindrift i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene .	Dálvesiida ges doaimmaha boazodoalu vuosttažettiin dálveja giđđaguohtumiin .
Det er sommersiidaen ( geasseorohat ) som er valgt som utgangspunkt for lovens bestemmelser .	Lága mearrádusaid vuođđun lea geassesiida ( geasseorohat ) . Dat boahtá ovdan máŋgga láhkái .
For eksempel er det sommersiidaene som velger representanter til distriktsstyrene .	Leat ovdamearkka dihte geassesiiddat mat válljejit ovddasteddjiid orohatstivrraide .
Videre er det sommersiidaene som er utgangspunktet ved utarbeidelsen av bruksregler , herunder fastsettelse av reintall .	Geassesiiddat leat maiddái vuođđun doaibmanjuolggadusaid ráhkadettiin , dás maiddái boazologu mearridettiin .
Når det gjelder reintall , skal dette nå fastsettes for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Iešguđet geassesiiddaid boazolohku galgá dál mearriduvvot daid guohtuneatnamiid vuođul maid siida hálddaša .
Siidastyre skal velges dersom ikke noe annet bestemmes av årsmøtet Som det fremgår av lovens § 52 , skal det velges et styre i sommersiidaen som skal ha ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen .	Siidastivra galgá válljejuvvot jus jahkečoahkkin ii mearrideažžá eará Lága § 52 mielde galgá geassesiidii válljejuvvot stivra mas lea ovddasvástádus lágidit oktasaš doaimmaid ja hálddašit siidda oktasaš rusttegiid .
Styret skal velges av siidaårsmøtet .	Stivrra vállje siidajahkečoahkkin .
Merk at loven sier at årsmøtet kan bestemme at det ikke skal velges styre for siidaen .	Fuomáš ahte láhka cealká ahte jahkečoahkkin sáhttá mearridit ii válljet siidda stivrra .
Men dersom årsmøtet velger å ikke ha eget styre for siidaen , må det velges en person som skal være kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret .	Muhto jus jahkečoahkkin vállje ahte siiddas ii galgga leat sierra stivra , de ferte jahkečoahkkin válljet muhtuma gulahallanolmmožin siidda ja orohatstivrra gaskka .
Dersom et distrikt svarer til en sommersiida , vil distriktsstyret også fungere som et styre for siidaen .	Jus orohat lea seamma go geassesiida , de doaibmá orohatstivra maiddái siidda stivran .
Distriktsstyret skal i slike tilfeller velges etter reglene i § 52 , men etablering av et styre er obligatorisk , jfr. § 43 femte ledd .	Dain oktavuođain galgá orohatstivra válljejuvvot § 52 njuolggadusaid mielde , muhto stivrra ásaheapmi lea geatnegahtton , vrd. § 43 viđat lađđasa .
Årsmøtet for sommersiidaen har ifølge loven en rekke oppgaver : - velge siidastyre , eventuelt bestemme at det ikke skal velges et styre - velge kandidat til distriktsstyret - fastsette tilskuddet til siidakassen - fastsette regler for siidafondet - velge revisor - velge kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret dersom styre for siidaen ikke velges Siidaen bestemmer selv hvordan innkallingen til årsmøtet skal skje , hvem som skal lede årsmøtet , om det skal være lukket , hvordan en eventuell avstemning skal skje , om det skal føres protokoll , etc.	Siida mearrida ieš movt lágida gohččuma jahkečoahkkimii , gii galgá jođihit jahkečoahkkima , galgá go leat gittačoahkkin , movt jienasteamit galget dahkkot , galgá go čállojuvvot beavdegirji jna.
Innen utgangen av mai 2008 må det være avholdt første årsmøte i sommersiidaen med valg av sommersiidastyre eller kontaktperson , samt valg av kandidat til distriktsstyret .	Ovdal miessemánu 2008 loahpa , ferte vuosttaš geassesiidajahkečoahkkin leat dollojuvvon mas geassesiidastivra dahje gulahallanolmmoš válljejuvvo , ja gos maiddái orohatstivrra evttohas válljejuvvo .
Dersom det ikke er mer enn én siida i distriktet , kommer ikke disse reglene til anvendelse .	Jus orohagas ii leat eambbo go okta siida , de eai geavahuvvo dát mearrádusat .
Da gjelder reglene i § 49 for årsmøte i distriktet .	Dalle gustojit § 49 mearrádusat orohatjahkečoahkkima birra .
Siidakasse Siidaen må opprette en siidakasse dersom årsmøtet velger at det skal være et eget styre for siidaen .	Siidakássa Siida ferte ásahit siidakássa jus jahkečoahkkin vállje siidii iežas stivrra . §
Som det fremgår av § 55 , kan årsmøtet bestemme at det skal opprettes en siidakasse selv om ikke eget styre velges .	55:s mearriduvvo ahte jahkečoahkkin sáhttá mearridit ásahit siidakássa vaikko ii válljejuvvo sierra stivra . Dalle galgá
Da må kontaktpersonen for siidaen forvalte siidakassen .	siidda gulahallanolmmoš hálddašit siidakássa .
Midler til siidakassen skaffes ved tilskudd fra den enkelte siidaandelsinnehaver i forhold til hvor mange rein vedkommende har .	Siidakássa ruđat lea ovttaskas siidaosiid jođiheddjiid doarjja maid guhtege máksá iežas boazologu vuođul .
Årsmøtet må fastsette hvor stort tilskuddet skal være pr. rein .	Jahkečoahkkin mearrida man stuoris doarjja galgá leat juohke bohcco nammii . §
Reglene i § 46 for fastsettelse av avgift til distriktskassen , gjelder også for siidaårsmøtets fastsettelse av avgift til siidakassen .	46 njuolggadusat orohatkássa divada mearrideami birra , gustojit maiddái go siidajahkečoahkkin mearrida siidakássa divada .
Det er ikke krav om revisjon av siidakassen , men enhver leder av en siidaandel kan kreve at siidakassen skal gjennomgås av en revisor etter de regler som gjelder for revisjon av siidafondet .	Siidakássas ii gáibiduvvo rehketdoallodárkkisteapmi , muhto juohke siidaoasi jođiheaddji sáhttá gáibidit rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit siidakássa daid njuolggadusaid vuođul mat gustojit siidafoandda rehketdoallodárkkisteamis .
Det må ikke oppgis noen grunn for fremsettelse av et slikt krav .	Ii leat eaktun ákkastallat dakkár gáibádusa .
Dersom det ikke er mer enn én siida i distriktet , kommer ikke disse reglene til anvendelse .	Jus orohagas ii leat eambbo go okta siida , de eai geavahuvvo dát mearrádusat .
Da gjelder reglene i § 46 for distriktskasse .	Dalle gustojit § 46 mearrádusat orohatkássa birra .
Siidafond Dersom siidaen blir tilkjent midler som nevnt i § 47 ( erstatning , konsesjonsavgift , osv. ) , skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen .	Siidafoanda Jus siidii bohtet ruđat nu movt namuhuvvo § 47:s ( buhtadus , doaibmadivat jna. ) , de galgá siidii ásahuvvot boazodoallofoanda .
Årsmøtet må da utarbeide vedtekter som sier hvordan fondets midler skal brukes .	Jahkečoahkkin ferte dalle ráhkadit njuolggadusaid dasa movt foandda ruđat galget geavahuvvot .
Slike vedtekter skal sendes inn for godkjenning av områdestyret . Det er	Dat njuolggadusat galget sáddejuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
16 et krav om revisor for siidafondet .	Siidafondii gáibiduvvo rehketdoallodárkkisteaddji .
Det er årsmøtet som velger revisor .	Lea jahkečoahkkin mii vállje rehketdoallodárkkisteaddji . §
Reglene for revisjon av distriktets reindriftsfond i § 48 gjelder også for et eventuelt siidafond .	48 njuolggadusat orohaga boazodoallofoandda dárkkisteami hárrái , gustojit maiddái siidafondii jus leažžá dakkár .
Dersom det ikke er mer enn én siida i distriktet , kommer ikke disse reglene til anvendelse .	Jus orohagas ii leat eambbo go okta siida , de eai geavahuvvo dát mearrádusat .
Da gjelder reglene i § 47 for reindriftsfond .	Dalle gustojit § 47 mearrádusat boazodoallofoandda birra .
Kapittel 7 Bruksregler i distriktet .	Kapihtal 7 Orohaga doaibmanjuolggadusat .
Distriktsplan Bruksregler Det viktigste elementet i ressursforvaltningen etter den nye loven er bruksregler for det enkelte reinbeitedistrikt .	Orohatplána Doaibmanjuolggadusat Ođđa lága deaŧaleamos oassi resursahálddašeami dáfus , leat orohagaid doaibmanjuolggadusat .
Bruksreglene erstatter de mer interne delene i dagens distriktsplan .	Doaibmanjuolggadusat bohtet dálá orohatplána siskkáldas osiid sadjái .
Det skal fortsatt lages distriktsplaner , men disse skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planleggingen .	Galget ain ráhkaduvvot orohatplánat , muhto dain galget leat dieđut orohaga doaimmaid birra mat dárbbašuvvojit almmolaš plánemis .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets ressurser og inneholde regler om - beitebruk - reintall - bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg - bruk av motorisert kjøretøy - disponering av reindriftsfond - forvaltning av distriktets øvrige midler - fordeling av arbeidsplikter og investeringer - andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler Bruksreglene skal utarbeides av distriktsstyret og godkjennes av områdestyret .	Doaibmanjuolggadusat galget sihkkarastit orohaga guohtumiid ekologalaččat guoddi geavaheami ja das galget leat dárkilet mearrádusat - guohtungeavaheami birra - boazologu birra - gárddiid ja eará searverusttegiid geavaheami ja máŧasdoallama birra - mohtorfievrruid geavaheami birra - boazodoallofoandda hálddašeami birra - orohaga eará opmodaga hálddašeami birra - bargogeatnegasvuođaid ja investeremiid birra - eará áššiid birra maid lea vuogas čielggadit orohaga doaibmanjuolggadusain Orohatstivra ráhkada doaibmanjuolggadusaid ja guovllustivra galgá daid dohkkehit .
Når det gjelder reintallet for den enkelte siida , skal dette også forelegges reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjennelse .	Iešguđet siidda boazolohku galgá maiddái ovddiduvvot boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái .
Før bruksreglene sendes til godkjennelse , skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte .	Ovdalgo doaibmanjuolggadusat sáddejuvvojit dohkkeheapmái , de galgá árvalus meannuduvvot orohaga jahkečoahkkimis .
Der hvor årstidsbeitene er fordelt over flere distrikter , må det utarbeides bruksregler for de ulike distriktene .	Jus eanet orohagat juogadit áigodatguohtumiid , de galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat iešguđetge orohahkii .
Her vil samarbeid mellom distriktsstyrene være nødvendig .	Dalle lea orohatstivrraid ovttasbargu dárbbašlaš .
Når det gjelder de punktene i bruksreglene som omfatter beitebruk og reintall , er det gitt nærmere bestemmelser om dette i hhv. § 59 og § 60 .	Doaibmanjuolggadusaid čuoggát mat leat guohtungeavaheami ja boazologu birra , mearriduvvojit dárkileappot § 59:s ja § 60:s .
Distriktsstyrene som er valgt før denne lov trådte i kraft , er gitt anledning til å forberede arbeidet med utarbeidelse av bruksregler .	Dat orohatstivrrat mat ledje válljejuvvon ovdalgo dát láhka bođii fápmui , leat beassan ráhkkanišgoahtit doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami .
Det er en fordel at denne prosessen kommer i gang tidlig , slik at godkjente bruksregler kan foreligge så raskt som mulig .	Lea buorre jus proseassa jođánit boahtá johtui vai dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat válbmanit nu fargga go vejolaš .
Bruksreglene vil være fundamentet for distriktenes virksomhet , og som nevnt er anvendelsen av blant annet bestemmelsene om etablering av nye siidaandeler og rekrutteringsandeler avhengig av at godkjente bruksregler foreligger .	Doaibmanjuolggadusat leat orohaga doaimma vuođđu , ja earet eará lea ođđa siidaosiid dahje buohtalas álggahanosiid ásaheapmi dan duohken leat go gárvves dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat .
Det vil likevel være de nye distriktsstyrene , sammensatt etter bestemmelsene i ny lov , som må foreta utformingen av bruksreglene , og da etter at et utkast er behandlet på det neste distriktsårsmøtet .	Ođđa orohatstivrrat mat lea nammaduvvon ođđa lága vuođul , leat aŋkke dat mat fertejit hábmet doaibmanjuolggadusaid ja dat dáhpáhuvvá árvalusa mielde mii meannuduvvo nuppi orohatjahkečoahkkimis .
Siden årsmøtet må være avviklet etter de nye reglene innen 1.7.08 , kan utkast til bruksregler tidligst være behandlet på et ekstra årsmøte for 2008 , eventuelt årsmøtet for 2009 .	Ođđa mearrádusaid mielde galgá jahkečoahkkin leat dollojuvvon ovdal 1.7.08 , ja danne sáhttet doaibmanjuolggadusárvalusat áramusat meannuduvvot 2008 liigejahkečoahkkimis , dahje 2009 jahkečoahkkimis .
Beitebruk Gjennom bestemmelsene i § 59 om beitebruk , vil de enkelte siidaers beiteområder gjennom hele året måtte angis .	Guohtungeavaheapmi § 59 mearrádusaid mielde guohtungeavaheami birra , galget iešguđet siiddaid guohtunguovllut olles jagi várás čilgejuvvot .
Der hvor årstidsbeitene er fordelt over flere distrikter , må det utarbeides beitebruksregler for de ulike distriktene , se ovenfor .	Jus máŋga orohaga atnet seamma áigodatguohtumiid , de fertejit ráhkaduvvot guohtunnjuolggadusat iešguđet orohahkii , geahča
Beitebruksreglene skal være kjøreregler som sikrer ryddig og forsvarlig bruk av beitene , og skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer .	Guohtungeavaheami njuolggadusat galget sihkkarastit čorgadis ja dohkálaš guohtungeavaheami , ja dat galget ráhkaduvvot ovttasráđiid orohaga siiddaiguin .
Bestemmelsene skal bygge på den tradisjonelle utøvelsen av reindrift , og fremme rasjonelle bruksordninger .	Njuolggadusat galget vuhtiiváldit boazodoalu árbevirolaš vuogi ja ovddidit rašunála geavahanortnegiid .
Hvor detaljerte de skal være , vil avhenge av forholdene i de ulike områdene , men som et minimum bør det vurderes å gi regler om følgende forhold : 1 .	Njuolggadusaid dárkilvuohta lea dan duohken movt dilálašvuođat iešguđet guovlluin leat , muhto berre unnimusat árvvoštallat mearridit njuolggadusaid čuovvovaččaid birra : 1 .
Beitetider for de ulike årstidsbeitene , med mindre det dreier seg om helårsbeiter 2 .	Iešguđet áigodatguohtumiid guohtunáiggiid birra , jus eai leačča birrajagi guohtumat 2 .
Kjerneområdet for den enkelte vintersiida 3 .	Iešguđet dálvesiidda váldoguovllu birra 3 .
Regler om bruk av flyttleier gjennom andres sommerbeiter ( geasseorohat ) 4 .	Njuolggadusaid johtingeainnuid birra earáid geasseguohtumiin ( geasseorohagain ) 4 .
Regler om bruk av flyttleier gjennom andre vintersiidaers kjerneområde 5 .	Njuolggadusaid johtingeainnuid birra eará dálvesiiddaid váldoguovlluid čađa 5 .
Beskrivelse av sommerbeitene ( geasseorohat ) 6 .	Geasseguohtumiid ( geasseorohagaid ) čielggadeapmi 6 .
Flyttemønsteret mellom de ulike årstidsbeitene 7 .	Johtinminsttar iešguđet áigodatguohtumiid gaskka 7 .
Regler om flytting Dersom lederen av en siidaandel er uenig i de vedtatte beitebruksreglene , kan de bringes inn for jordskifteretten etter bestemmelsene i § 59 fjerde ledd .	Johtima njuolggadusaid Jus siidaoasi jođiheaddji ii leat ovttaoaivilis mearriduvvon guohtungeavaheami njuolggadusaide , de sáhttá njuolggadusaid ovddidit eananjuohkindiggái § 59 njealját lađđasa mearrádusaid mielde .
Fristen er seks måneder etter at reglene er godkjent av områdestyret .	Áigemearri lea guđa mánu siste maŋŋel go guovllustivra lea dohkkehan njuolggadusaid .
Reintallsfastsettelse Når det er laget regler om beitebruk , foreligger det grunnlag for	Boazologu mearrideapmi Go guohtungeavaheami njuolggadusat leat ráhkaduvvon , de lea vuođđu mearridit iešguđet siidda boazologu .
Etter 1978-loven ble reintallet fastsatt for distriktet .	1978-lága mielde mearriduvvui boazolohku orohaga várás .
Bakgrunnen for at reintallet nå skal fastsettes på siidanivå , er at dette gir bedre mulighet til å ta hensyn til hvordan distriktets beiteressurser fordeler seg på siidaer og årstidsbeiter .	lohku dál mearriduvvo siidadásis , lea ahte dalle lea buoret vejolašvuohta vuhtiiváldit movt orohaga guohtuneatnamat heivejit siiddaide ja áigodatguohtumiidda .
I henhold til den nye lovens § 60 skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Ođđa lága § 60 mielde galgá iešguđet geassesiidii mearriduvvot bajimus boazolohku daid guohtumiid ektui mat iešguđet siiddas leat .
Det må her også ses hen til kapasiteten på de øvrige årstidsbeitene , slik at det tas hensyn til det beitet som utgjør minimumsfaktoren .	Dás ferte maiddái vuhtiiváldit eará áigodatguohtumiid , nu ahte vuhtiiváldá daid guohtumiid mii lea unnimusmearrin .
Man kan ikke bare legge beitekapasiteten på sommerbeitene til grunn .	Ii sáhte dušše geasseguohtumiid ektui mearridit boazologu .
Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene , kan det fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene .	Jus lea dárbbašlaš olahan dihte bealuštahtti dálveguohtuma , de sáhttá maiddái mearriduvvot boazolohku iešguđet dálvesiiddaide .
En vintersiida eller annen gruppering kan også be om at det fastsettes et eget reintall for dem.	Dálvesiida dahje eará čoahkkádus sáhttá bivdit alcces mearriduvvot boazologu .
Det kan dessuten fastsettes et øvre reintall per siidaandel .	Sáhttá maiddái mearriduvvot alimus boazolohku juohke siidaoassái .
Ved fastsetting av reintallet må distriktsstyret samarbeide med distriktets siidaer .	Boazologu mearridettiin ferte orohatstivra ovttasbargat orohaga siiddaiguin .
Dette følger av § 58 annet ledd .	Dan mearrida § 58 nuppi lađas .
Distriktet må redegjøre for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det foreslåtte reintallet .	Orohat ferte čielggadit daid doaibma- ja guohtunárvvoštallamiid mat leat leamaš evttohuvvon boazologu vuođđun .
I forbindelse med reintallsfastsettingen er det igangsatt et arbeid der det skal utarbeides en del kriterier som skal være til hjelp for både distriktene og myndighetene i dette arbeidet .	Boazologumearrideami oktavuođas lea álggahuvvon bargu hábmet eavttuid mat galget leat sihke orohagaide ja eiseválddiide veahkkin dan barggus .
Disse kriteriene skal fungere som en veiledende momentliste og et korrektiv for distriktsstyrene og myndighetene	Eavttut galget doaibmat čuokkislistun ja korrektiivan orohatstivrraide ja eiseválddiide boazologu mearrideamis .
Momentlisten skal utarbeides i samarbeid mellom næringen og myndighetene .	Čuokkislisttu galget eiseválddit ja ealáhus ovttasráđiid ráhkadit .
Fastsettelsen av reintall må ses i sammenheng med beitetider for de ulike årstidsbeitene .	Boazologu mearrideapmi ferte árvvoštallojuvvot iešguđet áigodatguohtumiid guohtunáiggiid ektui .
Inntil det foreligger godkjente bruksregler som også inneholder reintall for de enkelte siidaer , vil de reintall som er fastsatt tidligere fortsatt være gjeldende .	Dat boazolohku mii ovdal lea mearriduvvon , gusto ain dassážii go dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat boazodoalu hárrái leat sajis .
Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven , vil mao gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall som et ledd i godkjennelsen av bruksregler .	Boazologu mearrádusat mat lea dahkkon 1978-lága olis , gustojit nappo dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit oassin doaibmanjuolggadusaid dohkkeheamis .
Andre vedtak om for eksempel beitetider gjelder også inntil det foreligger godkjente bruksregler .	Maiddái eará mearrádusat ovdamearkka dihte guohtunáiggiid birra , gustojit dassážii go dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat leat mearriduvvon .
Reintallsreduksjon Dersom reintallet i siidaen er over det som er fastsatt gjennom bruksreglene , må det som det fremgår av § 60 , reduseres til lovlig nivå .	Boazologu unnideapmi Jus siidda boazolohku lea alit go dat mii lea mearriduvvon doaibmanjuolggadusain , de ferte dat § 60 mielde vuoliduvvot lobálaš dássái .
Det er siidaen selv som i utgangspunktet må sørge for dette gjennom utarbeidelse av en reduksjonsplan .	Lea siida mii vuosttažettiin galgá dan fuolahit unnidanplánain .
Myndighetene vil ikke legge noen føringer på hvordan fordelingen av kuttet skal skje mellom siidaandelene .	Eiseválddit eai dáhto čujuhit movt unnideapmi galgá dahkkot iešguđet siidaosiid gaskka .
Dette bestemmer siidaen selv .	Dan mearrida siida ieš .
Men dersom siidaen ikke utarbeider en reduksjonsplan , eller ikke klarer å gjennomføre planen , skal ifølge loven hver siidaandel redusere sitt reintall forholdsmessig .	Muhto jus siida ii ráhkat unnidanplána , dahje ii nagot čađahit plána , de gohčču láhka juohke siidaoasi unnidit iežas boazologu gorrelogu mielde .
Reindriftsstyret har et ansvar for at reintallsreduksjon gjennomføres , og kan blant annet gi pålegg og sette frister .	Lea boazodoallostivrra ovddasvástádus ahte boazologu unnideapmi čađahuvvo , ja dat sáhttá earet eará bidjat gáibádusa ja áigemeriid .
Eksempel på forholdsmessig reduksjon : Siidaen får fastsatt et høyeste lovlig reintall på 800 dyr .	Ovdamearka unnideamis gorrelogu mielde Siidda alimus lobálaš boazolohku lea mearriduvvon 800 bohccui .
Det faktiske reintallet er 1000 .	Duohta lohku lea 1000 .
Siidaen må dermed redusere sitt reintall med 20 % .	Siida ferte unnidit boazologu 20 %:ain .
Det er tre siidaandeler i siidaen – A , B og C. A og B har 300 rein hver , mens C har 400 rein .	Siiddas leat golbma siidaoasi – A , B ja C. A:s ja B:s leat 300 bohcco goappásge , ja C:s leat 400 bohcco .
A og B må redusere med 60 rein hver , mens C må redusere med 80 rein .	A ja B ferteba goabbáge unnidit 60 bohccuin , ja C ferte unnidit 80 bohccuin .
A og B vil etter reduksjonen ha 240 rein hver , mens C vil ha 320 , i alt 800 rein .	A:s j B:s leat unnideami maŋŋel 240 bohcco goappásnai , ja C:s fas 320 bohcco , oktiibuot 800 bohcco .
Distriktsplan Som det fremgår av § 62 , skal det fortsatt lages distriktsplaner .	Orohatplána § 62 mielde galget ain ráhkaduvvot orohatplánat .
Distriktsplanen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for den offentlige planlegging .	Plánas galget leat orohaga doaimmaid birra dieđut mat lea dárbbašlaččat almmolaš plánemis .
Lovens formålsparagraf fastslår at loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Lága ulbmilparagráfa nanne ahte láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloeatnamiid boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Det vil dermed være viktig for andre offentlige myndigheter å ha kunnskap om reindriften i de ulike områdene .	Danne lea eará almmolaš eiseválddiide deaŧalaš dovdat iešguđet guovlluid boazodoalu .
Distriktsplanen forutsettes å være av stor betydning i en slik sammenheng .	Orohatplána eaktuduvvo leat guovddážis dakkár oktavuođain .
Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige opplysninger for utarbeidelse av planen .	Siidaoasi jođiheaddji lea geatnegas addit plána ráhkadeapmái dárbbašlaš dieđuid .
Merk at etter den nye loven skal ikke lenger utkast til plan sendes på høring til kommune , fylkeskommune og fylkesmann slik det var bestemt i 1978-loven .	Mearkkaš ahte ođđa lága mielde ii galgga šat plánaárvalus sáddejuvvot gulaskuddamii suohkanii , fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái nu movt lei 1978-lágas .
Disse myndigheter forutsettes imidlertid å bli orientert om planarbeidet , og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas .	Dat eiseválddit eaktuduvvojit aŋkke oažžut dieđuid plánabargguin , ja galget oažžut diehttevassii plána váldosisdoalu ovdalgo dat dohkke-
Distriktsstyret må derfor sende planen til orientering til berørte kommuner , fylkesmann og tilhørende fylkeskommune .	Orohatstivra ferte danne sáddet plána diehtun guoskevaš suohkaniidda , fylkkamánnii ja guoskevaš fylkkasuohkanii .
Områdestyret har ikke lenger noen rolle gjennom stadfestelse av planen , men skal i likhet med myndighetene nevnt ovenfor og berørte nabodistrikter få tilsendt den vedtatte planen .	Guovllustivrras ii leat šat rolla pláne nannema oktavuođas , muhto nu movt eiseválddiide nai de galgá plána sáddejuvvot guovllustivrii ja guoskevaš ránnáorohagaide .
Kapittel 8 Forholdet til annen bruk Ingen endringer i forhold til 1978-loven .	Kapihtal 8 Oktavuohta eará geavaheapmái Eai leat rievdadusat 1978-lága ektui .
Kapittel 9 Ansvar for skade .	Kapihtal 9 Ovddasvástádus vahágiid ovddas .
Skjønn Ingen endringer i forhold til 1978-loven .	Árvvoštus Eai leat rievdadusat 1978-lága ektui .
Kapittel 10 Myndighetsorganer Det skjer i hovedsak ingen endringer når det gjelder områdestyret og reindriftsstyret , verken oppnevning eller oppgaver .	Kapihtal 10 Váldeásahusat Eai lea stuorát rievdadusat guovllustivrra dahje boazodoallostivrra hárrái , eai nammadeami eai ge doaimmaid dáfus .
Megling Dette er nytt og går ut på at områdestyre av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av en siidaandel , en siida eller fra et distrikt kan bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt .	Soabaheapmi Dát oassi lea ođas ja lea ahte guovllustivra sáhttá iežas fápmudusa mielde dahje siidaoasi jođiheaddji , siidda dahje orohaga dáhtu mielde mearridit ahte galgá dollot soabaheapmi jus guokte beali eai nákce ovttasbarggu bokte čoavdit riiddu .
Dette kan for eksempel være mellom enkeltutøvere , to siidaer eller to distrikter .	Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat ovttaskas boazodolliid gaskka , guovtti siidda gaskka dahje guovtti orohaga gaskka .
Som megler skal områdestyret utpeke en person som antas å ha tillit hos begge parter .	Soabaheaddjin galgá guovllustivra nammadit olbmo geasa navdá goappaš beliid luohttit .
Ordningen gir en mulighet for utøverne til å få hjelp til å finne løsninger som i mange tilfeller ellers ville ha måttet finne sin løsning innenfor rettsapparatet .	Ortnet addá boazodolliide vejolašvuođa oažžut veahki gávdnat čovdosiid mat muđui ledje soaitit gártat riektedoaimma siskkobeallái .
Henvendelser med ønske om megling må rettes til Reindriftsforvaltningen i det	Soabaheami ferte
19	19
aktuelle området , og det er da områdestyret som bestemmer om megling skal gjennomføres .	dáhttut guoskevaš guovllu Boazodoallohálddahusas , ja dalle lea guovllustivra mii mearrida galgá go dollot soabaheapmi .
Litt om myndighetenes rolle Selv om loven er basert på stor grad av internt selvstyre , vil myndighetene måtte ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig .	Veahá eiseválddiid rolla birra Vaikko láhka lea buori muddui vuođđuduvvon siskkáldas iešstivrejumi nala , de fertejit aŋkke eiseválddit fuolahit iežaset bajimus ovddasvástádusa guoddevaš boazodoalus .
Dette ansvaret ivaretas hovedsakelig gjennom etterfølgende godkjenning av en del av de beslutninger som treffes i reindriften .	Dat ovddasvástádus fuolahuvvo dábálaččat nu ahte eiseválddit maŋŋel loahpalaččat dohkkehit daid mearrádusaid mat leat dahkkon boazodoalus .
Bruksreglene skal således godkjennes av områdestyret .	Doaibmanjuolggadusat galget danne dohkkehuvvot guovllustivrras .
Og når det gjelder reintallet for siidaene , skal dette endelig stadfestes av reindriftsstyret .	Ja siiddaid boazolohku galgá loahpalaččat nannejuvvot boazodoallostivrras .
Ved etablering av ny siidaandel skal melding om dette sendes til områdestyret , som skal kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt , herunder at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii , mii dárkkista ahte ođđa siidaoasi ásaheami eavttut leat devdojuvvon , ja dalle maiddái ahte ásaheapmi ii áitte siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa .
Områdestyret har også en mulighet til å nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintallet per siidaandel etter en etablering kommer under 250 .	Guovllustivrras lea maiddái vejolašvuohta biehttalit dohkkeheamis ásaheami jus iešguđet siidaoasi gaskamearálaš boazolohku maŋŋel ásaheami lea vuollel 250 .
Ved etablering av sideordnet rekrutteringsandel , skal melding sendes områdestyret .	Buohtalas álggahanoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii .
Områdestyret skal kontrollere at de formelle vilkårene er oppfylt , herunder at det er fastsatt slikt høyeste reintall som loven krever .	Guovllustivra dárkkista ahte formálalaš eavttut devdojuvvojit , dás maiddái ahte lea mearriduvvon alimus boazolohku nu movt láhka gáibida .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : AGNAR BERG
For øvrig skal det årlig sendes inn melding om reindrift slik det også gjøres i dag .	Jahkásaš dieđáhus boazodoalu birra galgá sáddejuvvot nu movt dál .
Myndighetene har i tillegg adgang til å gi pålegg og iverksette sanksjoner ved ulovlige forhold .	Eiseválddiin lea dasa lassin lohpi bidjat gáibádusa ja álggahit ráŋggáštusaid jus ležžet lobihuššamat .
Kapittel 11 Sanksjoner og tvangstiltak Det er her gitt bestemmelser med mulighet for å iverksette tiltak og sanksjoner dersom lover og regler ikke følges .	Kapihtal 11 Ráŋggáštusat ja bággodoaimmat Dás leat mearrádusat mat addet vejolašvuođa álggahit doaibmabijuid ja ráŋggáštusaid jus lágat ja njuolggadusat eai doahttaluvvo .
Det meste her er nytt i forhold til 78-loven .	1978-lága ektui lea eanas dál ođas .
Det foreslås et bredt spekter av tiltak som er mulig å bruke dersom dette viser seg nødvendig av hensyn til behovet for en velordnet og velfungerende reindrift samt øvrige samfunnsinteresser .	Leat olu doaimmat maid lea vejolaš álggahit jus čájehuvvo ahte lea dárbu dan dahkat olahan dihte čorgadis ja buresdoaibmi boazodoalu ja eará servodatberoštumiid . §§
Av §§ 76–79 fremgår det at myndighetene i ulike situasjoner kan ha muligheter til å benytte seg av flere type tiltak , som f.eks. tvangsmulkt , forelegg og avgift ved brudd på bruksregler .	76–79 mearriduvvo ahte eiseválddit sáhttet iešguđet dilálašvuođain čađahit máŋggalágán doaimmaid , ovdamearkka dihte bággensáhku , sáhkkocelkosa dahje doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divada .
Områdestyret eller reindriftsstyret skal påse at sanksjonene som iverksettes ikke virker urimelige i forhold til overtredelsen .	Guovllustivra dahje boazodoallostivra galgá fuolahit ahte ráŋggáštusat leat govttolaččat rihkkuma ektui .
Det fremgår av loven at enhver har plikt til å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov .	Láhka cealká ahte juohkehaš lea geatnegas čuovvut mearrádusaid dán lágas dahje dan olis .
Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser .	Seamma guoská mearrádusaide mat leat dáid mearrádusaid olis dahkkon .
Dersom virksomhet drives i strid med disse pliktene , og når offentlige interesser tilsier det , vil den aktuelle reineieren først få pålegg om å bringe det ulovlige forholdet til opphør .	Jus juoga doaimmahuvvo dáid mearrádusaid vuostá , ja go almmolaš fuolaid geažil nu lea buoremus , de oažžu guoskevaš boazoeaiggát vuos gohččuma heaittihit lobihisvuođa .
Dette kan også omfatte pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv.	Dat sáhttá maiddái leat gohččun njulget ja gaikut lobihemet ceggejuvvon visttiid ja rusttegiid jna.
Slikt pålegg kan gis både av områdestyret og reindriftsstyret .	Dan sáhttá sihke guovllustivra ja boazodoallostivra gohččut .
Dersom pålegget ikke imøtekommes innen den fastsatte fristen , kan områdestyret eller reindriftsstyret ta i bruk følgende sanksjoner : Tvangsmulkt : Det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag , uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget .	Jus gohččun áigemeari sisa ii ollašuhttojuvvo , de sáhttá guovllustivra dahje boazodoallostivra mearridit čuovvovaš ráŋggáštusaid : Bággensáhkku : Mearriduvvo bággensáhkku juohke beaivvi , vahkku dahje mánu nammii mii gollá maŋŋelii áigemeari mii lei biddjon gohččuma ollašuhttimii .
21	21
Forelegg : Det kan utferdiges forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 75 .	Sáhkkocealkkus : Sáhkkocealkkus sáhttá mearriduvvot sutnje gii dihto áigemeari siskkobealde ii doahttal gohččuma § 75 mielde .
Også forelegg utferdiges av områdestyret eller reindriftsstyret .	Maiddái sáhkkocelkosa bidjá guovllustivra dahje boazodoallostivra .
Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt , skal den som forelegget rettes mot , gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges .	Jus lea gollan badjel 6 mánu dan rájes go gohččun addojuvvui , galgá son gii sáhkkohuvvo , beassat buktit cealkámuša ovdalgo sáhkku mearriduvvo .
Den som forelegget er rettet mot , kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd .	Son gii sáhkkohuvvo sáhttá čuoččaldahttit ášši stáhta vuostá oažžun dihte sáhkkocelkosa guorahallojuvvot .
Dersom søksmål ikke er reist innen 60 dager , har forelegget samme virkning som rettskraftig dom .	Jus ášši ii čuoččaldahttojuvvo 60 beaivvi sisa , de lea sáhkkocelkosis seamma vuoibmi go loahpalaš duomus .
Tvangstiltak : Dersom det er gitt pålegg om opphør av ulovlige forhold , og dette ikke etterkommes og andre tiltak ikke anses formålstjenlig , kan myndighetene sette inn tvangstiltak .	Bággodoaimmat : Jus lobihis doaimmaid heaittiheami gohččun ii leat čuvvojuvvon , ja eará doaimmat eai adno ulbmillažžan , de sáhttet eiseválddit álggahit bággočađaheami . §
Av § 79 fremgår det at dette for eksempel kan være igangsettelse av nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført et pålegg om samling og skilling av rein .	79 mearrida ahte dat sáhttá leat ovdamearkka dihte ahte doaimmahuvvo dárbbašlaš bargu ja bearráigeahčču vai gohččun čohkket ja rátkit bohccuid čađahuvvo .
22	Ođđa láhka addá eiseválddiide vejolašvuođa álggahit maiddái eará bággodoaimmaid ,
til å iverksette andre tvangstiltak som for eksempel avliving av rein , reduksjon av antallet rein i en siidaandel og riving av ulovlige hytter , gjerder og anlegg .	ovdamearkka dihte goddit bohccuid , unnidit siidaoasi boazologu ja gaikut lobihis visttiid , gárddiid ja rusttegiid .
Straffansvar : Dette er en videreføring av bestemmelsen i 1978 loven .	Ráŋggáštusovddasvástádus : Dát mearrádus lea seamma go 1978-lágas .
Bestemmelsen som i ny lov står i § 80 , kan få anvendelse ved overtredelse av lov , forskrifter og enkeltvedtak .	Mearrádus mii ođđa lágas lea § 80:n , sáhttá geavahuvvot lágaid , láhkaásahusaid ja ovttaskas mearrádusaid rihkkuma oktavuođas .
Når vil det offentlige gripe inn ? Det følger av § 74 at enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av reindriftsloven eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser . §	Goas almmolaš eiseválddit seaguhit iežaset áššái : §74:s boahtá ovdan ahte juohkehaččas lea geatnegasvuohta čuovvut boazodoallolága njuolggadusaid dahje mearrádusaid mat leat dáid njuolggadusaid vuođul mearriduvvon .
75 fastslår at myndighetene har adgang til å gi nødvendige pålegg for å bringe et ulovlig forhold til opphør når offentlige interesser tilsier det .	§75:s daddjo ahte eiseválddiin lea váldi addit dárbbašlaš gohččumiid heaittihit lobihis doaimma go almmolaš beroštumit leat ártan .
Vilkåret om at det må foreligge en offentlig interesse har sammenheng med det interne selvstyret .	Ágga manne galgá almmolaš beroštupmi lea čadnon ealáhusa siskkáldas iešstivrejupmái .
Ikke alt er det naturlig eller riktig at myndighetene befatter seg med .	Ii leat lunddolaš ii ge riekta ahte eiseválddit seahkanit buot áššiide .
Hvorvidt myndighetene skal gripe inn , vil bero på en konkret vurdering .	Goas eiseválddit seaguhit iežaset áššái ferte árvvoštallojuvvot iešguđet dilálašvuođas .
Et for høyt reintall i forhold til det fastsatte eller et permanent gjerde oppført uten nødvendig godkjenning av myndighetene , vil være eksempler på forhold hvor det klare utgangspunktet må være at offentlige interesser foreligger .	Ilá alla boazolohku mearrádusa ektui dahje bissovaš áidi ceggejuvvon eiseválddiid dárbbašlaš dohkkehemiid haga , leat ovdamearkkat dilálašvuođaide main lea mearkkašupmi almmolaš beroštumiide .
Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser Dette kapittelet omfatter formaliteter knyttet til innføring av ny lov , som for eksempel hva som er nødvendig å endre i andre lover for at ny reindriftslov skal bli effektiv .	Kapihtal 12 Loahpaheaddji mearrádusat Dán kapihttalis čilgejuvvojit formálalaš áššit ođđa lága álggaheami oktavuođas , ovdamearkka dihte mii ferte rievdaduvvot eará lágain vai ođđa boazodoalloláhka lea fámus .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : TRYM IVAR BERGSMO
Avgift ved brudd på bruksregler : Denne avgiften kan ilegges leder av siidaandelen ved brudd på godkjente bruksregler .	Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat : Dat divat sáhttá mearriduvvot siidaoasi jođiheaddjái doaibmanjuolggadusaid rihkkuma ovddas .
I og med at det er foretatt endringer i distriktsstyrets myndighet og oppgaver , vil distriktsstyret ikke ha noen rolle når det skal ilegges avgift ved brudd på bruksregler .	Dannego orohatstivrra váldi ja doaimmat leat rievdan , de ii leat das šat makkárge rolla go doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat mearriduvvo .
Det er nå områdestyret eller reindriftsstyret som skal treffe vedtak om slik avgift .	Dál lea guovllustivra dahje boazodoallostivra mii mearrida dan divada .
Avgift ved brudd på bruksregler skal tilfalle siidafondet hvis slikt fond er opprettet , eventuelt reindriftsfondet .	Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat manná siidafondii jus leažžá dakkár , dahje boazodoallofondii .
Det vil bli utarbeidet nærmere regler for ileggelse av slik avgift .	Divadii galget ráhkaduvvot dárkilet njuolggadusat .
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg .	Divada mearrádus lea bággobearrama vuođđun .
LOV 2007-06-15 nr 40 :	LÁHKA 2007-06-15 NR. 40 :
Lov om reindrift ( reindriftsloven ) Dato : Lov-2007-06-15- 40 Departement : LMD ( Landbruks- og matdepartementet ) Publisert : I 2007 hefte 6 Ikrafttredelse : 2007-07-01 Endrer : Lov-1959-10-23-3 , Lov-1978-06-09-49 , Lov-1979-12-21-77 , Lov-1981-05-29-38 , Lov-1984-12-21-101 , Lov-1992-05-15-47 , Lov-2003-07-04-74 , Lov-2005-07-17- 101	Boazodoalloláhka Beaivi : LÁHKA-2007-06-15- 40 Departemeanta : EBD ( Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta ) Almmuhuvvon : I 2007 gihpa 6 Fápmuiboahtin : 2007-07-01 Rievdada : Láhka-1959-10-23-3 , Láhka 1978-06-09-49 , Láhka-1979-12-21- 77. Láhka-1981-05-29-38 , Láhka-1984-12-21-101 , Láhka-1992-05-15-47 , Láhka-2003-07-04-74 , Láhka-2005-07-17- 101
Jfr. tidligere lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift .	Vrd. ovdalaš lága geassemánu 9. beaivvi nr. 49 boazodoalu birra .
Kapittel 1 . Innledende bestemmelser § 1 .	Kapihtal 1 Álggaheaddji mearrádusat § 1 .
Lovens formål For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur , tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig .	Lága ulbmil Sámi boazodoalloguovllus galgá láhka lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš ja mii lea vuođđuduvvon sámi kultuvrra , árbevieruid ja dábiid ala ávkin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften .	Olahan dihte dáid mihttomeriid galgá láhka addit vuođu boazodoalu ulbmillaš organiseremii ja hálddašeapmái .
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv .	Boazodoallu galgá bisuhuvvot sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš vuođđun .
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten , øvrige rettighetshavere og myndighetene .	Boazodoalu areálaid sihkkarastima ovddasvástádus lea sihke boazodoallovuoigatvuođalaččain , eará vuoigatvuođalaččain ja eiseválddiin .
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8 .	Olggobealde sámi boazodoalloguovllu galgá láhka lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazoguohtumat geavahuvvojit ekologalaččat ja ekonomalaččat guoddi vugiin , báikkálaš kultuvrra ja árbevieruid vuođul dain guovlluin gosa lea addon lohpi doaimmahit boazodoalu § 8 mearrádusaid olis .
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein . §	Sihke sámi boazodoalloguovlluin ja daid olggobealde galgá láhka leat mielde sihkkarastime bohccuide bealuštahtti elliidsuodjalusa . §
2 .	2 .
Virkeområde Loven gjelder for riket med de begrensninger som følger av lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige .	Doaibmaviidodat Dát láhka lea riikkas fámus daid gáržžádusaiguin mat bohtet ovdan lágas geassemánu 9. b. 1972 nr. 31 Ruoŧa boazoguohtuma birra Norggas ja Norgga boazoguohtuma birra Ruoŧas .
For reindrift i Trollheimen og omegn gjelder reglene i lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal . §	Trollheimen ja biras boazodollui gustojit mearrádusat juovlamánu 21. b. 1984 lágas nr. 101 boazodoalu birra suohkaniin Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal ja Surnadal . §
3 .	3 .
Forholdet til folkeretten Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter . §	Boazodoalloláhka ja álbmotriekti Láhka galgá adnot álbmotrievtti mearrádusaid mielde álgoálbmogiid ja unnitloguid birra . §
4 .	4 .
Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift ( det samiske reinbeiteområdet ) .	Sámi boazodoalloguovlu Sámi álbmogis lea dološ áiggi rájes geavahemi vuođul vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu dain osiin Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkain gos boazosámit doložis leat doaimmahan boazodoalu ( sámi boazodoalloguovlu ) .
24	24
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov , med mindre annet følger av særlige rettsforhold .	Sámi boazodoalloguovllu siskkobealde galgá adnot vuođđun ahte doppe lea boazoguohtunvuoigatvuohta dán lága olis , jus eará ii čuvoš erenoamáš riektedilálašvuođain .
Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger . §	Sisabahkkemiid ovddas boazosámiid boazodoallovuoigatvuođaide galgá máksot buhtadus dábálaš bággolonistanrievttálaš vuođđoeavttuid mielde . §
5 .	5 .
Samiske regionale reinbeiteområder Det samiske reinbeiteområdet deles inn i samiske regionale reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne lov .	Sámi regiovnnalaš boazodoalloguovllut Sámi boazodoalloguovlu juhkkojuvvo sámi regiovnnalaš boazodoalloguovlun gos boazodoallu oažžu doaimmahuvvot dakkár erenoamáš vuoigatvuođaiguin ja geatnegasvuođaiguin mat leat mearriduvvon dán lágas dahje dán lága olis .
Kongen fastsetter inndelingen . §	Gonagas mearrida juohkima . §
6 .	6 .
Samiske reinbeitedistrikter Reindriftsstyret deler inn de samiske regionale reinbeiteområdene i samiske reinbeitedistrikter etter reglene i § 42 . §	Sámi orohagat Boazodoallostivra juohká regiovnnalaš boazodoalloguovlluid sámi orohahkan § 42 mearrádusaid mielde . §
7 .	7 .
Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter , herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3 , samt rett til erstatning for skade voldt av rein , når dette finnes nødvendig av hensyn til reindriften i det samiske reinbeiteområdet og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .	Bággolotnun sihkkarastit boazodollui guohtumiid Gonagas sáhttá stáhtii gáibidit luobahuvvot eatnama ja vuoigatvuođaid , dás maiddái vuoigatvuođaid namuhuvvon 3. kapihttalis , ja maiddái vuoigatvuođa buhtadusaide vahágiid ovddas maid bohccot leat dagahan , go nu gávnnahuvvo dárbbašlažžan boazodoalu geažil sámi boazodoalloguovllus , ja go ferte vuordit ahte dákkár dahku eahpitkeahttá gártá eambbo ávkin go vahágin .
Gjelder saken avståelse av rettigheter som nevnt i kapittel 3 , kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på et tilbud , og saksøkte ved skjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet .	Jus áššin lea luobahit vuoigatvuođaid namuhuvvon 3. kapihttalis , de sáhttá ášši vuolggaheaddji beassat buhtadeamis vástideaddji áššegoluid jus vástideaddji šiehtadallamiid maŋŋel lea hilgon dahje ii leat vástidan fálaldaga , ja vástideaddji riekteárvvošteami mearrádusa olis ii oaččo eambbo go fálaldaga .
For øvrig gjelder sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker . §	Muđui gustojit áššegollomearrádusat lágas geassemánu 1. b. 1917 nr. 1 árvvoštus- ja bággolotnunáššiid birra . §
8 .	8 .
Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen .	Boazodoallu olggobealde sámi boazodoalloguovllu Olggobealde sámi boazodoalloguovllu ii oaččo boazodoallu doaimmahuvvot Gonagasa addin erenoamáš lobi haga .
Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer .	Dakkár lobi sáhttá oažžut duššefal son guhte sáhttá čájehit čálalaš duođaštusa das ahte guoskevaš eananeaiggádat ja vuoigatvuođalaččat geaidda su boazodoallu boahtá guoskat leat addán sutnje lobi dahje jus son eará vuođul sáhttá geavahit doarvái viiddis ja heivvolaččat ráddjejuvvon duovdagiid boazodollui .
Tillatelse bør ikke gis for villreinområde .	Lohpi ii berre addojuvvot goddeguovlluin .
Det bør også vises varsomhet med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter .	Berre maiddái leat várrogas addimis lobiid guovlluin mat leat dainna lágiin lahka boazodoalloguovlluid ahte riiddut sáhttet čuožžilit .
Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort .	Lohpi sáhttá addojuvvot vissis áigái , ii ge dat leat guđege ládje gustovaš maŋŋel go guohtunvuoigatvuohta lea eret gahččan .
Det kan settes nærmere vilkår for driften .	Dollui sáhttet biddjot dárkilet eavttut .
Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige .	Searveopmodat olggobealde boazodoalloguovllu sáhttá geavahuvvot boazodollui eaiggátsearvvi eanetlogu mearrádusa mielde lága vuođul geassemánu 18. b. 1965 nr. 6 searveopmodagaid birra .
Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift , ønsker området disponert til slik virksomhet , men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med , kan bestemmelsene om sams tiltak i jordskifteloven § 2 bokstav e brukes tilsvarende .	Jus eaiggádat ja geavaheaddjit guđet hálddašit eanas oasi dakkár duovdagiin mat leat heivvolaččat boazodollui , háliidit duovdagiid geavahuvvot dasa , muhto eai beasa go muhtun eananeaiggádat eai dáhto mieđihit , de sáhttet eananjuohkinlága § 2 e-bustáva mearrádusat oktasaš doaimmaid birra geavahuvvot dán dáfus .
Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde , dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede .	Gonagasa dohkkehemiin sáhttá almennetstivra gitta 10 jahkái hávális addit lobi doaimmahit boazodoalu gilialmmennegis olggobealde boazodoalloguovllu , jus boazodoallu ii šattaš mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan sidjiide geain lea geavahanvuoigatvuohta .
Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i fjellova § 17 .	Boazodoalu birra stáhta almennegiin olggobealde boazodoalloguovllu gusto § 17 várrelágas geassemánu 6. b. 1975 nr. 31 .
Kapittel 2 . Reindrift i det samiske reinbeiteområdet § 9 .	Kapihtal 2 Boazodoallu sámi boazodoalloguovllus § 9 .
Rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet Bare personer som har rett til reinmerke , jf. § 32 , har rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus Dušše sis geain lea mearkavuoigatvuohta , gč. § 32 , lea vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus .
Det er et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 10 flg. Dersom særlige grunner foreligger , kan Reindriftsstyret samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter første eller annet ledd , får eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Lea eaktun ahte bohccot gullet siidaoassái dahje buohtalas álggahanoassái man jođiha ovddasvástideaddji jođiheaddji § 10 ja č. §§ mearrádusaid mielde . Jus leat erenoamáš ákkat , de sáhttá Boazodoallostivra mieđihit ahte olmmoš gii ii deavdde eavttuid vuosttaš dahje nuppi lađđasis , oažžu eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus .
Reindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatpersoner eller institusjoner eier rein for vitenskapelige formål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller tilsyn .	Boazodoallostivra sáhttá maiddái mieđihit ovttaskas olbmuid dahje ásahusaid eaiggáduššat bohccuid dutkamiid ja geahččalemiid várás almmolaš jođiheami dahje geahču vuolde .
Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes til bestemte vilkår . §	Diekkár lobit galget addojuvvot dihto áigái ja dihto eavttuid vuođul . §
10 .	10 .
Siidaandel Med siidaandel forstås en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida , jf. § 51 , og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap .	Siidaoasi Siidaosiin oaivvilduvvo bearaš dahje ovttaskas olmmoš mii gullá siidii , gč. § 51 , ja gii doaimmaha boazodoalu ovtta olbmo jođiheami dahje náittosguimmežagaid dahje ovttasássiid oktasaš jođiheami vuolde .
Leder av siidaandelen må være bosatt i Norge .	Siidaoasi jođiheaddji galgá ássat Norggas .
Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall .	Siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji mearrida gii oažžu eaiggáduššat bohccuid siidaoasis ja man olu bohccuid .
En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel .	Boazoeaiggát sáhttá leat dušše ovtta siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , ii ge sáhte eaiggáduššat bohccuid eambbo go ovtta siidaoasis .
Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen , har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt . §	Agivuloš mánná gean váhnemat eai eale ovttas , oažžu almmotge eaiggáduššat bohccuid siidaoasis sihke eatni ja áhči bealde . §
11 .	11 .
Etablering av siidaandel Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert hos områdestyret , anses som siidaandel i forhold til reglene i denne lov .	Siidaoasi ásaheapmi Doalloovttadat mii lága fápmuiboahtimis lea sisačálihuvvon guovllustivrii , rehkenasto siidaoassin dán lága mearrádusaid mielde .
Den som ved lovens ikrafttredelse er innehaver av driftsenheten , anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel .	Son gii lága fápmuiboahtimis lea doalloovttadaga eaiggát lea dán siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji .
Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig og som fyller vilkårene i § 9 for å eie rein .	Jus leat ovttamielalaččat , de sáhttet siidaosiid jođiheaddjit ásahit siidii ođđa siidaoasi man jođiha dihto olmmoš gii lea válddáláš ja gii deavdá § 9 eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Det skal ses hen til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Galgá fuolahuvvot ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa ovdii .
Ved etablering av ny siidaandel skal reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen , jf. § 60 første og annet ledd .	Ođđa siidaoasi ásahettiin galgá boazolohku doalahuvvot siidda alimus boazologu siskkobealde , gč. § 60 vuosttaš ja nuppi lađđasiid .
Dersom etableringen fører til overskridelse av reintallet , skal det foretas reduksjon etter reglene i § 60 tredje og fjerde ledd .	Jus ásaheapmi dagaha boazologu badjel mearriduvvon logu , de ferte lohku vuoliduvvot § 60 goalmmát ja njealját lađđasiid mearrádusaid mielde .
Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaandel , skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen og livsforholdene for den som det er spørsmål om å utpeke , samt lovens formål .	Mearridettiin gii ođđa siidaoasi galgá jođihit , galget ee. siidda bargofámut ja ohcci eallindilálašvuođat , ja lága ulbmil vuhtii váldojuvvot .
Melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
Områdestyret skal kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt , herunder at etableringen ikke truer grunnlaget for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen .	Guovllustivra galgá dárkkistit ahte ođđa siidaoasi ásaheami formála eavttut leat devdojuvvon , maiddái ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevaš boazodolu ovdii .
Områdestyret kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintall i den enkelte siidaandel blir under 250 rein beregnet i forhold til fastsatt øvre reintall for siidaen .	Guovllustivra sáhttá biehttalit dohkkeheamis siidaoasi jus siidaosiid gaskamearalaš boazolohku šaddá vuollel 250 siidda alimus boazologu ektui .
Reglene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende ved overflytting av en siidaandel til en annen siida .	Mearrádusat nuppi lađđasis gitta viđát lađđasii gustojit ládje siidaoasi sirdima dáfus eará siidii .
Områdestyret kan , hvis særlige grunner foreligger , pålegge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye siidaandeler .	Guovllustivra sáhttá , erenoamáš ákkaid vuođul , gohččut orohaga dahje siidda ásahit ovtta dahje eanet ođđa siidaosiid .
Lederen for ny siidaandel utpekes etter reglene i annet til femte ledd .	Ođđa siidaoasi jođiheaddji nammaduvvo mearrádusaid mielde nuppi lađđasis gitta viđát lađđasii .
Oppnås ikke enighet , skal lederen utpekes av områdestyret . §	Jus ii šatta ovttamielalašvuohta , de galgá guovllustivra nammadit jođiheaddji . §
12 .	12 .
Sideordnet rekrutteringsandel Ansvarlig leder av en siidaandel kan bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen .	Buohtalas álggahanoassi Siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji sáhttá mearridit ahte ásahuvvo buohtalas álggahanoassi mii gullá siidaoassái .
Etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel forutsetter at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor .	Buohtalas álggahanoasi ásaheami eaktun lea ahte dábálaš siidaoassái ja buohtalas álggahanoassái mearriduvvo alimus boazolohku man siskkobealde siidaoassi ja buohtalas álggahanoassi galgaba doalahit logu .
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel .	Ii sáhte ásahuvvot eambbo go okta buohtalas álggahanoassi guđenai siidaoassái .
En sideordnet rekrutteringsandel kan bestå i inntil syv år , og det forutsettes at det ved etablering av slik andel samtidig inngås en avtale for overtakelse av siidaandelen .	Buohtalas álggahanoassi sáhttá doalahuvvot gitta čieža jagi , ja diekkár buohtalas siidaoasi ásaheamis eaktuduvvo ahte seammás dahkkojuvvo soahpamuš badjelasás váldit siidaoasi .
Ansvaret som leder av en rekrutteringsandel kan bare overlates til et barn , et barnebarn eller en annen av den yngre generasjon som oppfyller vilkårene i § 9 for å eie rein .	Buohtalas álggahanoasi jođihanovddasvástádus sáhttá addojuvvot dušše mánnái , áddjubii / áhkkubii dahje eará nuorat buolvva olbmui gii deavdá § 9 eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Vedkommende må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Son galgá leat válddáláš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har samme rettigheter og plikter som en leder av en siidaandel , med mindre noe annet følger av loven her .	Buohtalas álggahanoasi jođiheaddjis leat seamma vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat go dábálaš siidaoasi jođiheaddjis , jus eará ii čuvoš dán lága olis .
Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg som ansvarlig leder , inngår den sideordnede rekrutteringsandelen i siidaandelen med lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen som ny leder .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá dahje heaitá ovddasvástideaddji jođiheaddjin , de šaddá buohtalas álggahanoassi oktii siidaosiin ja buohtalas álggahanoasi jođiheaddji šaddá ođđa jođiheaddjin .
Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er oppfylt .	Buohtalas álggahanoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii , mii dárkkista ahte buohtalas álggahanoasi ásaheami formála eavttut leat devdojuvvon .
25	25
§ 13 .	§ 13 .
Ektefelles og samboers stilling Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir gift , kan begge ektefeller være ansvarlige ledere av siidaandelen .	Náittosguoimmi ja ovttasássi sadji Jus ovddasvástideaddji siidaoasi jođiheaddji lea náitalan dahje náitala , de sáhttiba goappaš náittosguimmežagat leat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit .
Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dat gusto maiddái dalle go dušše nubbi sudnos deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Slik felles siidaandel innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlige som ledere av siidaandelen .	Diekkár oktasaš siidaoassi mearkkaša ahte náittosguimmežagat leaba solidáralaččat ovddasvástideaddji jođiheaddjit .
Hvis ektefellene er enige om at begge skal stå som ansvarlig leder , må de gi melding om dette i melding om reindrift , jf. § 18 .	Jus náittosguimmežagat soahpaba ahte goappašagat leaba siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit , de ferteba dan dieđihit boazodoallodieđáhusas , gč. § 18 .
Ektefeller som begge oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein , kan være selvstendige ledere for hver sin siidaandel , med de begrensninger som følger av loven for øvrig .	Náittosguimmežagat geat goappašagat deavdiba § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , sáhttiba leat goabbat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , daid gáržžádusaiguin mat bohtet ovdan lágas muđui .
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for to ugifte personer som lever sammen ( samboere ) dersom de 1. har eller har hatt felles barn , 2. tidligere har vært gift med hverandre , eller 3. har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år . §	Mearrádusat vuosttaš lađđasa rájes goalmmát lađđasa rádjái gustojit ládje náitalkeahtes olbmuide geat ealliba ovttas ( ovttasássiide ) jus 1. sudnos leat dahje leat leamaš oktasaš mánát , 2. soai ovdal leaba goabbat guimmiineaska leamaš náitalan , dahje 3. leaba ovttas eallán guokte jagi náittosdili sullasaš oktavuođas . §
14 .	14 .
Opphør av ekteskap og samboerskap Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ektefeller eller samboere , og en av dem dør , blir den gjenlevende parten ansvarlig leder alene .	Jus náittosdilli dahje ovttasássan nohká Jus náittosguimmežagat dahje ovttasássi guimmežagat leaba ovttas jođihan siidaoasi , ja nubbi sudnos jápmá , de šaddá báhcán bealli akto siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Dette gjelder selv om den gjenlevende parten ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dát gusto maiddái dalle go báhcán bealli ii deavdde § 9 vuosttaš láđđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på annen måte enn ved død , mister den ektefellen eller samboeren som har fått medansvar gjennom ekteskapet eller samboerskapet , rett til å stå som medansvarlig leder .	Jus náittosdilli dahje ovttasássan loahpahuvvo eará árttaiguin go jápmima geažil , de massá dat náittosguoibmi dahje ovttasássi gii lea mieldeovddasvástádusa ožžon náittosdili dahje ovttasássama bokte , vuoigatvuođa leat mieldeovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Partene kan avtale at vedkommende fortsatt likevel skal eie rein i siidaandelen og eventuelt alene skal ha lederansvaret for siidaandelen .	Bealit sáhttiba soahpat ahte son almmotge ain beassá atnit bohccuid siidaoasis dahje ahte son akto doaibmagoahtá siidaoasi jođiheaddjin .
Dette gjelder selv om vedkommende ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dát gusto maiddái dalle go son ii deavdde § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal meldes til områdestyret . §	Jođihanovddasvástádusa rievdamat vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde galget dieđihuvvot guovllustivrii . §
15 .	15 .
Overføring av ansvaret som leder av siidaandel Dersom sideordnet rekrutteringsandel ikke er etablert , kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder av andelen til et barn , et barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen .	Siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdin Jus ii leat ásahuvvon buohtalas álggahanoassi , de sáhttá siidaoasi jođiheaddji sirdit siidaoasi jođihanovddasvástádusa mánnái , áddjubii / áhkkubii dahje eará olbmui gii § 9 vuosttaš lađđasa mielde deavdá eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra siidaoasis .
Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Siidaoasi ođđa jođiheaddji galgá leat válddáláš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Områdestyret kan i særlige tilfelle godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene .	Guovllustivra sáhttá almmotge erenoamáš dilálašvuođain dohkkehit sirdima mánnái dahje áddjubii / áhkkubii gii ii deavdde dáid gáibádusaid .
Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen .	Maŋŋel siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdima lea siidaoasi ovdalaš jođiheaddjis ain vuoigatvuohta atnit bohccuid siidaoasis .
Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i første ledd , har et barn , et barnebarn eller en annen slektning som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen , rett til å overta ansvaret for siidaandelen med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14 .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá ovdal go lea dahkkon mearrádus nugo namuhuvvon vuosttaš lađđasis , de lea mánás , áddjubis / áhkkubis dahje eará fuolkkis gii deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , vuoigatvuohta badjelasás váldit siidaoasi ovddasvástádusa jus leaska dahje báhcán ovttasássi ii váldde ovddasvástádusa badjelasás § 14 njuolggadusaid mielde .
Annet ledd gjelder tilsvarende . 26	Nuppi lađđasa mearrádusat gustojit dán dáfus .
Ved dødsfall kan det søkes områdestyret om at siidaandelen stilles i bero inntil barn , barnebarn eller annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen , er myndig .	Jápmima oktavuođas sáhttá ohcat guovllustivrras lobi vurket siidaoasi dassážii go mánná , áddjut / áhkkut dahje eará olmmoš gii deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , lea šaddan válddáláš .
Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår foreligger . §	Siidaoasi sirdin galgá dieđihuvvot guovllustivrii mii dárkkista ahte sirdima formála eavttut leat devdojuvvon . §
16 .	16 .
Avvikling av siidaandel Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til en annen etter reglene i §§ 12 og 15 , skal siidaandelen oppløses og reinen selges med mindre den inngår i en annen siidaandel eller i en sideordnet rekrutteringsandel .	Siidaoasi heaittiheapmi Jus siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji heaittiha iežas boazodoalu dahje jus jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earái § 12 ja §15 mearrádusaid mielde , de galgá siidaoassi heaittihuvvot ja bohccot vuvdojuvvot jus eai sirdojuvvo eará siidaoassái dahje buohtalas álggahanoassái .
Styret i sommersiidaen , jf. § 52 , eller den kontaktperson som er valgt etter § 53 annet ledd , skal påse at siidaandelen avvikles .	Geassesiidda stivra , gč. § 52 , dahje § 53 nuppi lađđasa mielde válljejuvvon gulahallanolmmoš , galgá fuolahit ahte siidaoassi heaittihuvvo .
Kostnaden ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen .	Heaittiheami golut gokčojuvvojit bohccuid vuovdima bokte .
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør , går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra .	Jus buohtalas álggahanoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji heaittiha iežas boazodoalu dahje jus son jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earái , de manná buohtalas álggahanoassi dan siidaoassái mas ásahuvvui .
Melding om avvikling etter første og annet ledd skal sendes til områdestyret .	Heaittiheapmi vuosttaš ja nuppi lađđasiid mielde galgá dieđihuvvot guovllustivrii .
Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år , må den avvikles som siidaandel .	Jus siidaoasi dahje buohtalas álggahanoasi boazolohku lea leamaš vuollel 50 vihtta jagi , de ferte dat heaittihuvvot siidaoassin .
Beslutningen om avvikling treffes av områdestyret .	Guovllustivra mearrida heaittiheami .
Områdestyret skal det fjerde året med et reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den forestående avviklingen .	Go boazolohku lea njealját jagi vuollel 50 de galgá guovllustivra dieđihit siidaoasi jođiheaddjái čuovvovaš heaittiheami birra .
Varslingen må skje minst seks måneder før fristen for innsending av neste års melding om reindrift .	Dieđihuvvot galgá unnimusat guhtta mánu ovdal nuppe jagi boazodoallodieđáhusa sáddema áigemeari .
Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling i første ledd får tilsvarende anvendelse . §	Vuosttaš lađđasa mearrádus heaittiheami čađaheami birra gusto dán dáfus . §
17 .	17 .
Hold av rein i strid med reglene i kapittel 2 Den som har rein i strid med reglene i kapittel 2 , kan pålegges å bringe forholdet til opphør etter reglene i kapittel 11 . §	Bohccuid oamasteapmi 2. kapihttala njuolggadusaid vuostá Son gii oamasta bohccuid 2. kapihttala njuolggadusaid vuostá , sáhttá gohčohallat heaitit 11. kapihttala njuolggadusaid mielde . §
18 .	18 .
Melding om reindrift Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift til områdestyret .	Boazodoallodieđáhus Siidaoasi jođiheaddji galgá jahkásaččat addit boazodoallodieđáhusa guovllustivrii .
Meldingen skal inneholde opplysninger om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen , samt opplysninger om siidatilknytning .	Dieđáhusas galget siidaoasi boazolohku ja boazoeaiggádat , ja siidagullevašvuohta boahtit ovdan .
Kopi av meldingen sendes styret i det distrikt der reindriften foregår .	Dieđáhusa kopiija sáddejuvvo dan orohaga stivrii gos boazodoallu doaimmahuvvo .
Departementet gir nærmere regler om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde og om fristen for å gi melding mv.	Departemeanta addá dárkilet mearrádusaid dan birra mii muđui galgá dieđihuvvot , áigemeari birra jna.
Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall og deres personlige forhold er underlagt taushetsplikt , med mindre noe annet følger av lov .	Boazodoallodieđáhusa dieđuid dáfus gusto jávohisvuođageasku ovttaskas olbmuid boazologu ja sin eará persovnnalaš dilálašvuođaid birra , jus eará ii čuvoš ovttage lága olis .
Forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e gjelder tilsvarende .	Hálddašanlága § 13 a rájes § 13 e rádjái gustojit dán dáfus .
Kapittel 3 . Reindriftsrettens innhold § 19 .	Kapihtal 3 Boazodoallovuoigatvuođa sisdoallu § 19 .
Beiterett Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning , herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift , dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite , med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein .	Guohtunvuoigatvuohta Boazodoallovuoigatvuohta sisttisdoallá vuoigatvuođa boazoguohtumiidda váriin ja eará duovdagiin , nu maiddái ovdalaš gilvojuvvon eatnamiin ja ovdalaš ládjosajiin mat leat sierra ja mat eai gula ássanguovlluide eai ge dakkár gilvojuvvon eatnamiidda mat leat anus , jus dat eai leat áimmahuššon eai ge leat anus dikšojuvvon guohtuneanamin , jus fal eanan ii leat áidojuvvon dakkár áiddiin mii doallá bohcco .
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal forstås med gjerde som freder for rein .	Gonagas sáhttá addit dárkilet mearrádusaid dan birra mii oaivvilduvvo dajaldagain áidi mii doallá bohcco .
Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid , når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst .	Gonagas sáhttá mearridit dihto goahccevuovdeguovlluide boazoguohtungildosa vissis áigái , go adnojuvvo dárbbašlažžan vuovddi ođasmahttima ja ođđasit šaddama geažil .
Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette .	Gonagas sáhttá maiddái muđui ráfáiduhttit dárkileappot mearriduvvon guovlluid dihto áigái go leat erenoamáš ákkat dasa .
Fredningsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein .	Ráfáiduhttinmearrádus sáhttá maiddái gustot johtimii bohccuiguin .
Areal som blir fredet for reinbeiting , bør kompenseres ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig . §	Eatnamat gos gildojuvvo boazoguohtun , berrejit buhttejuvvot seammasullasaš guohtuneatnamiiguin jus dat lea vejolaš . §
20 .	20 .
Årstidsbeiter Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter , dvs. vår- , sommer- , høst- og vinterbeiter , herunder flyttleier , kalvingsland og paringsområder . §	Áigodatguohtumat Guohtunvuoigatvuohta sisttisdoallá vuoigatvuođa dárbbašlaš áigodatguohtumiidda , namalassii giđđa- , geasse- , čakča- ja dálveguohtumiidda , dás maiddái johtingeainnuide , guottet- ja ragatbáikkiide . §
21 .	21 .
Rett til husvære , buer o.l.	Vuoigatvuohta visttiide , áittiide jna.
Retten til å utøve reindrift gir rett til i utmark å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og matvarer .	Boazodoallovuoigatvuohta addá mehciin vuoigatvuođa cegget dárbbašlaš barttaid ja gođiid olbmuid várás ja vuoigatvuođa cegget áittiid , buvrriid , luviid ja suonjiriid biergasiid ja borramuša várás .
En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften .	Boazodoalli sáhttá mávssu ovddas oažžut čájehuvvot orrunviessosaji jus son ii ládje dábut orrunviesu maid dárbbaša doaimmahit ulbmillaš boazodoalu .
Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede , eller om stedsvalg , størrelse og avgrensing , vilkår og vederlag , avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten .	Jus áššái gulli bealit eai soabat dan alde leat go eavttut devdojuvvon oažžut viessosaji čájehuvvot , dahje gos viessosadji galgá leat , viessosaji sturrodaga dahje ráddjema alde , eavttuid alde dahje mávssu alde , de mearriduvvo gažaldat eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og anlegg som er oppført med hjemmel i første eller annet ledd , kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke fra grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller forutsetningene i første og annet ledd . §	Eanan mii lea váldojuvvon atnui dahje čájehuvvon ja visttit ja rusttegat mat leat dán paragráfa vuosttaš ja nuppi lađđasiid vuođul ceggejuvvon , eai sáhte Gonagasa dohkkeheami haga ja eananeaiggáda lobi haga geavahuvvot eará ulbmiliidda go boazodollui eai ge daguhuvvot earáide go boazodolliide ja ulbmiliidda mat devdet vuosttaš ja nuppi lađđasiid eavttuid . §
22 .	22 .
Flyttleier Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier .	Johtingeainnut Boazodolliin lea lohpi friddja ja hehttekeahttá vuodjelit ja sirdit bohccuid dain osiin boazodoalloguovllus gos boazu lobálaččat oažžu leat ja lohpi johtit bohccuiguin árbevirolaš johtingeainnuid mielde .
Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen .	Johtingeaidnun oaivvilduvvojit maiddái bissovaš sisa- ja olggoslástensajit boazofievrredeami várás .
Reindriftens flyttleier må ikke stenges , men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det .	Boazodoalu johtingeainnut eai galgga giddejuvvot , muhto Gonagas sáhttá addit lobi nuppástuhttit johtingeainnu ja rahpat ođđa johtingeainnuid go vuoiggalaš beroštumiid geažil nu berre dahkkot .
Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten , hvis enighet ikke oppnås .	Vahát mii šattaš nuppástuhttima geažil dahje ođđa johtingeainnu rahpama geažil , galgá buhttejuvvot árvvošteami olis man eananjuohkindiggi jođiha , jus muđui ii soabaduvvo .
Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet . §	Gonagas sáhttá mearridit ahte maiddái ođđa johtingeainnu dárkilet mearrideapmi galgá biddjot árvvošteami háldui . §
23 .	23 .
Motorferdsel Den som utøver reindrift , har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan , jf. § 62 .	Mohtorjohtolat Sus gii doaimmaha boazodoalu , lea lohpi geavahit dárbbašlaš fievrruid gustovaš orohatplána mielde , vrd. § 62 .
Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper .	Galgá unnimus lági mielde bievlan vuodjit meahccefievrruiguin ja galgá dan muddui go vejolaš vuodjit dihto máđijaid mielde .
Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern .	Mohtorjohtolat dahje girdin guovllus mii lea ráfáidahtton lága olis geassemánu 19. b. 1970 nr. 63 luonddugáhttema birra galgá dáhpáhuvvat mearriduvvon láhkaásahusaid mielde gáhttema birra .
Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret . §	Diekkár johtaleami birra ráfáidahtton guovllus sáhttá guoskevaš hálddašaneiseváldi láhkaásahusaid bokte mearridit dárkilet njuolggadusaid ovttasráđiid orohatstivrrain ja guovllustivrrain . §
24 .	24 .
Gjerder og andre anlegg Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder , slakteanlegg , broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften .	Áiddit ja eará rusttegat Vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu addá vuoigatvuođa hukset gárddiid ja áiddiid , njuovvanrusttegiid , šalddiid ja eará rusttegiid maid boazodoalus dárbbaša .
Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for andre rettmessige interesser .	Áiddit ja rusttegat eai galgga biddjot nu ahte šaddet dárbbašmeahttun fastin dahje mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan eananeaiggádii dahje eará vuoiggalaš beroštumiid guovdu .
Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong , kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet .	Áiddit ja rusttegat mat galget čuožžut guhkit go ovtta áigodaga jagis , eai galgga huksejuvvot departemeantta dohkkeheami haga .
Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger , sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget .	Stuorát bistevaš rusttegat eai sáhte dohkkehuvvot ovdal go lea dollon buot biraslaš váikkuhusaid fágamáhtolaš guorahallan ja váikkuhusaid árvvoštallan rusttega boazodoallofágalaš dárbbuid ektui .
Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke , kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe .	Jus eananeaiggát ja vejolaš vuoigatvuođalaš eanangeavaheaddjit eai mieđa dasa , de sáhttá departemeanta addit lobi hukset rusttega mávssu ovddas eananjuohkindikki árvvošteami vuođul vahágiid ja hehttehusaid birra .
Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første eller annet ledd , kan områdestyret kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig .	Áiddiid ja rusttegiid mat eai leat vuosttaš dahje nuppi lađđasiid mearrádusaid mielde , sáhttá guovllustivra gáibidit ovddasvástideaddji njeaidit dahje rievdadit .
Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist , kan reindriftsagronomen iverksette riving eller endring umiddelbart .	Jus dat ii leat dahkkojuvvon dihto áigemeari sisa , de sáhttá boazodoalloagronoma ovttatmanu gaikkuhit dahje rievdadahttit daid .
Områdestyret kan delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen .	Guovllustivra sáhttá válddi dán mearrádusa mielde addit boazodoalloagronomii .
Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg .	Goluid doaimmaide dán mearrádusa mielde máksá ovddasvástideaddji ja dat leat bággobearrama vuođđun .
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes , herunder om gjerdematerialer m.m.	Departemeanta sáhttá addit dárkilet mearrádusaid das gosa áiddit ja eará rusttegat galget biddjot ja man málle mielde galget ráhkaduvvot , nu maiddái ee. áideávdnasiid hárrái .
Departementet kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk .	Departemeanta sáhttá maiddái addit mearrádusaid das mainna lágiin bissovaš áiddit ja rusttegat galget ortnegis dollojuvvot ja mearrádusaid geatnegasvuođa birra gaikut áiddiid ja rusttegiid mat eai dollojuvvo ortnegis dahje mat eai leat šat anus .
27	27
§ 25 .	§ 25 .
Brensel og trevirke i det samiske reinbeiteområdet I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift , til eget bruk å ta lauvtrær , busker , einer , vidjer , bjørkeris , selvtørrede bartrær og tørt vindfall , nedfalne greiner og kvister , stubber , never og bark , både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til : 1. brensel , 2. gammer , koier , buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer , 3. teltstenger , redskaper og enklere bruksting , 4. arbeidsgjerder ( trøer , ringgjerder ) , 5. garving .	Boaldámušat ja muorat sámi boazodoalloguovllus Sámi boazodoalloguovllus mielddisbuktá boazodoallovuoigatvuohta lobálaš boazodoalu doaimmahettiin , vuoigatvuođa iežas atnui váldit lastamuoraid , miestagiid , gaskasiid , sieđggaid , soahkerissiid , sorvviid , goike bieggagahčahasaid , gahččan ovssiid ja rissiid , jalgŋáid ja gudduid , bessiid ja bárkku , sihke almmolaš ja priváhta eatnamis , go dat galget geavahuvvot : 1. boaldámuššan , 2. gođiide , gámmiide , áittiide , buvrriide , suonjiriidda ja luviide biergasiid ja borramušaid várás , 3. goahtemuorran / lávvomuorran bargoneavvun ja smávit atnubiergasiid ávnnasin 4. gárddiide ( jorriide / girtnuide gárddiide ) , 5. ostemii ja bárkemii .
Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet .	Varas lastamuoraid ja varas rissiid ii galgga váldit jus dakko dahje dakko lahkosiin gávdnojit eará muorat mat heivejit seamma atnui .
Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog , men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf .	Vuovdeeaiggát sáhttá gáibidit mávssu varas lastamuoraid ovddas mat váldojuvvojit priváhta vuovddis , muhto muđui ii sáhte gáibiduvvot máksu muoraid ovddas mat lobálaččat váldojuvvoit dán paragráfa vuođul .
Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som denne kan kreve betaling for .	Eananeaiggádii galgá dakkaviđe dieđihuvvot go dakkár muorat váldojuvvojit maid ovddas son sáhttá mávssu gáibidit .
Oppnås ikke enighet om betalingen , kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten .	Jus ii šatta ovttamielalašvuohta mávssu alde , de sáhttá gáibidit ahte mávssu sturrodat mearriduvvo eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her .	Finnmárkkuopmodat ii sáhte dán lađđasa mearrádusaid olis gáibidit mávssu .
Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring , foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet , kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising . §	Nu guhkás go čájehuvvo leat dárbbašlažžan vuovddi seailluheami , ođasmahttima dahje ođđasit šaddama dihte dahje dan dihte go guovllus lea muorravátni , de sáhttá Gonagas láhkaásahusaid bokte gáržžidit dahje áibbas gieldit muoraid váldima dárkileappot mearriduvvon guovlluin , ja dan olis mearridit ee. ahte varas muorat sáhttet váldot duššefal čájeheami mielde . §
26 .	26 .
Jakt , fangst og fiske i det samiske reinbeiteområdet I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt , fangst og fiske i statsallmenning , i ikke særskilt matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår , på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune , bygd eller grend hvor allmenningen , statseiendommen eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens grunn ligger .	Bivdu ja guolásteapmi sámi boazodoalloguovllus Sámi boazodoalloguovllus mielddisbuktá boazodoallovuoigatvuohta lobálaš boazodoalu doaimmahettiin vuoigatvuođa bivdit ja guolástit stáhta almennegiin , ja dakkár stáhtaeatnamiin mat eai leat erenoamážit mihtiduvvon ja Finnmárkkuopmodagas dan orohaga siskkobealde gos boazodoallu doaimmahuvvo , seamma eavttuiguin mat leat gieldda , gili dahje báikegotti ássiin gos almennet , stahtaeanan dahje Finnmárkkuopmodaga guoskevaš eanan lea .
I statens matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde skal reindriftsutøvernes adgang til jakt , fangst og fiske være som den har vært fra gammelt av .	Stáhta mihtiduvvon vuvddiin ja duoddariin boazodoalloguovllu siskkobealde galgá boazodolliid bivdin- ja guolástanvuoigatvuohta leat nu movt lea leamaš doložis .
Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene .	Gonagas sáhttá mearridit ahte boazodolliin galgá leat aktovuoigatvuohta geavahit gitta guollebivdoneavvuid dárkileappot mearriduvvon jávrriin ja johkaosiin eará stáhtaeatnamiin go stáhta almmennegiin .
Kongen kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift .	Gonagas sáhttá maiddái mearridit ahte vissis jávrriid ja johkaosiid mat leat eatnamiin namuhuvvon ovddit cealkagis , galget beassat bivdit duššefal sii guđet doaimmahit boazodoalu .
For jakt , fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i denne paragraf , skal det ikke betales leie eller kortavgift .	Bivddu ja guolásteami ovddas dán paragráfa mearrádusaid vuođul ii galgga máksojuvvot láigu ii ge goartadivat .
28	28
Kapittel 4 . Alminnelige regler om utøvelse av reindrift § 27 .	Kapihtal 4 Dábálaš mearrádusat boazodoalu birra § 27 .
Utøvelse av reindrift En reineier skal under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene på en slik måte at de forringes for andre reineiere .	Boazodoallu Boazoeaiggát galgá iežas boazodoalu doaimmahettiin vuhtii váldit eará boazodolliid doaimma , ii ge geavahit guohtumiid dainna lágiin ahte dat hedjonit eará boazoeaiggádiidda .
Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse av reindrift .	Boazoeaiggát ii galgga earáid hehttet doaimmaheamis sin vuoigatvuođalaš boazodoalu .
En reineier skal sørge for at reindriften skjer innenfor de rammer som følger av loven her i samsvar med bruksreglene i distriktet . §	Boazoeaiggát galgá fuolahit ahte boazodoallu doaimmahuvvo dán lága meriid mielde ja orohaga doaibmanjuolggadusaid mielde . §
28 .	28 .
Tilsyn Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade , komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein .	Geahčču Bohccot galget gehččojuvvot nu ahte buoremus lági mielde hehttejuvvojit dahkamis vahága , mannamis olggobeallái lobálaš guohtunguovllu dahje mastamis eará ealuide .
Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets regler om beitebruk . §	Orohaga guohtungeavaheami njuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit geahču birra . §
29 .	29 .
Innsyn Siida som har grunn til å tro at rein fra den har kommet inn i en annen siidas flokk , har rett til å besiktige flokken for å se om dens rein er i flokken .	Geahčadeapmi Siiddas mas lea ágga navdit ahte sin bohccot leat mastan eará siidda ellui , lea vuoigatvuohta geahčadit ealu gávnnahit leat go sis bohccot doppe .
Innsyn kan bare skje med en representant for siidaen til stede .	Geahčadit sáhttá dušše jus dán siiddas lea ovddasteaddji das .
Representanten skal bidra til at innsyn kan finne sted .	Ovddasteaddji galgá fuolahit ealu geahčadeapmái .
For øvrig gjennomføres innsyn i henhold til skikk og bruk blant reineierne i området .	Muđui galgá geahčadeapmi leat guovllu boazoeaiggádiid dábálaš vieruid mielde .
Nærmere regler om innsyn kan gis i bruksreglene for distriktet . §	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit geahčadeami birra . §
30 .	30 .
Behandling av andre siidaers rein Siida som har fått rein fra en annen siida inn i flokken , skal snarest mulig underrette den andre siidaen om forholdet .	Eará siiddaid bohccot Siida mii iđiha vierrobohcco iežas ellui , galgá jođáneamos lági mielde dan dieđihit guoskevaš siidii .
Skilling finner sted etter reglene i § 31 .	Rátkkašeapmi čađahuvvo § 31 mearrádusaid mielde .
Er det vanskelig for den andre siidaen å hente reinen , eller kan utskilling ikke foretas , plikter den siidaen som har fått andres rein inn i flokken , å ta vare på reinen inntil utskilling og avhenting kan finne sted .	Jus nuppi siidii lea váttis viežžat iežaset bohccuid dahje ii leat vejolaš rátkkašit , de lea dat siida mii lea bohccuid iđihan , geatnegas áittardit daid dassážii go sáhttet rátkojuvvot ja vižžojuvvot .
Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein kan gis i bruksreglene for distriktet . §	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit eará siiddaid bohccuid hálddašeami birra . §
31 .	31 .
Skilling Den som har rein i en flokk sammen med andre , kan kreve skilling for uttak av egne dyr .	Rátkkašeapmi Son geas leat bohccot ealus ovttas earáiguin , sáhttá gáibidit rátkkašeami vai beassá bohccuidis sierra rátkit .
De andre som har rein i flokken , har plikt til å legge forholdene til rette for skilling .	Earát geain leat bohccot ealus , leat geatnegasat lágidit dilálašvuođaid nu ahte sáhttá rátkit .
Ingen må forstyrre arbeidet under skillingen .	Ii oktage galgga ráfehuhttit rátkkašeami .
Skilling bør finne sted før flokken forlater sesongbeiteområdet .	Rátkit berre ovdal go eallu johttá eret áigodatguohtumis .
Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbindelse med brunst eller hvis skilling ikke er tilrådelig av dyrevernmessige grunner .	Rátkkašeami ii sáhte gáibidit guottet- ja ragatáigge dahje jus rátkkašeapmi ii leat bealuštahtti elliidsuodjalanákkaid vuođul .
Før rein settes i gjerde for skilling , må de siidaer som kan ha rein i flokken , varsles .	Ovdal go eallu biddjo gárdái , de galgá dieđihuvvot siiddaide main sáhttet leat bohccot ealus .
Nærmere regler om skilling og varsling kan gis i bruksreglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit rátkkašeami ja dieđiheami birra .
Kapittel 5 . Merking av rein og registrering av reinmerke § 32 .	Kapihtal 5 Bohccuid merken ja mearkkaid sisačáliheapmi § 32 .
Rett til reinmerke Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som 1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4 , jf. § 3 , eller 2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring , og som 3. inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15 .	Mearkavuoigatvuohta Mearkavuoigatvuohta lea sámi sogat olbmuin : 1. geain lága fápmuiboahtimis alddiineaset lea boazodoallu váldoealáhussan orohagas lága mielde geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra , gč. § 4 , vrd. § 3 , dahje 2. geain váhnemiin dahje váhnenváhnemiin lea boazodoallu leamaš váldoealáhussan , ja 3. geat gullet siidaoassái dahje bohtet gullat siidaoassái mearrádusa mielde § 10 nuppi lađđasa olis dahje geat galget jođihit siidaoasi dahje buohtalas álggahanoasi § 11 rájes gitta § 15 olis .
Den som blir adoptert , får samme rett til reinmerke som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn , selv om vedkommende ikke er av samisk ætt .	Son gii adopterejuvvo , oažžu seamma mearkavuoigatvuođa dego jus livččii leamaš adoptiivaváhnemiid iežasriegádahtton mánná , vaikko son ii livčče ge sámi sogas .
Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel , men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for reinmerke , har rett til reinmerke .	Sus gii lea náitalan siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheddjiin , muhto ieš ii deavdde mearkavuoigatvuođa eavttuid vuosttaš lađđasa mielde , lea mearkavuoigatvuohta .
Det samme gjelder samboer som nevnt i § 13 fjerde ledd .	Seamma vuoigatvuohta lea ovttasássis , gč. § 13 njealját lađđasa .
Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret for siidaandelen , jf. § 14 , har vedkommende rett til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en siidaandel .	Jus goalmmát lađđasis namuhuvvon olmmoš váldá badjelasás siidaoasi jođiheami , gč. § 14 , de lea sus mearkavuoigatvuohta nu guhká go son lea siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har ikke rett til reinmerke etter tredje ledd .	Su ođđa náittosguoimmis dahje ovttasássis ii leat mearkavuoigatvuohta goalmmát lađđasa mielde .
Har Reindriftsstyret i henhold til § 9 tredje ledd gitt en person rett til å eie rein , kan Reindriftsstyret også gi vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av hensyn til en velordnet reindrift . §	Jus Boazodoallostivra lea § 9 goalmmát lađđasa mielde addán olbmui vuoigatvuođa eaiggáduššat bohccuid , de sáhttá Boazodoallostivra maiddái addit sutnje mearkavuoigatvuođa dalle go lea dárbbašlaš dohkálaš boazodoalu doaimmaheapmái . §
33 .	33 .
Plikt til merking av rein All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke .	Merkengeatnegasvuohta Buot bohccot sámi boazodoalloguovllus galget merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii .
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober samme år som den er født .	Boazu galgá merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii ovdal golggotmánu 31. beaivvi seamma jagi go lea riegádan .
Områdestyret kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides , men ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det påfølgende år .	Guovllustivra sáhttá erenoamáš dilálašvuođain mieđihit ahte dát áigemearri guhkiduvvo , muhto ii guđege dáfus maŋŋelii go miessemánu 31. beaivái nuppe jagi .
Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern . §	Merken galgá dáhpáhuvvat lága mielde juovlamánu 20. b.1974 , nr. 73 elliidsuodjaleami birra . §
34 .	34 .
Former for merking Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke .	Merkenvuogit Sámi boazodoalloguovllus galget bohccot bealljemerkejuvvot boazoeaiggáda sisačálihuvvon bealljemerkii .
I tillegg til registrert reinmerke kan det anvendes øreklips ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er merket med den tidligere eierens merke .	Váldomearkka lassin sáhttá biddjot bealljegilkor go ovdalaččas merkejuvvon boazu jorrá ođđa eaiggádii .
Midlertidig merking skjer med hårmerke eller øreklips .	Gaskaboddosaččat sáhttá guolgamerket dahje bidjat bealljegilkora .
Midlertidig merking viser eierforholdet inntil merking i henhold til første eller annet ledd finner sted . §	Gaskaboddosaš merken čájeha eaiggátvuođa dassážii go boazu merkejuvvo vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde . §
35 .	35 .
Ommerking Ommerking er ikke tillatt .	Mearkka rievdadeapmi Ii leat lohpi rievdadit mearkka .
Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel 24 .	Rievdadeapmi ráŋggáštuvvo ráŋggáštuslága 24. kapihttala mearrádusaid mielde .
§ 36 .	§ 36 .
Salg av rein uten lovlig merke Rein født tidligere år , og som etter 31. mai finnes uten lovlig merke , skal som hovedregel selges under distriktsstyrets , eventuelt siidastyrets , ansvar .	Geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdin Ovddit jagiid riegádan boazu , mii ii leat miessemánu 31. beaivvi rádjái merkejuvvon lobálaš merkii , galgá dábálaččat vuvdojuvvot orohatstivrra , dahje siidastivrra ovddasvástádusa olis .
Utbyttet av salget tilfaller reinens eier .	Vuovdima boahtu gahččá eaiggádii .
Er eieren ikke kjent , tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører .	Jus eaiggát ii leat dihtosis , de gahččá boahtu dan siidii masa boazu gullá .
Er heller ikke siidaen kjent , tilfaller utbyttet distriktet . §	Jus siida ge ii leat dihtosis , de gahččá boahtu orohahkii . §
37 .	37 .
Merkenemnd og klagenemnd I hvert samiske regionale reinbeiteområde velges en merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra ulike reinbeitedistrikter , med personlige varamedlemmer .	Mearkalávdegoddi ja váiddaásahus Juohke sámi regiovnnalaš boazodoalloguovllus válljejuvvo mearkalávdegoddi mas leat unnimusat golbma ja eanemusat vihtta lahtu iešguđet orohagain , ja persovnnalaš várrelahtut .
Medlemmene og varamedlemmene velges av distriktslederne .	Orohatovdaolbmot válljejit lahtuid ja várrelahtuid .
Reindriftsforvaltningen utpeker sekretær for nemnda .	Boazodoallohálddahus nammada lávdegoddái čálli .
Reindriftsstyret oppnevner en klagenemnd . §	Boazodoallostivra nammada váiddaásahusa . §
38 .	38 .
Registrering og sletting av merke Alle reinmerker skal godkjennes av merkenemnda før de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet .	Mearkka sisačáliheapmi ja sihkkun Mearkalávdegoddi galgá dohkkehit buot mearkkaid ovdal go dat váldojit atnui regiovnnalaš boazodoalloguovllus .
Godkjente reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres hos Reindriftsforvaltningen .	Boazodoallohálddahus sisačállá boazodoalloguovllu dohkkehuvvon mearkkaid .
Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted .	Mearka galgá leat dakkár ahte ii sáhte seahkánit dahje boastut geavahuvvot .
Merkenemnda skal , under ivaretakelse av hensynet til velordnet reindrift , søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av reinmerker , blant annet skal tradisjonelle familiemerker søkes bevart for familien .	Mearkalávdegoddi galgá , dohkálaš boazodoalu vuhtii válddidettiin , doalahit mearkkaid árbevirolaš hámis ja geavaheamis , earret eará doalahit soga árbevirolaš mearkaoali .
Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker .	Mearkka ii sáhte registreret gálvomearkan njukčamánu 3. b. 1961 lága nr. 4 mielde .
Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehaveren avgår ved døden uten å etterlate seg rein som sammen med merket overtas av ektefelle eller arving .	Sisačálihuvvon mearka galgá sihkkojuvvot go mearkaeaiggát jápmá ja jus sus eai báze bohccot mat ovttas mearkkain jorret beallelažžii dahje árbbolažžii .
Dersom et reinmerke ikke har vært i bruk de siste 4 år , kan merkenemnda slette merket .	Jus mearka ii leat leamaš anus maŋemus 4 jagi , de sáhttá mearkalávdegoddi sihkkut mearkka .
Dersom et registrert reinmerke har en slik form at forveksling eller misbruk kan finne sted , kan merkenemnda slette merket .	Jus sisačálihuvvon mearka lea dakkár ahte sáhttá seahkánit dahje boastut geavahuvvot , de sáhttá mearkalávdegoddi sihkkut mearkka .
Med reindriftsstyrets godkjennelse kan merkenemnda vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker mv. §	Boazodoallostivrra dohkkehemiin sáhttá mearkalávdegoddi mearridit dievasmahtti njuolggadusaid mearkkaid birra jna. §
39 .	39 .
Saksbehandling Merkenemnda skal kunngjøre innkomne søknader om reinmerke for lederne i siidaandelene i vedkommende og tilstøtende distrikter .	Áššegieđahallan Mearkalávdegoddi galgá almmuhit mearkaohcamiid siidaosiid jođiheddjiide guoskevaš orohagas ja ránnjáorohagain .
Kunngjøring skal også skje i Sverige og Finland .	Galgá maiddái almmuhuvvot Suomas ja Ruoŧas .
Merkenemndas avgjørelse av søknaden skal kunngjøres på tilsvarende måte .	Mearkalávdegotti mearrádus ohcama hárrái galgá almmuhuvvot ládje .
Merkenemndas avgjørelse kan påklages til klagenemnda .	Mearkalávdegotti mearrádusa sáhttá váidit váiddaásahussii .
Departementet gir nærmere regler for saksbehandlingen i merkenemnda , herunder om registreringsavgift , og regler for klagebehandlingen . §	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid mearkalávdegotti áššegieđahallamii , dás maiddái čálihandivada , ja váiddagieđahallama njuolggadusaid . §
40 .	40 .
Utfyllende bestemmelser om reinmerker Departementet kan gi nærmere regler om merking av rein og registrering av reinmerker , samt om overføring og sletting av reinmerker som ikke er i bruk . §	Dievasmahtti njuolggadusat mearkkaid birra Departemeanta sáhttá mearridit dárkilet njuolggadusaid bohccuid merkema ja mearkkaid sisačáliheami birra , ja nu maiddái dakkár mearkkaid sirdima ja sihkkuma birra mat eai leat anus . §
41 .	41 .
Merking utenfor det samiske reinbeiteområdet Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departementet nærmere regler om reinmerke og merking av rein .	Merken olggobealde sámi boazodoalloguovllu Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid mearkkaid ja merkema birra olggobealde sámi boazodoalloguovllu .
29	29
Kapittel 6 . Reindriftens organisering – distrikter og siida I. Reinbeitedistrikter § 42 .	Kapihtal 6 Boazodoalu organiseren – orohat ja siida I. Orohagat § 42 .
Reinbeitedistrikt Ved inndelingen av de samiske regionale reinbeiteområdene i reinbeitedistrikter skal reindriftsstyret med utgangspunkt i sedvanemessig bruk legge vekt på at et reinbeitedistrikt får grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige .	Orohat Juogidettiin sámi regiovnnalaš boazodoalloguovlluid orohahkan galgá Boazodoallostivra deattuhit ahte orohaga boazodollui šaddet vieruiduvvan geavaheami vuođul lunddolaš ja ávkkálaš rájit .
Et distrikt skal fortrinnsvis omfatte alle årstidsbeitene for de reindriftsutøverne som er knyttet til distriktet .	Orohat galgá vuosttažettiin sisttisdoallat buot áigodatguohtumiid orohahkii gulli boazodolliide .
Hvor det er hensiktsmessig , kan årstidsbeitene være fordelt over flere distrikter .	Jus lea ulbmillaš , de sáhttet áigodatguohtumat leat máŋgga orohagas .
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene , så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre reindriftsutøveres rettigheter .	Orohatjuohkin ii hehtte boazodolliid ovttasbargamis orohatrájiid rastá , jus fal dakkár ovttasbargu ii dagat eará boazodolliid vuoigatvuođaid ovdii .
Distriktsinndelingen er heller ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når dette følger av særskilt rettsgrunnlag . §	Orohatjuohkin ii hehtte guohtumiid geavaheami ge eará orohagas go dat dahkko erenoamáš riektevuođu mielde . §
43 .	43 .
Distriktsstyre I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet etter reglene i annet og tredje ledd .	Orohatstivra Juohke orohagas galgá leat orohatstivra man orohaga jienastanvuoigatvuođalaččat válljejit iežaset gaskkas nuppi ja goalmmát lađđasiid mearrádusaid mielde .
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet , jf. § 49 .	Orohatjahkečoahkkin vállje stivraovdaolbmo , gč. § 49 .
Resten av styret består av en representant for hver sommersiida i distriktet , jf. § 54 første ledd nr. 2 .	Muđui galget orohaga buot geassesiiddat ovddastuvvot stivrras , gč. § 54 vuosttaš lađđasa nr. 2 .
En siidas styremedlem velges av siidaårsmøtet , jf. § 53 .	Siidajahkečoahkkin vállje siidda stivralahtu , gč. § 53 .
Er antall sommersiidaer mer enn syv , velges det seks medlemmer ved loddtrekning blant styremedlemskandidatene fra de enkelte sommersiidaene , med unntak for den sommersiidaen som har lederen .	Jus leat eanet go čieža geassesiidda , de válljejuvvojit guhtta stivralahtu vuorbádemiin siiddaid evttohasaid gaskkas , earret dan siidda mas lea ovdaolmmoš .
Distriktsårsmøtet kan bestemme at styremedlemskap i stedet skal gå på omgang mellom sommersiidaene .	Orohatjahkečoahkkin sáhttá dan sadjái mearridit ahte geassesiiddain galgá leat stivrasadji vuoruid mielde .
Slike regler må godkjennes av områdestyret .	Dakkár njuolggadusaid galgá guovllustivra dohkkehit .
Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år av gangen med personlige varamedlemmer .	Jođiheaddji ja eará stivralahtut ja sidjiide persovnnalaš várrelahtut válljejuvvojit guovtti jahkái hávális .
Hvis særlige grunner tilsier det , kan Reindriftsstyret fastsette at styret skal ha inntil 11 medlemmer .	Jus leat erenoamáš ákkat , de sáhttá Boazodoallostivra mearridit ahte stivrras galget leat gitta 11 lahtu .
Hvis sterke grunner foreligger , kan Reindriftsstyret bestemme at en sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet , skal ha sterkere representasjon i styret enn det som følger av reglene i annet ledd .	Jus leat garra ákkat , de sáhttá Boazodoallostivra mearridit ahte geassesiiddas mii lea mihá stuorát go orohaga gaskamearálaš geassesiiddat , galgá leat stuorát ovddasteapmi stivrras go dat mii boahtá ovdan nuppi lađđasa mearrádusain .
Denne sommersiidaen kan imidlertid ikke ha flertall i styret .	Dán geassesiiddas almmotge ii sáhte leat eanetlohku stivrras .
Hvis utøverne i sommersiidaen ellers i året danner mindre vintersiidaer , kan lederne for siidaandelene i en vintersiida , eventuelt flere vintersiidaer sammen eller annen gruppering , kreve at styrevervet i distriktsstyret skal gå på omgang mellom vintersiidaene / grupper .	Jus geassesiidda boazoeaiggádat muđui jagis rátkkašit unnit dálvesiidan , de sáhttet dálvesiidda siidaosiid jođiheaddjit , dahje eanet dálvesiiddat ovttas dahje eará joavku , gáibidit ahte stivrasadji galgá leat vurrolaga dálvesiiddaid / joavkkuid gaskka .
Hvis distriktet svarer til en sommersiida , gjelder reglene i § 52 for valg av styre , likevel slik at et styre alltid skal opprettes .	Jus orohat lea seamma go geassesiidda , de gustojit § 52 mearrádusat stivrra válljema birra , muhto almmotge nu ahte stivra galgá juohke dáfus válljejuvvot .
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede .	Stivra lea mearridanválddálaš go unnimusat bealli stivralahtuin leat čoahkis .
Et distriktsstyre med færre enn tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmer møter .	Orohatstivra mas leat unnit go golbma lahtu , lea datte mearridanválddálaš dušše jus olles stivra lea čoahkis .
Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget .	Jus jienasteamis šaddet ovtta meari jienat , de mearrida jođiheaddji jietna . §
§ 44 .	44 .
Distriktsstyrets oppgaver og myndighet Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet .	Orohatstivrra doaibma ja váldi Orohatstivra ovddasta orohaga boazodoalloberoštumiid .
Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteressursene i distriktet i samsvar med lover og bruksregler .	Orohatstivrra doaibma lea fuolahit orohaga boazoguohtumiid lágaid ja doaibmanjuolggadusaid mielde .
Distriktsstyret kan blant annet inngå forlik , saksøke og saksøkes på vegne av reindriftsutøverne i distriktets felles anliggender .	Orohatstivra sáhttá earret eará dahkat soahpamuša , áššáskuhttit ja áššáskuhttojuvvot orohaga boazodolliid namas orohaga oktasaš áššiin .
Det gjelder også i saker som gjelder vern av arealer , selv om ikke alle utøvere er berørt .	Dat guoská maid eanangáhttenáššiide vaikko dat eai guoskkaše ge buot boazodolliide .
Dette er likevel ikke til hinder for at en siida eller reineier ivaretar egne særskilte interesser . §	Dat almmotge ii hehtte ovttaskas siiddaid dahje boazoeaiggádiid fuolaheamis iežaset erenoamáš beroštumiid . §
45 .	45 .
Fullmakt Distriktsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen med styrets sekretær eller sammen med ett av styremedlemmene fullmakt til å opptre på styrets vegne . §	Fápmudus Orohatstivra sáhttá dihto áššiin addit stivrajođiheaddjái ovttas stivračálliin dahje ovttas eará stivralahtuin fápmudusa doaibmat stivrra ovddas . §
46 .	46 .
Distriktskasse I hvert distrikt skal det være en distriktskasse .	Orohatkássa Juohke orohagas galgá leat orohatkássa .
Alle siidaandeler plikter å betale et årlig tilskudd til distriktskassen .	Buot siidaoasit leat geatnegasat máksit jahkásaš doarjaga orohatkássii .
Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet .	Orohatkássa galgá máksit orohatstivrra lahtuide buhtadusa barggu ovddas ja orohaga eará hálddašangoluid .
Tilskuddets størrelse beregnes pr. rein og fastsettes av distriktets årsmøte etter forslag fra distriktsstyret , jf. § 50 første ledd nr. 7 .	Doarjaga sturrodat rehkenasto boazologu mielde ja dan mearrida orohatjahkečoahkkin orohatstivrra evttohusa mielde , gč. § 50 vuosttaš lađđasa nr. 7 .
Distriktsstyret utregner tilskuddet for den enkelte siidaandel etter antall rein i siidaandelen , sytingsrein medregnet .	Orohatstivra rehkenastá juohke siidaoasi doarjaga siidaoasi boazologu mielde , oktan geahččobohccuiguin .
Vedtak om det tilskudd den enkelte siidaandelen skal betale , kan bringes inn for områdestyret , som kan endre vedtaket dersom tilskuddet ikke står i rimelig forhold til distriktets gjøremål .	Mearrádusa siidaoasi doarjaga birra sáhttá ovddidit guovllustivrii , mii sáhttá rievdadit mearrádusa jus doarjja ii leat govttolaš orohaga doaimmaid ektui .
Krav om slik overprøving må fremsettes innen åtte uker etter at siidaandelen mottok underretning om vedtaket om tilskuddet .	Diekkár mearrideami sáhttá siidaoassi gáibidit gávcci vahkku sisa maŋŋel go oaččui dieđu doarjjamearrádusa birra .
Dersom tilskuddet ikke betales , mister siidaandelen sin stemmerett inntil skyldig beløp er betalt .	Jus doarjja ii máksojuvvo , de massá siidaoassi iežas jienastanvuoigatvuođa dassážii go vealgi lea máksojuvvon .
Endelig vedtak om tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg . §	Doarjaga loahpalaš mearrádus lea bággobearrama vuođđun . §
47 .	47 .
Reindriftsfond I distriktet skal det være et reindriftsfond .	Boazodoallofoanda Orohagas galgá leat boazodoallofoanda .
Inn i fondet går : 1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiterettigheter o.a.	Fondii manná : 1. buhtadus orohahkii guohtunvuoigatvuođaid bággolonisteami ovddas jna.
2. erstatning til distriktet for skade , ulempe mv.	2. buhtadus orohahkii vahágiid , hehttehusaid ovddas jna.
3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon , 4. midler fra salg av rein uten lovlig merke , 5. avgift ved brudd på bruksregler , jf. § 77 , 6. andre midler som tilfaller distriktet .	3. doaibmalobi divat ( konsešuvdnadivat ) orohahkii bággolotnuma ovddas , 4. boahtu geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdimis , 5. doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat , gč. § 77 , 6. eará ruđat mat bohtet orohahkii .
Fondets midler forvaltes og disponeres av distriktsstyret etter vedtekter fastsatt i henhold til § 57 annet ledd nr. 5 . §	Orohatstivra hálddaša ja mearrida foandda ruđaid njuolggadusaid mielde ásahuvvon § 57 nuppi lađđasa nr. 5 olis . §
48 .	48 .
Revisjon Årsmøtet velger revisor som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer .	Rehketdoallodárkkisteapmi Jahkečoahkkin vállje rehketdoallodárkkisteaddji mii galgá leat ámmátregistrerejuvvon dahje stáhtaautoriserejuvvon , lága mielde ođđajagemánu 15. b. 1999 nr 2 revišuvnna ja revisoraid birra .
Områdestyret kan godkjenne at det i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg på to , eventuelt tre medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet .	Guovllustivra sáhttá dohkkehit ahte ámmátrehketdoallodárkkisteaddji sadjái ásahuvvo dárkkistanlávdegoddi masa válljejuvvojit guokte dahje golbma lahtu orohaga jienastanvuoigatvuođalaččaid gaskkas .
Medlemmene må ikke være medlemmer av styret eller ha spesiell tilknytning til styremedlemmer .	Lahtut eai galgga ieža leat stivralahtut , ii ge sis galgga leat erenoamáš gullevašvuohta stivralahtuide .
§ 49 .	§ 49 .
Distriktsårsmøte Årsmøte skal holdes av reineierne i distriktet hvert år innen utgangen av juni måned .	Orohatjahkečoahkkin Orohaga boazoeaiggádat galget doallat jahkečoahkkima juohke jagi ovdal geassemánu loahpa .
Møtet sammenkalles på den måten som er vanlig i distriktet , med minst fire ukers varsel .	Čoahkkimii gohččojuvvo orohaga dábálaš vieru mielde , unnimusat njeallje vahkku ovdal jahkečoahkkima .
På årsmøtet har enhver reineier tale- og forslagsrett .	Jahkečoahkkimis lea juohke boazoeaiggádis ságastan- ja evttohanvuoigatvuohta .
Ved avstemninger er den enkelte siidaandel stemmeberettiget slik at hver siidaandel har fem stemmer .	Jienastemiin lea juohke siidaoasis jienastanvuoigatvuohta dainna lágiin ahte juohke siidaoasis leat vihtta jiena .
En sideordnet rekrutteringsandel har to stemmer .	Buohtalas álggahanoasis leat guokte jiena .
Lederen av siidaandelen bestemmer fordelingen av stemmene blant de andre reineierne i siidaandelen .	Siidaoasi jođiheaddji mearrida jienaid siidaoasi eará boazoeaiggádiidda .
Lederen må alltid selv beholde minst én stemme , eventuelt to stemmer hvis ektefeller eller samboere har felles ledelse av siidaandelen .	Jođiheaddjis galgá alddis leat unnimusat okta jietna , dahje unnimusat guokte jus náittosguimmežagat dahje ovttasássit ovttas jođiheaba siidaoasi .
Styrets årsmelding og regnskap , samt forslag til disponering av reindriftsfondets midler , skal sammen med saksliste for årsmøtet og eventuelt kandidat til ledervervet i styret sendes lederne av siidaandelene i distriktet senest fire uker før årsmøtet holdes .	Stivrra jahkedieđáhus ja rehketdoallu , ja evttohus boazodoallofoandda ruđaid geavaheapmái , jahkečoahkkináššelistu ja diehtu vejolaš jođiheaddjeevttohusa birra galget sáddejuvvot orohaga siidaosiid jođiheddjiide unnimusat njeallje vahkku ovdal jahkečoahkkima .
Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet .	Jahkečoahkkima jođiha čoahkkinjođiheaddji man jahkečoahkkin vállje .
Møtet er lukket , med mindre årsmøtet selv bestemmer noe annet .	Ðoahkkin lea gitta čoahkkin , jus jahkečoahkkin ii mearrideažžá eará .
For årsmøteforhandlingene og valg skal det føres en protokoll , som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to møtedeltagere som er valgt til det . §	Jahkečoahkkinšiehtadallamiin ja válljemiin galgá čállot beavdegirji , mii lohkkojuvvo buohkaide čoahkkima loahpas ja man guokte dasa válljejuvvon čoahkkinoasseváldi vuolláičálliba . §
50 .	50 .
Distriktsårsmøtets saker og myndighet Årsmøtet skal : 1. avgi uttalelse til distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap 2. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til bruksregler , jf. § 57 3. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til distriktsplan , jf. § 62 4. velge leder for distriktsstyret etter § 43 5. fastsette regler for valg av styremedlemmer iht . § 43 annet ledd 6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret 7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen , jf. § 46 8. velge revisor , eventuelt revisjonsutvalg , jf. § 48 9. avgi uttalelse i saker som noen med møterett på årsmøtet , senest en uke før årsmøtet ved henvendelse til distriktsstyret , har krevd behandlet 10. avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av distriktsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet .	Orohatjahkečoahkkima áššit ja váldi Jahkečoahkkin galgá : 1. addit cealkámuša orohatstivrra jahkedieđáhussii ja mearridit jahkerehketdoalu 2. addit cealkámuša orohatstivrra evttohan doaibmanjuolggadusaide , gč. § 57 3. addit cealkámuša orohatstivrra evttohan orohatplánii , gč. § 62 4. válljet orohatstivrra ovdaolbmo § 43 mielde 5. mearridit orohatstivrra válljema njuolggadusaid § 43 nuppi lađđasa mielde 6. mearridit orohatstivrra lahtuide buhtadusa barggu ovddas 7. mearridit orohatkássii doarjaga bohcco nammii , gč. § 46 8. válljet rehketdoallodárkkisteaddji ( revisora ) , dahje dárkkistanlávdegotti , gč. § 48 9. addit cealkámuša áššái man soames , geas lea vuoigatvuohta boahtit jahkečoahkkimii , lea unnimusat vahkku ovdal jahkečoahkkima ovddidan orohatstivrii ja gáibidan gieđahallot 10. addit cealkámuša eará áššiide maid orohatstivra ovddida ja maidda bivdá jahkečoahkkimis cealkámuša .
I saker der årsmøtet har uttalerett , er uttalelsen veiledende og ikke bindende for styret .	Áššiin main jahkečoahkkimis lea cealkinvuoigatvuohta , lea cealkámuš čujuheaddjin stivrii , muhto ii geatnegahtti .
Årsmeldingen skal sendes områdestyret .	Jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot guovllustivrii .
Departementet gir nærmere regler om innholdet i årsmeldingen .	Departemeanta addá dárkilet njuolggadusaid jahkedieđáhusa sisdoalu birra .
II .	II .
Siida § 51 .	Siida § 51 .
Siida Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer .	Siida Dán lágas mearkkaša siida joavkku mas leat boazoeaiggádat mat doaimmahit boazodoalu ovttas dihto eatnamiin .
Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida .	Dát láhka earuha geassesiidda ja dálvesiidda .
En sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene .	Geassesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin geasse- ja čakčaguohtumiin .
En vintersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene . §	Dálvesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin dálve- ja giđđaguohtumiin . §
52 .	52 .
Sommersiidastyre I sommersiidaen skal det velges et styre som skal ha ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen , som slakteanlegg , gjerder o.l.	Geassesiidastivra Geassesiidii galgá válljejuvvot stivra man ovddasvástádus lea lágidit dilálašvuođaid oktasaš doaimmaide ja hálddašit siidda oktasaš rusttegiid , nugo njuovvanrusttegiid , gárddiid , áiddiid jna.
Styret velges av siidaårsmøtet .	Siidda jahkečoahkkin vállje stivrra .
Årsmøtet kan vedta at det ikke skal velges styre for siidaen , jf. § 53 annet ledd . §	Jahkečoahkkin sáhttá mearridit ahte siidii ii válljejuvvo stivra , gč. § 53 nuppi lađđasa . §
53 .	53 .
Årsmøte i sommersiidaen I sommersiidaer skal det holdes årsmøte hvert år innen utgangen av mai måned .	Geassesiidda jahkečoahkkin Geassesiida galgá doallat jahkečoahkkima juohke jagi ovdal miessemánu loahpa .
Alle som har rein i siidaen , har rett til å være til stede på årsmøtet med tale- og forslagsrett .	Buohkain geain leat bohccot siiddas , lea vuoigatvuohta searvat jahkečoahkkimii ságastan- ja evttohanvuoigatvuođain .
Stemmeberettiget er den enkelte siidaandel .	Jienastanvuoigatvuohta lea siidaosiin . §
Bestemmelsene i § 49 annet ledd gjelder tilsvarende .	49 nuppi lađđasa mearrádusat gustojit dán dáfus .
Er det ikke eget styre i sommersiidaen , må årsmøtet velge en person som skal være kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret .	Jus geassesiiddas ii leat sierra stivra , de ferte jahkečoahkkin válljet muhtuma siidda olbmuin leat gulahallanolmmožin siidda ja orohatstivrra gaskka .
Vedkommende har ansvaret for å sammenkalle til årsmøte . §	Lea su geatnegasvuohta gohččut jahkečoahkkimii . §
54 .	54 .
Siidaårsmøtets saker og myndighet Årsmøtet skal : 1. velge siidastyre etter § 52 2. velge kandidat til distriktsstyret etter § 43 3. fastsette tilskuddet til siidakassen , jf. § 55 4. fastsette regler for siidakassen , jf. § 55 5. fastsette regler for siidafondet , jf. § 56 første ledd 6. velge revisor , jf. § 56 annet ledd 7. velge kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd . Årsmøtet kan gjennom vedtekter bestemme at en eller flere av de bestemmelser som gjelder for årsmøtet i distriktet , jf. § 50 , også skal gjelde for siidaårsmøtet . §	Siidajahkečoahkkima áššit ja váldi Jahkečoahkkin galgá : 1. válljet siidastivrra § 52 mielde 2. válljet evttohasa orohatstivrii § 43 mielde 3. mearridit doarjaga siidakássii , gč. § 55 4. mearridit siidakássa njuolggadusaid , gč. § 55 5. mearridit siidafoandda njuolggadusaid , gč. § 56 vuosttaš lađđasa 6. válljet rehketdoallodárkkisteaddji ( revisora ) , gč. § 56 nuppi lađđasa 7. válljet gulahallanolbmo , gč. § 53 nuppi lađđasa Jahkečoahkkin sáhttá njuolggadusaid bokte mearridit ahte okta dahje eanet mearrádusat mat gustojit orohatjahkečoahkkimii , gč. § 50 , maiddái galget gustot siidajahkečoahkkimii . §
55 .	55 .
Siidakasse Er siidastyre valgt i henhold til § 52 , skal det også opprettes en siidakasse .	Siidakássa Jus lea válljejuvvon siidastivra § 52 mielde , de galgá maiddái ásahuvvot siidakássa .
Er det ikke eget styre i siidaen , kan årsmøtet vedta at det skal opprettes en siidakasse som forvaltes av kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd .	Jus geassesiiddas ii leat sierra stivra , de sáhttá jahkečoahkkin mearridit ahte ásahuvvo siidakássa man gulahallanolmmoš hálddaša , gč. § 53 nuppi lađđasa .
Det skal utarbeides regler for bruk av siidakassen .	Siidakássa geavaheapmái galget ráhkaduvvot njuolggadusat . §
Reglene i § 46 første til tredje ledd gjelder tilsvarende .	46 njuolggadusat vuosttaš lađđasis gitta goalmmát lađđasii gustojit dán dáfus .
Enhver leder av en siidaandel kan kreve at kassen skal gjennomgås av en revisor etter reglene i § 56 annet ledd . §	Juohke siidaoasi jođiheaddji sáhttá gáibidit ahte rehketdoallodárkkisteaddji dárkkista orohatkássa § 56 nuppi lađđasa mearrádusaid mielde . §
56 .	56 .
Siidafond Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47 , skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen , og det skal utarbeides regler for bruk av fondets midler .	Siidafoanda Jus siidii bohtet ruđat nugo namuhuvvon §:s 47 , de galgá ásahuvvot boazodoallofoanda siidii , ja galget ráhkaduvvot njuolggadusat foandda ruđa geavaheapmái .
Fondets vedtekter skal godkjennes av områdestyret .	Guovllustivra galgá dohkkehit foandda njuolggadusaid .
31	31
Årsmøtet i siidaen velger revisor etter reglene i § 48 til revisjon av fondet .	Siidda jahkečoahkkin vállje § 48 mearrádusaid mielde rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit foandda .
Er det ikke eget årsmøte i siidaen , velges revisor ved enighet mellom lederne av siidaandelene .	Jus siiddas ii leat sierra jahkečoahkkin , de válljejuvvo rehketdoallodárkkisteaddji siidaosiid jođiheddjiid soahpama mielde .
Utpeker ikke siidaen en egen revisor , skal siidafondet kontrolleres av distriktets revisor .	Jus siida ieš ii nammat rehketdoallodárkkisteaddji , de galgá orohaga rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit siidafoandda .
Kapittel 7 . Bruksregler i distriktet .	Kapihtal 7 Orohaga doaibmanjuolggadusat .
Distriktsplan § 57 .	Orohatplána § 57 .
Bruksregler Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser .	Doaibmanjuolggadusat Orohaga resurssaid hálddašeapmái ja geavaheapmái galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat .
Bruksreglene må ikke stride mot loven her .	Doaibmanjuolggadusat eai galgga rihkkut dán lága .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser og inneholde nærmere regler om : 1. beitebruk , jf. § 59 2. reintall , jf. § 60 3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg 4. bruk av motorisert kjøretøy 5. disponering av reindriftsfond , jf. § 47 6. forvaltning av distriktets øvrige midler 7. fordeling av arbeidsplikter og investeringer 8. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler .	Doaibmanjuolggadusat galget sihkkarastit orohaga guohtumiid ekologalaččat guoddi geavaheami ja sisttisdoallat dárkilet mearrádusaid dáid birra : 1. guohtungeavaheami birra , gč. § 59 2. boazologu birra , gč. § 60 3. gárddiid , áiddiid ja eará oktasaš rusttegiid geavaheami ja máŧasdoallama birra 4. mohtorfievrruid geavaheami birra 5. boazodoallofoandda geavaheami birra , gč. § 47 6. orohaga eará opmodaga hálddašeami birra 7. bargogeatnegasvuođaid ja investeremiid juogu birra 8. eará áššiid birra maid lea vuogas čielggadit orohaga doaibmanjuolggadusain .
Der det er påkrevet , kan områdestyret pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt i første ledd . §	Dalle go lea dárbbašlaš , de sáhttá guovllustivra gohččut guokte dahjet eanet orohagaid ráhkadit oktasaš doaibmanjuolggadusaid ovtta dahje eanet áššiin mat leat vuosttaš lađđasis namuhuvvon . §
58 .	58 .
Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal godkjennes av områdestyret .	Doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi ja dohkkeheapmi Orohatstivra ráhkada doaibmanjuolggadusaid ja daid galgá guovllustivra dohkkehit .
Områdestyrets behandling skal , foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av bruksregler er fulgt , også omfatte en vurdering av om bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift i distriktet .	Guovllustivra galgá , lassin dasa go dárkkistit ahte lága mearrádusat doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami birra leat čuvvojuvvon , maiddái árvvoštallat addet go doaibmanjuolggadusat vuođu doaimmahit ekologalaččat guoddevaš boazodoalu orohagas .
Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer .	Guohtungeavaheami njuolggadusat § 59 mielde galget ráhkaduvvot ovttasráđiid orohaga siiddaiguin .
Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 60 .	ládje lea boazologu mearridemiin § 60 mielde .
Før bruksreglene sendes områdestyret til godkjennelse , skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte .	Ovdal go doaibmanjuolggadusat sáddejuvvojit guovllustivrii dohkkeheapmái , de galgá evttohus leat gieđahallon orohaga jahkečoahkkimis .
Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet .	Evttohus galgá sáddejuvvot orohaga siidaosiid jođiheddjiide unnimusat guokte mánu ovdal jahkečoahkkima .
Uttalelser som kommer inn på årsmøtet , sendes områdestyret sammen med utkast til bruksregler .	Cealkámušat mat bohtet jahkečoahkkimis , sáddejuvvojit guovllustivrii oktan evttohuvvon doaibmanjuolggadusaiguin .
Hvis områdestyret ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene , skal reindriftsagronomen bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran .	Jus guovllustivra ii dohkket evttohuvvon doaibmanjuolggadusaid , de galgá boazodoalloagronoma veahkehit orohaga ráhkadit ođđa evttohusa mii gieđahallo dás ovdalis namuhuvvon vuogi mielde .
Områdestyret skal , hvis dette ikke fører frem , utarbeide bruksregler for distriktet .	Jus dát ii lihkostuva , de galgá guovllustivra ráhkadit orohahkii doaibmanjuolggadusaid .
Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det , eller hvis områdestyret forlanger det , skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran .	Jus eanetlohku orohaga jahkečoahkkimis dan gáibida , dahje jus guovllustivra gáibida , de galget ráhkaduvvot ođđa doaibmanjuolggadusat dás ovdalis namuhuvvon vuogi mielde .
Reintallet for den enkelte siida , jf. § 60 , skal forelegges for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning .	Iešguđetge siidda boazolohku galgá § 60 vuođul ovddiduvvot Boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái . §
§ 59 .	59 .
Beitebruk Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter , herunder kalvingsland , flyttleier og paringsområder .	Guohtungeavaheapmi Guohtungeavaheami njuolggadusaid bokte galget orohaga boazoeaiggádiidda sihkkarastojuvvot dárbbašlaš guohtumat , dás maiddái guottetbáikkit , johtingeainnut ja ragatbáikkit .
Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner .	Njuolggadusat galget vuhtii váldit buori boazodoalu vuođđojurdagiid sámi árbevieruid ja dábiid mielde .
Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger .	Guohtungeavaheami njuolggadusat galget vuhtii váldit etnamiid árbevirolaš geavaheami ja ovddidit ulbmillaš doaibmaortnegiid .
Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag .	Guohtungeavaheami njuolggadusat eai galgga leat vuostálaga siidda vuoigatvuođaiguin mat leat erenoamáš riektevuođu olis ásahuvvon .
Det skal fastsettes regler om beitetid , med mindre slike er fastsatt av områdestyret i medhold av § 61 .	Galget mearriduvvot njuolggadusat guohtunáiggiid birra , jus guovllustivra ii leačča daid mearridan § 61 olis .
Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av områdestyret .	Siidaoasi jođiheaddji sáhttá ovddidit guohtungeavaheami njuolggadusaid eananjuohkindiggái guđa mánu sisa maŋŋel go guovllustivra lea daid dohkkehan .
Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte , eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag , kan settes til side av jordskifteretten .	Eananjuohkindiggi sáhttá duššindahkat guohtungeavaheami njuolggadusaid mat leat soapmásii govttoheamit , dahje rihkkot vuoigatvuođaid mat leat erenoamáš riektevuođu olis ásahuvvon .
Områdestyret kan , når sterke grunner taler for det , gi dispensasjon fra beitebruksreglene .	Jus leat garra ákkat , de sáhttá guovllustivra sierralobi ( dispensašuvnna ) bokte ložžet guohtungeavaheami njuolggadusaid .
Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak som nevnt i kapittel 11 . §	Guohtungeavaheami njuolggadusaid rihkkun sáhttá gieđahallojuvvot 11. kapihttala njuolggadusaid mielde . §
60 .	60 .
Reintall I bruksreglene , jf. § 57 , skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida .	Boazolohku Doaibmanjuolggadusain , gč. § 57 , galgá mearriduvvot bajimus boazolohku juohke geassesiidii .
Reintallet skal fastsettes ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Boazolohku mearriduvvo daid eatnamiid ektui mat iešguđege siiddas leat .
Det skal i bruksreglene gjøres nærmere rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet .	Doaibmanjuolggadusain galgá dárkileappot čilget doaibma- ja guohtundilálašvuođalaš beliid mat leat mearriduvvon boazologu vuođđun .
Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene , kan det også fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene .	Jus lea dárbbašlaš olahan dihte bealuštahtti dálveguohtuma , de sáhttá maiddái mearriduvvot boazolohku iešguđet dálvesiiddaide .
En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det fastsettes et eget reintall for dem.	Dálvesiida dahje eará čoahkkádus sáhttá bivdit alcces mearriduvvot boazologu .
Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd , skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan .	Jus siidda boazolohku lea alit go boazolohku mii lea mearriduvvon vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde , de galgá siida ráhkadit unnidanplána .
Dersom siidaen ikke gjør dette , eller ikke klarer å gjennomføre planen , skal hver siidaandel redusere det overskytende antall forholdsmessig .	Jus siida ii daga dan , dahje ii nagot čađahit plána , de galgá juohke siidaoassi unnidit badjelmearálaš boazologu gorrelogu mielde .
Reindriftsstyret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres .	Lea Boazodoallostivrra ovddasvástádus ahte diekkár unnideapmi čađahuvvo .
Det skal settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomføring av reintallsreduksjon .	Galget mearriduvvot áigemearit plánaid ráhkadeami ja boazologu unnideami hárrái .
Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel .	Sáhttá mearriduvvot alimus boazolohku juohke siidaoassái .
En reduksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen , først reduserer ned til det fastsatte reintallet .	Siidda boazologu vuolideapmi goalmmát lađđasa mielde galgá dalle dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte siidaoasit main lea alit boazolohku go dat mii lea mearriduvvon siidaoassái , vuos vuolidit mearriduvvon lohkui .
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om fastsettelse av reintall .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bokte mearridit dievasmahtti njuolggadusaid boazologu mearrideami hárrái .
Slik forskrift kan avgrenses til å gjelde ett eller flere reinbeitedistrikter eller ett eller flere reinbeiteområder . §	Diekkár njuolggadusat sáhttet ráddjejuvvot guoskat ovtta dahje eanet orohagaide dahje ovtta dahje eanet boazodoalloguovlluide .
61 .	§ 61 .
Beitetider Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene , kan områdestyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene .	Guohtunáiggit Go lea dárbbašlaš áigodatguohtumiid gáhttema dihte , de sáhttá guovllustivra mearridit iešguđet áigodatguohtumiidda guohtunáiggiid .
Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk ikke oppholder seg på beiteområder i strid med disse reglene .	Siidaoasi jođiheaddji galgá fuolahit ahte sin ealu bohccot eai leat guohtuneatnamiin dáid mearrádusaid vuostá .
Der forholdene gjør det nødvendig , kan beitetidene fravikes etter tillatelse av reindriftsagronomen .	Go dilálašvuođat dahket dárbbašlažžan , de sáhttá boazodoalloagronoma ložžet guohtunáiggiid .
Det gjelder også beitetider fastsatt etter § 59 .	Dat guoská maiddái guohtunáiggiide mearriduvvon § 59 mielde .
Dispensasjon fra beitetidene utover fire uker gis av områdestyret . §	Guohtunáiggiid ložžema eambbo go njealji vahkkui mearrida guovllustivra . §
62 .	62 .
Distriktsplaner Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planlegging .	Orohatplánat Orohatstivra galgá ráhkadit orohatplána mas galget leat orohaga doaimmaid birra dieđut mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis .
Distriktsplanen skal inneholde : 1. angivelse av flyttemønstre i distriktet 2. oversikt over årstidsbeiter , kalvingsland o.l.	Orohatplánas galgá : 1. čilget orohaga johtinvieruid 2. muitalit áigodatguohtumiid , guottetbáikkiid jna.
3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler , herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet , samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy .	3. muitalit makkár dárbbašlaš fievrrut leat , maiddái guđiid meahccefievrruid orohat geavaha ja vejolaš áigeráddjejuvvon helikoptera dahje eará áibmofievrru geavaheami .
Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen 4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art , og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art 5. eventuell inndeling i beitesoner . Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige opplysninger for utarbeidelse av planen .	Plánas galget maiddái bievlavuodjinnjuolggadusat boahtit ovdan 4. muitalit buot bistevaš áiddiid ja rusttegiid , ja dan muddui go vejolaš maiddái gaskaboddosaš áiddiid ja rusttegiid 5. čilget vejolaš johtolatjuogu ( guohtunguovlojuogu ) Siidaoasi jođiheaddji lea geatnegas addit plána ráhkadeapmái dárbbašlaš dieđuid .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann bør orienteres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas .	Suohkaniidda / gielddaide fylkkagildii ja fylkkamánnái berre dieđihit plánabarggu birra ja daidda galgá plána váldosisdoallu almmuhuvvot ovdal go dat mearriduvvo .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann , samt berørte nabodistrikter , skal få tilsendt den vedtatte planen .	Mearriduvvon plána galgá sáddejuvvot suohkaniidda / gielddaide fylkkagildii ja fylkkamánnái , ja guoskevaš ránnjáorohagaide .
Planen skal også sendes til områdestyret .	Plána galgá maiddái sáddejuvvot guovllustivrii .
Kapittel 8 . Forholdet til annen bruk § 63 .	Kapihtal 8 Oktavuohta eará geavaheapmái § 63 .
Utnytting av eiendom i reinbeiteområde Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov .	Opmodaga geavaheapmi boazodoalloguovlluin Eananeaiggát dahje son geas lea geavahanvuoigatvuohta , ii galgga geavahit iežas eatnama boazodoalloguovllus man ge ládje mii lea mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui mii doaimmahuvvo dán lága mielde .
Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk , skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål .	Ovddit cealkka ii datte hehtte eatnama dábálaš geavaheami eanandollui , vuovdedollui dahje duovdagiid eará geavaheami eanandoalloulbmiliidda .
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk , skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre .	Ovdal go álggahuvvo dakkár doaibma mii sáhttá šaddat mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui , de galgá dat dieđihuvvot guoskevaš orohatstivrii .
Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting .	Diehtu galgá addojuvvot maŋemusta golbma vahkku ovdal go lea jurdda álggahit .
Om varsel ikke er gitt , eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd , kan områdestyret nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken .	Jus diehtu ii leat addojuvvon , dahje bealit eai soaba dan alde gusto go vuosttaš lađđasa mearrádus doibmii , de sáhttá guovllustivra gieldit álggaheami dassážii go soahpamuš lea dahkkon dahje eananjuohkindiggi lea gieđahallan ášši .
Spørsmål om et tiltak kommer i strid med første ledd , kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten .	Gažaldat , šaddá go doaibma vuostálaga vuosttaš lađđasa mearrádusain , sáhttá ovdalgihtii čilgejuvvot eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres .	Árvvošteapmi sáhttá maiddái mearridit movt ja makkár eavttuiguin doaibma sáhttá čađahuvvot .
Skjønn kan kreves av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen .	Árvvošteami dollojuvvot sáhttá gáibidit son guhte áigu doaimma álggahit dahje orohatstivra orohatovdaolbmo bokte .
Er distriktsstyre ikke opprettet , kan skjønn kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket .	Jus orohatstivra ii leat ásahuvvon , de sáhttá boazodoalli dan orohagas masa doaibma gártá guoskat gáibidit árvvošteami dollojuvvot . §
§ 64 .	64 .
Opptaing av reinlav Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av reinlav i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødvendig av hensyn til reindriften . §	Jeagelbordin ( jeageldoahpun ) Gonagas sáhttá láhkaásahusaid bokte heivehit jeagelbordima boazoorohagain ja sáhttá dárkileappot ráddjejuvvon guovllus áibbas gieldit jeagelbordima , jus nu adnojuvvo dárbbašlažžan boazodoalu vuhtii váldima dihte . §
65 .	65 .
Ferdsel i område hvor rein beiter De som ferdes i område hvor rein beiter , plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting , flytting mv.	Johtaleapmi guovlluin gos bohccot guhtot Juohkehaš guhte johtala guovlluin gos bohccot guhtot , lea geatnegas geavahit iežas fuolalašvuođain ja várrogasvuođain nu ahte dárbbašmeahttumit ii ráfehuhte ii ge gavdnje bohccuid mat leat guohtume , johtime jna.
Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid , kalving , merking , skilling og slakting .	Erenoamáš fuolalaš galgá leat ragatáigge , guottetáigge , mearkun- , rátkkašan- ja njuovadanáigge .
Områdestyret kan , etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i området , stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement , idrettsstevne , jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften .	Guovllustivra sáhttá , guoskevaš orohatstivrra dahje guovllu boazoeaiggádiid ávžžuhusa mielde , bidjat eavttuid dahje dihto áigái áibbas gieldit stuorát lágidemiid , valáštallamiid , bivdobeanageahččalemiid dahje sullasaš doaimmaid mat sáhttet leat erenoamáš vahágin boazodollui .
Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt . Gjelder vedtaket et konkret arrangement , skal også arrangør høres . §	Mearrádus galgá gustot dihto mearriduvvon guovllus ii ge sáhte dahkkot ovdal go eananeaiggát ja suohkan leat oainnuideaset cealkán .
66 .	66 .
Hunder Om sikring av hund , opptak av løs hund , avliving av hund , reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven .	Beatnagat Beatnaga sihkkarastima , luovosbeatnaga gitta váldima , beatnaga heakkahuhttima , reakšuvnnaid hárrái beanahálddašeaddji vuostá jna. gusto beanaláhka .
Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge for en å yte erstatning for skade som hunden volder på tamrein og for utgifter og ulemper som påføres reineieren ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig opphold eller flytting , uten hensyn til skyld .	Beanaeaiggát ja beatnaga hálddašeaddji leaba geatnegasat nubbi nuppi ovddas máksit buhtadusa vahága ovddas maid beana dagaha bohccuide ja goluid ja hehttehusaid ovddas mat boazoeaiggádii gárttažet go beana lágahemet oaguha dahje gavdnje bohccuid mat lobálaččat leat orrume dahje johtime , geahčakeahttá siva .
Kapittel 9 . Ansvar for skade .	Kapihtal 9 Ovddasvástádus vahágiid ovddas .
Skjønn § 67 .	Árvvoštus § 67 .
Objektivt og felles ansvar Med de unntak som er fastsatt i denne lov , er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld .	Objektiivvalaš ja oktasaš ovddasvástádus Earret dán lága čuoldimiid , de lea boazoeaiggádis ovddasvástádus vahága ovddas maid boazu dagaha , geahčakeahttá siva .
For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt , er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en .	Vahága ovddas maid boazu dagaha orohaga siskkobealde , lea buot orohaga boazodolliin ovddasvástádus buohkaid ovddas ja buohkain ovtta ovddas .
Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere som utøver reindrift i nærliggende distrikt , er de reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte .	Jus olggobealde orohaga leat vahága dagahan bohccot mat navdojuvvojit gullat eaiggádiidda mat doaimmahit boazodoalu orohagas das lahka , de lea dán orohaga boazodolliin ládje nuppis nuppi ovddas ovddasvástádus sin ektui geat leat vahága gillán .
Kongen kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde .	Gonagas sáhttá ráddjet man guhkás olggobeallái orohaga dakkár solidáralaš ovddasvástádus galgá gustot .
For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8 , jf. fjellova § 17 , utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt , er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme , ansvarlig en for alle og alle for en .	Vahága ovddas maid dakkár olbmuid bohccot dagahit geat § 8 vuođul , gč. várrelága § 17 , doaimmahit boazodoalu olggobealde boazodoalloguovllu , leat sii guđet doaimmahit boazodoalu dan guovllus gosa vahágahtti bohccot navdojuvvojit gullat , ovddasvástideaddjin okta buohkaid ovddas ja buohkat ovtta ovddas .
Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeitedistrikt v / lederen eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden .	Buhtadus vahága ovddas nuppi lađđasa vuođul sáhttá gáibiduvvot guoskevaš orohagas ovdaolbmo bokte dahje njuolga daid bohccuid eaiggádis , mat leat dagahan vahága .
Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret , skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hvor mange rein hver enkelt reineier har , men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden , ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen .	Buhtadus mii gáibiduvvo orohagas orohatstivrra bokte , galgá orohaga jahkečoahkkin livdnet boazoeaiggádiidda guđege boazologu ektui , muhto fal nu ahte boazoeaiggádat geat duođaštit ahte sin bohccot eai leat leamaš mielde vahága dahkamis , eai leat geatnegasat máksit maidege vahágis .
Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg .	Livdnejuvvon buhtadusmáksu lea bággobearrama vuođđun .
Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden , kan regress gjøres gjeldende overfor dette distriktet i samsvar med reglene i denne paragraf . §	Jus duođaštuvvo ahte leat eará orohaga bohccot dagahan vahága dahje leat leamaš mielde vahága dagaheamis , de sáhttá dán paragráfa mearrádusaid olis gáibiduvvot dan orohagas máksu ruovttoluotta ( regressa ) . §
68 .	68 .
Unntak fra det objektive ansvaret Bestemmelsene i § 67 om erstatningsansvar uten hensyn til skyld gjelder ikke for skade som voldes under lovlig flytting , opphold eller beiting på flyttlei eller beiteområde i fjell eller utmark som nevnt i § 19 dersom det ikke er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som må anses som en påregnelig følge av en rasjonell og forsvarlig drift , eksempelvis fordi adgangen til reinbeite mv. er brukt på en slik måte at en grunneier eller bruksberettiget er blitt særskilt belastet på bufebeite eller skog .	Objektiiva ovddasvástádusas čuoldin § 67 mearrádusat buhttenovddasvástádusa birra geahčakeahttá siva eai gusto vahágiidda mat šattažet lobálaš johtima geažil , bisáneami dahje guohtuma geažil johtolagaid alde dahje guohtuneatnamiin váriin dahje duovdagiin mat leat namuhuvvon §:s 19 jus ii leačča šaddan mearkkašahtti stuorát vahát go mii adnojuvvo dábálažžan ulbmillaš ja dohkálaš doalus , dego omd. jus guohtunlohpi jna. lea adnojuvvon dainnalágiin ahte boazodoallu lea muhtun eananeaiggáda dahje vuoigatvuođalaš geavaheaddji oapmeláidumiidda dahje vuovdái sierranassii čuohcan . §
Bestemmelsene i § 67 om ansvar uten hensyn til skyld gjelder heller ikke for skade som rein under ellers lovlig opphold volder på avskåren avling dersom ikke avlingen er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen forsvarlig måte . §	67 mearrádusat ovddasvástádusa birra geahčakeahttá siva eai gusto vahágiidda ge maid boazu lobálaš orodettiin dagaš láddjejuvvon šaddui jus šaddu ii leat áidojuvvon áiddiin mii doallá bohcco , dahje ládje dohkálaččat suodjaluvvon . §
69 .	69 .
Gjerdeskjønn I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar .	Áideárvvoštus Jus ládje ii sohppojuvvo dan hárrái , de sáhttá orohagas sihke orohatstivra ja ovttaskas boazoeaiggát oažžut eananjuohkindikki árvvošteami bokte čielggaduvvot galgá go boazoeaiggát beassat hukset áiddi mii lea veahkkin sutnje ollašuhttit doallogeatnegasvuođa dahje mii gáhtte su buhttenovddasvástádusain .
Jordskifteretten skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres .	Eananjuohkindiggi galgá dalle maiddái mearridit gokko áidi galgá ceggejuvvot ja movt dat galgá huksejuvvot .
Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket .	Eananjuohkindiggi sáhttá maiddái bidjat guoskevaš eananeaiggáda ala govttolaš oasi huksengoluin ja áiddi divondangoluin maŋit áiggiid , dan ektui movt eananeaiggát bealistis gártá atnit ávkki áiddis .
På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og i § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne . §	ládje sáhttá eananeaiggát oažžut eananjuohkindikki árvvošteami mearridit berre go oassi diekkár áiddi huksema goluin mii lea namuhuvvon §:s 19 ja § 68 nuppi lađđasis biddjojuvvot boazoeaiggádiid ala . §
70 .	70 .
Erstatningsskjønn I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren eller distriktsstyret ved lederen , avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten eller tingretten .	Buhtadusárvvoštus Jus ii leat ovttamielalašvuohta man boazoeaiggát dahje orohatstivra ovdaolbmo bokte lea čálalaččat duođaštan , de mearriduvvo buhtadusgáibádus vahága ovddas maid bohccot leat dagahan , eananjuohkindikki dahje diggerievtti árvvošteami bokte .
Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig . I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen , skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse .	Árvvošteami gáibádusas galget addojuvvot nu dárkilis dieđut go vejolaš áiggi birra ja saji birra goas ja gos vahát lea dahkkojuvvon , vahága šlája birra ja viidodaga ja buhtadusgáibádusa sturrodaga birra .
Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den reinen som har gjort skaden .	Jus lea vejolaš , de berrejit maiddái addojuvvot dakkár dieđut main sáhttá leat ávki go galgá gávnnahit geasa gullet bohccot mat vahága leat dagahan .
Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis .	Vejolaš vihtanat ja eará duođaštusat berrejit maiddái dieđihuvvot .
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet .	Dikki jođiheaddji galgá farggamusat mannat geahčadit vahága go árvvošteami gáibádus lea ovddiduvvon .
Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderinger .	Geahčadeamis galget guoskevaš suohkana ja boazodoallohálddahusa ovddasteaddjit leat mielde dikki jođiheaddjái fágalaš árvvoštallanveahkkin .
Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med , foruten den som har krevd skjønnet .	Jus vejolaš de galgá maiddái guoskevaš orohaga ovdaolmmoš leat mielde , ja maiddái son guhte lea árvvošteami gáibidan .
Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av reinen , kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget tiltak .	Jus lea čielggas ahte ii leat dáhpáhuvvan vahát bohccuid geažil , de sáhttá dikki jođiheaddji iežas válddiin hilgut árvvošteami gáibádusa .
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig .	Árvvošteapmi galgá ovddiduvvot nu fargga go vejolaš .
Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt , skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet .	Jus vahága leat dahkan bohccot mat navdojuvvojit gullat dihto orohahkii , de galgá orohatstivra ovdaolbmo bokte álo gohččojuvvot árvvošteapmái .
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig ordning .	Árvvošteami jođiheaddji sáhttá juohke dásis áššemeannudeamis geahččalit áššebeliid soabahit joksan várás soabatlaš čovdosa .
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet .	Árvvošteamis galgá guorahallot leat go bohccot dagahan vahága ja lea go vahát dakkár ahte sáhttá buhtadusa gáibidit ja jus nu , de mearridit vahága árvvu ja mearridit buhtadusmávssu .
Kapittel 10 . Myndighetsorganer § 71 .	Kapihtal 10 Váldeásahusat § 71 .
Reindriftsstyret Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen og tre medlemmer med varamedlemmeroppnevnes av Sametinget .	Boazodoallostivra Nammaduvvo Boazodoallostivra mas leat čieža lahtu ja persovnnalaš várrelahtut , geain Gonagas nammada njeallje lahtu ja várrelahtuid ja Sámediggi golbma lahtu ja várrelahtuid .
Reindriftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsadministrasjonen , reinforskningen og rettledningstjenesten , og skal behandle de saker som følger av loven her samt etter Kongens nærmere bestemmelser .	Boazodoallostivra lea guovddáš boazodoallohálddahusa , boazodutkamiid ja bagadanbálvalusa fágalaš ráđđeaddi , ja galgá gieđahallat áššiid mat čuvvot dán lága ja Gonagasa addin dárkilet mearrádusaid olis .
Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet .	Boazodoallostivrra doaibmaviidodat sáhttá gáržžiduvvot fátmmastit duššefal boazodoalu mii doaimmahuvvo sámi boazodoalloguovllus .
Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling , allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring , og mest mulig lik representasjon av begge kjønn .	Go Boazodoallostivrii nammada lahtuid de galgá deattuhit govttolaš ovddasteami iešguđet guovlluin , viiddis fágalaš duogáža ja servodathárjáneami , ja nu ovtta meari olbmuid goappá nai sohkabealis go vejolaš .
Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde .	Stivrra lahtuid gaskkas galget leat beaivválaš bargi boazodoallit boazodoalloguovlluin .
Reindriftens organisasjoner har forslagsrett .	Boazoealáhusa organisašuvnnain lea evttohanvuoigatvuohta .
Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver , myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen . §	Gonagas addá dárkilet mearrádusaid Boazodoallostivrra doaimma , válddi ja bargoortnega birra . §
72 .	72 .
Områdestyret I hvert reinbeiteområde skal det være et områdestyre på fem eller syv medlemmer med personlige varamedlemmer .	Guovllustivra Juohke boazodoalloguovllus galgá leat guovllustivra mas leat vihtta dahje čieža lahtu ja persovnnalaš várrelahtut .
Fylkestinget oppnevner tre , eventuelt fire medlemmer med varamedlemmer og Sametinget oppnevner to , eventuelt tre medlemmer med varamedlemmer .	Fylkkadiggi nammada golbma , vejolaččat njeallje lahtu ja várrelahtuid ja Sámediggi nammada guokte , vejolaččat golbma lahtu ja várrelahtuid .
Områdestyret oppnevnes for fire år av gangen under iakttakelse av samme hensyn som nevnt i § 71 annet ledd .	Guovllustivra nammaduvvo 4 jahkái hávális vuhtii válddidettiin seamma eavttuid go § 71 nuppi lađđasis .
Nærmere bestemmelser om områdestyrenes gjøremål og myndighet ut over det som følger direkte av loven , fastsettes av Kongen .	Gonagas addá dárkilet mearrádusaid guovllustivrra doaimma ja mearridanválddi birra lassin dasa mii njulgestaga čuovvu lágas .
Kongen kan gi bestemmelser om områdestyrenes arbeidsordning .	Gonagas sáhttá addit mearrádusaid guovllustivrra bargoortnega birra .
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg av områdestyrer , bl.a. for det tilfelle at reinbeiteområdet ikke i sin helhet faller innenfor ett enkelt fylke og om funksjonstiden for medlemmene ved første gangs valg .	Gonagas sáhttá addit dievasmahtti mearrádusaid guovllustivrra válljema birra , earret eará dasa jus boazodoalloguovlu ii ollásit leat ovtta fylkka rájiid siskkobealde ja stivralahtuid doaibmaáiggi birra vuosttaš válljemis .
Hvis særlige grunner medfører at det ikke er behov for områdestyre i et reinbeiteområde , kan Kongen frita for oppnevning av områdestyre . §	Jus erenoamáš ákkaid geažil ii leat muhtun boazodoalloguovllus dárbu guovllustivrii , de sáhttá Gonagas čuoldit geatnegasvuođas nammadit guovllustivrra . §
73 .	73 .
Megling Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel , fra en siida eller fra et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt .	Soabaheapmi Guovllustivra sáhttá iežas fápmudusa mielde dahje siidaoasi jođiheaddji , siidda dahje oroahga dáhtu mielde mearridit ahte galgá dollot soabaheapmi jus guokte beali eai nákce ovttasbarggu bokte riiddu čoavdit .
Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som megler .	Guovllustivra dahje Boazodoallostivra nammada soabaheaddjin olbmo geasa navdá leat goappaš beliin luohttámuš .
Megleren innkaller til møte med rimelig varsel , og begge parter har plikt til å møte .	Soabaheaddji gohčču čoahkkimii govttolaš áigemeriin , ja goappaš bealit leat geatnegasat boahtit .
Nærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes av departementet .	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid soabaheami čađaheami birra .
Kapittel 11 . Sanksjoner og tvangstiltak § 74 .	Kapihtal 11 Ráŋggáštusat ja bággodoaimmat § 74 .
Plikt til å etterleve loven Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov .	Geatnegasvuohta čuovvut lága Juohkehaš lea geatnegas čuovvut mearrádusaid dán lágas dahje dan olis .
Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser .	Seamma guoská mearrádusaide mat leat dáid mearrádusaid olis dahkkojuvvon .
Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel . §	Rihkkun sáhttá mielddisbuktit ráŋggášteami dahje bággodoaimmaid dán kapihttala mearrádusaid mielde . §
75 .	75 .
Pålegg om opphør av ulovlige forhold Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser , skal reindriftsstyret eller områdestyret , når offentlige interesser tilsier det , gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør , herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv.	Lobihis diliid heaittiheami gohččun Jus juoga doaimmahuvvo dáid mearrádusaid dahje dán lága olis addojuvvon mearrádusaid vuostá , de galgá Boazodoallostivra dahje guovllustivra , go almmolaš fuolaid geažil nu berre , addit dárbbašlaš gohččumiid heaittihit lobihisvuođa , dás maiddái gohččut njulget ja gaikut lobihemet ceggejuvvon visttiid , rusttegiid jna.
Slike tiltak kan kreves gjennomført innen en nærmere fastsatt frist .	Dan sáhttá gohččut dahkat dihto áigemearis .
Reindriftsstyret eller områdestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen her til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen . §	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá sirdit válddi dán paragráfa mielde nappo boazodoallohovdii ja boazodoalloagronomii . §
76 .	76 .
Tvangsmulkt I pålegg etter § 75 kan reindriftsstyret eller områdestyret fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag , uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget , inntil pålegget er oppfylt .	Bággensáhkku Gohččumis § 75 mielde sáhttá Boazodoallostivra dahje guovllustivra mearridit bággensáhku juohke beaivvi , vahkku dahje mánu nammii mii gollá maŋŋelii áigemeari mii lei biddjon gohččuma ollašuhttimii , dassážii go dat lea ollašuhttojuvvon .
Kongen kan gi nærmere regler om bruk av og størrelsen på tvangsmulkt .	Gonagas sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid bággensáhku mearrideami ja sturrodaga birra .
Reindriftsstyret og områdestyret kan helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt når sterke grunner taler for det .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá oalát dahje belohahkii sihkkut gártan bággensáhku jus dasa leat garra ákkat .
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg . §	Bággensáhkku lea bággobearrama vuođđun .
77 .	§ 77 .
Avgift ved brudd på bruksregler Reindriftsstyret eller områdestyret kan , etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen , ilegge leder av siidaandelen en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 57 .	Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá , Gonagasa addin dárkilet mearrádusaid mielde , mearridit siidaoasi jođiheaddjái divada § 57 olis mearriduvvon doaibmanjuolggadusaid rihkkuma ovddas .
Slik avgift skal tilfalle vedkommende fond , jf. § 47 .	Diekkár divat manná guoskevaš fondii , gč. § 47 .
Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg . §	Divada mearrádus lea bággobearrama vuođđun . §
78 .	78 .
Forelegg Reindriftsstyret eller områdestyret kan utferdige forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 75 .	Sáhkkocealkkus Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá sáhkkohit su gii dihto áigemearis ii leat ollašuhttán gohččuma § 75 mielde .
Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt , skal den som forelegget rettes mot , gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges .	Jus lea gollan badjel 6 mánu dan rájes go gohččun addojuvvui , de galgá son gii sáhkkohuvvo , beassat cealkámuša buktit ovdal go sáhkku mearriduvvo .
Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd og skal så langt mulig forkynnes for den det er rettet mot .	Sáhkkocelkosis galget almmuhuvvot mearrádusat mat bohtet ovdan nuppi lađđasis ja dan muddui go lea vejolaš galgá sáhkkocealkkus dieđihuvvot sutnje geasa guoská .
Den som forelegget er rettet mot , kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd .	Son gii sáhkkohuvvo , sáhttá čuoččaldahttit ášši stáhta vuostá oažžun dihte sáhkkocelkosa guorahallojuvvot .
Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen , har forelegget samme virkning som rettskraftig dom , og kan fullbyrdes etter reglene for dommer .	Jus ášši ii čuoččaldahttojuvvo 60 beaivvi sisa dieđiheami rájes , de lea sáhkkocelkosis seamma vuoibmi go loahpalaš duomus , ja sáhttá čađahuvvot mearrádusaid mielde duomuid birra .
Fristen kan forlenges av reindriftsstyret eller områdestyret .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá guhkidit áigemeari .
Forelegg kan ikke påklages .	Sáhkkocelkosa ii sáhte váidit .
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet , kan reindriftsstyret eller områdestyret la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens regning som forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 . §	Jus loahpalaš duomu dahje seammadássásaš sáhkkocelkosa gohččun ii čuvvojuvvo , de sáhttá Boazodoallostivra dahje guovllustivra čađahit dárbbašlaš doaimmaid su rehkega ala geasa sáhkkocealkkus dahje duopmu guoská , almmá riektecealkámuša haga bággočađahanlága § 13-14 mielde . §
79 .	79 .
Tvangstiltak Reindriftsstyret eller områdestyret kan , dersom pålegg etter § 75 ikke er etterkommet , og andre tiltak ikke anses formålstjenlig , gjøre vedtak om tvangstiltak .	Bággodoaimmat Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá , jus gohččun § 75 mielde ii leat čuvvojuvvon , ja eará doaimmat eai adno ulbmillažžan , mearridit bággočađaheami .
Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på 1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført pålegg om samling , skilling , merking , utdriving og telling av rein , 2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjennomføre , 3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel , 4. riving av ulovlig oppsatte hytter , gjerder eller anlegg .	Bággodoaimmat sáhttet leat : 1. ahte doaimmahuvvo dárbbašlaš bargu ja bearráigeahčču vai gohččun čohkket , rátkit , merket , vuojehit ja lohkat bohccuid čađahuvvo , 2. bohccuid goddin dalle go ii sáhte eret vuojehit , 3. siidaoasi boazologu unnideapmi , 4. gaikut lobihemet ceggejuvvon barttaid , áiddiid dahje rusttegiid .
Reindriftsstyret og områdestyret kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første ledd nr. 1 og 2 til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen .	Boazodoallostivra ja guovllustivra sáhttet sirdit iežaset válddi mearridit bággodoaimmaid vuosttaš lađđasa nr. 1 ja 2 mielde nappo boazodoallohovdii ja boazodoalloagronomii .
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 .	Mearrádusaid vuosttaš lađđasa mielde sáhttá bággočađahit bággočađahanlága 13. kapihttala mielde .
Vedtakene fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13–14 .	Mearrádusat čađahuvvojit bággočađahanlága § 13–14 mielde .
Reindriftsstyret og områdestyret kan begjære tvangsfullbyrdelse .	Boazodoallostivra ja guovllustivra sáhttet gáibidit bággočađaheami .
Vedtak etter første ledd nr. 1 kan iverksettes uten at det er nødvendig å bringe saken inn for namsmyndighetene .	Mearrádusaid vuosttaš lađđasa nr. 1 mielde sáhttá čađahit almmá nammaeiseválddiid gieđahallama haga .
Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg . §	Goluid doaimmaide dán paragráfa mielde galgá boazoeaiggát máksit ja dat leat baggobearrama vuođđun . §
80 .	80 .
Straffansvar Overtredelse av denne lov eller av forskrifter , pålegg , forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i medhold av loven , straffes med bøter så fremt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse .	Ráŋggáštusovddasvástádus Jus oktage rihkku dán lága dahje láhkaásahusaid , gohččumiid , gildosiid dahje eará mearrádusaid mat leat addojuvvon dahje doalahuvvon dán lága vuođul , de sáhkkohuvvo son jus rihkkumii eai guoskka garraset ráŋggáštusmearrádusat .
Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse .	Geahččaleapmi ráŋggáštuvvo ládje go ollašuhttojuvvon rihkus .
Også uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar .	Maiddái várahis rihkkun ja searvan sáhttá ráŋggáštuvvot .
35	35
Kapittel 12 . Avsluttende bestemmelser § 81 .	Kapihtal 12 Loahpaheaddji mearrádusat § 81 .
Forskrifter Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov , herunder om telling av rein og kontroll av reintall . §	Láhkaásahusat Departemeanta sáhttá mearridit dárkilet láhkaásahusaid dán lága čađaheapmái , dás maiddái bohccuid logaheami ja boazologu dárkkisteami birra . §
82 .	82 .
Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer . 1 Fra samme tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift .	Fápmuiboahtin Láhka boahtá fápmui dan rájes go Gonagas mearrida 1. Seammás heaittihuvvo láhka geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra .
Kongen kan gi overgangsbestemmelser , herunder bestemme i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den tidligere lov skal gjelde fortsatt , så fremt de ikke kommer i strid med loven her .	Gonagas sáhttá addit gaskaboddosaš mearrádusaid , dás maiddái mearridit man muddui mearrádusat ovddit lága olis ain leat fámus , jus fal eai leat vuostálaga dán lága mearrádusaiguin .
1 .	1 .
Fra 1 juli 2007 iflg. res. 15. juni 2007 nr. 627 .	Suoidnemánu 1. beaivvi 2007 rájes , geassemánu 15. b. 2007 res. nr. 627 olis .
§ 83 .	§ 83 .
Endringer i andre lover Fra den tid loven her trer i kraft , gjøres følgende endringer i andre lover : 1 .	Eará lágaid rievdamat Dan rájes go dát láhka boahtá fápmui , rivdet čuovvovaš eará lágat ná : 1 .
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 30 oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og ny henvisning til lov DDMM 2007 nr. XX om reindrift føyes til .	Lágas golggotmánu 23. b. 1959 nr. 3 om oreigning av fas eigedom § 30 sihkkojuvvo čujuhus láhkii geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra ja lasihuvvo ođđa čujuhus láhkii DDMM 2007 nr. XX boazodoalu birra .
2 .	2 .
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer : § 2 bokstav c nr. 3 skal lyde : gi reglar om bruken i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift .	Láhka juovlamánu 21. b. 1979 nr. 77 eananjuohkima j.e. birra rievdaduvvo čuovvovaččat : § 2 bustávva c nr. 3 galgá čuodjat : gii reglar om bruken i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift .
Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift . §	Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei son utøver slik reindrift . §
6 a første ledd første punktum skal lyde : Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova . §	6 a vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkka galgá čuodjat : Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova . §
6 a nytt annet ledd skal lyde : Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd . §	6a ođđa nubbi lađas galgá čuodjat : Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd . §
35 bokstav i skal lyde : ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når det gjeld beite , flyttlei og liknande . §	35 bustávva i galgá čuodjat : ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , når de gjeld beite , flyttlei og liknande . §
36 annet ledd skal lyde : Rett til reindrift i det samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast . §	36 nubbi lađas galgá čuodjat : Rett til reindrift i de samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast . §
88 annet ledd annet punktum skal lyde : I område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang . §	88 nubbi lađas nubbi cealkka galgá čuodjat : I område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang . §
88 a første ledd skal lyde : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .	88 a vuosttaš lađas galgá čuodjat : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje ahte jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der de er sambruk mellom eigedomar og i område i de samiske reinbeiteområdet der detgår føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .
36	36
3 .	3 .
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet skal § 31 første ledd annet punktum lyde : Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26. 4 .	Lágas miessemánu 29. b. 1981 nr. 38 fuođđuid birra galgá § 31 vuosttaš lađđasa nubbi cealkka čuodjat : Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26. 4 .
I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal gjøres følgende endringer : § 2 første og annet punktum skal lyde : Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8 .	Láhka juovlamánu 21. b. 1984 nr. 101 boazodoalu birra gielddain Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal ja Surnadal rievdaduvvo čuovvovaččat : § 2 vuosttaš ja nubbi cealkagat galget čuodjat : Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8 .
Tillatelse kan bare gis til personer som oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i det samiske reinbeiteområdet . §	Tillatelse kan bare gis til personer son oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i de samiske reinbeiteområdet . §
3 første ledd skal lyde : I kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24 , når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade . §	3 vuosttaš lađas galgá čuodjat : I kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24 , når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og de må regnes med ahte inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade . §
4 første ledd skal lyde : Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området som omfattes av denne lov , så langt de passer .	4 vuosttaš lađas galgá čuodjat : Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området son omfattes av denne lov , så langt de passer .
Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25 , 26 og 63 gjelder likevel ikke .	Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25 , 26 og 63 gjelder likevel ikke .
5 .	5 .
I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 22 annet ledd lyde : Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26. 6 .	Lágas miessemánu 15. b. 1992 nr. 47 luossaguliid ja sáivaguliid j.e. birra galgá § 22 nubbi lađas čuodjat : Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26. 6 .
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer : § 7 annet ledd skal lyde : Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter , gjelder også reindriftsloven § 65 . §	Láhka suoidnemánu 4. b. 2003 nr. 74 beanadoallama birra rievdaduvvo čuovvovaččat : § 7 nubbi lađas galgá čuodjat : Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter , gjelder også reindriftsloven § 65 . §
8 annet ledd skal lyde : For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltloven § 23 , jf. § 26 , og reindriftsloven § 65 . §	8 nubbi lađas galgá čuodjat : For bruk av hund under jakt og fangst mv . gjelder også viltloven § 23 , jf . §
27 første ledd skal lyde : Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler , bl.a. skadeserstatningsloven § 1–5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66 om hunder .	27 vuosttaš lađas galgá čuodjat : Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder de son følger av andre lovfestede og ulovfestede regler , bl . a. skadeserstatningsloven § 1–5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66 om hunder .
7 .	7 .
88 a lyde : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .	Lágas geassemánu 17. b. 2005 nr. 101 opmodatregistrerema birra § 52 nr. 9 galgá juovlamánu 21. b. 1979 nr. 77 lága eananjuohkima j.e. birra § 88 rievdadeapmi ná čuodjat : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje ahte jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der de er sambruk mellom eigedomar og i område i de samiske reinbeiteområdet der detgår føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .
Orientering om REINDRIFTSLOVEN av 15. juni 2007	BOAZODOALLOLÁGA BIRRA geassemánu 15. b. 2007
Forsidefoto : Per Torbjørn Jystad . Foto denne side : Trym Ivar Bergsmo Utgitt av : Landbruks- og Matdepartementet , Postboks 8007 Dep .	Govven ovdasiiddu ja dán siiddu : Per Torbjørn Jystad Almmuheaddjit : Eanandoallo- ja Borramušdepartementa , Poastaboksa 8007 Dep. , 0030 Oslo Kanturčujuhus : Akersgata 59 , Oslo .
www.regjeringen.no Reindriftsforvaltningen , Postboks 1104 , 9504 Alta .	www.regjeringen.no Boazodoallohálddahus , Poastaboksa 1104 , 9504 Áltá .
Besøksadresse : Markveien 14 , Alta .	Kanturčujuhus : Markveien 14 , Áltá .
www.reindrift.no Utgitt : Desember 2007 Opplag : 3000 Grafisk produksjon : Bjørkmanns , Alta .	www.reindrift.no Almmuhuvvon : Juovlamánu 2007 Preantalohku : 3000 Gráfalaš buvttadeapmi : Bjørkmanns , Áltá .
www.bjorkmanns.no For bestilling av hefter : Kontakt utgiverne	www.bjorkmanns.no Gihppaga sáhttá diŋgot almmuheddjiin .
Forord Vi har nå fått en ny reindriftslov .	Ovdasátni Mis lea dál ođđa boazodoalloláhka .
Det formelle navnet er Lov om reindrift ( reindriftsloven ) av 15. juni 2007 nr. 40 .	Lága formálalaš namma lea Láhka geassemánu 15. b. 2007 nr. 40 boazodoalu birra ( boazodoalloláhka ) .
Den nye loven ble vedtatt av Stortinget i juni 2007 , og satt i verk 1. juli 2007 .	Ođđa láhka dohkkehuvvui Stuoradikkis geassemánus 2007 , ja bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 2007:s .
I og med at ny reindriftslov har trådt i kraft , er den gamle reindriftsloven fra 1978 ( Lov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49 ) opphevet .	Go ođđa boazodoalloláhka dál lea fápmui boahtán , de lea boares boazodoalloláhka 1978 rájes ( Láhka geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra ) heaittihuvvon .
I dette heftet gis det en orientering om de viktigste endringene i loven som har betydning for ressursforvaltningen og reineiernes rettigheter og plikter .	Dán gihppagis leat dieđut lága deaŧaleamos rievdadusaid birra mat váikkuhit resursahálddašeami ja boazoeaiggádiid vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid .
Heftet kan også være nyttig for andre som ønsker å vite noe om den nye reindriftsloven .	Gihpa sáhttá maiddái leat ávkin earáide geat dáhttot dieđuid ođđa boazodoallolága birra .
Endringene vil bli presentert i den rekkefølgen de fremgår av loven .	Rievdadusat čilgejuvvojit seamma ortnega mielde go lágas nai .
Det vil bli lagt spesiell vekt på siidaens rolle , endringer i distriktsstyringen samt utarbeidelse av bruksregler .	Dás čilget erenoamážit siidda rolla , rievdadusaid orohatstivremis ja doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami .
Den nye loven er basert på forslagene i Reindriftslovutvalgets utredning fra 2001 ( NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven ) .	Ođđa lága vuođđun leat Boazodoalloláhkalávdegotti čielggadeami evttohusat 2001 rájes ( NAČ 2001:35 Boazodoallolága rievdadusevttohusat ) .
Utvalget ble sammensatt blant annet på bakgrunn av forslag fra NRL og Sametinget .	Lávdegoddi nammaduvvui earet eará NBR ’ ja Sámedikki evttohasaid vuođul .
Reineiere var i flertall i utvalget , som bestod av i alt 11 medlemmer ( 10 medlemmer gjennom den siste delen av arbeidet ) .	Boazoeaiggádat ledje eanetlogus lávdegottis mas ledje oktiibuot 11 lahtu ( 10 lahtu barggu loahpahettiin ) .
Under departementets arbeid med den nye loven , har det vært gjennomført konsultasjoner med NRL og Sametinget .	Dan áiggis go departemeanta lea bargan ođđa lágain , de leat leamaš ráđđádallamat NBR : in ja Sámedikkiin .
I arbeidet med den nye loven har det vært fokus på likestillingsmessige spørsmål .	Ođđa lága ráhkadettiin leat dásseárvogažaldagat leamaš guovddážis .
Norges forpliktelser i henhold til FNs kvinnekonvensjon har vært lagt til grunn .	Dasa leat Norgga geatnegasvuođat ON ’ nissonkonvenšuvnna olis leamaš vuođđun .
Bakgrunnen for dette er at det vil være enklere for brukerne å forholde seg bare til loven og ikke til både lov og et omfattende forskriftsverk .	Mihttomearrin lea leamaš ahte eanas mearrádusat mat gusket boazodollui galget gávdnot lágas vai eai dárbbašuvvo nu olu liige láhkaásahusat .
Dette har blant annet ført til at bestemmelser om merking , som tidligere var omhandlet i en egen forskrift , nå er tatt inn i loven .	Danne leat earet eará mearrádusat merkema birra , mat ovdal ledje sierra láhkaásahusas , dál váldon mielde láhkii .
Antall forskrifter som reineierne nå må forholde seg til , vil derfor være betydelig redusert .	Leat nappo mearkkašahtti unnit láhkaásahusat maid boazoeaiggádat dál fertejit vuhtiiváldit .
Det er viktig å være klar over at mange av bestemmelsene i 1978 loven ikke er endret i den nye loven .	Lea deaŧalaš muitit ahte olu 1978-lága mearrádusain eai leat rievdan ođđa lágas .
Dette gjelder bestemmelser i kapitlene 3 , 8 , 9 og 10 .	Dat guoská ovdamearkka dihte 3. , 8. , 9. ja 10 kapihttala mearrádusaide .
Det nye samerettsutvalget som kom med sin utredning i desember 2007 , har blant annet foreslått endringer i reglene om reindriftens rettigheter .	Ođđa sámi vuoigatvuođalávdegoddi mii ovddidii iežas čielggadeami juovlamánu 2007:s lea earet eará evttohan rievdadusaid boazodoalu vuoigatvuođaid mearrádusaid hárrái .
Forslagene fra samerettsutvalget kan gi grunnlag for nye endringer i reindriftsloven .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusat sáhttet addit vuođu ođđa rievdadusaide boazodoallolágas .
Det vil være nødvendig at reineierne gjør seg godt kjent med lovens bestemmelser .	Boazoeaiggádiidda lea dárbbašlaš oahpásmuvvat lága mearrádusaide .
Lovteksten er tatt inn som vedlegg til brosjyren , og det som framkommer i orienteringen her må suppleres med selve lovteksten .	Láhkateaksta lea mielddusin dán gihppagis ja dat mii dán diehtogihppagis čilgejuvvo , ferte čadnojuvvot láhkatekstii .
Brosjyren gir ikke svar på alle spørsmål , og det er lovtekst og forarbeidet til loven som vil være avgjørende når ulike forhold skal avklares nærmere .	Gihppagis eai lea vástádusat buot gažaldagaide , ja leat láhkateavsttat ja lága ovdabarggut mat leat deaŧalepmosat go iešguđet áššit galget dárkileappot čielggaduvvot .
3	3
Loven er et viktig redskap for reindriften	Láhka lea boazodollui deaŧalaš reaidun
Reindriftsloven er , ved siden av reindriftsavtalen , det viktigste virkemiddelet for å nå disse målene .	Boazodoalloláhka lea , oktan boazodoallošiehtadusain , deaŧaleamos reaidu dáid ulbmiliid olaheamis .
Dette fremgår også av formålsbestemmelsen i loven : For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur , tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig .	Nu čilgejuvvo maiddái lága ulbmilmearrádusas : Sámi boazodoalloguovllus galgá láhka lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš ja mii lea vuođđuduvvon sámi kultuvrra , árbevieruid ja dábiid ala ávkin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften .	Olahan dihte dáid mihttomeriid galgá láhka addit vuođu boazodoalu ulbmillaš organiseremii ja hálddašeapmái .
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv .	Boazodoallu galgá bisuhuvvot sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš vuođđun .
4	4
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten , øvrige rettighetshavere og myndighetene .	Boazodoalu areálaid sihkkarastima ovddasvástádus lea sihke boazodoallovuoigatvuođalaččain , eará vuoigatvuođalaččain ja eiseválddiin .
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8 .	Olggobealde sámi boazodoalloguovllu galgá láhka lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazoguohtumat geavahuvvojit ekologalaččat ja ekonomalaččat guoddi vugiin , mii lea vuođđuduvvon daid guovlluid báikkálaš kultuvrii ja árbevirrui gos lea lohpi doaimmahit boazodoalu § 8 njuolggadusaid mielde .
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein .	Sihke sámi boazodoalloguovllus ja dan olggobealde galgá láhka leat mielde sihkkarastime bealuštahtti elliidsuodjalusa bohccuide .
Et viktig forhold i den nye loven er reindriftens rolle .	Ođđa lágas lea boazodoalu rolla guovddážis .
Gjennom ulike bestemmelser legges det opp til at næringen skal medvirke og ta et ansvar for at reindriften er bærekraftig .	Iešguđet mearrádusaid bokte ovddiduvvo ahte ealáhus galgá ieš leat mielde váikkuheame ja váldime ovddasvástádusa boazodoalu guoddevašvuhtii .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : TRYM IVAR BERGSMO
Det er et overordnet mål i reindriftspolitikken å legge til rette for en reindrift som er økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig .	Boazodoallopolitihka bajimus ulbmilin lea lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš .
Det er nødvendig at reindriftsnæringen blir oppfattet og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon .	Boazodoalloealáhussii lea dárbbašlaš ahte dat ipmirduvvo ja hálddašuvvo ealáhussan mas lea ekonomalaš árvoháhkan ja beaktilis buvttadeapmi .
For at det skal være mulig er det bl.a. viktig at utøverne kan hente et forsvarlig utkomme fra sin næring .	Jus dat galgá leat vejolaš , de fertejit ealáhusdoallit beassat háhkat dohkálaš áigáiboađu ealáhusain .
Det er også viktig at det i forvaltningen av næringen legges vekt på kulturen og tradisjonene i reindriften .	Ealáhusa hálddašeamis lea maiddái deaŧalaš deattuhit boazodoalu kultuvrra ja árbevieruid .
Et viktig forhold i den nye loven er reindriftens rolle .	Odda lágas lea boazodoalu rolla guovddážis .
Gjennom ulike bestemmelser legges det opp til at næringen skal medvirke og ta et ansvar for at reindriften er bærekraftig .	Iešgudet mearrádusaid bokte ovddiduvvo ahte ealáhus galgá ieš leat mielde váikkuheame ja váldime ovddasvástádusa boazodoalu guoddevašvuhtii .
Sentrale endringer i den nye loven ternt selvstyre i næringen .	Guovddáš rievdadusat ođđa lágas n Láhka lágida dili ealáhusa
Siidaen har fått en sentral plass , og utgjør et viktig element i bestemmelsene om intern organisering .	siskkáldas iešstivrejupmái . Siida lea ožžon guovddáš saji , ja lea deaŧalaš oassi siskkáldas organiserema mearrádusain .
I de sørsamiske områdene taler vi om sitje .	Lullisámi guovlluin lea sáhka sitjes .
Begrepet siidaandel erstatter dagens driftsenhetsbegrep .	Doaba siidaoassi boahtá dálá doallodoahpaga sadjái .
Det åpnes en adgang til å etablere sideordnet rekrutteringsandel for å gi mulighet for smidige generasjonsoverganger .	Dál rahpasa maiddái vejolašvuohta ásahit buohtalas álggahanoasi vai buolvvaid gaskka sirdimat šaddet njuovžilat .
n Loven legger vekt på å sikre et grunnlag for den enkelte reindriftsutøvers rettssikkerhet .	Danne lea vejolašvuohta geavahit soabahanortnega mii lea riektevuogádaga olggobealde .
n Ordningen med reinbeitedistrikter er videreført , men distriktsstyret rendyrkes nå som et privatrettslig organ .	n Vaikko šaddá ge siskkáldas n Láhka deattuha sihkkarastit joatkašuvvá , muhto orohatstivra doaibmá dál čielgasit priváhtarievttálaš orgánan .
Det innebærer at offentligrettslige oppgaver blir tatt bort fra distriktsstyret .	Dat mearkkaša ahte orohatstivrras eai leat šat almmolašrievttálaš doaimmat .
Hovedoppgaven for reinbeitedistriktet blir å organisere reindriften innenfor distriktet , mens siidaen og siidaandelen står for det praktiske reindriftsarbeidet .	Boazodoalloorohaga váldodoaibman šaddá organiseret boazodoalu orohaga siskkobealde , ja siida ja siidaoassi fas doaimmahit praktihkalaš boazobargguid .
n Utarbeidelse av bruksregler blir en av distriktsstyrenes viktigste oppgaver .	iešstivrejupmi , de dárbbašuvvo eiseválddiid čuovvoleapmi dihto dilálašvuođain .
Bruksreglene skal gi nærmere bestemmelser om forvaltningen av distriktets ressurser .	Doaibmanjuolggadusat leat dárkilet mearrádusat orohaga resurssaid hálddašeamis .
Det skal fortsatt lages distriktsplaner , men disse forutsettes nå bare å gi de opplysninger om reindriften i distriktet som er nødvendige for at reindriftens interesser blir best mulig ivaretatt i den offentlige planleggingen .	Galget ain ráhkaduvvot orohatplánat , muhto dain galget dál dušše leat dieđut orohaga boazodoalu birra mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis vai boazodoalu beroštumit vuhtiiváldojuvvojit nu bures go vejolaš .
6	6
For øvrig er det foretatt en redaksjonell gjennomgang og opprydding i loven .	Láhka lea redakšuvnnalaččat dárkkistuvvon ja čorgejuvvon .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD
n Loven legger til rette for in-	ovttaskas boazodoalli riektesihkarvuođa .
Oversikt over endringer i den nye loven Kapittel 1 Innledende bestemmelser .	Odda lága rievdadusaid válddahallan Kapihtal 1 Álggaheaddji mearrádusat .
Dette kapittelet har ingen nye bestemmelser som får direkte betydning for reindriftsutøverne .	Dán kápihttalis eai leat ođđa mearrádusat main lea njuolgga mearkkašupmi boazodolliide .
Noen endringer er foretatt i formålsparagrafen .	Ulbmilparagráfas leat muhtun rievdadusat .
Bl.a. er det nå nedfelt at loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Ee. celkojuvvo dál ahte láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Formålsbestemmelsen gir viktige føringer når man skal forstå og anvende de øvrige bestemmelsene i loven .	Ulbmilmearrádus addá mávssolaš čujuhusaid go galgá áddet ja geavahit lága eará mearrádusaid .
Kapittel 2 Reindrift i det samiske reinbeiteområdet . Kapittelet inneholder en rekke nye bestemmelser knyttet til hvem som kan eie rein i det samiske reinbeiteområdet , etablering av nye siidaandeler , overføring av siidaandeler samt regler som gjelder for ektefeller og samboere .	Kapihtal 2 Boazodoallu sámi boazodoalloguovllus Kapihttalis leat olu ođđa mearrádusat das ahte gii oažžu eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus , ođđa siidaosiid ásaheami hárrái , siidaosiid sirdima hárrái ja maiddái náittosguimmežiid ja ovttasássiid hárrái .
Alle som pr. 1. juli 2007 var registrert hos områdestyret som leder av en driftsenhet , ble fra dette tidspunkt registrert som leder av siidaandel .	Siidaoassi doalu sadjái Buohkat geat orohatstivrras ledje čálihuvvon doalu jođiheaddjin suoidnemánu 1. b. 2007:s , čálihuvvojedje dan rájes siidaoasi jođiheaddjin .
Retten til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet : For at en person skal kunne eie rein i det samiske reinbeiteområdet , må vedkommende ha rett til reinmerke .	Vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccui sámi boazodoalloguovllus Jus galgá beassat eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus , de ferte leat vuoigatvuohta atnit mearkka .
Den som søker reinmerke må ha foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring .	Go ohcá mearkka de ferte váhnemiin dahje ádjáin ja áhkuin leamaš boazodoallu váldoealáhussan .
Videre må søkerens rein inngå i en siidaandel eller sideordnet rekrutterings-	Ohcci bohccot fertejit maiddái leat siidaoassái dahje buohtalas álggahanoassái
8	8
andel .	gullevaččat .
Merkeinnehaver behøver ikke å være i slekt med leder av den siidaandel hvor reinen er .	Mearkkaeaiggát ii dárbbaš leat fuolki dan siidaoasi jođiheaddjái gos bohccot leat .
Det er nytt når retten til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet omfatter alle eierformer for rein .	Ođas lea ahte vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus dál guoská juohkelágán boazoeaiggádušša nvugiide .
For eksempel vil hold av rein på inngjerdet innmark eller en dyreparks hold av rein til framvisning i utgangspunktet ikke være tillatt .	Ovdamearkka dihte ii leat iešalddis lohpi doaimmahit boazodoalu áidojuvvon báikki dahje gárddi siskkobealde , dahje ellidpárkkas čájáhussan .
Selv om dette er hovedregelen , er det gitt mulighet for Reindriftsstyret til å dispensere slik at andre som ikke oppfyller kravene til å eie rein , kan få eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Nu lea váldonjuolggadus muhto Boazodoallostivra oažžu vejolašvuođa addit sierralobi earáide eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus vaikko eai deavdde boazoeaiggáduššangáibádusaid .
Dette innebærer at loven legger til rette for bl.a. at de som ikke er av samisk ætt , men som i dag driver reindrift helt øst i Finnmark , fortsatt skal kunne få drive sin reindrift etter reindriftslovens bestemmelser .	Dat mearkkaša ahte láhka lágida dili ee. sidjiide geain eai leat sámi máttut , muhto geat dál doaimmahit boazodoalu Finnmárkku nuorttamus guovlluin , ain joatkit boazodoaluin boazodoallolága mearrádusaid mielde .
Siidaandel erstatter som nevnt driftsenhet .	Siidaoassi boahtá dál doalu sadjái .
Med siidaandel forstås en gruppe , normalt familie , eller enkeltpersom som er del av en siida og som driver reindrift under ledelse av en person , eller av ektefeller eller samboere i fellesskap .	Siidaoassi lea joavku , dábálaččat bearaš dahje ovttaskas olmmoš gii lea lahttun siiddas ja gii doaimmaha boazodoalu maid okta olmmoš dahje náittosguimmežagat dahje ovttasássit jođihit .
Det er et krav at lederen av siidaandelen må være bosatt i Norge .	Gáibiduvvo ahte siidaoasi jođiheaddji ássá Norggas .
Styringsretten til ansvarlig leder av siidaandelen er presisert i den nye lovens § 10 .	Siidaoasi jođiheaddji stivrenvuoigatvuohta lea dárkilit čilgejuvvon ođđa lága § 10:s .
Det er ansvarlig leder av siidaandelen som bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall .	Lea siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji gii mearrida gii oažžu eaiggáduššat bohccuid siidaoasi vuolde ja man olu .
Ikke ansvarlig leder for mer enn én siidaandel .	Ii leat jođiheaddjiovddasv ástádus eambbo go ovtta siidaoasi ovddas .
Det er bare anledning til å være ansvarlig leder for én siidaaandel , og en person kan ikke eie rein i mer enn én siidaandel .	Boazoeaiggát sáhttá leat dušše ovtta siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , ii ge sáhte eaiggáduššat bohccuid eambbo go ovtta siidaoasis .
Det er imidlertid gjort et unntak for umyndige barn som har foreldre som ikke lever sammen .	Dan mearrádusas spiehkastuvvo agivuloš máná dáfus gean váhnemat eaba eale ovttas .
Disse barna har adgang til å eie rein i siidaandel både hos mors og fars slekt i eget merke .	Mánás lea dalle lohpi eaiggáduššat bohccuid sihke eatni ja áhči beale siidaosiin iežas mearkkas .
Etablering av siidaandel .	Siidaoasi ásaheapmi .
Som det fremgår av § 11 kan lederne av siidaandelene i en siida ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen .	§ 11:s mearriduvvo ahte siidda siidaosiid jođiheaddjit sáhttet mearridit ásahit ođđa siidaoasi siiddas jus leat ovttamielalaččat .
Det skal under vurderingen av om det skal opprettes en ny siidaandel , tas hensyn til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Árvvoštaladettiin ásahit ođđa siidaoasi , galgá vuhtiiváldit dan ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa ovdii .
Av bestemmelsen fremgår det at det i avgjørelsen av hvem som skal få etablere en siidaandel , bl.a. skal tas hensyn til livsforhold og arbeidsinnsats i siidaen .	Mearrádusas celko maiddái ahte mearridettiin gii ođđa siidaoasi galgá beassat ásahit , galget ee. siidda eallindilálašvuođat ja bargofámut vuhtiiváldojuvvot .
Det innebærer for eksempel at en som har deltatt aktivt i arbeidet skal foretrekkes fremfor en som ikke har deltatt i arbeidet .	Dat mearkkaša ovdamearkka dihte ahte son guhte aktiivadit searvá bargguide galgá válljejuvvot ovdalii ohcci guhte ii leat searvan bargguide .
Siidaen kan også vurdere andre forhold som de ønsker å legge vekt på .	Siida sáhttá maiddái árvvoštallat eará áššiid maid dáhttu deattuhit .
Melding om etablering av siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
I meldingen til områdestyret redegjøres for de hensyn som det er lagt vekt på i avgjørelsen .	Dieđáhusas guovllustivrii čilgejuvvo mii lea deattuhuvvon mearridettiin ásaheami .
Områdestyret skal kontrollere at de formelle vilkårene i § 11 er oppfylt ved etableringen , bl.a. om det foreligger enstemmighet .	Guovllustivra galgá dárkkistit leat go § 11 ’ formálalaš eavttut devdojuvvon siidaoasi ásahettiin , ee. dan lea go leamaš ovttamielalašvuohta .
I tillegg skal områdestyret vurdere om etableringen bryter med målet om en bærekraftig reindrift .	Dasa lassin galgá guovllustivra árvvoštallat rihkku go ásaheapmi guoddevaš boazodoalu ulbmila .
Områdestyret kan nekte etablering dersom det gjennomsnittlige	jus siidda iešguđet siidaosiid gaskamearálaš boazolohku šaddá vuollel 250 .
Ved etablering av ny siidaandel må reintallet holdes innenfor det som er bestemt for siidaen .	Ođđa siidaoasi ásahettiin galgá boazolohku doalahuvvot siidda mearriduvvon alimus boazologu siskkobealde .
Dette kan få som konsekvens at de øvrige i siidaen må redusere sitt reintall dersom det ut fra det reintall som er fastsatt , ikke er rom for flere rein i siidaen .	Jus siiddas ii leat mearriduvvon alimus boazolohku dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusaid bokte , de ferte siida vuordit ásaheamis ođđa siidaosiid dasságo leat ráhkaduvvon dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat .
Sideordnet rekrutteringsandel For å gi grunnlag for hensiktsmessige generasjonsoverganger , kan leder av en siidaandel etablere sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidandelen .	Buohtalas álggahanoassi Siidaoasi jođiheaddji sáhttá ásahit buohtalas álggahanoasi mii lea čadnon siidaoassái vai siidaoasi sirdin buolvvaid gaskka šaddá ulbmillaččat .
Som det fremgår av § 12 , forutsetter etablering av en sideordnet rekrutteringsandel at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnete rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor .	§ 12 mielde eaktuda buohtalas álggahanoasi ásaheapmi ahte mearriduvvo alimus boazolohku maid siidaoassi ja buohtalas álggahanoassi oktiibuot doalaheaba .
Slikt reintall bestemmes av siidaen selv .	Dan boazologu mearrida siida ieš .
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel .	Ii sáhte ásahuvvot eambbo go okta buohtalas álggahanoassi guđenai siidaoassái .
Det er lederen av den ordinære siidaandelen som bestemmer hvem som skal få etablere en sideordnet rekrutteringsandel .	Lea dábálaččat siidaoasi jođiheaddji guhte mearrida gii buohtalas álggahanoasi galgá beassat ásahit .
Det stilles krav til den nye lederen at vedkommende har rett til reinmerke , tilhører den yngre generasjon og har deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Gáibádussan ođđa jođiheaddjái lea ahte sus lea vuoigatvuohta atnit mearkka , ahte lea nuorat buolvva olmmoš , ja ahte lea searvan buot boazobargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
En sideordnet rekrutteringsandel kan bare bestå i inntil syv år , og forutsetter en avtale mellom de to om den endelige overtakelsen .	Buohtalas álggahanoassi sáhttá dušše doalahuvvot čieža jagi rádjái , ja de eaktuduvvo ahte dahkkojuvvo soahpamuš siidaoasi sirdima várás .
9	9
Når slik etablering er foretatt , må lederen av den ordinære siidaandelen sende melding til områdestyret om at slik etablering er foretatt .	Go ásaheapmi lea dahkkojuvvon , de galgá dábálaš siidaoasi jođiheaddji dieđihit guovllustivrii ahte ásaheapmi lea dahkkojuvvon .
Foruten opplysninger om den nye innehaveren av rekrutteringsandelen , må det redegjøres for om kravene nevnt ovenfor er oppfylt .	Earret dieđuid buohtalas álggahanoasi doalli birra , de galgá maiddái čilgejuvvot leat go namuhuvvon eavttut devdojuvvon .
Den inngåtte avtalen mellom de to må vedlegges .	Maiddái siidaoasi jođiheaddji ja álggahanoasi jođiheaddji soahpamuš galgá čuovvut dieđuid .
Områdestyret skal kontrollere at de formelle vilkårene for slik etablering er oppfylt .	Guovllustivra galgá dárkkistit ahte ásaheami formálalaš eavttut devdojuvvojit .
Før sideordnede rekrutteringsandeler kan opprettes , må det foreligge godkjente bruksregler for det distriktet som siidaen tilhører .	Ovdalgo buohtalas álggahanoasit sáhttet ásahuvvot , de galget dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat masa siida gullá leat sajis .
Ektefeller og samboere likestilles til forskjell fra 1978 loven .	Náittosguimmežagat ja ovttasássit dássiduvvojit mii lea rievdan 1978-lága rájes .
Men som det fremgår av § 13 , gjelder dette under forutsetning av at samboerne enten har eller har hatt felles barn , tidligere har vært gift med hverandre eller har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år .	Muhto § 13 mearrida ahte dat gusto dalle go ovttasássiguoktás leat leamaš dahje leat oktasaš mánát , jus leaba leamaš náitalan dahje jus leaba ovttas eallán guokte jagi náittosdili sullasaš oktavuođas .
Ektefeller / samboere kan ha hver sin siidaandel også under ekteskapet / samboerskapet .	Náittosguimmežagain / ovttasássiin sáhttá leat goabbat siidaoassi maiddái náittosdilis / ovttasássandilis .
Dersom disse to siidaandelene i utgangspunktet befinner seg i samme siida , kan de opprettholde hver sin siidaandel også under ekteskapet / samboerskapet .	Jus dat guokte siidaoasi leat seamma siiddas , de sáhttiba doalahit goabbat siidaoasi maiddái náittosdilis / ovttasássandilis .
Men dersom det er ønske om å flytte andelen over i en annen siida , må man forholde seg til de reglene i § 11 som gjelder for etablering av siidaandel .	Muhto jus áigu sirdit siidaoasi eará siidii , de ferte čuovvut § 11 mearrádusaid siidaoasi ásaheami hárrái .
Dette innebærer at overflytting til en annen siida ikke kan skje før lederne av siidaandelene i den nye siidaen ved enstemmighet tillater at dette kan skje .	Dat mearkkaša ahte ii leat vejolaš sirdit eará siidii ovdalgo ođđa siidda siidaosiid jođiheaddjit ovttamielalaččat addet lobi nu dahkat .
10	10
Bestemmelsen i § 15 innebærer at en siidaandelsleder kan overføre sin andel til et barn , barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene for å eie rein i siidaandelen .	jođiheaddji sáhttá oasis sirdit mánnái , áhkkubii / áddjubii dahje eará olbmui gii deavdá eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra siidaoasis .
Men dette kan likevel ikke gjøres dersom det er etablert en sideordnet rekrutteringsandel .	Dattege ii sáhte nu dahkat jus lea ásahuvvon buohtalas álggahanoassi .
Den nye lederen må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet sammen med lederen i minst tre år .	Ođđa jođiheaddji galgá leat válddálaš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra dette kravet .	Muhtun erenoamáš oktavuođain sáhttá dán gáibádusas spiehkastit .
Dersom innehaveren dør uten at det er etablert sideordnet rekrutteringsandel , har et barn , barnebarn eller annen person som har rett til å eie rein , adgang til å overta siidaandelen .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá , ii ge leat ásahuvvon buohtalas álggahanoassi , de lea mánás , áhkkubis / áddjubis dahje eará olbmos geas lea vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid , vuoigatvuohta badjelasás váldit siidaoasi .
Dette gjelder likevel ikke dersom gjenværende ektefelle eller samboer benytter sin rett til å overta .	Dat dattege ii gusto jus leaska dahje báhcán ovttasássi geavaha iežas vuoigatvuođa badjelasás váldit siidaoasi .
Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret , som skal kontrollere at de formelle vilkårene for overføring er oppfylt .	Siidaoasi sirdin galgá dieđihuvvot guovllustivrii mii galgá dárkkistit ahte sirdima formálalaš eavttut devdojuvvojit .
Eksempler på formelle vilkår kan være at den som får overført ansvaret er myndig og har rett til reinmerke , eller at det foreligger samtykke fra en eventuell gjenlevende ektefelle / samboer dersom andre enn han / henne skal få overført ansvaret for siidaandelen .	Ovdamearkan formálalaš eavttuide sáhttá leat ahte son guhte oažžu ovddasvástádusa lea válddálaš ja mearkavuoigatvuođalaš , dahje ahte leaska dahje báhcán ovttasássi addá mieđáhusa jus eará olmmoš galgá váldit badjelasás siidaoasi ovddasvástádusa .
Det er også gitt muligheter for områdestyret til å godkjenne at en siidaandel stilles i bero inntil for eksempel et barn eller barnebarn som skal overta , er myndig .	Guovllustivra lea maiddái ožžon vejolašvuođa dohkkehit ahte siidaoassi vurkejuvvo dasságo son guhte galgá váldit badjelasás siidaoasi lea válddálaš .
En slik regel skal praktiseres strengt .	Dat njuolggadus galgá čavgadit geavahuvvot .
Avvikling av siidaandel .	Siidaoasi heaittiheapmi .
noe om avvikling av siidaandel og hva som skal gjøres når en siidaandel har vært inaktiv over tid .	1978-lága ektui lea dál rievdaduvvon nu ahte leat mearrádusat siidaoasi heaittiheami hárrái , ja das mii de galgá dáhpáhuvvat
Det fremgår av § 16 at siidaen har fått et ansvar i tilknytning til avviklingen .	§ 16 cealká ahte siida lea ožžon ovddasvástádusa heaittiheami hárrái .
Siidastyret eller en kontaktperson har plikt til å påse at en siidaandel faktisk avvikles dersom en siidaandelsleder beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at siidaandelen er gått over til andre etter reglene ovenfor .	Siidda stivra dahje gulahallanolmmoš lea geatnegahtton bearráigeahččat ahte siidaoassi duođai heaittihuvvo jus siidaoasi jođiheaddji mearrida heaitit boazodoaluin dahje jus son jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earáide namuhuvvon njuolggadusaid mielde .
Siidastyret eller kontaktpersonen har også ansvar for å melde inn til områdestyret om avviklingen .	Siidastivrras dahje gulahallanolbmos lea maiddái ovddasvástádus dieđihit heaittiheami guovllustivrii .
Kostnadene ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen .	Heaittiheami golut gokčojuvvojit bohccuid vuovdima bokte .
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør , gjelder ikke reglene for avvikling av siidaandel .	Jus buohtalas álggahanoasi jođiheaddji mearrida heaittihit boazodoalus dahje jápmá , de eai gusto siidaoasi heaittihannjuolggadusat .
Da går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra .	Dat oassi biddjo dalle dan siidaoassái mas álggahanoassi vuođđuduvvui .
Dersom en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år , må den avvikles som siidaandel .	Jus siidaoasi dahje buohtalas álggahanoasi boazolohku lea leamaš vuollel 50 bohcco vihtta jagi , de galgá dat heaittihuvvot siidaoassin .
Dette skal skje ved at områdestyret etter 4 år med et reintall på under 50 , skal varsle lederen av siidaandelen om den forestående avviklingen .	Dakkár heaittiheami galgá guovllustivra mearridit . Go boazolohku lea njealját jagi vuollel 50 , de galgá guovllustivra dieđihit siidaoasi jođiheaddjái ahte siidaoassi heaittihuvvo .
Varslingen må skje minst seks måneder før fristen om innsending av neste års melding .	Dieđiheapmi ferte dahkkot unnimusat guhtta mánu ovdal nuppe jagi boazodoallodieđáhusa sáddema áigemeari .
Når det foreligger et gyldig vedtak om avvikling , vil siidaen få melding om dette fra områdestyret .	Go heaittiheapmi lea dohkálaččat mearriduvvon , de oažžu siida dieđáhusa dan birra guovllustivrras .
Da vil siidaen ha ansvar for å påse at siidaandelen faktisk blir avviklet og meldt inn til områdestyret .	Dalle lea siiddas ovddasvástádus bearráigeahččat ahte siidaoassi duođai heaittihuvvo ja dieđihuvvo guovllustivrii .
Reglene om dekning av kostnader vil være den samme i dette tilfellet som i tilfellene nevnt ovenfor .	Goluid gokčama dáfus gustojit seamma njuolggadusat go dat mii namuhuvvui ovdalis .
Kapittel 3 Reindriftsrettens innhold Her er det ingen realitetsendringer som får betydning for reindriften og dens utøvere .	Kapihtal 3 Boazodoallovuoigatvuođa sisdoallu Dás eai leat duohta rievdadusat main lea mearkkašupmi boazodollui ja boazodolliide .
Kapittel 4 Alminnelige regler om utøvelse av reindrift Kapittelet er nytt i forhold til 1978-loven .	Kapihtal 4 Dábálaš mearrádusat boazodoalu birra Dát kapihtal lea ođas 1978-lága ektui .
Det dreier seg her om en lovfesting av regler for god reindriftsskikk .	Dás láhkanannejuvvojit buori boazodoallovieruid njuolggadusat .
Men de punktene som inngår i kapittelet , inneholder ingen nye regler om utøvelse av reindrift , som for eksempel plikten til tilsyn , retten til innsyn og behandling av andre siidaers rein .	Muhto kapihttala čuoggáin eai leat ođđa njuolggadusat boazodoalu jođiheami birra , ovdamearkka dihte geahččogeatnegasvuođa , geahčadanvuoigatvuođa dahje eará siiddaid bohccuid hálddašeami birra
Kapittel 5 Merking av rein og registrering av reinmerke Bestemmelsene om merking av rein og registrering av reinmerke fastsatt ved forskrift 12.6.84 er med enkelte endringer tatt inn i dette kapittelet .	Kapihtal 5 Bohccuid merken ja mearkkaid sisačáliheapmi Bohccuid merkema ja mearkkaid sisačáliheami mearrádusat 12.6.84 láhkaásahusa bokte , leat váldojuvvon fárrui dán kapihttalii soames rievdadusaiguin .
Det er foretatt noen omredigeringer , men ikke endringer av rettighetsmessig betydning .	Lea veahá rievdaduvvon muhto rievdadusain ii leat vuoigatvuođalaš mearkkašupmi .
Reindriftsstyret oppnevner en egen klagenemnd for merkesaker .	Boazodoallostivra nammada sierra váiddaásahusa mearkaáššiid várás .
Kapittel 6 Reindriftens organisering – distrikter og siida Reinbeitedistrikter Det fremgår av § 42 at ordningen med inndeling i reinbeitedistrikter videreføres .	Kapihtal 6 Boazodoalu organiseren – orohat ja siida Orohagat § 42 nanne ahte boazodoalloorohagaid juohkima ortnet bisuhuvvo .
Reglene om reinbeitedistrikter i ny lov er en utdyping av de reglene som stod i 1978- loven , samt presisering av gjeldende rett .	Ođđa lága orohatnjuolggadusat lea čiekŋudahttin 1978-lága njuolggadusain , ja dat aiddostahttet dálá rievtti .
Ved distriktsinndelingen skal det tas utgangspunkt i den sedvanemessige bruken samtidig som det skal legges	Orohatjuohkimis galgá váldit vuođu vieruiduvvan geavaheamis ja seammás galgá deattuhit ahte orohagaid rájit šaddet lunddolaččat ja ulbmillaččat boazodoalu doaimmahea-
11	11
Disse reglene gjelder uavhengig av om distriktet omfatter alle årstidsbeitene eller om de strekker seg over flere distrikter .	Mearrádusas boahtá muđui ovdan ahte orohatjuohkin ii hehtte ovttasbarggu orohatrájiid rastá go dat fal ii dagat eará boazodolliid vuoigatvuođaid ovdii .
Distriktsstyre Som det fremgår av § 43 , er det foretatt endringer fra 1978-loven når det gjelder måten distriktsstyret skal velges på og hvem som skal inngå i styret .	Dát njuolggadusat gustojit beroškeahttá das ahte leat go orohagas buot áigodatguohtumat vai leat go áigodatguohtumat máŋgga orohagas .
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet , som skal avholdes innen utgangen av juni .	Orohatstivra § 43:s leat rievdadusat 1978-lága ektui das movt orohatstivra galgá válljejuvvot ja geat stivrras galget leat lahttun .
De andre medlemmene i styret består av en representant for hver sommersiida i distriktet .	Stivrra jođiheaddji vállje orohatjahkečoahkkin , mii galgá dollojuvvot ovdal geassemánu loahpa .
Hvordan sommersiidaen velger sitt medlem , fremgår av reglene om årsmøtet og valg av medlem til distriktsstyret , se nedenfor .	Movt geassesiida vállje lahtus , mearriduvvo jahkečoahkkima ja orohatstivralahtuid válljema njuolggadusain , geahča dás vuollelis .
Dersom antall sommersiidaer er mer enn 7 , plukkes det ved loddtrekning ut seks medlemmer blant styremedlemskandidatene fra de enkelte sommersiidaene , med unntak for den sommersiidaen som har lederen .	Jus leat eanet go 7 geassesiidda , de válljejuvvojit guhtta stivralahtu vuorbádemiin iešguđet geassesiiddaid stivralahttoevttohasaid gaskkas , earret dan siidda mas lea ovdaolmmoš .
Eksempel : Dersom det er 10 sommersiidaer i distriktet , så velger årsmøtet en leder blant alle de 10 kandidatene .	Ovdamearka : Jus orohagas leat 10 geassesiidda , de vállje jahkečoahkkin jođiheaddji dan 10 evttohasa gaskkas .
Deretter plukkes det gjennom loddtrekning ut 6 medlemmer blant kandidatene fra de øvrige 9 sommersiidaene .	Dasto válljejuvvojit 6 miellahtu vuorbádeami bokte 9 eará geassesiidda evttohasaid gaskkas .
Årsmøtet kan imidlertid bestemme at styremedlemskap isteden skal gå på omgang mellom sommersiidaene , men dette må godkjennes av områdestyret .	galgá leat stivramiellahttovuohta vuoruid mielde , muhto dan ferte guovllustivra dohkkehit .
Reindriftsstyret kan bestemme at styret skal ha inntil 11 medlemmer hvis særlige grunner tilsier det .	Boazodoallostivra sáhttá mearridit ahte stivrras galget leat 11 miellahtu rádjái jus dasa leat erenoamáš ákkat .
Reindriftsstyret kan også bestemme at en sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet , skal ha sterkere representasjon enn det som ellers gjelder .	Boazodoallostivra sáhttá maiddái mearridit ahte geassesiiddas mii lea mihá stuorát go orohaga gaskamearálaš siiddat , galgá leat stuorát ovddasteapmi go dan mii dábálaččat gusto .
Hvis utøverne i en sommersiida ellers i året danner mindre vintersiidaer , kan lederne for siidandelene i en vintersiida , eventuelt flere vintersiidaer sammen eller en annen gruppering , kreve at styreverv fra sommersiidaen i distriktet skal gå på omgang mellom vintersiidaer / grupper .	Jus geassesiidda boazodoallit muđui jagis rátket unnit dálvesiidan , de sáhttet dálvesiidda siidaosiid jođiheaddjit , dahje eanet dálvesiiddat ovttas dahje eará čoahkkádus , gáibidit ahte geassesiidda stivrasadji orohatstivrras galgá leat vurrolaga dálvesiiddaid / joavkkuid gaskka .
Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år av gangen .	Jođiheaddji ja eará stivralahtut válljejuvvojit guovtti jahkái hávális .
Inntil nytt distriktsstyre er opprettet , fungerer de distriktsstyrer som er valgt etter 1978- loven .	Orohatstivrra doaibma ja váldi Orohatstivrra doaimma hárrái leat rievdadusat 1978-lága ektui .
Distriktsstyrets oppgaver og myndighet Det er foretatt endringer i forhold til 1978-loven når det gjelder distriktsstyrets oppgaver .	Ođđa lága mielde sáhttá dušše guovllustivra addit dakkár gohččumiid , vejolaččat boazodoallostivra .
Dette fremgår av § 44 . Etter 1978-loven	Dál beassá orohatstivra baicca fuolahit orohaga
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : JOHAN INGVALD HÆTTA
Dette innebærer at reindriftsutøvere gjennom distriktsinndelingen ikke kan miste sine rettigheter basert på alders tids bruk dersom det i ettertid viser seg at grensene ikke er i tråd med slike rettigheter .	mis .
hadde distriktsstyret oppgaver av offentligrettslig karakter som for eksempel å pålegge skilling og samling av rein , samt gi pålegg om utdriving av rein som beiter ulovlig .	Dat mearkkaša ahte boazodoallit eai sáhte orohatjuohkima bokte , massit boares áiggi rájes vuoigatvuođaid jus vel maŋŋel čájehuvvo ge ahte rájit eai deavdde dakkár vuoigatvuođaid .
Slike pålegg kan etter ny lov kun gis av områdestyret , eventuelt reindriftsstyret .	boazodoalloberoštumiid ja boazoguohtuneatnamiid gustojeaddji mearrádusaid mielde .
Distriktskasse Som tidligere , skal det være en distriktskasse hvor alle siidaandeler i distriktet plikter å betale et årlig tilskudd .	Orohatkássa Nu movt ovdal nai , de galgá orohagas leat orohatkássa masa buot orohaga siidaoasit galget máksit jahkásaš doarjaga .
Midlene skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet .	Ruđat galget gokčet orohatstivralahtuid buhtadusa ja eará goluid orohaga hálddašeami oktavuođas .
Reindriftsfond Som det fremgår av § 47 skal det være et reindriftsfond i distriktet .	Boazodoallofoanda § 47 mielde galgá orohagas leat boazodoallofoanda .
Det fremgår av denne bestemmelsen at følgende midler skal inn i dette fondet : 1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiterettigheter o.a. .	Dan mearrádusa mielde galget čuovvovaš ruđat mannat fondii : 1. buhtadus orohahkii guohtunvuoigatvuođaid bággolonisteami ovddas jna. .
2. erstatning til distriktet for skade , ulempe mv 3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon , 4. midler fra salg av rein uten lovlig merke , 5. avgift ved brudd på bruksregler , 6. andre midler som tilfaller distriktet .	2. buhtadus orohahkii vahágiid , hehttehusaid ovddas jna. . 3. doaibmalobi divat ( konsešuvdnadivat ) orohahkii bággolotnuma ovddas , 4. boahtu geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdimis , 5. doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat , 6. eará ruđat mat bohtet orohahkii .
Det er viktig å være bevisst på at punkt 6 i opplistingen er nytt i forhold til bestemmelsen etter 1978-loven .	Lea deaŧalaš fuomášit ahte 6. čuokkis lea ođas 1978-lága ektui .
Dette kan være mid-	Maiddái dakkár ruđat galget dál biddjot boazodoallofondii mii hálddašuvvo njuolggadusaid mielde mat leat mearriduvvon orohaga doaibmanjuolggadusain .
14	14
Distriktsårsmøte Reglene om årsmøte er nye i forhold til 1978-loven .	Orohatjahkečoahkkin Jahkečoahkkinnjuolggadusat leat ođđasat 1978-lága ektui .
Lovens § 49 gir detaljerte regler for årsmøtet , herunder om avstemninger .	Lága § 49:s leat dárkilis njuolggadusat jahkečoahkkimii , dás maiddái jienastemiide .
Alle reineiere i distriktene kan delta på årsmøtet med tale- og forslagsrett .	Buot orohaga boazoeaiggádat sáhttet oassálastit jahkečoahkkimis ságastan- ja evttohanvuoigatvuođain .
Den enkelte siidaandel og sideordnede rekrutteringsandel er stemmeberettiget på årsmøtet .	Iešguđet siidaoasis ja buohtalas álggahanoasis lea jienastanvuoigatvuohta jahkečoahkkimis .
Siidaandelen har fem stemmer mens den sideordnede rekrutteringsandelen har to stemmer .	Siidaoasis leat vihtta jiena ja buohtalas álggahanoasis lea guokte jiena .
Lederen av siidaandelen bestemmer fordelingen av stemmene mellom reineierne i siidaandelen .	Siidaoasi jođiheaddji mearrida jienaid siidaoasi eará boazoeaiggádiidda .
Lederen må imidlertid beholde en stemme selv , eventuelt to hvis ektefelle eller samboer har felles ledelse av siidaandelen .	Jođiheaddjis galgá alddis leat unnimusat okta jietna , dahje guokte jus náittosguimmežagat dahje ovttasássit ovttas jođiheaba siidaoasi .
Reglene om distriktsårsmøtet inneholder også regler om utsendelse av saksliste og dokumenter for årsmøtet , samt regler for avvikling av møtet .	Orohatjahkečoahkkima njuolggadusain leat maiddái njuolggadusat jahkečoahkkima áššelisttu ja áššebáhpiriid sáddema birra , ja čoahkkima jođiheami birra .
Distriktsårsmøtets saker og myndighet Det er i lovens § 50 fastsatt detaljerte regler for hvilke saker årsmøtet skal behandle , og hvilken myndighet det har .	Orohatjahkečoahkkima áššit ja váldi Lága § 50:s leat dárkilis njuolggadusat das makkár áššiid jahkečoahkkin galgá gieđahallat , ja makkár váldi das lea .
Av reglene fremgår det også at årsmøtet har uttalerett i en rekke saker , men at det ikke kan binde styret .	Njuolggadusain mearriduvvo maiddái ahte jahkečoahkkimis lea cealkinvuoigatvuohta máŋgga áššis , muhto dat ii sáhte čatnat stivrra .
Innen utgangen av juni 2008 må det være avholdt distriktsårsmøte med valg av leder for distriktsstyret , som ellers skal bestå av representanter for de enkelte sommersiidaene .	Ovdal geassemánu 2008 loahpa galgá leat dollojuvvon orohatjahkečoahkkin mas orohatstivrra jođiheaddji válljejuvvo , ja mas muđui galge leat iešguđet geassesiiddaid ovddasteaddjit .
Siida Siidaen er gitt en sentral plass i loven i forhold til reindriftens organisering og styring .	Siida Siiddas lea guovddáš sadji lágas boazodoalu organiserema ja stivrema dáfus .
Dette er direkte nedfelt i §§ 51–56 .	Dat lea njuolgga mearriduvvon §§ 51–56:s .
Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer .	Dán lágas mearkkaša siida joavkku mas leat boazoeaiggádat geat doaimmahit boazodoalu ovttas dihto eatnamiin .
Loven skiller mellom sommersiida og vintersiida .	Geassesiida doaimmaha boazodoalu vuosttažettiin geasse- ja čakčaguohtumiin .
En sommersiida utøver reindrift i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene .	Dálvesiida ges doaimmaha boazodoalu vuosttažettiin dálveja giđđaguohtumiin .
En vintersiida utøver reindrift i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene .	Fuomáš ahte dás ii leat válljenfriddjavuohta das ahte galgá go lágiduvvot jahkečoahkkin vai ii .
Det er sommersiidaen ( geasseorohat ) som er valgt som utgangspunkt for lovens bestemmelser .	Lága mielde leat geassesiidda jahkečoahkkimis olu doaimmat : Lága mearrádusaid vuođđun lea geassesiida ( geasseorohat ) .
Dette gir seg utslag på forskjellige måter .	Dat boahtá ovdan máŋgga láhkái .
For eksempel er det sommersiidaene som velger representanter til distriktsstyrene .	Leat ovdamearkka dihte geassesiiddat mat válljejit ovddasteddjiid orohatstivrraide .
Videre er det sommersiidaene som er utgangspunktet ved utarbeidelsen av bruksregler , herunder fastsettelse av reintall .	Geassesiiddat leat maiddái vuođđun doaibmanjuolggadusaid ráhkadettiin , dás maiddái boazologu mearridettiin .
Når det gjelder reintall , skal dette nå fastsettes for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Iešguđet geassesiiddaid boazolohku galgá dál mearriduvvot daid guohtuneatnamiid vuođul maid siida hálddaša .
Siidastyre skal velges dersom ikke noe annet bestemmes av årsmøtet Som det fremgår av lovens § 52 , skal det velges et styre i sommersiidaen som skal ha ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen .	Siidastivra galgá válljejuvvot jus jahkečoahkkin ii mearrideažžá eará Lága § 52 mielde galgá geassesiidii válljejuvvot stivra mas lea ovddasvástádus lágidit oktasaš doaimmaid ja hálddašit siidda oktasaš rusttegiid .
Styret skal velges av siidaårsmøtet .	Stivrra vállje siidajahkečoahkkin .
Merk at loven sier at årsmøtet kan bestemme at det ikke skal velges styre for siidaen .	Fuomáš ahte láhka cealká ahte jahkečoahkkin sáhttá mearridit ii válljet siidda stivrra .
Men dersom årsmøtet velger å ikke ha eget styre for siidaen , må det velges en person som skal være kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret .	Muhto jus jahkečoahkkin vállje ahte siiddas ii galgga leat sierra stivra , de ferte jahkečoahkkin válljet muhtuma gulahallanolmmožin siidda ja orohatstivrra gaskka .
Dersom et distrikt svarer til en sommersiida , vil distriktsstyret også fungere som et styre for siidaen .	Jus orohat lea seamma go geassesiida , de doaibmá orohatstivra maiddái siidda stivran .
Distriktsstyret skal i slike tilfeller velges etter reglene i § 52 , men etablering av et styre er obligatorisk , jfr. § 43 femte ledd .	Dain oktavuođain galgá orohatstivra válljejuvvot § 52 njuolggadusaid mielde , muhto stivrra ásaheapmi lea geatnegahtton , vrd. § 43 viđat lađđasa .
Årsmøte for sommersiidaen Av lovens § 53 fremgår det at siidaen skal ha årsmøte hvert år innen utgangen av mai måned . Merk at det her ikke gis valgfrihet mht om det skal avholdes årsmøte .	Siida mearrida ieš movt lágida gohččuma jahkečoahkkimii , gii galgá jođihit jahkečoahkkima , galgá go leat gittačoahkkin , movt jienasteamit galget dahkkot , galgá go čállojuvvot beavdegirji jna. .
Innen utgangen av mai 2008 må det være avholdt første årsmøte i sommersiidaen med valg av sommersiidastyre eller kontaktperson , samt valg av kandidat til distriktsstyret .	Ovdal miessemánu 2008 loahpa , ferte vuosttaš geassesiidajahkečoahkkin leat dollojuvvon mas geassesiidastivra dahje gulahallanolmmoš válljejuvvo , ja gos maiddái orohatstivrra evttohas válljejuvvo .
Dersom det ikke er mer enn én siida i distriktet , kommer ikke disse reglene til anvendelse .	Jus orohagas ii leat eambbo go okta siida , de eai geavahuvvo dát mearrádusat .
Da gjelder reglene i § 49 for årsmøte i distriktet .	Dalle gustojit § 49 mearrádusat orohatjahkečoahkkima birra .
Siidakasse Siidaen må opprette en siidakasse dersom årsmøtet velger at det skal være et eget styre for siidaen .	Siidakássa Siida ferte ásahit siidakássa jus jahkečoahkkin vállje siidii iežas stivrra .
Som det fremgår av § 55 , kan årsmøtet bestemme at det skal opprettes en siidakasse selv om ikke eget styre velges .	§ 55:s mearriduvvo ahte jahkečoahkkin sáhttá mearridit ásahit siidakássa vaikko ii válljejuvvo sierra stivra .
Da må kontaktpersonen for siidaen forvalte siidakassen .	siidda gulahallanolmmoš hálddašit siidakássa .
Midler til siidakassen skaffes ved tilskudd fra den enkelte siidaandelsinnehaver i forhold til hvor mange rein vedkommende har .	Siidakássa ruđat lea ovttaskas siidaosiid jođiheddjiid doarjja maid guhtege máksá iežas boazologu vuođul .
Årsmøtet må fastsette hvor stort tilskuddet skal være pr. rein .	Jahkečoahkkin mearrida man stuoris doarjja galgá leat juohke bohcco nammii .
Reglene i § 46 for fastsettelse av avgift til distriktskassen , gjelder også for siidaårsmøtets fastsettelse av avgift til siidakassen .	§ 46 njuolggadusat orohatkássa divada mearrideami birra , gustojit maiddái go siidajahkečoahkkin mearrida siidakássa divada .
Det er ikke krav om revisjon av siidakassen , men enhver leder av en siidaandel kan kreve at siidakassen skal gjennomgås av en revisor etter de regler som gjelder for revisjon av siidafondet .	Siidakássas ii gáibiduvvo rehketdoallodárkkisteapmi , muhto juohke siidaoasi jođiheaddji sáhttá gáibidit rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit siidakássa daid njuolggadusaid vuođul mat gustojit siidafoandda rehketdoallodárkkisteamis .
Dersom det ikke er mer enn én siida i distriktet , kommer ikke disse reglene til anvendelse .	Ii leat eaktun ákkastallat dakkár gáibádusa . Jus orohagas ii leat eambbo go okta siida , de eai geavahuvvo dát mearrádusat .
Da gjelder reglene i § 46 for distriktskasse .	Dalle gustojit § 46 mearrádusat orohatkássa birra .
Siidafond Dersom siidaen blir tilkjent midler som nevnt i § 47 ( erstatning , konsesjonsavgift , osv. ) , skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen .	Siidafoanda Jus siidii bohtet ruđat nu movt namuhuvvo § 47:s ( buhtadus , doaibmadivat jna. ) , de galgá siidii ásahuvvot boazodoallofoanda .
Årsmøtet må da utarbeide vedtekter som sier hvordan fondets midler skal brukes .	Jahkečoahkkin ferte dalle ráhkadit njuolggadusaid dasa movt foandda ruđat galget geavahuvvot .
Slike vedtekter skal sendes inn for godkjenning av områdestyret .	Dat njuolggadusat galget sáddejuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
16 et krav om revisor for siidafondet .	Siidafondii gáibiduvvo rehketdoallodárkkisteaddji .
Det er årsmøtet som velger revisor .	Lea jahkečoahkkin mii vállje rehketdoallodárkkisteaddji .
Reglene for revisjon av distriktets reindriftsfond i § 48 gjelder også for et eventuelt siidafond .	§ 48 njuolggadusat orohaga boazodoallofoandda dárkkisteami hárrái , gustojit maiddái siidafondii jus leažžá dakkár .
Dersom det ikke er mer enn én siida i distriktet , kommer ikke disse reglene til anvendelse .	Jus orohagas ii leat eambbo go okta siida , de eai geavahuvvo dát mearrádusat .
Da gjelder reglene i § 47 for reindriftsfond .	Dalle gustojit § 47 mearrádusat boazodoallofoandda birra .
Kapittel 7 Bruksregler i distriktet .	Kapihtal 7 Orohaga doaibmanjuolggadusat .
Distriktsplan Bruksregler Det viktigste elementet i ressursforvaltningen etter den nye loven er bruksregler for det enkelte reinbeitedistrikt .	Orohatplána Doaibmanjuolggadusat Ođđa lága deaŧaleamos oassi resursahálddašeami dáfus , leat orohagaid doaibmanjuolggadusat .
Bruksreglene erstatter de mer interne delene i dagens distriktsplan .	Doaibmanjuolggadusat bohtet dálá orohatplána siskkáldas osiid sadjái .
Det skal fortsatt lages distriktsplaner , men disse skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planleggingen .	Galget ain ráhkaduvvot orohatplánat , muhto dain galget leat dieđut orohaga doaimmaid birra mat dárbbašuvvojit almmolaš plánemis .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets ressurser og inneholde regler om - beitebruk - reintall - bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg - bruk av motorisert kjøretøy - disponering av reindriftsfond - forvaltning av distriktets øvrige midler - fordeling av arbeidsplikter og investeringer - andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler Bruksreglene skal utarbeides av distriktsstyret og godkjennes av	Doaibmanjuolggadusat galget sihkkarastit orohaga guohtumiid ekologalaččat guoddi geavaheami ja das galget leat dárkilet mearrádusat - guohtungeavaheami birra - boazologu birra - gárddiid ja eará searverusttegiid geavaheami ja máŧasdoallama birra - mohtorfievrruid geavaheami birra - boazodoallofoandda hálddašeami birra - orohaga eará opmodaga hálddašeami birra - bargogeatnegasvuođaid ja investeremiid birra - eará áššiid birra maid lea vuogas čielggadit orohaga doaibmanjuolggadusain Orohatstivra ráhkada doaibmanjuolggadusaid ja guovllustivra galgá daid dohkkehit .
Når det gjelder reintallet for den enkelte siida , skal dette også forelegges reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjennelse .	Iešguđet siidda boazolohku galgá maiddái ovddiduvvot boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái .
Før bruksreglene sendes til godkjennelse , skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte .	Ovdalgo doaibmanjuolggadusat sáddejuvvojit dohkkeheapmái , de galgá árvalus meannuduvvot orohaga jahkečoahkkimis .
Der hvor årstidsbeitene er fordelt over flere distrikter , må det utarbeides bruksregler for de ulike distriktene .	Jus eanet orohagat juogadit áigodatguohtumiid , de galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat iešguđetge orohahkii .
Her vil samarbeid mellom distriktsstyrene være nødvendig .	Dalle lea orohatstivrraid ovttasbargu dárbbašlaš .
Når det gjelder de punktene i bruksreglene som omfatter beitebruk og reintall , er det gitt nærmere bestemmelser om dette i hhv. § 59 og § 60 .	Doaibmanjuolggadusaid čuoggát mat leat guohtungeavaheami ja boazologu birra , mearriduvvojit dárkileappot § 59:s ja § 60:s .
Distriktsstyrene som er valgt før denne lov trådte i kraft , er gitt anledning til å forberede arbeidet med utarbeidelse av bruksregler .	Dat orohatstivrrat mat ledje válljejuvvon ovdalgo dát láhka bođii fápmui , leat beassan ráhkkanišgoahtit doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami .
Det er en fordel at denne prosessen kommer i gang tidlig , slik at godkjente bruksregler kan foreligge så raskt som mulig .	Lea buorre jus proseassa jođánit boahtá johtui vai dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat válbmanit nu fargga go vejolaš .
Bruksreglene vil være fundamentet for distriktenes virksomhet , og som nevnt er anvendelsen av blant annet bestemmelsene om etablering av nye siidaandeler og rekrutteringsandeler avhengig av at godkjente bruksregler foreligger .	Doaibmanjuolggadusat leat orohaga doaimma vuođđu , ja earet eará lea ođđa siidaosiid dahje buohtalas álggahanosiid ásaheapmi dan duohken leat go gárvves dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat .
Det vil likevel være de nye distriktsstyrene , sammensatt etter bestemmelsene i ny lov , som må foreta utformingen av bruksreglene , og da etter at et utkast er behandlet på det neste distriktsårsmøtet .	Ođđa orohatstivrrat mat lea nammaduvvon ođđa lága vuođul , leat aŋkke dat mat fertejit hábmet doaibmanjuolggadusaid ja dat dáhpáhuvvá árvalusa mielde mii meannuduvvo nuppi orohatjahkečoahkkimis .
Siden årsmøtet må være avviklet etter de nye reglene innen 1.7.08 , kan utkast til bruksregler tidligst være behandlet på et ekstra årsmøte for 2008 , eventuelt årsmøtet for 2009 .	Ođđa mearrádusaid mielde galgá jahkečoahkkin leat dollojuvvon ovdal 1.7.08 , ja danne sáhttet doaibmanjuolggadusárvalusat áramusat meannuduvvot 2008 liigejahkečoahkkimis , dahje 2009 jahkečoahkkimis .
Beitebruk Gjennom bestemmelsene i § 59 om beitebruk , vil de enkelte siidaers beiteområder gjennom hele året måtte angis .	Guohtungeavaheapmi § 59 mearrádusaid mielde guohtungeavaheami birra , galget iešguđet siiddaid guohtunguovllut olles jagi várás čilgejuvvot .
Der hvor årstidsbeitene er fordelt over flere distrikter , må det utarbeides beitebruksregler for de ulike distriktene , se ovenfor .	Jus máŋga orohaga atnet seamma áigodatguohtumiid , de fertejit ráhkaduvvot guohtunnjuolggadusat iešguđet orohahkii , geahča
Beitebruksreglene skal være kjøreregler som sikrer ryddig og forsvarlig bruk av beitene , og skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer .	Guohtungeavaheami njuolggadusat galget sihkkarastit čorgadis ja dohkálaš guohtungeavaheami , ja dat galget ráhkaduvvot ovttasráđiid orohaga siiddaiguin .
Bestemmelsene skal bygge på den tradisjonelle utøvelsen av reindrift , og fremme rasjonelle bruksordninger .	Njuolggadusat galget vuhtiiváldit boazodoalu árbevirolaš vuogi ja ovddidit rašunála geavahanortnegiid .
Hvor detaljerte de skal være , vil avhenge av forholdene i de ulike områdene , men som et minimum bør det vurderes å gi regler om følgende forhold : 1 .	Njuolggadusaid dárkilvuohta lea dan duohken movt dilálašvuođat iešguđet guovlluin leat , muhto berre unnimusat árvvoštallat mearridit njuolggadusaid čuovvovaččaid birra : 1 .
Beitetider for de ulike årstidsbeitene , med mindre det dreier seg om helårsbeiter 2 .	Iešguđet áigodatguohtumiid guohtunáiggiid birra , jus eai leačča birrajagi guohtumat 2 .
Kjerneområdet for den enkelte vintersiida 3 .	Iešguđet dálvesiidda váldoguovllu birra 3 .
Regler om bruk av flyttleier gjennom andres sommerbeiter ( geasseorohat ) 4 .	Njuolggadusaid johtingeainnuid birra earáid geasseguohtumiin ( geasseorohagain ) 4 .
Regler om bruk av flyttleier gjennom andre vintersiidaers kjerneområde 5 .	Njuolggadusaid johtingeainnuid birra eará dálvesiiddaid váldoguovlluid čađa 5 .
Beskrivelse av sommerbeitene ( geasseorohat ) 6 .	Geasseguohtumiid ( geasseorohagaid ) čielggadeapmi 6 .
Flyttemønsteret mellom de ulike årstidsbeitene 7 .	Johtinminsttar iešguđet áigodatguohtumiid gaskka 7 .
Regler om flytting Dersom lederen av en siidaandel er uenig i de vedtatte beitebruksreglene , kan de bringes inn for jordskifteretten etter bestemmelsene i § 59 fjerde ledd .	Johtima njuolggadusaid Jus siidaoasi jođiheaddji ii leat ovttaoaivilis mearriduvvon guohtungeavaheami njuolggadusaide , de sáhttá njuolggadusaid ovddidit eananjuohkindiggái § 59 njealját lađđasa mearrádusaid mielde .
Fristen er seks måneder etter at reglene er godkjent av områdestyret .	Áigemearri lea guđa mánu siste maŋŋel go guovllustivra lea dohkkehan njuolggadusaid .
Reintallsfastsettelse Når det er laget regler om beitebruk , foreligger det grunnlag for	Boazologu mearrideapmi Go guohtungeavaheami njuolggadusat leat ráhkaduvvon , de lea vuođđu mearridit iešguđet siidda boazologu .
17	17
å fastsette reintallet for den enkelte siida . Etter 1978-loven ble reintallet fastsatt for distriktet .	lohku dál mearriduvvo siidadásis , lea ahte dalle lea buoret vejolašvuohta vuhtiiváldit movt orohaga guohtuneatnamat heivejit siiddaide ja áigodatguohtumiidda .
I henhold til den nye lovens § 60 skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Ođđa lága § 60 mielde galgá iešguđet geassesiidii mearriduvvot bajimus boazolohku daid guohtumiid ektui mat iešguđet siiddas leat .
Det må her også ses hen til kapasiteten på de øvrige årstidsbeitene , slik at det tas hensyn til det beitet som utgjør minimumsfaktoren .	Dás ferte maiddái vuhtiiváldit eará áigodatguohtumiid , nu ahte vuhtiiváldá daid guohtumiid mii lea unnimusmearrin .
Man kan ikke bare legge beitekapasiteten på sommerbeitene til grunn .	Ii sáhte dušše geasseguohtumiid ektui mearridit boazologu .
Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene , kan det fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene .	Jus lea dárbbašlaš olahan dihte bealuštahtti dálveguohtuma , de sáhttá maiddái mearriduvvot boazolohku iešguđet dálvesiiddaide .
En vintersiida eller annen gruppering kan også be om at det fastsettes et eget reintall for dem .	Dálvesiida dahje eará čoahkkádus sáhttá bivdit alcces mearriduvvot boazologu .
Det kan dessuten fastsettes et øvre reintall per siidaandel .	Sáhttá maiddái mearriduvvot alimus boazolohku juohke siidaoassái .
Ved fastsetting av reintallet må distriktsstyret samarbeide med distriktets siidaer .	Boazologu mearridettiin ferte orohatstivra ovttasbargat orohaga siiddaiguin .
Dette følger av § 58 annet ledd .	Dan mearrida § 58 nuppi lađas .
Distriktet må redegjøre for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det foreslåtte reintallet .	Orohat ferte čielggadit daid doaibma- ja guohtunárvvoštallamiid mat leat leamaš evttohuvvon boazologu vuođđun .
I forbindelse med reintallsfastsettingen er det igangsatt et arbeid der det skal utarbeides en del kriterier som skal være til hjelp for både distriktene og myndighetene i dette arbeidet .	Boazologumearrideami oktavuođas lea álggahuvvon bargu hábmet eavttuid mat galget leat sihke orohagaide ja eiseválddiide veahkkin dan barggus .
Disse kriteriene skal fungere som en veiledende momentliste og et korrektiv for distriktsstyrene og myndighetene	Eavttut galget doaibmat čuokkislistun ja korrektiivan orohatstivrraide ja eiseválddiide boazologu mearrideamis .
18	18
Fastsettelsen av reintall må ses i sammenheng med beitetider for de ulike årstidsbeitene .	Boazologu mearrideapmi ferte árvvoštallojuvvot iešguđet áigodatguohtumiid guohtunáiggiid ektui .
Inntil det foreligger godkjente bruksregler som også inneholder reintall for de enkelte siidaer , vil de reintall som er fastsatt tidligere fortsatt være gjeldende .	Dat boazolohku mii ovdal lea mearriduvvon , gusto ain dassážii go dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat boazodoalu hárrái leat sajis .
Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven , vil mao gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall som et ledd i godkjennelsen av bruksregler .	Boazologu mearrádusat mat lea dahkkon 1978-lága olis , gustojit nappo dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit oassin doaibmanjuolggadusaid dohkkeheamis .
Andre vedtak om for eksempel beitetider gjelder også inntil det foreligger godkjente bruksregler .	Maiddái eará mearrádusat ovdamearkka dihte guohtunáiggiid birra , gustojit dassážii go dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat leat mearriduvvon .
Reintallsreduksjon Dersom reintallet i siidaen er over det som er fastsatt gjennom bruksreglene , må det som det fremgår av § 60 , reduseres til lovlig nivå .	Boazologu unnideapmi Jus siidda boazolohku lea alit go dat mii lea mearriduvvon doaibmanjuolggadusain , de ferte dat § 60 mielde vuoliduvvot lobálaš dássái .
Det er siidaen selv som i utgangspunktet må sørge for dette gjennom utarbeidelse av en reduksjonsplan .	Lea siida mii vuosttažettiin galgá dan fuolahit unnidanplánain .
Myndighetene vil ikke legge noen føringer på hvordan fordelingen av kuttet skal skje mellom siidaandelene .	Eiseválddit eai dáhto čujuhit movt unnideapmi galgá dahkkot iešguđet siidaosiid gaskka .
Dette bestemmer siidaen selv .	Dan mearrida siida ieš .
Men dersom siidaen ikke utarbeider en reduksjonsplan , eller ikke klarer å gjennomføre planen , skal ifølge loven hver siidaandel redusere sitt reintall forholdsmessig .	Muhto jus siida ii ráhkat unnidanplána , dahje ii nagot čađahit plána , de gohčču láhka juohke siidaoasi unnidit iežas boazologu gorrelogu mielde .
Reindriftsstyret har et ansvar for at reintallsreduksjon gjennomføres , og kan blant annet gi pålegg og sette frister .	Lea boazodoallostivrra ovddasvástádus ahte boazologu unnideapmi čađahuvvo , ja dat sáhttá earet eará bidjat gáibádusa ja áigemeriid .
Eksempel på forholdsmessig reduksjon : Siidaen får fastsatt et høyeste lovlig reintall på 800 dyr .	Ovdamearka unnideamis gorrelogu mielde Siidda alimus lobálaš boazolohku lea mearriduvvon 800 bohccui .
Det faktiske reintallet er 1000 .	Duohta lohku lea 1000 .
Siidaen må dermed redusere sitt reintall med 20 % .	Siida ferte unnidit boazologu 20 %:ain .
Det er tre siidaandeler i siidaen – A , B og C. A og B har 300 rein hver , mens C har 400 rein .	Siiddas leat golbma siidaoasi – A , B ja C. A:s ja B:s leat 300 bohcco goappásge , ja C:s leat 400 bohcco .
A og B må redusere med 60 rein hver , mens C må redusere med 80 rein .	A ja B ferteba goabbáge unnidit 60 bohccuin , ja C ferte unnidit 80 bohccuin .
A og B vil etter reduksjonen ha 240 rein hver , mens C vil ha 320 , i alt 800 rein .	A:s j B:s leat unnideami maŋŋel 240 bohcco goappásnai , ja C:s fas 320 bohcco , oktiibuot 800 bohcco .
Distriktsplan Som det fremgår av § 62 , skal det fortsatt lages distriktsplaner .	Orohatplána § 62 mielde galget ain ráhkaduvvot orohatplánat .
Distriktsplanen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for den offentlige planlegging .	Plánas galget leat orohaga doaimmaid birra dieđut mat lea dárbbašlaččat almmolaš plánemis .
Lovens formålsparagraf fastslår at loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Lága ulbmilparagráfa nanne ahte láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloeatnamiid boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Det vil dermed være viktig for andre offentlige myndigheter å ha kunnskap om reindriften i de ulike områdene .	Danne lea eará almmolaš eiseválddiide deaŧalaš dovdat iešguđet guovlluid boazodoalu . Orohatplána eaktuduvvo leat guovddážis dakkár oktavuođain .
Distriktsplanen forutsettes å være av stor betydning i en slik sammenheng .	Siidaoasi jođiheaddji lea geatnegas addit plána ráhkadeapmái dárbbašlaš dieđuid .
Merk at etter den nye loven skal ikke lenger utkast til plan sendes på høring til kommune , fylkeskommune og fylkesmann slik det var bestemt i 1978-loven .	Mearkkaš ahte ođđa lága mielde ii galgga šat plánaárvalus sáddejuvvot gulaskuddamii suohkanii , fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái nu movt lei 1978-lágas .
Disse myndigheter forutsettes imidlertid å bli orientert om planarbeidet , og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas .	Dat eiseválddit eaktuduvvojit aŋkke oažžut dieđuid plánabargguin , ja galget oažžut diehttevassii plána váldosisdoalu ovdalgo dat dohkke-
Distriktsstyret må derfor	huvvo .
sende planen til orientering til berørte kommuner , fylkesmann og tilhørende fylkeskommune .	Orohatstivra ferte danne sáddet plána diehtun guoskevaš suohkaniidda , fylkkamánnii ja guoskevaš fylkkasuohkanii .
Områdestyret har ikke lenger noen rolle gjennom stadfestelse av planen , men skal i likhet med myndighetene nevnt ovenfor og berørte nabodistrikter få tilsendt den vedtatte planen .	Guovllustivrras ii leat šat rolla pláne nannema oktavuođas , muhto nu movt eiseválddiide nai de galgá plána sáddejuvvot guovllustivrii ja guoskevaš ránnáorohagaide .
Kapittel 8 Forholdet til annen bruk Ingen endringer i forhold til 1978-loven .	Kapihtal 8 Oktavuohta eará geavaheapmái Eai leat rievdadusat 1978-lága ektui .
Kapittel 9 Ansvar for skade .	Kapihtal 9 Ovddasvástádus vahágiid ovddas .
Skjønn Ingen endringer i forhold til 1978-loven .	Árvvoštus Eai leat rievdadusat 1978-lága ektui .
Kapittel 10 Myndighetsorganer Det skjer i hovedsak ingen endringer når det gjelder områdestyret og reindriftsstyret , verken oppnevning eller oppgaver .	Kapihtal 10 Váldeásahusat Eai lea stuorát rievdadusat guovllustivrra dahje boazodoallostivrra hárrái , eai nammadeami eai ge doaimmaid dáfus .
Megling Dette er nytt og går ut på at områdestyre av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av en siidaandel , en siida eller fra et distrikt kan bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt .	Soabaheapmi Dát oassi lea ođas ja lea ahte guovllustivra sáhttá iežas fápmudusa mielde dahje siidaoasi jođiheaddji , siidda dahje orohaga dáhtu mielde mearridit ahte galgá dollot soabaheapmi jus guokte beali eai nákce ovttasbarggu bokte čoavdit riiddu .
Dette kan for eksempel være mellom enkeltutøvere , to siidaer eller to distrikter .	Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat ovttaskas boazodolliid gaskka , guovtti siidda gaskka dahje guovtti orohaga gaskka .
Som megler skal områdestyret utpeke en person som antas å ha tillit hos begge parter .	Soabaheaddjin galgá guovllustivra nammadit olbmo geasa navdá goappaš beliid luohttit .
Ordningen gir en mulighet for utøverne til å få hjelp til å finne løsninger som i mange tilfeller ellers ville ha måttet finne sin løsning innenfor rettsapparatet .	Ortnet addá boazodolliide vejolašvuođa oažžut veahki gávdnat čovdosiid mat muđui ledje soaitit gártat riektedoaimma siskkobeallái . Soabaheami ferte
19	19
aktuelle området , og det er da områdestyret som bestemmer om megling skal gjennomføres .	dáhttut guoskevaš guovllu Boazodoallohálddahusas , ja dalle lea guovllustivra mii mearrida galgá go dollot soabaheapmi .
Litt om myndighetenes rolle Selv om loven er basert på stor grad av internt selvstyre , vil myndighetene måtte ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig .	Veahá eiseválddiid rolla birra Vaikko láhka lea buori muddui vuođđuduvvon siskkáldas iešstivrejumi nala , de fertejit aŋkke eiseválddit fuolahit iežaset bajimus ovddasvástádusa guoddevaš boazodoalus .
Dette ansvaret ivaretas hovedsakelig gjennom etterfølgende godkjenning av en del av de beslutninger som treffes i reindriften .	Dat ovddasvástádus fuolahuvvo dábálaččat nu ahte eiseválddit maŋŋel loahpalaččat dohkkehit daid mearrádusaid mat leat dahkkon boazodoalus .
Bruksreglene skal således godkjennes av områdestyret .	Doaibmanjuolggadusat galget danne dohkkehuvvot guovllustivrras .
Og når det gjelder reintallet for siidaene , skal dette endelig stadfestes av reindriftsstyret .	Ja siiddaid boazolohku galgá loahpalaččat nannejuvvot boazodoallostivrras .
Ved etablering av ny siidaandel skal melding om dette sendes til områdestyret , som skal kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt , herunder at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii , mii dárkkista ahte ođđa siidaoasi ásaheami eavttut leat devdojuvvon , ja dalle maiddái ahte ásaheapmi ii áitte siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa .
Områdestyret har også en mulighet til å nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintallet per siidaandel etter en etablering kommer under 250 .	Guovllustivrras lea maiddái vejolašvuohta biehttalit dohkkeheamis ásaheami jus iešguđet siidaoasi gaskamearálaš boazolohku maŋŋel ásaheami lea vuollel 250 .
Ved etablering av sideordnet rekrutteringsandel , skal melding sendes områdestyret .	Buohtalas álggahanoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii .
Områdestyret skal kontrollere at de formelle vilkårene er oppfylt , herunder at det er fastsatt slikt høyeste reintall som loven krever .	Guovllustivra dárkkista ahte formálalaš eavttut devdojuvvojit , dás maiddái ahte lea mearriduvvon alimus boazolohku nu movt láhka gáibida .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : AGNAR BERG
For øvrig skal det årlig sendes inn melding om reindrift slik det også gjøres i dag .	Jahkásaš dieđáhus boazodoalu birra galgá sáddejuvvot nu movt dál .
Myndighetene har i tillegg adgang til å gi pålegg og iverksette sanksjoner ved ulovlige forhold .	Eiseválddiin lea dasa lassin lohpi bidjat gáibádusa ja álggahit ráŋggáštusaid jus ležžet lobihuššamat .
Kapittel 11 Sanksjoner og tvangstiltak Det er her gitt bestemmelser med mulighet for å iverksette tiltak og sanksjoner dersom lover og regler ikke følges .	Kapihtal 11 Ráŋggáštusat ja bággodoaimmat Dás leat mearrádusat mat addet vejolašvuođa álggahit doaibmabijuid ja ráŋggáštusaid jus lágat ja njuolggadusat eai doahttaluvvo .
Det meste her er nytt i forhold til 78-loven .	1978-lága ektui lea eanas dál ođas .
Det foreslås et bredt spekter av tiltak som er mulig å bruke dersom dette viser seg nødvendig av hensyn til behovet for en velordnet og velfungerende reindrift samt øvrige samfunnsinteresser .	Leat olu doaimmat maid lea vejolaš álggahit jus čájehuvvo ahte lea dárbu dan dahkat olahan dihte čorgadis ja buresdoaibmi boazodoalu ja eará servodatberoštumiid .
Av §§ 76–79 fremgår det at myndighetene i ulike situasjoner kan ha muligheter til å benytte seg av flere type tiltak , som f.eks. tvangsmulkt , forelegg og avgift ved brudd på bruksregler .	§§ 76–79 mearriduvvo ahte eiseválddit sáhttet iešguđet dilálašvuođain čađahit máŋggalágán doaimmaid , ovdamearkka dihte bággensáhku , sáhkkocelkosa dahje doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divada .
Områdestyret eller reindriftsstyret skal påse at sanksjonene som iverksettes ikke virker urimelige i forhold til overtredelsen .	Guovllustivra dahje boazodoallostivra galgá fuolahit ahte ráŋggáštusat leat govttolaččat rihkkuma ektui .
Det fremgår av loven at enhver har plikt til å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov .	Láhka cealká ahte juohkehaš lea geatnegas čuovvut mearrádusaid dán lágas dahje dan olis .
Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser .	Seamma guoská mearrádusaide mat leat dáid mearrádusaid olis dahkkon .
Dersom virksomhet drives i strid med disse pliktene , og når offentlige interesser tilsier det , vil den aktuelle reineieren først få pålegg om å bringe det ulovlige forholdet til opphør .	Jus juoga doaimmahuvvo dáid mearrádusaid vuostá , ja go almmolaš fuolaid geažil nu lea buoremus , de oažžu guoskevaš boazoeaiggát vuos gohččuma heaittihit lobihisvuođa .
Dette kan også omfatte pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv. .	Dat sáhttá maiddái leat gohččun njulget ja gaikut lobihemet ceggejuvvon visttiid ja rusttegiid jna. .
Slikt pålegg kan gis både av områdestyret og reindriftsstyret .	Dan sáhttá sihke guovllustivra ja boazodoallostivra gohččut .
Dersom pålegget ikke imøtekommes innen den fastsatte fristen , kan områdestyret eller reindriftsstyret ta i bruk følgende sanksjoner : Tvangsmulkt : Det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag , uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget .	Jus gohččun áigemeari sisa ii ollašuhttojuvvo , de sáhttá guovllustivra dahje boazodoallostivra mearridit čuovvovaš ráŋggáštusaid : Bággensáhkku : Mearriduvvo bággensáhkku juohke beaivvi , vahkku dahje mánu nammii mii gollá maŋŋelii áigemeari mii lei biddjon gohččuma ollašuhttimii .
21	21
Forelegg : Det kan utferdiges forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 75 .	Sáhkkocealkkus : Sáhkkocealkkus sáhttá mearriduvvot sutnje gii dihto áigemeari siskkobealde ii doahttal gohččuma § 75 mielde .
Også forelegg utferdiges av områdestyret eller reindriftsstyret .	Maiddái sáhkkocelkosa bidjá guovllustivra dahje boazodoallostivra .
Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt , skal den som forelegget rettes mot , gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges .	Jus lea gollan badjel 6 mánu dan rájes go gohččun addojuvvui , galgá son gii sáhkkohuvvo , beassat buktit cealkámuša ovdalgo sáhkku mearriduvvo .
Den som forelegget er rettet mot , kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd .	Son gii sáhkkohuvvo sáhttá čuoččaldahttit ášši stáhta vuostá oažžun dihte sáhkkocelkosa guorahallojuvvot .
Dersom søksmål ikke er reist innen 60 dager , har forelegget samme virkning som rettskraftig dom .	Jus ášši ii čuoččaldahttojuvvo 60 beaivvi sisa , de lea sáhkkocelkosis seamma vuoibmi go loahpalaš duomus .
Tvangstiltak : Dersom det er gitt pålegg om opphør av ulovlige forhold , og dette ikke etterkommes og andre tiltak ikke anses formålstjenlig , kan myndighetene sette inn tvangstiltak .	Bággodoaimmat : Jus lobihis doaimmaid heaittiheami gohččun ii leat čuvvojuvvon , ja eará doaimmat eai adno ulbmillažžan , de sáhttet eiseválddit álggahit bággočađaheami .
Av § 79 fremgår det at dette for eksempel kan være igangsettelse av nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført et pålegg om samling og skilling av rein .	§ 79 mearrida ahte dat sáhttá leat ovdamearkka dihte ahte doaimmahuvvo dárbbašlaš bargu ja bearráigeahčču vai gohččun čohkket ja rátkit bohccuid čađahuvvo .
til å iverksette andre tvangstiltak som for eksempel avliving av rein , reduksjon av antallet rein i en siidaandel og riving av ulovlige hytter , gjerder og anlegg .	Ođđa láhka addá eiseválddiide vejolašvuođa álggahit maiddái eará bággodoaimmaid , ovdamearkka dihte goddit bohccuid , unnidit siidaoasi boazologu ja gaikut lobihis visttiid , gárddiid ja rusttegiid .
Straffansvar : Dette er en videreføring av bestemmelsen i 1978 loven .	Ráŋggáštusovddasvástádus : Dát mearrádus lea seamma go 1978-lágas .
Bestemmelsen som i ny lov står i § 80 , kan få anvendelse ved overtredelse av lov , forskrifter og enkeltvedtak .	Mearrádus mii ođđa lágas lea § 80:n , sáhttá geavahuvvot lágaid , láhkaásahusaid ja ovttaskas mearrádusaid rihkkuma oktavuođas .
Det følger av § 74 at enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av reindriftsloven eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser .	Goas almmolaš eiseválddit seaguhit iežaset áššái : §74:s boahtá ovdan ahte juohkehaččas lea geatnegasvuohta čuovvut boazodoallolága njuolggadusaid dahje mearrádusaid mat leat dáid njuolggadusaid vuođul mearriduvvon .
Vilkåret om at det må foreligge en offentlig interesse har sammenheng med det interne selvstyret .	§75:s daddjo ahte eiseválddiin lea váldi addit dárbbašlaš gohččumiid heaittihit lobihis doaimma go almmolaš beroštumit leat ártan .
Ikke alt er det naturlig eller riktig at myndighetene befatter seg med .	Ágga manne galgá almmolaš beroštupmi lea čadnon ealáhusa siskkáldas iešstivrejupmái .
Hvorvidt myndighetene skal gripe inn , vil bero på en konkret vurdering .	Ii leat lunddolaš ii ge riekta ahte eiseválddit seahkanit buot áššiide .
Et for høyt reintall i forhold til det fastsatte eller et permanent gjerde oppført uten nødvendig godkjenning av myndighetene , vil være eksempler på forhold hvor det klare utgangspunktet må være at offentlige interesser foreligger .	Goas eiseválddit seaguhit iežaset áššái ferte árvvoštallojuvvot iešguđet dilálašvuođas . Ilá alla boazolohku mearrádusa ektui dahje bissovaš áidi ceggejuvvon eiseválddiid dárbbašlaš dohkkehemiid haga , leat ovdamearkkat dilálašvuođaide main lea mearkkašupmi almmolaš beroštumiide .
Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser Dette kapittelet omfatter formaliteter knyttet til innføring av ny lov , som for eksempel hva som er nødvendig å endre i andre lover for at ny reindriftslov skal bli effektiv .	Kapihtal 12 Loahpaheaddji mearrádusat Dán kapihttalis čilgejuvvojit formálalaš áššit ođđa lága álggaheami oktavuođas , ovdamearkka dihte mii ferte rievdaduvvot eará lágain vai ođđa boazodoalloláhka lea fámus .
FOTO : PER TORBJØRN JYSTAD	FOTO : TRYM IVAR BERGSMO
Avgift ved brudd på bruksregler : Denne avgiften kan ilegges leder av siidaandelen ved brudd på godkjente bruksregler .	Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat : Dat divat sáhttá mearriduvvot siidaoasi jođiheaddjái doaibmanjuolggadusaid rihkkuma ovddas .
I og med at det er foretatt endringer i distriktsstyrets myndighet og oppgaver , vil distriktsstyret ikke ha noen rolle når det skal ilegges avgift ved brudd på bruksregler .	Dannego orohatstivrra váldi ja doaimmat leat rievdan , de ii leat das šat makkárge rolla go doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat mearriduvvo .
Det er nå områdestyret eller reindriftsstyret som skal treffe vedtak om slik avgift .	Dál lea guovllustivra dahje boazodoallostivra mii mearrida dan divada .
Avgift ved brudd på bruksregler skal tilfalle siidafondet hvis slikt fond er opprettet , eventuelt reindriftsfondet .	Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat manná siidafondii jus leažžá dakkár , dahje boazodoallofondii .
Det vil bli utarbeidet nærmere regler for ileggelse av slik avgift .	Divadii galget ráhkaduvvot dárkilet njuolggadusat .
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg .	Divada mearrádus lea bággobearrama vuođđun .
LOV 2007-06-15 nr 40 :	LÁHKA 2007-06-15 NR. 40 :
Lov om reindrift ( reindriftsloven ) Dato : Lov-2007-06-15- 40 Departement : LMD ( Landbruks- og matdepartementet ) Publisert : I 2007 hefte 6 Ikrafttredelse : 2007-07-01 Endrer : Lov-1959-10-23-3 , Lov-1978-06-09-49 , Lov-1979-12-21-77 , Lov-1981-05-29-38 , Lov-1984-12-21-101 , Lov-1992-05-15-47 , Lov-2003-07-04-74 , Lov-2005-07-17- 101	Boazodoalloláhka Beaivi : LÁHKA-2007-06-15- 40 Departemeanta : EBD ( Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta ) Almmuhuvvon : I 2007 gihpa 6 Fápmuiboahtin : 2007-07-01 Rievdada : Láhka-1959-10-23-3 , Láhka 1978-06-09-49 , Láhka-1979-12-21- 77. Láhka-1981-05-29-38 , Láhka-1984-12-21-101 , Láhka-1992-05-15-47 , Láhka-2003-07-04-74 , Láhka-2005-07-17- 101
Jfr. tidligere lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift .	Vrd. ovdalaš lága geassemánu 9. beaivvi nr. 49 boazodoalu birra .
Kapittel 1 . Innledende bestemmelser § 1 .	Kapihtal 1 Álggaheaddji mearrádusat § 1 .
Lovens formål For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur , tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig .	Lága ulbmil Sámi boazodoalloguovllus galgá láhka lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš ja mii lea vuođđuduvvon sámi kultuvrra , árbevieruid ja dábiid ala ávkin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften .	Olahan dihte dáid mihttomeriid galgá láhka addit vuođu boazodoalu ulbmillaš organiseremii ja hálddašeapmái .
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv .	Boazodoallu galgá bisuhuvvot sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš vuođđun .
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten , øvrige rettighetshavere og myndighetene .	Boazodoalu areálaid sihkkarastima ovddasvástádus lea sihke boazodoallovuoigatvuođalaččain , eará vuoigatvuođalaččain ja eiseválddiin .
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8 .	Olggobealde sámi boazodoalloguovllu galgá láhka lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazoguohtumat geavahuvvojit ekologalaččat ja ekonomalaččat guoddi vugiin , báikkálaš kultuvrra ja árbevieruid vuođul dain guovlluin gosa lea addon lohpi doaimmahit boazodoalu § 8 mearrádusaid olis .
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein .	Sihke sámi boazodoalloguovlluin ja daid olggobealde galgá láhka leat mielde sihkkarastime bohccuide bealuštahtti elliidsuodjalusa .
§ 2 .	§ 2 .
Virkeområde Loven gjelder for riket med de begrensninger som følger av lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige .	Doaibmaviidodat Dát láhka lea riikkas fámus daid gáržžádusaiguin mat bohtet ovdan lágas geassemánu 9. b. 1972 nr. 31 Ruoŧa boazoguohtuma birra Norggas ja Norgga boazoguohtuma birra Ruoŧas .
For reindrift i Trollheimen og omegn gjelder reglene i lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal .	Trollheimen ja biras boazodollui gustojit mearrádusat juovlamánu 21. b. 1984 lágas nr. 101 boazodoalu birra suohkaniin Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal ja Surnadal .
§ 3 .	§ 3 .
Forholdet til folkeretten Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter .	Boazodoalloláhka ja álbmotriekti Láhka galgá adnot álbmotrievtti mearrádusaid mielde álgoálbmogiid ja unnitloguid birra .
§ 4 .	§ 4 .
Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift ( det samiske reinbeiteområdet ) .	Sámi boazodoalloguovlu Sámi álbmogis lea dološ áiggi rájes geavahemi vuođul vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu dain osiin Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkain gos boazosámit doložis leat doaimmahan boazodoalu ( sámi boazodoalloguovlu ) .
24	24
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov , med mindre annet følger av særlige rettsforhold .	Sámi boazodoalloguovllu siskkobealde galgá adnot vuođđun ahte doppe lea boazoguohtunvuoigatvuohta dán lága olis , jus eará ii čuvoš erenoamáš riektedilálašvuođain .
Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger .	Sisabahkkemiid ovddas boazosámiid boazodoallovuoigatvuođaide galgá máksot buhtadus dábálaš bággolonistanrievttálaš vuođđoeavttuid mielde .
§ 5 .	§ 5 .
Samiske regionale reinbeiteområder Det samiske reinbeiteområdet deles inn i samiske regionale reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne lov .	Sámi regiovnnalaš boazodoalloguovllut Sámi boazodoalloguovlu juhkkojuvvo sámi regiovnnalaš boazodoalloguovlun gos boazodoallu oažžu doaimmahuvvot dakkár erenoamáš vuoigatvuođaiguin ja geatnegasvuođaiguin mat leat mearriduvvon dán lágas dahje dán lága olis .
Kongen fastsetter inndelingen .	Gonagas mearrida juohkima .
§ 6 .	§ 6 .
Samiske reinbeitedistrikter Reindriftsstyret deler inn de samiske regionale reinbeiteområdene i samiske reinbeitedistrikter etter reglene i § 42. § 7 .	Sámi orohagat Boazodoallostivra juohká regiovnnalaš boazodoalloguovlluid sámi orohahkan § 42 mearrádusaid mielde . § 7 .
Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter , herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3 , samt rett til erstatning for skade voldt av rein , når dette finnes nødvendig av hensyn til reindriften i det samiske reinbeiteområdet og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .	Bággolotnun sihkkarastit boazodollui guohtumiid Gonagas sáhttá stáhtii gáibidit luobahuvvot eatnama ja vuoigatvuođaid , dás maiddái vuoigatvuođaid namuhuvvon 3. kapihttalis , ja maiddái vuoigatvuođa buhtadusaide vahágiid ovddas maid bohccot leat dagahan , go nu gávnnahuvvo dárbbašlažžan boazodoalu geažil sámi boazodoalloguovllus , ja go ferte vuordit ahte dákkár dahku eahpitkeahttá gártá eambbo ávkin go vahágin .
Gjelder saken avståelse av rettigheter som nevnt i kapittel 3 , kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på et tilbud , og saksøkte ved skjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet .	Jus áššin lea luobahit vuoigatvuođaid namuhuvvon 3. kapihttalis , de sáhttá ášši vuolggaheaddji beassat buhtadeamis vástideaddji áššegoluid jus vástideaddji šiehtadallamiid maŋŋel lea hilgon dahje ii leat vástidan fálaldaga , ja vástideaddji riekteárvvošteami mearrádusa olis ii oaččo eambbo go fálaldaga .
For øvrig gjelder sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker .	Muđui gustojit áššegollomearrádusat lágas geassemánu 1. b. 1917 nr. 1 árvvoštus- ja bággolotnunáššiid birra .
§ 8 .	§ 8 .
Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen .	Boazodoallu olggobealde sámi boazodoalloguovllu Olggobealde sámi boazodoalloguovllu ii oaččo boazodoallu doaimmahuvvot Gonagasa addin erenoamáš lobi haga .
Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer .	Dakkár lobi sáhttá oažžut duššefal son guhte sáhttá čájehit čálalaš duođaštusa das ahte guoskevaš eananeaiggádat ja vuoigatvuođalaččat geaidda su boazodoallu boahtá guoskat leat addán sutnje lobi dahje jus son eará vuođul sáhttá geavahit doarvái viiddis ja heivvolaččat ráddjejuvvon duovdagiid boazodollui .
Tillatelse bør ikke gis for villreinområde .	Lohpi ii berre addojuvvot goddeguovlluin .
Det bør også vises varsomhet med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter .	Berre maiddái leat várrogas addimis lobiid guovlluin mat leat dainna lágiin lahka boazodoalloguovlluid ahte riiddut sáhttet čuožžilit .
Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort .	Lohpi sáhttá addojuvvot vissis áigái , ii ge dat leat guđege ládje gustovaš maŋŋel go guohtunvuoigatvuohta lea eret gahččan .
Det kan settes nærmere vilkår for driften .	Dollui sáhttet biddjot dárkilet eavttut .
Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige .	Searveopmodat olggobealde boazodoalloguovllu sáhttá geavahuvvot boazodollui eaiggátsearvvi eanetlogu mearrádusa mielde lága vuođul geassemánu 18. b. 1965 nr. 6 searveopmodagaid birra .
Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift , ønsker området disponert til slik virksomhet , men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med , kan bestemmelsene om sams tiltak i jordskifteloven § 2 bokstav e brukes tilsvarende .	Jus eaiggádat ja geavaheaddjit guđet hálddašit eanas oasi dakkár duovdagiin mat leat heivvolaččat boazodollui , háliidit duovdagiid geavahuvvot dasa , muhto eai beasa go muhtun eananeaiggádat eai dáhto mieđihit , de sáhttet eananjuohkinlága § 2 e-bustáva mearrádusat oktasaš doaimmaid birra geavahuvvot dán dáfus .
Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde , dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede .	Gonagasa dohkkehemiin sáhttá almennetstivra gitta 10 jahkái hávális addit lobi doaimmahit boazodoalu gilialmmennegis olggobealde boazodoalloguovllu , jus boazodoallu ii šattaš mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan sidjiide geain lea geavahanvuoigatvuohta .
Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i fjellova § 17 .	Boazodoalu birra stáhta almennegiin olggobealde boazodoalloguovllu gusto § 17 várrelágas geassemánu 6. b. 1975 nr. 31 .
Kapittel 2 . Reindrift i det samiske reinbeiteområdet § 9 .	Kapihtal 2 Boazodoallu sámi boazodoalloguovllus § 9 .
Rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet Bare personer som har rett til reinmerke , jf. § 32 , har rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus Dušše sis geain lea mearkavuoigatvuohta , gč. § 32 , lea vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus .
Det er et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 10 flg. Dersom særlige grunner foreligger , kan Reindriftsstyret samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter første eller annet ledd , får eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Lea eaktun ahte bohccot gullet siidaoassái dahje buohtalas álggahanoassái man jođiha ovddasvástideaddji jođiheaddji § 10 ja č. §§ mearrádusaid mielde . Jus leat erenoamáš ákkat , de sáhttá Boazodoallostivra mieđihit ahte olmmoš gii ii deavdde eavttuid vuosttaš dahje nuppi lađđasis , oažžu eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus .
Reindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatpersoner eller institusjoner eier rein for vitenskapelige formål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller tilsyn .	Boazodoallostivra sáhttá maiddái mieđihit ovttaskas olbmuid dahje ásahusaid eaiggáduššat bohccuid dutkamiid ja geahččalemiid várás almmolaš jođiheami dahje geahču vuolde .
Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes til bestemte vilkår .	Diekkár lobit galget addojuvvot dihto áigái ja dihto eavttuid vuođul .
§ 10 .	§ 10 .
Siidaandel Med siidaandel forstås en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida , jf. § 51 , og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap .	Siidaoasi Siidaosiin oaivvilduvvo bearaš dahje ovttaskas olmmoš mii gullá siidii , gč. § 51 , ja gii doaimmaha boazodoalu ovtta olbmo jođiheami dahje náittosguimmežagaid dahje ovttasássiid oktasaš jođiheami vuolde .
Leder av siidaandelen må være bosatt i Norge .	Siidaoasi jođiheaddji galgá ássat Norggas .
Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall .	Siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji mearrida gii oažžu eaiggáduššat bohccuid siidaoasis ja man olu bohccuid .
En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel .	Boazoeaiggát sáhttá leat dušše ovtta siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , ii ge sáhte eaiggáduššat bohccuid eambbo go ovtta siidaoasis .
Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen , har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt .	Agivuloš mánná gean váhnemat eai eale ovttas , oažžu almmotge eaiggáduššat bohccuid siidaoasis sihke eatni ja áhči bealde .
§ 11 .	§ 11 .
Etablering av siidaandel Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert hos områdestyret , anses som siidaandel i forhold til reglene i denne lov .	Siidaoasi ásaheapmi Doalloovttadat mii lága fápmuiboahtimis lea sisačálihuvvon guovllustivrii , rehkenasto siidaoassin dán lága mearrádusaid mielde .
Den som ved lovens ikrafttredelse er innehaver av driftsenheten , anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel .	Son gii lága fápmuiboahtimis lea doalloovttadaga eaiggát lea dán siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji .
Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig og som fyller vilkårene i § 9 for å eie rein .	Jus leat ovttamielalaččat , de sáhttet siidaosiid jođiheaddjit ásahit siidii ođđa siidaoasi man jođiha dihto olmmoš gii lea válddáláš ja gii deavdá § 9 eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Det skal ses hen til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Galgá fuolahuvvot ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa ovdii .
Ved etablering av ny siidaandel skal reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen , jf. § 60 første og annet ledd .	Ođđa siidaoasi ásahettiin galgá boazolohku doalahuvvot siidda alimus boazologu siskkobealde , gč. § 60 vuosttaš ja nuppi lađđasiid .
Dersom etableringen fører til overskridelse av reintallet , skal det foretas reduksjon etter reglene i § 60 tredje og fjerde ledd .	Jus ásaheapmi dagaha boazologu badjel mearriduvvon logu , de ferte lohku vuoliduvvot § 60 goalmmát ja njealját lađđasiid mearrádusaid mielde .
Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaandel , skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen og livsforholdene for den som det er spørsmål om å utpeke , samt lovens formål .	Mearridettiin gii ođđa siidaoasi galgá jođihit , galget ee. siidda bargofámut ja ohcci eallindilálašvuođat , ja lága ulbmil vuhtii váldojuvvot .
Melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
Områdestyret skal kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt , herunder at etableringen ikke truer grunnlaget for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen .	Guovllustivra galgá dárkkistit ahte ođđa siidaoasi ásaheami formála eavttut leat devdojuvvon , maiddái ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevaš boazodolu ovdii .
Områdestyret kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintall i den enkelte siidaandel blir under 250 rein beregnet i forhold til fastsatt øvre reintall for siidaen .	Guovllustivra sáhttá biehttalit dohkkeheamis siidaoasi jus siidaosiid gaskamearalaš boazolohku šaddá vuollel 250 siidda alimus boazologu ektui .
Reglene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende ved overflytting av en siidaandel til en annen siida .	Mearrádusat nuppi lađđasis gitta viđát lađđasii gustojit seamma ládje siidaoasi sirdima dáfus eará siidii .
Områdestyret kan , hvis særlige grunner foreligger , pålegge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye siidaandeler .	Guovllustivra sáhttá , erenoamáš ákkaid vuođul , gohččut orohaga dahje siidda ásahit ovtta dahje eanet ođđa siidaosiid .
Lederen for ny siidaandel utpekes etter reglene i annet til femte ledd .	Ođđa siidaoasi jođiheaddji nammaduvvo mearrádusaid mielde nuppi lađđasis gitta viđát lađđasii .
Oppnås ikke enighet , skal lederen utpekes av områdestyret .	Jus ii šatta ovttamielalašvuohta , de galgá guovllustivra nammadit jođiheaddji .
§ 12 .	§ 12 .
Sideordnet rekrutteringsandel Ansvarlig leder av en siidaandel kan bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen .	Buohtalas álggahanoassi Siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji sáhttá mearridit ahte ásahuvvo buohtalas álggahanoassi mii gullá siidaoassái .
Etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel forutsetter at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor .	Buohtalas álggahanoasi ásaheami eaktun lea ahte dábálaš siidaoassái ja buohtalas álggahanoassái mearriduvvo alimus boazolohku man siskkobealde siidaoassi ja buohtalas álggahanoassi galgaba doalahit logu .
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel .	Ii sáhte ásahuvvot eambbo go okta buohtalas álggahanoassi guđenai siidaoassái .
En sideordnet rekrutteringsandel kan bestå i inntil syv år , og det forutsettes at det ved etablering av slik andel samtidig inngås en avtale for overtakelse av siidaandelen .	Buohtalas álggahanoassi sáhttá doalahuvvot gitta čieža jagi , ja diekkár buohtalas siidaoasi ásaheamis eaktuduvvo ahte seammás dahkkojuvvo soahpamuš badjelasás váldit siidaoasi .
Ansvaret som leder av en rekrutteringsandel kan bare overlates til et barn , et barnebarn eller en annen av den yngre generasjon som oppfyller vilkårene i § 9 for å eie rein .	Buohtalas álggahanoasi jođihanovddasvástádus sáhttá addojuvvot dušše mánnái , áddjubii / áhkkubii dahje eará nuorat buolvva olbmui gii deavdá § 9 eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Vedkommende må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Son galgá leat válddáláš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har samme rettigheter og plikter som en leder av en siidaandel , med mindre noe annet følger av loven her .	Buohtalas álggahanoasi jođiheaddjis leat seamma vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat go dábálaš siidaoasi jođiheaddjis , jus eará ii čuvoš dán lága olis .
Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg som ansvarlig leder , inngår den sideordnede rekrutteringsandelen i siidaandelen med lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen som ny leder .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá dahje heaitá ovddasvástideaddji jođiheaddjin , de šaddá buohtalas álggahanoassi oktii siidaosiin ja buohtalas álggahanoasi jođiheaddji šaddá ođđa jođiheaddjin .
Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er oppfylt .	Buohtalas álggahanoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii , mii dárkkista ahte buohtalas álggahanoasi ásaheami formála eavttut leat devdojuvvon .
25	25
§ 13 .	§ 13 .
Ektefelles og samboers stilling Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir gift , kan begge ektefeller være ansvarlige ledere av siidaandelen .	Náittosguoimmi ja ovttasássi sadji Jus ovddasvástideaddji siidaoasi jođiheaddji lea náitalan dahje náitala , de sáhttiba goappaš náittosguimmežagat leat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit .
Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dat gusto maiddái dalle go dušše nubbi sudnos deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Slik felles siidaandel innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlige som ledere av siidaandelen .	Diekkár oktasaš siidaoassi mearkkaša ahte náittosguimmežagat leaba solidáralaččat ovddasvástideaddji jođiheaddjit .
Hvis ektefellene er enige om at begge skal stå som ansvarlig leder , må de gi melding om dette i melding om reindrift , jf. § 18 .	Jus náittosguimmežagat soahpaba ahte goappašagat leaba siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit , de ferteba dan dieđihit boazodoallodieđáhusas , gč. § 18 .
Ektefeller som begge oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein , kan være selvstendige ledere for hver sin siidaandel , med de begrensninger som følger av loven for øvrig .	Náittosguimmežagat geat goappašagat deavdiba § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , sáhttiba leat goabbat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , daid gáržžádusaiguin mat bohtet ovdan lágas muđui .
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for to ugifte personer som lever sammen ( samboere ) dersom de 1. har eller har hatt felles barn , 2. tidligere har vært gift med hverandre , eller 3. har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år .	Mearrádusat vuosttaš lađđasa rájes goalmmát lađđasa rádjái gustojit seamma ládje náitalkeahtes olbmuide geat ealliba ovttas ( ovttasássiide ) jus 1. sudnos leat dahje leat leamaš oktasaš mánát , 2. soai ovdal leaba goabbat guimmiineaska leamaš náitalan , dahje 3. leaba ovttas eallán guokte jagi náittosdili sullasaš oktavuođas .
§ 14 .	§ 14 .
Opphør av ekteskap og samboerskap Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ektefeller eller samboere , og en av dem dør , blir den gjenlevende parten ansvarlig leder alene .	Jus náittosdilli dahje ovttasássan nohká Jus náittosguimmežagat dahje ovttasássi guimmežagat leaba ovttas jođihan siidaoasi , ja nubbi sudnos jápmá , de šaddá báhcán bealli akto siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Dette gjelder selv om den gjenlevende parten ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dát gusto maiddái dalle go báhcán bealli ii deavdde § 9 vuosttaš láđđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på annen måte enn ved død , mister den ektefellen eller samboeren som har fått medansvar gjennom ekteskapet eller samboerskapet , rett til å stå som medansvarlig leder .	Jus náittosdilli dahje ovttasássan loahpahuvvo eará árttaiguin go jápmima geažil , de massá dat náittosguoibmi dahje ovttasássi gii lea mieldeovddasvástádusa ožžon náittosdili dahje ovttasássama bokte , vuoigatvuođa leat mieldeovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Partene kan avtale at vedkommende fortsatt likevel skal eie rein i siidaandelen og eventuelt alene skal ha lederansvaret for siidaandelen .	Bealit sáhttiba soahpat ahte son almmotge ain beassá atnit bohccuid siidaoasis dahje ahte son akto doaibmagoahtá siidaoasi jođiheaddjin .
Dette gjelder selv om vedkommende ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dát gusto maiddái dalle go son ii deavdde § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal meldes til områdestyret .	Jođihanovddasvástádusa rievdamat vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde galget dieđihuvvot guovllustivrii .
§ 15 .	§ 15 .
Overføring av ansvaret som leder av siidaandel Dersom sideordnet rekrutteringsandel ikke er etablert , kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder av andelen til et barn , et barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen .	Siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdin Jus ii leat ásahuvvon buohtalas álggahanoassi , de sáhttá siidaoasi jođiheaddji sirdit siidaoasi jođihanovddasvástádusa mánnái , áddjubii / áhkkubii dahje eará olbmui gii § 9 vuosttaš lađđasa mielde deavdá eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra siidaoasis .
Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Siidaoasi ođđa jođiheaddji galgá leat válddáláš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Områdestyret kan i særlige tilfelle godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene .	Guovllustivra sáhttá almmotge erenoamáš dilálašvuođain dohkkehit sirdima mánnái dahje áddjubii / áhkkubii gii ii deavdde dáid gáibádusaid .
Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen .	Maŋŋel siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdima lea siidaoasi ovdalaš jođiheaddjis ain vuoigatvuohta atnit bohccuid siidaoasis .
Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i første ledd , har et barn , et barnebarn eller en annen slektning som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen , rett til å overta ansvaret for siidaandelen med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14 .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá ovdal go lea dahkkon mearrádus nugo namuhuvvon vuosttaš lađđasis , de lea mánás , áddjubis / áhkkubis dahje eará fuolkkis gii deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , vuoigatvuohta badjelasás váldit siidaoasi ovddasvástádusa jus leaska dahje báhcán ovttasássi ii váldde ovddasvástádusa badjelasás § 14 njuolggadusaid mielde .
Annet ledd gjelder tilsvarende . 26	Nuppi lađđasa mearrádusat gustojit dán dáfus .
Ved dødsfall kan det søkes områdestyret om at siidaandelen stilles i bero inntil barn , barnebarn eller annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen , er myndig .	Jápmima oktavuođas sáhttá ohcat guovllustivrras lobi vurket siidaoasi dassážii go mánná , áddjut / áhkkut dahje eará olmmoš gii deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , lea šaddan válddáláš .
Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår foreligger .	Siidaoasi sirdin galgá dieđihuvvot guovllustivrii mii dárkkista ahte sirdima formála eavttut leat devdojuvvon .
§ 16 .	§ 16 .
Avvikling av siidaandel Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til en annen etter reglene i §§ 12 og 15 , skal siidaandelen oppløses og reinen selges med mindre den inngår i en annen siidaandel eller i en sideordnet rekrutteringsandel .	Siidaoasi heaittiheapmi Jus siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji heaittiha iežas boazodoalu dahje jus jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earái § 12 ja §15 mearrádusaid mielde , de galgá siidaoassi heaittihuvvot ja bohccot vuvdojuvvot jus eai sirdojuvvo eará siidaoassái dahje buohtalas álggahanoassái .
Styret i sommersiidaen , jf. § 52 , eller den kontaktperson som er valgt etter § 53 annet ledd , skal påse at siidaandelen avvikles .	Geassesiidda stivra , gč. § 52 , dahje § 53 nuppi lađđasa mielde válljejuvvon gulahallanolmmoš , galgá fuolahit ahte siidaoassi heaittihuvvo .
Kostnaden ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen .	Heaittiheami golut gokčojuvvojit bohccuid vuovdima bokte .
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør , går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra .	Jus buohtalas álggahanoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji heaittiha iežas boazodoalu dahje jus son jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earái , de manná buohtalas álggahanoassi dan siidaoassái mas ásahuvvui .
Melding om avvikling etter første og annet ledd skal sendes til områdestyret .	Heaittiheapmi vuosttaš ja nuppi lađđasiid mielde galgá dieđihuvvot guovllustivrii .
Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år , må den avvikles som siidaandel .	Jus siidaoasi dahje buohtalas álggahanoasi boazolohku lea leamaš vuollel 50 vihtta jagi , de ferte dat heaittihuvvot siidaoassin .
Beslutningen om avvikling treffes av områdestyret .	Guovllustivra mearrida heaittiheami .
Områdestyret skal det fjerde året med et reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den forestående avviklingen .	Go boazolohku lea njealját jagi vuollel 50 de galgá guovllustivra dieđihit siidaoasi jođiheaddjái čuovvovaš heaittiheami birra .
Varslingen må skje minst seks måneder før fristen for innsending av neste års melding om reindrift .	Dieđihuvvot galgá unnimusat guhtta mánu ovdal nuppe jagi boazodoallodieđáhusa sáddema áigemeari .
Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling i første ledd får tilsvarende anvendelse .	Vuosttaš lađđasa mearrádus heaittiheami čađaheami birra gusto dán dáfus .
§ 17 .	§ 17 .
Hold av rein i strid med reglene i kapittel 2 Den som har rein i strid med reglene i kapittel 2 , kan pålegges å bringe forholdet til opphør etter reglene i kapittel 11. § 18 .	Bohccuid oamasteapmi 2. kapihttala njuolggadusaid vuostá Son gii oamasta bohccuid 2. kapihttala njuolggadusaid vuostá , sáhttá gohčohallat heaitit 11. kapihttala njuolggadusaid mielde . § 18 .
Melding om reindrift Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift til områdestyret .	Boazodoallodieđáhus Siidaoasi jođiheaddji galgá jahkásaččat addit boazodoallodieđáhusa guovllustivrii .
Meldingen skal inneholde opplysninger om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen , samt opplysninger om siidatilknytning .	Dieđáhusas galget siidaoasi boazolohku ja boazoeaiggádat , ja siidagullevašvuohta boahtit ovdan .
Kopi av meldingen sendes styret i det distrikt der reindriften foregår .	Dieđáhusa kopiija sáddejuvvo dan orohaga stivrii gos boazodoallu doaimmahuvvo .
Departementet gir nærmere regler om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde og om fristen for å gi melding mv. .	Departemeanta addá dárkilet mearrádusaid dan birra mii muđui galgá dieđihuvvot , áigemeari birra jna. .
Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall og deres personlige forhold er underlagt taushetsplikt , med mindre noe annet følger av lov .	Boazodoallodieđáhusa dieđuid dáfus gusto jávohisvuođageasku ovttaskas olbmuid boazologu ja sin eará persovnnalaš dilálašvuođaid birra , jus eará ii čuvoš ovttage lága olis .
Forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e gjelder tilsvarende .	Hálddašanlága § 13 a rájes § 13 e rádjái gustojit dán dáfus .
Kapittel 3 . Reindriftsrettens innhold § 19 .	Kapihtal 3 Boazodoallovuoigatvuođa sisdoallu § 19 .
Beiterett Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning , herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift , dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite , med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein .	Guohtunvuoigatvuohta Boazodoallovuoigatvuohta sisttisdoallá vuoigatvuođa boazoguohtumiidda váriin ja eará duovdagiin , nu maiddái ovdalaš gilvojuvvon eatnamiin ja ovdalaš ládjosajiin mat leat sierra ja mat eai gula ássanguovlluide eai ge dakkár gilvojuvvon eatnamiidda mat leat anus , jus dat eai leat áimmahuššon eai ge leat anus dikšojuvvon guohtuneanamin , jus fal eanan ii leat áidojuvvon dakkár áiddiin mii doallá bohcco .
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal forstås med gjerde som freder for rein .	Gonagas sáhttá addit dárkilet mearrádusaid dan birra mii oaivvilduvvo dajaldagain áidi mii doallá bohcco .
Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid , når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst .	Gonagas sáhttá mearridit dihto goahccevuovdeguovlluide boazoguohtungildosa vissis áigái , go adnojuvvo dárbbašlažžan vuovddi ođasmahttima ja ođđasit šaddama geažil .
Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette .	Gonagas sáhttá maiddái muđui ráfáiduhttit dárkileappot mearriduvvon guovlluid dihto áigái go leat erenoamáš ákkat dasa .
Fredningsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein .	Ráfáiduhttinmearrádus sáhttá maiddái gustot johtimii bohccuiguin .
Areal som blir fredet for reinbeiting , bør kompenseres ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig .	Eatnamat gos gildojuvvo boazoguohtun , berrejit buhttejuvvot seammasullasaš guohtuneatnamiiguin jus dat lea vejolaš .
§ 20 .	§ 20 .
Årstidsbeiter Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter , dvs. vår- , sommer- , høst- og vinterbeiter , herunder flyttleier , kalvingsland og paringsområder .	Áigodatguohtumat Guohtunvuoigatvuohta sisttisdoallá vuoigatvuođa dárbbašlaš áigodatguohtumiidda , namalassii giđđa- , geasse- , čakča- ja dálveguohtumiidda , dás maiddái johtingeainnuide , guottet- ja ragatbáikkiide .
§ 21 .	§ 21 .
Rett til husvære , buer o.l. .	Vuoigatvuohta visttiide , áittiide jna. .
Retten til å utøve reindrift gir rett til i utmark å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og matvarer .	Boazodoallovuoigatvuohta addá mehciin vuoigatvuođa cegget dárbbašlaš barttaid ja gođiid olbmuid várás ja vuoigatvuođa cegget áittiid , buvrriid , luviid ja suonjiriid biergasiid ja borramuša várás .
En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften .	Boazodoalli sáhttá mávssu ovddas oažžut čájehuvvot orrunviessosaji jus son ii eará ládje dábut orrunviesu maid dárbbaša doaimmahit ulbmillaš boazodoalu .
Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede , eller om stedsvalg , størrelse og avgrensing , vilkår og vederlag , avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten .	Jus áššái gulli bealit eai soabat dan alde leat go eavttut devdojuvvon oažžut viessosaji čájehuvvot , dahje gos viessosadji galgá leat , viessosaji sturrodaga dahje ráddjema alde , eavttuid alde dahje mávssu alde , de mearriduvvo gažaldat eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og anlegg som er oppført med hjemmel i første eller annet ledd , kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke fra grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller forutsetningene i første og annet ledd .	Eanan mii lea váldojuvvon atnui dahje čájehuvvon ja visttit ja rusttegat mat leat dán paragráfa vuosttaš ja nuppi lađđasiid vuođul ceggejuvvon , eai sáhte Gonagasa dohkkeheami haga ja eananeaiggáda lobi haga geavahuvvot eará ulbmiliidda go boazodollui eai ge daguhuvvot earáide go boazodolliide ja ulbmiliidda mat devdet vuosttaš ja nuppi lađđasiid eavttuid .
§ 22 .	§ 22 .
Flyttleier Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier .	Johtingeainnut Boazodolliin lea lohpi friddja ja hehttekeahttá vuodjelit ja sirdit bohccuid dain osiin boazodoalloguovllus gos boazu lobálaččat oažžu leat ja lohpi johtit bohccuiguin árbevirolaš johtingeainnuid mielde .
Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen .	Johtingeaidnun oaivvilduvvojit maiddái bissovaš sisa- ja olggoslástensajit boazofievrredeami várás .
Reindriftens flyttleier må ikke stenges , men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det .	Boazodoalu johtingeainnut eai galgga giddejuvvot , muhto Gonagas sáhttá addit lobi nuppástuhttit johtingeainnu ja rahpat ođđa johtingeainnuid go vuoiggalaš beroštumiid geažil nu berre dahkkot .
Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten , hvis enighet ikke oppnås .	Vahát mii šattaš nuppástuhttima geažil dahje ođđa johtingeainnu rahpama geažil , galgá buhttejuvvot árvvošteami olis man eananjuohkindiggi jođiha , jus muđui ii soabaduvvo .
Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet .	Gonagas sáhttá mearridit ahte maiddái ođđa johtingeainnu dárkilet mearrideapmi galgá biddjot árvvošteami háldui .
§ 23 .	§ 23 .
Motorferdsel Den som utøver reindrift , har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan , jf. § 62 .	Mohtorjohtolat Sus gii doaimmaha boazodoalu , lea lohpi geavahit dárbbašlaš fievrruid gustovaš orohatplána mielde , vrd. § 62 .
Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper .	Galgá unnimus lági mielde bievlan vuodjit meahccefievrruiguin ja galgá dan muddui go vejolaš vuodjit dihto máđijaid mielde .
Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern .	Mohtorjohtolat dahje girdin guovllus mii lea ráfáidahtton lága olis geassemánu 19. b. 1970 nr. 63 luonddugáhttema birra galgá dáhpáhuvvat mearriduvvon láhkaásahusaid mielde gáhttema birra .
Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret .	Diekkár johtaleami birra ráfáidahtton guovllus sáhttá guoskevaš hálddašaneiseváldi láhkaásahusaid bokte mearridit dárkilet njuolggadusaid ovttasráđiid orohatstivrrain ja guovllustivrrain .
§ 24 .	§ 24 .
Gjerder og andre anlegg Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder , slakteanlegg , broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften .	Áiddit ja eará rusttegat Vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu addá vuoigatvuođa hukset gárddiid ja áiddiid , njuovvanrusttegiid , šalddiid ja eará rusttegiid maid boazodoalus dárbbaša .
Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for andre rettmessige interesser .	Áiddit ja rusttegat eai galgga biddjot nu ahte šaddet dárbbašmeahttun fastin dahje mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan eananeaiggádii dahje eará vuoiggalaš beroštumiid guovdu .
Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong , kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet .	Áiddit ja rusttegat mat galget čuožžut guhkit go ovtta áigodaga jagis , eai galgga huksejuvvot departemeantta dohkkeheami haga .
Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger , sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget .	Stuorát bistevaš rusttegat eai sáhte dohkkehuvvot ovdal go lea dollon buot biraslaš váikkuhusaid fágamáhtolaš guorahallan ja váikkuhusaid árvvoštallan rusttega boazodoallofágalaš dárbbuid ektui .
Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke , kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe .	Jus eananeaiggát ja vejolaš vuoigatvuođalaš eanangeavaheaddjit eai mieđa dasa , de sáhttá departemeanta addit lobi hukset rusttega mávssu ovddas eananjuohkindikki árvvošteami vuođul vahágiid ja hehttehusaid birra .
Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første eller annet ledd , kan områdestyret kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig .	Áiddiid ja rusttegiid mat eai leat vuosttaš dahje nuppi lađđasiid mearrádusaid mielde , sáhttá guovllustivra gáibidit ovddasvástideaddji njeaidit dahje rievdadit .
Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist , kan reindriftsagronomen iverksette riving eller endring umiddelbart .	Jus dat ii leat dahkkojuvvon dihto áigemeari sisa , de sáhttá boazodoalloagronoma ovttatmanu gaikkuhit dahje rievdadahttit daid .
Områdestyret kan delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen .	Guovllustivra sáhttá válddi dán mearrádusa mielde addit boazodoalloagronomii .
Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg .	Goluid doaimmaide dán mearrádusa mielde máksá ovddasvástideaddji ja dat leat bággobearrama vuođđun .
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes , herunder om gjerdematerialer m.m. .	Departemeanta sáhttá addit dárkilet mearrádusaid das gosa áiddit ja eará rusttegat galget biddjot ja man málle mielde galget ráhkaduvvot , nu maiddái ee. áideávdnasiid hárrái .
Departementet kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk .	Departemeanta sáhttá maiddái addit mearrádusaid das mainna lágiin bissovaš áiddit ja rusttegat galget ortnegis dollojuvvot ja mearrádusaid geatnegasvuođa birra gaikut áiddiid ja rusttegiid mat eai dollojuvvo ortnegis dahje mat eai leat šat anus .
27	27
§ 25 .	§ 25 .
Brensel og trevirke i det samiske reinbeiteområdet I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift , til eget bruk å ta lauvtrær , busker , einer , vidjer , bjørkeris , selvtørrede bartrær og tørt vindfall , nedfalne greiner og kvister , stubber , never og bark , både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til : 1. brensel , 2. gammer , koier , buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer , 3. teltstenger , redskaper og enklere bruksting , 4. arbeidsgjerder ( trøer , ringgjerder ) , 5. garving .	Boaldámušat ja muorat sámi boazodoalloguovllus Sámi boazodoalloguovllus mielddisbuktá boazodoallovuoigatvuohta lobálaš boazodoalu doaimmahettiin , vuoigatvuođa iežas atnui váldit lastamuoraid , miestagiid , gaskasiid , sieđggaid , soahkerissiid , sorvviid , goike bieggagahčahasaid , gahččan ovssiid ja rissiid , jalgŋáid ja gudduid , bessiid ja bárkku , sihke almmolaš ja priváhta eatnamis , go dat galget geavahuvvot : 1. boaldámuššan , 2. gođiide , gámmiide , áittiide , buvrriide , suonjiriidda ja luviide biergasiid ja borramušaid várás , 3. goahtemuorran / lávvomuorran bargoneavvun ja smávit atnubiergasiid ávnnasin 4. gárddiide ( jorriide / girtnuide gárddiide ) , 5. ostemii ja bárkemii .
Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet .	Varas lastamuoraid ja varas rissiid ii galgga váldit jus dakko dahje dakko lahkosiin gávdnojit eará muorat mat heivejit seamma atnui .
Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog , men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf .	Vuovdeeaiggát sáhttá gáibidit mávssu varas lastamuoraid ovddas mat váldojuvvojit priváhta vuovddis , muhto muđui ii sáhte gáibiduvvot máksu muoraid ovddas mat lobálaččat váldojuvvoit dán paragráfa vuođul .
Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som denne kan kreve betaling for .	Eananeaiggádii galgá dakkaviđe dieđihuvvot go dakkár muorat váldojuvvojit maid ovddas son sáhttá mávssu gáibidit .
Oppnås ikke enighet om betalingen , kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten .	Jus ii šatta ovttamielalašvuohta mávssu alde , de sáhttá gáibidit ahte mávssu sturrodat mearriduvvo eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her .	Finnmárkkuopmodat ii sáhte dán lađđasa mearrádusaid olis gáibidit mávssu .
Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring , foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet , kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising .	Nu guhkás go čájehuvvo leat dárbbašlažžan vuovddi seailluheami , ođasmahttima dahje ođđasit šaddama dihte dahje dan dihte go guovllus lea muorravátni , de sáhttá Gonagas láhkaásahusaid bokte gáržžidit dahje áibbas gieldit muoraid váldima dárkileappot mearriduvvon guovlluin , ja dan olis mearridit ee. ahte varas muorat sáhttet váldot duššefal čájeheami mielde .
§ 26 .	§ 26 .
Jakt , fangst og fiske i det samiske reinbeiteområdet I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt , fangst og fiske i statsallmenning , i ikke særskilt matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår , på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune , bygd eller grend hvor allmenningen , statseiendommen eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens grunn ligger .	Bivdu ja guolásteapmi sámi boazodoalloguovllus Sámi boazodoalloguovllus mielddisbuktá boazodoallovuoigatvuohta lobálaš boazodoalu doaimmahettiin vuoigatvuođa bivdit ja guolástit stáhta almennegiin , ja dakkár stáhtaeatnamiin mat eai leat erenoamážit mihtiduvvon ja Finnmárkkuopmodagas dan orohaga siskkobealde gos boazodoallu doaimmahuvvo , seamma eavttuiguin mat leat gieldda , gili dahje báikegotti ássiin gos almennet , stahtaeanan dahje Finnmárkkuopmodaga guoskevaš eanan lea .
I statens matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde skal reindriftsutøvernes adgang til jakt , fangst og fiske være som den har vært fra gammelt av .	Stáhta mihtiduvvon vuvddiin ja duoddariin boazodoalloguovllu siskkobealde galgá boazodolliid bivdin- ja guolástanvuoigatvuohta leat nu movt lea leamaš doložis .
Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene .	Gonagas sáhttá mearridit ahte boazodolliin galgá leat aktovuoigatvuohta geavahit gitta guollebivdoneavvuid dárkileappot mearriduvvon jávrriin ja johkaosiin eará stáhtaeatnamiin go stáhta almmennegiin .
Kongen kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift .	Gonagas sáhttá maiddái mearridit ahte vissis jávrriid ja johkaosiid mat leat eatnamiin namuhuvvon ovddit cealkagis , galget beassat bivdit duššefal sii guđet doaimmahit boazodoalu .
For jakt , fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i denne paragraf , skal det ikke betales leie eller kortavgift .	Bivddu ja guolásteami ovddas dán paragráfa mearrádusaid vuođul ii galgga máksojuvvot láigu ii ge goartadivat .
28	28
Kapittel 4 . Alminnelige regler om utøvelse av reindrift § 27 .	Kapihtal 4 Dábálaš mearrádusat boazodoalu birra § 27 .
Utøvelse av reindrift En reineier skal under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene på en slik måte at de forringes for andre reineiere .	Boazodoallu Boazoeaiggát galgá iežas boazodoalu doaimmahettiin vuhtii váldit eará boazodolliid doaimma , ii ge geavahit guohtumiid dainna lágiin ahte dat hedjonit eará boazoeaiggádiidda .
Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse av reindrift .	Boazoeaiggát ii galgga earáid hehttet doaimmaheamis sin vuoigatvuođalaš boazodoalu .
En reineier skal sørge for at reindriften skjer innenfor de rammer som følger av loven her i samsvar med bruksreglene i distriktet .	Boazoeaiggát galgá fuolahit ahte boazodoallu doaimmahuvvo dán lága meriid mielde ja orohaga doaibmanjuolggadusaid mielde .
§ 28 .	§ 28 .
Tilsyn Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade , komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein .	Geahčču Bohccot galget gehččojuvvot nu ahte buoremus lági mielde hehttejuvvojit dahkamis vahága , mannamis olggobeallái lobálaš guohtunguovllu dahje mastamis eará ealuide .
Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets regler om beitebruk .	Orohaga guohtungeavaheami njuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit geahču birra .
§ 29 .	§ 29 .
Innsyn Siida som har grunn til å tro at rein fra den har kommet inn i en annen siidas flokk , har rett til å besiktige flokken for å se om dens rein er i flokken .	Geahčadeapmi Siiddas mas lea ágga navdit ahte sin bohccot leat mastan eará siidda ellui , lea vuoigatvuohta geahčadit ealu gávnnahit leat go sis bohccot doppe .
Innsyn kan bare skje med en representant for siidaen til stede .	Geahčadit sáhttá dušše jus dán siiddas lea ovddasteaddji das .
Representanten skal bidra til at innsyn kan finne sted .	Ovddasteaddji galgá fuolahit ealu geahčadeapmái .
For øvrig gjennomføres innsyn i henhold til skikk og bruk blant reineierne i området .	Muđui galgá geahčadeapmi leat guovllu boazoeaiggádiid dábálaš vieruid mielde .
Nærmere regler om innsyn kan gis i bruksreglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit geahčadeami birra .
§ 30 .	§ 30 .
Behandling av andre siidaers rein Siida som har fått rein fra en annen siida inn i flokken , skal snarest mulig underrette den andre siidaen om forholdet .	Eará siiddaid bohccot Siida mii iđiha vierrobohcco iežas ellui , galgá jođáneamos lági mielde dan dieđihit guoskevaš siidii .
Skilling finner sted etter reglene i § 31 .	Rátkkašeapmi čađahuvvo § 31 mearrádusaid mielde .
Er det vanskelig for den andre siidaen å hente reinen , eller kan utskilling ikke foretas , plikter den siidaen som har fått andres rein inn i flokken , å ta vare på reinen inntil utskilling og avhenting kan finne sted .	Jus nuppi siidii lea váttis viežžat iežaset bohccuid dahje ii leat vejolaš rátkkašit , de lea dat siida mii lea bohccuid iđihan , geatnegas áittardit daid dassážii go sáhttet rátkojuvvot ja vižžojuvvot .
Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein kan gis i bruksreglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit eará siiddaid bohccuid hálddašeami birra .
§ 31 .	§ 31 .
Skilling Den som har rein i en flokk sammen med andre , kan kreve skilling for uttak av egne dyr .	Rátkkašeapmi Son geas leat bohccot ealus ovttas earáiguin , sáhttá gáibidit rátkkašeami vai beassá bohccuidis sierra rátkit .
De andre som har rein i flokken , har plikt til å legge forholdene til rette for skilling .	Earát geain leat bohccot ealus , leat geatnegasat lágidit dilálašvuođaid nu ahte sáhttá rátkit .
Ingen må forstyrre arbeidet under skillingen .	Ii oktage galgga ráfehuhttit rátkkašeami .
Skilling bør finne sted før flokken forlater sesongbeiteområdet .	Rátkit berre ovdal go eallu johttá eret áigodatguohtumis .
Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbindelse med brunst eller hvis skilling ikke er tilrådelig av dyrevernmessige grunner .	Rátkkašeami ii sáhte gáibidit guottet- ja ragatáigge dahje jus rátkkašeapmi ii leat bealuštahtti elliidsuodjalanákkaid vuođul .
Før rein settes i gjerde for skilling , må de siidaer som kan ha rein i flokken , varsles .	Ovdal go eallu biddjo gárdái , de galgá dieđihuvvot siiddaide main sáhttet leat bohccot ealus .
Nærmere regler om skilling og varsling kan gis i bruksreglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit rátkkašeami ja dieđiheami birra .
Kapittel 5 . Merking av rein og registrering av reinmerke § 32 .	Kapihtal 5 Bohccuid merken ja mearkkaid sisačáliheapmi § 32 .
Rett til reinmerke Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som 1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4 , jf. § 3 , eller 2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring , og som 3. inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15 .	Mearkavuoigatvuohta Mearkavuoigatvuohta lea sámi sogat olbmuin : 1. geain lága fápmuiboahtimis alddiineaset lea boazodoallu váldoealáhussan orohagas lága mielde geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra , gč. § 4 , vrd. § 3 , dahje 2. geain váhnemiin dahje váhnenváhnemiin lea boazodoallu leamaš váldoealáhussan , ja 3. geat gullet siidaoassái dahje bohtet gullat siidaoassái mearrádusa mielde § 10 nuppi lađđasa olis dahje geat galget jođihit siidaoasi dahje buohtalas álggahanoasi § 11 rájes gitta § 15 olis .
Den som blir adoptert , får samme rett til reinmerke som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn , selv om vedkommende ikke er av samisk ætt .	Son gii adopterejuvvo , oažžu seamma mearkavuoigatvuođa dego jus livččii leamaš adoptiivaváhnemiid iežasriegádahtton mánná , vaikko son ii livčče ge sámi sogas .
Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel , men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for reinmerke , har rett til reinmerke .	Sus gii lea náitalan siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheddjiin , muhto ieš ii deavdde mearkavuoigatvuođa eavttuid vuosttaš lađđasa mielde , lea mearkavuoigatvuohta .
Det samme gjelder samboer som nevnt i § 13 fjerde ledd .	Seamma vuoigatvuohta lea ovttasássis , gč. § 13 njealját lađđasa .
Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret for siidaandelen , jf. § 14 , har vedkommende rett til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en siidaandel .	Jus goalmmát lađđasis namuhuvvon olmmoš váldá badjelasás siidaoasi jođiheami , gč. § 14 , de lea sus mearkavuoigatvuohta nu guhká go son lea siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har ikke rett til reinmerke etter tredje ledd .	Su ođđa náittosguoimmis dahje ovttasássis ii leat mearkavuoigatvuohta goalmmát lađđasa mielde .
Har Reindriftsstyret i henhold til § 9 tredje ledd gitt en person rett til å eie rein , kan Reindriftsstyret også gi vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av hensyn til en velordnet reindrift .	Jus Boazodoallostivra lea § 9 goalmmát lađđasa mielde addán olbmui vuoigatvuođa eaiggáduššat bohccuid , de sáhttá Boazodoallostivra maiddái addit sutnje mearkavuoigatvuođa dalle go lea dárbbašlaš dohkálaš boazodoalu doaimmaheapmái .
§ 33 .	§ 33 .
Plikt til merking av rein All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke .	Merkengeatnegasvuohta Buot bohccot sámi boazodoalloguovllus galget merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii .
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober samme år som den er født .	Boazu galgá merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii ovdal golggotmánu 31. beaivvi seamma jagi go lea riegádan .
Områdestyret kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides , men ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det påfølgende år .	Guovllustivra sáhttá erenoamáš dilálašvuođain mieđihit ahte dát áigemearri guhkiduvvo , muhto ii guđege dáfus maŋŋelii go miessemánu 31. beaivái nuppe jagi .
Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern .	Merken galgá dáhpáhuvvat lága mielde juovlamánu 20. b.1974 , nr. 73 elliidsuodjaleami birra .
§ 34 .	§ 34 .
Former for merking Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke .	Váldomearkka lassin sáhttá biddjot bealljegilkor go ovdalaččas merkejuvvon boazu jorrá ođđa eaiggádii .
I tillegg til registrert reinmerke kan det anvendes øreklips ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er merket med den tidligere eierens merke .	Gaskaboddosaččat sáhttá guolgamerket dahje bidjat bealljegilkora . Gaskaboddosaš merken čájeha eaiggátvuođa dassážii go boazu merkejuvvo vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde .
§ 35 .	§ 35 .
Ommerking Ommerking er ikke tillatt .	Mearkka rievdadeapmi Ii leat lohpi rievdadit mearkka .
Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel 24 .	Rievdadeapmi ráŋggáštuvvo ráŋggáštuslága 24. kapihttala mearrádusaid mielde .
§ 36 .	§ 36 .
Salg av rein uten lovlig merke Rein født tidligere år , og som etter 31. mai finnes uten lovlig merke , skal som hovedregel selges under distriktsstyrets , eventuelt siidastyrets , ansvar .	Geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdin Ovddit jagiid riegádan boazu , mii ii leat miessemánu 31. beaivvi rádjái merkejuvvon lobálaš merkii , galgá dábálaččat vuvdojuvvot orohatstivrra , dahje siidastivrra ovddasvástádusa olis .
Utbyttet av salget tilfaller reinens eier .	Vuovdima boahtu gahččá eaiggádii .
Er eieren ikke kjent , tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører .	Jus eaiggát ii leat dihtosis , de gahččá boahtu dan siidii masa boazu gullá .
Er heller ikke siidaen kjent , tilfaller utbyttet distriktet .	Jus siida ge ii leat dihtosis , de gahččá boahtu orohahkii .
§ 37 .	§ 37 .
Merkenemnd og klagenemnd I hvert samiske regionale reinbeiteområde velges en merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra ulike reinbeitedistrikter , med personlige varamedlemmer .	Mearkalávdegoddi ja váiddaásahus Juohke sámi regiovnnalaš boazodoalloguovllus válljejuvvo mearkalávdegoddi mas leat unnimusat golbma ja eanemusat vihtta lahtu iešguđet orohagain , ja persovnnalaš várrelahtut .
Medlemmene og varamedlemmene velges av distriktslederne .	Orohatovdaolbmot válljejit lahtuid ja várrelahtuid .
Reindriftsforvaltningen utpeker sekretær for nemnda .	Boazodoallohálddahus nammada lávdegoddái čálli .
Reindriftsstyret oppnevner en klagenemnd .	Boazodoallostivra nammada váiddaásahusa .
§ 38 .	§ 38 .
Registrering og sletting av merke Alle reinmerker skal godkjennes av merkenemnda før de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet .	Mearkka sisačáliheapmi ja sihkkun Mearkalávdegoddi galgá dohkkehit buot mearkkaid ovdal go dat váldojit atnui regiovnnalaš boazodoalloguovllus .
Godkjente reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres hos Reindriftsforvaltningen .	Boazodoallohálddahus sisačállá boazodoalloguovllu dohkkehuvvon mearkkaid .
Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted .	Mearka galgá leat dakkár ahte ii sáhte seahkánit dahje boastut geavahuvvot .
Merkenemnda skal , under ivaretakelse av hensynet til velordnet reindrift , søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av reinmerker , blant annet skal tradisjonelle familiemerker søkes bevart for familien .	Mearkalávdegoddi galgá , dohkálaš boazodoalu vuhtii válddidettiin , doalahit mearkkaid árbevirolaš hámis ja geavaheamis , earret eará doalahit soga árbevirolaš mearkaoali .
Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker .	Mearkka ii sáhte registreret gálvomearkan njukčamánu 3. b. 1961 lága nr. 4 mielde .
Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehaveren avgår ved døden uten å etterlate seg rein som sammen med merket overtas av ektefelle eller arving .	Sisačálihuvvon mearka galgá sihkkojuvvot go mearkaeaiggát jápmá ja jus sus eai báze bohccot mat ovttas mearkkain jorret beallelažžii dahje árbbolažžii .
Dersom et reinmerke ikke har vært i bruk de siste 4 år , kan merkenemnda slette merket .	Jus mearka ii leat leamaš anus maŋemus 4 jagi , de sáhttá mearkalávdegoddi sihkkut mearkka .
Dersom et registrert reinmerke har en slik form at forveksling eller misbruk kan finne sted , kan merkenemnda slette merket .	Jus sisačálihuvvon mearka lea dakkár ahte sáhttá seahkánit dahje boastut geavahuvvot , de sáhttá mearkalávdegoddi sihkkut mearkka .
Med reindriftsstyrets godkjennelse kan merkenemnda vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker mv. .	Boazodoallostivrra dohkkehemiin sáhttá mearkalávdegoddi mearridit dievasmahtti njuolggadusaid mearkkaid birra jna. .
§ 39 .	§ 39 .
Saksbehandling Merkenemnda skal kunngjøre innkomne søknader om reinmerke for lederne i siidaandelene i vedkommende og tilstøtende distrikter .	Áššegieđahallan Mearkalávdegoddi galgá almmuhit mearkaohcamiid siidaosiid jođiheddjiide guoskevaš orohagas ja ránnjáorohagain .
Kunngjøring skal også skje i Sverige og Finland .	Galgá maiddái almmuhuvvot Suomas ja Ruoŧas .
Merkenemndas avgjørelse av søknaden skal kunngjøres på tilsvarende måte .	Mearkalávdegotti mearrádus ohcama hárrái galgá almmuhuvvot seamma ládje .
Merkenemndas avgjørelse kan påklages til klagenemnda .	Mearkalávdegotti mearrádusa sáhttá váidit váiddaásahussii .
Departementet gir nærmere regler for saksbehandlingen i merkenemnda , herunder om registreringsavgift , og regler for klagebehandlingen .	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid mearkalávdegotti áššegieđahallamii , dás maiddái čálihandivada , ja váiddagieđahallama njuolggadusaid .
§ 40 .	§ 40 .
Utfyllende bestemmelser om reinmerker Departementet kan gi nærmere regler om merking av rein og registrering av reinmerker , samt om overføring og sletting av reinmerker som ikke er i bruk .	Dievasmahtti njuolggadusat mearkkaid birra Departemeanta sáhttá mearridit dárkilet njuolggadusaid bohccuid merkema ja mearkkaid sisačáliheami birra , ja nu maiddái dakkár mearkkaid sirdima ja sihkkuma birra mat eai leat anus .
§ 41 .	§ 41 .
Merking utenfor det samiske reinbeiteområdet Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departementet nærmere regler om reinmerke og merking av rein .	Merken olggobealde sámi boazodoalloguovllu Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid mearkkaid ja merkema birra olggobealde sámi boazodoalloguovllu .
29	29
Kapittel 6 . Reindriftens organisering – distrikter og siida I. Reinbeitedistrikter § 42 .	Kapihtal 6 Boazodoalu organiseren – orohat ja siida I. Orohagat § 42 .
Reinbeitedistrikt Ved inndelingen av de samiske regionale reinbeiteområdene i reinbeitedistrikter skal reindriftsstyret med utgangspunkt i sedvanemessig bruk legge vekt på at et reinbeitedistrikt får grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige .	Orohat Juogidettiin sámi regiovnnalaš boazodoalloguovlluid orohahkan galgá Boazodoallostivra deattuhit ahte orohaga boazodollui šaddet vieruiduvvan geavaheami vuođul lunddolaš ja ávkkálaš rájit .
Hvor det er hensiktsmessig , kan årstidsbeitene være fordelt over flere distrikter .	Orohat galgá vuosttažettiin sisttisdoallat buot áigodatguohtumiid orohahkii gulli boazodolliide .
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene , så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre reindriftsutøveres rettigheter .	Jus lea ulbmillaš , de sáhttet áigodatguohtumat leat máŋgga orohagas . Orohatjuohkin ii hehtte boazodolliid ovttasbargamis orohatrájiid rastá , jus fal dakkár ovttasbargu ii dagat eará boazodolliid vuoigatvuođaid ovdii .
Distriktsinndelingen er heller ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når dette følger av særskilt rettsgrunnlag .	Orohatjuohkin ii hehtte guohtumiid geavaheami ge eará orohagas go dat dahkko erenoamáš riektevuođu mielde .
§ 43 .	§ 43 .
Distriktsstyre I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet etter reglene i annet og tredje ledd .	Orohatstivra Juohke orohagas galgá leat orohatstivra man orohaga jienastanvuoigatvuođalaččat válljejit iežaset gaskkas nuppi ja goalmmát lađđasiid mearrádusaid mielde .
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet , jf. § 49 .	Orohatjahkečoahkkin vállje stivraovdaolbmo , gč. § 49 .
Resten av styret består av en representant for hver sommersiida i distriktet , jf. § 54 første ledd nr. 2 .	Muđui galget orohaga buot geassesiiddat ovddastuvvot stivrras , gč. § 54 vuosttaš lađđasa nr. 2 .
En siidas styremedlem velges av siidaårsmøtet , jf. § 53 .	Siidajahkečoahkkin vállje siidda stivralahtu , gč. § 53 .
Er antall sommersiidaer mer enn syv , velges det seks medlemmer ved loddtrekning blant styremedlemskandidatene fra de enkelte sommersiidaene , med unntak for den sommersiidaen som har lederen .	Jus leat eanet go čieža geassesiidda , de válljejuvvojit guhtta stivralahtu vuorbádemiin siiddaid evttohasaid gaskkas , earret dan siidda mas lea ovdaolmmoš .
Distriktsårsmøtet kan bestemme at styremedlemskap i stedet skal gå på omgang mellom sommersiidaene .	Orohatjahkečoahkkin sáhttá dan sadjái mearridit ahte geassesiiddain galgá leat stivrasadji vuoruid mielde .
Slike regler må godkjennes av områdestyret .	Dakkár njuolggadusaid galgá guovllustivra dohkkehit .
Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år av gangen med personlige varamedlemmer .	Jođiheaddji ja eará stivralahtut ja sidjiide persovnnalaš várrelahtut válljejuvvojit guovtti jahkái hávális .
Hvis særlige grunner tilsier det , kan Reindriftsstyret fastsette at styret skal ha inntil 11 medlemmer .	Jus leat erenoamáš ákkat , de sáhttá Boazodoallostivra mearridit ahte stivrras galget leat gitta 11 lahtu .
Hvis sterke grunner foreligger , kan Reindriftsstyret bestemme at en sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet , skal ha sterkere representasjon i styret enn det som følger av reglene i annet ledd .	Jus leat garra ákkat , de sáhttá Boazodoallostivra mearridit ahte geassesiiddas mii lea mihá stuorát go orohaga gaskamearálaš geassesiiddat , galgá leat stuorát ovddasteapmi stivrras go dat mii boahtá ovdan nuppi lađđasa mearrádusain .
Denne sommersiidaen kan imidlertid ikke ha flertall i styret .	Dán geassesiiddas almmotge ii sáhte leat eanetlohku stivrras .
Hvis utøverne i sommersiidaen ellers i året danner mindre vintersiidaer , kan lederne for siidaandelene i en vintersiida , eventuelt flere vintersiidaer sammen eller annen gruppering , kreve at styrevervet i distriktsstyret skal gå på omgang mellom vintersiidaene / grupper .	Jus geassesiidda boazoeaiggádat muđui jagis rátkkašit unnit dálvesiidan , de sáhttet dálvesiidda siidaosiid jođiheaddjit , dahje eanet dálvesiiddat ovttas dahje eará joavku , gáibidit ahte stivrasadji galgá leat vurrolaga dálvesiiddaid / joavkkuid gaskka .
Hvis distriktet svarer til en sommersiida , gjelder reglene i § 52 for valg av styre , likevel slik at et styre alltid skal opprettes .	Jus orohat lea seamma go geassesiidda , de gustojit § 52 mearrádusat stivrra válljema birra , muhto almmotge nu ahte stivra galgá juohke dáfus válljejuvvot .
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede .	Stivra lea mearridanválddálaš go unnimusat bealli stivralahtuin leat čoahkis .
Et distriktsstyre med færre enn tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmer møter .	Orohatstivra mas leat unnit go golbma lahtu , lea datte mearridanválddálaš dušše jus olles stivra lea čoahkis .
Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget .	Jus jienasteamis šaddet ovtta meari jienat , de mearrida jođiheaddji jietna .
§ 44 .	§ 44 .
Distriktsstyrets oppgaver og myndighet Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet .	Orohatstivrra doaibma ja váldi Orohatstivra ovddasta orohaga boazodoalloberoštumiid .
Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteressursene i distriktet i samsvar med lover og bruksregler .	Orohatstivrra doaibma lea fuolahit orohaga boazoguohtumiid lágaid ja doaibmanjuolggadusaid mielde .
Distriktsstyret kan blant annet inngå forlik , saksøke og saksøkes på vegne av reindriftsutøverne i distriktets felles anliggender .	Orohatstivra sáhttá earret eará dahkat soahpamuša , áššáskuhttit ja áššáskuhttojuvvot orohaga boazodolliid namas orohaga oktasaš áššiin .
Det gjelder også i saker som gjelder vern av arealer , selv om ikke alle utøvere er berørt .	Dat guoská maid eanangáhttenáššiide vaikko dat eai guoskkaše ge buot boazodolliide .
Dette er likevel ikke til hinder for at en siida eller reineier ivaretar egne særskilte interesser .	Dat almmotge ii hehtte ovttaskas siiddaid dahje boazoeaiggádiid fuolaheamis iežaset erenoamáš beroštumiid .
§ 45 .	§ 45 .
Fullmakt Distriktsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen med styrets sekretær eller sammen med ett av styremedlemmene fullmakt til å opptre på styrets vegne .	Fápmudus Orohatstivra sáhttá dihto áššiin addit stivrajođiheaddjái ovttas stivračálliin dahje ovttas eará stivralahtuin fápmudusa doaibmat stivrra ovddas .
§ 46 .	§ 46 .
Distriktskasse I hvert distrikt skal det være en distriktskasse .	Orohatkássa Juohke orohagas galgá leat orohatkássa .
Alle siidaandeler plikter å betale et årlig tilskudd til distriktskassen .	Buot siidaoasit leat geatnegasat máksit jahkásaš doarjaga orohatkássii .
Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet .	Orohatkássa galgá máksit orohatstivrra lahtuide buhtadusa barggu ovddas ja orohaga eará hálddašangoluid .
Tilskuddets størrelse beregnes pr. rein og fastsettes av distriktets årsmøte etter forslag fra distriktsstyret , jf. § 50 første ledd nr. 7 .	Doarjaga sturrodat rehkenasto boazologu mielde ja dan mearrida orohatjahkečoahkkin orohatstivrra evttohusa mielde , gč. § 50 vuosttaš lađđasa nr. 7 .
Distriktsstyret utregner tilskuddet for den enkelte siidaandel etter antall rein i siidaandelen , sytingsrein medregnet .	Orohatstivra rehkenastá juohke siidaoasi doarjaga siidaoasi boazologu mielde , oktan geahččobohccuiguin .
Vedtak om det tilskudd den enkelte siidaandelen skal betale , kan bringes inn for områdestyret , som kan endre vedtaket dersom tilskuddet ikke står i rimelig forhold til distriktets gjøremål .	Mearrádusa siidaoasi doarjaga birra sáhttá ovddidit guovllustivrii , mii sáhttá rievdadit mearrádusa jus doarjja ii leat govttolaš orohaga doaimmaid ektui .
Krav om slik overprøving må fremsettes innen åtte uker etter at siidaandelen mottok underretning om vedtaket om tilskuddet .	Diekkár mearrideami sáhttá siidaoassi gáibidit gávcci vahkku sisa maŋŋel go oaččui dieđu doarjjamearrádusa birra .
Dersom tilskuddet ikke betales , mister siidaandelen sin stemmerett inntil skyldig beløp er betalt .	Jus doarjja ii máksojuvvo , de massá siidaoassi iežas jienastanvuoigatvuođa dassážii go vealgi lea máksojuvvon .
Endelig vedtak om tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg .	Doarjaga loahpalaš mearrádus lea bággobearrama vuođđun .
§ 47 .	§ 47 .
Reindriftsfond I distriktet skal det være et reindriftsfond .	Boazodoallofoanda Orohagas galgá leat boazodoallofoanda .
Inn i fondet går : 1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiterettigheter o.a. .	Fondii manná : 1. buhtadus orohahkii guohtunvuoigatvuođaid bággolonisteami ovddas jna. .
2. erstatning til distriktet for skade , ulempe mv. .	2. buhtadus orohahkii vahágiid , hehttehusaid ovddas jna. .
3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon , 4. midler fra salg av rein uten lovlig merke , 5. avgift ved brudd på bruksregler , jf. § 77 , 6. andre midler som tilfaller distriktet .	3. doaibmalobi divat ( konsešuvdnadivat ) orohahkii bággolotnuma ovddas , 4. boahtu geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdimis , 5. doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat , gč. § 77 , 6. eará ruđat mat bohtet orohahkii .
Fondets midler forvaltes og disponeres av distriktsstyret etter vedtekter fastsatt i henhold til § 57 annet ledd nr. 5. § 48 .	Orohatstivra hálddaša ja mearrida foandda ruđaid njuolggadusaid mielde ásahuvvon § 57 nuppi lađđasa nr. 5 olis . § 48 .
Revisjon Årsmøtet velger revisor som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer .	Rehketdoallodárkkisteapmi Jahkečoahkkin vállje rehketdoallodárkkisteaddji mii galgá leat ámmátregistrerejuvvon dahje stáhtaautoriserejuvvon , lága mielde ođđajagemánu 15. b. 1999 nr 2 revišuvnna ja revisoraid birra .
Områdestyret kan godkjenne at det i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg på to , eventuelt tre medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet .	Guovllustivra sáhttá dohkkehit ahte ámmátrehketdoallodárkkisteaddji sadjái ásahuvvo dárkkistanlávdegoddi masa válljejuvvojit guokte dahje golbma lahtu orohaga jienastanvuoigatvuođalaččaid gaskkas .
Medlemmene må ikke være medlemmer av styret eller ha spesiell tilknytning til styremedlemmer .	Lahtut eai galgga ieža leat stivralahtut , ii ge sis galgga leat erenoamáš gullevašvuohta stivralahtuide .
§ 49 .	§ 49 .
Distriktsårsmøte Årsmøte skal holdes av reineierne i distriktet hvert år innen utgangen av juni måned .	Orohatjahkečoahkkin Orohaga boazoeaiggádat galget doallat jahkečoahkkima juohke jagi ovdal geassemánu loahpa .
Møtet sammenkalles på den måten som er vanlig i distriktet , med minst fire ukers varsel .	Čoahkkimii gohččojuvvo orohaga dábálaš vieru mielde , unnimusat njeallje vahkku ovdal jahkečoahkkima .
På årsmøtet har enhver reineier tale- og forslagsrett .	Jahkečoahkkimis lea juohke boazoeaiggádis ságastan- ja evttohanvuoigatvuohta .
Ved avstemninger er den enkelte siidaandel stemmeberettiget slik at hver siidaandel har fem stemmer .	Jienastemiin lea juohke siidaoasis jienastanvuoigatvuohta dainna lágiin ahte juohke siidaoasis leat vihtta jiena .
Lederen av siidaandelen bestemmer fordelingen av stemmene blant de andre reineierne i siidaandelen .	Buohtalas álggahanoasis leat guokte jiena . Siidaoasi jođiheaddji mearrida jienaid siidaoasi eará boazoeaiggádiidda .
Lederen må alltid selv beholde minst én stemme , eventuelt to stemmer hvis ektefeller eller samboere har felles ledelse av siidaandelen .	Jođiheaddjis galgá alddis leat unnimusat okta jietna , dahje unnimusat guokte jus náittosguimmežagat dahje ovttasássit ovttas jođiheaba siidaoasi .
Styrets årsmelding og regnskap , samt forslag til disponering av reindriftsfondets midler , skal sammen med saksliste for årsmøtet og eventuelt kandidat til ledervervet i styret sendes lederne av siidaandelene i distriktet senest fire uker før årsmøtet holdes .	Stivrra jahkedieđáhus ja rehketdoallu , ja evttohus boazodoallofoandda ruđaid geavaheapmái , jahkečoahkkináššelistu ja diehtu vejolaš jođiheaddjeevttohusa birra galget sáddejuvvot orohaga siidaosiid jođiheddjiide unnimusat njeallje vahkku ovdal jahkečoahkkima .
Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet .	Jahkečoahkkima jođiha čoahkkinjođiheaddji man jahkečoahkkin vállje .
Møtet er lukket , med mindre årsmøtet selv bestemmer noe annet .	Ðoahkkin lea gitta čoahkkin , jus jahkečoahkkin ii mearrideažžá eará .
For årsmøteforhandlingene og valg skal det føres en protokoll , som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to møtedeltagere som er valgt til det .	Jahkečoahkkinšiehtadallamiin ja válljemiin galgá čállot beavdegirji , mii lohkkojuvvo buohkaide čoahkkima loahpas ja man guokte dasa válljejuvvon čoahkkinoasseváldi vuolláičálliba .
§ 50 .	§ 50 .
Distriktsårsmøtets saker og myndighet Årsmøtet skal : 1. avgi uttalelse til distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap 2. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til bruksregler , jf. § 57 3. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til distriktsplan , jf. § 62 4. velge leder for distriktsstyret etter § 43 5. fastsette regler for valg av styremedlemmer iht. § 43 annet ledd 6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret 7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen , jf. § 46 8. velge revisor , eventuelt revisjonsutvalg , jf. § 48 9. avgi uttalelse i saker som noen med møterett på årsmøtet , senest en uke før årsmøtet ved henvendelse til distriktsstyret , har krevd behandlet 10. avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av distriktsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet .	Orohatjahkečoahkkima áššit ja váldi Jahkečoahkkin galgá : 1. addit cealkámuša orohatstivrra jahkedieđáhussii ja mearridit jahkerehketdoalu 2. addit cealkámuša orohatstivrra evttohan doaibmanjuolggadusaide , gč. § 57 3. addit cealkámuša orohatstivrra evttohan orohatplánii , gč. § 62 4. válljet orohatstivrra ovdaolbmo § 43 mielde 5. mearridit orohatstivrra válljema njuolggadusaid § 43 nuppi lađđasa mielde 6. mearridit orohatstivrra lahtuide buhtadusa barggu ovddas 7. mearridit orohatkássii doarjaga bohcco nammii , gč. § 46 8. válljet rehketdoallodárkkisteaddji ( revisora ) , dahje dárkkistanlávdegotti , gč. § 48 9. addit cealkámuša áššái man soames , geas lea vuoigatvuohta boahtit jahkečoahkkimii , lea unnimusat vahkku ovdal jahkečoahkkima ovddidan orohatstivrii ja gáibidan gieđahallot 10. addit cealkámuša eará áššiide maid orohatstivra ovddida ja maidda bivdá jahkečoahkkimis cealkámuša .
I saker der årsmøtet har uttalerett , er uttalelsen veiledende og ikke bindende for styret .	Áššiin main jahkečoahkkimis lea cealkinvuoigatvuohta , lea cealkámuš čujuheaddjin stivrii , muhto ii geatnegahtti .
Årsmeldingen skal sendes områdestyret .	Jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot guovllustivrii .
Departementet gir nærmere regler om innholdet i årsmeldingen .	Departemeanta addá dárkilet njuolggadusaid jahkedieđáhusa sisdoalu birra .
II .	II .
Siida § 51 .	Siida § 51 .
Siida Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer .	Siida Dán lágas mearkkaša siida joavkku mas leat boazoeaiggádat mat doaimmahit boazodoalu ovttas dihto eatnamiin .
Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida .	Dát láhka earuha geassesiidda ja dálvesiidda .
En sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene .	Geassesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin geasse- ja čakčaguohtumiin .
En vintersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene .	Dálvesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin dálve- ja giđđaguohtumiin .
§ 52 .	§ 52 .
Sommersiidastyre I sommersiidaen skal det velges et styre som skal ha ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen , som slakteanlegg , gjerder o.l. .	Geassesiidastivra Geassesiidii galgá válljejuvvot stivra man ovddasvástádus lea lágidit dilálašvuođaid oktasaš doaimmaide ja hálddašit siidda oktasaš rusttegiid , nugo njuovvanrusttegiid , gárddiid , áiddiid jna. .
Styret velges av siidaårsmøtet .	Siidda jahkečoahkkin vállje stivrra .
Årsmøtet kan vedta at det ikke skal velges styre for siidaen , jf. § 53 annet ledd .	Jahkečoahkkin sáhttá mearridit ahte siidii ii válljejuvvo stivra , gč. § 53 nuppi lađđasa .
§ 53 .	§ 53 .
Årsmøte i sommersiidaen I sommersiidaer skal det holdes årsmøte hvert år innen utgangen av mai måned .	Geassesiidda jahkečoahkkin Geassesiida galgá doallat jahkečoahkkima juohke jagi ovdal miessemánu loahpa .
Alle som har rein i siidaen , har rett til å være til stede på årsmøtet med tale- og forslagsrett .	Buohkain geain leat bohccot siiddas , lea vuoigatvuohta searvat jahkečoahkkimii ságastan- ja evttohanvuoigatvuođain .
Stemmeberettiget er den enkelte siidaandel .	Jienastanvuoigatvuohta lea siidaosiin .
Bestemmelsene i § 49 annet ledd gjelder tilsvarende .	§ 49 nuppi lađđasa mearrádusat gustojit dán dáfus .
Er det ikke eget styre i sommersiidaen , må årsmøtet velge en person som skal være kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret .	Jus geassesiiddas ii leat sierra stivra , de ferte jahkečoahkkin válljet muhtuma siidda olbmuin leat gulahallanolmmožin siidda ja orohatstivrra gaskka .
Vedkommende har ansvaret for å sammenkalle til årsmøte .	Lea su geatnegasvuohta gohččut jahkečoahkkimii .
§ 54 .	§ 54 .
Siidaårsmøtets saker og myndighet Årsmøtet skal : 1. velge siidastyre etter § 52 2. velge kandidat til distriktsstyret etter § 43 3. fastsette tilskuddet til siidakassen , jf. § 55 4. fastsette regler for siidakassen , jf. § 55 5. fastsette regler for siidafondet , jf. § 56 første ledd 6. velge revisor , jf. § 56 annet ledd 7. velge kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd . Årsmøtet kan gjennom vedtekter bestemme at en eller flere av de bestemmelser som gjelder for årsmøtet i distriktet , jf. § 50 , også skal gjelde for siidaårsmøtet .	Siidajahkečoahkkima áššit ja váldi Jahkečoahkkin galgá : 1. válljet siidastivrra § 52 mielde 2. válljet evttohasa orohatstivrii § 43 mielde 3. mearridit doarjaga siidakássii , gč. § 55 4. mearridit siidakássa njuolggadusaid , gč. § 55 5. mearridit siidafoandda njuolggadusaid , gč. § 56 vuosttaš lađđasa 6. válljet rehketdoallodárkkisteaddji ( revisora ) , gč. § 56 nuppi lađđasa 7. válljet gulahallanolbmo , gč. § 53 nuppi lađđasa Jahkečoahkkin sáhttá njuolggadusaid bokte mearridit ahte okta dahje eanet mearrádusat mat gustojit orohatjahkečoahkkimii , gč. § 50 , maiddái galget gustot siidajahkečoahkkimii .
§ 55 .	§ 55 .
Siidakasse Er siidastyre valgt i henhold til § 52 , skal det også opprettes en siidakasse .	Siidakássa Jus lea válljejuvvon siidastivra § 52 mielde , de galgá maiddái ásahuvvot siidakássa .
Er det ikke eget styre i siidaen , kan årsmøtet vedta at det skal opprettes en siidakasse som forvaltes av kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd .	Jus geassesiiddas ii leat sierra stivra , de sáhttá jahkečoahkkin mearridit ahte ásahuvvo siidakássa man gulahallanolmmoš hálddaša , gč. § 53 nuppi lađđasa .
Det skal utarbeides regler for bruk av siidakassen .	Siidakássa geavaheapmái galget ráhkaduvvot njuolggadusat .
Reglene i § 46 første til tredje ledd gjelder tilsvarende .	§ 46 njuolggadusat vuosttaš lađđasis gitta goalmmát lađđasii gustojit dán dáfus .
Enhver leder av en siidaandel kan kreve at kassen skal gjennomgås av en revisor etter reglene i § 56 annet ledd .	Juohke siidaoasi jođiheaddji sáhttá gáibidit ahte rehketdoallodárkkisteaddji dárkkista orohatkássa § 56 nuppi lađđasa mearrádusaid mielde .
§ 56 .	§ 56 .
Siidafond Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47 , skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen , og det skal utarbeides regler for bruk av fondets midler .	Siidafoanda Jus siidii bohtet ruđat nugo namuhuvvon §:s 47 , de galgá ásahuvvot boazodoallofoanda siidii , ja galget ráhkaduvvot njuolggadusat foandda ruđa geavaheapmái .
Fondets vedtekter skal godkjennes av områdestyret .	Guovllustivra galgá dohkkehit foandda njuolggadusaid .
31	31
Årsmøtet i siidaen velger revisor etter reglene i § 48 til revisjon av fondet .	Siidda jahkečoahkkin vállje § 48 mearrádusaid mielde rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit foandda .
Er det ikke eget årsmøte i siidaen , velges revisor ved enighet mellom lederne av siidaandelene .	Jus siiddas ii leat sierra jahkečoahkkin , de válljejuvvo rehketdoallodárkkisteaddji siidaosiid jođiheddjiid soahpama mielde .
Utpeker ikke siidaen en egen revisor , skal siidafondet kontrolleres av distriktets revisor .	Jus siida ieš ii nammat rehketdoallodárkkisteaddji , de galgá orohaga rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit siidafoandda .
Kapittel 7 . Bruksregler i distriktet .	Kapihtal 7 Orohaga doaibmanjuolggadusat .
Distriktsplan § 57 .	Orohatplána § 57 .
Bruksregler Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser .	Doaibmanjuolggadusat Orohaga resurssaid hálddašeapmái ja geavaheapmái galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat .
Bruksreglene må ikke stride mot loven her .	Doaibmanjuolggadusat eai galgga rihkkut dán lága .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser og inneholde nærmere regler om : 1. beitebruk , jf. § 59 2. reintall , jf. § 60 3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg 4. bruk av motorisert kjøretøy 5. disponering av reindriftsfond , jf. § 47 6. forvaltning av distriktets øvrige midler 7. fordeling av arbeidsplikter og investeringer 8. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler .	Doaibmanjuolggadusat galget sihkkarastit orohaga guohtumiid ekologalaččat guoddi geavaheami ja sisttisdoallat dárkilet mearrádusaid dáid birra : 1. guohtungeavaheami birra , gč. § 59 2. boazologu birra , gč. § 60 3. gárddiid , áiddiid ja eará oktasaš rusttegiid geavaheami ja máŧasdoallama birra 4. mohtorfievrruid geavaheami birra 5. boazodoallofoandda geavaheami birra , gč. § 47 6. orohaga eará opmodaga hálddašeami birra 7. bargogeatnegasvuođaid ja investeremiid juogu birra 8. eará áššiid birra maid lea vuogas čielggadit orohaga doaibmanjuolggadusain .
Der det er påkrevet , kan områdestyret pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt i første ledd .	Dalle go lea dárbbašlaš , de sáhttá guovllustivra gohččut guokte dahjet eanet orohagaid ráhkadit oktasaš doaibmanjuolggadusaid ovtta dahje eanet áššiin mat leat vuosttaš lađđasis namuhuvvon .
§ 58 .	§ 58 .
Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal godkjennes av områdestyret .	Doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi ja dohkkeheapmi Orohatstivra ráhkada doaibmanjuolggadusaid ja daid galgá guovllustivra dohkkehit .
Områdestyrets behandling skal , foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av bruksregler er fulgt , også omfatte en vurdering av om bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift i distriktet .	Guovllustivra galgá , lassin dasa go dárkkistit ahte lága mearrádusat doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami birra leat čuvvojuvvon , maiddái árvvoštallat addet go doaibmanjuolggadusat vuođu doaimmahit ekologalaččat guoddevaš boazodoalu orohagas .
Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer .	Guohtungeavaheami njuolggadusat § 59 mielde galget ráhkaduvvot ovttasráđiid orohaga siiddaiguin .
Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 60 .	Seammaládje lea boazologu mearridemiin § 60 mielde .
Før bruksreglene sendes områdestyret til godkjennelse , skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte .	Ovdal go doaibmanjuolggadusat sáddejuvvojit guovllustivrii dohkkeheapmái , de galgá evttohus leat gieđahallon orohaga jahkečoahkkimis .
Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet .	Evttohus galgá sáddejuvvot orohaga siidaosiid jođiheddjiide unnimusat guokte mánu ovdal jahkečoahkkima .
Uttalelser som kommer inn på årsmøtet , sendes områdestyret sammen med utkast til bruksregler .	Cealkámušat mat bohtet jahkečoahkkimis , sáddejuvvojit guovllustivrii oktan evttohuvvon doaibmanjuolggadusaiguin .
Hvis områdestyret ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene , skal reindriftsagronomen bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran .	Jus guovllustivra ii dohkket evttohuvvon doaibmanjuolggadusaid , de galgá boazodoalloagronoma veahkehit orohaga ráhkadit ođđa evttohusa mii gieđahallo dás ovdalis namuhuvvon vuogi mielde .
Områdestyret skal , hvis dette ikke fører frem , utarbeide bruksregler for distriktet .	Jus dát ii lihkostuva , de galgá guovllustivra ráhkadit orohahkii doaibmanjuolggadusaid .
Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det , eller hvis områdestyret forlanger det , skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran .	Jus eanetlohku orohaga jahkečoahkkimis dan gáibida , dahje jus guovllustivra gáibida , de galget ráhkaduvvot ođđa doaibmanjuolggadusat dás ovdalis namuhuvvon vuogi mielde .
Reintallet for den enkelte siida , jf. § 60 , skal forelegges for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning .	Iešguđetge siidda boazolohku galgá § 60 vuođul ovddiduvvot Boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái .
§ 59 .	§ 59 .
Beitebruk Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter , herunder kalvingsland , flyttleier og paringsområder .	Guohtungeavaheapmi Guohtungeavaheami njuolggadusaid bokte galget orohaga boazoeaiggádiidda sihkkarastojuvvot dárbbašlaš guohtumat , dás maiddái guottetbáikkit , johtingeainnut ja ragatbáikkit .
Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner .	Njuolggadusat galget vuhtii váldit buori boazodoalu vuođđojurdagiid sámi árbevieruid ja dábiid mielde .
Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger .	Guohtungeavaheami njuolggadusat galget vuhtii váldit etnamiid árbevirolaš geavaheami ja ovddidit ulbmillaš doaibmaortnegiid .
Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag .	Guohtungeavaheami njuolggadusat eai galgga leat vuostálaga siidda vuoigatvuođaiguin mat leat erenoamáš riektevuođu olis ásahuvvon .
Det skal fastsettes regler om beitetid , med mindre slike er fastsatt av områdestyret i medhold av § 61 .	Galget mearriduvvot njuolggadusat guohtunáiggiid birra , jus guovllustivra ii leačča daid mearridan § 61 olis .
Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av områdestyret .	Siidaoasi jođiheaddji sáhttá ovddidit guohtungeavaheami njuolggadusaid eananjuohkindiggái guđa mánu sisa maŋŋel go guovllustivra lea daid dohkkehan .
Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte , eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag , kan settes til side av jordskifteretten .	Eananjuohkindiggi sáhttá duššindahkat guohtungeavaheami njuolggadusaid mat leat soapmásii govttoheamit , dahje rihkkot vuoigatvuođaid mat leat erenoamáš riektevuođu olis ásahuvvon .
Områdestyret kan , når sterke grunner taler for det , gi dispensasjon fra beitebruksreglene .	Jus leat garra ákkat , de sáhttá guovllustivra sierralobi ( dispensašuvnna ) bokte ložžet guohtungeavaheami njuolggadusaid .
Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak som nevnt i kapittel 11. § 60 .	Guohtungeavaheami njuolggadusaid rihkkun sáhttá gieđahallojuvvot 11. kapihttala njuolggadusaid mielde . § 60 .
Reintall I bruksreglene , jf. § 57 , skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida .	Boazolohku Doaibmanjuolggadusain , gč. § 57 , galgá mearriduvvot bajimus boazolohku juohke geassesiidii .
Reintallet skal fastsettes ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Boazolohku mearriduvvo daid eatnamiid ektui mat iešguđege siiddas leat .
Det skal i bruksreglene gjøres nærmere rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet .	Doaibmanjuolggadusain galgá dárkileappot čilget doaibma- ja guohtundilálašvuođalaš beliid mat leat mearriduvvon boazologu vuođđun .
Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene , kan det også fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene .	Jus lea dárbbašlaš olahan dihte bealuštahtti dálveguohtuma , de sáhttá maiddái mearriduvvot boazolohku iešguđet dálvesiiddaide .
En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det fastsettes et eget reintall for dem .	Dálvesiida dahje eará čoahkkádus sáhttá bivdit alcces mearriduvvot boazologu .
Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd , skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan .	Jus siidda boazolohku lea alit go boazolohku mii lea mearriduvvon vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde , de galgá siida ráhkadit unnidanplána .
Dersom siidaen ikke gjør dette , eller ikke klarer å gjennomføre planen , skal hver siidaandel redusere det overskytende antall forholdsmessig .	Jus siida ii daga dan , dahje ii nagot čađahit plána , de galgá juohke siidaoassi unnidit badjelmearálaš boazologu gorrelogu mielde .
Reindriftsstyret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres .	Lea Boazodoallostivrra ovddasvástádus ahte diekkár unnideapmi čađahuvvo .
Det skal settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomføring av reintallsreduksjon .	Galget mearriduvvot áigemearit plánaid ráhkadeami ja boazologu unnideami hárrái .
Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel .	Sáhttá mearriduvvot alimus boazolohku juohke siidaoassái .
En reduksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen , først reduserer ned til det fastsatte reintallet .	Siidda boazologu vuolideapmi goalmmát lađđasa mielde galgá dalle dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte siidaoasit main lea alit boazolohku go dat mii lea mearriduvvon siidaoassái , vuos vuolidit mearriduvvon lohkui .
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om fastsettelse av reintall .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bokte mearridit dievasmahtti njuolggadusaid boazologu mearrideami hárrái .
Slik forskrift kan avgrenses til å gjelde ett eller flere reinbeitedistrikter eller ett eller flere reinbeiteområder .	Diekkár njuolggadusat sáhttet ráddjejuvvot guoskat ovtta dahje eanet orohagaide dahje ovtta dahje eanet boazodoalloguovlluide .
§ 61 .	§ 61 .
Beitetider Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene , kan områdestyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene .	Guohtunáiggit Go lea dárbbašlaš áigodatguohtumiid gáhttema dihte , de sáhttá guovllustivra mearridit iešguđet áigodatguohtumiidda guohtunáiggiid .
Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk ikke oppholder seg på beiteområder i strid med disse reglene .	Siidaoasi jođiheaddji galgá fuolahit ahte sin ealu bohccot eai leat guohtuneatnamiin dáid mearrádusaid vuostá .
Der forholdene gjør det nødvendig , kan beitetidene fravikes etter tillatelse av reindriftsagronomen .	Go dilálašvuođat dahket dárbbašlažžan , de sáhttá boazodoalloagronoma ložžet guohtunáiggiid .
Det gjelder også beitetider fastsatt etter § 59 .	Dat guoská maiddái guohtunáiggiide mearriduvvon § 59 mielde .
Dispensasjon fra beitetidene utover fire uker gis av områdestyret .	Guohtunáiggiid ložžema eambbo go njealji vahkkui mearrida guovllustivra .
§ 62 .	§ 62 .
Distriktsplaner Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planlegging .	Orohatplánat Orohatstivra galgá ráhkadit orohatplána mas galget leat orohaga doaimmaid birra dieđut mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis .
Distriktsplanen skal inneholde : 1. angivelse av flyttemønstre i distriktet 2. oversikt over årstidsbeiter , kalvingsland o.l. .	Orohatplánas galgá : 1. čilget orohaga johtinvieruid 2. muitalit áigodatguohtumiid , guottetbáikkiid jna. .
3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler , herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet , samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy .	3. muitalit makkár dárbbašlaš fievrrut leat , maiddái guđiid meahccefievrruid orohat geavaha ja vejolaš áigeráddjejuvvon helikoptera dahje eará áibmofievrru geavaheami .
Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen 4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art , og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art 5. eventuell inndeling i beitesoner . Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige opplysninger for utarbeidelse av planen .	Plánas galget maiddái bievlavuodjinnjuolggadusat boahtit ovdan 4. muitalit buot bistevaš áiddiid ja rusttegiid , ja dan muddui go vejolaš maiddái gaskaboddosaš áiddiid ja rusttegiid 5. čilget vejolaš johtolatjuogu ( guohtunguovlojuogu ) Siidaoasi jođiheaddji lea geatnegas addit plána ráhkadeapmái dárbbašlaš dieđuid .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann bør orienteres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas .	Suohkaniidda / gielddaide fylkkagildii ja fylkkamánnái berre dieđihit plánabarggu birra ja daidda galgá plána váldosisdoallu almmuhuvvot ovdal go dat mearriduvvo .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann , samt berørte nabodistrikter , skal få tilsendt den vedtatte planen .	Mearriduvvon plána galgá sáddejuvvot suohkaniidda / gielddaide fylkkagildii ja fylkkamánnái , ja guoskevaš ránnjáorohagaide .
Planen skal også sendes til områdestyret .	Plána galgá maiddái sáddejuvvot guovllustivrii .
Kapittel 8 . Forholdet til annen bruk § 63 .	Kapihtal 8 Oktavuohta eará geavaheapmái § 63 .
Utnytting av eiendom i reinbeiteområde Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov .	Opmodaga geavaheapmi boazodoalloguovlluin Eananeaiggát dahje son geas lea geavahanvuoigatvuohta , ii galgga geavahit iežas eatnama boazodoalloguovllus man ge ládje mii lea mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui mii doaimmahuvvo dán lága mielde .
Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk , skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål .	Ovddit cealkka ii datte hehtte eatnama dábálaš geavaheami eanandollui , vuovdedollui dahje duovdagiid eará geavaheami eanandoalloulbmiliidda .
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk , skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre .	Ovdal go álggahuvvo dakkár doaibma mii sáhttá šaddat mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui , de galgá dat dieđihuvvot guoskevaš orohatstivrii .
Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting .	Diehtu galgá addojuvvot maŋemusta golbma vahkku ovdal go lea jurdda álggahit .
Om varsel ikke er gitt , eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd , kan områdestyret nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken .	Jus diehtu ii leat addojuvvon , dahje bealit eai soaba dan alde gusto go vuosttaš lađđasa mearrádus doibmii , de sáhttá guovllustivra gieldit álggaheami dassážii go soahpamuš lea dahkkon dahje eananjuohkindiggi lea gieđahallan ášši .
Spørsmål om et tiltak kommer i strid med første ledd , kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten .	Gažaldat , šaddá go doaibma vuostálaga vuosttaš lađđasa mearrádusain , sáhttá ovdalgihtii čilgejuvvot eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres .	Árvvošteapmi sáhttá maiddái mearridit movt ja makkár eavttuiguin doaibma sáhttá čađahuvvot .
Skjønn kan kreves av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen .	Árvvošteami dollojuvvot sáhttá gáibidit son guhte áigu doaimma álggahit dahje orohatstivra orohatovdaolbmo bokte .
Er distriktsstyre ikke opprettet , kan skjønn kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket .	Jus orohatstivra ii leat ásahuvvon , de sáhttá boazodoalli dan orohagas masa doaibma gártá guoskat gáibidit árvvošteami dollojuvvot .
§ 64 .	§ 64 .
Opptaing av reinlav Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av reinlav i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødvendig av hensyn til reindriften .	Jeagelbordin ( jeageldoahpun ) Gonagas sáhttá láhkaásahusaid bokte heivehit jeagelbordima boazoorohagain ja sáhttá dárkileappot ráddjejuvvon guovllus áibbas gieldit jeagelbordima , jus nu adnojuvvo dárbbašlažžan boazodoalu vuhtii váldima dihte .
§ 65 .	§ 65 .
Ferdsel i område hvor rein beiter De som ferdes i område hvor rein beiter , plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting , flytting mv. .	Johtaleapmi guovlluin gos bohccot guhtot Juohkehaš guhte johtala guovlluin gos bohccot guhtot , lea geatnegas geavahit iežas fuolalašvuođain ja várrogasvuođain nu ahte dárbbašmeahttumit ii ráfehuhte ii ge gavdnje bohccuid mat leat guohtume , johtime jna. .
Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid , kalving , merking , skilling og slakting .	Erenoamáš fuolalaš galgá leat ragatáigge , guottetáigge , mearkun- , rátkkašan- ja njuovadanáigge .
Områdestyret kan , etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i området , stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement , idrettsstevne , jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften .	Guovllustivra sáhttá , guoskevaš orohatstivrra dahje guovllu boazoeaiggádiid ávžžuhusa mielde , bidjat eavttuid dahje dihto áigái áibbas gieldit stuorát lágidemiid , valáštallamiid , bivdobeanageahččalemiid dahje sullasaš doaimmaid mat sáhttet leat erenoamáš vahágin boazodollui .
Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt .	Mearrádus galgá gustot dihto mearriduvvon guovllus ii ge sáhte dahkkot ovdal go eananeaiggát ja suohkan leat oainnuideaset cealkán .
Gjelder vedtaket et konkret arrangement , skal også arrangør høres .	Jus mearrádus gusto dihto lágideapmái , de galgá maiddái lágideaddji beassat oainnus cealkit .
§ 66 .	§ 66 .
Hunder Om sikring av hund , opptak av løs hund , avliving av hund , reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven .	Beatnagat Beatnaga sihkkarastima , luovosbeatnaga gitta váldima , beatnaga heakkahuhttima , reakšuvnnaid hárrái beanahálddašeaddji vuostá jna. gusto beanaláhka .
Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge for en å yte erstatning for skade som hunden volder på tamrein og for utgifter og ulemper som påføres reineieren ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig opphold eller flytting , uten hensyn til skyld .	Beanaeaiggát ja beatnaga hálddašeaddji leaba geatnegasat nubbi nuppi ovddas máksit buhtadusa vahága ovddas maid beana dagaha bohccuide ja goluid ja hehttehusaid ovddas mat boazoeaiggádii gárttažet go beana lágahemet oaguha dahje gavdnje bohccuid mat lobálaččat leat orrume dahje johtime , geahčakeahttá siva .
Kapittel 9 . Ansvar for skade .	Kapihtal 9 Ovddasvástádus vahágiid ovddas .
Skjønn § 67 .	Árvvoštus § 67 .
Objektivt og felles ansvar Med de unntak som er fastsatt i denne lov , er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld .	Objektiivvalaš ja oktasaš ovddasvástádus Earret dán lága čuoldimiid , de lea boazoeaiggádis ovddasvástádus vahága ovddas maid boazu dagaha , geahčakeahttá siva .
For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt , er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en .	Vahága ovddas maid boazu dagaha orohaga siskkobealde , lea buot orohaga boazodolliin ovddasvástádus buohkaid ovddas ja buohkain ovtta ovddas .
Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere som utøver reindrift i nærliggende distrikt , er de reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte .	Jus olggobealde orohaga leat vahága dagahan bohccot mat navdojuvvojit gullat eaiggádiidda mat doaimmahit boazodoalu orohagas das lahka , de lea dán orohaga boazodolliin seamma ládje nuppis nuppi ovddas ovddasvástádus sin ektui geat leat vahága gillán .
Kongen kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde .	Gonagas sáhttá ráddjet man guhkás olggobeallái orohaga dakkár solidáralaš ovddasvástádus galgá gustot .
For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8 , jf. fjellova § 17 , utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt , er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme , ansvarlig en for alle og alle for en .	Vahága ovddas maid dakkár olbmuid bohccot dagahit geat § 8 vuođul , gč. várrelága § 17 , doaimmahit boazodoalu olggobealde boazodoalloguovllu , leat sii guđet doaimmahit boazodoalu dan guovllus gosa vahágahtti bohccot navdojuvvojit gullat , ovddasvástideaddjin okta buohkaid ovddas ja buohkat ovtta ovddas .
Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeitedistrikt v / lederen eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden .	Buhtadus vahága ovddas nuppi lađđasa vuođul sáhttá gáibiduvvot guoskevaš orohagas ovdaolbmo bokte dahje njuolga daid bohccuid eaiggádis , mat leat dagahan vahága .
Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret , skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hvor mange rein hver enkelt reineier har , men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden , ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen .	Buhtadus mii gáibiduvvo orohagas orohatstivrra bokte , galgá orohaga jahkečoahkkin livdnet boazoeaiggádiidda guđege boazologu ektui , muhto fal nu ahte boazoeaiggádat geat duođaštit ahte sin bohccot eai leat leamaš mielde vahága dahkamis , eai leat geatnegasat máksit maidege vahágis .
Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg .	Livdnejuvvon buhtadusmáksu lea bággobearrama vuođđun .
Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden , kan regress gjøres gjeldende overfor dette distriktet i samsvar med reglene i denne paragraf .	Jus duođaštuvvo ahte leat eará orohaga bohccot dagahan vahága dahje leat leamaš mielde vahága dagaheamis , de sáhttá dán paragráfa mearrádusaid olis gáibiduvvot dan orohagas máksu ruovttoluotta ( regressa ) .
§ 68 .	§ 68 .
Unntak fra det objektive ansvaret Bestemmelsene i § 67 om erstatningsansvar uten hensyn til skyld gjelder ikke for skade som voldes under lovlig flytting , opphold eller beiting på flyttlei eller beiteområde i fjell eller utmark som nevnt i § 19 dersom det ikke er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som må anses som en påregnelig følge av en rasjonell og forsvarlig drift , eksempelvis fordi adgangen til reinbeite mv. er brukt på en slik måte at en grunneier eller bruksberettiget er blitt særskilt belastet på bufebeite eller skog .	Objektiiva ovddasvástádusas čuoldin § 67 mearrádusat buhttenovddasvástádusa birra geahčakeahttá siva eai gusto vahágiidda mat šattažet lobálaš johtima geažil , bisáneami dahje guohtuma geažil johtolagaid alde dahje guohtuneatnamiin váriin dahje duovdagiin mat leat namuhuvvon §:s 19 jus ii leačča šaddan mearkkašahtti stuorát vahát go mii adnojuvvo dábálažžan ulbmillaš ja dohkálaš doalus , dego omd. jus guohtunlohpi jna. lea adnojuvvon dainnalágiin ahte boazodoallu lea muhtun eananeaiggáda dahje vuoigatvuođalaš geavaheaddji oapmeláidumiidda dahje vuovdái sierranassii čuohcan .
Bestemmelsene i § 67 om ansvar uten hensyn til skyld gjelder heller ikke for skade som rein under ellers lovlig opphold volder på avskåren avling dersom ikke avlingen er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen forsvarlig måte .	§ 67 mearrádusat ovddasvástádusa birra geahčakeahttá siva eai gusto vahágiidda ge maid boazu lobálaš orodettiin dagaš láddjejuvvon šaddui jus šaddu ii leat áidojuvvon áiddiin mii doallá bohcco , dahje eará ládje dohkálaččat suodjaluvvon .
§ 69 .	§ 69 .
Gjerdeskjønn I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar .	Áideárvvoštus Jus eará ládje ii sohppojuvvo dan hárrái , de sáhttá orohagas sihke orohatstivra ja ovttaskas boazoeaiggát oažžut eananjuohkindikki árvvošteami bokte čielggaduvvot galgá go boazoeaiggát beassat hukset áiddi mii lea veahkkin sutnje ollašuhttit doallogeatnegasvuođa dahje mii gáhtte su buhttenovddasvástádusain .
Jordskifteretten skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres .	Eananjuohkindiggi galgá dalle maiddái mearridit gokko áidi galgá ceggejuvvot ja movt dat galgá huksejuvvot .
Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket .	Eananjuohkindiggi sáhttá maiddái bidjat guoskevaš eananeaiggáda ala govttolaš oasi huksengoluin ja áiddi divondangoluin maŋit áiggiid , dan ektui movt eananeaiggát bealistis gártá atnit ávkki áiddis .
På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og i § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne .	Seammaládje sáhttá eananeaiggát oažžut eananjuohkindikki árvvošteami mearridit berre go oassi diekkár áiddi huksema goluin mii lea namuhuvvon §:s 19 ja § 68 nuppi lađđasis biddjojuvvot boazoeaiggádiid ala .
§ 70 .	§ 70 .
Erstatningsskjønn I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren eller distriktsstyret ved lederen , avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten eller tingretten .	Buhtadusárvvoštus Jus ii leat ovttamielalašvuohta man boazoeaiggát dahje orohatstivra ovdaolbmo bokte lea čálalaččat duođaštan , de mearriduvvo buhtadusgáibádus vahága ovddas maid bohccot leat dagahan , eananjuohkindikki dahje diggerievtti árvvošteami bokte .
Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig .	Gáibádus doallat árvvošteami galgá ovddiduvvot jođáneamos lági mielde .
I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen , skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse .	Árvvošteami gáibádusas galget addojuvvot nu dárkilis dieđut go vejolaš áiggi birra ja saji birra goas ja gos vahát lea dahkkojuvvon , vahága šlája birra ja viidodaga ja buhtadusgáibádusa sturrodaga birra .
Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den reinen som har gjort skaden .	Jus lea vejolaš , de berrejit maiddái addojuvvot dakkár dieđut main sáhttá leat ávki go galgá gávnnahit geasa gullet bohccot mat vahága leat dagahan .
Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis .	Vejolaš vihtanat ja eará duođaštusat berrejit maiddái dieđihuvvot .
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet .	Dikki jođiheaddji galgá farggamusat mannat geahčadit vahága go árvvošteami gáibádus lea ovddiduvvon .
Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderinger .	Geahčadeamis galget guoskevaš suohkana ja boazodoallohálddahusa ovddasteaddjit leat mielde dikki jođiheaddjái fágalaš árvvoštallanveahkkin .
Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med , foruten den som har krevd skjønnet .	Jus vejolaš de galgá maiddái guoskevaš orohaga ovdaolmmoš leat mielde , ja maiddái son guhte lea árvvošteami gáibidan .
Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av reinen , kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget tiltak .	Jus lea čielggas ahte ii leat dáhpáhuvvan vahát bohccuid geažil , de sáhttá dikki jođiheaddji iežas válddiin hilgut árvvošteami gáibádusa .
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig .	Árvvošteapmi galgá ovddiduvvot nu fargga go vejolaš .
Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt , skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet .	Jus vahága leat dahkan bohccot mat navdojuvvojit gullat dihto orohahkii , de galgá orohatstivra ovdaolbmo bokte álo gohččojuvvot árvvošteapmái .
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig ordning .	Árvvošteami jođiheaddji sáhttá juohke dásis áššemeannudeamis geahččalit áššebeliid soabahit joksan várás soabatlaš čovdosa .
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet .	Árvvošteamis galgá guorahallot leat go bohccot dagahan vahága ja lea go vahát dakkár ahte sáhttá buhtadusa gáibidit ja jus nu , de mearridit vahága árvvu ja mearridit buhtadusmávssu .
Kapittel 10 . Myndighetsorganer § 71 .	Kapihtal 10 Váldeásahusat § 71 .
Reindriftsstyret Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen og tre medlemmer med varamedlemmeroppnevnes av Sametinget .	Boazodoallostivra Nammaduvvo Boazodoallostivra mas leat čieža lahtu ja persovnnalaš várrelahtut , geain Gonagas nammada njeallje lahtu ja várrelahtuid ja Sámediggi golbma lahtu ja várrelahtuid .
Reindriftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsadministrasjonen , reinforskningen og rettledningstjenesten , og skal behandle de saker som følger av loven her samt etter Kongens nærmere bestemmelser .	Boazodoallostivra lea guovddáš boazodoallohálddahusa , boazodutkamiid ja bagadanbálvalusa fágalaš ráđđeaddi , ja galgá gieđahallat áššiid mat čuvvot dán lága ja Gonagasa addin dárkilet mearrádusaid olis .
Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet .	Boazodoallostivrra doaibmaviidodat sáhttá gáržžiduvvot fátmmastit duššefal boazodoalu mii doaimmahuvvo sámi boazodoalloguovllus .
Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling , allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring , og mest mulig lik representasjon av begge kjønn .	Go Boazodoallostivrii nammada lahtuid de galgá deattuhit govttolaš ovddasteami iešguđet guovlluin , viiddis fágalaš duogáža ja servodathárjáneami , ja nu ovtta meari olbmuid goappá nai sohkabealis go vejolaš .
Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde .	Stivrra lahtuid gaskkas galget leat beaivválaš bargi boazodoallit boazodoalloguovlluin .
Reindriftens organisasjoner har forslagsrett .	Boazoealáhusa organisašuvnnain lea evttohanvuoigatvuohta .
Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver , myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen .	Gonagas addá dárkilet mearrádusaid Boazodoallostivrra doaimma , válddi ja bargoortnega birra .
§ 72 .	§ 72 .
Områdestyret I hvert reinbeiteområde skal det være et områdestyre på fem eller syv medlemmer med personlige varamedlemmer .	Guovllustivra Juohke boazodoalloguovllus galgá leat guovllustivra mas leat vihtta dahje čieža lahtu ja persovnnalaš várrelahtut .
Fylkestinget oppnevner tre , eventuelt fire medlemmer med varamedlemmer og Sametinget oppnevner to , eventuelt tre medlemmer med varamedlemmer .	Fylkkadiggi nammada golbma , vejolaččat njeallje lahtu ja várrelahtuid ja Sámediggi nammada guokte , vejolaččat golbma lahtu ja várrelahtuid .
Områdestyret oppnevnes for fire år av gangen under iakttakelse av samme hensyn som nevnt i § 71 annet ledd .	Guovllustivra nammaduvvo 4 jahkái hávális vuhtii válddidettiin seamma eavttuid go § 71 nuppi lađđasis .
Nærmere bestemmelser om områdestyrenes gjøremål og myndighet ut over det som følger direkte av loven , fastsettes av Kongen .	Gonagas addá dárkilet mearrádusaid guovllustivrra doaimma ja mearridanválddi birra lassin dasa mii njulgestaga čuovvu lágas .
Kongen kan gi bestemmelser om områdestyrenes arbeidsordning .	Gonagas sáhttá addit mearrádusaid guovllustivrra bargoortnega birra .
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg av områdestyrer , bl.a. for det tilfelle at reinbeiteområdet ikke i sin helhet faller innenfor ett enkelt fylke og om funksjonstiden for medlemmene ved første gangs valg .	Gonagas sáhttá addit dievasmahtti mearrádusaid guovllustivrra válljema birra , earret eará dasa jus boazodoalloguovlu ii ollásit leat ovtta fylkka rájiid siskkobealde ja stivralahtuid doaibmaáiggi birra vuosttaš válljemis .
Hvis særlige grunner medfører at det ikke er behov for områdestyre i et reinbeiteområde , kan Kongen frita for oppnevning av områdestyre .	Jus erenoamáš ákkaid geažil ii leat muhtun boazodoalloguovllus dárbu guovllustivrii , de sáhttá Gonagas čuoldit geatnegasvuođas nammadit guovllustivrra .
§ 73 .	§ 73 .
Megling Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel , fra en siida eller fra et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt .	Soabaheapmi Guovllustivra sáhttá iežas fápmudusa mielde dahje siidaoasi jođiheaddji , siidda dahje oroahga dáhtu mielde mearridit ahte galgá dollot soabaheapmi jus guokte beali eai nákce ovttasbarggu bokte riiddu čoavdit .
Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som megler .	Guovllustivra dahje Boazodoallostivra nammada soabaheaddjin olbmo geasa navdá leat goappaš beliin luohttámuš .
Megleren innkaller til møte med rimelig varsel , og begge parter har plikt til å møte .	Soabaheaddji gohčču čoahkkimii govttolaš áigemeriin , ja goappaš bealit leat geatnegasat boahtit .
Nærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes av departementet .	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid soabaheami čađaheami birra .
Kapittel 11 . Sanksjoner og tvangstiltak § 74 .	Kapihtal 11 Ráŋggáštusat ja bággodoaimmat § 74 .
Plikt til å etterleve loven Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov .	Geatnegasvuohta čuovvut lága Juohkehaš lea geatnegas čuovvut mearrádusaid dán lágas dahje dan olis .
Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser .	Seamma guoská mearrádusaide mat leat dáid mearrádusaid olis dahkkojuvvon .
Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel .	Rihkkun sáhttá mielddisbuktit ráŋggášteami dahje bággodoaimmaid dán kapihttala mearrádusaid mielde .
§ 75 .	§ 75 .
Pålegg om opphør av ulovlige forhold Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser , skal reindriftsstyret eller områdestyret , når offentlige interesser tilsier det , gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør , herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv. .	Lobihis diliid heaittiheami gohččun Jus juoga doaimmahuvvo dáid mearrádusaid dahje dán lága olis addojuvvon mearrádusaid vuostá , de galgá Boazodoallostivra dahje guovllustivra , go almmolaš fuolaid geažil nu berre , addit dárbbašlaš gohččumiid heaittihit lobihisvuođa , dás maiddái gohččut njulget ja gaikut lobihemet ceggejuvvon visttiid , rusttegiid jna. . Dan sáhttá gohččut dahkat dihto áigemearis .
Reindriftsstyret eller områdestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen her til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá sirdit válddi dán paragráfa mielde nappo boazodoallohovdii ja boazodoalloagronomii .
§ 76 .	§ 76 .
Tvangsmulkt I pålegg etter § 75 kan reindriftsstyret eller områdestyret fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag , uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget , inntil pålegget er oppfylt .	Bággensáhkku Gohččumis § 75 mielde sáhttá Boazodoallostivra dahje guovllustivra mearridit bággensáhku juohke beaivvi , vahkku dahje mánu nammii mii gollá maŋŋelii áigemeari mii lei biddjon gohččuma ollašuhttimii , dassážii go dat lea ollašuhttojuvvon .
Kongen kan gi nærmere regler om bruk av og størrelsen på tvangsmulkt .	Gonagas sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid bággensáhku mearrideami ja sturrodaga birra .
Reindriftsstyret og områdestyret kan helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt når sterke grunner taler for det .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá oalát dahje belohahkii sihkkut gártan bággensáhku jus dasa leat garra ákkat .
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg .	Bággensáhkku lea bággobearrama vuođđun .
§ 77 .	§ 77 .
Avgift ved brudd på bruksregler Reindriftsstyret eller områdestyret kan , etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen , ilegge leder av siidaandelen en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 57 .	Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá , Gonagasa addin dárkilet mearrádusaid mielde , mearridit siidaoasi jođiheaddjái divada § 57 olis mearriduvvon doaibmanjuolggadusaid rihkkuma ovddas .
Slik avgift skal tilfalle vedkommende fond , jf. § 47 .	Diekkár divat manná guoskevaš fondii , gč. § 47 .
Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg .	Divada mearrádus lea bággobearrama vuođđun .
§ 78 .	§ 78 .
Forelegg Reindriftsstyret eller områdestyret kan utferdige forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 75 .	Sáhkkocealkkus Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá sáhkkohit su gii dihto áigemearis ii leat ollašuhttán gohččuma § 75 mielde .
Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt , skal den som forelegget rettes mot , gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges .	Jus lea gollan badjel 6 mánu dan rájes go gohččun addojuvvui , de galgá son gii sáhkkohuvvo , beassat cealkámuša buktit ovdal go sáhkku mearriduvvo .
Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd og skal så langt mulig forkynnes for den det er rettet mot .	Sáhkkocelkosis galget almmuhuvvot mearrádusat mat bohtet ovdan nuppi lađđasis ja dan muddui go lea vejolaš galgá sáhkkocealkkus dieđihuvvot sutnje geasa guoská .
Den som forelegget er rettet mot , kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd .	Son gii sáhkkohuvvo , sáhttá čuoččaldahttit ášši stáhta vuostá oažžun dihte sáhkkocelkosa guorahallojuvvot .
Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen , har forelegget samme virkning som rettskraftig dom , og kan fullbyrdes etter reglene for dommer .	Jus ášši ii čuoččaldahttojuvvo 60 beaivvi sisa dieđiheami rájes , de lea sáhkkocelkosis seamma vuoibmi go loahpalaš duomus , ja sáhttá čađahuvvot mearrádusaid mielde duomuid birra .
Fristen kan forlenges av reindriftsstyret eller områdestyret .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá guhkidit áigemeari .
Forelegg kan ikke påklages .	Sáhkkocelkosa ii sáhte váidit .
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet , kan reindriftsstyret eller områdestyret la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens regning som forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. § 79 .	Jus loahpalaš duomu dahje seammadássásaš sáhkkocelkosa gohččun ii čuvvojuvvo , de sáhttá Boazodoallostivra dahje guovllustivra čađahit dárbbašlaš doaimmaid su rehkega ala geasa sáhkkocealkkus dahje duopmu guoská , almmá riektecealkámuša haga bággočađahanlága § 13-14 mielde . § 79 .
Tvangstiltak Reindriftsstyret eller områdestyret kan , dersom pålegg etter § 75 ikke er etterkommet , og andre tiltak ikke anses formålstjenlig , gjøre vedtak om tvangstiltak .	Bággodoaimmat Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá , jus gohččun § 75 mielde ii leat čuvvojuvvon , ja eará doaimmat eai adno ulbmillažžan , mearridit bággočađaheami .
Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på 1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført pålegg om samling , skilling , merking , utdriving og telling av rein , 2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjennomføre , 3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel , 4. riving av ulovlig oppsatte hytter , gjerder eller anlegg .	Bággodoaimmat sáhttet leat : 1. ahte doaimmahuvvo dárbbašlaš bargu ja bearráigeahčču vai gohččun čohkket , rátkit , merket , vuojehit ja lohkat bohccuid čađahuvvo , 2. bohccuid goddin dalle go ii sáhte eret vuojehit , 3. siidaoasi boazologu unnideapmi , 4. gaikut lobihemet ceggejuvvon barttaid , áiddiid dahje rusttegiid .
Reindriftsstyret og områdestyret kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første ledd nr. 1 og 2 til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen .	Boazodoallostivra ja guovllustivra sáhttet sirdit iežaset válddi mearridit bággodoaimmaid vuosttaš lađđasa nr. 1 ja 2 mielde nappo boazodoallohovdii ja boazodoalloagronomii .
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 .	Mearrádusaid vuosttaš lađđasa mielde sáhttá bággočađahit bággočađahanlága 13. kapihttala mielde .
Vedtakene fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13–14 .	Mearrádusat čađahuvvojit bággočađahanlága § 13–14 mielde .
Reindriftsstyret og områdestyret kan begjære tvangsfullbyrdelse .	Boazodoallostivra ja guovllustivra sáhttet gáibidit bággočađaheami .
Vedtak etter første ledd nr. 1 kan iverksettes uten at det er nødvendig å bringe saken inn for namsmyndighetene .	Mearrádusaid vuosttaš lađđasa nr. 1 mielde sáhttá čađahit almmá nammaeiseválddiid gieđahallama haga .
Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg .	Goluid doaimmaide dán paragráfa mielde galgá boazoeaiggát máksit ja dat leat baggobearrama vuođđun .
§ 80 .	§ 80 .
Straffansvar Overtredelse av denne lov eller av forskrifter , pålegg , forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i medhold av loven , straffes med bøter så fremt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse .	Ráŋggáštusovddasvástádus Jus oktage rihkku dán lága dahje láhkaásahusaid , gohččumiid , gildosiid dahje eará mearrádusaid mat leat addojuvvon dahje doalahuvvon dán lága vuođul , de sáhkkohuvvo son jus rihkkumii eai guoskka garraset ráŋggáštusmearrádusat .
Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse .	Geahččaleapmi ráŋggáštuvvo seamma ládje go ollašuhttojuvvon rihkus .
Også uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar .	Maiddái várahis rihkkun ja searvan sáhttá ráŋggáštuvvot .
35	35
Kapittel 12 . Avsluttende bestemmelser § 81 .	Kapihtal 12 Loahpaheaddji mearrádusat § 81 .
Forskrifter Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov , herunder om telling av rein og kontroll av reintall .	Láhkaásahusat Departemeanta sáhttá mearridit dárkilet láhkaásahusaid dán lága čađaheapmái , dás maiddái bohccuid logaheami ja boazologu dárkkisteami birra .
§ 82 .	§ 82 .
Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer . 1 Fra samme tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift .	Fápmuiboahtin Láhka boahtá fápmui dan rájes go Gonagas mearrida 1. Seammás heaittihuvvo láhka geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra .
Kongen kan gi overgangsbestemmelser , herunder bestemme i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den tidligere lov skal gjelde fortsatt , så fremt de ikke kommer i strid med loven her .	Gonagas sáhttá addit gaskaboddosaš mearrádusaid , dás maiddái mearridit man muddui mearrádusat ovddit lága olis ain leat fámus , jus fal eai leat vuostálaga dán lága mearrádusaiguin .
1 .	1 .
Fra 1 juli 2007 iflg. res. 15. juni 2007 nr. 627 .	Suoidnemánu 1. beaivvi 2007 rájes , geassemánu 15. b. 2007 res. nr. 627 olis .
§ 83 .	§ 83 .
Endringer i andre lover Fra den tid loven her trer i kraft , gjøres følgende endringer i andre lover : 1 .	Eará lágaid rievdamat Dan rájes go dát láhka boahtá fápmui , rivdet čuovvovaš eará lágat ná : 1 .
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 30 oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og ny henvisning til lov DDMM 2007 nr. XX om reindrift føyes til .	Lágas golggotmánu 23. b. 1959 nr. 3 om oreigning av fas eigedom § 30 sihkkojuvvo čujuhus láhkii geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra ja lasihuvvo ođđa čujuhus láhkii DDMM 2007 nr. XX boazodoalu birra .
2 .	2 .
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer : § 2 bokstav c nr. 3 skal lyde : gi reglar om bruken i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift .	Láhka juovlamánu 21. b. 1979 nr. 77 eananjuohkima j.e. birra rievdaduvvo čuovvovaččat : § 2 bustávva c nr. 3 galgá čuodjat : gii reglar om bruken i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift .
Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift .	Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei son utøver slik reindrift .
§ 6 a første ledd første punktum skal lyde : Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova .	§ 6 a vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkka galgá čuodjat : Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova .
§ 6 a nytt annet ledd skal lyde : Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd .	§ 6a ođđa nubbi lađas galgá čuodjat : Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd .
§ 35 bokstav i skal lyde : ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når det gjeld beite , flyttlei og liknande .	§ 35 bustávva i galgá čuodjat : ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , når de gjeld beite , flyttlei og liknande .
§ 36 annet ledd skal lyde : Rett til reindrift i det samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast .	§ 36 nubbi lađas galgá čuodjat : Rett til reindrift i de samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast .
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde : I område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang .	§ 88 nubbi lađas nubbi cealkka galgá čuodjat : I område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang .
§ 88 a første ledd skal lyde : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .	§ 88 a vuosttaš lađas galgá čuodjat : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje ahte jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der de er sambruk mellom eigedomar og i område i de samiske reinbeiteområdet der detgår føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .
36	36
3 .	3 .
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet skal § 31 første ledd annet punktum lyde : Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26. 4 .	Lágas miessemánu 29. b. 1981 nr. 38 fuođđuid birra galgá § 31 vuosttaš lađđasa nubbi cealkka čuodjat : Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26. 4 .
I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal gjøres følgende endringer : § 2 første og annet punktum skal lyde : Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8 .	Láhka juovlamánu 21. b. 1984 nr. 101 boazodoalu birra gielddain Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal ja Surnadal rievdaduvvo čuovvovaččat : § 2 vuosttaš ja nubbi cealkagat galget čuodjat : Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8 .
Tillatelse kan bare gis til personer som oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Tillatelse kan bare gis til personer son oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i de samiske reinbeiteområdet .
§ 3 første ledd skal lyde : I kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24 , når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .	§ 3 vuosttaš lađas galgá čuodjat : I kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24 , når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og de må regnes med ahte inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .
§ 4 første ledd skal lyde : Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området som omfattes av denne lov , så langt de passer .	§ 4 vuosttaš lađas galgá čuodjat : Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området son omfattes av denne lov , så langt de passer .
Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25 , 26 og 63 gjelder likevel ikke .	Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25 , 26 og 63 gjelder likevel ikke .
5 .	5 .
I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 22 annet ledd lyde : Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26. 6 .	Lágas miessemánu 15. b. 1992 nr. 47 luossaguliid ja sáivaguliid j.e. birra galgá § 22 nubbi lađas čuodjat : Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26. 6 .
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer : § 7 annet ledd skal lyde : Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter , gjelder også reindriftsloven § 65. § 8 annet ledd skal lyde : For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltloven § 23 , jf. § 26 , og reindriftsloven § 65. § 27 første ledd skal lyde : Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler , bl.a. skadeserstatningsloven § 1–5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66 om hunder .	Láhka suoidnemánu 4. b. 2003 nr. 74 beanadoallama birra rievdaduvvo čuovvovaččat : § 7 nubbi lađas galgá čuodjat : Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter , gjelder også reindriftsloven § 65. § 8 nubbi lađas galgá čuodjat : For bruk av hund under jakt og fangst mv .
§ 88 a lyde : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .	Lágas geassemánu 17. b. 2005 nr. 101 opmodatregistrerema birra § 52 nr. 9 galgá juovlamánu 21. b. 1979 nr. 77 lága eananjuohkima j.e. birra § 88 rievdadeapmi ná čuodjat : Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje ahte jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der de er sambruk mellom eigedomar og i område i de samiske reinbeiteområdet der detgår føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder . Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	Šiehtadus Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskka suodjalanplána njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin Sámiin go lea eamiálbmot lea vuoigatvuohta konsulteret áššiin main sáhttá šaddat njuolga mearkkašupmi sidjiide .
For å sikre at arbeidet med vernesaker etter naturvernloven som berører samiske områder gjennomføres på en tilfredsstillende måte , er Miljøverndepartementet og Sametinget enige om å legge vedlagte retningslinjer for saksbehandling til grunn ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Vai sihkkarasto ahte bargu suodjalanáššiiguin mat gusket sámi guovlluide čađahuvvojit dohkálaš vugiin , lea Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi šaddan ovttaoaivilii ahte njuolggadusat mat leat mildosis biddjojuvvojit áššemeannudeami vuođđun konsultašuvnnaide stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Oslo , 31. januar 2007 Helen Bjørnøy miljøvernminister	Oslo , ođđajagimánu 31. b. 2007 Helen Bjørnøy birasgáhttenministtar
Aili Keskitalo sametingspresident	Aili Keskitalo Sámedikki presideanta
Innledning Angjeldende retningslinjer for saksbehandling etter naturvernloven i samiske områder legger til grunn følgende : • Naturvernloven • Rundskriv T-3 99 / Saksbehandlingsregler etter naturvernloven • Avtale om konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. juli 2005 • Gjeldende veileder til avtalen om konsultasjonsprosedyrer . • Internasjonale avtaler og forpliktelser 1	Álggahus Dáid áššemeannudannjuolggadusaide vuođđun luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin , leat : • Luonddusuodjalanláhka • Johtočálus T-3 99 / Áššemeannudannjuolggadusat luonddusuodjalanlága mielde • Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyrašiehtadus , mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnain suoidnemánu 1. b. 2005 • Gustovaš oaivadus konsultašuvdnaprosedyrašiehtadussii • Riikkaidgaskasaš šiehtadusat ja geatnegasvuođat 1
Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	§1 Ulbmil : Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte konsultašuvnnat buot suodjalanevttohusaid oktavuođas luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin čađahuvvojit buriin jáhkuin ja dainna ulbmilin ahte juksat ovttaoaivilvuođa stáhta ja Sámedikki / sámi beroštupmiorganisašuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid gaskka .
§2 Virkeområde : Retningslinjene gjelder for alle typer vern etter naturvernloven i fylkene Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i SørTrøndelag fylke , og Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke .	§2 Doaibmaguovlu : Njuolggadusat gusket buotlágan suodjalemiide luonddusuodjalanlága mielde Finnmárkku , Romssa , Norlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkain , ja dasto Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros gielddain Mátta 1 Erenoamážit ; ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja earddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuo aid hárrái , art. 1 ja 27 ja ON biologalaš šláddjivuo a konvenšuvdna . Trøndelága fylkkas , ja Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal gielddain Hedemárkku fylkkas ja Surnadal ja Rindal gielddain Møre og Romsdal fylkkas .
For naturområder der det er enighet om at vern ikke får direkte betydning for samiske interesser trenger ikke disse retningslinjene følges .	Ii leat dárbu čuovvut dáid njuolggadusaid dakkár luondduguovlluid ektui gos lea ovttamielalašvuohta ahte suodjaleames ii leat njuolga mearkkašupmi sámi beroštumiide .
§3 Informasjon : Statlige myndigheter og Sametinget plikter å gi full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av verneplansaken .	§3 Diehtojuohkin : Stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi leat geatnegasat addit ollislaš dieđuid buot áššái guoski beliin buot dásiin suodjalanplánaáššiid meannudeames .
Informasjon skal gis på en slik måte at det sikrer fremdriften i saken .	Diehtojuohkin galgá addojuvvot dainna lágiin ahte ášši ovddosjohtu sihkkarastojuvvo .
§4 Protokoll Det skal føres protokoll fra alle konsultasjonsmøter mellom statlige myndigheter og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere på alle stadier i en verneplansak .	§4 Beavdegirji : Buot konsultašuvdnačoahkkimiin stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki / sámi beroštupmiorganisašuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid gaskka suodjalanplánašši buot dásiin galgá fievrriduvvot beavdegirji .
I protokollen skal det gis en kort redegjørelse for hva saken gjelder , synspunkter og konklusjon .	Beavdegirjjis galgá oanehaččat čilgejuvvot masa ášši guoská , oainnut ja konklušuvdna .
Utkast til protokoll skrives av statlig myndighet , og protokollen skal godkjennes både av statlig myndighet og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Beavdegirjeevttohusa čállá stáhtalaš eiseváldi , ja beavdegirjji galget dohkkehit sihke stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi / sámi beroštupmiorganisašuvnnat / sámi riekteoamasteaddjit .
Unntaksvis kan partene bli enige om å ikke føre særskilt protokoll for rene informasjonsmøter .	Áššeoasálaččat sáhttet spiehkastit jos leat ovttaoaivilis ahte ii fievrriduvvo beavdegirji seiva diehtojuohkinčoahkkimiin .
§5 Behandlingsprosess : Det er fylkesmannen , Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag etter naturvernloven .	§5 Meannudanproseassa : Fylkkamánnis , Luondduhálddašan direktoráhtas ja Birasgáhttendepartemeanttas dat lea ovddasvástádus plánaáššiiguin bargat ja ráhkkanahttit suodjalanevttohusa luonddusuodjalanlága mielde .
§ 5.1 Saksbehandling på lokalt- / regionalt nivå .	§ 5.1 Áššemeannudeapmi báikkálaš- / guovlulaš dásis .
1 .	1 .
Staten v / vedkommende fylkesmann skal så tidlig som mulig informere Sametinget om planer om oppstart av verneplanarbeid .	Stáhta guoskevaš fylkkamánni bokte galgá nu árrat go vejolaš dieđihit Sámediggái plánaid birra suodjalanplánabarggu álggaheames .
Sametinget skal deretter så raskt som mulig innenfor en ramme på 3 uker gi tilbakemelding til vedkommende fylkesmann om det er	Dan maŋŋá galgá Sámediggi nu johtilit go vejolaš golmma vahku áigerámma siste dieđihit guoskevaš fylkkamánnii leago sávaldat čađahit konsultašuvnnaid .
Fylkesmannen skal deretter drøfte og søke å komme til enighet med Sametinget om en hensiktsmessig , praktisk organisering av verneplanprosessen på lokal- / regionalt nivå slik at samiske interesser blir ivaretatt på en praktisk og konstruktiv måte .	Fylkkamánni galgá dan maŋŋá guorahallat ja geahččalit boahtit ovttaoaivilii Sámedikkiin movt lea ulbmillaš ja movt geavatlaččat organiseret suodjalanplánaproseassa báikkálaš- / guovlulaš dásis nu ahte sámi beroštumit gozihuvvojit geavatlaš ja konstruktiiva vugiin .
Formell melding om oppstart av verneplanarbeidet skal først kunne foretas etter at disse drøftingene er avsluttet .	Formalalaččat sáhttá suodjalanplánabarggu álggaheames dieđihuvvot easkka maŋŋá go dát guorahallamat leat loahpahuvvon .
Dersom det ansees hensiktsmessig av en av partene skal fylkesmannen opprette et eget arbeidsutvalg som skal bistå fylkesmannen i verneplanarbeidet .	Jos muhtun áššeoasálačča mielas lea ulbmillaš , de galgá fylkkamánni ásahit sierra bargolávdegotti mii galgá veahkehit fylkkamánni suodjalanplánabarggus .
Arbeidsutvalget skal sammensettes med bl.a. representanter fra berørte samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Bargolávdegotti čoahkádusas galget leat earret eará guoskevaš sámi beroštupmiorganisašuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid ovddasteaddjit .
Arbeidsutvalgets mandat og sammensetning fastsettes av fylkesmannen etter konsultasjoner med Sametinget .	Bargolávdegotti mandáhta ja čoahkkádusa mearrida fylkkamánni konsultašuvnnaid maŋŋá Sámedikkiin .
Arbeidsutvalget skal kunne fremme forslag om særskilte utredninger for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag i spørsmålet om vern og andre spørsmål som trenger nærmere klargjøring på dette stadiet i saksbehandlingen , og som har betydning for vernespørsmålet .	Bargolávdegoddi galgá sáhttit ovddidit evttohusa sierranas čielggadusaid hárrái vai sihkkarastojuvvošii buoremus vejolaš mearrádusvuođđu gažaldagain mat gusket suodjalan ja eará áššiide maid lea dárbu lagabui čilget dien dási áššemeannudeames , ja main lea mearkkašupmi suodjalanáššái .
Dersom partene ikke blir enige om konsultasjonsprosedyren , herunder utredningsbehovet , skal fylkesmannen bringe saken inn for Direktoratet for naturforvaltning .	Jos áššeoasálaččat eai šatta ovttaoaivilii konsultašuvdnaprosedyra hárrái , maiddái čielggadusdárbbu hárrái , de galgá fylkkamánni doalvut ášši Luondduhálddašan direktoráhtii .
Om nødvendig kan Direktoratet bringe Miljøverndepartementet inn i saken .	Jos lea dárbu , de sáhttá Direktoráhta doalvut ášši Birasgáhttendepartementii .
2 .	2 .
Fylkesmannen skal i henhold til rundskriv T-3 99 / II Vernearbeidet pkt. 1 – 4 utarbeide et forslag til verneplan og gjennomføre konsultasjonsmøter mv. med Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere etter de retningslinjer som statlige myndigheter og Sametinget er blitt enige om under pkt. 1 .	Fylkkamánni galgá johtučállosa T-3 99 / II Suodjalanbargu čk. 1 – 4 ektui ráhkadit suodjalanplánaevttohusa ja čađahit konsultašuvdnačoahkkimiid j.d. . Sámedikkiin / sámi beroštupmiorganisašuvnnaiguin / sámi riekteoamasteaddjiiguin daid njuolggadusaid mielde maid hárrái stáhta eiseválddit ja Sámediggi leat šaddan ovttaoaivilii čuoggás 1 .
I vernesaker som berører samiske områder skal , med mindre ikke annet blir omforent , lokal / regional og sentral høring gjennomføres i to atskilte omganger slik at Sametinget får anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner- / lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og / eller avgir uttalelse til verneforslaget .	Suodjalanáššiin mat gusket sámi guovlluide galget , jos eará ii sohppojuvvo , čađahuvvot báikkálaš / guovlulaš ja guovddáš gulaskuddamat guovtti sierra vuorus nu ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa oahpásmuvvat sámi organisašuvnnaid / - servviid ja sámi riekteoamasteaddjiid oainnuide ovdalgo Sámediggi ieš konsulteregoahtá stáhtalaš eiseválddiiguin ja/dahje buktá cealkámuša suodjalanevttohussii .
3 .	3 .
Dersom det oppstår uenighet mellom fylkesmannen og samiske interesser i arbeidsutvalget jf pkt.1 , skal fylkesmannen i høringsmaterialet redegjøre for de ulike standpunktene .	Jos šaddá sierramielalašvuohta fylkkamánni ja sámi beroštumiid gaskkas bargolávdegottis gč. čuoggá 1 , de galgá fylkkamánni gulaskuddanávdnasis selvehit daid iešguđet oainnuid .
Dersom flertallet i arbeidsutvalget krever det , eller at flertallet av de samiske representantene i arbeidsutvalget krever det , skal fylkesmannen sammen med sitt eget høringsforslag legge fram for høring alternativ ( e verneforslag .	Jos bargolávdegotti eanetlohku gáibida , dahje jos sámi ovddasteddjiid eanetlohku bargolávdegottis gáibida , de galgá fylkkamánni ovttas iežas gulaskuddanevttohusain ovddidit gulaskuddamii molssaevttolaš suodjalanevttohusa ( id ) .
4 .	4 .
Fylkesmannens faglige innstilling i vernesaken er offentlig og skal sendes videre til Direktoratet for naturforvaltning .	Fylkkamánni fágalaš árvalus suodjalanáššiin lea almmolaš ja dat galgá sáddejuvvot viidáseappot Luondduhálddašan direktoráhtii .
Av saksdokumentene skal det fremgå på hvilke punkter det er enighet mellom statlige myndigheter på regionalt nivå og samiske interesser og på hvilke punkter det er uenighet .	Áššebáhpiriin galgá oidnot makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta guovlulaš dási stáhtalaš eiseválddiid ja sámi beroštumiid gaskka ja makkár čuoggáin lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter framgå .	Dakko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikki árvvoštallamat ja oainnut leat ovddihuvvon .
Dersom det er lagt fram et eget alternativt forslag fra arbeidsutvalget under høringen , skal dette forslaget omtales nærmere sammen med innkomne merknader til forslaget .	Jos bargolávdegoddi lea ovddidan sierra molssaevttolaš evttohusa gulaskuddamis , de galgá dat evttohus válddahallojuvvot lagabui ovttas sisaboahtán mearkkašumiiguin evttohussii .
5 .	5 .
Enighet på dette stadiet i saksbehandlingen legges til grunn for den videre behandling av saken .	Ovttamielalašvuohta dán dási áššemeannudeames biddjojuvvo vuođđun ášši viidáseappot meannudeapmái .
justeringer i forhold til oppnådd enighet mellom fylkesmannen og samiske interesser .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá leat ágga ahte fylkkamánni háliida muddet dan ovttamielalašvuođa mii lei šaddan fylkkamánni ja sámi beroštumiid gaskka .
Fylkesmannen skal da orientere Sametinget , slik at Sametinget kan få anledning til å respondere på endringer som foretas , og komme med sine merknader som skal tas inn i fylkesmannens endelige tilrådning .	Fylkkamánni galgá dalle dieđihit Sámediggái , vai Sámediggi sáhttá oažžut vejolašvuođa dávistit rievdadusaide mat dahkkojuvvojit , ja buktit mearkkašumiiddis mat galget váldojuvvot mielde fylkkamánni loahpalaš árvalussii .
§ 5.2 Saksbehandling på sentralt nivå .	§ 5.2 Áššemeannudeapmi guovddáš dásis .
1 .	1 .
Direktoratet for naturforvaltning forestår høring på sentralt nivå , jf rundskriv T-3/99 , II Vernearbeidet pkt. 5 .	Luondduhálddašan direktoráhta jođiha gulaskuddama guovddáš dásis , gč. johtučállosis T3/99 , II Suodjalanbargu čk. 5 .
Direktoratet skal så tidlig som mulig kontakte Sametinget for avtale om konsultasjoner .	Direktoráhta galgá nu johtilit go vejolaš váldit oktavuođa Sámedikkiin ja šiehtadit konsultašuvnnaid .
Dersom direktoratet planlegger å sende ut på sentral høring et verneforslag som inneholder andre delforslag enn det som fremkommer av fylkesmannens tilrådning og / eller der det må antas at forslaget kan være i strid med samiske interesser , skal det åpnes for konsultasjoner med Sametinget .	Jos direktoráhta pláne sáddet guovddáš gulaskuddamii suodjalanevttohusa mas leat eará oasseevttohusat go mat bohtet ovdan fylkkamánni árvalusas ja/dahje dalle go lea jáhkku ahte evttohus sáhttá leat vuostálaga sámi beroštumiiguin , de galgá rahppojuvvot konsultašuvdnavejolašvuohta Sámedikkiin .
I høringsmaterialet skal det redegjøres for Sametingets og direktoratets oppfatninger dersom det ikke oppnås enighet mellom partene i forkant av den sentrale høringen .	Gulaskuddanávdnasis galgá selvehuvvot Sámedikki ja direktoráhta oaidnu , jos ii leat šaddan ovttamielalašvuohta áššeoasálaččaid gaskka ovdal guovddáš gulaskuddama .
Dersom det i arbeidsutvalget fremmes flere forslag , jf § 5.1. punkt 3 , skal også disse sendes på sentral høring .	Jos bargolávdegoddi ovddida máŋga evttohusa , gč. § 5.1 , čk. 3 , de galget dat maiddái sáddejuvvot guovddáš gulaskuddamii .
2 .	2 .
Før endelig tilrådning sendes fra direktoratet til departementet skal direktoratet avklare med Sametinget om det er behov for ytterligere konsultasjoner .	Ovdalgo loahpalaš árvalus sáddejuvvo direktoráhtas departementii , de galgá direktoráhta čielggadit Sámedikkiin ahte leago dárbu eanet konsultašuvnnaide .
Uavhengig av om det gjennomføres egen konsultasjonsrunde eller ikke , skal det i direktoratets tilrådning redegjøres for på hvilke punkter det er enighet mellom direktoratet og Sametinget og på hvilke punkter det er uenighet .	Beroškeahttá das ahte čađahuvvogo sierra konsultašuvdnavuorru vai ii , de galgá direktoráhta árvalusas selvehuvvot makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta direktoráhta ja Sámedikki gaskka ja makkár čuoggáin fas lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter komme klart fram i innstillingen .	Dokko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikki árvvoštallamat ja oainnut boahtit čielgasit ovdan árvalusas .
§ 5.3 Behandlingen i Regjeringen 1 .	§ 5.3 Ráđđehusa meannudeamit 1 .
Miljøverndepartementet foretar klargjøring for den politiske behandling av vernesaken , jf rundskriv T-3/99 , II Vernearbeidet pkt. 6 .	Birasgáhttendepartemeanta čielggada suodjalanášši politihkalaš meannudeami , gč. johtučállosis T-3/99 , II Suodjalanbargu čk. 6 .
Vedtak om vern skal treffes av Kongen i statsråd .	Suodjalanmearrádusa galgá Gonagas stáhtaráđis dahkat .
Departementet skal som ledd i dette arbeidet ta kontakt med Sametinget og avklare nærmere spørsmålet om ytterligere konsultasjoner ; eventuelt avtale nærmere om hvordan slik konsultasjon skal skje .	Departemeanta galgá oassin dán barggus váldit oktavuođa Sámedikkiin ja čielggadit lagabui ášši eanet konsultašuvnnaid hárrái ; vejolaččat šiehtadit lagabui movt dákkár konsultašuvdna galgá dahkkojuvvot .
Det kan være aktuelt med en egen konsultasjon i etterkant av foreleggelsen før departementet avslutter sitt arbeid med saken før endelig beslutning i Regjeringen .	Sáhttá leat maid dárbu čađahit sierra konsultašuvnna maŋŋá ovddiheami ja ovdalgo departemeanta loahpaha barggus áššiin ja ovdalgo Ráđđehus dahká loahpalaš mearrádusa .
Det skal alltid gis anledning til et slikt avsluttende konsultasjonsmøte dersom det etter departementsforeleggelsen ligger an til endringer av det statlige myndigheter og Sametinget tidligere har hatt en felles oppfatning om .	Álohii galgá addojuvvot vejolašvuohta doallat dán lágan loahpaheaddji konsultašuvdnačoahkkima jos maŋŋá departemeanttas ovddiheami šaddet rievdadusat dan ektui mas stáhtalaš eiseválddiin ja Sámedikkis ovdal lea leamaš oktasaš oaidnu .
Det skal gis tilstrekkelig tid til reelle konsultasjoner , men ikke slik at dette medfører en unødvendig forlengelse av saksbehandlingsprosedyren .	Duohta konsultašuvnnaide galgá addojuvvot doarvái áigi , muhto ii nu ahte dat joavdelasat ájiha áššemeannudanprosedyraid .
2 .	2 .
Det skal i foredraget til kgl.res. under et særskilt punkt fremgå på hvilke punkter det er enighet mellom Miljøverndepartementet og Sametinget og på hvilke punkter det er uenighet .	Gonagaslaš resološuvnna sáhkavuorus galgá sierra čuoggás ovdanboahtit makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka ja makkár čuoggáin lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter fremgå .	Dokko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikkit árvvoštallamat ja oainnut boahtit ovdan .
§ 5.4 .	§ 5.4 .
Det er Direktoratet for naturforvaltning som har myndigheten til å godkjenne forvaltningsplaner .	Bargu hálddašanplánain . Luondduhálddašan direktoráhtas dat lea váldi dohkkehit hálddašanplánaid .
Arbeidet med slike planer skal følge disse saksbehandlingsreglene §§ 1 – 5.2. § 6 Forvaltning Det er vernebestemmelsene for verneområdet som fastsetter hvem som skal være forvaltningsmyndighet av verneområdet , og om det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområder .	Barggus dákkár plánaiguin čuvvojuvvojit dát áššemeannudannjuolggadusat §§ 1 – 5.2. § 6 Hálddašeapmi Suodjalanguovllu suodjalanmearrádusat dat mearridit gii galgá leat suodjalanguovllu hálddašanváldi , ja galgágo ásahuvvot ráđđeaddi lávdegoddi suodjalanguovlluid hálddašeapmái .
Forvaltningsmyndigheten skal påse at samiske interesser blir ivaretatt på en god måte og at utformingen av forvaltningsregimet skal skje i samsvar med konsultasjonsavtalen mellom staten og Sametinget .	Hálddašanváldi galgá fuolahit ahte sámi beroštumit gozihuvvojit buori vuogi mielde ja ahte hálddašanregime árvalus dávista stáhta ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadussii .
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder . Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.	Šiehtadus Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskka suodjalanplána njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin Sámiin go lea eamiálbmot lea vuoigatvuohta konsulteret áššiin main sáhttá šaddat njuolga mearkkašupmi sidjiide .
For å sikre at arbeidet med vernesaker etter naturvernloven som berører samiske områder gjennomføres på en tilfredsstillende måte , er Miljøverndepartementet og Sametinget enige om å legge vedlagte retningslinjer for saksbehandling til grunn ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Vai sihkkarasto ahte bargu suodjalanáššiiguin mat gusket sámi guovlluide čađahuvvojit dohkálaš vugiin , lea Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi šaddan ovttaoaivilii ahte njuolggadusat mat leat mildosis biddjojuvvojit áššemeannudeami vuođđun konsultašuvnnaide stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Oslo , 31. januar 2007 Helen Bjørnøy miljøvernminister	Oslo , ođđajagimánu 31. b. 2007 Helen Bjørnøy birasgáhttenministtar
Aili Keskitalo sametingspresident	Aili Keskitalo Sámedikki presideanta
Innledning Angjeldende retningslinjer for saksbehandling etter naturvernloven i samiske områder legger til grunn følgende : • Naturvernloven • Rundskriv T-3 99 / Saksbehandlingsregler etter naturvernloven • Avtale om konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. juli 2005 • Gjeldende veileder til avtalen om konsultasjonsprosedyrer . • Internasjonale avtaler og forpliktelser 1	Álggahus Dáid áššemeannudannjuolggadusaide vuođđun luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin , leat : • Luonddusuodjalanláhka • Johtočálus T-3 99 / Áššemeannudannjuolggadusat luonddusuodjalanlága mielde • Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyrašiehtadus , mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnain suoidnemánu 1. b. 2005 • Gustovaš oaivadus konsultašuvdnaprosedyrašiehtadussii • Riikkaidgaskasaš šiehtadusat ja geatnegasvuođat 1
Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	§1 Ulbmil : Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte konsultašuvnnat buot suodjalanevttohusaid oktavuođas luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin čađahuvvojit buriin jáhkuin ja dainna ulbmilin ahte juksat ovttaoaivilvuođa stáhta ja Sámedikki / sámi beroštupmiorganisašuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid gaskka .
§2 Virkeområde : Retningslinjene gjelder for alle typer vern etter naturvernloven i fylkene Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i SørTrøndelag fylke , og Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke .	§2 Doaibmaguovlu : Njuolggadusat gusket buotlágan suodjalemiide luonddusuodjalanlága mielde Finnmárkku , Romssa , Norlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkain , ja dasto Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros gielddain Mátta 1 Erenoamážit ; ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja earddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , ONa konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuo aid hárrái , art. 1 ja 27 ja ONa biologalaš šláddjivuo a konvenšuvdna .
For naturområder der det er enighet om at vern ikke får direkte betydning for samiske interesser trenger ikke disse retningslinjene følges .	Ii leat dárbu čuovvut dáid njuolggadusaid dakkár luondduguovlluid ektui gos lea ovttamielalašvuohta ahte suodjaleames ii leat njuolga mearkkašupmi sámi beroštumiide .
§3 Informasjon : Statlige myndigheter og Sametinget plikter å gi full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av verneplansaken .	§3 Diehtojuohkin : Stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi leat geatnegasat addit ollislaš dieđuid buot áššái guoski beliin buot dásiin suodjalanplánaáššiid meannudeames .
Informasjon skal gis på en slik måte at det sikrer fremdriften i saken .	Diehtojuohkin galgá addojuvvot dainna lágiin ahte ášši ovddosjohtu sihkkarastojuvvo .
§4 Protokoll Det skal føres protokoll fra alle konsultasjonsmøter mellom statlige myndigheter og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere på alle stadier i en verneplansak .	§4 Beavdegirji : Buot konsultašuvdnačoahkkimiin stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki / sámi beroštupmiorganisašuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid gaskka suodjalanplánašši buot dásiin galgá fievrriduvvot beavdegirji .
I protokollen skal det gis en kort redegjørelse for hva saken gjelder , synspunkter og konklusjon .	Beavdegirjjis galgá oanehaččat čilgejuvvot masa ášši guoská , oainnut ja konklušuvdna .
Utkast til protokoll skrives av statlig myndighet , og protokollen skal godkjennes både av statlig myndighet og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Beavdegirjeevttohusa čállá stáhtalaš eiseváldi , ja beavdegirjji galget dohkkehit sihke stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi / sámi beroštupmiorganisašuvnnat / sámi riekteoamasteaddjit .
Unntaksvis kan partene bli enige om å ikke føre særskilt protokoll for rene informasjonsmøter .	Áššeoasálaččat sáhttet spiehkastit jos leat ovttaoaivilis ahte ii fievrriduvvo beavdegirji seiva diehtojuohkinčoahkkimiin .
§5 Behandlingsprosess : Det er fylkesmannen , Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag etter naturvernloven . §	§5 Meannudanproseassa : Fylkkamánnis , Luondduhálddašan direktoráhtas ja Birasgáhttendepartemeanttas dat lea ovddasvástádus plánaáššiiguin bargat ja ráhkkanahttit suodjalanevttohusa luonddusuodjalanlága mielde . §
5.1 Saksbehandling på lokalt- / regionalt nivå .	5.1 Áššemeannudeapmi báikkálaš- / guovlulaš dásis .
1 .	1 .
Staten v / vedkommende fylkesmann skal så tidlig som mulig informere Sametinget om planer om oppstart av verneplanarbeid .	Stáhta guoskevaš fylkkamánni bokte galgá nu árrat go vejolaš dieđihit Sámediggái plánaid birra suodjalanplánabarggu álggaheames .
Sametinget skal deretter så raskt som mulig innenfor en ramme på 3 uker gi tilbakemelding til vedkommende fylkesmann om det er	Dan maŋŋá galgá Sámediggi nu johtilit go vejolaš golmma vahku áigerámma siste dieđihit guoskevaš fylkkamánnii leago sávaldat čađahit konsultašuvnnaid .
Fylkesmannen skal deretter drøfte og søke å komme til enighet med Sametinget om en hensiktsmessig , praktisk organisering av verneplanprosessen på lokal- / regionalt nivå slik at samiske interesser blir ivaretatt på en praktisk og konstruktiv måte .	Fylkkamánni galgá dan maŋŋá guorahallat ja geahččalit boahtit ovttaoaivilii Sámedikkiin movt lea ulbmillaš ja movt geavatlaččat organiseret suodjalanplánaproseassa báikkálaš- / guovlulaš dásis nu ahte sámi beroštumit gozihuvvojit geavatlaš ja konstruktiiva vugiin .
Formell melding om oppstart av verneplanarbeidet skal først kunne foretas etter at disse drøftingene er avsluttet .	Formalalaččat sáhttá suodjalanplánabarggu álggaheames dieđihuvvot easkka maŋŋá go dát guorahallamat leat loahpahuvvon .
Dersom det ansees hensiktsmessig av en av partene skal fylkesmannen opprette et eget arbeidsutvalg som skal bistå fylkesmannen i verneplanarbeidet .	Jos muhtun áššeoasálačča mielas lea ulbmillaš , de galgá fylkkamánni ásahit sierra bargolávdegotti mii galgá veahkehit fylkkamánni suodjalanplánabarggus .
Arbeidsutvalget skal sammensettes med bl.a. representanter fra berørte samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Bargolávdegotti čoahkádusas galget leat earret eará guoskevaš sámi beroštupmiorganisašuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid ovddasteaddjit .
Arbeidsutvalgets mandat og sammensetning fastsettes av fylkesmannen etter konsultasjoner med Sametinget .	Bargolávdegotti mandáhta ja čoahkádusa mearrida fylkkamánni konsultašuvnnaid maŋŋá Sámedikkiin .
Arbeidsutvalget skal kunne fremme forslag om særskilte utredninger for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag i spørsmålet om vern og andre spørsmål som trenger nærmere klargjøring på dette stadiet i saksbehandlingen , og som har betydning for vernespørsmålet .	Bargolávdegoddi galgá sáhttit ovddidit evttohusa sierranas čielggadusaid hárrái vai sihkkarastojuvvošii buoremus vejolaš mearrádusvuođđu gažaldagain mat gusket suodjalan ja eará áššiide maid lea dárbu lagabui čilget dien dási áššemeannudeames , ja main lea mearkkašupmi suodjalanáššái .
Dersom partene ikke blir enige om konsultasjonsprosedyren , herunder utredningsbehovet , skal fylkesmannen bringe saken inn for Direktoratet for naturforvaltning .	Jos áššeoasálaččat eai šatta ovttaoaivilii konsultašuvdnaprosedyra hárrái , maiddái čielggadusdárbbu hárrái , de galgá fylkkamánni doalvut ášši Luondduhálddašan direktoráhtii .
Om nødvendig kan Direktoratet bringe Miljøverndepartementet inn i saken .	Jos lea dárbu , de sáhttá Direktoráhta doalvut ášši Birasgáhttendepartementii .
2 .	2 .
Fylkesmannen skal i henhold til rundskriv T-3 99 / II Vernearbeidet pkt. 1 – 4 utarbeide et forslag til verneplan og gjennomføre konsultasjonsmøter mv. med Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere etter de retningslinjer som statlige myndigheter og Sametinget er blitt enige om under pkt. 1 .	Fylkkamánni galgá johtočállosa T-3 99 / II Suodjalanbargu čk. 1 – 4 ektui ráhkadit suodjalanplánaevttohusa ja čađahit konsultašuvdnačoahkkimiid j.d. Sámedikkiin / sámi beroštupmiorganisašuvnnaiguin / sámi riekteoamasteaddjiiguin daid njuolggadusaid mielde maid hárrái stáhta eiseválddit ja Sámediggi leat šaddan ovttaoaivilii čuoggás 1 .
I vernesaker som berører samiske områder skal , med mindre ikke annet blir omforent , lokal / regional og sentral høring gjennomføres i to atskilte omganger slik at Sametinget får anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner- / lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og / eller avgir uttalelse til verneforslaget .	Suodjalanáššiin mat gusket sámi guovlluide galget , jos eará ii sohppojuvvo , čađahuvvot báikkálaš / guovlulaš ja guovddáš gulaskuddamat guovtti sierra vuorus nu ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa oahpásmuvvat sámi organisašuvnnaid / - servviid ja sámi riekteoamasteaddjiid oainnuide ovdalgo Sámediggi ieš konsulteregoahtá stáhtalaš eiseválddiiguin ja/dahje buktá cealkámuša suodjalanevttohussii .
3 .	3 .
Dersom det oppstår uenighet mellom fylkesmannen og samiske interesser i arbeidsutvalget jf pkt.1 , skal fylkesmannen i høringsmaterialet redegjøre for de ulike standpunktene .	Jos šaddá sierramielalašvuohta fylkkamánni ja sámi beroštumiid gaskkas bargolávdegottis gč. čuoggá 1 , de galgá fylkkamánni gulaskuddanávdnasis selvehit daid iešguđet oainnuid .
Dersom flertallet i arbeidsutvalget krever det , eller at flertallet av de samiske representantene i arbeidsutvalget krever det , skal fylkesmannen sammen med sitt eget høringsforslag legge fram for høring alternativ ( e verneforslag .	Jos bargolávdegotti eanetlohku gáibida , dahje jos sámi ovddasteddjiid eanetlohku bargolávdegottis gáibida , de galgá fylkkamánni ovttas iežas gulaskuddanevttohusain ovddidit gulaskuddamii molssaevttolaš suodjalanevttohusa ( id ) .
4 .	4 .
Fylkesmannens faglige innstilling i vernesaken er offentlig og skal sendes videre til Direktoratet for naturforvaltning .	Fylkkamánni fágalaš árvalus suodjalanáššiin lea almmolaš ja dat galgá sáddejuvvot viidáseappot Luondduhálddašan direktoráhtii .
Av saksdokumentene skal det fremgå på hvilke punkter det er enighet mellom statlige myndigheter på regionalt nivå og samiske interesser og på hvilke punkter det er uenighet .	Áššebáhpiriin galgá oidnot makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta guovlulaš dási stáhtalaš eiseválddiid ja sámi beroštumiid gaskka ja makkár čuoggáin lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter framgå .	Dakko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikki árvvoštallamat ja oainnut leat ovddihuvvon .
Dersom det er lagt fram et eget alternativt forslag fra arbeidsutvalget under høringen , skal dette forslaget omtales nærmere sammen med innkomne merknader til forslaget .	Jos bargolávdegoddi lea ovddidan sierra molssaevttolaš evttohusa gulaskuddamis , de galgá dat evttohus válddahallojuvvot lagabui ovttas sisaboahtán mearkkašumiiguin evttohussii .
5 .	5 .
Enighet på dette stadiet i saksbehandlingen legges til grunn for den videre behandling av saken . I særskilte tilfeller kan det være grunnlag for at fylkesmannen ønsker	Erenoamáš oktavuođain sáhttá leat ágga ahte fylkkamánni háliida muddet dan ovttamielalašvuođa mii lei šaddan fylkkamánni ja sámi beroštumiid gaskka .
Fylkesmannen skal da orientere Sametinget , slik at Sametinget kan få anledning til å respondere på endringer som foretas , og komme med sine merknader som skal tas inn i fylkesmannens endelige tilrådning . §	Fylkkamánni galgá dalle dieđihit Sámediggái , vai Sámediggi sáhttá oažžut vejolašvuođa dávistit rievdadusaide mat dahkkojuvvojit , ja buktit mearkkašumiiddis mat galget váldojuvvot mielde fylkkamánni loahpalaš árvalussii . §
5.2 Saksbehandling på sentralt nivå .	5.2 Áššemeannudeapmi guovddáš dásis .
1 .	1 .
Direktoratet for naturforvaltning forestår høring på sentralt nivå , jf rundskriv T-3/99 , II Vernearbeidet pkt. 5 .	Luondduhálddašan direktoráhta jođiha gulaskuddama guovddáš dásis , gč. johtočállosis T3/99 , II Suodjalanbargu čk. 5 .
Direktoratet skal så tidlig som mulig kontakte Sametinget for avtale om konsultasjoner .	Direktoráhta galgá nu johtilit go vejolaš váldit oktavuođa Sámedikkiin ja šiehtadit konsultašuvnnaid .
Dersom direktoratet planlegger å sende ut på sentral høring et verneforslag som inneholder andre delforslag enn det som fremkommer av fylkesmannens tilrådning og / eller der det må antas at forslaget kan være i strid med samiske interesser , skal det åpnes for konsultasjoner med Sametinget .	Jos direktoráhta pláne sáddet guovddáš gulaskuddamii suodjalanevttohusa mas leat eará oasseevttohusat go mat bohtet ovdan fylkkamánni árvalusas ja/dahje dalle go lea jáhkku ahte evttohus sáhttá leat vuostálaga sámi beroštumiiguin , de galgá rahppojuvvot konsultašuvdnavejolašvuohta Sámedikkiin .
I høringsmaterialet skal det redegjøres for Sametingets og direktoratets oppfatninger dersom det ikke oppnås enighet mellom partene i forkant av den sentrale høringen .	Gulaskuddanávdnasis galgá selvehuvvot Sámedikki ja direktoráhta oaidnu , jos ii leat šaddan ovttamielalašvuohta áššeoasálaččaid gaskka ovdal guovddáš gulaskuddama .
Dersom det i arbeidsutvalget fremmes flere forslag , jf § 5.1. punkt 3 , skal også disse sendes på sentral høring .	Jos bargolávdegoddi ovddida máŋga evttohusa , gč. § 5.1 , čk. 3 , de galget dat maiddái sáddejuvvot guovddáš gulaskuddamii .
2 .	2 .
Før endelig tilrådning sendes fra direktoratet til departementet skal direktoratet avklare med Sametinget om det er behov for ytterligere konsultasjoner .	Ovdalgo loahpalaš árvalus sáddejuvvo direktoráhtas departementii , de galgá direktoráhta čielggadit Sámedikkiin ahte leago dárbu eanet konsultašuvnnaide .
Uavhengig av om det gjennomføres egen konsultasjonsrunde eller ikke , skal det i direktoratets tilrådning redegjøres for på hvilke punkter det er enighet mellom direktoratet og Sametinget og på hvilke punkter det er uenighet .	Beroškeahttá das ahte čađahuvvogo sierra konsultašuvdnavuorru vai ii , de galgá direktoráhta árvalusas selvehuvvot makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta direktoráhta ja Sámedikki gaskka ja makkár čuoggáin fas lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter komme klart fram i innstillingen . §	Dokko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikki árvvoštallamat ja oainnut boahtit čielgasit ovdan árvalusas . §
5.3 Behandlingen i Regjeringen 1 .	5.3 Ráđđehusa meannudeamit 1 .
Miljøverndepartementet foretar klargjøring for den politiske behandling av vernesaken , jf rundskriv T-3/99 , II Vernearbeidet pkt. 6 .	Birasgáhttendepartemeanta čielggada suodjalanášši politihkalaš meannudeami , gč. johtočállosis T-3/99 , II Suodjalanbargu čk. 6 .
Vedtak om vern skal treffes av Kongen i statsråd .	Suodjalanmearrádusa galgá Gonagas stáhtaráđis dahkat .
Departementet skal som ledd i dette arbeidet ta kontakt med Sametinget og avklare nærmere spørsmålet om ytterligere konsultasjoner ; eventuelt avtale nærmere om hvordan slik konsultasjon skal skje .	Departemeanta galgá oassin dán barggus váldit oktavuođa Sámedikkiin ja čielggadit lagabui ášši eanet konsultašuvnnaid hárrái ; vejolaččat šiehtadit lagabui movt dákkár konsultašuvdna galgá dahkkojuvvot .
Det kan være aktuelt med en egen konsultasjon i etterkant av foreleggelsen før departementet avslutter sitt arbeid med saken før endelig beslutning i Regjeringen .	Sáhttá leat maid dárbu čađahit sierra konsultašuvnna maŋŋá ovddiheami ja ovdalgo departemeanta loahpaha barggus áššiin ja ovdalgo Ráđđehus dahká loahpalaš mearrádusa .
Det skal alltid gis anledning til et slikt avsluttende konsultasjonsmøte dersom det etter departementsforeleggelsen ligger an til endringer av det statlige myndigheter og Sametinget tidligere har hatt en felles oppfatning om .	Álohii galgá addojuvvot vejolašvuohta doallat dán lágan loahpaheaddji konsultašuvdnačoahkkima jos maŋŋá departemeanttas ovddiheami šaddet rievdadusat dan ektui mas stáhtalaš eiseválddiin ja Sámedikkis ovdal lea leamaš oktasaš oaidnu .
Det skal gis tilstrekkelig tid til reelle konsultasjoner , men ikke slik at dette medfører en unødvendig forlengelse av saksbehandlingsprosedyren .	Duohta konsultašuvnnaide galgá addojuvvot doarvái áigi , muhto ii nu ahte dat joavdelasat ájiha áššemeannudanprosedyraid .
2 .	2 .
Det skal i foredraget til kgl.res. under et særskilt punkt fremgå på hvilke punkter det er enighet mellom Miljøverndepartementet og Sametinget og på hvilke punkter det er uenighet .	Gonagaslaš resološuvnna sáhkavuorus galgá sierra čuoggás ovdanboahtit makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka ja makkár čuoggáin lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter fremgå . §	Dokko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikkit árvvoštallamat ja oainnut boahtit ovdan . §
5.4 .	5.4 .
Arbeidet med forvaltningsplanen .	Bargu hálddašanplánain .
Det er Direktoratet for naturforvaltning som har myndigheten til å godkjenne forvaltningsplaner .	Luondduhálddašan direktoráhtas dat lea váldi dohkkehit hálddašanplánaid .
Arbeidet med slike planer skal følge disse saksbehandlingsreglene §§ 1 – 5.2 . §	Barggus dákkár plánaiguin čuvvojuvvojit dát áššemeannudannjuolggadusat §§ 1 – 5.2 . §
6 Forvaltning Det er vernebestemmelsene for verneområdet som fastsetter hvem som skal være forvaltningsmyndighet av verneområdet , og om det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområder .	6 Hálddašeapmi Suodjalanguovllu suodjalanmearrádusat dat mearridit gii galgá leat suodjalanguovllu hálddašanváldi , ja galgágo ásahuvvot ráđđeaddi lávdegoddi suodjalanguovlluid hálddašeapmái .
Forvaltningsmyndigheten skal påse at samiske interesser blir ivaretatt på en god måte og at utformingen av forvaltningsregimet skal skje i samsvar med konsultasjonsavtalen mellom staten og Sametinget .	Hálddašanváldi galgá fuolahit ahte sámi beroštumit gozihuvvojit buori vuogi mielde ja ahte hálddašanregime árvalus dávista stáhta ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadussii .
GRENSELØST I NORD	RÁDJEKEAHTTESVUOHTA DAVVIN
Arbeidsrapport om samarbeid mellom Finland og Norge i nord	Bargorapporta ovttasbarggu birra gaskal Suoma ja Norgga davviguovlluid
2	2
3	3
TIL STATSMINISTEREN Høsten 2002 ble det etter initiativ fra statsministrene Lipponen og Bondevik etablert et finsknorsk grenseprosjekt i nord .	STÁHTAMINISTARII 2002 čavčča álggahuvvui stáhtaministariid Lipponen ja Bondevik vuolgaga vuođul suoma-norgga rádjeprošeakta davvin .
Prosjektets hovedmål er å øke samarbeidet mellom grenseområdene mellom Norge og Finland ved å identifisere og bidra til å bygge ned strukturelle hindringer i grenseoverskridende handel , samarbeid osv. .	Prošeavtta váldoulbmil lea lasihit outtasbarggu Norgga ja Souma rádjaguovlluid gaska ja dovddidahttit ja veahkehit njeaidit struktuvrralaš hehttehusaid rádjerasttildeaddji gávppašeamis , ovttasbarggus jna. .
Aktuelle strukturelle hindringer kan være av økonomiske , juridiske eller av annen karakter .	Áigeguovdilis struktuvrralaš hehttehusat sáhttet leat juogo ekonomalaš , juridihkalaš dehe eará hámis .
Deltagere er de tre samiske grensekommunene Utsjok , Enontekio og Enare i Finland og kommunene Storfjord , Kåfjord , Nordreisa , Kautokeino , Karasjok , Tana , Porsanger , Nesseby og Sør-Varanger i Norge .	Oasseváldit leat dát golbma suomabeale sámi rádjesuohkana Ohcejohka , Eanodat ja Anár ja norggabeale rádjesuohkanat ; Omasvuotna , Gáivuotna , Ráisá , Guovdageaidnu , Kárášjohka , Deatnu , Poršáŋgu , Unjárga ja Mátta-Várjjat .
Prosjektet ble også diskutert og ytterligere anbefalt i et møte mellom de to statsministerne i Tromsø 11. januar 2003 .	Prošeavtta birra lei digaštallan ja oaččui doarjaga stáhtaministariid čoahkkimis Romssas ođđajagimánu 11. beaivvi jagi 2003 .
Prosjektet ble i starten ledet av statssekretærene Anders Eira , Kommunal – og regionaldepartementet i Norge og Rauno Saari , Statsrådets sekretariat i Finland .	Álgodásis jođihii prošeavtta Norggabeale Gielda- ja guovlludepartemeantta stáhtačálli Anders Eira ja Suoma stáhtaráđi čállingotti stáhtačálli Rauno Saari .
Det er utpekt en administrativ kontaktperson fra begge land .	Goappaš riikkain lea nammaduvvon hálddahuslaš gulahallanolmmoš .
I tillegg er det utpekt kontaktpersoner i alle de berørte kommunene .	Dasa lassin leat buot gustovaš suohkaniin maiddai nammaduvvon gulahallanolbmot .
Avdelingsdirektør Cay Sevón i Innenriksministeriet overtok ledelsen i Finland da Rauno Saari sluttet etter å ha blitt utnevnt til Västra Finlands läns landshövding .	Sisriikaministeriija ossodatdirektora , Cay Sevón , válddi badjelasas jođiheami Suomas maŋŋil go Rauno Saari heittii go nammaduvvui Oarje-Suoma leanahearrán .
Hans etterfølger i Statsrådets sekretariat , statssekretær Risto Volanen , har fulgt prosjektet intensivt og blitt informert om prosjektets fremdrift .	Son guhte joatká doaimma Stáhtaráđi čállingottis lea stáhtačálli Risto Volanen , ja son lea dárkilit čuvvon prošeavtta ja ožžon dieđuid prošeavtta ovdáneamis .
Prosjektet ble også omtalt og stadfestet i protokollen fra møtet mellom statsminister Bondevik og statsminister Vanhanen i august 2003 .	Prošeakta lea maid namuhuvvon ja nannejuvvon stáhtaministariid Bondevik ja Vanhanen 2003 borgemánu čoahkkima beavdegirjjis .
I et møte i Oslo i november 2002 mellom de to statssekretærene , ble det besluttet å arrangerer et fellesmøte – et oppstartsmøte - i 2003 .	Stáhtačálli guoktá čoahkkimis , mii lágiduvvui Oslos 2002 skábmamánu , mearriduvvui lágidit oktasaščoahkkima – álggahančoahkkima - 2003 .
Dette fant sted i Kautokeino 10.-11. mars 2003 .	4 11. beivviid 2003 .
4 møtet var det avholdt nasjonale møter , og det var innhentet eksempler på eksisterende og foreslåtte samarbeidsprosjekter På møtet i Kautokeino ble det etablert en arbeidsgruppe som fikk ansvaret for den videre koordinering og fremdrift av arbeidet .	Ovdal dán leat juohke riikkas lágiduvvon sierra čoahkkima , mas ledje ovdamearkkat doaibmi ja evttohuvvon ovttasbargoprošeavttaide . Čoahkkimis Guovdageainnus nammaduvvui bargojoavku man ovddasvástádus šattai jođihit barggu ovddasguvlui .
Det har vært avholdt fire fellesmøter med kommunene .	Leat lágiduvvon njeallje oktasaščoahkkima suohkaniiguin .
Representantene fra begge landenes sameting og regionalnivå har aktivt deltatt på møtene .	Ovddasteaddjit goappaš riikkaid Sámedikkin ja guovlulaš dásis leat aktiivvalaččat searvan čoahkkimiidda .
Avslutningsmøtet for prosjektet ble avholdt 12.-13. februar 2004 i Karigasniemi .	Prošeavtta loahppačoahkkin lágiduvvui guovvamánu 12. ja 13. beivviid 2004 Káregasnjárggas .
Der kunne man konstatere at man gjennom arbeidet med rapporten har skapt gode kontakter mellom de deltakende kommunene .	Čoahkkimis oidne ahte seammás go raportain leat bargan de leat ásahan buori oktavuođaid oassalasttii suohkaniid gaskkas .
Innenfor rammen for prosjektet har man utredet samarbeidsmuligheter innen undervisnings- og utdanningsinstitusjoner , helse- og sosialvesenet , teknisk sektor og utvikling av næringslivsvirksomhet .	Prošeavtta rámma siskkobealde leat čielggadan ovttasbargovejolašvuođaid oahpahusa- ja oahpahusásahusaid , dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi , teknihkkalaš suorggi gaskkas ja ealáhusdoaimma ovdanahttimis .
Noen av grenseproblemer som ble diskutert i begynnelsen av prosjektet , er blitt løst under prosjektets gang .	Máŋgá daid váttisvuođain maid ságastalle prošeavtta álggadettiin , leat čovdojuvvon prošeavtta áigodagas .
I rapporten finnes eksempler på vellykkede løsninger .	Raportas leat ovdamearkkat čovdosiidda mat bures leat lihkkostuvvon .
Forslag til videre samarbeid gjelder ulike aktører og forvaltningsnivåer .	Ovdanahttinevttohusat guske máŋgga oassálasttiide ja hálddašandásiide .
Noen av problemenstillingene kan løses på lokalt eller regionalt nivå , mens en del forutsetter tiltak på sentralt hold .	Muhttun váttisvuođaid lea vejolaš báikkálaččat dehe guvllolaččat čoavdit , ja eará váttisvuođaid čoavdimis ges gáibiduvvo ahte guovddáš dásis mearridit doaimmaid .
Noen av problemstillingene kan løses bare gjennom et samarbeid mellom alle disse aktører .	Muhttun váttisvuođaid lea dušše vejolaš čoavdit buot dáid oassálasttiid ovttasbarggu bokte .
Forslag til tiltak er samlet i kapittel 6 .	Doaibmaevttohussat leat čohkkejuvvon 6 .
Oppsummert kan vi si at prosjektet har vist potensialet i å videreføre og videreutvikle det gode grenseoverskridene samarbeidet som eksisterer i og mellom grensekommunene i nord .	kapihttalii . Prošeakta lea duođaštan dehálaš mearkkašumi buori ja doaibmi rádjerasttildeaddji ovttasbarggus davimus suohkaniid gaskkas .
Vi vil takke arbeidsgruppen for vel utført arbeid så langt .	Mii giitit bargojoavkku buori barggu ovddas ná guhkás .
Forslagene i rapporten er arbeidsgruppens konklusjoner .	Evttohusat mat raportas bohtet ovdan leat bargojoavkku árvalusat .
Uleåborg 18. mai 2004	Oulu , miessemánu 18. b. 2004
Anders Eira Statssekretær	Anders Eira stáhtačálli
Ritva Viljanen Kansilichef	Ritva Viljanen hálddahushoavda
Jan Sandal Ekspedisjonssjef	Jan Sandal ekspedišuvdnahoavda
Cay Sevón Øverdirektør	Cay Sevón ossodathoavda
5	5
Innholdsfortegnelse 1	1
2	2
3	3
4	4
5 6	5 6
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ... 7 1.1 Innledning ... 7 1.2 Språkets betydning ... 7 SAMARBEID I FORHOLD TIL KOMMUNALE TJENESTER ... 10 2.1 Undervisnings- og utdanningsinstitusjoner ... 10 2.1.1 Samarbeid innen undervisningsvesenet ... 10 2.1.2 Undervisning i og på samisk ... 12 2.1.3 Hindringer for samarbeid ... 13 2.1.4 Samarbeid innenfor utdanning - og kultursektoren ... 16 2.2 Helse- og sosialvesenet ... 16 2.2.1 Helse- og sykepleie ... 16 2.2.2 Barnehager ... 20 2.3 Teknisk sektor ... 22 2.3.1 Redningstjenesten ... 22 2.3.2 Avfallsbehandling ... 25 SAMARBEID INNEN NÆRINGSVIRKSOMHETEN ... 26 3.1 Allment ... 26 3.2 Eksempler på konkret samarbeid ... 26 3.2.1 Prosjektet Arctic Trail II ... 26 3.2.2 Prosjektet Turismens Nordlige Dimensjon ( TND ) ... 27 3.2.3 Annet samarbeide ... 27 3.3 Spørsmål om toll- og merverdiavgift ... 28 3.4 Bruk av områder og næringsvirksomhet ... 28 3.4.1 Ny flerbruksplan for Tanavassdraget ... 28 3.4.2 EUs direktiver om vannpolitikk ... 29 3.5 Samarbeid i spørsmål om markedsføring av reinkjøtt og reindrifta for øvrig ... 30 INFRASTRUKTUR ... 32 4.1 Informasjonsteknikk ... 32 4.1.1 Allment ... 32 4.1.2 Faktainformasjon ... 32 4.1.3 Utviklingsmuligheter ... 33 4.2 Flyforbindelser ... 34 4.3 Veg - og trafikkforbindelser ... 35 NORGESOMBUD ... 38 UTVIKLINGSFORSLAG ... 39	PROŠEAVTTA DUOGÁŠ ... 7 1.1 Álgu ... 7 1.1 Giela mearkkašupmi ... 8 OVTTASBARGU SUOHKANLAŠ BÁLVALUSAID OKTAVUOĐAS ... 10 2.1 Oahpahus- ja oahppoásahusat ... 10 2.1.1 Ovttasbargu oahpposuorggis ... 10 2.1.2 Oahpahus sámegillii ja sámegielas ... 12 2.1.4 Ovttasbarggu eastagat ... 13 2.1.3 Ovttasbargu oahppo- ja kultursuorggis ... 16 2.2 Dearvvašvuođa- ja sosialsuorgi ... 16 2.2.1 Dearvvašvuohta ja buohccidivššu ... 16 2.2.2 Mánáidgárddit ... 20 2.3 Teknihkkalaš ossodat ... 22 2.3.1 Gádjundoaibma ... 22 2.3.2 Doappargieđadallan ... 25 OVTTASBARGU EALÁHUSDOAIMMA OKTAVUOĐAS ... 26 3.1 Dábálaččat ... 26 3.2 Oainnusmahtti ovttasbargu ... 26 3.2.1 Prošeakta Arctic Trail II ... 26 3.2.2 Prošeakta Turisma Davvi Dimenšuvdna ( TND ) ... 27 3.2.3 Eará ovttasbargu ... 27 3.3 Duollo- ja lassiárvodivadatáššit ... 28 3.4 Guovllugeavaheapmi ja ealáhusdoaibma ... 29 3.4.1 Deanučazádaga máŋggageavahanplána ... 29 3.4.2 EU rámmamearrádus čázi hárrái ... 30 3.5 Ovttasbargu bohccobierggu márkanfievrrideamis ja boazoealáhusa oppalaččat ... 30 SISRÁHKADUS ... 32 4.1 Diehtojuohkinteknihkka ... 32 4.1.1 Dábálaččat ... 32 4.1.2 Duohtadieđut ... 33 4.1.3 Ovdánanvejolašvuođat ... 33 4.2 Girdioktavuođat ... 35 4.3 Luodda- ja johtolatoktavuođat ... 36 NORGGAÁITTARDEADDJI ... 39 ČOAHKKÁIGEASSU ... 40
6	6
7	7
1	1
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET	PROŠEAVTTA DUOGÁŠ
1.1	1.1
Innledning	Álgu
Gjennom prosjektet har man forsøkt å løfte frem slike problemer som skyldes lokale og konkrete forhold .	Prošeavttain leat geahččalan váldit ovdan dakkar váttisvuođaid mat čuožžilit báikkálaš ja oainnusmahtti dilálašvuođaid dihte .
Forslaget går ut på å løse disse problemer gjennom å vedta slike tiltak som er effektfulle fra den lokale synsvinkelen og å innrette tiltakene så tydelig som mulig .	Evttohusain geahččalit čoavdit daid váttisvuođaid ja mearrideamis dakkar doaimmaid main lea báikkálaš beaktu ja nu čielga áigumuš go vejolaš .
Arbeidet skal først og fremst fokusere på de problemene som kan løses lokalt og regionalt for å kunne bedre servicen overfor befolkningen .	Bargu galgá vuosttažettiin čalmmustahttit daid váttisvuođaid maid báikkalaččat dehe guvllolaččat sáhttá čoavdit vai buoridivččii bálvalusaid álbmogii .
Problemene som kommer frem i arbeidet , og som angår de sentrale myndighetene , vil bli forelagt aktuelle departementer for videre behandling .	Váttisvuođaid maid fuomašat barggadettin ja mat gusket guovddaš eisválddiide , ovddiduvvojit gustovaš departementii viidáset gieđahallamii .
Et sentralt bakgrunnsdokument i arbeidet er ” Rapport av Norra Lappland – arbetsgruppen ” som utredet forbedringer av samarbeidet over riksgrensen , særskilt fra den finske synsvinkelen .	Dán barggu vuođđodokumeantan lea leamašan Suoma davimus Sámiguovllu bargojoavkku raporta , mii lea čielggadan ovttasbarggu buoridemiid riikkarájád rastá , earenoamážit suoma oaivila mielde .
Rapporten ble publisert i juni 2002 av det finske Inriksministeriet .	Suoma sisriikkaministeriija almmuhii raporta 2002 geassemánu .
Det var godt samsvar mellom prosjektene som ble tatt opp innledningsvis av kommunene i begge land . Undervisning og språkopplæring , turisme og infrastruktur peker seg ut – likeledes problemer som er knyttet til tollbehandling og næringssamarbeid og utveksling av arbeidskraft over grensen .	Lei buorre oktavuohta daid prošeavttaid gaskkas goappaš riikkaid suohkaniin mat namuhuvvojedje raportas , Oahpaheapmi ja giellaaoahpahus , mátkeealáhus ( turisma ) ja sisráhkadus leat earenoamáš čalbmáičuohcci suorggit – seamma maid váttisvuođaiguin mat gusket duollomeannudeapmái , ealáhusovttasbargui ja rádjerasttildeaddji bargoveaga lonahallami .
Innen offentlige sektor er det muligheter for økt samarbeid innenfor teknisk sektor i forhold til bl.a. avfallshåndtering , brann – og redningsberedskap .	Almmolaš suorggis lea vejolašvuohta lasihit ovttasbarggu teknihkkalaš suorggis nugomat doapparhálddašeamis ja buollin- ja gádjundustehusas .
Smidige grenseoverskridende trafikkforbindelser i regionen utgjør en av de viktigste faktorene med hensyn til spørsmålet om hvordan samarbeidet skal ordnes og utvikles .	Lášmadis rádjerasttildeaddji johtolatoktavuođat guovllus leat dehálaš bealit go lea sáhka das movt ovttasbarggu galgá lágidit ja ovdánahttit .
De interne og eksterne vei- og flyforbindelsene og spørsmålet om tilgjengelighet er særskilt viktige for næringslivet , særlig i forhold til turisme , virksomhetsforutsetninger og forbedringen av disse .	Sisriikkalaš ja olgguldas luodda- ja girdioktavuođat ja beasatlašvuohta leat earenomáš dehalačča ealáhusdoibmii , earenoamážit mátkeealáhussii , fitnodagaid doaibmaeavttuide ja movt daid buoridit .
En velfungerende telekommunikasjonsinfrastruktur betjener så vel næringslivet som produksjonen av samfunnsmessige tjenester .	Buresdoaibmi telegulahallama sisráhkadus bálvala sihke ealáhusdoaimma ja servvodatlaš buvttadeaddji bálvalusaid .
Den skaper også bedre muligheter for grenseoverskridende samarbeid , for eksempel innen undervisningsbransjen , helsevesenet og næringsvirksomhet .	Dat maiddai dagaha vejolažžan buorebut ovttasbargat rájáid rastá , nugomat oahpahussuorggis , dearvvašvuođa- ja dikšunbálvalusas ja ealáhusdoaimmas .
Det var enighet om at det største problemet var språkbarrieren . Det må derfor motiveres til at språkkunnskap får en høyere status – fremheve viktigheten av å lære finsk og samisk , samt på den finske siden også å lære seg svensk eller norsk .	Lei ovttamielalašvuohta dasa ahte giellaváttisvuohta lea stuorimus eastta , ja ahte giellamáhttu dagaha eanet árvvu – deattuhit man dehálaš lea oahppat suomagiela ja sámegiela ja ahte suomabealde maid ohppet juogo ruoŧagiela dehe dárogiela .
1.2	8 1.1
Språkets betydning	Giela mearkkašupmi
Det har til alle tider vært kontakt og aktivitet på tvers av landegrensene og mellom de ulike folkegruppene i nord gjennom ” Kirkenes-deklarasjonen ” om samarbeid i Barentsregionen den	Áiggiid čađa lea leamašan oktavuohta ja doaibma rájáid rastá davviguovlluid iešguđet olmmoščearddaid gaskkas .
8 11. januar 1993 , ble det lagt et viktig grunnlag for utvikling i de nordlige regioner i Norge , Finland , Sverige og Russland .	Ođđajagimánu 11. b. 1993 “ Girkonjárgga julggaštusain ” ovttasbargu Barentsguovllus , dahkkui dehálaš vuođđu ovdánahttit Norgga , Suoma , Ruoŧa ja Ruošša davimus guovlluid .
Formelle beslutningsorganer ble etablert , samtidig som det ble gitt økonomiske rammebetingelser for grenseoverskridende samarbeid .	Ámmátlaš mearridanásahusat vuođđuduvvojedje seammás go rádjerasttildeaddji ovttasbarggu váste maid ásahuvvojedje ekonomalaš rámmaeavttut .
Gjennom de 10 år som er gått , er det etablert et stort nettverk av kontakter over grensene .	Vássan logijagiis , de lea álggahuvvon stuorit rádjerasttildeaddji gulahallanfierpmádat .
Samarbeid foregår både mellom næringsaktører , offentlige instanser , hvor samarbeid mellom kommuner er en viktig del , og ikke minst er mellommenneskelig samarbeid viktig .	Ovttasbargu lea sihke ealáhusaid gaskkas , almmolaš ásahusaid gaskkas , mas ovttasbargu suohkaniid gaskkas lea dehálaš iige unnimusat olbmuidgaskkasaš ovttasbargu lea dehálaš .
Der er dannet en rekke nettverk , bl.a. biblioteksamarbeid , i byggebransjen og mellom bedrifter for gjennom næringssamarbeid å få innpass i EU-regelverket i forhold til råstoff og produksjon .	Dán oktavuođas leat ásahuvvon ollu fierpmádaga e.e. girjerájus , huksendoaimmahaga ja fitnodagaid gaskkas ovttasbarggu vai ealáhusovttasbarggu bakte ollášuhttet EO-njuolggadusaid go guoská vuođđoávdnasiidda ja buvttadeapmái .
Norge og Finland har felles grense som omfatter 11 kommuner på begge sider av grensen , 8 på norsk side og 3 på finsk side .	Norggas ja Suomas lea oktasaš rádje mii guoská 11 suohkaniidda goappaš beali rája , 8 norggabealde ja 3 suomabealde .
Mulighetene for å videreutvikle det bilaterale forholdet mellom de nordlige områdene i Finland og Norge er mange , både innenfor offentlig sektor og innen næringsutvikling .	Vejolašvuođat ovdánahttit siskkáldas dilálašvuođaid Suoma ja Norggabeale davimus guovlluid gaskkas leat viidát , sihke almmolaš suorggis ja ealáhusovdáneami oktavuođas .
Mangel på felles språk setter imidlertid en klar begrensing for en slik utvikling .	Váilevaš oktasaš giella dattetge leat čielga eastta dákkár ovdáneapmái .
Dette vil bli omtalt nærmere i kap.2 .	Dán guoskkahat lagabui 2.1 kapihttalis .
1. Norsk og finsk språk er som kjent svært ulike . Finsk inngår i den finsk ugriske språkgruppen , mens det norske språket faller inn under gruppen av germanske språk .	Dárogiella ja suomagiella leat nu go diehtit áibbas guovttelágán giela , go suomagiella gullá suomaugrálaš giellajovkui , ja dárogiella ges gullá germánalaš gielaide .
I noen sammenhenger har man erfart at samisk kan fungere som felles språk , men dette gjelder bare unntaksvis .	Muhttun oktavuođain leat vásihan ahte sámegiella sáhttá doaibmat oktasaš giellan , muhto dušše spiehkastahkan .
Samme erfaring er gjort når det gjelder engelsk som samarbeidsspråk .	Seamma vásáhus lea dasa ahte atnit eŋgelasgiela ovttasbargogiellan .
En annen dimensjon er at det naturlig nok finnes betydelige kulturforskjeller mellom våre to land .	Nubbi eará áddejumi lunddolaš bealli dás lea ahte leat stuora kultuvrralaš erohusat min guovtti riikkaid gaskkas .
Dette innebærer at utstrakt bruk av tolketjenester er av avgjørende betydning i de aller fleste tilfeller , og med betydelige kostnader for samarbeidspartene .	Dát mielddisbuktá ahte dulkonnbálvalusat geavahuvvojit viidát , main lea mearrideaddji mearkkašupmi eanas oktavuođain ja dagaha ollu liigegoluid ovttasbargobealálaččaide .
Tolketjenestene belastes med 24% mva i Norge og 22% i Finland .	Dulkonnbálvalusaid ovddas šaddet Norggas máksit 24% momsa ja 22% ges Suomas .
Dette er åpenbart en hindring for grenseoverskridende aktivitet .	Dát lea čielga eastta rádjerasttildeaddji doaimmaide .
Arbeidsgruppen anbefaler at tolketjenester fritas for merverdiavgift .	Bargojoavku evttoha ahte dulkonnbálvalusaid ovddas ii galggaše máksit momsadivada .
Det kom også frem ønsker fra arbeidsgruppen om at denne tjenesten burde være gratis og organiseres av en felles forvaltning i kommunene .	Bargojoavkku ságastallamin bođii ge ovdan ahte dulkonnbálvalusat galggeše leat nuvttá ja galggašii hálddašuvvot oktasaš suohkanlaš hálddahusaid bakte .
Erfaringmessig vet vi at for å lykkes i grenseoverskridende samarbeidsrelasjoner må disse prosessene baseres på gjensidig respekt og tillit mellom partene . Dette forutsetter at det ligger en viss gjensidig kulturforståelse i bunnen .	Vásihusaid vuođul diehtit ahte jus galgat lihkostuvvat rádjerasttildeaddji ovttasbargo oktavuođaiguin , de berrejit dát prošeassat vuođđuduvvot dan nala ahte buohkat doahttlit ja luhttet guhtet guimmiideaset áigumušaide .
Denne forståelse kan forbedres gjennom utveksling av tjenestemenn og organiserte besøk for tjenestemenn over riksgrensen .	Dát eaktuda ahte vuođus lea siskkáldas kultuvrralaš ipmárdus . Dát sáhttá buoriduvvot bargit lonohallamis ja lágidit gallestallamiid bargiide nuppe beallai rája .
Samtidig vet vi at nettopp språket er en viktig bærer av kulturarven .	Seammás diehtit ahte juste giella lea dehálaš kulturárbbi guoddi .
Språket er derfor en nøkkel som gir oss tilgang til et lands kultur .	Giella lea dehálaš čoavdda dasa ahte beassat vásihit nuppi riika kultuvrra .
Vår identitet er knyttet til språket , og gjennom språk lærer vi å forstå andre mennesker .	Min gullevašvuohta lea čadnojuvvon gilli ja gielaid bakte oahppat ipmirdit eará olbmuid .
Dersom landene har en intensjon om samarbeid , og språk er vesentlig forutsetning for samarbeid , så bør samisk , finsk og norsk inngå som obligatoriske fag for alle elever i grunn- og videregående skoler i grenseregionen .	9 Jus stáhtain lea áigumuš ovttasbargat , ja ahte giella lea dehálaš ovttasbarggu eaktu , de berrejit sámegiella , suomagiella ja dárogiella šaddat geatnegahttojuvvon gielat buot rádjeguovlluid vuođđo- ja joatkkaskuvllaid ohppiide .
9 Det må gis muligheter til å møtes oftere over grensene for å drøfte felles opplegg for skoler og barnehager .	Berrelivčči vejolažžan dávjjibut deaivvadit rájáid rastá ságastallat oktasaš áiugumušain skuvllaide ja mánáidgárddiide .
Finansieringen må være statlig , slik at man kan initiere årlige møter der felles opplegg drøftes for å utnytte de språklige og kunnskapsmessige ressursene som finnes i grenseregionen .	Ruhtadeapmi berre leat stáhtaid ovddasvástádus , vai livččii vejolašvuohta álggahit jahkásaš deaivvademit gos oktasaš áigumušat ságastallojuvvojit vai sáhtašii ávkkástallat gielalaš ja dieđalaš návccaid mat rádjeguovllus leat .
Det vil kunne gi synergieffekt som medfører at mange flere forstår hverandre , også over de språklige og kulturelle grensene .	Dát dagahivččii “ synergiijabeavttu ” mii dagahivččii vejolažžan eanet gulahallat ja ipmirdit guhtet guimmiideaset maiddai rastá gielalaš ja kultuvrralaš rájáid .
Vi erkjenner at vi har problemer med samarbeidet , noe som bunner i språkforskjellene .	Mii mieđihit ahte mis leat váttisvuođat ovttasbargguin masa giellaváttisvuođat leat sivvan .
Samarbeidet går bra når det går på samisk , - der er ikke forskjellene så store og samarbeidsprosjektene går bra .	Ovttasbargu doaibmá bures go dat dáhpáhuvvo sámegilli , - dalle eai leat erohusat nu stuorrát ja ovttasbargoprošeavttat lihkostuvvet bures .
Men straks en sak kommer innenfor rammen av annet samarbeid inntrer språkproblemene – norsk og finsk .	Muhto dakkaviđe go ášši loktejuvvo eará rámma ovttasbarggu siskkobealde de giellaváttisvuođat bohtet oidnosii – suomagiella ja dárogiella .
10	10
2 SAMARBEID I FORHOLD TIL KOMMUNALE TJENESTER 2.1	2 OVTTASBARGU SUOHKANLAŠ BÁLVALUSAID OKTAVUOĐAS 2.1
Undervisnings- og utdanningsinstitusjoner	Oahpahus- ja oahppoásahusat 2.1.1
2.1.1 Samarbeid innen undervisningsvesenet Det foregår samarbeid både når det gjelder den allmennfaglige undervisningen og den yrkesrettede undervisningen .	Ovttasbargu oahpposuorggis Ovttasbargu lea álggahuvvon sihke dábálaš ja fitnofágalaš oahpahusa oktavuođas ( almennfaglig og yrkesfaglig ) .
Det utveksles blant annet norske , samiske og finske lærere mellom skolene , på tvers av grensene .	Sihke dáru , sámi ja suoma oahpaheaddjit lonohallet bargamis skuvllain rájáid rastá .
Dette medfører ingen vesentlige problemer med unntak av et tidkrevende skjemabyråkrati .	Dát ii dagat earágo váttisvuođaid liige báberhivvodaga skoviid oktavuođas ( skjemabyråkrati ) .
Det finnes også elevutveksling mellom kommunene , og elever er også blitt overført til skoler på tvers av riksgrensen .	Lea maiddai ohppiid lonohallan suohkaniid gaskkas ja oahppit leat sirddihuvvon skuvllaide nuppi beallai rája .
Samarbeidet fungerer i praksis .	Geavatlaččat doaibmá ovttasbargu bures .
Nedenfor beskrives et eksempel på et velfungerende samarbeid mellom Fossheim skole i Neiden og Sevetijärvi skole i Enare .	Vuolábealde govviduvvo ovdamearkat buresdoaibmi ovttasbarggus gaskal Fossheim skuvlla Njávdámis ja Čeavetjávrri skuvlla Anáris .
Også Utsjoki , Enontekiö og Enare kommuner samarbeider med sine nabokommuner i Norge .	Maiddai Ohcejoga ja Eanodaga skuvllat ovttasbarget iežaset ránjjásuohkaniiguin Norggabealde ráji .
Samarbeidet mellom skolene i Fossheim og Sevettijärvi ble innledet for ca 10 år siden .	Ovttasbargu gaskal Fossheim ja Čeavetjávrri skuvllaid álggahuvvui 10 jagi áigi .
Målet med virksomheten er å oppdra elever til internasjonalisme og å lære dem å akseptere en annen kultur .	Ulbmil lea oahpahit ohppiid riikkaidgaskkasašvuhtii ja oahpahit sin dohkkehet eará kultuvrra go dušše iežaset .
Samarbeidsspråket er finsk , engelsk og svensk .	Ovttasbargogielat leat suomagiella , eŋgelasgiella ja ruoŧagiella .
Samarbeidet kommer bl.a. til uttrykk i lærertreff , der man for eksempel planlegger samarbeidsformen og avtaler preliminære tidstabeller .	Ovttasbarggu oktavuođas lágiduvvojit oahpaheaddji deaivvadeamit gos plánejit ovttasbargovugiid ja mearridit gaskaboddosaš áigetabeallaid .
Samarbeidsplanen er også en del av skolenes arbeidsplan for skoleåret .	Ovttasbargoplána lea maid oassin skuvllaid skuvlajagi bargoplánas .
Felles leirskoler begynte man med skoleåret 2001-2002 .	Oktasaš gohttehatskuvllaiguin ( leiskoler ) álge 2001-2002 skuvlajagi .
Skolene arrangerer også felles idrettsdager .	Skuvllat lágidit maiddai oktasaš falástallanbeivviid .
Dessuten besøker ulike klasser hverandre en gang i terminen for å delta i en skoledag i følge undervisningsplanen .	Dása lassin finadit skuvlaklássat guhtet guimmiiset guossis oktii lohkanbájis ja servet skuvlabeai ´ doaluide lohkanvuogi vuođul .
Reisekostnadene for arrangementene har begge skolene dekket gjennom skolenes egne midler .	Skuvllat maiddai finadit guhtet guimmideaset guossis eará doaluid oktavuođas . Mátkegoluid leat skuvllat ieaža máksán .
Man har også planer om å forlenge elevutvekslingen til å gjelde flere dager .	Ovttasbargu lea dagahan ahte gierdevašvuohta ja áddejupmi nuppi skuvlla kultuvrra ektui lea buorránan .
Nordreisa videregående skole tilbyr samisk og annen språkundervisning ved hjelp av lyd / bildestudio , PC m.m. til elever i Troms og Finnmark .	Oahppit Čeavetjávrri skuvllas leat oahppan ja nannen máhtu eŋgelasgielas ja Njávdán skuvlla oahppit ges suomagielas . Oahppit gulahallet gaskkohagaid e-boastta bakte .
Det er etablert skolesamarbeid med finske kommuner .	Vásihusaid háhkama vuođul joatkit ovttasbarggu .
Lærere ved Nordreisa videregående skole har utviklet undervisningsmateriell på finsk som også kan brukes til undervisning i norsk i Finland og i større deler av Nordkalotten .	Gávdnojit maiddai plánat maid bakte gáibidit dávjjibut ohppiidlonohallama .
11 I Utsjok og Enare kommuner kan norsk for tiden studeres som A2- , B2- eller B3-språk .	11 Ohcejoga ja Anara gielddain sáhttet dál lohkat dárogiela juogo A2- , B2- dehe B3-giellan .
Derimot finnes det ingen undervisning i norsk i Enontekiö .	Dađibahabut ii gávdno dárogielat oahpahus Eanodagas .
Mangel på lærere har gjort det vanskelig å tilby undervisning i norsk .	Go váilot oahpaheaddjit de lea leamašan váttis fállat oahpahusa dárogielas .
Det finnes interesse og motivasjon for å studere norsk .	Livččii sihke beroštupmi ja mokta lohkat dárogiela .
Lærebøker og læremateriell som behøves for undervisning i norsk må skaffes i Norge , ettersom de ikke er tilgjengelig i Finland .	Oahppogirjjit ja oahpponeavvut mat dárbbašuvvojit dárgogielat oahpahussii šaddat Norggas oažžut go dat eai leat gávdnamis Suomas .
Undervisning i norsk inngår heller ikke i lærerutdanningen .	Oahpahus dárogielas iige leat oassin oahpaheaddji oahpahusas .
I Kautokeino , Tana og Karasjok i Norge tilbys finsk som andrespråk for finskspråklige barn .	Norggabealde ; Guovdageainnus , Deanus ja Kárášjogas fállojuvvo suomagiella nubbingiellan suomagielat mánáide .
Det nasjonale hovedspråket er alltid et obligatorisk fag .	Riikka váldogiella lea álot geatnegahttojuvvon fáddán .
I Tana og Karasjok gis det undervisning i finsk som valgfritt fremmedspråk .	Deanus ja Kárášjogas lea suomagiella válljeláhkai dehe válljefága .
I Kautokeino har diskusjoner ført til samarbeid med Enontekiö .	Guovdageainnus leat ságastallamat e.e. dagahan ovttasbarggu Eanodaga suohkaniin .
I blant har det vært vanskelig å få lærere i finsk .	Somames háve lea leamašan váttis gávdnat suomagielat oahpaheddji .
Når det gjelder lærerutveksling er dette nærmest et spørsmål om organisering mellom kommunene .	Go guoská oahpaheaddjit lonohallamii , de lea das sáhka organiseremis suohkaniid gaskkas .
For eksempel gis det 2 timer norskundervisning pr. uke ved Karigasniemi skole , hvor læreren kommer fra Karasjok . På samme måte reiser en lærer fra Karigasniemi til Karasjok for å undervise 2 timer i finsk pr. uke .	Omd. Gáregasnjárgga skuvllas lea guokte diimmu dárogielat oahpahus vahkkui ja oahpaheaddji boahtá Kárášjogas , ja nuppe guvlui fas vuolgá oahpaheaddji Gáregasnjárggas Kárášjohkii oahpahit suomagieala 2 diimmu vahkkui .
Flytting av penger er altså ikke en nødvendig forutsetning for samarbeid .	Dát duođašta ahte ruhta ii leat ovttasbarggu ektun .
Muligheten for bruk av videoutstyr burde utnyttes i større grad .	Gávdni videorustegiid galggašii ávkkástallat buorebut go odne .
Det finnes skoler i Norge som ikke har slikt utstyr , noe som skaper problemer .	Norggabealde leat skuvllat main eai leat diekkár rustegat , ja dat dagaha váttisvuođaid .
Det er også et stort behov for voksenopplæring i de enkelte lands språk .	Lea stuora dárbu rávisolbmuid oahpahussii iešguđetge riikkaid gielain .
Fjernundervisning kan her , på samme måte som i annen undervisning , være et velegnet hjelpemiddel .	Gáiddusoahpahus sáhttá dás , nugo earáge oahpahusas , leat ávkkálaš veahkkereaidun .
Et fjernundervisningsstudio kan bidra til en mer effektiv språkundervisning – for eksempel ved at finske elever blir undervist i norsk av en norsk lærer fra et studio i Norge .	Sierra jietna- ja govvastudio gáiddusoahpahussii dagahivččii giellaoahpahusa beaktilat – omd ahte suomagielat oahppit ožžot dárogielat oahpahusa norggabeale oahpaheaddjis guhte leat studios Norgga bealde .
I Nordreisa er det etablert et slikt studio med stort hell .	Ráissas lea diekkár studio ásahuvvon , ja lea bures lihkostuvvon .
Et komplett studio for fjernundervisning koster ca. 200.000 NKR. .	Ollislaš studio gáiddusoahpahussii máksá sullii 200.000 norgga ruvnno .
Dette vil da være et tilbud som også kan benyttes i andre sammenhenger .	Dát šattašii fálaldahkan man sáhtašii geavahit eará oktavuođain maiddai .
Totalt vil dette koste 2,5 – 3 mill. . NKR dersom alle kommunene på norsk side av grensen skal kunne få et slikt studio .	Oppalaččat šattašii dát máksit 2,5 – 3 miljovnna norgga ruvnno vai buot Norggabeale suohkaniidda ásahuvvošivvčči dákkár studio .
I Finland har blant annet Enontekiö erfaring med fjernundervisning i språk og matematikk og spesialundervisning på grunnskole og videregående skole nivå .	Suomas lea e.e. Eanodaga suohkanis lea gáiddusoahpahus máhttu ja hárjáneapmi vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla dásis . Sis lea leamašan gáiddusoahpahus sihke giella- , matematihka ja earenoamášoahpahusas .
Fjernundervisning ordnes ut fra gjensidighetsprinsippet .	Gáiddusoahpahus lágiduvvo lotnolasvuođa vuogi mielde .
Også Utsjok har systematisk satset på IT og fjernundervisning .	Maiddai Ohcejohka lea systemahtalaččat vuoruhan DT ja gáiddusoahpahusa .
Våren 2003 startet et nytt virtuelt prosjekt for samisk i Utsjok .	2003 giđa álggahuvvui ođđa virtuella prošeakta sámegiela várás Ohcejogas .
Prosjektet skal utvikle IT og fjernundervisningsmetoder for samisk opplæring i skolene i Karigasniemi , Nuorgam og Kyrkby .	Prošeavtta ulbmilin lea ovdánahttit DT ja oahpahusvuogádagaid gáiddusoahpahusa várás Gáregasnjárgga , Njuorggán ja Kyrkby sámi skuvllain .
I Finland kan undervisning i grunnskole , gymnas og yrkesfaglig utdanning igangsettes av en kommune eller en privat organisasjon .	Suomas sáhttá suohkan dehe priváhta lihttu lágidit vuođđoskuvllaoahpahusa , joatkaskuvllaoahpahusa ja fitnooahpahusa .
Gymnas og yrkesutdanning kan også igangsettes gjennom en statlig læreanstalt .	Joatkkaskuvlla ja fitnooahpahus sáhttá maid lágiduvvot stáhtalaš oahpahanásahusa bakte .
I Norge gir ” videregående skole ” både gymnas- og yrkesutdanning .	Norggas joatkkaskuvllat fállet sihke joatka- ja fitnooahpu .
I Norge finner vi disse skolene i Lakselv , Tana og Sør-Varanger .	Sámeskuvllat Guovdageainnus ja Kárášjogas leat stáhta skuvllat .
I tillegg har vi de samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok .	Lea soames lágán ovttasbargu gaskal Suomabeale ja Norggabeale oahppoásahusaid .
Disse drives av staten . Det finnes noe samarbeid mellom de finske og de norske skolene .	Oassalastit allaskuvllaid gaskkasaš ovttasbarggus leat Norggabealde : Sámi allaskuvla Guovdageainnus , Finnmárkku allaskuvla Álttás .
Aktører i samarbeidet mellom høgskolene på norsk side er Samisk Høgskole i Kautokeino samt Høgskolen i Finmark i Alta - i Finland er aktørene Lapplands universitet i Rovaniemi , Uleåborgs universitet og Lapplands landskapshøgskole , et samarbeidsnettverk for Lapplands universitet , Rovaniemi yrkeshøgskole , Kemi – Torneå yrkeshøgskole og ulike aktører i de økonomiske regionene i Lappland .	Suomabealde : Suoma sámiguovllu 1 Universiteahta Roavvenjárggas , Uleåborg universiteahta ja Suoma sámiguovllu eanadatallaskuvla , sámiguovllu univer 1
I arbeidet for å utvikle samarbeid mellom høgskolene er det viktig å huske på at studentene bør få bedre mulighet å utbedre sine studieprestasjoner .	Barggadettiin ovdánahttit allaskuvllaid ovttasbarggu lea dehálaš muitit ahte studeanttat berrejit oažžut buorebut vejolašvuođaid bures lihkostuvvat lohkamin .
12 2.1.2	2.1.2
Undervisning i og på samisk	Oahpahus sámegillii ja sámegielas
Finlands , Norges og Sveriges samiske undervisningsmyndigheter samarbeider i dag .	Odne Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámi oahpahuseiseválddit gaskaneaset bures ovttasbarget .
Dette samarbeidet fungerer på to ulike nivåer : 1 ) Det finske Sametingets utdannings- og læremiddelkontor , det norske Sametingets opplæringsavdeling og den svenske forvaltningsmyndigheten for de statlige sameskolene , Sameskoleledelsen , organiserer samarbeidsmøter 1-3 ganger i året .	Dát ovttasbargu doaimmahuvvo guovtti ládje : Suoma Sámedikki oahpahus- ja oahpponeavvokontuvra , Norgga Sámedikki oahpahusossodat ja Ruoŧa Sámeskuvllaid hálddašaneiseváldi , Sámeskuvlastivra , lágidit ovttasbargočoahkkimiid gaskal 1 ja 3 geardde jagis .
På disse møtene diskuterer man aktuelle spørsmål , forbedrer informasjonsflyten og blir enige om samarbeidsprosjekter .	Dáid deaivvademiin sii ságastallet áigeguovdilis gažaldagaid birra , buoridit diehtojuohkima ja šiehtadit ovttasbargoprošeavttaid .
Som oppfølging av samarbeidet har man i løpet av de siste årene laget en fortegnelse over samiske læremidler ( utgis årlig ) .	Boađusiin maŋimus jagiid ovttasbarggus lea ahte leat čohkkejuvvon dieđut gávdni sámi oahpponeavvuid birra ( almmuhuvvo jahkasaččat ) .
Dessuten har man gjennomført noen mindre læremiddelsprosjekt og arrangert en nordisk konferanse om læremidler i Kiruna i 2003 .	Dása lassi leat čađahuvvon smávit oahpponeavvoprošeavttat ja davviriikkalaš oahpponeavvokonfereánsa , mii lágiduvvui Gironis jagi 2003 .
Samarbeidet fungerer nå bedre enn tidligere , og målet er å få i gang nye prosjekter .	Ovttasbargu doaibma dál burebut go ovdal ja áigumuš lea álggahit ođđa prošeavttaid .
Samarbeidet har dog hele tiden vært preget av problemer som kommer som følge av landenes ulike undervisningslover , forskjeller i det normsystemet som regulerer undervisningen i samisk , store forskjeller i finansieringssystemet , forskjeller i læreplanene og lærenemnden samt forskjeller i antallet undervisningstimer , språklige forskjeller og mangel på finansiering av samarbeidet .	Ovttasbarggus leat čađat leamašan váttisvuođaid dan dihte go riikkain leat iešguđetge oahpahuslágat , erohusat njuolggadusain maid vuođul sámegielaoahpahus fállojuvvo , stuora erohusat ruhtadanvuogádagain , oahppoplánain , oahpahuslávdegottiin , oahpahusdiibmologus , gielalaš erohusat ja váilevaš ovttasbarggu ruhtadeapmi .
Dette er pga. at man bruker ulike begreper om samme sak i de forskjellige landene ( f.eks. læreplan , kursplan , grunnlaget for læreplanen , morsmål , fremmedspråk , førstespråk , andrespråk , hjemmespråk ) .	Erohusat iešguđetge riikkaid gaskkas leat maid dagahan váttisvuođaid bures gulahallat danin go seamma áššis geavahuvvojit iešguđetlágán doahpagat ( omd oahppoplána , kursaplána , oahppoplána vuođđu , eatnigiella , vierisgiella , vuosttašgiella , nubbingiella , ruovttugiella ) .
I Finland og Sverige er det et problem for samarbeidet at antallet personer er så få .	Go leat nu unnán olbmot Suomas ja Ruoŧas de dat eastada ovttasbarggu .
Man blir tvunget til å prioritere oppgavene , ettersom tiden ikke strekker til alt .	Dalle bággejuvvo vuoruhit doaimmaid , go ii geargga buot bargat .
Et godt fungerende nordisk samarbeid krever tilstrekkelige ressurser .	Bures doaibmi davviriikkalaš ovttasbargu gáibida doarvái návccaid .
Ulike prosjekter i forhold til læremateriell burde være naturlige samarbeidsprosjekter , men disse blir aldri mer enn ideer dersom ressursene mangler .	Iešguđetge oahpponeavvoprošeavttat galggaše lunddolaš ovttasbargoprošeavttat , muhto eai šatta earágo dušše jurddan dehe áigumuššan , go váilot ruđalaš návccat .
Det finske Sametinget har bare en fast ansatt som har ansvar for læremateriell .	Suoma Sámedikkis lea dušše okta bargi geas lea ovddasvástádus oahponeavvuin .
Mot slutten av 1990–tallet og i begynnelsen av 2000–tallet fantes det ingen ansatte i Sverige som hadde ansvar for læremateriell .	1990 logu loahpas ja 2000 logu álggus ii lean Ruoŧabealde oktage bargi geas lei ovddasvástádus oahpponeavvuin .
Å gjennomføre felles prosjekter i forhold til læremateriell er vanskelig på grunn av forskjellene i læreplanene og på grunn av språkvansker .	Čađaheamis oktasaš oahpponeavvo prošeavttaid lea váttis go leat erohusat oahppoplánain ja dasa lassin vel giellaváttisvuođat .
Hovedspråket i landet avgjør hvilket språk materiellet blir skrevet på , og det har nesten ikke eksistert ressurser til språklig harmonisering eller terminologisamarbeid .	Riikka váldogiella lea mearrideaddjin guđe gilli oahpponeavvut čállojuvvojit eaige leat leamašan ruđat gielalaš heivehallamiidda dehe terminologiija-ovttasbargui .
Terminologiske vansker gjør det ofte omtrent umulig å bruke det materialet som er produsert i nabolandet i et annet land .	Terminologalaš váttisvuođat dagahit veadjemeahttumin atnit nuppi riikkas buvttaduvvon oahpponeavvuid .
Til tross for at nordsamisk brukes både i Finland , Sverige og Norge , har det ikke vært mulig å få etablert felles læreplaner eller felles tester ( elevvurdering ) .	Vaikkovel davviriikkalaš giella lea oktasaš Suomas , Ruoŧas ja Norggas de ii leat leamašan vejolažžan oažžut oktasaš oahppoplánaid dehe oktasaš geahččalemiid ( ohppid árvvoštallan ) .
Det må også bemerkes at de nordiske landenes forvaltning av samiskundervisningen har helt ulike mål og at det finnes store forskjeller når det gjelder ressurser .	Ferte maid čujuhit ahte Davviriikkaid sámi oahpahusa hálddašeamis leat áibbas sierralágan áigumušat ja maiddai leat stuora erohusat ressursadilálašvuođain .
I Finland har Sametingets utdannings- og læremiddelkontor og utdannings- og læremiddelnemnd i oppgave å produsere læremateriell samt å være en utdanningspolitisk aktør .	Suomas lea Sámedikki oahpahus- ja oahpponeavvokontuvrra ja oahpahus ja oahpponeavvolávdegotti bargun buvttadit oahpponeavvuid ja leat oahpahuspolitihkkalaš oassalasit .
Dessuten har denne avdelingen ansvaret for å initiere læreplanene for undervisning i samisk .	Norggabealde Sámedikki oahpahusossodat gal ii buvttat ieš oahpponeavvuid muhto stivre ja ruhtada prošeavttaid .
Avdelingen får årlig midler til	Dasa lassin dát ossodat ovd-
13 disposisjon for å utvikle undervisning i samisk ( bl.a. midler til å utarbeide spesialpedagogisk læremidler samt til å gi lærere videreutdanning ) .	13 dasvástida sámegiel oahpahusa oahppoplánaid ráhkkaneami . Ossodat maiddai jahkasaččat hálddaša ruđaid maiguin galget ovdánahttit sámegielat oahpahusa ( ee. ruđat earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuide ja joatkkaoahpahus oahpaheddjiidejoatkkaoapu .
Deres budsjett er mangedobbelt , sammenlignet med Finlands .	Sin bušeahtta lea máŋggageardásaš go Suomain buohtasdahttá .
Sveriges forvaltningsmyndighet for sameskoler har som ansvarsområde å ta seg av virksomheten i seks særskilte sameskoler ( klassetrinnene 1-6 og førskoleklassene ) , og inngår årlige avtaler med kommunene om etablering av integrert undervisning i og på samisk .	Ruoŧas sámeskuvllaid halddašaneiseváldi ovddasvástida doaimmaid guđa sierra sámeskuvllain ( klássa 1-6 ja ovdaskuvlla ) ja čađaha jahkásaš šiehtadusa suohkaniiguin movt lágidit ovttaiduhttojuvvon oahpahusa sámegielas ja sámegilli .
Sameskolenes forvaltning har for få ressurser for å kunne ha innflytelse over utdanningspolitikken .	Sámeskuvllaid hálddašeapmái lea beare unnán ruhta jus galggaše váikkuhit oahpahuspolitihka .
Forvaltningen er en selvstendig statlig forvaltningsmyndighet , hvor medlemmene utpekes av Sametinget .	Hálddahus lea iehčanas stáhtalaš hálddašaneiseváldi masa Sámediggi nammada áirasiid .
De nordiske Sametingenes samarbeidsorgan , Samisk parlamentarisk råd , har innledet et arbeide hvor formålet er å utrede undervisningssituasjonen for samiske barn i Norden .	Sámedikkiid ovttasbargoásahus , Sámi parlamentáralaš ráđđi lea álggahan barggu man ulbmilin lea čielggadit davviriikkaid sámi mánáid oahppodilálašvuođa .
Utredningen utføres av det finske Sametingets utdanningssekretær , Ulla Aikio-Puoskari .	Čielggadeami doaimmaha Suoma Sámedikki oahpahusčálli , Ulla Aikio-Puoskari .
Innenfor rammen av dette arbeidet vil man sammenligne undervisningssituasjonen og kartlegge forskjellene mellom de nordiske landene når det gjelder spørsmål om det samiske språkets status , lovgivning , ressurser , læreplaner , forvaltning osv. .	Dán barggu rámma siskkobealde lea ulbmil buohtasdahttit oahppodilálašvuođaid ja kártet erohusaid daid áššin mat gusket sámegiela árvui , lágaide , resurssaide , oahppoplánii , hálddašeapmái jna davviriikkaid gaskkas .
En rapport om undervisningssituasjonen skal behandles på Samisk parlamentarisk råds møte i løpet av høsten 2004 .	Raporta oahppodilálašvuođaid birra gieđahallojuvvo Parlamentáralaš ráđi čoahkkimis Kárášjogas njukčamánu 23. ja 24. b. .
Statlige undervisningsmyndigheter , i Finland utdanningsavdelingen ved länsstyrelsen i Lapplands län , og i Norge Statens utdanningskontor i Finnmark , arrangerer samarbeidsmøter omtrent en gang i året .	Stáhtalaš oahpahuseiseválddit , Suoma sámiguovllu leanastivra Oahpahusossodat ja Finnmárkku fylkka oahpahusossodat , lágidit ovttasbargočoahkkimit sullii oktii jagis .
Representanter for Sametinget fra Finland og Norge blir også invitert til møtet .	Ovddasteaddjit Suoma ja Norgga Sámedikkin maiddai bovdejuvvojit čoahkkimiidda .
På disse møtene diskuterer man aktuelle spørsmål , utveksler informasjon og blir enig om saker som er felles for grensekommunene .	Čoahkkimis ságastallat áigeguovdilis áššit ja gažaldaid birra , juogadit dieđuid ja šiehtadit áššiin mat leat oktasaččat rádjeguovlluin .
Fylkesstyrene har også i oppgave å lage - og å publisere statistikk over undervisning i og på samiske .	Leanastivrraid bargun lea maiddai čohkket ja almmuhit dieđuid oahpahusain sámegilli ja sámegielas .
Ved å lage statistikk og legge denne ut på nettet forsøker man å skape et felles ståsted som gjør det mulig å sammenligne landene , og som gjør det lettere å forstå situasjonen i nabolandet .	Go čohkkejit ja almmuhit dieđuid internehta bakte de geahččalit vuođđudit oktasaš vuođu man bakte livččii vejolaš čađahit riikkaidgaskkas buohtasdahttima ja dagaha álkibun ipmirdit ránjjáriiika dilálašvuođaid .
Fylkesstyrene samarbeider aktivt med avdelingene på Sametingene som har ansvar for undervisningsspørsmål .	Leanastivrrat ovttarbarget aktiivvalaččat iešguđetge Sámedikki ossodagaiguin mat barget oahpahusáššiiguin .
2.1.3 Hindringer for samarbeid Allmenne problemer med samarbeidet i utdanningsinstitusjoner I forhold til samarbeidet når det gjelder utdanning og undervisning må forskjellene i landenes utdanningssystem , blant annet oppbyggingen av- og innholdet i utdanningen og lovgivningen , tas i betraktning .	Dábálaš váttisvuođat oahpahussuorggi ovttasbarggus Ovttasbargu oahpu ja oahpahusa oktavuođas berre vuhtiiváldit erohusaid mat leat riikkaid oahpahusvuogadagain , ee. oahpahusa huksehus ja sisdoallu , ja maiddai gullevaš lagaid .
Det handler først og fremst om elevenes / studentenes rettsikkerhet og grunnleggende frihet og rettigheter : Hvordan skal vi kunne garantere finske statsborgere service som følger den finske lovgivningen i forhold til innholdet i undervisningen , lærernes kompetanse , studiesosiale fordeler , rett til videre studier , myndighetenes tilsyn m.m. og samtidig gi de norske statsborgerne den service som er i tråd med lovgivningen i Norge ?	Dás lea vuosttažettiin sáhka ohppiid / studeanttaid riektesihkarvuođas ja vuođđudeaddji friddjavuođain- ja vuogatvuođain : movt galgat dáhkidit suomabeale ássiide fuoladeami mii čuovvu suomabeale lágaid das mii gullá oahpahusa sisdollui , oahpaheaddjit gelbbolašvuhtii , oahpahussosiálalaš ovdamunit , gelbbolašvuohta joatkit lohkamin , eiseválddit bearráigeahčču jna fuoladeapmi norggabeale ássiide lágaid vuođul ?
Selv om det foregår et utstrakt samarbeide mellom skolene i de to landene , er det problemer knyttet til barn i grunnskolen som skal gå på skole i et fremmed land .	Vaikko lea viiddis ovttasbargu dán guovtti riikkaid skuvllaid gaskkas , de leat váttisvuođat das go guoská mánáide vuođđoskuvllas geat šaddet vázzit skuvlla vierisriikkas .
Elevene har blant annet krav på å få undervisning iht. til sitt lands læreplan .	Oahppis lea vuoigatvuohta oažžut oahpu iežas riikka oahppoplána mielde .
14 I Finland er retten til fri grunnleggende utdanning garantert gjennom grunnloven .	14 Suomas lea vuođđolága bakte dáhkiduvvon riekti oažžut nuvttá vuođđoohpu .
Dette innebærer retten til fri undervisning studiemateriell ( for eksempel bøker ) , fordeler i forhold til skoleskyss og skolemåltider .	Vuođđolága vuođul dát mearkkaša nuvttá oahpahusa ja oahpponeavvuid ( omd. girjjiid ) , skuvlasáhtu ja borramuša skuvllas .
Et tilsvarende krav om å få et måltid mat i skoletiden , finnes ikke i Norge .	Sullálaš gáibádus ahte oažžut beaiveborramuša skuvlaáiggis ii leat Norggas .
Dette er med på å vanskeliggjøre at finske elever kan gå i den norske skolen .	Dát mielddisbuktá váttisvuođaid suomabeale ohppiide geat vázzet skuvlla norggabealde .
Det bør arbeides med å finne praktiske løsninger på disse problemene .	Dáid váttisvuođaidguin ferte bargat ja gávdnat geavatlaš čovdosiid .
En permanent løsning krever sannsynligvis lovendring .	Bistevaš čoavddus vuordimis gáibida láhkarievdadusa .
Problemene synes betydelig mindre dersom man tenker på utveksling av elever for kortere perioder .	Váttisvuođat eai leat nu stuorrát jus jurddeša ohppiidlonohallama oanehat áigái .
Hovedsakelig gjelder problemene heller ikke ved utveksling av lærere .	Dát váttisvuohta iige leat dalle go lea sáhka oahpaheaddjit lonohallamis .
I henhold til det nordiske samarbeidet er det inngått en avtale om et felles arbeidsmarked for lærere i grunnskolen med minst treårig utdanning .	Davviriikkalaš ovttasbarggu olis gávdno šiehtadus das mii guoská oktasaš bargomárkanii vuođđoskuvlla oahpaheddjiide geain lea unnimusat golbma jagi oahppu .
Norske grunnskolelærere som har en kortere utdanning enn grunnskolelærere i Finland har kompensert dette med tileggsstudier , og på denne måten fått kompetanse som klasselærere i Finland for klassetrinnene 1-6 .	Norggabeale vuolitdási oahpaheddjiin lea oaneheabo oahppu go Suomabeale vuođđoskuvlaoahpaheddjin , ja muhttumat leat dán dievasmahttan joatkaoahpuin ja dan oahpu olis leat dohkkehuvvon klássaoahpaheaddjin Suomas 1.-6. klássa dássái .
Samarbeidet er lettere å gjennomføre i forhold til utdanning på høyere stadier og voksenopplæring enn i forhold til grunnskoleopplæringen .	Fitnooahpahusas ja rávisolbmo-oahpahusas berrešii leat vejolašvuohta ovttas olahit buoret ovttasbarggu .
Innenfor yrkesopplæring og voksenopplæring bør det finnes rom for genuin satsning på bedre samarbeid .	Dáid oahpposurggin ii oahpahusgiella leat seamma váttisvuohtan go vuođđooahpahusas : dasa lassin lea álkibut studeanttaide mátkkoštit .
Innenfor disse utdanningsformer er undervisningsspråket ikke et like stort problem som innen den grunnleggende opplæringen .	Fitnooahpu ovttasbarggus leat leamašan soames váttisvuođat oahpahusa sisdoalu erohusaid dihte , earenoamážit das mii gullá industriijalaš doaimmaide .
I samarbeidet som gjelder yrkesutdanningen har det forekommet en del problemer på grunn av ulikheter når det gjelder innholdet i utdanningen , særlig i forhold til industriell virksomhet .	Váttisvuođat gáiddusoahpahusas leat go váilot ruđat oastit apparáhtaid , movt ja man ollu apparáhtat geavahuvvojit , pedagogalaš gáibádusat iešguđetge oahpposuorggis , dárbbut joatkaoahpahussii ja sadjasaččat go bargit váldet joatkaoahpu .
I Finland og Norge finansieres ikke undervisning ut fra samme regler .	Suomas ja Norggas oahpahus ii ruhtaduvvo seamma njuolggadusaid vuođul .
Utdanningen kan organiseres av kommunen eller en privat organisasjon , og innen gymnas- og yrkesutdanningen også av en statlig opplæringsanstalt .	Suomas stáhta máksá stáhtaoasi ja stáhtadoarjaga ja vel eará doarjaga doaibmagoluide ja rustegiida njuolga dasa gii oahpahusa lágida .
Det beregnede grunnlaget for finansiering er vedtektsfestet .	Ruhtadeapmi lea mearriduvvon lága bakte .
For eksempel innenfor den grunnleggende utdanningen og gymnasutdanningen beregnes statsandelen ut fra antallet elever og beregnet pris pr. enhet og elev .	Ovdamearkka dihte vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla oahpahussii de stáhta ruhtadanoassi rehkenastojuvvo ohppiid logu vuođul ja golut einnostuvvojit juohke ovttadaga ja oahppi ektui .
Prisene pr. enhet er inndelt i ulike intervaller på bakgrunn av en rekke faktorer .	Haddi juohke ovttadahkii lea juhkkojuvvon iešguđetlágán osiide ja iešguđet lágán válljejumit vuođul .
Praktiske problemer i undervisningen i og på samisk Grenseområdene i Finland , Sverige og Norge er rammet av fraflytting , noe som gir utslag i at årskullene i skolen er blitt mindre .	Praktihkalaš váttisvuođat oahpahusain sámegielas ja sámegilli Norgga , Suoma ja Ruoŧa rádjeguovlluin lea stuora eretfárren , mii lea duogáš dasa go mánáidlohkku geat skuvlii álget lea njiedjan .
Antallet samisk-språklige barn er i utgangspunktet lavt , og på mange steder er det vanskelig å beholde samiske undervisningsgrupper .	Eai muđui ge leat nu oallu sámegielat mánát ja soames guovlluin leat váttisvuođat bisuhit klássaid main lea sámegielat oahpahus .
15 ne er vanskelig på grunn av slike forskjeller i undervisningsprogram som beskrevet tidligere .	Ovttasbargu skuvllaid gaskkas šaddá maiddái váttisin go leat dakkár erohusat oahpahusprográmmain go ovdalis leat čilgen .
Dessuten finnes det problemer som felles bruk av lærere og kompetansekrav til lærerne .	Dasa lassin leat maiddai váttisvuođat das movt ovttas geavahit oahpaheaddjit ja oahpaheaddjit gelbbolašvuhtii .
Det er mangel på læremidler , og det hender ofte at de læremidlene som produseres i det ene landet ikke er mulig å bruke direkte i det andre landet .	Leat beare unnán oahpponeavvut , ja dávjá lea nu ahte nuppi riikkas buvttaduvvon 15 oahpponeavvuid ii heive njuolga geavahit nuppi riikka oapahusas .
Som eksempel kan nevnes bøker i historie og samfunnskunnskap som er skrevet etter den nasjonale læreplanen og som inneholder informasjon om landets eget samfunn , økonomi og historie .	Ovdamearkan sáhttá namuhit historjjá- ja servodatfága girjjiid mat leat čállojuvvon dan riikka oahppoplánaid vuođul gos leat buvttaduvvon , ja mat govvidit dan riikka servodaga , ekonomiija ja historjjá .
På denne måten ignoreres situasjonen i nabolandet i forhold til det som grunnskolen i de respektive land forutsetter .	Seammás hilgojuvvojit ránjjá riikka dilálašvuođat dan ládje movt iešguđet riikka vuođđoskuvllas eaktuduvvo .
Når det gjelder spørsmålet om krav til lærernes kompetanse forutsettes det , ved ansettelse , at læreren behersker landets hovedspråk selv om han eller hun underviser en samisk-språklig klasse på sitt morsmål .	Oahphaheddjit gelbbolašvuođa-gáibádusas eaktuduvvo , go bargi virgáiduvvo , ahte son hálddaša dan riikka váldogiela gosa virgáiduvvo , vaikko son dušše oahpaha sámegielat skuvlaklássa iežaset eatnigillii .
Ved Utsjok samegymnasium er det både lærere og elever som ikke behersker samisk .	Ohcejoga sámi logahagas 2 váilot sihke oahpaheaddjit ja oahppit geat máhttet sámegiela .
Hele Utsjok kommune har mistet ca 10 prosent av sine innbyggere etter 1995 , noe som tydelig kommer til syne ved at årskullene har blitt mindre .	Ohcejoga gielddas lea olmmošlohkku njiedjan sullii 10% 1995 rájes , mii čielgasit boahtá oidnosii mánáid logus geat skuvlii álget .
Det er økonomisk krevende å ha et gymnasium i kommunen .	Lea ekonomalaččat váttisin bisuhit ovtta logahaga gielddas .
Byrden kunne blitt mindre ved å ta inn elever også fra norsk side .	Ruđalaš noađđái veahkkin livččii vejolaš váldit maiddai norggabeale ohppiid logahahkii .
Det er også vanskelig å innføre samisk som undervisningsspråk i alle fag i gymnasiet .	Dát nannešivččii sámegiela árvvu skuvllas danin go skuvllas besset geavahit sámegiela oahpahusgiellan .
Dette til tross for at gymnasieloven allerede tillater dette .	Lea gal váttis bidjat sámegiela oahpahusgiellan buot fáttáin logahagas vaikko logahatlága vuođul dan sáhttá dahkat .
Det er studenteksamen på finsk som utgjør et hinder på grunn av at elevene må ha finsk som undervisningsspråk for å kunne avlegge studenteksamen .	Lea studeantaeksámen suomagilli mii lea easttagin , go oahppit válljejit suomagiela oahpahusgiellan vai sáhttet váldit studeantaeksámena .
Mangel på lærere er også et problem , i samme grad som mangel på materiell i ulike undervisningstemaer på samisk .	Váilevaš oahpaheaddjit lea maid váttisvuohtan seamma ládje go váilevaš ávdnasat leat iešguđetge sámegielat oahppofáttáide .
Det burde være mulig å avhjelpe mangel på lærere ved å støtte den nordiske alterneringsmuligheten for samisk-språklige lærere .	Livččii vejolaš dustet váttisvuođaid go oahpaheaddjit váilot jus sáhtašii doarjut davviriikkalaš sámegielat oahpaheaddjit mátkoštanvejolašvuođa skuvllaid gaskkas .
Sametinget i Finland får hvert år via statsbudsjettet bevilgninger for å produsere læremidler på samisk .	Sámediggi oažžu jahkasaččat stáhtabušeahta bakte ruđaid oahpponeavvo buvttadeapmái .
Bevilgningen har forblitt på samme nivå helt siden 1993 , med bare mindre justeringer de siste årene .	Doarjaga sturrodat leat bisson seamma dásis 1993 rájes . Maŋimus jagid leat leamašan dušše smávit rievdadusat .
I statsbudsjettet for 2004 økes bevilgningen til 258 000 euro .	2004 stáhtabušeahtas evttohuvvo 258.000 euro .
Ved hjelp av bevilgningen for læremidler har man produsert lærebøker i basisfag , tilleggsmateriell og AV- materiell .	Doarjagiin leat buvttaduvvon dábáleamos vuođđogirjjit , mielddusávdnasat ja AV-ávdnasat .
Den største produksjonen har vært materiell for morsmålsundervisning og oversetting av finske lærebøker som er tilpasset klassetrinnene 1-9 .	Eanemusat leat buvttaduvvon oahpponeavvut eatnigiela oahpahussii ja suomagielas jorgaluvvon oahppogirjjit mat leat heivehuvvon 1. klássas gitta 9. klássa dási rádjái .
Den største delen av bevilgningen til læremidler er blitt brukt til å produsere læremiddel på nordsamisk , men materiell har også blitt produsert på enareog skoltesamisk , noe som også er undervisningstemaer og undervisningsspråk i Enare kommune .	Stuorimus oassi ruđain leat geavahuvvon davvisámegielat oahpponeavvuide , muhto leat maid buvttaduvvon oahpponeavvut Anaraš ja Nuortalaš gielaide , mat leat oahppofáttát ja oahpahusgielat Anár gielddas .
Bevilgningene har allerede i mange år ikke vært tilstrekkelig .	Beare unnán doarjja juolluduvvo , man máŋga jagi áigi juo cuiggodišgohte .
Undervisningen på samisk har økt , og man har også begynt å gi undervisning på skolt- og enaresamisk . Det eksisterer åpenbart et behov for nordisk samproduksjon og terminologisamarbeid .	Oahpahus sámegilli lea dađistaga lassanan , ja leat maid fállagoahtán oahpahusa nuortalaš ja anaraš gielain ja lea danin stuora dárbu álggahit davviriikkalaš oktasašbuvttadeami ja terminologiijaovttasbarggu .
Til tross for dette har midlene ikke blitt øket .	Dattetge ii leat ruhtajuolludeapmi lassanan .
Bevilgningene har i de senere år allerede vært oppbrukt på begynnelsen av høsten , og det har derfor vært umulig å ansette folk i faste stilinger .	Maŋimus jagiid lea leamašan dábálaš ahte doarjjaruhta lea nohkan juo árra čavčča ja lea dagahan veadjemeahttumin virgádit bargit bistevaš virggiide .
Med tanke på personressurser , vil det være nødvendig å kunne ansette en fast arbeidstaker som har ansvar for læremidler ved Sametinget .	Go geahččá olmmošlaš návcccaide , de livččii dárbu virgádit bargit geain lea ovddasvástádus oahpponeavvuin Sámedikkis .
Dette vil også kunne forsterke det samnordiske læremiddelsamarbeidet ettersom nåværende ressurser ( en person ) ikke er tilstrekkelig for å planlegge og utvikle det samnordiske materiellet .	Dát iešalddis nannešivččii davviriikkalaš oahpponeavvo-ovttasbarggu danin go dálá dilli , ovtta bargiin , ii leat doarvái plánet ja ovdánahttit davviriikkalaš oahpponeavvuid .
Dessuten er det behov for å skape en felles terminologiarbeidsgruppe for å harmonisere læ- 16 remidlenes språk og terminologi med tanke på nordsamisk .	Dása lassin livččii maid dárbu ásahit oktasaš terminologiija bargojoavkku man bargun livččii heivehit oahpponeavvuid giela ja terminologiija davvisámegiela ektui .
Dette vil også kreve en særskilt finansiering .	Logahat : gymnasium geavahuvvo Suomabeale Sámis .
2.1.4	16 2.1.3
Samarbeid innenfor utdanning - og kultursektoren	Ovttasbargu oahppo- ja kultursuorggis
Det finnes et aktivt samarbeide innenfor utdannings- og kultursektoren .	Odne lea aktiivvalaš ovttasbargu oahppo- ja kultursuorggis .
Et bra eksempel på et velfungerende , grenseoverskridende samarbeid er en samnordisk bokbuss som drives av grensekommunene i Finland , Sverige og Norge .	Okta buorre ovdamearka rádjerasttildeaddji ovttasbarggus lea davviriikkalaš girjebusse man rádjesuohkanat Suomas , Ruoŧas ja Norggas jođihit .
Disse kommunene er Muonio , Enontekio , Kautokeino og Kiruna .	Dát suohkanat leat ; Muoná , Eanodat , Guovdageaidnu ja Giron .
Bussen har materiell på finsk , norsk , svensk og samisk . Det later ikke til å være spesielle grunner som skal hindre utvikling av samarbeidet .	Busses leat mielde suomagielat , dárogielat , ruoŧagielat ja sámegielat girjjit , eaige gávdno makkárge eastagat viiddit dán ovttasbarggu .
Det er mulig å øke samarbeidet innenfor den frie utdanningsvirksomheten , for eksempel mellom finske medborgarinstitutt og læreanstalter i Norge .	Ovttasbarggu lea vejolaš viiddidit friidja oahpposuorggis , omd. gaskal Suoma medborgarinstituhtta ja sullálaš oahppoásahusaid Norggas .
Det er også interesse for å organisere for eksempel forskjellige språkkurs for voksne , kurs i samisk kultur og historie , samt kurs som har tilknytning til fritidsinteresser ( sámi duodji ) .	Lea beroštupmi lágidit omd. sierra giellakurssaid rávisolbmuide , kurssat sámi kultuvrra ja historjjá birra ja kurssat mat gullet astoáiggedoaimmaide , omd. sámi garra ja dipmaduojis .
Det er et problem at det ikke finnes dekkende informasjon om tilbud om kursing .	Váttisvuohtan lea leamašan go eai leat gávdnon heivvolaš dieđut ja kursafálaldagat .
Når man arrangerer kurs bør man i større omfang utnytte samarbeidet og gjensidigheten .	Go lágiduvvojit kurssat , de berrešii ávkkástallat ovttasbarggu ja gaskaneasvuođa .
2.2	2.2
Helse- og sosialvesenet	Dearvvašvuohta ja buohccidivššu
2.2.1 Helse- og sykepleie Bakgrunn På 1980-tallet undersøkte en ad-hoc arbeidsgruppe ( for landenes sosial - og helsevesen ) behov , forutsetninger og former for samarbeid innenfor sosial - og helsevesenet .	Duogáš 1980-logus gaskkaboddosaš bargojoavku guorahalai riikkaid sosiála- ja dearvvašvuođa ministeriijaid dárbbuid , eavttuid ja ovttasbargovugiid dearvvašvuođa ja sosialsuorggis . Das rájes leat riikkat rievdadan iežaset lágaid ja hálddahusaid .
Siden da har begge landene innført en del endringer i lovgivning og administrasjon .	Suomas leat gielddat láhkarievdadusaid vuođul ožžon stuorit iešmearrideami .
Finland har gjennomført en reform når det gjelder nødsentralene , avskaffet regelstyringen innenfor sosial- og helseomsorg og i stedet økt informasjonsstyringen osv. .	Suopma lea maid ođastan heahteguovddážiid , heaittihan njulggaduslaš stivrejumi sosial- ja dearvvašvuođasuorggis ja baicca lasihan diehtojuohkima jna. .
Norge har innført et fastlegesystem , sykehus og syketransport er blitt et statlig ansvar , spesialistlegesenteret i Karasjok er overført til sykehuset i Hammerfest osv. .	Norga lea álggahan fástadoavttirvuogádaga , stáhta lea váldán badjelasas buohcceviesuid ja buohcciidfievrrideami , sirdan Kárášjoga spesialistadoavttirguovddáža Hámmirfeasta buohcciviesu háldui jna. .
De tidligere avtalte samarbeidsformene kan ikke lenger praktiseres på alle punkter .	Ovdalis sohppojuvvon ovttasbargohámit eai sáhte geavahuvvot buot surggin .
Videre diskuteres problemer og muligheter for samarbeid innenfor helse- og sykepleie , spesielt ut fra erfaringer fra samarbeidet i Utsjok og Tana kommune .	Ovddasguvlui digaštallat ovttasbarggu eastagiid ja vejolašvuođaid dearvvašvuođa – ja buohcciidivššus , earenoamážit vásihusaid vuođul mat leat Deanu ja Ohcejoga gielddaid ovttasbarggus .
Også andre kommuner driver samarbeid .	Maiddai eará gielddat ovttasbarget .
Det vises bl.a. til Storfjord kommune som har en finsk lege som også betjener befolkningen i Kilpisjärvi .	Čujuhat dás Omasvuona suohkanii geas lea suomagielat doavttir gii maid bálvala Gilbbesjávrii ássiid doavttirbálvalusaiguin .
Det er fremkommet ønske om et bredere samarbeid – særlig innenfor spesialisthelsetjenesten og innenfor permanente ordninger .	Maiddai bátnedoavttirbálvalus sáhttá geavahuvvot . Lea maid boahtán sávaldat ahte vel govdadit ovttasbargat bistevaš ortnegiid oktavuođas .
Nesseby har også finsk lege – med egen finskregistrert bil med begrenset adgang til bruk i Norge .	Unjárggas lea maid suomagielat doavttir , geas lea iežas biila mas lea suoma biillagalba ( biilanummir ) .
Nordreisa kommune viser til Helsesenteret Sonjatun for afasi og stemmebruk .	Ráissa suohkan čujuha Sonjatun afasiija ja jietnageavahan dearvvašvuođaguovddážii .
Det er utarbeidet undervisningsmateriell på finsk og samisk .	Das leat ráhkaduvvon oahpponeavvut sihke suomagilli ja sámegilli .
Enare kommune har blant annet samarbeidet med Sør-Varanger kommune i forhold til spesialisthelsetjenesten og er interessert i den service som krise- og incestsentralen i Karasjok kan tilby .	Anár gielda lea ea.ea. ovttasbargan Mátta-Várjjat gielddain spesialistadearvvašvuođa oktavuođas . Maiddai Anár gielda háliidivččii ávkkástallat bálvalusaid maid heahteja inceastaguovddáš Kárášjogas fállá .
17 Primærhelsetjenesten I grenseområdene bor det mange familier med familiebånd på begge sider av grensen .	17 Vuođđodikšu Rádjeguovlluin orrot ollu bearrašat geain leat fuolkkit goappaš beale ráji .
I Norge er det mødre som finner det naturligst å benytte den kommunale jordmortjenesten og svangerskapsomsorgen i Finland , og i Finland finns det mødre som synes dette er lettest å benytte i Norge .	Norgga bealde leat njuoratmáná eatnit geaidda lea lunddolaš geavahit jorttamovrra bálvalusa Suomas , ja Suoma bealde ges eatnit geaidda lea lunddolaš geavahit jorttamovrra bálvalusa Norggas .
Det samme gjelder helsestasjonene .	Seamma maid dearvvašvuođastašeuvnnaiguin .
Finland og Norge har ulike screeningsrutiner , og det finnes forskjeller når det for eksempel gjelder vaksinasjonsprogrammer for barn .	Suomas ja Ruoŧas leat iešguđetlágán screeningsrutiinnat , ja leat maid erohusat omd. boahkuhanprográmmain mánáid várás .
Enkelte helseomsorgs avdelinger har samarbeid og beredskapstjeneste på tvers av grensen .	Ovttaskas dearvvašvuođadivššohagat leat ovttasbargan ja fáluhan bálvalusaid nuppi beallai rája .
Det er ikke gjort noen undersøkelse av avgiftsbestemmelsene .	Iskkadeapmi ii leat dahkkon das mii guoská divatmearrádusaide .
Uansett hva som skjer , så bør landene forhandle om samarbeidsrutiner .	Movt dál de leaš , de fertejit riikkat šiehtadit ovttasbargovugit .
Samarbeidet berøres dels av jordmortjenestene og helsestasjonen , dels av føde - og barneavdelingene ved sykehusene i Rovaniemi , Hammerfest og Kirkenes .	Ovttasbargu guoská muhttin muddui jorttamordoibmi ja mánáid dearvvašvuođastašuvnnaid , buohcciviesuid riegádahttin ja mánáidossodagaide Roavvenjárggas , Hámmirfeasttas ja Girkonjárggas .
I dagens samfunn finnes det i Finland ingen helsearbeidere på helsestasjonene som kan samisk .	Odne Suomas eai obage gávdno dearvvašvuođabargit mánáid dearvvašvuođastašuvnnain geat máhttet sámegiela .
I Norge finnes det et flertall samisk-språklige helsearbeidere ved helsestasjonene . I Tana arbeider en av de to helsearbeiderne 50% ett annet sted .	Deanu gielda lea loahpahan bálvalusa mii vástida bealle dearvvašvuođabargi virggi ja guovtti sámegielat dearvvašvuođabargin nubbi bargá 50% eará barggu .
Barnefamilier fra Utsjok henvender seg til helsestasjonen i Tana .	Mánáidbearrášat Ohcejogas geavahit mánáid dearvvašvuođastašuvnna Deanus .
Det synes å være ytterst viktig for de samiske familiene og barna , og samtidig nyttig for det samiske omsorgspersonalet at samarbeidet utvikles og forbedres .	Lea leamašan earenoamáš dehálaš sámi bearrašiidda ja mánáide ja miellagiddevaš sámegielat divššariidda ahte ovttasbarggu sáhtašii viiddidit ja buoridit .
Det behøves også samarbeid innen vaktlegeordningen på grunn av at det ikke finnes tilstrekkelig med personressurser eller andre ressurser , og at avstandene er lange .	Maiddai doavttirvuorus dárbbašuvvo ovttasbargu go go eai leat doarvái olmmošlaš návccat dehe eará resurssat ja go vel leat nu guhkes gaskkat .
For eksempel er det i traktene Utsjok – Karasjok – Tana ( en grensestrekning på ca 200 km mellom Finland og Norge ) en legevakt i Finland på dagtid i Utsjok og i helgene i Ivalo .	Omd Ohcejoga-Kárášjoga-Deanu guovlluin ( sullii 200 km guhkes rádjeguovlu gaskal Suoma ja Norgga ) lea doavttirvuorru suomabealde beaivet Ohcejogas , ja vahkoloahpaid Avvilis .
Nærmeste sykehus finnes i Rovaniemi .	Lagamus buohcciviessu lea Roavvenjárggas .
Ambulansen er stasjonert i Utsjok ( en ansatt har vakt og tar ved utrykning med seg en person fra helsestasjonen ) og i Karigasniemi ( en ansatt har vakt og forsøker å få tak i noen andre ved utrykning ) .	Buohccibiillat lea Ohcejogas ( ovtta olbmos lea bargovuorru ja váldá mielde nuppi dearvvašvuođabargi dearvvašvuođaguovddažis jus šaddá vuolgit ) ja Gáregasnjárggas ( ovttas bargovuorru , ja geahččala oažžut nuppi milde jus šaddá heahtevuolgga ) .
De har en skiftordning med en uke vakt i gangen .	Soai vurrolagaid bargaba vahku hávalasas .
På den norske siden finnes det legevakt i Karasjok og i Tana ( kommunene står for legevakten , men selve vakten utføres av private yrkesutøvende leger ) .	Norggabealde lea doavttirvuorru Kárášjogas ja Deanus ( gielddas lea ovddasvástádus doavttirbálvalusas , muhto priváhta doaktáris lea vuorru ; Oadjodoaimmahat , ii suohkan , máksá eanas goluid ) .
Både i Karasjok og i Tana har to ambulanser vakt , og på begge er det to ansatte som har beredskap døgnet rundt .	Goappaš báikkiin , Kárášjogas ja Deanus leat goappasnai guokte buohccibiilla vuorus ja goappaš báikkiin leat guokte bargi geain lea vuorru birra jándora .
Enkelte pasienter fra Karigasniemi besøker legevakten i Karasjok og en del pasienter fra Nuorgam henvender seg til legevakten i Tana .	Ovttaskas buohccit Gáregasnjárggas vulget doaktára lusa Kárášjohkii já Nuorggamis ges buohccit vulget doaktára lusa Detnui .
Pasientene betaler sin egenandel etter samme regler som norske pasienter , og legene fakturerer trygdeetaten for øvrige kostnader etter norske takster .	Suomabeale buohccit mákset iežasoasi seamma ládje go norggabeale buohccit ge dahket ja doaktárat ožžot eará goluid máksojuvvot Norggabeale oadjodoaimmahagas .
Samarbeidet mellom legevakten , ambulansen , redningstjenesten og andre myndigheter i krisesituasjoner diskuteres i avsnittet 2.3.1 .	Ovttasbargu doaktárvuoru , buohccifievrrideami , gádjundoaimma ja eará heahteeiseválddit gaskkas guoskkahat 2.3.1 gurgalusas .
Spesialisthelsetjenesten Tilgangen til spesialisthelsetjeneste på samisk er best på den norske siden .	Spesialista dearvvašvuođadikšu Spesialistadearvvašvuođabálvalus lea buoret norggabealde .
Helt siden midten av 1980-tallet har Finland kjøpt tjenester fra Spesialistlegesenteret i Karasjok og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk ( BUP ) i Karasjok , først og fremst for innbyggerne i Utsjok .	Gitta 1980-logu gaskka rájes lea Suopma oastán bálvalusaid spesialistadoavttirguovddážis ja mánáid- ja nuoraidpsykiahtralaš guovddážis Kárášjogas , vuosttažettiin Ohcejoga ássiide .
I begynnelsen var det Lapplands sjukvårdsdistrikt som kjøpte tjenestene .	Álgo dásis lei suoma sámiguovllu dearvvašvuođaguovlu gii ostii ja mávssii bálvalusaid .
Etter endringene i loven om planlegging av - og statsandeler for sosial- og helseomsorg , har det siden 1994 vært Utsjok kommune som kjøper tjenestene .	Maŋŋil láhkarievdadeami plánema ja stáhtaoasi birra sosiála- ja dearvvašvuođasuorgái de 1994 rájes Ohcejoga gielda lea oastán bálvalusaid .
Også Norge har innført en del administrative reformer .	Maiddai Norga lea čađahan hálddahuslaš ođastusaid .
18 Spesialisthelsetjenesten var i utgangspunktet privat , men har etter hvert blitt innlemmet i Hammerfest sykehus .	Spesialistadoavttirguovddáš lei álggos priváhta 18 oamstusas , muhto lea maŋŋil sirdojuvvon Hámmirfeasta buohcciviesu háldui .
Siden 2002 har statlige sykehus hatt hånd om hele spesialisthelsetjenesten . .	Jagi 2002 rájes lea spesialista dearvvašvuođabálvalus leamašan stáhtalaš ovddasvástádus .
Spesialistlegesenteret i Karasjok har en spesialist i indremedisin , en hudlege , en ørelege , en reumatolog og en ortopedimottakelse .	Spesialistadoavttirguovddáža vuostáiváldinossodagas Kárášjogas lea okta sisdávda spesialista , okta likkedávdda doavttir , okta bealljedoavttir , okta reumatologa ja okta ortopeda .
Dette er viktige tilbud som i stor grad ikke er tilgjengelig på finsk side .	Dát leat dehálaš bálvalusat mat eai bálljo obage leat suomabealde .
Det finnes derfor mange grunner til å fortsette samarbeidet .	Dát dagaha dárbbašlažžan joatkit ovttasbarggu .
Dessuten er det kjent at en samisk kardiolog som har mottakelse i Karasjok er villig å selge sine tjenester til Finland ( Kárášjoga Váibmoguovddaš , Karasjok Hjertesenter ) .	Lassin de lea maid dovddus ahte sámegielat kardiologa spesialistdoavttirguovddážis Kárášjogas háliidivččii vuovdit bálvalusaid Suomabeallai ( Kárášjoga váibmoguovddáš ) .
I Karasjok ytes det tjenester til finskspråklige pasienter .	Kárášjogas fállojuvvojit bálvalusat suomagielat pasienttaide .
Poliklinikken ved spesialisthelsesenteret har ansatt en finsk- og samisk-språklig hudlege i fast stilling , og blant de spesialistene som tilfeldig arbeider der finnes det en reumatolog , en gastroenterolog og en spesialist i indremedisin som snakker finsk .	Spesialistadoavttirguovddáža poliklinihkas lea suoma- ja sámegielat liikedoavttir bistevaš virggis ja spesialisttaid gaskkas geat gaskkohagaid barget doppe lea reumatologa , gastroenterologa ja sisdávdda spesialista geat buohkat hupmet suomagiela .
Samarbeidet med Spesialistlegesenteret i Karasjok er meget viktig da tjenesten ligger nært Utsjok ( 20–120 km ) , sammenlignet med 460 km til Rovaniemi .	Ovttasbargu spesialisttadoavttirguovddážiin Kárášjogas gal ii galgga loahpahuvvot danin go bálvalus lea nu lahka Ohcejoga ( 20-120 km ja Roavvenjárgii 460 km ) .
Ser man på tjenesten i et samisk perspektiv , har den vært til uerstattelig hjelp .	Bálvalus lea leamašan lasahussan eará spesialistadoavttir-fálaldagaide mat leat guhkeleappos eret , ja go vel bálvalusat leat sámegilli de dat lea maid lea dehálaš .
Utsjok kjøper barne- og ungdomspsykiatriske tjenester av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok ( Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk , BUP ) .	Ohcejohka oastá mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš bálvalusaid mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš poliklinihkas Kárášjogas ( MNP ) .
I 2003 inngikk Utsjok en offisiell overenskomst med BUP om bruk av tjenester .	Jagi 2003 Ohcejohka čađahii almmolaš soahpamuša MNP ´ ain bálvalusaid geavaheamis ja das rájes lea divššohaslohkku bures lihkostuvvan .
På den finske siden finnes ingen samisk barnepsykiatrisk tjeneste .	Suomabealde eai leat mánáidpsykiatralaš bálvalusat sámegilli .
Det er behov for et utstrakt samarbeid innenfor barnepsykiatrien .	Mánáidpsykiatriija oktavuođas lea dárbu viidát ovttasbargat .
Dette ikke bare for de samiske pasientenes skyld , men også for at personell innen psykiatrien kjenner til forholdene på begge sider av grensen .	Ii leat dušše sámegielat buohccit dihte , muhto maiddai lea dárbu bargiide psykiatriijas geat dovdet dilálašvuođaid goappaš beale rájáid ja dihtet geainna váldit oktavuođa go buohccit dárbbašit divššu ovdasguvlui .
Tidligere var det samarbeid med den barnepsykiatriske avdelingen ved Lapplands sentralsykehus og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok .	Ovdal lei gaskkaneas gulahallan Suoma sámiguovllu váldobuohcciviesu mánáidpsykiatralaš ossodaga ja Kárášjoga mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš poliklinihkka gaskkas .
I dag er det ingen samarbeid mellom de overnevnte institusjoner .	Mu dieđu mielde dákkár gulahallan ii leat dál dán guovtti ásahusa gaskkas .
Det har heller ikke vært noe samarbeid i ungdomspsykiatrien mellom Lapplands sjukvårdsdistrikt og BUP , men ungdomspsykiatrien vil kunne være en svært interessant samarbeidssektor .	Mu dieđu mielde ii leat leamašan ovttasbargu Suoma sámiguovllu dikšunguovllu ja Kárášjoga mánáid- ja nuoraidpsykiatralaš poliklinihkka gaskkas , muhto nuoraidpsykiatriijas lea dehálaš ovttasbargosuorgi .
BUP har et psykiatrisk ungdomsteam for ungdom med misbruk- og selvdestruktivitetsproblemer , BUP har også en enhet for familierehabilitering som starter sitt arbeide i 2003 .	MNP ´ as lea leamašan psykiatriijalaš nuoraiddoaibmagoddi ( ungdomsteam ) mii earenoamážit lea bargan nuoraid gárihuhttinmirko ja iešsoardin váttisvuođaiguin ( PNT ) . NMP ´ as lea maid bearášveajuiduhttin ossodat mii álggahi bárggus jagi 2003 .
I Tana finner vi Seidajok barnpsykiatriske behandlingshjem og skole for barn i 6-12 års alderen .	Deanus lea Sieiddájoga mánáidpsykiatralaš dikšunguovddáš ja skuvla , mii lea 6-12 jahkásaš mánáide várás .
I den senere tid har kompetansen på samisk blitt utvidet på behandlingshjemmet .	Ulmil lea ahte guovddáš galgá maid fállat bálvalusaid suomabeale gielddaide .
Målet er å kunne tilby tjenester også til kommunene på andre siden av grensen .	Dát livččii molssaeaktun Suoma sámiguovllu guovddášbuohcciviissui divššohahkan sámi mánáide .
Utsjok har tatt initiativ til å innlede samarbeid med behandlingshjemmet .	Ohcejoga gielda lea vuolggahan jurdaga ahte ovttasbargat dikšunguovddážiin .
Behandlingshjemmet planlegges likevel nedlagt , Utsjok beklager dette da dette er et sted der familier som kommer fra Utsjok og samisk-språklige lærere kan få støtte , samt at behandlingshjemmets metoder er tilpasset mennesker som kommer fra kommunen .	Dikšunguovddáš galgá heaittihuvvot , mii lea šállošahtii , go guovddáš lea báiki gos Ohcejoga bearrášat ja sámegielat oahpaheaddjit sáhttet oažžut doarjaga ja veahki go guovddáža doaibma lea heivehuvvon olbmuide geat leat Ohcejogas eret .
I 2002 inngikk Utsjok en avtale med krise- og incestsenter i Karasjok .	19 Jagi 2002 čađahii Ohcejohka gielda soahpamuša Kárášjoga heahte- ja inceastaguovddažin .
Virksomheten har nærmest vært drevet som et skolehjem .	Doaibma lea buori muddui leamašan dego dikšunruoktun .
I følge de finske bevilgningene kan enheten ikke benyttes til undersøkelser og omsorg når det gjelder seksuell utnyttelse .	Suoma čujuhusaid vuođul de guovddáš ii sáhte guorahallat ja dikšut olbmuid geat leat vásihan seksuálalaš illásteami .
19 Det finnes for øyeblikket ingen tilgjengelige opplysninger om samarbeidet over grensen innenfor voksenpsykiatrien .	Odne eai leat áigumušat ovttasbargat rájiid rastá rávisobmuid psykiatriijain .
I Norge har det desentraliserte psykiske helsetilbudet for voksne blitt organisert i form av tre distriktspsykiatriske sentre ( DPS ) som har ansvar for hvert sitt geografiske område .	Norggas lea lávdaduvvon psykalaš dearvvašvuođafálaldat rávisolbmuide lágiduvvon golmma guovllupsykiatralaš guovddážiidda ( oaniduvvon GPG ) mat vástidit iešguđetge geográfalaš guovllu .
I Finnmark finnes voksenpsykiatriske tjenester tilgjengelig for eksempel i Tana .	Finnmárkkus leat rávispsykiatralaš bálvalusat nugomat Deanus .
Hvert DPS skal ha en poliklinikk inklusiv ambulanseteam . De skal ha dagbehandling , tilleggsavdeling for krisesituasjoner og observasjon , korttidsbehandling døgnet rundt , avdeling for en lengre behandling og rehabilitering , samt rådgivning og veiledning i spørsmål som gjelder kommunale tjenester .	Juohke GPG galgá doaimmahit poliklinihka lassin ambulánsadoaibmagotti , galget doaimmahit beaivedivššu , liigeossodaga heahtedili ja dárkuma várás , oanehisáiggedivššu birra jándora , ossodaga guhkitáigge dikšui ja veajuiduhttimii ja ráđđet ja gieđahallat áššit mat gusket suohkanlaš bálvalusaide .
I voksenpsykiatrien finnes det et åpenbart behov for samarbeid innen psykiatrisk omsorg , i hvert fall i forhold til enkelte pasientgrupper .	Rávispsykiatriijas lea áibbas dárbbašlaš ovttasbargat psykiátralaš divššuin goittot ovttaskas buohccit ektui .
Også i et større perspektiv kan fagfolk innen psykiatrien ha mye å gi hverandre .	Maiddai stuorat perspektiivvas psykiatriija fágaolbmuin lea ollu maid sáhttet guhtet guimmiideasetguin oahppat .
Det finnes en ganske stor finsk befolkningsgruppe i Norge , og det kunne være interessant å samarbeide med psykiatrien i Finland når det gjelder pleie og behandlingen av de finske pasientene .	Norgga bealde orrot oalle ollu suopmelaččat ja livččii miellagiddevaš divššohahki ja dikšumi ahte suomagielat divššárat sáhttet ovttasbargat Suomabeale psykiatriijain . Norgga bealde leat huksemin sámegielat psykiatriija gelbbolašvuođaguovddáža Leavnnjas .
Norge holder på å bygge opp et samisk psykiatrisk kompetansesenter i Lakselv som kan samarbeide med Finland .	Livččii buorre suomabeale psykiatriijii ásahit oktavuođa dáinna guovddážiin .
Utover de ovennevnte områdene behøves det samarbeid bl.a. i akuttomsorgen , i tjenester for eldre samt i omsorgen for rus- og narkotikamisbrukere .	Earret ovdalis namuhuvvon surggiin dárbbašuvvo maid ovttasbargu ea.ea. heahtedivššus , boarrásiid fuolahusas ja gárihuhttin- ja narkotihkamirkuid geavaheddjiid divššus .
Spørsmål i tilknytning til sosial trygghet Det hender i blant at pasienter har problemer i forhold til spørsmål knyttet til Folkpensionsanstalten ( FPA ) i Finland og Trygdeetaten i Norge , for eksempel sykemeldinger , arbeidsulykker og invaliditet og uførepensjon .	Gažaldagat mat gullet sosiálalaš oadjebasvuhtii Duollet dalle dáhpáhuvvá ahte pasieantain leat váttisvuođat gažaldagain mat gusket suomabeale Álbmotoadjoásahussii ( FPA ) ja norggabeale oadjedoaimmahahkii , omd. boazalmasvuođajávkami , bargolihkohisvuođaide ja lámisvuhti- ja lámisvuođapenšuvdnii .
Finnene kan ha vanskelig for å få en korrekt sykemelding fra Finland godkjent i Norge pga. at landene ikke har samme blankettpraksis .	Suopmelaččain sáhttá leat váttisvuohta oažžut rievttes buozalmasvuođadieđáhusa Suomas dohkkehuvvot Norggas go riikkain ii leat seammalágan skovit .
Iblant kan det være veldig vanskelig for folk fra Finland , som har blitt utsatt for arbeidsulykker , å få sosiale goder i Norge .	Muhtomin lea earenoamáš váttisin suopmelaččaide geat leat leamašan bargolihkohisvuođas oažžut sosiálalaš buriid Norggas .
Også spørsmål som gjelder invaliditet og uførepensjon kan skape problemer .	Maiddai ášši mii guoská lámisvuhtii ja lámisvuođapenšuvdnii dagahit váttisvuođaid .
Antagelig eksisterer det fullgode nordiske konvensjoner på området , men ikke alle på trygdeetatens lokale kontorer har nødvendig kompetanse .	Doaivumis gávdnojit doarvái buori davviriikkalaš konvenšuvnnat dán suorgái , muhto buot báikkálaš oadjokontuvrrain ii leat doarvái áššáigullevaš máhttu ja gelbbolašvuohta .
Ser man det fra en berørt leges synsvinkel , er det ikke nok at trygdeetaten har et spesialkontor i Oslo som veileder i forhold til spørsmål vedrørende personer som kommer fra utlandet .	Guoskevaš doaktára oainnu mielde de ii leat doarvái ahte oadjodoaimmahagas lea kontuvra Oslos gos lea earenoamáš máhttu gieđahallat áššit mat guske olgoriikkalaččaide .
I blant kan finske statsborgere ha behov for veiledning og råd fra Finland i sykeforsikrings - og pensjonsspørsmål .	Muhttomin dáidet suopmelaččat dárbbašit bagadallama ja ráđi Suomas gažaldagain mat gusket buozalmasvuođadáhkádussii ja penšuvdnagažaldagaide .
Trygdeetaten bør prioritere opplæring i de nordiske konvensjonene .	Oadjodoaimmahat galggašii fálhit oahpu iežaset bargiide vai ohppet ja dovdet davviriikkalaš konvenšuvnnaid .
Personer som bor i Finland , men arbeider i Norge ønsker rett til fastlege i Norge da en trygdeavgift til Norge av sin lønn . de betaler	Sii geat orrot Suomas muhto barget Norggas leat leamašan duhtameahttumat danin go sii eai sáhte oažžut viessodoaktára ja fástadoaktára Norggas vaikko bálkkás mákset ge oadjodivvadaga sosiálalaš oadjebasvuođa dáhkideamis .
Problemer for samarbeid Språkvansker er et faktisk problem .	Ovttasbarggu easttagat 20 Giellaváttisvuođat leat duohta váttisvuohtan .
Det blir holdt alt for mange møter der man tror deltakerne vil klare seg med finlandssvensk og norsk , uten tolk .	Beara ollu čoahkkimat lágiduvvojit gos doivot ahte buohkat birgejit suoma / ruoŧa-gielain ja dárogielain dulkka haga .
Når terminologi , forvaltningsstruktur og begrep	Go terminologiija , hálddašanráhkadus ja doahpagat leat nu iešguđetláganat de dat sáhttet dagahit boastu ipmárdusaid .
20 er såpass forskjelllige oppstår det lett misforståelser . En lege som jobber i området anser det som best å benytte tolk .	Okta oahpaheaddji gii dán guovllus bargá cealká ahte livččii buoremus bálkáhit dulkka daid ovttastallančoahkkimiidda mat eai leat bistevačča .
I grenseområdene har sameorganisasjonene og kommunene kapasitet til simultantolking , inklusive tolker og tolkeanlegg .	Rádjeguovlluin sámi organisašuvnnain ja gielddain leat vejolašvuođat dulkont čoahkkimiid ja sis leat maid sihke dulkkat ja dulkonnrustegat .
Denne kapasiteten bør utnyttes maksimalt .	Dás berrešii ávkkástallat dulkonvejolašvuođaid .
Når samarbeidet har glidd inn i faste former , brukes finnenes skolesvensk , komplettert med norske termer .	Go ovttasbargo lea sajáiduvvon de lávejit suopmelaččaid skuvlaruoŧagilli lasihit dárogielat tearpmaid .
Samtidig kan de norske samarbeidspartene forstå finnenes uttale , terminologi og forvaltning .	Seammás hárjánit norggabeale ovttasbargoguoimmit ipmrdit suopmelaččaid báhkodanvuogi , terminologiija ja hálddašanvugiid .
Mange ganger kan spørsmål av felles interesse avklares på samisk dersom begge parter er samisk-språklige tjenestemenn .	Máŋgga geardde sáhttet oktasaš berošteaddji áššit čilgejuvvot sámegilli jos goappaš bealálaččain leat sámegielat bargit .
De administrative strukturene er forvirrende .	Hálddahuslaš stuktuvrrat sáhttet ipmirduvvot eahppečielggasin ja moivvasin .
I Finland finansieres helse- og sykepleien av kommunene .	Suomas gielddat ruhtadit dearvvašvuođa- ja buozalmasvuođadivššu .
Kommunene har beslutningsmyndighet i disse spørsmålene , og de høyeste tjenestemenn har bred kompetanse .	Gielddain lea mearridanváldi dáin áššin ja alimus virgeolbmuin leat viiddis fápmudusat .
I Norge står kommunene bare for en liten del av primærhelsetjenesten ( jordmødre og helsestasjonene ) og virksomheten er strengt regulert av den sentrale forvaltningen .	Norggas suohkanat mákset dušše unna oasáža goluin ( riegadahttin- ja mánáidguovddažiid ) ja guovddáš eiseválddit nannosit ásahallat doaibma .
Nordmenn kan sjelden gjøre noe som det ikke finnes riksdekkende bevilgninger for .	Norgalaččat hárve sáhttet dahkat maidege masa eai gávdno rikkaviidosaš čujuhusat .
I Norge er det statlige foretak som tar hånd om spesialisthelsetjenesten , og denne finansieres gjennom sykeforsikringen ( Trygdeetaten ) .	Norggas leat stáhtalaš ásahusain ovddasvástádus earenoamáš dearvvašvuođadivššus , spesialistadearvvašvuođas , ja ruhtaduvvo buohcooaju bakte ( oadjekontuvrra ) .
Det har skjedd så mange omorganiseringer i Norge at finnene har vanskelig for å holde seg à jour med alle omstilingene .	Suomas lea suohkaniid ovddasvástádus buohccesáhtus , Norggas ges stáhtalaš buohcceviesut ostet buohccesáhtu sierra buovccesáhtuheddjin .
På et punkt har omstilingene gått i samme retning : I Finland er en fylkeslege underlagt landshøvdingens tilsynsmyndighet .	Norggas leat leamašan nu ollu nuppástuhttimat ahte suopmelaččaide lea váttis ja veadjetmahttun diehtit buot nuppástuhttimiid .
Etter den siste omorganiseringen i Norge er fylkeslegen underlagt fylkesmannen , som er tilsynsmyndighet . Ofte blir det problemer i forhold til prisfastsetting ved kjøp og salg over grensen .	Ovtta suorggis lea nuppástuhttin leamašan seamma ládje goappaš riikkain : Suomas leanahearrá goziha leanadoavttir doaimma ja maŋimus rievdadeami vuođul de Norggas fylkkamánne goziha fylkkadoaktára doaimma .
Finnene kjenner til prisen pr. enhet for sine tjenester , for eksempel på et omsorgsdøgn eller et besøk på helsesentralen , og går ut fra at nordmenn holder rede på prisen pr. enhet på sine tjenester .	Suopmalaččat bidjet hatti juohke ovttadaga nammii iežaset bálvalusain , omd beaivedivššus dehe go fitná dearvvašvuođaguovddážis ja leat váldán vuođu das ahte norgalaččat juo leat mearridan hatti juohke ovttadaga nammii .
Norge kjenner ikke til begrepet , og forundrer seg over finnenes ” prisbevissthet ” .	Norggas eai dovdda dien dohpaga ja imáštallet suopmalaččaid “ haddedihtomielalašvuođa ” .
Når noen fra Finland spør hva en tjeneste i Norge koster , vet den norske parten som oftest ikke det .	Go suopmelaš jearrá ollu go bálvalus Norggas máksá , de norgalaš dávjá ii dieđe hatti .
I følge en lege som arbeider i området kan man i de fleste tilfeller bruke Trygdeetatens takster uten problemer ved behandling innen helse- og pleieomsorg .	Doaktára dieđuid vuođul guhte bargá guovllus de sii sahttet geavahit oadjedoaimmahaga hattiid áibbas váttisvuođaid haga dearvvašvuođa ja buozalmasvuođadivššus .
Dette har Utsjok gjort når kommunen kjøpte tjenester fra spesialisthelsetjenesten i Karasjok .	Nu lea Ohcejoga gielda dahkan go leat oastán bálvalusaid spesialistadoavttirguovddážis Kárášjogas .
Videre finnes det en del forskjeller når det gjelder tjenester som er avgiftsbelagt .	Viidáset leat erehusat das makkár bálvalusaide lasihuvvo divat .
Dette gir opphav til en del uklarheter i forhold til spørsmål om avgiftspraksis .	Dat dagaha váttisvuođaid go lea sáhka divatvuogis .
Når for eksempel tannpleie er gratis for alle under 18 år i Norge , og bare 25% av avgiften betales av personer i alderen 18-20 år , er det vanskelig å vite hvor mye de skal betale når de får tannbehandling på finsk side .	Go omd bátnedikšu lea nuvttá buohkaide geat leat vuolil 18 jagi ja sii geat leat gaskal 18 ja 20 jagi ges mákset 25% de lea váttis diehtit makkár divvada galget váldit go pasieanttat ožžot bátnedivššu suomabealde .
2.2.2 Barnehager Det er behov for samarbeid når det gjelder barnehager .	Máksá go omd. fylka erohusa mii lea das maid pasieanta ieš máksá ja dan man ollu suomabeale bátnedikšu máksá ? 2.2.2
Man har for eksempel ikke lyktes i å ansette de familiedaghjemsarbeiderne som det er behov for over en viss tid i området Näätämä i Enare kommune på grunn av at behovet for barnehager er svært lite og variert .	Lea dárbu ovttasbargat das mii guoská mánáidgárddiide ja beaiveruovttuide . Omd. eai leat lihkostuvvan virgádit bargi bearášmánáidruktui mii dárbbašuvvo Näätämäs Anár gielddas , danin go gaskkohagaid ii leat nu stuora dárbu sierra manaidruktui .
Også i andre kommuner , for eksempel i Utsjok og i Tana finnes det interesse for samarbeid .	Maiddai eará gielddain nugomat Ohcejogas ja Deanus lea beroštupmi ovttasbargat .
21 I 1998 godkjente Utsjok grundtrygghetsnämnd Venekenttä daghjem som drives av en sammenslutning i Tana som tilbyr private tjenester .	21 Jagi 1998 dohkkehii Ohcejoga vuođđooadjebasvuođalávdegoddi ( grunntrygghetsnemnd ) Venenkenttã beaiveruovttu man Deanu ovttastus doaimmaha , ja mii fáluha priváhta dikšunfálaldaga .
Bakgrunnen for beslutningen er behovet for å få samisk-språklig daghjem for barn i Nuorgam .	Duogáš mearrádussii lei dárbu oažžut sámegielat beaivveruovttu manáide Nuorggámis .
Daghjemmet ble undersøkt og ble ansett å oppfylle kriteriene for et finsk daghjem .	Mánáidgárdi dárkkistuvvui ja gávnnahuvvui ahte dat ollášuhttii beaiveruovttu gáibádusaid .
Senere sluttet familiene fra Nuorgam å benytte daghjemmet på grunn av vanskelige transportforbindelser over Tana elv .	Maŋŋil soames áiggi de Nuorggám váhnemat heite geavaheames beaiveruovttu go ledje váttisvuođat sáhtuin eanu rastá .
Om det blir behov for å benytte daghjemmet igjen , må hjemmet klassifiseres på nytt .	Jus mánáidgárdi fas galgá geavahuvvot , de dat fas ferte dárkkistuvvot ođđasit .
Enare kommune har hatt samarbeid med et kommunalt daghjem i Neiden .	Anár gielddas lea leamašan ovttasbargu suohkanlaš beaiveruovttuin Njávdámis .
I følge Enare kommune har myndighetssamarbeidet med daghjemsbyrået i Enare kommune og daghjemmet i Smålaksen , samt de praktiske arrangementene gått bra .	Anár gieldda dieđuid vuođul de lea ovttasbargu eiseválddit gaskkas ja praktihkalaš doaimmaiguin bures lihkostuvvan .
Det har ikke forekommet språkvanskeligheter .	Das eaige leat leamašan giellaváttisvuođat .
Kulturforskjeller i landenes barnehager har ikke utgjort noen problemer .	Kulturerohusat rikkaid beaiveruovttuin eaige leat dagahan váttisvuođaid .
Det som oppleves som et problem i Enare er at myndighetene ikke kjenner til hverandres lovgivning og myndighetsbestemmelser eller myndighetenes forslag .	Dat mii lea leamašan váttisvuohtan Anáris lea ahte eiseválddit eai dovdda nuppi riikka lágaid ja mearrádusaid dehe eiseválddit rávvagiid .
Barnehagelovgivningen i Finland skiller seg fra barnehagelovgivningen i Norge bl.a. i forhold til gruppestørrelse , barnehagens innhold og kompetansekrav til personalet .	Suomas ja Norggas leat guovttelágan lágat mánáidgárddiide , mii ea.ea. lea joavkku sturrodaga ektui , mánáidgárddi sisdoallu ja bargit gelbbolašvuođagáibádus .
Byråkratiet er langsomt og kronglete , både i Finland og i Norge .	Byråkráhtadássi bargá sihke váddáset ja njozet sihke Suomas ja Norggas .
De lokale myndighetene behersker ikke de internasjonale avtalene . De vet ikke hva man kan bli enige om og på hvilken måte det kan gjøres , hvordan ansvaret skal fordeles osv . .	Báikkálaš eiseválddit eai hálddaš riikkaidgaskkasaš šiehtadusrievtti , eaige dieđe maid sáhttá lihtodit ja man ládje , movt ovddasvástádusgažaldagat galget čilgejuvvot jna. .
De lokale myndighetene har ikke fått den støtte og de råd av de nasjonale myndighetene som de anser at de behøver .	Báikkálaš eisveválddit eai leat ožžon veahki ja rávvagiid riikka eiseválddin maid sii dárbbašit .
Finlands lovgivning hindrer ikke , i og for seg , at kommunen organiserer den kommunale daglige omsorgen ved å kjøpe omsorgstjenester til sine innbyggere fra en norsk kommune .	Suoma lágat iešalddis gal eai eastat ahte gielddat sáhttet lágidit gielddalaš mánáidgárddi dakko bakte ahte ostet bálvalusaid iežas ássiide norggabeale suohkanis .
En finsk kommune skal likevel , når den bestiller kommunale barnehagetjenester se til at barnehagen har det innholdet og kvaliteten som tilsvarer kravet i lov om barnehager ( 36/1973 ) .	Suomabeal gielda galgá , go lágida gielddalaš mánáidgárddi , bearráigeahččat ahte bálvalus , sisdoalu ja kvaliteahta dáfus ollášuhtta mánáidgárddelága ( 36/1973 ) gáibádusaid .
Det stiles krav til gruppenes størrelse , maten som serveres i barnehagen og krav til personellets kompetanse .	Dáid gáibádusaide gullá joavkku sturrodat , biepmu mii fállojuvvo dikšunbáikkis ja gáibádusat bairgiid gelbbolašvuhtii .
I følge loven har en finsk familie rett til å få en barnehageplass som tilsvarer kravet i loven for sitt barn som er under skolealderen .	Lága vuođul suoma bearrašis lea riekti oažžut mánnái , guhte lea vuolil skuvlaaigi , saji mánáidgárddis mii lea nu movt lágas lea mearriduvvon .
I Finland har foreldre rett til å velge at barnet kan bli passet hjemme i stedet for å ta i mot barnehageplassen som kommunen tilbyr . De kan søke støtte til pass i hjemmet eller selv skaffe seg barnehageplass , eller få støtte til annet privat barnepass .	Suomas lea váhnemiin riekti , suohkanlaš mánáidgárddi sadjái , vejolašvuohta válljet máná dikšut ruovttus ja ohcat doarjaga ruovttus dikšumii dehe ieš gávdnat mánnái saji priváhta beaivedikšui ja oažžut doarjaga priváhta diškui .
Bestemmelsene om slik støtte er nedfelt i lov om Stöd for hemvård og privat vård av barn ( 1128/1996 ) .	Mearrádusat dákkár doarjagi gávdnojit lágas mii guoská mánáid juogo ruovttus dehe priváhta dikšui ( 1128/1996 ) .
Lovgivningen , i og for seg , hindrer ikke en tolkning av at for eksempel et norsk privat daghjem eller en familiebarnehage kan være det private omsorgsstedet som omtales i loven , bare stedet oppfyller de kriterier for barnehager som loven krever .	Lágat eai ge eastat dulkonjumi ahte norggabeale priváhta beaivedikšu dehe bearášdikšu sáhttá leat priváhta dišku movt lagas čállojuvvo , beare dikšu ollášuhtta lága gáibádusaid . Go álbmotpenšuvdnaásahusas lea mearridanváldi dasa go guoská doarjagii , de lea vuogas singuin gulahallat lága dulkonma hárrái .
Ettersom folkepensjonsanstalten har beslutningsrett når det gjelder støtte , anbefales det å kontrollere tolkningen av loven også med dem .	Jus lea norggabeal mánáidgárdi dehe bearášmánáidgárdi de galgá maid atnit fuola čilget makkár golut leat mánáidgárddi lágideames .
Om den som tilbyr barnehage er et norsk daghjem eller en familiebarnehage skal man også på se at det gis informasjon om for eksempel hva det koster å drive barnehagen .	Mearrádusat mat gusket priváhta divššu lágideames de ferte rahčat earuhit ( suoma ) gielddalaš doaimma ja priváhta doaimma . Doarjja priváhta dikšui illá sáhttá geavahit mánáidgárdái norggabeale suohkanlaš dikšui .
Bestemmelsene om støtte til privat omsorg har tydeligvis vanskeligheter med å skille mellom ( Finland ) kommunal virksomhet og privat virksomhet .	Jus lágain lea leamaš áigumuš sirret dušše gielddalaš ja obanassiige olggobealde divššu , de ferte guorahallat sáhttá go norgga suohkanlaš beaiveruovttu buohtasdahttit lágas
22 kommunal barnehage , kan sammenlignes med den sammenslutningen som man viser til i loven .	22 gohčoduvvon ovttastusain . Jus dat lea seamma , de sáhttá leat vejolaš máksit doarjaga priváhta divššu ektui .
2.3	2.3
Teknisk sektor	Teknihkkalaš ossodat
2.3.1	2.3.1
Redningstjenesten	Gádjundoaibma
Ved inngangen til 2004 ble den finske redningstjenesten desentralisert , noe som førte til at redningstjenesten i Lappland har hele Lapplands län som sitt distrikt .	Jagi 2004 álggus lávdaduvvui suoma gádjundoaibma nu ahte Suoma sámiguovllu gádjundoaimmas lea ovddasvástádus olles sámiguvlui .
Organisasjonsmessig hører redningstjenesten under Lapplands forbund .	Organisatuvrralaččat gullá gádjundoaibma oktii sámiguovllu lihtuin .
Til tross for dette dekkes redningstjenesten i største delen av Lappland av det kommunalt organiserte , frivillige brannvesenet . Noe som innebærer et betydelig ansvar for de lokale , ofte frivillige , aktørene .	Dattetge gádjundoaibma measta olles sámiguovllus doaimmahuvvo gielddalaš eaktodáhtolaš buollinveagain , mii mearkkaša viiddis ovddasvástádusa báikkálaš ja dávjá eaktodáhtolaš buollinvehkii .
Det grenseoverskridende samarbeidet har stor betydning i Lappland på grunn av de lange avstandene og ressursproblemene blant de frivillige i området .	Rádjerastá ovttasbarggus lea stuora mearkkašupmi olles Suoma sámiguvlui go leat guhkes gaskkat ja unnán olbmot guovllu eaktodáhtolaš buollinveagas .
Finnmark fylke er fagsentralen for brann og redning , og er lokalisert til Hammerfest .	Finnmárkku fylkkas lea buollinveaga fágaguovddáš mii lea sajáiduvvon Hámmirfestii .
Denne sentralen skal formidle alarmer og nødmeldinger fra hele fylket .	Dát guovddáš galgá gaskkustit várrehusaid ja heahtedieđuid olles fylkkas .
Tjenesten er underlagt Justisdepartementet med Direktoratet for brann- og el-sikkerhet ( DBE ) som tilsynsmyndighet .	Bálvalus lea Justidepartemeanta vuollásažžan ja buollin- ja elfápmosihkarvuođa direktoráhtas ( DBE ) ges lea bearráigeahččanovddasvástádus .
Det har pågått et landsomfattende utrednings- og omorganiseringsarbeid for de regionale alarmsentralene , hvor målsettingen har vært å redusere antall sentraler slik at disse fortrinnsvis utgjør det samme antall som antall politidistrikter i Norge .	Lea leamašan riikkaviidosaš guorahallan- ja nuppástuhttindoaibma guovlulaš várrehusguovddážiid ektui ja ulbmil lea leamašan geahpidit guovddažiid logu nu ahte šaddá seamma lohkku go politibiret Norggas .
For øyeblikket utvikles redningstjenestens grenseoverskridende samarbeid kraftig .	Dál barget ovdánahttit gádjundoaimma rádjerasttildeaddji ovttasbarggu .
Konkrete eksempler er bl.a. samarbeidsprosjektet Northern Research and Rescure ( SAR ) , som har skapt et nytt nettverk mellom redningstjenestene i Lappland , Nord-Norge , Norrbotten og Russland .	Konkrehta ovdamearka lea ovttasbargoprošeakta Northern Research and Rescure ( SAR ) , mii lea álggahuvvon ođđa fierpmádagain gádjuneiseválddit gaskkas Suoma sámiguovllus , Davvi-Norggas , Norrbottenis ja Ruoššas .
Samarbeidet fokuserer på den risikohåndteringen som er beregnet på større ulykker i grenseområdene , for eksempel trafikkulykker , hotellbranner , miljøulykker , ettersøking og skogsbranner .	Ovttasbarggu bakte deattuhit riskahálddašeami mii guoská stuorit lihkohisvuođaide rádjeguovlluin , omd. johtolatlihkohisvuođat , hoteallabuollimat , biraslihkohisvuođat , meahccebuollimat ja ohcandoaimmat .
Myndighetene arrangerer øvelser med jevne mellomrom og utvikler felles fremgangsmåter og prinsipper når det gjelder å få i gang et smidigere samarbeid .	Eiseválddit duollet dalle lágidit hárjehallamiid ja daid bakte vuođđudit oktasaš bargovugiid ja vuođu vai ovttasbargu buoriduvvo .
Utsjok og Enare kommuner i Finland og Karasjok og Tana kommuner i Norge har i ca. 10 år hatt en formell og forpliktende samarbeidsavtale innen brann- og redningstjeneste over landegrensene som har fungert svært tilfredsstilende for alle parter .	Dása lassin lea Suomabealde Ohcejoga ja Anár gielddaid ja Norggabealde Kárášjoga ja Deanu gielddaid gaskkas juo 10 jagi leamašan formálalaš ja geatnegahtti rádjerasttildeaddji ovttasbargu buollin- ja gádjundustehusas mii lea bures doaibman buohkaid ektui .
Også Enontekio og Kautokeino kommuner har inngått et avtale om samarbeid innen brann- og redningstjenesten .	Maiddai Eanodaga ja Guovdageainnu suohkanat leat šiehttan ovttasbargat buollin- ja gádjundustehusain .
Avtalen går ut på at hver kommune forplikter seg , ved ulykkeshendelser eller overhengende fare for ulykke , å yte nødvendig bistand i samsvar med sine ressurser , dersom myndighetene i avtalekommunen ber om særskilt hjelp .	Šiehtadus mielddisbuktá ahte suohkanat geatnegahttojuvvojit searvat go leat lihkohisvuođat dehe stuora lihkohisvuođavárra dan ektui man ollu návccat sis leat , jus šihttojuvvon suohkan bivda earenoamáš veahki .
Avtalens geografiske område omfatter de samarbeidende kommunene og definerer formaliteter som for eksempel forsikringer for mannskap og utstyr og håndtering av kostnader , tilknyttet reelle utrykninger og øvrige forpleininger .	Šiehtadusa geográfalaš viidodat fátmmásta ovttasbargi suohkniid ja čilge formálalaš beliid nugomat dáhkádusaid bargiide ja rustegiidda ja movt juogadit goluid go šaddet vuolgit ja movt dikšut bargiid .
23 I løpet av den perioden som samarbeidsavtalen om brann- og redningstjenesten har vært i funksjon , er det bl.a. avdekket at utstyr og materiell ikke har den samme dimensjon i de to respektive landene .	23 Dan áigodaga go šiehtadus buollin- ja gádjundustegusas lea leamašan doaimmas , de leat fuomášan ahte rustegis ja dávviriin ii leat seamma mihttu iešguđetge riikkas .
Det er derfor ønskelig og nødvendig med en nordisk standardisering av redningsutstyr / materiell som bidrar til at tilgjengelig utstyr / materiell kan utnyttes optimalt for å sikre en best mulig redningstjeneste for samarbeidspartene .	Danin lea dárbu oažžut oktasaš davviriikkalaš standárda gádjunrustegiidda / - dávviriidda mii dagahivččii ahte rustegat ja dávvirat sáhttet buoremus lági mielde geavahuvvot mii sihkarsttašii buoremus gádjunbálvalusa ovttasbargoguimmiide .
En standardisering vil også bidra til at den geografiske spredningen av utstyrs- / materielldepoter kan samordnes og fordeles på en bedre og mer ressursbesparende måte enn det som er tilfellet i dag .	Standárdiseren maid dagahivččii ahte rusttegiid ja dávviriid geográfalaš juogadeami sáhttaši ovttastahttit ja juogaduvvot buoremus lági mielde ja váikkuhivččii ahte seastašiivččii resurssaid buorebut go odne .
Syketransport Nødsentralvirksomheten i Finland reformeres områdvis i perioden av 2001 – 2006 .	Buohccesáhttu Heahteguovddášdoaibma Suomas galgá ođasmahttojuvvot biriid mielde 2001-2006 áigodagas .
Reformen går ut på at nødsentralene for redningstjenesten og politiets alarmsentral , som tidligere har vært separate , erstattes med nødsentraler som ligger under Nødcentralsverket og som omfatter rednings- , politi- samt sosial- og helsevesenets nødsentralvirksomhet .	Ođastus mearkkaša ahte gádjundoaimma heahteguovddážiid ja politiijaid várrehusguovddážiid sadjái , mat ovdal ledje sirrejuvvon , dál ásahuvvo sierra heahteguovddáš man namahussan šaddá Heahteguovddášdoaimmahat ja mii dál galgá doaibmat gádjun , politiija- ja sosiála ja dearvvašvuođadoaimmahaga heahteguovddažin .
Når reformen er sluttført vil det i hele landet finnes til sammen 15 nødsentraler som tilhører Nödcentralsverket .	Go ođastus lea čađahuvvon de riikkas leat oktiibuot 15 heahteguovddáža mat gullet Heahteguovddášdoaimmahahkii .
Lapplands nødsentral , som ligger i Rovaniemi , startet sin virksomhet 2.4.2002 , og dennes virksomhetsområde omfatter hele Lapplands län .	Suoma sámiguovllu heahteguovddáš , mii lea Roavvenjárggas , álggahii doaimmas cuoŋománu 2. beaivvi jagi 2002 ja dan doaibmaguovlu lea olles suoma sámiguovlu .
I Norge finnes alarmsentralen ( AMK ) for syketransport fra Karasjok ved vaktpoliklinikken på Hammerfest sykehus og fra Tana ved vaktpoliklinikken på Kirkenes sykehus .	Norggas leat várrenguovddážat ( AMK ) Kárášjoga buohccesáhttui Hámmirfeasta buohcceviesu jourpoliklinihkas ja Deanu buohccesáhttui ges Girkonjárgga buohcceviesu jourpoliklinihkas , gosa buohccebiillat dolvot pasieanttaid .
I Kautokeino og tre andre kommuner i Norge fungerer for øyeblikket dessuten den såkalte Arctic Ambulanse . Angående denne virksomheten har man planer om å utrede muligheten for samarbeid innen ambulansevirksomheten i spredt bebodde områder , først og fremst i Kautokeino , Enontekiö , Muonio og Kiruna .	Guovdageainnus ja golmma eará suohkanin Norggabealde doaibma lassin ng. Arctic Ambulanse , ja sin doaimma ektui de leat plánegoahtán guorahallat vejolašvuođaid buohccesáhtu oktavuođas ovttasbargat davviriikkaid báikkolaš guovlluin , vuosttamužžan Guovdageainnus , Eanodagas , Muonás ja Gironis .
I Lakselv er det et Sea King-redningshelikopter som har en rekkevidde på ca 70 km i luftlinje , og som er kombinert med narkoselegevakt døgnet rundt .	Leavnnjas lea Sea-King gádjunhelikopter mas lea mielde narkosadoavttir , geas lea birra jándora vuorru , ja lea gearggus gádjunmátkái vuolgit ja sáhttá girdit gitta 70 km áimmu mielde .
Sea King kan anvendes i nødsituasjoner også på finsk side , og den har hentet for eksempel kollisjonsskadede pasienter fra Utsjok .	Heahtedilis sáhtte diŋgot Sea King gádjunhelikoptera maiddai suomabeallái ja lea ovdal viežžan roasmmohuvvon olbmuid Ohcejogas .
Flytransporten koordineres av AMK ved Tromsø universitetssykehus .	Girdima hálddaša Romssa Universiteahta buohcceviessu AMK .
Det finske Aslak-helikopter i Sodankylä er således , hva størrelse , bemanning og utrustning angår , beskjedent sammenlignet med Sea King , og er i en nødsituasjon lengre borte fra Utsjok enn Sea King .	Suoma Aslak-helikopter Soađegilis lea sihke sturrodaga , bargiidlogu ja rusttegiid dáfus Sea-king sullásaš helikopter , muhto heahtedilis lea dat guhkkelis eret Ohcejogas go Sea-King helikopter lea .
Aslak er imidlertid anvendelig når man bare behøver hjelp ute i ødemarken .	Aslak-helikopter lea ávkkálaš go dušše áigu fievrridit veahki ávdin meahccái .
I nødsituasjoner er det nødvendig med et friksjonsfritt samarbeid mellom alle alarmsentraler , ambulanser , vakthavende leger , samt sykehus .	Heahtedilis dárbbašuvvo njuovžilis ovttasbarggu buot várrehusguovddažiid , buohccebiillaid , doaktariid gaskkas geat leat bargovuorus ja buohcceviesuid gaskkas .
Det finnes imidlertid ingen gode samarbeidsrutiner i nødsituasjoner .	Hahtedillái eai gávdno doarvái buori ovttasbargovuogit .
Den norske AMK og Rovaniemi nödcentral er asymmetriske samarbeidspartnere .	Norggabeale AMK ja Roavvenjárgga heahteguovddáš leat asymetralaš ovttasbargoguoimmit .
I Norge blir alarmen tatt i mot av sykepleiere på sykehusets vaktpoliklinikk . De som tar i mot alarmen på nødsentralen i Finland er ikke yrkesutdannet personale innenfor helse- og sykepleie , men de har eksamen for vakthavende på nødsentraler innen redningstjenesten eller politiutdanning .	Norggas leat buohccedivššárat buohcceviesuid vuorrepoliklinihkain geat vuostáiváldet várrehusaid , sis geat suomas vuostáiváldet várrehusaid ii leat dearvvašvuođa- ja dikšunoahppu , muhto sis lea loahppageahččaleapmi ( eksámen ) mii lea sierra oahppu gádjunguovddážiid heahteguovddáš jođiheddjiide dehe politijjaoahppu .
Det finnes nødsituasjoner på finske side der norske ambulanser og leger er nærmere , og igjen situasjoner i Norge der finske ambulanse og leger er nærmere .	Suomas deaividit heahtedilit gos lea lagat viežžat buohccebiilla ja doaktára Norggabealde ja heahtedilit Norggabealde gos lea lagat viežžat buohccebiilla ja doaktára suomabealde .
I disse situasjoner har samarbeidet mellom nødsentralene ikke alltid fungert .	Dákkár oktavuođain ii leat ovttasbargu álot doaibman nu bures go galggašii .
Det er nødvendig med klare samarbeidsrutiner , virksomhetsmodeller og bevilgninger .	Telefovdnaoktavuohta ovttaskas bálvvain ja máŋgejuvvon
24 Den største utfordringen i å forbedre dagens nødmeldingstjeneste , er å sikre befolkningen i de sentrale samiske kjerneområdene en rask og korrekt bistand i nødssituasjoner , uavhengig av om henvendelsen kommer på samisk eller norsk .	24 báhpirat eai leat doarvái , ja lea dárbu oažžut čielga ovttasbargovugiid , doaibmamodeallaid ja čujuhusaid .
Karasjok kommune har derfor de siste årene vært en pådriver i arbeidet med å utrede muligheter for en forbedring av nødmeldingstjenesten som også tar hensyn til de språklige barrierene .	Stuorimus hástalussan dálá heahtedieđáhusbálvalusa buorideamis , lea sihkarsasttit ássit guovddáš sámi váldoguovlluin jođánis ja rivttes veahki heahtedilis beroškeahttá boahtá go diehtu sámegilli vai dárogilli .
I denne sammenheng er det også naturlig å drøfte muligheten for en utvidelse av samarbeidet innenfor redningstjenesten til også å omfatte en felles samisk nødmeldingstjeneste for hele Nordkalotten .	Dán oktavuođas lea maid lunddolaš ságastallat vejolašvuođas viiddidit gádjunbálvalusa vai oččoše sierra davviriikkalaš sámegielat heahtedieđáhusa .
Det finnes visse forskjeller mellom Finland og Norge når det gjelder den nødmeldingspraksisen som beskrives ovenfor .	Suoma ja Norgga gaskkas leat soames erohusa das go guoská heahtedieđahusguovddáža vieruin nu movt ovddabealde lea čilgejuvvon .
I Finland er nødsentralene for nødmeldinger felles for alle myndigheter .	Suomas lea buot eiseválddin oktasaš heahtedieđihanguovddáš .
I Norge styres nødmeldinger som gjelder syketransport til sykehusenes AMK-sentraler i området , mens politiet og brannvesenet har egne nødnumre .	Norggas heahtedieđahus das mii guoská buohccesáhttui hálddašuvvo guovllu buohcceviesu AMK-guovddáža bakte , ja politiijáin ja buollindustehusain leat sierra heahtenummirat .
I Finland er nødnummeret 112 og i Norge er syketransportens nødnummer 113 .	Suomas lea heahtenummir 112 ja Norggas lea buohccesáhtu nummir 113 .
Når en person flytter på seg i grenseområdet kan det hende at telefonen , uten at innehaveren merker det , bytte nett og på denne måten forårsake problemer når det gjelder kopling av nødnummer til riktig sted .	Go olbmot vánddardit rádjeguovlluin de sáhttá dáhpáhuvvot nu ahte vánddardeaddji ii obage fuomáš ahte telefovdna molsu fierpmádaga ja nu dagaha váttisvuođa jus šaddá heahtenummirii čuojahit .
På norsk side finnes det også visse mangler når det gjelder skilting til sykehus og legevakt fra hovedveien .	Norggabealde leat maid váttisvuođat go geaidnu gokko earrána buohccivisuide ja bahkadasdoavttirstašuvdnii ii leat doarvái bures galbejuvvon .
Det har oppstått nødsituasjoner der utlendinger ikke har hatt helt lett for å finne fram til sykehusets vaktmottakelse .	Leat leamašan heahtedilit go olgoriikkalaččat eai leat gádvnan buohcceviesu heahtevuostáiváldima .
Disse omstendighetene og forskjellene er ikke hensiktsmessig i grenseområdet .	Dákkár dilálašvuođat ja erohusat eai leat dohkalačča rádjeguovllus .
En felles måte å skilte på , og en lik nødnummerpraksis bør utredes i framtiden .	Oktasaš galbema ja heahtenummirvieru berrešii čielggadit ovddasguvlui .
Utdanningsspørsmål I 1993 trådte en ny brannlov med forskrifter i kraft i Norge .	Oahpahusgažaldagat 1993 Norggas mearriduvvui ođđa buollinláhka .
Enhver kommune ble pålagt å etablere en brannordning dimensjonert etter folketall og den risiko som finnes .	Juohke suohkan ja gielda geatnegahttojovvui ásahit buollindustehusa heivehuvvon olmmošlohkkui ja buollinvárri .
Innen 1995 skulle alle ha en beredskap som materielt , personellmessig og med vaktberedskap , skulle oppfylle kravene i forskriften .	Jagi 1995 rádjái galggai buohkain leat dustehus mii dávviriid , olmmošlaš návccaid ektui ja vuorroortnega ektui galggai ollášuhttit láhkaásahusa gáibádusaid .
Det kom også krav om utdanning for mannskapene i brannvesenet .	Lágain maid meaerriduvvui makkár oahppu ja hárjáneapmi galggai leat buollindustehusa bargiin .
Tar man dette i betraktning kunne samarbeidet innen redningstjenesten utvikles , også i forhold til utdanning av redningspersonell .	Guhkes mátki riika áidna buollindustehus oahppoásahussii Norggas , dagaha stuora mátkegoluid smávit suohkaniidda geain buollindustehusa bargit dušše leat oassevirgehaččat .
Det frivillige brannvesenet i Finland tilbyr utdanning til sitt mannskap oftest på brannstasjonene .	Danin sáhtašii ovttasbargu gádjundoaimmas ovdanahttojuvvot earenoamážit das go lea sáhka gádjunbargit oahpaheames .
Det frivillige brannvesenets sjefer utdannes ved Räddningsinstitutet i Kuopio .	Eaktodáhtolaš buollindustehusa bargit váldet oahpu gádjuninstituhttas Kuopios .
FBK-utdanningen bygger på små og tydelige emneområder , som kan læres i løpet av kvelds- og helgekurser eller på treningsleire .	FBK-oahppu huksejuvvo smávit ja čielga fáddásurggiid nala , maid sáhttá oahppat juogo eahket dehe váhkoloahpa kurssaid dehe hárjehallandeaivvademiid bakte .
I forhold til denne typen utdanningsperioder kunne samarbeidsmulighetene økes , for eksempel slik at man på bredere basis utreder muligheten for å igangsette felles intensive utdanningsperioder .	Go lea sáhka dákkár oahppoáigodagain de sáhtašii ovttasbargu lasihuvvot omd. nu ahte govdadit dásis guorahallat vejolašvuođaid lágidit oktasaš vuoibmas oahppodilálašvuođaid .
Utdanningen av personalet ved det frivillige brannvesenet må gjennomføres intensivt og så effektivt som mulig , da de frivillige ikke kan ta seg fri for å gjennomføre lengre utdanningsperioder .	Oahpahit eaktodáhtolaš bargit ferte leat intensiivvalaččat čađahuvvot ja nu beaktilit go vejolaš , go eaktodáhtolaš bargit eai sáhtte guhkit áiggi leat oahppoásahusas .
De lange avstandene i NordNorge og i finske Lappland innebærer allerede ekstra utfordringer , ettersom det kreves lange reiser for å delta i utdanningen .	Guhkes gaskkat Davvi-Norggas ja Suoma sámiguovllus mearkkaša liige goluid go šaddet guhkes mátkkit jus galggaš searvat oahpahussii .
25 2.3.2	25 2.3.2
Avfallsbehandling	Doappargieđadallan
Når det gjelder avfallsbehandling er strukturen og trafikkforbindelsene i regionen av sentral betydning for samarbeidet .	Doappargieđahallamis lea guovllu struktuvrrat ja johtolatoktavuođat dehalačča ovttasbarggus .
Om strukturen og trafikkforbindelsene er hensiktsmessig forenlig med hensyn til avfallshandteringen , lønner det seg å få til et avtalebasert samarbeid .	Jus struktuvra ja johtolatoktavuođat leat ávkkálačča doappargieđahallamii de gánnáha čađahit soahpamušvuođđuduvvon ovttasbarggu .
I Finland er avfallshandteringen svært omfattende .	Suomas lea doappargieđahallan oalle viiddis .
Kommunen skal stå for gjenvinning , behandling og transport av avfall som kommer fra husstandene , samt av annet avfall , også spesialavfall . Sammensettingen og mengden av dette kan sammenlignes med avfall fra husstandene , men kommer fra industrien , servicesektoren eller andre virksomheter .	Suohkan galgá lágidit suohkana olbmuin doappariid ođđasit ávkkástallama , dikšuma ja fievrrideami ja eará doappariid go earenomášdoappariid maid lágášvuođa , čoahkkádusa ja hivvodaga dáfus sáhttá buohtasdahttit viessodoaluid doappariiguin muhto mat bohtet industriija dehe eará doaimmas .
Kommunen har ansvar for behandlingen av det kommunale avfallet , enten gjennom egen virksomhet eller gjennom å anvende en annen instans , eller overlate behandlingen til noen utenforstående sammenslutninger .	Suohkan galgá doaimmahit doappar hálddašeami juogo iežas doaimma bakte dehe oastit doapparhálddašeami olggobealde ovttastusas . Doapparfievrrideapmi galgá doaimmahuvvot olles suohkanis .
Transporter skal som regel ordnes innen hele kommunen av kommunen selv eller gjennom andre avtaler .	Suohkan sáhttá mearridit ieš fievrridit doappariid dehe oastit fievrridanbálvalusaid earáin .
Alle må være tilsluttet avtalen om avfallstransport .	Buohkat galget vuostáiváldit mearriduvvon doapparfievrrideami .
Når det er mulig , skal kommunene samarbeide om avfallstransporten .	Go lea heivvolaš galget suohkanat doaimmahit doapparfievrrideami oktasaččat .
Avfallshandteringsavtalen mellom Utsjok og noen norske kommuner er et eksempel på vellykket samarbeid innenfor avfallsbehandling .	Doapparhálddašeapmi gaskal Ohcejoga ja soames Norggabeale gielddaid lea ovdamearka movt ovttasbargu doapparhálddašeamis lea lihkostuvvan .
I 1996 vedtok Utsjok kommune å slutte seg til den felles avfallshandteringen som Tana kommune og en del andre norsk kommuner hadde opprettet .	Jagi 1996 mearridii Ohcejoga gielda searvat oktasaš doapparhálddašeapmái man Deanu gielda ja soames eará norgabeale gielddat ledje ásahan .
Utsjok ble fullverdig medlem av kommunenes felles avfallshandteringsselskap i Tana .	Ohcejohka searvvai ollislaš miellahttun oktasaš doapparhálddašanfitnodahkii Deanus .
Selskapet eier en avfallsplass i Tana kommune .	Fitnodat oamasta doapparbáikki Deanu gielddas .
For avfallshandteringen betaler Utsjok kommune pr tonn avfall som føres til avfallsplassen .	Doapparhálddašeamis máksá Ohcejoga gielda divada juohke 1000 doapparkilos mat dolvojit doapparbáikái .
Utsjok har stor nytte av denne felles avfallsplassen .	Divat lei 2003 jahkái kr 941.13 norgga ruvnno oktan doapparvearuin .
På grunn av samarbeidet har man unngått de store investerings- og driftskostnader som en egen avfallsplass ville ha medført .	Ohcejohkii lea oktasaš doapparbáiki hui ávkkálaš .
Som følge av at deponeringen av avfall konsentreres , kan også miljøskadene minimeres effektivt .	Ovttasbarggu bakte lea gielda beassan eret stuora háhkan- ja doaibmagoluin maid iežas doapparbáikki livččii máksán .
I det hele tatt har kostnadene utgjort bare en brøkdel av hva en egen avfallsplass og en egen avfallshandtering hadde kostet . EU-reglene om grenseoverskridende avfallstransport har blitt betraktet som et problem .	Go doappar čohkken lea sajáiduvvon ovtta báikkái de birasvahagat leat sakka unnit ja obalohkkái leat golut dušše oasáš dan ektui movt livčče jus sii ieža livčče šaddan hukset ja doaimmahit sierra doapparbáikki .
For eksempel har bestemmelsene om tilmeldingsprosedyrene blitt sett på som vanskelig og kostbar i forhold til transport av avfall som tilhører det kommunale avfallshandteringssamarbeidet .	EUnjuolggadusat rádjerastá doapparfievrrideapmái leat átnojuvvon váttisvuohtan , go omd mearrádusat dieđihanvuohkái leat atnojuvvon váttisin ja dagahan liige goluid go lea sáhka fievrridit doappariid gielddalaš doapparovttasbarggu oktavuođas .
Samarbeidet har likevel vist seg å fungere , og gjennom det har man kunnet oppnå betydelige synergieffekter innen avfallshandteringen .	Ovttasbargu lea goittot doaibman bures danin go lea olahan synergiijabeavttu doapparhálddašeamis .
I Utsjok kommune har det også siden 1999 eksistert en biologisk komposteringsstasjon der man bl.a. handterer kategori 3-slakteavfall fra rein , også fra nærområdene i Norge .	Ohcejoga gielddas lea juo 1993 rájes leamašan biokomposta stášuvdna , gos maid leat dikšon 3 sláji ( kategori ) njuovvanbázahusaid bohccuin mat leat njuvvojuvvon norggabeale lagasbirrasis .
Virksomheten er begrenset på grunn av stasjonens dårlige virksomhets- og mottakelseskapasitet .	Doaibma lea ráddjejuvvon stašuvnna heajos doaibma- ja vuostáiváldin vejolašvuođa dihte .
Bare for å sikre foredlingen av rein innenfor sitt eget område forutsetter man at slakteavfall fra reinen kan etterbehandles i nærheten av produksjonen og foredlingen .	Dušše bohccuid nálášuhttima dihte iežas birrasis de eaktuduvvo ahte bohccos njuovvanbázahusaid sáhttá dikšut lagasbirrasis gos nálášuhttin dáhpáhuvvo .
I området finnes det øket behov for en formålstjenlig kompostering av biologisk avfall .	Guovllus dárbbašuvvo vuogas kompostrenstašuvdna biobázahusaide ja danin berre komposterenstašuvnna doaibmaeavttut ovdanahttojuvvot .
26	26
Oljefeltet Snøhvit , utenfor Hammerfest , er en viktig åpning når det gjelder arbeidet for å nyttiggjøre gass- og oljefunn i Barentshavet .	3 OVTTASBARGU EALÁHUSDOAIMMA OKTAVUOĐAS 3.1 Dábálaččat Oljobohkanguovlu Snøhvit Hámmirfeasta olggobealde lea dehálaš álgga ávkkástallat gássa- ja oljoriggodagaid Barentsábis .
Det er forventet en betydelig økning i aktivitetene , både på norsk og russisk side , i de kommende år .	Boahttevaš jagiid de vuordimis doaimmat lassánit sihke Norgga ja Ruošša bealde .
Dette gir mange nye muligheter til grenseoverskridende samarbeid , ikke minst innen næringsvirksomheten .	Dán olis dáidet čuožžilit máŋga vejolašvuođa ovttasbargat rájáid rastá , goittot ealáhusdoaimma oktavuođas .
Her er det viktig at kommunene benytter de mulighetene som åpner seg gjennom arbeidet i Barentsrådet og gjennom Interregprosjekter .	Dás lea dehálaš ahte suohkanat geavahit daid vejolašvuođaid mat rahppasit sihke Barentsovttasbarggu ja eará interregprošeavttaid bakte .
For øyeblikket er det direkte samarbeidet mellom finske og norsk bedrifter heller dårlig .	Juste dál lea unnán njuolga ovttasbargu Norgga ja Suoma fitnodagaid gaskkas .
I stedet for et bredt og samordnet samarbeid er dagens form for samarbeid basert på lokale og særskilte behov .	Viiddis ja ovttastahttojuvvon ovttasbarggu ektui de ovttasbargu čađahuvvo earenoamáš ja báikkálaš dárbbuid ektui .
Det har vært gjort forsøk på å få fram et dypere samarbeid , på bredere basis .	Lea gal soames geardde geahččaluvvon oažžut čiekŋalis ja viddis ovttasbarggu .
Man har bl.a. forsøkt å få til felles møter og seminarer , men arbeidet har bare gitt sporadiske resultater .	Dán oktavuođas leat lágiduvvon oktasaš čoahkkimat ja seminárat , masa leat hárvenaš bohtosat .
For øyeblikket pågår imidlertid Interreg-projekter som tangerer disse spørsmålene .	Dál lea interreg-prošeakta álggahuvvon mii juste guoskka dáid gažaldagaide .
3.2	3.2
Eksempler på konkret samarbeid	Oainnusmahtti ovttasbargu
3.2.1	3.2.1
Prosjektet Arctic Trail II	Prošeakta Arctic Trail II
I august 2003 startet prosjektet Arctic Trail II , som er et samnordisk finansiert og styrt prosjekt .	2003 borgemánus álggahuvvui prošeakta Arctic Trail II , mii lea davviriikkalaš ruhtaduvvon ja stivrejuvvon prošeakta .
Formålet med prosjektet er å skape et nettverk av skuterløyper som dekker hele Nordkalotten , samt kartlegge ulike serviceprodusenter i tilknytning til disse løypene .	Ulbmil prošeavttain lea ásahit skohterlahttofierpmádaga davvikalohttas ja kártet makkár bálvalusbuvttadeaddjit leat daid láhttuid lahkosis .
Man bestreber seg på at det skal finnes et heldekkende tilbud av safari- , innkvarterings- , mat- , vedlikeholds- , næringsmidlersamt programtjenester i nærheten av rutene .	Rahčamuš lea ahte galget leat ollislaš fálaldagat mátke- , orrun- , borramuš- , áigeájanas ( guoimmuhan ) - ja prográmmafálaldagat láhttuid lahkosis .
Feltarbeidet utføres i Sverige og Norge av en prosjektkoordinator , og i Finland av en prosjektsjef som er stasjonert ved kommunesammenslutningen Pohjois-Lapin alueyhteisön kuntayhtymä i Sodankylä .	Sierra prošeaktabargi doaimmaha vuođđobarggu Ruoŧas ja Norggas ja prošeaktahoavda ges doaimmaha barggu Suomas , ja su konturbáiki lea sámi gielddaovttastusas PohjoisLapin aleyhteisön kuntayhtymäs Soađegilis .
Gjennomføringen av prosjektet styres av nasjonale styringsgrupper , og på høyeste nivå overvåkes det av en internasjonal ledergruppe .	Prošeavtta čađaheami hálddašit našuvnnalaš stivrenjoavkkut ja bajimus dásis berráigeahččá riikkaidgaskasaš jođihanjoavku prošeavtta čađaheami .
Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2005 .	Prošeakta loahpahuvvo 2005 čakčamánu , muhto leat dál juo ohcan prošeavtta guhkiduvvot jagi 2005 loahpa rádjái .
Når det gjelder prosjektet konsentrer man seg for øyeblikket om å merke hovedløyper i Øvre Lappland , samt å få til en enhetlig markedsføring og produsere materiell i tilknytning til dette , for eksempel kart .	27 Prošeavttas leat dál bargamin merket váldolahttuid Suoma davimus sámiguovllus ja oktasaš márkanfievrridemin ja dan oktavuođas dárbbašlaš ávdnasiid , omd kárttaid jna. .
Målet med denne enhetlige markedsføringen er at man , under varemerket Arctic Trail , lanserer en ny vinterproduktpakke som består av skutersafarier som er lengre enn det som ellers er vanlig .	Ulbmil dáinna oktasaš márkanfievrridemin lea gálvomearkka Arctic Trail bakte almmuhit ođđa dálvegálvvu mas leat skohtermatkit mat leat guhkibut go dábálaš mátkkit .
Markedsføringen konsentreres spesielt til det internasjonale markedet .	Márkanfievrrideapmi dahkko riikkaidgaskkasaš márkanis .
Gjennom prosjektet bestreber man seg på å gjøre denne praksisen mer lik .	Erohusat leat stuorrát go lea sáhka láhttuid dikšumis ja merkemis Norgga , Suoma ja Ruoŧabealde .
27	Prošeavtta bakte rahčet olahit oktasaš bargovuogi .
3.2.2	3.2.2
Prosjektet Turismens Nordlige Dimensjon ( TND )	Prošeakta Turisma Davvi Dimenšuvdna ( TND )
Prosjektet Turismens Nordlige Dimensjon ( TND ) er et praktisk eksempel på samordnet utvikling og samarbeid innen næringslivet .	Prošeavtta Turisma Davvi Dimenšuvdna ( TND ) lea buorre ovdamearka movt leat olahan ovttastahttojuvvon ovdáneami ja ovttasbarggu ealáhusdoaimmas .
Prosjektet består av flere prosjekter hvor fellestemaet er grenseoverskridende samarbeid .	Prošeavttas leat máŋga oasseprošeavtta main fáddá lea rádjerasttildeaddji ovttasbargu .
Prosjektet gjelder den ” arktiske kilen ” mellom Luosto , Alta og Murmansk .	Prošeakta gusto “ arctalaš golmmačiegaga ” ( arctiska kilen ) gaskal Luosto , Álttá ja Murmánska .
Formålet er , gjennom et nært samarbeid mellom Finnmark fylke , Ishavskysten og KolaMurmansk området , å utvikle en region for natur- og kulturturisme som kan fungere året rundt .	Ulbmil lea ahte lagas ovttasbarggu bakte gaskal Finnmárkku , Jiekŋaábi ja Guoládaga-Murmánska guovlluid gaskkas galget ovdánahttit guovllu luonddu- ja kultuvrralaš mátkeealáhusa nu ahte dat sáhttá doaibmat birra jagi .
TND-prosjektet ble startet i 2002 .	TND-prošeakta álggahuvvui jagi 2002 .
Det finansieres av bl.a. EU , Lapplands forbund , länsstyrelsen i Lapplands län , Lapplands arbetskrafts- og næringscentral , Enare , Sodankylä og Utsjok kommuner , Finnmark fylkeskommune og turistbyråer .	Prošeavtta ruhtadit ee. EU , Lapplanda lihttu , sámiguovllu leanastivra , sámiguovllu bargofápmo- ja ealáhusguovddáš , Anár , Soađegili ja Ohcejoga gielddat , Finnmárkku Fylkkasuohkan ja mátkeealáhusfitnodagat .
For den praktiske gjennomføringen av prosjektet står Pohjois-Lapin Matkailu Oy og Finnmark Reiseliv AS .	Prošeavtta praktihkalaš čađaheami ovddasvástidit Pohjois-Lapin Matkailu Oy ja Finnmark Reiseliv AS .
TND-prosjektet har som formål å forbedre områdets image og øke attraksjonsverdien på naturens , befolkningens og kulturens premisser .	TND-prošeavtta áigumuš lea buoridit guovllu beakkálmasvuođa ja davviguovllu luonddu álbmoga ja kultuvrra eavttuid vuođul .
Man vil gjøre området til et fristende mål for naturturisme , et område som tilbyr individuelle produkter av høy kvalitet året rundt når det gjelder natur og kultur , rehabilitering og fritidsinteresser .	Áigumuš lea dagahait guovllu luondduturisma dáfus geasuheaddjin , guovlu mii fáluha oktagaslaš allakvaliteahta gálvvuid nugomat luonddu- ja kultuvrra , ráinnasvuođa ja asttoáiggedoaimmaid birra jagi .
Markedsføringen spiller en stor rolle for prosjektet .	Márkanfievrrideapmi lea guovddážis dán prošeavttas .
Et viktig utgangspunkt for de ulike delprosjektene er at forretningsvirksomheten skal øke sysselsettingen og forbedre næringsvirksomheten .	Dehalaš vuolggasadji oasseprošeavttain lea ahte ealáhusdoaibma galgá buorranit ja barggahus lassánit .
Det er først og fremst turistbedrifter med underleverandører , kommunene og andre instanser i bransjen som har nytte av prosjektet og disse utgjør prosjektets viktigste målgruppe i Finland , Norge og Russland .	Leat guovllu mátkeealáhusfitnodagat oktan vuollásaš lágideddjiiguin , suohkanat ja earát suorggádatfitnodagat geaidda prošeakta lea ávkin ja leatge sii geat leat prošeavtta váldoulbmiljoavkkut Suomas , Norggas ja Ruoššas .
Målet er også å utvikle gode flyforbindelser slik at pakketurer og individuelle reiser over grensen blir mulig .	Ulbmil lea maid oaččuhit buori ja heivvolaš girdioktavuođaid dán guvlui vai sáhtašii fáluhit ollislaš mátkefálaldagaid ja vai oktagaslaš mátkkit rájáid rastá šattaše duohtan .
Natur- og kulturturisme året rundt krever også utdanning for bedrifter , bransjeinteresserte og guider .	Luonddu- ja kultuvrralaš mátkeealáhusat birra jagi gáibida oahpu fitnodateaiggádiidda , suorggádatberošteddjiide ja omd máinnasoffelaččaide .
3.2.3	3.2.3
Annet samarbeide	Eará ovttasbargu
Blant de ulike samarbeidsformene som viser seg å fungere kan man nevne forskjellige forsøk innen turisme .	Iešguđetge ovttasbargovugiid gaskas mat leat doaibman bures leat iešguđetge geahččalandoaimmat mátkealáhusas .
Flere bedrifter i Enontekio tilbyr for eksempel dagsturer til Kautokeino , Alta , Storfjord og Tromsø for sine grupper .	Maŋga mátkefitnodaga Eanodagas lágidit omd. Beaivemátkiid Guovdageidnui , Áltái , Omasvutnii ja Romsii iežaset joavkkuide .
De besøker for eksempel Juhls sølvsmie , museer og andre turistmål ved Ishavskysten .	Sii finadit omd. Juhls silbarávddis , dávvirvuorkkáin ja eará mátkebáikkin Jiekŋaábi rittus .
Dessuten forekommer kontakt mellom bedrifter som fokuserer på snøskutersafari , og hvor grenseoverskridende tjenester tilbys .	mátkeealáhusfitnodagat lágidit bivdomátkiid norgabeallai , vuosttažettiin vai sáhttet “ fillet guoli ” Jiekŋaábi vuonain dohppet vuggii .
Mange norske reisebyråer tilbyr også weekendopphold i Finland , bl.a. shoppingturer og ulike typer arrangement og seminarer .	28 Máŋga mátkefitnodaga Norgga bealde vuvdet váhkkoloahpa mátkkiid sumabeallai , e.e. gávppašanmátkiid ja lágidit iešguđetlágan doaluid ja semináraid .
Norske småindustribedrifter besøker regelmessig utstillingen Gaver fra Finland .	Norgga smávvaindustriijafitnodagat finadit duolle dalle ain čájáhusain , Skeankkat Suomas ( Gaver fra Finland ) .
Som følge av denne virksomheten oppstår et visst samarbeid med aktører i Kilpisjärvi .	( Čájáhusa lágida Eanodaga ealáhussearvi jahkasaččat ođđajagimánu-guovvamánu molsumis ) .
Utover disse samarbeidsformene som berører bedriftene finnes det også ulike samarbeidsformer som gjelder det daglige livet i området .	Dasa lassin norgalaččat huksejit barttaid ( hyhtaid ) Gilbbesjávrri guovllus . Dán oktavuođas lea maid ovttasbargu oassálasttiiguin Gilbesjávrris .
Som eksempel på dette kan man nevne bl.a. trevareleveranse , byggetjenester , entreprenørarbeid og vedhogst .	Earret dat ovttasbargovuogit mat vuosttamužžan gusket fitnodatdoibmi de lea maid ovttasbargu das mii guoská guovllu árgabeaivválaš eallimi .
På vårvinteren er det dessuten vanlig at nordmenn samles bl.a. i Kilpisjärvi for å drive med friluftsliv og snøskuterkjøring .	Ovdamearkkat dákkár ovttasbarggus maid sáhttá namuhit leat nugomat huksengálvvuid ( dimbbar ja fiellogálvvuid ) , huksenbálvalusaid , entreprenørabarggut ja boaldinmuorat .
I de enkelte kommunene har man innledet , og delvis allerede gjennomført , særskilte internasjonaliserings-	Giđđadálvvi lea maid lunddolaš ahte norgalaččat čoahkkanit Gilbbesjávrái ástoáiggedoaimmaid ja skotervuodjima dihte .
28 program hvor formålet er bl.a. på kommunalt nivå å kartlegge målet for grensesamarbeid . re og Sør-Varanger kommune har utarbeidet slike program .	Ovttaskas suohkanat leat juo čađahan earenoamáš internasjonaliserenprogrammaid , main gielddalaš dásis ee. lea áigumuš kártet rádjeovttasbarggu ulbmiliid .
3.3 Spørsmål om toll- og merverdiavgift I dag utgjør tollspørsmålet et problem for utviklingsarbeidet .	Ee. Anár ja Mátta-Várjjat gielddat leat juo ráhkadan diekkár prográmmaid . 3.3
Tollspørsmålene oppleves som vanskelige , for eksempel for snøskutersafariene og når varer skal transporteres til messer .	Duollogažaldagat vásihuvvojit váttisin ee. skohtermátkkalaččaide ja go gálvvut galget fievrriduvvot márkanastindoaluide .
De norske reisearrangørene vil for eksempel arrangere snøskutersafarier slik at turen går fra Norge til Finland , der turistene kan fortsette sin reise med fly .	Norgga mátkefitnodagat áiggoše lágidit skohtermátkit nu ahte vulget Norggas ja loahpahit skohtermátki Suomas ja matkošteaddjit jotket mátkiideaset girdin .
Reisearrangørene blir da tvunget til å betale toll når de skal ha sine snøskutere med tilbake til Norge .	Go fievrrida gálvvuid mielde omd. márkanastindoaluide de šaddet máksit lassiárvidivada gálvvuid ovddas .
Når man transporterer varer , for eksempel til en messe , beregnes det merverdiavgift for disse .	Divada oažžu ruovttoluotta go máhccá gálvvuiguin , muhto ii njuolga , go šaddá vuordit ruđaid ruovttoluotta máksima .
Denne kan man få tilbakebetalt hvis man bringer varene med tilbake .	Dát dagaha dárbbašmeahttun divada mii šaddá hehttehussan lášmadis ja beaktilis ealáhusdoibmii .
Dessuten har de ulike tollstasjonene ulik praksis i forhold til dette .	Dasa lassin leat duollostašuvnnain iešguđetlágán vierut dán oktavuođas .
Tollmyndighetenes fremgangsmåte bestemmes til dels av juridiske spesialkrav , til dels av det nasjonale lovgivningsarbeidet og til dels av EU reglene .	Duollovuogádaga bargguin mearriduvvojit juridihkalaš earenoamáš gáibádusat sihke riikka lágaid ja EU-lágaid vuođul .
På det konkrete planet bestemmes formalitetene og rutinene av den gjeldende lovgivningen i de respektive land .	Oainnusmahtti dásis de mearriduvvojit duollu formálaš bealit ja vierut gustojeaddji riikka doaibmi lágaid vuođul .
Slik at ved transport av varer fra Norge til Finland benyttes finske tollbestemmelser , og ved transport av varer fra Finland til Norge utøves norske tollbestemmelser .	Dát mearkkaša ahte go gálvvuuid doalvu Norggas Supmii , de dat dahkko Suoma duollamearrádusaid vuođul , ja go doalvu gálvvuid Suomas Norgii , de dat ges dahkko Norgga duollomearrádusaid vuođul .
EUs tollbestemmelser trådte i kraft i Finland 1.1.1995 , da Finland ble medlem av EU .	EU duollomearrádusat doaibmagohte Suomas ođđajagimánu 1. beaivvi 1995 go Suopma searvvai EU:i .
For varer som føres inn i EU fra såkalte tredje land må man betale ikke bare toll , men også moms .	Go gálvvut fievrriduvvojit ng. goalmmát riikkas 3 EU riikii , de šaddá lassin duollui maiddai máksit momsa .
På varer fra tredje land som føres in i EU for å selges , benyttes til eget bruk eller for å settes i fritt omløp innenfor unionen påberegnes toll dersom det ikke særskilt er bestemt at varene kan innføres tollfritt .	Gálvvut mat fievrriduvvojit goalmmát riikkas EU:i vuovdima dihte , iežas geavaheapmái dehe friddja johtui EU siskkobealde de rehkenastojuvvo daidda duollu , jus sierra mearrádusaid bakte ii leat mearriduvvon ahte gálvvuid oažžu fievrridit riikii duollu haga .
Også den lovbestemte begrunnelsen for merverdibeskatningen reguleres på EU-nivå .	Goalmmát riikka namahus geavahuvvo riikkaid birra olggobealde Eurohpá Uniovnna .
Når det gjelder spørsmålet om toll- og merverdiavgift bør man derfor , innenfor området , konsentrere seg om en felles praksis i den grad det er mulig å gjøre den smidigere .	29 Go bajábealde namuhuvvon duollo- ja lassiárvodaivdaga vuođđu lea muddejuvvon EU-dásis , mii lea riikka lágaid bajábealde , de ii leat riikka dásis vejolaš daid muddet dehe rievdadit .
Også omfattende informasjon om tollpraksis i de ulike situasjonene er viktig med tanke på den lokale næringsvirksomheten .	Go de lea sáhka duollo- ja lássiárvodivadat áššis , de guovllus galggaše bargat oažžut oktasaš vieruid ja nu guhkás go vejolaš daid lášmadahttit .
3.4	3.4
Bruk av områder og næringsvirksomhet	Guovllugeavaheapmi ja ealáhusdoaibma
Naturen og elementer som inngår i denne er de viktigste styringsformene ved utvikling av næringsvirksomheten i området .	Guovllu ealáhusdoaimma ovdanahttimii gullá maid guovllu geavaheapmi ja geavahanplána .
Fellesog langsiktig planlegging når det gjelder utnyttelse av miljøet er av betydning for å påvirke forutsetningene for næringsvirksomhet i området .	Luondu ja buot mii lundui gullá leat dehaleamos bealit guovllu ealáhusdoaimma ovdanahttimii , nu ahte oktasaš ja guhkesáiggi plánen das movt birrasa geavahit de čielgasit sáhttá váikkuhit guovllu ealáhusdoaimma eavttuid .
3.4.1	3.4.1
Ny flerbruksplan for Tanavassdraget	Deanučazádaga máŋggageavahanplána
29 Prosjektet ” Ny flerbruksplan for Tanavassdraget – samarbeid mellom grensekommunene i Tanadalen ” , er et samarbeid mellom kommunene Utsjok og Enare i Finland , og Tana og Karasjok i Norge .	Prošeakta “ Ođđa máŋggageavahanplána Deanučázádahkii – ovttasbargu Deanuleagi rádjegielddaid gaskkas ” , lea ovttasbargu gaskal suomabeale gielddaid Anara ja Ohcejoga ja Norggabeale gielddaid Deanu ja Kárášjoga .
Flerbruksplanen er allerede den andre for området .	Máŋggageavahanplána lea juo nubbi plána dán guvlui .
Tanavassdraget er det viktigste grensevassdraget mellom Norge og Finland , og har historisk sett alltid hatt , og har fortsatt en avgjørende betydning for livet i Tanadalen .	Deanu čázádat lea dehaleamos rádjeeatnu gaskal Norgga ja Suoma ja lea historjjálaččat álot leamašan dehálaš Deanuleagi ássamii .
Vassdraget er på mange måter en ” livsnerve ” for regionen og en viktig ” fellesnevner ” for folk som bor i Tanadalen .	Čázádat lea máŋgga ládje guovllu “ eallima váldosuotna ” ja dehálaš “ oktasaš namuheaddji ” olbmuide geat ásset Deanuleagis .
For kommunene på begge sider av landegrensen representerer elva en uvurderlig ressurs – både miljømessig , økonomisk og kulturelt .	Gielddaide goappaš bealde riikarája lea eatnu áibbas dehálaš riggodahkan – sihke biraslaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat .
En god forvaltning av Tanavassdraget er viktig for å sikre utkomme og livskvaliteten til befolkningen i et langsiktig og bærekraftig perspektiv .	Deanu čázádaga buori hálddašeapmi lea dehálaš sihkarasttimis dietnasa ja eallinkvaliteahta ássiide guhkesáiggi ja nanaguoddevaš peršpektiivvas .
Hovedutfordringen må derfor bli å enes om hvordan vi i fellesskap skal forvalte vassdragets verdier og ressurser , og hvordan bevare dets kvaliteter i fremtiden .	Váldohástalussan ferte leat ahte nagoda soabadit das movt ovttas hálddašit čázádaga riggodagaid ja árvvuid , ja movt boahtte áiggis seailluhit eanu kvaliteahta .
Så langt i planprosessen er følgende temaområder aktuelle når det gjelder utforming av felles mål og tiltak : forurensing og utslipp til vassdraget , forvaltning av lakseressursene , bygde- og næringsutvikling , vannforsyning , tilrettelegging for fiske og rekreasjon / friluftsliv langs vassdraget , tekniske inngrep i vassdraget , arealplanlegging i tilknytning til vassdraget , veibygging og ferdsel i- og langs vassdraget , biologisk mangfold , kulturminner og verdifulle kulturlandskap , naturvern , avfallsbehandling og forsøpling , forskning , undervisning , tradisjonskunnskaper knyttet til bruk og forvaltning av vassdraget .	Ná guhkás plánenbarggus leat čuovvovaš fáddáguovllut áigeguovdilat go lea sáhka hábmemi oktasaš ulbmiliid ja doaimmaid : nuoskkideamit ja luoitimat etnui , luossariggodagaid hálddašeapmi , gili- ja ealáhusovdáneapmi , čáhceváráiduhttin , láhččet bivddu ja vuoiŋŋasteami / astoáiggedoaimmat eatnogáttis , luoddahuksen ja johtolat eatnogáttis ja eanu mielde , biologalaš girjáivuohta , kultturmuittut ja árvvolaš nuppástuhtton eatnamat , luonddusuodjaleapmi , doappardikšun ja nuoskkideapmi , dutkan , oahpahus , árbovirolaš máhttu mii gullá čázádaha geavaheapmái ja hálddašeapmái .
Andre områder vil kunne komme til underveis i arbeidet med planen .	Eará suorggit maid dađistaga váldojit mielde plánii .
Som det fremgår i den foreløpige planskissen , vil svært mange områder innenfor teknisk infrastruktur , næringsutvikling , natur- og miljøvern og øvrig områder være samordnet på tvers av landegrensene .	Nu go boahtá ovdan gaskaboddosaš plánaevttohusas , de máŋga guovllu mat gullet teknihkkalaš sisráhkadussii ( infrastruktuvri ) , ealáhusovdaneapmái , luonddu- ja birasgahttemi ja vel eará guovllut galget ovttasdahttojuvvo rájáid rastá .
For at Tanavassdraget skal bevares som en lakseselv i naturtilstand og for at dens verdifulle naturverden skal bevares , forutsettes også i framtiden forutseende tiltak som tilpasses den endrede situasjonen samt en infrastruktur som utvikles slik at den tilpasses behovene .	Vai Deatnu galgá seailluhuvvo luondduluosa eatnun ja vai eanu luondduárvu galgá seailluhuvvot ovddasguvlui de eaktuduvvojit einnosteaddji doaimmat mat heivehuvvojit rievdadeaddji dilálašvuođaide ja sisráhkadussii mii ovdanahttojuvvo ja vástida dárbbuid .
3.4.2	30 3.4.2
EUs direktiver om vannpolitikk	EU rámmamearrádus čázi hárrái
I den Europeiske unionen trådte det i kraft på slutten av 2002 et rammedirektiv for vannpolitikk ( direktiv 2000/60/EG ) .	Eurohpá Uniovnnas mearriduvvui jagi 2002 loahpageahčen rámmamearádus mii guoská čáhcepolitihkkii ( mearrádus 2000/60/EU ) .
Formålet med direktivet er å opprette en enhetlig ramme for beskyttelse av vann i EUs medlemsland .	Mearradusa ulbmilin lea vuođđudit oktasaš rámma dasa movt suddjet čázi EU miellahttoriikkain .
I Finland medfører direktivet endringer i miljøvernloven og vannloven .	Suomas mearkkaša mearrádus ahte birasgáhttenláhka ja čáhceláhka ferte rievdaduvvot .
Forslaget til endringer i lovgivningen er sendt til høring , og hensikten er at den skal tre i kraft innen utgangen av 2004 .	Láhkarievdadus evttohusat leat sáddejuvvon gulaskuddamii ja ulbmil lea ahte láhkarievdadus galgá mearráduvvot ovdal jagi 2004 loahpa .
Rammedirektivet for vannpolitikk har allmenne mål som går ut på å bevare , forbedre og gjenopprette vannforekomster slik at overflatevannet og grunnvannets kvalitet ikke forringes , og slik at deres status er minst like bra frem til 2015 .	Čáhcepolitihka rámmamearrádus bidjá dábálaš mihtuid main lea ulbmil suddjet , buoridit , ja máhcahit čáhcegávdnoštumi nu ahte eatnan nalde čáhci ja eatnan vuolde čáhci ii nuoskkiduvvo vai čáhci bissu seamma ráinnasin goit jagi 2015 rádjái .
Hovedenheten for vannbeskyttelsen er et område hvor vannet har utløp eller et vernet område hvor grensene er basert på utløpsområdet .	Čáhcesuddjema váldo-oassi lea guovlu gos lea čáhceoaivvuš dehe čáhcesuddjenguovlu , mii lea ráddjejuvvon oivoža ektui .
Finland inndeles i fem utløpsområder .	Suopma lea juhkkojuvvon viđa oivošguovlluide .
Grensevassdragene Torneelva og Tana-Pasvikelvene danner egne internasjonale utløpsdistrikt .	Rádjeeanut Durtnosjohka ja Deatnu-Báhčaveaijohka leat sierra oivošguovllut .
Når det gjelder utløpsdistriktet skal det utarbeides en forvaltningsplan og et tiltaksprogram innen utgangen av 2009 .	Oivošguovlluide galgá gárvvistuvvot sierra hálddašan- ja doaibmaplána ovdal 2009 loahpa .
Utarbeidelsen skal gjøres av de regionale miljømyndighetene , dvs. i praksis den regionale miljøsentralen i samarbeid med ulike interessegrupper ( kommunene , fylket , TE- sentralen , even-	Plána ráhkadeami doaimmahit guovlulaš biraseiseválddit , mii mearkkaša guovlulaš birasguovddážat ovttasráđiid iešguđetge beroštusjoavkkuiguin , mii mearkkaša gielddat , leanastivra , TE-guovddáš , vejolaš meahcceguovddážat ja sii geat ávkkástallet čáhceguovlluid .
30 tuelle skogssentraler og de som bruker vannområdene ) . I forvaltningsplanene kartlegges vannforekomstenes status i hovedsak og menneskenes innvirkning på områdene .	Hálddašanplánas galget oaivvušguovlluid lunddulaš iešvuođat kártejuvvot , čáhcegávdnoštumi dilálašvuohta obalohkkái ja olmmošlaš doaimma váikkusat guvlui .
På bakgrunn av disse utredningene vil det planlegges nødvendige tiltak og oppfølging .	Dán čielggademi vuođul mearriduvvojit dárbbašlaš doaimmat ja čuovvoleamit .
Direktivet fører sannsynligvis med seg reformer når det gjelder gjennomføring og forvaltning av vannbeskyttelse .	Rámmamearrádusa sáhttá buohtasdahttit ođastusain go lea sáhka čáhcesuddjema čađaheamis ja hálddašeamis .
Blant annet kommer planleggings- , klassifiserings- og oppfølgingspraksis når det gjelder vannforekomster til å bli lik innenfor hele fellesskapet .	Earrat eará plánen- , klassifiseren ja čuovvolandábin gustojeaddji čáhceriggodagain šaddá seamma ládje oba oktasašvuođas .
Dessuten kommer tiltak som påvirker bl.a. uttak av vann , vannvolum , vassdragets status , vannivå eller hastighet på vannflyten til å overvåkes nøyere enn tidligere , i følge direktivet .	Dasa lassin doaimmat mat váikkuhit ee. čahcemuddema , čáhcehivvodaga , čázi ráinnasvuhtii , čáhcegearraga dási dehe man jođánit čáhci govdu šaddet dárkilit vákšojuvvot go ovdal rámmamearrádusa vuođul .
Når det gjelder kommunene i Nordre Lappland burde man med henblikk på direktivet være klar over elvens og vannets livsviktige betydning for næringsvirksomheten og beboeres livsforhold .	Go guoská Suoma sámiguovllu davimus gielddaide de berrešii rámmamearradusa vuođul oalle darkilit vuhtiiváldit ja dárkut čáhceguovllu dehálaš mearkkašumi ealáhusdoibmi ja dakko bakte guovllu ássiid eallindilálašvuođaide .
Ut fra denne synsvinkel bør man planlegge hvordan vannforekomstene i området i framtiden kan brukes på en så smidig måte som mulig , samtidig som man tar vare på de lokale særegenhetene .	Dan dihte galggašii plánet movt guovllu čáhcceriggodagat ovddasguvlui galget geavahuvvot nu lášmadit go vejolaš ja vuhtiiváldit ja dárkut báikkálaš earenoamášvuođaid .
3.5 Samarbeid i spørsmål om markedsføring av reinkjøtt og reindrifta for øvrig Reindriften gjennomlever akkurat nå en av de vanskeligste periodene i næringens historie .	3.5 Ovttasbargu bohccobierggu márkanfievrrideamis ja boazoealáhusa oppalaččat Boazoealáhus vásiha dál váddáseamos áigodaga maid ealáhus goasege lea vásihan .
Den viktigste årsaken er at produsentprisen på reinkjøtt er sunket med nesten 25 % i løpet av det siste året .	Leat máŋga siva dasa . Váldosivvan lea ahte biergohaddi boazoeaiggadiidda lea njiedjan 25% maŋimus jagi .
Også de grunnleggende forutsetningene for reindrift er borte på grunn av at beiteområdenes bærekraft delvis er ødelagt .	Maiddai ealáhusdoaimma vuođđudeaddji eavttut leat hedjonan danin go oassi guohtuneatnamiin leat guorban .
Situasjonen forverres også som følge av annen bruk av beiteområdene og innskrenkning av reindriftas virksomhetsbetingelser .	Dilli lea vearranan maiddai earáid eanangeavaheami dihte , go guohtuneatnamat geavahuvvojit eará doaimmaide de boazodoalu doaibmaeavttut gáržot .
For at situasjonen i reindrifta skal forbedres kreves det kraftige tiltak på så vel nasjonale som internasjonale nivå , og spesielt ved at de berørte parter i Norden forener sine ressurser .	Vai dilli boazodollui galgá buorranit de gáibiduvvodit nana doaimmat ja mearradusat sihke riikka ja riikkagaskkasaš dásis ja earenoamážit ahte davviriikkalaš guoskevaš bealit ovttasdahttet iežast 31 resurssaid .
Foruten koordinering av de nasjonale tiltakene som gjelder reindrifta i Finland , Sverige og Norge behøves også felles tiltak .	Lassin dasa ahte riikkasis doaimmat korridnerejuvvojit . Go guoská boazodollui Suomas , Norggas ja Ruoŧas de maiddai lea dárbu oktasaš doaimmaide .
Det mest akutte samarbeidsbehovet har likevel å gjøre med markedsføringen av reinkjøttet .	Eanemus dárbbašlaš ovttasbargodárbu lea bohccobierggu márkanfievrrideamis .
Det er behov for felles satsning på markedsføring for å øke det totale konsumet av reinkjøtt .	Lea dárbu oktasaččat áŋgiruššat bohccobierggu márkanfievrrideami vai nagodivččii lasihit bohccobierggu gevahusa .
Dette forutsetter salgskampanjer og markedsføringstiltak samt produktutvikling .	Dát eaktuda oktasaš áŋggirdemit ja márkanfievrradoaimmaid ja dasa lassin vel buvttagárgideami .
I tilknytning til reinkjøttes image er det viktig at man i produktutviklingen og markedsføringen ivaretar reinkjøttets karakter , fortsatt som et samisk produkt .	Bohccobierggu earenoamášvuođa ektui lea dárbbašlaš ahte bierggu fáluheamis ja márkanfievrrideamis deattuha bierggu beakkálmasvuođa sámi gálvun .
I den forbindelse må man under planleggingen av videre tiltak også ivareta samenes tradisjonelle måte å anvende og foredle reinkjøtt .	Dán oktavuođas ferte boahttevaš doaimmaid plánemis deattuhit maiddai sápmelaččaid árbevirolaš vuogi geavahit ja reidet bohccobierggu .
Som følge av det overnevnte er det en stor utfordring å utvikle en felles strategi for markedsføring og produktutvikling .	Bajabealde namuhuvvon doaimmaid čuovvolamis de lea stuorimus hástalussan ovdánahttit oktasaš márkanfievrridanáŋggirdemit ja buvttagárgema .
Alle aktører innen produksjonen av reinkjøtt er interessert i å øke etterspørselen på kjøtt .	Buohkat geat barget bohccobierggu buvttadusain háliidit lasihit bohccobierggu jođu .
Reineierne er også interessert i å utvikle produksjonsmetodene som medfører økt inntjening til produsentene .	Boazoeaiggádiidda lea maid dehálaš ovdánahttit buvttadanvugiid dan dan vuođul buoridit dietnasa mii sidjiide fas boahtte buorrin .
Et samarbeid som gjelder markedsføring , produktutvikling og produksjonsmetoder , og som omfatter hele det nordiske reindriftsområdet , burde innledes umiddelbart .	Ovttasbargu das mii guoská márkanfievrideapmái , buvttagárgemii ja buvttadanvugiide ja guoská olles davviriikkalaš boazodoalloguvlui berrešii farggamusat álggahuvvot .
31 innledes gjennom et felles møte for de finske , svenske og norske reineier- og produsentorganisasjonene , der man blir enig om hvilke tiltak man i fortsettelsen behøver å vedta felles .	Doaimma sáhttasii álggahit čoahkkimiin masa bovdejuvvojit Suoma , Norgga ja Ruoŧa boazoeaiggádat , ja buvttaorganisašuvnnat , gos sáhtašii šiehtadit makkár doaimmaid sáhttá oktasaččat mearridit .
Ved siden av å samordne de nasjonale tiltakene , bør man bestrebe seg på å utarbeide en felles strategi for markedsføring og produktutvikling samt å vedta felles tiltak i tilknytning til dette med støtte fra så vel EU som nordisk og nasjonal finansiering .	Lassin bargui ahte ovttastahttit riikkaid doaimmaid berre maid álggahit oktasaš strátegiijaid márkanfievrrideapmái ja buvttagárgemii seammás go mearridit oktasaš doaimmaid mat ruhtaduvvojit sihke EU , davvirikkalaš ja riikkasis ruhtajuolludemin .
Innledningen av det overnevnte samarbeidet vil også gi grunn for et mer omfattende samarbeid når det gjelder reindriftens utvikling .	Álggahit ovdalis namuhuvvon ovttasbarggu dagahivččii maid vuođu eanet čiekŋalis ovttasbarggu das go guoská boazodoalu ovdáneapmái .
Dette vil igjen kunne forbedre forutsetningene for å få igjennom en felles målsetting i forbindelse med utarbeidelsen av et eventuelt EU-direktiv som gjelder reindrift .	Dat fas buoridivččii eavttuid oažžut oktasaš ulbmila jus galgá ráhkaduvvot sierra EU-mearrádus boazodoalu birra .
32	32
4	4
INFRASTRUKTUR	SISRÁHKADUS 4
4.1	4.1
Informasjonsteknikk	Diehtojuohkinteknihkka
4.1.1	4.1.1
Allment	Dábálaččat
Når det gjelder utviklingen av datakommunikasjonsforbindelser finnes det flere ulike løsninger som egner seg for ulike situasjoner .	Go guoská dihtorgulahallanoktavuođaid ovdanahttimis de leat máŋga ja iešguđetlágan čovdosa iešguđetge dilálašvuhtii .
Datakommunikasjonsforbindelser kan opprettas ved hjelp av en fast bredbandsforbindelse som baserer seg på optisk fiber , gjennom å utnytte det vanlig telefonnettet , helt trådløst eller for eksempel gjennom å utnytte det TV-digitale distribusjonsnett .	Dihtorgulahallanoktavuohta sáhttá ásahuvvot juogo jođanisfierpmádagain 5 mii geavaha optihkkalaš fiibera , dábálaš telefovnnalinjjáid , áibbas fierpmi haga omd. go geavahit TV digitála juogadanfierpmádaga . Rádjeguovlluin gaskal Suoma ja Norgga eai odne vel gávdno oppalaš ja beaktilis dihtorgulahallanoktavuođat .
Det finnes enda ingen heldekkende og effektive datakommunikasjonsforbindelser i grenseområdet mellom Finland og Norge .	Ovdanahttit dakkára lea áibbas dehálaš go jurddaša guovllu ekonomalaš ja geográfalaš sajadaga ja servodatstruktuvrralaš dilálašvuođaid .
Å utvikle slike er imidlertid av største viktighet med tanke på områdets økonomisk-geografiske beliggenhet og de samfunnsstrukturelle forhold .	Suomas stáhtaráđi mearradusas dadjo ahte buot ássit galget sáhttit ávkkástallat guovlulaš oppalaš jođanisfierpmádaga geavaheddjiide heivvolaš haddái .
Målet for bredbandsstrategien er også å sikre at særskilte tiltak vedtas i områdene der etterspørselen ikke er stor nok for et kommersielt bredbandstilbud .	Ulbmil jođanisfierpmádaga strategiijain lea sihkkarastit ahte sierra doaimmat mearriduvvojit guovluide gos olbmmošlogu dáfus ii gánnit hukset komersiálalaš jođanisfierpmádaga .
På grunn av tidligere konstaterte økonomisk-geografisk beliggenhet , spiller en utvikling av datakommunikasjonsforbindelsene i grenseområdet mellom Finland og Norge en sentral rolle , ikke bare for utvikling av næringene i området , men også for sikkerheten når det gjelder tilgang på offentlig service i området .	Ovdalis namuhuvvon oainnu vuođul ekonomalaš ja geográfalaš dilálašvuođa dihte de jođanisfierpmádaga huksen rádjeguovlluin gaskal Norgga ja Suomas lea áibbas dehálaš eaktun , ii dušše guovlluid ealáhusaid ovdanahttimii , muhto maiddai sihkarastit ahte guovllus leat gávdnamis almmolaš bálvalusat .
Disse utgangspunktene avviker i våre områder betydelig fra de øvrige områdene i landene .	Dát vuolggasaddji lea mealgadis spiehkastus eará guovlluid ektui sihke Norggas ja Suomas .
I denne anledning er et sentralt kriterium når det gjelder utvikling av datakommunikasjonsforbindelsene i området at man sikrer en tilstrekkelig stor dataoverføringshastighet .	Danin lea dehálaš eaktun jođanisfierpmádaga huksemis dán guovllus ahte sihkarrastta doarvái buori leahtu fierpmádagas .
Når det gjelder offentlig service kunne en tilstrekkelig dataoverføringshastighet gjøre det mulig å utvikle for eksempel felles lønnsberegnings – skole og telemedisintjeneste .	Go lea sáhka almmolaš bálvalusain de doarvái jođánis fierpmádat sáhttašii dagahit vejolažžan ovdánahttit omd. oktasaš bálkámeroštallan- , skuvla- ja telemedisiinnalaš bálvalusaid .
Når det gjelder telemedisinen er det med nåværende dataoverføringsforbindelser for eksempel nesten umulig å sende et eneste røntgenbilde elektronisk .	Telemedisiinna oktavuođas , de lea dálá fierpmádagain measta veadjemeahttun elektrovnnalaččat sáddet røntgengovaid .
Når det gjelder utvikling av næringslivet gjør tilstrekkelig dataoverføringshastighet området mer interessant blant for eksempel utlandske aktører .	Go lea sáhka ealáhusaid ovdanahttimis de doarvái buorre fierpmádatleahttu dagaha guovllu eanet miellagiddevažžan olgoriikkalaš fitnodagaide .
Eksempel her er bilog dekkindustrien , som jobber med produktutvikling i arktiske forhold og behøver raske og funksjonssikre dataoverføringsforbindelser for sin virksomhet .	Omd. biila ja deahkkaindustriija geat jurddešit ja barget buvttagárgemin arctalaš dilálašvuođain dárbbašit jođánis ja doaibmilis dihtorgulahallanoktavuođaid iežaset doibmi .
I prinsippet betyr dette at et stamnett som baserer seg på fast fiber utvikles i så stor grad som mulig , mens andre datakommunikasjonsforbindelser utgjør kompletterende metoder .	4 5
Ut fra områdets synsvinkel er et fast bredbandsnett med tilstrekkelig dataoverføringshastighet like viktig , både for offentlig service og næringsvirksomheten som for øvrig infrastruktur i området , for eksempel vei- og flytrafikken .	Ráhkadus = infrastruktur jođanisfierpmádat = bredbånd 33 Prinsihpas dát mearkkaša ahte váldoneahtta mii dárbbaša bistevaš optihkkafiibera ovdanahttojuvvo nu viidát go vejolaš ja eará dihtorgulahallanfierpmádagat ges leat oppalaš vuogádagat .
4.1.2	4.1.2
Faktainformasjon	Duohtadieđut
Når det gjelder tilstrekkelig rask datakommunikasjonsforbindelser som baserer seg på fiber , behøver situasjonen , i lys av det overnevnte , å utvikles på Nordkalottområdet .	Go lea sáhka doarvái jođánis dihtorgulahallanoktavuođas mii geavaha fiibera de dilálašvuohta ovdalis namuhuvvon ákkaid dihte ferte ovdanahttojuvvot davvikalohttas .
I Finland er fiber lagt 33 fram til henholdsvis Ivalo og Karesuando .	Suomas lea fiiber juo bidjon sihke Avvili ja Gárasavvoni .
Fibernettet i Norge strekker seg opp til Lyngenfjorden i Troms .	Norgga bealde lea fiiberfierpmádat biddjon davás gitta Ivguvuona rádjái Romssa fylkkas .
I løpet av 2006 vil ” Bredbåndsfylket Troms ” ha lagt fiber frem til grensen av Finnmark .	Jagi 2006 mielde de “ jođanisfierpmádatfylkka ” , Romsa lea geassan fiibera gitta Finnmárkku rája rádjái .
I Russland er det lagt fiber frem til Murmansk , og I Nord-Sverige er fibernett i rask utbygging , og man vil i løpet av 2005 dekke alle kommunesentrene samt en del mindre steder .	Ruoššas lea fiiber biddjon Murmánski ja Ruoŧas jođánit huksejit fiiberfierpmádaga , ja 2005 galgá leat fiiber buot suohkanguovddážin ja soames smávit báikkiin ge .
Finnmark fylkeskommune har etablert prosjektet ” Bredbånd i Finnmark ” med formål å etablere en bredbånds transportløsning for Finnmark fylke .	Finnmárkku fylkkasuohkan lea álggahan prošeavtta “ jođanisfierpmádat Finnmárkkus ” mas lea ulbmil ásahit jođanisfierpmádatčovdosa Finnmárkku fylkkas .
I prosjektet er det nedfelt å søke løsninger for å koble seg til nett i Sverige , Finland og Russland for å sikre alternative transportmuligheter .	Prošeavttas árvvoštallet čovdosiid movt čatnat Finnmárkku Ruoŧa , Suoma ja Ruošša fierpmádahkii vai dakko bakte dáhkiidit molssaevttolaš gulahallanvejolašvuođaid .
Det skal være et transportnett på plass i løpet av 2006 .	Sierra gulahallanfierpmádat galgá leat ásahuvvon jagi 2006 mielde .
I forhold til andre datakommunikasjonsforbindelser varierer situasjonen .	Eará guoskevaš dihtorgulahallanoktavuođaid ektui de dilli rievddada .
For eksempel når det gjelder bredband ( dataoverføringshastighet med minst 256 kb / s som baserer seg på telefonnettet eller annen allerede eksisterende infrastruktur , strekker nettet i finsk Lappland seg til alle kommunesentrene , mens spredt bebodde bygder ennå ikke har fått denne servicen .	Omd. go lea sáhka jođanisfierpmádagas ( dihtorsirddihanleahttu 256 kb / s mii geavaha telefovdnafierpmádaga dehe juo eará gávdni sisráhkadusa Suoma sámiguovllu váldoneahtas mii juo gávdno buot gielddalaš guovddážiin , muhto bieđgguid guovlluin ii leat dát fálaldat .
For deres del er alternativet langsommere datakommunikasjonsformer som ordnes ved hjelp av for eksempel modem eller mobiltelefon .	Sidjiide lea njoazibut fierpmádat áidna molssaeaktu mii geavaha juogo modem dehe mátketelefovnna .
4.1.3	4.1.3
Utviklingsmuligheter	Ovdánanvejolašvuođat
Et bra eksempel på praktisk samarbeid når det gjelder utvikling av datakommunikasjonen er utvikling av Nordre Lapplands økonomiske regions regionnett .	Buorre ovdamearka praktihkalaš ovttasbarggus go lea sáhka dihtorgulahallama ovdanahttimis lea Suoma davimus sámiguovllu ekonomalaš guovllu fierpmádat .
For å trygge den offentlige servicen har Enare , Utsjok og Sodankylä kommuner gjennomført et særskilt utviklingsprosjekt når det gjelder et regionnett .	Almmolaš bálvalusaid dáhkiideamis leat Anár , Ohcejoga ja Soađegili gielddat čađahan sierra ovdanahttinprošeavtta guovlluneahta ektui .
Gjennom prosjektet har regionnettet blitt utviklet slik at det tilsvarer kravet til informasjonsteknikk , noe som gjør at et mer omfattende samarbeid mellom kommunene nå er mulig .	Prošeavtta bakte lea guovlluneahtta ovdanahttojuvvon nu ahte vástida diehtojuohkinteknihkkalaš gáibádusaid nu ahte eanet ovttasbargu suohkaniid gaskkas dál lea vejolaš .
Med tanke på en mer omfattende utvikling , vil det være viktig å forlenge samarbeidet når det gjelder spørsmålet om datakommunikasjonsforbindelser over grensene .	Dárkilat ja viidát ovdáneamis de lea leamašan dehálaš viiddidit ovttasbarggu dihtorgulahallanoktavuođaid ektui rájáid rastá .
Gjennom kommunesamarbeidet på begge sider av grensen har det vært diskutert gjensidig sammenkobling av bredbåndsnettene i Finland og Norge .	Gielddaid gaskkasas ovttasbarggus goappaš balde rájáid leat digaštallan dihtorfirpmádagaid goappaš guvlui oktiičatnan gaskal Suoma ja Norgga .
Dette først og fremst for å betjene lokale behov .	Vuosttažettiin danin vai sáhttet bálvalit báikkálaš dárbbuid .
Sammenkobling er ikke gjennomført .	Oktiičatnan ii leat čađahuvvon .
Ved å heve denne diskusjonen opp på et regionalt nivå vil det være et større grunnlag for å finne flere gode argumenter , og være i stand til å gjennomføre en sammenkobling av nettene i Finland og Norge . ”	Go dán digaštallama loktejit guovlulaš dássái de das lea buoret vuođđu gávdnat vel eanet buori ákkaid ja buorebut sáhttet oktiičatnat fierpmádagaid Norggas ja Suomas .
I dette samarbeidet vil man utvikle grunnlaget for en sammenkobling av nettene .	“ Jođanisfierpmádat Finnmárkkus ” ovttasbarga 34 sullasaš prošeavttain Suoma sámiguovlluin .
Den største utfordring man vil møte er av finansiell karakter .	Dán ovttasbarggus áigot ovdánahttit vuođu oktiičatnat fierpmádagaid .
I motsetning til Finland som har nettstrukturer opp til Ivalo og Karesuando , så finnes det ikke et fibernett i Finnmark .	Suoma ektui geas leat neahttastruktuvrrat gitta Avvili ja Gárasavvoni , de ii gávdno fiiberneahtta Finnmárkkus .
Finnmark har et stort eget behov for å etablere en bedre bredbånd infrastruktur .	Finnmárkkus lea stuora dárbu ásahit buoret jođanisfierpmádat sisráhkadusa .
Skal Finnmark kunne holde tritt med utviklingen ellers på dette området og kunne møte de mange utfordringer som kreves , blant annet fra oljeindustrien , det offentlige og tiltrengt næringsutvikling , så må en bedre bredbånds infrastruktur etableres .	Jus Finnmárku galgá nagodit čuovvut ovdáneami dán suorggis ja nagodit dustet stuora hástalusaid maid ee. oljoindustriija , almmolaš ja dárbbašlaš ealáhusovdáneapmi gáibida , de berre buoret jođanisfierpmádaga sisráhkadus ásahuvvot .
Regionpolitisk er det viktig at nettet i Finnmark realiseres , og et samarbeid med Finland kan være en faktor som kan drive dette arbeidet videre , men da er det viktig også at prosjektet har politisk finansiell støtte .	Guovllupolitihkkalaččat lea dehálaš ahte fierpmádat ásahuvvo Finnmárkkui , ja ovttasbargu Suomain sáhttá leat okta bealli mii doalvvuha barggu ovddasguvlui , muhto dalle maid lea dehálaš ahte prošeakta oažžu sihke politihkalaš ja ruđalaš doarjaga .
34 Finnmark fylkeskommune har innledet et samarbeid med kraftselskapene i Finnmark om etablering av et bredbåndsnett med tilknytning ut av fylket .	Finnmárkky fylkkasuohkan lea álggahan ovttasbarggu Finnmárkku elfápmofitnodagaiguin jođanisfierpmádaga ásaheames mas leat čanastagat olggobeallai fylkka .
Gjennom dette samarbeidet ønsker man å benytte eksisterende infrastruktur i kraftoverføringstraseene for å henge opp fiberoptiske kabler i høyspentmaster .	Dán ovttasbarggu bakte háliidit geavahit juo dan sisráhkadusa mii juo gávdno elrávdnjesirddihanrustegiin maidda sáhttá heaŋgut fiibeoptihkkalaš johtasa allagealddamástaide .
- Kraftlags trase - Redundans - Sjøkabel - Internasjonal tilknytning--Statnett trase	- Kraftlags trase - Redundans - Sjøkabel - Internasjonal tilknytning--Statnett trase
Utbygningskostnad for dette nettet er estimert pr 1. januar 2004 til å være 185 millioner kroner , inklusivt trase frem til grensen mot Finland og Russland .	Ođđajagimánu 1. beaivvi jagi 2004 leat dán neahta huksengolut einnostuvvon leat 185 miljovnna ruvnno oktan dihkáduvvon geinnodagain Suoma ja Ruošša rája rádjái .
Mange institusjoner , bedrifter og kritiske aktiviteter krever reserve nettløsninger dersom det blir brudd på sambandet .	Máŋga ásahusa , fitnodaga ja heahtedoaimmat gáibidit liige heahtečovdosa jus neahttaoktavuohta boatkana .
Dette gjelder for eksempel oljevirksomhet , beredskap , helseforetak og energiforsyning . ”	Dát guoská omd. oljobohkamii , gearggusvuhtii , dearvvašvuođaásahusaide ja energiijaváráiduhttimi .
Bredbånd i Finnmark ” har også laget et reservenettkart for Finnmark .	“ Jođanisfierpmádat Finnmárkkus ” lea danin ráhkadahttan heahtekártta Finnmárkui .
En komplett reservenettsløsning innad i Finnmark vil koste ytterligere 120 mill kroner .	Ollislaš heahtečoavddus siskkildasat Finnmárkkus šaddá máksit liige 120 mill ruvnno .
Gjennom tilkobling til nettet i Finland og Sverige , kan reserveveier etableres gjennom disse nettene , og nettet i Finnmark kan tilsvarende være et reservenett for nettet i Finland og Sverige .	Jus čadnojuvvo fierpmádahkii Suomas dehe Ruoŧas , de heahtečoavddus sáhttá ásahuvvot dáid fierpmádagaiguin , ja Finnmárkkuneahtta ges sáhttá doaibmat heahtečoavddusin Suoma ja Ruoŧa fierpmádahkii .
Dette er én måte å tenke på , og som har stor tilslutning blant landene på Nordkalotten .	Dát lea jurddešanvuohki mii oažžu stuora doarjaga eará Davviriikkain .
Alternative ruter kan også drive transportkostnader nedover .	Molssaevttolaš fierpmádagat sáhttet maid dagahit ahte golut unnot .
Etablering av en felles reservenettløsning kan spare kostnader for alle i regionen , under forutsetning av at nettene dimensjoneres slik at de kan bære denne trafikken .	Oktasaš heahtečovdosa ásaheamis sáhttet buohkat seastit goluid dán guovllus jus fierpmádagat huksejuvvojit nu ahte nagodit bálvalit dihtorjjohtolaga sturrodaga .
Nettet i Finnmark skal også knyttes til Polarnet kabelen som skal legges fra England til SørøstAsia gjennom nordøstpassasjen .	Finnmárkku neahtta galgá maid čadnojuvvot Polarnet johtasii mii manna Englánddas gitta Nuortalulli Asiai Nordøstpassasjen bakte .
Kabelen er planlagt ilandført i Skallelv mellom Vadsø og Vardø .	Jođas lea jurddešuvvon boahtit gáddái Gállojoga bakte Čahccesullu ja Várggát gaskkas .
Gjennom diskusjoner med Polarnet er det åpnet for sammenkobling mellom det interne nettet i Finnmark og Polarnet .	Ságastallamiin mat leat leamašan Polarnettain , de leat sii rahpan vejolašvuođa čatnat Finnmárkku siskkáldas neahta oktii Polarneahtain .
Når dette blir en mulighet kan det ha stor betydning også for tilkoblinger fra / til de andre landene på Nordkalotten .	Go dát vejolašvuohta šaddá duohtan de das lea stuora mearkkašupmi dasa ahte eará davviriikkat maid sáhttet goalastit iežaset fierpmádagaid dása .
4.2	4.2
Flyforbindelser	Girdioktavuođat
En fungerende infrastruktur som kan benyttes året rundt er av sentral betydning for flyforbindelsene .	Doaibmi sisráhkadusas mii sáhttá birra jagi geavahuvvot lea dehálaš mearkkašupmi girdioktavuođaide .
I de nordlige finske grensekommunene finns to moderne flyplasser , i Ivalo og Enontekio .	Davimus Suoma rádjegielddain leat guokte ođđaáigahas girdigietti , Avvilis ja Eanodagas .
Som følge av den utvidede charterflytrafikken ved juletider har bl.a. venterommet på flyplassen i Enotekiö blitt utvidet senest sommeren 2003 .	Lassaneaddji charterjohtolaga dihte lea girdigiettevisti Eanodagas viiddiduvvon 2003 geasi .
På grunn av den økende chartertrafikken og det økte passasjerantallet inngår også en utvidelse av passasjerterminalen i planene .	Lassaneaddji charterjohtolaga ja eanet mátkkalaččaid dihte lea maid plána viiddidit dan oasi visttis gos mátkkalaččat leat vuolgima / boahtima oktavuođas .
Et problem med flytrafikken i Enontekio er at man ikke har fått regulær trafikk året rundt til området etter at Finnair i mai 2003 opphørte , av økonomiske årsaker , med sin regulære trafikk .	Váttisvuohtan girdijohtolagain Eanodagas lea ahte doppe ii leat dábálaš girdijohtolat birra jagi maŋŋil go Finnair jagi 2003´as heaittihi girdima ruđalaš váttisvuođaid dihte .
Enontekio kommunefullmektige har høsten 2003 vedtatt en utviklingsstrategi og et tiltaksprogram for Enontekio for 2004-2008 .	Eanodaga sátnejođiheaddji lea 2003 čavčča Eeanodahkii mearridan ovdanahttinstrategiija ja doaibmaprográmma 2004-2008 áigodahkii .
Det viktigste prioriteringsområdet i programmet er turis-	Prográmma dehaleamos vuoruhansuorgi lea mátkeealáhus ja dan ovdanahttin .
Den viktigste forutsetning for at programmet skal gjennomføres er at det går raskt og smidig å nå området .	Dehaleamos eaktun prográmma ollašuhttimis lea ahte jođánit ja álkit beassá dán guvlui .
Om dette kriteriet ikke oppfylles mister de fleste tiltakene og prosjektene i programmet en stor del av sin betydning .	Jus dát eavttut eai ollašuhttojuvvo de eanas prográmma doaimmaid iige sáhtte ollašuhttit .
Å sikre og å gjøre flytrafikken til Enontekio permanent er derfor , med tanke på virkningsområdet , den viktigste oppgaven .	Dáhkideames ja oažžut bistevaš girdioktavuođa Eanodahkii lea doaibmaguovllu dehaleamos gažaldat .
Enontekio kommune og områdets aktører i turistbransjen har forhandlet fram en avtale med Söder Airlines på basis av flytrafikken til Enontekio som skjer i form av to ukesturer som har vært operative siden i vår , og som skal pågå fram til utgangen av 2004 .	Eanodat suohkan ja guovllu mátkeealahusdoallit / oassálastit leat ožžon soahpamuša Söder Airline fitnodagain girdimis Eanodahkii mas lea sáhka guokte girdima vahkus mii lea leamašan giđa rájes , ja mii galgá bistit gitta 2004 loahpa rádjái .
Kommunen og bedriftene har bundet seg til langsiktig samarbeid for å ordne flytrafikken samt til produsering og markedsføring av sine tjenester .	Suohkan ja fitnodagat leat čatnan iežaset guhkesáiggi ovttasbargui girdimátkit lágideames ja márkanfievrridit fáldagaid .
Hensikten er at man , på bakgrunn av de erfaringer man har gjort fra flytrafikken , skal foreslå for kommunikasjonsministeriet at flytrafikken i Enontekio skal opptas som statlig trafikk fra inngangen av 2005 , i følge de prinsipper som kommunikasjonsministeriets arbeidsgruppe for dårlig trafikkerte flyruter har foreslått .	Ulbmil lea ahte girdima vásihusaid vuođul galget evttohit johtolatministarii ahte girdijohtolat Eanodahkii fas álggahuvvo stáhtalaš fálaldahkan jagi 2005 rájes daid prinsihpaid vuođul maid johtolatministara bargojoavku unnán geavahuvvon girdiruvttuid birra lea evttohan .
Regionen omkring flyplassen , innbefattet de nordlige grensekommunene i Norge , utgjør en enhetlig turistregion som karakteriseres bl.a. av vidstrakte , ubebodde ødemarker , fjell og fjelltrakter samt samekultur .	Guovlu girdigietti lagasbirrasii , masa maid gullet rádjesuohkanat Norggabealde , dagahit oktasaš mátkeguovllu masa gullet viiddis , doaresbeal ávdin guovllut , meahcci ja duottarguovllut ja sámi kultuvra .
Til områdets attraksjonskraft bidrar fritidsmuligheter og en homogen områdeservice , samt Nordishavets særegenhet .	Guovllu beakkalmasvuhtii váikkuhit nugomat astoáiggevejolašvuođat ja seammalágan ( homogena ) guovllufuoladeapmi ja davvi Jiekŋaábi earáliigásvuohta .
Derfor er det viktig å gjøre det enklere i forhold til forbindelser for småflyplasser .	Danin lea dehálaš dagahit girdioktavuođaid álkibun smávvagirdigittide .
Tilslutningstrafikk skapes også på den norske siden innenfor flyområdets virkningsområde , dersom den regulære trafikken skal opprettholdes og videreutvikles .	Guorraseapme ásahuvvo maiddai girdišillju doaibmaguovlluid Norggabealde jus dábálaš girdimat bisuhuvvojit ja ovdanahttojuvvojit .
At området er relativt lett å nå fra hovedstatsregionen og Mellom – Europa er det absolutt viktigste for at turismen skal kunne utvikles , ettersom det særdeles er de utenlandske turistene som står for mulighetene for tilvekst innenfor bransjen .	Go guvlui lea álki beassat oaivegávpot guovllus ja Gaska Eurohpás de dat lea áibbas dehálaš jus galggaš nagodit mátkeealáhusa ovdánahttit go leat olgoriikkalaš mátkkošteaddjit geat dagahit suorggádaga ahtanuššama .
Det må fortsatt arbeides med å etablere en sterkere øst – vest forbindelse i nord .	Ferte dattetge ain bargat ásahit nana nuorta-oarje oktavuođa .
Porsanger kommune ønsker økt aktivitet på flyplassen i Lakselv og helårig forbindelse med det finske flynettet via Ivalo .	Porsáŋggu gielda háliida eanet doaimma girdigiettis Leavnnjas ja birrajagi girdioktavuođa suoma girdijohtolagain Avvilis .
Statlige myndigheter på norsk og finsk side må gjennom økonomiske støtteordninger legge rammebetingelsene til rette for å utvide dagens flyrute mellom Finnmark og Finland over Banak / Lakselv til en helårig flyrute .	Stáhtalaš eiseválddit Norgga ja Suomabealde fertejit ekonomalaš doarjjaortnegiid bakte láhččet rámmaeavttuid vai livččii vejolaš viiddidit dálá girdioktavuođa gaskal Suoma ja Bannak girdigietti Leavnnjas Finnmárkkus vai šattašii birrajagi girdioktavuohta .
Dette vil være med på å videreutvikle og forsterke det næringsmessige og kulturelle samarbeidet mellom de to land / regioner .	Dát ovdanahttašvččii ja nannešivččii ealáhuslaš ja kultuvrralaš ovttasbarggu dán guovtti riikkaid / guovlluid gaskkas .
Det vil i tilegg gi positiv synergieffekt for reiselivet i de to land som har høysesong på ulike tider av året .	Lassin dát daga- 36 hivččii buori váikkuhusaid dán guovtti riikkaid mátkeealahusaide .
En utvikling av Banak flyplass vil også gi muligheter for flyfrakt av fisk til markedene i USA og Østen .	Jus viiddidivččii Bannak girdigietti , de dat dagahivččii buoret vejolašvuođaid girdin doalvut guliid márkaniidda USA ´ ii ja Asiai .
4.3	4.3
Veg - og trafikkforbindelser	Luodda- ja johtolatoktavuođat
Riksveg 21/E8 Riksvei 21/E8 som går fra Bottenviken til Ishavet og til Tromsø i Norge , er en av de to hovedveiene som fører til Norge via finsk Lappland .	Riikageaidnu 21/E8 Riikkageaidnu 21/E8 mii vuolgá Ruoŧabealde mearrabađaluovttas ja manna Jiekŋaáhpái ja Romsii Norggabealde , lea okta dain váldoluottain mat mannet Norggabeallai Suoma sámiguovllu bakte .
Veien benyttes til varetransport og til passasjertrafikk , noe som stiller spesielle krav til veiens standard .	Luodda geavahuvvo sihke gálvofievrrideapmái ja olbmuid fievrrideapmái , mii bidjá garra gáibádusaid dasa makkár dilis luodda lea .
Den nordlige delen av veien er problematisk på grunn av at veien delvis har en smal og kronglete profil .	Luotta davimus oassi lea heitot nu movt ovdalis lea čilgejuvvon earenoamážit go luodda lea seagga ja moalkái .
Veidistriktet i finsk Lappland , svenske Norrbotten og norske Troms har i samråd med Tornedalsrådet innledet et samarbeidsprosjekt der målet er å utvikle Riksvei 21 ( E8 ) til en internasjonal	Luoddadoaimmahagat Suoma sámiguovllus , Ruoŧas Norrbottenis ja Norggas Rommsas leat ovttasráđiid Durtnosleagi ráđiin ( Tornedalsrådet ) álggahan ovttasbarggu man ulbmil lea ovdánahttit Riikaluotta 21 ( E8 ) riikkaidgaskkasaš mátkeealáhusluoddan .
36 turistvei . Veidistriktene i Lappland og Troms har også samarbeidet om en utredning som gjelder ombygningen av Riksveg 21/E8 på strekningen Palojoensuu - Kilpisjärvi - Skibotn – Tromsø .	Luoddadoaimmahagat Suoma sámiguovllus ja Romssas leat maid bargan čielggademiin mas lea sáhka ođasmahttit Riikageainnu 21/E8 gaskal Bállojoga – Gilbbesjávrri – Ivgubađa – Romssa , ja dáid čielggademiid vuođul lea bargu juo dahkkon Norggabealde .
Med disse utredningene som grunnlag har arbeidet allerede blitt utført på den norske siden .	Suomas lea luodda dušše ođasmahttojuvvon gaskal Gilbbesjávrri ja riikkarájá .
I Finland har en ombygning skjedd bare på strekningen mellom Kilpisjärvi by og riksgrensen .	Davviguovllu ovdanahttima várás lea dehálaš ođasmahttit luotta maiddai gaskal Bállojoga ja Gilbbesjávrri .
Kostnadene for ombygningen er likevel så store ( ca 28,6 mill. euro ) at det vil bli behov for særskilt statlig finansiering .	Luotta ođasmahttima golut leat nu stuorrát ( sullii 28,6 miljovnna euro ) ahte dasa dárbbašuvvo sierra stáhtalaš ruhtadeami .
Palojoensuu – Enontekio – Kautokeino – Alta – Nordkapp Fra riksveg 21 går stamveg 79 fra Palojoensuu til Enontekio kommunesenter og videre til Norge , til Kautokeino , Alta og Ishavet samt Nordkapp .	Bállojohka – Eanodat – Guovdageaidnu – Áltá – Nordkáhppa Riikageainnu 21´as vuolgá váldoluottaa 79 Bállojogas Eanodaga suohkanguovddaža bakte ja viidáset Norggabeallai , Guovdageidnui , Áltái , Jiekŋaáhpái ja Nordkáhppii .
I løpet av de senere årene har trafikken på veien økt betraktelig , særlig som følge av økte varetransporter og langtransport til olje- og gassfeltene i Hammerfestområdet .	Luotta kvaliteahta livččii galgan vástidit lassaneaddji johtolaga dárbbuid , mii lea boahtán gássa- ja oljobohkama olis ja mat daidet bistet máŋggaid logijagit .
Veiforbindelsen er av betydning , også for turismen .	Luoddaoktavuođas lea maid váikkuhus mátkeealáhussii .
Veiens særegenhet er at den er forbindelsen til Nordkapp , de typiske høyreiste viddene og samekulturen .	Luotta earáliggásvuohta lea ahte dan mielde besset mátkkalaččat Nordkáhppi , alla váriide ja sámekultuvrii .
På begge sider av riksgrensen har de lokale aktørene beredskap for samarbeid omkring dette .	Goappaš bealde riikkarája leat báikkálaš oassálastit gergosat ovttasbargat dán ektui .
Veiforbindelsen er av stor betydning , også for området rundt Enontekio kommunesenter og de norske områdene i Kautokeino , Tverrforbindelser Utviklingen av tverrforbindelsene i Nordre Finland er av stor betydning både for lokalbefolkningen og for hele Nordkalotten .	Luottas lea maid stuora mearkkašupmi Eanadoaga suohkanguovddáža lagas birrasiidda ja Norggabelde guovlluide lahka Guovdageainnu , ja galggašii danin vuoruhit ovdánahttit dán suorggi . Doaresoktavuođat Davvi-Suoma doaresoktavuođaid ovdanahttimis lea stuora mearkkašupmi sihke báikki olbmuide ja olles davvikalohtii .
De nye veiforbindelsene gir lokalbefolkningen bedre mulighet til å utøve sin næringsvirksomhet , for eksempel reindrift , jord- og skogsbruk og turisme .	Ođđa luottat dagahit báikki olbmuide buoret vejolašvuođa doaimmahit ealáhusaideaset , omd boazodoalu , eanan- ja vuovdedoalu ja mátkeealáhusa .
Tverrforbindelsene i øst-vestlig retning i Sameland bidrar til å bevare og utvikle den samiske identiteten .	Doaresoktavuođat 37 mat mannet oarjin nuorttas Sámis váikkuhit , seailluhit ja ovdánahttit sámi identitehta .
Forbindelsene har også stor betydning for brann- og redningstjenestens mulighet til å aksjonere ved ulykker , da avstanden blir kortere til nærmeste brann- og redningsenhet .	Luoddaoktavuođain lea maid stuora mearkkašupmi buollin- ja gádjundustehusa vejolašvuođaide beassat bargat lihkohisvuođaiguin danin go leat unnit gaskkat lagamus buollin- ja gádjundustehussii .
For øyeblikket pågår en behovutredning om tverrforbindelsen Repojoki – Kuttura på oppdrag fra Enare og Kittilä kommuner , samt veiforvaltningen .	Dál lágiduvvo sierra dárboiskkadeapmi doaresoktavođa birra gaskal Riebanjoga ja Guhttora man goluid Anár ja Gihttel gielddat ja luoddadoaimmahat leat máksán .
Denne forbindelsen skal fremme turismen i regionen Hammastunturi , Lemmenjoki og Ivalo elv .	Dát luoddaoktavuohta galggašii ovdánahttit mátkeealáhusa Hammasduoddara , Leammijoga ja Avvila eanu guovlluin .
Dessuten har Enontekio kommune og Fjällapplands økonomiske region foreslått en tverrforbindelse fra Nunnanen i Enontekio til Pokkavegen i Enare .	Dasa lasin lea Eanodaga suohkan ja Duottarsámiguovlu ( Fjällappland ) ekonomalaš guovlu evttohan doares luoddaoktavuođa Njunnasis Eanodagas ja Pokkaluddii Anáris .
Takket være denne nye , ca 40 km lange veiforbindelsen , er avstanden i det finske sameområdet forkortet med over 100 km. .	Dán luotta dihte lea mátki suoma sámiguvlui oaniduvvon badjel 100 km ´ in .
Nellim – Kirkenes Med hensyn til de lokale finsk-norske kontaktene og næringslivet er det viktig å forbedre veiforbindelsen mellom Nellim og Kirkenes , som for øyeblikket er mangelfull .	Njellim – Girkonjárga Báikkálaš suoma-norgga oktavuođaid ja ealáhusaid dihte de lea dehálaš buoridit luoddaoktavuođa gaskal Njellima ja Girkonjárkka , mii juste dál lea hui váilevaš .
Blant de ulike utviklingsalternativene har en vei gjennom den norske Pasvikdalen blitt mer interessant .	Iešguđetge ovdanahttinvejolašvuođaid gaskkas lea luodda Báhčaveailagi čađa šaddan eanet miellagiddevažžan .
En fungerende veiforbindelse kommer til å bidra til vesentlig økt tilgjengelighet i forhold til området øst for Enareträsk samt Vätseri ødemarksområde , og den har også stor betydning for jord- og skogsbruket , fisket , reindriften , treindustrien , gruvedriften og turismen i regionen .	Bures doaibmi luoddaoktavuohta mearkkaša mealgat buoret beasatlašvuođa dan guvlui mii lea nuorttabealde Anarjávrri ja Vätseri meahcceguvlui , ja das lea maid stuora mearkkašupmi guovllu eanandollui , meahccedollui , guolásteapmái , boazodollui , muorraindustriiji , ruvkedoibmii ja mátkeealáhussii .
37 legg vei har blitt utredet i ulike sammenheng i løpet av årene som har gått .	Vejolašvuohta ahte oažžut luotta lea čielgagduvvon máŋgga oktavuođain vássán jagiin .
I 2002-2003 ble det opprettet et finsk-norsk samarbeid og gjennomført et forstudie der en avklarte en rekke myndigheters syn på en fremtidig mellomriksvei .	2002-2003 álggahuvvui suoma-norgga gaskkas ovttasbargu ja dan oktavuođas čađahuvvui sierra ovdabargu mas galge čielggadit eiseválddit oainnu boahttevaš ođđa riikageidnui .
Det ble da åpnet for å gå inn i et prosjekt i forhold til planlegging av veien .	Dalle sohpe álggahit prošeavtta mas galge plánet luotta .
I 2004 startet et felles prosjekt mellom finske og norsk myndigheter , delvis med Interreg-finansiering , for å oppdatere tidligere planer og å utarbeide en ny behovutredning .	2004 álggahedje oktasaš prošeavtta Suoma ja Norgga eiseválddit gaskkas , man interreg ruhtadii oasi , vai galge ođasmahttit ovdalis ráhkaduvvon plánaid ja čađahit ođđa váikkuhusguorahallama .
Meningen er at utredningen skal være ferdig i slutten av 2005 .	Ulbmil lea ahte diet bargu galgá gárvvistuvvot 2005 loahpa rádjái .
Parallellt skal det utarbeides detaljerte veiplaner .	Buohtalasat dasa galget maid ráhkaduvvot dárkilis luoddaplánat .
Veien gjennom Pasvik er planlagt gjennom en nasjonalpark .	Luodda Báhčaveaji bakte lea plánejuvvon mannat álbmotmeahci čađa .
Norske miljømyndigheter vurderer nå , på generell basis , hvordan ” vern ” og ” bruk ” kan forenes .	Norgga biraseiseválddit árvvoštallet dál oppalaš dásis , movt , “ suodjaleami ” ja “ geavaheami ” galgá sáhttit ovttastahttit .
Også der nasjonalparker ikke krysser riksgrenser melder det seg viktige samarbeidsfelt ; påvirkning av ferdsel , arter , ( gyro , eks. ) , slitasje , grenseregional miljøovervåking ( referansefelt ) , samt felles reiselivsplanlegging .	Maiddai dakko gokko luodda ii mana álbmotmeahci čađa leat dehálaš ovttasbargobealit ; váikkuhusat johtolahakii , slájat , ( omd gyro ) , gollu , rádjeguovllulaš rádjebearráigeahču ( referansefealta ) , ja oktasaš mátkeealáhusplánen .
Det kan også være snakk om nye problemstillinger , som ved planlegging og forvaltning av nye verneområder ( landskapsvern - Lyngen-halvøya for eksempel ) og eventuelt å utvikle nye arealkategorier ( forvaltningsformer ) for grenseregionale miljø - utfordringer i nord .	Sáhttet maiddai leat ođđa čuolbmabealit , nugomat plánet ja hálddašit ođđa suodjaluvvon guovlluid ( suodjemeahcci – omd Ittunjárga ) ja vejolaš ásahit ođđa arealavugiid ( hálddašanvugiid ) rádjeguovllulaš biras – hástalusat davvin .
Felles oppgaver på vassdragssiden er : elverestaurering , lakseforvaltning og - kultiveringsarbeid .	Oktasaš bargut čázádatbealde leat : johkaovddešteapmi , luossahálddašeapmi og – dikšunbargut .
Utsjok – Nuorgam og Kaamanen – Karigasniemi Med tanke på turismen , investeringer i Nord - Norge , grensehandel , kommuneinnbyggernes muligheter til å ferdes , samarbeid i grenseområdene og næringslivsprosjekter er det aktuelt med en utvikling av Nuorgamveien og en grundig forbedring av Karigasniemiveien .	Ohcejohka – Njuorggán ja Gámasjohka – Gáregasnjárga Mátkeealáhus , háhkamat Davvi-Norggas , rádjegávppašeapmi , gielddaássiid vejolašvuohta vánddardit , ovttasbargu rádjeguovlluin ja ealáhusprošeavttaid ektui de lea áigeguovdil ovdánahttit Njuorggán luotta ja stuorit divodemit Gáregasnjárgga luottas .
Alaköngäs i Tana elv , som er en av Europas viktigste strandfiskeplasser , ligger langs landeveien til Nuorgam .	Alaköngäs Deanujogas , mii lea okta Eurohpá dehaleamos gáddebivdobáiki , mii lea Njuoggán luotta guoras .
Gjennom veiarrangement i Alaköngäs kan fisketurismen effektiviseres og servicetilbudet forbedres og derigjennom bedriftenes virksomhet på stedet økes .	Luodda guoras doaluid oktavuođas Alaköngäsis sáhta bivdoturisma šaddat beaktilat ja fuoladeapmi buoriduvvot ja dan 38 bakte báikki fitnodagaid doaibma ge .
Veien langs Tana elv kunne , ut fra denne synsvinkel , utvikles til en betydelig turistvei .	Luodda mii manna deanu bálddas sáhttašii danin ovdanahttojuvvot ja šaddat dehálaš turismaluoddan .
Landeveien Kaamanen – Karigasniemi er en betydelig turistvei til nordligste Norge .	Luodda Gápmasis – Gáregasnjárgii lea dehálaš turistaluodda davimus Norgii .
I følge tollstatistikken går 52,1 % ( 1459 ) av bussene til nordligste Norge via Karigasniemi , av personbilene går 33 % ( 111400 biler ) og av lastbilene 25,8 % ( 3435 ) via Karigasniemi .	Duollostastihkain de 52,1% 1459 busse vudje Norgii Gáregasnjárgga bakte . Dábálaš billa 33% 111400 ja guorbmebillat ges 25,8% 3435 vudje Gáregasnjárgga bakte Norgii .
Denne beregningen omfatter overgangsstedene i Kivilompolo , Neiden , Polmak , Utsjok og Karigasniemi .	Dát meroštallan fástmmásta Geađgeluobbala , Njávdáná , Buolbmát , Ohcejoga ja Gáregasnjárgga duollostašuvnnaid .
Landeveien Kaamanen – Karigasniemi utgjør veiforbindelse fra Nordre Lappland til gassfeltet Snøhvit .	Luottamielde Gápmas – Gáregasnjárga dagaha luoddaoktavuođa Suoma Davimus sámiguovllus Snøhvit gássabohkanguvlui .
38	39
5	5
Utsjok kommune har foreslått et særskilt Norgesombud når det gjelder spørsmål som angår grensesamarbeidet .	NORGGAÁITTARDEADDJI Ohcejoga gielda lea árvalan sierra Norggaáittardeaddji áššin mat gusket rádjeovttasbargui .
Meningen er at Norgesombudet skal stå for mange ekspert – og kontakttjenester til små og mellomstore bedrifter , og fungere som kontaktperson for eksempel i grenseoverskridende sysselsettingsspørsmål .	Ulbmil lea ahte Norggaáittardeaddji galgá fáluhit máŋggabealat áššedovdi- ja oktavuođabálvalusaid smávit ja stuorebuš fitnodaga ja ahte dat galgá leat oktavuođaolmmoš rádjerasttildeaddji barggahusgažaldagain .
Dessuten skal Norgesombudet fremme den allmenne fellesservicen i kommunene i grenseområdet og på det allmenne planet samordne og bistå alle grenseoverskridende oppdrag og prosjekt .	Dasa lassin galgá Norggaáittardeaddji ovddidit dábálaš oktasašbálvalusa suohkaniidda rádjeguovlluin ja dábálaččat plánet , ovttastahttit ja veahkehit buot rádjerasttildeaddji prošeavttaid ja doaimmaid .
Meningen er at plasseringsstedet skal være Utsjok , men ombudets tjenester skal kunne anvendes av samtlige kommuner i regionen .	Jurdda lea ahte virgi galgá sajáiduvvot Ohcejohkii , muhto áittardeaddji doaibma galgá sáhttit ávkkástallojuvvot olles guovllu gielddain .
Prosjektforslaget er under utarbeidning og veiledes av samarbeidsgruppen i landskapet Lappland .	Prošeaktaárvalusain leat bargamin ja gieđahallojuvvo Suoma sámiguovllu fylkkas .
Det er tenkt at prosjektet skal være treårig , og det planlegges for 2003-2006 .	Jurdda lea ahte prošeakta galgá bistit golbma jagi , ja plánejuvvo 2003 – 2006 áigodahkii .
Kostnadene for prosjektet ser ut å bli 220 000 euro .	Prošeaktagolut leat meroštallojuvvon 220 000 Euroi .
Det er meningen at prosjektet skal finansieres av Lapplands forbund , kommunene Utsjok og Sodankylä samt felles kommunene Pohjois-Lapin kuntayhtymä .	Ulbmil lea ahte Lapplands forbund , Ohcejoga ja Soađegili gielddat ja oktasaš gielddaidovttastus Pohjois-Lapin kuntayhtymä ruhtadit prošeavtta .
Ansvaret for prosjektets ledelse skal ligge hos Utsjok kommune .	Prošeavtta jođihanovddasvástádus galgá leat Ohcejoga gielddas .
En iverksettelse av Norgesombud på finsk side bør møtes på norsk side med et tilsvarende Finlandsombud .	Norggaáittardeaddji álggaheapmi Suomabealde galggaše Norggabealde dustet dan ládje ahte sii ásahit sierra Suomaáittardeaddji .
Disse ombudene bør koordinere videreføringen av det grensekommunale samarbeidet og sammen med lokale , regionale og nasjonale myndigheter i de respektive land sørge for at ideer og tiltak i denne rapporten videreføres i et konstruktivt og målrettet samarbeid til beste for begge land .	Áittardeaddjit berrejit oktiiheivehit rádjegielddalaš ovttasbarggu joatkaga ovttas báikkálaš , guovlulaš ja riikadási eiseválddiiguin iešguđetge riikkas ja bearráigeahččat ahte jurdagat ja doaimmat mat rapporttas evttohuvvojit joatkašuvvet nu heivvolaččat ja ulbmilaččat go vejolaw vai šaddá ávkin goappaš riikkaide .
39	40
6	6
UTVIKLINGSFORSLAG	ČOAHKKÁIGEASSU
Prosjektet for grensesamarbeid mellom Finland og Norge er organisert på bred basis .	Rájarasta ovttasabrgoprošeakta gaskal Suoma ja Norgga lea lágiduvvon hui govdadit .
Prosjektet har blitt ledet og organisert av begge landenes ministerier som har ansvar for kommunale og regionale spørsmål , men i selve gjennomføringen av prosjektet har et helt nettverk av aktører fra begge landene i de nordlige grenseområdene deltatt .	Goappaš riikkaid departemeanttat , geat ovddasvástidit suohkanlaš gažaldagaid ja doaimmaid , leat jođihan ja lágidan prošeavtta , muhto čađaheamis leat goappaš riikkaid davvi rádjeguovlluid oassálastit leamašan mielde .
Områdets kommuner , fylker samt Sametingene fra begge landene har vært representert .	Guovllu suohkanat , fylkkat ja goappaš riikkaid Sámedikkiit leat maid oassálastán .
Denne formen for organisering har ført til at de problemene som man har tatt opp i prosjektet , og forslag til løsninger på disse , også er omfattende og delvis svært utfordrende .	Dákkár lágidanhámi olis čuvvot dat váttisvuođat maid prošeakta lea gieđahallan ja masa lea evttohan čovdosiid mat lea oalle viidát ja oalle hástaleaddjin .
Gjennom prosjektet har man bestrebet seg på å løfte frem problemer som har lokale og konkrete utgangspunkt , og i forslag til problemløsninger har man gått ut i fra at tiltakene bør være initierende og være så effektive som mulig , med hensyn til det lokale nivået .	Prošeavttas leat vuoruhan ovddidit dakkar gažaldagaid ja áššit main lea báikkálaš ja konkrehta vuolggasadji ja evttohusaid hábmemi leat váruhan ahte doaimmat leat nu čielgasat ja beaktilat go vejolaš báikkálaš dási ektui .
Prosjektets utviklingsforslag berører på denne måten flere ulike forvaltnings- og aktørnivåer – en del kan avgjøres på lokalt eller regionalt nivå , en del krever også forskrifter fra myndighetene innenfor sentralforvaltningen og en del kan avgjøres bare gjennom samarbeid mellom alle disse aktørene .	Prošeavtta ovdanahttinevttohusat guoskkahit máŋga hálddašan- ja oassalastindásiid – muhttun evttohusat sáhttet mearriduvvot juogo báikálaš dehe guovlulaš dásis , eará bealit fas gáibidit guovddáš eiveválddin mearrádusaid ja earát fas buot dáid oassálastit ovttasbarggu bakte .
Undervisning og kultur - Mulighetene til å studere norsk i Nordre Lappland bør økes .	Oahpahus ja kultuvra - Vejolašvuođat lohkat dárogiela Suoma davimus sámiguovlluin berrejit buoriduvvot .
Dette forutsetter i det minste følgende : - Det er behov for flere lærere i norsk .	Vuordimis dát eaktuda čuovvovaš beliid : - Dárbbašuvvojit eanet dárogielat oahpaheaddjit .
Studiet bør inngå i lærerutdanningen .	Dárogielat oahpahus berre leat oassin oahpaheaddjioahpahusas .
- Lærebøker og andre læremidler som behøves i norskundervisningen bør også være tilgjengelig i Finland .	- Oahppogirjjit ja eará oahpponeavvut mat dárbbašuvvojit dárgielat oahpahusas berrejit maid leat gávdnamis Suomas .
Man fremskynder læremiddelutviklingen .	Dás berre hoahpuhit oahpponeavvoháhkama .
- Muligheten for å velge norsk i grunnskole- og gymnasutdanningen bør økes .	- Vejolašvuođat válljet dárogiela vuođđooahpus- dehe logahagas berre lassánit .
Man burde også utbedre muligheten til å gi undervisning i norsk i Finland som A1- og / eller B1-språk . - Stillingen for det finske språket i Finnmark bør forsterkes .	Berrešivččii maid iskkadit vejolašvuođa oahppat dárogiela Suomas juogo A1- ja / dehe B 1 – giellan , - Suomagiela árvu Finnmárkkus berre buoriduvvot .
Tilbudet om kurs i finsk bør økes .	Lea dárbu lasihit suomagielat kurssaid .
Det er også behov for flere lærere i finsk .	Maiddai dárbbašuvvojit eanet suomagielat oahpaheaddjit .
- For å utdype samarbeidet innenfor undervisningssektoren bør man samordne landenes læreplaner og / eller eventuelt utarbeide felles læreplaner .	- Ovttasbarggu nannemis oahppoahussuorggis berrešii ovttastahttit riikkaid oahppoplánaid ja / dehe ráhkadit oktasaš oahppoplánaid .
Derfor foreslår man at utdanningsmyndighetene i de ulike landene sammenligner forskriftene for sine læreplaner , og ut i fra dette arbeidet forener disse forskriftene .	Danin evttohat ahte oahpahuseiseválddit iešguđetge riikkas veardádallet iežaset oahppoplánvuođu dan olis barget oahpoplánaid vuođu ovttastahttit .
På denne måten vil grunnskolene og gymnasstudiene kunne gjøres mere lik , til og med felles , noe som vil gjøre det lettere for elevene å forflytte seg over riksgrensen .	Dát dagahivččii vuođđo- ja logahatoahppu šattašii sihke ovttalágan ja oktasasaš , mii fas dagahivččii ohppiide buort vejolašvuođa oahpu dáfus vádjolit rájáid rastá .
Ut fra felles forskrifter vil det være lettere for kommunene å lage felles læreplaner for grunnskoleopplæring og gymnasutdanning i grenseområdene , særlig i forhold til samiskundervisningen , der det er spørsmål om samme språk og kultur .	Go livččii oktasaš vuođđu de rádjeguovlluid gielddaide livččii álkit oažžut oktasaš oahppoplánaid vuođđooahpahussi ja logahatoahpahussi , earanoamážit sámegielat oahpahussii mas lea sáhka seamma gielas ja kultuvrras .
40 - Kommunene oppmuntres til å utnytte nettverksdanning og praktisere gjensidighetsprinsippet på mange ulike måter .	41 - Gielddat movttidahttojuvvojit ávkkástallat fieropmádatoahpaheami ja geavahit lotnolašvuođavuođi máŋgga ládje .
Når elevantallet minker er samarbeid av stor betydning , særlig i gymnasundervisningen når det gjelder å garantere et tilstrekkelig fagtilbud .	Go ohppitlohkku niedja de ovttasbargu šaddá vel dehaleappot , earenomážit logahatohppui vai dáhkitdit doarvái kursafálaldagaid .
Det er også viktig at de finske gymnasiene danner nettverk med de øvrige læreverk på samme stadie i Norge og i Finland .	Lea maid dehálaš ahte suoma logahagat vuođđudit fierpmádagaid eará nuppi dási oahppoásahusaiguin Norggas ja Suomas .
- Skoleverket som tilbyr yrkesutdanning samt bedrifter og andre aktører i Nordre Lappland og Finnmark , oppfordres til å øke samarbeidet for at utdanningsbehov- og tilbud bedre motsvarer hverandre .	- Alit dási skuvla mii fállá fitnooahpahusa ja fitnodagat ja eará oassálaččat Suoma davimus sámiguovlluin ja Finnmárku ávžžuhuvvojit nannet ovttasbarggu vai oahppodárbbut ja fálaldagat buoriduvvojit guhtet guimiiset fálaldagad ektui .
Det kan hende at landenes myndigheter må samarbeide seg i mellom for at innholdet i de respektive lands utdanning kan samordnes .	Dáidá maid leat nu ahte dárbbaša ovttasbarggu riikka eiseválddit gaskkas ja iešguhtege riikkaid oahpahus buorebut sáhttá ovttasdahttojuvvot .
- Undervisningsmyndighetene i kommunene innen grenseområdet oppfordres til å starte med regelmessige møter , hvor målet er å fremme samarbeidet .	- Rádjeguovllu gielddaid oahpahuseiseválddit ávžžuhuvvojit virolaččat lágidit čoahkkimit vai ovttasbargu ovdanivččii .
- For å fremme samarbeidet innen undervisning i- og på samisk foreslås følgende tiltak : - Samordne lærerplaner på alle nivåer I dag er det et problem at det ikke er samordnende læreplaner .	- vai ovttasbargu oahaphusa sámegielas ja sámegilli sáhttá ovddiduvvot čuovvovaš doaimmat evttohuvvojit : - Ovttastahttit oahppoplánaid buot dásin Váttisvuohtan odne lea go oahppoplánat eai leat ovttastahttojuvvon .
Ved samordning av læreplanene må det allsamiske perspektivet settes i fokus .	Oahppoplánaid ovttastahttimis berre oppa sámi peršpektiiva deattuhuvvot .
Man må ta utgangspunkt i det som er felles for samene i alle tre land ( og i Russland ) .	Ferte váldit vuođu das mii golmma riikka ( ja Ruošša ) sápmelaččaide lea oktasaš .
Ved å samordne læreplaner vil det være lettere å utvikle samiske læremidler som kan brukes i alle tre land .	Go ovttastahttá oahppoplánaid de šaddá álkibut ovdánahttit sámi oahpponeavvuid vai daid sáhttá geavahit buot golmma riikkain .
I dag er mangelen på felles læreplaner en bremsekloss for et videre samarbeid .	Go váilot oktasaš oahppoplánat de dat eastada ovttasbarggu ovddasguvlui .
En viktig begrunnelse for å samordne læreplanene , for derigjennom å få fart på læremiddelutviklingen , er at man på den måten får brukt de menneskelige ressursene mer rasjonelt .	Dehalaš ággan ovttastahttit oahppoplánaid , ja dakko bakte buoridit oahpponeavvobuvttadeami , lea ahte dalle sáhttašii buorebut ávkkástallat olmmošlaš návccaid .
Det er mangel på folk som er dyktige i utvikling av læremidler .	Čeahppes olbmot geat máhttet oahpponeavvuid ovdánahttit váilot .
Ved å samhandle / samordne får man en gevinst i alle tre landene .	Ovttasbargu ja ovttastahttin šaddá vuoitun buot golmma riikkaide .
Det er nødvendig å samordne læreplaner for profesjonsstudier , som for eksempel innen lærerutdanning .	Lea dárbu ovttastahttit oahpoplánaid ámmátoahpahusain , nugomat oahpaheaddjioahpoahusas .
Det vil gi en ensartet lærerutdanning og studenter vil kunne ta deler av utdanningen i et land og resten i et annet .	Dát dagahivččii seammalágan oahpaheaddjioahpu ja studeanttat sáhttet váldit oasi oahpu ovtta riikkas ja nuppi oasi ges eará riikkas .
Det er spesielt nødvendig å samordne læreplaner for faget samisk innen høyere utdanning i disse landene .	Lea dárbu ovttastahttit oahppoplánaid alit dási sámegieloahpahussi dáid riikkain .
Det vil gi en ensartet høyere utdanning i samisk , og studenter vil kunne ta deler av utdanningen i et land og resten i et annet .	Dát dagahivččii ovttalágan alitdási sámegieloahpahusa ja studeanttat sáhttet váldit oasi oahpu ovtta riikkas ja nuppi oasi ges eará riikkas .
Det vil være naturlig å samordne fagplanene i samisk først , fordi dette er et fag som finnes i alle tre land helt til dr. grads nivå .	Livččii dárbu álggos ovttastahttit oahppoplánaid sámegielat fágii , danin go dat lea fága mas buot golmma riikkain sáhttá váldit oahpu gitta doaktárgráda dássái .
- Samfinansiere og utvikle læremidler ( også med Sverige ) Gevinsten ligger spesielt i å bruke de menneskelige ressurser fornuftig .	- Oktasaš ruhtadeapmi ja oahpponeavvuid ovdánahttit ( maiddái Ruoŧain ) Vuoitun lea earenoamážit olmmošlaš návccaid jierpmálaš geavaheames .
Det er videre en stor økonomisk gevinst .	Lassin lea maid nana ekonomalaš vuoitun .
I stedet for å utvikle læremiddel til et fag i alle tre land , kan man utvikle læremiddel som er for opplæring i alle tre land .	Dan sadjái go seamma fágii ráhkaduvvojit girjjit buot golmma riikkain , de sáhttá buvttadit oahppogirjjiid mat leat heivehuvvon oahpahussii buot golmma riikkain .
- Samordne pedagogiske prinsipper for læring / utvikling av samisk pedagogik . På sikt må det arbeides for å videreutvikle en samisk pedagogik , som tar utgangspunkt i tradisjonskunnskap og den samiske måten å tilnærme seg ulike pedagogiske spørsmål .	Ovttastahttit pedagolalaš prinsihpaid sámi pedagogihka oahpahussii / ovdanahttimi Ovddasguvlui ferte ovdánahttit sámi pedagogihka , mii váldá vuođu árbevirolaš máhtus ja dan vuogi mielde lahkonaddat iešguđetge pedagodalaš gažaldagaid .
- Bidra til utvikling av læremidler for høyere utdanning .	- Ovdanahttit oahpponeavvuid alit oahpahussii
I norsk høyere utdanning er det nedfelt et prinsipp om at læremidler til grunnutdanningen skal finnes på morsmålet .	42 Norgga alit oahpahussii lea čiekŋuduvvon dat prisnsihppa ahte oahpponeavvut vuođđooahpahussi galget gávdnot eatnigilli .
Det samme bør være gjeldende for profesjonsstudier for samiske studenter , enten de kommer fra Norge eller Finland .	Seamma berre maid leat ámmátoahpahusain sámi studeanttaid leat go sii Suomas vai Norggas eret .
Det er nødvendig å samordne forskning og høyere utdanning .	- Ovttastahttit alit oahpahusa ja dutkama Lea dárbu ovttastahttit dutkama ja alit oahpahusa .
I dette ligger at det allsamiske perspektiv må bli mer synlig .	Dát mearkkaša ahte olles sámi peršpektiiva galgá buorebut boahtit oidnosii .
Videre er det viktig å ta utgangspunkt i kunnskapen som finnes i det samiske samfunnet , og som er lik i alle tre landene .	Maiddai lea dehálaš ávkkástallat dan máhtu mii juo lea sámi servodagas ja mii lea seammalágan buot golmma riikkain .
Dette er også i tråd med det norske stortingets mål som ble vedtatt ved behandling av St. meld om samisk høyere utdanning og forskning .	Dát lea áibbas daid ulbmiliid ja mearrádusaid mielde maid Sturadiggi bijai go mearridi St. dieđahusa alit oahpahusa ja dutkama birra .
- Permisjon for å ferdigstille læremidler og publisere disse .	- Virgelohpi bálkkáin gárvvistit oahpponeavvuid ja daid almmuhit .
Forslaget innebærer at det gis tilskudd til frikjøp av fagfolk for en periode av 2-6 måneder for å klargjøre læremidler for publisering .	Evttohus mielddisbuktá ahte galgá juolluduvvot doarjja fágaolbmuid luvvet barggustis gaskal 2 ja 6 mánu áigodahkii gárvvistit ja álmmuhit oahpponeavvuid .
- For å sikre virksomheten for samegymnasiet i Utsjok og skape et stødigere grunnlag for denne virksomheten , foreslås det at gymnasiet administrativt overføres til statseide Sameområdets utdanningssentral slik at selve gymnasievirksomheten beholdes i Utsjok .	- Ohcejoga sámi logahaga doaimma nannemis ja oažžut nannoset vuođu dán doibmi , de evttohuvvo ahte logahat hálddahuslaččat sirdojuvvo Sámiguovllu oahpahusguovddáža vuollásažžan , muhto nu ahte logahaga oahpahus bisuhuvvo Ohcejogas .
Det foreslås at undervisningsministeriet , utbildningsstyrelsen og inrikesministeriet i Finland igangsetter en utredning om saken i Finland .	Das evttohuvvo ahte oahpahusdepartemeanta , oahpahusstivra ja sisriikkaáššit departemeanta álggahit čielggadeami ášši birra Suomas .
Når utredningen gjøres , skal Utsjoki kommune , Sameområdets utdanningsenhet og Sametinget høres .	Go čielggadusain barget de galget Ohcejoga gielda , Sámiguovllu oahpahusguovddáš ja Sámediggi beassat cealkit oainnuset áššái .
- I Finland foreslås det at de øremerkede tilskuddene til samiske læremidler økes ut fra økt behov for samisk språk og samisk undervisning , samt behov for nordisk samproduksjon og terminologisamarbeid .	- Suomas evttohuvvo ahte ruhtasupmi mii lea várrejuvvon sámegielat oahpponeavvuide berre lasihuvvot go dárbu ja beroštupmi sámegilli ja sámi oahpahussii lea lassanan ja go lea dárbu ovttasbargat davviriikkalaš terminologiija ovdanahttimin .
- Når samarbeidet innen undervisning i- og på samisk utvikles er det viktig å ta del i det arbeidet som er igangsatt av Samisk parlamentarisk råd og som utreder situasjonen for undervisning av samiske barn i de nordiske landene .	- Go ovttasbargu oahpahusain sámegilli ja sámegielas ovdanahttojuvvo de lea dehálaš searvat dan bargui maid Sámi parlamentáralaš ráđđi lea álggahan ja mii čielggada sámegielat mánáid oahpahusa davviriikkain .
Man skal utnytte resultatene av dette arbeidet ved planleggingen av utviklingstiltak .	Dán barggu bohtosiid galgat ávkkástallat ovdanahttindoaimmaid plánemis .
Sosial- og helsevesen - Det foreslås at de departementene i Finland og Norge som har ansvar for sosial- og helsespørsmål starter et felles prosjekt for utvikling av grensesamarbeidet innen sosial- og helsevesenet .	Sosial- ja dearvvašvuođabálvalusat - Dás evttohusso ahte departemeanttat mat Suomas ja Norggas ovddasvástidit sosial- ja dearvvašvuođaáššit álggahit oktasaš prošeavtta man bakte ovdanahttet rájarasta ovttasbarggu sosial- ja dearvvašvuođasuorggis .
Målet med prosjektet er å forbedre tilbudet av helse- og sosialtjenester i de nordlige regionene .	Ulbmil lea buoridit sosial- ja dearvvašvuođabálvalusaid davimus guovlluin .
En av prioriteringene skal være et omfattende tilbud av samiskspråklige tjenester .	Okta vuoruhansuorgi lea ahte sámegielat bálvalusat galget lasihuvvot .
Prosjektet går ut på å finne formålstjenlige virksomhetsmodeller og særlig utrede rettslige og finansielle spørsmål i forhold til å skaffe tjenester på tvers av grensen , felles tjenesteproduksjon og andre eventuelle samarbeidsformer .	Prošeavttain lea maid ulbmil gávdnat heivvolaš doaibmavugiid ja earenoamážit čielggadit rievttalaš ja ruđalaš beliid go lea sáhka bálvalusain nuppi bealde rájá , oktasaš bálvalusbuvttadeapmi ja eará vejolaš ovttasbargohámit .
- Det foreslås dessuten at man på det lokale nivået innleder et særskilt prosjekt for en grensesamarbeidskoordinator innen basistjenester .	- Lassin evttohuvvo maid báikkálaš dásis álggahit earenoamáš prošeavtta , vuođđobálvalusaid rádjeovttasbargobuohtalasti ( koordinahtora ) .
I forhold til Norgesombud og Finlandsombud som nevnes i kapittel 5 , skal grensesamarbeidskoordinatoren være en sakkyndig og en kontaktperson i slike spørsmål innen helse- og sosialvesenet samt eventuelt også det i undervisningssektoren som hører inn under grensesamarbeidet .	Erohus Norgga ja Suoma áittardeaddji doaimmaide man birra leat čállán 5. kapihttalis galgga rádjeovttasbargobuohtalasti leat áššedovdi ja oktavuođaolmmoš áššin mat gullet sosial- ja dearvvašvuođabálvalusaide rájáid rastá .
Koordinatoren skal utarbeide en beskrivelse av landenes servicesystem med kontaktinformasjon , opprettholde et oppdatert samarbeidsnettverk samt utrede juridiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av samarbeidet .	Buohtalastti galgá ráhkadit čilgehusa iešguhtege riikka bálvalusvuogadagaid birra oktan dieđuidguin oktavuođaolbmuid birra , čohkket dieđuid ovttasbargofierpmádaga birra ja čielggadit juridihkalaš beliid ovttasbarggu čađaheamis .
Dessuten skal koordinatoren utrede spørsmål i tilknytning til klientenes / pasientenes stilling og kartlegge mulighetene for utveksling av ansatte .	Lassin galgá buohtalastti maiddai čielggadit áššit mat gusket divššohačča / áššehačča dilálašvuhti ja kártet bargit lonahallan vejolašvuođaid .
42 for slike saker eller til en annen sakkyndig .	Jus dilálašvuohta dan eaktuda , de son galgá ovddidit ášši eará áššedovdái .
Når man utreder ulike modeller for finansiering av prosjektet er det bra å gjennomgå de muligheter som ulike instanser og program har å tilby , inklusivt Nordisk råd .	Go čielggadat iešguhte ruhtadanvejolašvuođaid de lea dehálaš geahčadit 43 daid vejolašvuođaid mat iešguđetge ásahusain ja prográmmain leat ruhtadit doaimma , maiddai Davviriikkaid Ráđis .
I Nordisk råds handlingsprogram inngår et omfattende samarbeid over riksgrensene som et prioritert område .	Davviriikkaid Ráđi doaibmaprográmmas lea viiddis davviriikkalaš rájarasta ovttasbargu okta vuoruhansurggin .
Forhåpentligvis kan denne rapporten brukes som en referanse når det søkes om finansiering for prosjektet – uavhengig av finansieringskilde .	Doaivumis de sáhttá dát raporta geavahuvvot čujuhussan go ohcat ruđaid prošektii – beroškeahttá ruhtagáldu .
- Det er ytterst viktig at brukere av sosiale- og helsetjenester kan bruke sitt eget språk i klientsituasjoner .	Danin evttohat ahte riikka sosial- ja dearvvašvuođaoahpus eanet deattuha gielladilalašvuođaid .
Derfor foreslås det at man i begge landenes helse- og sosialutdanning på regionalt nivå vier mye større oppmerksomhet til språkforholdene .	Dárbbu mielde lea vejolaš fállat oahpu dain gielain mat geavahuvvojit rádjeguovlluin juogo geatnegahtton giellat dehe válljegiellan .
Ved behov kan man i tillegg til utdanningen gi undervisning i de språk som snakkes og brukes i grenseområdene , enten som er obligatorisk eller valgfritt språk .	Makkár gielat dát leat , boahtá das makkár gielat geavahuvvojit guovllus , omd. suomagiella , dárogiella , davvisámegiella , anarašgiella ja nuortalašgiella .
Dessuten skal kommunene legge til rette for et tiltak som har som mål å opprettholde og øke språkkunnskapene som personalet har .	Dasa lassin galget gielddat láhččet vejolašvuođa bargiide lasihit ja buoridit iežaset giellamáhto .
- Landenes sentralmyndigheter eller andre kompetente myndigheter skal prioritere arbeidet med å forene blanketter , resepter og andre sosial- og helsetjenester og / eller forsøke å garantere disses gyldighet i det andre landet .	- Riikka guovddašeiseválddit ja eará guoskevaš eiseválddit galget bargat oaččuhit oktasaš skoviid , dálkkasčujuhusaide ja eará dearvvašvuođa ja sosialdoaimmaide ja / dehe bargat dan badjeli ahte dáhkidit doaimmaid dohkkalašvuođa nuppi riikkas .
De oppfordres også til å skape felles samarbeidsrutiner .	Báikkalaš ja guovlulaš oassálastit ávžžuhuvvojit oaččuhit oktasaš bargovugiid .
På basis av de erfaringer som er kommet innenfor rammen av prosjektet , skulle disse tiltak gjøre det praktiske samarbeidet mye smidigere og bedre også i forhold til klientenes / pasientenes rettssikkerhet .	Proašeavtta rámma vásáhusaid siskkobealde de dákkár doaimmat dagahivčče ovttasbarggu njuovžilat ja buorebun ja dáhkidit divššohaččaid riektesihkarvuođa .
Teknisk sektor - Samarbeidet mellom de norske og finske nødsentralmyndighetene bør intensiveres .	Teknihkkalaš ossodat - Ovttasbargu gaskal Suoma ja Norgga heahteguovddášeiseválddit berre vuoibmáduvvot .
Overfor landenes nødsentralmyndigheter foreslås det at det utarbeides felles og tydelige anvisninger for ulike nødsituasjoner .	Riikkaid heahteguovddášeiseválddit ektui evttohuvvo ahte ráhkaduvvojit čielga ja álkes čujuhusat iešguhte heahtedilli birra .
For at redningstiltak som vedtas i grenseområdet skal forløpe smidig , foreslås det overfor nødsentralmyndighetene i landenes sentralforvaltninger at man igangsetter en utredning om mulighetene for å få felles nødnumre i Norge og Finland .	Vai heahtedoaimmat mat álggahuvvojit rádjeguovlluin galget leat njuovžilat , de evttohat heahteguovddášeiseválddiide riikkaid váldohálddahusain ahte álggahit guorahallama das ahte oažžut oktasaš heahtenummiriid sihke Suomas ja Norggas .
Overfor det lokale nivået foreslås det en enhetlig skilting til sykehus og legevakt .	Báikkalaš dássái ges evttohat ahte sii bures galbejit luottaid buohcciviesuide ja bahkadasdoavttirstašuvnnaide .
Overfor det lokale nivået foreslås dessuten at man i de enkelte kommunene kartlegger muligheten for en felles utdanning og felles øvelser for redningsmanskapene .	Lassin ettohat maiddai báikkálaš eiseválddiide ahte muhttun gielddain suokkardallet vejolašvuođa lágidit oktasaš oahpahusa ja oktasaš hárjehallamiid gádjunbargiide .
- Erfaringene av samarbeidet mellom Utsjok- og Tana kommune når det gjelder avfallshandtering bør utnyttes også innen andre områder , gjennom vedtak på lokalt nivå .	- Vásihusat ovttasbarggus gaskal Ohcejoga ja Deanu gielddaid go guoská doapparhálddašeapmái berrejit ávkkástallojuvvot maiddai earái surggiin , báikkálaš mearradusaid bakte .
Dessuten foreslås det at man som myndighetsutøver på lokalt nivå utreder mulighetene for å forbedre driftsmulighetene for komposteringsstasjonen for bioavfall som ligger i Utsjok kommune og som handterer bl.a. slakteavfall fra rein .	Dasa lassin maid evttohat ahte báikkálaš eiseválddit čielggadit vejolašvuođaid buoridit doaibmavejolašvuođaid biobázahus komposterenfitnodahkii mii lea Ohcejoga gielddas ja mii e.e. hálddaša bohccos njuovvanvásahuhsaid .
Næringsvirksomhet For å nå målene for prosjektet Arctic Trail II og prosjektet TND , bør arbeidet støttes .	Eáláhusdoaima Vai olahit Arctic Trail II prošeavtta ja TND prošeavtta ulbmiliid , de barggu berre doarjut .
Det foreslås at et prosjekt igangsettes for å øke utdanningsmulighetene i området , i særdeleshet innen områdene natur- og kulturturisme .	Dás evttohat álggahit prošeavtta mii lasihivččii oahppovejolašvuođaid guovllus , earenomážit luonddu- ja kulturturisma ektui .
Det foreslås at prosjektet knyttes til prosjektet TND .	Dát prošeakta berre čatnot TND-prošektii .
For å utvikle turistnæringen foreslås det at områdets myndigheter og næringsdrivende , sammen utreder muligheten for felles produktpakker , felles markedsføring samt felles servicepraksis og pris .	Mátkeealáhusa ovdanahttmis de evttohat ahte guovllu eiseválddit ja ealáhusdoallit , ovttas čielggadit vejolašvuođa oažžut oktasaš prográmmapáhkaid , oktasaš márkanfievrrideami , seamma bálvalusvugiid ja hatti .
43 - Toll- og merverdiavgiftspraksis bør forenes innen hele det nordlige grenseområdet .	- Duollo-ja lassiárvodivat vuohki berre ovttasdahttojuvvot olles davimus rádjeguovllus .
Ovenfor de regionale tollmyndighetene foreslås det at den aktive informasjonen om tollpraksisen og ulike avgifter økes .	Guovlulaš duolloeiseválddide evttohat buoridit aktiivvalaš diehtojuohkima duollovieruid ja divadit birra .
Informasjonen kan gis gjennom massemediene i området eller gjennom at det ordnes særskilte diskusjoner for områdets næringsdrivende om saken .	Dieđuid sáhttá juohkit guovllu mediad bakte , dehe ahte lágiduvvojit sierra digaštallamat guovllu ealáhusdolliide ášši birra .
- Oppnåelse av målene for flerbruksplanen for Tanaelva bør støttes .	44 - Deanu čázadaga máŋgageavahusplána ollašuhttin berre dorjojuvvot .
Overfor det lokale nivået foreslås at det mangesidige samarbeidet for å utvikle Tanaelva og Tanadalen fortsetter .	Báikkálaš dássái evttohuvvo ahte máŋggabealat ovttasbargu Deanu čázadaga ovdanahttinbargu berre jotkojuvvot .
Ved nasjonal gjennomføring av den Europeiske Unionens rammedirektiv om vann bør man i tilstrekkelig utstrekning overvåke grensevannenes særegenhet og deres betydning for områdets næringsliv .	Go našonála dásis galgá čađahit EU čázi rámmamearrádusa de berre dárkilit vákšut rádječázádagaid earenomášvuođa ja deattuhit dan mearkkašumi guovllu ealáhusaid ektui .
For å sikre dette foreslås overfor miljømyndighetene at informasjon og tiltak som støtter deltakelsen økes i grenseområdet .	Dán sihkarasttimis evttohuvvo birasgáhtteneiseválddiide ahte diehtojuohkin ja doaimmat mat sihkarasttet oassálasttima berrejit nannejuvvot rádjeguovlluin .
- Overfor reineiernes - og produsentorganisasjonene i Finland , Sverige og Norge foreslås det at det avholdes et fellesmøte , hvor man kunne diskutere felles fremtidige tiltak innen reinkjøttproduksjon .	- Guovllu boazoeaiggádiidda ja buvttadanorganisašuvnnaide Suomas , Norgga ja Ruoŧas evttohuvvo lágiduvvot oktasaš čoahkkin , gos sáhttá ságastallat boahttevaš oktasaš doaimmaid bohccobiergobuvttadeami ektui .
Det viktigste er å finne felles metoder for å øke det totale konsumet av reinkjøtt .	Dehaleamos livččii gávdnat vugiid movt lasihit bohccobierggu geavahusa .
Derfor foreslås det overfor landenes reineiere - og produsentorganisasjoner felles markedsføringskampanjer , markedsføringstiltak og produktutvikling .	Dasa lassin evttohat ahte bajábealde namuhuvvon digaštallamiid vuođul berret čielggadit vejolašvuođaid álggahit oktasaš strategiijaid márkanfievrrideapmái ja buvttagárgemi .
Infrastruktur - For de lokale myndighetene i området , samt for landenes myndigheter innen sentralforvaltningen med ansvar for utvikling av datakommunikasjon , foreslås det at det utvikles datakommunikasjonsforbindelser med tilstrekkelig dataoverføringshastighet i området , særlig med hensyn til mulighetene for å bygge ut infrastrukturen over grensen .	Sisráhkadus - Dán guovllu báikkálaš eiseválddiide , lassin riika eiseválddit guovddašhálddahusas , geain lea ovddasvástádus dihtorgulahallama ovdanahttimis , evttohuvvo ahte ásahuvvo jođánis dihtorgulahallanfierpmádat , ja earenomážit vejolašvuođaid ektui ahte hukset ja buoridit sisráhkadusa rája rastá .
I denne sammenhengen bør man særskilt ta hensyn til de muligheter som Polarnet medfører for utviklingen av datakommunikasjonsforbindelsene .	Dán oktavuođas berre earenoamážit vuhtiiváldit daid vejolašvuođaid mat Polarnehtas juo leat dihtorgulahallanfierpmádaga ovdanahttimis .
- Overfor Finlands kommunikasjonsministerium foreslås det at flytrafikken fra Enontekiö tas opp igjen , med statlig finansiering fra begynnelsen av 2005 , ut fra de prinsippene som kommunikasjonsministeriets oppnevnte arbeidsgruppe har foreslått for svakt trafikkerte flyruter .	- Suoma gulahallanministeria ektui evttohat ahte girdioktavuohta Eanodaga girdigiettis fas álggahuvvo jagi 2005 rájes , daid prinsiphpaid vuođul maid gulahallanministeria bargojoavkju lea evttohan girdiruvttuid hárrái mat unnán geavahuvvojit .
- For vegforvaltningen i Finland samt for myndighetene på lokalt nivå foreslås det at man sammen starter planleggingen av en grundig forbedring av vegstrekningen Palojoensuu-Kilpisjärvi samt vegforbindelsene Utsjoki-Nuorgam og Kaamanen-Karigasniemi .	- Suoma luoddahálddašaneiseválddide ja báikkálaš eiseválddiide evttohuvvo ahte ovttas álggahit plánet buordit luotta gaskal Bálojoga ja Gilbbesjávrri lassin luottabuorideami gaskal Ohcejoga- Njuorggána ja GápmasaGáregasnjárgga .
For myndighetene på lokalt nivå i begge landene foreslås det at man sammen starter arbeidet med å utvikle vegen Palojoensuu-Enontekio kyrkby-Kautokeino til en særskilt turistveg .	Eiseválddiide báikkálaš dásis goappaš riikkain evttohat ahte sii ovttas plánegohtet ovdánahttit luotta gaskal Bálojoga-Eanodaga ja Kyrkby-Guovdageainnu earenoamáš turismaluoddan .
Dette foreslås å gjøres slik at man utreder mulighetene for å utvikle vegforbindelsen gjennom et eget prosjekt .	Dás evttohat čielggadit vejolašvuođa álggahit dien barggu sierra prošeaktan .
For vegforvaltningen i Finland understrekes dessuten betydningen av tverrforbindelsen i området , som det er behov for å virkeliggjøre så snart som mulig for områdets utvikling .	Suoma luoddadoaimmahahkii lea dehálaš deattuhit man dehálaš luoddaoktavuođa , omd. gaskal Repojoga ja Kuttura ja gaskal Njunnasa ja Pokka lea guovllu ovdanahttimi , ja ahte lea dárbbašlaš oažžut luotta nu fargga go vejolaš .
( f.eks. vegen Repojoki-Kuttura samt Nunnanen-Pokka ) , Andre utviklingsforslag - Et omfattende bruk av tolketjenester er av største betydning for utviklingen av samarbeidet og dette medfører betydelige kostnader for samarbeidspartnerne .	Eará ovddidanevttohusat - Viiddis dulkabálvalusaid geavaheamis lea stuora mearkkašupmi ovttasbarggu ovdáneamis ja mearkkaša maid ollu liigegoluid ovttasbargoguimmiide . Lassin dulkahattiide boahtá vel 24% lassiárvodivat ( momsa ) Norggas ja 22% Suomas .
I Norge er merverdiavgiften 24 % og i Finland 22 % .	Das lea alla golut easttan rádjerasta doaimmaide .
Derfor foreslås det overfor landenes sentralforvaltning at tolketjenestene fritas for merverdiavgift i området .	Danin evttohat riikkaid guovddaáeiseválddiide ahte dulkonnbálvalusaid ovddas dán guovllus ii dárbbaš máksit momsadivada .
44 - Ved kartleggingen av samarbeidet har det fremkommet detaljinformasjon som viser store forskjeller i landenes lover .	- Ovttasbarggu kártemis leat boahtán ovdan dieđut mat duođaštit erohusaid riikkaid lágain .
Dette er detaljer som ordning av skolemåltider i grunnskolen eller i den kommunale barnehagen , gruppestørrelser i barnehager , lærernes utdanningskrav med tanke på sambruk osv ; noe som gjør det vanskelig å ordne et motiverende samarbeid .	Erohusat leat nugomat skuvlaborramuš vuođđoskuvllas dehe gielddalaš mánáidgárddis , mánáidjoavkkuid sturrodat mánáuidgárddis , gáibádusat oahpaheaddjit oahppoduogážii jus jurddeša ovttasgeavaheapmái jna , mii dagaha váttisin lágidit
Derfor foreslås det at begge landene overveier et tidsbegrenset forsøk , hvorigjennom man gjør det mulig å fravike standardreglenes bestemmelser i foreslåtte og begrensede spørsmål og områder , som følger av samarbeidet .	Danin evttohuvvo goappaš riikkaide ahte ložžejit gáibádusaid vai livččii bvejolaš spiehkastit gáibádusain soames surggiid ja áššin nu movt boahtá ovdan ovttasbarggus .
- På alle myndighetsnivåer skal større oppmerksomhet vektlegges gjennom en allmenn utvikling av samarbeidet , samordning av virksomheten og økning av informasjon som rettes til andre myndigheter og til allmennheten .	- Buot fápmodásin galgá stuorit beroštupmi deattuhuvvot ovttasbarggu dábálaš ovdáneami bakte , ovttastahttit doaimma ja lasihit diehtojuohkima mii heivehuvvo eará eiseválddiide ja olbmuide .
Den kartlegning som er gjort i prosjektet har vist at man gjennom slike tiltak kan bøte på mange av de vansker som i praksis er framkommet i forbindelse med samarbeidet over riksgrensene .	Kártenbargu mii prošeavtta olis lea dahkkon duođašta ahte dákkár doaimmaid bakte lea vejolaš čoavdit ollu váttisvuođain mat leat boahtán oidnosii rájarásata ovttasbarggus .
- Gjennomføringen av prosjektet angående et Norgesombud bør støttes .	- Norggaáittardeaddji prošeavtta berre doarjut .
Overfor det lokale nivået foreslås det at samarbeidet i saken intensiveres slik at man på norsk side kunne igangsette et motsvarende prosjekt med et Finlandsombud .	Báikkalaš dási ektui evttohuvvo ahte dát áššin berre nannosit bargat ovddasguvlui nu ahte Norggabealde sáhtaše álggahit sullásaš prošeavtta ja ásahit Suomaáittardeaddji .
SAMEFOLKETS DAG SOM OFFISIELL FLAGGDAG Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe november 2003	SÁMI ÁLBMOTBEAIVI ALMMOLAŠ LEAVGABEAIVIN Departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku raporta skábmamánus 2003
1 .	1 .
Arbeidsgruppen og mandatet	BARGOJOAVKU JA BARGOMEARRÁDUs
2	2
2 .	2 .
Tidligere arbeid - bakgrunn	BARGU DÁSSÁŽII – DUOGÁŠ
3	3
3 .	3 .
Dagens bruk av det samiske flagget og markering av samefolkets dag 4	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI JA SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI 4 ČALMMUSTAHTTIN 4 .
Samefolkets dag som offisiell flaggdag i Norge	SÁMI ÁLBMOTBEAIVI ALMMOLAŠ LEAVGABEAIVIN NORGGAS
6	6
5 .	5 .
Bruk av det samiske flagget på statens bygninger	SÁMI LEAVGGA GEAVAHEAPMI STÁHTA VISTTIIN
7	7
5.1 Innledning	5.1 Álggaheapmi
7	7
5.2 Prinsipielle og statsrettslige anførsler	5.2 Prisihpalaš ja stáhtarievttálaš mearkkašumit
7	7
5.3 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man på frivillig basis beslutte å benytte både det norske statsflagget og det samiske flagget ?	5.3 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go ieža eaktodáhtolaččat mearridit geavahit sihke Norgga stáhtaleavgga ja sámi leavgga ?
8 5.4 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man velge mellom det norske statsflagget og det samiske flagget ?	7 5.4 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go válljet geavahit Norgga leavgga dahje sámi leavgga ?
6 .	6 .
Praksis for markering av samefolkets dag i regjeringskvartalet	SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI ČALMMUSTAHTTINVIERUT RÁĐĐEHUSKVARTÁLAS
8 8	8 8
6.1 Flagging med det samiske flagget i regjeringskvartalet på samefolkets dag	6.1 Levgen sámi leavggain ráđđehuskvartálas sámi álbmotbeaivvi
8	8
6.2 Annen markering enn flagging i regjeringskvartalet	6.2 Earalágan čalmmustahttin go levgen ráđđehuskvartálas
9	9
7 .	7 .
Det internasjonale aspektet 8 .	RIIKKAIDGASKASAŠ BEALLI 8 .
Sluttvurderinger og anbefalinger	LOAHPPAÁRVVOŠTALLAMAT JA RÁVVAGAT
9 10	9 10
8.1 Arbeidsgruppens sluttvurderinger	8.1 Bargojoavkku loahppaárvvoštallamat
10	10
8.2 Anbefalinger	8.2 Rávvagat
11	11
8.3 Økonomiske og administrative konsekvenser	8.3 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
12	12
Vedlegg : Sametingets vedtak 43/01 Bruk av det samiske flagget Samerådet om det samiske flagget og samiske flaggdager	Mildosat : Sámedikki mearrádus 43/01 Sámi leavgga geavaheapmi Sámeráđđi sámi leavgga ja sámi leavgabeivviid birra
1 .	1 .
ARBEIDSGRUPPEN OG MANDATET Samefolkets dag ble i 2003 markert i regjeringskvartalet ved heising av det samiske flagget ved siden av det norske statsflagget .	BARGOJOAVKU JA BARGOMEARRÁDUs Sámi álbmotbeaivvi čalmmustahtte 2003 ráđđehuskvartálas geasidettiin sámi leavgga Norgga leavgga báldii .
Også utenfor Stortinget ble det flagget med det samiske flagget .	Maiddái Stuorradikki olggobealde lávgejedje sámi leavggain .
Den politiske og offentlige interessen rundt markering av denne dagen har økt betydelig de siste årene .	Dán beaivvi čalmmustahttima politihkalaš ja almmolaš beroštupmi lea lassánan mearkkašahtti láhkai maŋimuš jagiid .
Regjeringen har i St. meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) og i Ot.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) varslet at 6. februar , samefolkets dag , vil bli vurdert innført som offisiell flaggdag i Norge .	Ráđđehus lea Sd.dieđ. nr. 33 ( 2001-2002 ) ja Od.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) dieđihan ahte áigot árvvoštallat galget go ásahit guovvamánu 6. beaivvi , sámi álbmotbeaivvi , almmolaš leavgabeaivin Norggas .
Regjeringen nedsatte derfor 11. september 2003 en interdepartemental arbeidsgruppe med følgende mandat : ” En arbeidsgruppe bør vurdere 1. spørsmålet om å innføre 6. februar som offisiell flaggdag – hvilket innebærer et pålegg om å flagge med det norske flagget fra statsbygninger , 2. eventuell bruk av det samiske flagget fra statsbygninger , og 3. praksis for markering av samefolkets dag i regjeringskvartalet , hvilket også bør innebære eventuelle retningslinjer for hvordan regjeringen bør være representert på eventuelle markeringer og arrangementer på samefolkets dag .	Danne nammadii ge ráđđehus čakčamánu 11. beaivvi 2003 departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku mas lei čuovvovaš bargomearrádus : ” Bargojoavku berre árvvoštallat 1. gažaldaga galgá go ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin – mii mielddisbuvttášii ahte ferte levget Norgga leavggain stáhta visttiin , 2. mo de vejolaččat galggašii geavahit sámi leavgga stáhta visttiin , ja 3. mo galgá čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi ráđđehuskvartálas , mii maiddái berrešii mielddisbuktit vejolaš njuolggadusaid dasa mo ráđđehus galgá ovddastuvvot vejolaš čalmmustahttimiin ja doaluin sámi álbmotbeaivvi .
Spørsmålene må vurderes i lys av de intensjoner og ønsker som følger av regjeringens samepolitiske dokumenter og Stortingets behandling av disse , men også i lys av utvikling og erfaringer fra senere år i forbindelse med markeringen av 6. februar .	Gažaldaga ferte árvvoštallat daid áigumušaid ja sávaldagaid vuođul mat čuvvot ráđđehusa sámepolitihkalaš áššebáhpáriin ja das mo Stuorradiggi dáid meannuda , muhto maiddái dan ovdáneamija daid vásáhusaid vuođul , mat leat leamaš maŋimuš jagiid guovvamánu 6. beaivvi čalmmustahttimis .
Mulige konsekvenser og reaksjoner på slik innføring bør klarlegges , både generelt og i forhold til andre grupper i samfunnet .	Dákkár ásaheami vejolaš váikkuhusaid ja dávistemiid ferte čielggadit , sihke oppalaččat ja eará servodatjoavkkuid ektui .
Dersom 6. februar , samefolkets dag , skal innføres som offisiell flaggdag kreves det en forskriftsendring angående bruk av statsflagget og handelsflagget .	Jus áigu ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin , de ferte rievdadit stáhtaleavgga ha gávpeleavgga geavaheapmái guoski láhkaásahusa .
Arbeidsgruppen må også vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av eventuelle forslag .	Bargojoavku ferte maiddái árvvoštallat vejolaš evttohusaid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
Samefolkets dag markeres i alle de fire landene samene bor .	Sámi álbmotbeaivvi čalmmustahttet buot njealji riikkas main sámit ásset .
Problemstillingene som omhandler samefolkets dag har derfor også en internasjonal dimensjon .	Čuolbmačilgehusain mat gusket sámi álbmotbeaivái , lea maiddái riikkaidgaskasaš olli .
Saken ble drøftet i Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål i mars i år .	Ášši meannudedje Sámi gažaldagaid Davviriikkaid ámmátolbmoorgánas njukčamánus dán jagi .
På dette møtet ble det konkludert med at de tre lands delegasjoner skal arbeide for å finne felles anbefalinger og løsninger .	Dán čoahkkima loahppajurdda lei ahte golmma riikka sáttatgottit galget geahččalit gávdnat oktasaš evttohusaid ja čovdosiid .
Arbeidsgruppen vurdering og forslag må bygge på dette . ”	Dát ferte leat bargojoavkku árvvoštallamiid ja evttohusaid vuođđu . ”
Arbeidsgruppen har bestått av førstekonsulent Kristin Ryan fra Justisdepartementet , førstekonsulent Nancy V. Olsen og avdelingsdirektør Ninni Kate Rognli fra Kommunal- og regionaldepartementet og rådgiver Svenn Bjerkem , rådgiver Ylva Bie og avdelingsdirektør Thomas Hauff fra Utenriksdepartementet .	Bargojoavkku lahtut leat leamaš vuosttaškonsuleanta Kristin Ryan Justisdepartemeanttas , vuosttaškonsuleanta Nancy V. Olsen ja ossodatdirektora Ninni Kate Rognli Gielda- ja guovludepartemeanttas ja ráđđeaddi Svenn Bjerkem , ráđđeaddi Ylva Bie ja ossodatdirektora Thomas Hauff Olgoriikadepartemeanttas .
Kommunal- og regionaldepartementet har hatt leder- og sekretariatsansvaret .	Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasvástádus lea leamaš jođihit barggu ja doaibmat čállingoddin .
2	2
2 .	2 .
TIDLIGERE ARBEID - BAKGRUNN Det samiske flagget ble godkjent under den 13 .	BARGU DÁSSÁŽII – DUOGÁŠ Sámi leavga dohkkehuvvui 13 .
Samekonferansen i Åre 15. august 1986 .	Sámekonferánssas Åres borgemánu 15. beaivvi 1986 .
Kunstneren Astrid Båhl har tegnet flagget .	Dáiddár Astrid Båhl lea leavgga sárgon .
Hovedmotivet er hentet fra runebommen og diktet « Beaivvi bártnit » av sørsamen Anders Fjellner ( 1795-1876 ) .	Váldomotiivva son lea váldán goavdásis ja lullisámi Anders Fjellnera ( 1795-1876 ) divttas ” Beaivvi bártnit ” .
Fjellner framstiller samene som sønn og datter av solen .	Fjellner govvida sámiid beaivváža bárdnin ja nieidan .
Sirklene i flagget forestiller solen ( rød ) og månen ( blå ) .	Leavgga gierddut ovddastit beaivváža ( ruoksat ) ja mánu ( alit ) .
Flagget har fargene rødt , grønt , gult og blått ( se flere detaljer om det samiske flagget ) .	Leavggas leat ivnnit ruoksat , ruoná , fiskat ja alit ( oza eanet dárkilis dieđuid sámi leavgga birra ) .
Det samiske flagget er et samlende symbol for samer på tvers av landegrensene og blir i dag brukt av bl.a. Sametingene i Norge , Sverige og Finland , fylkeskommuner , kommuner , organisasjoner , noen statlige institusjoner og i privat sammenheng .	Sámi leavga lea sámiid rájáid rastá ovttastahtti symbola ja dan geavahit Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkit , fylkkagielddat , gielddat , organisašuvnnat , muhtun stáhta ásahusat ja priváhta geavaheaddjit .
Flagget blir brukt ved offisielle nasjonale flaggdager , samiske flaggdager og høytidelige anledninger .	Leavgga geavahit almmolaš riikkalaš leavgabeivviid , sámi leavgabeivviid ja allaáigásaš oktavuođain .
Samerådet bestemte at de respektive lands regler for flagging skal gjelde .	Sámiráđđi mearridii ahte juohke riikka leavganjuolggadusat galge mearridit sámi leavgga geavaheami .
I Norge utarbeidet Utenriksdepartementet midlertidige regler for flaggets rangering i forhold til andre flagg .	Norggas ráhkadii Olgoriikadepartemeanta sámi leavgga ja eará leavggaid gaskasaš vuorroortnega várás gaskaboddosaš njuolggadusaid .
Spesielt i forbindelse med 6. februar , som er samefolkets dag , har nærmere retningslinjer for bruken av det samiske flagget vært etterspurt .	Erenoamážit guovvamánu 6. beaivvi ektui , mii lea sámi álbmotbeaivi , leat ohcalan sámi leavgga geavaheami lagat njuolggadusaid .
På bakgrunn av dette nedsatte Kommunal- og regionaldepartementet en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget , Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet .	Danne nammadii Gielda- ja guovlodepartemeanta bargojoavkku mas ledje Sámedikki , Olgoriikadepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasteaddjit .
Gruppen la i juli 2001 fram rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” med forslag til regler for bruken av flagget .	Joavku geigii suoidnemánu 2001 raportta ” Sámi leavgga geavaheapmi ” mas evttohiinjuolggadusaid mo sámi leavgga galggašii geavahit .
Rapporten ble sendt ut til 165 høringsinstanser , og av i alt 27 høringssvar var det ingen som uttalte seg negativt til forslaget om regler for bruk av det samiske flagget .	Raporta sáddejuvvui gulaskuddančujuhussii , ja 27 gulaskuddanvástideaddjis ii oktage cealkán maidege sámi leavgga geavaheapmái guoski evttohuvvon njuolggadusaid vuostá .
I forbindelse med høringen av rapporten vedtok Sametinget regler for bruken av det samiske flagget ( sak 43/01 ) .	Raportta gulaskuddama oktavuođas maerridii Sámediggi njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami várás ( áššis 43/01 ) .
I St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) ble det uttrykt at regjeringen på bakgrunn av høringsuttalelsene ville vurdere en endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger , og forslaget om 6. februar som offisiell flaggdag .	Sd.dieđ. nr. 33 ( 2001-2002 ) dovddahuvvui ahte ráđđehus gulaskuddancealkámušaid vuođul árvvoštallá rievdadit lága levgema birra gielddaid almmolaš visttiin , ja evttohusa ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin .
I Ot.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) Om lov om endring i samelova m.m. fremmet regjeringen forslag om å hjemle bruken av det samiske flagget i det norske lovverket . Stortinget sluttet seg til forslaget i sin behandling av saken i april 2003 .	Od.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) Sámelága rievdadusaid birra ea.ea. ovddidii ráđđehus evttohusa ásahit njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami birra Norgga láhkii Stuorradiggi guorrasii evttohussii meannudettiinis ášši cuoŋománus 2003 .
I Innst. O. nr. 59 ( 2002-2003 ) viser kommunalkomiteens flertall til merknader i Innst. S. nr. 110 ( 20022003 ) ved behandlingen av St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) og St.meld. nr. 33 ( 20012002 ) Om samepolitikken , der et flertall av komiteen , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet , var positive til Regjeringens varslede lovendring i forhold til bruken av det samiske flagget på offentlige bygninger – dette med bakgrunn i at det i dag ikke eksisterer retningslinjer for bruken av dette flagget , bortsett fra midlertidige regler fra Utenriksdepartementet for rangering av det samiske flagget i forhold til andre flagg .	O. nr. 59 ( 2002-2003 ) Gielddalávdegotti eanetlohku čujuha mearkkašumiide Árvalus . S. nr. 33 ( 2001-2002 ) Sámepolitihka birra , mas lávdegotti eanetlohku , buohkat earret Ovddádusbellodaga áirasat , ledje mieđđasat ráđđehusa dieđihan láhkarievdadeapmái sámi leavgga geavaheami birra almmolaš visttiin – dannego dál eai leatnjuolggadusat sámi leavgga geavaheami birra , earret Olgoriikadepartemeantta gaskaboddosaš njuolggadusat sámi leavgga ja eará leavggaid gaskasaš vuorroortnega birra .
Komiteens flertall mente også at det er behov for nærmere presisering av bruken av det samiske flagget .	Lávdegoddi oaivvildii maiddái ahte lea dárbu dárkilet mearrádusaid addit sámi leavgga geavaheami birra .
Flertallet sier seg derfor enig i lovendringsforslaget fra Regjeringen og viser i denne sammenheng til at lovendringen er utarbeidet på bakgrunn av forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepar-	Eanetlohku dadjá maiddái ahte láhkarievdadanevttohus ii dagat erenoamáš dahje lassi goluid , ii ge gáibádusaid ja geatnegahttimiid gielddaide ja fylkkagielddaide .
3	3
Lovvedtaket innebærer for det første en endring i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger til også å omtale det samiske flagget : ” På eller fra kommunenes offentlige bygninger og eiendommer eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner , må kun benyttes det i lov av 10. desember 1898 § 1 omhandlede flagg ( uten splitt og tunge ) , det samiske flagget eller av Kongen godkjent by- , herreds- eller fylkesflagg . ”	Láhkamearrádus sisttisdoallá vuosttažettiin suoidnemánu 29. beaivvi 1933 nr. 2 lága rievdadusa gielddaid almmolaš visttiid levgema birra nu ahte sámi leavga maiddái máinnašuvvo : ” Gielddaid almmolaš visttiin ja opmodagain dahje visttiin ja opmodagain maid gieldda ásahusat eanemusat geavahit , galgá geavahuvvot dušše dat leavga ( mas ii leat split dahje tunge ) mii lea máinnašuvvon juovlamánu 10. beaivvi mánnosaš lága 1. §:s , sámi leavga dahje Gonagasa dohkkehan gávpot- , gieldda- dahje fylkkaleavga . ”
Videre gis Sametinget i sameloven ny	Viidáseappot
§ 1-6 Det samiske flagget hjemmel til å fastsette forskrifter om bruken av flagget : ” Det samiske flagget er flagget godkjent av den 13. nordiske samekonferansen 15. august 1986 .	addo Sámediggái sámelága ođđa §§ 1-6 Sámi leavga vuođul váldi mearridit láhkaásahusaid leavgga geavaheami birra : ” Sámi leavga lea leavga maid 13. sámkonferánsa dohkkehii borgemánu 15. beaivvi 1986 .
Gjennom denne bestemmelsen er Sametinget gitt myndighet til å fastsette	Sámediggi sáhttá láhkaásahusain addit dárkilet mearrádusaid sámi leavgga geavaheami birra . ”
forskrifter om bruk av det samiske flagget og ansvaret for å informere om flagget samtidig som det samiske flagget er definert i lovs form .	Dán mearrádusa veagal lea Sámediggi ožžon válddi juohkit dieđuid leavgga birra seammás go sámi leavga lea mearriduvvon lága hámis .
Sametinget skal ikke kunne pålegge noen å bruke det samiske flagget .	Sámediggi ii sáhte geange geatnegahttit sámi leavgga geavahit .
Sametinget vil fastsette forskrifter for bruk av det samiske flagget i løpet av første halvår 2004 , etter en vanlig høring .	Sámediggi áigu mearridit láhkaásahusaid sámi leavgga geavaheami birra 2004 vuosttaš jahkebealis , dábálaš gulaskuddama maŋŋil .
3 .	3 .
DAGENS BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET OG MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG Etter endringen i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger kan kommunene bruke det samiske flagget .	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI JA SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI ČALMMUSTAHTTIN Maŋŋá go láhka gielddaid almmolaš visttiid levgema birra lea rievdaduvvon , sáhttet gielddat geavahit sámi leavgga .
Kommuner og fylkeskommuner avgjør selv om de ønsker å bruke det samiske flagget , og i hvilket omfang .	Gielddat ja fylkkagielddat mearridit ieža háliidit go geavahit sámi leavgga , ja man mearis .
I forbindelse med rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” ble det innhentet opplysninger om bruken av flagget fra utvalgte kommuner .	Raportta ” Sámi leavgga geavaheapmi ” ráhkadeami olis dáhtto dihto gielddain dieđuid sámi leavgga geavaheami birra .
Opplysningene er innhentet i januar 2000 .	Dieđuid dáhtto ođđajagemánus 2000 .
De fleste kommunene i virkeområdet for Samisk utviklingsfond 1 ble kontaktet samt noen kommuner i sørsameområdet og noen bykommuner – til sammen 23 kommuner .	Dieđuid bivde Sámi ovddidanfoandda 1 doaibmaguovllu eanaš gielddain , ja vel muhtun lullisámi gielddain ja muhtun gávpotgielddain – oktiibuot 23 gielddas .
Alle de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har egne vedtak ( reglement ) og rutiner for bruk av det samiske flagget .	Sámegiela hálddašanguovllu buot guđa gielddas leat iežaset njuolggadusat ja vierut sámi leavgga geavahit .
De fleste kommunene som ble spurt , også utenfor forvaltningsområdet , har etablert en praksis med flagging med det samiske flagget 6. februar .	Eanaš gielddain mat jerrojedje , maiddái hálddašanguovllu olggobealde , leat jo vierut levget sámi leavggain guovvamánu 6. beaivvi .
Tysfjord kommune i Nordland flagger på alle samiske flaggdager .	Divttasvuona suohkan Nordlánddas levge buot leavgabeivviid .
Kåfjord kommune i Troms har vedtatt å flagge med det samiske flagget ved fire samiske flaggdager samt ved sametingsvalg og konstitueringen av Sametinget hvert 1	1 Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovlu lea : Finnmárkkus : a ) Unjárgga gielda b ) Deanu gielda , Nuorttat Nuorevuotna ja Uhcavuotna Gáŋgaviikka gielddas .
Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond er : Finnmark : a ) Nesseby kommune b ) Tana kommune , Hopsfjorden og Langfjorden i Gamvik kommune .	c ) Kárášjoga gielda d ) Guovdageainnu suohkan e ) Porsáŋggu gielda .
c ) Karasjok kommune d ) Kautokeino kommune e ) Porsanger kommune , Lillefjord , Slåtten , Snefjord , Rolvsøya i Måsøy kommune , Dyfjord skolekrets , Indre Laksefjord fra Veidnes til Bekkarfjord og innover fjorden i Lebesby kommune f ) Kvalsund kommune og tidligere Talvik kommune med unntak av Talvik tettsted i Alta kommune .	Vuotkevuotna , Muotki , Muorralvuotna , Gádde-Iččát Muosáid gielddas , Dáigevuona skuvlabiire , Siskkit Lágesvuotna Sáltesavjjus - Beahkkirvuona sisa ja vuotnaráigge Davvesiidda gielddas f ) Fálesnuori suohkan ja ovddeš Dálbmeluovtta suohkan earret ieš čoahkkebáiki Dálbmeluokta Álttá suohkanis .
Troms : g ) Kvænangen kommune , Kåfjord kommune og Storfjord kommune h ) Skolekretsene Lakselvbukt , Olderbakken , Sjursnes og Breivikeidet i Sørfjorden i Tromsø kommune .	Romssas : g ) Návuona suohkan , Gáivuona suohkan ja Omasvuona suohkan h ) Moskaluovtta , Leaibedievvá , Várpenjárgga ja Guohcavuomi skuvlabiirret Moskavuonas Romssa suohkanis .
Den samiske befolkning på Senja og resten av Lenvik kommune i ) Spansdalen grunnkrets i Lavangen kommune og kretsene Boltås , Trøssemark , Kjønna , Sandemark , Laberg og Saltvann i Skånland kommune .	Sámi álbmot Sáččás ja loahppaoassi Leaŋgaviikka suohkanis i ) Ruŋggu vuođđobiire Loabága suohkanis ja Vadnjajávrri , Vuopmegeaži , Vuomi , Sáttiidvuomi , Láberjja ja Sáltejávrri biirret Skániid suohkanis .
Bygdene Øse , Kvernmo , Dalsletta , Skifte og Labergdalen i Gratangen kommune .	Gilit Ølči , Skáidi , Dalsletta , Skikta ja Gálavuopmi Rivttáid suohkanis .
Nordland : j ) Evenesmark krets og Lenvikmark i Evenes kommune , og stemmekretsene Veggen og Vassdalen ( med Kvandalen ) i Narvik kommune k ) Grunnfjorden og rodene Hellemofjorden og Drag i Tysfjord kommune .	Nordlánddas j ) Evenáššmárkku biire ja Duorga Evenášši suohkanis , ja válgabiirret Veahčču ja Áravuopmi ( oktan Luotnegobiin ) Narviikka suohkanis k ) Rutnavuotna ja guovllut Oarjevuonas ja Ájluovttas Divttasvuona gielddas .
l ) Den samiske befolkningen i sørsameområdet .	l ) Sámi álbmot lullisámeguovllus
4	4
I høringsrunden etter rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” høsten 2001 sier flere kommuner at de har gjort eller vil gjøre vedtak om regler for bruken av det samiske flagget .	Gulaskuddanvuorus ” Sámi leavgga geavaheami ” - raportta maŋŋá 2001 čavčča dadjet muhtun gielddat ahte leat mearridan dahje áigot mearridit njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami birra .
For eksempel har Bardu kommune i Troms gjort vedtak om at det flagges med både det samiske og det norske flagget både 17. mai og 6. februar .	Ovdamearkka dihtii lea Bearddu suohkan Romssas mearridan levget sihke Norgga ja sámi leavggain sihke miessemánu 17. beaivvi ja guovvamánu 6. beaivvi .
Flere kommuner uttrykte imidlertid et behov for klarere regler for bruken av det samiske flagget .	Máŋga gieldda dovddahit ahte háliidit čielgaset njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami hárrái .
Noen hadde anskaffet flagget , men ikke brukt det i påvente av klarere regler , dette gjelder for eksempel Røros kommune i Sør-Trøndelag .	Muhtun gielddat , ovdamearkka dihtii Røros gielda Lulli-Trøndelágas , leat hákan leavgga , muhto eai leat dan geavahan ovdalgo čielgaset njuolggadusat bohtet .
I Troms fylke flagges det med det samiske flagget fra alle fylkeskommunale flaggstenger 6. februar fra og med år 2002 .	Romssa fylkkas levgejit sámi leavggain buot fylkkagieldda leavgastákkuin guovvamánu 6. beaivvi rájes 2002 .
Fylkesbyggesjefen har ansvaret for oppfølging av dette .	Fylkka huksenhoavddas lea ovddasvástádus dán čuovvolit .
Fylkesrådmannen har i brev til fylkeskommunale institusjoner , videregående skoler og tannklinikker oppfordret til å markere samefolkets dag ( brev av 16.1.2003 ) .	Fylkkaráđđealmmái lea reivvestis fylkkagieldda ásahusaide , joatkkaskuvllaide ja bátneklinihkaide ávžžuhan čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi ( reivves veaiváduvvon ođđajagemánu 16. beaivvi 2003 ) .
Fylkesrådmannen ser det naturlig på bakgrunn av den samepolitiske utviklingen og på bakgrunn av fylkeskommunens eget engasjement når det gjelder samiske spørsmål , at samefolkets dag markeres på en aktiv måte i Troms fylkeskommune .	Fylkkaráđđealmmái atná lunddolažžan sámepolitihkalaš ovdáneami geažil ja fylkkagieldda iežas áŋgiruššama geažil sámi gažaldagaid hárrái , ahte sámi álbmotbeaivi čalmmustahttojuvvo aktiivvalaččat Romssa fylkkagielddas .
Fylkesrådmannen ser for seg at det årlig kan lages en “ fylkeskommunal hovedmarkering ” , ved siden av lokale markeringer på de ulike tjenestesteder .	Fylkkaráđđealmmái atná vejolažžan ahte juohke jagisáhtášii lágiduvvot ” fylkkagielddalaš váldočalmmustahttin ” , báikkálaš čalmmustahttimiid sierranas bargosajiid lassin .
I 2003 ble det , i tillegg til heising av det samiske flagget , lagt opp til en markering for ansatte på Fylkeshuset i kantina – som hadde samisk mat på menyen denne dagen – med tale av fylkesordføreren , kulturinnslag og en utstilling .	2003 , levgema lassin , lágiduvvojedje doalut bargiide Fylkkaviesu kantiinnas – mii guossohii sámi borramuša dán beaivvi – mas fylkkasátnejođiheaddji doalai sártni ja mas ledje kulturoasit ja čájáhus .
Videre har fylkesrådmannen uttrykt at det er naturlig at det etter søknad gis permisjon med lønn til fylkeskommunalt ansatte for å følge andre markeringer , dersom det ikke er egne markeringer på arbeidsstedet .	Muđuid lea fylkkaráđđealmmái dovddahan ahte lea lunddolaš ahte fylkkagieldda bargit ožžot virgelobi bálkkáin ohcama vuođul vai besset eará čalmmustahttimiid čuovvut jus eai leat čalmmustahttimat bargosajis .
Av hensyn til at 6. februar er samefolkets dag , og at mange ønsker å feire dagen , er fylkeskommunale instanser oppfordret til å unngå å legge større møter , konferanser m.v. til denne dagen fra og med 2004 .	Dannego guovvamánu 6. beaivi lea sámi álbmotbeaivi , ja ahte máŋggas háliidit ávvudit beaivvi , leat fylkkagieldda eiseválddit ávžžuhan garvit bidjamis čoahkkimiid , konferánssaid jna. . Dán beaivái 2004 rájes .
I Finnmark fylke flagges det med tre flagg utenfor fylkeshuset i Vadsø under fylkestingene .	Finnmárkku fylka levge golmmain leavggain fylkkaviesu olggobealde Čáhcesullos go lea fylkkadiggi .
Det norske heises øverst , mens det samiske og fylkeskommunens eget følger etter .	Norgga leavga gesso bajimusas ja sámi leavga ja fylkkagieldda iežas leavga gessojit vuollelis .
Fylkeskommunen mener at bruken av det samiske flagget er en viktig symbolsak for det samiske folk .	Fylkkagielda oaivvilda ahte sámi leavgga geavaheapmi lea sámi álbmogii dehálaš symbolaášši .
Finnmark fylkeskommune sier videre ( i saksforelegget ) at ” når det gjelder spørsmålet om samefolkets dag bør bli offisiell flaggdag i Norge , er det et vanskeligere spørsmål .	Finnmárkku fylkkagielda dadjá viidáseappot áššeovddideamis ahte ” mii guoská gažaldahkii galggašii go sámi álbmotbeaivi šaddat almmolaš leavgabeaivin Norggas , de lea dát váttis gažaldat .
Sannsynligvis vil et ” pålegg ” ikke gi de store resultater i første omgang .	Buohkat geat háliidit , sáhttet levget dán beaivvi . Geatnegahttin ii dáidde olus váikkuhit álggus .
På den andre siden vil det at samefolkets dag står på lista over offisielle flaggdager gi informasjon om og status til samene som urfolk .	Nuppe dáfus čuvgešii olbmuid sámiid birra ja attášii sámiide stáhtusa álgoálbmogin jus sámi álbmotbeaivi livččii almmolaš leavgabeivviid listtus .
På sikt kan dette føre til at bruken av sameflagget øker og sprer seg til nye områder .	Guhkit áigái váikkuhivččii dát dasa ahte sámi leavgga geavaheapmi lassánivččii ja viidánivččii ođđa geavahanvuohkin .
Informasjon om det samiske flagget og samiske flaggdager er viktig og bør være en oppgave både for Sametinget og sentrale myndigheter ” .	Diehtojuohkin sámi leavgga birra ja sámi leavgabeivviid birra lea dehálaš ja galggašii leat sihke Sámedikki ja guovddášeiseválddiid ovddasvástádus . ”
På samefolkets dag i 2003 arrangerte Oslo kommune flaggheising med tale fra ordføreren og representanter fra samer i Oslo , og frokost med inviterte gjester , bl.a. sametingspresidenten og politikere fra Kommunal- og regionaldepartementet .	Sámi álbmotbeaivvi 2003 lágidii Oslo gielda leavgageassima mas Oslo sátnejođiheaddji ja oslosámiid ovddasteaddjit dolle sártniid , ja guossohedje iđitborramuša bovdejuvvon gussiide , ee. Sámediggepresidentii ja Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkkáriidda .
Det ble flagget med to samiske flagg i Rådhusets borggård .	Levgejuvvui guvttiin sámi leavggain Ráđđeviesu šiljus .
Stortinget markerte dagen med å heise to samiske flagg .	Stuorradiggi čalmmustahtii beaivvi levgedettiin guvttiin sámi leavggain .
Regjeringen markerte for første gang samefolkets dag i 2003 ved å flagge med både det samiske og det norske flagget i regjeringskvartalet .	Ráđđehus čalmmustahtii sámi álbmotbeaivvi vuosttaš geardde 2003 levgedettiin sihke sámi ja Norgga leavggain ráđđehuskvartálas .
5	5
Kommunal- og regionaldepartementet har registrert kun positive reaksjoner på den offisielle gjennomføringen av markeringen av samefolkets dag i 2003 .	Sámediggi ahte lea duhtavaš čalmmustemiin Oslos ja deattastii ee. ahte čalmmusteamis lea symbolabeaktu ja veahkeha sámi kultuvrra gudnejahttit ja oidnosii buktit .
4 .	4 .
SAMEFOLKETS DAG SOM OFFISIELL FLAGGDAG I NORGE I forbindelse med arbeidet med rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” fremmet Sametinget et forslag om at 6. februar skal være offisiell flaggdag i Norge .	SÁMI ÁLBMOTBEAIVI ALMMOLAŠ LEAVGABEAIVIN NORGGAS Go leimmet bargamin raporttain ” Sámi leavgga geavaheapmi ” Sámediggi evttohii ásahit guovvamánu 6. beaivi almmolaš leavgabeaivin Norggas .
At en dag gjøres til offisiell flaggdag innebærer et pålegg om å flagge med det norske flagget fra statsbygninger denne dagen .	Go beaivi dahkkojuvvo almmolaš leavgabeaivin sisttisdoallá ahte galgá levget Norgga leavggain stáhta visttiin dan beaivvi .
Dersom 6. februar skal bli offisiell flaggdag må dette bli et pålegg , d.v.s. datoen må inkluderes i Flaggforskriften .	Jus guovvamánu 6. beaivi galggaš šaddat almmolaš leavgabeaivin , de ferte šaddat gáibádus , dat mearkkaša ahte beaivemeari ferte čállit Leavgaláhkaásahussii .
I dag er det Flaggforskriftens § 4 , 3. ledd som åpner for at det også kan flagges med statsflagget ved " andre høitidelige og festlige anledninger innen nasjonen . " .	Odne lea Leavgaláhkaásahusa § 4 , 3. lađas mii rahpá dan vejolašvuođa ahte oažžu stáhtaleavggain levget maiddái ” eará allaáiggálaš ja ávvodilálašvuođain riikkas ” .
Av de høringsinstansene etter ovennevnte rapport som uttalte seg om innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag , støtter halvparten et slikt forslag .	Dain gulaskuddaneiseválddiin maŋŋá bajábealde máinnašuvvon raportta mat sáddejedsje cealkámuša geat celke sámi álbmotbeaivvi ásaheami birra almmolaš leavgabeaivin , dorjo bealleveadi dákkár evttohusa .
Flere høringsinstanser understreker den betydningen offisiell flagging på samefolkets dag har som hilsen og æresbevisning til den samiske befolkningen i egen kommune og fylkeskommune .	Máŋga gulaskuddaneiseválddi deattuhedje man mávssolaš almmolaš levgen sámi álbmotbeaivvi livččii sámiide lihkuheapmin ja gudnejahttimin iežaset gielddas dahje fylkkagielddas .
Det påpekes dessuten at offisiell flagging vil være med på å heve samenes status som urfolk .	Dasa lassin čujuhuvvo ahte almmolaš levgen bajidivččii sámiid árvodási álgoálbmogin .
Høringsinstansene som er i mot forslaget om å innføre 6. februar som offisiell flaggdag , mener at det må være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune selv å avgjøre om det skal flagges 6. februar og sier seg enige med departementenes representanter i arbeidsgruppa som ” mener at et slikt forslag ikke bør fremmes foreløpig , og henviser i stedet til Flaggreglementets § 4 , 3. ledd , som åpner for at det også kan flagges med statsflagg ved ” andre høitidelige og festelige anledninger innen nasjonen ” . ”	Dat gulaskuddancealkámušat mat lea evttohusa vuostá ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin , oaivvildit ahte gielddat ja fylkkagielddat ieža galget beassat mearridit levgejit go guovvamánu 6. beaivvi ja leat ovttaoaivilis departemeanttaid ovddasteddjiiguin geat ” oaivvildit ahte dákkár evttohusa ii berre vel ovddidit , ja čujuhit baicce Leavganjuolggadusaid § 4 , 3. lađđasii , mii rahpá vejolašvuođa levget stáhtaleavggain ” eará ge allaáigásaš ja ávvodilálašvuođain riikkas ” . ”
Da det er et ønske om å markere statlig anerkjennelse av samisk kultur , språk og identitet som likeverdig ( jf. Grunnloven § 110 a samt St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) ) , fremstår offisiell flagging 6. februar med det norske flagg som en mulighet , både som en feiring av samefolkets dag , men også som en praktisk løsning m.h.t. nåværende regelverk .	Dannego lea sávaldat čalmmustahttit ahte stáhta dohkkeha sámi kultuvrra , giela ja identitehta ovttadássásažžan ( vrd. Vuođđolága § 110 a ja vel Sd.dieđ. nr. 33 ( 20012002 ) ) , de orru almmolaš levgen Norgga leavggain guovvamánu 6. beaivvi leamen okta vejolašvuohta , sihke sámi álbmotbeaivvi ávvudeapmin , muhto maiddái geavatlaš čoavddusin dálá njuolggadusaid ektui .
Dette betyr at det norske statsflagget heises på bygninger tilhørende staten , og regjeringens bygninger i særdeleshet .	Dat mearkkaša ahte Norgga stáhtaleavga gessojuvvo stáhtii gulli visttiin , ja erenoamážit ráđđehusa visttiin .
Antall offisielle flaggdager i Norge vil derved øke .	Dalle lassánit Norgga almmolaš leavgabeivviid lohku .
Antallet slike flaggdager er allerede høyt , og det er arbeidsgruppens oppfatning at man i utgangspunktet bør være varsom med å øke dette antallet utover det nåværende uten at det samtidig foretas en vurdering av hvorvidt det er mulig å kompensere dette ved å fjerne en annen offisiell flaggdag .	Daid lohku lea dál jo allat , ja bargojoavkku vuođđooaivil lea ahte berrešii leat várrugas lasiheames dálá logu ii ge seammás suokkardallat lea go vejolaš dán buhttet dainna lágiin ahte sihkku muhtun eará almmolaš leavgabeaivvi .
Utenriksdepartementet er fagdepartement i flaggsaker og kan eventuelt fremme en kongelig resolusjon hvor det fastsettes at 6. februar , samefolkets dag , opptas blant de offisielle norske høytidsdager .	Olgoriikadepartemeanta lea leavgaáššiid fágadepartemeanta ja dat sáhtášii vaikko ovddidit gonagaslaš resolušuvnna mas mearridivččii ahte guovvamánu 6. beaivi , sámi álbmotbeaivi , dohkkehivččii Norgga almmolaš allaáiggálaš beaivin .
Etter forskriftene om bruk av statsflagget og handelsflagget ( flaggreglement ) er det bare statens offentlige eiendom som er pålagt å flagge på offisielle flaggdager .	Daid láhkaásahusaid vuođul mat gusket stáhtaleavgga ja gávpeleavgga geavaheapmái ( leavganjuolggadusaide ) lea levgen geatnegahtton dušše stáhta almmolaš opmodagain almmolaš leavgabeivviid .
Selv om flaggreglementet ikke pålegger kommuner og fylkeskommuner å flagge på offisielle flaggdager , er det vanlig at kommunene og fylkeskommunene følger flaggreglementet og flagger fra kommunale og fylkeskommunale bygninger og institusjoner på alle offisielle flaggdager .	Vaikko leavganjuolggadusat eai geatnegahte gielddaid ja fylkkagielddaid almmolaš leavgabeivviid , de lea dábálaš ahte gielddat ja fylkkagielddat čuvvot leavganjuolggadusaid ja levgejit gielddaid ja fylkkagielddaid visttiin ja ásahusain buot almmolaš leavgabeivviid .
Offisiell flagging den 6. februar vil i henhold til dette ikke være et påbud for kommunene om flagging på samefolkets dag , men snarere en sterk oppfordring om at de følger statens eksempel og flagger fra kommunale bygninger også på samefolkets dag .	Dán vuođul ii mearkkaš almmolaš levgen guovvamánu 6. beaivvi ahte gielddain lea geatnagasvuohta levget sámi 6 álbmotbreaivvi , muhto lea eambbo garra ávžžuhus ahte čuvvot stáhta levgema ovdamearkan ja levgejit gieldda visttiin sámi álbmotbeaivvi .
5 .	5 .
BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET PÅ STATENS BYGNINGER 5.1 Innledning Flagging i Norge er regulert av lov 10. desember 1898 om Norges flagg og tilhørende forskrift og reglement .	SÁMI LEAVGGA GEAVAHEAPMI STÁHTA VISTTIIN 5.1 Álggaheapmi Levgen Norggas lea ásahallon juovlamánu 10. beaivvi 1898 mánnosaš lágas dasa gulli láhkaásahusas ja njuolggadusčoahkis .
I henhold til flaggforskriften er det påbudt å flagge med det norske statsflagget fra statens offentlige bygninger på offisielle norske flaggdager .	Leavgaláhkaásahusa mielde galgá levget Norgga stáhtaleavggain stáhta almmolaš visttiin Norgga almmolaš leavgabeivviid .
Dagens regelverk sier altså ingenting om bruk av det samiske flagget fra statsbygninger på offisielle flaggdager .	Dálá njuolggadusat nappo eai daja maidege sámi leavgga geavaheami birra stáhta visttiin almmolaš leavgabeivviid .
Sametinget har i sin høringsuttalelse til rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” støttet forslaget om at samefolkets dag blir offisiell flaggdag , og sier i den sammenhengen at ” det samiske flagget kan brukes samtidig med det norske , eller alene ” ( vedtak 43/01 , se vedlegg ) .	Sámediggi lea ” Sámi leavgga geavaheapmi ” - raportta gulaskuddancealkámušastis dorjon ahte sámi álbmotbeaivi šaddá almmolaš leavgabeaivi , ja dadjá dan oktavuođas ahte ” sámi leavgga sáhttá geavahit oktanaga Norgga leavggain , dahje jo okto ” ( mearrádus 43/01 ) .
Sametingets praksis for flagging på offisielle flaggdager er å flagge med både det norske og det samiske flagget .	Sámediggi láve almmolaš leavgabeivviid levget sihke Norgga ja sámi leavggain .
Også Samisk høgskole følger denne praksisen .	Maiddái Sámi allaskuvla levge dán láhkai .
5.2 Prinsipielle og statsrettslige anførsler Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland , og er dermed et felles symbol for det samiske folket .	5.2 Prisihpalaš ja stáhtarievttálaš mearkkašumit Sámi leavga lea Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša sámiid oktasaš leavga , ja lea ge dainna lágiin sámi álbmoga oktasaš symbola .
Det samiske flagget viser til en større enhet ( det samiske folket ) og begrenser seg ikke til de samiske folkegruppene i Norge .	Dan rájes go Sámekonferánsa Åres dohkkehii leavgga , de leat sámedikkit Norggas , Ruoŧas ja Suomas ja sámeorganisašuvnnat Ruošša bealde dan geavahan .
Det har således karakter av å være " transnasjonalt " .	Nu dan ferte áddet ” riikkaidrastásažžan ” .
Det understrekes at eventuell bruk av det samiske flagget på statsbygninger i Norge må skje innenfor rammer som ikke reiser spørsmål i forhold til Grunnlovens § 1 ( ” Kongeriget Norge er ... udeleligt ” ) og § 111 ( ” Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov ” ) , som forutsetter at det kun er ett norsk flagg .	Deattastuvvo ahte sámi leavgga vejholaš geavaheapmi stáhta visttiin Norggas galgá dáhpáhuvvat daid rájáid siskkobealde ahte ii bohciit gažaldat Vuođđolága § 1 ( ” Norgga Gonagasriika lea … juohkemeahttun ja § 111 ( ” Norgga Leavgga Hámi ja Ivnni learrida Láhka ” ) , mat eaktudit ahte lea dušše okta leavga .
Flagging med det samiske flagget må følgelig ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge .	Ii galgga addot dakkár govva omd. Lea iešguđetlágan konstitušuvnnalaš diládat sierranas eanaviidodagain dahje ahte Norgga álbmotjoavku ii leat heivvolaš láhkai ovddastuvvon Norgga leavggain .
Dette er til hinder for flagging med det samiske flagget ved norske utenriksstasjoner , der dette lett kan føre til misforståelser .	Levgen sámi leavggain nappo ii galgga bohciidahttit eahpádusa guđemuš leavga dat álbmotrievttálaččat ja stáhtarievttálaččat ovddasta gonagasriikka Norgga .
Videre er det til hinder for bruk av det samiske flagg som offisielt kjennetegn bl.a. for norske skip .	Dát caggá levgema sámi leavggain Norgga olgoriikastašuvnnain , gos dán livččii álki boastut áddet .
7	Viidáseappot dát caggá sámi leavgga geavaheami almmolaš dovdomearkan ee. Norgga skiippain .
5.3 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man på frivillig basis beslutte å benytte både det norske statsflagget og det samiske flagget ?	5.3 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go ieža eaktodáhtolaččat mearridit geavahit sihke Norgga stáhtaleavgga ja sámi leavgga ?
Man har allerede i dag en rik flaggtradisjon i den betydning at kommunale og fylkeskommunale flagg ofte benyttes samtidig med det norske flagget , mens sistnevnte har hedersplass .	Odne lea jo rikkis leavgaárbevierru dan láhkai ahte gielddalaš ja fylkkagielddalaš leavggat dávjá geavahuvvojit oktanaga Norgga leavggain , main dat maŋimuš adno gudnibus .
Videre er det intet som forbyr bruk av det samiske flagget ved eller på statlige bygninger .	Viidáseappot ii mihkkege gieldde sámi leavgga geavaheami stáhta visttiin dahje daid olggobealde .
På frivillig basis synes det ikke å foreligge hindringer for å benytte både det norske og det samiske flagget der det er naturlig .	Eaktodáhtolaš dásis ii oro miige hehttemin sihke Norgga ja sámi leavgga geavaheami go dat orru leamen lunddolaš .
Dette vil imidlertid skje etter gjeldende regler og flaggskikk .	Muhto dát dáhpáhuvvá gustojeaddji njuolggadusaid ja leavgavieru vuođul .
5.4 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man velge mellom det norske statsflagget og det samiske flagget ?	5.4 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go válljet geavahit Norgga leavgga dahje sámi leavgga ?
En kan anta at særlig samiske institusjoner ( som Sametinget , Samisk høgskole og Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ) ville ønske å flagge med bare det samiske flagget på samefolkets dag .	Lea árvideamis ahte erenoamážit sámi ásahusat ( nugo Sámediggi , Sámi allaskuvla ja Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ) háliidivčče levget dušše sámi leavggain sámi álbmotbeaivvi .
I dag er det ingenting i veien for det .	Dál ii miige dan cagga .
Flaggloven og flaggforskriften omfatter kun det norske handelsflagget / statsflagget .	Leavgaláhka ja leavgaláhkaásahus gusket dušše Norgga gávpelevgii / stáhtalevgii .
Det vil si at dersom 6. februar gjennom en kongelig resolusjon gjøres til offisiell flaggdag , vil dette medføre en plikt til å flagge fra statens bygninger med det norske flagget .	Dat mearkkaša ahte jus guovvamánu 6. beaivvi dahket almmolaš leavgabeaivin gonagaslaš resolušuvnnain , dát mielddisbuvttášii geatnegasvuođa levget Norgga leavggain stáhta visttiin .
Det vises i denne sammenhengen til vurderingene under prinsipielle og statsrettslige betraktninger ovenfor .	Dán oktavuođas čujuhuvvo árvvoštallamiidda prinsihpalaš ja stáhtarievttálaš mearkkašumiid čuoggá vuolde bajábealde .
En offisiell flaggdag vil således kun medføre en plikt til å anvende det norske handelsflagget / statsflagget ikke det samiske flagget .	Almmolaš leavgabeaivi mielddisbuvttášii dušše geatnegasvuođa geavahit Norgga gávpeleavgga / stáhtaleavgga iige sámi leavgga .
Dersom samefolkets dag blir en offisiell flaggdag , vil man altså ikke kunne flagge med bare det samiske flagget .	Jus sámi álbmotbeaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , de ii beasa levget dušše sámi leavggain .
6 .	6 .
PRAKSIS FOR MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG I REGJERINGSKVARTALET 6.1 Flagging med det samiske flagget i regjeringskvartalet på samefolkets dag Det har hittil ikke vært noen fast praksis for markeringen av samefolkets dag i regjeringskvartalet .	SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI ČALMMUSTAHTTINVIERUT RÁĐĐEHUSKVARTÁLAS 6.1 Levgen sámi leavggain ráđđehuskvartálas sámi álbmotbeaivvi Dássážii ii leat leamaš miige dagalduvvan vieruid čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi ráđđehuskvartálas .
Regjeringen markerte for første gang samefolkets dag i 2003 ved å flagge med både det samiske og det norske flagget i regjeringskvartalet .	Ráđđehus čalmmustahtii vuosttaš geardde sámi álbmotbeaivvi 2003 go levgii sihke sámi ja Norgga leavggain ráđđehuskvartálas .
En videreføring av flagging den 6. februar i regjeringskvartalet før dette eventuelt pålegges som offisiell flaggdag , er ikke i strid med Flaggforskriftens § 4 , 3. ledd , som stipulerer at det også kan flagges med det norske statsflagget ved " andre høitidelige og festlige anledninger innen nasjonen " .	Levgema joatkin guovvamánu 6. beaivvi ráđđehuskvartálas ovdalgo dát vejolaččat geatnegahttejuvvo almmolaš leavgabeaivin , ii leat Leavgaláhkaásahusa § 4 , 3. lađđasa vuostá mii stipulere ahte maiddái levgejuvvo Norgga stáhtaleavggain ” eará allaáiggálaš ja ávvodilálašvuođain riikkas ” .
Flaggloven , som forskriften baserer seg på , omtaler imidlertid kun ett flagg – det norske .	Leavgaláhka mii lea láhkaásahusa vuođđu , máinnaša aivve ovtta leavgga – Norgga leavgga .
Hva gjelder spørsmålet om flagging med det samiske flagget i tillegg til det norske , er regelverket taust .	Mii guoská levgemii sámi leavggain Norgga leavgga lassin , ii daddkjo miige lágain ja njuolggadusain .
Det er intet som forbyr flagging med både det norske og det samiske flagget i regjeringskvartalet den 6. februar , jf. punkt 5.1 .	Ii leat mihkkege mii caggá levgema sihke Norgga leavggain ja sámi leavggain ráđđehuskvartálas guovvamánu 6. beaivvi , vrd. Čuoggá 5.1 .
Gitt de prinsipielle anførsler må det samiske flagget imidlertid rangere etter det norske flagget .	Prinsihpalaččat galgá sámi leavga sadji lea vuolit go Norgga leavgga sadji .
Flagging med det norske og det samiske flagget i regjeringskvartalet 6. februar kan videreføres uten behov for lov- eller forskriftsendring .	Levgen Norgga ja sámi leavggain ráđđehuskvartálas guovvamánu 6. beaivvi sáhttet joatkit lága dahje láhkaásahusa rievdadeami haga .
Det antas imidlertid at bruk av flagg kan pålegges gjennom den alminnelige instruksjonsmyndigheten . Det vil si at overordnede kan gi nærmere instrukser	Olgoriikadepartemeanttas , fágadepartemeantan , ii leat dál láhka- dahje láhkaásahusvuođuid geatnegahttit levgema eará stáhta ásahusain , etáhtain ja visttiin .
om eventuell flaggbruk , gitt at bruken er innenfor de rettslige skrankene som foreligger .	Muhto lea jáhkkimis ahte leavgga geavaheapmi sáhttá geatnegahttot dábálaš instukšuvdnaválddiin .
Markering av samefolkets dag 6. februar ved heising av det norske statsflagg i regjeringskvartalet representerer en verdig markering fra norske statsmyndigheters side .	Norgga stáhtaleavgga levgemiin ráđđehuskvartálas stáhtaeiseválddit gelbbolaččat čalmmustahttet sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi .
Dette er i tråd med regjeringens samepolitiske ønsker .	Dát dávista ráđđehusa sámepolitihkalaš sávaldagaid .
Markeringen av 6. februar 2003 hva flagging angår forløp ved at det norske statsflagget var heist som vanlig på den store , frittstående flaggstangen foran hovedinngangen til regjeringsbygget ( Hblokken ) i Akersgata .	Mii guoská čalmmustahttima levgenoassái 2003 čalmmustahttimis gessui Norgga stáhtaleavga nugo dábálaččat stuorra leavgastággui mii čuožžu okto ráđđehusvistti ( H-blohka ) váldoussa ovdabealde Akersgáhtas Sámi leavga lei gesson eará Norgga leavgga báldii olgešbeallái H-blohka boagáldaga gurii .
Det samiske flagget var plassert ved siden av et norsk flagg til høyre ved inngangspartiet til H-blokken .	Dan vuođul mii bajábealde lea namahuvvon , ii miige oro caggamin sullasaš čalmmustahttima boahtte jagi ge .
Arbeidsgruppen bemerker imidlertid at det samiske flagget var lite synlig .	Bargojoavku mearkkašii ahte sámi leavga ii lean 8 doarvái oidnosis .
Det bør derfor vurderes å gjøre det samiske flagget mer synlig ved markeringen av 6. februar .	Danne berre jurddašit dahkat sámi leavgga oidnoseabbun guovvamánu 6. beaivvi čalmmustahtidettiin .
6.2 Annen markering enn flagging i regjeringskvartalet Kommunal- og regionaldepartementets Same- og minoritetspolitiske avdeling har de to siste årene invitert samarbeidspartnere i andre departementer til lunsj for å markere samefolkets dag .	6.2 Earalágan čalmmustahttin go levgen ráđđehuskvartálas Gielda- ja guovlodepartemeantta Sáme- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat lea maŋimuš guokte jagi bovden eará departemeanttaid bargiid geaiguin ovttas barget , llenšii ja nu čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi .
Departementets statssekretær for samiske spørsmål har holdt tale for dagen .	Departemeantta sámi áššiid stáhtačálli lea doallan beaivvi sártni .
Kommunal- og regionaldepartementet vurderer å utvide denne markeringen , bl.a. ved å oppfordre kantinen til å ha samisk mat på menyen 6. februar .	Gielda- ja guovlodepartemeanta árvvoštallá viiddidit čalmmustahttima , ja dan oktavuođas áigot ee. Ávžžuhit kantiinna guossohit sámi borramušaid guovvamánu 6. beaivvi .
Etter Kommunal- og regionaldepartementets syn er dette en fin og riktig anledning til å synliggjøre samisk kultur blant departementenes ansatte .	Gielda- ja guovludeaprtemeanta oaivvilda ahte dát lea vuogas ja rivttes dilálašvuohta čalmmustahttit sámi kultuvrra departemeantta bargiide .
Når det gjelder regjeringsrepresentanters deltakelse på markeringer i anledning samefolkets dag , vises det til praksis for dette angående feiring av 17. mai : Det er ikke lagt noen føringer på deltakelse i markeringer 17. mai fordi dette anses som en dag for privat feiring .	Mii guoská ráđđehusovddasteaddjiid oassálastimii sámi álbmotbeaivvi čalmmustahttimis , čujuhuvvo virrui miessemánu 17. beaivvi ávvudeami oktavuođas : Eai leat biddjon mahkkige láidestusaid miessemánu 17. beaivvi oassálastimii čalmmustahttimiin dannego dán beaivvi atnet priváhta ávvudanbeaivin .
Statsråder og statsministeren velger fritt hvilke markeringer de vil delta på .	Stáhtaráđit ja stáhtaministtar válljejit ieža guđemuš čalmmustahttimiin sii háliidit leat mielde .
Det er naturlig at den samme praksis følges for feiring av samefolkets dag .	Lunddolaš lea ahte čuovvut seamma vieru sámi álbmotbeaivvi ávvudettiin ge .
7 .	7 .
DET INTERNASJONALE ASPEKTET Under sitt møte i mars 2003 drøftet Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål 2 bruken av det samiske flagget og samefolkets dag som offisiell flaggdag .	RIIKKAIDGASKASAŠ BEALLI Čoahkkimisttis njukčamánus 2003 Davviriikkaid sámeáššiid ámmátolbmorgána 2 sámi leavgga geavaheami ja sámi álbmotbeaivvi almmolaš leavgabeaivin .
Konklusjonen på dette møtet var at de tre lands delegasjoner arbeider for å finne felles anbefalinger og løsninger som ministrene og sametingspresidentene kan enes om .	Dán čoahkkima loahppajurdda lei ahte golmma riikka sáttagottit geahččalit gávdnat oktasaš rávvagiid ja čovdosiid maidda ministarat ja sámediggepresideanttat sáhttet guorrasit .
Problemstillingen berører også russiske myndigheter .	Čuolbmačilgehus guoská Ruošša eiseválddiide ge .
Embetsmannsorganet drøftet saken igjen på sitt møte i oktober 2003 .	Ámmátolbmoorgána digáštalai ášši ođđasit fas čoahkkimisttis golggotmánus 2003 .
Det ble under dette møtet konkludert med at samefolkets dag og det samiske flagget spiller en stor rolle i synliggjøringen av det samiske folk i samfunnet .	Ámmátorgánalea rávven ahte ášši ovddiduvvo sámeministariid ja sámediggepresideanttaid oktasaš davviriikkalaš čoahkkimii skábmamánu 12. beaivvi 2003 .
Embetsmannsorganet har	Mii guoská juridihkalaš gelbbolašvuhtii mearridit leavgga árvodási , ferte iskat lea go dat Riikabeivviin vai ráđđehusas .
2	2
Myndighetene i Sverige , Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. i 1964 .	Ruoŧa , Suoma ja Norgga eiseválddit leat ovttas bargan sámi gažaldagaiguin dan rájes go Davviriikkaid ovttasbargoorgána sáme- ja boazodoalloáššiid várás ásahuvvui Gonagaslaš resolušuvnnain 1964 .
Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene . I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland , Sverige og Norge .	Ovttasbargoorgána sadjái ásahuvvui 2001 Davviriikkaid sámeáššiid ámmátolbmoorgána mas lea sámedikkiid ovddasteaddjit ge.2000:s álggahuvvui bistevaš ovttasbargu gaskal sámediggepresideanttaid ja ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Suomas , Ruoŧas ja Norggas .
Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om , drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse .	Ministarat ja sámediggepresideanttat čoahkkimastet jeavddalaččat čuvget , digaštallat ja meannudit sámi áššiid mat leat oktasaččat ja mat buohkaid beroštahttet .
Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur , næringer og samfunnsliv .	Ođđa davviriikkaid ovttasbarggu ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
I 2003 har Norge ansvaret for sekretariatsfunksjonen .	2003:s lea Norgga ovddasvástádus fuolahit čállingoddedoaimmaid .
Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig departement i Norge .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea ovddasvástideaddji departemeanta Norggas .
9	9
I Finland gjelder flaggloven kun Finlands flagg .	Suomas guoská leavgaláhka dušše Suoma levgii .
Det finnes ingen bestemmelse om andre flagg .	Sámi leavgga gesset dál sámi ássanguovllu .
Det samiske flagget heises i dag i samenes hembygdsområder .	Eai leat leamaš váttisvuođat ja digaštallamat sámi leavgga geassima birra .
Det har ikke vært noen problemer og diskusjoner om heising av det samiske flagget .	Suoma eiseválddit dieđihit čuovvovačča : “ Suomas juhket leavgabeivviid almmolaš ja dábálaš leavgabeaivin .
Privata medborgare , samfund och företag har också frihet att flagga på andra än officiella eller allmänna flaggdagar .	Priváhta olbmot , searvvit ja fitnodagat sáhttet maiddái leveget eará beivviid ge go almmolaš ja dábálaš leavgabeivviid .
Genom att flagga kan man signalera feststämning , högaktning och också sorg .	Levgemiin sáhttet dovddahit ávvudeami , gudnejahttima ja morraša ge .
De officiella flaggdagarna 3 har bestämts i förordningen om flaggning med Finlands flagga .	Almmolaš leavgabeaivvit 3 leat mearriduvvon njuolggadusain Suoma leavgga geavaheami birra .
De officiella flaggdagarna är sex varje år .	Leat guhtta almmolaš leavgabeaivvi jagis .
På officiella flaggdagar har ämbetsverk och inrättningar skyldighet att flagga .	Almmolaš leavgabeivviid galget departemeanttat ( eiseválddit ) ja ásahusat levget .
De vedertagna flaggdagarna 4 är tio om året .	Leat logi dábálaš leavgabeaivvi 4 jagis .
Till god flaggkultur hör att flagga med Finlands flagga på de vedertagna flaggdagarna på samma sätt som på de officiella flaggdagarna och också ämbetsverk och inrättningar flaggar .	Gullá buori levgenkultuvrii levget Suoma leavggain mearriduvvon leavgabeivviid seamma láhkai go almmolaš leavgabeivviid ja maiddái eiseválddit ja ásahusat levgejit .
Till vår flaggkultur hör , att alla , ämbetsverk och inrättningar , privata medborgare , samfund och företag flaggar på officiella eller vedertagna flaggdagar .	Min levgenkultuvrii gullá ahte buohkat , eiseválddit ja ásahusat , priváhta olbmot , searvvit ja fitnodagat levgejit almmolaš ja dábálaš leavgabeivviid .
Ämbetsverk och inrättningar kan flagga med det samiska flagget på samernas egna flaggdagar . ”	Eiseválddit ja ásahusat sáhttet levget sámi leavggain sámi iežaset leavgabeivviid . ”
8 .	8 .
SLUTTVURDERINGER OG ANBEFALINGER 8.1 Arbeidsgruppens sluttvurderinger Regjeringen har som intensjon å synliggjøre samisk kultur i det offentlige rom , også i de områdene som ikke tilhører det tradisjonelle samiske kjerneområdet , jf. St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) .	LOAHPPAÁRVVOŠTALLAMAT JA RÁVVAGAT 8.1 Bargojoavkku loahppaárvvoštallamat Ráđđehusas lea áigumuš čalmmustahttit sámi kultuvrra almmolaš sajiin , maiddái dain guovlluin mat eai gula árbevirolaš sámi guovddášguvlui , vrd. Sd.dieđ. nr. 33 ( 20012002 ) .
Flagging – med det norske og / eller det samiske flagget – på samefolkets dag vil representere en slik synliggjøring .	Levgen – Norgga leavggain ja/dahje sámi leavggain – sámi álbmotbeaivvi lea dákkár čalmmustahttin .
Sett i relasjon til tidligere tiders fornorskningspolitikk overfor den samiske befolkningen og den positive rettsutvikling som er gjennomført overfor samene de siste tiårene , vil offisiell flagging på samefolkets dag symbolisere en statlig anerkjennelse av den samiske befolkningens 3	Jus geahččá áššiid ovddeš áiggiid dáruidahttinpolitihka ja positiiva riekteovdáneami sámiid hárrái maŋimuš logijagiid ektui , de lea levgen sámi álbmotbeaivvi dan symbolan , ahte stáhta dohkkeha sámi álbmoga kultuvrra , historjjá ja identitehta ovttaárvvosažžan Norgga kultuvrrain , historjjáin ja identitehtain .
De officiella flaggdagarna är : Den 28 februari , Kalevaladagen , den finländska kulturens dag .	Almmolaš leavgabeaivvit leat : guovvamánu 28 beaivi , Kalevalabeaivi , Suoma kultuvrra beaivi .
Den 1 maj , det finländska arbetets dag .	Miessemánu 1. beaivi , Suoma barggu beaivi .
Den andra söndagen i maj , morsdagen .	Miessemánu nubbi sotnabeaivi , eatnibeaivi .
Den 4 juni , försvarets fanfest d.v.s. Finlands marskalk C. G. E. Mannerheims födelsedag .	Geassemánu 4. beaivi , suodjalusa lihppofeasta , dl . Suoma marskálkka C. G. E Mannerheima riegádanbeaivi .
Lördagen mellan den 20 och den 26 juni d.v.s. midsommardagen , Finlands flaggas dag .	Lávvordat gaskal geassemánu 20. ja 26. beaivvi , dl . Mihcamárbeaivi , Suoma leavgga beaivi .
Den 6 december , självständighetsdagen .	Juovlamánu 6. beaivi , iehčanasvuođabeaivi .
Den dag då statliga val , kommunalval , val av företrädare i Europaparlamentet eller rådgivande folkomröstning i hela landet förrättas .	Dat beaivi goas lea stáhtaválga , gielddaválga , ovddasteddjiid válljen Eurohpaparlamentii dahje álbmotjienasteapmi .
Den dag då republikens president tillträder sitt ämbete .	Dat beaivi goas republihka presideanta biddjo ámmáhii .
4 De vedertagna flaggdagarna är : Den 5 februari , Runebergsdagan .	4 Dábálaš leavgabeaivvit leat : Guovvamánu 5. beaivi , Runebergbeaivi .
Den 9 april , Mikael Agricoladagen , finska språkets dag , också Elias Lönnrots födelsedag .	Cuoŋománu 9. beaivi , Mikael Agricolabeaivi , suomagiela beaivi , maiddái Elias Lønnrota riegádanbeaivi .
Den 27 april , Nationella veterandagen .	Cuoŋománu 27. beaivi , Riikka veteránaidbeaivi .
Den 12 maj , Snellmansdagen , finskhetens dag .	Miessemánu 12. beaivi , Snellmanbeaivi , suomavuođa beaivi .
Den tredje söndagen i maj , de stupades dag .	Miessemánu goalmmát sotnabeaivi , soađis gahččiid beaivi .
Den 6 juli , Eino Leinodagen , diktens och sommarens dag .	Suoidnemánu 6. beaivi , Eino Leino beaivi , divttaid ja geasi beaivi .
Den 10 oktober , Aleksis Kividagen , den finska litteraturens dag .	Golggotmánu 10. beaivi , Aleksis Kivi beaivi , suoma girjjálašvuođa beaivi .
Den 24 oktober , FN-dagen .	Golggotmánu 24. beaivi , ON-beaivi .
Den 6 november , Svenska dagen .	Skábmamánu 6 beaivi , Ruoŧa beaivi .
Den andra söndagen i november , Farsdagen .	Skábmamánu nubbi sotnabeaivi , áhčibeaivi .
10	10
Ved å innføre 6. februar som offisiell flaggdag og oppfordre til bruk av det samiske flagget sammen med det norske vil regjeringen på en sterk symbolsk måte markere at dens samepolitiske intensjoner følges opp .	beaivvi almmolaš leavgabeaivin ja ávžžuhit sámi leavgga geavahit oktan Norgga leavggain , ráđđehus háliida symbolalaččat čielgasit čalmmustahttit ahte dan sámepolitihkalaáš áigumušat čuovvoluvvojit .
Når det gjelder mulige konsekvenser og reaksjoner på en innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag , viser arbeidsgruppen til at denne dagen allerede markeres på ulike måter rundt om i landet , jf. punkt 3 .	Mii guoská vejolaš váikkuhusaide ja dávistemiide ásahit sámi álbmotbeaivvi almmolaš leavgabeaivin , čujuha bargojoavkudasa ahte dát beaivi čalmmusuvvo máŋgga láhkai miehtá riikka , vrd. 3. čuoggá .
Arbeidsgruppen har ikke registrert negative reaksjoner på denne markeringen .	Boargojoavkku dieđus eai leat leamaš dávisteamit dán čalmmustahttima vuostá .
Høringsinstansene etter rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” som er i mot forslaget om å innføre 6. februar som offisiell flaggdag , mener at det må være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune selv å avgjøre om det skal flagges 6. februar .	Dat ” Sámi leavgga geavaheapmi ” - raportta gulaskuddancealkámušat mat dovddahit vuostemiela ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin , oaivvildit ahte gielddat ja fylkkagielddat galget ieža beassat mearridit galgá go levgejuvvot guovvamánu 6. beaivvi .
Flere av kommunene som sier dette , har imidlertid selv innført regler for flagging med det samiske flagget på samefolkets dag .	Muhtun gielddat mat dan celket han leat ieža jo mearridan njuolggadusaid levget sámi leavggain sámi álbmotbeaivvi .
Kommunene og fylkeskommunene er ikke pålagt å flagge på offisielle flaggdager , men det er vanlig at dette gjøres .	Gielddat ja fylkkagielddat eai leat geatnegahtton levget almmolaš leavgabeivviid , muhto lávejit dan liikáge dahkat .
De siste tiårs samepolitiske utvikling har ført til en sterk revitalisering av samisk politikk , kultur og språk .	Sámepolitihka ovdáneapmi maŋimuš logijagiid lea garrsit ealáskahttán sámi politihka , kultuvrra ja giela .
I mange områder hvor samisk språk og kultur for noen tiår siden var helt usynlig i det offentlige rom , er det nå vokst opp aktive samiske miljøer som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet .	Máŋgga guovllus gos sámegiella ja sámi kultuvra moaddelot jagi dás ovdal ii vuhtton almmolaš sajiin , leat dál árjjalaš birrasat ja dat doibmet áŋgirit báikkálaš servodagas .
Synliggjøringen av samisk språk og kultur har i noen lokalsamfunn ført til en polarisering av befolkningen .	Sámi giela ja kultuvrra čalmmustahttin muhtun báikkálaš servodagain lea dagahan ahte álbmot lea juohkásan guovvte sadjái ja leat šaddan guokte vuostálas joavkku .
Enkelte opplever samisk språk og kultur som truende , og føler at det samiske fremmes på bekostning av det norske .	Muhtumat vásihit sámi giela ja kultuvrra áittan , ja sii dovdet ahte dáža beallái čuohcá go sámi bealli ovddiduvvo .
Slike følelser er blant annet kommet fram i debattene om samisk læreplan .	Dákkár dovddut leat vuhtton ee. Sámi oahpoplánadigáštallamis .
Krav om bruk av samiske stednavn i henhold til stadnamnlova har medført underskriftsaksjoner mot bruk av samiske stedsnavn .	Go leat gáibidan sámi báikenamaid geavahit báikenammalága vuođul , de leat dákkár gáibádusat vuolggahan nammavuolláičállimiid sámi báikenamaid geavaheami vuostá .
Disse tilfellene ligger noen få år tilbake i tid .	Lea moadde jagi dasságo ledje dakkárat .
En kan på denne bakgrunnen anta at det kan komme reaksjoner på en innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag .	Danne sáhttet deaividit dávisteamit mat leat dan vuostá ahte sámi álbmotbeaivi ásahuvvo almmolaš leavgabeaivin .
Når det gjelder eventuelle reaksjoner fra andre grupper i samfunnet som kunne tenkes å fremme et ønske om en egen offisiell flaggdag , viser arbeidsgruppen til at den samiske befolkningen er i en særstilling ved sin status som urfolk .	Mii guoská vejolaš dakkár dávistemiide eará servodatjoavkkuin mat háliidivčče ásahit sierra almmolaš leavgabeaivvi , čujuha bargojoavku dasa ahte sámiin lea sierra dilli álgoálbmoga stáhtusa geažil .
8.2 Anbefalinger Arbeidsgruppen har etter en helhetlig vurdering kommet fram til følgende anbefalinger : Samefolkets dag som offisiell flaggdag På bakgrunn av intensjonen om et nordisk samarbeid er arbeidsgruppen av den oppfatning at samefolkets dag burde vært innført som offisiell flaggdag samtidig i Sveri-	8.2 Rávvagat Bargojoavku lea ollislaš árvvoštallamiid vuođul mearridan addit dáid rávvagiid : Sámi álbmotbeaivi almmolaš leavgabeaivin Og áigumuš orru leamen davviriikkalaš ovttasbargu , de oaivvilda bargojoavku sámi álbmotbeaivi berrešii ásahuvvot almmolaš leavgabeaivin oktanaga Ruoŧas , Suomas ja Norggas .
Arbeidsgruppen er imidlertid av den oppfatning at regelverk og praksis i Sverige , Finland og Norge når det gjelder offisielle flaggdager er såpass ulikt at det ikke er realistisk å ta sikte på en felles samtidig beslutning fra disse tre landene om innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag .	Muhto bargojoavku oaivvida ahte ii oro vejolaš juksat oktasaš mearrádusa seamma oktanaga buot golmma riikkar ásahit sámi álbmotbeaivvi almmolaš leavgabeaivin dannego almmolaš leavgabeivviid njuolggadusat ja vierut Ruoŧas , Suomas ja Norggas dan mađe sierralágánat .
Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunnen at samefolkets dag , 6. februar , innføres som offisiell flaggdag i Norge .	Bargojoavku rávve dán vuođul ahte sámi álbmotbeaivi , guovvamánu 6. beaivi , ásahuvvo almmolaš leavgabeaivin Norggas .
Dette innebærer et pålegg om å flagge med det norske flagget fra statlige bygninger denne dagen .	Dát mielddisbuktá ahte galgá levget Norgga leavggain stáhta visttiin dán beaivvi .
Bruk av det samiske flagget på statens bygninger på offisielle flaggdager Arbeidsgruppen viser til at det ikke er noe i veien for å flagge med det samiske flagget på offisielle flaggdager når det samtidig flagges med det norske flagget , jf. punkt 5.3 .	Sámi leavgga geavaheapmi stáhta visttiin almmolaš leavgabeivviid Bargojoaku čujuha ahte ii miige cakka levgema sámi leavggain almmolaš leavgabeivviid go seammás levge Norgga leavggain , vrd. Čuoggá 5.3 .
Statlige virksomheter kan derfor benytte det samiske flagget sammen med det norske flagget på samefolkets dag , der dette måtte være naturlig .	Danne sáhttet stáhta doaimmahagat geavahit sámi leavgga oktanaga Norgga leavggain sámi álbmotbeaivvi , go dat orru leamen lunddolaš .
Det samiske flagget rangerer etter det norske flagget , men foran norske kommune- og fylkesflagg og eventuelle regionale flagg .	Sámi leavggas lea vuolit árvodássi go Norgga leavggas , muhto dat lea gievrrat . Go gielddalaš ja fylkkagielddalaš ja vaikko guovlulaš leavggat .
Markering av samefolkets dag i regjeringskvartalet Arbeidsgruppen anbefaler at samefolkets dag hvert år markeres ved flagging også med det samiske flagget i regjeringskvartalet .	Sámi álbmotbeaivvi čalmmustahttin ráđđehuskvartálas Bargojoavku rávve ahte sámi álbmotbeaivi juohke jagi čalmmustahttojuvvo levgemiin sámi leavggain ge ráđđehuskvartálas .
I denne sammenhengen bør det samiske flagget få en mer iøynefallende plassering enn på samefolkets dag i 2003 .	Dán oktavuođas berre sámi leavga leat eambbo oidnosis go dat lei sámi álbmotbeaivvi 2003 .
Arbeidsgruppen anbefaler at samefolkets dag og samisk kultur synliggjøres i regjeringskvartalet på egnet måte , noe Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsansvarlig for samiske saker bør følge opp .	Bargojoavku rávve ahte sámi álbmotbeaivi ja sámi kultuvra čalmmustahttojuvvojit ráđđehuskvartálas heivvolaš vuogi mielde , ja dan berre Gielda- ja guovlodepartemeanta mas lea oktiiordnenovddasvástádus , čuovvolit .
8.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Innføringen av samefolkets dag som offisiell flaggdag vil gi små økonomiske og administrative konsekvenser for statlige virksomheter .	8.3 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Sámi álbmotbeaivvi ásaheapmi almmolaš leavgabeaivin dagaha smávva ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid stáhta doaimmahagaide .
Utgiftene er knyttet til heising og firing av flagg de dagene 6. februar faller utenom vanlige arbeidsdager .	Eai leat eará golut go leavggaid bajás ja vulosgeassimii daid beivviid go guovvamánu 6. beaivi ii leat árgabeaivi .
Eventuell anskaffelse av det samiske flagget og / eller ekstra flaggstang medfører små utgifter .	Sámi leavgga ja/dahje leavgastákku vejolaš hákhkan eai dagat olus goluid .
12	12
SAMEFOLKETS DAG SOM OFFISIELL FLAGGDAG Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe november 2003	SÁMI ÁLBMOTBEAIVI ALMMOLAŠ LEAVGABEAIVIN Departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku raporta skábmamánus 2003
1 .	1 .
Arbeidsgruppen og mandatet	BARGOJOAVKU JA BARGOMEARRÁDUs
2	2
2 .	2 .
Tidligere arbeid - bakgrunn	BARGU DÁSSÁŽII – DUOGÁŠ
3	3
3 .	3 .
Dagens bruk av det samiske flagget og markering av samefolkets dag 4	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI JA SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI 4 ČALMMUSTAHTTIN 4 .
Samefolkets dag som offisiell flaggdag i Norge	SÁMI ÁLBMOTBEAIVI ALMMOLAŠ LEAVGABEAIVIN NORGGAS
6	6
5 .	5 .
Bruk av det samiske flagget på statens bygninger	SÁMI LEAVGGA GEAVAHEAPMI STÁHTA VISTTIIN
7	7
5.1 Innledning	5.1 Álggaheapmi
7	7
5.2 Prinsipielle og statsrettslige anførsler	5.2 Prisihpalaš ja stáhtarievttálaš mearkkašumit
7	7
5.3 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man på frivillig basis beslutte å benytte både det norske statsflagget og det samiske flagget ?	5.3 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go ieža eaktodáhtolaččat mearridit geavahit sihke Norgga stáhtaleavgga ja sámi leavgga ?
8 5.4 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man velge mellom det norske statsflagget og det samiske flagget ?	7 5.4 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go válljet geavahit Norgga leavgga dahje sámi leavgga ?
6 .	6 .
Praksis for markering av samefolkets dag i regjeringskvartalet	SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI Čalmmustahttinvierut RÁĐĐEHUSKVARTÁLAS
8 8	8 8
6.1 Flagging med det samiske flagget i regjeringskvartalet på samefolkets dag	6.1 Levgen sámi leavggain ráđđehuskvartálas sámi álbmotbeaivvi
8	8
6.2 Annen markering enn flagging i regjeringskvartalet	6.2 Earalágan čalmmustahttin go levgen ráđđehuskvartálas
9	9
7 .	7 .
Det internasjonale aspektet 8 .	RIIKKAIDGASKASAŠ BEALLI 8 .
Sluttvurderinger og anbefalinger	Loahppaárvvoštallamat JA RÁVVAGAT
9 10	9 10
8.1 Arbeidsgruppens sluttvurderinger	8.1 Bargojoavkku loahppaárvvoštallamat
10	10
8.2 Anbefalinger	8.2 Rávvagat
11	11
8.3 Økonomiske og administrative konsekvenser	8.3 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
12	12
Vedlegg : Sametingets vedtak 43/01 Bruk av det samiske flagget Samerådet om det samiske flagget og samiske flaggdager	Mildosat : Sámedikki mearrádus 43/01 Sámi leavgga geavaheapmi Sámeráđđi sámi leavgga ja sámi leavgabeivviid birra
1 .	1 .
ARBEIDSGRUPPEN OG MANDATET Samefolkets dag ble i 2003 markert i regjeringskvartalet ved heising av det samiske flagget ved siden av det norske statsflagget .	BARGOJOAVKU JA BARGOMEARRÁDUs Sámi álbmotbeaivvi čalmmustahtte 2003 ráđđehuskvartálas geasidettiin sámi leavgga Norgga leavgga báldii .
Også utenfor Stortinget ble det flagget med det samiske flagget .	Maiddái Stuorradikki olggobealde lávgejedje sámi leavggain .
Den politiske og offentlige interessen rundt markering av denne dagen har økt betydelig de siste årene .	Dán beaivvi čalmmustahttima politihkalaš ja almmolaš beroštupmi lea lassánan mearkkašahtti láhkai maŋimuš jagiid .
Regjeringen har i St. meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) og i Ot.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) varslet at 6. februar , samefolkets dag , vil bli vurdert innført som offisiell flaggdag i Norge .	Ráđđehus lea Sd. dieđ. nr. 33 ( 2001-2002 ) ja Od.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) dieđihan ahte áigot árvvoštallat galget go ásahit guovvamánu 6. beaivvi , sámi álbmotbeaivvi , almmolaš leavgabeaivin Norggas .
Regjeringen nedsatte derfor 11. september 2003 en interdepartemental arbeidsgruppe med følgende mandat : ” En arbeidsgruppe bør vurdere 1. spørsmålet om å innføre 6. februar som offisiell flaggdag – hvilket innebærer et pålegg om å flagge med det norske flagget fra statsbygninger , 2. eventuell bruk av det samiske flagget fra statsbygninger , og 3. praksis for markering av samefolkets dag i regjeringskvartalet , hvilket også bør innebære eventuelle retningslinjer for hvordan regjeringen bør være representert på eventuelle markeringer og arrangementer på samefolkets dag .	Danne nammadii ge ráđđehus čakčamánu 11. beaivvi 2003 departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku mas lei čuovvovaš bargomearrádus : ” Bargojoavku berre árvvoštallat 1. gažaldaga galgá go ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin – mii mielddisbuvttášii ahte ferte levget Norgga leavggain stáhta visttiin , 2. mo de vejolaččat galggašii geavahit sámi leavgga stáhta visttiin , ja 3. mo galgá čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi ráđđehuskvartálas , mii maiddái berrešii mielddisbuktit vejolaš njuolggadusaid dasa mo ráđđehus galgá ovddastuvvot vejolaš čalmmustahttimiin ja doaluin sámi álbmotbeaivvi .
Spørsmålene må vurderes i lys av de intensjoner og ønsker som følger av regjeringens samepolitiske dokumenter og Stortingets behandling av disse , men også i lys av utvikling og erfaringer fra senere år i forbindelse med markeringen av 6. februar .	Gažaldaga ferte árvvoštallat daid áigumušaid ja sávaldagaid vuođul mat čuvvot ráđđehusa sámepolitihkalaš áššebáhpáriin ja das mo Stuorradiggi dáid meannuda , muhto maiddái dan ovdáneamija daid vásáhusaid vuođul , mat leat leamaš maŋimuš jagiid guovvamánu 6. beaivvi čalmmustahttimis .
Mulige konsekvenser og reaksjoner på slik innføring bør klarlegges , både generelt og i forhold til andre grupper i samfunnet .	Dákkár ásaheami vejolaš váikkuhusaid ja dávistemiid ferte čielggadit , sihke oppalaččat ja eará servodatjoavkkuid ektui .
Dersom 6. februar , samefolkets dag , skal innføres som offisiell flaggdag kreves det en forskriftsendring angående bruk av statsflagget og handelsflagget .	Jus áigu ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin , de ferte rievdadit stáhtaleavgga ha gávpeleavgga geavaheapmái guoski láhkaásahusa .
Arbeidsgruppen må også vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av eventuelle forslag .	Bargojoavku ferte maiddái árvvoštallat vejolaš evttohusaid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
Samefolkets dag markeres i alle de fire landene samene bor .	Sámi álbmotbeaivvi čalmmustahttet buot njealji riikkas main sámit ásset .
Problemstillingene som omhandler samefolkets dag har derfor også en internasjonal dimensjon .	Čuolbmačilgehusain mat gusket sámi álbmotbeaivái , lea maiddái riikkaidgaskasaš olli .
Saken ble drøftet i Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål i mars i år .	Ášši meannudedje Sámi gažaldagaid Davviriikkaid ámmátolbmoorgánas njukčamánus dán jagi .
På dette møtet ble det konkludert med at de tre lands delegasjoner skal arbeide for å finne felles anbefalinger og løsninger .	Dán čoahkkima loahppajurdda lei ahte golmma riikka sáttatgottit galget geahččalit gávdnat oktasaš evttohusaid ja čovdosiid .
Arbeidsgruppen vurdering og forslag må bygge på dette . ”	Dát ferte leat bargojoavkku árvvoštallamiid ja evttohusaid vuođđu . ”
Arbeidsgruppen har bestått av førstekonsulent Kristin Ryan fra Justisdepartementet , førstekonsulent Nancy V. Olsen og avdelingsdirektør Ninni Kate Rognli fra Kommunal- og regionaldepartementet og rådgiver Svenn Bjerkem , rådgiver Ylva Bie og avdelingsdirektør Thomas Hauff fra Utenriksdepartementet .	Bargojoavkku lahtut leat leamaš vuosttaškonsuleanta Kristin Ryan Justisdepartemeanttas , vuosttaškonsuleanta Nancy V. Olsen ja ossodatdirektora Ninni Kate Rognli Gielda- ja guovludepartemeanttas ja ráđđeaddi Svenn Bjerkem , ráđđeaddi Ylva Bie ja ossodatdirektora Thomas Hauff Olgoriikadepartemeanttas .
Kommunal- og regionaldepartementet har hatt leder- og sekretariatsansvaret .	Gielda- ja guovludepartemeantta ovddasvástádus lea leamaš jođihit barggu ja doaibmat čállingoddin .
2	2
2 .	2 .
TIDLIGERE ARBEID - BAKGRUNN Det samiske flagget ble godkjent under den 13 .	BARGU DÁSSÁŽII – DUOGÁŠ Sámi leavga dohkkehuvvui 13 .
Samekonferansen i Åre 15. august 1986 .	Sámekonferánssas Åres borgemánu 15. beaivvi 1986 .
Kunstneren Astrid Båhl har tegnet flagget .	Dáiddár Astrid Båhl lea leavgga sárgon .
Hovedmotivet er hentet fra runebommen og diktet « Beaivvi bártnit » av sørsamen Anders Fjellner ( 1795-1876 ) .	Váldomotiivva son lea váldán goavdásis ja lullisámi Anders Fjellnera ( 1795-1876 ) divttas ” Beaivvi bártnit ” .
Fjellner framstiller samene som sønn og datter av solen .	Fjellner govvida sámiid beaivváža bárdnin ja nieidan .
Sirklene i flagget forestiller solen ( rød ) og månen ( blå ) .	Leavgga gierddut ovddastit beaivváža ( ruoksat ) ja mánu ( alit ) .
Flagget har fargene rødt , grønt , gult og blått ( se flere detaljer om det samiske flagget ) .	Leavggas leat ivnnit ruoksat , ruoná , fiskat ja alit ( oza eanet dárkilis dieđuid sámi leavgga birra ) .
Det samiske flagget er et samlende symbol for samer på tvers av landegrensene og blir i dag brukt av bl.a. Sametingene i Norge , Sverige og Finland , fylkeskommuner , kommuner , organisasjoner , noen statlige institusjoner og i privat sammenheng .	Sámi leavga lea sámiid rájáid rastá ovttastahtti symbola ja dan geavahit Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkit , fylkkagielddat , gielddat , organisašuvnnat , muhtun stáhta ásahusat ja priváhta geavaheaddjit .
Flagget blir brukt ved offisielle nasjonale flaggdager , samiske flaggdager og høytidelige anledninger .	Leavgga geavahit almmolaš riikkalaš leavgabeivviid , sámi leavgabeivviid ja allaáigásaš oktavuođain .
Samerådet bestemte at de respektive lands regler for flagging skal gjelde .	Sámiráđđi mearridii ahte juohke riikka leavganjuolggadusat galge mearridit sámi leavgga geavaheami .
I Norge utarbeidet Utenriksdepartementet midlertidige regler for flaggets rangering i forhold til andre flagg .	Norggas ráhkadii Olgoriikadepartemeanta sámi leavgga ja eará leavggaid gaskasaš vuorroortnega várás gaskaboddosaš njuolggadusaid .
Spesielt i forbindelse med 6. februar , som er samefolkets dag , har nærmere retningslinjer for bruken av det samiske flagget vært etterspurt .	Erenoamážit guovvamánu 6. beaivvi ektui , mii lea sámi álbmotbeaivi , leat ohcalan sámi leavgga geavaheami lagat njuolggadusaid .
På bakgrunn av dette nedsatte Kommunal- og regionaldepartementet en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget , Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet .	Danne nammadii Gielda- ja guovludepartemeanta bargojoavkku mas ledje Sámedikki , Olgoriikadepartemeantta ja Gielda- ja guovludepartemeantta ovddasteaddjit .
Gruppen la i juli 2001 fram rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” med forslag til regler for bruken av flagget .	Joavku geigii suoidnemánu 2001 raportta ” Sámi leavgga geavaheapmi ” mas evttohiinjuolggadusaid mo sámi leavgga galggašii geavahit .
Rapporten ble sendt ut til 165 høringsinstanser , og av i alt 27 høringssvar var det ingen som uttalte seg negativt til forslaget om regler for bruk av det samiske flagget .	Raporta sáddejuvvui gulaskuddančujuhussii , ja 27 gulaskuddanvástideaddjis ii oktage cealkán maidege sámi leavgga geavaheapmái guoski evttohuvvon njuolggadusaid vuostá .
I forbindelse med høringen av rapporten vedtok Sametinget regler for bruken av det samiske flagget ( sak 43/01 ) .	Raportta gulaskuddama oktavuođas maerridii Sámediggi njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami várás ( áššis 43/01 ) .
I St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) ble det uttrykt at regjeringen på bakgrunn av høringsuttalelsene ville vurdere en endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger , og forslaget om 6. februar som offisiell flaggdag .	Sd. dieđ. nr. 33 ( 2001-2002 ) dovddahuvvui ahte ráđđehus gulaskuddancealkámušaid vuođul árvvoštallá rievdadit lága levgema birra gielddaid almmolaš visttiin , ja evttohusa ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin .
I Ot.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) Om lov om endring i samelova m.m. fremmet regjeringen forslag om å hjemle bruken av det samiske flagget i det norske lovverket . Stortinget sluttet seg til forslaget i sin behandling av saken i april 2003 .	Od.prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) Sámelága rievdadusaid birra ea.ea. ovddidii ráđđehus evttohusa ásahit njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami birra Norgga láhkii Stuorradiggi guorrasii evttohussii meannudettiinis ášši cuoŋománus 2003 .
I Innst .	Árvalus .
O. nr. 59 ( 2002-2003 ) viser kommunalkomiteens flertall til merknader i Innst .	O. nr. 59 ( 2002-2003 ) Gielddalávdegotti eanetlohku čujuha mearkkašumiide Árvalus .
S. nr. 110 ( 20022003 ) ved behandlingen av St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) og St.meld. nr. 33 ( 20012002 ) Om samepolitikken , der et flertall av komiteen , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet , var positive til Regjeringens varslede lovendring i forhold til bruken av det samiske flagget på offentlige bygninger – dette med bakgrunn i at det i dag ikke eksisterer retningslinjer for bruken av dette flagget , bortsett fra midlertidige regler fra Utenriksdepartementet for rangering av det samiske flagget i forhold til andre flagg .	S. nr. 33 ( 2001-2002 ) Sámepolitihka birra , mas lávdegotti eanetlohku , buohkat earret Ovddádusbellodaga áirasat , ledje mieđđasat ráđđehusa dieđihan láhkarievdadeapmái sámi leavgga geavaheami birra almmolaš visttiin – dannego dál eai leatnjuolggadusat sámi leavgga geavaheami birra , earret Olgoriikadepartemeantta gaskaboddosaš njuolggadusat sámi leavgga ja eará leavggaid gaskasaš vuorroortnega birra .
Komiteens flertall mente også at det er behov for nærmere presisering av bruken av det samiske flagget .	Lávdegoddi oaivvildii maiddái ahte lea dárbu dárkilet mearrádusaid addit sámi leavgga geavaheami birra .
Flertallet sier seg derfor enig i lovendringsforslaget fra Regjeringen og viser i denne sammenheng til at lovendringen er utarbeidet på bakgrunn av forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepar-	Danne miehtá eanetlohku Ráđđehusa láhkarievdadanevttohussii čujuhettiin ahte láhkarievdadus lea ráhkaduvvon dan evttohusa vuođul , maid Gielda- ja guovludepartemeantta vuođđudan bargojoavku evttohii ja mii sáddejuvvui viiddis gulaskuddamii ee. Sámediggái , gielddaide , fylkkagielddaide ja sámi organisašuvnnaide .
Flertallet viser videre til at lovendringsforslaget ikke medfører spesielle eller økte utgifter , ei heller nye krav og pålegg til kommuner og fylkeskommuner .	Eanetlohku dadjá maiddái ahte láhkarievdadanevttohus ii dagat erenoamáš dahje lassi goluid , ii ge gáibádusaid ja geatnegahttimiid gielddaide ja fylkkagielddaide .
Lovvedtaket innebærer for det første en endring i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger til også å omtale det samiske flagget : ” På eller fra kommunenes offentlige bygninger og eiendommer eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner , må kun benyttes det i lov av 10. desember 1898 § 1 omhandlede flagg ( uten splitt og tunge ) , det samiske flagget eller av Kongen godkjent by- , herreds- eller fylkesflagg . ”	Láhkamearrádus sisttisdoallá vuosttažettiin suoidnemánu 29. beaivvi 1933 nr. 2 lága rievdadusa gielddaid almmolaš visttiid levgema birra nu ahte sámi leavga maiddái máinnašuvvo : ” Gielddaid almmolaš visttiin ja opmodagain dahje visttiin ja opmodagain maid gieldda ásahusat eanemusat geavahit , galgá geavahuvvot dušše dat leavga ( mas ii leat split dahje tunge ) mii lea máinnašuvvon juovlamánu 10. beaivvi mannosaš lága 1 . §:s , sámi leavga dahje Gonagasa dohkkehan gávpot- , gieldda- dahje fylkkaleavga . ”
Videre gis Sametinget i sameloven ny	Viidáseappot
§ 1-6 Det samiske flagget hjemmel til å fastsette forskrifter om bruken av flagget : ” Det samiske flagget er flagget godkjent av den 13. nordiske samekonferansen 15. august 1986 .	addo Sámediggái sámelága ođđa §§ 1-6 Sámi leavga vuođul váldi mearridit láhkaásahusaid leavgga geavaheami birra : ” Sámi leavga lea leavga maid 13. sámkonferánsa dohkkehii borgemánu 15. beaivvi 1986 .
Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruken av det samiske flagget . ”	Sámediggi sáhttá láhkaásahusain addit dárkilet mearrádusaid sámi leavgga geavaheami birra . ”
Gjennom denne bestemmelsen er Sametinget gitt myndighet til å fastsette	Dán mearrádusa veagal lea
forskrifter om bruk av det samiske flagget og ansvaret for å informere om flagget samtidig som det samiske flagget er definert i lovs form .	Sámediggi ožžon válddi juohkit dieđuid leavgga birra seammás go sámi leavga lea mearriduvvon lága hámis .
Sametinget skal ikke kunne pålegge noen å bruke det samiske flagget .	Sámediggi ii sáhte geange geatnegahttit sámi leavgga geavahit .
Sametinget vil fastsette forskrifter for bruk av det samiske flagget i løpet av første halvår 2004 , etter en vanlig høring .	Sámediggi áigu mearridit láhkaásahusaid sámi leavgga geavaheami birra 2004 vuosttaš jahkebealis , dábálaš gulaskuddama maŋŋil .
3 .	3 .
DAGENS BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET OG MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG Etter endringen i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger kan kommunene bruke det samiske flagget .	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI JA SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI ČALMMUSTAHTTIN Maŋŋá go láhka gielddaid almmolaš visttiid levgema birra lea rievdaduvvon , sáhttet gielddat geavahit sámi leavgga .
Kommuner og fylkeskommuner avgjør selv om de ønsker å bruke det samiske flagget , og i hvilket omfang .	Gielddat ja fylkkagielddat mearridit ieža háliidit go geavahit sámi leavgga , ja man mearis .
I forbindelse med rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” ble det innhentet opplysninger om bruken av flagget fra utvalgte kommuner .	Raportta ” Sámi leavgga geavaheapmi ” ráhkadeami olis dáhtto dihto gielddain dieđuid sámi leavgga geavaheami birra .
Opplysningene er innhentet i januar 2000 .	Dieđuid dáhtto ođđajagemánus 2000 .
De fleste kommunene i virkeområdet for Samisk utviklingsfond 1 ble kontaktet samt noen kommuner i sørsameområdet og noen bykommuner – til sammen 23 kommuner .	Dieđuid bivde Sámi ovddidanfoandda 1 doaibmaguovllu eanaš gielddain , ja vel muhtun lullisámi gielddain ja muhtun gávpotgielddain – oktiibuot 23 gielddas .
Alle de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har egne vedtak ( reglement ) og rutiner for bruk av det samiske flagget .	Sámegiela hálddašanguovllu buot guđa gielddas leat iežaset njuolggadusat ja vierut sámi leavgga geavahit .
De fleste kommunene som ble spurt , også utenfor forvaltningsområdet , har etablert en praksis med flagging med det samiske flagget 6. februar .	Eanaš gielddain mat jerrojedje , maiddái hálddašanguovllu olggobealde , leat jo vierut levget sámi leavggain guovvamánu 6. beaivvi .
Tysfjord kommune i Nordland flagger på alle samiske flaggdager .	Divttasvuona suohkan Nordlánddas levge buot leavgabeivviid .
Kåfjord kommune i Troms har vedtatt å flagge med det samiske flagget ved fire samiske flaggdager samt ved sametingsvalg og konstitueringen av Sametinget hvert 1	Gáivuona suohkan Romssas lea mearridan levget sámi leavggain njealji sámi leavgabeaivvi , ja vel dan beaivvi go lea sámediggeválga ja go Sámediggi ásahuvvo juohke njealját jagi .
Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond er : Finnmark : a ) Nesseby kommune b ) Tana kommune , Hopsfjorden og Langfjorden i Gamvik kommune .	Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovlu lea : Finnmárkkus : a ) Unjárgga gielda b ) Deanu gielda , Nuorttat Nuorevuotna ja Uhcavuotna Gáŋgaviikka gielddas .
c ) Karasjok kommune d ) Kautokeino kommune e ) Porsanger kommune , Lillefjord , Slåtten , Snefjord , Rolvsøya i Måsøy kommune , Dyfjord skolekrets , Indre Laksefjord fra Veidnes til Bekkarfjord og innover fjorden i Lebesby kommune f ) Kvalsund kommune og tidligere Talvik kommune med unntak av Talvik tettsted i Alta kommune .	c ) Kárášjoga gielda d ) Guovdageainnu suohkan e ) Porsáŋggu gielda . Vuotkevuotna , Muotki , Muorralvuotna , Gádde-Iččát Muosáid gielddas , Dáigevuona skuvlabiire , Siskkit Lágesvuotna Sáltesavjjus - Beahkkirvuona sisa ja vuotnaráigge Davvesiidda gielddas f ) Fálesnuori suohkan ja ovddeš Dálbmeluovtta suohkan earret ieš čoahkkebáiki Dálbmeluokta Álttá suohkanis .
Troms : g ) Kvænangen kommune , Kåfjord kommune og Storfjord kommune h ) Skolekretsene Lakselvbukt , Olderbakken , Sjursnes og Breivikeidet i Sørfjorden i Tromsø kommune .	Romssas : g ) Návuona suohkan , Gáivuona suohkan ja Omasvuona suohkan h ) Moskaluovtta , Leaibedievvá , Várpenjárgga ja Guohcavuomi skuvlabiirret Moskavuonas Romssa suohkanis .
Den samiske befolkning på Senja og resten av Lenvik kommune i ) Spansdalen grunnkrets i Lavangen kommune og kretsene Boltås , Trøssemark , Kjønna , Sandemark , Laberg og Saltvann i Skånland kommune .	Sámi álbmot Sáččás ja loahppaoassi Leaŋgaviikka suohkanis i ) Ruŋggu vuođđobiire Loabága suohkanis ja Vadnjajávrri , Vuopmegeaži , Vuomi , Sáttiidvuomi , Láberjja ja Sáltejávrri biirret Skániid suohkanis .
Bygdene Øse , Kvernmo , Dalsletta , Skifte og Labergdalen i Gratangen kommune .	Gilit Ølči , Skáidi , Dalsletta , Skikta ja Gálavuopmi Rivttáid suohkanis .
Nordland : j ) Evenesmark krets og Lenvikmark i Evenes kommune , og stemmekretsene Veggen og Vassdalen ( med Kvandalen ) i Narvik kommune k ) Grunnfjorden og rodene Hellemofjorden og Drag i Tysfjord kommune .	Nordlánddas j ) Evenáššmárkku biire ja Duorga Evenášši suohkanis , ja válgabiirret Veahčču ja Áravuopmi ( oktan Luotnegobiin ) Narviikka suohkanis k ) Rutnavuotna ja guovllut Oarjevuonas ja Ájluovttas Divttasvuona gielddas .
l ) Den samiske befolkningen i sørsameområdet .	l ) Sámi álbmot lullisámeguovllus
4	4
I høringsrunden etter rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” høsten 2001 sier flere kommuner at de har gjort eller vil gjøre vedtak om regler for bruken av det samiske flagget .	Gulaskuddanvuorus ” Sámi leavgga geavaheami ” - raportta maŋŋá 2001 čavčča dadjet muhtun gielddat ahte leat mearridan dahje áigot mearridit njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami birra .
For eksempel har Bardu kommune i Troms gjort vedtak om at det flagges med både det samiske og det norske flagget både 17. mai og 6. februar .	Ovdamearkka dihtii lea Bearddu suohkan Romssas mearridan levget sihke Norgga ja sámi leavggain sihke miessemánu 17. beaivvi ja guovvamánu 6. beaivvi .
Flere kommuner uttrykte imidlertid et behov for klarere regler for bruken av det samiske flagget .	Máŋga gieldda dovddahit ahte háliidit čielgaset njuolggadusaid sámi leavgga geavaheami hárrái .
Noen hadde anskaffet flagget , men ikke brukt det i påvente av klarere regler , dette gjelder for eksempel Røros kommune i Sør-Trøndelag .	Muhtun gielddat , ovdamearkka dihtii Røros gielda Lulli-Trøndelágas , leat hákan leavgga , muhto eai leat dan geavahan ovdalgo čielgaset njuolggadusat bohtet .
I Troms fylke flagges det med det samiske flagget fra alle fylkeskommunale flaggstenger 6. februar fra og med år 2002 .	Romssa fylkkas levgejit sámi leavggain buot fylkkagieldda leavgastákkuin guovvamánu 6. beaivvi rájes 2002 .
Fylkesbyggesjefen har ansvaret for oppfølging av dette .	Fylkka huksenhoavddas lea ovddasvástádus dán čuovvolit .
Fylkesrådmannen har i brev til fylkeskommunale institusjoner , videregående skoler og tannklinikker oppfordret til å markere samefolkets dag ( brev av 16.1.2003 ) .	Fylkkaráđđealmmái lea reivvestis fylkkagieldda ásahusaide , joatkkaskuvllaide ja bátneklinihkaide ávžžuhan čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi ( reivves veaiváduvvon ođđajagemánu 16. beaivvi 2003 ) .
Fylkesrådmannen ser det naturlig på bakgrunn av den samepolitiske utviklingen og på bakgrunn av fylkeskommunens eget engasjement når det gjelder samiske spørsmål , at samefolkets dag markeres på en aktiv måte i Troms fylkeskommune .	Fylkkaráđđealmmái atná lunddolažžan sámepolitihkalaš ovdáneami geažil ja fylkkagieldda iežas áŋgiruššama geažil sámi gažaldagaid hárrái , ahte sámi álbmotbeaivi čalmmustahttojuvvo aktiivvalaččat Romssa fylkkagielddas .
Fylkesrådmannen ser for seg at det årlig kan lages en “ fylkeskommunal hovedmarkering ” , ved siden av lokale markeringer på de ulike tjenestesteder .	Fylkkaráđđealmmái atná vejolažžan ahte juohke jagisáhtášii lágiduvvot ” fylkkagielddalaš váldočalmmustahttin ” , báikkálaš čalmmustahttimiid sierranas bargosajiid lassin .
I 2003 ble det , i tillegg til heising av det samiske flagget , lagt opp til en markering for ansatte på Fylkeshuset i kantina – som hadde samisk mat på menyen denne dagen – med tale av fylkesordføreren , kulturinnslag og en utstilling .	2003 , levgema lassin , lágiduvvojedje doalut bargiide Fylkkaviesu kantiinnas – mii guossohii sámi borramuša dán beaivvi – mas fylkkasátnejođiheaddji doalai sártni ja mas ledje kulturoasit ja čájáhus .
Videre har fylkesrådmannen uttrykt at det er naturlig at det etter søknad gis permisjon med lønn til fylkeskommunalt ansatte for å følge andre markeringer , dersom det ikke er egne markeringer på arbeidsstedet .	Muđuid lea fylkkaráđđealmmái dovddahan ahte lea lunddolaš ahte fylkkagieldda bargit ožžot virgelobi bálkkáin ohcama vuođul vai besset eará čalmmustahttimiid čuovvut jus eai leat čalmmustahttimat bargosajis .
Av hensyn til at 6. februar er samefolkets dag , og at mange ønsker å feire dagen , er fylkeskommunale instanser oppfordret til å unngå å legge større møter , konferanser m.v. til denne dagen fra og med 2004 .	Dannego guovvamánu 6. beaivi lea sámi álbmotbeaivi , ja ahte máŋggas háliidit ávvudit beaivvi , leat fylkkagieldda eiseválddit ávžžuhan garvit bidjamis čoahkkimiid , konferánssaid jna. Dán beaivái 2004 rájes .
I Finnmark fylke flagges det med tre flagg utenfor fylkeshuset i Vadsø under fylkestingene .	Finnmárkku fylka levge golmmain leavggain fylkkaviesu olggobealde Čáhcesullos go lea fylkkadiggi .
Det norske heises øverst , mens det samiske og fylkeskommunens eget følger etter .	Norgga leavga gesso bajimusas ja sámi leavga ja fylkkagieldda iežas leavga gessojit vuollelis .
Fylkeskommunen mener at bruken av det samiske flagget er en viktig symbolsak for det samiske folk .	Fylkkagielda oaivvilda ahte sámi leavgga geavaheapmi lea sámi álbmogii dehálaš symbolaášši .
Finnmark fylkeskommune sier videre ( i saksforelegget ) at ” når det gjelder spørsmålet om samefolkets dag bør bli offisiell flaggdag i Norge , er det et vanskeligere spørsmål .	Finnmárkku fylkkagielda dadjá viidáseappot áššeovddideamis ahte ” mii guoská gažaldahkii galggašii go sámi álbmotbeaivi šaddat almmolaš leavgabeaivin Norggas , de lea dát váttis gažaldat .
Alle som ønsker det har anledning til å heise flagget denne dagen .	Buohkat geat háliidit , sáhttet levget dán beaivvi .
Sannsynligvis vil et ” pålegg ” ikke gi de store resultater i første omgang .	Geatnegahttin ii dáidde olus váikkuhit álggus .
På den andre siden vil det at samefolkets dag står på lista over offisielle flaggdager gi informasjon om og status til samene som urfolk .	Nuppe dáfus čuvgešii olbmuid sámiid birra ja attášii sámiide stáhtusa álgoálbmogin jus sámi álbmotbeaivi livččii almmolaš leavgabeivviid listtus .
På sikt kan dette føre til at bruken av sameflagget øker og sprer seg til nye områder .	Guhkit áigái váikkuhivččii dát dasa ahte sámi leavgga geavaheapmi lassánivččii ja viidánivččii ođđa geavahanvuohkin .
Informasjon om det samiske flagget og samiske flaggdager er viktig og bør være en oppgave både for Sametinget og sentrale myndigheter ” .	Diehtojuohkin sámi leavgga birra ja sámi leavgabeivviid birra lea dehálaš ja galggašii leat sihke Sámedikki ja guovddášeiseválddiid ovddasvástádus . ”
På samefolkets dag i 2003 arrangerte Oslo kommune flaggheising med tale fra ordføreren og representanter fra samer i Oslo , og frokost med inviterte gjester , bl.a. sametingspresidenten og politikere fra Kommunal- og regionaldepartementet .	Sámi álbmotbeaivvi 2003 lágidii Oslo gielda leavgageassima mas Oslo sátnejođiheaddji ja oslosámiid ovddasteaddjit dolle sártniid , ja guossohedje iđitborramuša bovdejuvvon gussiide , ee. Sámediggepresidentii ja Gielda- ja guovludepartemeantta politihkkáriidda .
Det ble flagget med to samiske flagg i Rådhusets borggård .	Levgejuvvui guvttiin sámi leavggain Ráđđeviesu šiljus .
Stortinget markerte dagen med å heise to samiske flagg .	Stuorradiggi čalmmustahtii beaivvi levgedettiin guvttiin sámi leavggain .
Regjeringen markerte for første gang samefolkets dag i 2003 ved å flagge med både det samiske og det norske flagget i regjeringskvartalet .	Ráđđehus čalmmustahtii sámi álbmotbeaivvi vuosttaš geardde 2003 levgedettiin sihke sámi ja Norgga leavggain ráđđehuskvartálas .
Kommunal- og regionaldepartementet har registrert kun positive reaksjoner på den offisielle gjennomføringen av markeringen av samefolkets dag i 2003 .	Gielda- ja guovludepartemeanta lea dušše buriid gullan das mo sámi álbmotbeaivvi čalmmusteapmi almmolaččat čađahuvvui 2003 .
Deriblant utrykte Sametinget stor tilfredshet over markeringen i Oslo og framhevet bl.a. markeringens symboleffekt og dens bidrag til å fremme respekten for og synliggjøringen av samisk kultur .	Sámediggi ahte lea duhtavaš čalmmustemiin Oslos ja deattastii ee. ahte čalmmusteamis lea symbolabeaktu ja veahkeha sámi kultuvrra gudnejahttit ja oidnosii buktit .
4 .	4 .
SAMEFOLKETS DAG SOM OFFISIELL FLAGGDAG I NORGE I forbindelse med arbeidet med rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” fremmet Sametinget et forslag om at 6. februar skal være offisiell flaggdag i Norge .	SÁMI ÁLBMOTBEAIVI ALMMOLAŠ LEAVGABEAIVIN NORGGAS Go leimmet bargamin raporttain ” Sámi leavgga geavaheapmi ” Sámediggi evttohii ásahit guovvamánu 6. beaivi almmolaš leavgabeaivin Norggas .
At en dag gjøres til offisiell flaggdag innebærer et pålegg om å flagge med det norske flagget fra statsbygninger denne dagen .	Go beaivi dahkkojuvvo almmolaš leavgabeaivin sisttisdoallá ahte galgá levget Norgga leavggain stáhta visttiin dan beaivvi .
Dersom 6. februar skal bli offisiell flaggdag må dette bli et pålegg , d.v.s. datoen må inkluderes i Flaggforskriften .	Jus guovvamánu 6. beaivi galggaš šaddat almmolaš leavgabeaivin , de ferte šaddat gáibádus , dat mearkkaša ahte beaivemeari ferte čállit Leavgaláhkaásahussii .
I dag er det Flaggforskriftens § 4 , 3. ledd som åpner for at det også kan flagges med statsflagget ved " andre høitidelige og festlige anledninger innen nasjonen . "	Odne lea Leavgaláhkaásahusa § 4 , 3. lađas mii rahpá dan vejolašvuođa ahte oažžu stáhtaleavggain levget maiddái ” eará allaáiggálaš ja ávvodilálašvuođain riikkas ” .
. Av de høringsinstansene etter ovennevnte rapport som uttalte seg om innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag , støtter halvparten et slikt forslag .	Dain gulaskuddaneiseválddiin maŋŋá bajábealde máinnašuvvon raportta mat sáddejedsje cealkámuša geat celke sámi álbmotbeaivvi ásaheami birra almmolaš leavgabeaivin , dorjo bealleveadi dákkár evttohusa .
Flere høringsinstanser understreker den betydningen offisiell flagging på samefolkets dag har som hilsen og æresbevisning til den samiske befolkningen i egen kommune og fylkeskommune .	Máŋga gulaskuddaneiseválddi deattuhedje man mávssolaš almmolaš levgen sámi álbmotbeaivvi livččii sámiide lihkuheapmin ja gudnejahttimin iežaset gielddas dahje fylkkagielddas .
Det påpekes dessuten at offisiell flagging vil være med på å heve samenes status som urfolk .	Dasa lassin čujuhuvvo ahte almmolaš levgen bajidivččii sámiid árvodási álgoálbmogin .
Høringsinstansene som er i mot forslaget om å innføre 6. februar som offisiell flaggdag , mener at det må være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune selv å avgjøre om det skal flagges 6. februar og sier seg enige med departementenes representanter i arbeidsgruppa som ” mener at et slikt forslag ikke bør fremmes foreløpig , og henviser i stedet til Flaggreglementets § 4 , 3. ledd , som åpner for at det også kan flagges med statsflagg ved ” andre høitidelige og festelige anledninger innen nasjonen ” . ”	Dat gulaskuddancealkámušat mat lea evttohusa vuostá ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin , oaivvildit ahte gielddat ja fylkkagielddat ieža galget beassat mearridit levgejit go guovvamánu 6. beaivvi ja leat ovttaoaivilis departemeanttaid ovddasteddjiiguin geat ” oaivvildit ahte dákkár evttohusa ii berre vel ovddidit , ja čujuhit baicce Leavganjuolggadusaid § 4 , 3. lađđasii , mii rahpá vejolašvuođa levget stáhtaleavggain ” eará ge allaáigásaš ja ávvodilálašvuođain riikkas ” . ”
Da det er et ønske om å markere statlig anerkjennelse av samisk kultur , språk og identitet som likeverdig ( jf. Grunnloven § 110 a samt St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) ) , fremstår offisiell flagging 6. februar med det norske flagg som en mulighet , både som en feiring av samefolkets dag , men også som en praktisk løsning m.h.t. nåværende regelverk .	Dannego lea sávaldat čalmmustahttit ahte stáhta dohkkeha sámi kultuvrra , giela ja identitehta ovttadássásažžan ( vrd. Vuođđolága § 110 a ja vel Sd. dieđ. nr. 33 ( 20012002 ) ) , de orru almmolaš levgen Norgga leavggain guovvamánu 6. beaivvi leamen okta vejolašvuohta , sihke sámi álbmotbeaivvi ávvudeapmin , muhto maiddái geavatlaš čoavddusin dálá njuolggadusaid ektui .
Dette betyr at det norske statsflagget heises på bygninger tilhørende staten , og regjeringens bygninger i særdeleshet .	Dat mearkkaša ahte Norgga stáhtaleavga gessojuvvo stáhtii gulli visttiin , ja erenoamážit ráđđehusa visttiin .
Antall offisielle flaggdager i Norge vil derved øke .	Dalle lassánit Norgga almmolaš leavgabeivviid lohku .
Antallet slike flaggdager er allerede høyt , og det er arbeidsgruppens oppfatning at man i utgangspunktet bør være varsom med å øke dette antallet utover det nåværende uten at det samtidig foretas en vurdering av hvorvidt det er mulig å kompensere dette ved å fjerne en annen offisiell flaggdag .	Daid lohku lea dál jo allat , ja bargojoavkku vuođđooaivil lea ahte berrešii leat várrugas lasiheames dálá logu ii ge seammás suokkardallat lea go vejolaš dán buhttet dainna lágiin ahte sihkku muhtun eará almmolaš leavgabeaivvi .
Utenriksdepartementet er fagdepartement i flaggsaker og kan eventuelt fremme en kongelig resolusjon hvor det fastsettes at 6. februar , samefolkets dag , opptas blant de offisielle norske høytidsdager .	Olgoriikadepartemeanta lea leavgaáššiid fágadepartemeanta ja dat sáhtášii vaikko ovddidit gonagaslaš resolušuvnna mas mearridivččii ahte guovvamánu 6. beaivi , sámi álbmotbeaivi , dohkkehivččii Norgga almmolaš allaáiggálaš beaivin .
Etter forskriftene om bruk av statsflagget og handelsflagget ( flaggreglement ) er det bare statens offentlige eiendom som er pålagt å flagge på offisielle flaggdager .	Daid láhkaásahusaid vuođul mat gusket stáhtaleavgga ja gávpeleavgga geavaheapmái ( leavganjuolggadusaide ) lea levgen geatnegahtton dušše stáhta almmolaš opmodagain almmolaš leavgabeivviid .
Selv om flaggreglementet ikke pålegger kommuner og fylkeskommuner å flagge på offisielle flaggdager , er det vanlig at kommunene og fylkeskommunene følger flaggreglementet og flagger fra kommunale og fylkeskommunale bygninger og institusjoner på alle offisielle flaggdager .	Vaikko leavganjuolggadusat eai geatnegahte gielddaid ja fylkkagielddaid almmolaš leavgabeivviid , de lea dábálaš ahte gielddat ja fylkkagielddat čuvvot leavganjuolggadusaid ja levgejit gielddaid ja fylkkagielddaid visttiin ja ásahusain buot almmolaš leavgabeivviid .
Offisiell flagging den 6. februar vil i henhold til dette ikke være et påbud for kommunene om flagging på samefolkets dag , men snarere en sterk oppfordring om at de følger statens eksempel og flagger fra kommunale bygninger også på samefolkets dag .	Dán vuođul ii mearkkaš almmolaš levgen guovvamánu 6. beaivvi ahte gielddain lea geatnagasvuohta levget sámi 6 álbmotbreaivvi , muhto lea eambbo garra ávžžuhus ahte čuvvot stáhta levgema ovdamearkan ja levgejit gieldda visttiin sámi álbmotbeaivvi .
5 .	5 .
BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET PÅ STATENS BYGNINGER 5.1 Innledning Flagging i Norge er regulert av lov 10. desember 1898 om Norges flagg og tilhørende forskrift og reglement .	SÁMI LEAVGGA GEAVAHEAPMI STÁHTA VISTTIIN 5.1 Álggaheapmi Levgen Norggas lea ásahallon juovlamánu 10. beaivvi 1898 mannosaš lágas dasa gulli láhkaásahusas ja njuolggadusčoahkis .
I henhold til flaggforskriften er det påbudt å flagge med det norske statsflagget fra statens offentlige bygninger på offisielle norske flaggdager .	Leavgaláhkaásahusa mielde galgá levget Norgga stáhtaleavggain stáhta almmolaš visttiin Norgga almmolaš leavgabeivviid .
Dagens regelverk sier altså ingenting om bruk av det samiske flagget fra statsbygninger på offisielle flaggdager .	Dálá njuolggadusat nappo eai daja maidege sámi leavgga geavaheami birra stáhta visttiin almmolaš leavgabeivviid .
Sametinget har i sin høringsuttalelse til rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” støttet forslaget om at samefolkets dag blir offisiell flaggdag , og sier i den sammenhengen at ” det samiske flagget kan brukes samtidig med det norske , eller alene ” ( vedtak 43/01 , se vedlegg ) .	Sámediggi lea ” Sámi leavgga geavaheapmi ” - raportta gulaskuddancealkámušastis dorjon ahte sámi álbmotbeaivi šaddá almmolaš leavgabeaivi , ja dadjá dan oktavuođas ahte ” sámi leavgga sáhttá geavahit oktanaga Norgga leavggain , dahje jo okto ” ( mearrádus 43/01 ) .
Sametingets praksis for flagging på offisielle flaggdager er å flagge med både det norske og det samiske flagget .	Sámediggi láve almmolaš leavgabeivviid levget sihke Norgga ja sámi leavggain .
Også Samisk høgskole følger denne praksisen .	Maiddái Sámi allaskuvla levge dán láhkai .
5.2 Prinsipielle og statsrettslige anførsler Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland , og er dermed et felles symbol for det samiske folket .	5.2 Prisihpalaš ja stáhtarievttálaš mearkkašumit Sámi leavga lea Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša sámiid oktasaš leavga , ja lea ge dainna lágiin sámi álbmoga oktasaš symbola .
Siden flagget ble godkjent under Samekonferansen i Åre i 1986 , har det vært benyttet av Sametingene i Norge , Sverige og Finland samt av samiske organisasjoner i Russland .	Dan rájes go Sámekonferánsa Åres dohkkehii leavgga , de leat sámedikkit Norggas , Ruoŧas ja Suomas ja sámeorganisašuvnnat Ruošša bealde dan geavahan .
Det samiske flagget viser til en større enhet ( det samiske folket ) og begrenser seg ikke til de samiske folkegruppene i Norge .	Sámi leavga ovddasta stuorát ovttadaga ( sámi álbmoga ) ii ge dušše sámejoavkkuid Norggas .
Det har således karakter av å være " transnasjonalt " .	Nu dan ferte áddet ” riikkaidrastásažžan ” .
Det understrekes at eventuell bruk av det samiske flagget på statsbygninger i Norge må skje innenfor rammer som ikke reiser spørsmål i forhold til Grunnlovens § 1 ( ” Kongeriget Norge er ... udeleligt ” ) og § 111 ( ” Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov ” ) , som forutsetter at det kun er ett norsk flagg .	Deattastuvvo ahte sámi leavgga vejholaš geavaheapmi stáhta visttiin Norggas galgá dáhpáhuvvat daid rájáid siskkobealde ahte ii bohciit gažaldat Vuođđolága § 1 ( ” Norgga Gonagasriika lea … juohkemeahttun ja § 111 ( ” Norgga Leavgga Hámi ja Ivnni learrida Láhka ” ) , mat eaktudit ahte lea dušše okta leavga .
Det må ikke skapes inntrykk f.eks. av ulik konstitusjonell stilling for ulike landområder eller av at en norsk befolkningsgruppe ikke er representert på egnet måte av det norske flagg .	Ii galgga addot dakkár govva omd. Lea iešguđetlágan konstitušuvnnalaš diládat sierranas eanaviidodagain dahje ahte Norgga álbmotjoavku ii leat heivvolaš láhkai ovddastuvvon Norgga leavggain .
Flagging med det samiske flagget må følgelig ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge .	Levgen sámi leavggain nappo ii galgga bohciidahttit eahpádusa guđemuš leavga dat álbmotrievttálaččat ja stáhtarievttálaččat ovddasta gonagasriikka Norgga .
Dette er til hinder for flagging med det samiske flagget ved norske utenriksstasjoner , der dette lett kan føre til misforståelser .	Dát caggá levgema sámi leavggain Norgga olgoriikastašuvnnain , gos dán livččii álki boastut áddet .
Videre er det til hinder for bruk av det samiske flagg som offisielt kjennetegn bl.a. for norske skip .	Viidáseappot dát caggá sámi leavgga geavaheami almmolaš dovdomearkan ee. Norgga skiippain .
5.3 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man på frivillig basis beslutte å benytte både det norske statsflagget og det samiske flagget ?	5.3 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go ieža eaktodáhtolaččat mearridit geavahit sihke Norgga stáhtaleavgga ja sámi leavgga ?
Man har allerede i dag en rik flaggtradisjon i den betydning at kommunale og fylkeskommunale flagg ofte benyttes samtidig med det norske flagget , mens sistnevnte har hedersplass .	Odne lea jo rikkis leavgaárbevierru dan láhkai ahte gielddalaš ja fylkkagielddalaš leavggat dávjá geavahuvvojit oktanaga Norgga leavggain , main dat maŋimuš adno gudnibus .
Videre er det intet som forbyr bruk av det samiske flagget ved eller på statlige bygninger .	Viidáseappot ii mihkkege gieldde sámi leavgga geavaheami stáhta visttiin dahje daid olggobealde .
På frivillig basis synes det ikke å foreligge hindringer for å benytte både det norske og det samiske flagget der det er naturlig .	Eaktodáhtolaš dásis ii oro miige hehttemin sihke Norgga ja sámi leavgga geavaheami go dat orru leamen lunddolaš .
Dette vil imidlertid skje etter gjeldende regler og flaggskikk .	Muhto dát dáhpáhuvvá gustojeaddji njuolggadusaid ja leavgavieru vuođul .
5.4 Dersom 6. februar blir offisiell flaggdag , kan man velge mellom det norske statsflagget og det samiske flagget ?	5.4 Jus guovvamánu 6. beaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , sáhttit go válljet geavahit Norgga leavgga dahje sámi leavgga ?
En kan anta at særlig samiske institusjoner ( som Sametinget , Samisk høgskole og Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ) ville ønske å flagge med bare det samiske flagget på samefolkets dag .	Lea árvideamis ahte erenoamážit sámi ásahusat ( nugo Sámediggi , Sámi allaskuvla ja Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ) háliidivčče levget dušše sámi leavggain sámi álbmotbeaivvi .
I dag er det ingenting i veien for det .	Dál ii miige dan cagga .
Flaggloven og flaggforskriften omfatter kun det norske handelsflagget / statsflagget .	Leavgaláhka ja leavgaláhkaásahus gusket dušše Norgga gávpelevgii / stáhtalevgii .
Det vil si at dersom 6. februar gjennom en kongelig resolusjon gjøres til offisiell flaggdag , vil dette medføre en plikt til å flagge fra statens bygninger med det norske flagget .	Dat mearkkaša ahte jus guovvamánu 6. beaivvi dahket almmolaš leavgabeaivin gonagaslaš resolušuvnnain , dát mielddisbuvttášii geatnegasvuođa levget Norgga leavggain stáhta visttiin .
Det vises i denne sammenhengen til vurderingene under prinsipielle og statsrettslige betraktninger ovenfor .	Dán oktavuođas čujuhuvvo árvvoštallamiidda prinsihpalaš ja stáhtarievttálaš mearkkašumiid čuoggá vuolde bajábealde .
En offisiell flaggdag vil således kun medføre en plikt til å anvende det norske handelsflagget / statsflagget ikke det samiske flagget .	Almmolaš leavgabeaivi mielddisbuvttášii dušše geatnegasvuođa geavahit Norgga gávpeleavgga / stáhtaleavgga iige sámi leavgga .
Dersom samefolkets dag blir en offisiell flaggdag , vil man altså ikke kunne flagge med bare det samiske flagget .	Jus sámi álbmotbeaivi šaddá almmolaš leavgabeaivin , de ii beasa levget dušše sámi leavggain .
6 .	6 .
PRAKSIS FOR MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG I Regjeringskvartalet 6.1 Flagging med det samiske flagget i regjeringskvartalet på samefolkets dag Det har hittil ikke vært noen fast praksis for markeringen av samefolkets dag i regjeringskvartalet .	SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI Čalmmustahttinvierut RÁĐĐEHUSKVARTÁLAS 6.1 Levgen sámi leavggain ráđđehuskvartálas sámi álbmotbeaivvi Dássážii ii leat leamaš miige dagalduvvan vieruid čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi ráđđehuskvartálas .
Regjeringen markerte for første gang samefolkets dag i 2003 ved å flagge med både det samiske og det norske flagget i regjeringskvartalet .	Ráđđehus čalmmustahtii vuosttaš geardde sámi álbmotbeaivvi 2003 go levgii sihke sámi ja Norgga leavggain ráđđehuskvartálas .
En videreføring av flagging den 6. februar i regjeringskvartalet før dette eventuelt pålegges som offisiell flaggdag , er ikke i strid med Flaggforskriftens § 4 , 3. ledd , som stipulerer at det også kan flagges med det norske statsflagget ved " andre høitidelige og festlige anledninger innen nasjonen " .	Levgema joatkin guovvamánu 6. beaivvi ráđđehuskvartálas ovdalgo dát vejolaččat geatnegahttejuvvo almmolaš leavgabeaivin , ii leat Leavgaláhkaásahusa § 4 , 3. lađđasa vuostá mii stipulere ahte maiddái levgejuvvo Norgga stáhtaleavggain ” eará allaáiggálaš ja ávvodilálašvuođain riikkas ” .
Flaggloven , som forskriften baserer seg på , omtaler imidlertid kun ett flagg – det norske .	Leavgaláhka mii lea láhkaásahusa vuođđu , máinnaša aivve ovtta leavgga – Norgga leavgga .
Hva gjelder spørsmålet om flagging med det samiske flagget i tillegg til det norske , er regelverket taust .	Mii guoská levgemii sámi leavggain Norgga leavgga lassin , ii daddkjo miige lágain ja njuolggadusain .
Det er intet som forbyr flagging med både det norske og det samiske flagget i regjeringskvartalet den 6. februar , jf. punkt 5.1 .	Ii leat mihkkege mii caggá levgema sihke Norgga leavggain ja sámi leavggain ráđđehuskvartálas guovvamánu 6. beaivvi , vrd. Čuoggá 5.1 .
Gitt de prinsipielle anførsler må det samiske flagget imidlertid rangere etter det norske flagget .	Prinsihpalaččat galgá sámi leavga sadji lea vuolit go Norgga leavgga sadji .
Flagging med det norske og det samiske flagget i regjeringskvartalet 6. februar kan videreføres uten behov for lov- eller forskriftsendring .	Levgen Norgga ja sámi leavggain ráđđehuskvartálas guovvamánu 6. beaivvi sáhttet joatkit lága dahje láhkaásahusa rievdadeami haga .
Utenriksdepartementet , som fagdepartement , har imidlertid pr. i dag ingen hjemmel i lov eller forskrift for å pålegge flagging ved andre statlige institusjoner , etater og bygninger .	Olgoriikadepartemeanttas , fágadepartemeantan , ii leat dál láhka- dahje láhkaásahusvuođuid geatnegahttit levgema eará stáhta ásahusain , etáhtain ja visttiin .
Det antas imidlertid at bruk av flagg kan pålegges gjennom den alminnelige instruksjonsmyndigheten .	Muhto lea jáhkkimis ahte leavgga geavaheapmi sáhttá geatnegahttot dábálaš instukšuvdnaválddiin .
om eventuell flaggbruk , gitt at bruken er innenfor de rettslige skrankene som foreligger .	Dat mearkkaša ahte bajitválddálaččat sáhttet addit lagat njuolggadusaid vejolaš leavgageavaheami birra , jus geavaheapmi lea gustojeaddji lágalaš rájáid siskkobealde .
Markering av samefolkets dag 6. februar ved heising av det norske statsflagg i regjeringskvartalet representerer en verdig markering fra norske statsmyndigheters side .	Norgga stáhtaleavgga levgemiin ráđđehuskvartálas stáhtaeiseválddit gelbbolaččat čalmmustahttet sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi .
Dette er i tråd med regjeringens samepolitiske ønsker .	Dát dávista ráđđehusa sámepolitihkalaš sávaldagaid .
Markeringen av 6. februar 2003 hva flagging angår forløp ved at det norske statsflagget var heist som vanlig på den store , frittstående flaggstangen foran hovedinngangen til regjeringsbygget ( Hblokken ) i Akersgata . Det samiske flagget var plassert ved siden av et norsk flagg til høyre ved inngangspartiet til H-blokken .	Mii guoská čalmmustahttima levgenoassái 2003 čalmmustahttimis gessui Norgga stáhtaleavga nugo dábálaččat stuorra leavgastággui mii čuožžu okto ráđđehusvistti ( H-blohka ) váldoussa ovdabealde Akersgáhtas Sámi leavga lei gesson eará Norgga leavgga báldii olgešbeallái H-blohka boagáldaga gurii .
Det må ut fra ovennevnte anførsler anses at intet er til hinder for en videreføring av samme type markering også neste år .	Dan vuođul mii bajábealde lea namahuvvon , ii miige oro caggamin sullasaš čalmmustahttima boahtte jagi ge .
Arbeidsgruppen bemerker imidlertid at det samiske flagget var lite synlig .	Bargojoavku mearkkašii ahte sámi leavga ii lean 8 doarvái oidnosis .
Det bør derfor vurderes å gjøre det samiske flagget mer synlig ved markeringen av 6. februar .	Danne berre jurddašit dahkat sámi leavgga oidnoseabbun guovvamánu 6. beaivvi čalmmustahtidettiin .
6.2 Annen markering enn flagging i regjeringskvartalet Kommunal- og regionaldepartementets Same- og minoritetspolitiske avdeling har de to siste årene invitert samarbeidspartnere i andre departementer til lunsj for å markere samefolkets dag .	6.2 Earalágan čalmmustahttin go levgen ráđđehuskvartálas Gielda- ja guovludepartemeantta Sáme- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat lea maŋimuš guokte jagi bovden eará departemeanttaid bargiid geaiguin ovttas barget , llenšii ja nu čalmmustahttit sámi álbmotbeaivvi .
Departementets statssekretær for samiske spørsmål har holdt tale for dagen .	Departemeantta sámi áššiid stáhtačálli lea doallan beaivvi sártni .
Kommunal- og regionaldepartementet vurderer å utvide denne markeringen , bl.a. ved å oppfordre kantinen til å ha samisk mat på menyen 6. februar .	Gielda- ja guovludepartemeanta árvvoštallá viiddidit čalmmustahttima , ja dan oktavuođas áigot ee. Ávžžuhit kantiinna guossohit sámi borramušaid guovvamánu 6. beaivvi .
Etter Kommunal- og regionaldepartementets syn er dette en fin og riktig anledning til å synliggjøre samisk kultur blant departementenes ansatte .	Gielda- ja guovludeaprtemeanta oaivvilda ahte dát lea vuogas ja rivttes dilálašvuohta čalmmustahttit sámi kultuvrra departemeantta bargiide .
Når det gjelder regjeringsrepresentanters deltakelse på markeringer i anledning samefolkets dag , vises det til praksis for dette angående feiring av 17. mai : Det er ikke lagt noen føringer på deltakelse i markeringer 17. mai fordi dette anses som en dag for privat feiring .	Mii guoská ráđđehusovddasteaddjiid oassálastimii sámi álbmotbeaivvi čalmmustahttimis , čujuhuvvo virrui miessemánu 17. beaivvi ávvudeami oktavuođas : Eai leat biddjon mahkkige láidestusaid miessemánu 17. beaivvi oassálastimii čalmmustahttimiin dannego dán beaivvi atnet priváhta ávvudanbeaivin .
Statsråder og statsministeren velger fritt hvilke markeringer de vil delta på .	Stáhtaráđit ja stáhtaministtar válljejit ieža guđemuš čalmmustahttimiin sii háliidit leat mielde .
Det er naturlig at den samme praksis følges for feiring av samefolkets dag .	Lunddolaš lea ahte čuovvut seamma vieru sámi álbmotbeaivvi ávvudettiin ge .
7 .	7 .
DET INTERNASJONALE ASPEKTET Under sitt møte i mars 2003 drøftet Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål 2 bruken av det samiske flagget og samefolkets dag som offisiell flaggdag .	RIIKKAIDGASKASAŠ BEALLI Čoahkkimisttis njukčamánus 2003 Davviriikkaid sámeáššiid ámmátolbmorgána 2 sámi leavgga geavaheami ja sámi álbmotbeaivvi almmolaš leavgabeaivin .
Konklusjonen på dette møtet var at de tre lands delegasjoner arbeider for å finne felles anbefalinger og løsninger som ministrene og sametingspresidentene kan enes om .	Dán čoahkkima loahppajurdda lei ahte golmma riikka sáttagottit geahččalit gávdnat oktasaš rávvagiid ja čovdosiid maidda ministarat ja sámediggepresideanttat sáhttet guorrasit .
Problemstillingen berører også russiske myndigheter .	Čuolbmačilgehus guoská Ruošša eiseválddiide ge .
Embetsmannsorganet drøftet saken igjen på sitt møte i oktober 2003 .	Ámmátolbmoorgána digáštalai ášši ođđasit fas čoahkkimisttis golggotmánus 2003 .
Det ble under dette møtet konkludert med at samefolkets dag og det samiske flagget spiller en stor rolle i synliggjøringen av det samiske folk i samfunnet .	Dán čoahkkimis bohte dan loahppajurdagii ahte sámi álbmotbeaivi ja sámi leavga leat dehálaččat sámi álbmoga čalmmustahttimis servodagas .
Embetsmannsorganet har	Mii guoská juridihkalaš gelbbolašvuhtii mearridit leavgga árvodási , ferte iskat lea go dat Riikabeivviin vai ráđđehusas .
2	2
Myndighetene i Sverige , Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. i 1964 .	Ruoŧa , Suoma ja Norgga eiseválddit leat ovttas bargan sámi gažaldagaiguin dan rájes go Davviriikkaid ovttasbargoorgána sáme- ja boazodoalloáššiid várás ásahuvvui Gonagaslaš resolušuvnnain 1964 .
Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene . I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland , Sverige og Norge .	Ovttasbargoorgána sadjái ásahuvvui 2001 Davviriikkaid sámeáššiid ámmátolbmoorgána mas lea sámedikkiid ovddasteaddjit ge.2000:s álggahuvvui bistevaš ovttasbargu gaskal sámediggepresideanttaid ja ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Suomas , Ruoŧas ja Norggas .
Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om , drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse .	Ministarat ja sámediggepresideanttat čoahkkimastet jeavddalaččat čuvget , digaštallat ja meannudit sámi áššiid mat leat oktasaččat ja mat buohkaid beroštahttet .
Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur , næringer og samfunnsliv .	Ođđa davviriikkaid ovttasbarggu ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
I 2003 har Norge ansvaret for sekretariatsfunksjonen .	2003:s lea Norgga ovddasvástádus fuolahit čállingoddedoaimmaid .
Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig departement i Norge .	Gielda- ja guovludepartemeanta lea ovddasvástideaddji departemeanta Norggas .
9	9
I Finland gjelder flaggloven kun Finlands flagg .	Suomas guoská leavgaláhka dušše Suoma levgii .
Det finnes ingen bestemmelse om andre flagg .	Eai leat mearrádusat eará leavggaid hárrái .
Det samiske flagget heises i dag i samenes hembygdsområder .	Sámi leavgga gesset dál sámi ássanguovllu .
Det har ikke vært noen problemer og diskusjoner om heising av det samiske flagget .	Eai leat leamaš váttisvuođat ja digaštallamat sámi leavgga geassima birra .
Finske myndigheter melder følgende : ” I Finland indelas flaggdagarna i officiella och vedertagna d.v.s. allmänna flaggdagar .	Suoma eiseválddit dieđihit čuovvovačča : “ Suomas juhket leavgabeivviid almmolaš ja dábálaš leavgabeaivin .
Privata medborgare , samfund och företag har också frihet att flagga på andra än officiella eller allmänna flaggdagar .	Priváhta olbmot , searvvit ja fitnodagat sáhttet maiddái leveget eará beivviid ge go almmolaš ja dábálaš leavgabeivviid .
Genom att flagga kan man signalera feststämning , högaktning och också sorg .	Levgemiin sáhttet dovddahit ávvudeami , gudnejahttima ja morraša ge .
De officiella flaggdagarna 3 har bestämts i förordningen om flaggning med Finlands flagga .	Almmolaš leavgabeaivvit 3 leat mearriduvvon njuolggadusain Suoma leavgga geavaheami birra .
De officiella flaggdagarna är sex varje år .	Leat guhtta almmolaš leavgabeaivvi jagis .
På officiella flaggdagar har ämbetsverk och inrättningar skyldighet att flagga .	Almmolaš leavgabeivviid galget departemeanttat ( eiseválddit ) ja ásahusat levget .
De vedertagna flaggdagarna 4 är tio om året .	Leat logi dábálaš leavgabeaivvi 4 jagis .
Till god flaggkultur hör att flagga med Finlands flagga på de vedertagna flaggdagarna på samma sätt som på de officiella flaggdagarna och också ämbetsverk och inrättningar flaggar .	Gullá buori levgenkultuvrii levget Suoma leavggain mearriduvvon leavgabeivviid seamma láhkai go almmolaš leavgabeivviid ja maiddái eiseválddit ja ásahusat levgejit .
Till vår flaggkultur hör , att alla , ämbetsverk och inrättningar , privata medborgare , samfund och företag flaggar på officiella eller vedertagna flaggdagar .	Min levgenkultuvrii gullá ahte buohkat , eiseválddit ja ásahusat , priváhta olbmot , searvvit ja fitnodagat levgejit almmolaš ja dábálaš leavgabeivviid .
Ämbetsverk och inrättningar kan flagga med det samiska flagget på samernas egna flaggdagar . ”	Eiseválddit ja ásahusat sáhttet levget sámi leavggain sámi iežaset leavgabeivviid . ”
8 .	8 .
SLUTTVURDERINGER OG ANBEFALINGER 8.1 Arbeidsgruppens sluttvurderinger Regjeringen har som intensjon å synliggjøre samisk kultur i det offentlige rom , også i de områdene som ikke tilhører det tradisjonelle samiske kjerneområdet , jf. St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) .	Loahppaárvvoštallamat JA RÁVVAGAT 8.1 Bargojoavkku loahppaárvvoštallamat Ráđđehusas lea áigumuš čalmmustahttit sámi kultuvrra almmolaš sajiin , maiddái dain guovlluin mat eai gula árbevirolaš sámi guovddášguvlui , vrd. Sd. dieđ. nr. 33 ( 20012002 ) .
Flagging – med det norske og / eller det samiske flagget – på samefolkets dag vil representere en slik synliggjøring .	Levgen – Norgga leavggain ja/dahje sámi leavggain – sámi álbmotbeaivvi lea dákkár čalmmustahttin .
Sett i relasjon til tidligere tiders fornorskningspolitikk overfor den samiske befolkningen og den positive rettsutvikling som er gjennomført overfor samene de siste tiårene , vil offisiell flagging på samefolkets dag symbolisere en statlig anerkjennelse av den samiske befolkningens 3	Jus geahččá áššiid ovddeš áiggiid dáruidahttinpolitihka ja positiiva riekteovdáneami sámiid hárrái maŋimuš logijagiid ektui , de lea levgen sámi álbmotbeaivvi dan symbolan , ahte stáhta dohkkeha sámi álbmoga kultuvrra , historjjá ja identitehta ovttaárvvosažžan Norgga kultuvrrain , historjjáin ja identitehtain .
De officiella flaggdagarna är : Den 28 februari , Kalevaladagen , den finländska kulturens dag .	Almmolaš leavgabeaivvit leat : guovvamánu 28 beaivi , Kalevalabeaivi , Suoma kultuvrra beaivi .
Den 1 maj , det finländska arbetets dag .	Miessemánu 1. beaivi , Suoma barggu beaivi .
Den andra söndagen i maj , morsdagen .	Miessemánu nubbi sotnabeaivi , eatnibeaivi .
Den 4 juni , försvarets fanfest d.v.s. Finlands marskalk C. G. E. Mannerheims födelsedag .	Geassemánu 4. beaivi , suodjalusa lihppofeasta , dl . Suoma marskálkka C. G. E Mannerheima riegádanbeaivi .
Lördagen mellan den 20 och den 26 juni d.v.s. midsommardagen , Finlands flaggas dag .	Lávvordat gaskal geassemánu 20. ja 26. beaivvi , dl . Mihcamárbeaivi , Suoma leavgga beaivi .
Den 6 december , självständighetsdagen .	Juovlamánu 6. beaivi , iehčanasvuođabeaivi .
Den dag då statliga val , kommunalval , val av företrädare i Europaparlamentet eller rådgivande folkomröstning i hela landet förrättas .	Dat beaivi goas lea stáhtaválga , gielddaválga , ovddasteddjiid válljen Eurohpaparlamentii dahje álbmotjienasteapmi .
Den dag då republikens president tillträder sitt ämbete .	Dat beaivi goas republihka presideanta biddjo ámmáhii .
4 De vedertagna flaggdagarna är : Den 5 februari , Runebergsdagan .	4 Dábálaš leavgabeaivvit leat : Guovvamánu 5. beaivi , Runebergbeaivi .
Den 9 april , Mikael Agricoladagen , finska språkets dag , också Elias Lönnrots födelsedag .	Cuoŋománu 9. beaivi , Mikael Agricolabeaivi , suomagiela beaivi , maiddái Elias Lønnrota riegádanbeaivi .
Den 27 april , Nationella veterandagen .	Cuoŋománu 27. beaivi , Riikka veteránaidbeaivi .
Den 12 maj , Snellmansdagen , finskhetens dag .	Miessemánu 12. beaivi , Snellmanbeaivi , suomavuođa beaivi .
Den tredje söndagen i maj , de stupades dag .	Miessemánu goalmmát sotnabeaivi , soađis gahččiid beaivi .
Den 6 juli , Eino Leinodagen , diktens och sommarens dag .	Suoidnemánu 6. beaivi , Eino Leino beaivi , divttaid ja geasi beaivi .
Den 10 oktober , Aleksis Kividagen , den finska litteraturens dag .	Golggotmánu 10. beaivi , Aleksis Kivi beaivi , suoma girjjálašvuođa beaivi .
Den 24 oktober , FN-dagen .	Golggotmánu 24. beaivi , ON-beaivi .
Den 6 november , Svenska dagen .	Skábmamánu 6 beaivi , Ruoŧa beaivi .
Den andra söndagen i november , Farsdagen .	Skábmamánu nubbi sotnabeaivi , áhčibeaivi .
10	10
Ved å innføre 6. februar som offisiell flaggdag og oppfordre til bruk av det samiske flagget sammen med det norske vil regjeringen på en sterk symbolsk måte markere at dens samepolitiske intensjoner følges opp .	beaivvi almmolaš leavgabeaivin ja ávžžuhit sámi leavgga geavahit oktan Norgga leavggain , ráđđehus háliida symbolalaččat čielgasit čalmmustahttit ahte dan sámepolitihkalaáš áigumušat čuovvoluvvojit .
Når det gjelder mulige konsekvenser og reaksjoner på en innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag , viser arbeidsgruppen til at denne dagen allerede markeres på ulike måter rundt om i landet , jf. punkt 3 .	Mii guoská vejolaš váikkuhusaide ja dávistemiide ásahit sámi álbmotbeaivvi almmolaš leavgabeaivin , čujuha bargojoavkudasa ahte dát beaivi čalmmusuvvo máŋgga láhkai miehtá riikka , vrd. 3. čuoggá .
Arbeidsgruppen har ikke registrert negative reaksjoner på denne markeringen .	Boargojoavkku dieđus eai leat leamaš dávisteamit dán čalmmustahttima vuostá .
Høringsinstansene etter rapporten ” Bruk av det samiske flagget ” som er i mot forslaget om å innføre 6. februar som offisiell flaggdag , mener at det må være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune selv å avgjøre om det skal flagges 6. februar .	Dat ” Sámi leavgga geavaheapmi ” - raportta gulaskuddancealkámušat mat dovddahit vuostemiela ásahit guovvamánu 6. beaivvi almmolaš leavgabeaivin , oaivvildit ahte gielddat ja fylkkagielddat galget ieža beassat mearridit galgá go levgejuvvot guovvamánu 6. beaivvi .
Flere av kommunene som sier dette , har imidlertid selv innført regler for flagging med det samiske flagget på samefolkets dag .	Muhtun gielddat mat dan celket han leat ieža jo mearridan njuolggadusaid levget sámi leavggain sámi álbmotbeaivvi .
Kommunene og fylkeskommunene er ikke pålagt å flagge på offisielle flaggdager , men det er vanlig at dette gjøres .	Gielddat ja fylkkagielddat eai leat geatnegahtton levget almmolaš leavgabeivviid , muhto lávejit dan liikáge dahkat .
De siste tiårs samepolitiske utvikling har ført til en sterk revitalisering av samisk politikk , kultur og språk .	Sámepolitihka ovdáneapmi maŋimuš logijagiid lea garrsit ealáskahttán sámi politihka , kultuvrra ja giela .
I mange områder hvor samisk språk og kultur for noen tiår siden var helt usynlig i det offentlige rom , er det nå vokst opp aktive samiske miljøer som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet .	Máŋgga guovllus gos sámegiella ja sámi kultuvra moaddelot jagi dás ovdal ii vuhtton almmolaš sajiin , leat dál árjjalaš birrasat ja dat doibmet áŋgirit báikkálaš servodagas .
Synliggjøringen av samisk språk og kultur har i noen lokalsamfunn ført til en polarisering av befolkningen .	Sámi giela ja kultuvrra čalmmustahttin muhtun báikkálaš servodagain lea dagahan ahte álbmot lea juohkásan guovvte sadjái ja leat šaddan guokte vuostálas joavkku .
Enkelte opplever samisk språk og kultur som truende , og føler at det samiske fremmes på bekostning av det norske .	Muhtumat vásihit sámi giela ja kultuvrra áittan , ja sii dovdet ahte dáža beallái čuohcá go sámi bealli ovddiduvvo .
Slike følelser er blant annet kommet fram i debattene om samisk læreplan .	Dákkár dovddut leat vuhtton ee. Sámi oahpoplánadigáštallamis .
Krav om bruk av samiske stednavn i henhold til stadnamnlova har medført underskriftsaksjoner mot bruk av samiske stedsnavn .	Go leat gáibidan sámi báikenamaid geavahit báikenammalága vuođul , de leat dákkár gáibádusat vuolggahan nammavuolláičállimiid sámi báikenamaid geavaheami vuostá .
Disse tilfellene ligger noen få år tilbake i tid .	Lea moadde jagi dasságo ledje dakkárat .
En kan på denne bakgrunnen anta at det kan komme reaksjoner på en innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag .	Danne sáhttet deaividit dávisteamit mat leat dan vuostá ahte sámi álbmotbeaivi ásahuvvo almmolaš leavgabeaivin .
Når det gjelder eventuelle reaksjoner fra andre grupper i samfunnet som kunne tenkes å fremme et ønske om en egen offisiell flaggdag , viser arbeidsgruppen til at den samiske befolkningen er i en særstilling ved sin status som urfolk .	Mii guoská vejolaš dakkár dávistemiide eará servodatjoavkkuin mat háliidivčče ásahit sierra almmolaš leavgabeaivvi , čujuha bargojoavku dasa ahte sámiin lea sierra dilli álgoálbmoga stáhtusa geažil .
8.2 Anbefalinger Arbeidsgruppen har etter en helhetlig vurdering kommet fram til følgende anbefalinger : Samefolkets dag som offisiell flaggdag På bakgrunn av intensjonen om et nordisk samarbeid er arbeidsgruppen av den oppfatning at samefolkets dag burde vært innført som offisiell flaggdag samtidig i Sveri-	8.2 Rávvagat Bargojoavku lea ollislaš árvvoštallamiid vuođul mearridan addit dáid rávvagiid : Sámi álbmotbeaivi almmolaš leavgabeaivin Og áigumuš orru leamen davviriikkalaš ovttasbargu , de oaivvilda bargojoavku sámi álbmotbeaivi berrešii ásahuvvot almmolaš leavgabeaivin oktanaga Ruoŧas , Suomas ja Norggas .
Arbeidsgruppen er imidlertid av den oppfatning at regelverk og praksis i Sverige , Finland og Norge når det gjelder offisielle flaggdager er såpass ulikt at det ikke er realistisk å ta sikte på en felles samtidig beslutning fra disse tre landene om innføring av samefolkets dag som offisiell flaggdag .	Muhto bargojoavku oaivvida ahte ii oro vejolaš juksat oktasaš mearrádusa seamma oktanaga buot golmma riikkar ásahit sámi álbmotbeaivvi almmolaš leavgabeaivin dannego almmolaš leavgabeivviid njuolggadusat ja vierut Ruoŧas , Suomas ja Norggas dan mađe sierralágánat .
Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunnen at samefolkets dag , 6. februar , innføres som offisiell flaggdag i Norge .	Bargojoavku rávve dán vuođul ahte sámi álbmotbeaivi , guovvamánu 6. beaivi , ásahuvvo almmolaš leavgabeaivin Norggas .
Dette innebærer et pålegg om å flagge med det norske flagget fra statlige bygninger denne dagen .	Dát mielddisbuktá ahte galgá levget Norgga leavggain stáhta visttiin dán beaivvi .
Bruk av det samiske flagget på statens bygninger på offisielle flaggdager Arbeidsgruppen viser til at det ikke er noe i veien for å flagge med det samiske flagget på offisielle flaggdager når det samtidig flagges med det norske flagget , jf. punkt 5.3 .	Sámi leavgga geavaheapmi stáhta visttiin almmolaš leavgabeivviid Bargojoaku čujuha ahte ii miige cakka levgema sámi leavggain almmolaš leavgabeivviid go seammás levge Norgga leavggain , vrd. Čuoggá 5.3 .
Statlige virksomheter kan derfor benytte det samiske flagget sammen med det norske flagget på samefolkets dag , der dette måtte være naturlig .	Danne sáhttet stáhta doaimmahagat geavahit sámi leavgga oktanaga Norgga leavggain sámi álbmotbeaivvi , go dat orru leamen lunddolaš .
Det samiske flagget rangerer etter det norske flagget , men foran norske kommune- og fylkesflagg og eventuelle regionale flagg .	Sámi leavggas lea vuolit árvodássi go Norgga leavggas , muhto dat lea gievrrat . Go gielddalaš ja fylkkagielddalaš ja vaikko guovlulaš leavggat .
Markering av samefolkets dag i regjeringskvartalet Arbeidsgruppen anbefaler at samefolkets dag hvert år markeres ved flagging også med det samiske flagget i regjeringskvartalet .	Sámi álbmotbeaivvi čalmmustahttin ráđđehuskvartálas Bargojoavku rávve ahte sámi álbmotbeaivi juohke jagi čalmmustahttojuvvo levgemiin sámi leavggain ge ráđđehuskvartálas .
I denne sammenhengen bør det samiske flagget få en mer iøynefallende plassering enn på samefolkets dag i 2003 .	Dán oktavuođas berre sámi leavga leat eambbo oidnosis go dat lei sámi álbmotbeaivvi 2003 .
Arbeidsgruppen anbefaler at samefolkets dag og samisk kultur synliggjøres i regjeringskvartalet på egnet måte , noe Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsansvarlig for samiske saker bør følge opp .	Bargojoavku rávve ahte sámi álbmotbeaivi ja sámi kultuvra čalmmustahttojuvvojit ráđđehuskvartálas heivvolaš vuogi mielde , ja dan berre Gielda- ja guovludepartemeanta mas lea oktiiordnenovddasvástádus , čuovvolit .
8.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Innføringen av samefolkets dag som offisiell flaggdag vil gi små økonomiske og administrative konsekvenser for statlige virksomheter .	8.3 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Sámi álbmotbeaivvi ásaheapmi almmolaš leavgabeaivin dagaha smávva ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid stáhta doaimmahagaide .
Utgiftene er knyttet til heising og firing av flagg de dagene 6. februar faller utenom vanlige arbeidsdager .	Eai leat eará golut go leavggaid bajás ja vulosgeassimii daid beivviid go guovvamánu 6. beaivi ii leat árgabeaivi .
Eventuell anskaffelse av det samiske flagget og / eller ekstra flaggstang medfører små utgifter .	Sámi leavgga ja/dahje leavgastákku vejolaš hákhkan eai dagat olus goluid .
12	12
KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET	GIELDA- JA GUOVLODEPARTEMEANTA
SAMISK TEGNSETT OG IT	SÁMI ČÁLAMEARKAČOAHKKI JA IT
RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE	BARGOJOAVKKU RAPORTA
FEBRUAR 2002	Guovvamánnu 2002
1	1
1	1
BAKGRUNN 3	DUOGÁŠ ... 3
1.1	1.1
Tekniske problemer 3	Teknihkalaš čuolmmat ... 3
1.2	1.2
Internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning 3	Riikkaidgaskasaš soahpamušat ja riikkagottálaš láhkamearrádusat 3
2	2
ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG MANDAT	BARGOJOAVKKU ČOAKKÁDUS JA MANDÁHTTA ... 6
3	3
eNORGE 6	eNORGE ... 7
4.1 Brønnøysundregistrene 4.1.1 Behov 4.1.2 Hindringer 4.1.3 Vurdering i forhold til Stadnamnlova 4.1.4 Konklusjon	4 SÁMEGIELA GEAVAHEDDJIID ČUOLMMAT ALMMOLAŠ REGISTARIIN JA HÁLDDAHUSAS ... 9 4.1 Brønnøysundregistarat ... 9 4.1.1 Dárbbut ... 9 4.1.2 Hehttehusat ... 9 4.1.3 Árvvoštallan Báikenammalága ektui ... 9 4.1.4 Loahpahus ... 10 4.2 Girjerádjosuorgi ... 10 4.2.1 Čuolmmat ... 10 4.2.2 Čovdosat ... 11 5
GENERELLE LØSNINGER - UNICODE	OPPALAŠ ČOVDOSAT - UNICODE ... 12
5.1	5.1
Problemer til tross for innføring av Unicode	Čuolmmat vaikko vel Unicode lea sisabuktojuvvon ... 13
5.2	5.2
8-bits tegnsett	8-bits čálamearkačoahkki ... 13
6 6.1	6 6.1
ODIN OG ANDRE OFFENTLIGE DOKUMENTER Krav til offentlige nettsteder	ODIN JA EARÁ ALMMOLAŠ DOKUMEANTTAT ... 14 Gáibádusat almmolaš neahttabáikkiide ... 14
7	7
14	BOALLOBEAVDI ... 15
8	8
VURDERINGER 15	ÁRVVOŠTALLAMAT ... 16
9	9
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK	BARGOJOAVKKU NEAVVAGAT ... 17
2	2
1 Bakgrunn Samisk språk og kultur er i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorsking .	1 Duogáš Sámi giella ja kultuvra lea ođđasis ealáskeamen maŋŋil go guhkes áiggi lea sordojuvvon ja dáruiduhttojuvvon .
Aktiv bruk av samisk språk står sentralt i den videre utvikling av samisk kultur .	Sámegiela árjjálaš geavaheapmi lea guovddážis sámi kultuvrra gárgedeamis ovddasguvlui .
Norge har gjennom ratifiseringer av internasjonale konvensjoner og gjennom nasjonal lovgivning forpliktet seg til å sette i gang tiltak for å verne og styrke samisk språk .	Norga lea riikkaidgaskasaš soahpamušaid nannemiin ja riikkagottálaš láhkamearrádusaiguin geatnegahttán iežas álggahit doaibmabijuid mat suodjalit ja nannejit sámegiela .
Kommunal- og regionaldepartementet påpeker i St.prp. nr. 1 ( 2000-2001 ) at for å bevare og videreutvikle samisk språk , er det nødvendig at samisk blir et funksjonelt språk på flere arenaer , bl.a. innen IT.	Gielda- ja guovlodepartemeanta čujuha St. proposišuvnnas nr. 1 ( 2000-2001 ) ahte sámegiela seailluheami ja viidásetgárgedeami dihtii lea dárbbašlaš ahte sámegiella šaddá doaibmi giellan máŋgga arenas , ee. IT siskkabealde .
1.1 Tekniske problemer Det nordsamiske alfabetet har syv bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet .	1.1 Teknihkalaš čuolmmat Davvisámi alfabehtas leat čieža bustáva mat eai gávdno dáru alfabehtas .
Disse er á , č , đ , ŋ , š , ŧ og ž 1. Hittil har spesialprogrammer blitt brukt for å kunne skrive med samiske tegn på datamaskiner .	Dát leat á , č , đ , ŋ , š , ŧ ja ž 1. Dássážii leat sierraprográmmat geavahuvvon vai sáhttá čállit sámi čálamearkkaid dihtoriiguin .
Disse spesialprogrammene har vært både vært kostbare og teknisk sett problematiske for samiske databrukere .	Dát sierraprográmmat leat leamaš sihke divrasat ja teknihkalaččat čuolmmalaččat sámi dihtorgeavaheddjiide .
Løsningene har hittil heller ikke vært tilfredsstillende for utveksling av data mellom programmer og ulike brukere .	Čovdosat eai leat dássážii leamaš dohkálaččat data lonohallamii prográmmaid ja iešguđet geavaheddjiid gaskkas .
De har forutsatt at mottakere av samiskspråklig elektroniske dokumenter har hatt de samme spesialprogrammene installert .	Dat leat ovdehan ahte sámegiel elektrovnnalaš dokumeanttaid vuostáváldiide leat installerejuvvon ovttalágan sierraprográmmat .
Det har inntil nylig ikke vært mulig å bruke samisk på internett eller i e-post .	Ii leat guhkes áigi gollan das rájes go ii lean vejolaš geavahit sámegiela interneahtas dahje e-poasttas .
Problemer med spesialtegn og IT er et problem for de fleste europeiske språk som ikke bruker det engelske alfabetet .	Čuolmmat sierračálamearkkaiguin ja IT:in lea váttisvuohtan eanaš eurohpalaš gielaide mat eai geavat eŋgelas alfabehta .
Problemet har vært der siden skrivemaskinen ble innført .	Čuolbma lea gávdnon das rájes go čállinmašiidna bođii .
Med innføringen av EDB fortsatte problemene .	EDG:a sisabuktimiin joatkašuvve váttisvuođat .
1.2 Internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 slår fast at : I de stater hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne seg til og utøve sin religion , eller bruke sitt eget språk .	1.2 Riikkaidgaskasaš soahpamušat ja riikkagottálaš láhkamearrádusat Artihkal 27 FN-konvenšuvnnas 1966 nanne : Stáhtain gos gávdnojit čearddalaš , oskkoldatlaš dahje gielalaš veahádagat , ii galgga sis geat gullet dákkár veahádagaide gildojuvvot vuoigatvuohta ovttas iežaset joavkku nuppiid miellahtuiguin , dikšut iežaset kultuvrra , dovddastit ja bálvalit iežaset oskkoldaga , dahje geavahit iežaset giela .
Denne konvensjonen er sentral da det følger av menneskerettsloven fra 1999 at konvensjonen skal gjelde som norsk lov .	Dát soahpamuš lea guovddášlaš dasgo čuovvu olmmošvuoigatvuođalágas 1999 ahte soahpamuš galgá gustot norgalaš láhkii .
ILO-konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge den 20. juni 1990 .	ILO-soahpamuš nr. 169 Eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain nannejuvvui Norggas geassemánu 20. 1990 .
I artikkel 28 heter det bl.a. :	Artihkkalis 28 čuožžu čállojuvvon ee. : 3 .
Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk .	Galget mearriduvvot doaibmabijut seailluhan ja ovddidan dihtii álgovuolggalaš gielaid gárgedeami guoskevaš álbmogiidda .
Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. november 1992 .	Eurohpalaš lihttu guovllu- dahje veahádatgielaid birra mearriduvvui Eurohparáđis skábmamánu 5. 1992 .
Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993 .	Mieđáhus Norgga nannemii addojuvvui gonagaslaš resolušuvnna golggotmánu 1. 1993 bokte .
Pakten trådte i kraft 1. mars 1998 .	Lihttu bođii fápmui njukčamánu 1. 1998 .
Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk for på den måten å bevare europeiske kultur som sammensatt og mangeartet .	Lihtu ulbmilin lea suodjalit veahádatgielaid vai dáinna lágiin seailluhuvvo eurohpalaš kultuvra čoakkáduvvon ja máŋggašlájagin .
Vi vil spesielt vise til konvensjonens artikkel 7 : [ P ] artene [ skal ] basere sin politikk , lovgivning og praksis på følgende mål og prinsipper : [ … ] c. behov for besluttsom handling for å fremme regions- eller minoritetsspråk for å verne dem ; d. lettelse og / eller oppmuntring i bruken av regions- eller minoritetsspråk , muntlig og skriftlig , i privat og offentlig virksomhet .	Mii čujuhit erenoamážit soahpamuša artihkkalii 7 : [ Á ] ššeoasálaččat [ galget ] vuođđudit politihkaset , láhkamearrádusaideaset ja geavadeaset čuovvovaš juksanmeriide ja prinsihpaide : [ … ] c. árjjálaš dahku dárbbašuvvo ovddidan dihtii guovllu- dahje veahádatgielaid vai dat suodjaluvvojit ; d. guovllu- dahje veahádatgielaid geavaheami healpudeapmi ja/dahje movttiidahttin , njálmmálaččat ja čálalaččat , ovttaskas ja almmolaš doaimmas .
Del III i minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte bestemmelser som legger konkrete plikter på myndighetene om bruk av minoritetsspråk på ulike felt , blant annet innen utdanning , rettsvesen og den offentlige forvaltningen .	Oassi III veahádatgiellalihtus sisdoallá viidát ja bienalaččat mearrádusaid mat bidjet čielga geatnegasvuođaid eiseválddiide geavahit veahádatgielaid iešguđetlágan surggiin , earret eará oahpus , riektelágádusas ja almmolaš hálddahusas .
For Norge er del III i pakten gitt virkning for samisk ved ratifikasjonen .	Norgga guovdu lea lihtu III. oassái addojuvvon váikkuhus sámegillii nannema bokte .
Grunnlovens §110 a etablerer en plikt for at statlige styresmakter skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan ” sikre og udvikle sit Sprog , sin kultur og sit Samfunnsliv . ”	Vuođđolága §110 a álggaha geatnegasvuođa stáhtalaš eiseválddiide láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá ” váfistit ja gárgedit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima ” .
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ble vedtatt 12. juni 1987 .	Láhka Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka ) mearriduvvui geassemánu 12. 1987 .
Lovens målsetting er å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre eget språk , kultur og samfunnsliv .	Lága juksanmearrin lea láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámit ieža sáhttet váfistit gielaset , kultuvrraset ja servodateallimeaset .
Lovens kapittel 3 om samisk språk trådte i kraft 1. januar 1992 .	Lága kapihtal 3 sámegiela birra bođii fápmui ođđajagemánu 1. 1992 .
Bakgrunnen for lovforslaget var at bruken av samisk språk tidligere var i tilbakegang , og at dette truet hele eksistensen til samisk kultur .	Láhkaevttohusa duogážin lei ahte sámegiela geavaheapmi ovdal lei maŋásmannamin , ja ahte dát uhkidii olles sámi kultuvrra leahkima .
Formålet med samelovens språkregler er å sikre grunnlaget for samisk språk og å legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk .	Sámelága ulbmilin lea váfistit sámegiela vuđđosa ja láhčit dilálašvuođaid sámegiela viidásetgárgedeapmái ja lasi geavaheapmái .
Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk .	Láhka galgá maiddái váfistit ássiide vuođđovuoigatvuođaid sámegiela geavaheami hárrái .
Reglene i sameloven kap. 3 bygger på det grunnsyn at samisk og norsk språk er likeverdige og bør være likestilte språk , jf. Ot.prp. nr. 60 1989-90 .	Sámelága kap. 3 njuolggadusat vuođđuduvvet dan vuođđooidnui ahte sámi ja dáru giella leat ovttaárvosaččat ja sehtet leat dásseárvosaš gielat , gč. Ot.prp. nr. 60 1989-90 .
De fleste konkrete reglene om likestilling skal gjennomføres i et nærmere fastsatt forvaltningsområde for samisk språk .	Eanaš konkrehta njuolggadusat dásseárvvu birra galget 4 čađahuvvot sámegiela dárkileappot mearriduvvon hálddahanguovllus .
Reglene gjelder i utgangspunktet både for statlige og kommunale organer , og innebærer for eksempel utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet , og at lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes til samisk .	Njuolggadusat gustojit vuolggasajis sihke stádalaš ja gielddalaš orgánaide , ja mearkkašit ovdamearkka dihtii viiddiduvvon rievtti sámegiela geavahit riektelágádusas , ja ahte lágat ja láhkaásahusat main olles sámi veahkadat dahje oasit dás erenoamážit beroštit galget jorgaluvvot sámegillii .
4	5
2 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat Arbeidsgruppen ble opprettet 19. oktober 2000 med følgende mandat : Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i regjeringens plan for ITsatsingen , eNorge , kartlegge behov , problemer og hindringer i anvendelsen av samisk tegnsett i IT-sammenheng .	2 Bargojoavkku čoakkádus ja mandáhtta Bargojoavku nammaduvvui golggotmánu 19. 2000 čuovvovaš mandáhtain : Bargojoavku galgá ráđđehusa IT-vuoruheami , eNorge , plána vuođul kártet dárbbuid , čuolmmaid ja hehttehusaid sámi čálamearkačoahki geavaheamis IT-oktavuođas .
Dette gjelder ved bruk av nordsamisk tegnsett i programvare og registre .	Dát gusto davvisámi čálamearkačoahki geavaheapmái prográmmagálvvuin ja registariin .
Forslagene skal danne grunnlag for tiltak til eNorge-planen .	Evttohusat galget leat vuođusin doaibmabijuide eNorge-plánii .
Sametinget , Arbeids- og administrasjonsdepartementet , Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ble invitert til å delta i arbeidsgruppen .	Sámediggi , Bargo- ja hálddahusdepartemeanta , Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta , Kultuvradepartemeanta ja Ealáhus- ja gávpedepartemeanta bovdejuvvojedje searvidit bargojoavkkus .
Følgende har deltatt på møtene : Arbeids- og administrasjonsdepartementet Informasjonsrådgiver Kirsti Aarseth , Fylkesmannen i Finnmark Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet : Rådgiver Sverre O. Johansen Rådgiver Ketil Nordgård Kommunal- og regionaldepartementet : Underdirektør Ninni Kate Rognli Førstekonsulent Erik Mosli Kulturdepartementet Rådgiver Eivind Lorentzen Førstekonsulent Marie Helene Korsvoll Nærings- og handelsdepartementet Førstekonsulent Espen Arneberg Børset Sametinget Underdirektør Rune Fjellheim Førstekonsulent Pål Hivand Arbeidsgruppen har avholdt tre møter .	Čuovvovaččat leat searvidan čoahkkimiin : Bargo- ja hálddahusdepartemeanta Dieđihanráđđeaddi Kirsti Aarseth , Finnmárkku fylkkamánni Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta Ráđđeaddi Sverre O. Johansen Ráđđeaddi Ketil Nordgård Gielda- ja guovlodepartemeanta Vuolitdirektor Ninni Kate Rognli Vuosttaskonsuleanta Erik Mosli Kultuvradepartemeanta Ráđđeaddi Eivind Lorentzen Vuosttaskonsuleanta Marie Helene Korsvoll Ealáhus- ja gávpedepartemeanta Vuosttaskonsuleanta Espen Arneberg Børset Sámediggi Vuolitdirektor Rune Fjellheim Vuosttaskonsuleanta Pål Hivand Bargojoavku lea doallan golbma čoahkkima .
Sametinget har deltatt gjennom videokonferanse .	Sámediggi searvidii videokonfereanssa bokte .
5	6
3 eNorge eNorge er regjeringens samlede plan for å fremskynde utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet i Norge .	3 eNorge eNorge lea ráđđehusa informašuvdna- ja diehtoservodaga gárgedeami hoahpuheami oppanasplána Norggas .
eNorge versjon 1.0 ble lansert i juni 2000 .	eNorge veršuvdna 1.0 ovdanbuktojuvvui geassemánus 2000 .
Planen ble fulgt opp med eNorge 2.0 i desember 2000 og eNorge 3.0 i juni 2001 .	Plána čuovvoluvvui veršuvnnain eNorge 2.0 juovlamánus 2000 ja eNorge 3.0 geassemánus 2001 .
For mer informasjon se www.enorge.dep.no En rullerende plan må stadig oppdateres i tråd med identifiserte behov .	Eambbo informašuvnna oainnát dáppe : www.enorge.dep.no Jorri plána ferte oktilaččat ođasmahttojuvvot dovdáhuvvon dárbbuid mielde .
Etter at eNorge 1.0 ble lagt fram , ble det f. eks. påpekt manglende tiltak for å ivareta og videreutvikle samisk språk , og for lite fokus på kommunesektoren .	Maŋŋil go eNorge 1.0 ovdanbuktojuvvui , de čujuhuvvui omd. ahte váilot doaibmabijut mat áimmahušašedje ja viidásetgárgedivčče sámegiela , ja čujuhuvvui ahte gielddasuorgi lea beare uhccán guovdilastojuvvon .
Fra versjon 2.0 er det forsøkt å ivareta disse manglene .	Veršuvnna 2.0 rájes lea geahččaluvvon áimmahuššat dáid váilliid .
I planen heter det bl.a. : [ … ] Globaliseringen skaper også en språklig utfordring .	Plánas daddjojuvvo ee. : [ … ] Globaliseren dahká maiddái gielalaš hástalusa .
Å ivareta norske språk er viktig , samtidig som vi må la oss berike av den språklige påvirkningen utenfra .	Dáru giela áimmahuššan lea deaŧalaš , seammás go mii fertet diktit iežamet riggudahttojuvvot gielalaš váikkuhusas olggul .
Regjeringen ønsker en dialog med Sametinget for å sikre samisk språk og innholdsproduksjon , og ser det som viktig å arbeide for språkstyrking i vid forstand .	Ráđđehus háliida dialoga Sámedikkiin váfistan dihtii sámi giela ja sisdoallobuvttadeami , ja atná deaŧalažžan bargat giellanannema beales viiddis áddejumis .
Innholdsproduksjon og språkteknologi er viktige satsingsområder .	Sisdoallobuvttadeapmi ja giellateknologiija leat deaŧalaš vuoruhanduovdagat .
Regjeringen vil medvirke til at norske kulturleverandører – også massemedier – møter de kulturelle og økonomiske kravene som informasjonssamfunnet stiller .	Ráđđehus áigu leat mielde váikkuheamen ahte norgga kulturháhkkit – maiddái šáhkkemediat – ovddaldastet kultuvrralaš ja ekonomalaš gáibádusaid maid informašuvdnaservodat bidjá .
[ … ] Videre heter det :	[ … ] Dasto daddjojuvvo :
[ … ] Det er også en stor oppgave å utvikle samisk innhold på nettet og å ivareta samisk språk og kultur i den moderne verden .	[ … ] Lea maiddái stuorra bargu gárgedit sámi sisdoalu nehttii ja áimmahuššat sámi giela ja kultuvrra ođđaáigásaš máilmmis .
[ … ] Av tiltak hvor man har et samisk perspektiv er : 2.1.6 Foreslå løsninger på problemer knyttet til bruk av nordsamiske tegn i programvare og registre , 2.1.7 Vurdere utarbeidelse av språkpolitiske tiltak for samisk språk og IKT .	[ … ] Doaibmabijut main lea sámi pespektiiva leat : 2.1.6 Evttohit čovdosiid čuolmmaide mat čatnasit davvisámegiela čálamearkkaide prográmmagálvvuin ja registariin , 2.1.7 Árvvoštallat ráhkadit giellapolitihkalaš doaibmabijuid sámi gillii ja IKT:i .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for følgende tiltak i eNorge : 3.2.9 Utvikle infrastruktur ved statlige samiske videregående skoler .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanttas lea ovddasvástádus čuovvovaš doaibmabijuin eNorges : 3.2.9 Gárgedit infrastruktuvrra stádalaš sámi joatkkaskuvllain .
3.2.10 Utvikle digitale læremidler på samisk 3.2.11 Utvikle et samisk skolenett .	3.2.10 Gárgedit digitála oahppaneavvuid sámegillii .
6	7
Det er flere prosjekter i gang for å følge opp tiltakene , særlig vedrørende digitale læremidler på samisk .	Máŋga projeavtta leat doaimmas čuovvolan dihtii doaibmabijuid , erenoamážit sámegiel digitála oahppaneavvuid hárrái .
7	8
4 Problemer for brukere av samisk i offentlige registre og forvaltning Regjeringen har satt som mål at elektroniske tjenester skal være hovedløsningen i forvaltningen i løpet av 2003 .	4 Sámegiela geavaheddjiid čuolmmat almmolaš registariin ja hálddahusas Ráđđehus lea bidjan juksanmearrin ahte elektrovnnalaš bálvalusat galget leat váldočoavddusin hálddahusas 2003 mielde .
For at samiskspråklige brukere fullt ut skal kunne benytte dette , er det en forutsetning at samiske tegnsett kan brukes i alle ledd .	Vai sámegielat geavaheaddjit ollásit galget sáhttit atnit dán , de lea ovdehussan ahte sámi čálamearkačoahkit sáhttet geavahuvvot buot lađđasiin .
4.1 Brønnøysundregistrene Brønnøysundregistrene er Norges sentrale registeretat med ansvar for flere statlige edb-registre .	4.1 Brønnøysundregistarat Brønnøysundregistarat ( Brønnøysundregistrene ) leat Norgga guovddášlaš logahallamat main lea ovddasvástádus máŋgga stádalaš edg-logahallamis .
Disse er : Regnskapsregisteret , Konkursregisteret , Ektepaktregisteret , Gebyrsentralen , Gjeldsordningsregisteret , Enhetsregisteret , Oppgaveregisteret , EMAS ( frivillig ordning for miljøregistrering ) og Jegerregisteret .	Dát leat : Rehketdoalloregisttar ( Regnskapsregisteret ) , Konkursaregisttar ( Konkursregisteret ) , Náittoslihttoregisttar ( Ektepaktregisteret ) , Divatguovddáš ( Gebyrsentralen ) , Vealgeortnetregisttar ( Gjeldsordningsregisteret ) , Ovttadatregisttar ( Enhetsregisteret ) , Bajásčuvgehusregisttar ( Oppgaveregisteret ) , EMAS ( biraslogahallama eaktodáhtolaš ortnet ) ja Bivdiidregisttar ( Jegerregisteret ) .
4.1.1 Behov Det har vært satt fram ønske og krav om å kunne bruke samiske tegn ved registrering av firmanavn i enhetsregisteret .	4.1.1 Dárbbut Leat ovdanbuktojuvvon sávaldagat ja gáibádusat beassat geavahit sámi čálamearkačohkiid firpmánamaid logahaladettiin ovttadatregistarii .
4.1.2 Hindringer Enhetsregistrene har ikke tillatt bruk av samiske tegn ved registrering av firmanavn .	4.1.2 Hehttehusat Ovttadatregistarat eai leat suovvan geavahit sámi čálamearkkaid firpmánamaid logahaladettiin .
Begrunnelsen har vært at dette ikke er teknisk mulig , og at samiske tegn ville vanskeliggjøre søk , både innenlands og utenlands .	Vuođustussan lea leamaš ahte dát ii leat teknihkalaččat vejolaš , ja ahte sámi čálamearkkat dagahivččii ohcama váttisin , sihke sisriikkas ja olgoriikkas .
4.1.3 Vurdering i forhold til Stadnamnlova Det har vært stilt spørsmål om man ut fra Stadnamnlova kan pålegge Brønnøysundregistrene å registrere bedriftsnavn med samiske tegn .	4.1.3 Árvvoštallan Báikenammalága ektui Lea jerrojuvvon sáhttágo Báikenammalága vuođul skihkket Børnnøysundregistariid logahallat fitnodatnamaid sámi čálamearkkaiguin .
Bruk av stedsnavn er regulert i § 3 i Stadnamnlova og forskrift av 5. juli 1991 nr. 456 kapittel III .	Báikenamaid geavaheapmi lea ásahallojuvvon Báikenammalága §:s 3 ja láhkaásahusas suoidnemánu 5. 1991 nr. 456 kapihtal III .
§ 3 første ledd første punktum slår fast at ” Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret , skal skrivemåten brukast av alle offentlege organ , selskap som det offentlege eig fullt ut , og stiftingar som er oppretta av det offentlege ... ” Dette innebærer at det bare er organ med tilknyting til stat eller kommune som har plikt til å bruke den fastsatte skrivemåten av et stedsnavn i virksomheten sin .	§ 3 vuosttas lađas vuosttas čuokkis nanne ahte ” Go báikenama čállinvuohki lea mearriduvvon dán lága mielde ja sisačállojuvvon báikenammaragistarii , de galget čállinvuogi geavahit buot almmolaš orgánat , searvvit maid almmolašvuohta eaiggáduššá ollásit , ja vuođđu-
Private rettssubjekt trenger ikke å benytte den offentlig fastsatte skrivemåten av et stedsnavn med mindre det har offentlige forvaltningsoppgaver .	Priváhta riektesubjeavttat eai dárbbaš atnit báikenama almmolaččat mearriduvvon čállinvuogi juos dain eai leat almmolaš hálddahandahkamušat .
Offentlige organ er forpliktet å bruke skrivemåten av et stedsnavn som er fastsatt etter reglene i §6 flg. og som er ført inn i stadnamnregisteret .	Almmolaš orgánat leat geatnegahttojuvvon geavahit báikenama čállinvuogi mii lea mearriduvvon njuolggadusaid §:s 6 ja mat leat čállojuvvon sisa báikenammaregistarii .
I andre tilfelle skal de navneformene som var i bruk av det offentlige når loven tok til å gjelde , brukes .	Eará oktavuođain galget nammahámit mat ledje almmolašvuođa anus dalle go láhka gustogođii , geavahuvvot .
For bruken av samiske og finske stedsnavn har loven nærmere regler i § 3 andre ledd .	Sámi ja suoma báikenamaid geavaheapmái leat lágas dárkilet njuolggadusat §:s 3 nuppi lađđasis .
Det heter her at ” Samiske og finske stadnamn som blir nytta blant folk på staden , skal til vanleg brukast av det offentlege på kart , skilt , i register m.m. , saman med eventuell norsk namneform . ”	Doppe daddjojuvvo ahte ” Sámi ja suoma báikenamaid maid báikki olbmot atnet , galgá dábálaččat almmolašvuohta geavahit kárttain , galbbain , logahallamiin jdd. , oktan vejolaš dáru nammahámiin . ”
Som en oppsummering kan man si at det offentlige er forpliktet til å bruke samiske stedsnavn som er fastsatt etter loven og som står oppført i stadnamnregisteret .	Oktiigeassun sáhttá dadjat ahte almmolašvuohta lea geatnegahttojuvvon geavahit sámi báikenamaid mat leat mearriduvvon báikenammalága mielde ja mat čužžot čállojuvvon báikenammaregistaris .
Ved fastsettingen av navnet skal man bruke gjeldende rettskrivingsprinsipp for samisk , jf. § 4 , noe som vil kunne innebære bruk av samiske tegn .	Nama mearridettiin galgá geavahit sámegiela gustojeaddji riektačállinprinsihpa , gč. § 4 , juoga mii sáhttá mearkkašit sámi čálamearkkaid geavaheami .
Utgangspunktet blir derfor at offentlige organ må bruke den samiske skrivemåten med samiske tegn i sin virksomhet .	Vuolggasadjin šaddá dalle ahte almmolaš orgánat fertejit geavahit sámi čállinvuogi oktan sámi čálamearkkaiguin doaimmasteaset .
Plikten gjelder bare der det offentlige organet benytter stedsnavnet som navn på et sted , for eksempel ved oppføring av adresser o.l. .	Geatnegasvuohta gusto dušše doppe gos almmolaš orgána atná báikenama báikki namman , ovdamearkka dihtii adreassaid čáledettiin jdd. .
Der et stedsnavn inngår som en del av et navn på et foretak eller lignende , vil stadnamnlova ikke regulere skrivemåten av dette foretaksnavnet .	Doppe gos báikenamma lea oassin doaimma dahje sullasačča namas , de ii ásahala báikenammaláhka dán doaimmanama čállinvuogi .
Tilsvarende gjelder for firmanavn .	Seamma láhkai gusto firpmánamaide .
Dette går m. a. fram av Ot. prp. nr. 66 ( 1988-89 ) side 7 der det heter at ” Utvalget har vurdert om det skal gjøres unntak for enkelte navnegrupper , og slår fast at slekts- og firmanavn prinsipielt og juridisk står i ei anna stilling . ”	Dát boahtá ee. ovdan Ot. prp.:s . nr. 66 ( 1988-89 ) siidu 7 gos daddjojuvvo ahte ” Lávdegoddi lea árvvoštallan galgágo spiehkastuvvot muhtun nammajoavkkuid hárrái , ja evttoha ahte sohka- ja firpmánamat prinsihpalaččat ja juridihkalaččat leat eará dilis . ”
4.1.4 Konklusjon Det har vært henvendelser angående registrering i offentlige registre av foretak med samiske navn .	4.1.4 Loahpahus Leat leamaš jearaldagat sáminamat firpmáid logahallama birra almmolaš registariidda .
Det følger av det som er sagt ovenfor at stadnamnlova ikke hjemler en plikt for registeret til å registrere foretaksnavnet med samiske tegn selv om et stedsnavn inngår i foretaksnavnet .	Čuovvu das mii bajábealde lea daddjojuvvon ahte báikenammaláhka ii atte láhkavuđđosa geatnegahttit registara logahallat doaimmanama sámi čálamearkkaiguin vaikko báikenamma lea oassin doaimmanamas .
Registeret plikter likevel å registrere for eksempel adressen til foretaket med den fastsatte skrivemåten av stedsnavnet .	Registtar lea goitge geatnegas logahallat ovdamearkka dihtii doaimma čujuhusa báikenama mearriduvvon čállinvugiin .
I slike tilfelle plikter altså registeret å bruke samiske tegn dersom disse inngår i stedsnavnet .	Diekkár oktavuođain lea registtar nappo geatnegas geavahit sámi čálamearkkaid juos dat leat oassin báikenamas .
Dermed vil registrene måtte ha samiske fonter , noe som gjør de i stand til også å skrive foretaksnavnet med samiske tegn , selv om de ikke har plikt til det etter stadnamnlova .	Dainna fertejitge registariin leat sámi fonttat , juoga mii dahká ahte dat sáhttet čállit maiddái doaimmanama sámi čálamearkkaiguin , vaikko dain ii leat geatnegasvuohta dan dahkat báikenammalága mielde .
4.2 Biblioteksektoren 4.2.1 Problem I forbindelse med samisk bibliografi har Nasjonalbiblioteket , avdeling Rana , et registreringssystem som håndterer samiske tegn ( biblioteksystemet MicroMarc med tilleggsprogrammet ” Samtast ” ) .	Sámi bibliografiija oktavuođas lea Našuvnnalašbibliotehka ( Nasjonalbiblioteket ) Ruovada ossodagas logahallanvuogádat mii giehtaguššá sámi čálamearkkaid ( girjerádjovuogádat MicroMarc oktan lasseprográmmain ” Samtast ” ) .
De samiske tegnene blir likevel ikke presentert for publikum på internett .	Sámi čálamearkkat eai almmatge ovdanbuktojuvvo olbmuide interneahtas .
For at data skal bli tilgjengelige for publikum , blir de eksportert via Trip-basen ved Nasjonalbiblioteket .	Vai data šaddá dábuhahttin olbmuide , de eksporterejuvvojit dat Našuvnnalašbibliotehka Trip-vuođu bokte .
Det er Trip-basen som danner grunnlaget for presentasjon av Samisk bibliografi på internett .	Trip-vuođđu dahká vuđđosa Sámi bibliografiija ovdanbuktimii interneahtas .
Det er et problem i dag at samiske tegn ikke blir presentert korrekt verken i Tripbasen , på internett eller på CD-rom .	Dál lea čuolbman ahte sámi čálamearkkat eai ovdanbuktojuvvo rivttes láhkai eai Trip-vuođus , interneahtas eaige CD-rom:s .
Dette kan gi et feilaktig inntrykk av at basen ikke benytter samiske tegn .	Dát sáhttá addit dakkár boasttu gova ahte vuođđu ii ane sámi čálamearkkaid .
I trykte utgaver er alle tegn korrekte .	Deaddiluvvon muhttašumiin gal leat buot čálamearkkat riekta .
Nasjonalbiblioteket , avdeling Rana , registrerer også samiske dokument i BIBSYS .	Našuvnnalašbibliotehkka , Ruovada ossodat , logahallá maiddái sámi dokumeanttaid BIBSYS:i .
I selve registreringssystemet til BIBSYS blir samiske tegn registrert korrekt , men etter BIBSYS sine egne standarder for å registrere spesialtegn .	Ieš logahallanvuogádagas BIBSYS logahallojuvvojit sámi čálamearkkat riekta , muhto BIBSYS iežas sierramearkkaid logahallanstandárddaid mielde .
I dag er statusen at tegn ikke blir korrekt presentert , verken ved søk i basen eller ved søk på internett .	Dál lea dilli dakkár ahte čálamearkkat eai ovdanbuktojuvvo riekta , eai ozadettiin vuođus eaige ozadettiin interneahtas .
4.2.2 Løsninger BIBSYS lanserte tidlig i 2000 en løsning som baserer seg på samiskløsningen LEVI fra Sametinget .	4.2.2 Čovdosat BIBSYS ovdanbuktojuvvui á rrat 2000s čoavddusin mii vuođđuduvvá Sámedikki sámegielčovdosii LEVI .
Dersom man installerer LEVI , kan man registrere samiske tegn korrekt , søke på samiske tegn og få fram samiske tegn ved søk .	Juos olmmoš installere LEVI , de sáhttá logahallat sámi čálamearkkaid riekta , ohcat sámi čálamearkkaid vuođul ja oažžut ovdan sámi čálamearkkaid ozadettiin .
Brukere som ikke har installert LEVI , vil få samiske tegn presentert som blanke tegn .	Geavaheaddjit geat eai leat installeren LEVI , ožžot sámi čálamearkkaid guoros mearkan .
Nyere versjoner av MicroMarc , som er Windows-baserte , støtter ikke LEVI .	MicroMarc ođđaset veršuvnnat , mat leat Windows:i vuođđuduvvan , eai doarjjo LEVI .
Denne løsningen er dermed foreløpig .	Danne lea dát čoavddus gaskaboddosaš .
Nasjonalbiblioteket har som intensjon at Samisk bibliografi skal gå over fra MikroMarc til BIBSYS dersom BIBSYS kan tilby akseptable løsninger bl.a. når det gjelder samiske tegn .	Našuvnnalašbibliotehkas lea háhkun ahte Sámi bibliografiija galgá molsut MicroMarc:a BIBSYS:in juos BIBSYS sáhttá fállat dohkálaš čovdosiid ee. sámi čálamearkkaid hárrái .
Lignende løsninger bør vurderes av andre biblioteksinstitusjoner , deriblant Samisk spesialbibliotek .	Sullasaš čovdosiid berrejit eará girjerádjoinstitušuvnnat , daid gaskkas Sámi sierrabibliotehkka , árvvoštallat .
10	11
5 Generelle løsninger - Unicode Som vist over er det flere praktiske problemer ved bruk av samiske spesialtegn .	5 Oppalaš čovdosat - Unicode Nugo čájehuvvon bajábealde , de leat máŋga geavatlaš čuolmma sámi sierramearkkaid geavaheamis .
Programvare er og har vært basert på det engelske alfabetet .	Prográmmagálvu lea ja lea leamaš vuođđuduvvan eŋgelas alfabehtii .
For språk som ikke baserer seg på det engelske alfabetet , har det vært problemer i ulike grad ved bruk av programvare .	Gielaide mat eai vuođđuduva eŋgelas alfabehtii , leat leamaš iešguđetdásat čuolmmat prográmmagálvvu geavaheamis .
Dette gjelder flere europeiske språk , blant dem norsk og i større grad samisk ( nordsamisk 2. ) For å løse disse problemene har det blitt utviklet en ny ISO-standard , kalt Unicode 10646 .	Dát gusto máŋgga eurohpalaš gillii , daid gaskkas dárogillii ja vel eanet sámegillii ( davvisámegillii 2. ) Čoavdin dihtii dáid čuolmmat lea gárgeduvvon ođđa ISO-standárda , gohčoduvvon Unicode 10646 .
ISO står for The International Organization for Standardization .	ISO máksá The International Organization for Standardization .
ISO er en verdensomspennende organisasjon av standardiseringsorgan med medlemmer fra 130 land , et fra hvert land .	ISO lea standárdiserenorgánaid máilmmiviidosaš organisašuvdna mas leat miellahtut 130 riikkas , okta guhtege riikkas .
3 Dette betyr at standarden Unicode ikke er tilknyttet et enkelt kommersielt firma , men er en standard som alle kan bruke .	3 Dát máksá ahte standárda Unicode ii leat čadnojuvvon ovtta gávppálaš firbmái , muhto lea standárda man buohkat sáhttet geavahit .
Unicode baserer seg på 16-bits system .	Unicode vuođđuduvvá 16 bits vuogádahkii .
Det betyr at en bokstav / symbol består av et binært 4 tall med 16 siffer .	Dat mearkkaša ahte okta bustávva / symbola sisdoallá binára 4 ( guovtteoasat ) logu mas leat 16 lohkomearkka .
Dermed har man plass til 216=65536 tegn innen en standard .	Dainna lea sadji 216=65536 merkii ovtta standárdda siskkabeallái .
Tidligere har man bruk 7 eller 8 bits tegnsett .	Ovdal leat geavahan 7 dahje 8 bits mearkačohkiid .
Det betyr at man innen for en standard har hatt 27= 128 eller 28=256 tegn til rådighet .	Dat mearkkaša ahte ovtta standárdda siskkabealde lea leamaš 27= 128 dahje 28=256 mearkka geavaheapmái .
For å få plass til alle bokstaver , tegn og symboler har man derfor tidligere måttet ha ulike standarder , gjerne en for hvert språk 5. Dette har medført problemer for brukerne , spesielt ved konvertering og kommunikasjon mellom brukere .	Vai čáhkada buot bustávaid , mearkkaid ja symbolaid , de leat ovdal ferten leat iešguđetlágan standárddat , miellasepmosit iešguđet gillii 5. Dát lea mielddisbuktán čuolmmaid geavaheddjiide , erenoamážit konverteremis ja kommunikašuvnnas geavaheddjiid gaskkas .
Unicode tildeler hvert enkelt skrifttegn et unikt tall , uansett hvilken plattform eller språk man bruker .	Unicode juohká juohke čálamerkii erenoamáš logu , beroškeahttá guđe vuođđolávddi dahje giela olmmoš geavaha .
De førende selskap innen programvareindustrien har implementert eller er i ferd med å implementere Unicode-standarden .	Njunušsearvvit prográmmagálvoindustriijas leat bidjan doibmii dahje leat bidjamin doibmii Unicode-standárdda .
Unicode understøttes i mange operativsystemer , moderne nettlesere og flere andre produkter .	Unicode dorjot máŋga operatiivavuogádaga , ođđaáigásaš neahttaloganat ja máŋga eará buktaga .
Utviklingen av Unicode-standarden og tilgjengeligheten av verktøy som understøtter den , anses til å være en vesentlig utvikling innenfor utvikling av teknologi for programvare .	Unicode-standárdda gárgedeapmi ja bargoneavvuid dábuhahttivuohta mat dorjot dan , adnojuvvojit mávssolažžan teknologiija gárgedeamis prográmmagálvvuid várás .
Unicode gjør det mulig å bruke en programvare eller lese ett bestemt websted uavhengig av plattform , språk og land uten ytterligere rekonstruksjon .	Unicode dahká vejolažžan geavahit prográmmagálvvu dahje lohkat dihto webbáikki beroškeahttá vuođđolávddis , gielas ja riikkas almmá dađe eanet rekonstrukšuvnnahaga .
Dette betyr at man i utgangspunktet skal kunne kommunisere med samiske tegn uten problemer .	Dat dahká vejolažžan giktit data máŋgga iešguđetlágan vuogádaga čađa , almmá bilitkeahttá daid .
2	2
Lulesamisk og sørsamisk skrives med samme bokstaver som i det norske alfabetet Norge er representert gjennom Norges Standardiseringsforbund ( NSF ) .	Julevsámegiella ja oarjelsámegiella čállojuvvojit seamma bustávaiguin go dárogiela alfabehtasge leat . 3 Norga lea ovddastuvvon Norgga Standárdiserenlihtu ( Norges Standardiseringsforbund , NSF ) bokte .
NSF er en paraplyorganisasjon bestående av fem standardiseringsorganer ; Norsk allmennstandardisering , Norsk byggstandardiseringsråd , Norsk elektorteknisk komité , Norsk teknologisenter og Post- og teletilsynet .	NSF lea oktasašorganisašuvdna mii sisdoallá vihtta standárdiserenorgána ; Norsk allmennstandardisering ( Norgga dábálašstandárdiseren ) , Norsk byggstandardiseringsråd ( Norgga huksenstandárdiserenráđđi ) , Norsk elektroteknisk komité ( Norgga elektroteknihkalaš doaibmagoddi ) , Norsk teknologisenter ( Norgga teknologiijaguovddáš ) ja Post- og teletilsynet ( Poastaja telebearráigeahčču ) .
NSF er en privat organisasjon som representerer Norge .	NSF lea priváhta organisašuvdna mii ovddasta Norgga .
Samtidig er mange statlige organ medlem i de ulike standardiseringsorganene 4 Bestående kun av sifrene og 1 5 For nordsamisk har man brukt to standarder , noe som har gjort problemene større enn nødvendig .	Seammás leat máŋga stádalaš orgána miellahttun iešguđetlágan standárdiserenorgánain . 4 Sisdoallá dušše siffariid ja 1. 5 Davvisámegiela várás leat geavahan guokte standárdda , juoga mii lea dahkan čuolmmaid stuorábun go dárbbašlaš .
11	12
5.1 Problemer til tross for innføring av Unicode Selv om Unicode innføres , vil man fortsatt ha problemer med gammel programvare som ikke baserer seg på denne standarden .	5.1 Čuolmmat vaikko vel Unicode lea sisabuktojuvvon Vaikko vel Unicode lea sisabuktojuvvo , de leat ain čuolmmat boares prográmmagálvvuin mat eat vuođđuduva dán standárdii .
Disse problemene vil ikke bli løst .	Dát čuolmmat eai čovdojuvvo .
Et annet problem kan være at samiske tegn ikke implementeres inn i alle fonter .	Eará čuolbma sáhttá leat ahte sámi čálamearkkat eai biddjojuvvo doibmii buot fonttaide .
Selv om alle tegn har sin plass i Unicode-standarden , betyr ikke det at alle skrifttyper har definert en font til alle bokstaver .	Vaikko buot čálamearkkain lea iežaset sadji Unicode-standárddas , de ii mávsse dát ahte buot čálatiippain lea meroštallojuvvon fonta buot bustávaide .
5.2 8-bits tegnsett Vi har tidligere i rapporten argumentert for innføring av 16-bits tegnsett ( Unicode ) .	5.2 8-bits čálamearkačoahkki Mii leat ovdalis raporttas ákkastallan 16-bits čálamearkačoahki ( Unicode ) sisabuktima beales .
Inntil Unicode er etablert som en de facto standard , vil likevel mange dataprogrammer og andre elektroniske innretninger ( mobil , PDA , osv. ) være basert på 8-bits teknologi .	Dassážii go Unicode lea sajáiduvvan de facto standárdan , de šaddet ain máŋga dihtorprográmma ja eará elektrovnnalaš ráhkkanusa ( mobiila , PDA , jna. ) vuođđuduvvat 8-bits teknologiijai .
Av den grunn arbeides det fortsatt for standardisering av 8-bits tegnsett på samisk .	Dan sivas bargojuvvo ain 8-bits sámegiel čálamearkačoahki standárdiserema beales .
I regi av Statskontoret for IT-infrastruktur i Sverige foregår et standardiseringsarbeid knyttet til samisk 8-bits tegnsett .	Ruoŧa Stáhtakantuvrra IT-infrastruktuvrra várás ( Statskontoret for ITinfrastruktur ) lea doaimmaheamen standárdiserenbarggu mii čatnašuvvá sámegiela 8-bits čálamearkačoahkkái .
Sametinget i Norge har gitt sine synspunkter , og har ingen innsigelser til arbeidet og løsningene som er skissert av Statskontoret .	Norgga Sámediggi lea buktán iežas oaiviliid , eaige das leat makkárge vuosteákkat bargui ja čovdosiidda maid Stáhtakantuvra lea hábmen .
Norges Standardiseringsforbund ( NSF ) har ansvaret for den overordnete styring og koordinering av standardiseringsvirksomheten i Norge .	Norgga Standárdiserenlihtus ( Norges Standardiseringsforbund , NSF ) lea ovddasvástádus standárdiserendoaimma bajit stivrejumis ja buohtalastimis Norggas .
Arbeidsgruppen anbefaler at Sametinget i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet , som samordnende departement for samiske saker , har en dialog med Norges Standardiseringsforbund med sikte på å standardisere 8-bits tegnsett for samisk .	Bargojoavku rávve Sámedikki ovttasbarggus Gielda- ja guovlodepartemeanttain , mii lea sámi áššiid bálddalasti departemeanta , doallat dialoga Norgga Standárdiserenlihtuin 8-bits čámegiel čálamearkačoahki standárdiserenáigumušain .
Spørsmålet har blitt fulgt opp på det nordiske møtet mellom ministrene ansvarlige for samiske spørsmål og sametingspresidentene Der ble man enig om at det Nordiske embetsmannsorganet for samiske spørsmål skal utrede muligheten for å skape en felles løsning for de nordiske landene .	Gažaldat lea čuovvoluvvon davviriikkalaš čoahkkimis sámi gažaldagaid ovddasvástideaddji ministariid ja sámediggepresideanttaid gaskkas . 6 Doppe sohppojuvvui ahte Davviriikkalaš virgeoapmahašorgána sámi gažaldagaid váste galgá čielggadit vejolašvuođa ráhkadit oktasaš čovdosa davviriikkaide .
Arbeidsgruppen støtter det initiativet som her er tatt .	Ođđa orgána ii leat vel ožžon mearriduvvot loahpalaš virggálaš nama .
12	13
6 ODIN og andre offentlige dokumenter ODIN er en felles , elektronisk informasjonstjeneste fra regjeringen og departementene .	6 ODIN ja eará almmolaš dokumeanttat ODIN lea oktasaš , elektrovnnalaš dieđihanbálvalus ráđđehusas ja departemeanttain .
Også her har man hatt de vanlige problemene når det gjelder samisk tegnsett og publisering .	Maiddái dáppe leat leamaš dábálaš čuolmmat sámi čálamearkačoahki ja almmuheami hárrái .
Gjennom oppgradering av programvare skal det nå i prinsippet være mulig å presentere samisk tekst på ODIN .	Prográmmagálvvu ođasmahttima bokte galgá dál prinsihpas leat vejolaš ovdanbuktit sámegiel teavstta ODIN:s .
Kommunal- og regionaldepartementet sier i St. prp. nr. 1 ( 2001-2002 ) at det vil bli etablert et eget språkvalg på ODIN .	Gielda- ja guovlodepartemeanta dadjá St. prp. nr. 1:s ( 2001-2002 ) ahte álggahuvvo sierra sámi giellaválljen ODIN:s .
Arbeidsgruppen er kjent med at dette arbeidet er igangsatt .	Bargojoavku diehtá dán barggu leat álggahuvvon .
Til tross for dette har man fortsatt visse problemer med publisering av samisk tekst .	Vaikko ná leage , de leat ain dihto váttisvuođat sámegiel teavstta almmuhemiin .
Et av problemene har vært programvaren som tekstforfatterne har brukt .	Okta čuolbma lea leamaš prográmmagálvu maid teakstačállit leat geavahan .
Dersom man bruker de gamle LEVI-løsningene i stedet for løsninger som bygger på Unicode , vil man fortsatt få problemer med presentasjon av samisk tekst .	Juos geavaha boares LEVI-čovdosiid daid čovdosiid sajis mat vuođđuduvvet Unicode:i , de oažžu váttisvuođaid sámegiel teavstta ovdanbuktimiin .
Det er derfor nødvendig at tekstforfattere og oversettere som jobber for departementene oppdaterer sine programvarer .	Danne lea dárbbašlaš ahte teakstačállit ja jorgaleaddjit geat barget departemeanttaid ovddas ođasmahttet prográmmagálvvuideaset .
6.1 Krav til offentlige nettsteder Statskonsult foretar en kontinuerlig evaluering av offentlige nettsteder .	6.1 Gáibádusat almmolaš neahttabáikkiide Statskonsult árvvoštallá jotkkolaččat almmolaš neahttabáikkiid .
Resultatene av evalueringen presenteres på Norge.no .	Árvvoštallama bohtosat ovdanbuktojuvvojit Norge.no:s .
Statskonsults evaluering gir ingen uttelling for tospråklig løsning for både samisk og norsk .	Statskonsult:a árvvoštallan ii atte lasi čuoggáid guovttegielat čovdosiin sihke sámegiela ja dárogiela váste .
En Unicode-basert teknologi gir samiske brukere adgang til å skrive og lese samisk på nett .	Unicode-vuođđuduvvan teknologiija addá sámi geavaheddjiide vejolašvuođa čállit ja lohkat sámegiela neahtas .
Samtidig begrenser det funksjonaliteten til brukere med eldre datasystemer .	Seammás gáržžida dat doaibmilvuođa geavaheddjiide geain leat boarráset dihtorvuogádagat .
Dette gir ” trekk ” i evalueringen .	Dát dagaha ahte ” gessojuvvo ” árvvoštallamis .
Arbeidsgruppen er derfor av den oppfatning at Statskonsults kvalitetskriterier for offentlige nettsteder må revurderes i forhold til dette , sånn at mulighet for samiskspråklig publisering belønnes i evalueringssystemet .	Bargojoavkkus lea danne dat oaidnu ahte Statskonsult:a kvalitehttakriteriijat almmolaš neahttabáikkiide fertejit ođđasisárvvoštallojuvvot dán ektui vai vejolašvuohta sámegiel almmuheamis bálkkašuvvo árvvoštallanvuogádagas .
13	14
7 Tastatur I regi av Statskontoret for IT-infrastruktur i Sverige foregår det et standardiseringsarbeid knyttet til samisk tastaturlayout .	7 Boallobeavdi Ruoŧa Stáhtakantuvrras IT-infrastruktuvrra várás dáhpáhuvvá standárdiserenbargu mii čatnašuvvá sámi boallobeavdehápmái .
Sametinget i Norge har gitt sine synspunkter , og har ingen innsigelser til arbeidet og løsningene som er skissert av Statskontoret .	Norgga Sámediggi lea addán oaiviliiddis , eaige das leat makkárge vuosteákkat bargui ja čovdosiidda maid Stáhtakantuvra lea hábmen .
Dette til tross for at foreslått tastatur avviker noe fra det tastatur som er utviklet av Microsoft .	Dát vaikko evttohuvvon boallebeavdi helleha veaháš boallobeavddis maid Microsoft lea gárgedan .
Dette siste baserer seg på en de facto standard , som også har vært benyttet i tidligere LEVI-løsninger .	Dát maŋimuš vuođđuduvvá de facto standárdii , mii maiddái lea adnojuvvon ovddeš LEVI-čovdosiin .
Avviket mellom Microsofts tastaturløsning og den foreslåtte svenske standard vil etter Sametingets vurdering ikke få store praktiske konsekvenser .	Hellehus Microsoft:a boallobeavdečovdosa ja evttohuvvon ruoŧa standárdda gaskkas ii dagat Sámedikki árvvoštallama mielde stuorra geavatlaš čuvvosiid .
Statskontorets prinsipielle oppfatning er at ethvert nasjonal tastatur bør ha alfabetet sitt på unike taster – og ikke slik som MS-tastaturet hvor ” Ŧ ” og ” ŧ ” framkommer ved hjelp av tastekombinasjonen ” Alt-Gr + t ” eller ” Shift + Alt-Gr + T ” .	Stáhtakantuvrra prinsihpalaš oaidnu lea ahte juohke našuvnnalaš boallobeavddis berre alfabehta leat erenoamáš boaluin – iige nu mo MS-boallobeavddis mas ” Ŧ ” ja ” ŧ ” ovdanbohtet deaddilankombinašuvnna ” Alt-Gr + t ” dahje ” Shift + Alt-Gr + T ” veagas .
I Sverige er ” Ŧ ” og ” ŧ ” foreslått lagt på ” Y ” og ” y ” – en bokstav som ikke finnes i det samiske alfabetet .	Ruoŧas leat ” Ŧ ” ja ” ŧ ” evttohuvvon biddjojuvvot ” Y ” ja ” y ” sadjái – bustávva mii ii gávdno sámi alfabehtas .
Arbeidsgruppen støtter Sametingets vurderinger om at standardisering av tastatur-layout bør basere seg på den løsning man har kommet frem til ved Statskontoret i Sverige .	Bargojoavku doarju Sámedikki árvvoštallamiid ahte boallobeavdehámi standárdiseren berre vuođđuduvvat čovdosii maid Stáhtakantuvra Ruoŧas lea gávnnahan .
Arbeidsgruppen er også kjent med at spørsmålet om tastatur er en sak det jobbes med i Norges Standardiseringsforbund .	Bargojoavku diehtá maiddái ahte gažaldat boallobeavddis lea ášši mainna Norgga Standárdiserenlihttu lea bargamin .
Arbeidsgruppen anbefaler at Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har en løpende dialog både med Norges Standardiseringsforbund og med det tidligere nevnte fellesnordiske poliske organ om denne saken .	Bargojoavku rávve Sámedikki ja Gielda- ja guovlodepartemeantta jotkkolaččat gulahallet sihke Norgga Standárdiserenlihtuin ja ovdalis namahuvvon oktasašdavviriikkalaš politihkalaš orgánain dán áššis .
14	15
8 Vurderinger Forpliktelser staten har påtatt seg gjennom ILO-konvensjon 169 , Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk , FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og sameloven , innebærer at staten må legge til rette for bruk av samisk språk og tegnsett på data .	8 Árvvoštallamat Geatnegasvuođat maid stáhta lea váldán badjelasas ILO-soahpamuša nr. 169 , Eurohpalaš lihtu guovllu- ja veahádatgielaid birra , ON-konvenšuvnna siviila ja ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja sámelága bokte , mielddisbuktet ahte stáhta ferte láhčit dilálašvuođaid sámi giela ja čálamearkačohkiid geavaheapmái dihtoriin .
Den teknologiske utvikling innen IT-bransjen er av en slik art at problemene med samisk tegnsett og IT på sikt muligens vil løse seg uten statlig medvirkning .	Teknologalaš gárgedus IT-suorggis lea dakkár ahte čuolmmat sámi čálamearkačohkiid ja IT hárrái guhki vuollái soitet čoavdásit almmá stádalaš mieldeváikkuheamihaga .
Det vil samtidig ta en viss tid før Unicode er fullt utbredt .	Seammás ádjána muhtun áiggi ovdal go Unicode lea ollásit lávdan .
Det vil derfor fortsatt kunne oppstå problemer med samiske tegnsett , spesielt i forhold til gammelt datamateriale og gamle program .	Danne sáhttet ain šaddat čuolmmat sámi čálamearkačohkiiguin , erenoamážit boares datamateriála ja boares prográmmaid hárrái .
IT-bransjen og programvareindustrien er i stor grad dominert av private aktører .	IT-suorgi ja prográmmagálvoindustriija ráđđejit eanaš priváhta oassádallit .
Det er derfor hovedsakelig gjennom sin rolle som markedsaktør staten kan påvirke og påskynde utviklingen som gjør det mulig å skrive og sende samiske tegn på data .	Danne sáhttá stáhta váldosaččat rollas bokte márkanoassádallin váikkuhit ja hoahpuhit gárgedusa mii dahká vejolažžan čállit ja sáddet sámi čálamearkkaid dihtoriin .
I tillegg kan statlige organer påse at samisk skrift kan brukes hos statens egne organer .	Lassin sáhttet stádalaš orgánat fuolahit ahte sámi čála sáhttá geavahuvvot stáda iežas orgánaid luhtte .
Å legge til rette for bruk av samisk tegnsett kan også være et holdningsspørsmål .	Sámi čálamearkačohkiid geavaheapmái láhčin sáhttá maiddái leat miellaguoddogažaldat .
Det er derfor nødvendig å bevisstgjøre statlige etater om at staten er forpliktet til etter stadnamnlova å bruke samiske spesialtegn i adresseregistre .	Danne lea dárbbašlaš dahkat stádalaš etáhtaid dihtomielalažžan das ahte stáhta lea geatnegahttojuvvon báikenammalága mielde geavahit sámi sierramearkkaid adreassaregistariin .
Gjennom utbredelsen av Unicode er det ikke lengre tekniske hindrer for at dette skal kunne skje .	Unicode lávddu geažil eai leat šat teknihkalaš hehttehusat dasa ahte dát sáhttá dáhpáhuvvat .
Statlige etater bør derfor henstilles til å åpne for bruk av samiske spesialtegn fullt ut , også utover hva loven pålegger .	Stádalaš etáhtat berrejit danne ávžojuvvot dahkat sámi sierramearkkaid geavaheami ollásit vejolažžan , maiddái lassin dasa maid láhka skihkke .
Problemene knyttet til samiske tegn og IT er felles for Norge , Sverige og Finland .	Čuolmmat mat čatnasit sámi čálamearkkaide ja IT:i leat oktasaččat Norgii , Ruŧŧii ja Supmii .
Det er derfor naturlig at de nordiske lands myndigheter samarbeider om utfordringene .	Danne lea lunddolaš ahte davviriikkalaš eiseválddit barget ovttas hástalusaid hárrái .
Dersom alle nordiske land gjennomfører standardiseringsarbeid og iverksetter innkjøpskrav om Unicode , vil dette kunne stimulere databransjen til å implementere plattformer som innbefatter samiske tegn .	Juos buot davviriikkat čađahit standárdiserenbarggu ja bidjet doibmii sisaoastingáibádusaid Unicode birra , de arvvosmahtášii dát dihtorsuorggi doibmiibidjat vuođđolávddiid mat siskkildit sámi čálamearkkaid .
Det vil likevel fortsatt være behov for standardiseringer når det gjelder 8-bits tegnsett .	Ain dárbbašuvvojit standárdiseremat 8-bits čálamearkačohkiid hárrái .
Arbeidsgruppen støtter de initiativ som er tatt på svensk side .	Bargojoavku doarju álgagiid mat leat dahkkojuvvon ruoŧa bealde .
Arbeidsgruppen støtter også de initiativ som er gjort når det gjelder standardisering av tastaturløsninger for samisk .	Bargojoavku doarju maiddái álgagiid mat leat dahkkojuvvon boallobeavdečovdosiid standárdiserema hárrái sámegiela várás .
Det er også nødvendig med en dialog med Norges Standardiseringsforbund om de spørsmål som er tatt opp .	Lea maiddái dárbbašlaš doallat dialoga Norgga Standárdiserenlihtuin gažaldagaid hárrái mat leat váldojuvvon ovdan .
Dette er et ansvar både for Sametinget og de berørte departementer .	Dát lea sihke Sámedikki ja guoskevaš departemeanttaid ovddasvástádus .
15	16
9 Arbeidsgruppens anbefalinger Departementene må bevisstgjøre underliggende etater på at man må implementere systemer som baserer seg på Unicode .	9 Bargojoavkku neavvagat Departemeanttat fertejit dahkat vuolit etáhtaid dihtomielalažžan das ahte fertejit doibmiibidjat vuogádagaid mat vuođđuduvvet Unicode:i .
Statlige innkjøpsavtaler med programvareleverandører må inneholde krav om at all programvare skal støtte Unicode – enten ved levering eller innenfor et gitt tidsrom .	Stádalaš sisaoastinšiehtadusat prográmmaháhkkiiguin fertejit sisdoallat gáibádusaid ahte visot prográmmagálvu galgá doarjut Unicode – juogo hágadettiin dahje dihto áigebaji sisa .
Departementene og underliggende etater må oppgradere egen programvare for å muliggjøre presentasjon og saksbehandling på samisk , både på internett og i trykte publikasjoner .	Departemeanttat ja vuolit etáhtat fertejit ođasmahttit iežaset prográmmagálvvu vai ovdanbuktin ja áššegieđahallan šaddá vejolažžan sámegillii , sihke interneahtas ja deaddiluvvon publikašuvnnain .
Sametinget i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet følger opp spørsmålet om standardisering av 8-bits tegnsett og tastaturløsninger i forhold til det nordiske initiativ som er tatt og i forhold til Norges Standardiseringsforbund .	Sámediggi ovttasbarggus Gielda- ja guovlodepartemeanttain čuovvola gažaldaga 8-bits čálamearkačohkiid ja boallobeavdečovdosiid standárdiseremis davviriikkalaččat dahkan álgagiid hárrái ja Norgga Standárdiserenlihtu hárrái .
16	17
Vedlegg 3 . Oversikt over overføring av myndighet og tilskuddsordninger til Sametinget Basert på Lovdata , budsjettproposisjoner , stortingsmeldinger og tildelingsbrev til Sametinget fra 1989 til 2007 .	3. mielddus Válddi ja doarjjaortnegiid sirdin Sámediggái Lovdata , bušeahttaproposišuvnnaid , stuoradiggedieđáhusaid ja juolludusreivviid vuođul Sámediggái 1989 rájes 2007 rádjái .
Arbeidsgruppen tar forbehold om at oversikten kan være ufullstendig .	Válddahallan ii soaitte leat ollislaš .
1987 Sameloven gir regler om etableringen av Sametinget og om Sametingets arbeidsområde og myndighet .	1987 Sámeláhka addá njuolggadusaid Sámedikki ásaheami birra ja Sámedikki bargosurggiid ja válddi birra .
1989 , ved opprettelsen Sametinget overtok virksomheten fra Norsk sameråd Kommunaldepartementet : Overførte til Sametinget forvaltningen av - Fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner ( i 1990 2,35 mill. kroner ) .	1989 , ásaheami oktavuođas Sámediggi váldá badjelasas doaimma Norgga sámiráđis Gieldadepartemeanta : Sirdá Sámedikki háldui - Sámi organisašuvnnaid doarjaga juolludeami ( 1990:s 2,35 milj. kruvnno ) .
- Fordeling av tilskudd til duodji ( samisk husflid / samiske kunstverksteder ) ( i 1990 2,85 mill. kroner ) .	- Duodjedoarjaga juolludeami ( sámi duodji / sámi dáiddavisttiide ) ( 1990:s 2,85 milj. kruvnno ) .
Fordeling av disse tilskuddene skjedde etter retningslinjer fastsatt av departementet .	Doarjagat juolluduvvojedje departemeantta njuolggadusaid mielde .
- Fordeling av tilskudd fra Samisk utviklingsfond ( i 1990 8,2 mill. kroner ) etter retningslinjer fastsatt ved Kgl. res. av 31.10.1975 med senere endringer .	31.10.1975 njuolggadusaid mielde mat maŋŋel rievdaduvvojedje . 1990 Gieldadepartemeanta : Sámediggi fápmuduvvo nammadit stivrra Sámi ovdánahttinfondii .
1991 Kommunaldepartementet : 700 000 kroner til tilskudd til gruppesekretærer i Sametinget .	1991 Gieldadepartemeanta : - 700 000 kruvnno doarjjan Sámedikki joavkočalliide .
Sametinget fastsetter kriterier for fordeling av midlene i likhet med tilsvarende ordning for Stortinget .	Sámediggi mearrida eavttuid juolludit ruđaid seamma ládje go Stuoradikki sullasaš ortnet .
KOM ber Sametinget vurdere utvidelse av Samisk utviklingsfonds virkeområde .	- dáhttu Sámedikki árvvoštallat viiddidit Sámi ovdánahttinfoandda doaibmaguovllu .
1992 Kommunaldepartementet : Ved Kgl. res. av 7. februar 1992 fikk Sametinget overført utvidete fullmakter i forbindelse med Samisk utviklingsfond .	1992 Gieldadepartemeanta : Gon . res. guovvamánu 7. b. 1992 oažžu Sámediggi viidát fápmudusaid Sámi ovdánahttinfoandda hárrái .
Kulturdepartementet : Sameloven endret , tilføyd kap. 3 om samisk språk .	Kulturdepartemeanta : Sámeláhka rievdaduvvo , kap. 3 sámegiela birra lasihuvvo .
Sametinget oppnevner Samisk språkråd .	Sámediggi nammada Sámi giellaráđi .
1993 Barne- og familiedepartementet : Forvaltningen av tilskudd til tiltak for samiske barns oppvekstvilkår ( 1,23 mill. kroner ) .	1993 Mánáid- ja bearašdepartemeanta : Doarjjahálddašeami sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doaimmaide ( 1,23 milj. kruvnno ) .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet : Forvaltningen av utdanningsstipend til samisk ungdom ( 0,7 mill. kroner ) .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta : Sámi nuoraid oahppostipeandda hálddašeapmi ( 0,7 milj. kruvnno ) .
Departementet fastsetter retningslinjer , Sametinget kan foreslå eventuelle endringer .	Departemeanta mearrida njuolggadusaid .
I tillegg gis Sametinget myndighet til å oppnevne Samisk utdanningsråd , styret for de samiske videregående skoler , styret for den samiske grunnskole i Hattfjelldal , og representanter til et eventuelt styre for Samisk høgskole .	Sámediggi sáhttá árvalit rievdadusaid . Dasa lassin oažžu Sámediggi válddi nammadit Sámi oahpahusráđi , sámi joatkkaskuvllaid stivrra , Arborde sámi vuođđoskuvlla stivrra ja vejolaččat ovddasteddjiid Sámi allaskuvlla stivrii .
Kommunaldepartementet : - Departementet delegerte myndigheten til å fordele tilskudd til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner til Sametinget , som vedtok at Samisk språkråd skal fordele midlene ( Samisk språkråd nedlagt fra 2005 og Sametingets tilskuddsstyre fordeler nå midlene ) .	Gieldadepartemeanta : - Departemeanta sirddii Sámediggái válddi juolludit doarjaga guovttegielalaš gielddaide ja fylkkagielddaide , ja Sámediggi mearridii ahte Sámi giellaráđđi galggai juolludit ruđaid ( Sámi giellaráđđi heaittihuvvui 2005:s ja Sámedikki doarjjastivra juolluda dál ruđaid ) .
Sametinget gis i tildelingsbrevet myndighet til å utarbeide retningslinjer for fordelingen av tilskuddet ( 16,65 mill. kroner ) .	Sámediggi oažžu juolludusreivves válddi ráhkadit njuolggadusaid doarjaga juolludeapmái ( 16,65 milj. kruvnno ) .
Ved forslag om endringer i den alminnelige klageadgang må disse forelegges Kongen .	- Sámediggi fápmuduvvui mearridit njuolggadusaid sámi organisašuvnnaid ja sámi duoji doarjjajuolludeapmái .
Kulturdepartementet overfører følgende ordninger til Sametinget : - Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur ( opprettet Samisk kulturfond i statsbudsjettet 1994 ) - Tilskudd til samisk forlagsdrift - Tilskudd til samiske kunstnerorganisasjoner - Tilskudd til Samisk kunstnersenter i Karasjok - Tilskudd til Samisk kultursenter i Hattfjelldal Bevilget til sammen 8 mill. kroner til dette .	Dábálaš váidinvuogi rievdadusevttohusat galget ovddiduvvot Gonagassii . Kulturdepartemeanta sirdá čuovvovaš ortnegiid Sámediggái : - Norgga kulturráđi oasi sámi kultuvrii ( ásahii Sámi kulturfoandda 1994 stáhtabušeahtas ) - Doarjja sámi lágádusdoibmii - Doarjja sámi dáiddárorganisašuvnnaide - Doarjja Sámi dáiddaguovddážii Kárášjogas - Doarjja Sámi kulturguovddážii Arbordes Dása juolluduvvui oktiibuot 8 milj. kruvnno .
Sametinget ” disponerer bevilgningen til kulturformål etter eget skjønn ” ( brev 25.1.1993 ) .	Sámediggi ” hálddaša juolludusa kulturulbmiliidda iežas árvvoštusa mielde ” ( reive 25.1.1993 ) .
I tildelingsbrevet sies at dersom klage ikke skal forelegges Kulturdepartementet forutsetter departementet at Sametinget utarbeider forslag til særskilte retningslinjer .	Juolludusreivves celkojuvvo ahte jus váidda ii ovddiduvvo Kulturdepartementii de eaktuda departemeanta ahte Sámediggi ráhkada evttohusa sierranjuolggadusaide .
Sametinget opprettet Samisk kulturråd , og vedtok retningslinjer for kulturrådet og for fordeling av tilskudd til samisk forlagsdrift .	Sámediggi ásahii Sámi kulturráđi , ja mearridii njuolggadusaid kulturráđđái ja sámi lágádusdoarjaga juolludeapmái .
Dessuten ble oppnevning av styre for Samisk spesialbibliotek og programrådet for sameradioen overført til Sametinget .	Dasto sirdojuvvui Sámediggái váldi nammadit stivrra Sámi sierrabibliotehkii ja sámeradio prográmmaráđđái .
1994 Miljøverndepartementet overførte ansvaret for samisk kulturminnevern til Samisk kulturminneråd .	1994 Birasgáhttendepartemeanta sirddii sámi kulturmuitosuodjalusa ovddasvástádusa Sámi kulturmuitoráđđái .
Rådet oppnevnes av Sametinget og administrative midler forvaltes av Sametinget .	Ráđi nammadii Sámediggi ja hálddahuslaš ruđaid hálddaša Sámediggi .
Samisk kulturminneråd med egen fagadministrasjon ble etablert 1.9.1994 .	Sámi kulturmuitoráđđi ásahuvvui 1.9.1994:s ja das lei sierra fágahálddahus .
I delegasjonsvedtaket ( 31. august 1994 ) sies det at Samisk kulturminneråd er tillagt samme myndighet og oppgaver etter kulturminneloven for samisk kulturminnevern , som fylkeskommunene har for det øvrige kulturminnevernet .	Fápmudanmearrádusas ( borgemánu 31. b. 1994 ) celkojuvvo ahte Sámi kulturmuitoráđis lea kulturmuitolága mielde seamma váldi ja doaimmat sámi kulturmuitosuodjalusas go fylkkagielddain lea kulturmuitosuodjalusas muđui .
Riksantikvaren har det øverste faglige ansvar med dertil hørende faglig instruksjonsmyndighet og er likeså klageinstans .	Riikaantikváras lea bajimus fágalaš ovddasvástádus ja fágalaš bagadanváldi , ja lea maiddái váidinásahus .
Dette innebærer at politisk valgte i Samisk kulturminneråd er politisk ansvarlig overfor Sametinget , men faglig underlagt Riksantikvaren .	Dat mearkkaša ahte Sámi kulturmuitoráđi politihkalaččat válljejuvvon lahtuin lea politihkalaš ovddasvástádus Sámedikki guovdu muhto leat fágalaččat Riikaantikvára vuollásaččat .
Kulturdepartementet / Kommunaldepartementet - Samisk kulturfond opprettes i statsbudsjettet 1994 ( jf. St.prp. nr. 1 ( 1993-1994 ) ) .	Kulturdepartemeanta / Gieldadepartemeanta - Sámi kulturfoanda ásahuvvo 1994`stáhtabušeahtas ( vrd. St.prp. nr. 1 ( 1993-1994 ) ) . .
Stortinget gir sin tilslutning til at Sametinget fastsetter nærmere retningslinjer for bruken av midlene i fondet .	Stuoradiggi guorrasa dasa ahte Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid foandda ruhtageavaheami hárrái .
Sametinget vedtok at Samisk kulturråd er fondets styre ( fra 2005 Sametinges tilskuddsstyre ) .	Sámediggi mearrida ahte Sámi kulturráđđi lea foandda stivra ( 2005 rájes Sámedikki doarjjastivra ) .
- Overført 700 000 kroner til drift av Árran lulesamiske senter i Tysfjord .	- 700 000 kruvnno sirdojuvvo Árran julevsámi guovddáža doibmii Divttasvuonas .
1996 Landbruksdepartementet : Følgende myndighet gis i reindriftsloven ( i kraft fra 1. juli 1996 ) : § 6 .	1996 Eanandoallodepartemeanta : Čuovvovaš váldi addojuvvo boazodoallolága olis ( fápmuiboahtán suoidnemánu 1. b. 1996:s ) : § 6 .
Reindriftsstyre .	Boazodoallostivra .
3 medlemmer ( med varamedlemmer ) oppnevnes av Sametinget .	Sámediggi nammada 3 lahtu ( oktan várrelahtuiguin ) .
§ 7 .	§ 7 .
Områdestyre .	Guovllustivra .
I hvert reinbeiteområde skal det være et områdestyre på 5 eller 7 medlemmer med personlige varamedlemmer .	Juohke boazodoalloguovllus galgá leat guovllustivra mas leat 5 dahje 7 lahtu persovnnalaš várrelahtuiguin .
( med varamedlemmer ) og Sametinget oppnevner 2 , eventuelt 3 av medlemmene ( med varamedlemmer ) .	Fylkkadiggi nammada 3 dahje 4 lahtu ( várrelahtuiguin ) , ja Sámediggi nammada 2 dahje 3 lahtu ( várrelahtuiguin ) .
1998 Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet : Opplæringslovens § 6-4 gir Sametinget forskriftsmyndighet og oppgaver i forhold til innholdet i opplæring i grunnskolen og i videregående opplæring .	1998 Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta : Oahpahuslága § 6-4 addá Sámediggái láhkaásahusválddi ja doaimmaid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa sisdoalu hárrái .
Sametinget gir forskrifter innenfor rammer fastsatt av departementet eller lager , i samråd med departementet , utkast til forskrifter .	Sámediggi addá láhkaásahusaid departemeantta mearri rámmaid siskkobealde , dahje ráhkada ovttasráđiid departemeanttain láhkaásahusevttohusaid .
Kommunal- og regionaldepartementet : Overførte forvaltningen av tilskudd til politiske grupperinger til Sametinget ( 0,45 mill. kroner ) .	Gielda- ja guovlodepartemeanta : Sirddii Sámediggái politihkalaš joavkodoarjaga hálddašeami ( 0,45 milj. kruvnno ) .
Visse føringer legges av departementet for fordelingen av midlene .	Ortnega ásahii GGD 1996:s . Departemeanta bidjá dihto čujuhusaid ruhtajuolludeapmái .
Miljøverndepartementet : Det etableres en tilskuddsordning over Riksantikvarens budsjett til gjennomføring av konkrete vernetiltak for samisk kulturminnevern .	Birasgáhttendepartemeanta : Riikaantikvára bušehttii ásahuvvo doarjjaortnet sámi kulturmuitosuodjalusa konkrehta suodjalandoaimmaide .
Tilskuddet disponeres av Samisk kulturminneråd .	Sámi kulturmuitoráđđi hálddaša doarjaga .
Det ble i 1998 bevilget 0,5 mill. kroner til formålet ( kap. 1429 , post 72.7 Tilskudd til samiske kulturminner - usikker på årstall for etableringen av denne tilskuddsordningen ) .	1998:s juolluduvvo 0,5 milj. kruvnno ulbmilii ( kap. 1429 , poasta 72.7 ) Doarjja sámi kulturmuittuide – eahpesihkar goas dát doarjjaortnet ásahuvvui ) .
1999 Kommunal- og regionaldepartementet : Den årlige bevilgningen stilles til Sametingets disposisjon under én 50-post , dvs. unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 ( nå § 3 ) .	1999 Gielda- ja guovlodepartemeanta : Jahkásaš juolludus biddjo Sámedikki háldui ovtta 50-poastta vuollái , spiehkastuvvo Juolludusnjuolggadusaid § 4:s ( dál § 3 ) .
Prinsippet er at det ikke legges føringer på hvordan bevilgningen skal fordeles utover de overordnede prioriteringene som gjøres i budsjettproposisjonen .	Prinsihpalaččat eai galgga biddjot eará čujuhusat dasa movt juolludus galgá juhkkojuvvot go dat váldovuoruheamit mat dahkkojit bušeahttaproseassas .
2000 Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet : Samisk utdanningsråds sekretariat ( ca. 25 stillinger ) ble overført til Sametinget .	2000 Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta : Sámi oahpahusráđi čállingoddi ( sullii 25 virggi ) sirdojuvvo Sámediggái .
Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på departementets budsjett ( unntak fra Bevilgningsreglementets § 3 ) .	Seammás ásahuvvo departemeantta bušeahtas ( spiehkasteapmi Juolludusnjuolggadusaid § 3:s ) sierra 50-poasta Sámediggái .
Bevilgningen var i 2000 på 23,5 mill. kroner , og dekker driftsutgifter knyttet til administrering av Sametingets opplæringsavdeling , utgifter til produksjon og utvikling av læremiddel for samiske elever , spesialpedagogiske læremiddel inkludert , samt råd og veiledning til lærere som gir opplæring til samiske elever i barnehage , grunnskole og videregående opplæring .	2000 ` juolludus lei 23,5 milj. kruvnno , ja gokčá doaibmagoluid Sámedikki oahpahusossodaga hálddahusas , sámi ohppiid oahpponeavvui ráhkadeami goluid , erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvuid , ja rávvagiid ja bagademiid oahpaheddjiide geat barget sámi mánáidgárde- , vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvlaohppiiguin .
Relativt detaljerte føringer for Sametingets virksomhet i tildelingsbrevet .	Juolludusreivves oalle dárkilis čujuhusat Sámedikki doibmii .
Kulturdepartementet : Overføring av forvaltningen av Samisk spesialbibliotek til Sametinget ( 3,6 mill. kr , bevilgningen fordoblet fra året før , og det etableres til sammen fire stillinger til biblioteket ) .	Kulturdepartemeanta : Sirdá Sámi sierrabibliotehka hálddašeami Sámediggái ( 3,6 milj. kruvnno , beali stuorát juolludus ovddit jagi ektui ja bibliotehkii ásahuvvojit oktiibuot njeallje virggi ) .
2001 Barne- og familiedepartementet : Overføring av forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget ( 8,1 mill. kr , økt med 1,1 mill. kr fra 2000 ) .	2001 Mánáid- ja bearašdepartemeanta : Sirdá sámi mánidgárddi sierra doarjaga hálddašeami Sámediggái ( 8,1 milj. kruvnno , lassánan 1,1 milj. kruvnnuin 2000 rájes ) .
Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på Barne- og familiedepartementets budsjett .	Mánáid- ja bearašdepartemeantta bušeahtas ráhkaduvvo sierra 50-poasta Sámediggái .
Sametinget er , jf. tildelingsbrevet , delegert myndighet til selv å fastsette mål og resultatkrav for ordningen .	Juolludusreivve vuođul lea Sámediggi fápmuduvvon ieš mearridit ortnega ulbmiliid ja boađusgáibádusaid .
Miljøverndepartementet : Sametinget overtar forvaltningen av samiske kulturminner med hjemmel i kulturminneloven ( tidligere var myndigheten delegert Samisk kulturminneråd ) .	Birasgáhttendepartemeanta : Sámediggi oažžu sámi kulturmuittuid hálddašanovddasvástádusa kulturmuitolága lága vuođul ( ovdal lei váldi fápmuduvvon Sámi kulturmuitoráđđái ) .
Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har instruksjonsmyndighet og omgjøringskompe-	Birasgáhttendepartemeanttas ja Riikaantikváras lea bagadanváldi ja rievdadangelbbolašvuohta
tanse ved klage og av eget tiltak , jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven , kap. 3 Delegering av myndighet etter kulturminneloven § 12. 2002 Kulturdepartementet : Opprettelse av en ny post 320 , post 53 Samiske kulturformål .	váidagiid hárrái ja iežas oainnu mielde , vrd. láhkaásahusa fágalaš ovddasvástádusjuohkima birra kulturmuitolága mielde , kap. 3 Fápmudeapmi kulturmuitolága mielde § 12. 2002 Kulturdepartemeanta : Ođđa poasta 320 , poasta 53 Sámi kulturulbmilat ásahuvvo .
Sametinget overtar forvaltningen av og tildeling av tilskudd til - Samiske festivaler ( 0,4 mill. kr ) - Samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag ( 1,2 mill. kr ) - Utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner ( 0,1 mill. kr ) - Beaivváš Sámi Teáhter ( 10,2 mill. kr ) - Stedsnavnstjenesten ( 1 stilling , 0,5 mill. kr ) - Oppfølging av samelovens språkregler .	Sámediggi hálddašišgoahtá ja juolludišgoahtá doarjaga - Sámi festiválaide ( 0,4 milj. kr ) - Sámi dáiddárstipeandda ja stipeandalávdegoddebuhtadusa ( 1,2 milj. kr ) - Čájáhusbuhtadusa sámi dáiddaásahusaide ( 0,1 milj. kr ) - Beaivváš Sámi Teáhterii ( 10,2 milj. kr ) - Báikenammabálvalussii ( 1 virgi , 0,5 milj. kr ) - Sámi giellanjuolggadusaid čuovvoleapmi .
Usikkert hva dette innebærer .	Eahpesihkar maid dat mearkkaša .
- Mobil bibliotektjeneste – samiske bokbusser ( 3,2 mill. kr ) - Samiske museer på tilskuddsordningen for museer - De samiske samlinger ( 2,87 mill. kr ) - Samisk arkiv ( 0,65 mill. kr ) ( i 2005 overført til Riksarkivaren ) Total bevilgning 29,1 mill. kroner .	- Johtti girjeráđusbálvalus – sámi girjebusset ( 3,2 milj. kr ) - Sámi museat museadoarjaortnegis - Sámi vuorkádávvirat ( 2,87 milj. kr ) - Sámi arkiiva ( 0,65 milj. kr ) ( 2005:s sirdojuvvon Riikaantikvárii ) Ollislaš juolludus 29,1 milj. kruvnno .
Jf. tildelingsbrevet er det lagt inn ” en realøkning på 2 mill. kroner til styrking av de omtalte formålene og til administrasjon ” .	Vrd. juolludusreivve masa lea biddjon ” 2 milj. kruvnno duohtalassáneapmin namuhuvvon ulbmiliid nannemii ja hálddašeapmái ” .
Usikkert hvilke fullmakter som er gitt vedrørende fastsettelse av retningslinjer for ordningene .	Eahpesihkar makkár fápmudusat leat addon ortnegiid njuolggadusaid dohkkeheami hárrái .
2003 Kommunal- og regionaldepartementet : Sametinget gis i sameloven § 1-6 annet ledd myndighet til å fastsette forskrifter om bruk av det samiske flagget ( tilføyd ved lov 11. april 2003 nr. 22 ) .	2003 Gielda- ja guovlodepartemeanta Sámedikkis lea sámelága § 1-6 nuppi lađđasa mielde váldi mearridit láhkaásahusaid sámi leavgga geavaheapmái ( lasihuvvon Cuoŋománu 11. b. 2003 lágas nr. 22 ) .
Slike forskrifter ble fastsatt av Sametinget 27. mai 2004 .	Dakkár njuolggadusat dohkkehuvvojedje Sámedikkis miessemánu 27. b. 2004:s .
Miljøverndepartementet : Bevilgningen til Sametinget gis over 50-post ( kap. 1429 , post 50 Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid ) .	Birasgáhttendepartemeanta : Juolludus Sámediggái addo 50-poastta bokte ( kap. 1429 , post 50 Doarjja sámi kulturmuitosuodjalus bargui ) .
Samtidig ble tilskuddet fordoblet til 2 mill. kroner .	Seammás duppalastui doarjja 2 milj. kruvdnui .
2005 Kulturdepartementet : Sametinget overtok forvaltningen av stiftelsen Samisk arkiv i 2002 , samtidig med at forvaltningsansvaret for en rekke andre kulturordninger ble overført til Sametinget .	2005 Kulturdepartemeanta : Sámediggi válddii badjelasás Sámi arkiiva vuođđudusa hálddašeami 2002:s , seammás go olu eará kulturortnegiid hálddašanovddasvástádus sirdojuvvui Sámediggái .
Sametinget engasjerte Riksarkivaren i 2002 for å gjøre et utredningsarbeid med henblikk på oppbygging og organisering av arkivtjenester for den samiske befolkningen .	Sámediggi bivddii Riikaantikvára 2002:s čielggadit sámi álbmoga arkiivabálvalusaid huksema ja organiserema .
Etter denne utredningen og Sametingets vedtak ble Samisk arkiv fra 2005 organisatorisk og økonomisk underlagt Riksarkivaren .	Maŋŋel dan čielggadeami ja Sámedikki mearrádusa sirdojuvvui Sámi arkiiva 2005:s organisatoralaččat ja ekonomalaččat Riikaantikvára vuollái .
Samtidig ble det overført 0,7 mill. kroner fra Sametinget til Riksarkivaren .	Seammás sirdojuvvui Sámedikkis 0,7 milj. kruvnno Riikaantikvárii .
Samisk arkiv er en avdeling under Arkivverket , og finansieres med bevilgning over statsbudsjettet og tilskudd fra Kautokeino kommune .	Sámi arkiiva lea Arkiivadoaimmahaga vuollásaš ossodat ja ruhtaduvvo stáhtabušeahta bokte ja Guovdageainnu suohkana doarjaga bokte .
http://www.riksarkivet.no/samisk/om.html .	http://www.riksarkivet.no/samisk/om.html .
Kunnskapsdepartementet : I Lov om universiteter og høyskoler ( i kraft fra 1. august 2005 ) , § 9-4 ( 5 ) , gis Sametinget myndighet til å foreslå eksterne styremedlemmer til Samisk høgskole .	Máhttodepartemeanta : Universitehta ja allaskuvlalágas ( fápmuiboahtán borgemánu 1. b. 2005 ) , § 9-4 ( 5 ) , oažžu Sámediggi válddi nammadit olggobealde stivralahtuid Sámi allaskuvlii .
Miljøverndepartementet : Etter Forskrift om endring i forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven ( i kraft 1. januar 2005 ) gis Sametinget myndighet på kulturminnevernområdet ( tidligere var dette gitt Samisk kulturminneråd ) .	Birasgáhttendepartemeanta : Láhkaásahusas láhkaásahusa rievdaeami birra fágalaš ovddasvástádusjuohkima hárrái j. ea. kulturmuitolága mielde ( fápmuiboahtán ođđajagimánu 1. b. 2005 ) oažžu Sámediggi válddi kulturmuitosuodjalussuorggis ( ovdal lei Sámi kulturmuitoráđis dát váldi ) .
Sametinget er sektormyndighet for samisk kulturminnevern i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven .	Sámediggi lea sámi kulturmuitosuodjalusa suorgeeiseváldi plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága olis .
I tillegg til formell vedtakskompetanse	Lassin
etter kulturminneloven , omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samisk kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven .	formála mearrádusgelbbolašvuhtii kulturmuitolága bokte , lea Sámedikkis ovddasvástádus áittardit sámi kulturmuitobeliid plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága olis .
Videre gis det retningslinjer for Sametinget oppgaver .	Dasto leat Sámedikki doaimmaide njuolggadusat .
Miljøverndepartementet : I Forskrift om forvaltning av rovvilt ( i kraft 1. april 2005 ) , § 5 gis Sametinget myndighet til å oppnevne medlemmer til regionale rovviltnemnder fra Hedmark og nordover .	Birasgáhttendepartemeanta : Láhkaásahusas boraspiriid hálddašeami birra ( fápmuiboahtán cuoŋománu 1. b. 2005 ) , § 5 oažžu Sámediggi válddi nammadit lahtuid guovlluid boraspirenammagottiide Hedmárkkus davás .
2006 Justisdepartementet : Finnmarksloven ( i kraft 1. juli 2006 ) gir følgende myndighet til Sametinget : - § 4 : Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes .	2006 Justiisadepartemeanta : Finnmárkkuláhka ( fápmuiboahtán suoidnemánu 1. b. 2006 ) addá Sámediggái čuovvovaš válddi ( dás jorgaluvvon ) : - § 4 : Sámediggi sáhttá addit njuolggadusaid dasa movt nuppástuvvon meahccegeavaheami váikkuhusat sámi kultuvrii , boazodollui , meahcásteapmái , ealáhusdoibmii ja servodateallimii galget árvvoštallojuvvot .
Retningslinjene skal godkjennes av departementet .	Njuolggadusaid galgá departemeanta dohkkehit .
Departementet prøver om retningslinjene ligger innenfor rammen av første punktum , og om de er utformet på egnet måte .	Departemeanta iská leat go njuolggadusat vuosttaš čuoggá rámmaid siskkobealde , ja leat go heivvolaččat hábmejuvvon .
- § 7 : Oppnevning av medlemmer til Finnmarkseiendommens styre .	- § 7 : Stivranammadeapmi Finnmárkkuopmodaga stivrii .
Kunnskapsdepartementet : Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver , kap. 5 Samarbeid , punkt 5.6 .	Máhttodepartemeanta : Láhkaásahus mánáidgárddiid sisdoalu ja doaimma rámmaplána birra , kap. 5 Ovttasbargu , čuokkis 5.6 .
Sametinget : ” Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehager og kan gi veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger . ”	Sámediggi : . ” Sámediggi hálddaša ruđaid mat geavahuvvojit mánáidgárddiid sámi mánáid doaimmaide ja sáhttá addit bagadeami ja veahki bargiide beroškeahttá das gos riikkas mánáidgárdi lea . ”
Arbeids- og inkluderingsdepartementet : I Vedtekter for Samefolkets fond , fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006 , angis Sametingets rolle i forvaltningen av fondet , bl.a. at Sametinget oppnevner fondets styre og kan fastsette nærmere retningslinjer og prioriteringer for forvaltningen av fondets avkastning i samsvar med vedtektene .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Sámeálbmotfoandda njuolggadusain , dohkkehuvvon čakčamánu 22. b. 2006 gon . res. čilgejuvvo Sámedikki rolla foandda hálddašeamis , ee. ahte Sámediggi nammada foandda stivrra ja sáhttá mearridit dárkilet njuolggadusaid ja vuoruhemiid foandda vuoittu hálddašeami dáfus njuolggadusaid vuođul .
Også klageadgang på vedtak gjort av fondets styre omtales .	Maiddái foandda stivrra mearrádusaid váidingeaidnu čilgejuvvo .
Kulturdepartementet : I Lov om stadnamn ( endring i kraft 1. august 2006 ) gis følgende myndighet til Sametinget : § 10 Klage : ” I klagesaker av prinsipiell karakter kan klagenemnda gi Norsk språkråd , Sametinget og departementet høve til å uttale seg . ”	Kulturdepartemeanta : Báikenammalágas ( rievdadus fápmuiboahtá borgemánu 1. b. 2006 ) addo čuovvovaš váldi Sámediggái ( dás jorgaluvvon ) : § 10 Váidin : ” Prinsihpalaš váidináššiin sáhttá váidinnammagoddi addit Norgga giellaráđđái , Sámediggái ja departementii vejolašvuođa buktit cealkámuša . ”
§ 11 : Sametinget oppnevner konsulenter for samiske stedsnavn .	§ 11 : Sámediggi nammada sámi báikenammakonsuleanttaid .
Nærings- og handelsdepartementet : I lov om bergverk § 7 a .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta Báktelágas § 7a .
Særregler om skjerping i Finnmark angis Sametinget som en av instansene som skjerperen skal varsle .	Sierranjuolggadusat roggama birra Finnmárkkus lea Sámediggi okta dain ásahusain maiddá roggi galgá dieđihit .
I § 22 a Særregler om muting i Finnmark angis Sametinget som en av instansene som skal gis anledning til å uttale seg om søknader om muting .	§ 22a:s Sierranjuolggadusat ohcama birra Finnmárkkus lea Sámediggi okta dain ásahusain mii galgá oažžut vejoalšvuođa buktit cealkámuša ohcanlobiid birra .
Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen som grunneier går imot at søknaden innvilges , skal søknaden avgjøres av departementet .	Jus Sámediggi dahje Finnmárkkuopmodat vuođđoeaiggádin hilgu ohcamuša , de galgá departemeanta mearridit ohcamuša .
2007 Kulturdepartementet : I Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander ( i kraft 1. januar 2007 ) , § 7 angis Sametinget som klageinstans i saker som gjelder samiske kulturminner .	Láhkaásahusas kulturbiergasiid olggosdoalvuma ja sisafievrrideami birra ( fápmuiboahtán ođđajagimánu 1. b. 2007 ) , § 7 lea Sámediggi nammaduvvon váidinásahussan sámi kulturmuittuid áššiin .
Vedlegg 4 .	Mielddus 4 .
Sametingets fordeling av tilskudd 2005-2007 Jf. Sametingets budsjettvedtak november 2006 , sak Sak 046/06 Sametingets budsjett 2007 Tabell 4.0	Sámedikki doarjjajuohkin 2005-2007 Vrd. Sámedikki bušeahttamearrádusa skábmamánu 2006 , Ášši 046/06 Sámedikki bušeahtta 2007 Tabealla 4.0
Samletabell - Samisk opplæring	Čohkkentabealla – Sámi oahpahus
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Grunnskole og videreg .	Vuođđoskuvla ja joatkkaoahp .
opplæring-læremiddelutv .	- oahpponeavvoráhk .
Post 100 10000 10001 10002 10003	Gelbbolašvuođalokten Mánáidgárddit
14 168 2 963 9 744	14 168 2 963 9 744
14 675 3 250 10 423	14 675 3 250 10 423
15 175 3 550 10 708	15 175 3 550 10 708
500 300 285	500 300 285
3,4 % 9,2 % 2,7 %	3,4 % 9,2 % 2,7 %
28 348	28 348
28 348	28 348
29 433	29 433
1 085	1 085
3,8 %	3,5 %
Grunnskole og videregående opplæring	Poasta 100 Doaibma 10000 10001 10002 10003
3,5 %	Submi
Benevnelse Ordinære læremidler ( samiske ) Særskilte tilrettelagte læremidler IKT - læremidler Læremiddelutv .	Tabealla 4.1
FoU-midler ( tidl. under post 22 )	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
( i 1000 kr )	1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
1 842	1 842
8 400 1 900 2 575 1 800	8 400 1 900 2 575 1 800
8 400 1 900 2 575 1 800	8 900 1 900 2 575 1 800
8 900 1 900 2 575 1 800	8 400 1 900 2 575 1 800 14 675
14 675	14 675
15 175	15 175
500	500
3,4 %	3,4 %
a ) I 2006 ble det overført kr 500 000 fra post 100 til post 899 pga. evaluering av tilskudd til læremiddelutvikling , denne oveføringen tilbakeføres i 2007 .	a ) 2006:s sirdojuvvui kr 500 000 poasta 100:s poasta 899:ii oahpponeavvodoarjaga evaluerema geažil , dat sirdin máhcahuvvo 2007:s . Tabealla 4.2
Tabell 4.2 Post 101 10100 10101 10102	Poasta 101 Doaibma 10100 10101 10102
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Stipend for samiske elever i videregående skole Faglig kompetanseheving Stipend til høyere utdanning	Sámi joatkkaskuvllaohppiid stipeanda Fágalaš gelbbolavuođa lokten Alit oahpu stipeanda
1 100 1 750 400	1 100 1 750 400
1 100 1 750 400	1 100 1 750 400
1 400 1 750 400	1 400 1 750 400
300	300
27,3 % 0,0 % 0,0 %	27,3 % 0,0 % 0,0 %
3 250	3 250
3 250	3 250
3 550	3 550
300	300
9,2 %	9,2 %
Barnehager	Mánáidgárddit
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
Benevnelse	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Tilskudd til samiske barnehager Læremidler til barnehager Tidskrift for samiske barnehager	Doarjja sámi mánáidgárddiide Oahpponeavvut mánáidgárddiide Sámi mánáidgárddiid áigečála
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
9 480 843 100	9 480 843 100
9 765 843 100	9 765 843 100
285	285
3,0 % 0,0 % 0,0 %	3,0 % 0,0 % 0,0 %
9 744	9 744
10 423	9 480 843 100 10 423
10 423	10 423
10 708	10 708
285	285
2,7 %	2,7 %
Samletabell - Samisk språk	Tabealla 5.0 Čoahkketabealla - Sámegiella Poasta
Post 150 151 152 153 154 155	Doaibma 150 151 152 153 154 155
Tospråklighetstilskudd Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet Grunntilskudd til språksentre Samisk er tøft - Oppfølgningstiltak ( Ny ) Samisk korrekturprogram	Guovttegielalašvuođadoarjja Hálddašanguovllu giellaprošeavttat Giellaprošeavttat hálddašanguov . olggobealde Giellaguovddážiid vuođđodoarjja Sámegiella lea tøffa - Čuovvolandoaibma ( Ođđa ) Sámegiel divodanprográmma
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
Benevnelse	Submi
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Sum	a )
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
33 850 3 704 3 600 3 583	33 850 3 704 3 600 3 583
33 850 1 160 2 550 4 050 1 000 2 743	33 850 1 160 2 550 4 050 1 000 2 743
33 850 1 160 2 550 4 050 1 000 2 743	33 850 1 160 2 550 4 050 1 000 2 743
38 350 1 360 2 850 4 176 400 3 243	38 350 1 360 2 850 4 176 400 3 243
4 500 200 300 126 -600 500	4 500 200 300 126 -600 500
13,3 % 17,2 % 11,8 % 3,1 % -60,0 % 18,2 %	13,3 % 17,2 % 11,8 % 3,1 % -60,0 % 18,2 %
44 737	44 737
45 353	45 353
45 353	45 353
50 379	50 379
5 026	5 026
11,1 %	11,1 %
a ) Regnskapstallene for 2005 er både innenfor og utenfor forvaltningsområdene .	a ) 2005 rehketdoallologut leat sihke siskkobealde ja olggobealde hálddašanguovlluid .
Vedlegg 3	Vedlegg 3
Side 1 av 8	Side 1 av 9
Tabell 5.1 Post 150 15000 15001 15002 15003 15004 15005 15006 15007 15008 15009 Tospråklighetstilskudd Benevnelse	Tabealla 5.1 Guovttegielalašvuođa doarjja Poasta 150 Doaibma 15000 15001 15002 15003 15004 15005 15006 15007 15008 15009
Post 151 15100	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune Kárášjoga gielda / Karasjok kommune Deanu gielda / Tana kommune Porsánggu gielda / Porsanger kommune Unjárgga gielda / Nesseby kommune Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Finnmárkku fylkkagielda / Finnmark fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan / Troms fylkeskommune Tysfjord kommune Nordland fylkeskommune	Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune Kárášjoga gielda / Karasjok kommune Deanu gielda / Tana kommune Porsáŋggu gielda / Porsanger kommune Unjárgga gielda / Nesseby kommune Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Finnmárkku fylkkagielda / Finnmark fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan / Troms fylkeskommune Tysfjord kommune / Divttasvuona suohkan Nordland fylkeskommune / Nordlándda fylkkagielda
Sum Tabell 5.2	Tabealla 5.2 Giellaprošeavttat hálddašanguovllu siskkobealde Poasta 151 Doaibma 15100
Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet	7 431 7 140 4 995 5 379 2 812 3 503 1 400 1 190
Post 153 15300 15301 15302 15303 15304 15305 15306 15307 15308	7541 7307 5069 5299 2850 3463 1411 1201 3008 1201
Post 155 15500 15501 15502 Sum Vedlegg 3	110 167 74 -80 38 -40 11 11 3 008 1 201
1,5 % 2,3 % 1,5 % -1,5 % 1,4 % -1,1 % 0,8 % 0,9 % -	1,5 % 2,3 % 1,5 % -1,5 % 1,4 % -1,1 % 0,8 % 0,9 % -
33 850	33 850
33 850	33 850
38 350	38 350
4 500	4 500
13,3 %	13,3 %
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
1 160	1 160
1 160	1 160
1 360	1 360
200	200
17,2 %	17,2 %
1 160	1 160
1 160	1 160
1 360	1 360
200	200
17,2 %	17,2 %
Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet Benevnelse	Tabealla 5.3 Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde Poasta 152 Doaibma 15200
0,0 %	0,0 %
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
3 704	3 704
2 550	2 550
2 550	2 550
2 850	2 850
300	300
11,8 %	11,8 %
3 704	3 704
Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde
2 550	2 550
2 550	2 550
2 850	2 850
300	300
11,8 %	11,8 %
Grunntilskudd til språksentre Benevnelse	Tabealla 5.4 Giellaguovddážiid vuođđodoarjja Poasta 153 Doaibma 15300 15301 15302 15303 15304 15305 15306 15307 15308
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006 Bud 2007 +/- 07-Rev 06	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006 450 450 450 450 450 450 450 450
450 450 450 450 450 450 450 450 450	450 450 450 450 450 450 450 450 450
450 450 450 450 450 450 450 450 450	450 450 450 450 450 450 450 450 450
464 464 464 464 464 464 464 464 464	464 464 464 464 464 464 464 464 464
14 14 14 14 14 14 14 14 14	14 14 14 14 14 14 14 14 14
3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 %	3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 %
3 600	3 600
Porsanger Kåfjord Tysfjord Evenes Nesseby Tana Ullsfjord Røros Alta	Porsáŋgu Gáivuotna Divttasvuotna Evenášši Unjárga Deatnu Moskavuotna Røros Áltá
4 050	4 050
4 050	4 050
4 176	4 176
126	126
3,1 %	3,1 %
Samisk er tøft - Oppfølgningstiltak Benevnelse	Sámegielkampánjjat Tearbmaprošeavttat – davviriikkalaš ovttasbargu
0,0 %	0,0 %
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
600 400	600 400
600 400	600 400
400	400
-600	-600
-100,0 % 0,0 %	-100,0 % 0,0 %
Sum	Submi
Tabell 5.6	1 000 1 000
110 167 74 -80 38 -40 11 11 3 008 1 201	400
Sum	-600
Tabell 5.5	Vedlegg 3
7541 7307 5069 5299 2850 3463 1411 1201 3008 1201	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Benevnelse Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
1 000	1 500 1 243
1 000 400	1 500 1 243
1 500 1 243 500	1 500 1 243 500
500	500
0,0 % 0,0 % -	0,0 % 0,0 % -
3 583	3 583
2 743	2 743
2 743	2 743
3 243	3 243
500	500
18,2 %	18,2 %
Side 2 av 8	Side 2 av 9
Tabell 6.0	Tabealla 6.0
Samletabell - Kultur	Čoahkketabealla - Kultuvra
Post	Poasta
Benevnelse	Doaibma
200 201 202 203 204 205 206 207 208	200 201 202 203 204 205 206 207 208
Samisk kulturfond Samiske forlag Samiske kulturhus Samiske kulturorganisasjoner Samiske festivaler - grunntilskudd Samisk idrett Samisk teater Samisk kunst Samiske publikasjoner	Sámi kulturfoanda Sámi lágádusat Sámi kulturviesut Sámi kulturorganisašuvnnat Sámi festiválat- vuođđodoarjja Sámi valáštallan Sámi teáhter Sámi dáidda Sámi álmmuheamit
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	( 1000 kr:n ) RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
Sum	Submi
7 625 1 673 5 735 1 296 1 520 1 225 11 800 325 1 650	7 625 1 673 5 735 1 296 1 520 1 225 11 800 325 1 650
9 447 2 273 6 245 296 1 680 1 025 13 900 4 325 1 950	9 447 2 273 6 245 296 1 680 1 025 13 900 4 325 1 950
9 447 2 273 6 245 296 1 680 1 025 13 900 4 325 1 950	9 447 2 273 6 245 296 1 680 1 025 13 900 4 325 1 950
10 157 2 473 6 434 306 1 730 1 225 14 318 4 685 1 813	10 157 2 473 6 434 306 1 730 1 225 14 318 4 685 1 813
710 200 189 10 50 200 418 360 -137	710 200 189 10 50 200 418 360 -137
7,5 % 8,8 % 3,0 % 3,4 % 3,0 % 19,5 % 3,0 % 8,3 % -7,0 %	7,5 % 8,8 % 3,0 % 3,4 % 3,0 % 19,5 % 3,0 % 8,3 % -7,0 %
32 849	32 849
a )	a )
41 141	41 141
41 141	41 141
43 141	43 141
2 000	2 000
4,9 %	4,9 %
a ) Samisk hus i Oslo skal evalueres snarest i 2007 .	a ) Sámi viessu Oslos evaluerejuvvo áramusat 2007:s .
Sametingets tilskuddsstyre vurderer å gi kr 50 000 til dette arbeidet .	Sámedikki doarjjastivra árvvoštallá addit kr 50 000 dan bargui .
Tabell 6.1 Post 200 20000 20010 20020 20030 20040 20050 20060	Tabealla 6.1 Poasta 200 20000 20010 20020 20030 20040 20050 20060
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
0,0 %	0,0 %
Benevnelse Litteratur Musikk Billedkunst / duodji Teaterformål Barns oppvekstvilkår Andre tiltak Samiske språklige tegneserier	Doaibma Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáidda / duodji Teáhterulbmilat Mánáid bajásšaddaneavttut Eará doaimmat Sámegiel lohkanráiddut
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 7 625
Avvik i %	Buš 2007
3 086 1 400 670 420 1 870 2 001	3 086 1 400 670 420 1 870 2 001
a ) b )	a ) b )
Sum	Submi
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	( 1000 kr:n ) +/- 07-Rev 06
7 625	Erohus %
3 086 1 400 670 420 1 870 2 001	3 086 1 400 670 420 1 870 2 001
3 236 1 550 670 500 1 900 2 001 300	3 236 1 550 670 500 1 900 2 001 300
150 150 80 30 300	150 150 80 30 300
4,9 % 10,7 % 0,0 % 19,0 % 1,6 % 0,0 % -	4,9 % 10,7 % 0,0 % 19,0 % 1,6 % 0,0 % -
9 447	9 447
9 447	9 447
10 157	10 157
710	710
7,5 %	7,5 %
a ) I 2006 var dette under post 208 samiske publikasjoner .	a ) 2006:s gulai dát poasta 208:ii sámi almmuheamit .
b ) Sametingets tilskuddstyre vurderer støtte for å sikre samisk språklige tegneserier på nord- , lule- og sør-samisk , etter søknad .	b ) Sámedikki doarjjastivra árvvoštallá doarjut sámegiel lohkanráidduid davvi- , julev- ja lullisámegillii ohcamušaid mielde .
Tabell 6.2 Post 201 20100	Tabealla 6.2 Poasta 201 20100
Samiske forlag	Sámi lágádusat
3,5 %	3,5 %
Benevnelse	Doaibma
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005
Post 202 20200 20201 20202 20203 20204 20205 20206 20207 20208 20209 20210 20211	Poasta 202 20200 20201 20202 20203 20204 20205 20206 20207 20208 20209 20210 20211 Submi
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
1 673	1 673
2 273	2 273
2 273	2 273
2 473	2 473
200	200
8,8 %	8,8 %
1 673	1 673
Sum	Submi
Tabell 6.3	Tabealla 6.3
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
2 273	2 273
2 273	2 273
2 473	2 473
200	200
8,8 %	8,8 %
Samiske kulturhus	Sámi kulturvisttit
3,5 %	3,5 %
Benevnelse	Doaibma
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 ( 1000 kr:n ) Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
1 353 1 307 900 320 1 120 500 35 135 200 25 200 150	1 353 1 307 900 320 1 120 500 35 135 200 25 200 150
Árran Julevsame Guovdasj , Tysfjord Sámi Dáiddaguovddáš , Karasjok Ája Samisk Senter , Kåfjord Sjøsamisk kompetansesenter , Billefjord Sijti Jarnge , Hattfjelldal Várdobáiki , Evenes / Skånland Gamtofta , Sørreisa Pitesamisk hus Samisk hus i Oslo Vilgesvárri Lásságámmi Samisk hus i Senja	Árran Julevsáme Guovdásj , Divttasvuotna Sámi Dáiddaguovddáš , Kárášjohka Ája Samisk Senter , Gáivuotna Sjøsamisk kompetansesenter , Billávuotna Sijti Jarnge , Arborde Várdobáiki , Evenášši / Skánit Gamtofta , Ráisavuotna Bihttámsámi viessu Sámi viessu Oslos Vilgesvárri Lásságámmi Sámi viessu Saččas a )
5 735	5 735
1 353 1 307 900 320 1 120 500 35 135 200 25 200 150	1 353 1 307 900 320 1 120 500 35 135 200 25 200 150
1 394 1 346 927 330 1 154 515 36 139 206 26 206 155	1 394 1 346 927 330 1 154 515 36 139 206 26 206 155
41 39 27 10 34 15 1 4 6 1 6 5	41 39 27 10 34 15 1 4 6 1 6 5
3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 4,0 % 3,0 % 3,3 %	3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 4,0 % 3,0 % 3,3 %
6 245	6 245
6 245	6 245
6 434	6 434
189	189
3,0 %	3,0 %
a ) Sametingets tilskuddstyre vurderer støtte til Alta Siida , etter søknad .	a ) Sámedikki doarjjastivra árvvoštallá addit doarjaga Álttá siidii , ohcamuša mielde .
Tabell 6.4 Post 203 20300 20301 20302 Sum	Tabealla 6.4 Poasta 203 20300 20301 20302
Samiske kulturorganisasjoner Benevnelse	Sámi kulturorganisašuvnnat
0,0 %	0,0 %
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	Namma RR 2005 Buš 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
119 107 70	119 107 70
123 111 72	123 111 72
4 4 2	4 4 2
3,4 % 3,7 % 2,9 %	3,4 % 3,7 % 2,9 %
296	296
296	296
306	306
10	10
3,4 %	3,4 %
0,0 %	0,0 %
( i 1000 kr )	Doaibma
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 ( 1000 kr:n ) Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Sum a )	Erohus %
640 640 200 200	640 640 200 200
Riddu Riđđu Musikkfestivalen i Kautokeino Markomeannu Påskefestivalen i Karasjok	Riddu Riđđu Guovdageainnu musihkkafestivála Markomeannu Kárášjoga beassášfestivála
1 680	Submi
1 730	Rev 2006
50 3,0 %	119 107 70
a ) Sametingets tilskuddstyre vurderer støtte til Skippagurra festival , etter søknad .	Sámi Fágalaš girječálliid ja Jorgaleddjiid Searvi DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme Sámi museasearvi
0,0 % Benevnelse	Submi Tabealla 6.5
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
Avvik i %	a ) 1 520
825 200 825 200	640 640 200 200
925 300	19 19 6 6
12,1 % 50,0 % 1 225	3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 %
1 025	1 680
1 025	1 680
1 225	1 730
200	50
19,5 %	3,0 %
a ) I tillegg har SVL-Norga fått tildelt kr 300 000 i spillemidler fra KKD i 2006 .	a ) Sámediggi árvvoštallá addit doarjaga Skiippágurrafestiválii , ohcamuša mielde .
Tabell 6.7 Post 206 20600 20601	Tabealla 6.6 Poasta 205 20500 20501
Samisk teater	Sámi valáštallan
3,5 %	0,0 %
Benevnelse	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	Buš 2006 Rev 2006
Post 207 20700 20710	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
13 300 600	1 225 825 200
13 300 600	825 200 925 300
400 18	100 100
3,0 % 3,0 %	12,1 % 50,0 %
13 900	1 225
13 900	RR 2005
14 318	Erohus %
418	1 025
3,0 %	1 025
0,0 %	1 225
Benevnelse	200 19,5 %
Post 208 20800 20801 20802 20803 20804	Tabealla 6.7 Poasta 206 20600 20601
( i 1000 kr )	Poasta 207 20700 20710
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
1237 325	11 800
4000 325	13 300 600
4000 325	13 300 600
4 350 335	13 700 618
350 10	400 18
8,8 % 3,1 %	3,0 % 3,0 %
4 325	13 900
4 325	13 900
4 685	14 318
360	418
8,3 %	3,0 %
Kunstneravtalen Benevnelse	Sámi dádda Doaibma
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	0,0 % RR 2005 Buš 2006 Erohus %
Samisk publikasjoner	( 1000 kr:n ) Rev 2006
Avvik i %	Buš 2007
700 1 750 1 550 350	+/- 07-Rev 06 Erohus %
700 1 750 1 550 350	4000 325 4000 325
- 4 350	4 350 335
4 350	350 10
- 0,0 %	8,8 % 3,1 %
Sum	325
11 800	Sámi dáiddáršiehtadus Čájáhusbuhtadus sámi dáiddáriidda
Sum	Submi
Tabell 6.9	Tabealla 6.9
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	( 1000 kr:n ) RR 2005
11 800	11 800
Sum	Submi
Tabell 6.8	Tabealla 6.8
( i 1000 kr )	4 325 4 685
( i 1000 kr )	8,3 % RR 2005
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
400 200 300 750 300	700 1 750 1 550 350
400 200 300 750 300	700 1 750 1 550 350
500 230 310 773	4 350 4 350
100 30 10 23 -300	100 30 10 23 -300
25,0 % 15,0 % 3,3 % 3,1 % -100,0 %	25,0 % 15,0 % 3,3 % 3,1 % -100,0 %
1 650	1 650
1 950	1 950
1 950	1 950
1 813	1 813
-137	-137
-7,0 %	-7,0 %
a )	a )
Sum	Submi
a ) I 2007 flyttes post 20804 samiske språklige tegneserier under samisk kulturfond post 20060 .	a ) 2007:s sirdojuvvo poasta 20804 sámegiel govvaráiddut sámi kulturfoandda postii 20060 .
Tabell 7.0	Tabealla 7.0 Sámi girjerájusbálvalus Poasta Doaibma 250 251 252
Samisk bibliotektjeneste	3,5 % RR 2005 Buš 2006
Post	5 116
250 251 252	4 905 200 3000
4 905 200 3000	4 905 200 3000
5 407 200 3000	5 407 200 3000
502	502
10,2 % 0,0 % 0,0 %	10,2 % 0,0 % 0,0 %
5 116	5 116
8 105	8 105
8 105	8 105
8 607	8 607
502	502
6,2 %	6,2 %
Tabell 7.1 Post 250 25000 25001 25002 25003 25004 25005 25006	Tabealla 7.1 Doarjja sámi girjebussiide Poasta 250 Doaibma 25000 25001 25002 25003 25004 25005 25006
Tilskudd til de samiske bokbussene Benevnelse	( 1000 kr:n ) Buš 2007 +/- 07-Rev 06
3,5 % Tildelt 2005 Tildelt 2006 Bud 2007	Juolludus 2005 uolludus 2006 2007 J Buš
Karasjok Porsanger Kautokeino Tana / Nesseby Kåfjord Lulesamisk Sør-samisk	Kárášjohka Porsáŋgu Guovdageaidnu Deatnu / Unjárga Gáivuotna Julevsámi Lullisámi
300 301 302	Erohus 07 - 06
500 500 224 1135 547 1188 1313	500 500 224 1135 547 1188 1313
34 34 24 84 58 127 141	34 34 24 84 58 127 141
7,3 % 7,3 % 12,0 % 8,0 % 11,9 % 12,0 % 12,0 %	7,3 % 7,3 % 12,0 % 8,0 % 11,9 % 12,0 % 12,0 %
4 905	4 905
5 407	5 407
502	502
10,2 % ( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
Samisk utviklingsfond Duodjiinstitusjoner og organisasjoner Goahtegearret	Doaibma Sámi ovdánahttinfoanda Duodjeásahusat ja organisašuvnnat Goahtegearret
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
22 486 3 150 250	22 486 3 150 250
22 600 1 950 250	22 600 1 950 250
24 450 1 950 250	24 450 1 950 250
21 820 2 459 250	21 820 2 459 250
-2 630 509	-2 630 509
-10,8 % 26,1 % 0,0 %	-10,8 % 26,1 % 0,0 %
25 886	25 886
Sum	Submi
466 466 200 1 051 489 1 061 1 172	Tabealla 8.1 Sámi ovdánahttinfoanda
Samletabell - Samisk næring Benevnelse	3,5 %
Post 300 Avvik i %	Poasta 300 Doaibma
Post	Submi
Tabell 8.1	Erohus i %
466 466 185 1 051 489 1 061 1 172	466 466 185 1 051 489 1 061 1 172
-2 121	Submi
-8,0 % Samisk utviklingsfond	30000 30010 30020 30030 30040
3,5 %	Erohus %
Benevnelse Fiskeri Jordbruk Duodji avtale Variert næringsliv Interreg	Guolástus Eanandoallu Duodješiehtadus Molssašuddi ealáhuseallin Interreg
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
Avvik i % 4 100 3 000 8 500 6 000 1 000	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006 4 100 3 000 8 500 6 000 1 000
a ) b ) c )	a ) b ) c )
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
22 486	22 486
4 100 3 000 8 500 6 000 2 850	4 100 3 000 8 500 6 000 2 850
4 050 2 950 8 220 5 900 700	4 050 2 950 8 220 5 900 700
-50 -50 -280 -100 -2 150	-50 -50 -280 -100 -2 150
-1,2 % -1,7 % -3,3 % -1,7 % -75,4 %	-1,2 % -1,7 % -3,3 % -1,7 % -75,4 %
22 600	22 600
24 450	24 450
21 820	21 820
-2 630	-2 630
-10,8 %	-10,8 %
a ) I 2006 ble det gitt organisasstøtte til duodjiinstusjiner / organisasjoner under denne posten .	a ) 2006:s addui organisašuvdnadoarjja duodjeásahusaide / organisašuvnnaide dán poastta vuolde .
I 2007 flyttes Manndalen Husflidslag , Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu OS til post 301 Duodjiinstitusjoner og organisasjoner .	2007:s sirdojuvvo Olmmáivákki duodjesearvi , Unjárgga Sámiid Duodji ja Duojáriid Dállu OS 301 postii Duodjeásahusat ja organisašuvnnat .
b ) Kr 700 000 er avsatt til Interregprogrammet .	b ) Kr 700 000 lea biddjon Interregprogrammii .
c ) I 2007 overføres kr 500 000 fra post 300 til post 899 pga. evaluering av tilskudd til samisk utviklingsfond .	c ) 2007:s sirdojuvvo kr 500 000 300 poasttas 899 postii sámi ovdánahttinfoandda doarjagiid evaluerema geažil
Tabell 8.2 Post 300 30020 30020 30020 30020 30022 30023 30024 30025 30026	Tabealla 8.2 Duodješiehtadus Poasta 300 Doaibma 30020 30020 30020 30020 30022 30023 30024 30025 30026
Duodjiavtalen Benevnelse Duodji driftstilskudd Duodji investerings- og utviklingstilskudd Duodji - velferdsordninger Duodji - fag- og økonomisk utvalg Manndalen Husflidslag Unjárgga Sámiid Duodje Duojáriid Dállu OS Duojáriid Ealáhus Searvi Sámiid Duodji OS Sammenslåing av SD og DeS	Duodji doaibmadoarjja Duodji investeren- ja ovdánahttindoarjja Duodji - čálgoortnegat Duodji – fága ja ekonomalaš lávdegoddi Olmmáivákki duodjesearvi Unjárgga Sámiid Duodji Duojáriid Dállu OS Duojáriid Ealáhus Searvi Sámiid Duodji OS SD ja DeS ovttastupmi
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
3 280 3 000 320 100 100 100 450 1 050 100	3 280 3 000 320 100 100 100 450 1 050 100
3 280 3 000 320 100 100 100 450 1 050 100	3 280 3 000 320 100 100 100 450 1 050 100
3 000 3 200 320 200 450 1 050	3 000 3 200 320 200 450 1 050
-280 200 200 -100 -100 -100 -100	-280 200 200 -100 -100 -100 -100
-8,5 % 6,7 % 0,0 % -100,0 % -100,0 % -100,0 % 0,0 % 0,0 % -100,0 %	-8,5 % 6,7 % 0,0 % -100,0 % -100,0 % -100,0 % 0,0 % 0,0 % -100,0 %
8 500	8 500
8 500	8 500
8 220	8 220
-280	-280
-3,3 %	-3,3 %
Duodjiinstitusjoner og organisasjoner Benevnelse	Tabealla 8.3 Duodjeásahusat ja organisašuvnnat Poasta 301 Doaibma 30100 30022 30023 30024
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Duodjeinstituhtta Manndalen Husflidslag Unjárgga Sámiid Duodje Duojáriid Dállu OS	Duodjeinstituhtta Olmmáivákki duodjesearvi Unjárgga Sámiid Duodji Duojáriid Dállu OS
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
1 950 3 150	Submi 3 150
1 950	1 950
2 009 150 150 150	2 009 150 150 150
59 150 150 150	59 150 150 150
3,0 % -	3,0 % -
1 950	1 950
1 950	1 950
2 459	2 459
509	509
26,1 %	26,1 %
Tabell 8.4 Post 302 30200 Goahtegearret Benevnelse	Tabealla 8.4 Goahtegearret Poasta 302 Doaibma 30200
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006 a )	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006 a )
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
250	250
250	250
250	250
0,0 %	0,0 %
3 150	3 150
Sum	Submi
250	250
250	250
250	250
250	250
0,0 %	0,0 %
a ) Tilskuddet utbetales under forutsetning av at alle krav ihenhold til tidelingsbrev er oppfylt .	a ) Doarjja máksojuvvo dainna eavttuin ahte buot gáibádusat juolludusreivves devdojuvvojit .
Tabell 9.0 Samletabell - Samisk miljø- og kulturvern	Tabealla 9.0 Čoahkketabealla – Sámi biras- ja kultursuodjalus Poasta
Post	Doaibma
400 401 402	400 401 402
Kulturminnevern Museer Forskning og dok. .	Kulturmuitosuodjalus Museat Dutkan ja dok .
Grenselosene i Tysfjord	Divttasvuona rádjelosat
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006 Post 400 40000 40001 40002	0,0 % RR 2005 Buš 2006 Rev 2006 1 538 10 793
1 500 12 483 1 000	1 500 12 483 1 000
1 500 12 483 1 000	1 500 12 483 1 000
1 884 12 887	1 884 12 887
14 983	14 983
14 983	14 983
14 771	14 771
Kulturminnevern	Tabealla 9.1 Kulturmuitosuodjalus Poasta 400 Doaibma
3,5 %	Submi
Benevnelse	Vedlegg 3
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
1 538	Sámi kulturmuitosuodjalus 1 538 Cevzegeađnjárga kulturmuitosuodjalus ( Várjjat Sámi Musea ) Nuortalaččaid kulturbiras ( Nuorta-sámi musea )
1 325 100 75	1 325 100 75
1 325 100 75	1 325 100 75
1 702 104 78	1 702 104 78
377 4 3	377 4 3
28,5 % 4,0 % 4,0 %	28,5 % 4,0 % 4,0 %
1 538	1 538
1 500	1 500
1 500	1 500
1 884	1 884
384	384
25,6 %	25,6 %
Museer	Tabealla 9.2 Museat
3,5 %	3,5 %
Benevnelse	Poasta 401 Doaibma 40100 40101 40102 40103 40104 40105 40106 40107 40108 40109 40110 40111 40112
( i 1000 kr )	( 1000 kr:n )
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Várjjat Sámi Musea Deanu Musea Sámiid Vuorká-Dávvirat Guovdageaidnu Gilišilju Kokelv sjøsamisk museum Gállogiedde museum Árran lulesamisk museum Saemien Sitje Porsanger museum Savio museet Øst-samisk museum Museumsreformen Nordvestsamisk museumssiida ( ny )	Várjjat Sámi Musea Deanu Musea Sámiid Vuorká-Dávvirat GuovdageainnuGilišilju Goavkejoga mearrasámi musea Gállogiedde musea Árran julevsámi musea Saemien Sitje Porsáŋggu musea Savio musea Nuorta-sámi musea Museaođastus Davvioarjesámi museasiida ( ođđa )
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
1 401 270 3 840 270 270 70 2 693 1 570 270 220 359 1 250	1 401 270 3 840 270 270 70 2 693 1 570 270 220 359 1 250
1 401 270 3 840 270 270 70 2 693 1 570 270 220 359 1 250	1 401 270 3 840 270 270 70 2 693 1 570 270 220 359 1 250
1443 278 73 2774 2132 227 400 250 5310	1443 278 73 2774 2132 227 400 250 5310
42 8 -3 840 -270 -270 3 81 562 -270 7 41 -1 000 5 310	42 8 -3 840 -270 -270 3 81 562 -270 7 41 -1 000 5 310
3,0 % 3,0 % -100,0 % -100,0 % -100,0 % 4,3 % 3,0 % 35,8 % -100,0 % 3,2 % 11,4 % -80,0 % -	3,0 % 3,0 % -100,0 % -100,0 % -100,0 % 4,3 % 3,0 % 35,8 % -100,0 % 3,2 % 11,4 % -80,0 % -
10 793	10 793
12 483	12 483
12 483	12 483
12 887	12 887
404	404
3,2 %	3,2 %
a ) a ) a )	a ) a ) a )
b ) a ) c ) b ) a )	b ) a ) c ) b ) a )
Sum	Submi
a ) SVD , Guovdageaindu , Kokelv og Porsanger har fra 01.07.06 fellest drift gjennom Nordvestsamisk museumssiida .	a ) SVD , Guovdageaidnu , Goavkejohka ja Porsáŋgu doibmet 01.07.06 oktasaččat Davvioarjesámi museasiidda bokte .
Nordvestsamisk museumssiida har fått overført kr 500 000 gjennom museumsreformen ( post 40111 ) i fast driftstilskudd .	Davvioarjesámi museasiida lea ožžon kr 500 000 museaođastusa bokte ( poasta 40111 ) fásta doaibmadoarjjan .
b ) Samien Sitje har også fått overført kr 500 000 gjennom museumsreformen ( post 40111 ) i fast driftstilskudd .	b ) Samien Sitje lea maiddái ožžon kr 500 000 museaođastusa bokte ( poasta 40111 ) fásta doaibmadoarjjan .
c ) Østsamisk museum har ikke nok penger til driftog har fått støtte gjennom kulturfondet .	c ) Nuortasámi musea ii leat ožžon doarvái ruđa doibmii ja lea ožžon doarjaga kulturfoanddas .
Tilskuddet bør derfor økes .	Doarjja berre danne lasihuvvot .
Tabell 10.0 Samisk helse- og sosialsatsing Post Benevnelse	Tabealla 10.0 Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan Poasta Doaibma 450
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006 a )	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007+/- 07-Rev 06	Buš 2007+/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
4 100	4 100
4 400	4 400
4 400	4 400
3 850	3 850
-550	-550
-12,50 %	-12,50 %
4 100	4 100
4 400	4 400
4 400	4 400
3 850	3 850
-550	-550
-12,50 %	-12,50 %
a ) Ved statsbudsjettet for 2006 ble Sametinget tildelt kr 5 400 000 i prosjektmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet .	a ) 2006 stáhtabušeahtas oaččui Sámediggi kr 5 400 000 prošeaktaruhtan Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas .
Da tildelingsbrevet kom i 2006 var tildeling for 2006 på kr 5 700 000 .	2006 ` juolludusreivves lei 2006 ` juolludus kr 5 700 000 .
Sametinget forutsetter minimum samme beløp i 2007 .	Sámediggi eaktuda unnimusat seamma supmi 2007:s .
Kr 1 200 000 går til post 01 til lønn av to stillinger , kr 150 000 går til post 800 til Helse- og sosialseminar og kr 500 000 går til post 899 evaluering av tilskudd .	Kr 1 200 000 manná postii 01 guovtti virggi bálkái , kr 150 000 manná postii 800 Dearvvašvuođa- ja sosiálasemináraide ja kr 500 000 manná postii 899 doarjagiid evalueremii .
Reginonal utvikling og samarbeid Post	Tabealla 11.0Guovllu ovdánahttin ja ovttasbargu
Benevnelse	( 1000 kr:n )
500 ( i 1000 kr )	Poasta Doaibma 500
RR 2005	RR 2005
Bud 2006	Submi a )
Rev 2006	Rev 2006
820	820
1 550	1 550
1 550	1 550
3 100	3 100
1 550	1 550
100,0 %	100,0 %
820	820
1 550	1 550
1 550	1 550
3 100	3 100
1 550	1 550
100,0 %	100,0 %
a ) Kr 100 000 øremerkes til filmfestivalen i Kautokeino og tilskudd utover dette søkes løst gjennom samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune .	a ) Kr 100 000 várrejuvvo Guovdageainnu filbmafestiválii ja doarjja earret dan ohccojuvvo Finnmárkku fylkkagieldda ovttasbargošiehtadusa bokte .
Tabell 12.0	Tabealla 12.0
Internasjonalt arbeid	Riikkaidgaskasaš bargu
Post	Poasta
Benevnelse	Doaibma
551 552 553 554	551 552 553 554
Barentssamarbeid Annet internasjonalt arbeid / Urfolksrettigheter Tilskudd til grenseoverskridende tiltak Sámi Válaštallan Lihttu ( SVL ) - Arctic Winter Games	Barentsovttasbargu Eará riikkaidgaskasaš bargu / Eamiálbmotvuoigatvuođat Doarjja rádjerasttildeaddji doaimmaide Sámi Valášštallan Lihttu ( SVL ) - Arctic Winter Games
340 330 549	Submi Vedlegg 3
Post 551 55100 55101	( 1000 kr:n ) RR 2005 Buš 2006
Post 552 55200	Rev 2006 Buš 2007
Post 553 55300 55301	+/- 07-Rev 06 Erohus %
Benevnelse	340 330 549
Post 554 55400	325 200 556 150
7 -350	7 -350
0,0 % 0,0 % 1,3 % -70,0 %	0,0 % 0,0 % 1,3 % -70,0 %
1 574	1 574
1 574	1 574
1 231	1 231
-343	-343
-21,8 %	-21,8 %
( i 1000 kr )	Tabealla 12.2
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
340	340
150 175	150 175
150 175	150 175
150 175	150 175
0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 %
340	340
Barentssamarbeid Barents urfolkskontor i Murmansk	Barentsovttasbargu Barentseamiálbmotkantuvra Murmánskkas
325	325
325	325
325	325
0,0 %	0,0 %
Annet internasjonalt arbeid / Urfolksrettigheter Benevnelse	Eará riikkaidgaskasaš bargu / Eamiálbmotvuoigatvuođat
0,0 %	0,0 %
( i 1000 kr )	Poasta 552 Doaibma
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 ( 1000 kr:n ) Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
330	330
200	200
200	200
200	200
0,0 %	0,0 %
330	330
Annet internasjonalt arbeid / Urfolksrettigheter	55200
200	200
200	200
200	200
0,0 %	0,0 %
Tilskudd til grenseoverskridende tiltak Benevnelse	Doajja rádjerasttildeaddji doaimmaide
0,0 %	0,0 %
( i 1000 kr )	Poasta 553 Doaibma
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 ( 1000 kr:n ) Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
549	549
549	549
549	549
466 90	466 90
-83 90	-83 90
-15,1 % -	-15,1 % -
549	549
Tabell 12.5	55300 55301
325 200 556 150	556
0,0 %	1,3 %
Sum	0,0 %
Barntssamarbeid Sum	Poasta 554 Doaibma 55400
Tabell 12.3	( 1000 kr:n )
325 200 549 500	RR 2005 Buš 2006
Sum Tabell 12.2	( 1000 kr:n ) Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
549	500
549	500
556	150
7	-350
1,3 %	-70,0 %
Sámi Válaštallan Lihttu ( SVL ) - Arctic Winter Games Benevnelse	Sámi Valáštallan Lihttu ( SVL ) - Arctic Winter Games
500	500
500	500
150	150
-350	-350
-70,0 %	-70,0 %
Sámi Válaštallan Lihttu ( SVL ) - Arctic Winter Games	a ) 2007:s eai lágiduvvo Arctic Winter Games .
Bevilgningen gis til dekning av administrative utgifter .	Juolludus addojuvvo hálddahusgoluid gokčamii .
Tabell 13.0 Likestillingstiltak generelt Post	Tabealla 13.0 Dásseárvodoaimmat oppalaččat
Benevnelse	( 1000 kr:n )
650 651 652	Poasta Doaibma 650 651 652
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 Avvik i %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
199 251	199 251
200 250 200	200 250 200
200 250 200	200 250 200
450 200	450 200
450	450
650	650
650	650
650	650
0,0 %	0,0 %
a ) Forskning på likestilling overføres undet post 651 , dette for å samle alle likestillingstiltak undet ett .	a ) Dásseárvodutkan sirdojuvvo postii 651 , vai buot dásseárvodoaimmat šaddet ovtta sadjái .
Tabell 14.0 Samisk statistikk Post	Tabealla 14.0 Sámi statistihkka
Benevnelse	( 1000 kr:n )
700 ( i 1000 kr )	Poasta Doaibma 700
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006 300
300	300
300	300
300	300
0,0 %	0,0 %
300	300
300	300
300	300
300	300
0,0 %	0,0 %
Tabell 15.0 Andre tilskudd - støtte til politisk arbeid	Tabealla 15.0Eará doarjagat – doarjja politihkalaš bargguide
750 751 752 753 Avvik i %	Poasta Doaibma 750 751 752 753 Submi
Bud 2007 +/- 07-Rev 06 0,0 %	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
Benevnelse	( 1000 kr:n )
RR 2005	RR 2005 a )
Bud 2006	Buš 2006
Rev 2006	Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
2 051 1 800 700 1 457	2 051 1 800 700 1 457
1 951 1 800 700	1 951 1 800 700
1 951 1 800 700	1 951 1 800 700
1 951 1 800 700	1 951 1 800 700
6 008	6 008
4 451	4 451
4 451	4 451
4 451	4 451
Avvik i %	0,0 %
a ) Sametingets tilskuddstyre vil vurdere etableringsstøtte til andre samiske hovedorganisasjoner etter søknad .	a ) Sámediggi doarjjastivra áigu árvvoštallat addit ásahandoarjaga eará sámi váldoorganisašuvnnaide ohcamuša mielde .
Tabell 16.0 Post 800 80001 80002 80003 80004 80005 80006 80007	Poasta 800 Doaibma 80001 80002 80003 80004 80005 80006 80007
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
300 200 135 100 200 150	300 200 135 100 200 150
300 200 135 100 200 150	300 200 135 100 200 150
300 200 135 100 200 150	300 200 135 100 200 150
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
733	733
1 085	1 085
1 085	1 085
1 085	1 085
0,0 %	0,0 %
a ) Sum	vuolde )
a ) Sametinget har i 2006 tildelt midler fra post 651 “ Andre likestillingstiltak ” til likestillingskonferansen .	a ) Sámediggi lea 2006:s juolludan ruđaid poasttas 651 “ Eará dásseárvodoaimmat ” dásseárvokonferánsii .
Av denne grunn er det ikke avsatt egne midler til konferansen i 2007 .	Danne eai leat várrejuvvon sierra ruđat konferánsii 2007:s . Tabealla 17.0Bálkkašumiid juohkin
Tabell 17.0 Post 850 85001 85003	Poasta 850 Doaibma 85001 85003
RR 2005 Bud 2006 Rev 2006	RR 2005 Buš 2006 Rev 2006
Likestillingspris Idrettspris for ungdom	Dásseárvobálkkašupmi Nuoraid valáštallanbálkkašupmi
Post 899 89900 89901 89902 Sum	Buš 2007 +/- 07-Rev 06 Erohus %
100	100
100	100
-100 100	-100 100
Sum	Submi
100	100 100
100	100
100	100
Andre virkemidler RR 2005 Bud 2006 Rev 2006 a )	RR 2005 Buš 2006 a )
Bud 2007 +/- 07-Rev 06	Buš 2007 +/- 07-Rev 06
Avvik i %	Erohus %
500	500
500	500
1 000 474 200	1 000 474 200
500 474 200	500 474 200
100,0 % -	100,0 % -
500	500
500	500
1 674	1 674
1 174	1 174
234,8 %	234,8 %
a ) For 2007 overføres kr 500 000 fra post 300 , og kr 500 000 fra post 450 til post 899 pga evaluering av tilskuddsordningen for samisk utviklingsfond og helse- og sosialmidler .	a ) 2007:s sirdojuvvo kr 500 000 poasttas 300 , ja kr 500 000 poasttas 450 postii 899 sámi ovdánahttinfoandda ja dearvvašvuođa- ja sosiálaruđaid doarjjaortnega evaluerema geažil .
Vedlegg 3	Vedlegg 3
Side 8 av 8	Side 9 av 9
Vedlegg 5 .	Mielddus 5 .
Sametingets oppnevning / deltakelse til styrer , råd og utvalg Oversikten er ikke uttømmende .	Sámedikki nammadeamit / searvan stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide Válddahallan ii leat ollislaš .
Sametinget er gitt myndighet til å oppnevne eller foreslå styremedlemmer e.l. i følgende lover og forskrifter : - Reindriftsloven , § 6 Reindriftsstyre og § 7 Områdestyre - Universitets- og høgskoleloven , § 9-4 Styret ( Samisk høgskole ) - Finnmarksloven , § 7 Finnmarkseiendommens styre - Forskrift om forvaltning av rovvilt ( i kraft 1. april 2005 ) , § 5 regionale rovviltnemnder - Stadnamnlova , § 11 Sametinget oppnevner konsulenter for samiske stedsnavn .	Sámedikkis lea váldi nammadit dahje evttohit stivralahtuid čuovvovaš lágaid ja láhkaásahusaid olis : - Boazodoalloláhka , § 6 Boazodoallostivra ja § 7 Guovllustivra - Universitehta- ja allaskuvlaláhka , § 9-4 Stivra ( Sámi allaskuvla ) - Finnmárkkuláhka , § 7 Finnmárkkuopmodaga stivra - Láhkaásahus boraspiriid hálddašeami birra ( fápmuiboahtán cuoŋománu 1. b. 2005 ) , § 5 guovllu boraspirelávdegottit - Báikenammaláhka , § 11 Sámediggi nammada sámi báikenammakonsuleantta .
Sametinget har styreoppnevningsansvar m.v. for flere samiske institusjoner : - Frittstående institusjoner der Sametinget gir hoveddelen av driftsstøtten ( Sámiid Vuorká-Dávvirat , Beaivváš , Østsamisk museum ) - Frittstående institusjoner der Sametinget ikke gir noe driftstøtte , men oppnevner styrerepresentanter ( Kompetansesenteret for urfolks rettigheter , styret i Finnmarkseiendommen og Finnmarkseiendommens kontrollkomité ) - Forvaltningsorgan der Sametinget ikke har noen direkte styringsdialog ( Reindriftsstyre , Områdestyrer ) .	Sámedikkis lea stivranammadanovddasvástádus j. ea. máŋggaid sámi ásahusaide : - Friddja ásahusat maidda Sámediggi juolluda eatnasa doaibmadoarjagis ( Sámiid Vuorká-Dávvirat , Beaivváš , Nuortasámi musea ) - Friddja ásahusat maidda Sámediggi ii atte doaibmadoarjaga , muhto nammada stivraovddasteddjiid ( Álgoálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš , Finnmárkkuopmodaga stivra ja Finnmárkkuopmodaga dárkkistanlávdegoddi ) - Hálddašanorgánat main Sámedikkis ii leat njuolgga stivradialoga ( Boazodoallostivra , Guovllustivrrat ) .
- Sametinget har også i en del sammenhenger som oppgave å foreslå representanter i ulike styrer ( Samisk høgskole , Helseforetak , Samiske videregående skoler ) Andre oppnevninger og deltakelser : - Forhandlingsutvalget reinbeitekonvensjonen - Samerettsutvalget sør - Europapolitisk forum , Sametingsrådet deltar - Nordisk embetsmannorgan for samisk spørsmål .	- Sámedikkis lea muhtun oktavuođain doaibman evttohit iešguđet stivrraide ovddasteddjiid ( Sámi allaskuvla , Dearvvašvuođafitnodat , Sámi joatkkaskuvllaide ) Eará nammadeamit ja searvamat : - Boazodoallokonvenšuvnna šiehtadallanlávdegoddi - Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lulde - Eurohpapolitihkalaš forum , Sámediggeráđđi oassálastá - Davviriikkalaš sámi áššiid ámmátorgána .
Består av administrative representanter fra regjeringene og sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa ráđđehusaid ja sámedikkiid hálddahuslaš ovddasteaddjit .
Sametingets direktør representerer Sametinget .	Sámedikki direktevra ovddasta Sámedikki .
- Kontaktutvalg for rovviltforvaltning - Verdiskapningsprogrammet for rein / VSP-rein styret - Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon - Fiskeriforhandlingsrådet - Reguleringsmøte for fiskeri - Sjøpattedyrrådet - Samarbeidsmøtet angående forvaltning av anadrome laksefisk - Medlem i fondet for mottaksstasjoner for Nord-Troms og for Finnmark - Arbeidsgruppa for verdensarven / bergkunsten i Alta - Miljø- og kulturlandskapsgruppa i Nord-Trøndelag , i Nordland og i Sør-Trøndelag , Sametingets administrasjon deltar .	- Boraspirehálddašeami oktavuođalávdegoddi - Boazodoalu árvoháhkanprográmma BÁP-boazu stivra - Norgga-Ruošša oktasaš guolástuskommišuvdna - Guolástusšiehtadallanráđđi - Guolástusa regulerenčoahkkin - Mearranjuiččehasráđđi - Anadroma luossaguollehálddašeami ovttasbargočoahkkin - Davvi-Tromssa ja Finnmárkku dustehusstašuvnnaid foandda lahttu - Álttá máilmmeárbbi / báktegovaid bargojoavku - Davvi-Trøndelága , Nordlándda ja Lulli-Trøndelága biras- ja kultureatnamiid joavku , Sámedikki hálddahus oassálastá .
- Miljøforum i fylker som ligger innenfor Sametingets forvaltningsområde For øvrig deltar Sametingets administrasjon i arbeidsgrupper som etableres av departementene for utredning av enkeltspørsmål .	Muđui oassálastá Sámedikki hálddahus bargojoavkkuin maid departemeanttat ásahit ovttaskas áššiid čielggadeami várás .
Vedlegg 5 .	Mielddus 5 .
Sametingets oppnevning / deltakelse til styrer , råd og utvalg Oversikten er ikke uttømmende .	Sámedikki nammadeamit / searvan stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide Válddahallan ii leat ollislaš .
Sametinget er gitt myndighet til å oppnevne eller foreslå styremedlemmer e.l. i følgende lover og forskrifter : - Reindriftsloven , § 6 Reindriftsstyre og § 7 Områdestyre - Universitets- og høgskoleloven , § 9-4 Styret ( Samisk høgskole ) - Finnmarksloven , § 7 Finnmarkseiendommens styre - Forskrift om forvaltning av rovvilt ( i kraft 1. april 2005 ) , § 5 regionale rovviltnemnder - Stadnamnlova , § 11 Sametinget oppnevner konsulenter for samiske stedsnavn .	Sámedikkis lea váldi nammadit dahje evttohit stivralahtuid čuovvovaš lágaid ja láhkaásahusaid olis : - Boazodoalloláhka , § 6 Boazodoallostivra ja § 7 Guovllustivra - Universitehta- ja allaskuvlaláhka , § 9-4 Stivra ( Sámi allaskuvla ) - Finnmárkkuláhka , § 7 Finnmárkkuopmodaga stivra - Láhkaásahus boraspiriid hálddašeami birra ( fápmuiboahtán cuoŋománu 1. b. 2005 ) , § 5 guovllu boraspirelávdegottit - Báikenammaláhka , § 11 Sámediggi nammada sámi báikenammakonsuleantta .
Sametinget har styreoppnevningsansvar m.v. for flere samiske institusjoner : - Frittstående institusjoner der Sametinget gir hoveddelen av driftsstøtten ( Sámiid Vuorká-Dávvirat , Beaivváš , Østsamisk museum ) - Frittstående institusjoner der Sametinget ikke gir noe driftstøtte , men oppnevner styrerepresentanter ( Kompetansesenteret for urfolks rettigheter , styret i Finnmarkseiendommen og Finnmarkseiendommens kontrollkomité ) - Forvaltningsorgan der Sametinget ikke har noen direkte styringsdialog ( Reindriftsstyre , Områdestyrer ) .	Sámedikkis lea stivranammadanovddasvástádus j. ea. máŋggaid sámi ásahusaide : - Friddja ásahusat maidda Sámediggi juolluda eatnasa doaibmadoarjagis ( Sámiid Vuorká-Dávvirat , Beaivváš , Nuortasámi musea ) - Friddja ásahusat maidda Sámediggi ii atte doaibmadoarjaga , muhto nammada stivraovddasteddjiid ( Álgoálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš , Finnmárkkuopmodaga stivra ja Finnmárkkuopmodaga dárkkistanlávdegoddi ) - Hálddašanorgánat main Sámedikkis ii leat njuolgga stivradialoga ( Boazodoallostivra , Guovllustivrrat ) .
- Sametinget har også i en del sammenhenger som oppgave å foreslå representanter i ulike styrer ( Samisk høgskole , Helseforetak , Samiske videregående skoler ) Andre oppnevninger og deltakelser : - Forhandlingsutvalget reinbeitekonvensjonen - Samerettsutvalget sør - Europapolitisk forum , Sametingsrådet deltar - Nordisk embetsmannorgan for samisk spørsmål .	- Sámedikkis lea muhtun oktavuođain doaibman evttohit iešguđet stivrraide ovddasteddjiid ( Sámi allaskuvla , Dearvvašvuođafitnodat , Sámi joatkkaskuvllaide ) Eará nammadeamit ja searvamat : - Boazodoallokonvenšuvnna šiehtadallanlávdegoddi - Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lulde - Eurohpapolitihkalaš forum , Sámediggeráđđi oassálastá - Davviriikkalaš sámi áššiid ámmátorgána .
Består av administrative representanter fra regjeringene og sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa ráđđehusaid ja sámedikkiid hálddahuslaš ovddasteaddjit .
Sametingets direktør representerer Sametinget .	Sámedikki direktevra ovddasta Sámedikki .
- Kontaktutvalg for rovviltforvaltning - Verdiskapningsprogrammet for rein / VSP-rein styret - Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon - Fiskeriforhandlingsrådet - Reguleringsmøte for fiskeri - Sjøpattedyrrådet - Samarbeidsmøtet angående forvaltning av anadrome laksefisk - Medlem i fondet for mottaksstasjoner for Nord-Troms og for Finnmark - Arbeidsgruppa for verdensarven / bergkunsten i Alta - Miljø- og kulturlandskapsgruppa i Nord-Trøndelag , i Nordland og i Sør-Trøndelag , Sametingets administrasjon deltar .	- Boraspirehálddašeami oktavuođalávdegoddi - Boazodoalu árvoháhkanprográmma BÁP-boazu stivra - Norgga-Ruošša oktasaš guolástuskommišuvdna - Guolástusšiehtadallanráđđi - Guolástusa regulerenčoahkkin - Mearranjuiččehasráđđi - Anadroma luossaguollehálddašeami ovttasbargočoahkkin - Davvi-Tromssa ja Finnmárkku dustehusstašuvnnaid foandda lahttu - Álttá máilmmeárbbi / báktegovaid bargojoavku - Davvi-Trøndelága , Nordlándda ja Lulli-Trøndelága biras- ja kultureatnamiid joavku , Sámedikki hálddahus oassálastá .
- Miljøforum i fylker som ligger innenfor Sametingets forvaltningsområde For øvrig deltar Sametingets administrasjon i arbeidsgrupper som etableres av departementene for utredning av enkeltspørsmål .	Muđui oassálastá Sámedikki hálddahus bargojoavkkuin maid departemeanttat ásahit ovttaskas áššiid čielggadeami várás .
Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer Rapport avlevert 27. april 2007	Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttavuogit Raporta geigejuvvon cuoŋománu 27. b. 2007
Side 1 av 86	Side 1 av 86
Innholdsfortegnelse Innledning og sammendrag Bakgrunn for arbeidet ... 5 Mandatet ... 5 Arbeidsgruppen ... 6 Sammendrag av arbeidsgruppens forslag ... 6 Del I Grunnlagsmateriale – status på sentrale områder 1 .	Álggahus ja čoahkkáigeassu ... 5 Barggu duogáš ... 5 Mandáhta ... 5 Bargojoavku ... 6 Bargojoavkku evttohusa čoahkkáigeassu ... 6 I oassi . Vuođđomateriála – guovddáš surggiid stáhtus ... 10 1 .
Folkerettslige og nasjonale forpliktelser ... 10 1.1 .	Álbmotrievttálaš ja našuvnnalaš geatnegasvuođat ... 10 1.1 .
Internasjonale rettsregler ... 10 1.1.1 .	Riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat ... 10 1.1.1 .
Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter ... 10 1.1.2 .	Artihkal 27 ON ` 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid hárrái ... 10 1.1.2 .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ... 11 1.1.3 .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain ... 11 1.1.3 .
Prinsippet om samisk selvbestemmelsesrett ... 12 1.2 .	Sámi iešmearridanrievtti prinsihppa ... 13 1.2 .
Samenes statsrettslige stilling ... 14	Sápmelaččaid stáhtarievttálaš dilli ... 14
2 .	2 .
Sametinget ... 16 2.1 .	Sámediggi ... 16 2.1 .
En oversikt over Sametingets virksomhet ... 16 2.2 .	Sámedikki doaimma válddahallan ... 16 2.2 .
Sametinget som representativt folkevalgt organ ... 17 2.3 .	Sámediggi ovddasteaddji álbmotválljejuvvon orgánan ... 17 2.3 .
Sametingets administrasjon ... 18 2.4 .	Sámedikki hálddahus ... 18 2.4 .
Sametingets arbeids- og myndighetsområde ... 21 2.5 .	Sámedikki bargo- ja fápmosuorgi ... 21 2.5 .
Søksmålskompetanse ... 23 2.6 .	Ášševuolggahangelbbolašvuohta ... 24 2.6 .
Sivilombudsmannen og Sametinget ... 26 2.7 .	Siviilaáittardeaddji ja Sámediggi ... 26 2.7 .
Regjeringsadvokaten og Sametinget ... 27 2.8 .	Ráđđehusadvokáhtta ja Sámediggi ... 27 2.8 .
Sametinget og arbeidsrettslige bestemmelser i staten ... 28 2.9 .	Sámediggi ja stáhta bargorievttálaš mearrádusat ... 28 2.9 .
Sametinget og forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven ... 29 2.10 .	Sámediggi almmolašvuođalága ja hálddašanlága oktavuođas ... 29 2.10 .
Sametingets budsjett og tilknytningsform til staten ... 30 2.10.1 .	Sámedikki bušeahtta ja gullevašvuođahápmi stáhta ektui ... 30 2.10.1 .
Dagens budsjettprosedyrer ... 31 2.10.2 .	Dálá bušeahttabargovuogit ... 31 2.10.2 .
Utviklingen av Sametingets budsjett ... 33 2.11 .	Sámedikki bušeahta ovdáneapmi ... 33 2.11 .
Kontroll og revisjon i Sametinget ... 34 2.12 .	Sámedikki bearráigeahččan ja revišuvdna ... 34 2.12 .
Sametinget og statsrådens konstitusjonelle ansvar ... 35 2.13 .	Sámedikki ja stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus ... 35 2.13 .
Sametingets forhold til Stortinget ... 38 2.14 .	Sámedikki oktavuohta Stuoradiggái ... 38 2.14 .
Sametingets forhold til kommuner og fylkeskommuner ... 39	Sámedikki oktavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide ... 39
3 .	3 .
Tilknytningsformer for statlige organer ... 41 3.1 .	Stáhtalaš orgánaid gullevašvuođahámit ... 41 3.1 .
Forvaltningsorganer ... 41 3.1.1 .	Hálddašanorgánat ... 41 3.1.1 .
Ordinære forvaltningsorganer ... 41 3.1.2 .	Dábálaš hálddašanorgánat ... 41 3.1.2 .
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ... 42 3.1.3 .	Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat ... 42 3.1.3 .
Andre statlige fristilte virksomheter ... 42 3.2 .	Eará stáhtalaš friddjadoaimmat ... 42 3.2 .
Virksomheter organisert som egne rettssubjekter ... 44 3.3 .	Doaimmat mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan ... 44 3.3 .
Institusjoner underlagt Stortinget ... 45	Stuoradikki vuollásaš ásahusat ... 45
4 .	4 .
Kommuner og fylkeskommuners forhold til regjeringen ... 47 4.1 .	Gielddaid ja fylkkagielddaid oktavuohta ráđđehussii ... 47 4.1 .
Prinsipper for statlig styring av kommunesektoren ... 47 4.2 .	Stáhtalaš stivreprinsihpat gielddasuorggi guovdu ... 47 4.2 .
Statlig kontroll av kommunesektorens inntektsrammer ... 48 4.3 .	Stáhtalaš dárkkisteapmi gielddasuorggi sisaboahtorámmain ... 48 4.3 .
Konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren ... 50 4.4 .	Stáhta ja gielddasuorggi ráđđádallamat ... 50 4.4 .
Kostnadsberegninger og økonomiske analyser ... 51	Gollomeroštallamat ja ekonomalaš analysat ... 51
Side 2 av 86	Side 2 av 86
Nordiske og internasjonale forhold ... 52 5.1 .	5.1. 5.2 .
Urfolks stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand ... 52 5.2 . Forslag til en nordisk samekonvensjon ... 55	Eamiálbmogiid dilli Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealandas 52 Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalus ... 55
Del II Arbeidsgruppens vurderinger og forslag 6 .	II oassi . Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat ... 57 6 .
Vurderinger av Sametingets formelle stilling ... 57 6.1 .	Árvvoštallamat Sámedikki formála dili hárrái ... 57 6.1 .
Sametingets rettslige stilling ... 57 6.1.1 .	Sámedikki rievttálaš dilli ... 57 6.1.1 .
Sametinget som en del av den juridiske person staten ... 58 6.1.2 .	Sámediggi stáhta juridihkalaš peršovnna oassin ... 58 6.1.2 .
Sametinget som selvstendig rettssubjekt ... 59 6.1.3 .	Sámediggi iešstivrejeaddji riektesubjeaktan ... 59 6.1.3 .
Arbeidsgruppens vurderinger og forslag om Sametingets rettslige stilling ... 61 6.2 .	Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat Sámedikki rievttálaš dili hárrái ... 61 6.2 .
Lovfesting av prinsippet om Sametingets uavhengighet ... 61 6.3 .	Sámedikki iešstivrejumi prinsihpa láhkanannen ... 61 6.3 .
Lovfesting av konsultasjonsretten ... 62 6.4 .	Ráđđádallanrievtti láhkanannen ... 62 6.4 .
Forskriftskompetanse for tilskuddsforvaltningen ... 63 6.5 .	Doarjjahálddašeami láhkaásahusgelbbolašvuohta ... 63 6.5 .
Rapportering om Sametingets virksomhet ... 64 6.6 .	Sámedikki doaimma raporteren ... 64 6.6 .
De konstitusjonelle rammer ... 65	Konstitušuvnnalaš rámmat ... 65
7 .	7 .
Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling ... 65 7.1 .	Bargojaovkku árvalusa váikkuhusat Sámedikki formála dili hárrái ... 65 7.1 .
Forholdet til forvaltnings- og offentlighetsloven ... 65 7.2 .	Gaskavuohtá hálddašan- ja almmolašvuođaláhkii ... 65 7.2 .
Ansattes stilling ... 66 7.3 .	Bargiid dilli ... 66 7.3 .
Konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar ... 67 7.4 .	Konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádus ... 66 7.4 .
Kontrollordninger og revisjon ... 68 7.5 .	Bearráigeahččanortnegat ja revišuvdna ... 67 7.5 .
Andre konsekvenser ... 70	Eará váikkuhusat ... 69
8 .	8 .
Arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling ... 71 8.1 .	Bargojoavkku árvalusat Sámedikki formálalaš sajádaga birra ... 71 8.1 .
Lovforslag ... 71 8.2 .	Láhkaárvalusat ... 71 8.2 .
Merknader til lovforslagene ... 71	Mearkkašumit láhkaárvalusaide ... 71
9 .	9 .
Vurderinger av nye budsjettprosedyrer ... 73 9.1 .	Ođđa bušeahttabargovugiid árvvoštallamat ja árvalusat ... 73 9.1 .
Folkerettslige vurderinger ... 73 9.2 .	Álbmotrievttálaš árvvoštallamat ... 73 9.2 .
Vurderinger av dagens budsjettprosesser ... 75 9.3 .	Dálá bušeahttaproseassaid árvvoštallan ... 75 9.3 .
Bruk av rapport fra Faglig analysegruppe ... 78 9.4 .	Fágalaš analysajoavkku raportta geavaheapmi ... 78 9.4 .
Innholdet i nye budsjettprosedyrer ... 78 9.5 .	Ođđa bušeahttaprosedyraid sisdoallu ... 78 9.5 .
Forslag til budsjettprosedyrer ... 79 9.5.1 .	Bušeahttavugiid evttohus ... 79 9.5.1 .
Modell 1 ... 79 9.5.2 .	Modealla 1 79 ... 9.5.2 .
Modell 2 ... 81 9.5.3 .	Modealla 2 81 ... 9.5.3 .
Modell 3 ... 81 9.6 .	Modealla 3 82 ... 9.6 .
Arbeidsgruppens samlede vurderinger om nye budsjettprosedyrer ... 84 9.6.1 .	Bargojoavkku oppalaš árvvoštallamat ođđa bušeahttavugiid birra ... 84 9.6.1 .
Imøtekomme forpliktelsene i folkeretten ... 84 9.6.2 .	Dustet álbmotrievtti geatnegasvuođaid ... 84 9.6.2 .
Styrke demokratiske prosesser i utviklingen av det samiske samfunnet ... 84 9.6.3 .	Nannet demokráhtalaš proseassaid sámi servodaga ovdánahttimis ... 84 9.6.3 .
Sikre Sametingets mulighet til selv å prioritere for samisk kultur ... 84 9.6.4 .	Sihkkarastit Sámediggái vejolašvuođa ieš vuoruhit ruđaid sámi kultuvrii ... 84 9.6.4 .
Styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget ... 84 9.6.5 .	Nannet ráđđehusa ja Sámedikki ovttasdoaimma ... 85 9.6.5 .
Effektivisering av regjeringens arbeid med samiske saker ... 85 9.6.6 .	Buoridit ráđđehusa barggu sámi áššiid dáfus ... 85 9.6.6 .
Legge til rette for en utvikling av Sametingets ansvar og myndighet og tydeliggjøre Sametingets selvstendighet ... 85 9.6.7 .	Láhčit diliid nu ahte sáhttá ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádusa ja válddi ja čalmmustahttit Sámedikki iešheanalašvuođa ... 85 9.6.7 .
Oppsummering av arbeidsgruppens vurderinger og forslag ... 85	Bargojoavkku árvvoštallamiid ja evttohusaid čoahkkáigeassu ... 85
Side 3 av 86	Side 3 av 86
Figurer Figur 1 .	Figuvrrat Figuvra 1 .
Sametingets politiske organisering ... 16 Figur 2 .	Sámedikki politihkalaš organiseren ... 16 Figuvra 2 .
Organisering av Sametingets administrasjon ... 20 Figur 3 .	Sámedikki hálddahusa organiseren ... 20 Figuvra 3 .
Bevilgninger til Sametinget 1990-2007 33 ... Figur 4 .	Juolludusat 1990-2007 33 ... Figuvra 4 .
Utviklingen i bevilgningene til samiske formål ... 34 Vedlegg Vedlegg 1 .	Sámi ulbmiliidjuolludusaid ovdáneapmi ( divvojuvvon 2006-hattiid mielde ) ... 34 Mildosat Mielddus 1 .
Forslag til budsjettprosedyrer med kommentarer Vedlegg 2 .	Bušeahttabargovugiid árvalus mearkkašumiiguin Mielddus 2 .
Saksmengde i Sametinget 1999-2006 Vedlegg 3 .	Sámedikki áššehivvodat 1999-2006 Mielddus 3 .
Oversikt over overføring av tilskuddsordninger og myndighet til Sametinget Vedlegg 4 .	Válddi ja doarjjaortnegiid sirdin Sámediggái Mielddus 4 .
Sametingets fordeling av tilskudd 2005-2007 Vedlegg 5 .	Sámedikki doarjjajuohkin 2005-2007 Mielddus 5 .
Sametingets oppnevning / deltakelse til styrer , råd og utvalg Vedlegg 6 .	Sámedikki nammadeamit / searvan stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide Mielddus 6 .
Budsjettprosessen i Sametinget Vedlegg 7 .	Sámedikki bušeahttaproseassa Mielddus 7 .
Oversikt over departementenes bevilgninger til samiske formål 2005-2007 Særskilt vedlegg : Urfolks konstitusjonelle , rettslige og økonomiske stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand .	Departemeanttaid juolludusat sámi ulbmiliidda 2005-2007 Sierra mielddus : Eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš , rievttálaš ja ekonomalaš sajádat Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealánddas .
En kortfattet komparativ framstilling .	Oanehis buohtasteaddji čilgehus .
John B. Henriksen , 1. desember 2006 .	John B. Henriksen , juovlamánu 1. b. 2006 .
Side 4 av 86	Side 4 av 86
Innledning og sammendrag Bakgrunn for arbeidet På det halvårlige konsultasjonsmøtet 14. desember 2005 mellom sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren ble det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe som skal fremme forslag om etablering av nye budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget , og utrede Sametingets formelle stilling i forhold til staten .	Álggahus ja čoahkkáigeassu Barggu duogáš Ráđđádallančoahkkimis maid sámediggepresideanta ja bargo- ja searvadahttinministtar doallaba juohke jahkebeali , sohppojuvvui juovlamánu 14. b. 2005:s nammadit bargojoavkku mii galgá ovddidit árvalusa movt sáhtášii ásahit ođđa bušeahttavugiid ráđđehusa ja Sámedikki gaskka ja guorahallat Sámedikki formála sajádaga stáhta ektui .
Bakgrunnen for at man ble enige om å sette i gang dette arbeidet er todelt .	Dán barggu álggaheami duogáš lea guovtti oasis .
Det ble i april 2005 lagt fram en rapport om kontrollordninger i Sametinget 1. Rapporten ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Sametinget og Riksrevisjonen .	Cuoŋománus 2005:s ovddiduvvui raporta Sámedikki bearráigeahččanortnegiid birra 1. Raportta ráhkadii bargojoavku maid Gielda- ja guovlodepartemeanta lei nammadan ovttasráđiid Sámedikkiin ja Riikarevišuvnnain .
I sin rapport tok arbeidsgruppen avslutningsvis opp spørsmålet om en mer selvstendig stilling for Sametinget .	Raporttas divvu bargojoavku gažaldaga eambbo iešstivrejeaddji dilálašvuođa birra Sámedikki dáfus .
Det vises til at det i dag er en spenning mellom Sametingets rolle som statsorgan / forvaltningsorgan og Sametinget som selvstendig folkevalgt organ .	Čujuhuvvo dálá vuostelasvuhtii das go Sámediggi lea sihke stáhtaorgána / hálddašanorgána ja iehčanas álbmotválljen orgána .
Arbeidsgruppen mener at en mulig løsning som bør utredes nærmere , er å etablere Sametinget som eget rettssubjekt , slik at Sametinget får en like uavhengig stilling , politisk og budsjettmessig , som fylkeskommuner og kommuner .	Bargojoavku oaivvilda ahte vejolaš čoavddus maid seahtá darkileappot guorahallat , lea ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan nu ahte Sámediggi oažžu seamma iešstivrejeaddji árvvu politihkalaččat ja bušeahta dáfus go fylkkagielddat ja gielddat .
Arbeidsgruppen sier også at det bør vurderes hvilke endringer som bør gjøres i sameloven , i bevilgningssystemet for Sametinget og for Sametingets kontrollordninger og revisjon .	Bargojoavku cealká maiddái ahte berre árvvoštallojuvvot movt sámeláhka , Sámedikki juolludanvuogádat ja Sámedikki bearráigeahččanortnegat ja revišuvdna galggašii rievdaduvvot .
Sametinget behandlet rapporten i mai 2005 , og ba om at Kommunal- og regionaldepartementet i konsultasjon med Sametinget utreder om Sametinget bør skilles ut som eget rettssubjekt .	Sámediggi meannudii raportta miessemánus 2005:s ja dáhtui Gielda- ja guovlodepartemeantta ovttasráđiid Sámedikkiin čielggadit berre go Sámediggi sirrejuvvot sierra riektesubjeaktan .
Videre la en arbeidsgruppe i april 2005 fram en rapport med forslag om etablering av prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Cuoŋománus 2005:s ovddidii nubbi bargojoavku raportta mas árvaluvvui ásahit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid .
Bakgrunnen for arbeidet var samenes rett til å bli konsultert i saker som angår dem , en rett som følger av folkerettslige bestemmelser , og da særlig ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Dán barggu duogáš lei sápmelaččaid vuoigatvuohta beassat ráđđádallat eiseválddiiguin sámiidguoskevaš áššiin mii lea vuoigatvuohta maid álbmotrievttálaš njuolggadusat nannejit , erenoamážit ILO-konvenšuvdna nr. 169 iešmearrideaddji stáhtaid eamiálbmogiid ja čearddaid birra .
Også stadige debatter om hvordan konsultasjoner skulle gjennomføres , som for eksempel under arbeidet med finnmarksloven , var erfaringer som lå til grunn for arbeidet .	Maiddái digaštallamat das movt ráđđádallan galggai čađahuvvot , ovdamearkka dihte finnmárkkulága barggu oktavuođas lei vuođđun dán bargui .
Konsultasjoner knyttet til budsjettprosessen ble ikke behandlet .	Bušeahttaproseassa ráđđádallamat eai dattege gieđahallojuvvon .
Det var enighet om at det er nødvendig å se nærmere på prosedyrene i forbindelse med utarbeidelsen av Sametingets budsjett som en egen sak , fordi prosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger .	Sohppojuvvui dárkileappot ja sierra čielggadit Sámedikki bušeahttaráhkadeami vugiid dannego bušeahttabarggu vuogit dávjá čuoččaldahttet erenoamáš gažaldagaid ja čuolmmaid .
Konsultasjonsavtalen ble underskrevet av sametingspresidenten og kommunal- og regionalministeren i mai 20052 .	Ráđđádallanšiehtadusa vuolláičáliiga sámediggepresideanta ja gielda- ja guovloministtar miessemánus 2005:s2 .
Mandatet Mandatet for foreliggende arbeid er utarbeidet av Sametinget og regjeringen i fellesskap : Arbeidsgruppen skal vurdere spørsmålet om en formelt mer uavhengig stilling for Sametinget og legge fram forslag til hvordan dette kan gjennomføres .	Mandáhta Dán barggu mandáhta lea Sámediggi ja ráđđehus ovttasráđiid bidjan : Bargojoavku galgá árvvoštallat ja buktit evttohusaid dasa movt Sámediggái sáhttá formálalaččat čađahit eanet sorjjasmeahttunis sajádaga .
Arbeidsgruppen skal vurdere eventuelle konsekvenser for Sametingets kontrollordninger og revisjon , og for Sametingets søksmålskompetanse i ulike typer saker .	Bargojoavku galgá árvvoštallat vejolaš váikkuhusaid Sámedikki bearráigeahččanortnegiidda ja revišuvdnii ja Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuhtii iešguđetlágán áššiin .
Gruppen skal særlig fokusere på mulige løsninger som tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten .	Joavku galgá erenoamážit deattuhit vejolaš čovdosiid maid vuođđu lea ahte Sámediggi ain bissu oassin dan juridihkalaš peršovnnas mii stáhta lea .
Eventuelle konsekvenser for statsrådenes konstitusjonelle og parlamentariske ansvar for be 1	Vejolaš váikkuhusat stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ja 1
Kontrollordninger i og for Sametinget , rapport fra arbeidsgruppe april 2005 .	Bearráigeahččanortnegat Sámedikkis ja Sámedikki várás , Bargojoavkku raporta njukčamánu 2005 .
Se også omtale i St. meld. nr. 44 ( 2004-2005 ) Om Sametingets virksomhet i 2004 , kap. 3.2 2 Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider om konsultasjonsplikten i samiske saker http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id 86931 =	Geahča maiddái čilgehusa St. dieđ. nr. 44 ( 2004-2005 ) Om Sametingets virksomhet i 2004 , kap. 3.2 2 Bargo- ja searvadahttindepartemeantta neahttasiiddut sámiguoskevaš áššiid ráđđádallangeatnegasvuođa birra http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id 86931 =
Side 5 av 86	Side 5 av 86
vilgningene til Sametinget må tydeliggjøres .	parlamentáralaš ovddasvástádussii Sámedikki juolludemiid hárrái , galget maiddái čielgasit ovdanboahtit .
Arbeidsgruppens mandat omfatter ikke evt. spørsmål knyttet til Sametingets formelle stilling i utlandet .	Bargojoavkku mandáhtii eai gula vejolaš gažaldagaŧ mat lea čadnon Sámedikki formála árvui olgoriikkas .
Arbeidsgruppen skal videre legge fram forslag til prosedyrer mellom regjeringen og Sametinget i arbeidet med Sametingets budsjett .	Bargojoavku galgá maiddái evttohit bargovugiid ráđđehusa ja Sámedikki bargui Sámedikki bušeahtain .
Forslaget skal ta utgangspunkt i de relevante folkerettslige forpliktelser som påligger staten overfor urfolk og bygge på de folkerettslige vurderingene i rapporten om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Evttohusa vuođđun galget leat áššáiguoskevaš álbmotrievttálaš geatnegasvuođat mat stáhtas lea eamiálbmoga guovdu , ja dat galgá huksejuvvot daidda álbmotrievttálaš árvvoštallamiidda mat leat stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid raporttas .
Arbeidsgruppen skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forslag , og forholdet til annet lovverk .	Bargojoavku galgá árvvoštallat evttohusaid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid ja oktavuođa eará lágaide .
Arbeidsgruppen legger fram sine forslag innen 15. mars 2007 .	Bargojoavku ovddida evttohusaidis ovdal njukčamánu 15. b. 2007 .
Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Sametinget og departementene .	Bargojoavku Bargojoavkkus leat leamaš lahttun Sámedikki ja departemeanttaid ovddasteaddjit .
Sametingets medlemmer har vært rådgiver Carl Erik Moksness , rådgiver Veslemøy Dahl , rådgiver Ingar N. Kuoljok , avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Hege Fjellheim Sarre ( fram til 1.1.2007 ) og seniorrådgiver Torvald Falch ( fra 1.1.2007 ) .	Sámedikki ovddasteaddjit leat leamaš ráđđeaddi Carl Erik Moksness , ráđđeaddi Veslemøy Dahl , ráđđeaddi Ingar N. Kuoljok , ossodatdirektovra Tommy Somby , vuolit direktevra Hege Fjellheim Sarre ( 1.1.2007 rádjái ) ja seniorráđđeaddi Torvald Falch ( 1.1.2007 rájes ) .
Arbeidsgruppemedlemmene fra departementene har vært førstekonsulent Benny Solheim fra Lovavdelingen , Justisdepartementet , rådgiver Nancy V. Olsen , rådgiver Cecilie Haare og prosjektleder Ninni Kate Rognli fra Same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. Arbeidsog inkluderingsdepartementet har hatt leder- og sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen .	Departemeanttaid bargojoavkolahtut leat leamaš vuosttaškonsuleanta Benny Solheim Láhkaossodagas , Justiisadepartemeanttas , ráđđeaddi Nancy V. Olsen , ráđđeaddi Cecilie Haare ja prošeaktajođiheaddji Ninni Kate Rognli Bargo- ja searvadahttindepartemeantta Sámi- ja unnitlogupolitihkalaš ossodagas 3. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea doaibman bargojoavkku jođiheaddjin ja čállin .
Gruppen startet sitt arbeid i september 2006 og har avholdt 5 møter .	Joavku álggahii barggus čakčamánu 2006 ja lea doallan 5 čoahkkima .
Sammendrag av arbeidsgruppens forslag Grunnlagsmaterialet gjør rede for dagens forhold , bl.a. Sametingets arbeids- og myndighetsområde , dagens budsjettrutiner , søksmålskompetanse og forholdet til Regjeringsadvokaten .	Bargojoavkku evttohusa čoahkkáigeassu Vuođđomateriálas čilgejuvvo dálá dilli , ee. Sámedikki barggu ja válddi suorgi , dálá bušeahttarutiinnat , ášševuolggahangelbbolašvuohta ja oktavuohta Ráđđehusadvokáhttii .
Arbeidsgruppen har forsøkt å gi en helhetlig framstilling av Sametingets virksomhet og utvikling både i forvaltningslandskapet og i det politiske bildet .	Bargojoavku lea geahččalan addit ollislaš gova Sámedikki doaimmas ja ovdáneamis sihke hálddašansuorggis ja politihkalaš suorggis .
Gruppen mener det er viktig å synliggjøre Sametingets ulike funksjoner fordi dette har betydning for hvordan Sametinget bør organiseres i forhold til statlige myndigheter .	Joavku atná mávssolažžan čalmmustahttit Sámedikki iešguđet doaimmaid dannego das lea mearkkašupmi dasa movt Sámediggi berre organiserejuvvot stáhtalaš eiseválddiid ektui .
Arbeidsgruppen har også sett på kommuners forhold til regjeringen med tanke på eventuelle overføringsverdier i forhold til Sametinget .	Bargojoavku lea buohtastahttán gielddaid oktavuođa ráđđehussii guorahallan dihte sáhttá go dan sirdit Sámediggái .
Videre er relevante spørsmål om urfolks stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand omtalt .	Dasto leat áigeguovdilis gažaldagat Suoma , Ruoŧa , Canada ja Ođđa Zealándda eamiálbmogiid diliid hárrái čilgejuvvon .
Når det gjelder vurderingene legger arbeidsgruppen vekt på at Sametinget er en virksomhet som både er et selvstendig , folkevalgt organ , og et statlig forvaltningsorgan .	Árvvoštallamiid dáfus deattuha bargojoavku ahte Sámediggi lea doaibma mii lea sihke iešstivrejeaddji , álbmotválljejuvvon orgána ja stáhtalaš hálddašanorgána .
Det er også av vesentlig betydning at det er Sametinget , som samenes representative organ , som skal prioritere for samisk kultur , ikke regjeringen .	Lea maiddái deaŧalaš ahte Sámediggi mii lea sápmelaččaid ovddasteaddji orgána , vuoruha sámi kultuvrra , iige ráđđehus .
Videre er konsultasjonsretten et sentralt element i forholdet til regjeringen .	Ráđđádallanriekti lea maiddái guovddážis ráđđehusa ektui .
Arbeidsgruppen peker på at alle disse elementene gjør Sametinget til en spesiell konstruksjon og gjør det vanskelig å velge ” standardløsninger ” for formaliseringen av Sametingets forhold til regjeringen , både når det gjelder tilknytningsform og i budsjettsammenheng . 3	Bargojoavkku árvvoštallamat Sámedikki formála dili Sámedikki formála dili čilgehus lea čuovvoleapmi eará bargojoavkku raporttas ( ovddiduvvon cuoŋománus 2005:s ) , mas evttohuvvo ahte ” vejolaš čoavddus maid berre dárkileappot 3
Same- og minoritetspolitisk avdeling ble i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005 flyttet fra Kommunalog regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	2005 ` čavčča ráđđehusmolsuma oktavuođas sirdojuvvui Sámi- ja unnitlogupolitihkalaš ossodat Gielda- ja guovlodepartemeanttas Bargo- ja searvadahttindepartementii .
Side 6 av 86	Side 6 av 86
Når det gjelder Sametingets rettslige status , har arbeidsgruppen lagt fram ett forslag der Sametinget fortsatt er en del av den juridiske personen staten , og ett forslag der Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt .	geahččat lea Sámedikki ásaheapmi sierra riektesubjeaktan nu ahte Sámediggi oažžu seamma sorjjakeahtes dili politihkalaččat ja bušeahta dáfus go fylkkagielddain ja gielddain lea ” . Dan oktavuođas dáhtui Sámediggi ášši guorahallojuvvot ráđđálaga Sámedikkiin .
Arbeidsgruppen mener at en løsning der Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt , formelt fristilt fra regjeringen , trolig er den beste sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ .	Sámedikki rievttálaš árvvu hárrái , lea bargojoavku ovddidan ovtta evttohusa mas Sámediggi ain lea oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , ja ovtta evttohusa mas Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan .
Arbeidsgruppen mener at en slik løsning samlet sett vil være i tråd med den uavhengige stillingen Sametinget allerede har , og at dette vil bringe større klarhet i spørsmål om statsrådenes instruksjonsmyndighet og konstitusjonelle og parlamentariske ansvar .	Bargojoavku oaivvilda ahte čoavddus mas Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan mii lea formáladit friddja ráđđehusas , jáhkkimis lea buoremus čoavddus dálá geavada ja oainnu vuođul das ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji álbmotválljejuvvon orgána .
Videre mener arbeidsgruppen at dette vil gi et svar på det uavklarte spørsmålet om Sametingets søksmålskompetanse , og en klargjøring av at regjeringsadvokaten ikke har ansvar for å bistå Sametinget .	Bargojoavku oaivvilda dán čovdosa čuovvut dan sorjjakeahtes árvvu mii Sámedikkis juo lea , ja ahte dát čoavddus buorebut čilge gažaldagaid stáhtaráđiid bagadanválddi ja konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádusa hárrái .
Arbeidsgruppen legger for øvrig fram flere forslag til lovendringer som er en formalisering av Sametingets stilling som et selvstendig folkevalgt organ .	Bargojoavku ovddida muđui nai máŋga láhkarievdadusevttohusa mat formaliserejit Sámedikki dili iešstivrejeaddji álbmotválljen orgánan .
Arbeidsgruppen peker på at lovendringsforslagene er tenkt som en helhet .	Bargojoavku čujuha ahte láhkarievdadusevttohusat leat jurddašuvvon ollislaččat .
De fleste forslagene er ikke avhengig av om Sametinget blir et selvstendig rettsubjekt eller ikke .	Eanas árvalusat eai leat dan duohken ásahuvvogo Sámediggi sorjjakeahtes riektesubjeaktan dahje ii .
Dette er i hovedsak forslag som regelfester dagens praksis knyttet til regjeringens instruksjonsmyndighet overfor Sametinget , økonomiforvaltning og tilskuddsforvaltning .	Dat leat eanas árvalusat mat njuolggadusnannejit dálá praksisa ráđđehusa bagadanválddi hárrái Sámedikki , ekonomiijahálddašeami ja doarjjahálddašeami guovdu .
Arbeidsgruppen foreslår også at konsultasjonsretten fastslås i sameloven , og at lovens § 1-3 om at Sametingets årsmelding skal sendes Kongen , oppheves .	Bargojoavku evttoha ahte ráđđádallanriekti nannejuvvo sámelágas , ja ahte lága § 1-3 mii mearrida ahte Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvo Gonagassii , fámohuhttojuvvo .
Vedrørende konsekvenser av arbeidsgruppens forslag som gjelder Sametingets formelle stilling , innebærer begge modellene at det gjøres endring i sameloven .	Goappaš modeallat Sámedikki formála dili hárrái , mielddisbuktet ahte sámeláhka ferte rievdaduvvot .
Ved begge modellene bør dagens praksis regelfestes .	Goappaš modeallaid dáfus berre dálá geavat leat njuolggadussan .
Forslaget om at Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt vil i tillegg medføre en lovregulering av Riksrevisjonens kontroll av Sametingets bruk av statlige midler .	Evttohus mas Sámediggi ásahuvvo sorjjasmeahttunis riektesubjeaktan mielddisbuktá dasalassin ahte Riikarevišuvnna dárkkisteapmi Sámedikki stáhtajuolludusgeavaheami hárrái ferte láhkaregulerejuvvot .
Dersom Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten , mener arbeidsgruppen at dette vil kreve visse lovmessige tiltak for å synliggjøre gjeldende rett , samt at rettstilstanden når det gjelder Sametingets søksmålskompetanse bør avklares ytterligere .	Jus Sámediggi ain galgá leat oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , de oaivvilda bargojoavku ahte gáibiduvvojit dihto lágalaš doaimmat čalmmustahttit gustojeaddji rievtti , ja ahte Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa riektedilli berre ain eambbo čielggaduvvot .
Når det gjelder forholdet til regjeringsadvokaten bør en formalisering av at Sametinget er en del av den juridiske personen staten få den konsekvens at regjeringsadvokaten plikter å bistå Sametinget i alle saker som ikke er en tvist mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Ráđđehusadvokáhtta berre geatnegahttojuvvot veahkehit Sámedikki buot áššiin mat eai leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš riiddut jus Sámediggi formaliserejuvvo dainnalágiin ahte šaddá oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas .
Arbeidsgruppen mener også at det bør vurderes om dette bør komme til utrykk direkte i sameloven .	Bargojoavku oaivvilda ahte seađášii árvvoštallat galgá go dat ovdanboahtit njuolga sámelágas .
For øvrig mener arbeidsgruppen at ved begge modeller vil forvaltnings- og offentlighetsloven være gjeldende som i dag , og de ansattes stilling bør forbli uendret .	Bargojoavkku evttohus galgá maiddái vuođđuduvvot daidda álbmotrievttálaš árvvoštallamiidda mat leat stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid raporttas .
Arbeidsgruppens vurderinger om nye budsjettprosedyrer	Dasto deattuha maiddái bargojoavku sámepolitihkalaš ovdáneami , erenoamážit Sámedikki ovdáneami iešmearrideaddji álbmotválljejuvvon orgánan .
Side 7 av 86	Side 7 av 86
Arbeidsgruppens forslag skal også bygge på de folkerettslige vurderingene i rapporten om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Bargojoavku oaivvilda ahte vuogas bušeahttabargovuohki modealla seahtá -
Videre legger arbeidsgruppen vekt på den samepolitiske utviklingen , særlig utviklingen av Sametinget som et selvstendig folkevalgt organ .	-
Arbeidsgruppen mener at en god budsjettprosedyremodell bør - være i tråd med de folkerettslige forpliktelsene om konsultasjoner - virke til en mer effektiv samhandling mellom regjeringen og Sametinget - fungere godt i forhold til regjeringens ordinære budsjettprosess - kunne ansvarliggjøre departementene mer enn i dag ved at det er et større fokus i budsjettprosessen på å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn - bidra til å styrke og effektivisere regjeringens arbeid med og samordning av samiske spørsmål - styrke Sametingets mulighet til selv å prioritere tiltak for samisk kultur - styrke Sametingets dialog med det samiske sivile samfunnet - legge til rette for å utvikle Sametingets ansvars- og myndighetsområde - bidra til å tydeliggjøre Sametingets uavhengige stilling .	čuovvut álbmotrievttálaš ráđđádallangeatnegasvuođaid oččodit beaktilet ovttasdoaimma ráđđehusa ja Sámedikki gaskka bures doaibmat ráđđehusa dábálaš bušeahttaproseassa ektui bidjat stuorát ovddasvástádusa departemeanttaide go dál lea dakko bokte ahte bušeahttaproseassas deattuhuvvo oktasaš ipmárdus sámi servodaga dilálašvuhtii ja ovdánandárbui váikkuhit ráđđehusa barggu ja oktiiheiveheami nannemii ja doaimmaheapmái sámiguoskevaš áššiin nannet Sámedikki vejolašvuođa ieš vuoruhit doaimmaid sámi kultuvrra várás nannet Sámedikki ságastallama sámi siviila servodagain láhčit dili ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádus- ja fápmosuorggi váikkuhit dasa ahte čielggadit Sámedikki sorjjakeahtes dili .
I forbindelse med etableringen av konsultasjonsprosedyrene ble det enighet om å etablere en Faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn .	Ráđđádallanvugiid ásaheami oktavuođas sohppojuvvui vuođđudit Fágalaš analysajoavkku mii jahkásaččat buktá raportta sámi servodaga dili ja ovdáneami birra ee. sámi statistihkaid vuođul . Bargojoavku navdá dán raportta mávssolaš oassin ođđa bušeahttabargovugiin .
Arbeidsgruppen mener at bruk av denne rapporten er et viktig element i nye budsjettprosedyrer .	Dat lea buorren vuođđun guorahallamiidda sámi ulbmiliid bušeahta ja sámi doaimmaid áŋgiruššamiid oktavuođas .
Arbeidsgruppen drøfter tre ulike modeller : Modell 1 tar utgangspunkt i dagens budsjettrutiner og konsultasjonsprosedyrene .	Bargojoavku čielggada golbma iešguđetlágán modealla : 1. modealla vuođđun leat dálá bušeahttarutiinnat ja ráđđádallanvuogit .
Modellen innebærer at det etableres nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .	Modealla mielddisbuktá ahte sámi ulbmiliid bušeahttaráđđádallamiid čađaheapmái ráhkaduvvojit dárkilet njuolggadusat .
Modellen innebærer videre at det om våren legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen og utviklingsbehov i det samiske samfunnet , der regjeringen vil kunne gi Sametinget mer forpliktende signaler om hvordan regjeringen ser for seg oppfølgingen av bl.a. Sametingets budsjettbehov , tiltak angitt i Faglig analysegruppes rapport og enighetspunkter mellom Sametinget og regjeringer fra ulike konsultasjonsmøter siste år .	Dan modealla mielde ovddiduvvo giđđat sierra stuoradiggedieđáhus sámi servodaga dili ja ovdánandárbbu birra , mas ráđđáhus sáhttá Sámediggái addit eanet geatnegahtti signálaid das movt ráđđehus ieš árvvoštallá ee. Sámedikki bušeahttadárbbu čuovvoleami , doaimmaid mat ovddiduvvojit Fágalaš analysajoavkku raporttas ja čuoggáid maid Sámediggi ja iešguđet ráđđehusat leat soahpan maŋemus jagiid ráđđádallančoahkkimiin .
Den endelige fordelingen av bevilgninger til samiske formål presenteres imidlertid når statsbudsjettet legges fram i oktober .	Sámi ulbmiliid juolludemiid loahpalaš juohkin ovddiduvvo dattege easkka go stáhtabušeahtta ovddiduvvo golggotmánus .
Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget mener at denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav som stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametingets rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk , sosial og kulturell utvikling .	Bargojoavkku lahtut Sámedikki bealis eai oaivvil dán modealla deavdit daid álbmotrievttálaš gáibádusaid mat biddjojit daid doaimmaid ráđđádallamiidda main lea njuolgga mearkkašupmi sápmelaččaide ja Sámedikki riektái ovdánanhttit ja háldet iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål .	2. modealla vuođđu lea ahte Sámediggái sirdojuvvo dihto proseantaoassi sámi ulbmiliid stáhtabušeahtas .
Modellen bygger på forutsetningene om at samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	3. modealla vuođđu lea gielddaid ja fylkkagielddaid dilli bušeahttaoktavuođain ja dovddus jahkásaš váldošiehtadallamat stáhta ja ealáhusorganisašuvnnaid gaskka eanandoalu ja boazodoalu siskkobealde .
Side 8 av 86	Side 8 av 86
Modellen innebærer at det i likhet med for eksempel kommuneopplegget og reindriftsforhandlingene legges fram en stortingsproposisjon om våren , og legger således til rette for at de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår .	Modealla mearkkaša ahte giđđat ovddiduvvo stuoradiggeproposišuvdna seamma ládje go gielddaid lohkočielggadeami ja boazodoallošiehtadallamiid dáfus , mii mielddisbuktá ahte sámi ulbmiliid bušeahttarámmat leat čielggaduvvon buori áiggis ovdalgo ođđa bušeahttajahki álgá .
Dette medfører at det også aktivt legges til rette for bedre saksbehandling i Sametinget , at Sametinget kan føre gode prosesser i forhold til de institusjonene de har ansvaret for og for øvrig i det sivile samiske samfunnet om prioriteringer innefor de økonomiske rammene .	Dalle buoriduvvo maiddái Sámedikki áššemeannudeapmi aktiivadit , ja Sámediggi sáhttá doaimmahit buriid proseassaid dain ásahusain maidda das lea ovddasvástádus , ja muđui nai sámi siviila servodagas vuoruhemiid hárrái ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
På bakgrunn av denne samlede vurderingen av modellene mener arbeidsgruppen at modell 3 ( forhandlinger ) best ivaretar de hensyn som arbeidsgruppen har lagt vekt på i utformingen av nye budsjettprosedyrer .	Modeallaid oppalaš árvvoštallama vuođul lea bargojoavku gávnnahan ahte 3. modealla ( šiehtadallamat ) buoremusat vuhtiiváldá daid beliid maid bargojoavku lea deattuhan ođđa bušeahttabargovugiid hábmemis .
Side 9 av 86	Side 9 av 86
Del I Grunnlagsmateriale – status på sentrale områder 1 .	I oassi . Vuođđomateriála – guovddáš surggiid stáhtus 1 .
Folkerettslige og nasjonale forpliktelser 1.1 .	Álbmotrievttálaš ja našuvnnalaš geatnegasvuođat 1.1 .
Internasjonale rettsregler Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner , erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til urfolk og etniske minoriteter .	Riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat Norga lea searvan máŋgga riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaide , julggaštusaide ja šiehtadusaide main lea mearkkašupmi eamiálbmogiid ja čearddaid riektedillái .
De viktigste internasjonale instrumentene som Norge har sluttet seg til i denne sammenhengen er : 4 • FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter 5 • ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 6 • FNs konvensjon om barnets rettigheter , jf. kapittel 9 7 • Europarådets pakt for regions- eller minoritetsspråk , jf. kapittel 7 8 • Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter Andre internasjonale instrumenter av betydning er Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 , kapittel 26 om anerkjennelse og styrking av urfolk og deres samfunn i erklæringen fra Verdenskonferansen for miljø og utvikling i 1992 ( Rio-erklæringen ) .	Deaŧalaččamus riikkaidgaskasaš instrumeanttat maid Norga lea dohkkehan dán oktavuođas leat : 4 • ON 1966 ` konvenšuvdna siviila ja politihkalaš rivttiid birra • ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain 5 6 • ON`konvenšuvdna mánáid rivttiid birra , vrd. kapihtal 9 7 • Eurohpáráđi soahpamuš guovlo- dahje unnitlogugielaid birra , vrd. kapihtal 7 8 • Eurohpáráđi rámmakonvenšuvdna našuvnnalaš unnitloguid suddjema hárrái Eará riikkaidgaskasaš šiehtadusat main lea mearkkašupmi leat Biologalaš girjáivuođa konvenšuvdna ja Agenda 21 , kapihtal 26 eamiálbmogiid ja sin servodagaid dohkkeheami ja nannejumi birra 1992 ` Birrasa ja ovdáneami máilmmikonferánssa julggaštusas ( Riojulggaštus ) .
Folkerettslig er det imidlertid særlig art. 1 og 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som setter rammene for norsk samepolitikk .	Álbmotrievttálaččat leat dattege art. 1 ja 27 ON ` 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid birra , ja 1989 ` ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , dat mat mearridit norgga sámepolitihka rámmaid .
1.1.1 .	1.1.1 .
Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter Art. 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern av minoriteter .	Artihkal 27 ON ` 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid hárrái Art. 27 ON 1966 ` konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid hárrái lea guovddáš njuolggadus unnitloguid suddjemis riikkaidgaskasaččat .
Artikkelen gir uttrykk for at i de stater hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike , ikke berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke eget språk .	Artihkal cealká ahte dain stáhtain gos leat čearddalaš , religiovnnalaš dahje gielalaš unnitlogut , eai galgga sii geat daidda unnitloguide gullet , massit rievtti ovttas earáiguin seamma joavkkus ovddidit iežaset kultuvrra , dovddastit ja geavahit iežaset religiovnna dahje atnit iežaset giela .
Norske myndigheter har helt siden behandlingen av sameloven av 1987 akseptert at staten har en plikt til positivt å bidra til at den samiske folkegruppen har forutsetningene for å dyrke sin kultur , og at denne plikten også omfatter de materielle forutsetninger for kulturen .	Norgga eiseválddit leat dan rájes go sámeláhka 1987:s meannuduvvui dohkkehan ahte stáhtas lea geatnegasvuohta positiivadit váikkuhit sámi álbmoga eavttuid ovddidit iežaset kultuvrra , ja ahte dát geatnegasvuohta maiddái mearkkaša kultuvrra materiálalaš eavttuid .
Dette ble uttrykkelig uttalt i Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) og i Innst. O. nr. 79 ( 1986-87 ) om sameloven .	Dat boahtá čielgasit ovdan Od.prp. nr. 33:s ( 1986-87 ) ja Árv . O. nr. 79:s ( 1986-87 ) sámelága birra .
I Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) står det at SP art. 27 både gir et vern mot inngrep i samenes rett til å utøve sin kultur og pålegger myndighetene å gjennomføre aktive tiltak der dette er nødvendig for å oppfylle kravet om kulturvern , og at det er klart at kulturbegrepet må tolkes slik at det omfatter de materielle forutsetningene for kulturen .	Od.prp. nr. 53:s ( 2002-2003 ) čuožžu ahte SP art. 27 sihke suddje sápmelaččaid vuoigatvuođa ovddidit kultuvrraset , ja geatnegahttá maiddái eiseválddiid čađahit aktiiva doaimmaid dalle go dat dárbbašuvvo kultursuodjaleami gáibádusaid deavdit , ja ahte kulturdoaba ferte dulkojuvvot dainna lágiin ahte maiddái sisttisdoallá kultuvrra materiálalaš eavttuid .
9 Et sentralt spørsmål i forhold til tolkningen av art. 27 har vært innholdet i kulturbegrepet , og dermed innholdet i de forpliktelsene den etablerer .	9
Det er en alminnelig tolkning at bestemmelsen også omfatter de materielle forutsetningene for samenes totale kul 4	4
Konvensjonsteksten : http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm Norsk oversettelse : http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/ILOkonvensjon-nr-169-omurbefolkninger-o.html?id=451312&epslanguage=NO 6 Konvensjonsteksten : http://www.ohchr.org/english/law/pdf/crc.pdf 7 Konvensjonsteksten : http://conventions.coe.int/treaty/en/Treaties/Html/148.htm 8 Konvensjonsteksten : http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/157.htm 9 Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) kap. 5.5.1 5	Konvenšuvdnateaksta : http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm Sámegillii : http://www.regjeringen.no/se/dep/aid/Fadda-/Samepolitihkka/Konvenuvdna-nr-169Eamialbmogiid-ja-eard.html?id 451312 = 6 Konvenšuvdnateaksta : http://www.ohchr.org/english/law/pdf/crc.pdf 7 Konvenšuvdnateaksta : http://conventions.coe.int/treaty/en/Treaties/Html/148.htm 8 Konvenšuvdnateaktsta : http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/157.htm 9 Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) kap. 5.5.1 5
Side 10 av 86	Side 10 av 86
turutøvelse .	Dábálaš dulkojupmi lea ahte njuolggadus maiddái sisttisdoallá sápmelaččaid ollislaš kulturovddideami materiálalaš eavttuid .
Bestemmelsens betydning for samenes rettsstilling er grundig drøftet i NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling .	Njuolggadusa mearkkašupmi sápmelaččaid riektedillái lea vuđolaččat guorahallojuvvon NAČ 1984:18:s Sápmelaččaid riektedili birra .
Mange av de spørsmålene som var usikre i 1984 , er senere avklart gjennom praksis i FNs menneskerettighetskomité , som overvåker konvensjonen .	Olu gažaldagat main lei eahpesihkarvuohta 1984:s , leat maŋŋel čielgan ON ` olmmošvuoigatvuođa lávdegotti geavada bokte mii goziha konvenšuvnna .
Komiteens avgjørelser og uttalelser styrker den tolkningen av begrepet som ble gjort i NOU 1984 : 18 når det gjelder rekkevidden av art. 27 .	Lávdegotti mearrádusat ja cealkámušat nannejit dan dulkojumi mii dahkkui NAČ 1984:18:s art. 27 viidodaga hárrái .
Der konkluderte Samerettsutvalget med at art. 27 ikke bare beskytter mot statlige inngrep som begrenser gruppens utøvelse av sin kultur , men at statene også har en viss plikt til å sikre at minoritetene får aktiv støtte .	Das celkkii Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ahte art. 27 ii duššefal suddje stáhtalaš billistemiid vuostá mat gáržžidit joavkku kulturovdanbuktima , muhto ahte stáhtain lea maid dihto geatnegasvuohta sihkkarastit ahte unnitlogut ožžot aktiiva doarjaga .
Samerettsutvalget argumenterte også for at art. 27 omfatter de materielle forutsetningene for opprettholdelse og videreføringen av kulturen .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ákkastalai maiddái ahte art. 27 sisttisdoallá kultuvrra seailluheami ja ovdánahttima materiálalaš eavttuid .
FNs menneskerettskomité har lagt dette materielle kulturbegrepet til grunn når det gjelder urfolk .	ON ` olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea atnán dán materiálalaš kulturdoahpaga vuođđun eamiálbmogiid hárrái .
Komiteen viser også til at bestemmelsen krever tiltak for å sikre effektiv deltakelse i avgjørelser som angår dem , jf. General Comment No. .	Lávdegoddi čujuha maiddái ahte njuolggadus gáibida doaimmaid mat sihkkarastet beaktilis searvama dain mearrádusain mat sidjiide gusket , vrd. 1994`General Comment No .
23 til art. 27 fra 1994 .	23 art. 27 rádjái .
Folkerettsgruppen i NOU 1997 : 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett mener at tolkningen av art. 27 i internasjonal praksis i forhold til urfolk har gått i samme retning som ILO-konvensjon nr. 169 .	Álbmotriektejoavku NAČ 1997:5 oktavuođas Eamiálbmogiid eananvuoigatvuođat álbmotrievtti ja olgoriikkalaš rievtti mielde , oaivvilda ahte art. 27 dulkojupmi riikkaidgaskasaččat eamiálbmogiid dáfus , lea manname seamma guvlui go ILO-konvenšuvdna nr. 169 .
Lov 21. mai 1999 nr. 39 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ( menneskerettsloven ) gir konvensjonen om sivile og politiske rettigheter status som norsk lov og ved motstrid går bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i loven foran bestemmelser i annen lovgivning , jf. menneskerettighetsloven § 3. 1.1.2 .	Miessemánu 21. b. 1999 láhka nr. 39 olmmošvuoigatvuođaid dili nannema birra norgga rievttis ( olmmošvuoigatvuođaláhka ) addá siviila ja politihkalaš rivttiid konvenšuvdnii norgga lága árvvu , ja jus leaš vuostelasvuohta de mannet konvenšuvnnaid ja beavdegirjjiid njuolggadusat mat leat namuhuvvon lágas ovdalii eará lágaid njuolggadusaid , vrd. olmmošvuoigatvuođalága § 3. 1.1.2 .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Den 76. internasjonale arbeidskonferansen ( International Labour Organization ) vedtok i 1989 konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain 76. riikkaidgaskasaš bargokonferánsa ( International Labour Organization ) dohkkehii 1989:s konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
Ved den norske ratifikasjonen i 1990 gjorde Norge konvensjonen gjeldende for samene .	Go Norga dohkkehii dan 1990:s de gustogođii konvenšuvdna sápmelaččaide .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks og stammefolk i selvstendige stater er sammen med den tidligere ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 om vern og integrering av urbefolkningen og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land , foreløpig de to eneste internasjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler vern av urfolk .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain lea oktan 1958 ` ILO-konvenšuvnnain nr. 107 eamiálbmogiid ja eará čearddaid birra geat ollásit dahje muhtun muddui ellet čeardan iešmearrideaddji riikkain , dássážii áidna riikkaidgaskasaš rievttálaš instrumeanttat mat njuolga čilgejit eamiálbmogii suddjema .
Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILOkonvenšuvnna nr. 169 váldoprinsihppa lea eamiálbmogiid riekti várjalit ja ovdánhattit kultuvrraset , ja eiseválddiid geatnegasvuohta doarjut dan barggu doaibmabijuid bokte .
ILO-konvensjon nr. 169 har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling , til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene .	ILO-konvenšuvnnas nr. 169 leat njuolggadusat eamiálbmogiid rievtti birra ieža beassat mearridit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami , beassat oahppat atnit iežaset giela ja beassat ásahit iežaset ásahusaid mat ovddastit daid eiseválddiid guovdu .
Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner , sin egen livsform og økonomiske utvikling .	Konvenšuvdna dohkkeha maiddái eamiálbmogiid dáhtu ja dárbbu beassat hálddašit iežaset ásahusaid , iežaset eallinvuogi ja ekonomalaš ovdáneami .
Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet , språk og religion , innen rammen av de statene de lever i. .	Dakko bokte dohkkehuvvo eamiálbmogiid dáhttu bisuhit ja ovdánáhttit iežaset identitehta , giela ja oskku daid stáhtaid rámmaid siskkobealde gos sii ellet .
Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter , sysselsetting og arbeidsliv , opplæring , trygd og helse .	Konvenšuvnnas leat maiddái njuolggadusat eananvuoigatvuođaid , barggaheami ja bargoeallima , oahpahusa , oaju ja dearvvašvuođa birra .
Konvensjonen beskriver de allmenne retningslinjene for statens forpliktelser .	Konvenšuvnnas čilgejuvvojit stáhtaid geatnegasvuođaid oppalaš njuolggadusat .
Videre skal tiltak fremme full virkeliggjøring av disse folks sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter , med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet , tradisjoner og institusjoner .	Váldoprinsihpat ovdanbohtet art. 2:s mas celko : ” Ráđđehusain lea ovddasvástádus veahkkálagaid daiguin álbmogiiguin maidda dat gusket , fuolahit koordinerejuvvon ja vuogádatlaš doaimmaid suodja-
Side 11 av 86	Side 11 av 86
kultur , arbeid og miljø .	Dát prinsihppa čiekŋuduvvo ja nannejuvvo art. 4:s nr. 2 mas celkojuvvo ahte stáhta lea geatnegahttojuvvon doahttalit eamiálbmogiid čielga dáhtuid go álggaha erenoamáš doaimmat mat sáhttet váikkuhit ovttaskas olbmui dahje eamiálbmogiid ásahusaide , opmodahkii , kultuvrii , bargui dahje birrasii .
I samisk sammenheng betyr dette at tiltak som berører de nevnte områdene ikke kan iverksettes i strid med klart uttrykte ønsker og prioriteringer fra først og fremst Sametinget som må anses som den mest legitime samiske institusjonen .	Sámi oktavuođas mearkkaša dat ahte doaimmat mat váikkuhit dáidá namuhuvvon surggiide eai sáhte álggahuvvot čielga dáhtuid ja vuoruhemiid vuostá , vuosttažettiin Sámedikki bealis maid ferte gohčodit sámi eanemus legitiima ásahussan .
10 Som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 har regjeringen forpliktet seg til å konsultere vedkommende folk , ved hensiktsmessige ordninger og spesielt gjennom deres representative institusjoner , når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk , jf. art. 6 .	10 ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkehettiin , de lea ráđđehus geatnegahttán iežas ráđđádallat guoskevaš álbmoga ulbmilaš ortnegiid bokte ja erenoamážit sin ovddasteaddji orgánaid bokte go lea árvvoštallame álggahit lágaid dahje hálddahuslaš doaimmaid mat sáhttet njuolgga váikkuhit guoskevaš álbmoga , vrd. art. 6 .
Dette har resultert i en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Dat lea mielddisbuktán ráđđádallanvugiid šiehtadusa stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
11 Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990 konkluderte Norge med at norsk lovgivning var i overensstemmelse med konvensjonen , jf. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) .	11 ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkehettiin 1990:s , celkkii Norga ahte Norgga láhkavuođđu vástidii konvenšuvdnii , vrd. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) .
Dette synspunktet har nok i ettertid blitt noe modifisert , jf. regjeringens lovforslag i Ot. prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) om Finnmarksloven , og de tilpasninger som senere ble foretatt for å sikrere oppfylle de folkerettslige forpliktelsene , jf. Innst. O. nr. 80 ( 2004-2005)12 .	Dát oaidnu dáidá leat veahá rievdan dan maŋŋel , vrd. ráđđehusa láhkaárvalusa i Od. prp. nr. 53:s ( 2002-2003 ) Finnmárkkulága birra , ja daid heivehallamiid mat maŋŋel dahkkojuvvojedje dan nammii ahte sihkkareappot deavdit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid , vrd. Árv . O. nr. 80 ( 2004-2005)12. 2003:s dovddahii ILO áššedovdijoavku ahte ráđđehusa finnmárkkulága evttohus ii deavdán konvenšuvnna mearrádusaid , muhto ahte lávdegoddi sáhttii dohkkehit ráđđehusa evttohusa jus Sámediggi dan dohkkeha .
13 I forbindelse med ratifikasjonen av ILOkonvensjon nr. 169 uttalte Sametinget at det er ” tvilsomt om norsk lovgivning og praksis fullt ut tilfredsstiller de krav som er kommet til uttrykk i K-169 ” , jf. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) , side 12 .	13 ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkeheami oktavuođas celkkii Sámediggi ahte ” eahpida deavdá go norgga láhkavuođđu ja geavat ollásit daid gáibádusaid mat ovddiduvvojit K-169:s ” , vrd. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) , siidu 12 .
Sametinget viste imidlertid til de utredninger som foregikk i regi av Samerettsutvalget , med sikte på å komme fram til eventuell ny lovgivning , og anbefalte ratifikasjon begrunnet med at ratifikasjon vil stille krav til rettsavklaring og sannsynligvis til lovendringer på visse punkter senere .	Sámediggi dattege čujuhii daidda čielggademiide maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lei álggahan dainna ulbmiliin ahte vejolaččat ráhkadit ođđa láhkavuođu , ja rávvii dohkkeheami dainna ákkain ahte dohkkeheapmi boahtá cegget gáibádusaid riektečielggadeapmái ja jáhkkimis maiddái dihto láhkarievdadusaid maŋit áigái .
Sametingets prinsipale posisjon har siden 1993 vært at ILO-konvensjon nr. 169 må inkorporeres direkte gjennom menneskerettsloven med forrang fremfor annen lovgivning .	Sámedikki prinsihpalaš oaidnu lea 1993 rájes leamaš dat ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 galgá inkorporerejuvvot njuolga olmmošvuoigatvuođalága bokte mii manná ovdalii eará lágaid .
ILO-konvensjon nr. 169 etablerer minimumsstandarder for rettslig beskyttelse av urfolk .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 ásaha eamiálbmogiid rievttálaš suddjema unnimusmeriid .
For norsk samepolitikk anser regjeringen standardene verken å være uttømmende eller begrensende .	Ráđđehus oaivvilda ahte Norgga sámepolitihka dáfus eai leat dát mearit goarideaddjin eaige gáržžideaddjin .
Enkelte lover , slik som sameloven , går i flere henseende lenger enn forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom konvensjonen .	Muhtun lágat nu go sámeláhka , deavdá máŋgga sajis vel eambbo go dat geatnegasvuođat maid Norga lea badjelasás váldán konvenšuvnna bokte .
Etter ikrafttredelsen har Norge rapportert til ILO om konvensjon nr. 169 i henhold til organisasjonens regelverk .	Maŋŋel go konvenšuvdna nr. 169 fápmuibiddjui de lea Norga raporteren ILO:i nu movt organisašuvnna njuolggadusat 10
Jf. utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe til nordisk samekonvensjon , s. 146 .	Vrd. suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku davviriikkalaš sámekonvenšuvnna hárrái , s. 146 .
Se http://regjeringen.asap-asp.com/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_samekonvensjon_norsk.pdf 11 Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 .	Geahča http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_samekonvensjon_samisk_H-2183.pdf 11 Miessemánu 11. b. 2005:s vuolláičáliiga gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta ráđđádallanvugiid šiehtadusa stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Sametingets plenum ga sin tilslutning 1. juni 2005 .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehii dan geassemánu 1. b. 2005:s .
Ved kgl. res. 1. juni 2005 ble det stadfestet at de avtalte prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen .	Geassemánu 1. b. 2005 ` gon . res. bokte mearriduvvui ahte sohppojuvvon vuogit galget gustot olles stáhtahálddahusas .
12 Innst. O.nr. ( 2004-2005 ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) .	12 Innst. O.nr. ( 2004-2005 ) Justiisalávdegotti láhkaárvalus Finnmárkku fylkka eatnamiid ja luondduriggodagaid riektedili ja hálddašeami birra ( Finnmárkoláhka ) .
13 ILOs ekspertkomité : Norway , 21003 , Observation concerning Convention No 169 , indigenous and Tribal peoples ( 1989 ) , paragraph 19	13 ILO áššedovdijoavku : Norway , 21003 , Observation concerning Convention No 169 , indigenous and Tribal peoples ( 1989 ) , paragraph 19
Side 12 av 86	Side 12 av 86
vidde .	1.1.3 .
Det nærmere innhold i prinsippet om retten til selvbestemmelse ( ” Self-determination ” ) og hvem det gjelder for , er under en dynamisk utvikling i internasjonal rett .	Iešmearridanrievtti prinsihpa dárkilet sisdoalu hárrái ( ” Self-determination ” ) , ja geaidda dat gusto ovdána geažos áiggi riikkaidgaskasaš riektedilis .
Selv om tanken om folkenes selvbestemmelsesrett har eksistert lenge , er det den betydning begrepet fikk i forbindelse med dekoloniseringen av de tidligere kolonistatene , som har formet den internasjonale forståelses av prinsippet .	Vaikko álbmogiid iešmearridanrievtti jurdagat leat guhká gávdnon , de lea aŋkke ovddeš koloniijariikkaid dekoloniseren dat mii lea hábmen prinsihppa riikkaidgaskasaš dulkojumi .
Den tradisjonelle tolkningen av begrepet selvbestemmelsesrett har knyttet seg nettopp til avkoloniseringen , samt til okkuperte staters uavhengighet .	Iešmearridanrievtti doaba lea dábálaččat leamaš čadnon dekoloniseremii ja vuollásaš riikkaid sorjjakeahtesvuhtii .
Dette har medført at rettsprinsippet først og fremst har blitt tilkjent rettsrelevans ved tale om ekstern selvbestemmelsesrett , dvs. retten til selvbestemmelse for et folk innenfor en stat i forhold til eksterne internasjonale aktører .	Danne lea riekteprinsihppa vuosttačettiin ožžon riekterelevánssa go lea olgguldas iešmearridanrievttis sáhka , namalassii álbmoga iešmearridanriekti stáhta siskkobealde olggobealde riikkaidgaskasaš beliid guovdu .
I nyere litteratur tas det imidlertid til orde for at folkenes selvbestemmelsesrett er en dynamisk norm under utvikling , og at urfolks krav om selvbestemmelse må sees i lys av dette .	Ođđa girjjálašvuođas boahtá almmotge ovdan ahte álbmogiid iešmearridanriekti lea juoga mii geažos áiggi ovdána , ja ahte eamiálbmogiid iešmearridangáibádusa ferte dan vuođul árvvoštallat .
Det antydes at urfolks selvbestemmelsesrett kan ha et annet innhold enn den tradisjonelle eksterne selvbestemmelsesretten og at det dermed også kan ha relevans utover de typiske koloniserings- og okkupasjonstilfellene .	Geažuhuvvo ahte eamiálbmogiid iešmearridanriekti sáhttá mielddisbuktit eará go árbevirolaš olggobealde iešmearridanrievtti , ja ahte das sáhttá leat mearkkašupmi eará oktavuođain nai go dušše dábálaš koloniseren- ja okkupašuvdnaoktavuođain .
14 Det er dermed argumentert for at prinsippet om folkenes selvbestemmelsesrett kan ha forskjellig innhold i ulike kontekster .	14 Dalle ákkastallojuvvo ahte álbmogiid iešmearridanrievtti prinsihpa sisdoallu sáhttá rievddadit dađi mielde makkár oktavuođas dat geavahuvvo .
Det har blitt hevdet at rettsprinsippet må undergis en dynamisk tolkning , og at prinsippet også kan omfatte intern selvbestemmelse , for eksempel urfolks krav på selvbestemmelse i forholdet til statsdannelsen som er etablert på det tradisjonelle urfolksterritoriet .	Čuoččuhuvvo ahte riekteprinsihppa ferte dynámalaččat dulkojuvvot , ja ahte prinsihppa maiddái sáhttá mearkkašit siskkáldas iešmearrideami , ovdamearkka dihte go eamiálbmot gáibida iešmearrideami dan stáhtavuođđudusa ektui mii lea sin árbevirolaš eamiálbmotguovllus .
I St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) Om samepolitikken presiserer regjeringen sitt syn på spørsmålet om retten til selvbestemmelse i forhold til samene ( kap. 4 ) .	St.dieđ. nr. 55:s ( 2000-2001 ) Sámepolitihka birra čilge ráđđehus iežas oainnu iešmearridanrievtti hárrái sápmelaččaid guovdu ( kap. 4 ) .
Regjeringen forutsetter at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen av den eksisterende uavhengige og demokratiske stat , og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser .	Ráđđehus eaktuda ahte sámi iešmearrideami ovddideapmi gálgá dáhpáhuvvat dálá sorjjakeahtes ja demokráhtalaš stáhta rámmaid siskkobealde , ja dálá Norgga geográfalaš rájiid siskkobealde .
Regjeringen uttrykker videre at kjernen av selvbestemmelsesretten i forhold til samene kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse : ” Viktige elementer i utviklingen av samenes selvbestemmelse kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse .	Ráđđehus oaivvilda maiddái ahte iešmearridanrievtti guovddášbealli sápmelaččaid dáfus , sáhttá deattuhuvvot sápmelaččaid mieldemearridanrievtti oktavuođas : Sápmelaččaid iešmearrideami ovdánahttima deaŧalaš oasit sáhttet deattuhuvvot sápmelaččaid mieldemearridanrievtti oktavuođas .
Denne retten inkluderer retten til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon og i arbeidet med å opprettholde og utvikle samenes politiske systemer .	Dán riektái gullá riekti oassálastit buot mearridandásiin láhkaaddin- ja hálddašanáššiin , ja sápmelaččaid politihkalaš vuogádagaid bisuhan- ja ovddidanbarggus .
Samenes selvbestemmelse vil derfor måtte ta utgangspunkt i en rett til å delta i avgjørelser som angår dem .	Sápmelaččaid iešmearrideami vuođđu ferte danne leat riekti oassálastit mearrádusain mat váikkuhit sidjiide .
Samisk selvbestemmelse er , i den norske konteksten , et spørsmål om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale politiske prosessene og beslutningene som angår dem ” ( St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) side 35 ) .	Sámi iešmearrideapmi lea , norgga oktavuođas , dalle gažaldat nagoda go min demokráhtalaš vuogádat addit sápmelaččaide doarvái váikkuhanválddi dain našuvnnalaš politihkalaš proseassain ja mearrádusain mat sidjiide gusket ” ( St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 ) siidu 35 .
Retten til selvbestemmelse anses som en grunnleggende kollektiv menneskerett .	Riekti iešmearrideapmái oaivvilduvvo leat vuđolaš oktasaš olmmošvuoigatvuohtan .
Det kommer til uttrykk i FN-paktens formål , uttrykt i art. 1 nr. 2 .	Dat ovddiduvvo ON-soahpamuša ulbmilis , art. 1:s nr. 2 .
14	Dasa lassin ovddiduvvo prinsihppa sullasaš 14
Jf. blant annet Maivân Clech Lâm , At the edge of the State : Indigenous Peoples and Self-determination , New York , 2000 .	Vrd. earet eará Maivân Clech Lâm , At the edge of the State : Indigenous Peoples and Self-determination , New York , 2000 .
Side 13 av 86	Side 13 av 86
I Menneskerettkomiteens behandling av Norges femte periodiske rapport uttaler komiteen at den ser med glede på avtalen som ble inngått 11. mai 2005 med Sametinget om fastsetting av prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , og også på vedtakelsen av finnmarksloven , som virker til fremme av konvensjonens art. 1 og 27 .	mearrádusain ON-konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid birra ( SP ) art. 1:s ja ONkonvenšuvnnas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra ( ESK ) art. 1 . Lea guhká digaštallajuvvon gokčá go iešmearridanriekti maiddái eamiálbmogiid ásahuvvon stáhtaid siskkobealde .
Uttalelsene kan tolkes dithen at Menneskerettskomiteen anser at urfolk omfattes av SP art. 1 .	ON`olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea máŋgii čuoččuhan ahte maiddái eamiálbmogat gullet SP ja ESK art. 1 vuollái .
Sametinget og regjeringen har imidlertid gitt uttrykk for ulik oppfatning av spørsmålet om urfolk er omfattet av art. 1 i SP og ØSK .	Sámediggi ja ráđđehus leat dattege dovddahan goabbatlágán oainnu das ahte gullet go eamiálbmogat art. 1 vuollái SP:s ja ESK:s .
Innholdet i selvbestemmelsesretten og rekkevidden av den når den skal praktiseres innenfor en demokratisk stat , er fortsatt under utvikling .	Iešmearridanrievtti sisdoallu ja viidodat go dan galgá čađahit demokráhtalaš stáhta siskkobealde , lea ain ovdáneame .
ILO-konvensjon nr. 169 art. 7 fastslår at urfolk har rett til å vedta sine egne prioriteringer og kontrollere sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 art. 7 nanne ahte eamiálbmogis lea riekti ieš vuoruhit ja dárkut iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Formuleringen av ILOkonvensjon nr. 169 art. 7 er sammenfallende med formuleringen om retten til selvbestemmelse slik den kommer til uttrykk i felles art. 1 nr. 1 i FN-konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter , og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter 15. Til tross for at ILOkonvensjon nr. 169 har enkelte bestemmelser som inneholder elementer med relevans i forhold til samisk selvbestemmelse vil det ikke være riktig å legge til grunn at konvensjonen kan påberopes som grunnlag for samisk selvbestemmelse i folkerettslig forstand .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 art. 7 vástida iešmearridanrievtti sátnádeapmái oktasaš art.1:s nr. 1:s ON ` konvenšuvnnain siviila ja politihkalaš rivttiid birra ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra . 15 Vaikko ILOkonvenšuvnnas nr. 169 leat dihto mearrádusat main leat oasit mat gusket sámi iešmearrideapmái , de ii leat aŋkke riekta atnit konvenšuvnna vuođđun čuoččuhit sámi iešmearrideami álbmotrievttálaš ipmárdusa mielde dannego konvenšuvnnas lea sierra mearrádus art. 1:s ( 3 ) mii mielddisbuktá ráddjema álbmogiid iešmearrideami rievtti hárrái .
Her må det likevel presiseres at ILO selv uttaler at ILOkonvensjon nr. 169 ikke etablerer noen generell begrensning i forhold til urfolks rett til selvbestemmelse og at den derfor er forenlig med hvilken som helst internasjonalt instrument som måtte etablere eller definere en slik rettighet for urfolk .	Dás ferte dattege deattuhit ahte ILO ieš cealká ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 ii ásat makkárge oppalaš ráddjema eamiálbmogiid iešmearridanrievtti hárrái , ja ahte dan sáhttá ovttastit vaikko makkár riikkaidgaskasaš instrumeanttain mii ásaha dahje definere dakkár rievtti eamiálbmogiidda .
16 1.2 .	16 1.2 .
Samenes statsrettslige stilling Det samiske folkets statsrettslige særstilling er kommet til uttrykk i forskjellige former i Sverige , Finland og Norge ( se også kap. 5 ) .	Sápmelaččaid stáhtarievttálaš dilli Sámi álbmoga erenoamáš stáhtarievttálaš dilli boahtá ovdan iešguđetládje Ruoŧas , Suomas ja Norggas ( geahča maiddái kap. 5 ) .
Samenes forfatningsmessige særstilling er kommet til direkte uttrykk i den finske og norske grunnloven .	Sápmelaččaid vuođđonjuolggaduslaš dilálašvuohta nannejuvvo njuolga Suoma ja Norgga vuođđolágain .
Forfatningsvernet for samene på norsk side er inntatt i Grunnloven § 110 a .	Norgga beale sápmelaččaid vuođđonjuolggadussuodji lea nannejuvvon Vuođđolága § 110A:s .
Bestemmelsen ble tilføyd 27. mai 1988 og har slik ordlyd : ” Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . ”	Njuolggadus lasihuvvui miessemánu 27. b. 1988 ja čuodjá ná : Stáhta eiseválddit leat geatnegahtton lahčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovdánahttit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . ”
Selv om den svenske forfatningen ikke har en direkte regulering av samenes særstilling , fremgår Sveriges forpliktelser overfor det samiske folk av andre rettskilder som f.eks. ” Protokoll 3 om det samiska folket 17. ” I tillegg til de formelle statsrettslige regler , er det utviklet en erkjennelse som anerkjenner det samiske folkets tilstedeværelse på eget territorium ved de nordiske statsdannelsene .	Vaikko Ruoŧabealde ii regulerejuvvo sápmelaččaid erenoamáš dilli njuolgga , de leat Ruoŧas aŋkke eará riektegálduid mielde geatnegasvuođat sámi álbmoga guovdu nu go omd. ” Protokoll 3 om de samiska folket 17. ” Lassin formála stáhtarievttálaš njuolggadusaide , de lea maiddái dohkkehuvvogoahtán ahte sápmelaš álbmot galgá beassat eallit iežas guovllus davviriikkalaš stáhtaásahemiid oktavuođas .
Den norske stat 15	Okta guhte álgoálggus juo sátnádii dán vuođđojurdaga lei alimusrievttijustitiarius 15
Jf. utkast til finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe til nordisk samekonvensjon , s. 147 Henriksen , Scheinin , Åhrén : Det samiska folkets rätt till självbestämmande , s. 309-310 , i Nordisk samekonvensjon : Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe , avgitt 26. oktober 2005 .	Vrd. suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku árvalusa davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii , s. 147 Henriksen , Scheinin , Åhrén : Sámi álbmoga riekti iešmearrideapmái , s.309-310 , Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna : Suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku árvalus , geigejuvvon golggotmánu 26. b. 2005 .
Oslo 2005 17 I forbindelse med de nordiske statenes forhandlinger om EU-medlemskap i 1994 , ble det klart at det var nødvendig med en avklaring av forholdet mellom de tradisjonelle samiske særrettighetene slik de var kommet til uttrykk i den enkelte stats rett , og Romatraktaten .	Oslo 2005 17 Davviriikkalaš stáhtaid EO-miellahttovuođa šiehtadallamiid oktavuođas 1994:s , mearriduvvui ahte lea dárbu čielggadit árbevirolaš sámi sierravuoigatvuođaid nu movt dat ovdanbohtet guđege riikka rievttis , ja Romatraktáhtas .
Protokoll 3 om det samiska folket var en slik avklaring .	Protokoll 3 lei dakkár čielggadeapmi .
Denne protokollen er en del av EU-regelverket og dermed også direkte bindende for Finland og Sverige .	Dát beavdegirji lea dál oassi EO-njuolggadusain ja njuolgga geatnegahtti sihke Supmii ja Ruŧŧii .
18 Lov og Rett , 1990 s. 511. 16	16
Side 14 av 86	Side 14 av 86
har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn " .	Carsten Smith 18. Gonagas Harald dovddahii dán vuođđojurdaga goalmmát Sámedikki rahpansártnis golggotmánu 7. b. 1997 : " Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga guvlui – dáččaid ja sápmelaččaid .
Synet er videreført i en rekke sammenhenger , bl.a. i St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum”19 , og i Norges rapportering til FNs menneskerettighetskomité i 200420 .	Dát oaidnu boahtá maiddái ovdan máŋgga eará oktavuođain , ee. St.dieđ. nr. 21:s ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum”19 , ja Norgga raporteremis ON`olmmošvuoigatvuođalávdegoddái 2004:s20 .
Erkjennelsen av at staten har ansvar for tidligere urett mot samene er også en erkjennelse med et statsrettlig innhold .	Mieđiheapmi dasa ahte stáhtas lea ovddasvástádus ovddeš vearredaguide sápmelaččaid vuostá lea maiddái mieđiheapmi mas lea stáhtarievttálaš sisdoallu .
Dette er inntatt i St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 : ” Samene har vært utsatt for en hard og langvarig fornorskningspolitikk ... Politikken medførte alvorlige menneskerettighetsbrudd .	Dat lea váldon mielde St.dieđ. nr. 21:s ( 1999-2000 ) čuokkis 4.6.2 : ” Sápmelaččat leat šaddan gillát garra ja guhkilmas dáruiduhttinpolitihka ... Politihkka mielddisbuvttii duođalaš olmmošvuoigatvuođa rihkkumiid .
21 ” Både Grunnloven § 110 a , erkjennelsen av at Norge er etablert på territoriet til to folk og erkjennelsen om tidligere urett mot samene , innebærer en fornyelse av statens politikk overfor samene .	21 ” Sihke Vuođđolága § 110a , dohkkeheapmi das ahte Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga guvlui ja ovddeš vearredaguid mieđiheapmi , mearkkaša ahte stáhta politihkka sápmelaččaid guovdu lea ođastuvvon .
Det rettslige innholdet i dette må forstås ut fra begrepene forsoning og fornyelse .	Dáid beliid rievttálaš sisdoalu ferte dulkot seanadeami ja ođasteami doahpagiid vuođul .
22 Det tidligere norske nasjonale “ énkulturelle ” selvbildet er uten tvil under endring .	22 Ovddeš norgalaš našuvnnalaš “ oktakultuvrralaš ” iešgovva lea eahpitkeahttá rievdame .
Det neste spørsmålet er om disse prinsippene også omfatter en plikt for myndighetene utover det som ligger innenfor det som tidligere har vært lagt til grunn m.h.t. Grunnloven § 110 a .	Nubbi gažaldat lea mielddisbuktet go dát prinsihpat geatnegasvuođaid eiseválddiide , mat leat viidábut go dat mii ovdal lea leamaš vuođđun Vuođđolága § 110a olis .
Ved vedtakelsen av § 110 a ble det ikke satt fokus på ansvaret for gjenoppretting av de skadene fornorskningspolitikken medførte .	Go § 110a dohkkehuvvui , de ii čalmmustahttojuvvon ovddasvástádus divvut daid vahágiid maid dáruiduhttinpolitihkka mielddisbuvttii .
Den utviklingen som har skjedd etter vedtakelsen av § 110 a , medfører et annet og videre ansvarsforhold for staten i dag .	Dat ovdáneapmi mii lea leamaš maŋŋel § 110a dohkkeheami , mielddisbuktá stáhtii eará ja viidát ovddasvástádusa go dat mii lea dássážii leamaš .
At staten har et slikt ansvar , er også i ferd med legges til grunn som et av de bærende prinsipper for same- og urfolkspolitikken , som for eksempel i Norges rapport til FNs menneskerettighetskomité i 200423 : “ The aim of the Govenment ’ s policies is thus not to give the Sami a special position , but to reverse the negative effects of the previous policy of Norwegianizing Sami Culture ” .	Stáhta ovddasvástádus dán oktavuođas , lea maiddái vuođđun sáme- ja eamiálbmotpolitihka guovddáš prinsihpaide , nu movt ovdamearkka dihte boahtá ovdan Norgga raporttas ON`olmmošvuoigatvuođalávdegoddái 2004:s23 : “ The aim of the Govenment ’ s policies is thus not to give the Sámi a special position , but to reverse the negative effects of the previous policy of Norwegianizing Sámi Culture ” .
19	18
St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum ” kap. 4.6.2 Det samepolitiske feltet .	St.dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum ” kap. 4.6.2 Det samepolitiske feltet .
“ Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .	20 “ Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .
“ 238 .	“ 238 .
The Sami people are defined as an indigenous people according to ILO Convention No 169 concerning Indigenous and Tribal Peoples .	The Sámi people are defined as an indigenous people according to ILO Convention No 169 concerning Indigenous and Tribal Peoples .
The basis of the Government ’ s policies towards the Sami people is that the Norwegian State was originally established on the territory of two peoples : the Norwegians and the Samis .	The basis of the Government ’ s policies towards the Sámi people is that the Norwegian State was originally established on the territory of two peoples : the Norwegians and the Samis .
They both have the same right to maintain and develop their language and their culture . ”	They both háve the same right to maintain and develop their language and their culture . ”
21 Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/19992000/Stmeld-nr-21-1999-2000.html?id 192704 = 22 Forsoning og fornyelse innebærer en prosess der oppgaven er å etablere et felles sannhetsbilde av fortidige handlinger og en framtidig prosess basert på felles forståelse av rettferdighet som kan bidra til forsoning .	21 Geahča http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/19992000/Stmeld-nr-21-1999-2000.html?id 192704 = 22 Seanadeapmi ja ođasteapmi mearkkaša proseassa man ulbmilin lea ásahit oktasaš duohtavuođagova ovddeš daguin ja boahttevaš proseassa man vuođđun lea oktasaš vuoiggalašvuođa áddejupmi mainna sáhttá oččodit seanadeami .
Menneskerettsforskerne Skaar og Andreassen har trukket fram økonomisk og sosial fordeling og omfordeling i en ny demokratisk situasjon som en viktig faktor ved forsoningsprosesser .	Olmmošvuoigatvuođadutki guovttos Skaar ja Andreassen leaba deattuhan ahte ekonomalaš ja sosiála juohkin ja juolludeapmi ođđa demokráhtalaš dilálašvuođas lea deaŧalaš bealli seanadanproseassain .
Forskerne trekker fram evnen til å gjennomføre økonomisk politikk med en fordelingsprofil som støtter opp om den moralske forsoningen , jf. Andreassen og Skaar ” Forsoning eller rettferdighet ? ”	Dutkit deattuheaba návcca čađahit ekonomalaš politihka mas lea juohkinmálle mii doarju morálalaš seanadeami , vrd. Andreassen og Skaar ” Forsoning eller rettferdighet ? ”
, Cappelen 1998 , s. 24. 23 Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .	, Cappelen 1998 , s. 24. 23 Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .
20	19
Side 15 av 86	Side 15 av 86
2 .	2 .
Sametinget 2.1 .	Sámediggi 2.1 .
En oversikt over Sametingets virksomhet Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámedikki doaimma válddahallan Sámediggi ásahuvvui geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámediggi ja eará sámi riektedilit ( sámelága ) vuođul .
Sametinget er opprettet som et representativt folkevalgt organ av og for samene .	Sámediggi lea ásahuvvon sápmelaččaid ovddasteaddji álbmotválljen orgánan sápmelaččaid várás .
Sametinget er et parlamentarisk politisk system , der Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets plenum og har det politiske ansvaret for den utøvende og administrative virksomheten .	Sámedikkis lea parlamentáralaš politihkalaš vuogádat , mas Sámediggeráđđi vuođđuduvvo Sámedikki dievasčoahkkima eanetlogu vuođul , ja ráđis lea čađaheaddji ja hálddahuslaš doaimma politihkalaš ovddasvástádus .
Dette er også tydeliggjort gjennom opprettelsen av en egen stab knyttet til møtelederskapet , som står for organisering og drift av plenums virksomhet .	Dat maid ovdanboahtá čielgasit čoahkkinjođihangotti sierra bargoveaga bokte mii organisere ja doaimmaha dievasčoahkkima doaimma .
Innenfor samlebetegnelsen Sametinget utøves virksomhet knyttet til 1 ) plenum ( parlamentsfunksjon med komité- og plenumsmøter fire ganger i året , møtelederskap med eget sekretariat som leder og administrerer plenums virksomhet ) , 2 ) Sametingsrådet ( flertallsvalgt av plenum , politikkutviklerfunksjon og parlamentarisk ansvarlig overfor plenum ) , 3 ) tilskuddsstyret ( ansvarlig for tilskuddsforvaltning iht. retningslinjer vedtatt av plenum og etter innstilling fra administrasjonen ) og språkstyret ( faglig vedtaksorgan for samisk terminologi og skrivemåte ) , 4 ) faglig forvaltningsutøvelse og administrativ drift ( forvaltning av oppgaver knyttet til opplæringsloven , kulturminneloven og sameloven , og ulike administrative høringssaker knyttet til tiltak av betydning for samiske samfunn , samt økonomi og personalstyring av den totale virksomheten ) .	Oppalaš doaba Sámediggi sisttisdoallá čuovvovaš doaimmaid : 1 ) dievasčoahkkin ( parlameantadoaibma mas leat lávdegodde- ja dievasčoahkkimat njealji geardde jagis , čoahkkinjođihangoddi mas lea sierra čállingoddi mii jođiha ja hálddaša dievasčoahkkima doaimma ) , 2 ) Sámediggeráđđi ( dievasčoahkkima eanetlohku válljen , politihkkaovddidandoaibma , ja parlamentáralaš ovddasvástádus dievasčoahkkima ektui ) , 3 ) doarjjastivra ( doarjjahálddašanovddasvástádus daid njuolggadusaid mielde maid dievasčoahkkin lea bidjan ja hálddahusa rávvagiid mielde ) ja giellastivra ( sámi terminologiijja ja čállinvuogi fágalaš mearrádusorgána ) , 4 ) fágalaš hálddašeapmi ja hálddahuslaš doaibma ( oahpahuslága , kulturmuitolága ja sámelága doaimmaid hálddašeapmi , ja iešguđetlágán gulaskuddanáššit mat guoskkahit doaimmaid main lea mearkkašupmi sámi servodahkii , ja maiddái ollislaš doaimma ekonomiija ja bargiidstivren . ) .
På sett og vis kan en si at Sametingets virksomhet tilsvarer arbeidet til Storting , regjering , departement og direktorat , som dekker de fleste samfunnsområder .	Heive dadjat ahte Sámedikki doaibma sulastahttá Stuoradikki , ráđđehusa , departemeantta ja direktoráhta barggu mii gokčá eanas servodatsurggiid .
Sametingets formelle og reelle myndighet på de ulike områdene er mangeartet og forskjellig .	Sámedikki formála ja duohta váldi iešguđet surggiin lea máŋggasuorat ja iešguđetlágán .
Figur 1 .	Figuvra 1 .
Sametingets politiske organisering	Sámedikki politihkalaš organiseren
Den mangeartede virksomheten som ligger til Sametinget medfører at Sametinget forstås ulikt i ulike sammenhenger og gjerne i spennet mellom å være et helhetlig politisk organ , en særinSide 16 av 86	Side 16 av 86 Sámedikki máŋggageardánis doaibma dagaha ahte dat áddejuvvo iešguđetládje iešguđet oktavuođain , ja eandalii dannego dulkojuvvo ollislaš politihkalaš orgánan , erenoamášberoštupmin dahje vuollásaš etáhtan .
teresse eller en underliggende etat .	Sámediggi lea sakka ovdánan maŋemus jagiid .
24 Fra å være organisert i underliggende råd med egne administrasjoner innenfor klare sektorer , er ansvaret overfor plenum nå entydig lagt til Sametingsrådet .	24 Ovdal lei organiserejuvvon vuollásaš ráđiide main ledje iežaset hálddahusat čielga surggiid siskkobealde , muhto dál lea Sámediggeráđis ollislaš ovddasvástádus dievasčoahkkima guovdu .
Samtidig har Sametinget de siste årene overtatt virksomheter som Samisk utdanningsråd og Samisk spesialbibliotek , økonomiske støtteordninger til samiske institusjoner og kommuner , og en rekke tilskuddsordninger rettet mot den samiske befolkningen .	Seammás lea Sámediggi maŋemus jagiid váldán badjelasás olu doaimmaid nugo Sámi oahpahusráđi ja Sámi sierrabibliotehka , ekonomalaš doarjjaortnegiid sámi ásahusaide ja gielddaide ja olu eará doarjjaortnegiid mat leat jurddašuvvon sámi álbmogii .
2.2 .	2.2 .
Sametinget som representativt folkevalgt organ Sametingsvalget avholdes samtidig med stortingsvalget hvert fjerde år .	Sámediggi ovddasteaddji álbmotválljejuvvon orgánan Sámediggeválggat dollojuvvojit oktanis stuoradiggeválggain juohke njealját jagi .
Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget .	Sámediggi lea bajimus válgaváldi Sámedikki válggain .
Stortinget vedtar Sametingets valgregler og Kongen i statsråd godkjenner forskriftene .	Stuoradiggi dohkkeha Sámedikki válganjuolggadusaid , ja Gonagas stáhtaráđis dohkkeha láhkaásahusaid .
Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen , og som på valgdagen står innført i samemanntallet i kretsen .	Buohkain geain lea jienastanvuoigatvuohta biire gielddastivraválggas , ja geat válgabeaivvi lea čállojuvvon biire sámi jienastuslohkui , lea jienastanvuoigatvuohta Sámedikki válggain .
Samemanntallet utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret , samemanntallet ved siste valg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden .	Sámediggi ráhkada sámi jienastuslogu álbmotregistara dieđuid vuođul , maŋemus válgga sámi jienastuslogu vuođul ja daid gáibádusaid vuođul mat lea ovddiduvvon sisačáliheami dahje sihkkuma dáfus válgaáigodagas .
Samemanntallet skal føres kommunevis .	Sámi jienastuslohku dollojuvvo gielddaid mielde .
Pr. 1. november 2006 var det registrert innført 12 538 personer i samemanntallet .	Skábmamánu 1. b. ledje 12 538 olbmo čálihuvvon sámi jienastuslohkui .
Representanter til Sametinget blir valgt fra 13 valgkretser 25. Hver valgkrets har 3 representanter .	Sámedikki ovddasteaddjit válljejuvvojit 13 válgabiires 25. Juohke válgabiires leat 3 ovddasteaddji .
I tillegg blir det valgt 4 utjevningsmandager fra de fire valgkretsene med flest avgitte stemmer .	Dasto válljejuvvojit 4 dássenáirasa dan njealji válgabiires gos leat eanemusat jienastan .
Sametingets plenumssamling består således av 43 representanter .	Sámedikki dievasčoahkkimis leat dalle 43 áirasa .
Sametinget velger møtelederskap som består av leder ( Sametingets plenumsleder ) , nestleder og tre medlemmer .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti mas lea jođiheaddji ( Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji ) , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu .
Valget skjer som forholdsvalg .	Dat čađahuvvo gorrelohkoválgan .
Møtelederskapet utarbeider saksliste , innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter .	Čoahkkinjođihangoddi ráhkada áššelisttu , gohčču Sámedikki dievasčoahkkimii ja jođiha dievasčoahkkimiid .
Etter at Sametinget har konstituert seg etter valg velges en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer .	Maŋŋel go Sámediggi lea konstitueren iežas maŋŋel válggaid , de válljejuvvo válgalávdegoddi mas leat 5 lahtu ja liikka olu várrelahtut .
Valgkomiteen gis myndighet av Sametinget til å avgi innstilling til alle valg til komiteer , tilskuddsstyre og medlemmer i Samisk parlamentarisk råd .	Válgalávdegoddi oažžu Sámedikkis válddi buktit árvalusa lávdegottiid , doarjjastivrra ja Sámi parlamentáralaš ráđi lahtuid válljemis .
Etter forslag fra gruppene velger Sametingets plenum et Sametingsråd bestående av 5 representanter .	Joavkkuid evttohusaid mielde vállje Sámedikki dievasčoahkkin Sámediggeráđi mas leat 5 ovddasteaddji .
Sametinget i plenum foretar avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Sámedikki dievasčoahkkin jienasta olles ráđi čoahkádusa .
Sametingsrådet er valgt dersom det oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	Sámediggeráđđi válljejuvvo jus oažžu eambbo go beali dain jienain mat ledje vuosttas jienasteamis .
Sametingsrådet utgår derfor fra ett uttrykt flertall i Sametingets plenum .	Danne lea Sámediggeráđđi vuođđuduvvon čielga eanetlogu vuođul Sámedikki dievasčoahkkimis .
Av Sametinget i plenum velges det medlemmer til fire komiteer , Plan- og finanskomiteen med 14 medlemmer , Oppvekst- og utdanningskomiteen med 13 medlemmer , Nærings- og kulturkomiteen med 11 medlemmer og Kontrollkomiteen med 5 medlemmer .	Sámedikki dievasčoahkkin vállje lahtuid njealji lávdegoddái . Plána- ja ruhtadanlávdegottis leat 14 lahtu , Bajásšaddan- ja oahpahuslávdegottis leat 13 lahtu , Ealáhus- ja kulturlávdegottis leat 11 lahtu ja Bearráigeahččanlávdegottis leat 5 lahtu .
Det avholdes 4 plenumssamlinger og 4 komitémøter i året .	Jahkásaččat dollojuvvojit 4 dievasčoahkkima ja 4 lávdegoddečoahkkima .
Komiteene skal fremme innstilling til plenum i saker som møtelederskapet oversender komiteene .	Lávdegottit galget ovddidit árvalusaid dievasčoahkkimii dain áššiin maid čoahkkinjođihangoddi sádde lávdegottiide .
Kontrollkomiteen skal fremme innstilling etter egne fastsatte retningslinjer .	Bearráigeahččanlávdegoddi galgá ovddidit árvalusaid sierra mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
I forbindelse med omorganiseringen av Sametinget i 2000 og nedleggelsen av Samisk kulturråd , Samisk næringsråd , Samisk kulturminneråd og Samisk utdanningsråd , opprettet Sametinget i 2001 Sametingets tilskuddstyre som ansvarlig for forvaltningen av Sametingets til 24	24
Bjørn Bjerkli og Per Selle gjør rede for denne utviklingen i kap. 2 Sametinget – kjerneinstitusjonen innenfor den nye samiske offentligheten i Samer , makt og demokrati .	Bjørn Bjerkli ja Per Selle čilgeba dán ovdáneami kap. 2:s Sametinget – kjerneinstitusjonen innenfor den nye samiske offentligheten i Samer , makt og demokrati .
Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal 2003 .	Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal 2003 .
Boka er utgitt i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen .	Girji almmuhuvvui Fápmo- ja demokratiijačielggadeami oktavuođas .
25 Jf. sameloven § 2-4 .	25 Vrd. sámelága § 2-4 .
Valgkretser og mandatfordeling .	Valgkretser og mandatfordeling .
Side 17 av 86	Side 17 av 86
skuddsmidler .	Go Sámediggi ođđasis organiserejuvvui 2000:s ja Sámi kulturráđđi , Sámi ealáhusráđđi , Sámi kulturmuitoráđđi ja Sámi oahpahusráđđi heaittihuvvojedje , ásahii Sámediggi 2001:s Sámedikki doarjjastivrra mas lea ovddasvástádus hálddašit Sámedikki doarjjaruđaid .
Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre ble fastsatt av Sametinget 9. november 2000 , og trådde i kraft 1. januar 2001 .	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat dohkkehuvvojedje Sámedikkis skábmamánu 9. 2000:s ja bohte fápmui ođđajagimánu 1. b. 2001:s .
Tilskuddsstyrets syv medlemmer er valgt av og blant Sametingets representanter og vararepresentanter .	Doarjjastivrra čieža lahtu leat válljejuvvon Sámedikki áirasiid ja várreáirasiid gaskkas .
Medlemmene blir valgt for én valgperiode .	Lahtut válljejuvvojit ovtta válgaáigodahkii .
I følge § 1 i Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre er Tilskuddsstyret Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddstyre å fordele .	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusaid § 1 mielde lea Doarjjastivra Sámedikki hálddašanorgána daid foanddaid ja doarjjaruđaid ovddas maid Sámediggi bidjá doarjjastivrii hálddašit .
26 Styret forvalter blant annet Samisk utviklingsfond og Samisk kulturfond .	26 Stivra hálddaša earet eará Sámi ovdánahttinfoandda ja Sámi kulturfoandda .
I tillegg forvalter styret en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling , opplæring , språk , kulturminnevern og helse- og sosialtjenester .	Dasa lassin hálddaša stivra máŋggaid kultur- ja ealáhusovdánahttin , oahpahus , giella , kulturmuitosuodjalus ja dearvvašvuođa- ja soaiálabálvalus stipeanda- ja doarjaortnega .
Sametinget i plenum bevilger årlig virkemidler som styret disponerer .	Sámedikki dievasčoahkkin juolluda jahkásaččat ruđaid maid stivra hálddaša .
Hvilke ordninger Sametingets tilskuddsstyre forvalter kommer fram av Sametingets årlige budsjett .	Dat ortnegat maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša , ovdanbohtet Sámedikki jahkásaš bušeahtas .
Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets løpende virksomhet .	Sámediggeráđđi galgá jođihit ja doaimmahit Sámedikki bissovaš doaimma .
Sametingsrådet fremmer saker overfor møtelederskapet som så setter opp saksliste og fordeler saker til komiteene .	Sámediggeráđđi ovddida áššiid čoahkkinjođihangoddái mii fas ráhkada áššelisttu ja juohká áššiis lávdegottiide .
Komiteene fremmer så innstillinger til plenum .	Lávdegottit ovddidit dasto árvalusaid dievasčoahkkimii .
2.3 .	2.3 .
Sametingets administrasjon Sametinget har i 2007 ca. 120 administrativt tilsatte .	Sámedikki hálddahus 2007:s ledje Sámedikkis su. 120 hálddahusbargi .
Da Sametinget ble etablert i 1989 , overtok Sametinget oppgavene fra Norsk sameråd , og også Norsk sameråds administrasjon på 7 ansatte 27. Etter hvert som Sametingets virksomhet er utvidet gjennom overføring av forvaltningsordninger , er også de administrative ressursene økt .	Go Sámediggi ásahuvvui 1989:s , válddii dat badjelasás Norgga sámiráđi bargguid , ja maiddái Norgga sámiráđi hálddahusa mas ledje 7 bargi 27. Dađistaga go Sámedikki doaibma viiddui hálddašanortnegiid sirdima geažil , de leat maiddái hálddahuslaš resurssat lassánan .
Sametinget har imidlertid ved flere anledninger påpekt at det i forbindelse med overføring av forvaltningsordninger ikke har vært tilført tilstrekkelig administrative ressurser .	Sámediggi lea dattege máŋgii cuigen go hálddahuslaš resurssat eai leat lassánan hálddašanortnegiid sirdima oktavuođas .
Veksten i administrasjonen er også knyttet til Sametingets økte politiske aktivitet – en følge av den samepolitiske utviklingen og den internasjonale utviklingen innenfor urfolksrett .	Hálddahusa viiddideapmi lea maiddái čadnon Sámedikki politihkalaš doibmii mii dađistaga viidána – ja mii fas lea sámepolitihkalaš ovdáneami ja eamiálbmotrievtti riikkaidgaskasaš ovdáneami boađus .
Sametingets administrasjon har , jf. kap. 2.1 , mange forskjellige oppgaver , og har vært omorganisert flere ganger , i takt med organiseringen av det politisk nivået .	Sámedikki hálddahusas leat , vrd. kap. 2.1 , olu iešguđetlágán doaimmat ja dat lea máŋgii leamaš ođđasis organiserejuvvon , politihkalaš dási organiserema mielde .
De første årene etter etableringen av Sametinget økte antallet ansatte til 15 i 1992 . På bakgrunn av interne og eksterne prosesser fikk Sametinget fra 1993 overført forvaltningsmyndigheten for samiske språkmidler , samiske kulturmidler og samisk kulturvernarbeid fra departementene .	Jagiid maŋŋel Sámedikki ásaheami lassánii bargiidlohku 15 bargái 1992:s. 1993 rájes oaččui Sámediggi sámi giellaruđaid ja sámi kulturruđaid hálddašeami ja sámi kultursuodjalandoaimmaid departemeanttain siskkáldas ja olggobealde proseassaid maŋŋá .
28 Sametinget vedtok i november 1992 å opprette fagpolitiske underliggende råd som skulle forvalte de samiske tilskuddordningene som da ble overført til Sametinget .	28 Skábmamánu 1992:s mearridii Sámediggi ásahit fágapolitihkalaš vuollásaš ráđi mii galggai hálddašit daid sámi doarjjaortnegiid mat dalle sirdojuvvojedje Sámediggái .
Samtidig ble det vedtatt at de underliggende rådenes administrasjoner skulle lokaliseres med en geografisk spredning i det samiske området .	Seammás mearriduvvui ahte vuollásaš ráđiid hálddahusat galge biđgejuvvot sámi guovllus .
I forbindelse med overføringen av disse ordningene fikk Sametinget 13 nye stillingshjemler ( og tilhørende driftsmidler ) 29 . I 1994 ble Samisk kulturminneråd etablert og underlagt Sametinget .	Dáid ortnegiid sirdima oktavuođas oaččui Sámediggi 13 ođđa virggi ( ja daidda gullevaš doaibmaruđa 29. ) 1994:s ásahuvvui Sámi kulturmuitoráđđi ja dat šattai Sámedikki vuollásažžan .
Miljøverndepartementet finansierte fram til 1999 12 stillinger til kulturvernarbeidet .	Birasgáhttendepartemeanta ruhtadii 1999 rádjái 12 virggi kultursuodjalusbargui .
30 Samisk kulturminneråd ble nedlagt i 2000 og administrasjonen ble integrert som en avdeling i Sametingets administrasjon .	30 Sámi kulturmuitoráđđi heaittihuvvui 2000:s ja dan hálddahus šattai de ossodahkan Sámedikki hálddahusas .
26	26
Sametingets vedtak sak 44/00 Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre Kommunal- og arbeidsdepartementets St.prp. nr. 1 ( 1989-90 ) side 54. 28 Se rapport fra 1991 : Overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget .	Sámedikki mearrádus áššis 44/00 Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat . Gielda- ja guovlodepartemeantta St.prp. nr. 1 ( 1989-90 ) siidu 54. 28 Geahča 1991`raportta : Overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget .
Tilråding fra en interdepartemental arbeidsgruppe : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapporter_Sametinget_1991.pdf 29 Fem stillinger til Samisk språkråd og Samisk kulturråd , fire til samisk kulturminnearbeid , tre stillinger ble opprettet av Stortinget under budsjettbehandlingen og øremerket Samisk kulturråd , og én som en generell styrking av ( hoved ) administrasjonen jf. KADs St.prp. nr. 1 ( 1992-93 ) side 60 og disposisjonsbrev av 25.1.1993. 30 Foruten de fire stillingene overført i 1993 ( jf. noten over ) fikk Sametinget i 1994 fire stillinger , jf. KRDs disposisjonsbrev av 19.1.1994 .	Tilråding fra en interdepartemental arbeidsgruppe : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapporter_Sametinget_1991.pdf 29 Vihtta virggi Sámi giellaráđđái ja Sámi kulturráđđái , njeallje sámi kulturmuitobargguide , golbma virggi ásahii Stuoradiggi bušeahttameannudeami oktavuođas mat várrejuvvojedje Sámi kulturráđđái , ja okta virgi ( váldo ) hálddahusa oppalaš nannemii , vrd. KAD ` St.prp. nr. 1 ( 1992-93 ) siidu 60 ja 25.1.1993 ` juolludusreivve . 30 Earret dan njeallje virggi mat sirdojuvvojedje 1993:s ( vrd. nohta ovdalis ) , oaččui Sámediggi 1994:s njeallje ođđa virggi , vrd. GGD`juolludusreivve 19.1.1994. 1995:s guokte virggi kulturmuitosuodjalussii mii ruhtaduvvui 27
Side 18 av 86	Side 18 av 86
Stortinget vedtok i 1997 en budsjettreform som innebar at bevilgningsreglementets § 10 og stillingshjemmelsystemet ble opphevet .	Stuoradiggi dohkkehii 1997:s bušeahttaođasteami mii mielddisbuvttii ahte juolludusnjuolggadusaid § 10 ja virgevuođđovuogádat heaittihuvvui .
Dette innebar at Sametinget selv kunne øke bemanningen , under forutsetning at lønnsutgifter ble holdt innenfor driftsbevilgningen .	Dat mearkkašii ahte Sámediggi ieš sáhtii lasihit bargiid go fal bálkágolut ledje doaibmajuolludusa siskkobealde .
Det var 40 administrativt tilsatte i Sametinget i 1997 .	1997:s ledje Sámedikkis 40 hálddahusbargi .
Fra 1999 , da Sametinget ble nettobudsjettert ( se kap. 2.10 ) , er det opp til Sametinget i plenum å fordele midler på postnivå og dermed også fastsette midlene til Sametingets administrative ressurser .	1999 rájes go Sámediggi álggii nettobušetteret ( geahča kap. 2.10 ) , de lea Sámedikki dievasčoahkkima duohken juohkit ruđaid poasttaide , ja nu maiddái mearridit ruhtajuolludusa Sámedikki hálddahuslaš resurssaide .
Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 .	Sámediggevisti Kárášjogas rahppojuvvui almmolaččat skábmamánu 2. b. 2000:s .
Samme år overtok Sametinget Samisk spesialbibliotek , som tidligere hadde vært i kommunal drift 31. Sametinget organiserte da biblioteket som en del av Bibliotek- og informasjonsavdelingen .	Seamma jagi šattai Sámi sierrabibliotehka mii ovdal lei leamaš gieldda doaimma vuolde , Sámedikki vuollásažžan 31. Sámediggi organiserii dalle bibliotehka oassin Bibliotehka- ja diehtojuohkinossodahkii .
Samisk spesialbibliotek har en sentral plass i sametingsbygningen , og er tilgjengelig for alle med behov for samiske bibliotektjenester .	Sámi sierrabibliotehka lea sámediggevistti guovddážis ja dohko besset buohkat geat dárbbašit sámi girjerájusbálvalusaid .
Samisk utdanningsråd , som ble opprettet i 1976 som et rådgivende organ for Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , ble nedlagt fra 1.1.2000 .	Sámi oahpahusráđđi mii ásahuvvui 1976:s Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ráđđeaddi orgánan heaittihuvvui 1.1.2000:s .
Utdanningsrådets administrasjon ble overført til Sametinget samtidig som en rekke oppgaver ble lagt til Sametinget .	Oahpahusráđi hálddahus sirdojuvvui Sámediggái seammás go olu doaimmat maid šadde Sámedikki vuollái .
Dette innebar en vekst på om lag 25 ansatte i Sametingets administrasjon .	Dalle lassánii Sámedikki bargiidlohku 25 bargiin .
Da Barne- og familiedepartementet fra 1.1.2001 overførte forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager ( 7 mill. kroner i 2000 ) til Sametinget , økte departementet samtidig bevilgningen med 1,1 mill. kroner og forutsatte at det ble avsatt tilstrekkelig administrative ressurser til forvaltningen av ordningen .	Go Mánáid- ja bearašdepartemeanta 1.1.2000:s sirddii sámi mánáidgárddiid sierradoarjaga ( 7 milj. kruvnna 2000:s ) Sámediggái , lasihii vel departemeanta juolludusa 1,1 milj. kruvnnuin ja eaktudii ahte várrejuvvojit doarvái hálddahuslaš resurssat hálddašit ortnega .
Sametinget vedtok å avsette 0,6 mill. kroner ( én stilling ) til dette arbeidet .	Sámediggi mearridii bidjat 0,6 milj. kruvnno ( ovtta virggi ) dán bargui .
32 Sametinget vedtok i mai 2000 å endre strukturen i Sametinget og de underliggende fagrådene .	32 Miessemánus 2000:s mearridii Sámediggi rievdadit Sámedikki struktuvrra ja vuollásaš fágaráđiid .
Rådene ble lagt ned , og det ble samtidig vedtatt å opprette et politisk tilskuddstyre og et faglig språkstyre .	Ráđit heaittihuvvojedje ja mearriduvvui ásahit politihkalaš doarjjastivrra ja fágalaš giellastivrra .
Bakgrunnen var at Sametinget ønsket en mer helhetlig forvaltning og en klarere rollefordeling .	Duogážin dasa lei ahte Sámediggi dáhtui eanet ollislaš hálddašeami ja čielgadet rollajuohkima .
Dette fikk også konsekvenser for de underliggende råds administrasjoner .	Dat buvttii váikkuhusaid vuollásaš ráđiid hálddahusaide .
Disse ble innlemmet i Sametingets administrasjon , som etter Sametingets vedtak ble organisert i avdelinger .	Dat šadde dalle Sámedikki hálddahusa vuollái , mii Sámedikki mearrádusa mielde organiserejuvvui ossodagaide .
Fra 1.1.2002 ble Sametinget gitt forvaltningsansvaret for en rekke ordninger som Kulturdepartementet tidligere forvaltet 33. Kulturdepartementet økte bevilgningen til disse ordningene med 2,9 mill. kroner fra året før , slik at den samlede bevilgningen var 29,1 mill. kroner .	1.1.2002 rájes oaččui Sámediggi hálddašanovddasvástádusa máŋgga ortnegii maid Kulturdepartemeanta ovdal lea hálddašan 33. Kulturdepartemeanta lasihii juolludusa dáidda ortnegiidda 2,9 milj. kruvnnuin ovddit jagi ektui , nu ahte ollislaš juolludus lei 29,1 milj. kruvnno .
Kulturdepartementet forutsatte at de administrative ressursene skulle dekkes innenfor denne be-	Kulturdepartemeanta eaktudii ahte hálddahuslaš resurssat galge gokčojuvvot dáinna juolludusain ,
lingsbrev for 1999 .	1998:s juolluduvvui ruhta ovtta virgái kulturmuitosuodjalusbarggus , vrd. juolludusreivve 8.1.1998 , ja 1999:s juolluduvvui ruhta ásahit kantuvrra Nordlándii , vrd. 1999`juolludusreivve .
Departementet har ikke tilført økte administrative ressurser til dette arbeidet siden 1999 .	Departemeanta ii leat lasihan hálddahuslaš resurssaid dán bargui 1999 rájes .
Sametinget har imidlertid brukt noe av den årlige bevilgningen over MDs budsjett til samisk kulturminnevern ( 2 mill. kr årlig siden 2003 ) til en prosjektstilling .	Sámediggi lea dattege atnán ovtta oasi BD`bušeahta jahkásaš juolludusas sámi kulturmuitosuodjalusa ( 2 milj. kr. jahkásaččat 2003 rájes ) prošeaktavirgái .
31 Bevilgningen til biblioteket ble fordoblet fra 1999 til 2000 til 3,5 millioner kroner .	31 Juolludus bibliotehkii duppalastojuvvui 1999 rájes 2000 rádjái 3,5 miljovnna kruvdnii .
Dette inkluderte 2 nye stillinger ( til sammen 4 ansatte ) .	Das ledje 2 ođđa virggi ( oktiibuot 4 bargi ) .
I 2000 og 2001 fikk Sametinget midlene til biblioteket via Statens bibliotektilsyn , som også utarbeidet tildelingsbrev .	2000:s ja 2001:s oaččui Sámediggi ruđaid bibliotehkii Stáhta bibliotehkabearráigeahčus mii maiddái ráhkadii juolludusreivve .
Fra 2002 kom midlene til biblioteket som en del av bevilgningen fra Kulturdepartementet .	2002 rájes bohte ruđat bibliotehkii oassin Kulturdepartemeantta juolludusas .
32 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe ( Barne- og familiedepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget ) for å vurdere spørsmål knyttet til overføringen av ansvaret for samiske barnehager , heriblant økonomiske og administrative konsekvenser for Sametinget .	32 Nammaduvvui bargojoavku ( Mánáid- ja bearašdepartemeanta , Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi ) mii árvvoštalai sámi mánáidgárddiid ovddasvástádusa sirdima , dás maiddái ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid Sámediggái .
Rapporten ble lagt fram i april 2000. 33 Avsetningene til formålene i 2001 : Samiske festivaler ( 0,4 mill. kr ) , Samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag ( 1,2 mill. kr ) , Utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner ( 0,1 mill. kr ) , Beaivváš Sámi Teáhter ( 10,2 mill. kr ) , Stedsnavnstjenesten ( 1 stilling , 0,5 mill. kr ) , Oppfølging av samelovens språkregler , Mobil bibliotektjeneste – samiske bokbusser ( 3,2 mill. kr ) , Samiske museer på tilskuddsordningen for museer ( 3,6 mill. kr ) , De samiske samlinger ( 2,87 mill. kr ) , Samisk arkiv ( 0,65 mill. kr ) , Samisk spesialbibliotek ( 3,6 mill. kr ) .	Raporta ovddiduvvui čuoŋománus 2000:s. 33 Juolludusat ulbmiliidda 2001:s : Sámi festiválat ( 0,4 milj. kr ) , Sámi dáiddastipeanda ja stipeandalávdegoddebuhtadus ( 1,2 milj. kr ) , Čájáhusbuhtadus sámi dáiddaásahusaide ( 0,1 milj. kr ) , Beaivváš Sámi Teáhter ( 10,2 milj. kr ) , Báikenammabálvalus ( 1 virgi , 0,5 milj. kr ) , Sámelága giellanjuolggadusaid čuovvoleapmi , Johtti girjerájusbálvalus – sámi girjebusset ( 3,2 milj. kr ) , Sámi museat museaid doarjjaortnega vuolde ( 3,6 milj. kr ) , Sámi vuorkádávvirat ( 2,87 milj. kr ) , Sámi arkiiva ( 0,65 milj. kr ) , Sámi sierrabibliotehka ( 3,6 milj. kr ) .
Side 19 av 86	Side 19 av 86
vilgningen , som ble overført på 50-post34 .	mii sirdojuvvui 50-postii34 .
Utover den stillingen som fulgte med stedsnavnstjenesten , vedtok Sametinget i sitt budsjettvedtak å opprette én stilling til å ivareta de museumsfaglige utfordringene .	Earret dan virggi mii čuovui báikenammabálvalusa , mearridii Sámediggi bušeahttamearrádusastis ásahit ovtta virggi mii fuolaha museafágalaš hástalusaid .
Sametinget har hatt en betydelig vekst i saksmengden de siste årene .	Sámedikkis lea áššehivvodat sakka lassánan maŋemus jagiid .
I 1999 ble det registrert i underkant av 18 000 dokumenter , i 2005 toppet det seg med over 27 000 registrerte dokumenter , mens det i 2006 ble registrert om lag 25 500 dokumenter ( se vedlegg 2 ) .	1999:s registrerejuvvojedje veahá vuollel 18 000 dokumeantta , 2005:s ledje olles 27 000 dokumeantta , ja 2006 fas registrerejuvvojedje sullii 25 500 dokumeantta ( geahča mielddus 2 ) .
Økningen i saksmengden har flere årsaker .	Áššehivvodaga lassáneapmái leat máŋga siva .
Sametinget har overtatt forvaltningen av ordninger fra flere departementer ( se vedlegg 3 ) .	Sámediggi lea váldán badjelasás ortnegiid hálddašeami máŋgga departemeanttas ( geahča mielddus 3 ) .
Også den økte aktiviteten knyttet til den samepolitiske utviklingen – det vil si stadig flere saksområder som har betydning i samepolitikken – påvirker Sametingets arbeidssituasjon .	Go sámepolitihkalaš ovdáneamis lassánit doaimmat namalassii go áššesuorggit main lea mearkkašupmi sámepolitihkkii lassánit – de váikkuha maiddái dat Sámedikki bargodillái .
Sametingets administrasjon er fra 2005 organisert i tre avdelinger ; Avdeling for opplæring og kultur , Avdeling for rettigheter næring og miljø , og Administrasjonsavdelingen .	Sámedikki hálddahus lea 2005 rájes leamaš organiserejuvvon golmma ossodahkii ; Oahppo- , giella- ja kulturossodat , Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodat , ja Hálddahusossodat .
Videre er det etablert to staber for henholdsvis plenum og Sametingsrådet ( se kap. 2.11 for mer om opprettelsen av plenumsstaben ) .	Dasto leat ásahuvvon guokte bargoveaga dievasčoahkkima ja Sámediggeráđi ovddas ( geahča kap. 2.11 dievasčoahkkinbargoveaga ásaheami birra ) .
Figur 2 .	Figuvra 2 .
Organisering av Sametingets administrasjon	Sámedikki hálddahusa organiseren
I 2007 er det avsatt 58,245 mill. kroner til administrative driftsutgifter i Sametinget , samt 1,5 mill. kroner til investeringer og 2,875 mill. kroner til spesielle prosjekter .	2007:s várrejuvvui 58,245 milj. kruvnno Sámedikki hálddahuslaš doaibmagoluide , ja 1,5 milj. kruvnno investeremiidda ja 2,875 milj. kruvnno erenoamáš prošeavttaide .
Til sammenligning kan det nevnes at Fiskeri- og kystdepartement med sine ca. 105 årsverk har et driftsbudsjett på 97,1 mill. kr i 2007.35 I dag har Sametinget syv kontorsteder i hele landet .	Buohtastahttin dihte sáhttá namuhit ahte Guolástus- ja riddodepartemeanttas iežas su. 105 jahkebargguin , lea 97,1 milj. kr. iežas doaibmabušeahtas 2007:s.35 Dál leat Sámedikkis čieža kantuvrra miehtá riikka .
Sametingets hovedadministrasjon ligger i Karasjok .	Sámedikki váldohálddahus lea Kárášjogas .
I de fleste tilfeller er de øvrige kontorene samlokalisert med samiske kulturinstitusjoner , slik det er i Snåsa med Saemien Sijtie , i Tysfjord med Árran lulesamiske senter , i Evenes med Várdobáiki samisk senter , i Kåfjord med Ája samisk senter , og i Nesseby der Sametingets kontorer er samlokalisert med Varanger Samiske Museum .	Eará kántuvrrat leat buori muddui seamma sajiin go sámi kulturásahusat , ovdamearkka dihte Snoaases gos lea Saemien Sijtien ovttas , Divttasvuonas lea Árran julevsámi guovddážiin ovttas , Evenáššis lea Várdobáikki sámi guovddážiin ovttas , Gáivuonas lea Ája sámi guovddážiin ovttas ja Unjárggas gos Sámedikki kántuvrrat leat seamma sajis gos Várjjat Sámi Musea .
Sametingets kontor i Kautokeino skal etter planen flyttes til Vitenskapsbygget når det ferdigstilles i 2009 .	Sámedikki kantuvra Guovdageainnus galgá plána mielde sirdojuvvot Dieđavistái go dat válbmana 2009:s .
Sametinget har også lagt til rette for fjernarbeidsplasser for noen av sine ansatte og for politikere .	Sámediggi lea maiddái lágidan gáiddusbargosajiid muhtumiidda iežas bargiide ja politihkkariidda .
34	34
Jf. ” Bevilgninger til samiske formål 2002 ” , side 7 .	Vrd. ” Juolludusat sámi ulbmiliidda 2002 ” , siidu 7 .
Bevilgningen til disse formålene ble økt med 2,9 mill. kroner fra 2001 til 2002 .	Juolludusat dáidda ulbmiliidda lasihuvvojedje 2,9 milj. kruvnnuin 2001 rájes 2002 rádjái .
Arbeidsgruppen er kjent med at det ikke ble gjort noen særskilt vurdering av hvilket behov for administrative ressurser denne overføringen av oppgaver ville medføre for Sametinget .	Bargojoavku diehtá ahte ii árvvoštallajuvvon erenoamážit makkár dárbbu hálddahuslaš resurssaide dán barggu sirdin dagahii Sámediggái .
35 Fiskeridepartementets kap. 1000 post 01 , lønnsutgifter , utredninger , reiser , kontortjenester , kompetanseheving , inventar , utstyr og informasjonsvirksomhet , jf. FKDs St.prp. nr. 1 ( 2006-2007 ) .	35 Guolástusdepartemeantta kap. 1000 poasta 01 , bálkágolut , čielggadeamit , mátkkit , kánturbálvalusat , gelbbolašvuođalokten , biergasat ja rusttegat ja diehtojuohkindoaibma , vrd. GRD ` St.prp. nr. 1 ( 2006-2007 ) .
Side 20 av 86	Side 20 av 86
2.4 .	2.4 .
Sametingets arbeids- og myndighetsområde Sametingets formelle stilling i styringssystemet i Norge følger av lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámedikki bargo- ja fápmosuorgi Sámedikki formála sadji Norgga stivrenvuogádagas čuovvu geassemánu 12. b. 1987`lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra ( sámelága ) .
Sametinget opprettes her som et representativt folkevalgt organ av og for samene .	Dan olis ásahuvvo Sámediggi sápmelaččaid ovddasteaddji álbmotválljejuvvon orgánan sápmelaččaid várás .
Sametingets saksfelt er alle saker som etter tingets oppfatning ” særlig berører den samiske folkegruppe ” , jf. sameloven § 2-1 første ledd .	Sámedikki áššesuorgái gullet buot áššit mat dikki ipmárdusa mielde ” erenoamážit gusket sámi álbmogii ” , vrd. Sámelága § 2-1 vuosttaš lađđasa .
I sameloven § 2-1 fjerde ledd åpnes det for at Sametinget kan gis beslutningsmyndighet , men bare når den følger av andre bestemmelser i loven eller er fastsatt på annen måte .	Sámelága § 2-1 njealját lađas rahpá Sámediggái vejolašvuođa oažžut mearridanválddi , muhto duššefal de go eará mearrádusat lágas dan suvvet dahje jus dat eará láhkái mearriduvvo .
Dersom beslutningsmyndighet ikke uttrykkelig er fastsatt i sameloven eller i forskrifter til loven , gjelder de alminnelige forfatnings- og forvaltningsrettslige regler om delegasjon .	Jus mearridanváldi ii leat čielgasit dohkkehuvvon sámelágas dahje lága láhkaásahusain , de gustojit dábálaš vuođđonjuolggadus- ja hálddašanrievttálaš njuolggadusat fápmudeami birra .
Sameloven gir i seg selv ingen myndighetstildelingshjemmel .	Sámeláhka ii atte iešalddis makkárge fápmoaddinláhkavuođu .
I Samerettsutvalgets forslag til samelov fremgikk det at Sametinget skulle være et rådgivende organ overfor øvrige myndigheter i spørsmål som berører den samiske folkegruppe , noe som kom til uttrykk i Samerettsutvalgets utkast til samelov § 2-2 .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti sámelága evttohusas ovddiduvvui ahte Sámediggi galgá leat eará eiseválddiid ráđđeaddi orgána dakkár áššiin mat váikkuhit sámi álbmogii , ja dat čilgejuvvui Sámi vuoigatvuođalávdegotti sámelága evttohusa § 2-2:s .
Dette ble ikke innarbeidet i det endelige lovvedtaket .	Dat ii váldon mielde loahpalaš láhkamearrádusas .
Mye kan likevel tyde på at Sametinget i utgangspunktet var tiltenkt en slik rolle .	Lea dattege olu mii geažuha ahte dat rolla lei jurddašuvvon Sámediggái .
Av sameloven § 2-1 fjerde ledd fremgår det at Sametinget har beslutningsmyndighet når ” dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte ” .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis ii leat mearridanváldi jus Sámediggái ii leat addojuvvon dakkár váldi , sámelága vuođđooaivila mielde ferte danne Sámediggi gohčoduvvot ráđđeaddi orgánan .
Sametingets saksfelt er alle saker som etter tingets oppfatning ” særlig berører den samiske folkegruppe ” , jf. sameloven § 2-1 første ledd .	Sámedikki áššiide gullet buot áššit mat dikki ipmárdusa mielde ” erenoamážit gusket sámi álbmogii ” , vrd. sámelága § 2-1 vuosttaš lađđasa .
Av sameloven § 2-1 annet ledd følger det at ” [ S ] ametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde ” .	Sámelága § 2-1 nuppi lađđasis celko ahte ” [ S ] ámediggi sáhttá iešheanalaččat cegget ja addit cealkámuša buot áššiin iežas bargosuorggi siskkobealde ” .
Sametinget er selv gitt kompetanse til å vurdere om en sak ” særlig berører den samiske folkegruppe . ”	Sámedikkis lea alddis gelbbolašvuohta árvvoštallat lea go ášši dakkár mii ” erenoamážit guoská sámi álbmogii . ”
Denne vurderingen er underlagt forvaltningens frie skjønn og kan ikke rettslig overprøves .	Dat árvvoštallan lea biddjon hálddahusa friddja árvvoštusa vuollái , ja dan ii sáhte rievttálaččat dárkkistit .
36 I praksis vil det derfor neppe kunne oppstå problemer i forhold til om spørsmålet hører inn under Sametingets arbeids- og myndighetsområde der Sametinget reiser saker av eget tiltak , jf. sameloven § 2-1 annet ledd .	36 Danne eai dáidde geavatlaččat čuožžilit váttisvuođat das ahte gullá go ášši Sámedikki bargo- ja fápmosuorggi vuollái go Sámediggi iešheanalaččat cegge áššiid , vrd. sámelága §2-1 nuppi lađđasa .
For andre organer som vurderer å gi Sametinget mulighet til å uttale seg før beslutning treffes etter sameloven § 2-2 , vil det imidlertid kunne være vanskeligere å vurdere om saken er innenfor Sametingets arbeids- og myndighetsområde .	Eará orgánaide mat árvvoštallet addit Sámediggái vejolašvuođa buktit cealkámuša ovdal go mearrádus dahkko sámelága § 2-2 vuođul , sáhttá dattege leat váddáset árvvoštallat gullá go ášši Sámedikki bargo- ja fápmosuorgái .
Det er likevel forutsatt at vedkommende organ i tvilstilfeller skal henvende seg til Sametinget for en avklaring om Sametinget ønsker saken forelagt eller ikke .	Jus lea eahpesihkarvuohta dan hárrái , de lea dattege eaktuduvvon ahte guoskevaš orgána galgá jearrat Sámedikkis dáhttu go Sámediggi gieđahallat ášši dahje ii .
37 At saken ” særlig berører den samiske folkegruppe ” kan ikke innebære at saken utelukkende må berøre den samiske folkegruppe for at den skal høre inn under Sametingets arbeids- og myndighetsområde .	37 Go ášši ” erenoamážit guoská sámi álbmogii ” de ii sáhte dat mearkkašit ahte ášši galgá duššefal sápmelaččaid guoskat vai biddjo Sámedikki bargo- ja fápmosuorggi vuollái .
Sametinget har således myndighet til å behandle saker også når andre grupper eller interesser er berørt .	Sámedikkis lea danne váldi maiddái gieđahallat áššiid dalle go ášši váikkuha eará joavkkuide dahje beroštumiide .
Sametingets høringsrett følger av sameloven § 2-2 .	Sámedikki gulaskuddanvuoigatvuohta lea vuođđuduvvon sámelága § 2-2:ii .
I følge bestemmelsen bør andre offentlige organer ” gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde ” .	Dan mearrádusa mielde berrejit eará almmolaš orgánat ” addit Sámediggái vejolašvuođa buktit cealkámuša ovdalgo dahket mearrádusaid Sámedikki bargosuorggis ” .
Høringsregelen må leses i sammenheng med samelovens § 2-1 som angir Sametingets arbeidsområde .	Gulaskuddannjuolggadusa ferte čatnat sámelága § 2-1:ii mii čilge Sámedikki bargosuorggi .
Bestemmelsen om høringsretten i sameloven § 2-2 må imidlertid også tolkes i lys av ILO-konvensjon 169 artikkel 6 og 7 , samt konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget , fastsatt i kgl. res 1. juli 2005 .	Sámelága § 2-2 ferte maiddái čatnat ILO-konvenšuvnna 169 artihkal 6:ii ja 7:ii ja stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanšiehtadussii mii dohkkehuvvui suoidnemánu 1. b. 2005`gon. res:s . Go lea eamiálbmot de lea sápmelaččain riekti ráđđádallat sidjiide guoskevaš áššiid hárrái .
36 37	Stáhtalaš eiseválddiid ja 36 37
Skogvang : Samerett ( Oslo , 2002 ) side 127 .	Skogvang : Samerett ( Oslo , 2002 ) siidu 127 .
NOU 1984 : 18 side 588 og Ot.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) side 117 .	NOU 1984 : 18 siidu 588 ja Ot.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) siidu 117 .
Side 21 av 86	Side 21 av 86
I avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , inngått mellom kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 , er det fastsatt nærmere prosedyrer for hvordan konsultasjonene med Sametinget skal foregå .	Sámedikki ráđđádallanšiehtadusas maid gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta dagaiga miessemánu 11. b. 2005 , leat dárkilet vuogit dasa movt ráđđádallamat Sámedikkiin galget čađahuvvot .
Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni 2005 .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehii bargovugiid geassemánu 1. b. 2005:s .
Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at de avtalte prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen .	Suoidnemánu 1. b. 2005`gonagaslaš resolušuvnnas mearriduvvui ahte vuogit galget gustot olles stáhtahálddahusas .
38 Høringsretten gjelder parallelt med konsultasjonsplikten og ikke i stedet for konsultasjonsplikten .	38 Gulaskuddanvuoigatvuohta gusto buohtalaga ráđđádallangeatnegasvuođain ii ge dan sajis .
Innholdsmessig går konsultasjonsplikten lengre enn høringsretten , og konsultasjonene gir Sametinget større mulighet for innflytelse enn hva som følger av høringsretten .	Sisdoalu dáfus lea ráđđádallangeatnegasvuohta viidát go gulaskuddanvuoigatvuohta , ja ráđđádallamat addet Sámediggái stuorát vejolašvuođa váikkuhit go dan maid gulaskuddanvuoigatvuohta addá .
På et område går imidlertid høringsretten videre enn konsultasjonsavtalens virkeområde : Høringsrettens virkeområde viser til ” offentlige organer ” noe som omfatter organer både på sentralt , regionalt og lokalt nivå , jf. Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) side 118 .	Dattege lea guláskuddanvuoigatvuohta viidát go ráđđádallanšiehtadus ovtta doaibmasuorggis : Gulaskuddanvuoigatvuođa doaibmasuorgi čujuha ” almmolaš orgánaide ” mat leat orgánat sihke guovddáš , guovllu ja báikkálaš dásis , vrd. Od.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) siidu 118 .
Konsultasjonsavtalen gjelder på sin side bare for regjeringen , departementer , direktorater og andre underliggende virksomheter , jf. konsultasjonsavtalen punkt 2 .	Ráđđádallanšiehtadus gusto ges dušše ráđđehussii , departemeanttaide , direktoráhtaide ja eará vuollásaš doaimmaide , vrd. ráđđádallanšiehtadusa 2. čuoggá .
Sametingets myndighet sorteres i to hovedkategorier , myndighet gitt i lov og / eller forskrifter og myndighet til å fordele bevilgninger .	Sámedikki váldi juhkkojuvvo guovtti váldooassái , láhka ja/dahje láhkaásahus addon váldi ja váldi juohkit juolludusaid .
Sametinget er gitt myndighet i lov / forskrift innenfor fem områder .	Sámediggái lea addon váldi lága / láhkaásahusa vuođul viđá suorggis .
Dette er : 1 .	Dat leat : 1 .
Kulturminneloven hva gjelder samiske kulturminner .	Kulturmuitoláhka sámi kulturmuittuid hárrái .
Denne myndigheten er forskriftsdelegert og Sametinget er faglig underlagt Riksantikvaren / Miljøverndepartementet .	Dat váldi lea addon láhkaásahusa bokte , ja Sámediggi lea fágalaččat Riikaantikvára / Birasgáhttendepartemeantta vuollásaš .
Ordningen er en prøveordning og det pågår nå et arbeid med spørsmålet om hvordan myndigheten permanent skal overføres Sametinget .	Ortnet lea dál geahččaluvvome , ja lea bargu jođus guorahallat movt válddi bissovaččat sirdá Sámediggái .
39 2 .	39 2 .
Forvalter språkreglene i sameloven , jf. Ot.prp. nr. 114 ( 2001-2002 ) .	Hálddašit sámelága giellanjuolggadusaid , vrd. Ot.prp. nr. 114 ( 2001-2002 ) .
3 .	3 .
Opplæringsloven hva gjelder myndighet til å fastsette forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen , og om læreplaner for særskilte samiske fag i den videregående opplæringen ( i praksis i fagene språk , duodji , reindrift ) .	Oahpahusláhka ja váldi mearridit láhkaásahusaid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa sámegieloahpahusa oahppoplánaid hárrái ( geavatlaččat giella , duodji , boazodoallu ) .
Myndigheten er lovdelegert .	Váldi lea láhkafápmuduvvon .
4 .	4 .
Lovdelegert myndighet til å gi forskrifter om bruk av det samiske flagget , jf. sameloven § 1-6. 5 .	Láhkadelegerejuvvon váldi addit láhkaásahusaid sámi leavgga geavaheami hárrái , vrd. sámelága § 1-6. 5 .
Lovdelegert myndighet til å fastsette retningslinjer for endret bruk av utmark , jf. finnmarksloven § 4 .	Láhkafápmuduvvon váldi mearridit njuolggadusaid meahccegeavaheami rievdama hárrái , vrd. finnmárkkulága § 4 .
Sametinget har gitt uttrykk for at en er av den prinsipielle oppfatning at myndighet som Sametinget har , må ha sitt direkte grunnlag i lov .	Sámediggi lea dovddahan ahte prinsihpalaččat oaivvilda iežas válddi fertet leat vuođđuduvvon njuolgga lágas .
Dette ivaretar både Sametingets uavhengige stilling overfor departement og direktorat og sikrer at det er Stortinget som formelt tar stilling til den myndighet Sametinget utøver .	Dat gáhtte sihke Sámedikki sorjjakeahtes dili departemeanttaid ja direktoráhtaid guovdu , ja sihkkarastá ahte lea Stuoradiggi mii formáladit meannuda Sámedikki válddi čađaheami ektui .
Hvordan myndighet delegeres til Sametinget er også av betydning for hvilken rettslig stilling Sametinget skal ha .	Das movt válddi juohká Sámediggái lea maiddái mearkkašupmi dasa makkár rievttálaš saji Sámediggi oažžu .
Vedlegg 3 redegjør for ordninger og myndighet som er overført til Sametinget .	Mielddus 3 čilge daid ortnegiid ja válddi mii lea sirdojuvvon Sámediggái .
Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fra 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 ( daværende § 4 ) , jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( 1998-1999 ) og Stortingets vedtak av 8. desember 1998 .	Sámediggi lea ožžon stuorát ovddasvástádusa ja iešmearrideami bušeahttaoktavuođas go Sámediggi lea 1999 rájes beassan spiehkastit Juolludusnjuolggadusaid § 3:s ( dalá § 4 ) , vrd. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( 1998-1999 ) ja Stuoradikki mearrádusa juovlamánu 8. b. 1998:s .
Når det gjelder de årlige stats 38	Dat dahkko ovdal go Stuoradiggi dahká iežas loahpalaš 38
Departementets nettside om konsultasjonsavtalen : http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id 86931 = 39 Det ble i 2005 nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Sametinget , Riksantikvaren , Miljøverndepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Departemeantta neahttasiidu ráđđádallanšiehtadusa birra http://www.regjeringen.no/se/dep/aid/Fadda/Samepolitihkka/Konsultauvdnageatnegasvuohta-sami-aiin.html?id 86931 = 39 2005:s nammaduvvui bargojoavku mas Sámediggi , Riikaantikvára , Birasgáhttendepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta leat ovddastuvvon .
Rapporten ferdigstilles våren 2007 , jf. St.meld. nr. 7 ( 20062007 ) Om Sametingets virksomhet i 2005 , kap. 3.14 .	Raporta válbmana 2007 giđa , vrd. St.dieđ. nr. 7 ( 2006-2007 ) Sámedikke doaimma birra 2005 , kap. 3.14 .
Side 22 av 86	Side 22 av 86
budsjettene , fordeler Sametinget bevilgningene fra de ulike departementene i sitt plenumsmøte i november .	bušeahttamearrádusa , danne ferte vuordit Stuoradikki loahpalaš bušeahttamearrádusa .
Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer , i tråd med de føringer som legges i Stortingets budsjettvedtak ( se også kap. 2.10.1 om budsjettprosessen ) .	Sámediggi juohká juolludusaid iežas vuoruhemiid vuođul , daid rávvágiid mielde mat leat Stuoradikki bušeahttamearrádusas ( geahča maiddái kap. 2.10.1 bušeahttaproseassa birra ) .
Sametinget har bevilgningsmyndighet innenfor en rekke områder .	Sámedikkis lea mearridanváldi máŋgga suorggis .
En detaljert framstilling av hvilke tilskuddsordninger Sametinget forvalter framkommer av vedlegg 4 .	4. mildosis čilgejuvvo dárkileappot guđiid doarjjaortnegiid Sámediggi hálddaša .
Sametinget fastsetter retningslinjer for tilskuddsforvaltningen , i noen tilfeller i samråd med aktuelt departement .	Sámediggi mearrida doarjjahálddašeami njuolggadusaid , muhtun oktavuođain ovttasráđiid guoskevaš departemeanttain .
Tilskuddsforvaltningen kan deles inn i syv underkategorier : -	Doarjjahálddašeami sáhttá juohkit čieža oassái : -
Direkte driftsstøtte til organisasjoner ( nærings- og kulturorganisasjoner , landsdekkende samiske organisasjoner ) Direkte driftsstøtte til frittstående institusjoner ( stiftelser , medlemsinstitusjoner ) Direkte driftsstøtte til kommunalt eide institusjoner ( museer , språksentre ) Direkte driftsstøtte til kommuner for arbeid med språk Driftsstøtte etter søknad / dokumentasjon til barnehager , bokbusser Tilskudd etter søknad til kultur- , nærings- , språk- og kulturminneprosjekter , samt utdannings- og kunstnerstipend Tilskudd til utvikling av læremidler / bestilling av læremidler	Njuolgga doaibmadoarjja organisašuvnnaide ( ealáhus- ja kulturorganisašuvnnaide , riikaviidosaš sámi organisašuvnnaide ) Njuolgga doaibmadoarjja friddjaásahusaide ( vuođđudusaide , miellahttoásahusaide ) Njuolgga doaibmadoarjja gielddaoamastuvvon ásahusaide ( museaide , giellaguovddážiidda ) Njuolgga doaibmadoarjja gielddaide giellabargguid ovddas Doaibmadoarjja mánáidgárddiide , girjebussiide ohcama / duođaštusaid vuođul Doarjja ohcama vuođul kultur- , ealáhus- , giella- ja kulturmuitoprošeavttaide , ja oahppo- ja dáiddárstipeanddaide Doarjja oahpponeavvuid ráhkadeapmái ja diŋgomii
Når det gjelder tilskuddsforvaltningen , har Riksrevisjonen i 2006 reist en problemstilling knyttet til Sametingets retningslinjer og rutiner for forvaltning av tilskuddsordninger .	Doarjjahálddašeami dáfus lea Riikarevišuvdna 2006:s cuigen váttisvuođa Sámedikki njuolggadusaid ja rutiinnaid hárrái doarjjaortnegiid hálddašeamis .
Noen av retningslinjene kan ha karakter av forskrift i henhold til forvaltningsloven § 2 c og bør holdes adskilt fra regler som inneholder administrative instrukser og organisatoriske bestemmelser .	Muhtun njuolggadusat sáhttet neaktit láhkaásahussan hálddašanlága § 2 c olis , ja daid berre sirret njuolggadusain main leat hálddahuslaš bagadusat ja organisatuvrralaš mearrádusat .
40 Sametinget har i dag ikke hjemmelsgrunnlag for å fastsette de nødvendige bestemmelsene i forskrifts form .	40 Sámedikkis ii leat dál láhkavuođđu ráhkadit dárbbašlaš njuolggadusaid láhkaásahussan .
En slik hjemmel kan eventuelt gis i sameloven .	Dakkár láhkavuođu sáhttá vejolaččat addit sámelágas .
Sametinget oppnevner eller foreslår styremedlemmer til en rekke samiske institusjoner , og til forvaltningsorganer der Sametinget ikke har noen direkte styringsdialog ( for eksempel Reindriftsstyret ) .	Sámediggi nammada dahje evttoha stivralahtuid máŋgga sámi ásahussii , ja hálddašanorgánaide gos Sámedikkis ii leat njuolgga stivrendialoga ( ovdamearkka dihte Boazodoallostivrii ) .
I noen tilfeller er denne oppgaven regulert i lov ( som i reindriftsloven , finnmarksloven og lov om universiteter og høyskoler ) ( se vedlegg 5 for en oversikt over Sametingets oppnevning til styrer etc. ) .	Muhtun oktavuođain lea dat doaibma nannejuvvon lágas ( ovdamearkka dihte boazodoallolágas , finnmárkkulágas ja universitehtaid ja allaskuvllaid lágas ) ( geahča mielddus 5 gos Sámedikki stivranammadeamit jnv. leat čilgejuvvon ) .
Selv om Sametinget i Norge ikke har formell myndighet på området representerer det samene i Norge også internasjonalt .	Vaikko Norgga Sámedikkis ii leat formála váldi riikkaidgaskasaččat de ovddasta dat sápmelaččaid maiddái riikkaidgaskasaččat .
Sametinget har således en særegen posisjon i den norske forfatning , en rolle i hvilken Sametinget verken kan instrueres , eller som kan overtas av statlige myndigheter .	Sámedikkis lea danne erenoamáš sadji norgga vuogádagas , ja dan rollas ii sáhte Sámediggi bagaduvvat , eaige dan rolla sáhte stáhtalaš eiseválddit váldit Sámedikkis .
I FN-systemet er dette lagt til grunn ved at Sametinget er gitt anledning til å sende inn skyggerapporter til flere FN-organer og at Sametinget står fritt til å ha avvikende posisjoner fra de posisjoner Norge inntar i internasjonale fora .	ON- vuogádagas lea dát vuođđuduvvon dainna lágiin ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa sáddet mielddusraporttaid máŋggaid ON-orgánaide , ja ahte Sámediggi oažžu doalahit eará posišuvnnaid go daid maid Norga doalaha riikkaidgaskasaš oktavuođain .
Det har utviklet seg en praksis der Sametinget deltar som fullverdig medlem i Norges delegasjon i internasjonale fora .	Lea šaddagoahtán mállen ahte Sámediggi oassálastá ollislaš lahttun Norgga sáttatgottiin riikkaidgaskasaš forain .
Staten og Sametinget søker omforente løsninger gjennom konsultasjoner om Norges posisjoner i saker som angår samene .	Stáhta ja Sámediggi gávnnahit ráđđádallamiin oktasaš čovdosiid Norgga posišuvnnaid hárrái sámiide guoskevaš áššiin .
2.5 .	2.5 .
Søksmålskompetanse Det stilles en rekke vilkår , eller prosessforutsetninger , for at domstolene kan realitetsbehandle en sak .	Ášševuolggahangelbbolašvuohta Leat olu eavttut dahje proseassaeavttut jus duopmostuollu galgá sáhttit duohtagieđahallat ášši .
I forhold til spørsmålet om hvorvidt Sametinget har søksmålskompetanse er det vilkå 40	Dat mii mearrida lea go Sámedikkis ášševuolggahangelbbolašvuohta lea bealálašnákca ja pro 40
Jf. Reglement for økonomistyring i staten , punkt 6.2.1.2 Regelverk	Vrd. Reglement for økonomistyring i staten , čuokkis 6.2.1.2 Regelverk
Side 23 av 86	Side 23 av 86
rene om partsevne og prosessuell handleevne som er avgjørende .	seassuála doaibmanákca .
Med partsevne siktes det til de krav som stilles til en person eller sammenslutning for å kunne være part i en sak for domstolene .	Bealálašnávccain oaivvilduvvojit dat gáibádusat mat biddjojit olbmui dahje ovttastussii vai sáhttá leat bealálažžan áššis mii boahtá duopmostuoluid ovdii .
Prosessuell handleevne handler på sin side om hvem som kan opptre for og utøve partsrettighetene til partene i saken .	Prosessuála doaibmanákca mearkkaša ges dan guhte sáhttá ovddastit ja čađahit bealálašvuoigatvuođaid ášši beliid ovddas .
Evnen til å være part i en sak reguleres ikke direkte av tvistemålsloven , men følger av en bred rettspraksis .	Nákca leat bealálažžan áššis ii muddejuvvo njuolgga riidolágas , muhto čuovvu viiddis riektegeavada .
I den nye Tvisteloven 41 er de nærmere vilkår i gjeldende rett søkt kodifisert i § 2-1 Partsevne som lyder : ” ( 1 ) Partsevne har a ) enhver fysisk person , b ) stat , kommuner og fylkeskommuner , c ) selskaper , herunder aksjeselskaper , ansvarlige selskaper og kommandittselskaper , d ) samvirkelag , sparebanker og stiftelser , e ) konkursboer og dødsboer under offentlig skifte , f ) andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter , når det er særlig bestemt i lov .	Ođđa Riidolágas 41 leat dálá rievtti dárkilet eavttut čilgejuvvon § 2-1:s Partsevne ( bealálašnákca ) ja dat čuodjá ná ( dás jorgaluvvon ) : ” ( 1 ) Bealálašnákca lea a ) juohke fysalaš olbmos , b ) stáhtas , gielddain ja fylkkagielddain , c ) gávpevuođđudusain , dás oasusvuođđudusain , ovddasteaddji gávpevuođđudusain ja kommandihttavuođđudusain , d ) ovttastusservviin , seastinbáŋkkuin ja vuođđudusain , e ) reastaluvvan bázuin ja jápminbázuin almmolaš opmodatjuohkima oktavuođas , f ) eará ovttastusain ja iešmearrideaddji almmolaš doaimmain , go dat lea sierra mearriduvvon lágas .
( 2 ) Andre sammenslutninger enn etter første ledd har partsevne så langt dette følger av en samlet vurdering hvor det særlig legges vekt på - om sammenslutningen har en fast organisasjonsform , - om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad , - om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning , - om sammenslutningen har egne midler , og - sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder ” .	( 2 ) Eará ovttastusain go dat mat leat vuosttaš lađđasa vuolde , lea bealálašnákca dan muddui go oppalaš árvvoštallan čájeha mas erenoamážit deattuha - lea go ovttastusas fásta organisašuvdnahápmi , - lea go stivra dahje eará orgána mii ovddasta ovttastusa olggošguvlui , - lea go ovttastusas formaliserejuvvon miellahttovuohtaortnet , - leat go ovttastusas iežas ruđat , ja - ovttastusa ulbmila ja man birra ášševuolggaheapmi lea ” .
Det følger av gjeldende rett at enhver fysisk og juridisk person har partsevne .	Gustojeaddji rievtti mielde lea juohke fysalaš ja jurdihkalaš peršovnnas bealálašnákca .
Om en sammenslutning er å regne som en juridisk person må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle .	Jus ovttastus galgá sáhttit lohkkot juridihkalaš peršovdnan de ferte dan konkrehtadit ja ollislaččat árvvoštallat juohke hávis .
Staten , fylkeskommunene og kommunene har partsevne .	Stáhtas , fylkkagielddain ja gielddain lea bealálašnákca .
Det samme har offentlige innretninger som er organisert som egne rettsubjekter .	Dan seamma lea almmolaš ásahusain mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan .
Hvorvidt Sametinget har partsevne beror dermed på om Sametinget er å anse som en juridisk person .	Lea go Sámedikkis bealálašnákca lea dan duohken lohkko go Sámediggi juridihkalaš peršovdnan .
Utgangspunktet er at Sametinget er et organ for staten .	Vuođđooaidnu lea ahte Sámediggi lea stáhta orgána .
På den annen side disponerer Sametinget en egen formuesmasse innenfor de rammer som ligger i Stortingets budsjettvedtak .	Nuppi dáfus hálddaša Sámediggi iežas opmodatvalljodaga daid rámmaid siskkobealde maid Stuoradikki bušeahttamearrádus addá .
Sametingets virksomhet er også mangeartet .	Sámedikki doaibma lea maiddái máŋggabealat .
Lovdelegert myndighet slik som etter forskrift til kulturminneloven der Sametinget opptrer som underordnet forvaltningsorgan , og tilskuddsforvaltning der Sametinget også opptrer som forvaltningsorgan , men i en friere rolle , er eksempler på at Sametinget har en mindre grad av selvstendighet fra statlige myndigheter .	Láhkafápmuduvvon váldi nu movt kulturmuitolága láhkaásahusat addet mas Sámediggi doaibmá vuollásaš hálddašanorgánan , ja doarjjahálddašeapmi mas Sámediggi maiddái doaibmá hálddašanorgánan muhto dattege friddjadet rollas , leat ovdamearkkat dasa ahte Sámediggi lea unnán sorjjasmeahttun stáhta eiseválddiid ektui .
Sametingets politiske virksomhet som følge av at Sametinget er et folkevalgt organ av og for samene er på den annen side helt uavhengig fra staten 42. Også når det gjelder Sametingets formuesmasse , står Sametinget i en langt mer uavhengig stilling i forhold til statlige myndigheter når det gjelder Sametingets politiske virksomhet .	Sámedikki politihkalaš doaibma dan geažil go Sámediggi lea sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána sápmelaččaid várás , čájeha ges ahte lea sorjjasmeahttun stáhtas . 42. Maiddái Sámedikki opmodatvalljodaga dáfus lea Sámediggi sakka eanet sorjjasmeahttun stáhta eiseválddiid ektui Sámedikki politihkalaš doaimma hárrái .
Det er Sametinget selv som i årlige budsjettvedtak fordeler bevilgningene , og også vedtar retningslinjer for tilskuddsordninger .	Sámediggi ieš juohká juolludusaid jahkásaš bušeahttamearrádusaid vuođul , ja dat mearrida maiddái doarjjaortnegiid njuolggadusaid .
Det vil derfor være mest naturlig å skille mellom de ulike funksjoner Sametinget utøver .	Danne lea eanemus lunddolaš earuhit iešguđet doaimmaid maid Sámediggi čađaha .
Mens det synes forholdsvis klart at Sametingets i sine rene forvaltningsfunksjoner står i et såpass nært forhold til statlige myndigheter at man vanskelig kan konkludere med at Sametinget i 41	Orru leame čielggas ahte Sámediggi čielga hálddašandoaimmainis lea dan mađi lahka čadnon stáhtalaš eiseválddiide ahte lea váttis dain oktavuođain navdit Sámedikki sierra 41
Lov 17.06.2005 nr. 90 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister ( tvisteloven ) .	Lov 17.06.2005 nr. 90 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister ( riidoláhka ) .
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer , fra den tid oppheves lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål ( tvistemålsloven ) .	Láhka fápmuiboahtá go Gonagas dan mearrida , ja dalle heaittihuvvo borgemánu 13. b. 1915`láhka nr. 6 riidoáššiid meannudeami birra ( riidoláhka ) .
42 Noe som også kan sies å følge forutsetningsvis av sameloven § 2-1 .	42 Mii lea juoga mii maiddái čuovvu sámelága § 2-1 .
Side 24 av 86	Side 24 av 86
disse sammenhenger er å anse som et eget rettssubjekt43 , kan problemstillingen reises om Sametinget kan være dette i sin politiske virksomhet .	riektesubjeaktan43 , muhto jearaldaga lea go Sámediggi politihkalaš doaimmainis sierra riektesubjeakta gal sáhttá cegget .
I rettspraksis har det vært flere eksempler på tilfeller der et offentlig organ som tilhører staten og som har en relativt høy grad av uavhengighet i forhold til den ordinære forvaltning , har blitt ansett for å ha partsevne , se for eksempel Rt. 1963 s. 146 ( Universitetet i Bergen ) og Rt. 1992 s. 1105 ( NSB ) .	Riektegeavadis leat olu ovdamearkkat dasa ahte almmolaš orgánat mat gullet stáhtii ja main lea oalle stuora sorjjasmeahttunvuohta dábálaš hálddašeami ektui , leat ožžon bealálašnávcca , geahča ovdamearkka dihte Rt. 1963 s. 146 ( Bergen Universitehta ) ja Rt. 1992 s. 1105 ( NSB ) .
I juridisk teori er Skoghøy 44 kritisk til dette og anfører : ” Etter min oppfatning bør man holde fast ved at organer eller bedrifter som ikke er organisert som selvstendige rettssubjekter , ikke kan ha alminnelig partsevne .	Juridihkalaš teoriijjas moaitá Skoghøy 44 dán ja čilge ( dás jorgaluvvon ) : ” Mu oaivila mielde berre doalahit ahte orgánain dahje fitnodagain mat eai leat organiserejuvvon iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , ii sáhte leat dábálaš bealálašnákca .
I tilfeller hvor søksmål blir avgitt av eller mot et organ eller en bedrift som ikke har partsevne , bør man etter min mening se det slik at det er staten [ … ] som må anses som part , mens det organ som opptrer i saken , må anses som den instans som utøver den prosessuelle handleevne for staten [ … ] ” I St. meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2 som omhandler Sametingets forhold til Regjeringsadvokaten har regjeringen uttalt : ” Regjeringsadvokaten er først og fremst regjeringens og departementenes advokat .	Daid háviid go ášši vuolggahuvvo orgánaid dahje fitnodagaid bealis dahje vuostá ja dain ii leat bealálašnákca , de berre mu oaivila mielde navdit stáhta [ … ] bealálažžan , ja dat orgána mii ovddasta ášši ferte navdojuvvot danin instánsan mii čađaha stáhta [ … ] prosessuála doaibmanávcca . ” St. dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2:s mii čilge Sámedikki oktavuođa Ráđđehusadvokahttii lea ráđđehus cealkán ( dás jorgaluvvon ) : ” Ráđđehusadvokáhtta lea vuosttažettiin ráđđehusa ja departemeanttaid advokáhtta .
Eventuell bistand til underliggende etater må kanaliseres gjennom ansvarlig departement .	Su doarjja vuollásaš etáhtaide ferte mannat ovddasvástideaddji departemeantta čađa .
Sametingets virksomhet som politisk organ er ikke underlagt regjeringens eller den øvrige statsforvaltningens kontroll- eller instruksjonsmyndighet , og Sametinget vil kunne ha synspunkter som går på tvers av for eksempel departementale standpunkter .	Sámedikki doaibma politihkalaš orgánan ii gula ráđđehusa dahje muđui stáhtahálddahusa bearráigeahččan- ja bagadanválddi vuollái , ja Sámedikkis sáhttet leat oaivilat mat mannet ovdamearkka dihte departementála oaiviliid vuostá .
Regjeringsadvokaten er rådgiver og prosessfullmektig for slike statlige organer , noe som innebærer at Regjeringsadvokaten ikke kan bistå Sametinget når andre statlige interesser berøres eller statlige vedtak angripes .	Sámedikki politihkalaš doaibma sáhttá dagahit ahte Sámediggi ovddida áššiid eará stáhta orgánaid vuostá , mii mielddisbuktá ahte Ráđđehusadvokáhtta ii sáhte veahkehit Sámedikki go eará stáhtalaš beroštumit dahje stáhtalaš doaimmat fallehuvvojit .
[ … ] På denne bakgrunn mener regjeringen at Sametinget ikke kan benytte Regjeringsadvokatens tjenester .	[ … ] Dan vuođul oaivvilda ráđđehus ahte Sámediggi ii sáhte ávkkástallat Ráđđehusadvokáhta bálvalusaiguin .
I denne vurderingen legger regjeringen vekt på Sametingets selvstendige og uavhengige posisjon i forhold til regjeringen .	Dán árvvoštallamis deattuha ráđđehus Sámedikki iešstivrejeaddji ja sorjjakeahtes saji ráđđehusa ektui .
Det vil være mest i tråd med denne uavhengigheten at Sametinget selv velger sine advokater . ”	Eanemus heivvolaš dán sorjjasmeahttunvuhtii lea ahte Sámediggi ieš vállje iežas advokáhtaid . ”
Dette kan tolkes som om man har forutsatt at Sametinget i enkelte relasjoner har partsevne mens det avvises at Sametinget skal kunne utøve den prosessuelle handleevne for staten , da det vises til de ulike politiske interesser statlige myndigheter og Sametinget kan ha i konkrete saker , samt at man videre kan komme til situasjoner der statlige vedtak angripes av Sametinget .	Dán sáhttá dulkot nu ahte lea eaktuduvvon ahte Sámedikkis muhtun oktavuođain lea bealálašnákca , ii ge mieđihuvvo dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit čađahit prosessuála doaibmanávcca stáhta bealis go stáhta eiseválddiin ja Sámedikkis sáhttet leat goabbatlágán politihkalaš oainnut konkrehta áššiin , ja go sáhttet čuožžilit dilálašvuođat main Sámediggi falleha stáhta mearrádusaid .
I forlengelsen av dette er et annet moment som i hvert fall delvis kan trekke i retning av partsevne at Sametinget fra tid til annen har en annen oppfatning av innholdet i det folkerettslige forpliktelser som påhviler statlige myndigheter overfor samene som urfolk , og hvorvidt konkrete statlige vedtak ligger innenfor disse .	Viidáseappot čuožžila eará bealli mii sáhttá dagahit bealálašnávcca , namalassii dat ahte Sámedikkis muhtun oktavuođain lea eará oaidnu stáhtalaš eiseválddiid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide sápmelaš eamiálbmoga guovdu , ja man muddui konkrehta stáhtalaš mearrádus čuvvot dáid geatnegasvuođaid .
Den alminnelige regel i norsk rett har vært at for at spørsmålet om det foreligger folkerettsbrudd skal kunne gjøres til søksmålsgjenstand , må det være tale om brudd på en inkorporert konvensjon .	Dábálaš njuolggadus norgga rievttis lea leamaš nu ahte jus galggaš sáhttit vejolaš álbmotrievtti rihkkuma vuolggahit áššin , de ferte ovttastahttojuvvon konvenšuvdna leat rihkkojuvvon .
Dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet , kan spørsmålet om det foreligger brudd på alminnelige folkerettslige regler eller konvensjoner som ikke er inkorporert , etter den alminnelige oppfatning bare prøves prejudisielt som ledd i fastleggelsen av rettigheter eller plikter etter nasjonal rett .	Jus ii leačča eará vuođđu , de sáhttá jearaldat das ahte leat go rihkkon dábálaš álbmotrievttálaš njuolggadusaid dahje konvenšuvnnaid mat eai leat ovttastahttojuvvon , dábálaš oaivila mielde duššefal prejudisiáladit iskkaduvvot oassin našuvnnalaš rievtti vuoigatvuođaid dahje geatnegasvuođaid mearrideamis .
ILO-konvensjon 169 er ratifisert av Norge , men enda ikke fullstendig 45 inkorporert .	Norga lea dohkkehan ILO-konvenšuvnna 169 , muhto dat ii leat vel ollásit ovttastahttojuvvon .
Det følger imidlertid av en naturlig tolkning av ordlyden i ILO- 169 artikkel 12 første punktum at 43	45 Lea dattege lunddolaš dulkot ILO- 169 12. artihkkala vuosttaš čuoggá dainna lágiin 43
Det er derfor lite som tyder på at Sametinget har partsevne .	Danne orru leame unnán mii duođašta ahte Sámedikkis lea bealálašnákca .
Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. utgave 2001 , Universitetsforlaget .	Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. almmuhus 2001 , Universitetsforlaget .
45 I finnmarksloven er imidlertid ILO-konvensjonen gitt forrang , innenfor lovens virkeområde .	45 Finnmárkkulágas manná dattege ILO-konvenšuvdna ovdalii , lága doaibmasuorggi siskkobealde .
44	44
Side 25 av 86	Side 25 av 86
urfolk skal ha mulighet til å reise sak for domstolene , som enkeltpersoner eller gjennom sine respektive organer , for å kunne få et effektivt vern av sine rettigheter .	ahte eamiálbmogiin galgá leat vejolašvuohta cegget ášši duopmostuoluid ovdii , juogo ovttaskas olmmožin dahje iežaset orgánaid bokte vai sin vuoigatvuođat bures suddjejuvvojit .
En slik tolkning styrkes ytterligere av forhistorien til bestemmelsen og vil også være den tolkning som samsvarer best med alminnelige rettsstatsidealer At man således også skal kunne påberope brudd på ILOkonvensjonen for domstolene er lagt til grunn av samerettsutvalget 46. I juridisk teori støttes dette videre av Skoghøy47 , og av Skogvang 48. Også Tvistelovsutvalget har vist til dette i forarbeidene til den nye tvisteloven .	Dakkár dulkon nannejuvvo vel eambbo njuolggadusa duogáža bokte , ja dát dulkon lea dat mii buoremusat heive dábálaš riekteideálaide . Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea maiddái bidjan vuođđun ahte sáhttá čujuhit ILO-konvenšuvnna rihkkumiid duopmostuoluide 46. Juridihkalaš teoriijjas doarjuba Skoghøy47 , ja Skogvang 48 dán .
Som samenes representative folkevalgte organ kan Sametinget ikke uten videre utelukkes i saker der spørsmålet om det forligger folkerettsbrudd gjøres til søksmålsgjenstand for domstolene , noe som kan trekke i retning av partsevne i slike saker .	Maiddái Riidoláhkalávdegoddi lea dása čujuhan iežas ovdabarggus ođđa riidolága ráhkadeami oktavuođas . Go lea sápmelaččaid ovddasteaddji orgána de ii sáhte Sámediggi ihcalis olgguštuvvot dakkár áššiin main álbmotriekterihkkun vuolggahuvvo áššin duopmostuoluide , ja dat orru čájeheame bealálašnávcca dákkár áššiin .
De overfor nevnte momenter kan likevel ikke i seg selv være tilstrekkelig til å konkludere tydelig med at Sametinget har partsevne .	Ii leat almmotge vejolaš čielgasit dadjat ahte Sámedikkis dáid namuhuvvon beliid vuođul , lea bealálašnákca .
I motsatt retning trekker at den underliggende forutsetning for denne arbeidsgruppens arbeid der man skal vurdere Sametingets formelle stilling , herunder om Sametinget skal organiseres som et eget rettsubjekt .	Nuppi dáfus lea dán bargojoavkku barggu vuođđoeaktu árvvoštallat Sámedikki formála dili , dás dalle galgá go Sámediggi organiserejuvvot sierra riektesubjeaktan .
Mer tungtveiende er det syn som lå til grunn for Stortingets vedtagelse av sameloven ble der Sametinget først og fremst sett på som en rådgivende organ for statlige myndigheter i samepolitikken .	Deaŧalet oaidnu lea dat maid Stuoradiggi anii vuođđun go dohkkehii sámelága mas Sámediggi vuosttažettiin veardiduvvo lea stáhta eiseválddiid ráđđeaddi orgánan sámepolitihkas .
Selv om Sametingets stilling siden den gang har blitt styrket , bl.a. gjennom konsultasjonsavtalen og finnmarksloven , er det likevel foreløpig ingen autoritative rettskilder i nasjonal lovgivning som entydig slår fast at Sametinget er å anse som et eget rettsubjekt i kraft av sin stilling som folkevalgt organ av og for samene .	Vaikko Sámedikki árvu lea nannejuvvon dan rájes , ee. ráđđádallanšiehtadusa ja finnmárkkulága bokte , de eai leat vuos makkárge autoritatiiva riektegáldut Norgga lágain mat čielgasit dadjet ahte Sámediggi galgá lohkkot sierra riektasubjeaktan danne go lea sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána .
2.6 .	2.6 .
Sivilombudsmannen og Sametinget Sivilombudsmannes arbeidsområde følger av Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen 49 § 4 .	Siviilaáittardeaddji ja Sámediggi Siviilaáittardeaddji bargosuorgi čilgejuvvo Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen 49 nammasaš lágas § 4:s .
Ombudsmannens arbeidsområde faller i stor grad sammen med anvendelsesområdet for forvaltningsloven 50 og offentlighetsloven 51. Det er Sivilombudsmannen selv som i praksis vurderer nærmere hvilke organer som faller inn under ombudsmannens arbeidsområde .	Áittardeaddji bargosuorgi čuovvu buori muddui hálddašanlága 50 ja almmolašvuođalága 51. Lea ieš Siviilaáittardeaddji guhte geavatlaččat dárkileappot árvvoštallá makkár orgánat su bargosuorgái gullet .
52 I juridisk teori 53 er det vist til at det kan være grunn til å ” strekke ” ombudsmannens kompetanse noe videre ” særlig overfor halv-offentlige institusjoner som har til oppgave med offentlige midler å utføre oppgaver av mer offentlig og samfunnsmessig tilsnitt . ”	52 Juridihka teoriijjas 53 čujuhuvvo ahte dáidá leat vuoiggalaš ” fanahit ” áittardeaddji gelbbolašvuođa veahá guhkkelii ” erenoamážit beallealmmolaš ásahusaid guovdu mat almmolaš ruđaiguin doaimmahit doaimmaid main lea eanet almmolaš ja servodatlaš hápmi . ”
Alle offentlige organer som kan betegnes som forvaltningsorganer er underlagt ombudsmannens arbeidsområde .	Sáhttá leat váttis earuhit almmolaš hálddašanorgánaid ja sierra riektesubjeavttaid mat eai gula áittardeaddji bargosuorgái .
Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom et offentlig forvaltningsorgan og egne rettssubjekter som faller utenfor ombudsmannens arbeidsområde .	Áittardeaddji ferte konkrehtadit árvvoštallat ja guovddáš oasit leat dalle oamastandilálašvuohta , organisašuvdnamálle , ruhtadeapmi , doaibmašládja , almmolaš stivrema dássi ja áittardeaddji dárkkisteami dárbu .
Ombudsmannen må foreta en konkret vurdering der sentrale momenter vil være eierforholdet , organisasjonsformen , finansiering , type funksjon og virksomhet , graden av offentlig styring og behovet for ombudsmannskontroll .	Sámedikki hálddašandoaimmat gullet čielgasit Siviilaáittardeaddji bargosuorgái , ja dan čájeha maiddái Siviilaáittardeaddji iežas geavat nai dain áššiin mat leat ovddiduvvon duohtagieđahallamii Sámedikki doarjjahálddašeami oktavuođas .
46	46
NOU 1997 : 5 side 48-49 .	NOU 1997 : 5 siidu 48-49 .
Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. utgave 2001 , Universitetsforlaget , side 285. 48 Susann Skogvang : Samerett , Universitetsforlaget 2002 , side 91-92. 49 Lov av 22.06.1962 nr. 8. 50 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker .	Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. almmuhus 2001 , Universitetsforlaget , siidu 285. 48 Susann Skogvang : Samerett , Universitetsforlaget 2002 , siidu 91-92. 49 Lov av 22.06.1962 nr. 8. 50 Láhka guovvamánu 10. b. 1967 hálddašanáššiid meannudanvuogi birra .
51 Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen .	51 Láhka geassemánu 19. b. 1970 almmolašvuođa birra hálddašeamis .
52 Også Stortinget kan gi nærmere regler om dette , noe som foreløpig ikke er gjort .	52 Maiddái Stuoradiggi sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid dán hárrái , muhto dat ii leat dássážii dahkkon .
53 Jf. Arvid Frihagen : Forvaltningsrett III , Oslo 1992 , s. 108 og Torstein Eckhoff og Eivind Smith : Forvaltningsrett , Oslo 2003 , s. 471-472. 47	53 Vrd. Arvid Frihagen : Forvaltningsrett III , Oslo 1992 , s. 108 ja Torstein Eckhoff ja Eivind Smith : Forvaltningsrett , Oslo 2003 , s. 471-472. 47
Side 26 av 86	Side 26 av 86
Når det gjelder Sametingets rene politiske virksomhet 54 er dette imidlertid forhold som faller utenfor Sivilombudsmannens arbeidsområde 55. Som samepolitisk organ står Sametinget fritt til å avgi enhver uttalelse det måtte ønske .	Sámedikki čielga politihkalaš doaimmat 54 leat dattege bealit mat eai boađe Siviilaáittardeaddji bargosuorggi vuollái 55. Sámepolitihkalaš orgánan lea Sámediggi friddja buktit cealkámušaid movt ieš dáhttu .
Ingen andre organer kan instruere Sametinget om hva det skal uttale seg om , eller hva uttalelsen skal inneholde .	Eará orgánat eai sáhte bagadit Sámedikki makkár cealkámuša dat oažžu buktit ja mas dat oažžu buktit .
Denne friheten har flere grunnlag .	Dán friddjavuođas leat máŋga vuođu .
Sametinget har fått sin demokratiske legitimitet gjennom direkte valg , der representantene er valgt av det samiske folk .	Sámediggi lea ožžon demokráhtalaš lobálašvuođa njuolgga válggaid bokte mas sámi álbmot vállje iežas ovddasteddjiid .
Dermed er det bare det samiske folk gjennom direkte valg hvert 4. år , som kan instruere Sametinget .	Danne lea dušše sámi álbmot mii njuolgga válggaid bokte juohke 4. jagi , sáhttá bagadit Sámedikki .
Denne friheten er også lovfestet i sameloven § 2-1 og ved selve opprettelsen av Sametinget .	Dat friddjavuohta lea maiddái láhkanannejuvvon sámelága § 2-1:s ja maiddái Sámedikki ásaheami oktavuođas .
2.7 .	2.7 .
Regjeringsadvokaten og Sametinget Regjeringsadvokatens hovedoppgaver er å føre rettssaker for statsinstitusjoner , gi uttalelser og betenkninger om rettslige spørsmål og til en viss grad bistå forvaltningen under forhandlinger .	Ráđđehusadvokáhtta ja Sámediggi Ráđđehusadvokáhta váldobargun lea doaimmahit diggeáššiid stáhtaásahusaid ovddas , addit cealkámušaid ja čielggademiid rievttálaš gažaldagaid birra , ja muhtun muddui veahkehit hálddahusa šiehtadallamiid oktavuođas .
Sametinget har tidligere reist spørsmål om i hvilken utstrekning Sametinget kan benytte Regjeringsadvokaten .	Sámediggi lea ovdal jearran sáhttá go Sámediggi geavahit Ráđđehusadvokáhta .
Den konkrete foranledningen for dette var at Sametinget i 1999 ba Regjeringsadvokaten , på vegne av Sametinget , vurdere stevning mot Statskog SF for å få kjent Finnmark jordsalgsstyres vedtak om driftstillatelse for uttak av naturstein i Riebanvarri og Naranaš i Kautokeino , samt Statskog SFs vedtak i klagesakene , ugyldige .	Konkrehta ággan dasa lei ahte Sámediggi 1999:s dáhtui Ráđđehusadvokáhta Sámedikki bealis , árvvoštallat stevdnet Statskog SF dubmendihte Finnmárkku eanavuovdinstivrra mearrádusa addit doaibmalobi roggat Riebanvári ja Náránačča Guovdageainnus , ja Statskog SF ` mearrádusaid váidináššiin , lobiheapmin .
Regjeringsadvokaten avviste Sametingets anmodning , med henvisning til at Regjeringsadvokaten i en rekke saker opptrer på vegne av Statskog SF og som dets rådgiver .	Ráđđehusadvokáhtta hilggui Sámedikki jearaldaga dainna ákkain ahte Ráđđehusadvokáhtta máŋgga áššis ovddasta Statskog SF ja doaibmá dan ráđđeaddin .
I St. meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2 har den daværende regjering drøftet Sametingets forhold til Regjeringsadvokaten og konkludert med at Sametinget ikke kan benytte Regjeringsadvokatens tjenester .	St. dieđ. nr. 55:s ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2 lea dalá ráđđehus guorahallan Sámedikki oktavuođa Ráđđehusadvokáhttii , ja gávnnaha ahte Sámediggi ii sáhte atnit Ráđđehusadvokáhta bálvalusaid .
56 I stortingsmeldingen er det også søkt å sondre mellom Sametingets ulike virksomhetsområder : ” Det kan reises spørsmål ved om Regjeringsadvokaten kan bistå Sametinget på et mer begrenset område , i saker som angår Sametingets virksomhet som forvaltningsorgan ( for eksempel bevilgning av midler til private ) eller egenadministrasjon ( for eksempel tjenestemannssaker eller leie av lokaler ) .	56 Stuoradiggedieđáhus geahččala maiddái suokkardit Sámedikki iešguđet doaibmasurggiid ( dás jorgaluvvon ) : ” Heive jearrat sáhttá go Ráđđehusadvokáhtta veahkehit Sámedikki eanet ráddjejuvvon áššiin , áššiin mat guoskkahit Sámedikki doaimma hálddašanorgánan ( ovdamearkka dihte ruhtajuolludusaid priváhta beliide ) dahje iežashálddašeapmái ( ovdamearkka dihte bálvalusbargiáššiide dahje visttiid láigoheapmái ) .
Med en slik løsning vil man imidlertid kunne få en gråsone med vanskelige grensespørsmål .	Čujuhit maiddái ahte Ráđđehusadvokáhtta ii atte juridihkalaš rávvagiid Stuoradiggái , ii hálddašanáššiin ge . ”
Det kan for øvrig også pekes på at Regjeringsadvokaten ikke gir juridiske råd til Stortinget , heller ikke i spørsmål knyttet til administrasjon . ”	Sámedikki organiseren ii ge leat seamma go Stuoradikki dannego das lea sihke parlameantadoaibma ja vel dakkár doaibma mii sakka sulastahttá departemeanttaid .
At det vil oppstå en gråsone med vanskelige grensespørsmål synes klart nok .	Ráđđehusadvokáhta veahkki dárbbašuvvo divdnasepmosit justejurá Sámedikki ” departemeantadoaimmain ” .
En viktig del av begrunnelsen for oppnevnelsen av denne arbeidsgruppen er imidlertid å finne frem til disse gråsonene for å slå fast Sametingets formelle stilling .	Sihke doarjjahálddašeami dáfus mas Sámediggi mearrida 57 sihke vuollásaš orgánan ja váidinorgánan , ja maiddái dain surggiin main Sámediggi lea váldán badjelasás hálddašandoaimmaid nu go kulturmuitohálddašeamis .
Sametingets organisering skiller seg på sin side fra Stortinget ved at man i en og samme organisasjon har både parlamentsfunksjonen og en funksjon som i stor grad likner departementenes .	Kulturmuitohálddašeamis leat Sámedikkis geavatlaččat ekonomalaš golut nai go dahket iskkademiid , ja das lea ovddasvástádus daid gáibidit muhto ii leat doarvái gelbbolašvuohta rievtti rádjái mannat daid gáibideamis .
54	54
Også tilskuddsforvaltningen er en form for politisk virksomhet , men her er man undergitt de samme forvaltningsrettslige skranker som alle andre organer for staten som driver tilskuddsforvaltning .	Maiddái doarjjahálddašeapmi lea muhtun ládje politihkalaš doaibma , muhto das ferte čuovvut seamma hálddašanrievttálaš njuolggadusaid go buot eará stáhta orgánat mat doaimmahit doarjjahálddašeami .
55 Selv om det ikke finnes noe klar avklaring på hvor de nærmere grenser går , må dette antas å være sikker rett .	55 Vaikko eai leat čielga mearrádusat dasa movt rádji lea , de ferte aŋkke navdit dán leat sihkkaris riektin .
56 Se de siterte avsnitt overfor under omtalen av Sametingets søksmålskompetanse i kap. 2.5 .	56 Geahča sitáhtaid Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa čilgejumi kap. 2.5:s. 57 Stáhtabušeahtaid rámmaid siskkobealde ja iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusaid mielde .
Side 27 av 86	Side 27 av 86
Det er nettopp under Sametingets ” departementsfunksjoner ” behovet for bistand fra Regjeringsadvokaten melder seg i størst grad .	Dáid ákkaid vuođul orru lunddolaš ahte Sámedikkis muhtun oktavuođain lea riekti oažžut Ráđđehusadvokáhta veahki .
2.8 .	2.8 .
Sametinget og arbeidsrettslige bestemmelser i staten Sametinget overtok i samsvar med samelovens overgangsbestemmelser alle rettigheter og plikter som tidligere lå til Norsk sameråd .	Sámediggi ja stáhta bargorievttálaš mearrádusat Sámelága gaskaboddosaš mearrádusaid olis válddii Sámediggi badjelasás buot vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat Norgga sámiráđis ledje ovdal .
Dette innebar også overtakelse av arbeidsgiveransvaret for Norsk sameråds faste ansatte .	Dat mielddisbuvttii maiddái bargoaddiovddasvástádusa Norgga sámiráđi fásta bargiide .
Personalet ved Norsk sameråd ble opprinnelig tilsatt av departementet , men denne tilsettingsmyndigheten ble senere delegert til Norsk sameråd .	Álgoálggus virgádii departemeanta Norgga sámiráđi bargiid , muhto dat virgádanváldi sirdojuvvui maŋŋel Norgga sámiráđđái .
Det har siden Sametingets etablering aldri vært reist spørsmål om hvilken status Sametingets ansatte har i forhold til de arbeidsrettslige bestemmelser i staten , men det har vært forutsatt at personalet er underlagt tjenestemannsloven , tjenestetvistloven , lov om Statens pensjonskasse og lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn .	Sámedikki ásaheami rájes ii leat goasse leamaš gažaldat das makkár árvu Sámedikki bargiin lea stáhta bargorievttálaš njuolggadusaid ektui , muhto lea leamaš eaktuduvvon ahte bargit gullet virgeolbmolága , virgeriidolága , Stáhta ealáhatkássa lága ja almmolaš virgeolbmuid ahkemearri lága vuollái .
Samelovens § 2-12 andre punktum fastsetter et unntak fra tjenestemannslovens § 5 idet tilsettingsmyndigheten er lagt til Sametinget .	Sámelága § 2-12 nuppi čuokkis dohkkeha spiehkasteami virgeolbmolága § 5:s dalle go virgádanváldi lea biddjon Sámediggái .
I Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) begrunnes dette unntaket med at " Det gjelder her et område hvor behovet for statlig styring etter departementets syn bør stå tilbake for hensynet til samisk selvråderett " .	Od.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) ákkasta dan spiehkasteami ná ( dás jorgaluvvon ) : ” Departemeanta oaivvilda ahte dás lea sáhka suorggis mas stáhtalaš stivrendárbu berre čáhkket saji sámi iešmearridanriektái ” .
Av Justisdepartementets kommentarer i Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) til § 2-12 fremkommer det for øvrig at av myndighet til å ansette følger også en myndighet til å fastsette personalreglement og stillingsinstrukser i nødvendig utstrekning .	Justiisadepartemeantta mearkkašumiin Od.prp. nr. 33:s ( 1986-87 ) § 2-12 hárrái , boahtá dattege ovdan ahte go lea váldi virgádit , de čuovvu maiddái váldi mearridit bargiidnjuolggadusaid ja virgenjuolggadusaid dan muddui go lea dárbu .
I forbindelse med at Sametinget ble nettobudsjettert fra 1999 ble det gjort en tilføyelse til § 212 med et nytt annet ledd som klart fastsetter at Sametingets tjenestemenn er underlagt tjenestemannsloven , tjenestetvistloven , lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn og lov om Statens pensjonskasse , så langt dette passer med hensyn til samelovens bestemmelse om Sametingets ansettelsesrett 58. Sametingets direktør engasjeres på åremål og denne tilsettingen skjer av et samlet Sameting .	Go Sámediggi nettobušetteregođii 1999 rájes , lasihuvvui § 2-12:ii ođđa lađas mii čielgasit nanne ahte Sámedikki bálvalusbargit gullet virgeolbmolága , virgeriidolága , almmolaš virgeolbmuid ahkemeari lága ja Stáhta ealáhatkássa lága vuollái dan muddui go dat fal heive sámelága njuolggadussii Sámedikki virgádanrievtti hárrái 58. Sámedikki direktevra nammaduvvo mearreáiggevirgái ja dan virgádeami dahká Sámedikki dievasčoahkkin .
Sametingets øvrige personale tilsettes av tilsettingsråd .	Sámedikki bargiid muđui virgáda virgádanráđđi .
Sametingets personalreglement er vedtatt i Sametingets plenum 31. mai 2005 . Tjenestemennenes lønnsforhold er regulert innenfor det statlige hovedtariffområdet og særavtaler .	Sámedikki bargiidnjuolggadusat leat dohkkehuvvon Sámedikki dievasčoahkkimis miessemánu 31. b. 2005. virgeolbmuid bálkádilli muddejuvvo stáhtalaš váldotariffasuorggis ja sierrašiehtadusaid mielde .
Det er etablert en egen pensjonsordning for ” medlemmer av Sametinget som utøver sitt verv på fulltid ” , jf. sameloven § 2-15 .	Lea ásahuvvon sierra ealáhatortnet ” Sámediggelahtuide geat doaimmahit iežaset ámmáha ollesáiggis ” , vrd. sámelága § 2-15 .
Da Sametinget ble opprettet , var det kun sametingspresidenten som var heltidspolitiker .	Sámedikki presideantavirgi biddjui stáhta bálkáregulatiivii , mii ii vástit virggi sisdollui .
Stillingen som president i Sametinget ble innplassert i statens lønnsregulativ , hvilket ikke er i samsvar med innholdet i stillingen .	Danne ásahuvvui sierra ortnet vai presideantta ealáhatvuoigatvuođat suodjaluvvojit . Ortnega hálddaša Stáhta ealáhatkássa .
For å ivareta presidentens pensjonsrettigheter ble det etablert en egen ordning .	Sámediggi almmolašvuođalága ja hálddašanlága oktavuođas Sámediggi lea almmolaš orgána ja lea čielggas ahte sihke hálddašanláhka ja almmolašvuođaláhka geavahuvvo Sámedikki doaimmas .
Ordningen administreres av Statens pensjonskasse .	Sámedikki ásahettiin nannii Justiisalávdegoddi ahte 58
Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) .	Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) .
Se også arbeidsgrupperapport fra mars 1996 Konsekvenser forbundet med en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapport_sametinget_1996.pdf	Geahča maiddái njukčamánu 1996`bargojoavkku raportta Konsekvenser forbundet med en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapport_sametinget_1996.pdf 59 Sámediggeáirasiid ealáhatortnega láhkaásahus 2003-11-07 nr 1323 http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr20031107-1323.html
Side 28 av 86	Side 28 av 86
Ved opprettelsen av Sametinget konstaterte justiskomiteen at Sametinget i samsvar med samerettsutvalgets innstilling vil være et offentlig organ underlagt de alminnelige regler for saksbehandling i slike organer , bl.a. forvaltningsloven og offentlighetsloven , jf. Innst. O. nr. 79 ( 1986-87 ) .	Sámediggi lea nu movt sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas ovddiduvvo , almmolaš orgána mii lea dákkár orgánaid áššemeannudeami dábálaš njuolggadusaid vuollásaš , ee. Hálddašanlága ja almmolašvuođalága , vrd. Árv . O. nr. 79 ( 1986-87 ) .
Det ble samtidig forutsatt at i den grad det blir aktuelt å delegere myndighet , eller ved særskilt lovvedtak gi Sametinget avgjørende myndighet , vil det være behov for å klarlegge bl.a. klageadgangen .	Seammás eaktuduvvui ahte jus váldi fápmuduvvo , dahje jus Sámediggi erenoamáš láhkamearrádusa bokte oažžu mearrideaddji válddi , de šaddá dárbu čilget ee. váidin vuogi .
Det ble i 1997 gjort en tilføyelse i sameloven § 2-12 hvor det fremkommer at ” enkeltvedtak ” fattet av ” styre , råd eller utvalg oppnevnt av Sametinget ” , i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser kan påklages til ” Sametinget eller særskilt klagenemnd oppnevnt av Sametinget ” .	1997:s lasihuvvui sámelága § 2-12:ii ahte “ ovttaskas mearrádusat ” maid “ Sámedikki nammaduvvon stivrrat , ráđit dahje lávdegottit ” leat dahkan hálddašanlága mearrádusaid mielde , sáhttet váidojuvvot “ Sámediggái dahje vásedin váidinlávdegoddái maid Sámediggi lea nammadan ” .
I de tilfeller Sametingets beslutningsmyndighet til å fatte enkeltvedtak beror på delegasjon ( se punkt 4.2 om delegasjon av myndighet ) , vil det normalt foreligge adgang til å klage samtidig som delegerende myndighet vil ha i behold adgangen til overprøving av vedtak , jf. forvaltningslovens § 28 annet ledd siste punktum .	Dain oktavuođain go Sámedikki mearridanváldi dahkat ovttaskas mearrádusaid lea fápmudeami vuođul , lea dábálaččat vejolaš váidit seammás go fápmudeaddji eiseváldi bisuha vejolašvuođa dárkkistit mearrádusa , vrd. hálddašanlága § 28 nuppi lađđasa maŋemus čuoggá .
I Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) uttaler Kommunal- og regionaldepartementet at den utviklingen som har skjedd etter Sametingets opprettelse , og endringen i § 2-1 vedrørende hjemmel for delegasjon av forvaltningsmyndighet til Sametinget , ikke betinger at det i lovs form vedtas noen bestemmelse om klageadgang .	Ot.prp. nr. 9:s ( 1996-97 ) cealká Gielda- ja guovlodepartemeanta ahte dat ovdáneapmi mii lea dáhpáhuvvan Sámedikki ásaheami rájes , ja § 2-1 rievdadus hálddašanválddi sirdima láhkavuođu hárrái , ii eaktut ahte váidinlobi mearrádus mearriduvvo lága hámis .
Dette utdypes med at bestemmelsen gjelder overføring av beslutningsmyndighet innenfor politiske og økonomiske rammer fastsatt av Stortinget og regjeringen i de årlige budsjettvedtak , bevilgningsreglementet og departementets tildelingsbrev .	Dat čilgejuvvo dainna ahte mearrádus gusto mearridanválddi sirdimii daid politihkalaš ja ekonomalaš rámmaid siskkobealde maid Stuoradiggi ja ráđđehus bidjá jahkásaš bušeahttamearrádusain , juolludannjuolggadusain ja departemeantta juolludusreivviin .
Den myndighet som er delegert til Sametinget , er myndighet til å fastsette prioriteringer og foreta fordeling av statens bevilgninger til særskilte tiltak angående samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dat váldi mii lea sirdojuvvon Sámediggái , lea váldi vuoruhit ja juohkit stáhta juolludusaid sámi giela , kultuvrra ja servodateallima vásedin doaimmaide .
Sametingets beslutninger etablerer i denne forbindelse ingen rettigheter av individuell karakter , men vil være rettet mot hele den samiske befolkning i Norge .	Sámedikki mearrádusat dán oktavuođas eai ásat individuála hápmásaš vuoigatvuođaid , muhto leat jurddašuvvon olles Norgga sámi álbmogii buorrin .
Disse beslutninger er ikke enkeltvedtak og derfor heller ikke gjenstand for klage etter forvaltningslovens regler .	Mearrádusat eai leat ovttaskas mearrádusat , ja danne ii sáhte daid váidit hálddašanlága njuolggadusaid mielde .
Sametinget har i sin egen organisering forutsatt at i de tilfeller vedtaksmyndighet er lagt til et av Sametinget oppnevnt råd , styre eller utvalg , skal Sametingsrådet være klageorgan .	Sámediggi lea iežas organiseremis eaktudan ahte daid háviid go mearridanváldi lea biddjon Sámedikkis nammaduvvon ráđđái , stivrii dahje lávdegoddái , de galgá Sámediggeráđđi leat váidinorgánan .
Kommunal- og regionaldepartementet viser i Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) til forvaltningslovens alminnelige forutsetning om at det skal foreligge en adgang til totrinnsbehandling i forvaltningssaker og finner at den ordning som har blitt etablert innenfor Sametinget har fungert etter sin hensikt og at det derfor etableres en generell bestemmelse i loven som fastsetter at Sametinget eller det organ som Sametinget bestemmer , skal være klageorgan på de saksområder Sametinget selv har besluttet delegert til egne underordnede organer , jf. sameloven § 2-12 .	Ot.prp. nr. 9:s ( 1996-97 ) čujuha Gielda- ja guovlodepartemeanta hálddašanlága dábálaš eavttuide ahte hálddašanáššiin galgá leat vejolašvuohta guovtteceahkkemeannudeapmái , ja oaivvilda ahte dat vuohki mii adno Sámedikkis lea doaibman ulbmilaččat ja danne ásahuvvo láhkii oppalaš mearrádus mas ovdanboahtá ahte Sámediggi dahje dat orgána maid Sámediggi vállje galgá leat daid áššesurggiid váidinorgánan maid Sámediggi ieš lea fápmudan iežas vuollásaš orgánaide , vrd. sámelága § 2-12 . Mearrádus ii gusto dakkár áššiin main lea dakkár fágalaš hápmi ahte lea sirdojuvvon Sámediggái .
Forskrift om pensjonsordning for sametingsrepresentanter 2003-11-07 nr 1323 http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-20031107-1323.html	Dat lea omd. sámi kulturmuittuid hálddašeapmi mas Sámediggi lea fágalaččat Riikaantikvára ja Birasgáhttendepartemeantta vuollásaš .
Sameloven § 2-12 kommer ikke til anvendelse for behandlingen av innsynskrav etter gjeldende offentlighetslov .	Sámelága § 2-12 ii geavahuvvo oaidningáibádusa meannudeamis dálá almmolašvuođalága mielde .
Dette siden vedtaket om avslag treffes av Sametingets administrasjon og ikke er vedtak fattet i ” utvalg , råd eller lignende ” .	Dat lea dannego lea Sámedikki hálddahus mii dahká biehttalanmearrádusa ja dat ii leat dalle mearrádus mii dahkko ” lávdegottiin , ráđiin dahje sullasaččat ” .
Det er videre lagt til grunn at vedtak etter offentlighetsloven ikke er å betrakte som enkeltvedtak , slik sameloven § 2-12 krever for at klage skal kunne behandles av ” Sametinget eller særskilt klagenemnd ” oppnevnt av Sametinget .	Dasto oaivvilduvvo maiddái ahte mearrádusat mat dahkkojit almmolašvuođalága mielde eai sáhte gohčoduvvot ovttaskas mearrádussan , nu movt sámelága § 2-12 gáibida jus váidda galgá sáhttit meannuduvvot ” Sámedikkis dahje vásedin váidinlávdegottis ” maid Sámediggi lea nammadan .
Det er imidlertid lagt til grunn i praksis at innsynskrav i første omgang behandles av Sametingets administrasjon og at klage på avslag om innsyn behandles av Sametingstrådet .	Geavatlaččat lea dattege nu ahte oaidningáibádusa meannuda vuosttažettiin Sámedikki hálddahus ja ahte Sámediggeráđđi meannuda oaidningáibádusa biehttaleami váidima .
I den nye offentlighetsloven som er antatt å tre i kraft 1. januar 2008 ( lov 19. mai 2006 nr. 16 ) skal det forskriftsfestes hvordan klagesystemet skal være i denne typen spesialtilfeller .	Ođđa almmolašvuođalágas mii jáhkkimis fápmuiboahtá ođđajagimánu 1. b. 2008:s ( láhka miessemánu 19. b. 2006 nr. 16 ) galgá nannejuvvot láhkaásahusas movt váidinvuogádat galgá leat
Arbeidsgruppen antar at ordningen med at klage behandles av Sametingsrådet videreføres .	dákkár erenoamáš dilálašvuođain . Bargojoavku jáhkká ortnega mas Sámediggeráđđi meannuda váidága , joatkašuvvat .
2.10 .	2.10 .
Sametingets budsjett og tilknytningsform til staten Begrepet tilknytningsform betegner de rettslige relasjonene mellom den utøvende statsmakten ( regjeringen og departementene ) og en virksomhet som drives , eies eller finansieres av staten .	Sámedikki bušeahtta ja gullevašvuođahápmi stáhta ektui Doaba gullevašvuođahápmi leat rievttálaš oktavuođat čađaheaddji stáhtaválddi ( ráđđehusa ja departemeanttaid ) ja doaimma gaskka maid stáhta jođiha , oamasta dahje ruhtada .
Tilknytningsformen legger blant annet rammene for statsmyndighetenes styringsmuligheter og de statlige virksomhetenes handlefrihet ( se også punkt 3 ) .	Gullevašvuođahápmi mearrida stáhtaeiseválddiid stivrenvejolašvuođaid rámmaid ja stáhtalaš doaimmaid doaibmafriddjavuođa ( geahča maiddái čuokkis 3 ) .
Da Sametinget ble opprettet i 1989 , ble det lagt til grunn at Sametinget skulle tre inn i alle funksjoner og overta de samme rettigheter og forpliktelser som inntil da hadde vært tillagt det statlig oppnevnte Norsk Sameråd .	Go Sámediggi ásahuvvui 1989:s de mearriduvvui ahte Sámediggi galggai váldit badjelasás buot doaimmaid , seamma vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat dassážii ledje gullan Norgga Sámiráđđái maid stáhta lei nammadan .
Budsjetteknisk skjedde dette ved at de budsjettrutiner som tidligere var etablert i forhold til Norsk Sameråd , ble videreført uten noen spesielle vurderinger knyttet til Sametingets spesielle status som folkevalgt organ .	Bušeahttarutiinnat mat ovdal ledje ásahuvvon Norgga Sámiráđi vástte , sirdojuvvojedje almmá makkárge árvvoštallamiid haga das movt Sámedikki árvu álbmotválljejuvvon orgánan lea .
Sametinget var fra etableringen og fram til og med 1998 organisert som et ordinært forvaltningsorgan , med tildeling av bevilgningen på postnivå ( drifts- og tilskuddsposter ) .	Sámediggi lei ásaheami rájes gitta 1998 lohppii organiserejuvvon dábálaš hálddašanorgánan , mii oaččui juolludusaid poastadásis ( doaibma- ja doarjjapoasttat ) .
Sametinget fikk fra 1999 unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet , og er en virksomhet med særskilte fullmakter ( jf. punkt 3.1 ) .	1999 rájes oaččui Sámediggi spiehkastit bruttobušetterenprinsihpas , ja lea dál doaibma mas leat erenoamáš fápmudusat ( vrd. čuokkis 3.1 ) .
Sametinget får i dag hele sin bevilgning fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kunnskapsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster .	Sámediggi oažžu dál olles juolludusa Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas , Máhttodepartemeanttas , Kultur- ja girkodepartemeanttas ja Birasgáhttendepartemeanttas 50-poasttaid badjel .
Bakgrunnen for overgangen til nettobudsjettering var målsetningen om at Sametinget skulle ha større frihet og mulighet til å foreta egne prioriteringer for den samiske kulturs og det samiske samfunnets fremtid .	Nettobušetterema ulbmil lei ahte Sámediggi oažžu dalle stuorát friddjavuođa ja vejolašvuođa ieš vuoruhit sámi kultuvrra ja sámi servodaga boahtteáiggi .
Ved å samle bevilgningen i én post , er det opp til Sametinget selv å foreta den nærmere fordeling på de enkelte tiltak .	Go juolludus čohkkejuvvo ovtta postii , de sáhttá Sámediggi ieš lagabui veardidit juolludusaid iešguđet doaimmaide .
Da denne løsningen ble foreslått , vurderte departementet også bruk av adgang til gjensidig overføring mellom budsjettpostene .	Go dát čoavddus evttohuvvui , de árvvoštalai departemeanta maiddái vejolašvuođa sirddášit bušeahttapoasttaid gaskka .
60 Den løsningen fremsto imidlertid som langt mer formalistisk og tungvint enn en løsning hvor hele bevilgningen samles under én post .	60 Dat vuohki nevttii dattege sakka moalkábun ja formalisttalažžan go dakkár čoavddus mas olles juolludus lea ovtta poasttas .
Nettobudsjettering gir mer økonomisk og driftsmessig fleksibilitet , og er tilpasset forvaltningsorganer som har inntekter utover bevilgningen over statsbudsjettet .	Nettobušetteren lea njuovžilet sihke ekonomalaččat ja doaimma dáfus , ja lea heivehuvvon hálddašanorgánaid main leat eará sisaboađut go dušše stáhtabušeahtajuolludusat .
Motivet for overgangen til nettobudsjettering for Sametinget var altså ikke knyttet til spørsmålet om friere bruk av inntekter .	Sámedikkis eai leat nu olu eará sisaboađut . Danne ii lean nettobušetterenágga dat ahte friddjadit beassat golahit ruđa .
Regnskapsmessig føres Sametingets brutto inntekter og utgifter i Sametingets regnskap .	Sámedikki brutto sisaboađut ja golut biddjojit Sámedikki rehketdollui .
Sametinget rapporterer månedlig om likviditetsbevegelser på sine oppgjørskontoer i Norges Bank til Senter for statlig økonomistyring .	Jagi loahpas raporterejuvvo maiddái mii čielggadankonttuin lea kapitálarehketdollui dan departemeantta bokte mii lea juolludan ruđa .
Ved årets slutt rapporteres også innestående på oppgjørskontoene til kapitalregnskapet via det departement som har bevilget midlene .	Váldobagadus gusto maiddái ruđaide mat juolluduvvojit eará departemeanttaid bušeahta badjel ja sisaboađuide mat bohtet earasajis .
60	Bagadus lea dohkkehuvvon sámelága § 2-1 , goalmmát 60
Jf. rapporten ” Konsekvenser forbundet med overgang til større budsjettmessig frihet for Sametinget ” .	Vrd. raportta ” Konsekvenser forbundet med overgang til større budsjettmessig frihet for Sametinget ” .
Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe og Sametinget , mars 1996 : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapport_sametinget_1996.pdf	Interdepartementála bargojoavkku ja Sámedikki raporta , njukčamánu 1996 : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapport_sametinget_1996.pdf
Side 30 av 86	Side 30 av 86
Instruksen er fastsatt med hjemmel i samelovens § 2-1 , tredje ledd .	čuoggá láhkavuođuin .
I hovedinstruksen har departementet fastsatt at Økonomireglementet for staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten også gjelder Sametinget .	Váldobagadusas lea departemeanta mearridan ahte Stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusat maiddái gustojit Sámediggái .
Det forutsettes imidlertid at økonomireglementet og bestemmelsen anvendes på en måte som gir rom for Sametingets utøvelse av skjønn i sin egenskap som folkevalgt organ .	Dattege eaktuduvvo ahte ekonomiijanjuolggadusat ja mearrádusat adnojit dakkár málle mielde ahte Sámediggi álbmotválljejuvvon orgánan oažžu vejolašvuođa ieš árvvoštallat .
Det er adgang til å gjøre unntak fra økonomireglementet for nettobudsjetterte virksomheter , men dette er foreløpig ikke vurdert for Sametinget .	Lea vejolaš spiehkastit nettobušetterejuvvon doaimmaid ekonomiijanjuolggadusain , muhto dat ii leat dássážii leamaš áigeguovdil Sámedikki dáfus .
Da Sametinget ble nettobudsjettert fra 1999 , etablerte Kommunal- og regionaldepartementet samtidig nye budsjettprosedyrer for å styrke samordningen mellom departementene .	Go Sámediggi nettobušetteregođii 1999 rájes , ráhkadii Gielda- ja guovlodepartemeanta ođđa bušeahttabargovugiid nannen dihte departemeanttaid ovttasdoaibmama .
Dette ble blant annet gjort fordi erfaringer viste at nye tiltak som det er ønskelig å gjennomføre på det samepolitiske området , ofte kan være tiltak av begrenset økonomisk omfang , men likevel vanskelig å finne rom for innen eksisterende rammer .	Dat lei dannego čájehuvvui ahte ođđa doaimmat maid lea dáhttu čađahit sámepolitihkalaš suorggis , dávjá leat ekonomalaččat ráddjejuvvon doaimmat maidda almmotge lea váttis gávdnat saji gustojeaddji rámmaid siskkobealde . Danne mearriduvvui ahte sámi áššit galget čohkkejuvvot ja oktanis ovddiduvvot ráđđehusa bušeahttakonferánssaide .
Hensikten med dette er å kunne se satsningen på samepolitiske tiltak under ett .	Ulbmilin lea beassat veardádallat sámepolitihkalaš áŋgiruššamiid ollislaččat .
Dette innebærer at forslag fra alle departementene som gjelder samiske formål presenteres av den ministeren som har samordningsansvaret for samiske saker .	Dat mielddisbuktá ahte buot departemeanttaid árvalusaid sámiguoskevaš ulbmiliid oktavuođas ovddida dat ministtar geas lea ovddasvástádus oktiiheivehit sámi áššiid .
Målsetningen med de nye prosedyrene var gjennom en bedre samordning å synliggjøre samiske tiltak , og å styrke mulighetene for å nå fram i budsjettprosessen .	Ulbmil ođđa bargovugiiguin lei čalmmustahttit sámi doaimmaid vuohkkaset oktiiheiveheami bokte , ja nannet vejolašvuođa olahit bohtosiid bušeahttaproseassas .
Samme år ble det , også som et ledd i arbeidet for å få mer fokus på de samiske problemstillingene , etablert faste møter mellom sametingspresidenten og aktuelle statsråder om Sametingets budsjettforslag .	Seamma jagi ásahuvvojedje fásta čoahkkimat sámediggepresideantta ja áššáiguoskevaš stáhtaráđiid gaskka Sámedikki bušeahttaárvalusa hárrái , ja dát lei maiddái oassin sámi áššiid čalmmustahttimis .
Målsetningen med dette var å løfte opp de samiske sakene på et høyere nivå i regjeringssystemet , og på den måten få bedre gjennomslag i budsjettprosessen .	Áigumuššan lei loktet sámi áššiid ráđđehusvuogádaga bajit dássái , ja dakko bokte buorebut váikkuhit bušeahttaproseassa .
Siden 1999 er det utarbeidet et årlig rundskriv 61 om behandling og samordning av samiske saker i budsjettarbeidet .	1999 rájes ráhkaduvvo jahkásaš johtučálus 61 bušeahttabarggu sámi áššiid meannudeami ja oktiiheiveheami birra .
2.10.1 .	2.10.1 .
Dagens budsjettprosedyrer En framstilling av Sametingets rutiner i budsjettprosessen framkommer av vedlegg 6 .	Dálá bušeahttabargovuogit Sámedikki rutiinnat bušeahttaproseassas leat čilgejuvvon 6. mildosis .
I praksis arbeides det i Sametinget med tre ulike års budsjetter i tillegg til regnskapet fra forrige år .	Geavatlaččat bargá Sámediggi golmmáin iešguđet jagiid bušeahtain lassin ovddit jagi rehketdoaluin .
Som eksempel starter Sametingets administrasjon arbeidet med satsningsforslag for 2009 budsjettet våren 2007 .	Sámedikki hálddahus álggaha ovdamearkka dihte barggu 2009-bušeahta áŋgiruššanevttohusain juo 2007 giđa .
Samtidig revideres inneværende års budsjett ( 2007-budsjettet ) , og fordelingen av neste års budsjett ( 2008 ) forberedes .	Hálddahus guorahallá organisašuvnnaid árvalusaid , ja de biddjojit vejolaččat bušeahttaevttohussii ( 2008 ) ja/dahje bušeahttaáŋgiruššanevttohussii ( 2009 ) .
61	Sámedikki hálddahus 61
A-6 2006. / Statsbudsjettet 2007 - Behandling og samordning av samiske saker .	A-6 2006. / Statsbudsjettet 2007 - Behandling og samordning av samiske saker .
Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rundskriv/2006/Statsbudsjettet- 2007 --- behandling-og-samordning-avsamiske-saker.html?id 109608 =	Geahča http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rundskriv/2006/Statsbudsjettet- 2007 --- behandling-og-samordning-avsamiske-saker.html?id 109608 =
Side 31 av 86	Side 31 av 86
Sametingets administrasjon forbereder samtidig fordelingen av budsjettet påfølgende år ( 2008 ) , som blir vedtatt av Sametinget i november , med forbehold om Stortingets budsjettvedtak i desember .	rahkkana seammás boahttevaš jagi ( 2008 ) juolludemiide maid Sámediggi dohkkeha skábmamánus Stuoradikki juovlamánu bušeahttamearrádusa eavttuiguin .
Når regjeringen legger fram statsbudsjettet i begynnelsen av oktober , har Sametingsrådet ca. tre uker på seg til å ferdigstille sin innstilling til budsjettfordeling ( 2008 ) og budsjettsatsning ( 2009 ) , som oversendes møtelederskapet og offentliggjøres samtidig ( ca. slutten av oktober ) .	Go ráđđehus ovddida stáhtabušeahta golggotmánu álggus , de galgá Sámediggeráđđi su. golmma vahkkus válbmet iežas evttohusa bušeahttajuolludeapmái ( 2008 ) ja bušeahttaáŋgiruššamiidda ( 2009 ) , mii fas sáddejuvvo čoahkkinjođihangoddái seammás go almmuhuvvo ( su. golggotmánu loahpas ) .
Møtelederskapet oversender saken til plan- og finanskomiteen som behandler spørsmålene i møte to uker før årets siste plenumsmøte .	Čoahkkinjođihangoddi sádde ášši plána- ja ruhtadanlávdegoddái mii meannuda gažaldagaid čoahkkimis guokte vahkku ovdal jagi maŋemus dievasčoahkkima .
Sametingets plenum behandler og vedtar budsjettfordelingen ( 2008 ) og budsjettsatsningen / budsjettbehovene ( 2009 ) i sitt møte i slutten av november .	Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ja mearrida bušeahttajuolludusaid ( 2008 ) ja bušeahttaáŋgiruššamiid / bušeahttadárbbuid ( 2009 ) skábmamánu loahpa čoahkkimis .
Sametingsrådet avholder vanligvis møte med arbeids- og inkluderingsministeren og eventuelt finansministeren og / eller andre statstråder om budsjettbehovet ( budsjettsatsninger for 2009 ) i desember / januar .	Sámediggeráđđi doallá dábálaččat čoahkkima bargo- ja searvadahttinministariin ja vejolaččat ruhtadanministariin ja/dahje eará stáhtaráđiiguin bušeahttadárbbu ( 2009 bušeahttaáŋgiruššamiid ) birra juovlamánus / ođđajagimánus .
Disse møtene er rene orienterings- og drøftingsmøter .	Dat čoahkkimat lea čielga čielggadan- ja digaštallančoahkkimat .
Det gis ikke budsjettfortrolig informasjon til Sametinget , og det er heller ingen forpliktelser knyttet til disse møtene for de statsrådene som deltar .	Sámediggái eai addojuvvo oskkáldasvuođadieđut , ja stáhtaráđiin geat servet čoahkkimiidda eai leat čadnon makkárge geatnegasvuođat .
Budsjettvedtaket gjelder mange fagområder og dermed en rekke departementer .	Bušeahttamearrádus guoskkaha máŋga fágasuorggi ja nu maiddái máŋga departemeantta .
Selv om det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har det overordnede ansvaret for statens samepolitikk , ligger fortsatt det faglige ansvaret for samiske saker i de enkelte fagdepartementer .	Vaikko Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea ge bajimus ovddasvástádus stáhta sámepolitihkkii , de lea aŋkke fágalaš ovddasvástádus dihto sámi áššiin iešguđet fágadepartemeanttaid duohken .
Dette betyr at det enkelte fagdepartement har et budsjettmessig oppfølgingsansvar , også for de ordningene som i 1993 og senere ble overført til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Dat mearkkaša ahte iešguđet fágadepartemeanttain lea bušeahttačuovvolanovddasvástádus , maiddái daidda ortnegiidda mat 1993:s ja maŋŋel leat sirdojuvvon Gielda- ja guovlodepartemeantta bušehttii .
62 Hvert departement har derfor ansvar for å fremme forslag til samiske formål under egne budsjett .	62 Danne lea juohke departemeanttas ovddasvástádus ovddidit evttohusaid sámi ulbmiliidda iežas bušeahtas .
Fagdepartementene vurderer Sametingets budsjettforslag ( på samme måte som for underliggende etater / virksomheter som gjelder det aktuelle fagområdet , og fremmer eventuelle forslag i budsjettprosessen .	Dat mearkkaša ahte bargo- ja searvadahttinministtar geas lea oktiiheivehanovddasvástádus sámi áššiin ovddida buot departemeanttaid áŋgiruššanevttohusat sámi ulbmiliid dáfus – jus ležžet dakkárat .
Forslag som gjelder samiske saker fremmes samlet til regjeringens budsjettkonferanser .	Muđui doalahuvvojit ráđđehusa dábálaš vuogit ja njuolggadusat bušeahttabarggus .
Dette innebærer at satsningsforslag som gjelder samiske formål – dersom det er noen – fra alle departementene , presenteres på budsjettkonferansen av arbeids- og inkluderingsministeren som har samordningsansvaret for samiske saker .	Sámedikki hálddahus doallá giđa mielde čoahkkimiid muhtun fágadepartemeanttaiguin iešguđet fágasurggiid bušeahttadárbbuid birra . Guđiiguin departemeanttaiguin čoahkkimat dollojuvvojit lea daid rutiinnaid duohken mat departemeanttaid ja Sámedikki ovttasbarggus leat .
For øvrig følges de ordinære retningslinjer for budsjettarbeidet i regjeringen .	Sámediggi boahtá diehtit ráđđehusa bušeahttaárvalusa dalle go dat almmuhuvvo .
Sametingets administrasjon gjennomfører også møter med noen fagdepartementer om budsjettbehov innen de forskjellige fagfeltene i løpet av våren .	Sámedikki bušeahta ovdáneapmi Sámedikki vuosttaš ollislaš doaibmajahki lei 1990 . Sámedikki bušeahtta lei dalle 31,7 milj. kruvnno .
Hvilke departementer det gjen 62	63 Das hálddaša Sámediggi 62
I Kommunaldepartementets St. prp. nr 1 ( 1992-1993 ) uttales det i forbindelse med overføringen av disse ordningene at ” De ulike fagstatsrådene er fortsatt ansvarlig for eventuelle bevilgningsøkninger på sine felt ” ( side 59 ) .	Gieldadepartemeantta St. prp. nr 1:s ( 1992-1993 ) celkojuvvo dáid ortnegiid sirdima oktavuođas ahte ( dás jorgaluvvon ) ” Iešguđet fágastáhtaráđiin lea ain ovddasvástádus jus ležžet juolluduslassáneamit sin surggiin ” ( siidu 59 ) .
I praksis har det vist seg at budsjettøkningen var minimal i perioden 1993-1998 på de områdene som faglig sett lå under andre enn Kommunaldepartementet .	Lea čájehuvvon ahte bušeahttalassáneapmi lei áibbas unni 1993-1998 áigodagas dain surggiin mat fágalaččat gullet earáide go Gieldadepartementii .
Side 32 av 86	Side 32 av 86
Sametingets budsjett var da 31,7 mill. kroner .	275 milj. kroner .
Sametinget mottar – eller har mottatt – faste bevilginger fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Barne- og likestillingsdepartementet , Helsedepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Kultur- og kirkedepartementet , Kunnskapsdepartementet , Landbruksog matdepartementet ( over jordbruks- og reindriftsavtalen ) , Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet ( etter årlig søknad ) .	Sámediggi oažžu – dahje lea ožžon – fásta juolludusaid Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas , Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttas , Dearvvašvuođadepartemeanttas , Gielda- ja guovlodepartemeanttas , Kultur- ja girkodepartemeanttas , Máhttodepartemeanttas , Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttas ( eanandoalo- ja boazodoallošiehtadusa bokte ) , Birasgáhttendepartemeanttas ja Olgoriikadepartemeanttas ( jahkásaš ohcama mielde ) .
Gjennom sitt budsjettvedtak legger Stortinget en del forutsetninger for bruken av midlene bevilget over statsbudsjettet .	Bušeahttamearrádusas bokte bidjá Stuoradiggi muhtun eavttuid daid ruđaid geavaheapmái mat juolluduvvojit stáhtabušeahta badjel .
Det legges samtidig et konstitusjonelt ansvar på den enkelte statsråd for å sørge for at forutsetningene for Stortingets vedtak blir fulgt opp ( jf. kap. 2.12 om konstitusjonelt ansvar ) .	Seammás biddjo juohke stáhtaráđđái konstitušuvnnalaš ovddasvástádus fuolahit ahte Stuoradikki mearrádusa eavttut devdojuvvojit ( vrd. kap. 2.12 konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa birra ) .
Dette innebærer at midler som er bevilget over for eksempel Kunnskapsdepartementets budsjett må benyttes til de formål som er lagt til grunn under budsjettbehandlingen i Stortinget .	Dat mearkkaša ahte ruhta mii juolluduvvo ovdamearkka dihte Máhttodepartemeantta bušeahta badjel galgá golahuvvot daidda ulbmiliidda mat adnojedje vuođđun Stuoradikki bušeahttameannudeamis .
Figur 3 .	Figuvra 3 .
Bevilgninger til Sametinget 1990-2007 300000 LMD	Juolludusat 1990-2007 300000 EBD
250000	250000
MD Fond	BD Foanda
200000	200000
BLD KKD	MDD KGD
150000	150000
KD HD	MD DFD
100000	100000
KRD AID	GGD BSD
50000 1990	50000 1990
1993	1993
1996	1996
1999	1999
2002	2002
2005	2005
Utviklingen av Sametingets budsjett framkommer av figur 3 .	Sámedikki bušeahta ovdáneami oainnát 3. figuvrras .
Økningen er i stor grad knyttet til at Sametinget 63	Erenoamážit maŋemus jagiid lea Sámedikki bušeahtta lassánan .
har overtatt forvaltningen av en rekke ordninger som tidligere har ligget hos bl.a. departementene .	Dán lassáneami sáhttá buori muddui čatnat dasa ahte Sámediggi lea váldán badjelasás máŋggaid ortnegiid hálddašeami mat ovdal leat gullan ee. departemeanttaide .
Figur 4 illustrerer utviklingen av bevilgningene til samiske formål totalt sett , korrigert for pris- og lønnsstigning .	4. figuvra čájeha oppalaš ovdáneami sámi ulbmiliid juolludusain , mat leat divvojuvvon hadde- ja bálkágoargŋuma mielde .
Figuren er lagd på bakgrunn av tall fra den årlige publikasjonen ” Bevilgninger til samiske formål ” .	Figuvra lea ráhkaduvvon jahkásaš ” Juolludusat sámi ulbmiliidda ” nammasaš almmuhusa vuođul .
For en detaljert oversikt over hvilke ordninger Sametinget forvalter og når ordningene ble overført , se vedlegg 3 .	Dárkilet válddahallan daid ortnegiid badjel maid Sámediggi hálddaša ja goas ortnegat sirdojuvvojedje lea 3. mildosis .
For en detaljert oversikt over bevilgninger til samiske formål fra departementene de tre siste årene , se vedlegg 7 .	Dárkilet válddahallan departemeanttaid juolludusaid badjel sámi ulbmiliidda golbma maŋemus jagi lea 7. mildosis .
Figur 4 .	Figuvra 4 .
Utviklingen i bevilgningene til samiske formål ( priskorrigert for 2006-priser ) Kommentar til figur 4 : I perioden 1997-2000 ble det bevilget til sammen ca. 120 mill. kroner til Sametingsbygget .	Sámi ulbmiliidjuolludusaid ovdáneapmi ( divvojuvvon 2006-hattiid mielde ) Mearkkašupmi 4. figuvrii : 1997-2000 áigodagas juolluduvvui oktiibuot su. 120 milj. kruvnno Sámediggevistái .
Størstedelen av bevilgningen ( 70 mill. kroner ) ble gitt i 1999 .	Stuorámus oassi juolludeamis ( 70 milj. kruvnno ) juolluduvvui 1999:s .
Tallene i figuren er i 1000 kr.	Figuvrra logut leat 1000 kr. .
Sametingets budsjett	Sámedikki bušeahtta
Samiske formål , minus Sametingets budsjett	Sámi ulbmilat , earret Sámedikki bušeahtta
700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 1998	700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 1998
1999	1999
2000	2000
2001	2001
2002	2002
2003	2003
2004	2004
2005	2005
2006	2006
2007	2007
2.11 .	2.11 .
Kontroll og revisjon i Sametinget For Sametinget er det avgjørende å ha stor troverdighet og legitimitet både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet for øvrig .	Sámedikki bearráigeahččan ja revišuvdna Sámediggái lea áibbas deaŧalaš bisuhit luohttámuša ja legitimitehta sihke sámi servodagas ja stuoraservodagas .
Det er derfor viktig at Sametinget har systemer og rutiner som ivaretar de kontrollbehov som til en hver tid er påkrevd .	Danne lea deaŧalaš ahte Sámedikkis leat vuogádagat ja rutiinnat mat devdet daid bearráigeahččandárbbuid mat geažos áiggi gáibiduvvojit .
Som folkevalgt organ og forvaltningsorgan har Sametinget etablert kontrollordninger som både ivaretar en parlamentarisk kontroll og en administrativ intern kontroll : •	Go lea álbmotválljejuvvon orgána ja hálddašanorgána de lea Sámediggi ásahan bearráigeahččanortnegiid mat devdet sihke parlamentáralaš goziheami ja siskkáldas hálddahuslaš goziheami : •
Kontrollkomiteen er Sametingets plenums verktøy for å føre en parlamentarisk kontroll med virksomhet som finansieres over Sametingets budsjett .	Bearráigeahččanlávdegoddi lea Sámedikki dievasčoahkkima neavvu parlamentáralaččat gozihit doaimma maid Sámedikki bušeahtta ruhtada .
Kontrollkomiteens flertall vil på bakgrunn av Riksrevisjonens rapporter , andre undersøkelser og egne initiativ kunne fremme saker overfor Sametingets plenum .	Bearráigeahččanlávdegotti eanetlohku sáhttá Riikarevišuvnna raporttaid vuođul , eará iskkademiid vuođul ja iešheanalis ovddidit áššiid Sámedikki dievasčoahkkimii .
•	•
Den interne kontrollen i Sametinget dreier seg i hovedsak om interne rutiner i Sametingets administrasjon .	Sámedikki siskkáldas bearráigeahččamii gullet eanas muddui siskkáldas rutiinnat Sámedikki hálddahusas .
Rutinene skal sørge for at økonomiske midler blir benyttet til det Sametinget har besluttet de skal brukes til , at midlene benyttes mest mulig effektivt og målrettet , at rapporteringsrutinene er forsvarlige , at budsjettene holdes og at det til enhver tid gjeldende regelverk for økonomiforvaltning følges .	Rutiinnat galget fuolahit ahte ekonomalaš riggodagat golahuvvojit dasa maid Sámediggi lea mearridan , ahte ruđat geavahuvvojit nu ulbmilaččat ja beaktilit go vejolaš , ahte raporterenvuogit leat doallevaččat , ahte bušeahtta dollojuvvo ja ahte ekonomiijahálddašeami njuolggadusat geažos áiggi čuvvojuvvojit .
Riksrevisjonen , som er Stortingets revisjons- og kontrollorgan , er dessuten ansvarlig for årlige revisjoner av Sametingets virksomhet , jf. Riksrevisjonsloven § 9 .	Riikarevišuvnnas mii lea Stuoradikki revišuvdna- ja bearráigeahččanorgána , lea ovddasvástádus jahkásaččat revideret Sámedikki doaimma , vrd. Riikarevišuvdnalága § 9 .
Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i desember 2004 en arbeidsgruppe for å se nærmere på kontrollordningene i og for Sametinget .	Gielda- ja guovlodepartemeanta nammadii 2004:s bargojoavkku mii galggai dárkileappot guorahallat daid bearráigeahččanortnegiid mat Sámediggái gusket .
Side 34 av 86 gionaldepartementet og Sametinget 15. april 2005 , og Sametinget behandlet rapporten 31. mai 2005 .	Raporta geigejuvvui Gielda- ja guovlodepartementii ja Sámediggái cuoŋománu 15. b. 2005:s , ja Sámediggi meannudii raportta miessemánu 31. b. 2005:s .
Arbeidsgruppens mandat var å redegjøre for ansvarslinjene for virksomheten i Sametinget og ordningene for intern kontroll , tilsyn og revisjon i og overfor Sametinget .	Bargojoavkku mandáhtta lei čilget pvddasvástáduslinjjáid Sámedikki doaimma hárrái , ja siskkáldas dárkkisteami , bearráigeahču ja revišuvnna Sámedikkis ja Sámedikki guovdu .
Gruppen skulle også vurdere om ordningene er tilstrekkelige og peke på eventuelle mangler , i tillegg til å vurdere rollen til Sametingets kontrollkomité .	Joavku galggai árvvoštallat leat go ortnegat dohkálaččat ja cuiget váilevašvuođaid , ja dasa lassin árvvoštallat Sámedikki dárkkistanlávdegotti rolla .
Der det eventuelt ble funnet mangler og svakheter skulle gruppen anbefale tiltak for å rette disse opp .	Jus ležže váilevašvuođat de galggai joavku árvalit doaimmat movt daid divvu .
Hovedkonklusjonen i rapporten var at den interne kontrollen i Sametinget er tilfredsstillende , men at det er rom for forbedringer .	Side 34 av 86 Raporttas gávnnaha joavku ahte Sámedikki siskkáldas bearráigeahčču lea dohkálaš , muhto das lea buoridanmunni .
Blant annet ble følgende tiltak anbefalt : • Kontrollkomiteen i Sametinget rendyrkes som kontrollkomité , og gis ressurser til saksbehandlerfunksjonen .	Earet eará rávvejuvvojedje čuovvovaš doaimmat : • Sámedikki bearráigeahččanávdegoddi šaddá čielga dárkkistanlávdegoddin ja oažžu resurssaid áššemeannudandoibmii .
• Det etableres et plenumssekretariat under Sametingets møtelederskap som blir gjort organisatorisk uavhengig av Sametingsrådet .	• Sámedikki čoahkkinjođihangoddái ásahuvvo dievasčoahkkinčállingoddi mii lea organisatoralaččat sorjjasmeahttun Sámediggeráđis .
Saksbehandlerfunksjonen for kontrollkomiteen legges inn i plenumssekretariatet .	Bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudandoaibma biddjo dievasčoahkkinčállingotti vuollái .
• Sametingets ramme bør økes med 800 000 kroner årlig for å styrke kapasiteten til kontrollkomiteen .	• Sámedikki rámma berre lasihuvvot 800 000 kruvnnuin jahkásaččat mainna nanne bearráigeahččanlávdegotti návccaid .
• Budsjettet til Sametingets administrasjon bør styrkes med en stilling til den interne kontrollen , og Sametingets budsjett bør styrkes med 600 000 kroner pr. år til dette formålet .	• Sámedikki hálddahusa bušeahtta berre nannejuvvot ovttain virggiin siskkáldas bearráigeahču várás , ja Sámedikki bušeahtta berre dalle lasihuvvot 600 000 kruvnnuin dán ulbmilii .
• Kommunal- og regionaldepartementet bør utrede , i konsultasjon med Sametinget , om Sametinget skal skilles ut som eget rettsubjekt og hvordan dette eventuelt kan gjøres .	• Gielda- ja guovlodepartemeanta berre guorahallat ovttasráđiid Sámedikkiin , galgá go Sámediggi sirrejuvvot sierra riektesubjeaktan ja movt galggaš dan dahkat .
Stortinget fulgte opp arbeidsgruppens tilrådning ved at Sametingets budsjett i 2005 ble økt med 600 000 kroner i forbindelse med behandlingen av RNB 2005 .	Stuoradiggi čuovvolii bargojoavkku rávvaga ja Sámedikki bušeahtta lassánii 600 000 kruvnnuin 2005:s RNB 2005 meannudeami oktavuođas .
Tilleggsbevilgningen skulle gå til å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon og til styrking av saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité , jf. St.prp. nr. 65 ( 2004-2005 ) og Innst. S. nr. 240 ( 2004-2005 ) .	Lassijuolludus galggai nannet Sámedikki hálddahusa siskkáldas goziheami ja Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudannávccaid , vrd. St.prp. nr. 65 ( 2004-2005 ) ja Árv . S. nr. 240 ( 2004-2005 ) .
Denne bevilgningen ble ikke videreført i statsbudsjettet 2006 .	Dát juolludus ii joatkašuvvan 2006 stáhtabušeahtas .
Sametinget vedtok i sak 050/04 Sametingets budsjett 2005 å styrke Sametingets administrasjon med en controllerstilling .	Áššis 050/04 Sámedikki bušeahtta 2005 mearridii Sámediggi nannet Sámedikki hálddahusa ovttain controller-virggiin .
Videre har Sametinget i sak 058/05 Sametingets budsjett 2006 økt bevilgning til styrking av kontrollkomiteens arbeid i Sametinget .	Dasto lea Sámediggi áššis 058/05 Sámedikki bušeahtta 2006 lasihan juolludusa Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti barggu nannemii .
Sametinget opprettet i forbindelse med den administrative omorganiseringen i 2005 en egen plenumsstab .	Hálddahuslaš ođđasisorganiserema oktavuođas 2005:s ásahii Sámediggi sierra dievasčoahkkinbargojoavkku .
Plenumsstaben har ansvaret for avvikling av komité- og plenumsmøtene , saksbehandling av saker til møtelederskapet , valgkomiteen og valgnemnda , sekretærfunksjon for kontrollkomiteen , ansvar for sametingsvalget og valgreglene og ansvar for informasjon innenfor sitt arbeidsområde .	Dievasčoahkkinjoavkku ovddasvástádussan lea lávdegottiid ja dievasčoahkkimiid lágideapmi , meannudit áššiid čoahkkinjođihangoddái , válgalávdegoddái ja válganammagoddái , doaibmat čállin bearráigeahččangoddái , sámediggeválggat ja válganjuolggadusat ja diehtojuohkin iežas suorggis .
Staben ledes av en stabsleder .	Bargojoavkku jođiha bargojoavkku jođiheaddji .
Direktøren har arbeidsgiveransvaret for plenumsstaben , og møteleder har instruksjonsmyndighet .	Direktovrras ja dievasčoahkkinbargojoavkku bargoaddiovddasvástádus , ja čoahkkinjođiheaddjis lea bagadanváldi .
2.12 .	2.12 .
Sametinget og statsrådens konstitusjonelle ansvar I dette avsnittet omtales spørsmålet om enkeltstatsråders eller regjeringens konstitusjonelle ansvar for den aktiviteten som utføres av Sametinget .	Sámedikki ja stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus Dán oasis čilget ovttaskas stáhtaráđiid dahje ráđđehusa konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa dan doaimma guovdu maid Sámediggi doaimmaha .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samiske saker .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus oktiiheivehit sámi áššiid .
Gjennom at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ansvar er å sikre at regjeringens samepolitikk som helhet blir ivaretatt , innebærer dette ulike roller overfor andre departementer ; å informere om samepolitikken og påse at samepolitikk blir inkludert når sektorpolitikken utformes , å overvåke og vurdere konsekvenser av sektorpolitikken i forhold til samepolitikken , å holde oversikt over bevilgninger til samepolitiske tiltak , opptre som bindeledd mellom fagdepartementene og Sametinget , og Side 35 av 86	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddasvástádus sihkkarastit ahte ráđđehusa ollislaš sámepolitihkka čađahuvvo , mielddisbuktá ahte das leat iešguđet rollat nuppiid departemeanttaid guovdu ; dieđuid juohkit sámepolitihka birra ja gozihit ahte sámepolitihkka lea fárus go suorgepolitihkka hábmejuvvo , gozihit ja árvvoštallat suorgepolitihka váikkuhusaid sámepolitihkkii , doalahit oppalaš gova sámepolitihkalaš doaimmaid juolludusain , doaibmat fágadepartemeanttaid ja Sámedikki gaskaolmmájin ja sihkkarastit ahte gulaskuddan- ja oassálastinvuogit čuvvojuvvojit .
I tillegg er det Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppgave å bistå departementer som skal utrede saksområder som berører den samiske befolkningen .	Dasa lassin galgá Bargo- ja searvadahttindepartemeanta veahkehit eará departemeanttaid mat guorahallet sámi álbmogii guoskevaš áššesurggiid .
De enkelte fagdepartementene har imidlertid også et ansvar innenfor sine områder .	Fágadepartemeanttain lea maiddái ovddasvástádus iežaset surggiid siskkobealde .
Hvert enkelt fagdepartement har på sin side ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorer .	Juohke fágadepartemeanttas lea ovddasvástádus ieš čuovvolit sámepolitihka čađaheami iežas surggiid siskkobealde .
Dette gjelder også de ordninger som Sametinget forvalter .	Dat gusto maiddái daidda ortnegiidda maid Sámediggi hálddaša .
Prinsipielt sett kan det være slik at etter ansvarlighetsloven § 11 kan en statsråd bli ansvarlig for å unnlate å sette i verk tiltak for å sikre samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Prinsihpalaččat sáhttá stáhtaráđđi ovddasvástáduslága § 11 vuođul , šaddat váldit ovddasvástádusa jus doaimmat sámi giela , kultuvrra ja serovdateallima nannema várás eai álggahuvvo .
Et slikt unnlatelsesansvar kan også gjelde manglende frambringelse av informasjon om status for samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dat ovddasvástádus sáhttá maiddái gustot jus dieđut sámi giela , kultuvrra ja servodateallima stáhtusa birra leat váilevaččat .
Dersom det for eksempel er på det rene at det er behov for tiltak og innsats for å unngå at et av de samiske språkene er i ferd med å svekkes , og dette ikke blir fulgt opp gjennom effektive tiltak , kan man være innenfor det konstitusjonelle ansvaret for vedkommende ansvarlige statsråd .	Jus ovdamearkka dihte čájehuvvo ahte lea dárbu álggahit doaimmaid vai sámi gielat eai jávkka , ja dat ii čuovvoluvvo beaktilis doaimmaid bokte , de sáhttá dat leat áššáiguoskevaš stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus .
Arbeids- og inkluderingsdepartementets overordnede ansvar og de enkelte fagdepartementers ansvar innenfor sine områder reiser spørsmålet om statsrådenes mulige konstitusjonelle ansvar , og om omfanget av ansvaret , og hvordan prinsippet om statsrådenes konstitusjonelle ansvar harmoner med prinsippet om Sametingets uavhengighet .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bajimus ovddasvástádus ja iešguđet fágadepartemeanttaid ovddasvástádus iežaset surggiid siskkobealde , cegge gažaldaga stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa hárrái ja das man viiddis dat ovddasvástádus lea , ja das movt stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa prinsihppa oktiiheive Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa prinsihppii .
Det konstitusjonelle ansvaret knytter seg til Grunnlovens regler om riksrett .	Konstitušuvnnalaš ovddasvástádus lea čadnon Vuođđolága njuolggadusaide riikarievtti hárrái .
Etter Grunnloven § 86 er Riksretten dømmende myndighet i saker som anlegges mot et medlem av regjeringen , Stortinget eller Høyesterett for å ha begått et straffbart forhold i forbindelse med utøvelsen av sine funksjoner .	Vuođđolága § 86 mielde lea Riikariekti dubmejeaddji váldi dakkár áššiin mat čuoččaldahttojuvvojit ráđđehuslahtu vuostá , Stuoradikki vuostá dahje Alimusrievtti vuostá go galgá leat dahkan láhkarihkkuma iežas doaimma čađaheami oktavuođas .
Det konstitusjonelle ansvar er således et straffansvar og de materielle straffebestemmelsene følger av lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett ( ansvarlighetsloven ) .	Konstitušuvnnalaš ovddasvástádus lea dalle ráŋggáštusovddasvástádus ja materiála ráŋggáštusmearrádusat čuvvot guovvamánu 5. b. 1932 lága nr. 1 Ráŋggáštusa birra daid daguid ovddas mat áššáskuhttojuvvojit riikkarievttis ( ovddasvástádusláhka ) .
Loven inneholder ingen regler som direkte gjelder statsråders konstitusjonelle ansvar der det har skjedd en delegasjon , men likevel kan flere av bestemmelsene være aktuelle .	Lágas eai leat njuolggadusat mat njuolgga gustojit stáhtaráđiid konstitušuvnnalas ovddasvástádussii dalle go lea fápmuduvvon , muhto dattege sáhttet olu dáin mearrádusain leat áigeguovdilat .
64 Etter ansvarlighetsloven § 8 bokstav b kan et medlem av regjeringen som unnlater å gjennomføre beslutning av Stortinget , eller som handler i strid med en stortingsbeslutning straffes .	64 Ovddasvástáduslága § 8 b bustáva mielde , sáhttá ráđđahuslahttu guhte ii čađat Stuoradikki mearrádusa , dahje guhte doaimmaha stuoradiggemearrádusa vuostá , ráŋggáštuvvot .
Videre setter § 10 straff for et regjeringsmedlem som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt eller bestyrt eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet .	§ 10 bidjá ráŋggáštusa ráđđehuslahttui guhte dagaha dahje váikkuha dasa ahte stáhta opmodagat dahje eará ruđat eai geavahuvvo dahje stivrejuvvo dohkálaš vuogi mielde dahje guhte eará ládje jierpmemeahttumit doaimmaha doaimmas .
65 Ved vurderingen om enkeltstatsråders konstitusjonelle ansvar for beslutninger som gjøres av Sametinget må den uavhengighet som Sametinget har etter sameloven og den senere utviklingen innenfor samepolitikken legges til grunn som en viktig premiss for vurderingen .	65 Go árvvoštallá ovttaskas stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa daid mearrádusaid ovddas maid Sámediggi dahká , de ferte dat sorjjasmeahttunvuohta mii Sámedikkis lea sámelága mielde ja maŋit áiggi ovdáneapmi sámepolitihkas leat deaŧalaš vuođđun .
Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet .	Álbmotválljejuvvon orgánan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta .
Sametinget er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ til regjeringen , og regjeringen kan derfor ikke være ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller politiske vedtak som Sametinget gjør på de ulike områdene .	Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána , ja danne ii sáhte ráđđehus váldit ovddasvástádusa Sámedikki politihkalaš doibmii dahje politihkalaš mearrádusaide maid Sámediggi dahká iešguđet surggiin .
Når det gjelder bevilgningene over statsbudsjettet har imidlertid statsråden et ansvar for å sørge for at forutsetningene for Stortingets vedtak blir fulgt opp .	Stáhtabušeahta juolludusaid dáfus lea dattege stáhtaráđis ovddasvástádus fuolahit ahte Stuoradikki mearrádusaid eavttut čuovvoluvvojit .
Om dette sier Justisdepartementets lovavdeling i brev 26. januar 1995 til Kommunal- og arbeidsdepartementet at	Dan čilge Justiisadepartemeantta láhkaossodat ođđajagimánu 26. b. 1995 reivves Gielda- ja guovlodepartementii ná ( dás jorgaluvvon ) ” Sámedikki sorjjasmeahttunvuođas lea mearkkašupmi stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii .
64	Sáhttá dattege leat nu ahte Sámediggi ( a ) lága vuođul , ( b ) stuoradiggemearrádusa vuođul dahje ( c ) eará vuođu vuođul doaim 64
Jf. brev 26. januar 1995 fra Justisdepartementets lovavdeling til Kommunal- og regionaldepartementet , saksnummer ( 94/1422 E ) .	Vrd Ođđajagimánu 26. b. 1995 reivve Justiisadepartemeantta láhkaossodagas Gielda- ja guovlodepartementii , áššenummar ( 94/1422 E ) .
65 I tillegg til det konstitusjonelle ansvar kan det også tenkes at det oppstår parlamentarisk ansvar .	65 Lassin konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii dáidá maiddái čuožžilit parlamentáralaš ovddasvástádus .
Med parlamentarisk ansvar siktes det normalt til regjeringens eller en enkeltstatsråds plikt til å trekke seg når stortinget har fattet vedtak om mistillit .	Parlamentáralaš ovddasvástádus mearkkaša dábálaččat ráđđehusa dahje ovttaskas stáhtaráđi geatnegasvuođa geassádit go stuoradiggi mearrádusa bokte ovddida eahpeluohttámuša .
Side 36 av 86	Side 36 av 86
” Sametingets uavhengige stilling har betydning for statsrådens konstitusjonelle ansvar .	maha válddi dahje doaimma mii gullá stáhtaráđi bagadan- dahje bearráigeahččanválddi vuollái .
Hvorvidt statsråden på det enkelte området har slik instruksjons- eller kontrollmyndighet - og eventuelt hvor langt denne rekker - må bero på en tolking av vedkommende hjemmelsgrunnlag .	Jus nu lea de šaddá maiddái konstitušuvnnalaš ovddasvástádus nu viiddis go dat válddi čađaheapmi ( doaibma ) lea . Man muddui iešguđet surggiid stáhtaráđiin lea dakkár bagadan- dahje bearráigeahččanváldi lea guoskevaš láhkavuođu dulkoma duohke .
66 ” Lovavdelingen uttaler at Sametinget ikke ved lov eller hjemmel i lov er tillagt oppgaver hvor loven samtidig tillegger regjeringen eller et departement instruksjons- eller kontrollmyndighet overfor Sametinget .	66 ” Láhkaossodat cealká ahte Sámediggái eai leat lága bokte dahje láhkavuođu bokte biddjon barggut mas láhka seammás bidjá ráđđehussii dahje departementii bagadan- dahje bearráigeahččanválddi Sámedikki guovdu .
Når det gjelder samisk kulturminnevern er det imidlertid slik at oppgaver og myndighet er forskriftsdelegert til Sametinget og Sametinget er dermed faglig underlagt Riksantikvaren .	Sámi kulturmuitosuodjalusa dáfus leat dattege barggut ja váldi fápmuduvvon Sámediggái ja Sámediggi gullá dalle fágalaččat Riikaantikvárii .
Når det gjelder spørsmålet om særskilt kontroll- eller instruksjonsmyndighet med grunnlag i Stortingets plenarvedtak , viser lovavdelingen til bevilgningsreglementets § 10 ( tidligere § 17 ) om forbehold om kontroll .	Láhkaossodat čujuha juolludusnjuolggadusaid § 10:ii ( ovddeš § 17 ) dárkkistanvejolašvuođa birra , erenoamáš gozihan- ja bagadanválddi hárrái mas lea Stuoradikki mearrádus vuođđun .
Denne gjelder forholdet til bl.a. offentlige organer som ikke er underlagt departementets kontroll og lyder : ” Når det av statsmidler ytes tilskott eller bidrag til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt departementets kontroll , skal det , hvis ikke annet bestemmes overfor mottakeren , tas forbehold om adgang for den forvaltningsgren som yter bidrag eller tilskudd , og for Riksrevisjonen , til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene ” .	Dat gusto ee. almmolaš orgánaide mat eai leat departemeantta dárkkisteami ja goziheami vuolde ja dat čuodjá ná : ” Go stáhtaruđain addojuvvo doarjja almmolaš dahje priváhta doibmii mii muđui ii leat departemeantta goziheame vuolde , de galgá dan hálddašansuorggis mii doarjaga addá ja Riikarevišuvnnas , leat vejolašvuohta , jus doarjjaoažžu guovdu ii mearriduvvo eará , dárkkistit ahte ruđat geavahuvvojit evttolaččat ” .
I og med Sametingets uavhengige stilling , antar Lovavdelingen at bevilgningsreglementets § 10 ( tidligere § 17 ) også vil gjelde i de tilfeller der det bevilges midler til Sametinget .	Sámedikki sorjjasmeahttumis dili geažil , jáhkká Láhkaossodat ahte juolludusnjuolggadusaid § 10 ( ovddeš § 17 ) maiddái gusto dalle go ruđat juolluduvvojit Sámediggái .
Lovavdelingen antar videre at et brudd på denne bestemmelsen i prinsippet vil kunne medføre konstitusjonelt ansvar .	Láhkaossodat jáhkká maiddái ahte dan mearrádusa rihkkun sáhttá prinsihpalaččat mielddisbuktit konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa .
I tillegg til bevilgningsreglementet § 10 ( tidligere § 17 ) vil det enkelte bevilgningsvedtak kunne innebære at regjeringen eller departementet får instruksjons- eller kontrollmyndighet overfor Sametinget for så vidt gjelder anvendelsen ( fordelingen ) av de bevilgede midler .	Lassin juolludusnjuolggadusaid § 10:ii ( ovddeš § 17 ) sáhttá ovttaskas juolludusmearrádus mielddisbuktit ahte ráđđehus dahje departemeanta oažžu bearráigeahččan- dahje bagadanválddi Sámedikki guovdu juolluduvvon ruđaid geavaheami ( juohkima ) oktavuođas .
Hvor langt denne myndigheten går , vil måtte bero på en tolking av vedkommende bevilgningsvedtak .	Man viidát dat váldi manná , lea guoskevaš juolludusmearrádusa dulkoma duohken .
Når det gjelder spørsmålet om instruksjons- eller kontrollmyndighet overfor Sametinget på avgrensede områder kan etableres på annet grunnlag enn ved lov eller stortingsvedtak , viser Lovavdelingen til at et mulig grunnlag her kan være delegasjon fra regjering eller departement til Sametinget .	Bagadan- dahje gozihanváldi Sámedikki guovdu ráddjejuvvon surggiin eará vuođuin go lágain dahje stuoradiggemearrádusain , lea gažaldat maid Láhkaossodat čilge nu ahte vejolaš vuođđu lea fápmudeami ráđđehusas dahje departemeanttas Sámediggái .
I denne forbindelse uttaler Lovavdelingen at ” I og med at Sametinget må anses som et uavhengig organ i forhold til regjeringen / departementet kan det være noe usikkert hvorvidt ( og eventuelt hvor langt ) regjeringen / departementet har adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak .	Dan oktavuođas cealká Láhkaossodat ahte ( dás jorgaluvvon ) ” Dannego Sámediggi ferte lohkkot sorjjakeahtes orgánan ráđđehusa / departemeantta ektui , de lea eahpesihkar sáhttá go ( ja man muddui ) ráđđehus / departemeanta fápmudit válddi Sámediggái almmá láhkavuođu dahje plenarmearrádusa haga .
Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette her .	Dás dattege eat guorahala dan lagabui .
Vi vil imidlertid anbefale at man for fremtiden vurderer spørsmålet om nærmere hjemmelsgrunnlag for delegasjon til Sametinget . ” 66	Láhkaossodat čujuha Frihagenii , Forvaltningsrett oassi 1 , 1991 , s 242 mas celkojuvvo ( dás jorgaluvvon ) : ” Fápmudeapmi ii mearkkaš ahte dat orgána mii lea fápmudan , lea eret addán 66
Brevet ble oversendt i forbindelse med utarbeidelse av rapporten Konsekvenser forbundet med en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget , lagt fram i mars 1996 .	Reive sáddejuvvui ” Konsekvenser forbundet med en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget ” nammasaš raportta ráhkadettiin mii ovddiduvvui njukčamánu 1996:s .
Side 37 av 86	Side 37 av 86
Lovavdelingen viser videre til Frihagen , Forvaltningsrett del 1 , 1991 , s 242 hvor det er uttalt at : ” Delegasjon innebærer ikke at det organ som har delegert , har gitt fra seg sin kompetanse .	iežas gelbbolašvuođa .
Det vil ikke bare ha adgang til å øve kontroll , men normalt også direkte plikt til å passe på hvorledes den delegerte myndighet brukes og eventuelt gi nærmere retningslinjer .	Das ii leat duššefal vejolašvuohta doaimmahit bearráigeahču , muhto dat lea dábálaččat geatnegahtton bearráigeahččat movt fápmuduvvon váldi geavahuvvo ja vejolaččat maiddái addit dárkilet njuolggadusaid .
Det organ som har delegert [ ... ] må også kunne gi direktiver om hvorledes en konkret sak skal avgjøres .	Dat orgána mii lea fápmudan [ ... ]ferte maiddái sáhttit addit direktiivvaid das movt konkrehta áššit galget mearriduvvot .
Dette må nok som utgangspunkt gjelde selv om det organ det delegeres til , ikke ellers er i noe underordningsforhold til det organ som har delegert . ”	Nu ferte leat vaikko dat orgána mii fápmuduvvo iešalddis ii leat fápmudeaddji orgána vuollásaš mohttege . ”
Lovavdelingen konkluderer i sitt brev 26. januar 1995 at det delegerende organ i utgangspunktet kan gi generelle instrukser , retningslinjer om saksbehandlingen , lovanvendelse og skjønnsutøvelse , og anvisninger i den enkelte sak , og kan i utgangspunktet selv vurdere hvilke kontrollmidler det ønsker å beholde på sin hånd .	Láhkaossodat gávnnaha ođđajagimánu 26. b. 1995`reivvestis ahte fápmudeaddji orgána iešalddis sáhttá addit oppalaš bagadusaid , njuolggadusaid áššemannudeami hárrái , geavahit lága ja doaimmahit árvvoštallama ja addit rávvagiid ovttaskas áššiin , ja sáhttá ieš mearridit makkár gozihanbeliid dat dáhttu bisuhit alddis .
Det må antas at det delegerende organ har et ansvar for å føre kontroll med virksomheten i Sametinget og gripe inn dersom det oppdager kritikkverdige forhold ved bruken av den delegerte myndigheten .	Jáhkkimis lea fápmudeaddji orgánas ovddasvástádus gozihit Sámedikki doaimma ja seaguhit iežas áššái jus fuomáša moaittáhahtti diliid fápmuduvvon válddi geavaheamis .
Etter Lovavdelingens syn vil dette , forholdene tatt i betraktning , kunne lede til ansvar hvis de kontrollmidlene det delegerende organ i det konkrete tilfellet har , ikke tas i bruk i en slik situasjon .	Láhkaossodaga oaivila mielde sáhttá dat mielddisbuktit ovddasvástádusa jus dat gozihanbealit mat fápmudeaddji orgánas leat dihto dilálašvuođas , eai váldojuvvo atnui , muhto dat lea dilálašvuođa duohken .
Når det gjelder Sametingets forvaltning av tilskudd til samiske formål , er det Sametinget i plenum som fastsetter regler for tildeling av midler .	Sámi ulbmiliid hálddašeami dáfus , mearrida Sámedikki dievasčoahkkin ruđaid juolludeami njuolggadusaid .
Departementenes ansvar i denne sammenhengen er å tilse at Sametingets regler for bruk av tilskudd er i tråd med økonomibestemmelsene i staten .	Departemeanttaid ovddasvástádus dán oktavuođas lea bearráigeahččat ahte Sámedikki doarjjageavaheami njuolggadusat vástidit stáhta ekonomiijamearrádusaide .
Dersom retningslinjene viser seg å ikke være i tråd med økonomibestemmelsene , vil dette antagelig medføre konstitusjonelt ansvar for den ansvarlige statsråd .	Jus njuolggadusat eai čuovo ekonomiijamearrádusaid , de mielddisbuktá dat jáhkkimis konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa ovddasvástideaddji stáhtaráđđái .
2.13 .	2.13 .
Sametingets forhold til Stortinget Stortinget har utviklet en praksis der Sametinget får anledning til å få utvidede og egne møter med komiteene når de har saker av betydning for samiske interesser til behandling .	Sámedikki oktavuohta Stuoradiggái Stuoradiggi lea váldán mállen addit Sámediggái vejolašvuođa doallat viidát ja sierra čoahkkimiid lávdegottiiguin go dain leat áššit meannudeapmái main lea mearkkašupmi sámi beroštumiide .
I noen tilfeller har Stortingets presidentskap medvirket til at det er avholdt egne åpne høringsmøter mellom Sametinget og komiteene .	Muhtun háviid lea Stuoradikki presideantagoddi váikkuhan dasa ahte leat dollojuvvon rabas gulaskuddančoahkkimat Sámedikki ja lávdegottiid gaskka .
I forbindelse med Stortingets behandling av finnmarksloven ble dialogen mellom Stortinget og Sametinget formalisert ved at det ble besluttet å gjennomføre konsultasjoner mellom Justiskomiteen og Sametinget .	Go Stuoradiggi meannudii finnmárkkulága , de formaliserejuvvui Stuoradikki ja Sámedikki dialoga nu ahte Justiisalávdegoddi mearriduvvui doallat Sámedikkiin ráđđádallamiid .
Bakgrunnen for dette var at staten skulle ivareta sin konsultasjonsplikt etter ILO-konvensjon nr. 169 ved lovbehandlingen .	Duogáš dasa lei ahte stáhta galggai lága meannudettiin deavdit iežas ráđđádallangeatnegasvuođa ILOkonvenšuvnna nr. 169 olis .
Sametinget fikk etter gjennomførte konsultasjoner komiteens utkast til innstilling til behandling før komiteen avga sine endelige innstilling .	Sámediggi oaččui ráđđádallamiid maŋŋá árvalusa meannudeapmái ovdal go lávdegoddi ovddidii iežas loahpalaš árvalusa .
Etter ILO-konvensjon nr. 169 vil det normalt være regjeringen som er pliktig til å konsultere .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 mielde lea dábálaččat ráđđehus geatnegahtton ráđđádallat .
Som ved behandlingen av finnmarksloven kan det imidlertid i gitte situasjoner være naturlig at Stortinget konsulterer Sametinget .	Muhto nu movt finnmárkkulága meannudettiin , de sáhttá muhtun oktavuođain leat lunddolaš ahte Stuoradiggi ráđđádallá Sámedikkiin .
For øvrig behandler Stortinget årlig en stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Muđui gieđahallá Stuoradiggi jahkásaččat stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
I forbindelse med behandlingen av denne meldingen blir det avholdt et eget åpent høringsmøte	Dan dieđáhusa meannudettiin dollojuvvo rabas gulaskuddančoahkkin Sámedikkiin .
Komiteens merknader til årsmeldingen og regjeringens tilbakemelding på Sametingets årsmelding framkommer av komiteens innstilling 67. Stortinget behandler også spørsmål knyttet til Sametinget gjennom behandlingen av statsbudsjettet .	Lávdegotti mearkkašumit jahkedieđáhussii ja ráđđehusa vástádus Sámedikki jahkedieđáhussii boahtá ovdan lávdegotti árvalusas 67. Stuoradiggi meannuda gažaldagaid mat leat čadnon Sámediggái maiddái stáhtabušeahta gieđahallama oktavuođas .
For øvrig er sametingenes forhold til nasjonalforsamlingene omtalt i utkast til nordisk samekonvensjon i artikkel 18 .	Muđui lea sámedikkiid oktavuohta našunalčoahkkimiidda čilgejuvvon davviriikkalaš sámekonvenšuvnna 18. artihkkalis .
Artikkelen foreslår en regulering av forholdet mellom sameting og nasjonalforsamling , og sier bl.a. at i spørsmål av betydning for samene skal sametinget bli hørt i saker som særskilt berører samene .	Artihkal evttoha reguleret sámedikki ja našunalčoahkkima oktavuođa , ja celkojuvvo ee. ahte gažaldagain main lea mearkkašupmi sápmelaččaide , galgá sámedikki oaivil vuhtiiváldojuvvot dakkár áššiin mat erenoamážit gusket sápmelaččaide .
Sametinget vil i følge dette forslaget ha rett til å redegjøre for sitt syn direkte overfor nasjonalforsamlingen eller overfor komiteer eller andre organ utgått fra nasjonalforsamlingen .	evttohusa mielde lea Sámedikkis riekti čilget oainnus njuolga našunalčoahkkimii dahje lávdegottiide dahje eará orgánaide mat gullet našunalčoahkkimii .
Det er nasjonalforsamlingen som gjennom sine regler bestemmer hvordan sakene skal behandles .	Lea našunalčoahkkin mii iežas njuolggadusaid bokte mearrida movt áššit galget gieđahallojuvvot .
2.14 .	2.14 .
Sametingets forhold til kommuner og fylkeskommuner I St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) Om samepolitikken drøftes Sametingets forhold til lokalt og regionalt nivå ( kap. 5.2 ) .	Sámedikki oktavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide St.dieđ. nr. 55:s ( 2000-2001 ) Sámepolitihka birra guorahallojuvvo Sámedikki oktavuohta báikkálaš ja guovllu dássái ( kap. 5.2 ) .
Statens ansvar for at samenes rettigheter som urfolk blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte , kan ikke delegeres til lavere forvaltningsnivåer som kommune eller fylkeskommune .	Stáhta ovddasvástádus fuolahit ahte sápmelaččaid vuoigatvuođat eamiálbmogiin devodojuvvojit , ii sáhte sirdojuvvot vuolit hálddašandásiide nugo gildii dahje fylkkagildii .
Det er statens ansvar å ha tilstrekkelige virkemidler til å sikre at forpliktelsene blir overholdt .	Lea stáhta ovddasvástádus fuolahit ahte leat doarvái doaibmaneavvut deavdit geatnegasvuođaid .
I spørsmål som berører grunnleggende rettigheter kan det derfor være behov for visse statlige føringer for å sikre at statens samepolitiske forpliktelser er oppfylt på alle forvaltningsnivåer .	Vuđolaš vuoigatvuođaid dáfus sáhttá danne leat dárbu addit dihto stáhtalaš čujuhusaid nannen dihte stáhta sámepolitihkalaš geatnegasvuođaid ollašuhttima buot hálddašandásiin .
Det konkluderes i St.meld. nr. 55 med at kommunene bør oppfordres til å ta hensyn til samiske interesser på eget initiativ , at kommunene må få tilstrekkelig informasjon om den offisielle samepolitikken og om de rettslige standardene som er etablert – og at det er statens plikt å sørge for at den nødvendige informasjonen blir gitt til offentlig ansatte på alle nivåer .	St.dieđ. nr. 55:s nannejuvvo ahte gielddat berrejit ávžžuhuvvot ieža vuhtiiváldit sámi beroštumiid , ja gielddat fertejit oažžut doarvái dieđuid almmolaš sámepolitihka birra ja rievttálaš vugiid birra mat leat ásahuvvon – ja ahte lea stáhta geatnegasvuohta fuolahis dárbbašlaš dieđuid buot dásiid almmolaš bargiide .
Sameloven , barnehageloven og opplæringsloven inneholder bestemmelser som har direkte konsekvenser for kommunene , og bidrar i så måte til å regulere enkelte forhold mellom Sametinget og kommunene .	Sámelágas , mánáidgárdelágas ja oahpahuslágas leat mearrádusat mat njuolgga váikkuhit gielddaide , ja dat leat dalle mielde reguleremis dihto oktavuođaid Sámedikki ja stáhta gaskka .
Fylkes- og kommuneplanleggingen har store konsekvenser for samiske interesser , næringer og kultur i områder med samisk bosetting .	Fylkka- ja gielddaplánemis leat stuora váikkuhusat sámi beroštumiide , ealáhusaide ja kultuvrii dain guovlluid gos sápmelaččat ásset .
Plan- og bygningsloven er det mest sentrale lovverket for natur- og ressursforvaltning .	Plána- ja huksenláhka lea luonddu- ja resursahálddašeami deaŧalaččamus láhka .
Hensynet til samiske samfunnsinteresser er ikke eksplisitt nevnt i loven .	Sámi servodatberoštumiid vuhtiiváldin ii leat sierra namuhuvvon lágas .
Dette perspektivet trekkes inn i to rundskriv fra Miljøverndepartementet .	Dat perspektiiva lea guovtti johtučállosis maid Birasgáhttendepartemeanta lea čállán .
Rundskriv T-2 98 / sier at fylkeskommunene og kommunene bør bringe Sametingets planer inn i fylkes- og kommuneplanleggingen i områder med samiske interesser .	T-2 98 / johtučálus cealká ahte fylkkagielddat ja gielddat berrejit váldit fárrui Sámedikki plánaid fylkka- ja gielddaplánemis dain guovlluin gos leat sámi beroštumit .
I rundskriv T-3 98 / står det at fylkesplanleggingen også skal bidra til å sikre og utvikle samisk kultur med samfunn og næringer , og at Sametinget skal bringes inn i fylkesplanleggingen som rådgivende organ i fylkene med samiske bruks- og bosettingsområder .	T-3 98 / johtučállosis ges celkojuvvo ahte fylkkaplánen maid galgá leat mielde sámi kultuvrra , servodaga ja ealáhusaid nannemis ja ovdánahttimis , ja ahte Sámediggi galgá váldot fárrui fylkkaplánemii ráđđeaddi orgánan dain fylkkain gos leat sámi ássan- ja geavahanguovllut .
Det ligger an til at det vil bli fremmet ny plan- og bygningslov for Stortinget våren 2007 .	2007 giđa dáidá Stuoradiggái ovddiduvvot ođđa plána- ja huksenláhka .
Planlovutvalget 68 foreslo at samiske interesser blir nevnt eksplisitt i loven .	Plánaláhkalávdegoddi 68 evttoha ahte sámi beroštumit namuhuvvojit sierra lágas .
Planlovutvalget foreslo også i sin innstilling at Sametinget skal ha innsigelsesrett i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Plánaláhkalávdegoddi evttoha maiddái ahte Sámedikkis galgá leat váidalusriekti dain áššiin main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi kultuvrii , ealáhusdoaimmaheapmái dahje servodateallimii .
Sametingets samarbeid med kommunene har utviklet seg positivt over tid , særlig med de kommunene som sorterer inn under Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde og forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámedikki ovttasbargu gielddaiguin lea positiivadit ovdánan áiggi mielde , erenoamážit dain gielddain mat gullet Sámi ovdánahttinfoandda geográfalaš doaibmaguvlui ja sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget har vært og vil fortsatt være en aktiv medaktør	Sámediggi lea leamaš ja boahtá ain leat aktiiva beallin iežas doaibmaneavvuid geavaheami bokte mat adnojit báikkálaš doaimmaid álggaheapmái ealáhuseallima , giela- ja kultursuoggis .
67 68	68
NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven	NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven
Side 39 av 86	Side 39 av 86
Avtalene uttrykker også et felles ansvar for samfunnsutviklingen som helhet , og omfatter både politikkutvikling og løpende samarbeid i forvaltningen på en lang rekke områder .	Šiehtadusat ovddidit maiddái oktasaš ovddasvástádusa ollislaš servodatovdáneamis , ja dat sisttisdollet sihke politihkkaovdánahttima ja geažos áiggi ovttasbarggu hálddašeamis ja máŋgga eará suorggis .
Næringsutvikling og regional planlegging og arealforvaltning står sentralt i avtalene .	Ealáhusovdánahttin ja guovllu plánen ja areálahálddašeapmi leat guovddážis šiehtadusain .
Samarbeidet er basert på frivillighet og partenes gode vilje .	Ovttasbargu lea eaktodáhtolaš ja beliid buoredáhtu duohken .
Samarbeidsavtalene har gitt en rekke konkrete og gode resultater .	Ovttasbargošiehtadusat leat juo mielddisbuktán olu konkrehta ja buriid bohtosiid .
69	69
69	69
Avtalene fins på Sametingets nettside : http://www.samediggi.no/fil.asp?MId1=1&MId2=261&FilkategoriId=44&back=1 ?	Šiehtadusat leat Sámedikki neahttasiiddus : http://www.samediggi.no/fil.asp?MId1=1&MId2=261&FilkategoriId=44&back=1 ?
Side 40 av 86	Side 40 av 86
3 .	3 .
Tilknytningsformer for statlige organer 70 3.1 .	Stáhtalaš orgánaid gullevašvuođahámit 70 3.1 .
Forvaltningsorganer Forvaltningsorganer er hovedformen for organisering av statlig virksomhet , og er i utgangspunktet omfattet av det regelverket som gjelder for statsforvaltningen , herunder Stortingets bevilgningsreglement , regelverket for økonomiforvaltningen i staten , offentlighetsloven og forvaltningsloven .	Hálddašanorgánat Hálddašanorgánat lea stáhtalaš doaimmaid organiserema váldovuohki , ja lea oppalaččat daid njuolggadusaid vuollásaš mat gustojit stáhtahálddašeapmái , dasa gullet Stuoradikki juolludannjuolggadusat , stáhta ekonomiijahálddašeami njuolggadusat , almmolašvuođaláhka ja hálddašanláhka .
De tilsatte er statstjenestemenn underlagt tjenestemannsloven og tjenestetvistloven .	Bargit leat stáhtavirgeolbmot geat gullet virgeolbmolága ja virgeriidolága vuollái .
Forvaltningsorganer kan instrueres løpende av overordnet myndighet .	Hálddašanorgánaid sáhttá bajit váldi geažos áiggi bagadit .
Stortingets behandling av statsbudsjettet og de årlige tildelingsbrevene fra departementene vil inneholde mer detaljerte krav og instruksjoner til det enkelte forvaltningsorgan .	Stuoradikki stáhtabušeahttameannudeamis ja departemeanttaid jahkásaš juolludanreivviin leat dárkilet gáibádusat ja čujuhusat iešguđet hálddašanorgánii .
Det skilles gjerne mellom følgende tre grupper av forvaltningsorganer : • ordinære forvaltningsorganer • forvaltningsorganer med særskilte fullmakter • forvaltningsbedrifter 3.1.1 .	Dábálaččat earuhuvvojit golmmalágán hálddašanorgánat : • dábálaš hálddašanorgánat • hálddašanorgánat main leat erenoamáš fápmudusat • hálddašanfitnodagat 3.1.1 .
Ordinære forvaltningsorganer Ordinære forvaltningsorganer kan kort karakteriseres slik71 : Styrings- og ansvarsforhold • Forvaltningsorganene er en del av staten som juridisk person , statsmyndighetene styrer ved instruksjon ; de er direkte underlagt Kongens og vedkommende departements organiserings- og styringsmyndighet og alminnelige instruksjon .	Dábálaš hálddašanorgánat Dábálaš hálddašanorgánaid sáhttá oanehaččat čilget ná71 : Stivren- ja ovddasvástádusdilit • Hálddašanorgánat leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , stáhtaeiseválddit stivrejit bagadusa bokte ; dat leat njuolgga Gonagasa ja guoskevaš departemeantta organiseren- ja stivrenválddi ja dábálaš bagadusa vuollásaččat .
• Vedkommende statsråd er konstitusjonelt ansvarlig for alle sider ved organets virksomhet ( med mindre det er foretatt avgrensing av myndigheten i lovs form ) .	• Guoskevaš stáhtaráđis lea konstitušuvnnalaš ovddasvástádus buot beliide orgána doaimmas ( jus eiseváldi ii leačča ráddjen dán lága bokte ) .
• Det er mulighet til overordnet styring med alle sider ved den løpende driften .	• Lea vejolašvuohta bajit stivremii buot beliin geažos áiggi doaimmas .
• Direktør / daglig ledelse utnevnes ofte av Kongen / vedkommende departement .	• Direktevrra / beaivválaš jođiheddjiid nammada dávjá Gonagas / guoskevaš departemeanta .
Økonomi og personalforvaltning • Det gjennomgående regelverk for statens økonomiforvaltning ( budsjett og regnskap ) , personalforvaltning og innkjøp og anskaffelser gjelder .	Ekonomiija ja bargiid hálddašeapmi • Stáhta ekonomiijahálddašeami ( bušeahtta ja rehketdoallu ) , bargiid hálddašeami ja oastima ja háhkama oppalaš njuolggadusat gustojit .
• Virksomheten får sine finansielle ressurser gjennom bevilgninger fra Stortinget , som blir stilt til rådighet fra departementet etter bevilgningsreglementet og statens økonomiregelverk .	• Doaibma oažžu ruđalaš resurssaid Stuoradikki juolludusaid bokte maid oažžu háldosis departemeanttas juolludusnjuolggadusaid ja stáhta ekonomiijanjuolggadusaid mielde .
• Staten er økonomisk ansvarlig for virksomheten , som ikke kan gå konkurs .	• Stáhtas lea ekonomalaš ovddasvástádus doibmii mii ii sáhte reastaluvvat .
• Investeringer skjer etter kontantprinsippet .	• Investeremat dahkkojit reaidoruhtaprinsihpa mielde .
• Finansieringen av investeringer skjer via statskassen og kan ikke skje via låneopptak i regi av den enkelte virksomhet .	• Riikarevišuvdnadárkkisteapmi čađahuvvo das ahte juolludusat hálddašuvvojit gustojeaddji njuolggadusaid mielde ja Stuoradikki juolluduseavttuid mielde .
• Det foretas riksrevisjonskontroll med at bevilgningene disponeres i samsvar med gjeldende regler og Stortingets premisser for bevilgningen .	Bargiid árvu ja almmolašrievttálaš geatnegasvuođat • Bargiin lea stáhtavirgeolbmo árvu ja gullet virgeolbmolága ja virgeriidolága vuollái .
Ansattes status og offentligrettslige forpliktelser • Ansatte har status som statstjenestemenn som omfattes av tjenestemannsloven og av tjenestetvistloven .	Hálddašanlágas leat eareteará njuolggadusat bealálašvuođa birra ja njuolggadusat váidinvejolašvuođain , váidinmeannudeamis ja das gii lea váidinásahus .
70	70
Omtalen her er hovedsakelig hentet fra NOU-rapport 2003:34 Mellom stat og marked .	Čilgehusat dás leat eanas muddui váldon NOU-rapport 2003:34 Mellom stat og marked .
Selvstendige organisasjonsformer i staten , kap. .	Selvstendige organisasjonsformer i staten , kap. .
3 Ulike former for organisering av statlige organer .	3 Iešguđetlágán mállet organiseret stáhtalaš orgánaid .
71 NOU 1999:15 Hvor nært skal det være , kapittel 5.4.2	71 NOU 1999:15 Hvor nært skal de være , kapihtal 5.4.2
Side 41 av 86	Side 41 av 86
Forvaltningsloven inneholder blant annet regler om habilitet og regler om klageadgang , klagebehandling og hvem som er klageinstans .	• •
Offentlighetsloven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorgan når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov .	Almmolašvuođaláhka gusto dan doibmii maid hálddašanorgána jođiha jus eará ii leačča mearriduvvon lágas dahje lága olis .
Lovens virkeområde er i utgangspunktet det samme som forvaltningslovens .	Lága doaibmaviidodat lea vuđolaččat seamma viiddis go hálddašanlága .
Forvaltningsorganer omfattes av Sivilombudsmannens kompetanse .	Hálddašanorgánat gullet Siviilaáittardeaddji gelbbolašvuođa vuollái .
3.1.2 .	3.1.2 .
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter brukes vanligvis som betegnelse på virksomheter som har særlige budsjettfullmakter .	Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat leat dábálaččat doaimmat main leat erenoamáš bušeahttafápmudusat .
Det er i hovedsak knyttet til at virksomheten er nettobudsjettert , og altså får bevilgningen over 50-post , slik tilfellet er med Sametinget .	Dat lea eanas muddui čadnon dasa ahte doaibma lea nettobušetterejuvvon ja nappo oažžu juolludusa 50-poastta bokte , nu movt Sámediggi oažžu .
Stortinget fatter kun ett eller flere budsjettvedtak der omfanget av statskassens økonomiske bidrag fastsettes .	Stuoradiggi dahká duššefal ovtta dahje muhtun bušeahttamearrádusaid mas stáhtakássa ekonomalaš doarjja mearriduvvo .
Inntekter og utgifter utover disse bevilgningene vil ikke fremkomme i statsbudsjettet , og virksomheten kan selv bestemme fordelingen på drift og investeringer .	Sisaboađut ja golut mat leat eambbo go dát juolludusat eai boađe ovdan stáhtabušeahtas ja doaibma sáhttá ieš mearridit juolludeami doibmii ja investeremiidda .
Nettobudsjettering gir mer økonomisk og driftsmessig fleksibilitet .	Nettobušetteren addá stuorát ekonomalaš ja doaimmalaš njuovžilisvuođa .
I det siste tiåret er en rekke statlige virksomheter blitt omdannet til denne tilknytningsformen .	Maŋemus logijagis leat olu stáhtalaš doaimmat rievdaduvvon dán čatnanmállii .
Virksomhetene kan gis ekstra fullmakter , for eksempel når det gjelder administrative , faglige eller personalmessige spørsmål .	Doaimmat sáhttet oažžut liigefápmudusaid , ovdamearkka dihte hálddahuslaš , fágalaš dahje bargiideguoskevaš gažaldagaid hárrái .
72 Denne tilknytningsformen har særlig vært benyttet innen forskning og høyere utdanning .	72 Dát čatnanmálle lea erenoamážit adnon dutkamis ja alit oahpus .
73 Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter faller i det vesentlige inn under økonomiregelverket for staten , og Finansdepartementet har i rundskriv av 21. desember 2005 ( R-106 ) fastsatt nærmere regler om hvilke unntak som er aktuelle .	73 Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat šaddet eanasmuddui stáhta ekonomiijanjuolggadusaid vuollái , ja Ruhtadandepartemeanta lea juovlamánu 21. b. 2005 johtučállosis ( R106 ) mearridan dárkilet njuolggadusaid dasa makkár spiehkasteamit leat áigeguovdilat .
De fleste forvaltningsorganer med særskilte fullmakter er gitt en faglig uavhengighet enten i vedtektene eller i lov .	Eanas hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat leat fágalaččat sorjjasmeahttumat juogo njuolggadusaid dahje lága bokte .
Nettobudsjetterte forvaltningsorganer kan også i enkelte tilfeller ha særordninger for de ansatte , for eksempel unntak fra tjenestemanns- og tjenestetvistloven , samt unntak fra deler av forvaltningsloven og / eller offentlighetsloven .	Nettobušetterejuvvon hálddašanorgánain sáhttet muhtun ovttaskas oktavuođain leat sierraortnegat bargiide , ovdamearkka dihte spiehkasteamit virgeolbmo- ja virgeriidolágas , ja spiehkasteamit hálddašanlágas ja/dahje almmolašvuođalágas .
Disse virksomhetene utgjør ingen ensartet gruppe og omfatter forskningsinstitutter , universiteter og høyskoler , tilskudds- og fondsforvaltning , og verdiforankrede virksomheter med kompetanse innenfor et særskilt fagområde , for eksempel Likestillingssenteret og Forbrukerombudet .	Dat doaimmat eai leat sierralágán doaimmat ja daidda sáhttet gullat dutkaninstituhtat , universitehtat ja allaskuvllat , doarjja- ja foandahálddašeapmi ja árvovuođđuduvvon doaimmat main lea gelbbolašvuohta dihto fágasuorggis , ovdamearkka dihte Dásseárvoguovddáš ja Geavaheddjiid áittardeaddji .
Også Det kongelige Hoff , Fredskorpset og Svalbardbudsjettet får bevilgningene over 50-poster .	Maiddái Gonagaslaš Hoffa , Ráfikorpsa ja Svalbárdabušeahtta ožžot juolludusaid 50-poastta bokte .
Virksomhetene kjennetegnes ved en høy grad av autonomi , samtidig som de finansieres av staten .	Doaimmain lea buori muddui iešstivrejupmi vaikko ožžot ruhtajuolludemiid stáhtas .
Virksomhetene en del av staten som juridisk person , der staten tar det politiske og økonomiske ansvaret .	Doaimmat leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , ja dain váldá stáhta politihkalaš ja ekonomalaš ovddasvástádusa .
Begrunnelsen for omdanning fra ordinære forvaltningsorganer til organisering med særskilte fullmakter , har særlig vært knyttet til ønsket om større økonomisk handlefrihet gjennom å kunne disponere merinntekter .	Ággan nuppástuhttit dábálaš hálddašanorgánaid orgánan main leat sierra fápmudusat , lea dat go leat sávvan stuorát ekonomalaš doaibmanfriddjavuođa lassisisaboađuid hálddašettiin .
Tilknytningen til staten reguleres gjennom utforming av bevilgningsvedtakene og ved utformingen av økonomireglementet , og kan reguleres gjennom lov , slik tilfellet er i for eksempel universitets- og høyskoleloven .	Čatnasupmi stáhtii muddejuvvo juolludanmearrádusaid hábmema bokte ja ekonomiijanjuolggadusaid hábmema bokte , ja sáhttá muddejuvvot lága bokte nu movt ovdamearkka dihte universitehta- ja allaskuvlaláhka dahká .
3.1.3 .	3.1.3 .
Andre statlige fristilte virksomheter Det fins i dag en rekke fristilte statlige virksomheter som er organisert som forvaltningsorganer på den måten at årlige midler bevilges over statsbudsjettet på driftsposter .	Eará stáhtalaš friddjadoaimmat Leat olu friddja stáhtalaš doaimmat mat leat organiserejuvvon hálddašanorgánan dakko bokte ahte jahkásaš ruhtajuolludeamit luvvejuvvojit stáhtabušeahta doaibmapoasttain .
Virksomhetene faller ikke innenfor Finansdepartementets definisjon av forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fordi bevilgningen ikke gis over 50-post .	Muhtun doaimmaide sáhttá dušše Gonagas stáhtaráđis addit fágalaš bagadusa nu ahte konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádus fágalaš gažaldagain gáhččá ráđđehusa nala .
For enkelte av disse virksomhetene er det 72 73	Muhtun doaimmaide ii leat Gonagasas stáhtaráđis ge makkárge fágalaš baga- 72 73
Veileder i statlig budsjettarbeid , kommentarer til bevilgningsreglementet , punkt 2.2.2.5 . Fra 2004 har alle statlige universiteter og høyskoler fått denne tilknytningsformen .	Veileder i statlig budsjettarbeid , mearkkašumit juolludusnjuolggadusaide , čuokkis 2.2.2.5. 2004 rájes lea buot stáhtalaš universitehtain ja allaskuvllain dát čatnanvuohki .
Side 42 av 86	Side 42 av 86
For enkelte virksomheter har heller ikke Kongen i statsråd noen faglig instruksjonsmyndighet , men for disse virksomhetene har departementet eller regjeringen en viss kompetanse / instruksjonsmyndighet i ikke-faglige spørsmål .	danváldi , muhto dain doaimmain lea departemeanttas dahje ráđđehusas dihto gelbbolašvuohta / bagadanváldi eahpe-fágalaš gažaldagain .
Domstolene regnes under denne siste gruppen 74. Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen ble opprettet i Trondheim 1.11.2002 og har det administrative ansvaret for domstolene .	Duopmostuolut gullet dán jovkui 74. Duopmostuollohálddahus Duopmostuollohálddahus ásahuvvui Troandimis 1.11.2002 ja das lea hálddahuslaš ovddasvástádus duopmostuoluide .
Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig statlig organ og ledes av et styre .	Duopmostuollohálddahus lea organiserejuvvon sorjjakeahtes stáhtalaš orgánan ja dan jođiha stivra .
Samhandlingen mellom Stortinget , regjeringen , Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er ivaretatt gjennom lovfestede rammebetingelser for Domstoladministrasjonens virksomhet .	Stuoradikki , ráđđehusa , Justiisadepartemeantta ja Duopmostuollohálddahusa ovttasdoaibma suddjejuvvo Duopmostuollohálddahusa doaimma láhkaaddon rámmaeavttuid vuođul .
Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper75 : • Justisdepartementet skal ikke ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3. • Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen .	Rámmaeavttut čuvvot njeallje váldoprinsihpa75 : • Justiisadepartemeanttas ii galgga leat dábálaš bagadanváldi duopmostuoluid badjel hálddahuslaš áššiin dan doaibmiválddi návcca vuođul maid Vuođđolága § 3 addá . • Stuoradikki bušeahttaárvalusmeannudeami oktavuođas ožžot dat ovddasvástádussuorggit mat leat biddjon Duopmostuollohálddahussii guovddášmearriduvvon njuolggadusaid .
• Styring av Domstoladministrasjonen skjer ved lov , forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen .	• Duopmostuollohálddahusa stivren čađahuvvá lága , láhkaásahusa dahje Stuoradikki plenarmearradusa bokte dábálaš vuogi mielde ráđđehusa árvalusa vuođul .
• Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere Domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker .	• Ráđđehus galgá gonagaslaš resolušuvnna bokte sáhttit bagadit Duopmostuollohálddahusa hálddahuslaš ovttaskasáššiid ektui .
Domstolloven kap. 1 A 76 omtaler Domstoladministrasjonens virksomhet .	Duopmostuollolága kap. 1 A 76 čilge Duopmostuollohálddahusa doaimma .
Loven fastslår at årlige retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene skal gis gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen .	Láhka nanne ahte Duopmostuollohálddahusa doaimma ja duopmostuoluid hálddašeami jahkásaš njuolggadusat galget mearriduvvot Stuoradikki bušeahttaárvalus meannudeami bokte .
Domstoladministrasjonen skal fremme forslag til budsjett for domstolene for departementet ( § 33 c ) .	Duopmostuollohálddahus galgá ovddidit duopmostuoluid bušeahttaárvalusa departementii ( § 33 c ) .
Flertallet i Domstolkommisjonen 77 foreslo at det skulle lovfestes at Stortinget skal gjøres kjent med budsjettforslaget .	Duopmostuollokommišuvnna eanetlohku 77 evttohii láhkanannet dan ahte bušeahttaárvalus dovddusindahkko Stuoradiggái .
Departementet gikk ikke inn for det , men Justiskomiteen uttalte at ” det er likevel ikkje til hinder for at domstoladministrasjonen sjølv sender sitt budsjettframlegg til Stortinget .	Departemeanta ii dorjon dan , muhto Justiisalávdegoddi celkkii ahte ” dat ii dattege hehtte duopmostuollohálddahusa sáddemis bušeahttaárvalusa Stuoradiggái .
78 ” Innenfor de rammene som legges i den årlige budsjettbehandlingen , forutsettes det at Domstoladministrasjonen skal ha betydelig handlefrihet i forhold til utforming av delmål og valg av virkemidler .	78 ” Jahkásaš bušeahttameannudeami rámmaid siskkobealde , eaktuduvvo ahte Duopmostuollohálddahusas galgá leat mearkkašahtti doaibmafriddjavuohta oasseulbmiliid hábmemis ja doaibmabijuid válljemis .
Dersom det skulle være nødvendig å gripe inn i mellomperioden , må regjeringen gjøre bruk av sin instruksjonsrett , eller fremme eget forslag overfor Stortinget .	Jus leažžá dárbu daguide gaskaáigodagas , de ferte ráđđehus čađahit iežas bagadanrievtti dahje ovddidit sierra evttohusa Stuoradiggái .
Domstoladministrasjonen skal revideres av Riksrevisjonen og er underlagt Sivilombudsmannen på linje med andre statlige organer .	Riikarevišuvdna bearráigeahččá Duopmostuollohálddahusa ja dat gullá Siviilaáittardeaddji vuollái seamma ládje nu movt eará stáhtalaš orgánat .
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for Domstoladministrasjonens virksomhet ( Domstolloven § 33 b ) .	Duopmostuollohálddahusa doaibma lea gullevaš hálddašanlága ja almmolašvuođalága vuollái ( Duopmostuolloláhka § 33 b ) .
Domstoladministrasjonen får sin bevilgning over Justisdepartementets kap. 411 , post 01 .	Duopmostuollohálddahus oažžu juolludusas Justiisadepartemeantta kap. 411 , poastta 01 bokte .
I sitt forslag til fremtidig ansvarsdeling og rammebetingelser for den sentrale domstoladministrasjonen ( jf. Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) ) la Justisdepartementet i likhet med Domstol 74	Evttohusastis boahttevaš ovddasvástádusjuohkimii ja rámmaeavttuide guovddáš duopmostuollohálddahusa hárrái ( vrd. Od.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) ) , deattuhii Justiisadepartemeanta seamma ládje go Duopmostuollokommišuvdna , ahte go lea sáhka ráđđehusa ja duopmostuoluid hálddahusa oktavuođa birra , de ferte parlamentáralaš ovddasvástideaddjis leat dihto ovddasvástádus .
Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m.m. kap 7.10.1 Jf. Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m.m. og Innst. O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 76 Domstolloven kapittel 1 A Den sentrale domstoladministrasjonen 77 Jf. NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet 78 Innst. O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 75	Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m. m. kap 7.10.1 Vrd. Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m. m. ja Innst. O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 76 Domstolloven kapittel 1 A Den sentrale domstoladministrasjonen 77 Vrd. NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet 78 Innst. O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 75
Side 43 av 86	Side 43 av 86
Justisdepartementet sier at det ikke er aktuelt å fjerne denne form for styring og kontroll fra Stortinget , og peker på at det er ingen statlig virksomhet som ikke sorterer under et departement og en statsråd , slik at statsråden og regjeringen har parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar overfor Stortinget for virksomheten eller deler av virksomheten .	departemeanttaid ja stáhtaráđiid vuollái nu ahte stáhtaráđis ja ráđđehusas lea parlamentáralaš ja konstitušuvnnalaš ovddasvástádus Stuoradikki ektui doaimma dahje doaibmaosiid dáfus .
Datatilsynet og Personvernnemnda Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet .	Diehtobearráigeahčču ja Personsuodjaluslávdegoddi Diehtobearráigeahčču lea sorjjakeahtes hálddašanorgána mii hálddahuslaččat gullá Gonagasa ja departemeantta vuollái .
Regjeringen har ikke instruksjonsmyndighet overfor Datatilsynet når det gjelder Datatilsynets utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven , jf. personopplysningsloven § 4279 .	Ráđđehusas ii leat bagadanváldi Diehtobearráigeahču badjel dalle go Diehtobearráigeahčču lága vuođul čađaha válddis ovttaskas oktavuođain , vrd. Persondiehtoláhka § 4279 .
Tilsynet ble opprettet 1. januar 1980 , og skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt .	Bearráigeahčču ásahuvvui ođđajagimánu 1. b. 1980:s ja dat galgá dárkkistit ahte persondiehtoláhka čuvvojuvvo .
Datatilsynet er både tilsyn og ombud , og har en fri stilling i forhold til departement og regjering .	Diehtobearráigeahčču lea sihke bearráigeahčči ja áittardeaddji , ja dat lea friddja departemeantta ja ráđđehusa ektui .
Datatilsynets oppgaver og myndighet er beskrevet i personopplysningsloven .	Diehtobearráigeahču barggut ja váldi lea čilgejuvvon persondiehtolágas .
Avgjørelser som Datatilsynet fatter i enkeltsaker kan påklages til Personvernnemnda , eller i enkelte tilfeller til Kongen .	Daid mearrádusaid maid Diehtobearráigeahčču dahká ovttaskas áššiin sáhttá váidit Personsuodjaluslávdegoddái , ja muhtun oktavuođain Gonagassii .
Personvernnemnda avgjør klager over Datatilsynets avgjørelser , jf. personopplysningsloven § 43 .	Personsuodjaluslávdegoddi mearrida váidagiid mat leat boahtán Diehtobearráigeahču mearrádusaide , vrd. persondiehtolága § 43 .
Personvernnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet .	Personsuodjaluslávdegoddi lea sorjjakeahtes hálddašanorgána mii hálddahuslaččat gullá Gonagasa ja departemeantta vuollái .
Lederen og nestlederen i Personvernnemnda oppnevnes av Stortinget .	Stuoradiggi nammada Personsuodjaluslávdegotti jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
De øvrige fem medlemmene oppnevnes av Kongen .	Gonagas ges nammada vihtta eará lahtu .
Kongen kan gi nærmere regler om Personvernnemndas organisering og saksbehandling .	Gonagas sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid Personsuodjaluslávdegotti organiserema ja áššemeannudeami hárrái .
Tilsynsmyndighetene kan , jf. personopplysningsloven , kreve de opplysningene som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver .	Bearráigeahččaneiseválddit sáhttet , vrd. persondiehtolága , gáibidit daid dieđuid maid dárbbašit nu ahte sáhttet doaimmahit iežaset doaimmaid .
Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av personopplysninger i strid med bestemmelser i loven skal opphøre , eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven .	Diehtobearráigeačču sáhttá gáibidit ahte persondieđuid meannudeapmi mii rihkku lága galgá bissehuvvot , dahje bidjat eavttuid mat galget ollašuhttot vai meannudeapmi čuovvu lága .
Datatilsynet kan også gi tvangsmulkt .	Diehtobearráigeahčču sáhttá maiddái sáhkkohit .
Datatilsynet og Personvernnemnda legger sine årsmeldinger fram for Kongen , jf. §§ 42 og 43 .	Diehtobearráigeahčču ja Personsuodjaluslávdegoddi ovddidit jahkedieđáhusaid Gonagassii , vrd. §§ 42 ja 43 .
Årsmeldingene presenteres for Stortinget i en årlig stortingsmelding , med departementets merknader til årsmeldingene .	Jahkedieđáhusat biddjojit ovdan Stuoradiggái jahkásaš stuoradiggedieđáhusas mas maiddái leat departemeantta mearkkašumit jahkedieđáhusaide .
Bevilgningen gis over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett .	Juolludusat addojit Ođasmahttin- ja hálddašandepartemeantta bušeahta bokte .
3.2 .	3.2 .
Virksomheter organisert som egne rettssubjekter At en statlig virksomhet er et eget rettssubjekt vil si at virksomheten , juridisk sett , ikke er en del av staten .	Doaimmat mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan Go stáhtalaš doaibma lohkko sierra riektesubjeaktan , de mearkkaša dat ahte doaibma juridihkalaččat ii leat oassin stáhtas .
Selvstendige statlige virksomheter vil kunne organiseres som • statsaksjeselskaper • statsforetak organisert etter statsforetaksloven • særlovselskaper organisert etter egne lover • helseforetak organisert etter helseforetaksloven • stiftelser organisert etter stiftelsesloven Den rettslige reguleringen av statlige virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter avhenger av organisasjonsformen som er valgt .	Iešstivrejeaddji stáhtalaš doaimmat sáhttet organiserejuvvot • stáhtaoasussearvin • stáhtafitnodahkan mat organiserejuvvojit stáhtafitnodatlága mielde • sierralohpegávpevuođđudussan mat organiserejuvvojit sierra lágaid mielde • dearvvašvuođafitnodahkan mat organiserejuvvojit dearvvašvuođafitnodatlága mielde • vuođđudussan mat organiserejuvvojit ásahuslága mielde Rievttálaš reguleren daid stáhtalaš doaimmaid dáfus mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan lea dan organisašuvdnamálle duohken mii doaimmas lea .
Videre er staten eier av selskapene og styrer fra eierposisjon ( generalforsamling / foretaksmøte / årsmøte overfor selskapenes øvrige organer .	Stáhtaoamastuvvon gávpevuođđudusaid dovdomearkkat leat ahte dat leat iešbirgejeaddji riektesubjeavttat main leat iežaset stivrenorgánat ja alddiineaset ovddasvástádus iežaset ekonomiijii .
Selskapene finansierer sin virksomhet primært ved inntekter i markedet , sekundært ved statlige bevilgninger som en form for kom 79	Dasto lea stáhta gávpevuođđudusaid oamasteaddji ja stivre oamasteaddji sajis ( generálačoahkkin / fitnodatčoahkkin / jahkečoahkkin gávpevuođđudusa eará orgánaid ektui . Gávpevuođđudusat ruhtadit 79
http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html	http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Side 44 av 86	Side 44 av 86
pensasjon for samfunnspålagte oppgaver ( unntaksvis i form av avgifter ) .	doaimma eanas muddui márkansisaboađuiguin , ja maiddái stáhtalaš juolludusaiguin mii lea dego buhtadussan doaimmaid ovddas maid servodat gáibida ( muhtun háviid maiddái divvagiiguin ) .
Revisor velges av det høyeste selskapsorganet .	Bajemus gávpevuođđudusorgána vállje revisora .
Riksrevisjonens myndighet er begrenset til å føre kontroll med at vedkommende statsråd utøver sin eierfunksjon på en korrekt og betryggende måte , og til å kontrollere at eventuelle bevilgninger brukes i samsvar med Stortingets forutsetninger ( statsrådens konstitusjonelle ansvar ) .	Riikarevišuvnna váldi lea gáržžiduvvon dasa ahte bearráigeahččat ahte guoskevaš stáhtaráđđi čađaha oamastandoaimmas rievttes ja oadjebas vuogi mielde , ja bearráigeahččat ahte vejolaš juolludusat adnojit Stuoradikki eavttuid mielde ( stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus ) .
I utgangspunktet gjelder ikke forvaltningsloven og offentlighetsloven for forretningsmessig virksomhet , men gjelder for oppgaver knyttet til myndighetsutøvelse eller samfunnsmessige oppgaver .	Iešalddis ii gusto hálddašanláhka ja almmolašvuođaláhka gávpedoaimmaide , muhto dat gustojit doaimmaide mat leat čadnon válddi čađaheapmái dahje servodatlaš doaimmaide .
De ansatte er ikke statstjenestemenn og omfattes normalt ikke av de statlig inngåtte tariffavtalene .	Bargit eai leat stáhtavirgeolbmot ja sii eai gula dábálaččat stáhtain sohppojuvvon tariffašiehtadusaide .
Helseforetaksloven har en rekke særbestemmelser som er tilpasset sektoren og de særskilte styringsbehovene som foreligger .	Dearvvašvuođafitnodatlágas leat moanat sierramearrádusat mat leat heivehuvvon suorgái ja daidda erenoamáš stivrendárbbuide mat suorggis leat .
Loven fastsetter at forvaltningsloven gjelder for helseforetakenes virksomhet .	Láhka nanne ahte hálddašanláhka gusto dearvvašvuođafitnodagaid doaimmaide .
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene , når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift .	Ovttaskas mearrádusaid maid fitnodagat leat dahkan , sáhttá váidit departementii , jus sierra váidinásahus ii leat nannejuvvon lágas dahje láhkaásahusas .
Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene .	Departemeanta sáhttá addit láhkaásahusa das ahte gii galgá doaibmat váidinásahussan ovttaskas mearrádusaide maid fitnodagat leat dahkan .
Videre gjelder også offentlighetsloven for foretakenes virksomhet .	Dasto gusto maiddái almmolašvuođaláhka fitnodagaid doaimmas .
De ansatte er ikke statstjenestemenn , jf. lovens § 5 .	Bargit eai leat stáhtavirgeolbmot , vrd. lága § 5 .
Loven sier også at helseforetakene regnes som offentlige organer .	Láhka cealká maiddái ahte dearvvašvuođafitnodagat galget lohkkot almmolaš orgánan .
Statlige virksomheter kan også organiseres som stiftelser .	Stáhtalaš doaimmat sáhttet maiddái organiserejuvvot vuođđudussan .
Stiftelsen er en selveiende enhet .	Vuođđudus lea iešoamasteaddji ovttadat .
Den eies verken av staten eller av private rettssubjekter .	Dan ii eaiggáduša stáhta dahje priváhta riektesubjeavttat .
En stiftelse kan styres gjennom særskilt lovgivning , krav nedfelt i vedtekter i forbindelse med etableringen , adgang til å oppnevne styre / styremedlemmer og løpende finansiering gjennom statlige tilskudd .	Vuođđudus sáhttá stivrejuvvot sierralágaid bokte , gáibádusaid bokte mat biddjojit njuolggadusaide ásaheami oktavuođas , lobi bokte nammadit stivrra / stivralahtuid ja bistevaš ruhtadeami bokte stáhtalaš doarjjan .
Behovet for ulike organisasjonsformer og den nærmere utformingen er avhengig av flere forhold og vurderinger , bl.a. virksomhetens formål og oppgaver , virksomhetenes grad av markedsbasering , og ulike former for offentlig regulering av virksomheten .	Iešguđetlágán organisašuvdnamálliid dárbu ja dárkilet hábmen lea olu áššiid ja árvvoštallamiid duohken , ee. doaimma ulbmila ja bargguid , doaimma márkanvuođu dási ja iešguđetlágán málliid duohken almmolaččat regulerejuvvon doaimmaid hárrái .
80 3.3 .	80 3.3 .
Institusjoner underlagt Stortinget Stortingets underliggende institusjoner er Forsvarets ombudsmannsnemnd , Stortingets ombudsmann for forvaltningen , Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- , overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen .	Stuoradikki vuollásaš ásahusat Stuoradikki vuollásaš ásahusat leat Suodjalusa áittardeaddjelávdegoddi , Stuoradikki hálddahusa áittardeaddji , Stuoradikki bearráigeahččanlávdegoddi , iskan- , vákšun- ja sihkarvuođabálvalusa hárrái ja Riikarevišuvdna .
Dette er eksterne , parlamentariske hjelpeorganer for Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen .	Dat leat olgguldas , parlamentáralaš veahkkeorgánat Stuoradikki ráđđehus- ja hálddahusdárkkisteapmái .
81 Felles for disse institusjonene er at de er etablert av Stortinget , har en uavhengig stilling overfor forvaltningen , instruks om deres virksomhet – bl.a. vedrørende offentlighet – gis av Stortinget , og de rapporterer direkte til Stortinget .	81 Oktasaš dáidda ásahusaide lea ahte daid lea Stuoradiggi ásahan , dain lea sorjjakeahtesvuohta hálddahusa ektui , Stuoradiggi addá doaimmaide bagadusa – ee. almmolašvuođa hárrái , ja dat raporterejit njuolga Stuoradiggái .
Sivilombudsmannen og Riksrevisjonens virksomhet er etablert ved lov .	Siviilaáittardeaddji ja Riikarevišuvnna doaibma lea ásahuvvon lága bokte .
Når det gjelder årlig driftsbudsjett , oversender Stortingets administrasjon et budsjettforslag til Finansdepartementet .	Jahkásaš doaibmabušeahta dáfus , sádde Stuoradikki hálddahus bušeahttaárvalusa Ruhtadandepartementti .
I følge Finansdepartementets St.prp. nr. 1 ( 2006-2007 ) ( programkategori 00.40 ) , er regjeringens budsjettforslag for 2007 i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon .	Ruhtadandepartemeantta St.prp. nr. 1:s ( 2006-2007 ) ( prográmmaoasis 00.40 ) , lea ráđđehusa 2007 bušeahttaárvalus seamma go Stuoradikki hálddahusa árvalus .
Stortingets ombudsmann for forvaltningen , Sivilombudsmannen Sivilombudsmannen skal , som Stortingets tillitsmann , både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger .	Stuoradikki hálddahusáittardeaddji , Siviilaáittardeaddji Siviilaáittardeaddji galgá Stuoradikki luohttevašolmmožin , sihke váikkuhit dasa ahte olmmošvuoigatvuođat doahttaluvvojit , ja bearráigeahččat ahte almmolaš hálddašeamis eai dahkkojuvvo boasttuvuođat ovttaskas boargára vuostá .
Sivilombudsmannen tar også opp saker av eget tiltak . 80	Dát galgá vuosttažettiin gozihuvvot 80 81
4 Styring og regulering av statseide virksomheter i NOU 2003:34. 81 Innst. S. nr. 210 ( 2002-2003 ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen , punkt 2 .	Dát lea dárkileappot čilgejuvvon kap.4:s Styring og regulering av statseide virksomheter NOU 2003:34:s . Innst. S. nr. 210 ( 2002-2003 ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen , čuokkis 2 .
Side 45 av 86	Side 45 av 86
Utnevnelsen av Sivilombudsmannen er omtalt i Grunnlovens § 75 l 82. Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov 83. Det er Stortinget som fastsetter instruksen for Ombudsmannens virksomhet , jf. § 2 .	Siviilaáittardeaddji nammadeapmi čilgejuvvo Vuođđolága § 75:s l 82. Stuoradikki áittardeaddji njuolggadusat leat mearriduvvon lágas 83. Áittardeaddji doaimma bagadusa mearrida Stuoradiggi , vrd. § 2 .
For øvrig utfører Ombudsmannen sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget .	Áittardeaddji doaimmaha muđui doaimmas iešheanalaččat ja sorjjasmeahttumit Stuoradikkis .
Ombudsmannen skal gi Stortinget årlig melding om sin virksomhet , jf. § 12 .	Áittardeaddji galgá addit jahkásaččat dieđu Stuoradiggái doaimmas birra , vrd. § 12 .
Årlig bevilgning gis over Finansdepartementets budsjettkapittel 43 , post 01 ( 37,1 mill. kr i 2007 ) .	Jahkásaš juolludus addo Ruhtadandepartemeantta bušeahttakapihttala 43 , poastta 01 ( 37,1 milj. kr 2007:s ) bokte .
Riksrevisjonen Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år .	Riikarevišuvdna Riikarevišuvnna jođiha kollegiija mas leat vihtta riikarevisora maid Stuoradiggi vállje njealji jahkái .
Riksrevisjonens formål , oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen 84. Oppgavene er nærmere utdypet i Stortingets instruks 85 om Riksrevisjonens virksomhet , jf. riksrevisjonsloven § 3 .	Riikarevišuvnna ulbmil , doaibma ja rámmaeavttut leat nannejuvvon Riikarevišuvnna lágas 84. Doaimmat leat lagabui čilgejuvvon Sturoadikki bagadusas 85 Riikarevišuvnna doaimma oasis , vrd. riikarevišuvdnalága § 3 .
Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser .	Stuoradiggi sáhttá gohččut Riikarevišuvnna álggahit erenoamáš iskkademiid .
Stortingets oppnevnelse av riksrevisorer er omtalt i Grunnloven § 75 k 86. Lov om Riksrevisjonen § 2 sier om Riksrevisjonens uavhengighet at Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig , og at Riksrevisjonen selv bestemmer hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres .	Stuoradikki riikarevisoranammadeapmi lea čilgejuvvon Vuođđolágas § 75 k:s 86. Láhka Riikarevišuvnna birra cealká Riikarevišuvnna sorjjasmeahttunvuođa birra ahte Riikarevišuvdna galgá doaimmahit doaimmaidis sorjjasmeahttumit ja iešheanalaččat , ja ahte Riikarevišuvdna ieš mearrida movt bargu galgá lágiduvvot ja organiserejuvvot .
Når det gjelder budsjett og regnskap ( § 8 ) fremmes Riksrevisjonens budsjettforslag av Kollegiet direkte overfor Stortinget .	Bušehta ja rehketdoalu hárrái ( § 8 ) ovddida Kollegiija Riikarevišuvnna bušeahttaárvalusa njuolgga Stuoradiggái .
Riksrevisjonens regnskap fastsettes av Kollegiet og revideres av revisor oppnevnt av Stortinget .	Kollegiija mearrida Riikarevišuvnna rehketdoalu , ja revisora maid Stuoradiggi lea nammadan revidere rehketdoalu .
Revidert regnskap og revisjonsberetning sendes Stortinget .	Reviderejuvvon rehketdoallu ja revišuvdnačilgehus sáddejuvvo Stuoradiggái .
82	82
” … at udnævne en Person , der ikke er Medlem af Storthinget , til , paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov , at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virke i dens Tjeneste , for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger ; ” 83 Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 22. juni 1962. http://www.lovdata.no/all/nl-19620622008.html 84 Lov av 7. mai 2004 nr. 21 http://www.lovdata.no/all/nl-20040507-021.html 85 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004 med kommentarer .	Dás jorgaluvvon : ” … nammadit Olbmo guhte ii leat Stuordiggeáirras , dakkár vuogi mielde mii lea lagabui mearriduvvon Lágas , bearráigeahččat almmolaš Hálddašeami ja buohkaid geat dan bálvalit , sihkkarastin dihte ahte eai dahkkojuvvo Vearrivuođat ovttaskas Boargára vuostá ; ” 83 Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 22. juni 1962. http://www.lovdata.no/all/nl-19620622008.html 84 Lov av 7. mai 2004 nr. 21 http://www.lovdata.no/all/nl-20040507-021.html 85 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004 oktan mearkkašumiiguin .
86 ” at udnævne fem Revisorer , der aarligen skulle gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre Extrakter af samme ved Trykken , hvilke Regnskaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex Maaneder efter Udgangen af det Aar , for hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne , samt at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente ; ”	86 Dás jorgaluvvon : ” nammadit vihtta Revisora geat jahkásaččat galget geahččat Stáhta Rehketdoaluid ja das almmuhit Osiid ja danne galget Rehketdoalut addojuvvot dáidda Revisoraide maŋemusat guhtta Mánu maŋŋel dan Jagi Loahpa man ovddas Stuoadikki Juolludusat leat addojuvvon , ja maiddái dahkat Mearrádusaid Decisionválddi Ortnega hárrái Stáhta Rehketdolliid oktavuođas ; ”
Side 46 av 86	Side 46 av 86
4 .	4 .
Kommuner og fylkeskommuners forhold til regjeringen Arbeidsgruppen som behandlet spørsmålet om kontrollordninger i Sametinget mente at ” en mulig løsning som bør utredes nærmere , er å etablere Sametinget som eget rettssubjekt , slik at Sametinget får en like uavhengig stilling , politisk og budsjettmessig , som fylkeskommuner og kommuner . ”	Gielddaid ja fylkkagielddaid oktavuohta ráđđehussii Bargojoavku mii gieđahalai Sámedikki bearráigeahččanortnegiid oaivvildii ” ahte vejolaš čoavddus maid seađášii lagabui guorahallat , lea Sámedikki ásahit sierra riektesubjeaktan nu ahte Sámediggi oažžu seamma sorjjasmeahttumis dili politihkalaččat ja bušeahta dáfus go fylkkagielddat ja gielddat . ”
Omtalen i dette kapitlet skal bidra til å belyse spørsmålet om kommuners og fylkeskommuners forhold til regjeringen med tanke på eventuelle overføringsverdier i forhold til Sametingets formelle stilling , og dialogen mellom Sametinget og regjeringen .	Dán kapihttalis čilget gielddaid ja fylkkagielddaid oktavuođa ráđđehussii čujuhettiin dasa ahte leat go buorrevuođat maid sáhtášii sirdit Sámedikki formála dilálašvuođa ektui , ja Sámedikki ja ráđđehusa dialoga ektui .
4.1 .	4.1 .
Prinsipper for statlig styring av kommunesektoren 87 Det lokale selvstyret er en sentral verdi i det norske samfunnet .	Stáhtalaš stivreprinsihpat gielddasuorggi guovdu 87 Norgga servodagas adno báikkálaš iešstivrejupmi guovddáš árvun .
Kommunene og fylkeskommunene er selvstendige rettsubjekt , med selvstendig myndighet og et selvstendig ansvar for sin virksomhet .	Gielddat ja fylkkagielddat leat iešbirgejeaddji riektesubjeavttat , dain lea iešmearrideaddji váldi ja iešbirgejeaddji ovddasvástádus iežaset doaimma ovddas .
Staten har ikke generell instruksjonsmyndighet over kommuner og fylkeskommuner .	Stáhtas ii leat oppalaš bagadanváldi gielddaid ja fylkkagielddaid badjel .
Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skjer derfor i utgangspunktet gjennom lovgivning , budsjettvedtak og forhandlinger .	Danne čađahuvvo stáhtalaš stivren gielddaid ja fylkkagielddaid dáfus eanas muddui lágaid , bušeahttamearrádusaid ja šiehtadallamiid bokte .
Prinsippet om det kommunale selvstyret er ikke grunnlovsfestet , men er likevel en integrert og veletablert del av det politiske styringssystemet i Norge .	Gieldda iešstivrenprinsihppa ii leat nannejuvvon vuođđolágas , muhto lea aŋkke ovttastuvvon ja nanu oassi Norgga politihkalaš stivrenvuogádagas .
Kommuneloven gir et sterkt vern mot statlig overstyring av kommunal oppgaveløsing .	Gielddaláhka addá nanu suoji stáhtalaš liiggálaš stivrema vuostá gielddaid doaibmačoavdima hárrái .
Siden kommunene selv får regningen for valgene de tar , gis det samtidig insentiver til kostnadseffektiv drift .	Go gielddat ožžot ieža rehkega iežaset válljejumiid ovddas , de addojuvvojit seammás insentiivvat golloseasti doibmii .
Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for egen ressursbruk og må tilpasse aktiviteten til inntektene .	Gielddat ja fylkkagielddat váldet ieža ovddasvástádusa iežaset resursageavaheami ovddas ja fertejit heivehit doaimmaid sisaboađuide .
Regjeringen på sin side må sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer .	Ráđđehus ferte ges sihkkarastit doaimmaid ja ekonomalaš rámmaid oktiiheiveheami .
God lokal tilpasning krever at kommunene gis handlingsrom .	Buori báikkálaš heiveheapmái gáibiduvvo ahte gielddat ožžot doaibmavejolašvuođaid .
Regjeringen vil i minst mulig grad detaljstyre kommunene , og så langt som mulig styre gjennom rammer både når det gjelder økonomi og regelverk .	Ráđđehus dáhttu unnimus lági mielde detáljastivret gielddaid , ja nu guhkás go vejolaš stivret ekonomiija ja njuolggadusaid rámmaid bokte .
Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bostedskommune , og den enkelte kommune og fylkeskommunes behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov .	Stáhta stivren gielddasuorggi hárrái ferte dásseduvvot nu ahte bálvalusfálaldat lea seammaárvosaš beroškeahttá ássangielddas ja ahte gielddaid ja fylkkagielddaid dárbu addit bálvalusaid ássiid sávaldagaid ja dárbbuid mielde , vuhtiiváldojuvvo .
Rammetilskudd utgjør sammen med skatteinntekter kommunesektorens frie inntekter .	Rámmadoarjja ja vearrosisaboađut leat gielddasuorggi friddja sisaboađut .
Dette er inntekter kommunene og fylkeskommunene kan bruke fritt uten andre føringer enn lover og regelverk .	Dat leat sisaboađut maid gielddat ja fylkkagielddat besset friddjadit golahit almmá makkárge eará čujuhusaid haga go lágaid ja njuolggadusaid .
For at kommuner og fylkeskommuner skal ha størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til innbyggernes behov , er regjeringens prinsipp at kommunesektoren i hovedsak skal finansieres gjennom denne typen inntekter .	Vai gielddat ja fylkkagielddat bisuhivčče friddjavuođa heivehit bálvalusfállama ássiid dárbbuide , de lea ráđđehusa prinsihppa ahte gielddasuorggi galgá váldoáššálaččat ruhtaduvvot dakkár sisaboađuiguin .
Minst mulig tilskudd skal komme som øremerkede midler .	Nu unnán doarjja go vejolaš galgá juolluduvvot várrejuvvon ruhtan .
Disse skal fortrinnsvis gis i en overgangsfase , for eksempel ved oppbygging av en tjeneste eller i tilfeller der et tilskudd bare skal gis til et fåtall kommuner .	Dat galget eanemus lági mielde dušše juolluduvvot nuppástuhttináigodagain , ovdamearkka dihte jus lea bálvalusa hukseme , dahje daid háviid go doarjja dušše addo muhtun moatti gildii .
Siden kommunene og fylkeskommunene har et viktig ansvar for nasjonale velferdstjenester som barnehager , grunnskole , videregående opplæring og pleie- og omsorgstjenester er det likevel naturlig at nasjonale myndigheter kan ta initiativ til reformer og større satsinger innenfor disse sektorene .	Dannego gielddain ja fylkkagielddain lea deaŧalaš ovddasvástádus fuolahit našuvnnalaš čálgoortnegiid dego mánáidgárddiid , vuođđoskuvlla , joatkkaoahpu ja dikšun- ja ovddasmorašbálvalusaid , lea dattege lunddolaš ahte riikka eiseválddit sáhttet álggahit ođastusaid ja stuorát áŋggirdemiid dáin surggiin .
Gjennomføringen og finansieringen av nasjonale reformer og større satsinger har ofte skjedd utenfor rammefinansieringssystemet ved at det etableres egne øremerkede tilskudd for å finansiere økte drifts- og investeringskostnader .	Riikka ođastusaid ja stuorát áŋggirdemiid čađaheapmi ja ruhtadeapmi lea máŋgii dáhpáhuvvan rámmaruhtadanvuogádaga olggobealde nu ahte máksojuvvojit sierra várrejuvvon ruđat doarjjan ruhtadit lassi doaibma- ja investerengoluid .
87	87
Opplysninger hentet fra St. prp. nr. 61 ( 2005-2006 ) Om lokaldemokrati , velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 ( kommuneproposisjonen )	Dieđut leat váldon St. prp. nr. 61 ( 2005-2006 ) Om lokaldemokrati , velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 ( kommuneproposisjonen )
Side 47 av 86	Side 47 av 86
4.2 .	4.2 .
Statlig kontroll av kommunesektorens inntektsrammer 88 Fastsetting av årlige inntektsrammer er det sentrale grep staten har for å påvirke aktivitetsnivået i kommunesektoren .	Stáhtalaš dárkkisteapmi gielddasuorggi sisaboahtorámmain 88 Jahkásaš sisaboahtorámmaid mearrideapmi lea dat mainna stáhta sáhttá váikkuhit gielddasuorggi doaibmadási .
Kommunene baserer i stor grad sin virksomhet på årlige bevilgninger fra Stortinget .	Gielddaid váldogáldu iežaset doaimmaide leat Stuoradikki jahkásaš juolludusat .
Statlige bevilgninger til kommunene tildeles over 60-poster i statsbudsjettet .	Stáhtalaš juolludusat gielddaide juhkkojuvvojit 60-poasttaid bokte stáhtabušeahtas .
Postene dekker den samlede inntektsrammen for kommunesektoren ( skatteinntekter , rammetilskudd , gebyrer og øremerkede tilskudd ) .	Poasttat gokčet gielddasuorggi ollislaš sisaboahtorámma ( vearrosisaboađut , rámmadoarjagat , divvagat ja várrejuvvon doarjagat ) .
Bevilgningsreglementet , som er fastsatt av Stortinget , inneholder bestemmelser om at de aktuelle departementer må ha informasjon om tilstanden på sine ansvarsområder bl.a. for å kunne rapportere til Stortinget om oppnådde resultater , jf. Bevilgningsreglementet § 13 .	Juolludusnjuolggadusain maid Stuoradiggi lea dohkkehan , leat mearrádusat das ahte guoskevaš departemeanttat galget oažžut dieđuid sin ovddasvástádussurggiin , vai ee. sáhttet raporteret Stuoradiggái olahuvvon bohtosiid birra , vrd. Juolludusnjuolggadusaid § 13 .
Det er et prinsipp i Reglement for økonomistyring i staten at dersom det er bevilget midler til et formål , så må en også føre en rimelig kontroll med at midlene blir brukt etter forutsetningene , og at det gjøres en vurdering av om en oppnår de tilsiktede effekter , jf. økonomireglementet §§ 14 og 15 .	Stáhta ekonomiijanjuolggadusaid prinsihppa lea ahte jus soames ulbmilii lea juolluduvvon ruhta , de ferte maiddái govttolaččat dárkkistit ahte ruhta golahuvvo eavttuid olis , ja ahte árvvoštallojuvvo leat go olahan jurddašuvvon ulbmila , vrd. ekonomiijanjuolggadusaid §§ 14 ja 15 .
Kommuneloven inneholder bestemmelser som pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide rullerende økonomiplaner og budsjett for det kommende kalenderår .	Gielddalágas leat mearrádusat mat geatnegahttet gielddaid ja fylkkagielddaid ráhkadit ekonomiijaplánaid ja bušeahtaid boahttevaš kaleanddarjahkái .
Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår og skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter , forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden .	Ekonomiijaplána galgá sisttisdoallat unnimusat boahttevaš njeallje bušeahttajagi , ja dat galgá gokčat olles gieldda dahje fylkkagieldda doaimma ja addit realisttalaš gova plánaáigodaga vejolaš sisaboađuin , vurdojuvvon goluin ja vuoruhuvvon doaimmain .
Årsbudsjettet er en bindende plan for velferdstilbudet til befolkningen basert på inntekter hvor Stortinget gjennom vedtak øver vesentlig innflytelse .	Jahkebušeahtta lea geatnegahtti plána álbmoga čálgofálaldagas daid sisaboađuid vuođul maid Stuoradiggi buori muddui váikkuha mearrádusaidis bokte .
Det er i kommuneloven lovfestet at økonomiplanen og årsbudsjett skal oversendes statlige myndigheter til orientering .	Gielddalágas lea láhkanannejuvvon ahte ekonomiijaplána ja jahkebušeahtta galgá sáddejuvvot stáhtalaš eiseválddiide diehtun .
Dette er begrunnet med et behov for å følge med i kommunens virksomhet , bl.a. som grunnlag for råd og veiledning .	Ággan dasa lea dárbu čuovvut gielddaid doaimma , ee. rávvagiid ja bagadeami vuođđun .
Kommuner og fylkeskommuner har regnskapsplikt og er iht. kommunelovens § 48 pålagt å utarbeide årsregnskap og årsberetning for hvert kalenderår .	Gielddain ja fylkkagielddain lea rehketdoallogeatnegasvuohta , ja dat galget gielddalága § 48 vuođul , ráhkadit jahkerehketdoalu ja jahkedieđáhusa juohke kaleanddarjagi .
Årsregnskapet skal vise all tilgang til og anvendelse av midler .	Jahkerehketdoallu galgá čájehit man olu ruhta sáhttá geavahuvvot ja movt dat lea geavahuvvon .
I årsberetningen skal det bl.a. gis opplysninger om forhold som er viktig for å bedømme kommunenes eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten , som ikke fremgår av årsregnskaper .	Jahkedieđáhus galgá ee. čilget diliid maid lea deaŧalaš diehtit go gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomalaš dilli ja doaimmaid bohtosat árvvoštallojuvvojit , ja mat eai boađe ovdan jahkerehketdoalus .
For at staten skal kunne ivareta det overordnede ansvaret overfor kommunesektoren , er løpende tilbakemelding om utviklingen i kommunene en forutsetning .	Geažosáiggi diehtojuohkin gielddaid ovdáneamis lea eaktun vai stáhta sáhttá fuolahit iežas bajimus ovddasvástádusa gielddasuorggi bealis .
Kommuner og fylkeskommuner er derfor pålagt å rapportere til staten om bl.a. om ressursbruk og tjenesteproduksjon etter KOSTRA-modellen .	Gielddat ja fylkkagielddat leat danne geatnegahtton raporteret stáhtii ee. resursageavaheami ja bálvalusbuvttadeami birra KOSTRA-málle mielde .
89 KOSTRA ( KOmmune-STat-RApportering ) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet .	89 KOSTRA ( KOmmune-STat-Rapportering dahje GISTRA GIelda-STáhta-RAporteren , muhto dás KOSTRA ) lea našuvnnalaš diehtojuohkinvuogádat mii addá stivrendieđuid gieldda doaimmain .
Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt .	Dieđut gielddalaš bálvalusain ja resursageavaheamis iešguđet bálvalussurggiin registrerejuvvojit ja oktiiheivehuvvojit vai mearrádusdahkkit sihke riikka dásis ja báikkálaš dásis ožžot áššáiguoskevaš dieđuid .
Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse , planlegging og styring , og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås .	Dieđut galget addit buoret vuođu analysii , plánemii ja stivremii , ja dakko bokte veahkehit dat árvvoštallat olahuvvojit go našovnnalašulbmilat .
KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang , selv om de skal brukes til ulike formål .	KOSTRA galgá álkidahttit raporterema gielddain stáhtii dainnalágiin ahte dieđut raporterejuvvojit dušše oktii vaikko sáhttet geavahuvvot iešguđetlágán áššiide .
Etter kommuneloven § 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskom 88	88
Opplysninger hentet fra NOU2004 : 17 Statlig tilsyn med kommunesektoren og Ot.prp. nr. 43 ( 1999-2000 ) Om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 89 Kommunal- og regionaldepartementets nettsider om KOSTRA http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/KOSTRA/Om-KOSTRA.html?id 412867 =	Dieđut leat váldon NOU 2004 : 17:s Statlig tilsyn med kommunesektoren ja Ot.prp. nr. 43:s ( 1999-2000 ) Om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 89 Gielda- ja guovlodepartemeantta neahttasiiddut KOSTRA birra http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/KOSTRA/Om-KOSTRA.html?id 412867 =
Side 48 av 86	Side 48 av 86
munale administrasjonen inn for departementets ( fylkemannens90 ) kontroll av avgjørelsens lovlighet . Kretsen av de som kan bringe spørsmål inn for lovlighetskontroll , er begrenset til kun å gjelde faste representanter i kommunestyret og fylkestinget .	Gielddalága § 59 mielde sáhttet golbma áirasa dahje eanebut gielddastivrras dahje fylkkadikkis ovttas fievrridit mearrádusaid maid álbmotválljejuvvon orgána dahje gieldda dahje fylkkagieldda hálddahus lea dahkan departemeantta ( fylkkamánni90 ) dárkkisteami ovdii árvvoštallan dihte mearrádusa lobálašvuođa .
I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet hjemmel i § 59 nr. 5 til å ta avgjørelser opp til kontroll på eget tiltak .	Dasalassin lea Gielda- ja guovlodepartemeanttas láhkavuođđu § 59 nr. 5 vuođul iešheanalis váldit ovdan mearrádusaid dárkkisteapmái .
Lovlighetskontroll innebærer at et vedtak er gyldig i det vedtaket blir fattet , men at vedtaket kan gjøres ugyldig av statlige myndigheter hvis vedtaket strider mot lov .	Lobálašvuođadárkkisteapmi mearkkaša ahte mearrádus lea gustojeaddji go dahkko , muhto mearrádusa sáhttet stáhtalaš eiseválddit dahkat eahpegustojeaddjin jus mearrádus manná lága vuostá .
Kommunen kan likevel iverksette for eksempel et budsjettvedtak selv om det foretas lovlighetskontroll .	Gielda sáhttá dattege álggahit ovdamearkka dihte bušeahttamearrádusa vaikko lobálašvuođadárkkisteapmi dahkko .
Lovlighetskontroll er et mulig virkemiddel i forhold til bl.a. årsbudsjett , opptak av lån , garantistillelser og andre forpliktelser som kan påføre kommuner utgifter .	Lobálašvuođadárkkisteapmi lea vejolaš neavvu ee. jahkebušeahta , loatnaváldima , dáhkádusbidjama ja eará geatnegasvuođaid ektui mat sáhttet golahahttit gielddaid .
Krav om godkjenning innebærer , til forskjell fra lovlighetskontroll , at et kommunalt vedtak først er gyldig når det er godkjent av staten .	Dohkkehangáibádus mearkkaša ges eará go lobálašvuođadárkkisteapmi , namalassii ahte gieldda mearrádus easkka lea gustojeaddji go stáhta lea dan dohkkehan .
Kommuneloven ( § 60 ) har noen viktig bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser .	Gielddalágas ( § 60 ) leat muhtun deaŧalaš mearrádusat stáhtalaš dárkkisteami birra ja ekonomalaš geatnegasvuođaid dohkkeheami birra .
Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger , anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommune eller fylkekommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår , er ikke gyldig før det er godkjent av departementet , dersom : a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet , b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen , c. kommunestyret eller fylkestinget etter § 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt , eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt , skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak . I henhold til kommunelovens § 60 nr. 3 er det opprettet et register over kommuner og fylkekommuner som er underlagt godkjenning .	Loatnaváldima mearrádusat dahje mearrádusat das ahte guhkilmasat soahpat láigohit visttiid , rusttegiid , ja bistevaš doaibmaneavvuid mat sáhttet dagahit goluid gildii dahje fylkkagildii guhkit go boahttevaš njealji bušeahttajahkái , eai leat gustojeaddjit ovdal go departemeanta lea dan dohkkehan , jus : a. gielddastivra dahje fylkkadiggi lea mearridan dohkkehit jahkebušeahta vaikko buot golut eai leat bušeahtas gokčojuvvon , b. gielddastivra dahje fylkkadiggi lea mearridan dohkkehit ekonomiijaplána vaikko buot golut eai leat gokčojuvvon ekonomiijaplánas , c. gielddastivra dahje fylkkadiggi § 48 nr. 4 nuppi čuoggá vuođul lea mearridan ahte rehketdoalu vuolláibáza galgá juhkkojuvvot boahttevaš bušeahttajahkái maŋŋelgo rehketdoallu lea ovddiduvvon , dahje d. gielda dahje fylkkagielda ii čuovo dohkkehuvvon vuolláibázadivvuma plána Jus okta eavttuin vuosttaš lađđasa a bustáva rájes d bustáva rádjái lea devdojuvvon , de galgá departemeanta dárkkistit gieldda dahje fylkkagieldda bušeahttamearrádusa lobálašvuođa Gielddalága § 60 nr. 3 vuođul , lea ráhkaduvvon registtar masa lea biddjon dat gielddat ja fylkkagielddat mat leat dohkkehangáibádusortnega vuolde .
Registeret er kalt ROBEK ( Register Om Betinget godkjenning og Kontroll ) .	Registtar gohčoduvvo ROBEK ( Register Om Betinget godkjenning og Kontroll ) .
For de kommuner og fylker som er oppført i registeret , er følgende vedtak ikke gyldige før de er godkjent av departementet ( fylkesmannen ) : • •	Dain gielddain ja fylkkain mat leat biddjon registarii , eai leat čuovvovaš mearrádusat gustojeaddjit ovdalgo departemeanta ( fylkkamánni ) lea daid dohkkehan : • •
Vedtak om opptak av lån og finansiell leasing Vedtak om leie av bygninger , anlegg , og varige driftsmidler som kan påføre kommuner og fylkeskommunen utgifter utover de fire neste budsjettår .	Mearrádusat loatnaváldima ja ruhtadan leasinga hárrái Mearrádusat visttiid , rusttegiid ja bistevaš doaibmaneavuuid láigoheami hárrái mat sáhttet golahit gielddaid ja fylkkagielddaid guhkit go boahttevaš njeallje bušeahttajagi .
For de kommuner og fylkekommuner som er oppført i ROBEK , skal departementet ( fylkesmannen ) også lovlighetskontrollere kommunestyrets / fylkestingets budsjettvedtak .	Daid gielddaid ja fylkkagielddaid dáfus mat leat biddjon ROBEK:ii , galgá departemeanta ( fylkkamánni ) maiddái dárkkistit gielddastivrra / fylkkadikki bušeahttamearrádusaid lobálašvuođa .
90	90
Fylkesmannen er delegert myndighet til å foreta både lovlighetskontroll og godkjenning av kommunale vedtak .	Fylkkamánni lea fápmuduvvon váldi guhte sihke oažžu dahkat lobálašvuođadárkkisteami ja dohkkehit gielddamearrádusaid .
Side 49 av 86	Side 49 av 86
4.3 .	4.3 .
Konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren 91 I 2000 ble det etablert en ordning med konsultasjoner mellom staten v / regjeringen og kommunesektoren v / KS om kommuneopplegget i statsbudsjettet .	Stáhta ja gielddasuorggi ráđđádallamat 91 Jagi 2000:s ásahuvvui stáhtii ráđđehusa bokte ja gielddasuorgái KS bokte ráđđádallanortnet stáhtabušeahta gielddaoasi hárrái .
Gjennom konsultasjonsordningen er det etablert en fast arena hvor staten og kommunesektoren møtes på politisk nivå for å gjennomgå temaer og saker med betydning for sektoren .	Ráđđádallanortnegiin ráhkaduvvui fásta arena mas stáhta ja gielddasuorgi deaivvadeaba politihkalaš dásis , ja mas guorahallaba fáttáid ja áššiid main lea mearkkašupmi suorgái .
Statlig initierte tiltak og reformer kan tas opp i konsultasjonsordningen slik at KS på et tidlig tidspunkt gis anledning til å komme med synspunkter på innretningen av oppgave- eller regelendringer mv. .	Stáhta álggahuvvon doaimmat ja ođastusat sáhttet ovddiduvvot ráđđádallanortnegis vai KS árrat beassá buktit oaiviliid doaibma- dahje njuolggadusrievdadusaide j. su .
KS kan gjennom ordningen for eksempel bidra med relevante bakgrunnsdata som grunnlag for konsekvensberegninger og bidra til en lettere implementering av reformer og statlig styring .	KS sáhttá dán ortnega bokte ovdamearkka dihte addit áššáiguoskevaš duogášdieđuid mat adnojit vuođđun váikkuhusmeroštallamiidda , ja váikkuhit dasa ahte ođastusat ja stáhtalaš stivren álkibut implementerejuvvo .
Konsultasjonene bygger på en felles forståelse av at det er Stortingets og regjeringens ansvar å fastsette de økonomiske og politiske målene for kommunesektoren .	Ráđđádallamiid vuođđu lea oktasaš áddejupmi das ahte lea Stuoradikki ja ráđđehusa ovddasvástádus mearridit gielddasuorggi ekonomalaš ja politihkalaš ulbmiliid .
Konsultasjonene har ikke til hensikt å redusere mulighetene for nasjonal styring , men siktemålet er å gjøre styringen mer hensiktsmessig .	Ráđđádallamiid áigumuš ii leat unnidit našuvnnalaš stivrenvejolašvuođaid , muhto dahkat stivrema eanet ulbmilažžan .
Noe av det man ønsker å oppnå med konsultasjoner , er å etablere prosedyrer som på den ene side tar hensyn til behov for å markere nasjonale mål som angår de sentrale velferdspolitiske oppgavene som utføres av kommunesektoren , og på den annen side medvirke til å høste de positive effektene av et mål- , ramme- og resultatstyringssystem .	Dat maid ráđđádallamiiguin dáhtošii olahit lea ásahit vugiid vuhtiiváldet dárbbu čalmmustahttit našuvnnalaš ulbmiliid guovddáš čálgopolitihkalaš doaimmain maid gielddasuorgi čađaha , ja maiddái váikkuhit dasa ahte ulbmil- , rámma- ja boađusstivrenvuogádaga positiiva bohtosat olahuvvojit .
Konsultasjonene skal i prinsippet omfatte alle områder som har økonomiske konsekvenser for kommunesektoren .	Ráđđádallamat galget prinsihpalaččat gokčat buot surggiid main lea mearkkašupmi gielddasuorgái .
Konsultasjonsordningen skal bidra til å nå følgende seks mål : • Felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme .	Ráđđádallanortnet galgá veahkehit olahit čuovvovaš guhtta mihttomeari : • Stáhta ja gielddasuorggi oktasašáddejumi das ahte guđiid doaimmaid mearriduvvon sisaboahtorámma siskkobealde sáhttá duohtandahkat .
Dette kan bidra til å lette den finanspolitiske styringen av kommunesektoren .	Dat sáhttá veahkehit gielddasuorggi ruhtadanpolitihkalaš stivrema .
• Konsultasjoner om prioritering av kommunesektorens ressursbruk kan bidra til å redusere statlig styring gjennom regelverk og øremerking .	• Ráđđádallamat gielddasuorggi resursageavaheami vuoruheami hárrái , sáhttet leat mielde unnideamis stáhta njuolggadus- ja ruhtavárrenstivrema .
• Økt lokal frihet i oppgaveløsningen kan gi mer effektiv ressursbruk og styrke lokaldemokratiet .	• Eanet báikkálaš friddjavuohta doaibmačoavdimis sáhttá addit buoret resursageavaheami ja nannet báikkálaš demokratiijja .
• Konsultasjoner kan bidra til å gi kommunesektoren mer stabile og forutsigbare rammebetingelser .	• Ráđđádallamat sáhttet váikkuhit gielddasuorgái eanet stabiila ja vuordevaš rámmaeavttuid .
• Bedre informasjonsgrunnlag for regjeringens og Stortingets utforming av den nasjonale styringen av kommunesektoren .	• Buoret diehtovuođu ráđđehussii ja Stuoradiggái hábmet gielddasuorggi našuvnnalaš stivrejumi .
• Gjennomsiktighet ved at metodikk og kalkulasjoner er forståelige , konsistente og etterprøvbare .	• Rabasvuođa go metodihkka ja luoittut lea áddehahttit , logalaččat ja go daid maŋŋel sáhttá geahččalit .
Det avholdes fire møter i året .	Jagis dollojuvvojit njeallje čoahkkima .
Møtene følger fasene i arbeidet med statsbudsjettet .	Čoahkkimat čuvvot stáhtabušeahta barggu fásaid .
Det drøftes ikke budsjettfortrolig informasjon på møtene .	Čoahkkimiin eai guorahallojuvvo bušeahttaluohttámušdieđut .
Administrative forberedelser til møtene koordineres av et felles sekretariat bestående av representanter fra fagdepartementene , Finansdepartementet ( FIN ) , Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) og KS .	Oktasaš čállingoddi mas leat fágadepartemeanttaid , Ruhtadandepartemeantta ( RD ) , Gielda- ja guovlodepartemeantta ( GGD ) ja KS`ovddasteaddjit oktiiheivehit hálddahuslaš ráhkkanemiid čoahkkimiidda .
Sekretariatet ledes av KRD .	Čállingotti jođiha GGD .
Det utarbeides skriftlig materiale til møtene , og det utarbeides omforent materiale og referat .	Čoahkkimiidda ráhkaduvvo čálalaš materiála , ja ráhkaduvvo maiddái oktasaš materiála ja referáhta .
Målet er at KS trekkes med i arbeidet med nye reformer av en viss størrelsesorden på et tidlig tidspunkt , blant annet med sikte på å oppnå enighet om hva som kan oppnås innenfor ulike inntektsrammer .	Jagi maŋemus čoahkkimis ovddidit bealit Oktasašdokumeantta , vássán jagi ráđđádallamiid bohtosiid vuođul , ja das lea maiddái ollislaš čilgehus boahttevaš jagi gielddaekonomalaš áigumušain .
91	91
Departementets nettsider om konsultasjoner med KS http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/Kommune_og_fylkesforvaltning/Konsultasjoner.html?id=418388&epslanguage=NO	Departemeantta neahttasiiddut ráđđádallamiid birra KS:in http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/Kommune_og_fylkesforvaltning/Konsultasjoner.html?id=418388&epslanguage=NO
Side 50 av 86	Side 50 av 86
dan kostnadsberegninger , ved uenighet mellom KS og staten , kan vurderes av uavhengige instanser for å understøtte regjeringens budsjettarbeid .	Galgá maiddái čielggaduvvot movt sorjjakeahtes instánssat sáhttet árvvoštallat gollomeroštemiid veahkehan dihte ráđđehusa bušeahttabarggus , jus stáhta ja KS eaba leat ovttaoaivilis .
4.4 .	4.4 .
Kostnadsberegninger og økonomiske analyser Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi ( TBU ) har siden 2002 utarbeidet et notat om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren til årets første konsultasjonsmøte mellom KS og staten .	Gollomeroštallamat ja ekonomalaš analysat Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi ( TBU ) ( Gieldda ja fylkkagieldda ekonomiija teknihkalaš meroštallanlávdegoddi ) lea 2002 rájes ráhkadan notáhta gielddasuorggi ekonomalaš dilis KS ja stáhta vuosttaš jahkásaš ráđđádallančoahkkimii .
I tillegg utarbeider TBU et notat om hvordan kommunesektorens utgifter anslås å bli påvirket av demografiske utviklingstrekk .	Dasalassin ráhkada TBU notáhta das movt gielddasuorggi golut veardiduvvojit váikkuhuvvot demográfalaš ovdáneamis .
TBU ble etablert i 1979 for å utvikle et system for rapportering , statistisk bearbeiding og faglig vurdering av data som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene .	TBU ásahuvvui 1979:s dan nammii ahte ráhkadit dieđuid raporterema , statistihkalaš gieđahallama ja fágalaš árvvoštallama vuogádaga gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomiija hárrái .
Da TBU ble etablert var siktemålet å utvikle et praktisk og hensiktsmessig rapporteringssystem og analyseopplegg for kommuneøkonomi .	Go TBU ásahuvvui de lei ulbmilin ovdánahttit geavatlaš ja ulbmilaš raporterenvuogádaga ja analysaneavvu gielddaekonomiijja várás .
Det ligger i utvalgets mandat å gi departementet og regjeringen faglige vurderinger og råd i spørsmål om økonomiske forhold i kommunene og fylkeskommunene , blant annet i tilknytning til tiltak som kan ha kommunaløkonomiske konsekvenser .	Lávdegotti mandáhtta lea addit departementii ja ráđđehussii fágalaš árvvoštallamiid ja rávvagiid gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomalaš diliid hárrái , earet eará dakkár doaimmaid dáfus main sáhttet leat gielddaekonomalaš váikkuhusat .
TBU skal legge fram et materiale som kan gi best mulig grunnlag for utformingen av den statlige politikken som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene .	TBU galgá buktit materiála mii addá nu buori vuođu go vejolaš hábmet stáhtalaš politihka gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomiija hárrái .
I utvalgets mandat heter det at bakgrunnsmaterialet bl.a. bør inneholde analyse av hvordan forslag til statlige tiltak vil påvirke kommunenes økonomi , og en analyse av hovedutfordringer .	Lávdegotti mandáhtas celko ahte duogášmateriálas ee. berre leat guorahallan das movt stáhtalaš doaimmat váikkuhit gieldda ekonomiija , ja váldohástalusaid analysa .
Videre bør materialet så langt det er mulig bygge på statistikk , men når statistikk mangler , bør utvalget basere analyser på vurderinger som utvalget selv utarbeider .	Dasto berre materiála nu guhkás go vejolaš leat ráhkaduvvon statistihka vuođul , muhto jus statistihkka váilu , de berrejit lávdegotti analysat leat vuođđuduvvon lávdegotti iežas árvvoštallamiidda .
Ansvaret for innhenting av data og det statistiske arbeidet ligger til Statistisk Sentralbyrå .	Lea Statistihkalaš Guovddášbyråa ovddasvástádus viežžat dieđuid ja doaimmahit statistihkalaš barggu .
TBU formulerer krav til analysegrunnlag og innrapporteringssystem .	TBU hábme analysavuođu ja raporterenvuogádaga gáibádusaid .
92 Også KOSTRA-data legges til grunn for drøftelser om bl.a. de mål som er oppnådd i kommunesektoren .	92 Maiddái KOSTRA-dieđut leat vuođđun guorahallamiidda ee. daid ulbmiliid hárrái mat leat olahuvvon gielddasuorggis .
92	92
Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi , nov. . 2006 , vedlegg 13 ( H-2195 ) http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2006/Publikasjonsnummer-H2195-.html?id 444895 =	Gieldda ja fylkkagieldda ekonomiija teknihkalaš meroštanlávdegotti raporta , juov 2006 , mielddus 13 ( H2195 ) http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2006/Publikasjonsnummer-H-2195.html?id 444895 =
Side 51 av 86	Side 51 av 86
5 .	5 .
Nordiske og internasjonale forhold 5.1 .	Davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš dili 5.1 .
Urfolks stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand Etter oppdrag fra arbeidsgruppen har John Bernhard Henriksen utarbeidet en rapport om urfolks konstitusjonelle , rettslige og økonomiske stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand .	Eamiálbmogiid dilli Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealand- das Bargojoavku lea dáhtton John Bernhard Henriksena ráhkadit raportta Suoma , Ruoŧa , Danmárkku , Canada ja Ođđa Zealándda eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš , rievttálaš ja ekonomalaš dili birra .
Rapporten inneholder opplysninger om de respektive staters økonomiske bevilgninger til urfolk , bevilgningsprosess og - form , bevilgningenes størrelse og urfolks økonomiske autonomi .	Raporta čielggada dáid stáhtaid ekonomalaš juolludusaid eamiálbmogiidda , juolludanproseassaid ja - vugiid , juolludusaid sturrodagaid ja eamiálbmogiid ekonomalaš iešstivrejumi .
I det følgende gis et sammendrag av hovedtrekkene i rapporten som er relevante i henhold til arbeidsgruppens mandat .	Dás čuovvu čoahkkáigeassu raportta váldočuoggáin mat leat áigeguovdilat bargojoavkku mandáhta oktavuođas .
Rapporten følger som særskilt vedlegg .	Raporta lea sierra mielddusin .
Urfolks konstitusjonelle og rettslige stilling Samene er anerkjent som urfolk i Sverige og Finland .	Eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš ja rievttálaš dilli Sápmelaččat leat dohkkehuvvon eamiálbmogin Ruoŧas ja Suomas .
I Finland har samene et særskilt grunnlovsvern som urfolk , i Sverige har de derimot ikke særskilt grunnlovsvern 93. Når det gjelder inuittene på Grønland har den danske grunnloven to valgrelaterte bestemmelser som omtaler Grønland .	Suomas lea sápmelaččain sierra vuođđolágasuodji eamiálbmogin , muhto dan ii leat Ruoŧas 93. Ruonaeatnama inuihtaid dáfus leat dánska vuođđolágas guokte válgaguoskevaš mearrádusa main Ruonaeana čilgejuvvo .
Utover disse to bestemmelsene omtales ikke inuittene eller Grønland i grunnloven .	Earret dán guovtti mearrádusa eai namuhuvvo inuihtat iige Ruonaeana vuođđolágas .
Lov om Grønlands Hjemmestyre av 29. november 1978 gir imidlertid nærmere bestemmelser om Grønlands forfatningsmessige stilling i Danmark .	Skábmamánu 29. b. 1978 lágas Ruonaeatnama Ruovttustivrra birra leat dattege dárkilet mearrádusat Ruonaeatnama hálddašandili birra Danmárkkus .
Grønlands hjemmestyre – som består av Landstinget , som er en folkevalgt forsamling , og Landsstyret som er den grønlandske regjeringen – har lovgivnings- og forvaltningsmyndighet over alle saksområder med unntak av politi , rettsvesen , utenrikssaker , og sikkerhets- og militære spørsmål .	Ruonaeatnama ruovttustivra – mii lea Riikadiggi ( Landstinget ) mii lea álbmotválljejuvvon čoahkkin , ja Riikastivra ( Landsstyret ) mii lea Ruonaeatnama ráđđehus – lea láhkaaddin- ja hálddašanváldi buot áššesurggiin earret politiijja , riektedoaimma , olgoriikaáššiid ja sihkarvuođa- ja militearaáššiid .
Hjemmestyret har det politiske , forvaltningsmessige og økonomiske ansvaret for saksområder som er overført til hjemmestyret fra staten .	Ruovttustivrras lea politihkalaš , hálddahuslaš ja ekonomalaš ovddasvástádus áššesurggiide mat leat sirdojuvvon stáhtas ruovttustivrii .
I henhold til lov om Grønlands landsstyres inngåelse av folkerettslige avtaler kan landsstyret forhandle og inngå avtaler med fremmede stater og mellomfolkelige organisasjoner , herunder forvaltningsavtaler , som fullt ut angår saksområder det har fått overført .	Ruonaeatnama riikastivrra álbmotrievttalaš šiehtadusaid lága olis , sáhttá riikastivra šiehtadallat ja dahkat šiehtadusaid amas stáhtaiguin ja álbmotgaskasaš organisašuvnnaiguin , dása gullet maiddái hálddašanšiehtadusat , mat olles mearrái gusket daidda áššesurggiide mat leat dasa sirdojuvvon .
New Zealand og Canada har ikke en tradisjonell grunnlov som er nedtegnet i ett dokument .	Ođđa Zealánddas ja Canadas eai leat árbevirolaš vuođđolágat mat leat čállojuvvon dokumeanttaide .
Canadas Constitution Act 1982 etablerer et konstitusjonelt vern for urfolksrettigheter .	Canada Constitution Act 1982 nanne konstitušuvnnalaš eamiálbmotvuoigatvuođaid suoji .
For New Zealand er Bill of Rights Act av 1994 er et av de tre rettslige dokumenter eller lover som er å anse som landets konstitusjonelle grunnlagsdokumenter .	Ođđa Zealánddas lea 1994 Bill of Rights Act okta golmma rievttálaš dokumeanttas dahje lágas man sáhttá gohčodit riikka konstitušuvnnalaš vuođđolágadokumeantan .
Den omtaler ikke maoriene særskilt .	Dat ii namut maoriid sierra .
Lovens § 20 er likevel i praksis av direkte relevans for maorienes konstitusjonelle stilling , fordi minoritetsrettighetene som er nedfelt i artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er inntatt i denne bestemmelsen .	Lága § 20 lea dattege geavatlaččat njuolgga guoskevaš maoriid konstitušuvnnalaš dillái , dannego unnitloguálbmogiid rievttit mat lea nannejuvvon ON-konvenšuvnna 27. artihkkalis siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra , lea váldon fárrui dán njuolggadusas .
I Finland inneholder sameloven nærmere bestemmelser om gjennomføringen av den språklige og kulturelle autonomien .	Suomas leat sámelágas dárkilet mearrádusat gielalaš ja kultuvrralaš iešstivrejumi čađaheami birra .
Dette gjøres først og fremst gjennom at det fastsettes at myndighetene har en forhandlingsplikt overfor Sametinget i saker som berører samiske interesser innenfor hjembygdsområdet .	Dat boahtá vuosttažettiin ovdan dainna go nannejuvvo ahte eiseválddiin lea šiehtadallangeatnegasvuohta Sámedikkiin dain áššiin mat gusket sámi beroštumiide ruovttuguovllus .
Sametinget i Finland anses som et selvstendig samisk folkevalgt organ .	Suoma Sámediggi lea iešstivrejeaddji sámi álbmotválljejuvvon orgána .
93	93
I en statlig utredning hvor spørsmål knyttet til Sametingets framtidige organisasjon ble vurdert , er det konkludert med at et særskilt grunnlovsvern for samene bør vurderes på nytt ( SOU 2002:77 ) .	Stáhtalaš čielggadeamis mas Sámedikki boahttevaš organisašuvdna árvvoštallojuvvui , gávnnahuvvui ahte berre ođđasis árvvoštallat addit sápmelaččaid sierra vuođđolágasuoji ( SOU 2002:77 ) .
Spørsmålet om samenes stilling som urfolk har nå aktualisert seg som følge av at Sametinget har reist denne problemstillingen i forbindelse med den pågående grunnlovsendringsprosessen i Sverige .	Gažaldat sápmelaččaid dilis eamiálbmogin lea dál fas áigeguovdil dannego Sámediggi lea lokten gažaldaga Ruoŧa vuođđolágarievdadanproseassa oktavuođas .
Side 52 av 86	Side 52 av 86
Sametinget i Sverige er både et folkevalgt organ så vel som en statlig myndighet underlagt regjeringen .	Sámeláhka ásaha Sámediggái ovddastangeatnegasvuođa ja – rievtti riikka ja riikkaidgaskasaš proseassain mat gusket sámi beroštumiide .
Det framgår av sameloven kapittel 1 , § 1 at Sametinget er å anse som en særskilt myndighet .	Ruoŧa Sámediggi lea sihke álbmotválljejuvvon orgána ja ráđđehusa vuollásaš stáhtalaš eiseváldi .
Samelovens bestemmelser gir Sametinget en noe annen posisjon enn ordinære forvaltningsorgan .	Sámelága njuolggadusat addet Sámediggái veahá eará saji go dábálaš hálddašanorgánain lea .
Verken i Canada eller New Zealand har urfolkene sentrale politiske institusjoner som kan sammenlignes med de nordiske sametingene .	Canadas ja Ođđa Zealánddas eai leat eamiálbmogiin guovddáš politihkalaš ásahusat maid sáhttá buohtastahttit davviriikkaid sámedikkiiguin .
I New Zealand har maoriene det nasjonale maorirådet ( New Zealand Maori Council ) .	Ođđa Zealánddas lea maoriin riikka maoriráđđi ( New Zealand Maori Council ) .
Rådet har status som et rådgivende organ som behandler og uttaler seg i saker av betydning for maoribefolkningen .	Ráđđi lea ráđđeaddi orgána mii meannuda ja buktá cealkámušaid dain áššiin main lea mearkkašupmi maoriálbmogii .
Den finske sameloven 94 etablerer en forhandlingsplikt for myndighetene : ” Myndigheterna skall förhandla med Sametinget om alla vittsyftande och viktiga åtgärder , som på ett direkt och särskilt sätt kan inverka på samernas ställning som ett urfolk och som på samernas hembygdsområde gäller 1. samhällsplanering , 2. skötsel , användning , arrendering och överlåtelse av statens mark , skyddsområden och ödemarksområden , 3. tillståndsansökningar angående inmutning av gruvmineraler samt utmålsläggning , 4. ändring i lagstiftningen eller förvaltningen angående näringar som hör till samisk kultur , 5. utveckling av undervisningen på samiska eller i samiska språket och av social- och hälsovårdstjänsterna samt 6. annat motsvarande ärende som har inverkan på samernas språk , kultur eller deras ställning som urfolk . ”	Suoma sámeláhka 94 ásaha eiseválddiide šiehtadallangeatnegasvuođa : ” Eiseválddit ráđđádallet sámedikkiin buot viidát váikkuheaddji ja mearkkašahtti doaimmaid birra , mat sáhttet njuolga ja earenoamáš vugiin váikkuhit sápmelaččaid sajádahkii álgoálbmogin ja mat gusket sámiid ruovttuguovllus : 1. servodatplánemii , 2. stáhtaeatnama , suodjalanviidodagaid ja meahcceguovlluid dikšumii , geavaheapmái , láigoheapmái ja luohpaheapmái , 3. lohpeohcamušaide , mat oaivvildit roggansaji oažžuma ja ruvkebiire vuođđudeami , 4. sápmelaččaid kulturhápmái gulli ealáhusa láhkamearráduslaš dahje hálddahuslaš nuppástussii guoski ášši , 5. sámegiela ja sámegiela skuvlaoahpahusa ja sosial- ja dearvvašvuođabálvalusaid ovddideapmái ; dahje 6. eará vástideaddjilágan sápmelaččaid gillii , kultuvrii dahje sin sajádahkii álgoálbmogin váikkuheaddji áššái . ”
Forhandlingsplikten framstår som en sentral og viktig mekanisme for sikring av samiske interesser og rettigheter i saker som faller inn under bestemmelsen .	Šiehtadallangeatnegasvuohta lea guovddáš ja deaŧalaš oassi sámi beroštumiid ja rivttiid sihkkarastimis dain áššiin mat gullet mearrádusa vuollái .
I praksis blir imidlertid bestemmelsen ansett som en konsultasjonsbestemmelse .	Geavatlaččat adno almmotge mearrádus ráđđádallannjuolggadussan .
Det finnes er ingen særskilt konsultasjonsordning mellom regjeringen og Sametinget i Finland – verken for politiske eller økonomiske spørsmål .	Suoma ráđđehusa ja Sámedikki gaskka ii leat sierra ráđđádallanortnet – eai politihkalaš gažaldagain eaige ekonomalaš gažaldagain .
I Sverige har politisk ledelse i Jordbruksdepartementet ( ansvarlig departement for samiske saker ) og Sametinget et fast årlig konsultasjonsmøte .	Ruoŧas leat Eanandoallodepartemeantta ( mas lea ovddasvástádus sámi áššiide ) politihkalaš jođihangottis ja Sámedikkis fásta jahkásaš ráđđádallančoahkkimat .
På disse møtene drøfter regjeringen og Sametinget alle aktuelle samepolitiske saker , herunder Sametingets økonomiske behov på grunnlag av det innsendte budsjettforslaget .	Dain čoahkkimiin guorahallá ráđđehus ja Sámediggi buot áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid , dalle maiddái Sámedikki ekonomalaš dárbbuid ovddiduvvon bušeahttaárvalusa vuođul .
Utover dette konsultasjonsmøtet har Sametingets politiske ledelse kontakt med regjeringens representanter ved anledning og behov .	Earret dán ráđđádallančoahkkima de lea Sámedikki politihkalaš jođihangottis oktavuohta ráđđehusa ovddasteddjiiguin dárbbu ja liibba mielde .
Det er dessuten jevnlig kontakt mellom Sametinget og regjeringen på tjenestemannsnivå .	Dasto lea Sámedikkis ja ráđđehusas jámmadit oktavuohta virgeolbmodásis .
I New Zealand inneholder lovgivningen bestemmelser som gir maoriene rett til å bli konsultert i saker som berører dem .	Ođđa Zealánddas leat lágas mearrádusat mat addet maoriide vuoigatvuođa ráđđádallat sidjiide guoskevaš áššiin .
95 Det nasjonale maorirådet har som rådgivningsorgan jevnlig kontakt med statlige myndigheter .	95 Riikka maoriráđis mii lea ráđđeaddinorgána , lea jámmadit oktavuohta stáhtalaš eiseválddiiguin .
Det foreligger heller ingen fast konsultasjonsordning mellom maorirådet eller maorienes tradisjonelle institusjoner ( ” iwi ” og ” hapu ” ) og staten .	Stáhta ja maoriráđi dahje maoriid árbevirolaš ásahusaid ( ” iwi ” ja “ hapu ” ) gaskka ii leat fásta ráđđádallanortnet .
Ulike statlige institusjoner har likevel utbredt kontakt og samarbeid med maorienes institusjoner og de ulike maori-organene .	Iešguđet stáhtalaš ásahusain leat almmotge ollu oktavuohta ja ovttasbargu maoriid ásahusaiguin ja iešguđet maori-orgánaiguin .
Justisdepartementet i New Zealand har utarbeidet retningslinjer for hvordan statlige organer skal forholde seg i deres kontakt med maoriene .	Ođđa Zealándda Justiisadepartemeanta lea ráhkadan njuolggadusaid dasa movt stáhtalaš orgánat galget meannudit go lea maoriiguin oktavuohta .
Målsettingen med retningslinjene er å fremme et mer effektivt samarbeid mellom staten og maoriene .	Njuolggadusaid ulbmil lea ovddidit beaktilet ovttasbarggu stáhta ja maoriid gaskka .
94 95	94 95
Lag 974/1995 § 9 New Zealand Local Government Act 2002	Láhka 974/1995 § 9 New Zealand Local Government Act 2002
Side 53 av 86	Side 53 av 86
Statenes økonomiske bevilgninger til urfolk og urfolks økonomiske autonomi Det finske statsbudsjettet har ikke en egen budsjettpost for Sametinget eller samiske formål .	Stáhtaid ekonomalaš juolludusat eamiálbmogiidda ja eamiálbmogiid ekonomalaš iešstivrejupmi Suoma stáhtabušeahtas ii leat sierra bušeahttapoasta Sámediggái dahje sámi ulbmiliidda .
Justisdepartementets overføring til Sametingets alminnelige virksomhet og gjennomføring av språkloven er i praksis å anse som et fast årlig bidrag til Sametinget .	Justiisadepartemeantta juolludus Sámedikki dábálaš doibmii ja giellalága čađaheapmái lea geavatlaččat fásta jahkásaš doarjja Sámediggái .
Sametinget må likevel årlig søke om disse midlene .	Sámediggi šaddá dattege jahkásaččat ohcat dán juolludusa .
Den finske statens økonomiske overføringer for øvrig er mer prosjektpreget .	Muđui leat Suoma stáhta ekonomalaš juolludusat eambbo prošeaktavuođđuduvvon juolludusat .
Sametinget må søke om disse midlene som prosjektmidler .	Sámediggi šaddá ohcat dáid ruđaid prošeaktaruhtan .
Dette er arbeidskrevende for det finske Sametinget og legger begrensninger med hensyn til Sametingets mulighet til å fatte egne prioriteringer og planlegge virksomheten over et noe lengre tidsrom .	Dat váldá olu bargonávccaid ja gáržžida Sámedikki iežas vejolašvuođa vuoruhit ja plánet doaimmaid guhkit áiggi vuollái . Ruoŧa Sámedikki ja ráđđehusa jahkásaš bušeahttaproseassa álgá go Sámediggi sádde bušeahttaárvalusastis ráđđehussii .
Sametingets budsjettforslag er treårig , men justeres årlig .	Sámedikki bušeahttaárvalus lea golmma jahkái , muhto dásseduvvo jahkásaččat .
I tillegg til bidragene over statsbudsjettet overføres det midler til samiske formål gjennom EUs strukturfond .	Earret doarjagiid stáhtabušeahta bokte , juolluduvvo maiddái ruhta sámi ulbmiliidda EU ` struktuvrafoandda bokte .
Det framgår av den svenske sameloven kapittel 2 , § 1 at Sametinget skal fatte beslutninger om fordelingen av statens bidrag til samisk kultur og samiske organisasjoner samt andre middel som stilles til rådighet for samiske formål .	Ruoŧa sámelága 2. kapihttalis , § 1:s čilgejuvvo ahte Sámediggi galgá mearridit movt stáhta doarjja sámi kultuvrii ja sámi organisašuvnnaide ja eará ruhta mii luvvejuvvo sámi ulbmiliidda , galgá juhkkojuvvot .
I praksis er det regjeringens reguleringsbrev , gjeldende for bevilgninger som stilles til rådighet for Sametinget , som etablerer rammene for Sametingets økonomiske autonomi .	Njuolggadusat eai čilge dađi dárkileappot mandáhta viidodaga . Geavatlaččat ásaha ráđđehusa regulerenreive mii gusto daidda juolludusaide maid Sámediggi hálddaša , rámmaid Sámedikki ekonomalaš iešstivrejupmái .
I noen tilfeller står Sametinget relativt fritt til å foreta egne prioriteringer innenfor den overordnede målsettingen for bevilgningen .	Muhtun oktavuođain sáhttá Sámediggi oalle friddjadit ieš vuoruhit juolludusa váldoulbmiliid siskkobealde .
I andre tilfeller har Sametinget , på grunn av vilkårene i reguleringsbrevet , liten mulighet til å foreta egne prioriteringer .	Eará oktavuođain lea Sámedikkis fas unnán vejolašvuohta dahkat iežas mearrádusaid regulerenreivve eavttuid geažil .
Sametingets politiske ledelse er av den oppfatning at Sametinget på grunn av bevilgningsformen i realiteten har en svært begrenset mulighet til å foreta egne politiske prioriteringer .	Sámedikki politihkalaš jođiheaddjit oaivvildit ahte Sámedikkis lea dán juolludusvuogi mielde duohtavuođas hui gáržžes vejolašvuoha ieš dahkat politihkalaš vuoruhemiid .
For Grønland forhandles det fram et såkalt blokktilskudd mellom den danske regjeringen og det grønlandske Landsstyret ( ” regjeringen ” ) , normalt for en 2- eller 3-årig periode .	Dánska ráđđehus ja Ruonaeatnama Riikastivra ( ” ráđđehus ” ) šiehtadallaba Ruonaeatnama ovddas nu gohčoduvvon blohkkadoarjaga , dábálaččat 2 dahje 3 jahkái .
Blokktilskuddet bevilges gjennom Folketingets vedtakelse av Danmarks finanslov for det gjeldende budsjettår .	Blohkkadoarjja juolluduvvo Álbmotdikki ( Folketinget ) nannejumi bokte Danmárkku ruhtadanlága olis guoskevaš bušeahttajahkái .
Utover dette er det ingen faste konsultasjoner mellom regjeringen og hjemmestyret om statens økonomiske bidrag , eller om Grønlands anvendelse av det statlige blokktilskuddet .	Muđui eai leat fásta ráđđádallamat ráđđehusa ja ruovttustivrra gaskka stáhta ekonomalaš doarjaga birra dahje Ruonaeatnama geavaheami birra stáhtalaš blohkkadoarjagis .
Økonomiske spørsmål diskuteres likevel i årlige ” rigsmøder ” mellom statsministeren , Grønlands landsstyreformann og den færøyske lagmannen .	Ekonomalaš gažaldagat digaštallojuvvojit aŋkke jahkásaš ” riikačoahkkimiin ” maidda stáhtaministtar , Ruonaeatnama riikkastivrraovdaolmmoš ja Færsulluid lágamánni servet .
Disse møtene bærer preg av orientering , hvor partene informerer hverandre om den politiske og økonomiske utviklingen .	Dáin čoahkkimiin lea olu diehtojuohkin main bealit čilgejit politihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami .
I Danmark er det videre et rådgivende utvalg vedrørende Grønlands økonomi .	Danmárkkus lea maiddái ráđđeaddi lávdegoddi Ruonaeatnama ekonomiija áššiid hárrái .
Utvalget er sammensatt av økonomiske eksperter og embetsmenn fra henholdsvis hjemmestyret og staten .	Lávdegottis leat ruovttustivrra ja stáhta ekonomalaš áššedovdit ja ámmátolbmot .
Utvalget utgir en årlig rapport om Grønlands økonomi , og dette danner et viktig faktagrunnlag for blokktilskuddsforhandlingene mellom staten og hjemmestyret .	Lávdegoddi addá jahkásaš raportta Ruonaeatnama ekonomiija birra , ja dat addá deaŧalaš vuođu stáhta ja ruovttustivrra blohkkadoarjjašiehtadallamiidda .
Grønlands hjemmestyre kan fritt disponere de midlene som ikke er finansiert gjennom det statlige blokktilskuddet .	Ruonaeatnama ruovttustivra sáhttá friddjadit hálddašit daid ruđaid mat eai leat ruhtaduvvon stáhtalaš blohkkadoarjaga bokte .
Dette er hovedsakelig midler fra skatter og avgifter , i tillegg til eksportinntekter .	Dat leat eanasmuddui ruđat vearuin ja divvagiin ja dasa lassin eksportasisaboađut .
Hovedformålet med blokktilskuddsordningen er å gi Grønland et reelt økonomisk selvstyre .	Blohkkadoarjjaortnega váldoulbmil lea addit Ruonaeatnamii duohta ekonomalaš iešstivrejumi .
Fra statlig side forsøkes det derfor i minst mulig grad å øremerke disse midlene .	Stáhta bealis geahččalit danne nu unnán go vejolaš várret dáid ruđaid .
Dersom hjemmestyret foretar omfattende politiske og økonomiske omprioriteringer med hensyn til bruken av blokktilskuddet kan hjemmestyret forvente politiske anførsler om at hjemmestyret ikke lever opp til forutsetningene for blokktilskuddet .	Jus ruovttustivra dahká viiddis politihkalaš ja ekonomalaš ođđasisvuoruhemiid blohkkadoarjaga geavaheami dáfus , de sáhttá ruovttustivra oažžut politihkalaš mearkkašumiid das ahte ruovttustivra ii deavdde blohkkadoarjaga eavttuid .
Hjemmestyret vedtar sine økonomiske prioriteringer gjennom vedtakelsen av en landstingsfinanslov .	Ruovttustivra dahká iežas ekonomalaš vuoruhemiid riikadikki ruhtadanlága mearrideami vuođul .
Landsstyret - den grønlandske regjeringen – har ansvaret for forvaltningen av hjemmestyrebudsjettet i samsvar med Landstingets finanslov for det angjeldende budsjettår .	Riikastivrras – Ruonaeatnama ráđđehusas – lea ovddasvástádus hálddašit ruovttustivrabušeahta Riikadikki ruhtadanlága mielde gustojeaddji bušeahttajahkái .
De respektive landsstyremedlemmene ( fagministerne ) har på vegne av Landsstyret ansvaret for de forskjellige budsjettpostene .	Iešguđet riikastivralahtuin ( fágaministariin ) lea Riikastivrra bealis ovddasvástádus iešguđet bušeahttapoasttaide .
Side 54 av 86	Side 54 av 86
I Canada er programområder identifisert og fastsatt som innsatsområder som følge av regjeringens konsultasjoner med urfolkskongressen i 2004 .	Canada ráđđehusa ráđđádallan eamiálbmotkongreassain 2004:s , mielddisbuvttii ahte Canadas leat prográmmasuorggit identifiserejuvvon ja mearriduvvon áŋgiruššansuorgin .
Det finnes ingen fast årlig konsultasjonsordning som omfatter alle urfolksgruppene i Canada .	Canadas ii leat fásta jahkásaš ráđđádallanortnet mas buot eamiálbmotjoavkkut leat fárus .
Urfolksprogrammene er ofte organisert på en slik måte at de ulike urfolksgruppene må oversende prosjektsøknader for å få tilgang til de økonomiske midlene som er avsatt til urfolksformål .	Eamiálbmotprográmmat leat dávjá organiserejuvvon nu ahte iešguđet eamiálbmotjoavkkut sáddejit prošeaktaohcamiid vai ožžot daid ekonomalaš doarjagiid mat leat oaivvilduvvon eamiálbmotulbmiliidda .
I New Zealand skjer statens økonomiske overføringer til maoriene gjennom tre kanaler : ( 1 ) Avtalebaserte erstatninger på grunnlag av Waitangi-avtalen ; ( 2 ) Ordinære service- og støtteordninger som ikke skiller mellom maoribefolkningen og den øvrige befolkningen ; ( 3 ) Særskilte midler over nasjonalbudsjettet til maoriutvikling .	Ođđa Zealánddas ožžot maorit stáhta ekonomalaš doarjagiid golmma kanála bokte : ( 1 ) Šiehtadanvuođđuduvvon buhtadusat Waitangi-šiehtadusa olis ; ( 2 ) Dábálaš bálvalus- ja doarjjaortnegat main maoriálbmot ja álbmot muđui ii earuhuvvo ; ( 3 ) Sierra juolludusat našunálabušeahta badjel maoriid ovdáneapmái .
Maori-organene finansieres ved statlig støtte og private gaver .	Maori-orgánat ruhtaduvvojit stáhtalaš doarjagiid ja priváhta skeaŋkkaid bokte .
Dette finansierer også maorirådets sekretariat .	Nu ruhtaduvvo maiddái maoriráđi čállingoddi .
Det nasjonale maorirådet kan , som rådgivende organ , legge fram sine synspunkter , også om økonomiske forhold , for ansvarlig fagminister .	Našovnnalaš maoriráđđi sáhttá , go lea ráđđeaddi orgána , ovddidit oainnuid maiddái ekonomalaš dilálašvuođaid hárrái ovddasvástideaddji fágaministarii .
5.2 .	5.2 .
Forslag til en nordisk samekonvensjon Innstilling om Nordisk samekonvensjon 96 er utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe etter oppdrag fra ministrene som er ansvarlige for samiske saker , og sametingspresidentene i Norge , Sverige og Finland .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalus Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalusa 96 lea davviriikkalaš áššedovdijoavku ráhkadan maŋŋel go ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiide , ja Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámediggepresideanttat dan dáhtto .
Ekspertgruppen overleverte sin innstilling i Helsingfors 16. november 2005 , under fellesmøtet mellom sameministrene i Finland , Norge og Sverige og sametingspresidentene i respektive land .	Áššedovdijoavku geigii árvalusa Helssegis skábmamánu 16. b. 2005:s Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariid ja sámediggepresideanttaid oktasaščoahkkimis .
Innstillingen ble sendt på høring 17. februar , med høringsfrist 12. juni 2006 .	Árvalus sáddejuvvui gulaskuddamii guovvamánu 17. b. , ja gulaskuddanáigemearri lei geassemánu 12. b. 2006:s .
Det videre arbeidet med utkast til Nordisk samekonvensjon ble behandlet i møte mellom de nordiske sameministrene og sametingspresidentene i Oslo den 18. oktober 2006 .	Viidáset bargu Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain meannuduvvui davviriikkalaš sámeministariid ja sámediggepresideanttaid čoahkkimis Oslos golggotmánu 18. b. 2006:s .
Ministrene og presidentene var enige om å videreføre arbeidet med en Nordisk samekonvensjon , i første omgang gjennom fortsatt nasjonalt arbeid med høringsoppfølging og eventuelle konsekvensanalyser .	Ministarat ja presideanttat sohpe joatkit Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna barggu , vuosttažettiin dakko bokte ahte ain čuovvolit gulaskuddanvástádusaid ja vejolaččat maiddái guorahallat váikkuhusaid .
Det var enighet om at landene til neste fellesmøte høsten 2007 , skal ha avklart sine posisjoner .	Sohppojuvvui ahte riikkat galget leat čilgen iežaset posišuvnnaid boahtte oktasaščoahkkimii 2007 čavčča .
I Norge er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget og relevante departementer , som skal vurdere utkastet til Nordisk samekonvensjon på bakgrunn av gjeldende nasjonal rett og relevant folkerett .	Norggas lea nammaduvvon bargojoavku mas leat Sámedikki ovddasteaddjit ja guoskevaš departemeanttaid ovddasteaddjit , geat galget árvvoštallat Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalusa gustojeaddji našuvnnalaš rievtti vuođul ja relevánta álbmotrievtti vuođul .
I det følgende omtales bestemmelser i utkastet til Nordisk samekonvensjon som er relevant for spørsmål knyttet til Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Čuovvovaččat čilgejuvvojit Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalusa mearrádusat mat gusket gažaldagaide Sámedikki formálalaš dili ja bušeahttabargovugiid .
97 Artikkel 14 omhandler sametingene , mens artikkel 15 går inn på sametingenes selvstendige vedtak .	97 Artihkkal 14 čilge sámedikkiid birra , ja artihkal 15 čilge sámedikkiid iešmearrideaddji mearrádusaid .
I omtalen av artikkel 15 , første ledd står det at denne bestemmelsen vil regulere sametingenes adgang til å treffe selvstendige vedtak .	Artihkkal 15 vuosttaš lađđasa čilgehusas celkojuvvo ahte dát mearrádus boahtá muddet sámedikkiid vejolašvuođa dahkat iešheanalis mearrádusaid .
Sametinget må i likhet med andre organer ha hjemmel i lov for å treffe beslutninger som innebærer myndighetsutøvelse .	Sámedikkis ferte nu movt eará orgánain nai , leat láhkavuođđu dahkat mearrádusaid mat mielddisbuktet eiseválddi čađaheami .
Vedtak som ikke innebærer myndighetsutøvelse , kan Sametinget treffe uten krav om hjemmel i lov .	Mearrádusaid mat eai mielddisbuvtte eiseválddi čađaheami , sáhttá Sámediggi dahkat almmá láhkavuođu gáibádusa haga . .
Artikkel 16 gir Sametinget rett til forhandlinger i saker av vesentlig betydning for samene .	Artihkkal 16 addá Sámediggái rievtti šiehtadallat áššiin main lea mearkkašahtti mearkkašupmi sápmelaččaide .
Det oppstilles etter første ledd et krav om at det skjer reelle forhandlinger før myndighetene fatter vedtak .	Maŋŋel vuosttaš lađđasa ovddiduvvo gáibádus ahte dollojuvvojit duohta šiehtadallamat ovdalgo eiseválddit dahket mearrádusa .
96	Eiseválddit eai leat deavdán 96
Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/andre/Nordisk_samisk_samarbeid/Nordisksamekonvensjon.html?id 86937 = 97 Deler av kapittel II om samisk styring ( artiklene 14-19 ) .	Geahča http://www.regjeringen.no/se/dep/aid/Fadda-/andre/Davviriikkala-sami-ovttasbargu/Davviriikkalasamekonvenuvdna.html?id 86937 = 97 Oasit II kapihttalis sámi stivrema birra ( 14-19 artihkkalat ) .
Side 55 av 86	Side 55 av 86
Det påpekes at det er viktig at forhandlingene må finne sted på et tidlig stadium i saksgangen .	Cuigejuvvo ahte lea deaŧalaš ahte šiehtadallamat dollojuvvojit nu árrat go vejolaš áššemeannudeamis .
Dersom forhandlingene gjennomføres sent i beslutningsprosessen kan det være vanskelig å få innflytelse på resultatet og å oppnå forståelse og enighet .	Jus šiehtadallamat dollojuvvojit maŋŋit mearrádusproseassas , de sáhttá leat váttis váikkuhit bohtosiidda ja olahit ipmárdusa ja ovttamielalašvuođa .
Dessuten må Sametinget få tildelt ressurser til å kunne gjennomføre forhandlinger .	Dasto fertejit Sámediggái juolluduvvot resurssat čađahit šiehtadallamiid .
Det forutsettes at Sametinget kan innhente den ekspertise det selv ikke innehar .	Eaktuduvvo ahte Sámediggi sáhttá viežžat daid áššedovdiid mat eai leat alddis .
Sametinget må ha økonomiske muligheter til rent faktisk å gjennomføre forhandlinger gjennom deltakelse i forhandlingsmøter og bistand fra sakkyndige .	Sámedikkis fertejit leat ekonomalaš vejolašvuođat duođas čađahit šiehtadallamiid ja searvat šiehtadallančoahkkimiidda ja viežžat veahki áššedovdiin .
Forhandlingsplikten etter artikkel 16 gjelder alle de myndigheter som er omfattet av bestemmelsen i artikkel 5 .	Artihkkal 16 šiehtadallangeatnegasvuohta gusto buot eiseválddiide mat bohtet artihkal 5 vuollái .
Forhandlingsplikten vil derfor omfatte alle statlige organ på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå .	Šiehtadallangeatnegasvuohta gusto danne buot stáhtalaš orgánaide riikka , guovllu ja báikkálaš dásis .
Også andre organ for offentlig forvaltning og offentlig virksomhet har disse plikter .	Maiddái eará orgánain almmolaš hálddašeamis ja almmolaš doaimmas leat dát geatnegasvuođat .
Den myndighet som har ansvaret for det saksfelt en artikkel omhandler , vil dermed ha et direkte ansvar etter konvensjonen uavhengig av om det er et statlig , kommunalt , fylkeskommunalt eller privat organ .	Dan eiseválddis mas lea ovddasvástádus dan áššesuorgái maid guhtege artihkal čilge , lea dalle njuolgga ovddasvástádus konvenšuvnna vuođul , beroškeahttá das ahte lea go stáhta , gieldda , fylkkagieldda dahje priváhta orgána .
I konvensjonsutkastet sies det at Sametingets rett til forhandlinger skal gjelde alle typer saker , både lovgivning og forvaltning .	Konvenšuvdnaárvalusas celko ahte Sámedikki riekti šiehtadallamiidda galgá gustot buotlágán áššiin , sihke láhkaaddimis ja hálddašeamis .
Retten til forhandlinger vil også gjelde Sametingets budsjett .	Šiehtadallanriekti gusto maiddái Sámedikki bušehttii .
I rapporten fra den nordiske ekspertgruppen blir det trukket fram et eksempel på erkjennelse av Sametingets rolle i offentlig forvaltning : I innstillingen fra Distriktskommisjonen i Norge , NOU 2004 : 19 anbefaler Distriktskommisjonen følgende ( punkt 7.4.2 Anbefalinger vedrørende styringsstruktur ) : : • I regioner med samisk bosetning bør det etableres trepartsforhandlinger mellom stat , region og Sameting for å sikre Norges forpliktelser i forhold til samene etter folkeretten .	Davviriikkalaš áššedovdijoavkku raporttas váldo ovdan ovdamearka das ahte Sámedikki rolla almmolaš hálddašeamis dohkkehuvvo : Norgga guovllukommišuvnna árvalusas , NOU 2004 : 19 rávve Guovllukommišuvdna čuovvovaččat ( čuokkis 7.4.2 Anbefalinger vedrørende styringsstruktur ) : • • • Dain regiovnnain gos sámit ásset berrejit ásahuvvot golmmabealát šiehtadallamat stáhta , regiovnna ja Sámedikki gaskka vai Norgga geatnegasvuođat sápmelaččaid guovdu álbmorievtti mielde , sihkkarastojuvvojit .
• Sametinget bør settes økonomisk i stand til å bli en likeverdig part i trepartsforhandlinger .	Sámediggi berre oažžut ekonomalaš návccaid šaddat dássásaš beallin golmmabealát šiehtadallamiin .
• Sametinget bør gis vesentlig innflytelse på hvordan den regionale forvaltningen utøves på politikkområder som er viktige for den samiske befolkning .	Sámediggi berre oažžut stuora váikkuhanvejolavuođa dasa movt regionála hálddašeapmi čađahuvvo dakkár politihkkasurggiin mat leat deaŧalaččat sámi álbmogii .
Artikkel 18 omhandler forholdet til nasjonalforsamlingene .	Artihkkal 18 čilge oktavuođaid našunalčoahkkimiidda .
Under omtalen av artikkel 18 første ledd sies det at i spørsmål av betydning for samene har Sametinget rett til å redegjøre for sitt syn direkte overfor nasjonalforsamlingen eller overfor komiteer eller andre organ utgått fra nasjonalforsamlingen .	Artihkkal 18 vuosttaš lađđasa čilgehusas celkojuvvo ahte sámiide guoskevaš gažaldagain lea Sámedikkis vuoigatvuohta čilget oainnus njuolgga našunalčoahkkimii dahje lávdegottiide dahje eará orgánaide mat leat vuolggahuvvon nášunalčoahkkimii .
Etter tredje ledd er det nasjonalforsamlingen som gjennom sine regler bestemmer hvordan sakene skal behandles .	Goalmmát lađđasa mielde galgá našunalčoahkkin iežas njuolggadusaid mielde mearridit movt áššit galget gieđahallojuvvot .
I henhold til artikkel 18 annet ledd skal Sametinget bli hørt i saker som særskilt berører det samiske folket .	Artihkkal 18 nuppi lađđasa mielde galgá Sámediggi vuhtiiváldojuvvot dakkár áššiin mat erenomážit gusket sámi álbmogii .
Side 56 av 86	Side 56 av 86
Del II Arbeidsgruppens vurderinger og forslag 6 .	II oassi . Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat 6 .
Vurderinger av Sametingets formelle stilling Arbeidsgruppen er i mandatet bedt om å “ vurdere spørsmålet om en formelt mer uavhengig stilling for Sametinget ” og om å “ legge frem forslag om hvordan dette skal gjennomføres ” .	Árvvoštallamat Sámedikki formála dili hárrái Bargojoavkku mandáhta mielde galgá dat ” árvvoštallat Sámediggái eanet formálalaš sorjjakeahtes dili ” ja ” ovddidit árvalusa das movt dan galggašii čađahit ” .
Anmodningen i mandatet om å vurdere en “ formelt mer uavhengig stilling for Sametinget ” , reiser spørsmål knyttet til den rettslige reguleringen av tingets kompetanse .	Mandáhta gohččun árvvoštallat ” Sámediggái eanet formálalaš sorjjakeahtes dili ” , mielddisbuktá gažaldaga dikki gelbbolašvuođa rievttálaš regulerema hárrái .
Som det fremkommer i denne rapportens del I , var Sametinget opprinnelig tiltenkt en rolle som et rådgivende organ for regjeringen og var forøvrig langt på vei ansett som en del av ordinære forvaltningsapparatet .	Nu movt lea čilgejuvvon raportta I. oasis , de lei Sámediggi jurddašuvvon leat ráđđehusa ráđđeaddi orgánan , ja lohkkui buori muddui dábálaš hálddahusapparáhta oassin .
Den utviklingen som i de senere årene har funnet sted , både innenfor den delen av folkeretten som beskytter urfolk og minoriteter , og i forholdet mellom Sametinget og øvrige myndigheter , gjør at Sametingets posisjon bør ses i et nytt lys .	Maŋemus jagiid ovdáneapmi sihke eamiálbmogiid ja unnitloguid álbmotrievtti suodjalusa geažil , ja Sámedikki ja eará eiseválddiid oktavuođa geažil , dagaha ahte lea dárbu guorahallat Sámdikki sajádaga ođđa čalmmiiguin .
Arbeidsgruppens grunnsyn er således at Sametinget bør ha en formelt mer uavhengig stilling enn det som er tilfelle i dag .	Bargojoavkku vuođđooaidnu lea danne dat ahte Sámedikkis berre leat eanet formálalaš sorjjakeahtes dilli go dat mii dál lea .
Arbeidsgruppen er i mandatet særskilt bedt om å “ fokusere på mulige løsninger som tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten ” .	Mandáhtta dáhttu bargojoavkku erenoamážit ” deattuhit vejolaš čovdosiid mas vuođđun lea ahte Sámediggi ain galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan . ” .
Med dette forstår arbeidsgruppen at den skal legge frem forslag som innebærer at Sametinget ikke vil være et selvstendig rettssubjekt og vil således som hovedregel ikke ha rettslig handleevne , men at denne vil måtte ivaretas av regjeringen .	Dan dulko bargojoavku dainnalágiin ahte dat galgá ovddidit árvalusaid mat mearkkašit ahte Sámediggi ii leat iešbirgejeaddji riektesubjeaktan ja ahte das ii leat dábálaččat rievttálaš doaibmanákca dannego dan fuolaha ráđđehus .
Det er imidlertid i mandatet også åpnet for at arbeidsgruppen foreslår en løsning der Sametinget etableres som eget rettssubjekt .	Mandáhtta rahpá aŋkke bargojovkui vejolašvuođa árvalit čovdosa mas Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Arbeidsgruppen legger frem en rekke forslag til lovmessige tiltak som etter arbeidsgruppens mening alle vil kunne bidra til å sikre at Sametinget får en mer uavhengig stilling .	Bargojoavku ovddida dás máŋggaid lágalaš doaimmaid árvalusaid , mat bargojoavkku mielas sáhttet váikkuhit Sámediggái eanet sorjjakeahtes dili .
De fleste forslagene tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt kan “ være en del av den juridiske personen staten ” .	Eanas árvalusain lea vuođđun ahte Sámediggi ain sáhttá ” leat oassin stáhtas juridhkalaš peršovnnas ” .
Forslaget i punkt 2.1.2 , jf. 2.1.3 , bryter imidlertid med dette utgangspunktet .	2.1.2 , vrd. 2.1.3 , čuoggáid árvalusat eai čuovo dattege dán vuođu .
Her foreslår arbeidsgruppen at Sametinget etableres som eget rettssubjekt .	Dain čuoggáin evttoha bargojoavku ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan .
Selv om arbeidsgruppen legger frem forslag til en rekke enkelttiltak som etter gruppens mening alle vil kunne bidra til at Sametinget får en mer selvstendig stilling , er forslagene i noen tilfeller avhengig av hverandre , og er tenkt som en helhetlig pakke .	Vaikko bargojoavku ovddida ge olu ovttaskas doaimmaid árvalusaid mat bargojoavkku mielas visot váikkuhit dasa ahte Sámediggi oččošii eanet sorjjakeahtes dili , de leat árvalusat muhtun oktavuođain čadnon oktii ja jurddašuvvon ollislaš páhkkan .
De ulike enkelttiltakene arbeidsgruppen foreslår for å sikre en mer uavhengig stilling for Sametinget vil måtte innebære lovendringer .	Iešguđet ovttaskas doaimmat maid bargojoavku árvala sihkkarastin dihte Sámediggái eanet sorjjakeahtes dili , mielddisbuktet láhkarievdadusaid .
6.1 .	6.1 .
Sametingets rettslige stilling Arbeidsgruppen er i mandatet bedt om å vurdere modeller som tar utgangspunkt i at Sametinget er en del av den juridiske personen staten .	Sámedikki rievttálaš dilli Mandáhtta dáhttu bargojoavkku árvvoštallat modeallaid main Sámediggi bissu stáhta juridihkalaš peršovnna oassin .
Som det fremgår av rapportens første del er Sametingets formelle stilling på flere områder uklar og heller ikke i samsvar med den faktiske utviklingen som har funnet sted etter opprettelsen av Sametinget som rådgivende organ gjennom sameloven .	Nu movt raportta vuosttaš oasis lea čilgejuvvon , de lea Sámedikki formála dilli máŋgga suorggis ain eahpečielggas , ja dat ii ge šat heive dan ovdáneapmái mii lea leamaš maŋŋel go Sámediggi šattai ráđđeaddi orgánan sámelága bokte .
Reglene om Sametingets rettslige stilling finnes først og fremst i sameloven .	Sámedikki rievttálaš dili njuolggadusat leat vuosttažettiin nannejuvvon sámelágas .
Loven er imidlertid på viktige områder taus og sier ikke noe direkte om tilknytningsforholdet mellom Sametinget og regjeringen , og heller ikke om Sametingets søksmålskompetanse og statsrådens konstitusjonelle og parlamentariske ansvar for Sametingets virksomhet .	Muhtun deaŧalaš surggiin lea dattege láhka jávoheapmi , ii ge jienát maide jurájuste Sámedikki ja ráđđehusa čatnasumi birra , ii ge maide Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa birra ja stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ja parlamenttáralaš ovddasvástádusa birra Sámedikki doaimma guovdu .
Heller ikke i forarbeidene til sameloven er disse forholdene tatt opp til særskilt drøfting .	Sámelága ovdabárgguin eai ge leat dát dilit guorahallojuvvon erenoamážit .
Det er i forlengelsen av dette behov for større klarhet rundt disse spørsmålene .	Lea go Sámedikkis ášševuolggahangelbbolašvuohta lea vel eahpečielgaset . Lea sihkkaris riekti ahte
Side 57 av 86	Side 57 av 86
Det er sikker rett at et organ kan ha rettslig handleevne selv om det ikke er et selvstendig rettssubjekt .	orgánain sáhttá leat rievttálaš doaibmanákca vaikko eai leat iešstivrejeaddji riektesubjeavttat .
98 Slik det fremkommer av kap. 2.5 kan det være grunn til å tro at Sametinget etter dagens løsning vil ha søksmålskompetanse i visse saker , selv om Sametinget som hovedregel ikke vil ha det .	98 Nu movt čilgejuvvo kap. 2.5 de lea jáhkehahtti ahte Sámedikkis dálá čovdosa mielde sáhttá leat ášševuolggahangelbbolašvuohta dihto áššiin , vaikko Sámedikkis ii leat dat dábálaččat .
Denne antagelsen hviler imidlertid på et usikkert grunnlag siden spørsmålet ikke er tatt opp til drøfting , verken i rettspraksis eller i juridisk teori , og det er også på dette området grunn til avklaring .	Dát árvalus lea aŋkke nu eahpesihkar go ii leat riektegeavadis dahje juridihkalaš teoriijjas guorahallojuvvon , ja danne lea ge dárbu dán oasi čielggadit .
6.1.1 .	6.1.1 .
Sametinget som en del av den juridiske person staten En løsning hvor Sametinget fortsatt er en del av den juridiske personen staten vil i utgangspunktet medføre at Sametinget ikke har søksmålskompetanse .	Sámediggi stáhta juridihkalaš peršovnna oassin Dakkár čoavddus mas Sámediggi lea stáhta juridihkalaš peršovnna oassin mearkkaša dábálaččat ahte Sámedikkis ii leat ášševuolggahangelbbolašvuohta .
En formalisering av at Sametinget er en del av den juridiske personen staten vil kunne være et skritt tilbake fra dagens rettstilstand når det gjelder målet om en fri stilling for Sametinget , siden dette vil gi en rettslig avklaring på et spørsmål som nå ikke fullt ut er avklart .	Formaliseren das ahte Sámediggi lea stáhta juridihkalaš peršovnna oassin , sáhttá šaddat lávkin maŋos dálá riektedilálašvuhtii mas Sámedikki friddja dilli lea mihttun , danne go dat šattašii rievttálaš mearrádussan dakkár gažaldagas mii ii leat vel čielggaduvvon .
Som det er pekt på i kap. 2.5 , er det ulike hensyn og momenter som i varierende grad gjør seg gjeldende alt etter hvilke områder av Sametingets virksomhet det er tale om .	Nu movt čujuhit kap. 2.5:s , de leat olu iešguđetlágán váikkuhusat ja bealit mat feara movt čuožžilit das makkár Sámediggedoaimmas lea sáhka . Seammás árvvoštallet iešguđet stáhtaorgánat dán iešguđetládje .
Regjeringsadvokaten har for eksempel lagt til grunn at Sametinget må velge sin egen prosessfullmektig , jf. kap. 2.7 .	Ráđđehusadvokáhtta lea omd. bidjan mearrin ahte Sámediggi ferte ieš válljet alcces ášševálddálačča , vrd. kap. 2.7 .
Dersom Sametinget skal være en del av den juridiske personen staten vil dette kreve visse lovmessige tiltak for å synliggjøre gjeldende rett samt en avklaring av rettstilstanden når det gjelder Sametingets søksmålskompetanse .	Jus Sámediggi galgá leat oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , de gáibiduvvojit dihto lágalaš doaimmat čalmmustuhttit gustojeaddji rievtti , ja gáibiduvvo maiddái riektedilálašvuođa čielggadeapmi Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái .
Når det gjelder forholdet til regjeringsadvokaten bør en formalisering av at Sametinget er en del av den juridiske personen staten få den konsekvens at regjeringsadvokaten plikter å bistå Sametinget i alle saker som ikke er en tvist mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Ráđđehusadvokáhta oktavuođa dáfus , berre formaliseren das ahte Sámediggi lea stáhta juridihkalaš peršovnna oassin , mielddisbuktit ahte ráđđehusadvokáhtta geatnegahttojuvvo veahkehit Sámedikki buot áššiin mat eai leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš riiddut .
Det bør vurderes om dette skal komme til utrykk direkte i sameloven .	Berre árvvoštallojuvvot galgá go dat ovddiduvvot njuolgga sámelágas .
Dersom Sametinget skal være en del av den juridiske personen staten , bør videre løsninger vurderes der Sametinget enten har den rettslige handleevne på vegne av staten , eller at det gis regler om begrenset søksmålskompetanse for Sametinget .	Jus Sámediggi galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , de seahtá maiddái árvvoštallat čovdosiid main Sámedikkis lea juogo rievttálaš doaibmanákca stáhta bealis dahje ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuohta .
Dette bør komme konkret til utrykk i lovgivningen .	Dat berre konkrehtadit ovdanboahtit lágain .
Når det gjelder rettslig handleevne på vegne av staten , vil dette være særlig aktuelt innenfor enkelte saksområder der Sametinget utøver forvaltningsvirksomhet som overført myndighet fra statlige myndigheter .	Rievttálaš doaibmanákca stáhta bealis lea erenoamáš áigeguovdil dain áššesurggiin main Sámediggi doaimmaha hálddašeami maid lea ožžon sirdojuvvot alcces stáhtalaš eiseválddiin .
Dette vil for eksempel gjelde innenfor kulturminneforvaltning , tilskuddsforvaltning og for fastsettelse av samiske læreplaner .	Dat leat ovdamearkka dihte kulturmuitosuodjalus , doarjjahálddašeapmi ja sámi oahppoplánaid dohkkeheapmi .
Alternativt kan det gis regler om at Sametinget har begrenset søksmålskompetanse på enkelte områder , herunder innenfor politisk virksomhet og forvaltningsvirksomhet .	Molssaeaktun sáhtášii Sámediggi oažžut njuolggadusaid ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái muhtun surggiin , dás politihkalaš doaimma ja hálddašandoaimma siskkobealde .
Dette vil samsvare med det som allerede er gjeldende rett , samtidig som man får slått fast dette uten å måtte gå veien om en rettsavgjørelse .	Bargojoavku ii dieđe leat go eará ásahusain mat leat oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , njuolggadusat ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuođa birra .
Arbeidsgruppen kjenner ikke til at slike regler om begrenset søksmålskompetanse er gitt for andre institusjoner som er en del av den juridiske personen staten .	Sámedikki stáhtarievttálaš dilli lea dattege áibbas erenoamáš , ja muđui eai leat makkárge formála eastagat dasa ahte addit Sámediggái ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuođa .
Sametingets statsrettslige stilling er imidlertid helt spesiell og det er heller ikke noen formelle hinder mot å gi regler om at Sametinget har begrenset søksmålskompetanse . 98	Sáhttá leat dárbbašlaš ásahit mekanismma mii buorebut addá saji oktasaš čovdosiidda Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid dulkomis stáhta álbmot 98
Skoghøy : Tvistemål , 2. utgave ( Oslo 2001 ) side 171-174 .	Skoghøy : Tvistemål , 2. almmuhus ( Oslo 2001 ) siidu 171-174 .
Side 58 av 86	Side 58 av 86
Det kan være behov for å etablere en mekanisme som i større grad kan rede grunnen for omforente løsninger for Sametingets og statlige myndigheters forståelse av innholdet i statens folkerettslige forpliktelser .	rievttálaš geatnegasvuođaid hárrái .
Dette kan gjøres ved at man i konsultasjonsprosedyrene ( eller i sameloven ) åpner for at partene kan bli enige om å i felleskap benytte seg av uavhengige sakkyndige i saker der man ikke kommer til enighet , eller det kan være grunn til å tro at man ikke vil komme til enighet , grunnet en ulik oppfatning om folkerettens innhold .	Dat sáhttá dahkkot nu ahte ráđđádallanbargovugiin ( dahje sámelagas ) rahppojuvvo vejolašvuohta beliide searválaga soahpat geavahit sorjjakeahtes áššedovdiid áššiin main ii leat ovttaoaivilvuohta dahje main ii soaitte olahit ovttaoaivilvuođa dainna go lea goabbat ipmárdus álbmotrievtti sisdoalus .
99 En slik ordning vil kunne effektivisere konsultasjonsprosessene , samtidig som den styrker legitimiteten til de avgjørelser som fattes .	99 Dakkár ortnet sáhttá buoridit ráđđádallanproseassaid , seammás go mearrádusaid lobálašvuohta nannejuvvo .
Alternativt viser arbeidsgruppen til at det kan etableres andre og mer bindende tvisteløsningsmekanismer mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Molssaeaktun čujuha bargojoavku dasa ahte sáhttet ásahuvvot eará ja eambbo geatnegahtti riidočoavdinmekanismmat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskii .
Dette kan for eksempel utføres av et uavhengig ekspertorgan som ikke er underlagt direkte statlig instruksjonsmyndighet .	Dan sáhttá ovdamearkka dihte sorjjakeahtes áššedovdiorgána dahkat mii ii leat njuolgga stáhtalaš bagadanválddi vuollásaš .
Arbeidsgruppen nøyer seg likevel med å vise til denne alternative muligheten , og fremmer ikke forslag om noen konkrete tiltak her .	Bargojoavku čujuha dušše dan vejolašvuhtii , muhto dat ii ovddit dás makkárge konkrehta árvalusaid dan hárrái .
Arbeidsgruppen ser for seg at løsningen hvor Sametinget fortsatt er en del av den juridiske personen staten vil måtte medføre at de øvrige sider ved tingets kompetanse forblir som i dag .	Bargojoavku árvvoštallá ahte čoavddus mas Sámediggi bissu stáhta juridihkalaš peršovnna oassin , mielddisbuktá ahte dikki gelbbolašvuohta eará surggiin bisuhuvvo nu movt dál .
Som arbeidsgruppen har pekt på vil løsningen innebære at man innfører en tvisteløsningsmodell for tvister mellom Sametinget og statlige myndigheter , samt et ansvar for regjeringsadvokaten til å bistå Sametinget i saker mot andre enn staten .	Bargojoavku lea čuigen ahte dán čovdosa oktavuođas ráhkaduvvo riidočoavdinmodealla Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid riidduid várás , ja ahte ráđđehusadvokáhtas lea ovddasvástádus veahkehit Sámedikki áššiin mat vuolggahuvvojit earáid go stáhta vuostá .
De øvrige sider ved rettsforholdet mellom staten og Sametinget vil imidlertid slik allerede omtalt fortsette som i dag .	Eará bealit stáhta ja Sámedikki riekteoktavuođas joatkašuvvet dattege nu movt dál leat .
Arbeidsgruppen vil for øvrig peke på at de tiltak som her fremmes under forutsetningen at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten , bør ses i sammenheng med forslagene fremmet i kapitlene 6.2-6.5. 6.1.2 .	Bargojoavku dáhttu muđui čujuhit ahte dat doaimmat mat evttohuvvojit dainna eavttuin ahte Sámediggi bissu oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , berrejit árvvoštallojuvvot kap. 6.2-6.5 kapihttaliid evttohusaid oktavuođas . 6.1.2 .
Sametinget som selvstendig rettssubjekt Løsningen med Sametinget som et selvstendig rettsubjekt vil synliggjøre partnerskapsperspektivet mellom statlige myndigheter og Sametinget , som den senere tids statlige samepolitikk bygger på , og som har resultert i blant annet konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Sámediggi iešstivrejeaddji riektesubjeaktan Čoavddus mas Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta čalmmustáhttá stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki bealledatperspektiivva masa dáid áiggiid sámepolitihkka lea vuođđuduvvon ja mii earet eará lea mielddisbuktán Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid ráđđádallanbargovugiid .
Ordningen med at Sametinget etableres som eget rettssubjekt vil harmonere godt med de folkerettslige forpliktelser som påhviler myndighetene .	Ortnet mas Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan heive bures daidda álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide mat eiseválddiin leat .
Samtidig vil modellen innebære en økende grad av politisk ansvarliggjøring av Sametinget og en tilsvarende svekkelse av fagstatsrådenes politiske ansvar for de beslutninger som fattes av Sametinget .	Seammás mielddisbuktá modealla Sámediggái stuorát politihkalaš ovddasvástádusa seammás go seamma mađi unnida fágastáhtaráđiid politihkalaš ovddasvástádusa dain mearrádusain maid Sámediggi dahká .
Som selvstendig rettssubjekt vil Sametinget ha rettslig handleevne .	Iešstivrejeaddji riektesubjeaktan lea Sámedikkis rievttálaš doaibmanákca .
Dette innebærer at Sametinget kan binde seg ved avtale og kan pådra seg forpliktelser og ansvar .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi sáhttá čatnat šiehtadusaid ja váldit ovddasvástádusa ja geantnegasvuođaid .
Sametinget vil videre ha selvstendig ansvar for eventuell gjeld og økonomiske forpliktelser som et hvert annet rettssubjekt .	Sámedikkis šaddá maid iešheanalis ovddasvástádus vejolaš velggiid ovddas ja ekonomalaš geatnegasvuođaid ovddas nu movt eará riektesubjeavttain nai .
Sametinget vil dessuten ha alminnelig partsevne og vil kunne stå som saksøker eller saksøkt i tvister for de alminnelige domstolene .	Okta váikkuhus das ahte Sámediggi lea sierra riektesubjeaktan , šaddá de ahte Sámedikki eai sáhte almmolaš eiseválddit bagadit dábálaš bagadaneiseválddi láhkavuođu bokte .
99	99
For eksempel der man konsulterer om ny lovgivning eller forvaltningsvedtak .	Ovdamearkka dihte de go leat ráđđádallamat ođđa lágaid dahje hálddašanmearrádusaid birra .
Også unnlatelse av å fatte vedtak bør etter omstendighetene kunne omfattes .	Dahje dalle go mearrádusaid eai dahkko .
Side 59 av 86	Side 59 av 86
Som eget rettsubjekt vil Sametinget i utgangspunktet ikke være underlagt statlig instruksjonsmyndighet .	dahje dáhttot stivret Sámedikki eará ládje , de ferte dain leat láhkavuođđu , nu movt eará iešstivrejeaddji riektesubjeavttaid dáfus nai .
Dersom Sametinget etableres som eget rettssubjekt vil dette etter arbeidsgruppens syn få betydning for regjeringens eller departementenes adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak .	Jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan boahtá dat bargojoavkku oaivila mielde váikkuhit ráđđehusa dahje departemeanttaid vejolašvuhtii fápmudit válddi Sámediggái lága vuođu dahje plenarmearrádusa vuođu haga .
I brev 26. januar 1995 fra Justisdepartementets lovavdeling til Kommunal- og regionaldepartementet , saksnummer ( 94/1422 E ) uttaler Lovavdelingen at : ” I og med at Sametinget må anses som et uavhengig organ i forhold til regjeringen / departementet kan det være noe usikkert hvorvidt ( og eventuelt hvor langt ) regjeringen / departementet har adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak .	Justiisadepartemeantta láhkaossodaga reivves ođđajagimánu 26. b. 1995 Gielda- ja guovlodepartementii , áššenummar ( 94/1422 E ) cealká Láhkaossodat : ” Dannego Sámediggi ferte lohkkot sorjjakeahtes orgánan ráđđehusa / departemeantta ektui , de sáhttá leat veahá eahpesihkar lea go ( ja man viidát ) ráđđehusas / departemeanttas vejolašvuohta fápmudit válddi Sámediggái lága dahje plenarmearrádusa vuođu haga .
Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette her .	Dás eat dattege čielggat dan lagabui .
Vi vil imidlertid anbefale at man for fremtiden vurderer spørsmålet om nærmere hjemmelsgrunnlag for delegasjon til Sametinget . ”	Boahtteáigái rávvet aŋkke ahte dárkilet láhkavuođđu Sámedikki fápmudeami dáfus , árvvoštallojuvvo . ”
Etter arbeidsgruppens oppfatning vil dette synspunktet gjøre seg enda sterkere gjeldende dersom Sametinget etableres som et eget rettssubjekt og ikke lenger formelt sett er en del av statshierarkiet .	Bargojoavku oaivvilda dán oainnu šaddat vel nannoseabbon jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan ja dat ii šat formáladit leat oassin stáhtahierarkiijjas .
Gruppen konkluderer derfor med at det ikke lengre vil være adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak , dersom Sametinget opprettes som et selvstendig rettssubjekt .	Joavku gávnnaha danne ahte ii leat šat vejolašvuohta fápmudit válddi Sámediggái lága dahje plenarmearrádusa vuođu haga jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Løsningen hvor Sametinget etableres som et eget rettssubjekt må innebære at det i sameloven slås fast at Sametinget er et selvstendig rettsubjekt som er uavhengig fra statlige myndigheter .	Jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan de ferte sámelágas mearriduvvot ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta mii lea sorjjasmeahttun stáhtalaš eiseválddiin .
Arbeidsgruppen har vurdert ulike løsninger .	Bargojoavku lea árvvoštallan iešguđetlágán čovdosiid .
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak ( statsforetaksloven ) § 3 og i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. ( helseforetaksloven ) § 6 er det valgt formuleringer som både understreker virkningene av at foretaket er et selvstendig rettssubjekt både for avtalekompetansen og søksmålskompetanse : § 3/§ 6 Partsstilling Foretaket har selv rettigheter og plikter , er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter .	Borgemánu 30. b. 1991 lága nr. 71 stáhtafitnodagaid birra ( stáhtafitnodatláhka ) § 3:s , ja Geassemánu 15. b. 2001 lága nr. 93 dearvvašvuođafitnodagaid j. ea. birra ( dearvvašvuođafitnodatláhka ) § 6:s leat cealkagat mat deattuhit váikkuhusaid das go fitnodat lea iešstivrejeaddji riektesubjeaktan sihke šiehtadusgelbbolašvuođa ja ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái ( dás jorgaluvvon ) : § 3/§ 6 Bealálašárvu Fitnodagas leat alddis vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat , lea osolaš šiehtadusain priváhta ja almmolaš eiseválddiiguin , ja lea bealálašárvu duopmostuoluid ja eará eiseválddiid ovddas .
Bestemmelsen gir etter arbeidsgruppens syn en klar og enkel regel som både innebærer en forenkling av dagens uoversiktlige og komplekse regelverk og som innebærer en avklaring av Sametingets rettslige stilling .	Bargojoavku oaivvilda dán mearrádusa addit čielga ja álkis njuolggadusa mii álkidahttá dálá moalkás ja váttis njuolggadusaid , ja mii maiddái čilge Sámedikki rievttálaš dili .
Bestemmelsen vil fastslå at Sametinget har søksmålskompetanse og vil videre innebære at regjeringsadvokaten ikke har noen forpliktelser overfor Sametinget .	Mearrádus nannešii ahte Sámedikkis lea ášševuolggahangelbbolašvuohta ja mielddisbuktá dasto ahte ráđđehusadvokáhtas eai leat geatnegasvuođat Sámedikki guovdu .
En annen variant som arbeidsgruppen har vurdert er den løsning som er valgt i lov 17. juli 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) § 6 .	Nubbi vuohki maid bargojoavku lea árvvoštallan , lea dat čoavddus mii lea Suoidnemánu 17. b. 2005 lága nr. 85 Finnmárkku fylkka eana- ja luondduresurssaid riektedili ja hálddašeami birra ( finnmárkkuláhka ) § 6 .
Bestemmelsen uttrykker : § 6 Finnmarkseiendommens rettsstilling Finnmarkseiendommen ( Finnmárkkuopmodat ) er et eget rettssubjekt med sete i Finnmark som skal forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i loven her for øvrig .	Mearrádusas celko ( dás jorgaluvvon ) : § 6 Finnmárkkuopmodaga riektedilli Finnmárkkuopmodat ( Finnmarkseiendommen ) lea sierra riektesubjeakta mii lea biddjon Finnmárkui ja mii galgá hálddašit eana – ja luondduresurssaid j. ea. maid eaiggáduššá lága ulbmila olis ja muđui lága njuolggadusaid olis .
Side 60 av 86	Side 60 av 86
Arbeidsgruppen vil for øvrig peke på at de tiltak som her fremmes under forutsetningen at Sametinget er et eget rettsubjekt , bør ses i sammenheng med forslagene fremmet i kapitlene 6.2-6.5. 6.1.3 .	Bargojoavku dáhttu muđui cuiget ahte dat doaimmat mat evttohuvvojit dainna eavttuin ahte Sámediggi lea sierra riektesubjeaktan , berrejit árvvoštallojuvvot kap. 6.2-6.5 kapihttaliid evttohusaid oktavuođas . 6.1.3 .
Arbeidsgruppens vurderinger og forslag om Sametingets rettslige stilling Arbeidsgruppen mener at en løsning der Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt , formelt fristilt fra regjeringen , trolig er den beste løsningen sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ .	Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat Sámedikki rievttálaš dili hárrái Bargojoavku oaivvilda čovdosa mas Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan mii formálaladit ii leat ráđđehusas gitta , jáhkkimis leat buoremussan dálá geavada ja oainnu mielde das ahte Sámediggi lea iešbirgejeaddji álbmotválljejuvvon orgána .
Den førende og overordnede målsettingen i samepolitikken er å sikre Sametinget som politisk organ og forvaltningsorgan størst mulig grad av selvstendighet .	Sámepolitihka váldoulbmil ja - čujuhus lea sihkkarastit Sámediggái nu olu iešmearrideami go vejolaš , sihke politihkalaš orgánan ja hálddašanorgánan .
Dette innebærer at hensynet til representasjon og medinnflytelse for de samiske interesser veier tungt .	Dat mielddisbuktá ahte sámi beroštumiid ovddasteapmi ja mieldeváikkuheapmi lea hirbmat deaŧalaš .
Det er grunnleggende at Sametinget har en betydelig grad av institusjonell handlefrihet .	Lea vuođđogáibádussan ahte Sámedikkis lea mearkkašahtti ásahuslaš doaibmafriddjavuohta .
Graden av handlefrihet må vurderes i sammenheng med statsrådenes konstitusjonelle ansvar .	Doaibmafriddjavuođa mearri ferte árvvoštallojuvvot stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa ektui .
Forslaget vil være en tydelig oppfølging av intensjonen bak Grunnloven § 110 a og de folkerettslige forpliktelsene i forhold til samene som urfolk .	Árvalus lea čielga čuovvoleapmi Vuođđolága § 110 a:s ja álbmotrievttálaš geatnegasvuođain sápmelaččaid hárrái eamiálbmogin .
Sametinget som eget rettssubjekt og de lovforslagene som arbeidsgruppen fremmer , er en spesialløsning eller en mellomform når det gjelder organisering / tilknytningsform .	Sámediggi sierra riektesubjeaktan ja dat láhkaárvalusat maid bargojoavku ovddida , lea erenoamáš čoavddus dahje sierrahámat čoavddus organiserema / čatnasanhámi dáfus .
I praksis forekommer det en rekke slike mellomformer og arbeidsgruppen anser en slik som hensiktsmessig i Sametingets tilfelle .	Geavatlaččat gávdnojit olu dákkár čovdosat , ja bargojoavku atná dán vuohkkasepmosin Sámedikki dáfus .
Samlet sett vil en etablering av Sametinget som eget rettssubjekt innebære at man får en samelov som er mer i tråd med den i praksis uavhengige stilling Sametinget allerede har .	Ollislaččat boahtá Sámedikki ásaheapmi sierra riektesubjeaktan mearkkašit ahte sámeláhka rievdá eambbo vástideaddjin dálá geavatlaš dillái mas Sámedikkis lea sorjjakeahtes dilli .
Modellen vil bringe større klarhet i spørsmål omkring statsrådenes instruksjonsmyndighet og konstitusjonelle og parlamentariske ansvar .	Modealla čielggasindahká gažaldagaid stáhtaráđiid bagadanválddi , konstituvšuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádusa hárrái .
Modellen innebærer også en løsning på det uavklarte spørsmålet om Sametinget har søksmålskompetanse , samt en klargjøring av at regjeringsadvokaten ikke har ansvar til å bistå Sametinget .	Modealla lea maid čoavddusin dasa lea go Sámedikkis ášševuolggahangelbbolašvuohta , ja čilge vel dan lea go ráđđehusadvokáhtas ovddasvástádus veahkehit Sámedikki .
Arbeidsgruppen foreslår etter dette at følgende bestemmelse inntas i sameloven § 1-7 : § 1-7 .	Bargojoavku árvala dan vuođul ahte čuovvovaš mearrádus lasihuvvo sámelága § 1-7:ii ( dás jorgaluvvon ) : § 1-7 .
Sametingets rettslige stilling Sametinget er et selvstendig rettssubjekt og er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter . 6.2 .	Sámedikki rievttálaš árvu Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta ja lea osolaš šiehtadusain priváhta ja almmolaš eiseválddiiguin , ja das lea bealálašárvu duopmostuoluid ja eará eiseválddiid ovddas 6.2 .
Lovfesting av prinsippet om Sametingets uavhengighet Slik arbeidsgruppen uttaler i kapittel 6.1.2 vil en etablering av Sametinget som selvstendig rettssubjekt medføre at regjeringens alminnelige instruksjonsmyndighet faller bort .	Sámedikki iešstivrejumi prinsihpa láhkanannen Nu movt bargojoavku cealká kap. 6.1.2:s , de mearkkaša Sámedikki ásaheapmi iešbirgejeaddji riektesubjeaktan ahte ráđđehusa dábálaš bagadanváldi gáhččá eret .
Denne løsningen vil dermed både understreke Sametingets rettslige uavhengighet og Sametingets politiske uavhengighet .	Dát čoavddus deattuha dalle sihke Sámedikki rievttálaš sorjjasmeahttunvuođa ja Sámedikki politihkalaš sorjjasmeahttunvuođa .
Arbeidsgruppen er imidlertid i mandatet bedt om å “ fokusere på mulige løsninger som tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten ” .	Mandáhta lea almmotge dáhtton bargojoavkku ” deattuhit vejolaš čovdosiid main lea vuođđun ahte Sámediggi ain galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan ” .
Spørsmålet for arbeidsgruppen blir således hvordan Sametingets politiske uavhengighet kan ivaretas på en best mulig måte innenfor rammene av at Sametinget ” fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten ” .	Gažaldahkan bargojovkui šaddá dalle movt Sámedikki politihkalaš iešbirgejupmi sáhttá áittarduvvot nu bures go vejolaš Sámedikki rámmaid siskkobealde dakko dáfus ahte Sámediggi ” ain galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan ” .
Forslaget om lovfesting av Sametingets uavhengighet blir derfor subsidiært siden det strengt tatt ikke vil være behov for bestemmelsen siden Sametingets uavhengighet allerede vil bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom etableringen av tinget som	Sámedikki iešmearrideami láhkanannema evttohus šaddá danne maŋitvurrosaš áššin go ii leat vuoiga dárbu dan mearrádussii dannego Sámedikki iešmearrideapmi juo doarvái bures áittarduvvo go diggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Side 61 av 86	Side 61 av 86
Dersom man velger å innta en bestemmelse i sameloven hvor Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt , vil en bestemmelse om Sametingets uavhengighet formelt sett ikke være nødvendig , men vil likevel kunne være prinsipielt viktig som en symbolerklæring .	bidjat mearrádusa ahte Sámediggi lea iešmearrideaddji riektesubjeakta , de ii leat formálalaččat dárbbašlaš ráhkadit mearrádusa Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa hárrái , muhto dat sáhttá leat prinsihpalaččat mávssolaš symbolajulggaštussan .
Som det fremgår denne rapportens del I , er det i dag klart at Sametinget ikke er et ordinært forvaltningsorgan underlagt regjeringen .	Nu movt ovddiduvvo raportta I. oasis , de lea čielggas ahte Sámediggi ii leat dábálaš ráđđehusvuollásaš hálddašanorgána .
Det fremgår videre som klart at Sametinget er uavhengig av regjeringen og at Sametinget ikke kan instrueres i politiske spørsmål .	Dasto lea maiddái čielggas ahte Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas ja Sámediggi ii sáhte bagaduvvot politihkalaš gažaldagain .
Sameloven omhandler ikke Sametingets stilling og forholdet mellom tinget og regjeringen .	Sámeláhka ii gieđahala Sámedikki dili ja dikki ja ráđđehusa oktavuođa .
Etter arbeidsgruppens oppfatning er sameloven på dette punkt moden for revisjon .	Dan oktavuođas oaivvilda bargojoavku sámelága leat láddan rievdaduvvot .
Arbeidsgruppen vurderer at en lovbestemmelse som fastslår Sametingets uavhengighet kun vil innebære en kodifisering av allerede gjeldende praksis .	Bargojoavku lea árvvoštallan ahte láhkamearrádus mii nanne Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa duššefal lea dálá gustojeaddji geavada kodifiseren .
Som det fremgår av rapportens del I , kapittel 2.5 og kapittel 2.12 er det allerede sikker rett at Sametinget ikke kan instrueres på generelt grunnlag og dette er også lagt til grunn både av Sametinget og av regjeringen .	Nu movt ovdanboahtá raportta I. oasi kapihtal 2.5:s ja kapihtal 2.12:s , de lea juo sihkkaris riekti ahte Sámediggi ii sáhte oppalaš vuođuin bagaduvvot , ja dan leat sihke Sámediggi ja ráđđehus atnán vuođđun .
100 En lovfesting av at Sametinget er uavhengig og at tinget ikke kan instrueres , vil være en formalisering av prinsippet om at Sametinget ikke kan instrueres av offentlige myndigheter med hjemmel i den alminnelige instruksjonsmyndigheten .	100 Go lágas nanne ahte Sámediggi lea sorjjasmeahttun ja ahte dikki ii sáhte bagadit , de lea dainna formalisereme vuođđojurdaga ahte Sámedikki eai sáhte almmolaš eiseválddit bagadit dábálaš bagadanválddi láhkavuođuin .
Dersom offentlige myndigheter – mot formodning – ønsker å pålegge Sametinget plikter eller ønsker å styre Sametinget på annen måte , må det være hjemmel i lov , i samsvar med det som gjelder i forhold til øvrige selvstendige rettssubjekter .	Jus almmolaš eiseválddit – áibbas vuorddekeahttá – dáhttot bidjat Sámediggái geatnegasvuođaid dahje dáhttot stivret Sámedikki eará ládje , de ferte leat láhkavuođđu , seamma ládje go eará iešmearrideaddji riektesubjeavttaid dáfus lea .
Arbeidsgruppen legger etter dette frem forslag til at nytt første ledd i sameloven § 2-1 gis følgende utforming : Sametinget er uavhengig av regjeringen og kan ikke instrueres med mindre dette følger av annen lovgivning .	Bargojoavku árvala dán vuođul ođđa lađđasa sámelága § 2-1:s mas celkojuvvo ná : Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas ja dat ii sáhte bagaduvvot eará go jus eará lágat dan mielddisbuktet .
6.3 .	6.3 .
Lovfesting av konsultasjonsretten Uavhengig av hvilke løsninger som velges i forhold til spørsmålet om Sametingets rettslige stilling , er arbeidsgruppen av den oppfatning at sameloven bør endres slik at den gir et mer reelt uttrykk for den myndighet Sametinget har i dag .	Ráđđádallanrievtti láhkanannen Beroškeahttá das makkár čoavddus válljejuvvo Sámedikki rievttálaš dili hárrái , de oaivvilda bargojoavku ahte sámelága berre rievdadit vai dat addá duohtadet gova Sámedikki dálá válddis .
Sametingets høringsrett følger av sameloven § 2-2 .	Sámedikki gulaskuddanriekti čuovvu sámelága § 2-2 .
Som arbeidsgruppen uttaler i kap. 2.4 , går konsultasjonsretten på de fleste områder innholdsmessig lengre enn høringsretten og konsultasjonene gir Sametinget større mulighet for innflytelse .	Nu movt bargojoavku čilge kap. 2.4:s , de lea ráđđádallanriekti eanas surggiin viidát go gulaskuddanriekti , ja ráđđádallamat addet Sámediggái stuorát váikkuhanvejolašvuođa .
Sett i lys konsultasjonsrettens viktighet og muligheten for reell innflytelse , er det arbeidsgruppens syn at sameloven § 2-2 bør revideres og tilpasses konsultasjonsretten .	Ráđđádallanrievtti mávssolašvuođa ja duohta váikkuhanvejolašvuođa vuođul , oaivvilda bargojoavku ahte sámelága § 2-2 berre rievdaduvvot ja heivehuvvot ráđđádallanriektái .
Arbeidsgruppen foreslår at det i sameloven inntas en egen bestemmelse om at Sametinget har rett til å bli konsultert i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	Bargojoavku árvala ahte sámeláhkii lasihuvvo sierrá mearrádus das ahte Sámedikkis lea riekti ráđđádallat dakkár áššiin mat sáhttet njuolgut váikkuhit sámi beroštumiid .
Til grunn for bestemmelsen ligger den folkerettslige forpliktelsen til å konsulere urfolk slik denne kommer til uttrykk i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 .	Mearrádusa vuođđun lea álbmotrievttálaš geatnegasvuohta ráđđádallat eamiálbmogiiguin nu movt dat ovdanbuktojuvvo ILO-konvenšuvnna nr. 169 6. artihkkalis .
Konsultasjonene skal gjennomføres slik de er nærmere konkretisert i avtaler mellom Sametinget og myndighetene , jf. kap. 2.4. 100	Ráđđádallamat galget čađahuvvot nu movt dat leat dárkilit konkretiserejuvvon Sámedikki ja eiseválddiid šiehtadusain , vrd. kap. 2.4 .
Jf. også brev 26. januar 1995 hvor Lovavdelingen uttaler at “ Sametingets uavhengige stilling har betydning for statsrådens konstitusjonelle ansvar .	Vrd. maiddái ođđajagimánu 26. b. 1995 reivve mas Láhkaossodat cealká ahte ” Sámedikki sorjjakeahtes dilis lea mearkkašupmi stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii .
I og med at statsråden som utgangspunkt ikke har instruksjons- eller kontrollmyndighet i forhold til Sametinget , er det i utgangspunktet heller ikke grunnlag for noe konstitusjonelt ansvar for Sametingets avgjørelser eller virksomhet for øvrig ” .	Go juo stáhtaráđis ii leat dábálaččat bagadandahje bearráigeahččanváldi Sámedikki guovdu , de ii leat konstitušuvnnalaš ovddasvástádusvuođđu Sámedikki mearrádusaide dahje doibmii muđui ge ” .
Side 62 av 86	Side 62 av 86
Også Miljøverndepartementet og Sametinget har inngått en avtale om prosedyrer ved konsultasjoner når det gjelder verneplanarbeid .	dusuodjalanlága olis dáhpáhuvvá dohkálaš vuogi mielde , leat Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi soahpan sierranjuolggadusaid áššemeannudeami várás .
Avtalen trådte i kraft 31. januar 2007 .	Šiehtadus fápmuibođii ođđajagimánu 31. b. 2007 .
I tillegg til de alminnelige konsultasjonsprosedyrene og prosedyrene for konsultasjoner for vernearbeid , vil også eventuelle nye prosedyrer som spesifiserer konsultasjonsretten omfattes av bestemmelsen ( jf. for eksempel arbeidsgruppens forslag om budsjettprosedyrer ) .	Lassin dábálaš ráđđádallanbargovugiide ja suodjalanbarggu ráđđádallanvugiide , šaddet maiddái eará vejolaš bargovuogit mat spesifiserejit ráđđádallanrievtti , mearrádusa vuollái ( vrd. ovdamearkka dihte bargojoavkku árvalusa bušeahttabargovugiid hárrái ) .
Arbeidsgruppen har vurdert spørsmålet om konsultasjonsavtalen som sådan bør inntas i sameloven , men har kommet frem til at dette ikke er noen god rettsteknisk løsning .	Bargojoavku lea guorahallan berre go ráđđádallanšiehtadus váldot fárrui sámeláhkii , muhto lea gávnnahan ahte dat ii leat riekteteknihkalaččat buorre čoavddus .
Et annet alternativ vil kunne være å foreslå en egen lov om konsultasjonsretten og prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , men dette vil etter arbeidsgruppens oppfatning være et for omfattende arbeid sett i lys av arbeidsgruppens mandat og tidsfrister .	Nubbi vuohki lea árvalit ođđa lága ráđđádallanrievtti ja ráđđádallanbargovugiid birra Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskka , muhto bargojoavkku mielas orru dat leame ilá viiddis bargu mandáhta ja áigemeriid dáfus .
Etter gruppens syn vil en fullverdig og god løsning være å ta inn en henvisning til konsultasjonsavtalen i sameloven .	Joavku oaivvilda ahte buorre ja ollislaš čoavddus lea sámelágas čujuhit ráđđádallanriektái .
Denne løsningen vil også medføre fleksibilitet slik at de alminnelige konsultasjonsprosedyrene og prosedyrene for vernearbeid eventuelt vil kunne endres og stadfestes gjennom kongelig resolusjon uten å måtte gå veien om lovendring .	Dakkár čoavddus addá maiddái njuovžilisvuođa nu ahte dábálaš ráđđádallavuogit ja suodjalusbarggu vuogit sáhttet rievdaduvvot ja dohkkehuvvot gonagaslaš resolušuvnna bokte , ii ge dárbbaš ádjánit láhkarievdademiin .
Arbeidsgruppen foreslår etter dette at § 2-2 i sameloven gis følgende utforming : § 2-2 Konsultasjon og høring Statlige myndigheter skal konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for samene .	Bargojoavku árvala dan vuođul ahte sámelága § 2-2 hábmejuvvo ná : § 2-2 Ráđđádallan ja gulaskuddan Stáhtalaš eiseválddit galget ráđđádallat Sámedikkiin go lea áigumuš ásahit lágaid dahje álggahit hálddahuslaš doaimmaid mat sáhttet njuolgut váikkuhit sápmelaččaide .
Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde .	Eará almmolaš orgánat berrejit addit Sámediggái vejolašvuođa addit cealkámuša ovdal go dahket mearrádusaid Sámedikki áššesuorggis .
6.4 .	6.4 .
Forskriftskompetanse for tilskuddsforvaltningen Slik det fremkommer av kapittel 2.4 og vedlegg 4 til arbeidsgruppens rapport , forvalter Sametinget en rekke tilskuddsordninger .	Doarjjahálddašeami láhkaásahusgelbbolašvuohta Sámediggi hálddaša máŋggaid doarjjaortnegiid nu movt čilgejuvvo bargojoavkku raportta kapihtal 2.4:s ja 4. mildosis .
Sametinget fastsetter i denne forbindelse retningslinjer for tilskuddsforvaltningen , normalt på selvstendig grunnlag , men i enkelte tilfeller i samråd med det aktuelle departement .	Dan oktavuođas mearrida Sámediggi njuolggadusaid doarjjahálddašeapmái , dábálaččat iešheanalis , muhto muhtun háviid ovttasráđiid guoskevaš departemeanttain .
I 2006 har Riksrevisjonen satt spørsmål ved Sametingets retningslinjer og rutiner for forvaltningen .	2006:s lea Riikarevišuvdna divvon gažaldaga Sámedikki hálddašeami njuolggadusaide ja rutiinnaide .
I følge Reglement for økonomistyring i staten , kapittel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger punkt 6.2.1.2 Regelverk , skal det fastsettes bestemmelser som omtaler blant annet mål og tildelingskriterier .	Stáhta ekonomiijastivrejumi njuolggadusaid , kapihtal 6 mielde Doarjjaortnegiid hálddašeapmi čuokkis 6.2.1.2 Njuolggadusat , galget leat mearrádusat mat čilgejit earet eará ulbmiliid ja juolludaneavttuid .
Det reises spørsmål om enkelte av retningslinjene har et slikt innhold at det i realiteten er tale om forskrifter etter definisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c. .	Lea jerrojuvvon lea go muhtun njuolggadusain dakkár sisdoallu ahte duohtavuođas leat dego láhkaásahusat hálddašanlága § 2 vuosttaš lađđasa c bustáva vuođul .
Disse bør holdes atskilt fra regler som inneholder administrative instrukser og organisatoriske bestemmelser .	Daid berre doallat sierra dakkár njuolggadusain mat sisttisdollet hálddahuslaš bagadusaid ja organisatovrralaš mearrádusaid .
Forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c fastslår at en forskrift er ” et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer ” og innebærer at regler av denne karakter må vedtas i forskrifts form , jf. forvaltningsloven kapittel VII .	Hálddašanlága § 2 vuosttaš lađđasa c bustáva láhkaásahusdefinišuvdna cealká ahte láhkaásahus lea ( dás jorgaluvvon ) “ mearrádus mii gusto mearrikeahtes peršovdnalogu dahje mearrikeahtes peršovdnabirrasa vuoigatvuođaide dahje geatnegasvuođaide , ja dat mearkkaša ahte dákkár njuolggadusat fertejit dohkkehuvvot láhkaásahusa hámis , vrd. hálddašanlága kapihtal VII .
Arbeidsgruppen tar ikke stilling til om , og eventuelt til hvilke retningslinjer som faller inn under forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven , men nøyer seg med å peke på at det i alle fall kan herske usikkerhet omkring hvilken rettslige status Sametingets retningslinjer for de ulike tilskuddsordninger har .	Bargojoavku ii dovddat das oaivila galget go njuolggadusat ja makkár vejolaš njuolggadusat galggaše gullat hálddašanlága láhkaásahusdefinišuvnna vuollái , muhto cuige ahte lea eahpesihkarvuohta das makkár rievttálaš árvu Sámedikki iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusain leat .
Side 63 av 86 Sametinget har slik forholdene er i dag ikke kompetanse til å fastsette de nødvendige bestemmelser i forskrifts form , og dette er til hinder for at Sametinget kan fastsette og regulere alle forhold knyttet til tilskuddsforvaltningen .	Nu movt dál lea dilli , de ii leat Sámedikkis gelbbolašvuohta mearridit dárbbašlaš mearrádusaid láhkaásahusa hámis , ja dat hehtte Sámedikki mearrideamis ja reguleremis buot Side 63 av 86
Arbeidsgruppen vil på grunnlag av dette foreslå at sameloven endres slik at Sametingets gis en generell kompetanse til å fastsette forskrifter i tilskuddssaker .	dilálašvuođaid mat leat čadnon doarjjahálddašeapmái . Dan vuođul árvala bargojoavku rievdadit sámelága nu ahte Sámediggi oažžu oppalaš gelbbolašvuođa mearridit láhkaásahusaid doarjjaáššiin .
Arbeidsgruppen foreslår et nytt annet punktum i § 2-1 tredje ledd : Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om de tilskuddsordninger tinget forvalter .	Bargojaovku árvala ođđa nuppi čuoggá § 2-1:s goalmmát lađđasis : Sámediggi sáhttá láhkaásahusa bokte addit dárkilet mearrádusaid daid doarjjaortnegiid hárrái maid diggi hálddaša .
6.5 .	6.5 .
Rapportering om Sametingets virksomhet Av samelovens § 1-3 følger det at Sametingets årsmelding sendes til Kongen .	Sámedikki doaimma raporteren Sámelága § 1-3 mielde galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Dette er en videreføring av de reglene som tidligere gjaldt for Norsk sameråd .	Dat lea joatkka dain njuolggadusain mat ovdal gustojedje Norgga sámeráđđái .
Bestemmelsen bygger imidlertid på den forutsetning at det som regel vil bli utarbeidet en årsmelding .	Mearrádus ii njuolgut gohčo Sámedikki ráhkadit jahkedieđáhusa , dat lea Sámedikki iežas duohken .
101 I forbindelse med Stortingets behandling av sameloven uttalte justiskomiteen at ” Komiteen finner det naturlig at Sametingets årsmeldinger blir framlagt av regjeringen for Stortinget som årlige meldinger – i alle fall de første årene ” ( Innst. O. nr. 79 ( 1886-87 ) side 16 ) .	Mearrádusa vuođđu lea dattege ahte dábálaččat ráhkaduvvo jahkedieđáhus . 101 Stuoradikki sámelágameannudeami oktavuođas celkkii Justiisalávdegoddi ahte ” Lávdegotti mielas lea lunddolaš ahte ráđđehus ovddida Sámedikki jahkedieđáhusaid Stuoradiggái – juobe vuosttaš jagiid ge ” ( Innst. O. nr. 79 ( 1886-87 ) siidu 16 ) .
Videre ble det gjort vedtak om å anmode om at ” Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Dasto dahkkui mearrádus dáhttut ” Ráđđehusa ovddida Stuoradiggái jahkásaččat stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv ” .	Oktii juohke stuoradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus dain doaimmain mat dahkkojuvvojit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima sihkkarastima ja ovdánahttima várás ” .
Et sentralt motiv for § 1-3 og praktiseringen av bestemmelsen har vært ” at myndighetenes samepolitikk bør bli gjenstand for regelmessig vurdering i Stortinget ” ( Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) side 102 ) .	Guovddáš ágga § 1-3:ii ja mearrádusa geavaheapmái lea ahte ” eiseválddiid sámepolitihkka berre jámmadit árvvoštallojuvvot Stuoradikkis ” ( Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) siidu 102 ) .
På grunn av den samepolitiske utviklingen drøftes samepolitiske spørsmål langt oftere i Stortinget nå enn tidligere .	Sámepolitihkalaš ovdáneami geažil digaštallojuvvojit sámepolitihkalaš gažaldagat mihá dávjjibut Stuoradikkis dál go ovdal .
Sametinget har hvert år etter opprettelsen utarbeidet en årsmelding som er oversendt Kongen .	Sámediggi lea juohke jagi dan rájes go ásahuvvui , ráhkadan jahkedieđáhusa mii lea sáddejuvvon Gonagassii .
Regjeringen har i sin tur behandlet Sametingets årsmelding ved årlig å utarbeide en stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus lea fas meannudan Sámedikki jahkedieđáhusa ráhkadettiin jahkásaš stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimmas .
De årene det er utarbeidet en overordnet stortingsmelding om samepolitikken102 , følger Sametingets årsmelding som vedlegg til stortingsmeldingen .	Daid jagiid go váldostuoradiggedieđáhus sámepolitihka birra lea ráhkaduvvon , de lea Sámedikki jahkedieđáhus čuvvon mielddusin stuoradiggedieđáhussii .
Sametingets uavhengige stilling i forhold til regjeringen kan synes som lite forenlig med å ha en bestemmelse som medfører en rapportering fra Sametinget til regjeringen .	102 Sámedikki sorjjakeahtes dilli ráđđehusa ektui ii oro soahpame dasa ahte lea mearriduvvon raporteret ráđđehussii .
Selv om bestemmelsen ikke innebærer en direkte plikt til å utarbeide en årsmelding , er det ved forutsetningene for og praktiseringen av bestemmelsen etablert en ordning som kan gi inntrykk av at Sametinget er i et underordningsforhold til regjeringen .	Vaikko mearrádus ii leat njuolgut gohččun ráhkadit jahkedieđáhusa , de lea mearrádusa eaktu ja geavat ásahan ortnega mii sáhttá addit gova das ahte Sámediggi lea ráđđehusa vuollásaš .
Regjeringen har likevel et overordnet ansvar for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk , grunnlovens § 110 a og samelovens formål .	Ráđđehusas lea dattege bajimus ovddasvástádus deavdit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid guovdu eamiálbmogin , vuođđolága § 110a ja sámelága ulbmiliid .
Dette kan tilsi at det er rimelig at regjeringen blir gjort kjent med Sametingets virksomhet og Sametingets vurderinger av den samiske kultur- og samfunnsutvikling .	Danne sáhttá orrot govttolaš ahte ráđđehus diehtá Sámedikki doaimma ja Sámedikki árvvoštallamiid sámi kultur- ja servodatovdáneami hárrái .
En må likevel anta at utviklingen i samepolitikken som helhet gjør at regjeringen gjennom sin – nærmest daglige – dialog med Sametinget er kjent med Sametingets virksomhet . 101	Ráđđádallanbargovugiid várás lea nammaduvvon fágalaš sorjjakeahtes analysajoavku mii jahkásaččat addá raportta sámi servodagaid dilálašvuođa ja ovdán 101
NOU 1984 : 18 , s. 587 ; Ot.prp. 33 ( 1986-87 ) punkt 7.3 og 11 .	NOU 1984 : 18 , s. 587 ; Ot.prp. 33 ( 1986-87 ) čuokkis 7.3 ja 11 .
Det har vært lagt fram tre overordnete prinsippmeldinger om samepolitikken : St. meld. nr. 52 ( 1992-93 ) , St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) og St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) ) .	Leat leamaš ovddiduvvon golbma váldo prinsihppadieđáhusa sámepolitihka birra : St. dieđ. nr. 52 ( 1992-93 ) , St. dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) ja St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 ) ) .
Denne ble supplert av en tilleggsmelding fra Bondevik II-regjeringen i mai 2002 ( St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) ) .	Dása lasihuvvui Bondevika II-ráđđehus liigedieđáhusa miessemánus 2002:s ( St.dieđ. nr. 33 ( 2001-2002 ) ) .
102	102
Side 64 av 86	Side 64 av 86
Gjennom konsultasjonsprosedyrene er det opprettet en uavhengig faglig analysegruppe som årlig skal avlegge en rapport om situasjonen og utviklingstrekkene i samiske samfunn .	eami birra .
Denne rapporten vil gi grunnlag for å vurdere innsatsen knyttet til å sikre og utvikle samisk kultur , språk og samfunnsliv .	Dat raporta lea vuođđun árvvoštallat sámi kultuvrra , giela ja servodateallima sihkkarastima ja ovdánahttima áŋgiruššamiid .
Rapporten skal være gjenstand for drøfting i ett av de faste halvårlige konsultasjonsmøte mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten .	Raporta galgá gieđahallojuvvot sámi áššiid stáhtaráđi ja sámediggepresideantta fásta ráđđádallančoahkkimis mii dollojuvvo oktii juohke jahkebeali .
Når det gjelder Sametingets årsmelding for 2005 behandles den i Stortinget i vårsesjonen 2007.103 Behandlingen av årsmeldingen , både i Sametinget , regjeringen og i Stortinget , har i stor grad et tilbakeskuende preg .	Sámedikki 2005 jahkedieđáhus meannuduvvo Stuoradikkis 2007 giđđabaji . 103 Sihke Sámedikki , ráđđehusa ja Stuoradikki meannudeamis jahkediáđahusa hárrái lea oalle maŋosgeahčči hápmi .
Arbeidsgruppens forslag til budsjettprosedyrer i kapittel 9 innebærer at Stortinget årlig blir forelagt en stortingsproposisjon om budsjettet til Sametinget og samiske formål .	Bargojoavkku bušeahttabargovugiid evttohus kapihtal 9:s mearkkaša ahte Stuoradiggái ovddiduvvo jahkásaččat Sámedikki ja sámi ulbmiliid bušeahta stuoradiggeproposišuvdna .
Dette vil gi Stortinget anledning til årlig å ta stilling til utviklingen av det samiske samfunnet , men det legges da til rette for en mer framoverskuende debatt enn i dag .	Dalle beassá Stuoradiggi jahkásaččat veardádallat sámi servodaga ovdáneami , muhto dalle čálmmustahttojuvvo boahtteáiggiperspektiiva eambbo go dál .
På bakgrunn av dette foreslår arbeidsgruppen at samelovens § 1-3 oppheves .	Dan vuođul árvala bargojoavku ahte sámelága § 1-3 heaittihuvvo .
6.6 .	6.6 .
De konstitusjonelle rammer En endring slik at Sametinget får en mer uavhengig stilling i forhold til øvrige statsmyndigheter åpner for at det bør vurderes å gjøre endringer i det rettslige rammeverket for den øverste statsforvaltningen .	Konstitušuvnnalaš rámmat Dakkár rievdadeapmái mas Sámediggi oažžu eanet iešstivrejeaddji árvvu eará stáhtaeiseválddiid ektui , mielddisbuktá ahte seahtá árvvoštallat rievdadit bajimus stáhtahálddašeami rievttálaš rámmaid .
Sametingets eksistens , kompetanse og forholdet til andre statsmyndigheter er ikke regulert i Grunnloven , og det vil ikke formelt være behov for å gjøre endringer på grunn av arbeidsgruppens forslag .	Vuođđoláhka ii mudde Sámedikki eksisteanssa , gelbbolašvuođa ja oktavuođa eará stáhtaeiseválddiide , ja bargojoavkku árvalusa geažil ii leat formáladit dárbu dahkat rievdadusaid .
For å synliggjøre det moderne konstitusjonelle rammeverket for samepolitikken som ligger til grunn for erkjennelsen av at staten er etablert på territoriet til to folk , kan det vurderes om Grunnloven bør endres .	Sámepolitihka ođđaáigásaš konstitušuvnnalaš rámmaid čalmmustahttima várás sáhttá árvvoštallat rievdadit Vuođđolága dannego rámmat leat vuođđun dohkkeheapmái das ahte stáhta lea ásahuvvon guovtti álbmoga guvlui .
Det samiske folkets historiske tilknytning til territoriet er anerkjent , og statens forpliktelser overfor det samiske folket er inntatt i Grunnloven .	Sámiálbmoga historjjálaš guovllugullevašvuohta lea dohkkehuvvon , ja stáhta geatnegasvuođat sámi álbmoga guovdu leat mielde Vuođđolágas .
En grunnlovsbestemmelse som markerer at Sametinget er en del av den moderne norske staten , kan eksempelvis inntas som et nytt annet ledd i Grunnlovens § 110 a .	Vuođđoláhkamearrádus mii čájeha ahte Sámediggi lea oassin ođđaáigásaš norgga stáhtas , sáhttá ovdamearkka dihte lasihuvvot Vuođđolága § 110 a:ii .
Arbeidsgruppen forfølger imidlertid ikke dette punkt videre .	Dás ii čielggat dattege bargojoavku dan čuoggá .
7 .	7 .
Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling	Bargojaovkku árvalusa váikkuhusat Sámedikki formála dili hárrái
7.1 .	7.1 .
Forholdet til forvaltnings- og offentlighetsloven Det er i dag sikker rett at Sametingets virksomhet omfattes av offentlighets- og forvaltningsloven .	Gaskavuohtá hálddašan- ja almmolašvuođaláhkii Dál lea sihkkaris riekti ahte Sámedikki doaibma boahtá almmolašvuođa- ja hálddašanlága vuollái .
Dersom Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten , er det klart at dette utgangspunkt vil videreføres .	Jus Sámediggi ain bissu oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas de lea čielggas ahte dát dilli joatkašuvvá .
Om Sametinget blir organisert som et selvstendig rettssubjekt oppstår imidlertid spørsmål om dette vil medføre endringer i forhold til forvaltningslovens og offentlighetslovens anvendelse for Sametingets virksomhet .	Jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , čuožžilit dattege gažaldagat das ahte rievdá go Sámedikki gaskavuohta hálddašanláhkii ja almmolašvuođaláhkii .
Når en virksomhet er skilt ut fra den ordinære forvaltning , kan det anføres at virksomheten strengt tatt ikke lenger kan regnes som et ” organ for stat eller kommune ” , jf. offentlighetsloven og forvaltningsloven § 1 .	Go doaibma sirrejuvvo dábálaš hálddašeamis , de sáhttá ovdandoallat ahte doaibma ii sáhte vuoiga lohkkot ” stáhta dahje gieldda orgánan ” , vrd. álmmolašvuođalága ja hálddašanlága § 1 .
Spørsmålet om offentlighets- og forvaltningslovens anvendelse kan imidlertid ikke avgjøres av organisasjonsformen alene .	Almmolašvuođalága dahje hálddašanlága geavaheami ii sáhte almmotge organisašuvdnahápmi iešakto mearridit .
Det må foretas en helhetsvurdering hvor en rekke momenter spiller inn , og det er lagt til grunn at forvaltnings- og offentlighetsloven i prinsippet også regulerer forvaltningsorganer med egen rettssubjektivitet med mindre de driver ren forretningsvirksomhet , jf. blant annet Woxholth : Forvaltningsloven 103	Dalle ferte dahkkot ollislaš árvvoštallan mas olu bealit váikkuhit , ja vuođđooaidnun lea ahte hálddašan- ja almmolašvuođaláhka prinsihpalaččat maiddái regulere hálddašanorgánaid main lea iežas riektesubjektivitehta jus fal eai leačča čielga gávpedoaimmat , vrd. earet eará Woxholth : Forvaltningsloven ( Oslo 2000 ) siidu 47 .
Regjeringen la fram St. meld. nr. 7 ( 2006-2007 ) om Sametingets virksomhet i 2005 i oktober 2006 .	Ráđđehus ovddidii St. dieđ. nr. 7 ( 2006-2007 ) Sámedikki 2005 doaimma birra golggotmánu 2006:s .
Pr. 28. mars 2007 foreligger ikke komiteens innstilling til meldingen .	Njukčamánu 28. b. 2007:s ii leat vel lávdegotti árvalus dieđáhusas .
Side 65 av 86	Side 65 av 86
Etter arbeidsgruppens skjønn er det tilstrekkelig klart at Sametinget vil være omfattet av offentlighetsloven og forvaltningsloven også om Sametinget skulle organiseres som et eget rettssubjekt .	Bargojoavku oaivvilda leat doarvái čielggasin ahte Sámediggái gusto almmolašvuođaláhka ja hálddašanláhka de nai jus ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Det vil på denne bakgrunn ikke være nødvendig med en særskilt bestemmelse i sameloven om at offentlighets- og forvaltningsloven kommer til anvendelse for Sametingets virksomhet ved en eventuell etablering av Sametinget som et selvstendig rettssubjekt , siden dette uansett vil følge av en sikker tolkning av offentlighetsloven § 1 og forvaltningsloven § 1 .	Danne ii leat dárbbašlaš lasihit sámeláhkii sierrá mearrádusa das ahte Sámedikki doaibma geavahišgoahtá almmolašvuođa ja hálddašanlága jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , dannego dat juo vissásit dulkojuvvo nu almmolašvuođalága § 1 ja hálddašanlága § 1 mielde . Dattege lea vuogas ja ulbmilaš dárkilit cealkit vejolaš láhkarievdadusovdabargguin ahte almmolašvuođaláhka ja hálddašanláhka ain gusto Sámediggái .
At Sametinget etableres som eget rettssubjekt vil ikke i seg selv medføre endringer i for eksempel klagebehandlingen etter forvaltnings- og offentlighetsloven .	Sámedikki ásaheapmi sierra riektesubjeaktan ii mielddisbuvtte iešalddis nuppástusaid ovdamearkka dihte váidinmeannudeamis hálddašan- ja almmolašvuođalága hárrái .
Løsningen understreker imidlertid behovet for at Sametinget har et selvstendig ansvar for klagebehandling etter forvaltnings- og offentlighetsloven og det er derfor grunn til å videreføre synspunktet at klagebehandling gjennomføres av Sametinget alene , gjennom en toinstansbehandling hvor Sametingsrådet eller et særskilt oppnevnt utvalg behandler klager som annen instans .	Čoavddus dattege deattuha dárbbu dasa ahte Sámedikkis lea iešheanalis ovddasvástádus váidinmeannudeapmái hálddašan- ja almmolašvuođalága mielde , ja danne lea ágga bisuhit oainnu das ahte Sámediggi iešakto čađaha váidinmeannudeami , guovtteinstánsameannudeami bokte mas Sámediggeráđđi dahje eará sierra nammaduvvon lávdegoddi meannuda váidagiid nubbin instánsan .
7.2 .	7.2 .
Ansattes stilling Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn så langt denne passer , jf. sameloven § 2-12 annet ledd .	Bargiid dilli Sámedikki bargit gullet stáhtavirgeolbmuid lága vuollái dan muddui go lea heivvolaš , vrd. sámelága § 2-12 nuppi lađđasa .
Det har siden Sametingets etablering vært forutsatt at Sametingets personale er statstjenestemenn og som sådanne underlagt tjenestemannsloven , tjenestetvistloven , lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn og lov om Statens pensjonskasse .	Sámedikki ásaheami rájes leat Sámedikki bargit leamaš stáhtavirgeolbmot , ja leat danne gullan virgeolbmolága , virgeriidolága , almmolaš virgeolbmolága ahkemeari birra , ja Stáhta ealáhatkássa lága vuollái .
Unntak gjelder imidlertid fra tjenestemannslovens § 5 idet tilsettingsmyndigheten i henhold samelovens § 2-12 annet punktum er lagt til Sametinget .	Dattege spiehkastuvvo virgeolbmolága § 5:s dannego virgádanváldi lea sámelága § 2-12 nuppi čuoggá mielde biddjon Sámediggái .
Ot.prp. nr. 33 ( 198687 ) uttaler at denne tilsettingsretten er begrunnet med at " Det gjelder her et område hvor behovet for statlig styring etter departementets syn bør stå tilbake for hensynet til samisk selvråderett " .	Od.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) cealká ahte ággan dán virgádanvuoigatvuhtii lea ( dás jorgaluvvon ) “ Departemeanta oaivvilda dán leat suorgin mas stáhtalaš stivren berre čáhkket sajit sámi iešmearridanriektái ” .
Ved overgangen til nettobudsjettering fra 1999 vurderte en det slik at det er ingenting i budsjettsystemet som tilsier at en virksomhet som blir nettobudsjettert , ikke lenger skal omfattes av et regelverk som er særskilt for statlige ansatte .	1999 nettobušetterema oktavuođas oaivvilduvvui ahte bušeahttavuogádagas ii leat mihkke mii dadjá ahte doaibma mii nettobušetterejuvvo ii galgga gullat njuolggadusaid vuollái mat gustojit erenoamážit stáhtalaš bargiide .
Imidlertid anbefalte arbeidsgruppen som utredet dette spørsmålet , for å motvirke framtidig uklarhet om statusen til de ansatte ved Sametinget , å innarbeide en bestemmelse i sameloven som fastslår at Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn .	Sámedikki bargit gullet stáhtavirgeolbmuid lága vuollái dan muddui go dat lea heivvolaš , vrd. sámelága § 2-12 nuppi lađđasa . Bargojoavku oaivvilda leat lunddolažžan joatkit dáinna ortnegiin jus Sámediggi ain bisuhuvvo oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan .
Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn så langt denne passer , jf. sameloven § 2-12 annet ledd .	Jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan de heive jearrat galgá go dat váikkuhit Sámedikki bargiid dilálašvuhtii .
Arbeidsgruppen vurderer det slik at dersom Sametinget fortsetter å være en del av den juridiske personen staten , vil det klart nok være naturlig å viderføre denne ordningen .	Bargojoavku lea earet eará mearkkašan deavvašvuođafitnodatlága ja stáhtafitnodatlága , mas bargit eai leat stáhtavirgeolbmuid lága njuolggadusaid vuollásaččat .
Dersom Sametinget etableres som et selvstendig rettsubjekt kan man imidlertid reise spørsmål om dette bør få utslag for de ansattes stilling i Sametinget .	Vaikko Sámediggi ásahuvvošii ge sierra riektesubjeaktan , de oaivvilda bargojoavku leat lunddolažžan joatkit sámelága § 2-12 nuppi lađđasiin .
Arbeidsgruppen har blant annet merket seg ordningen i helseforetaksloven og statsforetaksloven hvor det er lagt til grunn at de ansatte ikke er omfattet av regelverket for statstjenestemenn .	Nu movt čilgejuvvui kapihtal 7.1:s , de lea Sámediggi almmolaš orgána mii lea ásahuvvon almmolašrievttálaš lágaid vuođul , ja Sámediggi boahtá hálddašit almmolašrievttálaš njuolggadusaid ja almmolaš ruđaid jus ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Arbeidsgruppen har kommet frem til at de karakteristiske trekk ved Sametingets virksomhet taler med tyngde for den motsatte løsning .	Konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádus Nu movt namuhuvvon kapihtal 2.12:s , de ferte Sámedikki sorjjasmeahttunvuohta leat guovddáš eaktun go árvvoštallá konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa Sámedikki mearrádusaid
Side 66 av 86	Side 66 av 86
Selv om Sametinget etableres som eget rettssubjekt er det arbeidsgruppens syn at det vil være naturlig at bestemmelsen i sameloven § 2-12 annet ledd videreføres .	Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána , ja ráđđehusas ii sáhte danne leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doibmii dahje daidda mearrádusaide maid Sámediggi dahká iešguđet surggiin .
Ved vurderingen av det konstitusjonelle ansvar er statsrådens kontroll- og instruksjonsmyndighet av avgjørende betydning .	Guorahaladettiin konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa , de lea stáhtaráđiid bearráigeahččan- ja bagadanválddis stuora mearkkašupmi .
På områder hvor statsråden ikke har kontroll- eller instruksjonsmyndighet , vil statsråden neppe heller kunne stilles konstitusjonelt til ansvar .	Dain surggiin mas stáhtaráđis ii leat bearráigeahččandahje bagadanváldi , ii sáhte sus leat konstitušuvnnalaš ovddasvástádus ge .
Dersom Sametinget etableres som selvstendig rettssubjekt vil den alminnelige instruksjonsmyndigheten , jf. Grunnloven § 3 , uttrykkelig falle bort .	Jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de gáhččá dábálaš bagadanváldi čielgasit eret , vrd. Vuođđolága § 3 .
Statsråden vil derfor som hovedregel ikke kunne stilles ansvarlig for Sametingets virksomhet , med mindre kontroll- eller instruksjonsmyndighet er etablert på annet grunnlag .	Danne ii sáhte Stáhtaráđđi dábálaččat guoddit ovddasvástádusa Sámedikki doibmii , jus gozihan- dahje bagadanváldi ii leačča eará vuođu nala ásahuvvon .
Dette kan være at Sametinget med grunnlag i lov , stortingsvedtak eller på annet grunnlag utøver virksomhet eller myndighet som er underlagt statsrådens instruksjons- eller kontrollmyndighet .	Nu sáhttá leat jus Sámediggi lága , stuoradiggemearrádusa dahje eará vuođul , doaimmaha doaimma dahje válddi mii gullá stáhtaráđi bagadan- dahje gozihanválddi vuollái .
Arbeidsgruppen antar at det som vil være avgjørende for statsrådenes ansvar for bevilgningene til Sametinget over statsbudsjettet , er en tolkning av vedkommende bevilgningsvedtak .	Bargojaovku vuordá ahte stáhtaráđiid ovddasvástádus Sámediggejuolludusaide stáhtabušeahta badjel , boahtá leat dan duohken movt guoskevaš juolludusmearrádus dulkojuvvo .
Ansvaret der Sametinget er gitt myndighet gjennom delegasjon fra et departement , vil være avhengig av de kontrollmidlene departementet har , og om disse eventuelt er tatt i bruk i tilstrekkelig grad .	Go lea sáhka ovddasvástádusas maid Sámediggi oažžu departemeantta fápmudeami bokte , de lea dat departemeantta dárkkistanneavvuid duohken ja das ahte leat go dat doarvái bures geavahuvvon .
Ut over dette vil ikke statsrådene kunne stilles til ansvar for Sametingets virksomhet eller utøvelse av myndighet .	Earret dan eai sáhte stáhtaráđit guoddit ovddasvástádusa Sámedikki doaimma dahje válddi čađaheami dáfus .
Oppsummert vil det forhold at Sametinget etableres som selvstendig rettssubjekt , ikke få vesentlig betydning for statsrådenes konstitusjonelle ansvar , sammenlignet med slik rettstilstanden antas å være i dag .	Čoaihkkáigeassun sáhttá dadjat ahte jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de ii boađe dat mielddisbuktit mearkkašahtti rievdadusaid stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii , jus buohtastahttá dálá diliin .
Det vil imidlertid fremstå som klarere at statsrådene som hovedregel ikke vil kunne ha konstitusjonelt ansvar siden den alminnelige instruksjonsmyndigheten uttrykkelig faller bort .	Šaddá baicca čielgaset ahte stáhtaráđiin ii sáhte dábálaččat leat konstitušuvnnalaš ovddasvástádus dannego dábálaš bagadanváldi gáhččá eret .
Før øvrig viser arbeidsgruppen til kapittel 2.12 .	Minddar čujuha bargojoavku kapihtal 2.12:ii .
Arbeidsgruppen er også i mandatet bedt om å vurdere eventuelle konsekvenser som arbeidsgruppens forslag måtte ha for det parlamentariske ansvar .	Mandáhta mielde galgá bargojoavku maiddái árvvoštallat vejolaš váikkuhusaid maid bargojoavkku árvalus mielddisbuktá parlamentáralaš ovddasvástádusa dáfus .
Med parlamentarisk ansvar siktes det normalt til regjeringens eller en enkeltstatsråds plikt til å trekke seg når Stortinget har fattet vedtak om mistillit .	Parlamentáralaš ovddasvástádus mearkkaša dábálaččat ráđđehusa dahje ovttaskas stáhtaráđi geatnegasvuođa geassádit go Stuoradiggi dovddaha eahpeluohttámuša mearrádusa bokte .
Arbeidsgruppen kan ikke se at forslagene formelt sett vil ha betydning for det parlamentariske ansvaret i noen retning .	Bargojoavku ii oainne ahte árvalusat formáladit mearkkašit goabbeliige parlamentáralaš ovddasvástádusa dáfus .
Det eksisterer ingen regler eller avgrensinger for hva statsråden kan stilles parlamentarisk til ansvar for , og en statsråd kan stilles til ansvar også for forhold utenfor statsrådens kontroll .	Bearráigeahččanortnegat ja revišuvdna Stáhtalaš goziheapmi Sámedikki doaimmas lea dál bajábealdásis ja muddejuvvo dan eavttu vuođul ahte sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána Sámediggi ii leat ráđđehusa bagadanválddi vuollásaš .
Arbeidsgruppens forslag vil imidlertid tydeliggjøre Sametingets selvstendighet og politiske uavhengighet , og det kan jo tenkes at Stortinget ville komme til å vektlegge dette forholdet dersom dette skulle bli aktuelt .	Nu guhká go Sámediggi jahkásaččat oažžu juolludusaid stáhtabušeahta badjel , de šaddá dat stivret ekonomiijahálddašeami Stuoradikki juolludusnjuolggadusaid mielde ja Stuoradikki juolludusmearrádusaid čujuhusaid mielde .
Side 67 av 86	Side 67 av 86
Statlig kontroll av Sametingets virksomhet dreier seg i hovedsak om å påse at Sametingets økonomiforvaltning skjer i henhold til statens økonomireglement .	ekonomiijahálddašeami stáhta bajimus eavttuid ja standárddaid mielde stáhta ekonomiijahálddašeami hárrái , lea dan duohken makkár formálalaš sajádat Sámediggái válljejuvvo .
Videre foretas kontrollen på et mer generelt nivå ved at staten gjennom budsjettrammer og lovvedtak legger føringer på Sametingets aktivitetsnivå .	Bargojoavku váldá vuođu das ahte Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusat ja daidda gullevaš mearrádusat gustojit jus Sámediggi lea oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas .
Det vil imidlertid , slik muligheten åpner for i dag , kunne vurderes å søke om unntak fra enkeltbestemmelser i økonomireglementet .	Aŋkke sáhttá leat vejolaš ohcat spiehkastanlobi ekonomiijanjuolggadusaid ovttaskas mearrádusain , go juo dálá dilli rahpá dan vejolašvuođa .
I økonomiregelverkets § 3 , annet ledd slås det fast at departementene skal fastsette instruks innenfor rammen av reglement både for departementet og underliggende virksomhet .	Ekonomiijanjuolggadusaid § 3 nubbi lađas cealká ( dás jorgaluvvon ) departemeanttat galget mearridit bagadusaid njuolggadusaid rámmaid siskkobealde sihke departemeanttaid ja vuollásaš doaimmaid várás .
Gjenpart av instruksen skal sendes Riksrevisjonen .	Bagadusa máŋggus galgá sáddejuvvot Riikarevišuvdnii .
I sameloven § 2-1 tredje ledd annet punktum slås det fast at departementet fastsetter reglement for Sametingets økonomiforvaltning .	Sámelága § 2-1 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis nanne ahte lea departemeanta mii mearrida Sámedikki ekonomiijahálddašeami njuolggadusaid .
Denne bestemmelsen ble tatt inn i forbindelse med overgangen til nettobudsjettering for Sametinget , for å sikre at Sametingets økonomiforvaltning skjer innenfor gode rammer .	Dát mearrádus lasihuvvui dalle go Sámediggi nettobušetteregođii sihkkarastin dihte ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi čađahuvvo buriid rámmaid siskkobealde .
Arbeidsgruppen viser til tidligere drøftinger om Sametingets uavhengighet , og vil peke på at denne bestemmelsen – som sier at departementet skal fastsette hovedinstruksen for Sametinget – ikke synes i samsvar med den utviklingen som har vært , og som framkommer av øvrige forslag fra arbeidsgruppen .	Bargojoavku čujuha ságasškuššamii dás ovdaleappos Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa birra , ja čujuha ahte mearrádus mas departemeanta mearrida Sámedikki váldobagadusa – ii oro heiveme dálá ovdáeapmái iige bargojoavkku eará árvalusaide .
Arbeidsgruppen mener derfor at departementet ikke bør fastsette hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Sametinget , men at Sametinget selv fastsetter denne innenfor økonomiregleverkets rammer .	Danne oaivvilda bargojoavku ahte departemeanta ii berre mearridit Sámedikki ekonomiijahálddašeami váldobagadusa , ja Sámediggi berre ieš mearridit váldobagadusa ekonomiijanjuolggadusaid rámmaid siskkobealde .
Sametinget vil i utgangspunktet ikke omfattes av statens økonomiregelverk dersom Sametinget etableres som et eget rettsubjekt , jf. Reglement for økonomistyring i staten § 2 .	Sámediggi ii boađe dábálaččat gullat stáhta ekonomiijanjuolggadusaid vuollái jus ásahuvvo sierra riektesubjeaktan , vrd. Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid § 2 .
Imidlertid framstår Sametinget som et offentlig organ , opprettet i kraft av offentligrettslig lovgivning , Sametinget forvalter et offentligrettslig regelverk , og forvalter nesten utelukkende offentlige midler ( jf. kap. 7.1 ) .	Dattege lea Sámediggi almmolaš orgána mii lea ásahuvvon almmolašrievttálaš lágaid vuođul . Sámediggi hálddaša almmolašrievttálaš njuolggadusaid , ja hálddaša goasii dušše almmolaš ruđaid ( vrd. kap. 7.1 ) .
Arbeidsgruppen vurderer det derfor slik at det vil være mest hensiktsmessig at statens økonomiregelverk også gjelder Sametinget .	Bargojaovku oaivvilda danne leat eanemus ulbmilažžan ahte stáhta ekonomiijanjuolggadusat maiddái gustojit Sámediggái .
Økonomiregelverket må likevel anvendes på en måte som gir Sametinget rom for utøvelse av skjønn i sin egenskap som folkevalgt organ .	Ekonomiijanjuolggadusat fertejit aŋkke geavahuvvot nu ahte Sámediggi beassá ieš árvvoštallat go lea álbmotválljejuvvon orgána .
Dette innebærer bl.a. at det bør vurderes eventuelle unntak fra regelverket .	Dat mearkkaša ee. ahte vejolaš spiehkastemiid berre árvvoštallat .
Arbeidsgruppen foreslår derfor på denne bakgrunn , uavhengig av løsningen for Sametingets rettslige status , at sameloven § 2-1 tredje ledd annet punktum oppheves , og erstattes av følgene formulering : Statens økonomiregelverk gjelder for Sametinget så langt det passer .	Dan vuođul árvala bargojaovku , beroškeahttá das makkár čoavddus Sámedikki rievttálaš dillái válljejuvvo , ahte sámelága § 2-1 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis heaittihuvvo , ja ahte dan sadjái biddjo čuovvovaš cealkka : Stáhta ekonomiijanjuolggadusat gustojit Sámediggái dan muddui go heive .
Som beskrevet i kapittel 2.11 er Sametingets kontrollordninger i dag etablert med den hensikt å ivareta både en parlamentarisk kontroll og en administrativ intern kontroll .	Nu movt čilgejuvvui kapihtal 2.11:s , de leat Sámedikki dálá bearráigeahččanortnegat ásahuvvon dainna ulbmiliin ahte bisuhit parlamentáralaš ja siskkáldas hálddahuslaš goziheami .
Riksrevisjonen , som er et eksternt kontrollorgan med Stortinget som oppdragsgiver , ansvar for å føre kontroll med at Sametinget benytter bevilgede midler i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger .	Dasa lassin lea Riikarevišuvnnas , mii lea Stuoradikki olggobealde bearráigeahččanorgána , ovddasvástádus gozihit ahte Sámediggi geavaha ruđaid Stuoradikki mearrádusaid ja eavttuid mielde .
Eventuelle endringer i Sametingets egne interne kontrollordninger og statlige myndigheters kontrollbehov av Sametingets virksomhet , vil måtte vurderes i forhold til hvilke tiltak som foreslås for å sikre Sametinget en mer uavhengig stilling .	Vejolaš rievdadusat Sámedikki iežas siskkáldas bearráigeahččanortnegiin ja stáhtalaš bearráigeahččandárbbuin Sámedikki doaimma hárrái , fertejit veardiduvvot daid doaimmaid ektui mat árvaluvvojit sihkkarastin dihte Sámediggái eanet iešstivrejeaddji dili .
Riksrevisjonens rolle som Stortingets revisjons- og kontrollorgan vil ha ulik betydning alt etter hvilke statsrettslig løsning Sametinget tiltenkes .	Riikarevišuvnna rolla mearkkašupmi Stuoradikki revišuvdna- ja bearráigeahččanorgánan , lea dan duohken makkár stáhtarievttálaš árvvu Sámediggi oažžu .
I riksrevisjonslovens § 9 første ledd slås det fast at Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktig til staten , herunder forvaltningsbedrifter , forvaltningsorganer med særskilte fullmakter , statlige fond og andre organer eller virksomheter fastsatt i særlig lov ( regnskapsrevisjon ) .	Riikarevišuvnna § 9 vuosttaš lađas cealká ahte ( dás jorgaluvvon ) Riikarevišuvdna galgá čađahit revišuvnna stáhtarehketdoalus ja stáhtalaš doaimmaid ja eará eiseválddiid rehketdoaluin main lea rehketdoallogeat-
Videre slås det fast i riksrevisjonsloven § 9 tredje ledd at Riksrevisjonen skal gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi , produktivitet , måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger ( forvaltningsrevisjon ) .	Dasto cealká riikarevišuvdnalága § 9 goalmmát lađas ahte Riikarevišuvdna galgá čađahit vuogádatlaš ekonomiija , produktivitehta , ulbmilolaheami ja váikkuhusaid iskkademiid Stuoradikki mearrádusaid ja eavttuid ( hálddašanrevišuvnna ) vuođul .
Arbeidsgruppen fortolker riksrevisjonslovens § 9 dit hen at Riksrevisjonen fortsatt vil ha et revisjonsansvar for Sametinget regnskap , dersom man velger en løsning hvor Sametinget inngår som en del av den juridiske personen staten .	Bargojoavku dulko riikarevišuvdnalága § 9 nu ahte Riikarevišuvnnas ain galgá leat revišuvdnaovddasvástádus Sámedikki rehketdoalus jus vállje čovdosa mas Sámedikki ain lea oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas .
Riksrevisjonen vil med en slik løsning også kunne gjennomføre forvaltningsrevisjon av Sametinget .	Dakkár čovdosiin sáhttá Riikarevišuvdna maiddái čađahit hálddašanrevišuvnna Sámedikkis .
Spørsmålet om riksrevisjonsloven § 9 første ledd vil omfatte Sametingets regnskap dersom Sametinget etableres som selvstendig rettssubjekt , er imidlertid etter arbeidsgruppens oppfatning tvilsomt .	Dattege eahpida bargojoavku sisttisdoallá go riikarevišuvdnalága § 9 vuosttaš lađas Sámedikki rehketdoalu jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan .
Hva som skal defineres som ” regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter ” vil kunne endres over tid avhengig av hvordan den statlige forvaltning organiseres og hvordan den statlige regnskapsordning innrettes .	Dat mat gohčoduvvojit ” stáhtalaš doaimmaid ja eará eiseválddiid rehketdoallun ” sáhttet áiggi vuollái rievddadit stáhtalaš hálddašeami mielde ja dan mielde movt stáhtalaš rehketdoalloortnet ásahuvvo .
104 Ordlyden isolert sett trekker i retning av at Riksrevisjonen ikke vil være pålagt et revisjonsansvar for Sametingets regnskap dersom Sametingets skulle bli etablert som et eget rettssubjekt , men andre hensyn trekker i motsatt retning .	104 Cealkka orru mearkkašeame ahte Riikarevišuvdnii ii biddjo revišuvdnaovddasvástádus Sámedikki rehketdoalus jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan , muhto eará bealit fas orrot addime eará mearkkašumi .
Sametinget vil fortsatt være et offentlig organ som vil kunne utøve offentlig myndighet og som er offentlig finansiert .	Sámediggi boahtá ain leat almmolaš orgána mii čađaha almmolaš válddi ja mii lea almmolaččat ruhtaduvvon .
Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at det inntas en uttrykkelig bestemmelse i sameloven om at Riksrevisjonen fører kontroll med Sametinget etter riksrevisjonsloven , jf. alternativet i riksrevisjonsloven § 9 første ledd ” andre organer eller virksomheter fastsatt i særlig lov ” .	Bargojoavku rávve danne ahte sámelahkii lasihuvvo čielga mearrádus mas Riikarevišuvdna galgá gozihit Sámedikki riikarevišuvdnalága mielde , vrd. molssaeavttu riikarevišuvdnalága § 9 vuosttaš lađđasis ” eará orgánat dahje doaimmat mat leat nannejuvvon sierra lágas ” .
En ny ordning med Sametinget som eget rettsubjekt vil måtte medføre en vurdering av hvorvidt det vil være hensiktsmessig om Sametinget utvelger en egen revisor .	Ođđa ortnet mas Sámediggi lea sierra riektesubjeaktan šaddá mielddisbuktit árvvoštallama das ahte lea go Sámediggái ulbmilaččamus ieš válljet iežas revisora .
Sametingets revisor vil kunne tenkes å ha ansvar for både regnskapsrevisjonen og forvaltningsrevisjonen .	Sámedikki revisoras sáhtášii de leat ovddasvástádus rehketdoallorevišuvnnas ja hálddašanrevišuvnnas .
Fordelen ved en slik ordning vil være at Sametinget selv vil kunne initiere undersøkelser og kontrollere problemstillinger som Sametinget anser som relevante . Sametinget vil dessuten selv få forelagt revisjonsresultatene , og ikke via Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget , slik tilfelle er i dag .	Ovdamunni dakkár ortnegiin lea ahte Sámediggi ieš sáhttá álggahit iskkademiid ja gozihit čuolmmaid mat Sámedikki mielas leat áigeguovdilat , Sámediggi oažžu dalle maid ieš revišuvdnabohtosiid , mat dalle eai mana Riikarevišuvnna jahkásaš raporterema bokte Stuoradiggái nu movt dál lea .
Et alternativ kan her være løsningen som er valgt i helseforetaksloven §§ 44 og 45 .	Molssoeaktun sáhttá leat seamma čoavddus mii lea dearvvašvuođafitnodatlága §§ 44 ja 45 mielde .
Riksrevisjonslovens § 9 første ledd åpner imidlertid for en løsning hvor Riksrevisjonen fortsatt pålegges et revisjonsansvar overfor Sametinget , dersom Sametinget etableres som eget rettsubjekt .	Riikarevišuvnna § 9 vuosttaš lađas rahpá dattege vejolašvuođa válljet čovdosa mas Riikarevišuvnnas ain lea revišuvdnaovddasvástádus Sámedikki dáfus , jus Sámediggi vel ásahuvvo ge sierra riektesubjeaktan .
Etter arbeidsgruppens syn vil det ut fra et ressurshensyn være mest hensiktsmessig 104	Lágain adnojit dávjá doahpagat nugo ” almmolaš 104 Vrd. mearrádusa sierramearkkašumiid Árv .
Jf. spesialmerknadene til bestemmelsen i Innst. O.nr. ( 2003-2004 ) kapittel 2.2.1 .	O.nr. ( 2003-2004 ) kapihtal 2.2.1 .
Side 69 av 86	Side 69 av 86
at Riksrevisjonen pålegges et slikt ansvar .	orgánat ” dahje ” stáhta dahje gielddaid ” orgánat .
Ofte benyttes i lovene formuleringer som ” offentlige organer ” eller organ for ” stat eller kommune ” .	Bargojoavku čujuha dás dušše moadde ovdamearkka dakkár almmolašrievttálaš láhkavuođuide , ja deattuha ahte listu lea vel guhkit .
Arbeidsgruppen peker her kun på et par eksempler for slik offentligrettslig lovgivning , og understreker at opplistningen ikke er uttømmende .	Oppalaš oaidnun šaddá ahte lágat mat atnet doahpaga ” almmolaš orgánat ” ain gustojit Sámediggái , muhto lágat mat gustojit ” stáhtii ja gielddaide ” leat eambbo eahpesihkkarat .
Plikten til å ha offentlig arkiv etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv ( arkivloven ) kapittel II , retter seg mot ” offentlege organ ” .	Geatnegasvuohta doallat almmolaš arkiivva Juovlamánu 4. b. 1992 lága nr. 126 arkiivva birra ( arkiivaláhka ) kapihtal II , gusto ” almmolaš orgánaide ” .
Etter arbeidsgruppens oppfatning vil Sametinget klart være et offentlig organ selv om det etableres som selvstendig rettssubjekt .	Bargojoavku oaivvilda Sámedikki leat čielga almmolaš orgána vaikko ásahuvvo ge iešstivrejeaddji riektesubjeaktan .
Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjelder i følge lovens § 2 for ” statlige , kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer ” som oppdragsgivere .	Suoidnemánu 16. b. 1999 láhka nr. 69 almmolaš háhkamiid birra gusto lága § 2 mielde ” stáhtalaš , gielddaid ja fylkkagielddaid eiseválddide ja almmolašrievttálaš orgánaide ” .
Etter arbeidsgruppens syn vil Sametinget , dersom det etableres som selvstendig rettssubjekt , være et slikt offentligrettslig organ som det er tale om i lovens § 2 med den virkning at loven fortsatt vil gjelde for Sametinget .	Bargojoavku oaivvilda ahte jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de lea dat dakkár almmolašrievttálaš orgána movt celko § 2:s , ja láhka gusto dalle ain Sámediggái .
Siden Sametinget er uten egne inntekter kan det være naturlig å innta visse særregler i forhold til gjeldsforfølgning og konkurs , eventuelt en regel som begrenser Sametingets mulighet til å pådra seg gjeldsforpliktelser direkte .	Go Sámedikkis eai leat iežas sisaboađut , de sáhttá leat lunddolaš vuođđudit dihto sierranjuolggadusaid vealgečuovvumuša ja reastaluvvama hárrái , ja vejolaččat njuolggadusa mii ráddje Sámedikki vejolašvuođa njuolgga bidjat iežas vealggi vuollái .
Arbeidsgruppen har ikke hatt kapasitet til å foreta ytterligere konsekvensvurderinger .	Bargojoavku ii leat nákcen árvvoštallat eanet váikkuhusaid .
Side 70 av 86	Side 70 av 86
8 .	8 .
Arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling	Bargojoavkku árvalusat Sámedikki formálalaš sajádaga birra
8.1 .	8.1 .
Lovforslag I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) gjøres følgende endringer : §1-3 oppheves .	Láhkaárvalusat Geassemánu 12. b. 1987 láhka nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra ( sámelágas ) rievdaduvvo čuovvovaččat : §1-3 fámuhuhttojuvvo .
§ 1-7 skal lyde : § 1-7 Sametingets rettslige stilling Sametinget er et selvstendig rettssubjekt og er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partstilling overfor domstoler og andre myndigheter .	§ 1-7 galgá čuodjat : § 1-7 Sámedikki rievttálaš sajádat Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta ja lea osolaš šiehtadusain mat dahkkojuvvojit priváhta ja almmolaš eiseválddiguin , ja das lea osolašsajádat duopmostuoluid ja eará eiseválddiid guovdu .
§ 2-1 nytt første ledd skal lyde : Sametinget er uavhengig av regjeringen og kan ikke instrueres med mindre dette følger av annen lovgivning .	§ 2-1 ođđa vuosttaš lađas čuodjá ná : Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas ja ii sáhte bagaduvvot jus eará lágat dan eai nanne .
§ 2-1 tredje ledd annet punktum oppheves .	§ 2-1 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis fámuhuhttojuvvo .
§ 2-1 tredje ledd annet punktum skal lyde : Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om de tilskuddsordninger tinget forvalter .	§ 2-1 goalmmát lađđasaš nubbi čuokkis galgá čuodjat : Sámediggi sáhttá láhkaásahusa bokte addit dárkilet njuolggadusaid daid doarjjaortnegiid birra maid diggi hálddaša .
§ 2-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde : Statens økonomiregelverk gjelder for Sametinget så langt det passer .	§ 2-1 goalmmát lađđasaš nubbi čuokkis galgá čuodjat : Stáhta ekonomiijanjuolggadusat gustojit Sámediggái dan muddui go heive .
§ 2-2 nytt første ledd skal lyde : Statlige myndigheter skal konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for samene . .	§ 2-2 ođđa vuosttaš lađas čuodjá : Stáhtalaš eiseválddit galget ráđđádallat Sámedikkiin go árvvoštallet ásahit lágaid dahje hálddahuslaš doaimmaid mat sáhttet njuolgut váikkuhit sápmelaččaide .
Ny overskrift til § 2-2 skal lyde : Konsultasjoner og høring § 2-16 skal lyde : § 2-16 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører revisjon og kontroll med Sametingets virksomhet etter lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet fastsatt av Stortinget .	§ 2-2 ođđa bajilčála lea : Ráđđádallamat ja gulaskuddan § 2-16 galgá leat : § 2-16 Riikarevišuvnna bearráigeahččan Riikarevišuvdna doallá revišuvnna ja bearráigeahččá Sámedikki doaimma Riikarevišuvnna lága mielde ja Riikarevišuvnna doaimma bagadusa mielde maid Stuoradiggi lea mearridan .
8.2 .	8.2 .
Merknader til lovforslagene Til § 1-7 Sametingets rettslige stilling Bestemmelsen fastsetter at Sametinget er et selvstendig rettssubjekt og har de rettigheter og plikter som selvstendige rettssubjekt vanligvis har .	Mearkkašumit láhkaárvalusaide Til § 1-7 Sámedikki rievttálaš sajádat Mearrádus mearrida ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta ja ahte das leat dat vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat mat iešstivrejeaddji riektesubjeavttain dábálaččat leat .
Sametinget vil kunne være part i saker som behandles av offentlige myndigheter etter forvaltningsloven .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis lea rievttálaš doaibmanákca ja ahte das lea alddis ovddasvástádus ekonomalaš geatnegasvuođaid hárrái .
Eventuelle søksmål skal reises mot Sametinget , ikke mot staten ved ansvarlig departement .	Sámediggi sáhttá leat osolažžan áššiin maid almmolaš eiseválddit meannudit hálddašanlága mielde .
Ved at Sametinget er et eget rettssubjekt , vil ofSide 71 av 86	Duopmostuolloáššiin lea Sámedikkis dábálaš Side 71 av 86 bealálašnákca .
fentlige myndigheter ikke kunne instruere organet i større utstrekning enn private rettssubjekter .	Go Sámediggi lea sierra riektesubjeakta , de eai sáhte almmolaš eiseválddit bagadit orgána eambbo go priváhta riektesubjeavttaid ge .
Til nytt første ledd i § 2-1 Bestemmelsen fastsetter at Sametinget er uavhengig av regjeringen og at Sametinget ikke kan instrueres med mindre det foreligger særskilt hjemmel for det i lov .	§ 2-1 ođđa vuosttaš lađđasii Mearrádus nanne ahte Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas , ja ahte Sámediggi ii sáhte bagaduvvot jus ii leačča sierra láhkavuođđu dan dahkat .
Bestemmelsen er en kodifisering av gjeldende rett .	Mearrádus kodifisere dálá rievtti .
Bestemmelsen må eventuelt sees i sammenheng med § 1-7 hvor det fremkommer at Sametinget er et selvstendig rettssubjekt .	Mearrádus ferte vejolaččat lohkkot § 1-7 ovttas mas ovdanboahtá ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta .
Til § 2-1 tredje ledd annet punktum Bestemmelsen fastslår at Sametinget har kompetanse til å fastsette forskrifter hvor det gis nærmere bestemmelser om de tilskuddsordninger Sametinget forvalter .	§ 2-1 goalmmát lađđasa nuppi čuoggái Mearrádus nanne ahte Sámedikkis lea gelbbolašvuohta mearridit láhkaásahusaid main leat dárkilet njuolggadusat daid doarjjaortnegiid birra maid Sámediggi hálddaša .
Forvaltningsloven kapittel VII vil gjelde tilsvarende .	Hálddašanlága kapihtal VII gusto seamma muddui .
Til § 2-1 tredje ledd tredje punktum Bestemmelsen fastslår at Sametinget følger Statens økonomiregelverk i sin økonomiforvaltning .	§ 2-1 goalmmát lađđasa goalmmát čuoggái Mearrádus nanne ahte Sámediggi čuovvu Stáhta ekonomiijanjuolggadusaid iežas ekonomiijahálddašeamis .
Eventuelle unntak fra regelverket tas opp som egen sak .	Vejolaš spiehkasteamit njuolggadusain ovddiduvvojit sierra áššin .
Konsultasjonsretten gjelder ikke i stedet for høringsretten etter § 2-2 annet ledd , men gjelder i tillegg til denne .	§ 2-2 ođđa vuosttaš lađđasii Ráđđádallamat ja gulaskuddan Mearrádusa vuosttaš lađas nanne ahte Sámedikkis lea riekte ráđđádallat dakkár áššiin mat njuolgut váikkuhit sámi beršotumiid .
Til grunn for bestemmelsen ligger den folkerettslige forpliktelsen til å konsultere urfolk slik denne kommer til uttrykk i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6 .	Mearrádusa vuođđun lea álbmotrievttálaš geatnegasvuohta ráđđádallat eamiálbmogiiguin nu movt dat lea ovddiduvvon ILO-konvenšuvnnas nr. 169 iešstivrejeaddji stáhtaid eamiálbmogiid ja čearddaid birra artihkal 6:s .
Konsultasjonene skal gjennomføres slik de er nærmere konkretisert i : − Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. − Retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder , 31. januar 2007. − Prosedyrer for budsjettarbeid mellom Sametinget og staten .	Ráđđádallamat galget dollojuvvot nu movt leat lagabui čilgejuvvon čuovvovaš čállosiin : − Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanbargovuogit , dohkkehuvvon gonagaslaš resolušuvnnas suoidnemánu 1. b. 2005:s. − Suodjalanplánabarggu njuolggadusat sámi guovlluid luonddusuodjalanlága mielde , ođđajagimánu 31. b. 2007. − Sámedikki ja stáhta bušeahttabargovuogit .
Til § 2-16 Riksrevisjonens kontroll Bestemmelsen fastsetter at Riksrevisjonen fører revisjon og kontroll med Sametingets virksomhet etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet vedtatt av Stortinget 11. mars 2004 .	§ 2-16 Riikarevišuvnna bearráigeahččan Mearrádus nanne ahte Riikarevišuvdna čađaha revišuvnna ja dárkkista Sámedikki doaimma Miessemánu 7. b. 2004 láhka nr. 21 mielde , Riikarevišuvnna ja Riikarevišuvnna bagadusa birra Stuoradikkis dohkkehuvvon njukčamánu 11. b. 2004:s .
Bestemmelsen vil innebære at Riksrevisjonen både vil ha ansvar for revisjon av Sametingets regnskap og for eventuell forvaltningsrevisjon av Sametingets virksomhet , jf. riksrevisjonsloven § 9 første og tredje ledd .	Mearrádus mielddisbuktá ahte Riikarevišuvnnas šaddá leat ovddasvástádus sihke Sámedikki rehketdoalu revišuvnnas ja vejolaččat Sámedikki doaimma hálddašanrevišuvnnas , vrd. riikarevišuvdnalága § 9 vuosttaš ja goalmmát lađđasa .
Side 72 av 86	Side 72 av 86
9 .	9 .
Vurderinger av og forslag til nye budsjettprosedyrer Arbeidsgruppens forslag til budsjettprosedyrer skal , jf. mandatet , ta utgangspunkt i de folkerettslige forpliktelsene som påligger staten overfor urfolk .	Ođđa bušeahttabargovugiid árvvoštallamat ja árvalusat Bargojoavkku árvalus bušeahttabargovugiide galgá , vrd. mandáhta , vuođđuduvvot daidda álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide mat stáhtas leat eamiálbmogiid guovdu .
Arbeidsgruppens forslag skal også bygge på de folkerettslige vurderingene i rapporten om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Bargojoavkku árvalus galgá maiddái vuođđuduvvot stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid raportta álbmotrievttálat árvvoštallamiidda .
Videre legger arbeidsgruppen vekt på den samepolitiske utviklingen , særlig utviklingen av Sametingets rolle som representativt organ for samene .	Dasto lea bargojoavku deattuhan sámepolitihkalaš ovdáneami , erenoamážit Sámedikki rolla ovdáneami sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan .
9.1 .	9.1 .
Folkerettslige vurderinger Konsultasjonsplikten i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6.1. a gjelder lovgivning og administrative tiltak .	Álbmotrievttálaš árvvoštallamat ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6.1. a ráđđádallangeatnegasvuohta gusto láhkaaddimii ja hálddahuslaš doaimmaide .
I rapporten ” Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ” etableres grunnlag for en felles forståelse mellom statlige myndigheter og Sametinget om statens konsultasjonsplikt etter ILO-konvensjon nr. 169 .	Raporttas ” Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanbargovuogit ” ovddiduvvo stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki oktasaš ipmárdus stáhta ráđđádallangeatnegasvuođa hárrái ILO-konvenšuvnna nr. 169 mielde .
Prosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid ble ikke behandlet på grunn av at problemstillingen reiser en rekke særskilte spørsmål .	Bušeahttabargovuogit eai meannuduvvon dás dainna go dat čuolmmat mielddisbuktet olu erenoamáš gažaldagaid .
Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner er fundamentale prinsipper i ILO-konvensjon nr. 169 , og går igjen i flere av artiklene i konvensjonen .	Eamiálbmogiid riekti searvat ráđđádallamiidda ja stáhta geatnegasvuohta ráđđádallat leat vuđolaš prinsihpat ILO-konvenšuvnnas nr. 169 , ja dat leat maiddái eará artihkkaliin konvenšuvnnas .
Det er også et grunnleggende prinsipp i konvensjonen at urfolk så langt som mulig har rett til å ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Konvenšuvnnas lea maiddái vuđolaš prinsihppan ahte eamiálbmogat galget nu bures go vejolaš beassat ieža dárkut iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
I arbeidsgrupperapporten om konsultasjonsprosedyrene er det foretatt en generell vurdering av de folkerettslige forpliktelsene til å konsultere samene .	Bargojoavkoraporttas ráđđádallanbargovugiid birra leat álbmotrievttálaš geatnegasvuođat ráđđádallat eamiálbmogiiguin , oppalaččat árvvoštallojuvvon .
105 I ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 2 etableres prinsippet om at urfolk har rett til deltakelse i regjeringens samordnende virksomhet for å verne urfolks rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert .	105 ILO-konvenšuvnna nr. 169 2. artihkkalis ovddiduvvo prinsihppa ahte eamiálbmogiin lea riekti searvat ráđđehusa oktiiheivehuvvon doibmii vai besset suodjalit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ja dáhkidit ahte sin integritehta doahttaluvvo .
Ved siden av den allerede omtalte artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 som omhandler konsultasjonsplikten , kan også artikkel 7 i konvensjonen være relevant for budsjettspørsmål .	Earret namuhuvvon 6. artihkkala ILO-konvenšuvnnas mii čilge ráđđádallangeatnegasvuođa , de lea maiddái 7. artihkal áigeguovdil bušeahttagažaldagaid dáfus .
Bestemmelsen uttrykker prinsippet om at urfolk skal ha rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen og så langt som mulig å ha kontroll med egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Dat mearrádus ovddida prinsihpa ahte eamiálbmogis galgá leat riekti dahkat deaŧalašvuođaortnega ovdánanproseassas ja nu guhkás go vejolaš beassat jođihit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6.1. a slår fast at urfolk skal konsulteres når det vurderes å innføre ” lovgivning eller administrative tiltak ” .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6.1. a nanne ahte eamiálbmogat galget beassat ráđđádallat go lea jurdda ásahit ” lágaid dahje hálddahuslaš doaimmaid ” .
Av ILOs manual 106 framgår det at det er et vidt spekter av tiltak som er tenkt å kunne omfattes av begrepet ” administrative tiltak ” .	ILO ` manuálas 106 čilgejuvvo ahte doaba ” hálddahuslaš doaimmat ” sáhttet leat vaikko makkár doaimmat .
I tillegg til lover og grunnlovsforslag nevnes i retningslinjer , programmer , tjenester eller politiske vedtak .	Lassin lágaide ja vuođđoláhkaárvalusaide namuhuvvojit njuolggadusat , prográmmat , bálvalusat dahje politihkalaš mearrádusat .
Begrepet ” administrative tiltak ” bør videre tolkes i sammenheng med ILO 169 artikkel 7.1 hvor det heter at ” Vedkommende folk skal ha rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen i den grad det vedrører deres liv , tro , institusjoner , åndelig velvære og landområder de lever i eller bruker på annen måte , og til så langt som mulig ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling . ”	Doaba ” hálddahuslaš doaimmat ” berre maiddái dulkojuvvot ILO 169 artihkal 7.1 oktavuođas mii cealká ahte ” Dáin álbmogiin galgá leat vuoigatvuohta mearridit dehálašvuođaortnega dan ovdánumis mii guoská sin eallimii , oskui , ásahusaide , vuoiŋŋalaš birgenláhkái ja eatnamiidda main sii orrot dahje maid sii eará láhkái geavahit , ja vuoigatvuohta nu guhkás go vejolaš jođihit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdánumi . ”
Det er vanskelig å se at et urfolk skal kunne ha en slik kontroll uten å kunne utøve betydelig påvirkning på de økonomiske forutsetningene .	Lea váttis diehtit movt eamiálbmot galggašii sáhttit jođihit dakkár ovdáneami jus ii beasa mearkkašahtti láhkái váikkuhit ekonomalaš eavttuid .
Dette er i overensstemmelse med konvensjonens overordnede målsetting om at urfolk selv skal ha kontroll over sin egen utvikling og hvor konsultasjoner er et fundamentalt prinsipp .	Dat čuovvu konvenšuvnna bajimus ulbmila das ahte eamiálbmogat galget ieža beassat jođihit iežaset ovdáneami , ja ahte ráđđádallamat leat guovddáš prinsihppan .
105	105
For en mer utfyllende omtale av konsultasjonsordningen henvises det til arbeidsgrupperapporten om konsultasjonsordningen pkt. 4.2.2 til 4.2.5. 106 ILO Convention on indigenous and tribal peoples , 1989 ( No.169 ) : A manual .	Čujuhit bargojoavkoraportii ráđđádallanortnega birra gos ráđđádallanortnet čilgejuvvo dárkileappot , geahča čuo. 4.2.2 rájes 4.2.5 rádjái . 106 ILO Convention on indigenous and tribal peoples , 1989 ( No.169 ) : A manual .
http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/manual.pdf	http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/manual.pdf
Side 73 av 86	Side 73 av 86
Videre vil budsjettvedtak være et politisk vedtak eller et tegn på prioritering for i hvilken retning myndighetene ønsker at politikken skal gå .	Dasto leat bušeahttamearrádusat politihkalaš mearrádusat dahje mearkkat dasa guđe guvlui eiseválddit dáhttot politihka ovdánit .
Budsjettvedtak vil kunne ha direkte betydning for samene .	Bušeahttamearrádusain sáhttá leat njuolgga váikkuhus sápmelaččaide .
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at i en situasjon der fjorårets budsjettvedtak vedtas likelydende , er det også å forstå som et nytt ” administrativt tiltak ” .	Bargojoavku oaivvilda ahte dakkár dilálašvuođas mas diimmá bušeahttamearrádus joatkašuvvá seamma ládje , lea maiddái ođđa ” hálddahuslaš doaibma ” .
Statsbudsjettet legges fram etter en lang prosess i regjeringen , som innebærer at det gjøres et vedtak uansett om bevilgningen til samiske formål er på samme størrelse som året før , eller om det bevilges nye midler til samiske formål .	Stáhtabušeahtta ovddiduvvo ráđđehussii guhkes proseassa maŋŋá , mii mearkkaša ahte mearrádusat dahkkojuvvojit beršokeahttá das ahte lea go juolludus sámi ulbmiliidda seamma stuoris go diibmá , dahje juolluduvvojit go ođđa ruđat .
Stortinget fatter dessuten vedtak om budsjettet hvert år .	Dasto dahká Stuoradiggi bušeahttamearrádusa juohke jagi .
Det er derfor gode grunner for at administrative tiltak også omfatter fastsettelsen av budsjettet til samiske formål .	Danne lea ágga jáhkkit ahte hálddahuslaš doaimmat maiddái mearkkašit sámi ulbmiliid bušeahta mearrideami .
107 I omtalen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 i utkast til Nordisk samekonvensjon som er foreslått av den finsk-norsk-svensk-samiske ekspertgruppen uttales det at : ” [ d ] et har vært stilt spørsmål ved om denne bestemmelsen [ artikkel 7 ] etablerer en forhandlingsplikt eller om det er tilstrekkelig at staten konsulterer urfolk ved å gi dem anledning til å uttale seg gjennom ordinære høringer . ”	107 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaárvalusa čilgehusas ILO-konvenšuvnna nr. 169 7. artihkkala birra cealká suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavku : ” Gažaldat lea leamaš , ásahago dát mearrádus šiehtadallangeatnegasvuođa dahje leago doarvái ahte stáhta konsultemiin addá álgoálbmogiidda vejolašvuođa cealkit oaiviliiddiset dábálaš gulaskuddamis . ”
Bestemmelsen gir i følge ekspertgruppen liten veiledning , men gruppen uttaler en fortolkning som er mest mulig lojal overfor konvensjonens grunnleggende prinsipp , om at urfolk har rett til kontroll over egen utvikling , tilsier at det foreligger en forhandlingsplikt for staten .	Áššedovdijoavkku mielas addá mearrádus unnán bagadeami , muhto joavku cealká ahte dulkojupmi mii lea nu oskkáldas go vejolaš konvenšuvnna vuođđoprinsihppii das ahte eamiálbmot galgá ieš beassat jođihit iežas ovdáneami , čujuha ahte stáhtas lea ráđđádallangeatnegasvuohta .
Den motsatte konklusjon ville innebære at urfolks rett til å vedta egne prioriteringer for utviklingsprosessen vil framstå som en rettighet uten reelt innhold 108. Retten til å vedta egne prioriteringer for utviklingsprosessene innebærer likevel ikke at disse prioriteringene ensidig skal legges til grunn siden artikkel 7 slår fast at urfolk ” så langt som mulig skal ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling ” .	Nuppegežiid dulkojupmi mearkkašivččii ahte eamiálbmogiid riekti dahkat iežaset vuoruhemiid ovdánanproseassas , šattašii riektin mas ii leat duohta sisdoallu . 108. Riekti beassat mearridit deaŧalašvuođaortnega ovdáneamis ii mearkkaš liikká ahte duššefal dat vuoruheamit galget leat vuođđun dannego artihkal 7 nanne eamiálbmogiid galgat beassat ” nu guhkás go vejolaš jođihit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdánumi ” . ”
Forståelsen av formuleringen ” så langt som mulig ” skal tolkes med den fleksibilitet ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 34 åpner for .	Nu guhkás go vejolaš ” galgá dulkojuvvot dainna njuovžilisvuođain maid ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 34 addá .
Formuleringen av ILO-konvensjon nr. 169 Artikkel 7.1 er sammenfallende med formuleringene i artikkel 1 i FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter ( SP ) og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter ( ØSK ) hvor det heter at ” alle folk har selvbestemmelsesrett .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 Artihkal 7.1 guorrasa ON-konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš rivttiid birra ( SP ) ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra ( ESK ) main celkojuvvo ahte ” buot álbmogiin lea iešmearridanriekti .
I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling , og fremmer fritt sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling . ” .	Dan rievtti fámu bokte mearridit sii friddjadit iežaset politihkalaš sajádaga , ja ovddidit friddjadit sin iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami ” .
I vurderingene av grunnlaget for etablering av budsjettprosedyrer for samiske formål ligger derfor også den retten som følge av artikkel 1 i SP og ØSK , jf. kap. 1.1.3 .	Sámi ulbmiliid bušeahttabargovugiid árvvoštallamis ferte vuhtiiváldit maiddái dan rievtti mii čuovvu SP ja ESK 1. artihkkala , vrd. kap. 1.1.3 .
Innholdet og rekkevidden av denne bestemmelsen når den skal praktiseres er imidlertid fortsatt under utvikling .	Dattege ferte ain oaidnit dán mearrádusa sisdoalu ja viidodaga go dan galgá geavahit .
Muligheten til å påvirke og avgjøre de økonomiske rammene og prioriteringene er viktig for et hvert folk som skal styre sin egen utvikling .	Vejolašvuohta váikkuhit ja mearridit ekonomalaš rámmaid ja vuoruhemiid lea deaŧalaš juohke álbmogii mii galgá iežas ovdáneami stivret .
Betydningen av urfolks rett til å kontrollere sin egen økonomiske utvikling i henhold til SP artikkel 1 har vært viet oppmerksomhet fra FNs Menneskerettighetskomité .	Maiddái ON ` Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea fuomášan eamiálbmogiid rievtti jođihit iežaset ekonomalaš ovdáneami mearkkašumi SP 1. artihkkala ektui .
I Menneskerettighetskomiteens uttalelse i forbindelse med periodiske rapport fra Danmark uttales det at komiteen ” … commends Denmark for … the promotion of Greenland ´ s financial independence … ” .	Danmárkku áigodatraportta oktavuođas cealká lávdegoddi ” … commends Denmark for … the promotion of Greenland ´ s financial independence … ” .
109 I sin kommentar til periodisk rapport fra New Zealand uttaler komiteen at : “ The approach of providing compensation from public funds helps to avoid tensions that might otherwise hamper the recognition of indigenous land and resource rights ” .	109 New Zealand áigodatraportta hárrái cealká lávdegoddi : “ The approach of providing compensation from public funds helps to avoid tensions that might otherwise hamper the recognition of indigenous land and resource rights ” .
110 I denne sammenhengen kan det også noteres at Menneskerettighets-	110 Dan oktavuođas mearkkašit ahte Olmmošvuoigat-
107	107
I noen land , for eksempel Danmark og USA , blir statsbudsjettet vedtatt i lov .	Muhtun riikkain , ovdamearkka dihte Danmárkkus ja USA:s mearriduvvo stáhtabušeahtta láhkan .
Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe til nordisk samekonvensjon punkt 7.3.2 på side 146-147. 109 FN Document CCPR / CO/70/DNK punkt 6 .	Suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku sámekonvenšuvdnaárvalus čuokkis 7.3.2 siidu 128. 109 FN Document CCPR / CO/70/DNK čuokkis 6 .
Eksaminert 20. oktober 2000. 110 FN Document CCPR / CO/75/NZL punkt 7 .	Eksaminerejuvvon golggotmánu 20. b. 2000. 110 FN Document CCPR / CO/75/NZL čuokkis 7 .
Eksaminert 9. og 10. juli 2001. 108	Eksaminerejuvvon suoidnemánu 9. ja 10. b. 2001. 108
Side 74 av 86	Side 74 av 86
komiteen oppfordrer Sverige til å gi det samiske folket reell innflytelse over sine “ economic activities 111 ” Etableringen av konsultasjonsprosedyrene mellom regjeringen og Sametinget i 2005 var et viktig grep for en gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser .	vuođalávdegoddi ávžu Ruoŧa addit sámi álbmogii duohta váikkuhaválddi iežaset “ economic activities 111 ” Ráđđehusa ja Sámedikki ráđđádallamiid ásaheapmi lei deaŧalaš ášši stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid čađaheamis .
Et av formålene med konsultasjonsprosedyrene er også å utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehov i samiske samfunn , det vil si en felles forståelse for hva som må gjøres for å ta vare på og videreutvikle samisk språk , kultur , nærings- og samfunnsliv .	Okta ráđđádallamiid ulbmiliin lea boktit oktasaš áddejumi sámi servodagaid dilálašvuođa ja ovdánandárbbuid hárrái , nappo oktasaš áddejumi das mii ferte dahkkot sámi giela , kultuvrra , ealáhus- ja servodateallima ovdánahttimis .
Etablering av ordninger som åpner for reell samisk innflytelse over utviklingen av samisk kultur , språk og samfunnsliv , innebærer en utvikling av Sametinget som representativt organ for samene .	Dakkár ortnegat mat rahpet sápmelaččaid duohta váikkuheami sámi kultuvrra , giela ja servodateallima ovdáneamis , mearkkaša ovdáneami Sámedikkis sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan .
Etableringen av nye budsjettprosedyrer vil også kunne bidra til å tydeliggjøre Sametingets posisjon i det demokratiske styringssystemet i Norge .	Ođđa bušeahttabargovuogit sáhttet maiddái leat mielde čalmmustahttimis Sámedikki sajádaga Norgga demokráhtalaš stivrenvuogádagas .
Merknad fra Sametingets medlemmer i arbeidsgruppen Ordlyden i artikkel 7 anerkjenner en positiv rett for urfolk .	Mearkkašupmi Sámedikki lahtuin bargojoavkkus 7. artihkkala sánit dohkkehit eamiálbmogiidda positiiva rievtti .
Dette innebærer en noe videre forpliktelse enn konsultasjoner etter artikkel 6 som sier noe om hvordan en skal gjennomføre konvensjonen i nasjonal rett .	Dat mielddisbuktá veahá viidát geatnegasvuođa go 6. artihkkala ráđđádallamat mii čilge movt konvenšuvdna galgá čađahuvvot našuvnnalaš rievttis .
En fortolkning av artikkel 6.2. i lys av artikkel 7 medfører at en bør legge til grunn at staten er forpliktet til å finne omforente løsninger , gjennom for eksempel forhandlinger , med berørte urfolk i saker som omhandles i artikkel 7. 9.2 .	Artihkal 6.2 dulkojupmu artihkal 7 oktavuođas mielddisbuktá ahte berre váldit vuođu das ahte stáhta lea geatnegahtton gávnnahit oktasaš čovdosiid , ovdamearkka dihte ráđđádallamiid bokte guoskevaš eamiálbmogiiguin dakkár áššiin mat namuhuvvojit artihkal 7:s. 9.2 .
Vurderinger av dagens budsjettprosesser I de første årene etter opprettelsen av Sametinget var Sametingets rolle i budsjettprosessen lik den rollen ordinære forvaltningsorganer har , dvs. at et budsjettforslag ble behandlet i departementet og eventuelt innarbeidet i budsjettmaterialet .	Dálá bušeahttaproseassaid árvvoštallan Vuosttaš jagiid maŋŋel Sámedikki ásaheami sulastahtii Sámedikki rolla bušeahttaproseassas dábálaš hálddašanorgánaid rolla , namalassii ahte bušeahttaárvalus meannuduvvui departemeanttas ja de biddjui vejolaččat bušeahttamateriálai .
I en slik prosess kan i praksis et budsjettforslag bli vurdert som lite aktuelt å følge opp allerede på administrativt nivå i departementet .	Dakkár proseassas sáhttá bušeahttaárvalus árvvoštallojuvvot leat unnán vearan čuovvolit departemeantta hálddahuslaš dásis .
Likedan var dialogen mellom departementet og Sametinget lagt opp på samme måte som for ordinære underlagte etater .	Maiddái departemeantta ja Sámedikki gulahallan lei lágiduvvon seamma ládje go dábálaš vuollásaš etáhtaid dáfus .
Dette har gradvis endret seg Da Sametinget ble nettobudsjettert i 1999 , ble det samtidig innført nye budsjettprosedyrer for behandlingen og samordningen av i samiske saker i budsjettprosessen ( se kap. 2.10 ) .	Dat lea dađistaga rievdan . Go Sámediggi nettobušetteregođii 1999:s , ráhkaduvvojedje seammás ođđa bušeahttabargovuogit sámi áššiid meannudeami ja oktiiheiveheami várás ( geahča kap. 2.10 ) .
Målsetningen var bl.a. å løfte opp disse sakene til politisk nivå tidlig i prosessen , og få til en helhetlig behandling av samiske saker i budsjettprosessen .	Ulbmilin lei árrat juo proseassas loktet daid áššiid politihkalaš dássái , ja oččodit ollislaš meannudeami sámi áššiin bušeahttaproseassa oktavuođas .
Forskjellen fra tidligere er i all hovedsak knyttet til at sametingspresidenten / Sametingsrådet i et eget møte orienterer politisk ledelse i departementet om hvilke prioriteringer Sametinget mener er viktig for framtiden , og at politisk ledelse i departementet blir gjort kjent med Sametingets forslag til nye satsninger på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen .	Erohussan ovdalaččas lea sámediggepresideanta / Sámediggeráđđi sierra čoahkkimis čilge departemeantta politihkalaš njunušgoddái makkár vuoruhemiid Sámediggi atná deaŧalažžan boahtteáiggis , ja ahte departemeantta njunušgoddi árrat bušeahttaproseassas boahtá diehtit Sámedikki ođđa áŋgiruššanevttohusaid .
At et budsjettsatsningsforslag fra Sametinget faktisk går videre i budsjettprosessen ligger fremdeles i det enkelte departements , dvs. statsråds makt .	Dat ahte Sámedikki bušeahttaáŋgiruššanevttohus duođaid ovdána bušeahttaproseassas lea ain ovttaskas departemeantta , dahje namalassii stáhtaráđi duohken .
Dagens budsjettprosedyrer synes lite forpliktende for regjeringen , mens Sametinget bruker mye ressurser og , som det viser seg i praksis , får lite gjennomslag .	Dálá bušeahttavuogit eai oro leame nu geatnegahttin ráđđehussii , ja Sámediggi atná olu resurssaid ja čájehuvvo ahte ožžot unnán doarjaga .
Den administrative dialogen mellom Sametinget og departementene er etter hvert tilpasset Sametingets uavhengige stilling .	Sámedikki ja departemeanttaid hálddahuslaš dialoga lea dađistaga heivehuvvogoahtán Sámedikki iešstivrejeaddji sajádahkii .
Som folkevalgt organ har Sametinget en selvstendig myndighet og et selvstendig ansvar for sin politiske virksomhet .	Álbmotválljejuvvon orgánan lea Sámedikkis iešstivrejeaddji váldi ja iešstivrejeaddji ovddasvástádus politihkalaš doaimmas hárrái .
Departementenes dialog med Sametinget skal skje på et mer overordnet nivå og har ikke til formål å påvirke og følge opp Sametingets måloppnåelse og resultat .	Departemeanttaid dialoga Sámedikkiin galgá dáhpáhuvvat váldodoaimmalaš dásis , ja das ii leat ulbmilin váikkuhit dahje čuovvolit Sámedikki ulbmilolaheami ja bohtosiid .
Som følge av statsrådenes konstitusjonelle ansvar må imidlertid departementene føre kontroll med at Sametinget følger intensjonene i Reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser .	Stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádus mielddisbuktá liikká ahte departemeanttat fertejit dárkkistit ahte Sámediggi čuovvu Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid áigumušaid .
Som fast praksis blir det avholdt 111	Fásta vuohki lea ahte Sáme 111
Henriksen , Scheinin , Åhrén : Det samiska folkets rätt till självbestämmande , s. 346-347 , i Nordisk samekonvensjon : Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe , avgitt 26. oktober 2005 .	Henriksen , Scheinin , Åhrén : Sámi álbmoga iešmearrideami vuoigatvuohta , s. 346-347 , i Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna : Suoma-Norgga-Ruoŧa-Sámi áššidovdi joavkku álgohápmi , geigejuvvon golggotmánu 26. b. 2005 .
Oslo 2005	Oslo 2005
Side 75 av 86	Side 75 av 86
administrative dialogmøter mellom Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet en gang hvert halvår , hvor blant annet overordnede spørsmål knyttet til økonomiforvaltningen kan være tema .	Lea fásta geavat ahte dollojuvvojit hálddahuslaš dialogačoahkkimat Sámedikki ja Bargo- ja searvadahttindepartementta gaskka okte juohke jahkebealis , gos earret eará guovddáš jearaldagat ekonomiijahálddašeami birra sáhttet leat fáddán .
På møtene utveksles gjensidig informasjon om både administrative forhold og aktuelle samepolitiske saker som krever administrativ oppfølging .	Čoahkkimiin lonohallet guovttebealát dieđuid sihke hálddahuslaš diliid ja áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid birra mat gáibidit hálddahuslaš čuovvoleami .
Tilsvarende blir det avholdt halvårlige møter mellom Sametinget og ulike aktuelle departementer .	Seammaládje dollojuvvojit jahkebeallásaš čoahkkimat Sámedikki ja iešguđet guoskevaš departementtaid gaskka .
I henhold til pkt. 5 i konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen er det også innført en ordning med halvårlige administrative konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Samordningsutvalget for samiske spørsmål .	Sámedikki ja ráđđehusa Ráđđádallanšiehtadusa 5. čuoggá mielde lea maiddái ásahuvvon ortnet gos lágiduvvojit jahkebeallásaš hálddahuslaš ráđđádallančoahkkimat Sámedikki ja Sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti gaskka .
I budsjettsammenheng er Sametinget gradvis gitt mer innflytelse ved at Sametinget har overtatt forvaltningen av ordninger som ble opprettet for å styrke samisk kultur , språk og næringsutvikling , og dermed opprettholde bosettingen i samiske områder .	Bušeahttaoktavuođas lea Sámediggi dađistaga ožžon eambbo váikkuhanválddi go Sámediggi lea hálddašišgoahtán ortnegiid mat ásahuvvojedje nannet sámi kultuvrra , giela ja ealáhusovdáneami , ja mat dainnalágiin galget bisuhit ássama sámi guovlluin .
Myndigheten Sametinget har her er å fastsette retningslinjer for tilskuddsordningene .	Dat váldi mii Sámedikkis lea dán oktavuođas , lea mearridit doarjjaortnegiid njuolggadusaid .
Overgangen til nettobudsjettering i 1999 bidro til å gi Sametinget større frihet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fikk mulighet til å selv prioritere innenfor den gitte budsjettrammen .	Nuppásuhttin nettobušetteremii 1999:s lei mielde addime Sámediggái stuorát friddjavuođa bušeahttaoktavuođas dan bokte ahte Sámediggi oaččui vejolašvuođa ieš vuoruhišgoahtit juolluduvvon bušeahttarámma siskkobealde .
Dette innebar at departementene – i prinsippet – ikke skal prioritere for Sametinget .	Dát mielddisbuvttii ahte departementtat – prinsihpas – eai galgga vuoruhit Sámedikki ovddas .
Et negativt trekk ved denne type rammebudsjettering er imidlertid at det er lettere for bevilgende myndigheter å vise nettopp til Sametingets mulighet til å prioritere innenfor egne budsjettrammer , noe som kan føre til at det ikke bevilges midler til mindre omfattende tiltak .	Negatiiva bealli dán lágán rámmabušetteremis lea dattetge dat ahte juolludeaddji eiseválddiide lea álkit čujuhit Sámedikki vejolašvuođaide vuoruhit iežas bušeahttarámmaid siskkobealde , mii fas sáhttá dagahit ahte eai juolluduvvo ruđat smávit doaimmaide .
Intensjonen ved innføringen av nettobudsjetteringen av Sametinget og samtidig nye budsjettprosedyrer , var altså å gi Sametinget en friere stilling , og muligheten til selv å prioritere hvilke tiltak som bør gjennomføres innenfor eget budsjett for å ivareta og utvikle det samiske samfunnet .	Ulbmil Sámedikki nettobušetterema ásahemiin ja seammás ođđa bušeahttavugiid ásahemiin lei nappo addit Sámediggái eambbo friddja vuođu , ja vejolašvuođa ieš beassat vuoruhit makkár doaimmat berrejit čađahuvvot iežas bušeahta siskkobealde vai sáhttá fuolahit ja ovdánahttit sámi servodaga .
I budsjettsammenheng vil denne muligheten være knyttet til virkemidler Sametinget selv rår over , det vil si muligheten til å bevilge mindre midler til ett tiltak ett år for å styrke et annet .	Bušeahttaoktavuođas lea dát vejolašvuohta čadnojuvvon gaskaomiide maid Sámediggi ieš ráđđe , dat mearkkaša vejolašvuođa juolludit smávit ruhtasupmiid ovtta doibmii ovtta jahkái nannen dihte eará doaimma .
Det er likevel ganske klart at den største muligheten for å gi Sametinget en friere stilling når det gjelder å prioritere og sette i verk tiltak som har betydning for samisk kultur , språk og samfunnsliv , er knyttet til muligheten for å sette i gang nye tiltak , og ikke bare å følge opp de tiltakene regjeringen tidligere har satt i gang .	Lea dattetge oalle čielggas ahte stuorámus vejolašvuohta addit Sámediggái eambbo friddja vuođu dasa mii guoská vuoruheapmái ja álggahit doaimmaid main lea mearkkašupmi sámi kultuvrii , gillii ja servodateallimii , leat čadnon dan vejolašvuhtii mii lea álggahit ođđa doaimmaid , ii ge dušše čuovvolit daid doaimmaid maid ráđđehus lea ovdal álggahan .
Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og gir her sitt syn på behov for nye tiltak i det samiske samfunnet .	Sámediggi ráhkada jahkásaččat bušeahttaárvalusa ja muitala dainna makkár ođđa doaimmaid sámi servodat dárbbaša sin mielas .
Når dette vedtaket behandles videre i departementene , skal det være slik at departementene for eksempel ikke skal vurdere hvorvidt ett av Sametingets budsjettforslag ( nye satsinger ) er bedre enn et annet .	Go dát mearrádus gieđahallojuvvo viidáseappot departemeanttain , de galgá leat nu ahte departementtat ovdamearkka dihte eai galgga árvvoštallat lea go Sámedikki bušeahttaárvalus ( ođđa vuoruheamit ) buoret go nubbi .
Det er i prinsippet , slik intensjonen var uttrykt da de nye budsjettprosedyrene ble innført , Sametinget selv som skal bestemme hvor økte midler til samiske formål over Sametingets budsjett skal settes inn .	Prinsihpas , nu go ulbmil celkojuvvui dalle go ođđa bušeahttavuogit ásahuvvojedje , lea Sámediggi ieš mii galgá mearridit gosa sámi áššiid lassijuolludeamit Sámedikki bušeahta bokte galget biddjojuvvot .
I prinsippet skal det derfor være slik at når det gis økte midler til Sametinget , gis det som en rammeøkning , eller i alle fall i tråd med Sametingets prioritering i sitt budsjettsatsningsforslag .	Prinsihpas galgá danne leat nu ahte go juolluduvvojit lassiruđat Sámediggái , de juolluduvvo rámmalasáhussan , dahje goit Sámedikki vuoruheami mielde nu movt lea biddjon bušeahttavuoruhanevttohussii .
Unntaksvis er det gitt en rammeøkning til Sametinget slik at Sametinget selv kan prioritere hvilke tiltak en ønsker å gjennomføre .	Duohta dilis lea čájehuvvon ahte go Sámediggi lea ožžon juolluduvvot lassiruđaid , de leat oppalohkái leamaš ruđat mat leat vásedin juolluduvvon ovttaskas doaimmaide .
112 En gjennomgang av Sametingets budsjettforslag og hvilke tiltak regjeringen faktisk har bevilget midler til , viser at det opp gjennom årene er bevilget friske midler til tiltak som Sametinget har på sin prioriteringsliste i sitt budsjettvedtak , men sjelden tiltak Sametinget selv har prioritert høyest .	Muhtomin leat juolluduvvon rámmalasáhusat Sámediggái nu ahte Sámediggi ieš beassá vuoruhit guđiid doaimmaid háliida čađahit 112. Go guorahallá Sámedikki bušeahttaevttohusa ja guđiid doaim 112
Sametinget ble i 1999 gitt en rammeøkning på vel 7 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett , hvorav 3 mill. kr ble øremerket kulturformål .	Sámediggi oaččui 1999:s birrasiid 7 milj. kr rámmalasáhusa Gielda- ja guovlodepartementta bušeahtta bokte , gos 3 milj. kr várrejuvvojedje kulturdoaimmaide .
I 2006 ble Sametingets ramme over Kulturdepartementets budsjett økt med 10 mill. kroner .	2006:s lasihuvvui Sámedikki rámma Kulturdepartemeantta
Side 76 av 86	Side 76 av 86
Videre kan man se at det er bevilget midler til tiltak over Sametingets budsjett som regjeringen har betegnet som et viktig satsningsområde , men som Sametinget selv ikke har øverst på sin prioriteringsliste .	maide ráđđehus duođasge lea juolludan ruđaid , de čájehuvvo ahte jagiid čađa leat juolluduvvon lassiruđat doaimmaide maid Sámediggi lea bidjan vuoruhanlistui iežas bušeahttaevttohusas , muhto hárve doaimmaide maid Sámediggi ieš lea vuoruhan bajimussii .
113 Departementene legger dermed i stor grad føringer på Sametingets bruk av bevilgningene , og dette kan oppfattes som om Sametingets oppgave blir å forvalte regjeringens virkemidler , i stedet for at Sametinget forvalter virkemidler på den måten tinget selv har bestemt .	Viidáseappot oaidnit ahte leat juolluduvvon ruđat doaimmaide Sámedikki bušeahta bokte maid ráđđehus lea namuhan deaŧalaš vuoruhansuorgin , muhto maid Sámediggi ieš ii leat bidjan bajimussii iežas vuoruhanlisttus 113. Departementtat mearridit buoremuddui movt Sámediggi galgá geavahit juolludemiid , ja dát sáhttá ipmirduvvot dainnalágiin ahte Sámedikki bargu lea hálddašit ráđđehusa gaskaomiid , dan sadjái go hálddašit gaskaomiid dainnalágiin go diggi ieš mearrida .
Arbeidsgruppens syn er at det bør etableres budsjettprosedyrer som i møtekommer målsetningen om at Sametinget selv skal ha frihet til å prioritere på eget budsjett , det vil si også frihet til å bestemme hva økte midler skal gå til .	Bargojoavku oaivvilda ahte berrejit ásahuvvot bušeahttavuogit mat čuvvot dan ulbmila ahte Sámedikkis galgá leat friddjavuohta vuoruhit iežas bušeahta , dat mearkkaša ahte galgá maiddái leat friddjavuohta mearridit masa lassijuolludeamit galget geavahuvvot .
Sametingets saksmengde og aktivitet har økt betraktelig de siste årene ( jf. kap. 2.3 ) .	Sámedikki áššehivvodagat ja doaimmat leat lassánan dovdomassii maŋemus jagiid ( gč. kap. 2.3 ) .
Når Sametinget har overtatt forvaltningen av tilskuddsordninger og midler til samiske institusjoner , er dette i hovedsak fulgt opp med en administrativ styrking .	Go Sámediggi lea váldán badjalasas sámi ásahusaid doarjjaortnegiid ja juolludemiid hálddašeami , de lea dát vuosttažettiin čuovvoluvvon hálddahuslaš nannejumiin .
Det har i liten grad vært tilført frie midler som kunne vært brukt til en økning av den administrative kapasiteten med tanke på den økte politiske aktiviteten , en følge av den samepolitiske utviklingen .	Leat leamaš hui unnán friddja juolludeamit maiguin livččii sáhttán nannet hálddahuslaš kapasitehta lassi politihkalaš doaimma mielde , mii lea sámepolitihkalaš ovdáneami váikkuhus .
Et annet forhold knyttet til Sametingets budsjettsituasjon , som også gjelder budsjettets størrelse , er at Sametinget møter store forventninger om bedre tider fra enkeltmennesker , institusjoner og organisasjoner når det overtar ordninger fra departementene .	Eará dilli mii lea čadnojuvvon Sámedikki bušeahttadillái , mii maiddái guoská bušeahta sturrodahkii , lea dat ahte ovttaskas olbmuin , ásahusain ja organisašuvnnain leat stuora vuordámušat Sámediggái ahte áiggit galget buorránit go váldet badjelasaset departementtaid ortnegiid .
Når Sametinget ikke kan møte denne forventningen fordi budsjettet ikke tillater det , kan Sametinget oppleves som en bremsekloss i stedet for en spydspiss i det samiske samfunnet .	Go Sámediggi ii nagot ollašuhttit dáid vuordámušaid bušeahta geažil , de vásihit Sámedikki goazanin dan sadjái go sáitenjuollan sámi servodahkii ávkin .
Videre har rammevilkårene for enkelte samiske institusjoner – i alle fall for en periode – blitt vanskeligere i stedet for bedre etter at Sametinget har overtatt forvaltningen , fordi institusjonene ikke har blitt omfattet av regjeringens satsning på området .	Viidáseappot leat ovttaskas sámi ásahusaid rámmaeavttut – goit muhtun áigodahkii – šaddan heajubun eai ge buorebun maŋŋel go Sámediggi lea váldán badjelasas hálddašeami , danne go ráđđehusa vuoruheamit eai leat fátmmastan ásahusaid dán suorggis .
Et eksempel kan være samiske museer , som de første årene etter overføringen til Sametinget i 2001 ble hengende etter i satsningen på museumsreformen .	Okta ovdamearka leat sámi museat , mat vuosttaš jagiid maŋŋel go sirdojuvvojedje Sámedikki vuollái 2001:s bázahalle museaođasteami vuoruheami ektui .
Dette er forhold som kan bidra til å svekke Sametingets legitimitet blant den samiske befolkningen .	Dát leat dakkár dilit mat sáhttet leat mielde billisteame Sámedikki legitimitehta sámi álbmoga bealis .
Sametinget bør ha mulighet til å legge til rette for gode prosesser mellom Sametinget og samiske interesser som mottar midler fra Sametinget .	Sámedikkis berre leat vejolašvuohta ovddidit buriid proseassaid Sámedikki ja daid sámi beroštumiid gaskka mat ožžot ruđaid Sámedikkis .
Kap. 2.10.1 gjør rede for budsjettprosessen i Sametinget .	Kap. 2.10.1 čielggada Sámedikki bušeahttaproseassa .
Hovedproblemstillingen her er at Sametinget har liten tid til dialog med det sivile samiske samfunnet .	Váldočuolbma dás lea ahte Sámedikkis lea unnán áigi doalahit dialoga siviila sámi servodagain .
Når statsbudsjettet gjøres offentlig i begynnelsen av oktober , har administrasjonen / Sametingsrådet to-tre uker på å utarbeide en innstilling som oversendes møtelederskapet og videre komiteene til behandling før årets siste plenumsmøte .	Go stáhtabušeahtta almmuhuvvo golggotmánu álgogeahčen , de lea hálddahusas / Sámediggeráđis guokte golbma vahkku áigi ráhkadit evttohusa mii sáddejuvvo bušeahta bokte 10 milj. kr. 3 milj. kr ledje várrejuvvon girjebussiide , muđui jugii Sámediggi juolludeami iežas vuoruheami mielde ( “ buoridan dihte Sámedikki vejolašvuođaid jođihit aktiivvalaš kulturpolitihka ” ) .
I 2007 forvalter Sametinget 275 mill. kroner og en rekke ordninger som inkluderer mange samiske institusjoner og samiske kommuner .	2007:s lasihuvvui rámma vel 3,5 milj. ruvnnuin maid Sámediggi ieš jugii iežas vuoruheami mielde .
113 Et eksempel på både at regjeringen har overført og øremerket midler til tiltak Sametinget selv ikke har omtalt i sin prioriteringsliste , og at regjeringen har bevilget midler til tiltak regjeringen selv mener er viktig , men Sametinget ikke har så høyt på sin prioriteringsliste , er tospråklighetsmidlene til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	113 Ovdamearka sihke dasa ahte ráđđehus lea juolludan ja várren ruđaid doaimmaide maid Sámediggi ieš ii leat namuhan iežas vuoruhanlisttus , ja ahte ráđđehus lea juolludan ruđaid doaimmaide maid ráđđehus ieš oaivvilda deaŧalažžan , muhto maid Sámediggi ii leat vuoruhan nu bajás iežas listtus , leat guovttegielalašvuođaruđat suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda sámegiela hálddašanguovllus .
Det er Sametinget som forvalter disse midlene , og har gjort det siden 1993 .	Lea Sámediggi mii hálddaša dáid ruđaid , ja dan lea dahkan 1993 rájes .
I perioden 2002-2005 ble bevilgningen økt med til sammen 22,2 mill. kr. .	Áigodagas 2002-2005 lasihuvvui juolludeapmi birrasiid 22,2 milj. ruvnnuin .
Sametinget hadde ikke tiltaket på sin prioritetsliste for 2002 , men utvikling av språksentra og andre språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet på hhv. 7. og 10 plass .	Sámediggi ii lean bidjan dán doaimma vuoruhanlistui 2002:s , muhto baicca giellaguovddážiid ja eará giellaprošeavttaid ovdánahttima olggobealde hálddašanguovllu 7. ja 10. sadjái .
For 2003 var samme type språktiltak satt opp som 5. og 6. prioritet , og for 2004 på hhv. 3. og 6. plass på prioriteringslista , mens tospråklighetsmidlene var oppført som prioritet nr. 10 .	2003:s ledje seammalágán gielladoaimmat biddjojuvvon 5. ja 6. vuoruhussan , ja 2004:s fas 3. ja 6. sadjái vuoruhanlisttus , ja guovttegielalašvuođaruđat fas 10. sadjái .
Fra 2005 har ikke Sametinget nummerert sakene som omtales i budsjettsatsningsvedtaket .	2005 rájes ii leat Sámediggi nummarastán áššiid mat namuhuvvojit bušeahttavuoruhanmearrádusas .
For 2005 skisserer imidlertid Sametinget et behov på 40 mill. kroner til språktiltak , hvorav 10 mill. kr til tospråklighet til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet .	2005:s ovddida Sámediggi dattetge ahte dárbbaša 40 milj. ruvnno gielladoaimmaide , gos 10 milj. kr galget guovttegielalašvuhtii suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda sámegiela hálddašanguovllus .
Side 77 av 86	Side 77 av 86
Sametinget .	Bargojoavkku oainnu mielde berre láhčit diliid nu ahte Sámedikkis livččii bušeahttaproseassas áigi čađahit buriid proseassaid sámi aktevrraiguin mat ožžot ruđaid Sámedikkis .
Denne problemstillingen er også knyttet til Sametingets legitimitet som folkevalgt organ og representativt organ for samene .	Dát čuolbma lea maiddái čadnojuvvon Sámedikki legitimitehtii álbmotválljen orgánan ja sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan .
9.3 .	9.3 .
Bruk av rapport fra Faglig analysegruppe I forbindelse med etableringen av konsultasjonsprosedyrene ble det enighet om å etablere en Faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn .	Fágalaš analysajoavkku raportta geavaheapmi Dan oktavuođas go ásahuvvojedje ráđđádallanvuogit , de lei ovttamielalašvuohta das ahte galgá ásahuvvot Fágalaš analysajoavku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ráhkada raportta sámi servodaga dili ja ovdánanmearkkaid birra .
I konsultasjonsprosedyrene punkt 8 sies det at rapporten fra analysegruppen skal legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker , og for konsultasjoner om utviklingstrekk for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten .	Ráđđádallanprosedyra 8. čuoggás daddjo ahte analysajoavkku raporta galgá biddjot vuođđun konkrehta áššiid ráđđádallamis , ja sámi servodaga ovdánanmearkkaid ráđđádallamiin ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin mat dollojuvvojit sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideantta gaskka .
Videre sies det at når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger , skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig , og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inn i konsultasjonsprosessen .	Viidáseappot daddjo ahte go stáhtalaš eiseválddit dahje Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu čielggademiide nannen dihte fáktávuođu dahje árvvoštallamiid ja mearrádusaid formálalaš vuođu , de galgá dát ovddiduvvot nu árrat go lea vejolaš , ja bealit galget ovddidit jearaldagaid vejolaš čielggademiid mandáhta birra ráđđádallanproseassas .
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet .	Stáhtas ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta leat mielde ovddideame dárbbašlaš dieđuid ja ávdnasiid maidda lea dárbu čielggadanbarggu čađaheamis .
Mandat og medlemmer i denne gruppen er foreløpig ikke fastsatt , men vil etter planene være klart i løpet av våren .	Dán joavkku mandáhtta ja miellahtut eai leat vuos mearriduvvon , muhto plána mielde galgá dat čielgat giđa mielde .
Arbeidsgruppen mener at bruk av analysegruppens rapport er et viktig element i nye budsjettprosedyrer .	Bargojoavku oaivvilda ahte analysajoavkku raportta geavaheapmi lea deaŧalaš oassi ođđa bušeahttavugiin .
Dette vil legge et godt grunnlag for de drøftelser som skal skje om budsjettet til samiske formål og satsninger på samiske tiltak .	Dát láhčá buori vuođu daidda digaštallamiidda mat galget čađahuvvot sámi áššiid ja sámi doaibmavuoruhemiid birra bušeahta oktavuođas .
9.4 .	9.4 .
Innholdet i nye budsjettprosedyrer Det er mulig å se for seg ulike modeller for budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget .	Ođđa bušeahttaprosedyraid sisdoallu Lea vejolaš govvidit iešguđetlágán modeallaid daid bušeahttavugiid dáfus mat leat ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
De modellene arbeidsgruppen beskriver må vurderes opp mot de folkerettslige forpliktelsene Norge har .	Dat modeallat maid bargojoavku čilge , fertejit árvvoštallojuvvot daid álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid ektui mat Norggas leat .
Modellene må videre vurderes opp mot hvordan de kan legge til rette for å styrke demokratiske prosesser i det samiske samfunnet om prioriteringer , satsningsområder og utviklingsprosesser .	Viidáseappot ferte buohtastahttit modeallaid ja árvvoštallat movt dat sáhttet leat mielde nanneme demokráhtalaš proseassaid sámi servodagas vuoruhemiid , vuoruhansurggiid ja ovdánahttinproseassaid ektui .
Viktige elementer her er spørsmål om forutsigbarhet for de økonomiske rammene , og det sivile samiske samfunnets mulighet til å delta i og påvirke Sametingets budsjettprioriteringer .	Deaŧalaš oasit dás leat ekonomalaš rámmaid oktilasvuohta , ja siviila sámi servodaga vejolašvuohta oassálastit ja váikkuhit Sámedikki bušeahttavuoruhemiid .
Urfolks krav til konsultasjoner må legges til grunn for nye budsjettprosedyrer .	Álgoálbmogiid ráđđádallangáibádus ferte biddjot ođđa bušeahttavugiid vuođđun .
Dette innebærer at det etableres prosedyrer som gjør at Sametinget får en mulighet til å ha reell innflytelse på prosessen og resultatet .	Dát mielddisbuktá ahte ásahuvvojit vuogit mat dahket ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa čielgasit váikkuhit proseassaid ja bohtosiid .
Det må legges til rette for prosedyrer både for hvordan Sametinget skal få tilstrekkelig informasjon , hva prosedyrene skal omfatte og hvordan de skal gjennomføres .	Ferte láhčit diliid nu ahte šaddet vuogit sihke das movt Sámediggi sáhttá oažžut doarvái dieđuid , maid vuogit galget fátmmastit ja movt dat galget čađahuvvot .
Gode og effektive budsjettprosedyrer forutsetter stor åpenhet om de ulike sider ved saken .	Buorit ja beaktilis bušeahttavuogit eaktudit viiddis rabasvuođa ášši iešguđetge beliid dáfus .
Sametinget har også et særskilt ansvar for å formidle samenes egen kunnskap og erfaringer inn i prosessene og å bidra til å hevde de samiske prioriteringer for utviklingsprosessene .	Sámedikkis lea maiddái erenoamáš ovddasvástádus gaskkustit sápmelaččaid iežaset máhtu ja vásáhusaid proseassain , ja galgá leat mielde čuoččuheame sámi vuoruhemiid ovdánahttinproseassain .
Budsjettprosedyrene må innebære at det etableres en toveis kommunikasjon .	Bušeahttavuogit fertejit mielddisbuktit ahte ásahuvvo guovttebealát gulahallan .
Det må legges til rette for at det kan avholdes flere møter dersom det er behov for det , jf. rapporten om konsultasjonsprosedyrene kap. 7 .	Ferte láhčit diliid nu ahte lágiduvvojit eambbo čoahkkimat jus leažžá dárbu , gč. raportta ráđđádallanvugiid birra kap. 7 .
Side 78 av 86	Side 78 av 86
Sametinget på enkeltsaksområder krever mye ressurser , men er lite forpliktende for departementene .	Dálá vuogádat mas leat álggaheaddji diehtojuohkinčoahkkimat stáhtaráđi- ja presideantadásis Sámedikki bajimus vuoruhemiid birra , ja maŋŋel fas ovttaskas čoahkkimat departemeantta ja Sámedikki gaskka ovttaskas áššesurggiid dáfus , gáibidit olu resurssaid , muhto dat geatnegahttet departementtaid unnán .
Nye budsjettprosedyrer bør kunne ansvarliggjøre departementene mer enn i dag , ved at det er et større fokus i budsjettprosessen på å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn , jf. målsetningene med konsultasjonsprosedyrene .	Ođđa bušeahttavuogit berrejit sáhttit bidjat departementtaide eambbo ovddasvástádusa go dál , dan bokte ahte šaddá stuorát fokus bušeahttaproseassas ovdánahttit oktasaš ipmárdusa dan dili ja ovdánahttindárbbu birra mii sámi servodagas lea , gč. ráđđádallanvugiid ulbmiliid .
Arbeidsgruppen legger også til grunn at nye budsjettprosedyrer bør bidra til å styrke og effektivisere regjeringens arbeid med og samordning av samiske spørsmål .	Bargojoavku bidjá maid vuođđun ahte ođđa bušeahttavuogit berrejit leat mielde nanneme ja buorideame ráđđehusa barggu sámi áššiid čađaheami ja ovttastahttima dáfus .
Nye budsjettprosedyrer for samsike formål bør fungere godt i forhold til regjeringens ordinære budsjettprosess .	Ođđa bušeahttavuogit sámi áššiid dáfus berrejit doaibmat bures ráđđehusa dábálaš bušeahttaproseassa ektui .
Nye budsjettprosedyrer bør ivareta muligheten for en dynamisk utvikling av Sametingets ansvars- og myndighetsområde der en ser utviklingen på budsjettområdet i sammenheng med den samepolitiske utviklingen .	Ođđa bušeahttavuogit berrejit fuolahit vejolašvuođa dynámalaččat ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádusa ja válddi dain surggiin gos bušeahttasuorggi ovdáneapmi čuovvu sámepolitihkalaš ovdáneami .
Det vil være aktuelt at saker drøftet i ordinære konsultasjoner som har økonomiske konsekvenser , følges opp i de nye budsjettprosedyrene Etableringen av nye budsjettprosedyrer bør i tillegg bidra til å tydeliggjøre Sametingets uavhengige stilling .	Lea áigeguovdil ahte áššit mat digaštallojuvvojit dábálaš ráđđádallamiin ja main leat ekonomalaš váikkuhusat , čuovvoluvvojit ođđa bušeahttavugiin . Ođđa bušeahttavugiid ásaheapmi berre dasa lassin leat mielde čalmmustahttime Sámedikki sorjjakeahtes sajádaga .
Arbeidsgruppens forslag om en formelt mer uavhengig stilling for Sametinget og forslag om nye budsjettprosedyrer bør således ses i sammenheng .	Danne berre veardádallat bargojoavkku evttohusa nannet Sámediggái formálalaččat eambbo sorjjakeahtes sajádaga ja ođđa bušeahttavugiid evttohusa .
9.5 .	9.5 .
Forslag til budsjettprosedyrer	Bušeahttavugiid evttohus
9.5.1 .	9.5.1 .
Modell 1 Utgangspunktet for denne modellen er dagens budsjettrutiner .	Modealla 1 Dán modealla vuođđun leat dálá bušeahttarutiinnat .
Modellen tar videre utgangspunkt i konsultasjonsprosedyrene , hvor en etablerer nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .	Viidáseappot lea modealla vuođđun ráđđádallanvuogit , gos ásahuvvojit dárkilit njuolggadusat das movt ráđđádallan sámi áššiid bušeahta olis galgá čađahuvvot .
Et av formålene med prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn .	Okta stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid ulbmiliin lea ovdánahttit oktasaš ipmárdusa dan dili ja ovdánahttindárbbu birra mii sámi servodagas lea .
I rapporten som ligger til grunn for konsultasjonsprosedyrene , er det lagt vekt på at konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå med beste hensikt og på en måte som er tilpasset forholdene .	Raporttas mii lea ráđđádallanvugiid vuođđun , lea deattuhuvvon ahte stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallan galgá čađahuvvot buoremus áigumušaid mielde ja dakkár vugiin mii lea heivehuvvon dilálašvuođaide .
Dagens budsjettprosedyrer legger i liten grad opp til en prosess hvor Sametinget og regjeringen i gjensidig dialog søker å oppnå enighet om satsingsområder på det samepolitiske området .	Dálá bušeahttavuogit hástalit unnán dakkár prosessii gos Sámediggi ja ráđđehus guovttebealát dialogas sáhttet soahpat makkár vuoruheamit sámepolitihkalaš suorggis galget leat .
Regjeringen avholder vanligvis fire budsjettkonferanser i løpet av et år .	Ráđđehus doallá dábálaččat njeallje bušeahttakonferánssa jagis .
Den første budsjettkonferansen er i mars .	Vuosttaš bušeahttakonferánsa lea njukčamánus .
Departementene kan likevel omprioritere innenfor egne budsjettrammer .	Dás mearriduvvojit departementtaid gollo- ja dienasrámmat , gč. Váldobušeahttačállosa 2008114 .
Dette forutsetter at regjeringen inkluderer Sametinget i de deler av arbeidet med statsbudsjettet som omhandler samiske formål .	Várrejuvvojit maiddái ruđat vejolaš politihkalaš profileremiidda , mat juhkkojuvvojit borgemánu bušeahttakonferánssas .
Konsultasjonsmøtene legges i forkant av regjeringens budsjettkonferanse , men etter at Faglig analysegruppe har lagt fram sin årlige rapport og etter at Sametinget har vedtatt sitt budsjettsatsningsforslag . 114	Váldonjuolggadus lea ahte vuoruhanevttohusat mat leat ovddiduvvon njukčamánu bušeahttakonferánsii ja mat eai váldojuvvo mielde rámmaide eai ge ovddiduvvo profiilagieđahallamii , leat hilgojuvvon 114
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/rus/2002/0013/nb_/pdfv/278193-06-1962.pdf	http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/rus/2002/0013/nb_/pdfv/278193-06-1962.pdf
Side 79 av 86	Side 79 av 86
Et første konsultasjonsmøte mellom sametingspresidenten og statsråden med ansvar for samiske saker vil kunne gjennomføres i desember .	Vuosttaš ráđđádallančoahkkimis sámediggepresideantta ja dan stáhtaráđi gaskka geas lea ovddasvástádus sámi áššiide , sáhttá čađahuvvot juovlamánus .
Et av målene med dette møtet vil være at sametingspresidenten og statsråden med ansvar for samiske saker utvikler en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn , jf. formålene med konsultasjonsprosedyrene ( pkt. 1 kulepunkt 4 ) .	Okta ulbmiin dáinna čoahkkimiin lea ahte sámediggepresideanta ja dan stáhtaráđi gaskka geas lea ovddasvástádus sámi áššiide ovdánahttiba oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánandárbbuid dáfus , gč. ráđđádallanvugiid ulbmiliid ( 1. čuokkis , oassečuokkis 4 ) .
Rapporten fra Faglig analysegruppe vil være et viktig grunnlagsdokument for dette konsultasjonsmøtet .	Fágalaš analysajoavkku raporta šaddá deaŧalaš vuođđodokumentan dán ráđđádallančoahkkimis .
Statsråd med ansvar for samiske saker vil ha ansvar for at det innkalles til et konsultasjonsmøte mellom Sametinget og aktuelle fagstatsråder i januar .	Dan stáhtaráđis geas lea ovddasvástádus sámi áššiide , lea ovddasvástádus gohččut ráđđádallančoahkkimii Sámedikki ja guoskevaš fágastáhtaráđiid gaskka ođđajagemánus .
På dette konsultasjonsmøtet vil Sametingets prioriteringer , Faglig analysegruppes rapport og ev. protokoller fra øvrige konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen hvor det er enighet om å iverksette tiltak som krever økonomisk oppfølging , være viktige grunnlagsdokumenter .	Dán ráđđádallančoahkkimis leat Sámedikki vuoruheamit , Fágalaš analysajoavkku raporta ja vejolaš beavdegirjjit eará ráđđádallančoahkkimiin Sámedikki ja ráđđehusa gaskka gos lea ovttamielalašvuohta álggahit doaimmaid mat gáibidit ekonomalaš čuovvoleami , deaŧalaš vuođđodokumenttat .
Målsetningen med dette konsultasjonsmøtet vil måtte være at Sametinget og regjeringen med beste hensikt søker å oppnå enighet om samepolitiske satsingsområder for påfølgende år .	Dán ráđđádallančoahkkima ulbmil lea ahte Sámediggi ja ráđđehus buoremus áigumušaid mielde olahit ovttamielalašvuođa sámepolitihkalaš vuoruhansurggiid dáfus čuovvovaš jahkái .
Ansvarlige statsråder tar med seg resultatene fra konsultasjonsmøtet og spiller dette inn til regjeringens første budsjettkonferanse .	Ovddasvástideaddji stáhtaráđit váldet vuhtii ráđđádallančoahkkima bohtosiid ja ovddidit daid ráđđehusa vuosttaš bušeahttakonferánsii .
Innspillene kan fremmes samlet på budsjettkonferansen slik det legges opp til i dag .	Evttohusaid sáhttá ovddidit oppalaččat bušeahttakonferánssas nu movt dat biddjo ovdan dál .
Regjeringens arbeid med statsbudsjett er forbundet med stor grad av fortrolighet , jf , punktene 14.5.1-14.5.2 i publikasjonen Om statsråd 115. Dette tilsier at dagens budsjettprosedyrer kan være vanskelig å forene med konsultasjonsprosedyrenes pkt. 3 , hvor det heter at statlige myndigheter skal gi full informasjon om aktuelle saker som kan påvirke samene direkte , og om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken .	Ráđđehusa stáhtabušeahttabarggus lea čiegusvuohta hui guovddážis , gč. čuoggáid 14.5.114.5.2 almmuhusas Stáhtaráđiid birra 115. Dát cealká ahte dálá bušeahttavugiid sáhttá leat váttis ovttastahttit ráđđádallanvugiid 3. čuoggáin , gos daddjo ahte stáhtalaš eiseválddit galget addit oppalaš dieđuid guoskevaš áššiin mat sáhttet váikkuhit sápmelaččaid njuolga , ja relevánta diliid birra buot dásiin ášši gieđahallamis .
At Sametinget har krav på informasjon er således klart , mens et spørsmål som bør avklares er hvilken informasjon Sametinget skal få , og om det vil være mulig at Sametinget gis informasjon om for eksempel bevilgningens størrelse før statsbudsjettet gjøres offentlig .	Danne lea čielggas ahte Sámedikkis lea gáibádus oažžut dieđuid , muhto ášši maid ferte čielggadit lea makkár dieđuid Sámediggi galgá oažžut , ja ahte lea go vejolaš ahte Sámediggi oažžu dieđuid ovdamearkka dihte juolludemiid sturrodaga birra ovdal go stáhtabušeahtta almmuhuvvo .
Arbeidsgruppen har i kap. 6.5 foreslått at bestemmelsen i sameloven som fastsetter at Sametingets årsmelding sendes Kongen , oppheves .	Bargojoavku lea 6.5.-kapihttalis evttohan ahte sámelága mearrádus mii mearrida goas Sámedikki jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot Gonagassii , galgá heaittihuvvot .
Dette begrunnes bl.a. med at behandlingen av årsmeldingen , både i Sametinget , regjeringen og Stortinget , i stor grad har et tilbakeskuende preg .	Dát čilgejuvvo ee. dainna ahte jahkedieđáhusa gieđahallan , sihke Sámedikkis , ráđđehusas ja Stuoradikkis , oppamuddui lea maŋosgeahčastat .
Arbeidsgruppen er likevel av den oppfatning at det bør legges til rette for en helhetlig behandling og vurdering av myndighetenes samepolitikk i Stortinget , men med et annet fokus enn tidligere .	Bargojoavku oaivvilda dattetge ahte berre láhčit diliid nu ahte eiseválddiid sámepolitihkka galgá oppalaš gieđahallojuvvot ja árvvoštallojuvvot Stuoradikkis , muhto eará fokusiin go ovdal .
Administrative og økonomiske konsekvenser Denne modellen er en videreføring av dagens ordning , og gir i seg selv ingen økonomiske og administrative konsekvenser av betydning .	Dán sáhttá dahkat dan bokte ahte jahkásaččat ovddiduvvo sierra stuoradiggedieđáhus sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra , ja gos eiseválddiid ja Sámedikki ovttasdoaibman deattuhuvvo eambbo .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil som samordningsdepartement for samiske saker ha ansvar for å utarbeide den årlige stortingsmel 115	Dán jahkedieđáhusas áigu ráđđehus addit Sámediggái eambbo geatnegahtti signálaid das movt ráđđehus áigu 115
http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/veiledninger/2003/om_statsrad.html?id 87950 =	http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/veiledninger/2003/om_statsrad.html?id 87950 =
Side 80 av 86	Side 80 av 86
dingen om situasjonen og utviklingsbehovene i det samiske samfunn .	Sámi ruđaid loahpalaš juogadeapmi ovddiduvvo go stáhtabušeahtta ovddiduvvo golggotmánus .
Departementet vil som i dag også ha et overordnet ansvar for samordningen av samiske saker i budsjettprosessen .	Departementtas galgá nu movt dál nai leat ovddasvástádus ovttastahttit sámi áššiid bušeahttaproseassas .
Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget understreker at denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav som stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametinget rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk , sosial og kulturell utvikling .	Bargojoavkku sámediggemiellahtut deattuhit ahte dát modealla ii sáhte leat álbmotrievttalaš gáibádusaid siskkobealde mat gáibiduvvojit dakkár doaimmaid ráđđádallamiin main lea njuolggo mearkkašupmi sápmelaččaide ja Sámedikki vuoigatvuhtii ovddidit ja bearráigeahččat iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
9.5.2 .	9.5.2 .
Modell 2 Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål .	Modealla 2 2. modealla bidjá vuođđun ahte Sámediggái sirdojuvvo dihto proseantamearri stáhtabušeahtas sámi áššiide .
Ved beregning av andelen som overføres Sametinget legges den samiske befolkningens andel av hele befolkningen i Norge til grunn 116. Modellen bygger på forutsetningene om samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling , og at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk .	Go rehkenastá oasi mii galgá sirdojuvvot Sámediggái , de biddjo vuođđun man stuora oasi sámi álbmot dahká olles Norgga álbmogis 116. Modealla čuovvu eavttuid ahte sápmelaččain lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái ja vuoigatvuohta vuoruhit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami , ja ahte Norgga stáhta lea huksejuvvon guovtti álbmoga eatnamiidda .
Retten til selvbestemmelse er en hovedforutsetning for modellen .	Iešmearridanvuoigatvuohta lea modealla váldoeaktu .
Selvbestemmelse handler om rettene til å forvalte egen utvikling , velstand og naturressurser .	Iešmearrideapmi mearkkaša ahte lea vuoigatvuohta hálddašit iežas ovdáneami , birgejumi ja luondduriggodagaid .
Modellen legger til grunn at det norske og samiske folk anerkjennes å ha like rettigheter , og at ethvert politisk system forvalter felles verdier og skal fatte beslutninger på vegne av et fellesskap .	Modealla bidjá vuođđun ahte dáčča ja sámi álbmogiin leat ovttalágán vuoigatvuođat , ja ahte juohke politihkalaš vuogádat hálddaša oktasaš árvvuid ja galgá dahkat mearrádusaid ovttastusa ovddas .
Modellen bygger på forståelsen av likeverd mellom to folk , at Sametinget tar det faktiske ansvaret for alle samiske saker og at Sametinget kun står til ansvar overfor velgerne så lenge man ikke bryter med internasjonal rett .	Modealla lea huksejuvvon dan ipmárdusa nala ahte lea dásserárvvu guovtti álbmoga gaskka , ahte Sámediggi váldá duohta ovddasvástádusa buot sámi áššiid dáfus ja ahte Sámediggi vástida válljejeddjiide dušše nu guhká go ii rihko riikkaidgaskasaš vuoigatvuođaid .
Modellen gir forutsigbare rammebetingelser for det samiske samfunnet og muliggjør en systematisk og langsiktig utviklingsprosess .	Modeallas addá oktilis rámmaeavttuid sámi serovdahkii ja dahká systemáhtalaš ja guhkesáigi ovdánahttinproseassa vejolažžan .
Modellen er sammenlignbar med den økonomiske modellen som i dag ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for blokktilskuddet fra Danmark til Grønland .	Modealla sáhttá buohtastahttit dainna ekonomalaš modeallain maid dál atnet vuođđun go rehkenastet blohkkadoarjaga Danmárkkus Ruonáeatnamii .
Modell 3 Denne modellen tar utgangspunkt bl.a. i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng , samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften .	Hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusat Modealla mielddisbuktá ahte šaddá oalle viidát nuppástuhttit dálá bušeahtta- ja mearridanprosedyraid ja sáhttá dagahit ahte šaddá dárbu eambbo raporttaide ja čielggademiide ovddasvástádus- ja váldesuorggi rehkenastinvuođu ja ráddjema dáfus .
Modellen vektlegger også partnerskapsperspektivet , jf. konsultasjonsprosedyrene .	Bargojoavku ii leat dárkileappot guorahallan ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
116	116
Modellen er presentert i Dieđut nr. 2 , 2002 , s. 139-147 : Rune Sverre Fjellheim , Selvbestemmelse og økonomi .	Modealla lea čilgejuvvno Dieđut-girjjis nr. 2 , 2002 , s. 139-147 : Rune Sverre Fjellheim , Iešmearrideapmi ja ekonomiija .
Side 81 av 86	Side 81 av 86
I likhet med for eksempel reindriftsforhandlingene legger regjeringen fram et tilbud etter at dette er behandlet i regjeringen .	Bargojoavku miellahtut Bargo- ja searvadahttindepartementtas ja Justis- ja politiijadepartementtas árvvoštallet ahte dát modealla ii leat áigeguovdil .
Dette innebærer at budsjettet til samiske formål behandles som en egen sak i budsjettsammenheng .	Lea váttis buohtastahttit Ruonáeatnamiin danne go Ruonáeanan lea geográfalaččat hui ráddjejuvvon guovlu .
Det er arbeidsgruppens syn at en slik løsning vil bidra til å styrke samordningen av samiske spørsmål i regjeringen , og også bidra til å sette større fokus på samepolitiske spørsmål .	Bargojoavku oaivvilda ahte dákkár čoavddus livččii mielde nanneme sámi áššiid ovttastahttima ráđđehusas , ja livččii maiddái mielde buorideame fokusa sámepolitihkalaš áššiid dáfus .
Det foretas deretter forhandlinger / konsultasjoner med sikte på å oppnå enighet om overordnete satsninger på det samiske området .	Dasto čađahuvvojit šiehtadallamat / ráđđádallamat man ulbmil lea boahtit ovttaoaivilii bajimus vuoruhemiid dáfus sámi guovlluin .
Ved at budsjettforhandlingene / - konsultasjonene blir en egen sak , vil problemet med budsjettfortrolig informasjon være lettere å håndtere .	Dan bokte go bušeahttašiehtadallamat / - ráđđádallamat šaddet sierra áššin , šattašii álkit gieđahallat dan čuolmma mii lea bušeahttačiegus dieđuid dáfus .
Videre er et sentralt element i denne modellen at det legges fram en egen stortingsproposisjon om våren , i likhet med kommuneoppgjøret og næringsforhandlingene .	Viidáseappot lea dán modeallas guovddážis dat ahte ovddiduvvo sierra stuoradiggeproposišuvdna giđđat , seamma ládje go gielddaidčielggadeapmi ja ealáhusšiehtadallamiin .
At de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår , legger til rette for gode demokratiske prosesser i det samiske samfunnet og i Sametinget om prioriteringer innenfor de økonomiske rammene .	Dat ahte sámi áššiid bušeahttarámmat leat čielggaduvvon buori áiggis ovdal go ođđa bušeahttajahki álgá , lea mielde láhčime diliid buriid demokráhtalaš proseassaide sámi servodagas ja Sámedikkis vuoruhemiid dáfus ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Gjennomføringen og resultatet av budsjettforhandlingene / - budsjettkonsultasjonene må være slik at Sametinget selv kan fremme den økonomiske , sosiale og kulturelle utviklingen i det samiske samfunnet , og at Sametinget har en reell mulighet til å foreta prioriteringene innenfor de vedtatte økonomiske rammene .	Bušeahttašiehtadallamiid / - ráđđádallamiid čađaheapmi ja boađus ferte leat dainnalágiin ahte Sámediggi ieš sáhttá ovddidit ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami sámi servodagas , ja ahte Sámedikkis lea duohta vejolašvuohta ieš vuoruhit mearriduvvon ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Dette innebærer at det ikke kan legges detaljerte føringer for bruken av midlene ( slik prinsippet allerede er i dag ) .	Dát mielddisbuktá ahte eai galgga ráhkaduvvon vásedin njuolggadusat movt ruđat galget geavahuvvot ( nu go dál juo lea prinsihpas ) .
Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er av betydning at det foreligger et datagrunnlag om hva som er situasjonen og utviklingstrekkene innenfor de ulike områdene i det samiske samfunnet .	Dát ii mearkkaš ahte ii dárbbašuvvo diehtovuođđu das movt dilli lea ja movt ovdáneapmi lea iešguđetge surggiin sámi servodagas .
Slike rapporter vil kunne være sentralt grunnlagmateriale for å definere områder som må vies særlig oppmerksomhet i de årlige budsjettprosessene , jf. omtalen av faglig analysegruppe .	Dákkár raporttat livčče guovddáš vuođđomateriálan go galget defineret surggiid maidda ferte čájehit erenoamáš olu beroštupmi jahkásaš bušeahttaproseassain , gč. Fágalaš analysajoavkku čilgehusa .
Regjeringen har fortsatt det overordnete ansvaret for statens samepolitikk , og vil også ha egne meninger om hva som er gode samepolitiske tiltak .	Ráđđehusas lea ain bajimus ovddasvástádus stáhta sámepolitihkas , ja das bohtet ain leat sierra oaivilat das mat leat buorit sámepolitihkalaš doaimmat .
Som eksempel kan det vises til denne regjeringens tiltredelseserklæring , Soria Moria-erklæringen .	Ovdamearkan sáhttá čujuhit dán ráđđehusa álggahanjulggaštussii , Soria Moria-julggaštussii .
Her er det bl.a. sagt at regjeringen vil ” sikre Sametinget reell innflytelse på utforming av jordbruks- , reindrifts- og fiskeripolitikken , og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv , - sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk - satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder … ” Dette er en type tiltak som har budsjettmessige konsekvenser .	Dás lea ee. daddjon ahte ráđđehus áigu “ sihkkarastit Sámediggái duohta váikkuhanválddi eanandoallo- , boazodoallo- ja guolástuspolitihka hábmemis , ja sámi servodateallima mearrideaddji resurssaid hálddašeamis , álggahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaid dáfus sámi guovlluin – vuoruhit sámi
Side 82 av 86	Side 82 av 86
proposisjon , som Stortinget i sin tur skal kunne behandle i vårsesjonen .	Dat leat maiddái dakkár doaimmat maid ráđđehus ii sáhte álggahit almmá Sámedikki veahki haga .
Skal dette være mulig må Sametingets plenum behandle en sak om overordnede føringer for sametingsrådets budsjettkrav primo / medio november , siden sametingsrådet vil trenge litt tid etter plenumsføringene på å ferdigstille kravsdokumentet og regjeringen normalt vil trenge inntil tre uker for behandling av sitt tilbud på bakgrunn av Sametingets krav .	Jus dát galgá leat vejolaš , de ferte Sámedikki dievasčoahkkin gieđahallat sámediggeráđi bušeahttagáibádusaid njuolggadusaid ášši skábmamánu álgogeahčen / gaskkamuttus danne go sámediggeráđđi dárbbaša veaháš áiggi dievasčoahkkima njuolggadusmearráduid maŋŋel gárvet gáibádusdokumentta ja ráđđehus dárbbaša dábálaččat gitta golbma vahkku áiggi gieđahallat iežas fálaldaga Sámedikki gáibádusa vuođul .
Videre må selve budsjettforhandlingen / - konsultasjonen være sluttført seinest i første uka av mars , slik at Sametingets plenum kan behandle saken i mars / april og videre at regjeringen får fremmet proposisjonen i april / mai .	Viidáseappot ferte ieš bušeahttašiehtadallan / - ráđđádallan loahpahuvvot maŋimusat njukčamánu vuosttaš vahkkus , nu ahte Sámedikki dievasčoahkkin sáhttá gieđahallat ášši njukčamánus / cuoŋománus ja viidáseappot ahte ráđđehus beassá ovddidit proposišuvnna cuoŋománus / miessemánus .
Denne tidsrammen innebærer samtidig at forhandlingen må komme i gang tidlig i januar og at krav og tilbud dermed må foreligge før januar .	Dát áigerámma mielddisbuktá seammás ahte šiehtadallan ferte álggahuvvot áramusat ođđajagemánus ja ahte gáibádus ja fálaldat dasto ferte ovddiduvvot ovdal ođđajagemánu .
En realisering av forhandlinger / konsultasjoner om budsjett og økonomiske rammer mellom regjeringen og Sametinget vil ikke harmonere med dagens tidspunkter for plenumsavvikling i Sametinget .	Jus ollašuhttá šiehtadallamiid / ráđđádallamiid bušeahta ja ekonomalaš rámmaid birra ráđđehusa ja Sámedikki gaskka , de eai heive áiggit Sámedikki dálá dievasčoahkkináigodagaid mielde .
Arbeidsgruppen mener at Sametinget bør vurdere å foreta en endring av tidspunktene for plenumsavvikling .	Bargojoavku oaivvilda ahte Sámediggi berre árvvoštallat rievdadit dievasčoahkkimiid áiggiid .
Faglig analysegruppe Forslaget til budsjettprosedyrer innebærer aktiv bruk av Faglig analysegruppes årlig rapport som grunnlag for budsjettforhandlingene .	Fágalaš analysajoavku Bušeahttavugiid evttohus mielddisbuktá ahte geavaha aktiivvalaččat Fágalaš analysajoavkku jahkásaš raportta bušeahttašiehtadallamiid vuođđun .
I tillegg gis Faglig analysegruppe en rolle i forhandlingen ved at de kan bistå med utdypende vurderinger og bearbeidelser til partene .	Dasa lassin addo Fágalaš analysajovkui rolla šiehtadallamiin dan bokte ahte galget fuolahit dárkilis árvvoštallamiid ja heivehemiid bealálaččaide .
Arbeidsgruppen er derfor av den mening at det kan være grunn til å vurdere om det ikke bør framgå av mandatet til Faglig analysegruppe at den årlige rapporten bør foreligge innen 1. oktober hvert år , og at deres rolle i budsjettprosedyrene tydelig kommer fram .	Bargojoavku oaivvilda danne ahte sáhttá lea vuođđu árvvoštallat bidjat Fágalaš analysajoavkku mandáhttii ahte jahkásaš raporta berre gárvvistuvvot ovdal golggotmánu 1. beaivvi juohke jagi , ja ahte sin rolla bušeahttaprosedyraiin boahtá čielgasit ovdan .
Stortingsproposisjon om budsjett til samiske formål Forslaget til budsjettprosedyrer innebærer at forhandlingsresultatet med forslag til bevilgninger fremmes som en stortingsproposisjon .	Stuoradiggeproposišuvdna sámi áššiid bušeahta birra Bušeahttavugiid evttohus mielddisbuktá ahte šiehtadallanbohtosat oktan juolludanevttohusaiguin ovddiduvvojit stuoradiggeproposišuvdnan .
I dag avgir Sametinget årsmelding til Kongen ( jf. sameloven § 1-3 ) som ligger til grunn for en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Dál ovddida Sámediggi jahkedieđáhusa Gonagassii ( gč. Sámelága § 1-3 ) mii biddjo jahkásaš stuoradiggedieđáhusa vuođđun Sámedikki doaimma birra .
Det vil ikke være nødvendig med et eget budsjettrundskriv slik som i dag . 117	Sámedikki 2005 jahkedieđáhus gieđahallojuvvo Stuoradikkis 2007 giđđasešuvnnas 117. Jahkedieđáhusa gieđahallan , sihke 117
Regjeringen la fram St. meld. nr. 7 ( 2006-2007 ) om Sametingets virksomhet i 2005 i oktober 2006 .	Ráđđehus ovddidii St. Dieđ. Nr. 7 ( 2006-2007 ) Sámedikki 2005 doaimma birra golggománus 2006 .
Pr. 15. mars 2007 foreligger ikke komiteens innstilling til meldingen .	Pr. njukčamánu 2007 ii leat lávdegotti evttohus dieđáhusa dáfus ovddiduvvon .
Side 83 av 86	Side 83 av 86
9.6 .	9.6 .
Arbeidsgruppens samlede vurderinger om nye budsjettprosedyrer	Bargojoavkku oppalaš árvvoštallamat ođđa bušeahttavugiid birra
9.6.1 .	9.6.1 .
Imøtekomme forpliktelsene i folkeretten I en konsultasjon skal Sametinget ha fullt innsyn i og relevant informasjon på alle stadier i arbeidet .	Dustet álbmotrievtti geatnegasvuođaid Ráđđádallamis galgá Sámediggi oažžut buot dieđuid buot barggu dásiin .
Etter arbeidsgruppens syn kan det være vanskelig å oppnå dette i modell 1 , det er i alle fall en utfordring å finne ut hva dette skal innebære innenfor dagens budsjettrutiner .	Bargojoavkku oaivila mielde sáhttá leat váttis dán olahit 1. modealla bokte , lea goit hástalus gávnnahit maid dát galgá sisttisdoallat dálá bušeahttarutiinnaid siskkobealde .
Modell 2 ( andel av statsbudsjettet ) og 3 ( budsjettforhandlinger / - konsultasjoner antas begge å være innenfor de folkerettslige rammer med hensyn til dette .	Sihke 2. modealla ( oassi stáhtabušeahtas ) ja 3. modealla ( bušeahttašiehtadallamat / - ráđđádallamat árvvoštallojuvvojit leat álbmotrievttalaš rámmaid siskkobealde dán dáfus .
Sametingets medlemmer i arbeidsgruppen vil peke på at modell 2 i hovedsak legger vekt på retten til å kontrollere og fremme egen økonomisk , sosial og kulturell utvikling i henhold til SP 1(1 ) og ILO 169 artikkel 7(1 ) .	Bargojoavkku sámediggelahtut háliidit čujuhit ahte 2. modealla vuosttažettiin deattuha dárkkistit ja ovddidit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami SP1(1 ) ja ILO 169 7. artihkkala mielde .
Innholdet og rekkevidden av disse bestemmelsene er imidlertid fortsatt under utvikling , noe som kan gjøre det usikkert å legge avgjørende vekt på disse folkerettsbestemmelsene i valg av modell for budsjettprosedyrer .	Dáid mearrádusaid sisdoallu ja viidodat leat ain guorahallama vuolde , mii sáhttá dahkat eahpesihkarin deattuhit dáid álbmotrievttalaš njuolggadusaid go galgá válljet bušeahttavugiid modealla .
Hele arbeidsgruppen er enig om at modell 3 først og fremst legger vekt på praktiske løsninger som oppfyller forpliktelsene til konsultasjoner i henhold til ILO 169 artikkel 6 , og hvor artikkel 7 gir supplerende støtte til slike prosedyrer .	Olles bargojoavku lea ovttaoaivilis das ahte 3. modealla vuosttažettiin deattuha praktihkalaš čovdosiid mat devdet ráđđádallangeatnegasvuođaid ILO 169. artihkkala mielde , ja gos 7. artihkal addá lassi doarjaga dákkár prosedyraide .
9.6.2 .	9.6.2 .
Styrke demokratiske prosesser i utviklingen av det samiske samfunnet Målet om å styrke de demokratiske prosessene i utviklingen av det samiske samfunnet , dvs. Sametingets mulighet til en god dialog med det sivile samiske samfunnet , og også prosesser mellom Sametingsrådet og Sametingets plenum , er først og fremst knyttet til tidspunktet for offentliggjøring av budsjettet til samiske formål .	Nannet demokráhtalaš proseassaid sámi servodaga ovdánahttimis Ulbmil nannet demokráhtalaš proseassaid sámi servodaga ovdánahttimis , dat mearkkaša Sámedikki vejolašvuođa doalahit buori dialoga siviila sámi servodagain , ja maiddái proseassaid Sámediggeráđi ja Sámedikki dievasčoahkkima gaskka , lea vuosttažettiin čadnon dan áigái go sámi ulbmiiid bušeahtta almmuhuvvo .
Når det gjelder modell 1 vil ikke den innebære noen endringer i forhold til i dag .	1. modealla dáfus eai šatta makkárge rievdadusat dálá dili ektui .
For Sametinget vil det kunne oppleves som problematisk at Sametingsrådet skal forhandle / konsultere og konkludere om et budsjett som Sametingets plenum ikke har anledning til å ta stilling til før det er fremmet av regjeringen .	Sámediggái sáhttá leat čuolbman ahte Sámediggeráđđi galgá šiehtadallat / ráđđádallat ja konkluderet bušeahta maid Sámedikki dievasčoahkkin ii leat beassan gieđahallat ovdal go ráđđehus almmuha dan .
Både modell 2 og modell 3 legger til rette for en grundig og demokratisk behandling av budsjettet til samiske formål .	Sihke 2. ja 3. modealla láhčet diliid nu ahte galgá sáhttit dárkilit ja demokráhtalaččat gieđahallat sámi áššiid bušeahta .
Modell 3 gir rom for en prosess der Sametingets plenum og det samiske sivilsamfunnet kan påvirke de årlige overordnede prioriteringene .	3. modealla heiveha proseassa gos Sámedikki dievasčoahkkin ja sámi siviilaservodat sáhttet váikkuhit jahkásaš váldovuoruhemiid .
I tillegg vil denne modellen medføre at det gis rikelig tid for behandling av prioriteringer i sametingsbudsjettet , all den tid de økonomiske rammene for neste budsjettår er kjent gjennom behandlingen av en stortingsproposisjon i vårsesjonen .	Dasa lassin sáhttá dát modealla mielddisbuktit ahte šaddá buorre áigi gieđahallat vuoruhemiid sámediggebušeahtas , nu guhká go boahtte bušeahttajagi ekonomalaš rámmat leat almmuhuvvon stuoradiggeproposišuvnna gieđahallama bokte giđđajahkebealis .
9.6.3 .	9.6.3 .
Sikre Sametingets mulighet til selv å prioritere for samisk kultur Modell 1 er i stor grad en videreføring av dagens praksis , men det er mulig å legge opp til at Sametinget også i denne modellen selv kan prioritere hvordan nye budsjettmidler fordeles .	Sihkkarastit Sámediggái vejolašvuođa ieš vuoruhit ruđaid sámi kultuvrii 1. modealla lea oppalohkái seamma go dálá praksisa , muhto lea vejolaš heivehit nu ahte Sámediggi maiddái dán modeallas beassá ieš vuoruhit movt ođđa bušeahttajuolludeamit galget vuoruhuvvot .
Et av hovedelementene i modell 2 er nettopp at Sametinget selv styrer egne prioriteringer .	Okta váldoosiin 2. modeallas lea ge juste ahte Sámediggi gaglá ieš stivret Side 84 av 86
Modell 3 legger også til rette for at Sametinget selv kan ha avgjørende innflytelse på hvilke tiltak det bevilges nye midler til .	iežas vuoruhemiid . 3. modealla láhčá maiddái dili nu ahte Sámediggi sáhttá ieš mearridit makkár doaimmaide juolluduvvojit ruđat .
Dette vil likevel avhenge av hvilket detaljnivå forhandlingene foregår , hvordan forhandlings / - konsultasjonsresultatet framkommer i sluttdokument og stortingsproposisjon , og til en viss grad hvordan midlene overføres ( flere 50 poster på ulike departement , eller én felles 50 post ) .	Dát lea dattetge dan duohken guđe detáljadásis šiehtadallamat leat , movt šiehtadallan- / ráđđádallanbohtosat čállojuvvojit loahppadokumentii ja stuoradiggeproposišuvdnii , ja muhtun muddui movt ruđat sirdojuvvojit ( máŋga 50-poastta iešguđetge departemeanttain , vai okta oktasaš 50-poasta ) .
9.6.4 .	9.6.4 .
Styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget Alle tre foreslåtte modeller vil kunne styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget .	Nannet ráđđehusa ja Sámedikki ovttasdoaimma Buot golbma evttohuvvan modealla sáhttet nannet ovttasdoaimma ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
Modell 1 gir liten mulighet til en åpen dialog om spørsmål som er budsjettfortrolige , og vil ikke være preget av en gjensidighet , som konsultasjonsprosedyrene legger opp til .	1. modeallas lea unnán vejolašvuohta doalahit rabas dialoga áššiid dáfus mat leat bušeahttačiegusvuođat , ii ge das leat guovttebealátvuohta , nu movt ráđđádallanvugiin lea .
Som nevnt under kapittel 9.6.2 vil det også kunne være problematisk for Sametinget å være i en dialog med regjeringen uten at en selv kan gå ut og kommunisere resultatet av konsultasjonen før regjeringen har lagt fram statsbudsjettet .	Nu go namuhuvvon 9.6.2.-kapihttalis , de sáhttá maiddái leat váttis Sámediggái doalahit dialoga ráđđehusain almmá dan haga ahte ieš čuovvut ja kommuniseret ráđđádallama bohtosa dáfus ovdal go ráđđehus lea ovddidan stáhtabušeahta .
Modell 2 vil medføre en relativt kompleks samhandling i forhandlingsfasen og deretter mer eller mindre fravær av samhandling i budSide 84 av 86	2. modealla mielddisbuvttášii ahte šaddá oalle kompleksa ovttasdoaibman šiehtadallandásis ja dasto hui váilevaš ovttasdoaibman bušeahttaáššiid dáfus .
Det er heller ikke gitt at denne modellen vil være en god modell ut fra det ansvar partene har for utviklingen av samisk kultur .	Ii ge leat daddjon ahte dát modealla lea buorre modealla dan ovddasvástádusa dáfus mii bealálaččain lea sámi kultuvrra ovdánahttima ektui .
Modell 3 legger opp til en tett og forpliktende årlig dialog mellom regjeringen og Sametinget .	3. modealla ovddida dárkilis ja geatnegahtti jahkásaš dialoga ráđđehusa ja Sámedikki gsakka .
Den gir også mulighet til å utvikle partnerskapsperspektivet og felles forståelser for situasjonen og utviklingstrekkene i samiske samfunn .	Dat addá maiddái vejolašvuođa ovdánahttit ovttasdoaibmanperspektiivva ja oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánanmearkkaid birra .
Modell 3 legger også opp til en effektiv samhandling mellom regjeringen og Sametinget ved at det er klare felles spilleregler , som samtidig er gjenkjennelige innenfor dagens system for beslutningsprosesser i budsjettsammenheng .	3. modealla ovddida maiddái beaktilis ovttasbarggu ráđđehusa ja Sámedikki gaskka dan bokte ahte leat čielga njuolggadusat maid seammás dovdá dálá mearridanproseassaid vuogádagas bušeahttaoktavuođas .
9.6.5 .	9.6.5 .
Effektivisering av regjeringens arbeid med samiske saker Alle modellene tar sikte på å ansvarliggjøre departementene i arbeidet for utviklingen av samiske samfunn i større grad enn i dag .	Buoridit ráđđehusa barggu sámi áššiid dáfus Visot modeallat bidjet eambbo ovddasvástádusa departementtaide sámi servodaga ovdánahttims go dál .
Når det gjelder modell 1 vil dette først og fremst kunne skje gjennom en noe større tydeliggjøring og strukturering av arbeidet med samiske spørsmål .	1. modealla dáfus sáhttá dát vuosttažettiin dáhpáhuvvat dan bokte ahte čalmmustahttá ja struktrurere sámi áššiid barggu buorebut .
Modell 3 legger opp til et betydelig større fokus på samiske saker i budsjettprosessen enn i dag .	3. modealla bidjá mihá eambbo fokusa sámi áššiide bušeahttaoktavuođas go dál lea .
9.6.6 .	9.6.6 .
Legge til rette for en utvikling av Sametingets ansvar og myndighet og tydeliggjøre Sametingets selvstendighet Modell 1 er tenkt som en strukturering og videreutvikling av dagens praksis , og det kan innenfor denne modellen legges til rette for å en dynamisk utvikling av Sametingets myndighetsområde .	Láhčit diliid nu ahte sáhttá ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádusa ja válddi ja čalmmustahttit Sámedikki iešheanalašvuođa 1. modealla lea jurddašuvvon dálá praksisa struktureremin ja viidásetovdánahttimin , ja dán modealla siskkobealde sáhttá fuolahit ahte Sámedikki ovddasvástádussuorgi ovdánahttojuvvo dynámalaččat .
Modellen vil imidlertid ikke gjøre Sametingets stilling som et uavhengig folkevalgt organ nope tydeligere enn i dag .	Dattetge ii ovddit modealla Sámedikki sajádaga sorjjakeahtes álbmotválljen orgánan čielgaseappot go dál ge .
Modell 2 forutsetter at en i utgangspunktet og en gang for alle avklarer Sametingets ansvars- og myndighetsområde .	2. modealla eaktuda ahte Sámedikki ovddasvástádus- ja váldesuorgi viimmat čielggaduvvojit .
Innenfor modell 3 er det lagt til rette for en åpen dialog også om utvikling av Sametingets myndighetsområde .	3. modeallas lea heivehuvvon ahte šaddá rabas dialoga maiddái Sámedikki váldesuorggi ovdánahttima dáfus .
Denne modellen bidrar også klart til å tydeliggjøre Sametingets uavhengige stilling i forhold til regjeringen .	Dát modealla lea maiddái mielde čalmmustahttime Sámedikki sorjákeahtes sajádaga ráđđehusa ektui .
9.6.7 .	9.6.7 .
Oppsummering av arbeidsgruppens vurderinger og forslag Arbeidsgruppen legger vekt på at Sametinget et selvstendig , folkevalgt organ og slik kan sammenlignes med kommuner og fylkeskommuner .	Bargojoavkku árvvoštallamiid ja evttohusaid čoahkkáigeassu Bargojoavku deattuha ahte Sámediggi lea iešheanalaš , álbmotválljen orgána ja maid dasto sáhttá buohtastahttit suohkaniiguin ja fylkkasuohkaniiguin .
Det er også av vesentlig betydning at det er Sametinget , som samenes representative organ , som skal prioritere for samisk kultur , ikke regjeringen .	Lea maiddái mearkkašan veara ahte lea Sámediggi , sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan , mii galgá mearridit vuoruhemiid sámi kultuvrra dáfus , ii ge ráđđehus .
Videre er konsultasjonsretten , supplert med retten til å foreta egne prioriteringer og fremme egen utvikling et sentralt element i forholdet til regjeringen .	Viidáseappot ráđđádallanvuoigatvuohta , oktan vuoigatvuođain mearridit iežas vuoruhemiid ja ovddidit iežas ovdáneami guovddáš oasit ráđđehusa ektui .
Arbeidsgruppen peker på at alle disse elementene gjør Sametinget til en spesiell konstruksjon og gjør det vanskelig å velge ” standardløsninger ” for budsjettprosedyrer .	Bargojoavku čujuha ahte visot dát oasit dahket Sámedikki erenoamáš ásahussan ja dahká váttisin válljet “ standardčovdosiid ” bušeahttavugiid dáfus .
På bakgrunn av den samlede vurderingen av budsjettprosedyremodellene mener arbeidsgruppen at modell 3 er den modellen som best ivaretar de hensyn som arbeidsgruppen mener bør vektlegges ved en endring av dagens budsjettprosedyrer ( jf. kap. 9.4 ) .	Bušeahttaprosedyramodeallaid oppalaš árvvoštallama vuođul oaivvilda bargojoavku ahte 3. modealla lea dat modealla mii buoremusat doahttala daid áššiid maid bargojoavkku mielas berre deattuhit go rievdada dálá bušeahttavugiid ( gč. kap. 9.4 ) .
Etter arbeidsgruppens syn ivaretar modell 3 de folkerettslige forpliktelsene på en forsvarlig måte , den styrker muligheten for demokratiske beslutningsprosesser omkring budsjettet til samiske formål i det samiske samfunnet , og den legger til rette for at Sametinget kan foreta sine egne prioriteringer innefor de økonomiske rammene .	Bargojoavkku oainnu mielde doahttala 3. modealla álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid govttolaš vugiin , dat nanne demokráhtalaš mearridanproseassa vejolašvuođaid dasa mii guoská sámi áššiid bušehttii sámi guovlluin , ja dat láhčá dili nu ahte Sámediggi beassá ieš mearridit iežas vuoruhemiid ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Videre bidrar denne modellen til å effektivisere samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget og til å styrke regjeringens helhetlige arbeid med samepolitikken .	Viidáseappot lea dát modealla veahkkin buorideame ráđđehusa ja Sámedikki ovttasbarggu ja nanneme ráđđehusa oppalaš sámepolitihkalaš barggu .
Det er også av betydning at modell 3 på en god måte tydeliggjør Sametingets uavhengighet til regjeringen .	Lea maiddái deaŧalaš ahte 3. modealla buriin vugiin čalmmustahttá Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui .
Prosedyrer av denne typen er allerede etablert på andre områder i det årlige arbeidet med budsjettet , som i kommuneopplegget og forhandlinger om jordbruksavtale og reindriftsavtale .	Dán lágán vuogit leat juo ásahuvvon eará surggiin bušeahta jahkásaš barggus , nu go gielddaidčielggadeapmi ja eanandoallošiehtadusa ja boazodoallošiehtadusa šiehtadallamat .
I vedlegg 1 har arbeidsgruppen utarbeidet et konkret forslag til prosedyrer i tråd med opplegget for modell 3 .	1. mildosis lea bargojoavku ráhkadan konkrehta evttohusa vugiide mat čuvvot 3. modealla hámi .
Forslaget til konkrete prosedyrer bygger bl.a. på Hovedavtalen for jordbruket .	Konkrehta prosedyraid evttohus čuovvu ee. Eanandoalu váldošiehtadusa .
Side 86 av 86	Side 86 av 86
Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer Rapport avlevert 27. april 2007	Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttavuogit Raporta geigejuvvon cuoŋománu 27. b. 2007
Side 1 av 86	Side 1 av 86
Innholdsfortegnelse Innledning og sammendrag Bakgrunn for arbeidet ... 5 Mandatet ... 5 Arbeidsgruppen ... 6 Sammendrag av arbeidsgruppens forslag ... 6 Del I Grunnlagsmateriale – status på sentrale områder 1 .	Álggahus ja čoahkkáigeassu ... 5 Barggu duogáš ... 5 Mandáhta ... 5 Bargojoavku ... 6 Bargojoavkku evttohusa čoahkkáigeassu ... 6 I oassi . Vuođđomateriála – guovddáš surggiid stáhtus ... 10 1 .
Folkerettslige og nasjonale forpliktelser ... 10 1.1 .	Álbmotrievttálaš ja našovnnalaš geatnegasvuođat ... 10 1.1 .
Internasjonale rettsregler ... 10 1.1.1 .	Riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat ... 10 1.1.1 .
Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter ... 10 1.1.2 .	Artihkal 27 ON ` 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid hárrái ... 10 1.1.2 .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ... 11 1.1.3 .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain ... 11 1.1.3 .
Prinsippet om samisk selvbestemmelsesrett ... 12 1.2 .	Sámi iešmearridanrievtti prinsihppa ... 13 1.2 .
Samenes statsrettslige stilling ... 14	Sápmelaččaid stáhtarievttálaš dilli ... 14
2 .	2 .
Sametinget ... 16 2.1 .	Sámediggi ... 16 2.1 .
En oversikt over Sametingets virksomhet ... 16 2.2 .	Sámedikki doaimma válddahallan ... 16 2.2 .
Sametinget som representativt folkevalgt organ ... 17 2.3 .	Sámediggi ovddasteaddji álbmotválljejuvvon orgánan ... 17 2.3 .
Sametingets administrasjon ... 18 2.4 .	Sámedikki hálddahus ... 18 2.4 .
Sametingets arbeids- og myndighetsområde ... 21 2.5 .	Sámedikki bargo- ja fápmosuorgi ... 21 2.5 .
Søksmålskompetanse ... 23 2.6 .	Ášševuolggahangelbbolašvuohta ... 24 2.6 .
Sivilombudsmannen og Sametinget ... 26 2.7 .	Siviilaáittardeaddji ja Sámediggi ... 26 2.7 .
Regjeringsadvokaten og Sametinget ... 27 2.8 .	Ráđđehusadvokáhtta ja Sámediggi ... 27 2.8 .
Sametinget og arbeidsrettslige bestemmelser i staten ... 28 2.9 .	Sámediggi ja stáhta bargorievttálaš mearrádusat ... 28 2.9 .
Sametinget og forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven ... 29 2.10 .	Sámediggi almmolašvuođalága ja hálddašanlága oktavuođas ... 29 2.10 .
Sametingets budsjett og tilknytningsform til staten ... 30 2.10.1 .	Sámedikki bušeahtta ja gullevašvuođahápmi stáhta ektui ... 30 2.10.1 .
Dagens budsjettprosedyrer ... 31 2.10.2 .	Dálá bušeahttabargovuogit ... 31 2.10.2 .
Utviklingen av Sametingets budsjett ... 33 2.11 .	Sámedikki bušeahta ovdáneapmi ... 33 2.11 .
Kontroll og revisjon i Sametinget ... 34 2.12 .	Sámedikki bearráigeahččan ja revišuvdna ... 34 2.12 .
Sametinget og statsrådens konstitusjonelle ansvar ... 35 2.13 .	Sámedikki ja stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus ... 35 2.13 .
Sametingets forhold til Stortinget ... 38 2.14 .	Sámedikki oktavuohta Stuoradiggái ... 38 2.14 .
Sametingets forhold til kommuner og fylkeskommuner ... 39	Sámedikki oktavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide ... 39
3 .	3 .
Tilknytningsformer for statlige organer ... 41 3.1 .	Stáhtalaš orgánaid gullevašvuođahámit ... 41 3.1 .
Forvaltningsorganer ... 41 3.1.1 .	Hálddašanorgánat ... 41 3.1.1 .
Ordinære forvaltningsorganer ... 41 3.1.2 .	Dábálaš hálddašanorgánat ... 41 3.1.2 .
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ... 42 3.1.3 .	Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat ... 42 3.1.3 .
Andre statlige fristilte virksomheter ... 42 3.2 .	Eará stáhtalaš friddjadoaimmat ... 42 3.2 .
Virksomheter organisert som egne rettssubjekter ... 44 3.3 .	Doaimmat mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan ... 44 3.3 .
Institusjoner underlagt Stortinget ... 45	Stuoradikki vuollásaš ásahusat ... 45
4 .	4 .
Kommuner og fylkeskommuners forhold til regjeringen ... 47 4.1 .	Gielddaid ja fylkkagielddaid oktavuohta ráđđehussii ... 47 4.1 .
Prinsipper for statlig styring av kommunesektoren ... 47 4.2 .	Stáhtalaš stivreprinsihpat gielddasuorggi guovdu ... 47 4.2 .
Statlig kontroll av kommunesektorens inntektsrammer ... 48 4.3 .	Stáhtalaš dárkkisteapmi gielddasuorggi sisaboahtorámmain ... 48 4.3 .
Konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren ... 50 4.4 .	Stáhta ja gielddasuorggi ráđđádallamat ... 50 4.4 .
Kostnadsberegninger og økonomiske analyser ... 51	Gollomeroštallamat ja ekonomalaš analysat ... 51
5 .	5 .
Nordiske og internasjonale forhold ... 52 5.1 .	Davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš dili ... 52
Urfolks stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand ... 52 5.2 . Forslag til en nordisk samekonvensjon ... 55	Eamiálbmogiid dilli Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealandas 52 Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalus ... 55
Del II Arbeidsgruppens vurderinger og forslag 6 .	II oassi . Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat ... 57 6 .
Vurderinger av Sametingets formelle stilling ... 57 6.1 .	Árvvoštallamat Sámedikki formála dili hárrái ... 57 6.1 .
Sametingets rettslige stilling ... 57 6.1.1 .	Sámedikki rievttálaš dilli ... 57 6.1.1 .
Sametinget som en del av den juridiske person staten ... 58 6.1.2 .	Sámediggi stáhta juridihkalaš peršovnna oassin ... 58 6.1.2 .
Sametinget som selvstendig rettssubjekt ... 59 6.1.3 .	Sámediggi iešstivrejeaddji riektesubjeaktan ... 59 6.1.3 .
Arbeidsgruppens vurderinger og forslag om Sametingets rettslige stilling ... 61 6.2 .	Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat Sámedikki rievttálaš dili hárrái ... 61 6.2 .
Lovfesting av prinsippet om Sametingets uavhengighet ... 61 6.3 .	Sámedikki iešstivrejumi prinsihpa láhkanannen ... 61 6.3 .
Lovfesting av konsultasjonsretten ... 62 6.4 .	Ráđđádallanrievtti láhkanannen ... 62 6.4 .
Forskriftskompetanse for tilskuddsforvaltningen ... 63 6.5 .	Doarjjahálddašeami láhkaásahusgelbbolašvuohta ... 63 6.5 .
Rapportering om Sametingets virksomhet ... 64 6.6 .	Sámedikki doaimma raporteren ... 64 6.6 .
De konstitusjonelle rammer ... 65	Konstitušuvnnalaš rámmat ... 65
7 .	7 .
Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling ... 65 7.1 .	Bargojaovkku árvalusa váikkuhusat Sámedikki formála dili hárrái ... 65 7.1 .
Forholdet til forvaltnings- og offentlighetsloven ... 65 7.2 .	Gaskavuohtá hálddašan- ja almmolašvuođaláhkii ... 65 7.2 .
Ansattes stilling ... 66 7.3 .	Bargiid dilli ... 66 7.3 .
Konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar ... 67 7.4 .	Konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádus ... 66 7.4 .
Kontrollordninger og revisjon ... 68 7.5 .	Bearráigeahččanortnegat ja revišuvdna ... 67 7.5 .
Andre konsekvenser ... 70	Eará váikkuhusat ... 69
8 .	8 .
Arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling ... 71 8.1 .	Bargojoavkku árvalusat Sámedikki formálalaš sajádaga birra ... 71 8.1 .
Lovforslag ... 71 8.2 .	Láhkaárvalusat ... 71 8.2 .
Merknader til lovforslagene ... 71	Mearkkašumit láhkaárvalusaide ... 71
9 .	9 .
Vurderinger av nye budsjettprosedyrer ... 73 9.1 .	Ođđa bušeahttabargovugiid árvvoštallamat ja árvalusat ... 73 9.1 .
Folkerettslige vurderinger ... 73 9.2 .	Álbmotrievttálaš árvvoštallamat ... 73 9.2 .
Vurderinger av dagens budsjettprosesser ... 75 9.3 .	Dálá bušeahttaproseassaid árvvoštallan ... 75 9.3 .
Bruk av rapport fra Faglig analysegruppe ... 78 9.4 .	Fágalaš analysajoavkku raportta geavaheapmi ... 78 9.4 .
Innholdet i nye budsjettprosedyrer ... 78 9.5 .	Ođđa bušeahttaprosedyraid sisdoallu ... 78 9.5 .
Forslag til budsjettprosedyrer ... 79 9.5.1 .	Bušeahttavugiid evttohus ... 79 9.5.1 .
Modell 1 ... 79 9.5.2 .	Modealla 1 79 ... 9.5.2 .
Modell 2 ... 81 9.5.3 .	Modealla 2 81 ... 9.5.3 .
Modell 3 ... 81 9.6 .	Modealla 3 82 ... 9.6 .
Arbeidsgruppens samlede vurderinger om nye budsjettprosedyrer ... 84 9.6.1 .	Bargojoavkku oppalaš árvvoštallamat ođđa bušeahttavugiid birra ... 84 9.6.1 .
Imøtekomme forpliktelsene i folkeretten ... 84 9.6.2 .	Dustet álbmotrievtti geatnegasvuođaid ... 84 9.6.2 .
Styrke demokratiske prosesser i utviklingen av det samiske samfunnet ... 84 9.6.3 .	Nannet demokráhtalaš proseassaid sámi servodaga ovdánahttimis ... 84 9.6.3 .
Sikre Sametingets mulighet til selv å prioritere for samisk kultur ... 84 9.6.4 .	Sihkkarastit Sámediggái vejolašvuođa ieš vuoruhit ruđaid sámi kultuvrii ... 84 9.6.4 .
Styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget ... 84 9.6.5 .	Nannet ráđđehusa ja Sámedikki ovttasdoaimma ... 85 9.6.5 .
Effektivisering av regjeringens arbeid med samiske saker ... 85 9.6.6 .	Buoridit ráđđehusa barggu sámi áššiid dáfus ... 85 9.6.6 .
Legge til rette for en utvikling av Sametingets ansvar og myndighet og tydeliggjøre Sametingets selvstendighet ... 85 9.6.7 .	Láhčit diliid nu ahte sáhttá ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádusa ja válddi ja čalmmustahttit Sámedikki iešheanalašvuođa ... 85 9.6.7 .
Oppsummering av arbeidsgruppens vurderinger og forslag ... 85	Bargojoavkku árvvoštallamiid ja evttohusaid čoahkkáigeassu ... 85
Side 3 av 86	Side 3 av 86
Figurer Figur 1 .	Figuvrrat Figuvra 1 .
Sametingets politiske organisering ... 16 Figur 2 .	Sámedikki politihkalaš organiseren ... 16 Figuvra 2 .
Organisering av Sametingets administrasjon ... 20 Figur 3 .	Sámedikki hálddahusa organiseren ... 20 Figuvra 3 .
Bevilgninger til Sametinget 1990-2007 33 ... Figur 4 .	Juolludusat 1990-2007 33 ... Figuvra 4 .
Utviklingen i bevilgningene til samiske formål ... 34 Vedlegg Vedlegg 1 .	Sámi ulbmiliidjuolludusaid ovdáneapmi ( divvojuvvon 2006-hattiid mielde ) ... 34 Mildosat Mielddus 1 .
Forslag til budsjettprosedyrer med kommentarer Vedlegg 2 .	Bušeahttabargovugiid árvalus mearkkašumiiguin Mielddus 2 .
Saksmengde i Sametinget 1999-2006 Vedlegg 3 .	Sámedikki áššehivvodat 1999-2006 Mielddus 3 .
Oversikt over overføring av tilskuddsordninger og myndighet til Sametinget Vedlegg 4 .	Válddi ja doarjjaortnegiid sirdin Sámediggái Mielddus 4 .
Sametingets fordeling av tilskudd 2005-2007 Vedlegg 5 .	Sámedikki doarjjajuohkin 2005-2007 Mielddus 5 .
Sametingets oppnevning / deltakelse til styrer , råd og utvalg Vedlegg 6 .	Sámedikki nammadeamit / searvan stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide Mielddus 6 .
Budsjettprosessen i Sametinget Vedlegg 7 .	Sámedikki bušeahttaproseassa Mielddus 7 .
Oversikt over departementenes bevilgninger til samiske formål 2005-2007 Særskilt vedlegg : Urfolks konstitusjonelle , rettslige og økonomiske stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand .	Departemeanttaid juolludusat sámi ulbmiliidda 2005-2007 Sierra mielddus : Eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš , rievttálaš ja ekonomalaš sajádat Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealánddas .
En kortfattet komparativ framstilling .	Oanehis buohtasteaddji čilgehus .
John B. Henriksen , 1. desember 2006 .	John B. Henriksen , juovlamánu 1. b. 2006 .
Side 4 av 86	Side 4 av 86
Innledning og sammendrag Bakgrunn for arbeidet På det halvårlige konsultasjonsmøtet 14. desember 2005 mellom sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren ble det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe som skal fremme forslag om etablering av nye budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget , og utrede Sametingets formelle stilling i forhold til staten .	Álggahus ja čoahkkáigeassu Barggu duogáš Ráđđádallančoahkkimis maid sámediggepresideanta ja bargo- ja searvadahttinministtar doallaba juohke jahkebeali , sohppojuvvui juovlamánu 14. b. 2005:s nammadit bargojoavkku mii galgá ovddidit árvalusa movt sáhtášii ásahit ođđa bušeahttavugiid ráđđehusa ja Sámedikki gaskka ja guorahallat Sámedikki formála sajádaga stáhta ektui .
Bakgrunnen for at man ble enige om å sette i gang dette arbeidet er todelt .	Dán barggu álggaheami duogáš lea guovtti oasis .
Det ble i april 2005 lagt fram en rapport om kontrollordninger i Sametinget 1. Rapporten ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Sametinget og Riksrevisjonen .	Cuoŋománus 2005:s ovddiduvvui raporta Sámedikki bearráigeahččanortnegiid birra 1. Raportta ráhkadii bargojoavku maid Gielda- ja guovlodepartemeanta lei nammadan ovttasráđiid Sámedikkiin ja Riikarevišuvnnain .
I sin rapport tok arbeidsgruppen avslutningsvis opp spørsmålet om en mer selvstendig stilling for Sametinget .	Raporttas divvu bargojoavku gažaldaga eambbo iešstivrejeaddji dilálašvuođa birra Sámedikki dáfus .
Det vises til at det i dag er en spenning mellom Sametingets rolle som statsorgan / forvaltningsorgan og Sametinget som selvstendig folkevalgt organ .	Čujuhuvvo dálá vuostelasvuhtii das go Sámediggi lea sihke stáhtaorgána / hálddašanorgána ja iehčanas álbmotválljen orgána .
Arbeidsgruppen mener at en mulig løsning som bør utredes nærmere , er å etablere Sametinget som eget rettssubjekt , slik at Sametinget får en like uavhengig stilling , politisk og budsjettmessig , som fylkeskommuner og kommuner .	Bargojoavku oaivvilda ahte vejolaš čoavddus maid seahtá darkileappot guorahallat , lea ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan nu ahte Sámediggi oažžu seamma iešstivrejeaddji árvvu politihkalaččat ja bušeahta dáfus go fylkkagielddat ja gielddat .
Arbeidsgruppen sier også at det bør vurderes hvilke endringer som bør gjøres i sameloven , i bevilgningssystemet for Sametinget og for Sametingets kontrollordninger og revisjon .	Bargojoavku cealká maiddái ahte berre árvvoštallojuvvot movt sámeláhka , Sámedikki juolludanvuogádat ja Sámedikki bearráigeahččanortnegat ja revišuvdna galggašii rievdaduvvot .
Sametinget behandlet rapporten i mai 2005 , og ba om at Kommunal- og regionaldepartementet i konsultasjon med Sametinget utreder om Sametinget bør skilles ut som eget rettssubjekt .	Sámediggi meannudii raportta miessemánus 2005:s ja dáhtui Gielda- ja guovlodepartemeantta ovttasráđiid Sámedikkiin čielggadit berre go Sámediggi sirrejuvvot sierra riektesubjeaktan .
Videre la en arbeidsgruppe i april 2005 fram en rapport med forslag om etablering av prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Cuoŋománus 2005:s ovddidii nubbi bargojoavku raportta mas árvaluvvui ásahit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid .
Bakgrunnen for arbeidet var samenes rett til å bli konsultert i saker som angår dem , en rett som følger av folkerettslige bestemmelser , og da særlig ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Dán barggu duogáš lei sápmelaččaid vuoigatvuohta beassat ráđđádallat eiseválddiiguin sámiidguoskevaš áššiin mii lea vuoigatvuohta maid álbmotrievttálaš njuolggadusat nannejit , erenoamážit ILO-konvenšuvdna nr. 169 iešmearrideaddji stáhtaid eamiálbmogiid ja čearddaid birra .
Også stadige debatter om hvordan konsultasjoner skulle gjennomføres , som for eksempel under arbeidet med finnmarksloven , var erfaringer som lå til grunn for arbeidet .	Maiddái digaštallamat das movt ráđđádallan galggai čađahuvvot , ovdamearkka dihte finnmárkkulága barggu oktavuođas lei vuođđun dán bargui .
Konsultasjoner knyttet til budsjettprosessen ble ikke behandlet .	Bušeahttaproseassa ráđđádallamat eai dattege gieđahallojuvvon .
Det var enighet om at det er nødvendig å se nærmere på prosedyrene i forbindelse med utarbeidelsen av Sametingets budsjett som en egen sak , fordi prosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger .	Sohppojuvvui dárkileappot ja sierra čielggadit Sámedikki bušeahttaráhkadeami vugiid dannego bušeahttabarggu vuogit dávjá čuoččaldahttet erenoamáš gažaldagaid ja čuolmmaid .
Konsultasjonsavtalen ble underskrevet av sametingspresidenten og kommunal- og regionalministeren i mai 20052 .	Ráđđádallanšiehtadusa vuolláičáliiga sámediggepresideanta ja gielda- ja guovloministtar miessemánus 2005:s2 .
Mandatet Mandatet for foreliggende arbeid er utarbeidet av Sametinget og regjeringen i fellesskap : Arbeidsgruppen skal vurdere spørsmålet om en formelt mer uavhengig stilling for Sametinget og legge fram forslag til hvordan dette kan gjennomføres .	Mandáhta Dán barggu mandáhta lea Sámediggi ja ráđđehus ovttasráđiid bidjan : Bargojoavku galgá árvvoštallat ja buktit evttohusaid dasa movt Sámediggái sáhttá formálalaččat čađahit eanet sorjjasmeahttunis sajádaga .
Arbeidsgruppen skal vurdere eventuelle konsekvenser for Sametingets kontrollordninger og revisjon , og for Sametingets søksmålskompetanse i ulike typer saker .	Bargojoavku galgá árvvoštallat vejolaš váikkuhusaid Sámedikki bearráigeahččanortnegiidda ja revišuvdnii ja Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuhtii iešguđetlágán áššiin .
Gruppen skal særlig fokusere på mulige løsninger som tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten .	Joavku galgá erenoamážit deattuhit vejolaš čovdosiid maid vuođđu lea ahte Sámediggi ain bissu oassin dan juridihkalaš peršovnnas mii stáhta lea .
Eventuelle konsekvenser for statsrådenes konstitusjonelle og parlamentariske ansvar for be 1	Vejolaš váikkuhusat stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ja 1
Kontrollordninger i og for Sametinget , rapport fra arbeidsgruppe april 2005 .	Bearráigeahččanortnegat Sámedikkis ja Sámedikki várás , Bargojoavkku raporta njukčamánu 2005 .
Se også omtale i St. meld. nr. 44 ( 2004-2005 ) Om Sametingets virksomhet i 2004 , kap. 3.2 2 Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider om konsultasjonsplikten i samiske saker http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id 86931 =	Geahča maiddái čilgehusa St. dieđ. nr. 44 ( 2004-2005 ) Om Sametingets virksomhet i 2004 , kap. 3.2 2 Bargo- ja searvadahttindepartemeantta neahttasiiddut sámiguoskevaš áššiid ráđđádallangeatnegasvuođa birra http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id 86931 =
Side 5 av 86	Side 5 av 86
vilgningene til Sametinget må tydeliggjøres .	parlamentáralaš ovddasvástádussii Sámedikki juolludemiid hárrái , galget maiddái čielgasit ovdanboahtit .
Arbeidsgruppens mandat omfatter ikke evt. spørsmål knyttet til Sametingets formelle stilling i utlandet .	Bargojoavkku mandáhtii eai gula vejolaš gažaldagaŧ mat lea čadnon Sámedikki formála árvui olgoriikkas .
Arbeidsgruppen skal videre legge fram forslag til prosedyrer mellom regjeringen og Sametinget i arbeidet med Sametingets budsjett .	Bargojoavku galgá maiddái evttohit bargovugiid ráđđehusa ja Sámedikki bargui Sámedikki bušeahtain .
Forslaget skal ta utgangspunkt i de relevante folkerettslige forpliktelser som påligger staten overfor urfolk og bygge på de folkerettslige vurderingene i rapporten om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Evttohusa vuođđun galget leat áššáiguoskevaš álbmotrievttálaš geatnegasvuođat mat stáhtas lea eamiálbmoga guovdu , ja dat galgá huksejuvvot daidda álbmotrievttálaš árvvoštallamiidda mat leat stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid raporttas .
Arbeidsgruppen skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forslag , og forholdet til annet lovverk .	Bargojoavku galgá árvvoštallat evttohusaid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid ja oktavuođa eará lágaide .
Arbeidsgruppen legger fram sine forslag innen 15. mars 2007 .	Bargojoavku ovddida evttohusaidis ovdal njukčamánu 15. b. 2007 .
Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Sametinget og departementene .	Bargojoavku Bargojoavkkus leat leamaš lahttun Sámedikki ja departemeanttaid ovddasteaddjit .
Sametingets medlemmer har vært rådgiver Carl Erik Moksness , rådgiver Veslemøy Dahl , rådgiver Ingar N. Kuoljok , avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Hege Fjellheim Sarre ( fram til 1.1.2007 ) og seniorrådgiver Torvald Falch ( fra 1.1.2007 ) .	Sámedikki ovddasteaddjit leat leamaš ráđđeaddi Carl Erik Moksness , ráđđeaddi Veslemøy Dahl , ráđđeaddi Ingar N. Kuoljok , ossodatdirektovra Tommy Somby , vuolit direktevra Hege Fjellheim Sarre ( 1.1.2007 rádjái ) ja seniorráđđeaddi Torvald Falch ( 1.1.2007 rájes ) .
Arbeidsgruppemedlemmene fra departementene har vært førstekonsulent Benny Solheim fra Lovavdelingen , Justisdepartementet , rådgiver Nancy V. Olsen , rådgiver Cecilie Haare og prosjektleder Ninni Kate Rognli fra Same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. Arbeidsog inkluderingsdepartementet har hatt leder- og sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen .	Departemeanttaid bargojoavkolahtut leat leamaš vuosttaškonsuleanta Benny Solheim Láhkaossodagas , Justiisadepartemeanttas , ráđđeaddi Nancy V. Olsen , ráđđeaddi Cecilie Haare ja prošeaktajođiheaddji Ninni Kate Rognli Bargo- ja searvadahttindepartemeantta Sámi- ja unnitlogupolitihkalaš ossodagas 3. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea doaibman bargojoavkku jođiheaddjin ja čállin .
Gruppen startet sitt arbeid i september 2006 og har avholdt 5 møter .	Joavku álggahii barggus čakčamánu 2006 ja lea doallan 5 čoahkkima .
Sammendrag av arbeidsgruppens forslag Grunnlagsmaterialet gjør rede for dagens forhold , bl.a. Sametingets arbeids- og myndighetsområde , dagens budsjettrutiner , søksmålskompetanse og forholdet til Regjeringsadvokaten .	Bargojoavkku evttohusa čoahkkáigeassu Vuođđomateriálas čilgejuvvo dálá dilli , ee. Sámedikki barggu ja válddi suorgi , dálá bušeahttarutiinnat , ášševuolggahangelbbolašvuohta ja oktavuohta Ráđđehusadvokáhttii .
Arbeidsgruppen har forsøkt å gi en helhetlig framstilling av Sametingets virksomhet og utvikling både i forvaltningslandskapet og i det politiske bildet .	Bargojoavku lea geahččalan addit ollislaš gova Sámedikki doaimmas ja ovdáneamis sihke hálddašansuorggis ja politihkalaš suorggis .
Gruppen mener det er viktig å synliggjøre Sametingets ulike funksjoner fordi dette har betydning for hvordan Sametinget bør organiseres i forhold til statlige myndigheter .	Joavku atná mávssolažžan čalmmustahttit Sámedikki iešguđet doaimmaid dannego das lea mearkkašupmi dasa movt Sámediggi berre organiserejuvvot stáhtalaš eiseválddiid ektui .
Arbeidsgruppen har også sett på kommuners forhold til regjeringen med tanke på eventuelle overføringsverdier i forhold til Sametinget .	Bargojoavku lea buohtastahttán gielddaid oktavuođa ráđđehussii guorahallan dihte sáhttá go dan sirdit Sámediggái .
Videre er relevante spørsmål om urfolks stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand omtalt .	Dasto leat áigeguovdilis gažaldagat Suoma , Ruoŧa , Canada ja Ođđa Zealándda eamiálbmogiid diliid hárrái čilgejuvvon .
Når det gjelder vurderingene legger arbeidsgruppen vekt på at Sametinget er en virksomhet som både er et selvstendig , folkevalgt organ , og et statlig forvaltningsorgan .	Árvvoštallamiid dáfus deattuha bargojoavku ahte Sámediggi lea doaibma mii lea sihke iešstivrejeaddji , álbmotválljejuvvon orgána ja stáhtalaš hálddašanorgána .
Det er også av vesentlig betydning at det er Sametinget , som samenes representative organ , som skal prioritere for samisk kultur , ikke regjeringen .	Lea maiddái deaŧalaš ahte Sámediggi mii lea sápmelaččaid ovddasteaddji orgána , vuoruha sámi kultuvrra , iige ráđđehus .
Videre er konsultasjonsretten et sentralt element i forholdet til regjeringen .	Ráđđádallanriekti lea maiddái guovddážis ráđđehusa ektui .
Arbeidsgruppen peker på at alle disse elementene gjør Sametinget til en spesiell konstruksjon og gjør det vanskelig å velge ” standardløsninger ” for formaliseringen av Sametingets forhold til regjeringen , både når det gjelder tilknytningsform og i budsjettsammenheng .	Bargojoavku čujuha ahte dát bealit dahket Sámedikki erenoamáš huksehussan , ja danne lea váttis válljet ” oppalaščovdosiid ” Sámedikki dili formaliseremii ráđđehusa ektui , sihke čatnanhámi dáfus ja bušeahttaoktavuođain .
3	Bargojoavkku árvvoštallamat Sámedikki formála dili Sámedikki formála dili čilgehus lea čuovvoleapmi eará bargojoavkku raporttas ( ovddiduvvon cuoŋománus 2005:s ) , mas evttohuvvo ahte ” vejolaš čoavddus maid berre dárkileappot 3
Same- og minoritetspolitisk avdeling ble i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005 flyttet fra Kommunalog regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	2005 ` čavčča ráđđehusmolsuma oktavuođas sirdojuvvui Sámi- ja unnitlogupolitihkalaš ossodat Gielda- ja guovlodepartemeanttas Bargo- ja searvadahttindepartementii .
Side 6 av 86	Side 6 av 86
Arbeidsgruppens vurderinger om Sametingets formelle stilling Gjennomgangen av Sametingets formelle stilling er bl.a. en oppfølging av en tidligere arbeidsgruppes rapport ( lagt fram april 2005 ) , der det ble foreslått at ” en mulig løsning som bør utredes nærmere , er å etablere Sametinget som eget rettssubjekt , slik at Sametinget får en like uavhengig stilling , politisk og budsjettmessig , som fylkeskommuner og kommuner ” .	geahččat lea Sámedikki ásaheapmi sierra riektesubjeaktan nu ahte Sámediggi oažžu seamma sorjjakeahtes dili politihkalaččat ja bušeahta dáfus go fylkkagielddain ja gielddain lea ” .
Sametinget ba i den forbindelse om at spørsmålet ble utredet i konsultasjon med Sametinget .	Dan oktavuođas dáhtui Sámediggi ášši guorahallojuvvot ráđđálaga Sámedikkiin .
Når det gjelder Sametingets rettslige status , har arbeidsgruppen lagt fram ett forslag der Sametinget fortsatt er en del av den juridiske personen staten , og ett forslag der Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt .	Sámedikki rievttálaš árvvu hárrái , lea bargojoavku ovddidan ovtta evttohusa mas Sámediggi ain lea oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , ja ovtta evttohusa mas Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan .
Arbeidsgruppen mener at en løsning der Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt , formelt fristilt fra regjeringen , trolig er den beste sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ .	Bargojoavku oaivvilda ahte čoavddus mas Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan mii lea formáladit friddja ráđđehusas , jáhkkimis lea buoremus čoavddus dálá geavada ja oainnu vuođul das ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji álbmotválljejuvvon orgána .
Arbeidsgruppen mener at en slik løsning samlet sett vil være i tråd med den uavhengige stillingen Sametinget allerede har , og at dette vil bringe større klarhet i spørsmål om statsrådenes instruksjonsmyndighet og konstitusjonelle og parlamentariske ansvar .	Bargojoavku oaivvilda dán čovdosa čuovvut dan sorjjakeahtes árvvu mii Sámedikkis juo lea , ja ahte dát čoavddus buorebut čilge gažaldagaid stáhtaráđiid bagadanválddi ja konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádusa hárrái .
Videre mener arbeidsgruppen at dette vil gi et svar på det uavklarte spørsmålet om Sametingets søksmålskompetanse , og en klargjøring av at regjeringsadvokaten ikke har ansvar for å bistå Sametinget .	Dasto oaivvilda bargojoavku ahte jearaldat Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái čielggašii , ja maiddái ahte ráđđehusadvokáhtas ii leat ovddasvástádus doarjut Sámedikki .
Arbeidsgruppen legger for øvrig fram flere forslag til lovendringer som er en formalisering av Sametingets stilling som et selvstendig folkevalgt organ .	Bargojoavku ovddida muđui nai máŋga láhkarievdadusevttohusa mat formaliserejit Sámedikki dili iešstivrejeaddji álbmotválljen orgánan .
Arbeidsgruppen peker på at lovendringsforslagene er tenkt som en helhet .	Bargojoavku čujuha ahte láhkarievdadusevttohusat leat jurddašuvvon ollislaččat .
De fleste forslagene er ikke avhengig av om Sametinget blir et selvstendig rettsubjekt eller ikke .	Eanas árvalusat eai leat dan duohken ásahuvvogo Sámediggi sorjjakeahtes riektesubjeaktan dahje ii .
Dette er i hovedsak forslag som regelfester dagens praksis knyttet til regjeringens instruksjonsmyndighet overfor Sametinget , økonomiforvaltning og tilskuddsforvaltning .	Dat leat eanas árvalusat mat njuolggadusnannejit dálá praksisa ráđđehusa bagadanválddi hárrái Sámedikki , ekonomiijahálddašeami ja doarjjahálddašeami guovdu .
Arbeidsgruppen foreslår også at konsultasjonsretten fastslås i sameloven , og at lovens § 1-3 om at Sametingets årsmelding skal sendes Kongen , oppheves .	Bargojoavku evttoha ahte ráđđádallanriekti nannejuvvo sámelágas , ja ahte lága § 1-3 mii mearrida ahte Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvo Gonagassii , fámohuhttojuvvo .
Vedrørende konsekvenser av arbeidsgruppens forslag som gjelder Sametingets formelle stilling , innebærer begge modellene at det gjøres endring i sameloven .	Goappaš modeallat Sámedikki formála dili hárrái , mielddisbuktet ahte sámeláhka ferte rievdaduvvot .
Ved begge modellene bør dagens praksis regelfestes .	Goappaš modeallaid dáfus berre dálá geavat leat njuolggadussan .
Forslaget om at Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt vil i tillegg medføre en lovregulering av Riksrevisjonens kontroll av Sametingets bruk av statlige midler .	Evttohus mas Sámediggi ásahuvvo sorjjasmeahttunis riektesubjeaktan mielddisbuktá dasalassin ahte Riikarevišuvnna dárkkisteapmi Sámedikki stáhtajuolludusgeavaheami hárrái ferte láhkaregulerejuvvot .
Dersom Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten , mener arbeidsgruppen at dette vil kreve visse lovmessige tiltak for å synliggjøre gjeldende rett , samt at rettstilstanden når det gjelder Sametingets søksmålskompetanse bør avklares ytterligere .	Jus Sámediggi ain galgá leat oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , de oaivvilda bargojoavku ahte gáibiduvvojit dihto lágalaš doaimmat čalmmustahttit gustojeaddji rievtti , ja ahte Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa riektedilli berre ain eambbo čielggaduvvot .
Når det gjelder forholdet til regjeringsadvokaten bør en formalisering av at Sametinget er en del av den juridiske personen staten få den konsekvens at regjeringsadvokaten plikter å bistå Sametinget i alle saker som ikke er en tvist mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Ráđđehusadvokáhtta berre geatnegahttojuvvot veahkehit Sámedikki buot áššiin mat eai leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš riiddut jus Sámediggi formaliserejuvvo dainnalágiin ahte šaddá oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas .
Arbeidsgruppen mener også at det bør vurderes om dette bør komme til utrykk direkte i sameloven .	Bargojoavku oaivvilda ahte seađášii árvvoštallat galgá go dat ovdanboahtit njuolga sámelágas .
For øvrig mener arbeidsgruppen at ved begge modeller vil forvaltnings- og offentlighetsloven være gjeldende som i dag , og de ansattes stilling bør forbli uendret .	Bargojoavku oaivvilda ahte goappaš modeallaid dáfus galgá hálddašan- ja almmolašvuođaláhka gustot nu movt dál , ja bargiid dilli ii galgga rievdat .
Side 7 av 86 Arbeidsgruppens forslag til budsjettprosedyrer skal , jf. mandatet , ta utgangspunkt i de folkerettslige forpliktelsene som påligger staten overfor urfolk .	Bargojoavkku árvvoštallamat ođđa bušeahttabargovugiid hárrái Bargojoavkku bušeahttabargovugiid evttohus galgá , vrd. mandáhta , vuođđuduvvot daidda álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide mat stáhtas leat eamiálbmogiid guovdu .
Arbeidsgruppens forslag skal også bygge på de folkerettslige vurderingene i rapporten om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Bargojoavkku evttohus galgá maiddái vuođđuduvvot daidda álbmotrievttálaš árvvoštallamiidda mat leat stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid raporttas .
Videre legger arbeidsgruppen vekt på den samepolitiske utviklingen , særlig utviklingen av Sametinget som et selvstendig folkevalgt organ .	Dasto deattuha maiddái bargojoavku sámepolitihkalaš ovdáneami , erenoamážit Sámedikki ovdáneami iešmearrideaddji álbmotválljejuvvon orgánan .
Arbeidsgruppen mener at en god budsjettprosedyremodell bør - være i tråd med de folkerettslige forpliktelsene om konsultasjoner - virke til en mer effektiv samhandling mellom regjeringen og Sametinget - fungere godt i forhold til regjeringens ordinære budsjettprosess - kunne ansvarliggjøre departementene mer enn i dag ved at det er et større fokus i budsjettprosessen på å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn - bidra til å styrke og effektivisere regjeringens arbeid med og samordning av samiske spørsmål - styrke Sametingets mulighet til selv å prioritere tiltak for samisk kultur - styrke Sametingets dialog med det samiske sivile samfunnet - legge til rette for å utvikle Sametingets ansvars- og myndighetsområde - bidra til å tydeliggjøre Sametingets uavhengige stilling .	Bargojoavku oaivvilda ahte vuogas bušeahttabargovuohki modealla seahtá - čuovvut álbmotrievttálaš ráđđádallangeatnegasvuođaid oččodit beaktilet ovttasdoaimma ráđđehusa ja Sámedikki gaskka bures doaibmat ráđđehusa dábálaš bušeahttaproseassa ektui bidjat stuorát ovddasvástádusa departemeanttaide go dál lea dakko bokte ahte bušeahttaproseassas deattuhuvvo oktasaš ipmárdus sámi servodaga dilálašvuhtii ja ovdánandárbui váikkuhit ráđđehusa barggu ja oktiiheiveheami nannemii ja doaimmaheapmái sámiguoskevaš áššiin nannet Sámedikki vejolašvuođa ieš vuoruhit doaimmaid sámi kultuvrra várás nannet Sámedikki ságastallama sámi siviila servodagain láhčit dili ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádus- ja fápmosuorggi váikkuhit dasa ahte čielggadit Sámedikki sorjjakeahtes dili .
I forbindelse med etableringen av konsultasjonsprosedyrene ble det enighet om å etablere en Faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn .	Ráđđádallanvugiid ásaheami oktavuođas sohppojuvvui vuođđudit Fágalaš analysajoavkku mii jahkásaččat buktá raportta sámi servodaga dili ja ovdáneami birra ee. sámi statistihkaid vuođul .
Arbeidsgruppen mener at bruk av denne rapporten er et viktig element i nye budsjettprosedyrer .	Bargojoavku navdá dán raportta mávssolaš oassin ođđa bušeahttabargovugiin .
Dette vil legge et godt grunnlag for de drøftelser som skal skje om budsjettet til samiske formål og satsninger på samiske tiltak .	Dat lea buorren vuođđun guorahallamiidda sámi ulbmiliid bušeahta ja sámi doaimmaid áŋgiruššamiid oktavuođas .
Arbeidsgruppen drøfter tre ulike modeller : Modell 1 tar utgangspunkt i dagens budsjettrutiner og konsultasjonsprosedyrene .	Bargojoavku čielggada golbma iešguđetlágán modealla : 1. modealla vuođđun leat dálá bušeahttarutiinnat ja ráđđádallanvuogit .
Modellen innebærer at det etableres nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .	Modealla mielddisbuktá ahte sámi ulbmiliid bušeahttaráđđádallamiid čađaheapmái ráhkaduvvojit dárkilet njuolggadusat .
Modellen innebærer videre at det om våren legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen og utviklingsbehov i det samiske samfunnet , der regjeringen vil kunne gi Sametinget mer forpliktende signaler om hvordan regjeringen ser for seg oppfølgingen av bl.a. Sametingets budsjettbehov , tiltak angitt i Faglig analysegruppes rapport og enighetspunkter mellom Sametinget og regjeringer fra ulike konsultasjonsmøter siste år .	Dan modealla mielde ovddiduvvo giđđat sierra stuoradiggedieđáhus sámi servodaga dili ja ovdánandárbbu birra , mas ráđđáhus sáhttá Sámediggái addit eanet geatnegahtti signálaid das movt ráđđehus ieš árvvoštallá ee. Sámedikki bušeahttadárbbu čuovvoleami , doaimmaid mat ovddiduvvojit Fágalaš analysajoavkku raporttas ja čuoggáid maid Sámediggi ja iešguđet ráđđehusat leat soahpan maŋemus jagiid ráđđádallančoahkkimiin .
Den endelige fordelingen av bevilgninger til samiske formål presenteres imidlertid når statsbudsjettet legges fram i oktober .	Sámi ulbmiliid juolludemiid loahpalaš juohkin ovddiduvvo dattege easkka go stáhtabušeahtta ovddiduvvo golggotmánus .
Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget mener at denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav som stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametingets rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk , sosial og kulturell utvikling .	Bargojoavkku lahtut Sámedikki bealis eai oaivvil dán modealla deavdit daid álbmotrievttálaš gáibádusaid mat biddjojit daid doaimmaid ráđđádallamiidda main lea njuolgga mearkkašupmi sápmelaččaide ja Sámedikki riektái ovdánanhttit ja háldet iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål .	2. modealla vuođđu lea ahte Sámediggái sirdojuvvo dihto proseantaoassi sámi ulbmiliid stáhtabušeahtas .
Modellen bygger på forutsetningene om at samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Modealla vuođđu lea ahte sápmelaččain lea riekti iešmearrideapmái ja riekti vuoruhit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Side 8 av 86 Arbeidsgruppens medlemmer fra departementene mener at en slik modell ikke er realistisk å få til .	Bargojoavkku lahtut departemeanttaid bealis eai jáhke dán modealla leat vejolažžan duohtandahkat .
Modell 3 tar utgangspunkt i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng , samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften .	3. modealla vuođđu lea gielddaid ja fylkkagielddaid dilli bušeahttaoktavuođain ja dovddus jahkásaš váldošiehtadallamat stáhta ja ealáhusorganisašuvnnaid gaskka eanandoalu ja boazodoalu siskkobealde .
Modellen vektlegger også at staten og Sametinget er likeverdige partnere , jf. konsultasjonsprosedyrene .	Modealla deattuha maiddái ahte stáhta ja Sámediggi leat ovttaárvosaš bealit , vrd. ráđđádallanvugiid .
Modellen innebærer at det i likhet med for eksempel kommuneopplegget og reindriftsforhandlingene legges fram en stortingsproposisjon om våren , og legger således til rette for at de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår .	Modealla mearkkaša ahte giđđat ovddiduvvo stuoradiggeproposišuvdna ládje go gielddaid lohkočielggadeami ja boazodoallošiehtadallamiid dáfus , mii mielddisbuktá ahte sámi ulbmiliid bušeahttarámmat leat čielggaduvvon buori áiggis ovdalgo ođđa bušeahttajahki álgá .
Dette medfører at det også aktivt legges til rette for bedre saksbehandling i Sametinget , at Sametinget kan føre gode prosesser i forhold til de institusjonene de har ansvaret for og for øvrig i det sivile samiske samfunnet om prioriteringer innefor de økonomiske rammene .	Dalle buoriduvvo maiddái Sámedikki áššemeannudeapmi aktiivadit , ja Sámediggi sáhttá doaimmahit buriid proseassaid dain ásahusain maidda das lea ovddasvástádus , ja muđui nai sámi siviila servodagas vuoruhemiid hárrái ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
På bakgrunn av denne samlede vurderingen av modellene mener arbeidsgruppen at modell 3 ( forhandlinger ) best ivaretar de hensyn som arbeidsgruppen har lagt vekt på i utformingen av nye budsjettprosedyrer .	Modeallaid oppalaš árvvoštallama vuođul lea bargojoavku gávnnahan ahte 3 . modealla ( šiehtadallamat ) buoremusat vuhtiiváldá daid beliid maid bargojoavku lea deattuhan ođđa bušeahttabargovugiid hábmemis .
Side 9 av 86	Side 9 av 86
Del I Grunnlagsmateriale – status på sentrale områder 1 .	I oassi . Vuođđomateriála – guovddáš surggiid stáhtus 1 .
Folkerettslige og nasjonale forpliktelser 1.1 .	Álbmotrievttálaš ja našovnnalaš geatnegasvuođat 1.1 .
Internasjonale rettsregler Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner , erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til urfolk og etniske minoriteter .	Riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat Norga lea searvan máŋgga riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaide , julggaštusaide ja šiehtadusaide main lea mearkkašupmi eamiálbmogiid ja čearddaid riektedillái .
De viktigste internasjonale instrumentene som Norge har sluttet seg til i denne sammenhengen er : 4 • FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter 5 • ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 6 • FNs konvensjon om barnets rettigheter , jf. kapittel 9 7 • Europarådets pakt for regions- eller minoritetsspråk , jf. kapittel 7 8 • Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter Andre internasjonale instrumenter av betydning er Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 , kapittel 26 om anerkjennelse og styrking av urfolk og deres samfunn i erklæringen fra Verdenskonferansen for miljø og utvikling i 1992 ( Rio-erklæringen ) .	Deaŧalaččamus riikkaidgaskasaš instrumeanttat maid Norga lea dohkkehan dán oktavuođas leat : 4 • ON 1966 ` konvenšuvdna siviila ja politihkalaš rivttiid birra • ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain 5 6 • ON`konvenšuvdna mánáid rivttiid birra , vrd. kapihtal 9 7 • Eurohparáđi soahpamuš guovlo- dahje unnitlogugielaid birra , vrd. kapihtal 7 8 • Eurohparáđi rámmakonvenšuvdna našovnnalaš unnitloguid suddjema hárrái Eará riikkaidgaskasaš šiehtadusat main lea mearkkašupmi leat Biologalaš girjáivuođa konvenšuvdna ja Agenda 21 , kapihtal 26 eamiálbmogiid ja sin servodagaid dohkkeheami ja nannejumi birra 1992 ` Birrasa ja ovdáneami máilmmikonferánssa julggaštusas ( Riojulggaštus ) .
Folkerettslig er det imidlertid særlig art. 1 og 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som setter rammene for norsk samepolitikk .	Álbmotrievttálaččat leat dattege art. 1 ja 27 ON ` 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid birra , ja 1989 ` ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , dat mat mearridit norgga sámepolitihka rámmaid .
1.1.1 .	1.1.1 .
Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter Art. 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern av minoriteter .	Artihkal 27 ON ` 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid hárrái Art. 27 ON 1966 ` konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid hárrái lea guovddáš njuolggadus unnitloguid suddjemis riikkaidgaskasaččat .
Artikkelen gir uttrykk for at i de stater hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike , ikke berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke eget språk .	Artihkal cealká ahte dain stáhtain gos leat čearddalaš , religiovnnalaš dahje gielalaš unnitlogut , eai galgga sii geat daidda unnitloguide gullet , massit rievtti ovttas earáiguin seamma joavkkus ovddidit iežaset kultuvrra , dovddastit ja geavahit iežaset religiovnna dahje atnit iežaset giela .
Norske myndigheter har helt siden behandlingen av sameloven av 1987 akseptert at staten har en plikt til positivt å bidra til at den samiske folkegruppen har forutsetningene for å dyrke sin kultur , og at denne plikten også omfatter de materielle forutsetninger for kulturen .	Norgga eiseválddit leat dan rájes go sámeláhka 1987:s meannuduvvui dohkkehan ahte stáhtas lea geatnegasvuohta positiivadit váikkuhit sámi álbmoga eavttuid ovddidit iežaset kultuvrra , ja ahte dát geatnegasvuohta maiddái mearkkaša kultuvrra materiálalaš eavttuid .
Dette ble uttrykkelig uttalt i Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) og i Innst .	Dat boahtá čielgasit ovdan Od.prp. nr. 33:s ( 1986-87 ) ja Árv .
O. nr. 79 ( 1986-87 ) om sameloven .	O. nr. 79:s ( 1986-87 ) sámelága birra .
I Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) står det at SP art. 27 både gir et vern mot inngrep i samenes rett til å utøve sin kultur og pålegger myndighetene å gjennomføre aktive tiltak der dette er nødvendig for å oppfylle kravet om kulturvern , og at det er klart at kulturbegrepet må tolkes slik at det omfatter de materielle forutsetningene for kulturen .	Od.prp. nr. 53:s ( 2002-2003 ) čuožžu ahte SP art. 27 sihke suddje sápmelaččaid vuoigatvuođa ovddidit kultuvrraset , ja geatnegahttá maiddái eiseválddiid čađahit aktiiva doaimmaid dalle go dat dárbbašuvvo kultursuodjaleami gáibádusaid deavdit , ja ahte kulturdoaba ferte dulkojuvvot dainna lágiin ahte maiddái sisttisdoallá kultuvrra materiálalaš eavttuid .
9 Et sentralt spørsmål i forhold til tolkningen av art. 27 har vært innholdet i kulturbegrepet , og dermed innholdet i de forpliktelsene den etablerer .	9
Artikkelen uttrykker i sin ordlyd vern om den ideelle kulturen og kulturelle ytringsformer som språk og religion .	4
Det er en alminnelig tolkning at bestemmelsen også omfatter de materielle forutsetningene for samenes totale kul 4 Konvensjonsteksten : http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm Norsk oversettelse : http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/ILOkonvensjon-nr-169-omurbefolkninger-o.html?id=451312&epslanguage=NO 6 Konvensjonsteksten : http://www.ohchr.org/english/law/pdf/crc.pdf 7 Konvensjonsteksten : http://conventions.coe.int/treaty/en/Treaties/Html/148.htm 8 Konvensjonsteksten : http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/157.htm 9 Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) kap. 5.5.1 5	Konvenšuvdnateaksta : http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm Sámegillii : http://www.regjeringen.no/se/dep/aid/Fadda-/Samepolitihkka/Konvenuvdna-nr-169Eamialbmogiid-ja-eard.html?id 451312 = 6 Konvenšuvdnateaksta : http://www.ohchr.org/english/law/pdf/crc.pdf 7 Konvenšuvdnateaksta : http://conventions.coe.int/treaty/en/Treaties/Html/148.htm 8 Konvenšuvdnateaktsta : http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/157.htm 9 Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) kap. 5.5.1 5
Side 10 av 86	Side 10 av 86
turutøvelse . Bestemmelsens betydning for samenes rettsstilling er grundig drøftet i NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling .	Njuolggadusa mearkkašupmi sápmelaččaid riektedillái lea vuđolaččat guorahallojuvvon NAČ 1984:18:s Sápmelaččaid riektedili birra .
Mange av de spørsmålene som var usikre i 1984 , er senere avklart gjennom praksis i FNs menneskerettighetskomité , som overvåker konvensjonen .	Olu gažaldagat main lei eahpesihkarvuohta 1984:s , leat maŋŋel čielgan ON ` olmmošvuoigatvuođa lávdegotti geavada bokte mii goziha konvenšuvnna .
Komiteens avgjørelser og uttalelser styrker den tolkningen av begrepet som ble gjort i NOU 1984 : 18 når det gjelder rekkevidden av art. 27 .	Lávdegotti mearrádusat ja cealkámušat nannejit dan dulkojumi mii dahkkui NAČ 1984:18:s art. 27 viidodaga hárrái .
Der konkluderte Samerettsutvalget med at art. 27 ikke bare beskytter mot statlige inngrep som begrenser gruppens utøvelse av sin kultur , men at statene også har en viss plikt til å sikre at minoritetene får aktiv støtte .	Das celkkii Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ahte art. 27 ii duššefal suddje stáhtalaš billistemiid vuostá mat gáržžidit joavkku kulturovdanbuktima , muhto ahte stáhtain lea maid dihto geatnegasvuohta sihkkarastit ahte unnitlogut ožžot aktiiva doarjaga .
Samerettsutvalget argumenterte også for at art. 27 omfatter de materielle forutsetningene for opprettholdelse og videreføringen av kulturen .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ákkastalai maiddái ahte art. 27 sisttisdoallá kultuvrra seailluheami ja ovdánahttima materiálalaš eavttuid .
FNs menneskerettskomité har lagt dette materielle kulturbegrepet til grunn når det gjelder urfolk .	ON ` olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea atnán dán materiálalaš kulturdoahpaga vuođđun eamiálbmogiid hárrái .
Komiteen viser også til at bestemmelsen krever tiltak for å sikre effektiv deltakelse i avgjørelser som angår dem , jf. General Comment No.	Lávdegoddi čujuha maiddái ahte njuolggadus gáibida doaimmaid mat sihkkarastet beaktilis searvama dain mearrádusain mat sidjiide gusket , vrd. 1994`General Comment No .
23 til art. 27 fra 1994 .	23 art. 27 rádjái .
Folkerettsgruppen i NOU 1997 : 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett mener at tolkningen av art. 27 i internasjonal praksis i forhold til urfolk har gått i samme retning som ILO-konvensjon nr. 169 .	Álbmotriektejoavku NAČ 1997:5 oktavuođas Eamiálbmogiid eananvuoigatvuođat álbmotrievtti ja olgoriikkalaš rievtti mielde , oaivvilda ahte art. 27 dulkojupmi riikkaidgaskasaččat eamiálbmogiid dáfus , lea manname seamma guvlui go ILO-konvenšuvdna nr. 169 .
Lov 21. mai 1999 nr. 39 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ( menneskerettsloven ) gir konvensjonen om sivile og politiske rettigheter status som norsk lov og ved motstrid går bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i loven foran bestemmelser i annen lovgivning , jf. menneskerettighetsloven § 3. 1.1.2 .	Miessemánu 21. b. 1999 láhka nr. 39 olmmošvuoigatvuođaid dili nannema birra norgga rievttis ( olmmošvuoigatvuođaláhka ) addá siviila ja politihkalaš rivttiid konvenšuvdnii norgga lága árvvu , ja jus leaš vuostelasvuohta de mannet konvenšuvnnaid ja beavdegirjjiid njuolggadusat mat leat namuhuvvon lágas ovdalii eará lágaid njuolggadusaid , vrd. olmmošvuoigatvuođalága § 3. 1.1.2 .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Den 76. internasjonale arbeidskonferansen ( International Labour Organization ) vedtok i 1989 konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain 76. riikkaidgaskasaš bargokonferánsa ( International Labour Organization ) dohkkehii 1989:s konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
Ved den norske ratifikasjonen i 1990 gjorde Norge konvensjonen gjeldende for samene .	Go Norga dohkkehii dan 1990:s de gustogođii konvenšuvdna sápmelaččaide .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks og stammefolk i selvstendige stater er sammen med den tidligere ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 om vern og integrering av urbefolkningen og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land , foreløpig de to eneste internasjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler vern av urfolk .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain lea oktan 1958 ` ILO-konvenšuvnnain nr. 107 eamiálbmogiid ja eará čearddaid birra geat ollásit dahje muhtun muddui ellet čeardan iešmearrideaddji riikkain , dássážii áidna riikkaidgaskasaš rievttálaš instrumeanttat mat njuolga čilgejit eamiálbmogii suddjema .
Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILOkonvenšuvnna nr. 169 váldoprinsihppa lea eamiálbmogiid riekti várjalit ja ovdánhattit kultuvrraset , ja eiseválddiid geatnegasvuohta doarjut dan barggu doaibmabijuid bokte .
ILO-konvensjon nr. 169 har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling , til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene .	ILO-konvenšuvnnas nr. 169 leat njuolggadusat eamiálbmogiid rievtti birra ieža beassat mearridit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami , beassat oahppat atnit iežaset giela ja beassat ásahit iežaset ásahusaid mat ovddastit daid eiseválddiid guovdu .
Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner , sin egen livsform og økonomiske utvikling .	Konvenšuvdna dohkkeha maiddái eamiálbmogiid dáhtu ja dárbbu beassat hálddašit iežaset ásahusaid , iežaset eallinvuogi ja ekonomalaš ovdáneami .
Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet , språk og religion , innen rammen av de statene de lever i. .	Dakko bokte dohkkehuvvo eamiálbmogiid dáhttu bisuhit ja ovdánáhttit iežaset identitehta , giela ja oskku daid stáhtaid rámmaid siskkobealde gos sii ellet .
Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter , sysselsetting og arbeidsliv , opplæring , trygd og helse .	Konvenšuvnnas leat maiddái njuolggadusat eananvuoigatvuođaid , barggaheami ja bargoeallima , oahpahusa , oaju ja dearvvašvuođa birra .
Konvensjonen beskriver de allmenne retningslinjene for statens forpliktelser .	Konvenšuvnnas čilgejuvvojit stáhtaid geatnegasvuođaid oppalaš njuolggadusat .
Hovedprinsippene kommer fram i art. 2 hvor det heter at ” regjeringene skal ha ansvaret for - med deltaking av vedkommende folk - å sette i gang samordnet og systematisk virksomhet for å verne disse folkenes rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert ” .	Váldoprinsihpat ovdanbohtet art. 2:s mas celko : ” Ráđđehusain lea ovddasvástádus veahkkálagaid daiguin álbmogiiguin maidda dat gusket , fuolahit koordinerejuvvon ja vuogádatlaš doaimmaid suodja- Side 11 av 86
Slik virksomhet skal sikre at medlemmene av det folk det gjelder , nyter godt av rettigheter og muligheter på linje med andre medlemmer av befolkningen .	Dakkár doaibma galgá sihkkarastit ahte guoskevaš álbmoga lahtut galget beassat ávkkástallat vuoigatvuođaiguin ja vejolašvuođaiguin láhkái go earát álbmogis .
Videre skal tiltak fremme full virkeliggjøring av disse folks sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter , med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet , tradisjoner og institusjoner .	Dasto galget doaimmat ovddidit ahte daid olbmuid sosiála , ekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođat ollásit duohtandahkkojuvvojit , ja sin sosiála ja kultuvrralaš identitehta , árbevierut ja ásahusat doahttaluvvojit .
Dette prinsippet utdypes og forsterkes i art. 4 nr. 2 hvor det bestemmes at staten er forpliktet til å respektere klart uttrykte ønsker fra urfolk når det skal treffes særlige tiltak som kan berøre den enkelte eller urfolks institusjoner , eiendom ,	Dát prinsihppa čiekŋuduvvo ja nannejuvvo art. 4:s nr. 2 mas celkojuvvo ahte stáhta lea geatnegahttojuvvon doahttalit eamiálbmogiid čielga dáhtuid go álggaha erenoamáš doaimmat mat sáhttet váikkuhit ovttaskas olbmui dahje eamiálbmogiid ásahusaide , opmodahkii , kultuvrii , bargui dahje birrasii .
I samisk sammenheng betyr dette at tiltak som berører de nevnte områdene ikke kan iverksettes i strid med klart uttrykte ønsker og prioriteringer fra først og fremst Sametinget som må anses som den mest legitime samiske institusjonen .	Sámi oktavuođas mearkkaša dat ahte doaimmat mat váikkuhit dáidá namuhuvvon surggiide eai sáhte álggahuvvot čielga dáhtuid ja vuoruhemiid vuostá , vuosttažettiin Sámedikki bealis maid ferte gohčodit sámi eanemus legitiima ásahussan .
10 Som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 har regjeringen forpliktet seg til å konsultere vedkommende folk , ved hensiktsmessige ordninger og spesielt gjennom deres representative institusjoner , når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk , jf. art. 6 .	10 ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkehettiin , de lea ráđđehus geatnegahttán iežas ráđđádallat guoskevaš álbmoga ulbmilaš ortnegiid bokte ja erenoamážit sin ovddasteaddji orgánaid bokte go lea árvvoštallame álggahit lágaid dahje hálddahuslaš doaimmaid mat sáhttet njuolgga váikkuhit guoskevaš álbmoga , vrd. art. 6 .
Dette har resultert i en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Dat lea mielddisbuktán ráđđádallanvugiid šiehtadusa stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
11 Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990 konkluderte Norge med at norsk lovgivning var i overensstemmelse med konvensjonen , jf. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) .	11 ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkehettiin 1990:s , celkkii Norga ahte Norgga láhkavuođđu vástidii konvenšuvdnii , vrd. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) .
Dette synspunktet har nok i ettertid blitt noe modifisert , jf. regjeringens lovforslag i Ot. prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) om Finnmarksloven , og de tilpasninger som senere ble foretatt for å sikrere oppfylle de folkerettslige forpliktelsene , jf. Innst .	Dát oaidnu dáidá leat veahá rievdan dan maŋŋel , vrd. ráđđehusa láhkaárvalusa i Od . prp. nr. 53:s ( 2002-2003 ) Finnmárkkulága birra , ja daid heivehallamiid mat maŋŋel dahkkojuvvojedje dan nammii ahte sihkkareappot deavdit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid , vrd. Árv .
O. nr. 80 ( 2004-2005)12 . ILOs ekspertkomité ga i 2003 uttrykk for at regjeringens forslag til finnmarkslov ikke oppfylte bestemmelsene i konvensjonen , men at regjeringens forslag kan aksepteres av komiteen om Sametinget er villig til å gi sitt samtykke til den .	O. nr. 80 ( 2004-2005)12. 2003:s dovddahii ILO áššedovdijoavku ahte ráđđehusa finnmárkkulága evttohus ii deavdán konvenšuvnna mearrádusaid , muhto ahte lávdegoddi sáhttii dohkkehit ráđđehusa evttohusa jus Sámediggi dan dohkkeha .
13 I forbindelse med ratifikasjonen av ILOkonvensjon nr. 169 uttalte Sametinget at det er ” tvilsomt om norsk lovgivning og praksis fullt ut tilfredsstiller de krav som er kommet til uttrykk i K-169 ” , jf. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) , side 12 .	13 ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkeheami oktavuođas celkkii Sámediggi ahte ” eahpida deavdá go norgga láhkavuođđu ja geavat ollásit daid gáibádusaid mat ovddiduvvojit K-169:s ” , vrd. St. prp. nr. 102 ( 1989-90 ) , siidu 12 .
Sametinget viste imidlertid til de utredninger som foregikk i regi av Samerettsutvalget , med sikte på å komme fram til eventuell ny lovgivning , og anbefalte ratifikasjon begrunnet med at ratifikasjon vil stille krav til rettsavklaring og sannsynligvis til lovendringer på visse punkter senere .	Sámediggi dattege čujuhii daidda čielggademiide maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lei álggahan dainna ulbmiliin ahte vejolaččat ráhkadit ođđa láhkavuođu , ja rávvii dohkkeheami dainna ákkain ahte dohkkeheapmi boahtá cegget gáibádusaid riektečielggadeapmái ja jáhkkimis maiddái dihto láhkarievdadusaid maŋit áigái .
Sametingets prinsipale posisjon har siden 1993 vært at ILO-konvensjon nr. 169 må inkorporeres direkte gjennom menneskerettsloven med forrang fremfor annen lovgivning .	Sámedikki prinsihpalaš oaidnu lea 1993 rájes leamaš dat ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 galgá inkorporerejuvvot njuolga olmmošvuoigatvuođalága bokte mii manná ovdalii eará lágaid .
ILO-konvensjon nr. 169 etablerer minimumsstandarder for rettslig beskyttelse av urfolk .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 ásaha eamiálbmogiid rievttálaš suddjema unnimusmeriid .
For norsk samepolitikk anser regjeringen standardene verken å være uttømmende eller begrensende .	Ráđđehus oaivvilda ahte Norgga sámepolitihka dáfus eai leat dát mearit goarideaddjin eaige gáržžideaddjin .
Enkelte lover , slik som sameloven , går i flere henseende lenger enn forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom konvensjonen .	Muhtun lágat nu go sámeláhka , deavdá máŋgga sajis vel eambbo go dat geatnegasvuođat maid Norga lea badjelasás váldán konvenšuvnna bokte .
Etter ikrafttredelsen har Norge rapportert til ILO om konvensjon nr. 169 i henhold til organisasjonens regelverk .	Maŋŋel go konvenšuvdna nr. 169 fápmuibiddjui de lea Norga raporteren ILO:i nu movt organisašuvnna njuolggadusat 10
Jf. utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe til nordisk samekonvensjon , s. 146 .	Vrd. suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku davviriikkalaš sámekonvenšuvnna hárrái , s. 146 .
Se http://regjeringen.asap-asp.com/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_samekonvensjon_norsk.pdf 11 Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 .	Geahča http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_samekonvensjon_samisk_H-2183.pdf 11 Miessemánu 11. b. 2005:s vuolláičáliiga gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta ráđđádallanvugiid šiehtadusa stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Sametingets plenum ga sin tilslutning 1. juni 2005 .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehii dan geassemánu 1. b. 2005:s .
Ved kgl. res. 1. juni 2005 ble det stadfestet at de avtalte prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen .	Geassemánu 1. b. 2005 ` gon . res. bokte mearriduvvui ahte sohppojuvvon vuogit galget gustot olles stáhtahálddahusas .
12 Innst . O.nr. ( 2004-2005 ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) .	12 Innst. O.nr. ( 2004-2005 ) Justiisalávdegotti láhkaárvalus Finnmárkku fylkka eatnamiid ja luondduriggodagaid riektedili ja hálddašeami birra ( Finnmárkoláhka ) .
13 ILOs ekspertkomité : Norway , 21003 , Observation concerning Convention No 169 , indigenous and Tribal peoples ( 1989 ) , paragraph 19	13 ILO áššedovdijoavku : Norway , 21003 , Observation concerning Convention No 169 , indigenous and Tribal peoples ( 1989 ) , paragraph 19
Side 12 av 86	Side 12 av 86
vidde .	1.1.3 .
Det nærmere innhold i prinsippet om retten til selvbestemmelse ( ” Self-determination ” ) og hvem det gjelder for , er under en dynamisk utvikling i internasjonal rett .	Iešmearridanrievtti prinsihpa dárkilet sisdoalu hárrái ( ” Self-determination ” ) , ja geaidda dat gusto ovdána geažosáiggi riikkaidgaskasaš riektedilis .
Selv om tanken om folkenes selvbestemmelsesrett har eksistert lenge , er det den betydning begrepet fikk i forbindelse med dekoloniseringen av de tidligere kolonistatene , som har formet den internasjonale forståelses av prinsippet .	Vaikko álbmogiid iešmearridanrievtti jurdagat leat guhká gávdnon , de lea aŋkke ovddeš koloniijariikkaid dekoloniseren dat mii lea hábmen prinsihppa riikkaidgaskasaš dulkojumi .
Den tradisjonelle tolkningen av begrepet selvbestemmelsesrett har knyttet seg nettopp til avkoloniseringen , samt til okkuperte staters uavhengighet .	Iešmearridanrievtti doaba lea dábálaččat leamaš čadnon dekoloniseremii ja vuollásaš riikkaid sorjjakeahtesvuhtii .
Dette har medført at rettsprinsippet først og fremst har blitt tilkjent rettsrelevans ved tale om ekstern selvbestemmelsesrett , dvs. retten til selvbestemmelse for et folk innenfor en stat i forhold til eksterne internasjonale aktører .	Danne lea riekteprinsihppa vuosttačettiin ožžon riekterelevánssa go lea olgguldas iešmearridanrievttis sáhka , namalassii álbmoga iešmearridanriekti stáhta siskkobealde olggobealde riikkaidgaskasaš beliid guovdu .
I nyere litteratur tas det imidlertid til orde for at folkenes selvbestemmelsesrett er en dynamisk norm under utvikling , og at urfolks krav om selvbestemmelse må sees i lys av dette .	Ođđa girjjálašvuođas boahtá almmotge ovdan ahte álbmogiid iešmearridanriekti lea juoga mii geažosáiggi ovdána , ja ahte eamiálbmogiid iešmearridangáibádusa ferte dan vuođul árvvoštallat .
Det antydes at urfolks selvbestemmelsesrett kan ha et annet innhold enn den tradisjonelle eksterne selvbestemmelsesretten og at det dermed også kan ha relevans utover de typiske koloniserings- og okkupasjonstilfellene .	Geažuhuvvo ahte eamiálbmogiid iešmearridanriekti sáhttá mielddisbuktit eará go árbevirolaš olggobealde iešmearridanrievtti , ja ahte das sáhttá leat mearkkašupmi eará oktavuođain nai go dušše dábálaš koloniseren- ja okkupašuvdnaoktavuođain .
14 Det er dermed argumentert for at prinsippet om folkenes selvbestemmelsesrett kan ha forskjellig innhold i ulike kontekster .	14 Dalle ákkastallojuvvo ahte álbmogiid iešmearridanrievtti prinsihpa sisdoallu sáhttá rievddadit mielde makkár oktavuođas dat geavahuvvo .
Det har blitt hevdet at rettsprinsippet må undergis en dynamisk tolkning , og at prinsippet også kan omfatte intern selvbestemmelse , for eksempel urfolks krav på selvbestemmelse i forholdet til statsdannelsen som er etablert på det tradisjonelle urfolksterritoriet .	Čuoččuhuvvo ahte riekteprinsihppa ferte dynámalaččat dulkojuvvot , ja ahte prinsihppa maiddái sáhttá mearkkašit siskkáldas iešmearrideami , ovdamearkka dihte go eamiálbmot gáibida iešmearrideami dan stáhtavuođđudusa ektui mii lea sin árbevirolaš eamiálbmotguovllus .
I St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) Om samepolitikken presiserer regjeringen sitt syn på spørsmålet om retten til selvbestemmelse i forhold til samene ( kap. 4 ) .	St.dieđ. nr. 55:s ( 2000-2001 ) Sámepolitihka birra čilge ráđđehus iežas oainnu iešmearridanrievtti hárrái sápmelaččaid guovdu ( kap. 4 ) .
Regjeringen forutsetter at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen av den eksisterende uavhengige og demokratiske stat , og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser .	Ráđđehus eaktuda ahte sámi iešmearrideami ovddideapmi gálgá dáhpáhuvvat dálá sorjjakeahtes ja demokráhtalaš stáhta rámmaid siskkobealde , ja dálá Norgga geográfalaš rájiid siskkobealde .
Regjeringen uttrykker videre at kjernen av selvbestemmelsesretten i forhold til samene kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse : ” Viktige elementer i utviklingen av samenes selvbestemmelse kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse .	Ráđđehus oaivvilda maiddái ahte iešmearridanrievtti guovddášbealli sápmelaččaid dáfus , sáhttá deattuhuvvot sápmelaččaid mieldemearridanrievtti oktavuođas : Sápmelaččaid iešmearrideami ovdánahttima deaŧalaš oasit sáhttet deattuhuvvot sápmelaččaid mieldemearridanrievtti oktavuođas .
Denne retten inkluderer retten til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon og i arbeidet med å opprettholde og utvikle samenes politiske systemer .	Dán riektái gullá riekti oassálastit buot mearridandásiin láhkaaddin- ja hálddašanáššiin , ja sápmelaččaid politihkalaš vuogádagaid bisuhan- ja ovddidanbarggus .
Samenes selvbestemmelse vil derfor måtte ta utgangspunkt i en rett til å delta i avgjørelser som angår dem.	Sápmelaččaid iešmearrideami vuođđu ferte danne leat riekti oassálastit mearrádusain mat váikkuhit sidjiide .
Samisk selvbestemmelse er , i den norske konteksten , et spørsmål om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale politiske prosessene og beslutningene som angår dem ” ( St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) side 35 ) .	Sámi iešmearrideapmi lea , norgga oktavuođas , dalle gažaldat nagoda go min demokráhtalaš vuogádat addit sápmelaččaide doarvái váikkuhanválddi dain našovnnalaš politihkalaš proseassain ja mearrádusain mat sidjiide gusket ” ( St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 ) siidu 35 .
Retten til selvbestemmelse anses som en grunnleggende kollektiv menneskerett .	Riekti iešmearrideapmái oaivvilduvvo leat vuđolaš oktasaš olmmošvuoigatvuohtan .
Det kommer til uttrykk i FN-paktens formål , uttrykt i art. 1 nr. 2 .	Dat ovddiduvvo ON-soahpamuša ulbmilis , art. 1:s nr. 2 .
I tillegg kommer prinsippet til uttrykk i likelydende bestemmelser i FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter ( SP ) art. 1 og i FN-konvensjon om økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter ( ØSK ) art. 1 .	mearrádusain ON-konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid birra ( SP ) art. 1:s ja ONkonvenšuvnnas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra ( ESK ) art. 1 .
Det har lenge vært diskutert om selvbestemmelsesretten også omfatter urfolk innenfor en etablert stat .	Lea guhká digaštallajuvvon gokčá go iešmearridanriekti maiddái eamiálbmogiid ásahuvvon stáhtaid siskkobealde .
FNs menneskerettskomité har ved flere anledninger lagt til grunn at også urfolk er omfattet av SP og ØSK art. 1 .	ON`olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea máŋgii čuoččuhan ahte maiddái eamiálbmogat gullet SP ja ESK art. 1 vuollái .
Ved behandlingen av den fjerde periodiske rapporten fra den norske regjering oktober 1999 kom Menneskerettskomiteen med en anmodning til den norske regjering om å rapportere om hvordan samenes rett til selvbestemmelse etter SP og ØSK kan implementeres .	Norgga ráđđehusa njealját áigodatraportta meannudettiin golggotmánus 1999:s. , dáhtui Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi Norgga ráđđehusa čilget movt sápmelaččaid iešmearridanrievtti SP ja ESK vuođul sáhttá implementeret .
I Menneskerettkomiteens behandling av Norges femte periodiske rapport uttaler komiteen at den ser med glede på avtalen som ble inngått 11. mai 2005 med Sametinget om fastsetting av prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , og også på vedtakelsen av finnmarksloven , som virker til fremme av konvensjonens art. 1 og 27 .	Go Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi meannudii Norgga viđát áigodatraportta , de cealká lávdegoddi ahte illuda stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid šiehtadusain mii dohkkehuvvui miessemánu 11. b. 2005:s , ja maiddái finnmárkkulága dohkkehemiin mii ovdánahttá konvenšuvnna 1. ja 27. artihkkaliid .
Sametinget og regjeringen har imidlertid gitt uttrykk for ulik oppfatning av spørsmålet om urfolk er omfattet av art. 1 i SP og ØSK .	Sámediggi ja ráđđehus leat dattege dovddahan goabbatlágán oainnu das ahte gullet go eamiálbmogat art. 1 vuollái SP:s ja ESK:s .
Innholdet i selvbestemmelsesretten og rekkevidden av den når den skal praktiseres innenfor en demokratisk stat , er fortsatt under utvikling .	Iešmearridanrievtti sisdoallu ja viidodat go dan galgá čađahit demokráhtalaš stáhta siskkobealde , lea ain ovdáneame .
ILO-konvensjon nr. 169 art. 7 fastslår at urfolk har rett til å vedta sine egne prioriteringer og kontrollere sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 art. 7 nanne ahte eamiálbmogis lea riekti ieš vuoruhit ja dárkut iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Formuleringen av ILOkonvensjon nr. 169 art. 7 er sammenfallende med formuleringen om retten til selvbestemmelse slik den kommer til uttrykk i felles art. 1 nr. 1 i FN-konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter , og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter 15. Til tross for at ILOkonvensjon nr. 169 har enkelte bestemmelser som inneholder elementer med relevans i forhold til samisk selvbestemmelse vil det ikke være riktig å legge til grunn at konvensjonen kan påberopes som grunnlag for samisk selvbestemmelse i folkerettslig forstand .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 art. 7 vástida iešmearridanrievtti sátnádeapmái oktasaš art.1:s nr. 1:s ON ` konvenšuvnnain siviila ja politihkalaš rivttiid birra ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra . 15 Vaikko ILOkonvenšuvnnas nr. 169 leat dihto mearrádusat main leat oasit mat gusket sámi iešmearrideapmái , de ii leat aŋkke riekta atnit konvenšuvnna vuođđun čuoččuhit sámi iešmearrideami álbmotrievttálaš ipmárdusa mielde dannego konvenšuvnnas lea sierra mearrádus art. 1:s ( 3 ) mii mielddisbuktá ráddjema álbmogiid iešmearrideami rievtti hárrái .
Her må det likevel presiseres at ILO selv uttaler at ILOkonvensjon nr. 169 ikke etablerer noen generell begrensning i forhold til urfolks rett til selvbestemmelse og at den derfor er forenlig med hvilken som helst internasjonalt instrument som måtte etablere eller definere en slik rettighet for urfolk .	Dás ferte dattege deattuhit ahte ILO ieš cealká ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 ii ásat makkárge oppalaš ráddjema eamiálbmogiid iešmearridanrievtti hárrái , ja ahte dan sáhttá ovttastit vaikko makkár riikkaidgaskasaš instrumeanttain mii ásaha dahje definere dakkár rievtti eamiálbmogiidda .
16 1.2 .	16 1.2 .
Samenes statsrettslige stilling Det samiske folkets statsrettslige særstilling er kommet til uttrykk i forskjellige former i Sverige , Finland og Norge ( se også kap. 5 ) .	Sápmelaččaid stáhtarievttálaš dilli Sámi álbmoga erenoamáš stáhtarievttálaš dilli boahtá ovdan ládje Ruoŧas , Suomas ja Norggas ( geahča maiddái kap. 5 ) .
Samenes forfatningsmessige særstilling er kommet til direkte uttrykk i den finske og norske grunnloven .	Sápmelaččaid vuođđonjuolggaduslaš dilálašvuohta nannejuvvo njuolga Suoma ja Norgga vuođđolágain .
Forfatningsvernet for samene på norsk side er inntatt i Grunnloven § 110 a .	Norgga beale sápmelaččaid vuođđonjuolggadussuodji lea nannejuvvon Vuođđolága § 110A:s .
Bestemmelsen ble tilføyd 27. mai 1988 og har slik ordlyd : ” Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . ”	Njuolggadus lasihuvvui miessemánu 27. b. 1988 ja čuodjá ná : Stáhta eiseválddit leat geatnegahtton lahčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovdánahttit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . ”
Selv om den svenske forfatningen ikke har en direkte regulering av samenes særstilling , fremgår Sveriges forpliktelser overfor det samiske folk av andre rettskilder som f.eks. ” Protokoll 3 om det samiska folket 17. ” I tillegg til de formelle statsrettslige regler , er det utviklet en erkjennelse som anerkjenner det samiske folkets tilstedeværelse på eget territorium ved de nordiske statsdannelsene .	Vaikko bealde ii regulerejuvvo sápmelaččaid erenoamáš dilli njuolgga , de leat Ruoŧas aŋkke eará riektegálduid mielde geatnegasvuođat sámi álbmoga guovdu nu go omd. ” Protokoll 3 om de samiska folket 17. ” Lassin formála stáhtarievttálaš njuolggadusaide , de lea maiddái dohkkehuvvogoahtán ahte sápmelaš álbmot galgá beassat eallit iežas guovllus davviriikkalaš stáhtaásahemiid oktavuođas .
En av de første som formulerte dette prinsippet var høyesterettsjustitiarius Carsten Smith 18. H.M.	Okta guhte álgoálggus juo sátnádii dán vuođđojurdaga lei alimusrievttijustitiarius 15
Jf. utkast til finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe til nordisk samekonvensjon , s. 147 Henriksen , Scheinin , Åhrén : Det samiska folkets rätt till självbestämmande , s. 309-310 , i Nordisk samekonvensjon : Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe , avgitt 26. oktober 2005 .	Vrd. suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku árvalusa davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii , s. 147 Henriksen , Scheinin , Åhrén : Sámi álbmoga riekti iešmearrideapmái , s.309-310 , Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna : Suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku árvalus , geigejuvvon golggotmánu 26. b. 2005 .
Oslo 2005 17 I forbindelse med de nordiske statenes forhandlinger om EU-medlemskap i 1994 , ble det klart at det var nødvendig med en avklaring av forholdet mellom de tradisjonelle samiske særrettighetene slik de var kommet til uttrykk i den enkelte stats rett , og Romatraktaten .	Oslo 2005 17 Davviriikkalaš stáhtaid EO-miellahttovuođa šiehtadallamiid oktavuođas 1994:s , mearriduvvui ahte lea dárbu čielggadit árbevirolaš sámi sierravuoigatvuođaid nu movt dat ovdanbohtet guđege riikka rievttis , ja Romatraktáhtas .
Protokoll 3 om det samiska folket var en slik avklaring .	Protokoll 3 lei dakkár čielggadeapmi .
Denne protokollen er en del av EU-regelverket og dermed også direkte bindende for Finland og Sverige .	Dát beavdegirji lea dál oassi EO-njuolggadusain ja njuolgga geatnegahtti sihke Supmii ja Ruŧŧii .
18 Lov og Rett , 1990 s. 511. 16	16
Side 14 av 86	Side 14 av 86
har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn " .	Dál fertet atnut ándagassii daid vearredaguid ovddas maid Norgga stáhta ovdal lea dahkan sámi álbmoga guovdu garra dáruiduhttinpolitihka bokte Danne lea norgga stáhtas erenoamáš ovddasvástádus lahčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá hukset nanu ja gievrras servodaga ” .
Synet er videreført i en rekke sammenhenger , bl.a. i St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum”19 , og i Norges rapportering til FNs menneskerettighetskomité i 200420 .	Dát oaidnu boahtá maiddái ovdan máŋgga eará oktavuođain , ee. St.dieđ. nr. 21:s ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum”19 , ja Norgga raporteremis ON`olmmošvuoigatvuođalávdegoddái 2004:s20 .
Erkjennelsen av at staten har ansvar for tidligere urett mot samene er også en erkjennelse med et statsrettlig innhold .	Mieđiheapmi dasa ahte stáhtas lea ovddasvástádus ovddeš vearredaguide sápmelaččaid vuostá lea maiddái mieđiheapmi mas lea stáhtarievttálaš sisdoallu .
Dette er inntatt i St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 : ” Samene har vært utsatt for en hard og langvarig fornorskningspolitikk ... Politikken medførte alvorlige menneskerettighetsbrudd .	Dat lea váldon mielde St.dieđ. nr. 21:s ( 1999-2000 ) čuokkis 4.6.2 : ” Sápmelaččat leat šaddan gillát garra ja guhkilmas dáruiduhttinpolitihka ... Politihkka mielddisbuvttii duođalaš olmmošvuoigatvuođa rihkkumiid .
21 ” Både Grunnloven § 110 a , erkjennelsen av at Norge er etablert på territoriet til to folk og erkjennelsen om tidligere urett mot samene , innebærer en fornyelse av statens politikk overfor samene .	21 ” Sihke Vuođđolága § 110a , dohkkeheapmi das ahte Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga guvlui ja ovddeš vearredaguid mieđiheapmi , mearkkaša ahte stáhta politihkka sápmelaččaid guovdu lea ođastuvvon .
Det rettslige innholdet i dette må forstås ut fra begrepene forsoning og fornyelse .	Dáid beliid rievttálaš sisdoalu ferte dulkot seanadeami ja ođasteami doahpagiid vuođul .
22 Det tidligere norske nasjonale “ énkulturelle ” selvbildet er uten tvil under endring .	22 Ovddeš norgalaš našovnnalaš “ oktakultuvrralaš ” iešgovva lea eahpitkeahttá rievdame .
Det neste spørsmålet er om disse prinsippene også omfatter en plikt for myndighetene utover det som ligger innenfor det som tidligere har vært lagt til grunn m.h.t. Grunnloven § 110 a .	Nubbi gažaldat lea mielddisbuktet go dát prinsihpat geatnegasvuođaid eiseválddiide , mat leat viidábut go dat mii ovdal lea leamaš vuođđun Vuođđolága § 110a olis .
Ved vedtakelsen av § 110 a ble det ikke satt fokus på ansvaret for gjenoppretting av de skadene fornorskningspolitikken medførte .	Go § 110a dohkkehuvvui , de ii čalmmustahttojuvvon ovddasvástádus divvut daid vahágiid maid dáruiduhttinpolitihkka mielddisbuvttii .
Den utviklingen som har skjedd etter vedtakelsen av § 110 a , medfører et annet og videre ansvarsforhold for staten i dag .	Dat ovdáneapmi mii lea leamaš maŋŋel § 110a dohkkeheami , mielddisbuktá stáhtii eará ja viidát ovddasvástádusa go dat mii lea dássážii leamaš .
At staten har et slikt ansvar , er også i ferd med legges til grunn som et av de bærende prinsipper for same- og urfolkspolitikken , som for eksempel i Norges rapport til FNs menneskerettighetskomité i 200423 : “ The aim of the Govenment ’ s policies is thus not to give the Sami a special position , but to reverse the negative effects of the previous policy of Norwegianizing Sami Culture ” .	Stáhta ovddasvástádus dán oktavuođas , lea maiddái vuođđun sáme- ja eamiálbmotpolitihka guovddáš prinsihpaide , nu movt ovdamearkka dihte boahtá ovdan Norgga raporttas ON`olmmošvuoigatvuođalávdegoddái 2004:s23 : “ The aim of the Govenment ’ s policies is thus not to give the Sámi a special position , but to reverse the negative effects of the previous policy of Norwegianizing Sámi Culture ” .
19	18
St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum ” kap. 4.6.2 Det samepolitiske feltet .	St.dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) ” Menneskeverd i sentrum ” kap. 4.6.2 Det samepolitiske feltet .
“ Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .	20 “ Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .
“ 238 .	“ 238 .
The Sami people are defined as an indigenous people according to ILO Convention No 169 concerning Indigenous and Tribal Peoples .	The Sámi people are defined as an indigenous people according to ILO Convention No 169 concerning Indigenous and Tribal Peoples .
The basis of the Government ’ s policies towards the Sami people is that the Norwegian State was originally established on the territory of two peoples : the Norwegians and the Samis .	The basis of the Government ’ s policies towards the Sámi people is that the Norwegian State was originally established on the territory of two peoples : the Norwegians and the Samis .
They both have the same right to maintain and develop their language and their culture . ”	They both háve the same right to maintain and develop their language and their culture . ”
21 Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/19992000/Stmeld-nr-21-1999-2000.html?id 192704 = 22 Forsoning og fornyelse innebærer en prosess der oppgaven er å etablere et felles sannhetsbilde av fortidige handlinger og en framtidig prosess basert på felles forståelse av rettferdighet som kan bidra til forsoning .	21 Geahča http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/19992000/Stmeld-nr-21-1999-2000.html?id 192704 = 22 Seanadeapmi ja ođasteapmi mearkkaša proseassa man ulbmilin lea ásahit oktasaš duohtavuođagova ovddeš daguin ja boahttevaš proseassa man vuođđun lea oktasaš vuoiggalašvuođa áddejupmi mainna sáhttá oččodit seanadeami .
Menneskerettsforskerne Skaar og Andreassen har trukket fram økonomisk og sosial fordeling og omfordeling i en ny demokratisk situasjon som en viktig faktor ved forsoningsprosesser .	Olmmošvuoigatvuođadutki guovttos Skaar ja Andreassen leaba deattuhan ahte ekonomalaš ja sosiála juohkin ja juolludeapmi ođđa demokráhtalaš dilálašvuođas lea deaŧalaš bealli seanadanproseassain .
Forskerne trekker fram evnen til å gjennomføre økonomisk politikk med en fordelingsprofil som støtter opp om den moralske forsoningen , jf. Andreassen og Skaar ” Forsoning eller rettferdighet ? ” ,	Dutkit deattuheaba návcca čađahit ekonomalaš politihka mas lea juohkinmálle mii doarju morálalaš seanadeami , vrd. Andreassen og Skaar ” Forsoning eller rettferdighet ? ” ,
Cappelen 1998 , s. 24. 23 Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .	Cappelen 1998 , s. 24. 23 Implementation of the international covenant on civil and political rights , November 2004 , “ The fifth report of Norway , Request of Human Rights Committee in its concluding observations on Norways ’ s fourth periodic report to submit the report by October 2004 ( CCPR ( C/79/Add.112 ) .
20	19
Side 15 av 86	Side 15 av 86
2 .	2 .
Sametinget 2.1 .	Sámediggi 2.1 .
En oversikt over Sametingets virksomhet Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámedikki doaimma válddahallan Sámediggi ásahuvvui geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 lága Sámediggi ja eará sámi riektedilit ( sámelága ) vuođul .
Sametinget er opprettet som et representativt folkevalgt organ av og for samene .	Sámediggi lea ásahuvvon sápmelaččaid ovddasteaddji álbmotválljen orgánan sápmelaččaid várás .
Sametinget er et parlamentarisk politisk system , der Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets plenum og har det politiske ansvaret for den utøvende og administrative virksomheten .	Sámedikkis lea parlamentáralaš politihkalaš vuogádat , mas Sámediggeráđđi vuođđuduvvo Sámedikki dievasčoahkkima eanetlogu vuođul , ja ráđis lea čađaheaddji ja hálddahuslaš doaimma politihkalaš ovddasvástádus .
Dette er også tydeliggjort gjennom opprettelsen av en egen stab knyttet til møtelederskapet , som står for organisering og drift av plenums virksomhet .	Dat maid ovdanboahtá čielgasit čoahkkinjođihangotti sierra bargoveaga bokte mii organisere ja doaimmaha dievasčoahkkima doaimma .
Innenfor samlebetegnelsen Sametinget utøves virksomhet knyttet til 1 ) plenum ( parlamentsfunksjon med komité- og plenumsmøter fire ganger i året , møtelederskap med eget sekretariat som leder og administrerer plenums virksomhet ) , 2 ) Sametingsrådet ( flertallsvalgt av plenum , politikkutviklerfunksjon og parlamentarisk ansvarlig overfor plenum ) , 3 ) tilskuddsstyret ( ansvarlig for tilskuddsforvaltning iht . retningslinjer vedtatt av plenum og etter innstilling fra administrasjonen ) og språkstyret ( faglig vedtaksorgan for samisk terminologi og skrivemåte ) , 4 ) faglig forvaltningsutøvelse og administrativ drift ( forvaltning av oppgaver knyttet til opplæringsloven , kulturminneloven og sameloven , og ulike administrative høringssaker knyttet til tiltak av betydning for samiske samfunn , samt økonomi og personalstyring av den totale virksomheten ) .	Oppalaš doaba Sámediggi sisttisdoallá čuovvovaš doaimmaid : 1 ) dievasčoahkkin ( parlameantadoaibma mas leat lávdegodde- ja dievasčoahkkimat njealji geardde jagis , čoahkkinjođihangoddi mas lea sierra čállingoddi mii jođiha ja hálddaša dievasčoahkkima doaimma ) , 2 ) Sámediggeráđđi ( dievasčoahkkima eanetlohku válljen , politihkkaovddidandoaibma , ja parlamentáralaš ovddasvástádus dievasčoahkkima ektui ) , 3 ) doarjjastivra ( doarjjahálddašanovddasvástádus daid njuolggadusaid mielde maid dievasčoahkkin lea bidjan ja hálddahusa rávvagiid mielde ) ja giellastivra ( sámi terminologiijja ja čállinvuogi fágalaš mearrádusorgána ) , 4 ) fágalaš hálddašeapmi ja hálddahuslaš doaibma ( oahpahuslága , kulturmuitolága ja sámelága doaimmaid hálddašeapmi , ja iešguđetlágán gulaskuddanáššit mat guoskkahit doaimmaid main lea mearkkašupmi sámi servodahkii , ja maiddái ollislaš doaimma ekonomiija ja bargiidstivren . )
På sett og vis kan en si at Sametingets virksomhet tilsvarer arbeidet til Storting , regjering , departement og direktorat , som dekker de fleste samfunnsområder .	. Heive dadjat ahte Sámedikki doaibma sulastahttá Stuoradikki , ráđđehusa , departemeantta ja direktoráhta barggu mii gokčá eanas servodatsurggiid .
Sametingets formelle og reelle myndighet på de ulike områdene er mangeartet og forskjellig .	Sámedikki formála ja duohta váldi iešguđet surggiin lea máŋggasuorat ja iešguđetlágán .
Figur 1 .	Figuvra 1 .
Sametingets politiske organisering	Sámedikki politihkalaš organiseren
Den mangeartede virksomheten som ligger til Sametinget medfører at Sametinget forstås ulikt i ulike sammenhenger og gjerne i spennet mellom å være et helhetlig politisk organ , en særinSide 16 av 86	Side 16 av 86 Sámedikki máŋggageardánis doaibma dagaha ahte dat áddejuvvo ládje iešguđet oktavuođain , ja eandalii dannego dulkojuvvo ollislaš politihkalaš orgánan , erenoamášberoštupmin dahje vuollásaš etáhtan .
Denne situasjonen er utfordrende å håndtere både for statlige myndigheter og i mange sammenhenger for Sametinget selv .	Dat lea hástaleaddji sihke stáhtalaš eiseválddiide ja máŋgii maiddái Sámediggái alcces .
Sametinget har vært gjennom en betydelig utvikling de seneste årene .	Sámediggi lea sakka ovdánan maŋemus jagiid .
24 Fra å være organisert i underliggende råd med egne administrasjoner innenfor klare sektorer , er ansvaret overfor plenum nå entydig lagt til Sametingsrådet .	24 Ovdal lei organiserejuvvon vuollásaš ráđiide main ledje iežaset hálddahusat čielga surggiid siskkobealde , muhto dál lea Sámediggeráđis ollislaš ovddasvástádus dievasčoahkkima guovdu .
Samtidig har Sametinget de siste årene overtatt virksomheter som Samisk utdanningsråd og Samisk spesialbibliotek , økonomiske støtteordninger til samiske institusjoner og kommuner , og en rekke tilskuddsordninger rettet mot den samiske befolkningen .	Seammás lea Sámediggi maŋemus jagiid váldán badjelasás olu doaimmaid nugo Sámi oahpahusráđi ja Sámi sierrabibliotehka , ekonomalaš doarjjaortnegiid sámi ásahusaide ja gielddaide ja olu eará doarjjaortnegiid mat leat jurddašuvvon sámi álbmogii .
2.2 .	2.2 .
Sametinget som representativt folkevalgt organ Sametingsvalget avholdes samtidig med stortingsvalget hvert fjerde år .	Sámediggi ovddasteaddji álbmotválljejuvvon orgánan Sámediggeválggat dollojuvvojit oktanis stuoradiggeválggain juohke njealját jagi .
Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget .	Sámediggi lea bajimus válgaváldi Sámedikki válggain .
Stortinget vedtar Sametingets valgregler og Kongen i statsråd godkjenner forskriftene .	Stuoradiggi dohkkeha Sámedikki válganjuolggadusaid , ja Gonagas stáhtaráđis dohkkeha láhkaásahusaid .
Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen , og som på valgdagen står innført i samemanntallet i kretsen .	Buohkain geain lea jienastanvuoigatvuohta biire gielddastivraválggas , ja geat válgabeaivvi lea čállojuvvon biire sámi jienastuslohkui , lea jienastanvuoigatvuohta Sámedikki válggain .
Samemanntallet utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret , samemanntallet ved siste valg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden .	Sámediggi ráhkada sámi jienastuslogu álbmotregistara dieđuid vuođul , maŋemus válgga sámi jienastuslogu vuođul ja daid gáibádusaid vuođul mat lea ovddiduvvon sisačáliheami dahje sihkkuma dáfus válgaáigodagas .
Samemanntallet skal føres kommunevis .	Sámi jienastuslohku dollojuvvo gielddaid mielde .
Pr. 1. november 2006 var det registrert innført 12 538 personer i samemanntallet .	Skábmamánu 1. b. ledje 12 538 olbmo čálihuvvon sámi jienastuslohkui .
Representanter til Sametinget blir valgt fra 13 valgkretser 25. Hver valgkrets har 3 representanter .	Sámedikki ovddasteaddjit válljejuvvojit 13 válgabiires 25. Juohke válgabiires leat 3 ovddasteaddji .
I tillegg blir det valgt 4 utjevningsmandager fra de fire valgkretsene med flest avgitte stemmer .	Dasto válljejuvvojit 4 dássenáirasa dan njealji válgabiires gos leat eanemusat jienastan .
Sametingets plenumssamling består således av 43 representanter .	Sámedikki dievasčoahkkimis leat dalle 43 áirasa .
Sametinget velger møtelederskap som består av leder ( Sametingets plenumsleder ) , nestleder og tre medlemmer .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti mas lea jođiheaddji ( Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji ) , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu .
Valget skjer som forholdsvalg .	Dat čađahuvvo gorrelohkoválgan .
Møtelederskapet utarbeider saksliste , innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter .	Čoahkkinjođihangoddi ráhkada áššelisttu , gohčču Sámedikki dievasčoahkkimii ja jođiha dievasčoahkkimiid .
Etter at Sametinget har konstituert seg etter valg velges en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer .	Maŋŋel go Sámediggi lea konstitueren iežas maŋŋel válggaid , de válljejuvvo válgalávdegoddi mas leat 5 lahtu ja liikka olu várrelahtut .
Valgkomiteen gis myndighet av Sametinget til å avgi innstilling til alle valg til komiteer , tilskuddsstyre og medlemmer i Samisk parlamentarisk råd .	Válgalávdegoddi oažžu Sámedikkis válddi buktit árvalusa lávdegottiid , doarjjastivrra ja Sámi parlamentáralaš ráđi lahtuid válljemis .
Etter forslag fra gruppene velger Sametingets plenum et Sametingsråd bestående av 5 representanter .	Joavkkuid evttohusaid mielde vállje Sámedikki dievasčoahkkin Sámediggeráđi mas leat 5 ovddasteaddji .
Sametinget i plenum foretar avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Sámedikki dievasčoahkkin jienasta olles ráđi čoahkádusa .
Sametingsrådet er valgt dersom det oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	Sámediggeráđđi válljejuvvo jus oažžu eambbo go beali dain jienain mat ledje vuosttas jienasteamis .
Sametingsrådet utgår derfor fra ett uttrykt flertall i Sametingets plenum .	Danne lea Sámediggeráđđi vuođđuduvvon čielga eanetlogu vuođul Sámedikki dievasčoahkkimis .
Av Sametinget i plenum velges det medlemmer til fire komiteer , Plan- og finanskomiteen med 14 medlemmer , Oppvekst- og utdanningskomiteen med 13 medlemmer , Nærings- og kulturkomiteen med 11 medlemmer og Kontrollkomiteen med 5 medlemmer .	Sámedikki dievasčoahkkin vállje lahtuid njealji lávdegoddái . Plána- ja ruhtadanlávdegottis leat 14 lahtu , Bajásšaddan- ja oahpahuslávdegottis leat 13 lahtu , Ealáhus- ja kulturlávdegottis leat 11 lahtu ja Bearráigeahččanlávdegottis leat 5 lahtu .
Det avholdes 4 plenumssamlinger og 4 komitémøter i året .	Jahkásaččat dollojuvvojit 4 dievasčoahkkima ja 4 lávdegoddečoahkkima .
Komiteene skal fremme innstilling til plenum i saker som møtelederskapet oversender komiteene .	Lávdegottit galget ovddidit árvalusaid dievasčoahkkimii dain áššiin maid čoahkkinjođihangoddi sádde lávdegottiide .
Kontrollkomiteen skal fremme innstilling etter egne fastsatte retningslinjer .	Bearráigeahččanlávdegoddi galgá ovddidit árvalusaid sierra mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
I forbindelse med omorganiseringen av Sametinget i 2000 og nedleggelsen av Samisk kulturråd , Samisk næringsråd , Samisk kulturminneråd og Samisk utdanningsråd , opprettet Sametinget i 2001 Sametingets tilskuddstyre som ansvarlig for forvaltningen av Sametingets til 24	24
Bjørn Bjerkli og Per Selle gjør rede for denne utviklingen i kap. 2 Sametinget – kjerneinstitusjonen innenfor den nye samiske offentligheten i Samer , makt og demokrati .	Bjørn Bjerkli ja Per Selle čilgeba dán ovdáneami kap. 2:s Sametinget – kjerneinstitusjonen innenfor den nye samiske offentligheten i Samer , makt og demokrati .
Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal 2003 .	Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal 2003 .
Boka er utgitt i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen .	Girji almmuhuvvui Fápmo- ja demokratiijačielggadeami oktavuođas .
25 Jf. sameloven § 2-4 .	25 Vrd. sámelága § 2-4 .
Valgkretser og mandatfordeling .	Valgkretser og mandatfordeling .
Side 17 av 86	Side 17 av 86
skuddsmidler .	Go Sámediggi ođđasis organiserejuvvui 2000:s ja Sámi kulturráđđi , Sámi ealáhusráđđi , Sámi kulturmuitoráđđi ja Sámi oahpahusráđđi heaittihuvvojedje , ásahii Sámediggi 2001:s Sámedikki doarjjastivrra mas lea ovddasvástádus hálddašit Sámedikki doarjjaruđaid .
Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre ble fastsatt av Sametinget 9. november 2000 , og trådde i kraft 1. januar 2001 .	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat dohkkehuvvojedje Sámedikkis skábmamánu 9. 2000:s ja bohte fápmui ođđajagimánu 1. b. 2001:s .
Tilskuddsstyrets syv medlemmer er valgt av og blant Sametingets representanter og vararepresentanter .	Doarjjastivrra čieža lahtu leat válljejuvvon Sámedikki áirasiid ja várreáirasiid gaskkas .
Medlemmene blir valgt for én valgperiode .	Lahtut válljejuvvojit ovtta válgaáigodahkii .
I følge § 1 i Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre er Tilskuddsstyret Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddstyre å fordele .	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusaid § 1 mielde lea Doarjjastivra Sámedikki hálddašanorgána daid foanddaid ja doarjjaruđaid ovddas maid Sámediggi bidjá doarjjastivrii hálddašit .
26 Styret forvalter blant annet Samisk utviklingsfond og Samisk kulturfond .	26 Stivra hálddaša earet eará Sámi ovdánahttinfoandda ja Sámi kulturfoandda .
I tillegg forvalter styret en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling , opplæring , språk , kulturminnevern og helse- og sosialtjenester .	Dasa lassin hálddaša stivra máŋggaid kultur-- ja ealáhusovdánahttin , oahpahus , giella , kulturmuitosuodjalus ja dearvvašvuođa- ja soaiálabálvalus stipeanda- ja doarjaortnega .
Sametinget i plenum bevilger årlig virkemidler som styret disponerer .	Sámedikki dievasčoahkkin juolluda jahkásaččat ruđaid maid stivra hálddaša .
Hvilke ordninger Sametingets tilskuddsstyre forvalter kommer fram av Sametingets årlige budsjett .	Dat ortnegat maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša , ovdanbohtet Sámedikki jahkásaš bušeahtas .
Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets løpende virksomhet .	Sámediggeráđđi galgá jođihit ja doaimmahit Sámedikki bissovaš doaimma .
Sametingsrådet fremmer saker overfor møtelederskapet som så setter opp saksliste og fordeler saker til komiteene .	Sámediggeráđđi ovddida áššiid čoahkkinjođihangoddái mii fas ráhkada áššelisttu ja juohká áššiis lávdegottiide .
Komiteene fremmer så innstillinger til plenum .	Lávdegottit ovddidit dasto árvalusaid dievasčoahkkimii .
2.3 .	2.3 .
Sametingets administrasjon Sametinget har i 2007 ca. 120 administrativt tilsatte .	Sámedikki hálddahus 2007:s ledje Sámedikkis su . 120 hálddahusbargi .
Da Sametinget ble etablert i 1989 , overtok Sametinget oppgavene fra Norsk sameråd , og også Norsk sameråds administrasjon på 7 ansatte 27. Etter hvert som Sametingets virksomhet er utvidet gjennom overføring av forvaltningsordninger , er også de administrative ressursene økt .	Go Sámediggi ásahuvvui 1989:s , válddii dat badjelasás Norgga sámiráđi bargguid , ja maiddái Norgga sámiráđi hálddahusa mas ledje 7 bargi 27. Dađistaga go Sámedikki doaibma viiddui hálddašanortnegiid sirdima geažil , de leat maiddái hálddahuslaš resurssat lassánan .
Sametinget har imidlertid ved flere anledninger påpekt at det i forbindelse med overføring av forvaltningsordninger ikke har vært tilført tilstrekkelig administrative ressurser .	Sámediggi lea dattege máŋgii cuigen go hálddahuslaš resurssat eai leat lassánan hálddašanortnegiid sirdima oktavuođas .
Veksten i administrasjonen er også knyttet til Sametingets økte politiske aktivitet – en følge av den samepolitiske utviklingen og den internasjonale utviklingen innenfor urfolksrett .	Hálddahusa viiddideapmi lea maiddái čadnon Sámedikki politihkalaš doibmii mii dađistaga viidána – ja mii fas lea sámepolitihkalaš ovdáneami ja eamiálbmotrievtti riikkaidgaskasaš ovdáneami boađus .
Sametingets administrasjon har , jf. kap. 2.1 , mange forskjellige oppgaver , og har vært omorganisert flere ganger , i takt med organiseringen av det politisk nivået .	Sámedikki hálddahusas leat , vrd. kap. 2.1 , olu iešguđetlágán doaimmat ja dat lea máŋgii leamaš ođđasis organiserejuvvon , politihkalaš dási organiserema mielde .
De første årene etter etableringen av Sametinget økte antallet ansatte til 15 i 1992 . På bakgrunn av interne og eksterne prosesser fikk Sametinget fra 1993 overført forvaltningsmyndigheten for samiske språkmidler , samiske kulturmidler og samisk kulturvernarbeid fra departementene .	Jagiid maŋŋel Sámedikki ásaheami lassánii bargiidlohku 15 bargái 1992:s. 1993 rájes oaččui Sámediggi sámi giellaruđaid ja sámi kulturruđaid hálddašeami ja sámi kultursuodjalandoaimmaid departemeanttain siskkáldas ja olggobealde proseassaid maŋŋá .
28 Sametinget vedtok i november 1992 å opprette fagpolitiske underliggende råd som skulle forvalte de samiske tilskuddordningene som da ble overført til Sametinget .	28 Skábmamánu 1992:s mearridii Sámediggi ásahit fágapolitihkalaš vuollásaš ráđi mii galggai hálddašit daid sámi doarjjaortnegiid mat dalle sirdojuvvojedje Sámediggái .
Samtidig ble det vedtatt at de underliggende rådenes administrasjoner skulle lokaliseres med en geografisk spredning i det samiske området .	Seammás mearriduvvui ahte vuollásaš ráđiid hálddahusat galge biđgejuvvot sámi guovllus .
I forbindelse med overføringen av disse ordningene fikk Sametinget 13 nye stillingshjemler ( og tilhørende driftsmidler ) 29 . I 1994 ble Samisk kulturminneråd etablert og underlagt Sametinget .	Dáid ortnegiid sirdima oktavuođas oaččui Sámediggi 13 ođđa virggi ( ja daidda gullevaš doaibmaruđa 29. ) 1994:s ásahuvvui Sámi kulturmuitoráđđi ja dat šattai Sámedikki vuollásažžan .
Miljøverndepartementet finansierte fram til 1999 12 stillinger til kulturvernarbeidet .	Birasgáhttendepartemeanta ruhtadii 1999 rádjái 12 virggi kultursuodjalusbargui .
30 Samisk kulturminneråd ble nedlagt i 2000 og administrasjonen ble integrert som en avdeling i Sametingets administrasjon .	30 Sámi kulturmuitoráđđi heaittihuvvui 2000:s ja dan hálddahus šattai de ossodahkan Sámedikki hálddahusas .
26	26
Sametingets vedtak sak 44/00 Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre Kommunal- og arbeidsdepartementets St.prp. nr. 1 ( 1989-90 ) side 54. 28 Se rapport fra 1991 : Overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget .	Sámedikki mearrádus áššis 44/00 Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat . Gielda- ja guovlodepartemeantta St.prp. nr. 1 ( 1989-90 ) siidu 54. 28 Geahča 1991`raportta : Overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget .
Tilråding fra en interdepartemental arbeidsgruppe : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapporter_Sametinget_1991.pdf 29 Fem stillinger til Samisk språkråd og Samisk kulturråd , fire til samisk kulturminnearbeid , tre stillinger ble opprettet av Stortinget under budsjettbehandlingen og øremerket Samisk kulturråd , og én som en generell styrking av ( hoved ) administrasjonen jf. KADs St.prp. nr. 1 ( 1992-93 ) side 60 og disposisjonsbrev av 25.1.1993. 30 Foruten de fire stillingene overført i 1993 ( jf. noten over ) fikk Sametinget i 1994 fire stillinger , jf. KRDs disposisjonsbrev av 19.1.1994 .	Tilråding fra en interdepartemental arbeidsgruppe : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapporter_Sametinget_1991.pdf 29 Vihtta virggi Sámi giellaráđđái ja Sámi kulturráđđái , njeallje sámi kulturmuitobargguide , golbma virggi ásahii Stuoradiggi bušeahttameannudeami oktavuođas mat várrejuvvojedje Sámi kulturráđđái , ja okta virgi ( váldo ) hálddahusa oppalaš nannemii , vrd. KAD ` St.prp. nr. 1 ( 1992-93 ) siidu 60 ja 25.1.1993 ` juolludusreivve .
I 1995 to stillinger til kulturminnevern finansiert over MDs budsjett – fra 1996 ble disse midlene lagt inn i Sametingets budsjett . I 1998 ble det bevilget midler til én stilling til kulturminnearbeidet , jf. tildelingsbrev av 8.1.1998 , og i 1999 ble det bevilget midler til opprettelse av et kontor i Nordland , jf. tilde 27	30 Earret dan njeallje virggi mat sirdojuvvojedje 1993:s ( vrd. nohta ovdalis ) , oaččui Sámediggi 1994:s njeallje ođđa virggi , vrd. GGD`juolludusreivve 19.1.1994. 1995:s guokte virggi kulturmuitosuodjalussii mii ruhtaduvvui 27
Side 18 av 86	Side 18 av 86
Stortinget vedtok i 1997 en budsjettreform som innebar at bevilgningsreglementets § 10 og stillingshjemmelsystemet ble opphevet .	Stuoradiggi dohkkehii 1997:s bušeahttaođasteami mii mielddisbuvttii ahte juolludusnjuolggadusaid § 10 ja virgevuođđovuogádat heaittihuvvui .
Dette innebar at Sametinget selv kunne øke bemanningen , under forutsetning at lønnsutgifter ble holdt innenfor driftsbevilgningen .	Dat mearkkašii ahte Sámediggi ieš sáhtii lasihit bargiid go fal bálkágolut ledje doaibmajuolludusa siskkobealde .
Det var 40 administrativt tilsatte i Sametinget i 1997 .	1997:s ledje Sámedikkis 40 hálddahusbargi .
Fra 1999 , da Sametinget ble nettobudsjettert ( se kap. 2.10 ) , er det opp til Sametinget i plenum å fordele midler på postnivå og dermed også fastsette midlene til Sametingets administrative ressurser .	1999 rájes go Sámediggi álggii nettobušetteret ( geahča kap. 2.10 ) , de lea Sámedikki dievasčoahkkima duohken juohkit ruđaid poasttaide , ja nu maiddái mearridit ruhtajuolludusa Sámedikki hálddahuslaš resurssaide .
Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 .	Sámediggevisti Kárášjogas rahppojuvvui almmolaččat skábmamánu 2. b. 2000:s .
Samme år overtok Sametinget Samisk spesialbibliotek , som tidligere hadde vært i kommunal drift 31. Sametinget organiserte da biblioteket som en del av Bibliotek- og informasjonsavdelingen .	Seamma jagi šattai Sámi sierrabibliotehka mii ovdal lei leamaš gieldda doaimma vuolde , Sámedikki vuollásažžan 31. Sámediggi organiserii dalle bibliotehka oassin Bibliotehka- ja diehtojuohkinossodahkii .
Samisk spesialbibliotek har en sentral plass i sametingsbygningen , og er tilgjengelig for alle med behov for samiske bibliotektjenester .	Sámi sierrabibliotehka lea sámediggevistti guovddážis ja dohko besset buohkat geat dárbbašit sámi girjerájusbálvalusaid .
Samisk utdanningsråd , som ble opprettet i 1976 som et rådgivende organ for Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , ble nedlagt fra 1.1.2000 .	Sámi oahpahusráđđi mii ásahuvvui 1976:s Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ráđđeaddi orgánan heaittihuvvui 1.1.2000:s .
Utdanningsrådets administrasjon ble overført til Sametinget samtidig som en rekke oppgaver ble lagt til Sametinget .	Oahpahusráđi hálddahus sirdojuvvui Sámediggái seammás go olu doaimmat maid šadde Sámedikki vuollái .
Dette innebar en vekst på om lag 25 ansatte i Sametingets administrasjon .	Dalle lassánii Sámedikki bargiidlohku 25 bargiin .
Da Barne- og familiedepartementet fra 1.1.2001 overførte forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager ( 7 mill. kroner i 2000 ) til Sametinget , økte departementet samtidig bevilgningen med 1,1 mill. kroner og forutsatte at det ble avsatt tilstrekkelig administrative ressurser til forvaltningen av ordningen .	Go Mánáid- ja bearašdepartemeanta 1.1.2000:s sirddii sámi mánáidgárddiid sierradoarjaga ( 7 milj. kruvnna 2000:s ) Sámediggái , lasihii vel departemeanta juolludusa 1,1 milj. kruvnnuin ja eaktudii ahte várrejuvvojit doarvái hálddahuslaš resurssat hálddašit ortnega .
Sametinget vedtok å avsette 0,6 mill. kroner ( én stilling ) til dette arbeidet .	Sámediggi mearridii bidjat 0,6 milj. kruvnno ( ovtta virggi ) dán bargui .
32 Sametinget vedtok i mai 2000 å endre strukturen i Sametinget og de underliggende fagrådene .	32 Miessemánus 2000:s mearridii Sámediggi rievdadit Sámedikki struktuvrra ja vuollásaš fágaráđiid .
Rådene ble lagt ned , og det ble samtidig vedtatt å opprette et politisk tilskuddstyre og et faglig språkstyre .	Ráđit heaittihuvvojedje ja mearriduvvui ásahit politihkalaš doarjjastivrra ja fágalaš giellastivrra .
Bakgrunnen var at Sametinget ønsket en mer helhetlig forvaltning og en klarere rollefordeling .	Duogážin dasa lei ahte Sámediggi dáhtui eanet ollislaš hálddašeami ja čielgadet rollajuohkima .
Dette fikk også konsekvenser for de underliggende råds administrasjoner .	Dat buvttii váikkuhusaid vuollásaš ráđiid hálddahusaide .
Disse ble innlemmet i Sametingets administrasjon , som etter Sametingets vedtak ble organisert i avdelinger .	Dat šadde dalle Sámedikki hálddahusa vuollái , mii Sámedikki mearrádusa mielde organiserejuvvui ossodagaide .
Fra 1.1.2002 ble Sametinget gitt forvaltningsansvaret for en rekke ordninger som Kulturdepartementet tidligere forvaltet 33. Kulturdepartementet økte bevilgningen til disse ordningene med 2,9 mill. kroner fra året før , slik at den samlede bevilgningen var 29,1 mill. kroner .	1.1.2002 rájes oaččui Sámediggi hálddašanovddasvástádusa máŋgga ortnegii maid Kulturdepartemeanta ovdal lea hálddašan 33. Kulturdepartemeanta lasihii juolludusa dáidda ortnegiidda 2,9 milj. kruvnnuin ovddit jagi ektui , nu ahte ollislaš juolludus lei 29,1 milj. kruvnno .
Kulturdepartementet forutsatte at de administrative ressursene skulle dekkes innenfor denne be-	Kulturdepartemeanta eaktudii ahte hálddahuslaš resurssat galge gokčojuvvot dáinna juolludusain ,
lingsbrev for 1999 .	BD bušeahta bokte – 1996 rájes biddjui dat ruhta Sámedikki bušehttii .
Departementet har ikke tilført økte administrative ressurser til dette arbeidet siden 1999 .	Departemeanta ii leat lasihan hálddahuslaš resurssaid dán bargui 1999 rájes .
Sametinget har imidlertid brukt noe av den årlige bevilgningen over MDs budsjett til samisk kulturminnevern ( 2 mill. kr årlig siden 2003 ) til en prosjektstilling .	Sámediggi lea dattege atnán ovtta oasi BD`bušeahta jahkásaš juolludusas sámi kulturmuitosuodjalusa ( 2 milj. kr. jahkásaččat 2003 rájes ) prošeaktavirgái .
31 Bevilgningen til biblioteket ble fordoblet fra 1999 til 2000 til 3,5 millioner kroner .	31 Juolludus bibliotehkii duppalastojuvvui 1999 rájes 2000 rádjái 3,5 miljovnna kruvdnii .
Dette inkluderte 2 nye stillinger ( til sammen 4 ansatte ) .	Das ledje 2 ođđa virggi ( oktiibuot 4 bargi ) .
I 2000 og 2001 fikk Sametinget midlene til biblioteket via Statens bibliotektilsyn , som også utarbeidet tildelingsbrev .	2000:s ja 2001:s oaččui Sámediggi ruđaid bibliotehkii Stáhta bibliotehkabearráigeahčus mii maiddái ráhkadii juolludusreivve .
Fra 2002 kom midlene til biblioteket som en del av bevilgningen fra Kulturdepartementet .	2002 rájes bohte ruđat bibliotehkii oassin Kulturdepartemeantta juolludusas .
32 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe ( Barne- og familiedepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget ) for å vurdere spørsmål knyttet til overføringen av ansvaret for samiske barnehager , heriblant økonomiske og administrative konsekvenser for Sametinget .	32 Nammaduvvui bargojoavku ( Mánáid- ja bearašdepartemeanta , Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi ) mii árvvoštalai sámi mánáidgárddiid ovddasvástádusa sirdima , dás maiddái ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid Sámediggái .
Rapporten ble lagt fram i april 2000. 33 Avsetningene til formålene i 2001 : Samiske festivaler ( 0,4 mill. kr ) , Samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag ( 1,2 mill. kr ) , Utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner ( 0,1 mill. kr ) , Beaivváš Sámi Teáhter ( 10,2 mill. kr ) , Stedsnavnstjenesten ( 1 stilling , 0,5 mill. kr ) , Oppfølging av samelovens språkregler , Mobil bibliotektjeneste – samiske bokbusser ( 3,2 mill. kr ) , Samiske museer på tilskuddsordningen for museer ( 3,6 mill. kr ) , De samiske samlinger ( 2,87 mill. kr ) , Samisk arkiv ( 0,65 mill. kr ) , Samisk spesialbibliotek ( 3,6 mill. kr ) .	Raporta ovddiduvvui čuoŋománus 2000:s. 33 Juolludusat ulbmiliidda 2001:s : Sámi festiválat ( 0,4 milj. kr ) , Sámi dáiddastipeanda ja stipeandalávdegoddebuhtadus ( 1,2 milj. kr ) , Čájáhusbuhtadus sámi dáiddaásahusaide ( 0,1 milj. kr ) , Beaivváš Sámi Teáhter ( 10,2 milj. kr ) , Báikenammabálvalus ( 1 virgi , 0,5 milj. kr ) , Sámelága giellanjuolggadusaid čuovvoleapmi , Johtti girjerájusbálvalus – sámi girjebusset ( 3,2 milj. kr ) , Sámi museat museaid doarjjaortnega vuolde ( 3,6 milj. kr ) , Sámi vuorkádávvirat ( 2,87 milj. kr ) , Sámi arkiiva ( 0,65 milj. kr ) , Sámi sierrabibliotehka ( 3,6 milj. kr ) .
Side 19 av 86	Side 19 av 86
vilgningen , som ble overført på 50-post34 .	mii sirdojuvvui 50-postii34 .
Utover den stillingen som fulgte med stedsnavnstjenesten , vedtok Sametinget i sitt budsjettvedtak å opprette én stilling til å ivareta de museumsfaglige utfordringene .	Earret dan virggi mii čuovui báikenammabálvalusa , mearridii Sámediggi bušeahttamearrádusastis ásahit ovtta virggi mii fuolaha museafágalaš hástalusaid .
Sametinget har hatt en betydelig vekst i saksmengden de siste årene .	Sámedikkis lea áššehivvodat sakka lassánan maŋemus jagiid .
I 1999 ble det registrert i underkant av 18 000 dokumenter , i 2005 toppet det seg med over 27 000 registrerte dokumenter , mens det i 2006 ble registrert om lag 25 500 dokumenter ( se vedlegg 2 ) .	1999:s registrerejuvvojedje veahá vuollel 18 000 dokumeantta , 2005:s ledje olles 27 000 dokumeantta , ja 2006 fas registrerejuvvojedje sullii 25 500 dokumeantta ( geahča mielddus 2 ) .
Økningen i saksmengden har flere årsaker .	Áššehivvodaga lassáneapmái leat máŋga siva .
Sametinget har overtatt forvaltningen av ordninger fra flere departementer ( se vedlegg 3 ) .	Sámediggi lea váldán badjelasás ortnegiid hálddašeami máŋgga departemeanttas ( geahča mielddus 3 ) .
Også den økte aktiviteten knyttet til den samepolitiske utviklingen – det vil si stadig flere saksområder som har betydning i samepolitikken – påvirker Sametingets arbeidssituasjon .	Go sámepolitihkalaš ovdáneamis lassánit doaimmat namalassii go áššesuorggit main lea mearkkašupmi sámepolitihkkii lassánit – de váikkuha maiddái dat Sámedikki bargodillái .
Sametingets administrasjon er fra 2005 organisert i tre avdelinger ; Avdeling for opplæring og kultur , Avdeling for rettigheter næring og miljø , og Administrasjonsavdelingen .	Sámedikki hálddahus lea 2005 rájes leamaš organiserejuvvon golmma ossodahkii ; Oahppo- , giella- ja kulturossodat , Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodat , ja Hálddahusossodat .
Videre er det etablert to staber for henholdsvis plenum og Sametingsrådet ( se kap. 2.11 for mer om opprettelsen av plenumsstaben ) .	Dasto leat ásahuvvon guokte bargoveaga dievasčoahkkima ja Sámediggeráđi ovddas ( geahča kap. 2.11 dievasčoahkkinbargoveaga ásaheami birra ) .
Figur 2 .	Figuvra 2 .
Organisering av Sametingets administrasjon	Sámedikki hálddahusa organiseren
I 2007 er det avsatt 58,245 mill. kroner til administrative driftsutgifter i Sametinget , samt 1,5 mill. kroner til investeringer og 2,875 mill. kroner til spesielle prosjekter .	2007:s várrejuvvui 58,245 milj. kruvnno Sámedikki hálddahuslaš doaibmagoluide , ja 1,5 milj. kruvnno investeremiidda ja 2,875 milj. kruvnno erenoamáš prošeavttaide .
Til sammenligning kan det nevnes at Fiskeri- og kystdepartement med sine ca. 105 årsverk har et driftsbudsjett på 97,1 mill. kr i 2007.35 I dag har Sametinget syv kontorsteder i hele landet .	Buohtastahttin dihte sáhttá namuhit ahte Guolástus- ja riddodepartemeanttas iežas su . 105 jahkebargguin , lea 97,1 milj. kr. iežas doaibmabušeahtas 2007:s.35 Dál leat Sámedikkis čieža kantuvrra miehtá riikka .
Sametingets hovedadministrasjon ligger i Karasjok .	Sámedikki váldohálddahus lea Kárášjogas .
I de fleste tilfeller er de øvrige kontorene samlokalisert med samiske kulturinstitusjoner , slik det er i Snåsa med Saemien Sijtie , i Tysfjord med Árran lulesamiske senter , i Evenes med Várdobáiki samisk senter , i Kåfjord med Ája samisk senter , og i Nesseby der Sametingets kontorer er samlokalisert med Varanger Samiske Museum .	Eará kántuvrrat leat buori muddui seamma sajiin go sámi kulturásahusat , ovdamearkka dihte Snoaases gos lea Saemien Sijtien ovttas , Divttasvuonas lea Árran julevsámi guovddážiin ovttas , Evenáššis lea Várdobáikki sámi guovddážiin ovttas , Gáivuonas lea Ája sámi guovddážiin ovttas ja Unjárggas gos Sámedikki kántuvrrat leat seamma sajis gos Várjjat Sámi Musea .
Sametingets kontor i Kautokeino skal etter planen flyttes til Vitenskapsbygget når det ferdigstilles i 2009 .	Sámedikki kantuvra Guovdageainnus galgá plána mielde sirdojuvvot Dieđavistái go dat válbmana 2009:s .
Sametinget har også lagt til rette for fjernarbeidsplasser for noen av sine ansatte og for politikere .	Sámediggi lea maiddái lágidan gáiddusbargosajiid muhtumiidda iežas bargiide ja politihkkariidda .
34	34
Jf. ” Bevilgninger til samiske formål 2002 ” , side 7 .	Vrd. ” Juolludusat sámi ulbmiliidda 2002 ” , siidu 7 .
Bevilgningen til disse formålene ble økt med 2,9 mill. kroner fra 2001 til 2002 .	Juolludusat dáidda ulbmiliidda lasihuvvojedje 2,9 milj. kruvnnuin 2001 rájes 2002 rádjái .
Arbeidsgruppen er kjent med at det ikke ble gjort noen særskilt vurdering av hvilket behov for administrative ressurser denne overføringen av oppgaver ville medføre for Sametinget .	Bargojoavku diehtá ahte ii árvvoštallajuvvon erenoamážit makkár dárbbu hálddahuslaš resurssaide dán barggu sirdin dagahii Sámediggái .
35 Fiskeridepartementets kap. 1000 post 01 , lønnsutgifter , utredninger , reiser , kontortjenester , kompetanseheving , inventar , utstyr og informasjonsvirksomhet , jf. FKDs St.prp. nr. 1 ( 2006-2007 ) .	35 Guolástusdepartemeantta kap. 1000 poasta 01 , bálkágolut , čielggadeamit , mátkkit , kánturbálvalusat , gelbbolašvuođalokten , biergasat ja rusttegat ja diehtojuohkindoaibma , vrd. GRD ` St.prp. nr. 1 ( 2006-2007 ) .
Side 20 av 86	Side 20 av 86
2.4 .	2.4 .
Sametingets arbeids- og myndighetsområde Sametingets formelle stilling i styringssystemet i Norge følger av lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámedikki bargo- ja fápmosuorgi Sámedikki formála sadji Norgga stivrenvuogádagas čuovvu geassemánu 12. b. 1987`lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra ( sámelága ) .
Sametinget opprettes her som et representativt folkevalgt organ av og for samene .	Dan olis ásahuvvo Sámediggi sápmelaččaid ovddasteaddji álbmotválljejuvvon orgánan sápmelaččaid várás .
Sametingets saksfelt er alle saker som etter tingets oppfatning ” særlig berører den samiske folkegruppe ” , jf. sameloven § 2-1 første ledd .	Sámedikki áššesuorgái gullet buot áššit mat dikki ipmárdusa mielde ” erenoamážit gusket sámi álbmogii ” , vrd. Sámelága § 2-1 vuosttaš lađđasa .
I sameloven § 2-1 fjerde ledd åpnes det for at Sametinget kan gis beslutningsmyndighet , men bare når den følger av andre bestemmelser i loven eller er fastsatt på annen måte .	Sámelága § 2-1 njealját lađas rahpá Sámediggái vejolašvuođa oažžut mearridanválddi , muhto duššefal de go eará mearrádusat lágas dan suvvet dahje jus dat eará láhkái mearriduvvo .
Dersom beslutningsmyndighet ikke uttrykkelig er fastsatt i sameloven eller i forskrifter til loven , gjelder de alminnelige forfatnings- og forvaltningsrettslige regler om delegasjon .	Jus mearridanváldi ii leat čielgasit dohkkehuvvon sámelágas dahje lága láhkaásahusain , de gustojit dábálaš vuođđonjuolggadus- ja hálddašanrievttálaš njuolggadusat fápmudeami birra .
Sameloven gir i seg selv ingen myndighetstildelingshjemmel .	Sámeláhka ii atte iešalddis makkárge fápmoaddinláhkavuođu .
I Samerettsutvalgets forslag til samelov fremgikk det at Sametinget skulle være et rådgivende organ overfor øvrige myndigheter i spørsmål som berører den samiske folkegruppe , noe som kom til uttrykk i Samerettsutvalgets utkast til samelov § 2-2 .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti sámelága evttohusas ovddiduvvui ahte Sámediggi galgá leat eará eiseválddiid ráđđeaddi orgána dakkár áššiin mat váikkuhit sámi álbmogii , ja dat čilgejuvvui Sámi vuoigatvuođalávdegotti sámelága evttohusa § 2-2:s .
Dette ble ikke innarbeidet i det endelige lovvedtaket .	Dat ii váldon mielde loahpalaš láhkamearrádusas .
Mye kan likevel tyde på at Sametinget i utgangspunktet var tiltenkt en slik rolle .	Lea dattege olu mii geažuha ahte dat rolla lei jurddašuvvon Sámediggái .
Av sameloven § 2-1 fjerde ledd fremgår det at Sametinget har beslutningsmyndighet når ” dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte ” .	Sámelága § 2-1 njealját lađas cealká ahte Sámedikkis lea mearridanváldi go ” eará láhkamearrádusat dan mielddisbuktet dahje jus dat eará láhkái mearriduvvo ” .
Dette innebærer at Sametinget ikke har besluttende myndighet med mindre Sametinget har fått delegert slik myndighet til seg , slik at utgangspunktet i sameloven må være at Sametinget er et rådgivende organ .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis ii leat mearridanváldi jus Sámediggái ii leat addojuvvon dakkár váldi , sámelága vuođđooaivila mielde ferte danne Sámediggi gohčoduvvot ráđđeaddi orgánan .
Sametingets saksfelt er alle saker som etter tingets oppfatning ” særlig berører den samiske folkegruppe ” , jf. sameloven § 2-1 første ledd .	Sámedikki áššiide gullet buot áššit mat dikki ipmárdusa mielde ” erenoamážit gusket sámi álbmogii ” , vrd. sámelága § 2-1 vuosttaš lađđasa .
Av sameloven § 2-1 annet ledd følger det at ” [ S ] ametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde ” .	Sámelága § 2-1 nuppi lađđasis celko ahte ” [ S ] ámediggi sáhttá iešheanalaččat cegget ja addit cealkámuša buot áššiin iežas bargosuorggi siskkobealde ” .
Sametinget er selv gitt kompetanse til å vurdere om en sak ” særlig berører den samiske folkegruppe . ”	Sámedikkis lea alddis gelbbolašvuohta árvvoštallat lea go ášši dakkár mii ” erenoamážit guoská sámi álbmogii . ”
Denne vurderingen er underlagt forvaltningens frie skjønn og kan ikke rettslig overprøves .	Dat árvvoštallan lea biddjon hálddahusa friddja árvvoštusa vuollái , ja dan ii sáhte rievttálaččat dárkkistit .
36 I praksis vil det derfor neppe kunne oppstå problemer i forhold til om spørsmålet hører inn under Sametingets arbeids- og myndighetsområde der Sametinget reiser saker av eget tiltak , jf. sameloven § 2-1 annet ledd .	36 Danne eai dáidde geavatlaččat čuožžilit váttisvuođat das ahte gullá go ášši Sámedikki bargo- ja fápmosuorggi vuollái go Sámediggi iešheanalaččat cegge áššiid , vrd. sámelága §2-1 nuppi lađđasa .
For andre organer som vurderer å gi Sametinget mulighet til å uttale seg før beslutning treffes etter sameloven § 2-2 , vil det imidlertid kunne være vanskeligere å vurdere om saken er innenfor Sametingets arbeids- og myndighetsområde .	Eará orgánaide mat árvvoštallet addit Sámediggái vejolašvuođa buktit cealkámuša ovdal go mearrádus dahkko sámelága § 2-2 vuođul , sáhttá dattege leat váddáset árvvoštallat gullá go ášši Sámedikki bargo- ja fápmosuorgái .
Det er likevel forutsatt at vedkommende organ i tvilstilfeller skal henvende seg til Sametinget for en avklaring om Sametinget ønsker saken forelagt eller ikke .	Jus lea eahpesihkarvuohta dan hárrái , de lea dattege eaktuduvvon ahte guoskevaš orgána galgá jearrat Sámedikkis dáhttu go Sámediggi gieđahallat ášši dahje ii .
37 At saken ” særlig berører den samiske folkegruppe ” kan ikke innebære at saken utelukkende må berøre den samiske folkegruppe for at den skal høre inn under Sametingets arbeids- og myndighetsområde .	37 Go ášši ” erenoamážit guoská sámi álbmogii ” de ii sáhte dat mearkkašit ahte ášši galgá duššefal sápmelaččaid guoskat vai biddjo Sámedikki bargo- ja fápmosuorggi vuollái .
Sametinget har således myndighet til å behandle saker også når andre grupper eller interesser er berørt .	Sámedikkis lea danne váldi maiddái gieđahallat áššiid dalle go ášši váikkuha eará joavkkuide dahje beroštumiide .
Sametingets høringsrett følger av sameloven § 2-2 .	Sámedikki gulaskuddanvuoigatvuohta lea vuođđuduvvon sámelága § 2-2:ii .
I følge bestemmelsen bør andre offentlige organer ” gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde ” .	Dan mearrádusa mielde berrejit eará almmolaš orgánat ” addit Sámediggái vejolašvuođa buktit cealkámuša ovdalgo dahket mearrádusaid Sámedikki bargosuorggis ” .
Høringsregelen må leses i sammenheng med samelovens § 2-1 som angir Sametingets arbeidsområde .	Gulaskuddannjuolggadusa ferte čatnat sámelága § 2-1:ii mii čilge Sámedikki bargosuorggi .
Bestemmelsen om høringsretten i sameloven § 2-2 må imidlertid også tolkes i lys av ILO-konvensjon 169 artikkel 6 og 7 , samt konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget , fastsatt i kgl. res 1. juli 2005 .	Sámelága § 2-2 ferte maiddái čatnat ILO-konvenšuvnna 169 artihkal 6:ii ja 7:ii ja stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanšiehtadussii mii dohkkehuvvui suoidnemánu 1. b. 2005`gon. res:s .
36 37	Stáhtalaš eiseválddiid ja 36 37
Skogvang : Samerett ( Oslo , 2002 ) side 127 .	Skogvang : Samerett ( Oslo , 2002 ) siidu 127 .
NOU 1984 : 18 side 588 og Ot.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) side 117 .	NOU 1984 : 18 siidu 588 ja Ot.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) siidu 117 .
Side 21 av 86	Side 21 av 86
I avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , inngått mellom kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 , er det fastsatt nærmere prosedyrer for hvordan konsultasjonene med Sametinget skal foregå .	Sámedikki ráđđádallanšiehtadusas maid gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta dagaiga miessemánu 11. b. 2005 , leat dárkilet vuogit dasa movt ráđđádallamat Sámedikkiin galget čađahuvvot .
Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni 2005 .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehii bargovugiid geassemánu 1. b. 2005:s .
Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at de avtalte prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen .	Suoidnemánu 1. b. 2005`gonagaslaš resolušuvnnas mearriduvvui ahte vuogit galget gustot olles stáhtahálddahusas .
38 Høringsretten gjelder parallelt med konsultasjonsplikten og ikke i stedet for konsultasjonsplikten .	38 Gulaskuddanvuoigatvuohta gusto buohtalaga ráđđádallangeatnegasvuođain ii ge dan sajis .
Innholdsmessig går konsultasjonsplikten lengre enn høringsretten , og konsultasjonene gir Sametinget større mulighet for innflytelse enn hva som følger av høringsretten .	Sisdoalu dáfus lea ráđđádallangeatnegasvuohta viidát go gulaskuddanvuoigatvuohta , ja ráđđádallamat addet Sámediggái stuorát vejolašvuođa váikkuhit go dan maid gulaskuddanvuoigatvuohta addá .
På et område går imidlertid høringsretten videre enn konsultasjonsavtalens virkeområde : Høringsrettens virkeområde viser til ” offentlige organer ” noe som omfatter organer både på sentralt , regionalt og lokalt nivå , jf. Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) side 118 .	Dattege lea guláskuddanvuoigatvuohta viidát go ráđđádallanšiehtadus ovtta doaibmasuorggis : Gulaskuddanvuoigatvuođa doaibmasuorgi čujuha ” almmolaš orgánaide ” mat leat orgánat sihke guovddáš , guovllu ja báikkálaš dásis , vrd. Od.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) siidu 118 .
Konsultasjonsavtalen gjelder på sin side bare for regjeringen , departementer , direktorater og andre underliggende virksomheter , jf. konsultasjonsavtalen punkt 2 .	Ráđđádallanšiehtadus gusto ges dušše ráđđehussii , departemeanttaide , direktoráhtaide ja eará vuollásaš doaimmaide , vrd. ráđđádallanšiehtadusa 2. čuoggá .
Sametingets myndighet sorteres i to hovedkategorier , myndighet gitt i lov og / eller forskrifter og myndighet til å fordele bevilgninger .	Sámedikki váldi juhkkojuvvo guovtti váldooassái , láhka ja/dahje láhkaásahus addon váldi ja váldi juohkit juolludusaid .
Sametinget er gitt myndighet i lov / forskrift innenfor fem områder .	Sámediggái lea addon váldi lága / láhkaásahusa vuođul viđá suorggis .
Dette er : 1 .	Dat leat : 1 .
Kulturminneloven hva gjelder samiske kulturminner .	Kulturmuitoláhka sámi kulturmuittuid hárrái .
Denne myndigheten er forskriftsdelegert og Sametinget er faglig underlagt Riksantikvaren / Miljøverndepartementet .	Dat váldi lea addon láhkaásahusa bokte , ja Sámediggi lea fágalaččat Riikaantikvára / Birasgáhttendepartemeantta vuollásaš .
Ordningen er en prøveordning og det pågår nå et arbeid med spørsmålet om hvordan myndigheten permanent skal overføres Sametinget .	Ortnet lea dál geahččaluvvome , ja lea bargu jođus guorahallat movt válddi bissovaččat sirdá Sámediggái .
39 2 .	39 2 .
Forvalter språkreglene i sameloven , jf. Ot.prp. nr. 114 ( 2001-2002 ) .	Hálddašit sámelága giellanjuolggadusaid , vrd. Ot.prp. nr. 114 ( 2001-2002 ) .
3 .	3 .
Opplæringsloven hva gjelder myndighet til å fastsette forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen , og om læreplaner for særskilte samiske fag i den videregående opplæringen ( i praksis i fagene språk , duodji , reindrift ) .	Oahpahusláhka ja váldi mearridit láhkaásahusaid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa sámegieloahpahusa oahppoplánaid hárrái ( geavatlaččat giella , duodji , boazodoallu ) .
Myndigheten er lovdelegert .	Váldi lea láhkafápmuduvvon .
4 .	4 .
Lovdelegert myndighet til å gi forskrifter om bruk av det samiske flagget , jf. sameloven § 1-6. 5 .	Láhkadelegerejuvvon váldi addit láhkaásahusaid sámi leavgga geavaheami hárrái , vrd. sámelága § 1-6. 5 .
Lovdelegert myndighet til å fastsette retningslinjer for endret bruk av utmark , jf. finnmarksloven § 4 .	Láhkafápmuduvvon váldi mearridit njuolggadusaid meahccegeavaheami rievdama hárrái , vrd. finnmárkkulága § 4 .
Sametinget har gitt uttrykk for at en er av den prinsipielle oppfatning at myndighet som Sametinget har , må ha sitt direkte grunnlag i lov .	Sámediggi lea dovddahan ahte prinsihpalaččat oaivvilda iežas válddi fertet leat vuođđuduvvon njuolgga lágas .
Dette ivaretar både Sametingets uavhengige stilling overfor departement og direktorat og sikrer at det er Stortinget som formelt tar stilling til den myndighet Sametinget utøver .	Dat gáhtte sihke Sámedikki sorjjakeahtes dili departemeanttaid ja direktoráhtaid guovdu , ja sihkkarastá ahte lea Stuoradiggi mii formáladit meannuda Sámedikki válddi čađaheami ektui .
Hvordan myndighet delegeres til Sametinget er også av betydning for hvilken rettslig stilling Sametinget skal ha .	Das movt válddi juohká Sámediggái lea maiddái mearkkašupmi dasa makkár rievttálaš saji Sámediggi oažžu .
Vedlegg 3 redegjør for ordninger og myndighet som er overført til Sametinget .	Mielddus 3 čilge daid ortnegiid ja válddi mii lea sirdojuvvon Sámediggái .
Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fra 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 ( daværende § 4 ) , jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( 1998-1999 ) og Stortingets vedtak av 8. desember 1998 .	Sámediggi lea ožžon stuorát ovddasvástádusa ja iešmearrideami bušeahttaoktavuođas go Sámediggi lea 1999 rájes beassan spiehkastit Juolludusnjuolggadusaid § 3:s ( dalá § 4 ) , vrd. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( 1998-1999 ) ja Stuoradikki mearrádusa juovlamánu 8. b. 1998:s .
Når det gjelder de årlige stats 38	Dat dahkko ovdal go Stuoradiggi dahká iežas loahpalaš 38
Departementets nettside om konsultasjonsavtalen : http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/Konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id 86931 = 39 Det ble i 2005 nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Sametinget , Riksantikvaren , Miljøverndepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Departemeantta neahttasiidu ráđđádallanšiehtadusa birra http://www.regjeringen.no/se/dep/aid/Fadda/Samepolitihkka/Konsultauvdnageatnegasvuohta-sami-aiin.html?id 86931 = 39 2005:s nammaduvvui bargojoavku mas Sámediggi , Riikaantikvára , Birasgáhttendepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta leat ovddastuvvon .
Rapporten ferdigstilles våren 2007 , jf. St.meld. nr. 7 ( 20062007 ) Om Sametingets virksomhet i 2005 , kap. 3.14 .	Raporta válbmana 2007 giđa , vrd. St.dieđ. nr. 7 ( 2006-2007 ) Sámedikke doaimma birra 2005 , kap. 3.14 .
Side 22 av 86	Side 22 av 86
Dette skjer før Stortinget har gjort sitt endelige budsjettvedtak , slik at det må tas forbehold om budsjettvedtaket i Stortinget .	bušeahttamearrádusa , danne ferte vuordit Stuoradikki loahpalaš bušeahttamearrádusa .
Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer , i tråd med de føringer som legges i Stortingets budsjettvedtak ( se også kap. 2.10.1 om budsjettprosessen ) .	Sámediggi juohká juolludusaid iežas vuoruhemiid vuođul , daid rávvágiid mielde mat leat Stuoradikki bušeahttamearrádusas ( geahča maiddái kap. 2.10.1 bušeahttaproseassa birra ) .
Sametinget har bevilgningsmyndighet innenfor en rekke områder .	Sámedikkis lea mearridanváldi máŋgga suorggis .
En detaljert framstilling av hvilke tilskuddsordninger Sametinget forvalter framkommer av vedlegg 4 .	4. mildosis čilgejuvvo dárkileappot guđiid doarjjaortnegiid Sámediggi hálddaša .
Sametinget fastsetter retningslinjer for tilskuddsforvaltningen , i noen tilfeller i samråd med aktuelt departement .	Sámediggi mearrida doarjjahálddašeami njuolggadusaid , muhtun oktavuođain ovttasráđiid guoskevaš departemeanttain .
Tilskuddsforvaltningen kan deles inn i syv underkategorier : -	Doarjjahálddašeami sáhttá juohkit čieža oassái : -
Direkte driftsstøtte til organisasjoner ( nærings- og kulturorganisasjoner , landsdekkende samiske organisasjoner ) Direkte driftsstøtte til frittstående institusjoner ( stiftelser , medlemsinstitusjoner ) Direkte driftsstøtte til kommunalt eide institusjoner ( museer , språksentre ) Direkte driftsstøtte til kommuner for arbeid med språk Driftsstøtte etter søknad / dokumentasjon til barnehager , bokbusser Tilskudd etter søknad til kultur- , nærings- , språk- og kulturminneprosjekter , samt utdannings- og kunstnerstipend Tilskudd til utvikling av læremidler / bestilling av læremidler	Njuolgga doaibmadoarjja organisašuvnnaide ( ealáhus- ja kulturorganisašuvnnaide , riikaviidosaš sámi organisašuvnnaide ) Njuolgga doaibmadoarjja friddjaásahusaide ( vuođđudusaide , miellahttoásahusaide ) Njuolgga doaibmadoarjja gielddaoamastuvvon ásahusaide ( museaide , giellaguovddážiidda ) Njuolgga doaibmadoarjja gielddaide giellabargguid ovddas Doaibmadoarjja mánáidgárddiide , girjebussiide ohcama / duođaštusaid vuođul Doarjja ohcama vuođul kultur- , ealáhus- , giella- ja kulturmuitoprošeavttaide , ja oahppo- ja dáiddárstipeanddaide Doarjja oahpponeavvuid ráhkadeapmái ja diŋgomii
Når det gjelder tilskuddsforvaltningen , har Riksrevisjonen i 2006 reist en problemstilling knyttet til Sametingets retningslinjer og rutiner for forvaltning av tilskuddsordninger .	Doarjjahálddašeami dáfus lea Riikarevišuvdna 2006:s cuigen váttisvuođa Sámedikki njuolggadusaid ja rutiinnaid hárrái doarjjaortnegiid hálddašeamis .
Noen av retningslinjene kan ha karakter av forskrift i henhold til forvaltningsloven § 2 c og bør holdes adskilt fra regler som inneholder administrative instrukser og organisatoriske bestemmelser .	Muhtun njuolggadusat sáhttet neaktit láhkaásahussan hálddašanlága § 2 c olis , ja daid berre sirret njuolggadusain main leat hálddahuslaš bagadusat ja organisatoralaš mearrádusat .
40 Sametinget har i dag ikke hjemmelsgrunnlag for å fastsette de nødvendige bestemmelsene i forskrifts form .	40 Sámedikkis ii leat dál láhkavuođđu ráhkadit dárbbašlaš njuolggadusaid láhkaásahussan .
En slik hjemmel kan eventuelt gis i sameloven .	Dakkár láhkavuođu sáhttá vejolaččat addit sámelágas .
Sametinget oppnevner eller foreslår styremedlemmer til en rekke samiske institusjoner , og til forvaltningsorganer der Sametinget ikke har noen direkte styringsdialog ( for eksempel Reindriftsstyret ) .	Sámediggi nammada dahje evttoha stivralahtuid máŋgga sámi ásahussii , ja hálddašanorgánaide gos Sámedikkis ii leat njuolgga stivrendialoga ( ovdamearkka dihte Boazodoallostivrii ) .
I noen tilfeller er denne oppgaven regulert i lov ( som i reindriftsloven , finnmarksloven og lov om universiteter og høyskoler ) ( se vedlegg 5 for en oversikt over Sametingets oppnevning til styrer etc . )	Muhtun oktavuođain lea dat doaibma nannejuvvon lágas ( ovdamearkka dihte boazodoallolágas , finnmárkkulágas ja universitehtaid ja allaskuvllaid lágas ) ( geahča mielddus 5 gos Sámedikki stivranammadeamit jnv. leat čilgejuvvon ) .
. Selv om Sametinget i Norge ikke har formell myndighet på området representerer det samene i Norge også internasjonalt .	Vaikko Norgga Sámedikkis ii leat formála váldi riikkaidgaskasaččat de ovddasta dat sápmelaččaid maiddái riikkaidgaskasaččat .
Sametinget har således en særegen posisjon i den norske forfatning , en rolle i hvilken Sametinget verken kan instrueres , eller som kan overtas av statlige myndigheter .	Sámedikkis lea danne erenoamáš sadji norgga vuogádagas , ja dan rollas ii sáhte Sámediggi bagaduvvat , eaige dan rolla sáhte stáhtalaš eiseválddit váldit Sámedikkis .
I FN-systemet er dette lagt til grunn ved at Sametinget er gitt anledning til å sende inn skyggerapporter til flere FN-organer og at Sametinget står fritt til å ha avvikende posisjoner fra de posisjoner Norge inntar i internasjonale fora .	ON- vuogádagas lea dát vuođđuduvvon dainna lágiin ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa sáddet mielddusraporttaid máŋggaid ON-orgánaide , ja ahte Sámediggi oažžu doalahit eará posišuvnnaid go daid maid Norga doalaha riikkaidgaskasaš oktavuođain .
Det har utviklet seg en praksis der Sametinget deltar som fullverdig medlem i Norges delegasjon i internasjonale fora .	Lea šaddagoahtán mállen ahte Sámediggi oassálastá ollislaš lahttun Norgga sáttatgottiin riikkaidgaskasaš forain .
Staten og Sametinget søker omforente løsninger gjennom konsultasjoner om Norges posisjoner i saker som angår samene .	Stáhta ja Sámediggi gávnnahit ráđđádallamiin oktasaš čovdosiid Norgga posišuvnnaid hárrái sámiide guoskevaš áššiin .
2.5 .	2.5 .
Søksmålskompetanse Det stilles en rekke vilkår , eller prosessforutsetninger , for at domstolene kan realitetsbehandle en sak .	Ášševuolggahangelbbolašvuohta Leat olu eavttut dahje proseassaeavttut jus duopmostuollu galgá sáhttit duohtagieđahallat ášši .
I forhold til spørsmålet om hvorvidt Sametinget har søksmålskompetanse er det vilkå 40	Dat mii mearrida lea go Sámedikkis ášševuolggahangelbbolašvuohta lea bealálašnákca ja pro 40
Jf. Reglement for økonomistyring i staten , punkt 6.2.1.2 Regelverk	Vrd. Reglement for økonomistyring i staten , čuokkis 6.2.1.2 Regelverk
Side 23 av 86	Side 23 av 86
rene om partsevne og prosessuell handleevne som er avgjørende . Med partsevne siktes det til de krav som stilles til en person eller sammenslutning for å kunne være part i en sak for domstolene .	Bealálašnávccain oaivvilduvvojit dat gáibádusat mat biddjojit olbmui dahje ovttastussii vai sáhttá leat bealálažžan áššis mii boahtá duopmostuoluid ovdii .
Prosessuell handleevne handler på sin side om hvem som kan opptre for og utøve partsrettighetene til partene i saken .	Prosessuála doaibmanákca mearkkaša ges dan guhte sáhttá ovddastit ja čađahit bealálašvuoigatvuođaid ášši beliid ovddas .
Evnen til å være part i en sak reguleres ikke direkte av tvistemålsloven , men følger av en bred rettspraksis .	Nákca leat bealálažžan áššis ii muddejuvvo njuolgga riidolágas , muhto čuovvu viiddis riektegeavada .
I den nye Tvisteloven 41 er de nærmere vilkår i gjeldende rett søkt kodifisert i § 2-1 Partsevne som lyder : ” ( 1 ) Partsevne har a ) enhver fysisk person , b ) stat , kommuner og fylkeskommuner , c ) selskaper , herunder aksjeselskaper , ansvarlige selskaper og kommandittselskaper , d ) samvirkelag , sparebanker og stiftelser , e ) konkursboer og dødsboer under offentlig skifte , f ) andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter , når det er særlig bestemt i lov .	Ođđa Riidolágas 41 leat dálá rievtti dárkilet eavttut čilgejuvvon § 2-1:s Partsevne ( bealálašnákca ) ja dat čuodjá ná ( dás jorgaluvvon ) : ” ( 1 ) Bealálašnákca lea a ) juohke fysalaš olbmos , b ) stáhtas , gielddain ja fylkkagielddain , c ) gávpevuođđudusain , dás oasusvuođđudusain , ovddasteaddji gávpevuođđudusain ja kommandihttavuođđudusain , d ) ovttastusservviin , seastinbáŋkkuin ja vuođđudusain , e ) reastaluvvan bázuin ja jápminbázuin almmolaš opmodatjuohkima oktavuođas , f ) eará ovttastusain ja iešmearrideaddji almmolaš doaimmain , go dat lea sierra mearriduvvon lágas .
( 2 ) Andre sammenslutninger enn etter første ledd har partsevne så langt dette følger av en samlet vurdering hvor det særlig legges vekt på - om sammenslutningen har en fast organisasjonsform , - om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad , - om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning , - om sammenslutningen har egne midler , og - sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder ” .	( 2 ) Eará ovttastusain go dat mat leat vuosttaš lađđasa vuolde , lea bealálašnákca dan muddui go oppalaš árvvoštallan čájeha mas erenoamážit deattuha - lea go ovttastusas fásta organisašuvdnahápmi , - lea go stivra dahje eará orgána mii ovddasta ovttastusa olggošguvlui , - lea go ovttastusas formaliserejuvvon miellahttovuohtaortnet , - leat go ovttastusas iežas ruđat , ja - ovttastusa ulbmila ja man birra ášševuolggaheapmi lea ” .
Det følger av gjeldende rett at enhver fysisk og juridisk person har partsevne .	Gustojeaddji rievtti mielde lea juohke fysalaš ja jurdihkalaš peršovnnas bealálašnákca .
Om en sammenslutning er å regne som en juridisk person må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle .	Jus ovttastus galgá sáhttit lohkkot juridihkalaš peršovdnan de ferte dan konkrehtadit ja ollislaččat árvvoštallat juohke hávis .
Staten , fylkeskommunene og kommunene har partsevne .	Stáhtas , fylkkagielddain ja gielddain lea bealálašnákca .
Det samme har offentlige innretninger som er organisert som egne rettsubjekter .	Dan seamma lea almmolaš ásahusain mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan .
Hvorvidt Sametinget har partsevne beror dermed på om Sametinget er å anse som en juridisk person .	Lea go Sámedikkis bealálašnákca lea dan duohken lohkko go Sámediggi juridihkalaš peršovdnan .
Utgangspunktet er at Sametinget er et organ for staten .	Vuođđooaidnu lea ahte Sámediggi lea stáhta orgána .
På den annen side disponerer Sametinget en egen formuesmasse innenfor de rammer som ligger i Stortingets budsjettvedtak .	Nuppi dáfus hálddaša Sámediggi iežas opmodatvalljodaga daid rámmaid siskkobealde maid Stuoradikki bušeahttamearrádus addá .
Sametingets virksomhet er også mangeartet .	Sámedikki dooaibma lea maiddái máŋggabealat .
Lovdelegert myndighet slik som etter forskrift til kulturminneloven der Sametinget opptrer som underordnet forvaltningsorgan , og tilskuddsforvaltning der Sametinget også opptrer som forvaltningsorgan , men i en friere rolle , er eksempler på at Sametinget har en mindre grad av selvstendighet fra statlige myndigheter .	Láhkafápmuduvvon váldi nu movt kulturmuitolága láhkaásahusat addet mas Sámediggi doaibmá vuollásaš hálddašanorgánan , ja doarjjahálddašeapmi mas Sámediggi maiddái doaibmá hálddašanorgánan muhto dattege friddjadet rollas , leat ovdamearkkat dasa ahte Sámediggi lea unnán sorjjasmeahttun stáhta eiseválddiid ektui .
Sametingets politiske virksomhet som følge av at Sametinget er et folkevalgt organ av og for samene er på den annen side helt uavhengig fra staten 42. Også når det gjelder Sametingets formuesmasse , står Sametinget i en langt mer uavhengig stilling i forhold til statlige myndigheter når det gjelder Sametingets politiske virksomhet .	Sámedikki politihkalaš doaibma dan geažil go Sámediggi lea sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána sápmelaččaid várás , čájeha ges ahte lea sorjjasmeahttun stáhtas . 42. Maiddái Sámedikki opmodatvalljodaga dáfus lea Sámediggi sakka eanet sorjjasmeahttun stáhta eiseválddiid ektui Sámedikki politihkalaš doaimma hárrái .
Det er Sametinget selv som i årlige budsjettvedtak fordeler bevilgningene , og også vedtar retningslinjer for tilskuddsordninger .	Sámediggi ieš juohká juolludusaid jahkásaš bušeahttamearrádusaid vuođul , ja dat mearrida maiddái doarjjaortnegiid njuolggadusaid .
Det vil derfor være mest naturlig å skille mellom de ulike funksjoner Sametinget utøver .	Danne lea eanemus lunddolaš earuhit iešguđet doaimmaid maid Sámediggi čađaha .
Mens det synes forholdsvis klart at Sametingets i sine rene forvaltningsfunksjoner står i et såpass nært forhold til statlige myndigheter at man vanskelig kan konkludere med at Sametinget i 41	Orru leame čielggas ahte Sámediggi čielga hálddašandoaimmainis lea dan mađi lahka čadnon stáhtalaš eiseválddiide ahte lea váttis dain oktavuođain navdit Sámedikki sierra 41
Lov 17.06.2005 nr. 90 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister ( tvisteloven ) .	Lov 17.06.2005 nr. 90 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister ( riidoláhka ) .
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer , fra den tid oppheves lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål ( tvistemålsloven ) .	Láhka fápmuiboahtá go Gonagas dan mearrida , ja dalle heaittihuvvo borgemánu 13. b. 1915`láhka nr. 6 riidoáššiid meannudeami birra ( riidoláhka ) .
42 Noe som også kan sies å følge forutsetningsvis av sameloven § 2-1 .	42 Mii lea juoga mii maiddái čuovvu sámelága § 2-1 .
Side 24 av 86	Side 24 av 86
disse sammenhenger er å anse som et eget rettssubjekt43 , kan problemstillingen reises om Sametinget kan være dette i sin politiske virksomhet .	riektesubjeaktan43 , muhto jearaldaga lea go Sámediggi politihkalaš doaimmainis sierra riektesubjeakta gal sáhttá cegget .
I rettspraksis har det vært flere eksempler på tilfeller der et offentlig organ som tilhører staten og som har en relativt høy grad av uavhengighet i forhold til den ordinære forvaltning , har blitt ansett for å ha partsevne , se for eksempel Rt. 1963 s. 146 ( Universitetet i Bergen ) og Rt. 1992 s. 1105 ( NSB ) .	Riektegeavadis leat olu ovdamearkkat dasa ahte almmolaš orgánat mat gullet stáhtii ja main lea oalle stuora sorjjasmeahttunvuohta dábálaš hálddašeami ektui , leat ožžon bealálašnávcca , geahča ovdamearkka dihte Rt. 1963 s. 146 ( Bergen Universitehta ) ja Rt. 1992 s. 1105 ( NSB ) .
I juridisk teori er Skoghøy 44 kritisk til dette og anfører : ” Etter min oppfatning bør man holde fast ved at organer eller bedrifter som ikke er organisert som selvstendige rettssubjekter , ikke kan ha alminnelig partsevne .	Juridihkalaš teoriijjas moaitá Skoghøy 44 dán ja čilge ( dás jorgaluvvon ) : ” Mu oaivila mielde berre doalahit ahte orgánain dahje fitnodagain mat eai leat organiserejuvvon iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , ii sáhte leat dábálaš bealálašnákca .
I tilfeller hvor søksmål blir avgitt av eller mot et organ eller en bedrift som ikke har partsevne , bør man etter min mening se det slik at det er staten [ … ] som må anses som part , mens det organ som opptrer i saken , må anses som den instans som utøver den prosessuelle handleevne for staten [ … ] ” I St. meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2 som omhandler Sametingets forhold til Regjeringsadvokaten har regjeringen uttalt : ” Regjeringsadvokaten er først og fremst regjeringens og departementenes advokat .	Daid háviid go ášši vuolggahuvvo orgánaid dahje fitnodagaid bealis dahje vuostá ja dain ii leat bealálašnákca , de berre mu oaivila mielde navdit stáhta [ … ] bealálažžan , ja dat orgána mii ovddasta ášši ferte navdojuvvot danin instánsan mii čađaha stáhta [ … ] prosessuála doaibmanávcca . ” St. dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2:s mii čilge Sámedikki oktavuođa Ráđđehusadvokahttii lea ráđđehus cealkán ( dás jorgaluvvon ) : ” Ráđđehusadvokáhtta lea vuosttažettiin ráđđehusa ja departemeanttaid advokáhtta .
Eventuell bistand til underliggende etater må kanaliseres gjennom ansvarlig departement .	Su doarjja vuollásaš etáhtaide ferte mannat ovddasvástideaddji departemeantta čađa .
Sametingets virksomhet som politisk organ er ikke underlagt regjeringens eller den øvrige statsforvaltningens kontroll- eller instruksjonsmyndighet , og Sametinget vil kunne ha synspunkter som går på tvers av for eksempel departementale standpunkter .	Sámedikki doaibma politihkalaš orgánan ii gula ráđđehusa dahje muđui stáhtahálddahusa bearráigeahččan- ja bagadanválddi vuollái , ja Sámedikkis sáhttet leat oaivilat mat mannet ovdamearkka dihte departementála oaiviliid vuostá .
Sametingets politiske virksomhet kan medføre at Sametinget tar opp saker overfor andre statlige organer . Regjeringsadvokaten er rådgiver og prosessfullmektig for slike statlige organer , noe som innebærer at Regjeringsadvokaten ikke kan bistå Sametinget når andre statlige interesser berøres eller statlige vedtak angripes .	Sámedikki politihkalaš doaibma sáhttá dagahit ahte Sámediggi ovddida áššiid eará stáhta orgánaid vuostá , mii mielddisbuktá ahte Ráđđehusadvokáhtta ii sáhte veahkehit Sámedikki go eará stáhtalaš beršotumit dahje stáhtalaš doaimmat fallehuvvojit .
[ … ] På denne bakgrunn mener regjeringen at Sametinget ikke kan benytte Regjeringsadvokatens tjenester .	[ … ] Dan vuođul oaivvilda ráđđehus ahte Sámediggi ii sáhte ávkkástallat Ráđđehusadvokáhta bálvalusaiguin .
I denne vurderingen legger regjeringen vekt på Sametingets selvstendige og uavhengige posisjon i forhold til regjeringen .	Dán árvvoštallamis deattuha ráđđehus Sámedikki iešstivrejeaddji ja sorjjakeahtes saji ráđđehusa ektui .
Det vil være mest i tråd med denne uavhengigheten at Sametinget selv velger sine advokater . ”	Eanemus heivvolaš dán sorjjasmeahttunvuhtii lea ahte Sámediggi ieš vállje iežas advokáhtaid . ”
Dette kan tolkes som om man har forutsatt at Sametinget i enkelte relasjoner har partsevne mens det avvises at Sametinget skal kunne utøve den prosessuelle handleevne for staten , da det vises til de ulike politiske interesser statlige myndigheter og Sametinget kan ha i konkrete saker , samt at man videre kan komme til situasjoner der statlige vedtak angripes av Sametinget .	Dán sáhttá dulkot nu ahte lea eaktuduvvon ahte Sámedikkis muhtun oktavuođain lea bealálašnákca , ii ge mieđihuvvo dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit čađahit prosessuála doaibmanávcca stáhta bealis go stáhta eiseválddiin ja Sámedikkis sáhttet leat goabbatlágán politihkalaš oainnut konkrehta áššiin , ja go sáhttet čuožžilit dilálašvuođat main Sámediggi falleha stáhta mearrádusaid .
I forlengelsen av dette er et annet moment som i hvert fall delvis kan trekke i retning av partsevne at Sametinget fra tid til annen har en annen oppfatning av innholdet i det folkerettslige forpliktelser som påhviler statlige myndigheter overfor samene som urfolk , og hvorvidt konkrete statlige vedtak ligger innenfor disse .	Viidáseappot čuožžila eará bealli mii sáhttá dagahit bealálašnávcca , namalassii dat ahte Sámedikkis muhtun oktavuođain lea eará oaidnu stáhtalaš eiseválddiid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide sápmelaš eamiálbmoga guovdu , ja man muddui konkrehta stáhtalaš mearrádus čuvvot dáid geatnegasvuođaid .
Den alminnelige regel i norsk rett har vært at for at spørsmålet om det foreligger folkerettsbrudd skal kunne gjøres til søksmålsgjenstand , må det være tale om brudd på en inkorporert konvensjon .	Dábálaš njuolggadus norgga rievttis lea leamaš nu ahte jus galggaš sáhttit vejolaš álbmotrievtti rihkkuma vuolggahit áššin , de ferte ovttastahttojuvvon konvenšuvdna leat rihkkojuvvon .
Dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet , kan spørsmålet om det foreligger brudd på alminnelige folkerettslige regler eller konvensjoner som ikke er inkorporert , etter den alminnelige oppfatning bare prøves prejudisielt som ledd i fastleggelsen av rettigheter eller plikter etter nasjonal rett .	Jus ii leačča eará vuođđu , de sáhttá jearaldat das ahte leat go rihkkon dábálaš álbmotrievttálaš njuolggadusaid dahje konvenšuvnnaid mat eai leat ovttastahttojuvvon , dábálaš oaivila mielde duššefal prejudisiáladit iskkaduvvot oassin našovnnalaš rievtti vuoigatvuođaid dahje geatnegasvuođaid mearrideamis .
ILO-konvensjon 169 er ratifisert av Norge , men enda ikke fullstendig 45 inkorporert .	Norga lea dohkkehan ILO-konvenšuvnna 169 , muhto dat ii leat vel ollásit ovttastahttojuvvon .
Det følger imidlertid av en naturlig tolkning av ordlyden i ILO- 169 artikkel 12 første punktum at 43	45 Lea dattege lunddolaš dulkot ILO- 169 12. artihkkala vuosttaš čuoggá dainna lágiin 43
Det er derfor lite som tyder på at Sametinget har partsevne .	Danne orru leame unnán mii duođašta ahte Sámedikkis lea bealálašnákca .
Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. utgave 2001 , Universitetsforlaget .	Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. almmuhus 2001 , Universitetsforlaget .
45 I finnmarksloven er imidlertid ILO-konvensjonen gitt forrang , innenfor lovens virkeområde .	45 Finnmárkkulágas manná dattege ILO-konvenšuvdna ovdalii , lága doaibmasuorggi siskkobealde .
44	44
Side 25 av 86	Side 25 av 86
urfolk skal ha mulighet til å reise sak for domstolene , som enkeltpersoner eller gjennom sine respektive organer , for å kunne få et effektivt vern av sine rettigheter .	ahte eamiálbmogiin galgá leat vejolašvuohta cegget ášši duopmostuoluid ovdii , juogo ovttaskas olmmožin dahje iežaset orgánaid bokte vai sin vuoigatvuođat bures suddjejuvvojit .
En slik tolkning styrkes ytterligere av forhistorien til bestemmelsen og vil også være den tolkning som samsvarer best med alminnelige rettsstatsidealer At man således også skal kunne påberope brudd på ILOkonvensjonen for domstolene er lagt til grunn av samerettsutvalget 46. I juridisk teori støttes dette videre av Skoghøy47 , og av Skogvang 48. Også Tvistelovsutvalget har vist til dette i forarbeidene til den nye tvisteloven .	Dakkár dulkon nannejuvvo vel eambbo njuolggadusa duogáža bokte , ja dát dulkon lea dat mii buoremusat heive dábálaš riekteideálaide . Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea maiddái bidjan vuođđun ahte sáhttá čujuhit ILO-konvenšuvnna rihkkumiid duopmostuoluide 46. Juridihkalaš teoriijjas doarjuba Skoghøy47 , ja Skogvang 48 dán .
Som samenes representative folkevalgte organ kan Sametinget ikke uten videre utelukkes i saker der spørsmålet om det forligger folkerettsbrudd gjøres til søksmålsgjenstand for domstolene , noe som kan trekke i retning av partsevne i slike saker .	Go lea sápmelaččaid ovddasteaddji orgána de ii sáhte Sámediggi ihcalis olgguštuvvot dakkár áššiin main álbmotriekterihkkun vuolggahuvvo áššin duopmostuoluide , ja dat orru čájeheame bealálašnávcca dákkár áššiin .
De overfor nevnte momenter kan likevel ikke i seg selv være tilstrekkelig til å konkludere tydelig med at Sametinget har partsevne .	Ii leat almmotge vejolaš čielgasit dadjat ahte Sámedikkis dáid namuhuvvon beliid vuođul , lea bealálašnákca .
I motsatt retning trekker at den underliggende forutsetning for denne arbeidsgruppens arbeid der man skal vurdere Sametingets formelle stilling , herunder om Sametinget skal organiseres som et eget rettsubjekt .	Nuppi dáfus lea dán bargojoavkku barggu vuođđoeaktu árvvoštallat Sámedikki formála dili , dás dalle galgá go Sámediggi organiserejuvvot sierra riektesubjeaktan .
Mer tungtveiende er det syn som lå til grunn for Stortingets vedtagelse av sameloven ble der Sametinget først og fremst sett på som en rådgivende organ for statlige myndigheter i samepolitikken .	Deaŧalet oaidnu lea dat maid Stuoradiggi anii vuođđun go dohkkehii sámelága mas Sámediggi vuosttažettiin veardiduvvo lea stáhta eiseválddiid ráđđeaddi orgánan sámepolitihkas .
Selv om Sametingets stilling siden den gang har blitt styrket , bl.a. gjennom konsultasjonsavtalen og finnmarksloven , er det likevel foreløpig ingen autoritative rettskilder i nasjonal lovgivning som entydig slår fast at Sametinget er å anse som et eget rettsubjekt i kraft av sin stilling som folkevalgt organ av og for samene .	Vaikko Sámedikki árvu lea nannejuvvon dan rájes , ee. ráđđádallanšiehtadusa ja finnmárkkulága bokte , de eai leat vuos makkárge autoritatiiva riektegáldut Norgga lágain mat čielgasit dadjet ahte Sámediggi galgá lohkkot sierra riektasubjeaktan danne go lea sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána .
2.6 .	2.6 .
Sivilombudsmannen og Sametinget Sivilombudsmannes arbeidsområde følger av Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen 49 § 4 .	Siviilaáittardeaddji ja Sámediggi Siviilaáittardeaddji bargosuorgi čilgejuvvo Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen 49 nammasaš lágas § 4:s .
Ombudsmannens arbeidsområde faller i stor grad sammen med anvendelsesområdet for forvaltningsloven 50 og offentlighetsloven 51. Det er Sivilombudsmannen selv som i praksis vurderer nærmere hvilke organer som faller inn under ombudsmannens arbeidsområde .	Áittardeaddji bargosuorgi čuovvu buori muddui hálddašanlága 50 ja almmolašvuođalága 51. Lea ieš Siviilaáittardeaddji guhte geavatlaččat dárkileappot árvvoštallá makkár orgánat su bargosuorgái gullet .
52 I juridisk teori 53 er det vist til at det kan være grunn til å ” strekke ” ombudsmannens kompetanse noe videre ” særlig overfor halv-offentlige institusjoner som har til oppgave med offentlige midler å utføre oppgaver av mer offentlig og samfunnsmessig tilsnitt . ”	52 Juridihka teoriijjas 53 čujuhuvvo ahte dáidá leat vuoiggalaš ” fanahit ” áittardeaddji gelbbolašvuođa veahá guhkkelii ” erenoamážit beallealmmolaš ásahusaid guovdu mat almmolaš ruđaiguin doaimmahit doaimmaid main lea eanet almmolaš ja servodatlaš hápmi . ”
Alle offentlige organer som kan betegnes som forvaltningsorganer er underlagt ombudsmannens arbeidsområde .	Buot almmolaš orgánat maid sáhttá gohčodit hálddašanorgánan leat áittardeaddji bargosuorggi vuollásaččat .
Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom et offentlig forvaltningsorgan og egne rettssubjekter som faller utenfor ombudsmannens arbeidsområde .	Sáhttá leat váttis earuhit almmolaš hálddašanorgánaid ja sierra riektesubjeavttaid mat eai gula áittardeaddji bargosuorgái .
Ombudsmannen må foreta en konkret vurdering der sentrale momenter vil være eierforholdet , organisasjonsformen , finansiering , type funksjon og virksomhet , graden av offentlig styring og behovet for ombudsmannskontroll .	Áittardeaddji ferte konkrehtadit árvvoštallat ja guovddáš oasit leat dalle oamastandilálašvuohta , organisašuvdnamálle , ruhtadeapmi , doaibmašládja , almmolaš stivrema dássi ja áittardeaddji dárkkisteami dárbu .
46	46
NOU 1997 : 5 side 48-49 .	NOU 1997 : 5 siidu 48-49 .
Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. utgave 2001 , Universitetsforlaget , side 285. 48 Susann Skogvang : Samerett , Universitetsforlaget 2002 , side 91-92. 49 Lov av 22.06.1962 nr. 8. 50 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker .	Jens Edvin Skoghøy : Tvistemål 2. almmuhus 2001 , Universitetsforlaget , siidu 285. 48 Susann Skogvang : Samerett , Universitetsforlaget 2002 , siidu 91-92. 49 Lov av 22.06.1962 nr. 8. 50 Láhka guovvamánu 10. b. 1967 hálddašanáššiid meannudanvuogi birra .
51 Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen .	51 Láhka geassemánu 19. b. 1970 almmolašvuođa birra hálddašeamis .
52 Også Stortinget kan gi nærmere regler om dette , noe som foreløpig ikke er gjort .	52 Maiddái Stuoradiggi sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid dán hárrái , muhto dat ii leat dássážii dahkkon .
53 Jf. Arvid Frihagen : Forvaltningsrett III , Oslo 1992 , s. 108 og Torstein Eckhoff og Eivind Smith : Forvaltningsrett , Oslo 2003 , s. 471-472. 47	53 Vrd. Arvid Frihagen : Forvaltningsrett III , Oslo 1992 , s. 108 ja Torstein Eckhoff ja Eivind Smith : Forvaltningsrett , Oslo 2003 , s. 471-472. 47
Side 26 av 86	Side 26 av 86
Når det gjelder Sametingets rene politiske virksomhet 54 er dette imidlertid forhold som faller utenfor Sivilombudsmannens arbeidsområde 55. Som samepolitisk organ står Sametinget fritt til å avgi enhver uttalelse det måtte ønske .	Sámedikki čielga politihkalaš doaimmat 54 leat dattege bealit mat eai boađe Siviilaáittardeaddji bargosuorggi vuollái 55. Sámepolitihkalaš orgánan lea Sámediggi friddja buktit cealkámušaid movt ieš dáhttu .
Ingen andre organer kan instruere Sametinget om hva det skal uttale seg om , eller hva uttalelsen skal inneholde .	Eará orgánat eai sáhte bagadit Sámedikki makkár cealkámuša dat oažžu buktit ja mas dat oažžu buktit .
Denne friheten har flere grunnlag .	Dán friddjavuođas leat máŋga vuođu .
Sametinget har fått sin demokratiske legitimitet gjennom direkte valg , der representantene er valgt av det samiske folk .	Sámediggi lea ožžon demokráhtalaš lobálašvuođa njuolgga válggaid bokte mas sámi álbmot vállje iežas ovddasteddjiid .
Dermed er det bare det samiske folk gjennom direkte valg hvert 4. år , som kan instruere Sametinget .	Danne lea dušše sámi álbmot mii njuolgga válggaid bokte juohke 4. jagi , sáhttá bagadit Sámedikki .
Denne friheten er også lovfestet i sameloven § 2-1 og ved selve opprettelsen av Sametinget .	Dat friddjavuohta lea maiddái láhkanannejuvvon sámelága § 2-1:s ja maiddái Sámedikki ásaheami oktavuođas .
2.7 .	2.7 .
Regjeringsadvokaten og Sametinget Regjeringsadvokatens hovedoppgaver er å føre rettssaker for statsinstitusjoner , gi uttalelser og betenkninger om rettslige spørsmål og til en viss grad bistå forvaltningen under forhandlinger .	Ráđđehusadvokáhtta ja Sámediggi Ráđđehusadvokáhta váldobargun lea doaimmahit diggeáššiid stáhtaásahusaid ovddas , addit cealkámušaid ja čielggademiid rievttálaš gažaldagaid birra , ja muhtun muddui veahkehit hálddahusa šiehtadallamiid oktavuođas .
Sametinget har tidligere reist spørsmål om i hvilken utstrekning Sametinget kan benytte Regjeringsadvokaten .	Sámediggi lea ovdal jearran sáhttá go Sámediggi geavahit Ráđđehusadvokáhta .
Den konkrete foranledningen for dette var at Sametinget i 1999 ba Regjeringsadvokaten , på vegne av Sametinget , vurdere stevning mot Statskog SF for å få kjent Finnmark jordsalgsstyres vedtak om driftstillatelse for uttak av naturstein i Riebanvarri og Naranaš i Kautokeino , samt Statskog SFs vedtak i klagesakene , ugyldige .	Konkrehta ággan dasa lei ahte Sámediggi 1999:s dáhtui Ráđđehusadvokáhta Sámedikki bealis , árvvoštallat stevdnet Statskog SF dubmendihte Finnmárkku eanavuovdinstivrra mearrádusa addit doaibmalobi roggat Riebanvári ja Náránačča Guovdageainnus , ja Statskog SF ` mearrádusaid váidináššiin , lobiheapmin .
Regjeringsadvokaten avviste Sametingets anmodning , med henvisning til at Regjeringsadvokaten i en rekke saker opptrer på vegne av Statskog SF og som dets rådgiver .	Ráđđehusadvokáhtta hilggui Sámedikki jearaldaga dainna ákkain ahte Ráđđehusadvokáhtta máŋgga áššis ovddasta Statskog SF ja doaibmá dan ráđđeaddin .
I St. meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2 har den daværende regjering drøftet Sametingets forhold til Regjeringsadvokaten og konkludert med at Sametinget ikke kan benytte Regjeringsadvokatens tjenester .	St. dieđ. nr. 55:s ( 2000-2001 ) kap. 5.1.2 lea dalá ráđđehus guorahallan Sámedikki oktavuođa Ráđđehusadvokáhttii , ja gávnnaha ahte Sámediggi ii sáhte atnit Ráđđehusadvokáhta bálvalusaid .
56 I stortingsmeldingen er det også søkt å sondre mellom Sametingets ulike virksomhetsområder : ” Det kan reises spørsmål ved om Regjeringsadvokaten kan bistå Sametinget på et mer begrenset område , i saker som angår Sametingets virksomhet som forvaltningsorgan ( for eksempel bevilgning av midler til private ) eller egenadministrasjon ( for eksempel tjenestemannssaker eller leie av lokaler ) .	56 Stuoradiggedieđáhus geahččala maiddái suokkardit Sámedikki iešguđet doaibmasurggiid ( dás jorgaluvvon ) : ” Heive jearrat sáhttá go Ráđđehusadvokáhtta veahkehit Sámedikki eanet ráddjejuvvon áššiin , áššiin mat guoskkahit Sámedikki doaimma hálddašanorgánan ( ovdamearkka dihte ruhtajuolludusaid priváhta beliide ) dahje iežashálddašeapmái ( ovdamearkka dihte bálvalusbargiáššiide dahje visttiid láigoheapmái ) .
Med en slik løsning vil man imidlertid kunne få en gråsone med vanskelige grensespørsmål .	Dakkár čoavddus mielddisbuktá dattege eahpesihkarvuođa mas lea váttis ráddjet .
Det kan for øvrig også pekes på at Regjeringsadvokaten ikke gir juridiske råd til Stortinget , heller ikke i spørsmål knyttet til administrasjon . ”	Čujuhit maiddái ahte Ráđđehusadvokáhtta ii atte juridihkalaš rávvagiid Stuoradiggái , ii hálddašanáššiin ge . ”
At det vil oppstå en gråsone med vanskelige grensespørsmål synes klart nok .	Lea čielggas ahte dát leat váttis čuolmmat .
En viktig del av begrunnelsen for oppnevnelsen av denne arbeidsgruppen er imidlertid å finne frem til disse gråsonene for å slå fast Sametingets formelle stilling .	Guovddáš ágga dán bargojoavkku nammadeapmái lea dattege gávnnahit daidda čuolmmaide vástádusaid vai sáhttá čilget Sámedikki formála dili .
Når det gjelder sammenlikningen med Stortinget , treffer heller ikke denne helt , da Stortinget er den lovgivende forsamling , og det synes derfor som om avgrensingen av Regjeringsadvokatens arbeidsområde har mer med det grunnlovfestede maktfordelingsprinsipp å gjøre enn de parlamentariske trekk Stortinget har til felles med Sametinget .	Stuoradikkiin buotastahttit ii ge oro áibbas riekta go Stuoradiggi lea láhkaaddi váldi , ja danne orru Ráđđehusadvokáhta bargosuorggi ráddjen eambbo guoskkaheame vuođđoláhkanannejuvvon fápmojuohkinprinsihpa go daid parlamentáralaš beliid Stuoradikkis mat sulastahttet Sámedikki .
Sametingets organisering skiller seg på sin side fra Stortinget ved at man i en og samme organisasjon har både parlamentsfunksjonen og en funksjon som i stor grad likner departementenes .	Sámedikki organiseren ii ge leat seamma go Stuoradikki dannego das lea sihke parlameantadoaibma ja vel dakkár doaibma mii sakka sulastahttá departemeanttaid .
54	54
Også tilskuddsforvaltningen er en form for politisk virksomhet , men her er man undergitt de samme forvaltningsrettslige skranker som alle andre organer for staten som driver tilskuddsforvaltning .	Maiddái doarjjahálddašeapmi lea muhtun ládje politihkalaš doaibma , muhto das ferte čuovvut seamma hálddašanrievttálaš njuolggadusaid go buot eará stáhta orgánat mat doaimmahit doarjjahálddašeami .
55 Selv om det ikke finnes noe klar avklaring på hvor de nærmere grenser går , må dette antas å være sikker rett .	55 Vaikko eai leat čielga mearrádusat dasa movt rádji lea , de ferte aŋkke navdit dán leat sihkkaris riektin .
56 Se de siterte avsnitt overfor under omtalen av Sametingets søksmålskompetanse i kap. 2.5 .	56 Geahča sitáhtaid Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa čilgejumi kap. 2.5:s. 57 Stáhtabušeahtaid rámmaid siskkobealde ja iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusaid mielde .
Side 27 av 86	Side 27 av 86
Innenfor kulturminneforvaltningen foretar Sametinget endog i praksis økonomiske utlegg ved de utgifter man har ved å foreta undersøkelser , og har ansvar for å kreve disse inn , dog uten den nødvendige kompetanse til å gå til rettslige skritt På denne bakgrunn synes det naturlig at Sametinget i enkelte relasjoner kan ha krav på bistand av Regjeringsadvokaten .	Dáid ákkaid vuođul orru lunddolaš ahte Sámedikkis muhtun oktavuođain lea riekti oažžut Ráđđehusadvokáhta veahki .
2.8 .	2.8 .
Sametinget og arbeidsrettslige bestemmelser i staten Sametinget overtok i samsvar med samelovens overgangsbestemmelser alle rettigheter og plikter som tidligere lå til Norsk sameråd .	Sámediggi ja stáhta bargorievttálaš mearrádusat Sámelága gaskaboddosaš mearrádusaid olis válddii Sámediggi badjelasás buot vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat Norgga sámiráđis ledje ovdal .
Dette innebar også overtakelse av arbeidsgiveransvaret for Norsk sameråds faste ansatte .	Dat mielddisbuvttii maiddái bargoaddiovddasvástádusa Norgga sámiráđi fásta bargiide .
Personalet ved Norsk sameråd ble opprinnelig tilsatt av departementet , men denne tilsettingsmyndigheten ble senere delegert til Norsk sameråd .	Álgoálggus virgádii departemeanta Norgga sámiráđi bargiid , muhto dat virgádanváldi sirdojuvvui maŋŋel Norgga sámiráđđái .
Det har siden Sametingets etablering aldri vært reist spørsmål om hvilken status Sametingets ansatte har i forhold til de arbeidsrettslige bestemmelser i staten , men det har vært forutsatt at personalet er underlagt tjenestemannsloven , tjenestetvistloven , lov om Statens pensjonskasse og lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn .	Sámedikki ásaheami rájes ii leat goasse leamaš gažaldat das makkár árvu Sámedikki bargiin lea stáhta bargorievttálaš njuolggadusaid ektui , muhto lea leamaš eaktuduvvon ahte bargit gullet virgeolbmolága , virgeriidolága , Stáhta ealáhatkássa lága ja almmolaš virgeolbmuid ahkemearri lága vuollái .
Samelovens § 2-12 andre punktum fastsetter et unntak fra tjenestemannslovens § 5 idet tilsettingsmyndigheten er lagt til Sametinget .	Sámelága § 2-12 nuppi čuokkis dohkkeha spiehkasteami virgeolbmolága § 5:s dalle go virgádanváldi lea biddjon Sámediggái .
I Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) begrunnes dette unntaket med at " Det gjelder her et område hvor behovet for statlig styring etter departementets syn bør stå tilbake for hensynet til samisk selvråderett " .	Od.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) ákkasta dan spiehkasteami ná ( dás jorgaluvvon ) : ” Departemeanta oaivvilda ahte dás lea sáhka suorggis mas stáhtalaš stivrendárbu berre čáhkket saji sámi iešmearridanriektái ” .
Av Justisdepartementets kommentarer i Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) til § 2-12 fremkommer det for øvrig at av myndighet til å ansette følger også en myndighet til å fastsette personalreglement og stillingsinstrukser i nødvendig utstrekning .	Justiisadepartemeantta mearkkašumiin Od.prp. nr. 33:s ( 1986-87 ) § 2-12 hárrái , boahtá dattege ovdan ahte go lea váldi virgádit , de čuovvu maiddái váldi mearridit bargiidnjuolggadusaid ja virgenjuolggadusaid dan muddui go lea dárbu .
I forbindelse med at Sametinget ble nettobudsjettert fra 1999 ble det gjort en tilføyelse til § 212 med et nytt annet ledd som klart fastsetter at Sametingets tjenestemenn er underlagt tjenestemannsloven , tjenestetvistloven , lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn og lov om Statens pensjonskasse , så langt dette passer med hensyn til samelovens bestemmelse om Sametingets ansettelsesrett 58. Sametingets direktør engasjeres på åremål og denne tilsettingen skjer av et samlet Sameting .	Go Sámediggi nettobušetteregođii 1999 rájes , lasihuvvui § 2-12:ii ođđa lađas mii čielgasit nanne ahte Sámedikki bálvalusbargit gullet virgeolbmolága , virgeriidolága , almmolaš virgeolbmuid ahkemeari lága ja Stáhta ealáhatkássa lága vuollái dan muddui go dat fal heive sámelága njuolggadussii Sámedikki virgádanrievtti hárrái 58. Sámedikki direktevra nammaduvvo mearreáiggevirgái ja dan virgádeami dahká Sámedikki dievasčoahkkin .
Sametingets øvrige personale tilsettes av tilsettingsråd .	Sámedikki bargiid muđui virgáda virgádanráđđi .
Sametingets personalreglement er vedtatt i Sametingets plenum 31. mai 2005 . Tjenestemennenes lønnsforhold er regulert innenfor det statlige hovedtariffområdet og særavtaler .	Sámedikki bargiidnjuolggadusat leat dohkkehuvvon Sámedikki dievasčoahkkimis miessemánu 31. b. 2005. virgeolbmuid bálkádilli muddejuvvo stáhtalaš váldotariffasuorggis ja sierrašiehtadusaid mielde .
Det er etablert en egen pensjonsordning for ” medlemmer av Sametinget som utøver sitt verv på fulltid ” , jf. sameloven § 2-15 .	Lea ásahuvvon sierra ealáhatortnet ” Sámediggelahtuide geat doaimmahit iežaset ámmáha ollesáiggis ” , vrd. sámelága § 2-15 .
Da Sametinget ble opprettet , var det kun sametingspresidenten som var heltidspolitiker .	Go Sámediggi ásahuvvui lei duššefal sámediggepresideanta ollesáiggepolitihkkár .
Stillingen som president i Sametinget ble innplassert i statens lønnsregulativ , hvilket ikke er i samsvar med innholdet i stillingen .	Sámedikki presideantavirgi biddjui stáhta bálkáregulatiivii , mii ii vástit virggi sisdollui .
For å ivareta presidentens pensjonsrettigheter ble det etablert en egen ordning .	Danne ásahuvvui sierra ortnet vai presideantta ealáhatvuoigatvuođat suodjaluvvojit .
Ordningen administreres av Statens pensjonskasse .	Ortnega hálddaša Stáhta ealáhatkássa .
Nærmere bestemmelser om beregningen av pensjonsrettighetene og om gjennom-	Dárkilet njuolggadusat ealáhatvuoigatvuođaid merošteami birra ja ealáhatortnega čađaheami birra leat nannejuvvon láhkaásahusas 59. Muđui čujuhuvvo Ot.prp. nr. 72 ( 1999-2000 ) .
57 Innenfor rammene i statsbudsjettet og de ulike tilskuddsordningenes retningslinjer .	Sámedikki ásahettiin nannii Justiisalávdegoddi ahte 58
Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) .	Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) .
Se også arbeidsgrupperapport fra mars 1996 Konsekvenser forbundet med en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapport_sametinget_1996.pdf	Geahča maiddái njukčamánu 1996`bargojoavkku raportta Konsekvenser forbundet med en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget : http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_rapport_sametinget_1996.pdf 59 Sámediggeáirasiid ealáhatortnega láhkaásahus 2003-11-07 nr 1323 http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr20031107-1323.html
Side 28 av 86	Side 28 av 86
Ved opprettelsen av Sametinget konstaterte justiskomiteen at Sametinget i samsvar med samerettsutvalgets innstilling vil være et offentlig organ underlagt de alminnelige regler for saksbehandling i slike organer , bl.a. forvaltningsloven og offentlighetsloven , jf. Innst .	Sámediggi lea nu movt sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas ovddiduvvo , almmolaš orgána mii lea dákkár orgánaid áššemeannudeami dábálaš njuolggadusaid vuollásaš , ee. Hálddašanlága ja almmolašvuođalága , vrd. Árv .
O. nr. 79 ( 1986-87 ) .	O. nr. 79 ( 1986-87 ) .
Det ble samtidig forutsatt at i den grad det blir aktuelt å delegere myndighet , eller ved særskilt lovvedtak gi Sametinget avgjørende myndighet , vil det være behov for å klarlegge bl.a. klageadgangen .	Seammás eaktuduvvui ahte jus váldi fápmuduvvo , dahje jus Sámediggi erenoamáš láhkamearrádusa bokte oažžu mearrideaddji válddi , de šaddá dárbu čilget ee. váidin vuogi .
Det ble i 1997 gjort en tilføyelse i sameloven § 2-12 hvor det fremkommer at ” enkeltvedtak ” fattet av ” styre , råd eller utvalg oppnevnt av Sametinget ” , i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser kan påklages til ” Sametinget eller særskilt klagenemnd oppnevnt av Sametinget ” .	1997:s lasihuvvui sámelága § 2-12:ii ahte “ ovttaskas mearrádusat ” maid “ Sámedikki nammaduvvon stivrrat , ráđit dahje lávdegottit ” leat dahkan hálddašanlága mearrádusaid mielde , sáhttet váidojuvvot “ Sámediggái dahje vásedin váidinlávdegoddái maid Sámediggi lea nammadan ” .
I de tilfeller Sametingets beslutningsmyndighet til å fatte enkeltvedtak beror på delegasjon ( se punkt 4.2 om delegasjon av myndighet ) , vil det normalt foreligge adgang til å klage samtidig som delegerende myndighet vil ha i behold adgangen til overprøving av vedtak , jf. forvaltningslovens § 28 annet ledd siste punktum .	Dain oktavuođain go Sámedikki mearridanváldi dahkat ovttaskas mearrádusaid lea fápmudeami vuođul , lea dábálaččat vejolaš váidit seammás go fápmudeaddji eiseváldi bisuha vejolašvuođa dárkkistit mearrádusa , vrd. hálddašanlága § 28 nuppi lađđasa maŋemus čuoggá .
I Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) uttaler Kommunal- og regionaldepartementet at den utviklingen som har skjedd etter Sametingets opprettelse , og endringen i § 2-1 vedrørende hjemmel for delegasjon av forvaltningsmyndighet til Sametinget , ikke betinger at det i lovs form vedtas noen bestemmelse om klageadgang .	Ot.prp. nr. 9:s ( 1996-97 ) cealká Gielda- ja guovlodepartemeanta ahte dat ovdáneapmi mii lea dáhpáhuvvan Sámedikki ásaheami rájes , ja § 2-1 rievdadus hálddašanválddi sirdima láhkavuođu hárrái , ii eaktut ahte váidinlobi mearrádus mearriduvvo lága hámis .
Dette utdypes med at bestemmelsen gjelder overføring av beslutningsmyndighet innenfor politiske og økonomiske rammer fastsatt av Stortinget og regjeringen i de årlige budsjettvedtak , bevilgningsreglementet og departementets tildelingsbrev .	Dat čilgejuvvo dainna ahte mearrádus gusto mearridanválddi sirdimii daid politihkalaš ja ekonomalaš rámmaid siskkobealde maid Stuoradiggi ja ráđđehus bidjá jahkásaš bušeahttamearrádusain , juolludannjuolggadusain ja departemeantta juolludusreivviin .
Den myndighet som er delegert til Sametinget , er myndighet til å fastsette prioriteringer og foreta fordeling av statens bevilgninger til særskilte tiltak angående samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dat váldi mii lea sirdojuvvon Sámediggái , lea váldi vuoruhit ja juohkit stáhta juolludusaid sámi giela , kultuvrra ja servodateallima vásedin doaimmaide .
Sametingets beslutninger etablerer i denne forbindelse ingen rettigheter av individuell karakter , men vil være rettet mot hele den samiske befolkning i Norge .	Sámedikki mearrádusat dán oktavuođas eai ásat individuála hápmásaš vuoigatvuođaid , muhto leat jurddašuvvon olles Norgga sámi álbmogii buorrin .
Disse beslutninger er ikke enkeltvedtak og derfor heller ikke gjenstand for klage etter forvaltningslovens regler .	Mearrádusat eai leat ovttaskas mearrádusat , ja danne ii sáhte daid váidit hálddašanlága njuolggadusaid mielde .
Sametinget har i sin egen organisering forutsatt at i de tilfeller vedtaksmyndighet er lagt til et av Sametinget oppnevnt råd , styre eller utvalg , skal Sametingsrådet være klageorgan .	Sámediggi lea iežas organiseremis eaktudan ahte daid háviid go mearridanváldi lea biddjon Sámedikkis nammaduvvon ráđđái , stivrii dahje lávdegoddái , de galgá Sámediggeráđđi leat váidinorgánan .
Kommunal- og regionaldepartementet viser i Ot.prp. nr. 9 ( 1996-97 ) til forvaltningslovens alminnelige forutsetning om at det skal foreligge en adgang til totrinnsbehandling i forvaltningssaker og finner at den ordning som har blitt etablert innenfor Sametinget har fungert etter sin hensikt og at det derfor etableres en generell bestemmelse i loven som fastsetter at Sametinget eller det organ som Sametinget bestemmer , skal være klageorgan på de saksområder Sametinget selv har besluttet delegert til egne underordnede organer , jf. sameloven § 2-12 .	Ot.prp. nr. 9:s ( 1996-97 ) čujuha Gielda- ja guovlodepartemeanta hálddašanlága dábálaš eavttuide ahte hálddašanáššiin galgá leat vejolašvuohta guovtteceahkkemeannudeapmái , ja oaivvilda ahte dat vuohki mii adno Sámedikkis lea doaibman ulbmilaččat ja danne ásahuvvo láhkii oppalaš mearrádus mas ovdanboahtá ahte Sámediggi dahje dat orgána maid Sámediggi vállje galgá leat daid áššesurggiid váidinorgánan maid Sámediggi ieš lea fápmudan iežas vuollásaš orgánaide , vrd. sámelága § 2-12 .
Bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse på saksområder av spesiell faglig karakter som er delegert direkte til Sametinget .	Mearrádus ii gusto dakkár áššiin main lea dakkár fágalaš hápmi ahte lea sirdojuvvon Sámediggái .
Dette gjelder i dag forvaltningen av samiske kulturminner , der Sametinget er faglig underlagt Riksantikvaren og Miljøverndepartementet .	Dat lea omd. sámi kulturmuittuid hálddašeapmi mas Sámediggi lea fágalaččat Riikaantikvára ja Birasgáhttendepartemeantta vuollásaš .
Sameloven § 2-12 kommer ikke til anvendelse for behandlingen av innsynskrav etter gjeldende offentlighetslov .	Sámelága § 2-12 ii geavahuvvo oaidningáibádusa meannudeamis dálá almmolašvuođalága mielde .
Dette siden vedtaket om avslag treffes av Sametingets administrasjon og ikke er vedtak fattet i ” utvalg , råd eller lignende ” .	Dat lea dannego lea Sámedikki hálddahus mii dahká biehttalanmearrádusa ja dat ii leat dalle mearrádus mii dahkko ” lávdegottiin , ráđiin dahje sullasaččat ” .
Det er videre lagt til grunn at vedtak etter offentlighetsloven ikke er å betrakte som enkeltvedtak , slik sameloven § 2-12 krever for at klage skal kunne behandles av ” Sametinget eller særskilt klagenemnd ” oppnevnt av Sametinget .	Dasto oaivvilduvvo maiddái ahte mearrádusat mat dahkkojit almmolašvuođalága mielde eai sáhte gohčoduvvot ovttaskas mearrádussan , nu movt sámelága § 2-12 gáibida jus váidda galgá sáhttit meannuduvvot ” Sámedikkis dahje vásedin váidinlávdegottis ” maid Sámediggi lea nammadan .
Det er imidlertid lagt til grunn i praksis at innsynskrav i første omgang behandles av Sametingets administrasjon og at klage på avslag om innsyn behandles av Sametingstrådet .	Geavatlaččat lea dattege nu ahte oaidningáibádusa meannuda vuosttažettiin Sámedikki hálddahus ja ahte Sámediggeráđđi meannuda oaidningáibádusa biehttaleami váidima .
I den nye offentlighetsloven som er antatt å tre i kraft 1. januar 2008 ( lov 19. mai 2006 nr. 16 ) skal det forskriftsfestes hvordan klagesystemet skal være i denne typen spesialtilfeller .	Ođđa almmolašvuođalágas mii jáhkkimis fápmuiboahtá ođđajagimánu 1. b. 2008:s ( láhka miessemánu 19. b. 2006 nr. 16 ) galgá nannejuvvot láhkaásahusas movt váidinvuogádat galgá leat
Arbeidsgruppen antar at ordningen med at klage behandles av Sametingsrådet videreføres .	Bargojoavku jáhkká ortnega mas Sámediggeráđđi meannuda váidága , joatkašuvvat .
2.10 .	2.10 .
Sametingets budsjett og tilknytningsform til staten Begrepet tilknytningsform betegner de rettslige relasjonene mellom den utøvende statsmakten ( regjeringen og departementene ) og en virksomhet som drives , eies eller finansieres av staten .	Sámedikki bušeahtta ja gullevašvuođahápmi stáhta ektui Doaba gullevašvuođahápmi leat rievttálaš oktavuođat čađaheaddji stáhtaválddi ( ráđđehusa ja departemeanttaid ) ja doaimma gaskka maid stáhta jođiha , oamasta dahje ruhtada .
Tilknytningsformen legger blant annet rammene for statsmyndighetenes styringsmuligheter og de statlige virksomhetenes handlefrihet ( se også punkt 3 ) .	Gullevašvuođahápmi mearrida stáhtaeiseválddiid stivrenvejolašvuođaid rámmaid ja stáhtalaš doaimmaid doaibmafriddjavuođa ( geahča maiddái čuokkis 3 ) .
Da Sametinget ble opprettet i 1989 , ble det lagt til grunn at Sametinget skulle tre inn i alle funksjoner og overta de samme rettigheter og forpliktelser som inntil da hadde vært tillagt det statlig oppnevnte Norsk Sameråd .	Go Sámediggi ásahuvvui 1989:s de mearriduvvui ahte Sámediggi galggai váldit badjelasás buot doaimmaid , seamma vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat dassážii ledje gullan Norgga Sámiráđđái maid stáhta lei nammadan .
Budsjetteknisk skjedde dette ved at de budsjettrutiner som tidligere var etablert i forhold til Norsk Sameråd , ble videreført uten noen spesielle vurderinger knyttet til Sametingets spesielle status som folkevalgt organ .	Bušeahttarutiinnat mat ovdal ledje ásahuvvon Norgga Sámiráđi vástte , sirdojuvvojedje almmá makkárge árvvoštallamiid haga das movt Sámedikki árvu álbmotválljejuvvon orgánan lea .
Sametinget var fra etableringen og fram til og med 1998 organisert som et ordinært forvaltningsorgan , med tildeling av bevilgningen på postnivå ( drifts- og tilskuddsposter ) .	Sámediggi lei ásaheami rájes gitta 1998 lohppii organiserejuvvon dábálaš hálddašanorgánan , mii oaččui juolludusaid poastadásis ( doaibma- ja doarjjapoasttat ) .
Sametinget fikk fra 1999 unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet , og er en virksomhet med særskilte fullmakter ( jf. punkt 3.1 ) .	1999 rájes oaččui Sámediggi spiehkastit bruttobušetterenprinsihpas , ja lea dál doaibma mas leat erenoamáš fápmudusat ( vrd. čuokkis 3.1 ) .
Sametinget får i dag hele sin bevilgning fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kunnskapsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster .	Sámediggi oažžu dál olles juolludusa Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas , Máhttodepartemeanttas , Kultur- ja girkodepartemeanttas ja Birasgáhttendepartemeanttas 50-poasttaid badjel .
Bakgrunnen for overgangen til nettobudsjettering var målsetningen om at Sametinget skulle ha større frihet og mulighet til å foreta egne prioriteringer for den samiske kulturs og det samiske samfunnets fremtid .	Nettobušetterema ulbmil lei ahte Sámediggi oažžu dalle stuorát friddjavuođa ja vejolašvuođa ieš vuoruhit sámi kultuvrra ja sámi servodaga boahtteáiggi .
Ved å samle bevilgningen i én post , er det opp til Sametinget selv å foreta den nærmere fordeling på de enkelte tiltak .	Go juolludus čohkkejuvvo ovtta postii , de sáhttá Sámediggi ieš lagabui veardidit juolludusaid iešguđet doaimmaide .
Da denne løsningen ble foreslått , vurderte departementet også bruk av adgang til gjensidig overføring mellom budsjettpostene .	Go dát čoavddus evttohuvvui , de árvvoštalai departemeanta maiddái vejolašvuođa sirddášit bušeahttapoasttaid gaskka .
60 Den løsningen fremsto imidlertid som langt mer formalistisk og tungvint enn en løsning hvor hele bevilgningen samles under én post .	60 Dat vuohki nevttii dattege sakka moalkábun ja formalisttalažžan go dakkár čoavddus mas olles juolludus lea ovtta poasttas .
Nettobudsjettering gir mer økonomisk og driftsmessig fleksibilitet , og er tilpasset forvaltningsorganer som har inntekter utover bevilgningen over statsbudsjettet .	Nettobušetteren lea njuovžilet sihke ekonomalaččat ja doaimma dáfus , ja lea heivehuvvon hálddašanorgánaid main leat eará sisaboađut go dušše stáhtabušeahtajuolludusat .
Sametinget har ikke slike inntekter av betydning .	Sámedikkis eai leat nu olu eará sisaboađut .
Motivet for overgangen til nettobudsjettering for Sametinget var altså ikke knyttet til spørsmålet om friere bruk av inntekter .	Danne ii lean nettobušetterenágga dat ahte friddjadit beassat golahit ruđa .
Regnskapsmessig føres Sametingets brutto inntekter og utgifter i Sametingets regnskap .	Sámedikki brutto sisaboađut ja golut biddjojit Sámedikki rehketdollui .
Sametinget rapporterer månedlig om likviditetsbevegelser på sine oppgjørskontoer i Norges Bank til Senter for statlig økonomistyring .	Sámediggi addá mánnosaččat raportta Stáhtalaš ekonomiijastivrejumi guovddážii máksinnávccaid rievdamiid birra iežas Norgga Báŋkku čielggadankonttuin .
Ved årets slutt rapporteres også innestående på oppgjørskontoene til kapitalregnskapet via det departement som har bevilget midlene .	Jagi loahpas raporterejuvvo maiddái mii čielggadankonttuin lea kapitálarehketdollui dan departemeantta bokte mii lea juolludan ruđa .
Sametinget er omfattet av Stortingets bevilgningsreglement .	Sámediggi gullá Stuoradikki juolludusnjuolggadusaid vuollái .
Økonomiforvaltningen i Sametinget skal skje i henhold til Reglement for økonomistyring i staten , Bestemmelser om økonomistyring i staten , og Finansdepartementets rundskriv om økonomiregelverkets rekkevidde overfor statlige virksomheter som har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet ( R-106 ) av 21.12.2005 .	Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi galgá dahkkot Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid mielde , Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid mielde ja Ruhtadandepartemeantta johtočállosa mielde ekonomiijanjuolggadusaid viidodaga birra stáhtalaš doaimmaid guovdu mat spiehkastit bruttobušetterenprinsihpas ( R-106 ) 21.12.2005 .
Rammene for Sametingets økonomiforvaltning fastsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i departementets hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Sametinget .	Sámedikki ekonomiijahálddašeami rámmaid mearrida Bargo- ja searvadahttindepartemeanta departemeantta váldobagadusas Sámedikki ekonomiijahálddašeami hárrái .
Hovedinstruksen gjelder også for midler bevilget over andre departementers budsjett og for eventuelle inntekter fra annet hold .	Váldobagadus gusto maiddái ruđaide mat juolluduvvojit eará departemeanttaid bušeahta badjel ja sisaboađuide mat bohtet sajis .
Instruksen er fastsatt med hjemmel i samelovens § 2-1 , tredje ledd .	Bagadus lea dohkkehuvvon sámelága § 2-1 , goalmmát 60
I hovedinstruksen har departementet fastsatt at Økonomireglementet for staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten også gjelder Sametinget .	Váldobagadusas lea departemeanta mearridan ahte Stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusat maiddái gustojit Sámediggái .
Det forutsettes imidlertid at økonomireglementet og bestemmelsen anvendes på en måte som gir rom for Sametingets utøvelse av skjønn i sin egenskap som folkevalgt organ .	Dattege eaktuduvvo ahte ekonomiijanjuolggadusat ja mearrádusat adnojit dakkár málle mielde ahte Sámediggi álbmotválljejuvvon orgánan oažžu vejolašvuođa ieš árvvoštallat .
Det er adgang til å gjøre unntak fra økonomireglementet for nettobudsjetterte virksomheter , men dette er foreløpig ikke vurdert for Sametinget .	Lea vejolaš spiehkastit nettobušetterejuvvon doaimmaid ekonomiijanjuolggadusain , muhto dat ii leat dássážii leamaš áigeguovdil Sámedikki dáfus .
Da Sametinget ble nettobudsjettert fra 1999 , etablerte Kommunal- og regionaldepartementet samtidig nye budsjettprosedyrer for å styrke samordningen mellom departementene .	Go Sámediggi nettobušetteregođii 1999 rájes , ráhkadii Gielda- ja guovlodepartemeanta ođđa bušeahttabargovugiid nannen dihte departemeanttaid ovttasdoaibmama .
Dette ble blant annet gjort fordi erfaringer viste at nye tiltak som det er ønskelig å gjennomføre på det samepolitiske området , ofte kan være tiltak av begrenset økonomisk omfang , men likevel vanskelig å finne rom for innen eksisterende rammer .	Dat lei dannego čájehuvvui ahte ođđa doaimmat maid lea dáhttu čađahit sámepolitihkalaš suorggis , dávjá leat ekonomalaččat ráddjejuvvon doaimmat maidda almmotge lea váttis gávdnat saji gustojeaddji rámmaid siskkobealde .
Det ble derfor bl.a. besluttet at samiske saker skal fremmes samlet til regjeringens budsjettkonferanser .	Danne mearriduvvui ahte sámi áššit galget čohkkejuvvot ja oktanis ovddiduvvot ráđđehusa bušeahttakonferánssaide .
Hensikten med dette er å kunne se satsningen på samepolitiske tiltak under ett .	Ulbmilin lea beassat veardádallat sámepolitihkalaš áŋgiruššamiid ollislaččat .
Dette innebærer at forslag fra alle departementene som gjelder samiske formål presenteres av den ministeren som har samordningsansvaret for samiske saker .	Dat mielddisbuktá ahte buot departemeanttaid árvalusaid sámiguoskevaš ulbmiliid oktavuođas ovddida dat ministtar geas lea ovddasvástádus oktiiheivehit sámi áššiid .
Målsetningen med de nye prosedyrene var gjennom en bedre samordning å synliggjøre samiske tiltak , og å styrke mulighetene for å nå fram i budsjettprosessen .	Ulbmil ođđa bargovugiiguin lei čalmmustahttit sámi doaimmaid vuohkkaset oktiiheiveheami bokte , ja nannet vejolašvuođa olahit bohtosiid bušeahttaproseassas .
Samme år ble det , også som et ledd i arbeidet for å få mer fokus på de samiske problemstillingene , etablert faste møter mellom sametingspresidenten og aktuelle statsråder om Sametingets budsjettforslag .	Seamma jagi ásahuvvojedje fásta čoahkkimat sámediggepresideantta ja áššáiguoskevaš stáhtaráđiid gaskka Sámedikki bušeahttaárvalusa hárrái , ja dát lei maiddái oassin sámi áššiid čalmmustahttimis .
Målsetningen med dette var å løfte opp de samiske sakene på et høyere nivå i regjeringssystemet , og på den måten få bedre gjennomslag i budsjettprosessen .	Áigumuššan lei loktet sámi áššiid ráđđehusvuogádaga bajit dássái , ja dakko bokte buorebut váikkuhit bušeahttaproseassa .
Siden 1999 er det utarbeidet et årlig rundskriv 61 om behandling og samordning av samiske saker i budsjettarbeidet .	1999 rájes ráhkaduvvo jahkásaš johtočálus 61 bušeahttabarggu sámi áššiid meannudeami ja oktiiheiveheami birra .
2.10.1 .	2.10.1 .
Dagens budsjettprosedyrer En framstilling av Sametingets rutiner i budsjettprosessen framkommer av vedlegg 6 .	Dálá bušeahttabargovuogit Sámedikki rutiinnat bušeahttaproseassas leat čilgejuvvon 6. mildosis .
I praksis arbeides det i Sametinget med tre ulike års budsjetter i tillegg til regnskapet fra forrige år .	Geavatlaččat bargá Sámediggi golmmáin iešguđet jagiid bušeahtain lassin ovddit jagi rehketdoaluin .
Som eksempel starter Sametingets administrasjon arbeidet med satsningsforslag for 2009 budsjettet våren 2007 .	Sámedikki hálddahus álggaha ovdamearkka dihte barggu 2009-bušeahta áŋgiruššanevttohusain juo 2007 giđa .
Samtidig revideres inneværende års budsjett ( 2007-budsjettet ) , og fordelingen av neste års budsjett ( 2008 ) forberedes .	Seammás reviderejuvvo dán jagi bušeahtta ( 2007-bušeahtta ) , ja dasto rahkkanuvvo boahtte jagi bušeahta ( 2008 ) juolludemiide .
Alle institusjoner og organisasjoner som får direktestøtte over Sametingets budsjett skal pr. 1. august sende inn årsmelding , handlings / tiltaksplan regnskap og budsjettbehov for neste år .	Buot ásahusat ja organisašuvnnat mat ožžot njuolggadoarjaga Sámedikki bušeahtas , galget borgemánu 1.beaivái sáddet jahkedieđáhusa , doaibmaplána , rehketdoalu ja boahtte jagi bušeahttadárbbu .
Innspillene fra organisasjonene blir gått igjennom av administrasjonen og eventuelt lagt inn i budsjettfordelingsforslaget ( 2008 ) og / eller budsjettsatsningsforslaget ( 2009 ) .	Hálddahus guorahallá organisašuvnnaid árvalusaid , ja de biddjojit vejolaččat bušeahttaevttohussii ( 2008 ) ja/dahje bušeahttaáŋgiruššanevttohussii ( 2009 ) .
Sametingsrådet har møter med de organisasjoner og institusjoner som ber om det i forbindelse med budsjettprosessen .	Sámediggeráđđi doallá čoahkkimiid daiguin ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin geat dáhttot čoahkkima bušeahttaproseassa oktavuođas .
Straks etter at regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag for påfølgende år ( 2008 ) i oktober , legger Sametingets administrasjon fram et bearbeidet budsjettsatsningsforslag ( 2009 ) for Sametingsrådet .	Dakka maŋŋel go ráđđehus lea ovddidan boahttevaš jagi ( 2008 ) bušeahttaárvalusas golggotmánus , ovddida Sámedikki hálddahus divoduvvon bušeahttaáŋgiruššanevttohusa ( 2009 ) Sámediggeráđđái .
Signaler fra Sametingsrådets tidligere behandlinger av budsjettforslaget er da innarbeidet , og forslaget er korrigert med hensyn til endringer i statsbudsjettet .	Sámediggeráđi signálat bušeahttaevttohusa ráhkadettiin leat dalle váldon fárrui , ja evttohus lea divoduvvon stáhtabušeahta rievdadusaid ektui .
Sametingets administrasjon forbereder samtidig fordelingen av budsjettet påfølgende år ( 2008 ) , som blir vedtatt av Sametinget i november , med forbehold om Stortingets budsjettvedtak i desember .	rahkkana seammás boahttevaš jagi ( 2008 ) juolludemiide maid Sámediggi dohkkeha skábmamánus Stuoradikki juovlamánu bušeahttamearrádusa eavttuiguin .
Når regjeringen legger fram statsbudsjettet i begynnelsen av oktober , har Sametingsrådet ca. tre uker på seg til å ferdigstille sin innstilling til budsjettfordeling ( 2008 ) og budsjettsatsning ( 2009 ) , som oversendes møtelederskapet og offentliggjøres samtidig ( ca. slutten av oktober ) .	Go ráđđehus ovddida stáhtabušeahta golggotmánu álggus , de galgá Sámediggeráđđi su . golmma vahkkus válbmet iežas evttohusa bušeahttajuolludeapmái ( 2008 ) ja bušeahttaáŋgiruššamiidda ( 2009 ) , mii fas sáddejuvvo čoahkkinjođihangoddái seammás go almmuhuvvo ( su .
Møtelederskapet oversender saken til plan- og finanskomiteen som behandler spørsmålene i møte to uker før årets siste plenumsmøte .	Čoahkkinjođihangoddi sádde ášši plána- ja ruhtadanlávdegoddái mii meannuda gažaldagaid čoahkkimis guokte vahkku ovdal jagi maŋemus dievasčoahkkima .
Sametingets plenum behandler og vedtar budsjettfordelingen ( 2008 ) og budsjettsatsningen / budsjettbehovene ( 2009 ) i sitt møte i slutten av november .	Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ja mearrida bušeahttajuolludusaid ( 2008 ) ja bušeahttaáŋgiruššamiid / bušeahttadárbbuid ( 2009 ) skábmamánu loahpa čoahkkimis .
Sametingsrådet avholder vanligvis møte med arbeids- og inkluderingsministeren og eventuelt finansministeren og / eller andre statstråder om budsjettbehovet ( budsjettsatsninger for 2009 ) i desember / januar .	Sámediggeráđđi doallá dábálaččat čoahkkima bargo- ja searvadahttinministariin ja vejolaččat ruhtadanministariin ja/dahje eará stáhtaráđiiguin bušeahttadárbbu ( 2009 bušeahttaáŋgiruššamiid ) birra juovlamánus / ođđajagimánus .
Disse møtene er rene orienterings- og drøftingsmøter .	Dat čoahkkimat lea čielga čielggadan- ja digaštallančoahkkimat .
Det gis ikke budsjettfortrolig informasjon til Sametinget , og det er heller ingen forpliktelser knyttet til disse møtene for de statsrådene som deltar .	Sámediggái eai addojuvvo oskkáldasvuođadieđut , ja stáhtaráđiin geat servet čoahkkimiidda eai leat čadnon makkárge geatnegasvuođat .
Budsjettvedtaket gjelder mange fagområder og dermed en rekke departementer .	Bušeahttamearrádus guoskkaha máŋga fágasuorggi ja nu maiddái máŋga departemeantta .
Selv om det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har det overordnede ansvaret for statens samepolitikk , ligger fortsatt det faglige ansvaret for samiske saker i de enkelte fagdepartementer .	Vaikko Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea ge bajimus ovddasvástádus stáhta sámepolitihkkii , de lea aŋkke fágalaš ovddasvástádus dihto sámi áššiin iešguđet fágadepartemeanttaid duohken .
Dette betyr at det enkelte fagdepartement har et budsjettmessig oppfølgingsansvar , også for de ordningene som i 1993 og senere ble overført til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Dat mearkkaša ahte iešguđet fágadepartemeanttain lea bušeahttačuovvolanovddasvástádus , maiddái daidda ortnegiidda mat 1993:s ja maŋŋel leat sirdojuvvon Gielda- ja guovlodepartemeantta bušehttii .
62 Hvert departement har derfor ansvar for å fremme forslag til samiske formål under egne budsjett .	62 Danne lea juohke departemeanttas ovddasvástádus ovddidit evttohusaid sámi ulbmiliidda iežas bušeahtas .
Fagdepartementene vurderer Sametingets budsjettforslag ( på samme måte som for underliggende etater / virksomheter som gjelder det aktuelle fagområdet , og fremmer eventuelle forslag i budsjettprosessen .	Fágadepartemeanttat árvvoštallet Sámedikki bušeahttaevttohusa ( ládje go vuollásaš etáhtaid / doaimmaid mii gusto guoskevaš fágasuorgái , ja ovddidit de árvalusaid bušeahttaproseassas jus ležžet .
Forslag som gjelder samiske saker fremmes samlet til regjeringens budsjettkonferanser .	Sámi áššiid evttohusat ovddiduvvojit ráđđáhusa bušeahttakonferánssain .
Dette innebærer at satsningsforslag som gjelder samiske formål – dersom det er noen – fra alle departementene , presenteres på budsjettkonferansen av arbeids- og inkluderingsministeren som har samordningsansvaret for samiske saker .	Dat mearkkaša ahte bargo- ja searvadahttinministtar geas lea oktiiheivehanovddasvástádus sámi áššiin ovddida buot departemeanttaid áŋgiruššanevttohusat sámi ulbmiliid dáfus – jus ležžet dakkárat .
For øvrig følges de ordinære retningslinjer for budsjettarbeidet i regjeringen .	Muđui doalahuvvojit ráđđehusa dábálaš vuogit ja njuolggadusat bušeahttabarggus .
Sametingets administrasjon gjennomfører også møter med noen fagdepartementer om budsjettbehov innen de forskjellige fagfeltene i løpet av våren .	Sámedikki hálddahus doallá giđa mielde čoahkkimiid muhtun fágadepartemeanttaiguin iešguđet fágasurggiid bušeahttadárbbuid birra .
Side 32 av 86 nomføres møter med er avhengig av hvilke rutiner som er innarbeidet i samarbeidet mellom departementene og Sametinget .	Guđiiguin departemeanttaiguin čoahkkimat dollojuvvojit lea daid rutiinnaid duohken mat departemeanttaid ja Sámedikki ovttasbarggus leat .
Sametinget blir gjort kjent med regjeringens budsjettforslag samtidig som det blir offentliggjort .	Sámediggi boahtá diehtit ráđđehusa bušeahttaárvalusa dalle go dat almmuhuvvo .
2.10.2 .	2.10.2 .
Utviklingen av Sametingets budsjett Sametingets første hele driftsår var 1990 .	Sámedikki bušeahta ovdáneapmi Sámedikki vuosttaš ollislaš doaibmajahki lei 1990 .
Sametingets budsjett var da 31,7 mill. kroner .	Sámedikki bušeahtta lei dalle 31,7 milj. kruvnno .
I 2007 er det bevilget 690 mill. kroner til samiske formål .	2007:s juolluduvvo 690 milj. kruvnno sámi ulbmiliidda .
63 Av dette forvalter Sametinget 275 mill. kroner .	Side 32 av 86 275 milj. kroner .
Sametinget mottar – eller har mottatt – faste bevilginger fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Barne- og likestillingsdepartementet , Helsedepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Kultur- og kirkedepartementet , Kunnskapsdepartementet , Landbruksog matdepartementet ( over jordbruks- og reindriftsavtalen ) , Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet ( etter årlig søknad ) .	Sámediggi oažžu – dahje lea ožžon – fásta juolludusaid Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas , Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttas , Dearvvašvuođadepartemeanttas , Gielda- ja guovlodepartemeanttas , Kultur- ja girkodepartemeanttas , Máhttodepartemeanttas , Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttas ( eanandoalo- ja boazodoallošiehtadusa bokte ) , Birasgáhttendepartemeanttas ja Olgoriikadepartemeanttas ( jahkásaš ohcama mielde ) .
Gjennom sitt budsjettvedtak legger Stortinget en del forutsetninger for bruken av midlene bevilget over statsbudsjettet .	Bušeahttamearrádusas bokte bidjá Stuoradiggi muhtun eavttuid daid ruđaid geavaheapmái mat juolluduvvojit stáhtabušeahta badjel .
Det legges samtidig et konstitusjonelt ansvar på den enkelte statsråd for å sørge for at forutsetningene for Stortingets vedtak blir fulgt opp ( jf. kap. 2.12 om konstitusjonelt ansvar ) .	Seammás biddjo juohke stáhtaráđđái konstitušuvnnalaš ovddasvástádus fuolahit ahte Stuoradikki mearrádusa eavttut devdojuvvojit ( vrd. kap. 2.12 konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa birra ) .
Dette innebærer at midler som er bevilget over for eksempel Kunnskapsdepartementets budsjett må benyttes til de formål som er lagt til grunn under budsjettbehandlingen i Stortinget .	Dat mearkkaša ahte ruhta mii juolluduvvo ovdamearkka dihte Máhttodepartemeantta bušeahta badjel galgá golahuvvot daidda ulbmiliidda mat adnojedje vuođđun Stuoradikki bušeahttameannudeamis .
Figur 3 .	Figuvra 3 .
Bevilgninger til Sametinget 1990-2007 300000 LMD	Juolludusat 1990-2007 300000 EBD
250000	250000
MD Fond	BD Foanda
200000	200000
BLD KKD	MDD KGD
150000	150000
KD HD	MD DFD
100000	100000
KRD AID	GGD BSD
50000 0 1990	50000 0 1990
1993	1993
1996	1996
1999	1999
2002	2002
2005	2005
Utviklingen av Sametingets budsjett framkommer av figur 3 .	Sámedikki bušeahta ovdáneami oainnát 3. figuvrras .
Det har vært en stor økning i Sametingets budsjett , særlig de siste årene .	Erenoamážit maŋemus jagiid lea Sámedikki bušeahtta lassánan .
Målsetningen med publikasjonen er å gi en samlet framstilling av departementenes samiske tiltak , synliggjøre tiltak som ikke framkommer av budsjettproposisjonene , og gi en helhetlig oversikt over regjeringens økonomiske tiltak på det samepolitiske området .	Dán lassáneami sáhttá buori muddui čatnat dasa ahte Sámediggi lea váldán badjelasás máŋggaid ortnegiid hálddašeami mat ovdal leat gullan ee. departemeanttaide .
Figur 4 illustrerer utviklingen av bevilgningene til samiske formål totalt sett , korrigert for pris- og lønnsstigning .	4. figuvra čájeha oppalaš ovdáneami sámi ulbmiliid juolludusain , mat leat divvojuvvon hadde- ja bálkágoargŋuma mielde .
Figuren er lagd på bakgrunn av tall fra den årlige publikasjonen ” Bevilgninger til samiske formål ” .	Figuvra lea ráhkaduvvon jahkásaš ” Juolludusat sámi ulbmiliidda ” nammasaš almmuhusa vuođul .
For en detaljert oversikt over hvilke ordninger Sametinget forvalter og når ordningene ble overført , se vedlegg 3 .	Dárkilet válddahallan daid ortnegiid badjel maid Sámediggi hálddaša ja goas ortnegat sirdojuvvojedje lea 3. mildosis .
For en detaljert oversikt over bevilgninger til samiske formål fra departementene de tre siste årene , se vedlegg 7 .	Dárkilet válddahallan departemeanttaid juolludusaid badjel sámi ulbmiliidda golbma maŋemus jagi lea 7. mildosis .
Figur 4 .	Figuvra 4 .
Utviklingen i bevilgningene til samiske formål ( priskorrigert for 2006-priser ) Kommentar til figur 4 : I perioden 1997-2000 ble det bevilget til sammen ca. 120 mill. kroner til Sametingsbygget .	Sámi ulbmiliidjuolludusaid ovdáneapmi ( divvojuvvon 2006-hattiid mielde ) Mearkkašupmi 4. figuvrii : 1997-2000 áigodagas juolluduvvui oktiibuot su . 120 milj. kruvnno Sámediggevistái .
Størstedelen av bevilgningen ( 70 mill. kroner ) ble gitt i 1999 .	Stuorámus oassi juolludeamis ( 70 milj. kruvnno ) juolluduvvui 1999:s .
Tallene i figuren er i 1000 kr.	Figuvrra logut leat 1000 kr.
Sametingets budsjett	Sámedikki bušeahtta
Samiske formål , minus Sametingets budsjett	Sámi ulbmilat , earret Sámedikki bušeahtta
700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1998	700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1998
1999	1999
2000	2000
2001	2001
2002	2002
2003	2003
2004	2004
2005	2005
2006	2006
2007	2007
2.11 .	2.11 .
Kontroll og revisjon i Sametinget For Sametinget er det avgjørende å ha stor troverdighet og legitimitet både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet for øvrig .	Sámedikki bearráigeahččan ja revišuvdna Sámediggái lea áibbas deaŧalaš bisuhit luohttámuša ja legitimitehta sihke sámi servodagas ja stuoraservodagas .
Det er derfor viktig at Sametinget har systemer og rutiner som ivaretar de kontrollbehov som til en hver tid er påkrevd .	Danne lea deaŧalaš ahte Sámedikkis leat vuogádagat ja rutiinnat mat devdet daid bearráigeahččandárbbuid mat geažosáiggi gáibiduvvojit .
Som folkevalgt organ og forvaltningsorgan har Sametinget etablert kontrollordninger som både ivaretar en parlamentarisk kontroll og en administrativ intern kontroll : •	Go lea álbmotválljejuvvon orgána ja hálddašanorgána de lea Sámediggi ásahan bearráigeahččanortnegiid mat devdet sihke parlamentáralaš goziheami ja siskkáldas hálddahuslaš goziheami : •
Kontrollkomiteen er Sametingets plenums verktøy for å føre en parlamentarisk kontroll med virksomhet som finansieres over Sametingets budsjett .	Bearráigeahččanlávdegoddi lea Sámedikki dievasčoahkkima neavvu parlamentáralaččat gozihit doaimma maid Sámedikki bušeahtta ruhtada .
Kontrollkomiteens flertall vil på bakgrunn av Riksrevisjonens rapporter , andre undersøkelser og egne initiativ kunne fremme saker overfor Sametingets plenum .	Bearráigeahččanlávdegotti eanetlohku sáhttá Riikarevišuvnna raporttaid vuođul , eará iskkademiid vuođul ja iešheanalis ovddidit áššiid Sámedikki dievasčoahkkimii .
Den interne kontrollen i Sametinget dreier seg i hovedsak om interne rutiner i Sametingets administrasjon .	Sámedikki siskkáldas bearráigeahččamii gullet eanas muddui siskkáldas rutiinnat Sámedikki hálddahusas .
Rutinene skal sørge for at økonomiske midler blir benyttet til det Sametinget har besluttet de skal brukes til , at midlene benyttes mest mulig effektivt og målrettet , at rapporteringsrutinene er forsvarlige , at budsjettene holdes og at det til enhver tid gjeldende regelverk for økonomiforvaltning følges .	Rutiinnat galget fuolahit ahte ekonomalaš riggodagat golahuvvojit dasa maid Sámediggi lea mearridan , ahte ruđat geavahuvvojit nu ulbmilaččat ja beaktilit go vejolaš , ahte raporterenvuogit leat doallevaččat , ahte bušeahtta dollojuvvo ja ahte ekonomiijahálddašeami njuolggadusat geažosáiggi čuvvojuvvojit .
Riksrevisjonen , som er Stortingets revisjons- og kontrollorgan , er dessuten ansvarlig for årlige revisjoner av Sametingets virksomhet , jf. Riksrevisjonsloven § 9 .	Riikarevišuvnnas mii lea Stuoradikki revišuvdna- ja bearráigeahččanorgána , lea ovddasvástádus jahkásaččat revideret Sámedikki doaimma , vrd. Riikarevišuvdnalága § 9 .
Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i desember 2004 en arbeidsgruppe for å se nærmere på kontrollordningene i og for Sametinget .	Gielda- ja guovlodepartemeanta nammadii 2004:s bargojoavkku mii galggai dárkileappot guorahallat daid bearráigeahččanortnegiid mat Sámediggái gusket .
Side 34 av 86 gionaldepartementet og Sametinget 15. april 2005 , og Sametinget behandlet rapporten 31. mai 2005 .	Raporta geigejuvvui Gielda- ja guovlodepartementii ja Sámediggái cuoŋománu 15. b. 2005:s , ja Sámediggi meannudii raportta miessemánu 31. b. 2005:s .
Arbeidsgruppens mandat var å redegjøre for ansvarslinjene for virksomheten i Sametinget og ordningene for intern kontroll , tilsyn og revisjon i og overfor Sametinget .	Bargojoavkku mandáhtta lei čilget pvddasvástáduslinjjáid Sámedikki doaimma hárrái , ja siskkáldas dárkkisteami , bearráigeahču ja revišuvnna Sámedikkis ja Sámedikki guovdu .
Gruppen skulle også vurdere om ordningene er tilstrekkelige og peke på eventuelle mangler , i tillegg til å vurdere rollen til Sametingets kontrollkomité .	Joavku galggai árvvoštallat leat go ortnegat dohkálaččat ja cuiget váilevašvuođaid , ja dasa lassin árvvoštallat Sámedikki dárkkistanlávdegotti rolla .
Der det eventuelt ble funnet mangler og svakheter skulle gruppen anbefale tiltak for å rette disse opp .	Jus ležže váilevašvuođat de galggai joavku árvalit doaimmat movt daid divvu . Side 34 av 86
Hovedkonklusjonen i rapporten var at den interne kontrollen i Sametinget er tilfredsstillende , men at det er rom for forbedringer .	Raporttas gávnnaha joavku ahte Sámedikki siskkáldas bearráigeahčču lea dohkálaš , muhto das lea buoridanmunni .
Blant annet ble følgende tiltak anbefalt : • Kontrollkomiteen i Sametinget rendyrkes som kontrollkomité , og gis ressurser til saksbehandlerfunksjonen . •	Earet eará rávvejuvvojedje čuovvovaš doaimmat : • Sámedikki bearráigeahččanávdegoddi šaddá čielga dárkkistanlávdegoddin ja oažžu resurssaid áššemeannudandoibmii . •
Det etableres et plenumssekretariat under Sametingets møtelederskap som blir gjort organisatorisk uavhengig av Sametingsrådet .	Sámedikki čoahkkinjođihangoddái ásahuvvo dievasčoahkkinčállingoddi mii lea organisatoralaččat sorjjasmeahttun Sámediggeráđis .
Saksbehandlerfunksjonen for kontrollkomiteen legges inn i plenumssekretariatet . •	Bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudandoaibma biddjo dievasčoahkkinčállingotti vuollái . •
Sametingets ramme bør økes med 800 000 kroner årlig for å styrke kapasiteten til kontrollkomiteen . •	Sámedikki rámma berre lasihuvvot 800 000 kruvnnuin jahkásaččat mainna nanne bearráigeahččanlávdegotti návccaid . •
Budsjettet til Sametingets administrasjon bør styrkes med en stilling til den interne kontrollen , og Sametingets budsjett bør styrkes med 600 000 kroner pr. år til dette formålet . •	Sámedikki hálddahusa bušeahtta berre nannejuvvot ovttain virggiin siskkáldas bearráigeahču várás , ja Sámedikki bušeahtta berre dalle lasihuvvot 600 000 kruvnnuin dán ulbmilii . •
Kommunal- og regionaldepartementet bør utrede , i konsultasjon med Sametinget , om Sametinget skal skilles ut som eget rettsubjekt og hvordan dette eventuelt kan gjøres .	Gielda- ja guovlodepartemeanta berre guorahallat ovttasráđiid Sámedikkiin , galgá go Sámediggi sirrejuvvot sierra riektesubjeaktan ja movt galggaš dan dahkat .
Stortinget fulgte opp arbeidsgruppens tilrådning ved at Sametingets budsjett i 2005 ble økt med 600 000 kroner i forbindelse med behandlingen av RNB 2005 .	Stuoradiggi čuovvolii bargojoavkku rávvaga ja Sámedikki bušeahtta lassánii 600 000 kruvnnuin 2005:s RNB 2005 meannudeami oktavuođas .
Tilleggsbevilgningen skulle gå til å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon og til styrking av saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité , jf. St.prp. nr. 65 ( 2004-2005 ) og Innst .	Lassijuolludus galggai nannet Sámedikki hálddahusa siskkáldas goziheami ja Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudannávccaid , vrd. St.prp. nr. 65 ( 2004-2005 ) ja Árv .
S. nr. 240 ( 2004-2005 ) .	S. nr. 240 ( 2004-2005 ) .
Denne bevilgningen ble ikke videreført i statsbudsjettet 2006 .	Dát juolludus ii joatkašuvvan 2006 stáhtabušeahtas .
Sametinget vedtok i sak 050/04 Sametingets budsjett 2005 å styrke Sametingets administrasjon med en controllerstilling .	Áššis 050/04 Sámedikki bušeahtta 2005 mearridii Sámediggi nannet Sámedikki hálddahusa ovttain controller-virggiin .
Videre har Sametinget i sak 058/05 Sametingets budsjett 2006 økt bevilgning til styrking av kontrollkomiteens arbeid i Sametinget .	Dasto lea Sámediggi áššis 058/05 Sámedikki bušeahtta 2006 lasihan juolludusa Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti barggu nannemii .
Sametinget opprettet i forbindelse med den administrative omorganiseringen i 2005 en egen plenumsstab .	Hálddahuslaš ođđasisorganiserema oktavuođas 2005:s ásahii Sámediggi sierra dievasčoahkkinbargojoavkku .
Plenumsstaben har ansvaret for avvikling av komité- og plenumsmøtene , saksbehandling av saker til møtelederskapet , valgkomiteen og valgnemnda , sekretærfunksjon for kontrollkomiteen , ansvar for sametingsvalget og valgreglene og ansvar for informasjon innenfor sitt arbeidsområde .	Dievasčoahkkinjoavkku ovddasvástádussan lea lávdegottiid ja dievasčoahkkimiid lágideapmi , meannudit áššiid čoahkkinjođihangoddái , válgalávdegoddái ja válganammagoddái , doaibmat čállin bearráigeahččangoddái , sámediggeválggat ja válganjuolggadusat ja diehtojuohkin iežas suorggis .
Staben ledes av en stabsleder . Direktøren har arbeidsgiveransvaret for plenumsstaben , og møteleder har instruksjonsmyndighet .	Direktovrras ja dievasčoahkkinbargojoavkku bargoaddiovddasvástádus , ja čoahkkinjođiheaddjis lea bagadanváldi .
2.12 .	2.12 .
Sametinget og statsrådens konstitusjonelle ansvar I dette avsnittet omtales spørsmålet om enkeltstatsråders eller regjeringens konstitusjonelle ansvar for den aktiviteten som utføres av Sametinget .	Sámedikki ja stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus Dán oasis čilget ovttaskas stáhtaráđiid dahje ráđđehusa konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa dan doaimma guovdu maid Sámediggi doaimmaha .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samiske saker .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus oktiiheivehit sámi áššiid .
Gjennom at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ansvar er å sikre at regjeringens samepolitikk som helhet blir ivaretatt , innebærer dette ulike roller overfor andre departementer ; å informere om samepolitikken og påse at samepolitikk blir inkludert når sektorpolitikken utformes , å overvåke og vurdere konsekvenser av sektorpolitikken i forhold til samepolitikken , å holde oversikt over bevilgninger til samepolitiske tiltak , opptre som bindeledd mellom fagdepartementene og Sametinget , og Side 35 av 86 sikre at prosedyrer for høringer og medvirkning blir fulgt .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddasvástádus sihkkarastit ahte ráđđehusa ollislaš sámepolitihkka čađahuvvo , mielddisbuktá ahte das leat iešguđet rollat nuppiid departemeanttaid guovdu ; dieđuid juohkit sámepolitihka birra ja gozihit ahte sámepolitihkka lea fárus go suorgepolitihkka hábmejuvvo , gozihit ja árvvoštallat suorgepolitihka váikkuhusaid sámepolitihkkii , doalahit oppalaš gova sámepolitihkalaš doaimmaid juolludusain , doaibmat fágadepartemeanttaid ja Sámedikki gaskaolmmájin ja sihkkarastit ahte gulaskuddan- ja oassálastinvuogit čuvvojuvvojit .
I tillegg er det Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppgave å bistå departementer som skal utrede saksområder som berører den samiske befolkningen .	Dasa lassin galgá Bargo- ja searvadahttindepartemeanta veahkehit eará departemeanttaid mat guorahallet sámi álbmogii guoskevaš áššesurggiid .
De enkelte fagdepartementene har imidlertid også et ansvar innenfor sine områder .	Fágadepartemeanttain lea maiddái ovddasvástádus iežaset surggiid siskkobealde .
Hvert enkelt fagdepartement har på sin side ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorer .	Juohke fágadepartemeanttas lea ovddasvástádus ieš čuovvolit sámepolitihka čađaheami iežas surggiid siskkobealde .
Dette gjelder også de ordninger som Sametinget forvalter .	Dat gusto maiddái daidda ortnegiidda maid Sámediggi hálddaša .
Prinsipielt sett kan det være slik at etter ansvarlighetsloven § 11 kan en statsråd bli ansvarlig for å unnlate å sette i verk tiltak for å sikre samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Prinsihpalaččat sáhttá stáhtaráđđi ovddasvástáduslága § 11 vuođul , šaddat váldit ovddasvástádusa jus doaimmat sámi giela , kultuvrra ja serovdateallima nannema várás eai álggahuvvo .
Et slikt unnlatelsesansvar kan også gjelde manglende frambringelse av informasjon om status for samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dat ovddasvástádus sáhttá maiddái gustot jus dieđut sámi giela , kultuvrra ja servodateallima stáhtusa birra leat váilevaččat .
Dersom det for eksempel er på det rene at det er behov for tiltak og innsats for å unngå at et av de samiske språkene er i ferd med å svekkes , og dette ikke blir fulgt opp gjennom effektive tiltak , kan man være innenfor det konstitusjonelle ansvaret for vedkommende ansvarlige statsråd .	Jus ovdamearkka dihte čájehuvvo ahte lea dárbu álggahit doaimmaid vai sámi gielat eai jávkka , ja dat ii čuovvoluvvo beaktilis doaimmaid bokte , de sáhttá dat leat áššáiguoskevaš stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus .
Arbeids- og inkluderingsdepartementets overordnede ansvar og de enkelte fagdepartementers ansvar innenfor sine områder reiser spørsmålet om statsrådenes mulige konstitusjonelle ansvar , og om omfanget av ansvaret , og hvordan prinsippet om statsrådenes konstitusjonelle ansvar harmoner med prinsippet om Sametingets uavhengighet .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bajimus ovddasvástádus ja iešguđet fágadepartemeanttaid ovddasvástádus iežaset surggiid siskkobealde , cegge gažaldaga stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa hárrái ja das man viiddis dat ovddasvástádus lea , ja das movt stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa prinsihppa oktiiheive Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa prinsihppii .
Det konstitusjonelle ansvaret knytter seg til Grunnlovens regler om riksrett .	Konstitušuvnnalaš ovddasvástádus lea čadnon Vuođđolága njuolggadusaide riikarievtti hárrái .
Etter Grunnloven § 86 er Riksretten dømmende myndighet i saker som anlegges mot et medlem av regjeringen , Stortinget eller Høyesterett for å ha begått et straffbart forhold i forbindelse med utøvelsen av sine funksjoner .	Vuođđolága § 86 mielde lea Riikariekti dubmejeaddji váldi dakkár áššiin mat čuoččaldahttojuvvojit ráđđehuslahtu vuostá , Stuoradikki vuostá dahje Alimusrievtti vuostá go galgá leat dahkan láhkarihkkuma iežas doaimma čađaheami oktavuođas .
Det konstitusjonelle ansvar er således et straffansvar og de materielle straffebestemmelsene følger av lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett ( ansvarlighetsloven ) .	Konstitušuvnnalaš ovddasvástádus lea dalle ráŋggáštusovddasvástádus ja materiála ráŋggáštusmearrádusat čuvvot guovvamánu 5. b. 1932 lága nr. 1 Ráŋggáštusa birra daid daguid ovddas mat áššáskuhttojuvvojit riikkarievttis ( ovddasvástádusláhka ) .
Loven inneholder ingen regler som direkte gjelder statsråders konstitusjonelle ansvar der det har skjedd en delegasjon , men likevel kan flere av bestemmelsene være aktuelle .	Lágas eai leat njuolggadusat mat njuolgga gustojit stáhtaráđiid konstitušuvnnalas ovddasvástádussii dalle go lea fápmuduvvon , muhto dattege sáhttet olu dáin mearrádusain leat áigeguovdilat .
64 Etter ansvarlighetsloven § 8 bokstav b kan et medlem av regjeringen som unnlater å gjennomføre beslutning av Stortinget , eller som handler i strid med en stortingsbeslutning straffes .	64 Ovddasvástáduslága § 8 b bustáva mielde , sáhttá ráđđahuslahttu guhte ii čađat Stuoradikki mearrádusa , dahje guhte doaimmaha stuoradiggemearrádusa vuostá , ráŋggáštuvvot . §
Videre setter § 10 straff for et regjeringsmedlem som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt eller bestyrt eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet .	10 bidjá ráŋggáštusa ráđđehuslahttui guhte dagaha dahje váikkuha dasa ahte stáhta opmodagat dahje eará ruđat eai geavahuvvo dahje stivrejuvvo dohkálaš vuogi mielde dahje guhte ládje jierpmemeahttumit doaimmaha doaimmas .
65 Ved vurderingen om enkeltstatsråders konstitusjonelle ansvar for beslutninger som gjøres av Sametinget må den uavhengighet som Sametinget har etter sameloven og den senere utviklingen innenfor samepolitikken legges til grunn som en viktig premiss for vurderingen .	65 Go árvvoštallá ovttaskas stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa daid mearrádusaid ovddas maid Sámediggi dahká , de ferte dat sorjjasmeahttunvuohta mii Sámedikkis lea sámelága mielde ja maŋit áiggi ovdáneapmi sámepolitihkas leat deaŧalaš vuođđun .
Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet .	Álbmotválljejuvvon orgánan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta .
Sametinget er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ til regjeringen , og regjeringen kan derfor ikke være ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller politiske vedtak som Sametinget gjør på de ulike områdene .	Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána , ja danne ii sáhte ráđđehus váldit ovddasvástádusa Sámedikki politihkalaš doibmii dahje politihkalaš mearrádusaide maid Sámediggi dahká iešguđet surggiin .
Når det gjelder bevilgningene over statsbudsjettet har imidlertid statsråden et ansvar for å sørge for at forutsetningene for Stortingets vedtak blir fulgt opp .	Stáhtabušeahta juolludusaid dáfus lea dattege stáhtaráđis ovddasvástádus fuolahit ahte Stuoradikki mearrádusaid eavttut čuovvoluvvojit .
Om dette sier Justisdepartementets lovavdeling i brev 26. januar 1995 til Kommunal- og arbeidsdepartementet at	Dan čilge Justiisadepartemeantta láhkaossodat ođđajagimánu 26. b. 1995 reivves Gielda- ja guovlodepartementii ná ( dás jorgaluvvon ) ” Sámedikki sorjjasmeahttunvuođas lea mearkkašupmi stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii .
64	Sáhttá dattege leat nu ahte Sámediggi ( a ) lága vuođul , ( b ) stuoradiggemearrádusa vuođul dahje ( c ) eará vuođu vuođul doaim 64
Jf. brev 26. januar 1995 fra Justisdepartementets lovavdeling til Kommunal- og regionaldepartementet , saksnummer ( 94/1422 E ) .	Vrd Ođđajagimánu 26. b. 1995 reivve Justiisadepartemeantta láhkaossodagas Gielda- ja guovlodepartementii , áššenummar ( 94/1422 E ) .
65 I tillegg til det konstitusjonelle ansvar kan det også tenkes at det oppstår parlamentarisk ansvar .	65 Lassin konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii dáidá maiddái čuožžilit parlamentáralaš ovddasvástádus .
Med parlamentarisk ansvar siktes det normalt til regjeringens eller en enkeltstatsråds plikt til å trekke seg når stortinget har fattet vedtak om mistillit .	Parlamentáralaš ovddasvástádus mearkkaša dábálaččat ráđđehusa dahje ovttaskas stáhtaráđi geatnegasvuođa geassádit go stuoradiggi mearrádusa bokte ovddida eahpeluohttámuša .
Side 36 av 86	Side 36 av 86
Det kan imidlertid tenkes at Sametinget med grunnlag i ( a ) lov , ( b ) stortingsvedtak eller ( c ) på annet grunnlag utøver myndighet eller virksomhet som er underlagt statsrådens instruksjons- eller kontrollmyndighet .	maha válddi dahje doaimma mii gullá stáhtaráđi bagadan- dahje bearráigeahččanválddi vuollái .
I den utstrekning dette er tilfellet vil det også foreligge et konstitusjonelt ansvar for så vidt gjelder denne myndighetsutøvingen ( virksomheten ) .	Jus nu lea de šaddá maiddái konstitušuvnnalaš ovddasvástádus nu viiddis go dat válddi čađaheapmi ( doaibma ) lea .
Hvorvidt statsråden på det enkelte området har slik instruksjons- eller kontrollmyndighet - og eventuelt hvor langt denne rekker - må bero på en tolking av vedkommende hjemmelsgrunnlag .	Man muddui iešguđet surggiid stáhtaráđiin lea dakkár bagadan- dahje bearráigeahččanváldi lea guoskevaš láhkavuođu dulkoma duohke .
66 ” Lovavdelingen uttaler at Sametinget ikke ved lov eller hjemmel i lov er tillagt oppgaver hvor loven samtidig tillegger regjeringen eller et departement instruksjons- eller kontrollmyndighet overfor Sametinget .	66 ” Láhkaossodat cealká ahte Sámediggái eai leat lága bokte dahje láhkavuođu bokte biddjon barggut mas láhka seammás bidjá ráđđehussii dahje departementii bagadan- dahje bearráigeahččanválddi Sámedikki guovdu .
Når det gjelder samisk kulturminnevern er det imidlertid slik at oppgaver og myndighet er forskriftsdelegert til Sametinget og Sametinget er dermed faglig underlagt Riksantikvaren .	Sámi kulturmuitosuodjalusa dáfus leat dattege barggut ja váldi fápmuduvvon Sámediggái ja Sámediggi gullá dalle fágalaččat Riikaantikvárii .
Når det gjelder spørsmålet om særskilt kontroll- eller instruksjonsmyndighet med grunnlag i Stortingets plenarvedtak , viser lovavdelingen til bevilgningsreglementets § 10 ( tidligere § 17 ) om forbehold om kontroll .	Láhkaossodat čujuha juolludusnjuolggadusaid § 10:ii ( ovddeš § 17 ) dárkkistanvejolašvuođa birra , erenoamáš gozihan- ja bagadanválddi hárrái mas lea Stuoradikki mearrádus vuođđun .
Denne gjelder forholdet til bl.a. offentlige organer som ikke er underlagt departementets kontroll og lyder : ” Når det av statsmidler ytes tilskott eller bidrag til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt departementets kontroll , skal det , hvis ikke annet bestemmes overfor mottakeren , tas forbehold om adgang for den forvaltningsgren som yter bidrag eller tilskudd , og for Riksrevisjonen , til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene ” .	Dat gusto ee. almmolaš orgánaide mat eai leat departemeantta dárkkisteami ja goziheami vuolde ja dat čuodjá ná : ” Go stáhtaruđain addojuvvo doarjja almmolaš dahje priváhta doibmii mii muđui ii leat departemeantta goziheame vuolde , de galgá dan hálddašansuorggis mii doarjaga addá ja Riikarevišuvnnas , leat vejolašvuohta , jus doarjjaoažžu guovdu ii mearriduvvo eará , dárkkistit ahte ruđat geavahuvvojit evttolaččat ” .
I og med Sametingets uavhengige stilling , antar Lovavdelingen at bevilgningsreglementets § 10 ( tidligere § 17 ) også vil gjelde i de tilfeller der det bevilges midler til Sametinget .	Sámedikki sorjjasmeahttumis dili geažil , jáhkká Láhkaossodat ahte juolludusnjuolggadusaid § 10 ( ovddeš § 17 ) maiddái gusto dalle go ruđat juolluduvvojit Sámediggái .
Lovavdelingen antar videre at et brudd på denne bestemmelsen i prinsippet vil kunne medføre konstitusjonelt ansvar .	Láhkaossodat jáhkká maiddái ahte dan mearrádusa rihkkun sáhttá prinsihpalaččat mielddisbuktit konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa .
I tillegg til bevilgningsreglementet § 10 ( tidligere § 17 ) vil det enkelte bevilgningsvedtak kunne innebære at regjeringen eller departementet får instruksjons- eller kontrollmyndighet overfor Sametinget for så vidt gjelder anvendelsen ( fordelingen ) av de bevilgede midler .	Lassin juolludusnjuolggadusaid § 10:ii ( ovddeš § 17 ) sáhttá ovttaskas juolludusmearrádus mielddisbuktit ahte ráđđehus dahje departemeanta oažžu bearráigeahččan- dahje bagadanválddi Sámedikki guovdu juolluduvvon ruđaid geavaheami ( juohkima ) oktavuođas .
Hvor langt denne myndigheten går , vil måtte bero på en tolking av vedkommende bevilgningsvedtak .	Man viidát dat váldi manná , lea guoskevaš juolludusmearrádusa dulkoma duohken .
Når det gjelder spørsmålet om instruksjons- eller kontrollmyndighet overfor Sametinget på avgrensede områder kan etableres på annet grunnlag enn ved lov eller stortingsvedtak , viser Lovavdelingen til at et mulig grunnlag her kan være delegasjon fra regjering eller departement til Sametinget .	Bagadan- dahje gozihanváldi Sámedikki guovdu ráddjejuvvon surggiin eará vuođuin go lágain dahje stuoradiggemearrádusain , lea gažaldat maid Láhkaossodat čilge nu ahte vejolaš vuođđu lea fápmudeami ráđđehusas dahje departemeanttas Sámediggái .
I denne forbindelse uttaler Lovavdelingen at ” I og med at Sametinget må anses som et uavhengig organ i forhold til regjeringen / departementet kan det være noe usikkert hvorvidt ( og eventuelt hvor langt ) regjeringen / departementet har adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak .	Dan oktavuođas cealká Láhkaossodat ahte ( dás jorgaluvvon ) ” Dannego Sámediggi ferte lohkkot sorjjakeahtes orgánan ráđđehusa / departemeantta ektui , de lea eahpesihkar sáhttá go ( ja man muddui ) ráđđehus / departemeanta fápmudit válddi Sámediggái almmá láhkavuođu dahje plenarmearrádusa haga .
Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette her .	Dás dattege eat guorahala dan lagabui .
Vi vil imidlertid anbefale at man for fremtiden vurderer spørsmålet om nærmere hjemmelsgrunnlag for delegasjon til Sametinget . ”	Muhto rávvet ahte boahtteáiggis árvvoštallat gažaldaga dárkilet láhkavuođu birra Sámedikki fápmudeami hárrái . ”
Under forutsetning av at man anser delegasjon ( uten særskilt hjemmel i lov ) fra regjeringen / departementet til Sametinget som lovlig , kan det etter Lovavdelingens mening ” … reises spørsmål om hvilket ansvar det delegerende organ har for Sametingets utøvelse av den tildelte myndigheten ( og bruk av de tildelte midlene ) .	Dainna eavttuin ahte ráđđehusa / departemeantta fápmudeapmi ( mas ii leat sierra láhkavuođđu lágas ) Sámediggái lea lobálaš , de sáhttá Láhkaossodaga oaivila mielde ( dás jorgaluvvon ) ” … jearrat makkár ovddasvástádus fápmudeaddji válddis lea Sámedikki fápmočađaheamis ( ja juolluduvvon ruđaid ovddas ) .
Ansvaret henger nøye sammen med hvilke kontrollmidler det delegerende organ har til rådighet .	Ovddasvástádus lea nannosit čadnon daidda dárkkistanvugiide mat fápmudeaddji orgánas leat .
Det delegerende organ har i utgangspunktet muligheter for kontroll i kraft av delegasjonsvedtaket på det området myndighetstildelingen gjelder . ”	Fápmudeaddji orgánas leat vejolašvuođat gohcit fápmudanmearrádusa vuođul dan suorggis mas váldi lea addojuvvon . ”
Lovavdelingen viser videre til Frihagen , Forvaltningsrett del 1 , 1991 , s 242 hvor det er uttalt at : ” Delegasjon innebærer ikke at det organ som har delegert , har gitt fra seg sin kompetanse .	Láhkaossodat čujuha Frihagenii , Forvaltningsrett oassi 1 , 1991 , s 242 mas celkojuvvo ( dás jorgaluvvon ) : ” Fápmudeapmi ii mearkkaš ahte dat orgána mii lea fápmudan , lea eret addán 66
Det vil ikke bare ha adgang til å øve kontroll , men normalt også direkte plikt til å passe på hvorledes den delegerte myndighet brukes og eventuelt gi nærmere retningslinjer .	Das ii leat duššefal vejolašvuohta doaimmahit bearráigeahču , muhto dat lea dábálaččat geatnegahtton bearráigeahččat movt fápmuduvvon váldi geavahuvvo ja vejolaččat maiddái addit dárkilet njuolggadusaid .
Det organ som har delegert [ ... ] må også kunne gi direktiver om hvorledes en konkret sak skal avgjøres .	Dat orgána mii lea fápmudan [ ... ]ferte maiddái sáhttit addit direktiivvaid das movt konkrehta áššit galget mearriduvvot .
Dette må nok som utgangspunkt gjelde selv om det organ det delegeres til , ikke ellers er i noe underordningsforhold til det organ som har delegert . ”	Nu ferte leat vaikko dat orgána mii fápmuduvvo iešalddis ii leat fápmudeaddji orgána vuollásaš mohttege . ”
Lovavdelingen konkluderer i sitt brev 26. januar 1995 at det delegerende organ i utgangspunktet kan gi generelle instrukser , retningslinjer om saksbehandlingen , lovanvendelse og skjønnsutøvelse , og anvisninger i den enkelte sak , og kan i utgangspunktet selv vurdere hvilke kontrollmidler det ønsker å beholde på sin hånd .	Láhkaossodat gávnnaha ođđajagimánu 26. b. 1995`reivvestis ahte fápmudeaddji orgána iešalddis sáhttá addit oppalaš bagadusaid , njuolggadusaid áššemannudeami hárrái , geavahit lága ja doaimmahit árvvoštallama ja addit rávvagiid ovttaskas áššiin , ja sáhttá ieš mearridit makkár gozihanbeliid dat dáhttu bisuhit alddis .
Det må antas at det delegerende organ har et ansvar for å føre kontroll med virksomheten i Sametinget og gripe inn dersom det oppdager kritikkverdige forhold ved bruken av den delegerte myndigheten .	Jáhkkimis lea fápmudeaddji orgánas ovddasvástádus gozihit Sámedikki doaimma ja seaguhit iežas áššái jus fuomáša moaittáhahtti diliid fápmuduvvon válddi geavaheamis .
Etter Lovavdelingens syn vil dette , forholdene tatt i betraktning , kunne lede til ansvar hvis de kontrollmidlene det delegerende organ i det konkrete tilfellet har , ikke tas i bruk i en slik situasjon .	Láhkaossodaga oaivila mielde sáhttá dat mielddisbuktit ovddasvástádusa jus dat gozihanbealit mat fápmudeaddji orgánas leat dihto dilálašvuođas , eai váldojuvvo atnui , muhto dat lea dilálašvuođa duohken .
Når det gjelder Sametingets forvaltning av tilskudd til samiske formål , er det Sametinget i plenum som fastsetter regler for tildeling av midler .	Sámi ulbmiliid hálddašeami dáfus , mearrida Sámedikki dievasčoahkkin ruđaid juolludeami njuolggadusaid .
Departementenes ansvar i denne sammenhengen er å tilse at Sametingets regler for bruk av tilskudd er i tråd med økonomibestemmelsene i staten .	Departemeanttaid ovddasvástádus dán oktavuođas lea bearráigeahččat ahte Sámedikki doarjjageavaheami njuolggadusat vástidit stáhta ekonomiijamearrádusaide .
Dersom retningslinjene viser seg å ikke være i tråd med økonomibestemmelsene , vil dette antagelig medføre konstitusjonelt ansvar for den ansvarlige statsråd .	Jus njuolggadusat eai čuovo ekonomiijamearrádusaid , de mielddisbuktá dat jáhkkimis konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa ovddasvástideaddji stáhtaráđđái .
2.13 .	2.13 .
Sametingets forhold til Stortinget Stortinget har utviklet en praksis der Sametinget får anledning til å få utvidede og egne møter med komiteene når de har saker av betydning for samiske interesser til behandling .	Sámedikki oktavuohta Stuoradiggái Stuoradiggi lea váldán mállen addit Sámediggái vejolašvuođa doallat viidát ja sierra čoahkkimiid lávdegottiiguin go dain leat áššit meannudeapmái main lea mearkkašupmi sámi beroštumiide .
I noen tilfeller har Stortingets presidentskap medvirket til at det er avholdt egne åpne høringsmøter mellom Sametinget og komiteene .	Muhtun háviid lea Stuoradikki presideantagoddi váikkuhan dasa ahte leat dollojuvvon rabas gulaskuddančoahkkimat Sámedikki ja lávdegottiid gaskka .
I forbindelse med Stortingets behandling av finnmarksloven ble dialogen mellom Stortinget og Sametinget formalisert ved at det ble besluttet å gjennomføre konsultasjoner mellom Justiskomiteen og Sametinget .	Go Stuoradiggi meannudii finnmárkkulága , de formaliserejuvvui Stuoradikki ja Sámedikki dialoga nu ahte Justiisalávdegoddi mearriduvvui doallat Sámedikkiin ráđđádallamiid .
Bakgrunnen for dette var at staten skulle ivareta sin konsultasjonsplikt etter ILO-konvensjon nr. 169 ved lovbehandlingen .	Duogáš dasa lei ahte stáhta galggai lága meannudettiin deavdit iežas ráđđádallangeatnegasvuođa ILOkonvenšuvnna nr. 169 olis .
Sametinget fikk etter gjennomførte konsultasjoner komiteens utkast til innstilling til behandling før komiteen avga sine endelige innstilling .	Sámediggi oaččui ráđđádallamiid maŋŋá árvalusa meannudeapmái ovdal go lávdegoddi ovddidii iežas loahpalaš árvalusa .
Etter ILO-konvensjon nr. 169 vil det normalt være regjeringen som er pliktig til å konsultere .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 mielde lea dábálaččat ráđđehus geatnegahtton ráđđádallat .
Som ved behandlingen av finnmarksloven kan det imidlertid i gitte situasjoner være naturlig at Stortinget konsulterer Sametinget .	Muhto nu movt finnmárkkulága meannudettiin , de sáhttá muhtun oktavuođain leat lunddolaš ahte Stuoradiggi ráđđádallá Sámedikkiin .
For øvrig behandler Stortinget årlig en stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Muđui gieđahallá Stuoradiggi jahkásaččat stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
I forbindelse med behandlingen av denne meldingen blir det avholdt et eget åpent høringsmøte	Dan dieđáhusa meannudettiin dollojuvvo rabas gulaskuddančoahkkin Sámedikkiin .
Komiteens merknader til årsmeldingen og regjeringens tilbakemelding på Sametingets årsmelding framkommer av komiteens innstilling 67. Stortinget behandler også spørsmål knyttet til Sametinget gjennom behandlingen av statsbudsjettet .	Lávdegotti mearkkašumit jahkedieđáhussii ja ráđđehusa vástádus Sámedikki jahkedieđáhussii boahtá ovdan lávdegotti árvalusas 67. Stuoradiggi meannuda gažaldagaid mat leat čadnon Sámediggái maiddái stáhtabušeahta gieđahallama oktavuođas .
For øvrig er sametingenes forhold til nasjonalforsamlingene omtalt i utkast til nordisk samekonvensjon i artikkel 18 .	Muđui lea sámedikkiid oktavuohta našunalčoahkkimiidda čilgejuvvon davviriikkalaš sámekonvenšuvnna 18. artihkkalis .
Artikkelen foreslår en regulering av forholdet mellom sameting og nasjonalforsamling , og sier bl.a. at i spørsmål av betydning for samene skal sametinget bli hørt i saker som særskilt berører samene .	Artihkal evttoha reguleret sámedikki ja našunalčoahkkima oktavuođa , ja celkojuvvo ee. ahte gažaldagain main lea mearkkašupmi sápmelaččaide , galgá sámedikki oaivil vuhtiiváldojuvvot dakkár áššiin mat erenoamážit gusket sápmelaččaide .
Sametinget vil i følge dette forslaget ha rett til å redegjøre for sitt syn direkte overfor nasjonalforsamlingen eller overfor komiteer eller andre organ utgått fra nasjonalforsamlingen .	evttohusa mielde lea Sámedikkis riekti čilget oainnus njuolga našunalčoahkkimii dahje lávdegottiide dahje eará orgánaide mat gullet našunalčoahkkimii .
Det er nasjonalforsamlingen som gjennom sine regler bestemmer hvordan sakene skal behandles .	Lea našunalčoahkkin mii iežas njuolggadusaid bokte mearrida movt áššit galget gieđahallojuvvot .
2.14 .	2.14 .
Sametingets forhold til kommuner og fylkeskommuner I St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) Om samepolitikken drøftes Sametingets forhold til lokalt og regionalt nivå ( kap. 5.2 ) .	Sámedikki oktavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide St.dieđ. nr. 55:s ( 2000-2001 ) Sámepolitihka birra guorahallojuvvo Sámedikki oktavuohta báikkálaš ja guovllu dássái ( kap. 5.2 ) .
Statens ansvar for at samenes rettigheter som urfolk blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte , kan ikke delegeres til lavere forvaltningsnivåer som kommune eller fylkeskommune .	Stáhta ovddasvástádus fuolahit ahte sápmelaččaid vuoigatvuođat eamiálbmogiin devodojuvvojit , ii sáhte sirdojuvvot vuolit hálddašandásiide nugo gildii dahje fylkkagildii .
Det er statens ansvar å ha tilstrekkelige virkemidler til å sikre at forpliktelsene blir overholdt .	Lea stáhta ovddasvástádus fuolahit ahte leat doarvái doaibmaneavvut deavdit geatnegasvuođaid .
I spørsmål som berører grunnleggende rettigheter kan det derfor være behov for visse statlige føringer for å sikre at statens samepolitiske forpliktelser er oppfylt på alle forvaltningsnivåer .	Vuđolaš vuoigatvuođaid dáfus sáhttá danne leat dárbu addit dihto stáhtalaš čujuhusaid nannen dihte stáhta sámepolitihkalaš geatnegasvuođaid ollašuhttima buot hálddašandásiin .
Det konkluderes i St.meld. nr. 55 med at kommunene bør oppfordres til å ta hensyn til samiske interesser på eget initiativ , at kommunene må få tilstrekkelig informasjon om den offisielle samepolitikken og om de rettslige standardene som er etablert – og at det er statens plikt å sørge for at den nødvendige informasjonen blir gitt til offentlig ansatte på alle nivåer .	St.dieđ. nr. 55:s nannejuvvo ahte gielddat berrejit ávžžuhuvvot ieža vuhtiiváldit sámi beroštumiid , ja gielddat fertejit oažžut doarvái dieđuid almmolaš sámepolitihka birra ja rievttálaš vugiid birra mat leat ásahuvvon – ja ahte lea stáhta geatnegasvuohta fuolahis dárbbašlaš dieđuid buot dásiid almmolaš bargiide .
Sameloven , barnehageloven og opplæringsloven inneholder bestemmelser som har direkte konsekvenser for kommunene , og bidrar i så måte til å regulere enkelte forhold mellom Sametinget og kommunene .	Sámelágas , mánáidgárdelágas ja oahpahuslágas leat mearrádusat mat njuolgga váikkuhit gielddaide , ja dat leat dalle mielde reguleremis dihto oktavuođaid Sámedikki ja stáhta gaskka .
Fylkes- og kommuneplanleggingen har store konsekvenser for samiske interesser , næringer og kultur i områder med samisk bosetting .	Fylkka- ja gielddaplánemis leat stuora váikkuhusat sámi beroštumiide , ealáhusaide ja kultuvrii dain guovlluid gos sápmelaččat ásset .
Plan- og bygningsloven er det mest sentrale lovverket for natur- og ressursforvaltning .	Plána- ja huksenláhka lea luonddu- ja resursahálddašeami deaŧalaččamus láhka .
Hensynet til samiske samfunnsinteresser er ikke eksplisitt nevnt i loven .	Sámi servodatberoštumiid vuhtiiváldin ii leat sierra namuhuvvon lágas .
Dette perspektivet trekkes inn i to rundskriv fra Miljøverndepartementet .	Dat perspektiiva lea guovtti johtočállosis maid Birasgáhttendepartemeanta lea čállán .
Rundskriv T-2 98 / sier at fylkeskommunene og kommunene bør bringe Sametingets planer inn i fylkes- og kommuneplanleggingen i områder med samiske interesser .	T-2 98 / johtučálus cealká ahte fylkkagielddat ja gielddat berrejit váldit fárrui Sámedikki plánaid fylkka- ja gielddaplánemis dain guovlluin gos leat sámi beroštumit .
I rundskriv T-3 98 / står det at fylkesplanleggingen også skal bidra til å sikre og utvikle samisk kultur med samfunn og næringer , og at Sametinget skal bringes inn i fylkesplanleggingen som rådgivende organ i fylkene med samiske bruks- og bosettingsområder .	T-3 98 / johtočállosis ges celkojuvvo ahte fylkkaplánen maid galgá leat mielde sámi kultuvrra , servodaga ja ealáhusaid nannemis ja ovdánahttimis , ja ahte Sámediggi galgá váldot fárrui fylkkaplánemii ráđđeaddi orgánan dain fylkkain gos leat sámi ássan- ja geavahanguovllut .
Det ligger an til at det vil bli fremmet ny plan- og bygningslov for Stortinget våren 2007 .	2007 giđa dáidá Stuoradiggái ovddiduvvot ođđa plána- ja huksenláhka .
Planlovutvalget 68 foreslo at samiske interesser blir nevnt eksplisitt i loven .	Plánaláhkalávdegoddi 68 evttoha ahte sámi beroštumit namuhuvvojit sierra lágas .
Planlovutvalget foreslo også i sin innstilling at Sametinget skal ha innsigelsesrett i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Plánaláhkalávdegoddi evttoha maiddái ahte Sámedikkis galgá leat váidalusriekti dain áššiin main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi kultuvrii , ealáhusdoaimmaheapmái dahje servodateallimii .
Sametingets samarbeid med kommunene har utviklet seg positivt over tid , særlig med de kommunene som sorterer inn under Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde og forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámedikki ovttasbargu gielddaiguin lea positiivadit ovdánan áiggi mielde , erenoamážit dain gielddain mat gullet Sámi ovdánahttinfoandda geográfalaš doaibmaguvlui ja sámegiela hálddašanguvlui .
med bruk av sine virkemidler for å gjennomføre lokale tiltak både innenfor næringsliv , språkog kultursektoren .	Sámediggi lea leamaš ja boahtá ain leat aktiiva beallin iežas doaibmaneavvuid geavaheami bokte mat adnojit báikkálaš doaimmaid álggaheapmái ealáhuseallima , giela- ja kultursuoggis .
I tidsrommet 2002-2006 har Sametinget inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunene fra Finnmark til Hedmark .	2002-2006 áigodagas lea Sámediggi dahkan ovttasbargošiehtadusaid fylkkagielddaiguin Finnmárkku rájes gitta Hedmárkui .
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene representerer et nytt element både i samepolitikken og i regionalpolitikken , som kan få stor betydning i flere sammenhenger .	Sámedikki ja fylkkagielddaid ovttasbargošiehtadusat lea ođđa elemeanttat sámepolitihkas ja guovllupolitihkas , main sáhttá leat stuora mearkkašupmi máŋgga oktavuođas .
Avtalene er inngått enkeltvis med de tre nordligste fylkeskommunene , og det er inngått en felles avtale for det sørsamiske området med Nordland , Trøndelagsfylkene og Hedmark .	Golmma davimus fylkkagielddaiguin leat dahkkon sierra šiehtadusat , ja lullisámi guovllus lea dahkkon oktasaš šiehtadus Nordlánddain , Trøndelágafylkkaiguin ja Hedmárkkuin .
Formålet med avtalene er å styrke samisk kultur , språk og samfunnsliv , og å styrke samarbeidet og samarbeidsarenaene mellom fylkene og Sametinget .	Šiehtadusaid ulbmil lea nannet sámi kultuvrra , giela ja servodateallima , ja nannet fylkkaid ja Sámedikki ovttasbarggu ja ovttasbargoarenaid .
De enkelte avtalene har fått en noe ulik utforming .	Šiehtadusain lea veahá iešguđetlágán hápmi .
Felles for dem alle er at de innebærer et omfattende og konkret samarbeid , forankret i de respektive politiske ledelser .	Muhto buot šiehtadusat mielddisbuktet viiddis ja konkrehta ovttasbarggu mii lea vuođđuduvvon iešguđetge beali politihkalaš jođiheapmái .
Avtalene uttrykker også et felles ansvar for samfunnsutviklingen som helhet , og omfatter både politikkutvikling og løpende samarbeid i forvaltningen på en lang rekke områder .	Šiehtadusat ovddidit maiddái oktasaš ovddasvástádusa ollislaš servodatovdáneamis , ja dat sisttisdollet sihke politihkkaovdánahttima ja geažosáiggi ovttasbarggu hálddašeamis ja máŋgga eará suorggis .
Næringsutvikling og regional planlegging og arealforvaltning står sentralt i avtalene .	Ealáhusovdánahttin ja guovllu plánen ja areálahálddašeapmi leat guovddážis šiehtadusain .
Samarbeidet er basert på frivillighet og partenes gode vilje .	Ovttasbargu lea eaktodáhtolaš ja beliid buoredáhtu duohken .
Samarbeidsavtalene har gitt en rekke konkrete og gode resultater .	Ovttasbargošiehtadusat leat juo mielddisbuktán olu konkrehta ja buriid bohtosiid .
69	69
69	69
Avtalene fins på Sametingets nettside : http://www.samediggi.no/fil.asp?MId1=1&MId2=261&FilkategoriId=44&back=1 ?	Šiehtadusat leat Sámedikki neahttasiiddus : http://www.samediggi.no/fil.asp?MId1=1&MId2=261&FilkategoriId=44&back=1 ?
Side 40 av 86	Side 40 av 86
3 .	3 .
Tilknytningsformer for statlige organer 70 3.1 .	Stáhtalaš orgánaid gullevašvuođahámit 70 3.1 .
Forvaltningsorganer Forvaltningsorganer er hovedformen for organisering av statlig virksomhet , og er i utgangspunktet omfattet av det regelverket som gjelder for statsforvaltningen , herunder Stortingets bevilgningsreglement , regelverket for økonomiforvaltningen i staten , offentlighetsloven og forvaltningsloven .	Hálddašanorgánat Hálddašanorgánat lea stáhtalaš doaimmaid organiserema váldovuohki , ja lea oppalaččat daid njuolggadusaid vuollásaš mat gustojit stáhtahálddašeapmái , dasa gullet Stuoradikki juolludannjuolggadusat , stáhta ekonomiijahálddašeami njuolggadusat , almmolašvuođaláhka ja hálddašanláhka .
De tilsatte er statstjenestemenn underlagt tjenestemannsloven og tjenestetvistloven .	Bargit leat stáhtavirgeolbmot geat gullet virgeolbmolága ja virgeriidolága vuollái .
Forvaltningsorganer kan instrueres løpende av overordnet myndighet .	Hálddašanorgánaid sáhttá bajit váldi geažosáiggi bagadit .
Stortingets behandling av statsbudsjettet og de årlige tildelingsbrevene fra departementene vil inneholde mer detaljerte krav og instruksjoner til det enkelte forvaltningsorgan .	Stuoradikki stáhtabušeahttameannudeamis ja departemeanttaid jahkásaš juolludanreivviin leat dárkilet gáibádusat ja čujuhusat iešguđet hálddašanorgánii .
Det skilles gjerne mellom følgende tre grupper av forvaltningsorganer : • ordinære forvaltningsorganer • forvaltningsorganer med særskilte fullmakter • forvaltningsbedrifter 3.1.1 .	Dábálaččat earuhuvvojit golmmalágán hálddašanorgánat : • dábálaš hálddašanorgánat • hálddašanorgánat main leat erenoamáš fápmudusat • hálddašanfitnodagat Dábálaš hálddašanorgánat 3.1.1 .
Ordinære forvaltningsorganer Ordinære forvaltningsorganer kan kort karakteriseres slik71 : Styrings- og ansvarsforhold • Forvaltningsorganene er en del av staten som juridisk person , statsmyndighetene styrer ved instruksjon ; de er direkte underlagt Kongens og vedkommende departements organiserings- og styringsmyndighet og alminnelige instruksjon . •	Dábálaš hálddašanorgánaid sáhttá oanehaččat čilget ná71 : Stivren- ja ovddasvástádusdilit • Hálddašanorgánat leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , stáhtaeiseválddit stivrejit bagadusa bokte ; dat leat njuolgga Gonagasa ja guoskevaš departemeantta organiseren- ja stivrenválddi ja dábálaš bagadusa vuollásaččat . •
Vedkommende statsråd er konstitusjonelt ansvarlig for alle sider ved organets virksomhet ( med mindre det er foretatt avgrensing av myndigheten i lovs form ) . •	Guoskevaš stáhtaráđis lea konstitušuvnnalaš ovddasvástádus buot beliide orgána doaimmas ( jus eiseváldi ii leačča ráddjen dán lága bokte ) . •
Det er mulighet til overordnet styring med alle sider ved den løpende driften . •	Lea vejolašvuohta bajit stivremii buot beliin geažosáiggi doaimmas . •
Direktør / daglig ledelse utnevnes ofte av Kongen / vedkommende departement .	Direktevrra / beaivválaš jođiheddjiid nammada dávjá Gonagas / guoskevaš departemeanta .
Økonomi og personalforvaltning • Det gjennomgående regelverk for statens økonomiforvaltning ( budsjett og regnskap ) , personalforvaltning og innkjøp og anskaffelser gjelder . •	Ekonomiija ja bargiid hálddašeapmi • Stáhta ekonomiijahálddašeami ( bušeahtta ja rehketdoallu ) , bargiid hálddašeami ja oastima ja háhkama oppalaš njuolggadusat gustojit . •
Virksomheten får sine finansielle ressurser gjennom bevilgninger fra Stortinget , som blir stilt til rådighet fra departementet etter bevilgningsreglementet og statens økonomiregelverk . •	Doaibma oažžu ruđalaš resurssaid Stuoradikki juolludusaid bokte maid oažžu háldosis departemeanttas juolludusnjuolggadusaid ja stáhta ekonomiijanjuolggadusaid mielde . •
Staten er økonomisk ansvarlig for virksomheten , som ikke kan gå konkurs . •	Stáhtas lea ekonomalaš ovddasvástádus doibmii mii ii sáhte reastaluvvat . •
Investeringer skjer etter kontantprinsippet . •	Investeremat dahkkojit reaidoruhtaprinsihpa mielde . •
Finansieringen av investeringer skjer via statskassen og kan ikke skje via låneopptak i regi av den enkelte virksomhet . •	Investeremat ruhtaduvvojit stáhtakássain , ja daidda ii sáhte ovttaskas doaibma lonet . •
Det foretas riksrevisjonskontroll med at bevilgningene disponeres i samsvar med gjeldende regler og Stortingets premisser for bevilgningen .	Riikarevišuvdnadárkkisteapmi čađahuvvo das ahte juolludusat hálddašuvvojit gustojeaddji njuolggadusaid mielde ja Stuoradikki juolluduseavttuid mielde .
Ansattes status og offentligrettslige forpliktelser • Ansatte har status som statstjenestemenn som omfattes av tjenestemannsloven og av tjenestetvistloven .	Bargiid árvu ja almmolašrievttálaš geatnegasvuođat • Bargiin lea stáhtavirgeolbmo árvu ja gullet virgeolbmolága ja virgeriidolága vuollái . •
70	70
Omtalen her er hovedsakelig hentet fra NOU-rapport 2003:34 Mellom stat og marked .	Čilgehusat dás leat eanas muddui váldon NOU-rapport 2003:34 Mellom stat og marked .
Selvstendige organisasjonsformer i staten , kap.	Selvstendige organisasjonsformer i staten , kap.
3 Ulike former for organisering av statlige organer .	3 Iešguđetlágán mállet organiseret stáhtalaš orgánaid .
71 NOU 1999:15 Hvor nært skal det være , kapittel 5.4.2	71 NOU 1999:15 Hvor nært skal de være , kapihtal 5.4.2
Side 41 av 86	Side 41 av 86
Forvaltningsloven inneholder blant annet regler om habilitet og regler om klageadgang , klagebehandling og hvem som er klageinstans .	• •
Offentlighetsloven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorgan når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov .	Almmolašvuođaláhka gusto dan doibmii maid hálddašanorgána jođiha jus eará ii leačča mearriduvvon lágas dahje lága olis .
Lovens virkeområde er i utgangspunktet det samme som forvaltningslovens .	Lága doaibmaviidodat lea vuđolaččat seamma viiddis go hálddašanlága .
Forvaltningsorganer omfattes av Sivilombudsmannens kompetanse .	Hálddašanorgánat gullet Siviilaáittardeaddji gelbbolašvuođa vuollái .
3.1.2 .	3.1.2 .
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter brukes vanligvis som betegnelse på virksomheter som har særlige budsjettfullmakter .	Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat leat dábálaččat doaimmat main leat erenoamáš bušeahttafápmudusat .
Det er i hovedsak knyttet til at virksomheten er nettobudsjettert , og altså får bevilgningen over 50-post , slik tilfellet er med Sametinget .	Dat lea eanas muddui čadnon dasa ahte doaibma lea nettobušetterejuvvon ja nappo oažžu juolludusa 50-poastta bokte , nu movt Sámediggi oažžu .
Stortinget fatter kun ett eller flere budsjettvedtak der omfanget av statskassens økonomiske bidrag fastsettes .	Stuoradiggi dahká duššefal ovtta dahje muhtun bušeahttamearrádusaid mas stáhtakássa ekonomalaš doarjja mearriduvvo .
Inntekter og utgifter utover disse bevilgningene vil ikke fremkomme i statsbudsjettet , og virksomheten kan selv bestemme fordelingen på drift og investeringer .	Sisaboađut ja golut mat leat eambbo go dát juolludusat eai boađe ovdan stáhtabušeahtas ja doaibma sáhttá ieš mearridit juolludeami doibmii ja investeremiidda .
Nettobudsjettering gir mer økonomisk og driftsmessig fleksibilitet .	Nettobušetteren addá stuorát ekonomalaš ja doaimmalaš njuovžilisvuođa .
I det siste tiåret er en rekke statlige virksomheter blitt omdannet til denne tilknytningsformen .	Maŋemus logijagis leat olu stáhtalaš doaimmat rievdaduvvon dán čatnanmállii .
Virksomhetene kan gis ekstra fullmakter , for eksempel når det gjelder administrative , faglige eller personalmessige spørsmål .	Doaimmat sáhttet oažžut liigefápmudusaid , ovdamearkka dihte hálddahuslaš , fágalaš dahje bargiideguoskevaš gažaldagaid hárrái .
72 Denne tilknytningsformen har særlig vært benyttet innen forskning og høyere utdanning .	72 Dát čatnanmálle lea erenoamážit adnon dutkamis ja alit oahpus .
73 Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter faller i det vesentlige inn under økonomiregelverket for staten , og Finansdepartementet har i rundskriv av 21. desember 2005 ( R-106 ) fastsatt nærmere regler om hvilke unntak som er aktuelle .	73 Hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat šaddet eanasmuddui stáhta ekonomiijanjuolggadusaid vuollái , ja Ruhtadandepartemeanta lea juovlamánu 21. b. 2005 johtočállosis ( R106 ) mearridan dárkilet njuolggadusaid dasa makkár spiehkasteamit leat áigeguovdilat .
De fleste forvaltningsorganer med særskilte fullmakter er gitt en faglig uavhengighet enten i vedtektene eller i lov .	Eanas hálddašanorgánat main leat sierra fápmudusat leat fágalaččat sorjjasmeahttumat juogo njuolggadusaid dahje lága bokte .
Nettobudsjetterte forvaltningsorganer kan også i enkelte tilfeller ha særordninger for de ansatte , for eksempel unntak fra tjenestemanns- og tjenestetvistloven , samt unntak fra deler av forvaltningsloven og / eller offentlighetsloven .	Nettobušetterejuvvon hálddašanorgánain sáhttet muhtun ovttaskas oktavuođain leat sierraortnegat bargiide , ovdamearkka dihte spiehkasteamit virgeolbmo- ja virgeriidolágas , ja spiehkasteamit hálddašanlágas ja/dahje almmolašvuođalágas .
Disse virksomhetene utgjør ingen ensartet gruppe og omfatter forskningsinstitutter , universiteter og høyskoler , tilskudds- og fondsforvaltning , og verdiforankrede virksomheter med kompetanse innenfor et særskilt fagområde , for eksempel Likestillingssenteret og Forbrukerombudet .	Dat doaimmat eai leat sierralágán doaimmat ja daidda sáhttet gullat dutkaninstituhtat , universitehtat ja allaskuvllat , doarjja- ja foandahálddašeapmi ja árvovuođđuduvvon doaimmat main lea gelbbolašvuohta dihto fágasuorggis , ovdamearkka dihte Dásseárvoguovddáš ja Geavaheddjiid áittardeaddji .
Også Det kongelige Hoff , Fredskorpset og Svalbardbudsjettet får bevilgningene over 50-poster .	Maiddái Gonagaslaš Hoffa , Ráfikorpsa ja Svalbárdabušeahtta ožžot juolludusaid 50-poastta bokte .
Virksomhetene kjennetegnes ved en høy grad av autonomi , samtidig som de finansieres av staten .	Doaimmain lea buori muddui iešstivrejupmi vaikko ožžot ruhtajuolludemiid stáhtas .
Virksomhetene en del av staten som juridisk person , der staten tar det politiske og økonomiske ansvaret .	Doaimmat leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , ja dain váldá stáhta politihkalaš ja ekonomalaš ovddasvástádusa .
Begrunnelsen for omdanning fra ordinære forvaltningsorganer til organisering med særskilte fullmakter , har særlig vært knyttet til ønsket om større økonomisk handlefrihet gjennom å kunne disponere merinntekter .	Ággan nuppástuhttit dábálaš hálddašanorgánaid orgánan main leat sierra fápmudusat , lea dat go leat sávvan stuorát ekonomalaš doaibmanfriddjavuođa lassisisaboađuid hálddašettiin .
Tilknytningen til staten reguleres gjennom utforming av bevilgningsvedtakene og ved utformingen av økonomireglementet , og kan reguleres gjennom lov , slik tilfellet er i for eksempel universitets- og høyskoleloven .	Čatnasupmi stáhtii muddejuvvo juolludanmearrádusaid hábmema bokte ja ekonomiijanjuolggadusaid hábmema bokte , ja sáhttá muddejuvvot lága bokte nu movt ovdamearkka dihte universitehta- ja allaskuvlaláhka dahká .
3.1.3 .	3.1.3 .
Andre statlige fristilte virksomheter Det fins i dag en rekke fristilte statlige virksomheter som er organisert som forvaltningsorganer på den måten at årlige midler bevilges over statsbudsjettet på driftsposter .	Eará stáhtalaš friddjadoaimmat Leat olu friddja stáhtalaš doaimmat mat leat organiserejuvvon hálddašanorgánan dakko bokte ahte jahkásaš ruhtajuolludeamit luvvejuvvojit stáhtabušeahta doaibmapoasttain .
Virksomhetene faller ikke innenfor Finansdepartementets definisjon av forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fordi bevilgningen ikke gis over 50-post .	Doaimmat eai heive Ruhtadandepartemeantta definišuvdnii hálddašanorgánas mas leat sierra fápmudusat dannego juolludusat eai addo 50-poastta bokte .
For enkelte av disse virksomhetene er det 72 73	Muhtun doaimmaide ii leat Gonagasas stáhtaráđis ge makkárge fágalaš baga-
Veileder i statlig budsjettarbeid , kommentarer til bevilgningsreglementet , punkt 2.2.2.5 . Fra 2004 har alle statlige universiteter og høyskoler fått denne tilknytningsformen .	Veileder i statlig budsjettarbeid , mearkkašumit juolludusnjuolggadusaide , čuokkis 2.2.2.5. 2004 rájes lea buot stáhtalaš universitehtain ja allaskuvllain dát čatnanvuohki .
Side 42 av 86	Side 42 av 86
For enkelte virksomheter har heller ikke Kongen i statsråd noen faglig instruksjonsmyndighet , men for disse virksomhetene har departementet eller regjeringen en viss kompetanse / instruksjonsmyndighet i ikke-faglige spørsmål .	danváldi , muhto dain doaimmain lea departemeanttas dahje ráđđehusas dihto gelbbolašvuohta / bagadanváldi eahpe-fágalaš gažaldagain .
Domstolene regnes under denne siste gruppen 74. Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen ble opprettet i Trondheim 1.11.2002 og har det administrative ansvaret for domstolene .	Duopmostuolut gullet dán jovkui 74. Duopmostuollohálddahus Duopmostuollohálddahus ásahuvvui Troandimis 1.11.2002 ja das lea hálddahuslaš ovddasvástádus duopmostuoluide .
Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig statlig organ og ledes av et styre .	Duopmostuollohálddahus lea organiserejuvvon sorjjakeahtes stáhtalaš orgánan ja dan jođiha stivra .
Samhandlingen mellom Stortinget , regjeringen , Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er ivaretatt gjennom lovfestede rammebetingelser for Domstoladministrasjonens virksomhet .	Stuoradikki , ráđđehusa , Justiisadepartemeantta ja Duopmostuollohálddahusa ovttasdoaibma suddjejuvvo Duopmostuollohálddahusa doaimma láhkaaddon rámmaeavttuid vuođul .
Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper75 : • Justisdepartementet skal ikke ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3 . •	Rámmaeavttut čuvvot njeallje váldoprinsihpa75 : • Justiisadepartemeanttas ii galgga leat dábálaš bagadanváldi duopmostuoluid badjel hálddahuslaš áššiin dan doaibmiválddi návcca vuođul maid Vuođđolága § 3 addá . •
Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen . •	Stuoradikki bušeahttaárvalusmeannudeami oktavuođas ožžot dat ovddasvástádussuorggit mat leat biddjon Duopmostuollohálddahussii guovddášmearriduvvon njuolggadusaid . •
Styring av Domstoladministrasjonen skjer ved lov , forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen . •	Duopmostuollohálddahusa stivren čađahuvvá lága , láhkaásahusa dahje Stuoradikki plenarmearradusa bokte dábálaš vuogi mielde ráđđehusa árvalusa vuođul . •
Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere Domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker .	Ráđđehus galgá gonagaslaš resolušuvnna bokte sáhttit bagadit Duopmostuollohálddahusa hálddahuslaš ovttaskasáššiid ektui .
Domstolloven kap. 1 A 76 omtaler Domstoladministrasjonens virksomhet .	Duopmostuollolága kap. 1 A 76 čilge Duopmostuollohálddahusa doaimma .
Loven fastslår at årlige retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene skal gis gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen .	Láhka nanne ahte Duopmostuollohálddahusa doaimma ja duopmostuoluid hálddašeami jahkásaš njuolggadusat galget mearriduvvot Stuoradikki bušeahttaárvalus meannudeami bokte .
Domstoladministrasjonen skal fremme forslag til budsjett for domstolene for departementet ( § 33 c ) .	Duopmostuollohálddahus galgá ovddidit duopmostuoluid bušeahttaárvalusa departementii ( § 33 c ) .
Flertallet i Domstolkommisjonen 77 foreslo at det skulle lovfestes at Stortinget skal gjøres kjent med budsjettforslaget .	Duopmostuollokommišuvnna eanetlohku 77 evttohii láhkanannet dan ahte bušeahttaárvalus dovddusindahkko Stuoradiggái .
Departementet gikk ikke inn for det , men Justiskomiteen uttalte at ” det er likevel ikkje til hinder for at domstoladministrasjonen sjølv sender sitt budsjettframlegg til Stortinget .	Departemeanta ii dorjon dan , muhto Justiisalávdegoddi celkkii ahte ” dat ii dattege hehtte duopmostuollohálddahusa sáddemis bušeahttaárvalusa Stuoradiggái .
78 ” Innenfor de rammene som legges i den årlige budsjettbehandlingen , forutsettes det at Domstoladministrasjonen skal ha betydelig handlefrihet i forhold til utforming av delmål og valg av virkemidler .	78 ” Jahkásaš bušeahttameannudeami rámmaid siskkobealde , eaktuduvvo ahte Duopmostuollohálddahusas galgá leat mearkkašahtti doaibmafriddjavuohta oasseulbmiliid hábmemis ja doaibmabijuid válljemis .
Dersom det skulle være nødvendig å gripe inn i mellomperioden , må regjeringen gjøre bruk av sin instruksjonsrett , eller fremme eget forslag overfor Stortinget .	Jus leažžá dárbu daguide gaskaáigodagas , de ferte ráđđehus čađahit iežas bagadanrievtti dahje ovddidit sierra evttohusa Stuoradiggái .
Domstoladministrasjonen skal revideres av Riksrevisjonen og er underlagt Sivilombudsmannen på linje med andre statlige organer .	Riikarevišuvdna bearráigeahččá Duopmostuollohálddahusa ja dat gullá Siviilaáittardeaddji vuollái ládje nu movt eará stáhtalaš orgánat .
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for Domstoladministrasjonens virksomhet ( Domstolloven § 33 b ) .	Duopmostuollohálddahusa doaibma lea gullevaš hálddašanlága ja almmolašvuođalága vuollái ( Duopmostuolloláhka § 33 b ) .
Domstoladministrasjonen får sin bevilgning over Justisdepartementets kap. 411 , post 01 .	Duopmostuollohálddahus oažžu juolludusas Justiisadepartemeantta kap. 411 , poastta 01 bokte .
I sitt forslag til fremtidig ansvarsdeling og rammebetingelser for den sentrale domstoladministrasjonen ( jf. Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) ) la Justisdepartementet i likhet med Domstol 74	Evttohusastis boahttevaš ovddasvástádusjuohkimii ja rámmaeavttuide guovddáš duopmostuollohálddahusa hárrái ( vrd. Od.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) ) , deattuhii Justiisadepartemeanta ládje go Duopmostuollokommišuvdna , ahte go lea sáhka ráđđehusa ja duopmostuoluid hálddahusa oktavuođa birra , de ferte parlamentáralaš ovddasvástideaddjis leat dihto ovddasvástádus .
Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m.m. kap 7.10.1 Jf. Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m.m. og Innst . O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 76 Domstolloven kapittel 1 A Den sentrale domstoladministrasjonen 77 Jf. NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet 78 Innst .	Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m. m. kap 7.10.1 Vrd. Ot.prp. nr. 44 ( 2000-2001 ) Om lov om endringer i domstolloven m. m. ja Innst. O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 76 Domstolloven kapittel 1 A Den sentrale domstoladministrasjonen 77 Vrd. NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet 78 Innst. O. nr. 103 ( 2000–2001 ) 75
Side 43 av 86	Side 43 av 86
Justisdepartementet sier at det ikke er aktuelt å fjerne denne form for styring og kontroll fra Stortinget , og peker på at det er ingen statlig virksomhet som ikke sorterer under et departement og en statsråd , slik at statsråden og regjeringen har parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar overfor Stortinget for virksomheten eller deler av virksomheten .	departemeanttaid ja stáhtaráđiid vuollái nu ahte stáhtaráđis ja ráđđehusas lea parlamentáralaš ja konstitušuvnnalaš ovddasvástádus Stuoradikki ektui doaimma dahje doaibmaosiid dáfus .
Datatilsynet og Personvernnemnda Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet .	Diehtobearráigeahčču ja Personsuodjaluslávdegoddi Diehtobearráigeahčču lea sorjjakeahtes hálddašanorgána mii hálddahuslaččat gullá Gonagasa ja departemeantta vuollái .
Regjeringen har ikke instruksjonsmyndighet overfor Datatilsynet når det gjelder Datatilsynets utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven , jf. personopplysningsloven § 4279 .	Ráđđehusas ii leat bagadanváldi Diehtobearráigeahču badjel dalle go Diehtobearráigeahčču lága vuođul čađaha válddis ovttaskas oktavuođain , vrd. Persondiehtoláhka § 4279 .
Tilsynet ble opprettet 1. januar 1980 , og skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt .	Bearráigeahčču ásahuvvui ođđajagimánu 1. b. 1980:s ja dat galgá dárkkistit ahte persondiehtoláhka čuvvojuvvo .
Datatilsynet er både tilsyn og ombud , og har en fri stilling i forhold til departement og regjering .	Diehtobearráigeahčču lea sihke bearráigeahčči ja áittardeaddji , ja dat lea friddja departemeantta ja ráđđehusa ektui .
Datatilsynets oppgaver og myndighet er beskrevet i personopplysningsloven .	Diehtobearráigeahču barggut ja váldi lea čilgejuvvon persondiehtolágas .
Avgjørelser som Datatilsynet fatter i enkeltsaker kan påklages til Personvernnemnda , eller i enkelte tilfeller til Kongen .	Daid mearrádusaid maid Diehtobearráigeahčču dahká ovttaskas áššiin sáhttá váidit Personsuodjaluslávdegoddái , ja muhtun oktavuođain Gonagassii .
Personvernnemnda avgjør klager over Datatilsynets avgjørelser , jf. personopplysningsloven § 43 .	Personsuodjaluslávdegoddi mearrida váidagiid mat leat boahtán Diehtobearráigeahču mearrádusaide , vrd. persondiehtolága § 43 .
Personvernnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet .	Personsuodjaluslávdegoddi lea sorjjakeahtes hálddašanorgána mii hálddahuslaččat gullá Gonagasa ja departemeantta vuollái .
Lederen og nestlederen i Personvernnemnda oppnevnes av Stortinget .	Stuoradiggi nammada Personsuodjaluslávdegotti jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
De øvrige fem medlemmene oppnevnes av Kongen .	Gonagas ges nammada vihtta eará lahtu .
Kongen kan gi nærmere regler om Personvernnemndas organisering og saksbehandling .	Gonagas sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid Personsuodjaluslávdegotti organiserema ja áššemeannudeami hárrái .
Tilsynsmyndighetene kan , jf. personopplysningsloven , kreve de opplysningene som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver .	Bearráigeahččaneiseválddit sáhttet , vrd. persondiehtolága , gáibidit daid dieđuid maid dárbbašit nu ahte sáhttet doaimmahit iežaset doaimmaid .
Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av personopplysninger i strid med bestemmelser i loven skal opphøre , eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven .	Diehtobearráigeačču sáhttá gáibidit ahte persondieđuid meannudeapmi mii rihkku lága galgá bissehuvvot , dahje bidjat eavttuid mat galget ollašuhttot vai meannudeapmi čuovvu lága .
Datatilsynet kan også gi tvangsmulkt .	Diehtobearráigeahčču sáhttá maiddái sáhkkohit .
Datatilsynet og Personvernnemnda legger sine årsmeldinger fram for Kongen , jf. §§ 42 og 43 .	Diehtobearráigeahčču ja Personsuodjaluslávdegoddi ovddidit jahkedieđáhusaid Gonagassii , vrd. §§ 42 ja 43 .
Årsmeldingene presenteres for Stortinget i en årlig stortingsmelding , med departementets merknader til årsmeldingene .	Jahkedieđáhusat biddjojit ovdan Stuoradiggái jahkásaš stuoradiggedieđáhusas mas maiddái leat departemeantta mearkkašumit jahkedieđáhusaide .
Bevilgningen gis over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett .	Juolludusat addojit Ođasmahttin- ja hálddašandepartemeantta bušeahta bokte .
3.2 .	3.2 .
Virksomheter organisert som egne rettssubjekter At en statlig virksomhet er et eget rettssubjekt vil si at virksomheten , juridisk sett , ikke er en del av staten .	Doaimmat mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan Go stáhtalaš doaibma lohkko sierra riektesubjeaktan , de mearkkaša dat ahte doaibma juridihkalaččat ii leat oassin stáhtas .
Selvstendige statlige virksomheter vil kunne organiseres som • statsaksjeselskaper • statsforetak organisert etter statsforetaksloven • særlovselskaper organisert etter egne lover • helseforetak organisert etter helseforetaksloven • stiftelser organisert etter stiftelsesloven Den rettslige reguleringen av statlige virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter avhenger av organisasjonsformen som er valgt .	Iešstivrejeaddji stáhtalaš doaimmat sáhttet organiserejuvvot • stáhtaoasussearvin • stáhtafitnodahkan mat organiserejuvvojit stáhtafitnodatlága mielde • sierralohpegávpevuođđudussan mat organiserejuvvojit sierra lágaid mielde • dearvvašvuođafitnodahkan mat organiserejuvvojit dearvvašvuođafitnodatlága mielde • vuođđudussan mat organiserejuvvojit ásahuslága mielde Rievttálaš reguleren daid stáhtalaš doaimmaid dáfus mat leat organiserejuvvon sierra riektesubjeaktan lea dan organisašuvdnamálle duohken mii doaimmas lea .
De sentrale trekkene ved statseide selskaper er at de er selvstendige rettssubjekter med egne styringsorganer og ansvar for egen økonomi .	Stáhtaoamastuvvon gávpevuođđudusaid dovdomearkkat leat ahte dat leat iešbirgejeaddji riektesubjeavttat main leat iežaset stivrenorgánat ja alddiineaset ovddasvástádus iežaset ekonomiijii .
Videre er staten eier av selskapene og styrer fra eierposisjon ( generalforsamling / foretaksmøte / årsmøte overfor selskapenes øvrige organer .	Dasto lea stáhta gávpevuođđudusaid oamasteaddji ja stivre oamasteaddji sajis ( generálačoahkkin / fitnodatčoahkkin / jahkečoahkkin gávpevuođđudusa eará orgánaid ektui .
Selskapene finansierer sin virksomhet primært ved inntekter i markedet , sekundært ved statlige bevilgninger som en form for kom 79	Gávpevuođđudusat ruhtadit 79
http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html	http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Side 44 av 86	Side 44 av 86
pensasjon for samfunnspålagte oppgaver ( unntaksvis i form av avgifter ) .	doaimma eanas muddui márkansisaboađuiguin , ja maiddái stáhtalaš juolludusaiguin mii lea dego buhtadussan doaimmaid ovddas maid servodat gáibida ( muhtun háviid maiddái divvagiiguin ) .
Revisor velges av det høyeste selskapsorganet .	Bajemus gávpevuođđudusorgána vállje revisora .
Riksrevisjonens myndighet er begrenset til å føre kontroll med at vedkommende statsråd utøver sin eierfunksjon på en korrekt og betryggende måte , og til å kontrollere at eventuelle bevilgninger brukes i samsvar med Stortingets forutsetninger ( statsrådens konstitusjonelle ansvar ) .	Riikarevišuvnna váldi lea gáržžiduvvon dasa ahte bearráigeahččat ahte guoskevaš stáhtaráđđi čađaha oamastandoaimmas rievttes ja oadjebas vuogi mielde , ja bearráigeahččat ahte vejolaš juolludusat adnojit Stuoradikki eavttuid mielde ( stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádus ) .
I utgangspunktet gjelder ikke forvaltningsloven og offentlighetsloven for forretningsmessig virksomhet , men gjelder for oppgaver knyttet til myndighetsutøvelse eller samfunnsmessige oppgaver .	Iešalddis ii gusto hálddašanláhka ja almmolašvuođaláhka gávpedoaimmaide , muhto dat gustojit doaimmaide mat leat čadnon válddi čađaheapmái dahje servodatlaš doaimmaide .
De ansatte er ikke statstjenestemenn og omfattes normalt ikke av de statlig inngåtte tariffavtalene .	Bargit eai leat stáhtavirgeolbmot ja sii eai gula dábálaččat stáhtain sohppojuvvon tariffašiehtadusaide .
Helseforetaksloven har en rekke særbestemmelser som er tilpasset sektoren og de særskilte styringsbehovene som foreligger .	Dearvvašvuođafitnodatlágas leat moanat sierramearrádusat mat leat heivehuvvon suorgái ja daidda erenoamáš stivrendárbbuide mat suorggis leat .
Loven fastsetter at forvaltningsloven gjelder for helseforetakenes virksomhet .	Láhka nanne ahte hálddašanláhka gusto dearvvašvuođafitnodagaid doaimmaide .
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene , når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift .	Ovttaskas mearrádusaid maid fitnodagat leat dahkan , sáhttá váidit departementii , jus sierra váidinásahus ii leat nannejuvvon lágas dahje láhkaásahusas .
Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene .	Departemeanta sáhttá addit láhkaásahusa das ahte gii galgá doaibmat váidinásahussan ovttaskas mearrádusaide maid fitnodagat leat dahkan .
Videre gjelder også offentlighetsloven for foretakenes virksomhet .	Dasto gusto maiddái almmolašvuođaláhka fitnodagaid doaimmas .
De ansatte er ikke statstjenestemenn , jf. lovens § 5 .	Bargit eai leat stáhtavirgeolbmot , vrd. lága § 5 .
Loven sier også at helseforetakene regnes som offentlige organer .	Láhka cealká maiddái ahte dearvvašvuođafitnodagat galget lohkkot almmolaš orgánan .
Statlige virksomheter kan også organiseres som stiftelser .	Stáhtalaš doaimmat sáhttet maiddái organiserejuvvot vuođđudussan .
Stiftelsen er en selveiende enhet .	Vuođđudus lea iešoamasteaddji ovttadat .
Den eies verken av staten eller av private rettssubjekter .	Dan ii eaiggáduša stáhta dahje priváhta riektesubjeavttat .
En stiftelse kan styres gjennom særskilt lovgivning , krav nedfelt i vedtekter i forbindelse med etableringen , adgang til å oppnevne styre / styremedlemmer og løpende finansiering gjennom statlige tilskudd .	Vuođđudus sáhttá stivrejuvvot sierralágaid bokte , gáibádusaid bokte mat biddjojit njuolggadusaide ásaheami oktavuođas , lobi bokte nammadit stivrra / stivralahtuid ja bistevaš ruhtadeami bokte stáhtalaš doarjjan .
Behovet for ulike organisasjonsformer og den nærmere utformingen er avhengig av flere forhold og vurderinger , bl.a. virksomhetens formål og oppgaver , virksomhetenes grad av markedsbasering , og ulike former for offentlig regulering av virksomheten .	Iešguđetlágán organisašuvdnamálliid dárbu ja dárkilet hábmen lea olu áššiid ja árvvoštallamiid duohken , ee. doaimma ulbmila ja bargguid , doaimma márkanvuođu dási ja iešguđetlágán málliid duohken almmolaččat regulerejuvvon doaimmaid hárrái .
80 3.3 .	80 3.3 .
Institusjoner underlagt Stortinget Stortingets underliggende institusjoner er Forsvarets ombudsmannsnemnd , Stortingets ombudsmann for forvaltningen , Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- , overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen .	Stuoradikki vuollásaš ásahusat Stuoradikki vuollásaš ásahusat leat Suodjalusa áittardeaddjelávdegoddi , Stuoradikki hálddahusa áittardeaddji , Stuoradikki bearráigeahččanlávdegoddi , iskan- , vákšun- ja sihkarvuođabálvalusa hárrái ja Riikarevišuvdna .
Dette er eksterne , parlamentariske hjelpeorganer for Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen .	Dat leat olgguldas , parlamentáralaš veahkkeorgánat Stuoradikki ráđđehus- ja hálddahusdárkkisteapmái .
81 Felles for disse institusjonene er at de er etablert av Stortinget , har en uavhengig stilling overfor forvaltningen , instruks om deres virksomhet – bl.a. vedrørende offentlighet – gis av Stortinget , og de rapporterer direkte til Stortinget .	81 Oktasaš dáidda ásahusaide lea ahte daid lea Stuoradiggi ásahan , dain lea sorjjakeahtesvuohta hálddahusa ektui , Stuoradiggi addá doaimmaide bagadusa – ee. almmolašvuođa hárrái , ja dat raporterejit njuolga Stuoradiggái .
Sivilombudsmannen og Riksrevisjonens virksomhet er etablert ved lov .	Siviilaáittardeaddji ja Riikarevišuvnna doaibma lea ásahuvvon lága bokte .
Når det gjelder årlig driftsbudsjett , oversender Stortingets administrasjon et budsjettforslag til Finansdepartementet .	Jahkásaš doaibmabušeahta dáfus , sádde Stuoradikki hálddahus bušeahttaárvalusa Ruhtadandepartementti .
I følge Finansdepartementets St.prp. nr. 1 ( 2006-2007 ) ( programkategori 00.40 ) , er regjeringens budsjettforslag for 2007 i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon .	Ruhtadandepartemeantta St.prp. nr. 1:s ( 2006-2007 ) ( prográmmaoasis 00.40 ) , lea ráđđehusa 2007 bušeahttaárvalus seamma go Stuoradikki hálddahusa árvalus .
Stortingets ombudsmann for forvaltningen , Sivilombudsmannen Sivilombudsmannen skal , som Stortingets tillitsmann , både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger .	Stuoradikki hálddahusáittardeaddji , Siviilaáittardeaddji Siviilaáittardeaddji galgá Stuoradikki luohttevašolmmožin , sihke váikkuhit dasa ahte olmmošvuoigatvuođat doahttaluvvojit , ja bearráigeahččat ahte almmolaš hálddašeamis eai dahkkojuvvo boasttuvuođat ovttaskas boargára vuostá .
Sivilombudsmannen tar også opp saker av eget tiltak . 80	Dát galgá vuosttažettiin gozihuvvot 80 81
For mer detaljert omtale av dette , vises det til kap. 4 Styring og regulering av statseide virksomheter i NOU 2003:34. 81 Innst .	Dát lea dárkileappot čilgejuvvon kap.4:s Styring og regulering av statseide virksomheter NOU 2003:34:s .
S. nr. 210 ( 2002-2003 ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen , punkt 2 .	Innst. S. nr. 210 ( 2002-2003 ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen , čuokkis 2 .
Side 45 av 86	Side 45 av 86
Utnevnelsen av Sivilombudsmannen er omtalt i Grunnlovens § 75 l 82. Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov 83. Det er Stortinget som fastsetter instruksen for Ombudsmannens virksomhet , jf. § 2 .	Siviilaáittardeaddji nammadeapmi čilgejuvvo Vuođđolága § 75:s l 82. Stuoradikki áittardeaddji njuolggadusat leat mearriduvvon lágas 83. Áittardeaddji doaimma bagadusa mearrida Stuoradiggi , vrd. § 2 .
For øvrig utfører Ombudsmannen sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget .	Áittardeaddji doaimmaha muđui doaimmas iešheanalaččat ja sorjjasmeahttumit Stuoradikkis .
Ombudsmannen skal gi Stortinget årlig melding om sin virksomhet , jf. § 12 .	Áittardeaddji galgá addit jahkásaččat dieđu Stuoradiggái doaimmas birra , vrd. § 12 .
Årlig bevilgning gis over Finansdepartementets budsjettkapittel 43 , post 01 ( 37,1 mill. kr i 2007 ) .	Jahkásaš juolludus addo Ruhtadandepartemeantta bušeahttakapihttala 43 , poastta 01 ( 37,1 milj. kr 2007:s ) bokte .
Riksrevisjonen Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år .	Riikarevišuvdna Riikarevišuvnna jođiha kollegiija mas leat vihtta riikarevisora maid Stuoradiggi vállje njealji jahkái .
Riksrevisjonens formål , oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen 84. Oppgavene er nærmere utdypet i Stortingets instruks 85 om Riksrevisjonens virksomhet , jf. riksrevisjonsloven § 3 .	Riikarevišuvnna ulbmil , doaibma ja rámmaeavttut leat nannejuvvon Riikarevišuvnna lágas 84. Doaimmat leat lagabui čilgejuvvon Sturoadikki bagadusas 85 Riikarevišuvnna doaimma oasis , vrd. riikarevišuvdnalága § 3 .
Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser .	Stuoradiggi sáhttá gohččut Riikarevišuvnna álggahit erenoamáš iskkademiid .
Stortingets oppnevnelse av riksrevisorer er omtalt i Grunnloven § 75 k 86. Lov om Riksrevisjonen § 2 sier om Riksrevisjonens uavhengighet at Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig , og at Riksrevisjonen selv bestemmer hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres .	Stuoradikki riikarevisoranammadeapmi lea čilgejuvvon Vuođđolágas § 75 k:s 86. Láhka Riikarevišuvnna birra cealká Riikarevišuvnna sorjjasmeahttunvuođa birra ahte Riikarevišuvdna galgá doaimmahit doaimmaidis sorjjasmeahttumit ja iešheanalaččat , ja ahte Riikarevišuvdna ieš mearrida movt bargu galgá lágiduvvot ja organiserejuvvot .
Når det gjelder budsjett og regnskap ( § 8 ) fremmes Riksrevisjonens budsjettforslag av Kollegiet direkte overfor Stortinget .	Bušehta ja rehketdoalu hárrái ( § 8 ) ovddida Kollegiija Riikarevišuvnna bušeahttaárvalusa njuolgga Stuoradiggái .
Riksrevisjonens regnskap fastsettes av Kollegiet og revideres av revisor oppnevnt av Stortinget .	Kollegiija mearrida Riikarevišuvnna rehketdoalu , ja revisora maid Stuoradiggi lea nammadan revidere rehketdoalu .
Revidert regnskap og revisjonsberetning sendes Stortinget .	Reviderejuvvon rehketdoallu ja revišuvdnačilgehus sáddejuvvo Stuoradiggái .
82	82
” … at udnævne en Person , der ikke er Medlem af Storthinget , til , paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov , at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virke i dens Tjeneste , for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger ; ” 83 Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 22. juni 1962. http://www.lovdata.no/all/nl-19620622008.html 84 Lov av 7. mai 2004 nr. 21 http://www.lovdata.no/all/nl-20040507-021.html 85 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004 med kommentarer .	Dás jorgaluvvon : ” … nammadit Olbmo guhte ii leat Stuordiggeáirras , dakkár vuogi mielde mii lea lagabui mearriduvvon Lágas , bearráigeahččat almmolaš Hálddašeami ja buohkaid geat dan bálvalit , sihkkarastin dihte ahte eai dahkkojuvvo Vearrivuođat ovttaskas Boargára vuostá ; ” 83 Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 22. juni 1962. http://www.lovdata.no/all/nl-19620622008.html 84 Lov av 7. mai 2004 nr. 21 http://www.lovdata.no/all/nl-20040507-021.html 85 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004 oktan mearkkašumiiguin .
86 ” at udnævne fem Revisorer , der aarligen skulle gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre Extrakter af samme ved Trykken , hvilke Regnskaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex Maaneder efter Udgangen af det Aar , for hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne , samt at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente ; ”	86 Dás jorgaluvvon : ” nammadit vihtta Revisora geat jahkásaččat galget geahččat Stáhta Rehketdoaluid ja das almmuhit Osiid ja danne galget Rehketdoalut addojuvvot dáidda Revisoraide maŋemusat guhtta Mánu maŋŋel dan Jagi Loahpa man ovddas Stuoadikki Juolludusat leat addojuvvon , ja maiddái dahkat Mearrádusaid Decisionválddi Ortnega hárrái Stáhta Rehketdolliid oktavuođas ; ”
Side 46 av 86	Side 46 av 86
4 .	4 .
Kommuner og fylkeskommuners forhold til regjeringen Arbeidsgruppen som behandlet spørsmålet om kontrollordninger i Sametinget mente at ” en mulig løsning som bør utredes nærmere , er å etablere Sametinget som eget rettssubjekt , slik at Sametinget får en like uavhengig stilling , politisk og budsjettmessig , som fylkeskommuner og kommuner . ”	Gielddaid ja fylkkagielddaid oktavuohta ráđđehussii Bargojoavku mii gieđahalai Sámedikki bearráigeahččanortnegiid oaivvildii ” ahte vejolaš čoavddus maid seađášii lagabui guorahallat , lea Sámedikki ásahit sierra riektesubjeaktan nu ahte Sámediggi oažžu seamma sorjjasmeahttumis dili politihkalaččat ja bušeahta dáfus go fylkkagielddat ja gielddat . ”
Omtalen i dette kapitlet skal bidra til å belyse spørsmålet om kommuners og fylkeskommuners forhold til regjeringen med tanke på eventuelle overføringsverdier i forhold til Sametingets formelle stilling , og dialogen mellom Sametinget og regjeringen .	Dán kapihttalis čilget gielddaid ja fylkkagielddaid oktavuođa ráđđehussii čujuhettiin dasa ahte leat go buorrevuođat maid sáhtášii sirdit Sámedikki formála dilálašvuođa ektui , ja Sámedikki ja ráđđehusa dialoga ektui .
4.1 .	4.1 .
Prinsipper for statlig styring av kommunesektoren 87 Det lokale selvstyret er en sentral verdi i det norske samfunnet .	Stáhtalaš stivreprinsihpat gielddasuorggi guovdu 87 Norgga servodagas adno báikkálaš iešstivrejupmi guovddáš árvun .
Kommunene og fylkeskommunene er selvstendige rettsubjekt , med selvstendig myndighet og et selvstendig ansvar for sin virksomhet .	Gielddat ja fylkkagielddat leat iešbirgejeaddji riektesubjeavttat , dain lea iešmearrideaddji váldi ja iešbirgejeaddji ovddasvástádus iežaset doaimma ovddas .
Staten har ikke generell instruksjonsmyndighet over kommuner og fylkeskommuner .	Stáhtas ii leat oppalaš bagadanváldi gielddaid ja fylkkagielddaid badjel .
Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skjer derfor i utgangspunktet gjennom lovgivning , budsjettvedtak og forhandlinger .	Danne čađahuvvo stáhtalaš stivren gielddaid ja fylkkagielddaid dáfus eanas muddui lágaid , bušeahttamearrádusaid ja šiehtadallamiid bokte .
Prinsippet om det kommunale selvstyret er ikke grunnlovsfestet , men er likevel en integrert og veletablert del av det politiske styringssystemet i Norge .	Gieldda iešstivrenprinsihppa ii leat nannejuvvon vuođđolágas , muhto lea aŋkke ovttastuvvon ja nanu oassi Norgga politihkalaš stivrenvuogádagas .
Kommuneloven gir et sterkt vern mot statlig overstyring av kommunal oppgaveløsing .	Gielddaláhka addá nanu suoji stáhtalaš liiggálaš stivrema vuostá gielddaid doaibmačoavdima hárrái .
Siden kommunene selv får regningen for valgene de tar , gis det samtidig insentiver til kostnadseffektiv drift .	Go gielddat ožžot ieža rehkega iežaset válljejumiid ovddas , de addojuvvojit seammás insentiivvat golloseasti doibmii .
Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for egen ressursbruk og må tilpasse aktiviteten til inntektene .	Gielddat ja fylkkagielddat váldet ieža ovddasvástádusa iežaset resursageavaheami ovddas ja fertejit heivehit doaimmaid sisaboađuide .
Regjeringen på sin side må sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer .	Ráđđehus ferte ges sihkkarastit doaimmaid ja ekonomalaš rámmaid oktiiheiveheami .
God lokal tilpasning krever at kommunene gis handlingsrom .	Buori báikkálaš heiveheapmái gáibiduvvo ahte gielddat ožžot doaibmavejolašvuođaid .
Regjeringen vil i minst mulig grad detaljstyre kommunene , og så langt som mulig styre gjennom rammer både når det gjelder økonomi og regelverk .	Ráđđehus dáhttu unnimus lági mielde detáljastivret gielddaid , ja nu guhkás go vejolaš stivret ekonomiija ja njuolggadusaid rámmaid bokte .
Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bostedskommune , og den enkelte kommune og fylkeskommunes behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov .	Stáhta stivren gielddasuorggi hárrái ferte dásseduvvot nu ahte bálvalusfálaldat lea seammaárvosaš beroškeahttá ássangielddas ja ahte gielddaid ja fylkkagielddaid dárbu addit bálvalusaid ássiid sávaldagaid ja dárbbuid mielde , vuhtiiváldojuvvo .
Rammetilskudd utgjør sammen med skatteinntekter kommunesektorens frie inntekter .	Rámmadoarjja ja vearrosisaboađut leat gielddasuorggi friddja sisaboađut .
Dette er inntekter kommunene og fylkeskommunene kan bruke fritt uten andre føringer enn lover og regelverk .	Dat leat sisaboađut maid gielddat ja fylkkagielddat besset friddjadit golahit almmá makkárge eará čujuhusaid haga go lágaid ja njuolggadusaid .
For at kommuner og fylkeskommuner skal ha størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til innbyggernes behov , er regjeringens prinsipp at kommunesektoren i hovedsak skal finansieres gjennom denne typen inntekter .	Vai gielddat ja fylkkagielddat bisuhivčče friddjavuođa heivehit bálvalusfállama ássiid dárbbuide , de lea ráđđehusa prinsihppa ahte gielddasuorggi galgá váldoáššálaččat ruhtaduvvot dakkár sisaboađuiguin .
Minst mulig tilskudd skal komme som øremerkede midler .	Nu unnán doarjja go vejolaš galgá juolluduvvot várrejuvvon ruhtan .
Disse skal fortrinnsvis gis i en overgangsfase , for eksempel ved oppbygging av en tjeneste eller i tilfeller der et tilskudd bare skal gis til et fåtall kommuner .	Dat galget eanemus lági mielde dušše juolluduvvot nuppástuhttináigodagain , ovdamearkka dihte jus lea bálvalusa hukseme , dahje daid háviid go doarjja dušše addo muhtun moatti gildii .
Siden kommunene og fylkeskommunene har et viktig ansvar for nasjonale velferdstjenester som barnehager , grunnskole , videregående opplæring og pleie- og omsorgstjenester er det likevel naturlig at nasjonale myndigheter kan ta initiativ til reformer og større satsinger innenfor disse sektorene .	Dannego gielddain ja fylkkagielddain lea deaŧalaš ovddasvástádus fuolahit našovnnalaš čálgoortnegiid dego mánáidgárddiid , vuođđoskuvlla , joatkkaoahpu ja dikšun- ja ovddasmorašbálvalusaid , lea dattege lunddolaš ahte riikka eiseválddit sáhttet álggahit ođastusaid ja stuorát áŋggirdemiid dáin surggiin .
Gjennomføringen og finansieringen av nasjonale reformer og større satsinger har ofte skjedd utenfor rammefinansieringssystemet ved at det etableres egne øremerkede tilskudd for å finansiere økte drifts- og investeringskostnader .	Riikka ođastusaid ja stuorát áŋggirdemiid čađaheapmi ja ruhtadeapmi lea máŋgii dáhpáhuvvan rámmaruhtadanvuogádaga olggobealde nu ahte máksojuvvojit sierra várrejuvvon ruđat doarjjan ruhtadit lassi doaibma- ja investerengoluid .
87	87
Opplysninger hentet fra St. prp. nr. 61 ( 2005-2006 ) Om lokaldemokrati , velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 ( kommuneproposisjonen )	Dieđut leat váldon St. prp. nr. 61 ( 2005-2006 ) Om lokaldemokrati , velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 ( kommuneproposisjonen )
Side 47 av 86	Side 47 av 86
4.2 .	4.2 .
Statlig kontroll av kommunesektorens inntektsrammer 88 Fastsetting av årlige inntektsrammer er det sentrale grep staten har for å påvirke aktivitetsnivået i kommunesektoren .	Stáhtalaš dárkkisteapmi gielddasuorggi sisaboahtorámmain 88 Jahkásaš sisaboahtorámmaid mearrideapmi lea dat mainna stáhta sáhttá váikkuhit gielddasuorggi doaibmadási .
Kommunene baserer i stor grad sin virksomhet på årlige bevilgninger fra Stortinget .	Gielddaid váldogáldu iežaset doaimmaide leat Stuoradikki jahkásaš juolludusat .
Statlige bevilgninger til kommunene tildeles over 60-poster i statsbudsjettet .	Stáhtalaš juolludusat gielddaide juhkkojuvvojit 60-poasttaid bokte stáhtabušeahtas .
Postene dekker den samlede inntektsrammen for kommunesektoren ( skatteinntekter , rammetilskudd , gebyrer og øremerkede tilskudd ) .	Poasttat gokčet gielddasuorggi ollislaš sisaboahtorámma ( vearrosisaboađut , rámmadoarjagat , divvagat ja várrejuvvon doarjagat ) .
Bevilgningsreglementet , som er fastsatt av Stortinget , inneholder bestemmelser om at de aktuelle departementer må ha informasjon om tilstanden på sine ansvarsområder bl.a. for å kunne rapportere til Stortinget om oppnådde resultater , jf. Bevilgningsreglementet § 13 .	Juolludusnjuolggadusain maid Stuoradiggi lea dohkkehan , leat mearrádusat das ahte guoskevaš departemeanttat galget oažžut dieđuid sin ovddasvástádussurggiin , vai ee. sáhttet raporteret Stuoradiggái olahuvvon bohtosiid birra , vrd. Juolludusnjuolggadusaid § 13 .
Det er et prinsipp i Reglement for økonomistyring i staten at dersom det er bevilget midler til et formål , så må en også føre en rimelig kontroll med at midlene blir brukt etter forutsetningene , og at det gjøres en vurdering av om en oppnår de tilsiktede effekter , jf. økonomireglementet §§ 14 og 15 .	Stáhta ekonomiijanjuolggadusaid prinsihppa lea ahte jus soames ulbmilii lea juolluduvvon ruhta , de ferte maiddái govttolaččat dárkkistit ahte ruhta golahuvvo eavttuid olis , ja ahte árvvoštallojuvvo leat go olahan jurddašuvvon ulbmila , vrd. ekonomiijanjuolggadusaid §§ 14 ja 15 .
Kommuneloven inneholder bestemmelser som pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide rullerende økonomiplaner og budsjett for det kommende kalenderår .	Gielddalágas leat mearrádusat mat geatnegahttet gielddaid ja fylkkagielddaid ráhkadit ekonomiijaplánaid ja bušeahtaid boahttevaš kaleanddarjahkái .
Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår og skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter , forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden .	Ekonomiijaplána galgá sisttisdoallat unnimusat boahttevaš njeallje bušeahttajagi , ja dat galgá gokčat olles gieldda dahje fylkkagieldda doaimma ja addit realisttalaš gova plánaáigodaga vejolaš sisaboađuin , vurdojuvvon goluin ja vuoruhuvvon doaimmain .
Årsbudsjettet er en bindende plan for velferdstilbudet til befolkningen basert på inntekter hvor Stortinget gjennom vedtak øver vesentlig innflytelse .	Jahkebušeahtta lea geatnegahtti plána álbmoga čálgofálaldagas daid sisaboađuid vuođul maid Stuoradiggi buori muddui váikkuha mearrádusaidis bokte .
Det er i kommuneloven lovfestet at økonomiplanen og årsbudsjett skal oversendes statlige myndigheter til orientering .	Gielddalágas lea láhkanannejuvvon ahte ekonomiijaplána ja jahkebušeahtta galgá sáddejuvvot stáhtalaš eiseválddiide diehtun .
Dette er begrunnet med et behov for å følge med i kommunens virksomhet , bl.a. som grunnlag for råd og veiledning .	Ággan dasa lea dárbu čuovvut gielddaid doaimma , ee. rávvagiid ja bagadeami vuođđun .
Kommuner og fylkeskommuner har regnskapsplikt og er iht . kommunelovens § 48 pålagt å utarbeide årsregnskap og årsberetning for hvert kalenderår .	Gielddain ja fylkkagielddain lea rehketdoallogeatnegasvuohta , ja dat galget gielddalága § 48 vuođul , ráhkadit jahkerehketdoalu ja jahkedieđáhusa juohke kaleanddarjagi .
Årsregnskapet skal vise all tilgang til og anvendelse av midler .	Jahkerehketdoallu galgá čájehit man olu ruhta sáhttá geavahuvvot ja movt dat lea geavahuvvon .
I årsberetningen skal det bl.a. gis opplysninger om forhold som er viktig for å bedømme kommunenes eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten , som ikke fremgår av årsregnskaper .	Jahkedieđáhus galgá ee. čilget diliid maid lea deaŧalaš diehtit go gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomalaš dilli ja doaimmaid bohtosat árvvoštallojuvvojit , ja mat eai boađe ovdan jahkerehketdoalus .
For at staten skal kunne ivareta det overordnede ansvaret overfor kommunesektoren , er løpende tilbakemelding om utviklingen i kommunene en forutsetning .	Geažosáiggi diehtojuohkin gielddaid ovdáneamis lea eaktun vai stáhta sáhttá fuolahit iežas bajimus ovddasvástádusa gielddasuorggi bealis .
Kommuner og fylkeskommuner er derfor pålagt å rapportere til staten om bl.a. om ressursbruk og tjenesteproduksjon etter KOSTRA-modellen .	Gielddat ja fylkkagielddat leat danne geatnegahtton raporteret stáhtii ee. resursageavaheami ja bálvalusbuvttadeami birra KOSTRA-málle mielde .
89 KOSTRA ( KOmmune-STat-RApportering ) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet .	89 KOSTRA ( KOmmune-STat-Rapportering dahje GISTRA GIelda-STáhta-RAporteren , muhto dás KOSTRA ) lea našovnnalaš diehtojuohkinvuogádat mii addá stivrendieđuid gieldda doaimmain .
Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt .	Dieđut gielddalaš bálvalusain ja resursageavaheamis iešguđet bálvalussurggiin registrerejuvvojit ja oktiiheivehuvvojit vai mearrádusdahkkit sihke riikka dásis ja báikkálaš dásis ožžot áššáiguoskevaš dieđuid .
Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse , planlegging og styring , og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås .	Dieđut galget addit buoret vuođu analysii , plánemii ja stivremii , ja dakko bokte veahkehit dat árvvoštallat olahuvvojit go našovnnalašulbmilat .
KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang , selv om de skal brukes til ulike formål .	KOSTRA galgá álkidahttit raporterema gielddain stáhtii dainnalágiin ahte dieđut raporterejuvvojit dušše oktii vaikko sáhttet geavahuvvot iešguđetlágán áššiide .
Etter kommuneloven § 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskom 88	88
Opplysninger hentet fra NOU2004 : 17 Statlig tilsyn med kommunesektoren og Ot.prp. nr. 43 ( 1999-2000 ) Om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 89 Kommunal- og regionaldepartementets nettsider om KOSTRA http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/KOSTRA/Om-KOSTRA.html?id 412867 =	Dieđut leat váldon NOU 2004 : 17:s Statlig tilsyn med kommunesektoren ja Ot.prp. nr. 43:s ( 1999-2000 ) Om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 89 Gielda- ja guovlodepartemeantta neahttasiiddut KOSTRA birra http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/KOSTRA/Om-KOSTRA.html?id 412867 =
Side 48 av 86	Side 48 av 86
munale administrasjonen inn for departementets ( fylkemannens90 ) kontroll av avgjørelsens lovlighet .	Gielddalága § 59 mielde sáhttet golbma áirasa dahje eanebut gielddastivrras dahje fylkkadikkis ovttas fievrridit mearrádusaid maid álbmotválljejuvvon orgána dahje gieldda dahje fylkkagieldda hálddahus lea dahkan departemeantta ( fylkkamánni90 ) dárkkisteami ovdii árvvoštallan dihte mearrádusa lobálašvuođa .
Kretsen av de som kan bringe spørsmål inn for lovlighetskontroll , er begrenset til kun å gjelde faste representanter i kommunestyret og fylkestinget .	Sii geat sáhttet fievrridit gažaldagaid lobálašvuođadárkkisteapmái , leat duššefal fásta gielddastivraáirasat ja fylkkadieggáirasat .
I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet hjemmel i § 59 nr. 5 til å ta avgjørelser opp til kontroll på eget tiltak .	Dasalassin lea Gielda- ja guovlodepartemeanttas láhkavuođđu § 59 nr. 5 vuođul iešheanalis váldit ovdan mearrádusaid dárkkisteapmái .
Lovlighetskontroll innebærer at et vedtak er gyldig i det vedtaket blir fattet , men at vedtaket kan gjøres ugyldig av statlige myndigheter hvis vedtaket strider mot lov .	Lobálašvuođadárkkisteapmi mearkkaša ahte mearrádus lea gustojeaddji go dahkko , muhto mearrádusa sáhttet stáhtalaš eiseválddit dahkat eahpegustojeaddjin jus mearrádus manná lága vuostá .
Kommunen kan likevel iverksette for eksempel et budsjettvedtak selv om det foretas lovlighetskontroll .	Gielda sáhttá dattege álggahit ovdamearkka dihte bušeahttamearrádusa vaikko lobálašvuođadárkkisteapmi dahkko .
Lovlighetskontroll er et mulig virkemiddel i forhold til bl.a. årsbudsjett , opptak av lån , garantistillelser og andre forpliktelser som kan påføre kommuner utgifter .	Lobálašvuođadárkkisteapmi lea vejolaš neavvu ee. jahkebušeahta , loatnaváldima , dáhkádusbidjama ja eará geatnegasvuođaid ektui mat sáhttet golahahttit gielddaid .
Krav om godkjenning innebærer , til forskjell fra lovlighetskontroll , at et kommunalt vedtak først er gyldig når det er godkjent av staten .	Dohkkehangáibádus mearkkaša ges eará go lobálašvuođadárkkisteapmi , namalassii ahte gieldda mearrádus easkka lea gustojeaddji go stáhta lea dan dohkkehan .
Kommuneloven ( § 60 ) har noen viktig bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser .	Gielddalágas ( § 60 ) leat muhtun deaŧalaš mearrádusat stáhtalaš dárkkisteami birra ja ekonomalaš geatnegasvuođaid dohkkeheami birra .
Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger , anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommune eller fylkekommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår , er ikke gyldig før det er godkjent av departementet , dersom : a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet , b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen , c. kommunestyret eller fylkestinget etter § 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt , eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt , skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak . I henhold til kommunelovens § 60 nr. 3 er det opprettet et register over kommuner og fylkekommuner som er underlagt godkjenning .	Loatnaváldima mearrádusat dahje mearrádusat das ahte guhkilmasat soahpat láigohit visttiid , rusttegiid , ja bistevaš doaibmaneavvuid mat sáhttet dagahit goluid gildii dahje fylkkagildii guhkit go boahttevaš njealji bušeahttajahkái , eai leat gustojeaddjit ovdal go departemeanta lea dan dohkkehan , jus : a. gielddastivra dahje fylkkadiggi lea mearridan dohkkehit jahkebušeahta vaikko buot golut eai leat bušeahtas gokčojuvvon , b. gielddastivra dahje fylkkadiggi lea mearridan dohkkehit ekonomiijaplána vaikko buot golut eai leat gokčojuvvon ekonomiijaplánas , c. gielddastivra dahje fylkkadiggi § 48 nr. 4 nuppi čuoggá vuođul lea mearridan ahte rehketdoalu vuolláibáza galgá juhkkojuvvot boahttevaš bušeahttajahkái maŋŋelgo rehketdoallu lea ovddiduvvon , dahje d. gielda dahje fylkkagielda ii čuovo dohkkehuvvon vuolláibázadivvuma plána Jus okta eavttuin vuosttaš lađđasa a bustáva rájes d bustáva rádjái lea devdojuvvon , de galgá departemeanta dárkkistit gieldda dahje fylkkagieldda bušeahttamearrádusa lobálašvuođa Gielddalága § 60 nr. 3 vuođul , lea ráhkaduvvon registtar masa lea biddjon dat gielddat ja fylkkagielddat mat leat dohkkehangáibádusortnega vuolde .
Registeret er kalt ROBEK ( Register Om Betinget godkjenning og Kontroll ) .	Registtar gohčoduvvo ROBEK ( Register Om Betinget godkjenning og Kontroll ) .
For de kommuner og fylker som er oppført i registeret , er følgende vedtak ikke gyldige før de er godkjent av departementet ( fylkesmannen ) : • •	Dain gielddain ja fylkkain mat leat biddjon registarii , eai leat čuovvovaš mearrádusat gustojeaddjit ovdalgo departemeanta ( fylkkamánni ) lea daid dohkkehan : • •
Vedtak om opptak av lån og finansiell leasing Vedtak om leie av bygninger , anlegg , og varige driftsmidler som kan påføre kommuner og fylkeskommunen utgifter utover de fire neste budsjettår .	Mearrádusat loatnaváldima ja ruhtadan leasinga hárrái Mearrádusat visttiid , rusttegiid ja bistevaš doaibmaneavuuid láigoheami hárrái mat sáhttet golahit gielddaid ja fylkkagielddaid guhkit go boahttevaš njeallje bušeahttajagi .
For de kommuner og fylkekommuner som er oppført i ROBEK , skal departementet ( fylkesmannen ) også lovlighetskontrollere kommunestyrets / fylkestingets budsjettvedtak .	Daid gielddaid ja fylkkagielddaid dáfus mat leat biddjon ROBEK:ii , galgá departemeanta ( fylkkamánni ) maiddái dárkkistit gielddastivrra / fylkkadikki bušeahttamearrádusaid lobálašvuođa .
90	90
Fylkesmannen er delegert myndighet til å foreta både lovlighetskontroll og godkjenning av kommunale vedtak .	Fylkkamánni lea fápmuduvvon váldi guhte sihke oažžu dahkat lobálašvuođadárkkisteami ja dohkkehit gielddamearrádusaid .
Side 49 av 86	Side 49 av 86
4.3 .	Njuolggadus gieldda bargiid , ásahusaid dahje gieldda mearrádusaid dohkkeheami hárrái lea gievrras stáhtalaš stivrenneavvu , dannego dat čuohcá njuolgga gieldda doibmii go stáhta ferte váikkuhit dasa ahte gieldda mearrádusat šaddet gustojeaddjin .
Konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren 91 I 2000 ble det etablert en ordning med konsultasjoner mellom staten v / regjeringen og kommunesektoren v / KS om kommuneopplegget i statsbudsjettet .	Stáhta ja gielddasuorggi ráđđádallamat 91 4.3 . Jagi 2000:s ásahuvvui stáhtii ráđđehusa bokte ja gielddasuorgái KS bokte ráđđádallanortnet stáhtabušeahta gielddaoasi hárrái .
Gjennom konsultasjonsordningen er det etablert en fast arena hvor staten og kommunesektoren møtes på politisk nivå for å gjennomgå temaer og saker med betydning for sektoren .	Ráđđádallanortnegiin ráhkaduvvui fásta arena mas stáhta ja gielddasuorgi deaivvadeaba politihkalaš dásis , ja mas guorahallaba fáttáid ja áššiid main lea mearkkašupmi suorgái .
Statlig initierte tiltak og reformer kan tas opp i konsultasjonsordningen slik at KS på et tidlig tidspunkt gis anledning til å komme med synspunkter på innretningen av oppgave- eller regelendringer mv.	Stáhta álggahuvvon doaimmat ja ođastusat sáhttet ovddiduvvot ráđđádallanortnegis vai KS árrat beassá buktit oaiviliid doaibma- dahje njuolggadusrievdadusaide j. su .
KS kan gjennom ordningen for eksempel bidra med relevante bakgrunnsdata som grunnlag for konsekvensberegninger og bidra til en lettere implementering av reformer og statlig styring .	KS sáhttá dán ortnega bokte ovdamearkka dihte addit áššáiguoskevaš duogášdieđuid mat adnojit vuođđun váikkuhusmeroštallamiidda , ja váikkuhit dasa ahte ođastusat ja stáhtalaš stivren álkibut implementerejuvvo .
Konsultasjonene bygger på en felles forståelse av at det er Stortingets og regjeringens ansvar å fastsette de økonomiske og politiske målene for kommunesektoren .	Ráđđádallamiid vuođđu lea oktasaš áddejupmi das ahte lea Stuoradikki ja ráđđehusa ovddasvástádus mearridit gielddasuorggi ekonomalaš ja politihkalaš ulbmiliid .
Konsultasjonene har ikke til hensikt å redusere mulighetene for nasjonal styring , men siktemålet er å gjøre styringen mer hensiktsmessig .	Ráđđádallamiid áigumuš ii leat unnidit našovnnalaš stivrenvejolašvuođaid , muhto dahkat stivrema eanet ulbmilažžan .
Noe av det man ønsker å oppnå med konsultasjoner , er å etablere prosedyrer som på den ene side tar hensyn til behov for å markere nasjonale mål som angår de sentrale velferdspolitiske oppgavene som utføres av kommunesektoren , og på den annen side medvirke til å høste de positive effektene av et mål- , ramme- og resultatstyringssystem .	Dat maid ráđđádallamiiguin dáhtošii olahit lea ásahit vugiid vuhtiiváldet dárbbu čalmmustahttit našovnnalaš ulbmiliid guovddáš čálgopolitihkalaš doaimmain maid gielddasuorgi čađaha , ja maiddái váikkuhit dasa ahte ulbmil- , rámma- ja boađusstivrenvuogádaga positiiva bohtosat olahuvvojit .
Konsultasjonene skal i prinsippet omfatte alle områder som har økonomiske konsekvenser for kommunesektoren .	Ráđđádallamat galget prinsihpalaččat gokčat buot surggiid main lea mearkkašupmi gielddasuorgái .
Konsultasjonsordningen skal bidra til å nå følgende seks mål : • Felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme .	Ráđđádallanortnet galgá veahkehit olahit čuovvovaš guhtta mihttomeari : • Stáhta ja gielddasuorggi oktasašáddejumi das ahte guđiid doaimmaid mearriduvvon sisaboahtorámma siskkobealde sáhttá duohtandahkat .
Dette kan bidra til å lette den finanspolitiske styringen av kommunesektoren . •	Dat sáhttá veahkehit gielddasuorggi ruhtadanpolitihkalaš stivrema . •
Konsultasjoner om prioritering av kommunesektorens ressursbruk kan bidra til å redusere statlig styring gjennom regelverk og øremerking . •	Ráđđádallamat gielddasuorggi resursageavaheami vuoruheami hárrái , sáhttet leat mielde unnideamis stáhta njuolggadus- ja ruhtavárrenstivrema . •
Økt lokal frihet i oppgaveløsningen kan gi mer effektiv ressursbruk og styrke lokaldemokratiet . •	Eanet báikkálaš friddjavuohta doaibmačoavdimis sáhttá addit buoret resursageavaheami ja nannet báikkálaš demokratiijja . •
Konsultasjoner kan bidra til å gi kommunesektoren mer stabile og forutsigbare rammebetingelser . •	Ráđđádallamat sáhttet váikkuhit gielddasuorgái eanet stabiila ja vuordevaš rámmaeavttuid . •
Bedre informasjonsgrunnlag for regjeringens og Stortingets utforming av den nasjonale styringen av kommunesektoren . •	Buoret diehtovuođu ráđđehussii ja Stuoradiggái hábmet gielddasuorggi našovnnalaš stivrejumi . •
Gjennomsiktighet ved at metodikk og kalkulasjoner er forståelige , konsistente og etterprøvbare .	Rabasvuođa go metodihkka ja luoittut lea áddehahttit , logalaččat ja go daid maŋŋel sáhttá geahččalit .
Det avholdes fire møter i året .	Jagis dollojuvvojit njeallje čoahkkima .
Møtene følger fasene i arbeidet med statsbudsjettet .	Čoahkkimat čuvvot stáhtabušeahta barggu fásaid .
Det drøftes ikke budsjettfortrolig informasjon på møtene .	Čoahkkimiin eai guorahallojuvvo bušeahttaluohttámušdieđut .
Administrative forberedelser til møtene koordineres av et felles sekretariat bestående av representanter fra fagdepartementene , Finansdepartementet ( FIN ) , Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) og KS .	Oktasaš čállingoddi mas leat fágadepartemeanttaid , Ruhtadandepartemeantta ( RD ) , Gielda- ja guovlodepartemeantta ( GGD ) ja KS`ovddasteaddjit oktiiheivehit hálddahuslaš ráhkkanemiid čoahkkimiidda .
Sekretariatet ledes av KRD .	Čállingotti jođiha GGD .
Det utarbeides skriftlig materiale til møtene , og det utarbeides omforent materiale og referat .	Čoahkkimiidda ráhkaduvvo čálalaš materiála , ja ráhkaduvvo maiddái oktasaš materiála ja referáhta .
På årets siste møte legger partene fram Fellesdokumentet , som er basert på resultatet av konsultasjonene for inneværende år samt at det gir en helhetlig gjennomgang av det kommunaløkonomiske opplegget for neste år .	Jagi maŋemus čoahkkimis ovddidit bealit Oktasašdokumeantta , vássán jagi ráđđádallamiid bohtosiid vuođul , ja das lea maiddái ollislaš čilgehus boahttevaš jagi gielddaekonomalaš áigumušain .
91	91
Departementets nettsider om konsultasjoner med KS http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/Kommune_og_fylkesforvaltning/Konsultasjoner.html?id=418388&epslanguage=NO	Departemeantta neahttasiiddut ráđđádallamiid birra KS:in http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/Kommune_og_fylkesforvaltning/Konsultasjoner.html?id=418388&epslanguage=NO
Side 50 av 86	Side 50 av 86
dan kostnadsberegninger , ved uenighet mellom KS og staten , kan vurderes av uavhengige instanser for å understøtte regjeringens budsjettarbeid .	KS ` ja stáhta bargojoavku bargá dainna ulbmiliin ahte olahit lagat ovttasbarggu gielddasuorggi ođastusaid gollomerošteami hárrái .
4.4 .	4.4 .
Kostnadsberegninger og økonomiske analyser Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi ( TBU ) har siden 2002 utarbeidet et notat om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren til årets første konsultasjonsmøte mellom KS og staten .	Gollomeroštallamat ja ekonomalaš analysat Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi ( TBU ) ( Gieldda ja fylkkagieldda ekonomiija teknihkalaš meroštallanlávdegoddi ) lea 2002 rájes ráhkadan notáhta gielddasuorggi ekonomalaš dilis KS ja stáhta vuosttaš jahkásaš ráđđádallančoahkkimii .
I tillegg utarbeider TBU et notat om hvordan kommunesektorens utgifter anslås å bli påvirket av demografiske utviklingstrekk .	Dasalassin ráhkada TBU notáhta das movt gielddasuorggi golut veardiduvvojit váikkuhuvvot demográfalaš ovdáneamis .
TBU ble etablert i 1979 for å utvikle et system for rapportering , statistisk bearbeiding og faglig vurdering av data som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene .	TBU ásahuvvui 1979:s dan nammii ahte ráhkadit dieđuid raporterema , statistihkalaš gieđahallama ja fágalaš árvvoštallama vuogádaga gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomiija hárrái .
Da TBU ble etablert var siktemålet å utvikle et praktisk og hensiktsmessig rapporteringssystem og analyseopplegg for kommuneøkonomi .	Go TBU ásahuvvui de lei ulbmilin ovdánahttit geavatlaš ja ulbmilaš raporterenvuogádaga ja analysaneavvu gielddaekonomiijja várás .
Det ligger i utvalgets mandat å gi departementet og regjeringen faglige vurderinger og råd i spørsmål om økonomiske forhold i kommunene og fylkeskommunene , blant annet i tilknytning til tiltak som kan ha kommunaløkonomiske konsekvenser .	Lávdegotti mandáhtta lea addit departementii ja ráđđehussii fágalaš árvvoštallamiid ja rávvagiid gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomalaš diliid hárrái , earet eará dakkár doaimmaid dáfus main sáhttet leat gielddaekonomalaš váikkuhusat .
TBU skal legge fram et materiale som kan gi best mulig grunnlag for utformingen av den statlige politikken som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene .	TBU galgá buktit materiála mii addá nu buori vuođu go vejolaš hábmet stáhtalaš politihka gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomiija hárrái .
I utvalgets mandat heter det at bakgrunnsmaterialet bl.a. bør inneholde analyse av hvordan forslag til statlige tiltak vil påvirke kommunenes økonomi , og en analyse av hovedutfordringer .	Lávdegotti mandáhtas celko ahte duogášmateriálas ee. berre leat guorahallan das movt stáhtalaš doaimmat váikkuhit gieldda ekonomiija , ja váldohástalusaid analysa .
Videre bør materialet så langt det er mulig bygge på statistikk , men når statistikk mangler , bør utvalget basere analyser på vurderinger som utvalget selv utarbeider .	Dasto berre materiála nu guhkás go vejolaš leat ráhkaduvvon statistihka vuođul , muhto jus statistihkka váilu , de berrejit lávdegotti analysat leat vuođđuduvvon lávdegotti iežas árvvoštallamiidda .
Ansvaret for innhenting av data og det statistiske arbeidet ligger til Statistisk Sentralbyrå .	Lea Statistihkalaš Guovddášbyråa ovddasvástádus viežžat dieđuid ja doaimmahit statistihkalaš barggu .
TBU formulerer krav til analysegrunnlag og innrapporteringssystem .	TBU hábme analysavuođu ja raporterenvuogádaga gáibádusaid .
92 Også KOSTRA-data legges til grunn for drøftelser om bl.a. de mål som er oppnådd i kommunesektoren .	92 Maiddái KOSTRA-dieđut leat vuođđun guorahallamiidda ee. daid ulbmiliid hárrái mat leat olahuvvon gielddasuorggis .
92	92
Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi , nov. 2006 , vedlegg 13 ( H-2195 ) http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2006/Publikasjonsnummer-H2195-.html?id 444895 =	Gieldda ja fylkkagieldda ekonomiija teknihkalaš meroštanlávdegotti raporta , juov 2006 , mielddus 13 ( H2195 ) http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2006/Publikasjonsnummer-H-2195.html?id 444895 =
Side 51 av 86	Side 51 av 86
5 .	5 .
Nordiske og internasjonale forhold 5.1 .	Davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš dili 5.1 .
Urfolks stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand Etter oppdrag fra arbeidsgruppen har John Bernhard Henriksen utarbeidet en rapport om urfolks konstitusjonelle , rettslige og økonomiske stilling i Finland , Sverige , Danmark , Canada og New Zealand .	Eamiálbmogiid dilli Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealand- das Bargojoavku lea dáhtton John Bernhard Henriksena ráhkadit raportta Suoma , Ruoŧa , Danmárkku , Canada ja Ođđa Zealándda eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš , rievttálaš ja ekonomalaš dili birra .
Rapporten inneholder opplysninger om de respektive staters økonomiske bevilgninger til urfolk , bevilgningsprosess og - form , bevilgningenes størrelse og urfolks økonomiske autonomi .	Raporta čielggada dáid stáhtaid ekonomalaš juolludusaid eamiálbmogiidda , juolludanproseassaid ja - vugiid , juolludusaid sturrodagaid ja eamiálbmogiid ekonomalaš iešstivrejumi .
I det følgende gis et sammendrag av hovedtrekkene i rapporten som er relevante i henhold til arbeidsgruppens mandat .	Dás čuovvu čoahkkáigeassu raportta váldočuoggáin mat leat áigeguovdilat bargojoavkku mandáhta oktavuođas .
Rapporten følger som særskilt vedlegg .	Raporta lea sierra mielddusin .
Urfolks konstitusjonelle og rettslige stilling Samene er anerkjent som urfolk i Sverige og Finland .	Eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš ja rievttálaš dilli Sápmelaččat leat dohkkehuvvon eamiálbmogin Ruoŧas ja Suomas .
I Finland har samene et særskilt grunnlovsvern som urfolk , i Sverige har de derimot ikke særskilt grunnlovsvern 93. Når det gjelder inuittene på Grønland har den danske grunnloven to valgrelaterte bestemmelser som omtaler Grønland .	Suomas lea sápmelaččain sierra vuođđolágasuodji eamiálbmogin , muhto dan ii leat Ruoŧas 93. Ruonaeatnama inuihtaid dáfus leat dánska vuođđolágas guokte válgaguoskevaš mearrádusa main Ruonaeana čilgejuvvo .
Utover disse to bestemmelsene omtales ikke inuittene eller Grønland i grunnloven .	Earret dán guovtti mearrádusa eai namuhuvvo inuihtat iige Ruonaeana vuođđolágas .
Lov om Grønlands Hjemmestyre av 29. november 1978 gir imidlertid nærmere bestemmelser om Grønlands forfatningsmessige stilling i Danmark .	Skábmamánu 29. b. 1978 lágas Ruonaeatnama Ruovttustivrra birra leat dattege dárkilet mearrádusat Ruonaeatnama hálddašandili birra Danmárkkus .
Grønlands hjemmestyre – som består av Landstinget , som er en folkevalgt forsamling , og Landsstyret som er den grønlandske regjeringen – har lovgivnings- og forvaltningsmyndighet over alle saksområder med unntak av politi , rettsvesen , utenrikssaker , og sikkerhets- og militære spørsmål .	Ruonaeatnama ruovttustivra – mii lea Riikadiggi ( Landstinget ) mii lea álbmotválljejuvvon čoahkkin , ja Riikastivra ( Landsstyret ) mii lea Ruonaeatnama ráđđehus – lea láhkaaddin- ja hálddašanváldi buot áššesurggiin earret politiijja , riektedoaimma , olgoriikaáššiid ja sihkarvuođa- ja militearaáššiid .
Hjemmestyret har det politiske , forvaltningsmessige og økonomiske ansvaret for saksområder som er overført til hjemmestyret fra staten .	Ruovttustivrras lea politihkalaš , hálddahuslaš ja ekonomalaš ovddasvástádus áššesurggiide mat leat sirdojuvvon stáhtas ruovttustivrii .
I henhold til lov om Grønlands landsstyres inngåelse av folkerettslige avtaler kan landsstyret forhandle og inngå avtaler med fremmede stater og mellomfolkelige organisasjoner , herunder forvaltningsavtaler , som fullt ut angår saksområder det har fått overført .	Ruonaeatnama riikastivrra álbmorievttálaš šiehtadusaid lága olis , sáhttá riikastivra šiehtadallat ja dahkat šiehtadusaid amas stáhtaiguin ja álbmotgaskasaš organisašuvnnaiguin , dása gullet maiddái hálddašanšiehtadusat , mat olles mearrái gusket daidda áššesurggiide mat leat dasa sirdojuvvon .
New Zealand og Canada har ikke en tradisjonell grunnlov som er nedtegnet i ett dokument .	Ođđa Zealánddas ja Canadas eai leat árbevirolaš vuođđolágat mat leat čállojuvvon dokumeanttaide .
Canadas Constitution Act 1982 etablerer et konstitusjonelt vern for urfolksrettigheter .	Canada Constitution Act 1982 nanne konstitušuvnnalaš eamiálbmotvuoigatvuođaid suoji .
For New Zealand er Bill of Rights Act av 1994 er et av de tre rettslige dokumenter eller lover som er å anse som landets konstitusjonelle grunnlagsdokumenter .	Ođđa Zealánddas lea 1994 Bill of Rights Act okta golmma rievttálaš dokumeanttas dahje lágas man sáhttá gohčodit riikka konstitušuvnnalaš vuođđolágadokumeantan .
Den omtaler ikke maoriene særskilt .	Dat ii namut maoriid sierra .
Lovens § 20 er likevel i praksis av direkte relevans for maorienes konstitusjonelle stilling , fordi minoritetsrettighetene som er nedfelt i artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er inntatt i denne bestemmelsen .	Lága § 20 lea dattege geavatlaččat njuolgga guoskevaš maoriid konstitušuvnnalaš dillái , dannego unnitloguálbmogiid rievttit mat lea nannejuvvon ON-konvenšuvnna 27. artihkkalis siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra , lea váldon fárrui dán njuolggadusas .
I Finland inneholder sameloven nærmere bestemmelser om gjennomføringen av den språklige og kulturelle autonomien .	Suomas leat sámelágas dárkilet mearrádusat gielalaš ja kultuvrralaš iešstivrejumi čađaheami birra .
Dette gjøres først og fremst gjennom at det fastsettes at myndighetene har en forhandlingsplikt overfor Sametinget i saker som berører samiske interesser innenfor hjembygdsområdet .	Dat boahtá vuosttažettiin ovdan dainna go nannejuvvo ahte eiseválddiin lea šiehtadallangeatnegasvuohta Sámedikkiin dain áššiin mat gusket sámi beroštumiide ruovttuguovllus .
Sametinget i Finland anses som et selvstendig samisk folkevalgt organ .	Suoma Sámediggi lea iešstivrejeaddji sámi álbmotválljejuvvon orgána .
93	93
I en statlig utredning hvor spørsmål knyttet til Sametingets framtidige organisasjon ble vurdert , er det konkludert med at et særskilt grunnlovsvern for samene bør vurderes på nytt ( SOU 2002:77 ) .	Stáhtalaš čielggadeamis mas Sámedikki boahttevaš organisašuvdna árvvoštallojuvvui , gávnnahuvvui ahte berre ođđasis árvvoštallat addit sápmelaččaid sierra vuođđolágasuoji ( SOU 2002:77 ) .
Spørsmålet om samenes stilling som urfolk har nå aktualisert seg som følge av at Sametinget har reist denne problemstillingen i forbindelse med den pågående grunnlovsendringsprosessen i Sverige .	Gažaldat sápmelaččaid dilis eamiálbmogin lea dál fas áigeguovdil dannego Sámediggi lea lokten gažaldaga Ruoŧa vuođđolágarievdadanproseassa oktavuođas .
Side 52 av 86	Side 52 av 86
Sametinget i Sverige er både et folkevalgt organ så vel som en statlig myndighet underlagt regjeringen .	Ruoŧa Sámediggi lea sihke álbmotválljejuvvon orgána ja ráđđehusa vuollásaš stáhtalaš eiseváldi .
Det framgår av sameloven kapittel 1 , § 1 at Sametinget er å anse som en særskilt myndighet .	Sámelaga kapihttal 1:s , § 1:s ovddiduvvo ahte Sámediggi lea sierra eiseváldi .
Samelovens bestemmelser gir Sametinget en noe annen posisjon enn ordinære forvaltningsorgan .	Sámelága njuolggadusat addet Sámediggái veahá eará saji go dábálaš hálddašanorgánain lea .
Verken i Canada eller New Zealand har urfolkene sentrale politiske institusjoner som kan sammenlignes med de nordiske sametingene .	Canadas ja Ođđa Zealánddas eai leat eamiálbmogiin guovddáš politihkalaš ásahusat maid sáhttá buohtastahttit davviriikkaid sámedikkiiguin .
I New Zealand har maoriene det nasjonale maorirådet ( New Zealand Maori Council ) .	Ođđa Zealánddas lea maoriin riikka maoriráđđi ( New Zealand Maori Council ) .
Rådet har status som et rådgivende organ som behandler og uttaler seg i saker av betydning for maoribefolkningen .	Ráđđi lea ráđđeaddi orgána mii meannuda ja buktá cealkámušaid dain áššiin main lea mearkkašupmi maoriálbmogii .
Den finske sameloven 94 etablerer en forhandlingsplikt for myndighetene : ” Myndigheterna skall förhandla med Sametinget om alla vittsyftande och viktiga åtgärder , som på ett direkt och särskilt sätt kan inverka på samernas ställning som ett urfolk och som på samernas hembygdsområde gäller 1. samhällsplanering , 2. skötsel , användning , arrendering och överlåtelse av statens mark , skyddsområden och ödemarksområden , 3. tillståndsansökningar angående inmutning av gruvmineraler samt utmålsläggning , 4. ändring i lagstiftningen eller förvaltningen angående näringar som hör till samisk kultur , 5. utveckling av undervisningen på samiska eller i samiska språket och av social- och hälsovårdstjänsterna samt 6. annat motsvarande ärende som har inverkan på samernas språk , kultur eller deras ställning som urfolk . ”	Suoma sámeláhka 94 ásaha eiseválddiide šiehtadallangeatnegasvuođa : ” Eiseválddit ráđđádallet sámedikkiin buot viidát váikkuheaddji ja mearkkašahtti doaimmaid birra , mat sáhttet njuolga ja earenoamáš vugiin váikkuhit sápmelaččaid sajádahkii álgoálbmogin ja mat gusket sámiid ruovttuguovllus : 1. servodatplánemii , 2. stáhtaeatnama , suodjalanviidodagaid ja meahcceguovlluid dikšumii , geavaheapmái , láigoheapmái ja luohpaheapmái , 3. lohpeohcamušaide , mat oaivvildit roggansaji oažžuma ja ruvkebiire vuođđudeami , 4. sápmelaččaid kulturhápmái gulli ealáhusa láhkamearráduslaš dahje hálddahuslaš nuppástussii guoski ášši , 5. sámegiela ja sámegiela skuvlaoahpahusa ja sosial- ja dearvvašvuođabálvalusaid ovddideapmái ; dahje 6. eará vástideaddjilágan sápmelaččaid gillii , kultuvrii dahje sin sajádahkii álgoálbmogin váikkuheaddji áššái . ”
Forhandlingsplikten framstår som en sentral og viktig mekanisme for sikring av samiske interesser og rettigheter i saker som faller inn under bestemmelsen .	Šiehtadallangeatnegasvuohta lea guovddáš ja deaŧalaš oassi sámi beroštumiid ja rivttiid sihkkarastimis dain áššiin mat gullet mearrádusa vuollái .
I praksis blir imidlertid bestemmelsen ansett som en konsultasjonsbestemmelse .	Geavatlaččat adno almmotge mearrádus ráđđádallannjuolggadussan .
Det finnes er ingen særskilt konsultasjonsordning mellom regjeringen og Sametinget i Finland – verken for politiske eller økonomiske spørsmål .	Suoma ráđđehusa ja Sámedikki gaskka ii leat sierra ráđđádallanortnet – eai politihkalaš gažaldagain eaige ekonomalaš gažaldagain .
I Sverige har politisk ledelse i Jordbruksdepartementet ( ansvarlig departement for samiske saker ) og Sametinget et fast årlig konsultasjonsmøte .	Ruoŧas leat Eanandoallodepartemeantta ( mas lea ovddasvástádus sámi áššiide ) politihkalaš jođihangottis ja Sámedikkis fásta jahkásaš ráđđádallančoahkkimat .
På disse møtene drøfter regjeringen og Sametinget alle aktuelle samepolitiske saker , herunder Sametingets økonomiske behov på grunnlag av det innsendte budsjettforslaget .	Dain čoahkkimiin guorahallá ráđđehus ja Sámediggi buot áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid , dalle maiddái Sámedikki ekonomalaš dárbbuid ovddiduvvon bušeahttaárvalusa vuođul .
Utover dette konsultasjonsmøtet har Sametingets politiske ledelse kontakt med regjeringens representanter ved anledning og behov .	Earret dán ráđđádallančoahkkima de lea Sámedikki politihkalaš jođihangottis oktavuohta ráđđehusa ovddasteddjiiguin dárbbu ja liibba mielde .
Det er dessuten jevnlig kontakt mellom Sametinget og regjeringen på tjenestemannsnivå .	Dasto lea Sámedikkis ja ráđđehusas jámmadit oktavuohta virgeolbmodásis .
I New Zealand inneholder lovgivningen bestemmelser som gir maoriene rett til å bli konsultert i saker som berører dem.	Ođđa Zealánddas leat lágas mearrádusat mat addet maoriide vuoigatvuođa ráđđádallat sidjiide guoskevaš áššiin .
95 Det nasjonale maorirådet har som rådgivningsorgan jevnlig kontakt med statlige myndigheter .	95 Riikka maoriráđis mii lea ráđđeaddinorgána , lea jámmadit oktavuohta stáhtalaš eiseválddiiguin .
Det foreligger heller ingen fast konsultasjonsordning mellom maorirådet eller maorienes tradisjonelle institusjoner ( ” iwi ” og ” hapu ” ) og staten .	Stáhta ja maoriráđi dahje maoriid árbevirolaš ásahusaid ( ” iwi ” ja “ hapu ” ) gaskka ii leat fásta ráđđádallanortnet .
Ulike statlige institusjoner har likevel utbredt kontakt og samarbeid med maorienes institusjoner og de ulike maori-organene .	Iešguđet stáhtalaš ásahusain leat almmotge ollu oktavuohta ja ovttasbargu maoriid ásahusaiguin ja iešguđet maori-orgánaiguin .
Justisdepartementet i New Zealand har utarbeidet retningslinjer for hvordan statlige organer skal forholde seg i deres kontakt med maoriene .	Ođđa Zealándda Justiisadepartemeanta lea ráhkadan njuolggadusaid dasa movt stáhtalaš orgánat galget meannudit go lea maoriiguin oktavuohta .
Målsettingen med retningslinjene er å fremme et mer effektivt samarbeid mellom staten og maoriene .	Njuolggadusaid ulbmil lea ovddidit beaktilet ovttasbarggu stáhta ja maoriid gaskka .
94 95	94 95
Lag 974/1995 § 9 New Zealand Local Government Act 2002	Láhka 974/1995 § 9 New Zealand Local Government Act 2002
Side 53 av 86	Side 53 av 86
Statenes økonomiske bevilgninger til urfolk og urfolks økonomiske autonomi Det finske statsbudsjettet har ikke en egen budsjettpost for Sametinget eller samiske formål .	Stáhtaid ekonomalaš juolludusat eamiálbmogiidda ja eamiálbmogiid ekonomalaš iešstivrejupmi Suoma stáhtabušeahtas ii leat sierra bušeahttapoasta Sámediggái dahje sámi ulbmiliidda .
Justisdepartementets overføring til Sametingets alminnelige virksomhet og gjennomføring av språkloven er i praksis å anse som et fast årlig bidrag til Sametinget .	Justiisadepartemeantta juolludus Sámedikki dábálaš doibmii ja giellalága čađaheapmái lea geavatlaččat fásta jahkásaš doarjja Sámediggái .
Sametinget må likevel årlig søke om disse midlene .	Sámediggi šaddá dattege jahkásaččat ohcat dán juolludusa .
Den finske statens økonomiske overføringer for øvrig er mer prosjektpreget .	Muđui leat Suoma stáhta ekonomalaš juolludusat eambbo prošeaktavuođđuduvvon juolludusat .
Sametinget må søke om disse midlene som prosjektmidler .	Sámediggi šaddá ohcat dáid ruđaid prošeaktaruhtan .
Dette er arbeidskrevende for det finske Sametinget og legger begrensninger med hensyn til Sametingets mulighet til å fatte egne prioriteringer og planlegge virksomheten over et noe lengre tidsrom .	Dat váldá olu bargonávccaid ja gáržžida Sámedikki iežas vejolašvuođa vuoruhit ja plánet doaimmaid guhkit áiggi vuollái .
Den årlige budsjettprosessen mellom det svenske Sametinget og regjeringen starter ved at Sametinget sender sitt budsjettforslag til regjeringen .	Ruoŧa Sámedikki ja ráđđehusa jahkásaš bušeahttaproseassa álgá go Sámediggi sádde bušeahttaárvalusastis ráđđehussii .
Sametingets budsjettforslag er treårig , men justeres årlig .	Sámedikki bušeahttaárvalus lea golmma jahkái , muhto dásseduvvo jahkásaččat .
I tillegg til bidragene over statsbudsjettet overføres det midler til samiske formål gjennom EUs strukturfond .	Earret doarjagiid stáhtabušeahta bokte , juolluduvvo maiddái ruhta sámi ulbmiliidda EU ` struktuvrafoandda bokte .
Det framgår av den svenske sameloven kapittel 2 , § 1 at Sametinget skal fatte beslutninger om fordelingen av statens bidrag til samisk kultur og samiske organisasjoner samt andre middel som stilles til rådighet for samiske formål .	Ruoŧa sámelága 2. kapihttalis , § 1:s čilgejuvvo ahte Sámediggi galgá mearridit movt stáhta doarjja sámi kultuvrii ja sámi organisašuvnnaide ja eará ruhta mii luvvejuvvo sámi ulbmiliidda , galgá juhkkojuvvot .
Regelverket gir utover dette ingen nærmere veiledning med hensyn til rekkevidden av mandatet .	Njuolggadusat eai čilge dađi dárkileappot mandáhta viidodaga .
I praksis er det regjeringens reguleringsbrev , gjeldende for bevilgninger som stilles til rådighet for Sametinget , som etablerer rammene for Sametingets økonomiske autonomi .	Geavatlaččat ásaha ráđđehusa regulerenreive mii gusto daidda juolludusaide maid Sámediggi hálddaša , rámmaid Sámedikki ekonomalaš iešstivrejupmái .
I noen tilfeller står Sametinget relativt fritt til å foreta egne prioriteringer innenfor den overordnede målsettingen for bevilgningen .	Muhtun oktavuođain sáhttá Sámediggi oalle friddjadit ieš vuoruhit juolludusa váldoulbmiliid siskkobealde .
I andre tilfeller har Sametinget , på grunn av vilkårene i reguleringsbrevet , liten mulighet til å foreta egne prioriteringer .	Eará oktavuođain lea Sámedikkis fas unnán vejolašvuohta dahkat iežas mearrádusaid regulerenreivve eavttuid geažil .
Sametingets politiske ledelse er av den oppfatning at Sametinget på grunn av bevilgningsformen i realiteten har en svært begrenset mulighet til å foreta egne politiske prioriteringer .	Sámedikki politihkalaš jođiheaddjit oaivvildit ahte Sámedikkis lea dán juolludusvuogi mielde duohtavuođas hui gáržžes vejolašvuoha ieš dahkat politihkalaš vuoruhemiid .
For Grønland forhandles det fram et såkalt blokktilskudd mellom den danske regjeringen og det grønlandske Landsstyret ( ” regjeringen ” ) , normalt for en 2- eller 3-årig periode .	Dánska ráđđehus ja Ruonaeatnama Riikastivra ( ” ráđđehus ” ) šiehtadallaba Ruonaeatnama ovddas gohčoduvvon blohkkadoarjaga , dábálaččat 2 dahje 3 jahkái .
Blokktilskuddet bevilges gjennom Folketingets vedtakelse av Danmarks finanslov for det gjeldende budsjettår .	Blohkkadoarjja juolluduvvo Álbmotdikki ( Folketinget ) nannejumi bokte Danmárkku ruhtadanlága olis guoskevaš bušeahttajahkái .
Utover dette er det ingen faste konsultasjoner mellom regjeringen og hjemmestyret om statens økonomiske bidrag , eller om Grønlands anvendelse av det statlige blokktilskuddet .	Muđui eai leat fásta ráđđádallamat ráđđehusa ja ruovttustivrra gaskka stáhta ekonomalaš doarjaga birra dahje Ruonaeatnama geavaheami birra stáhtalaš blohkkadoarjagis .
Økonomiske spørsmål diskuteres likevel i årlige ” rigsmøder ” mellom statsministeren , Grønlands landsstyreformann og den færøyske lagmannen .	Ekonomalaš gažaldagat digaštallojuvvojit aŋkke jahkásaš ” riikačoahkkimiin ” maidda stáhtaministtar , Ruonaeatnama riikkastivrraovdaolmmoš ja Færsulluid lágamánni servet .
Disse møtene bærer preg av orientering , hvor partene informerer hverandre om den politiske og økonomiske utviklingen .	Dáin čoahkkimiin lea olu diehtojuohkin main bealit čilgejit politihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami .
I Danmark er det videre et rådgivende utvalg vedrørende Grønlands økonomi .	Danmárkkus lea maiddái ráđđeaddi lávdegoddi Ruonaeatnama ekonomiija áššiid hárrái .
Utvalget er sammensatt av økonomiske eksperter og embetsmenn fra henholdsvis hjemmestyret og staten .	Lávdegottis leat ruovttustivrra ja stáhta ekonomalaš áššedovdit ja ámmátolbmot .
Utvalget utgir en årlig rapport om Grønlands økonomi , og dette danner et viktig faktagrunnlag for blokktilskuddsforhandlingene mellom staten og hjemmestyret .	Lávdegoddi addá jahkásaš raportta Ruonaeatnama ekonomiija birra , ja dat addá deaŧalaš vuođu stáhta ja ruovttustivrra blohkkadoarjjašiehtadallamiidda .
Grønlands hjemmestyre kan fritt disponere de midlene som ikke er finansiert gjennom det statlige blokktilskuddet .	Ruonaeatnama ruovttustivra sáhttá friddjadit hálddašit daid ruđaid mat eai leat ruhtaduvvon stáhtalaš blohkkadoarjaga bokte .
Dette er hovedsakelig midler fra skatter og avgifter , i tillegg til eksportinntekter .	Dat leat eanasmuddui ruđat vearuin ja divvagiin ja dasa lassin eksportasisaboađut .
Hovedformålet med blokktilskuddsordningen er å gi Grønland et reelt økonomisk selvstyre .	Blohkkadoarjjaortnega váldoulbmil lea addit Ruonaeatnamii duohta ekonomalaš iešstivrejumi .
Fra statlig side forsøkes det derfor i minst mulig grad å øremerke disse midlene .	Stáhta bealis geahččalit danne nu unnán go vejolaš várret dáid ruđaid .
Dersom hjemmestyret foretar omfattende politiske og økonomiske omprioriteringer med hensyn til bruken av blokktilskuddet kan hjemmestyret forvente politiske anførsler om at hjemmestyret ikke lever opp til forutsetningene for blokktilskuddet .	Jus ruovttustivra dahká viiddis politihkalaš ja ekonomalaš ođđasisvuoruhemiid blohkkadoarjaga geavaheami dáfus , de sáhttá ruovttustivra oažžut politihkalaš mearkkašumiid das ahte ruovttustivra ii deavdde blohkkadoarjaga eavttuid .
Hjemmestyret vedtar sine økonomiske prioriteringer gjennom vedtakelsen av en landstingsfinanslov .	Ruovttustivra dahká iežas ekonomalaš vuoruhemiid riikadikki ruhtadanlága mearrideami vuođul .
Landsstyret - den grønlandske regjeringen – har ansvaret for forvaltningen av hjemmestyrebudsjettet i samsvar med Landstingets finanslov for det angjeldende budsjettår .	Riikastivrras – Ruonaeatnama ráđđehusas – lea ovddasvástádus hálddašit ruovttustivrabušeahta Riikadikki ruhtadanlága mielde gustojeaddji bušeahttajahkái .
De respektive landsstyremedlemmene ( fagministerne ) har på vegne av Landsstyret ansvaret for de forskjellige budsjettpostene .	Iešguđet riikastivralahtuin ( fágaministariin ) lea Riikastivrra bealis ovddasvástádus iešguđet bušeahttapoasttaide .
Side 54 av 86	Side 54 av 86
I Canada er programområder identifisert og fastsatt som innsatsområder som følge av regjeringens konsultasjoner med urfolkskongressen i 2004 .	Canada ráđđehusa ráđđádallan eamiálbmotkongreassain 2004:s , mielddisbuvttii ahte Canadas leat prográmmasuorggit identifiserejuvvon ja mearriduvvon áŋgiruššansuorgin .
Det finnes ingen fast årlig konsultasjonsordning som omfatter alle urfolksgruppene i Canada .	Canadas ii leat fásta jahkásaš ráđđádallanortnet mas buot eamiálbmotjoavkkut leat fárus .
Urfolksprogrammene er ofte organisert på en slik måte at de ulike urfolksgruppene må oversende prosjektsøknader for å få tilgang til de økonomiske midlene som er avsatt til urfolksformål .	Eamiálbmotprográmmat leat dávjá organiserejuvvon nu ahte iešguđet eamiálbmotjoavkkut sáddejit prošeaktaohcamiid vai ožžot daid ekonomalaš doarjagiid mat leat oaivvilduvvon eamiálbmotulbmiliidda .
I New Zealand skjer statens økonomiske overføringer til maoriene gjennom tre kanaler : ( 1 ) Avtalebaserte erstatninger på grunnlag av Waitangi-avtalen ; ( 2 ) Ordinære service- og støtteordninger som ikke skiller mellom maoribefolkningen og den øvrige befolkningen ; ( 3 ) Særskilte midler over nasjonalbudsjettet til maoriutvikling .	Ođđa Zealánddas ožžot maorit stáhta ekonomalaš doarjagiid golmma kanála bokte : ( 1 ) Šiehtadanvuođđuduvvon buhtadusat Waitangi-šiehtadusa olis ; ( 2 ) Dábálaš bálvalus- ja doarjjaortnegat main maoriálbmot ja álbmot muđui ii earuhuvvo ; ( 3 ) Sierra juolludusat našunálabušeahta badjel maoriid ovdáneapmái .
Maori-organene finansieres ved statlig støtte og private gaver .	Maori-orgánat ruhtaduvvojit stáhtalaš doarjagiid ja priváhta skeaŋkkaid bokte .
Dette finansierer også maorirådets sekretariat .	Nu ruhtaduvvo maiddái maoriráđi čállingoddi .
Det nasjonale maorirådet kan , som rådgivende organ , legge fram sine synspunkter , også om økonomiske forhold , for ansvarlig fagminister .	Našovnnalaš maoriráđđi sáhttá , go lea ráđđeaddi orgána , ovddidit oainnuid maiddái ekonomalaš dilálašvuođaid hárrái ovddasvástideaddji fágaministarii .
Forslag til en nordisk samekonvensjon 5.2 . Innstilling om Nordisk samekonvensjon 96 er utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe etter oppdrag fra ministrene som er ansvarlige for samiske saker , og sametingspresidentene i Norge , Sverige og Finland .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalus Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalusa 96 lea davviriikkalaš áššedovdijoavku ráhkadan maŋŋel go ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiide , ja Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámediggepresideanttat dan dáhtto .
Ekspertgruppen overleverte sin innstilling i Helsingfors 16. november 2005 , under fellesmøtet mellom sameministrene i Finland , Norge og Sverige og sametingspresidentene i respektive land .	Áššedovdijoavku geigii árvalusa Helssegis skábmamánu 16. b. 2005:s Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariid ja sámediggepresideanttaid oktasaščoahkkimis .
Innstillingen ble sendt på høring 17. februar , med høringsfrist 12. juni 2006 .	Árvalus sáddejuvvui gulaskuddamii guovvamánu 17. b. , ja gulaskuddanáigemearri lei geassemánu 12. b. 2006:s .
Det videre arbeidet med utkast til Nordisk samekonvensjon ble behandlet i møte mellom de nordiske sameministrene og sametingspresidentene i Oslo den 18. oktober 2006 .	Viidáset bargu Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain meannuduvvui davviriikkalaš sámeministariid ja sámediggepresideanttaid čoahkkimis Oslos golggotmánu 18. b. 2006:s .
Ministrene og presidentene var enige om å videreføre arbeidet med en Nordisk samekonvensjon , i første omgang gjennom fortsatt nasjonalt arbeid med høringsoppfølging og eventuelle konsekvensanalyser .	Ministarat ja presideanttat sohpe joatkit Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna barggu , vuosttažettiin dakko bokte ahte ain čuovvolit gulaskuddanvástádusaid ja vejolaččat maiddái guorahallat váikkuhusaid .
Det var enighet om at landene til neste fellesmøte høsten 2007 , skal ha avklart sine posisjoner .	Sohppojuvvui ahte riikkat galget leat čilgen iežaset posišuvnnaid boahtte oktasaščoahkkimii 2007 čavčča .
I Norge er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget og relevante departementer , som skal vurdere utkastet til Nordisk samekonvensjon på bakgrunn av gjeldende nasjonal rett og relevant folkerett .	Norggas lea nammaduvvon bargojoavku mas leat Sámedikki ovddasteaddjit ja guoskevaš departemeanttaid ovddasteaddjit , geat galget árvvoštallat Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalusa gustojeaddji našovnnalaš rievtti vuođul ja relevánta álbmotrievtti vuođul .
I det følgende omtales bestemmelser i utkastet til Nordisk samekonvensjon som er relevant for spørsmål knyttet til Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Čuovvovaččat čilgejuvvojit Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalusa mearrádusat mat gusket gažaldagaide Sámedikki formálalaš dili ja bušeahttabargovugiid .
97 Artikkel 14 omhandler sametingene , mens artikkel 15 går inn på sametingenes selvstendige vedtak .	97 Artihkkal 14 čilge sámedikkiid birra , ja artihkkal 15 čilge sámedikkiid iešmearrideaddji mearrádusaid .
I omtalen av artikkel 15 , første ledd står det at denne bestemmelsen vil regulere sametingenes adgang til å treffe selvstendige vedtak .	Artihkkal 15 vuosttaš lađđasa čilgehusas celkojuvvo ahte dát mearrádus boahtá muddet sámedikkiid vejolašvuođa dahkat iešheanalis mearrádusaid .
Sametinget må i likhet med andre organer ha hjemmel i lov for å treffe beslutninger som innebærer myndighetsutøvelse .	Sámedikkis ferte nu movt eará orgánain nai , leat láhkavuođđu dahkat mearrádusaid mat mielddisbuktet eiseválddi čađaheami .
Vedtak som ikke innebærer myndighetsutøvelse , kan Sametinget treffe uten krav om hjemmel i lov .	Mearrádusaid mat eai mielddisbuvtte eiseválddi čađaheami , sáhttá Sámediggi dahkat almmá láhkavuođu gáibádusa haga .
Artikkel 16 gir Sametinget rett til forhandlinger i saker av vesentlig betydning for samene .	. Artihkkal 16 addá Sámediggái rievtti šiehtadallat áššiin main lea mearkkašahtti mearkkašupmi sápmelaččaide .
Myndighetene har ikke oppfylt sin plikt til forhandlinger med mindre det legges til rette for dialog med Sametinget , der synspunkter kan utveksles .	Maŋŋel vuosttaš lađđasa ovddiduvvo gáibádus ahte dollojuvvojit duohta šiehtadallamat ovdalgo eiseválddit dahket mearrádusa . Eiseválddit eai leat deavdán 96
96 Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/andre/Nordisk_samisk_samarbeid/Nordisksamekonvensjon.html?id 86937 = 97 Deler av kapittel II om samisk styring ( artiklene 14-19 ) .	Geahča http://www.regjeringen.no/se/dep/aid/Fadda-/andre/Davviriikkala-sami-ovttasbargu/Davviriikkalasamekonvenuvdna.html?id 86937 = 97 Oasit II kapihttalis sámi stivrema birra ( 14-19 artihkkalat ) .
Side 55 av 86	Side 55 av 86
Det påpekes at det er viktig at forhandlingene må finne sted på et tidlig stadium i saksgangen .	Cuigejuvvo ahte lea deaŧalaš ahte šiehtadallamat dollojuvvojit nu árrat go vejolaš áššemeannudeamis .
Dersom forhandlingene gjennomføres sent i beslutningsprosessen kan det være vanskelig å få innflytelse på resultatet og å oppnå forståelse og enighet .	Jus šiehtadallamat dollojuvvojit maŋŋit mearrádusproseassas , de sáhttá leat váttis váikkuhit bohtosiidda ja olahit ipmárdusa ja ovttamielalašvuođa .
Dessuten må Sametinget få tildelt ressurser til å kunne gjennomføre forhandlinger .	Dasto fertejit Sámediggái juolluduvvot resurssat čađahit šiehtadallamiid .
Det forutsettes at Sametinget kan innhente den ekspertise det selv ikke innehar .	Eaktuduvvo ahte Sámediggi sáhttá viežžat daid áššedovdiid mat eai leat alddis .
Sametinget må ha økonomiske muligheter til rent faktisk å gjennomføre forhandlinger gjennom deltakelse i forhandlingsmøter og bistand fra sakkyndige .	Sámedikkis fertejit leat ekonomalaš vejolašvuođat duođas čađahit šiehtadallamiid ja searvat šiehtadallančoahkkimiidda ja viežžat veahki áššedovdiin .
Forhandlingsplikten etter artikkel 16 gjelder alle de myndigheter som er omfattet av bestemmelsen i artikkel 5 .	Artihkkal 16 šiehtadallangeatnegasvuohta gusto buot eiseválddiide mat bohtet artihkkal 5 vuollái .
Forhandlingsplikten vil derfor omfatte alle statlige organ på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå .	Šiehtadallangeatnegasvuohta gusto danne buot stáhtalaš orgánaide riikka , guovllu ja báikkálaš dásis .
Også andre organ for offentlig forvaltning og offentlig virksomhet har disse plikter .	Maiddái eará orgánain almmolaš hálddašeamis ja almmolaš doaimmas leat dát geatnegasvuođat .
Den myndighet som har ansvaret for det saksfelt en artikkel omhandler , vil dermed ha et direkte ansvar etter konvensjonen uavhengig av om det er et statlig , kommunalt , fylkeskommunalt eller privat organ .	Dan eiseválddis mas lea ovddasvástádus dan áššesuorgái maid guhtege artihkkal čilge , lea dalle njuolgga ovddasvástádus konvenšuvnna vuođul , beroškeahttá das ahte lea go stáhta , gieldda , fylkkagieldda dahje priváhta orgána .
I konvensjonsutkastet sies det at Sametingets rett til forhandlinger skal gjelde alle typer saker , både lovgivning og forvaltning .	Konvenšuvdnaárvalusas celko ahte Sámedikki riekti šiehtadallamiidda galgá gustot buotlágán áššiin , sihke láhkaaddimis ja hálddašeamis .
Retten til forhandlinger vil også gjelde Sametingets budsjett .	Šiehtadallanriekti gusto maiddái Sámedikki bušehttii .
I rapporten fra den nordiske ekspertgruppen blir det trukket fram et eksempel på erkjennelse av Sametingets rolle i offentlig forvaltning : I innstillingen fra Distriktskommisjonen i Norge , NOU 2004 : 19 anbefaler Distriktskommisjonen følgende ( punkt 7.4.2 Anbefalinger vedrørende styringsstruktur ) : : • I regioner med samisk bosetning bør det etableres trepartsforhandlinger mellom stat , region og Sameting for å sikre Norges forpliktelser i forhold til samene etter folkeretten . •	Davviriikkalaš áššedovdijoavkku raporttas váldo ovdan ovdamearka das ahte Sámedikki rolla almmolaš hálddašeamis dohkkehuvvo : Norgga guovllukommišuvnna árvalusas , NOU 2004 : 19 rávve Guovllukommišuvdna čuovvovaččat ( čuokkis 7.4.2 Anbefalinger vedrørende styringsstruktur ) : • • • Dain regiovnnain gos sámit ásset berrejit ásahuvvot golmmabealát šiehtadallamat stáhta , regiovnna ja Sámedikki gaskka vai Norgga geatnegasvuođat sápmelaččaid guovdu álbmorievtti mielde , sihkkarastojuvvojit .
Sametinget bør settes økonomisk i stand til å bli en likeverdig part i trepartsforhandlinger . •	Sámediggi berre oažžut ekonomalaš návccaid šaddat dássásaš beallin golmmabealát šiehtadallamiin .
Sametinget bør gis vesentlig innflytelse på hvordan den regionale forvaltningen utøves på politikkområder som er viktige for den samiske befolkning .	Sámediggi berre oažžut stuora váikkuhanvejolavuođa dasa movt regionála hálddašeapmi čađahuvvo dakkár politihkkasurggiin mat leat deaŧalaččat sámi álbmogii .
Artikkel 18 omhandler forholdet til nasjonalforsamlingene .	Artihkkal 18 čilge oktavuođaid našunalčoahkkimiidda .
Under omtalen av artikkel 18 første ledd sies det at i spørsmål av betydning for samene har Sametinget rett til å redegjøre for sitt syn direkte overfor nasjonalforsamlingen eller overfor komiteer eller andre organ utgått fra nasjonalforsamlingen .	Artihkkal 18 vuosttaš lađđasa čilgehusas celkojuvvo ahte sámiide guoskevaš gažaldagain lea Sámedikkis vuoigatvuohta čilget oainnus njuolgga našunalčoahkkimii dahje lávdegottiide dahje eará orgánaide mat leat vuolggahuvvon nášunalčoahkkimii .
Etter tredje ledd er det nasjonalforsamlingen som gjennom sine regler bestemmer hvordan sakene skal behandles .	Goalmmát lađđasa mielde galgá našunalčoahkkin iežas njuolggadusaid mielde mearridit movt áššit galget gieđahallojuvvot .
I henhold til artikkel 18 annet ledd skal Sametinget bli hørt i saker som særskilt berører det samiske folket .	Artihkkal 18 nuppi lađđasa mielde galgá Sámediggi vuhtiiváldojuvvot dakkár áššiin mat erenomážit gusket sámi álbmogii .
Side 56 av 86	Side 56 av 86
Del II Arbeidsgruppens vurderinger og forslag 6 .	II oassi . Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat 6 .
Vurderinger av Sametingets formelle stilling Arbeidsgruppen er i mandatet bedt om å “ vurdere spørsmålet om en formelt mer uavhengig stilling for Sametinget ” og om å “ legge frem forslag om hvordan dette skal gjennomføres ” .	Árvvoštallamat Sámedikki formála dili hárrái Bargojoavkku mandáhta mielde galgá dat ” árvvoštallat Sámediggái eanet formálalaš sorjjakeahtes dili ” ja ” ovddidit árvalusa das movt dan galggašii čađahit ” .
Anmodningen i mandatet om å vurdere en “ formelt mer uavhengig stilling for Sametinget ” , reiser spørsmål knyttet til den rettslige reguleringen av tingets kompetanse .	Mandáhta gohččun árvvoštallat ” Sámediggái eanet formálalaš sorjjakeahtes dili ” , mielddisbuktá gažaldaga dikki gelbbolašvuođa rievttálaš regulerema hárrái .
Som det fremkommer i denne rapportens del I , var Sametinget opprinnelig tiltenkt en rolle som et rådgivende organ for regjeringen og var forøvrig langt på vei ansett som en del av ordinære forvaltningsapparatet .	Nu movt lea čilgejuvvon raportta I. oasis , de lei Sámediggi jurddašuvvon leat ráđđehusa ráđđeaddi orgánan , ja lohkkui buori muddui dábálaš hálddahusapparáhta oassin .
Den utviklingen som i de senere årene har funnet sted , både innenfor den delen av folkeretten som beskytter urfolk og minoriteter , og i forholdet mellom Sametinget og øvrige myndigheter , gjør at Sametingets posisjon bør ses i et nytt lys .	Maŋemus jagiid ovdáneapmi sihke eamiálbmogiid ja unnitloguid álbmotrievtti suodjalusa geažil , ja Sámedikki ja eará eiseválddiid oktavuođa geažil , dagaha ahte lea dárbu guorahallat Sámdikki sajádaga ođđa čalmmiiguin .
Arbeidsgruppens grunnsyn er således at Sametinget bør ha en formelt mer uavhengig stilling enn det som er tilfelle i dag .	Bargojoavkku vuođđooaidnu lea danne dat ahte Sámedikkis berre leat eanet formálalaš sorjjakeahtes dilli go dat mii dál lea .
Arbeidsgruppen er i mandatet særskilt bedt om å “ fokusere på mulige løsninger som tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten ” .	Mandáhtta dáhttu bargojoavkku erenoamážit ” deattuhit vejolaš čovdosiid mas vuođđun lea ahte Sámediggi ain galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan . ”
Med dette forstår arbeidsgruppen at den skal legge frem forslag som innebærer at Sametinget ikke vil være et selvstendig rettssubjekt og vil således som hovedregel ikke ha rettslig handleevne , men at denne vil måtte ivaretas av regjeringen .	. Dan dulko bargojoavku dainnalágiin ahte dat galgá ovddidit árvalusaid mat mearkkašit ahte Sámediggi ii leat iešbirgejeaddji riektesubjeaktan ja ahte das ii leat dábálaččat rievttálaš doaibmanákca dannego dan fuolaha ráđđehus .
Det er imidlertid i mandatet også åpnet for at arbeidsgruppen foreslår en løsning der Sametinget etableres som eget rettssubjekt .	Mandáhtta rahpá aŋkke bargojovkui vejolašvuođa árvalit čovdosa mas Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Arbeidsgruppen legger frem en rekke forslag til lovmessige tiltak som etter arbeidsgruppens mening alle vil kunne bidra til å sikre at Sametinget får en mer uavhengig stilling .	Bargojoavku ovddida dás máŋggaid lágalaš doaimmaid árvalusaid , mat bargojoavkku mielas sáhttet váikkuhit Sámediggái eanet sorjjakeahtes dili .
De fleste forslagene tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt kan “ være en del av den juridiske personen staten ” .	Eanas árvalusain lea vuođđun ahte Sámediggi ain sáhttá ” leat oassin stáhtas juridhkalaš peršovnnas ” .
Forslaget i punkt 2.1.2 , jf. 2.1.3 , bryter imidlertid med dette utgangspunktet .	2.1.2 , vrd. 2.1.3 , čuoggáid árvalusat eai čuovo dattege dán vuođu .
Her foreslår arbeidsgruppen at Sametinget etableres som eget rettssubjekt .	Dain čuoggáin evttoha bargojoavku ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan .
Selv om arbeidsgruppen legger frem forslag til en rekke enkelttiltak som etter gruppens mening alle vil kunne bidra til at Sametinget får en mer selvstendig stilling , er forslagene i noen tilfeller avhengig av hverandre , og er tenkt som en helhetlig pakke .	Vaikko bargojoavku ovddida ge olu ovttaskas doaimmaid árvalusaid mat bargojoavkku mielas visot váikkuhit dasa ahte Sámediggi oččošii eanet sorjjakeahtes dili , de leat árvalusat muhtun oktavuođain čadnon oktii ja jurddašuvvon ollislaš páhkkan .
De ulike enkelttiltakene arbeidsgruppen foreslår for å sikre en mer uavhengig stilling for Sametinget vil måtte innebære lovendringer .	Iešguđet ovttaskas doaimmat maid bargojoavku árvala sihkkarastin dihte Sámediggái eanet sorjjakeahtes dili , mielddisbuktet láhkarievdadusaid .
6.1 .	6.1 .
Sametingets rettslige stilling Arbeidsgruppen er i mandatet bedt om å vurdere modeller som tar utgangspunkt i at Sametinget er en del av den juridiske personen staten .	Sámedikki rievttálaš dilli Mandáhtta dáhttu bargojoavkku árvvoštallat modeallaid main Sámediggi bissu stáhta juridihkalaš peršovnna oassin .
Som det fremgår av rapportens første del er Sametingets formelle stilling på flere områder uklar og heller ikke i samsvar med den faktiske utviklingen som har funnet sted etter opprettelsen av Sametinget som rådgivende organ gjennom sameloven .	Nu movt raportta vuosttaš oasis lea čilgejuvvon , de lea Sámedikki formála dilli máŋgga suorggis ain eahpečielggas , ja dat ii ge šat heive dan ovdáneapmái mii lea leamaš maŋŋel go Sámediggi šattai ráđđeaddi orgánan sámelága bokte .
Reglene om Sametingets rettslige stilling finnes først og fremst i sameloven .	Sámedikki rievttálaš dili njuolggadusat leat vuosttažettiin nannejuvvon sámelágas .
Loven er imidlertid på viktige områder taus og sier ikke noe direkte om tilknytningsforholdet mellom Sametinget og regjeringen , og heller ikke om Sametingets søksmålskompetanse og statsrådens konstitusjonelle og parlamentariske ansvar for Sametingets virksomhet .	Muhtun deaŧalaš surggiin lea dattege láhka jávoheapmi , ii ge jienát maide jurájuste Sámedikki ja ráđđehusa čatnasumi birra , ii ge maide Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa birra ja stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ja parlamenttáralaš ovddasvástádusa birra Sámedikki doaimma guovdu .
Heller ikke i forarbeidene til sameloven er disse forholdene tatt opp til særskilt drøfting .	Sámelága ovdabárgguin eai ge leat dát dilit guorahallojuvvon erenoamážit .
Det er i forlengelsen av dette behov for større klarhet rundt disse spørsmålene .	Boahtteáiggi dihte lea dárbu čielggadit dan dárkileappot .
Det fremstår som klart forutsatt fra myndighetenes side at Sametinget ikke er et selvstendig rettssubjekt , men dette er likevel et spørsmål hvor det kan eksistere ulike oppfatninger .	Eiseválddiid bealis orro čielgasit eaktuduvvon ahte Sámediggi ii leat iešstivrejeaddji riektesubjeakta , muhto dat lea gažaldat masa sáhttet leat máŋgga iešguđetlágán oaivila .
Spørsmålet om Sametinget har søksmålskompetanse fremstår som enda mer uklart .	Lea go Sámedikkis ášševuolggahangelbbolašvuohta lea vel eahpečielgaset .
Det er sikker rett at et organ kan ha rettslig handleevne selv om det ikke er et selvstendig rettssubjekt .	orgánain sáhttá leat rievttálaš doaibmanákca vaikko eai leat iešstivrejeaddji riektesubjeavttat .
98 Slik det fremkommer av kap. 2.5 kan det være grunn til å tro at Sametinget etter dagens løsning vil ha søksmålskompetanse i visse saker , selv om Sametinget som hovedregel ikke vil ha det .	98 Nu movt čilgejuvvo kap. 2.5 de lea jáhkehahtti ahte Sámedikkis dálá čovdosa mielde sáhttá leat ášševuolggahangelbbolašvuohta dihto áššiin , vaikko Sámedikkis ii leat dat dábálaččat .
Denne antagelsen hviler imidlertid på et usikkert grunnlag siden spørsmålet ikke er tatt opp til drøfting , verken i rettspraksis eller i juridisk teori , og det er også på dette området grunn til avklaring .	Dát árvalus lea aŋkke nu eahpesihkar go ii leat riektegeavadis dahje juridihkalaš teoriijjas guorahallojuvvon , ja danne lea ge dárbu dán oasi čielggadit .
6.1.1 .	6.1.1 .
Sametinget som en del av den juridiske person staten En løsning hvor Sametinget fortsatt er en del av den juridiske personen staten vil i utgangspunktet medføre at Sametinget ikke har søksmålskompetanse .	Sámediggi stáhta juridihkalaš peršovnna oassin Dakkár čoavddus mas Sámediggi lea stáhta juridihkalaš peršovnna oassin mearkkaša dábálaččat ahte Sámedikkis ii leat ášševuolggahangelbbolašvuohta .
En formalisering av at Sametinget er en del av den juridiske personen staten vil kunne være et skritt tilbake fra dagens rettstilstand når det gjelder målet om en fri stilling for Sametinget , siden dette vil gi en rettslig avklaring på et spørsmål som nå ikke fullt ut er avklart .	Formaliseren das ahte Sámediggi lea stáhta juridihkalaš peršovnna oassin , sáhttá šaddat lávkin maŋos dálá riektedilálašvuhtii mas Sámedikki friddja dilli lea mihttun , danne go dat šattašii rievttálaš mearrádussan dakkár gažaldagas mii ii leat vel čielggaduvvon .
Som det er pekt på i kap. 2.5 , er det ulike hensyn og momenter som i varierende grad gjør seg gjeldende alt etter hvilke områder av Sametingets virksomhet det er tale om .	Nu movt čujuhit kap. 2.5:s , de leat olu iešguđetlágán váikkuhusat ja bealit mat feara movt čuožžilit das makkár Sámediggedoaimmas lea sáhka .
Samtidig er det ulike tilnærminger til dette spørsmålet fra ulike organer for staten .	Seammás árvvoštallet iešguđet stáhtaorgánat dán ládje .
Regjeringsadvokaten har for eksempel lagt til grunn at Sametinget må velge sin egen prosessfullmektig , jf. kap. 2.7 .	Ráđđehusadvokáhtta lea omd. bidjan mearrin ahte Sámediggi ferte ieš válljet alcces ášševálddálačča , vrd. kap. 2.7 .
Dersom Sametinget skal være en del av den juridiske personen staten vil dette kreve visse lovmessige tiltak for å synliggjøre gjeldende rett samt en avklaring av rettstilstanden når det gjelder Sametingets søksmålskompetanse .	Jus Sámediggi galgá leat oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , de gáibiduvvojit dihto lágalaš doaimmat čalmmustuhttit gustojeaddji rievtti , ja gáibiduvvo maiddái riektedilálašvuođa čielggadeapmi Sámedikki ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái .
Når det gjelder forholdet til regjeringsadvokaten bør en formalisering av at Sametinget er en del av den juridiske personen staten få den konsekvens at regjeringsadvokaten plikter å bistå Sametinget i alle saker som ikke er en tvist mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Ráđđehusadvokáhta oktavuođa dáfus , berre formaliseren das ahte Sámediggi lea stáhta juridihkalaš peršovnna oassin , mielddisbuktit ahte ráđđehusadvokáhtta geatnegahttojuvvo veahkehit Sámedikki buot áššiin mat eai leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš riiddut .
Det bør vurderes om dette skal komme til utrykk direkte i sameloven .	Berre árvvoštallojuvvot galgá go dat ovddiduvvot njuolgga sámelágas .
Dersom Sametinget skal være en del av den juridiske personen staten , bør videre løsninger vurderes der Sametinget enten har den rettslige handleevne på vegne av staten , eller at det gis regler om begrenset søksmålskompetanse for Sametinget .	Jus Sámediggi galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , de seahtá maiddái árvvoštallat čovdosiid main Sámedikkis lea juogo rievttálaš doaibmanákca stáhta bealis dahje ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuohta .
Dette bør komme konkret til utrykk i lovgivningen .	Dat berre konkrehtadit ovdanboahtit lágain .
Når det gjelder rettslig handleevne på vegne av staten , vil dette være særlig aktuelt innenfor enkelte saksområder der Sametinget utøver forvaltningsvirksomhet som overført myndighet fra statlige myndigheter .	Rievttálaš doaibmanákca stáhta bealis lea erenoamáš áigeguovdil dain áššesurggiin main Sámediggi doaimmaha hálddašeami maid lea ožžon sirdojuvvot alcces stáhtalaš eiseválddiin .
Dette vil for eksempel gjelde innenfor kulturminneforvaltning , tilskuddsforvaltning og for fastsettelse av samiske læreplaner .	Dat leat ovdamearkka dihte kulturmuitosuodjalus , doarjjahálddašeapmi ja sámi oahppoplánaid dohkkeheapmi .
Alternativt kan det gis regler om at Sametinget har begrenset søksmålskompetanse på enkelte områder , herunder innenfor politisk virksomhet og forvaltningsvirksomhet .	Molssaeaktun sáhtášii Sámediggi oažžut njuolggadusaid ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái muhtun surggiin , dás politihkalaš doaimma ja hálddašandoaimma siskkobealde .
Dette vil samsvare med det som allerede er gjeldende rett , samtidig som man får slått fast dette uten å måtte gå veien om en rettsavgjørelse .	Dat heivešii dan riektái mii dál gusto , seammás go dan oažžu dohkkehuvvot almmá riektemearrádusaid haga .
Arbeidsgruppen kjenner ikke til at slike regler om begrenset søksmålskompetanse er gitt for andre institusjoner som er en del av den juridiske personen staten .	Bargojoavku ii dieđe leat go eará ásahusain mat leat oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , njuolggadusat ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuođa birra .
Sametingets statsrettslige stilling er imidlertid helt spesiell og det er heller ikke noen formelle hinder mot å gi regler om at Sametinget har begrenset søksmålskompetanse .	Sámedikki stáhtarievttálaš dilli lea dattege áibbas erenoamáš , ja muđui eai leat makkárge formála eastagat dasa ahte addit Sámediggái ráddjejuvvon ášševuolggahangelbbolašvuođa .
Når det gjelder muligheten som enkeltpersoner eller grupper innen det samiske samfunn har til å gå til sak mot staten for konvensjonsbrudd , vil løsningen hvor Sametinget er en del av den juridiske personen staten ikke medføre noen endringer .	Dan vejolašvuođa dáfus mii sámi servodaga ovttaskas olbmuin dahje joavkkuin lea vuolggahit ášši stáhta vuostá konvenšuvdnarihkkuma ovddas , ii mielddisbuvtte čoavddus mas Sámediggi lea oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan , makkárge rievdadusaid .
Hvorvidt Sametinget har denne muligheten , vil konkret måtte avgjøres av domstolene .	Lea go Sámedikkis dát vejolašvuohta fertejit konkrehtadit duopmostuolut mearridit .
Dette er en løsning som ikke bidrar til noen større grad av klarhet enn hva som er tilfellet i dag .	Dat lea čoavddus mii ii čilge áššiid dađi buorebut go dálá čoavddus .
Det kan være behov for å etablere en mekanisme som i større grad kan rede grunnen for omforente løsninger for Sametingets og statlige myndigheters forståelse av innholdet i statens folkerettslige forpliktelser .	Sáhttá leat dárbbašlaš ásahit mekanismma mii buorebut addá saji oktasaš čovdosiidda Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid dulkomis stáhta álbmot 98 Skoghøy : Tvistemål , 2. almmuhus ( Oslo 2001 ) siidu 171-174 .
Dette kan gjøres ved at man i konsultasjonsprosedyrene ( eller i sameloven ) åpner for at partene kan bli enige om å i felleskap benytte seg av uavhengige sakkyndige i saker der man ikke kommer til enighet , eller det kan være grunn til å tro at man ikke vil komme til enighet , grunnet en ulik oppfatning om folkerettens innhold .	Dat sáhttá dahkkot nu ahte ráđđádallanbargovugiin ( dahje sámelagas ) rahppojuvvo vejolašvuohta beliide searválaga soahpat geavahit sorjjakeahtes áššedovdiid áššiin main ii leat ovttaoaivilvuohta dahje main ii soaitte olahit ovttaoaivilvuođa dainna go lea goabbat ipmárdus álbmotrievtti sisdoalus .
99 En slik ordning vil kunne effektivisere konsultasjonsprosessene , samtidig som den styrker legitimiteten til de avgjørelser som fattes .	99 Dakkár ortnet sáhttá buoridit ráđđádallanproseassaid , seammás go mearrádusaid lobálašvuohta nannejuvvo .
Alternativt viser arbeidsgruppen til at det kan etableres andre og mer bindende tvisteløsningsmekanismer mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Molssaeaktun čujuha bargojoavku dasa ahte sáhttet ásahuvvot eará ja eambbo geatnegahtti riidočoavdinmekanismmat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskii .
Dette kan for eksempel utføres av et uavhengig ekspertorgan som ikke er underlagt direkte statlig instruksjonsmyndighet .	Dan sáhttá ovdamearkka dihte sorjjakeahtes áššedovdiorgána dahkat mii ii leat njuolgga stáhtalaš bagadanválddi vuollásaš .
Arbeidsgruppen nøyer seg likevel med å vise til denne alternative muligheten , og fremmer ikke forslag om noen konkrete tiltak her .	Bargojoavku čujuha dušše dan vejolašvuhtii , muhto dat ii ovddit dás makkárge konkrehta árvalusaid dan hárrái .
Arbeidsgruppen ser for seg at løsningen hvor Sametinget fortsatt er en del av den juridiske personen staten vil måtte medføre at de øvrige sider ved tingets kompetanse forblir som i dag .	Bargojoavku árvvoštallá ahte čoavddus mas Sámediggi bissu stáhta juridihkalaš peršovnna oassin , mielddisbuktá ahte dikki gelbbolašvuohta eará surggiin bisuhuvvo nu movt dál .
Som arbeidsgruppen har pekt på vil løsningen innebære at man innfører en tvisteløsningsmodell for tvister mellom Sametinget og statlige myndigheter , samt et ansvar for regjeringsadvokaten til å bistå Sametinget i saker mot andre enn staten .	Bargojoavku lea čuigen ahte dán čovdosa oktavuođas ráhkaduvvo riidočoavdinmodealla Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid riidduid várás , ja ahte ráđđehusadvokáhtas lea ovddasvástádus veahkehit Sámedikki áššiin mat vuolggahuvvojit earáid go stáhta vuostá .
De øvrige sider ved rettsforholdet mellom staten og Sametinget vil imidlertid slik allerede omtalt fortsette som i dag .	Eará bealit stáhta ja Sámedikki riekteoktavuođas joatkašuvvet dattege nu movt dál leat .
Arbeidsgruppen vil for øvrig peke på at de tiltak som her fremmes under forutsetningen at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten , bør ses i sammenheng med forslagene fremmet i kapitlene 6.2-6.5. 6.1.2 .	Bargojoavku dáhttu muđui čujuhit ahte dat doaimmat mat evttohuvvojit dainna eavttuin ahte Sámediggi bissu oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas , berrejit árvvoštallojuvvot kap. 6.2-6.5 kapihttaliid evttohusaid oktavuođas . 6.1.2 .
Sametinget som selvstendig rettssubjekt Løsningen med Sametinget som et selvstendig rettsubjekt vil synliggjøre partnerskapsperspektivet mellom statlige myndigheter og Sametinget , som den senere tids statlige samepolitikk bygger på , og som har resultert i blant annet konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Sámediggi iešstivrejeaddji riektesubjeaktan Čoavddus mas Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta čalmmustáhttá stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki bealledatperspektiivva masa dáid áiggiid sámepolitihkka lea vuođđuduvvon ja mii earet eará lea mielddisbuktán Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid ráđđádallanbargovugiid .
Ordningen med at Sametinget etableres som eget rettssubjekt vil harmonere godt med de folkerettslige forpliktelser som påhviler myndighetene .	Ortnet mas Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan heive bures daidda álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide mat eiseválddiin leat .
Samtidig vil modellen innebære en økende grad av politisk ansvarliggjøring av Sametinget og en tilsvarende svekkelse av fagstatsrådenes politiske ansvar for de beslutninger som fattes av Sametinget .	Seammás mielddisbuktá modealla Sámediggái stuorát politihkalaš ovddasvástádusa seammás go seamma mađi unnida fágastáhtaráđiid politihkalaš ovddasvástádusa dain mearrádusain maid Sámediggi dahká .
Som selvstendig rettssubjekt vil Sametinget ha rettslig handleevne .	Iešstivrejeaddji riektesubjeaktan lea Sámedikkis rievttálaš doaibmanákca .
Dette innebærer at Sametinget kan binde seg ved avtale og kan pådra seg forpliktelser og ansvar .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi sáhttá čatnat šiehtadusaid ja váldit ovddasvástádusa ja geantnegasvuođaid .
Sametinget vil videre ha selvstendig ansvar for eventuell gjeld og økonomiske forpliktelser som et hvert annet rettssubjekt .	Sámedikkis šaddá maid iešheanalis ovddasvástádus vejolaš velggiid ovddas ja ekonomalaš geatnegasvuođaid ovddas nu movt eará riektesubjeavttain nai .
Sametinget vil dessuten ha alminnelig partsevne og vil kunne stå som saksøker eller saksøkt i tvister for de alminnelige domstolene .	Sámedikkis šaddá dábálaš bealálašnákca ja sáhttá leat riidduid ášševuolggaheaddjin dahje ášševástideaddjin dábálaš duopmostuoluid ovddas .
Ethvert underliggende organ er underlagt instruksjon fra det overordnete organ , med mindre det er gjort unntak i lov , jf. Grunnloven § 3 .	Juohke vuollásaš orgána lea bajit orgána bagadusa vuollásaš , jus eai leačča dahkkon spiehkasteamit lágas , vrd. Vuođđolága § 3 .
Som eget rettsubjekt vil Sametinget i utgangspunktet ikke være underlagt statlig instruksjonsmyndighet .	Sierra riektesubjeaktan ii leat Sámediggi dábálaččat stáhta bagadanválddi vuollásaš .
En følge av stillingen som selvstendig rettssubjekt er således at Sametinget ikke kan instrueres av offentlige myndigheter med hjemmel i den alminnelige instruksjonsmyndigheten .	Okta váikkuhus das ahte Sámediggi lea sierra riektesubjeaktan , šaddá de ahte Sámedikki eai sáhte almmolaš eiseválddit bagadit dábálaš bagadaneiseválddi láhkavuođu bokte .
Departementene vil for eksempel ikke kunne instruere rådet eller administrasjonen til å treffe et bestemt vedtak eller til å avveie hensynene i en aktuell sak på en bestemt måte .	Ovdamearkka dihte eai sáhte departemeanttat gohččut ráđi dahje hálddahusa mearridit nuo ja ná , eai ge sáhte gohččut Sámedikki árvvoštallat beliid dihto áššis dihto vuogi mielde .
Dersom offentlige myndigheter ønsker å pålegge Sametinget plikter eller ønsker å styre Sametinget på annen måte , må de ha hjemmel i lov , i samsvar med det som gjelder i forhold til øvrige selvstendige rettssubjekter .	dahje dáhttot stivret Sámedikki ládje , de ferte dain leat láhkavuođđu , nu movt eará iešstivrejeaddji riektesubjeavttaid dáfus nai .
Dersom Sametinget etableres som eget rettssubjekt vil dette etter arbeidsgruppens syn få betydning for regjeringens eller departementenes adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak .	Jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan boahtá dat bargojoavkku oaivila mielde váikkuhit ráđđehusa dahje departemeanttaid vejolašvuhtii fápmudit válddi Sámediggái lága vuođu dahje plenarmearrádusa vuođu haga .
I brev 26. januar 1995 fra Justisdepartementets lovavdeling til Kommunal- og regionaldepartementet , saksnummer ( 94/1422 E ) uttaler Lovavdelingen at : ” I og med at Sametinget må anses som et uavhengig organ i forhold til regjeringen / departementet kan det være noe usikkert hvorvidt ( og eventuelt hvor langt ) regjeringen / departementet har adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak .	Justiisadepartemeantta láhkaossodaga reivves ođđajagimánu 26. b. 1995 Gielda- ja guovlodepartementii , áššenummar ( 94/1422 E ) cealká Láhkaossodat : ” Dannego Sámediggi ferte lohkkot sorjjakeahtes orgánan ráđđehusa / departemeantta ektui , de sáhttá leat veahá eahpesihkar lea go ( ja man viidát ) ráđđehusas / departemeanttas vejolašvuohta fápmudit válddi Sámediggái lága dahje plenarmearrádusa vuođu haga .
Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette her .	Dás eat dattege čielggat dan lagabui .
Vi vil imidlertid anbefale at man for fremtiden vurderer spørsmålet om nærmere hjemmelsgrunnlag for delegasjon til Sametinget . ”	Boahtteáigái rávvet aŋkke ahte dárkilet láhkavuođđu Sámedikki fápmudeami dáfus , árvvoštallojuvvo . ”
Etter arbeidsgruppens oppfatning vil dette synspunktet gjøre seg enda sterkere gjeldende dersom Sametinget etableres som et eget rettssubjekt og ikke lenger formelt sett er en del av statshierarkiet .	Bargojoavku oaivvilda dán oainnu šaddat vel nannoseabbon jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan ja dat ii šat formáladit leat oassin stáhtahierarkiijjas .
Gruppen konkluderer derfor med at det ikke lengre vil være adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten grunnlag i lov eller plenarvedtak , dersom Sametinget opprettes som et selvstendig rettssubjekt .	Joavku gávnnaha danne ahte ii leat šat vejolašvuohta fápmudit válddi Sámediggái lága dahje plenarmearrádusa vuođu haga jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Løsningen hvor Sametinget etableres som et eget rettssubjekt må innebære at det i sameloven slås fast at Sametinget er et selvstendig rettsubjekt som er uavhengig fra statlige myndigheter .	Jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan de ferte sámelágas mearriduvvot ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta mii lea sorjjasmeahttun stáhtalaš eiseválddiin .
Arbeidsgruppen har vurdert ulike løsninger .	Bargojoavku lea árvvoštallan iešguđetlágán čovdosiid .
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak ( statsforetaksloven ) § 3 og i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. ( helseforetaksloven ) § 6 er det valgt formuleringer som både understreker virkningene av at foretaket er et selvstendig rettssubjekt både for avtalekompetansen og søksmålskompetanse : § 3/§ 6 Partsstilling Foretaket har selv rettigheter og plikter , er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter .	Borgemánu 30. b. 1991 lága nr. 71 stáhtafitnodagaid birra ( stáhtafitnodatláhka ) § 3:s , ja Geassemánu 15. b. 2001 lága nr. 93 dearvvašvuođafitnodagaid j. ea. birra ( dearvvašvuođafitnodatláhka ) § 6:s leat cealkagat mat deattuhit váikkuhusaid das go fitnodat lea iešstivrejeaddji riektesubjeaktan sihke šiehtadusgelbbolašvuođa ja ášševuolggahangelbbolašvuođa hárrái ( dás jorgaluvvon ) : § 3/§ 6 Bealálašárvu Fitnodagas leat alddis vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat , lea osolaš šiehtadusain priváhta ja almmolaš eiseválddiiguin , ja lea bealálašárvu duopmostuoluid ja eará eiseválddiid ovddas .
Bestemmelsen gir etter arbeidsgruppens syn en klar og enkel regel som både innebærer en forenkling av dagens uoversiktlige og komplekse regelverk og som innebærer en avklaring av Sametingets rettslige stilling .	Bargojoavku oaivvilda dán mearrádusa addit čielga ja álkis njuolggadusa mii álkidahttá dálá moalkás ja váttis njuolggadusaid , ja mii maiddái čilge Sámedikki rievttálaš dili .
Bestemmelsen vil fastslå at Sametinget har søksmålskompetanse og vil videre innebære at regjeringsadvokaten ikke har noen forpliktelser overfor Sametinget .	Mearrádus nannešii ahte Sámedikkis lea ášševuolggahangelbbolašvuohta ja mielddisbuktá dasto ahte ráđđehusadvokáhtas eai leat geatnegasvuođat Sámedikki guovdu .
En annen variant som arbeidsgruppen har vurdert er den løsning som er valgt i lov 17. juli 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) § 6 .	Nubbi vuohki maid bargojoavku lea árvvoštallan , lea dat čoavddus mii lea Suoidnemánu 17. b. 2005 lága nr. 85 Finnmárkku fylkka eana- ja luondduresurssaid riektedili ja hálddašeami birra ( finnmárkkuláhka ) § 6 .
Bestemmelsen uttrykker : § 6 Finnmarkseiendommens rettsstilling Finnmarkseiendommen ( Finnmárkkuopmodat ) er et eget rettssubjekt med sete i Finnmark som skal forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i loven her for øvrig .	Mearrádusas celko ( dás jorgaluvvon ) : § 6 Finnmárkkuopmodaga riektedilli Finnmárkkuopmodat ( Finnmarkseiendommen ) lea sierra riektesubjeakta mii lea biddjon Finnmárkui ja mii galgá hálddašit eana – ja luondduresurssaid j. ea. maid eaiggáduššá lága ulbmila olis ja muđui lága njuolggadusaid olis .
Bestemmelsen slår direkte fast at Finnmarkseiendommen er et eget rettssubjekt , mens avtalekompetansen og søksmålskompetansen vil følge som konsekvenser av statusen som selvstendig rettssubjekt .	Mearrádus njuolgut nanne ahte Finnmárkkuopmodat lea sierra riektesubjeakta , ja šiehtadusgelbbolašvuohta ja ášševuolggahangelbbolašvuohta čuovvu iešstivrejeaddji riektesubjeavtta árvvu .
Arbeidsgruppen vil for øvrig peke på at de tiltak som her fremmes under forutsetningen at Sametinget er et eget rettsubjekt , bør ses i sammenheng med forslagene fremmet i kapitlene 6.2-6.5. 6.1.3 .	Bargojoavku dáhttu muđui cuiget ahte dat doaimmat mat evttohuvvojit dainna eavttuin ahte Sámediggi lea sierra riektesubjeaktan , berrejit árvvoštallojuvvot kap. 6.2-6.5 kapihttaliid evttohusaid oktavuođas . 6.1.3 .
Arbeidsgruppens vurderinger og forslag om Sametingets rettslige stilling Arbeidsgruppen mener at en løsning der Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt , formelt fristilt fra regjeringen , trolig er den beste løsningen sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ .	Bargojoavkku árvvoštallamat ja árvalusat Sámedikki rievttálaš dili hárrái Bargojoavku oaivvilda čovdosa mas Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan mii formálaladit ii leat ráđđehusas gitta , jáhkkimis leat buoremussan dálá geavada ja oainnu mielde das ahte Sámediggi lea iešbirgejeaddji álbmotválljejuvvon orgána .
Den førende og overordnede målsettingen i samepolitikken er å sikre Sametinget som politisk organ og forvaltningsorgan størst mulig grad av selvstendighet .	Sámepolitihka váldoulbmil ja - čujuhus lea sihkkarastit Sámediggái nu olu iešmearrideami go vejolaš , sihke politihkalaš orgánan ja hálddašanorgánan .
Dette innebærer at hensynet til representasjon og medinnflytelse for de samiske interesser veier tungt .	Dat mielddisbuktá ahte sámi beroštumiid ovddasteapmi ja mieldeváikkuheapmi lea hirbmat deaŧalaš .
Det er grunnleggende at Sametinget har en betydelig grad av institusjonell handlefrihet .	Lea vuođđogáibádussan ahte Sámedikkis lea mearkkašahtti ásahuslaš doaibmafriddjavuohta .
Graden av handlefrihet må vurderes i sammenheng med statsrådenes konstitusjonelle ansvar .	Doaibmafriddjavuođa mearri ferte árvvoštallojuvvot stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa ektui .
Forslaget vil være en tydelig oppfølging av intensjonen bak Grunnloven § 110 a og de folkerettslige forpliktelsene i forhold til samene som urfolk .	Árvalus lea čielga čuovvoleapmi Vuođđolága § 110 a:s ja álbmotrievttálaš geatnegasvuođain sápmelaččaid hárrái eamiálbmogin .
Sametinget som eget rettssubjekt og de lovforslagene som arbeidsgruppen fremmer , er en spesialløsning eller en mellomform når det gjelder organisering / tilknytningsform .	Sámediggi sierra riektesubjeaktan ja dat láhkaárvalusat maid bargojoavku ovddida , lea erenoamáš čoavddus dahje sierrahámat čoavddus organiserema / čatnasanhámi dáfus .
I praksis forekommer det en rekke slike mellomformer og arbeidsgruppen anser en slik som hensiktsmessig i Sametingets tilfelle .	Geavatlaččat gávdnojit olu dákkár čovdosat , ja bargojoavku atná dán vuohkkasepmosin Sámedikki dáfus .
Samlet sett vil en etablering av Sametinget som eget rettssubjekt innebære at man får en samelov som er mer i tråd med den i praksis uavhengige stilling Sametinget allerede har .	Ollislaččat boahtá Sámedikki ásaheapmi sierra riektesubjeaktan mearkkašit ahte sámeláhka rievdá eambbo vástideaddjin dálá geavatlaš dillái mas Sámedikkis lea sorjjakeahtes dilli .
Modellen vil bringe større klarhet i spørsmål omkring statsrådenes instruksjonsmyndighet og konstitusjonelle og parlamentariske ansvar .	Modealla čielggasindahká gažaldagaid stáhtaráđiid bagadanválddi , konstituvšuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádusa hárrái .
Modellen innebærer også en løsning på det uavklarte spørsmålet om Sametinget har søksmålskompetanse , samt en klargjøring av at regjeringsadvokaten ikke har ansvar til å bistå Sametinget .	Modealla lea maid čoavddusin dasa lea go Sámedikkis ášševuolggahangelbbolašvuohta , ja čilge vel dan lea go ráđđehusadvokáhtas ovddasvástádus veahkehit Sámedikki .
Arbeidsgruppen foreslår etter dette at følgende bestemmelse inntas i sameloven § 1-7 : § 1-7 .	Bargojoavku árvala dan vuođul ahte čuovvovaš mearrádus lasihuvvo sámelága § 1-7:ii ( dás jorgaluvvon ) : § 1-7 .
Sametingets rettslige stilling Sametinget er et selvstendig rettssubjekt og er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter . 6.2 .	Sámedikki rievttálaš árvu Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta ja lea osolaš šiehtadusain priváhta ja almmolaš eiseválddiiguin , ja das lea bealálašárvu duopmostuoluid ja eará eiseválddiid ovddas 6.2 .
Lovfesting av prinsippet om Sametingets uavhengighet Slik arbeidsgruppen uttaler i kapittel 6.1.2 vil en etablering av Sametinget som selvstendig rettssubjekt medføre at regjeringens alminnelige instruksjonsmyndighet faller bort .	Sámedikki iešstivrejumi prinsihpa láhkanannen Nu movt bargojoavku cealká kap. 6.1.2:s , de mearkkaša Sámedikki ásaheapmi iešbirgejeaddji riektesubjeaktan ahte ráđđehusa dábálaš bagadanváldi gáhččá eret .
Denne løsningen vil dermed både understreke Sametingets rettslige uavhengighet og Sametingets politiske uavhengighet .	Dát čoavddus deattuha dalle sihke Sámedikki rievttálaš sorjjasmeahttunvuođa ja Sámedikki politihkalaš sorjjasmeahttunvuođa .
Arbeidsgruppen er imidlertid i mandatet bedt om å “ fokusere på mulige løsninger som tar utgangspunkt i at Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten ” .	Mandáhta lea almmotge dáhtton bargojoavkku ” deattuhit vejolaš čovdosiid main lea vuođđun ahte Sámediggi ain galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan ” .
Spørsmålet for arbeidsgruppen blir således hvordan Sametingets politiske uavhengighet kan ivaretas på en best mulig måte innenfor rammene av at Sametinget ” fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten ” .	Gažaldahkan bargojovkui šaddá dalle movt Sámedikki politihkalaš iešbirgejupmi sáhttá áittarduvvot nu bures go vejolaš Sámedikki rámmaid siskkobealde dakko dáfus ahte Sámediggi ” ain galgá leat oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan ” .
Forslaget om lovfesting av Sametingets uavhengighet blir derfor subsidiært siden det strengt tatt ikke vil være behov for bestemmelsen siden Sametingets uavhengighet allerede vil bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom etableringen av tinget som	Sámedikki iešmearrideami láhkanannema evttohus šaddá danne maŋitvurrosaš áššin go ii leat vuoiga dárbu dan mearrádussii dannego Sámedikki iešmearrideapmi juo doarvái bures áittarduvvo go diggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Arbeidsgruppen utelukker imidlertid ikke at begge forslagene kan gjennomføres i kombinasjon .	Bargojoavku ii dattege hilggo dan ahte goappaš árvalusaid sáhttá ovttastahttit .
Dersom man velger å innta en bestemmelse i sameloven hvor Sametinget etableres som et selvstendig rettssubjekt , vil en bestemmelse om Sametingets uavhengighet formelt sett ikke være nødvendig , men vil likevel kunne være prinsipielt viktig som en symbolerklæring .	bidjat mearrádusa ahte Sámediggi lea iešmearrideaddji riektesubjeakta , de ii leat formálalaččat dárbbašlaš ráhkadit mearrádusa Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa hárrái , muhto dat sáhttá leat prinsihpalaččat mávssolaš symbolajulggaštussan .
Som det fremgår denne rapportens del I , er det i dag klart at Sametinget ikke er et ordinært forvaltningsorgan underlagt regjeringen .	Nu movt ovddiduvvo raportta I. oasis , de lea čielggas ahte Sámediggi ii leat dábálaš ráđđehusvuollásaš hálddašanorgána .
Det fremgår videre som klart at Sametinget er uavhengig av regjeringen og at Sametinget ikke kan instrueres i politiske spørsmål .	Dasto lea maiddái čielggas ahte Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas ja Sámediggi ii sáhte bagaduvvot politihkalaš gažaldagain .
Sameloven omhandler ikke Sametingets stilling og forholdet mellom tinget og regjeringen .	Sámeláhka ii gieđahala Sámedikki dili ja dikki ja ráđđehusa oktavuođa .
Etter arbeidsgruppens oppfatning er sameloven på dette punkt moden for revisjon .	Dan oktavuođas oaivvilda bargojoavku sámelága leat láddan rievdaduvvot .
Arbeidsgruppen vurderer at en lovbestemmelse som fastslår Sametingets uavhengighet kun vil innebære en kodifisering av allerede gjeldende praksis .	Bargojoavku lea árvvoštallan ahte láhkamearrádus mii nanne Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa duššefal lea dálá gustojeaddji geavada kodifiseren .
Som det fremgår av rapportens del I , kapittel 2.5 og kapittel 2.12 er det allerede sikker rett at Sametinget ikke kan instrueres på generelt grunnlag og dette er også lagt til grunn både av Sametinget og av regjeringen .	Nu movt ovdanboahtá raportta I. oasi kapihtal 2.5:s ja kapihtal 2.12:s , de lea juo sihkkaris riekti ahte Sámediggi ii sáhte oppalaš vuođuin bagaduvvot , ja dan leat sihke Sámediggi ja ráđđehus atnán vuođđun .
100 En lovfesting av at Sametinget er uavhengig og at tinget ikke kan instrueres , vil være en formalisering av prinsippet om at Sametinget ikke kan instrueres av offentlige myndigheter med hjemmel i den alminnelige instruksjonsmyndigheten .	100 Go lágas nanne ahte Sámediggi lea sorjjasmeahttun ja ahte dikki ii sáhte bagadit , de lea dainna formalisereme vuođđojurdaga ahte Sámedikki eai sáhte almmolaš eiseválddit bagadit dábálaš bagadanválddi láhkavuođuin .
Dersom offentlige myndigheter – mot formodning – ønsker å pålegge Sametinget plikter eller ønsker å styre Sametinget på annen måte , må det være hjemmel i lov , i samsvar med det som gjelder i forhold til øvrige selvstendige rettssubjekter .	Jus almmolaš eiseválddit – áibbas vuorddekeahttá – dáhttot bidjat Sámediggái geatnegasvuođaid dahje dáhttot stivret Sámedikki ládje , de ferte leat láhkavuođđu , ládje go eará iešmearrideaddji riektesubjeavttaid dáfus lea .
Arbeidsgruppen legger etter dette frem forslag til at nytt første ledd i sameloven § 2-1 gis følgende utforming : Sametinget er uavhengig av regjeringen og kan ikke instrueres med mindre dette følger av annen lovgivning .	Bargojoavku árvala dán vuođul ođđa lađđasa sámelága § 2-1:s mas celkojuvvo ná : Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas ja dat ii sáhte bagaduvvot eará go jus eará lágat dan mielddisbuktet .
6.3 .	6.3 .
Lovfesting av konsultasjonsretten Uavhengig av hvilke løsninger som velges i forhold til spørsmålet om Sametingets rettslige stilling , er arbeidsgruppen av den oppfatning at sameloven bør endres slik at den gir et mer reelt uttrykk for den myndighet Sametinget har i dag .	Ráđđádallanrievtti láhkanannen Beroškeahttá das makkár čoavddus válljejuvvo Sámedikki rievttálaš dili hárrái , de oaivvilda bargojoavku ahte sámelága berre rievdadit vai dat addá duohtadet gova Sámedikki dálá válddis .
Sametingets høringsrett følger av sameloven § 2-2 .	Sámedikki gulaskuddanriekti čuovvu sámelága § 2-2 .
Som arbeidsgruppen uttaler i kap. 2.4 , går konsultasjonsretten på de fleste områder innholdsmessig lengre enn høringsretten og konsultasjonene gir Sametinget større mulighet for innflytelse .	Nu movt bargojoavku čilge kap. 2.4:s , de lea ráđđádallanriekti eanas surggiin viidát go gulaskuddanriekti , ja ráđđádallamat addet Sámediggái stuorát váikkuhanvejolašvuođa .
Sett i lys konsultasjonsrettens viktighet og muligheten for reell innflytelse , er det arbeidsgruppens syn at sameloven § 2-2 bør revideres og tilpasses konsultasjonsretten .	Ráđđádallanrievtti mávssolašvuođa ja duohta váikkuhanvejolašvuođa vuođul , oaivvilda bargojoavku ahte sámelága § 2-2 berre rievdaduvvot ja heivehuvvot ráđđádallanriektái .
Arbeidsgruppen foreslår at det i sameloven inntas en egen bestemmelse om at Sametinget har rett til å bli konsultert i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	Bargojoavku árvala ahte sámeláhkii lasihuvvo sierrá mearrádus das ahte Sámedikkis lea riekti ráđđádallat dakkár áššiin mat sáhttet njuolgut váikkuhit sámi beroštumiid .
Til grunn for bestemmelsen ligger den folkerettslige forpliktelsen til å konsulere urfolk slik denne kommer til uttrykk i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 .	Mearrádusa vuođđun lea álbmotrievttálaš geatnegasvuohta ráđđádallat eamiálbmogiiguin nu movt dat ovdanbuktojuvvo ILO-konvenšuvnna nr. 169 6. artihkkalis .
Konsultasjonene skal gjennomføres slik de er nærmere konkretisert i avtaler mellom Sametinget og myndighetene , jf. kap. 2.4. 100	Ráđđádallamat galget čađahuvvot nu movt dat leat dárkilit konkretiserejuvvon Sámedikki ja eiseválddiid šiehtadusain , vrd. kap. 2.4 .
Jf. også brev 26. januar 1995 hvor Lovavdelingen uttaler at “ Sametingets uavhengige stilling har betydning for statsrådens konstitusjonelle ansvar .	Vrd. maiddái ođđajagimánu 26. b. 1995 reivve mas Láhkaossodat cealká ahte ” Sámedikki sorjjakeahtes dilis lea mearkkašupmi stáhtaráđi konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii .
I og med at statsråden som utgangspunkt ikke har instruksjons- eller kontrollmyndighet i forhold til Sametinget , er det i utgangspunktet heller ikke grunnlag for noe konstitusjonelt ansvar for Sametingets avgjørelser eller virksomhet for øvrig ” .	Go juo stáhtaráđis ii leat dábálaččat bagadandahje bearráigeahččanváldi Sámedikki guovdu , de ii leat konstitušuvnnalaš ovddasvástádusvuođđu Sámedikki mearrádusaide dahje doibmii muđui ge ” .
Side 62 av 86	Side 62 av 86
For å sikre at arbeidet med vernesaker etter naturvernloven som berører samiske områder gjennomføres på en tilfredsstillende måte , har Miljøverndepartementet og Sametinget blitt enige om særskilte retningslinjer for saksbehandlingen .	dusuodjalanlága olis dáhpáhuvvá dohkálaš vuogi mielde , leat Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi soahpan sierranjuolggadusaid áššemeannudeami várás .
Avtalen trådte i kraft 31. januar 2007 .	Šiehtadus fápmuibođii ođđajagimánu 31. b. 2007 .
I tillegg til de alminnelige konsultasjonsprosedyrene og prosedyrene for konsultasjoner for vernearbeid , vil også eventuelle nye prosedyrer som spesifiserer konsultasjonsretten omfattes av bestemmelsen ( jf. for eksempel arbeidsgruppens forslag om budsjettprosedyrer ) .	Lassin dábálaš ráđđádallanbargovugiide ja suodjalanbarggu ráđđádallanvugiide , šaddet maiddái eará vejolaš bargovuogit mat spesifiserejit ráđđádallanrievtti , mearrádusa vuollái ( vrd. ovdamearkka dihte bargojoavkku árvalusa bušeahttabargovugiid hárrái ) .
Arbeidsgruppen har vurdert spørsmålet om konsultasjonsavtalen som sådan bør inntas i sameloven , men har kommet frem til at dette ikke er noen god rettsteknisk løsning .	Bargojoavku lea guorahallan berre go ráđđádallanšiehtadus váldot fárrui sámeláhkii , muhto lea gávnnahan ahte dat ii leat riekteteknihkalaččat buorre čoavddus .
Et annet alternativ vil kunne være å foreslå en egen lov om konsultasjonsretten og prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , men dette vil etter arbeidsgruppens oppfatning være et for omfattende arbeid sett i lys av arbeidsgruppens mandat og tidsfrister .	Nubbi vuohki lea árvalit ođđa lága ráđđádallanrievtti ja ráđđádallanbargovugiid birra Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskka , muhto bargojoavkku mielas orru dat leame ilá viiddis bargu mandáhta ja áigemeriid dáfus .
Etter gruppens syn vil en fullverdig og god løsning være å ta inn en henvisning til konsultasjonsavtalen i sameloven .	Joavku oaivvilda ahte buorre ja ollislaš čoavddus lea sámelágas čujuhit ráđđádallanriektái .
Denne løsningen vil også medføre fleksibilitet slik at de alminnelige konsultasjonsprosedyrene og prosedyrene for vernearbeid eventuelt vil kunne endres og stadfestes gjennom kongelig resolusjon uten å måtte gå veien om lovendring .	Dakkár čoavddus addá maiddái njuovžilisvuođa nu ahte dábálaš ráđđádallavuogit ja suodjalusbarggu vuogit sáhttet rievdaduvvot ja dohkkehuvvot gonagaslaš resolušuvnna bokte , ii ge dárbbaš ádjánit láhkarievdademiin .
Arbeidsgruppen foreslår etter dette at § 2-2 i sameloven gis følgende utforming : § 2-2 Konsultasjon og høring Statlige myndigheter skal konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for samene .	Bargojoavku árvala dan vuođul ahte sámelága § 2-2 hábmejuvvo ná : § 2-2 Ráđđádallan ja gulaskuddan Stáhtalaš eiseválddit galget ráđđádallat Sámedikkiin go lea áigumuš ásahit lágaid dahje álggahit hálddahuslaš doaimmaid mat sáhttet njuolgut váikkuhit sápmelaččaide .
Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde .	Eará almmolaš orgánat berrejit addit Sámediggái vejolašvuođa addit cealkámuša ovdal go dahket mearrádusaid Sámedikki áššesuorggis .
6.4 .	6.4 .
Forskriftskompetanse for tilskuddsforvaltningen Slik det fremkommer av kapittel 2.4 og vedlegg 4 til arbeidsgruppens rapport , forvalter Sametinget en rekke tilskuddsordninger .	Doarjjahálddašeami láhkaásahusgelbbolašvuohta Sámediggi hálddaša máŋggaid doarjjaortnegiid nu movt čilgejuvvo bargojoavkku raportta kapihtal 2.4:s ja 4. mildosis .
Sametinget fastsetter i denne forbindelse retningslinjer for tilskuddsforvaltningen , normalt på selvstendig grunnlag , men i enkelte tilfeller i samråd med det aktuelle departement .	Dan oktavuođas mearrida Sámediggi njuolggadusaid doarjjahálddašeapmái , dábálaččat iešheanalis , muhto muhtun háviid ovttasráđiid guoskevaš departemeanttain .
I 2006 har Riksrevisjonen satt spørsmål ved Sametingets retningslinjer og rutiner for forvaltningen .	2006:s lea Riikarevišuvdna divvon gažaldaga Sámedikki hálddašeami njuolggadusaide ja rutiinnaide .
I følge Reglement for økonomistyring i staten , kapittel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger punkt 6.2.1.2 Regelverk , skal det fastsettes bestemmelser som omtaler blant annet mål og tildelingskriterier .	Stáhta ekonomiijastivrejumi njuolggadusaid , kapihtal 6 mielde Doarjjaortnegiid hálddašeapmi čuokkis 6.2.1.2 Njuolggadusat , galget leat mearrádusat mat čilgejit earet eará ulbmiliid ja juolludaneavttuid .
Det reises spørsmål om enkelte av retningslinjene har et slikt innhold at det i realiteten er tale om forskrifter etter definisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c. .	Lea jerrojuvvon lea go muhtun njuolggadusain dakkár sisdoallu ahte duohtavuođas leat dego láhkaásahusat hálddašanlága § 2 vuosttaš lađđasa c bustáva vuođul .
Disse bør holdes atskilt fra regler som inneholder administrative instrukser og organisatoriske bestemmelser .	Daid berre doallat sierra dakkár njuolggadusain mat sisttisdollet hálddahuslaš bagadusaid ja organisatovrralaš mearrádusaid .
Forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c fastslår at en forskrift er ” et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer ” og innebærer at regler av denne karakter må vedtas i forskrifts form , jf. forvaltningsloven kapittel VII .	Hálddašanlága § 2 vuosttaš lađđasa c bustáva láhkaásahusdefinišuvdna cealká ahte láhkaásahus lea ( dás jorgaluvvon ) “ mearrádus mii gusto mearrikeahtes peršovdnalogu dahje mearrikeahtes peršovdnabirrasa vuoigatvuođaide dahje geatnegasvuođaide , ja dat mearkkaša ahte dákkár njuolggadusat fertejit dohkkehuvvot láhkaásahusa hámis , vrd. hálddašanlága kapihtal VII .
Arbeidsgruppen tar ikke stilling til om , og eventuelt til hvilke retningslinjer som faller inn under forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven , men nøyer seg med å peke på at det i alle fall kan herske usikkerhet omkring hvilken rettslige status Sametingets retningslinjer for de ulike tilskuddsordninger har .	Bargojoavku ii dovddat das oaivila galget go njuolggadusat ja makkár vejolaš njuolggadusat galggaše gullat hálddašanlága láhkaásahusdefinišuvnna vuollái , muhto cuige ahte lea eahpesihkarvuohta das makkár rievttálaš árvu Sámedikki iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusain leat .
Side 63 av 86 Sametinget har slik forholdene er i dag ikke kompetanse til å fastsette de nødvendige bestemmelser i forskrifts form , og dette er til hinder for at Sametinget kan fastsette og regulere alle forhold knyttet til tilskuddsforvaltningen .	Nu movt dál lea dilli , de ii leat Sámedikkis gelbbolašvuohta mearridit dárbbašlaš mearrádusaid láhkaásahusa hámis , ja dat hehtte Sámedikki mearrideamis ja reguleremis buot Side 63 av 86
Arbeidsgruppen vil på grunnlag av dette foreslå at sameloven endres slik at Sametingets gis en generell kompetanse til å fastsette forskrifter i tilskuddssaker .	Dan vuođul árvala bargojoavku rievdadit sámelága nu ahte Sámediggi oažžu oppalaš gelbbolašvuođa mearridit láhkaásahusaid doarjjaáššiin .
Arbeidsgruppen foreslår et nytt annet punktum i § 2-1 tredje ledd : Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om de tilskuddsordninger tinget forvalter .	Bargojaovku árvala ođđa nuppi čuoggá § 2-1:s goalmmát lađđasis : Sámediggi sáhttá láhkaásahusa bokte addit dárkilet mearrádusaid daid doarjjaortnegiid hárrái maid diggi hálddaša .
6.5 .	6.5 .
Rapportering om Sametingets virksomhet Av samelovens § 1-3 følger det at Sametingets årsmelding sendes til Kongen .	Sámedikki doaimma raporteren Sámelága § 1-3 mielde galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Dette er en videreføring av de reglene som tidligere gjaldt for Norsk sameråd .	Dat lea joatkka dain njuolggadusain mat ovdal gustojedje Norgga sámeráđđái .
Bestemmelsen formulerer ingen direkte plikt for Sametinget til å utarbeide årsmelding , dette vil være opp til Sametinget selv .	Mearrádus ii njuolgut gohčo Sámedikki ráhkadit jahkedieđáhusa , dat lea Sámedikki iežas duohken .
Bestemmelsen bygger imidlertid på den forutsetning at det som regel vil bli utarbeidet en årsmelding .	Mearrádusa vuođđu lea dattege ahte dábálaččat ráhkaduvvo jahkedieđáhus .
101 I forbindelse med Stortingets behandling av sameloven uttalte justiskomiteen at ” Komiteen finner det naturlig at Sametingets årsmeldinger blir framlagt av regjeringen for Stortinget som årlige meldinger – i alle fall de første årene ” ( Innst . O. nr. 79 ( 1886-87 ) side 16 ) .	101 Stuoradikki sámelágameannudeami oktavuođas celkkii Justiisalávdegoddi ahte ” Lávdegotti mielas lea lunddolaš ahte ráđđehus ovddida Sámedikki jahkedieđáhusaid Stuoradiggái – juobe vuosttaš jagiid ge ” ( Innst. O. nr. 79 ( 1886-87 ) siidu 16 ) .
Videre ble det gjort vedtak om å anmode om at ” Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Dasto dahkkui mearrádus dáhttut ” Ráđđehusa ovddida Stuoradiggái jahkásaččat stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv ” .	Oktii juohke stuoradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus dain doaimmain mat dahkkojuvvojit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima sihkkarastima ja ovdánahttima várás ” .
Et sentralt motiv for § 1-3 og praktiseringen av bestemmelsen har vært ” at myndighetenes samepolitikk bør bli gjenstand for regelmessig vurdering i Stortinget ” ( Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) side 102 ) .	Guovddáš ágga § 1-3:ii ja mearrádusa geavaheapmái lea ahte ” eiseválddiid sámepolitihkka berre jámmadit árvvoštallojuvvot Stuoradikkis ” ( Ot.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) siidu 102 ) .
På grunn av den samepolitiske utviklingen drøftes samepolitiske spørsmål langt oftere i Stortinget nå enn tidligere .	Sámepolitihkalaš ovdáneami geažil digaštallojuvvojit sámepolitihkalaš gažaldagat mihá dávjjibut Stuoradikkis dál go ovdal .
Sametinget har hvert år etter opprettelsen utarbeidet en årsmelding som er oversendt Kongen .	Sámediggi lea juohke jagi dan rájes go ásahuvvui , ráhkadan jahkedieđáhusa mii lea sáddejuvvon Gonagassii .
Regjeringen har i sin tur behandlet Sametingets årsmelding ved årlig å utarbeide en stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus lea fas meannudan Sámedikki jahkedieđáhusa ráhkadettiin jahkásaš stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimmas .
De årene det er utarbeidet en overordnet stortingsmelding om samepolitikken102 , følger Sametingets årsmelding som vedlegg til stortingsmeldingen .	Daid jagiid go váldostuoradiggedieđáhus sámepolitihka birra lea ráhkaduvvon , de lea Sámedikki jahkedieđáhus čuvvon mielddusin stuoradiggedieđáhussii .
Sametingets uavhengige stilling i forhold til regjeringen kan synes som lite forenlig med å ha en bestemmelse som medfører en rapportering fra Sametinget til regjeringen .	102 Sámedikki sorjjakeahtes dilli ráđđehusa ektui ii oro soahpame dasa ahte lea mearriduvvon raporteret ráđđehussii .
Selv om bestemmelsen ikke innebærer en direkte plikt til å utarbeide en årsmelding , er det ved forutsetningene for og praktiseringen av bestemmelsen etablert en ordning som kan gi inntrykk av at Sametinget er i et underordningsforhold til regjeringen .	Vaikko mearrádus ii leat njuolgut gohččun ráhkadit jahkedieđáhusa , de lea mearrádusa eaktu ja geavat ásahan ortnega mii sáhttá addit gova das ahte Sámediggi lea ráđđehusa vuollásaš .
Regjeringen har likevel et overordnet ansvar for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk , grunnlovens § 110 a og samelovens formål .	Ráđđehusas lea dattege bajimus ovddasvástádus deavdit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid guovdu eamiálbmogin , vuođđolága § 110a ja sámelága ulbmiliid .
Dette kan tilsi at det er rimelig at regjeringen blir gjort kjent med Sametingets virksomhet og Sametingets vurderinger av den samiske kultur- og samfunnsutvikling .	Danne sáhttá orrot govttolaš ahte ráđđehus diehtá Sámedikki doaimma ja Sámedikki árvvoštallamiid sámi kultur-- ja servodatovdáneami hárrái .
En må likevel anta at utviklingen i samepolitikken som helhet gjør at regjeringen gjennom sin – nærmest daglige – dialog med Sametinget er kjent med Sametingets virksomhet . 101	Ráđđádallanbargovugiid várás lea nammaduvvon fágalaš sorjjakeahtes analysajoavku mii jahkásaččat addá raportta sámi servodagaid dilálašvuođa ja ovdán 101
NOU 1984 : 18 , s. 587 ; Ot.prp. 33 ( 1986-87 ) punkt 7.3 og 11 .	NOU 1984 : 18 , s. 587 ; Ot.prp. 33 ( 1986-87 ) čuokkis 7.3 ja 11 .
Det har vært lagt fram tre overordnete prinsippmeldinger om samepolitikken : St. meld. nr. 52 ( 1992-93 ) , St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) og St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) ) .	Leat leamaš ovddiduvvon golbma váldo prinsihppadieđáhusa sámepolitihka birra : St. dieđ. nr. 52 ( 1992-93 ) , St. dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) ja St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 ) ) .
Denne ble supplert av en tilleggsmelding fra Bondevik II-regjeringen i mai 2002 ( St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) ) .	Dása lasihuvvui Bondevika II-ráđđehus liigedieđáhusa miessemánus 2002:s ( St.dieđ. nr. 33 ( 2001-2002 ) ) .
102	102
Side 64 av 86	Side 64 av 86
Gjennom konsultasjonsprosedyrene er det opprettet en uavhengig faglig analysegruppe som årlig skal avlegge en rapport om situasjonen og utviklingstrekkene i samiske samfunn .	eami birra . Dat raporta lea vuođđun árvvoštallat sámi kultuvrra , giela ja servodateallima sihkkarastima ja ovdánahttima áŋgiruššamiid .
Rapporten skal være gjenstand for drøfting i ett av de faste halvårlige konsultasjonsmøte mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten .	Raporta galgá gieđahallojuvvot sámi áššiid stáhtaráđi ja sámediggepresideantta fásta ráđđádallančoahkkimis mii dollojuvvo oktii juohke jahkebeali .
Når det gjelder Sametingets årsmelding for 2005 behandles den i Stortinget i vårsesjonen 2007.103 Behandlingen av årsmeldingen , både i Sametinget , regjeringen og i Stortinget , har i stor grad et tilbakeskuende preg .	Sámedikki 2005 jahkedieđáhus meannuduvvo Stuoradikkis 2007 giđđabaji . 103 Sihke Sámedikki , ráđđehusa ja Stuoradikki meannudeamis jahkediáđahusa hárrái lea oalle maŋosgeahčči hápmi .
Arbeidsgruppens forslag til budsjettprosedyrer i kapittel 9 innebærer at Stortinget årlig blir forelagt en stortingsproposisjon om budsjettet til Sametinget og samiske formål .	Bargojoavkku bušeahttabargovugiid evttohus kapihtal 9:s mearkkaša ahte Stuoradiggái ovddiduvvo jahkásaččat Sámedikki ja sámi ulbmiliid bušeahta stuoradiggeproposišuvdna .
Dette vil gi Stortinget anledning til årlig å ta stilling til utviklingen av det samiske samfunnet , men det legges da til rette for en mer framoverskuende debatt enn i dag .	Dalle beassá Stuoradiggi jahkásaččat veardádallat sámi servodaga ovdáneami , muhto dalle čálmmustahttojuvvo boahtteáiggiperspektiiva eambbo go dál .
På bakgrunn av dette foreslår arbeidsgruppen at samelovens § 1-3 oppheves .	Dan vuođul árvala bargojoavku ahte sámelága § 1-3 heaittihuvvo .
6.6 .	6.6 .
De konstitusjonelle rammer En endring slik at Sametinget får en mer uavhengig stilling i forhold til øvrige statsmyndigheter åpner for at det bør vurderes å gjøre endringer i det rettslige rammeverket for den øverste statsforvaltningen .	Konstitušuvnnalaš rámmat Dakkár rievdadeapmái mas Sámediggi oažžu eanet iešstivrejeaddji árvvu eará stáhtaeiseválddiid ektui , mielddisbuktá ahte seahtá árvvoštallat rievdadit bajimus stáhtahálddašeami rievttálaš rámmaid .
Sametingets eksistens , kompetanse og forholdet til andre statsmyndigheter er ikke regulert i Grunnloven , og det vil ikke formelt være behov for å gjøre endringer på grunn av arbeidsgruppens forslag .	Vuođđoláhka ii mudde Sámedikki eksisteanssa , gelbbolašvuođa ja oktavuođa eará stáhtaeiseválddiide , ja bargojoavkku árvalusa geažil ii leat formáladit dárbu dahkat rievdadusaid .
For å synliggjøre det moderne konstitusjonelle rammeverket for samepolitikken som ligger til grunn for erkjennelsen av at staten er etablert på territoriet til to folk , kan det vurderes om Grunnloven bør endres .	Sámepolitihka ođđaáigásaš konstitušuvnnalaš rámmaid čalmmustahttima várás sáhttá árvvoštallat rievdadit Vuođđolága dannego rámmat leat vuođđun dohkkeheapmái das ahte stáhta lea ásahuvvon guovtti álbmoga guvlui .
Det samiske folkets historiske tilknytning til territoriet er anerkjent , og statens forpliktelser overfor det samiske folket er inntatt i Grunnloven .	Sámiálbmoga historjjálaš guovllugullevašvuohta lea dohkkehuvvon , ja stáhta geatnegasvuođat sámi álbmoga guovdu leat mielde Vuođđolágas .
En grunnlovsbestemmelse som markerer at Sametinget er en del av den moderne norske staten , kan eksempelvis inntas som et nytt annet ledd i Grunnlovens § 110 a .	Vuođđoláhkamearrádus mii čájeha ahte Sámediggi lea oassin ođđaáigásaš norgga stáhtas , sáhttá ovdamearkka dihte lasihuvvot Vuođđolága § 110 a:ii .
Arbeidsgruppen forfølger imidlertid ikke dette punkt videre .	Dás ii čielggat dattege bargojoavku dan čuoggá .
7 .	7 .
Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling	Bargojaovkku árvalusa váikkuhusat Sámedikki formála dili hárrái
7.1 .	7.1 .
Forholdet til forvaltnings- og offentlighetsloven Det er i dag sikker rett at Sametingets virksomhet omfattes av offentlighets- og forvaltningsloven .	Gaskavuohtá hálddašan- ja almmolašvuođaláhkii Dál lea sihkkaris riekti ahte Sámedikki doaibma boahtá almmolašvuođa- ja hálddašanlága vuollái .
Dersom Sametinget fortsatt skal være en del av den juridiske personen staten , er det klart at dette utgangspunkt vil videreføres .	Jus Sámediggi ain bissu oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas de lea čielggas ahte dát dilli joatkašuvvá .
Om Sametinget blir organisert som et selvstendig rettssubjekt oppstår imidlertid spørsmål om dette vil medføre endringer i forhold til forvaltningslovens og offentlighetslovens anvendelse for Sametingets virksomhet .	Jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , čuožžilit dattege gažaldagat das ahte rievdá go Sámedikki gaskavuohta hálddašanláhkii ja almmolašvuođaláhkii .
Når en virksomhet er skilt ut fra den ordinære forvaltning , kan det anføres at virksomheten strengt tatt ikke lenger kan regnes som et ” organ for stat eller kommune ” , jf. offentlighetsloven og forvaltningsloven § 1 .	Go doaibma sirrejuvvo dábálaš hálddašeamis , de sáhttá ovdandoallat ahte doaibma ii sáhte vuoiga lohkkot ” stáhta dahje gieldda orgánan ” , vrd. álmmolašvuođalága ja hálddašanlága § 1 .
Spørsmålet om offentlighets- og forvaltningslovens anvendelse kan imidlertid ikke avgjøres av organisasjonsformen alene .	Almmolašvuođalága dahje hálddašanlága geavaheami ii sáhte almmotge organisašuvdnahápmi akto mearridit .
Det må foretas en helhetsvurdering hvor en rekke momenter spiller inn , og det er lagt til grunn at forvaltnings- og offentlighetsloven i prinsippet også regulerer forvaltningsorganer med egen rettssubjektivitet med mindre de driver ren forretningsvirksomhet , jf. blant annet Woxholth : Forvaltningsloven 103	Dalle ferte dahkkot ollislaš árvvoštallan mas olu bealit váikkuhit , ja vuođđooaidnun lea ahte hálddašan- ja almmolašvuođaláhka prinsihpalaččat maiddái regulere hálddašanorgánaid main lea iežas riektesubjektivitehta jus fal eai leačča čielga gávpedoaimmat , vrd. earet eará Woxholth : Forvaltningsloven ( Oslo 2000 ) siidu 47 .
Regjeringen la fram St. meld. nr. 7 ( 2006-2007 ) om Sametingets virksomhet i 2005 i oktober 2006 .	Ráđđehus ovddidii St. dieđ. nr. 7 ( 2006-2007 ) Sámedikki 2005 doaimma birra golggotmánu 2006:s .
Pr. 28. mars 2007 foreligger ikke komiteens innstilling til meldingen .	Njukčamánu 28. b. 2007:s ii leat vel lávdegotti árvalus dieđáhusas .
Side 65 av 86	Side 65 av 86
Etter arbeidsgruppens skjønn er det tilstrekkelig klart at Sametinget vil være omfattet av offentlighetsloven og forvaltningsloven også om Sametinget skulle organiseres som et eget rettssubjekt .	Bargojoavku oaivvilda leat doarvái čielggasin ahte Sámediggái gusto almmolašvuođaláhka ja hálddašanláhka de nai jus ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
Det vil på denne bakgrunn ikke være nødvendig med en særskilt bestemmelse i sameloven om at offentlighets- og forvaltningsloven kommer til anvendelse for Sametingets virksomhet ved en eventuell etablering av Sametinget som et selvstendig rettssubjekt , siden dette uansett vil følge av en sikker tolkning av offentlighetsloven § 1 og forvaltningsloven § 1 .	Danne ii leat dárbbašlaš lasihit sámeláhkii sierrá mearrádusa das ahte Sámedikki doaibma geavahišgoahtá almmolašvuođa ja hálddašanlága jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , dannego dat juo vissásit dulkojuvvo nu almmolašvuođalága § 1 ja hálddašanlága § 1 mielde .
For ordens skyld vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig å foreta en presisering om at offentlighetsloven og forvaltningsloven fortsatt skal gjelde for Sametinget i forarbeidene til en eventuell lovendring .	Dattege lea vuogas ja ulbmilaš dárkilit cealkit vejolaš láhkarievdadusovdabargguin ahte almmolašvuođaláhka ja hálddašanláhka ain gusto Sámediggái .
At Sametinget etableres som eget rettssubjekt vil ikke i seg selv medføre endringer i for eksempel klagebehandlingen etter forvaltnings- og offentlighetsloven .	Sámedikki ásaheapmi sierra riektesubjeaktan ii mielddisbuvtte iešalddis nuppástusaid ovdamearkka dihte váidinmeannudeamis hálddašan- ja almmolašvuođalága hárrái .
Løsningen understreker imidlertid behovet for at Sametinget har et selvstendig ansvar for klagebehandling etter forvaltnings- og offentlighetsloven og det er derfor grunn til å videreføre synspunktet at klagebehandling gjennomføres av Sametinget alene , gjennom en toinstansbehandling hvor Sametingsrådet eller et særskilt oppnevnt utvalg behandler klager som annen instans .	Čoavddus dattege deattuha dárbbu dasa ahte Sámedikkis lea iešheanalis ovddasvástádus váidinmeannudeapmái hálddašan- ja almmolašvuođalága mielde , ja danne lea ágga bisuhit oainnu das ahte Sámediggi akto čađaha váidinmeannudeami , guovtteinstánsameannudeami bokte mas Sámediggeráđđi dahje eará sierra nammaduvvon lávdegoddi meannuda váidagiid nubbin instánsan .
7.2 .	7.2 .
Ansattes stilling Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn så langt denne passer , jf. sameloven § 2-12 annet ledd .	Bargiid dilli Sámedikki bargit gullet stáhtavirgeolbmuid lága vuollái dan muddui go lea heivvolaš , vrd. sámelága § 2-12 nuppi lađđasa .
Det har siden Sametingets etablering vært forutsatt at Sametingets personale er statstjenestemenn og som sådanne underlagt tjenestemannsloven , tjenestetvistloven , lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn og lov om Statens pensjonskasse .	Sámedikki ásaheami rájes leat Sámedikki bargit leamaš stáhtavirgeolbmot , ja leat danne gullan virgeolbmolága , virgeriidolága , almmolaš virgeolbmolága ahkemeari birra , ja Stáhta ealáhatkássa lága vuollái .
Unntak gjelder imidlertid fra tjenestemannslovens § 5 idet tilsettingsmyndigheten i henhold samelovens § 2-12 annet punktum er lagt til Sametinget .	Dattege spiehkastuvvo virgeolbmolága § 5:s dannego virgádanváldi lea sámelága § 2-12 nuppi čuoggá mielde biddjon Sámediggái .
Ot.prp. nr. 33 ( 198687 ) uttaler at denne tilsettingsretten er begrunnet med at " Det gjelder her et område hvor behovet for statlig styring etter departementets syn bør stå tilbake for hensynet til samisk selvråderett " .	Od.prp. nr. 33 ( 1986-87 ) cealká ahte ággan dán virgádanvuoigatvuhtii lea ( dás jorgaluvvon ) “ Departemeanta oaivvilda dán leat suorgin mas stáhtalaš stivren berre čáhkket sajit sámi iešmearridanriektái ” .
Ved overgangen til nettobudsjettering fra 1999 vurderte en det slik at det er ingenting i budsjettsystemet som tilsier at en virksomhet som blir nettobudsjettert , ikke lenger skal omfattes av et regelverk som er særskilt for statlige ansatte .	1999 nettobušetterema oktavuođas oaivvilduvvui ahte bušeahttavuogádagas ii leat mihkke mii dadjá ahte doaibma mii nettobušetterejuvvo ii galgga gullat njuolggadusaid vuollái mat gustojit erenoamážit stáhtalaš bargiide .
Imidlertid anbefalte arbeidsgruppen som utredet dette spørsmålet , for å motvirke framtidig uklarhet om statusen til de ansatte ved Sametinget , å innarbeide en bestemmelse i sameloven som fastslår at Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn .	Dattege rávvii bargojoavku mii guorahalai dán gažaldaga , eastadit boahttevaš eahpesihkarvuođa Sámedikki bargiid árvvu hárrái , ja lasihit mearrádusa sámeláhkii mii mearrida ahte Sámedikki bargit gullet stáhtavirgeolbmuid lága vuollái .
Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn så langt denne passer , jf. sameloven § 2-12 annet ledd .	Sámedikki bargit gullet stáhtavirgeolbmuid lága vuollái dan muddui go dat lea heivvolaš , vrd. sámelága § 2-12 nuppi lađđasa .
Arbeidsgruppen vurderer det slik at dersom Sametinget fortsetter å være en del av den juridiske personen staten , vil det klart nok være naturlig å viderføre denne ordningen .	Bargojoavku oaivvilda leat lunddolažžan joatkit dáinna ortnegiin jus Sámediggi ain bisuhuvvo oassin stáhtas juridihkalaš peršovdnan .
Dersom Sametinget etableres som et selvstendig rettsubjekt kan man imidlertid reise spørsmål om dette bør få utslag for de ansattes stilling i Sametinget .	Jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan de heive jearrat galgá go dat váikkuhit Sámedikki bargiid dilálašvuhtii .
Arbeidsgruppen har blant annet merket seg ordningen i helseforetaksloven og statsforetaksloven hvor det er lagt til grunn at de ansatte ikke er omfattet av regelverket for statstjenestemenn .	Bargojoavku lea earet eará mearkkašan deavvašvuođafitnodatlága ja stáhtafitnodatlága , mas bargit eai leat stáhtavirgeolbmuid lága njuolggadusaid vuollásaččat .
Arbeidsgruppen har kommet frem til at de karakteristiske trekk ved Sametingets virksomhet taler med tyngde for den motsatte løsning .	Bargojoavku lea gávnnahan ahte Sámedikki doaimma erenoamášvuođaid geažil , lea nuppelágán čoavddus vuohkkaset .
Selv om Sametinget etableres som eget rettssubjekt er det arbeidsgruppens syn at det vil være naturlig at bestemmelsen i sameloven § 2-12 annet ledd videreføres .	Vaikko Sámediggi ásahuvvošii ge sierra riektesubjeaktan , de oaivvilda bargojoavku leat lunddolažžan joatkit sámelága § 2-12 nuppi lađđasiin .
Som omtalt i kapittel 7.1 er Sametinget et offentlig organ opprettet i kraft av offentligrettslig lovgivning , og Sametinget vil forvalte et offentligrettslig regelverk og offentlige midler også dersom Sametinget etableres som eget rettssubjekt .	Nu movt čilgejuvvui kapihtal 7.1:s , de lea Sámediggi almmolaš orgána mii lea ásahuvvon almmolašrievttálaš lágaid vuođul , ja Sámediggi boahtá hálddašit almmolašrievttálaš njuolggadusaid ja almmolaš ruđaid jus ásahuvvo sierra riektesubjeaktan .
7.3 .	7.3 .
Konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar Som uttalt i kapittel 2.12 må den uavhengighet som Sametinget har , legges til grunn som en viktig premiss ved vurderingen av det konstitusjonelle ansvaret for beslutninger som gjøres av Sametinget .	Konstitušuvnnalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádus Nu movt namuhuvvon kapihtal 2.12:s , de ferte Sámedikki sorjjasmeahttunvuohta leat guovddáš eaktun go árvvoštallá konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa Sámedikki mearrádusaid
Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet .	Álbmotválljejuvvon orgánan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta .
Sametinget er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ i forhold til regjeringen , og regjeringen kan derfor ikke være ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør på de ulike områdene .	Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána , ja ráđđehusas ii sáhte danne leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doibmii dahje daidda mearrádusaide maid Sámediggi dahká iešguđet surggiin .
Ved vurderingen av det konstitusjonelle ansvar er statsrådens kontroll- og instruksjonsmyndighet av avgjørende betydning .	Guorahaladettiin konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa , de lea stáhtaráđiid bearráigeahččan- ja bagadanválddis stuora mearkkašupmi .
På områder hvor statsråden ikke har kontroll- eller instruksjonsmyndighet , vil statsråden neppe heller kunne stilles konstitusjonelt til ansvar .	Dain surggiin mas stáhtaráđis ii leat bearráigeahččandahje bagadanváldi , ii sáhte sus leat konstitušuvnnalaš ovddasvástádus ge .
Dersom Sametinget etableres som selvstendig rettssubjekt vil den alminnelige instruksjonsmyndigheten , jf. Grunnloven § 3 , uttrykkelig falle bort .	Jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de gáhččá dábálaš bagadanváldi čielgasit eret , vrd. Vuođđolága § 3 .
Statsråden vil derfor som hovedregel ikke kunne stilles ansvarlig for Sametingets virksomhet , med mindre kontroll- eller instruksjonsmyndighet er etablert på annet grunnlag .	Danne ii sáhte Stáhtaráđđi dábálaččat guoddit ovddasvástádusa Sámedikki doibmii , jus gozihan- dahje bagadanváldi ii leačča eará vuođu nala ásahuvvon .
Dette kan være at Sametinget med grunnlag i lov , stortingsvedtak eller på annet grunnlag utøver virksomhet eller myndighet som er underlagt statsrådens instruksjons- eller kontrollmyndighet .	Nu sáhttá leat jus Sámediggi lága , stuoradiggemearrádusa dahje eará vuođul , doaimmaha doaimma dahje válddi mii gullá stáhtaráđi bagadan- dahje gozihanválddi vuollái .
Arbeidsgruppen antar at det som vil være avgjørende for statsrådenes ansvar for bevilgningene til Sametinget over statsbudsjettet , er en tolkning av vedkommende bevilgningsvedtak .	Bargojaovku vuordá ahte stáhtaráđiid ovddasvástádus Sámediggejuolludusaide stáhtabušeahta badjel , boahtá leat dan duohken movt guoskevaš juolludusmearrádus dulkojuvvo .
Ansvaret der Sametinget er gitt myndighet gjennom delegasjon fra et departement , vil være avhengig av de kontrollmidlene departementet har , og om disse eventuelt er tatt i bruk i tilstrekkelig grad .	Go lea sáhka ovddasvástádusas maid Sámediggi oažžu departemeantta fápmudeami bokte , de lea dat departemeantta dárkkistanneavvuid duohken ja das ahte leat go dat doarvái bures geavahuvvon .
Ut over dette vil ikke statsrådene kunne stilles til ansvar for Sametingets virksomhet eller utøvelse av myndighet .	Earret dan eai sáhte stáhtaráđit guoddit ovddasvástádusa Sámedikki doaimma dahje válddi čađaheami dáfus .
Oppsummert vil det forhold at Sametinget etableres som selvstendig rettssubjekt , ikke få vesentlig betydning for statsrådenes konstitusjonelle ansvar , sammenlignet med slik rettstilstanden antas å være i dag .	Čoaihkkáigeassun sáhttá dadjat ahte jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de ii boađe dat mielddisbuktit mearkkašahtti rievdadusaid stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádussii , jus buohtastahttá dálá diliin .
Det vil imidlertid fremstå som klarere at statsrådene som hovedregel ikke vil kunne ha konstitusjonelt ansvar siden den alminnelige instruksjonsmyndigheten uttrykkelig faller bort .	Šaddá baicca čielgaset ahte stáhtaráđiin ii sáhte dábálaččat leat konstitušuvnnalaš ovddasvástádus dannego dábálaš bagadanváldi gáhččá eret .
Før øvrig viser arbeidsgruppen til kapittel 2.12 .	Minddar čujuha bargojoavku kapihtal 2.12:ii .
Arbeidsgruppen er også i mandatet bedt om å vurdere eventuelle konsekvenser som arbeidsgruppens forslag måtte ha for det parlamentariske ansvar .	Mandáhta mielde galgá bargojoavku maiddái árvvoštallat vejolaš váikkuhusaid maid bargojoavkku árvalus mielddisbuktá parlamentáralaš ovddasvástádusa dáfus .
Med parlamentarisk ansvar siktes det normalt til regjeringens eller en enkeltstatsråds plikt til å trekke seg når Stortinget har fattet vedtak om mistillit .	Parlamentáralaš ovddasvástádus mearkkaša dábálaččat ráđđehusa dahje ovttaskas stáhtaráđi geatnegasvuođa geassádit go Stuoradiggi dovddaha eahpeluohttámuša mearrádusa bokte .
Arbeidsgruppen kan ikke se at forslagene formelt sett vil ha betydning for det parlamentariske ansvaret i noen retning .	Bargojoavku ii oainne ahte árvalusat formáladit mearkkašit goabbeliige parlamentáralaš ovddasvástádusa dáfus .
Det eksisterer ingen regler eller avgrensinger for hva statsråden kan stilles parlamentarisk til ansvar for , og en statsråd kan stilles til ansvar også for forhold utenfor statsrådens kontroll .	Eai leat makkárge njuolggadusat dahje ráddjemat das man ovdii stáhtaráđđi šaddá guoddit parlamentáralaš ovddasvástádusa , ja stáhtaráđđi sáhttá šaddat guoddit ovddasvástádusa dakkár dilálašvuođain nai mat leat su hálddašeami olggobealde .
Arbeidsgruppens forslag vil imidlertid tydeliggjøre Sametingets selvstendighet og politiske uavhengighet , og det kan jo tenkes at Stortinget ville komme til å vektlegge dette forholdet dersom dette skulle bli aktuelt .	Bargojoavkku árvalus čalmmustahttá liikká Sámedikki iešstivrejumi ja politihkalaš sorjjasmeahttunvuođa , ja ii leat veadjemeahttun ahte Stuoradiggi dan deattuha jus dilli šaddá nu .
7.4 .	7.4 .
Kontrollordninger og revisjon Statlig kontroll av Sametingets virksomhet skjer i dag på et overordnet nivå og reguleres ut fra den premiss at Sametinget som samenes folkevalgte organ ikke er underlagt regjeringens instruksjonsmyndighet .	Bearráigeahččanortnegat ja revišuvdna Stáhtalaš goziheapmi Sámedikki doaimmas lea dál bajábealdásis ja muddejuvvo dan eavttu vuođul ahte sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána Sámediggi ii leat ráđđehusa bagadanválddi vuollásaš .
Statlig kontroll av Sametingets virksomhet dreier seg i hovedsak om å påse at Sametingets økonomiforvaltning skjer i henhold til statens økonomireglement .	Stáhtalaš bearráigeahčču Sámedikki doaimmas lea vuosttažettiin dárkkistit ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi čuovvu stáhta ekonomiijanjuolggadusaid .
Videre foretas kontrollen på et mer generelt nivå ved at staten gjennom budsjettrammer og lovvedtak legger føringer på Sametingets aktivitetsnivå .	Dasto dárkkistuvvo eambbo oppalaččat dakko bokte ahte stáhta bušeahttarámmainisguin ja láhkamearrádusaidisguin bidjá čujuhusaid Sámedikki doaibmadássái .
Så lenge Sametinget mottar årlige bevilgninger over statsbudsjettet , vil Sametinget måtte styre sin økonomiforvaltning i tråd med Stortingets bevilgningsreglement og føringer satt i Stortingets bevilgningsvedtak .	Nu guhká go Sámediggi jahkásaččat oažžu juolludusaid stáhtabušeahta badjel , de šaddá dat stivret ekonomiijahálddašeami Stuoradikki juolludusnjuolggadusaid mielde ja Stuoradikki juolludusmearrádusaid čujuhusaid mielde .
Hvorvidt Sametinget vil måtte styre sin økonomiforvaltning i tråd med statens overordende premisser og standarder for økonomiforvaltning i staten , vil imidlertid variere ut fra valg av løsning knyttet til Sametingets formelle stilling .	Side 67 av 86 ekonomiijahálddašeami stáhta bajimus eavttuid ja standárddaid mielde stáhta ekonomiijahálddašeami hárrái , lea dan duohken makkár formálalaš sajádat Sámediggái válljejuvvo .
Arbeidsgruppen legger til grunn at Reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser fortsatt vil være gjeldende dersom Sametingets inngår som en del av den juridiske personen staten .	Bargojoavku váldá vuođu das ahte Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusat ja daidda gullevaš mearrádusat gustojit jus Sámediggi lea oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas .
Det vil imidlertid , slik muligheten åpner for i dag , kunne vurderes å søke om unntak fra enkeltbestemmelser i økonomireglementet .	Aŋkke sáhttá leat vejolaš ohcat spiehkastanlobi ekonomiijanjuolggadusaid ovttaskas mearrádusain , go juo dálá dilli rahpá dan vejolašvuođa .
I økonomiregelverkets § 3 , annet ledd slås det fast at departementene skal fastsette instruks innenfor rammen av reglement både for departementet og underliggende virksomhet .	Ekonomiijanjuolggadusaid § 3 nubbi lađas cealká ( dás jorgaluvvon ) departemeanttat galget mearridit bagadusaid njuolggadusaid rámmaid siskkobealde sihke departemeanttaid ja vuollásaš doaimmaid várás .
Gjenpart av instruksen skal sendes Riksrevisjonen .	Bagadusa máŋggus galgá sáddejuvvot Riikarevišuvdnii .
I sameloven § 2-1 tredje ledd annet punktum slås det fast at departementet fastsetter reglement for Sametingets økonomiforvaltning .	Sámelága § 2-1 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis nanne ahte lea departemeanta mii mearrida Sámedikki ekonomiijahálddašeami njuolggadusaid .
Denne bestemmelsen ble tatt inn i forbindelse med overgangen til nettobudsjettering for Sametinget , for å sikre at Sametingets økonomiforvaltning skjer innenfor gode rammer .	Dát mearrádus lasihuvvui dalle go Sámediggi nettobušetteregođii sihkkarastin dihte ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi čađahuvvo buriid rámmaid siskkobealde .
Arbeidsgruppen viser til tidligere drøftinger om Sametingets uavhengighet , og vil peke på at denne bestemmelsen – som sier at departementet skal fastsette hovedinstruksen for Sametinget – ikke synes i samsvar med den utviklingen som har vært , og som framkommer av øvrige forslag fra arbeidsgruppen .	Bargojoavku čujuha ságasškuššamii dás ovdaleappos Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa birra , ja čujuha ahte mearrádus mas departemeanta mearrida Sámedikki váldobagadusa – ii oro heiveme dálá ovdáeapmái iige bargojoavkku eará árvalusaide .
Arbeidsgruppen mener derfor at departementet ikke bør fastsette hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Sametinget , men at Sametinget selv fastsetter denne innenfor økonomiregleverkets rammer .	Danne oaivvilda bargojoavku ahte departemeanta ii berre mearridit Sámedikki ekonomiijahálddašeami váldobagadusa , ja Sámediggi berre ieš mearridit váldobagadusa ekonomiijanjuolggadusaid rámmaid siskkobealde .
Sametinget vil i utgangspunktet ikke omfattes av statens økonomiregelverk dersom Sametinget etableres som et eget rettsubjekt , jf. Reglement for økonomistyring i staten § 2 .	Sámediggi ii boađe dábálaččat gullat stáhta ekonomiijanjuolggadusaid vuollái jus ásahuvvo sierra riektesubjeaktan , vrd. Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid § 2 .
Imidlertid framstår Sametinget som et offentlig organ , opprettet i kraft av offentligrettslig lovgivning , Sametinget forvalter et offentligrettslig regelverk , og forvalter nesten utelukkende offentlige midler ( jf. kap. 7.1 ) .	Dattege lea Sámediggi almmolaš orgána mii lea ásahuvvon almmolašrievttálaš lágaid vuođul . Sámediggi hálddaša almmolašrievttálaš njuolggadusaid , ja hálddaša goasii dušše almmolaš ruđaid ( vrd. kap. 7.1 ) .
Arbeidsgruppen vurderer det derfor slik at det vil være mest hensiktsmessig at statens økonomiregelverk også gjelder Sametinget .	Bargojaovku oaivvilda danne leat eanemus ulbmilažžan ahte stáhta ekonomiijanjuolggadusat maiddái gustojit Sámediggái .
Økonomiregelverket må likevel anvendes på en måte som gir Sametinget rom for utøvelse av skjønn i sin egenskap som folkevalgt organ .	Ekonomiijanjuolggadusat fertejit aŋkke geavahuvvot nu ahte Sámediggi beassá ieš árvvoštallat go lea álbmotválljejuvvon orgána .
Dette innebærer bl.a. at det bør vurderes eventuelle unntak fra regelverket .	Dat mearkkaša ee. ahte vejolaš spiehkastemiid berre árvvoštallat .
Arbeidsgruppen foreslår derfor på denne bakgrunn , uavhengig av løsningen for Sametingets rettslige status , at sameloven § 2-1 tredje ledd annet punktum oppheves , og erstattes av følgene formulering : Statens økonomiregelverk gjelder for Sametinget så langt det passer .	Dan vuođul árvala bargojaovku , beroškeahttá das makkár čoavddus Sámedikki rievttálaš dillái válljejuvvo , ahte sámelága § 2-1 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis heaittihuvvo , ja ahte dan sadjái biddjo čuovvovaš cealkka : Stáhta ekonomiijanjuolggadusat gustojit Sámediggái dan muddui go heive .
Som beskrevet i kapittel 2.11 er Sametingets kontrollordninger i dag etablert med den hensikt å ivareta både en parlamentarisk kontroll og en administrativ intern kontroll .	Nu movt čilgejuvvui kapihtal 2.11:s , de leat Sámedikki dálá bearráigeahččanortnegat ásahuvvon dainna ulbmiliin ahte bisuhit parlamentáralaš ja siskkáldas hálddahuslaš goziheami .
I tillegg har Side 68 av 86 Riksrevisjonen , som er et eksternt kontrollorgan med Stortinget som oppdragsgiver , ansvar for å føre kontroll med at Sametinget benytter bevilgede midler i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger .	Dasa lassin lea Riikarevišuvnnas , mii lea Stuoradikki olggobealde bearráigeahččanorgána , ovddasvástádus gozihit ahte Sámediggi geavaha ruđaid Stuoradikki mearrádusaid ja eavttuid mielde .
Eventuelle endringer i Sametingets egne interne kontrollordninger og statlige myndigheters kontrollbehov av Sametingets virksomhet , vil måtte vurderes i forhold til hvilke tiltak som foreslås for å sikre Sametinget en mer uavhengig stilling .	Vejolaš rievdadusat Sámedikki iežas siskkáldas bearráigeahččanortnegiin ja stáhtalaš bearráigeahččandárbbuin Sámedikki doaimma hárrái , fertejit veardiduvvot daid doaimmaid ektui mat árvaluvvojit sihkkarastin dihte Sámediggái eanet iešstivrejeaddji dili .
Riksrevisjonens rolle som Stortingets revisjons- og kontrollorgan vil ha ulik betydning alt etter hvilke statsrettslig løsning Sametinget tiltenkes .	Riikarevišuvnna rolla mearkkašupmi Stuoradikki revišuvdna- ja bearráigeahččanorgánan , lea dan duohken makkár stáhtarievttálaš árvvu Sámediggi oažžu .
I riksrevisjonslovens § 9 første ledd slås det fast at Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktig til staten , herunder forvaltningsbedrifter , forvaltningsorganer med særskilte fullmakter , statlige fond og andre organer eller virksomheter fastsatt i særlig lov ( regnskapsrevisjon ) .	Riikarevišuvnna § 9 vuosttaš lađas cealká ahte ( dás jorgaluvvon ) Riikarevišuvdna galgá čađahit revišuvnna stáhtarehketdoalus ja stáhtalaš doaimmaid ja eará eiseválddiid rehketdoaluin main lea rehketdoallogeat-
Videre slås det fast i riksrevisjonsloven § 9 tredje ledd at Riksrevisjonen skal gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi , produktivitet , måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger ( forvaltningsrevisjon ) .	Dasto cealká riikarevišuvdnalága § 9 goalmmát lađas ahte Riikarevišuvdna galgá čađahit vuogádatlaš ekonomiija , produktivitehta , ulbmilolaheami ja váikkuhusaid iskkademiid Stuoradikki mearrádusaid ja eavttuid ( hálddašanrevišuvnna ) vuođul .
Arbeidsgruppen fortolker riksrevisjonslovens § 9 dit hen at Riksrevisjonen fortsatt vil ha et revisjonsansvar for Sametinget regnskap , dersom man velger en løsning hvor Sametinget inngår som en del av den juridiske personen staten .	Bargojoavku dulko riikarevišuvdnalága § 9 nu ahte Riikarevišuvnnas ain galgá leat revišuvdnaovddasvástádus Sámedikki rehketdoalus jus vállje čovdosa mas Sámedikki ain lea oassin stáhta juridihkalaš peršovnnas .
Riksrevisjonen vil med en slik løsning også kunne gjennomføre forvaltningsrevisjon av Sametinget .	Dakkár čovdosiin sáhttá Riikarevišuvdna maiddái čađahit hálddašanrevišuvnna Sámedikkis .
Spørsmålet om riksrevisjonsloven § 9 første ledd vil omfatte Sametingets regnskap dersom Sametinget etableres som selvstendig rettssubjekt , er imidlertid etter arbeidsgruppens oppfatning tvilsomt .	Dattege eahpida bargojoavku sisttisdoallá go riikarevišuvdnalága § 9 vuosttaš lađas Sámedikki rehketdoalu jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan .
Hva som skal defineres som ” regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter ” vil kunne endres over tid avhengig av hvordan den statlige forvaltning organiseres og hvordan den statlige regnskapsordning innrettes .	Dat mat gohčoduvvojit ” stáhtalaš doaimmaid ja eará eiseválddiid rehketdoallun ” sáhttet áiggi vuollái rievddadit stáhtalaš hálddašeami mielde ja dan mielde movt stáhtalaš rehketdoalloortnet ásahuvvo .
104 Ordlyden isolert sett trekker i retning av at Riksrevisjonen ikke vil være pålagt et revisjonsansvar for Sametingets regnskap dersom Sametingets skulle bli etablert som et eget rettssubjekt , men andre hensyn trekker i motsatt retning .	104 Cealkka orru mearkkašeame ahte Riikarevišuvdnii ii biddjo revišuvdnaovddasvástádus Sámedikki rehketdoalus jus Sámediggi ásahuvvo sierra riektesubjeaktan , muhto eará bealit fas orrot addime eará mearkkašumi .
Sametinget vil fortsatt være et offentlig organ som vil kunne utøve offentlig myndighet og som er offentlig finansiert .	Sámediggi boahtá ain leat almmolaš orgána mii čađaha almmolaš válddi ja mii lea almmolaččat ruhtaduvvon .
Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at det inntas en uttrykkelig bestemmelse i sameloven om at Riksrevisjonen fører kontroll med Sametinget etter riksrevisjonsloven , jf. alternativet i riksrevisjonsloven § 9 første ledd ” andre organer eller virksomheter fastsatt i særlig lov ” .	Bargojoavku rávve danne ahte sámelahkii lasihuvvo čielga mearrádus mas Riikarevišuvdna galgá gozihit Sámedikki riikarevišuvdnalága mielde , vrd. molssaeavttu riikarevišuvdnalága § 9 vuosttaš lađđasis ” eará orgánat dahje doaimmat mat leat nannejuvvon sierra lágas ” .
En ny ordning med Sametinget som eget rettsubjekt vil måtte medføre en vurdering av hvorvidt det vil være hensiktsmessig om Sametinget utvelger en egen revisor .	Ođđa ortnet mas Sámediggi lea sierra riektesubjeaktan šaddá mielddisbuktit árvvoštallama das ahte lea go Sámediggái ulbmilaččamus ieš válljet iežas revisora .
Sametingets revisor vil kunne tenkes å ha ansvar for både regnskapsrevisjonen og forvaltningsrevisjonen .	Sámedikki revisoras sáhtášii de leat ovddasvástádus rehketdoallorevišuvnnas ja hálddašanrevišuvnnas .
Fordelen ved en slik ordning vil være at Sametinget selv vil kunne initiere undersøkelser og kontrollere problemstillinger som Sametinget anser som relevante . Sametinget vil dessuten selv få forelagt revisjonsresultatene , og ikke via Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget , slik tilfelle er i dag .	Ovdamunni dakkár ortnegiin lea ahte Sámediggi ieš sáhttá álggahit iskkademiid ja gozihit čuolmmaid mat Sámedikki mielas leat áigeguovdilat , Sámediggi oažžu dalle maid ieš revišuvdnabohtosiid , mat dalle eai mana Riikarevišuvnna jahkásaš raporterema bokte Stuoradiggái nu movt dál lea .
Et alternativ kan her være løsningen som er valgt i helseforetaksloven §§ 44 og 45 .	Molssoeaktun sáhttá leat seamma čoavddus mii lea dearvvašvuođafitnodatlága §§ 44 ja 45 mielde .
Riksrevisjonslovens § 9 første ledd åpner imidlertid for en løsning hvor Riksrevisjonen fortsatt pålegges et revisjonsansvar overfor Sametinget , dersom Sametinget etableres som eget rettsubjekt .	Riikarevišuvnna § 9 vuosttaš lađas rahpá dattege vejolašvuođa válljet čovdosa mas Riikarevišuvnnas ain lea revišuvdnaovddasvástádus Sámedikki dáfus , jus Sámediggi vel ásahuvvo ge sierra riektesubjeaktan .
Etter arbeidsgruppens syn vil det ut fra et ressurshensyn være mest hensiktsmessig 104 Jf. spesialmerknadene til bestemmelsen i Innst .	Bargojoavku oaivvilda leat eanemus ulbmilažžan addit Riikarevišuvdnii dan ovddasvástádusa resursavuođu hárrái .
Dette forutsetter imidlertid at det inntas en ny bestemmelse i sameloven .	Dalle eaktuduvvo aŋkke ahte sámeláhkii lasihuvvo ođđa mearrádus .
Arbeidsgruppen foreslår at denne inntas i sameloven § 2-16 og at den gis følgende utforming : § 2-16 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører revisjon og kontroll med Sametingets virksomhet etter lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet fastsatt av Stortinget .	Bargojoavku árvala ahte dat biddjo sámelága 2-16:ii ja ahte dat čuodjá ná : § 2-16 Riikarevišuvnna bearráigeahččan Riikarevišuvdna čađaha revišuvnna ja bearráigeahččá Sámedikki doaimma Riikarevišuvnna lága mielde ja Riikarevišuvnna doaimma bagadusa mielde maid Stuoradiggi lea mearridan .
7.5 .	7.5 .
Andre konsekvenser En etablering av Sametinget som selvstendig rettssubjekt vil kunne ha konsekvenser for en lang rekke lover som gjelder for offentlige virksomheter .	Eará váikkuhusat Jus Sámediggi ásahuvvo sierra iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de váikkuha dat máŋggaid lágaide mat gustojit almmolaš doaimmaide .
Ofte benyttes i lovene formuleringer som ” offentlige organer ” eller organ for ” stat eller kommune ” .	Lágain adnojit dávjá doahpagat nugo ” almmolaš 104 Vrd. mearrádusa sierramearkkašumiid Árv .
Arbeidsgruppen peker her kun på et par eksempler for slik offentligrettslig lovgivning , og understreker at opplistningen ikke er uttømmende .	Bargojoavku čujuha dás dušše moadde ovdamearkka dakkár almmolašrievttálaš láhkavuođuide , ja deattuha ahte listu lea vel guhkit .
Et generelt synspunkt vil være at lover som omtaler ” offentlige organer ” fortsatt vil gjelde for Sametingets virksomhet , mens det knytter seg mer usikkerhet omkring lover som gjelder for ” stat og kommune ” .	Oppalaš oaidnun šaddá ahte lágat mat atnet doahpaga ” almmolaš orgánat ” ain gustojit Sámediggái , muhto lágat mat gustojit ” stáhtii ja gielddaide ” leat eambbo eahpesihkkarat .
Plikten til å ha offentlig arkiv etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv ( arkivloven ) kapittel II , retter seg mot ” offentlege organ ” .	Geatnegasvuohta doallat almmolaš arkiivva Juovlamánu 4. b. 1992 lága nr. 126 arkiivva birra ( arkiivaláhka ) kapihtal II , gusto ” almmolaš orgánaide ” .
Etter arbeidsgruppens oppfatning vil Sametinget klart være et offentlig organ selv om det etableres som selvstendig rettssubjekt .	Bargojoavku oaivvilda Sámedikki leat čielga almmolaš orgána vaikko ásahuvvo ge iešstivrejeaddji riektesubjeaktan .
Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjelder i følge lovens § 2 for ” statlige , kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer ” som oppdragsgivere .	Suoidnemánu 16. b. 1999 láhka nr. 69 almmolaš háhkamiid birra gusto lága § 2 mielde ” stáhtalaš , gielddaid ja fylkkagielddaid eiseválddide ja almmolašrievttálaš orgánaide ” .
Etter arbeidsgruppens syn vil Sametinget , dersom det etableres som selvstendig rettssubjekt , være et slikt offentligrettslig organ som det er tale om i lovens § 2 med den virkning at loven fortsatt vil gjelde for Sametinget .	Bargojoavku oaivvilda ahte jus Sámediggi ásahuvvo iešstivrejeaddji riektesubjeaktan , de lea dat dakkár almmolašrievttálaš orgána movt celko § 2:s , ja láhka gusto dalle ain Sámediggái .
Siden Sametinget er uten egne inntekter kan det være naturlig å innta visse særregler i forhold til gjeldsforfølgning og konkurs , eventuelt en regel som begrenser Sametingets mulighet til å pådra seg gjeldsforpliktelser direkte .	Go Sámedikkis eai leat iežas sisaboađut , de sáhttá leat lunddolaš vuođđudit dihto sierranjuolggadusaid vealgečuovvumuša ja reastaluvvama hárrái , ja vejolaččat njuolggadusa mii ráddje Sámedikki vejolašvuođa njuolgga bidjat iežas vealggi vuollái .
Arbeidsgruppen har ikke hatt kapasitet til å foreta ytterligere konsekvensvurderinger .	Bargojoavku ii leat nákcen árvvoštallat eanet váikkuhusaid .
Side 70 av 86	Side 70 av 86
8 .	8 .
Arbeidsgruppens forslag om Sametingets formelle stilling	Bargojoavkku árvalusat Sámedikki formálalaš sajádaga birra
8.1 .	8.1 .
Lovforslag I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) gjøres følgende endringer : §1-3 oppheves . §	Láhkaárvalusat Geassemánu 12. b. 1987 láhka nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra ( sámelágas ) rievdaduvvo čuovvovaččat : §1-3 fámuhuhttojuvvo . §
1-7 skal lyde : § 1-7 Sametingets rettslige stilling Sametinget er et selvstendig rettssubjekt og er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partstilling overfor domstoler og andre myndigheter . §	1-7 galgá čuodjat : § 1-7 Sámedikki rievttálaš sajádat Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta ja lea osolaš šiehtadusain mat dahkkojuvvojit priváhta ja almmolaš eiseválddiguin , ja das lea osolašsajádat duopmostuoluid ja eará eiseválddiid guovdu . §
2-1 nytt første ledd skal lyde : Sametinget er uavhengig av regjeringen og kan ikke instrueres med mindre dette følger av annen lovgivning . §	2-1 ođđa vuosttaš lađas čuodjá ná : Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas ja ii sáhte bagaduvvot jus eará lágat dan eai nanne . §
2-1 tredje ledd annet punktum oppheves . §	2-1 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis fámuhuhttojuvvo . §
2-1 tredje ledd annet punktum skal lyde : Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om de tilskuddsordninger tinget forvalter . §	2-1 goalmmát lađđasaš nubbi čuokkis galgá čuodjat : Sámediggi sáhttá láhkaásahusa bokte addit dárkilet njuolggadusaid daid doarjjaortnegiid birra maid diggi hálddaša . §
2-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde : Statens økonomiregelverk gjelder for Sametinget så langt det passer . §	2-1 goalmmát lađđasaš nubbi čuokkis galgá čuodjat : Stáhta ekonomiijanjuolggadusat gustojit Sámediggái dan muddui go heive . §
2-2 nytt første ledd skal lyde : Statlige myndigheter skal konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for samene .	2-2 ođđa vuosttaš lađas čuodjá : Stáhtalaš eiseválddit galget ráđđádallat Sámedikkiin go árvvoštallet ásahit lágaid dahje hálddahuslaš doaimmaid mat sáhttet njuolgut váikkuhit sápmelaččaide . §
. Ny overskrift til § 2-2 skal lyde : Konsultasjoner og høring § 2-16 skal lyde : § 2-16 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører revisjon og kontroll med Sametingets virksomhet etter lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet fastsatt av Stortinget .	2-2 ođđa bajilčála lea : Ráđđádallamat ja gulaskuddan § 2-16 galgá leat : § 2-16 Riikarevišuvnna bearráigeahččan Riikarevišuvdna doallá revišuvnna ja bearráigeahččá Sámedikki doaimma Riikarevišuvnna lága mielde ja Riikarevišuvnna doaimma bagadusa mielde maid Stuoradiggi lea mearridan .
8.2 .	8.2 .
Merknader til lovforslagene Til § 1-7 Sametingets rettslige stilling Bestemmelsen fastsetter at Sametinget er et selvstendig rettssubjekt og har de rettigheter og plikter som selvstendige rettssubjekt vanligvis har .	Mearkkašumit láhkaárvalusaide Til § 1-7 Sámedikki rievttálaš sajádat Mearrádus mearrida ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta ja ahte das leat dat vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat mat iešstivrejeaddji riektesubjeavttain dábálaččat leat .
Dette innebærer at Sametinget har rettslig handleevne og selv er ansvarlig for økonomiske forpliktelser .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis lea rievttálaš doaibmanákca ja ahte das lea alddis ovddasvástádus ekonomalaš geatnegasvuođaid hárrái .
Sametinget vil kunne være part i saker som behandles av offentlige myndigheter etter forvaltningsloven .	Sámediggi sáhttá leat osolažžan áššiin maid almmolaš eiseválddit meannudit hálddašanlága mielde .
I saker for domstolene vil Sametinget ha alminnelig partsevne .	Duopmostuolloáššiin lea Sámedikkis dábálaš Side 71 av 86
Eventuelle søksmål skal reises mot Sametinget , ikke mot staten ved ansvarlig departement .	Vejolaš áššit galget vuolggahuvvot Sámedikki vuostá eaige stáhta vuostá guoskevaš departemeantta bokte .
Ved at Sametinget er et eget rettssubjekt , vil ofSide 71 av 86 fentlige myndigheter ikke kunne instruere organet i større utstrekning enn private rettssubjekter .	Go Sámediggi lea sierra riektesubjeakta , de eai sáhte almmolaš eiseválddit bagadit orgána eambbo go priváhta riektesubjeavttaid ge . §
Til nytt første ledd i § 2-1 Bestemmelsen fastsetter at Sametinget er uavhengig av regjeringen og at Sametinget ikke kan instrueres med mindre det foreligger særskilt hjemmel for det i lov .	2-1 ođđa vuosttaš lađđasii Mearrádus nanne ahte Sámediggi lea sorjjasmeahttun ráđđehusas , ja ahte Sámediggi ii sáhte bagaduvvot jus ii leačča sierra láhkavuođđu dan dahkat .
Bestemmelsen er en kodifisering av gjeldende rett .	Mearrádus kodifisere dálá rievtti .
Bestemmelsen må eventuelt sees i sammenheng med § 1-7 hvor det fremkommer at Sametinget er et selvstendig rettssubjekt .	Mearrádus ferte vejolaččat lohkkot § 1-7 ovttas mas ovdanboahtá ahte Sámediggi lea iešstivrejeaddji riektesubjeakta . §
Til § 2-1 tredje ledd annet punktum Bestemmelsen fastslår at Sametinget har kompetanse til å fastsette forskrifter hvor det gis nærmere bestemmelser om de tilskuddsordninger Sametinget forvalter .	2-1 goalmmát lađđasa nuppi čuoggái Mearrádus nanne ahte Sámedikkis lea gelbbolašvuohta mearridit láhkaásahusaid main leat dárkilet njuolggadusat daid doarjjaortnegiid birra maid Sámediggi hálddaša .
Forvaltningsloven kapittel VII vil gjelde tilsvarende .	Hálddašanlága kapihtal VII gusto seamma muddui . §
Til § 2-1 tredje ledd tredje punktum Bestemmelsen fastslår at Sametinget følger Statens økonomiregelverk i sin økonomiforvaltning .	2-1 goalmmát lađđasa goalmmát čuoggái Mearrádus nanne ahte Sámediggi čuovvu Stáhta ekonomiijanjuolggadusaid iežas ekonomiijahálddašeamis .
Eventuelle unntak fra regelverket tas opp som egen sak .	Vejolaš spiehkasteamit njuolggadusain ovddiduvvojit sierra áššin . §
Til nytt første ledd i § 2-2 Konsultasjoner og høring Første ledd i bestemmelsen fastsetter at Sametinget har rett til å bli konsultert i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	2-2 ođđa vuosttaš lađđasii Ráđđádallamat ja gulaskuddan Mearrádusa vuosttaš lađas nanne ahte Sámedikkis lea riekte ráđđádallat dakkár áššiin mat njuolgut váikkuhit sámi beršotumiid .
Konsultasjonsretten gjelder ikke i stedet for høringsretten etter § 2-2 annet ledd , men gjelder i tillegg til denne .	Ráđđádallanriekti ii gusto § 2-2 nuppi lađđasa gulaskuddanrievtti sajis , muhto dan lassin .
Til grunn for bestemmelsen ligger den folkerettslige forpliktelsen til å konsultere urfolk slik denne kommer til uttrykk i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6 .	Mearrádusa vuođđun lea álbmotrievttálaš geatnegasvuohta ráđđádallat eamiálbmogiiguin nu movt dat lea ovddiduvvon ILO-konvenšuvnnas nr. 169 iešstivrejeaddji stáhtaid eamiálbmogiid ja čearddaid birra artihkal 6:s .
Konsultasjonene skal gjennomføres slik de er nærmere konkretisert i : − Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 . −	Ráđđádallamat galget dollojuvvot nu movt leat lagabui čilgejuvvon čuovvovaš čállosiin : − Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanbargovuogit , dohkkehuvvon gonagaslaš resolušuvnnas suoidnemánu 1. b. 2005:s . −
Retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder , 31. januar 2007 . −	Suodjalanplánabarggu njuolggadusat sámi guovlluid luonddusuodjalanlága mielde , ođđajagimánu 31. b. 2007 . −
Prosedyrer for budsjettarbeid mellom Sametinget og staten .	Sámedikki ja stáhta bušeahttabargovuogit . §
Til § 2-16 Riksrevisjonens kontroll Bestemmelsen fastsetter at Riksrevisjonen fører revisjon og kontroll med Sametingets virksomhet etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet vedtatt av Stortinget 11. mars 2004 .	2-16 Riikarevišuvnna bearráigeahččan Mearrádus nanne ahte Riikarevišuvdna čađaha revišuvnna ja dárkkista Sámedikki doaimma Miessemánu 7. b. 2004 láhka nr. 21 mielde , Riikarevišuvnna ja Riikarevišuvnna bagadusa birra Stuoradikkis dohkkehuvvon njukčamánu 11. b. 2004:s .
Bestemmelsen vil innebære at Riksrevisjonen både vil ha ansvar for revisjon av Sametingets regnskap og for eventuell forvaltningsrevisjon av Sametingets virksomhet , jf. riksrevisjonsloven § 9 første og tredje ledd .	Mearrádus mielddisbuktá ahte Riikarevišuvnnas šaddá leat ovddasvástádus sihke Sámedikki rehketdoalu revišuvnnas ja vejolaččat Sámedikki doaimma hálddašanrevišuvnnas , vrd. riikarevišuvdnalága § 9 vuosttaš ja goalmmát lađđasa .
Side 72 av 86	Side 72 av 86
9 .	9 .
Vurderinger av og forslag til nye budsjettprosedyrer Arbeidsgruppens forslag til budsjettprosedyrer skal , jf. mandatet , ta utgangspunkt i de folkerettslige forpliktelsene som påligger staten overfor urfolk .	Ođđa bušeahttabargovugiid árvvoštallamat ja árvalusat Bargojoavkku árvalus bušeahttabargovugiide galgá , vrd. mandáhta , vuođđuduvvot daidda álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide mat stáhtas leat eamiálbmogiid guovdu .
Arbeidsgruppens forslag skal også bygge på de folkerettslige vurderingene i rapporten om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Bargojoavkku árvalus galgá maiddái vuođđuduvvot stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid raportta álbmotrievttálat árvvoštallamiidda .
Videre legger arbeidsgruppen vekt på den samepolitiske utviklingen , særlig utviklingen av Sametingets rolle som representativt organ for samene .	Dasto lea bargojoavku deattuhan sámepolitihkalaš ovdáneami , erenoamážit Sámedikki rolla ovdáneami sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan .
9.1 .	9.1 .
Folkerettslige vurderinger Konsultasjonsplikten i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6.1. a gjelder lovgivning og administrative tiltak .	Álbmotrievttálaš árvvoštallamat ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6.1. a ráđđádallangeatnegasvuohta gusto láhkaaddimii ja hálddahuslaš doaimmaide .
I rapporten ” Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ” etableres grunnlag for en felles forståelse mellom statlige myndigheter og Sametinget om statens konsultasjonsplikt etter ILO-konvensjon nr. 169 .	Raporttas ” Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanbargovuogit ” ovddiduvvo stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki oktasaš ipmárdus stáhta ráđđádallangeatnegasvuođa hárrái ILO-konvenšuvnna nr. 169 mielde .
Prosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid ble ikke behandlet på grunn av at problemstillingen reiser en rekke særskilte spørsmål .	Bušeahttabargovuogit eai meannuduvvon dás dainna go dat čuolmmat mielddisbuktet olu erenoamáš gažaldagaid .
Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner er fundamentale prinsipper i ILO-konvensjon nr. 169 , og går igjen i flere av artiklene i konvensjonen .	Eamiálbmogiid riekti searvat ráđđádallamiidda ja stáhta geatnegasvuohta ráđđádallat leat vuđolaš prinsihpat ILO-konvenšuvnnas nr. 169 , ja dat leat maiddái eará artihkkaliin konvenšuvnnas .
Det er også et grunnleggende prinsipp i konvensjonen at urfolk så langt som mulig har rett til å ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Konvenšuvnnas lea maiddái vuđolaš prinsihppan ahte eamiálbmogat galget nu bures go vejolaš beassat ieža dárkut iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
I arbeidsgrupperapporten om konsultasjonsprosedyrene er det foretatt en generell vurdering av de folkerettslige forpliktelsene til å konsultere samene .	Bargojoavkoraporttas ráđđádallanbargovugiid birra leat álbmotrievttálaš geatnegasvuođat ráđđádallat eamiálbmogiiguin , oppalaččat árvvoštallojuvvon .
105 I ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 2 etableres prinsippet om at urfolk har rett til deltakelse i regjeringens samordnende virksomhet for å verne urfolks rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert .	105 ILO-konvenšuvnna nr. 169 2. artihkkalis ovddiduvvo prinsihppa ahte eamiálbmogiin lea riekti searvat ráđđehusa oktiiheivehuvvon doibmii vai besset suodjalit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ja dáhkidit ahte sin integritehta doahttaluvvo .
Ved siden av den allerede omtalte artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 som omhandler konsultasjonsplikten , kan også artikkel 7 i konvensjonen være relevant for budsjettspørsmål .	Earret namuhuvvon 6. artihkkala ILO-konvenšuvnnas mii čilge ráđđádallangeatnegasvuođa , de lea maiddái 7. artihkal áigeguovdil bušeahttagažaldagaid dáfus .
Bestemmelsen uttrykker prinsippet om at urfolk skal ha rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen og så langt som mulig å ha kontroll med egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Dat mearrádus ovddida prinsihpa ahte eamiálbmogis galgá leat riekti dahkat deaŧalašvuođaortnega ovdánanproseassas ja nu guhkás go vejolaš beassat jođihit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6.1. a slår fast at urfolk skal konsulteres når det vurderes å innføre ” lovgivning eller administrative tiltak ” .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6.1. a nanne ahte eamiálbmogat galget beassat ráđđádallat go lea jurdda ásahit ” lágaid dahje hálddahuslaš doaimmaid ” .
Av ILOs manual 106 framgår det at det er et vidt spekter av tiltak som er tenkt å kunne omfattes av begrepet ” administrative tiltak ” .	ILO ` manuálas 106 čilgejuvvo ahte doaba ” hálddahuslaš doaimmat ” sáhttet leat vaikko makkár doaimmat .
I tillegg til lover og grunnlovsforslag nevnes i retningslinjer , programmer , tjenester eller politiske vedtak .	Lassin lágaide ja vuođđoláhkaárvalusaide namuhuvvojit njuolggadusat , prográmmat , bálvalusat dahje politihkalaš mearrádusat .
Begrepet ” administrative tiltak ” bør videre tolkes i sammenheng med ILO 169 artikkel 7.1 hvor det heter at ” Vedkommende folk skal ha rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen i den grad det vedrører deres liv , tro , institusjoner , åndelig velvære og landområder de lever i eller bruker på annen måte , og til så langt som mulig ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling . ”	Doaba ” hálddahuslaš doaimmat ” berre maiddái dulkojuvvot ILO 169 artihkal 7.1 oktavuođas mii cealká ahte ” Dáin álbmogiin galgá leat vuoigatvuohta mearridit dehálašvuođaortnega dan ovdánumis mii guoská sin eallimii , oskui , ásahusaide , vuoiŋŋalaš birgenláhkái ja eatnamiidda main sii orrot dahje maid sii eará láhkái geavahit , ja vuoigatvuohta nu guhkás go vejolaš jođihit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdánumi . ”
Det er vanskelig å se at et urfolk skal kunne ha en slik kontroll uten å kunne utøve betydelig påvirkning på de økonomiske forutsetningene .	Lea váttis diehtit movt eamiálbmot galggašii sáhttit jođihit dakkár ovdáneami jus ii beasa mearkkašahtti láhkái váikkuhit ekonomalaš eavttuid .
Dette er i overensstemmelse med konvensjonens overordnede målsetting om at urfolk selv skal ha kontroll over sin egen utvikling og hvor konsultasjoner er et fundamentalt prinsipp .	Dat čuovvu konvenšuvnna bajimus ulbmila das ahte eamiálbmogat galget ieža beassat jođihit iežaset ovdáneami , ja ahte ráđđádallamat leat guovddáš prinsihppan .
105	105
For en mer utfyllende omtale av konsultasjonsordningen henvises det til arbeidsgrupperapporten om konsultasjonsordningen pkt. 4.2.2 til 4.2.5. 106 ILO Convention on indigenous and tribal peoples , 1989 ( No.169 ) : A manual .	Čujuhit bargojoavkoraportii ráđđádallanortnega birra gos ráđđádallanortnet čilgejuvvo dárkileappot , geahča čuo. 4.2.2 rájes 4.2.5 rádjái . 106 ILO Convention on indigenous and tribal peoples , 1989 ( No.169 ) : A manual .
http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/manual.pdf	http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/manual.pdf
Side 73 av 86	Side 73 av 86
Videre vil budsjettvedtak være et politisk vedtak eller et tegn på prioritering for i hvilken retning myndighetene ønsker at politikken skal gå .	Dasto leat bušeahttamearrádusat politihkalaš mearrádusat dahje mearkkat dasa guđe guvlui eiseválddit dáhttot politihka ovdánit .
Budsjettvedtak vil kunne ha direkte betydning for samene .	Bušeahttamearrádusain sáhttá leat njuolgga váikkuhus sápmelaččaide .
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at i en situasjon der fjorårets budsjettvedtak vedtas likelydende , er det også å forstå som et nytt ” administrativt tiltak ” .	Bargojoavku oaivvilda ahte dakkár dilálašvuođas mas diimmá bušeahttamearrádus joatkašuvvá ládje , lea maiddái ođđa ” hálddahuslaš doaibma ” .
Statsbudsjettet legges fram etter en lang prosess i regjeringen , som innebærer at det gjøres et vedtak uansett om bevilgningen til samiske formål er på samme størrelse som året før , eller om det bevilges nye midler til samiske formål .	Stáhtabušeahtta ovddiduvvo ráđđehussii guhkes proseassa maŋŋá , mii mearkkaša ahte mearrádusat dahkkojuvvojit beršokeahttá das ahte lea go juolludus sámi ulbmiliidda seamma stuoris go diibmá , dahje juolluduvvojit go ođđa ruđat .
Stortinget fatter dessuten vedtak om budsjettet hvert år .	Dasto dahká Stuoradiggi bušeahttamearrádusa juohke jagi .
Det er derfor gode grunner for at administrative tiltak også omfatter fastsettelsen av budsjettet til samiske formål .	Danne lea ágga jáhkkit ahte hálddahuslaš doaimmat maiddái mearkkašit sámi ulbmiliid bušeahta mearrideami .
107 I omtalen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 i utkast til Nordisk samekonvensjon som er foreslått av den finsk-norsk-svensk-samiske ekspertgruppen uttales det at : ” [ d ] et har vært stilt spørsmål ved om denne bestemmelsen [ artikkel 7 ] etablerer en forhandlingsplikt eller om det er tilstrekkelig at staten konsulterer urfolk ved å gi dem anledning til å uttale seg gjennom ordinære høringer . ”	107 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaárvalusa čilgehusas ILO-konvenšuvnna nr. 169 7. artihkkala birra cealká suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavku : ” Gažaldat lea leamaš , ásahago dát mearrádus šiehtadallangeatnegasvuođa dahje leago doarvái ahte stáhta konsultemiin addá álgoálbmogiidda vejolašvuođa cealkit oaiviliiddiset dábálaš gulaskuddamis . ”
Bestemmelsen gir i følge ekspertgruppen liten veiledning , men gruppen uttaler en fortolkning som er mest mulig lojal overfor konvensjonens grunnleggende prinsipp , om at urfolk har rett til kontroll over egen utvikling , tilsier at det foreligger en forhandlingsplikt for staten .	Áššedovdijoavkku mielas addá mearrádus unnán bagadeami , muhto joavku cealká ahte dulkojupmi mii lea nu oskkáldas go vejolaš konvenšuvnna vuođđoprinsihppii das ahte eamiálbmot galgá ieš beassat jođihit iežas ovdáneami , čujuha ahte stáhtas lea ráđđádallangeatnegasvuohta .
Den motsatte konklusjon ville innebære at urfolks rett til å vedta egne prioriteringer for utviklingsprosessen vil framstå som en rettighet uten reelt innhold 108. Retten til å vedta egne prioriteringer for utviklingsprosessene innebærer likevel ikke at disse prioriteringene ensidig skal legges til grunn siden artikkel 7 slår fast at urfolk ” så langt som mulig skal ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling ” .	Nuppegežiid dulkojupmi mearkkašivččii ahte eamiálbmogiid riekti dahkat iežaset vuoruhemiid ovdánanproseassas , šattašii riektin mas ii leat duohta sisdoallu . 108. Riekti beassat mearridit deaŧalašvuođaortnega ovdáneamis ii mearkkaš liikká ahte duššefal dat vuoruheamit galget leat vuođđun dannego artihkal 7 nanne eamiálbmogiid galgat beassat ” nu guhkás go vejolaš jođihit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdánumi ” . ”
Forståelsen av formuleringen ” så langt som mulig ” skal tolkes med den fleksibilitet ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 34 åpner for .	Nu guhkás go vejolaš ” galgá dulkojuvvot dainna njuovžilisvuođain maid ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 34 addá .
Formuleringen av ILO-konvensjon nr. 169 Artikkel 7.1 er sammenfallende med formuleringene i artikkel 1 i FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter ( SP ) og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter ( ØSK ) hvor det heter at ” alle folk har selvbestemmelsesrett .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 Artihkal 7.1 guorrasa ON-konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš rivttiid birra ( SP ) ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra ( ESK ) main celkojuvvo ahte ” buot álbmogiin lea iešmearridanriekti .
I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling , og fremmer fritt sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling . ”	Dan rievtti fámu bokte mearridit sii friddjadit iežaset politihkalaš sajádaga , ja ovddidit friddjadit sin iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami ” .
. I vurderingene av grunnlaget for etablering av budsjettprosedyrer for samiske formål ligger derfor også den retten som følge av artikkel 1 i SP og ØSK , jf. kap. 1.1.3 .	Sámi ulbmiliid bušeahttabargovugiid árvvoštallamis ferte vuhtiiváldit maiddái dan rievtti mii čuovvu SP ja ESK 1. artihkkala , vrd. kap. 1.1.3 .
Innholdet og rekkevidden av denne bestemmelsen når den skal praktiseres er imidlertid fortsatt under utvikling .	Dattege ferte ain oaidnit dán mearrádusa sisdoalu ja viidodaga go dan galgá geavahit .
Muligheten til å påvirke og avgjøre de økonomiske rammene og prioriteringene er viktig for et hvert folk som skal styre sin egen utvikling .	Vejolašvuohta váikkuhit ja mearridit ekonomalaš rámmaid ja vuoruhemiid lea deaŧalaš juohke álbmogii mii galgá iežas ovdáneami stivret .
Betydningen av urfolks rett til å kontrollere sin egen økonomiske utvikling i henhold til SP artikkel 1 har vært viet oppmerksomhet fra FNs Menneskerettighetskomité .	Maiddái ON ` Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea fuomášan eamiálbmogiid rievtti jođihit iežaset ekonomalaš ovdáneami mearkkašumi SP 1. artihkkala ektui .
I Menneskerettighetskomiteens uttalelse i forbindelse med periodiske rapport fra Danmark uttales det at komiteen ” … commends Denmark for … the promotion of Greenland ´ s financial independence … ” .	Danmárkku áigodatraportta oktavuođas cealká lávdegoddi ” … commends Denmark for … the promotion of Greenland ´ s financial independence … ” .
109 I sin kommentar til periodisk rapport fra New Zealand uttaler komiteen at : “ The approach of providing compensation from public funds helps to avoid tensions that might otherwise hamper the recognition of indigenous land and resource rights ” .	109 New Zealand áigodatraportta hárrái cealká lávdegoddi : “ The approach of providing compensation from public funds helps to avoid tensions that might otherwise hamper the recognition of indigenous land and resource rights ” .
110 I denne sammenhengen kan det også noteres at Menneskerettighets-	110 Dan oktavuođas mearkkašit ahte Olmmošvuoigat-
107	107
I noen land , for eksempel Danmark og USA , blir statsbudsjettet vedtatt i lov .	Muhtun riikkain , ovdamearkka dihte Danmárkkus ja USA:s mearriduvvo stáhtabušeahtta láhkan .
Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe til nordisk samekonvensjon punkt 7.3.2 på side 146-147. 109 FN Document CCPR / CO/70/DNK punkt 6 .	Suoma-norgga-ruoŧa-sámi áššedovdijoavkku sámekonvenšuvdnaárvalus čuokkis 7.3.2 siidu 128. 109 FN Document CCPR / CO/70/DNK čuokkis 6 .
Eksaminert 20. oktober 2000. 110 FN Document CCPR / CO/75/NZL punkt 7 .	Eksaminerejuvvon golggotmánu 20. b. 2000. 110 FN Document CCPR / CO/75/NZL čuokkis 7 .
Eksaminert 9. og 10. juli 2001. 108	Eksaminerejuvvon suoidnemánu 9. ja 10. b. 2001. 108
Side 74 av 86	Side 74 av 86
komiteen oppfordrer Sverige til å gi det samiske folket reell innflytelse over sine “ economic activities 111 ” Etableringen av konsultasjonsprosedyrene mellom regjeringen og Sametinget i 2005 var et viktig grep for en gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser .	vuođalávdegoddi ávžu Ruoŧa addit sámi álbmogii duohta váikkuhaválddi iežaset “ economic activities 111 ” Ráđđehusa ja Sámedikki ráđđádallamiid ásaheapmi lei deaŧalaš ášši stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid čađaheamis .
Et av formålene med konsultasjonsprosedyrene er også å utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehov i samiske samfunn , det vil si en felles forståelse for hva som må gjøres for å ta vare på og videreutvikle samisk språk , kultur , nærings- og samfunnsliv .	Okta ráđđádallamiid ulbmiliin lea boktit oktasaš áddejumi sámi servodagaid dilálašvuođa ja ovdánandárbbuid hárrái , nappo oktasaš áddejumi das mii ferte dahkkot sámi giela , kultuvrra , ealáhus- ja servodateallima ovdánahttimis .
Etablering av ordninger som åpner for reell samisk innflytelse over utviklingen av samisk kultur , språk og samfunnsliv , innebærer en utvikling av Sametinget som representativt organ for samene .	Dakkár ortnegat mat rahpet sápmelaččaid duohta váikkuheami sámi kultuvrra , giela ja servodateallima ovdáneamis , mearkkaša ovdáneami Sámedikkis sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan .
Etableringen av nye budsjettprosedyrer vil også kunne bidra til å tydeliggjøre Sametingets posisjon i det demokratiske styringssystemet i Norge .	Ođđa bušeahttabargovuogit sáhttet maiddái leat mielde čalmmustahttimis Sámedikki sajádaga Norgga demokráhtalaš stivrenvuogádagas .
Merknad fra Sametingets medlemmer i arbeidsgruppen Ordlyden i artikkel 7 anerkjenner en positiv rett for urfolk .	Mearkkašupmi Sámedikki lahtuin bargojoavkkus 7. artihkkala sánit dohkkehit eamiálbmogiidda positiiva rievtti .
Dette innebærer en noe videre forpliktelse enn konsultasjoner etter artikkel 6 som sier noe om hvordan en skal gjennomføre konvensjonen i nasjonal rett .	Dat mielddisbuktá veahá viidát geatnegasvuođa go 6. artihkkala ráđđádallamat mii čilge movt konvenšuvdna galgá čađahuvvot našovnnalaš rievttis .
En fortolkning av artikkel 6.2. i lys av artikkel 7 medfører at en bør legge til grunn at staten er forpliktet til å finne omforente løsninger , gjennom for eksempel forhandlinger , med berørte urfolk i saker som omhandles i artikkel 7. 9.2 .	Artihkal 6.2 dulkojupmu artihkal 7 oktavuođas mielddisbuktá ahte berre váldit vuođu das ahte stáhta lea geatnegahtton gávnnahit oktasaš čovdosiid , ovdamearkka dihte ráđđádallamiid bokte guoskevaš eamiálbmogiiguin dakkár áššiin mat namuhuvvojit artihkal 7:s. 9.2 .
Vurderinger av dagens budsjettprosesser I de første årene etter opprettelsen av Sametinget var Sametingets rolle i budsjettprosessen lik den rollen ordinære forvaltningsorganer har , dvs. at et budsjettforslag ble behandlet i departementet og eventuelt innarbeidet i budsjettmaterialet .	Dálá bušeahttaproseassaid árvvoštallan Vuosttaš jagiid maŋŋel Sámedikki ásaheami sulastahtii Sámedikki rolla bušeahttaproseassas dábálaš hálddašanorgánaid rolla , namalassii ahte bušeahttaárvalus meannuduvvui departemeanttas ja de biddjui vejolaččat bušeahttamateriálai .
I en slik prosess kan i praksis et budsjettforslag bli vurdert som lite aktuelt å følge opp allerede på administrativt nivå i departementet .	Dakkár proseassas sáhttá bušeahttaárvalus árvvoštallojuvvot leat unnán vearan čuovvolit departemeantta hálddahuslaš dásis .
Likedan var dialogen mellom departementet og Sametinget lagt opp på samme måte som for ordinære underlagte etater .	Maiddái departemeantta ja Sámedikki gulahallan lei lágiduvvon ládje go dábálaš vuollásaš etáhtaid dáfus .
Dette har gradvis endret seg Da Sametinget ble nettobudsjettert i 1999 , ble det samtidig innført nye budsjettprosedyrer for behandlingen og samordningen av i samiske saker i budsjettprosessen ( se kap. 2.10 ) .	Dat lea dađistaga rievdan . Go Sámediggi nettobušetteregođii 1999:s , ráhkaduvvojedje seammás ođđa bušeahttabargovuogit sámi áššiid meannudeami ja oktiiheiveheami várás ( geahča kap. 2.10 ) .
Målsetningen var bl.a. å løfte opp disse sakene til politisk nivå tidlig i prosessen , og få til en helhetlig behandling av samiske saker i budsjettprosessen .	Ulbmilin lei árrat juo proseassas loktet daid áššiid politihkalaš dássái , ja oččodit ollislaš meannudeami sámi áššiin bušeahttaproseassa oktavuođas .
Forskjellen fra tidligere er i all hovedsak knyttet til at sametingspresidenten / Sametingsrådet i et eget møte orienterer politisk ledelse i departementet om hvilke prioriteringer Sametinget mener er viktig for framtiden , og at politisk ledelse i departementet blir gjort kjent med Sametingets forslag til nye satsninger på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen .	Erohussan ovdalaččas lea sámediggepresideanta / Sámediggeráđđi sierra čoahkkimis čilge departemeantta politihkalaš njunušgoddái makkár vuoruhemiid Sámediggi atná deaŧalažžan boahtteáiggis , ja ahte departemeantta njunušgoddi árrat bušeahttaproseassas boahtá diehtit Sámedikki ođđa áŋgiruššanevttohusaid .
At et budsjettsatsningsforslag fra Sametinget faktisk går videre i budsjettprosessen ligger fremdeles i det enkelte departements , dvs. statsråds makt .	Dat ahte Sámedikki bušeahttaáŋgiruššanevttohus duođaid ovdána bušeahttaproseassas lea ain ovttaskas departemeantta , dahje namalassii stáhtaráđi duohken .
Dagens budsjettprosedyrer synes lite forpliktende for regjeringen , mens Sametinget bruker mye ressurser og , som det viser seg i praksis , får lite gjennomslag .	Dálá bušeahttavuogit eai oro leame nu geatnegahttin ráđđehussii , ja Sámediggi atná olu resurssaid ja čájehuvvo ahte ožžot unnán doarjaga .
Den administrative dialogen mellom Sametinget og departementene er etter hvert tilpasset Sametingets uavhengige stilling .	Sámedikki ja departemeanttaid hálddahuslaš dialoga lea dađistaga heivehuvvogoahtán Sámedikki iešstivrejeaddji sajádahkii .
Som folkevalgt organ har Sametinget en selvstendig myndighet og et selvstendig ansvar for sin politiske virksomhet .	Álbmotválljejuvvon orgánan lea Sámedikkis iešstivrejeaddji váldi ja iešstivrejeaddji ovddasvástádus politihkalaš doaimmas hárrái .
Departementenes dialog med Sametinget skal skje på et mer overordnet nivå og har ikke til formål å påvirke og følge opp Sametingets måloppnåelse og resultat .	Departemeanttaid dialoga Sámedikkiin galgá dáhpáhuvvat váldodoaimmalaš dásis , ja das ii leat ulbmilin váikkuhit dahje čuovvolit Sámedikki ulbmilolaheami ja bohtosiid .
Som følge av statsrådenes konstitusjonelle ansvar må imidlertid departementene føre kontroll med at Sametinget følger intensjonene i Reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser .	Stáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádus mielddisbuktá liikká ahte departemeanttat fertejit dárkkistit ahte Sámediggi čuovvu Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid áigumušaid .
Som fast praksis blir det avholdt 111	Fásta vuohki lea ahte Sáme 111
Henriksen , Scheinin , Åhrén : Det samiska folkets rätt till självbestämmande , s. 346-347 , i Nordisk samekonvensjon : Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe , avgitt 26. oktober 2005 .	Henriksen , Scheinin , Åhrén : Sámi álbmoga iešmearrideami vuoigatvuohta , s. 346-347 , i Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna : Suoma-Norgga-Ruoŧa-Sámi áššidovdi joavkku álgohápmi , geigejuvvon golggotmánu 26. b. 2005 .
Oslo 2005	Oslo 2005
Side 75 av 86	Side 75 av 86
administrative dialogmøter mellom Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet en gang hvert halvår , hvor blant annet overordnede spørsmål knyttet til økonomiforvaltningen kan være tema .	diggi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta doallaba hálddahuslaš dialogačoahkkimiid oktii juohke jahkebeale , gos earet eará váldogažaldagat ekonomiijahálddašeami hárrái sáhttet leat fáddán .
På møtene utveksles gjensidig informasjon om både administrative forhold og aktuelle samepolitiske saker som krever administrativ oppfølging .	Čoahkkimiin lonohallet guovttebealát dieđuid sihke hálddahuslaš diliid ja áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid birra mat gáibidit hálddahuslaš čuovvoleami .
Tilsvarende blir det avholdt halvårlige møter mellom Sametinget og ulike aktuelle departementer .	ládje dollojuvvojit jahkebeallásaš čoahkkimat Sámedikki ja iešguđet guoskevaš departementtaid gaskka .
I henhold til pkt. 5 i konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen er det også innført en ordning med halvårlige administrative konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Samordningsutvalget for samiske spørsmål .	Sámedikki ja ráđđehusa Ráđđádallanšiehtadusa 5. čuoggá mielde lea maiddái ásahuvvon ortnet gos lágiduvvojit jahkebeallásaš hálddahuslaš ráđđádallančoahkkimat Sámedikki ja Sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti gaskka .
I budsjettsammenheng er Sametinget gradvis gitt mer innflytelse ved at Sametinget har overtatt forvaltningen av ordninger som ble opprettet for å styrke samisk kultur , språk og næringsutvikling , og dermed opprettholde bosettingen i samiske områder .	Bušeahttaoktavuođas lea Sámediggi dađistaga ožžon eambbo váikkuhanválddi go Sámediggi lea hálddašišgoahtán ortnegiid mat ásahuvvojedje nannet sámi kultuvrra , giela ja ealáhusovdáneami , ja mat dainnalágiin galget bisuhit ássama sámi guovlluin .
Myndigheten Sametinget har her er å fastsette retningslinjer for tilskuddsordningene .	Dat váldi mii Sámedikkis lea dán oktavuođas , lea mearridit doarjjaortnegiid njuolggadusaid .
Overgangen til nettobudsjettering i 1999 bidro til å gi Sametinget større frihet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fikk mulighet til å selv prioritere innenfor den gitte budsjettrammen .	Nuppásuhttin nettobušetteremii 1999:s lei mielde addime Sámediggái stuorát friddjavuođa bušeahttaoktavuođas dan bokte ahte Sámediggi oaččui vejolašvuođa ieš vuoruhišgoahtit juolluduvvon bušeahttarámma siskkobealde .
Dette innebar at departementene – i prinsippet – ikke skal prioritere for Sametinget .	Dát mielddisbuvttii ahte departementtat – prinsihpas – eai galgga vuoruhit Sámedikki ovddas .
Et negativt trekk ved denne type rammebudsjettering er imidlertid at det er lettere for bevilgende myndigheter å vise nettopp til Sametingets mulighet til å prioritere innenfor egne budsjettrammer , noe som kan føre til at det ikke bevilges midler til mindre omfattende tiltak .	Negatiiva bealli dán lágán rámmabušetteremis lea dattetge dat ahte juolludeaddji eiseválddiide lea álkit čujuhit Sámedikki vejolašvuođaide vuoruhit iežas bušeahttarámmaid siskkobealde , mii fas sáhttá dagahit ahte eai juolluduvvo ruđat smávit doaimmaide .
Intensjonen ved innføringen av nettobudsjetteringen av Sametinget og samtidig nye budsjettprosedyrer , var altså å gi Sametinget en friere stilling , og muligheten til selv å prioritere hvilke tiltak som bør gjennomføres innenfor eget budsjett for å ivareta og utvikle det samiske samfunnet .	Ulbmil Sámedikki nettobušetterema ásahemiin ja seammás ođđa bušeahttavugiid ásahemiin lei nappo addit Sámediggái eambbo friddja vuođu , ja vejolašvuođa ieš beassat vuoruhit makkár doaimmat berrejit čađahuvvot iežas bušeahta siskkobealde vai sáhttá fuolahit ja ovdánahttit sámi servodaga .
I budsjettsammenheng vil denne muligheten være knyttet til virkemidler Sametinget selv rår over , det vil si muligheten til å bevilge mindre midler til ett tiltak ett år for å styrke et annet .	Bušeahttaoktavuođas lea dát vejolašvuohta čadnojuvvon gaskaomiide maid Sámediggi ieš ráđđe , dat mearkkaša vejolašvuođa juolludit smávit ruhtasupmiid ovtta doibmii ovtta jahkái nannen dihte eará doaimma .
Det er likevel ganske klart at den største muligheten for å gi Sametinget en friere stilling når det gjelder å prioritere og sette i verk tiltak som har betydning for samisk kultur , språk og samfunnsliv , er knyttet til muligheten for å sette i gang nye tiltak , og ikke bare å følge opp de tiltakene regjeringen tidligere har satt i gang .	Lea dattetge oalle čielggas ahte stuorámus vejolašvuohta addit Sámediggái eambbo friddja vuođu dasa mii guoská vuoruheapmái ja álggahit doaimmaid main lea mearkkašupmi sámi kultuvrii , gillii ja servodateallimii , leat čadnon dan vejolašvuhtii mii lea álggahit ođđa doaimmaid , ii ge dušše čuovvolit daid doaimmaid maid ráđđehus lea ovdal álggahan .
Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og gir her sitt syn på behov for nye tiltak i det samiske samfunnet .	Sámediggi ráhkada jahkásaččat bušeahttaárvalusa ja muitala dainna makkár ođđa doaimmaid sámi servodat dárbbaša sin mielas .
Når dette vedtaket behandles videre i departementene , skal det være slik at departementene for eksempel ikke skal vurdere hvorvidt ett av Sametingets budsjettforslag ( nye satsinger ) er bedre enn et annet .	Go dát mearrádus gieđahallojuvvo viidáseappot departemeanttain , de galgá leat nu ahte departementtat ovdamearkka dihte eai galgga árvvoštallat lea go Sámedikki bušeahttaárvalus ( ođđa vuoruheamit ) buoret go nubbi .
Det er i prinsippet , slik intensjonen var uttrykt da de nye budsjettprosedyrene ble innført , Sametinget selv som skal bestemme hvor økte midler til samiske formål over Sametingets budsjett skal settes inn .	Prinsihpas , nu go ulbmil celkojuvvui dalle go ođđa bušeahttavuogit ásahuvvojedje , lea Sámediggi ieš mii galgá mearridit gosa sámi áššiid lassijuolludeamit Sámedikki bušeahta bokte galget biddjojuvvot .
I prinsippet skal det derfor være slik at når det gis økte midler til Sametinget , gis det som en rammeøkning , eller i alle fall i tråd med Sametingets prioritering i sitt budsjettsatsningsforslag .	Prinsihpas galgá danne leat nu ahte go juolluduvvojit lassiruđat Sámediggái , de juolluduvvo rámmalasáhussan , dahje goit Sámedikki vuoruheami mielde nu movt lea biddjon bušeahttavuoruhanevttohussii .
I praksis har det vist seg at når Sametinget har fått tilført friske midler er det i all hovedsak en øremerking av midler til enkelttiltak . Unntaksvis er det gitt en rammeøkning til Sametinget slik at Sametinget selv kan prioritere hvilke tiltak en ønsker å gjennomføre .	Duohta dilis lea čájehuvvon ahte go Sámediggi lea ožžon juolluduvvot lassiruđaid , de leat oppalohkái leamaš ruđat mat leat vásedin juolluduvvon ovttaskas doaimmaide .
112 En gjennomgang av Sametingets budsjettforslag og hvilke tiltak regjeringen faktisk har bevilget midler til , viser at det opp gjennom årene er bevilget friske midler til tiltak som Sametinget har på sin prioriteringsliste i sitt budsjettvedtak , men sjelden tiltak Sametinget selv har prioritert høyest .	Muhtomin leat juolluduvvon rámmalasáhusat Sámediggái nu ahte Sámediggi ieš beassá vuoruhit guđiid doaimmaid háliida čađahit 112. Go guorahallá Sámedikki bušeahttaevttohusa ja guđiid doaim 112
Sametinget ble i 1999 gitt en rammeøkning på vel 7 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett , hvorav 3 mill. kr ble øremerket kulturformål .	Sámediggi oaččui 1999:s birrasiid 7 milj. kr rámmalasáhusa Gielda- ja guovlodepartementta bušeahtta bokte , gos 3 milj. kr várrejuvvojedje kulturdoaimmaide .
I 2006 ble Sametingets ramme over Kulturdepartementets budsjett økt med 10 mill. kroner .	2006:s lasihuvvui Sámedikki rámma Kulturdepartementta Side 76 av 86
3 mill. kroner var øremerket bokbusser , for øvrig fordelte Sametinget bevilgningen etter egen prioritering ( ” for å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk ” ) . I 2007 ble rammen økt med ytterligere 3,5 mill. kroner som Sametinget selv fordelte etter egen prioritering .	maide ráđđehus duođasge lea juolludan ruđaid , de čájehuvvo ahte jagiid čađa leat juolluduvvon lassiruđat doaimmaide maid Sámediggi lea bidjan vuoruhanlistui iežas bušeahttaevttohusas , muhto hárve doaimmaide maid Sámediggi ieš lea vuoruhan bajimussii .
Side 76 av 86	Leat maiddái juolluduvvon ruđat doaimmaide maid Sámediggi ii leat namuhan .
Videre kan man se at det er bevilget midler til tiltak over Sametingets budsjett som regjeringen har betegnet som et viktig satsningsområde , men som Sametinget selv ikke har øverst på sin prioriteringsliste . 113 Departementene legger dermed i stor grad føringer på Sametingets bruk av bevilgningene , og dette kan oppfattes som om Sametingets oppgave blir å forvalte regjeringens virkemidler , i stedet for at Sametinget forvalter virkemidler på den måten tinget selv har bestemt .	Viidáseappot oaidnit ahte leat juolluduvvon ruđat doaimmaide Sámedikki bušeahta bokte maid ráđđehus lea namuhan deaŧalaš vuoruhansuorgin , muhto maid Sámediggi ieš ii leat bidjan bajimussii iežas vuoruhanlisttus 113. Departementtat mearridit buoremuddui movt Sámediggi galgá geavahit juolludemiid , ja dát sáhttá ipmirduvvot dainnalágiin ahte Sámedikki bargu lea hálddašit ráđđehusa gaskaomiid , dan sadjái go hálddašit gaskaomiid dainnalágiin go diggi ieš mearrida .
Arbeidsgruppens syn er at det bør etableres budsjettprosedyrer som i møtekommer målsetningen om at Sametinget selv skal ha frihet til å prioritere på eget budsjett , det vil si også frihet til å bestemme hva økte midler skal gå til .	Bargojoavku oaivvilda ahte berrejit ásahuvvot bušeahttavuogit mat čuvvot dan ulbmila ahte Sámedikkis galgá leat friddjavuohta vuoruhit iežas bušeahta , dat mearkkaša ahte galgá maiddái leat friddjavuohta mearridit masa lassijuolludeamit galget geavahuvvot .
Sametingets saksmengde og aktivitet har økt betraktelig de siste årene ( jf. kap. 2.3 ) .	Sámedikki áššehivvodagat ja doaimmat leat lassánan dovdomassii maŋemus jagiid ( gč. kap. 2.3 ) .
Når Sametinget har overtatt forvaltningen av tilskuddsordninger og midler til samiske institusjoner , er dette i hovedsak fulgt opp med en administrativ styrking .	Go Sámediggi lea váldán badjalasas sámi ásahusaid doarjjaortnegiid ja juolludemiid hálddašeami , de lea dát vuosttažettiin čuovvoluvvon hálddahuslaš nannejumiin .
Det har i liten grad vært tilført frie midler som kunne vært brukt til en økning av den administrative kapasiteten med tanke på den økte politiske aktiviteten , en følge av den samepolitiske utviklingen .	Leat leamaš hui unnán friddja juolludeamit maiguin livččii sáhttán nannet hálddahuslaš kapasitehta lassi politihkalaš doaimma mielde , mii lea sámepolitihkalaš ovdáneami váikkuhus .
Et annet forhold knyttet til Sametingets budsjettsituasjon , som også gjelder budsjettets størrelse , er at Sametinget møter store forventninger om bedre tider fra enkeltmennesker , institusjoner og organisasjoner når det overtar ordninger fra departementene .	Eará dilli mii lea čadnojuvvon Sámedikki bušeahttadillái , mii maiddái guoská bušeahta sturrodahkii , lea dat ahte ovttaskas olbmuin , ásahusain ja organisašuvnnain leat stuora vuordámušat Sámediggái ahte áiggit galget buorránit go váldet badjelasaset departementtaid ortnegiid .
Når Sametinget ikke kan møte denne forventningen fordi budsjettet ikke tillater det , kan Sametinget oppleves som en bremsekloss i stedet for en spydspiss i det samiske samfunnet .	Go Sámediggi ii nagot ollašuhttit dáid vuordámušaid bušeahta geažil , de vásihit Sámedikki goazanin dan sadjái go sáitenjuollan sámi servodahkii ávkin .
Videre har rammevilkårene for enkelte samiske institusjoner – i alle fall for en periode – blitt vanskeligere i stedet for bedre etter at Sametinget har overtatt forvaltningen , fordi institusjonene ikke har blitt omfattet av regjeringens satsning på området .	Viidáseappot leat ovttaskas sámi ásahusaid rámmaeavttut – goit muhtun áigodahkii – šaddan heajubun eai ge buorebun maŋŋel go Sámediggi lea váldán badjelasas hálddašeami , danne go ráđđehusa vuoruheamit eai leat fátmmastan ásahusaid dán suorggis .
Et eksempel kan være samiske museer , som de første årene etter overføringen til Sametinget i 2001 ble hengende etter i satsningen på museumsreformen .	Okta ovdamearka leat sámi museat , mat vuosttaš jagiid maŋŋel go sirdojuvvojedje Sámedikki vuollái 2001:s bázahalle museaođasteami vuoruheami ektui .
Dette er forhold som kan bidra til å svekke Sametingets legitimitet blant den samiske befolkningen .	Dát leat dakkár dilit mat sáhttet leat mielde billisteame Sámedikki legitimitehta sámi álbmoga bealis .
Sametinget bør ha mulighet til å legge til rette for gode prosesser mellom Sametinget og samiske interesser som mottar midler fra Sametinget .	Sámedikkis berre leat vejolašvuohta ovddidit buriid proseassaid Sámedikki ja daid sámi beroštumiid gaskka mat ožžot ruđaid Sámedikkis .
Kap. 2.10.1 gjør rede for budsjettprosessen i Sametinget .	Kap. 2.10.1 čielggada Sámedikki bušeahttaproseassa .
Hovedproblemstillingen her er at Sametinget har liten tid til dialog med det sivile samiske samfunnet .	Váldočuolbma dás lea ahte Sámedikkis lea unnán áigi doalahit dialoga siviila sámi servodagain .
Når statsbudsjettet gjøres offentlig i begynnelsen av oktober , har administrasjonen / Sametingsrådet to-tre uker på å utarbeide en innstilling som oversendes møtelederskapet og videre komiteene til behandling før årets siste plenumsmøte . Dette gjelder både fordelingen av budsjettet for påfølgende år , altså det budsjettet regjeringen har lagt fram , og satsningsforslag til neste budsjettprosess , som må ses i sammenheng .	Go stáhtabušeahtta almmuhuvvo golggotmánu álgogeahčen , de lea hálddahusas / Sámediggeráđis guokte golbma vahkku áigi ráhkadit evttohusa mii sáddejuvvo bušeahta bokte 10 milj. kr. 3 milj. kr ledje várrejuvvon girjebussiide , muđui jugii Sámediggi juolludeami iežas vuoruheami mielde ( “ buoridan dihte Sámedikki vejolašvuođaid jođihit aktiivvalaš kulturpolitihka ” ) .
I 2007 forvalter Sametinget 275 mill. kroner og en rekke ordninger som inkluderer mange samiske institusjoner og samiske kommuner .	2007:s lasihuvvui rámma vel 3,5 milj. ruvnnuin maid Sámediggi ieš jugii iežas vuoruheami mielde .
113 Et eksempel på både at regjeringen har overført og øremerket midler til tiltak Sametinget selv ikke har omtalt i sin prioriteringsliste , og at regjeringen har bevilget midler til tiltak regjeringen selv mener er viktig , men Sametinget ikke har så høyt på sin prioriteringsliste , er tospråklighetsmidlene til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	113 Ovdamearka sihke dasa ahte ráđđehus lea juolludan ja várren ruđaid doaimmaide maid Sámediggi ieš ii leat namuhan iežas vuoruhanlisttus , ja ahte ráđđehus lea juolludan ruđaid doaimmaide maid ráđđehus ieš oaivvilda deaŧalažžan , muhto maid Sámediggi ii leat vuoruhan nu bajás iežas listtus , leat guovttegielalašvuođaruđat suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda sámegiela hálddašanguovllus .
Det er Sametinget som forvalter disse midlene , og har gjort det siden 1993 .	Lea Sámediggi mii hálddaša dáid ruđaid , ja dan lea dahkan 1993 rájes .
I perioden 2002-2005 ble bevilgningen økt med til sammen 22,2 mill. kr.	Áigodagas 2002-2005 lasihuvvui juolludeapmi birrasiid 22,2 milj. ruvnnuin .
Sametinget hadde ikke tiltaket på sin prioritetsliste for 2002 , men utvikling av språksentra og andre språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet på hhv. 7. og 10 plass .	Sámediggi ii lean bidjan dán doaimma vuoruhanlistui 2002:s , muhto baicca giellaguovddážiid ja eará giellaprošeavttaid ovdánahttima olggobealde hálddašanguovllu 7. ja 10. sadjái .
For 2003 var samme type språktiltak satt opp som 5. og 6. prioritet , og for 2004 på hhv. 3. og 6. plass på prioriteringslista , mens tospråklighetsmidlene var oppført som prioritet nr. 10 .	2003:s ledje seammalágán gielladoaimmat biddjojuvvon 5. ja 6. vuoruhussan , ja 2004:s fas 3. ja 6. sadjái vuoruhanlisttus , ja guovttegielalašvuođaruđat fas 10. sadjái .
Fra 2005 har ikke Sametinget nummerert sakene som omtales i budsjettsatsningsvedtaket .	2005 rájes ii leat Sámediggi nummarastán áššiid mat namuhuvvojit bušeahttavuoruhanmearrádusas .
For 2005 skisserer imidlertid Sametinget et behov på 40 mill. kroner til språktiltak , hvorav 10 mill. kr til tospråklighet til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet .	2005:s ovddida Sámediggi dattetge ahte dárbbaša 40 milj. ruvnno gielladoaimmaide , gos 10 milj. kr galget guovttegielalašvuhtii suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda sámegiela hálddašanguovllus .
Side 77 av 86	Side 77 av 86
Sametinget .	Bargojoavkku oainnu mielde berre láhčit diliid nu ahte Sámedikkis livččii bušeahttaproseassas áigi čađahit buriid proseassaid sámi aktevrraiguin mat ožžot ruđaid Sámedikkis .
Denne problemstillingen er også knyttet til Sametingets legitimitet som folkevalgt organ og representativt organ for samene .	Dát čuolbma lea maiddái čadnojuvvon Sámedikki legitimitehtii álbmotválljen orgánan ja sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan .
Bruk av rapport fra Faglig analysegruppe I forbindelse med etableringen av konsultasjonsprosedyrene ble det enighet om å etablere en Faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn .	Fágalaš analysajoavkku raportta geavaheapmi 9.3 . Dan oktavuođas go ásahuvvojedje ráđđádallanvuogit , de lei ovttamielalašvuohta das ahte galgá ásahuvvot Fágalaš analysajoavku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ráhkada raportta sámi servodaga dili ja ovdánanmearkkaid birra .
I konsultasjonsprosedyrene punkt 8 sies det at rapporten fra analysegruppen skal legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker , og for konsultasjoner om utviklingstrekk for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten .	Ráđđádallanprosedyra 8. čuoggás daddjo ahte analysajoavkku raporta galgá biddjot vuođđun konkrehta áššiid ráđđádallamis , ja sámi servodaga ovdánanmearkkaid ráđđádallamiin ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin mat dollojuvvojit sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideantta gaskka .
Videre sies det at når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger , skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig , og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inn i konsultasjonsprosessen .	Viidáseappot daddjo ahte go stáhtalaš eiseválddit dahje Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu čielggademiide nannen dihte fáktávuođu dahje árvvoštallamiid ja mearrádusaid formálalaš vuođu , de galgá dát ovddiduvvot nu árrat go lea vejolaš , ja bealit galget ovddidit jearaldagaid vejolaš čielggademiid mandáhta birra ráđđádallanproseassas .
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet .	Stáhtas ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta leat mielde ovddideame dárbbašlaš dieđuid ja ávdnasiid maidda lea dárbu čielggadanbarggu čađaheamis .
Mandat og medlemmer i denne gruppen er foreløpig ikke fastsatt , men vil etter planene være klart i løpet av våren .	Dán joavkku mandáhtta ja miellahtut eai leat vuos mearriduvvon , muhto plána mielde galgá dat čielgat giđa mielde .
Arbeidsgruppen mener at bruk av analysegruppens rapport er et viktig element i nye budsjettprosedyrer .	Bargojoavku oaivvilda ahte analysajoavkku raportta geavaheapmi lea deaŧalaš oassi ođđa bušeahttavugiin .
Dette vil legge et godt grunnlag for de drøftelser som skal skje om budsjettet til samiske formål og satsninger på samiske tiltak .	Dát láhčá buori vuođu daidda digaštallamiidda mat galget čađahuvvot sámi áššiid ja sámi doaibmavuoruhemiid birra bušeahta oktavuođas .
Innholdet i nye budsjettprosedyrer 9.4 . Det er mulig å se for seg ulike modeller for budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget .	Ođđa bušeahttaprosedyraid sisdoallu Lea vejolaš govvidit iešguđetlágán modeallaid daid bušeahttavugiid dáfus mat leat ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
De modellene arbeidsgruppen beskriver må vurderes opp mot de folkerettslige forpliktelsene Norge har .	Dat modeallat maid bargojoavku čilge , fertejit árvvoštallojuvvot daid álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid ektui mat Norggas leat .
Modellene må videre vurderes opp mot hvordan de kan legge til rette for å styrke demokratiske prosesser i det samiske samfunnet om prioriteringer , satsningsområder og utviklingsprosesser .	Viidáseappot ferte buohtastahttit modeallaid ja árvvoštallat movt dat sáhttet leat mielde nanneme demokráhtalaš proseassaid sámi servodagas vuoruhemiid , vuoruhansurggiid ja ovdánahttinproseassaid ektui .
Viktige elementer her er spørsmål om forutsigbarhet for de økonomiske rammene , og det sivile samiske samfunnets mulighet til å delta i og påvirke Sametingets budsjettprioriteringer .	Deaŧalaš oasit dás leat ekonomalaš rámmaid oktilasvuohta , ja siviila sámi servodaga vejolašvuohta oassálastit ja váikkuhit Sámedikki bušeahttavuoruhemiid .
Urfolks krav til konsultasjoner må legges til grunn for nye budsjettprosedyrer .	Álgoálbmogiid ráđđádallangáibádus ferte biddjot ođđa bušeahttavugiid vuođđun .
Dette innebærer at det etableres prosedyrer som gjør at Sametinget får en mulighet til å ha reell innflytelse på prosessen og resultatet .	Dát mielddisbuktá ahte ásahuvvojit vuogit mat dahket ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa čielgasit váikkuhit proseassaid ja bohtosiid .
Det må legges til rette for prosedyrer både for hvordan Sametinget skal få tilstrekkelig informasjon , hva prosedyrene skal omfatte og hvordan de skal gjennomføres .	Ferte láhčit diliid nu ahte šaddet vuogit sihke das movt Sámediggi sáhttá oažžut doarvái dieđuid , maid vuogit galget fátmmastit ja movt dat galget čađahuvvot .
Gode og effektive budsjettprosedyrer forutsetter stor åpenhet om de ulike sider ved saken .	Buorit ja beaktilis bušeahttavuogit eaktudit viiddis rabasvuođa ášši iešguđetge beliid dáfus .
Sametinget har også et særskilt ansvar for å formidle samenes egen kunnskap og erfaringer inn i prosessene og å bidra til å hevde de samiske prioriteringer for utviklingsprosessene .	Sámedikkis lea maiddái erenoamáš ovddasvástádus gaskkustit sápmelaččaid iežaset máhtu ja vásáhusaid proseassain , ja galgá leat mielde čuoččuheame sámi vuoruhemiid ovdánahttinproseassain .
Budsjettprosedyrene må innebære at det etableres en toveis kommunikasjon .	Bušeahttavuogit fertejit mielddisbuktit ahte ásahuvvo guovttebealát gulahallan .
Det må legges til rette for at det kan avholdes flere møter dersom det er behov for det , jf. rapporten om konsultasjonsprosedyrene kap. 7 .	Ferte láhčit diliid nu ahte lágiduvvojit eambbo čoahkkimat jus leažžá dárbu , gč. raportta ráđđádallanvugiid birra kap. 7 .
Et viktig forhold er at Sametingets mulighet til selv å prioritere tiltak , bør styrkes gjennom etableringen av nye budsjettprosedyrer .	Deaŧalaš ášši lea ahte Sámedikki vejolašvuohta ieš beassat vuoruhit doaimmaid , berre nannejuvvot ođđa bušeahttavugiid ásaheami bokte .
Nye budsjettprosedyrer bør også virke til en mer effektiv samhandling mellom regjeringen og Sametinget .	Ođđa bušeahttavuogit berrejit maiddái váikkuhit dasa ahte šaddá beaktilit ovttasdoaibman ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
Dagens system med et innledende orienteringsmøte på statsråds- og presidentnivå om Sametingets overordnede prioriteringer og senere enkeltmøter mellom departement og	Dálá vuogádat mas leat álggaheaddji diehtojuohkinčoahkkimat stáhtaráđi- ja presideantadásis Sámedikki bajimus vuoruhemiid birra , ja maŋŋel fas ovttaskas čoahkkimat departemeantta ja Sámedikki gaskka ovttaskas áššesurggiid dáfus , gáibidit olu resurssaid , muhto dat geatnegahttet departementtaid unnán .
Nye budsjettprosedyrer bør kunne ansvarliggjøre departementene mer enn i dag , ved at det er et større fokus i budsjettprosessen på å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn , jf. målsetningene med konsultasjonsprosedyrene .	Ođđa bušeahttavuogit berrejit sáhttit bidjat departementtaide eambbo ovddasvástádusa go dál , dan bokte ahte šaddá stuorát fokus bušeahttaproseassas ovdánahttit oktasaš ipmárdusa dan dili ja ovdánahttindárbbu birra mii sámi servodagas lea , gč. ráđđádallanvugiid ulbmiliid .
Arbeidsgruppen legger også til grunn at nye budsjettprosedyrer bør bidra til å styrke og effektivisere regjeringens arbeid med og samordning av samiske spørsmål .	Bargojoavku bidjá maid vuođđun ahte ođđa bušeahttavuogit berrejit leat mielde nanneme ja buorideame ráđđehusa barggu sámi áššiid čađaheami ja ovttastahttima dáfus .
Nye budsjettprosedyrer for samsike formål bør fungere godt i forhold til regjeringens ordinære budsjettprosess .	Ođđa bušeahttavuogit sámi áššiid dáfus berrejit doaibmat bures ráđđehusa dábálaš bušeahttaproseassa ektui .
Nye budsjettprosedyrer bør ivareta muligheten for en dynamisk utvikling av Sametingets ansvars- og myndighetsområde der en ser utviklingen på budsjettområdet i sammenheng med den samepolitiske utviklingen .	Ođđa bušeahttavuogit berrejit fuolahit vejolašvuođa dynámalaččat ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádusa ja válddi dain surggiin gos bušeahttasuorggi ovdáneapmi čuovvu sámepolitihkalaš ovdáneami .
Det vil være aktuelt at saker drøftet i ordinære konsultasjoner som har økonomiske konsekvenser , følges opp i de nye budsjettprosedyrene Etableringen av nye budsjettprosedyrer bør i tillegg bidra til å tydeliggjøre Sametingets uavhengige stilling .	Lea áigeguovdil ahte áššit mat digaštallojuvvojit dábálaš ráđđádallamiin ja main leat ekonomalaš váikkuhusat , čuovvoluvvojit ođđa bušeahttavugiin . Ođđa bušeahttavugiid ásaheapmi berre dasa lassin leat mielde čalmmustahttime Sámedikki sorjjakeahtes sajádaga .
Arbeidsgruppens forslag om en formelt mer uavhengig stilling for Sametinget og forslag om nye budsjettprosedyrer bør således ses i sammenheng .	Danne berre veardádallat bargojoavkku evttohusa nannet Sámediggái formálalaččat eambbo sorjjakeahtes sajádaga ja ođđa bušeahttavugiid evttohusa .
9.5 .	9.5 .
Forslag til budsjettprosedyrer	Bušeahttavugiid evttohus
Modell 1 Utgangspunktet for denne modellen er dagens budsjettrutiner .	Modealla 1 9.5.1 . Dán modealla vuođđun leat dálá bušeahttarutiinnat .
Modellen tar videre utgangspunkt i konsultasjonsprosedyrene , hvor en etablerer nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .	Viidáseappot lea modealla vuođđun ráđđádallanvuogit , gos ásahuvvojit dárkilit njuolggadusat das movt ráđđádallan sámi áššiid bušeahta olis galgá čađahuvvot .
Et av formålene med prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn .	Okta stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallanvugiid ulbmiliin lea ovdánahttit oktasaš ipmárdusa dan dili ja ovdánahttindárbbu birra mii sámi servodagas lea .
I rapporten som ligger til grunn for konsultasjonsprosedyrene , er det lagt vekt på at konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå med beste hensikt og på en måte som er tilpasset forholdene .	Raporttas mii lea ráđđádallanvugiid vuođđun , lea deattuhuvvon ahte stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallan galgá čađahuvvot buoremus áigumušaid mielde ja dakkár vugiin mii lea heivehuvvon dilálašvuođaide .
Dagens budsjettprosedyrer legger i liten grad opp til en prosess hvor Sametinget og regjeringen i gjensidig dialog søker å oppnå enighet om satsingsområder på det samepolitiske området .	Dálá bušeahttavuogit hástalit unnán dakkár prosessii gos Sámediggi ja ráđđehus guovttebealát dialogas sáhttet soahpat makkár vuoruheamit sámepolitihkalaš suorggis galget leat .
Regjeringen avholder vanligvis fire budsjettkonferanser i løpet av et år .	Ráđđehus doallá dábálaččat njeallje bušeahttakonferánssa jagis .
Den første budsjettkonferansen er i mars .	Vuosttaš bušeahttakonferánsa lea njukčamánus .
Her fastsettes utgifts- og inntektsrammer for departementene , jf. Hovudbudsjettskriv 2008. 114 Det avsettes også midler til eventuelle politiske profileringer , som blir fordelt på budsjettkonferansen i august .	Dás mearriduvvojit departementtaid gollo- ja dienasrámmat , gč. Váldobušeahttačállosa 2008114 . Várrejuvvojit maiddái ruđat vejolaš politihkalaš profileremiidda , mat juhkkojuvvojit borgemánu bušeahttakonferánssas .
Hovedregelen er at satsingsforslag som er fremmet til budsjettkonferansen i mars og som ikke blir innarbeidet i rammene og heller ikke ført til profilbehandling , er avvist i det videre budsjettarbeidet dette året .	Váldonjuolggadus lea ahte vuoruhanevttohusat mat leat ovddiduvvon njukčamánu bušeahttakonferánsii ja mat eai váldojuvvo mielde rámmaide eai ge ovddiduvvo profiilagieđahallamii , leat hilgojuvvon 114
Departementene kan likevel omprioritere innenfor egne budsjettrammer .	Departementtat sáhttet dattege vuoruhit ođđasis iežaset bušeahttarámmaid siskkobealde .
Arbeidsgruppen har i pkt. 9.1 lagt til grunn at staten også vil ha en plikt til å konsultere samene om budsjettsaker .	Bargojoavku lea 9.1.-čuoggás bidjan vuođđun ahte stáhtas galgá maiddái leat geatnegasvuohta ráđđádallat sápmelaččaiguin bušeahttaáššiin .
Dette forutsetter at regjeringen inkluderer Sametinget i de deler av arbeidet med statsbudsjettet som omhandler samiske formål .	Dát eaktuda ahte ráđđehus váldá Sámedikki mielde daidda osiide stáhtabušeahttabarggus mat guoskkahit sámi áššiid .
En slik inkludering kan gjøres ved at det avholdes minst to konsultasjonsmøter mellom Sametinget og regjeringen hvor budsjettspørsmål og framtidige samepolitiske satsinger er hovedtema .	Dákkár searvadahttin sáhttá dahkkot dan bokte ahte dollojuvvojit unnimusat guokte ráđđádallančoahkkima Sámedikki ja ráđđehusa gaskka gos bušeahttaáššit ja boahttevaš sámepolitihkalaš vuoruheamit leat váldofáddán .
Konsultasjonsmøtene legges i forkant av regjeringens budsjettkonferanse , men etter at Faglig analysegruppe har lagt fram sin årlige rapport og etter at Sametinget har vedtatt sitt budsjettsatsningsforslag .	Ráđđádallančoahkkimat lágiduvvojit ovdal ráđđehusa bušeahttakonferánssa , muhto maŋŋel go Fágalaš analysajoavku lea ovddidan iežas jahkásaš raportta ja maŋŋel go Sámediggi lea mearridan iežas bušeahttavuoruhanevttohusa .
Et første konsultasjonsmøte mellom sametingspresidenten og statsråden med ansvar for samiske saker vil kunne gjennomføres i desember .	Vuosttaš ráđđádallančoahkkimis sámediggepresideantta ja dan stáhtaráđi gaskka geas lea ovddasvástádus sámi áššiide , sáhttá čađahuvvot juovlamánus .
Et av målene med dette møtet vil være at sametingspresidenten og statsråden med ansvar for samiske saker utvikler en felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn , jf. formålene med konsultasjonsprosedyrene ( pkt. 1 kulepunkt 4 ) .	Okta ulbmiin dáinna čoahkkimiin lea ahte sámediggepresideanta ja dan stáhtaráđi gaskka geas lea ovddasvástádus sámi áššiide ovdánahttiba oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánandárbbuid dáfus , gč. ráđđádallanvugiid ulbmiliid ( 1. čuokkis , oassečuokkis 4 ) .
Rapporten fra Faglig analysegruppe vil være et viktig grunnlagsdokument for dette konsultasjonsmøtet .	Fágalaš analysajoavkku raporta šaddá deaŧalaš vuođđodokumentan dán ráđđádallančoahkkimis .
Statsråd med ansvar for samiske saker vil ha ansvar for at det innkalles til et konsultasjonsmøte mellom Sametinget og aktuelle fagstatsråder i januar .	Dan stáhtaráđis geas lea ovddasvástádus sámi áššiide , lea ovddasvástádus gohččut ráđđádallančoahkkimii Sámedikki ja guoskevaš fágastáhtaráđiid gaskka ođđajagemánus .
På dette konsultasjonsmøtet vil Sametingets prioriteringer , Faglig analysegruppes rapport og ev. protokoller fra øvrige konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen hvor det er enighet om å iverksette tiltak som krever økonomisk oppfølging , være viktige grunnlagsdokumenter .	Dán ráđđádallančoahkkimis leat Sámedikki vuoruheamit , Fágalaš analysajoavkku raporta ja vejolaš beavdegirjjit eará ráđđádallančoahkkimiin Sámedikki ja ráđđehusa gaskka gos lea ovttamielalašvuohta álggahit doaimmaid mat gáibidit ekonomalaš čuovvoleami , deaŧalaš vuođđodokumenttat .
Målsetningen med dette konsultasjonsmøtet vil måtte være at Sametinget og regjeringen med beste hensikt søker å oppnå enighet om samepolitiske satsingsområder for påfølgende år .	Dán ráđđádallančoahkkima ulbmil lea ahte Sámediggi ja ráđđehus buoremus áigumušaid mielde olahit ovttamielalašvuođa sámepolitihkalaš vuoruhansurggiid dáfus čuovvovaš jahkái .
Ansvarlige statsråder tar med seg resultatene fra konsultasjonsmøtet og spiller dette inn til regjeringens første budsjettkonferanse .	Ovddasvástideaddji stáhtaráđit váldet vuhtii ráđđádallančoahkkima bohtosiid ja ovddidit daid ráđđehusa vuosttaš bušeahttakonferánsii .
Innspillene kan fremmes samlet på budsjettkonferansen slik det legges opp til i dag .	Evttohusaid sáhttá ovddidit oppalaččat bušeahttakonferánssas nu movt dat biddjo ovdan dál .
Regjeringens arbeid med statsbudsjett er forbundet med stor grad av fortrolighet , jf , punktene 14.5.1-14.5.2 i publikasjonen Om statsråd 115. Dette tilsier at dagens budsjettprosedyrer kan være vanskelig å forene med konsultasjonsprosedyrenes pkt. 3 , hvor det heter at statlige myndigheter skal gi full informasjon om aktuelle saker som kan påvirke samene direkte , og om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken .	Ráđđehusa stáhtabušeahttabarggus lea čiegusvuohta hui guovddážis , gč. čuoggáid 14.5.114.5.2 almmuhusas Stáhtaráđiid birra 115. Dát cealká ahte dálá bušeahttavugiid sáhttá leat váttis ovttastahttit ráđđádallanvugiid 3. čuoggáin , gos daddjo ahte stáhtalaš eiseválddit galget addit oppalaš dieđuid guoskevaš áššiin mat sáhttet váikkuhit sápmelaččaid njuolga , ja relevánta diliid birra buot dásiin ášši gieđahallamis .
At Sametinget har krav på informasjon er således klart , mens et spørsmål som bør avklares er hvilken informasjon Sametinget skal få , og om det vil være mulig at Sametinget gis informasjon om for eksempel bevilgningens størrelse før statsbudsjettet gjøres offentlig .	Danne lea čielggas ahte Sámedikkis lea gáibádus oažžut dieđuid , muhto ášši maid ferte čielggadit lea makkár dieđuid Sámediggi galgá oažžut , ja ahte lea go vejolaš ahte Sámediggi oažžu dieđuid ovdamearkka dihte juolludemiid sturrodaga birra ovdal go stáhtabušeahtta almmuhuvvo .
Arbeidsgruppen har i kap. 6.5 foreslått at bestemmelsen i sameloven som fastsetter at Sametingets årsmelding sendes Kongen , oppheves .	Bargojoavku lea 6.5.-kapihttalis evttohan ahte sámelága mearrádus mii mearrida goas Sámedikki jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot Gonagassii , galgá heaittihuvvot .
Dette begrunnes bl.a. med at behandlingen av årsmeldingen , både i Sametinget , regjeringen og Stortinget , i stor grad har et tilbakeskuende preg .	Dát čilgejuvvo ee. dainna ahte jahkedieđáhusa gieđahallan , sihke Sámedikkis , ráđđehusas ja Stuoradikkis , oppamuddui lea maŋosgeahčastat .
Arbeidsgruppen er likevel av den oppfatning at det bør legges til rette for en helhetlig behandling og vurdering av myndighetenes samepolitikk i Stortinget , men med et annet fokus enn tidligere .	Bargojoavku oaivvilda dattetge ahte berre láhčit diliid nu ahte eiseválddiid sámepolitihkka galgá oppalaš gieđahallojuvvot ja árvvoštallojuvvot Stuoradikkis , muhto eará fokusiin go ovdal .
Dette vil kunne gjøres ved at det hver år fremmes en egen stortingsmelding om situasjonen og utviklingsbehovene i samiske samfunn , og hvor det legges større vekt på samhandlingen mellom myndighetene og Sametinget .	Dán sáhttá dahkat dan bokte ahte jahkásaččat ovddiduvvo sierra stuoradiggedieđáhus sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra , ja gos eiseválddiid ja Sámedikki ovttasdoaibman deattuhuvvo eambbo .
Regjeringen vil i denne årsmeldingen kunne gi Sametinget mer forpliktende signaler om hvordan regjeringen vil følge opp saker som er behandlet i konsultasjonsmøtene mellom regjeringen og Sametinget om satsningsområder for påfølgende år .	Dán jahkedieđáhusas áigu ráđđehus addit Sámediggái eambbo geatnegahtti signálaid das movt ráđđehus áigu 115 http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/veiledninger/2003/om_statsrad.html?id 87950 =
Meldingen vil også kunne omtale gjensidige drøftinger mellom regjeringen og Sametinget om fremtidig samepolitikk , uten at disse knyttes til forslag til lov- eller plenarvedtak i Stortinget .	Dieđáhus galgá maiddái gieđahallat guovttebealát digaštallamiid ráđđehusa ja Sámedikki gaskka boahttevaš sámepolitihka birra , almmá dan haga ahte dát galget čadnojuvvot Stuoradikki láhka- dahje plenarmearrádusaide .
Den endelige fordelingen av bevilgninger til samiske formål presenteres når statsbudsjettet legges fram i oktober .	Sámi ruđaid loahpalaš juogadeapmi ovddiduvvo go stáhtabušeahtta ovddiduvvo golggotmánus .
Administrative og økonomiske konsekvenser Denne modellen er en videreføring av dagens ordning , og gir i seg selv ingen økonomiske og administrative konsekvenser av betydning .	Hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusat Dát modealla doalvu dálá ortnega viidáseappot , ja iešalddis eai leat das mearkkašanveara ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil som samordningsdepartement for samiske saker ha ansvar for å utarbeide den årlige stortingsmel 115 http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/veiledninger/2003/om_statsrad.html?id 87950 =	Bargo- ja searvadahttindepartementtas lea , sámi áššiid ovttastahttindepartementan , ovddasvástádus ráhkadit jahkásaš stuoradiggedieđáhusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra .
Departementet vil som i dag også ha et overordnet ansvar for samordningen av samiske saker i budsjettprosessen .	Departementtas galgá nu movt dál nai leat ovddasvástádus ovttastahttit sámi áššiid bušeahttaproseassas .
Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget understreker at denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav som stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametinget rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk , sosial og kulturell utvikling .	Bargojoavkku sámediggemiellahtut deattuhit ahte dát modealla ii sáhte leat álbmotrievttalaš gáibádusaid siskkobealde mat gáibiduvvojit dakkár doaimmaid ráđđádallamiin main lea njuolggo mearkkašupmi sápmelaččaide ja Sámedikki vuoigatvuhtii ovddidit ja bearráigeahččat iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
9.5.2 .	9.5.2 .
Modell 2 Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål .	Modealla 2 2. modealla bidjá vuođđun ahte Sámediggái sirdojuvvo dihto proseantamearri stáhtabušeahtas sámi áššiide .
Ved beregning av andelen som overføres Sametinget legges den samiske befolkningens andel av hele befolkningen i Norge til grunn 116. Modellen bygger på forutsetningene om samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling , og at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk .	Go rehkenastá oasi mii galgá sirdojuvvot Sámediggái , de biddjo vuođđun man stuora oasi sámi álbmot dahká olles Norgga álbmogis 116. Modealla čuovvu eavttuid ahte sápmelaččain lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái ja vuoigatvuohta vuoruhit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami , ja ahte Norgga stáhta lea huksejuvvon guovtti álbmoga eatnamiidda .
Retten til selvbestemmelse er en hovedforutsetning for modellen .	Iešmearridanvuoigatvuohta lea modealla váldoeaktu .
Selvbestemmelse handler om rettene til å forvalte egen utvikling , velstand og naturressurser .	Iešmearrideapmi mearkkaša ahte lea vuoigatvuohta hálddašit iežas ovdáneami , birgejumi ja luondduriggodagaid .
Modellen legger til grunn at det norske og samiske folk anerkjennes å ha like rettigheter , og at ethvert politisk system forvalter felles verdier og skal fatte beslutninger på vegne av et fellesskap .	Modealla bidjá vuođđun ahte dáčča ja sámi álbmogiin leat ovttalágán vuoigatvuođat , ja ahte juohke politihkalaš vuogádat hálddaša oktasaš árvvuid ja galgá dahkat mearrádusaid ovttastusa ovddas .
Modellen bygger på forståelsen av likeverd mellom to folk , at Sametinget tar det faktiske ansvaret for alle samiske saker og at Sametinget kun står til ansvar overfor velgerne så lenge man ikke bryter med internasjonal rett .	Modealla lea huksejuvvon dan ipmárdusa nala ahte lea dásserárvvu guovtti álbmoga gaskka , ahte Sámediggi váldá duohta ovddasvástádusa buot sámi áššiid dáfus ja ahte Sámediggi vástida válljejeddjiide dušše nu guhká go ii rihko riikkaidgaskasaš vuoigatvuođaid .
Modellen gir forutsigbare rammebetingelser for det samiske samfunnet og muliggjør en systematisk og langsiktig utviklingsprosess .	Modeallas addá oktilis rámmaeavttuid sámi serovdahkii ja dahká systemáhtalaš ja guhkesáigi ovdánahttinproseassa vejolažžan .
Modellen er sammenlignbar med den økonomiske modellen som i dag ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for blokktilskuddet fra Danmark til Grønland .	Modealla sáhttá buohtastahttit dainna ekonomalaš modeallain maid dál atnet vuođđun go rehkenastet blohkkadoarjaga Danmárkkus Ruonáeatnamii .
Administrative og økonomiske konsekvenser Modellen innebærer en relativt omfattende omlegging av dagens budsjett- og beslutningsprosedyrer og vil kunne medføre behov for flere rapporter og utredninger omkring beregningsgrunnlag og avgrensning av ansvars- og myndighetsområde .	Hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusat Modealla mielddisbuktá ahte šaddá oalle viidát nuppástuhttit dálá bušeahtta- ja mearridanprosedyraid ja sáhttá dagahit ahte šaddá dárbu eambbo raporttaide ja čielggademiide ovddasvástádus- ja váldesuorggi rehkenastinvuođu ja ráddjema dáfus .
Arbeidsgruppen har ikke foretatt nærmere beregninger av økonomiske og administrative konsekvenser .	Bargojoavku ii leat dárkileappot guorahallan ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
Arbeidsgruppens medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og politidepartementet vurderer denne modellen som uaktuell .	Bargojoavku miellahtut Bargo- ja searvadahttindepartementtas ja Justis- ja politiijadepartementtas árvvoštallet ahte dát modealla ii leat áigeguovdil .
En sammenligning med Grønland er vanskelig på grunn av at Grønland er et geografisk avgrenset område .	Lea váttis buohtastahttit Ruonáeatnamiin danne go Ruonáeanan lea geográfalaččat hui ráddjejuvvon guovlu .
Videre bryter modellen med grunnleggende prinsipper i Bevilgningsreglementet .	Viidáseappot spiehkasta modealla Juolludusnjuolggadusaid vuođđoprinsihpain .
9.5.3 .	9.5.3 .
Modell 3 Denne modellen tar utgangspunkt bl.a. i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng , samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften .	Modealla 3 Dát bidjá vuođđun ee. suohkaniid ja fylkkasuohkaniid oktavuođa bušeahttaoktavuođain , ja dovddus jahkásaš váldošiehtadallamiid stáhta ja eanandoalu ja boazodoalu ealáhusorganisašuvnnaid gaskka .
Modellen vektlegger også partnerskapsperspektivet , jf. konsultasjonsprosedyrene .	Modealla deattuha maiddái guimmešvuođaperspektiivva , gč. Ráđđádallanvugiid .
Modellen innebærer årlige forhandlinger / konsultasjoner fastsatt i egne prosedyrer , mellom regjeringen og Sametinget om budsjettet til samiske formål og de overordnede økonomiske rammene for Sametinget virksomhet .	Modealla mielddisbuktá jahkásaš šiehtadallamiid / ráđđádallamiid mearriduvvon sierra prosedyrain , ráđđehusa ja Sámedikki gaskka sámi áššiid bušeahta dáfus ja Sámedikki doaimma bajimus ekonomalaš rámmaid dáfus .
I modellen ligger det at det gjennomføres en type budsjettforhandlinger / - konsultasjoner der Sametinget først legger fram sitt budsjettkrav og hvor regjeringen svarer med et tilbud .	Modealla sisttisdoallá ahte galget čađahuvvot muhtunlágán bušeahttašiehtadallamat / ráđđádallamat gos Sámediggi vuosttažettiin ovddida iežas bušeahttagáibádusa ja gos ráđđehus vástida fálaldagain .
I likhet med for eksempel reindriftsforhandlingene legger regjeringen fram et tilbud etter at dette er behandlet i regjeringen .	ládje go ovdamearkka dihte boazdoallošiehtadallamiin ovddida ráđđehus fálaldaga maŋŋel go lea gieđahallojuvvon ráđđehusas .
Dette innebærer at budsjettet til samiske formål behandles som en egen sak i budsjettsammenheng .	Dát mielddisbuktá ahte sámi áššiid bušeahtta meannuduvvo sierra áššin bušeahttaoktavuođas .
Det er arbeidsgruppens syn at en slik løsning vil bidra til å styrke samordningen av samiske spørsmål i regjeringen , og også bidra til å sette større fokus på samepolitiske spørsmål .	Bargojoavku oaivvilda ahte dákkár čoavddus livččii mielde nanneme sámi áššiid ovttastahttima ráđđehusas , ja livččii maiddái mielde buorideame fokusa sámepolitihkalaš áššiid dáfus .
Det foretas deretter forhandlinger / konsultasjoner med sikte på å oppnå enighet om overordnete satsninger på det samiske området .	Dasto čađahuvvojit šiehtadallamat / ráđđádallamat man ulbmil lea boahtit ovttaoaivilii bajimus vuoruhemiid dáfus sámi guovlluin .
Ved at budsjettforhandlingene / - konsultasjonene blir en egen sak , vil problemet med budsjettfortrolig informasjon være lettere å håndtere .	Dan bokte go bušeahttašiehtadallamat / - ráđđádallamat šaddet sierra áššin , šattašii álkit gieđahallat dan čuolmma mii lea bušeahttačiegus dieđuid dáfus .
Videre er et sentralt element i denne modellen at det legges fram en egen stortingsproposisjon om våren , i likhet med kommuneoppgjøret og næringsforhandlingene .	Viidáseappot lea dán modeallas guovddážis dat ahte ovddiduvvo sierra stuoradiggeproposišuvdna giđđat , ládje go gielddaidčielggadeapmi ja ealáhusšiehtadallamiin .
At de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår , legger til rette for gode demokratiske prosesser i det samiske samfunnet og i Sametinget om prioriteringer innenfor de økonomiske rammene .	Dat ahte sámi áššiid bušeahttarámmat leat čielggaduvvon buori áiggis ovdal go ođđa bušeahttajahki álgá , lea mielde láhčime diliid buriid demokráhtalaš proseassaide sámi servodagas ja Sámedikkis vuoruhemiid dáfus ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Gjennomføringen og resultatet av budsjettforhandlingene / - budsjettkonsultasjonene må være slik at Sametinget selv kan fremme den økonomiske , sosiale og kulturelle utviklingen i det samiske samfunnet , og at Sametinget har en reell mulighet til å foreta prioriteringene innenfor de vedtatte økonomiske rammene .	Bušeahttašiehtadallamiid / - ráđđádallamiid čađaheapmi ja boađus ferte leat dainnalágiin ahte Sámediggi ieš sáhttá ovddidit ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami sámi servodagas , ja ahte Sámedikkis lea duohta vejolašvuohta ieš vuoruhit mearriduvvon ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Dette innebærer at det ikke kan legges detaljerte føringer for bruken av midlene ( slik prinsippet allerede er i dag ) .	Dát mielddisbuktá ahte eai galgga ráhkaduvvon vásedin njuolggadusat movt ruđat galget geavahuvvot ( nu go dál juo lea prinsihpas ) .
Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er av betydning at det foreligger et datagrunnlag om hva som er situasjonen og utviklingstrekkene innenfor de ulike områdene i det samiske samfunnet .	Dát ii mearkkaš ahte ii dárbbašuvvo diehtovuođđu das movt dilli lea ja movt ovdáneapmi lea iešguđetge surggiin sámi servodagas .
Slike rapporter vil kunne være sentralt grunnlagmateriale for å definere områder som må vies særlig oppmerksomhet i de årlige budsjettprosessene , jf. omtalen av faglig analysegruppe .	Dákkár raporttat livčče guovddáš vuođđomateriálan go galget defineret surggiid maidda ferte čájehit erenoamáš olu beroštupmi jahkásaš bušeahttaproseassain , gč. Fágalaš analysajoavkku čilgehusa .
Regjeringen har fortsatt det overordnete ansvaret for statens samepolitikk , og vil også ha egne meninger om hva som er gode samepolitiske tiltak .	Ráđđehusas lea ain bajimus ovddasvástádus stáhta sámepolitihkas , ja das bohtet ain leat sierra oaivilat das mat leat buorit sámepolitihkalaš doaimmat .
Som eksempel kan det vises til denne regjeringens tiltredelseserklæring , Soria Moria-erklæringen .	Ovdamearkan sáhttá čujuhit dán ráđđehusa álggahanjulggaštussii , Soria Moria-julggaštussii .
Her er det bl.a. sagt at regjeringen vil ” sikre Sametinget reell innflytelse på utforming av jordbruks- , reindrifts- og fiskeripolitikken , og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv , - sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk - satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder … ” Dette er en type tiltak som har budsjettmessige konsekvenser .	Dás lea ee. daddjon ahte ráđđehus áigu “ sihkkarastit Sámediggái duohta váikkuhanválddi eanandoallo- , boazodoallo- ja guolástuspolitihka hábmemis , ja sámi servodateallima mearrideaddji resurssaid hálddašeamis , álggahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaid dáfus sámi guovlluin – vuoruhit sámi
Dette er også en type tiltak som regjeringen ikke kan sette i verk uten å involvere Sametinget .	Dat leat maiddái dakkár doaimmat maid ráđđehus ii sáhte álggahit almmá Sámedikki veahki haga .
Slike enkelttiltak vil bli drøftet i tråd med konsultasjonsprosedyrene , der partene blir enige om hvilke mål og resultater en ønsker for tiltaket .	Dákkár ovttaskasdoaimmat galget digaštallojuvvot ráđđádallanprosedyraid mielde , gos bealit leat ovttaoaivilis das makkár ulbmiliid ja bohtosiid háliida joksat doaimma dáfus .
Slike saker som har karakter av å være spesielt rettet mot det samiske samfunnet , og som har økonomiske konsekvenser , vil det være naturlig å bringe opp for budsjettmessig avklaring .	Dakkár áššiid mat gusket erenoamážit sámi servodahkii , ja main leat ekonomalaš váikkuhusat , lea lunddolaš ovddidit bušeahttačielggadeapmái .
Administrative og økonomiske konsekvenser Sametingets plenumsmøter Sametinget avvikler i dag sine plenumsmøter i slutten av februar , slutten av mai , slutten av september og slutten av november .	Hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusat Sámedikki dievasčoahkkimat Sámediggi lágida dál dievasčoahkkimiid guovvamánu loahpageahčen , miessemánu loahpageahčen , čakčamánu loahpageahčen ja skábmamánu loahpageahčen .
Budsjettets sentrale betydning for den samiske samfunnsutviklingen gjør det nødvendig at Sametinget plenum både skal kunne gis mulighet til å legge overordnede føringer som grunnlag for sametingsrådets krav til regjeringen , og ta stilling til og godkjenne forhandlings / - konsultasjonsresultatet før regjeringen legger fram sin stortings- Side 82 av 86	Bušeahta guovddáš mearkkašupmi sámi servodatovdáneami dáfus dahká dárbbašlažžan ahte Sámedikki dievasčoahkkin galgá sáhttit sihke ráhkadit njuolggadusaid vuođđun sámediggeráđi gáibádusaide ráđđehussii , ja mearridit ja dohkkehit šiehtadallan- / ráđđádallanbohtosiid ovdal go ráđđehus ovddida iežas stuoradiggeproposišuvnna , maid Stuoradiggi fas galgá gieđahallat giđđasešuvnnas .
proposisjon , som Stortinget i sin tur skal kunne behandle i vårsesjonen . Skal dette være mulig må Sametingets plenum behandle en sak om overordnede føringer for sametingsrådets budsjettkrav primo / medio november , siden sametingsrådet vil trenge litt tid etter plenumsføringene på å ferdigstille kravsdokumentet og regjeringen normalt vil trenge inntil tre uker for behandling av sitt tilbud på bakgrunn av Sametingets krav .	Jus dát galgá leat vejolaš , de ferte Sámedikki dievasčoahkkin gieđahallat sámediggeráđi bušeahttagáibádusaid njuolggadusaid ášši skábmamánu álgogeahčen / gaskkamuttus danne go sámediggeráđđi dárbbaša veaháš áiggi dievasčoahkkima njuolggadusmearráduid maŋŋel gárvet gáibádusdokumentta ja ráđđehus dárbbaša dábálaččat gitta golbma vahkku áiggi gieđahallat iežas fálaldaga Sámedikki gáibádusa vuođul .
Videre må selve budsjettforhandlingen / - konsultasjonen være sluttført seinest i første uka av mars , slik at Sametingets plenum kan behandle saken i mars / april og videre at regjeringen får fremmet proposisjonen i april / mai .	Viidáseappot ferte ieš bušeahttašiehtadallan / - ráđđádallan loahpahuvvot maŋimusat njukčamánu vuosttaš vahkkus , nu ahte Sámedikki dievasčoahkkin sáhttá gieđahallat ášši njukčamánus / cuoŋománus ja viidáseappot ahte ráđđehus beassá ovddidit proposišuvnna cuoŋománus / miessemánus .
Denne tidsrammen innebærer samtidig at forhandlingen må komme i gang tidlig i januar og at krav og tilbud dermed må foreligge før januar .	Dát áigerámma mielddisbuktá seammás ahte šiehtadallan ferte álggahuvvot áramusat ođđajagemánus ja ahte gáibádus ja fálaldat dasto ferte ovddiduvvot ovdal ođđajagemánu .
En realisering av forhandlinger / konsultasjoner om budsjett og økonomiske rammer mellom regjeringen og Sametinget vil ikke harmonere med dagens tidspunkter for plenumsavvikling i Sametinget .	Jus ollašuhttá šiehtadallamiid / ráđđádallamiid bušeahta ja ekonomalaš rámmaid birra ráđđehusa ja Sámedikki gaskka , de eai heive áiggit Sámedikki dálá dievasčoahkkináigodagaid mielde .
Arbeidsgruppen mener at Sametinget bør vurdere å foreta en endring av tidspunktene for plenumsavvikling .	Bargojoavku oaivvilda ahte Sámediggi berre árvvoštallat rievdadit dievasčoahkkimiid áiggiid .
Faglig analysegruppe Forslaget til budsjettprosedyrer innebærer aktiv bruk av Faglig analysegruppes årlig rapport som grunnlag for budsjettforhandlingene .	Fágalaš analysajoavku Bušeahttavugiid evttohus mielddisbuktá ahte geavaha aktiivvalaččat Fágalaš analysajoavkku jahkásaš raportta bušeahttašiehtadallamiid vuođđun .
I tillegg gis Faglig analysegruppe en rolle i forhandlingen ved at de kan bistå med utdypende vurderinger og bearbeidelser til partene .	Dasa lassin addo Fágalaš analysajovkui rolla šiehtadallamiin dan bokte ahte galget fuolahit dárkilis árvvoštallamiid ja heivehemiid bealálaččaide .
Arbeidsgruppen er derfor av den mening at det kan være grunn til å vurdere om det ikke bør framgå av mandatet til Faglig analysegruppe at den årlige rapporten bør foreligge innen 1. oktober hvert år , og at deres rolle i budsjettprosedyrene tydelig kommer fram .	Bargojoavku oaivvilda danne ahte sáhttá lea vuođđu árvvoštallat bidjat Fágalaš analysajoavkku mandáhttii ahte jahkásaš raporta berre gárvvistuvvot ovdal golggotmánu 1. beaivvi juohke jagi , ja ahte sin rolla bušeahttaprosedyraiin boahtá čielgasit ovdan .
Stortingsproposisjon om budsjett til samiske formål Forslaget til budsjettprosedyrer innebærer at forhandlingsresultatet med forslag til bevilgninger fremmes som en stortingsproposisjon .	Stuoradiggeproposišuvdna sámi áššiid bušeahta birra Bušeahttavugiid evttohus mielddisbuktá ahte šiehtadallanbohtosat oktan juolludanevttohusaiguin ovddiduvvojit stuoradiggeproposišuvdnan .
I dag avgir Sametinget årsmelding til Kongen ( jf. sameloven § 1-3 ) som ligger til grunn for en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Dál ovddida Sámediggi jahkedieđáhusa Gonagassii ( gč. Sámelága § 1-3 ) mii biddjo jahkásaš stuoradiggedieđáhusa vuođđun Sámedikki doaimma birra .
Når det gjelder Sametingets årsmelding for 2005 behandles den i Stortinget i vårsesjonen 2007.117 Behandlingen av årsmeldingen , både i regjeringen og i Stortinget , har i stor grad et tilbakeskuende preg .	Sámedikki 2005 jahkedieđáhus gieđahallojuvvo Stuoradikkis 2007 giđđasešuvnnas 117. Jahkedieđáhusa gieđahallan , sihke 117 Ráđđehus ovddidii St. Dieđ. Nr. 7 ( 2006-2007 ) Sámedikki 2005 doaimma birra golggománus 2006 .
Etter arbeidsgruppens syn vil det være et løft for samepolitikken at det legges til rette for en drøfting i Stortinget der det fokuseres på utviklingen framover .	Bargojoavku oaivvilda ahte sámepolitihkka ovdánivččii jus ásahivččii digaštallama Stuoradikkis gos deattuha ovdáneami boahtteáiggis .
Se også kap. 6.5 hvor arbeidsgruppen foreslår at samelovens bestemmelse om en årlig melding til Kongen oppheves .	Geahča maiddái kap. 6.5 gos bargojoavku evttoha ahte sámelága mearrádus mii mearrida goas Sámedikki jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot Gonagassii , galgá heaittihuvvot .
Departementenes rutiner i tilknytning til årlige budsjettprosesser Selv om gjennomføringen både vil kunne være krevende og utfordrende , i alle fall i starten , mener arbeidsgruppen at en slik prosess også vil kunne effektivisere samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget i budsjettspørsmål .	Departementta rutiinnat jahkásaš bušeahttaproseassaid dáfus Vaikko čađaheapmi šattašii sihke áddjái ja hástaleaddji , goit álggus , de oaivvilda bargojoavku ahte dákkár proseassa sáhtášii maiddái buoridit ráđđáhusa ja Sámedikki ovttasbarggu bušeahttaáššiin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil fortsatt ha samordningsansvaret for budsjettprosessene knyttet til samiske formål .	Bargo- ja searvadahttindepartementtas galgá ain leat ovttastahttinovddasvástádus bušeahttaproseassaid dáfus mat gusket sámi áššiide .
Det vil ikke være nødvendig med et eget budsjettrundskriv slik som i dag .	Ii leat šat dárbbašlaš ráhkadit sierra bušeahttajohtočállosiid nu movt dál .
9.6 .	9.6 .
Arbeidsgruppens samlede vurderinger om nye budsjettprosedyrer	Bargojoavkku oppalaš árvvoštallamat ođđa bušeahttavugiid birra
Imøtekomme forpliktelsene i folkeretten 9.6.1 .	9.6.1 .
I en konsultasjon skal Sametinget ha fullt innsyn i og relevant informasjon på alle stadier i arbeidet .	Dustet álbmotrievtti geatnegasvuođaid Ráđđádallamis galgá Sámediggi oažžut buot dieđuid buot barggu dásiin .
Etter arbeidsgruppens syn kan det være vanskelig å oppnå dette i modell 1 , det er i alle fall en utfordring å finne ut hva dette skal innebære innenfor dagens budsjettrutiner .	Bargojoavkku oaivila mielde sáhttá leat váttis dán olahit 1. modealla bokte , lea goit hástalus gávnnahit maid dát galgá sisttisdoallat dálá bušeahttarutiinnaid siskkobealde .
Modell 2 ( andel av statsbudsjettet ) og 3 ( budsjettforhandlinger / - konsultasjoner antas begge å være innenfor de folkerettslige rammer med hensyn til dette .	Sihke 2. modealla ( oassi stáhtabušeahtas ) ja 3. modealla ( bušeahttašiehtadallamat / - ráđđádallamat árvvoštallojuvvojit leat álbmotrievttalaš rámmaid siskkobealde dán dáfus .
Sametingets medlemmer i arbeidsgruppen vil peke på at modell 2 i hovedsak legger vekt på retten til å kontrollere og fremme egen økonomisk , sosial og kulturell utvikling i henhold til SP 1(1 ) og ILO 169 artikkel 7(1 ) .	Bargojoavkku sámediggelahtut háliidit čujuhit ahte 2. modealla vuosttažettiin deattuha dárkkistit ja ovddidit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami SP1(1 ) ja ILO 169 7. artihkkala mielde .
Innholdet og rekkevidden av disse bestemmelsene er imidlertid fortsatt under utvikling , noe som kan gjøre det usikkert å legge avgjørende vekt på disse folkerettsbestemmelsene i valg av modell for budsjettprosedyrer .	Dáid mearrádusaid sisdoallu ja viidodat leat ain guorahallama vuolde , mii sáhttá dahkat eahpesihkarin deattuhit dáid álbmotrievttalaš njuolggadusaid go galgá válljet bušeahttavugiid modealla .
Hele arbeidsgruppen er enig om at modell 3 først og fremst legger vekt på praktiske løsninger som oppfyller forpliktelsene til konsultasjoner i henhold til ILO 169 artikkel 6 , og hvor artikkel 7 gir supplerende støtte til slike prosedyrer .	Olles bargojoavku lea ovttaoaivilis das ahte 3. modealla vuosttažettiin deattuha praktihkalaš čovdosiid mat devdet ráđđádallangeatnegasvuođaid ILO 169. artihkkala mielde , ja gos 7. artihkal addá lassi doarjaga dákkár prosedyraide .
9.6.2 .	9.6.2 .
Styrke demokratiske prosesser i utviklingen av det samiske samfunnet Målet om å styrke de demokratiske prosessene i utviklingen av det samiske samfunnet , dvs. Sametingets mulighet til en god dialog med det sivile samiske samfunnet , og også prosesser mellom Sametingsrådet og Sametingets plenum , er først og fremst knyttet til tidspunktet for offentliggjøring av budsjettet til samiske formål .	Nannet demokráhtalaš proseassaid sámi servodaga ovdánahttimis Ulbmil nannet demokráhtalaš proseassaid sámi servodaga ovdánahttimis , dat mearkkaša Sámedikki vejolašvuođa doalahit buori dialoga siviila sámi servodagain , ja maiddái proseassaid Sámediggeráđi ja Sámedikki dievasčoahkkima gaskka , lea vuosttažettiin čadnon dan áigái go sámi ulbmiiid bušeahtta almmuhuvvo .
Når det gjelder modell 1 vil ikke den innebære noen endringer i forhold til i dag .	1. modealla dáfus eai šatta makkárge rievdadusat dálá dili ektui .
For Sametinget vil det kunne oppleves som problematisk at Sametingsrådet skal forhandle / konsultere og konkludere om et budsjett som Sametingets plenum ikke har anledning til å ta stilling til før det er fremmet av regjeringen .	Sámediggái sáhttá leat čuolbman ahte Sámediggeráđđi galgá šiehtadallat / ráđđádallat ja konkluderet bušeahta maid Sámedikki dievasčoahkkin ii leat beassan gieđahallat ovdal go ráđđehus almmuha dan .
Både modell 2 og modell 3 legger til rette for en grundig og demokratisk behandling av budsjettet til samiske formål .	Sihke 2. ja 3. modealla láhčet diliid nu ahte galgá sáhttit dárkilit ja demokráhtalaččat gieđahallat sámi áššiid bušeahta .
Modell 3 gir rom for en prosess der Sametingets plenum og det samiske sivilsamfunnet kan påvirke de årlige overordnede prioriteringene .	3. modealla heiveha proseassa gos Sámedikki dievasčoahkkin ja sámi siviilaservodat sáhttet váikkuhit jahkásaš váldovuoruhemiid .
I tillegg vil denne modellen medføre at det gis rikelig tid for behandling av prioriteringer i sametingsbudsjettet , all den tid de økonomiske rammene for neste budsjettår er kjent gjennom behandlingen av en stortingsproposisjon i vårsesjonen .	Dasa lassin sáhttá dát modealla mielddisbuktit ahte šaddá buorre áigi gieđahallat vuoruhemiid sámediggebušeahtas , nu guhká go boahtte bušeahttajagi ekonomalaš rámmat leat almmuhuvvon stuoradiggeproposišuvnna gieđahallama bokte giđđajahkebealis .
9.6.3 .	9.6.3 .
Sikre Sametingets mulighet til selv å prioritere for samisk kultur Modell 1 er i stor grad en videreføring av dagens praksis , men det er mulig å legge opp til at Sametinget også i denne modellen selv kan prioritere hvordan nye budsjettmidler fordeles .	Sihkkarastit Sámediggái vejolašvuođa ieš vuoruhit ruđaid sámi kultuvrii 1. modealla lea oppalohkái seamma go dálá praksisa , muhto lea vejolaš heivehit nu ahte Sámediggi maiddái dán modeallas beassá ieš vuoruhit movt ođđa bušeahttajuolludeamit galget vuoruhuvvot .
Et av hovedelementene i modell 2 er nettopp at Sametinget selv styrer egne prioriteringer .	Okta váldoosiin 2. modeallas lea ge juste ahte Sámediggi gaglá ieš stivret
Modell 3 legger også til rette for at Sametinget selv kan ha avgjørende innflytelse på hvilke tiltak det bevilges nye midler til .	3. modealla láhčá maiddái dili nu ahte Sámediggi sáhttá ieš mearridit makkár doaimmaide juolluduvvojit ruđat .
Dette vil likevel avhenge av hvilket detaljnivå forhandlingene foregår , hvordan forhandlings / - konsultasjonsresultatet framkommer i sluttdokument og stortingsproposisjon , og til en viss grad hvordan midlene overføres ( flere 50 poster på ulike departement , eller én felles 50 post ) .	Dát lea dattetge dan duohken guđe detáljadásis šiehtadallamat leat , movt šiehtadallan- / ráđđádallanbohtosat čállojuvvojit loahppadokumentii ja stuoradiggeproposišuvdnii , ja muhtun muddui movt ruđat sirdojuvvojit ( máŋga 50-poastta iešguđetge departemeanttain , vai okta oktasaš 50-poasta ) .
Styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget Alle tre foreslåtte modeller vil kunne styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget .	Nannet ráđđehusa ja Sámedikki ovttasdoaimma 9.6.4 . Buot golbma evttohuvvan modealla sáhttet nannet ovttasdoaimma ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
Modell 1 gir liten mulighet til en åpen dialog om spørsmål som er budsjettfortrolige , og vil ikke være preget av en gjensidighet , som konsultasjonsprosedyrene legger opp til .	1. modeallas lea unnán vejolašvuohta doalahit rabas dialoga áššiid dáfus mat leat bušeahttačiegusvuođat , ii ge das leat guovttebealátvuohta , nu movt ráđđádallanvugiin lea .
Som nevnt under kapittel 9.6.2 vil det også kunne være problematisk for Sametinget å være i en dialog med regjeringen uten at en selv kan gå ut og kommunisere resultatet av konsultasjonen før regjeringen har lagt fram statsbudsjettet .	Nu go namuhuvvon 9.6.2.-kapihttalis , de sáhttá maiddái leat váttis Sámediggái doalahit dialoga ráđđehusain almmá dan haga ahte ieš čuovvut ja kommuniseret ráđđádallama bohtosa dáfus ovdal go ráđđehus lea ovddidan stáhtabušeahta .
Modell 2 vil medføre en relativt kompleks samhandling i forhandlingsfasen og deretter mer eller mindre fravær av samhandling i budSide 84 av 86	2. modealla mielddisbuvttášii ahte šaddá oalle kompleksa ovttasdoaibman šiehtadallandásis ja dasto hui váilevaš ovttasdoaibman bušeahttaáššiid dáfus .
Det er heller ikke gitt at denne modellen vil være en god modell ut fra det ansvar partene har for utviklingen av samisk kultur .	Ii ge leat daddjon ahte dát modealla lea buorre modealla dan ovddasvástádusa dáfus mii bealálaččain lea sámi kultuvrra ovdánahttima ektui .
Modell 3 legger opp til en tett og forpliktende årlig dialog mellom regjeringen og Sametinget .	3. modealla ovddida dárkilis ja geatnegahtti jahkásaš dialoga ráđđehusa ja Sámedikki gsakka .
Den gir også mulighet til å utvikle partnerskapsperspektivet og felles forståelser for situasjonen og utviklingstrekkene i samiske samfunn .	Dat addá maiddái vejolašvuođa ovdánahttit ovttasdoaibmanperspektiivva ja oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánanmearkkaid birra .
Modell 3 legger også opp til en effektiv samhandling mellom regjeringen og Sametinget ved at det er klare felles spilleregler , som samtidig er gjenkjennelige innenfor dagens system for beslutningsprosesser i budsjettsammenheng .	3. modealla ovddida maiddái beaktilis ovttasbarggu ráđđehusa ja Sámedikki gaskka dan bokte ahte leat čielga njuolggadusat maid seammás dovdá dálá mearridanproseassaid vuogádagas bušeahttaoktavuođas .
9.6.5 .	9.6.5 .
Effektivisering av regjeringens arbeid med samiske saker Alle modellene tar sikte på å ansvarliggjøre departementene i arbeidet for utviklingen av samiske samfunn i større grad enn i dag .	Buoridit ráđđehusa barggu sámi áššiid dáfus Visot modeallat bidjet eambbo ovddasvástádusa departementtaide sámi servodaga ovdánahttims go dál .
Når det gjelder modell 1 vil dette først og fremst kunne skje gjennom en noe større tydeliggjøring og strukturering av arbeidet med samiske spørsmål .	1. modealla dáfus sáhttá dát vuosttažettiin dáhpáhuvvat dan bokte ahte čalmmustahttá ja struktrurere sámi áššiid barggu buorebut .
Modell 3 legger opp til et betydelig større fokus på samiske saker i budsjettprosessen enn i dag .	3. modealla bidjá mihá eambbo fokusa sámi áššiide bušeahttaoktavuođas go dál lea .
Legge til rette for en utvikling av Sametingets ansvar og myndighet og 9.6.6. tydeliggjøre Sametingets selvstendighet Modell 1 er tenkt som en strukturering og videreutvikling av dagens praksis , og det kan innenfor denne modellen legges til rette for å en dynamisk utvikling av Sametingets myndighetsområde .	9.6.6 . Láhčit diliid nu ahte sáhttá ovdánahttit Sámedikki ovddasvástádusa ja válddi ja čalmmustahttit Sámedikki iešheanalašvuođa 1. modealla lea jurddašuvvon dálá praksisa struktureremin ja viidásetovdánahttimin , ja dán modealla siskkobealde sáhttá fuolahit ahte Sámedikki ovddasvástádussuorgi ovdánahttojuvvo dynámalaččat .
Modellen vil imidlertid ikke gjøre Sametingets stilling som et uavhengig folkevalgt organ nope tydeligere enn i dag .	Dattetge ii ovddit modealla Sámedikki sajádaga sorjjakeahtes álbmotválljen orgánan čielgaseappot go dál ge .
Modell 2 forutsetter at en i utgangspunktet og en gang for alle avklarer Sametingets ansvars- og myndighetsområde .	2. modealla eaktuda ahte Sámedikki ovddasvástádus- ja váldesuorgi viimmat čielggaduvvojit .
Innenfor modell 3 er det lagt til rette for en åpen dialog også om utvikling av Sametingets myndighetsområde .	3. modeallas lea heivehuvvon ahte šaddá rabas dialoga maiddái Sámedikki váldesuorggi ovdánahttima dáfus .
Denne modellen bidrar også klart til å tydeliggjøre Sametingets uavhengige stilling i forhold til regjeringen .	Dát modealla lea maiddái mielde čalmmustahttime Sámedikki sorjákeahtes sajádaga ráđđehusa ektui .
9.6.7 .	9.6.7 .
Oppsummering av arbeidsgruppens vurderinger og forslag Arbeidsgruppen legger vekt på at Sametinget et selvstendig , folkevalgt organ og slik kan sammenlignes med kommuner og fylkeskommuner .	Bargojoavkku árvvoštallamiid ja evttohusaid čoahkkáigeassu Bargojoavku deattuha ahte Sámediggi lea iešheanalaš , álbmotválljen orgána ja maid dasto sáhttá buohtastahttit suohkaniiguin ja fylkkasuohkaniiguin .
Det er også av vesentlig betydning at det er Sametinget , som samenes representative organ , som skal prioritere for samisk kultur , ikke regjeringen .	Lea maiddái mearkkašan veara ahte lea Sámediggi , sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan , mii galgá mearridit vuoruhemiid sámi kultuvrra dáfus , ii ge ráđđehus .
Videre er konsultasjonsretten , supplert med retten til å foreta egne prioriteringer og fremme egen utvikling et sentralt element i forholdet til regjeringen .	Viidáseappot ráđđádallanvuoigatvuohta , oktan vuoigatvuođain mearridit iežas vuoruhemiid ja ovddidit iežas ovdáneami guovddáš oasit ráđđehusa ektui .
Arbeidsgruppen peker på at alle disse elementene gjør Sametinget til en spesiell konstruksjon og gjør det vanskelig å velge ” standardløsninger ” for budsjettprosedyrer .	Bargojoavku čujuha ahte visot dát oasit dahket Sámedikki erenoamáš ásahussan ja dahká váttisin válljet “ standardčovdosiid ” bušeahttavugiid dáfus .
På bakgrunn av den samlede vurderingen av budsjettprosedyremodellene mener arbeidsgruppen at modell 3 er den modellen som best ivaretar de hensyn som arbeidsgruppen mener bør vektlegges ved en endring av dagens budsjettprosedyrer ( jf. kap. 9.4 ) .	Bušeahttaprosedyramodeallaid oppalaš árvvoštallama vuođul oaivvilda bargojoavku ahte 3. modealla lea dat modealla mii buoremusat doahttala daid áššiid maid bargojoavkku mielas berre deattuhit go rievdada dálá bušeahttavugiid ( gč. kap. 9.4 ) .
Etter arbeidsgruppens syn ivaretar modell 3 de folkerettslige forpliktelsene på en forsvarlig måte , den styrker muligheten for demokratiske beslutningsprosesser omkring budsjettet til samiske formål i det samiske samfunnet , og den legger til rette for at Sametinget kan foreta sine egne prioriteringer innefor de økonomiske rammene .	Bargojoavkku oainnu mielde doahttala 3. modealla álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid govttolaš vugiin , dat nanne demokráhtalaš mearridanproseassa vejolašvuođaid dasa mii guoská sámi áššiid bušehttii sámi guovlluin , ja dat láhčá dili nu ahte Sámediggi beassá ieš mearridit iežas vuoruhemiid ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Videre bidrar denne modellen til å effektivisere samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget og til å styrke regjeringens helhetlige arbeid med samepolitikken .	Viidáseappot lea dát modealla veahkkin buorideame ráđđehusa ja Sámedikki ovttasbarggu ja nanneme ráđđehusa oppalaš sámepolitihkalaš barggu .
Det er også av betydning at modell 3 på en god måte tydeliggjør Sametingets uavhengighet til regjeringen .	Lea maiddái deaŧalaš ahte 3. modealla buriin vugiin čalmmustahttá Sámedikki sorjjasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui .
Prosedyrer av denne typen er allerede etablert på andre områder i det årlige arbeidet med budsjettet , som i kommuneopplegget og forhandlinger om jordbruksavtale og reindriftsavtale .	Dán lágán vuogit leat juo ásahuvvon eará surggiin bušeahta jahkásaš barggus , nu go gielddaidčielggadeapmi ja eanandoallošiehtadusa ja boazodoallošiehtadusa šiehtadallamat .
I vedlegg 1 har arbeidsgruppen utarbeidet et konkret forslag til prosedyrer i tråd med opplegget for modell 3 .	1. mildosis lea bargojoavku ráhkadan konkrehta evttohusa vugiide mat čuvvot 3. modealla hámi .
Forslaget til konkrete prosedyrer bygger bl.a. på Hovedavtalen for jordbruket .	Konkrehta prosedyraid evttohus čuovvu ee. Eanandoalu váldošiehtadusa .
Side 86 av 86	Side 86 av 86
INNHOLD	Bargojoavkku ráporta
1 .	Sámi leavgga geavaheapmi Geigejuvvon Gielda- ja guovludepartementii Suoidnemánus 2001 SISDOALLU 1 .
INNLEDNING ... 2 2 .	DUOGÁŠ ... 2 2 .
ARBEIDSGRUPPEN OG MANDATET ... 2 3 .	BARGOJOAVKU JA FÁMADUS ... 2 3 .
BEGREPSBRUK ... 3 4 .	DOABAID ČILGEN JA GEAVAHEAPMI ... 3 4 .
SAMENE – ETT FOLK , EN NASJON ... 4 5 .	SÁMIT – OKTA ÁLBMOT , OKTA NAŠUVDNA ... 4 5 .
SAMENES NASJONALSYMBOLER ... 5 6 .	SÁMIID NAŠUVNNALAŠ DOVDOMEARKKAT ... 5 6 .
SAMISKE FLAGGDAGER ... 6 7 .	SÁMI LEAVGABEAIVVIT ... 6 7 .
MIDLERTIDIGE REGLER FOR BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET . . 7 8 .	SÁMI LEAVGGA GASKABODDOSAŠ Geavahannjuolggadusat ... 7 8 .
DAGENS BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET ... 8 9 .	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI ... 8 9 .
FLAGGLOVEN OG FLAGGREGLENE I NORGE ... 10 10 .	LEAVGALÁHKA JA Leavganjuolggadusat NORGGAS ... 10 10 .
ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER ... 11 11 .	BARGOJOAVKKU ÁRVVOŠTALLAMAT ... 11 11 .
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG ... 13 Vedlegg	BARGOJOAVKKU EVTTOHUSAT ... 13 Mildosat
1	1
1 .	1 .
INNLEDNING Det samiske flagget ble godkjent under den 13 .	DUOGÁŠ Sámi leavga dohkkehuvvui 13 .
Samekonferansen i Åre 15. august 1986 .	Sámiid konfereanssas Åres borgemánu 15.1986 .
Samerådet bestemte at de respektive lands regler for flagging skal gjelde .	Sámiráđđi mearridii , ahte gullevaš riikkaid levgennjuolggadusat galget gustot ja leahkit fámus .
I Norge har Utenriksdepartementet utarbeidet midlertidige regler for flaggets rangering i forhold til andre flagg .	Norggas lea Olgoriikkadepartemeanta ráhkadan gaskaboddosaš njuolggadusaid leavgga árvodási hárrái eará leavggaid ektui .
Spesielt i forbindelse med 6. februar , som er samenes nasjonaldag / samefolkets dag , er nærmere retningslinjer for bruken av det samiske flagget blitt etterspurt .	Erenoamážit guovvamánu 6. oktavuođas , mii lea sámiid álbmotbeaivi , leat dárkilet njuolggadusat sámi leavgga geavaheapmi hárrái jearahuvvon .
På denne bakgrunn nedsatte Kommunal- og regionaldepartementet høsten 1999 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til retningslinjer for bruk av det samiske flagget .	Dan dihtii bijai Gieldaja guovludepartementa čakčat 1999 bargojoavkku ráhkadit njuolggadusevttohusa sámi leavgga geavaheapmái .
Hensikten med slike retningslinjer er å klargjøre hvordan det samiske flagget kan og skal brukes i ulike sammenhenger .	Ulbmilin dákkár njuolggadusaiguin lea čilget , guđe láhkai sámi leavga sáhttá ja galgá geavahuvvot iešguđet lágán oktavuođain .
2 .	2 .
ARBEIDSGRUPPEN OG MANDATET Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til retningslinjer for bruk av det samiske flagget .	BARGOJOAVKU JA FÁMADUS Bargojoavku galgá ráhkadit njuolggadusevttohusa sámi leavgga geavaheapmái .
Arbeidsgruppen skal også foreslå et informasjonsopplegg om bruken av flagget .	Bargojoavku galgá maiddái evttohit dieđihandoaibmabijuid leavgga geavaheami birra .
Arbeidsgruppen har bestått av : • Synnøve Solbakk , førstekonsulent , Sametinget • Eldbjørg Haug , rådgiver , Utenriksdepartementet • Ninni Kate Rognli , underdirektør , Kommunal- og regionaldepartementet • Anne Kristin Bryne , førstekonsulent , Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet har hatt leder- og sekretariatsansvar for arbeidet .	Bargojoavkkus leat leamaš : Synnøve Solbakk , vuosttaskonsuleanta , Sámediggi Eldbjørg Haug , ráđđeaddi , Olgoriikkadepartementa Ninni Kate Rognli , vuolitdirektora , Gielda- ja guovludepartementa Anne Kristin Bryne , vuosttaskonsuleanta , Gielda- ja guovludepartementa Gielda- ja guovludepartementtas leamaš ovddasvástádus fuolahit jođiheami ja čálli doaimmaid .
Samerådet har vært løpende informert om fremdriften i arbeidsgruppen .	Sámiráđđái lea čađagaskka dieđihuvvon bargojoavkku válbmema ovdáneamis .
Arbeidsgruppen har hatt 3 møter .	Bargojaovku leat čađahan 3 čoahkkima .
2	2
3 .	3 .
BEGREPSBRUK Når det gjelder samenes nasjonaldag / samefolkets dag har Samekonferansen / Samerådet i sine vedtak på samisk brukt begrepet sámi álbmotbeaivi . Rett oversatt til norsk blir dette samisk folkedag .	DOABAID ČILGEN JA GEAVAHEAPMI Dasa mii guoská sámiid álbmotbeaivái / samefolkets dag , de oidno ahte Sámiid konfereansa / Sámiráđđi lea mearrádusainis sámegillii atnán doahpaga sámi álbmotbeaivi , mii njuolga jorgaluvvon dárogillii šaddá samisk folkedag .
Samekonferansens vedtak fra august 1992 lyder imidlertid som følger ( vedtaket følger også som vedlegg 1 ) : Sámi álbmotbeaivi	Sámiid konfereanssa mearrádus borgemnánus 1992 lea dattetge čuovvovaš ( mearrádus lea dás mielddus 1 ) : Sámi álbmotbeaivi
Samernas nationaldag	Samernas nationaldag
Sámi álbmotbeaivin válljejuvvui guovvamánu 6. beaivi ( 6.2 ) .	Sámi álbmotbeaivin válljejuvvui guovvamánu 6. beaivi ( 6.2 ) .
Guovvamánu 6. beaivve 1917 dollojuvvui Troanddimis vuosttaš sámi riikkačoahkkin ja dohkko ledje čoahkkanan sihke davvi- ja lullisámit ...	Guovvamánu 6. beaivve 1917 dollojuvvui Troandimis vuosttaš sámi riikkačoahkkin ja dohkko ledje čoahkkanan sihke davvi- ja lullisámit ...
Den 6. februari ( 6.2 ) valdes till nationaldag .	Den 6. februari ( 6.2 ) valdes till nationaldag .
Den 6. februari 1917 samlades samer till Trondheim till första landsmöte både nord- och sydsamar ...	Den 6. februari 1917 samlades samer till Trondheim till första landsmöte både nord- och sydsamar ...
For øvrig har Samekonferansen i sitt vedtak brukt begrepet sámi álbmotlávlla som oversatt til norsk blir samisk folkesang .	Dasto lea Sámeráđi mearrádusas geavahuvvon duoba sámi álbmotlávlla mii dárgogillii gártá samisk folkesang .
I den svenske versjonen av vedtaket brukes begrepet samernas nationalsång .	Ruoŧagilli lea mearrádus gohčoduvvon samernas nationalsång .
Videre bruker Samerådet begrepene sámiid čearddalaš dovdomearkkat ( samenes etniske kjennemerker ) og sámi nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samiske nasjonale symboler / kjennemerker ) .	Dasalassin geavaha Sámeráđđi duohpagiid sámiid čearddalaš dovdomearkkat ( samenes etniske kjennemerker ) ja sámiid nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samenes nasjonale symboler / kjennemerker ) .
Benevnelsen sámi leavga oversettes med det samiske flagget .	Namahus de samiske flagget jorgaluvvo sámi leavgan .
Denne benevnelsen er mer dekkende og presis enn samenes flagg og sameflagget , som har vært benyttet i de midlertidige norske reglene for bruk av det samiske flagget .	Dát namahus lea eanet gokčavaš ja dárkil go sámiid leavga ja sámeleavga , mat leamaš geavahuvvon norgalaš gaskaboddasaš sámi leavgga geavahannjuolggadusain .
Nasjon defineres som en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur , oftest også felles språk .	Našuvdna definerejuvvo olmmošjoavkun , mii atná iežas ovttadahkan oktasaš historjjá ja kultuvrra dihtii , dávjjimustá maiddái oktasaš giela dihtii .
En nasjon er ett folk .	Nappo okta našuvdna leage okta álbmot .
I internasjonal urfolksarbeid er det denne definisjonen av nasjon som er lagt til grunn .	Riikkaidgaskasaš eamitálbmotbarggus lea dan geažil dát našuvdnadefinišuvdna adnojuvvon vuođusin .
Begrepet nasjonal er videre ofte knyttet til en nasjonalstats grenser og innenriksk virksomhet , men er samtidig også et begrep som brukes til å beskrive et folks fellesskap .	Našuvnnalaš doahpaga sisdoallu lea viidáseappot dávjjimustá geavahuvvon našuvnnalašstáhta rájáid siskkabealde , sisriikkalaččat , muhto lea seammás maiddái doaba , mii geavahuvvo válddahallat ovtta álbmoga oktasašvuođa .
Når det gjelder bruken av disse begrepene , legger Sametinget Samekonferansens vedtak til grunn , og tilrår å bruke samenes nasjonaldag , samenes nasjonalsymboler og samenes nasjonalsang .	Dasa mii gusto dáid doahpagiid geavahussii , lea Sámediggi atnán Sámeráđi mearrádusa vuođđun ja evttoha geavahit doahpagiid sámiid álbmotbeivi ( samenes nasjonaldag ) , sámiid nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samenes nasjonalsymboler ) ja sámiid álbmotlávlla ( samenes nasjonalsang ) .
Kommunal- og regionaldepartementet viser til bruken av begrepene på samisk og hvordan disse lyder rett oversatt til norsk , og legger for øvrig vekt på at begrepet samefolkets dag og samefolkets sang oftest er i bruk i dag .	Gielda- ja guovludepartementa čujuha dasa mo duohpagat geavahuvvojit sámegillii ja mo de čudjet njuolgga jorgaluvvon dárogillii . Dasalassin deattuhuvvo ahte duohpagat samefolkets dag og samefolkets sang otne dávjjimustá geavahuvvojit .
3	3
4 .	4 .
SAMENE – ETT FOLK , EN NASJON På Samekonferansen i Åre i 1986 ble samenes nasjonale forutsetninger vedtatt i Samerådets samepolitiske program : ” Vi samer er ett folk , og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap ” .	SÁMIT – OKTA ÁLBMOT , OKTA NAŠUVDNA Sámiid konfereanssas Åres 1986:s mearriduvvojedje sámiid našuvnnalaš eavttut Sámiráđi politihkalaš prográmmii : ” Mii , sámit , leat oktasaš čearda , eaige riikkaid ráját galgga rihkkut min čeardda oktavuođa . ”
I samme samepolitiske program fastslås også samenes umistelige rett til å ivareta og utvikle det samiske samfunnet .	Seamma sámepolitihkalaš prográmmas nannejuvvo maiddái sámiid massekeahtes vuoigatvuohta áimmahuššat ja gárgedit sámi servodaga .
Norge har gjennom Grunnloven § 110 a forpliktet seg til å sørge for at ” den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv . ”	Norga lea Vuođđolága § 110 a bokte geatnegahttán iežas fuolahit , ahte ” sámi álbmotjoavku Norggas sáhttá suodjalit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima ” .
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ble vedtatt 12. juni 1987 .	Láhka Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid hárrái ( sámeláhka ) mearriduvvui geassemánu 12. 1987 .
Samelovens formål ( § 1-1 ) er likelydende med Grunnlovsparagrafens innhold .	Sámelága ulbmil ( § 1-1 ) lea Vuođđolágaparagráfa sisdoaluin ovttalágan .
Lovens målsetting er å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre eget språk , kultur og samfunnsliv .	Lága juksanmearri lea lágidit dilálašvuođaid nu , ahte sámit ieža sáhttet suodjalit gielaset , kultuvrraset ja servodateallimiseaset .
Sentrale myndigheter , i samarbeid med Sametinget , skal sørge for at Grunnlovens bestemmelse om samenes rettstilling og samelovens målsetting gis et konkret og positivt framtidsrettet innhold .	Guovddáš eiseválddit , ovttasbarggus Sámedikkiin , galget fuolahit ahte Vuođđolága mearrádussii sámiid riektesajádaga hárrái ja sámelága juksanmearrái addojuvvo konkrehta ja positiiva boahtteáigásaš sisdoallu .
Også internasjonalt har Norge forpliktet seg overfor samene , blant annet gjennom artikkel 27 i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( 1966 ) og ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ( ratifisert av Norge i 1990 ) .	Maiddái riikkaidgaskasaččat lea Norga geatnegahttán iežas sámiid ektui , earret eará ON:a siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna artihkkala 27 ( 1966 ) bokte ja ILO-konvenšuvnna nr. 169 bokte eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iehčanas stáhtain ( ratifiserejuvvon Norggas 1990 ) .
FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er nylig inkorporert i norsk lovgivning , gjennom menneskerettighetsloven av 21. mai 1999 .	ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja sosiála , ekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra ja Eurohpálaš olmmošvuoigavuođakonvenšuvdna leat gieskat sisabiddjon norgalaš láhkaaddimii , namalassii olmmošvuoigatvuođaláhkii , addojuvvon miessemánu 21. 1999 .
Hans Majestet Kong Harald V uttrykte ved åpningen av det 2 .	Gonagaslaš Majestehta Harald V báhkkodii rabadettiin 2 .
Sameting den 7. oktober 1997 Norges særlige ansvar overfor samene : Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer ... Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal bygge et sterkt og levedyktig samfunn .	Sámedikki golggotmánu 7. 1997 Norgga erenoamáš ovddasvástádusa sámiid buohta : Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga – dážaid ja sámiid – eanaviidosa ala . ... Danin Norgga stáhtas lea erenoamáš ovddasvástádus lágidit dilálašvuođaid nu , ahte sámi álbmot galgá hukset gievrras ja eallinnávccalaš servodaga .
Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden .	Dát lea árbevirolaš vuoigatvuohta , mii vuođđuduvvá sámiid leahkimii iežaset guovlluin don doloža rájes .
4	4
5 .	5 .
SAMENES NASJONALSYMBOLER Ønsket om samlende symboler for samene over landegrensene var bakgrunnen for Samekonferansens vedtak om å innføre nye nasjonalsymboler for samene ; eget flagg , nasjonalsang , nasjonaldag og senere også flaggdager .	SÁMIID NAŠUVNNALAŠ DOVDOMEARKKAT Dasgo sávvojuvvojedje čohkkejeaddji dovdomearkkat sámiide riikkarájáid rastá , de lei dat duogážin dasa go Sámiid konfereansa mearridii ásahit ođđa našuvnnalaš dovdomearkkaid sámiide ; sierra leavgga , álbmotlávlaga , álbmotbeaivvi ja maŋŋelis maiddái leavgabeivviid .
Ett av initiativene til dette kom fra den samiske ungdomskonferansen ( SÁNS ) i 1985 : Nå er tiden moden for at vi samer , ett folk i fire land , også får oss et eget flagg som vi kan samles om .	Okta álgga dán hárrái bođii sámi nuoraidkonfereanssas ( SÁNS ) 1985:s : Dál lea áigi láddan dasa , ahte mii sámit , oktasaš álbmot njealji riikkas , maiddái oažžut iežamet leavgga , man birra mii sáhttit čoahkkanit .
Vi trenger et flagg for å vise utenomverdenen at vi er et eget folk med en egen kultur og språk og med rettigheter til land og vann ( vår oversettelse ) .	Mii dárbbašit leavgga vai beassat čájehit birasmáilbmái , ahte mii leat sierra álbmot , geain lea iežamet kultuvra ja giella ja vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide .
Samene , og særlig på norsk side , hadde til da brukt Synnøve Persens ” sameflagg ” ( rød , blå og gul og ingen sirkel ) , blant annet under Alta-kampen .	Sámit , erenoamážit Norgga bealde , ledje dassážii geavahan Synnøve Persena ” sámeleavgga ” , earret eará Álttá-dáistaleamis ( ruoksat , alit ja fiskat ja almmá gierdduhaga ) .
Dette flagget var imidlertid ikke formelt godkjent av samenes høyeste organ på den tiden , Samerådet / Samekonferansen .	Sámiid dalá alimus orgána , Sámiráđđi / Sámiid konfereansa , ii lean almmatge dohkkehan dán leavgga virggálaččat .
Samerådet nedsatte i 1986 en egen arbeidsgruppe med det mandat å foreslå samlende nasjonalsymboler for samene ; flagg , sang og dag .	Sámiráđđi ceggii1986:s bargojoavkku , man bargogohčus lei evttohit čohkkejeaddji našuvnnalaš dovdomearkkaid sámiide ; leavgga , álbmotlávlaga ja álbmotbeaivvi .
Det ble utlyst en flaggkonkurranse , og Samerådet mottok 74 forslag av 27 forslagstillere , hvorav ett var S. Persens flagg .	Leavgagilvu almmuhuvvui , ja Sámiráđđi oaččui 74 evttohusa 27 evttoheaddjis , main okta lei S. Persena leavga .
Samme arbeidsgruppe foreslo også Isak Sabas dikt ” Sámi soga lávlla ” som samenes nasjonalsang / samefolkets sang ( vedlegg 2 ) , og arbeidsgruppa igangsatte arbeidet med å velge en nasjonaldag / samefolkets dag .	Seamma bargojoavku evttohii maiddái Sáppá Issáha ( Isak Saba ) divtta ” Sámi soga lávlaga ” álbmotlávllan ( mielddus 2 ) , ja bargojoavku bargagođii álbmotbeaivvi válljemiin .
På den 13 . Samekonferansen i Åre samme år ble flagg og sang valgt .	Sámiid 13. konfereanssas Åres seamma jagi válljejuvvui leavga ja álbmotlávlla .
Motivet for flagget er laget av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn .	Leavgga motiivva lea ráhkadan dáiddár Astrid Båhl , Ivgobađas .
Hovedmotivet er hentet fra runebommen og diktet ” Beaivvi bártnit 1 ” av sørsamen Anders Fjellner ( 1795-1876 ) . Fjellner fremstiller samene som solens sønn og datter .	Váldomotiiva lea vižžojuvvon meavresgáris ja oarjelsápmelačča Anders Fjellnera ( 1795-1876 ) divttas ” Beaivvi bártnit 1. ” Fjellner govahallá sámiid beaivvi bárdnin ja nieidan .
Flaggets sirkel forestiller sola ( rød ) og månen ( blå ) .	Leavgga gierdu neaktá beaivváža ( ruoksat ) ja mánu ( alit ) .
Flagget har fargene rødt , grønt , gult og blått ( vedlegg 3 ) .	Leavggas leat ivnnit ruoksat , ruoná , fiskat ja alit ( mielddus 3 ) .
Sangen ” Sámi soga lávlla ” er et dikt skrevet av Isak Saba ( 1875-1921 ) fra Unjárga / Nesseby . Den 15 .	Álbmotlávlla ” Sámi soga lávlla ” lea dikta , man Sáppá Issát ( Isak Saba 1875-1921 ) Unjárggas lea čállán .
Samekonferansen i Helsinki i 1992 godkjente Arne Sørlies melodi som offisiell melodi til samenes nasjonalsang / samefolkets sang .	Sámiid 15. konfereansa Helssegis 1992:s dohkkehii Arne Sørlie šuoŋa álbmotlávlaga virggálaš šuokŋan .
På Samekonferansen i 1992 i Helsinki ble også de samiske flaggdagene vedtatt , deriblant ble 6. februar valgt som nasjonaldag / samefolkets dag .	Sámiid konfereanssas 1992:s Helssegis mearriduvvojedje maiddái sámi leavgabeaivvit , daid gaskkas válljejuvvui guovvamánu 6. álbmotbeaivin .
Den er til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917 .	Dat lea muitun vuosttas sámi riikkačoahkkimii , mii dollojuvvui Troandimis 1917:s .
Dette var første gangen samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker etter at grensene mellom Norge , Sverige , Finland og Russland ble trukket .	Dát lei vuosttas geardi , go sámit ledje čoahkkanan bargat oktasaš sámi áššiid beales maŋŋilgo našuvnnalašráját gessojuvvojedje Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša gaskii .
Det var spesielt nærings- og utdanningssaker som ble behandlet på dette møtet .	Čoahkkimis gieđahallojuvvojedje , erenoamážit ealáhus- ja oahppoáššit .
Beaivvi bártnit – Solsonen , dikt av Anders Fjellner , fra boka til Bor Lundmark 1979 : Anders Fjellner – samernas homros och diktningen om solsønerna .	Beaivvi bártnit , Anders Fjellner lea čallan , oidno Bor Lundmark girjjis 1979 : Anders Fjellner – samernas homros och diktningen om solsønerna .
Diktet på norsk fra boka til Harald Gaski ( 1991 ) : Våja våja nana nana 1 5	Čálii dárogillii Harald Gaski ( 1991 ) : Våja våja nana nana 5
6 .	6 .
Samekonferansen i 1992 fastsatt som samiske flaggdager , og senere supplert med 3 nye dager av den 16 . Samekonferansen i 1996 : 06.02 Samenes nasjonaldag Det første samiske fellesmøte ble holdt 6. februar 1917 i Trondheim hvor både nord- og sørsamer deltok .	SÁMI LEAVGABEAIVVIT Čuovvovaš beivviid mearridii Sámiid 15. konfereansa 1992:s sámi leavgabeaivin , ja maŋŋelis lasihii Sámiid 16. konfereansa 1996:s 3 ođđa beaivvi : 06.02 Sámiid álbmotbeaivi Vuosttas sámi oktasaščoahkkin dollojuvvui guovvamánu 6. 1917 Troandimis , gosa sihke davvi- ja oarjelsámit oassálaste .
Dette var første gangen samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over statsgrensene .	Dát lei vuosttas geardi , go sámit ledje čoahkkanan bargat oktasaš áššiid beales našuvnnalašstáhtarájáid rastá .
02.03 Sametinget i Finland ble åpnet ( 1996)*. 25.03 Marimesse – Marias bebudelsesdag .	Sámediggi Suomas rahppojuvvui ( 1996)* .
En tradisjonell samisk merkedag 24.06 Midtsommer – St. Hansdagen .	Márjjabeaivi - Márjjá lohpádusbeaivi . Árbevirolaš sámi mearkabeaivi .
Offisiell høytidsdag i Sverige , men ikke i Norge .	Virggálaš allaáiggebeaivi Ruoŧas , muhto ii Norggas .
09.08 FNs internasjonale urfolksdag* .	09.08 ON:a riikkaidgaskasaš eamiálbmotbeaivi* .
15.08 Flaggets godkjenningsdato og Isak Sabas fødselsdag .	15.08 Leavgga dohkkehanbeaivi ja Sáppá Issáha riegádanbeaivi .
Det samiske flagget ble godkjent 15. august 1986 under den 13 . Samekonferansen i Åre .	Sámi leavga dohkkehuvvui borgemánu 15. 1986 Sámiid 13. konfereanssas Åres .
18.08 Samerådet ble opprettet .	18.08 Sámiráđđi ceggejuvvui .
Samerådet ble offisielt opprettet 18. august 1956 under Samekonferansen i Karasjok .	Sámiráđđi vuođđuduvvui virggálaččat borgemánu 18. 1956 Sámiid konfereanssas Kárášjogas .
26.08 Sametinget i Sverige ble opprettet 26. august 1993*. 09.10 Sametinget i Norge ble åpnet 9. oktober 1989. 09.11 Sameparlamentet i Finland opprettet 9. november 1973 .	Sámi parlameanta Suomas ceggejuvvui skábmamánu 9. 1973 .
* Supplert av Samekonferansen i 1996 .	* Lasihuvvon Sámiid konfereanssa bokte 1996:s .
6	6
7 .	7 .
MIDLERTIDIGE REGLER FOR BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET Utenriksdepartementet fastsatte i 1989 med senere justeringer av 1990 , midlertidige regler for bruk av det samiske flagget , som i realiteten kun omfattet rangering av flagget .	SÁMI LEAVGGA GASKABODDOSAŠ Geavahannjuolggadusat Olgoriikkadepartementa mearridii 1989:s oktan maŋŋelaš divodemiiguin 1990:s gaskaboddosaš njuolggadusaid sámiid leavgga geavaheapmái , mat duhtosis dušše siskkildedje leavgga árvodássema .
Reglene lyder : Samenes flagg rangerer etter nasjonalflagget .	Njuolggadusat čudjet ná : Sámiid leavga biddjojuvvo našuvnnalašleavgga maŋábeallái .
Det bør gå foran fylkes- og tilsvarende flagg , fordi det er et symbol for en gruppe som nasjonalt når utover et enkelt fylke .	Dat berre mannat ovddabeallái fylkka- ja sullalaš leavggai , dasgo lea dakkár joavkka simbolan , mii sisriikkalaččat oláha fylkkarájáid badjel .
Samenes flagg rangerer på linje med Den norske Kirkes flagg , de konkretet omstendigheter ved arrangementet vil avgjøre hvilket flagg som rangerer først .	Sámiid leavga lea árvodásis Norgga Girku leavgga bálddas . Juohke dáhpáhusa dilit mearridit goabbá leavga galgá biddjot ovddimužžii .
For øvrig ønsker man å benevne flagget ” samenes flagg ” , og ikke ved det mer uspesifiserte ” sameflagget ” , fordi det her dreier seg om et felles flagg for samene i de tre nordiske land , Norge , Finland og Sverige .	Lassin nuppástuhttojuvvo namahus sámiid leavgan – sámeleavgga sadjái , go leavga lea oktasaš sámeleavga 3 davviriikkas ; Norggas Suomas ja Ruoŧas .
Et slikt flagg vil ikke ha helt den samme stilling som et flagg for samene bare i Norge .	Dákkár leavga ii doala aiddo seamma saji ja dási go leavga mii livčče dárkkuhuvvon dušše Norgga sámiide .
Man vil også inntil videre la samenes flagg rangere etter flagg som Grønland , Færøyene og Åland .	Maiddái galgá sámiid leavga gaskaboddosaččat biddjot maŋábeallái Ruonáeatnama , Fearsulluid ja Ålándda leavggaid .
Sametinget har i 1995 bedt sentrale myndigheter utarbeide regler for bruk av det samiske flagget , herunder også endre rangeringen av flagget , da det er naturlig at flagget rangerer på samme nivå som Grønlands og Færøyenes flagg og over Den norske Kirkes flagg .	Sámediggi lea 1995 rájes bivdán guovddáš eiseválddiid ráhkadit sámi leavgga geavahannjuolggadusaid , dán vuolde maiddái nuppástuhttit leavgga árvodássema , dasgo lea lunddolaš ahte leavga lea seamma árvodásis go Ruonáeatnama ja Fearsulluid leavggat ja bajábealde Norgga girku leavgga .
Sametinget har også bedt om at benevnelsen ” det samiske flagget ” brukes i regelverket .	Sámediggi lea maiddái bivdán , ahte namahus ” sámi leavga ” geavahuvvo njuolggadusdahkosis .
7	7
8 .	8 .
DAGENS BRUK AV DET SAMISKE FLAGGET Siden det samiske flagget ble godkjent av Samekonferansen har det vært og er brukt av Sametinget , kommuner , fylkeskommuner , institusjoner og i privat sammenheng .	SÁMI LEAVGGA DÁLÁ GEAVAHEAPMI Das rájes go sámi leavga dohkkehuvvui sámekonfereanssas , dan leat geavahan ja geavahit Sámediggi , gielddat , fylkkagielddat ja institušuvnnat ja priváhtalaččat .
Både Sametinget og Utenriksdepartementet ( UD ) har mottatt en rekke henvendelser om hvilke begrensninger som finnes – hvor lenge det skal henge oppe , i hvilke sammenhenger det kan ( eller ikke kan ) brukes m.v.	Sihke Sámediggi ja Olgoriikkadepartementa ( OD ) lea ožžon eatnat jearaldagaid das , makkár ráddjejumit dat gávdnojit – man guhká galgá heaŋgát badjin , makkár oktavuođain sáhttá ( dahje ii sáhte ) geavahuvvot jna.
Særlig mottas henvendelser i forbindelse med 6. februar .	Erenoamážit bohtet jearaldagat sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. oktavuođas .
Samekonferansen / Samerådet har lagt til grunn at flagget kan offisielt brukes som andre nasjonalflagg i spesielle høytidssammenhenger , og følge de respektive lands flaggreglement .	Sámiid konfereansa / Sámiráđđi lea bidjan vuođusin , ahte leavga sáhttá virggálaččat geavahuvvot nugo earáge našuvnnalaš leavggat erenoamáš allaáiggedilálašvuođain , ja čuovvut gullevaš riikkaid leavganjuolggadusaid .
I mangel av fastsatte bestemmelser i Norge har man vist til ovennevnte og samtidig tilrådd at flagget behandles med respekt . Det samiske flagget er symbol for en folkegruppe og dermed forbundet med en viss høytidelighet .	Dasgo váilot dohkkehuvvon mearrádusat Norggas , de lea čujuhuvvon dasa mii dás bajábealde lohkkojuvvo ja seammás rávvejuvvon leavgga gieđahallat gudnejahttejumiin , dasgo sámi leavga lea álbmotjoavkku dovdomearka ja danin dasa čatnašuvvvá dihto allaáiggálašvuohta .
Man har også tilrådt at det praktiseres en restriktiv linje i kommersiell sammenheng , og for øvrig vist til flaggreglementet om heising og firing av flagg .	Maiddái lea rávvejuvvon čuovvut čavga linnjá gávppálaš oktavuođain , ja muđui čujuhuvvo leavganjuolggadusaide leavggaid geassima ja luoitima hárrái .
Arbeidsgruppen har innhentet opplysninger om dagens bruk av flagget fra utvalgte kommuner . Opplysningene er innhentet 5. og 6. januar 2000 .	Bargojoavku lea viežžan čuvgehusaid leavgga dálá geavaheami birra dihto válljejuvvon gielddain , dahkkojuvvon ođđajagemánu 5. ja 6. 2000 .
De fleste kommunene i virkeområdet for Samisk utviklingsfond ble kontaktet , samt noen kommuner i sørsameområdet og noen bykommuner – til sammen 23 kommuner ( vedlegg 4 ) .	Eanaš gielddaide Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllus váldojuvvui oktavuohta , ja muhtun gielddaide oarjelsámeguovllus ja muhtun gávpotgielddaide – oktiibuot 23 gildii ( mielddus 4 ) .
Undersøkelsen viser at alle de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har egne vedtak ( reglement ) og rutiner for bruk av det samiske flagget .	Guorahallan čájehii , ahte buot gielddain ( 6 ) sámegiela hálddahusguovllus leat siearra mearrádusat ( njuolggadusat ) ja rutiinnat sámi leavgga geavaheami várás .
Disse kommunene , med unntak av Gáivuona suohkan-Kåfjord kommune , har to eller flere flaggstenger slik at det kan flagges med begge flagg samtidig .	Dáin gielddain , earret Gáivuona suohkanis , leat guokte dahje máŋga leavgastákku vai sáhttet levget guktuid leavggaiguin oktanaga .
Kommunene meldte ikke om noen spesielle praktiske problemer .	Gielddat eai dieđit makkárge erenoamáš geavatlaš čuolmmaid birra dál .
De fleste av kommunene vi kontaktet , også utenfor forvaltningsområdet , har etablert en praksis med flagging med det samiske flagget 6. februar , og Tysfjord kommune utmerker seg ved å flagge på alle samiske flaggdager .	Eanaš gielddat , maidda válddiimet oktavuođa maiddái olggobealde hálddahusguovllu , leat ásahan geavada levget sámi leavggain guovvamánu 6. , ja Divttasvuona suohkan lea ovdahas dainna lágiin , ahte levge buot sámi leavgabeivviid .
Arbeidsgruppen ser det positive i at de fleste kommunene som er kontaktet , har skaffet seg flagget , også Bergen kommune , som ikke omfattes av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet .	Bargojoavku atná positiivvalažžan , go eanaš gielddat maidda lea váldojuvvon oktavuohta , leat háhkan alcceset leavgga , maiddái Birggon ( Bergen ) gielda , mii ii gula árbevirolaš sámi ássanguvlui .
Av praktiske problemer fremheves det spesielt fra småkommunene at mangel på flaggstenger er en begrensing . Mange kommuner har ikke muligheten til å flagge med to eller flere flagg samtidig .	Geavatlaš čuolmmaid gaskkas ovdanbuktet smávvagielddat leavgastákkuid váilli , ja danne dain ii leat vejolaš levget guvttiin dahje máŋggain leavggain oktanaga .
Arbeidsgruppens undersøkelse omfatter ikke forhold utover praktiske hindringer i bruk av det samiske flagget . Vi har blant annet ikke stilt spørsmål om hvorfor flagg ikke er anskaffet eller hvorfor det ikke flagges ( av de kommunene som ikke har det / gjør det ) .	Bargojoavkku guorahallan ii siskkil dilálašvuođaid , mat eai gula geavatlaš hehttehusaide sámi leavgga geavahettiin , dat ii leat earret eará jearran , manne leavga ii leat háhkkojuvvon dahje manne ii levgejuvvo ( dain gielddain main ii leat / mat eai daga dan ) .
Imidlertid har vi registrert debatten i 8 media om anskaffelse og bruk av flagget i enkelte kommuner , f. eks. Kvalsund og Alta .	Almmatge lea áican sátnádallama mediain leavgga háhkama ja geavaheami birra muhtun gielddain , omd. Fálesnuoris ja Álttás .
Vi har også registrert Deanu gielda-Tana kommunes vedtak om flagging med begge flagg 17. mai og debatten i for- og etterkant av vedtaket .	Bargojoavku lea maiddái fuopmášan Deanu gieldda mearrádusa levgema birra guktuid leavggaiguin miessemánu 17. ja sátnádallama mearrádusa ovddal- ja maŋálgihtii .
Når det gjelder kommuner lenger sør synes det ikke å være mangel på vilje til flagging med det samiske flagget , men heller mangel på informasjon om flagget og de samiske flaggdagene .	Mii guoská gielddaide guhkkelis máddin , de ii oro váilumin dáhttu levget sámi leavggain , muhto baicca diehtu leavgga ja sámi leavgabeivviid birra .
9	9
9 .	9 .
FLAGGLOVEN OG FLAGGREGLENE I NORGE Ved flagging i Norge følges Lov om Norges flagg av 10. desember 1898 .	LEAVGALÁHKA JA Leavganjuolggadusat NORGGAS Levgedettiin Norggas čuvvojuvvo Láhka Norgga leavgga birra addojuvvon juovlamánu 10. 1898 . §
I § 2 beskrives bruken av handelsflagget ( som er identisk med nasjonalflagget ) , og et tilsvarende flagg med splitt som brukes fra statens offentlige bygninger , statsflagget , som også kalles splittflagget .	2:s válddahuvvo gávpeleavgga ( našuvnnalašleavgga jumeš ) geavaheapmi ja nubbi mas lea lákči ja njuovčča maid namahuvvo , mii geavahuvvo stáhta almmolaš visttiid šilljus , stáhtaleavgga , mii maiddai namahuvvo lákčeleavgan .
I flaggreglementet av 27. oktober 1927 med senere endringer finnes blant annet bestemmelser om hva som er statens offentlige bygninger , offisielle norske flaggdager ( det er 14 offisielle flaggdager ) , når og hvordan flagget skal heises og brukes ( vedlegg 5 ) .	Leavganjuolggadusain addojuvvon golggotmánu 27. 1927 oktan maŋŋelaš nuppástusaiguin gávdnojit earret eará mearrádusat das , mat leat stáhta almmolaš visttit , virggálaš norgalaš leavgabeaivvit ( 14 virggálaš leavgabeaivvi leat ) , goas ja mo leavga galgá gessojuvvot stággui ja geavahuvvot ( mielddus 5 ) .
I hht. flaggreglementet er det kun påbudt å flagge med statsflagget ( splittflagget ) fra statens offentlige bygninger på offisielle norske flaggdager .	Leavganjuolggadusaid mielde lea dušše geasku levget stáhtaleavggain ( lákčeleavggain ) stáhta almmolaš visttiin virggálaš norgalaš leavgabeivviin .
Det er likevel vanlig at kommunene følger flaggreglementet og flagger på flaggdagene med nasjonalflagget ( handelsflagget ) .	Liikká lea dábálaš , ahte gielddat čuvvot leavganjuolggadusaid ja levgejit leavgabeivviin našuvnnalašleavggain ( gávpeleavggain ) .
Når det gjelder rangering , er internasjonal praksis og heraldiske regler for flagging at et fremmed lands flagg ikke kan heises uten at også det nasjonale flagg blir heist og har hedersplassen .	Mii gusto árvodássemii , de lea riikkaidgaskasaš geavat ja njuolggadusat levgemii nu , ahte vieris riikka leavga ii sáhte gessojuvvot stággui almmá danhaga , ahte maiddái našuvnnalaš leavga gessojuvvo stággui ja oažžu gudnebáikki .
Se for øvrig vedlegg 5 for ytterligere opplysninger om flaggreglene i Norge .	Geahča muđui mildosis ( mielddus 5 ) eanet čuvgehusaid Norgga leavganjuolggadusaid birra .
10	10
10 .	10 .
ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER 10.1 .	BARGOJOAVKKU ÁRVVOŠTALLAMAT 10.1 .
Flagging – hilsning I henhold til ” internasjonal flaggtradisjon ” er det å flagge å frembringe en hilsning .	Levgen - dearvvahus ” Riikkaidgaskasaš leavgaárbevieru ” mielde lea levgen dearvvaheapmi .
Å flagge med det samiske flagget er ikke å forstå som en politisk markering , men en hilsen til samene på for eksempel samenes nasjonaldag / samefolkets dag .	Levgen ii leat politihkalaš čalmmusteapmi , muhto dearvvahus sámiide omd. sin našuvnnalašbeaivve . Leavggas dovdomearkan leat moanat ruohttasat .
Flagget som symbol har flere røtter . Faner og våpenmerker ble brukt i krigføring for å markere hvor soldatenes forskjellige hærstyrker befant seg .	Leavggat ( fánat ) ja vearjomearkkat geavahuvvojedje soahtamiin čalmmustandihtii , gos soalddáhiid iešguđet soahteveahka lei .
I Norge var kongens merkesmann en embetsmann med høy rang .	Norggas lei gonagasa mearkaalmmái virgeolmmoáš , geas lei alla árvodássi .
Fanene viste hvilket territorium man behersket på slagmarken , en skikk som også gjaldt territoriet i en suveren stat .	Leavggat čájehedje , gii guhtege eanaviidosa háldii , ja dát vierru maiddái gustui eanaviidosii iehčanas stáhtas .
Under andre verdenskrig ble det således ikke flagget i Norge med det norske flagget på 17. mai og andre høytidsdager .	Nuppi máilmmisoađi vuolde nappo ii levgejuvvon-ge Norggas norgalaš leavggain miessemánu 17. ja eará allaáiggebeivviin .
I våre dager flagger man ved sorg og glede , i begge tilfelle som en æresbevisning for den eller det flagges for .	Dán áigái levgejuvvo , go lea moraš ja illu , guktuid oktavuođain gudnejahttojupmin sutnje dahje dasa , man dihtii levgejuvvo .
I enkelte tilfeller benyttes andre flagg ved siden av det norske som en hilsen .	Soames oktavuođain adnojuvvojit eará leavggat norgalaš leavgga bálddas dearvvahussan .
Ved internasjonale konferanser settes det opp flaggborg med alle deltakernasjoner representert .	Álbmogiidgaskasaš konfereanssain biddjojuvvojit leavgalatnit / leavgaráiddut main buot oassálastinašuvnnat leat ovddastuvvon .
Dersom en offentlig , fylkeskommunal eller kommunal institusjon har flere flaggstenger , er det vanlig å flagge ikke bare med det norske , men også flagget til gjester fra utlandet .	Juos almmolaš , fylkkagielddalaš dahje gielddalaš institušuvnnas leat máŋga leavgačuoldda , de lea dábálaš ahte ii levgejuvvo dušše norgalaš leavggain , muhto maiddái olgoriikkalaš gussiid leavggain .
Det samme forhold ses i private sammenhenger .	Seamma vuogit leat oaidnimis priváhta dilálašvuođainge .
Man ser for eksempel ofte at hoteller heiser andre lands nasjonalflagg for å markere en hyggelig velkomst til gjester fra utlandet .	Dávjá oidno , ovdamearkka dihtii , ahte hoteallat gesset eará riikkaid našuvnnalašleavggaid čalmmustandihtii hávskás bures boahtima olgoeatnam gussiide .
Å flagge på de samiske festdagene bør anses som en æresbevisning overfor den samiske nasjon .	Sámi riepmobeivviin levgen berre adnojuvvot gudnejahttojupmin sámi našuvdnii .
Benyttes det samiske flagget , bør det symbolsk oppfattes som en gledesytring , fra nordmenn som en hilsen til samene , fra samer som en positiv erkjennelse av sin samiske identitet .	Juos sámiid leavga geavahuvvo , de berre symbolalaččat áddejuvvot ilučájeheapmin , dážaid dearvvahussan sámiide , sámiid positiiva dovddastussan iežaset sámi identitehta .
10.2 .	10.2 .
Hjemle bruk av det samiske flagget Det samiske flagget ble godkjent av Samekonferansen i Åre 15. august 1986 .	Sámi leavgga geavaheami láhkavuođustus Sámi leavga dohkkehuvvui Sámiid konfereanssas Åres borgemánu 15. 1986 .
Flagget har siden vært brukt av sametingene i Norge , Sverige og Finland , samiske organisasjoner i Russland , og kommuner og fylkeskommunale institusjoner i de respektive land .	Leavgga leat das rájes geavahan Norgga , Suoma ja Ruoŧa sámedikkit , Ruošša sámi organisašuvnnat , gielddat ja fylkkagielddalaš institušuvnnat gullevaš riikkain .
Flagget brukes ved offisielle nasjonale flaggdager , samiske flaggdager og ved andre høytidelige anledninger .	Leavga geavahuvvo virggálaš našuvnnalaš leavgabeivviid , sámi leavgabeivviid ja eará allaáiggálaš dilálašvuođain .
Siden det samiske flagget er godkjent av Samekonferansen og tatt i bruk , er det unødvendig å foreta en godkjennelsesprosedyre i Norge .	Dasgo sámi leavga lea dohkkehuvvon Sámiid konfereanssas ja váldojuvvon atnui , de lea dárbbašmeahttun čađahit dohkkehanproseduraid Norggas .
Det er imidlertid nødvendig å harmonisere dagens praksis og norsk lov .	Almmatge lea dárbbašlaš heivehit oktii dálá geavada ja norgalaš lága .
Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger må derfor bringes i overensstemmelse med gjeldende praksis for bruk av det samiske flagget .	Láhka levgema birra gielddaid almmolaš visttiin ferte danin heivehuvvot oktii sámi leavgga geavaheami gustojeaddji geavadiin .
11 å formalisere bruken av det samiske flagget , bl.a. så det klart framkommer hvordan flagget ser ut .	Maddái lea dárbu leavgga geavahusa dásset ja heivehit virggálašvuhtii , e.e. nu ahte galgá leat áibbas čielggas mo leavga lea oaidninhámis .
De lovtekniske sidene vil kreve nærmere vurderinger .	Lágateknihkalaš beliid ferte lagabui árvvoštit .
Arbeidsgruppen anbefaler kommunene å utarbeide regler for flagging som også omfatter flagging med det samiske flagget og flagging på samiske flaggdager .	Bargojoavku rávve gielddaid ráhkadit levgennjuolggadusaid , mat maiddái siskkildit levgema sámi leavggain ja levgema sámi leavgabeivviid .
10.3 .	10.3 .
Rangering av flagget Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland , og er dermed et felles symbol for det samiske folket .	Leavgga árvodássen Sámi leavga lea oktasaš sámiide Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas , ja lea danne sámi álbmoga oktasaš dovdomearkan .
Flagget bør derfor rangere foran norske kommune- og fylkesflagg og eventuelle regionale flagg , men etter det norske flagget .	Leavga berre árvodásis boahtit ovddabeallái norgalaš gieldda- ja fylkkaleavggaid ja vejolaš guvllolaš leavggaid , muhto Norgga leavgga maŋábeallái .
I de midlertidige reglene heter det at det samiske flagget rangerer etter flagg fra nasjoner som representerer indre selvstyrer ( Grønland , Åland og Færøyene ) , men likt med Den norske kirkes flagg .	Gaskaboddosaš njuolggadusat dadjet , ahte sámi leavga árvodássejuvvo maŋábeallái našuvnnaid , mat ovddastit siskkit iešstivrejumi ( Ruonáeana , Ålánda ja Fearsullot ) , muhto dásis Norgga girku leavggain .
Arbeidsgruppen ser ingen hensikt i å foreta en slik rangering .	Bargojoavku ii oainne makkárge áigaga dieinna lágiin árvodásset sámi leavgga njuolggadusain .
Det vil alltid være den spesifikke situasjonen som avgjør hvordan flagg rangerer i forhold til hverandre .	Juohke dilálašvuohta mearrida ieš , mo leavggat árvodássejuvvojit guđet guimmiid ektui .
Som hovedregel rangerer eget flagg først .	Váldonjuolggadussan árvodássejuvvo iežas leavga ovddimužžii .
Rangering av flagg skjer etter internasjonal kutyme .	Leavggaid árvodássen dáhpáhuvvá riikkaidgaskasaš dábiid mielde .
10.4 .	10.4 .
Samenes nasjonaldag / samefolkets dag som offisiell norsk flaggdag Sametingets representant i arbeidsgruppen foreslår at 6. februar , samenes nasjonaldag / samefolkets dag , blir offisiell norsk flaggdag .	Sámi álbmotbeaivi virggálaš norgalaš leavgabeaivin Bargojoavkku Sámedikki ovddasteaddji evttoha , ahte guovvamánu 6. beaivi , sámiid álbmotbeaivi , šaddá virggálaš norgalaš leavgabeaivin .
Staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer – og det er derfor naturlig at iallfall en av de offisielle norske flaggdagene er en hilsen til det samiske folk .	Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eanaviidosa ala – dážaid ja sámiid – ja danne lea lunddolaš , ahte juobe okta virggálaš norgalaš leavgabeaivi lea dervvahussan sámi veahkadahkii .
Kommunal- og regionaldepartementets og Utenriksdepartementets representanter i arbeidsgruppen mener et slikt forslag ikke bør fremmes foreløpig , og henviser i stedet til Flaggreglementets § 4 , 3. ledd , som åpner for at det også kan flagges med statsflagg ved ” andre høitidelige og festelige anledninger innen nasjonen ” .	Gielda- ja guovludepartementta ja Olgoriikkadepartementta ovddasteaddjit bargojoavkkus oaivvildit , ahte diekkár evttohus ii galggašii ovddiduvvot vuos , ja čujuha baicca leavganjuolggadusaid § 4 , 3. oassái , mii rahpá vejolašvuođa dasa , ahte sáhttá maiddái levgejuvvot stáhtaleavggain ” eará allaáiggálaš ja riemolaš dilálašvuođain našuvnna siskkabealde ” .
10.5 Informasjon om bruk av det samiske flagget Denne rapporten skal kunne gi bred informasjon om bruken av det samiske flagget .	10.5 Sámi leavgga geavahusa dieđut Dát ráporta galggašii nagodit juohkit govdagis dieđuid sámi leavgga geavahusa hárrái .
Rapporten skal finnes på ODIN og Sametingets internettsider .	Ráporta galgá gávdnut ODIN:as ja Sámedikki interneahttasiidduin .
Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet bør vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide ytterligere informasjon , særlig rettet mot kommunene , i form av for eksempel brosjyrer .	Sámediggi ja Gielda- ja guovludepartementa galggašeibba meroštit livččego vuogas válbmet lasi diehtojuohkima , ovddimustá gielddaid váras , omd. brošira hámis .
For øvrig er Sametinget riktig instans når det gjelder å svare på spørsmål som gjelder bruken av det samiske flagget .	Sámediggi lea muđui njulges ásahus vástidit gažaldagaide mat gusket sámi leavgga geavahussii .
12	12
11 .	11 .
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG 11.1 .	BARGOJOAVKKU EVTTOHUSAT 11.1 .
Hjemle bruk av det samiske flagget Arbeidsgruppen foreslår at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger av 29. juni 1933 nr. 2 , bringes i overensstemmelse med gjeldende praksis for bruk av det samiske flagget .	Sámi leavgga geavaheami láhkavuođustus Bargojoavku evttoha , ahte láhka levgema birra gielddaid almmolaš visttiin addojuvvon geassemánu 29. 1933 nr. 2 , heivehuvvo oktii sámi leavgga geavaheami gustojeaddji geavadiin .
De lovtekniske sidene ved arbeidsgruppens forslag vil kreve nærmere vurderinger .	Bargojoavkku evttohusa láhkateknihkalaš beliid ferte suokkardit lagabui .
11.2 .	11.2 .
Regler for bruk av det samiske flagget i Norge I tillegg til at det foretas endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger , vil bruken av det samiske flagget måtte formaliseres gjennom regelverk .	Sámi leavgga geavahannjuolggadusat Norggas Lassin dasa ahte rievdadusat bohtet láhkii mii hálde gielddaid almmolaš visttiid levgema , lea dárbu njuolggadusaid bokte dahkat virggálažžan sámi leavgga geavahusa .
De lovtekniske sidene vil kreve nærmere vurderinger .	Láhkateknihkalaš beliid ferte meroštit lagabui .
Arbeidsgruppen foreslår at følgende reglement fastsettes for bruk av det samiske flagget : 1 .	Bargojoavku evttoha , ahte čuovvovaš njuolggadusat mearriduvvojit sámi leavgga geavaheapmái : 1 .
Godkjenning Det samiske flagget ble godkjent av den 13 . Samekonferansen i Åre 15.8.1986 .	Dohkkeheapmi Sámi leavga dohkkehuvvui Sámiid 13. konfereanssas Åres 15.8.1986 .
Flagget har siden vært i bruk .	Leavga lea das rájes leamaš anus .
Det samiske flagget er godkjent til bruk for offentlige bygninger og eiendommer , eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av offentlige myndigheter .	Sámi leavga lea dohkkehuvvon geavahuvvot gielddaid almmolaš visttiin ja giddodagain , dahje visttiin ja giddodagain maid eanaš geavahit gielddalaš institušuvnnat .
2 .	2 .
Rangering Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland og er dermed et felles symbol for det samiske folket .	Árvodássen Sámi leavga lea oktasaš sámiide Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas ja lea danne sámi álbmoga oktasaš dovdomearkan .
Det samiske flagget rangerer etter det norske flagget , men foran norske kommune- og fylkesflagg og eventuelle regionale flagg .	Sámi leavga árvodássejuvvo maŋábeallái norgalaš leavgga , muhto ovddabeallái norgalaš gieldda- ja fylkkaleavggaid ja vejolaš guvllolaš leavggaid .
Det samiske flagget rangerer etter det norske flagget ved offisielle norske flaggdager og ved offisielle norske anledninger hvor det flagges .	Sámi leavga árvodássejuvvo norgalaš leavgga maŋábeallái virggálaš norgalaš leavgabeivviid ja virggálaš norgalaš dilálašvuođain , main levgejuvvo .
Det samiske flagget rangerer også etter andre nasjonalstaters flagg .	Sámi leavga árvodássejuvvo maiddái našuvnnalašstáhtaid leavggaid maŋábeallái .
I tilfeller hvor samene er vertskap for en større internasjonal konferanse , er det naturlig at det samiske flagget plasseres som vertskapsflagg sideordnet det norske flagg og rangeres foran gjestende lands nasjonalflagg .	Dakkár dilálašvuođain main sámit leat bovdejeaddjin stuorát riikkaidgaskasaš konferensii , lea lunddolaš ahte sámi leavga biddjojuvvo isit- ja eamitleavgan bálddalagaid norgalaš leavggain ja árvodássejuvvo guosseeatnamiid našuvnnalaš leavggaid ovddabeallái .
3 .	3 .
Flagging Kommunene og fylkeskommunene avgjør selv hvorvidt og i hvilken utstrekning de vil benytte det samiske flagget .	Levgen Gielddat ja fylkkagielddat mearridit ieža , áigotgo ja olugo áigot geavahit sámi leavgga .
Det kan brukes samtidig med det norske flagget eller alene .	Sáhttá geavahuvvot oktanaga norgalaš leavggain dahje okto nai .
Det kan også flagges på halv stang med det samiske flagget .	Sámi leavggain sáhttá maiddái levgejuvvot gaskustággui .
4 .	4 .
God flaggskikk Det samiske flagget er et symbol for det samiske folket og er derfor forbundet med høytidelighet og skal behandles med respekt .	Buorre leavgavierru Sámi leavga lea sámi álbmoga dovdomearka , masa čatnašuvvá allaáiggálašvuohta ja mii galgá gieđahallojuvvot gudnejahttojumiin .
Bruken ( heising / firing og 13 behandlingen av det samiske flagget følger flaggreglementet for det norske flagget .	Sámi leavgga geavaheapmi ( geassin / luoitin ) ja sámi leavgga gieđahallan čuovvuba norgalaš leavgga leavganjuolggadusaid .
God flaggskikk innebærer også at det føres en restriktiv linje for bruken av det samiske flagget i kommersiell sammenheng .	Buorre leavgavierru mearkkaša maiddái , ahte čuvvojuvvo čavges geavat ja láhtten , dalle go leavga lea anus gávppálaš dilálašvuođain .
5 .	5 .
Spørsmål om bruken av det samiske flagget rettes til Sametinget .	Gažaldagat sámi leavgga geavaheamis divvojuvvojit Sámediggái .
11.3 .	11.3 .
Samenes nasjonaldag / samefolkets dag som offisiell norsk flaggdag Sametingets representant i arbeidsgruppen foreslår at 6. februar , samenes nasjonaldag , blir offisiell norsk flaggdag .	Sámi álbmotbeaivi virggálaš norgalaš leavgabeaivin Sámedikki ovddasteaddji bargojoavkkus evttoha , ahte guovvamánu 6. , sámiid álbmotbeaivi , šaddá virggálaš norgalaš leavgabeaivin .
Kommunal- og regionaldepartementets og Utenriksdepartementets representanter støtter ikke forslaget under henvisning til Flaggreglementets § 4 , 3. ledd , som åpner for at det også kan flagges med statsflagg ved ” andre høitidelige og festelige anledninger innen nasjonen ” .	Gielda- ja guovludepartementta ja Olgoriikkadepartementta ovddasteaddjit eai doarjjo evttohusa , ja čujuhit leavganjuolggadusaid § 4 , oassái 3 , mii addá vuogasvuođa levget maiddái stáhtaleavggain “ eará allaáiggi ja riemu dilálašvuođain nášuvnna siste ” .
14	14
Vedlegg : 1 .	Mildosat : 1 .
Samekonferansens vedtak av 15. august 1992 om samisk nasjonaldag , samiske flaggdager og samisk nasjonalsang 2 .	Sámekonfereanssa mearrádus borgemánu 15. beaivvi , 1992 ; sámi álbmotbeaivi , sámi leavgabeaivvit , sámi álbmotlávlla 2 .
Sámi soga lavlla , skrevet av Isak Saba 3 .	Sámi soga lavlla man Sáppá Issát / Isak Saba čálii 3 .
Sameflagget – informasjon fra Samerådet 4 .	Sámeleavga – dieđáhusat Sámiráđis 4 .
Oversikt over kommuner kontaktet av arbeidsgruppen vedrørende bruk av det samiske flagget 5 .	Logahallan mii čájeha gielddaid maidda bargojoavku lea váldán oktavuođa sámi leavgga geavheamis 5 .
Flagg og flaggregler – informasjon fra Utenriksdepartementet	Leavggat ja leavganjuolggadusat – Olgodepartementta dieđáhus
15	15
KOMMUNAL- OG Regionaldepartementet	GIELDA- JA Guovlodepartemeanta
SAMISK TEGNSETT OG IT	SÁMI ČÁLAMEARKAČOAHKKI JA IT
RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE	BARGOJOAVKKU RAPORTA
FEBRUAR 2002	Guovvamánnu 2002
1	1
1	1
BAKGRUNN 3	DUOGÁŠ ... 3
1.1	1.1
Tekniske problemer 3	Teknihkalaš čuolmmat ... 3
1.2	1.2
Internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning 3	Riikkaidgaskasaš soahpamušat ja riikkagottálaš láhkamearrádusat 3
2	2
ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG MANDAT	BARGOJOAVKKU ČOAKKÁDUS JA MANDÁHTTA ... 6
3	3
eNORGE	eNORGE ... 7
4.1 Brønnøysundregistrene 4.1.1 Behov 4.1.2 Hindringer 4.1.3 Vurdering i forhold til Stadnamnlova 4.1.4 Konklusjon	4 SÁMEGIELA GEAVAHEDDJIID ČUOLMMAT ALMMOLAŠ REGISTARIIN JA HÁLDDAHUSAS ... 9 4.1 Brønnøysundregistarat ... 9 4.1.1 Dárbbut ... 9 4.1.2 Hehttehusat ... 9 4.1.3 Árvvoštallan Báikenammalága ektui ... 9 4.1.4 Loahpahus ... 10 4.2 Girjerádjosuorgi ... 10 4.2.1 Čuolmmat ... 10 4.2.2 Čovdosat ... 11 5
11 GENERELLE LØSNINGER - UNICODE	OPPALAŠ ČOVDOSAT - UNICODE ... 12
5.1	5.1
Problemer til tross for innføring av Unicode 12	Čuolmmat vaikko vel Unicode lea sisabuktojuvvon ... 13
5.2	5.2
8-bits tegnsett	8-bits čálamearkačoahkki ... 13
6 6.1	6 6.1
ODIN OG ANDRE OFFENTLIGE DOKUMENTER Krav til offentlige nettsteder 13 13	ODIN JA EARÁ ALMMOLAŠ DOKUMEANTTAT ... 14 Gáibádusat almmolaš neahttabáikkiide ... 14
7	7
14	BOALLOBEAVDI ... 15
8	8
VURDERINGER 15	ÁRVVOŠTALLAMAT ... 16
9	9
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK 16	BARGOJOAVKKU NEAVVAGAT ... 17
2	2
1 Bakgrunn Samisk språk og kultur er i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorsking .	1 Duogáš Sámi giella ja kultuvra lea ođđasis ealáskeamen maŋŋil go guhkes áiggi lea sordojuvvon ja dáruiduhttojuvvon .
Aktiv bruk av samisk språk står sentralt i den videre utvikling av samisk kultur .	Sámegiela árjjálaš geavaheapmi lea guovddážis sámi kultuvrra gárgedeamis ovddasguvlui .
Norge har gjennom ratifiseringer av internasjonale konvensjoner og gjennom nasjonal lovgivning forpliktet seg til å sette i gang tiltak for å verne og styrke samisk språk .	Norga lea riikkaidgaskasaš soahpamušaid nannemiin ja riikkagottálaš láhkamearrádusaiguin geatnegahttán iežas álggahit doaibmabijuid mat suodjalit ja nannejit sámegiela .
Kommunal- og regionaldepartementet påpeker i St.prp. nr. 1 ( 2000-2001 ) at for å bevare og videreutvikle samisk språk , er det nødvendig at samisk blir et funksjonelt språk på flere arenaer , bl.a. innen IT.	Gielda- ja guovlodepartemeanta čujuha St. proposišuvnnas nr. 1 ( 2000-2001 ) ahte sámegiela seailluheami ja viidásetgárgedeami dihtii lea dárbbašlaš ahte sámegiella šaddá doaibmi giellan máŋgga arenas , ee. IT siskkabealde .
1.1 Tekniske problemer Det nordsamiske alfabetet har syv bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet .	1.1 Teknihkalaš čuolmmat Davvisámi alfabehtas leat čieža bustáva mat eai gávdno dáru alfabehtas .
Disse er á , č , đ , ŋ , š , ŧ og ž 1. Hittil har spesialprogrammer blitt brukt for å kunne skrive med samiske tegn på datamaskiner .	Dát leat á , č , đ , ŋ , š , ŧ ja ž 1. Dássážii leat sierraprográmmat geavahuvvon vai sáhttá čállit sámi čálamearkkaid dihtoriiguin .
Disse spesialprogrammene har vært både vært kostbare og teknisk sett problematiske for samiske databrukere .	Dát sierraprográmmat leat leamaš sihke divrasat ja teknihkalaččat čuolmmalaččat sámi dihtorgeavaheddjiide .
Løsningene har hittil heller ikke vært tilfredsstillende for utveksling av data mellom programmer og ulike brukere .	Čovdosat eai leat dássážii leamaš dohkálaččat data lonohallamii prográmmaid ja iešguđet geavaheddjiid gaskkas .
De har forutsatt at mottakere av samiskspråklig elektroniske dokumenter har hatt de samme spesialprogrammene installert .	Dat leat ovdehan ahte sámegiel elektrovnnalaš dokumeanttaid vuostáváldiide leat installerejuvvon ovttalágan sierraprográmmat .
Det har inntil nylig ikke vært mulig å bruke samisk på internett eller i e-post .	Ii leat guhkes áigi gollan das rájes go ii lean vejolaš geavahit sámegiela interneahtas dahje e-poasttas .
Problemer med spesialtegn og IT er et problem for de fleste europeiske språk som ikke bruker det engelske alfabetet .	Čuolmmat sierračálamearkkaiguin ja IT:in lea váttisvuohtan eanaš eurohpalaš gielaide mat eai geavat eŋgelas alfabehta .
Problemet har vært der siden skrivemaskinen ble innført .	Čuolbma lea gávdnon das rájes go čállinmašiidna bođii .
Med innføringen av EDB fortsatte problemene .	EDG:a sisabuktimiin joatkašuvve váttisvuođat .
1.2 Internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 slår fast at : I de stater hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne seg til og utøve sin religion , eller bruke sitt eget språk .	1.2 Riikkaidgaskasaš soahpamušat ja riikkagottálaš láhkamearrádusat Artihkal 27 FN-konvenšuvnnas 1966 nanne : Stáhtain gos gávdnojit čearddalaš , oskkoldatlaš dahje gielalaš veahádagat , ii galgga sis geat gullet dákkár veahádagaide gildojuvvot vuoigatvuohta ovttas iežaset joavkku nuppiid miellahtuiguin , dikšut iežaset kultuvrra , dovddastit ja bálvalit iežaset oskkoldaga , dahje geavahit iežaset giela .
Denne konvensjonen er sentral da det følger av menneskerettsloven fra 1999 at konvensjonen skal gjelde som norsk lov .	Dát soahpamuš lea guovddášlaš dasgo čuovvu olmmošvuoigatvuođalágas 1999 ahte soahpamuš galgá gustot norgalaš láhkii .
ILO-konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge den 20. juni 1990 .	ILO-soahpamuš nr. 169 Eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain nannejuvvui Norggas geassemánu 20. 1990 .
I artikkel 28 heter det bl.a. : 1	Artihkkalis 28 čuožžu čállojuvvon ee. : 3 .
Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk .	Galget mearriduvvot doaibmabijut seailluhan ja ovddidan dihtii álgovuolggalaš gielaid gárgedeami guoskevaš álbmogiidda .
Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. november 1992 .	Eurohpalaš lihttu guovllu- dahje veahádatgielaid birra mearriduvvui Eurohparáđis skábmamánu 5. 1992 .
Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993 .	Mieđáhus Norgga nannemii addojuvvui gonagaslaš resolušuvnna golggotmánu 1. 1993 bokte .
Pakten trådte i kraft 1. mars 1998 .	Lihttu bođii fápmui njukčamánu 1. 1998 .
Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk for på den måten å bevare europeiske kultur som sammensatt og mangeartet .	Lihtu ulbmilin lea suodjalit veahádatgielaid vai dáinna lágiin seailluhuvvo eurohpalaš kultuvra čoakkáduvvon ja máŋggašlájagin .
Vi vil spesielt vise til konvensjonens artikkel 7 : [ P ] artene [ skal ] basere sin politikk , lovgivning og praksis på følgende mål og prinsipper : [ … ] c. behov for besluttsom handling for å fremme regions- eller minoritetsspråk for å verne dem ; d. lettelse og / eller oppmuntring i bruken av regions- eller minoritetsspråk , muntlig og skriftlig , i privat og offentlig virksomhet .	Mii čujuhit erenoamážit soahpamuša artihkkalii 7 : [ Á ] ššeoasálaččat [ galget ] vuođđudit politihkaset , láhkamearrádusaideaset ja geavadeaset čuovvovaš juksanmeriide ja prinsihpaide : [ … ] c. árjjálaš dahku dárbbašuvvo ovddidan dihtii guovllu- dahje veahádatgielaid vai dat suodjaluvvojit ; d. guovllu- dahje veahádatgielaid geavaheami healpudeapmi ja/dahje movttiidahttin , njálmmálaččat ja čálalaččat , ovttaskas ja almmolaš doaimmas .
Del III i minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte bestemmelser som legger konkrete plikter på myndighetene om bruk av minoritetsspråk på ulike felt , blant annet innen utdanning , rettsvesen og den offentlige forvaltningen .	Oassi III veahádatgiellalihtus sisdoallá viidát ja bienalaččat mearrádusaid mat bidjet čielga geatnegasvuođaid eiseválddiide geavahit veahádatgielaid iešguđetlágan surggiin , earret eará oahpus , riektelágádusas ja almmolaš hálddahusas .
For Norge er del III i pakten gitt virkning for samisk ved ratifikasjonen .	Norgga guovdu lea lihtu III. oassái addojuvvon váikkuhus sámegillii nannema bokte .
Grunnlovens §110 a etablerer en plikt for at statlige styresmakter skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan ” sikre og udvikle sit Sprog , sin kultur og sit Samfunnsliv . ”	Vuođđolága §110 a álggaha geatnegasvuođa stáhtalaš eiseválddiide láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá ” váfistit ja gárgedit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima ” .
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ble vedtatt 12. juni 1987 .	Láhka Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka ) mearriduvvui geassemánu 12. 1987 .
Lovens målsetting er å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre eget språk , kultur og samfunnsliv .	Lága juksanmearrin lea láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámit ieža sáhttet váfistit gielaset , kultuvrraset ja servodateallimeaset .
Lovens kapittel 3 om samisk språk trådte i kraft 1. januar 1992 .	Lága kapihtal 3 sámegiela birra bođii fápmui ođđajagemánu 1. 1992 .
Bakgrunnen for lovforslaget var at bruken av samisk språk tidligere var i tilbakegang , og at dette truet hele eksistensen til samisk kultur .	Láhkaevttohusa duogážin lei ahte sámegiela geavaheapmi ovdal lei maŋásmannamin , ja ahte dát uhkidii olles sámi kultuvrra leahkima .
Formålet med samelovens språkregler er å sikre grunnlaget for samisk språk og å legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk .	Sámelága ulbmilin lea váfistit sámegiela vuđđosa ja láhčit dilálašvuođaid sámegiela viidásetgárgedeapmái ja lasi geavaheapmái .
Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk .	Láhka galgá maiddái váfistit ássiide vuođđovuoigatvuođaid sámegiela geavaheami hárrái .
Reglene i sameloven kap. 3 bygger på det grunnsyn at samisk og norsk språk er likeverdige og bør være likestilte språk , jf. Ot.prp. nr. 60 1989-90 .	Sámelága kap. 3 njuolggadusat vuođđuduvvet dan vuođđooidnui ahte sámi ja dáru giella leat ovttaárvosaččat ja sehtet leat dásseárvosaš gielat , gč. Ot.prp. nr. 60 1989-90 .
De fleste konkrete reglene om likestilling skal gjennomføres i et nærmere fastsatt forvaltningsområde for samisk språk .	Eanaš konkrehta njuolggadusat dásseárvvu birra galget 4 čađahuvvot sámegiela dárkileappot mearriduvvon hálddahanguovllus .
Reglene gjelder i utgangspunktet både for statlige og kommunale organer , og innebærer for eksempel utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet , og at lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes til samisk .	Njuolggadusat gustojit vuolggasajis sihke stádalaš ja gielddalaš orgánaide , ja mearkkašit ovdamearkka dihtii viiddiduvvon rievtti sámegiela geavahit riektelágádusas , ja ahte lágat ja láhkaásahusat main olles sámi veahkadat dahje oasit dás erenoamážit beroštit galget jorgaluvvot sámegillii .
4	5
2 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat Arbeidsgruppen ble opprettet 19. oktober 2000 med følgende mandat : Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i regjeringens plan for ITsatsingen , eNorge , kartlegge behov , problemer og hindringer i anvendelsen av samisk tegnsett i IT-sammenheng .	2 Bargojoavkku čoakkádus ja mandáhtta Bargojoavku nammaduvvui golggotmánu 19. 2000 čuovvovaš mandáhtain : Bargojoavku galgá ráđđehusa IT-vuoruheami , eNorge , plána vuođul kártet dárbbuid , čuolmmaid ja hehttehusaid sámi čálamearkačoahki geavaheamis IT-oktavuođas .
Dette gjelder ved bruk av nordsamisk tegnsett i programvare og registre .	Dát gusto davvisámi čálamearkačoahki geavaheapmái prográmmagálvvuin ja registariin .
Forslagene skal danne grunnlag for tiltak til eNorge-planen .	Evttohusat galget leat vuođusin doaibmabijuide eNorge-plánii .
Sametinget , Arbeids- og administrasjonsdepartementet , Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ble invitert til å delta i arbeidsgruppen .	Sámediggi , Bargo- ja hálddahusdepartemeanta , Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta , Kultuvradepartemeanta ja Ealáhus- ja gávpedepartemeanta bovdejuvvojedje searvidit bargojoavkkus .
Følgende har deltatt på møtene : Arbeids- og administrasjonsdepartementet Informasjonsrådgiver Kirsti Aarseth , Fylkesmannen i Finnmark Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet : Rådgiver Sverre O. Johansen Rådgiver Ketil Nordgård Kommunal- og regionaldepartementet : Underdirektør Ninni Kate Rognli Førstekonsulent Erik Mosli Kulturdepartementet Rådgiver Eivind Lorentzen Førstekonsulent Marie Helene Korsvoll Nærings- og handelsdepartementet Førstekonsulent Espen Arneberg Børset Sametinget Underdirektør Rune Fjellheim Førstekonsulent Pål Hivand Arbeidsgruppen har avholdt tre møter .	Čuovvovaččat leat searvidan čoahkkimiin : Bargo- ja hálddahusdepartemeanta Dieđihanráđđeaddi Kirsti Aarseth , Finnmárkku fylkkamánni Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta Ráđđeaddi Sverre O. Johansen Ráđđeaddi Ketil Nordgård Gielda- ja guovlodepartemeanta Vuolitdirektor Ninni Kate Rognli Vuosttaskonsuleanta Erik Mosli Kultuvradepartemeanta Ráđđeaddi Eivind Lorentzen Vuosttaskonsuleanta Marie Helene Korsvoll Ealáhus- ja gávpedepartemeanta Vuosttaskonsuleanta Espen Arneberg Børset Sámediggi Vuolitdirektor Rune Fjellheim Vuosttaskonsuleanta Pål Hivand Bargojoavku lea doallan golbma čoahkkima .
Sametinget har deltatt gjennom videokonferanse .	Sámediggi searvidii videokonfereanssa bokte .
5	6
3 eNorge eNorge er regjeringens samlede plan for å fremskynde utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet i Norge .	3 eNorge eNorge lea ráđđehusa informašuvdna- ja diehtoservodaga gárgedeami hoahpuheami oppanasplána Norggas .
eNorge versjon 1.0 ble lansert i juni 2000 .	eNorge veršuvdna 1.0 ovdanbuktojuvvui geassemánus 2000 .
Planen ble fulgt opp med eNorge 2.0 i desember 2000 og eNorge 3.0 i juni 2001 .	Plána čuovvoluvvui veršuvnnain eNorge 2.0 juovlamánus 2000 ja eNorge 3.0 geassemánus 2001 .
For mer informasjon se www.enorge.dep.no En rullerende plan må stadig oppdateres i tråd med identifiserte behov .	Eambbo informašuvnna oainnát dáppe : www.enorge.dep.no Jorri plána ferte oktilaččat ođasmahttojuvvot dovdáhuvvon dárbbuid mielde .
Etter at eNorge 1.0 ble lagt fram , ble det f. eks. påpekt manglende tiltak for å ivareta og videreutvikle samisk språk , og for lite fokus på kommunesektoren .	Maŋŋil go eNorge 1.0 ovdanbuktojuvvui , de čujuhuvvui omd. ahte váilot doaibmabijut mat áimmahušašedje ja viidásetgárgedivčče sámegiela , ja čujuhuvvui ahte gielddasuorgi lea beare uhccán guovdilastojuvvon .
Fra versjon 2.0 er det forsøkt å ivareta disse manglene .	Veršuvnna 2.0 rájes lea geahččaluvvon áimmahuššat dáid váilliid .
I planen heter det bl.a. : [ … ] Globaliseringen skaper også en språklig utfordring .	Plánas daddjojuvvo ee. : [ … ] Globaliseren dahká maiddái gielalaš hástalusa .
Å ivareta norske språk er viktig , samtidig som vi må la oss berike av den språklige påvirkningen utenfra .	Dáru giela áimmahuššan lea deaŧalaš , seammás go mii fertet diktit iežamet riggudahttojuvvot gielalaš váikkuhusas olggul .
Regjeringen ønsker en dialog med Sametinget for å sikre samisk språk og innholdsproduksjon , og ser det som viktig å arbeide for språkstyrking i vid forstand .	Ráđđehus háliida dialoga Sámedikkiin váfistan dihtii sámi giela ja sisdoallobuvttadeami , ja atná deaŧalažžan bargat giellanannema beales viiddis áddejumis .
Innholdsproduksjon og språkteknologi er viktige satsingsområder .	Sisdoallobuvttadeapmi ja giellateknologiija leat deaŧalaš vuoruhanduovdagat .
Regjeringen vil medvirke til at norske kulturleverandører – også massemedier – møter de kulturelle og økonomiske kravene som informasjonssamfunnet stiller .	Ráđđehus áigu leat mielde váikkuheamen ahte norgga kulturháhkkit – maiddái šáhkkemediat – ovddaldastet kultuvrralaš ja ekonomalaš gáibádusaid maid informašuvdnaservodat bidjá .
[ … ] Videre heter det :	[ … ] Dasto daddjojuvvo :
[ … ] Det er også en stor oppgave å utvikle samisk innhold på nettet og å ivareta samisk språk og kultur i den moderne verden .	[ … ] Lea maiddái stuorra bargu gárgedit sámi sisdoalu nehttii ja áimmahuššat sámi giela ja kultuvrra ođđaáigásaš máilmmis .
[ … ] Av tiltak hvor man har et samisk perspektiv er : 2.1.6 Foreslå løsninger på problemer knyttet til bruk av nordsamiske tegn i programvare og registre , 2.1.7 Vurdere utarbeidelse av språkpolitiske tiltak for samisk språk og IKT .	[ … ] Doaibmabijut main lea sámi pespektiiva leat : 2.1.6 Evttohit čovdosiid čuolmmaide mat čatnasit davvisámegiela čálamearkkaide prográmmagálvvuin ja registariin , 2.1.7 Árvvoštallat ráhkadit giellapolitihkalaš doaibmabijuid sámi gillii ja IKT:i .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for følgende tiltak i eNorge : 3.2.9 Utvikle infrastruktur ved statlige samiske videregående skoler .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanttas lea ovddasvástádus čuovvovaš doaibmabijuin eNorges : 3.2.9 Gárgedit infrastruktuvrra stádalaš sámi joatkkaskuvllain .
3.2.10 Utvikle digitale læremidler på samisk 3.2.11 Utvikle et samisk skolenett .	3.2.10 Gárgedit digitála oahppaneavvuid sámegillii .
6	7
Det er flere prosjekter i gang for å følge opp tiltakene , særlig vedrørende digitale læremidler på samisk .	Máŋga projeavtta leat doaimmas čuovvolan dihtii doaibmabijuid , erenoamážit sámegiel digitála oahppaneavvuid hárrái .
7	8
4 Problemer for brukere av samisk i offentlige registre og forvaltning Regjeringen har satt som mål at elektroniske tjenester skal være hovedløsningen i forvaltningen i løpet av 2003 .	4 Sámegiela geavaheddjiid čuolmmat almmolaš registariin ja hálddahusas Ráđđehus lea bidjan juksanmearrin ahte elektrovnnalaš bálvalusat galget leat váldočoavddusin hálddahusas 2003 mielde .
For at samiskspråklige brukere fullt ut skal kunne benytte dette , er det en forutsetning at samiske tegnsett kan brukes i alle ledd .	Vai sámegielat geavaheaddjit ollásit galget sáhttit atnit dán , de lea ovdehussan ahte sámi čálamearkačoahkit sáhttet geavahuvvot buot lađđasiin .
4.1 Brønnøysundregistrene Brønnøysundregistrene er Norges sentrale registeretat med ansvar for flere statlige edb-registre .	4.1 Brønnøysundregistarat Brønnøysundregistarat ( Brønnøysundregistrene ) leat Norgga guovddášlaš logahallamat main lea ovddasvástádus máŋgga stádalaš edg-logahallamis .
Disse er : Regnskapsregisteret , Konkursregisteret , Ektepaktregisteret , Gebyrsentralen , Gjeldsordningsregisteret , Enhetsregisteret , Oppgaveregisteret , EMAS ( frivillig ordning for miljøregistrering ) og Jegerregisteret .	Dát leat : Rehketdoalloregisttar ( Regnskapsregisteret ) , Konkursaregisttar ( Konkursregisteret ) , Náittoslihttoregisttar ( Ektepaktregisteret ) , Divatguovddáš ( Gebyrsentralen ) , Vealgeortnetregisttar ( Gjeldsordningsregisteret ) , Ovttadatregisttar ( Enhetsregisteret ) , Bajásčuvgehusregisttar ( Oppgaveregisteret ) , EMAS ( biraslogahallama eaktodáhtolaš ortnet ) ja Bivdiidregisttar ( Jegerregisteret ) .
4.1.1 Behov Det har vært satt fram ønske og krav om å kunne bruke samiske tegn ved registrering av firmanavn i enhetsregisteret .	4.1.1 Dárbbut Leat ovdanbuktojuvvon sávaldagat ja gáibádusat beassat geavahit sámi čálamearkačohkiid firpmánamaid logahaladettiin ovttadatregistarii .
4.1.2 Hindringer Enhetsregistrene har ikke tillatt bruk av samiske tegn ved registrering av firmanavn .	4.1.2 Hehttehusat Ovttadatregistarat eai leat suovvan geavahit sámi čálamearkkaid firpmánamaid logahaladettiin .
Begrunnelsen har vært at dette ikke er teknisk mulig , og at samiske tegn ville vanskeliggjøre søk , både innenlands og utenlands .	Vuođustussan lea leamaš ahte dát ii leat teknihkalaččat vejolaš , ja ahte sámi čálamearkkat dagahivččii ohcama váttisin , sihke sisriikkas ja olgoriikkas .
4.1.3 Vurdering i forhold til Stadnamnlova Det har vært stilt spørsmål om man ut fra Stadnamnlova kan pålegge Brønnøysundregistrene å registrere bedriftsnavn med samiske tegn .	4.1.3 Árvvoštallan Báikenammalága ektui Lea jerrojuvvon sáhttágo Báikenammalága vuođul skihkket Børnnøysundregistariid logahallat fitnodatnamaid sámi čálamearkkaiguin .
Bruk av stedsnavn er regulert i § 3 i Stadnamnlova og forskrift av 5. juli 1991 nr. 456 kapittel III . §	Báikenamaid geavaheapmi lea ásahallojuvvon Báikenammalága §:s 3 ja láhkaásahusas suoidnemánu 5. 1991 nr. 456 kapihtal III . §
3 første ledd første punktum slår fast at ” Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret , skal skrivemåten brukast av alle offentlege organ , selskap som det offentlege eig fullt ut , og stiftingar som er oppretta av det offentlege ... ” Dette innebærer at det bare er organ med tilknyting til stat eller kommune som har plikt til å bruke den fastsatte skrivemåten av et stedsnavn i virksomheten sin .	3 vuosttas lađas vuosttas čuokkis nanne ahte ” Go báikenama čállinvuohki lea mearriduvvon dán lága mielde ja sisačállojuvvon báikenammaragistarii , de galget čállinvuogi geavahit buot almmolaš orgánat , searvvit maid almmolašvuohta eaiggáduššá ollásit , ja vuođđu-
Private rettssubjekt trenger ikke å benytte den offentlig fastsatte skrivemåten av et stedsnavn med mindre det har offentlige forvaltningsoppgaver .	Priváhta riektesubjeavttat eai dárbbaš atnit báikenama almmolaččat mearriduvvon čállinvuogi juos dain eai leat almmolaš hálddahandahkamušat .
Offentlige organ er forpliktet å bruke skrivemåten av et stedsnavn som er fastsatt etter reglene i §6 flg. og som er ført inn i stadnamnregisteret .	Almmolaš orgánat leat geatnegahttojuvvon geavahit báikenama čállinvuogi mii lea mearriduvvon njuolggadusaid §:s 6 ja mat leat čállojuvvon sisa báikenammaregistarii .
I andre tilfelle skal de navneformene som var i bruk av det offentlige når loven tok til å gjelde , brukes .	Eará oktavuođain galget nammahámit mat ledje almmolašvuođa anus dalle go láhka gustogođii , geavahuvvot .
8 For bruken av samiske og finske stedsnavn har loven nærmere regler i § 3 andre ledd .	Sámi ja suoma báikenamaid geavaheapmái leat lágas dárkilet njuolggadusat §:s 3 nuppi lađđasis .
Det heter her at ” Samiske og finske stadnamn som blir nytta blant folk på staden , skal til vanleg brukast av det offentlege på kart , skilt , i register m.m. , saman med eventuell norsk namneform . ”	Doppe daddjojuvvo ahte ” Sámi ja suoma báikenamaid maid báikki olbmot atnet , galgá dábálaččat almmolašvuohta geavahit kárttain , galbbain , logahallamiin jdd. , oktan vejolaš dáru nammahámiin . ”
Som en oppsummering kan man si at det offentlige er forpliktet til å bruke samiske stedsnavn som er fastsatt etter loven og som står oppført i stadnamnregisteret .	Oktiigeassun sáhttá dadjat ahte almmolašvuohta lea geatnegahttojuvvon geavahit sámi báikenamaid mat leat mearriduvvon báikenammalága mielde ja mat čužžot čállojuvvon báikenammaregistaris .
Ved fastsettingen av navnet skal man bruke gjeldende rettskrivingsprinsipp for samisk , jf. § 4 , noe som vil kunne innebære bruk av samiske tegn .	Nama mearridettiin galgá geavahit sámegiela gustojeaddji riektačállinprinsihpa , gč. § 4 , juoga mii sáhttá mearkkašit sámi čálamearkkaid geavaheami .
Utgangspunktet blir derfor at offentlige organ må bruke den samiske skrivemåten med samiske tegn i sin virksomhet .	Vuolggasadjin šaddá dalle ahte almmolaš orgánat fertejit geavahit sámi čállinvuogi oktan sámi čálamearkkaiguin doaimmasteaset .
Plikten gjelder bare der det offentlige organet benytter stedsnavnet som navn på et sted , for eksempel ved oppføring av adresser o.l.	Geatnegasvuohta gusto dušše doppe gos almmolaš orgána atná báikenama báikki namman , ovdamearkka dihtii adreassaid čáledettiin jdd.
Der et stedsnavn inngår som en del av et navn på et foretak eller lignende , vil stadnamnlova ikke regulere skrivemåten av dette foretaksnavnet .	Doppe gos báikenamma lea oassin doaimma dahje sullasačča namas , de ii ásahala báikenammaláhka dán doaimmanama čállinvuogi .
Tilsvarende gjelder for firmanavn .	Seamma láhkai gusto firpmánamaide .
Dette går m. a. fram av Ot. prp. nr. 66 ( 1988-89 ) side 7 der det heter at ” Utvalget har vurdert om det skal gjøres unntak for enkelte navnegrupper , og slår fast at slekts- og firmanavn prinsipielt og juridisk står i ei anna stilling . ”	Dát boahtá ee. ovdan Ot. prp.:s . nr. 66 ( 1988-89 ) siidu 7 gos daddjojuvvo ahte ” Lávdegoddi lea árvvoštallan galgágo spiehkastuvvot muhtun nammajoavkkuid hárrái , ja evttoha ahte sohka- ja firpmánamat prinsihpalaččat ja juridihkalaččat leat eará dilis . ”
4.1.4 Konklusjon Det har vært henvendelser angående registrering i offentlige registre av foretak med samiske navn .	4.1.4 Loahpahus Leat leamaš jearaldagat sáminamat firpmáid logahallama birra almmolaš registariidda .
Det følger av det som er sagt ovenfor at stadnamnlova ikke hjemler en plikt for registeret til å registrere foretaksnavnet med samiske tegn selv om et stedsnavn inngår i foretaksnavnet .	Čuovvu das mii bajábealde lea daddjojuvvon ahte báikenammaláhka ii atte láhkavuđđosa geatnegahttit registara logahallat doaimmanama sámi čálamearkkaiguin vaikko báikenamma lea oassin doaimmanamas .
Registeret plikter likevel å registrere for eksempel adressen til foretaket med den fastsatte skrivemåten av stedsnavnet .	Registtar lea goitge geatnegas logahallat ovdamearkka dihtii doaimma čujuhusa báikenama mearriduvvon čállinvugiin .
I slike tilfelle plikter altså registeret å bruke samiske tegn dersom disse inngår i stedsnavnet .	Diekkár oktavuođain lea registtar nappo geatnegas geavahit sámi čálamearkkaid juos dat leat oassin báikenamas .
Dermed vil registrene måtte ha samiske fonter , noe som gjør de i stand til også å skrive foretaksnavnet med samiske tegn , selv om de ikke har plikt til det etter stadnamnlova .	Dainna fertejitge registariin leat sámi fonttat , juoga mii dahká ahte dat sáhttet čállit maiddái doaimmanama sámi čálamearkkaiguin , vaikko dain ii leat geatnegasvuohta dan dahkat báikenammalága mielde .
4.2 Biblioteksektoren 4.2.1 Problem I forbindelse med samisk bibliografi har Nasjonalbiblioteket , avdeling Rana , et registreringssystem som håndterer samiske tegn ( biblioteksystemet MicroMarc med tilleggsprogrammet ” Samtast ” ) .	Sámi bibliografiija oktavuođas lea Našuvnnalašbibliotehka ( Nasjonalbiblioteket ) Ruovada ossodagas logahallanvuogádat mii giehtaguššá sámi čálamearkkaid ( girjerádjovuogádat MicroMarc oktan lasseprográmmain ” Samtast ” ) .
De samiske tegnene blir likevel ikke presentert for publikum på internett .	Sámi čálamearkkat eai almmatge ovdanbuktojuvvo olbmuide interneahtas .
For at data skal bli tilgjengelige for publikum , blir de eksportert via Trip-basen ved Nasjonalbiblioteket .	Vai data šaddá dábuhahttin olbmuide , de eksporterejuvvojit dat Našuvnnalašbibliotehka Trip-vuođu bokte .
Det er Trip-basen som danner grunnlaget for presentasjon av Samisk bibliografi på internett .	Trip-vuođđu dahká vuđđosa Sámi bibliografiija ovdanbuktimii interneahtas .
Det er et problem i dag at samiske tegn ikke blir presentert korrekt verken i Tripbasen , på internett eller på CD-rom .	Dál lea čuolbman ahte sámi čálamearkkat eai ovdanbuktojuvvo rivttes láhkai eai Trip-vuođus , interneahtas eaige CD-rom:s .
Dette kan gi et feilaktig inntrykk av at basen ikke benytter samiske tegn .	Dát sáhttá addit dakkár boasttu gova ahte vuođđu ii ane sámi čálamearkkaid .
I trykte utgaver er alle tegn korrekte .	Deaddiluvvon muhttašumiin gal leat buot čálamearkkat riekta .
Nasjonalbiblioteket , avdeling Rana , registrerer også samiske dokument i BIBSYS .	Našuvnnalašbibliotehkka , Ruovada ossodat , logahallá maiddái sámi dokumeanttaid BIBSYS:i .
I selve registreringssystemet til BIBSYS blir samiske tegn registrert korrekt , men etter BIBSYS sine egne standarder for å registrere spesialtegn .	Ieš logahallanvuogádagas BIBSYS logahallojuvvojit sámi čálamearkkat riekta , muhto BIBSYS iežas sierramearkkaid logahallanstandárddaid mielde .
I dag er statusen at tegn ikke blir korrekt presentert , verken ved søk i basen eller ved søk på internett . 9	Dál lea dilli dakkár ahte čálamearkkat eai ovdanbuktojuvvo riekta , eai ozadettiin vuođus eaige ozadettiin interneahtas .
4.2.2 Løsninger BIBSYS lanserte tidlig i 2000 en løsning som baserer seg på samiskløsningen LEVI fra Sametinget .	4.2.2 Čovdosat BIBSYS ovdanbuktojuvvui á rrat 2000s čoavddusin mii vuođđuduvvá Sámedikki sámegielčovdosii LEVI .
Dersom man installerer LEVI , kan man registrere samiske tegn korrekt , søke på samiske tegn og få fram samiske tegn ved søk .	Juos olmmoš installere LEVI , de sáhttá logahallat sámi čálamearkkaid riekta , ohcat sámi čálamearkkaid vuođul ja oažžut ovdan sámi čálamearkkaid ozadettiin .
Brukere som ikke har installert LEVI , vil få samiske tegn presentert som blanke tegn .	Geavaheaddjit geat eai leat installeren LEVI , ožžot sámi čálamearkkaid guoros mearkan .
Nyere versjoner av MicroMarc , som er Windows-baserte , støtter ikke LEVI .	MicroMarc ođđaset veršuvnnat , mat leat Windows:i vuođđuduvvan , eai doarjjo LEVI .
Denne løsningen er dermed foreløpig .	Danne lea dát čoavddus gaskaboddosaš .
Nasjonalbiblioteket har som intensjon at Samisk bibliografi skal gå over fra MikroMarc til BIBSYS dersom BIBSYS kan tilby akseptable løsninger bl.a. når det gjelder samiske tegn .	Našuvnnalašbibliotehkas lea háhkun ahte Sámi bibliografiija galgá molsut MicroMarc:a BIBSYS:in juos BIBSYS sáhttá fállat dohkálaš čovdosiid ee. sámi čálamearkkaid hárrái .
Lignende løsninger bør vurderes av andre biblioteksinstitusjoner , deriblant Samisk spesialbibliotek .	Sullasaš čovdosiid berrejit eará girjerádjoinstitušuvnnat , daid gaskkas Sámi sierrabibliotehkka , árvvoštallat .
10	11
5 Generelle løsninger - Unicode Som vist over er det flere praktiske problemer ved bruk av samiske spesialtegn .	5 Oppalaš čovdosat - Unicode Nugo čájehuvvon bajábealde , de leat máŋga geavatlaš čuolmma sámi sierramearkkaid geavaheamis .
Programvare er og har vært basert på det engelske alfabetet .	Prográmmagálvu lea ja lea leamaš vuođđuduvvan eŋgelas alfabehtii .
For språk som ikke baserer seg på det engelske alfabetet , har det vært problemer i ulike grad ved bruk av programvare .	Gielaide mat eai vuođđuduva eŋgelas alfabehtii , leat leamaš iešguđetdásat čuolmmat prográmmagálvvu geavaheamis .
Dette gjelder flere europeiske språk , blant dem norsk og i større grad samisk ( nordsamisk 2. ) For å løse disse problemene har det blitt utviklet en ny ISO-standard , kalt Unicode 10646 .	Dát gusto máŋgga eurohpalaš gillii , daid gaskkas dárogillii ja vel eanet sámegillii ( davvisámegillii 2. ) Čoavdin dihtii dáid čuolmmat lea gárgeduvvon ođđa ISO-standárda , gohčoduvvon Unicode 10646 .
ISO står for The International Organization for Standardization .	ISO máksá The International Organization for Standardization .
ISO er en verdensomspennende organisasjon av standardiseringsorgan med medlemmer fra 130 land , et fra hvert land .	ISO lea standárdiserenorgánaid máilmmiviidosaš organisašuvdna mas leat miellahtut 130 riikkas , okta guhtege riikkas .
3 Dette betyr at standarden Unicode ikke er tilknyttet et enkelt kommersielt firma , men er en standard som alle kan bruke .	3 Dát máksá ahte standárda Unicode ii leat čadnojuvvon ovtta gávppálaš firbmái , muhto lea standárda man buohkat sáhttet geavahit .
Unicode baserer seg på 16-bits system .	Unicode vuođđuduvvá 16 bits vuogádahkii .
Det betyr at en bokstav / symbol består av et binært 4 tall med 16 siffer .	Dat mearkkaša ahte okta bustávva / symbola sisdoallá binára 4 ( guovtteoasat ) logu mas leat 16 lohkomearkka .
Dermed har man plass til 216=65536 tegn innen en standard .	Dainna lea sadji 216=65536 merkii ovtta standárdda siskkabeallái .
Tidligere har man bruk 7 eller 8 bits tegnsett .	Ovdal leat geavahan 7 dahje 8 bits mearkačohkiid .
Det betyr at man innen for en standard har hatt 27= 128 eller 28=256 tegn til rådighet .	Dat mearkkaša ahte ovtta standárdda siskkabealde lea leamaš 27= 128 dahje 28=256 mearkka geavaheapmái .
For å få plass til alle bokstaver , tegn og symboler har man derfor tidligere måttet ha ulike standarder , gjerne en for hvert språk 5. Dette har medført problemer for brukerne , spesielt ved konvertering og kommunikasjon mellom brukere .	Vai čáhkada buot bustávaid , mearkkaid ja symbolaid , de leat ovdal ferten leat iešguđetlágan standárddat , miellasepmosit iešguđet gillii 5. Dát lea mielddisbuktán čuolmmaid geavaheddjiide , erenoamážit konverteremis ja kommunikašuvnnas geavaheddjiid gaskkas .
Unicode tildeler hvert enkelt skrifttegn et unikt tall , uansett hvilken plattform eller språk man bruker .	Unicode juohká juohke čálamerkii erenoamáš logu , beroškeahttá guđe vuođđolávddi dahje giela olmmoš geavaha .
De førende selskap innen programvareindustrien har implementert eller er i ferd med å implementere Unicode-standarden .	Njunušsearvvit prográmmagálvoindustriijas leat bidjan doibmii dahje leat bidjamin doibmii Unicode-standárdda .
Unicode understøttes i mange operativsystemer , moderne nettlesere og flere andre produkter .	Unicode dorjot máŋga operatiivavuogádaga , ođđaáigásaš neahttaloganat ja máŋga eará buktaga .
Utviklingen av Unicode-standarden og tilgjengeligheten av verktøy som understøtter den , anses til å være en vesentlig utvikling innenfor utvikling av teknologi for programvare .	Unicode-standárdda gárgedeapmi ja bargoneavvuid dábuhahttivuohta mat dorjot dan , adnojuvvojit mávssolažžan teknologiija gárgedeamis prográmmagálvvuid várás .
Unicode gjør det mulig å bruke en programvare eller lese ett bestemt websted uavhengig av plattform , språk og land uten ytterligere rekonstruksjon .	Unicode dahká vejolažžan geavahit prográmmagálvvu dahje lohkat dihto webbáikki beroškeahttá vuođđolávddis , gielas ja riikkas almmá dađe eanet rekonstrukšuvnnahaga .
Det gjør det mulig å transportere data gjennom mange forskjellige systemer , uten at de blir ødelagt .	Dat dahká vejolažžan giktit data máŋgga iešguđetlágan vuogádaga čađa , almmá bilitkeahttá daid .
2	2
Lulesamisk og sørsamisk skrives med samme bokstaver som i det norske alfabetet Norge er representert gjennom Norges Standardiseringsforbund ( NSF ) .	Julevsámegiella ja oarjelsámegiella čállojuvvojit seamma bustávaiguin go dárogiela alfabehtasge leat . 3 Norga lea ovddastuvvon Norgga Standárdiserenlihtu ( Norges Standardiseringsforbund , NSF ) bokte .
NSF er en paraplyorganisasjon bestående av fem standardiseringsorganer ; Norsk allmennstandardisering , Norsk byggstandardiseringsråd , Norsk elektorteknisk komité , Norsk teknologisenter og Post- og teletilsynet .	NSF lea oktasašorganisašuvdna mii sisdoallá vihtta standárdiserenorgána ; Norsk allmennstandardisering ( Norgga dábálašstandárdiseren ) , Norsk byggstandardiseringsråd ( Norgga huksenstandárdiserenráđđi ) , Norsk elektroteknisk komité ( Norgga elektroteknihkalaš doaibmagoddi ) , Norsk teknologisenter ( Norgga teknologiijaguovddáš ) ja Post- og teletilsynet ( Poastaja telebearráigeahčču ) .
NSF er en privat organisasjon som representerer Norge .	NSF lea priváhta organisašuvdna mii ovddasta Norgga .
Samtidig er mange statlige organ medlem i de ulike standardiseringsorganene 4 Bestående kun av sifrene 0 og 1 5 For nordsamisk har man brukt to standarder , noe som har gjort problemene større enn nødvendig .	Seammás leat máŋga stádalaš orgána miellahttun iešguđetlágan standárdiserenorgánain . 4 Sisdoallá dušše siffariid 0 ja 1. 5 Davvisámegiela várás leat geavahan guokte standárdda , juoga mii lea dahkan čuolmmaid stuorábun go dárbbašlaš .
11	12
5.1 Problemer til tross for innføring av Unicode Selv om Unicode innføres , vil man fortsatt ha problemer med gammel programvare som ikke baserer seg på denne standarden .	5.1 Čuolmmat vaikko vel Unicode lea sisabuktojuvvon Vaikko vel Unicode lea sisabuktojuvvo , de leat ain čuolmmat boares prográmmagálvvuin mat eat vuođđuduva dán standárdii .
Disse problemene vil ikke bli løst .	Dát čuolmmat eai čovdojuvvo .
Et annet problem kan være at samiske tegn ikke implementeres inn i alle fonter .	Eará čuolbma sáhttá leat ahte sámi čálamearkkat eai biddjojuvvo doibmii buot fonttaide .
Selv om alle tegn har sin plass i Unicode-standarden , betyr ikke det at alle skrifttyper har definert en font til alle bokstaver .	Vaikko buot čálamearkkain lea iežaset sadji Unicode-standárddas , de ii mávsse dát ahte buot čálatiippain lea meroštallojuvvon fonta buot bustávaide .
5.2 8-bits tegnsett Vi har tidligere i rapporten argumentert for innføring av 16-bits tegnsett ( Unicode ) .	5.2 8-bits čálamearkačoahkki Mii leat ovdalis raporttas ákkastallan 16-bits čálamearkačoahki ( Unicode ) sisabuktima beales .
Inntil Unicode er etablert som en de facto standard , vil likevel mange dataprogrammer og andre elektroniske innretninger ( mobil , PDA , osv. ) være basert på 8-bits teknologi .	Dassážii go Unicode lea sajáiduvvan de facto standárdan , de šaddet ain máŋga dihtorprográmma ja eará elektrovnnalaš ráhkkanusa ( mobiila , PDA , jna. ) vuođđuduvvat 8-bits teknologiijai .
Av den grunn arbeides det fortsatt for standardisering av 8-bits tegnsett på samisk .	Dan sivas bargojuvvo ain 8-bits sámegiel čálamearkačoahki standárdiserema beales .
I regi av Statskontoret for IT-infrastruktur i Sverige foregår et standardiseringsarbeid knyttet til samisk 8-bits tegnsett .	Ruoŧa Stáhtakantuvrra IT-infrastruktuvrra várás ( Statskontoret for ITinfrastruktur ) lea doaimmaheamen standárdiserenbarggu mii čatnašuvvá sámegiela 8-bits čálamearkačoahkkái .
Sametinget i Norge har gitt sine synspunkter , og har ingen innsigelser til arbeidet og løsningene som er skissert av Statskontoret .	Norgga Sámediggi lea buktán iežas oaiviliid , eaige das leat makkárge vuosteákkat bargui ja čovdosiidda maid Stáhtakantuvra lea hábmen .
Norges Standardiseringsforbund ( NSF ) har ansvaret for den overordnete styring og koordinering av standardiseringsvirksomheten i Norge .	Norgga Standárdiserenlihtus ( Norges Standardiseringsforbund , NSF ) lea ovddasvástádus standárdiserendoaimma bajit stivrejumis ja buohtalastimis Norggas .
Arbeidsgruppen anbefaler at Sametinget i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet , som samordnende departement for samiske saker , har en dialog med Norges Standardiseringsforbund med sikte på å standardisere 8-bits tegnsett for samisk .	Bargojoavku rávve Sámedikki ovttasbarggus Gielda- ja guovlodepartemeanttain , mii lea sámi áššiid bálddalasti departemeanta , doallat dialoga Norgga Standárdiserenlihtuin 8-bits čámegiel čálamearkačoahki standárdiserenáigumušain .
Spørsmålet har blitt fulgt opp på det nordiske møtet mellom ministrene ansvarlige for samiske spørsmål og sametingspresidentene Der ble man enig om at det Nordiske embetsmannsorganet for samiske spørsmål skal utrede muligheten for å skape en felles løsning for de nordiske landene .	Gažaldat lea čuovvoluvvon davviriikkalaš čoahkkimis sámi gažaldagaid ovddasvástideaddji ministariid ja sámediggepresideanttaid gaskkas . 6 Doppe sohppojuvvui ahte Davviriikkalaš virgeoapmahašorgána sámi gažaldagaid váste galgá čielggadit vejolašvuođa ráhkadit oktasaš čovdosa davviriikkaide .
Arbeidsgruppen støtter det initiativet som her er tatt .	Bargojoavku doarju álgaga mii dás lea dahkkojuvvon .
12	13
6 ODIN og andre offentlige dokumenter ODIN er en felles , elektronisk informasjonstjeneste fra regjeringen og departementene .	6 ODIN ja eará almmolaš dokumeanttat ODIN lea oktasaš , elektrovnnalaš dieđihanbálvalus ráđđehusas ja departemeanttain .
Også her har man hatt de vanlige problemene når det gjelder samisk tegnsett og publisering .	Maiddái dáppe leat leamaš dábálaš čuolmmat sámi čálamearkačoahki ja almmuheami hárrái .
Gjennom oppgradering av programvare skal det nå i prinsippet være mulig å presentere samisk tekst på ODIN .	Prográmmagálvvu ođasmahttima bokte galgá dál prinsihpas leat vejolaš ovdanbuktit sámegiel teavstta ODIN:s .
Kommunal- og regionaldepartementet sier i St. prp. nr. 1 ( 2001-2002 ) at det vil bli etablert et eget språkvalg på ODIN .	Gielda- ja guovlodepartemeanta dadjá St. prp. nr. 1:s ( 2001-2002 ) ahte álggahuvvo sierra sámi giellaválljen ODIN:s .
Arbeidsgruppen er kjent med at dette arbeidet er igangsatt .	Bargojoavku diehtá dán barggu leat álggahuvvon .
Til tross for dette har man fortsatt visse problemer med publisering av samisk tekst .	Vaikko ná leage , de leat ain dihto váttisvuođat sámegiel teavstta almmuhemiin .
Et av problemene har vært programvaren som tekstforfatterne har brukt .	Okta čuolbma lea leamaš prográmmagálvu maid teakstačállit leat geavahan .
Dersom man bruker de gamle LEVI-løsningene i stedet for løsninger som bygger på Unicode , vil man fortsatt få problemer med presentasjon av samisk tekst .	Juos geavaha boares LEVI-čovdosiid daid čovdosiid sajis mat vuođđuduvvet Unicode:i , de oažžu váttisvuođaid sámegiel teavstta ovdanbuktimiin .
Det er derfor nødvendig at tekstforfattere og oversettere som jobber for departementene oppdaterer sine programvarer .	Danne lea dárbbašlaš ahte teakstačállit ja jorgaleaddjit geat barget departemeanttaid ovddas ođasmahttet prográmmagálvvuideaset .
6.1 Krav til offentlige nettsteder Statskonsult foretar en kontinuerlig evaluering av offentlige nettsteder .	6.1 Gáibádusat almmolaš neahttabáikkiide Statskonsult árvvoštallá jotkkolaččat almmolaš neahttabáikkiid .
Resultatene av evalueringen presenteres på Norge.no .	Árvvoštallama bohtosat ovdanbuktojuvvojit Norge.no:s .
Statskonsults evaluering gir ingen uttelling for tospråklig løsning for både samisk og norsk .	Statskonsult:a árvvoštallan ii atte lasi čuoggáid guovttegielat čovdosiin sihke sámegiela ja dárogiela váste .
En Unicode-basert teknologi gir samiske brukere adgang til å skrive og lese samisk på nett .	Unicode-vuođđuduvvan teknologiija addá sámi geavaheddjiide vejolašvuođa čállit ja lohkat sámegiela neahtas .
Samtidig begrenser det funksjonaliteten til brukere med eldre datasystemer .	Seammás gáržžida dat doaibmilvuođa geavaheddjiide geain leat boarráset dihtorvuogádagat .
Dette gir ” trekk ” i evalueringen .	Dát dagaha ahte ” gessojuvvo ” árvvoštallamis .
Arbeidsgruppen er derfor av den oppfatning at Statskonsults kvalitetskriterier for offentlige nettsteder må revurderes i forhold til dette , sånn at mulighet for samiskspråklig publisering belønnes i evalueringssystemet .	Bargojoavkkus lea danne dat oaidnu ahte Statskonsult:a kvalitehttakriteriijat almmolaš neahttabáikkiide fertejit ođđasisárvvoštallojuvvot dán ektui vai vejolašvuohta sámegiel almmuheamis bálkkašuvvo árvvoštallanvuogádagas .
13	14
7 Tastatur I regi av Statskontoret for IT-infrastruktur i Sverige foregår det et standardiseringsarbeid knyttet til samisk tastaturlayout .	7 Boallobeavdi Ruoŧa Stáhtakantuvrras IT-infrastruktuvrra várás dáhpáhuvvá standárdiserenbargu mii čatnašuvvá sámi boallobeavdehápmái .
Sametinget i Norge har gitt sine synspunkter , og har ingen innsigelser til arbeidet og løsningene som er skissert av Statskontoret .	Norgga Sámediggi lea addán oaiviliiddis , eaige das leat makkárge vuosteákkat bargui ja čovdosiidda maid Stáhtakantuvra lea hábmen .
Dette til tross for at foreslått tastatur avviker noe fra det tastatur som er utviklet av Microsoft .	Dát vaikko evttohuvvon boallebeavdi helleha veaháš boallobeavddis maid Microsoft lea gárgedan .
Dette siste baserer seg på en de facto standard , som også har vært benyttet i tidligere LEVI-løsninger .	Dát maŋimuš vuođđuduvvá de facto standárdii , mii maiddái lea adnojuvvon ovddeš LEVI-čovdosiin .
Avviket mellom Microsofts tastaturløsning og den foreslåtte svenske standard vil etter Sametingets vurdering ikke få store praktiske konsekvenser .	Hellehus Microsoft:a boallobeavdečovdosa ja evttohuvvon ruoŧa standárdda gaskkas ii dagat Sámedikki árvvoštallama mielde stuorra geavatlaš čuvvosiid .
Statskontorets prinsipielle oppfatning er at ethvert nasjonal tastatur bør ha alfabetet sitt på unike taster – og ikke slik som MS-tastaturet hvor ” Ŧ ” og ” ŧ ” framkommer ved hjelp av tastekombinasjonen ” Alt-Gr + t ” eller ” Shift + Alt-Gr + T ” .	Stáhtakantuvrra prinsihpalaš oaidnu lea ahte juohke našuvnnalaš boallobeavddis berre alfabehta leat erenoamáš boaluin – iige nu mo MS-boallobeavddis mas ” Ŧ ” ja ” ŧ ” ovdanbohtet deaddilankombinašuvnna ” Alt-Gr + t ” dahje ” Shift + Alt-Gr + T ” veagas .
I Sverige er ” Ŧ ” og ” ŧ ” foreslått lagt på ” Y ” og ” y ” – en bokstav som ikke finnes i det samiske alfabetet .	Ruoŧas leat ” Ŧ ” ja ” ŧ ” evttohuvvon biddjojuvvot ” Y ” ja ” y ” sadjái – bustávva mii ii gávdno sámi alfabehtas .
Arbeidsgruppen støtter Sametingets vurderinger om at standardisering av tastatur-layout bør basere seg på den løsning man har kommet frem til ved Statskontoret i Sverige .	Bargojoavku doarju Sámedikki árvvoštallamiid ahte boallobeavdehámi standárdiseren berre vuođđuduvvat čovdosii maid Stáhtakantuvra Ruoŧas lea gávnnahan .
Arbeidsgruppen er også kjent med at spørsmålet om tastatur er en sak det jobbes med i Norges Standardiseringsforbund .	Bargojoavku diehtá maiddái ahte gažaldat boallobeavddis lea ášši mainna Norgga Standárdiserenlihttu lea bargamin .
Arbeidsgruppen anbefaler at Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har en løpende dialog både med Norges Standardiseringsforbund og med det tidligere nevnte fellesnordiske poliske organ om denne saken .	Bargojoavku rávve Sámedikki ja Gielda- ja guovlodepartemeantta jotkkolaččat gulahallet sihke Norgga Standárdiserenlihtuin ja ovdalis namahuvvon oktasašdavviriikkalaš politihkalaš orgánain dán áššis .
14	15
8 Vurderinger Forpliktelser staten har påtatt seg gjennom ILO-konvensjon 169 , Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk , FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og sameloven , innebærer at staten må legge til rette for bruk av samisk språk og tegnsett på data .	8 Árvvoštallamat Geatnegasvuođat maid stáhta lea váldán badjelasas ILO-soahpamuša nr. 169 , Eurohpalaš lihtu guovllu- ja veahádatgielaid birra , ON-konvenšuvnna siviila ja ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja sámelága bokte , mielddisbuktet ahte stáhta ferte láhčit dilálašvuođaid sámi giela ja čálamearkačohkiid geavaheapmái dihtoriin .
Den teknologiske utvikling innen IT-bransjen er av en slik art at problemene med samisk tegnsett og IT på sikt muligens vil løse seg uten statlig medvirkning .	Teknologalaš gárgedus IT-suorggis lea dakkár ahte čuolmmat sámi čálamearkačohkiid ja IT hárrái guhki vuollái soitet čoavdásit almmá stádalaš mieldeváikkuheamihaga .
Det vil samtidig ta en viss tid før Unicode er fullt utbredt .	Seammás ádjána muhtun áiggi ovdal go Unicode lea ollásit lávdan .
Det vil derfor fortsatt kunne oppstå problemer med samiske tegnsett , spesielt i forhold til gammelt datamateriale og gamle program .	Danne sáhttet ain šaddat čuolmmat sámi čálamearkačohkiiguin , erenoamážit boares datamateriála ja boares prográmmaid hárrái .
IT-bransjen og programvareindustrien er i stor grad dominert av private aktører .	IT-suorgi ja prográmmagálvoindustriija ráđđejit eanaš priváhta oassádallit .
Det er derfor hovedsakelig gjennom sin rolle som markedsaktør staten kan påvirke og påskynde utviklingen som gjør det mulig å skrive og sende samiske tegn på data .	Danne sáhttá stáhta váldosaččat rollas bokte márkanoassádallin váikkuhit ja hoahpuhit gárgedusa mii dahká vejolažžan čállit ja sáddet sámi čálamearkkaid dihtoriin .
I tillegg kan statlige organer påse at samisk skrift kan brukes hos statens egne organer .	Lassin sáhttet stádalaš orgánat fuolahit ahte sámi čála sáhttá geavahuvvot stáda iežas orgánaid luhtte .
Å legge til rette for bruk av samisk tegnsett kan også være et holdningsspørsmål .	Sámi čálamearkačohkiid geavaheapmái láhčin sáhttá maiddái leat miellaguoddogažaldat .
Det er derfor nødvendig å bevisstgjøre statlige etater om at staten er forpliktet til etter stadnamnlova å bruke samiske spesialtegn i adresseregistre .	Danne lea dárbbašlaš dahkat stádalaš etáhtaid dihtomielalažžan das ahte stáhta lea geatnegahttojuvvon báikenammalága mielde geavahit sámi sierramearkkaid adreassaregistariin .
Gjennom utbredelsen av Unicode er det ikke lengre tekniske hindrer for at dette skal kunne skje .	Unicode lávddu geažil eai leat šat teknihkalaš hehttehusat dasa ahte dát sáhttá dáhpáhuvvat .
Statlige etater bør derfor henstilles til å åpne for bruk av samiske spesialtegn fullt ut , også utover hva loven pålegger .	Stádalaš etáhtat berrejit danne ávžojuvvot dahkat sámi sierramearkkaid geavaheami ollásit vejolažžan , maiddái lassin dasa maid láhka skihkke .
Problemene knyttet til samiske tegn og IT er felles for Norge , Sverige og Finland .	Čuolmmat mat čatnasit sámi čálamearkkaide ja IT:i leat oktasaččat Norgii , Ruŧŧii ja Supmii .
Det er derfor naturlig at de nordiske lands myndigheter samarbeider om utfordringene .	Danne lea lunddolaš ahte davviriikkalaš eiseválddit barget ovttas hástalusaid hárrái .
Dersom alle nordiske land gjennomfører standardiseringsarbeid og iverksetter innkjøpskrav om Unicode , vil dette kunne stimulere databransjen til å implementere plattformer som innbefatter samiske tegn .	Juos buot davviriikkat čađahit standárdiserenbarggu ja bidjet doibmii sisaoastingáibádusaid Unicode birra , de arvvosmahtášii dát dihtorsuorggi doibmiibidjat vuođđolávddiid mat siskkildit sámi čálamearkkaid .
Det vil likevel fortsatt være behov for standardiseringer når det gjelder 8-bits tegnsett .	Ain dárbbašuvvojit standárdiseremat 8-bits čálamearkačohkiid hárrái .
Arbeidsgruppen støtter de initiativ som er tatt på svensk side .	Bargojoavku doarju álgagiid mat leat dahkkojuvvon ruoŧa bealde .
Arbeidsgruppen støtter også de initiativ som er gjort når det gjelder standardisering av tastaturløsninger for samisk .	Bargojoavku doarju maiddái álgagiid mat leat dahkkojuvvon boallobeavdečovdosiid standárdiserema hárrái sámegiela várás .
Det er også nødvendig med en dialog med Norges Standardiseringsforbund om de spørsmål som er tatt opp .	Lea maiddái dárbbašlaš doallat dialoga Norgga Standárdiserenlihtuin gažaldagaid hárrái mat leat váldojuvvon ovdan .
Dette er et ansvar både for Sametinget og de berørte departementer .	Dát lea sihke Sámedikki ja guoskevaš departemeanttaid ovddasvástádus .
15	16
9 Arbeidsgruppens anbefalinger Departementene må bevisstgjøre underliggende etater på at man må implementere systemer som baserer seg på Unicode .	9 Bargojoavkku neavvagat Departemeanttat fertejit dahkat vuolit etáhtaid dihtomielalažžan das ahte fertejit doibmiibidjat vuogádagaid mat vuođđuduvvet Unicode:i .
Statlige innkjøpsavtaler med programvareleverandører må inneholde krav om at all programvare skal støtte Unicode – enten ved levering eller innenfor et gitt tidsrom .	Stádalaš sisaoastinšiehtadusat prográmmaháhkkiiguin fertejit sisdoallat gáibádusaid ahte visot prográmmagálvu galgá doarjut Unicode – juogo hágadettiin dahje dihto áigebaji sisa .
Departementene og underliggende etater må oppgradere egen programvare for å muliggjøre presentasjon og saksbehandling på samisk , både på internett og i trykte publikasjoner .	Departemeanttat ja vuolit etáhtat fertejit ođasmahttit iežaset prográmmagálvvu vai ovdanbuktin ja áššegieđahallan šaddá vejolažžan sámegillii , sihke interneahtas ja deaddiluvvon publikašuvnnain .
Sametinget i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet følger opp spørsmålet om standardisering av 8-bits tegnsett og tastaturløsninger i forhold til det nordiske initiativ som er tatt og i forhold til Norges Standardiseringsforbund .	Sámediggi ovttasbarggus Gielda- ja guovlodepartemeanttain čuovvola gažaldaga 8-bits čálamearkačohkiid ja boallobeavdečovdosiid standárdiseremis davviriikkalaččat dahkan álgagiid hárrái ja Norgga Standárdiserenlihtu hárrái .
16	17
1/2010 Raporta / Rapport	Raporta / Rapport 1/2010
Samiske tall forteller 3 Kommentert samisk statistikk 2010	Sámi logut muitalit 3 Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010
Sámi University College College Sámi University College Sámi University Čujuhus : Hánnoluohkká 45 , NO- 9520 Guovdageaidnu Telefuvdna : +47 78 44 84 00 postmottak(at)samiskhs.no www.samiskhs.no	Álgosátni Sámi logut muitalit 3 - girji sisttisdoallá muhtin oasi artihkkaliid , mat guoskkahit eará fáttáid go daid maid ovddit girjjiin leat guorahallan .
Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás . Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s .	Guokte guhkimus artihkkala dáin muitalit sámi mediain , ja sámi jienastuslogus ja sámediggeválggaid oassálastimis .
NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005 .	Eará artihkkalat čuovvolit fáttáid maid mii maiddái ovdal leat meannudan .
Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk , kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv .	Nugo min mandáhtta dadjá , de galgat muhtin fáttáid čuovvut jagis jahkái ja čielggadit rievdadusaid . Dáid čuovvolanartihkkaliid leat diktán veaháš oaneheabbon , daningo dáid fáttáid leat ovdal vuđolaččat guorahallan .
Sámi University College ’ s purpose is to strengthen and develop the Sámi language , society and culture .	Maiddái dán jagi leat viežžan artihkkalčálliid olggobealde min lađastallan joavkku .
Raporta / Rapport 1/2010 Namma / Tittel / Title Sámi logut muitalit 3 . Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010 / Samiske tall forteller 3 .	Soai leaba vuosttaškonsuleanta Øivind Rustad Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ja doavttergrádastipendiáhtta Torun Pettersen Romssa Universitehtas .
Vi takkar dei for godt arbeid .	Giitit sudno buori barggu ovddas .
Yngve Johansen har vore prosjektleiar for denne boka , slik han var det for dei to første .	Yngve Johansen lea leamaš dán girjji prošeaktajođiheaddji , nugo lei dan guovtti vuosttažis maiddái .
Analysegruppa , som både er fagleg ansvarleg og fungerer som redaksjonskomité , har vore den same i år som i fjor .	Lađastallan joavku , mii lea sihke fágalaččat ovddasvástideaddji ja doaibmá doaimmahuslávdegoddin , lea leamaš seamma dán jagi go diibmá .
Guovdageaidnu , september 2010	Guovdageaidnu , čakčamánnu 2010
Fagleg analysegruppe for samisk statistikk Else Grete Broderstad	Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavku Else Grete Broderstad
Magritt Brustad	Magritt Brustad
Johan Ailo Kalstad	Johan Ailo Kalstad
Paul Inge Severeide Jon Todal ( leiar )	Paul Inge Severeide Jon Todal ( jođiheaddji )
Oppsummering Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud , oppslutning og rammevilkår .	Čoahkkáigeassu Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid , álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui .
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget .	Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun .
Særlig har tv-sendingene stor appell , både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer .	TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi , sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas .
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker .	Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide .
Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud .	Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii .
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000 .	Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes .
På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir .	dáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin .
Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett .	Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttos .
Bruken av samiske internettmedier er også i framgang , særlig blant de yngre .	Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan , erenoamážit nuoraid gaskkas .
Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009 . I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget .	Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas .
26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet , mens syv hadde mer enn 500 .	26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus , čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500 .
Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå .	Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis .
Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta .	Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi .
. Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende .	Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána .
Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn .	Jienastuslogus 2009 , leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut .
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år .	Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi .
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 % mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets .	2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 % oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires .
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene .	Leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus . Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis .
Særlig i VestFinnmark er denne utviklingen tydelig , mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark .	Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus , muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit .
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 % .	Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain .
Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen .	Eret fárren SED-guovllus , ja váilevaš fárren ruovttoluotta , lea váldo sivvan njiedjamii .
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd , som det var på 1990-tallet .	Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát , dan sadjái go ollu mánát , nugo lei 1990-logus .
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området .	Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus .
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge .	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis .
STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet ( de store ~3~	SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde ) .
byene ekskludert ) . Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn .	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas , geain lea unnimus oahppu , sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot .
I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien .	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis .
Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet .	Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde , earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin , go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara .
Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke , har stor betydning for deres senere utdanningsnivå .	Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa , lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi .
Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996 , har i dag universitets- / høgskoleutdanning mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år , har det samme .	Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta / allaskuvlaoahppu ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma .
Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse .	15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu .
Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , bor i STN-området i dag .	SED-guovllu ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui 1994-1996 ásset dál vuollel 50 % SED-guovllus .
Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år , som bor i STN-området , enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år .	13 % eambbogat sis geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa , ásset SED-guovllus , go dat geat čađahedje 5 jagi sisa .
Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover .	Čielgaseamos tendeansa sámegiela loguin mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 lea ahte vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella fágan njiedjá .
Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005 .	Oktiibuot lea dat njiedjan 23 % jagi 2005 rájes .
Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned .	Eanemus njiedjá ohppiid lohku geain lea davvisámegiella nubbingiellan .
Tilrådinger Det bør gjennomføres en ny undersøkelse om samiske medier , tilsvarende Skogerbøs rapport fra 2000 .	Evttohusat  Sámi mediaid galggašii guorahallat ođđasit , nu ahte lea vástideaddji Skogerbø raportii jagi 2000 .
Dette er særlig viktig for å undersøke i hvilken grad samer utenfor de mest sentrale samiske områdene , og særlig utenfor Indre Finnmark , har et tilfredsstillende medietilbud .	Erenoamáš dehálaš lea guorahallat man muddui sápmelaččain olggobealde guovddáš sámeguovlluid , erenoamážit olggobealde Sis-Finnmárkku , lea dohkálaš mediafálaldat . 
Det bør gjøres undersøkelser som kan gi svar på hvorfor Ávvir ikke har klart å nå et høyere opplag .	Galggašii dutkat ja gávdnat vástádusa dasa manne Ávvir ii leat nákcen olahit stuorit deaddilanlogu . 
Det bør gjennomføres regelmessige nøytrale leser- og innholdsanalyser av de samiske avisene .	Sámi aviissain galggašii čađahit jeavddalaš bealátkeahtes lohkki- ja sisdoalloanaliissaid . 
Det bør gjennomføres lytter- og seerundersøkelser som ser nærmere på mediebruk i de ulike samiske områdene – inndelt etter for eksempel Sametingets valgområder .	Galggašii čađahit guldaleaddji- ja geahččiguorahallama mediageavaheamis iešguđet sámi guovlluin – ovdamearka dihte Sámedikki válgaguovlluid mielde .
Dagens brukerundersøkelser fra NRK Sámi Radio kategoriserer respondentene fylkesvis , noe som kan ekskludere viktige nyanser ut fra en samisk demografisk inndeling .	NRK Sámi Radio dáláš geavaheaddjiguorahallan juohká vástideddjiid fylkkaid mielde , mii sáhttá guođđit dehálaš ~4~ iešguđetláganvuođaid sámi demográfalaš juohkimis .
For eksempel bør utfordringer knyttet til utviklingen av sør- og lulesamisk språk vies oppmerksomhet i en slik undersøkelse .	Ovdamearka dihte galggašii dakkár guorahallamis geahčadit hástalusaid mat čatnasit lulli - ja julevsámegielaid ovdáneami ektui . 
Det bør ses nærmere på bruk av moderne medier blant samer .	Galggašii geahčadit dárkileappot mo sápmelaččat geavahit ođđaáigásaš mediaid .
For eksempel er sosiale medier i sterk framgang , og det er ønskelig å vite hvordan samer bruker disse , og i hvilken grad de brukes som informasjonskilder om samiske forhold .	Ovdamearka dihte lassánit hirbmosit sosiála mediat , ja livčče sávahahtti diehtit mo sápmelaččat geavahit daid ja man muddui geavahit daid diehtogáldun sámi áššiide . 
Det bør ses nærmere på i hvilken grad samiske medier når fram til et ikkesamisk publikum .	Galggašii geahčadit dárkileappot man muddui sámi mediat olahit iisápmelaš álbmogii . 
Det bør gjennomføres innholdsundersøkelser av hvordan ikke-samiske medier dekker samiske saker .	Galggašii čađahit sisdoalloguorahallamiid das mo ja man ollu ii-sámi mediat ovdanbuktet sámi áššiid . 
For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold og uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår .	Jus galggašii sáhttit čilget sivaid sámi álbmoga iešguđetlágan birgejumiin ja eallindiliin bargonávccahisvuođaoaju ektui ja sosiálaveahki geavaheamis , de lea dárbu dutkat čearddalašvuođadieđuid ovttaskas olbmo dásis .
Dette vil kunne være av verdi for overvåking av utviklingen i bruk av disse trygdeytelsene i den samiske befolkningen , og nødvendig i forbindelse med iverksetting av forebyggende tiltak .	Diet livčče mávssolaš , go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid , ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid . 
Gjennomgang av oppfølgingen av elevene som tar videregående opplæring , spesielt av dem som er borteboende .	Iskat joatkkaskuvla ohppiid čuovvoleami , erenoamážit dain geat eai oro ruovttuin . 
Det virker på bakgrunn av det store frafallet blant elevene på yrkesfaglig studieretning som om endringer i fagplaner kan være nødvendig .	Fágaplánaid rievdadeapmi orru dárbbašlaš danne go nu ollu oahppit heitet fidnofágalaš oahpposuorggis . 
En må straks endre reglene for fag- og timefordelingen for elever med samisk som andrespråk i grunnskolen , slik at det å velge samisk ikke blir en merbelastning .	Ohppiide geain lea sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas ferte jođánepmosit rievdadit fága- ja diibmojuohkin njuolggadusaid , nu ahte sámegiela válljen ii dagut lassi noađi . 
En må sette i gang en forsking for å kartlegge mer nøye hva som er årsakene til den sterke nedgangen i tallet på elever som velger nordsamisk som andrespråk .	Ferte bidjat johtui dutkama kártet dárkileappot mii lea sivvan stuora njiedjamii ohppiin geat válljejit davvisámegiela nubbingiellan .
~5~ Innhold Oppsummering Tilrådinger	Sisdoallu Álgosátni Čoahkkáigeassu Evttohusat
3 3	2 3 4
1	1
Mandat og grunnlag 1.1 Analysegruppas mandat 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag 1.4 Analysegruppa	Vuođđu ja fápmudus 1.1 Guorahallanjoavkku fápmudus 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki 1.3 Máhttovuođu dárbun 1.4 Guorahallanjoavku
15 15 16 17 17	15 15 16 17 17
2	2
Samiske medier – oppslutning , omfang og rammebetingelser Sammendrag 2.1 Innledning 2.1.1 Datakilder , metode og avgrensning 2.2 Mediebruk 2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold 2.3 Radio og tv 2.3.1 NRK Sámi Radio 2.3.1.1 Tv-tilbud Markant økt tv-sendeflate 2.3.1.2 2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning 2.3.1.4 Radiotilbud 2.3.1.5 Stabil radiosendeflate 2.3.1.6 Solid lytteroppsluting 2.3.2 Radio Norge 2.3.3 P 4 2.4 Avistilbud 2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser 2.4.2 Avisenes oppslutning 2.4.3 Avisenes rammevilkår 2.5 Internett 2.6 Konklusjoner	Sámi mediat - beroštupmi , mahtodat ja rámmaeavttut Čoahkkáigeassu 2.1 Álggahus 2.1.1 Diehtogáldut , metoda ja ráddjen 2.2 Mediageavaheapmi 2.2.1 NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra 2.3 Radio ja tv 2.3.1 NRK Sámi Radio 2.3.1.1 Tv-fálaldat 2.3.1.2 Tv-sáddenduovdda lassánan mihtilmasat 2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi 2.3.1.4 Radiofálaldat 2.3.1.5 Dássedis radiosáddenduovdda 2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin 2.3.2 Radio Norga 2.3.3 P 4 2.4 Áviisafáladat 2.4.1 Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan 2.4.2 Beroštupmi áviissaide 2.4.3 Áviissaid rámmaeavttut 2.5 Interneahtta 2.6 Loahppaárvalusat
18 18 19 20 22 22 26 26 26 27 28 30 30 31 33 34 35 36 38 39 41 43	18 18 19 21 22 22 26 26 27 27 29 30 31 32 35 35 36
3	3
Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–2009 3.1 Introduksjon 3.1.1 Datautfordringer , kildebruk og struktur 3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–2009	Jienastuslohku ja válga-oassálastin Norgga sámedigge-válggain 1989-2009 Čoahkkáigeassu ~5~
46 47 48 50 ~6~	37 39 39 41 43
3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–2009 3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–2005 3.2.3 Valgmanntallet kretsvis i 2009 3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009 3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet 3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009 3.3.3 Spesielt om valgmanntallet i de 26 STN-kommunene 3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling 3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005 3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009 3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009 3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009 3.5 Utmeldinger 3.6 Valgdeltakelse 3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009 3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005 3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 3.7 Sluttkommentar Vedlegg A : Sametingets valgkretser 1989–2005 Vedlegg B : Sametingets valgkretser 2009– Vedlegg C : Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009 4	3.1 Álggaheapmi 46 3.1.1 Datahástalusat , gáldugeavaheapmi ja struktuvra 47 3.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009 50 3.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009 51 3.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005 52 3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009 58 3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009 62 3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui 63 3.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009 65 3.4 . Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku 77 3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005 77 3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009 78 3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09 83 3.4.4 Jienastuslogunissonoassi ahkejoavkkuid ektui jagiid 2005 ja 2009 86 3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus 88 3.6 Válgaoassálastin 90 3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009 90 3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005 94 3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas 97 3.7 Loahppacealkámuš 98 Mielddus A : Sámedikki válgabiiret 1989-2005 101 Mielddus B : Sámedikki válgabiiret 2009103 Mielddus C : Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009 105 4
Uføretrygd og sosialhjelp Sammendrag 4.1 Uføretrygd 4.1.1 Uføretrygd i Norge 4.1.2 Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge 4.1.3 Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen ?	Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki Čoahkkáigeassu 4.1 Bargonávccahisvuođaoadju 4.1.1 Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas 4.1.2 Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas 4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin ?
4.1.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet 4.1.5 Uførhet i forhold til alder 4.1.6 Uførhet i forhold til utdanningsnivå 4.1.7 Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet 4.2 Sosialhjelp 4.2.1 Sosialhjelp i Norge 4.2.2 Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge 4.2.3 Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen ?	4.1.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas 4.1.5 Bargonávccahisvuohta agi ektui 4.1.6 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui 4.1.7 Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis 4.2 Sosiálaveahkki ~6~ 108 108 108 109 109 110 112 112 115 116 118
4.2.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak ~7~	4.2.1 Sosiálaveahkki Norggas 4.2.2 Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin 4.2.3 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra ?
51 52 57 61 62 63 69 72 72 74 78 81 83 85 85 89 91 93 95 97 99 102 102 102 103 103 104 105 106 109 110 111 112 112 113 113	4.2.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin 4.2.5 .
4.2.5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder 4.2.6 Sosialhjelp og utdanning 4.3 Oppsummering , kommentarer og anbefaling for videre forskning	Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui 4.2.6 . Sosiálaveahkki ja oahppu 4.3 Čoahkkáigeassu , kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii 5
114 116 119	118 118 119
Befolkningsutvikling i STN-området 1990–2010 121 Sammendrag 121 5.1 Folketallsutvikling 122 5.1.1 Kjønnsfordeling 128 5.1.2 Aldersfordeling 129 5.1.3 Fødselsoverskudd 131 5.2 Flyttestrømmer 136 5.2.1 Kommuneinterne flyttinger , særlig i Indre Finnmark 136 5.2.2 Utflyttinger fra kommunene – østfinnmarkingene flytter lengst , de fra Nord-Troms kortest 137 5.2.3 Innflyttinger til kommunene – utlendinger til Øst-Finnmark , nordnorske til Vest-Finnmark og Troms 138 5.2.4 Innenlandsk nettoutflytting etter område 140 5.2.4.1 Nettoutflytting fordelt på kjønn 140 5.2.4.2 Innenlandsk flytting fordelt på alder – minus for de yngre , pluss for menn over 45 141 5.2.5 Spesifiserte flyttestrømmer 141 5.2.5.1 Utflyttinger 141 5.2.5.2 Innflyttinger 142	Olmmošlohkoovdáneapmi SED-guovllus 1990-2010 Čoahkkáigeassu 5.1 Olmmošlohkoovdáneapmi 5.1.1 Sohkabealijuogustus 5.1.2 Ahkejuogustus 5.1.3 Riegádahttinbadjebáza 5.2 Fárrenrávnnjit 5.2.1 Suohkansiskkáldas fárremat , erenoamážit Sis-Finnmárkkus 5.2.2 Eretfárremat suohkaniin – Nuorta-Finnmárkulaččat fárrejit guhkimussii , Davvi-Romsalaččat oanehepmosii 5.2.3 Sisafárremat suohkaniidda – Olgoriikkalaččat NuortaFinnmárkui , davvinorgalaččat Oarje-Finnmárkui ja Romsii 5.2.4 Sisriikkalaš nettoeretfárren , guovlluid mielde 5.2.4.1 Nettoeretfárremat , sohkabeliid vuođul juhkkojuvvon 5.2.4.2 Sisriikkalaš fárren agi ektui juogaduvvon – nuoramusain váile , dievdduin badjel 45 lassi 5.2.5 Spesifiserejuvvon fárrenrávnnjit 5.2.5.1 Eretfárremat 5.2.5.1 Sisafárremat 127 127 127 134 135 137 142 143
6	143 144 146 147 147 148 148 149
Utdanningsnivå og bosted 6.1 Innledning 6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.2.1 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år 7.2.2 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år 6.2.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.3.1 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år 6.3.2 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år ~8~	Oahppodássi ja ássanbáiki 150 Čoahkkáigeassu 150 6.1 Álggahus 151 6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 151 6.2.1 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa 152 6.2.2 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . 153 6.2.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái 155 6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996. 156 ~7~
143 143 144 144 146 148 149 149 151	6.3.2 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
6.3.3 Bosted i 2009 til elevene som bodde i STN-områdene ved oppstart på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 7	6.3.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat ásse SED-guovlluin go álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996. 7
Samisk språk i barnehage og skule Sammendrag 7.1 Samisk språk i barnehagen 7.1.1 Endringar i talet på samiskspråklege barnehagetilbod 7.1.2 Endringar i talet på born med samiskspråklege barnehagetilbod 7.1.3 Barnehagetilbodet fordelt på språka nord- , lule- og sørsamisk 7.2 Samisk språk i grunnskulen 7.2.1 Grunnskulelevar i sørsamisk 7.2.2 Grunnskuleelevar i lulesamisk 7.2.3 Grunnskuleelevar i nordsamisk 7.3 Samisk språk i vidaregåande skule	Sámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain Čoahkkáigeassu 7.1 Sámegiella mánáidgárddis 7.1.1 Rievdadusat sámegielat mánáidgárdefálaldagaid loguin 7.1.2 Rievdadeamit sámegielat mánáidgárdefálaldagaid mánáidloguin 7.1.3 Mánáidgárdefálaldat juogaduvvon davvi- , julev- ja lullisámegillii 7.1.3.1 Davvisámegiella 7.1.3.2 Julevsámegiella 7.1.3.3 Lullisámegiella 7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas 7.2.1 Lullisámegielat vuođđoskuvlaoahppit 7.2.2 Julevsámegielat vuođđoskuvlaoahppit 7.2.3 Davvisámegielat vuođđoskuvlaoahppit 7.3 Sámegiella joatkkaskuvllas
152 154 154 154 155 155 156 158 158 159 159 161 Figurer Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse .	157 158 159 161 161 161 162 162 163 163 163 164 164 165 166 166 167
Viktigste informasjonskilde om samiskesaker ( 2000 ) Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse .	Govadat Govadat 2.1 Govadat 2.2 Govadat 2.3 Govadat 2.4 Govadat 2.5 Govadat 2.6
Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2005–2009 ) Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendinger Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009 Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendinger Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009 Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser ( tall i tusen kroner ) Figur 2. 8 Tilgang til Internett Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.2a Valgmanntallet per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 Figur 3.2b Valgmanntallet per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 Figur 3.3 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i 2005	Skogerbø mediaguorahallan ; deháleamos diehtogáldut sámiáššiid birra ( 2000 ) 23 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2005-2009 ) 24 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat 27 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul 27 NRK Sámi Radio - radiosáddagat 30 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009 31 ~8~
23 24 27 28 30 31 40 42 51 53 53 54	Govadat 2.7 Govadat 2.8 Govadat 3.1
Antall 58 Figur 3.4b Valgmanntallet per krets ved valget i 2009 .	Preassadoarjji sámi áviissaide ( logut duhát ruvnnuin ) Internehttii beassan Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.2a Jienastuslohku juohke biires válggain 1989-2005 Govadat 3.2b Jienastuslohku juohke biires 7-13 válggain 1989-2005 Govadat 3.3 Jienastuslohku juohke biires válggain 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid sturrodagaid vuođul jagi 2005 Govadat 3.4a Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain Govadat 3.4b Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain .
Prosent 58 Figur 3.5 Valgmanntallet for de to sørligste valgkretsene ved valgene 1989–2009 59 Figur 3.6 Antall kommuner med et gitt antall manntallsførte i 2005 og 2009 62 Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989 , 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009 .	Proseanttat Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 Govadat 3.6 Lohku suohkaniin main lei vissis oassi čálihuvvon jienastuslohkui jagi 2005 ja 2009 . Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989 , 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 .
Etter manntallets størrelse i 2009 67 Figur 3.8 Valgmanntallets kretsvise kvinneandeler i 2001 og 2005 73 Figur 3.9 Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009 74 Figur 3.10 Valgmanntallets aldersfordeling totalt i 2005 og 2009 79 Figur 3.11 Valgmanntallets aldersgrupper 18–21 , 22–25 og 26–29 år i 2005 og 2009 80 Figur 3.12 Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009 81 Figur 3.13 Valgmanntallet i 2009 , fordelt på aldersgruppene 18–29 , 30–49 og 50+ 82 Figur 3.14 Antall årlige utmeldinger fra valgmanntallet 2004–2009 , fordelt på kjønn 83 Figur 3.15 Valgdeltakelse ved sametingsvalg og andre valg i Norge 1987–2009 86 Figur 3.16 Antall innmeldte i valgmanntallet og antall avgitte stemmer ved sametingsvalgene 1989–2009 87 Figur 3.17 Økning i antall innmeldte i valgmanntallet og økning i antall avgitte stemmer fra sametingsvalg til sametingsvalg 1989–2009 88 Figur 3.18a Valgdeltakelse per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 90 Figur 3.18b Valgdeltakelse per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 90 Figur 3.19 Valgdeltakelse per krets ved valget i 2009 92 Figur 4.1 Fylkesvis andel av personer som mottok sosialhjelp i 2008 .	Jienastuslogu nissonoasit biriid mielde jagi 2001 ja 2005 Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 Govadat 3.10 Jienastuslogu ahkejuohku oktiibuot jagiid 2005 ja 2009 Govadat 3.11 Jienastuslogu ahkejoavkkut 18-21 , 22-25 ja 26-29 jagi jagiid 2005 ja -09 Govadat 3.12 Jienastuslogu nissonoassi iešguđege ahkejoavkkuin jagiid 2005 ja 2009 Govadat 3.13 Jienastuslohku jagi 2009 , juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 18-29 , 30-49 ja 50+ Govadat 3.14 Lohku galle jahkásaš eret dieđiheami leat jienastuslogus jagiid 2004-2009 , juogaduvvon sohkabeliid ektui Govadat 3.15 Válgaoassálastin sámediggeválggaide ja eará válggaide Norggas áigodagas 1987-2009 Govadat 3.16 Lohku man oallugat leat jienastuslogus ja man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 Govadat 3.17 Jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 Govadat 3.18a 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 1-6 Govadat 3.18b 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 7-13 Govadat 3.19 Válgaoassálastin juohke biires 2009 válggas Govadat 4.1
Kilde : SSB 113 Figur 5.1 Indeksert folketall 1990–2010 .	Fylkkaid mielde oassi olbmuin geat ožžo sosiálaveahki 2008 .
Hovedoversikt 123 Figur 5. 2 Indeksert folketall 1990–2010 .	69 78 79 84 85 86 87 88 91 92 93 95 96 97 119
STN-områdene 124 Figur 5.3 Indeksert folketall 1990–2010 .	Govadat 6.2 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 .
De øvrige områdene 125 Figur 5. 4 Folkemengdens gjennomsnittsalder .	Váldogovvádus Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 .
1990–2010 130 Figur 5.5 Tallet på døde .	Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 .
2000–2009 131 Figur 5.6 Indeksert tall på fødte .	Álbmoga gaskamearálašahki . 1990 – 2010 Jábmiidlogut .
2000–2009 132 Figur 5.7 Indeksert tall på fødte .	2000 – 2009 Indekserejuvvon riegádahttinlogut .
2000–2009 133 Figur 5.8 Fødselsoverskudd .	2000 – 2009 Riegádahttinbadjebáza .
2000–2009 134 Figur 5.9 Utflytting fra STN-kommunene .	2000 – 2009 Eretfárremat SED-suohkaniin .
2009 139 Figur 5.10 Innflytting til STN-kommunene .	2009 Sisafárremat SED-suohkaniidda .
Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som i ikke gjorde det .	2009 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 , sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan .
Prosent 148 Bosted i 2009 til elever fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , fordelt på dem som gjennomførte opplæringen innen fem år , og dem som ikke gjorde det .	Proseanta . Ássanbáiki ohppiide eret SED-guovllus jagi 2009 , geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 juhkkojuvvon dan ektui geat čađahedje oahpu 5 jagi sisa ja geat eai čađahan .
Prosent 152	Proseanta .
Tabeller Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud ( 2009 ) Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud ( 2009 ) Tabell 2.3 Radio Norge – forpliktende programleveranser Antall timer med daglige sendinger for den samiske befolkningen Tabell 2.4 P 4 – nyheter på samisk Tabell 2.5 Opplagstall Tabell 2.6 Fordeling av pressestøtte Tabell 3.1 Endringer i Sametingets valgmanntall 1989–2009 .	Tabellat Tabealla 2.1 Tabealla 2.2 Tabealla 2.3 Tabealla 2.4 Tabealla 2.5 Tabealla 2.6 Tabealla 3.1 Tabealla 3.2 NRK Sámi Radio tv-fálaldagaid gehččiidlogut ( 2009 ) Galle gearddi maŋemus vahkku Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide ( 2009 ) Radio Norge - geatnegahtton prográmmalágideamit Diibmolohku sáddagiin mat leat oaivvilduvvon sámi albmogii P 4 – Ođđasat sámegillii Deaddilanlogut Preassadoarjaga juogadeapmi Sámedikki jienastuslogu rievdamat 1989-2009 .
Tabell 3.2 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i henholdsvis 1989 og 2005 .	Jienastuslohku juohke biires válggain jagi 1989 ja 2005 , biiriid sturrodagaid mielde jagiin 1989 ja 2005 .
Endring i manntallets størrelse per krets mellom valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent mellom de to valgene Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009 Tabell 3.4 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner med minst 20 manntallsførte i 2009 .	Rievdamat juohke biire jienastuslogu sturrodagas , gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid ~ 10 ~
Antall stemmeberettigede ved stortingsvalg 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området .	Lohku dain geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain jagi 2009 suohkaniin mat leat ollásit dahje belohahkii oassin SED-guovllus .
Etter antall registrerte i Sametingets valgmanntall i 2009 Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009 .	Biddjon dan maŋis gallis ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009. 66 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009 .
Etter endringens nominelle størrelse Tabell 3.6 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området .	Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis 70 Dieđiheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus 2005 ja 2009 .
Antall stemmeberettigede i hver kommune valgmanntallene ~ 11 ~ 29 32 34 35 36 40 52	Lohku juohke suohkana olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas 2009 .
64 68 69	Biddjon nu ahte čájeha dan guovtti jienastuslogu oktavuođa proseanttain .
Tabell 3.7 Kjønnsfordeling i valgmanntallet samlet ved valgene 2001 , 2005 og 2009 72 Tabell 3.8 Kjønnsfordelingen i valgmanntallet 2009 , totalt og per valgkrets 74 Tabell 3.9a Valgmanntallet 2009 : 21 kommuner med mannsflertall på minst 15 .	72 Jienastuslogu sohkabealejuohku oppalaččat válggain 2001 , 2005 ja 2009 77 Sohkabealejuohku jienastuslogus 2009 , oktiibuot ja juohke válgabiire ektui 79 Jienastuslohku 2009 : 21 suohkana main lea dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin .
Etter nominelt mannsoverskudd 76 Tabell 3.9b Valgmanntallet i 2009 : 20 kommuner med kvinneflertall på minst 5 .	Nominála dievdduid eanetlogu ektui . 81 Jienastuslohku 2009 : 20 suohkana nisson eanetlohku , unnimusat 5 olbmuin .
Etter nominelt mannsoverskudd 77 Tabell 3.10 Valgmanntallets alders- og kjønnssammensetning i 2005 og 2009 79 Tabell 4.1 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STN- området , kvinner .	Nominála dievdduid eanetlogu ektui 82 Jienastuslogu ahke - ja sohkabealečohkkehus jagiid 2005 ja 2009 84 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot .
Tallene oppgitt i prosent 107 Tabell 4.2 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området , menn .	Logut leat % 113 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot .
Tallene oppgitt i prosent 107 Tabell 4.3 Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner 108 Tabell 4.4 Nye mottakere av uføretrygd ( per 1000 ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn 108 Tabell 4.5 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn .	Logut leat % 113 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . 114 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot 114
Tallene oppgitt i prosent 109 Tabell 4.6 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner .	Logut leat % Tabealla 4.6 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot .
Tallene oppgitt iprosent 110 Tabell 4.7 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner .	Logut leat % Tabealla 4.7 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot .
Tallene oppgitt i prosent 111 Tabell 4.8 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn .	Logut lea % Tabealla 4.8 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot .
Tallene oppgitt i prosent 111 Tabell 4.9 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner .	Logut lea % Tabealla 4.9 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , nissonolbmot .
Tallene oppgitt i prosent 115 Tabell 4.10 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke-STN ) , menn .	Logut leat % . Tabealla 9.10 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , dievdoolbmot .
Tallene oppgitt i prosent 117 ~ 12 ~	Logut leat % .
Tabell 4.14 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tallene oppgitt i prosent 117 Tabell 4.15 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs .	Tabealla 4.11 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain Tabealla 5.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 1990 – 2010 Tabealla 5.2 Guovllut main stuorámus ja unnimus rievdan olmmošlogu ovdáneamis , proseanttain .
1990–2010 Tabell 5.2 Områdene med størst og minst folketallsvekst i prosent .	1990-2010 Tabealla 5.3 Guovllut main lea stuorámus oassi dievddut 16-67 jagi .
1990–2010 Tabell 5.3 Områdene med størst andel menn i alderen 16– 67 år . 2010 Tabell 5.4 Områdene med størst og minst fødselsoverskudd i gjennomsnitt i årene 2005–2009 Tabell 5.5 Flyttinger inklusive kommuneinterne flyttinger .	2010 Tabealla 5.4 Guovllut main lei stuorámus ja unnimus riegádahttinbadjebáza gaskamearálaččat dan viđa jagis 2005-2009 Tabealla 5.5 Fárremat main oassin leat suohkansiskkáldas fárremat 2009 .
2009 .	2009 .
Prosent Tabell 6.1 Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet på grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og gjennomførte utdanningen innen fem år .	Proseanta Tabealla 6.1 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 1994-1996 ja čađahedje dan 5 jagi sisa .
Studieretning , kjønn og geografiske områder .	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovllut .
Prosent Tabell 6.2 Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet med grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og IKKE gjennomførte utdanningen innen fem år .	Proseanta . Tabealla 6.2 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 1994-1996 ja geat EAI čađahan 5 jagi sisa .
Studieretning , kjønn og geografiske områder .	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu .
Prosent Tabell 6.3 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som har fullført videregående opplæring innen fem år Tabell 6.4 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som IKKE har fullført videregående opplæring innen fem år	Proseanta . Tabealla 6.3 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja 2009 , ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi siste , dábálašfágalaš- ja fidnofágalaš oahpposurggiin .
122 126 128 135 136	121 122 128 132 134
145	152
147 150 151	154 157
Tabell 7.1 Talet på barnehagar med samisk språktilbod i åra 2005/06–2009/10 155 Tabell 7.2 Talet på born som tok mot samisktilbod i barnehagen 2005/06–2009/10 155 Tabell 7.3 Talet på barnehagar med nordsamisk språktilbod i åra 2006/07 – 2009/10 156 Tabell 7.4 Talet på born som tok imot nordsamisk tilbod i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 156 ~ 13 ~ Tabell 7.5 Talet born som tok imot tilbod på lulesamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.6 Talet på barnehagar med sørsamisk språktilbod i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.7 Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen Tabell 7.9 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk , etter fagplan Tabell 7.10 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabell 7.11 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk som andrespråk , etter fagplan , 2008/09 og 2009/10 Tabell 7.12 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 .	Tabealla 7.1 Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiin 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.2 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.3 Lohku mánáidgárddiin main lei davvisámegielat fálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.4 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.5 Lohku mánáin geat ožžo julevsámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.6 Lohku mánáidgárddiin main lei lullisámegielfálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.7 Lohku mánáin geat ožžo lullisámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2009/10 Tabealla 7.8 Logut vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella fágabiires Tabealla 7.9 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbingiellan .
Tabell 7.13 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabell 7.14 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabell 7.15 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabell 7.16 Val av samisk blant elevane ved dei statlege vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok	Juogustuvvon ágaplána ektui Tabealla 7.14 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella fágabiires 2005/ 06 – 2009/ 10 Tabealla 7.15 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Juogustuvvon fágaplána ektui Tabealla 7.16 Ohppiid sámegielaválljen stáhtalaš joatkkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas Tabealla 6.4
156 157 157 158 158 158 159 159 159 159 160 161	158 162 162 163 163 163 164 164 165 165 165
Kart Kart 3.1 Kart 3.2 Kart 3.3 Kart 3.4a og 3.4b Kart 3.5a og 3.5b Kart 4. 1 Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune 61 Sametingets valgkretser 1989–2005 95 Sametingets valgkretser fra og med 2009 97 Valgkretsene 1–5 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 100 Valgkretsene 6–7 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 101 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen .	Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009 , juohke suohkanis Kárta 3.2 Sámedikki válgabiiret 1989-2005 Kárta 3.3 Sámedikki válgabiiret 2009 rájes Kárta 3.4a og 3.4b Válgabiiret 1-5 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) Kárta 3.5a og 3.5b Válgabiiret 6-7 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) Kártá 4.1 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis .
Gjennomsnitt for årene 2000–2004 .	Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004 .
Kvinner og menn .	Nissonolbmot ja dievdoolbmot .
For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene ( Bragstad og Hauge , 2008 ) 105	Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) .
~ 14 ~	~ 14 ~
1 Mandat og grunnlag Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok 22. juni 2007 å opprette en analysegruppe for samisk statistikk i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005 , fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005 .	1 Vuođđu ja fápmudus 2005 miessemánu 11 . beaivvi Ráđđádallanprosedyraid vuođul gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki , mearriduvvon gonagaslaš res. bakte 2005 suoidnemánu 1. beaivvi , mearridii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2007 geassemánu 22. beaivvi ásahit sámi statistihka guorahallanjoavkku .
Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Mearrádusa ulbmiliin lei nannet árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu ráđđádallamiid oktavuođas gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
1.1 Analysegruppas mandat Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal innen 1. oktober hvert år fram til 2011 legge fram en rapport for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget .	1.1 Guorahallanjoavkku fápmudus Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku galgá jahkásaččat ovdal golggotmánu 1. beaivvi ovddidit raportta Bargo- ja searvadahttindepartementii ja Sámediggái .
Rapporten skal gi oversikt over og analysere aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	Raporta galgá govvidit sámi servodaga dálá ovdánan hámiid .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Raporta adnojuvvo ráđđádallamiid vuođđun gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
Analysegruppa har ansvaret for å utvikle og forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene .	Guorahallanjoavku ovddasvástádussan lea ovdánahttit ja buoridit vuogi movt ovdanbuktit dieđuid guorahallanbohtosiid jahkásaš raporttain .
Det er ønskelig at rapportene i størst mulig grad skal være sammenlignbare fra ett år til neste Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings- , utrednings- og forskningsarbeid .	Lea sávahahtti ahte raportta sáhttá buohtastahttit ovddit jagi raporttain . Ráhkadeames raportta galgá geavahit gávdni statistihka ja/dahje eará heivvolaš diehtovuođu ja muđui čohkkejuvvon dieđuid árvvoštallan- , čielggadan- ja dutkanbargguin .
Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle :  Språk  Oppvekst , utdanning og forskning  Likestilling  Helse og sosial , herunder befolkningsutvikling , demografi , inntekt  Næringer , herunder sysselsetting , næringsstruktur , tradisjonelle næringer  Miljø- og ressursforvaltning , endringer i det materielle kulturgrunnlaget , deltakelse og innflytelse  Kulturarbeid og allmennkultur , herunder kunstuttrykk , media  Sivile samiske samfunn , herunder organisasjons- og institusjonsutvikling Analysegruppa kan også behandle andre temaer .	Fápmudusas ovdanboahtá ahte čuovvovaš servodatsurggiid lea áigeguovdil giehtadallat :  Giela  Bajásšaddan , oahpahusa ja dutkama  Dásseárvvu  Dearvvašvuođa ja sosiála , dákko bakte olmmošlogu rievdan , demografiija , dienas  Ealáhusat , dákko bakte barggahus , ealáhusstruktuvra , á árbevirolaš ealáhusat  Birasja resursahálddašeapmi , ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat , searvan ja váikkuheapmi  Kulturbargu ja dábálaš kultuvra , dákko bakte dáiddašlája , media  Siviila sámi servodat , dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi Guorahallanjoavku sáhttá maiddái giehtadallat eará fáttáid . ~
15	15 ~
Foruten analyse av allerede foreliggende statistisk materiale skal gruppa også påpeke eventuell mangel i kilde- og kunnskapsgrunnlaget og påpeke behov for utvikling av statistikk innen temaer som gruppa anser for relevante .	Earret guorahallamis gávdni statistalaš ávdnasiid galgá joavku maiddái čujuhit vejolaš váilevašvuođaide mat ležžet gáldo- ja máhttovuođus ja čujuhit guđe fáttáin dahje surggiin joavkku mielas lea dárbbašlaš ovdánahttit statistihka .
Analysegruppa kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet i forhold til særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha .	Lea vejolaš ahte guorahallanjoavku šaddá čađahit lassi árvvoštallama ja ahte sii giehtadallet oasi čohkkejuvvon dieđuin vejolaš earenoamáš dárbbuid ektui mat Ráđđehusas ja Sámedikkis sáhttet čuožžilit .
1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.	1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6 .	Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde .
Formålet med prosedyrene er å : 	Bargovugiid ulbmiliin lea : 
Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn	Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide . Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit .
I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene : 	Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra : 
Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten .	Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta .
Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov .	Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde .
I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn , saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser .	Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid , dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid .
Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker .	Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti .
I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode .	Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid . ~
1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag .	1.3 Máhttovuođu dárbun Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8.paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid .
Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget : 	Máhttovuođu birra čuožžu ná : 
Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten .	Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta .
Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig , og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen .	Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo vai nanne árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu dahje formálalaš vuođu de dan berrejit dieđihit nu fargga go vejolaš , ja bealit galget ovddidit gažaldagaid mat gusket vejolaš čielggadeami fápmudussii ráđđádallamiid oktavuođas .
Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat , og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid .	Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu .
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet .	Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames .
Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport .	Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta .
1.4 Analysegruppa Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder , nestleder og tre medlemmer til analysegruppa , dette med en funksjonstid på fire år .	1.4 Guorahallanjoavku Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi leaba soahpan ahte ovttas nammadit jođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja golbma lahttu guorahallanjovkui , man doaibmaáigodahkan lea njealji jagi .
De oppnevnt er : Jon Todal , leder ( Sámi allaskuvla-Samisk høgskole ) Magritt Brustad , nestleder ( Senter for samisk helseforskning , UiT ) Else Grete Broderstad ( Senter for samiske studier , UiT ) Paul Inge Severeide ( Statistisk sentralbyrå ) Johan Ailo Kalstad ( Siviløkonom ) Prosjektleder er Yngve Johansen , som er ansatt i halv stilling .	Sii geat leat nammaduvvon leat : Jon Todal , jođiheaddji ( Sámi allaskuvla ) Magritt Brustad , nubbinjođiheaddji ( Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta ) Else Grete Broderstad ( Sámi dutkamiid guovddáš , Romssa universitehta ) Paul Inge Severeide ( Statistalaš guovddášdoaimmahat ) Johan Ailo Kalstad ( Siviilekonoma ) Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen , guhte bargá beallevirggis .
17	~ 17 ~
2 Samiske medier – oppslutning , omfang og rammebetingelser Johan Ailo Kalstad , Siviløkonom Sammendrag Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet i form av tilbud , oppslutning og rammevilkår .	2 Sámi mediat - beroštupmi , mahtodat ja rámmaeavttut Johan Ailo Kalstad , Siviilekonoma Čoahkkáigeassu Sámi mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi jahkeduhátmolsašumi maŋŋel fálaldaga , beroštumi ja rámmaeavttuid ektui .
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget blant respondenter i Sametingets valgmanntall .	Dán áigodagas lea NRK Sámi Radio nannen sajádagas Sámedikki jienastuslogu respondeanttaid vuoruhuvvon mediaválljejupmin .
Seks av ti mente i 2009 at kanalen gir den beste informasjonen om samiske forhold , mot tre av ti i 2005 .	Guđas logis oaivvildedje 2009 ahte kanála addá buoremus dieđuid sámi dilálašvuođain , golmma logi olbmo vuostá 2005 .
Særlig har tv-sendingene stor appell , både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer .	Erenoamážit boktet tv-sáddagat beroštumi , sihke sámi álbmogis ja muđui álbmogis .
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker .	Seammás lea beroštupmi njiedjan dárogielat báikkálašmediaide diehtooarrin sámi áššiide .
Andelen som oppgir lokalaviser eller NRKs distriktssendinger som sin viktigste informasjonskilde om samiske saker , er halvert siden 2005 .	Oassi álbmogis mii vástida ahte báikkálaš áviissat dahje NRK báikkálašsáddagat leat sin deháleamos diehtogáldut sámi áššiide , lea beliin unnon 2005 rájes .
Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en fremgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud .	Dát muitala ahte NRK Sámi Radio ovdáneapmi lea leamaš goasttádussan mediafálaldagaide mat eai leat sámi .
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000 , samtidig som det totale avissalget i Norge har gått tilbake .	Áviissain lea Ságat áviisa deaddilanlohku lassánan 14,7 % 2000 rájes , seammás go ollislaš áviisajohtu Norggas lea mannan maŋos .
På den annen side er opplaget til det samiskspråklige avistilbudet nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir .	Nuppe geažis lea sámegielat áviisafálaldagaid deaddilanlohku goasii beliin unnon maŋŋel go Min Áiggi ja Áššu ovttastuhtte Ávvirin .
Opplaget til Ávvir var i 2009 knapt høyere enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen med Áššu .	Ávvira deaddilanlohku ii lean 2009 bálljo badjelis go dan logu maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastumi Áššuin .
Bruk av Internett har vokst blant samer .	Interneahta geavaheapmi lea lassánan sápmelaččaid gaskkas .
Ni av ti svarer at de har tilgang til Internett , mot tre av fire i 2005 .	Ovcci logi olbmos vástidit ahte sis lea vejolašvuohta atnit interneahta , 2005 ektui go ledje golbma olbmo njealji olbmos .
Bruken av samiske internettmedier er også i fremgang , særlig blant de yngre .	Sámi interneahttamediaidatnu lea maiddái ovdáneame , erenoamážit nuorabuid gaskkas .
~ 18 ~	~ 18 ~
2.1 Innledning Uavhengige medier spiller en sentral rolle som arena for meningsutveksling , belysning av viktige saker , gransking av kritikkverdige maktforhold , kulturformidling med mer .	2.1 Álggahus Sorjjasmeahttun mediain lea guovddáš rolla arenan oaivillonohallamiidda , dehálaš áššiid čuvgejupmái , moaitinveara fápmodilálašvuođaid guorahallamii , kulturgaskkusteapmái ja nu ain .
Utviklingen av samiske medier har derfor vært sentral i arbeidet for å forsvare og utvikle den samiske kulturen , helt tilbake til den første samiske avisen , Muittalægje čuvgetusa sami gaskat , som ble utgitt i perioden 1873–1875 .	Sámi mediaid ovdánahttin lea danin leamaš guovddážis barggus bealuštit ja ovddidit sámi kultuvrra , gitta nu guhkás maŋás go vuosttaš sámi áviissa rádjái Muittalægje čuvgetusa sámi gaskat mii almmuhuvvui áigodagas 1873-1875 .
Fra samisk hold har etableringen av egne medier blitt viet adskillig oppmerksomhet , og arbeidet har resultert i at man i dag har et daglig samisk medietilbud gjennom radio , tv , aviser og Internett .	Sámi bealis leat juolludan ollu beroštumi sierra sámi mediaid ásaheapmái , man bargu lea dagahan ahte odne leat sámi mediafálaldagat radios , tv:s , áviissain ja interneahtas .
Denne artikkelen søker å gi et kvantitativt bilde av dagens situasjon for samiske medier , med vekt på bruk og rammevilkår .	Dát artihkal ohcala addit kvantitatiiva gova sámi mediaid otná dilálašvuođas go deattuha anu ja rámmaeavttuid .
I tråd med mandatet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir den en sammenstilling av eksisterende statistikk . Hensikten er dermed ikke å komme med nye data .	Artihkal čuovvu Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavkku mandáhta , ja addá čoahkkáigeasu statistihkas mii lea áimmuin , ja ulbmil dasto ii leat buktit ođđa dieđuid .
I den grad det har vært mulig , er det brukt datakilder som kontinuerlig oppdateres .	Dan muddui go lea leamaš vejolaš , leat baicca atnán diehtogálduid maid geažosáiggi ođasmahttet .
Artikkelen fokuserer på medietrender fra årtusenskiftet til i dag , stort sett avgrenset av tilgangen til oppdaterte data .	Artihkal geahččá mediatrendaid jahkeduhátmolsašumis otnážii , ráddjejuvvon eanaš aivve dainna man nanus duohken ođasmahttojuvvon dieđut leat .
Eli Skogerbø ( 2000 ) begrunner behovet for egne samiske og urfolksmedier blant annet i behovet for arenaer for politisk meningsdannelse internt i det samiske samfunn , interne samiske debatter om utvikling av språk , kultur og identitet , samt i behovet for å ha et talerør for den samiske befolkningen inn til sentrale beslutningstakere både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet .	Eli Skogerbø ( 2000 ) vuođđudallá dárbbu sierra sámi ja álgoálbmotmediaide earet eará dainna go lea dárbu arenaide politihkalaš oaivilávnnasteapmái sámi servvodaga siskkobealde , siskkáldas sámi digaštallamiidda giela , kultuvrra ja identitehta ovdáneamis , ja maiddái vai sámi álbmogis lea jietnaguoddi mii olaha guovddáš mearrádusdahkkiid sihke sámi servvodagas ja stuora servvodagas .
Samiske medier har som minoritetsmedium derfor to viktige dimensjoner .	Sámi mediain lea dasto duppal dimenšuvdna danin go leat minoritehtagaskaoamit .
På den ene siden skal de belyse saker som det samiske samfunnet selv ønsker å debattere , og være en arena for utvikling av språk og kultur .	Ovtta geažis galget loktet áššiid maid sámi servvodaga siskkobealde háliidit digaštallat , ja leat arenan giela ja kultuvrra ovdáneapmái .
På den annen side skal de synliggjøre vesentlige forhold i det samiske samfunnet for den norske majoritetsbefolkningen .	Nuppe geažis galget vel dasa lassin čuvgehit mearkkašahtti dilálašvuođaid sámi servvodagas norgga majoritehtaálbmogii .
Dette er en betydelig oppgave .	Dat lea mealgadaš doaibma .
Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet i Norge strekker seg fra Elgå i Hedmark til Finnmark i nord og består av en spredt og heterogen befolkning .	Árbevirolaš sámi ássanguovlu Norggas fatná Elgå rájes Hedmarkas gitta Finnmárkui davvin , ja dan álbmot lea heterogena ja bieđggus .
Flere av de samiske språkene er av UNESCO definert som truede , og mange samer behersker i dag ikke det samiske språket .	UNESCO lea moanat sámi giela defineren áitojuvvon giellan , ja ollu sápmelaččat eai odne hálddaš sámegiela .
På den annen side har det samiske samfunnet i Norge sett en sterk utvikling på flere områder .	Nuppe dáfus lea sámi servvodagas Norggas leamaš garra ovdáneapmi ollu beliin .
Flere samiske kulturutøvere og – arenaer høster i dag internasjonal anerkjennelse , og flere steder gjøres en formidabel innsats for å revitalisere samiske språk og kulturuttrykk .	Ollu sámi kulturdoaimmaheaddjit ja – arenat leat odne gaskariikkalaččat rámiduvvon , ja ollu báikkiin barget máđoheames barggu ealáskahttit sámi giela ja kulturhámi .
Samtidig foregår det i dag en omfattende debatt om hva samenes rett til selvstyre skal omfatte , en debatt der synene er mange og i mange tilfeller motstridende .	Seammás leat odne mahttás digaštallamat dan birra maid sápmelaččaid iešstivrejupmi galgá sisttisdoallat , ja oainnut leat máŋga ja dávjá vuostálaga .
Å gi et relevant medietilbud som svarer til ~ 19 ~ disse utfordringene og speiler det mangeartede samiske samfunnet , er derfor et særdeles krevende arbeid .	Addit áššáigullevaš mediafálaldaga mii vástida dáidda hástalusaide ja vuosiha girjás sámi servvodaga , lea erenoamáš gáibideaddji bargu . ~
Satsingen på samiske medier har i løpet av det siste tiåret vært stor , godt hjulpet av en betydelig politisk støtte .	Sámi mediaid vuoruheapmi lea maŋemus logi jagiid leamaš stuoris , ja veahkkin lea leamaš nanu politihkalaš doarjja .
NRK Sámi Radio har i dag status som egen divisjon i NRK-systemet og har et bredt tilbud med daglige tv- og radiosendinger , tekst-tv og internettsider .	NRK Sámi Radios lea odne sajádat sierra divišuvdnan NRK doaimmahagas . Sis lea odne govda fálaldat beaivválaš tv- ja radiosáddagiiguin , teaksta-tv:in ja interneahttasiidduiguin .
Men også de trykte mediene har hatt en positiv utvikling de siste årene .	Muhto maiddái deaddiluvvon mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi maŋemus jagiid .
I 2008 realiserte Ávvir og Ságat en mangeårig målsetting om å bli dagsaviser , godt hjulpet av en økning i den offentlige pressestøtten fra 13,9 millioner til 18,9 millioner kroner det samme året .	2008 duohtandagaiba Ávvir ja Ságat ollu jagát mihtu , šaddat beaiveáviisan . Buorre veahkkin lei almmolaš preassadoarjja , go lassánii 13,9 miljovnnas 18,9 miljovdnii seamma jagi .
Den politiske støtten samiske medier nyter , begrunnes i deres rolle som arena for meningsutveksling og utvikling av språk og kultur .	Politihkalaš doarjja maid sámi mediat ožžot , vuođustuvvo dáid mediaid rollain , arenan oaivillonohallamii ja giela ja kultuvrra ovdáneapmái .
Det er derfor av betydning å undersøke i hvilken grad mediene faktisk blir brukt , og hvordan de klarer å oppfylle sin rolle , både overfor den samiske befolkningen og overfor storsamfunnet .	Danin lea dárbbašlaš guorahallat man muddui mediaid albma ilmmis atnet ja movt dat nákcejit deavdit rollaset , sihke sámi álbmoga ektui ja stuora servvodaga ektui .
2.1.1 Datakilder , metode og avgrensning Denne artikkelen tar utgangspunkt i eksisterende statistikk på feltet , hovedsakelig i form av årlige brukerundersøkelser og rapporter .	2.1.1 Diehtogáldut , metoda ja ráddjen Dán artihkkala vuođđun lea statistihkka mii jo gávdno suorggis , váldonjuolggaduslaččat jahkásaš geavaheddjiidiskosiid ja raporttaid hámis .
Artikkelen er av hensyn til tilgjengelige data avgrenset til det som kan anses som tradisjonelle samiske medier på norsk side innen radio , tv og aviser , samt deres tilhørende internettsider .	Artihkkala leat ráddjen dieđuid vuođul mat leat oažžumis , nu ahte čuvgeha daid maid sáhttit dadjat leat árbevirolaš sámi mediat norgga bealde radio , tv ja áviissaid siskkobealde , lassin daid interneahttasiidduide .
Samiske medier defineres i denne sammenheng som riksdekkende medier som mottar særskilt pressestøtte på bakgrunn av sitt samiske tilbud ( Ávvir og Ságat ) , og kanaler som i sine vedtekter og konsesjoner er forpliktet til å gi et samisk tilbud ( hovedsakelig NRK , samt til dels Radio Norge og P4 ) .	Sámi mediaid defineret dán vuoru riikkaviidosaš median mat vuostáváldet erenoamáš preassadoarjaga sámi fálaldagaideaset dihte ( Ávvir ja Ságat ) , ja kanálat mat njuolggadusaideaset ja konsešuvnnaideaset bokte leat geatnegahtton addit sámi fálaldaga ( váldonjuolggaduslaččat NRK , ja lassin muhtin muddui Radio Norge ja P4 ) .
Nærradiostasjoner , magasiner , sosiale medier , skjønnlitteratur med mer er dermed ikke inkludert .	Lagasradiostašuvnnat , magasiinnat , sosiála mediat , čáppagirjjálašvuohta jna. eai dasto leat oassin das .
Medietilbudet på svensk , finsk og russisk side av det samiske området – som også blir brukt av samer på norsk side – er heller ikke inkludert .	Mediafálaldat ruoŧa , suoma ja ruošša bealde sámis – maid maiddái norgga bealde sápmelaččat atnet – eaige leat oassin .
Videre analyseres ikke allmenne norske medier i større grad .	Viidásit eat guorahala oktasaš norgga mediaid nu stuorrát .
Dette er en mangel , da det er rimelig å anta at norske riks- og regionmedier har en større tyngde i storsamfunnet og dermed har konsekvenser for hvilke samiske saker som får bred oppmerksomhet .	Dát lea váilevašvuohta , go jáhkehahtti ahte norgga riika- ja guovllumediain lea stuorát deaddu stuoraservvodagas , ja dasto váikkuha makkár sámi áššit ožžot govda beroštumi .
Vi vil her fokusere først og fremst på områder som det publiseres årlig statistikk fra .	Áigut dás čalmmustahttit vuosttažettiin surggiid main ráhkadit jahkásaš statistihka .
I tillegg refereres det til Eli Skogerbøs rapport ” Samiske medier – Innhold , bruk og rammevilkår ” ( 2000 ) .	Lassin dasa bájuhit Eli Skogerbøa raportii ” Samiske medier – Innhold , bruk og rammevilkår ” ( 2000 ) .
Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier , medienes rammebetingelser og hva slags stoff	Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas , go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis , mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit .
Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av Sametinget og gir en grundig beskrivelse av mediesituasjonen ved årtusenskiftet .	Raporta barggaheaddji lei Sámediggi , ja dat addá vuđolaš válddahusa mediadilálašvuođas jahkeduhátmolsašumis .
I arbeidet med rapporten ble det utført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som ble sendt ut til 3500 manntallsførte , og der 930 personer svarte .	Raporta ráhkadettiin čađahedje jearahallaniskosa Sámedikki jienastuslogu vuođul , maid sáddejedje 3500 olbmui geat ledje jienastuslogus . 930 olbmo vástidedje .
Resultatene av denne undersøkelsen ga et bilde av hvilke medier som ble ansett som samiske , og i hvilken grad disse mediene ble brukt .	Iskosa bohtosat adde gova das makkár mediaid ledje olbmuid mielas sámi mediat , ja man muddui daid mediaid geavahedje .
I tillegg gjennomførte Skogerbø en innholdsanalyse av mediene , der hun undersøkte temaer , kildebruk og dekningsområder i en avgrenset tidsperiode , samt en analyse av medienes rammevilkår .	Dasa lassin čađahii Skogerbø sisdoalloguorahallama mediain , mas ~ 20 ~ guorahalai fáttáid , gáldugeavaheami ja gokčanguovlluid áigodagas , ja vel mediaid rámmaeavttuid guorahalai .
NRK Sámi Radio foretar årlig en brukerundersøkelse som gir et oppdatert bilde av mediesituasjonen .	NRK Sámi Radio čađaha jahkásaččat geavaheddjiidguorahallama mii addá ođasmáhtton gova mediadilálašvuođas .
Undersøkelsen er imidlertid først og fremst konsentrert om kanalens eget tilbud og er i mindre grad egnet til å gi et helhetlig bilde .	Iskkus lea vuosttažettiin kanála iežas fálaldaga birra , ja ii heive nu bures addit ollislaš gova .
Likevel er kanalens posisjon såpass fremtredende at undersøkelsen uansett gir et viktig bidrag .	Goitge lea kanála sajádat dan mađe loaiddasteaddji ahte guorahallan aŋkke lea dehálaš attus .
I tillegg blir det i undersøkelsen spurt om hvilke medier respondentene anser som sine førstevalg når det gjelder samiske saker .	Dasa lassin jerret iskosis guđemuš mediaid respondeanttat atnet iežaset vuosttašválljejupmin go lea sámi áššiin sáhka .
Dermed gir den en viss indikasjon på hvilke medier som prioriteres og blir hyppigst brukt i den antatte hovedmålgruppen .	Nu čujuhage dárkilit makkár mediat vuoruhuvvojit ja mat eanemusat leat geavahusas navdojuvvon váldomihttojoavkkus .
Undersøkelsen har , med unntak av 2007 og 2008 , brukt Sametingets valgmanntall som grunnlag for utvalg .	Iskkus lea atnán Sámedikki jienastuslogu vuođđun válljenmunnái , earet jagiin 2007 ja 2008 .
I 2009 deltok 500 registrerte personer fra hele landet i telefonintervjuer utført av TNS Gallup .	Jagis 2009 oassálastte 500 registrerejuvvon olbmo miehtá riika telefovdnajearahallamiidda maid TNS Gallup čađahii .
I 2007 og 2008 ga Sametinget imidlertid ikke tillatelse til å bruke valgmanntallet , og undersøkelsen tok da utgangspunkt i kommunene som på det tidspunktet kom under forvaltningsområdet for samisk språklov ( Kautokeino , Karasjok , Tana , Nesseby , Kåfjord og Skånland ) , i tillegg til noen utvalgte kommuner ( Alta , Evenes , Tysfjord og Snåsa ) .	2007 ja 2008 ii addán Sámediggi lobi atnit jienastuslogu , ja iskosa vuođđun atne dalle suohkaniid mat dalle gulle sámi giellalága hálddašanguovllu siskkobeallái ( Guovdageaidnu , Kárášjohka , Deatnu , Unjárga , Gáivuotna ja Skánit ) , ja lassin vel muhtin válljejuvvon suohkanat ( Áltá , Evenášši , Divttasvuotna ja Snoase ) .
I 2007 stilte undersøkelsen i tillegg som kriterium at respondentene skulle snakke samisk , mens dette kriteriet ble tatt bort i 2008 .	Jagis 2007 lei iskosis vel eaktun ahte respondeanttat galge hupmat sámegiela . Dán eavttu válde eret 2008 .
Disse årene er derfor mindre vektlagt i den påfølgende gjennomgangen .	Dáid jagiid leat danin unnit deattuhan čuovvovaš ságaškuššamis .
NRK Sámi Radio har gitt tilgang til resultatene fra undersøkelsene .	NRK Sámi Radio lea suovvan atnit iskosa bohtosiid .
For 2009 har vi i tillegg fått tilgang til en nedbryting av resultatene på sosiale og geografiske kategorier .	2009 ovddas leat dasa lassin beassan atnit iskosis doajáldaga , sosiála ja geográfalaš osiide .
Dette har ikke vært mulig å oppdrive for øvrige år .	Dakkára ii leat leamaš vejolaš gávdnat eará jagiide .
Det største problemet med undersøkelsene til Skogerbø og NRK Sámi Radio er at de tar utgangspunkt i Sametingets valgmanntall .	Stuorámus váttisvuohta sihke Skogerbø ja NRK Sámi Radio iskosiin lea ahte sii leat atnán vuođđun Sámedikki jienastuslogu .
Dermed er det en viss sannsynlighet for at betydelige deler av den samiske befolkningen ikke er representert .	Dat mielddisbuktá ahte lea dihto vejolašvuohta ahte mealgadaš oassi sámi álbmogis ii leat ovddastuvvon .
Dette gjelder for eksempel mindreårige og samer som av ulike grunner ikke har meldt seg inn i manntallet . Valgmanntallet er først og ~ 21 ~	Dát gullá ovdamearkka dihte vuolleahkahaččaide ja sápmelaččaide geat iešguđetlágán ákkaid dihte eai leat čálihan jienastuslohkui .
fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene , og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn .	Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain , ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat háliit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa .
Imidlertid bør dette gi grunnlag for gode indikasjoner på hvordan en betydelig målgruppe bruker media , siden det er rimelig å anta at innmeldte i valgmanntallet kanskje er noe mer opptatt av samiske samfunnsforhold enn øvrige grupper i samfunnet .	Goitge galgá dát addit vuođu buriid mearkkaide das movt muhtin mealgadaš mihttojoavku atná media , go lea jáhkehahtti ahte sii geat leat dieđihuvvon jienastuslohkui soitet veaháš eanet beroštit sámi servvodatdilálašvuođain go eará joavkkut servvodagas .
I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter ( antall sendetimer og tematisk fordeling ) , Medietilsynets årlige kringkastingsrapport ( antall sendetimer for Radio Norge og P4 ) , samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret ( opplagstall for avisene ) .	Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta ( sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus ) , Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta ( Radio Norge ja P 4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide ) , Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret ( áviissaid deaddilanlogut ) .
2.2 Mediebruk 2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold Både Skogerbøs undersøkelse ( 2000 ) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold .	NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra Sihke Skogerbøa guorahallamat ( 2000 ) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra , leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat .
Begge undersøkelsene viser også at NRK Sámi Radio rangeres først .	Goappaš guorahallamat čájehit goitge ahte olbmot vuoruhit NRK Sámi radio vuosttažin .
I Skogerbøs undersøkelse ble imidlertid lokal- / regionalaviser og NRK Sámi Radio rangert som jevnbyrdige om man også inkluderer andelene som oppga disse som sine andre- og tredjevalg .	Skogerbøa iskosis vuoruhedje aŋkke báikkálaš- / guovlluáviissat ja NRK Sámi Radio ovttadássásaččat , jus maiddái váldá vuhtii dan oasi jerrojuvvon olbmuin geat vuoruhedje daid nubbin ja goalmmát válljejupmin .
Resultatene fra Sameradioens brukerundersøkelse er likevel langt mer entydige enn funnene i Skogerbøs rapport , i favør av Sameradioens medietilbud .	Sámeradio geavaheddjiidiskosa bohtosat leat goitge ollu eanet ovttageardánat go Skogerbø raporta , sámeradio mediafálaldahkii buorrin .
Sameradioens undersøkelse kan i tillegg tyde på at Sameradioens posisjon er blitt styrket i løpet av det siste tiåret , og da særlig på bekostning av lokale ikke-samiske mediealternativer .	Sámeradio guorahallamat orrot das lassin čájeheame ahte sámeradio sajádat lea nanusnuvvan maŋemus logi jagis , ja dat orru leamaš goarádussan báikkálaš mediamolssaeavttuide mat eai leat sámi .
I Skogerbøs rapport fra 2000 rangerte 31 % Sameradioen som sin viktigste kilde til informasjon , mens henholdsvis 37 % og 24 % oppga en av de daværende tre samiske avisene eller lokal- / regionaviser .	Skogerbø raportas jagi 2000 vuoruhedje 31 % sámeradio iežaset deháleamos diehtogáldun , dan bottu go 37 % ja 24 % vuoruhedje ovtta dain dalá golmma sámi áviissain dahje báikkálaš / regionáviissaid .
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud 1 som sin viktigste kilde til informasjon om samiske 1 Inkluderer	Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealat mediafálaldagain 1 1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain , dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid .
radio , tv , Internett og tekst-tv .	Maiddái radio , tv , interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa . ~
~ 22 ~	22 ~
Skogerbøs medieundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2000 )	Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2000 )
Et flertall ( 31 % oppga NRK Sámi Radio som sin viktigste kilde til informasjon om samiske forhold i Skogerbøs undersøkelse .	Eanetlohku ( 31% vuoruhii NRK Sámi Radio deháleamos diehtogáldun sámi dilálašvuođaid birra Skogerbø guorahallamis .
Tall i prosent .	Logut proseanttain .
Kilde : Skogerbø ( 2000 ) Selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare av metodiske årsaker ( ulike kategorier og nyanseforskjeller i formuleringen av spørsmålet ) , gir de likevel en indikasjon på at Sameradioens posisjon som formidler av samiske forhold er blitt styrket .	GÁLDU : Skogerbø ( 2000 ) Vaikko daid guorahallamiid ii sáhte njuolga buohtastahttit metodihkkalaš ákkaid geažil ( goabbatlágan kategoriijat ja nyánsaerohusat jearaldagaid dadjamis ) , de goitge addet dat mearkka das ahte sámeradio sajádat sámi áššiid gaskkusteaddjin lea nanusnuvvon .
Dette styrkes ytterligere dersom man sammenstiller utviklingen i resultatene fra Sameradioens egen undersøkelse de siste fem årene .	Dát čielgá vel eanet jus sámeradio iežas guorahallamiid bohtosiin dássádaddá maŋemus viđa jagi ovdáneami .
Her ser man at andelen som oppgir Sameradioens forskjellige medietilbud , har økt fra 37 % til 62 % i tidsrommet 2005–2009 .	Das oaidná ahte oassi mii vuoruhii sámeradio iešguđetlágan mediafálaldagaid lea lassánan 37 % gitta 62 % áigodagas 2005-2009 .
Særlig har andelen som oppga radio- og tvtilbudet , økt betraktelig , fra 34 % til 50 % .	Erenoamážit lea oassi mii válljii radio- ja tv-fálaldaga lassánan mearkkašahtti olu , 34 gitta 50 % rádjái .
Men også Internett har hatt en markant økning , fra 3 % til 8 % .	Muhto maiddái interneahtas lea leamaš merkenveara lassáneapmi , 3 rájes 8 % rádjái .
Andelen som oppga lokalavisenes og de samiske avisenes internettilbud , var til sammenligning henholdsvis 1 % og 2 % i 2009 .	Oassi mii válljii báikkálaš áviissaid ja sámi áviissaid interneahttafálaldagaid lei , go buohtastahttá , 1 % ja 2 % jagis 2009 .
Samtidig er andelen som oppga lokalaviser som sin viktigste informasjonskilde , halvert , fra 16 % til 8 % mens gruppen som oppga NRKs distriktssendinger , gikk ned fra 19 % til 5 % .	Seammás lea oassi mii válljii báikkálaš áviissaid deháleamos diehtogáldun , beliin unnon , 16 % gitta 8% dan bottu go joavku mii válljii NRK guovllusáddagiid , njiejai 19 % gitta 5 % .
Andelen som svarte samiske ~ 23 ~ aviser , har derimot ligget rimelig stabilt rundt 6 % med unntak av årene 2007 og 2008 , da utvalget i undersøkelsen ikke er sammenlignbart med øvrige år .	Oassi mii vástidii sámi áviissaid , lea fas nuppe vuoru leamaš dásset 6 % earet jagiin 2007 ja 2008 , go dalá jearahallamiid válljenváriid ii sáhte buohtastahttit eará jagiiguin .
Det kan derfor virke som om Sameradioen først og fremst har styrket seg på bekostning av ikke-samiskspråklige lokalmedier .	Orru danin čájeheame ahte sámeradio vuosttažettiin lea nanusnuvvon báikkálaš dárogielat mediaid goasttádusa vuođul . ~
Figur 2.2	23 ~
NRK Sámi Radios brukerundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2005–2009 )	Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2005-2009 )
Legg merke til at undersøkelsen i 2007 og 2008 ikke brukte Sametingets valgmanntall som grunnlag for utvalget , derfor er ikke disse årene sammenlignbare med øvrige år .	Fuomáš ahte 2007 ja 2008 iskosiin eai leat atnán Sámedikki jienastusloguid válljenmuni vuođđun , danin ii sáhte dáid jagiid buohtastahttit eará jagiiguin .
Kilde : NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2005–2009	Gáldu : NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallan 2005-2009 .
Den solide posisjonen Sameradioens tv- og radiotilbud har , ser ut til å være uavhengig av sosial og geografisk tilhørighet .	Sámeradio tv- ja radiofálaldaga nanu sajádat orru leamen sorjjasmeahttun sosiála ja geográfalaš čanastemiin .
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 ble det ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller i kjønn , alder , utdannelse eller samiskspråklighet når det gjaldt rangeringen av Sameradioen som det viktigste mediet .	Sámeradio 2009 iskosis eai gávdnan makkárge statistihkalaš signifikánta erohusaid sohkabeliid , agi , oahpu dahje sámegielalašvuođa ektui , go lea deasta dan vuoruheapmái ahte sámeradio lea deháleamos media .
Av de ikke-samiskspråklige svarte 49 % i 2009 at Sameradioens tv- og radiosendinger gir best informasjon om samiske spørsmål , mens 51 % av de samiskspråklige svarte det samme .	Dat geat eai hálddašan sámegiela , vástidedje jagi 2009 49 % ahte sámeradio tvja radiosáddagat addet buoremus dieđuid sámi áššiin , juosgo sámegielagiid lohku lei 51 % .
Andelen var noe høyere i Nordland og " resten av landet " ( sør for Nordland ) , der henholdsvis 60 % og 53 % oppga dette .	Oassi lei veaháš stuorát Nordlánddas ja “ muđui riikas ” ( lulábealde Nordlándda ) , gos 60 % ja 53 % válljejedje nu .
Til sammenligning var tilsvarende andeler i Finnmark og Troms på 45 % og 47 % .	Buohtastahttimii oaidnit ahte ledje vástideaddji oasit Finnmárkkus ja Romssas , 45% ja 47% .
Forskjellene var likevel ikke statistisk signifikante , ifølge NRK . ~	Erohusat goitge eai lean statistihkalaččat signifikánta , NRK dieđuin .
Dette er et interessant resultat , sett i sammenheng med at en av Skogerbøs konkluderte med at samiske medier spilte en mindre viktig rolle jo lenger bort fra Finnmark man bevegde seg .	Dát leat gelddolaš bohtosat , go čatná daid ovtta Skogerbøa bohtosiidda , mii dajai ahte sámi mediain lea unnit ahte unnit dehálaš rolla mađi guhkkelii Finnmárkkus gáidá .
Hennes funn viste at Sameradioen primært ble brukt i Indre Finnmark , mens det i kystområder og utenfor Finnmark var forsvinnende få som hørte eller så på Sameradioens sendinger .	Su bohtosat čájehedje ahte sámeradio álgovuolggalaččat geavahit Sis-Finnmárkkus , dan bottu go riddoguovlluin ja olggobealde Finnmárkku ledje mihtilmas unnán geat guldaledje dahje gehčče sámeradio sáddagiid . ~
Den store forskjellen mellom undersøkelsene kan likevel skyldes metodiske ulikheter – NRK Sámi Radios undersøkelse har en grovere geografisk inndeling enn Skogerbøs undersøkelse .	Guorahallamiid mearkkašahtti erohusat sáhttet aŋkke deaividan metodalaš erohusaid geažil , daningo NRK Sámi Rádio iskosis lea roavvaseappot geográfalaš juogustus go Skogerbøa iskosis .
For eksempel blir ikke Indre Finnmark skilt ut som en egen kategori .	Ovdamearkka dihte eai juoge SisFinnmárkku sierra kategoriijan .
Likevel har Sameradioen siden 2000 hatt en markant styrking av sitt tilbud til ikke-samiskspråklige .	Goitge lea sámeradio mearkkašahtti olu nanusmahttán fálaldaga sidjiide geat eai hálddaš sámegiela jagi 2000 rájes .
Høsten 2001 startet Sameradioen daglige samiske tv-nyhetsendinger , Ođđasat , som blir tekstet til norsk .	2001 čavčča álge sáddet beaivválaš sámegielat tv-ođassáddagiid , Ođđasat , maid tekstejit dárogillii .
I tillegg begynte Sameradioen i 2006 å publisere nyheter på norsk på sine internettsider .	Dasa lassin álggii sámeradio 2006 almmuhit ođđasiid dárogillii neahttasiidduineaset .
Sameradioen kan derfor ha styrket sin posisjon blant ikke-samiskspråklige .	Sámeradio sáhttá danin nanusmahttán sajádaga sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela .
Oppsummert tyder resultatene på at Sameradioen spiller den viktigste rollen som formidler av samiske saker i den samiske befolkningen , og at denne rollen er blitt styrket fra årtusenskiftet .	Go čoahkkáigeassá , de čujuhit bohtosat ahte sámeradios lea dehálaš rolla sámi áššiid gaskkusteamis sámi álbmogii , ja ahte dát rolla lea nanusnuvvon jahkeduhátmolsašumi rájes .
2.3 Radio og tv Radio og tv har hatt en fremtredende posisjon i det samiske samfunnet siden opprettelsen av de første samiske sendingene fra NRK i 1946 .	2.3 Radio ja tv Radios ja tv:s lea leamaš loaiddasteaddji sajádat sámi servvodagas dan rájes go NRK ásahii vuosttaš sámi sáddagiid 1946 .
I dag består det samiske etermedietilbudet i all hovedsak av NRK Sámi Radio , som har et bredt og kontinuerlig daglig medietilbud .	Odne lea sámi váldo áibmomediafálaldat NRK Sámi Radio , mii addá govda ja oktilaš mediafálaldaga beaivválaččat .
I tillegg tilbyr Radio Norge og P 4 kortere daglige radionyhetssendinger på samisk .	Dasa lassin fállet Radio Norge ja P 4 maiddái oaneheappot beaivválaš radioođassáddagiid sámegillii .
Dette kapittelet gir en oversikt over den totale sendeflaten til NRK Sámi Radio ( tv og radio ) , Radio Norge og P4 , samt oppslutningen om NRK Sámi Radios tilbud ( antall seere og lyttere ) .	Dát kápihttal addá oppalašgeahčastaga NRK Sámi Radio ( tv ja radio ) , Radio Norge ja P 4 obbalaš sáddenduovdagiin . Lassin oaidnit vel man ollu NRK Sámi Radio fálaldagain leat geahččit ja guldaleaddjit .
2.3.1 NRK Sámi Radio Norsk Rikskringkasting ( NRK ) er et såkalt public broadcasting-tilbud , som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper .	NRK Sámi Radio Norsk Rikskringkasting ( NRK ) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga , mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid .
I NRKs vedtekter slås det fast at kanalen skal gi et daglig medietilbud til den samiske befolkningen samt jevnlige tilbud til barn og unge på samisk ( paragraf 3.5 , NRKs årsrapport 2009 ) .	NRK njuolggadusain leat mearridan ahte kanála galgá addit beaivválaš mediafálaldaga sámi álbmogii , ja maiddái oktilaš sámegielat fálaldaga mánáide ja nuoraide ( paragráfa 3.5 , NRK jahkeraporta 2009 ) .
Kanalen løser dette primært gjennom sendinger gjennom NRK Sámi Radio ( her brukt synonymt med Sameradioen , som er en egen divisjon i NRK ) .	Kanála čoavdá dán dávjjimusat NRK Sámi Radio ( dás atnit “ sámeradio ” synonyman ) sáddagiid bokte . Sámeradio lea sierra divišuvdna NRK:s .
NRK Sámi Radio er i dag den desidert største samiske medieinstitusjonen , målt i tilbud , oppslutning og ressurser .	NRK Sámi Radio lea odne eahpitkeahttá stuorámus sámi mediaásahus , go geahččá fálaldaga , guldaleddjiid ja gehččiid , ja resurssaid .
Kanalen tilbyr daglige sendinger både i radio og på tv , samt nyheter og aktualiteter på Internett og tekst-tv .	Kanála fállá beaivválaš sáddagiid sihke radios ja tv:s , lassin ođđasiidda ja áigeguovdilis áššiide interneahtas ja teaksta-tv:s .
Den har sitt hovedkontor i Kárášjohka / Karasjok med distriktskontorer i Guovdageaidnu / Kautokeino Gáivuotna / Kåfjord Deatnu / Tana Romsa / Tromsø Skánit / Skånland Divttasvuodna / Tysfjord Snåese / Snåsa og Oslo .	Sis lea váldokantuvra Kárášjogas , ja ~ 25 ~ báikkálaškantuvrrat Guovdageainnus , Gáivuonas , Deanus , Romssas , Skánihis , Divttasvuonas , Snoases ja Oslos .
Sameradioen ble etablert i 1946 med Kathrine Johnsen som første programleder , og hadde da 20 minutters sendinger på samisk en gang i uken .	Sámeradio ásahuvvui 1946 , Kathrine Johnsenin vuosttaš prográmmaláidesteaddjin , ja sis lei dalle 20 minuhtta sáddenáigi sámegillii , oktii vahkkus .
I 1992 fikk Sameradioen opphøyet status – fra å være et distriktskontor til å bli én av fem divisjoner i NRK .	1992 šattai sámeradios buoret sajádat , go rievddai báikkálaškantuvrras divišuvdnan , okta viđa eará divišuvnnas NRK:s .
I 2001 startet kanalen daglige nyhetssendinger på tv , i samarbeid med finske YLE og svenske SVT .	2001 álggii kanála sáddet beaivválaš ođassáddagiid tv:s , fárrolaga suoma YLE:in ja ruoŧa SVT:in .
NRK Sámi Radio hadde i 2008 74 ansatte ( NRK ) .	NRK Sámi Radios ledje jagi 2008 74 bargi ( NRK ) .
2.3.1.1	2.3.1.1
Tv-tilbud	Tv-fálaldat
NRK Sámi Radios faste tilbud på fjernsyn består av nyhetssendingen Ođđasat og barne-tv-programmet Mánáid-tv , samt kultur- og aktualitetsprogrammet Árdna .	NRK Sámi Radio bistevaš tv-fálaldagat leat Ođđasat ja mánáidprográmma Mánáid-tv , ja dasa lassin kultuvra ja áigeguovdilisáššiid prográmma Árdna .
Ođđasat sendes 15 minutter daglig på ~ 26 ~ ukedager , mens Mánáid-tv har sendinger på 15 minutter tre ganger i uken .	Ođđasat sáddejuvvojit 15 minuhta beaivválaččat árgabeivviid , Mánáid-tv fas golmma gearddi vahkkus 15 minuhta .
Árdna sendes én gang i måneden , også det med en varighet på 15 minutter .	Árdna sáddejuvvo okte mánus , ja dat maiddái bistá 15 minuhta .
I tillegg produserer NRK Sámi Radio enkeltproduksjoner , med særlig vekt på dokumentarprogrammer , som sendes med ujevne mellomrom .	Dasa lassin buvttada NRK Sámi Radio eaŋkilbuktosiid , erenoamážit deattuhit dokumentáraprográmmaid , maid sáddejit duos dás ain .
2.3.1.2	2.3.1.2
Markant økt tv-sendeflate	Tv-sáddenduovdda lassánan mihtilmasat
Tv-tilbudet har hatt en formidabel økning siden 2005 : Sameradioens tvsendeflate er mer enn fordoblet .	TV-fálaldat lea hirbmadit lassánan 2005 rájes , go sámeradio tv-sáddenduovdda lea eanet go duppalit sturron .
Ifølge NRKs årsrapporter har det totale tvtilbudet økt fra 119,5 til 248 timer i året i tidsrommet 2005–2009 .	NRK jahkeraporta muitala ahte oppalaš tv-fálaldat lea lassánan 119,5 diimmus 248 diibmui jagis áigodagas 2005-2009 .
Det er særlig Ođđasat og Mánáid-tv som står for denne økningen fra 2007 til 2009 .	Lea erenoamážit Ođđasiid ja Mánáid-tv dihte lassánan 2007 rájes 2009 rádjái .
I denne tidsperioden økte Ođđasats årlige sendinger fra 85 til 142 timer , mens Mánáid-tv gikk opp fra 38 til 88 timer .	Dán áigodagas lassánii Ođđasiid jahkásaš sáddenáigi 85 diimmus 142 diibmui , juogo Mánáid-tv lassánii 38 diimmus 88 diibmui .
Dette skyldes en økning i både antall og lengde på sendingene .	Dása lea sivvan lassáneapmi sihke sáddagiid logus ja guhkkodagas .
Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendinger	Govadat 2.3 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat
Antall timer tv-sendinger .	Tv-sáddagiid sáddendiimmuid lohku .
Repriser er ikke inkludert .	Nuppes čájehuvvon sáddagat leat lihccojuvvon .
Kilde : NRKs årsrapporter 2005–2009 Tv-sendingene fordeler seg i hovedsak på nyheter og barne-tv , som i 2009 stod for henholdsvis 59 % og 37 % av sendingene .	Gáldu : NRK jahkeraporttat 2005-2009 TV-sáddagat leat juhkkojuvvon oaivenjuolggaduslaččat ođđasiidda ja mánáidtv:i , mat jagi 2009 dahke 59 % ja 37 % .
Kategorien ” ungdom ” stod for 2 % av den totale sendeflaten , representert ved ungdomsprogrammet IZÜ-tv , som i 2009 hadde totalt ti programmer à 20 minutter .	“ Nuorat ” kategoriija , man nuoraidprográmma IZÜ-tv ovddidii , dagai 2 % ollislaš sáddenduovdagis . Sis ledje 2009:s oppalaččat logi prográmma , mas juohke okta bisttii 20 minuhta .
Kategorien ” kultur ” inneholder i hovedsak det månedlige magasinet Árdna , mens ” fakta ” i hovedsak var dokumentarer som ble sendt utenom NRK Sámi Radios egne tv-programmer . ~	Kulturkategoriija sisttisdoallá oaivenjuolggaduslaččat mánnosaš magasiinna Árdna , ja “ fakta ” sisdoallá oaivenjuolggaduslaččat dokumentáraid maid sáddejit olggobealde NRK Sámi Radio iežas tv-prográmmaid .
Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009	Govadat 2.4 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema .	NRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul , proseanttaide juhkkojuvvon ( Gáldu : NRK jahkeraporttat 2005-2009 ) . ~
Kilde : NRKs årsrapporter 2005–2009 2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall .	2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi , nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá .
Det er særlig samiskspråklige og bosatte i Finnmark som ser på samiske tv-programmer , mens et overveldende flertall på tvers av alle kategorier har fått med seg minst ett av Sameradioens tv-programmer i løpet av den siste måneden .	Erenoamážit leat sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus geat dávjjimusat gehččet sámi tv-prográmmaid , dan bottu go hui stuora eanetlohku , mii rasttilda kategoriijaid , leat goit jobe oaidnán unnimusat ovtta sámeradio tvsáddaga maŋemus mánus .
I 2009 hadde den daglige nyhetssendingen Ođđasat i gjennomsnitt 45 000 seere , mens barneprogrammet Mánáid-tv hadde 58 000 seere ( kilde : TNS Gallup ) .	2009 ledje beaivválaš ođassáddagis Ođđasiin gaskamearálaččat 45 000 geahčči , ja mánáidprográmmas Mánáid-tv:s ledje 58 000 geahčči ( Gáldu : TNS Gallup ) .
Seerne utgjør rundt 10 % av alle som så på tv i tidsrommet , dvs. i 17-tiden på hverdager .	Gehččiidlogut dahket birrasiid 10 % buohkain sis geat gehčče tv dan áigodagas , 17-áiggi árgabeaivvis .
Dette tallet må karakteriseres som rimelig høyt , for eksempel sett i forhold til antall innmeldte i Sametingets valgmanntall .	Dán ferte árvvoštallat leat oalle alla lohkun , o.m.d. go buohtastahttá Sámedikki jienastuslogu olmmošloguin .
De høye seertallene kan derfor indikere at et betydelig antall ikke-samer følger Sameradioens tv-programmer . Dermed kan det være grunnlag for å si at NRK Sámi Radio lykkes i å være en kommunikasjonskanal mellom samer og storsamfunn .	Alla gehččiidlogut orot čájeheame ahte lea mearkkašahtti stuora joavku geat eai leat sápmelaččat , geat čuvvot sámeradio tv-prográmmaid , ja danin sáhttá leat vuođđu dadjat ahte NRK Sámi Radio lea lihkostuvvan leat gulahallangaskaoapmin sápmelaččaid ja stuoraservvodaga gaskkas .
Det er imidlertid ikke gjort noen ( offentlig kjente ) undersøkelser som kan gi holdepunkter når det gjelder seernes etniske tilhørighet eller sosiale bakgrunn , noe som ville være ønskelig for å teste en eventuell hypotese rundt påstanden .	Aŋkke eai leat dahkan ( álbmogii dovddus ) iskosiid mat addet čielga dieđuid gehččiid etnalaš gullevašvuođas dahje sosiála duogážis , vaikko livččii sávahahtti , vai livččii beassan geahččalit vejolaš hypotesa čadnon čuoččuhussii .
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 ~ 28 ~	Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis .
dagene . Andelene er relativt høye på tvers av kjønn , språk , alder og geografi .	Oasit leat oalle alladat , beroškeahttá sohkabeliin , gielas , agis ja geografiijas .
Det er ifølge NRK likevel signifikant flere som ser på de samiske tv-sendingene , blant samiskspråklige og i aldersgruppen 40–59 år .	NRK oaivvilda goitge ahte leat signifikánta eanet geat gehččet sámi tv-sáddagiid sámegielagiid gaskkas ja ahkejoavkkus 40-59 jagi .
Her var svarprosenten på henholdsvis 87 % og 83 % mens svarprosenten blant ikke-samiskspråklige og i aldersgruppen 15–39 år var 61 % og 69 % .	Dás lei vástidanproseantta 87 % ja 69 % juosgo sii geat eai lean sámegielagat ja sii geat ledje ahkejoavkkus 15-39 jagi vástidedje 61 % ja 69 % .
Dessuten ser vi at andelen er lavere i gruppen som bor sør for Nordland ( 73 % sammenlignet med øvrige områder .	Dasto vel oaidnit ahte oassi lei unnit joavkkus man olbmot orrot lullelis Nordlándda ( 73 % go buohtastahttá daiguin eará guovlluiguin .
Samiskspråklige og bosatte i Finnmark ser på tv-sendingene oftere enn øvrige grupper .	Sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus gehččet tv-sáddagiid dávjjibut go eará joavkkut .
77 % av de samiskspråklige svarte at de hadde sett minst én sending den siste uken , mens 24 % hadde sett samtlige fem sendinger .	77 % sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga maŋemus vahkku , juosgo 24 % lei geahččan buot vihtta sáddaga .
I gruppen for de ikke-samiskspråklige var det på den annen side 50 % som hadde sett minst én sending , mens 8 % svarte at de hadde sett alle sendingene .	Joavkkus mas eai hálddašan sámegiela lei fas nuppe geažis 50 % geat ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga , ja 28 % visot prográmmaid .
Tilsvarende for landet sør for Nordland var på 60 % og 11 % .	Seamma logut ledje riikas lulábealde Nordlándda 60 % ja 11 % .
Tabell 2.1	~ 28 ~
Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud ( 2009 )	Tabealla 2.1 NRK Sámi Radio tv-fálaldagaid gehččiidlogut ( 2009 ) Galle gearddi maŋemus vahkku Maŋemus 30 beaivvi 78
Totalt	5-7 23
3–4 13	3-4 13
1–2 22	1-2 22
81 76	81 76
28 24	28 24
17 17	17 17
24 24	24 24
15–39 år 40–59 år Over 60 år	15-39 jagi 40-59 jagi Badjel 60 jagi
61 83 81	61 83 81
23 29 20	23 29 20
19 18 15	19 18 15
2 23 20	2 23 20
Finnmark Troms Nordland Resten landet	Finnmárku Romsa Nordlánda Muđui riika
83 77 82	83 77 82 73
38 21 25	38 21 25
16 16 18	16 16 18
20 23 25	20 23 25
20	20
17	17
22	22
37	37
18	18
22	22
14	14
17	17
23	23
av	69
Tabellen viser andelen målt i prosent som har sett ett eller flere av NRK Sámi Radios tv-programmer i løpet av de siste 30 dagene , i tillegg til antall ganger i løpet av siste uke .	Tabealla čájeha oasi , proseanttain mihtiduvvon , geat leat geahččan ovtta dahje eanet NRK Sámi Radio tv-prográmmaid maŋemus 30 beaivvis , ja vel lassin galle gearddi leat geahččan maŋemus vahkkus .
Kilde : NRK Sámi Radios brukerundersøkelse 2009 ~ 29 ~	Gáldu : NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus 2009
2.3.1.4 Radiotilbud Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud , er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud .	2.3.1.4 Radiofálaldat Vaikko vel tv-sáddagiidda mediafálaldagain , de leat goitge váldorolla sámi mediafálaldaga fálaldat go tv-bealde , go lea juogustusas .
Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling .	orruge eanemus beroštupmi sámeradio radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš ásaheamis . Ain lea radiobealis ollu govddit sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš
NRK Sámi Radio har daglige radiosendinger på det analoge FM-nettet nord for Saltfjellet og i Oslo store deler av hverdagen , samt en halvtimes sending på riksnettet .	NRK Sámi Radios leat beaivválaš radiosáddagat analoga fm-fierpmádagas davábealde Sáltoduoddara ja Oslos stuora oasi árgabeaivvis , lassin diibmobeallásaš sáddagii riikafierpmádagas .
I helgene og på helligdager har Sameradioen sendinger på én time hver av dagene .	Vahkkoloahpaid ja bassebeivviid leat sámeradios diibmosaš sáddagat guhtege beaivvi .
I tillegg er det døgnkontinuerlige sendinger på Internett og det digitale DAB-nettet , der man utenom sendingene på det analoge nettet finner en kombinasjon av repriser , musikk og lettere underholdning .	Dasa lassin sáddejit sáddagiid birrajándora interneahtas ja digitála DAB-fierpmádagas , gos earet analoga fierpmádaga sáddagiid , gávdná lotnolasat nuppádis sáddemiid , musihka ~ 29 ~ ja gehppes guoimmuheami .
Sendingene er i all hovedsak på nordsamisk , utenom en femminutters daglig nyhetssammenfatning på norsk .	Sáddagiid sáddejit váldonjuolggaduslaččat davvisámegillii , earet ovtta vihttaminuktasaš beaivválaš ođasčoahkkáigeassu dárogillii .
I tillegg sendes 15 minutters programmer på henholdsvis lule- og sørsamisk to ganger i uken .	Dasa lassin sáddejit 15 minuktasaš sáddagiid julev- ja oarjelsámegillii guovtti geardde vahkkus .
2.3.1.5 Stabil radiosendeflate Siden 2005 har det totale radiotilbudet vært stabilt på mellom 1 630 og 1 720 timer årlig , noe som gir et gjennomsnitt på nærmere 5 timer daglig .	2.3.1.5 Dássedis radiosáddenduovdda 2005 rájes lea obbalaš radiofálaldat leamaš dásset gaskal 1630 ja 1720 diimmu jagis , mii addá gaskamearálaččat lagabui 5 diimmu beaivválaččat .
Figur 2.5	Govadat 2.5
NRK sáme Radio - radiosendinger	NRK Sámi Radio - radiosáddagat
Totalt antall timer radiosendinger årlig ved NRK Sámi Radio .	Obbalaš diibmolohku NRK Sámi Radio radiosáddagiid .
Kilder : NRKs årsrapporter 2005–2009	Gáldu : NRK jahkeraporttat 2005-2009 .
Innholdsmessig dominerer kultur og underholdning , som står for 63 % av sendeflaten .	Kultuvra ja guoimmuheapmi dahket stuorámus oasi , 63 % sáddenduovdagis .
Dette dreier seg i hovedsak om den daglige morgensendingen ” Buorre iđit Sápmi ” og ettermiddagssendingen ” Rádiosiida ” .	Lea iđitsátta “ Buorre iđit Sápmi ” ja maŋŋelgaskabeaivvesátta “ Rádiosiida ” mat devdet .
Disse består av en blanding av intervjuer og studioprat om populære temaer , lette reportasjer , samt en relativt stor andel musikk .	Dáin sáddagiin leat lotnolasat jearahallamat ja studioságastallamat bivnnuhis fáttáin , álkis reportášat ja vel stuora oassi musihkka .
Deretter kommer nyheter , som står for hver femte sendetime .	Das maŋŋel bohtet ođđasat , mat dahket juohke viđat sáddendiimmu .
Aktualiteter , barne- og ungdomsprogrammer , sport og religion er jevnt fordelt på mellom 3 % og 5 % .	Áigeguovdilisáššit , mánáid- ja nuoraidprográmmat , valáštallan ja oskkui gullevaš áššit leat dássedit juhkkojuvvon gaskal 3 ja 5 % .
Fordelingen må sies å være i tråd med NRKs vedtekter .	Ferte dadjat ahte juogustus čuovvu NRK:a njuolggadusaid .
Figur 2.6	Govadat 2.6
Tematisk fordeling av radiosendinger 2009	Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios radiosendinger i 2009 etter tema .	NRK Sámi Radio radiosáddagat proseanttaide juogaduvvon , fáttáid vuođul .
NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen .	Gáldu : NRK jahkeraporta 2009. 2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi .
Ikke uventet er det flest samiskspråklige og bosatte i Finnmark som hører på Sameradioen , noe som trolig har sammenheng med at hoveddelene av sendingene er på nordsamisk og dermed utilgjengelige for dem som ikke behersker språket .	Ii leat hirpmahuhtti go eanemusat sámeradio guldaleddjiin leat sámegielagat ja orrot Finnmárkkus , mii fas dáidá čadnon dasa go sáddagiin leat váldooasit davvisámegillii ja váddása duohken sidjiide geat eai hálddaš giela .
Det har ikke vært mulig å få tak i data som viser det totale lytterantallet for NRK Sámi Radios radiosendinger .	Ii leat leamaš vejolaš háhkat dieđuid mat čájehit obbalaš guldaleddjiidloguid NRK Sámi Radio radiosáddagiidda .
Imidlertid viser Sameradioens brukerundersøkelse at innmeldte i Sametingets valgmanntall ofte hører på Sameradioens sendinger , selv om andelen er noe lavere enn andelen som får med seg tv-sendingene .	Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sii geat leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui dábálaččat guldalit sámeradio sáddagiid , vaikko vel oassi leage unnibuš jus buohtastahttá tv-sáddagiid osiin .
Like under halvparten ( 49 % svarte at de ~ 31 ~ hadde hørt på radiosendingene i løpet av de siste 30 dagene , mens 37 % sa at de hadde hørt på den siste uken .	Jur vuollel bealli ( 49% vástidedje ahte sii ledje guldalan radiosáddagiid maŋemus 30 beaivvis , dan bottu go 37 % vástidedje ahte ledje guldalan maŋemus vahkkus .
9 % svarte at de hadde hørt på Sameradioen hver dag den siste uken .	9 % vástidii ahte ledje guldalan sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus .
Det går et markant skille mellom samisk- og ikke-samiskspråklige .	Sámegielagiid ja sin gaskkas geat eai hálddaš giela lea čielga rádji .
Blant de samiskspråklige svarer hele 65 % at de har hørt på Sameradioen den siste måneden , mens 15 % sier at de har lyttet til kanalen hver dag den siste uken .	Sámegielagiid gaskkas vástidedje olles 65 % ahte sii leat guldalan radio maŋemus mánu , dan bottu go 15 % dadje ahte sii ledje guldalan kanála juohke beaivvi maŋemus vahkkus .
Én av tre ( 34 % ikke-samiskspråklige angir at de har vært innom kanalen minst én gang i løpet av den siste måneden .	Okta golmmas ( 34 % sis geat eai hálddašan ~ 31 ~ sámegiela , dieđihit ahte sii leat finihan kanálas unnimusat oktii maŋemus mánus .
22 % svarer at de har hørt på kanalen i løpet av den siste uken , men bare 5 % har vært innom kanalen mer enn to dager den siste uken .	22 % vástidii ahte leat guldalan kanála maŋemus vahkkus , main fas 5 % vástidii ahte leat finadan kanálas dávjjibut go guokte beaivvi maŋemus vahkkus .
Geografisk skiller Nordland seg negativt ut . Her har bare 37 % har vært innom kanalen i løpet av den siste måneden .	Geográfalaččat sierrana Nordlánda heajut guvlui , go sis leat 37 % finadan kanálas maŋemus mánus .
Troms skiller seg også negativt ut når man ser på den siste uken .	Romsa maiddái sierrana negatiivalaččat go geahččá maŋemus vahkku .
Der svarer to av tre at de ikke har lyttet til Sameradioen den siste uken , mens bare 3 % har lyttet til Sameradioen daglig den siste uken .	Doppe vástidit guovttis golmma olbmos ahte sii eai leat guldalan sámeradio maŋemus vahkkus , juosgo duššo 3 % ledje guldalan sámeradio beaivválaččat maŋemus vahkku .
På den annen side er Finnmark det fylket hvor folk hører oftest på Sameradioen .	Nuppe geažis lea Finnmárku dat fylka gos olbmot guldalit dávjjimusat sámeradio .
Her svarer hver femte ( 18 % at de hørte på Sameradioen hver dag den siste uken .	Dáppe vástida juohke viđat ( 18 % ahte sii guldaledje sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus .
Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud ( 2009 ) Antall dager siste uke	Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide ( 2009 ) Galle beaivvi maŋemus vahkku Maŋemus 30 beaivvi 49
Totalt	5-7 12
Siste dager 49	3-4 8 1-2 18
Mann Kvinne	Dievdu Nisson
50 49	50 49
10 14	10 14
10 11	10 11
15 31	15 31
15–39 år 40–59 år Over 60 år	15-39 jagi 40-59 jagi Badjel 60 jagi
42 52 50	42 52 50
3 14 14	3 14 14
6 8 10	6 8 10
20 18 17	20 18 17
Finnmark Troms Nordland Resten landet	Finnmárku Romsa Nordlánda Muđui riika
55 51 37	55 51 37 48
23 4 10	23 4 10
6 3 7	6 3 7
17 19 7	17 19 7
7	7
8	8
20	20
Samisktalende 63	Sámegielagat 63
29	29
9	9
15	15
12	12
2	2
9	9
30 5–7 12	Obbalaččat
1–2 18	Sii geat hálddaš sámegiela
~ 32 ~	eai 34
Tabellen viser andelen målt i prosent som svarte at de hadde lyttet til NRK Sámi Radios radiosendinger én eller flere dager i løpet av de siste 30 dagene , i tillegg til antall dager i løpet av siste uke .	Tabealla čájeha oasi , maid leat mihtidan proseanttain , sis geat ledje guldalan NRK Sámi Radio radiosáddagiid ovtta dahje moadde beaivvi maŋemus 30 beaivvis , lassin dasa galle beaivvi maŋemus vahkkus .
Kilde : NRK Sámi Radios brukerundersøkelse 2009 Skogerbøs undersøkelse fra 2000 viste et langt skjevere bilde enn Sameradioens brukerundersøkelse , selv om resultatene av metodiske årsaker ikke lar seg sammenligne direkte .	Skogerbøa guorahallan jagi 2000 čájehii ollu eanet bonju gova go maid sámeradio geavaheddjiid iskkus čájehii , vaikko bohtosiid ii sáhte njuolgut buohtastahttit metodalaš sivaid geažil .
I hennes undersøkelse kom det frem at NRK Sámi Radio hadde størst oppslutning i Kautokeino og Karasjok , der henholdsvis 68 % og 71 % oppga at de hørte på kanalen ofte ( mer enn én gang i uken ) .	Su iskosis boahtá ovdan ahte NRK Sámi Radioi lea stuorámus beroštupmi Guovdageainnus ja Kárášjogas , gos 68 % ja 71 ~ 32 ~ % dieđihedje ahte guldalit kanála dávjá ( eanet go oktii vahkkus ) .
80 % svarte at kanalen var deres viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål .	80 % vástidii dasa lassin ahte kanála lei sidjiide deháleamos gáldu dieđuide sámi gažaldagaid birra .
Ved kysten i Vest-Finnmark og NordTroms , samt i Sørsameområdet , var imidlertid oppslutningen betraktelig lavere .	Riddoguovlluin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas , lassin lullisámeguvlui , lei beroštupmi ollu unnit .
I Porsanger sa bare 10 % at de hørte på Sameradioen ofte , mens tilsvarende tall i Alta / Kvalsund var 18 % i Nord-Troms 17 % og i Sørsameområdet 17 % .	Porsáŋggus dadje duššo 10 % ahte sii guldaledje sámeradio dávjá , dan bottu go Álttás / Fálesnuoris lei dát lohku 18 % Davvi-Romssas 17 % ja Lullisámeguovllus 17 % .
Til sammenligning svarte 91 % av respondentene i Alta / Kvalsund at de lyttet til NRKs distriktssendinger ofte .	Go buohtastahttá oaidná ahte olles 91 % Álttá / Fálesnuori respondeanttain vástidedje ahte guldaledje NRK:a guovllusáddagiid dávjá .
Denne skjevfordelingen var så sterk at Skogerbø skrev : ” Forskjellen mellom NRK Sámi Radios posisjon i Karasjok og Kautokeino , og i alle andre valgkretser , er imidlertid så stor at det er nærliggende å tro at radioene sannsynligvis fungerer som distriktssending for dette området mer enn som radio for den samiske befolkningen som helhet . ”	Dát bonjujuogustus lei nu mihtilmas ahte Skogerbø čálii ahte “ Erohus NRK Sámi Radio sajádagas gaskal Guovdageainnu ja Kárášjoga , ja visot eará válgabiiriid , lea nu stuoris ahte lea jáhkehahtti ahte radiot várra doibmet guovllusáttan dán guvlui , baicca go radion olles sámi álbmogii obbalaččat . ”
( Skogerbø 2000:92 ) .	( Jorgalan , Skogerbø 2000:92 ) .
Det er ikke mulig ut fra det tilgjengelige materialet å avvise eller bekrefte om denne påstanden fremdeles er gyldig .	Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet , iige gomihit , daid dieđuid vuođul mat leat oažžumis .
Likevel viser Sameradioens brukerundersøkelse at Sameradioen fremdeles har høyest oppslutning i Finnmark , selv om forskjellene ikke er like dramatiske som i Skogerbøs undersøkelse fra 2000 .	Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sámeradioi ain lea ollu beroštupmi Finnmárkkus , vaikko erohusat eai leat seamma dramáhtalaččat go Skogerbø iskosis jagi 2000 .
Blant annet viser resultatene en større oppslutning sør for Finnmark og blant ikke-samiskspråklige enn i Skogerbøs rapport .	Earet eará čájehit bohtosat ahte lea eanet beroštupmi Finnmárkku lullelis ja sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela , go dan maid Skogerbø raporta čájeha .
Dette kan muligens forklares av flere forhold .	Čilgehus dasa sáhttá várra leat moatti sajis .
I 2005 begynte Sameradioen med daglige nyhetssendinger på norsk over riksnettet , samtidig som lokalkontorene i Snåsa og Tysfjord er blitt styrket ( fra én til to journalister på hvert kontor ) .	2005 álggii sámeradio beaivválaš ođassáddagiid sáddet dárogillii riikafierpmádagas , seammás go Snoase ja Divttasvuona nanusmahtte ( ovttas guovtti doaimmaheaddjái goabbat kantuvrras ) .
Dessuten har det skjedd en viss revitalisering av samisk språk , noe som kan ha gjort sendingene tilgjengelige for et større publikum .	Dasto vel lea leamaš muhtin muddui sámegiela revitaliseren , mii sáhttá dahkan sáddagiid olámuddui stuorát oassái álbmogis .
I sum kan dette ha ført til at sendingene oppfattes som mer relevante for flere utenfor Indre Finnmark .	Obbalaččat sáhttá dát dagahan ahte olbmot atnet sáddagiid eanet relevántan eanebiidda olggobealde Sis-Finnmárkku .
Imidlertid skyldes nok forskjellige resultater for en stor del også metodiske forskjeller i undersøkelsene .	Goabbatlágán bohtosat dáidet aŋkke boahtán ollu dan sivas go leat leamaš metodalaš erohusat guorahallamiin .
~ 33 ~	2.3.2
2.3.2 Radio Norge Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen .	Radio Norga Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon .
Ifølge konsesjonen skal den ha daglige nyhetssendinger på samisk , samt daglige analyser / kommentarer om samiske forhold på norsk .	Konsešuvdna dadjá ahte galget addit beaivválaš ođassáddagiid sámegillii , ja sámi dilálašvuođain beaivválaš analysaid / čielggademiid dárogillii .
Samlet gir dette en forpliktelse til minst 30 timer årlig sendetid med daglige sendinger .	Oktiibuot addá dát geatnegasvuođa sáddet unnimusat 30 diimmu jahkásaččat , beaivválaš sáddagiin .
Kanalen løser dette i praksis ved å ha en samiskspråklig ansatt som produserer daglige nyhetssendinger på samisk .	Kanála čoavdá geavatlaččat dan go leat bálkáhan sámegielat bargi gii buvttada beaivválaš ođassáddagiid sámegillii .
I all hovedsak betyr dette at kanalens norske nyhetsproduksjoner oversettes til samisk og leses i studio som bulletiner .	Oaivenjuolggaduslaččat mearkkaša dat ahte ~ 33 ~ sii jorgalit sámegillii kanála norgga ođasbuktagiid ja lohket daid bulletinan studios .
Sendingen har en varighet på 2 minutter .	Sátta bistá 2 minuhta .
I tillegg har kanalen ifølge hjemmesiden et ukentlig aktualitetsprogram på 15 minutter om samiske temaer .	Lassin muitalit kanála neahttasiiddus ahte sis lea okte vahkkus áigeguovdilisáššiidprográmma sámi fáttáin , mii bistá 15 minuhta .
Medietilsynet har imidlertid gjentatte ganger gitt kanalen kritikk for ikke å oppfylle konsesjonskravene .	Mediabearráigeahčču lea aŋkke máŋgga gearddi moaitán kanála go eai ollášuhte konsešungáibádusaid .
Tabell 3 viser at kanalen ikke har oppfylt kravet om 30 timer daglige sendinger en eneste gang siden 2004 .	Tabealla 3 čájeha ahte kanála ii leat deavdán gáibádusa sáddet 30 diimmu beaivválaš sáddagiid ii ovttage gearddi 2004 rájes .
I tillegg har kanalen fått kritikk for valg av utilgjengelige sendetidspunkter .	Dasto leat kanála vel cuiggodan go leat válljen soameheames sáddenáiggiid .
I desember 2008 mottok Radio Norge en advarsel fra Medietilsynet fordi nyhetssendingen ble sendt kl 00.15 .	Juovlamánus 2008 oaččui Radio Norge várrehusa Mediabearráigeahčus daningo sáddejedje ođassáddaga diibmu 00.15 .
I Kringkastingsrapporten 2009 skriver Medietilsynet : ” Når dette tilbudet gjennomgående er lagt til svært perifere sendeflater , kan således ikke Radio Norge sies å ivareta dette programkravet . ”	Kringkastingsraporttas 2009 čállá Mediabearráigeahčču ahte “ Go dát fálaldat aivve lea bidjon hui árvvohis sáddenáiggiide , de ii sáhte dadjat ahte Radio Norge áimmahuššá dán prográmmagáibádusa . ”
( s. 80 ) .	( Jorgalan , s.80 ) .
Sendetidspunktet ble senere flyttet , og sendes nå kl 22.00 .	Sáddenáiggi leat maŋŋel sirdán , ja dál sáddejit diibmu 22 .
Allmennkringkastingsrapporten for 2009 har ikke vært tilgjengelig .	Jagi 2009 Allmennkringkastingsraporta ii leat leamaš oažžumis .
Tabell 2.3	Tabealla 2.3
Radio Norge – forpliktende programleveranser Antall timer med daglige sendinger for den samiske befolkningen	Radio Norge - geatnegahtton prográmmalágideamit Diibmolohku sáddagiin mat leat oaivvilduvvon sámi albmogii
Søknad 2004 2005 30 9 28 Kilde : Medietilsynet 2009 2.3.3	Ohcamuš 2004 2005 2006 30 9 28 23 Gáldu : Mediabearráigeahčču 2009
2006 23	2.3.3
2007 11	2007 11
2008 22	2008 22
P 4	P 4
Også P 4 har konsesjon om riksdekkende radiosendinger – med noe lavere dekning og mindre strenge konsesjonskrav . Kanalen løser dette gjennom et ~ 34 ~	Maiddái P4:s lea konsešuvdna riikaviidosaš radiosáddagiidda – main veaháš unnit sáddenguovlu ja eai nu garra konsešuvdnagáibádusat .
samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio ( GLR ) , som produserer nyhetssendingene .	Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin ( GLR ) , mii buvttada ođassáddagiid .
Ifølge konsesjonen er kanalen forpliktet til å sende minst 400 sendinger i året , og samlet minst 20 timer med daglige sendinger .	Konsešuvdna vuođul kanála lea geatnegahtton sáddet unnimusat 400 sáddaga jagis , ja oktiibuot unnimusat 20 diimmu beaivválaš sáddagiid .
Dette har kanalen klart å overholde både i 2007 og 2008 , og Medietilsynet hadde i 2008 ingen merknader .	Kanála lea nagodan doalahit dán sihke 2007 ja 2008 , ja Mediabearráigeahčus eai lean 2008 makkárge moaitámušat .
Tabell 2.4	Tabealla 2.4 Lohku Ohcamuš 400
P 4 – nyheter på samisk	P 4 – Ođđasat sámegillii
Antall Søknad 2007 2008 400 634 674 Kilde : Medietilsynet 2009	2008 674 Sáddendiimmut Søknad 2007 20 23 ~ 34 ~
Sendetimer Søknad 2007 2008 20 23 23	2008 23 Gáldu : Mediabearráigeahčču 2009
2.4 Avistilbud Det samiske avistilbudet består i hovedsak av de to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir .	2.4 Áviisafáladat Sámi áviisafálaldaga dahket oaivenjuolggaduslaččat guokte sámi beaiveáviissa , Ságat ja Ávvir .
Disse defineres her som samiske aviser fordi de mottar pressestøtte av Kulturdepartementet , og fordi de har et rent samisk fokus .	Daid defineret dás sámi áviisan , daningo dat ožžot preassadoarjaga Kultuvra- ja girkodepartemeantas , ja daningo dain lea čielga sámi ulbmil .
I tillegg publiserer Lokalavisa NordSalten , som også mottar støtte over statsbudsjettet , enkeltsider på lulesamisk , .	Dasto vel almmuha Lokalavisen Nord-Salten eaŋkilsiidduid julevsámegillii , ja dat maid oažžu doarjaga stádabušeahta bokte .
Dessuten utkommer ungdomsmagasinet Š , tidsskriftet Nuorttanáste og kvinnemagasinet Gábá med faste utgivelser som får finansiell støtte fra Sametinget .	Nuoraidmagasiidna Š , áigečálus Nuorttanáste ja nissonmagasiidna Gábá almmuhit maiddái jámma buktagiid maidda ožžot doarjaga Sámedikkis .
Disse er imidlertid ikke inkludert i denne artikkelen av hensyn til tilgjengelige data .	Daid eat aŋkke leat váldán mielde dán artihkkalii daningo dieđut váilot .
Ságat utgis i hovedsak på norsk , med noen få innslag av samiskspråklige tekster .	Ságat váldočállingiella lea dárogiella , earet moadde teavstta maid buvttadit sámegillii .
Avisen har det høyeste opplagstallet av de to samiske dagsavisene og et noe større dekningsområde .	Áviissas lea stuorámus deaddilanlohku dán guovtti beaiveáviissas , ja veaháš stuorat guovlu maid gokčá .
Den har hovedkontor i Porsanger og distriktskontorer i Deatnu / Tana og Evenášši / Evenes samt journalister med tilhold i Kárášjohka / Karasjok Romsa / Tromsø Snåase / Snåsa og SørNorge .	Das lea váldokantuvra Porsáŋggus ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Evenáššis , ja dasto vel doaimmaheaddjit Kárášjogas , Romssas , Snoases ja Lulli-Norggas .
Avisen ble etablert i 1956 , med bakgrunn i ” Utvalget for samisk avis ” , nedsatt av Finnmark fylkesting ( sagat.no ) .	Áviissa vuođđudedje 1956 . Duohken lei “ Utvalget for samisk avis ” maid Finnmárkku fylkadiggi lei nammadan ( sagat.no ) .
Avisen er i dag eid av kommuner og fylkeskommuner ( ca. 47 % samiske kulturorganisasjoner ( ca. 10 % og private aksjonærer ( ca. 43 % ingen med en høyere eierandel enn 4 % Ságat har ifølge hjemmesiden 24 ansatte .	Áviissa eaiggádit odne suohkanat ja fylkasuohkanat ( sullii 47 % sámi kulturorganisašuvnnat ( sullii 10 % ja priváhta oasuseaiggádat ( sullii 43 % ii ovttasge stuorát eaiggáduššanoassi go 4 % Ságat ruovttusiidu muitala ahte áviissas leat 24 bargi .
Ávvir skriver på nordsamisk og har hovedkontor i Guovdageaidnu / Kautokeino og Kárášjohka / Karasjok samt distriktskontorer i Deatnu / Tana og Romsa / Tromsø .	Ávvir čállá davvisámegillii ja das leat váldokantuvrrat Guovdageainnus ja Kárášjogas , ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Romssas .
Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu , og ble første gang ~ 35 ~ utgitt 6 .	Áviissa ásahedje ovttastumi bokte , gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid , ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008 .
Min Áigi var i sin tid en videreføring av Sámi Áigi , som gikk konkurs i 1993 .	Min Áigi lei áiggistis Sámi Áigi čállosa joatkka , mii reastaluvai jagi 1993 .
Sámi Áigi ble etablert i 1979 og var ifølge Ottosen et ” ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980 årene ” ( Ottosen 1996:478 ) .	Sámi Áigi ásahedje 1979:s ja lei Ottosen oaivilis ” ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980-årene ” ( Ottosen 1996:478 ) .
Etter konkursen i 1993 overtok Min Áigi konkursboet .	Maŋŋel 1993 reastaluvvama válddii Min Áigi badjelasas reastaluvvama bázahusaid .
Samme år ble Áššu etablert for å skape “ et journalistisk alternativ til Min Áigi ” ( Skogerbø , 2000 ) .	Seamma jagi ásahedje maiddái Áššu , vai hábmejedje “ journalisttalaš molssaeavttu Min Áigái ” ( Skogerbø 2000 ) .
Ávvir er eid av Altaposten ( 33 % og Finnmark Dagblad ( 33 % samt Norske Reindriftsamers Landsforbund og Indre Finnmark investeringsselskap ( til sammen 33 % På hjemmesiden er det per juni 2010 oppført 19 ansatte .	Ávvira eaiggádit Altaposten ( 33 % ja Finnmark Dagblad ( 33 % ja dasto vel Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ja Sis-Finnmárkku Ovddidanfitnodat ( oktiibuot 33 % Ruovttusiidu muitala ahte geassemánu 2010 ledje áviissas 19 bargi .
2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir .	Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra .
Opplagstallet angir antall eksemplarer som i gjennomsnitt blir solgt gjennom abonnement og løssalg per utgivelse i løpet av et år .	Deaddilanlogut muitalit galle gáhppálaga gaskamearálaččat vuvdet abonnemeanttain ja luovosvuovdimiin juohke almmuheamis , ovtta jagis .
Opplagstallene viser at Ságat er klart størst av de to samiske dagsavisene , over dobbelt så stor som Ávvir .	Deaddilanlogut čájehit ahte Ságat lea áibbas čielgasit stuorámus dán guovtti beaiveáviissas , badjel beali stuorát go Ávvir .
Avisen har hatt en rimelig sterk vekst siden begynnelsen av 2000 , på tross av at de samlede opplagstallene i Norge har falt i samme periode .	Áviisa lea oalle bures ovdánan álggu rájes jagi 2000 , vaikko vel obbalaš deaddilanlogut Norggas gahčče seamma áigodagas .
Samtidig har Ávvir i svært liten grad klart å fange opp det samlede opplaget som forgjengerne Min Áigi og Áššu hadde , og hadde i 2009 et opplag som knapt var større enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen i 2008 .	Seammás lea Ávvir hui unnán nagodan olahit ollislaš deaddileami mii lei ovdavázziin Min Áiggis ja Áššus . Ávvira deaddilanlohku jagi 2009 lei illá stuorát go dan maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastusa 2008 .
Tabell 2.5 Avis Áššu Min Aigi Ávvir Ságat Totalt Min Áigi + Áššu	Tabealla 2.5 Áviisa Áššu Min Áigi Ávvir Ságat Obbalaččat Min Áigi + Áššu
Opplagstall 2000 969 964 2379 4312	Deaddilanlogut 2000 969 964 2379 4312
2001 1003 1142 2425 4570	2001 1003 1142 2425 4570
2002 1129 1197 2427 4753	2002 1129 1197 2427 4753
2003 1117 1072 2507 4696	2003 1117 1072 2507 4696
2004 1084 1211 2501 4796	2004 1084 1211 2501 4796
2005 1021 1179 2407 4607	2005 1021 1179 2407 4607
2006 975 1177 2523 4675	2006 975 1177 2523 4675
2007 1008 1104 2717 4829	2007 1008 1104 2717 4829
2008 1204 2722 3926	2008 1204 2722 3926
1933 2145 2326 2189 2295 2200 2152 2112 -	1933 2145 2326 2189 2295 2200 2152 2112 -
2009 1204 2728 3932 -	2009 1204 2728 3932 -
Kilder : Sigurd Høst ( 2010 ) fra Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser ~ 36 ~	Gáldut : Sigurd Høst ( 2010 ) , Mediebedriftenes Landsforening ja Landslaget for lokalaviser dieđuin .
Det totale opplaget for de to samiske dagsavisene var i 2009 på 3 932 eksemplarer .	Obbalaš deaddileapmi dán guovtti sámi beaiveáviissas lei 2009 3 932 gáhppálaga .
Til sammenligning var det gjennomsnittlige opplaget for norske aviser på 11 818 i 2009 .	Jus buohtastahttá , de oaidná ahte gaskamearálaš deaddileapmi norgga áviissain lei 11 818 jagis 2009 .
Det samlede opplagstallet var på nivå med året før , men markant lavere enn i 2007 , da det samlede opplaget falt med 18,7 % fra 4 829 til 3 926 eksemplarer .	Obbalaš deaddilanlohku lei seamma dásis go jagi ovdal , muhto mearkkašahtti vuollelis jagi 2007 go obbalaš deaddileapmi gahčai 18,7 % 4829 rájes 3926 gáhppálahkii .
Fallet skyldes først og fremst at opplaget i Ávvir var betydelig lavere enn det forgjengerne Áššu og Min Áigi hadde før fusjonen .	Gahččama sivvan lea vuosttažettiin dat go Ávvira deaddilanlohku lei ollu vuollelis go ovdavázziid Áššu ja Min Áiggi logut ovdal ovttasteami .
I 2007 hadde de to avisene et samlet opplag på 2 112 eksemplarer , mens Ávvir hadde 1 204 i 2009 , en nedgang på 43 % .	2007 lei dán guovtti áviissas deaddilanlohku mii dagai oktiibuot 2112 gáhppálaga , dan bottu go Ávviris lei 1204 jagi 2009 , njiedjan 43 % .
Ávvir solgte etter fusjonen bare 100 flere eksemplarer enn det Min Áigi alene gjorde i 2007 .	Ávvir vuvddii maŋŋel ovttasteami duššo 100 eanet gáhppálaga go Min Áigi akto vuvddii jagi 2007 .
Hva som er årsaken til dette , er vanskelig å fastslå .	Mii dasa lea sivalaš , lea váttis mearrádallat .
Det er ifølge Ávvir 2 heller ikke blitt gjort en spesifikk analyse av dette .	Ávvira 2 dieđut muitalit ahte eai leat dahkan makkárge erenoamáš analysaid das .
Avisen uttrykker imidlertid at enkelte lesere hadde tilgang til begge avisene før fusjonen , og at de gikk over til å kjøpe én avis i stedet for to som tidligere .	Áviisa báhkkoda aŋkke ahte muhtin lohkkit dolle goappaš áviissaid ovdal ovttasteami , ja maŋŋel oastigohte duššo ovtta áviissa , baicca go guokte nugo ovdal .
I tillegg har man fått tilbakemeldinger om at en del savner mer lokalstoff om hjemstedet sitt .	Dasto vel leat ožžon lohkkiin dieđuid ahte muhtin oassi váillaha eanet báikkálašáššiid iežaset ruovttubáikkiin .
En rimelig ( del ) forklaring kan være at Áššu og Min Áigi hadde til dels svært forskjellige profiler og henvendte seg til ulike lesergrupper .	Dovddolaš ( oasse ) čilgehus sáhttá leat ahte Áššus ja Min Áiggis ledje oalle guovttelágán profiillat main beroštedje guovttelágán lohkkiidjoavkkut .
Skogerbø ( 2000 ) observerte at Áššu fokuserte sterkt på kultur , reindrift og lokalstoff fra Kautokeino , mens Min Áigi dekket et bredere saksområde med større vekt på generell samepolitikk og hadde en større geografisk rekkevidde .	Skogerbø ( 2000 ) vásihii ahte Áššu garrasit čalmmustahtti kultuvrra , boazodoalu ja Guovdageainnu báikkálašáššiid , juosgo Min Áigi govččai govddit áššeguovllu mas eanet čalmmustahtii oppalaš sámepolitihka ja olahii stuorát geográfalaš guovllu .
Enkelte lesere kan dermed ha følt at den nye avisen ikke sammenfalt med deres preferanser , og at de dermed ikke gikk over til å lese Ávvir .	Muhtin lohkkit sáhtte danin dovdat ahte ođđa áviisa ii heive sin preferánssaide , ja danin eai lohkagoahtán Ávvira .
Samtidig som utbredelsen av det samiskspråklige avistilbudet ser ut til å ha stagnert , har opplaget til den norskspråklige avisen Ságat økt markant siden år 2000 .	Seammás go sámegielat áviisafálaldaga leavvan orru bisánan , de goit dárogielat áviissa Ságat deaddilanlogut leat sakka lassánan jagi 2000 rájes .
Ságat har i perioden økt opplaget med 14,7 % som er relativt høyt tatt i betraktning at det totale opplagstallet i Norge falt med 15,5 % i samme periode ( Sigurd Høst , 2010 ) .	Ságat áviissa deaddilanlohku lea dán áigodagas lassánan 14,7 % mii lea alla lohku go buohtastahttá Norgga obbalaš deaddilanloguin mii gahčai 15,5 % seamma áigodagas ( Sigurd Høst , 2010 ) .
Sannsynligvis er det flere årsaker til Ságats vekst . De omfatter trolig både ytre samfunnsforhold og interne kvaliteter ved selve avisen og redaksjonen .	Jáhkkimis leat ollu ákkat Ságaha ovdáneapmái , mat dáidet fátmmastit sihke olgguldas servvodatdilálašvuođaid ja siskkáldas kvaliteahtaid áviissas ja redakšuvnnas .
Et punkt det likevel er verdt å bite seg merke i , er at Ságat skriver på norsk og dermed ikke møter de samme språklige barrierene som Ávvir .	Okta ášši maid aŋkke lea veara fuomášit , lea ahte Ságat čállá dárogillii , ja dasto ii deaivva seamma gielalaš oaziid go Ávvir .
Avisen kan dermed henvende seg til den store delen av den samiske befolkningen som ikke behersker samisk , samtidig som den i større grad har mulighet til å henvende seg til et ikke-samisk publikum som interesserer seg for 2 Ifølge	Áviisa sáhttá dainnalágiin irgalit dan stuora oassái sámi álbmogis , sidjiide geat eai hálddaš sámegiela , seammás go das lea buoret vejolašvuohta olahit sin geat eai leat sápmelaččat , muhto geain lea beroštupmi sámi dilálašvuođaide .
samiske forhold . Daværende redaksjonssekretær i Ságat , Oddgeir Johansen , sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999 : ” Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk , og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk . ”	Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas , Oddgeir Johansen , dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “ Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma , eaige loga sámegiela , ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat , muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii ” .
Isolert kan opplagstallene gi støtte til at Ságat har lyktes med denne strategien .	Sierra sáhttet deaddilanlogut doarjut dan ahte Ságat lea lihkostuvvan dáinna strategiijain .
I perioden etter årtusenskiftet har det vært en relativt sterk samisk bevisstgjøring , noe som blant annet reflekteres gjennom økningen i Sametingets valgmanntall .	Áigodagas maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea oalle garrasit lassánan dihtomielalašvuohta sápmelašvuhtii , mii earet eará oidno Sámedikki jienastuslogu lassáneamis .
Ifølge Sametinget økte valgmanntallet med 40 % fra valget i 2001 til 2009-valget – fra 9 921 til 13 890 innmeldte .	Sámedikki dieđuin lea jienastuslohku lassánan 40 % 2001 válgga rájes 2009 válgga rádjái , 9921 rájes 13 890 čálihuvvon olbmui .
Samtidig har flere samiske spørsmål vært gjenstand for allmenn debatt , særlig i Finnmark .	Seammás leat eanet sámi gažaldagat leamaš almmolaš digaštallamiin , erenoamážit Finnmárkkus .
Innføringen av finnmarksloven og arbeidet med den nye mineralloven er eksempler på saker som har skapt stort engasjement , og det kan være grunn til å tro at mange som interesserer seg for slike spørsmål , finner informasjon gjennom Ságat .	Finnmárkkulága ásaheapmi ja bargu ođđa Minerálalágain leat ovdamearkkat dakkár gažaldagain mat leat boktán garra beroštumi . Lea ágga doaivut ahte oallugat sis geat beroštit dakkár jearaldagain gávdnet dieđuid Ságat áviissas .
I tillegg viste Skogerbøs analyse fra 2000 at Ságat hadde en relativt lav oppslutning i hjemkommunen Porsanger .	Dasa lassin čájeha Skogerbø analysa jagi 2000 2 Váldoredaktevra Sara Beate Eira dieđut telefuvnna bokte ~ 37 ~
2.4.2 Avisenes oppslutning Det er ikke blitt gjennomført noen omfattende offentlige leserundersøkelser siden Skogerbøs rapport ( 2000 ) .	2.4.2 Beroštupmi áviissaide Maŋŋel Skogerbøa raporta ( 2000 ) eai leat dahkkon makkárge goatnjedis lohkkiidguorahallamat .
Denne rapporten viste imidlertid at det som i dag utgjør de samiske dagsavisene ( Ságat , Min Áigi og Áššu ) , den gang i hovedsak ble lest i Finnmark .	Su raporta čájeha goitge ahte daid áviissaid , mat odne leat sámi beaiveáviissat ( Ságat , Min Áigi ja Áššu ) , dalle lohke eanemusat Finnmárkkus .
Særlig gjaldt dette de samiskspråklige avisene , som hadde sin hovedtyngde i Indre Finnmark .	Erenoamážit guoská dát sámegielat áviissaide main lei váldodeaddu SisFinnmárkkus .
Andelen som oppga at de leste Min Áigi ofte ( to eller flere ganger i uken ) , var henholdsvis 62 % og 38 % i Karasjok og Kautokeino , mens tilsvarende for Áššu var 24 % og 63 % .	Oassi mii dieđihii ahte lohke Min Áiggi dávjá ( guovtti geardde dahje dávjjibut vahkkus ) lei 62 % Guovdageainnus ja 38 % Kárášjogas . Vástideaddji logut Áššu áviisii leat 24 % ja 63 % .
I Tana og Sør-Norge oppga dessuten henholdsvis 18 % og 15 % at de leste Min Áigi ofte .	Deanus ja Lulli-Norggas dieđihedje dasa lassin 18 % ja 15 % ahte sii lohke Min Áiggi dávjá , ja doppe lei oassi vuollel logi proseantta .
. I de øvrige områdene var dette tallet på rundt 10 % eller under .	Eará guovlluin ledje logut birrasiid logi proseantta dahje vuollel .
Særlig lavt var det i Midtre-Nordland , Sørsameområdet , Porsanger og Nord-Troms .	Erenoamážit lei lohku vuollin Gaska-Nordlánddas , Lullisámeguovllus , Porsáŋggus ja Davvi-Romssas .
I disse områdene oppga fire av ti at de aldri leste avisene .	Dain guovlluin dadje njeallje olbmo logi olbmos ahte eai goassege lohkan áviissaid ( eai dávjá , eaige hárve ) .
Ságat hadde en god del bredere leseroppslutning , men med hovedvekt på Finnmark , særlig Tana , hvor hele 66 % svarte at de leste avisen ofte .	Ságahis lei oalle ollu viidát beroštupmi lohkkiin , muhto váldodeaddu lei Finnmárkkus , erenoamážit Deanus gos olles 66 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá .
Avisen hadde imidlertid svakest oppslutning i Sørsameområdet , hvor bare 7 % svarte at de leste avisen ofte , i tillegg til at bare 59 % leste den en sjelden gang ( to – fem ganger i måneden eller sjeldnere ) .	Áviissas beroštedje goitge unnimusat Lullisámeguovllus gos duššo 7 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá , lassin dasa ahte duššo 59 % lohke áviissa hárve ( 2-5 gearddi mánus dahje hárvebat ) .
Det er ikke mulig å si noe om hvorvidt dette er gyldig i dag , og det er ønskelig med en ny undersøkelse for å teste i hvilken grad hele den samiske befolkningen har et samisk avistilbud .	Ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra leago dat gustojeaddji odne , ja lea sávahahtti oažžut ođđa guorahallama , geahččalit man muddui olles sámi álbmogis lea sámi áviisafálaldat .
2.4.3 Avisenes rammevilkår Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset , og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis .	Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon , ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis .
Avisene dekker forholdsvis store områder , der begge har etablert flere lokalkontorer , uten at de har større opplag enn små norske lokalaviser .	Áviissat gokčet oalle stuora guovlluid , gos goappaš áviissat leat ásahan eanet báikkálaškantuvrraid , vaikko vel dáin áviissain ii leatge stuorát deaddilanlohku go unna norgga báikkálašáviissain .
I tillegg skaper samisk språk merarbeid i form av oversetting , særlig for Ávvir , som utelukkende skriver på samisk .	Dasto vel dagaha sámegiella liigegoluid jorgaleami dihte , erenoamážit Ávvirii mii čállá aivve sámegillii .
Avisene er derfor avhengige av den offentlige pressestøtten .	Áviissain lea danin sorjjasvuohta almmolaš preassadoarjagii .
I 2009 var denne på totalt 21,6 millioner kroner .	Jagi 2009 lei dat obbalažžat 21,6 miljovnna ruvnno .
Formålet med pressestøtten er at ” tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt , meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet . ” ( Forskrift om tilskudd til samiske aviser . )	Preassadoarjaga ulbmil lea ahte “ doarjja sámi áviissaide ja sámegielat áviisasiidduide galgá láhčit dili demokráhtalaš digaštallamiidda , oaivilhuksemiidda ja giellaovdáneapmái sámi servvodagas ” ( Sámi áviissaid doarjaga láhkaásahus ) .
Pressestøtten har de siste årene økt betraktelig .	Preassadoarjja lea maŋemus jagiid lassánan mihtilmasat .
Siden år 2000 har den totale bevilgningen økt fra 8 millioner kroner til 21,6 millioner kroner .	Jagi 2000 rájes lea obbalaš juolludeapmi lassánan 8 miljovnna ruvnnos 21,6 miljovnna ruvdnui .
Særlig var det en solid økning fra 2007 til 2008 , da pressestøtten økte fra 13,9 millioner kroner til 18,9 millioner kroner .	Erenoamážit lei nanu lassáneapmi 2007 rájes 2008 rádjái , go preassadoarjja lassánii 13,9 miljovnna ruvnnos 18,9 miljovnna ruvdnui .
Dette ga rom for at både Ságat og Ávvir kunne øke tallet på utgivelser til fem ganger i uken .	Dát attii dilálašvuođa sihke Ságat áviisii ja Ávvirii lasihit almmuhemiid , ja almmuhišgohtege viđa gearddi vahkkus .
Tidligere utkom Ságat tre ganger ukentlig , mens både Min Áigi og Áššu ble utgitt to ganger .	Ovdal almmuhedje Ságat áviissa golmma geardde vahkkus ja sihke Min Áiggi ja Áššu almmuhedje guovtti geardde vahkkus .
Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede , samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk .	Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte , maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga .
Dette medfører at Ávvir får mer i støtte enn Ságat .	Dát mielddisbuktá ahte Ávvir oažžu eanet doarjaga go Ságat .
I 2009 mottok Ávvir 12,3 millioner kroner , mens Ságat fikk 9 millioner kroner .	Jagi 2009 oaččui Ávvir 12,3 miljovnna ruvnno , dan bottu go Ságat oaččui 9 miljovnna ruvnno .
I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte . ~ 39 ~	Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga .
Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser ( tall i tusen kroner )	Govadat 2.7 Preassadoarjji sámi áviissaide ( logut duhát ruvnnuin )
Støtte til samiske aviser .	Ruhtadoarjja sámi áviissaide .
Kilde : Statsbudsjettet 2001–2010 Tabell 2.6	Gáldu : Stádabušeahtta 2001-2010 .
Fordeling av pressestøtte	~ 39 ~ Tabealla 2.6
Min Áigi Áššu Avvir Ságat Nuorttanáste Lokalavisa NordSalten Totalt	Min Áigi Áššu Ávvir Ságat Nuorttanáste Báikkálaš Nord-Salten Obbalaččat
2005 4 315 4 544	Preassadoarjaga juogadeapmi 2005 4 315 4 544 3 819
2006 4 518 4 523	2006 4 518 4 523
2007 5 120 4 737	2007 5 120 4 737
2008	2008
2009	2009
2010** 10 579 12 208 3 819 3 944 4106 7 671 8 986 250 250 250 * 134 140 378 12 969 13 369 13 877 18 877 21 627 22 317	10 579 12 208 7 671 8 986 250 *
Kilde : Medietilsynet * Støtte til Nuorttanáste er fra 2009 overført til Sametinget .	Gáldu : Mediabearráigeahčču * Doarjja Nuorttanástái lea jagi 2009 rájes mákson Sámediggái . **
~ 40 ~	Juohkin ii válmmas .
2.5 Internett En av de mest markante og interessante trendene i medieverdenen er den raske fremveksten av Internett som mediearena .	2.5 Interneahtta Okta dain eanemus mearkkašahtti ja gelddolaš trendain mediamáilmmis lea interneahta jođánis ovdáneapmi mediaarenan .
Dette er en trend som vi også ser i den samiske befolkningen .	Dát lea trenda maid maiddái vuohttit sámi álbmoga gaskkas .
Tilgang til og bruk av Internett er målt i NRK Sámi Radios brukerundersøkelse .	Interneahta geavaheami ja vejolašvuođa beassat internehttii leat NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamis iskkan .
I 2003 oppga tre av fire at de hadde tilgang til Internett , mens andelen i 2009 hadde vokst til 91 % .	Jagi 2003 dadje golbma olbmo njealjis ahte sis lei interneahtta olámuttos , dan bottu go dát oassi lei 2009 lassánan 91 % .
Samtidig svarte 92 % at de hadde brukt Internett i løpet av de siste 30 dagene , mens bare 61 % svarte det samme i 2003 .	Seammás vástidedje 92 % ahte sii ledje atnán interneahta maŋemus 30 beaivvis , vaikko duššo 61 % vástidii seamma jagi 2003 .
Dette indikerer at Internett er et medium som er blitt svært utbredt i den samiske befolkningen .	Dat čujuha ahte interneahtta lea gaskaávnnas mii lea šaddan hui dábálažžan sámi álbmogis .
Satsingen på Internett har da også vært stor i de samiske medieinstitusjonene .	Interneahta vuoruheapmi leage leamaš stuoris sámi mediaásahusain .
Både NRK Sámi Radio , Ságat og Ávvir tilbyr kontinuerlige oppdateringer av nyheter og aktualitetsstoff på sine internettsider .	Sihke NRK Sámi Radio , Ságat ja Ávvir fállet geažoáigge ođasmahttima ođđasiin ja áigeguovdilis áššiin neahttasiidduineaset .
I NRK Sámi Radios undersøkelse svarer én av tre at de har besøkt Sameradioens hjemmesider i løpet av den siste måneden , mens tilsvarende tall i 2003 var 9 % .	NRK Sámi Radio iskosis vástidii okta golmmas ahte sii ledje fitnan sámeradio ruovttusiiddus maŋemus mánus , juosgo vástideaddji lohku 2003 lei 9 % .
22 % svarte at de hadde vært innom hjemmesiden minst én gang den siste uken , og 20 % hadde vært innom siden daglig den siste uken .	22 % vástidedje ahte sii leat fitnan ruovttusiiddus unnimusat okte maŋemus vahkkus , ja main 20 % ledje leamaš ruovttusiiddus beaivválaččat maŋemus vahkkus .
Andelen som oppgir enten Sámi Radio eller en av avisenes internettsider som sin viktigste kilde til informasjon , er også i vekst og var i 2009 på 8 % .	Oassi mii dieđiha juogo Sámi Radio dahje muhtin dáid áviissaid neahttasiiddu iežaset deháleamos diehtogáldun lea maiddái lassáneame , ja 2009 lei 8 % .
Dersom man også hadde inkludert sosiale medier , som for eksempel Facebook , ville andelen sannsynligvis vært enda større .	sosiála mediaid , nugo ovdamearkka dihte Facebook , de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát .
Det er særlig de yngre som bruker Internett .	Leat erenoamážit nuorabut geat atnet interneahta .
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 var det signifikant flere i den yngste gruppen ( 15–39 år ) som oppga både NRK Sámi Radios nettsider og de samiske avisenes hjemmesider som sin viktigste kilde til informasjon .	Sámeradio guorahallamis jagi 2009 ledje čielgasit eanet nuoramus joavkkus ( 15-39 jagi ) geat dieđihedje sihke NRK Sámi Radio neahttasiidduid ja sámi áviissaid neahttasiidduid sin deháleamos diehtogáldun .
I denne gruppen oppga 13 % Sameradioens nettsider , mens tilsvarende for den eldste gruppen ( over 60 år ) var 4 % .	Dan joavkkus dieđihedje 13 % sámeradio neahttasiidduid , dan bottu go seamma vástádus boarráseamos joavkkus ( badjel 60 jagi ) lei 4 % .
Blant de yngste svarte dessuten 7 % samiske aviser på nett , mens bare 1 % av dem over 40 år oppga dette .	Nuoramusain vástidedje dasto vel 7 % sámegielat áviissat neahtas , dan bottu go duššo 1 % dieđihii seamma sis geat ledje badjel 40 jagi .
Figur 2. 8 Tilgang til Internett	Govadat 2.8 Internehttii beassan
Kilde : NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2003 –2009 .	Gáldu : NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamat 2003-2009 .
I 2007 og 2008 tok undersøkelsen ikke utgangspunkt i Sametingets valgmanntall , og er dermed ikke direkte sammenlignbart med øvrige år .	Jagi 2007 ja 2008 ii lean iskosiid vuođđun Sámedikki jienastuslohku , ja danin ii sáhte dáid jagiid njuolgut buohtastahttit eará jagiiguin .
~ 42 ~	~ 41 ~
2.6 Konklusjoner De samiske mediene har vist en solid utvikling siden årtusenskiftet i form av økt sendetid i radio og tv , økte avisutgivelser og økte rammebetingelser for samiske aviser .	2.6 Loahppaárvalusat Sámi mediat leat čájehan nanu ovdáneami jahkeduhátmolsašumi rájes , go sáddenáigi lea lassánan sihke radios ja tv:s , áviisaalmmuheamit leat lassánan ja rámmaeavttut sámi áviissaide leat lassánan .
NRK Sámi Radio har i denne perioden styrket sin posisjon i den samiske befolkningen som det foretrukne medievalget om samiske forhold .	NRK Sámi Radio lea dán áigodagas nanusmahttán sajádagas sámi álbmoga oiddot mediaválljejupmin go sámi áššiin lea sáhka .
Sameradioens brukerundersøkelse viser at seks av ti spurte oppga ett av sameradioens tilbud som den beste kilden til informasjon om samiske spørsmål .	Sámeradio geavaheddjiidguorahallan čájeha ahte guhtta logi jerrojuvvon olbmos dieđihedje ovtta sámeradio fálaldagain buoremus diehtogáldun sámi jearaldagaid birra .
I 2005 var tilsvarende andel på 34 % .	2005 lei vástideaddji oassi 34 % .
Samtidig har andelen som oppgir enten lokalaviser eller NRKs distriktssendinger sunket fra henholdsvis 16 % og 19 % til 5 % og 8 % .	Seammás lea oassi , geat válljejit juogo báikkálašáviissaid dahje NRK:a guovllusáddagiid , unnon 16 % ja 19 % rájes gitta 5 % ja 8 % .
Dette indikerer at Sameradioen i dag når frem til en bredere del av den samiske befolkningen enn tidligere , på bekostning av ikke-samiske lokalmedier .	Orru danin čájeheamen ahte sámeradio odne joksá viidábut sámi álbmoga go ovdal , muhto dan ovddas fertejit máksit dárogielat báikkálašmediat .
Det kan dessuten synes som om tv-tilbudet har styrket seg særlig .	Orru maiddái nu ahte tv-fálaldat leat erenoamážit nanusnuvvon .
NRK Sámi Radio har siden 2005 mer enn doblet sin totale sendetid på tv – fra 119,5 til 248 timer i 2009 .	NRK Sámi Radio lea 2005 rájes eanet go duppalasttán iežaset obbalaš sáddenáiggi tv:s , 119,5 diimmus 248 diibmui jagi 2009 .
Samtidig oppnår kanalens tv-tilbud relativt høye seertall , sammenlignet med for eksempel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall .	Seammás jokset kanála tv-fálaldagat oalle alla gehččiidloguid , go buohtastahttá ovdamearkka dihte dainna galle olbmo leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui .
Dette forteller at sendingene sannsynligvis ses av et betydelig antall ikke-samer .	Dát muitala ahte sáddagiid várra gehččet maiddái stuora oassi olbmuin geat eai leat sápmelaččat .
Sameradioens brukerundersøkelse viser at tv-sendingene også har en stor appell i store deler av den samiske befolkningen .	Sámeradio geavaheddjiidiskkus čájeha aŋkke ahte tv-sáddagat maiddái hirbmadit beroštahttet stuora oasi sámi álbmogis .
Selv om det er et flertall blant samiskspråklige og bosatte i Finnmark som følger med på disse sendingene , har over sju av ti i de øvrige områdene sett minst én av sendingene i løpet av de siste 30 dagene .	Vaikko vel leage sámegielagat ja sii geat orrot Finnmárkkus eanetlogus sin gaskkas geat čuvvot sáddagiid , de leat čiežas logi olbmos eará guovlluin oaidnán unnimusat ovtta sáddaga maŋemus 30 beaivvis .
Reduserte språkbarrierer i form av norske undertekster , samt fordelen av å dekke samtlige husstander i Norge , gjør at Sameradioens tv-tilbud er i en særstilling når det gjelder å nå frem til både norske og samiske målgrupper .	Binnuduvvon giellaoazit , nugo dárogillii teksten , ja maiddái ovdamunit das go gokčet visot dállodoaluid Norggas , dahket ahte sámeradio tv-fálaldagas lea sierradiládet go lea sáhka joksat sihke dáru ja sámi mihttojoavkkuid .
Den store oppslutningen indikerer at tv-sendingene er det medietilbudet som kanskje i størst grad fungerer som et allsamisk medietilbud .	Stuora beroštupmi čujuha ahte tv-sáddagat lea dat mediafálaldat mii soaitá eanemusat doaibmat obbasámi mediafálaldahkan .
Det kan imidlertid se ut som om samer bosatt utenfor Finnmark er mindre aktive brukere av samiske medier enn samer i Finnmark .	Sáhttá aŋkke orrut nu ahte sápmelaččat geat orrot olggobealde Finnmárkku geavahit sámi mediaid unnit go sápmelaččat Finnmárkkus .
Dette har sannsynligvis sammenheng med at størstedelen av medietilbudet er på nordsamisk .	Dát lea várra guoskevaš dasa ahte eanašoassi mediafálaldagain leat davvisámegillii .
Dermed har nordsamisktalende et klart sterkere medietilbud enn den øvrige samiske befolkningen . Selv tilbudet til ikke-samiskspråklige er bedret gjennom blant annet etableringen av Ođđasat og NRK Sámi Radios norskspråklige internettsider .	Dasto lea davvisámegielagiidda čielgasit nannoseappo mediafálaldat go muđui álbmogii , vaikko vel fálaldat sidjiide geat eai leat sámegielagat lea buorránan , go leat ásahan Ođđasiid , ja NRK Sámi Radio dárogielat interneahttasiidduid dihte .
Særlig har Sameradioens tv-tilbud en sterk appell også til ikke-samiskspråklige . ~	Erenoamážit lea sámeradio tv-fálaldahkii leamaš garra beroštupmi maiddái sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela . ~
43 ~	42 ~
På avissiden er det Ságat som har klart størst dekning , med et opplag som er dobbelt så stort som samiskspråklige Ávvir .	Áviisabealis lea Ságat mii áibbas čielgasit olaha guhkimussii , go dain lea duppalit nu stuora deaddilanlohku go sámegielat Ávviris .
Ságat har økt sitt opplag med 14,7 % .	Ságat áviisa deaddilanlohku lea lassánan 14,7 % .
Fremgangen kan ha sammenheng med at Ságat henvender seg til et ikke-samisktalende publikum , samtidig som det har skjedd en bevisstgjøring av samisk identitet i perioden .	Ovdáneapmi sáhttá leat čadnon dasa go Ságat addá fálaldaga álbmogii mii ii hálddaš sámegiela , seammás go lea lassánan dihtomielalašvuohta sámi identitehtii dán áigodagas .
I tillegg har det i perioden vært flere debatter omkring samiske rettighetsspørsmål som har skapt et stort engasjement .	Dasto vel leat áigodagas leamaš ollu digaštallamat sámi riekteáššiin mat leat boktán hirbmat beroštumi .
Imidlertid er det ikke siden Skogerbøs rapport i 2000 gjort omfattende leserundersøkelser som kunne testet en slik påstand .	Goitge eai leat dahkan goatnjedis lohkiidiskosiid maŋŋel Skogerbøa raporta jagi 2000 , mat livčče sáhttán geahččalit dakkár čuoččuhusaid .
Ávvir har på den annen side ikke klart å fange opp det totale opplagstallet til forgjengerne Min Áigi og Áššu .	Ávvir fas nuppe geažis ii leat nagodan dustet ovdavázziid Min Áiggi ja Áššu obbalaš deaddilanloguid .
Opplagstallet til Ávvir i 2009 var bare 100 høyere enn det Min Áigi hadde året før fusjonen i begynnelsen av 2008 .	Ávvira deaddilanlogut ledje jagi 2009 duššo 100 badjel dan logu mii Min Áiggis lei jagi ovdal ovttasteami , jagi 2008 álggus .
Dette er en ganske markant nedgang , som sannsynligvis innebærer at antall lesere av samiskspråklige aviser har gått tilbake siden fusjonen .	Dát lea oalle mihtilmas gahččan , mii doaivumis mearkkaša ahte sámegieláviissaid lohkiid lohku lea njiedjan maŋŋel ovttasteami .
Dette må sies å være en uønsket utvikling , da et av målene for den offentlige pressestøtten er å styrke det samiske språket .	Oažžu várra dadjat ahte dát ii leat sávahahtti ovdáneapmi , go okta almmolaš preassadoarjaga mihtuin lea nannet sámegiela .
Internett er i rask fremgang , særlig blant de yngre brukerne .	Interneahtta lea jođánit ovdáneame , erenoamážit nuorat geavaheddjiid gaskkas .
Ni av ti spurte i Sameradioens brukerundersøkelser hadde i 2009 tilgang til Internett , hvorav samtlige hadde brukt mediet den siste måneden .	Ovcci logi jerrojuvvon olbmos sámeradio geavaheddjiidguorahallamis jagi 2009 lei vejolašvuohta atnit interneahta , ja buohkat ledje atnán dán dieđihangaskaoami maŋemus mánu .
Både Sameradioens og de samiske avisenes hjemmesider øker dessuten i popularitet som en viktig kilde til informasjon om samiske spørsmål .	Sihke sámeradio ja sámi áviissaid ruovttusiidduide lassána beroštupmi dehálaš diehtogáldun sámi gažaldagaid dáfus .
Det finnes imidlertid mangelfulle data om hvordan samer bruker øvrige medietilbud på Internett , som for eksempel sosiale medier .	Aŋkke leat váilevaš dieđut dan birra movt sápmelaččat atnet eará mediafálaldagaid interneahtas , nugo ovdamearkka dihte sosiála mediaid .
~ 44 ~	~ 43 ~
Kilder Litteratur Skogerbø , Eli ( 2000 ) Høst , Sigurd ( 2010 )	Gáldut Litteratur Girjjálašvuohta Skogerbø , Eli ( 2000 ) Samiske medier .
Innhold , bruk og rammevilkår .	Innhold , bruk og rammevilkår .
Institutt for medier og kommunikasjon , Universitetet i Oslo . Avisåret 2009 .	Institutt for medier og kommunikasjon , Universitetet i Oslo Høst , Sigurd ( 2010 ) Avisåret 2009 .
Høgskulen i Volda .	Høgskolen i Volda .
Offentlige rapporter NRK Årsrapporter 2005–2009 .	Almmolaš raporttat NRK Mediabearráigeahčču Mediabearráigeahčču Dieđut maid leat jearran Mediabearráigeahčču NRK Sámi Radio 2009
Medietilsynet Allmennkringkastingsrapporten 2008 . Data på forespørsel Medietilsynet NRK Sámi Radio	Jahkeraporttat 2005-2009 Jahkeraporttat 2001-2008 Allmennkringkastingsrapporten 2008
Fordeling av pressestøtte . Sameradioens brukerundersøkelse 2005–2009 .	Preassadoarjaga juohkin Sámeradio geavaheddjiidguorahallamat 2005-
Internett www.nrk.no www.avvir.no www.sagat.no	Interneahtta www.nrk.no www.avvir.no www.sagat.no
~ 45 ~	~ 44 ~
3 Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–2009 Torunn Pettersen Forsker , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole Stipendiat , Senter for samisk helseforskning , Universitetet i Tromsø	3 Jienastuslohku ja válgaoassálastin Norgga sámediggeválggain 1989-2009 Torunn Pettersen Dutki , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole Stipendiáhtta , Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta
Sammenfatning Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009 .	Čoahkkáigeassu Sámedikki jienastuslohku lassánii ollislaččat 5.500 rájes jagi 1989 measta 14.000 rádjái jagi 2009 .
Økningen utgjorde om lag 150 % .	Lassáneapmi dahká sullii 150 % .
Målt i rene tall var økningen spesielt stor foran valget i 2005 .	Čielga loguid ektui lei lassáneapmi erenoamáš ollu ovddabealde válggaid 2005 .
På valgkretsnivå har valgmanntallets størrelse og utvikling vist store variasjoner ved alle valg .	Jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis válgabiiredásis lea leamaš stuora variašuvdna juohke válggas .
I 2009 var det 109 av landets 430 kommuner som var helt uten personer med stemmerett ved sametingsvalg .	2009 ledje 109 riikka 430 suohkaniin áibbas olbmuid haga geain lea jienastanriekti sámediggeválggain .
I 26 kommuner var det mer enn 100 i valgmanntallet , mens det i 7 kommuner var mer enn 500 . Det var 55 kommuner som hadde minst 30 innmeldte i manntallet .	26 suohkanis ledje eanet go 100 olbmo jienastuslogus,7suohkanis ledjeges badjel 500. 55 suohkanis ledje unnimusat 30 olbmo čálihan jienastuslohkui .
88 % av alle manntallsregistrerte var bosatt i en av disse 30 kommunene .	88 % buohkain geat ledje čálihan jienastuslohkui ledje ássit dain suohkaniin .
Helt siden det første sametingsvalget er det kommunene Kautokeino og Karasjok som har hatt flest manntallsregistrerte på kommunenivå .	Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin leat leamaš vuosttaš sámediggeválgga rájes juo stuorimus jienastuslogut suohkandásis .
Spesielt stor økning har manntallet hatt i kommunene Tromsø og Alta ; siden 1989 har begge økt med om lag 800 personer eller nesten 600 % .	Romssa ja Álttá suohkaniin lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi ; namuhuvvon áigodagas lea jienastuslohku goappaš báikkiin lassánan sullii 800 olbmuin dahje 600 % .
I 2009 hadde Oslo det syvende største kommunevise valgmanntallet .	Jienastuslogu sturrodaga ektui lei Oslo jagi 2009 čihččet stuorámus eaŋkalsuohkan .
Over tid er det en stadig større andel av de innmeldte i Sametingets valgmanntall som er bosatt sør i landet og / eller i bykommuner .	Áiggi mielde lea jienastuslogu deaddu sirdásan dainna lágiin ahte stuorit ja stuorit oassi čálihuvvon olbmuin leat ássit riikka lulágeahčen ja/dahje gávpotsuohkaniin .
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet .	Jienastuslogus leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid .
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende .	Jienastuslogu ahkečoahkkádus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána .
Kjønnsfordelingen viser at mennene fremdeles er i flertall – manntallets kvinneandel var i 2009 på 47 % .	Sohkabealejuohku čájeha ahte ain leat eanemus dievddut ; jienastuslogu nissonoassi lei 47 % jagi 2009 .
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene . I 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år .	Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei dat 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi .
I 1989 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 78 % .	Jagi 1989 sámediggeválggaid oassálastin lei 78 % .
Alle senere valg har hatt lavere prosentvis deltakelse .	Buot válggain maŋŋil lea proseanttaid mielde leamaš unnit oassálastin .
På grunn av økningen i valgmanntallet har likevel antall personer som har stemt , steget fra valg til valg .	Jienastuslogu lassáneami dihte lea goitge lohku galle olbmo jienastit lassánan válggas válgii .
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 % mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets . ~	2009 lei ollislaš válgaoassálastin 69% biiriid mielde oassálastin rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norgga válgabiires .
3.1 Introduksjon Sametinget i Norge er et representativt politisk organ , valgt av og blant samer .	3.1 Álggaheapmi Norgga Sámediggi lea ovddastuslaš politihkalaš orgána , válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas .
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe .	Dan bargosuorgin leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gusket sámi álbmogii .
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall .	Sii geat leat válljehahttit ja sii geain lea jienastanriekti leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit muhtun sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dan ulbmilii– Sámedikki jienastuslohku .
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same , samt at man selv eller minst én forelder , besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk ( sameloven , 1987 ) .	Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá julggaštusa ahte atná iežas sápmelažžan , ja ahte alddis lea dahje unnimus ovttas váhnemiin , váhnenváhnemiin dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan ( Sámeláhka , 1987 ) .
Sametinget i Norge ble etablert i 1989 .	Norgga Sámediggi ásahuvvui 1989 .
Siden da har det vært avholdt seks valg .	Dan rájes leat leamaš guhtta válgga .
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget , og valgårene har vært 1989 , 1993 , 1997 , 2001 , 2005 og 2009 .	Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin ja válgajagit leat leamaš 1989 , 1993 , 1997 , 2001 , 2005 ja 2009 .
De fem første sametingsvalgene ble gjennomført etter en ordning der landet var inndelt i 13 valgkretser som hver valgte inn tre representanter , med unntak av 2005 , da det i tillegg ble valgt inn fire utjevningsmandater som ble fordelt til de fire kretsene med flest avgitte stemmer .	( Vihtta vuosttaš sámediggeválgga čađahuvvojedje ortnega mielde mas riikka lei juhkkon 13 válgabiirii main guhtesge válljejedje golbma mandáhta ( earret jagi 2005 go lassin válljejedje njeallje dássenmandáhta maid juhke njealji biirii main ledje jienastan eanemus ) .
Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene ( ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino ) .	Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide ( jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires ) . Erohus vulggii das go juo 46
Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene .	vuosttaš válggaid rájes jagi 1989 , lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires .
Valgkretsene var også av svært ulik størrelse geografisk – fra to kretser bestående av én kommune til én krets bestående av nesten hele Sør-Norge .	Válgabiiriin lei maiddái hui stuora erohus geográfalaš sturrodagas ; guokte biire rájes main lei okta suohkan , ovtta biire rádjái mas lei measta olles Lulli-Norga .
En annen type misnøye relatert til valgordningen fram til 2005 var at stadig flere opplevde det som mer og mer problematisk at det kunne ta mange dager å få klart et foreløpig valgoppgjør .	Eará duhtameahttunvuohta mii guoská válgaortnegii gitta 2005 rádjái , lei ahte eambbogat ahte eambbogat vásihedje eanet ahte eanet váttisvuohtan dan go sáhtii ádjánit máŋga beaivvi oažžut čielgasii gaskaboddosaš válgabohtosa .
Etter valget i 2005 tok Sametinget initiativ til å få revidert eksisterende valgordning ( Sametinget , 2007 ) .	Maŋŋil válggaid 2005 dáhtui Sámediggi dárkkistit daláš válgaortnega ( Sámediggi , 2007 ) .
Endringene som ble vedtatt , medførte blant annet at da det sjette sametingsvalget ble avholdt i 2009 , var antall valgkretser redusert til syv .	Rievdadusat maid mearridedje mielddisbukte earret eará ahte go guđat sámediggeválggat ledje 2009 , de lei válgabiiriid lohku njiedjan čiežai .
1 Samtidig ble det lagt inn en fleksibilitet når det gjaldt hvor mange representanter som skulle velges inn fra hver krets .	1 Seammás biddjui fleksibilitehta dan ektui man galle áirasa galget válljejuvvot guđege biires .
Dette antallet baseres nå på kretsenes relative manntallsstørrelse ved foregående valg , men det skal uansett være minst to mandater fra hver krets .	Dan logu mearrá dál biiriid relatiiva jienastuslogu sturrodat dan ovddit válggas , muhto galget goitge leat unnimusat guokte mandáhta juohke biires .
Totalt skal det velges 39 representanter , det vil si samme antall som i opprinnelig valgordning ( med unntak av i 2005 , da antallet var 43 på grunn av fire utjevningsmandater ) .	Oktiibuot galget válljejuvvot 39 áirasa , namalassii seamma ollu go dan ovdalaš válgaortnegis ( earret jagi 2005 go lohku lei 43 njeallje dássenmandáhta dihte ) .
For å bidra til at opptellingen av stemmene skal gå raskere , innebærer den nye valgordningen også at det kun er lov å forhåndsstemme i kommuner som har færre enn 30 innmeldte i manntallet .	Oassin oažžut jođáneappot lohkkot jienaid , de čuovvu ođđa válgaortnega maiddái ahte suohkaniin main leat unnit go 30 olbmo čálihuvvon jienastuslohkui lea lobálaš dušše ovdagihtii jienasteapmi .
2 En slik begrensning berører likevel bare et mindretall av de stemmeberettigede ettersom de fleste manntallsregistrerte er bosatt i kommuner som har mer enn 30 innmeldte .	2 Diekkár ráddjen guoská goitge unnán olbmuide geain lea jienastanriekti , go eanas jienastuslohkui čálihuvvon olbmuin ásset suohkaniin main leat eanet go 30 čálihan jienastuslohkui .
3.1.1 Datautfordringer , kildebruk og struktur Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg , finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene .	3.1.1 Datahástalusat , gáldugeavaheapmi ja struktuvra Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga , de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon .
Det har også vært problematisk å få tak i relevante grunnlagsdata .	Maiddái lea leamaš váttis háhkat relevánta vuođđo-data .
Riktignok utga Sametinget etter hvert av de fire første valgene en trykt publikasjon kalt Sametinget i navn og tall , men innholdet varierte i omfang , og tallene var ikke alltid kvalitetssikret .	~ 47 ~ namain Sametinget i navn og tall , muhto sisdoallu dain rievddadii man viidát fátmmastii ja logut eai lean álo kvalitehtasihkkarastojuvvon .
Tallene var heller ikke tilgjengelige i elektronisk format .	Logut eaige lean oažžumis elektrovnnalaš hámis .
I de senere år er datasituasjonen blitt merkbart forbedret .	Maŋemus jagiid lea datadilálašvuohta buorránan dovdomassii .
Fra og med valgåret 2005 er det Statistisk sentralbyrå som har ansvar for å utarbeide offisiell valgstatistikk for sametingsvalg , samt for å publisere denne via nettet .	Válgajagi 2005 rájes lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas leamaš ovddasvástádus ráhkadit almmolaš válgastatistihka ( maiddái ) sámediggeválggain , ja almmuhit dan interneahta bokte .
Fra samme tidspunkt har Sametinget hatt ansvar for selve føringen av valgmanntallet .	Sámedikkis lea leamaš seamma áiggi rájes ovddasvástádus jienastuslogu čáliheamis .
På det grunnlag har Sametinget på eget nettsted publisert kretsvis informasjon om manntallets størrelse og kjønnsfordeling per kommune for valgene i 2005 og 2009 .	Dan vuođul lea Sámediggi iežas neahttabáikkis almmuhan dieđuid biiriid mielde , jienastuslogu sturrodaga ja sohkabealejuohkáseami ektui juohke suohkanis 2005 ja 2009 válggain .
I 2008 ble det igangsatt et samisk valgforskningsprogram med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd .	2008 biddjui johtui Sámi válgadutkanprográmma mas Norgga dutkanráđđi lea váldoruhtadeaddji .
Valgforskningsprogrammet omfatter både en dokumentasjonsdel og en forskningsdel .	Ulbmilin prográmmain lea máŋggabealat ja sisdoallá sihke dokumenterenoasi ja dutkanoasi .
I tillegg er det en intensjon å bidra til utvikling av en spesifikk sametingsrelatert valgforskningskompetanse .	Dasa lassin lea áigumuššan veahkkin ovddidit spesifihkka sámediggeguoskevaš válgadutkangelbbolašvuođa .
Det foreliggende kapittelet har sitt utspring i et av valgforskningsprogrammets delprosjekter .	Čuožžovaš kapihttalis lea vuolgga ovtta válgadutkanprográmma oasseprošeavttas .
Hensikten med kapittelet er å presentere og kommentere et sett tabeller og figurer som kan bidra til å gi et overblikk over manntallsutvikling og valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene så langt .	Ulbmil kápihttaliin lea čájehit ja kommenteret muhtun oasi tabeallaid ja figuvrraid mat sáhttet veahkkin čájehit jienastusloguovdáneami ja válgaoassálastima dain guđa sámediggeválggain mat leat leamaš .
Fordi det altså ble gjort en omfattende endring i valgordningen etter valget i 2005 , blir forhold som spesifikt angår 2009-valget , gjennomgående omtalt for seg .	Dan dihte go dahke stuora rievdadusaid válgaortnegis maŋŋil válggaid 2005 , de šaddet áššit mat gusket erenoamážit 2009-válggaide čađat almmuhuvvot sierra .
Både Sametingets og SSBs data om sametingsvalg har utgjort kilder i arbeidet med kapittelet .	Sihke Sámedikki ja SGD data sámediggeválggaid birra leat leamaš gáldun kápihttala barggus .
Noen tallsett har Sametinget stilt til disposisjon i elektronisk filformat .	Muhtun loguid lea Sámediggi addán elektrovnnalaš fiilaformáhtas .
I tillegg har det vært nødvendig å benytte sametingsinterne arbeidsdokumenter for valgene 1989–2001 .	Dasa lassin lea leamaš dárbu geavahit sámedikki siskkáldas bargodokumeanttaid válggain 1989-2001 .
Dette har først og fremst vært en rapport som Sametingets eget valgregelutvalg utarbeidet i 2001 ( Sametinget , 2001 ) .	Dat lea leamaš vuosttažettiin raporta maid Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi ráhkadii 2001 . ( Sámediggi , 2001 ) .
Det må likevel understrekes at på grunn av forhold ved selve føringen av manntallet ved de fire første valgene er også enkelte tall i denne rapporten beheftet med noe usikkerhet .	Ferte goitge deattuhit ahte dihto áššiid dihte jienastuslogu čáliheamis njealji vuosttaš válggain , de leat muhtun logut maiddái dán raporttas eahpesihkkarat .
De tall som benyttes i kapittelet , er uansett antatt å være de mest korrekte tall som finnes per dato .	Logut maid geavahit kápihttalis , leat goitge dat maid atnit eanemus rievttes lohkun mat leat oažžumis dássážii .
I de tilfeller det i dette kapittelet er benyttet talldata om andre valg enn sametingsvalg , er disse konsekvent hentet fra Statistisk sentralbyrås valgstatistikk på nett .	Dakko gokko dán kápihttalis leat geavahan lohkodata eará válggaid birra go sámediggeválggaid , de leat dat aivve váldon Statistihkalaš guovddáš doaimmahaga válgastatistihkas interneahtas .
Fordi kildebruken i kapittelet er så vidt avgrenset , blir det gjennomgående ikke spesifisert kilde for hver enkelt tabell og figur .	Sivas go kápihttala gáldugeavaheapmi lea nu viidát ráddjejuvvon , de ii leat ovttage tabellii ja figuvrii nammaduvvon gáldu sierra .
Kapittelet innledes med å vise hvordan Sametingets valgmanntall sett under ett har hatt en merkbar vekst fra valg til valg , samtidig som det hele veien har vært store forskjeller i manntallets størrelse og utvikling i ulike valgkretser .	Kápihttala álggahusas čájehit mo Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lea dovdomassii sturron válggas válgii , seammás go čađat leat leamaš stuora erohusat jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis iešguđege válgabiires .
Kapittelet tar deretter for seg valgmanntallet på kommunenivå og dokumenterer at mens noen få kommuner har relativt mange innmeldte , har over halvparten av landets kommuner mellom null og tre i manntallet .	Kápihttal joatká dasto suohkandási jienastusloguin ja duođašta ahte muhtun moatti suohkanis leat relatiivalaš oallugat čálihan jienastuslohkui , muhto badjel beali riikka suohkaniin leat gaskal nulla ja golbma olbmo jienastuslogus .
Videre har kapittelet egne delkapitler om manntallets alders- og kjønnsfordeling på ulike nivå , samt et om utmelding .	Viidásit leat kápihttalis sierra oassekápihttalat jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuoguin iešguđet dásiin , ja okta jienastuslogu eret dieđiheami birra .
Kapittelets siste del handler om valgdeltakelse .	Kápihttala maŋemus oassi lea válgaoassálastima birra .
Her blir først samlet valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene relatert til deltakelse ved andre valgtyper i Norge i samme tidsperiode .	Das álggos ollislaš válgaoassálastin guđa sámediggeválggain oassálastima ektui eará válggain Norggas seamma áigodagas .
Deretter blir valgdeltakelsen ved sametingsvalgene 1989–2005 og i 2009 presentert på kretsnivå .	Dasto joatká ovdanbuktin sámediggeválggaid 1989-2005 ja 2009 válgaoassálastin biiredásis .
Kapittelet avrundes med en kort sluttkommentar .	Kápihttal loahpahuvvo oanehis loahppacealkámušain .
3 Kapittelet er først og fremst beskrivende ; ambisjonen har vært å sammenstille informasjon , ikke å utforske mulige årsaker og sammenhenger .	3 Kápihttal lea vuosttažettiin čilgejeaddji ; ambišuvdna lea leamaš čohkket dieđuid , ii guorahallat vejolaš árttaid ja oktavuođaid .
3	3
En spesiell takk til Jo Saglie for nyttige innspill i siste fase av arbeidet med kapittelet .	Erenoamáš giitu Jo Saglie dárbbašlaš neavvagiid ovddas kapihttala maŋemus oasi barggus .
~ 49 ~	~ 49 ~
3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–2009 Sametingets valgmanntall er på mange måter selve fundamentet for sametingsvalgene .	3.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009 Sámedikki jienastuslohku lea máŋgga ládje sámediggeválggaid vuođustus .
Helt siden arbeidet med å få etablert et representativt samisk folkevalgt organ i Norge tok til , har det vært debatt om de samiske kriteriene for retten til å melde seg inn i dette manntallet ( NOU 1984 : 18 ; Sametinget , 2007 ) .	Dan rájes go álggahedje barggu ásahit representatiiva sámi álbmotválljejuvvon orgána Norggas , lea leamaš digaštallan sámi eavttuid birra , mat addet rievtti čálihit dán jienastuslohkui ( NOU 1984 : 18 ; Sámediggi , 2007 ) .
4 Det har også vært ulike oppfatninger av hvor mange som kunne antas å oppfylle de vedtatte kriteriene for innmelding .	Leat maiddái leamaš iešguđetlágán oaivilat das man oallugiid sáhttá jáhkkit deavdit dohkkehuvvon sisadieđihan eavttuid .
Dette henger nært sammen med at verken Norge eller andre stater med tradisjonell samisk bosetning registrerer samisk – eller annen etnisk – tilhørighet i folketellinger eller i andre offentlige registre .	Dat lea čadnon dasa go ii Norga , eaige eará stáhtat main leat árbevirolaš sámi ássanguovllut , logahala sámi ( dahje eará čearddalaš ) gullevašvuođa álbmotlohkamiin dahje eará almmolaš logahallamiin .
Dermed kan det heller ikke produseres offisiell statistikk om samene som gruppe . Dagens samebefolkning i Norge er de facto en ukjent størrelse .	Dasto eai sáhtege buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun ; otná sámeálbmogis Norggas lea de facto amas mahtodat .
5 Til tross for at det ikke foreligger offisielle tall for hvor mange samene er , verken totalt eller i gitte områder , er det en utbredt oppfatning at langt fra alle som formelt oppfyller kriteriene for å melde seg inn i valgmanntallet , faktisk benytter seg av denne retten .	4 Vaikko vel eai gávdnoge almmolaš logut mat muitalit man galle sápmelačča leat , eai obbalaččat , eaige vissis guovlluide , de lea goitge dovddus ipmárdus ahte eai lahkage buohkat sii geat formálalaččat deavdet eavttuid dieđihit jienastuslohkui , albma ilmmis geavat dán rievtti .
Dette er ikke blitt systematisk studert , og problemstillingen kan heller ikke utdypes i denne teksten .	Dán eai leat systemáhtalaččat guorahallan ja dán čuolmma ii sáhte čiekŋudit dán čállosis .
Det er imidlertid vanlig å anta at de valg den enkelte gjør i så måte , kan skyldes en kombinasjon av ulike historiske , kulturelle og politiske forhold i omgivelsene , sammenflettet med mer personlige forhold knyttet til egen slekt , historie og livsløpsfase .	Lea goitge dábálaš doaivut ahte ákkat olbmuid válljejumiide leat lotnolasat iešguđetlágán historjjálaš , kultuvrralaš ja politihkalaš dilálašvuođat birrasis , seaguhuvvon persovnnalaš oktavuođain sogaiguin , bearrašiin ( - historjjáin ja eallingearddi muttuin .
Inkludert her er at det ikke nødvendigvis er alle samer som er enig i Sametingets eksistensberettigelse generelt og / eller valgmanntallets føring og kriterier spesielt .	Fárus dás lea ahte eai leat dárbbu dihte visot sápmelaččat ovttaoaivilis Sámedikki eksisteansavuoigaduvvomiin generealla dásis ja/dahje jienastuslogu jođihemiin ja eavttuin erenoamážit .
Samtidig er det en utbredt antakelse at noen av dem som melder seg inn i Sametingets valgmanntall , først og fremst gjør dette for å tilkjennegi tilhørighet til et samisk fellesskap og / eller for å gi en indirekte støtte til eksistensen av et samepolitisk system generelt og Sametinget spesielt .	Aŋkke lea viiddis gáddu ahte muhtimat sis geat dieđihit Sámedikki jienastuslohkui , vuosttažettiin dahket dan vai dovddastit gullevašvuođa muhtin sámi searvivuhtii ja/dahje vai addet eahpenjuolggo doarjaga sámepolitihkalaš vuogádahkii generealla dásis ja Sámediggái erenoamážit .
Noen av disse vil i utgangspunktet ikke ha interesse av å delta i den mer konkrete samepolitiske virksomhet , selv ikke i form av kun å avlegge stemme .	Muhtimiin dáin ii leat álgoálggus beroštupmi searvat eanet konkrehta sámepolitihkalaš doibmii , ii ( duššo ) jienasteami hámisge .
Sametingets valgmanntall er altså genuint opprettet for å være et redskap i prosessen med å velge representanter til Sametinget .	Sámedikki jienastuslogu leat dasto álgoálggus ásahan reaidun proseassas válljet Sámediggái ovddasteddjiid .
Fram til revisjonen av 4 De samiske kriteriene er blitt endret én gang siden 1989 .	Gitta válgaortnega dárkkisteami rádjái jagi 2008 geavahedje sámelága dárogielat čállosis sáni samemanntall dasa 4
5 Samisk tilhørighet ble på ulike vis registrert i folketellinger før 1940 .	Sámi gullevašvuođa logahalle iešguđetlágán vugiin álbmotlohkamiin ovdal 1940 .
I Norge er det etter dette kun folketellingen i 1970 som har inkludert spørsmål om samisk språkbruk og identitet ( Aubert , 1970 ) .	Norggas leat maŋŋel dan duššo jagi 1970 álbmotlohkamis váldán fárrui jearaldagaid sámi giellageavaheamis ja identitehtas ( Aubert , 1970 ) .
Se Pettersen ( 2006 ) for en nærmere omtale av denne tematikken .	Geahča Pettersen ( 2006 ) , eanet lohkat dán fáttás .
~ 50 ~	50
valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall .	mii odne lea Sámedikki jienastuslohku .
Bruken av ordet samemanntall førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt " sameregister " .	“ Samemanntall ” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “ sámeregisttarin ” .
Det var for å unngå misforståelser om dette at betegnelsen ble presisert slik at det nå framgår spesifikt av lovteksten at det dreier seg om et valgmanntall .	Danin vai hehttejedje dakkár vearuipmárdusaid , aiddostahtte doahpaga nu ahte dál oaidná čielgasit láhkačállosis ahte lea sáhka válggaid jienastuslogus 5 .
3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–2009 Hvor stort Sametingets valgmanntall kunne ha vært dersom alle som oppfyller begge kriteriene , hadde meldt seg inn , er det ingen som kan vite med nøyaktighet .	3.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009 Man stuoris Sámedikki jienastuslohku livččii sáhttán leat jus buohkat geat devdet goappaš eavttuid livčče dieđihan dasa , ii leat oktage gii máhttá vissásit diehtit .
Det kan imidlertid dokumenteres at valgmanntallet helt siden det ble opprettet , har vokst fra valg til valg .	Sáhttá aŋkke dokumenterejuvvot ahte jienastuslohku jo dan rájes go ásahuvvui , lea ovdánan válggas válgii .
Denne kontinuerlige – men noe ujevne – økningen i valgmanntallet er framstilt grafisk i figur 3.1 .	Dán bistevaš – vaikko vel veaháš rumša – ovdáneapmi jienastuslogus čájehit gráfalaččat Govadat 1 .
Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 15 000	Govadat 3.1 Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 15 000
12 500	12 500
10 000	10 000
7 500	7 500
5 000	5 000
2 500	2 500
Innmeldte	Innmeldte
1989	1989
1993	1993
1997	1997
2001	2001
2005	2005
2009	2009
5 505	5 505
7 236	7 236
8 665	8 665
9 921	9 921
12 538	12 538
13 890	13 890
Sametingets valgmanntall samsvarer med det som hele tiden har vært brukt på samisk og i engelsk oversettelse , nemlig sámi jienastuslohku og Sámi electoral register .	Sametingets valgmanntall oktiivástida dasa maid čađat leat atnán sámegielas ja eaŋgalasgielat jorgalemiin , namalassii sámi jienastuslohku og Sámi electoral register . ~
~ 51 ~	51 ~
Figur 3.1 viser at valgmanntallet samlet har økt fra om lag 5 500 innmeldte ved det første valget i 1989 til nesten 14 000 innmeldte ved det sist avholdte valget i 2009 .	Govadat 3.1 čájeha ahte jienastuslohku oktiibuot lea lassánan sullii 5.500 dieđiheaddjis vuosttaš válggain jagi 1989 gitta goasii 14.000 dieđiheaddjái maŋemus válggain 2009 .
I tabell 3.1 spesifiseres dette til å være en økning på nesten 8 400 registrerte stemmeberettigede , eller vel 150 % .	Tabealla 3.1 vuolábealde spesifiseret dán leat goasii 8.400 logahallon jienasteddjiin lassánan , dahje buori 150 % .
Tabell 3.1 Endringer i Sametingets valgmanntall 1989–2009 .	Tabealla 3.1 Sámedikki jienastuslogu rievdamat 1989-2009 .
Antall innmeldte 1989 1993 1997 2001 2005 2009 1989–2009	Čáliheddjiid lohku 1989 1993 1997 2001 2005 2009 1989-2009
5505 7236 8665 9921 12538 13890	5505 7236 8665 9921 12538 13890
Økning fra Økning fra forrige valg – forrige valg – antall prosent 1731 1429 1256 2617 1352 8385	Lassáneapmi Lassáneapmi ovddit válgga ovddit válgga rájes - lohku rájes – proseanta 1731 1429 1256 2617 1352 8385
31 20 14 26 11 152	31 20 14 26 11 152
Tabell 3.1 viser ellers at manntallets største prosentvise økning hittil har vært mellom det første og det andre valget ( 31 % Men også foran 2005-valget var den prosentvise veksten stor ( 26 % Denne økningen er dessuten den største som har vært i rene tall , med mer enn 2 600 nyinnmeldte .	Tabealla 3.1 čájeha muđui ahte jienastuslogu stuorámus lassáneapmi proseanttain dássážii , lea leamaš gaskal vuosttaš ja nuppi válgga ( 31 % Muhto maiddái ovdal 2005-válgga lei lassáneapmi proseanttain stuoris ( 26 % Dat lassáneapmi lea dasto stuorámus mii lea leamaš olles loguin , go ledje eanet go 2.600 ođđa čáliheaddji .
Minst relativ vekst har det vært fra 2005 til 2009 ( 11 % Tallmessig var denne veksten likevel på nesten 100 personer mer enn ved økningen på 14 % mellom valgene i 1997 og 2001 .	Unnimus relatiiva ovdáneapmi lei jagi 2005 rájes 2009 rádjái ( 11 % Loguin dagai aŋkke dát ovdáneapmi goasii 100 olbmo eanet go 14 % - lassáneapmi dagai gaskal 1997 ja 2001 válggaid .
3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–2005 I dette underkapittelet behandles manntallet for de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005 .	3.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005 Dán oassekapihttalis guorahallat jienastuslogu dan 13 biires mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 .
Deretter presenteres manntallsdata for de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel .	Das maŋŋel ovdanbuktit sierra oassekapihttalis dan viđa válgabiire jienastuslogu dieđuid jagi 2009 ovddas .
For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg A og B. I figurene 3.2a og 3.2b på neste side er manntallsdata for de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13 .	( Dieđuid boares ja ođđa válgabiiriid ollislaš namain ja geográfalaš viidodagain gávdná kapihttala Mielddus A ja B. ) Govadagat 3.2a ja 3.2b boahtte siiddus leat jienastuslogu dieđut viđa vuosttaš sámediggeválggain , juhkkojuvvon gaskal biiriid 1-6 ja biiriid 7-13 ( guovtti sadjái juohkin lea dahkkon danin vai dahká govadagaid nu álkin 52
Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare , men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke .	lohkat go vejolaš , muhto sáhttá maiddái veara mearkkašit ahte biiret 1-6 dahke biiriid mat ledje Finnmárkku fylkkas ) .
Figur 3.2a Valgmanntallet per krets 1–6 ved valgene i 1989–20057 2000	Govadat 3.2a Jienastuslohku juohke biires válggain 1989-20056 2000
1500	1500
1000	1000
500	500
0	0
2 Tan	2 Tan
3 Kar	3 Kar
4 Kau	4 Kau
5 Por	5 Por
6 A / K	6 A / K
325	325
596	596
1003	1003
1152	1152
310	310
287	287
1993	1993
540	540
793	793
1115	1115
1375	1375
514	514
469	469
1997	1997
666	666
889	889
1155	1155
1461	1461
771	771
627	627
2001	2001
732	732
899	899
1228	1228
1500	1500
866	866
782	782
2005	2005
988	988
968	968
1313	1313
1536	1536
1025	1025
1277	1277
Figur 3.2b Valgmanntallet per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 2000	Govadat 3.2b Jienastuslohku juohke biires 7-13 válggain 1989-2005 2000
1500	1500
1000	1000
500	500
0	0
8 MTr	8 MTr
9 STr	9 STr
10 NNo	10 NNo
11 MNo	11 MNo
12 Sso	12 Sso
13 SNo	13 SNo
442	442
242	242
201	201
80	80
150	150
397	397
320	320
1993	1993
627	627
424	424
233	233
96	96
206	206
416	416
428	428
1997	1997
739	739
544	544
319	319
156	156
271	271
506	506
561	561
2001	2001
741	741
732	732
360	360
174	174
400	400
599	599
908	908
2005	2005
982	982
1061	1061
495	495
283	283
494	494
721	721
1395	1395
De to figurene på forrige side illustrerer at ved alle valg i årene 1989–2005 var Sametingets valgmanntall på valgkretsnivå preget av store variasjoner både med hensyn til opprinnelig størrelse og med hensyn til endringsgrad fra valg til valg .	Ovddit siiddu guokte govadaga govvidit ahte visot válggain jagiin 19892005 ledje Sámedikki jienastuslogus válgabiiredásis stuora rievddadeamit sihke go lea sáhka álgovuolggalaš sturrodagas ja rievddademiid mearis válggas válgii .
Disse variasjonene blir ikke her kommentert i detalj , men over tid bidro de til å forrykke enkelte sider ved det opprinnelige innbyrdes størrelsesforholdet mellom kretsene .	Dáid rievddademiid eat nu vuđolaččat čielggat , muhto áiggi badjel dagahedje dat nuppástuhttima muhtin beliin álgovuolggalaš siskkáldas sturrodatdilálašvuođain biiriid gaskkas .
Samlet sett viser det seg å ha vært til dels markante kretsvise endringer mellom det første sametingsvalget i 1989 og det siste valget som ble avholdt etter " gammel " valgordning i 2005 .	Oktiibuot čájehuvvo ahte leat muhtin muddui leamaš mihtilmas biiriid guovdásaš rievdadeamit gaskal vuosttaš sámediggeválgga jagi 1989 ja maŋemus válgga maid čađahedje “ boares ” válgavugiin 2005 .
Disse endringene kommer særlig tydelig fram når det i figur 3.3 kun tas med manntallsstørrelse for disse to valgene .	Dát rievdamat šearrájit erenoamáš čielgasit go , nugo Govadat 3.3 čájeha , duššo geahččá dán guovtti válgga jienastuslogusturrodagaid .
Sorteringen i figur 3.3 er etter kretsenes størrelse i 2005 .	Govadat 3.3 juogustus lea biiriid sturrodagain jagis 2005 .
Figur 3.3 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i 2005 2000	Jienastuslohku juohke biires válggain 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid sturrodagaid vuođul jagi 2005 2000
1500	1500
1000	1000
500	500
0	0
4 Kau	4 Kau
13 SNo	13 SNo
3 Kar	3 Kar
6 A / K	6 A / K
8 MTr	8 MTr
5 Por	5 Por
1 Var	1 Var
7 NTr	7 NTr
2 Tan	2 Tan
12 Sso	12 Sso
9 STr	9 STr
11 MNo	11 MNo
1989	1989
1152	1152
320	320
1003	1003
287	287
242	242
310	310
325	325
442	442
596	596
397	397
201	201
150	150
10 NNo 80	10 NNo 80
2005	2005
1536	1536
1395	1395
1313	1313
1277	1277
1061	1061
1025	1025
988	988
982	982
968	968
721	721
495	495
494	494
283	283
Denne figuren illustrerer at flere av valgkretsene har " byttet plass " i forhold til en sortering basert på kretsvis manntallsstørrelse ved de to valgene .	Dát govadat govvida ahte ollu válgabiiret leat “ lonuhan saji ” jus buohtastahttá dakkár juogustusain mas vuođđun lea biiriid jienastuslohku dan guovtti válggas .
Spesielt synlig er den store veksten i kretsene Sør-Norge og Alta / Kvalsund men også Midt-Troms og Porsanger økte merkbart .	Erenoamáš oidnosis lea Lulli-Norgga ja ÁlttáRáhkkerávjju biiriid stuora ovdáneapmi , muhto maiddái Gaska-Romssas ja Porsáŋggus lei lassáneapmi mihtilmas .
I tabell 3.2 oppgis de eksplisitte kretsvise endringene mellom valgene i 1989 og 2005 både i rene tall og prosentvis .	Tabealla 3.2 vuolábealde namuha daid eksplisihtta biirerievdamiid gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 sihke čielga loguin ja proseanttain .
~ 54 ~	~ 55 ~
Tabell 3.2 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i henholdsvis 1989 og 2005 .	Tabealla 3.2 Jienastuslohku juohke biires válggain jagi 1989 ja 2005 , biiriid sturrodagaid mielde jagiin 1989 ja 2005 .
Endring i manntallets størrelse per krets mellom valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent mellom de to valgene Antall 1989 4 Kau 3 Kar 2 Tan 7 NTr 12 Sso 1 Var 13 SNo 5 Por 6 A / K 8 MTr 9 STr 11 MNo 10 NNo	Rievdamat juohke biire jienastuslogu sturrodagas , gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid rievdademiide lohkomeriin ja proseanttain dan guovtti válggas . Lohku 1989
1152 1003 596 442 397 325 320 310 287 242 201 150 80	Lohku 2005
Antall 2005 4 Kau 13 SNo 3 Kar 6 A / K 8 MTr 5 Por 1 Var 7 NTr 2 Tan 12 Sso 9 STr 11 MNo 10 NNo	4 Guo 3 Kár
1536 1395 1313 1277 1061 1025 988 982 968 721 495 494 283	1152 1003
13 SNo 6 A / K 8 MTr 5 Por 1 Var 7 NTr 4 Kau 2 Tan 11 MNo 12 Sso 3 Kar 9 STr 10 NNo	4 Guo 13 LNo
Endr .	13 LNo
89–05 , antall 1075 990 819 715 663 540 384 372 344 324 310 294 203	Rievdan 89-05 , lohku 1075 6 Á / R
Endring 89–05 , prosent 345 338 336 254 231 229 204 146 122 82 62 33 31	Rievdan 89-05 , pst 345
Tabellens venstre halvdel viser valgmanntallets størrelse per krets ved valgene i 1989 og 2005 , sortert synkende etter kretsenes størrelse ved de respektive valgene .	990
Til høyre vises endringene i valgmanntallets størrelse per krets mellom 1989 og 2005 , sortert etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent .	8 GRo
Et poeng som framtrer i tabell 3.2 , er at samme krets var størst både i 1989 og i 2005 , nemlig Kautokeino , som hadde ca. 1 150 innmeldte i 1989 og ca. 1 540 i 2005 .	338
Også de tre minste kretsene var de samme ved de to valgene .	2 Dea
Dette var Nordre Nordland , som økte fra 80 til vel 280 , Midtre Nordland , som økte fra 150 til ca. 500 , og Sør-Troms , som gikk fra ca. 200 til nesten 500 .	596
Kretsen som var en klar " nummer to " i 1989 , Karasjok , med ca. 1 000 innmeldte , holdt i 2005 stand på topp 3 med sine vel 1 310 i manntallet .	3 Kár
I 2005 var Sør-Norge blitt nest største krets , med nesten 1 400 registrerte .	1313
Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060 , mens Alta / Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277 .	819
Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989 , nemlig Kautokeino og Karasjok , hadde minst prosentvis økning i perioden ( vel 30 ~ 55 ~	13 LNo
% og en midlere økning nominelt .	336
Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning ; kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste , med om lag 720 .	7 DRo
Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13 , det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover , til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke , det vil si kretsene 1–6 ( 1 830 vs .	442
3 670 ) .	6 Á / R
I 2005 var andelen innmeldte i krets 7–13 økt til ca tre fjerdedeler av antall innmeldte i finnmarkskretsene ( 5 430 vs .	5 Por
7 110 ) .	715 10 DNo
Relativt sett innebærer dette at mens manntallet i de syv kretsene utenfor Finnmark til sammen økte med nesten 200 % var det for de seks kretsene i Finnmark en samlet manntallsøkning på knappe 100 % .	254
Dette betyr at valgmanntallets tyngdepunkt gled noe sørover i løpet av årene mellom 1989 og 2005 .	12 Lsg
Hovedtrenden for Sametingets valgmanntall i de 13 gamle valgkretsene var altså at manntallet økte i alle kretser , men i ulik grad .	1061
Det kan være flere årsaker som ligger bak både den generelle og den varierte veksten i manntallet .	1 Var
Med hensyn til den generelle veksten kan én nærliggende årsak være at det har vært en kontinuerlig økende oppslutning om Sametinget som demokratisk idé og som samepolitisk institusjon .	663
Det at manntallsøkningen prosentvis var minst i de kretsene som hadde flest innmeldte i 1989 – nemlig " enkommuneskretsene " Kautokeino og Karasjok – kan indikere at mye av " potensialet " for innmelding i valgmanntallet der ble tatt ut allerede på et tidlig tidspunkt etter Sametingets etablering .	1 Vár
Eksempelvis kan dette være én grunn til en relativ økning på hele 345 % i Alta / Kvalsund .	325
~ 56 ~	5 Por
del av de kretsvise endringene i manntallet som kan tilskrives flytting mellom kretser , og hvor mye som er genuine nyinnmeldinger .	1025
Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009 Krets 1 Østre valgkrets 2 Ávjovári valgkrets 3 Nordre valgkrets 4 Gáisi valgkrets 5 Vesthavet valgkrets 6 Sørsamisk valgkrets 7 Sør-Norge valgkrets	7 DRo
Antall mandater i 2009 6 9 6 6 5 3 4	540
~ 57 ~	11 GNo
Antall 4000	229 13 LNo
3000	320
2000	1 Vár
1000	988
0 2009	4 Guo
1 Øst	1 Vár
2 Avjo	204
5 Vest	5 Por
6 Sso	310
7 SNo	7 DRo
2221	2 Dea
3560	372
1977	9 DRo
1984	146
1408 884	6 Á / R
1856	287
Prosent	2 Dea
13 %	968
16 % 6%	11 GNo
10 %	122
27 %	242
14 %	150
14 %	494
~ 58 ~	9 LRo
1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge	4 Guo
De nye valgkretsene 1–5 tilsvarer om lag det området som utgjorde kretsene 1–11 i den gamle valgordningen .	10 DNo
Ingen av de fem nye kretsene ble til ved at gamle kretser ble slått sammen . Det lar seg derfor ikke gjøre å direkte sammenligne noen av kretsene 1–5 i ny kretsstruktur med noen av kretsene 1–11 i den gamle .	Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005 , erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain .
Eventuelle sammenligninger må i stedet gjøres " manuelt " ved å sammenstille de kommuner som tilsvarer de gamle og nye kretser som ønskes studert .	Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005 , erohallon biiriid rievdamiin , loguin ja proseanttain .
Hvis det eksempelvis er ønskelig å ta for seg utviklingen i Ávjovári valgkrets over tid , må dette gjøres på basis av tall for de tre kommunene Kautokeino , Karasjok og Porsanger .	Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005 , namalassii Guovdageaidnu ( sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005 ) .
Man kan da blant annet finne ut at i 1989 var 43 % av de manntallsinnmeldte bosatt i en av disse tre kommunene ( 2 344 av 5 505 ) .	Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo , dahje goasii 340 % . Gaska-Romssa ja Álttá / Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji 56
I 2005 hadde Ávjovári valgkrets 27 % av alle innmeldte , jamfør Figur 3.4b . Når det gjelder de to sørligste valgkretsene , er det slik at den nye krets 6 Sørsamisk valgkrets i grove trekk tilsvarer den gamle krets 12 Sørsame-området .	Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989 , namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka , lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain ( jur 30 % ja litnásit lassáneapmi loguin .
Likeens tilsvarer den nye krets 7 Sør-Norge valgkrets i hovedsak den gamle krets 13 Sør-Norge . Disse kretsene er det derfor mulig å sammenligne over tid fra og med det første valget i 1989 til og med valget i 2009 .	Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 % lei dat dan guđa biires Finnmárkkus oktiibuot lassánan jur 100 % .
Figur 3.5 Valgmanntallet for de to sørligste valgkretsene ved valgene 1989–2009 2000	Dat čujuha ahte jienastuslogu váldodeaddu fierai veaháš lullelii jagiin gaskal 1989 ja 2005 .
1500	Sámediggeválggaid jienastuslogu váldotrenda dan 13 boares válgabiires lei dasto ahte jienastuslohku lassánii buot biiriin , muhto ii seamma muttu .
1000	Go jienastuslogulassáneapmi proseanttain lei unnimus dain biiriin main ledje eanemus dieđiheaddjit jagi 1989 – namalassii “ oktasuohkanbiiret ” Guovdageaidnu ja Kárášjohka – de sáhttá dat čujuhit ahte ollu dan “ potensiálas ” mii lei jienastuslogu dieđiheamis doppe , gurrejedje jo dakka maŋŋel Sámedikki ásaheami .
500	Seamma ládje sáhttet muhtin geográfalaš guovlluid historjját , main lei eanet bistevaš ja/dahje báikkálaš váikkuhusaddi dáruiduhttin , dagahan ahte ádjánii guhkit ~ 57 ~
0	Johttimat boaittobealde báikkiin guovddáš sajiide , ja davvin luksa .
1989	Buot golmma válgabiires , mat lassánedje eanemusat jagi 1989 rájes 2005 rádjái , leat gávpogat mat guhká jo leat leamaš mihtilmas ovdánanguovllut : Áltá Álttás / Ráhkkerávjjus Romsa Gaska-Romssas , ja Oslo ja guovllut dan lahkosis Lulli-Norgga biires .
1993	3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009 Ovdalaš sámediggeválggaid jagi 2009 mearridedje dasto unnidit válgabiiriid logu 13 rájes čieža rádjái .
1997	Dan dahket vai juohke biire mandáhttalogu juohke válggas galgá sáhttit muddet biiriid relatiiva dieđiheddjiidlogu oasi ektui obbalaš jienastuslogus .
2001	3000
2005	2000
12 Sso	1000
416 506	0 2009
599 721	1 Øst
2009 884	2 Avjo
13 SNo	3 Nord
320 428	4 Gais
561 908	5 Vest
1395	1977
1856	1984
Figur 3.5 viser at det har skjedd særlig én påfallende endring i løpet av den aktuelle tjueårsperioden : Mens kretsen Sørsameområdet ved det første sametingsvalget var litt større enn kretsen Sør-Norge , ble dette forholdet snudd om allerede ved valget i 1993 .	1408
Siden har forskjellen akselerert , og da i favør av Sør-	884
~ 59 ~	1856
Norge-kretsen , som i 2009 hadde fått mer enn dobbelt så mange innmeldte som Sørsamisk valgkrets .	Govadat 3.4b Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain . Proseanttat
Som en oppsummering av dette underkapittelet kan det sies at tendensen til at tyngdepunktet i Sametingets valgmanntall beveger seg sørover , fortsatte i tidsrommet 2005–2009 .	27 %
Av valgmanntallets totale vekst på 1 352 personer mellom valgene i 2005 og 2009 var Sør-Norges andel på 461 .	1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge
Økningen i denne kretsen utgjorde dermed alene 34 % av den samlede manntallsveksten på 1 352 foran 2009-valget .	Ođđa válgabiiret 1-5 vástidit goasii dan guovllu maid biiret 1-11 dahke boares válgaortnegis .
Sørsamisk valgkrets hadde til sammenligning 12 % av totalveksten .	Ii oktage dan viđa ođđa biires ásahuvvon boares biiriid ovttastahttimiin .
Sett i et lengre tidsperspektiv var det ved det første sametingsvalget i 1989 ca. 6 % av alle manntallsførte som var bosatt i Sør-Norge .	Danin ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit muhtin dan biiriin 1-5 ođđa biirehámádagas , muhtin biiriin 1-11 boares hámádagas .
3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009 I Samisk statistikk 2010 har Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) publisert følgende kart over manntallets kommunevise fordeling ved sametingsvalget i 2009 : Kart 3.1	Vejolaš buohtastahttimiid ferte baicca dahkat “ giehtaanulaččat ” , bálddalastit daid suohkaniid , mat vástidit daid boares ja ođđa biriid maid háliida guorahallat .
På grunnlag av SSBs kart kan det antydes fire hovedtendenser når det gjelder den kommunevise fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge per 2009 : 1 ) Det finnes kommuner med manntallsførte over praktisk talt hele landet .	Jus ovdamearkka dihte lea sávahahtti iskkat Ávjovári válgabiire ovdáneami áiggi badjel , de ferte dan dahkat loguid vuođul mat gullet dan golmma suohkanii Guovdageidnui , Kárášjohkii ja Porsáŋgui .
2 ) De fleste kommuner med mange manntallsregistrerte befinner seg nord for Saltfjellet generelt og i Finnmark fylke spesielt . 3 ) Det er relativt få norske kommuner som er helt uten stemmeberettigede ved sametingsvalg .	De sáhttá earet eará gávdnat ahte jagi 1989 orui 43 % dain geat ledje čálihuvvon jienastuslohkui muhtin dán golmma suohkanis ( 2.344 olbmo 5.505 olbmos ) .
4 ) Det er regionvise opphopninger av manntallsinnmeldte i byene Tromsø , Bodø , Trondheim , Bergen og Oslo .	Jagi 2005 ledje Ávjovári válgabiires 27 % buot dieđiheddjiin , buohtastahtton Govadat 4 b .
I dette delkapittelet blir den kommunevise fordelingen av Sametingets valgmanntall presentert noe mer detaljert for valgene i 2005 og 2009 , som er de to valgene det per dato finnes kvalitetssikrede grunnlagsdata for .	Go lea sáhka dan guovtti lulimus válgabiires , de lea nu ahte dat ođđa biire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie muhtin muddui vástida dan boares biire 12 Lullisámeguovlu .
3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet I figur 3.6 er landets kommuner gruppert etter hvor mange innmeldte i valgmanntallet hver av dem hadde ved sametingsvalgene i henholdsvis 2005 og 2009 .	Seamma ládje vástida dat ođđa biire 7 Lulli-Norgga válgabiire váldonjuolggaduslaččat boares biire 13 Lulli-Norga . Dáid biiriid lea danin vejolaš buohtastahttit vuosttaš válgga rájes jagi 1989 .
Figur 3.6 Antall kommuner med et gitt antall manntallsførte i 2005 og 2009 150	Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 2000
100	1000
50	500
0	0
0 1-3	1989
4-9	1993
10-29	1997
30-99	2005
100-499	12 Sso
2005	397
147	416
122	506
51	599
15 7	721
2009	884
109	320
148	428
56	561
62	60
29 19	2009
Gruppering av kommuner kan selvsagt gjøres på ulike måter .	Dan bále go Lullisámeguovlu vuosttaš sámediggeválggas lei veaháš stuorát go Lulli-Norga biire , de jorgásii dát dilli juo 1993 válggain .
I henhold til oppsettet i akkurat denne figuren var det mellom valgene i 2005 og 2009 ingen ~ 62 ~ store substansielle endringer i de gruppene som besto av kommuner med et vesentlig antall innmeldte .	Dan rájes lea rievdan duššo lassánan ja aivve fal Lulli-Norgga biirii buorren , mii jagi 2009 lei ožžon eanet go duppalit nu ollu dieđiheddjiid go Åarjel-Saepmie veeljemegievlie .
Det mest iøynefallende i figur 6 er at antall kommuner uten manntallsførte sank med 38 , samt at det ble 26 flere kommuner med mellom én og tre innmeldte .	Dán oassekapihttala čoahkkáigeassun sáhttit dadjat ahte tendeansa dasa ahte Sámedikki jienastuslogu deaddu rievdá lullelii , jotkkii ain áigodagas 20052009 .
Dernest var det både i 2005 og 2009 syv kommuner som hadde over 500 innmeldte . For øvrige grupperinger var det , med ett unntak , en økning på noen få kommuner .	Jienastuslogu obbalaš ovdáneamis , mii lei 1.352 olbmo gaskal 2005 ja 2009 válggaid , lei Lulli-Norgga oassi 461 .
8 Det er også av interesse å konstatere at antall kommuner med minst 30 i valgmanntallet økte med åtte fra 2005 til 2009 .	Lassáneapmi dán biires dagai dasto akto 34 % ollislaš jienastusloguovdáneami 1.352 olbmos ovdal 2009 válggaid .
Åtte kommuner passerte dermed grensen som i ny valgordning er satt for at sametingsvelgerne i en kommune kan avlegge stemme på valgdagen ( jamfør også vedlegg C ) .	Åarjel-Saepmie veeljemegievlies lei go bálddastahttá , 12 % obbalašovdáneamis .
Videre var det i 2009 321 kommuner som hadde minst én person med stemmerett ved sametingsvalget . Av disse 321 kommunene var det 55 kommuner ( 17 % som hadde minst 30 manntallsførte .	Go guhkit áigeperspektiivvas geahččá , ledje vuosttaš sámediggeválggain jagi 1989 sullii 6 % buot jienastuslohkui čállojuvvon olbmot , orrume Lulli-Norggas .
Disse 55 kommunene hadde imidlertid til sammen hele 88 % av de manntallsregistrerte ( 12 266 av totalt 13 890 ) .	Govadat 3.4b muitala ahte dát oassi lei 2009 válggain lassánan 13 % .
3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009 I resten av dette delkapittelet presenteres et utvalg manntallsdata om de 55 kommunene som hadde minimum 30 i valgmanntallet i 2009 , samt om de 16 kommunene som samme år hadde mellom 20 og 29 innmeldte og med det nærmet seg den " magiske " grensen for at sametingsvelgerne der kan avlegge stemme på valgdagen .	3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009 Sámi statistihkka 2010-čállosis lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ( 2010 ) almmuhan čuovvovaš gártta jienastuslogu juogustusas suohkaniidda 2009 sámediggeválggain : Kárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009 , juohke suohkanis
Til sammen utgjør dette 71 kommuner . Presentasjonen innledes med en tabell som først og fremst viser kommunenes manntallsstørrelse ved valgene i 2005 og 2009 , samt tall for nominell endring mellom de to valgene .	SGD gártta vuođul sáhttá geažidit njeallje váldotendeanssa go lea sáhka jienastuslogu dieđiheddjiin , suohkaniidda juogustuvvon , Norgga sámediggeválggain 2009 : 1 ) Gávdnojit suohkanat main olbmot , geat leat jienastuslogus , leat miehtá riikka .
I tillegg gir tabellen informasjon om hvorvidt en kommune helt eller delvis er inkludert i det såkalte STN-området ( markert med henholdsvis * og ** i kolonnen for kommunenummer ) .	2 ) Eanaš suohkanat main leat oallugat čálihan jienastuslohkui , leat dábálaččat davábealde Sáltoduoddara ja erenoamážit Finnmárkku fylkkas .
STN-området er det gjeldende geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling , og det er dette området som benyttes som grunnlag for Statistisk sentralbyrås geografisk baserte samiske statistikk ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) .	Dán oassekapihttalis ovdanbuktit vuđoleappot Sámedikki jienastuslogu , suohkaniidda juogustuvvon , válggain jagi 2005 ja 2009 ( mat leat dat guokte válgga maidda odne gávdná kvalitehtasihkaraston vuođđodieđuid ) .
Kommunene som inngår i STN-området , omtales særskilt 3.3.3 .	3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui
Det bemerkes at antall kommuner i Norge ble redusert fra 433 i 2005 til 430 i 2009 .	Govadat 3.6 vuolábealde leat riikka suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man gallis guhtege suohkanis ledje čálihuvvon jienastuslohkui , sámediggeválggain jagiin 2005 ja 2009 .
~ 63 ~	~ 63 ~
Antall stemmeberettigede ved stortingsvalg 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området .	Govadat 3.6 Lohku suohkaniin main lei vissis oassi čálihuvvon jienastuslohkui jagi 2005 ja 2009. 150
Navn	1-3
Manntall 2009	4-9 10-29
Endr .	30-99
05–09 , antall	100-499 500
2005 1536 1313 842 788 873 672 534 2005 350 337 365 265 264 246 167 184 170 105 147 122 160 121 120 99 88 84 89 2005 78 88 81 53 60 73 52	2005
2009 1557 1276 994 943 859 727 623 2009 377 374 347 295 288 272 186 175 175 167 159 151 148 147 123 114 113 105 102 2009 95 93 81 77 72 71 62	147
Endr .	122 66
~ 64 ~	51 25
Pst.	15 7
50 5 21	2009
15 7 19 8	109 148
830	56
18	62
789	29
11	19
10	7
1919 * GRATANGEN 1933 BALSFJORD 1736 x SNÅSA 1841 FAUSKE 1941 SKJERVØY 1925 ** SØRREISA 0231 SKEDSMO 1853 ** EVENES 1870 SORTLAND 2014 * LOPPA 1103 STAVANGER 1832 HEMNES 1825 GRANE 1924 MÅLSELV 2015 HASVIK 0602 DRAMMEN 1739 RØYRVIK 0230 LØRENSKOG 0220 ASKER 1702 STEINKJER 1826 HATTFJELLD .	Go geahččá juste hámádaga dán govadagas , de oaidná ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid eai lean makkárge stuora substansiála rievdamat joavkkuin main ledje suohkanat main lei oalle stuora dieđiheddjiidlohku .
2028 BÅTSFJORD 20–29 innmeldte ( 16 ) 0235 ULLENSAKER 1840 SALTDAL 0706 SANDEFJORD 1923 SALANGEN 1936 KARLSØY 2024 BERLEVÅG 1849 ** HAMARØY 0106 FREDRIKSTAD 1854 BALLANGEN 0704 TØNSBERG 1001 KRISTIANSA .	Dasto ledje sihke 2005 ja 2009 čieža suohkana main ledje eanet go 500 dieđiheaddji . Muđui eará joavkkut , earet okta , lassánedje duššo mottiin suohkaniin .
1839 BEIARN 1871 ANDØY 1740 NAMSSKOGAN 1824 VEFSN 2002 VARDØ 53 48 59 47 48 45 27 45 34 36 29 30 36 30 41 19 32 22 16 21 28 21 2005 20 20 15 20 23 22 19 14 22 21 17 23 15 16 21 16	7 Beroštahtti lea maiddái gávnnahit ahte lohku suohkaniin , main unnimusat 30 ledje jienastuslogus , lassánii gávcciin jagi 2005 rájes 2009 rádjái .
58 54 53 53 52 51 46 46 45 45 43 40 38 38 35 33 33 32 31 31 31 30 2009 28 28 27 27 27 26 25 24 24 23 23 23 23 22 22 21	Muđui ledje jagi 2009 321 suohkana main lei unnimusat okta olmmoš geas lea jienastusvuoigatvuohta sámediggeválggas .
5 6 -6 6 4 6 19 1 11 9 14 10 2 8 -6 14 1 10 15 10 3 9 Endr . 8 8 12 7 4 4 6 10 2 2 6 0 8 6 1 5	Dán 321 suohkanis ledje 55 suohkana ( 17 % main ledje unnimusat 30 čáliheaddji .
6	7
x 1692	Dán 55 suohkaniin lei aŋkke oktiibuot olles 88 % olbmot , geat ledje jienastuslohkui čálihuvvon ( 12.266 dieđiheaddji ollislaš 13.890 ) .
** 1370	3.3.2
* Hele kommunen er med i STN-området . ** Deler av kommunen er med i STN-området . ***	Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009
Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . x Kommunen er ikke med i STN-området , men den inngår i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dán oassekapihttala loahpas ovdanbuktit oasi jienastuslogudieđuin dan 55 suohkana birra , main ledje unnimusat 30 jienastuslogus jagi 2009 , ja dan 16 suohkana birra main seamma jagi ledje gaskal 20 ja 29 dieđiheaddji ja nu de lahkonedje “ noaidevuođa ” ráji , man rájes sámediggejienasteaddjit doppe sáhttet jienastit válgabeaivvi .
~ 65 ~	Oktiibuot dahká dát 71 suohkana .
Når tallene i tabell 3.4 skal vurderes , understrekes igjen at det må tas høyde for at det er flere forhold som kan bidra til vekst og nedgang i Sametingets valgmanntall i et gitt område .	Ovdanbuktima álggahit tabeallain mii vuosttažettiin čájeha suohkaniid jienastuslogusturrodaga válggain 2005 ja 2009 , ja loguid nominealla rievdamiid dan guovtti válgga gaskkas .
Et viktig aspekt i så måte er generelle demografiske endringer i den aktuelle befolkningenes størrelse , kjønnsfordeling og aldersstruktur . I arbeidet med dette kapittelet har det imidlertid ikke vært anledning til å studere kommunevise befolkningsendringer på et slikt detaljnivå .	Dasto vel addá tabealla dieđuid das leago muhtin suohkan ollásit vai belohahkii oasálaš dan nu gohčoduvvon SED-guovllus ( merkejuvvon * ja ** mearkkain suohkannummár ráidduin ) .
Her kommenteres kun hva som på visse tidspunkt er gitte kommuners antall og endringer i valgmanntallet – uten at dette relateres til demografiske forhold som kan ha bidratt til at tallene er som de er .	SED-guovlu lea dat gustojeaddji geográfalaš doaibmaguovlu Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegii – ja dán guovllu atnet vuođđun Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga geográfalaš vuođđuduvvon sámi statistihkaide ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) .
Tabell 3.4 viser at syv kommuner skiller seg ut fordi de har hatt mer enn 500 innmeldte i Sametingets valgmanntall både ved 2005-valget og ved 2009-valget .	Tabealla 3.4 Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiid lohku jagi 2005 ja 2009 suohkaniin main ledje unnimusat 20 jienastuslogus jagi 2009 .
Blant disse topp 7-kommunene er det to kommuner som utmerker seg ytterligere med å ha over 1 000 innmeldte på begge aktuelle tidspunkt .	Lohku dain geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain jagi 2009 suohkaniin mat leat ollásit dahje belohahkii oassin SED-guovllus .
Dette er Kautokeino og Karasjok , det vil si de to " enkommuneskretsene " i den gamle valgordningen .	Biddjon dan maŋis gallis ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 .
Med sine til sammen 2 833 innmeldte i 2009 hadde Kautokeino og Karasjok ved siste valg alene faktisk en femtedel ( 20 % av de innmeldte i valgmanntallet totalt .	Eanet go 500 čálihuvvon ( 7 ) 2011 * GUOVDAGEAIDNU 2021 * KÁRÁŠJOHKA 1902 ** ROMSA 2012 ** ÁLTÁ 2025 * DEATNU 2020 * PORSÁŊGU 0301 OSLO 100-499 innmeldte dieđihuvvon ( 19 ) 2027 * UNJÁRGA 2030 ** MÁTTA-VÁRJJAT 1940 * GÁIVUOTNA 2004 HÁMMÁRFEASTA 2003 ČÁHCESUOLU 1850 * DIVTTASVUOTNA 1938 * IVGU 2022 * DAVVESIIDA 1913 ** SKÁNIT 1601 TROANDIN 2017 * RÁHKKERÁVJU 1942 RÁISA 1939 * OMASVUOTNA 1805 ** NÁRVIIKA 1943 * NÁVUOTNA 1833 RUOVAT 1804 BÅDÅDDJO 1901 HÁRŠTÁ 1920 * LOABÁT 30-99 čálihuvvon(29 ) 1931 LEAŊGAVIIKA 2019 ** NORDKÁHPPA
De fem øvrige topp 7-kommunene i 2009 hadde mellom 1 000 og 600 innmeldte .	2005 1536 1313 842 788 873 672 534
De syv manntallsmessig største kommunene hadde i 2009 til sammen nokså nøyaktig halvparten av alle innmeldte i Sametingets valgmanntall , med om lag 6 980 av totalt 13 890 .	2009 1557 1276 994 943 859 727 623 2005 350 337 365 265 264 246 167 184 170 105 147 122 160 121 120 99 88 84 89 2005 78 88
Dette illustreres i figur 3.7 , som omfatter de aktuelle kommunenes respektive manntallsstørrelser ved valgene i 1989 , 2005 og 2009 .	2009 377 374 347 295 288 272 186 175 175 167 159 151 148 147 123 114 113 105 102 2009 95 93
~ 66 ~	66 2009
Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989 , 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009 .	27 37 -18 30 24 26 19 -9 5 62 12 29 -12 26 3 15 25 21 13 Rievdan 17 5 Stuoradikki Pst. jienastuslohku 2009 ***
Etter manntallets størrelse i 2009 2000 1500	2211 2000 ** 48166 ** 13003 2192 3068
1000 500	50 5 21
KAUTOKEINO KARASJOK	1589 2393 979 ** 2266
1989 1152	15 7 19 8
1003	830
171	18
168 580	11 1 12
189	789
155	11
2005 1536	** 2360
1313 842	~ 67 ~
788	767
873	877
672	6
534	x 3
2009 1557	** 2497
1276 994	** 1047
943	4
859	859
727 623	** 1370
Figur 3.7 viser at de lokale sametingsvalgmanntallene i Tromsø og Alta ikke bare har vært nokså jevnstore ved de tre aktuelle valgene , de har også begge hatt en iøynefallende stor vekst . Den prosentmessige økningen har faktisk vært på henholdsvis om lag 580 % og 560 % .	Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlogus jagi 2009 dagai dan logus , geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas seamma jagi .
Også Oslo og Porsanger har vokst markant , men likevel ikke så mye som Tromsø og Alta .	x Suohkan ii leat SED-guovllus , muhto lea oassin Sámegiela hálddašanguovllus .
For Tana og Karasjok framvises en middels relativ vekst fra 1989 til 2009 og en liten nedgang i rene tall fra 2005 til 2009 . Dette må likevel ses i lys av at Karasjok kommune hele veien har hatt langt flere i sitt valgmanntall enn Tana kommune .	Dás namuhit duššo mat dihto áiggis leat vissis suohkaniid dieđut , jienastuslogu loguin ja rievdamiin – nu ahte dat ii čadno demográfalaš dilálašvuođaide mat sáhttet váikkuhan dasa ahte logut leat nugo leat .
Fra den minste av de syv manntallsmessig største kommunene i 2009 , nemlig Oslo , med 623 innmeldte , var det et langt sprang ned til neste kommune , som var Nesseby med 377 innmeldte .	Tabealla 3.4 čájeha dan čieža suohkana mat spiehkastit daningo dain leat leamaš eanetgo 500 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui sihke 2005 ja 2009 válggain .
Hammerfest , Vadsø og Tysfjord hadde alle mellom 270 og 300 i sine respektive manntall , mens fire kommuner hadde mellom 190 og 160 innmeldte , nemlig Lyngen , Lebesby , Skånland og Trondheim .	Dán čieža njunuš-suohkanis leat guokte suohkana mat leat liige bárrásat , go dain ledje badjel 1.000 dieđihuvvon goappaš gustojeaddji áigodagain .
Samlet var det i 2009 totalt 26 kommuner som hadde mer enn 100 i sine lokale sametingsvalgmanntall . Av disse lå 24 i Nord-Norge , fordelt med 11 i Finnmark , 9 i Troms og 4 i Nordland .	Goitge lei dát duššo birrasiid bealli dan 40 % mii lei dán guovtti suohkana ollislaš jienastuslohkooassi dalle go ledje sierra válgabiiret vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 .
Andre " gamle " byer blant de 26 var Tromsø , Narvik , Bodø og Harstad , samt Hammerfest og Vadsø . ~ 67 ~	Vihtta eará lahtus njunuš-čieža-suohkaniin jagi 2009 , ledje gaskal 1000 ja 600 dieđiheaddji .
Mer generelt kan det anføres om valgmanntallet på kommunenivå at det mellom valgene i 2005 og 2009 var 16 kommuner hvor manntallet økte med mer enn 20 .	Válggas jagi 2005 rájes gitta 2009 válgga rádjái lei Romsa ja Áltá main lei stuorámus lassáneapmi jienastuslogus , buriin 150 olbmuin goappaš suohkaniin .
I fire kommuner minket manntallet med mer enn 10 : Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009 .	Čieža stuorámus suohkana , go lea loguin sáhka , oamastedje jagi 2009 oktiibuot oalle dárkilit beali buot dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus , birrasiid 6.980 olbmo , obbalaš 13.890 olbmos .
Etter endringens nominelle størrelse Kommunenr. 2012 ** 1902 ** 0301 1601 2020 * 2030 ** 2004 1942 2027 * 1850 * 1805 ** 1804 2003 1201 2011 * 1901 1939 * 2025 * 1940 * 2021 *	Maiddái historjjálaš geahčasteamis – dás máksá dat vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 rájes – leat dáhpáhuvvon stuora rievdamat dán čieža suohkana relatiiva mahtodagas ja jienastuslohkoosiin .
148 859 347 1276	Dat govviduvvo 68
Endring 05–09 , pst. 20 18 17 59 8 11 11 24 8 11 21 28 9 45 1 25 Endring 05–09 , antall 155 152 89 62 55 37 30 29 27 26 26 25 24 24 21 21	Govadat 3.7 mii fátmmasta daid dihto suohkaniid jienastuslogumahtodagaid válggain 1989 , 2005 ja 2009 .
-12 -14 -18 -37	respektiiva
Tabell 3.6 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . Antall stemmeberettigede i hver kommune ved stortingsvalget i 2009 .	Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989 , 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 .
Etter prosentvist forhold mellom de to valgmanntallene Kommunenr. /	Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde 2000
STN-kom .	KAUTOKEINO
Manntall Navn 2005 KAUTOKEINO 1536 KARASJOK 1313 NESSEBY 350 TANA 873 PORSANGER 672 KÅFJORD 365 LEBESBY 184 KVALSUND 147 TYSFJORD 246 KVÆNANGEN 120 STORFJORD 160 LAVANGEN 89 GAMVIK 73 SKÅNLAND 170 MÅSØY 81 ALTA 788 LYNGEN 167 GRATANGEN 53 SØR-VARANG .	KARASJOK
Endr .	TROMSØ
05–09 , antall 21 -37 27 -14 55 -18 -9 12 26 3 -12 13 -2 5 0 155 19 5 37 9 5 1 152 6 6 26	171
Stortingets valgmanntall 2009 2211 2000 699 2192 3068 1738 979 830 1589 1032 1393 789 767 ** 2266 ** 957 ** 13003 2393 877 ** 7009 859 ** 2360 ** 1047 ** 48166 ** 2497 ** 1370 ** 13727	168
Pst. *** 70 64 50 40 22 21 19 18 15 12 11 11 10 8 8 7 7 6 5 5 4 4 2 2 2 1	580
* Hele kommunen er med i STN-området . **	189
Deler av kommunen er med i STN-området . ***	155
Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år .	2005
~ 69 ~	727 623
STN-området er også beskrevet i tilknytning til tabell 3.4 . Grunnen til at det her fokuseres spesielt på STN-kommunene , er den særstilling de har ved at det er områder i akkurat disse kommunene som utgjør det geografiske grunnlaget for samisk statistikk .	Govadat 3.7 čájeha ahte báikkálaš sámediggejienastuslogut Romssas ja Álttás eai duššo lean oalle ovtta stuoru dan golmma dihto válggas – goappašagain lei maiddái mihtilmas stuora ovdáneapmi .
Av tabell 3.4 framgikk at av de totalt 26 kommunene som i 2009 hadde mer enn 100 i Sametingets valgmanntall , er det 18 som helt eller delvis inngår i STNområdet .	Dan guovtti báikki respektiiva proseanttalaš lassáneamit leat albma ilmmis leamaš birrasiid 580 % ja 560 % .
De øvrige åtte STN-kommunene hadde alle mellom 45 og 95 i manntallet , med unntak av Hamarøy kommune , som hadde 25 .	Maiddái Oslo ja Porsáŋgu leat ovdánan mihtilmasat , muhto goitge eai nu ollu go Romsa ja Áltá .
Til sammen hadde de 26 STN-kommunene 9 411 manntallsregistrerte i 2009 , tilsvarende 68 % av alle innmeldte i valgmanntallet . Dog må det her framheves at kommunevise tall for manntallsinnskrevne gjelder hele kommuner .	Deanus ja Kárášjogas čájehuvvo gaskadássásaš relatiiva ovdáneapmi jagi 1989 rájes 2009 rádjái , ja veaháš njiedjan čielga loguin 2005 rájes 2009 rádjái .
For kommuner som bare er delvis innlemmet i STN-området , oppgis det ikke spesifikt hvor mange av kommunens innmeldte i Sametingets valgmanntall som bor henholdsvis innenfor og utenfor STN-området .	Dán oktavuođas ferte aŋkke atnit muittus ahte Kárášjoga gielddas čađat leat leamaš ollu eanet dieđiheaddjit jienastuslogustis go Deanu gielddas .
Dette må i så fall undersøkes særskilt . For hver STN-kommune ble det i tabell 3.4 spesielt oppgitt hvor mange i kommunen som var stemmeberettiget ved stortingsvalget i 2009 .	Unnimusa rájes dán čieža stuorámus suohkanis , jienastuslogu dáfus , namalassii Oslo iežas 623 dieđiheddjiin , lei guhkes gaska boahtte suohkanii mii lei Unjárga 377 dieđiheddjiin .
Dessuten ble det oppgitt hvor stor prosentandel de som var innskrevet i Sametingets valgmanntall i 2009 , utgjorde av kommunens stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år .	Dasto čuvvo suohkanat Mátta-Várjjat ( 374 ) ja Gáivuotna ( 347 ) , Hámmárfeasta , Čáhcesuolu ja Divttasvuotna main ~ 69 ~
Denne informasjonen er av interesse fordi den antas å gi en indikasjon på hvor stor del av den voksne befolkningen i en kommune – definert som stemmeberettigende personer over 18 år – som har valgt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall .	buohkain lei gaskal 270 ja 300 jienastusloguineaset , dan bottu go njealji suohkanis lei gaskal 190 ja 160 dieđiheaddji , namalassii Ivggus , Davvesiiddas , Skánihis ja Troandimis .
En vurdering av dette forholdet må likevel ta høyde for at ikke alle som har stemmerett ved sametingsvalg , kan stemme ved stortingsvalg ( jamfør valgloven §§ 2-1 og 2-2 og samelovens § 2-5 ) .	Oktiibuot ledje jagi 2009 obbalaččat 26 suohkana main ledje eanet go 100 báikkálaš sámediggejienastuslogus . Dáin ledje 24 Davvi-Norggas , juhkkojuvvon Finnmárkui 11 , Romsii ovcci ja Nordlándii njeallje .
Det antas imidlertid at de antallsmessige utslagene av dette ikke er større enn at en sammenligning mellom sametings- og stortingsvalgmanntall kan oppfylle det som er intensjonen med å foreta en slik sammenligning .	Dat guokte suohkana mat báhce ledje gávpogat Oslo ja Troandin . Eará “ boares ” gávpogat dan 26 gaskkas ledje Romsa , Nárviika , Bådådjo ja Hárštá , ja vel Hámmárfeasta ja Čáhcesuolu .
I tabell 3.6 er alle STN-kommunene utdratt fra tabell 4 og sortert etter de respektive prosentvise størrelser som oppstår når kommunenes antall i Sametingets valgmanntall i 2009 relateres til kommunenes antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år .	Muđui ja eanet obbalaččat , sáhttá vel dadjat jienastusloguid birra juohke suohkanis , ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid ledje 16 suohkana main jienastuslohku lassánii eanet go 20 dieđiheddjiin .
Tabell 3.6 viser at i 2009 hadde 6 av de 26 STN-kommunene et antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 som tilsvarte minst 20 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år .	Njealji suohkanis fas njiejai jienastuslohku eanet go 10 dieđiheddjiin : Tabealla 3.5 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009 .
Igjen skiller kommunene Kautokeino og Karasjok seg ut med særlig høye andeler , respektive 70 % og 64 % .	Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis
Deretter følger kommunene Nesseby og Tana med henholdsvis 50 % og 40 % . Noe lavere på lista ligger Porsanger og Kåfjord , begge med i overkant av 20 % . ~	Suohkannr. 2012 ** 1902 ** 0301 1601 2020 * 2030 ** 2004 1942 2027 * 1850 * 1805 ** 1804 2003 1201 2011 * 1901 1939 * 2025 * 1940 * 2021 *
70 ~	Namma ÁLTÁ ROMSA OSLO TROANDIN PORSÁŊGU MÁTTA-VÁRJJAT HAMMÁRFEASTA RÁISA UNJÁRGA DIVTTASVUOTNA NÁRVIIKA BÅDÅDJO ČÁHCESUOLU BERGEN GUOVDAGEAIDNU HÁRŠTÁ
Det kan være verdt å merke seg at disse seks kommunene er de samme seks kommunene som opprinnelig utgjorde forvaltningsområdet for samisk språk da dette området ble formelt etablert ved lov i 1989 .	Jienastuslohku 2005 788 842 534 105 672 337 265 122 350 246 121 88 264 53 1536 84 Jienastuslohku 2009 943 994 623 167 727 374 295 151 377 272 147 113 288 77 1557 105
Forvaltningsområdet er senere utvidet til også å omfatte to andre kommuner i STN-området , nemlig Tysfjord og Lavangen ( jamfør samelovens § 3 med tilhørende forskrift ) .	Rievdan Rievdan 05-09 , 05-09 , pst lohku 155 20 152 18 89 17 62 59 55 8 37 11 30 11 29 24 27 8 26 11 26 21 25 28 24 9 24 45 21 1 21 25
I tillegg er Snåsa kommune innlemmet i språkområdet .	OMASVUOTNA DEATNU GÁIVUOTNA KÁRÁŠJOHKA 160 873 365 1313
9 Totalt er det 13 kommuner hvor antallet i Sametingets valgmanntall utgjorde minst 10 % av antallet stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009 .	Golbma dan 16 suohkanis main lei nominealla jienastuslogu ovdáneapmi unnimusat 20 , ledje lulábealde Sáltoduoddara ; Troandin , Bergen ja Oslo .
I den motsatte enden viser det seg at alle de seks kommunene som har en score på mindre enn 5 % i dette henseende , er kommuner som bare er delvis med i STN-området .	Stuorámus lassáneapmi proseanttain lei Troandimis ja Bergenis , muhto maiddái Bådådjo ja Hárštá lassánedje badjel 25 % .
10 Det understrekes for ordens skyld at det å sammenligne valgmanntall på denne måten rimeligvis gir mest mening i kommuner som er 100 % inkludert i STNområdet .	Dan njealji suohkana , mat masse eanet go 10 dieđiheaddji , ledje buot nu gohčoduvvon guovllu-suohkanat mat ollislaččat gulle SED-guvlui .
Samlet sett impliserer likevel informasjonen i tabell 3.6 at det i hvert fall et stykke på vei er samsvar mellom kommuners antall og andel innmeldte i Sametingets valgmanntall og deres tilhørighet til STN-området . På den andre siden : STN-området er på ingen måte noe statisk område .	3.3 Erenoamážit 26 SED-guovllu jienastuslogu birra Dán oassekapihttalis geahčestit erenoamážit dan 26 suohkana mat ollásit dahje belohahkii leat nu gohčoduvvon SED-guovllus , buohtastahtton Tabealla 3.6 vuollelis .
I årboka Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) finnes en oversikt over hvordan antall kommuner som helt eller delvis inngår i det definerte området , har økt fra 5 i 1976 til 26 i 2009 .	~ 71 ~
Også dette er aspekter som det er grunnlag for å utforske nærmere , både når det gjelder utgangspunkt og konsekvenser .	Tabealla 3.6 . Dieđiheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus 2005 ja 2009 .
I tabell 3.4 er det likevel tatt med at Snåsas 53 innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 tilsvarte 3 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009 .	Lohku juohke suohkana olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas 2009 . Biddjon nu ahte čájeha dan guovtti jienastuslogu oktavuođa proseanttain .
For øvrig kan det bemerkes at de seks førstnevnte kommunene også er de samme seks kommunene der det var flest respondenter som i en bredt anlagt helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning i 2003/2004 , oppga å ha en samisk tilhørighet ( Lund et al . ,	Suohkann r. / SED-suoh . 2011 * 2021 * 2027 * 2025 * 2020 * 1940 * 2022 * 2017 * 1850 * 1943 * 1939 * 1920 * 2023 * 1913 ** 2018 ** 2012 ** 1938 * 1919 * 2030 ** 2014 * 2019 ** 1853 ** 1902 ** 1925 ** 1849 ** 1805 **
2007 ) .	Jienastuslohku 2005 1536 1313 350 873 672 365 184 147 246 120 160 89 73 170 81 788 167 53 337 36 88 45 842 45 19 121
10 Det hører med i dette bildet at blant kommuner utenfor STN-området kom kommunene Vadsø og Hammerfest best ut med en score på henholdsvis 7 % og 8 % i 2009 . ~ 71 ~	Jienastuslohku 2009 1557 1276 377 859 727 347 175 159 272 123 148 102 71 175 81 943 186 58 374 45 93 46 994 51 25 147
3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling	Rievdan 05-09 , lohku 21 -37 27 -14 55 -18 -9 12 26 3 -12 13 -2 5 0 155 19 5 37 9 5 1 152 6 6 26
3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005 Det foreligger ikke sikre tall for valgmanntallets kjønnsfordeling ved de tre første sametingsvalgene ( Sametinget , 2001 ) .	Stuoradikki jienastuslohku 2009 2211 2000 699 2192 3068 1738 979 830 1589 1032 1393 789 767 ** 2266 ** 957 ** 13003 2393 877 ** 7009 859 ** 2360 ** 1047 ** 48166 ** 2497 ** 1370 ** 13727
Tall for de tre siste valgene er gjengitt i tabell 3.7 .	* Olles suohkan lea SED-guovllus . **
Der framgår det at valgmanntallet hadde et lite , men klart mannsflertall ved alle disse valgene .	Oasit suohkanis leat SED-guovllus . ***
Kvinneandelen økte noe i perioden , men bare med litt over én prosent – fra 45,6 % til 46,9 % . Tabell 3.7 Kjønnsfordeling i valgmanntallet samlet ved valgene 2001 , 2005 og 2009	Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlohku jagi 2009 dagai logus mii muitala man oallugiin lei jienastanlohpi Stuoradiggeválggas seamma jagi .
Menn 5401 6752 7380	72
Mannsoverskudd , antall 881 966 870 Kvinneandel , pst. 45,6 46,1 46,9	Pst. *** 70 64 50 40 22 21 19 18 15 12 11 11 10 8 8 7 7 6 5 5 4 4 2 2 2 1
I figur 3.8 presenteres manntallets kretsvise kvinneandeler i hver av de 13 " gamle " kretsene ved de to valgene i 2001 og 2005 .	Tabealla 3.4 čájeha ahte dan ollislaš 26 suohkanis main jagi 2009 ledje eanet go 100 Sámedikki jienastuslogus , leat 18 mat ollislaččat dahje belohahkii gullet SED-guvlui .
Figur 3.8 Valgmanntallets kretsvise kvinneandeler i 2001 og 200511 75	Muđui dan eará gávcci SED-suohkanis ledje gaskal 45 ja 95 jienastuslogus , earet Hamarøy suohkanis mas ledje 25 .
50	Dan ferte dasto sierra iskat .
25	Tabealla 3.4 muitala erenoamážit man oallugiin , juohke SED-suohkanis , lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas jagi 2009 .
0	Dasa lassin muitala man stuora proseantasaš oasi muhtin suohkana lohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 , dagai suohkana logus , olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi .
1 - Var	Dát diehtu lea gelddolaš daningo dan jáhkkit geažuhit man stuora oassi muhtin suohkana rávisolbmuin ( definerejuvvon sii geat leat badjel 18 jagi ja geain lea jienastanlohpi ) leat válljen čálihit Sámedikki válga jienastuslohkui .
2 - Tan	Guorahaladettiin dán dili , ferte goitge vuhtii váldit ahte ii buohkain , geain lea jienastanlohpi sámediggeválggain , leat jienastanlohpi stuoradiggeválggain ( buohtastahtte válgalágain §§ 2-1 ja 2-2 ja sámelága § 2-5 ) .
3 - Kar	Aŋkke árvvoštallat ahte loguid dáfus dan váikkuhusat eai leat stuorát go ahte sámediggi- ja stuoradiggejienastusloguid buohtastahttin sáhttá deavdit ulbmila mii lea dakkár buohtastahttimiin .
4 - Kau	Tabealla 3.6 leat visot SED-suohkanat gesson Tabealla 4 ja biddjon daid respektiiva proseantasaš mahtodagaid maŋis mat ihtet go suohkaniid loguid Sámedikki jienastuslogus 2009 , čatná lohkui mii muitala man oallugiin suohkaniin lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi .
7 - NTr	~ 73 ~
9 - STr	Veaháš vuollelis listtus lea Porsáŋgu ja Gáivuotna mat goappašagat deaivaba badjelaš 20 % .
10 - NNo	Lea mearkkašan veara ahte dát guhtta suohkana leat seamma guhtta suohkana mat álgoálggus dahke Sámegiela hálddašanguovllu dalle go guovllu almmolaččat lága bokte ásahedje jagi 1989 .
11 - MNo	8 Obbalaččat leat 13 suohkana main lohku Sámedikki jienastuslogus dagai unnimusat 10 % dan logus mii muitala geain lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain 2009 .
12 - Sso	Buot dát 13 suohkana leat ollislaččat oassin SEDguovllus .
13 - SNo	9 Čorgatvuođa dihte deattuhit ahte go dáinna lágiin buohtastahttit jienastusloguid , de diehttelasatge addá eanemus čielggasvuođa suohkaniin mat leat 100 % oassin SED-guovllus .
2001 48,6	2007 ) .
42,3	Maiddái dát leat oasit maid lea vuođđu guorahallat lagabui , sihke vuolgindási ja váikkuhusaid ektui .
49,7 44,8	~ 75 ~
40,1	76
35,7	3.4 .
47,3	Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku
44,4	3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005 Jienastuslogu sohkabealejuhkui eai leat sihkkaris logut golmma vuosttaš sámediggeválggain ( Sámediggi , 2001 ) .
37,9	Golmma maŋemus válggaid logut leat čallon Tabealla 7 .
42,8	Das boahtá ovdan ahte jienastuslogus lei unnán , muhto čielga dievdduid eanetlohku buot dain válggain .
46,9	Nissonoassi lassánii veaháš áigodagas , muhto dušše veaháš badjelaš ovtta proseantta ; 45,6 % rájes 46,9 % rádjái .
49,1	Tabealla 3.7 Jienastuslogu sohkabealejuohku oppalaččat válggain 2001 , 2005 ja 2009
45,5 2005	2001 2005 2009
50,6	Dievddut 5401 6752 7380
44,1	Nissonat 4520 5786 6510
47,9 49,8	~ 77 ~
44,1	25 0
37,9 47,3	3 - Kar
44,5 44,7	4 - Kau
47,2 50,0	5 - Por
De gamle valgkretsenes fulle navn framgår av dette kapittelets vedlegg A og B.	6 - A / K
~ 73 ~	7 - NTr
1000 500	8 - MTr
1 Østre	9 - STr
2 Ávjovári	10 - NNo
3 Nordre	11 - MNo
5 Vesthavet	12 - Sso
6 Sørsamisk	13 - SNo
7 Sør-Norge	2001 48,6
Menn	42,3
1194	49,7
1833	44,8
1138	40,1
1090	35,7
767	47,3
456	44,4
902	45,5
Kvinner	49,8
1027	37,9
1727	47,3
839	44,6
894	44,5
641	44,7
428	47,2
954	50,0
Figuren viser at én valgkrets hadde kvinneflertall i 2009 , nemlig Sør-Norge .	Govadat 8 bajábealde čájeha jienastuslogu nissonoasi biriid mielde dain 13 iešguđege “ boares ” biriin válggain 2001 ja 2005 .
Flertallet var imidlertid lite , noe som framgår mer spesifikt av tabell 3.8 nedenfor : Tabell 3.8 Kjønnsfordelingen i valgmanntallet 2009 , totalt og per valgkrets 1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge Totalt	Govadat čájeha ahte 2005 ledje guokte válgabiire main lei nissonoassi njuolgut daddjon 50 % ( Guovdageaidnu ja Lulli-Norga ) , ovtta biires ges lei veaháš nisson eanetlohku ( Várjjat ) .
Kvinner 1027 1727 839 894 641 428 954 6510 Totalt 2221 3560 1977 1984 1408 884 1856 13890	Viidásit boahtá ovdan ahte 2001 rájes 2005 rádjái njealji dan 13 biires njiejai nissonoassi .
Mannsoverskudd , antall 167 106 299 196 126 28 -52 870	Eanemus njiedjan lei DavviRomssas olles 9,4 % .
Målt i prosent var Ávjovári valgkrets med sin kvinneandel på 49 % like kjønnslikestilt som Sør-Norge .	Seamma áigodagas lassánii nissonoassi biriin LulliRomsa , Áltá-Fálesnuorri ja Lulli-Norga , čuovvovaččat nu ollu go 6,7 % 6,1 % ja 4,5 % .
Minst forskjell mellom antall menn og kvinner i manntallet var det i den tallmessig minste kretsen , Sørsamisk valgkrets . Minst kjønnslikestilt – både prosentvis og i rene tall – var Nordre valgkrets .	Goitge vaikko lei lassáneapmi , 2005-válggain lei ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas vuolemusas nissonoassi Sámedikki jienastuslogus biriid ektui ; čuovvovaččat 42 % ja 38 % .
En slik posisjon rimer da også med at de gamle kretsene Alta / Kvalsund og Nord-Troms i 2005 kom " dårlig " ut med hensyn til de respektive kretsvise kvinneandelene .	3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009 2009-válggain buktit ovdan sohkabealejuogu čuovvovaččat veaháš dárkileappot , sihke válgabiire- ja suohkandásis .
I virkeligheten er det imidlertid dokumentert at mange kommuner ikke har en 50/50 kjønnsfordeling .	Álggos juhkui biiriid ektui . Dat govviduvvo gráfalaččat vuolábealde Govadat 3.9. 10
Oversikten består av tabellene 3.9a og 3.9b som gjengis nedenfor .	Boares válgabiiriid olles namat leat dán kápihttala Mielddus A ja B.
~ 75 ~	78
Tabell 3.9a Valgmanntallet 2009 : 21 kommuner med mannsflertall på minst 15 .	Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 2000 1500
2012 * 2025 * 1938 * 1940 * 2021 * 2022 * 2020 * 1943 * 2027 * 1805 ** 2017 * 1850 * 2004 1833 1939 * 2015 1942 2018 ** 1913 * 1853 ** 2014 *	1000
Menn 516 467 128 207 670 109 385 81 207 91 97 153 164 70 86 29 86 50 96 31 30	500
Totalt 943 859 186 347 1276 175 727 123 377 147 159 272 295 114 148 35 151 81 175 46 45	0
Kvinneandel , pst. 45 46 31 40 47 38 47 34 45 38 39 44 44 39 42 17 43 38 45 33 33	1 Østre
Mannsoverskudd , antall 89 75 70 67 64 43 43 39 37 35 35 34 33 26 24 23 21 19 17 16 15	2 Ávjovári
Tabellen viser at av de 21 kommunene er det kun Hammerfest , Rana , Hasvik og Nordreisa som ikke er såkalte STN-kommuner .	3 Nordre
Tabellen viser dessuten at i flere av de 21 kommunene var kvinneandelen på godt under 40 % .	4 Gáisi
I 2009 gjaldt dette eksempelvis Tana og Karasjok .	1833
Begge disse kommunene hadde da så vidt store totale valgmanntall at mannsoverskuddene der " kun " utgjorde tre prosent , det vil si at kommunene hadde samme kjønnsbalanse som det var i Sametingets valgmanntall totalt .	1138
~ 76 ~	1090 767
Men selv om mannsoverskudd er mest utbredt , finnes det noen få kommuner som har kvinneoverskudd i valgmanntallet .	Govadat 9 čájeha ahte ovtta válgabiires lei nisson eanetlohku 2009 , namalassii Lulli-Norga .
Hvilke kommuner som har størst nominelt kvinneflertall , framgår av tabell 3.9b . Tabell 3.9b Valgmanntallet i 2009 : 20 kommuner med kvinneflertall på minst 5 .	Eanetlohku lei unnán , dat boahtá ovdan dárkileappot vuolábealde Tabealla 8 : Tabealla 3.8 Sohkabealejuohku jienastuslogus 2009 , oktiibuot ja juohke válgabiire ektui
Menn 45 137 16 10 306 10 79 4 3 493 4 3 3 1 28 4 24 5 2 1	1 Nuortaguovlu 2 Ávjovárri 3 Davveguovlu 4 Gáisi 5 Viesttarmearra 6 Åarjel-Saepmie 7 Lulli-Norga Oktiibuot
Kvinner 60 151 29 23 317 21 88 13 12 501 12 11 11 8 34 10 29 10 7 6	Dievddut 1194 1833 1138 1090 767 456 902 7380 Nissonat 1027 1727 839 894 641 428 954 6510
Totalt 105 288 45 33 623 31 167 17 15 994 16 14 14 9 62 14 53 15 9 7	Dievddut eanetlohku , Oktiibuot lohku 167 2221 106 3560 299 1977 196 1984 126 1408 28 884 -52 1856 870 13890
Kvinneandel , pst. 57 52 64 70 51 68 53 76 80 50 75 79 79 89 55 71 55 67 78 86 Mannsoverskudd , antall -15 -14 -13 -13 -11 -11 -9 -9 -9 -8 -8 -8 -8 -7 -6 -6 -5 -5 -5 -5	Tabealla 3.8 čájeha ahte Lulli-Norgga nisson eanetlohku lei dušše okta proseanta , dahje 52 olbmo loguid mielde .
Tabell 3.9b toppes av byene Harstad og Vadsø , og også mange av de andre kommunene i denne tabellen er byer .	Proseanttaid mielde lei Ávjovári válgabiire 49 % nissonosiin , dássálagaid Lulli-Norgga biriin ~ 79 ~
I tillegg ser vi at hele 15 av de 20 kommunene som hadde nevneverdige kvinneflertall , ligger sør for Saltfjellet .	Dat lei goitge nuppelágan ovddabealmearkkain , danne go Ávjováris lei dievdduid eanetlohku 106 .
Sammenlignet med tabell 9 a er det påfallende at kvinneflertallene gjennomgående er tallmessig mindre enn det mannsflertallene var .	Unnimus erohus dievdduid ja nissoniid logu gaskkas lei loguid mielde unnimus biires , Åarjel-Saepmie válgabiires .
Enda mer slående er det at mens nesten alle kommunene som hadde nevneverdige mannsflertall i 2009 , er helt eller delvis STN-kommuner , er det kun én av kommunene med kvinneflertall som er det .	Dilli doppe heive maiddái dan ektui go boares biiriin ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas jagi 2005 “ eai lean buorit ” logut čujuhuvvon nissonosiide biriin .
poeng som ikke framgår av de gjengitte tabellene : I den kommunen som har desidert flest innmeldte i Sametingets valgmanntall , det vil si Kautokeino , er kjønnsbalansen praktisk talt 50/50 : 778 menn og 779 kvinner .	Dainna navdimiin ahte álbmogiin dihto sturrodaga badjel dábálaččat leat sullii ovttamađe dievddut ja nissonat , de lea ágga vuordit ahte maiddái Sámedikki sohkabealátovddasteaddji jienastuslogus galggašii dakkár sohkabealejuohku . Duohtavuođas lea baicca duođaštuvvon ahte máŋgga suohkanis ii leat 50/50 sohkabeale juohku .
For øvrig vil det framgå av de neste ~ 77 ~	Nu lea dávjá nu gohčoduvvon guovllu-suohkaniin .
underkapitlene at bildet av valgmanntallets kvinneunderskudd nyanseres noe når det tas hensyn til de innmeldtes alder .	Nugo namuhuvvon , de ii lean dán kápihttala barggus vejolaš guorahallat báikkálaš álbmotstruktuvrraid bienalaš dásis .
3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009 Også manntallets alderssammensetning har i årenes løp blitt fokusert , om enn ikke i samme grad som fordelingen av kvinner og menn .	Muhto go jienastuslogu sohkabealedássetvuohta lea áigeguovdilis temá duos dás ain , de leat goitge atnán ávkkálažžan kápihttalis fátmmastit oppalašgeahčastaga suohkaniin main 2009 válggain lei unnimus sohkabealedássetvuohta ráinnas loguiguin– beroškeahttá állaniigo dássetvuohta nissoniid dahje dievdduid ektui .
Det som synes å ha størst interesse blant dem som retter oppmerksomheten mot aldersaspektet , er behovet for kontinuerlig rekruttering av ungdom til manntallet .	Oppalašgeahčastagas leat guokte tabealla mat leat vuollelis ( nissonoassi proseanttaid mielde lea tabeallain , muhto dat lea unnán substánssalaš beroštumis dokko gokko leat unnán olbmot jienastuslogus ) .
Ifølge rapporten fra Sametingets valgregelutvalg ( Sametinget , 2001 ) var det ved 2001-valget 4 % av de manntallsførte som var under 25 år .	Tabealla 3.9a vuolábealde čájeha suohkaniid main jagi 2009 lei dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin Sámedikki jienastuslogus .
Dette er én av få opplysninger som foreligger om manntallets aldersfordeling før 2005 .	80
I det følgende presenteres noen av de tall som finnes om valgmanntallets aldersspredning ved valgene i 2005 og 2009 .	Tabealla 3.9a Jienastuslohku 2009 : 21 suohkana main lea dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin .
Det er i skrivende stund ikke tilgang til aldersdata på kretsnivå .	Nominála dievdduid eanetlogu ektui . Suohknr .
Presentasjonene omhandler derfor situasjonen for Sametingets valgmanntall som helhet . Utgangspunktet for presentasjonene er tallene som er gjengitt i tabell 10 .	2012 * 2025 * 1938 * 1940 * 2021 * 2022 * 2020 * 1943 * 2027 * 1805 ** 2017 * 1850 * 2004 1833 1939 * 2015 1942 2018 ** 1913 * 1853 ** 2014 *
Tabell 3.10 Valgmanntallets alders- og kjønnssammensetning i 2005 og 2009 2005 Aldersgrupper 18–21 år 22–25 år 26–29 år 30–39 år 40–49 år 50–59 år 60 + Totalt Menn 275 362 377 1339 1450 1532 1417 6752	Namma ÁLTÁ DEATNU IVGU GÁIVUOTNA KÁRÁŠJOHKA DAVVESIIDA PORSÁŊGU NÁVUOTNA UNJÁRGA NÁRVIIKA FÁLESNUORRI DIVTTASVUOTNA HÁMMÁRFEASTA RUOVAT OMASVUOTNA ÁKŊOLUOKTA RÁISA MUOSÁT SKÁNIT EVENÁŠŠI LÁHPPI
347 400 366 1262 1201 1031 1179 5786 Aldersandel , pst. 5 6 6 21 21 20 21 100	Dievddut 516 467 128 207 670 109 385 81 207 91 97 153 164 70 86 29 86 50 96 31 30
Kvinneandel , pst. 56 52 49 49 45 40 45 46 2009 Menn 142 351 422 1251 1658 1639 1917 7380	Nissonat 427 392 58 140 606 66 342 42 170 56 62 119 131 44 62 6 65 31 79 15 15
Aldersandel , pst. 3 6 6 18 22 21 24 100	Nissonoassi , Oktiibuot pst 943 45 859 46 186 31 347 40 1276 47 175 38 727 47 123 34 377 45 147 38 159 39 272 44 295 44 114 39 148 42 35 17 151 43 81 38 175 45 46 33 45 33
Kv .	Dievdduid-
213 459 458 1234 1430 1221 1495 6510 Kvinneandel , pst. 60 57 52 50 46 43 44 47	eanetlohku , lohku 89 75 70 67 64 43 43 39 37 35 35 34 33 26 24 23 21 19 17 16 15
Med hensyn til valgmanntallets generelle aldersfordeling viser tabell 3.10 først og fremst at fra 2005 til 2009 sank andelen av helt unge innmeldte fra 5 % til 3 % .	Tabealla 3.9a čájeha ahte 21 suohkaniin , lea dušše Hámmárfeasta , Rana , Ákŋoluokta ja Ráisa mat eai leat nu gohčoduvvon SED-suohkanat .
Samtidig økte andelen innmeldte over 60 år fra 21 % til 24 % .	Tabealla čájeha dasa lassin máŋgga dan 21 suohkanis nissonoasi bures vuollel 40 % .
Dette tyder på at valgmanntallets samlede aldersfordeling i disse fire årene ble noe forskjøvet i de eldstes favør .	Tabealla 3.9a čájeha viidáseappot ahte go dievdduid eanetlohku mihtiduvvo ráinnas loguid ektui , de Álttás leat heajumus logut .
En grafisk framstilling hvor de tre yngste aldersgruppene i tabell 3.10 er slått sammen til én gruppe bestående av alle under 30 år , bekrefter denne tendensen : Figur 3.10 Valgmanntallets aldersfordeling totalt i 2005 og 2009 4000	2009 guoskkai dat nugo Detnui ja Kárášjohkii . Goappaš suohkaniin lei jur dan sturrosaš ollislaš jienastuslohku ahte dievdduid eanetlohku dagai dain " dušše " golbma proseanta , dat ~ 81 ~
3000	Tabealla 3.9b Jienastuslohku 2009 : 20 suohkana nisson eanetlohku , unnimusat 5 olbmuin .
2000 1000	Suohknr .
18 - 29 år	1901 2003 1870 0602 0301 1702 1601 1860 0101 1902 ** 0501 0217 0226 0904 0219 0417 1736 0228 1703 0403
30 - 39 år	Namma HÁRŠTÁ ČÁHCESUOLU SUORTA DRAMMEN OSLO STEINKJER TROANDIN VESTVÅGØY HALDEN ROMSA LILLEHAMMER OPPEGÅRD SØRUM GRIMSTAD BÆRUM STANGE SNOASE RÆLINGEN NAMSOS HAMAR
40 - 49 år	Dievddut 45 137 16 10 306 10 79 4 3 493 4 3 3 1 28 4 24 5 2 1
60 +	Nissonat 60 151 29 23 317 21 88 13 12 501 12 11 11 8 34 10 29 10 7 6
2005	Nissonoassi , Oktiibuot pst 105 57 288 52 45 64 33 70 623 51 31 68 167 53 17 76 15 80 994 50 16 75 14 79 14 79 9 89 62 55 14 71 53 55 15 67 9 78 7 86
2127	Dasa lassin oaidnit ahte olles 15 dan 20 suohkanis main lei namuhan veara nisson eanetlohku , leat lulábealde Sáltoduoddara .
Figur 3.10 illustrerer spesielt to forhold , nemlig at det er et økende antall personer i manntallet som er over 60 år , samt at det var lavere rekruttering av personer under 30 år i 2009 enn det var i 2005 .	Go buohtastahttá Tabeallain 3.9a de lea mearkkašahtti ahte nisson eanetlogut leat loguid mielde aivve vuollelis go dievdduid eanetlogut . Vel eanet mearkkašahtti lea go measta buot suohkanat main lei namuhan veara dievdduid eanetlohku 2009 , leat ollislaš dahje 82
Sistnevnte forhold framtrer med større ~ 79 ~	Muhto dat leage maiddái gávpotsuohkan Romsa .
tydelighet når aldersgruppen 18–29 år , som ble konstruert for å brukes i figur 10 , " tilbakestilles " til de opprinnelige tre aldersgruppene i en ny figur 3.11 .	Sis geat leat áiccalmahttán ahkemeriid orru leamaš eanemus beroštupmi dasa ahte lea dárbu jámma nuoraid bestemii jienastuslohkui .
Hver av disse gruppene omfatter da dem som var førstegangsvelgere ved valgene i henholdsvis 2001 , 2005 og 2009 .	Čuovvovaččat ovdanbuktit muhtun loguid mat gávdnojit jienastuslogu ahkejuogu birra válggain jagiid 2005 ja 2009 .
Figur 3.11 Valgmanntallets aldersgrupper 18–21 , 22–25 og 26–29 år i 2005 og 2009 1000	Vuolggasadji ovdanbuktimiidda leat logut mat leat bájuhuvvon Tabealla 10 .
750	11
500	11
250 0	Dievd .
18 - 21 år 22 - 25 år	5 6 6 21 21 20 21 100
622 762	Nis .
743 2009	Dievd .
355	142 351 422 1251 1658 1639 1917 7380
810 880	Nis .
Figur 3.11 viser at manntallsrekrutteringen av førstegangsvelgere – altså de i aldersgruppen 18–21 år – var langt lavere i 2009 enn i 2005 .	Go váldá vuhtii jienastuslogu oppalaš ahkejuogu , de čájeha Tabealla 3.10 vuosttažin ahte 2005 rájes 2009 rádjái njiejai oassi áibbas nuorra jienastuslogu čáliheddjiin 5% rájes 3 % rádjái .
Men figuren viser også at det i 2009 var vekst i begge de to øvrige aldersgruppene under 30 år .	Seammás lassánedje čáliheaddjit agis badjel 60 jagi 21 % rájes 24 % rádjái .
Dette tyder på at det i årene 2005–2009 fant sted en fortsatt rekruttering av dem som var førstegangsvelgere ved de to foregående valgene .	Dat orru mearkkašeame ahte jienastuslogu ollislaš ahkejuohku dan njealji jagis duvdásii veaháš eanet boarrásiid beallai .
3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009 Et forhold som kan hende er særlig verdt å merke seg med hensyn til både aldersog kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall , er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene .	Gráfalaš govvádus mas Tabealla 3.10 golbma nuoramus ahkejoavkku leat časkon oktan joavkun , mas leat sii vuollel 30 jagi , duođašta dan tendeanssa : Govadat 3.10 Jienastuslogu ahkejuohku oktiibuot jagiid 2005 ja 2009 4000
60 +	3000
50 -59 år	2000 1000
40 - 49 år	18 - 29 år
30 - 39 år	30 - 39 år
26 - 29 år	40 - 49 år
22 - 25 år	50 -59 år
18 - 21 år	60 + 2005
0 25	2127
50 75	2601
18 - 21 år	2651 2563
22 - 25 år	2596 2009
26 - 29 år	2045 2485
30 - 39 år	3088 2860
50 -59 år	3412 84
60 +	1000
2009	750
57	500
52	250
50	0
46	26 - 29 år
43 44	2005
2005	622
56	762
52	743
49 49	2009
45	355
40	810
45	880
Denne figuren viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste segmentet , definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år .	Govadat 3.11 čájeha ahte vuosttašgearddi jienasteddjiid besten jienastuslohkui – nappo sii ahkejoavkkuin 18-21 jagi – lei mihá unnit jagi 2009 go 2005 .
For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall , men kvinneandelen der er – med ett unntak – økende .	Muhto Govadat čájeha maiddái ahte 2009 lei lassáneapmi dan guovtti eará ahkejoavkkus vuollel 30 jagi .
Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre , hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav , og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009 .	Dat orru mearkkašeame ahte jagiid 2005-2009 ain bestejedje sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit guovtti ovddit válggain .
Et oppsummerende og overordnet bilde av alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall per 2009 kan gis i form av følgende figur og punktvise oppsett :	Vaikko 2005 lei “ sierralágan válga ” erenoamáš stuora mobiliseremiin jienastuslohkui , de čujuha Govadat 3.11 ahte nuorat eai soaitte čálihit Sámedikki jienastuslohkui vuosttaš jagiid maŋŋil go leat deavdán 18 jagi . ~
~ 81 ~	3.4.4
Figur 3.13 Valgmanntallet i 2009 , fordelt på aldersgruppene 18–29 , 30–49 og 50+	Govadat 12 govahallá dan : Govadat 3.12 Jienastuslogu nissonoassi iešguđege ahkejoavkkuin jagiid 2005 ja 2009
15 %	60 +
45 %	40 - 49 år
18 - 29 år 30 - 49 år 50 år	30 - 39 år 26 - 29 år
40 %	0 25
 I 2009 utgjorde aldersgruppen under 30 år 15 % av valgmanntallet .	18 - 21 år
Kvinnene var i denne gruppen i flertall med en andel på 55 % . 	22 - 25 år
Aldersgruppen bestående av personer mellom 30 og 49 år tilsvarte i 2009 en manntallsandel på 40 % .	26 - 29 år
Her var kvinneandelen på 48 % . 	30 - 39 år 40 - 49 år
Manntallsinnmeldte over 50 år utgjorde med sine 45 % den største aldersgruppen i valgmanntallet i 2009 .	50 -59 år
Innledningsvis i forrige underkapittel ble det vist til Sametingets beregning om at det i 2001 var 4 % av de manntallsinnmeldte som var under 25 år .	60 +
I henhold til de aldersgrupperinger som er brukt i denne framstillingen , var det i 2009 1 165 av de innmeldte som var 26 år eller yngre .	2009
Disse utgjorde 8,4 % av hele valgmanntallet .	44
I et slikt perspektiv kan det slås fast at det har vært noe forbedring i forhold til det som var valgmanntallets ungdomsprofil i 2001 .	2005
~ 82 ~	49 49
3.5 Utmeldinger Sametingets valgmanntall telles i prinsippet opp i forkant av hvert valg .	45
Innmelding i valgmanntallet kan likevel skje fortløpende .	40
En innmelding gjelder til det eventuelt gjøres en aktiv utmelding .	45
For valgmanntallets første 15 år foreligger det ikke sikre data om hva som var utmeldinger , og hva som var flyttinger ( eller dødsfall ) når navn ble borte fra en gitt kommunes valgmanntall .	Dát Govadat čájeha ahte Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 lei mearkkašahtti nisson eanetlohku nuoramus semeanttas , definerejuvvon golmmain ahkejoavkun gaskal 18 ja 29 jagi .
Informasjon om dette har imidlertid blitt bedre etter at manntallet ble knyttet direkte opp mot Folkeregisteret .	Iežá ahkejoavkkuin lei jagi 2009 ain dievdduid eanetlohku , muhto nissonoassi dain lea – earret ovttas – lassáneame .
I 2005 ble dessuten selve føringen av manntallet sentralisert til sametingsadministrasjonen , noe som i seg selv bidrar til mer ensartet praksis .	Joavku mas ii lassán lea 60 jagi ja boarráseappot , mas nissonoassi ain lea relatiiva vuollin ja mas dievdduidoassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas .
Per juli 2010 er det fra og med 2004 registrert til sammen 65 aktive utmeldinger fra Sametingets valgmanntall . Sett i lys av at manntallets store vekst i løpet av disse årene kan dette knapt kalles noe stort frafall .	Čoahkkáigeassi ja ollislaš govahallan Sámedikki jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuogus 2009 jagi , sáhttá leat dakkár hámis go čuovvovaš Govadat lea oktan čuoggáide biddjon čilgehusai 86
Utmeldingene fordeler seg kjønnsmessig likt med 33 menn og 32 kvinner .	Govadat 3.13 Jienastuslohku jagi 2009 , juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 18-29 , 30-49 ja 50+
Tre av utmeldingene er fra kvinner som har meldt seg ut i løpet av første halvår i 2010 .	 2009 lei ahkejoavku vuollil 30 jagi 15 % jienastuslogus . Dan joavkkus ledje nissonat eanetlogus 55 % . 
Figur 3.14 under illustrerer hvordan de resterende 62 utmeldingene har fordelt seg på menn og kvinner per år i tidsrommet 2004–2009 .	Ahkejoavku olbmuin gaskal 30 ja 49 jagi dahke jagi 2009 jienastuslogus 40 % . Das lei nissonoassi 48% . 
Figur 3.14 Antall årlige utmeldinger fra valgmanntallet 2004–2009 , fordelt på kjønn 15	Ahkejoavkkuid juohkima ektui mii dás lea dahkkon , ledje 2009 1.165 čálihuvvon olbmuin 26 jagi dahje nuorabut .
10	Jienastuslogu vuosttaš 15 jahkái eai leat sihkkaris datat dasa mat ledje eret dieđiheamit ja mat ledje fárremat ( dahje jápmimat ) go namat jávke muhtun suohkana jienastuslogus .
5	Erenoamáš dehálaš dál lea go fárremat registrerejuvvojit automáhtalaččat .
0	2005 sirde maiddái jienastuslogu čállima sámediggehálddahussii , mii dagaha ovttalágan meannudeami áššiin .
2004	Suoidnemánu 2010 leat registrerejuvvon 2004 jagi rájes oktiibuot 65 aktiivvalaš eret dieđiheami Sámedikki jienastuslogus .
2005	2005
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009	2009
Menn	Menn
3	3
9	9
4	4
3	3
4	4
10	10
Kvinner	Kvinner
5	5
8	8
2	2
1	1
1	1
12	12
Som det framgår av figuren , var det en liten opphopning av utmeldinger i de to valgårene 2005 og 2009 .	Nu go boahtá ovdan de lea smávva čoagganeapmi eret dieđihemiin guovtti válgajagiid 2005 ja 2009 .
I 2005 var det 17 som meldte seg ut , i 2009 var det 22 .	Jagis 2005 dieđihedje eret 17 , 2009 ges 22 .
En slik opphopning synes rimelig all den tid det er i valgår at Sametingets valgmanntall blir sterkest fokusert i offentligheten .	Dakkár čoagganeapmi orru vejolaš go olles dan áiggis Sámedikki jienastuslohkui lea leamaš válgajagiid eanemus fokus almmolašvuođas .
I henhold til Sametingets egne grunnlagsdata er det ellers ikke noe som tyder på at utmeldinger fra manntallet er spesielt utbredt i enkelte kommuner .	Sámedikki iežaset vuođđodataid mielde ii leat muđuige mihkkege mii orru čujuheame ahte eret dieđiheamit jienastuslogus leat erenoamážit ollu muhtun suohkaniin .
De kommunene som har flest registrerte utmeldinger , er Alta med ni , Karasjok med syv og Tana med seks .	Suohkanat main leat eanemus registrerejuvvon eret dieđiheamit leat Áltá ovcciin , Kárášjohka čiežain ja Deatnu guđain .
Disse utmeldingene har likevel skjedd over flere år og er neppe mange nok til at de kan sies å representere noen opphopning .	Dat eret dieđiheamit leat goitge máŋgga jagi badjel deaividan , eaige dáidde dan mađe ollu ahte sáhttet ovddastit čoagganeami .
De utmeldte personene har også stor spredning med hensyn til fødselsår .	Eret dieđihuvvon olbmot leat maiddái bieđgut riegádanjagi ektui .
Det foreligger ingen eksakt kunnskap om hvorfor personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall .	Ii leat makkárge diehttelas diehtu manne olbmot válljejit dieđihit eret Sámedikki jienastuslogus .
Over tid har det i ulike media framkommet utsagn hvor enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de av politiske årsaker ikke lenger ønsker å være en del av Sametingets politiske grunnlag .	Áiggi mielde lea iešguđegelágan medias boahtán ovdan cealkámušat main ovttaskasolbmot leat dovddahan ahte politihkalaš ákkaid geažil eai šat áiggo leat oassin Sámedikki politihkalaš vuođus .
Det kan selvsagt godt hende at utmeldinger blir gjort med en slik begrunnelse .	Diehttelasat sáhttet muhtumat dieđihan eret diekkár ákkaiguin .
Ut fra det relativt lave frafallet fra valgmanntallet er det imidlertid lite som tyder på at denne typen politisk motiverte utmeldinger er noe som forekommer ofte og systematisk .	Muhto relatiivalaš vuollegis jienastuslogu luohpan loguid ektui , orru unnán čujuheame diekkár politihkalaš motiivvaid dáhpáhuvvame dávjá ja systemáhtalaččat eret dieđihemiin . ~
~ 84 ~	89 ~
3.6 Valgdeltakelse Mens stemmerett ved de øvrige valg i Norge er knyttet til bosted og botid , er stemmeretten ved sametingsvalg , i tillegg til de alminnelige stemmerettskriterier , knyttet til de samiske kriteriene for å stå i valgmanntallet og til det at innmelding i valgmanntallet faktisk finner sted .	3.6 Válgaoassálastin Jienastanvuoigatvuohta Norggas eará válggain lea čadnon orrunbáikái ja orrunáigái . Sámediggeválggas lea , lassin dieidda dábálaš jienastanvuoigatvuođa eavttuide , vel čadnon sámi eavttut beassat čuožžut jienastanlogus , ja dat ahte duođai leat dieđihan iežat jienastanlohkui .
For å få stemme ved et gitt sametingsvalg må innmelding i valgmanntallet være gjort innen tidsfristen for dette i det aktuelle valgåret .	Jus galgá beassat jienastit sámediggeválggas , de ferte dieđihan iežas jienastanlohkui ovdal dan mearriduvvon áigemeari dan válgajagis .
Denne fristen er satt til 30. juni .	Diet áigemearri lea biddjon geassemánu 30. beaivái .
Personer som ikke er innmeldt på denne dato , får ikke avlegge stemme det året .	Sii geat eai leat dieđihan dien dáhtonii , eai beasa jienastit dan jagi .
En slik frist har som én konsekvens at personer som eksempelvis opplever et " nyvåknet " samepolitisk engasjement i løpet av en valgkampperiode , ikke kan stemme ved valget samme år .	Diekkár áigemearri čuohcá sidjiide , geat ovdamearkka dihte leat aitto beroštišgoahtán sámepolitihkas válgagičču oktavuođas , go sii eai beasa jienastit dan jagi válggas .
Et annet forhold som kan komplisere valgdeltakelse ved sametingsvalg , er at det er noen – særlig blant ungdom og eldre – som ifølge lokale valgmedarbeidere på ulike måter misforstår kravet til at innmelding i Sametingets valgmanntall skal skje særskilt .	Eará diŋga , mii sáhttá heađuštit sámediggeválgga oassálastimii , lea go leat ( ain ) soapmásat – earenoamážiid nuorat ja vuorrasit olbmot – geat válgamielbargiid dieđuid mielde , iešguđege ládje leat boastut ipmirdan dan gáibádusa , ahte Sámedikki jienastuslohkui galgá ieš iežas dieđihit sisa .
Dermed oppstår iblant situasjoner der personer som har ønske om å stemme , ikke får gjort det fordi de ikke er registrert i valgmanntallet .	Nu šaddet muhtomin dakkár dilálašvuođat , ahte olbmot , geat háliidivčče jienastit , eai beasa dan dahkat go eai leat dieđihuvvon jienastuslohkui .
Slike manntallsrelaterte ekstrabarrierer for å stemme ved sametingsvalg må óg tas i betrakting når valgdeltakelse ved sametingsvalg skal vurderes .	Diekkár jienastuslogu čuohcci lassiheađuštusaid sámediggeválgga jienasteamis ferte vuhtii váldit , go sámediggeválgga oassálastima galgá árvvoštallat .
I delkapittelet omtales valgdeltakelse totalt og på kretsnivå .	Oassekapihttalis muitaluvvo válgaoassálastima birra obbalaččat ja biriid dásis .
Det er i skrivende stund ikke tilgang til data for valgdeltakelse ved sametingsvalg på kommunenivå .	Dán čálliáigodagas ii leat vejolašvuohta oažžut sámediggeválgga válgaoassálastima birra dieđuid suohkaniid dásis .
Det er heller ikke tilgang til data om valgdeltakelse fordelt på kjønn og på aldersgrupper .	Iige leat vejolašvuohta oažžut dieđuid válgaoassálastima birra dieđuid , mat leat juhkkon sohkabeali ja agi ektui .
Også dette må derfor ligge i denne omgang .	Maiddái dieid dieđuid haga fertet birget dán vuoru .
3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009 Figur 3.15 under viser valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1989–2009 .	3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009 Govva 3.15 vuollelis čájeha válgaoassálastima dan guđa sámediggeválggas , mat leat čađahuvvon áigodagas 1989-2009 .
Selv om valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke kan sammenlignes direkte med deltakelsen ved de andre valgtypene i Norge , er det av interesse å se hvordan oppslutningen om de ulike valgtypene plasserer seg i forhold til hverandre .	Vaikko sámediggeválgga ii sáhte njuolga buohtastahttit eará válggaiguin Norggas , de lea goitge 90 beroštahtti geahččat man oallugat leat jienastan dain iešguđege válggain ja buohtastahttit daid .
stortingsvalgene i samme tidsrom , samt ved de seks kommune- og fylkestingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1987–2007.13 Figur 3.15 Valgdeltakelse ved sametingsvalg og andre valg i Norge 1987–2009 100	Govva 3.15 čájeha danne maid válgaoassálastima stuoradiggeválggain seamma áigodagas , ja vel dat guhtta suohkan- ja fylkkadikkeválggain , mat čađahuvvojedje áigodagas 1987-200712 . Govadat 3.15 Válgaoassálastin sámediggeválggaide ja eará válggaide Norggas áigodagas 1987-2009 100
75	75
50	50
1989	1989
1993	1993
1997	1997
2001	2001
2005	2005
2009	2009
Sameting	Sameting
78	78
75	75
72	72
68	68
73	73
69	69
Storting	Storting
83	83
76	76
78	78
76	76
77	77
76	76
Fylkesting to år før	Fylkesting to år før
66	66
64	64
60	60
57	57
56	56
58	58
Kom . styre to år før	Kom. styre to år før
69	69
66	66
63	63
60	60
59	59
61	61
Som det framgår av figur 3.15 , er hovedtendensen i aktuell tidsperiode at valgdeltakelse ved sametingsvalgene ligger noe , men ikke mye , under deltakelsen ved stortingsvalg i samme år .	Nugo čájehuvvo Govva 3.15 , de lea dien áigodaga váldotendeansa , ahte sámediggeválggaid válgaoassálastin lea veahá , muhto ii ollu , vuollelis stuoradiggeválggaid válgaoassálastima seamma jagis .
Størst var forskjellen i 2001 med 8 % .	Stuorimus erohus lei 2001 , go lei 8 % .
Minst forskjell var det i 1997 med 1 % .	Unnimus erohus lei 1997 , go lei dušše 1 % .
Samtidig har den relative oppslutningen om sametingsvalg i hele perioden ligget markant over deltakelsen ved valg til kommune- og fylkesting .	sámediggeválgii , olles dán áigodagas , leamaš ollu eambbo válgaoassálastin go suohkan- ja fylkkadiggeválggaide .
Når det gjelder de seks sametingsvalgene sett for seg , har valgdeltakelsen ved disse variert mellom 78 % som det høyeste i 1989 , og 68 % som det laveste i 2001 .	Go buohtastahttá sierranasat dan guhtta sámediggeválgga válgaoassálastima , de lea rievddadan gaskal 78 % , mii lei 1989 , ja 68 % mii lei 2001 .
Den høyeste valgdeltakelsen så langt var altså ved det første sametingsvalget som ble avholdt .	Stuorimus válgaoassálastin lea dassážii leamaš dan vuosttaš sámediggeválgii .
Figur 3.15 illustrerer hvordan valgdeltakelsen ved sametingsvalg hadde en jevnt fallende tendens fram til valget i 2001 .	Govva 3.15 čájeha movt válgaoassálastin lea dássedit njiedjan gitta 2001 válgii .
2005-valget gjorde deltakelsen et hopp på 5 % opp , men ved valget i 2009 var fire av disse prosentene borte igjen .	2005 válggas lassánii sámediggeválgga oassálastin 5 % muhto 2009 válggas fas sihkastuvvojedje njeallje proseanta eret .
Prosentvis valgdeltakelse beregnes på grunnlag av hvor mange som ved hvert valg er innmeldt i Sametingets valgmanntall .	Proseanttaid mielde válgaoassálastima rehkenastojit dan vuođul man oallugat lea dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui juohke válgii .
Dette er imidlertid bare én del av et større bilde .	Diet leat dušše oassin stuorit govas .
Over tid må valgdeltakelse ved sametingsvalg også ses i lys av den kontinuerlige og markante økningen av antall innmeldte i valgmanntallet .	Go geahččá guhkes áiggi badjel Sámedikki válgaoassálastima , de ferte geahččat jienastuslogu oktilaš ja stuora lassáneami ektui .
Dette forholdet illustreres med figur 3.16 .	Diet dilli čájehuvvo Govva 3.16 dás vuollelis .
Figur 3.16 Antall innmeldte i valgmanntallet og antall avgitte stemmer ved sametingsvalgene 1989–2009 15 000	Govadat 3.16 Lohku man oallugat leat jienastuslogus ja man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 15 000
10 000	10 000
5 000	5 000
1989	1989
1993	1993
1997	1997
2001	2001
2005	2005
2009	2009
Innmeldte	Innmeldte
5 505	5 505
7 236	7 236
8 665	8 665
9 921	9 921
12 538	12 538
13 890	13 890
Stemmer	Stemmer
4 134	4 134
5 389	5 389
6 222	6 222
6 570	6 570
9 108	9 108
9 448	9 448
Figuren viser hvordan både antall manntallsregistrerte og antall avgitte stemmer har økt for hvert av de seks sametingsvalgene i tidsrommet 1989–2009 .	Govva 3.16 čájeha sihke man ollu lea registrerejuvvon jienastuslohku lassánan , ja man oallugat leat jienastan juohke sámediggeválgii áigodagas 92 1989-2009 .
Dette tilsier at selv om den prosentvise deltakelsen ved sametingsvalg har hatt en synkende trend og i 2009 var 9 % lavere enn i 1989 , så var det i rene tall langt flere som faktisk deltok ved sametingsvalget i 2009 , enn det var i 1989 .	Diet mearkkaša vaikko proseanttaid mielde lea válgaoassálastin njiedjan , 2009 lei 9 % unnit go 1989 , de ledje ráinnas loguid ektui eambbogat geat jienastedje sámediggeválggas 2009 go 1989 .
Samtidig er det verdt å merke seg at det er en noe forskjellig utviklingstakt når det gjelder antall manntallsinnmeldte og antall avgitte stemmer .	Seammás lea mearkkašanveara , ahte lea goabbatlágan ovdánantákta go guoská man oallugat leat jienastuslohkui dieđihan ja man oallugat leat jienastan válggas .
Førstnevnte økte i tidsrommet fra 1989 til 2009 med 8 385 , mens det i 2009 ble avlagt 5 314 flere ~ 87 ~	Jienastuslohku lassánii 8385 olbmuin áigodagas 1989 gitta 2009 , ja 2009 ledje 5314 olbmo eambbo jienastan go 1989 .
De totale økningene var dermed på 152 % for antall innmeldte og 129 % for antall avlagte stemmer .	Obbalaš lassáneapmi lei 152 % jienastuslogus ja 129 % ges jienastedje .
14 Det er også noe variasjon med hensyn til i hvilken grad det har vært samsvar mellom økning i antall innmeldte og økning i antall avgitte stemmer mellom to valg .	13 Lea leamaš veahá variašuvdna dan ektui man ollu lea ovttaláganvuohta jienastuslogu lassáneamis ja lassáneamis dan ektui man oallugat leat jienastan guovtti válggas .
Dette illustreres i figur 3.17 . Figur 3.17 Økning i antall innmeldte i valgmanntallet og økning i antall avgitte stemmer fra sametingsvalg til sametingsvalg 1989–2009 3 000	Diet čájehuvvo Govva 3.17 : Govadat 3.17 Jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 3 000
2 000	2 000
1 000	1 000
1993-1997	1993-1997
1997-2001	1997-2001
2001-2005	2001-2005
2005-2009	2005-2009
1 731	1 731
1429	1429
1256	1256
2617	2617
1352	1352
Økt stem	Økt stem
1255	1255
833	833
348	348
2538	2538
340	340
Av figur 3.17 framgår at både økning i antall manntallsregistrerte og økning i antall avlagte stemmer hadde en synkende tendens fra valg til valg fram til 2001 .	Govva 3.17 boahtá ovdán , ahte sihke jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi sin gaskkas geat jienastedje , njidje válggas válgii gitta 2001 rádjái .
Valget i 2005 framstår deretter som noe av et unntak , ettersom det da ble gjort kraftige byks i både manntalls- og stemmeøkningen .	2005 válga spiehkastii veahá , go de dahkkojedje garra čellestagat sihke jienastuslogu- ja jienasteddjiid lassáneami ektui .
Ved valget i 2009 var de respektive økningene om lag tilbake til nivået for 2001 .	2009 válggas ledje diet namuhuvvon lassáneamit fas gahččan 2001 dássái .
Det at 2005-valget skiller seg så markant ut , henger trolig sammen med at dette valget var spesielt : I årene etter 2001-valget hadde det vært fokusert mye på en langvarig trend med synkende kvinneandel blant de innvalgte på Sametinget .	Dat ahte 2005 válga lea nu mihtilmas , boahtá jáhkkimis das go diet válga lei earenoamáš : Maŋŋil 2001 válgga lei ollu fokusa das , go guhkit áiggi lei nissonolbmuid lohku njiedjan Sámedikkis .
Et forslag om utjevningsmandater for å styrke kjønnsbalansen blant representantene endte opp med at det ble vedtatt at det skulle fordeles fire utjevningsmandater til de fire kretsene hvor det ble avlagt flest stemmer målt i rene tall .	Okta árvalus lei ásahit dássenmandáhtaid vai nanosmahttit áirasiid sohkabealebalánssa , mii loahpa loahpas mearriduvvui ahte galge juhkkot njeallje dássenmandáhta dan njealji biirii gos eanemus jienastedje ( sámediggeáirasiid lohku šattai de 43 ) .
Disse forholdene bidro trolig til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet generelt og til det å avlegge stemme spesielt .	Diet šattai jáhkkimis danne go ovdal 2005 sámediggeválgga ávžžuhedje olbmuid dieđihedje iežaset jienastuslohkui ja earenoamážiid jienastit .
15 Når det gjelder de mer generelle variasjonene som er påpekt i dette underkapittelet , har det altså vært et vedvarende trekk at det er flere som melder seg inn i valgmanntallet , enn det er som avlegger stemme .	14 Dat mii guoská muđui daidda variašuvnnaide , maid leat čujuhan dan vuolitkapihttalis , de lea guhkit áigge juo leamaš nu , ahte leat eambbogat geat dieđihit iežaset jienastuslohkui go sii geat jienastit .
På den ene siden vil det være ulike årsaker til at stemmeberettigede lar være å stemme ved sametingsvalg , og det er ikke nødvendigvis de " nyinnmeldte " som avstår .	Vuosttažettiin sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa , ahte sii geat besset jienastit eai jienas sámediggeválggas , eaige dat dárbbaš leat dat “ ođđa jienastuslogu dieđiheaddjit ” geat eai jienas .
På den andre siden kan det noe skjeve forholdet mellom antall manntallsinnmeldte og antall faktisk avlagte stemmer også bidra til å støtte en antakelse om at innmelding i Sametingets valgmanntall har mer ved seg enn det å delta ved sametingsvalg i form av stemmegivning .	Nubbi bealli dien oktavuođas ges sáhttá leat veahkkin doarjume dan jáhku , ahte dieđihit iežas Sámedikki jienastuslohkui , lea juoga eambbo go dat , ahte jienastit sámediggeválggas .
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005 I dette underkapittelet behandles valgdeltakelsen i de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005 .	3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005 Dán vuolit kapihttalis geahččat válgaoassálastima dan 13 válgabiires , mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 rádjái .
Deretter presenteres data om valgdeltakelsen i de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel .	Dasto almmuhit 2009 válggas válgaoassálastima birra dieđuid dan viđá válgabiires sierra vuolitkapihttalis .
( For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelser vises til kapittelets vedlegg A og B. ) I figurene 18 a og 18 b på neste side er den kretsvise valgdeltakelsen ved de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13 .	( Daid boares ja ođđa válgabiiriid olles namat ja gos dat leat geográfalaččat čájehuvvojit kapihttala mildosiin A ja B ) .
15	14
De fire utjevningsmandatene i 2005 gikk til kretsene 3 Karasjok , 4 Kautokeino , 6 Alta / Kvalsund og 13 Sør-Norge . ~ 89 ~	Dat njeallje dássenmandáhta 2005as gulle dáidda válgabiiriide 3 Kárášjohka , 4 Guovdageaidnu , 6 Áltá-Fálesnuorri ja 13 Lulli-Norga .
16	94
Figur 3.18a Valgdeltakelse per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 100	Govadat 3.18a 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 1-615 100
75	75
50	50
25	25
0	0
2 - Tan	2 - Tan
3 - Kar	3 - Kar
4 - Kau	4 - Kau
5 - Por	5 - Por
6 - A / K	6 - A / K
72	72
81	81
78	78
76	76
65	65
68	68
1993	1993
76	76
77	77
74	74
78	78
72	72
75	75
1997	1997
76	76
76	76
75	75
74	74
67	67
69	69
2001	2001
75	75
77	77
79	79
75	75
60	60
61	61
2005	2005
79	79
75	75
78	78
73	73
69	69
70	70
Figur 3.18b Valgdeltakelse per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 100	Govadat 3.18b 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 7-13 100
75	75
50	50
25	25
0	0
8 - MTr	8 - MTr
9 - STr	9 - STr
10 - NNo	10 - NNo
11 - MNo	11 - MNo
12 - Sso	12 - Sso
13 - SNo	13 - SNo
72	72
75	75
89	89
73	73
72	72
70	70
78	78
1993	1993
73	73
70	70
83	83
79	79
76	76
69	69
69	69
1997	1997
67	67
68	68
73	73
78	78
72	72
69	69
73	73
2001	2001
68	68
66	66
66	66
75	75
76	76
66	66
61	61
2005	2005
75	75
72	72
73	73
69	69
75	75
71	71
67	67
Basert på disse to figurene er det generelle inntrykket at valgdeltakelsen var nokså stabil i de fleste av de 13 gamle valgkretsene .	Go geahččá dien guovtti govvii , de oaidná ahte válgaoassálastin lei oalle dásset eanas dan 13 boares válgabiires .
Alta / Kvalsund Sør-Troms og SørNorge peker seg ut som kretsene med størst svingninger – beregninger viser at avstanden fra laveste til høyeste valgdeltakelse i disse kretsene lå mellom 13 % og 16 % .	Áltá-Fálesnuori , Lulli-Romssa ja Lulli-Norgga válgabiiriin rievddadii válgaoassálastin eanemus ; rehkenastin čájeha , ahte vuolimus ja bajimus válgaoassálastima gaska lei 13 % ja 16 % .
Valgkretsen Porsanger peker seg ut ved å ha hatt relativt sett lavest deltakelse over tid – kun ved ett valg var deltakelsen der på over 70 % .	Porsáŋggu válgabiires lea unnimus válgaoassálastin leamaš guhkit áigge ; dušše ovtta válggas lei válgaoassálastin badjel 70 % .
I valgkretsen Tana var valgdeltakelsen aldri under 75 % .	Deanu Válgabiires ges ii lean válgaoassálastin goassege vuollel 75 % .
Den laveste kretsvise valgdeltakelse som noen gang ble registrert i en av de gamle valgkretsene , var 60 % i kretsen Porsanger i 2001 .	Go daid boares biiriid mielde geahččá válgaoassálastima , de lea Porsáŋggu válgabiires registrerejuvvon heajumus válgaoassálastin goassege , dušše 60 % 2001 .
Den nest laveste var 61 % i kretsene Alta / Kvalsund og Sør-Norge samme år .	Nubbin heajumus válgaoassálastin lei 61 % Áltá-Fálesnuori ja Lulli-Norgga válgabiiriin seamma jagi .
Høyest har valgdeltakelsen vært i Sør-Troms med 89 % i 1989 og 83 % i 1993 .	Alimus válgaoassálastin lea leamaš Lulli-Romssas 89 % 1989 ja 83 % 1993 .
Også valgkretsen Tana passerte 80 grensen én gang med 81 % i 1989 .	Maiddái Deanu válgabiire lea olahan 80-ráji oktii , go lei 81 % 1989 .
Det må her understrekes at på samme måte som for vurdering av valgdeltakelse ved sametingsvalg sett under ett , må også vurdering av kretsvis valgdeltakelse relateres til utviklingen i manntallsstørrelse i hver av kretsene .	Ferte maiddái dás deattuhit seamma ládje go sámediggeválgga válgaoassálastima árvvoštallamis , ahte go árvvoštallá válgaoassálastima biiriid mielde , de ferte geahččat movt jienastuslogu sturrodat ovdána .
Det faller imidlertid utenfor arbeidet med dette kapittelet å gå i detalj om dette for de 13 gamle kretsene .	Dán kapihttalis ii sáhte gal bienasta bitnii guorahallat juohke dan 13 boares válgabiire .
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 Når det gjelder valgdeltakelsen i de syv kretsene som ble tatt i bruk fra og med valget i 2009 , framgår denne av figur 3.19 .	3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas Go guoská válgaoassálastimii dan čieža válgabiires , mat ásahuvvojedje 2009 válgga rájes , de čájehuvvo dat Govva 19 dás vuolábealde .
For informasjon om de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg B. Kartene 4 a og 5 a i vedlegg C illustrerer hvilke kommuner i hver valgkrets som hadde mer enn 30 manntallsregistrerte i 2005 , det vil si i hvilke kommuner sametingsvelgerne kunne avlegge stemme på valgdagen ved valget i 2009 .	Eambbo dieđut daid ođđa válgabiiriid olles namain ja gos dat leat geográfalaččat , čájehuvvojit kapihttala Mielddus B. Kárttat 4a ja 5a Mielddus C čájehit makkár suohkaniin juohke válgabiires ledje eambbo go 30 jienastuslogus 2005 , mii mearkkaša makkár suohkaniin sámedikkejienasteaddjit sáhtte jienastit válgabeaivvi 2009 .
Figur 3.19 Valgdeltakelse per krets ved valget i 2009 100	Govadat 3.19 Válgaoassálastin juohke biires 2009 válggas 100
75	75
50	50
25	25
0 2009	0 2009
1 Øst	1 Øst
2 Ávjo	2 Ávjo
3 Nord	3 Nord
4 Gáisi	4 Gáisi
5 Vest	5 Vest
6 S-sam	6 S-sam
7 S-No	7 S-No
78	78
75	75
69	69
69	69
66	66
63	63
54	54
Det ligger utenfor dette kapittelets tematiske ramme å gå inn på årsaker til den lave valgdeltakelsen i Sør-Norge .	Eat sáhte guorahallat daid sivaid nie heajos válgaoassálastimii Lulli-Norgga válgabiires , go dat ii guoská dan kapihttala temáhtalaš rámmaid ~ 97 ~
En relevant påpekning kan likevel være at SørNorge-kretsen økte med 461 i manntallet fra 2005 til 2009 , noe som utgjorde nesten 35 % av manntallets totale økning i perioden ( jamfør omtale ovenfor ) .	Relevánta mearkkašupmi goitge sáhttá leat , ahte Lulli-Norgga válgabiires lassánedje 461 jienasteaddji 2005 gitta 2009 rádjái , mii daguhii ahte jienasteaddjit obbalaččat lassánedje gosii 35 % dien áigodagas ( buohtastahtte namuhemiin badjelis ) .
73 % av denne manntallsøkningen kom i kommuner som hadde færre enn 30 i manntallet i 2005 , det vil si i kommuner hvor det bare kunne forhåndsstemmes ved sametingsvalget 2009 .	73 % jienastuslogu lassáneapmái bohte suohkaniin , gos ledje unnit go 30 jienastuslogus 2005 , mii mearkkaša suohkaniin sáhtii dušše ovdagihtii jienastit 2009 sámediggeválggas .
Dette kan ha hatt betydning for kretsens totale valgdeltakelse .	Dies sáhttá leamaš mearkkašupmi biire obbalaš válgaoassálastimii .
Dog var likevel ca 40 % av valgkretsens innmeldte bosatt i en av kommunene som hadde minst 30 i manntallet ved valget i 2005 , nemlig Oslo , Bergen og Bærum ( 762 av 1 856).17	Ledje goitge sullii 40 % geat ledje dieđihan iežaset válgabiirii ja orro muhtin suohkanis gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 válggas , namalassii Oslos , Bergenis ja Bærumis ( 762is 1856 jienasteaddjis .
17	16
3.7 Sluttkommentar Kunnskap om Sametingets valgmanntall er viktig fordi valgmanntallet på mange måter utgjør selve fundamentet for sametingsvalgene .	3.7 Loahppacealkámuš Máhttu Sámedikki jienastuslogu birra lea dárbbašlaš , go jienastuslohku lea máŋgga dáfus dehálaš oassi sámediggeválggain .
Én grunn til viktigheten av slik kunnskap er det rent valgtekniske : Fra og med valget i 2009 er det antall innmeldte i valgmanntallet ved et gitt valg som avgjør mandatfordeling mellom valgkretsene ved det påfølgende valget , samt i hvilke kommuner det da skal være mulig å avlegge stemme på valgdagen .	Okta sivva dien máhtu mávssolašvuhtii lea válgateknihkalaš sivaid geažil : 2009 válgga rájes lea dat lohku , mii lea válgajagi jienastuslogus , mii mearrida áirraslogu guđege válgabiires , ja vel makkár suohkanis dasto válgabeaivvi galgá jienastit .
En annen grunn til at det er viktig med systematisk basisinformasjon om valgmanntallets størrelse og dets kjønns- og alderssammensetning , er at ulike aktører ofte behøver denne typen informasjon for å kunne fortolke og sammenligne valgprosesser og valgutfall i tid og rom .	Eará sivva manne lea dehálaš systemáhtalaččat vuođđodieđuid čohkket jienastuslogu sturrodagas ja geahččat sohkabeali ja agi ektui , lea go iešguđege aktevrrat dávjá dárbbašit diekkár dieđuid , go galget sáhttit dulkot ja buohtastahttit válgaproseassaid ja válgabohtosiid áiggi ja sturrodaga ektui .
Det betinges da at informasjonen er tilgjengelig på ulike geografiske nivå .	Diet eaktuda ahte dieđuid lea vejolaš oažžut iešguđege geográfalaš dásis .
Siden 2004 har Sametinget selv hatt ansvar for føring av valgmanntallet .	2004 rájes lea Sámedikkis alddis leamaš ovddasvástádus čállit jienastusloguid .
Etter valget i 2005 fikk Statistisk sentralbyrå ansvar for utarbeiding av valgstatistikk for sametingsvalg .	Maŋŋil 2005 válgga lea Statistihkalaš guovddášbyrå , geas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit sámediggeválgga válgastatistihka .
Med dette som utgangpunkt burde det derfor nå la seg gjøre å utforme et opplegg for utvidet publisering av data om så vel valgmanntallet som om selve sametingsvalget .	Go diet lea vuolggasadji , danne berrešii sáhttit viidábut almmuhit jienastuslogu dieđuid , ládje go iežas dan sámediggeválgga birra .
Slik utvidet publisering kan eksempelvis omfatte et sett faste tabeller med manntallsdata på henholdsvis valgkrets- og kommunenivå .	Dat leat Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog ja Asker , ja leat listejuvvon juohkehaš iežas 2009 jienastuslogu sturrodaga ektui .
For kommuner med mer enn 30 manntallsførte bør det kunne publiseres kommunevise tabeller om valgdeltakelse og om oppslutningen om aktuelle lister .	Suohkaniin , gos leat eambbo go 30 jienastuslohkui čállojuvvon , berre sáhttit almmuhit suohkaniid mielde tabeallaid válgaoassálastimis ja man oallugat leat jienastan daid iešguđege listtuid .
I kommuner med noe større valgmanntall bør valgdeltakelse kunne oppgis fordelt på kjønn og alder .	Suohkaniin , gos leat eambbogat jienastuslogus , doppe berre válgaoassálastima sáhttit almmuhit sohkabeali ja agi ektui .
Denne typen rutinisert publisering av mer detaljerte tabeller vil være ett grep for å senke terskelen for å studere og sammenligne omfang av og årsaker til endringer både i Sametingets valgmanntall og i valgdeltakelse blant dem som har valgt å melde seg inn i dette manntallet .	Diekkár systemáhtalaččat ordnejuvvon almmuheapmi tabeallain , main leat detáljjaid mielde , álkidahtášii guorahallat ja buohtastahttit viidodaga ja sivaid rievdadusaide , sihke Sámedikki jienastuslogus ja válgaoassálastimis , sin gaskkas , geat leat válljen dieđihit iežaset dan jienastuslohkui .
Når det gjelder konkrete kunnskapsutfordringer i nærmeste framtid , er det flere steder i det foreliggende kapittel antydet behov for innsikt i mulige sammenhenger mellom manntallsutvikling og visse demografiske endringer i en gitt befolkning , det vil si endringer i dens størrelse , kjønnsfordeling og aldersstruktur .	Go guoská konkrehtalaš oahppohástalusaide lagamus boahtteáiggis , de leat máŋgga sajis ovddit kapihttalis geažuhuvvon man dárbu lea máhttui vejolaš oktavuođain gaskal jienastusloguovdáneami ja muhtin rievdamat ássiidválddahallamis muhtin dihto álbmogis ( mii mearkkaša dan sturrodat , sohkabeallejuohku ja ahkestruktuvra ) .
Eksempelvis kan søkelyset i så måte settes på demografiske endringer i alle eller noen STN-kommuner .	Ovdamearkka dihte sáhtášii geahččat ássiidválddahallamis rievdamiid juohke dahje muhtin SED-suohkaniid .
Søkelyset kan også settes mer generelt på i hvor stor grad krets- og / eller kommunevise endringer i Sametingets valgmanntall skjer på grunn av genuine nyinnmeldinger versus på grunn av flyttinger . ~	Sáhtášii maid obbalaččat geahččat biiriid- ja/dahje suohkaniid mielde rievdamiid jienastuslogus , go šaddet ođđa sisadieđiheamit ja fárremat .
93 ~	~ 99 ~
Referanser Aubert , V. ( 1978 ) .	Referánssat Aubert , V. ( 1978 ) .
Den samiske befolkning i Nord-Norge .	Den samiske befolkning i Nord-Norge .
Oslo : Statistisk sentralbyrå .	Oslo : Statistihkkalaš guovddášbyrå .
Lov om valg til Stortinget , fylkesting og kommunestyrer ( valgloven ) ( 2002 ) .	Lov om valg til Stortinget , fylkesting og kommunestyrer ( valgloven ) ( 2002 ) .
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ( 1987 ) .	Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ( 1987 ) .
Lund , E. , Melhus , M. , Hansen , K. L. , Nystad , T. , Broderstad , A. R. , Selmer , R. , Lund-Larsen , P. G. ( 2007 ) .	Lund , E. , Melhus , M. , Hansen , K. L. , Nystad , T. , Broderstad , A. R. , Selmer , R. , Lund-Larsen , P. G. ( 2007 ) .
Population based study of health and social conditions in areas with both Sámi and Norwegian inhabitants – the SAMINOR study .	Population based study of health and social conditions in areas with both Sámi and Norwegian inhabitants – the SAMINOR study .
International Journal of Circumpolar Health , 66:2 , 113– 128 .	International Journal of Circumpolar Health , 66:2 , 113-128 .
NOU 1984 : 18 .	NOU 1984 : 18 .
Om samenes rettsstilling .	Om samenes rettsstilling .
Pettersen , T. ( 2006 ) .	Pettersen , T. ( 2006 ) .
Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt .	Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt .
I V. Stordahl ( red. ) , Samisk identitet .	I V. Stordahl ( red. ) , Samisk identitet .
Kontinuitet og endring ( s. 53–84 ) .	Kontinuitet og endring ( s. 53-84 ) .
Guovda-geaidnu : Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt .	Guovdageaidnu : Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt .
Sametinget .	Sámediggi .
( 2001 ) .	( 2001 ) .
Sametingets valgregelutvalg .	Sametingets valgregelutvalg .
Rapport av 30.09.01 .	Rapport av 30.09.01 .
Karasjok .	Kárášjohka .
Sametinget .	Sámediggi .
( 2007 ) .	( 2007 ) .
Ny valgordning til Sametinget .	Ny valgordning til Sametinget .
Fagutvalgets rapport 4. april 2007 .	Fagutvalgets rapport 4. april 2007 .
Karasjok .	Kárášjohka .
Statistisk sentralbyrå .	Statistihkkalaš guovddášbyrå .
( 2008 ) .	( 2008 ) .
Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 .	Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 .
Statistisk sentralbyrå .	Statistihkkalaš guovddášbyrå .
( 2010 ) .	( 2010 ) .
Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 .	Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 .
~ 94 ~	100
Vedlegg A : Sametingets valgkretser 1989–2005 Kart 3.2 Sametingets valgkretser 1989–2005	Mielddus A : Sámedikki válgabiiret 1989-2005 Kárta 3.2 Sámedikki válgabiiret 1989-2005
Kilde : Samisk statistikk 2008 ( Statistisk sentralbyrå , 2008 ) ~ 95 ~	Gáldu : Sámi statistihkka 2008 ( Statistihkalaš guovddášbyrå , 2008 ) ~ 101 ~
De 13 valgkretsene ved valgene 1989–2005 besto av følgende kommuner : 1 .	Dat 13 válgabiire 1989-2005 válggain ledje čuovvovaš suohkanat : Unjárga ,
Varanger :	Várggát ja
Sør-Varanger , Nesseby , Vadsø , Vardø og Båtsfjord kommuner	Várjjat : Mátta-Várjjat , Báhcavuona
2 .	2 .
Tana :	Deatnu :
Tana , Berlevåg og Gamvik kommuner	Deatnu , Bearralváhki ja Gáŋgaviika
3 .	3 .
Karasjok :	Kárášjohka :
Karasjok kommune	Kárášjohka
4 .	4 .
Kautokeino :	Guovdageaidnu :
Kautokeino kommune	Guovdageaidnu
5 .	5 .
Porsanger :	Porsáŋgu :
Porsanger , Lebesby , Nordkapp og Måsøy kommuner	Porsáŋgu , Davvesiida , Davvinjárga ja Muosát
6 .	6 .
Alta / Kvalsund	Áltá / Fálesnuorri
Kvalsund , Hammerfest , Alta , Hasvik og Loppa kommuner	Fálesnuorri , Hámmárfeasta , Áltá , Ákŋoluokta ja Láhppi
7 .	7 .
Nord-Troms :	Davvi-Romsa :
Kvænangen , Nordreisa , Skjervøy , Kåfjord , Storfjord og Lyngen kommuner	Návuotna , Ráisa , Skiervá , Gáivuotna , Omasvuotna ja Ivgu
8 .	8 .
Midt-Troms :	Gaska-Romsa :
Karlsøy , Tromsø , Balsfjord , Målselv , Bardu , Lenvik , Berg , Torsken og Tranøy kommuner	Gálsa , Tromsa , Báhccavuotna , Málatvuopmi , Beardu , Leaŋgáviika , Birgi , Doasku ja Ránáidsuolu
9 .	9 .
Sør-Troms :	Lulli-Romsa :
Sørreisa , Dyrøy , Salangen , Lavangen , Gratangen , Skånland , Ibestad , Harstad , Bjarkøy og Kvæfjord kommuner	Ráisavuotna , Divrráid , Siellat , Loabát , Rivttat , Skánit , Ivvárstádiid , Hárštá , Bjarkøy ja Giehtavuotna
10 .	10 .
Nordre Nordland :	Davvi-Nordlánda :
11 .	11 .
Midtre Nordland : 12 .	Gaska-Nordlánda :
Sørsameområdet :	Lullisámeguovlu :
13 .	13 .
Sør-Norge :	Lulli-Norga :
Andøy , Øksnes , Bø , Sortland , Hadsel , Vågan , Vestvågøy , Flakstad , Moskenes , Værøy , Røst , Lødingen , Tjeldsund , Evenes og Narvik kommuner Ballangen , Tysfjord , Hamarøy , Steigen , Sørfold , Bodø , Fauske , Saltdal , Gildeskål , Beiarn og Meløy kommuner Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover , Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke Fylkene Møre og Romsdal , Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemark , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland , Hedmark ( unntatt Engerdal kommune ) og Oslo	Fylkkat Møre ja Romsdala , Sogn ja Fjordane , Hordalanda , Rogalanda , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemárku , Buskeruda , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland , Hedemárku ( earret Engerdal suohkan ) ja Oslo
~ 96 ~	102
Vedlegg B : Sametingets valgkretser 2009– Kart 3.3 Sametingets valgkretser fra og med 2009	Mielddus B : Sámedikki válgabiiret 2009 Kárta 3.3 Sámedikki válgabiiret 2009 rájes
Kilde : Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 )	Gáldu : Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášbyrå ) ~ 103 ~
De syv valgkretsene fra og med valget i 2009 består av følgende kommuner : 1 .	Dat čieža válgabiire 2009 válgga rájes leat čuovvovaš suohkanat : 1 .
Østre valgkrets Sør-Varanger , Nesseby , Vadsø , Vardø , Båtsfjord , Tana , Berlevåg , Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 2 .	Nuortaguovllu válgabiire Mátta-Várjjat , Unjárga , Čáhcesuolu , Várggát , Báhcavuotna , Deatnu , Bearralváhki , Davvesiida ja Gáŋgaviika Finnmárkku fylkkas 2 .
Ávjovári valgkrets 3 .	Ávjovári válgabiire
Nordre valgkrets 4 .	4 . Gáiseguovllu válgabiire
Gáisi valgkrets 5 .	5 . Viestarmera válgabiire
6 .	6 .
Sørsamisk valgkrets	Lullisámi válgabiire
7 .	7 .
Sør-Norge valgkrets	Lulli-Norgga válgabiire
Karasjok , Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke Nordkapp , Måsøy , Kvalsund , Hammerfest , Alta , Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy , Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke Kåfjord , Storfjord , Lyngen , Karlsøy , Tromsø , Balsfjord , Målselv , Bardu , Lenvik , Berg , Torsken , Tranøy og Sørreisa i Troms fylke Dyrøy , Salangen , Lavangen , Gratangen , Skånland , Ibestad , Harstad , Bjarkøy , Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal , Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [ sistnevnte område inkluderer STNkommunene Evenes , Tysfjord , Hamarøy og Narvik ] Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke , fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag , kommunene Surnadal , Rindal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal , Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal i Hedmark fylke De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6 , samt fylkene Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , VestAgder , Aust-Agder , Telemark , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland og Oslo	Dat suohkanat Møre ja Romsdalas ja Hedemárkkus , mat eai gula válgabiire 6 , ja fylkkat Sogn ja Fjordane , Hordaland , Rogaland , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemárku , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland ja Oslo
~ 98 ~	104
Vedlegg C : Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009 Kartene på de to neste sidene illustrerer hvilke kommuner som hadde minst 30 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall ved valgene i henholdsvis 2005 og 2009 .	Mielddus C : Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009 Kárttat boahtte guovtti siiddus čájehit makkár suohkaniin ledje unnimus 30 olbmo dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain .
De aktuelle kommunene er markert med grønt .	Diet suohkanat leat merkejuvvon ruonádin kárttas .
Av plasshensyn er det for hvert valgår laget separate kart for kretsene 1–5 og 6–7 .	Saji dihte leat ferten juohke válgajahkái ráhkadit sierra kártta biiriide 1-5 ja 6-7 .
Kartene er utarbeidet av Sametinget .	Kárttaid lea Sámediggi ráhkadan .
I dette kapittelet har det vært lagt vekt på å sammenligne manntallets utvikling over tid .	Dan kapihttalis leat deattuhan buohtastahttit jienastuslogu ovdáneami guhkit áigge badjel .
Av den grunn er kartet for kretsene 1–5 ved valget i 2005 sammenstilt med tilsvarende kart for valget i 2009 ( kartene 4 a og 4 b ) .	Dan dihte lea biiriid 1-5 badjel kárta 2005 válggas buohtastahttojuvvon vástideaddji kárttain 2009 válggas ( kárttat 4a ja 4 b ) .
Det samme gjelder for kretsene 6–7 ( kartene 5 a og 5 b ) .	Seamma leat dahkan biiriin 6-7 ( kárttat 5a ja 5 b ) .
Vedlegg B gir en fullstendig oversikt over alle kommuner i hver valgkrets .	Mielddus B čájeha ollislaš listu buot suohkaniin juohke válgabiires .
Tabell 3.4 viser eksakt antall manntallsregistrerte per kommune for kommuner med et visst antall innmeldte i 2005 og 2009 .	Tabealla x čájeha juste man oallugat ledje dieđihan iežaset jienastuslohkui juohke suohkanis , suohkaniin gos ledje vissis lohku dieđihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain .
Tabellen forteller at ved valget i 2009 passerte følgende 8 kommuner grensen på 30 registrerte i Sametingets valgmanntall ( sortert etter valgkrets og manntallsstørrelse ) : Krets 1 : Båtsfjord Krets 6 : Steinkjer , Hattfjelldal Krets 7 : Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog , Asker	Tabealla čájeha maid , ahte ledje gávcci suohkana 2009 válggas , mat olahedje 30 registrerejuvvon ráji . Sirrejuvvon válgabiiriid ja jienastuslogu sturrodaga mielde ledje dat čuovvovaš suohkanat : Biire 1 : Báhcavuotna Biire 6 : Steinkjer , Hattfjelldal Biire 7 : Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog , Asker
~ 99 ~	~ 105 ~
Kart 3.4a og 3.4b Valgkretsene 1–5 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst )	Kárta 3.4a og 3.4b : Válgabiiret 1-5 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit )
~ 100 ~	106
Kart 3.5a og 3.5b Valgkretsene 6–7 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst )	Kárta 3.5a og 3.5b : Válgabiiret 6-7 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit )
~ 101 ~	~ 107 ~
4 Uføretrygd og sosialhjelp Magritt Brustad , professor Dr. scient , Senter for samisk helseforskning , Universitetet i Tromsø Sammendrag	4 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki Magritt Brustad , professor Dr. scient , Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge .	Čoahkkáigeassu Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis .
De data som finnes , er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering .	Dieđut , mat gávdnojit , leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái , iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin .
Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STNområdene nord for Saltfjellet ( de store byene ekskludert ) .	Guovlluin , gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet ( SED ) lea doaibman , leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde ) .
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning . Dette gjelder både for kvinner og menn .	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas , geain lea unnimus oahppu , sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot .
Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien .	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis .
Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor .	Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde , earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin , go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara .
4.1 Uføretrygd Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge .	4.1 Bargonávccahisvuođaoadju Bargonávccahisvuođaoadju lea láhkanannejuvvon oadjoortnet Norggas .
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom , skade eller lyte ( Nav , 2010 ) . ~	Jurdda bargonávccahisvuođaoajuin lea sihkkarastit sisaboađu eallinláibái , olbmuide geain sisaboahtonákca lea bissovaččat hedjonan buozanvuođa , vahága dahje vigi geažil ( NAV , 2010 ) .
102 ~	~ 108 ~
4.1.1	4.1.1
Uføretrygd i Norge	Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon .	Norggas lea lassánan dat oassi olbmuin , geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju .
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge . Det er 70 000 flere enn i 1999 .	2008 loahpas ledje birrasii 340 000 olbmo , geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju Norggas , 70 000 eambbo go 1999 .
Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen , men selv justert for alder har det vært en tydelig økning .	Okta sivva lassáneapmái sáhttá leat ahte álbmogis lea ahkečohkkehus rievdan , muhto vaikko ahkái ii geahčašii ge , de lea goitge čielgasit lassánan .
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004 , har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede .	Maŋŋil go 2004 álggahuvvui áigeráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju , de leat sakka lassánan sii geat leat registrerejuvvon bargonávccaheapmin .
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år ( Bjørngaard et al . ,	Lea eanemus lassánan sin gaskkas guđet leat vuollel 40 jagi .
2009 ) .	( Bjørngaard et al , 2009 ) .
4.1.2	4.1.2
Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge	Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas
Ifølge rapporter fra Nav er det geografiske variasjoner i andel mottakere av uføretrygd i Norge uføretrygd i Norge ( Bragstad og Hauge , 2008 ) .	NAVa rápportaid vuođul leat geográfalaš variašuvnnat sin gaskkas geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju Norggas ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) .
Man har funnet at forskjellen mellom ulike fylker og kommuner er forholdsvis stabil over tid .	Leat gávnnahan ahte lea guhkes áiggi vuollai oalle dássedis erohus gaskal iešguđege fylkkaid ja suohkaniid .
Det er påvist flest uføretrygdede i Aust- og Vest-Agder , Telemark , Vestfold , Østfold , Hedmark og Oppland , i tillegg til de tre nordligste fylkene .	Eanemus lassáneapmi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin lea leamaš Aust- ja Vest Agderis , Telemárkkus , Vestfoldas , Østfoldas , Hedemárkkus ja Opplánddas lassin dan golmma davimus fylkii .
Det generelle bildet er at tallene er omtrent like for kvinner og menn , bortsett fra i Finnmark , der kvinnene er på nivå med landsgjennomsnittet , mens mennene ligger noe over .	Go obbalaččat geahččá , de leat logut sullii seamma nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas , earret Finnmárkkus gos nissonolbmot leat dássálaga rikka gaskamearálašloguin , ja gos dievdoolbmot leat eambbo .
I Akershus er det motsatte tilfellet . Der ligger andelen uføretrygdede menn langt under landsgjennomsnittet .	Akershusas ges leat dievdoolbmot ollu unnit go riikka gaskamearálašlohku .
Forklaringer på de geografiske forskjellene når det gjelder uføretrygd , har i hovedsak vært knyttet til aldersforskjeller i kommunene og utviklingen av disse over tid , bruk av sykepenger i kommunen , netto inn- og utflytting , arbeidsledighet og arbeidsmarked .	Čilgehus geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus lea vuosttažettiin čadnon suohkaniid ahkeerohusaide ja movt dat leat áiggi badjel ovdánan , buohcanruđaid geavaheapmi suohkaniin , netto sisa- ja fárren , bargguhisvuohta ja bargomárkan .
Videre er det antatt at forskjellene kan knyttes til ulike holdninger hos saksbehandlere , hos leger og hos dem som søker om uførepensjon .	Viidásit árvvoštallo geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus , sáhttá čatnasit iešguđetlágan áššemeannudeddjiid , doaktáriid ja bargonávccahisvuođaoaju ohcciid guottuide .
BOKS 1 Uføretrygd i Norge og ulike risikofaktorer Bjørngaard et al . har nylig publisert en oversiktsartikkel om forskning på uførepensjon i Norden ( Bjørngaard et al . ,	BOKSA 1 Bargonávccahisvuođaoadju Norggas ja iešguđetlágan riskafaktorat Bjørngaard et al lea aiddo báliid almmuhan artihkkala , mas lea obbalaččat geahččan Davviriikkaid dutkamušaid bargonávccahisvuođa penšuvnnaid birra ( Bjørngaard et al , 2009 ) .
2009 ) . I dette arbeidet fant man at trygdeepidemiologiske studier fra Norge har vist at kvinner har en høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn i de yngste aldersgruppene .	Dan barggus lea gávnnahuvvon oadjoepidemiologiija dutkama bokte Norggas , ahte daid nuoramus ahkejoavkkuin lea nissonolbmuin dál stuorit várra šaddat barggonávccaheapmin , go dievdoolbmuin .
Påviste risikofaktorer knyttet til det å bli uføretrygdet har vært psykososiale forhold , sosioøkonomisk status , utdanning og yrkesklasser .	penšuvdnaoažžun leat leamaš psykososiála dilálašvuođat , sosionomiija stahtus , oahppu ja ámmátjoavkkut .
De fleste studier har vist at risikoen er to til tre ganger høyere for de laveste sosioøkonomiske klassene og for dem med lavest utdannelsesnivå .	Eanas guorahallamat čájehit lea guokte gitta golmma geardán eambbo várra vuolimus joavkkuin šaddat danin , go buohtastahttá sihke sosioekonomalaš joavkkuid ja oahppodásiid .
Yrkesklasse slår sterkest ut for menn , mens utdanning slår sterkest ut for kvinner .	Ámmátjoavkkut čuhcet eanemus dievdoolbmuide , ja oahppu ges lea stuorimus riska nissonolbmuide .
Studier har også vist at for personer over 50 år har sosioøkonomiske forhold mindre effekt , spesielt for kvinner .	Guorahallamat leat maid čájehan ahte persovnnaide , geat leat badjel 50 jagi , ii čuoza sosioekonomalaš dilli nu garrasit , earenoamážiid nissonolbmuide .
Generelt har det vært hevdet at unge uførepensjoneres av andre årsaker enn eldre , men få studier har sett spesifikt på slike forhold .	Obbalaččat lea daddjon ahte go nuorat bargonávccaheapmin šaddet , de leat sis eará sivat go boarrásiin , muhto dan birra lea áibbas unnán dutkojuvvon .
Både subjektive og mer objektive mål på helse har vært inkludert i ulike studier på prediktorer for uførepensjon .	Iešguđetlágan dearvvašvuođamihtut , sihke subjektiivvalaš ja objektiivvalaš , leat leamaš mielde iešguđetlágan guorahallamiin eastadan dihte bargonávccahisvuođa penšuvnna .
Fra disse studiene har man funnet at bl.a. fedme , høyt blodtrykk , kreft og selvopplevd dårlig helse – både psykisk og fysisk – var signifikant assosiert med risiko for å bli uføretrygdet .	Dieid guorahallamiin leat fuomášan earret eará ahte buoidivuohta , alla varradeaddu , borasdávda ja iežas vásihuvvon heajos dearvvašvuohta ( sihke psykalaš ja rumašlaš ) ledje mihtilmas laktáseamit dasa ahte lea várra šaddat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun .
Det samme gjelder for søvnproblemer , depresjon og mangel på sosial støtte .	Seamma guoská jus leat váttisvuođat nahkáriiguin , lea lossamiella ja sosiála doarjja váilu .
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de viktigste medisinske diagnosene ved uføretrygd ( Bragstad og Hauge , 2008 ) .	Psykalaš váttut ja deahkke- ja láhttodávddat leat deháleamos medisiinnalaš diagnosat bargonávccahisvuođaodjui ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) .
4.1.3 Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen ?	4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin ?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen .	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon guorahallamat Norggas , mas boahtá ovdan sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoaju birra .
I det geografiske området som kalles Sápmi , viser tall fra Nav store geografiske forskjeller mellom kommunene .	NAVa loguid ektui ~ 110 ~ leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas geográfalaš guovllus , mii gohčoduvvo Sápmin .
Generelt kan det se ut som om innlandet har lavere insidens ( nye tilfeller ) av uførepensjonering enn kysten , spesielt for kvinner ( figur 1 ) .	Oppalaččat orru čájeheamen ahte siseatnamis leat unnit olbmot , geat šaddet bargonávccaheapmin , go buohtastahttá riddoguovlluin , earenoamážiid nissonolbmuid ektui . ( Govva 1 ) .
~ 104 ~	Kártá 4.1
Kart 4. 1 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen .	Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis .
Gjennomsnitt for årene 2000– 2004 .	Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004 .
Kvinner og menn .	Nissonolbmot ja dievdoolbmot .
For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene ( Bragstad og Hauge , 2008 )	Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) .
4.1.4	4.1.4
Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet	Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas
Fordi Norge ikke har noe personregister basert på etnisitet , er det ikke mulig ut fra nasjonale trygderegister å framskaffe en individbasert statistikk over hvor mange i den samiske befolkningen som mottar uføretrygd .	Go Norggas ii leat čearddalaš persovdnaregisttar , de ii leat vejolaš našunála oadjoregistaris statistihkaid vuođul oaidnit man ollu ovttaskas olbmot sámi álbmogis ožžot bargonávccahisvuođaoaju .
Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall på disse forekomstene utenfor og innenfor området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) . ~	Statistihkalaš guovddášbyrå lea sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid , mat leat juhkkon olggobeallái ja siskkobeallái Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega ( SED ) .
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området .	Álbmot , mii orru olggobealde SED guovlluid , lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara , olggobealde SED- guovllu .
Byene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø er ekskludert .	Gávpogat Áltá , Tromsa , Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde .
I tabellene presenteres andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 , i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008 .	Tabeallat čájehit man oallugat ožžo bargonávccahisvuođaoaju iešguđege áigodagain 1992-2004 , dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis golmma áigebottas 1994-2008 .
Andelen mottakere av uførepensjon på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen .	Dat oassi geat ožžo bargonávccahisvuođa penšuvnna vissis áigodagain , addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga .
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller kan for eksempel si noe om hvorvidt andelen som mottar trygd , øker eller avtar .	Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis definerejuvvon áigebottain , muitala veahá movt oadjovuostáiváldin lassána dahje njiedja .
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder , utdanning og bosted ( kyst / innland ) .	Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi , oahpu ja orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ) .
Tallene er kun oppgitt i andeler ( per 1000 eller prosent ) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante .	Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde ( 1000 olbmo ektui dahje proseanta ) ja eai ge leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat .
4.1.5	4.1.5
Uførhet i forhold til alder	Bargonávccahisvuohta agi ektui
Tabell 1 viser at det for kvinner har vært en svak nedgang i andelen uføretrygdede i tidsperioden 1992–2004 både innenfor og utenfor STNområdet .	Tabealla 1 čájeha nissonolbmuin leamaš unnán njiedjan sin gaskkas , geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju áigodagas 1992 gitta 2004 rádjái , sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovllu .
På alle tidspunkter er for øvrig tallene i STN-områdene noe høyere enn i områdene utenfor STN nord for Saltfjellet .	Muđui lea dat oassi buot áigodagain SED- guovlluin eambbo go olggobealde SED- guovlluid davábealde Sáltoduoddara .
Det at totaltallene i tabell 1 ikke viser den samme nedgangen , forklares av at andelen eldre i befolkningen har økt i perioden .	Dat ahte ollislaš logut eai čájet seamma njiedjama , sáhttá čilget ahte álbmogis leat boarrásat eambbo lassánan dien áigebottas . ~ 112 ~
Tabell 2 viser at også for menn bosatt i STN-områdene er andelen uføretrygdede høyere enn i områdene utenfor STN .	Tabealla 2 čájeha maiddái ahte dievdoolbmuid oassi , geat orrot SED guovlluin ja ožžot bargonávccahisvuođaoaju lea eambbo go olggobealde guovllu .
Dette gjelder for alle aldersgrupper .	Diet guoská buot ahkejoavkkuide .
Her ser vi en nedgang i andelen uføretrygdede over tid kun for den eldste aldersgruppen .	Dás oaidnit dan oasi dievdoolbmuin , gea ožžot barggonávccahisvuođaoaju , njiejai guhkit áiggi badjel dušše dan boarráseamos ahkejoavkkus .
~ 106 ~ Tabell 4.1 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STNområdet , kvinner .	Tabealla 4.1 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot .
Tallene oppgitt i prosent	Logut leat %
Tidspunkter Januar 1992 Ikke Alder STN STN 20– 1,6 1,1 30 31– 8,5 6,3 45 46– 38,7 33,1 66 Total 17,4 13,8	Áigodagat Ođđajagimán nu 1992 Ii SED SED 1,6 1,1 8,5 6,3 38,7 33,1 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu 17,4 ot
Januar 1994 Ikke STN STN	Ođđajagimán nu 1994 Ii SED SED 1,5 0,9 7,7 5,5 36,0 31,2
Januar 1999 Ikke STN STN	Ođđajagimán nu 1999 Ii SED SED 1,7 1,2 7,5 5,9 34,1 30,5
Januar 2004 Ikke STN STN	Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,1 1,1 7,0 5,4 33,1 30,7
1,5	16,3
0,9	17,1
1,7	17,7
1,2	12,9
1,1	13,9
1,1	14,9
33,1 30,7 17,7 14,9 Tabell 4.2 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STNområdet , menn .	Tabealla 4.2 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot .
Tallene oppgitt i prosent	Logut leat %
Periode Januar 1992 Ikke Alder STN STN 20– 1,8 1,0 30 31– 5,7 4,0 45 46– 33,4 24,7 66 Total 14,2 9,8	Áigodat Ođđajagimán nu 1992 Ii SED SED 1,8 1,0 5,7 4,0 33,4 24,7 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu 14,2 ot
Januar 1994 Ikke STN STN	Ođđajagimán nu 1994 Ii SED SED 1,6 0,9 5,5 3,7 29,8 22,2
Januar 1999 Ikke STN STN	Ođđajagimán nu 1999 Ii SED SED 1,8 1,2 6,3 4,0 26,8 20,2
Januar 2004 Ikke STN STN	Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,8 1,2 6,0 4,0 27,8 20,3
1,2	13,1
1,8	13,6
1,2	15,1
4,0	9,0
6,0	9,3
4,0	10,1
27,8 20,3 15,1 10,1 Tabell 3 og 4 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008 .	Tabealla 3 ja 4 čájehit ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldiid , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid viđa jagi áigodagas 1994 gitta 2008 rádjái .
For kvinner , spesielt for den eldste aldersgruppen , ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt et noe større andel nye tilfeller av uføre , men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall .	Nissonolbmuin , earenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus , orru guovlluin olggobealde SED leat šaddan unnit ođđa bargonávccaheami , muhto diet erohus orui seamma dássái šaddame maŋemus áigebottas .
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden .	Dievdoolbmot ges leat SED guovlluin eambbo , go olggobealde SED guovlluid , buot ahkejoavkkuin olles áigodagas šaddame ođđa bargonávccaheami .
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet ( 2004–2008 ) sammenliknet med de to forutgående ~ 107 ~	Ahkejoavkkus 45 jagi dahje nuorat leat bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldit measta beliin unnon dan maŋemus áigebottas ( 2004-2008 ) , go buohtastahttá dan guovtti ovddit viđa jagi áigebottaiguin .
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden , men ikke så markant .	Ahkejoavkkus 4666 jahkásaččaid gaskkas leat unnon áigodaga botta , muhto dat ii lean nu ollu .
Tabell 4.3 Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner	Tabealla 4.3 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot .
Alder 20–30 31–45 46–66 Total Periode 1994–1998* Ikke STN STN 12,5 12,9 44,9 49,5 106,0 117,3 57,7 61,8	Áigodat 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 12,5 12,9 20-30 44,9 49,5 31-45 106,0 117,3 46-66 61,8 Oktiibuot 57,7
1999–2003** Ikke STN STN 7,7 9,6 37,8 36,7 106,5 117,9 58,6 60,0	1999 – 2003** SED Ii SED 7,7 9,6 37,8 36,7 106,5 117,9 58,6 60,0
2004–2008*** Ikke STN STN 8,4 4,9 18,6 15,3 96,3 98,9 51,9 47,4	2004 – 2008*** SED Ii SED 8,4 4,9 18,6 15,3 96,3 98,9 51,9 47,4
Tabell 4.4 Nye mottakere av uføretrygd ( per 1000 ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn	Tabealla 3.4 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot
Alder 20–30 31–45 46–66 Total Periode 1994–1998* Ikke STN STN 11,7 10,3 37,9 26,9 109,2 104,4 55,9 47,8	Áigodat 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 11,7 10,3 20-30 37,9 26,9 31-45 109,2 104,4 46-66 47,8 Oktiibuot 55,9
1999–2003** Ikke STN STN 10,1 8,2 33,1 23,9 121,7 102,0 63,8 49,1	1999 – 2003** SED Ii SED 10,1 8,2 33,1 23,9 121,7 102,0 63,8 49,1
* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008	* áigodat lea guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat lea guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat lea guovvamánus 2004 gitta juovlamannui 2008
~ 108 ~	~ 114 ~
2004–2008*** Ikke STN STN 5,0 6,1 18,5 13,9 104,7 87,9 54,9 42,8	2004 – 2008*** SED Ii SED 5,0 6,1 18,5 13,9 104,7 87,9 54,9 42,8
4.1.6	4.1.6
Uførhet i forhold til utdanningsnivå	Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui
I tabell 5 og 6 er forekomst av uførhet i forhold til utdanningslengde angitt for ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 .	Tabealla 5 ja 6 čájeha bargonávccahisvuođa oahpu guhkkodaga ektui , almmuhuvvon iešguđege áigodagain 1992-2004 .
I gruppen med kortest utdanning finner vi den høyeste andelen uføre både blant menn og kvinner .	Dan joavkkus , geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat , gávdnat eanemus bargonávccahemiid sihke dievdoolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
Dette mønsteret kommer tydeligere fram i STN-området enn utenfor , spesielt for menn .	Diekkár minsttar boahtá eambbo čielgasit ovdan SED siskkobealde , earenoamážiid dievdoolbmuid gaskkas .
Tallene viser at det verken for kvinner eller menn er noen markant endring over tid i denne perioden for personer med bare grunnskoleutdanning .	Logut čájehit sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin , geain ii leat eará go vuođđoskuvlaoahppu , ii leat guhkit áiggi badjel dovdomassii rievdan dien áigodagas .
For personer med bare videregående skole er det en moderat økning over tid både for kvinner og menn .	Olbmuin , geain lea joatkkaskuvlaoahppu , lea guhkit áigge badjel muttágit lassánan sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas .
Hos personer med høyere utdanning er det fra 1992 til 2004 en fordobling av andelen uføre både for kvinner og menn .	Sis , geain lea alitoahppu , lea beliin lassánan bargonávccahemiid lohku 1992 gitta 2004 rádjái , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas .
Dette mønsteret er likt i så vel som utenfor STN-området og kan antakelig dels forklares av at andelen eldre med høyere utdanning har økt i løpet av perioden .	Diet minsttar lea seammalágan SED siskkobealde ja olggobealde . Dan sáhttá čilget dainna ahte leat lassánan boarrásat , geain lea alitoahppu dien áigodagas .
Tabell 4.5 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn .	Tabealla 4.5 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot .
Utdannelse Grunnsk .	Logut leat %
Høyere utd .	SED 14,2 8,1
1,9 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 1,3 ingen utd .	Ii SED 11,4 6,0
Januar 1994 Ikke STN STN 13,4 10,8 7,7 5,7 Januar 1999 Ikke STN STN 13,4 10,8 9,6 6,6	Áigodagat Ođđajagim Ođđajagim ánnu 1994 ánnu 1999 Ii Ii SED SED SED SED 13,4 10,8 13,4 10,8 7,7 5,7 9,6 6,6
Januar 2004 Ikke STN STN 14,3 11,1 10,8 7,9	1,9
1,7	1,7
2,1	2,1
1,6	1,6
2,4	2,4
2,4	2,4
5,2	5,2
3,2	3,2
0,9	0,9
1,1	1,1
0,9	0,9
0,8	0,8
0,8	0,8
1,0	1,0
0,7	0,7
~ 109 ~	Ođđajagim ánnu 2004 Ii SED SED 14,3 11,1 10,8 7,9
Tabell 4.6 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner .	Tabealla 4.6 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot .
Tallene oppgitt i prosent	Logut leat %
Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 15,2 13,2 15,4 13,7 8,9 7,8 11,4 10,0	Ođđajagimá nnu 1994 Ii SED SED 15,2 13,2 8,9 7,8 Ođđajagimá nnu 1999 Ii SED SED 15,4 13,7 11,4 10,0
Januar 2004 Ikke STN STN 15,6 14,1 12,8 12,3	Ođđajagimá nnu 2004 Ii SED SED 15,6 14,1 12,8 12,3
2,7	2,7
2,1	2,1
2,5	2,5
3,5	3,5
3,4	3,4
5,1	5,1
4,6	4,6
0,8	0,8
1,0	1,0
0,7	0,7
1,0	1,0
0,6	0,6
1,0	1,0
0,6	0,6
Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet	Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis
Tabell 7 og 8 presenterer andel uføretrygdede i forhold til bosted i innlandet eller ved kysten på ulike tidspunkter mellom 1992 og 2004 .	Tabealla 7 ja 8 čájeha bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis iešguđege áigodagas gaskal 1992 ja 2004 .
Tallene er inndelt etter STN- og ikke STN-område og etter aldersgrupper over og under 30 år .	Logut leat juhkkon guovlluide SED siskkobealde ja olggobealde , ja ahkejoavkkuide badjel dahje vuollel 30 jahkásaččaide .
For menn i alderen 30 år og yngre bosatt i STN- området er det ingen forskjell mellom kyst og innland .	Dievdoolbmuin 30 jahkásaččain ja nuorabuin , geat orrot SED guovllus , ii leat erohus gaskal riddoguovlluid ja siseatnama .
Kystområdene innenfor STN har en litt høyere andel uføretrygdede menn over 30 år enn innlandet . Det er en generelt høyere andel uføretrygdede i STN-områdene .	Dievdoolbmuin , boarráseappot go 30 jagi , leat riddoguovllus siskkobealde SED guovllu eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go siseatnamis .
Spesielt er dette markert for menn som bor i innlandet .	Dovdo hui bures dievdoolbmuin siseatnamis .
Mønsteret har holdt seg ganske stabilt i hele tidsperioden .	Diet minsttar lea leamaš oalle dásset olles dan áigodagas .
For kvinner er det ikke i de to aldersgruppene markante forskjeller mellom kyst og innland når det gjelder andelen uføretrygdede .	Nissonolbmuin , geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna , eai leat stuora erohusat gaskal siseatnama ja riddoguovllu dien guovtti ahkejoavkkus .
Det kan se ut som om andelen uføretrygdede unge kvinner er litt høyere i innlandet enn ved kysten , men at dette muligens jevner seg ut mot slutten av tidsperioden .	Sáhttá orrut nu ahte nuorra nissonolbmot leat eambbo siseatnamis go rittus , muhto dat sáhttá dássálaga šaddat loahpas dien áigodaga .
Når det gjelder kvinner over 30 år , kan det se ut som om kysten har den høyeste andelen uføre , men at dette også jevner seg ut mot slutten av tidsperioden .	Nissonolbmuid bealis , badjel 30 jagi , orru leamen ahte rittus leat eambbo barggonávccaheami , muhto dat maiddái šaddá dássálaga loahpas áigodaga . ~
Utenfor STN-områdene er det en markant høyere andel uføre menn over 30 år ved kysten enn i innlandet . ~	Guovlluin , olggobealde SED , leat mihá eambbo bargonávccaheami rittus , go siseatnamis , dievdoolbmuid gaskkas , geat leat badjel 30 jagi .
Tabell 4.7 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner .	Tabealla 4.7 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot .
Tallene oppgitt i prosent	Logut lea %
Januar 1999 Ikke STN STN 0,6 0,5 16,4 14,7 0,8 0,6 13,2 12,1 Januar 2004 Ikke STN STN 0,4 0,5 16,7 15,4 0,1 0,6 12,5 14,3	Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED
Tabell 4.8 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs .	Riddogu ovlu
30 Kyst 31+ 30 Innland 31+	Siseanan 30 31 + 30 31 +
Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 0,8 0,5 15,6 12,9 0,7 0,1 13,4 7,7	0,5
Januar 1994 Ikke STN STN 0,7 0,4 14,3 11,8 0,6 0,2 12,7 6,9	0,6
Januar 1999 Ikke STN STN 0,7 0,5 14,4 11,5 0,8 0,5 11,3 7,3	0,6
Januar 2004 Ikke STN STN 0,7 0,5 15,4 12,0 0,5 0,2 11,5 9,4	0,5
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen ( Nav , 2010 ) .	0,5
~ 111 ~	1,0 0,4
4.2.1	15,1
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge .	10,5
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993 , og har siden gått ned .	14,0
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt .	13,2
På landsbasis viser tall at om lag 25 prosent av sosialhjelpmottakerne er i alderen 30–39 år .	12,1
Denne andelen har holdt seg nokså stabil de siste 20 årene .	12,5
Gruppen i alderen 20–29 år er fortsatt den største , med nær 30 prosent av sosialhjelpsmottakerne .	14,3
I 2008 fortsatte tendensen med at denne gruppen utgjør en stadig mindre del av mottakerne , mens det blir relativt flere mottakere mellom 40 og 67 år ( 40 % av mottakerne i 2008 , SSB , 2010 ) .	Tabealla 4.8 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . Logut lea %
Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge Nasjonale tall viser fylkesvise forskjeller i andelen mottakere av sosialhjelp ( figur 2 ) .	Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED
Det er for eksempel dobbelt så mange som mottar sosialhjelp i Finnmark som i Akershus .	Siseanan
Finnmark har de siste årene også hatt den største økningen i mottakere av og utgifter til sosialtrygd , mens Vest-Agder og Buskerud har hatt størst nedgang .	30 31 + 30 31 +
~ 112 ~	0,8 0,5
Figur 4.1	0,7 0,5
Fylkesvis andel av personer som mottok sosialhjelp i 2008 .	0,7
Kilde : SSB	0,5 15,6
10 20	12,9
30 40	14,3
4.2.3	11,8
4.2.4	14,4
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller sier for eksempel noe om andelen som mottar sosialhjelp , øker eller avtar .	11,5
4.2.5	15,4
~ 114 ~	12,0
1,4	13,4
1,3	7,7
1,2	12,7
1,6	6,9
1,3	11,3
1,2	7,3
1,1	11,5
1,2	9,4
Tabell 4.10 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STNområdet ( STN og ikke-STN ) , menn .	4.2 Sosiálaveahkki Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet , mii galgá sihkkarastit buohkaide doarvái ruđa birgejupmái .
Tallene oppgitt i prosent	Sosiálaveahkki Norggas
Januar 1992 Ikke STN STN 2,6 3,5 2,3 2,1 1,2 0,8 Alder 20–30 31–45 46–66 Totalt 20– 2,0 66 år	2008 ledje oktiibuot 109 300 , geat vuostáiválde ekonomalaš sosiálaveahki Norggas .
Tidspunkter Januar 1994 Januar 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,1 2,9 2,6 2,6 2,4 2,0 2,4 1,9 0,9 0,8 1,5 0,7	Sosiálaveahki vuostáiváldit lohkku lei alimusas 1993 , go dalle ledje lagabui 165 000 vuostáiváldi , ja dan rájes lea diet lohku njiedjan .
Januar 2004 Ikke STN STN 3,5 3,7 2,7 2,4 1,4 1,0	2007 gitta 2008 rádjái bisánii njiedjan .
Tallene for nye sosialhjelpsmottakere i ulike femårsintervaller ( tabell 11 og 12 ) viser at STN-områdene ligger noe høyere enn områdene utenfor STN både for kvinner og menn .	Riikkadásis čájehit logut sullii 25 proseanta sosiálaveahki vuostáiváldin leat agis 30-39 jahkásaččat . Diet proseantalohku lea bisson dássedin maŋemus 20 jagi .
Andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen .	Ahkejoavku 20-29 jahkásaččat leat ain eanemus , leat lagabui 30 proseanta , geat vuostáiváldet sosiálaveahki .
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andel nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene .	Oppalaččat leat oaidnán sosiálaveahki leat garrasit čadnon bargomárkanii , mii mearkkaša ahte go lea unnán bargguhisvuohta , de unnu maid dárbu sosiálaveahkkái .
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode .	Leat ovdamearkka dihte beali eambbo vuostáiváldit Finnmárkkus go Akershusas .
~ 115 ~	~ 118 ~
Alder 20–30 31–45 46–66 Total 1994–1998* Ikke STN STN 165,6 137,5 110,6 76,5 58,7 38,0 107,9 81,6	Govadat 4.1 Fylkkaid mielde oassi olbmuin geat ožžo sosiálaveahki 2008 .
Periode 1999–2003** Ikke STN STN 137,8 113,6 103,5 71,0 54,7 30,4 92,1 67,0 * perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008	Finnmark Finnmárku Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0
2004–2008*** Ikke STN STN 128,5 92,9 94,5 61,4 45,2 27,5 79,2 54,5	20
Tabell 4.12 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn	40
Alder 20–30 31–45 46–66 Total	Per 1000 innbygger 4.2.3
Periode 1999–2003** Ikke STN STN 142,0 113,4 108,4 76,1 66,5 37,4 99,6 71,4	Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra ?
* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dutkamat Norggas , mat čájehit man ollu sámi álbmogis vuostáiváldet sosiálaveahki .
4.2.6	4.2.4
2004–2008*** Ikke STN STN 137,6 101,5 103,0 64,2 60,5 32,8 91,0 59,6 Sosialhjelp og utdanning	Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin
Tabell 13 og 14 viser at andelen sosialhjelpsmottakere er størst blant personer som kun har grunnskoleutdanning , og at det er en større andel menn enn kvinner som mottar sosialhjelp .	Almma čearddalaš persovdnaregistara haga , nugo go bargonávccahisvuođaoajus , ii leat vejolaš riikkadási oadjoregistara vuođul oaidnit statistihkain man oallugat sámi álbmogis ožžot sosiálaveahki .
For de to første tidspunktene presentert i tabell 13 ser det ut som om menn bosatt i STN-området og med kun grunnskoleutdanning mottok sosialhjelp i noe mindre grad enn menn bosatt utenfor dette området .	ođđa sosiálaveahki vuostáiváldin , mat leat juhkkon orrunbáikki ektui guovlluide siskkobealde ja olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega ( SED ) .
Mot slutten av perioden opprettholdes ikke dette mønsteret . ~	Gávpogat Áltá , Tromsa , Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde .
116 ~ For kvinner var det også en antydning til at andelen sosialhjelpsmottakere med bare grunnskoleutdanning var noe mindre i STN-området enn i området utenfor STN i begynnelsen av perioden , men at dette skillet viskes ut mot slutten av perioden .	Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde ( 1000 olbmo ektui dahje proseanta ) ja eaige leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat .
Tabell 4.13 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn .	4.2.5 . Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui Tabealla 9 ja 10 čájehit dan oasi sosiálaveahki vuostáiváldiin , siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara .
Tallene oppgitt i prosent	Logut leat % .
Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,1 2,5 2,6 2,4 1,1 1,1 1,1 0,9	Áigodagat Ođđajagimán Ođđajagimán Ođđajagimán nu 1992 nu 1994 nu 1999 Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED 2,1 2,6 2,0 2,2 2,0 1,7 1,6 1,5 1,2 1,3 1,5 1,2 0,6 0,7 0,7 0,6 0,5 0,5
Januar 2004 Ikke STN STN 2,9 3,1 0,9 0,9 0,4	Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu ot 20-66 1,4 jagi
0,4	1,6
0,4	1,3
0,3	1,3
0,4	1,2
1,0	1,1
Januar 1992 Ikke STN STN 2,3 2,6 1,2 1,2 Utdannelse Grunnsk .	Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,7 2,1 1,4 1,4 0,7 0,5
Vgs .	1,2
0,4 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 0,2 ingen utd .	1,2
Tabell 4.14 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner .	Tabealla 9.10 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , dievdoolbmot .
Tallene oppgitt i prosent	Logut leat % .
Januar 1992 Ikke STN STN 1,5 1,9 0,9 1,0 Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 1,4 1,7 1,2 1,3 1,0 0,9 0,9 0,7	Áigodagat Ođđajagimán Ođđajagimán Ođđajagimán nu 1992 nu 1994 nu 1999 Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED 2,6 3,5 2,1 2,9 2,6 2,6 2,3 2,1 2,4 2,0 2,4 1,9 1,2 0,8 0,9 0,8 1,5 0,7
Januar 2004 Ikke STN STN 1,4 1,5 0,8 0,7 Utdannelse Grunnsk .	Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 3,5 3,7 2,7 2,4 1,4 1,0
Vgs .	2,3
Høyere utd .	2,1
0,2 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 0,1 0,2 0,1 0,2 0,1 0,2 0,3 0,5 ingen utd . Tabell 15 og 16 viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst / innland i aldersgruppen 30 år og yngre og aldersgruppen over 30 år . ~	Logut ođđa sosiálavuostáiváldiin iešguđege vihttajagi áigebottas ( tabealla 11 ja 12 ) čájehit , ahte SED guovlluin leat eambbo go olggobealde SED guovllu , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui .
For kvinner 30 år og yngre ser det ut som om STN-områder i innlandet har hatt lavere forekomst av sosialhjelp enn STN-områder ved kysten , mens det for kvinner over 30 år i begynnelsen av tidsperioden var høyere forekomst i STN-områdene i innlandet enn ved kysten .	Leat mihá eambbo ahkejoavkkus vuollel 30 jahkásaččaid , geat ožžot sosiálaveahki , ja unnimus fas dan boarráseamos ahkejoavkkus . Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid bealis leat veahážiid mielde unnon ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit dan golmma áigebottas , nugo tabealla čájeha .
Innlandsområder utenfor STN har en betydelig lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innlandsområder innenfor STN .	Dien sáhttá belohahkii čilget go bargguhisvuohta lea njiedjan seamma áigodagas .
Tabell 4.15 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN , kvinner .	Tabealla 4.11 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot .
30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 1,1 1,1 0,9 0,8 0,7 1,0 1,2 0,2	1994 -1998* Ahki SED Ii SED 165,6 137,5 20-30 110,6 76,5 31-45 58,7 38,0 46-66 81,6 Oktiibuot 107,9
Januar 1994 Ikke STN STN 1,1 1,0 0,7 0,8 1,1 0,6 1,1 0,4 Januar 1999 Ikke STN STN 0,9 1,0 0,8 0,7 0,6 0,4 0,5 0,4	Áigodat 1999 – 2003** SED Ii SED 137,8 113,6 103,5 71,0 54,7 30,4 92,1 67,0
Januar 2004 Ikke STN STN 0,8 1,0 0,8 0,8 0,7 0,3 0,6 0,3	2004 – 2008*** SED Ii SED 128,5 92,9 94,5 61,4 45,2 27,5 79,2 54,5
Tabell 4.16 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs .	* áigodat manná guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat manná guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat manná guovvamánus 2004 gitta juovlamánnui 2008 Tabealla 4.12 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot .
30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ Periode Januar 1992 Ikke STN STN 1,4 1,6 1,3 1,2 1,2 0,7 2,5 0,6	1994 -1998* Ahki SED Ii SED 177,9 138,2 20-30 138,3 83,0 31-45 66,6 40,8 46-66 85,7 Oktiibuot 124,1
Januar 1994 Ikke STN STN 1,3 1,3 1,2 1,2 0,6 0,6 2,2 0,4	Áigodat 1999 – 2003** SED Ii SED 142,0 113,4 108,4 76,1 66,5 37,4 99,6 71,4
~ 118 ~ Januar 1999 Ikke STN STN 1,2 1,3 1,4 1,1 1,3 0,5 2,4 0,3	2004 – 2008*** SED Ii SED 137,6 101,5 103,0 64,2 60,5 32,8 91,0 59,6
Januar 2004 Ikke STN STN 1,6 1,8 1,6 1,4 1,4 0,9 1,8 0,5 4.3 Oppsummering , kommentarer og anbefaling for videre forskning Intensjonen med dette kapitlet har vært å systematisere og kommentere statistikk over omfanget av uføretrygd og sosialhjelp i den samiske befolkningen .	* áigodat manná guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat manná guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat manná guovvamánus 2004 gitta juovlamánnui 2008
I tolkningen av dataene må begrensingen som dette representerer , tas hensyn til når disse tallene skal relateres til den samiske befolkningen .	4.2.6 .
Generelt framkommer det at STN-områdene ikke har hatt den samme kraftige økningen i uførhet som den som har vært registrert i Norge i tidsperioden dataene er hentet fra .	Sosiálaveahkki ja oahppu Tabealla 13 ja 14 čájehit eanemus sosiálavuostáiváldit leat sii , geain lea dušše vuođđoskuvlaoahppu , mii lea eanemus dievdoolbmuid gaskkas .
STN-områdene har imidlertid en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN nord for Saltfjellet ( de store byene ekskludert ) . Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning , og dette gjelder både for kvinner og menn .	Dan guovtti vuosttáš áigodagas čájeha tabealla 13 , ahte dievdoolbmot , geat orrot SED guovllus , ja geain lea dušše vuođđoskuvla dásis oahppu , ožžo unnit sosiálaveahki , go dievdoolbmot olggobealde guovllu .
I tillegg framkommer det at andelen er høyest hos menn i innlandet innenfor STN-området og hos personer i den høyeste alderskategorien .	Nissonolbmuid bealis orui maid čájehuvvome sosiálavuostáiváldit lohku , geain lei dušše vuođđoskuvla dásis oahppu , lei unnit SED siskkobealde ~ 122 ~
En vesentlig begrensing i datamaterialet som er presentert , er at det ikke er testet gjennom såkalte statistisk analyser .	álggus dan áigodaga , go buohtastahttá guovllu olggobeliin , muhto loahpas dan áigodaga ii leat šat nie .
En slik analyse , der de ulike variablene ( alder , kjønn , geografi og utdanning ) gjensidig er justert for , vil kunne gi et bedre bilde av sammenhengen mellom disse forholdene og risiko for uføretrygd eller sosialhjelp . ~	Tabealla 4.13 Oassi sosiálavuostáiváldin oahppodási ektui iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . Logut leat %
119 ~ For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold når det gjelder uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen , er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår .	Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED 2,3 2,6 2,1 2,5 2,6 2,4 2,9 3,1 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 0,9 0,9 0,9
Referanser Bjørngaard JH , Krokstad S , Johnsen R , Karlsen AO , Pape K , Støver M , et al .	Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahppu ( oanehis / guh 0,4 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 0,2 oahppu
~ 120 ~	0,4 0,4
~ 121 ~	0,4 0,3
1995	0,6
2000	0,2
2005	0,5
2007	0,2
2008	0,3
2009	0,8
2010	1,0
245 711 41 626 204 085	Tabealla 4.14 Oassi sosiálavuostáiváldin oahppodási ektui iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot .
238 703 39 944 198 759	Logut leat %
235 375 39 105 196 270	Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED 1,5 1,9 1,4 1,7 1,2 1,3 1,4 1,5 0,9 1,0 1,0 0,9 0,9 0,7 0,8 0,7
21 097 5 862 15 235 26 544 4 831 21 713 13 275 13 275 20 418 9 865 10 553 54 660 8 168 46 492 122 093 3 629 118 464	Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahppu ( oanehis / guh 0,2 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 0,1 oahppu
20 811 5 361 15 450 27 290 4 731 22 559 13 662 13 662 20 294 9 697 10 597 52 904 7 700 45 204 121 030 3 512 117 518	0,2
19 184 4 692 14 492 25 789 4 160 21 629 13 494 13 494 19 152 8 901 10 251 50 877 7 171 43 706 117 215 3 208 114 007	0,4
18 616 4 321 14 295 24 773 3 870 20 903 13 209 13 209 18 900 8 781 10 119 49 095 6 785 42 310 114 110 2 978 111 132	0,2
18 335 4 137 14 198 24 386 3 879 20 507 12 958 12 958 18 690 8 681 10 009 48 582 6 590 41 992 112 424 2 860 109 564	0,2
18 255 4 079 14 176 24 137 3 880 20 257 12 826 12 826 18 700 8 697 10 003 48 420 6 514 41 906 112 052 2 823 109 229	0,2
18 147 3 964 14 183 24 213 3 871 20 342 12 708 12 708 18 575 8 601 9 974 48 205 6 489 41 716 111 945 2 835 109 110	Tabealla 4.15 ja 4.16 čájehit man ollu leat sosiálavuostáiváldit orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ahkejoavkkuin 30 jagi dahje nuorabut ja badjel 30 .
18 236 3 891 14 345 24 312 3 836 20 476 12 641 12 641 18 572 8 563 10 009 48 205 6 471 41 734 111 854 2 797 109 057 Områdene i Alta , Tromsø , Harstad og Bodø som ikke er STN-områder , er unntatt fra denne og de øvrige oversiktene .	Orru ahte siseatnamis SED guovllus ledje unnit , go riddoguovllus , nuorra nissonolbmot , geat dárbbašedje sosiálaveahki , seammás go SED siseatnamis ledje eambbo go riddoguovllus , nissonolbmot badjel 30 jagi , geat dárbbašedje sosiálaveahki .
På grunn av størrelsen ville de ha hatt en for dominerende innvirkning på tallene . I de neste tre figurene ser vi utviklingen tydeligere .	Siseatnan guovlluin olggobealde SED ledje ollu unnit sosiálavuostáiváldit , go SED siseatnamis sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin .
Folketallet i 1990 er satt lik 100 , og det er så laget en indeks ut fra dette .	Nissonolbmuin ja dievdoolbmuin riddoguovlluin ii lean stuora erohus SED siskkobealde ja olggobealde .
Merk at målestokken i de tre figurene er skjev : Det er femårsintervaller fra 1990 til 2000 , deretter er det årlige tall .	Logut leat % . Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED
~ 122 ~	Riddogu ovlu
Figur 5.1	Siseanan
Hovedoversikt	30 31 + 30 31 +
Prosent 120	1,1
110	1,1
100	1,1
90	1,0
80	0,9
70 1990	1,0 0,8
1995	1,0
2000	0,9
2001	0,8
2003	0,7
2004	0,8
2005	1,1
2006	0,4
2007	0,5
2008	0,4
2009	0,6
2010	0,3
Øvrige områder i alt Figuren viser folketallsutviklingen i landet som helhet og i henholdsvis STNområdet og de øvrige områdene nord for Saltfjellet .	Tabealla 4.16 Oassi sosiálavuostáiváldin orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot .
Det går fram at landets befolkning har økt med 15 prosent i 20-årsperioden . På den annen side har STNområdet hatt en nedgang i folketallet på 16 prosent , mens det øvrige området har hatt en nedgang på 8 prosent .	Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED
STN-områdene	Riddogu ovlu
Prosent 110 100 90 80 70 60 1990	Siseanan 30 31 + 30 31 +
1995 2000	1,2 0,7
2001	1,4
2002	0,9
2003	2,5
2004	0,6
2005	2,2
2006	0,4
2007	2,4
2008	0,3
2010	1,8
2009	0,5
6 a .	Oppalaččat boahtá ovdan , ahte SED guovlluin eai leat seamma ollu lassánan bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut , go dat mii leat registrerejuvvon Norggas , dien áigodagas go dieđuid leat čohkken .
Nordre Nordland STN	SED guovlluin leat goitge eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde guovllu davábealde Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon mielde ) .
Denne figuren viser hvordan utviklingen har vært innen STN-området som helhet og i de seks hovedinndelingene .	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat dan joavkkus , geain lea unnimus oahppu , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas .
Det er Indre Finnmark som har hatt den beste utviklingen i STN-området samlet . Tilbakegangen i folketallet har der bare vært på 5 prosent .	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot siseatnamis SED guovllus ja olbmot dan alimus ahkejoavkkus , geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju .
Nord-Troms har også hatt en noe mindre tilbakegang ( 13 prosent ) enn området som helhet .	Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat sin gaskkas , geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat .
De øvrige områdene har hatt en svakere utvikling .	Okta dehálaš ráddjehus dieđuin , maid leat almmuhan , lea ahte eai leat iskkan statistihkalaččat .
Øst-Finnmark og Sør- / Midt-Troms har hatt en tilbakegang på 21 prosent , mens Nordre Nordland har hatt en folketallsnedgang på 23 prosent .	Diet livčče mávssolaš , go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid , ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid .
Vest-Finnmark har hatt den største nedgangen , med hele 34 prosent . ~ 124 ~	Nor J Epidemiol;103- 14. Bragstad T og Hauge L ( 2008 ) .
Figur 5.3 Indeksert folketall 1990–2010 .	Geografisk variasjon i uførepensjonering 1997-2004 .
De øvrige områdene	NAV rapport Nr 4 .
Prosent 120 110	NAV ( 2010 ) .
100	http://www.nav.no/Pensjon , lasihuvvon miessemánus , 2010 Statistihkalaš guovddášbyrå ( 2010 ) .
90	http://ssb.no/soshjelpk , lasihuvvon miessemánus , 2010
80 1990	~ 126 ~
1995	1990
2002	1995
2003	2000
2005	2005
2007	2007
2008	2008
2010	2009
2 b .	2010
Finnmark Øst øvrig	258 087 45 630
Nord-Troms øvrig	255 991 44 663
2009 6 b .	245 711 41 626
Nordre Nordland øvrig	238 703 39 944
1990–2010 Folketallsvekst STN	235 375 39 105 234 390 38 819
Kommuner uten STN	233 793 38 468
1 2 3 4 5 6 7 8	233 820 38 199
42	212 457
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41	211 328
Ibestad	198 759
-36,8	1 .
Tabell 5.2 viser STN-områdene med folketallsvekst og - tilbakegang , og i egne tallrekker henholdsvis de øvrige områdene i de samme kommunene og de ~ 126 ~	Finnmárku Sis SED 4 . Davvi-Romsa SED Eará guovllut 5.Lulli-/Gaska-Romsa SED Eará guovllut 6 .
kommunene som ikke har STN-områder .	Davit Nordlánda SED Eará guovllut
Blant STN-områdene er det tre kommuner som kan vise til en vekst i folketallet , mens 23 har en tilbakegang , selv om en av dem , Kautokeino , har en tilnærmet stillstand .	21 097 5 862 15 235 26 544 4 831 21 713 13 275 13 275 20 418 9 865 10 553 54 660 8 168 46 492 122 093 3 629 118 464
Blant de øvrige områdene innen STN-kommunene er det to som har vekst , mens fem har tilbakegang . Måsøy STN har størst tilbakegang , med hele 57 prosent .	20 811 5 361 15 450 27 290 4 731 22 559 13 662 13 662 20 294 9 697 10 597 52 904 7 700 45 204 121 030 3 512 117 518
Det er mer enn en halvering på bare 20 år , men her har også det øvrige området i kommunen tilbakegang , om enn noe mindre , 24 prosent .	18 335 4 137 14 198 24 386 3 879 20 507 12 958 12 958 18 690 8 681 10 009 48 582 6 590 41 992 112 424 2 860 109 564
I Lebesby , Hamarøy og Nordkapp går både STN-området og det øvrige området tilbake .	18 255 4 079 14 176 24 137 3 880 20 257 12 826 12 826 18 700 8 697 10 003 48 420 6 514 41 906 112 052 2 823 109 229
Loppa kommune , som i sin helhet omfattes av STN , rammes hardest som hel kommune , med en tilbakegang på mer enn en tredel i perioden .	18 147 3 964 14 183 24 213 3 871 20 342 12 708 12 708 18 575 8 601 9 974 48 205 6 489 41 716 111 945 2 835 109 110
De tre STN-områdene som har vekst i folketallet , er Karasjok og Storfjord , der hele kommunen er STN-område , og Evenes kommune , som er et særtilfelle ved at STN-området har en vekst på 8 prosent , mens det øvrige området har en tilbakegang på 26 prosent .	18 236 3 891 14 345 24 312 3 836 20 476 12 641 12 641 18 572 8 563 10 009 48 205 6 471 41 734 111 854 2 797 109 057 Guovllut Álttás , Romssas , Hárštás ja Bådåddjos mat eai leat SED-guovllut , leat guođđán dán ja eará govvádusain .
Av kommunene uten STN-områder skiller Sortland seg ut med en vekst på 18 prosent , mens de øvrige kommunene i stor grad har tilbakegang , til dels like stor som STN-områdene .	Fuomáš ahte dán golmma govadaga mihttolávva lea botnjut , dat leat viđa jagi intervállat 1990 rájes gitta 2000 rádjái , das maŋŋel leat jahkásaš logut .
~ 127 ~	~ 128 ~
Tabell 5.3 Områdene med størst andel menn i alderen 16– 67 år .	Govadat 5.1 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 .
( Norge = 51,0 prosent )	Váldogovvádus
( STN = 53,6 prosent )	Proseanta 120 110
( øvrig = 51,8 prosent )	80
Uttrekk av STN-områdene 1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10	70 1990
Størst andel menn øvrig	2000
( Norge = 51,0 prosent )	2001 Norga 2002
Uttrekk av kommuner uten STN	SED-guovlu obbalaččat
Måsøy Tromsø Evenes Loppa Nordkapp Alta Gratangen Tysfjord Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Narvik	2005
59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1	2006
Andre områder innen STN-kommunene 1 2 3 4 5 6 7 8	2007
Lebesby Nordkapp Hamarøy Narvik Måsøy Sørreisa Sør-Varanger Evenes	2008
55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2	2009
1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12 13 14 15 16 16 18 18	2010 Eará guovllut obbalaččat
Hasvik Moskenes Karlsøy Berg Vardø Ibestad Målselv Beiarn Sørfold Balsfjord Røst Meløy Torsken Bardu Steigen Salangen Ballangen Tranøy Dyrøy	Govadat čájeha olmmošlogu ovdáneami riikkas obbalaččat , ja SED-guovllus ja dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara .
55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8 52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0	Čájehuvvo ahte riikka álbmot lea lassánan 15 proseanttain 20-jagi áigodagas .
Tabell 5.3 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år , en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ” voksne ” befolkningen i områdene .	Nuppe vuoru lea SED-guovllus olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain , dan bottu go muđui dain eará guovlluin lohku lea njiedjan 8 proseanttain .
Forskjellen var særlig stor i Måsøy , med 59 prosent menn i STNområdet mot 51 i det øvrige området i kommunen , og i Evenes , med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige . I disse to kommunene , som hadde størst andel menn i STN-området , var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste .	Jus livččiimet galgan geahččat SED-guovllu ovtta eaŋkil suohkanin ja buohtastahttit dan eará riika suohkaniiguin , main eai leat leamaš suohkanrievdadusat áigodagas , de leat 349 suohkana ( 88 proseanta ) main lea leamaš buoret olmmošlogu ovdáneapmi go SED-guovllus , ja 47 ( 12 proseanta ) fas lea leamaš heajut .
Som tidligere nevnt har folketallet totalt sunket med 16 prosent i perioden , men det er store forskjeller mellom aldersgruppene .	Vai oaidnit geográfalaš erohusaid SED-guovllu siskkobealde , leat juohkán loguid vel lasi . ~ 129 ~
Tallet på personer i alderen 50 år og eldre har steget , for eksempel har aldersgruppen 50–59 år vokst fra 4 400 i 1990 til 5 600 i 2010 , en vekst på 27 prosent .	Govadat 5.2 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 .
På den annen side har aldersgruppen 20–29 år blitt nærmest halvert .	SED-guovllut .
Den har gått tilbake fra 7 100 i 1990 til 3 900 nå , en tilbakegang på 45 prosent .	Proseanta 110
Ser vi på gruppen 50 år og over for hvert av kjønnene , har den for mennenes del vokst fra 6 800 til 8 300 i perioden – en vekst på 1 500 – mens antallet kvinner i alderen 50 år og over har steget med 600 – fra 7 100 til 7 700 – i perioden .	100
Det blir med andre ord flere voksne / eldre særlig menn , i området .	80
Dette vil si at aldersstrukturen er forandret i STN-området som helhet .	70
Vi kan se på hvor stor del de forskjellige aldersgruppene utgjør av folketallet nå kontra 1990 .	60 1990
Mens 20–39-åringene i 1990 utgjorde 29 prosent av alle i området , utgjorde de i 2010 bare 21,5 prosent .	1995 2000
Motsatt utgjorde personer i alderen 50–69 år i 1990 bare 19,5 prosent av alle , mens de nå utgjør 28 prosent .	2001
Figur 5. 4	2002 2003
1990–2010	2004 2005
1995	2007
2000	2008
2005	2009
2010	2a .
Årstall Norge	Davvi-Romsa SED
STN-området	2010 5a .
Øvrige område	6a .
Figuren over viser at gjennomsnittsalderen for alle som er bosatt i Norge , har steget fra 37,7 år i 1990 til 39,1 år i dag – en økning på 1,4 år .	Davit Nordlánda STN Dát govadat čájeha movt ovdáneapmi lea leamaš SED-guovllus obbalaččat , ja dain guđa váldojuogustusain .
I STN-området har den økt fra 37,4 år til 42,3 år , noe som er en økning på 4,9 år . Mens gjennomsnittsalderen for de tre gruppene var relativt lik i 1990 , da det bare skilte 0,4 år , er forskjellen i dag 3,2 år .	Sis-Finnmárkkus lea leamaš buoremus ovdáneapmi obba SED-guovllus , gos olmmošlohku lea maŋos mannán duššo 5 proseanta , ja Davvi-Romssas lea maiddái lohku njiedjan unnit ( 13 proseanta ) go guovllus obbalaččat .
I 2005 var den 1,9 år høyere , og nå altså 3,2 år høyere .	Eará guovlluin lea leamaš veaháš heajubut ovdáneapmi .
Utviklingen i de forskjellige STN-områdene har vært svært lik , og for fem av dem har utviklingen gått fra 38–39 år i 1990 til 42–44 nå . I tråd med andre tall som beskriver folketallsutvikling og flytting , har Vest-Finnmark hatt en noe sterkere økning enn de andre områdene .	Nuorta-Finnmárku ja Lulli- / Gaska-Romssas lea lohku njiedjan 21 proseanttain , dan bottu go Davit Nordlánddas lea olmmošlohku njiedjan 23 proseanttain ja Oarje-Finnmárkkus lea eanemusat njiedjan olmmošlohku , olles 34 proseanttain .
130 ~	~ 130 ~
Forskjellen mellom Indre Finnmark og de øvrige STN-områdene har dermed minket fra omtrent 5,5 år i 1990 til 4 år nå .	Govadat 5.3 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 .
Fødselsoverskudd	Eará guovllut .
Dette tilsvarer en variasjon på 13–14 prosent mellom høyeste og laveste tall .	Proseanta 120
Figur 5.5	110 100
Tallet på døde .	90 80 1990
2000–2009	1995 2000
2001	2001
2002	2002
2003	2003
2004	2004
2005	2005
2006	2006
2007	2007
2008	2008
Øvrige områder i alt	Eará guovllut obbalaččat
131 ~	1 b .
Figur 5.6 Indeksert tall på fødte .	Finnmárku Oarji muđui 5 b .
Prosent 110 100 90 80 70 60 2000 Norge	Lulli- / Gaska-Romsa muđui
2003	2010
2004	2 b .
Regionale inndelinger i alt	Finnmárku Nuorta muđui
2006	4 b .
STN- området i alt	Davvi-Romsa muđui
2008	2009
2009	6 b .
Øvrige områder i alt	Davit Nordlánda muđui
Når vi ser på hvert enkelt område , blir tallene fort små , og tilfeldigheter vil spille inn , men figur 5.7 viser en tilsvarende indeksering av hvert STN-område .	Olles guovllus lea lohku njiedjan 8 proseanta , ja vihtta guđa eaŋkilguovllus lea lohku njiedjan gaskal 5 ja 8 proseanta .
~ 132 ~	~ 131 ~
Figur 5.7	1990-2010
Indeksert tall på fødte .	Olmmošlogu lassáneapmi SED
2000–2009 Prosent 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 2000	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26
2006	8,47
2007	1
2008	5,17 2,83 -0,14 -8,86 -10,82 -11,92 -12,32 -14,29 -14,35 -14,75 -16,25 -18,51 -21,40 -21,71 -22,45 -23,46
2009 Årstall STN-området i alt	2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
1 a . Finnmark Vest STN	18 19 20 21 22 23 24 25 26 27
Finnmark Øst STN	Sortland Hámmárfeasta Hammerfest Leaŋgáviika Lenvik Čáhcesuolu Vadsø Beardu Bardu Ráisa Nordreisa Vestvågøy Røst Voagat Vågan Fuoisku Fauske Skiervá Skjervøy Miellesuolu Meløy Hadsel Øksnes Saltdal Báhcavuotna Båtsfjord Málatvuopmi Målselv Báhccavuotna Balsfjord Giehtavuotna Kvæfjord Bálát Ballangen Siellakvuotna Salangen Gálsa Karlsøy Værøy Flakstad Stáigu Steigen Tjeldsund Moskenes
3 a .	28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41
Finnmark Indre STN	-22,1 -22,3 -23,1 -23,3 -23,6 -23,9 -24,3 -25,1 -26,9 -29,4 -29,6 -30,1 -31,4 -33,3
4 a .	42
Nord-Troms STN	Ivvárstádik Ibestad
5 a .	-36,8
Sør- / Midt-Troms STN	4,68 1,10 -0,31 -19,52 -20,11 -23,16 -23,82 -26,31
6 a .	~ 132 ~
Nordre Nordland STN	18,3 5,2 3,2 2,2 1,5 1,3 1,2 -3,0 -3,5 -4,6 -6,5 -6,6 -8,3 -8,8 -9,6 -11,8 -12,3 -13,5 -13,6 -14,4 -14,5 -14,5 -14,6 -14,7 -19,9 -21,4 -21,8
Det er særlig Vest-Finnmark som har hatt et synkende fødselstall , med en kraftig nedgang i 2003 og så en stabilisering på bare 50–60 prosent av fødselstallet i år 2000 i årene deretter .	Tabealla 5.2 čájeha SED-guovlluid olmmošlogu lassáneami ja njiedjama , ja sierra lohkoráidduin leat dat eará guovllut seamma suohkaniin , lassin suohkaniidda main eai leat SED-guovllut .
Nord-Troms har ligget på 60–70 prosent siden 2001 . Sør / Midt-Troms og Nordre Nordland kommer best ut , men svingningene reflekterer at det er små tall i mange av områdene .	SED-guovlluid gaskkas leat golbma main olmmošlohku lea lassánan , ja fas 23 main unnon lea , vaikko ovttas dáin , Guovdageainnus , lea bisson dássedin .
Siden tallet på døde har vært mer stabilt enn tallet på fødte , er det variasjonene i tallet på fødte som virker inn på endringene i fødselsoverskuddet .	Eará guovlluid gaskkas SED-suohkaniin leat guokte báikki main lohku lea lassánan , dan bottu go viđa báikkis lea unnon .
Mens det på 1990-tallet var et årlig fødselsoverskudd på omtrent 100 , sank dette til 40 i år 2000 .	Dáppe lea aŋkke maiddái eará guovlluin suohkanis unnon lohku , vaikko ii liika ollu , 24 proseanta .
Deretter har det vært et underskudd , de siste årene på mellom 40 og 70 .	Eanaš suohkaniin lea njiedjan goitge unnit go SED-guovlluin .
Dette viser figur 5.8 .	5.1.1 Sohkabealijuogustus
~ 133 ~	Tabealla 5.3 Guovllut main lea stuorámus oassi dievddut 16-67 jagi .
Figur 5.8	( SED = 53,6 proseanta )
Fødselsoverskudd .	1 2 3 4 5 6 7 8
2000–2009	suohkanat
Antall 300 250 200 150 100 50 0 -50	1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12
2003	Hasvik Áŋkoluokta Moskenes Karlsøy Gálsa Berg Vardø Várggát Ibestad Ivvárstádik Målselv Málatvuopmi Beiarn Báidár Sørfold Balsfjord Báhccavuotna Røst Meløy Miellesuolu
2004	55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8
2008	13 14 15 16 16 18 18
2009	Torsken Doasku Bardu Beardu Steigen Stáigu Salangen Siellakvuotna Ballangen Bálát Tranøy Ránáidsuolu Dyrøy Divrrák
-100 -150 -200 Regionale inndelinger i alt	52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0
STN- området i alt	SED-suohkaniid
Øvrige områder i alt	Lebesby Davvesiida Nordkapp Nordkáhppa Hamarøy Narvik Nárviika Måsøy Muosát Sørreisa Orjješ-Ráisa Sør-Varanger Mátta-Várjjat Evenes Evenášši
Samlet fruktbarhetstall ( antall barn hver kvinne ventes å føde hvis fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og dødsfall ikke forekommer ) er ikke mye lavere for STN-området enn for landet som helhet – 1,82 mot 1,96 for 2008 .	55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 49,0 Tabealla 5.3 čájeha sohkabealijuogustusa olbmuin gaskal 16-67 jagi , ahkejoavku maid leat válljen danin vai govvida guovllu “ rávis ” álbmoga .
At tallet på fødte er lavere enn tallet på døde , er derfor uttrykk for det som er nevnt tidligere – at det blir færre kvinner i de yngre aldersgruppene igjen i området .	Danin go nissonolbmuin lea guhkit eallinahki go dievdduin , de lea šaddagoahtán badjebáza nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi , ja nuoramus ahkejoavkkuin lea unna badjebáza dievdduin daningo riegádit eanet bártnit go nieiddat .
Tabell 4 viser det gjennomsnittlige fødselsover- eller underskuddet i de forskjellige områdene de siste fem årene . Tallene vil på grunn av tilfeldige utslag variere en del fra år til år for de minste områdene .	SEDguovllus ledje gaskal 59 ja 52 proseanta dievddut , dan bottu go eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 ja 49 proseanta dievddut , nappo veaháš unnit oassi .
Mindre sentrale strøk i Norge har i en årrekke vært kjennetegnet av utflytting til mer sentrale områder , i tillegg til fødselsunderskudd . Publiserte tabeller viser at særlig kommuner i Nord-Norge og det indre Østlandet opplever et slikt dobbelt folketap .	Erohusat ledje erenoamáš stuorrát Muosáhis , gos ledje 59 proseanta dievddut SED-guovllus 51 proseantta ektui eará guovlluin suohkanis , ja Evenáššis 56 proseanta SED-guovllus , 49 proseantta vuostá muđui eará guovlluin .
Det årlige gjennomsnittlige fødselsunderskuddet i STN-området i perioden var på 28 . Hvis Kautokeino trekkes ut , har det øvrige STN-området et underskudd på 60 .	Dán guovtti suohkanis , main lei stuorámus oassi dievdu SEDguovlluin , lei seammás nu ahte dat eará guovllut gulle daidda main lei unnimus oassi dievdu . ~
I de øvrige områdene innen STN-kommunene var det et overskudd på 24 , men overskuddet faller i sin helhet på Sør-Varanger og Narvik . ~	Davvesiida suohkan lea áidna spiehkastat , gos dievdduid oassi SED-guovllus lei unnit go eará guovlluin suohkanis , 54 proseanta 56 vuostá .
134 ~	5.1.2
Kommunene uten STN-områder har et underskudd på 42 , men også her er det stor forskjell mellom de enkelte kommunene .	Nugo ovdal namuhuvvon , lea olmmošlohku obbalaččat gahččan 16 proseanttain dán áigodagas , muhto leat stuora erohusat ahkejoavkkuid gaskkas .
Seks av kommunene har et overskudd av en viss størrelse , 28 varierer mellom pluss 6 og minus 10 , mens åtte har et større underskudd . Tabell 5.4	Lohku olbmuin geat leat 50 jagi ja badjel lea lassánan , ovdamearkka dihte lea ahkejoavku 50-59 jagi sturron 4 400 jagi 1990 rájes gitta 5 600 rádjái jagi 2010 , lassánan 27 proseanttain .
Områdene med størst og minst fødselsoverskudd i gjennomsnitt i årene 2005–2009	Eará sániiguin lassánit rávisolbmot / vuorrasat guovllus , ja erenoamážit dievddut .
1	Dát mearkkaša ahte ahkehámádat lea rievdan obba SED-guovllus , ja sáhttit oaidnit man stuora oasi dat iešguđetlágán ahkejoavkkut dahket otná olmmošlogus 1990 ektui .
Guovdageaidnu Kautokeino	Eretfárremat ja unnit riegádahttinlogut leat sivat dán ahkehámádaga rievdamii .
32	Olles riikas obbalaččat , lea oassi 20-39 ahkahaččat maiddái njiedjan seamma áigodagas , muhto duššo 30 proseanttas 27 prosentii .
1 Sør-Varanger	1990 – 2010
32 2	1995
8 2	2000
Narvik	2005
26 3	2010
Kárášjohka Karasjok	Vuođđolohku Norga
Sørreisa 0	SED-guovlu
4 Sørreisa	Eará guovllut
4	Ovdáneapmi dain iešguđetge SED-guovlluin lea leamaš hirbmat ovttalágán , ja viđas dain lea ovdáneapmi lassánan 38-39 jagis 1990 gitta 42-44 dál .
4	Nugo eará ge loguin olmmošlogu ovdáneami ja fárremiid birra , de leat Oarje-Finnmárkkus logut veaháš garraseappot lassánan go dain eará guovlluin , gaskamearálašahki lea lassánan jahkebeliin eanet , nu ahte dál lea 44,3 jagi – lassánan 5,2 jagiin 1990 rájes .
Lebesby	~ 136 ~
-2 5	5.1.3
Storfjord	Lohku 3000
2 5	2000
Måsøy	1500
-4 6	1000
1 6	500
Evenes	0 2000
-7 7	2001
Sør-Varanger	2002 2003
-8 8	2004
-14 9	2005
0 10	2006
-1 11	2007
Hamarøy	2008
-2 12	2009
Lyngen	137 ~
-2	2000 – 2009
1 Hammerfest	Proseanta 110
66	90
13	80
-3	70
2 Lenvik	60 2000
37 14	Norga
Lebesby	2002
-3 3	2003
Bardu	2004
27 15	2005
Måsøy	2006
-3 4	2007
Vadsø	2008
22 16	2009
Unjárga Nesseby	2000 – 2009
-4 5	2001
21 17	2002
Alta	2003
-4 6	2004
Målselv	2006
20 18	2007
Skånland	2008 2009
-5 19	1a .
Tromsø	2a .
-5 35	3a .
Balsfjord -12	Finnmárku Sis SED
-5 36	4a .
21 Tysfjord	Davvi-Romsa SED
-5 37	5a .
38	Lulli- / Gaska-Romsa SED
Andøy	6a .
-14	Daningo jábmiid lohku lea leamaš dássedeappot go riegádahttinlohku , de leat riegádahttinlogu rievddadeamit mat čuhcet riegádahttinbadjebáhcaga rievdamiidda .
23	Dan bottu go 1990-logus lei jahkásaš riegádahttinbadjebáza birrasiid 100 , de njiejai dát 40 rádjái jagi 2000 , ja das maŋŋel lea leamaš vuollebáza , maŋemus jagiid gaskal 40 ja 70 .
Gáivuotna / Kåfjord -7	Dán čájeha Govadat 8 .
Lødingen	~ 139 ~
-17	Govadat 5.8 Riegádahttinbadjebáza .
24 Kvænangen	2000 – 2009
-7 40	2000
Steigen	2001
-18 25	2002
-9 41	2003
Ibestad	2004
-23 26	2005
Loppa	2006
-12	2007
42 Bø	2008
-27	2009
Kommuner uten STN-områder	Eará guovllut obbalaččat
~ 135 ~	Almmuhuvvon tabeallat čájehit ahte erenoamážit suohkaniin Davvi-Norggas ja siskkit Østlandas vásihit diekkár duppal olmmošmassima .
5.2 Flyttestrømmer Flyttetapet er den viktigste årsaken til nedgangen i innbyggertallet i STNområdet .	Jahkásaš gaskamearálaš riegádahttinvuollebáza SED-guovllus lei áigodagas 28 .
I årene 2000–2008 hadde området et samlet fødselsunderskudd på 210 , men en nettoutflytting på 2 400 ( det var 2 400 flere utflyttinger fra området enn innflyttinger ) .	Dain eará guovlluin SED-suohkaniid siskkobealde lea badjebáza 24 , muhto badjebáhcaga guoddiba ollislaččat Mátta-Várjjat ja Nárviika .
Flytting har en sentraliserende virkning , og i STN-området kan vi se en flyttestrøm både til de sentrale områdene i egen kommune , til de sentrale kommunene i fylkene og til sentrale strøk sør for Saltfjellet .	Suohkaniin , main eai leat SED-guovllut , lea vuollebáza 42 , muhto dáin maiddái leat stuora erohusat gaskal ovttaskas suohkaniid .
I oversiktene nedenfor er også de øvrige områdene i kommunene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø inkludert for å få fram de samlede flyttestrømmene .	Suohkaniin leat 6 main lea muhtin muddui stuorát badjebáza , 28 rievddadit gaskal pluss 6 ja váile 10 , seammás go 8 lea leamaš stuorát vuollebáza .
Tabell 5.5 Flyttinger inklusive kommuneinterne flyttinger .	Tabealla 5.5 Fárremat main oassin leat suohkansiskkáldas fárremat .
2009 .	2009 .
Prosent FRAFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt	Proseanta ERETFÁRREMAT 2009 N =
Prosent Til egen kommune STN	Iežas suohkanii Proseanta SED
Til Norge sør for Saltfjellet	SED-guovllut obbalaččat
3 666	3 666
100	100
42,4	42,4
4,8	4,8
6,4	6,4
26,8	26,8
16,3	16,3
3,4	3,4
51,3	51,3
Finnmark Vest STN	Finnmárku Oarji SED
432	432
100	100
35,9	35,9
15,5	15,5
7,4	7,4
23,4	23,4
15,7	15,7
2,1	2,1
56,7	56,7
Finnmark Øst STN	Finnmárku Nuorta SED
424	424
100	100
26,2	26,2
14,2	14,2
5,4	5,4
21,0	21,0
24,3	24,3
9,0	9,0
68,4	68,4
1 524	1 524
100	100
54,4	54,4
6,5	6,5
21,1	21,1
14,8	14,8
3,1	3,1
39,1	39,1
Nord-Troms STN	Davvi-Romsa SED
612	612
100	100
41,5	41,5
10,3	10,3
34,5	34,5
10,6	10,6
3,1	3,1
48,2	48,2
Sør- / Midt-Troms STN	Lulli- / Gaska-Romsa SED
469	469
100	100
31,3	31,3
7,0	7,0
2,6	2,6
38,2	38,2
19,4	19,4
1,5	1,5
66,1	66,1
Nordre Nordland STN	Davit Nordlánda SED
205	205
100	100
28,3	28,3
7,3	7,3
2,0	2,0
39,0	39,0
22,0	22,0
1,5	1,5
69,8	69,8
Finnmark Indre STN	Eará suohkanis SED
Fra egen kommune STN	Eará suohkanis Ii SED
Fra egen kommune Ikke-STN	Iežas suohkanii Ii SED
Fra annen kommune STN	Eará suohkanii SED
Fra annen kommune Ikke-STN	Eará suohkanii Ii SED
Fra Norge sør for Saltfjellet	Iežas suohkanis Proseanta SED
I alt fra ikke-STN	SED-guovlu obbalaččat
3 466	3 466
100	100
44,8	44,8
3,5	3,5
6,7	6,7
24,1	24,1
10,9	10,9
9,9	9,9
48,4	48,4
Finnmark Vest STN	Finnmárku Oarji SED
379	379
100	100
40,9	40,9
9,2	9,2
6,3	6,3
25,9	25,9
10,3	10,3
7,4	7,4
52,8	52,8
Finnmark Øst STN	Finnmárku Nuorta SED
393	393
100	100
28,2	28,2
10,7	10,7
6,6	6,6
22,1	22,1
12,2	12,2
20,1	20,1
65,1	65,1
1 405	1 405
100	100
59,0	59,0
8,0	8,0
15,2	15,2
12,0	12,0
5,8	5,8
33,0	33,0
Nord-Troms STN	Davvi-Romsa SED
613	613
100	100
41,4	41,4
6,5	6,5
30,7	30,7
6,2	6,2
15,2	15,2
52,0	52,0
Sør- / Midt-Troms STN	Lulli- / Gaska-Romsa SED
496	496
100	100
29,6	29,6
5,8	5,8
4,4	4,4
39,1	39,1
10,9	10,9
10,1	10,1
65,9	65,9
Nordre Nordland STN	Davit Nordlánda SED
180	180
100	100
32,2	32,2
8,9	8,9
4,4	4,4
30,6	30,6
16,7	16,7
7,2	7,2
63,3	63,3
Finnmark Indre STN	~ 142 ~ 5.2.1
5.2.1 Kommuneinterne flyttinger , særlig i Indre Finnmark Tabell 5 viser at nesten halvparten av alle flyttingene i STN-området i 2009 fant sted innen bostedskommunen .	Suohkansiskkáldas fárremat , erenoamážit SisFinnmárkkus Tabealla 5.5 čájeha ahte goasii bealli visot fárremiin SED-guovllus 2009 ledje siskkobealde ássansuohkana .
Særlig i Indre Finnmark er andelen høy , og her er det flyttingen inn til eget kommunesentrum som gjør seg særlig gjeldende .	Erenoamážit Sis-Finnmárkkus lea oassi stuoris , ja dáppe lea fárren iežas suohkanguovddážii mii áinnas vuhtto .
I Sør / Midt-Troms og Nordre Nordland er andelen mindre .	Lulli- / GaskaRomssas ja Davit Nordlánddas lea oassi unnit .
Tabell 5.6 viser hvordan flyttemønsteret er når vi holder egen kommune utenfor . ~	Tabella 5.6 čájeha movt fárrenhámádat lea go olgguštit fárrejeddjiid ruovttusuohkaniid .
Tabell 5.6 Flyttinger mellom kommunene og utlandet .	Tabealla 5.6 Fárremat suohkaniid gaskkas ja olgoriikii .
2009 .	2009 .
Til annen kommune STN	Proseanta N =
Prosent	Proseanta
Til annen kommune Ikke-STN	Eará suohkanii SED
Til Norge sør for Saltfjellet	Obbalaččat Ii-SED guovlluide
I alt til ikke-STN	SED-guovlu obbalaččat
1 937	1 937
100	100
12,0	12,0
50,7	50,7
30,9	30,9
6,4	6,4
88,0	88,0
Finnmark Vest STN	Finnmárku Oarji SED
210	210
100	100
15,2	15,2
48,1	48,1
32,4	32,4
4,3	4,3
84,8	84,8
Finnmark Øst STN	Finnmárku Nuorta SED
253	253
100	100
9,1	9,1
35,2	35,2
40,7	40,7
15,0	15,0
90,9	90,9
Finnmark Indre STN	Finnmárku Sis SED
695	695
100	100
14,2	14,2
46,3	46,3
32,5	32,5
6,9	6,9
85,8	85,8
Nord-Troms STN	Davvi-Romsa SED
358	358
100	100
17,6	17,6
58,9	58,9
18,2	18,2
5,3	5,3
82,4	82,4
Sør- / Midt-Troms STN	Lulli- / Gaska-Romsa SED
289	289
100	100
4,2	4,2
61,9	61,9
31,5	31,5
2,4	2,4
95,8	95,8
Nordre Nordland STN	Davit Nordlánda SED
132	132
100	100
3,0	3,0
60,6	60,6
34,1	34,1
2,3	2,3
97,0	97,0
Fra annen kommune STN	Eará suohkanis Ii SED
Prosent	SISAFÁRREMAT 2009
Fra annen kommune Ikke-STN	Eará suohkanii Ii SED
Fra Norge sør for Saltfjellet	Norgii lulábeallai Sáltoduoddara
Innvandringer	N = Proseanta
I alt fra ikke-STN	Eará suohkanis SED
1 790	1 790
100	100
13,0	13,0
46,7	46,7
21,1	21,1
19,2	19,2
87,0	87,0
Finnmark Vest STN	Finnmárku Oarji SED
189	189
100	100
12,7	12,7
51,9	51,9
20,6	20,6
14,8	14,8
87,3	87,3
Finnmark Øst STN	Finnmárku Nuorta SED
240	240
100	100
10,8	10,8
36,3	36,3
20,0	20,0
32,9	32,9
89,2	89,2
Finnmark Indre STN	Finnmárku Sis SED
576	576
100	100
19,6	19,6
37,2	37,2
29,2	29,2
14,1	14,1
80,4	80,4
Nord-Troms STN	Davvi-Romsa SED
359	359
100	100
11,1	11,1
52,4	52,4
10,6	10,6
25,9	25,9
88,9	88,9
Sør- / Midt-Troms STN	Lulli- / Gaska-Romsa SED
320	320
100	100
6,9	6,9
60,6	60,6
16,9	16,9
15,6	15,6
93,1	93,1
Nordre Nordland STN	Davit Nordlánda SED
106	106
100	100
7,5	7,5
51,9	51,9
28,3	28,3
12,3	12,3
92,5	92,5
5.2.2	5.2.2
Utflyttinger fra kommunene – østfinnmarkingene flytter lengst , de fra Nord-Troms kortest	Eretfárremat suohkaniin – Nuorta-Finnmárkulaččat fárrejit guhkimussii , Davvi-Romsalaččat oanehepmosii
Drøye 60 prosent av utflyttingene gikk til en kommune nord for Saltfjellet .	Bindilis 60 proseanta fárremiin manai muhtin suohkanii davábealde Sáltoduoddara .
Mens denne andelen er lik for fire av STN-områdene , er det to områder som skiller seg ut .	Dan bottu go dát oassi lea seamma njealji báikái SED-guovllus , de leat guokte guovllu mat spiehkastit .
Det er Nord-Troms , hvor andelen er størst , med 76 prosent , og Øst-Finnmark , hvor den er minst , med 44 prosent .	Dat lea davvi-Romsa gos oassi lea stuorámus , 76 proseanttain , ja Nuorta-Finnmárku gos oassi lea unnimus 44 ~ 143 ~
Når det gjelder Nord-Troms , er det også slik at 18 prosent av dem som flytter , reiser til STN-området i en annen kommune .	Davvi-Romssas lea maiddái nu ahte 18 proseanta sis geain fárrejit , johtet SED-guvlui eará suohkanii , ja dat lea stuorámus oassi .
I motsatt ende finner vi Sør- / Midt-Troms og Nordre Nordland , hvor bare mellom 3 prosent og 4 prosent flytter til et annet STN-område .	Nuppi geažis gávdnat Lulli- / Gaska-Romssa ja Davit Nordlándda , gos duššo gaskal 3 ja 4 proseanta fárrejit eará SED-guvlui .
STNkommunenes lokalisering forklarer mye av forskjellen i flytting til andre STNområder .	SED-suohkaniid lokaliseren čilge bures fárrenerohusaid eará SED-guovlluide .
Mange som flytter , flytter kort .	Oallugat geat fárrejit , fárrejit oanehažžii .
Lengst i nord er det mange STNkommuner å velge mellom i nabolaget , noe som gjør at en relativt stor del av flyttingene vil være flyttinger til andre STN-områder .	Davimusas leat ollu ránnjá SED-suohkanat maid gaskkas sáhttá válljet , mii dagaha ahte oalle stuora oassi fárremiin leat fárremat siskkobealde SED-guovlluid .
Lengst i sør , derimot , er det mye lenger mellom STN-kommunene .	Buot lulimusas leat fas ollu guhkit gaskat gaskal SEDsuohkaniid .
Det alene bidrar til at en langt mindre andel av flyttingene vil være flyttinger til andre STN-kommuner . ~	Duššo dat dagaha ahte ollu unnit oassi fárremiin leat fárremat eará SED-suohkaniidda .
I tråd med tallene over er Nord-Troms det området hvorfra færrest flytter til en kommune sør for Saltfjellet , noe bare 18 prosent gjør , mens over 40 prosent fra Øst-Finnmark flytter til en kommune sør for Saltfjellet .	Seamma ládje go logut bajábealde , lea Davvi-Romsa dat guovlu gos unnimusat fárrejit muhtin suohkanii lulábeallai Sáltoduoddara , duššo 18 proseanta , seammás go Nuorta-Finnmárkkus lea badjel 40 proseanta mat dahket seamma .
Øst-Finnmark er også det området som har størst utvandring – 15 prosent av alle utflyttingene går til utlandet .	Nuorta-Finnmárku lea maiddái dat guovlu gos eanemusat fárrejit eret , 15 proseanta olles eretfárremiin leat olgoriikii .
Med andre ord flytter over halvparten av østfinnmarkingene til Norge sør for Saltfjellet eller til utlandet , mens personer fra Nord-Troms i stor grad flytter til en annen kommune nord for Saltfjellet .	Eará sániiguin , badjel bealli NuortaFinnmárkulaččain fárrejit Norgii lulábeallai Sáltoduoddara dahje olgoriikii , dan bottu go Davvi-Romsalaččat dávjjimusat fárrejit eará suohkanii davábealde Sáltoduoddara .
5.2.3	5.2.3
Innflyttinger til kommunene – utlendinger til ØstFinnmark , nordnorske til Vest-Finnmark og Troms	Sisafárremat suohkaniidda – Olgoriikkalaččat NuortaFinnmárkui , davvinorgalaččat Oarje-Finnmárkui ja Romsii
Andelen innflyttere til STN-områdene som flytter fra en annen kommune nord for Saltfjellet , er 60 prosent .	Oassi sisafárrejeddjiin SED-guovlluide geat fárrejit muhtin suohkanis davábealde Sáltoduoddara , lea 60 proseanta .
21 prosent av innflytterne kommer fra Norge sør for Saltfjellet , mens drøye 30 prosent av alle utflyttingene gikk til et sted i Norge sør for Saltfjellet .	21 proseanta sisafárrejeddjiin bohtet Norggas lullelis Sáltoduoddara , dan bottu go 30 proseanta buot eretfárrejeddjiin johte muhtin báikái Norggas lullelis Sáltoduoddara .
Flyttinger til og fra utlandet går den andre veien .	Go lea sáhka fárremiin olgoriika ja Norgga gaskkas , de lea erohus nuppe guvlui .
Mens bare 6 prosent av alle utflyttingene gikk til utlandet , kom hele 19 prosent av alle innflytterne fra utlandet .	Dan bottu go 6 proseanta visot eretfárremiin manai olgoriikii , de bođii olles 19 proseanta buot sisafárremiin olgoriikas .
Øst-Finnmark er det området som har den minste andelen av alle innflyttingene fra en annen kommune nord for Saltfjellet , 47 prosent , mens 68 prosent av dem som flyttet til Sør- / Midt-Troms kom fra en annen kommune nord for Saltfjellet .	Nuorta-Finnmárku lea guovlu mas lea unnimus oassi visot sisafárremiin eará suohkaniin davábealde Sáltoduoddara , 47 proseanttain , juosgo 68 proseanta sis geat fárrejedje Lulli- / Gaska-Romsii bohte eará suohkanis davábealde Sáltoduoddara .
Nord-Troms er området med lavest andel innflyttinger fra Norge sør for Saltfjellet .	Davvi-Romsa lea guovlu gosa lea unnimus oassi sisafárremiin Norggas máddelis Sáltoduoddara , duššo 11 proseanta buot sisafárrejeddjiin ~ 144 ~
Bare 11 prosent av alle innflytterne kommer fra dette området , mens andelen til Indre Finnmark og Nordre Nordland utgjør rundt 29 prosent , en tre ganger så høy andel .	bohte dán guovllus , dan bottu go oassi mii manná Sis-Finnmárkui ja Davit Nordlándii dagai birrasiid 29 proseanta , golmmageardánit stuorát oasi .
Også i andelen innvandringer er det forskjeller .	Maiddái sisafárremiid oassemearis leat erohusat .
Mens mellom 12 prosent og 16 prosent av alle innflyttingene er fra utlandet til fire av områdene , utgjør andelen 33 prosent og 26 prosent for Øst-Finnmark og Nord-Troms .	Dan bottu go gaskal 12 ja 16 proseanta buot sisafárremiin bohtet olgoriikas njealji guvlui dáin guovlluin , de dahká Nuorta-Finnmárkku ja Davvi-Romssa oassi 33 ja 26 proseanta .
Altså er det relativt sett mange innvandringer til Øst-Finnmark og Nord-Troms .	Nappo lea relatiivalaččat ollu sisafárren Nuorta-Finnmárkui ja Davvi-Romsii .
Det er en stor andel innflyttinger fra Norge sør for Saltfjellet til Indre Finnmark og Nordre Nordland , mot på den annen side en stor andel fra Norge nord for Saltfjellet til Troms og Vest-Finnmark .	Stuora oassi lea mat fárrejit Norggas lulábealde Sáltoduoddara Sis-Finnmárkui ja Davit Nordlándii , ja nuppi vuoru fas lea stuora oassi mii fárre Norggas davábealde Sáltoduoddara Romsii ja Oarje-Finnmárkui .
Figur 5.9 Utflytting fra STN-kommunene .	Govadat 5.9 Eretfárremat SED-suohkaniin .
2009	2009
Prosent 70	Proseanta 70
60	60
50	50
40	40
Til annen kommune STN	Eará suohkanii SED
30	30
Til annen kommune ikkeSTN Til Norge sør for Saltfjellet	Eará suohkanii Ii SED Norgii lulábeallai Sáltoduoddara
20	20
Utvandringer	Eretfárremat
10	10
0 STN-området i Finnmark Vest Finnmark alt Øst	0 SED-guovlu obbalaččat Finnmárku Oarji
Finnmark Indre Nord-Troms	Finnmárk Sis Davvi-Romsa
Sør- / MidtTroms	Lulli- / GaskaRomsa
Nordre Nordland	Davit Nordlánda
Figur 5. 9 viser det samme som tabell 6 , at Øst-Finnmark skiller seg noe ut fra de andre områdene .	Govadat 5.9 čájeha seamma go govadat 6 , ahte Nuorta-Finnmárku spiehkasta veaháš dain eará guovlluin .
Derfra er det en mindre andel utflyttinger til andre kommuner nord for Saltfjellet og en større andel sørover , samt utvandringer .	Doppe lea unnit oassi eretfárremat eará suohkaniidda davvelis Sáltoduoddara ja stuorát oassi lullelii , ja dasa lassin vel sirdolašvuohta , olbmot sirdásan guovllus eret .
Figur 5.10 Innflytting til STN-kommunene .	Govadat 5.10 Sisafárremat SED-suohkaniidda .
2009	2009
Prosent 70	Proseanta 70
60	60
50	50
Fra annen kommune STN	Eará suohkanis SDE
40	40
Fra annen kommune ikke STN	Eará suohkanis Ii SDE Norggas máddelis Sáltoduoddara Sirdolašvuohta
30	30
20	20
10	10
0 STN-området i Finnmark Vest alt	0 SED- guovlu Finnmárku Oarji Finnmárku Finnmárku Sis Davvi-Romsa obbalaččat Nuorta
Finnmark Indre Nord-Troms	Lulli- / GaskaRomsa
Nordre Nordland	Davit Nordlánda
Figur 5.10 viser at Øst-Finnmark og i noen grad Indre Finnmark skiller seg ut fra de øvrige områdene .	Govadat 5.10 vuosiha ahte Nuorta-Finnmárku ja muhtin muddui Sis-Finnmárku spiehkasteaba dain eará guovlluin .
De har en lavere andel innflytting fra området nord for Saltfjellet .	Dáin guovlluin lea unnit sisafárren guovlluin davábealde Sáltoduoddara .
Øst-Finnmark har en større andel innvandringer enn de andre områdene , mens Indre Finnmark har en større andel innflyttinger fra området sør for Saltfjellet .	Nuorta-Finnmárkkus lea stuorát sisafárren go eará guovlluin , juosgo Sis-Finnmárkkus lea stuorát sisafárren guovlluin máddelis Sáltoduoddara .
Det siste gjelder også Nordre Nordland , noe som kan ha sammenheng med at Saltfjellet ikke ligger så langt fra Nordre Nordland .	Dat maŋit guoská maiddái Davit Nordlándii , juoga mas sáhttá leat dahkamuš dainna go Sáltoduottar ii leat nu guhkkin eret Davit Nordlánddas .
5.2.4	5.2.4
Innenlandsk nettoutflytting etter område	Sisriikkalaš nettoeretfárren , guovlluid mielde
Tre av områdene har en andel av nettoutflyttingen som omtrent tilsvarer den andelen de utgjør av befolkningen i hele STN-området Øst-Finnmark , VestFinnmark og Nordre Nordland .	Golbmasis dáin guovlluin lea nettoeretfárren oassi mii goasii vástida dan oasi maid guovllut dahket álbmoga ektui olles SED-guovllus – Nuorta-Finnmárku , Oarje-Finnmárku ja Davit Nordlánda .
Sør- / Midt-Troms har 17 prosent av alle innbyggerne , men bare 7 prosent av nettoutflyttingen .	Lulli- / Gaska-Romssas lea 17 proseanta visot álbmoga ássiin , muhto duššo 7 proseanta nettoeretfárremiin .
I Nord-Troms er forholdet tilsvarende – mens området har 22 prosent av STN-områdets innbyggere , har det bare 12 prosent av nettoutflyttingen .	DavviRomssas lea dilli vástideaddji – dan bottu go guovllus lea 22 proseanta SEDguovllu ássiin , de lea duššo 12 proseanta nettoeretfárremiin .
Her varierer imidlertid tallene en del fra år til år .	Dáppe rievddadit gal goitge logut oalle ládje jagis jahkái .
Det området som relativt sett har størst nettoutflytting , er Indre Finnmark , som har 33 prosent av alle innbyggerne og hele 52 prosent av nettoutflyttingen .	Guovlu mas relatiivalaččat lea stuorámus nettoeretfárren , lea Sis-Finnmárku , gos leat 33 proseanta buot ássiin ja olles 52 proseanta nettoeretfárren .
Her har fordelingen vært stabil for hvert av de tre siste årene , og variert fra 47 prosent til 56 prosent .	Dáppe lea juogustus leamaš dásset juohke jagi dan golmma maŋemus jagis , ja rievddadan gaskal 47 ja 56 proseanta .
Det er altså særlig Indre Finnmark som relativt sett har stor innenlandsk nettoutflytting .	lea erenoamážit Sis-Finnmárku mas relatiivalaččat lea stuora sisriikkalaš nettoeretfárren .
5.2.4.1 Nettoutflytting fordelt på kjønn Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra år .	5.2.4.1 Nettoeretfárremat , sohkabeliid vuođul juhkkojuvvon Juogadeapmi gaskal sohkabeliid rievddada veaháš jagis jahkái .
For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen .	Vai garvit menddo stuora deivvolaš molsašumiid leat bidjan oktii maŋemus golmma jagi .
I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger , Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010 .	Jagiin 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš sisafárrema SED-guvlui , ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema . Dát buvttadii netto sisriikkalaš eretfárremii logu 1 010 .
Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560 .	Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 459 , ja nissoniid gaskkas 560 .
Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn .	Lei eará sániiguin stuorát netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid .
Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn .	Erenoamážit jagi 2009 lei čielga erohus sohkabeliid gaskkas , 190 nissona 120 dievddu vuostá .
I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190 , mot mennenes 140 .	Jagi 2007 lei nissoniid netto eretfárren ain 190 , dievdduid 140 vuostá .
Året 2008 utgjorde unntaket . Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180 .	Jahki 2008 lei spiehkastat , dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180 .
Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene , men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting .	Álbmotlahttuvuođa eat leat sirren govahallamiin , muhto olgoriika álbmotlahtuin lei goasii ovttadássásašvuohta gaskal sisa- ja eretfárremiid .
De hadde en nettoutflytting på 70 , mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010 .	Sis lei nettoeretfárren 70 , juosgo norgga álbmotlahtuin lei nettoeretfárren 940 dan obbalaš 1 010 .
Særlig i Øst-Finnmark , Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn . ~	Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus , Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nettoeretfárren nissoniid gaskkas leamaš gaskkohagaid stuorát go dievdduid gaskkas .
5.2.4.2 Innenlandsk flytting fordelt på alder – minus for de yngre , pluss for menn over 45 Som tidligere nevnt er det hovedsakelig yngre personer som flytter , og arbeid og utdanning er viktige flytteårsaker .	5.2.4.2 Sisriikkalaš fárren agi ektui juogaduvvon – nuoramusain váile , dievdduin badjel 45 lassi Nugo ovdal namuhuvvon , de leat dávjjimusat nuorra olbmot geat fárrejit , ja bargu ja oahpu gazzan leat dehálaš fárrenákkat .
At yngre menn og kvinner flytter ut av STNområdet , er derfor ikke overraskende .	Nuorra nissoniid ja dievdduid eretfárren SED-guovlluin danin ii leat hirpmahuhtti .
Hvis det så viser seg at de etter noen år flytter tilbake , enten etter å ha avsluttet utdanningen sin eller etter å ha skaffet seg arbeidserfaring andre steder , vil de sørge for å opprettholde folketallet , særlig hvis de stifter familie .	Jus de čájehuvvo ahte sii muhtin jagi maŋŋel fárrejit ruovttoluotta , juogo maŋŋel go leat válbmen oahpuset dahje maŋŋel go leat čohkken bargovásáhusaid eará báikkiin , de veahkehit sii doalahit olmmošlogu , erenoamážit jus bearrašiid ásahit .
Imidlertid har vi som nevnt sett at det år etter år er en stor total nettoutflytting , de tre siste årene samlet på 450 menn og 560 kvinner .	Aŋkke leat , nugo namuhuvvon , oaidnán ahte jagi ahte jagi maŋŋel lea stuora obbalaš eretfárren , golbma maŋemus jagi obbalaččat 450 dievddu ja 560 nissona .
For mennenes del er det særlig i aldersgruppen 18–29 år at nettoutflyttingen er stor – 390 av i alt 450 ( 87 prosent ) .	Dievdduid ektui lea erenoamážit ahkejoavkkus 18-29 jagi stuora nettoeretfárren , 390 ássi 450 ássis ( 87 proseanta ) .
I aldersgruppen under 18 år er det balanse mellom inn- og utflytting .	Ahkejoavkkus vuollel 18 jagi lea ovttadássásašvuohta gaskal sisa- ja eretfárrema .
Selv om det helt sikkert er menn på 30 år og over som flytter tilbake til STN-områdene med utdanning og / eller jobberfaring , er det likevel 60 flere menn på 30 år og mer som har flyttet fra STN-områdene , enn det er som har flyttet til .	Vaikko áibbas vissásit dáidet leat 30-jahkásaš ja boarrásit dievddut geat fárrejit ruovttoluotta SED-guovlluide oahpuin ja/dahje bargovásáhusaiguin , de goitge leat 60 eanet 30-jahkásaš ~ 147 ~ dievddu dahje boarráseappot , geat guđđet SED-guovllu , go fárrejit guvlui .
For menn i alderen 45–70 år er det derimot en nettoinnflytting på 50 .	Dievdduin 45-70 jagis lea nettoeretfárren 50 .
Når det gjelder kvinnene , er aldersgruppen med størst nettoutflytting litt videre – 17–31 år – og her utgjør nettoutflyttingen 410 av i alt 560 ( 73 prosent ) .	Go lea sáhka nissoniin , de lea ahkejoavku mas lea eanemus nettoeretfárren veaháš govddibut , 17-31 jagi gaskkas . Sii dahket 410 fárrema obbalaš 560 fárremis ( 73 proseanta ) .
I aldersgruppen under 17 år er det en nettoutflytting på 20 .	Ahkejoavkkus vuollel 17 jagi lea nettoeretfárren 20 .
For aldersgruppene over 31 år er det heller ikke for kvinnenes del noen nettoinnflytting , men tvert imot en nettoutflytting på 130 .	Ahkejoavkkuide badjel 31 jagi ii leat nissoniin ge nettosisafárren , baicca 130 nettoeretfárrema .
For kvinner i alderen 45–70 år er det en nettoutflytting på 40 .	Nissoniidda gaskal 45-70 jagi lea nettoeretfárren 40 .
I denne aldersgruppen er det imidlertid blant kvinner 55– 70 år en liten nettoinnflytting på 10 kvinner .	Dán joavkku siskkobealde leat gal aŋkke nissonat gaskal 55-70 jagi geat dahket unna nettosisafárrema , 10 .
Det er med andre ord en nettoutflytting i tilnærmet alle aldersgruppene blant kvinnene , mens det blant mennene er en nettoinnflytting bare i aldersgruppen 45–70 år .	Eará sániiguin , nettoeretfárren lea goasii buot ahkejovakkuin nissoniid guovdu , juosgo dievdduid gaskkas nettosisafárren duššo lea joavkkus 45-70 jagi .
5.2.5	5.2.5
Spesifiserte flyttestrømmer	Spesifiserejuvvon fárrenrávnnjit
For å unngå for store tilfeldige svingninger er bare de største kommunene nevnt i dette avsnittet .	Duššo stuorámus suohkaniid namuhit dán oasis , vai garvit menddo stuora soaitin mielde rievddademiid .
5.2.5.1 Utflyttinger For Sør-Varangers del utgjør utflyttingene til utlandet den største gruppen av utflyttinger , deretter flyttinger til Tromsø .	5.2.5.1 Eretfárremat Mátta-Várjjagis lea eretfárremiid stuorámus joavku eretfárremat olgoriikii , ja das maŋŋel fárremat Romssa sullui .
Fra Tana går den største strømmen til Tromsø , deretter til Vadsø og Alta , og så til Oslo .	Deanus lea stuorámus rávdnji Romsii , nubbin Čáhcesullui ja Áltái , ja de Osloi .
Fra Gamvik er det flest utvandringer , deretter er det Oslo som mottar de fleste herfra .	Gáŋgaviikkas leat eanemus eretfárremat , ja das maŋŋel lea Oslo gosa eanemusat fárrejit .
Fra Karasjok er det Tromsø og Alta flest flytter til .	Kárášjogas eanemusat fárrejit Romsii ja Áltái .
Fra Porsanger er det Alta og deretter ~ 141 ~	Porsáŋggus vulget eanemusat Áltái ja nubbin Kárášjohkii .
Karasjok de fleste drar til . Fra Kvalsund er det Hammerfest som mottar suverent flest .	Ráhkkerávjjus vuostáiváldá Hámmárfeasta eahpitkeahttá eanemus fárrejeddjiid .
Fra Loppa flytter den største gruppen til Alta , og fra Kautokeino går den største strømmen til Tromsø , Alta og Karasjok .	Láhpis fárre stuorámus joavku Áltái . Guovdageainnus lea Romsii , Áltái ja Kárášjohkii gosa stuorámus rávnnjit dolvot .
Fra Kvænangen , Kåfjord , Storfjord , Lyngen og Gratangen i Troms flytter den største gruppen til Tromsø , mens det fra Skånland er Harstad den største gruppen flytter til .	Návuonas , Gáivuonas , Storfjordas , Ivggus ja Rivttágis Romssas fárrejit stuorámus joavkkut Romssa sullui , dan bottu go Skánihis lea Hárštá gosa stuorámus joavku fárre .
Fra Tysfjord i Nordland flytter den største gruppen til Bodø .	Divttasvuonas Nordlánddas fárre stuorámus joavku Bådåddjui .
5.2.5.2 Innflyttinger Den største gruppen innflyttere til Sør-Varanger er innvandrere , den nest største fra Tromsø .	5.2.5.1 Sisafárremat Stuorámus sisafárrejeddjiid joavku Mátta-Várjjagii boahtá olgoriikas , ja das maŋŋel Romssa sullos .
Til Nesseby kommer det flest fra Vadsø .	Unjárgii bohtet eanemusat Čáhcesullos .
Til Tana er det innvandrere og innflyttere fra Oslo som er de største gruppene .	Detnui leat sisafárrejeaddjit ja oslolaččat geat dahket stuorámus joavkku .
Til Gamvik er det også innvandrere som er den største gruppen .	Gáŋgaviikii leat maiddái sisafárrejeaddjit .
Det samme gjelder Karasjok , der de nest største gruppene kommer fra Kautokeino og Porsanger .	Kárášjohkii leat sisafárrejeaddjit , ja nubbin Guovdageaidnulaččat ja Porsáŋgulaččat .
Til Porsanger kommer det flest fra Alta og utlandet , og til Loppa er det også innvandrere som er den største gruppen .	Porsáŋgui bohtet eanemusat Álttás ja olgoriikas . Láhppái lea maiddái stuorámus joavku sisafárrejeaddjit .
Til Kautokeino kommer det flest fra Alta og Tromsø , og til Kåfjord , Storfjord og Lyngen i Troms kommer det flest fra Tromsø og utlandet .	Guovdageidnui bohtet eanemusat Álttás ja Romssas . Gáivutnii , Omasvutnii ja Ivgui Romssas bohtet eanemus olbmot Romssa sullos ja olgoriikas .
Til Gratangen kommer det flest fra utlandet og til Skånland fra Harstad og deretter utlandet .	Rivttágii bohtet eanemusat olgoriikas , ja Skánihii Hárštás ja dan maŋŋel olgoriikas .
Oppsummert er Tromsø og Alta viktige steder i flyttingene til og fra STNområdene .	Čoahkkáigeassit ja oaidnit ahte Romsa ja Áltá leat dehálaš báikkit fárremiid ektui SED-guovlluin .
Mange av dem som flytter ut , flytter til de to kommunene , og forholdsvis mange av dem som flytter inn til STN-områdene , kommer fra de to kommunene .	Oallugat sis geat fárrejit eret , fárrejit aitto dán guovtti suohkanii . Ja joksege oallugat sis geat fárrejit SED-guovlluide bohte dáin suohkaniin .
I tillegg er både Kautokeino , Karasjok og Harstad store tilflyttingsog fraflyttingskommuner , på samme måte som Oslo .	Dasa lassin leat sihke Guovdageaidnu , Kárášjohka ja Hárštá stuora sisa- ja eretfárrensuohkanat , seamma ládje go Oslo .
~ 142 ~	~ 149 ~
6 Utdanningsnivå og bosted Yngve Johansen , prosjektleder , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole	6 Oahppodássi ja ássanbáiki Yngve Johansen Pršjektjođiheddji , Sámi allaskuvla
Sammendrag Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke , har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen .	Čoahkkáigeassu Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan , váikkuha hui ollu 30 jahkásaččaid oahppodássái .
Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år , og 24 % av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning , har universitets- eller høgskoleutdanning .	Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu , dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu , ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi .
Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år , er henholdsvis 19 % og 7 % .	Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 % .
Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets / høgskoleutdanning .	Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta / allaskuvla oahpu .
Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996 , bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år , enn av dem som fullførte , bor i STN-området .	Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus , ásset dan guovllus su . 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus .
Det er flest gutter ( 56 % som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år , og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning ( 31 % som bor i STN-området .	Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit ( 56% ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi ( 31% ja geat orrot SED-guovllus .
6.1 Innledning Bakgrunnen for dette kapitlet er resultatene som kom fram i ” Samiske tall forteller 2 ” i kapitlet ” Utdanning i SUF-området ” .	6.1 Álggahus Duogážin dán kapihttalii leat bohtosat mat bohte ovdan “ Sámi logut muitalit 2 ” kapihttalis “ Oahppu SOF-guovllus ” .
Her kom det fram at det var stort frafall av elever i den videregående skolen , spesielt på yrkesfaglig studieretning , og frafallet var størst i STN-områdene ( tidligere SUF-områder ) . ~	Das bođii ovdan ahte ledje ollu oahppit geat heite joatkkaskuvla oahpus erenoamážit fidnoskuvla oahpposurggiin ja eanemusat heite SED-guovllus ( ovdalaš SOF-guovllut ) .
I kapitlet vil det bli tatt utgangspunkt i eleven som startet på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996 .	Kapihttala vuolggasadji lea oahppis gii álggii joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 .
Årsaken til at årene etter 1994 er valgt , er at det med Reform 94 ble innført rett til tre års videregående opplæring .	Čilgehus manne leat válljen jagiid maŋŋel 1994 , lea go “ Refoarbma 94 ” sisafievrrideami maŋŋil šattai riekti 3 jagáš joatkkaskuvla ohppui .
Disse elevene er i dag over 30 år , de aller fleste er ferdige med sin grunnutdanning og er ute i arbeidslivet .	leat dat oahppit dál badjel 30 jagi ja eatnasat geargan vuođđooahpuin ja leat bargoeallimis .
6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Utdanningsnivået inndeles i fire kategorier : grunnskolenivå , videregående skolenivå ( inkluderer også ” påbygging til videregående utdanninger ” , som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole , men som ikke er godkjent som høyere utdanning ) , universitets- / høgskolenivå kort ( omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år ) og universitets- / høgskolenivå lang ( omfatter mer enn fire år , samt forskerutdanning ) .	6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 Oahppodássi juhkko njealji oassái , vuođđoskuvladássi , joatkkaskuvladássi , siskkilda maiddái dási “ lassioahppu joatkkaskuvla ohppui ” mat fátmmastit oahpuid mat váldet vuođu joatkkaskuvllas , muhto mat eai dohkkehuvvo alitoahppun . Universitehta / allaskuvladássi oanehis , siskkilda alitoahpu gitta njeallje jagi .
I de følgende tabeller og figurer benyttes ” STN-området ” , som er Sametingets tilskuddsordning til næringslivet , tidligere kalt SUF-området .	Čuovvovaš tabeallain ja figuvrrain geavahit “ SED-guovllu ” mii lea Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet guovlu , ovdal gohčoduvvon SOF-guovlu .
Området som er kalt ikke STN nord for Saltfjellet , er området nord for Saltfjellet som ikke er omfattet av Sametingets tilskuddsordning til næringslivet . Byene Bodø , Harstad , Tromsø og Alta er tatt ut fordi statistikken ellers i for stor grad ville bli påvirket av forskjeller mellom by og land .	Doaba “ Ii SED davábealde Sáltoduoddara ” lea guovlu olggobealde Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega , muhto gávpogat Bådådjo , Hárštá , Romsa ja Áltá eai leat fárus , danne go muđui váikkuhit ollu erohusat gávpot – boaittobealbáiki .
6.2.1	6.2.1
Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år	Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa
Ved å gjennomføre yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får elevene en fagutdanning og kan gå direkte over i yrkeslivet .	Go oahppit čađahit joatkkaskuvla oahpu , fidnofágalaš oahpposuorggis , de lea sis fágaoahppu ja besset njuolga bargoeallimii .
De som tar allmennfaglig studieretning , må ta en tilleggsutdanning for å få et yrke .	Sii geat váldet dábálašfágalaš oahpposuorggi dárbbašit lassioahpu oažžut ámmáha .
~ 144 ~	~ 151 ~
Tabell 6.1 Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet på grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og gjennomførte utdanningen innen fem år .	Tabealla 6.1 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 19941996 ja čađahedje dan 5 jagi sisa .
Studieretning , kjønn og geografiske områder .	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovllut .
Prosent	Proseanta .
Studieretning , kjønn og geografisk område	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu
N	N
Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Videregående UniversitetsUniversitetsskole-nivå / høgskole-nivå , / høgskolenivå , kort lang	Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta JoatkkaUniversitehtaUniversitehtaskuvlaallaskuvladássi , allaskuvladássi , oahppodássi Oanehis Guhkes
Ikke STN nord for Saltfjellet	Dábálašfágalaš oahpposuorgi
575 3053	575 3053
31.4 26.9	31.4 26.9
50.2 55.4	50.2 55.4
18.4 17.7	18.4 17.7
221 1263	221 1263
37.9 32.9	37.9 32.9
42.7 47.8	42.7 47.8
19.4 19.3	19.4 19.3
354 1790	354 1790
27.4 22.7	27.4 22.7
54.8 60.7	54.8 60.7
17.8 16.6	17.8 16.6
361 1781	361 1781
76.0 75.5	76.0 75.5
22.3 22.6	22.3 22.6
1.7 1.9	1.7 1.9
173 896	173 896
85.9 83.3	85.9 83.3
13.5 13.8	13.5 13.8
0.5 2.9	0.5 2.9
188 885	188 885
67.0 67.5	67.0 67.5
30.3 31.5	30.3 31.5
2.7 1.0	2.7 1.0
Menn STN-området Kvinner STN-området	Fidnofágalaš oahpposuorggit
Yrkesfaglige studieretninger	Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
STN-området Menn STN-området Kvinner STN-området	Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
Tabellen viser naturlig nok at det er stor forskjell mellom elever som har tatt allmennfaglig studieretning , og elever som har tatt yrkesfaglig studieretning , når det gjelder utdanning etter videregående skole .	Tabealla čájeha lunddolaččat stuora erohusaid joatkkaoahpus maŋŋel joatkkaskuvla oahpu , ohppiid gaskkas geat leat váldán dábálaš- dahje fidnofágalaš oahpposuorggi .
Av allmennfagelevene i STNområdet har over to tredjedeler tatt utdanning på universitets- eller høgskolenivå , mens en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieretning har gjort det samme .	Dábálašfága ohppiin SED-guovllus leat badjel 2/3 oassi joatkkán universitehta dahje allaskuvladási oahpuin . Fidnofágalaš oahpposuorggi ohppiin leat ¼ oassi dahkan dan seamma .
Det er forholdsvis store kjønnsforskjeller .	Sohkabeliid gaskkas leat oalle stuora erohusat .
Av dem som gikk på allmennfaglig studieretning , er det 10 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009 .	Dábálaš - ja fidnofágalaš oahpposurggiin leat vástideaddji 10 % ja measta 20 % ~ 152 ~
Av dem som gikk på yrkesfaglig studieretning , er det nesten 20 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009 .	eanet bártnit go nieiddat geain lea joatkkaskuvla oahppu alimus oahppodássin jagi 2009 .
I STN-området er det litt flere menn enn kvinner som tar en lang universitets / høgskoleutdanning .	SED-guovllus leat veaháš eanet dievddut go nissonat geat váldet guhkes universitehta / allaskuvla oahpu .
Det er omtrent 5 % flere utenfor STN-området nord for Saltfjellet som tar universitets- / høgskoleutdanning .	Olggobealde SED-guovllu leat sullii 5 % eanet go SED-guovllus , geat gazzet universitehta / allaskuvlaoahpu .
7.2.2	6.2.2
Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år	Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
Fra 1999 har det vært mulig for søkere som ikke har generell studiekompetanse , og som fyller minst 25 år i søknadsåret , å søke opptak til høyere utdanning .	1999 rájes lea leamaš vejolaš ohcciide geain ii leat oppalaš lohkangelbbolašvuohta ja geat devdet unnimusat 25 jagi ohcanjagi , ohcat beassat alit ohppui .
Denne søknaden skal bygge på søkerens realkompetanse innenfor det søkte studieområdet .	Dat ohcamuš galgá váldit vuođu ohcci reálagelbbolašvuođas ohccojuvvon oahpposuorggi siskkobealde .
Dette har ført til at det kommer søkere inn på høyere utdanning som tidligere var avskåret fra det fordi de ikke hadde videregående opplæring .	Dat lea mielddisbuktán ohcciid alitohppui geat ovdal eai beassan dasa go sis ii lean joatkkaskuvla oahppu .
Tabellen nedenfor viser nok derfor også effekten av innføringen av opptak til høyere utdanning via realkompetanse .	Tabealla vuolábealde čájehage maiddái váikkuhusa das go sisaváldin alit ohppui reálagelbbolašvuođain álggahuvvui .
Omtrent 60 % av elevene som startet på videregående skole i perioden 1994 til 1996 og ikke gjennomførte innen fem år , har heller ikke fullført videregående skole i 2009 .	Sullii 60 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 ja geat eai čađahan 5 jagi sisa , eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 2009 rádjái .
~ 146 ~	~ 153 ~
Tabell 6.2 Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet med grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og IKKE gjennomførte utdanningen innen fem år .	Tabealla 6.2 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 19941996 ja geat EAI čađahan 5 jagi sisa .
Studieretning , kjønn og geografiske områder .	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu .
Prosent Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent	Proseanta .
Studieretning , kjønn geografisk område og	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu
N	N
Grunnskole- Videregående nivå skole-nivå	SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
Universitets / høgskolenivå kort	Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
Universitets / høgskolenivå lang Ikke STN nord for Saltfjellet	Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
235 1088	235 1088
55.9 57.2	55.9 57.2
24.9 23.6	24.9 23.6
17.9 17.3	17.9 17.3
1.3 1.9	1.3 1.9
116 529	116 529
59.3 62.7	59.3 62.7
27.4 21.3	27.4 21.3
10.6 13.3	10.6 13.3
2.7 2.7	2.7 2.7
119 559	119 559
52.6 52.0	52.6 52.0
22.4 25.6	22.4 25.6
25.0 20.4	25.0 20.4
0 1.1	0 1.1
562 2224	562 2224
64.4 62.7	64.4 62.7
28.9 32.7	28.9 32.7
6.5 4.4	6.5 4.4
0.2 0.2	0.2 0.2
356 1473	356 1473
64.3 62.6	64.3 62.6
31.4 34.1	31.4 34.1
4.0 3.0	4.0 3.0
0.3 0.3	0.3 0.3
206 751	206 751
64.5 63.0	64.5 63.0
24.5 29.9	24.5 29.9
11.0 7.1	11.0 7.1
0 0	0 0
Menn STN-området Kvinner STN-området	Fidnofágalaš oahpposuorggit
Yrkesfaglige studieretninger	Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
STN-området Menn STN-området Kvinner STN-området	Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
Det er 7 % flere jenter enn gutter fra STN-området som startet på allmennfag og ikke fullførte innen fem år , som seinere har fullført videregående opplæring eller tatt universitets- / høgskoleutdanning .	7 % eanet nieiddat go bártnit SED-guovllus geat álge dábálašfágii ja eai čađahan 5 jagis álgima rájes , leat maŋŋil čađahan joatkkaskuvla oahpu dahje váldán universitehta / allaskuvlaoahpu .
25 % av jentene som ikke fullførte videregående opplæring på allmennfag innen fem år , har tatt en kort universitetseller høgskoleutdanning .	25% nieiddain geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu dábálašfágas 5 jagi sisa , leat váldán oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu .
Av guttene på allmennfag som ikke fullførte på fem år , har 13 % tatt en kort eller lang universitets- eller høgskoleutdanning .	Bártniin dábálašfágas geat eai čađahan 5 jagi sisa , leat 13 % gazzan oanehis dahje guhkes universitehta- ja allaskuvlaoahpu .
Av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning , er det like mange jenter som gutter ( 64 % som fremdeles har grunnskole som høyeste utdanningsnivå , men av jentene er det 11 % som har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning .	Fidnofágalaš oahpposuorggis leat ovtta mađe nieiddat go bártnit ( 64 % geain ain lea ~ 154 ~ vuođđoskuvla alimus oahppodássin , muhto nieiddain leat 11% gazzan oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu .
Når man sammenligner STN-områdene med ikke-STN-områdene nord for Saltfjellet , er det små forskjeller , bortsett fra at jentene fra STN-områdene i større grad tar en kort universitets- eller høgskoleutdanning enn jentene utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet . ~	Go buohtastahttá SED- ja ii SED-guovlluid davábealde Sáltoduoddara , de leat unnán erohusat , earret dan ahte eanet nieiddat SED-guovlluin gazzet oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu go nieiddat ii SED-guovllus davábealde Sáltoduoddara .
6.2.3	6.2.3
Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996 , som fullførte innen fem år .	54 % ohppiin mat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 SED-guovllus , čađahedje dan 5 jagi sisa .
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og av kvinnene 62,5 % .	Dievdduin čađahedje 45.5% joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja nissoniin 62.5 % .
Figur 6.1 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som i ikke gjorde det .	Govadat 6.1 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 , sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan .
Prosent	Proseanta .
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke , har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere .	Govadat čájeha ahte joatkkaskuvlla čađaheapmi viđa jagi sisa váikkuha hui ollu oahppodássái .
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år , har ingen fagutdanning når de er 30 år .	Badjel 60 % sis geat eai čađahan viđa jagi sisa ii leat fágaoahppu maŋŋil go devde 30 jagi .
Nesten 50% av dem som fullfører videregående skole innen fem år , tar utdanning på universitets- og høgskolenivå , mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år , gjør det samme .	Measta 50 % sis geat čađahit joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa gazzet oahpu universitehtas ja allaskuvllas , ja dušše 10 % sis geat eai geargga joatkkaskuvllain 5 jagi sisa , dahket dan seamma .
~ 148 ~	~ 155 ~
6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Hensikten med å se på bosted er å se om gjennomføring eller ikke gjennomføring av videregående opplæring og valg av studieretning kan ha noe å si for framtidig bosetting .	6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 . Ulbmil geahčadit ássanbáikkiid lea iskat mearkkašago joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi dahje ii čađaheapmi ja oahpposuorggi válljen maidege boahttevaš ássanguvlui ?
Tabell 6.3 og tabell 6.4 inndeles i tett og spredt bosetting innenfor og utenfor STN-området nord for Saltfjellet og bosetting sør for Saltfjellet . SSBs definisjon av ” tettsted ” :	Tabealla 6.3 ja 6.4 juhkko čoahkkebáikeássamii ja bieđggus ássamii siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ja ássit lulábealde Sáltoduoddara .
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter .	SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo , ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera .
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges .	Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset .
Dette kan for eksempel være parker , idrettsanlegg , industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder .	Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut , valáštallanhuksehusat , industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo , jogat dahje gilvvaeatnamat .
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen .	Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái , lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis .
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen .	Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii .
6.3.1	6.3.1
Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år	Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
Av de elevene fra STN-området som gjennomførte videregående skole innen fem år , bor 40 % i dette området i 2009 . Nesten 10 % flere av dem som fullførte yrkesfaglig studieretning , enn dem som fullførte allmennfaglig studieretning , bor i et spredt bosettingsområde i STN-området , .	Tabealla 6.3 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja 2009 , ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi siste , dábálašfágalaš- ja fidnofágalaš oahpposurggiin .
Det er omtrent 40 % flere av dem som har tatt allmennfaglig studieretning , som har bosatt seg sør for Saltfjellet , enn av dem med yrkesfaglig studieretning . Av dem som begynte på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996 , og som bodde i STN-området , er det i 2009 12 % flere menn enn kvinner som bor i STNområdet .	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Fidnofágalaš oahpposuorggit SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
N	N
Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Øvrige områder STN-område nord for Saltfjellet Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting	Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta Eará guovllut davábealde SED-guovlu Sáltoduoddara Čoahkke- Bieđggus- Čoahkke- Bieđggusbáiki ássan báiki ássan
Bosatt sør for Saltfjellet Annet	Ássit lulábealde Sáltoduoddara
575	575
12.5	12.5
21.6	21.6
29.2	29.2
3.3	3.3
30.3	30.3
3.1	3.1
3053	3053
0.1	0.1
0.5	0.5
43.6	43.6
13.8	13.8
39.0	39.0
3.0	3.0
221	221
13.6	13.6
24.9	24.9
24.0	24.0
2.7	2.7
32.1	32.1
2.7	2.7
1263	1263
0	0
0.8	0.8
44.4	44.4
14.6	14.6
37.1	37.1
3.1	3.1
354	354
11.8	11.8
19.5	19.5
32.5	32.5
3.7	3.7
29.1	29.1
3.4	3.4
1790	1790
0.1	0.1
0.4	0.4
43.0	43.0
13.2	13.2
40.3	40.3
3.0	3.0
361	361
12.4	12.4
31.6	31.6
30.5	30.5
6.1	6.1
16.6	16.6
2.8	2.8
1781	1781
0.3	0.3
0.9	0.9
47.7	47.7
24.5	24.5
24.6	24.6
2.0	2.0
173	173
15.0	15.0
38.2	38.2
27.2	27.2
4.0	4.0
12.2	12.2
3.4	3.4
896	896
0.3	0.3
0.7	0.7
48.4	48.4
26.3	26.3
22.3	22.3
2.0	2.0
188	188
10.1	10.1
25.5	25.5
33.5	33.5
8.0	8.0
20.8	20.8
2.1	2.1
885	885
0.2	0.2
1.2	1.2
47.0	47.0
22.7	22.7
26.9	26.9
2.0	2.0
Ikke STN nord for Saltfjellet	Sullii 40 % eambbogat dain geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi go dat geat leat váldán fidnofágalaš oahpposuorggi ásset lulábealde Sáltoduoddara .
Menn STN-området	Jagi 2009 ásse 12 % eanet dievddut go nissonat SED-guovllus , dain geat álge joatkkaskuvla ohppui 1995-1996 ja ásse dalle SED-guovllus .
Ikke STN nord for Saltfjellet Kvinner STN-området Yrkesfaglige studieretninger	Dievdduin SEDguovllus geat válde fidnofágalaš oahpposuorggi ásset su .
Ikke STN nord for Saltfjellet	15 % eambbogat dan ~ 157 ~
Menn STN-området	guovllus go dievddut geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi .
Ikke STN nord for Saltfjellet Kvinner STN-området	Nissoniid dáfus lea dát erohus vuollelaš 5 % .
Ikke STN nord for Saltfjellet	Ohppiin geat eai leat SED-guovllus eret ásset badjel 9 % eambbogat lulábealde Sáltoduoddara , daid ektui geat leat eret SEDguovllus .
6.3.2	6.3.2
Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år	Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
Tabell 6.4 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som IKKE har fullført videregående opplæring innen fem år	Tabealla 6.4 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái ja jagi 2009 , ja geat EAI čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
Studieretning , kjønn og geografisk område Allmennfaglig studieretning	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Fidnofáglaš oahpposuorggit SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara
N	N
Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Øvrige områder STN-område nord for Saltfjellet Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting	Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta Eará guovllut davábealde SED-guovlu Sáltoduoddara Čoahkke- Bieđggus Čoahkke- Bieđggus báiki ássan báiki ássan
Bosatt sør for Saltfjellet Annet	Ássit lulábealde Sáltoduoddara
235	235
17.5	17.5
28.9	28.9
23.8	23.8
5.1	5.1
21.7	21.7
3.0	3.0
1088	1088
0.2	0.2
0.6	0.6
47.2	47.2
18.2	18.2
30.2	30.2
3.6	3.6
116	116
20.7	20.7
27.6	27.6
18.1	18.1
5.2	5.2
25.0	25.0
3.4	3.4
529	529
0.2	0.2
0.4	0.4
47.4	47.4
18.5	18.5
30.1	30.1
3.4	3.4
119	119
14.3	14.3
30.3	30.3
29.4	29.4
5.0	5.0
18.5	18.5
2.5	2.5
559	559
0.2	0.2
0.9	0.9
46.9	46.9
17.9	17.9
30.3	30.3
3.8	3.8
562	562
14.6	14.6
37.4	37.4
24.5	24.5
6.1	6.1
14.7	14.7
2.7	2.7
2224	2224
0.8	0.8
1.6	1.6
48.2	48.2
26.3	26.3
20.1	20.1
3.0	3.0
356	356
14.6	14.6
41.3	41.3
22.8	22.8
5.3	5.3
13.2	13.2
2.8	2.8
1473	1473
0.8	0.8
1.3	1.3
47.5	47.5
27.1	27.1
20.0	20.0
3.3	3.3
206	206
14.6	14.6
30.6	30.6
27.6	27.6
7.6	7.6
17.0	17.0
2.5	2.5
751	751
0.8	0.8
2.0	2.0
49.9	49.9
24.9	24.9
20.1	20.1
2.3	2.3
Ikke STN nord for Saltfjellet	~ 158 ~
Av de elevene fra STN-området som ikke gjennomførte videregående skole innen fem år , bor litt over 50 % i dette området i 2009 .	Ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa , orrot badjelaš 50 % dan guovllus jagi 2009 .
Totalt bor 54 % av mennene og 45 % av kvinnene i STN-området .	Oppalohkái ásset 54 % dievdduin ja 45 % nissoniin SED-guovllus .
Av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år , er nesten 60 % menn . ~	Sin gaskkas geat eai čađat joatkkaskuvla oahpu viđa jagi sisa leat measta 60 % dievddut .
Av mennene som ikke gjennomførte yrkesfaglig studieretning på videregående skole innen fem år , bor ca. 8 % flere i STN-området , i et område med spredt bosetting , enn av dem som ikke gjennomførte allmennfag .	Dievdduin geat eai čađat fidnofágalaš oahpposuorggi joatkkaskuvllas 5 jagi sisa , ásset su 8 % eanet SED-guovllus , bieđggus ássanguovlluin , go dat geat eai čađahan dábálašfága .
Valg av studieretning synes ikke å ha betydning for jentene .	Oahpposuorggi válljen ii oro nieiddaid gaskkas mearkkašeame maidege .
Det er flest menn som ikke fullfører allmennfaglig studieretning , som bor sør for Saltfjellet , mens jentene i større grad flytter til tettsteder utenfor STN-området nord for Saltfjellet .	Dain geat ásset lulábealde Sáltoduoddara , leat eanemus dievddut geat eai čađat dábálašfágalaš oahpposuorggi , davábealde Sáltoduoddara nieiddat ges eanet fárrejit čoahkkebáikkiide olggobeallái SED-guovllu .
Av elevene utenfor STN-området nord for Saltfjellet bor 48 % på tettsteder i dette området , og 23,4 % er i 2009 bosatt sør for Saltfjellet .	Ohppiid gaskkas olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ásset 48 % čoahkkebáikkiin ja 23.4 % ásset jagi 2009 lulábealde Sáltoduoddara .
For elevene fra STNområdet er tallene henholdsvis 24,4 % og 16,8 % .	Ohppiide SED-guovllus leat dát logut 24.4 % ja 16.8 .
6.3.3	6.3.3
Bosted i 2009 til elevene som bodde i STN-områdene ved oppstart på videregående opplæring i årene 1994 til 1996	Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat ásse SED-guovlluin go álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 .
Bosted i 2009 til elever fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , fordelt på dem som gjennomførte opplæringen innen fem år , og dem som ikke gjorde det .	Govadat 6.2 Ássanbáiki ohppiide eret SED-guovllus jagi 2009 , geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 juhkkojuvvon dan ektui geat čađahedje oahpu 5 jagi sisa ja geat eai čađahan .
Prosent	Proseanta .
Omtrent 10 % flere av elevene fra STN-områdene som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år , bor i STN-områdene i 2009 , sammenlignet med dem som fullførte videregående opplæring innen fem år .	Sullii 10 % eanet ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa , ásset SED-guovllus 2009 , go buohtastahttá singuin geat čađahedje ~ 159 ~ joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
De som har fullført videregående opplæring , bor i større grad på tettsteder utenfor STN-området og sør for ~ 152 ~ Saltfjellet , enn dem som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år .	Sii geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu ásset dávjjibut čoahkkebáikkiin olggobealde SED-guovllu ja lulábealde Sáltoduoddara go sii geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa .
Det ser ut som om flere utenfor STN-området som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år , enn dem som har fullført , flytter inn i STN-området , og da i hovedsak utenfor tettstedene .	Orru leahkime nu ahte eambbogat olggobealde SED-guovllu geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa , go dat mat čađahit , fárrejit SED-guvlui ja dávjjimusat olggobeallai čoahkkebáikkiid .
Referanser : NOU 1995 : 18 .	Referánssat : NOU 1995 : 18 .
Ny lovgivning om opplæring « ... og for øvrig kan man gjøre som man vil » . Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) : Sámi statistihkka 2010 / Samisk statistikk 2010 .	Ny lovgivning om opplæring « ... og for øvrig kan man gjøre son man vil » Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) : Sámi statistihkka 2010 / Samisk statistikk 2010 .
Oslo-Kongsvinger .	Oslo-Kongsvinger .
VOX , Nasjonalt organ for kompetansepolitikk : http://www.vox.no/default.aspx?id=19&epslanguage=NO	VOX , Nasjonalt organ for kompetansepolitikk : http://www.vox.no/default.aspx?id=19&epslanguage=NO
~ 153 ~	~ 160 ~
7 Samisk språk i barnehage og skule Jon Todal , professor , PhD , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole Sammendrag Den tydelegaste tendensen når det gjeld samisk språk i barnehage og skule for året 2009/10 , er at talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen held fram med å gå nedover .	Jon Todal , professor , PhD Sámi allaskuvla / Samisk høgskole Čoahkkáigeassu Čielgaseamos tendeansa loguin mat gullet sámegiela dilálašvuhtii mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 , lea ahte vuođđoskuvlaohppiidlohku , geain lea sámegiella fágabiires , joatká njiedjat .
Dette talet har no gått ned med til saman 709 elevar sidan toppåret 2005/06 .	Dát lohku lea dál njiedjan oktiibuot 709 ohppiin bárisjagi 2005/06 rájes .
Det er ein samla nedgang på litt over 23 % sidan 2005 .	Obbalaš njiedjan lea badjelaš 23 % 2005 rájes .
Det er først og fremst talet på elevar med nordsamisk som andrespråk som går ned .	Vuosttažettiin njiedjá lohku ohppiin geain lea davvisámegiella nubbingiellan .
Det har gått ned frå 1 891 i skuleåret 2005/06 til 1 194 i 2009/10 , noko som er ein nedgang på 39 % sidan 2005 .	Dát lohku lei 1891 skuvlajagis 2005/06 ja 1194 jagis 2009/2010 . Lohku lea njiedjan 39 % 2005 rájes .
Ut frå målsetjinga om å styrkje samisk språk er dette ein svært negativ tendens .	Mihttomeari ektui nannet sámegiela , lea dát hui negatiiva tendeansa .
For å motverke denne tendensen , må det setjast inn tiltak : - Ein må straks endre reglane for fag- og timefordelinga for elevar med samisk som andrespråk i grunnskulen , slik at det å velje samisk ikkje blir ei meirbelastning .	- Ferte dakkaviđi rievdadit njuolggadusaid mat gullet fága- ja diibmojuogusteapmái ohppiide geain lea sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas , vai sámegiela válljet ii šatta liigenoađđin .
- Ein må setje i gang forsking for å kartleggje meir nøye kva som er årsakene til den sterke nedgangen i talet på elevar som vel nordsamisk som andrespråk .	- Ferte álggahit dutkat mainna dárkileappot čalmmustahttá mat leat sivat dan garra njiedjamii ohppiidloguin geat válljejit sámegiela nubbingiellan .
7.1 Samisk språk i barnehagen Rapportane Samiske tall forteller 1 og 2 drøfta utførleg endringane dei siste åra i talet på elevar som tok imot samiskspråklege tilbod i barnehage og skule .	7.1 Sámegiella mánáidgárddis Raporttat Sámi logut muitalit 1 ja 2 digaštalle vuđolaččat maŋemus jagiid rievdamiid ohppiidloguin , geat ožžo sámegielat fálaldagaid mánáidgárddiin ja skuvllain .
I Samiske tall forteller 3 går vi difor ikkje like nøye inn på endringane i dei ulike tabellane . ~	Sámi logut muitalit 3 raporttas eat danin liika vuđolaččat iskka rievdamiid dain iešguđetlágan tabeallain .
154 ~	~ 161 ~
Vi presenterer dei nye tala utan kommentarar , slik at dei som er interesserte , sjølve kan jamføre tala for i år med tidlegare tal .	Mii ovdanbuktit ođđa eaŋkilloguid čielggadeami haga , nu ahte sii guđet beroštit ieža sáhttet buohtastahttit dán jagáš loguid ovddit jagiid loguiguin .
Av barnehagetala nedanfor ser vi at talet på samiskspråklege barnehagetilbod har gått litt opp det siste året .	Mánáidgárdeloguin vuolábealde oaidnit ahte sámegielat mánáidgárdefálaldagaid lohku lea veaháš ovdánan maŋemus jagi .
Talet på born som nyttar seg av tilboda , har derimot gått ned med 57 , frå 940 i 2008/09 til 883 i 2009/10 .	Lohku mánáin geat atnet dán fálaldaga , lea baicca njiedjan 56 , 940 rájes 2008/09 gitta 883 rádjái 2009/10 .
Vi finn heile nedgangen i det nordsamiske området .	Njiedjan lea ollislaččat dáhpáhuvvon davvisámi guovllus .
7.1.1 Endringar i talet på samiskspråklege barnehagetilbod Tabell 7.1 nedanfor viser endringar i talet på barnehagar med samisk språktilbod i perioden frå og med 2005/06 til og med 2009/10 .	7.1.1 Rievdadusat sámegielat mánáidgárdefálaldagaid loguin Tabealla 7.1 vuolábealde čájeha rievdadusaid loguin mat gusket mánáidgárddiide main lei sámegielat fálaldat , áigodagas 2005/06 rájes ja aktan , gitta 2009/10 rádjái ja aktan .
Tabell 7.1 Talet på barnehagar med samisk språktilbod i åra 2005/06–2009/10	Tabealla 7.1 Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiin 2005/06 – 2009/10
År Barnehagar med samisktilbod i alt Samiske barnehagar Norske barnehagar med samisktilbod	Jahki 2005 Mánáidgárddit main lei 64 sámegielfálaldat , obbalaččat Sámi mánáidgárddit 46 Dárogielat mánáidgárddit main lei 18 sámegielfálaldat
7.1.2	7.1.2
2005 64 46 18	2006 67 2007 56
2006 67 47 20	2008 60 2009 71
2007 56 40 16	47 20 40 16
2008 60 41 19	41 19 37 34
Endringar i talet på born med samiskspråklege barnehagetilbod	Rievdadeamit sámegielat mánáidgárdefálaldagaid mánáidloguin
Tabell 7.2 nedanfor viser endringar i talet på barnehageborn med samisk språktilbod i åra frå og med 2005/06 til og med 2009/10 .	Tabealla 7.2 vuolábealde čájeha rievdademiid sámegielat mánáidgárdefálaldagaid mánáidloguin jagiin 2005/06 rájes ja aktan , gitta ja aktan 2009/2010 .
Tabell 7.2 Talet på born som tok mot samisktilbod i barnehagen 2005/06–2009/10	Tabealla 7.2 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin 2005/06 – 2009/10
År Talet på born med samisktilbod i alt Talet på born i samiske barnehagar Talet på born som får samisktilbod i norske barnehagar 2005 925 882 43	Jahki 2005 Lohku mánáin geain lei 925 sámegielfálaldat , obbalaččat Lohku mánáin sámi mánáidgárddiin 882 Lohku mánáin geat ožžot 43 sámegielfálaldaga dárogielat mánáidgárddiin ~ 162 ~
~ 155 ~	2006 975
2006 975 929 46	2007 956 2008 940
2007 956 925 31	2009 883 929 46
2008 940 905 35	925 31 905 35
2009 883 789 94	789 94
7.1.3	7.1.3
Barnehagetilbodet fordelt på språka nord- , lule- og sørsamisk	Mánáidgárdefálaldat juogaduvvon davvi- , julev- ja lullisámegillii
I tabellane 7.3–7.7 nedanfor ser vi korleis det barnehagetilbodet fordeler seg på dei tre aktuelle språka .	Tabeallain 7.3 – 7.7 vuolábealde oaidnit movt sámegielat mánáidgárdefálaldat lea juogaduvvon dan golmma dihto gillii .
7.1.3.1 Nordsamisk Tabell 7.3 Talet på barnehagar med nordsamisk språktilbod i åra 2006/07 – 2009/10	7.1.3.1 Davvisámegiella Tabealla 7.3 Lohku mánáidgárddiin main lei davvisámegielat fálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10
År 2006 Talet på barnehagar med tilbod på 62 nordsamisk i alt Nordsamiske barnehagar 44 Norske barnehagar med tilbod på 18 nordsamisk Tabell 7.4	Jahki 2006 Obbalaš lohku mánáidgárddiin main 62 lei davvisámegielfálaldat Davvisámegielat mánáidgárddit 44 Dárogielat mánáidgárddit main lei 18 davvisámegielat fálaldat
2007 52	2007 52
2008 53	2008 53
2009 58	2009 58
38 14	38 14
38 13	38 13
34 24	34 24
Talet på born som tok imot nordsamisk tilbod i barnehagen i åra 2006/07–2009/10	Tabealla 7.4 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10
År Talet på barnehageborn med tilbod på nordsamisk i alt Talet på born i nordsamiske barnehagar Talet på born som tok imot tilbod på nordsamisk i norske barnehagar	Jahki Obbalaš lohku mánáidgárdemánáin geat ožžo davvisámegielfálaldaga Lohku mánáin davvisámegielat mánáidgárddiin Lohku mánáin geat ožžo davvisámegielat fálaldagat dárogielat mánáidgárddiin
2006 946	2006 946
2007 917	2007 917
2008 884	2008 884
2009 825	2009 825
906	906
900	900
868	868
752	752
40	40
17	17
16	16
73	73
7.1.3.2 Lulesamisk Tabell 7.5 Talet born som tok imot tilbod på lulesamisk i barnehagen i åra 2006/07– 2009/10	7.1.3.2 Julevsámegiella Tabealla 7.5 Lohku mánáin geat ožžo julevsámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10
År 2006 Talet på born med tilbod på 12 lulesamisk i alt Talet på born i lulesamiske barnehagar 12 Talet på born som tok imot tilbod på 0 lulesamisk i norske barnehagar ~ 156 ~	Jahki 2006 Obbalaš lohku mánáin geat ožžo 12 julevsámegielfálaldaga Lohku mánáin julevsámi 12 mánáidgárddiin Lohku mánáin geat vuostáiválde 0 julevsámegielfálaldaga dárogielat mánáidgárddiin ~ 163 ~
2007 18	2007 18
2008 27	2008 27
2009 27	2009 27
18 0	18 27
27 0	27 0
27 0	0 0
7.1.3.3 Sørsamisk Tabell 7.6 Talet på barnehagar med sørsamisk språktilbod i åra 2006/07–2009/10	7.1.3.3 Lullisámegiella Tabealla 7.6 Lohku mánáidgárddiin main lei lullisámegielfálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10
År Talet på barnehagar med tilbod i sørsamisk i alt Sørsamiske barnehagar Norske barnehagar med tilbod på sørsamisk Tabell 7.7 2006 5	Tabeallat 7.8 ja 7.9 vuolábealde čájehit rievdamiid ohppiidloguin , geain lei sámegiella fágabiires jagiin 2005/06 – 2009/2010 .
2009 11	~ 164 ~
2 3 1 4	Jahki
1 5 1 10	2005/06
Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10	Obbalaš lohku ohppiin geain lei sámegiella Vuosttašgiella Nubbingiella
2006 17	2006/07
2007 21	2007/08
2008 29	2008/09
2009 31	3055
11 6	2672
7 14	2542
10 19	2517
10 21	2346
~ 157 ~	1010 1336
7.2 Samisk språk i grunnskulen Frå skuleåret 2008/09 til skuleåret 2009/10 gjekk talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen ned med 171 , frå 2 517 til 2 346 .	Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 2008/09 2009/10 1474 1336 677 797
Den største nedgangen var blant elevar med nordsamisk som andrespråk – l 148 elevar .	Tabealla 7.10 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10
Sidan 2005/06 har talet på elevar med nordsamisk som andrespråk gått ned med 687 .	2005/06 2006/07 2007/08 Obbalaččat 123 116 105 1. giella 16 18 16 2. giella 107 98 89
Tabellane 7.8 og 7.9 nedanfor viser endringar i talet på elevar med samisk i fagkrinsen i åra 2005/06–2009/10 .	2009/10 97 20 77 Tabealla 7.11 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 .
Tabell 7.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen	Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3
2005/06	2009/10
2006/07	2009/10 77
2007/08	68 14
2008/09	58 19
2009/10	~ 165 ~
2346 1010 1336	7.2.2 Julevsámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.12 ja 7.13 vuolábealde čájehit rievdamiid vuođđoskuvlaohppiidloguin geain lei julevsámegiella fágabiires jagiin 2005/06 – 2009/10 .
Tabell 7.9 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk , etter fagplan	Tabealla 7.12 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei julevsámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 .
Andrespråkselevar i alt Andrespråk 2 Andrespråk 3	Jahki 2005/06 2006/07 2007/08 Obbalaččat 88 77 79 1. giella 29 31 25 2. giella 59 46 54
2008/09 1474 677 797	2008/09 77 27 50
2009/10 1336 628 708	2009/10 81 26 55
7.2.1 Grunnskulelevar i sørsamisk Tabellane 7.10 og 7.11 nedanfor viser endringane i talet på elevar som har valt sørsamisk i grunnskulen i åra 2005/06–2009/10 .	Tabealla 7.13 Vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lei julevsámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Juogustuvvon fágaplána ektui
Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10	Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3
2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 ~ 158 ~	2008/09 2009/10 50 55 36 14
2009/10	23 32
101 19 82	7.2.3 Davvisámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.14 ja 7.15 vuolábealde čájehit rievdamiid vuođđoskuvlaohppiidloguin geain lei davvisámegiella fágabiires áigodagas 2005/06 – 2009/ 10 .
97 20 77 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk som andrespråk , etter fagplan , 2008/09 og 2009/10	Tabealla 7.14 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella fágabiires 2005/ 06 – 2009/ 10
Andrespråkselevar i alt Andrespråk 2 Andrespråk 3	Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3
2008/09 82 68 14 2009/10 77 58 19	2008/09 2009/10 1342 964 573 769 ~ 166 ~
7.2.2 Grunnskuleelevar i lulesamisk Tabellane 7.12 og 7.13 nedanfor viser endringar i talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen i åra 2005/06–2009/10 .	7.3 Sámegiella joatkkaskuvllas Lohku ohppiin , geain lei sámegiella fágabiires dan guovtti sámi joatkkaskuvllas Guovdageainnus ja Kárášjogas , bissu oalle dássedin .
Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 . År I alt Førstespråk Andrespråk	Proseantaoassi ohppiin geat ledje válljen sámegiela vuosttašgiellan , ovdánii veaháš goappaš skuvllain 2008/09 rájes 2009/10 rádjái .
Tabell 7.13 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan	Tabealla 7.16 Ohppiid sámegielaválljen stáhtalaš joatkkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas
2006/07 77 31 46	2009 2010
2007/08 79 25 54	2008 2009 2007 2008
2008/09 50 36 14	2006 2007 2005 2006
2008/09 77 27 50	1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku
2009/10 81 26 55	Obbalaččat Guovdageaidnu N % N % 137 72.9 81 92.1 24 12.8 4 4.5 27 14.3 3 3.4 0 0 0 0 188 100 88 100 140 71.8 94 90.4 31 15.9 7 6.7 21 10.8 0 0 3 1.5 3 2.9 195 100 104 100 131 72.4 84 92.3 31 17.1 7 7.7 19 10.5 0 0 0 0 0 0 181 100 91 100 139 70.9 80 87.0 51 26.0 7 7.6 2 1.0 1* 1.1 4 2.1 4 4.3 196 100 92 100 159 74.0 83 85.6 32 14.9 7 7.2 2 1.0 2* 2.0 22 10.1 5 5.2 215 100 97 100
2009/10 55 23 32 7.2.3 Grunnskuleelevar i nordsamisk Tabellane 7.14 og 7.15 nedanfor viser endringar i talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen i perioden 2005/06–2009 / 10 .	Kárášjohka N % 56 56 20 20 24 24 0 0 100 100 46 50.5 24 26.4 21 23.1 0 0 91 100 47 52.2 24 26.7 19 21.1 0 0 90 100 59 56.7 44 42.3 1 1.0 0 0 104 100 76 64.4 25 21.2 0 0 17 14.4 118 100
Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 År I alt	Gáldut maid leat atnán Sámediggi / Sametinget ( 2007 ) : Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 20082011 .
2009/10 2158	Kárášjohka .
Førstespråk 953 Andrespråk 1891 Tabell 7.15	Sámediggi , Anna Kristine Skum Hætta bokte .
7.3 Samisk språk i vidaregåande skule Talet på elevar med samisk i fagkrinsen ved dei to samiske vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok held seg relativt stabilt .	Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla , Guovdageainnus , Lisbet Gran bokte Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas , Trygve Guttorm bokte Oahppodirektoráhta / Utdanningsdirektoratet : http://www.wis.no/gsi/tallene /
~ 162 ~	~ 168 ~
Raporta / Rapport 1/2011	Raporta / Rapport 1/2011
Samiske tall forteller 4 Kommentert samisk statistikk 2011	Sámi logut muitalit 4 Čielggaduvvon sámi statistihkka 2011
1	1
Føreord Den første Samiske tall forteller kom ut hausten 2008 .	Ovdasátni Vuosttaš Sámi logut muitalit ilmmai 2008 čavčča .
Då hadde Sametinget i Noreg og Arbeids- og inkluderingsdepartementet året før sett i gang arbeid for årleg å gje ut ei bok med kommentert samisk statistikk .	Norgga Sámediggi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lei jagi ovdal bidjan johtui barggu jahkásaččat almmuhit girjji mas sámi statistihkka čielggaduvvo .
Det vart nedsett ei fagleg ansvarleg analysegruppe som skulle arbeide med dette prøveprosjektet i fire år .	Biddjui fágalaš ovddasvástideaddji analysajoavku mii galggai bargat dáinna geahččalanprošeavttain njeallje jagi .
No er fireårsperioden over , og det skal vurderast om prosjektet skal gå over til å bli ei fast ordning .	Dál lea njealljejagi áigodat gollán , ja galgá árvvoštallojuvvot jotket go prošeavttain fásta ortnegin .
Utvalet av emne for Samiske tall forteller har i desse åra langt på veg vore bestemt av det mandatet som analysegruppa fekk i starten .	Mandáhtta maid analysajoavku oaččui álggahettiin lea oalle muddui mearridan Sámi logut muitalit fáttáid .
Sjølv om alle emna ikkje er med i kvar bok , har vi i dei fire bøkene som er komne , til saman prøvd å dekkje alt det som låg i oppdraget .	Vaikko buot fáttát eai leat mielde juohke girjjis , de leat mii dan njealji girjjis mat leat ilbman , oktiibuot geahččalan fátmmastit visot fáttáid maid galggaimet .
Nye emne i Samiske tall forteller 4 er miljø og ressursforvaltning , forsking og kjønnsperspektiv på samisk statistikk .	Ođđa fáttát Sámi logut muitalit 4 leat biras ja resursahálddašeapmi , dutkan ja sohkabealeperspektiiva sámi statistihkas .
Guovdageaidnu , september 2011	Guovdageaidnu , čakčamánnu 2011
Else Grete Broderstad	Else Grete Broderstad
Magritt Brustad	Magritt Brustad
Johan Ailo Kalstad	Johan Ailo Kalstad
Paul Inge Severeide Jon Todal ( leiar )	Paul Inge Severeide Jon Todal ( jođiheaddji )
2	2
Oppsummering Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen .	Čoahkkáigeassu Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa sámegiela statistihkas mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/11 , lea njiedjan logus galle oahppi válljejit sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas .
Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret , slik det har gjort kvart år dei siste fem åra .	Dat lohku lea njiedjan dán ge skuvlajagi , nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi .
Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006 .	Fága sámegiella nubbingiellan lea dál massán 38 % vuođđo-skuvlaohppiinis 2006 rájes .
I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006 .	Davvisámegiella nubbingiella fágas lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes .
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn .	Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis .
Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr .	Sámi vuođđoealáhusain leat erenoamáš hástalusat dainna go boraspiret vahágahttet guohtonelliid .
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine .	Máŋggas vásihit sihke bohccuid ja sávzzaid stuora massima guohtumis nu váttisin ahte sii árvvoštallet heaittihit doaluideaset .
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen .	Dasa lea vuolgga eanas das go doaibmabijut maid leat evttohan hehttet vuostálasvuođaid orrot unnán realisttalaččat .
Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt , oppleves som lite realistiske .	Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti , ja vuoruhit lasihit gelbbolašvuođa boraspirenáli dutkama ja goziheami bokte .
Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig , og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden .	Finnmárkkuopmodat lea ođđa guovlulaš hálddašanorgána . Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimmaidis iežas sisaboađuiguin daid maid stáhta ovdal ruhtadii .
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan .	Stuorimus dietnasat leat eanaláigguid divadiin ja minerálaid vuovdimiin .
Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen , samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett .	Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivadat Finnmárkku-opmodahkii ja fertejit maiddái ruhtadit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte .
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene , trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over tid i mange områder .	Rievssatbivdu lea njiedjan hirbmosit maŋemus jagiid , jáhku mielde danne go smávvafuođđonálit leat njiedjan ja go lea leamaš garra bivdodeaddu guhka máŋgga guovllus .
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis , og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange .	Finnmárku lea riikkadásis stuorimus mearraluossabivddus ja dat lea ain dehálaš ealáhusdienas máŋgasii .
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø , fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning .	Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii , lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus .
Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning .	Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi-guoski dutkamii .
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall , har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet .	Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku , de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas .
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter .	Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergráda-buvttademiid čađahemiiguin .
Årsakene kan være mange og sammensatt .	Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat .
Biologi / fysiologi medisin og helseforskning , historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon .	Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija / fysiologiija medisiidna ja dearvvašvuođadutkan , historjá ja arkeologiija .
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister , samfunnsvitere og jurister , er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene .	Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain , servodatdihttiin ja juristtain , de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain .
Dette kan ses i sammenheng med at historie , arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning , der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater .	Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá , arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii , dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid .
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap , språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder .	Sámi gielladiehtaga , giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin .
Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider .	Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid .
Som grunnlag for planlegging , nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter / analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT , på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng .	Vuođđun plánemii , ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahča-stagat / analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s , riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas .
På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området .	Muhtun surggiin SED-guovllus oaidnit ahte ii leat dássetvuohta sohkabeliid gaskkas .
I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år .	Dain surggiin lea dušše okta nissonbadjebáza jahkejuhkosis badjel 80 jagi .
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området , basert på tall fra 2001 til 2005 , er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 % .	Jáhkehahttivuohta 15-jahkásaččáide šaddat 75 jagi SED-guovllus loguid vuođul 2001 rájes 2005 rádjai , lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 % .
I STNområdet mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008 , noen flere menn enn kvinner i perioden .	SED-guovllus 2004-2008 vuostáiválde su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju , muhto eanet dievddut go nissonat dan áigodagas .
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp .	2004:s vuostáiválde 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED-guovllus sosiálaveahki .
I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere , og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene .	Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidaoasi eaiggádat dahje váldogeavaheaddjit 4 ja guolásteamis leat 97 % váldobargiin dievddut .
Valgmanntallet hadde et lite , men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført , og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ” Sør-Norge ” som hadde kvinneovervekt .	Jienastuslogus lei unna , muhton čielga dievdduideanetlohku buot Sámediggeválggain mat leat čađahuvvon ja 2009 válggain lei dušše válgabiires ” Mátta-Norga ” nissoneanetlohku .
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 4	2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi .
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen , dette gjelder samisk som første og andre språk .	Skuvlajagi 2010/2011 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas , sámegiella 1. ja 2. giellan .
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 % .	Joatkkaskuvllas lei dat erohus lassánan measta 12 % rádjai .
I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole / universitet .	SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut geain lea 3 jahki dahje eanet allaskuvllas dahje universitehtas .
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole , spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning , der nesten bare en firedel fullfører etter fem år .	SED-guovllus heitet joatkkaskuvllain eanet bártnit go nieiddat , erenoamážit guoská dat fidnofágalašoahpposuorgái , mas measta dušše ¼ oassi čađaha maŋŋil 5 jagi .
Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjettet til kulturformål økt fra 102 millioner til 161 millioner .	2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes badjelaš 16 miljovnna rádjai .
I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg , og bevilgningene har økt en halv gang .	Dan áigodagas lea ohcamušsupmi lassánan golmma gearddi ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi .
Antall søknader i denne perioden har variert mellom 220 og 290 .	Ohcamušaid lohku dan áigodagas lea rievddadan gaskal 220 – 290 .
Totalt har bevilgningen til ” andre tiltak ” vært størst , dette er en samlepost for samiske kulturhus , festivaler , samiske kirkesaker , samisk idrett og andre mindre prosjekter .	Oktiibuot leat juolludeamit “ eará doaimmaide ” leamaš eanemus , dat lea poasta masa čohkkejit sámi kulturviesuid , festiválaid , sámi girkoáššiid , sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid .
25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur .	Dan áigodagas lea 25 % juolluduvvon girjjálašvuhtii .
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet .	Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus .
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål .	Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi juolluduvvon ruhtademiin kulturulbmiliidda .
Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å harmonere .	Go geahččá áigodaga ollislaččat , de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušlogu ja juolluduvvondoarjagiid gaskkas .
5	5
Tilrådinger Norske skulestyresmakter har til no hatt 24 år på seg til å løyse spørsmålet om fagog timefordelinga for samisk som andrespråk i grunnskulen .	Rávvagat Norgga skuvlastivrejumis lea dássážii leamaš 24 jagi čoavdit gažaldaga fága- ja diibmojuohkima ektui sámegiela nubbingiella fágas vuođđoskuvllas .
Spørsmålet har enno ikkje funne noko svar .	Gažaldahkii ii leat vuos vástádus .
Dette problemet må løysast så fort som mogleg dersom ein ønskjer å demme opp for det fråfallet frå faget samisk som andrespråk som vi ser i statistikkane .	Dien váttisvuođa fertejit čoavdit jođánepmosit jus áigot bissehit daid heaitimiid fágas sámegiella nubbingielas maid oaidnit statistihkain .
Det andre problemet for andrespråksopplæringa i samisk kan vera at ho ikkje oppfyller sine eigne planfesta mål om tospråklegheit .	Nubbi váttisvuohta sámegiela nubbingiellaoahpus sáhttá leat ahte dat ii nákce joksat iežas plánabiddjon mihtuid guovttegielatvuhtii .
Dette kan òg vera ein grunn til at færre enn før vel faget .	Dat sáhttá maiddái leat sivvan dasa ahte eai nu oallugat go ovdal vállje fága .
Ei naturleg følgje av dette er å innføre andre og sterkare opplæringsmodellar i andrespråksopplæringa enn det som har vore tilfellet til no. .	Lunddolaš čuovus dasa lea bidjat nubbingiellaoahpahussii eará ja nannoseappot oahpahusvuogádagaid go mat leat leamaš dássážii .
Samisk statistikk behøver i større grad tallmateriale som kan gi relevant informasjon om forhold rundt og i ulike næringstilpasninger .	Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriálaid mat sáhttet addit áššáiguoskevaš dieđuid iešguđetgelágan ealáhusheivehemiin dan birrasaš áššiin .
Rovdyrsituasjonen kan ha stor innvirkning på hvordan sauebønder i samiske områder klarer å tilpasse driften .	Boraspiredilálašvuohta sáhttá ollu váikkuhit dasa movt sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu .
Økt overvåking av og bedre kunnskap om rovdyrbestanden vil kunne gi grunnlag for å utarbeide mer effektive redskaper for å minske tap av sau og rein til rovdyr i de enkelte regioner .	Eanet goziheapmi ja buoret máhtolašvuohta boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit sávza- ja boazomassimiid boraspiriide muhtun guovlluin .
Å få oversikt over norsk rovdyrpolitikk , forvaltning og forskning er en svært utfordrende oppgave .	Norgga boraspirepolitihkas , hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástalus oažžut oppalaš gova .
Det skal sies at det allerede finnes mye informasjon på rovviltportalen .	Boraspireportálas lea gal juo ollu diehtu .
Men for et politikk- og forvaltningsområde som har såpass stor offentlig interesse , ville det vært ønskelig med en ressursside der særlig relevant statistikk og annet tallmateriale vektlegges .	Muhto politihkka- ja hálddašansuorggis masa lea oba ollu almmolaš beroštupmi , lea sávahahtti oažžut resursasiiddu mas erenoamáš áigeguovdilis statistihkka ja eará lohkomateriála deattuhuvvo .
Dette gjelder også for Finnmarkseiendommen .	Dat gusto maiddái Finnmárkkuopmodahkii .
FeFos rolle som forvalter og utøver av makt innebærer også et offentlig søkelys på virksomheten .	FeFo rolla fámu hálddašeaddjin ja doaimmaheaddjin mielddisbuktá maiddái almmolaš beroštumi doibmii .
Alt av nøkkeltall , budsjett og regnskap tilrådes publisert på en enkel og oversiktlig måte på nettsidene .	Visot váldologuid , bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit dakkár vugiin ahte lea álki ja čielggas oaidnit neahttasiidduin .
Minimumsstandard er i dette tilfellet for lite .	Unnimusmearri ii leat dán oktavuođas doarvái .
6	6
Til tross for at noen akademiske fagområder så langt har liten samiskrelatert doktorgradsproduksjon , vitner den faglige bredden i doktorgradene som er avlagt i Tromsø , om stor vitenskapelig interesse og innsikt i forhold som har særlig relevans for samiske spørsmål .	Vaikko muhtun akademalaš fágasurggiin dássážii leat leamaš unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeamit , de duođašta fágalaš govdodat čađahuvvon doavttergrádain Romssas , stuora dieđalaš beroštumi ja ipmárdusa oktavuođain main lea erenoamáš guoskevašvuohta sámi gažaldagaide .
En samlet samiskrelatert doktorgradsoversikt både nasjonalt og nordisk ( og i en viss grad internasjonalt ) vil gjøre bildet klarere .	Oktasaš sámi-guoski doavttergrádaoppalašgeahčastat sihke olles riikkas ja davviriikkalaččat ( ja muhtun muddui internašuvnnalaččat ) attašii čielgasit gova .
Vi anbefaler at det jevnlig bør utarbeides oversikter / analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen .	Mii ávžžuhit jeavddalaččat ráhkadit oppalašgeahčastagaid / analysaid sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin .
Det gjelder både for UiT , på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng .	Dat gusto sihke UiT , riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas .
Slike oversikter kan gi grunnlag for planlegging , nye satsninger og prioriteringer , og ikke minst gi en indikasjon på hvor det trengs en ekstra innsats i bestrebelsene på å styrke samiskrelatert forskning .	Dakkár oppalašgeahčastagat attaše vuođu plánemii , ođđa árjjaid háhkamii ja vuoruhemiide , ja attašii maiddái čujuheami gos dárbbašit liige návccaid nannet sámi-guoski dutkama .
Vi ser at noen fagområder kommer dårligere ut enn andre på tross av tidligere prioriteringer .	Oaidnit ahte muhtun fágasurggiin ii leat dát nu buorre vaikko ovdal leat leamaš vuoruheamit .
Det gjelder i særlig grad samiske språkfag , der vi mener det kreves en vedvarende innsats på grunn av at rekrutteringssituasjonen er en helt annen enn ved andre fagområder .	Nu lea erenoamážit sámegiela fágain , maidda oaivvildit gáibiduvvo bistevaš liigebargu danne go bestendilálašvuohta lea áibbas iežá lágan go eará fágasurggiin .
Med basis i kapittelgjennomgangen her synes det dessuten å være en sammenheng mellom den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen og fagenes faglige målsetninger .	Go geahččá dáid kapihttaliid de orru maiddái oktavuohta sámi-guoski doavttergrádabuvttademiid ja fágaid fágalaš mihttomeriid gaskkas .
Et viktig grep vil etter vår mening derfor være å innarbeide samiskrelaterte fokus i de fagstrategier der dette ennå mangler .	Dehálaš bargu orru danne min mielas oččodit sámi-guoski fokusa daidda fágastrategiijaide main dat vel váilu .
Når det gjelder søknader om støtte til kulturformål , ville det ha vært interessant å se nærmere på hva som er årsaken til at antallet søknader fra enkeltmennesker er forholdsvis lavt .	Go geahččá ohcamušaid kulturulbmiliidda , de livčče hirbmat miellagiddevaš geahččat lagabui siva manne ohcamušaid lohku eaŋkilolbmuin lea oalle unni .
Kan det ha sammenheng med søkeprosedyrene , mangel på gode prosjekt , eller har det sammenheng med Sametingets tildelingspolitikk ?	Sáhttá go dat vuolgit ohcanvuogis , eai go leat buorit prošeavttat vai lea go sivva Sámedikki juolludanpolitihkas ?
7	7
8	8
Innhold Oppsummering Tilrådinger 1 1.1 1.2 1.3 1.4	Sisdoallu Čoahkkáigeassu Rávvagat 1 1.1 1.2 1.3 1.4
Mandat og grunnlag Analysegruppas mandat Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Behov for et kunnskapsgrunnlag Anaysegruppa	Vuođđu ja fápmudus Guorahallanjoavkku fápmudus Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki Máhttovuođu dárbun Guorahallanjoavku
3 6 15 15 16 17 18	3 6 15 15 16 17 18
2	2
Alvorleg nedgang for faget samisk som andrespråk Sammendrag 2.1 Samisk språk i barnehagen 2.1.1 Samla tal for samisk i barnehagen 2.1.2 Nordsamisk i barnehagen 2.1.3 Lulesamisk i barnehagen 2.1.4 Sørsamisk i barnehagen	Duođalaš njiedjan fágas sámegiella nubbingiella Čoahkkáigeassu 2.1 Sámegiella mánáidgárddis 2.1.1 Ollislaš logut sámegielas mánáidgárddiin 2.1.2 Davvisámegiella mánáidgárddis 2.1.3 Julevsámegiella mánáidgárddiin 2.1.4 Lullisámegiella mánáidgárddiin
19 19 20 20 22 23 23	19 19 20 20 22 23 24
2.2	2.2
Samisk språk i grunnskulen 2.2.1 Det samla elevtalet med samisk i fagkrinsen 2.2.2 Elevtalet i samisk som førstespråk 2.2.3 Elevtalet i samisk som andrespråk 2.3 Samisk språk i vidaregåande skule 2.3.1 Samiskopplæringa i vidaregåande skule for heile landet 2.3.2 Samiskopplæringa ved dei to statlege vidaregåande skulane 2.4 Analyse og tilråding 2.4.1 Generell urbanisering 2.4.2 Generell nedgang i barnekulla 2.4.3 Fag og timefordeling 2.4.5 Bortfall av fagplanen Samisk språk og kultur 2.4.6 Den tospråklege opplæringsmodellen Tilråding	Sámegiella vuođđoskuvllas 2.2.1 Ollislaš ohppiidlohku geain lea sámegiella fágabiires 2.2.2 Sámegiella vuosttašgiellan ohppiidlohku 2.2.3 Sámegiella nubbingiella ohppiidlohku 2.3 Sámegiella joatkkaskuvllas 2.3.1 Sámegieloahpahus joatkkaskuvllas olles riikkas 2.3.2 Sámegieloahpahus guovtti stáhta joatkkaskuvllain 2.4 Analysa ja rávvagat 2.4.1 Oppalaš urbaniseren 2.4.2 Mánáidbessosdagaid oppalaš njiedjan 2.4.3 Fága ja diibmojuohku 2.4.5 Fágaplána Sámi giella ja kultuvra heaittiheapmi 2.4.6 Guovttegielat oahpahusvuogádat Rávvagat
25 25 26 27 29 29 31 34 34 35 36 37 38 41	26 26 27 28 30 30 32 35 36 36 37 38 39 42
3 Miljø- og ressursforvaltning i samiske områder Sammendrag 3.1 Innledning 3.1.1 Samiske tall forteller om hva og hvor ?	3 Biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin Čoahkkáigeassu 3.1 Álggaheapmi 3.1.1 Maid ja movt muitalit sámi logut ?
3.1.2 Kommentar til tilgjengelig statistikk – metode og utilgjengelighet 3.2 Rovviltforvaltning 3.2.1 Formålet med rovviltforvaltningen 3.2.2 Hvordan ser organiseringen av forvaltningen ut ?	3.1.2 Kommentárat statistihkkii mat leat olámuttos – metoda ja beasatlašvuohta 3.2 Boraspirehálddašeapmi 3.2.1 Boraspirehálddašeami mihttu 3.2.2 Movt leat organiseren hálddašeami ?
3.2.3 Forebyggende og konfliktdempende virkemidler 3.2.3.1 Erstatninger – dokumentert og skjønnsmessig tap 3.2.4 Andre forklaringer på høyt oppgitt rovdyrtap – stimulerer erstatningsordningen for rovviltskader høye reintall ?	3.2.3 Eastadeaddji ja riidováidudeaddji doaibmabijut 3.2.3.1 Buhtadusat – duođaštuvvon ja meroštallon massimat 3.2.4 Eará čilgehusat alla dieđihuvvon boraspiremassimii – váikkuha go boraspirevahágahttimiid buhtadusortnet alla boazologuid ?
43 43 44 44 45 47 47 48 48 49 49	45 45 46 46 47 49 49 50 51 51 52
9	9
3.2.5 Saueerstatning – økning i antall dokumenterte drap av sau 49 3.2.6 Reinerstatning 2005–2009 .	3.2.5 Sávzabuhtadusat - lassáneapmi logus galle sávzza duođaštuvvot goddon 52 3.2.6 Buhtadusat bohccuid ovddas 2005-2009 .
Tapsrekord i Finnmark og 50 % kalvetap i Nord-Trøndelag . 52 3.2.7 Uttak av rovdyr som forebyggende tiltak 55 3.2.8 Bedre bestandsovervåkning 57 3.2.9 Eeallit Luonddos / Leve i naturen – dialog og forvaltning ?	Finnmárkkus erenoamáš ollu vaháguvvon bohccot ja Davvi-Trøndelagas 50 % miessemassin 55 3.2.7 Boraspiriid jávkadeapmi eastadeaddji doaibmabidjun 58 3.2.8 Buoret nállegoziheapmi 60 3.2.9 Eallit Luonddus / Leve i naturen – dialoga ja hálddašeapmi ?
58 3.2.10 Beitenekt i 2012 ?	61 3.2.10 Guođohangielddus jagi 2012 ?
58 3.2.11 Et folkelig opprør mot rovviltforvaltningen ?	61 3.2.11 Álbmot vuosttaldeapmi boraspirehálddašeapmái ?
59 3.3 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat ( FeFo ) 60 3.3.1 Finnmarkseiendommens forvaltning 61 3.3.2 Ferskvannsfiske 62 3.3.3 Økt forvaltningsavgift – økt kommersialisering av lokal vassdragsforvaltning ?	62 3.3 Finnmárkkuopmodat ( FeFo ) 64 3.3.1 Finnmárkkuopmodaga hálddašeapmi 65 3.3.2 Sáivačáhceguolásteapmi 66 3.3.3 Hálddašandivada lasiheapmi – eanet kommersialiseren báikkálaš čázádathálddašeamis ?
63 3.3.4 Sjølaksefiske 63 3.3.5 Mineraler 64 3.3.6 Jakt 67 3.3.7 Rype 68 3.3.8 Elg 69 3.3.9 Friluftsliv 71 Anbefalinger 72 4 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø Sammendrag 4.1 Innledning 4.2 Innsamling av data 4.3 Resultat- og drøftingsdel 4.3.1 De lange historiske linjer 4.3.2 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen 4.3.3 Fagområdene 4.3.4 Samiskrelatert og relevant total doktorgradsproduksjon 4.3.5 Doktorgradsøkning	67 3.3.4 Mearraluossabivdu 67 3.3.5 Minerálat 69 3.3.6 Bivdu 71 3.3.7 Rievssat 72 3.3.8 Ealga 74 3.3.9 Meahcástallan 76 Rávvagat 78 4 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi Romssa universitehtas Čoahkkáigeassu 4.1 Álggahus 4.2 Data čohkken 4.3 Boađus- ja ságaškuššanoassi 4.3.1 Guhkes historjjálaš sárgát 4.3.2 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi 4.3.3 Fágasuorggit 4.3.4 Sámi-guoski ja áššáiguoskevaš doavttergrádabuvttademiid ollislašlohku 4.3.5 Doavttergrádalassáneapmi
79 79 80 82 84 84 85 87 90 91	85 85 86 88 90 90 91 93 96 98
4.4 Funn 4.4.1 4.4.2 4.4.3 4.4.4	4.4 Gávdnamušat 4.4.1 Oppalaš govva 4.4.2 Fágalaš vuoruheamit 4.4.3 Ruhtadeapmi 4.4.4 Rávvagat
93 93 94 96 96	99 99 100 102 103
5 Kjønnsperspektiv i samisk statistikk Sammendrag 5.1 Innledning 5.2 Befolkningsutvikling i STN-området relatert til kjønn 5.2.1 Innledning 5.2.2 STN-områdets alderssammensetning relatert til kjønn 5.2.3 Utflytting fra STN-området 5.3 Reindrift , jordbruk og fiske i STN-området relatert til kjønn 5.3.1 Innledning	5 Sohkabealperspektiiva sámi statistihkas Čoahkkáigeassu 5.1 Álggahus 5.2 Álbmotovdáneapmi SED-guovlluin sohkabeliid ektui 5.2.1 Álggahus 5.2.2 SED-guovlluid ahkečoahkkádus sohkabeliid ektui 5.2.3 Eretfárren SED-guovllus 5.3 Boazodoallu , eanadoallu ja guolásteapmi SED-guovllus sohkabeliid ektui 5.3.1 Álggahus 5.3.2 Boazodoallu sohkabeali ektui
10	10
5.4	5.4
5.5	5.5
5.6	5.6
5.7	5.7
5.8	5.8
5.3.2 Reindrift relatert til kjønn 5.3.3 Jordbruk relatert til kjønn og alder 5.3.4 Fiske relatert til kjønn Kjønnsforskjeller i helsestatistikken 5.4.1 Innledning 5.4.2 Dødelighet 5.4.2.1 Innledning 5.4.2.2 Dødelighetsrater i forhold til kjønn og bosted 5.4.3 Røyking 5.4.3.1Innledning 5.4.3.2Røyking relatert til kjønn og etnisitet 5.4.4 Alkohol 5.4.4.1 Innledning 5.4.4.2 Bruk av alkohol relatert til kjønn og etnisitet 5.4.5 Legemiddelbruk 5.4.5.1 Innledning 5.4.5.2 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin relatert til kjønn og etnisitet Uføretrygd og sosialhjelp i forhold til kjønn og alder 5.5.1 Innledning 5.5.2 Uførhet i forhold til kjønn og alder 5.5.3 Uførhet i forhold til kjønn og alder Kjønnsfordeling i Sametingets valgmanntall 5.6.1 Innledning 5.6.2 Kjønnsfordeling totalt og kretsvis 5.6.3 Økende kvinneandel blant de yngste velgerne Valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole , relatert til kjønn 5.7.1 Innledning 5.7.2 Samisk språk i grunnskolen i forhold til kjønn og nivå 5.7.3 Samisk språk i videregående skole i forhold til kjønn og nivå Utdanning blant kvinner og menn i STN-området 5.8.1 Innledning 5.8.1 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning 5.8.2 Utdanningsnivå 6.8.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	5.3.3 Eanadoallu sohkabeali ja agi ektui 5.3.4 Guolásteapmi sohkabeali ektui Sohkabealerohusa dearvvašvuođastatistihkas 5.4.1 Álggahus 5.4.2 Jápminlogut 5.4.2.1 Álggahus 5.4.2.2 Jápminmearit sohkabeali ja ássanguovllu ektui 5.4.3 Borgguheapmi 5.4.3.1 Álggahus 5.4.3 . Borgguheapmi sohkabeali ja etnisitehta ektui 5.4.4 Alkohola 5.4.4.1 Álggahus 5.4.4.2 Alkohola návddašeapmi sohkabeali ja čearddalašvuođa ektui 5.4.5 Dálkkasgeavaheapmi 5.4.5.1 Álggahus 5.4.5.2 Oađđinváttut ja dálkkas geavaheapmi sohkabeliid ja čearddalašvuođa ektui Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki sohkabeali ja agi ektui 5.5.1 Álggahus 5.5.2 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui 5.5.3 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui Sohkabealjuohku Sámedikki jienastuslogus 5.6.1 Álggahus 5.6.2 Sohkabealejuohku oktiibuot ja biriid mielde 5.6.3 Nissonoassi lassána nuoramus jienasteddjiid gaskkas Sámegiela válljen vuođđoskuvllas , ja joatkkaskuvllas sohkabeali ektui 5.7.1 Álggahus 5.7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas sohkabeali ja dási ektui 5.7.3 Sámegiella joatkkaskuvllas sohkabeali ja dási ektui Oahppu nissoniin ja dievdduin SED-guovllus 5.8.1 Álggahus 5.8.1 Joatkkaskuvlla čađaheapmi oahpposuorggi válljema ektui 5.8.2 Oahppodássi 6.8.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
6 Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006–2010 Sammendrag 6.1 Innledning 6.2 Søknader til Sametinget 6.3 Antall søknader til Sametinget til kulturformål 2006–2010 6.4 Bevilgninger til de ulike prosjektområdene i perioden 2006–2010 6.5 Søkere til kulturformål 6.6 Sametingets tilskudd	6 Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda áigodagas 2006-2010 Čoahkkáigeassu 6.1 Álggahus 6.2 Ohcamušat Sámediggái 6.3 Ohcamušaid lohku Sámedikki kulturulbmiliidda 2006–2010 6.4 Juolludeamit iešguđetge prošeaktasurggiide áigodagas 2006–2010 6.5 Kulturulbmiliid ohccit 6.6 Sámedikki doarjagat
104 105 106 106 106 107 107 107 109 109 110 110 110 111 112 112 112 113 113 114 115 115 116 116 117 118 119 119 120 120 120 121 121 122 125 125 125 126 127 128 130 131	111 112 113 113 113 113 114 115 115 116 117 117 118 119 119 119 120 120 121 122 123 123 123 124 125 126 126 127 127 128 128 129 130 133 133 133 134 135 136 138 139
11	11
Tabeller Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Tabell 2.10 Tabell 2.11 Tabell 2.12 Tabell 2.13	Tabeallat Tabealla 2.1 Tabealla 2.2 Tabealla 2.3 Tabealla 2.4 Tabealla 2.5 Tabealla 2.6 Tabealla 2.7 Tabealla 2.8 Tabealla 2.9 Tabealla 2.10 Tabealla 2.11 Tabealla 2.12 Tabealla 2.13
Tabell 2.14 Tabell 2.15	Tabealla 2.14 Tabealla 2.15
Tabell 2.16	Tabealla 2.16
Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 4.1 Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Tabell 5.6 Tabell 5.7 Tabell 5.8 Tabell 5.9 Tabell 5.10 Tabell 5.11 Tabell 5.12	Tabealla 3.1 Tabealla 3.2 Tabealla 3.3 Tabealla 4.1 Tabealla 5.1 Tabealla 5.2 Tabealla 5.3 Tabealla 5.4 Tabealla 5.5 Tabealla 5.6 Tabealla 5.7 Tabealla 5.8 Tabealla 5.9 Tabealla 5.10
12	12
Talet på barnehagar med samisk språktilbod i åra 2006–2010 Talet på born som tok imot samisktilbod i barnehagen 2006–2010 Talet på barnehagar med nordsamisk språktilbod i åra 2006 – 2010 Talet på born som tok imot nordsamiske tilbod i barnehagen i åra 2006–2010 Talet born som tok imot tilbod på lulesamisk i barnehagen i åra 2006–2010 Talet på barnehagar med sørsamisk språktilbod i åra 2006–2010 Talet på born som tok imot tilbod med sørsamisk i barnehagen i åra 2006– 2010 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen Talet på grunnskuleelevar med samisk som førstespråk Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk Talet på andrespråkselevar splitta etter fagplan Talet på elevar med samisk i fagkrinsen i den vidaregåande skulen , fordelt på fylke der det er fleire enn fem elevar .	Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiid 2006–2010 20 Mánáid lohku geat váldet vuostá sámegielfálaldaga mánáidgárddis 2006–2010 21 Lohku mánáidgárddiin main lea davvisámegielfálaldat jagiid 2006 – 2010 22 Mánáin geat váldet vuostá davvisámegielfálaldaga mánáidgárddis jagiid 2006–2010 23 Lohku mánáin geat váldet vuostá julevsámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiid 2006–2010 24 Lohku mánáidgárddiin main lea lullisámegielat fálaldat jagiid 2006–2010 24 Lohku mánáin geat válde vuostá lullisámegielat fálaldaga mánaidgárddiin jagiid 2006– 2010 25 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella fágabiires 26 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan 27 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella nubbingiellan 28 Nubbingiellaohppiid lohku juhkkon fágaplánaide 29 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires joatkkaskuvllas , fylkkaid mielde main leat eanet og vihtta oahppi .
Talet på elevar med samisk som andrespråk 3 ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark , med prosentdel av det samla elevtalet 2005/06–2010 / 11 .	31 Lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus , oktan proseantaosiin olles ohppiidlogus 2005/06 - 2010/ 11. 33 Lohku ohppiin geain lea sámegiella nubbingiellan 2 guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus 2005/06–2010 / 11. 34 Lohku ohppiin geain lea sámegiella nubbingiella 3 guovtti stáhtalaš sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus , oktan proseantaosiin olles ohppiidlogus 2005/06–2010 / 11. 34 Lohku ohppiin geain lea sámegiella amasgiellan guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain – Sis-Finnmárkkus , oktan proseantaosiin olles ohppiidlogus 2005/06 – 2010/11 35 FeFo 2010 vuovdindietnasat , válljejuvvon logut aktivitehtarehketdoalus 65 Rievssahat báhččon golmma davimus fylkkas 73 Ealgabivdu , fylkkaid mielde .
Salgsinntekter FeFo 2010 , utvalgte tall fra aktivitetsregnskap Ryper felt i de tre nordligste fylkene Elgjakt , etter fylke . 2009/2010 og 2010/2011 .	2009/2010 ja 2010/2011. 75 Listtu čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádain juhkkon 5 jagi áigodagaide .
Oversikt over avlagte samiskrelaterte doktorgrader inndelt i 5- årsperioder Områdene med størst andel menn i alderen 16–67 år .	92 Guovllut gos leat eanemus dievddut agis 16– 67 jagi .
2010 Nettoutflytting fra STN-området i perioden 2007 til 2009 , fordelt på kjønn Siida-innehavere i Norge , fordelt på kjønn og prosent i 2000 og 2008 Personer tilknyttet reindrift , etter kjønn og prosent . Prosentvis fordeling når det gjelder hovedbruker i landbruket 1989 og 2007 Antall fiskere bosatt i STN-området , etter kjønn , yrkesdeltaking .	2010 108 Nettoeretfárren SED-guovlluin áigodagas 2007 gitta 2009 , sohkabeliid mielde 109 Siidadoalli* Norggas , juhkkon sohkabeliid ja proseanta mielde 2000 ja 2008 110 Olbmot čadnon boazodollui , sohkabeali ja proseanttaid mielde 110 Proseanttaid mielde juohku váldoeanandolliin 1989 ja 2007 111 Lohku guolásteddjiin geat ásset SED-guovllus , sohkabeali ektui , fidnooasálastin 112 Dálkkas geavaheapmi Finnmárkkus čearddalašvuođa ektui ( n=11061 ) .
Bruk av legemidler i forhold til etnisitet i Finnmark Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i STN-området , menn og kvinner .	Logut proseantan 119 Ođđa vuostáváldit ( juohke 1000 ) bargonávccahisvuođaoajus iešguđetge áigegaskkadagain SED-guovllus , dievddut ja nissonat 121 Lohku gallis ožžot sosiálaveahki iešguđet áigegaskkadagain SED- guovlluin , dievddut ja nissonat .
Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i STN-området , menn og kvinner . Tallene oppgitt i prosent .	Logut proseantan 122 Sohkabealjuohku jienastuslogus oktiibuot válggain 2001 , 2005 ja 2009 124
Kjønnsfordeling i valgmanntallet totalt ved valgene 2001 , 2005 og 2009 Elever i grunnskolen som har nord- , lule- eller sørsamisk som Førstespråk eller andrespråk 2 eller 3 , skoleåret 2006/07 og 2010/11 relatert til kjønn . Valg av samisk som 1. eller 2. språk blant elever i den videregående skole i landet , fordelt på kjønn .	Oahppit vuođđoskuvllas geain lea davvi- , julev- dahje lullisámegiella 1. giellan dahje nubbingiella 2 dahje 3 , skuvlajagi 2006/07 ja 2010/2011 sohkabeliid ektui 126 Sámegiela válljen 1. dahje 2. giellan ohppiin riikka joatkkaskuvllain , juhkkon sohkabeali ektui 127 Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 2003:s SED-guovllus , ja mo lea dássi joatkkaskuvla oahpus 5 jagi maŋŋil .
Studieretning og kjønn .	Oahpposuorgi ja sohkabealli .
Prosent .	Proseanta .
Tabell 5.14 Høyeste fullførte utdanning for menn og kvinner i alderen 24–65 år og bosatt i STN-området 2008 .	128 Alimus čađahuvvon oahppu dievdduide ja nissoniidda agis 24-65 jagi geat orrot SED-guovllus 2008:s .
Prosent .	Proseanta .
121 122	129
Figurer Figur 3.1 Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Figur 3.6 Figur 3.7 Figur 3.8 Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 3.11 Figur 3.12 Figur 3.13 Figur 3.14 Figur 4.1 Figur 4.2 Figur 4.3 Figur 4.4 Figur 5.1 Figur 5.2 Figur 5.3 Figur 5.4 Figur 5.5 Figur 5.6 Figur 5.7	Govat Govus 3.1 Govus 3.2 Govus 3.3 Govus 3.4 Govus 3.5 Govus 3.6 Govus 3.7 Govus 3.8 Govus 3.9 Govus 3.10 Govus 3.11 Govus 3.12 Govus 3.13 Govus 3.14 Govus 4.1 Govus 4.2 Govus 4.3 Govus 4.4 Govus 5.1 Govus 5.2 Govus 5.3 Govus 5.4 Govus 5.5 Govus 5.6
Figur 6.1 Erstatning for sau drept av fredet rovvilt i Finnmark 1992–2009 Erstatning for tap av sau til fredet rovvilt 2000–2001 Troms Antall sau søkt erstatning / erstattet Reinerstatning : Alle reinbeiteområder i Norge 2005 til 2009 .	Buhtadus sávzzaid ovddas mat leat gottáhallon ráfáiduhtton boraspiriin Finnmárkkus 1992-2009 Buhtadus sávzzaid ovddas mat leat vaháguvvon ráfáiduhtton boraspiriin 2000-2009 Romssas Lohku galli sávzza ovddas lea ohccon buhtadus / buhtaduvvon Boazobuhtadusat : Buot boazodoalloguovllut Norggas 2005 rájes 2009 rádjai .
Reinerstatning : Vest-Finnmark 2005 til 2009 Reinerstatning : Nord-Trøndelag 2005 til 2009 Elvefiske i Finnmark .	Boazobuhtadusat : Oarje-Finnmárku 2005-2009 Boazobuhtadusat : Davvi-Trøndelaga 2005 gitta 2009 Johkaguolásteapmi Finnmárkkus .
Fangst og gjennomsnittsvekt , etter elv og fiskeslag .	Sállašat ja gaskamearálašdeaddu , jogaid ja guollešlájaid mielde .
Foreløpige tall ( kg ) .	Gaskaboddosaš logut ( kg ) .
Sjølaksefiske etter laks og sjøaure .	Mearraluossa bivdu luosa ja guvžžá ektui .
2009/2010 .	2009/2010 .
Andel av den mannlige befolkningen over 16 år som jaktet i 2009/10 etter kommune .	Tonna Oassi álbmoga dievdduin badjel 16 jagi geat bivde 2009/10 suohkaniid mielde .
Prosent . Kommuner med flest felte ryper .	Proseanta Suohkanat gos eanemus godde rievssahiid .
Antall felte ryper og antall jegere med Utbytte 2009/2010 .	Lohku báhččon rievssahiin ja lohku bivdiin geain lei sáláš 2009/2010 .
Appendiks 2 Rovviltforvaltningsregioner Appendiks 3 Rovviltforvaltningen Appendiks 4 Jaktfelt Fefo Oversikt over prosentvis fordeling av samiskrelaterte doktorgrader Fordeling mellom samiskrelaterte doktorgrader versus totalandel relevante doktorgrader i hele perioden Total doktorgradsproduksjon ved UiT pr. femårsperiode , 1990–2009 .	Báhččon ealggat Finnmárkkus 1960-2010 Appendix 2 Boraspirehálddašanguovllut Appendix 3 Boraspirehálddahus Appendix 4 Bivdoguovllut FeFo Oppalašgeahčastat sámi-guoski doavttergrádain proseanttaide juhkkon Juohku gaskal sámi-guoski versus áššáiguoskevaš doavttergrádat olles áigodagas Oktiibuot doavttergrádabuvttadeamit UIT:s juohke vihttajagiáigodaga , 1990- 2009 Sámi-guoski doavttergrádaid ovdáneapmi juohke vihttajagiáigodaga , 1990-2009 Álbmotpyramida SED-guovllut 2007 Jáhkehahttivuohta šaddat 75 jagi 15-jahkásaččaide našunalalaččat ja SED- guovllus rittus ja siseatnamis , vuođuštuvvon jápminmeriin iešguđetge áigodagain dievdduid ja nissoniid ektui Dievdduid ja nissoniid borgguhandábit etnistitehta ektui dataid vuođul SAMINOR dutkamis 2003/04 Dievdduid ja nissoniid alkoholanávddašeapmi čearddalaš gullevašvuođa ektui Sohkabealjuohku biriin 2009 jienastuslogus Jienastuslogu nissonoassi iešguđet ahkejoavkkuin 2005 : ja 2009:s
Folkemengde i STN-området , etter kjønn og alder , 2007 .	53 54 55 56 57 58 66 68 72 74 76 83 83 84 93 97 98 99 107
Sannsynlighet for å bli 75 år for 15-åringer nasjonalt og i STN-områdene kyst og innland , basert på dødelighetsrater fra ulike tidsperioder for menn og kvinner .	13
Røykevaner for menn og kvinner i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR-studien fra 2003/04 .	Govus 5.7
Alkoholbruk hos menn og kvinner i forhold til etnisk tilhørighet .	Govus 6.1 Govus 6.2 Govus 6.3 Govus 6.4 Govus 6.5 Govus 6.6 Govus 6.7
Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009 Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for menn og kvinner som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som ikke gjorde det .	Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for menn og kvinner son startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem son gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem son ikke gjorde de .
Summer bevilget til prosjekter i de ulike tiltaksområdene i perioden 2006–2010 Bevilget i prosent til prosjekter i de ulike tiltaksområdene i perioden 2006 til 2010 Søkernes kjønn / institusjonstilknytning i perioden 2006 til 2008 Fylkesvis fordeling av søknadssum for kulturutvikling fra Sametinget i 2006–2010 Fylkesvis fordeling av innvilgede tilskudd til kulturutvikling fra Sametinget i 2006–2010 127 128 129 130 131 132	Prosent 130 Ohcamušaid ollislaš rámmat ja juolludeamit 2006-2010 134 Kulturulbmiliid ohcamušaid lohku , ollislaččat , juolluduvvon ja hilgojuvvon áigodagas 2006-2010 135 Supmit juolluduvvon prošeavttaide iešguđetge doaibmasurggiin áigodagas 2006-2010 136 Juolludeamit proseanttaid mielde prošeavttaide iešguđetge doaibmasurggiin áigodagas 2006-2010 137 Ohcciid sohkabealli / institušuvdnačatnašupmi áigodagas 2006-2008 138 Ohcciid sohkabealli / institušuvdnačatnašupmi áigodagas 2006-2008 139 Sámedikki kulturdoarjjaortnega juolludeamit fylkkaid mielde 2006 – 2010 140
1 Mandat og grunnlag Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok 22. juni 2007 å opprette en analysegruppe for samisk statistikk i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005 , fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005 .	1 Vuođđu ja fápmudus 2005 miessemánu 11 . beaivvi Ráđđádallanprosedyraid vuođul gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki , mearriduvvon gonagaslaš res. bakte 2005 suoidnemánu 1. beaivvi , mearridii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2007 geassemánu 22. beaivvi ásahit sámi statistihka guorahallanjoavkku .
Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Mearrádusa ulbmiliin lei nannet árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu ráđđádallamiid oktavuođas gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
1.1 Analysegruppas mandat Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal innen 1. oktober hvert år fram til 2011 legge fram en rapport for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget .	1.1 Guorahallanjoavkku fápmudus Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku galgá jahkásaččat ovdal golggotmánu 1. beaivvi ovddidit raportta Bargo- ja searvadahttindepartementii ja Sámediggái .
Rapporten skal gi oversikt over og analysere aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	Raporta galgá govvidit sámi servodaga dálá ovdánan hámiid .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Raporta adnojuvvo ráđđádallamiid vuođđun gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
Analysegruppa har ansvaret for å utvikle og forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene .	Guorahallanjoavku ovddasvástádussan lea ovdánahttit ja buoridit vuogi movt ovdanbuktit dieđuid guorahallanbohtosiid jahkásaš raporttain .
Det er ønskelig at rapportene i størst mulig grad skal være sammenlignbare fra ett år til neste Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings- , utrednings- og forskningsarbeid .	Lea sávahahtti ahte raportta sáhttá buohtastahttit ovddit jagi raporttain . Ráhkadeames raportta galgá geavahit gávdni statistihka ja/dahje eará heivvolaš diehtovuođu ja muđui čohkkejuvvon dieđuid árvvoštallan- , čielggadan- ja dutkanbargguin .
Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle :      	 Ealáhusat , dákko bakte barggahus , ealáhusstruktuvra , á ealáhusat árbevirolaš
Språk Oppvekst , utdanning og forskning Likestilling Helse og sosial , herunder befolkningsutvikling , demografi , inntekt Næringer , herunder sysselsetting , næringsstruktur , tradisjonelle næringer Miljø- og ressursforvaltning , endringer i det materielle kulturgrunnlaget , deltakelse og innflytelse  Kulturarbeid og allmennkultur , herunder kunstuttrykk , media  Sivile samiske samfunn , herunder organisasjons- og institusjonsutvikling 15	 Biras- ja resursahálddašeapmi , ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat , searvan ja váikkuheapmi  Kulturbargu ja dábálaš kultuvra , dákko bakte dáiddašlája , media  Siviila sámi servodat , dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi
Analysegruppa kan også behandle andre temaer .	Guorahallanjoavku sáhttá maiddái giehtadallat eará fáttáid .
Foruten analyse av allerede foreliggende statistisk materiale skal gruppa også påpeke eventuell mangel i kilde- og kunnskapsgrunnlaget og påpeke behov for utvikling av statistikk innen temaer som gruppa anser for relevante .	Earret guorahallamis gávdni statistalaš ávdnasiid galgá joavku maiddái čujuhit vejolaš váilevašvuođaide mat ležžet gáldo- ja máhttovuođus ja čujuhit guđe fáttáin dahje surggiin joavkku mielas lea dárbbašlaš ovdánahttit statistihka .
Analysegruppa kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet i forhold til særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha .	Lea vejolaš ahte guorahallanjoavku šaddá čađahit lassi árvvoštallama ja ahte sii giehtadallet oasi čohkkejuvvon dieđuin vejolaš earenoamáš dárbbuid ektui mat Ráđđehusas ja Sámedikkis sáhttet čuožžilit .
1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6 .	Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde .
Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov .	Bargovugiid ulbmiliin lea :  Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin .
I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn , saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser .	 Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide .
16	16
 Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker .	 Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti .
I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode .	Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid
1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag .	1.3 Máhttovuođu dárbun Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid .
Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget :  Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn .	Máhttovuođu birra čuožžu ná :  Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten .	Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta .
 Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig , og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen .	 Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo vai nanne árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu dahje formálalaš vuođu de dan berrejit dieđihit nu fargga go vejolaš , ja bealit galget ovddidit gažaldagaid mat gusket vejolaš čielggadeami fápmudussii ráđđádallamiid oktavuođas .
Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat , og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid .	Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu .
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet .	Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames .
Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport .	Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta .
1.4 Analysegruppa Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder , nestleder og tre medlemmer til analysegruppa , dette med en funksjonstid på fire år .	1.4 Guorahallanjoavku Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi leaba soahpan ahte ovttas nammadit jođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja golbma lahttu guorahallanjovkui , man doaibmaáigodahkan lea njealji jagi .
Jon Todal , leder ( Sámi allaskuvla-Samisk høgskole ) Magritt Brustad , nestleder ( Senter for samisk helseforskning , UiT ) Else Grete Broderstad ( Senter for samiske studier , UiT ) Paul Inge Severeide ( Statistisk sentralbyrå ) Johan Ailo Kalstad ( Siviløkonom ) Prosjektleder er Yngve Johansen , som er ansatt i halv stilling .	Sii geat leat nammaduvvon leat : Jon Todal , jođiheaddji ( Sámi allaskuvla ) Magritt Brustad , nubbinjođiheaddji ( Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta ) Else Grete Broderstad ( Sámi dutkamiid guovddáš , Romssa universitehta ) Paul Inge Severeide ( Statistalaš guovddášdoaimmahat ) Johan Ailo Kalstad ( Siviilekonoma ) Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen , guhte bargá beallevirggis .
18	18
2 Alvorleg nedgang for faget samisk som andrespråk Jon Todal , professor dr.art. , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole , Guovdageaidnu	2 Duođalaš njiedjan fágas sámegiella nubbingiella Jon Todal , professor dr.art. , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole , Guovdageaidnu
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen .	Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa statistihkas sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/2011 lea ohppiidlogu njiedjan dain geat válljejit sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas .
Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret , slik det har gjort kvart år dei siste fem åra .	Dát lohku joatká njiedjat dán skuvlajagi , nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi .
Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006 .	Fága sámegiella nubbingiellan lea massán 38 % vuođđoskuvlaohppiin jagi 2006 rájes .
I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006 .	Fágas davvisámegiella nubbingiellan lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes .
Denne artikkelen presenterer og kommenterer talet på samiske barnehagetilbod , talet på born som tek mot slike tilbod , og talet på elevar med samisk i fagkrinsen i grunnskule og vidaregåande skule i 2010/11 .	Dát artihkal ovdanbuktá ja čielggada sámi mánáidgárdefálaldagaid loguid , loguid mánáin geat váldet vuostá dakkár fálaldagaid ja loguid ohppiin geain lea sámegiella fágabiires vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas jagi 2010/2011 .
Det blir lagt vekt på endringane i tala dei siste fem åra .	Deattuhit loguid rievddademiid maŋemus viđa jagis .
Heile delkapittel 2.4 er vigt til analyse av situasjonen for faget samisk som andrespråk i grunnskulen spesielt .	Olles oassekápihttal 2.4 lea biddjon fága sámegiella nubbingiella dilálašvuođa analyseremii erenoamážit vuođđoskuvllas .
Eg har prioritert å gå så nøye inn på akkurat denne situasjonen fordi framtida for faget samisk som andrespråk ser ut til å vera det mest presserande spørsmålet i samisk skule akkurat no. .	Lean vuoruhan čiekŋudit dárkilit dán dilálašvuhtii go fága sámegiella nubbingiella boahtteáigi orru leahkime deháleamos gažaldat sámi skuvllas juste dál .
I dette kapitlet drøftar eg difor meir grundig korleis dei siste fem års store endringar kan forståast , og eg drøftar politiske og administrative grep som kan gjerast for å betre situasjonen .	Dán kapihttalis digaštalan danne dárkileappot movt sáhttá ipmirdit maŋemus vihtta jagi rievddademiid , ja digaštalan politihkalaš ja hálddahuslaš doaimmaid maid sáhttá dahkat buoridit dilálašvuođa .
19	19
2.1 Samisk språk i barnehagen Dei tala for barnehagane som blir presenterte i dette delkapitlet , er komne fram ved at ein har talt opp søknadene som er komne inn til Sametinget om støtte til samiske barnehagetilbod .	2.1 Sámegiella mánáidgárddis Mánáidgárddiid loguid maid dán oassekapihttalis ovdanbuktit , leat háhkan go leat lohkan galle doarjja ohcamuša Sámediggi lea ožžon sámi mánáidgárdefálaldagaide .
Sametinget har klassifisert søkarane i to kategoriar , ( 1 ) samiske barnehagar og ( 2 ) samiske tilbod i norske barnehagar .	Sámediggi lea sirren ohcamušaid guovtti oassái , ( 1 ) sámi mánáidgárddit , ( 2 ) sámegielfálaldagat dárogielat mánáidgárddiin .
Det kan teoretisk tenkjast at nokre barnehagar med tilbod i samisk ikkje har søkt om pengestøtte og difor ikkje kjem med i statistikken for 2010 , men etter det vi har av lokalkunnskap , verkar dette lite sannsynleg .	Teorehtalaččat sáhttá leat muhtun mánáidgárdi mas lea sámegiella fálaldahkan , muhto mii ii leat ohcan doarjaga ja nu ii leat mielde 2010 statistihkas . Muhto min báikkálašdieđuid mielde orru dat unnán jáhkehahtti .
2	1
2.1.1 Samla tal for samisk i barnehagen Tabell 2.1 nedanfor presenterer det samla talet på samiske barnehagetilbod i Noreg i 2010 og tal som viser korleis utviklinga har vore dei siste fem åra .	2.1.1 Ollislaš logut sámegielas mánáidgárddiin Tabealla 2.1 vuolábealde ovdanbuktá ollislaš logu sámegielat mánáidgárddiin Norggas jagi 2010 ja loguid mat čájehit maŋemus vihtta jagi rievdadusaid .
Tabell 2.1	Tabealla 2.1
Talet på barnehagar med samisk språktilbod i åra 2006–2010	Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiid 2006–2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009 2010	2009 2010
Barnehagar med samisktilbod i alt	Mánáidgárddit main lea sámegielfálaldat oktiibuot
67	67
56	56
60	60
71	71
67	67
Samiske barnehagar	Sámi mánáidgárddit
47	47
40	40
41	41
37	37
37	37
Norske barnehagar med samisktilbod	Dárogielat mánáidgárddit main lea sámegielfálaldat
20	20
16	16
19	19
34	34
30	30
Av tabell 2.1 ser vi at talet på barnehagar med samisktilbod held seg stabilt .	Tabeallas 2.1 oaidnit lohku bissu dássedin mánáidgárddiin main lea sámegielfálaldat .
Rett nok har talet på barnehagar som Sametinget klassifiserer som samiske , gått ned dei siste fem åra sett under eitt , men barnehagetilbod klassifiserte som samiske tilbod i norske barnehagar har auka , slik at det totale talet på tilbod likevel held seg stabilt .	Lohku mánáidgárddiin maid Sámediggi gohčoda sámi mánáidgárdin , gal lea njiedjan maŋemus vihtta jagi ollislaččat , muhto mánáidgárdefálaldagat gohčoduvvon sámegielat fálaldat dárogielat mánáid-
2	1
Samtale med rådgjevar Anna Kristine Skum Hætta i Sametingets opplæringsavdeling 6. mai 2011 .	Ságastallan Sámedikki oahpahusossodaga ráđđeaddiin Anna Kristine Skum Hættain miessemánu 6. b. 2011
20	20
På grunn av at barnehagetilboda ikkje er klassifiserte etter kva som faktisk går føre seg i barnehagane , er det vanskeleg å seia noko sikkert om samisk språk er styrkt eller svekt blant barnehageborn i perioden 2006 til 2010 .	Go mánáidgárdefálaldagat eai leat luohkkájuhkkon dan mielde mii duođai doaimmahuvvo mánáidgárddiin , de lea váttis diehtit áibbas sihkkarit leago sámegiella nanusmuvvon dahje hedjonan mánáidgárdemánáin áigodagas 2006 gitta 2010 rádjai .
Det burde finnast eit klassifiseringssystem slik at statistikkane kunne vise kva slags samisk språktilbod borna har fått , og kva slags tilbod Sametinget har gjeve mest og minst økonomisk støtte til .	Galggašii leat luohkkájuohkinvuogádat nu ahte statistihkat čájehit makkár giellafálaldaga mánát leat ožžon ja makkár fálaldagaide Sámediggi lea addán eanemus ja unnimus ekonomalaš doarjaga .
Sett under eitt er det liten tvil om at samiske barnehagetilbod er svært viktige for framtida for samisk språk , og det er viktig at så mange som mogleg kan ta mot slike tilbod .	Go geahččá ášši ollislaččat , de ii leat unnán eahpádus ahte sámi mánáidgárdefálaldagat leat erenoamáš dehálaččat sámegiela boahtteáigái , ja lea dehálaš ahte nu oallugat go vejolaš sáhttet váldit vuostá dakkár fálaldaga .
Tabell 2.2 nedanfor viser talet på born som tok imot samisktilbod i barnehagen i 2010 og dei fem åra før .	Tabealla 2.2 vuolábealde čájeha logu mánáin geat válde vuostá sámegielfálaldaga mánáidgárddis 2006-2010 .
Tabell 2.2	Tabealla 2.2
Talet på born som tok imot samisktilbod i barnehagen 2006–2010	Mánáid lohku geat váldet vuostá sámegielfálaldaga mánáidgárddis 2006–2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009 2010	2009 2010
Talet på born med samisktilbod i alt	Lohku mánáin geain lea sámegielfálaldat oktiibuot
975	975
956	956
940	940
883	883
817	817
Talet på born i samiske barnehagar	Lohku mánáin sámegielat mánáidgárddiin
929	929
925	925
905	905
789	789
758	758
Talet på born som får samisktilbod i norske barnehagar	Lohku mánáin geain lea sámegielfálaldat dárogielat mánáidgárddiin
46	46
31	31
35	35
94	94
59	59
Talet på born som tok imot samiske barnehagetilbod , gjekk frå 2009 til 2010 ned med 66 , det tilsvarar ein nedgang på 7,5 % .	Lohku mánáin geat válde vuostá sámegielat mánáidgárdefálaldaga njiejai 66 mánáin jagis 2009 jahkái 2010 , dat lea seamma go 7,5 proseantta njiedjan .
Tek vi utgangspunkt i ” toppåret ” 2006 , har nedgangen vore på 158 born , det tilsvarar 16 % .	Jus bidjat vuolggasadjin “ bárisjagi ” 2006 , de lea njiedjan leamaš 158 mánáin , dat vástida 16 % .
Nedgangen på born i samiske barnehagetilbod har dei siste fem åra vore relativt stor , og vi ser her noko av den same endringa som vi seinare skal sjå for grunnskulen .	Mánáid lohku sámi mánáidgárdefálaldagain lea maŋemus vihtta jagi njiedjan relatiivalaš ollu , ja das leat muhtun sullásaš rievddadeamit go maid maŋŋelis oaidnit vuođđoskuvllas .
Nedgangen i barnehagen er likevel ikkje så stor som i grunnskulen .	Njiedjan mánáidgárddiin ii leat goitge nu ollu go njiedjan vuođđoskuvllas .
Dei aller fleste samiske barnehagetilboda finn vi i Nord-Noreg .	Eanas sámi mánáidgárdefálaldagat leat Davvi-Norggas .
I tidsrommet 2006 til 2010 gjekk talet på tre- , fire- og femåringar ned med heile 16 % i Finnmark , med i underkant av 6 % i Troms og med 10 % i Nordland 3. Vi ser at så godt som 3	Áigodagas 2006 gitta 2010 njiejai olles Finnmárkkus golmma- , njeallje- ja viđajahkásaččaid lohku 16 % Romssas vuollelaš 6 % ja Nordlánddas 2 10% .
heile nedgangen i talet på born i samiske barnehagetilbod i åra frå 2006 til 2010 kan forklarast med den generelle nedgangen i barnekulla i Nord-Noreg i denne perioden .	Mii oaidnit ahte olles mánáid logu njiedjama sámi mánáidgárdefálaldagain jagiid 2006 rájes 2010 rádjái sáhttá čilget obbalaš njiedjamiin mánáidbessodagain Davvi-Norggas dan áigodagas .
Det er ingen stader obligatorisk å ta mot samiske barnehagetilbod .	Ii leat gostege bákkolaš váldit vuostá sámegielat mánáidgárdefálaldaga .
Slik sett kan vi tenkje oss at talet på førskuleborn i samiske tilbod kunne auke sjølv om det totale barnetalet gjekk ned .	Go nu geahččá de livčče sáhttán mánáidgárdemánáid lohku sámi fálaldagain lassánit , vaikko ollislaš mánáidlohku njiedjá .
Det heile ville da vera eit spørsmål om lokal mobilisering .	Das livčče leamaš eaktun báikkálaš mobiliseremis .
Talet på barnehagetilbod og talet på born som tek mot tilboda , kan òg splittast opp etter samisk språk .	Mánáidgárdefálaldagaid logu ja logu mánáin geat váldet vuostá fálaldaga , sáhttá maiddái juohkit sámegielaid mielde .
Det har vi gjort i tabellane i delkapitla nedanfor .	Dan leat dahkan tabeallain oassekapihttalis vuolábealde .
2.1.2 Nordsamisk i barnehagen Tabell 2.3	2.1.2 Davvisámegiella mánáidgárddis Tabealla 2.3
Talet på barnehagar med nordsamisk språktilbod i åra 2006 - 2010	Lohku mánáidgárddiin main lea davvisámegielfálaldat jagiid 2006 – 2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009	2009
2010	2010
Talet på barnehagar med tilbod på nordsamisk i alt	Lohku mánáidgárddiin main lea davvisámegielfálaldat oktiibuot
62	62
52	52
53	53
58	58
57	57
Nordsamiske barnehagar	Davvisámegielat mánáidgárddit
44	44
38	38
38	38
34	34
32	32
Norske barnehagar med tilbod på nordsamisk	Dárogielat mánáidgárddit main lea davvisámegielfálaldat
18	18
14	14
13	13
24	24
25	25
Tabell 2.4	Tabealla 2.4
Talet på born som tok imot nordsamiske tilbod i barnehagen i åra 2006–2010	Lohku mánáin geat váldet vuostá davvisámegielfálaldaga mánáidgárddis jagiid 2006 – 2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009	2009
2010	2010
Talet på barnehageborn med tilbod på nordsamisk i alt	Lohku mánáidgárdemánáin geain lea davvisámegielat fálaldat oktiibuot
946	946
917	917
884	884
825	825
773	892
Talet på born i nordsamiske barnehagar	Lohku mánáid davvisámegielat mánáidgárddiin
906	906
900	900
868	868
752	752
721	721
Talet på born som tok imot tilbod på nordsamisk i norske barnehagar	Lohku mánáin geat váldet vuostá davvisámegielat fálaldaga dárogielat mánáidgárddiin
40	40
17	17
16	16
73	73
22	134
Talet på nordsamiske tilbod og talet på nordsamiske born som tek mot slike tilbod , utgjer ein så stor del av det samla samiske talet at tendensane ( og dermed kommentarane ) blir dei same for tabellane 2.3 og 2.4 som for tabellane 2.1 og 2.2. ovanfor .	Davvisámegielat fálaldagaid lohku ja lohku davvisámegielat mánáin geat váldet vuostá dan fálaldaga , dahket nu stuora oasi olles sámegiela logus ahte tendeanssat ( ja nu maiddái čielggadeamit ) šaddet seamma tabeallain 2.3 ja 2.4 go tabeallain 2.1 ja 2.2. badjelis .
Sjå det som er skrive om desse .	Geahča mii dain lea čállon .
2.1.3 Lulesamisk i barnehagen I 2010 var det tre barnehagetilbod i lulesamisk i Noreg .	2.1.3 Julevsámegiella mánáidgárddiin 2010:s ledje Norggas golbma julevsámegielat mánáidgárdefálaldaga .
To av dei klassifiserer Sametinget som samiske barnehagar og eitt som samisk barnehagetilbod i norsk barnehage .	Guokte dain luohkkájuohká Sámediggi sámi mánáidgárdin ja ovtta sámegielat mánáidgárdefálaldahkan dárogielat mánáidgárddiin .
Utviklinga i talet på born som tek imot tilboda i lulesamisk , har vore slik som tabell 2.5 nedanfor viser .	Ovdáneapmi logus galle máná váldet vuostá julevsámegielat fálaldaga , lea nugo Tabealla 2.5 vuollelis čájeha .
Tabell 2.5	Tabealla 2.5
Talet born som tok imot tilbod på lulesamisk i barnehagen i åra 2006–2010	Lohku mánáin geat váldet vuostá julevsámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiid 2006–2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009	2009
2010	2010
Talet på born med tilbod på lulesamisk i alt	Lohku mánáin geain lea julevsámegielat fálaldat oktiibuot
12	12
18	18
27	27
27	27
29	29
Talet på born i lulesamiske barnehagar	Lohku mánáin julevsámi mánáidgárddiin
12	12
18	18
27	27
27	27
27	27
Talet på born som tok imot tilbod på lulesamisk i norske barnehagar	Lohku mánáin geat váldet vuostá julevsámegielat fálaldaga dárogielat mánáidgárddiin
2	2
Talet på born i lulesamiske barnehagar har halde seg stabilt dei siste tre åra , og talet har aldri vore så høgt som for skuleåret 2010/11 .	Mánáid lohku julevsámegielat mánáidgárddiin lea bisson dássedin maŋemus golbma jagi , ja lohku ii leat leamaš goassege nu badjin go skuvlajagi 2010/2011 .
Ser vi på dei siste fem åra , er talet på born meir enn fordobla .	Maŋemus viđa jagi loguin , oaidnit mánáid logu eanet go duppalaston .
Denne auken i talet på born med lulesamisk tilbod heng først og fremst saman med auken i sjølve tilbodet , frå eitt tilbod i 2006 til tre tilbod i 2010 .	Dát mánáid logu lassáneapmi lea vuosttažettiin danne go fálaldagat leat lassánan , ovtta fálaldagas jagi 2006 golmma fálaldahkii jagi 2010 .
2.1.4 Sørsamisk i barnehagen I 2010 var det i alt fire barnehagetilbod i sørsamisk .	2.1.4 Lullisámegiella mánáidgárddiin 2010:s ledje oktiibuot njeallje lullisámegielat mánáidgárdefálaldaga .
Endringane i talet på slike tilbod har vore slik som tabell 2.6 nedanfor viser .	Daid fálaldagaid logu rievddadeapmi lea leamaš nugo Tabealla 2.6 vuolábealde čájeha .
Tabell 2.6	Tabealla 2.6
Talet på barnehagar med sørsamisk språktilbod i åra 2006–2010	Lohku mánáidgárddiin main lea lullisámegielat fálaldat jagiid 2006–2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009	2009
2010	2010
Talet på barnehagar med tilbod i sørsamisk i alt	Lohku mánáidgárddiin main lea lullisámegielat fálaldat oktiibuot
5	5
5	5
6	6
11	11
4	4
Sørsamiske barnehagar	Lullisámegielat mánáidgárddit
2	2
1	1
1	1
1	1
1	1
Norske barnehagar med tilbod på sørsamisk	Dárogielat mánáidgárddit main lea lullisámegielat fálaldat
3	3
4	4
5	5
10	10
3	3
Tabell 2.6 viser at talet på tilbod i sørsamisk har vore stabilt bortsett frå ein stor oppgang i 2009 og så ein nedgang til det meir ” normale ” att i 2010 .	Tabealla 2.6 čájeha ahte lullisámegielat fálaldagaid lohku lea leamaš dásset earret stuora lassáneami jagi 2009 ja njiedjama “ dábálaš ” dássái jagi 2010 .
Tala er små , og dei prosentvise svingingane kan difor bli store frå år til år .	Logut leat smávvát , ja danne proseanttalaš rievddadeamit sáhttet leat stuorrát jagis jahkái .
Kva som har skapt ” unntaksåret ” 2009 , er ikkje lett å svara på .	Ii leat álki vástidit mii lea daguhan “ sierrajagi ” 2009 .
Mest sannsynleg er det ein del tilfeldige samantreff mellom lokale foreldreønske og tilgjengelege førskulemedarbeidarar akkurat det året .	Eanemus jáhkehahtti lea ahte juste dien jagi dáidet deaivan oktanaga báikkálaš váhnensávaldagat ja ovdaskuvlamielbargit olámuttos .
Mellom anna ser vi av søkarlistene til Sametinget at Røros kommune hadde sørsamisk tilbod ved tre ulike barnehagar i 2009 , men ingen slike tilbod i 2010 .	Earret eará oaidnit Sámedikki ohcciidlistus ahte Plassje suohkanis ledje lullisámegielat fálaldagat golmma mánáidgárddis 2009:s , muhto ii oktage fálaldat 2010:s .
Grunnen til at det ikkje var tilbod i Røros kommune i 2010 , var at den personen som var tilsett på heiltid for å ta seg av dette i 2009 , var ute i heil permisjon i 2010. 4 Dermed forsvann 27 % av tilboda på landsbasis ut or statistikken !	Ágga manne Plassje suohkanis eai lean dakkár fálaldagat 2010 , lei og olmmoš guhte lei virgáiduvvon olles áigái doaimmahit dan 2009:s , lei virgelobis olles 2010:s 3 . Nu jávkkai statistihkas 27 % fálaldagain riikkadásis ( ! )
Sørsamiske barnehagetilbod er svært avhengige av nokre få nøkkelpersonar , og når desse personane ikkje kan stille opp eit år , får det slike store prosentvise konsekvensar som dei vi ser her .	Lullisámegielat mánáidgárdefálaldat lea hui gitta moatti čoavddaolbmos , ja go dat olbmot eai sáhte muhtun jagi doaibmat , de dat daguha dakkár proseanttalaš váikkuhusaid nugo dás oaidnit .
To av dei fire sørsamiske barnehagetilboda som fanst i 2010 , ligg i Snåsa kommune .	Guokte njealji lullisámegielat mánáidgárdefálaldagain jagi 2010 , ledje Snåasa suohkanis .
Snåsa er til no den einaste kommunen i landet som har gjort sørsamisk til offisielt språk .	Snåasa lea dál dat áidna suohkan riikas mii lea dahkan lullisámegiela almmolaš giellan .
Endringane i talet på born som tok imot sørsamiske barnehagetilbod dei siste fem åra , har vore slik som vist i tabell 2.7. nedanfor .	Rievddadeamit logus mánáin geat váldet vuostá lullisámegielat mánáidgárdefálaldaga maŋemus vihtta jagi leat leamaš nugo Tabealla 2.7 vuolábealde čájeha .
Tabell 2.7	Tabealla 2.7
Talet på born som tok imot tilbod med sørsamisk i barnehagen i åra 2006– 2010	Lohku mánáin geat válde vuostá lullisámegielat fálaldaga mánaidgárddiin jagiid 2006– 2010
År	Jahki
2006	2006
2007	2007
2008	2008
2009	2009
2010	2010
Talet på born med tilbod på sørsamisk i alt	Lohku mánáin geain lea lullisámegielat fálaldat oktiibuot
17	17
21	21
29	29
31	31
15	15
Talet på born i sørsamiske barnehagar	Lohku mánáin lullisámegielat mánáidgárddiin
11	11
7	7
10	10
10	10
10	10
Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i norske barnehagar	Lohku mánáin geat váldet vuostá lullisámegielat fálaldaga dárogielat mánáidgárddiin
6	6
14	14
19	19
21	21
5	5
Tabell 2.7 viser at 2009 var eit toppår , med ei halvering av talet i 2010 .	Tabealla 2.7 čájeha ahte 2009 lei buoremusjahki , muhto njiejai beliin jahkái 2010 .
Mykje av forklaringa på dette finn vi i dei same tilhøva som forklarer svingingane i talet på tilbod ( sjå ovanfor ) .	Dan čilge ollu seamma dilálašvuohta mii čilgii fálaldagaid rievddademiid logu ( geahča badjelis ) .
Endringar i talet på tilbod , endrar også talet på born som nyttar seg av tilboda .	Fálaldagaid logu rievddadeapmi , rievdada maiddái logu mánáin geat atnet fálaldagaid .
2.2 Samisk språk i grunnskulen Sidan situasjonen for samisk som andrespråk i grunnskulen no er så alvorleg , vil eg bruke eit eige kapittel til berre å analysere denne ( kapittel 2.4 nedanfor ) . I kapitla 2.2 og 2.3 vil endringar i tala for samisk i skulen difor berre bli presenterte og kort kommenterte .	2.2 Sámegiella vuođđoskuvllas Go sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas lea nu duođalaš dilálašvuođas , de analyseren dan sierra kapihttalis ( kápihttal 2.4 vuollelis ) Kápihttaliin 2.2 ja 2.3 danne dušše ovdanbuvttán ja oanehaččat čilgen rievddademiid loguin sámegielas skuvllas .
2.2.1 Det samla elevtalet med samisk i fagkrinsen Tabell 2.8	2.2.1 Ollislaš ohppiidlohku geain lea sámegiella fágabiires Tabealla 2.8
Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen	Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella fágabiires
2005/06	2005/06
2006/07	2006/07
2007/08	2007/08
2008/09	2008/09
2009/10	2009/10
2010/11	2010/11
I alt	Oktiibuot
3055	3055
2672	2672
2542	2542
2517	2517
2346	2346
2245	2245
Nordsamisk	Davvisámegiella
2844	2844
2479	2479
2354	2354
2339	2339
2158	2158
2058	2058
Lulesamisk	Julevsámegiella
88	88
77	77
79	79
77	77
81	81
96	96
Sørsamisk	Lullisámegiella
123	123
116	116
105	105
101	101
97	97
91 25	91
Det samla talet på elevar med samisk i fagkrinsen i grunnskulen i Noreg gjekk frå skuleåret 2009/10 til skuleåret 2010/11 ned med 101 elevar .	Ollislaš lohku ohppiin geain lei sámegiella fágabiires Norgga vuođđoskuvllain njiejai 101 ohppiin skuvlajagis 2009/10 skuvlajahkái 2010/11 .
Det er ein nedgang på 4,3 % på eitt år .	Dat lea 4,3 % njiedjan jagis .
Tabell 2.8 viser vidare at det samla talet på elevar med samisk i norsk grunnskule har gått ned kvart år sidan skulereforma Kunnskapsløftet vart innførd i 2006 .	Tabealla 2.8 čájeha viidásit ahte ollislaš lohku ohppiin geain lea sámegiella dárogielat vuođđoskuvllas lea njiedjan juohke jagi dan rájes go skuvlareforbma Máhttolokten čađahuvvui 2006:s .
Før den tid steig det kvart år .	Ovdal dan lassánii lohku juohke jagi .
I alt har det vore ein nedgang på 810 elevar sidan skuleåret 2005/06 .	Oktiibuot lea lohku njiedjan 810 ohppiin skuvlajagi 2005/2006 rájes .
Rekna i prosent utgjer dette ein nedgang på 27 % på fem år .	Rehkenaston proseanttaiguin de dahká dat 27 % njiedjama viđa jagis .
Nedgangen i elevtal var størst dei to første åra etter innføringa av Kunnskapsløftet .	Ohppiidlogu njiedjan lei 26 eanemus guokte vuosttaš jagi maŋŋel Máhttoloktema sisafievrrideami .
Moglege årsaker til at nedgangen var særleg stor i desse to åra , vil bli nærare drøfta i delkapittel 2.4.5 nedanfor .	Vejolaš sivaid manne njiedjan lei erenoamáš ollu dan guokte jagi , digaštallat lagabui oassekapihttalis 2.4.5 vuollelis .
Dersom vi splittar opp tala etter samiske språk , ser vi at nordsamisk og sørsamisk har hatt omlag den same prosentvise nedgangen i elevtalet dei siste fem åra .	Jus juohká loguid sámegielaid mielde , de oaidnit ahte davvisámegielas ja lullisámegielas lea leamaš sullii ovttamađe proseanttalaš ohppiidlogu njiedjan maŋemus vihtta jagi .
Lulesamisk har derimot hatt ei anna utvikling .	Julevsámegielas lea leamaš earálágan ovdáneapmi .
Talet på elevar med lulesamisk i fagkrinsen har auka med 15 det siste året , det er ein auke på 18 % .	Lohku sis geain lea julevsámegiella fágabiires lea lassánan 15 ohppiin maŋemus jagi , dat lea 18 % lassáneapmi .
Her er det samla elevtalet såpass lågt ( under 100 ) at meir tilfeldige endringar kan gje seg store prosentvise utslag .	Das lea ollislaš ohppiidlohku dan mađe vuollin ( vuollel 100 ) ahte soaittáhis rievddadeamit sáhttet daguhit stuora proseanttalaš váikkuhusaid .
Men også når vi ser dei siste fem åra under eitt , har elevtalet i lulesamisk vore stabilt og stige litt .	Muhto go geahččat maŋemus viđa jagi loguid ollislaččat , de lea julevsámegiela ohppiidlohku leamaš dásset ja lassánan veaháš .
2.2.2 Elevtalet i samisk som førstespråk Tabell 2.9	2.2.2 Sámegiella vuosttašgiellan ohppiidlohku Tabealla 2.9
Talet på grunnskuleelevar med samisk som førstespråk	Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan
2005/06	2005/06
2006/07	2006/07
2007/08	2007/08
2008/09	2008/09
2009/10	2009/10
2010/11	2010/11
I alt	Oktiibuot
998	998
1020	1020
1027	1027
1043	1043
1010	1010
971	971
Nordsamisk	Davvisámegiella
953	953
971	971
984	984
997	997
964	964
923	923
Lulesamisk	Julevsámegiella
29	29
31	31
25	25
27	27
26	26
29	29
Sørsamisk	Lullisámegiella
16	16
18	18
16	16
19	19
20	20
19	19
Talet på elevar med samisk som førstespråk i norsk grunnskule gjekk frå skuleåret 2009/10 til 2010/11 ned med 39 elevar .	Lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan dárogielat vuođđoskuvllas njiejai 39 ohppiin skuvlajagis 2009/10 jahkái 2010/11 .
Dette er ein nedgang på 4 % .	Dat lea 4 % njiedjan .
Sidan Kunnskapsløftet vart innført , har det i alt vore ein nedgang på 3 % .	Máhttoloktema rájes lea leamaš oktiibuot 3 % njiedjan .
seia at talet på elevar i samisk som førstespråk har halde seg relativt stabilt dei siste fem åra .	Sáhttit danne dadjat ahte ohppiid lohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan lea bisson relatiivalaš dássedin maŋemus vihtta jagi .
Nedgangen på 3 % over fem år frå 2005/06 til 2010/11 er mindre enn nedgangen i barneskulekulla i Nord-Noreg dei same fem åra .	3 % njiedjan viđa jagis 2005/06 rájes 2010/11 rádjai lea unnit go mánáidbessodagaid njiedjan Davvi-Norggas dan seamma viđa jagis .
Denne nedgangen var på over 7 %5 .	Dat njiedjan lea badjel 7 % 4 .
Sjølv om talet på førstespråkselevar har vore stabilt sett over ein lengre periode , ser vi at nedgangen har vore tydeleg dei siste to åra med ein nedgang på i alt 72 elevar .	Vaikko vuosttašgiellaohppiid lohku lea leamaš dásset ollislaččat guhkit áigodaga , de oaidnit čielga njiedjama guokte maŋemus jagi , 72 ohppiin .
Det er for tidleg å seia om dette er ein trend eller ei tilfeldig svinging .	Vuos lea ilá árrat dadjat leago dát treanda dahje soaittahis rievddadeapmi .
Talet på førstespråkselevar i lulesamisk er 29 i skuleåret 2010/11 .	Julevsámegielat vuosttašgiellaohppiid lohku lea 29 skuvlajagi 2010/11 .
Det er det same talet som fem år før , og det er tre elevar meir enn skuleåret 2009/10 .	Dat lea seamma lohku mii lei vihtta jagi áigi , ja lea golbma oahppi eanet go skuvlajagi 2009/10 .
Talet på elevar i sørsamisk førstespråk har i 2010/11 auka med tre samanlikna 2005/06 ( men har gått ned med éin sidan 2009/10 ) .	Lullisámegielat vuosttašgielat ohppiid lohku lea 2010/11 lassánan golmmain go buohtastahttá jagiin 2005/06 ( muhto njiedjan ovttain 2009/10 rájes ) .
Her er tala så små at tilfeldige svingingar gjev store prosentvise utslag .	Dás leat nu smávva logut ahte soaittáhis rievddadeamit daguhit stuora proseanttalaš váikkuhusa .
Men vi kan ut frå tabell 2.9 slå fast at talet på førstespråkselevar både i sørsamisk og lulesamisk har halde seg stabilt dei siste fem åra .	Muhto Tabeallain 2.9 sáhttit dadjat vuosttašgiellohppiid logu sihke lullisámegielas ja julevsámegielas bisson dássedin maŋemus vihtta jagi .
2.2.3 Elevtalet i samisk som andrespråk Tabell 2.10	2.2.3 Sámegiella nubbingiella ohppiidlohku Tabealla 2.10
Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk	Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella nubbingiellan
2005/06	2005/06
2006/07	2006/07
2007/08	2007/08
2008/09	2008/09
2009/10	2009/10
2010/11	2010/11
I alt	Oktiibuot
2057	2057
1652	1652
1515	1515
1474	1474
1336	1336
1274	1274
Nordsamisk	Davvisámegiella
1891	1891
1508	1508
1370	1370
1342	1342
1194	1194
1135	1135
Lulesamisk	Julevsámegiella
59	59
46	46
54	54
50	50
55	55
67	67
Sørsamisk	Lullisámegiella
107	107
98	98
89	89
82	82
77	77
72	72
Talet på andrespråkselevar i samisk i grunnskulen i Noreg har det siste skuleåret gått ned med 62 .	Norgga vuođđoskuvllain lea sámegiella nubbingiellaohppiid lohku njiedjan 62 ohppiin maŋemus jagi .
Det er ein nedgang på 5 % .	Dát lea 5 % njiedjan .
Sidan innføringa av Kunnskapsløftet	Máhttoloktema sisafievrrideami rájes lea nubbingiellaohppiid lohku njiedjan 783 ohppiin , dat lea 38 % njiedjan viđa jagis .
5	4
Opplysningar frå Statistisk sentralbyrå v / Paul Inge Severeide i personleg kommunikasjon .	Dieđuid ožžon Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas persovnnalaš gulahallama bokte Paul Inge Severeiden .
Sjå òg kapittel 7.4.2 nedanfor .	Geahča maiddái kápihttal 7.4.2 vuollelis .
27	28
Dersom vi ser på elevtalet i nordsamisk som andrespråk spesielt , har dette gått ned med 40 % .	Go geahččá erenoamážit davvisámegielat nubbingiela ohppiidlogu , de oaidná dan njiedjan 40 % .
Tabellen viser òg at det meste av nedgangen , i alt 548 elevar i minus , kom dei to første åra etter 2006 .	Tabealla čájeha maiddái eanemus njiedjama , 548 unnit oahppi , leamaš guokte vuosttaš jagi maŋŋil 2006 .
Det vil seia at 70 % av heile nedgangen kom desse to åra .	Dat mearkkaša ahte 70 % olles njiedjamis njiejai dan guokte jagi .
Både moglege årsaker til den store nedgangen og moglege årsaker til at heile 70 % av nedgangen kom i åra 2006 - 2008 , vil bli nærare drøfta i kapittel 2.4 nedanfor .	Vejolaš ákkat stuora njiedjamii ja vejolaš ákkat dasa go olles 70 % njiejai jagiid 2006-2008 , digaštallojuvvo lagabui kapihttalis 2.4 vuollelis .
Av tabell 2.10 ser vi òg at talet på elevar i faget lulesamisk som andrespråk har svinga mellom 46 og 67 dei siste fem åra .	Tabeallas 2.10 oaidnit mii maiddái ahte ohppiidlohku fágas julevsámegiella nubbingiellan lea rievddadan gaskal 46 ja 67 maŋemus vihtta jagi .
Heile femårsperioden sett under eitt har talet på elevar med lulesamisk som andrespråk gått opp med åtte .	Go geahččá ollislaččat olles vihttajagiáigodagas , de lea lohku ohppiin geain lea julevsámegiella nubbingiellan lassánan 8 ohppiin .
Tendensen for elevtalet i lulesamisk som andrespråk er ikkje den same som for nordsamisk og sørsamisk .	Julevsámegiela nubbingiellan ohppiidlogus ii leat seamma tendeansa go davvisámegielas ja lullisámegielas .
Elevtalet i faget sørsamisk som andrespråk har gått ned med 35 over dei siste fem åra , og det har vore nedgang kvart år i desse åra .	Ohppiidlohku fágas lullisámegiella nubbingiellan lea unnon 35 ohppiin maŋemus viđa jagis , ja lea njiedjan jahkásaččat daid jagiid .
Så langt har vi handsama Andrespråk 2 og Andrespråk 3 under eitt og kalla det andrespråk .	Dássážii leat geahččan Nubbingiella 2 ja Nubbingiella 3 oktan ja gohčodan dan nubbingiellan .
Dersom vi splittar opp talet på andrespråkselevar og deler det på desse to fagplanane , får vi tal som vist i tabell 2.11 nedanfor .	Go juohkit nubbingiellaohppiid logu ja bidjat dan guovtti fágaplánii , de oažžut dakkár loguid go Tabeallas 2.11 vuolábealde .
Vi har ikkje tal som skil mellom Andrespråk 2 og 3 lenger bakover enn til 2008 , difor byrjar Tabell 2.11 nedanfor med det året .	Logut mat earuhit Nubbingiella 2 ja 3 eai leat go 2008 rájes , danne álgá Tabealla 2.11 vuolábealde dan jagi .
Tabell 2.11	Tabealla 2.11
Talet på andrespråkselevar splitta etter fagplan :	Nubbingiellaohppiid lohku juhkkon fágaplánaide
2008/09 2009/10	2008/09 2009/10
2010/11	2010/11
Andrespråkselevar i alt	Nubbingiellaoahppit oktiibuot
1474	1474
1336	1336
1285	1285
Andrespråk 2	Nubbingiella 2
677	677
628	628
645	645
Andrespråk 3	Nubbingiella 3
797	797
708	708
640	640
Tabell 2.11 viser at talet på elevar har gått meir ned i faget Andrespråk 3 enn i Andrespråk 2 .	Tabealla 2.11 čájeha ohppiid logu fágas Nubbingiella 3 njiedjan eanet go Nubbingiella 2 .
Nedgangen i Andrespråk 3 har vore på 20 % sidan 2008 .	Nubbingiella 3 lea njiedjan leamaš 20 % jagi 2008 rájes .
Andrespråk 2 derimot har nedgangen vore på 5 % sidan 2008 , og frå 2009/10 til 2010/11 ser vi ein oppgang på 17 elevar ( 3 % i Andrespråk 2 .	Fágas Nubbingiellan 2 lea njiedjan leamaš 5 % 2008 rájes , ja 2009/10 rájes 2010/11 rádjái oaidnit lassáneami 17 ohppiin ( 3 % fágas Nubbingiella 2 .
I kapittel 2.4 nedanfor , der vi analyserer tala for elevar i andrespråk spesielt , kjem vi tilbake til det tilhøvet at talet på elevar i Andrespråk 3 minkar meir enn i Andrespråk 2 .	Kapihttalis 2.4 vuollelis , mas erenoamážit analyseret nubbingiela ohppiid loguid , váldit fas ovdan ahte ohppiid lohku Nubbingiella 3:s njiedjá eanet go fágas Nubbingiella 2:s .
Stiginga i elevtalet i faget Andrespråk 2 i skuleåret 2010/ 11 nyanserer den alvorlege nedgangstendensen som vi har sett for dette faget dei siste fem åra .	Ohppiidlogu lassáneapmi fágas Nubbingiella 2 skuvlajagi 2010/11 čiehká veaháš dan duođalaš njiedjantendeanssa maid dán fágas leat oaidnán maŋemus vihtta jagi .
Men vi kan enno ikkje seia noko om dette er ein ny trend , eller ei tilfeldig svinging .	Muhto eat vel sáhte dadjat leago dá ođđa treanda , dahje soaittáhis rievddadeapmi .
2.3 Samisk språk i vidaregåande skule I dei tidlegare utgåvene av Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller har vi ikkje kunna presentere fullstendige tal for elevar med samisk i fagkrinsen i den vidaregåande skulen i heile landet .	2.3 Sámegiella joatkkaskuvllas Dain ovddit almmuhuvvon Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller eat leat sáhttán ovdanbuktit ollislaš loguid ohppiin geain lea sámegiella fágabiires joatkkaskuvllain miehtá riikka .
Dei einaste tala vi har hatt for andrespråksopplæringa , er dei som vi har fått direkte frå dei to samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark .	Nubbingiellaoahpahusa logut mat mis leat leamaš , daid leat ožžon njuolga guovtti sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus .
I år har vi frå Utdanningsdirektoratet fått tal for heile landet for dei siste tre åra6 , og eg kan presentere desse tala her .	Dán jagi leat Oahppodirektoráhtas ožžon loguid olles riikkas golbma maŋemus jagi ovddas 5. Daid sáhtán almmuhit dás .
2.3.1 Samiskopplæringa i vidaregåande skule for heile landet Tabell 2.12 nedanfor viser endringane i talet på elevar med samisk i fagkrinsen i den vidaregåande skulen i Noreg dei siste tre åra .	2.3.1 Sámegieloahpahus joatkkaskuvllas olles riikkas Tabealla 2.12 vuolábealde čájeha golbma maŋemus jagi rievddademiid logus ohppiin geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas Norggas maŋemus golbma jagi .
6	5
E-post frå Avdeling for statistikk i Utdanningsdirektoratet v / Irene Hilleren i personleg kommunikasjon .	E-boasta Oahpahusdirektoráhta Statistihkka ossodagas persovnnalaš oktavuođas Irene Hillerenain .
29	30
Tabell 2.12	Tabealla 2.12
Talet på elevar med samisk i fagkrinsen i den vidaregåande skulen , fordelt på fylke der det er fleire enn fem elevar .	Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires joatkkaskuvllas , fylkkaid mielde main leat eanet og vihtta oahppi .
Skuleåret 2008/ 2009	Skuvlajahki 2008-2009
Skuleåret 2009/2010	Skuvlajahki 2009/2010
Skuleåret 2010/2011	Skuvlajahki 2010/2011
Første- Andre- Totalt Første- Andre- Totalt Første- Andre- Totalt språk språk språk språk språk språk	Vuosttaš - giella
Heile landet	Olles riikka
189	189
152	152
341	341
215	215
154	154
369	369
248	248
185	185
433	433
Finnmark	Finnmár - ku
172	172
95	95
267	267
180	180
103	103
283	283
216	216
125	125
341	341
Troms	Romsa
11	11
30	30
41	41
10	10
30	30
40	40
12	12
37	37
49	49
21	21
7	7
28	28
18	18
9	9
27	27
Nordland	Nordlán - da
12	12
NordTr .	DavviTr .
lag	lága
12	12
Resten	Muđui riikka
6*	6*
3	3
8 33	8 33
4**	4**
6	6
9 14**	9 14**
2	2
5	5
16**	16**
* Resten av landet inkluderer òg fylka Nordland og Nord-Trøndelag ** Resten av landet inkluderer òg Nord-Trøndelag	* Muđui riikka siskkilda maiddái fylkkaid Nordlánda ja Davvi-Trøndelaga ** Muđui riikka siskkilda maiddái Davvi-Trøndelaga
Tabellen viser ei sterk stiging i talet på elevar med samisk i fagkrinsen i vidaregåande skule dei siste tre skuleåra .	Tabealla čájeha maŋemus golbma jagi nanu lassáneami ohppiid logus geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas .
Det har vore auke av elevar både i førsteog andrespråk , og det har vore auke både i Finnmark og i resten av landet .	Sihke vuosttaš- ja nubbingielas leat lassánan oahppit , ja lassáneapmi lea sihke Finnmárkkus ja muđui riikkas .
Det totale talet på elevar med samisk i fagkrinsen har stige med 27 % dei siste tre åra , talet på elevar med samisk som førstespråk har stige med 31 % og andrespråk med 22 % .	Ollislaš lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires lea lassánan 27 % maŋemus golmma jagis , lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan lea lassánan 31 % ja nubbingiella 22 % .
Ein medverkande faktor til denne auken kan vera at vidaregåande skule no får dei store grunnskulekulla med samisk i fagkrinsen frå tida rundt 2005 .	Váikkuheaddji fáktor lassáneapmái sáhttá leat go joatkkaskuvllat dál ožžot daid stuora vuođđoskuvlabessodagaid main lei sámegiella fágan jagi 2005 áiggiid .
I skuleåret 2005/06 hadde i alt 3055 grunnskuleelevar samisk i fagkrinsen i Noreg .	Skuvlajagi 2005/06 lei oktiibuot 3055 vuođđoskuvlaoahppis Norggas sámegiella fágabiires .
Talet har aldri vore så høgt korkje før eller etterpå .	Lohku ii leat goassege leamaš nu allat ii ovdal iige maŋŋil .
Tala frå Utdanningsdirektoratet femner ikkje om dei elevane som har valt samisk som framandspråk i vidaregåande skule .	Oahppodirektoráhta logut eai fátmmas ohppiid geat leat válljen sámegiela amasgiellan joatkkaskuvllas .
Sametinget deler ut stipend til alle som vel samisk som fag i vidaregåande , også til dei som vel samisk som framandspråk .	Sámediggi juohká stipeandda buohkaide geat válljejit 31 sámegiela fágan joatkkaskuvllas , maiddái sidjiide geat válljejit sámegiela amasgiellan .
Elevane må sjølv søkje om slikt stipend .	Oahppit fertejit ieža ohcat stipeandda .
For 2011 har Sametinget fått stipend 30 søknader frå 126 elevar som har valt samisk som framandspråk 7. Dette er eit minimumstal fordi det godt kan vera elevar som har rett til å søkje utan at dei har gjort det .	Jagi 2011 lea Sámediggi ožžon 126 ohcamuša ohppiin geat leat válljen sámegiela amasgiellan 6. Dat lea unnimuslohku sivas go sáhttet oahppit geain livčče riekti ohcat muhto eai leat ohcan .
Dersom vi legg dette talet til Utdanningsdirektoratet sitt tal for elevar i vidaregåande skule , får vi eit samla elevtal i samisk på i alt 559 for skuleåret 2010/11 .	Go bidjat dán logu oktii oahppodirektoráhta ohppiid loguin joatkkaskuvllas , de ollislaš ohppiidlohku sámegielas lea oktiibuot 559 skuvlajagi 2010/2011 .
Kjønnsfordelinga på dei elevane som har valt samisk i vidaregåande skule , er drøfta andre stader i denne rapporten , sjå kapittel 5.7.3 nedanfor .	Sohkabealejuohku ohppiid gaskkas geat leat válljen sámegiela joatkkaskuvllas , lea digaštallojuvvon earasajes dán raporttas , geahča kápihttal 5.7.3 vuollelis .
2.3.2 Samiskopplæringa ved dei to statlege vidaregåande skulane Nedanfor presenterer vi tal for samiskopplæringa ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark .	2.3.2 Sámegieloahpahus guovtti stáhta joatkkaskuvllain Vuolábealde almmuhit Sis-Finnmárkku guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllaid sámegieloahpahusa loguid .
Samstundes gjer vi merksam på at desse tala også går inn i tala for heile landet i tabell 2.12 ovanfor .	Seammás fuomášuhttit dáid loguid maiddái mielde olles riikka loguin Tabeallas 2.12 badjelis .
Det totale elevtalet ved desse to skulane vil svinge ein god del frå år til år alt etter kva tilbod som kan setjast i gang .	Dán guovtti skuvlla ollislaš ohppiidlohku rievddada oalle ollu jagis jahkái dan mielde makkár fálaldagaid sáhttet bidjat johtui .
Difor er det ikkje så lett å lesa endringar i val av samiskopplæring ut av dei nominelle tala i dei fire tabellane nedanfor .	Danne ii leat nu álki lohkat sámegieloahpahusa válljema rievddademiid dain nominála loguin njealji tabeallas vuolábealde .
Vi har såleis etter kvart nominelt tal sett inn eit prosenttal , som viser delen av det totale elevtalet for kvart år .	Danne leat juohke nominála logu maŋábeallái bidjan proseantalogu , mii čájeha oasi olles ohppiidlogus guhtege jagi .
Prosenttala i tabellane seier meir om endringar i val av språkalternativ enn dei nominelle tala .	Proseantalohku tabeallain muitala eanet giellamolssaeavttuid válljema rievddademiin go nominála logut .
7	6
Talet er henta frå sametingsdokumentet Sak SP 021/11 ” Sametingets redegjørelse om Sametingets melding om opplæring og utdanning ” .	Lohku lea sámediggedokumeanttas Ášši SP 021/11 “ Sámedikki čielggadeapmi Sámedikki oahpahus ja oahppodieđáhusas ”
31	32
Tabell 2.13	Tabealla 2.13
Talet på elevar med samisk som førstespråk ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark , med prosentdel av det samla elevtalet 2005/06 - 2010/ 11. 2005/06	Lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus , oktan proseantaosiin olles ohppiidlogus 2005/06–2010/11 2005/06
2006/07	2006/07
2007/08	2007/08
2008/09	2008/09
2009/10	2009/10
2010/2011	2010/2011
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
Begge skulane	Goappaš skuvllat
159	159
74	74
139	139
71	71
131	131
72	72
140	140
72	72
137	137
73	73
137	137
68	68
Kautokeino	Guovdageaidnu
83	83
86	86
80	80
87	87
84	84
92	92
94	94
90	90
81 92	81 92
62	62
80	80
Karasjok	Kárášjohka
76	76
64	64
59	59
57	57
47	47
52	52
46	46
50	50
56 56	56 56
75	75
60	60
Tabell 2.13 viser at prosenten av elevar som har samisk som førstespråk ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane , ligg på 68 i skuleåret 2010/11 .	Tabealla 2.13 čájeha ahte proseanta ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan guovtti stáhta joatkkaskuvllain lea 68 skuvlajagi 2010/11 .
Sjølv om dette er den lågaste prosenten på fem år , må ein seia at denne prosenten har halde seg relativt stabil dei siste åra .	Vaikko dát lea vuollegeamos proseanta viđa jagis , de ferte goitge dadjat proseanta bisson relatiivalaš dássedin maŋemus jagiid .
Kvart år som vi har tal for , har prosenten elevar som vel samisk som førstespråk , vore høgre ved den vidaregåande skulen i Kautokeino enn i Karasjok .	Juohke jagi masa leat logut , lea ohppiid proseanta sis geat válljejit sámegiela vuosttašgiellan leamaš badjelis Guovdageainnu joatkkaskuvllas go Kárášjogas .
Det er han i år òg , men prosentdelen med førstespråkselevar i Kautokeino har det siste året gått ned frå 92 % til 80 % .	Nu lea dán jagi maiddái , muhto Guovdageainnu vuosttašgiellaohppiid proseantaoassi lea mannan jagi njiedjan 92 % rájes 80 % rádjai .
Dette kan vera tilfeldig .	Dát sáhttá leat soaittáhis rievdan .
Ved å halde saman tala i Tabell 2.13 med tala for heile landet i Tabell 2.12 ovanfor , ser vi at 55 % av førstespråkselevane i samisk på vidaregåande skulenivå i Noreg er elevar dei to statlege skulane i indre Finnmark .	Go bidjat oktii loguid Tabeallas 2.13 olles riikka loguiguin Tabeallas 2.12 badjelis , de oaidnit ahte 55 % sámegiella vuosttašgiellaohppiin joatkkaskuvladásis Norggas leat oahppit guovtti stáhta skuvllain Sis-Finnmárkkus .
På grunn av at talet på elevar som får samisk førstespråkopplæring ved andre skular , har stige , har den prosentdelen som får opplæring i Indre Finnmark , gått ned dei siste tre åra .	Sivas go lohku ohppiin geat ožžot vuosttašgiellaoahpahusa eará skuvllain , lea lassánan , de lea proseanttalašoassi sis geat ožžot oahpahusa Sis-Finnmárkkus njiedjan golbma maŋemus jagi .
32	33
Tabell 2.14	Tabealla 2.14
Talet på elevar med samisk som andrespråk 2 ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark 2005/06–2010 / 11 . 2005/06	Lohku ohppiin geain lea sámegiella nubbingiellan 2 guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus 2005/06 – 2010/ 11. 2005/06
2006/07	2006/07
2007/08 2008/09 2009/10	2008/09 2009/10
2010/11	2010/11
N Begge skulane Kautokeino Karasjok	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
32	32
15	15
51	51
26	26
31	31
17	17
31	31
16	16
24	24
13	13
27	27
13	13
7	7
7	7
7	7
8	8
7	7
8	8
7	7
7	7
4	4
5	5
7	7
9	9
25	25
21	21
44	44
42	42
24	24
27	27
24	24
26	26
20	20
20	20
20	20
16	16
Talet på elevar med samisk som andrespråk 3 ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark , med prosentdel av det samla elevtalet 2005/06–2010 / 11 . 2005/06	Lohku ohppiin geain lea sámegiella nubbingiella 3 guovtti stáhtalaš sámi joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus , oktan proseantaosiin olles ohppiidlogus 2005/06 – 2010/11 2005/06
2006/07	2006/07
2007/08 2008/09 2009/10	2008/09 2009/10
2010/11	2010/11
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
Begge skulane	Goappaš skuvllat
2	2
1	1
2	2
1	1
19	19
10	10
21	21
11	11
27	27
14	14
39	39
19	19
Kautokeino	Guovdageaidnu
2	2
2	2
1	1
1	1
3	3
3	3
9	9
12	12
Karasjok	Kárášjohka
1	1
1	1
19	19
21	21
21	21
23	23
24	24
24	24
30	30
24	24
Tabellane 2.14 og 2.15 syner stiging i prosent elevar som får opplæring i samisk som andrespråk 3 ved dei to aktuelle skulane .	Tabeallat 2.14 ja 2.15 čájehit lassáneami proseanttas ohppiin geat ožžot sámegiela oahpahusa nubbingiella 3 guovtti áššáigullevaš skuvllain .
Dette går da på kostnad av dei meir ambisiøse faga Samisk som andrespråk 2 og Samisk som førstespråk .	Dat daguha eanet gudneáŋgiris fágaid ovdii , nugo Sámegiella nubbingiellan 2 ja Sámegiella vuosttašgiellan ovdii .
33	34
Tabell 2.16	Tabealla 2.16
Talet på elevar med samisk som framandspråk ved dei to statlege samiske vidaregåande skulane i Indre Finnmark , med prosentdel av det samla elevtalet 2005/06–2010 / 11 . 2005/06	Lohku ohppiin geain lea sámegiella amasgiellan guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain – Sis-Finnmárkkus , oktan proseantaosiin olles ohppiidlogus 2005/06 – 2010/11 2005/06
2006/07	2006/07
2007/08 2008/09 2009/10	2008/09 2009/10
2010/11	2010/11
N Begge skulane Kautokeino Karasjok	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
N	N
%	%
22	22
10	10
4	4
2	2
3	3
1,5	1,5
5	5
5	5
4	4
4	4
3	3
3	3
17	17
14	14
Tabell 2.16 syner at dei statlege samiske vidaregåande skulane ikkje har gjeve opplæring i samisk som framandspråk sidan tre elevar ved den vidaregåande skulen i Kautokeino fekk slik opplæring skuleåret 2008/09 .	Tabealla 2.16 čájeha ahte stáhta sámi joatkkaskuvllain ii leat leamaš oahpahus sámegielas amasgiellan dan rájes go golbma oahppi ledje dan oahpus skuvlajagi 2008/09 .
Opplæringa i samisk som framandspråk skjer ved andre skular enn ved dei to statlege vidaregåande skulane i Indre Finnmark .	Sámegiela oahpahus amasgiellan lea eará skuvllain go stáhta joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus .
2.4 Analyse og tilråding Det alvorlegaste tilhøvet for samisk i skuleverket i Noreg er den store nedgangen i talet på elevar med samisk som andrespråk over dei siste fem åra .	2.4 Analysa ja rávvagat Sámegiela duođaleamos dilálašvuohta Norgga skuvladoaimmahagas lea maŋemus vihtta jagi stuora njiedjan ohppiid logus geain lea sámegiella nubbingiellan .
Det er neppe berre éin grunn til ein slik nedgang .	Ii dáidde dušše okta sivva dan njiedjamii .
Eg skal her drøfte moglege årsaker , slik som den generelle urbaniseringa i samfunnet , den generelle nedgangen i barnekull i Nord-Noreg dei siste fem åra , bortfallet av eit av dei samiske fagplanalternativa i 2006 , problema omkring fag- og timefordelinga for samiskfaget og den lite høvelege opplæringsmodellen som i dag er i bruk for dei elevane som vel samisk som andrespråk .	Áiggun dás ságaškuššat vejolaš sivaid , nugo oppalaš urbaniseren servodagas , oppalaš njiedjan mánáidbessodagain Davvi Norggas maŋemus vihtta jagi , okta sámegiela fágaplánamolssaeavttu heaittiheapmi jagis 2006 , sámegielfága váttisvuođat fága- ja diibmojuhkosiin ja unnán heivvolaš oahpahusmodealla mii dál lea anus ohppiin geain lea sámegiella nubbingiellan .
2.4.1 Generell urbanisering Ei nærliggande forklaring på nedgangen i talet på elevar i samisk som andrespråk kan vera det faktum at folketalet generelt går ned i dei tradisjonelle samiske	2.4.1 Oppalaš urbaniseren Lunddolaš čilgehussan ohppiidlogu njiedjamii sámegiella nubbingielas , sáhttá leat dat go olmmošlohku oppalaččat njiedjá árbevirolaš sámi guovlluin 7. Olbmot fárrejit stuorit čoahkkebáikkiide .
Når folketalet går ned , vil òg elevtalet i skulen gå ned .	Go olmmošlohku njiedjá , de njiedjá maiddái ohppiidlohku skuvllas .
Dette tilhøvet kan likevel ikkje heilt forklare den store nedgangen i faget samisk som andrespråk .	Dat dilálašvuohta ii sáhte goitge leat olles čilgehussan sámegiella nubbingiella fága stuora njiedjamii .
Om ein barnefamilie flytter frå til dømes Nord-Troms-kommunen Kåfjord ( som er med både i det samiske forvaltingsområdet og i STN-området9 ) til Tromsø by ( som korkje er med i forvaltingsområdet eller i STN-området ) , har borna i denne familien framleis både rett på og tilbod om samiskopplæring .	Ovdamearka dihte jus muhtun bearaš fárre Davvi-Romssa suohkanis Gáivuonas ( mii lea sihke sámi hálddašanguovllus ja SED-guovlu ) , Romssa gávpogii ( mii ii leat oassin hálddašanguovllus iige SED-guovllus ) , de lea bearraša mánáide ain sámegieloahpahus fálaldat ja riekti .
Dersom den tenkte utflytta kåfjordsfamilien vel samisk som fag på skulen i Tromsø òg , slik dei hadde gjort i Kåfjord , vil ikkje det samla elevtalet i samisk gå ned i landet sett under eitt .	Jus dát jurddašuvvon eret fárren gáivuonabearaš vállje sámegiela fágan skuvllas Romssas maiddái , nugo dahke Gáivuonas , de ii njieja sámegiela ohppiidlohku olles riikkas .
Elevane forsvinn ikkje frå skulestatistikken sjølv om dei har flytta ut or det samiske forvaltingsområdet og STN-området .	Oahppit eai jávkka skuvlastatistihkas vaikko fárrejit eret sámi hálddašanguovllus ja SED-guovllus .
Det er likevel grunn til å tru at det skal meir foreldreinnsats til for å velja ( eller eventuelt krevja ) samisk på skulen i ein by enn i ei samisk bygd i kjerneområdet .	Goitge lea ágga jáhkkit ahte váhnemat šaddet sámegiela válljemis eanet návccaid bidjat ( vejolaččat gáibidit ) muhtun skuvllas gávpogis go sámi gilis guovddáš sámi guovllus .
Slik kan den generelle urbaniseringa likevel verke mot samisk som skulefag .	Dainna lágiin sáhttá oppalaš urbaniseren goitge doaibmat sámegiela skuvlafágan vuostá .
2.4.2 Generell nedgang i barnekulla Dersom talet på born i grunnskulealder har gått ned i heile landet dei siste fem åra , vil talet på elevar med samisk i fagkrinsen sannsynlegvis òg ha gått ned .	2.4.2 Mánáidbessosdagaid oppalaš njiedjan Jus mánáid lohku vuođđoskuvlaagis lea njiedjan olles riikkas maŋemus vihtta jagi , de dáidá ohppiid lohku geain lea sámegiella fágabiires jáhku mielde maiddái njiedjan .
Tal frå Statistisk sentralbyrå syner at talet på born i grunnskulealder i Noreg gjekk ned med mesta éin prosent i åra frå 2005 til 201010 .	Logut statistihkalaš guovddášdoaimmahagas čájehit vuođđoskuvlaagi mánáid logu Norggas njiedjan measta ovttain proseanttain jagi 2005 rájes 20108 rádjái .
Dette talet gjeld landet sett under eitt , men dei aller fleste grunnskuleelevane med samisk i fagkrinsen bur i NordNoreg .	Dát lohku lea olles riikkas , muhto eanas vuođđoskuvlaoahppit geain lea sámegiella fágabiires ásset Davvi-Norggas .
8	7
Sjå desse to artiklane om folketalsutviklinga i STN-området : Øivind Rustad ( 2010 ) : ” Befolkningsutvikling i STN-området ” . I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 3 .	Geahča dán guokte artihkkala olmmošloguovdáneami birra SED-guovllus : Øivind Rustad ( 2010 ) : ” Olmmošlohkoovdáneapmi SED-guovllus ” Girjjis Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 3 .
Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .	Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .
S. 121–142. og Svanhild Andersen og Torunn Pettersen ( 2008 ) : ” Befolkningsutvikling i samiske bosetningsområder – sentralisering og stabilitet . ”	S. 121 – 142. ja Svanhild Andersen ja Torunn Pettersen ( 2008 ) : ” Befolkningsutvikling i samiske bosetningsområder – sentralisering og stabilitet . ”
I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1 .	Girjjis Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1 .
Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .	Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .
10 Opplyst av Statistisk sentralbyrå ved Paul Inge Severeide i personleg kommunikasjon .	S. 28 - 61 8 Dieđuid ožžon Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas persovnnalaš gulahallama bokte Paul Inge Severeiden .
11 I Finnmark gjekk talet ned med 7,61 % i Troms med 7,19 % og i Nordland med 7,72 % .	Golmma davimus fylkkas njiejai ohppiidlohku vuođđoskuvllas 7,5 % dan áigodaga 9 .
35	Dát ferte lea okta ákkain njiedjamii .
Men ein sju prosents generell nedgang i talet på grunnskuleelevar i Nord-Noreg kan likevel ikkje vera heile forklaringa på ein nedgang på 38 % i faget samisk som andrespråk .	Muhto čieža proseanta oppalaš njiedjan Davvi-Norgga vuođđoskuvllaid ohppiidlogus , ii sáhte goitge leat olles čilgehus 38 % njiedjamii fágas sámegiella nubbingiella .
2.4.3 Fag og timefordeling I tidlegare utgåver av Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller , har vi òg referert til den store nedgangen i elevtalet i samisk som andrespråk .	2.4.3 Fága ja diibmojuohku Dain ovdalaš almmuhuvvon Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller , leat čujuhan stuora ohppiidlogu njiedjamii fágas sámegiella nubbingiellan .
Vi har dessutan vore inne på ein del moglege årsaker til nedgangen , slik som vanskar med fag- og timefordelinga i samisk utanfor forvaltingsområdet .	Mii leat maiddái guoskkahan vejolaš sivaid njiedjamii , nugo váttisvuođat sámegiela fágaja diibmojuohkimis olggobealde hálddašanguovllu .
Vanskane med fag- og timefordelinga går ut på at timane i faget samisk som andrespråk ved mange skular må leggast utanfor vanleg skuletid for å få timeplanen til å gå opp .	Váttisvuohta fága- ja diibmojuohkimis lea og fága sámegiella nubbingiella diimmuid máŋgga skuvllain fertejit bidjat olggobeallai dábálaš skuvlaáiggi vai diibmoplánat ollašuvvet .
Eit alternativ til dette har lenge vore at elevane må gje avkall på undervisningstimar i andre fag for å få plass til timane i samisk som andrespråk .	Molssaeaktu dása lea leamaš guhká ahte oahppit fertejit hilgut oahppodiimmuid eará fágain vai čáhkkehit sámegiella nubbingiella diimmuid .
Men same kva løysing som blir vald , ser vi at planverket ikkje er tilpassa den samiske røynda .	Muhto vaikko makkár čovdosa válljejit , de oaidnit ahte duohtavuođas ii leat plánadoaibma heivehuvvon sámegillii .
Slik har det vore i mange år .	Nu lea leamaš ollu jagiid .
Signalet som styresmaktene sender ut når dei gjennomfører samiskopplæringa på denne måten , er at samisk ikkje er eit like viktig fag som til dømes norsk og engelsk .	Eiseválddit čujuhit dákkár čađahemiin sámegieloahpahusas , sámegiela unnit dehálaš fágan go ovdamearka dihte fágat dárogiella ja eŋgelasgiella .
Samisk skaper problem for elevane , det gjer ikkje norsk og engelsk .	Sámegiella daguha váttisvuođaid ohppiide , dan ii daga dárogiella ja eŋgelasgiella .
Dette kan medverke til at foreldre etter ei tid vel bort samisk som fag for borna sine .	Dát sáhttá mielddisbuktit ahte váhnemat muhtun áiggi geahčen válljejit sámegielfága eret mánáineaset .
Det blir for komplisert reint praktisk å halde fram med samisk , og for skulen er faget noko som kjem i tillegg til ” viktigare ting ” . Det har funnest sentralgjevne fagplanar i samisk som andrespråk sidan 1987 , og like lenge har desse fagplanane hatt funksjonell tospråklegheit som mål for elevane .	Geavatlaččat saddá ilá moalkái doalahit sámegiela , ja skuvlii lea fága juoga mii boahtá lassin “ dehálaččabut áššiide ” Sámegiella nubbingiellan fágii leat leamaš guovddášaddon fágaplánat 1987 rájes , ja dan rájes fágaplánaid mihttu ohppiide lea leamaš doaibmi guovttegielatvuohta .
At norske styresmakter etter 24 år ikkje har løyst dei praktiske spørsmåla ved fag- og timefordelinga for andrespråkopplæringa i samisk , er eit svært sterkt signal til foreldra .	Go eiseválddit 24 jahkái eai leat čoavdán sámegiela nubbingieloahpahusa praktihkalaš gažaldagaid fága- ja diibmojuohkimis , de lea dat garra signála
Det er eit signal om kor lite vekt styresmaktene legg på dette faget .	9
Dette kan svekkje faget sin prestisje blant foreldre og elevar .	Finnmárkkus njiejai lohku 7,61 proseanttain , Romssas 7,19 % ja Nordlánddas 7,72 % .
36	37
2.4.5 Bortfall av fagplanen Samisk språk og kultur Vi merkar oss at nedgangen for andrespråksfaget tok til i 2006 , same året som skulereforma Kunnskapsløftet vart innførd i Noreg .	2.4.5 Fágaplána Sámi giella ja kultuvra heaittiheapmi Mearkkašahttit nubbingiellafágas álggii njiedjan jagi 2006 seamma jagi go skuvlareforbma Máhttolokten sisafievrriduvvui Norggas .
Det er sannsynleg at det er ein samanheng mellom elevnedgangen og Kunnskapsløftet .	Jáhkkimis lea oktavuohta ohppiidlogu njiedjama ja Máhttoloktema gaskkas .
Før Kunnskapsløftet fanst det ein fagplan som heitte Samisk språk og kultur attåt det faget som heitte Samisk som andrespråk .	Ovdal Máhttoloktema lei fágaplána namain Sámi giella ja kultuvra lassin fágain maid gohčodit Sámegiella nubbingiella .
Faget Samisk språk og kultur hadde mindre ambisiøse mål for språkmeistringa enn det Samisk som andrespråk hadde .	Fágas Sámi giella ja kultuvra lei unnit mihttu giellamáhttui go mii lei Sámegiella nubbingiella fágas .
Ved innføringa av Kunnskapsløftet i 2006 vart faget Samisk språk og kultur teke bort .	Máhttoloktemiin jagi 2006 válde eret fága Sámi giella ja kultuvra .
I staden fekk vi to andrespråksfag med målsetjing om funksjonell tospråklegheit , Andrespråk 2 og Andrespråk 3 .	Sadjái bohte guokte nubbingiellafága mihttomeriin doaibmi guovttegielatvuohta , Nubbingiella 2 ja Nubbingiella 3 .
Det er sannsynleg at den elevgruppa som før følgde fagplanen Samisk språk og kultur , no er borte frå samiskundervisninga .	Jáhku mielde ohppiidjoavku mii ovdal čuovui fágaplána Sámi giella ja kultuvra , de jávkkai sámegieloahpahusas .
Dette kan vera ein hypotese .	Dát sáhttá leat hypotesa .
For å forstå tala i dette kapitlet er det viktig å veta at elevtalet for faget Samisk språk og kultur er rekna inn i det som her er kalla Samisk som andrespråk for skuleåret 2005/06 .	Vai galgá ipmirdit dán kapihttala loguid , de dárbbaša diehtit fága Sámi giella ja kultuvra ohppiidlogu leat oassin das maid dás gohčodit Sámegiella nubbingiellan skuvlajagi 2005/06 .
Og det er dette året som er utgangspunktet for å måle nedgangen .	Dat jahki han lea vuolggasadji mihtidit njiedjama .
Etter 2005/06 omfattar tala for andrespråk faga Andrespråk 2 og Andrespråk 3 .	Maŋŋel 2005/06 fátmmastit nubbingiella logut fágaid Nubbingiella 2 ja Nubbingiella 3 .
Tabell 2.10 viser at 70 % av nedgangen i andrespråksfaget kom dei to første åra etter at Kunnskapsløftet vart innført og faget Samisk språk og kultur nedlagt .	Tabealla 2.10 čájeha ahte 70 % nubbingiellafága njiedjamis bođii guokte vuosttaš jagi maŋŋel Máhttoloktema sisafievrredeami ja fága Sámi giella ja kultuvra heaittiheapmi .
Dette styrkjer hypotesen om at det i stor grad er den gruppa som før utgjorde elevane i Samisk språk og kultur , som no er forsvunnen frå samiskfaget .	Dát nanne hypotesa ahte dáidá joavku geat ovdal ledje oahppit Sámi giella ja kultuvra fágas , geat de leat jávkan sámegielfágas .
Av Tabell 2.11 ser vi at faget Andrespråk 3 har eit langt større fråfall enn Andrespråk 2 .	Tabeallas 2.11 oaidnit fágas Nubbingiella 3 leat mihá eanegiid jávkan go Nubbingiella 2:s .
Dette styrkjer òg hypotesen om at det særleg er den elevgruppa som før 2006 ville ha valt Samisk språk og kultur , som har forsvunne frå samiskopplæringa .	Dat maiddái nanne hypotesa ahte lea erenoamážit dat ohppiidjoavkku mii ovdal 2006 livčče válljen Sámi giella ja kultuvra mii lea jávkan sámegieloahpus .
Det kan vera at nedgang i elevtalet var ein kalkulert risiko frå staten og Sametinget si side da Kunnskapsløftet vart innført og faget Samisk språk og kultur vart nedlagt .	Stáhtas ja Sámedikkis sáhttá dát leamaš rehkenaston riska dalle go Máhttoloktema sisafievrrededje ja fága Sámi giella ja kultuvra heaittihedje .
Dersom det var slik , blir jo det dystre biletet meir nyansert , ein har fått færre elevar , men dei elevane ein har att , er kanskje betre i samisk enn før .	Jus nu lei , de dat sevdnjes gáddu orru girjábut , dál leat unnit oahppit , muhto oahppit geat leat báhcán soitet máhttit eanet sámegiela go ovdal .
Det finst òg ein annan måte å sjå dette på , nemleg denne : Skulen har ikkje fått med seg den målgruppa som før 2006 tok faget Samisk språk og kultur , over i faget 37 Andrespråk 3 .	Dán ášši sáhttá maiddái geahččat earáládje , namalassii ná : Skuvla ii leat ožžon ulbmiljoavkku mii ovdal 2006 válddii fága Sámi giella ja kultuvra , álgit fágii Nubbingiella 3 .
Og vi kan seia at det er språkpolitisk uheldig å slik gje slepp på ei stor elevgruppe som faktisk ønskjer å lære samisk .	Sáhttit maiddái dadjat ahte ii leat buorre giellapolitihkalaččat diktit mannat stuora ohppiidjoavkku mii fal háliida oahppat sámegiela .
Konklusjonen på dette blir at samiskfaget ikkje har greidd å halde på ei stor gruppe elevar som tidlegare valde samisk heilt frivillig , eller som iallfall hadde foreldre som valde faget frivillig for dei .	Čoahkkáigeassu lea ahte sámegielfága ii leat nagodan doalahit stuora ohppiid joavkku geat ovdal áibbas eaktodáhtolaččat válljejedje sámegiela , dahje geain goit ledje váhnemat geat válljejedje fága eaktodáhtolaččat sin ovddas .
2.4.6 Den tospråklege opplæringsmodellen Til no har nedgangen i elevtalet i faget samisk som andrespråk vore omtala som eit problem .	2.4.6 Guovttegielat oahpahusvuogádat Dássážii leat ságaškuššán ohppiidlogu njiedjama fágas sámegiella nubbingiellan váttisvuohtan .
Men kanskje er ikkje nedgangen sjølve problemet , nedgangen kan like gjerne sjåast som symptom på eit problem .	Muhto ii soaitte juste njiedjan váttisvuohta , njiedjama sáhttá liikka bures oaidnit symptoman muhtun váttisvuhtii .
Det kan vera noko med sjølve opplæringsmodellen i faget Samisk som andrespråk som gjer at mange elevar gjev opp , eller at foreldre sluttar å velja faget for borna sine .	Sáhttá leat juoga fága Sámegiella nubbingiellan oahpahusvuogádagas manne oahppit vuollánit , dahje manne váhnemat heitet válljemis fága mánáidasaset .
Kanskje er opplæringsmodellen eit stort problem for faget i dag ?	Sammat oahpahusvuogádat soaitá stuora váttisvuohtan fágas dál ?
Vi har å gjera med ein gjeldande tospråkleg opplæringsmodell for Samisk som andrespråk som har som målsetting å gjera norskspråklege elevar tospråklege i norsk og samisk .	Fágas Sámegiella nubbingiellan lea mis dahkamuš doaibmi guovttegielat oahpahusvuogádagain , mas lea mihttomearri dahkat dárogielat ohppiid guovttegielagin dárogielagin – sámegielagin .
Men modellen inneheld ikkje dei midla som skal til for å nå målet .	Muhto modeallas eai leat ávdnasat maiguin galggaše olahit mihtuid .
Til dømes har samiskfaget etter gjeldande modell berre tre undervisningstimar for veka i grunnskulen , og samisk blir vanlegvis ikkje brukt med elevane i opplæringa utover desse tre timane .	Ovdamearka dihte leat dáláš sámegielfága vuogádagas dušše golbma oahpahusdiimmu vahkkus vuođđoskuvllas , ja dábálaččat eaige geavat sámegiela oahpahusas eará daid diimmuid .
Med slike middel til rådvelde kan modellen sjølvsagt ikkje oppfylle si eiga målsetjing om funksjonell tospråklegheit .	Dakkár ávdnasiiguin diehttelasat ii sáhte vuogádat ollášuhttit iežas mihttomeari doaibmi guovttegielatvuođa .
På grunn av manglande måloppnåing har det difor lenge vore stor foreldremisnøye med faget samisk som andrespråk .	Váhnemiid bealis lea leamaš guhká duhtameahttunvuohta sámegiella nubbingiella fágain váilevaš mihttomeriid olaheami dihte .
Også i år har norskspråklege foreldre til grunnskuleelevar i Indre Finnmark klaga på akkurat dette , og det har vore avisskriving omkring spørsmålet .	Maiddái dán jagi leat SisFinnmárkkus muhtun vuođđoskuvlaohppiid dárogielat váhnemat váidalan juste dan , ášši leat maiddái aviissas čállán .
Denne foreldremisnøya har vart ved i fleire år .	Dát váhnenduhtameahttunvuohta lea bistán ollu jagiid .
Allereie på 1990-talet vart det reist sterk foreldrekritikk mot modellen for faget samisk som andrespråk , og i 1996 betalte dåverande Samisk utdanningsråd og utdanningsdirektørane i dei tre nordlegaste fylka for ei undersøking om korleis andrespråksopplæringa faktisk fungerte .	Juo 1990-logus čuožžilii garra moaitta váhnemiin fága sámegiella nubbingiellan vuogádahkii , ja jagi 1996 mákse daláš Sámi oahpahusráđđi ja oahpahusdirektevrrat golmma davimus fylkkas guorahallama das mo nubbingieloahpahus duođai doaimmai .
Resultatet låg føre i rapporten Opplæringa i samisk som andrespråk , utgjeven av Sámi allaskuvla / Samisk høgskole i 1998 .	Bohtosat almmuhuvve raporttas Sámegiella nubbingiella oahpahus Opplæringa i samisk 39 son andrespråk , ilmmuhan Sámi allaskuvla jagi 1998 .
Over 60 % av foreldra var her misfornøgde med sider av andrespråksopplæringa .	Badjel 60 % váhnemiin ledje duhtameahttumat osiiguin nubbingieloahpahusas .
Undersøkinga omfatta alle 38 elevar med samisk som andrespråk i Noreg i klassane 4 , 5 , 6 , 7 , 8 og 9 og foreldra deira .	Guorahallan fátmmastii buot ohppiid Norggas geain lei sámegiella nubbingiellan luohkáin 4 , 5 , 6 , 7 , 8 ja 9 ja sin váhnemiid .
Svarprosenten var høg .	Vástidanproseanta lei allat .
Sjølv om foreldrekritikken i forskingsrapporten frå 1998 var både spesifikk og tydeleg , vart det ikkje etter dette gjort nokon endringar i opplæringsmodellen for faget samisk som andrespråk .	Vaikko váhnencuiggodeapmi dutkanraporttas 1998:s lei dárkil ja čielggas , de ii dan maŋŋil dahkkon makkárge rievdadus sámegiela nubbingiella oahpahusvuogádagas .
Derimot har det etterpå vore sett i gang forsøk med andre og sterkare opplæringsmodellar i samisk .	Baicca leat dan maŋŋil geahččalan bidjat johtui eará ja nannoseappot oahpahusvuogádagaid sámegillii .
Slike forsøk har vore vellykka , som til dømes det sørsamiske prosjektet ved Elgå oppvekstsenter på byrjinga av 2000-talet .	Dakkár geahččaleamit leat lihkostuvvan , nugo ovdamearka dihte lullisámegiela prošeakta Elgå bajásšaddanguovddážis 2000-logu álggu geahčen .
Prosjekta har likevel ikkje ført til at skuleverket har endra den forfeila faste modellen som framleis blir brukt .	Prošeakta ii leat goitge mielddisbuktán dan ahte skuvladoaimmahat lea rievdadan dan eahpelihkostuvvon vuogádaga mii ain geavahuvvo .
Tilsette og politikarar i Sametinget og tilsette og studentar ved Samisk høgskole har gjennom åra arrangert ei rekkje studieturar til andre minoritetsspråksområde i verda der ein har studert langt betre , sterkare og meir vellykka tospråklege opplæringsmodellar enn dei ein nyttar i andrespråksopplæringa i samisk .	Sámedikki bargit ja politihkkárat ja Sámi allaskuvlla bargit ja studeanttat leat jagiid mielde lágidan máŋggaid oahppomátkkiid eará minoritehtagiellaguovlluide máilmmis gos leat iskan guovttegielat oahpahusvuogádagaid mat leat ollu buorebut , nannoseappot ja eanet lihkostuvvan go dat maid atnit sámegiela nubbingieloahpahusas .
Dette gjeld til dømes maoriopplæringa på New Zealand og kymriskopplæringa i Wales .	Dát lea earret eará maorioahpahus New Zealandas ja Walesas kymriskaoahpahus .
Men den forfeila opplæringsmodellen i samisk som andrespråk har heller ikkje av den grunn vorte endra .	Muhto sámegiela nubbingiela boasttuduvvon oahpahusvuogádat ii leat dange dihte rievdaduvvon .
Modellen for andrespråksopplæringa vart òg kritisert i evalueringa av skulereforma av 1997 , utan at dette i praksis førte til nokon ny andrespråksmodell ved skulereforma av 200612 . Heller ikkje har fleire år med fagtilbodet Tospråklegheitspedagogikk ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole hjelpt til å endre sjølve strukturane i den tospråklege opplæringa i grunnskulen .	Nubbingieloahpahusa vuogádat moitojuvvui maiddái 1997 skuvlareforpma árvvoštallamis , muhto ii dát dahkan ahte ođđa nubbingielvuogádat bođii jagi 2006 skuvlareforpmas 10. Sámi allaskuvlla máŋgga jagi fágafálaldat Guovttegielatpedagogihkka iige leat veahkehan rievdadit vuođđoskuvlla guovttegielat oahpahusa struktuvrraid .
Studiet har gjeve ei rekkje samisklærarar fagleg innsikt i spørsmål omkring opplæring i innfødde minoritetsspråk som andrespråk .	Oahppu lea addán muhtun oasi sámegielaoahpaheddjiide fágalaš ipmárdusa gažaldagas oahpahus minoritehtagiella nubbingiellan .
Men det er ikkje lærarane som endrar strukturar og modellar i skuleverket .	Muhto eai oahpaheaddjit rievdat skuvladoaimmahaga struktuvrraid ja vuogádagaid .
Dei kan berre endre metodane .	Sii sáhttet dušše rievdadit metodaid .
Konklusjonane i denne forskinga er heilt eintydige : Slike modellar som den ein arbeider etter i samisk som andrespråk i Noreg , fører ikkje til at elevane blir funksjonelt tospråklege 13. Det er altså samsvar mellom det 12	Gávdno internašunála girjjálašvuohta álgoálbmot minoritehtagiela oahpaheamis . Čoahkkáigeassu dan dutkamis lea áibbas čielggas : Dakkár vuogádagat go makkáriiguin barget sámegiella nubbingielas Norggas , eai daga ohppiid doaibmi 10
Sjå Hirvonen , Vuokko ( doaim . ) 2003 : Sámi skuvla plánain ja praktihkas .	Geahča Hirvonen , Vuokko ( doaimm. ) 2003 : Sámi skuvla plánain ja praktihkas .
Mo dustet O97S hástalusaid ?	Mo dustet O97S hástalusaid ?
Oplandske bokforlag .	Kárašjohka : ČálliidLágádus
39	40
lærarar , elevar og foreldre har erfart i dei samiske områda og det internasjonal faglitteratur seier .	guovttegielagin 11. Oahpaheddjiid , ohppiid ja váhnemiin vásáhusain sámi guovlluin lea nappo oktasašvuohta dainna mii čuožžu internašunála fágagirjjálašvuođas .
Sjølv om dette lenge har vore kjent , har det likevel ikkje ført til endringar .	Vaikko dan nai leat guhka diehtán , de ii leat datge buvttihan rievdadusaid .
Det kan av Tabell 2.8 sjå ut som om foreldra no har resignert , og at dei innser at samisk som andrespråk ikkje fører til funksjonell tospråklegheit og heller ikkje vil gjera det i framtida .	Tabealla 2.8 mielde sáhttá orrut nu ahte váhnemat dál leat vuollánan ja ipmirdan ahte sámegiella nubbingiellan ii buvttit doaibmi guovttegielatvuođa iige daga dan boahtteáiggisge .
Difor vel dei bort faget .	Danne válljejit eret fága .
Det faktum at elevtalet ikkje går så mykje ned i samisk som førstespråk , underbyggjer denne hypotesen .	Duohtavuohta ahte ohppiidlohku ii njieja nu ollu sámegielas vuosttašgiellan , doahttala dán hypotesa .
Faget samisk som førstespråk følgjer ein heilt annan og sterkare opplæringsmodell , ein modell som erfaringsmessig fører til at elevane blir tospråklege .	Fága sámegiella vuosttašgiellan čuovvu áibbas eará ja nannoseappot oahpahusvuogádaga , vuogádaga mii vásáhusaid mielde dahká ohppiid guovttegielagin .
Dette er kanskje grunnen til at foreldra ikkje vel bort dette faget , slik dei gjer med faget samisk som andrespråk .	Dat sáhttá leat ággan dasa go váhnemat eai vállje eret dan fága , nugo dahket fágas sámegiella nubbingiellan .
Paradoksalt nok kan det vera slik at det ville ha vore lettare enn no å halde på grunnskuleelevane i samisk som andrespråk dersom opplæringa hadde vorte meir omfemnande og den tospråklege modellen sterkare .	Paradoksála lea go dál várra livčče álkibut doalahit vuođđoskuvlaohppiid sámegiella nubbingielas jus oahppu livčče fátmmastan viidábut ja guovttegielat vuogádat livčče nannoseappot .
40	41
Tilråding Norske skulestyresmakter har til no hatt 24 år på seg til å løyse spørsmålet om fagog timefordelinga for samisk som andrespråk i grunnskulen .	Rávvagat Norgga skuvlaeiseválddiin lea dássážii leamaš 24 jahki čoavdit fága- ja diibmojuohkin gažaldaga sámegiella nubbingiella fágas vuođđoskuvllas .
Spørsmålet har enno ikkje funne noko svar .	Gažaldahkii ii leat vuos vástádus .
Dette problemet må løysast så fort som mogleg dersom ein ønskjer å demme opp for fråfallet frå faget samisk som andrespråk .	Dán váttisvuođa fertejit čoavdit jođánepmosit jus lea dáhttu hehttet njiedjama fágas sámegiella nubbingiellan .
Det andre problemet for andrespråksopplæringa i samisk er at ho ikkje oppfyller sine eigne planfesta mål om tospråklegheit .	Nubbi váttisvuohta sámegiella nubbingieloahpahusas lea go dat ii deavdde iežas mearriduvvon guovttegielalašvuođa mihtuid .
Dette kan òg vera ein grunn til at færre enn før vel faget .	Dat sáhttá maiddái leat sivvan dasa go dál válljejit fága unnit go ovdal .
Ei naturleg følgje av dette er å innføre andre og sterkare opplæringsmodellar i andrespråksopplæringa enn det som har vore tilfellet til no. .	Lunddolaš čuovvoleapmi dás lea sisafievrredit eará ja nannosit oahpahusvuogádagaid nubbingieloahpahussii , go dat mat dássážii leat leamaš .
Gjennom internasjonal forskingslitteratur , gjennom studiar av praksis i andre land , gjennom tidlegare samiske forskingsprosjekt og gjennom praktiske forsøk i samisk skule har ein skaffa seg nok kunnskapar både om det som ikkje fungerer , og om det som skal til for at opplæringa i samisk som andrespråk skal fungere betre enn i dag .	Internašunála dutkangirjjálašvuođa bokte , oahppan eará riikkain , ovdalaš sámi dutkanprošeavttaid bokte ja praktihkalaš iskamiid bokte sámi skuvllain leat gártadan doarvái máhtu das mii ii doaimma ja das mii galgá vai sámegiella nubbingiella oahpahus galgá doaibmat buorebut go dál .
Det som no trengst , er at ein formulerer nøyaktig kva ein vil , og deretter diskuterer korleis det som ein vil , reint praktisk skal setjast ut i livet .	Dál dárbbašit hámuhit áibbas juste makkár dáhttu lea ja de digaštallat movt dáhtu geavatlaččat galgá bidjat doaibmagoahtit .
Kjelder for tala : Barnehagen : Tala for samiske barnehagetilbod og tala for born i desse tilboda har vi fått frå Sametingets opplæringsavdeling ved Anna Kristine Skum Hætta .	Gáldut loguide : Mánáidgárdi : Sámi mánáidgárdefálaldagaid loguid ja loguid mánáin dain fálaldagain , leat ožžon Sámedikki oahpahusossodagas Anna Kristine Skum Hætta bokte .
Opplysningar om nedgangen i samiske barnehagetilbod på Røros har vi fått frå oppvekstetaten i Røros kommune ved Eva Brynhildsvold , personleg kommunikasjon .	Dieđuid sámi mánáidgárdefálaldaga njiedjamis Plassjes leat ožžon Plassje suohkana bajáššaddanossodagas Eva Brynhildsvoldas , persovnnalaš gulahallama bokte .
Tal for nedgangen i førskulekulla i Nord-Noreg 2005–2010 har vi fått frå Statistisk sentralbyrå v / Paul Inge Severeide , personleg kommunikasjon .	Davvi-Norgga ovdaskuvlabessodagaid njiedjama loguid 2005– 2010 leat ožžon Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas Paul Inge Severeides , persovnnalaš gulahallama bokte .
Grunnskulen : Tala for samiskopplæringa i grunnskulen har vi henta frå Utdanningsdirektoratet på nettstaden : http://www.wis.no/gsi/tallene .	Vuođđoskuvla : Vuođđoskuvlla sámegieloahpahusa loguid leat viežžan Oahppodirektoráhtas neahttasajis : http://www.wis.no/gsi/tallene .
41	42
Tala for nedgangen i barnekull i grunnskulen i Noreg generelt og i Nord-Noreg spesielt dei siste fem åra har vi fått frå Statistisk sentralbyrå ved Paul Inge Severeide , personleg kommunikasjon .	Loguid vuođđoskuvlla mánnábessodaga njiedjamis Norggas ja Davvi-Norggas erenoamážit maŋemus vihtta jagi leat ožžon Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas Paul Inge Severeides , persovnnalaš gulahallama bokte .
Vidaregåande skule : Tala for dei vidaregåande skulane for heile landet har vi fått frå Utdanningsdirektoratet ved Irene Hilleren , personleg kommunikasjon .	Joatkkaskuvla : Olles riikka joatkkaskuvlla loguid leat ožžon Oahpahusdirektoráhtas Irene Hillerenas , persovnnalaš gulahallama bokte .
Tala for samisk som framandspråk i den vidaregåande skulen er henta frå sametingsdokumentet Sak SP 021/11 ” Sametingets redegjørelse om Sametingets melding om opplæring og utdanning ” .	Loguid sámegiella amasgiellan joatkkaskuvllas leat váldán sámediggedokumeanttas Ášši SP 021/11 ” Sametingets redegjørelse om Sametingets melding om opplæring og utdanning ” .
Tala for dei to statlege samiske vidaregåande skulane har vi fått direkte frå desse skulane ved Trygve Guttorm ( Karasjok ) og Lisbet Gran ( Kautokeino ) .	Loguid guovtti stáhta sámi joatkkaskuvllain leat ožžon njuolga skuvllain Trygve Guttorm ( Kárášjohka ) ja Lisbet Gran ( Guovdageaidnu ) bokte .
Litteratur som det er vist til Andersen , Svanhild , og Torunn Pettersen ( 2008 ) : ” Befolkningsutvikling i samiske bosetningsområder – sentralisering og stabilitet . ”	Girjjálašvuohta masa leat čujuhan Andersen , Svanhild ja Torunn Pettersen ( 2008 ) : ” Befolkningsutvikling i samiske bosetningsområder – sentralisering og stabilitet . ”
I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1 .	I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1 .
Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .	Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .
S. 28-61 Baker , Colin ( 2009 ) : Foundations of Bilingual Education .	S. 28 - 61 Baker , Colin ( 2009 ) : Foundations of Bilingual Education .
Clevedon : Multilingual Matters .	Clevedon : Multilingual Matters .
Hirvonen , Vuokko ( doaim . )	Hirvonen , Vuokko ( doaim . )
( 2003 ) : Sámi skuvla plánain ja praktihkas .	( 2003 ) : Sámi skuvla plánain ja praktihkas .
Mo dustet O97S hástalusaid ?	Mo dustet O97S hástalusaid ?
Kárašjohka : ČálliidLágádus .	Kárašjohka : ČálliidLágádus .
Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla Rustad , Øivind ( 2010 ) : ” Befolkningsutvikling i STN-området . ” I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 3 .	Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla Rustad , Øivind ( 2010 ) : ” Olmmošlohkoovdáneapmi SED-guovllus ” I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 3 .
Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .	Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla .
S. 121–142 .	S. 121 – 142 .
Todal , Jon ( 1998 ) : Opplæringa i samisk som andrespråk .	Todal , Jon ( 1998 ) : Opplæringa i samisk son andrespråk .
Ei undersøking av vilkåra for å lære samisk i grunnskulen .	Ei undersøking av vilkåra for å lære samisk i grunnskulen .
Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla Øzerk , Kamil ( 2006 ) : Fra språkbad til språkdrukning .	Guovdageaidnu : Sámi allaskuvla Øzerk , Kamil ( 2006 ) : Fra språkbad til språkdrukning .
Modeller for opplæring med to språk .	Modeller for opplæring med to språk .
Oplandske bokforlag .	Oplandske bokforlag .
42	44
3 Miljø- og ressursforvaltning i samiske områder Kommentarer til utvalgt statistikk innen rovdyrforvaltning nasjonalt og for ressursforvaltning på Finnmarkseiendommen	3 Biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin Kommentárat válljejuvvon statistihkkii surggiin našunála boraspirehálddašeapmi ja Finnmárkkuopmodaga resursahálddašeapmi
Ole-Bjørn Fossbakk , cand.Polit. Universitet i Tromsø	Ole-Bjørn Fossbakk , cand. Polit. Romssa Universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn .	Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis .
Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr .	Sámi vuođđoealáhusain lea erenoamáš hástalus go masset guohtunelliid boraspiriide .
Bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten .	Boanddaid ja boazoeaiggádiid massin lea ollu eanet go dan maid ožžot ekonomalaččat buhtaduvvot stádas .
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned sine bruk .	Stuora boazu ja sávza massin lea oallugiid mielas nu stuora váttisvuohta ahte árvvoštallet heaittihit doaluideaset .
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen .	Oallugat vásihit ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáliid .
Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt , oppleves som lite realistiske .	Dat vuolgá ollu das go doaibmabijuid maid leat evttohan hehttet riidduid vásihit unnán realisttalažžan .
For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsning .	Oallugiid mielas orru eanet jávkadeapmi boraspiriin áidna beaktilis čoavddus .
Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig , og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden .	Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti , ja vuoruhit ollu lasihit vuođđogelbbolašvuođa dutkama ja boraspirenáli goziheame bokte .
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan .	Finnmárkkuopmodat lea ođđa regionála hálddašanorgána .
Erfaringer fra de første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter som staten tidligere bidro til .	Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimma iežaset dietnasa bokte , dakkáriid maid stáda ovdal mávssii .
De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler .	Eanemus dinejit eanaláigoheami divadiin ja minerála vuovdimiin .
Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett .	Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivat Finnmárkkuopmodahkii ja sii fertejit máksit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte .
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene , trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress 43	Rievssatbivdu lea njiedjan garrasit maŋemus jagiid , jáhku mielde danne go smávvafuođđonálli lea njiedjan ja lea leamaš garra 45
over lengre tid i mange områder .	bivdodeaddu guhkit áiggi ollu guovlluin .
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis , og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange .	Finnmárkku mearraluossabivdu lea stuorimus riikkadásis ja dat lea ain oallugiidda dehálaš dienasealáhus .
Naturbruk står ennå sentralt i Finnmark , men kampen om arealene spisser seg til .	Luonddudoallu lea ain dehálaš Finnmárkkus , muhto gižžu areálaid nalde lassána .
Den økte globale etterspørselen etter mineraler har medført et økt krav om at industriutviklingen av de geologiske ressursene må skje raskere .	Go globálalaččat lea lassánan minerála dárbu , de lea dat mielddisbuktán stuorit gáibádusa jođáneappot mannui geologalaš resurssaid industriijaovdáneamis .
I dette ligger et potensial for arealkonflikter mellom tradisjonelt baserte næringer og gruveindustri .	Das lea fas potensiála areálariidduide árbevirolaš ealáhusaid ja ruvkeindustriija gaskkas .
Samene er et urfolk med rettigheter fundamentert i internasjonale konvensjoner .	Sápmelaččain leat eamiálbmogin rievttit vuođuštuvvon internašunála konvenšuvnnain .
Rettighetssituasjonen i Finnmark er under utredning .	Finnmárkkus leat vuoigatvuođadilálašvuođa guorahallame .
Dette må bergverksindustrien og andre aktører forholde seg til .	Dan fertejit bákteindustriija ja eará aktevrrat váldit vuhtii .
3.1 Innledning Mandatet for denne artikkelen er å kommentere utgitt statistikk som kan belyse miljø- og ressursforvaltning i samiske områder .	3.1 Álggaheapmi Dán artihkkala mandáhtta lea čielggadit almmuhuvvon statistihka mii sáhttá čuvgehit biras- ja resursahálddašeami sámi guovlluin .
Det er valgt å fokusere på to aktuelle forhold .	Leat válljen deattuhit guokte áigeguovdilis oasi .
Det ene er rovviltforvaltningen i hele det samiske området , og det andre gjelder natur- og ressursforvaltningen på Finnmarkseiendommen .	Nubbi lea boraspirehálddašeapmi olles sámi guovllus ja nubbi lea luonddu- ja resursahálddašeapmi Finnmárkkuopmodagas .
Rovviltforvaltningen har vært et aktuelt tema over lang tid fordi den direkte angår primærnæringsutøvere .	Boraspirehálddašeapmi lea leamaš áigeguovdilis temá guhkit áiggi , danne go dat njuolgut guoská vuođđoealáhusdolliide .
Primærnæringene står fremdeles sterkere blant den samiske befolkningen enn tilfellet er for landsgjennomsnittet for øvrig ( samediggi.no , Andersen 2008 ) .	Vuođđoealáhusat leat ain dábálaččabut sámi álbmogis , go muđui riikkagaskamearis ( samediggi.no , Andersen 2008 ) .
Finnmarkseiendommen ( FeFo ) er valgt ut fordi den representerer en nyskapning innen areal- , ressurs- , og miljøforvaltning styrt av befolkningens egne representanter fra Sametinget og Finnmark fylkesting .	Finnmárkkuopmodaga ( FeFo ) leat válljen go dat ovddasta ođasteami areála- , resursa- , ja birashálddašeamis maid álbmoga iežaset áirasat Sámedikkis ja Finnmárkku fylkkadikkis stivrejit .
FeFo har som ett av sine lovfestede formål å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur .	FeFo:s lea okta lágalašmihtuin sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
3.1.1 .	3.1.1 .
Samiske tall forteller om hva og hvor ?	Maid ja movt muitalit sámi logut ?
Samiske områder defineres av SSB som sammenfallende med Sametingets fond for tilskuddsordninger for næringsutvikling ( STN14 ) , tidligere kjent som Sametingets næringsfond .	Sámi guovllut definerejuvvojit Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ( SGD ) oktahahkan Sámedikki foandda ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovlluin ( SED12 ) , ovdal namain Sámedikki ealáhusfoanda .
Forrige utgivelse i denne serien , Samiske tall forteller II , kapittel 3 Primærnæringene reindrift , jordbruk og fiske , legger områdene i STN til grunn ( Andersen 2008 ) .	Ovddit almmustus dán ráiddus , Sámi logut muitalit II , kápihttal 3 Vuođđoealáhusat boazodoallu , eanadoallu ja guolásteapmi , bidjet SED guovlluid vuođđun ( Andersen 2008 ) .
Geografisk er dette de kommuner og deler av kommuner nord for Saltfjellet som frivillig definerer hele eller deler av kommunen 14	Geográfalaččat leat dat suohkanat ja oasit suohkaniin davábealde Sáltoduoddara mat 12
Se appendiks 1 for oversikt	Geahča appendix 1 oppalašgeahčastaga
44	46
som samisk og selv har søkt om opptak i STN .	eaktodáhtolaččat definerejit olles dahje oasi suohkanis sámi suohkanin ja mat ieža lea ohcan beassat SED guovlun .
Når det gjelder tall fra SSB om ressurs- og miljøforvaltning på Finnmarkseiendommen , skilles det ikke mellom samiske / ikke-samiske områder .	Mii guoská SGD loguide resursa- ja birashálddašeami dáfus Finnmárkkuopmodagas , de eai earut sámi / ii-sámi guovlluid .
Sørsameområdet er ikke med i STN og har dermed ikke vært inkludert i samisk statistikk fram til i dag .	Lullisámeguovlu ii leat oassin SED:s ja ii leat leamaš oassin sámi statistihkas dássážii .
Imidlertid dekkes sørsamisk reindrift av tall fra rovviltforvaltningen .	Muhto lullisámi boazodoalu logut boraspirehálddašeamis leat mielde .
Det er rovviltforvaltningen selv eller andre på oppdrag fra forvaltningen som i hovedsak samler inn data og utarbeider tallmaterialet .	Boraspirehálddahus ieš dahje earát hálddahusa ovddas , čohkkejit loguid ja ráhkadit lohkomateriálaid .
Tall fra rovviltforvaltningen er vanligvis ikke inkludert i samisk statistikk15 , men er svært relevante og berører viktige samiske næringer som reindrift og jordbruk / næringskombinasjoner i rovviltforvaltningsregioner ( se appendiks 2 ) fra Finnmark til Hedmark .	Boraspirehálddahusa logut eai leat dábálaččat mielde sámi statistihkas13 , muhto leat hui dehálaččat ja gusket dehálaš sámi ealáhusaide nugo boazodollui ja eanadollui / lotnolasealáhusaide boraspirehálddašanguovlluin ( gč. appendix 2 ) Finnmárkkus Hedmarkii .
Tallene for sauenæringen i denne presentasjonen fokuserer på Nordland , Troms og Finnmark .	Sávzaealáhusa logut dán ovdanbuktimis leat guovlluin Nordlánda , Romsa ja Finnmárku .
Her kommenteres ikke all relevant statistikk , men det gis et utvalg som dekker noen sentrale utviklingstrekk ved rovdyrforvaltningen , rovdyrpolitikken og det store folkelige engasjement som kommer til uttrykk i massemedia og gjennom organisasjoner .	Dás eai čielggaduvvo visot áššáiguoskevaš statistihkat , muhto muhtumat mat čájehit guovddáš ovdánanhámiid boraspirehálddašeamis , boraspirepolitihkas ja stuora álbmot beroštumis maid leat oaidnán mediain ja organisašuvnnain .
I dette ligger også et forsøk på å skissere sentrale begreper i rovdyrforvaltningen og hvordan denne er organisert .	Dás geahččalit maiddái hábmet guovddáš doahpagiid boraspirehálddašeamis ja das mo dat lea organiserejuvvon .
3.1.2 Kommentar til tilgjengelig statistikk – metode og utilgjengelighet Rovviltforvaltningen er et særlig komplekst system med mange nivåer og organisatoriske enheter med forskjellige formål og ansvarsområder ( se appendiks 3 for modell ) .	3.1.2 Kommentárat statistihkkii mat leat olámuttos – metoda ja beasatlašvuohta Boraspirehálddahus lea oalle máŋggabealat vuogádat ollu dásiiguin ja organisatuvrralaš ossodagaiguin main guhtesge lea sierra mihttu ja ovddasvástádusguovlu ( geahča appendix 3 govvosa ) .
Offentliggjort informasjon om rovviltforvaltningen og forskning på rovvilt er i dag spredt på flere forskjellige nettsteder .	Almmuhuvvon dieđut boraspirehálddašeamis ja boraspiriid dutkamis leat dál biđgejuvvon máŋgga iešguđetge neahttabáikái .
Innen rovviltforvaltningen foreligger det få ferdige statistikker som umiddelbart kan kommenteres , og det er et problem å skaffe en dekkende og samlet oversikt over tilgjengelig og gyldig tallmateriale .	Boraspirehálddahusas leat unnán válmmas statistihkat maid dakkaviđe sáhttá čielggadit , ja lea váttis háhkat bures fátmmasteaddji ja čohkkes oppalašgeahčastaga dasa makkár lohkomateriála lea gustojeaddji ja vejolaš oažžut .
Det er ikke publisert en felles oversikt over statistikk på nett om sentrale områder innen rovviltforvaltningen .	Ii leat almmuhuvvon oktasaš oppalašgeahčastat das makkár statistihkat leat neahtas boraspirehálddašeami guovddáš áššiin .
Direktoratet for naturforvaltning har imidlertid en god nettside – Rovviltportalen.no – som gir en generell oversikt over forvaltningssystemet .	Luondduhálddašan
15	13
Samisk statistikk 2010 ( NOS – Norges offisielle statistikk ) http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d437/nos_d437.pdf	Sámi statistihkka 2010 ( NOS - Norges offisielle statistikk ) http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d437/nos_d437.pdf
45	47
For tallmateriale henvises publikum i stedet til Rovbase 3.0 – en interaktiv database som blant annet inneholder talldata om dokumentert død eller antatt død rein og sau funnet i marka , samt omsøkt og faktisk utbetalt erstatning .	Lohkomateriálaid dihte čujuhit lohkkiid baicca báikái Rovbase 3.0 – interaktiiva diehtovuđđui mii earret eará sisdoallá lohkodataid duođaštuvvon jápmán dahje árvvoštallojuvvon jápmán bohccuin dahje sávzzain mat leat gávdnon meahcis , ja buhtadus ohcamušain ja man ollu duođai lea máksojuvvon buhtadus .
Det påpekes også av forvaltningen selv at antall dokumenterte dyr døde på beite er langt lavere enn antall dyr det er utbetalt sannsynlighetsberegnet erstatning for .	Hálddahus ieš nai čujuha dasa , ahte lohku galle ealli leat duođas duođaštan jápmán guohtun eatnamiin lea arvat unnit go duođavuogirehkkenastojuvvon buhtadus .
I Rovbase 3.0 lar det seg likevel ikke gjøre å få antall faktisk dokumenterte tilfeller fram i samme kurve som omsøkte og faktisk erstattede dyr , selv om det finnes slike framstillinger hos fylkesmannen ( se diagram side 7 og 8 ) .	Rovbases 3.0 ii sáhte goitge oažžut seamma dávgegovvosii galle ealli duođai leat duođaštan massán ja galle leat ohcan- ja duođai ožžon buhtaduvvot vaikko fylkkamánnis leat dakkár ovdanbuktimat .
Rovbase 3.0 overlater til brukeren å velge de data han eller hun ønsker .	( geahča diagrámma siidu 7 ja 8 ) Rovbases 3.0 ferte geavaheaddji ieš válljet data maid dáhttu iskat .
Men det er få kombinasjonsmuligheter og ingen direkte tilgang til grunnlagsmaterialet .	Muhto das leat unnán kombinašuvdnavejolašvuođat iige beasa njuolga vuođđomateriálaide .
Tall om tamrein ble tilsendt på forespørsel til bruk i dette kapitlet .	Dán kapihttala geavahussii bivddiimet sáddet loguid bohccuid hárrái .
Dersom brukeren ønsker å se utviklingen i erstatning over tid , for eksempel fra 2005–2010 , får man i tabellen opp data som presenterer totaltall for hele perioden uten å få de enkelte år oppgitt .	Jus geavaheaddji dáhttu geahččat ovdáneami áiggi badjel , ovdamearka dihte 2005-2010 , de tabeallas oažžu data mii ovdanbuktá olles logu olles áigodagas almma čájetkeahttá guhtege jagi loguid .
Når det velges ’ vis som graf ’ , får man derimot en kurve med årstall angitt .	Go vállje ’ čájet gráfan ’ , de baicca ihtá dávgegovus jahkeloguiguin .
Sammenhengen mellom tabelldata og grafisk framstilling henger derfor ikke helt sammen .	Oktavuohta tabealladata ja gráfalaš ovdabuktima gaskkas ii leat danne áibbas ovttalágan .
Når det så er ønskelig å få en oversikt over erstatninger for flere fylker , men ikke alle fylker og årstall , lar det seg ikke gjøre .	Jus lea dáhttu ges oaidnit oppalašgeahčastaga máŋgga fylkka buhtadusain , muhto ii buot fylkkaid ja jahkeloguid , de ii sáhte dan dahkat .
Riktig nok poengterer rovbasen at data kan løftes ut i excel for videre behandling .	Rovbase áiddostallá gal ahte data sáhttá loktejuvvot excelii viidásit meannudeapmái .
Det finnes pr. dags dato ikke tilgjengelige tabeller for sauetap , mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel .	Dássážii eai gávdno tabeallat sávzamassimis , muhto bohccuid ektui leat buorit tabeallat maid oažžu go bivdá .
Konklusjonen er at brukergrensesnittet for Rovbase 3.0 kan gjøres mer allment tilgjengelig , selv om den ikke er laget for å være et analyseverktøy .	Čoahkkáigeassu lea ahte Rovbase 3.0 geavaheaddjivejolašvuohta sáhttá dahkkot oppalaččat eanet beasatlažžan vaikko ii leat dahkkon analysareaidun .
Kommentarene i kapitlet tar derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene eller statistikk for rein framstilt av undertegnede ved hjelp av Rovbase 3.0 . ( rovbase.no ) .	Dán kapihttala čielggadeamis lea danne vuolggasadji statistihkain maid fylkkamánnit leat ráhkadan sávzzaide ja maid dán čállosa vuolláičálli lea ráhkadan bohccuide Rovbase 3.0 ( rovbase.no ) bokte .
Finnmarkseiendommen har lagt ut noe statistikk og resultatregnskap i årsmeldingen for 2009 .	Finnmárkkuopmodat lea almmuhan 2009 jahkedieđáhusas muhtun statistihkaid ja boađusrehketdoalu .
For statistikk innen jakt og fiske henvises publikum til Statistisk sentralbyrå .	Bivddu ja guolástan statistihkaid čujuhit olbmuid iskat Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas .
Regnskapstallene er å finne som saksdokumenter til styremøtene , også lagt ut på nett , men ikke umiddelbart tilgjengelige .	Rehketdoallologuid gávdná stivrračoahkkimiid áššedokumeantan , biddjon nehttii , muhto eai njuolgut olámuttos .
I aktivitetsregnskapet for 2010 er inntektsgrunnlaget spesifisert .	2010 doaibmarehketdoalus lea dienasvuođđu erenoamážit čilgejuvvon .
Men hvor mye av salgsinntektene på kr 76 671 390 i 2009 tjente Finnmarkseiendommen på salg av fiske- og jaktkort , mineraler og eiendommer ?	76 671 390 dinii Finnmárkkuopmodat 48
Alle slike opplysninger kunne for enkelhetens skyld sammenfattes og legges ut i en tallbank .	Visot diekkár dieđuid livčče sáhttán álkivuođa dihte biddjot čoahkkái ja almmuhuvvot lohkobáŋkkus .
Fordelen for Finnmarkseiendommen er at den kan kommentere inntektene direkte og hvordan 46 disse fordeles på direkte og indirekte driftskostnader .	Finnmárkkuopmodaga ovdamunni lea ahte sáhttá čielggadit dietnasiid njuolga ja movt dát juhkkojuvvojit njuolga dahje eahpenjuolga doaibmagoluide .
Det er bra at statistikken er å finne hos Statistisk sentralbyrå , men FeFo kan med fordel publisere noen av diagrammene i en egen statistikkbank slik at mellomleddene mellom publikum og organisasjon blir færre .	Buorre lea go statistihka gávdná Statistihkalaš guovddáš-doaimmahagas , muhto FeFo sáhtášii ovdamunnin almmuhit muhtun diagrámmaid iežaset statistihkkabáŋkkus nu ahte eai leat nu ollu lađđasat álbmoga ja organisašuvnna gaskkas .
Som påpekt av Nygaard og Josefsen ( 2010 ) vil FeFo , som et framtidig maktorgan i Finnmark , “ måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten ” .	Nugo Nygaard ja Josefsen ( 2010 ) leaba čujuhan , de ferte FeFo boahtteáigásaš fápmoorgánan Finnmárkkus “ dohkkehit ahte lea garra almmolaš beroštupmi doibmii . ”
Det betyr for Fefo , og for den saks skyld også for rovviltforvaltningen , å legge til grunn et tilgjengelighetsprinsipp i kommunikasjonen med publikum heller enn en minimumsstandard .	Dat mearkkaša FeFo:i ja maiddái boraspire-hálddahussii , ahte galggaše baicca bidjat vuođđun beasatlašvuođa-prinsihpa gulahallamii álbmogiin ovdalii go unnimusstandárdda .
Dette kapitlet aktualiserer også den sosiale og kulturelle kontekst statistikken belyser .	Dát kápihttal dahká maiddái áigeguovdilin sosiála ja kultuvrralaš konteavstta maid statistihkka čuvgeha .
Både rovviltforvaltningen og Finnmarkseiendommen er synlige aktører i media og svært viktige for publikum .	Sihke boraspirehálddahus ja Finnmárkkuopmodat leat oinnolaš aktevrrat medias ja hui guoskevaččat álbmogii .
Jeg har derfor tatt utgangspunkt i noen relevante medieoppslag fra nrk.no og avisa Nordlys .	Mun lean danne váldán vuolggasaji muhtun áššáiguoskevaš mediaáššiin nrk.no ja Nordlys aviissas .
Disse er analysert som skriftlige kilder og en form for kommunikasjon , og bør betraktes som debattinnlegg og ikke nødvendigvis personers eller organisasjoners endelige standpunkter .	Daid lean analyseren čálalaš gáldun ja ovttalágan gulahallan vuohkin , ja galggašii gehččot debáhttačálusin iige aivve fal persovnnaid dahje organisašuvnnaid loahpalaš oaivilin .
3.2 Rovviltforvaltning 3.2.1 Formålet med rovviltforvaltningen Rovviltforvaltningen skal i praksis balansere flere hensyn : sikre en levedyktig stamme av rovdyr og ivareta bønder og reindriftsutøveres interesse i å hindre at beitedyr blir tatt av rovdyr .	3.2 Boraspirehálddašeapmi 3.2.1 Boraspirehálddašeami mihttu Boraspirehálddašeapmi galgá geavatlaččat bisohallat máŋgga beali gaskkas maid galgá váldit vuhtii : sihkkarastit ealaskas boraspire náli ja váldit vuhtii boanddaid ja boazobargiid beroštumi hehttet boraspiriid vahágahttimis guohtunelliid .
Virkemidler defineres som å skulle være “ forebyggende og konfliktdempende ” .	Doaibmabijuid leat defineren “ eastadeaddjin ja riidováidudeaddjin ” .
Det vil si at man erkjenner relasjonen mellom rovdyr og beitedyr som en konflikt .	Dat mearkkaša ahte dovddastit boraspiriid ja biebmoelliid gaskavuođa riidun .
NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget 17 Stortingsmelding nr. 15 ( 2003–2004 ) : Rovvilt i norsk natur .	Boraspirehálddašeapmi guoská olles sámi guvlui Finnmárkkus lulás Hedmarkii 14. 14 NOU 2007 : 14 Sámi resursageavaheapmi ja riektedilli Hedemárkku rájes Romsii Duogášmáteriála Sámivuoigatvuođalávdegoddái
47	49
Stortinget .	Dat leat boraspirehálddašeamiguovllut 5 , 6 , 7 ja 815 mearriduvvon Stuoradikkis .
For ordens bør skyld det nevnes at sørsameområdet ikke omfatter Møre og Romsdal , som er en del av viltforvaltningsregion 5 .	Ortnetvuođa dihte namuhit ahte lullisámeguovlu ii fátmmas Møre ja Romsdal oassin boraspirehálddašanguovllus 5 .
3.2.2 Hvordan ser organiseringen av forvaltningen ut ?	3.2.2 Movt leat organiseren hálddašeami ?
Rovdyrforvaltningen 18 er et statlig ansvar , og rovdyrpolitikken fastsettes av regjeringen .	Boraspirehálddašeapmi 16 lea stáda ovddasvástádus ja boraspirepolitihka mearrida ráđđehus .
Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for all viltforvaltning gjennom budsjett , lovverk og langtidsplanlegging .	Birasgáhttendepartemeanttas ( BD ) lea bajimus ovddasvástádus buot fuođđohálddašeamis bušeahta , láhkamearrádusaid ja guhkesáigeplánema bokte .
Dette innebærer å iverksette politiske målsettinger for rovviltforvaltningen og å utnevne de regionale rovviltnemndene .	Dat mielddisbuktá bidjat johtui boraspirehálddašeami politihkalaš mihttomeriid ja nammadit guovlulaš Boraspirelávdegottiid .
Departementet er følgelig ankeinstans for vedtak fattet av nemndene .	Departemeanta lea nu maiddái guoddalaninstánsa lávdegottiid mearrádusaide .
Direktoratet for naturforvaltning ( DN ) er underlagt departementet og er den sentrale faginstansen for viltforvaltning .	Luondduhálddašan direktoráhta ( LD ) lea departemeantta vuollásaš ja lea fuođđohálddahusa guovddáš fágainstánsa .
DN er rådgivende organ for MD og har ansvar for saksbehandling etter gjeldende lovverk samt forskning og formidling av kunnskap og informasjon innen feltet .	LD lea ráđđeaddi orgána BD:i ja das lea ovddasvástádus áššemeannudeapmái gustojeaddji láhkamearrádusaid mielde ja dutkamii ja gaskkusteapmái fáttá máhtolašvuođas ja dieđuin .
Rovviltnemndene er krumtappen i den regionale rovviltforvaltningen .	Boraspirelávdegottit leat váldodoaimmaheaddjit guovlulaš boraspirehálddašeamis .
Nemndene har hovedansvaret for gjennomføring av nasjonal politikk og forvaltningen av rovvilt i sin region .	Lávdegottiin lea váldoovddas-vástádus čađahit našunála politihka ja hálddašit boraspiriid guovlluineaset .
Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt , og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler , samt ansvaret for de ulike såkalte jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen .	Lávdegottit ráhkadit guovlulaš boraspire hálddašanplána , ja sis lea ovddasvástádus vuoruhit eastadeaddji ja riidováidudan doaibmabijuid , ja maiddái ovddasvástádus iešguđetlágan nu gohčoduvvon boraspiriid bivdo-ja njeaidinregimai guovllusteaset .
Fylkesmennenes ( FM ) miljøvernavdeling er sekretariat og rådgivende organ for rovviltnemnda .	Fylkkamánniid ( FM ) birasgáhttenossodat lea Boraspirelávdegottiid čállingoddi ja ráđđejeaddji orgána .
Statens naturoppsyn ( SNO ) gjennomfører det praktiske feltarbeidet og foretar undersøkelser av rovviltskader på beitedyr , overvåker og beskytter rovviltbestanden mot miljøkriminalitet .	Stáda luonddubearráigeahčču ( SLB ) čađaha geavatlaš gieddebarggu ja iská boraspirevahágahttimiid guohtunelliin , goziha ja suodjala boraspiremáddodaga biraskriminalitehtas .
3.2.3 Forebyggende og konfliktdempende virkemidler Konflikter oppstår mellom husdyr og rovvilt og mellom tamrein og rovvilt i den forstand at rovdyr angriper og / eller dreper tamdyr på beite .	15
Av husdyrartene er det stort sett sau som tas av rovdyr .	Stuoradiggedieđáhus nr. 15 " Rovvilt i norsk natur " .
Bønder og reineiere kan søke om støtte til å iverksette forebyggende tiltak mot rovdyrangrep .	Region 6 .
For bønder kan dette være gjerding , å opprette beredskapsarealer dyrene kan flyttes til ved hyppige rovdyrangrep , og såkalt tidlig nedsanking av dyr fra beite , noe som betyr å hente Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal , Region 7 .	Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal , Region 7 .
Nordland , Region 8 .	Nordland , Region 8 .
Troms og Finnmark Se også appendiks 2. 18 Se www.rovviltportalen.no for detaljert oversikt .	Troms og Finnmark Geahča maiddái appendix 2 16 Geahča www.rovviltportalen.no dárkilis oppalašgeahčastaga
48	50
dyrene inn fra beite før seinsommeren , da enkelte rovdyrarter er spesielt aktive .	Boanddat ja boazoeaiggádat sáhttet ohcat doarjaga álggahit doaibmabijuid eastadit boraspirefallehemiid .
Dette har vist seg å være et spesielt godt tiltak mot angrep fra jerv .	Dat lea vásáhusaid mielde erenoamáš buorre doaibmabidju getkkiid ektui .
For tamreineiere kan det være å flytte flokken til andre områder og å fore rein i områder med store tap til rovdyr .	Bohccuid dáfus sáhttá sirdit ealu eará guovlluide ja biebmat bohccuid guovlluin gos ollu masset boraspiriide .
For både saue- og tamreineiere kan også gjeting i forskjellige varianter vurderes som gode tiltak som utløser eventuell støtte .	17 Sihke sávza- ja boazoeaiggádiidda sáhttá iešguđetlágan guođoheapmi maiddái veardiduvvot buorren doaibmabidjun masa vejolaččat oažžu doarjaga .
3.2.3.1 Erstatninger – dokumentert og skjønnsmessig tap Av særlig konfliktdempende midler er utbetaling av erstatning for sau eller rein som er tapt til rovdyr .	3.2.3.1 Buhtadusat – duođaštuvvon ja meroštallon massimat Nanu riidováidudeaddji vuohki lea buhtadusa máksin sávzzaid dahje bohccuid ovddas maid leat massán boraspiriide .
Dersom det fullt ut kan dokumenteres at bjørn , gaupe , jerv eller ørn har tatt beitedyr , utbetales full erstatning .	Jus áibbas vissásit sáhttá duođaštit guovžža , albasa , geatki dahje goaskima váldán guohtunealli , de mákso olles buhtadus .
Dersom dyr dør uten at kadaveret kan finnes eller det kan fastsettes dødsårsak , kan det vurderes skjønnsmessig erstatning .	Jus ealli jápmá nu ahte rábbi ii gávdno dahje nu ahte eai nagot gávdnat jápmin siva , de sáhttet meroštallat buhtadusa .
Med skjønnsmessig menes det at det er sannsynlig at tap er forårsaket av rovdyr , etter en totalvurdering av en rekke faktorer .	Meroštallamiin oaivvildit ahte lea jáhkehahtti ahte lea massán boraspirii go lea ollislaččat árvvoštallan muhtun áššiid .
Dette kan være nærvær av rovdyr og tidligere tap av beitedyr i området .	Nu go leat go boraspiret lahkosiin dahje leat go ovdal massán guohtunelliid guovllus .
Dette betyr i praksis at faktisk utbetalt erstatning er langt lavere enn antall innkomne søknader skulle tilsi , men samtidig langt høyere enn det som faktisk kan dokumenteres .	Geavatlaččat mearkkaša dat ahte duođai mákson buhtadus lea ollu unnit go lohku mii ohcamušain lea , muhto goitge ollu eanet go maid duođai sáhttet duođaštit . 51
3.2.4 Andre forklaringer på høyt oppgitt rovdyrtap – stimulerer erstatningsordningen for rovviltskader høye reintall ?	3.2.4 Eará čilgehusat alla dieđihuvvon boraspiremassimii – váikkuha go boraspirevahágahttimiid buhtadusortnet alla boazologuid ?
Næss et al ( 2010 ) hevder at økonomiske erstatningsordninger kan være med på å bidra til at reintallet holdes høyt .	Næss et al ( 2010 ) čuoččuha ekonomalaš buhtadusortnegiid sáhttit leat váikkuheaddjin doalahit boazologu badjin .
Det ligger et insentiv i selve erstatningsordningen til å rapportere høye tapstall og samtidig beholde en stor flokk .	Buhtadusortnegis lea insentiiva dieđihit alla massinloguid ja seammás doalahit stuora ealu .
Å ha en stor flokk gjør det mulig å rapportere om høye tapstall samtidig som slaktingen kan holdes på et minimum .	Stuora ealuin lea vejolaš dieđihit alla massinloguid seammás go njuovvat ii dárbbaš go unnánaš .
Det antatt døde dyret gjøres om til kapital og gir dermed høyere inntekt enn ordinær slaktning ville gjort .	Ealli maid jáhkket jápmán dahkko ruhtan ja addá nu eanet dietnasa go dábálaš njuovvan attašii .
Insentivene til å øke produksjonen av reinkjøtt for å få ned reintallet har derfor begrenset virkning fordi det for reineiere er mer lønnsomt å ha en stor flokk .	Insentiiva lasihit bohccobiergobuhtadeami vai boazologu oažžu njiedjat lea danne ráddjejuvvon doaibmat , go boazoeaiggádiidda lea eanet gánnáhahttin stuora eallu .
3.2.5 Saueerstatning – økning i antall dokumenterte drap av sau Når det gjelder saueerstatning , er det valgt statistikk fra Finnmark , Troms og Nordland .	3.2.5 Sávzabuhtadusat - lassáneapmi logus galle sávzza duođaštuvvot goddon Sávzabuhtadusaid ektui leat válljen statistihka Finnmárkkus , Romssas ja Nordlánddas .
Dermed vil den dekke majoriteten av norske samer som driver ulike former for jordbruk og kombinasjonsbruk som involverer sauehold .	Dainna lágiin fátmmastit eanas oasi norgga sápmelaččain geat doaimmahit iešguđetlágan eanadoalu ja lotnolasealáhusdoalu mas lea sávzadoallu oassin .
forskjell i beregningen av erstatning sammenlignet med reindrift er at det føres tall over hvor mange sauer og lam som slippes ut på beite .	Dehálaš erohus buhtadusa rehkenastimis boazodoalu ektui lea ahte lea lohku galle sávzza ja lábbá luitet guohtumiidda .
Statistikk for erstatning av sau drept av rovvilt 19 i Finnmark synliggjør det omtalte forholdet mellom antall faktiske søknader , dokumenterte drap og faktisk utbetalt erstatning .	Statistihkka mii čájeha galle sávzza leat gottáhallan boraspiriin 18 Finnmárkkus oainnusmahttá namuhuvvon oktavuođa gaskal loguid galle ohcamuša duođai leat , galle duođaštuvvon gottáhallama leat ja galli ovddas duođai mákso buhtadus .
For 2008 kan det dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr , mens den skjønnsmessige erstatningen er satt til i overkant av 800 dyr .	2008 ovddas duođaštedje vuollel čuođi sávzza massán boraspiriide , meroštallojuvvon buhtadus biddjui badjelaš 800 eallái .
Figur 3.1	Govus 3.1
Erstatning for sau drept av fredet rovvilt i Finnmark 1992–2009	Buhtadus sávzzaid ovddas mat leat gottáhallon ráfáiduhtton boraspiriin Finnmárkkus 1992-2009
Figuren viser for øvrig at det var en jevn økning i antall omsøkte tap i tidsrommet 2000–2001 , mens det var en svak nedgang fram til 2004 .	Govus čájeha leamaš dássedis lassáneami logus galle ohcamuša massimiid ovddas bohte 2000-2001 rádjai ja fas veaháš njiedjama 2004 rádjai .
I årene 2005–2007 har antallet tap steget .	Jagiid 2005-2007 lea massimiid lohku lassánan .
I 2008–2009 økte omsøkte tap i Finnmark , mens antallet omsøkte tap gikk ned på landsbasis i perioden 2008–2010 .	2008-2009 lassánedje massimiid ohcamušat Finnmárkkus muhto riikkadásis njiejai ohcamuš lohku massiimiid ovddas áigodaga 2008-2010 .
Dette skyldes ifølge direktoratet 20 færre dokumenterte tilfeller .	Direktoráhta 19 dieđuid mielde lei dasa sivva unnit duođaštuvvon massimat .
Når det gjelder Troms derimot , har antallet omsøkte tap og faktisk erstatning vist en fallende tendens siden 2005 , men har igjen økt noe siste året .	Romssas baicca , lea lohku ohccojuvvon massimiin ja duođai buhtaduvvon buhtadusain leamaš njieddji tendeansas 2005 rájes , muhto lea fas lassánan veaháš maŋemus jagi .
Den skjønnsmessige erstatningen har økt noe , og en økning i antall rovdyr det siste året øker sannsynligheten for at disse er synderne .	Romssas ja Finnmárkkus oainnat eai leat nagodan doalahit geatki logu mii lei mearriduvvon našunála nállemihtus , mii mearkkaša ahte geatki ja albbas nálli lea lassánan dan guovllus .
I Troms og Finnmark har man altså ikke klart å overholde det antall jerv sin er 19 20	19
Fylkesmannen i Finnmark http://www.rovviltportalen.no/content/500041279/Jerv-og-gaupe-tar-mest-sau	http://www.rovviltportalen.no/content/500041279/Jerv-og-gaupe-tar-mest-sau
50	53
Figur 3.2	Govus 3.2
Erstatning for tap av sau til fredet rovvilt 2000–20021 Troms	Buhtadus sávzzaid ovddas mat leat vaháguvvon ráfáiduhtton boraspiriin 2000-2009 Romssas
Når det gjelder Nordland , meldte NRK om ” Rekordlave sauetap til fredet rovvilt ” i oktober 2010 .	Nordlánddas dieđihii NRK “ Erenoamáš unnán sávzamassimat ráfáiduhtton boraspiriide ” golggotmánus 2010:s .
Dette stemte delvis med realiteten .	Dat doalai deaivása duohtavuođain muhtun muddui .
Da erstatningsoppgjøret skulle holdes , viste det seg at antall omsøkte tap var gått opp , mens antallet undersøkte og dokumenterte tap gikk ned .	Go buhtadusaid galge bidjat oktii , de čájehuvvui ahte lohku ohcamušain massimiid ovddas lei lassánan , ja lohku iskojuvvon ja duođaštuvvon ráppiin njiejai .
Av kommunene i Nordland som har størst tap det siste året , er Hattfjelldal med et tap på hele 942 sau .	Nordlándda suohkaniin ledje maŋemus jagi eanemus massimat Aarbortes , olles 942 sávzza .
Både Hattfjelldal og Snåsa i Nord-Trøndelag er sentrale samiske sentra og grenseområder til Sverige .	Sihke Aarborte ja Snåasa Davvi-Trøndelagas leat guovddáš sámi báikkit ja rádjeguovllut Ruŧŧii .
Begge har store utmarksområder med både rein- og sauedrift og samtidig hyppig rovdyraktivitet .	Goappaš báikkiin leat stuora meahcceguovllut sihke boazo- ja sávzadollui ja seammás maiddái stuora boraspire aktivitehtain .
Med tanke på at primærnæringene er viktigere i samiske områder enn landet for øvrig , forårsaker store tap til rovdyr naturlig nok uro og engstelse i næringene , og i lokalsamfunnet for øvrig .	Go lea jurdagis ahte vuođđoealáhusat leat dehálaččabut sámi guovlluin go muđui riikkas , de daguhit stuora massimat boraspiriide vuorrádusa ealáhusain , ja muđuige báikkálaš servodagain .
Som vi skal se nedenfor , fikk rovdyrproblematikken reindriftssamer og bønder til å demonstrere foran Stortinget i 2010. 21	Nugo oaidnit vuollelis de boraspireváttisvuohta oaččui boazosápmelaččaid ja boanddaid demonstreret Stuoradikki ovddabealde jagi 2010 .
51	54
Figur 3.3	Govus 3.3
Antall sau søkt erstatning / erstattet . ( Kilde : Fylkesmannen i Nordland 22 )	Lohku galli sávzza ovddas lea ohccon buhtadus / buhtaduvvon ( Gáldu : Nordlándda fylkkamánni . )
3.2.6 Reinerstatning 2005–2009 .	3.2.6 Buhtadusat bohccuid ovddas 2005-2009 .
Tapsrekord i Finnmark og 50 % kalvetap i Nord-Trøndelag . Når det gjelder erstatning for tap av rein til rovdyr , er det på samme måte som for sau vanskelig å finne døde dyr og fastslå dødsårsak for alle dyr som er bortkommet på beite .	Finnmárkkus erenoamáš ollu vaháguvvon bohccot ja Davvi-Trøndelagas 50 % miessemassin Mii guoská buhtadusaide bohccuid ovddas maid massá boraspiriide , de lea das nai váttisvuohta gávdnat ráppiid ja gávnnahit jápminsiva buot elliin mat leat lahppon guohtumis .
På landsbasis viser kurven at et stort antall dyr er omsøkt erstattet og faktisk erstattet .	Riikkadásis čájeha govusdávgi bissu stuora logu elliin maid ovddas lea ohccon buhtadus ja maid ovddas lea mákson buhtadus .
Som med sauenæringa må vi helt inn på fylkesnivå for å se variasjonene fra år til år .	Nugo sávzadoalus , de aitto fylkkadásis oaidnit rievddademiid jagis jahkái .
La oss først se på erstatning til tap av rein til rovdyr på landsbasis i perioden 2005–200923 :	Álggos gehččot buhtadusaid riikkadásis bohccuid ovddas maid leat massán boraspiriide áigodagas 2005200921 :
22	20
http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2747&amid 3478687 = 18.04.2011 kl .	http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2747&amid 3478687 = 18.04.2011 kl .
16.37 Rovbase 3.0 http://dnweb13.dirnat.no/Rovbase30Innsyn/Contentpages/InnsynErstatningReinStatistikk.aspx?Arbeidso mrade = InnsynErstatningRein .	16.37 Rovbase 3.0 http://dnweb13.dirnat.no/Rovbase30Innsyn/Contentpages/InnsynErstatningReinStatistikk.aspx?Arbeidso mrade = InnsynErstatningRein .
Rovbasen er et verktøy der publikum selv velger variablene som tidsintervaller , dyreart , område og distrikt 23	Rovbase lea reaidu mas geavaheaddjit ieža válljejit variábeliid nugo áigodagaid , eallišlája , guovllu ja orohaga .
52	55
Figur 3.4	Govus 3.4
Reinerstatning : Alle reinbeiteområder i Norge 2005 til 2009 .	Boazobuhtadusat : Buot boazodoalloguovllut Norggas 2005 rájes 2009 rádjai .
( Rovbase 3.0 )	( Rovbase 3.0 )
Grafen viser at omsøkt tap til rovdyr jevnt over er høyt og faktisk har økt de to siste sesongene , vurdert ut fra omsøkt tapt .	Gráfa čájeha ahte ohcamušat massimiid ovddas boraspiriide leat dássedit ollu ja leat lassánan guokte maŋemus jahkeáigodaga go geahččá massinlogu ohcamušain .
I 2005/2006 lå dette på 60 000 , mens det i 2009/2010 ligger på om lag 65 000 dyr .	Jagi 2005/2006 lei dat 60 000 ja 2009/2010 lei dat sullii 65 000 ealli .
Det faktisk dokumentert antallet dyr tapt til rovdyr i 2008/09 var ca. 6 % eller 1284 dyr på landsbasis .	Lohku galle ealli duođai duođaštuvvo vaháguvvon boraspiriide jagis 2008/2009 lei su. 6% dahje 1284 ealli riikkadásis .
Det er ikke oppgitt tall for 2010 .	2010 eai leat almmuhan loguid .
Faktisk utbetalt erstatning har fulgt økningen i omsøkt støtte .	Duođai mákson buhtadus lea čuvvon buhtadus ohcamušaid lassáneami .
Dersom vi går på regionalt nivå til Nord-Trøndelag og Finnmark , ser vi at antall rein og kalv som er erstattet , har økt noe i 2008/2009-sesongen . Det kan ha sammenheng med økt antall søknader , men også med at man den sesongen lyktes i å skaffe bedre dokumentasjon på faktiske tap til rovdyr 24. Faktisk ble det høyest rapporterte tapstall noensinne lagt på bordet i 2008/2009 , dersom man legger sammen omsøkt erstatning , rapporterte tap og faktisk dokumenterte tap .	Guovlulaš dásis Davvi-Trøndelagas ja Finnmárkkus , oaidnit ahte lohku bohccuin ja misiin mat leat buhtaduvvon lea lassánan veaháš 2008/2009 áigodagas mii sihke sáhttá leat čuovus ohcamušaid lassáneamis ja das go dan áigodaga lihkostuvve háhkat buoret duođaštusaid elliin maid duođai leat massán boraspiriide 22. 2008/2009 almmuhuvvui bajimus boraspire vahágahttin lohku obanassiige , sihke buhtadus ohcamušain , dieđihuvvon massimiin ja duođai duođaštuvvon massiimiin .
I Finnmark ble det totalt søkt om erstatning for om lag 49 000 dyr .	Finnmárkkus ohce buhtadusa oktiibuot 49 000 ealli ovddas .
For VestFinnmark ser vi igjen en nedadgående utvikling på reinerstatningen i 2009/2010 , noe som skyldes færre rapporterte og dokumenterte tilfeller .	Oarje-Finnmárkkus oaidnit fas njieddji ovdáneami boazobuhtadusain jahkeáigodagas 2009/2010 , danne go leat unnibut dieđihuvvon ja duođaštuvvon massimat .
For Vest-Finnmark vil det si et omsøkt tap på 27 090 dyr .	Oarje-Finnmárkkus ledje ohcamušain massimat 27090 ealli ovddas .
Av disse ble 5695 dyr eller om lag 21 % av omsøkt tap erstattet .	Dain mákse buhtadusa 5695 ealli ovddas dahje 21 % ohccojuvvon massimiin .
24	22
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1 .	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1 .
6839524	6839524
53	56
Figur 3.5	Govus 3.5
Reinerstatning : Vest-Finnmark 2005 til 2009 . ( Kilde : Rovbase 3.0 )	Boazobuhtadusat : Oarje-Finnmárku 2005-2009 ( Gáldu : Rovbase 3.0 )
Nord-Trøndelag er det av fylkene som har vært hardest rammet av rovdyrangrep både på sau og rein .	Davvi-Trøndelaga lea okta fylkkain mii eanemusat lea gillán sávzzaid ja bohccuid boraspirevahágahttimiin .
Dette gjenspeiler seg i fig. 4 , der det omsøkte antall tap av rein har økt , mens antallet faktisk erstattet har holdt seg jevnt siden 2005 , med unntak av 2006/2007 , markert med en svak nedgang .	Dat oidno govvosis 3 mas lohku galle bohcco ovddas lea ohccojuvvon buhtadus lea lassánan seammás go lohku duođai buhtaduvvomiid ovddas lea bisson dássedin 2005 rájes earret 2006/2007 goas lei veaháš njiedjan .
Når vi sammenholder disse tallene med det antatte antall tamrein i Nord-Trøndelag på om lag 12 239 i 2007 , utgjør tapstallene rapportert av reineierne opp mot 40–50 % av reintallet , de fleste av disse er simler og kalv .	Go mii daid loguid doallat oktii loguin galle bohcco Davvi-Trøndelagas oktiibuot leat 12239 jagi 2007 , de dahket massinlogut maid boazoeaiggádat leat dieđihan 40-50 % boazologus , eanas dain leat álddut ja miesit .
Når vi ser på prosent faktisk erstattete dyr , fikk Troms erstattet 69 % NordTrøndelag 63 % mens Vest-Finnmark kun fikk erstattet 22 % av omsøkte dyr i 2008/09 .	Go geahččat proseanttaid duođai buhtaduvvon elliin , de Romssas buhtaduvvo 69 % Davvi-Trøndelagas 63 % ja Oarje-Finnmárkkus ožžo buhtadusa dušše 22 % ohccojuvvon elliin 2008/09 .
Den samme tendensen er gjennomgående fra sesongen 2005/06 til 2009/10 .	Seamma tendeansa lea čađat áigodagain 2005/06 gitta 2009/10 rádjai .
Antallet dokumenterte tap til rovdyr ligger på om lag 6 % i samtlige av de nevnte distrikter .	Lohku duođaštuvvon boraspirevahágahttimiin lea birrasiid 6 % buot namuhuvvon guovlluin .
Det nevnes ikke hvorfor erstatningsprosenten er større i NordTrøndelag og Troms enn i Finnmark .	Ii namuhuvvo manne buhtadusproseanta lea stuorit Davvi-Trøndelagas ja Romssas go Finnmárkkus .
54	57
Figur 3.6	Govus 3.6
Reinerstatning : Nord-Trøndelag 2005 til 2009	Boazobuhtadusat : Davvi-Trøndelaga 2005 gitta 2009
3.2.7 Uttak av rovdyr som forebyggende tiltak Det ser ut til at av de forebyggende metoder som benyttes i dag , er det uttak av rovdyr som har forårsaket eller potensielt kan forårsake skade på beitedyr , som på kort sikt har størst effekt .	3.2.7 Boraspiriid jávkadeapmi eastadeaddji doaibmabidjun Dain eastadeaddji vugiin maid atnet dál , orru jávkadeapmi boraspiriin mat leat dahje dáidet vahágahttit elliid guohtumis , mas oanehis áigái lea eanemus ávki .
På landsbasis er det gaupe , jerv og ørn som tar mesteparten av de dokumenterte tapene av både sau og rein .	Albbas , geatki ja goaskin váldet riikkadásis eanemus duođaštuvvon vahágahttimiin sihke sávzzaid ja bohccuid .
Gaupe ser ut til å ta flest sau , mens jerven tar flest rein .	Albbas orru váldime eanemus sávzzaid ja geatki eanemus bohccuid .
25 Det har vært en nedgang i skader forårsaket av jerv i Troms , mens bjørneangrep har hatt en økning i Nord-Trøndelag det siste året .	23 Romssas leat geatkevahágahttimat njiedjan , ja Davvi-Trøndelagas leat guovžafalleheamit lassánan maŋemus jagi .
I Nasjonal forvaltningsplan for rovvilt ( 2004 ) er det fastsatt hvor mange rovdyr av hver art et område skal ha .	Boraspiriid Našuvnnalaš hálddašanplánas ( 2004 ) lea mearriduvvon man galle boraspire guđege šlájas guđege guovllus galget leat .
Sammen med naturmangfoldsloven og viltloven reguleres uttak av rovdyr prinsipielt ut fra disse bestandsmålene .	Oktan Luonddugirjáivuođalágain ja Fuođđolágain mearriduvvo boraspiriid jávkadeapmi prinsihpalaččat nállemihtuid ektui .
Fylkesmannen fastsetter på bakgrunn av bestandsmålene fellingskvoter for rovvilt .	Fylkkamánni mearrida nállemihtuid mielde boraspiriid goddineriid .
I tillegg kommer uttak av enkeltdyr som forårsaker stor skade .	Dasa lassin bohtet jávkadeamit eaŋkalelliin mat dahket stuora vahágiid .
Å felle rovvilt defineres innen ulike uttakskategorier slik :	Boraspiriid goddin definerejuvvo iešguđetlágan goddinlágiin ná :
25	23
http://www.rovviltportalen.no/content/500039612 /	http://www.rovviltportalen.no/content/500039612 /
55	58
” Kvotejakt ” Ut fra bestandssituasjonen fastsetter fylkesmannen hvert år fylkesvise fellingskvoter på gaupe .	” Earrebivdu ” Fylkkamánni mearrida fylkkas jahkásaččat nálledili mielde earrebivddu albasii .
Jakta kalles kvotejakt og foregår i februar og mars .	Bivddu gohčodit earrebivdun ja lea guovvamánus ja njukčamánus .
Lisensfelling I områder der det er nødvendig å regulere veksten i en rovdyrbestand på grunn av skader på husdyr og tamrein , kan det også gis tillatelse til lisensfelling .	Liseansanjeaidin Guovlluin gos lea dárbu unnidit stuorruma ovtta boraspirenális omiid dahje bohccuid vahágahttima dihte , sáhttá maiddái addot liseansanjeaidinlohpi .
Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt .	Eaktun lea ahte boraspirenális galgá leat eallinvejolašvuohta guhkit áigái .
Skadefelling Det kan gis tillatelse til å felle enkeltdyr for å hindre skade på bufe eller tamrein . ”	Goddinlohpi Eaŋkaleallit maidda addo goddin lohpi hehtten dihte vahágahttit omiid dahje bohccuid .
Rovviltnemndene i den enkelte region utarbeider detaljerte forvaltningsplaner for rovvilt .	Boraspirelávdegottit guhtege guovllus ráhkadit bienalaš boraspire hálddašanplánaid .
Disse godkjennes av DN med eventuelle kommentarer , for eksempel om den ligger innenfor rammene av nasjonal politikk .	Daid dohkkeha DN oktan vejolaš kommentáraiguin nugo ovdamearka dihte leago dat našunála politihka rámmaid siskkobealde .
Hvis vi eksempelvis ser på Troms , har rovviltnemnda her foreslått for sin forvaltningsplan geografisk differensiering av rovdyruttaket i Aog B-områder for hver av artene gaupe , jerv og bjørn .	Jus ovdamearka dihte geahččat Romssa , de lea boraspirelávdegoddi árvalan sin hálddašanplánas geográfalaš sirrema boraspiregoddimiin A ja B guovlluin šlájain albbas , geatki ja guovža .
I A-områdene skal artene forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen kan nås og opprettholdes .	A-guovllus galget šlájat hálddašuvvot nu ahte našunála nállemihttu guovllus bisuhuvvo .
I B-områdene skal beitedyr prioriteres , og det er i følge planen ikke ønskelig med rovvilt .	B-guovlluin galget guohtuneallit vuoruhuvvot ja doppe ii leat plána mielde sávahahtti atnit boraspiriid .
Direktoratet kommenterer forvaltningsplanen i brev til rovviltnemnda region 8 slik : “ Direktoratet er imidlertid av den formening at streifindivider av artene også må aksepteres innenfor forvaltningsområde B , jf. formuleringen om at det ikke er ønskelig med rovvilt i B-områdene .	Direktoráhta kommentere hálddašanplána reivves Boraspirelávdegoddái guovllus 8 ná : “ Direktoráhta lea dan oaivilis ahte johttieallit šlájain maiddái fertejit dohkkehuvvot hálddašanguovllu B siskkobealde , dan cealkaga ektui ahte ii leat sávahahtti atnit boraspiriid B-guovlluin .
En mer realistisk målformulering kan være at det i forvaltningssone B ikke er ønskelig med faste bestander av rovvilt . 26 ” I region 8 Troms og Finnmark har det vist seg problematisk å oppnå de nasjonale bestandsmål , som er ti årlige ynglinger for både gaupe og jerv , innenfor ordinær jakttid .	Eanet realisttalaš mihttocealkin sáhttá leat ahte hálddašanguovllus B ii leat sávahahtti atnit fásta boraspirenáliid ” 24 Guovllus 8 Romsa ja Finnmárku lea leamaš váttis olahit našunála nállemihtuid , mat leat 10 jahkásaš čivgama sihke albasii ja geatkái , dábálašbivdoáiggi siskkobealde .
På landsbasis har årets gaupejakt ( 2010/2011 ) ført til rekord i antall felte gauper .	Riikkadásis lea dán jagi albbasbivdu ( 2010/2011 ) leamaš olahus dan ektui galle leat báhčán .
Det ble felt flest gauper i Sør- og Midt-Norge , mens det ble felt færrest i region 8 Troms og Finnmark .	Eanemus albasiid godde Lulli- ja Gaska-Norggas ja guovllus 8 Romssas ja Finnmárkkus godde unnimus .
I mangel av andre virkemidler ble det derfor innvilget ny tidsfrist , ekstraordinær skadefellingstid , for inntil fem jerv i områder 26	Go eai lean eará doaibmabijut , de addui ođđa áigemearri , sierra goddinlohpi njukčamánu 31. 24
http://www.rovviltportalen.no/multimedia/46074/DNs-uttalelse-region8.pdf&contentdisposition=attachment	http://www.rovviltportalen.no/multimedia/46074/DNs-uttalelse-region8.pdf&contentdisposition=attachment
56	59
med konsentrerte jervskader fram til 31. mars i år ( 2011 ) , og fristen ble igjen forlenget fram til 15. april .	beaivái ( 2011 ) , gitta 5 geatkái guovlluin gos ledje ollu geatkevahágahttimat , mii fas guhkiduvvui cuoŋománu 15. beaivái .
Det samme gjelder gaupe .	Seamma dilli lea albasii .
Skadefellingstillatelse gitt av fylkesmannen 6. april ble forlenget til 31. mai .	Fylkkamánni addon goddinlohpi cuoŋománu 6. beaivái guhkiduvvui miessemánu 31 .
Det ble i 2010 gitt fellingstillatelse for 37 gauper på kvotejakt i region 8 , hvorav 20 i Troms .	Jagi 2010 adde goddinlobi 37 albasii earrebivddus guovllus 8 , dain 20 Romssas . 7 albasa godde áigodagas .
SNO melder om stor gaupeaktivitet i fylket 27. Særlig berører dette sauenæringen i Sør-Troms og Indre Troms med reindriftsnæringa der .	SLB dieđiha stuora albbas aktivitehta fylkkas 25. Erenoamážit guoská dat sávzadollui Lulli-Romssas ja Siskkit Romssas maiddái boazodollui .
Det lave fellingstallet kan ha sammenheng med at jaktlaget som tidligere bestod av erfarne jegere , og som de senere årene har stått for hoveddelen av skadefelling av rovdyr , har lagt ned våpnene i protest mot at prosjektet Eallit Luonddus / Leve i Naturen ( se side 14 ) reduserte budsjettet til lønn og godtgjørelse til jegere .	Vuollegis goddinlogus sáhttá leat oktavuohta dainna ahte bivdojoavku mas ovdal ledje hárjánan bivdit ja geat maŋemus jagiid leat doaimmahan eanas boraspire jávkademiid , leat bidjan eret vearjjuid vuosttaldeapmin go prošeakta Eallit Luonddus / Leve i Naturen ( geahča siidu 14 ) , unnidii bušeahta bivdiid bálkái ja buhtadusaide .
Til NRK 28 sa leder i rovviltnemnda i region 8 , Willy Ørnebakk , at det ikke er ønskelig å bygge opp en egen fast gruppe jegere , og at det er kommet på plass nye jegere .	NRK:i 26 dajai jođiheaddji boraspirelávdegotti guovllus 8 , Willy Ørnebakk , ahte ii leat dáhttu hukset fásta bivdojoavkku ja ahte leat ožžon ođđa bivdiid . NRK reportášas boanddat čuoččuhit maiddái ahte ođđa bivdit eai leat seamma buorit go ovddibut geaid gohčodedje njunušbivdin .
Ifølge tallene har man altså ikke på kort sikt klart å holde bestandsmålene i Troms med denne strategien .	Loguid mielde eai leat Romssas nagodan oanehis áigái doalahit nállemihtuid dáinna vugiin .
3.2.8 Bedre bestandsovervåkning For å kunne sette inn bedre tiltak i forvaltningen av rovdyr er bedre kunnskap om rovviltet sentralt .	3.2.8 Buoret nállegoziheapmi Vai galgá sáhttit buoridit boraspire hálddašeami doaibmabijuid , de lea guovddáš ášši eanet máhttu boraspiriid birra .
Nasjonalt overvåkningsprogram for de fire store rovviltartene 29 ble igangsatt i år 2000 , med utvidelse til ørn i 2006 .	Našuvnnalaš gozihanprográmma njealji stuora boraspirešládjii 27 álggahuvvui jagi 2000 ja goaskima bidje oassin 2006:s .
Norsk institutt for naturforskning ( NINA ) er hovedansvarlig og overvåker bestandene av gaupe , jerv og ulv , mens blant annet Bioforsk og Ås universitet har vært inne i bjørneovervåkningen .	Norsk institutt for naturforskningas ( NINA ) lea váldoovddasvástádus ja goziha náliid albbas , geatki ja gumpe ja earret eará Bioforsk ja Ås universitehta leat leamaš mielde guovžagoziheamis .
Det publiseres årlig rapporter for de enkelte artene . De legges ut på det felles nettstedet Rovdata , etablert i 2010 .	Jahkásaččat almmuhit raporttaid iešguđetge šlájaide maid bidjet oktasaš neahttabáikái Rovdata , ásahuvvon 2010:s .
En stor og mektig natur er en utfordring i overvåkningen av rovviltbestandene .	Stuora ja fámolaš luondu lea hástalus boraspirenáliid goziheamis .
For å skaffe til veie best mulig forskning på rovvilt er det flere mindre prosjekt som bidrar til Rovdata .	Vai ožžot buoremus lági mielde boraspire dutkamiid , de leat máŋggat unnit prošeavttat mat oasálastet Rovdatas .
Blant disse er Scandlynx , Scandulv og Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet .	Muhtumat dain leat Scandlynx , Scandulv ja Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet .
27	25
http://www.rovvilt.net/images/stories/Innvilget%20skadefellingstillatelse%20p%C3%A5%20gaupe 2 % 0i%20omr%C3%A5det%20Maisa%20og%20Altevassh%C3%B8gda.pdf 28 http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1 .	http://www.rovvilt.net/images/stories/Innvilget%20skadefellingstillatelse%20p%C3%A5%20gaupe 2 % 0i%20omr%C3%A5det%20Maisa%20og%20Altevassh%C3%B8gda.pdf 26 http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1 .
7477353 29 Bjørn , gaupe , jerv og ulv	7477353 27 Guovža , albbas , geatki ja gumpe
57	60
3.2.9 Eeallit Luonddos / Leve i naturen – dialog og forvaltning ?	3.2.9 Eallit Luonddus / Leve i naturen – dialoga ja hálddašeapmi ?
De senere års utfordringer knyttet til rovdyrproblematikken har fått flere aktører til å gå sammen om prosjektet Eeallit Luonddos / Leve i naturen .	Maŋemus jagiid boraspirehástalusaid dihte leat máŋggat aktevrrat searvan prošektii Eallit Luonddus / Leve i naturen .
Prosjekt er “ 3-årig og rettet mot utfordringene knyttet til rovvilt , beitedyr og samfunn i Troms og Finnmark .	Prošeakta lea “ 3 jagi bisti ja galgá doaibmat hástalusaide mat čatnasit boraspiriide , guohtunelliide ja servodahkii Romssas ja Finnmárkkus .
Beitenæringene er primære målgrupper for prosjektet 30. ” Her er det samlet en del relevant materiell som medieoppslag , referater fra møter i rovviltnemnda og også dagsorden for prosjektets egen møteserie kalt Arena Rovvilt .	Prošeavtta váldo ulbmiljoavku leat guođohanealáhusat 28. ” Dasa leat čohkkejuvvon muhtun oasi áššáiguoskevaš dieđut nugo media čállosat ja almmuheamit , boraspirelávdegottiid čoahkkin referáhtat ja maiddái áššelistu prošeavtta iežas deaivvadanráiddus nammaduvvon Arena Rovvilt .
Arena Rovvilt skal være en felles møteplass for utøvere med rein og sau , jegere , forvaltere og andre med interesse for rovvilt og beitedyr samt organisasjoner og offentlige etater som er berørt av utfordringene knyttet til spenningsforholdet beitedyr , rovvilt og samfunn .	Arena Rovvilt galgá leat oktasaš deaivvadanbáikin sávza- ja boazobargiide , bivdiide , hálddahusa bargiide ja earáide geain lea beroštupmi boraspiriide ja guohtunelliide ja maiddái organisašuvnnaide ja almmolaš etáhtaide geaidda gusket hástalusat mat čatnasit gealdagasoktavuhtii guohtunelliid , boraspiriid ja servodaga gaskkas .
3.2.10 Beitenekt i 2012 ?	3.2.10 Guođohangielddus jagi 2012 ?
På bakgrunn av stort tap av dyr på beite har Mattilsynet gått til det skritt å komme med et forslag om beitenekt i 2012 i områder som er hardest rammet , dersom trenden fortsetter i 2011 .	Sivas go ollu eallit guohtumis vaháguvvet , de lea Biebmobearráigeahčču evttohan guođohangildosa 2012 guovlluin gos dát leat eanemus dáhpáhuvvan , jus nu joatká 2011 .
Det betyr i praksis forbud mot å slippe sau på utmarksbeite dersom bøndene ikke selv med forebyggende tiltak klarer å minske tapene .	Dat mearkkaša geavatlaččat ahte lea gielddus luoitit sávzzaid meahcceguohtumiidda jus boanddat eai ieža nákce eastadeaddji doaibmabijuiguin unnidit massimiid .
Mattilsynet begrunner sitt synspunkt med det store antallet dyr som kommer bort eller dør på beite hvert år , i tallet om lag 120 000 dyr .	Biebmobearráigeahčču vuođušta oainnuset go lea nu stuora lohku elliin mat lahppojit dahje jápmet guohtumis jahkásaččat , birrasiid 120 000 ealli .
Mattilsynet peker på at i tillegg til de store tapene til rovdyr kan også sykdom , forgiftning og ulykker være med på å forklare hvorfor så mange dyr dør på beite .	Biebmobearráigeahčču čujuha ahte lassin ollu boraspirevahágahttimiidda , de sáhttet maiddái dávddat , mirkkohuhttimat ja lihkuhisvuođat leat čilgehussan manne nu ollu eallit jápmet guohtumis .
Det høye rovdyrtallet og forslaget fra Mattilsynet har satt sinnene i kok i de deler av befolkningen som er særlig berørt av dette .	Alla boraspirelohku ja Biebmobearráigeahču evttohus lea suhttadan muhtun ráje álbmogis geaidda dát erenoamážit guoská .
Både NRK og avisa Nordlys har gjennom en leder , leserinnlegg , artikler og reportasjer vært opptatt av rovdyrproblematikken .	Sihke NRK ja Nordlys aviisa leat ovtta oaivečállosa , lohkkiidreivviid , artihkkaliid ja reportášaid bokte beroštan boraspireváttisvuođas .
Denne problematikken er svært sentral for primærnæringene .	Dát váttisvuohta lea vuođđoealáhusain hui guovddážis .
Forvaltningen har også kommet i krysspress mellom verneinteresser og rovviltmotstandere .	Danne čájehit dás muhtun ovdamearkkaid
30	28
http://www.rovvilt.net / – 13. april 2011 kl. 15.32	http://www.rovvilt.net / - 13. apr . 2011 kl. .
58	61
3.2.11 Et folkelig opprør mot rovviltforvaltningen ?	3.2.11 Álbmot vuosttaldeapmi boraspirehálddašeapmái ?
Det vakte en viss oppsikt da leder i rovviltnemnda for sone 8 , Willy Ørnebakk , uttalte til NRK at gaupa burde utryddes i reindriftsområder .	Boraspirelávdegotti guovllu 8 jođiheaddji , Willy Ørnebakk , hirpmáhuhtii veaháš go NRK:i dajai ahte albbas galggašii jávkaduvvot boazoguohtuneatnamiin .
Fellesaksjonen for ulv krevde Ørnebakks avgang .	Fellesaksjonen for ulv gáibidii Ørnebakka luohpat .
Ørnebakks uttalelser føyer seg inn i en større trend der mange representanter for både regional forvaltning , næring og berørte kommuner har uttrykt sin bekymring for mål og midler i rovviltforvaltningen .	Ørnebakka cealkámuš láktasa stuorit treandai mas máŋga ovddasteaddji sihke guovlulaš hálddahusas , ealáhusas ja guoskevaš suohkaniin leat dovddahan vuorrádusa boraspirehálddašeami mihtuide ja ruhtadeapmái .
De store tapene av sau og rein til rovdyr de seneste årene har ført til en del medieoppslag der situasjonen betegnes som svært dramatisk .	Maŋemus jagiid ollu sávza ja boazu massin boraspiriide , lea dagahan muhtun ráje almmuhemiid medias main dili muitalit hirbmat dramáhtalažžan .
Den 4. april i 2009 uttalte ordføreren i Snåsa til NRK at reindriften slik vi kjenner den , står i fare når 50 % av kalvene blir tatt av rovdyr .	Cuoŋománu 4. beaivvi 2009 dajai Snåasa sátnejođiheaddji NRK:i ahte boazodoallu nugo dan dál dovdat lea heahtedilis go boraspiret váldet 50 % misiin .
I desember 2010 samlet bønder og reinsdriftsamer seg til en demonstrasjon utenfor Stortinget der parolene lød ” La bygdene leve ” , ” Ja til reindrift ” og ” Rovdyra kveler samisk kultur ” .	Juovlamánus 2010 čoahkkanedje boanddat ja boazosápmelaččat miellačájeheapmái Stuoradikki olggobeallai čuorvvascealkagiiguin ” Diktet giliid eallit ” , ” Juo boazodollui ” ja ” boraspiret hávkadit sámi kultuvrra ” .
Hovedbudskapet til de demonstrerende var at flere rovdyr må skytes .	Miellačájeheddjiid váldocealkámuš lei ahte eanet boraspiriid ferte báhčit .
I en appell uttalte Snåsa-ordfører Bente Hjulstad Belbo at ” Politikarane må retta opp den mistilliten som no rår mellom rovdyrforvaltinga og lokalbefolkninga ” . 19 Ifølge en uttalelse fra et møte i Sør-Troms regionråd der fylkesmannen deltok , heter det : “ Vi har den senere tid fått sterke signaler fra aktørene i næringen om at rovdyrforvaltningen i fylket ikke tjener næringen , og at forholdene nå gjør at flere og flere vurderer nedlegging .	Muhtun appeallas dajai Snåasa sátnejođiheaddji Bente Hjulstad Belbo ahte ” Politihkkárat fertejit dál njulget eahpeluohttámuša mii dál lea boraspirehálddahusa ja báikkálašálbmoga gaskkas ” 19 Muhtun cealkámušas Lulli-Romssa guovlluráđi čoahkkimis mas fylkkamánni oassálasttii , gullui : “ Mii leat maŋemus áiggiid ožžon nana čujuhusaid ealáhusa aktevrrain ahte fylkka boraspirehálddahus ii ovddas ealáhusa ja ahte dálá dilálašvuođat daguhit ahte eanebut ja eanebut árvvoštallet heaitit .
Dette vil i så fall få store , negative konsekvenser for distriktstroms .	Dat daguhivčče stuora , negatiiva váikkuhusaid guovlluromsii .
31 ” Det vektlegges i uttalelsen at beitenæringen er særlig viktig og avgjørende for bosetningen i regionen .	Cealkámušas deattuhuvvo ahte guohtunealáhus lea erenoamáš dehálaš ja váikkuheaddji guovllu ássamii .
Blant andre viktige tiltak ble det påpekt at skadefelling , ekstraordinært uttak av jerv og økte bevilgninger til forebyggende tiltak som tilsyn må bevilges .	Eará dehálaš doaibmabijut masa čujuhedje ahte fertešii addit ledje goddinlohpi , geatkái sierragoddinlohpi ja lassi ruhtadeapmi eastadeaddji doaimmaide nugo guođoheapmái .
Regionrådet påpeker også at Mattilsynets forslag ( se s. 12 ) om eventuell beitenekt vil være kroken på døra for mange gårdsbruk , da det vil være vanskelig å finne alternative beiteområder for dyrene .	Guovlluráđđi čujuha maiddái ahte Biebmobearráigeahču evttohus ( geahča s. 12 ) vejolaš guohtungielddus dáiddášii mearkkašit loahpa máŋgga dállodollui go lea váttis gávdnat elliide eará vejolaš guohtunguovlluid .
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1 .	http://www.nrk.no/nyheter/norge/1 .
7429517	7429517
59	63
3.3 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat ( FeFo ) Finnmarkseiendommen ble formelt opprettet i 2006 med bakgrunn i finnmarksloven .	3.3 Finnmárkkuopmodat ( FeFo ) Finnmárkkuopmodat ásahuvvui almmolaččat jagi 2006 Finnmárkkulága duogážiin .
Finnmarksloven er en anerkjennelse av samiske rettigheter til land og vann i Finnmark .	Finnmárkkuopmodat lea dovddasteapmi sámi vuoigatvuođain eatnamiidda ja čáziide Finnmárkkus .
Med finnmarksloven overdro staten 46 000 km 2 til et selvstendig rettsubjekt , Finnmarkseiendommen ( FeFo ) .	Finnmárkkuopmodagain sirddii stáda 46 000 km² iešheanalis riektesubjeaktan , Finnmárkkuopmodahkan ( FeFo ) .
Finnmarkseiendommen overtok for Statskog i 2006 og har drevet forvaltning av eiendom i form av tomtefeste , jakt , fiske , friluftsliv samt skog- , mineral- og sand / stein-ressurser .	Finnmárkkuopmodat válddi badjelasas Statskog doaimmaid 2006 ja lea hálddašan opmodagaid surggiin eanaláigoheapmi , bivdu , guolásteapmi , meahcástallan ja vuovde , minerála ja sátto / geađge resurssat .
Finnmarkeiendommen ledes av et styre bestående av seks medlemmer .	Finnmárkkuopmodaga jođiha stivra mas leat guhtta miellahtu .
Sametinget og Finnmark fylkeskommune peker ut tre medlemmer hver .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkasuohkan nammadit goabbáge golbma miellahtu .
Lederrollen rullerer mellom disse to grupperingene slik at den antatt etniske balansen opprettholdes .	Jođiheaddjirolla lea vurrolagaid guovtti joavkku gaskkas nu ahte vurdojuvvon etnalaš dássetvuohta bissu .
Den daglige ledelse og administrasjon av FeFo utføres av 34 medarbeidere fordelt på hovedkontoret i Lakselv og avdelingene i Alta og Vadsø .	FeFo beaivválaš jođiheami ja hálddahusa doaimmahit 34 bargi juhkkojuvvon váldokantuvrii Leavnnjas ja ossodagaide Álttás ja Čáhcesullos .
FeFo er selvfinansiert med inntekter blant annet fra tomtefeste , jakt og fiskekortsalg , salg av sand , grus og mineraler , vannfall og vindkontrakter .	FeFo lea iežasruhtadeaddji ja dine earret eará eanaláigohemiin , bivdduin ja oaggunkoartavuovdimiin , sádduid ja čievrra vuovdimis , čáhcegahčahat ja bieggašiehtadusain .
Satsningsområder og målsettinger for FeFo fastsettes i en egen strategiplan som gjelder for fire år , den sist vedtatte planen gjelder fra 2011 .	FeFo vuoruhansuorgi ja mihttomearit mearriduvvojit sierra strategaplánas mii gusto njeallje jagi , maŋemus mearriduvvon plána gusto 2011 rájes .
I rene salgsinntekter hadde FeFo kr 74 015 347 i 2009 mot 44 530 560 brutto i 2010 , ifølge resultatregnskapet .	Ráinnas vuovdindienas 2009:s lei FeFo:s 74 015 347 ru. . Ja 44 530 560 brutto 2010 boađusrehketdoalu mielde .
Til fratrekk kommer direkte og indirekte kostnader .	Gessosat dasa leat njuolggo ja eahpenjuolggo golut .
Direkte kostnader kan være konsulentutgifter SNO , provisjoner på kortsalg , som indirekte kostnader kommer lønnsutgifter , skatt og annet .	Njuolggo golut sáhttet leat konsuleantaolggosgolut SLB:i , provišuvnnat koartavuovdimiin , eahpenjuolggo golut leat bálkáolggosgolut , vearru ja eará .
Tabellen under er laget på bakgrunn av tall fra aktivitetsregnskap 32 for 2010 for å illustrere budsjett i forhold til brutto inntekter på de viktigste postene , ikke for å gjengi et fullstendig regnskap .	Tabealla vuollelis lea ráhkaduvvon 2010 aktivitehtarehketdoalu 30 mielde čájehan dihte bušeahta brutto sisaboađu ektui deháleamos poasttaid , ii ollislaš rehketdoalu geardduheapmi .
32	30
Aktivitetsregnskap FeFo finnes i sin helhet på denne adressen : http://www.fefo.no/no/fefo/Documents/Styrem%C3%B8ter/Styresaker/2011/2011-0331%20Styrem%C3%B8te%20i%20Alta/Styresak%20232011%20Vedlegg%202%20Aktivitetsregnskap.pdf	FeFo ollislaš aktivitehtarehketdoallu lea dán čujuhusas : http://www.fefo.no/no/fefo/Documents/Styrem%C3%B8ter/Styresaker/2011/2011-0331%20Styrem%C3%B8te%20i%20Alta/Styresak%20232011%20Vedlegg%202%20Aktivitetsregnskap.pdf
60	64
Tabell 3.1	Tabealla 3.1
Salgsinntekter FeFo 2010 , utvalgte tall fra aktivitetsregnskap	FeFo 2010 vuovdindietnasat , válljejuvvon logut aktivitehtarehketdoalus
Salgsinntekter	Vuovdindietnasat
Bud 2010	Bud 2010
Res 2010	Res 2010
Elgjakt inkl. parkjakt	Elgabivdu oktan parkabivdduin
3 200 000,00	3 200 000,00
3 479 152,00	3 479 152,00
Småviltjakt	Smávvafuođđobivdu
2 200 000,00	2 200 000,00
1 935 648,00	1 935 648,00
Innlandsfiske	Sáivaguolásteapmi
1 800 000,00	1 800 000,00
2 062 395,00	2 062 395,00
1 000 000,00	1 000 000,00
1 078 973,00	1 078 973,00
330 000,00	330 000,00
317 165,00	317 165,00
450 000,00	450 000,00
561 442,00	561 442,00
15 200 000,00 15 327 918,00	15 200 000,00 15 327 918,00
Vind- og fallrettigheter	Biegga- ja gahčahatvuoigatvuođat
1 300 000,00	1 300 000,00
1 282 106,00	1 282 106,00
Grus / malm / skifer	Čievra / málbma / ráktu
6 000 000,00	6 000 000,00
5 979 192,00	5 979 192,00
420 000,00	420 000,00
287 385,00	287 385,00
31 900 000,00 32 311 376,00	31 900 000,00 32 311 376,00
3.3.1 Finnmarkseiendommens forvaltning Det er grunn til å merke seg at FeFo formelt sett kun disponerer Finnmarks totale areal og ressurser inntil rettighetssituasjonen er utredet av Finnmarkskommisjonen .	3.3.1 Finnmárkkuopmodaga hálddašeapmi Gánnáha mearkkašit ahte FeFo almmolaččat hálddaša Finnmárkku oppalaš areála ja resurssaid dassážiigo Finnmárkkukommišuvdna lea čielggadan vuoigatvuođadilálašvuođa .
I dag forholder FeFo seg kun til reindrifta som rettighetshaver , mens det på lengre sikt kan vise seg at også andre har privat eller kollektiv bruksog / eller eiendomsrett .	Dál FeFo:s lea oktavuohta dušše boazodollui geas leat vuoigatvuođat , muhto guhkit áigái sáhttet maiddái eará priváhta ja kollektiiva geavahan - ja/dahje oamastanrievttit gártat .
Ifølge finnmarksloven vil FeFo da være en høringsinstans eller en part i saken når Finnmarkskommisjonens innstillinger er klare .	Finnmárkkulága mielde galgá de FeFo leat gulaskuddaninstánsa dahje okta bealálaš áššis go Finnmárkkukommišuvnna mearrádusat leat čielgasat .
Det er også andre unntak som kan være verdt å merke seg .	Leat maiddái eará sierra lágan áššit maid lea veara mearkkašit .
Som nevnt er rovviltforvaltningen et rent statlig ansvar .	Nu go leat namuhan de lea boraspirehálddašeapmi čielgasit stáda ovddasvástádus .
Innen fiske- og mineralforvaltning er det et delt ansvar mellom grunneier , FeFo , staten og lokale forvaltningsorgan .	Guolásteamis ja minerálahálddašeamis lea juohkásan ovddasvástádus eanaeaiggáda FeFo , stáda ja báikkálaš hálddašanorgánaid gaskkas .
61	65
3.3.2 Ferskvannsfiske Elvefisket i Alta , Tana og Neiden ligger under Miljøverndepartementet og Fylkesmannen , men forvaltes til dels av lokale regimer .	3.3.2 Sáivačáhceguolásteapmi Álttá , Deanu ja Njávdáma johkaguolásteapmi lea Birasgáhttendepartemeantta ja Fylkkamánni vuollásaš muhto hálddašuvvo muhtun muddui báikkálaš ráđđenvugiiguin .
Disse elvene er store lakseførende vassdrag av stor nasjonal og internasjonal interesse , både når det gjelder vernespørsmål og kommersielle hensyn .	Dat jogat leat stuora luossa čázádagat maidda lea našunála ja internašunála beroštupmi , sihke suodjalangažaldagaid ja kommersiála beliid ektui .
Det øvrige laksefisket i om lag 50 vassdrag forvalter FeFo på vegne av Fylkesmannen , altså staten .	Luossabivddu eará birrasiid 50 čázádagain hálddaša FeFo Fylkkamánni ovddas , nappo stáda ovddas .
Forvaltningen av fisket finansieres i hovedsak av fiskekortsalg .	Guolásteami hálddašeami ruhtada váldoáššálaččat oaggunkoartavuovdin .
FeFo hadde en inntekt på kr 2 062 395 av fiskekortsalg i 2010 , ifølge aktivitetsregnskapet 33. Grafen under viser fangstmengde av laks og sjørøye i noen utvalgte vassdrag utenom Tana , Alta og Neiden i perioden 2002–2008 :	FeFo:s lei 2010 oaggunkoartavuovdimis 31 aktivitehtarehketdoalu mielde dienas Ru. .
Figur 3.7	Govus 3.7
Elvefiske i Finnmark .	Johkaguolásteapmi Finnmárkkus .
Fangst og gjennomsnittsvekt , etter elv og fiskeslag .	Sállašat ja gaskamearálašdeaddu , jogaid ja guollešlájaid mielde .
Foreløpige tall ( kg ) .	Gaskaboddosaš logut ( kg ) .
( Kilde : SSB )	( Gáldu : Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ) .
12000	12000
10000	10000
8000 2002 Fangst 2003 2004 2005 2006 2007 2008	8000 2002 Fangst 2003 2004 2005 2006 2007 2008
6000	6000
4000	4000
2000	2000
Laks	Laks
Sjørøye	Sjørøye
Børselva m / Vieksa og Ailigas	Børselva m / Vieksa og Ailigas
Laks	Laks
Sjørøye	Sjørøye
Komagelva	Komagelva
Laks	Laks
Sjørøye	Sjørøye
Kongsfjordelva	Kongsfjordelva
Laks	Laks
Sjørøye	Sjørøye
Lakselva i Porsanger	Lakselva i Porsanger
Laks	Laks
Sjørøye	Sjørøye
Repparfjordelva m / Skaidijohka	Repparfjordelva m / Skaidijohka
Laks	Laks
Sjørøye	Sjørøye
Stabburselva Vesterbotn	Stabburselva Vesterbotn
33	31
Styremøtesak 23/11 Fefo http://www.fefo.no/no/fefo/Sider/2011-03-31-FeFo- styrem % C3%B8te-iAlta.aspx	Stivrračoahkkinášši 23/11 Fefo http://www.fefo.no/no/fefo/Sider/2011-03-31-FeFostyrem%C3%B8te-i-Alta.aspx
62	66
Fangstmengden har variert i de fleste elver over tid , og mens laksefangsten går ned i noen elver , øker den i andre .	Eanas jogain lea rievddadan áiggi mielde man ollu sálaš lea , muhtumiin luossasálaš njiedjá ja earáin lassána .
I Børselv og Komagelv har fangsten gått ned i perioden , mens den har økt i Lakselv , Repparfjordelva og Stabburselva .	Bissojogas ja Stuorrajogas lea sálaš njiedjan áigodagas muhto lea lassánan Leavdnjajogas , Riehpovuonjogas ja Rávttošjogas .
Det er sannsynlig at naturlige økologiske variasjoner og antall fiskere kan medvirke til variasjoner i fangstene .	Lea jáhkehahtti ahte lunddolaš ekologalaš rievddadeamit ja lohku galle guolásteaddji leat sáhttá váikkuhit sállašiid rievddadeapmái .
Økt fangst kan tyde på at det er flere fiskere som trekker til disse elvene , og at oppgangen av laks generelt er god .	Eanet sálaš sáhttá čujuhit dasa ahte eanet guollebivdit mannet jogaide ja ahte luossa lea oppalaččatge lassánan .
Men jevnt over gode fangster kan også skyldes gode lokale forvaltningsregimer , som for eksempel forvaltningen av Repparfjordelva m / Skaidijohka .	Muhto ollu sálaš dássedit sáhttá maiddái čilget buriin báikkálaš hálddašanstivrenvugiin nugo ovdamearka dihte Riehpevuonjoga oktan Skaiddejoga hálddašeamiš .
3.3.3 Økt forvaltningsavgift – økt kommersialisering av lokal vassdragsforvaltning ?	3.3.3 Hálddašandivada lasiheapmi – eanet kommersialiseren báikkálaš čázádathálddašeamis ?
Sett fra lokale forvaltningsorganers synspunkt vil skiftet av grunneier medføre økonomiske merkostnader som muligens kan gjøre fiskekortene dyrere for fiskerne .	Báikkálaš hálddašanorgánaid oainnu mielde , buvttašii vuođđoeaiggáda lonuheapmi ekonomalaš lassigoluid mas sáhtáše dahkat oaggunkoarttaid divraseabbon guollebivdiide .
For å illustrere dette kan vi se på et eksempel på utfordringer som har fulgt med skifte av grunneier .	Dan sáhttit govvidit ovdamearkkaid bokte hástalusain mat leat čuvvon vuođđoeaiggáda lonuheami .
I Repparfjordelva blir det årlig tatt 3–7 tonn laks .	Riehpevuona jogas goddet jahkásaččat 3-7 tonna luosa .
Denne elva har vært forvaltet av Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening siden 1930-tallet i samarbeid med grunneier .	Joga lea hálddašan Oarje-Finnmárkku bivdoja oaggunsearvi ( VJFF ) 1930-logu rájes ovttas vuođđoeaiggádiin .
Av hovedinntektene kommer 80 % fra fiskekortsalg .	Váldodietnasis boahtá 80 % oaggunkoartavuovdimis .
Imidlertid har forpaktingsavgiften økt fra 15 % som før gikk til Statskog , til 25 % som nå går til grunneier FeFo .	Muhto lihttoláigohandivat leat lassánan 15 % rájes mii ovdal manai Statskogii , 25 % rádjai mii dál manná vuođđoeaiggádii FeFo:i .
I tillegg går 6 % av brutto inntekt til pålagt elektronisk betalingssystem .	Dasa lassin manná 6 % brutto sisaboađus geatnegahtton ekonomalaš máksinvuogádahkii .
Ifølge VJFFs reviderte driftsplan ( 2009 ) går 31 % av inntektene ut av foreningen , derav altså 25 % til FeFo .	VJFF reviderejuvvon doaibmaplána ( 2009 ) mielde , manná 31 % dietnasiin olggos searvvis , das nappo 25 % FeFo:i .
Sammen med bortfall av offentlig støtte til bygging av laksetrapper og andre tiltak som de før fikk 100 % finansiert fra staten , er situasjonen for foreningen forverret fordi dette nå må bekostes over eget budsjett .	Go eai šat oaččo almmolaš buhtadusa Luossatráhpáid huksemii ja eará doaibmabijuide maid stáda ovdal ruhtadii 100 % de lea searvvi dilálašvuohta vearáskan go dan dál fertejit ruhtadit iežaset bušeahtas .
Foreningen sier i driftsplanen at nye premisser fører forvaltningen i retning av ren bedriftsorganisering i henhold til markedsstyrt økonomi og lønnsomhet ( VJFF 2009:6 ) .	Searvi dadjá doaibmaplánas ahte ođđa eavttut dolvot hálddašeami čielga fitnodatorganiserema guvlui mii doaibmá márkanstivrejuvvon ekonomiija ja gánnáhahttivuođa ektui ( VJFF 2009:6 ) .
3.3.4 Sjølaksefiske FeFo forvalter over 1600 plasser for sjøfiske etter laks i samarbeid med fylkesmannen , mens Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk for fisket .	3.3.4 Mearraluossabivdu FeFo hálddaša ovttas fylkkamánniin badjel 1600 saji luossabivdui mearas ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada statistihka guollebivdui .
Sjølaksefisket har økonomisk verdi og betraktes som en viktig inntektskilde i lokale kombinasjonsnæringer . Det var i 2008 registrert 472 sjølaksefiskere .	Mearraluossabivddus lea ekonomalaš árvu ja dan atnet dehálaš sisaboahtogáldun báikkálaš lotnolasealáhusain , 2008:s ledje registreren 472 mearraluossabivdi .
sammenligning hadde Troms 75 og Nordland 81 sjølaksefiskere .	Jus buohtastahttá de ledje Romssas 75 ja Nordlánddas 81 mearraluossabivdi .
Finnmark var det eneste fylke som fram til 2008 tillot eller praktiserte bruk av krokgarn i sjølaksefisket .	Finnmárku lea áidna suohkan mii gitta 2008 rádjai suovai dahje geavahii roahkkefierpmi mearraluossabivddus .
Krokgarn er det redskapet som tar mest laks i Finnmark .	Roahkkefierbmi lea dat reaidu mii váldá eanemus luosa Finnmárkkus .
Figur 3.8	Govus 3.8
Sjølaksefiske etter laks og sjøaure .	Mearraluossa bivdu luosa ja guvžžá ektui .
2009/2010 .	2009/2010 .
Tonn	Tonna
Sjølaksefisket på landsbasis går ifølge SSB ned .	Mearraluossabivdu njiedjá riikkadásis SGD loguid mielde .
Finnmark er intet unntak .	Ii leat Finnmárkkusge earáládje .
I 2008 ble det tatt 212 788 kg 34 laks , mot 131 759 tonn i 2009–2010 , noe som er den største nedgangen sett i forhold til andre deler av landet .	Jagi 2008 godde 212 788 kg 32 luosa ja 131 759 tonna 2009-2010:s mii lea eanemus njiedjan eará guovlluid ektui riikkas .
Samlet sett stod Finnmark for over 50 % av sjølaksefangsten i 2010 .	Oktiibuot godde Finnmárkkus badjel 50 % mearraluossasállašis jagi 2010 .
Altafjorden ga den største fangsten på om lag 32 tonn , i Sør-Varanger ble det landet 16,7 tonn .	Álttávuonas lei eanemus sullii 32 tonna , Mátta-Várjjagis 16,7 tonna .
I Tana , Lebesby og Loppa ble det tatt 10–11 tonn i hvert sjøområde .	Deanus , Davvesiiddas ja Láhpis godde 10-11 tonna guđege mearraguovllus .
3.3.5 Mineraler Finnmark regnes som et fylke med store mineral- og metallforekomster .	3.3.5 Minerálat Finnmárku adno fylkan mas leat ollu minerála- ja metállagávdnoštumit .
Inntekter fra salg av mineraler og metaller er en av FeFos hovedinntektskilder og var i 2010 på ca. 5 000 000 mill. kr ( se tabell 1 ) .	Dietnasat minerálaid ja metállaid vuovdimis lea okta FeFo váldosisaboađuin ja lei 2010 sullii 5 000 000 mill. . Kr. ( Geahča tabealla1 ) .
NGU ( Norges geologiske undersøkelser ) 34 Lakse- og sjøaurefiske 2008 http://www.ssb.no/emner/10/05/nos_laksogsjoaure/nos_d423/nos_d423.pdf	NGU ( Norges geologiske undersøkelser ) meroštallá vejolaš árvvu minerálain davvin leat sullii 2000 mrd ruvnno .
For Finnmark gjelder dette blant annet at den dokumenterte verdien av jern ved Bjørnevatn i Sør-Varanger er beregnet til 77 mrd , og kobber- , gull- og sølvforekomstene i Kvalsund er på 20 mrd. kroner .	Finnmárkku ektui gusto dát earret eará duođaštuvvon árvu ruovddis Guovžajávrris Mátta-Várjjagis mii lea rehkenaston 77 mrd ja veaikki , golli ja silbba gávdnoštumit Fálesnuoris 20 mrd. ruvnno .
I tillegg er det knyttet store forventninger til nye gull- og kobberforekomster i Karasjok kommune som det nå letes etter .	Dasa lassin leat stuora vuordámušat ođđa golle ja veaikegávdnamušaide Kárášjoga gielddas gos dál ohcet .
FeFo som grunneier forvalter rettigheter til noen metaller og mineraler slik : “ Lovgivningen skiller mellom statens mineraler og grunneiers mineraler .	FeFo eanaeaiggádin hálddaša vuoigatvuođaid muhtun metállaide ja minerálaide ná : “ Láhka earuha stáhta minerálaid ja vuođđoeaiggáda minerálaid .
Statens mineraler eies av staten , men grunneieren har rett til 0,5 % av omsetningsverdien ved gruvedrift på hans grunn .	Stáhta minerálaid oamasta stáhta , muhto vuođđoeaiggádis lea riekti 0,5 %:ii su eatnama ruvkedoaimma lonuhanárvvus .
Statens mineraler omfatter metaller med egenvekt over 5 kg , blant andre jern , kopper , nikkel , bly , sølv og gull .	Stáhta minerálat leat maiddái metállat main iežasdeaddu lea badjel 5 kg , earet eará ruovdi , veaiki , nihkkel , ladju , silba ja golli .
Grunneiers mineraler eies av grunneier , og omfatter alle mineraler som ikke er statens .	Vuođđoeaiggáda minerálaid eaiggáduššá vuođđoeaiggát , ja dat leat buot minerálat mat eai leat stáhta .
Vederlag til grunneier for uttak fastsettes gjennom avtale .	Buhtadus vuođđoeaiggádii váldima ovddas mearriduvvo šiehtadusa bokte . ”
35 ” De potensielle inntektene i framtiden kan bli gode dersom det gjøres drivverdige funn og etterspørselen holder seg på det globale marked .	33 Boahtteáiggis sáhttet leat vejolaččat buorit dietnasat jus gávdnet maidege roggangánnáhahttiid ja jus gávpeberoštupmi bissu globála márkanis .
I dag drives det , ifølge FeFo , ikke virksomhet på statens mineraler .	Dál eai doaimmat , FeFo dieđuid mielde , doaimmaid stáda minerálain .
På FeFos grunn har firmaet Nussir AS etter forhandlinger med Sametinget fått til en avtale om mineraluttak i Repparfjord i Kvalsund , noe som vil gi inntekter til FeFo på 0,5 % av omsetningsverdien og 0,25 % i urfolksavgift siden det er snakk om tunge metaller .	FeFo eatnamis lea fitnodat Nussir A / S maŋŋil šiehtadallamiid Sámedikkiin ožžon šiehtadusa minerálaroggamiidda Riehpevuonas Fálesnuoris , mii addá FeFo:i 0,5 % dietnasa gávpejorruárvvus ja 0,25 % eamiálbmotdivadis go galget váldit lossa metállaid .
Det foreligger ikke nærmere opplysninger om det blir en urfolksavgift og hvem som skal disponere denne – Sametinget eller FeFo .	Eai leat eanet dieđut das šaddágo eamiálbmotdiva máksin ja gii galgá hálddašit dan – Sámediggi vai FeFo .
Av annen eksisterende utvinning av såkalte industrimineral kan nevnes uttak av Nefelin på Stjernøya ( Sibelco Nordic ) og kvartsitt i Austertana ( Elkem ) .	Eará doaibmi nu gohčoduvvon industriijaminerála roggamiin sáhttá namuhit Nefeliinna bohkama Stiertnás ( Sibelco Nordic ) ja kvártasihta háhkama Deanus ( Elkem ) .
I tillegg er det mange aktører som driver mineralleting på FeFo , spesielt etter gull , som nevnt .	Dasa lassin leat ollu aktevrrat geat ohcet minerálaid FeFo eatnamiin , erenoamážit golli nugo namuhuvvon .
Det arbeides i dag med et prosjekt for å gjenåpne Biedjovaggi gruver i Kautokeino .	Dál leat maiddái bargame prošeavttain rahpat fas Biedjovákki ruvkki Guovdageainnus .
Dette gjelder ikke bare i forhold til reindriften , men også i forhold til å etablere	MáttaVárjjat ruvki lea aitto fas rahppon , muhto doppe lea priváhta eanaeaiggát guovllus gos ruvki lea .
35	33
http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Mineraleroggrus.aspx	http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Mineraleroggrus.aspx
65	69
deponi for avfall fra gruvedrift i fjordbasseng slik som i Kvalsund , noe som vil føre til økt forurensing og dermed true de sjøsamiske fiskeriene .	Dát ii leat dušše boazodoalu ektui , muhto maiddái dan ektui ahte ásahit deponiija ruvkedoaimma bázahusaide vutnii nugo Fálesnuoris , mii daguha eanet nuoskkideapmi ja dainna lágiin áitá mearrasámi guolástemiid .
Sametinget har forsøkt å følge en rettighetsbasert linje når det gjelder prospektering i Kvalsund med hensyn til tradisjonelle næringer og miljøspørsmål , men har blitt beskyldt for å være til hinder for utviklingen .	Sámediggi lea geahččalan čuovvut vuoigatvuođavuođuštuvvon linnjá Fálesnuori málbmaohcama ektui go leat váldán vuhtii árbevirolaš ealáhusaid ja birasgáhttengažaldagaid , muhto leat sivahallon leat ovdáneami hehtteheaddjin .
Aktører innen bergverksindustrien har uttalt at Sametinget styrer Stortinget og forårsaker uforutsigbarhet for etableringer innen metall- og mineralutvinning 36 I forskningsrapporten GeoNor .	Báktedoaibmaindustriijas leat muhtun aktevrrat dadjan Sámedikki stivret Stuoradikki ja daguhit metálla- ja minerálaroggamiid álggaheddjiid eahpesihkkaris dillái 34. Dutkanraporttas “ GeoNor .
Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene formuleres dette slik med utgangspunkt i en casestudie av gruveselskapet Nussir : ” Nussir erfarer en klar usikkerhet hos investorer med tanke på det norske samfunnets vilje og evne til å aktivt bidra til en gjenåpning av sektoren , samtidig som Nussir har betydelige merkostnader med å gå opp alle veiene på ny minerallov , FEFO , samiske forhold , kompetanse og miljø . ”	Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene ” , čállui nu mas vuolgga lei muhtun casedutkamis ruvkefitnodagas Nussiris . : ” Nussir vásiha čielga eahpesihkarvuođa investorain dan ektui leago norgga servodagas dáhttu ja vejolašvuohta aktiivlaččat leat mielde rahpame fas sektovra , seammás go Nussiris leat mearkkašahtti lassigolut čuovvut sihke ođđa minerálalága , FeFo , sámi áššiid , gelbbolašvuođa ja birrasa . ”
Norsk bergverksindustri spør i samme rapport om Sametinget vil ha mulighet til å stanse prosjekter der det i utgangspunktet er brukt store ressurser .	Norgga báktedoaibmaindustriija jearrá seamma raporttas lea go Sámedikkis vejolašvuohta bissehit prošeavttaid maidda leat álggu rájes atnán ollu resurssaid .
Den norske gruveindustriens synspunkter som kommer fram i rapporten , representert ved Nussir , argumenterer for at det haster med å være på banen til på grunn av økt etterspørsel på det globale markedet og den multinasjonale gruveindustrien .	Norgga ruvkeindustriija oainnut mat bohtet ovdan raporttas , ovddastuvvon Nussiriin , ákkastallet dainna ahte lea hoahppu álggahit doaimma go sin gálvui lea lassánan beroštupmi globála márkanis ja multinašunála ruvkeindustriijain .
For å få til en større fleksibilitet og hurtigere utbygging foreslår Nussir under overskriften ” Elementer i et politisk veivalg vil kunne være ” : ” Sikre Direktoratet for Mineraler ressurser , makt og myndighet til en optimal forvaltning av nasjonale mineralske ressurser , inklusive en gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven ” .	” Sihkkarastit Minerálahálddašeami direktoráhtii resurssaid , fámu ja válddi vai našunála minerálalaš resurssain livčče buoremus lági hálddašeapmi , ja oktan iskamiin oktavuođas plána ja huksenláhkii ” .
Norsk bergverksindustri har en sammenfallende strategi der Direktoratet for Mineraler anbefales å få større myndighet på bekostning av kommunenes selvråderett .	Norgga báktedoaibmaindustriijas lea sullásaš strategiija mas ávžžuhit Minerála Direktoráhtii addit eanet válddii mii čuozašii suohkaniid iešmearrideapmái .
At det er et spenningsforhold mellom ønsket om å sikre arealene for tradisjonelle næringsveier , lokale rettigheter og selvbestemmelse på sikt , versus industriens ønske om hurtig handling , er det ingen tvil om .	Ii leat eahpádus ahte lea gealdagas gaskavuohta sihkkarastit areálaid árbevirolaš ealáhusaide , báikkálaš rivttiid ja iešmearrideami guhkit áigái , versus industriijaid dáhttu jođánit doaibmagoahtit .
Bergverksindustri kan altså være en potensielt stor inntektskilde for FeFo dersom det arbeides fram løsninger som både er økologisk forsvarlige , ikke legger varig beslag på store naturområder og ivaretar utmarksnæringenes vekstmuligheter .	Báktedoaibmaindustriija sáhttá leat vejolaččat stuora dienasgáldun FeFo:i jus gávnnahit čovdosiid mat sihke leat ekologalaččat bealušteaddjit , eai váldde stuora luondduguovlluid agibeaivái ja váldet vuhtii meahccealáhusaid stuorrunvejolašvuođa .
I så fall gjenstår det å synliggjøre de tradisjonelle næringenes eksistens , betydning og potensiale for framtiden .	Jus nu , de lea báhcán dahkat oainnusin árbevirolaš ealáhusaid eksisteansas ja mearkkašumis boahtteáigái .
3.3.6 Jakt I Finnmark var det et sted mellom 3000 og 4000 jegere som deltok i en eller annen form for jakt i 2009/2010 .	3.3.6 Bivdu Finnmárkkus ledje birrasii 3– 4 000 bivdi muhtun hámat bivddus jagi 2009/2010 .
Jakt er fremdeles et mannsdominert kulturelt felt , selv om andelen kvinner øker .	Bivdu lea ain kultuvrralaš suorgi mas leat eanas dievddut vaikko nisson lohku lassána .
På landsbasis i 2010/2011 var 181 840 av jegerne menn og 13 690 var kvinner , vurdert etter antall løste jegerkort ( SSB ) .	Jagi 2010/2011 ledje dain riikkadásis 181 840 dievddu ja 13 690 nissona , dan ektui galle bivdokoartta oste ( SGD ) .
I Finnmark var andelen jegere 4551 menn og 507 kvinner .	Finnmárkkus lei bivdiin dievdduid oassi 4551 ja 507 nissona .
Dette utgjorde 15,9 % menn og 1,9 % kvinner av totalbefolkningen i Finnmark i 2010 .	Dat dahke 15,9 % dievdduid ja 1,9 % nissoniid olles Finnmárkku álbmogis jagi 2010 .
Av disse deltok 3610 i småviltjakt , mens om lag 1300 deltok i elgjakt .	Dain oasálaste 3610 smávvafuođđobivddus ja sullii 1300 ealgabivddus .
Av småviltjegerne deltok 2530 i rypejakt og 560 i harejakt .	Smávvafuođđobivdiin bivde 2530 rievssahiid ja 560 njoammiliid .
I figuren ser vi at over 30 % av den voksne mannlige befolkningen i Kautokeino kommune jaktet i 2009/10 .	Govvosis oaidnit badjel 30 % rávis dievdduin Guovdageainnu suohkana álbmogis bivde jagi 2009/2010 .
Finnmark er delt inn i 250 jaktfelt blant annet for å kunne spre jakttrykket og fordele antall ryper pr. dag pr. jeger .	Finnmárku lea juhkkojuvvon 250 bivdoguvlui earret eará vai biđgejit bivdodeattu ja juhket galle rievssaha beaivái guhtege bivdi oažžu bivdit .
Figur 3.9	Govus 3.9
Andel av den mannlige befolkningen over 16 år som jaktet i 2009/10 etter kommune .	Oassi álbmoga dievdduin badjel 16 jagi geat bivde 2009/10 suohkaniid mielde .
Prosent .	Proseanta .
( Kilde : SSB 37 )	( Gáldu : SGD 35 )
3.3.7 Rype Finnmark har alltid vært et legendarisk rypefylke og har alltid hatt størst antall felte ryper .	3.3.7 Rievssat Finnmárku lea álo leamaš gulustuvvon rievssatfylka ja doppe lea álo leamaš stuorimus lohku bivdon rievssahiin .
Men den sterkt nedadgående trenden i rypejakten gjelder også Finnmark .	Muhto rievssatbivddu hirbmat njieddji treanda gusto maiddái Finnmárkui .
Nedgangen i sesongen 2009/2010 var på hele 21 % fra foregående sesong .	Áigodagas 2009/2010 njiejai olles 21 % ovddit áigodaga ektui .
Siden toppsesongen 2005/2006 har felte ryper gått ned med over 40 000 fugl bare i Finnmark .	Bárisáigodaga 2005/2006 rájes lea bivdon rievssahiid lohku njiedjan 40 000 lottiin dušše Finnmárkkus .
I toppåret 2005/2006 ble det skutt over 100 000 ryper i Finnmark , mens det i 2009/2010 sesongen ble skutt 22 800 ryper , en reduksjon i utbyttet på 21 % fra foregående sesong .	Bárisjagi 2005/2006 báhče badjel 100 000 rievssaha Finnmárkkus ja áigodagas 2009/2010 báhče 22 800 rievssaha , 35 http://www.ssb.no/emner/10/04/10/jeja/fig-2010-08-06-04.gif
Dette er svært dramatiske tall .	Dát leat hui dramáhtalaš logut .
Finnmark var likevel størst i antall felte ryper i 2009/2010 , etter å ha vært så vidt passert av Nord-Trøndelag i 2008/2009 .	Finnmárkkus ledje goitge 2009/2010 eanemus bahččon rievssahat maŋŋilgo 2008/2009 DavviTrøndelaga dan logu dáfus jur manai meaddel .
Det er uklart hva denne nedgangen i rypebestanden skyldes .	Lea eahpečielggas mii lea sivvan rievssatmáddodaga njiedjamii .
Professor i biologi ved Universitetet i Oslo , Atle Mysterud , sier til inatur.no 38 at de er usikre på hva nedgangen skyldes .	Biologiija professor Atle Mysterud , Oslo universitehtas dadjá inatur.no 36 siidui ahte leat eahpesihkkarat njiedjama sivvai .
Men i et godt lemenår forventes det at rovdyrene kan “ spise seg mette på lemen og smågnagere og ikke behøver å forsyne seg av rype og skogsfugl [ … ] Også antall rev og jakttrykket generelt spiller inn ” . Sett ut fra fangststatistikken bør det vel kunne påpekes at jakttrykket har vært stort over mange år , og at det ikke er urimelig å anta at det er en form for sammenheng ?	Muhto go lea buorre goddesáhpánjahki de vurdet boraspiriid sáhttit “ borrat galláneapmái goddesáhpániid ja smávvafuođđariid eaige dárbbaš borrat rievssahiid ja vuovdelottiid [ … ] Riebaniid lohku ja bivdodeaddu oppalaččat lea váikkuheaddji ” Go geahččá bivdostatistihkaide de galggašii sáhttit čujuhit leamaš nana bivdodeattu máŋggaid jagiid ja iige oro heivetmeahttun jáhkkit ahte das lea muhtun lágan oktavuohta ?
Tabell 3.2	Tabealla 3.2
Ryper felt i de tre nordligste fylkene . ( Kilde : SSB ) 2003/2004	Rievssahat báhččon golmma davimus fylkkas ( Gáldu : SGD ) 2003/2004
2004/2005	2004/2005
2005/2006	2005/2006
2006/2007	2006/2007
2007/2008	2007/2008
2008/2009	2008/2009
Lirype	20 Finnmárku Rievssat
67 957	67 957
67 608	67 608
82 321	82 321
77 747	77 747
58 277	58 277
18 933	18 933
Fjellrype	Giron
22 635	22 635
21 610	21 610
22 413	22 413
18 983	18 983
19 356	19 356
9 834	9 834
Lirype	Rievssat
26 962	26 962
25 727	25 727
23 574	23 574
19 899	19 899
18 579	18 579
13 608	13 608
Fjellrype	Giron
17 597	17 597
15 988	15 988
14 370	14 370
12 416	12 416
14 489	14 489
9 965	9 965
Lirype	Rievssat
33 254	33 254
34 676	34 676
18 195	18 195
11 458	11 458
17 949	17 949
11 944	11 944
Fjellrype	Giron
30 996	30 996
32 510	32 510
14 107	14 107
10 281	10 281
14 847	14 847
9 528	9 528
19 Troms	19 Romsa
18 Nordland	18 Nordlánda
38	36
http://www.inatur.no/smavilt/artiklersmavilt/8035030.o2.html	http://www.inatur.no/smavilt/artiklersmavilt/8035030.o2.html
68	73
Figur 3.10	Govus 3.10
Kommuner med flest felte ryper .	Suohkanat gos eanemus godde rievssahiid .
Antall felte ryper og antall jegere med utbytte 2009/2010 .	Lohku báhččon rievssahiin ja lohku bivdiin geain lei sáláš 2009/2010 .
( Kilde : SSB )	( Gáldu : SGD )
3.3.8 Elg Elgjakten er ifølge finnmarkslovens § 23 en rettighet for personer som er bofaste i Finnmark , men det er gitt åpning for at jegere utenfra kan delta i lokale jaktlag .	3.3.8 Ealga Ealgabivdu lea Finnmárkkulága § 23 mielde vuoigatvuohta olbmuide geat orrot Finnmárkkus muhto olggobealde bivdit sáhttet oasálastit báikkálaš bivdojoavkkuin .
Finnmark er ikke et stort elgjaktfylke på landsbasis , noe som skyldes en relativt ung elgstamme .	Finnmárku ii leat stuora ealgabivdofylka riikkadásis , sivas go guovllus lea oalle nuorra ealganálli .
Elgen etablerte seg i Finnmark først i 1960-årene .	Ealga bisánii Finnmárkui aitto 1960 jagiid .
Ifølge Johnsen ( 2007 ) trives elgen , bare det rette beitetilbudet finnes , men han nevner ikke noe om hva slags beite utenom skog som gjør at elgen sprer seg i Finnmark .	Johnsen ( 2007 ) mielde loaktá ealga dušše doppe gos rievttes guohtumat leat muhto ii namut makkár guohtumat Finnmárkkus leat earret vuovddi mat dahket ahte ealga leavvá .
Elgstammen er likevel voksende , noe antall felte dyr viser ( figur 10 ) .	Ealganálli lea goitge lassaneame , dan čájeha lohku galle ealli leat goddán ( govus10 ) .
Ifølge FeFo ( se også Johnsen 2007 ) er elgstammen i Finnmark mer balansert kjønnsmessig og har større dyr enn andre steder , noe som igjen skyldes lavere bestandstetthet .	FeFo dieđuid mielde ( Geahča maiddái Johnsen 2007 ) lea Finnmárkku ealganális eanet dássetvuohta sohkabealvuođas ja stuorit eallit , dan čilgejit vuollegis čoahkkisvuođain .
I 2009/2010 ble det gitt fellingstillatelse på 827 dyr , mens det i 2010/2011 er gitt tillatelse til å felle 1097 dyr .	Jagi 2009/2010 adde goddinlobi 827 eallái ja 2010/2011adde lobi báhčit 1097 ealli . Báhčinproseanta lea 75-80 % .
Trøndelag ble det til sammenligning gitt tillatelse om felling av 5584 dyr i 2009/2010 .	Buohtastahttima dihte Davvi-Trøndelagain , de doppe adde báhčinlobi 5584 eallái 2009/2010. 74
FeFo administrerer elgjakt på sin eiendom .	FeFo hálddaša ealgabivddu iežas eatnamiin .
Jakta er fordelt på ca. 250 jaktfelt over 38 000 km 2 i 14 av fylkets 19 kommuner .	Bivddu leat juohkán su. 250 bivdoguvlui mii lea 38 000 km² 14 suohkanis fylkka 19 suohkaniin .
Dette igjen er fordelt på fem geografiske bestander med hver sine jaktkvoter .	Dat fas leat juhkkojuvvon viđa geográfalaš nállái main leat guhtesge bivdoearit .
Totalt sett er Karasjok og Tana de største områdene med om lag 300 dyr hver ( FeFo39 ) .	Oppalohkái leat Kárášjohka ja Deatnu stuorimus guovllut 300 elliin goappáge guovllus ( FeFo37 ) .
Tildeling av elgjakt foregår etter søknad og loddtrekning .	Ealgabivddu juhket ohcamušaid ja vuorbádeami bokte .
Tabell 3.3	Tabealla 3.3
Elgjakt , etter fylke .	Ealgabivdu , fylkkaid mielde .
2009/2010 og 2010/2011 .	2009/2010 ja 2010/2011 .
( Kilde : SSB ) 2009/2010	( Gáldu : Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ) 2009/2010
2010/2011* Felte dyr i prosent	Bahččon ealli Báhččon eallit proseanta
Felte dyr Tillatt felt 1 I alt	kon báhčin lohpi 1 Njeidon eallit
Hanndyr Hunndyr	Varis las buot
Felte dyr i prosent	eallit proseanta
Felte dyr Tillatt felt 1	Tillatt felt 1 NjiŋŋeOktii-
av tillatt felt 1	juhkkon elliin 1
I alt	eallit
Hanndyr Hunndyr	eallit Olles riikka
av tillatt felt 1	juhkkon elliin 1
Hele landet	eallit
44 369	44 369
35 971	35 971
19 846	19 846
16 125	16 125
81	81
45 174	45 174
36 409	36 409
20 041	20 041
16 368	16 368
81	81
Nordland	Nordlánda
3 692	3 692
3 072	3 072
1 769	1 769
1 303	1 303
84	84
4 014	4 014
3 348	3 348
1 969	1 969
1 379	1 379
84	84
Troms Romsa	Troms Romsa
1 540	1 540
1 266	1 266
752	752
514	514
82	82
1 539	1 539
1 322	1 322
784	784
538	538
86	86
670	670
345	345
325	325
81	81
1 097	1 097
830	830
444	444
386	386
76	76
Finnmark Finnmárku 827	Finnmark Finnmárku
1 Tillatt felte dyr og fellingsprosenten tar utgangspunkt i felte dyr og fellingstillatelser på det arealet kommunen administrerer , mens fellingstallene viser i hvilken kommune dyrene ble felt .	1 Elliide maidda lea juhkkon báhčinlohpi ja njeaidinproseanta , dain lea vuolggasadji njeidon elliin ja báhčinlobiin dan areálas maid suohkan hálddaša , ja njeidonlogut čájehit makkár suohkanis eallit leat njeidon .
39	37
http://www.fefo.no/no/jakt/Dokumenter/Elg/2011/Jaktfelt,%20fellingskvoter%20og%20grunnpriser 20 % 2011.pdf	http://www.fefo.no/no/jakt/Dokumenter/Elg/2011/Jaktfelt,%20fellingskvoter%20og%20grunnpriser 20 % 2011.pdf
70	75
Figur 3.11 Felte elg i Finnmark 1960–2010 . ( Kilde : Finnmarkseiendommen , Finnmark uopmodat )	Báhččon ealggat Finnmárkkus 1960-2010 ( Gáldu : Finnmarkseiendommen , Finnmárkkuopmodat )
3.3.9 Friluftsliv Allemannsretten og skuter- og barmarksløyper er to viktige forvaltningsområder for FeFo når det gjelder friluftsliv .	3.3.9 Meahcástallan Buohkaid vuoigatvuohta ja skuter- ja bievlavuodjinluottat leat guokte dehálaš hálddašanoasi FeFo:s mii guoská meahcástallamii .
Vi forstår vanligvis jakt og fiske som friluftsliv .	Mii ipmirdit dábálaččat bivddu ja guolásteami meahcástallamin .
Men friluftsliv forstått som allemannsretten og slik det defineres av FeFo , dreier seg om retten til å ferdes og oppholde seg i utmarka .	Muhto meahcástallan ipmirduvvon buohkaid vuoigatvuohtan ja nugo FeFo dan definere , de lea dat vuoigatvuohta vánddardit ja leat meahcis .
Bær- og sopplukking hører også med under friluftsloven .	Muorje- ja guopparčoaggin gullá maiddái Olgodoaibmaláhkii .
I en finnmarkskontekst er oppfatningene om hva som forstås som friluftsliv , muligens annerledes med tanke på kontinuiteten i høstingspraksiser og bruk av motoriserte kjøretøy .	Finnmárkkukonteavsttas lea ipmárdus meahcásteapmái várra sierralágan go jurddaša kontinuitehta luonddušattuid ja guliid gártadeamis ja mohtorfievrruid geavaheamis .
Friluftslivsbegrepet er av relativt ny dato i Finnmark , særlig gjelder det i samisk sammenheng .	Meahcástallandoaba lea oalle ođas Finnmárkkus , erenoamážit sápmelaččaid gaskkas .
Naturbruk oppfattes snarere som en del av kulturen , og lar seg ikke uten videre skille ut som separat fra folks hverdagsliv .	Luonddugeavaheapmi ipmirduvvo baicca oassin kultuvrras , iige buot oktavuođain oba sáhtege dan sirret eret olbmuid árgabeaivvis .
Dette er selvsagt også et spørsmål om trender innenfor ulike sosiokulturelle grupper i det samiske samfunn .	Das lea dieđusge maiddái gažaldat treandain iešguđetge lágan sosiokultuvrralaš joavkkuin sámi servodagas .
Det er en tendens til at naturbruken mer og mer oppfattes som rekreasjon og friluftsliv , men samtidig passer ikke naturbruken i Finnmark inn i en ordinær friluftslivsdefinisjon .	Tendeansa lea ahte luonddugeavaheami eanet ahte 76 eanet ipmirdit rekreašuvdnan ja meahcástallamin , muhto seammás ii heive Finnmárkku luonddugeavaheapmi dábálaš meahcástallandefinišuvdnii .
Det er også grunn til å spørre om vedlikeholdet av ulike former for naturbruk utgjør en kulturell kapital og kontinuitet ?	Maiddái lea ágga jearrat ahte dahká go iešguđetlágan luonddugeavahan vugiid bisuheapmi ja seailluheapmi makkárge kultuvrralaš kapitála ja kontinuitehta ?
Resultater fra levekårsundersøkelsen 1997–2007 definerer likevel fiske og jakt som friluftslivsaktiviteter .	Bohtosat eallindiliguorahallamis 1997-2007 definerejit goitge guolásteami ja bivddu meahcástallandoaibman .
Statistikken her presentert under jakt og fiske får stå som et symbolsk uttrykk for at naturbruk fremdeles er et sentralt aspekt ved livsstil og kulturell identitet i hele finnmarksbefolkningen .	Statistihkka dás ovdanbukton bivddu ja guolásteami vuolis bissu cealkámuššan dasa ahte luonddugeavaheapmi ain lea guovddáš aspeakta eallinvuogis ja kultuvrralaš identitehtas olles Finnmárkku álbmogis .
Min egen forskning på innføringen av finnmarksloven viser at naturbruk for mange ene og alene representerer helt eksistensielle verdier knyttet til valg av bosted i Norge .	Mu iežan dutkan Finnmárkkulága sisafievrrideamis čájeha ahte luonddugeavaheapmi oallugiidda lea áidna mii ovddasta áibbas eksistensiella árvvuid čadnon orrunsaji válljemii Norggas .
Anbefalinger Samisk statistikk behøver i større grad tallmateriale som kan gi relevant informasjon om forhold rundt og i ulike næringstilpasninger , som også påpekt av Andresen i Samiske tall forteller 2 ( 2009 ) .	Rávvagat Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriála mii sáhttá addit relevánta dieđuid nugo Andresen maiddái lea čujuhan Sámi logut muitalit 2 ( 2009 ) .
Rovdyrsituasjonen kan ha stor innvirkning på hvordan sauebønder i samiske områder klarer å tilpasse driften .	Boraspiredilálašvuohta sáhttá leat stuora váikkuhus dasa mo sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu .
Økt overvåking av og bedre kunnskap om rovdyrbestanden vil kunne gi grunnlag for å utarbeide mer effektive redskaper for å minske tap av sau og rein til rovdyr i de enkelte regioner .	Eanet vákšun ja eanet máhttu boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit boraspiriid vahágahttima sávzzain ja bohccuin muhtun guovlluin .
Å få oversikt over norsk rovdyrpolitikk , forvaltning og forskning er en svært utfordrende oppgave .	Oažžut čielgasa norgga boraspirepolitihkas , hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástaleaddji bargu .
Det skal sies at det allerede finnes mye informasjon på rovviltportalen .	Boraspireportálas lea gal jo ollu diehtu .
Men for et politikk- og forvaltningsområde som har såpass stor offentlig interesse , ville det vært ønskelig med en ressursside der særlig relevant statistikk og annet tallmateriale vektlegges .	Muhto dakkár politihkka- ja hálddašansuorggis mas lea stuora almmolaš beroštupmi , livčče sávahahtti resursasiidu mas erenoamáš áššáiguoskevaš statistihkat ja eará lohkomateriálat deattuhuvvojit .
Dette gjelder også for Finnmarkseiendommen .	Dát guoská maiddái Finnmárkkuopmodahkii .
FeFos rolle som forvalter og utøver av makt innebærer også et offentlig søkelys på virksomheten .	FeFo rolla hálddašeaddjin ja fámu geavaheaddjin čuovvu maiddái almmolaš beroštupmi .
Alt av nøkkeltall , budsjett og regnskaper tilrådes publisert på en enkel og oversiktlig måte på nettsidene .	Buot čoavddaloguid , bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit álkes ja oinnolaš vuogi mielde neahttasiidduineaset .
Minimumsstandard er i dette tilfellet for lite .	Unnimusmearri lea dán áššis beare unnán .
I dag er publisering på oversiktlige nettsider en særdeles viktig kommunikasjonsform og bør være en nøkkelprioritet i enhver institusjon eller organisasjon som berører offentlighetens interesser .	Dán áiggi lea almmuheapmi neahttasiidduin main čielgasit oaidná dieđuid , erenoamáš dehálaš gulahallanvuohki ja galggašii leat váldovuoruheapmi juohke institušuvnnas dahje organisašuvnnas mat guoskkahit almmolašvuođa beroštumiid .
72	78
Referanser Andersen , Svanhild ( 2009 ) : ” Primærnæringene reindrift , jordbruk og fiske ” i Samiske tall forteller 2 .	Referánssat Andersen , Svanhild ( 2009 ) : Vuođđoealáhusat , eanadoallu ja guolásteapmi , dás : Sámi logut muitalit 2 .
Kommentert samisk statistikk 2009 .	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2009 .
Sámi allaskuvla . Geonor – Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i Nordområdene .	Sámi allaskuvla Geonor- Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i Nordområdene .
NGU , NTNU , NORUT og SINTEF , 2010 Johnsen , Bjørn Vidar ( 2007 ) : Elgstammen i Finnmark http://www.hjorteviltet.no/asset/280/1/280_1.pdf Nygaard , Vigdis , og Eva Josefsen ( 2010 ) : Finnmarkseiendommen under lupen .	NGU , NTNU , NORUT og SINTEF , 2010 Johnsen , Bjørn Vidar ( 2007 ) : Finnmárkku ealganálli http://www.hjorteviltet.no/asset/280/1/280_1.pdf Nygaard , Vigdis og Josefsen , Eva 2010 : Finnmarkseiendommen under lupen .
NORUT Alta , rapport 2010:4 Næss , Marius Warg , B. - J. Bårdsen , E. Pedersen and T. Tveraa ( 2011 ) .	NORUT Alta , rapport 2010:4 Næss , Marius Warg , B. - J. Bårdsen , E. Pedersen and T Tveraa , 2011 .
Pastoral herding strategies and governmental management objectives : predation compensation as a risk buffering strategy in the Saami reindeer husbandry .	Pastoral herding strategies and governmental management objectives : predation compensation as a risk buffering strategy in the Saami reindeer husbandry .
Human Ecology , ( In Press ) .	Human Ecology , ( In Press ) .
Vaage , Odd Frank ( 2009 ) : Mosjon , friluftsliv og kulturaktiviteter : resultater fra Levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007 .	Vaage , Odd Frank 2009 : Mosjon , friluftsliv og kulturaktiviteter : resultater fra Levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007 .
Oslo : Statistisk sentralbyrå .	Oslo : Statistisk sentralbyrå .
Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening ( 2009 ) : Revidert driftsplan for Repparfjordelva 2010–2013 http://www.vfjff.no/filer/nydriftsplanforrepparfjordelva2010-2013.pdf 03.05.2011 kl. 15.00	Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening ( 2009 ) : Revidert driftsplan for Repparfjordelva 2010-2013 http://www.vfjff.no/filer/nydriftsplanforrepparfjordelva2010-2013.pdf 03.05.2011 kl. . 15.00
Fotnotereferanser Atle Mysterud om nedgangen i rypebestanden : http://www.inatur.no/smavilt/artiklersmavilt/8035030.o2.html Brev fra DIRNAT til Rovviltnemnda i region 8 : http://www.rovviltportalen.no/multimedia/46074/DNs-uttalelse-region8.pdf&contentdisposition=attachment Eallit Luonddos : http://www.rovvilt.net / – 13. april 2011 kl. 15.32 FeFo aktivitetsregnskap : Aktivitetsregnskap FeFo finnes i sin helhet på denne adressen : 73	Čujuheamit siidduid vuolágeahčen : Atle Mysterud rievssatnáli njiedjama birra : http://www.inatur.no/smavilt/artiklersmavilt/8035030.o2.html DIRNAT reive boraspirelávdegoddai guovllus 8 : http://www.rovviltportalen.no/multimedia/46074/DNs-uttalelse-region8.pdf&contentdisposition=attachment Eallit Luonddus : http://www.rovvilt.net / - 13. apr . 2011 kl. .
http://www.fefo.no/no/fefo/Documents/Styrem%C3%B8ter/Styresaker/2011 2011 / -03-31%20Styrem%C3%B8te%20i%20Alta/Styresak%20232011%20Vedlegg%202%20Aktivitetsregnskap.pdf Fefo , jaktfelt og kvoter : http://www.fefo.no/no/jakt/Dokumenter/Elg/2011/Jaktfelt,%20fellingskvoter%20o g%20grunnpriser%202011.pdf Fefo , mineraler og grus : http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Mineraleroggrus.aspx Jerv tar mest rein : http://www.rovviltportalen.no/content/500039612 / Jerv og gaupe tar mest sau : http://www.rovviltportalen.no/content/500041279/Jerv-og-gaupe-tar-mest-sau .	http://www.fefo.no/no/fefo/Documents/Styrem%C3%B8ter/Styresaker/2011 2011 / -03-31%20Styrem%C3%B8te%20i%20Alta/Styresak%20232011%20Vedlegg%202%20Aktivitetsregnskap.pdf Fefo , bivdoguovllut ja earit : http://www.fefo.no/no/jakt/Dokumenter/Elg/2011/Jaktfelt,%20fellingskvoter%20o g%20grunnpriser%202011.pdf Fefo , mineralat ja geađggit : http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Mineraleroggrus.aspx Geatki váldá eanemus bohccuid : http://www.rovviltportalen.no/content/500039612 / Geatki ja albbas váldet eanemus sávzzaid : http://www.rovviltportalen.no/content/500041279/Jerv-og-gaupe-tar-mest-sau .
Direktoratet for naturforvaltning .	Direktoratet for naturforvaltning .
Lakse- og sjøaurefiske 2008 http://www.ssb.no/emner/10/05/nos_laksogsjoaure/nos_d423/nos_d423.pdf NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms . Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget NRK Sami radio : Willy Ørnebakk om skadefelling .	Luossa ja guvžábivdu 2008 http://www.ssb.no/emner/10/05/nos_laksogsjoaure/nos_d423/nos_d423.pdf NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget NRK Sámi radio : Willy Ørnebakk goddinlobiid birra .
http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1 .	http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1 .
7477353 NRK.no : Snåsaordfører Bente Hjulstad Belbo http://www.nrk.no/nyheter/norge/1 .	7477353 NRK.no : Snåsaordfører Bente Hjulstad Belbo http://www.nrk.no/nyheter/norge/1 .
7429517 SNO melder om stor gaupeaktivitet : http://www.rovvilt.net/images/stories/Innvilget%20skadefellingstillatelse%20p%C 3%A5%20gaupe%20i%20omr%C3%A5det%20Maisa%20og%20Altevassh%C3 %B8gda.pdf Rovbase 3.0 http://dnweb13.dirnat.no/Rovbase30Innsyn/Contentpages/InnsynErstatningReinSt atistikk .	7429517 SLB dieđiha stuora albbasaktivitehta : http://www.rovvilt.net/images/stories/Innvilget%20skadefellingstillatelse%20p%C 3%A5%20gaupe%20i%20omr%C3%A5det%20Maisa%20og%20Altevassh%C3 %B8gda.pdf Rovbase 3.0 http://dnweb13.dirnat.no/Rovbase30Innsyn/Contentpages/InnsynErstatningReinSt atistikk .
aspx ?	aspx ?
Arbeidsomrade = InnsynErstatningRein .	Arbeidsomrade = InnsynErstatningRein .
Rovbasen er et verktøy der publikum selv velger variabler som tidsintervaller , dyreart , område og distrikt SørTroms regionråd : uttalelse om rovdyrforvaltningen 74	Rovbase lea reaidu mas geavaheaddjit ieža válljejit variábeliid nugo áigodagaid , eallišlája , guovllu ja orohaga .
Rovvilterstatning 2009 , Fylkesmannen i Nordland : http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2747&amid 3478687 = 18.04.2011 kl .	Mátta-Romssa guovlluráđđi : cealkámuš boraspirehálddašeamis Boraspirebuhtadusat 2009 , Nordlándda fylkkamánni : http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2747&amid 3478687 = 18.04.2011 kl .
16.37 Rovvilterstatning 2009 , Fylkesmannen i Troms : Antall søknader om erstatning for tap av sau til fredet rovvilt 2000–2009 , omsøkte og erstattede dyr samt kadaver som Statens naturoppsyn har dokumentert tatt av fredet rovvilt .	16.37 Boraspirebuhtadusat 2009 , Romssa fylkkamánni : Ohcamušaid lohku sávzamassimiid ovddas ráfáiduhtton boraspiriide 2000-2009 , ohcamušat ja buhtaduvvon eallit ja ráppit maid Stáhta luonddubearráigeahčču lea duođaštan ahte ráfáiduhtton boraspiret leat vahágahttán .
http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4061&amid 3475577 = Rovvilterstatning 2009 , Fylkesmannen i Finnmark : http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=2139&amid 1852983 = Samisk statistikk 2010 ( NOS – Norges offisielle statistikk ) http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d437/nos_d437.pdf Stortingsmelding nr. 15 ( 2003–2004 ) : Rovvilt i norsk natur .	http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4061&amid 3475577 = Boraspirebuhtadusat 2009 , Finnmárkku fylkkamánni : http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=2139&amid 1852983 = Samisk statistikk 2010 ( NOS - Norges offisielle statistikk ) http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d437/nos_d437.pdf Stuoradiggedieđáhus nr. 15 " Rovvilt i norsk natur " .
Region 5 .	Region 5 .
Hedmark , Region 6 .	Hedmark . Region 6 .
Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal , Region 7 .	Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal , Region 7 .
Nordland , Region 8 .	Nordland , Region 8 .
Troms og Finnmark Sør-Troms regionråd .	Troms og Finnmark Lulli Romssa guovlluráđđi .
Uttalelse om rovviltforvaltningen : http://www.sortromsregionraad.no/Dok/20110408-uttalelse-rovdyrforvaltningen.pdf Sametinget styrer Stortinget : http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1 .	Boraspirehálddašeami cealkámušat : http://www.sortroms-regionraad.no/Dok/20110408-uttalelserovdyrforvaltningen.pdf Sámediggi stivre Stuoradikki : http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1 .
5651344	5651344
75	81
Appendiks 1 Kommunene med STN-områder 2030	Appendix 1 Suohkanat SED-guovlluiguin 2030
Sør-Varanger	Sør-Varanger
2027	2027
Unjárga	Unjárga
2025	2025
Deatnu	Deatnu
Tana	Tana
2023	2023
Gamvik	Gamvik
2022	2022
Lebesby	Lebesby
2021 2020	2021 Kárásjohka
Kárásjohka Porsanger	2020 2019 Porsanger
Karasjok Porsángu	Karasjok Porsáŋgu
Nordkapp	Nordkapp
2018	2018
Måsøy	Måsøy
2017	2017
Kvalsund	Kvalsund
2014	2014
Loppa	Loppa
2012	2012
Alta	Alta
2011	2011
Guovdageaidnu	Guovdageaidnu
1943 1940	Kautokeino 1943
Kautokeino Kvænangen	Kvænangen Návuotna
Gáivuotna	Gáivuotna
Kåfjord	Kåfjord
1913/1919/1920 1902 1849/1850 1805/1853 Narvik / Evenes	1939 1938 1925 1913/1919/1920 1902 1849/1850
Skånland / Gratangen / Lavangen Tromsø Hamarøy / Tysfjord	Storfjord Lyngen Sørreisa Skånland / Gratangen / Lavangen
Figur 3.12	Figur 3.12
Appendiks 2 Rovviltforvaltningsregioner	Appendix 2 Boraspirehálddašanguovllut
Figur 3.13 Appendiks 3 Rovviltforvaltningen .	Appendix 3 Boraspirehálddahus ( Gáldu : Luondduhálddašandirektoráhtta )
78	83
Appendiks 4 Jaktfelt FeFo	Govus 3.14 Appendix 4 Bivdoguovllut FeFo
4 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø 40	4 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi Romssa universitehtas 38
Ann Ragnhild Broderstad Forsker , dr. med overlege Senter for samisk helseforskning , Universitetet i Tromsø Medisinsk klinikk , Universitetssykehuset Nord Norge , Harstad Else Grete Broderstad Forsker , dr. polit. Senter for samiske studier , Universitetet i Tromsø	Ann Ragnhild Broderstad Dutki , dr. med váldodoavttir Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta Medisiinnalaš klinihkka , Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviessu , Hárštá Else Grete Broderstad Dutki , dr. polit. Sámi dutkamiid guovddáš , Romssa universitehta
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø , fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning .	Čoahkkáigeassu Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii , lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus .
Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning .	Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi-guoski dutkamii .
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall , har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet .	Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku , de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 19902009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas .
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter .	Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergrádabuvttademiid čađahemiiguin .
Årsakene kan være mange og sammensatt .	Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat .
Biologi / fysiologi medisin og helseforskning , historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon .	Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija / fysiologiija medisiidna ja dearvvašvuođadutkan , historjá ja arkeologiija .
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister , samfunns-vitere og jurister , er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den 40	Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain , servodatdihttiin ja juristtain , de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain .
Takk til Hildegunn Bruland for kommentarer til manuskriptet .	Giitu Hildegunn Bruland kommentáraid ovddas čállosii .
79	85
Dette kan ses i sammenheng med at historie , arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning , der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater .	guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid .
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap , språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder .	Sámi gielladiehtaga , giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin .
Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider .	Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid .
Som grunnlag for planlegging , nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter / analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT , på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng .	Vuođđun plánemii , ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahčastagat / analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s , riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas .
4.1 Innledning I dette kapitlet vil vi drøfte utviklingen av samisk forskning , konkretisert til avlagte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø ( UiT ) i perioden 1990–2010 .	4.1 Álggahus Dán kápihttalis áigut ságaškuššát sámi dutkama ovdáneamis , konkrehtalaččat doavttergrádain mat leat čađahuvvon Romssa universitehtas ( UiT ) áigodagas 1990-2010 .
Selv om doktorgradene formelt er avlagt ved UiT , er flere av dem gjennomført ved andre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner , som for eksempel Samisk høgskole i Kautokeino .	Vaikko doavttergrádat almmolaččat leat čađahuvvon UiT bokte , de leat máŋga dain čađahuvvon eará alit dutkan- ja oahppoásahusain , nugo ovdamearka dihte Sámi allaskuvllas Guovdageainnus .
Når det gjelder en mer fullstendig oversikt over samisk og samiskrelatert forskning , viser vi til det pågående arbeidet til Butenschøn-utvalget , som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og i samråd med Sametinget utreder en rekke forhold knyttet til samisk forskning og høyere utdanning .	Sámi ja sámi-guoski dutkama ollislaš oppalašgeahčastaga ektui , čujuhit bargui maid Butenschønlávdegoddi lea jođiheame Máhttodepartemeantta gohččuma mielde ja ovttas Sámedikkiin guorahallet muhtun ráje áššiid mat čatnasit sámi dutkamii ja alit ohppui .
Utredningen skal ferdigstilles ved utgangen av 2011 . I forbindelse med utredningsarbeidet har NIFU 41 gjennomført en omfattende kartlegging av samisk forskning og høyere utdanning ved alle relevante forskningsmiljø i Norge etter mønster av den nasjonale nordområdekartleggingen .	Guorahallan galgá válmmaštuvvot loahpageahčen 2011. 39 Guorahallanbarggu geažil lea NIFU-STEP čađahan viiddis kártema sámi dutkamis ja alit oahpus buot guoskevaš dutkanbirrasiin Norggas našunála davviguovlluidkártema minstara mielde .
Blant annet kartlegges forskningsprosjekter , personalressurser , finansieringskilder , studietilbud , forskerrekrutteringssituasjonen , forskningstema og forskningsnettverk .	Earret eará kártejuvvojit dutkanprošeavttat , bargiidresurssat , ruhtadangáldut , oahppofálaldagat , dutkanbestendilálašvuohta , dutkanfáttát ja dutkanfierpmádagat .
NIFU-kartleggingen gir oss et grunnlagsmateriale og bidra til statistiske tall på det samiske forskningsområdet , tall som fram til nå ikke har vært tilgjengelig .	NIFU-STEP kárten ráhkada vuođđomateriála ja addá statistihka sámi dutkansurggiin mat dássážii eai leat leamaš olámuttos .
Nordisk institutt for studier av innovasjon , forskning og utdanning har statistikkansvaret for universitets- , høgskole- og instituttsektoren .	Dán barggu ráddjen doavttergrádabargguide sáhttá orrut gáržžideaddjin , go sámi dutkan fátmmasta ollu eanet ja lea ollu eanet institušuvnnain go dušše Romssa Universitehtas .
Men vi velger i denne omgang å gjøre et dypdykk i doktorgradsproduksjonen ved den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som når det gjelder samiskrelatert forskning , er størst i omfang og bredde , og som også har et nasjonalt ansvar for dette forsknings- og utdanningsfeltet .	Muhto dán háve válljet čiekŋudit doavttergrádabuvttademiide dan dutkan- ja oahppoinstitušuvnnas riikkas mii lea stuorimus sámi-guoski dutkama dáfus sihke fátmmasteaddjivuođa ja viidodaga ektui , ja mas maiddái lea našuvnnalaš ovddasvástádus dan dutkan- ja oahpposuorggis .
Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 ( 2001–2002 ) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning , utdanning og formidling .	Oassin Stuoradikki meannudeamis St. dieđ. 34 ( 2001-2002 ) Sámi alit oahpu ja dutkama kvalitehtaođastusa birra , addui universitehtii našuvnnalaš ovddasvástádus sámi- ja 39 Davviriikkalaš innovašuvdna , dutkan ja oahpahus dutkamiid instituhtas lea statistihkkaovddasvástádus universitehta- ja allaskuvla- ja instituhttasektoriin .
I lys av dette kan det være nyttig å gjennomgå universitetets doktorgradsproduksjon , sett ut fra et samfunnsansvar for høyere utdanning . Dessuten utgjør doktorgradsutdanningen en viktig plattform for videre forskningssatsninger .	Dan dáfus dáidá ávkkálaš čađaiskat universitehta doavttergrádabuvttademiid , go geahččá servodatovddasvástádusa ektui mii lea alit ohppui , ja go doavttergrádabuvttadeapmi lea dehálaš vuođđu viidásit dutkanáŋgiruššamiidda .
Hvilke prioriteringer UiT gjør , vil ha stor betydning for hele forsknings- og utdanningsfeltet .	Juste maid UiT vuoruha , dáidá mearkkašit ollu olles dutkan- ja oahpposuorgái .
Vi gjør oppmerksom på at vi i denne oversikten ikke inkluderer oversikter over samiskrelaterte forskerstillinger og gjennomførte og pågående samiskrelaterte forskningsprosjekter , fordi dette , i likhet med en nasjonal oversikt over relevante doktorgradsarbeid , forventes å framgå av NIFU-kartleggingen .	Mearkkašahttit ahte dán oppalašgeahčastagas ii leat mielde oppalašgeahčastat sámi-guoski dutkanvirggiin iige dutkanprošeavttain mat leat čađahuvvon dahje leat dál jođus , go daid vuordit nugo našuvnnalaš oppalašgeahčastagas áššáiguoskevaš doavttergrádabargguid , boahtit ovdan NIFU-STEP kártemis .
I vår gjennomgang av doktorgradsproduksjonen ved UiT anvender vi begrepet samiskrelatert forskning .	Dán čađaiskamis UiT doavttergrádabuvttademiin , atnit doahpaga sámi-guoski dutkan .
Med dette mener vi forskning som omhandler samiske forhold , med både disiplinære , flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger .	Dainna oaivvildit dutkama mii sisdoallá sámi áššiid , sihke disiplineara , máŋggafágalaš ja fágarasttildeaddji lahkonemiiguin .
Tematisk favner samisk forskning bredt .	Temáid dáfus fátmmasta sámi dutkan viidát .
I vår oversikt inkluderes derfor forskning innen samfunnsvitenskap , humaniora , rettsvitenskap , biologi og fysiologi , medisin og helsefag .	Dán oppalašgeahčastagas siskkilduvvo danne dutkan surggiin servodatdieđa , humaniora , riektedieđa , biologiija ja fysiologiija , medisiidna ja dearvvašvuođafágat .
Samisk forskning kan videre forstås ut fra flere dimensjoner : et institusjonsfokus ( hvor utføres forskningen ) , et innholdsfokus ( hva forskes det på ) og et relevansfokus ( til hvilket formål ) .	Sámi dutkama sáhttá viidásit ipmirdit máŋgga dimenšuvnnas ; institušuvdna geahččanvuohki ( gos doaimmahit dutkama ) ; sisdoallo geahččanvuohki ( maid dutket ) ja áššáiguoskevaš geahččanvuohki ( makkár ulbmiliin ) .
Det er særlig aktuelt i de tilfeller da søkelyset settes på behovet for å rekruttere samer til forskningen . 42 I denne artikkelen har vi lagt til grunn en bred forståelse av hva samisk forskning er , og valgt et innholdsfokus der vi ser på utviklingen av produksjonen av samiskrelaterte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø .	Dasa lassin sáhttá muhtun oktavuođain válljet jearrat gii doaimmaha dutkama , ja dat geahččanvuohki šaddá áigeguovdilin erenoamážit oktavuođain go čuvgehit dárbbu bestet sápmelaččaid dutkamii 40. Dán artihkkalis lea vuođđun viiddis ipmárdus das mii sámi dutkan lea , ja leat válljen sisdoallogeahččanvuogi mas iskat Romssa universitehta sámi-guoski doavttergrádaid buvttadeami ovdáneami .
Formålet med kapitlet er å se på utviklingen av doktorgradsproduksjonen ved UiT innen samiskrelaterte tema og problemstillinger .	Ulbmil kápihttaliin lea geahččat doavttergrádabuvttademiid ovdáneami UiT:s main leat sámi-guoski temát ja čuolbmačilgehusat .
Den generelle doktorgradsproduksjonen har økt kraftig i den 20-årsperioden vi studerer , og UiT har nesten doblet antall disputaser fra 2006 til 2009 , selv om det var en liten nedgang i 42	Doavttergrádabuvttadeapmi oppalaččat lea lassánan hirbmosit 20 jagi áigodagas maid guorahallat , ja UiT lea measta duppalastan nákkáhallamiid logu 2006 rájes 2009 rádjai , vaikko lei veaháš njiedjan 2010:s41 .
Det vises til Stordahl 2008 for en inngående debatt om betydningen av høyere utdanning og forskning i samisk kunnskaps- og institusjonsbygging , samisk forsknings rolle og forskningsparadigmer .	Čujuhit Stordahlii 2008 vuđolaš ságaškuššamii alit oahpu ja dutkama mearkkašumis oahppo- ja institušuvdnahuksemis , sámi dutkama rollas ja dutkanparadigmain . 41 2009:s ledje 115 geat nákkáhalle , jagi maŋŋil lei lohku 96 , UiT neahttasiidduid mielde .
81	87
For å drøfte dette vil vi først kort gjøre rede for hvilke data vi har lagt til grunn for undersøkelsen .	ságaškuššamii áigut vuos oanehaččat čielggadit makkár data lea vuođđun guorahallamii .
Videre vil vi redegjøre for utviklingen av doktorgradsproduksjonen , herunder fordeling på fagområder , og andel av samiskrelatert forskning i forhold til fagområdenes relevante totalandel .	Viidásit čielggadit doavttergrádabuvttadeami ovdáneamis , das maiddái fágasurggiid juogu , ja man stuora oassi sámi-guoski dutkamiin lea fágasurggiid áššáiguoskevaš oppalašoasi ektui .
4.2 Innsamling av data Det har så langt ikke vært utarbeidet egne oversikter over samiskrelaterte doktorgrader . Derfor har vi for hvert enkelt år i 20-årsperioden 1990–2010 gjennomgått universitetets egen doktorgradsoversikt .	4.2 Data čohkken Dássážii ii leat ráhkaduvvon sierra oppalašgeahčastat sámi-guoski doavttergrádain , danne leat juohke jahkái 20 jagi áigodagas 1990- 2010 , iskan čađa universitehta iežas doavttergrádaoppalašgeahčastaga 42. Varohit goitge ahte sáhttit guođđán muhtun barggu mii goitge livčče galgan leat mielde .
Vi har også inkludert noen arbeider som i mindre grad berører samiske forhold , men i de tilfellene har vi likevel ansett disse som relevante for vårt formål .	Leat maiddái siskkildan muhtun bargguid mat unnán guoskkahit sámi áššiid , muhto daid leat goitge atnán áššáiguoskevažžan min ulbmilii .
Selv om det kan være arbeider som er oversett , mener vi oversikten gir et representativt bilde av utviklingen innenfor fagområdene .	Vaikko soaitit guođđán muhtun bargguid , de oaivvildit oppalašgeahčastaga addit ovddasteaddji gova fágasurggiid ovdáneamis .
Samlet sett for hele denne 20-årsperioden har vi registrert at det er avlagt 72 samiskrelaterte avhandlinger .	Ollislaččat olles 20 jagi áigodagas leat lohkan 72 čađahuvvon sámiguoski doavttergrádabarggu .
Avgjørende for hvilke doktorgrader som har blitt tatt med , er hvorvidt avhandlingene har et eksplisitt søkelys på samiske forhold og urfolksforhold , ikke hvorvidt det er samer som har tatt doktorgraden .	Dat mii lea mearridan guđiid doavttergrádaid leat váldán mielde , lea man muddui bargguin lea čielga sámi ja eamiálbmotdilálašvuođaid geahččanvuohki , iige leat go sápmelaččat doavttergráda čađaheaddjit .
Vektleggingen av samiske forhold behøver imidlertid ikke å være gjennomgående .	Sámi áššiid geahččanvuohki ii dárbbaš goitge leat čađat .
I de tilfeller hvor avhandlingen for eksempel er en artikkelsamling , stiller vi ikke krav om at alle artiklene skal ha hovedvekten på samiske tema .	Ovdamearka dihte dain mas doavttergrádabargu lea artihkalčoakkáldat , de eat gáibit buot artihkkaliin váldogeahččanguovllu sámi áššiin .
Avhandlinger som tar for seg flerkulturelle forhold , herunder samiske , er tatt med , fordi samisk kultur og samfunnsforhold alltid vil stå i en relasjon til omkringliggende kontekster .	Barggut mat váldet ovdan máŋggakultuvrralaš áššiid ja nu maiddái sámi , leat váldon mielde , go sámi kultuvra ja servodatáššit álo bissot oktavuođas konteavsttaiguin mat leat das birrasis .
Det er et viktig poeng at den samiskrelaterte kunnskapen vil ha relevans både for samisk samfunnsbygging og for det øvrige samfunnets behov .	Dehálaš áiddostallan lea ahte sámi-guoski máhtus lea áššáiguoskevašvuohta sihke sámi servodathuksemii ja muđui servodaga dárbbuide .
Naturvitenskapelige 43	Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut biologiijas ja fysiologiijas main leat boazodutkamat main earret eará geahčadit guohtuma , borramušaid ja biologalaš ritmmaid siskkilduvvojit danne go dakkár dutkamat leat dehálaččat boazoealáhussii .
Mens det i 2009 var 115 som disputerte , var tallet året etter 96 , jf. UiTs egne nettsider .	42
Se liste over alle doktorander ved UiT 1973–2010 : http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=224371&p_dimension _id=88199&p_menu=42374&p_lang=2	Geahča listu buot doavttergráda váldiin UiT:s 1973-2010 : http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=224371&p_d imension _id=88199&p_menu=42374&p_lang
82	88
I første del av drøftingsdelen gis det en oversikt over fagområdene enkeltvis .	Vuosttaš oasis ságaškuššanoasis lea oppalašgeahčastat fágasurggiin ovttažiid mielde .
Noen beslektede fag har vi valgt å slå sammen , slik som kunsthistorie og etnografi , og planlegging , politikk og sosiologi .	Muhtun sogolaš fágaid leat válljen bidjat oktii , nugo dáiddahistorjá ja etnografiija ; ja plánen , politihkka ja sosiologiija .
Dessuten er språkfagene ( språkvitenskap , lingvistikk , kultur og litteratur ) slått sammen i en kategori .	Dasa lassin leat giellafágat ( gielladieđa , lingvistihkka , kultuvra ja girjjálašvuohta ) biddjon oktan juogusin .
I andre del av drøftingsdelen sammenligner vi så den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen med den øvrige produksjonen , inndelt i faglige disipliner for å få synliggjort andel samiskrelatert produksjon i forhold til den relevante totalproduksjonen .	Ságaškuššanoasi nuppi oasis buohtastahttit sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami dainna mii muđui buvttaduvvo juhkkojuvvon fágalaš disipliinnain , oainnusmahttin dihte man stuora oassi sámi-guoskibuvttadeapmi lea dan áššáigullevaš oppalašbuvttadeamis .
Vi har valgt å gjøre følgende disiplininndeling :  naturfag : biologi / fysiologi  humanistiske fag : arkeologi , filosofi , historiefagene , religionsvitenskap og språkfagene  medisin og helsefag  rettsvitenskap  samfunnsfagene : antropologi , pedagogikk , statsvitenskap , planlegging og sosiologi I tellingene for hvert fagområde inngår de tidligere doktorgradene , dr.philos. og PhD-utdanningene .	Čuovvovaččat leat juohkán disipliinnaid :  luonddufágat : biologiija / fysiologiija  humanisttalaš fágat : arkeologiija , filosofiija , historjáfágat , religiovdnadieđafágat ja giellafágat ;  medisiidna ja dearvvašvuođafágat ;  riektedieđa ;  servodatfágat : antropologiija , pedagogihkka , stáhtadieđa , plánen ja sosiologiija . Juohke fágasuorggi lohkamiin leat mielde ovdalaš doavttergrádat , dr. philos. ja PhD oahput .
Av kapasitetshensyn vil kapitlet ikke ta for seg avlagte hovedfags- og mastergrader , da dette ville ha krevd en langt større innsamlingsinnsats enn det vi har kapasitet til .	Kapasitehta dihte ii váldde kápihttal ovdan čađahuvvon váldofágaid ja mastergrádaid , go dat livčče gáibidan ollu stuorit čohkkenbarggu go mii mis lei .
Imidlertid antar vi at denne produksjonen har vært og er forholdsvis stor og dessuten økende blant annet som en følge av at programmet Masters in Indigenous Studies – MIS-programmet – ble igangsatt i 2003 .	Muhto mii jáhkkit ahte dat buvttadeapmi lea leamaš ja lea oalle stuoris ja dasa lassin lea lassáneame earret eará go prográmma Masters in Indigenous Studies MIS prográmma álggahuvvui 2003:s .
45 Illustrerende er faget samerett , som er obligatorisk på masterstudiet i rettsvitenskap .	Máŋggain masteroahpuin leat sámi fáttát oassin oahppoplánain 43. Ovdamearka lea fága sámeriekti mii lea geatnegahtton riektediehtaga masteroahpus .
45	43
Oversikt over UiTs studietilbud med samiske emner som en integrert del av studieplanen finnes på følgende nettside : http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=216808&p_dimension _id=88182&p_menu=42374&p_lang=2	Listu UiT oahppofálaldagain main leat sámi fáttát siskkilduvvon oahppoplánain , gávnnat čuovvovaš neahttasiiddus : http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=216808&p_dimension _id=88182&p_menu=42374&p_lang=2
83	89
4.3 Resultat- og drøftingsdel 4.3.1 De lange historiske linjer Universitetet i Tromsø ble etablert i 1972 .	4.3 Boađus- ja ságaškuššanoassi 4.3.1 Guhkes historjjálaš sárgát Romssa universitehta vuođđuduvvui 1972:s .
Men de samiske utdanningshistoriske linjer kan trekkes enda lengre tilbake i tid , til Trondenes seminar , som ble etablert i 1826 , via den samisketnografiske forskningen ved Tromsø museum og Tromsø lærerskole til Universitetet i Tromsø . Hensynet til den samiske befolkningen og behovet for samisktalende lærere var avgjørende for at Trondenes seminar ble opprettet ( Aarbakke og Jensen 2011 ) .	Muhto sámi oahppohistorjjálaš sárgát álget ovdal , Trondenes semináras mii ásahuvvui 1826 mas beroštupmi sámi álbmogii ja sámegiela oahpaheddjiid dárbu lei váikkuheaddji seminára ásaheapmái ( Aarbakke ja Jensen 2011 ) , ja de Romssa musea sámi etnográfalaš dutkamiid ja Romssa oahpaheaddjiskuvlla bokte Romssa universitehtii .
Et av hovedargumentene for å etablere et universitet i Nord-Norge var å øke andelen ungdom med høyere utdanning i landsdelen .	Okta váldoákkain ásahit universitehta Davvi-Norgii lei lasihit guovllus logu nuorain geain lea alitoahppu .
Det var også et uttrykt ønske at samisk ungdom skulle søke til det nye universitetet .	Maiddái lei celkojuvvon dáhttu ahte sámi nuorat galge ohcat ođđa universitehtii .
Allerede i 1962 heter det i Stortingsmelding 91 i diskusjonen om en selvstendig institusjon for høyere utdanning på universitetsnivå for Nord-Norge at forholdene ligger til rette for flere fag , bl.a. realfag og samisk språk og kultur .	Juo 1962:s celkui Stuoradiggedieđáhusas 91 digaštallamis iešheanalis alitoahppoinstitušuvnna birra universitehtadásis Davvi-Norgii ahte leat dilálašvuođat máŋgga fágii , ea.ea. reálafágii ja sámi gillii ja kultuvrii .
Også Ruud-komiteen 46 pekte på at samisk språk og kultur var et område som Tromsø måtte få hovedansvar for , både innen forskning og undervisning ( Fulsås 1993 : 30 , 41 ) .	Maiddái Ruud-lávdegoddi 44 čujuhii sámi giela ja kultuvrra oassin masa Romsa fertii oažžut váldoovddasvástádusa sihke dutkama ja oahpaheami dáfus ( Fulsås 1993 : 30 , 41 ) .
I jubileumsboka for universitetets 25-årsmarkering poengterer Fulsås at universitetsetableringen muliggjorde en nasjonal satsning på dette området , og at NAVFs 47 minoritetsforskningsprogram – “ Samisk og kvensk : historie , språk og kultur ” i særlig grad bidro til dette ( ibid. .	Universitehta 25 jagi ávvugirjjis áiddostallá Fulsås ahte universitehtavuođđudeapmi dagai vejolažžan našuvnnalaš vuoruheami dan suorggis , ja ahte NAVF 45 minoritehtadutkanprográmma – “ Sámi ja kvena : historjá , giella ja kultuvra ” lei erenoamáš váikkuheaddji dasa ( ibid .
: 253 ) , noe som også delvis gjenspeiles i finansieringen av samiskrelaterte doktorgrader .	: 253 ) , mii maiddái belohahkii oidno sámi-guoski doavttergrádaid ruhtadeamis .
Flere av doktorgradsarbeidene som ble igangsatt i begynnelsen av vår undersøkelsesperiode , hadde NAVFfinansiering , andre hadde dessuten finansiering fra andre forskningsråd .	Ollu doavttergrádabargguin mat leat álggahuvvon min iskanáigodaga álggu geahčen ledje ruhtaduvvon NAVF:s , earáid ledje ruhtadan maiddái eará dutkanráđit .
I anledning UiTs 25-årsjubileum i 1993 påpeker Fulsås den svake rekrutteringssituasjonen særlig for samisk språk .	UiT 25 jagi ávvudemiid oktavuođas 1993:s , čujuha Fulsås heajos bestendilálašvuođa erenoamážit sámegiela ektui .
I den samiske institusjonsbyggingen har etterspørselen etter samiskspråklige personer vært stor , og det er “ få personar med samisk bakgrunn og med samisk morsmål som har	Sámi institušuvnnaidásaheamis lea sámegielat olbmuide leamaš stuora dárbu , ja leat “ unnán olbmot sámi duogážiin ja geain lea sámegiella eatnigiellan geat leat čađahan stuorit dieđalaš barggu ” ( ibid .
46	44
Komiteen som ble nedsatt i 1963 for å vurdere behovet for å sette i gang utdanning på universitetsnivå i Tromsø .	Lávdegoddi mii nammaduvvui 1963:s árvvoštallat dárbbu álggahit oahpu universitehtadásis Romssas .
Komiteen ble ledet av Johan T. Ruud , rektor ved Universitetet i Oslo 1958–63 ( Fulsås 1993 : 35 ) .	Lávdegotti jođihii Johan T. Ruud , rektor Oslo Universitehtas 1958-63 ( Fulsås 1993 : 35 ) .
47 Tidligere var Norges allmennvitenskapelige forskningsråd ( NAVF ) en av fem norske forskningsråd .	45 Ovdal lei Norges allmennvitenskapelige forskningsråd ( NAVF ) okta norgga viđa dutkanráđis .
I 1993 ble alle omorganisert til Norges forskningsråd .	Jagis 1993 bidje daid oktii Norgga dutkanráđđin .
84	90
4.3.2 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen Første doktorgrad ble avlagt ved Universitetet i Tromsø i 1973 ved Seksjon for tysk .	4.3.2 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi Romssa universitehta vuosttaš doavttergráda čađahuvvui 1973:s duiskagiela ossodagas .
Antallet doktorgrader har økt jevnt gjennom 40 år .	Doavttergrádaid lohku lea lassánan dássedit 40 jagi .
I 2010 ble det avlagt 96 doktorgrader , mens 2009 foreløpig er toppåret , med totalt 115 avholdte disputaser .	2010:s čađahuvvojedje 96 doavttergráda , ja 2009 lea dássážii bárisjahki oktiibuot 115 nákkáhallamiiguin .
Inntil 1990 var det få doktorgrader som omhandlet samiske temaer .	1990 rádjai ledje unnán doavttergrádat main ledje sámi fáttát .
I denne gjennomgangen av doktorgradsproduksjonen over en 20-årsperiode ser vi imidlertid en generelt jevn økning ( tabell 1 ) .	Dán doavttergrádabuvttadeami čađaiskamis 20 jagi áigodagas oaidnit goitge dássedis lassáneami ( tabealla 1 ) .
Derimot er det store forskjeller mellom fagområdene .	Baicca leat stuora erohusat fágasurggiin .
Det er tydelig at noen fagområder har lyktes bedre enn andre når det gjelder den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen .	Čielggas lea ahte muhtun fágasuorggit leat lihkostuvvan buorebut go earát sámiguoski doavttergrádabuvttadeami ektui .
Mulige årsaker til slike forskjeller vil vi diskutere i oppsummeringen .	Vejolaš sivat dakkár erohusaide digaštallojuvvojit čoahkkáigeasus .
Som det framgår av tabell 1 , var det i femårsperioden 1990–1994 fremdeles samlet sett få avlagte samiskrelaterte doktorgrader ved UiT .	Nugo boahtá ovdan tabeallas 1 ledje vihttajagiáigodagas 1990-1994 ain oktiibuot unnán čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádat UiT bokte .
Historie kan vise til tre doktorgrader , mens en til to doktorgrader ble avlagt både i antropologi , arkeologi og biologi / fysiologi .	Historjjás ledje golbma doavttergráda , okta gitta guokte čađahuvvon doavttergráda ges antropologiijas , arkeologiijas ja biologiijas / fysiologiijas .
Fra og med 1995 avlegges det flere doktorgrader , og dette skjer innen flere fagområder .	Jagi 1995 ja dan rájes čađahit eanet doavttergrádaid , ja maiddái eanet fágasurggiin .
85	91
Tabell 4.1	Tabealla 4.1
Oversikt over avlagte samiskrelaterte doktorgrader inndelt i 5- årsperioder .	Listtu čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádain juhkkon 5 jagi áigodagaide .
1990– 1994	19901994
1995– 1999	19951999
2005– 2009	20002004
Antropologi	20052009
1	1
1	1
1	1
3	3
2 1	2 1
1 4	1 4 1
5	3 5
2010 *	2010 *
1 3	1 3
1 5	1 1
2	2
1 3 1	3 1 1
3 1	3 1
3 7	7 2
1 2	2 18
Politikk / planlegging sosiologi	1 3 1 25
2 1	2 1 13
1 3	1 1
2 1	2 1 9
* 2010 er tatt med som for å vise en mulig trend for neste femårsperiode , 2010–2014	* 2010 lea mielde čájehan dihte vejolaš treanda boahtte 5 jagiáigodahkii , 2010 - 2014
Prosentfordelingen for avlagte samiskrelaterte doktorgrader mellom de ulike fagområder i perioden 1990–2010 er vist i figur 1 .	Čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádaid proseantajuohku , iešguđetge fágasurggiin áigodagas 1990-2010 , lea čájehuvvon govvosis 1 .
De fagområder som har flest samiskrelaterte doktorgrader , er biologi og fysiologi , medisin og helsefag samt historie og religionsvitenskap , med henholdsvis 19 % 17 % og 15 % av den totale produksjon .	Fágasuorggit main leat eanemus sámi-guoski doavttergrádat leat biologiija ja fysiologiija , medisiidna ja dearvvašvuođafágat ja maiddái historjá ja religiovdnadieđa , nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 19 % 17 % ja 15 % olles buvttadeamis .
Lavest andel har fagområdene politikk / planlegging / sosiologi og filosofi med 4 % og 1 % .	Unnimus oassi lei fágasurggiin politihkka / plánen / sosiologiija ja filosofiija 4 proseanttain ja 1 proseanttain .
Dessuten er det verdt å merke seg at samiske språkfag ikke utgjør mer enn 6 % av den samiskrelaterte totalen .	Dasa lassin lea mearkkašan veara ahte sámi giellafága ii daga eanet go 6 % olles sámi-guoski logus .
86	92
Figur 4.1	Govus 4.1
Oversikt over prosentvis fordeling av samiskrelaterte doktorgrader	Oppalašgeahčastat sámi-guoski doavttergrádain proseanttaide juhkkon
4.3.3 Fagområdene Innenfor biologi og fysiologi har det vært en jevn produksjon av samiskrelaterte doktorgrader gjennom hele perioden fra 1990 og fram til 2010 . Det har for det meste vært naturvitenskapelige avhandlinger om reindrift , dvs. avhandlinger innenfor tradisjonelle kvantitative fagområder .	4.3.3 Fágasuorggit Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut boazodoalu birra biologiija ja fysiologiija siskkobealde leat árbevirolaš kvantitatiiva fágasuorggit main lea leamaš dássedis buvttadeapmi sámi-guoski doavttergrádain olles áigodaga 1990 rájes 2010 rádjai , buvttadeamis lea lassáneapmi vaikko lohku lea veaháš njiedjan maŋemus oasis áigodagas .
Totalt har vi registrert 14 doktorgrader i denne 20-årsperioden , noe som utgjør 19 % av de totale samiskrelaterte doktorgradene .	Oktiibuot leat registreren 14 doavttergráda 20 jagi áigodagas , mii dahká 19 % buot sámi-guoski doavttergrádain .
Doktorgradsarbeidene har hatt forskningsråds- så vel som universitetsfinansiering .	Doavttergrádabargguid lea ruhtadan dutkanráđđi ja maiddái universitehta .
Dessuten har flere mottatt forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen .	Dasa lassin leat máŋggas ožžon dutkanruđaid boazodoallošiehtadusa 46 bokte .
48	46
Det tidligere reindriftens fagråd , nåværende styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen prioriterer hvilke prosjekter som skal støttes .	Ovdalaš Boazodoalu fágaráđđi , dál dutkanruđaid stivra boazodoalošiehtadusas vuoruha makkár prošeavttaid dorjot .
Det har de siste år vært avsatt omtrent 5 mill. kr årlig til forskning , og ordningen administreres av Reindriftsforvaltningen .	Maŋemus jagiid lea biddjon sullii 5 mill. ru jahkásaččat dutkamii , ja ortnega hálddaša Boazodoallohálddahus .
87	93
Vurdert ut fra en relativt høy medisinsk og helsefaglig doktorgradsproduksjon var det , uttrykt i avlagte doktorgrader , liten vektlegging av samiske forhold i første del av vår undersøkelsesperiode .	Buohtastahtton relatiivalaš ollu medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš doavttergrádabuvttademiiguin , de lei sámi-guoski geahččanvuohki , čađahuvvon doavttergrádain , unnán dán guorahallanáigodaga vuosttaš áiggis .
Fram til 2005 ble det avlagt fire doktorgrader , mens det etter 2005 er avlagt åtte doktorgrader med søkelys på samisk helse .	2005 rádjai čađahuvvo njeallje doavttergráda , ja maŋŋil 2005 leat 8 doavttergráda čađahuvvon main lea fokus sámi dearvvašvuhtii .
Medisin og helsefag utgjør 17 % av den samlede samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen .	Medisiidna ja dearvvašvuođafágat dahke 17 % buot sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin .
Blant annet innenfor fagene arkeologi og historie er det uttrykte samiskrelaterte faglige målsetninger og satsninger , men det har ikke vært tilfelle for helsefagene .	Dakkár sámi-guoski fágalaš mihttomearit ja vuoruheamit mat leat earret eará fágain arkeologiija ja historjá , dakkárat eai leat leamaš dearvvašvuođafágain .
Bakgrunnen for den økte produksjonen av doktorgrader relatert til samiske spørsmål er i hovedsak at det er opprettet et eget Senter for samiske helseforskning ( 2001 ) .	Duogáš sámi-guoski gažaldagaid doavttergrádaidbuvttadeami lassáneapmái lea váldoáššálaččat Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža ásaheapmi ( 2001 ) .
Senteret er finansiert av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet .	Guovddáža lea ruhtadan Dearvvašvuohta- ja fuolahusdepartemeanta .
Senteret er lokalisert ved Institutt for samfunnsmedisin , Det helsevitenskapelige fakultet .	Guovddáš lea servodatmedisiinna instituhtas , Dearvvašvuođadiehtaga fakultehtas .
Totalt er det avlagt seks doktorgrader ved senteret i perioden 2005–2010 , alle med søkelys på samisk helse og levekår .	Oktiibuot leat guovddážis čađahan 6 doavttergráda áigodagas 2005-2010 , buohkain geahččanvuohki sámi dearvvašvuhtii ja eallindillái .
To av stipendiatstillingene har vært finansiert av senterets egne driftsmidler , de resterende er finansiert av Helse Nord , Helse Finnmark og Helse og rehabilitering .	Guokte stipendiáhttavirggi leat ruhtaduvvon guovddáža iežas doaibmaruđaid bokte , loahpa leat ruhtadan Davvi Dearvvašvuohta , Finnmárkku Dearvvašvuohta ja Dearvvašvuohta ja rehabiliteren .
Som en del av urfolks- og minoritetshistorie har samisk historie i mange år vært et hovedsatsningsområde , og historiefaget ved UiT har dessuten et nasjonalt ansvar for samisk historieforskning .	Oassin eamiálbmot- ja minoritehtahistorjjás lea sámi historjá máŋga jagi leamaš váldovuoruhuvvonsuorgin , ja UiT historjáfágas lea dasa lassin našuvnnalaš ovddasvástádus sámi historjádutkamii .
I tillegg til at urfolks- og minoritetshistorie er et eget forskningsfelt , er samisk historie inkludert i andre forskningsfelt , som nordområdehistorie .	Dasa lassin ahte eamiálbmot- ja minoritehtahistorjá lea sierra dutkansuorgi , de lea sámi historjá maiddái siskkilduvvon eará dutkansurggiin nugo davviguovlohistorjjás .
I historieoversikten her inkluderes også to avhandlinger i religionsvitenskap fordi historie og religionsvitenskap i dag er slått sammen som en følge av fusjonen mellom UiT og den tidligere Høgskolen i Tromsø .	Dán historjáoppalašgeahčastagas leat maiddái oassin guokte doavttergrádabarggu religiovdnadiehtagis go historjá ja religiovdnadieđa dál leat biddjon oktii čuovusin UiT ja ovdalaš Romssa Allaskuvlla ovttasteamis .
Historie og religionsvitenskap utgjør dermed 15 % av den samiskrelaterte totalen .	Historjá ja religiovdnadieđa dahká nu 15 % olles sámi-guoski dutkosiin .
Også for faget arkeologi har samisk forskning vært et hovedsatsningsområde i hele den perioden vi tar for oss .	Maiddái fágas arkeologiija lea sámi dutkan leamaš váldovuoruhansuorgi olles áigodaga maid dás geahččat .
Dette gjenspeiles i sju samiskrelaterte arkeologiavhandlinger , en andel på 10 % av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen .	Dat oidno fas 7 sámi-guoski arkeologiija doavttergrádabargguin , mii lea 10 % sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin .
I samme periode er det innenfor arkeologi avlagt totalt 16 doktorgrader .	Seamma áigodagas leat arkeologiijas čađahuvvon oktiibuot 16 doavttergráda .
Arkeologisk forskning i nordområdene og i en nordskandinavisk kontekst vil forøvrig i mange tilfeller måtte legge vekt på samisk forhistorie , samtidig som forskning på samisk fortid må ta opp de relasjonene samene hadde med andre samfunn .	Arkeologalaš dutkan davviguovlluin ja davvi Skandinávia konteavsttas ferte máŋgga dilálašvuođas fokuseret sámi ovdahistorjjá , seammás go dutkan sámi ovdalašáiggiin ferte váldit vuhtii oktavuođaid mat sápmelaččain ledje eará
49	94
Jf. innspill fra Institutt for arkeologi til nytt program for samisk forskning i Norges forskningsråd , mars 2006 .	servodagaiguin 47. Arkeologiijafágas leat leamaš iežaset universitehtastipeanddat merkejuvvon sámi-guoski dutkamii lassin dutkanráđeruhtadeapmái .
“ Antropologiproduksjonen ” – med en 8 % av samiskrelatert total – kjennetegnes av et samisk fokus i første og siste del av vår undersøkelsesperiode , samtidig som vi har valgt å inkludere arbeider med et internasjonalt urfolksfokus , da disse anses å ha relevans for samisk forskning .	“ Antropologiijabuvttadeapmi ” – mii lea 8 % sámi-guoski olleslogus- das lea mihtilmasvuohta ahte sámi geahččanvuohki lea vuosttaš ja maŋemus oasis min guorahallanáigodagas , seammás go leat válljen siskkildit bargguid main lea internašunála eamiálbmotgeahččanvuohki go dat adnojit sámi-guoskevažžan .
Av totalt 15 antropologiske doktorgrader i perioden 1990–2010 regner vi seks som samiskrelaterte .	Oktiibuot 15 antropologalaš doavttergrádas áigodagas 1990-2010 rehkenastit 6 sámi-guoskevažžan .
Dermed kan både arkeologi og antropologi vise til at nesten halvparten av doktorgradene i denne 20 årsperioden er samiskrelaterte .	Nu sáhttet sihke arkeologiijas ja antropologiijas čujuhit measta beali doavttergrádain dán 20 jagi áigodagas leat sámi-guoskevažžan .
Over halvparten av de antropologiske arbeidene er forskningsrådsfinansiert , og to arbeider universitetsfinansiert ( ett stipend og ett utført i fast stilling ) .	Badjel bealli antropologiija bargguin leat dutkanráđđeruhtaduvvon , ja guokte barggu leat universitehtaruhtaduvvomat ( okta stipeanda ja okta čađahuvvon fásta virggis ) .
Med unntak av en avlagt doktorgrad i 1999 har de juridiske doktorgradene blitt avlagt i siste del av undersøkelsesperioden .	Earret ovtta čađahuvvon doavttergráda jagis 1999 , leat juridihkalaš doavttergrádat čađahuvvon guorahallanáigodaga maŋemus áiggiid .
Samerettslig forskning er et satsningsområde , og rettsvitenskap kan vise til en klar økning .	Sámerievttálaš dutkan lea vuoruhuvvonsuorgi , ja riektediehtagis lea lassáneapmi .
De rettsvitenskapelige avhandlingene utgjør så langt 8 % av den totale samiskrelaterte produksjonen .	Riektediehtaga doavttergrádabarggut leat dássážii 8 % sámi-guoski buvttademiid olleslogus .
Disse doktorgradsprosjektene har vært finansiert ved hjelp av universitetsstipend og gjennomført i faste stillinger .	Dat doavttergrádaprošeavttat leat ruhtaduvvon universitehtastipeanddain ja leat čađahuvvon fásta virggiin .
Det er videre avlagt tre doktorgrader innen kunsthistorie ( forskningsrådsfinansiering ) og en innen etnografi ( gjennomført i fast stilling ) .	Dáiddahistorjjás leat čađahuvvon golbma doavttergráda ( dutkanráđi ruhtadeamit ) ja okta etnografiijas ( čađahuvvon fástavirggi bokte ) .
Samlet utgjør det 6 % av den samiskrelaterte totalen .	Oktiibuot dahká dat 6 % sámi-guoski olleslogus .
Også pedagogikk og samiske språkfag utgjør hver 6 % av totalen .	Seamma guoská pedagogihkkii ja sámi giellafágaide .
Fra og med 1995 og ut perioden ble det i faget pedagogikk avlagt totalt fire doktorgrader med søkelys på samiske tema , noe som gjør at faget kan vise til et relativt lite , men stabilt samiskrelatert fokus når det gjelder doktorgradsproduksjon .	Jagi 1995 ja dan rájes olles áigodaga čađahuvvo njeallje doavttergráda main lea fokus sámi áššiide , nu ahte fága sáhttá čujuhit relatiivalaš unnán , muhto dássedis sámiguoski geahččanvuogi doavttergrádabuvttademiin .
Arbeidene ble finansiert av forskningsrådet og av Samisk høgskole , mens en avhandling ble utført som en del av ordinær førstelektorstilling .	Bargiid ruhtadii dutkanráđđi ja Sámi allaskuvla , okta bargu čađahuvvui oassin dábálaš vuosttašlektorvirggis .
Språkfagene kommer på banen i andre halvdel av perioden , og fordeler seg på områdene språkvitenskap , språkteknologi og litteratur .	Giellafágat oidnogohtet áigodaga nuppi bealis , ja juohkásit surggiide gielladieđa , giellateknologiija ja girjjálašvuohta .
To av avhandlingsprosjektene – begge i språkvitenskap – har vært tilknyttet og finansiert av Samisk høgskole .	Guokte bargoprošeavtta – goappašagat gielladiehtagis- leat čatnasan ja ruhtaduvvon Sámi allaskuvllas .
Ett arbeid var forskningsrådsfinansiert og det andre – i kulturkunnskap – var et universitetsstipend øremerket samisk forskning .	Ovtta barggu ruhtadii dutkanráđđi ja oktii – kulturdiehtagis – lei universitehtastipeanda mii lei merkejuvvon sámi dutkamii .
Samlet utgjør disse 6 % av den samiskrelaterte produksjonen .	Oktiibuot dahket dát 6 % sámi-guoski buvttademiin .
Selv om språkfagene generelt er små universitetsfag , er dette en altfor beskjeden andel av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen , særlig sett i lys av klare målsetninger og ambisjoner når det gjelder samisk språksatsning .	Vaikko giellafágat oppalaččat leat unna universitehtafágažat , de lea dá ila unna 47
Den lave andelen avlagte avhandlinger kan sannsynligvis forklares med et lite rekrutteringsgrunnlag .	Cealkámuš arkeologiija Instituhtas Norgga dutkanráđi sámi dutkamiid ođđa prográmmii , njukčamánnu 2006 .
Sammenlignet med andre fag er det få som rekrutteres til samiske språkfag , og enda færre som går 89	Unna oasáš čađahuvvon bargguin sáhttá jáhku mielde čilget dainna go bestenvuođus lea unni .
videre til en doktorgradsutdanning . Det bør derfor legges særlig vekt på rekruttering til de samiske språkfagene .	Buohtastahtton eará fágaiguin , de unnán bestejuvvojit sámi giellafágaide , ja vel unnit mannet viidásit doavttergrádaohppui .
Til tross for at planlegging , sosiologi og statsvitenskap er svært relevante fagområder av betydning for samiske samfunnsforhold , finner vi kun tre avlagte doktorgrader ( 4 % av samiskrelatert total ) på disse områdene i hele perioden , to i planlegging og en i statsvitenskap .	Vaikko plánen , sosiologiija , stáhtadieđa leat hui áššáiguoskevaš fágasuorggit ja mearkkašahttit sámi servodatoktavuođaide , de leat dušše golbma čađahuvvon doavttergráda ( 4 % buot sámi-guoski bargguin ) dain surggiin olles áigodagas , guokte plánemis ja okta stáhtadiehtagis .
Disse tre var forskningsrådsfinansiert .	Dat golbma ledje ruhtaduvvon dutkanráđis .
Kobler man imidlertid på de seks antropologiarbeidene , forbedrer bildet seg noe , og antropologi sammen med politikk / samfunn utgjør da 12 % av den samiskrelaterte totalen .	Muhto jus bidjat dáid searvái guhtta antropologiijabarggu , de buorrána govva veaháš , ja antropologiija oktan politihkka / servodat dahká 12 % sámi-guoski oppalašlogus .
Det minste faget i samiskrelatert doktorgradssammenheng er filosofi , med kun en avlagt doktorgrad .	Unnimusfága sámi-guoski doavttergrádaoktavuođas lea filosofiija dušše ovttain čađahuvvon doavttergrádain .
4.3.4 Samiskrelatert og relevant total doktorgradsproduksjon Vi har videre valgt å se på den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen i forhold til den relevante totalproduksjonen ( figur 2 ) .	4.3.4 Sámi-guoski ja áššáiguoskevaš doavttergrádabuvttademiid ollislašlohku Viidásit leat válljen geahččat sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami eará áššáiguoskevaš buvttademiid ollislašlogu ektui ( govus 2 ) .
Fagområdene er her kategorisert i fem hovedområder : relevante naturfag , humanistiske fag , medisin og helsefag , rettsvitenskap og samfunnsfagene .	Fágasurggiid leat dás juohkán 5 váldosuorgái : áššáiguoskevaš luonddufágat ; humanisttalaš fágat ; medisiidna ja dearvvašvuođafágat ; riektedieđa ja servodatfágat .
Med universitetets doktorgradsoversikt som grunnlag har vi gjennomgått doktorgradslistene og talt opp den relevante sammenligningstotalen .	Universitehta doavttergrádaoppalašgeahčastagas leat geahččan doavttergrádalisttuid čađa ja lohkan ollu go lea oppalašlohku áššáiguoskevaš buohtastahttimii .
Det vil si at for de naturvitenskapelige fagene inkluderes dr.philos. , dr.scient. , og PhD-er i arktisk og marin biologi , ressursbiologi , plantefysiologi og medisinsk biologi .	Luonddudiehtaga fágaide siskkilduvvo dr. philos , dr. Scient . , ja PhD arktalaš ja mearra biologiijas , resursabiologiijas , šaddofysiologiijas ja medisiinnalaš biologiijas .
For de humanistiske fagene er følgende avhandlinger inkludert : dr.philos. og dr.art. i arkeologi , filosofi , historie , religionsvitenskap , språk og litteratur , og PhD innen humanistiske fag og relevante kultur- og samfunnsfag .	Humanisttalaš fágaide leat čuovvovaš doavttergrádabarggut siskkilduvvon ; dr. philos , ja dr. art. arkeologiijas , filosofiijas , historjjás , religiovdnadiehtagis , gielain ja girjjálašvuođas ja PhD humanisttalaš fágain ja áššáiguoskevaš kultur- ja servodatfágain .
Samfunnsfagene omfatter dr.philos. , dr.polit. i antropologi , sosiologi , statsvitenskap , planlegging og pedagogikk , og PhD i kultur- og samfunnsfag for disse fagene .	Servodatfágain siskkilduvvo dr. philos. , dr. polit. antropologiijas , sosiologiijas , stáhtadiehtagis , plánemis ja pedagogihkas ja PhD ges kultuvrras ja servodatfágas dain fágain .
De medisinske fagene består av samfunnsmedisin og klinisk medisin .	Medisiinnalaš fágaid searvvis leat servodatmedisiidna ja klinihkalaš medisiidna .
Som figur 2 viser , avlegges det et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister , samfunnsvitere og jurister .	Nugo govus 2 čájeha , de čađahit ollu eanet doavttergrádai oppalaččat luonddudiehttit ja medisiinna dutkit , go maid dahket humanisttat , servodatdiehttit ja juristtat .
Likevel er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene .	Goitge lea mearkkašan veara ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágain riektedieđa ja humaniora dahká nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 25 % ja 21 % dáid fágaid áššáiguoskevaš ollislašoasis .
Dette er en forholdsvis stor prosentandel og vitner om en betydelig samisk forskningssatsning , selv om enkelte humanistiske fag har en liten produksjon .	Dat lea oalle stuora proseantaoassi ja duođašta mearkkašahtti olu sámi dutkanvuoruheami vaikko muhtun humanisttalašfágain lea unnán buvttadeapmi .
Som vist i figur 1 har medisin / helsefag 90 og de naturvitenskapelige fagområdene biologi / fysiologi de største prosentandelene av samiskrelatert forskning med 17 % og 19 % .	Nugo čájehuvvon govvosis 1 leat medisiidna / dearvvašvuođafágat ja luonddudiehtagafágasuorggit biologiija / fysiologiija stuorimus proseantaoassin sámi-guoski dutkamis 17 % ja 19 % .
Men innen hvert av disse fagområdene utgjør den samiskrelaterte forskningen en forholdsvis liten andel av den relevante totalproduksjonen , med henholdsvis 6 % for medisin / helsefag og 8 % for naturfagene .	Muhto guđesge dáin fágasurggiin lea sámi-guoski dutkan oalle unna oasás áššáiguoskevaš oppalašbuvttadeamis , vástevaččat 6 % medisiidna / dearvvašvuođafágain ja 8 % luonddufágain .
Figur 4.2	Govus 4.2
Fordeling mellom samiskrelaterte doktorgrader versus totalandel relevante doktorgrader i hele perioden	Juohku gaskal sámi-guoski versus áššáiguoskevaš doavttergrádat olles áigodagas
4.3.5 Doktorgradsøkning Ved UiT har det fra 1990 og fram til 2009 generelt vært en betydelig økning av doktorgrader ( figur 3 ) .	4.4.5 Doavttergrádalassáneapmi UiT:s lea leamaš 1990 rájes 2009 rádjai oppalaččat mearkkašahtti lassáneapmi doavttergrádain ( govus 3 ) .
Økningen pr. femårsperiode er på nærmere 250 % .	Lassáneapmi juohke 5 jagiáigodaga lea lagabui 250 % .
Figur 4 viser den totale relative økningen av samiskrelaterte doktorgrader i samme periode .	Govus 4 čájeha olles relatiiva lassáneami sámi-guoskevaš doavttergrádain seamma áigodaga .
I denne perioden har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet , på 257 % .	Dan áigodaga lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeamis juohke 5 jagiáigodaga ektui leamaš measta seamma lassáneapmi go ollislaš lassáneapmi universitehtas , namalassii 257 % .
Imidlertid er det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader ( N ) mange ganger lavere enn den totale N. Samtidig finner vi grunn til å poengtere at den samiskrelaterte økningen holder tritt med totalen ( figur 3 og 4 ) .	Muhto duohtavuođa lohku sámi-guoski doavttergrádain ( N ) lea máŋggageardde unnit go ollislaš N. Seammás lea dárbu áiddostallat ahte sámi-guoski lassáneapmi nagoda doarridit ollislašlogu ( govus 3 ja 4 ) .
Denne positive utviklingen synes å fortsette .	Dat positiiva ovdáneapmi orru joatkime .
I 2010 , som er starten på neste 91 femårsperiode , ble det avlagt hele ni doktorgrader med samiske tema .	Jagis 2010 , mii lea álgu boahtte 5 jagiáigodahkii , leat čađahan 9 doavttergráda sámi fáttáin .
Ser vi på tallene for første halvdel av 2011 , synes tendensen fortsatt å være positiv .	Maiddái logut 2011 álggu geahčen orrot ain positiivat .
Pr. juni 2011 er det registrert fem avlagte samiskrelaterte doktorgrader .	Geassemánu 2011 leat registrerejuvvon 5 čađahuvvon sámi-guoskevaš doavttergráda .
Figur 4.3	Govus 4.3
Total doktorgradsproduksjon ved UiT pr. femårsperiode , 1990–2009	Oktiibuot doavttergrádabuvttadeamit UIT:s juohke vihttajagiáigodaga , 1990- 2009
Figur 4.4	Govus 4.4
Utviklingen av samiskrelaterte doktorgrader pr. femårsperiode , 1990–2009	Sámi-guoski doavttergrádaid ovdáneapmi juohke vihttajagiáigodaga , 1990-2009
4.4 Funn 4.4.1 Det generelle bildet Samlet sett viser gjennomgangen at den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen utgjør en relativt stor andel av de doktorgradsarbeidene det er rimelig å sammenligne med , et bilde som viser en genuin og bred interesse for samiskrelatert forskning .	4.4 Gávdnamušat 4.4.1 Oppalaš govva Ollislaččat čájeha sámi-guoski doavttergrádabuvttademiid čađaiskan ahte dat lea relatiivalaš stuora oassi doavttergrádabargguin maiguin lea govttolaš buohtastahttit , govva mii čájeha erenoamáš ja govda beroštumi sámi-guoski dutkamii .
Samisk og samiskrelatert forskning i Norge har da også over flere tiår blitt styrket ( Stordahl 2008 : 249 ) .	Sámi ja sámi-guoskidutkan Norggas lea maiddái nannejuvvon máŋggaid logijagiid ( Stordahl 2008 : 249 ) .
Universitetet i Tromsø har i løpet av sine 40 år bygd opp betydelig samiskrelatert forskningskompetanse og vitenskapsbasert kunnskap innen en rekke fagfelter .	Romssa universitehta lea 40 jagiinis huksen dehálaš sámi-guoski dutkangelbbolašvuođa ja dieđalašvuođa vuođul máhtu máŋga fágasuorggis .
Samtidig ser vi at noen fagområder i perioden 1990–2010 har lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter .	Seammás oaidnit muhtun fágasurggiid áigodagas 1990-2010 lihkostuvvan buorebut go earáid doavttergrádaprošeavttaid čađaheamis .
Årsakene til dette kan være mange og sammensatte .	Dasa sáhttet máŋga ja máŋggabealálaš sivat .
Vi velger her å understreke betydningen av faglige satsninger , enten de er initiert som en følge av nasjonale fagpolitiske mål eller forskningsinstitusjonenes egne prioriteringer .	Mii válljet dás deattuhit fágalaš vuoruhemiid dehálašvuođa , ležžet dál vuolggahuvvon čuovusin našunála fágapolitihkalaš mihtuin dahje dutkaninstitušuvnnaid iežaset vuoruhemiid dihte .
Samtidig vil vi igjen understreke at stor eller liten doktorgradsproduksjon ikke alene gir et tilstrekkelig godt bilde av forskningssituasjonen ved de ulike fagområder , og at vår gjennomgang må ses i sammenheng med blant annet NIFU-kartleggingen .	Seammás áigut fas deattuhit ahte unna dahje stuora doavttergrádabuvttadeapmi ii 99 akto atte doarvái buori gova dutkandilálašvuođas dain iešguđetge fágasurggiin , ja ahte min čađaiskama ferte geahččat searválaga earret eará boahttevaš NIFU-STEP kártemiiguin .
Som nevnt innledningsvis har vi ikke her lagt vekt på om det er samer eller andre som har avlagt samiskrelaterte doktorgrader .	Nugo namuhuvvon álgogeahčen de ii leat dás biddjon fokus leat go sápmelaččat vai earát geat leat čađahan sámi-guoski doavttergrádaid .
Likevel er det grunn til å poengtere at utdanningsnivået blant samer er høyere enn tidligere , og det er rimelig å anta at noe av økningen i antall samiskrelaterte doktorgrader kan ha sammenheng med at det også i den samiske befolkningen er en økende andel som tar høyere utdanning ( Næss et al. . 2007:1 ; 47 ) .	Goitge lea ágga áiddostallat ahte sápmelaččain lea alit oahppodássi go ovdal , ja jáhkkit muhtun oasi sámi-guoski doavttergrádaid lassáneamis oktavuođa dasa ahte maiddái sámi álbmogis lea oassi geat váldet alit oahpu lassáneame ( Næss et al 2007:1 ; 47 ) .
Mens den eldste aldersgruppen blant samer over 65 år har et lavere utdanningsnivå sammenlignet med den ikke-samiske populasjonen , er det ingen forskjell mellom etniske grupper i de yngre aldersgruppene , der andelen med utdanning utover 12 år øker .	Vaikko boarráseamos ahkejoavkkus sápmelaččain badjel 65 jagi lea oahppodássi vuollelis go ii-sámi álbmogis , de ii leat etnalašjoavkkuin erohus nuorat ahkejoavkkuin main oassi geain lea oahppu badjel 12 jagi lassána .
Uavhengig av etnisk tilhørighet gjør derimot forskjellene seg gjeldende når det gjelder kjønn , med flest kvinner som tar høyere utdanning ( ibid. , se også kapittel 5 , pkt 5.8.2 i Samiske tall forteller 4 ) .	, gč maiddái kápihttal 5 , čk. 5.8.2 Sámi logut muitalit 4 ) .
4.4.2 Faglige satsninger Vi ser at ved de fagområdene hvor det har vært et faglig fokus og en strategisk satsning , kan man også vise til relativt mange avlagte avhandlinger .	4.4.2 Fágalaš vuoruheamit Oaidnit ahte fágasurggiin main lea leamaš fágalaš fokus ja strategalaš vuoruheapmi , sáhttá maiddái čujuhit relatiivalaš ollu čađahuvvon doavttergrádabargguide .
Biologi / fysiologi medisin og helseforskning , historie og arkeologi er de fire største samiskrelaterte fagområdene .	Biologiija / fysiologiija medisiidna ja dearvvašvuođadutkan , historjá ja arkeologiija leat njeallje stuorimus sámi-guoski fágasuorggi .
Når det gjelder de førstnevnte fagområdene , har forskning på reindrift og beiteforhold lange tradisjoner ved Universitetet i Tromsø .	Vuosttažin namuhuvvon fágasurggiid ektui leat Romssa universitehtas leamaš guhkes árbevierut boazodoalu ja guohtumiid dutkamis .
Her kan særlig miljøet knyttet til arktisk biologi og studiet av arktiske dyrs fysiologi , samt forskningsmiljøet på terrestre økosystemer framheves .	Das sáhttit erenoamážit namuhit dutkanbirrasa mii čatnasa arktalaš biologiijai ja dutkan arktalaš elliid fysiologiijas , ja dutkanbirrasa goikáseamos ekovuogádagain .
Det andre store området er medisin og helseforskning .	Nubbi stuora guovlu lea medisiidna ja dearvvašvuođadutkan .
Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 , og finansieres av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet .	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s , ja ruhtaduvvo Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas .
Bakgrunnen for opprettelsen var manglende kunnskap om helse og sosiale forhold , og mangelen på forskningsbasert kvantitativ kunnskap om helse- og levekårsrelaterte problemstillinger i den samiske befolkningen .	Ásaheami duogáš lei váilevaš máhttu dearvvašvuođa ja sosiála dilálašvuođain ja váilevaš dutkojuvvon kvantitatiiva máhttu sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja eallindileguoski čuolbmačilgehusain . Eaktun bidjat johtui dakkár dutkamiid lei čađahit stuora ja ovddasteaddji dearvvašvuođa ja
En forutsetning for å igangsette denne type forskning var derfor at det ble gjennomført en stor og representativ helse- og befolkningsundersøkelse ” Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR 50 ” ( Lund et al. .	álbmotiskama ” Dearvvašvuođa ja eallindileiskkadeapmi guovlluin gos ásset sápmelaččat ja dáččat– SAMINOR . ”
2007 : 66 ) .	2007 : 66 ) .
At den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen også kan vise til en relativt stor andel naturvitere og medisinere , kan forklares med at man innen naturvitenskapelige og medisinske fagmiljø tradisjonelt har hatt større fokus på gjennomføringsgrad innenfor normert tid .	Go maiddái sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi sáhttá čujuhit oalle stuora oassái luonddudihttiide ja medisiidna dutkiide , de dan sáhttá čilget dainna go luonddudieđalaš ja medisiinnalaš fágabirrasiin árbevirolaččat lea leamaš stuorit fokusa čađahanmearrái dábálaš áigái .
Større miljø med førstestillings- og toppstillingskompetanse antas også å ha betydning for gjennomstrømningen .	Stuorit biras vuosttašvirge-ja bajemusvirgegelbbolašvuođain adno maiddái mearkkašahttin doaibmamii .
Innen de nye PhD-utdanningene og i de nye ordningene med forskerskoler er hensynet til gjennomføring sentralt , men dette er ordninger som ikke var gjeldende for doktorgradsprosjektene i største del av den perioden som er gjennomgått .	Čađaheapmi lea guovddážis ođđa PhD oahpuid siskkobealde ja ođđa ortnega dutkanskuvllain , muhto dat ortnegat eai leat leamaš doaimmas doavttergrádaprošeavttain eanas oasi áigodagas maid mii leat iskan .
Overgangen til PhD-utdanningen skjer i siste del av vår undersøkelsesperiode .	Sirdin PhDohppui dáhpáhuvvá maŋemus oasis min dutkanáigodagas .
Historie , arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning .	Historjá , arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat lea váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii .
Her synes det åpenbart at langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater .	Dain vuhtto čielgasit guhkesáigásaš vuoruheapmi eksplisihtta strategiijain , ja bargonávccalaš huksen lea addán bohtosiid .
av hav- , miljø- og naturressurser i nordområdene er same- og urfolksrett et hovedsatsningsområde for forskningen ved Det juridiske fakultet .	Lassin mearra , biras ja luondduresurssat davveguovlluin , lea sámi- ja eamiálbmotriekti váldovuoruhansuorgi Juridihkalaš fakultehta dutkamis .
Felles for medisin og helseforskning , historie og arkeologi er at fagmiljøene har egne toppstillinger med et særlig ansvar for det samiske forskningsfeltet .	Oktasašvuohta medisiidna ja dearvvašvuođadutkamis , historjjás ja arkeologiijas lea ahte fágabirrasiin leat iežaset bajemusvirggit main lea erenoamáš ovddasvástádus sámi dutkansurggiide .
En slik satsning skaper grunnlag for et forskningsmiljø som tilrettelegger for kompetansebygging og et godt stipendiat- og undervisningsmiljø .	Dakkár vuoruheapmi ráhkada vuođu dutkanbirrasii mii láhčá dili gelbbolašvuođahuksemii ja buori stipendiáhtta- ja oahpahanbirrasa .
Vi ser videre at disse fagmiljøene har lyktes i å innhente en stor andel forskningsrådsfinansiering .	Oaidnit viidásit ahte dat fágabirrasat leat lihkostuvvan oažžut ollu dutkanráđeruhtadeami .
Samtidig er det nødvendig med et jevnlig arbeid for å rekruttere til samisk forskning , også kvalifiseringstiltak ved bruk av postdoktorstipender .	Seammás gáibiduvvo jámma fokus bestet sámi dutkamii , maiddái gáibiduvvojit kvalifiserendoaibmabijut post doavttir stipendiáhtaid geavaheamis .
Økt doktorgradsproduksjon vil kunne bidra til flere seniorforskere som opparbeider seg undervisnings- og veiledningskompetanse innenfor sine fagfelt .	Eanet doavttergrádabuvttadeamit attaše eanet seniordutkiid geat háhket alcceseaset oahpahan- ja neavvungelbbolašvuođa iežaset fágasurggiin .
En konstant vektlegging av forskerrekruttering vil dessuten sikre kontinuitet ved eksisterende sterke samiskrelaterte fagmiljø selv når vitenskapelig personale går av for aldersgrensen .	Dat fas dagaha vel eanet beroštumi ja bestema sámi áššiid dutkamii . Bistevaš fokus dutkiidbestemii sihkkarasttášii kontinuitehta dáláš nanu sámiguoski fágabirrasiin vel dieđalaš bargiid agivulošluohpama dihte nai .
Samisk språkforskning står i en særstilling når det gjelder samisk forskning og kunnskapsutvikling .	Sámegiela gielladutkan lea sierradilálašvuođas mii guoská sámi dutkamii ja máhtolašvuođaovddideapmái .
Forskning om samfunnsmessige prosesser knyttet til bruken av de samiske språkene vil være viktig som grunnlag for større bevissthet om samfunnets ansvar for de samiske språkene ( jf. Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011 ) .	Dutkan servodatlaš proseassain čatnon sámegielaid geavaheapmái šaddá dehálaš vuođđun nannet ipmárdusa ovddasvástádussii mii servodagas lea sámegielaide . ( Sámegielaid doaibmaplána – stáhtus 2010 ja viidásit doaibma 2011 , mielde ) .
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap , språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre at det blir flere doktorgradsarbeider .	Sámi gielladieđalaš , giella ja girjjálašvuođadiehtaga ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin gáibiduvvo erenoamáš fokus dutkiidbestemii ja dasa ahte dilli láhččojuvvo vai sihkkarastet doavttergrádabargguid čađaheami .
Etter hvert har flere fagområder vist økende interesse for samiskrelatert forskning , noe som gjenspeiles i miljøenes forskningsstrategier .	Dađi mielde leat eanet fágasuorggit čájehan lassáneaddji beroštumi sámiguoskevaš dutkamii , juoga mii oidno birrasiid dutkanstrategiijain .
Det må derfor forventes at de fagområder som i denne gjennomgangen har en liten andel samiskrelatert doktorgradsproduksjon , ved neste korsvei kan vise til en økning i denne .	Fertet danne vuordit ahte dain fágasurggiin main dán čađaiskamis lea leamaš unnán sámiguoski doavttergrádabuvttadeapmi , boahtte háve sáhttet čájehit lassáneami .
Samiskrelatert forskning angår mange fagfelt og er relevant i mange sammenhenger , det være seg historiske og nåtidige perspektiver på nordområdesatsning , økologiske sammenhenger , klimaforskning , sør-nordrelasjoner , demokrati- og rettsutvikling , ressursforvaltning og styring , helse og levekår , identitets- og språkforvaltning eller språkutvikling .	Sámiguoski dutkan gullá máŋgga fágasuorgái ja lea áššáiguoskevaš máŋgga oktavuođain . Nu go historjjálaš dahje dáláš perspektiivvat davviguovlluvuoruhemiin , ekologalaš oktavuođat , dálkkádatdutkan , lulli-davvi oktavuođat , demokratiija- ja riekteovdáneapmi , resursahálddašeapmi ja stivren , dearvvašvuohta ja eallindilli ja identitehta- ja giellahálddašeapmi ja ovdáneapmi .
4.4.3 Finansiering Selv om vi mangler en fullstendig oversikt over finansieringen av den enkelte samiskrelaterte doktorgrad , er Forskningsrådet – både det tidligere NAVF og dagens NFR 51 – den viktigste finansieringskilden .	4.4.3 Ruhtadeapmi Vaikko váilu ollislaš listu ovttaskas sámi guoskevaš doavttergrádaid ruhtadeamis , de lea dutkanráđđi – sihke ovdalaš NAVF ja dálaš NFR49- dat deháleamos ruhtadan gáldu .
Det tidligere minoritetsforskningsprogrammet i NAVF har betydd mye , og forskningsrådsfinansieringen utgjør også en hovedkilde for de naturvitenskapelige doktorgradene .	Ovdalaš minoritehtadutkanprográmma NAVF:s lea mearkkašan ollu , ja dutkanráđđeruhtadeapmi lea maiddái váldogáldun luonddudiehtaga doavttergrádaide .
Dessuten har støtte fra Reindriftens forskningsfond vært viktig enten i kombinasjon med forskningsråds- eller universitetsstipend .	Dasa lea doarjja Boazodoallu dutkanfoanddas leamaš dehálaš juogo oassin dutkanráđi- dahje universitehtastipeandan .
Vi ser også at Samisk høgskole har spilt en aktiv rolle når det gjelder forskerrekruttering , og tilrettelagt for doktorgradskvalifisering av egne ansatte .	Oaidnit maiddái Sámi allaskuvllas leamaš doaimmalaš rolla dutkiidbestemii , ja lea láhčán doavttergrádagelbbolašvuođa iežaset ásahusa bargiide .
UiT hadde på begynnelsen av 2000-tallet tre øremerkede samiske doktorgradsstipend , hvorav to av disse inngår i vår oversikt .	UiT:s ledje 2000 logu álgogeahčen golbma sierramerkejuvvon sámi doavttergrádastipeandda main guokte leat dán oppalašgeahčastagas mielde .
Disse ble tildelt Senter for samiske studier , som stod for utlysning og tildeling av stipendene .	Daid oaččui Sámi dutkamiid guovddáš mii almmuhii ja jugii stipeanddaid .
Dessuten har arkeologi hatt tre samiske universitetsstipend .	Dasa lassin leat arkeologiijas leamaš
Også ved Det juridiske fakultet har universitetsstipend inngått som en del av den strategiske satsningen på samerettslig forskning .	golbma sámi universitehtastipeandda . Juridihkalaš fakultehtas lea maiddái universitehtastipeanda oassin sámerievttálaš dutkama strategalaš vuoruheamis .
4.4.4 Anbefalinger Til tross for at noen fagområder så langt har liten samiskrelatert doktorgradsproduksjon , vitner den faglige bredden i doktorgradene om stor vitenskapelig interesse og innsikt i forhold som har særlig relevans for samiske spørsmål .	4.4.4 Rávvagat Vaikko muhtun fágasurggiin lea dássážii unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi , de duođašta seammás fágalaš govdodat doavttergrádain stuora dieđalaš beroštumi ja ipmárdusa oktavuođain mat erenoamážit leat guoskevaččat sámi gažaldagaide .
Til dette hører det med at vi i denne gjennomgangen bare har konsentrert oss om doktorgradene avlagt ved Universitetet i Tromsø .	Dasa lea oassin ahte mii dán čađaiskamis dušše leat váldán ovdan doavttergrádaid mat lea čađahuvvon Romssa Universitehtas .
En samlet samiskrelatert doktorgradsoversikt både nasjonalt og nordisk ( og i en viss grad internasjonalt ) vil ytterligere forbedre bildet .	Oktasaš sámiguoski doavttergrádaoppalašgeahčastat našuvnnas ja davviriikkain ( ja muhtun muddun internašunála ) livčče buoridan gova vel eanet .
Selv om oversikten samlet sett er positiv i betydningen omfang og bredde , vil vi poengtere at det er nødvendig med videre vektlegging og nye satsninger .	Vaikko oppalašgeahčastat ollislaččat lea positiivalaš dan ektui man fátmmasteaddji ja viiddis lea , de áigut áiddostallat dárbbu viidásit fokusii ja ođđa vuoruhemiide .
Vi ser at noen fagområder kommer dårligere ut enn andre på tross av tidligere prioriteringer .	Mii oaidnit ahte muhtun fágasurggiin leat heajut logut go earáin vaikko dain ovdal leat leamaš vuoruheamit .
Med basis i kapittelgjennomgangen her synes det dessuten 51 Etter NAVF har Forskningsrådet finansiert to samiske forskningsprogram .	Dat guoská erenoamážit sámi giellafágaide , main oaivvildit gáibiduvvo bissu ovddidanbargu go bestendilálašvuohta lea áibbas eará go eará fágasurggiin .
å være en sammenheng mellom den samiskrelaterte doktorgradsproduksjon og fagenes faglige målsetninger .	Go geahččá dáid kápihttaliid de orru maiddái oktavuohta gaskal sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami ja fágaid fágalaš mihttomeriid .
Et viktig grep vil derfor etter vår mening være å innarbeide samiskrelaterte fokus i de fagstrategier der dette ennå mangler .	Dehálaš dahkku livčče danne min oaivil mielde oččodit sámi-guoski fokusa fágastrategiijaide main dat vel váilu .
Konkret anbefaler vi at det jevnlig bør utarbeides oversikter / analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen .	Konkrehtalaččat rávvet ahte jeavddalaččat galggaše ráhkaduvvot oppalašgeahčastagat / analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin .
Det gjelder både for UiT , på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng .	Dat guoská sihke UiT , našuvnnalaš dásis ja davviriikkalaš oktavuođas .
Slike oversikter vil kunne gi grunnlag for planlegging , nye satsninger og prioriteringer , og ikke minst gi en indikasjon på hvor det trengs en ekstra innsats i bestrebelsene på å styrke samiskrelatert forskning .	Dakkár oppalašgeahčastagat attaše vuođu plánemii , ođđa áŋgiruššamiidda ja vuoruhemiide , ja muitalivčče maiddái gosa sámi-guoski dutkamiid nannema rahčamušain dárbbaša bidjat liige barggu .
97	103
Referanser Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( 2011 ) : Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011 Fulsås , Narve ( 1993 ) : Universitetet i Tromsø 25 år .	Referánssat : Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta : Handlingsplan for samiske språk – stáhtus 2010 og videre innsats 2011 Fulsås , Narve ( 1993 ) : Universitetet i Tromsø 25 år .
Universitetet i Tromsø Lund , E. , M. Melhus , K. L. Hansen , T. Nystad , A. R. Broderstad , R. Selmer og P. G. Lund-Larsen ( 2007 ) : Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations – the SAMINOR study .	Romssa universitehta , 1993 Lund E , Melhus M , Hansen KL , Nystad T , Broderstad AR , Selmer R , LundLarsen PG : Population based study of health and living conditions in areas with both Sámi and Norwegian populations--the SAMINOR study .
Int J Circumpolar Health , 66(2):113–128 .	Int J Circumpolar Health 2007 , 66(2):113-128 .
Næss , Ø. , M. Rognerud og B. H. Strand ( 2007 ) : Sosiale ulikheter i helse .	B. H Sosiale ulikeheter i helse .
En faktarapport .	En faktarapport .
In .	In .
, vol .	2007:1 .
1. : Stordahl , Vigdis ( 2008 ) : Nation Building Through Knowledge Building .	Stordahl , Vigdis ( 2008 ) : Nation Building Through Knowledge Building .
The Discourse of Sami Higher Education and Research in Norway .	The Discourse of Sámi Higher Education and Research in Norway .
I Indigenous Peoples .	I Indigenous Peoples .
Self-determination , Knowledge , Indigeneity Henry Minde ( red. ) Eburon Stortingsmelding nr. 34 ( 2001–2002 ) : Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning .	Self-determination , Knowledge , Indigeneity Henry Minde ( red. ) Eburon Stuoradiggedieđáhus : Sámi alit oahpu ja dutkama kvalitehtaođastusa birra , .
Aarbakke , Jarle , og Eivind Bråstad Jensen ( 2011 ) : Fra seminar til universitet .	Aarbakke , Jarle og Eivind Bråstad Jensen ( 2011 ) : Fra seminar til universitet .
Kronikk i Nordlys , 6. februar 2011 .	Kronihkka Nordlysas , guovvamánu 6. b. 2011 .
98	104
5 Kjønnsperspektiv i samisk statistikk Kapitlet bygger på et utdrag av en del artikler publisert i ” Samiske tall forteller 1 , 2 , og 3 ” som omhandler det samiske samfunnet .	5 Sohkabealperspektiiva sámi statistihkas Dát kápihttal lea ráhkaduvvon muhtun ráje artihkkaliid vuođul mat leat almmuhuvvon ” Sámi logut muitalit 1 , 2 ja 3 ” ja leat sámi servodaga birra .
Utdraget er hentet fra kapitler som er skrevet av : Svanhild Andersen , Torunn Pettersen , Magritt Brustad , Øyvind Rustad , Jon Todal og Yngve Johansen .	Čálus oassi leat váldon kápihttaliin maid leat čállán : Svanhild Andersen , Torunn Pettersen , Magritt Brustad , Øyvind Rustad , Jon Todal ja Yngve Johansen .
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området .	SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi .
I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år .	Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidadoalloeaiggádat ja váldogeavaheaddjit ja 97 % lea váldobargun guolásteapmi .
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området , basert på tall fra 2001 til 2005 , er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 % .	Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde , lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 % .
I STNområdet mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008 , noen flere menn enn kvinner i perioden .	SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju , veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas .
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp .	2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED-guovllus sosiálaveahki .
Valgmanntallet hadde et lite , men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført , og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ” Sør-Norge ” som hadde kvinneovervekt .	Jienastuslogus lei unnán , muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “ Lulli-Norga ” mas lei nissoneanetlohku .
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år .	2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi .
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen , dette gjelder samisk som første og andre språk .	Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas , sihke sámegiella 1. ja 2. gielas .
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 % .	Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai .
I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole / universitet .	SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut , geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas .
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole , spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning , der nesten bare en firedel fullfører etter fem år .	SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas , erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin , mas duššo ¼ oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi .
99	105
5.1 Innledning Dette kapitlet tar for seg noen av de kapitlene som er publisert i ” Samiske tall forteller 1 , 2 og 3 ” og i tillegg noen nye oppdateringer .	5.1 Álggahus Dán kápihttalis váldit ovdan muhtun kápihttaliid mat leat almmuhuvvon ” Sámi logut muitalit 1 , 2 ja 3 ja dasa lassin muhtun ođđa dieđuid .
Hensikten med kapitlet er å fokusere på kjønnsforskjeller innen ulike områder , innenfor mandatet som er gitt av Sametinget og det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Kápihttala ulbmil lea bidjat oaidninsaji sohkabealerohusaide iešguđet surggiin mandáhta siskkobealde mii lea addon Sámedikkis ja daláš Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas .
Kapitlet omhandler disse temaene : befolkningsutvikling , med utdrag fra artikler i ” Samiske tall forteller 1 ” skrevet av Svanhild Andersen og Torunn Pettersen og ” Samiske tall forteller 3 ” ved Øivind Rustad , helse , med utdrag fra Magritt Brustads artikkel i ” Samiske tall forteller 2 ” , valgmanntallet med utgangspunkt i Torunn Pettersens artikkel i ” Samiske tall forteller 3 ” , uføretrygd og sosialhjelp av Magritt Brustad i ” Samiske tall forteller 2 ” , valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole ved Jon Todal i ” Samiske tall forteller 2 og 3 ” , og utdanning ved Yngve Johansen i ” Samiske tall forteller 2 og 3 ” .	Kápihttal sisdoallá , álbmotovdáneami , osiin artihkkalis ” Sámi logut muitalit 1 ” maid leaba čállán Svanhild Andersen ja Torunn Pettersen ja ” Sámi logut muitalit 3 ” , Øivind Rustad bokte .
Kapitlet er redigert av Yngve Johansen og gjennomlest av de ulike forfatterne .	Kápihttala lea redigeren Yngve Johansen ja eará čállit leat lohkan čađa .
5.2 Befolkningsutvikling i STN-området relatert til kjønn Sammendrag	5.2 Álbmotovdáneapmi SED-guovlluin sohkabeliid ektui Čoahkkáigeassu
Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene .	SED-guovlluin lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi .
I STNområdet er det flere menn i alderskategoriene fra 10 til 19 år til og med 70 til 79 år , men det er flere kvinner over 80 år .	SEDguovlluin leat eanet dievddut ahkejuogus 10 jagis 19 jahkái ja gitta 70 jagi 79 jahkái , muhto leat eanet nissonat badjel 80 jagi .
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år .	Dievdobadjebáza lea eanemus ahkejoavkkus 50-59 jagi .
Nettoutflyttingen fra 2007 til 2009 var blant menn 450 og blant kvinner 560 i STN-området .	Nettoeretfárren 2007 rájes 2009 rádjai lei dievdduid gaskkas 450 ja nissoniid gaskkas 560 SED-guovllus .
5.2.1 Innledning Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene .	5.2.1 Álggahus Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi .
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 prosent .	Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain .
Særlig i VestFinnmark er denne utviklingen tydelig , mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark .	Erenoamážit Oarje-Finnmárkkus lea dát ovdáneapmi čielgasit nu , muhto ii nu čielggas SisFinnmárkkus .
Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen .	Eretfárren SED-guovlluin ja go eai šat fárre ruovttoluotta lea váldosivva njiedjamii .
Dette fører igjen til færre fødte , fordi det er de yngre som flytter ut og stifter familie andre steder .	Dát dagaha fas unnit riegádahttimiid , go leat nuorat geat 106 fárrejit ja háhket bearraša eará báikkiin .
I årene etter årtusenskiftet har det 100 vært et fødselsunderskudd ( det vil si at antall fødte er mindre enn antall døde ) i stedet for et fødselsoverskudd , som det var på 1990-tallet .	Jagiin duhátjagimolsuma maŋŋil lea leamaš riegádahttinvuolláibáza ( dainna oaivvilduvvo ahte riegádemiid lohku lea unnit go jápmin lohku ) dan sadjái go riegádahttinbadjebáza , nugo lei 1990-logus .
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning , hvor gjennomsnittsalderen stiger fordi det ikke fylles opp med mange nok i de yngre aldersgruppene .	Eretfárren ja riegádahttinvuolláibáza daguha boarásnuvvi álbmoga , mas gaskamearálašahki loktana danne go eai gártta doarvái ollu nuorat ahkejoavkkuide .
5.2.2 STN-områdets alderssammensetning relatert til kjønn Figur 5.1	5.2.2 SED-guovlluid ahkečoahkkádus sohkabeliid ektui Govus 5.1
Folkemengde i STN-området , etter kjønn og alder , 2007	Álbmotpyramida SED-guovllut 2007
Kvinneandelen er lavere i STN-området enn landsgjennomsnittet , spesielt i aldersgruppen 20–29 år , og STN-området har en lavere andel barn i alderen 0–9 år og en høyere andel personer over 50 år .	SED-guovllus lea nissonoassi unnit , ja erenoamážit ahkejoavkkus 20-29 jagi lea unnit go riikkagaskamearri ja leat unnit oasi mánát jagis 0-9 jagi ja lea stuorit oassi olbmuin badjel 50 jagi .
I STN-området er det flere menn enn kvinner i alle årskategorier fra 10–19 år og til 70–79 år .	SED-guovlluin leat eanet dievddut go nissonat juohke ahke juoguin 10-19 jagi rájes gitta 70-79 jagi rádjai .
Det er et kvinneoverskudd bare i årskategorien over 80 år .	Nissonbadjebáza lea dušše jahkejuogus badjel 80 jagi .
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år .	Dievdduidbadjebáza lea stuorimus ahkejoavkkus 50-59 jagi .
101	107
Tabell 5.1	Tabealla 5.1
Områdene med størst andel menn i alderen 16–67 år .	Guovllut gos leat eanemus dievddut agis 16– 67 jagi .
2010	2010
( STN = 53,6 prosent )	( SED = 53,6 proseanta )
Størst andel menn forøvrig ( Norge = 51,0 prosent ) forøvrig = 51,8 prosent )	Eanemus dievddut muđui ( Norga = 51,0 proseanta ) ( muđui = 51,8 proseanta )
Uttrekk av STN-områdene	Muhtun SED-guovllut
Uttrekk av kommuner utenom STN-området nord for Saltfjellet	Muhtun suohkanat olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara
Størst andel menn STN ( Norge = 51,0 prosent )	Eanemus dievddut SED ( Norga = 51,0 proseanta )
1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10	1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10
Måsøy Tromsø Evenes Loppa Nordkapp Alta Gratangen Tysfjord Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Narvik	Måsøy / Muosát Tromsø / Romsa Evenes / Evenášši Loppa / Láhppi Nordkapp / Davvenjárga Alta / Áltá Gratangen / Rivttát Tysfjord / Divttasvuotna Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen / Návuotna Narvik / Narviika
59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1	59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1
Andre områder innen STNkommunene 1 2 3 4 5 6 7 8	Eará guovllut SED- suohkaniid siskkobealde 1 2 3 4 5 6 7 8
Lebesby Nordkapp Hamarøy Narvik Måsøy Sørreisa Sør-Varanger Evenes	Lebesby / Davvesiida Nordkapp / Davvenjárga Hamarøy / Hápmir Narvik / Narviika Måsøy / Muosát Sørreisa / Orjješ-Ráisa Sør-Varanger / Mátta-Várjjat Evenes / Evenášši
55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 49,0	55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 49,0
1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12	1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12
Hasvik Moskenes Karlsøy Berg Vardø Ibestad Målselv Beiarn Sørfold Balsfjord Røst Meløy	Hasvik / Ákŋoluokta Moskenes Karlsøy / Gálsa Berg / Birgi Vardø / Várggát Ibestad / Ivvárstádit Målselv / Málatvuopmi Beiarn / Báidár Sørfold Balsfjord / Báhccavuotna Røst Meløy
55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8	55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8
13 14 15 16 16 18 18	13 14 15 16 16 18 18
Torsken Bardu Steigen Salangen Ballangen Tranøy Dyrøy	Torsken / Doasku Bardu / Beardu Steigen / Staigu Salangen / Siellat Ballangen / Bálát Tranøy / Ránáidsuolu Dyrøy / Divrrát
52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0	52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0
Tabell 5.1 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år , en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ” voksne ” befolkningen i områdene .	Tabealla 5.1 čájeha sohkabealejuogu olbmuin agis 16-67 jagi , ahkejoavku mii lea válljejuvvon govvidit álbmoga ” rávisolbmuid ” guovllus .
Fordi kvinner har høyere levealder enn menn , er det et voksende overskudd av kvinner i aldersgruppene over 67 år .	Go nissoniin lea alit eallinahki go dievdduin , de lea lassáneaddji eanetlohku nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi .
I de yngste aldersgruppene er det et lite overskudd av menn fordi det fødes flere gutter enn jenter .	Nuoramus ahkejoavkkuin lea veaháš dievdduid eanetlohku go riegádit eanet bártnit go nieiddat .
Tabellen viser et rangert uttrekk av områdene .	Tabealla čájeha osiid guovlluin biddjon maŋŋálagaid .
I STN-området var mellom 59 prosent og 52 prosent menn , mens det i det øvrige området i de samme kommunene var mellom 56 prosent og 49 prosent menn , altså en noe lavere andel .	SED-guovlluin ledje gaskal 59 proseanta ja 52 proseanta dievddut , muđui eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 proseanta ja 49 proseanta dievddut , veaháš unnit oassi .
102	Dain eará 108
I fem av de øvrige områdene er andelen menn lavere enn i alle STN-områdene .	guovlluin lei viđá guovllus dievdduid oassi vuollelis go buot SED-guovlluin .
Forskjellen var særlig stor i Måsøy , med 59 prosent menn i STN-området mot 51 i det øvrige området i kommunen , og i Evenes , med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige .	Erohus lei erenoamáš stuoris Muosáin , doppe ledje SED-guovlluin 59 proseanta dievddut ja 51 proseanta muđui guovlluin suohkanis , ja Evenášis 56 proseanta SED-guovllus ja 49 proseanta muđui guovlluin .
I disse to kommunene , som hadde størst andel menn i STN-området , var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste .	Dain suohkaniin , main lei stuorimus oassi dievdduin SED-guovlluin , lei maiddái nu ahte guovlluin muđui lei dievdduid oassi vuolemusas .
Lebesby kommune utgjør det eneste unntaket .	Dušše Davvesiidda suohkanis ii lean nu .
Her var andelen menn i STN-området lavere enn i det øvrige området – 54 prosent mot 56 prosent .	Doppe lei dievdduid lohku SED-guovlluin unnit go muđui guovllus – 54 proseanta 56 proseanta ektui .
5.2.3 Utflytting fra STN-området Tabell 5.2	5.2.3 Eretfárren SED-guovllus Tabealla 5.2
Nettoutflytting fra STN-området i perioden 2007 til 2009 , fordelt på kjønn	Nettoeretfárren SED-guovlluin áigodagas 2007 gitta 2009 , sohkabeliid mielde
2007 2008 2009 Totalt 2007–2009	2007 2008 2009 Oktiibuot 2007 - 2009
Menn 130 200 120 450	Dievddut 130 200 120 450
Kvinner 190 180 190 560	Nissonat 190 180 190 560
Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra til år .	Sohkabeliid juohku rievddada veaháš jagis jahkái .
For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen .	Garvin dihte ila stuora soaittáhis rievddadeami leat danne golbma maŋemus jagi biddjon oktii .
I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger .	Jagiid 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš fárrema SED-guovlluide ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema .
Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010 .	Das lei boađusin 1 010 netto sisriikkalaš eretfárren .
Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560 .	Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 450 ja nissoniid gaskkas 560 .
Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn .	Eará sániiguin lei stuorit netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid .
Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn .	Erohus sohkabeliid gaskkas lei erenoamáš ollu 2009:s – 190 nissona ja 120 dievddu .
I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190 , mot mennenes 140 .	2007:s lei nissoniid netto eretfárren maiddái 190 , dievdduid lohku 140 .
Året 2008 utgjorde unntaket .	Jagi 2008 lei sierra ládje .
Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180 .	Dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180 .
Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene , men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting .	Oppalašgeahčastagain eai leat earuhan stádaborgárvuođa , muhto olgoriikkalaš stádaboargáriin lei sullii dássetvuohta gaskal eret-ja sisafárremiin .
De hadde en nettoutflytting på 70 , mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010 .	Dain lei netto eretfárren 70 , ja norgalaš stádaborgáriin lei nettoeretfárren 940 oktiibuot logus 1 010 .
Særlig i Øst-Finnmark , Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn .	Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus , Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nissoniid nettoeretfárren áigodagas leamaš stuorit go dievdduin .
103	109
5.3 Reindrift , jordbruk og fiske i STN-området relatert til kjønn Sammendrag	5.3 Boazodoallu , eanadoallu ja guolásteapmi SED-guovllus sohkabeliid ektui Čoahkkáigeassu
I STN-området er 80 % menn av dem som er siida-innehavere i reindrift og hovedbrukere i jordbruk . 97 % av dem som har sitt hovedyrke i fiskeriene , er menn .	SED-guovllus leat 80 % dievddut geat leat siidadoallit boazodoalus ja váldogeavaheaddjit eanadoalus , 97 % sis geain lea váldobargun guolásteapmi leat dievddut .
Det virker som dette har vært stabilt over de siste seks årene .	Dát orru leamaš dássedin maŋemus 6 jagi .
5.3.1 Innledning I dette kapitlet presenteres tall som viser kjønnsforskjeller innen sentrale primærnæringer i samiske bosetningsområder ; avgrenset til reindrift , jordbruk og fiske .	5.3.1 Álggahus Dán kápihttalis ovdanbuktit loguid mat čájehit sohkabealerohusaid guovddáš vuođđoealáhusain sámi ássanguovlluin ; ráddjejuvvon boazodollui , eanadollui ja guolásteapmái .
Her presenteres også tall over noen tidsperioder i STN-området nord for Saltfjellet .	Dás ovdanbuktojuvvojit maiddái muhtun logut muhtun áigodagain SED-guovlluin davábealde Sáltoduoddara .
5.3.2 Reindrift relatert til kjønn Tabell 5.3	5.3.2 Boazodoallu sohkabeali ektui Tabealla 5.3
2000 2005 2007 2008 2009	2000 2005 2007 2008 2009
Siida-innehavere* i Norge , fordelt på kjønn og prosent i 2000 til 2009 Menn N 478 511 468 483 312	Siidadoalli* Norggas , juhkkon sohkabeliid ja proseanta mielde 2000 ja 2008 Dievddut N 478 511 468 483 312
% 82 84 85 87 81	% 82 84 85 87 81
Kvinner N 100 98 82 70 71	Nissonat N 100 98 82 70 71
% 18 16 15 13 19	% 18 16 15 13 19
Totalt N 578 609 550 553 383	Oktiibuot N 578 609 550 553 383
* Siida består av flere siida-andeler , som defineres som ” en familiegruppe eller enkeltperson som er en del av en siida , og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap ” ( reindriftsloven 2007 ) .	* Siiddas leat máŋga siidaoasi , mat definerejuvvojit ” bearašjoavkun dahje eaŋkalolmmožin oassin siiddas , ja gii bargá boazodoalus ovtta olbmo vuolis dahje náittosguimmežagain dahje ovttasássiin searválaga ” ( boazodoalloláhka 2007 ) .
Tabell 5.4	Tabealla 5.4
2005 2007 2009 104	2005 2007 2009 110
Personer tilknyttet reindrift , etter kjønn og prosent	Olbmot čadnon boazodollui , sohkabeali ja proseanttaid mielde .
Menn N 1 512 1 463 1 563	Dievddut N 1 512 1 463 1 563
% 51,9 52 51,9	% 51.9 52 51.9
Kvinner N 1 402 1 352 1 449	Nissonat N 1 402 1 352 1 449
% 48,1 48 48,1	% 48.1 48 48.1
Totalt N 2 914 2 815 3 012	Oktiibuot N 2 914 2 815 3 012
Andelen kvinner blant siida-andelsinnehaverne ser ut til å ha gått noe ned i de seinere år .	Nissoniid oassi siidadoallin orru njiedjan veaháš maŋemus jagiid .
I 2000 var det 100 kvinner blant 578 siida-andelsinnehavere totalt , det vil 18 prosent .	Jagi 2000 ledje 100 nissona 578 siidadolliin , dat ledje 18 proseanta .
I 2008 var kvinneandelen 13 prosent ( 70 av i alt 553).52 Samme år var 24 % av reintallet oppført med kvinner som eiere .	“ 2008:s lei nissonoassi 13 proseanta ( 70 oktiibuot 533:s ) . 50 Seamma jagi eaiggádedje nissonat 24 % boazologus .
Det var relativt liten forskjell mellom de ulike reinbeiteområdene : Vest-Finnmark hadde størst andel av reintallet med kvinner som eiere – 27 prosent , og Nordland lavest med 19 prosent .	Ii leat beare ollu erohus boazodoalluguovlluid gaskkas : Oarje-Finnmárkkus ledje stuorimus oassi bohccot maid nissonat eaiggádit – 27 proseanta , ja Nordlánddas unnimus 19 proseanta .
Kjønnsfordelingen blant det totale antallet personer i siida-andelene er jevnere enn blant siida-andelsinnehaverne .	Sohkabealejuohku lea dássedeappot olbmuid gaskkas siidaosiin go siidadolliid gaskkas .
I perioden 2005–2009 var kjønnsfordelingen 52/48 prosent ( menn / kvinner i siida-andelene samlet , med en noe ulik fordeling mellom områdene : Finnmark : 52/48 , Troms : 57/43 , Nordland : 53/47 , resten av landet : 48/52.53	Áigodagas 2005-2009 lei sohkabealejuohku 52/48 proseanta ( dievddut / nissonat siidaosiin oktiibuot , muhto veaháš erohusat guovlluid gaskkas : Finnmárku : 52/48 , Romsa : 57/43 , Nordlánda : 53/47 , muđui riikkas : 48/52.51
5.3.3 Jordbruk relatert til kjønn og alder Tabell 5.5	5.3.3 Eanadoallu sohkabeali ja agi ektui Tabealla 5.5
Prosentvis fordeling når det gjelder hovedbruker i landbruket 1989 og 2007	Proseanttaid mielde juohku váldoeanandolliin 1989 ja
1989 81 18 1	1989 Dievddut 81 Nissonat 18 Eahpepersovnnalaš 1 geavaheaddjit* * Suohkanat , fylkkasuohkanat , institušuvnnat
* Kommuner , fylkeskommuner , institusjoner	2007
2007 76 20 4	2007 76 20 4
Antall gårdsbruk i STN-området er redusert med 62 prosent .	SED-guovllus lea oapmedáluid lohku njiedjan 62 proseanta .
De fleste i kategorien hovedbrukere er menn ( 81 prosent i 1989 og 76 prosent i 2007 ) .	Eatnasat kategoriijas váldoeanandoallit leat dievddut ( 81 proseanta jagis 1989 ja 76 proseanta 2007:s ) .
Andelen kvinnelige hovedbrukere økte med 2 prosentpoeng i dette tidsrommet , mens kategorien ” upersonlig bruker ” ( for eksempel kommune , fylkeskommune eller institusjon ) økte med 3 prosent .	Nissoniid oassi váldoeanandolliin lassánii 2 proseanta poeaŋŋaáigodagas , ja kategoriija ” eahpepersovnnalaš geavaheaddji ” ( ovdamearka dihte suohkan , fylkkasuohkan dahje institušuvnnat ) lassánii 3 proseanttain .
Tallene for 2000 og 2008 når det gjelder kjønnsfordeling blant innehavere av driftsenheter / siidaandeler er trolig ikke fullt ut sammenlignbare .	Sohkabealjuogu loguid jagi 2000 ja 2008 doaluide / siidaosiide ii dáidde sáhttit buohtastahttit .
I Totalregnskapet 2000 er det ikke som i tilsvarende regnskap for 2008 en egen kategori for felles driftsenheter ; de er i 2000 fordelt på kategoriene mann og kvinne ut fra den av ektefellene som står først på meldinga ( se s. 95 og tabell 7.2.4 i Totalregnskapet 2000 og s. 101 i Totalregnskapet 2008 ) .	Jagi 2000 oppalašrehketdoalus ii leat nugo vástideaddji rehketdoalus 2008:s sierra kategoriija oktasaš doaluide ; 2000:s leat juohkán kategoriijaide dievddut ja nissonat dan ektui goappá namma čuožžu vuosttažin dieđáhusas ( Gč. s. 95 ja tabealla 7.2.4 jagi 2000 Oppalašrehketdoalus ja s. 101 jagi 2008 Oppalašrehketdoalus ) .
Vedrørende tiltak for sterkere kvinnelig deltakelse i reindriften samt rekruttering av ungdom , se for eksempel Ressursregnskaper 2007/08 , s. 52. 53 Tabell 47 i statistikkbanken , tema samer .	Mii guoská eanet nissoniid oččodeapmái boazodollui ja nuoraid , geahča ovdamearka dihte Oppalašrehketdoalu 2007/08 , s. 52 ) . 51 Tabealla 47 i statistihkkabáŋkkus , temá sápmelaččat .
SSB .	SGD .
52	50
105	111
Gjennomsnittsalderen gikk noe ned både for menn og kvinner i ovennevnte tidsrom – fra 51,6 til 49,7 for menn og fra 54,3 til 48,6 for kvinner .	Gaskamearálašahki njiejai veaháš sihke dievdduin ja nissoniin badjelis namuhuvvon áigodagas – 51,6 rájes 49,7 rádjái dievdduin ja 54,3 rájes 48,6 rádjái nissoniin .
54	52
5.3.4 Fiske relatert til kjønn Tabell 5.6	5.3.4 Guolásteapmi sohkabeali ektui Tabealla 5.6
Pr. 31.12.2004 Pr. 31.12.2008	Pr. 31.12.2004 Pr. 31.12.2008
Antall fiskere bosatt i STN-området , etter kjønn , yrkesdeltaking Hovedyrke Menn Kvinner N % N % 548 97.7 13 2.3 516 97.0 16	Lohku guolásteddjiin geat ásset SED-guovllus , sohkabeali ektui , fidnooasálastin Váldobargu Dievddut N % 548 97.7 516 97.0
Biyrke Menn Kvinner N % N % 319 92.7 25 7.3	Liigebargu Dievddut N % 319 92.7 235 94.4 Nissonat N % 25 7.3 14 5.6
Totalt Menn Kvinner N % N % 867 95.8 38 4.2	Oktiibuot Dievddut N % 867 95.8 751 96.2
5.6 751 96.2 30 3.8	Nissonat N % 38 4.2 30 3.8
Fiske i STN-området domineres av menn , spesielt gjelder det som hovedyrke .	SED-guovllu guolásteamis leat eanas dievddut , erenoamážit dain geain lea dat váldobargun .
Rundt 97 % av dem som har fiske som hovedyrke , er menn , og dette antallet synes å være ganske likt både i 2004 og 2008 .	Birrasiid 97 % dain geain lea guolásteapmi váldobargun leat dievddut , ja dát lohku orru oalle seamma sihke 2004:s ja 2008:s .
Antallet kvinner som har fiske som biyrke , er nesten halvert i den samme tidsperioden , men også antall menn som har fiske som biyrke , har gått mye ned i samme tidsperiode .	Lohku nissoniin geain lea guolásteapmi liigebargun lea unnon measta beliin seamma áigodaga , muhto maiddái lohku dievdduid geain lea guolásteapmi liigebargun lea njiedjan ollu seamma áigodaga .
I 2008 utgjorde kvinner 5,6 % av dem som hadde fiske som biyrke , mot 7,3 % for menn .	2008:s ledje nissonat 5,6 % dain geain lei guolásteapmi liigebargun ja dievddut 7,3 % .
54	52
Tabell 62 ( Jordbruksbedrifter , etter hovedbruker og gjennomsnittsalder for hovedbruker i STNområdet ) .	Tabealla 62 ( Eanadoallofitnodagat , váldoeanandoallit ja váldoeanandolliid gaskamearálašagi ektui SED-guovllus ) .
Samisk statistikk 2008 , SSB.	Sámi statistihkka 2008 , SGD.
106	112
befolkningen . Forskningsresultatene er presentert slik at de er inndelt både i forhold til kjønn og samisk etnisitetstilhørighet .	Kápihttalis geahččat eanas dearvvašvuođastatistihka das man ollu buozalmasvuohta ja buozalmasvuođariska álbmogis lea mas dutkanbohtosiid leat almmuhan juhkkon sohkabeali ja sámi čearddalašgullevašvuođa ektui .
5.4.2 Dødelighet Sammendrag	5.4.2 Jápminlogut Čoahkkáigeassu
Det er høyere forekomst av død på grunn av hjerneblødning hos samiske kvinner og død på grunn av ulykker og selvmord hos samiske menn .	Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin sámi nissoniin ja lihkohisvuođa jápmin ja iešsoardin sámi dievdduid .
Kvinner bosatt i de samiske områdene på innlandet har hatt en lav og over tid stabil dødelighet .	Nissoniin geat orrot sámi guovlluid siseatnamiin leat leamaš vuollegis dahje guhká dássedis jápminlogut .
Fortsatt er det grunn til å være observant på den høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene .	Ain lea ágga dárkkistit leago vejolaš alit jápminlohku nuorra dievdduin sámi guovlluin .
5.4.2.1 Innledning Dødelighet har vært brukt som mål på levekår og helsestatus i befolkningen .	5.4.2.1 Álggahus Jápminlohku lea adnon álbmoga eallindili ja dearvvašvuođadási mihttun .
Dødelighet i befolkningen kan oppgis på ulike vis .	Álbmogiid jápminlogu almmuhit iešguđet ládje .
Mest brukt er antall døde per 1000 eller 100 000 innbyggere i ulike aldersgrupper .	Dávjjimusat lea lohku gallis leat jápmán juohke 1000 dahje 100 000 olbmos iešguđet ahkejoavkkuin .
I Norge lever kvinner fortsatt lenger enn menn , men forskjellen mellom kjønnene blir stadig mindre .	Norggas ellet ain nissonat guhkibut go dievddut , muhto erohus sohkabeliid gaskkas unnu .
Fra 2009 til 2010 økte forventet levealder ved fødselen med 0,1 år for kvinner og 0,3 år for menn , til henholdsvis 83,2 år og 78,9 år .	2009 rájes 2010 rádjai lassánii vurdojuvvon eallinahki riegádeami rájes 0,1 jagi nissoniin ja 0,3 jagi dievdduin , čuovvovaččat 83,2 jahkái 78,9 jahkái .
I løpet av de siste 25 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten seks år for menn og vel tre år for kvinner .	Maŋemus 25 jagi lea vurdojuvvoneallinahki Norggas lassánan measta 6 jagiin dievdduide ja buriin 3 jagiin nissoniidda .
Forskjellen mellom menns og kvinners levealder minket i denne perioden med vel 2,5 år .	Dievdduid ja nissoniid eallinagi erohus njiejai dan áigodaga bures 2,5 jagi . 113
5.4.2.2 Dødelighetsrater i forhold til kjønn og bosted Sammenstilling av dødelighetsstatistikk i perioden 1970–1998 og etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970 har vist en litt høyere dødelighet for samiske menn ( 6 % og for kvinner ( 10 % enn for regional referansepopulasjon .	Jápminmearit sohkabeali ja ássanguovllu ektui Jápminlogustatistihkaid buohtastahttin áigodagain 1970-1998 ja čearddalašvuođaraporteren olmmošlohkamis 1970:s lea čájeha veaháš alit jápminlogu sámi dievdduin ( 6 % ja nissoniin ( 10% guovlulaš referánsaálbmoga ektui .
Høyere dødelighet av hjerneblødning spesielt hos kvinner kan forklare noe av denne forskjellen .	Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin erenoamážit nissoniin sáhttá čilget muhtun muddui erohusa .
Menn hadde en høyere forekomst av såkalt voldsom død , spesielt ulykker og selvmord .	Dievdduin lei dávjjibut nu gohčoduvvon alvvus jápmin , erenoamážit lihkuhisvuođat ja iešsoardin .
Figur 5.2	Govus 5.2
Sannsynlighet for å bli 75 år for 15-åringer nasjonalt og i STN-områdene kyst og innland , basert på dødelighetsrater fra ulike tidsperioder for menn og kvinner .	Jáhkehahttivuohta šaddat 75 jagi 15-jahkásaččaide našunalalaččat ja SED- guovllus rittus ja siseatnamis , vuođuštuvvon jápminmeriin iešguđetge áigodagain dievdduid ja nissoniid ektui .
Kilde : Brustad et al. . 2009 , Scandinavian Journal of Public Health .	Gáldu : Brustad et al 2009 , Scandinavian Journal of Public Health .
Figur 5.2 viser henholdsvis for kvinner og menn beregnet sannsynlighet for å bli 75 for 15-åringer , basert på dødelighetsmønsteret i de ulike tidsperiodene .	Govus 5.2 čájeha nissoniidda ja dievdduide rehkenaston duohtavuođavejolašvuođa 15-jahkásaččaide šaddat 75 dan vuođul mo jápmiloguminstarat leat leamaš guđege áigodagain .
Figurene skiller på befolkningen som bor innenfor og utenfor det geografiske området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) samt kyst og innland .	Govus earuha álbmoga dan mielde orrot go geográfalaččat siskkobealde vai olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovllu ( SED ) vai rittus dahje siseatnamis .
Av disse figurene fremgår det også at det for kvinner ikke har vært store ulikheter mellom geografiske områder eller i forhold til tid .	Govvosiin boahtá maiddái ovdan ahte nissoniid dáfus eai leat leamaš stuora erohusat geográfalaš guovlluid gaskkas iige áiggi ektui .
For menn ser det imidlertid ut til at det har vært en økning i forventet levealder i løpet av perioden , noe som kan forklares av nedgang i hjerte- og kardødelighet , som har rammet menn i større grad enn kvinner .	Dievdduide orru baicca leamaš lassáneapmi vurdojuvvon eallinahkái áigodagas , masa sáhttá čilgejupmi váibmo- ja varrasuotnajápminloguid njiedjan mii lea deaividan dievdduide eanet 114 go nissoniidda .
Videre ser det ut til at menn i STN-områdene har hatt en noe høyere dødelighet enn nasjonale tall .	Viidásit orru nu ahte dievdduin SED-guovlluin lea leamaš alit jápminlohku go našunalalaš lohku .
Dette kan muligens forklares av høy dødelighet av såkalt ” voldsom død55 ” i STN-områdene .	Dan sáhttá várra čilget alla jápminlogu nu gohčoduvvon ” alvvus jápmimiin53 ” SED guovlluin .
Det kan tyde på at dødelighetsmønsteret har blitt utjevnet mellom geografiske områder med lav versus høy tetthet av samisk befolkning .	Oppalaččat sáhttá dadjat ahte jápminloguin mat gávdnojit sámi vs. ii-sámi álbmoga ektui čájehit unnán erohusa jápmima ektui .
Dette har vært forklart ut fra tilnærmet 55 Voldsom død er definert som død på grunn av ulykker , selvmord eller drap .	Dat sáhttá orrut nu ahte jápminloguminsttar lea šaddan dássedin geográfalaš guovlluid gaskkas gos lea unnán vs. alla sámi álbmot čoahkkisvuohta .
like levekår , utdannelse og helsetilbud , noe som står i kontrast til situasjonen for andre urfolksgrupper i sirkumpolare områder .	Dát lea leamaš čilgejuvvon das go leat measta seammalágan eallindilit , oahppu ja dearvvašvuođafálaldagat mii lea áibbas earálágan dilli go máŋgga eará eamiálbmogis lea sirkumpolára guovlluin .
Fortsatt er det grunn til å være observant på den relativt høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene .	Ain lea ágga dárkkistit relatiiva alla jápminlogu nuorra dievdduin sámi guovlluin .
5.4.3 Røyking Sammendrag	5.4.3 Borgguheapmi Čoahkkáigeassu
For menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer på innlandet enn blant ikke-samer .	Guorahallamiid mielde dievddut borgguhit veaháš eanet sápmelaččain siseatnamis go eai-sápmelaččat .
Tilsvarende er ikke funnet for kvinner .	Seamma dilálašvuohta ii leat nissoniidda .
5.4.3.1 Innledning Røyking øker risikoen for en lang rekke sykdommer som lungekreft , hjerte- og karsykdommer og kroniske lungelidelser .	5.4.3.1 Álggahus Borgguheapmi lasiha riska ollu buozalmasvuođaid oažžut nugo geahpesborasdávdda , váibmo-varrasuotnadávddaid ja bistevaš geahpesdávddaid .
Statistisk sentralbyrå ( SSB ) gjennomfører årlig undersøkelser om tobakksbruk .	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ( SGD ) čađaha jahkásaččat guorahallamiid duhpátgeavaheamis .
I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen , mens andelen i 2006 var om lag 21 % .	1973:s borgguhii badjel bealli álbmoga rávis dievdoolbmuin ja oassi 2006:s lei 21 % .
Andelen dagligrøykere blant kvinner har også sunket fra 32 % i 1973 til 22 % i 2006. 19 prosent i aldersgruppen 16–74 år svarte at de røykte daglig i 2010 .	Beaivválaš borgguheaddji nissoniid oassi lea maiddái njiedjan 32 % rájes 1973:s gitta 22 % rádjai 2006:s. 19 proseanta ahkejoavkkus 16-74 jagi vástidedje 2010:s ahte borgguhit beaivválaččat .
Andelen var lik for kvinner og menn .	Dat oassi lei liikka ollu nissoniidda go dievdduide .
Endringen siste år føyer seg inn i et mønster vi har sett over lengre tid , med jevn nedgang i andel dagligrøykere .	Maŋemus jagi rievdan láktasa minstarii maid leat oaidnán guhkit áiggi , dássedis njiedjan beaivválašborgguheddjiin .
Menns og kvinners røykevaner var ulike frem mot årtusenskiftet , men har deretter hatt en felles fallende kurve .	Dievdduid ja nissoniid borgguhandábit ledje goabbatláganat duhátjagimolsuma áigái , muhto leat dan rájes oktasaččat njiedjan .
Om lag en tredel av kvinnene røykte daglig i de siste tiårene før år 2000 .	Birrasiid okta goalmmádasoassi nissoniin borgguhii beaivválaččat daid logi maŋemus jagiid ovdal jagi 2000 .
Blant mennene har det derimot vært en nedadgående trend gjennom hele perioden siden 1973 , da over halvparten røykte daglig .	treanda olles áigodaga 1973 rájes , dalle go badjel bealli borgguhii beaivválaččat .
Tidligere befolkningsundersøkelser har påvist høyest forekomst av daglige røykere i Finnmark sammenlignet med andre fylker i Norge .	Ovdalaš álbmotguorahallamat leat čájehan eanemus beaivválaš borgguheddjiid Finnmárkkus buohtastahtton eará fylkkaiguin Norggas .
Tall for perioden 2004–2008 viser at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking .	Logut áigodagas 20042008 čájehit borgguheamis stuora erohusaid fylkkaid gaskkas .
Lavest andel som røyker daglig , finner man i Oslo med 19 prosent , høyest i Finnmark med 32 prosent , ifølge Statistisk sentralbyrå .	Unnimus oassi beaivválaš borgguheaddjit leat Oslos 19 proseanttain , eanemus Finnmárkkus 32 proseanttain Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga dieđuid mielde .
5.4.3.2 Røyking relatert til kjønn og etnisitet Figur 5.3	5.4.3.2 Borgguheapmi sohkabeali ja etnisitehta ektui Govus 5.3
Røykevaner for menn og kvinner i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR-studien fra 2003/04 .	Dievdduid ja nissoniid borgguhandábit etnistitehta ektui dataid vuođul SAMINOR dutkamis 2003/04 .
( Samisk I = tre generasjoner samisk språk , Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn . )	( Sámi I = golbma buolvva sámegiella , Sámi II = unnimusat okta sámi mearka giella dahje bearašduogáš . )
Kilde : Broderstad et al. . 2007 European Journal of Haematology	Gáldu : Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5	Dievdduid dáfus lea guorahallan čájehan veaháš eanet borgguheddjiid sápmelaččain siseatnamis go iisápmelaččain .
Daglig røyker Aldri røkt Samisk I Samik II	Seamma dilálašvuohta ii leat čájehuvvon nissoniidda .
Menn	116
5.4.4 Alkohol Sammendrag	5.4.4 Alkohola Čoahkkáigeassu
Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold i forhold til alkohol enn ikke-samisk befolkning .	Sihke sámi dievdduin ja nissoniin lea stuorit oassi dieđihan ahte eai oba návddašge alkohola go ii-sámi álbmogis .
Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner .	Erenoamážit lea dát minsttar čielggas vuorrasit sámi nissoniid gaskkas .
5.4.4.1 Innledning Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen og sannsynligvis det rusmiddelet som medfører det største misbruksproblemet .	5.4.4.1 Álggahus Alkohola lea eanemus adnon gárrenmirko álbmogis ja jáhku mielde gárrenmirko mii mielddisbuktá stuorimus boasttugeavahanváttisvuođaid .
I tillegg er det økt risiko for uhell , skader og ulykker forbundet med inntak av alkohol .	Dasa lassin čatnasa stuorit riska bárttiide , roasmmuhuvvamiidda ja lihkuhisvuođaide alkohola návddašemiin .
Det samlede alkoholforbruket i Norge har økt siden 1990 , fra 4,55 liter pr. innbygger i 1993 til 6,37 liter i 2005 .	Norggas lea ollislaš alkoholanávddašeapmi lassánan 1990 rájes , 4,55 littaris juohke ássi namas 1993:s gitta 6,37 littarii 2005:s .
Det er øl og vin som har økt mest i løpet av de siste 20 årene .	Vuola ja viidna lea lassánan eanemus maŋemus 20 jagi .
Økningen i vinomsetningen knyttes til et såkalt ” kontinentalt ” drikkemønster , der man drikker ofte , men med mindre kvanta konsumert ved hver drikkesituasjon .	Viidna jođu lassáneami čatnet nu gohčoduvvon “ ” kontinentála ” juhkandáhpái , mii mearkkaša juhkat dávjá muhto unnit juohke juhkandilálašvuođas .
Disse vanene har ikke erstattet det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse , men kommer i tillegg .	Dat dábit leat boahtán lassin eaige davviriikkalaš juhkandábiid sadjái maid dovdomearka lea vahkkoloahpajuhkan ja gárihuvvan .
5.4.4.2 Bruk av alkohol relatert til kjønn og etnisitet Figur 5.4	5.4.4.2 Govus 5.4
Alkoholbruk hos menn og kvinner i forhold til etnisk tilhørighet .	Alkohola návddašeapmi sohkabeali ja čearddalašvuođa ektui Dievdduid ja nissoniid alkoholanávddašeapmi čearddalaš gullevašvuođa ektui .
( SAMINOR-studien 2003–04 ) .	( SAMINOR dutkan 2003-04 . )
( Samisk I = tre generasjoner samisk språk , Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn . )	( Sámi I = golbma buolvva sámegiella , Sámi II = unnimusat okta sámi mearka giella dahje bearašduogáš . )
Kilde : Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	Gáldu : Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Basert på tall fra SAMINOR-undersøkelsen* har det vært vist etniske forskjeller i alkoholkonsum .	Logut SAMINOR* dutkamis leat čájehan čearddalašvuođa erohusaid alkoholanávddašeamis .
Figurene viser at andelen som svarte at de var ” totalavholdende i forhold til alkohol ” eller ” ikke drukket i løpet av det siste året ” , var en del høyre hos både samiske menn og kvinner .	Govvosat čájehit ahte oassi geat vástidedje ahte ledje ” áibbas biehttaleaddjit alkohola návddašeapmái ” dahje ii lean juhkan maŋemus jagi ” ledje eanet sihke sámi dievdduid ja nissoniid ektui .
Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uka , var noe lavere hos samer med tre generasjoner samisk språk enn hos de andre gruppene .	Oassi geat raporterejedje ahte sii juhke eanet go guovtti gearddi vahkkus lei veaháš unnit sápmelaččain geain lei golbma buolvva sámegiella , buohtastahtton eará joavkkuiguin .
Mønsteret av et lavere alkoholinntak var mer markant hos samiske kvinner enn menn .	Minsttar mii čájehii unnit álkoholanávddašeami , lei čielgaseappot sámi nissoniid ektui go dievdduid ektui .
* Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning som ble gjennomført i 2003–2004 .	* Dearvvašvuođa- ja eallindiliguorahallan guovlluin gos lea seahkálas sámi ja dáčča ássan mii čađahuvvui 2003-2004 .
for samisk helseforskning , Universitetet i Tromsø , i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt .	Guorahallan dahkkui Romssa Universitehta Sámi Dearvvašvuođadutkan guovddážis ovttas Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhtain .
5.4.5 Legemiddelbruk Sammendrag	5.4.5 Dálkkasgeavaheapmi Čoahkkáigeassu
Bruken av sovemiddel i den samiske befolkningen tilsvarer halvparten av bruken i den norske befolkningen , og samiske menn har 13 % lavere inntak av sovemidler enn samiske kvinner .	Sámi álbmoga oađđindálkkas geavaheapmi lea beali unnit go dáčča álbmoga geavaheapmi ja sámi dievddut váldet 13 % unnit oađđindálkasiid go sámi nissonat .
5.4.5.1 Innledning Bruk av legemidler 56 i en befolkning vil til en viss grad være en indikator på sykdomsforekomst .	5.4.5.1 Álggahus Dálkkas 54 geavaheapmi álbmogis lea muhtun muddui buozalmasvuođa indikáhtor .
Undersøkelser har også vist at bruk av legemidler kan være forklart av ulike livsstilsfaktorer og bruk av legetjenester .	Guorahallamat leat maiddái čájehan ahte dálkkas geavaheapmái sáhttá čilgehus iešguđetlágan eallinvuohkefáktoriin ja doavtterbálvalusa geavaheamis .
5.4.5.2 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin relatert til kjønn og etnisitet Tabell 5.7	5.4.5.2 Oađđinváttut ja dálkkas geavaheapmi sohkabeliid ja čearddalašvuođa ektui Tabealla 5.7
Bruk av legemidler i forhold til etnisitet i Finnmark ( n=11061 ) .	Dálkkas geavaheapmi Finnmárkkus čearddalašvuođa ektui ( n=11061 ) .
Tallene er oppgitt i prosent .	Logut proseantan .
1987–1988 .	1987-1988 .
Kilde : Furu K , 1997 .	Gáldu : Furu K , 1997 .
Journal of Clinical Epidemiology	Journal of Clinical Epidemiology
Etnisk tilhørighet Norsk Finsk Samisk Samisk / Finsk Menn	Čearddalašvuođa gullevašvuohta Dáčča Suopmelaš Sápmelaš Sápmelaš / Suopmelaš
Kvinner	Nissonat
43,4 42,4 43,0 49,4	43,4 42,4 43,0 49,4
56,9 58,4 54,9 58,9	56,9 58,4 54,9 58,9
Ifølge undersøkelser gjort av Nasjonalt Folkehelseinstitutt har man funnet at bruk av sovemidler er relativt vanlig i Norge .	Nationála álbmotdearvvašvuođainstituhta guorahallamiin leat gávnnahan oađđindálkasiid geavaheami relatiivalaš dábálažžan Norggas .
Det finnes kun en studie som er gjort på bruk av sovemidler i forhold til samisk etnisitet .	Lea dahkkon dušše okta guorahallan oađđindálkasiid geavaheamis Sámi čearddalašvuođa ektui .
Denne studien er basert på data	Dat
56	54
Legemiddel er definert som et stoff som er bestemt til eller utgis for å behandle eller forebygge sykdommer .	Dálkkas lea definerejuvvon ávnnasin mii lea mearriduvvon dahje addo dálkkodit dahje eastadit buozalmasvuođaid .
For å kunne markedsføres som legemiddel må stoffet ha dokumentert både effekt , sikkerhet og teknisk kvalitet .	Jus galgá sáhttit márkanastot dálkkasin , de ferte ávdnasis duođaštuvvon ávki , sihkarvuohta ja teknalaš kvalitehta .
( kilde : www.lovdata.no )	( Gáldu : www.lovdata.no )
112	119
fra SAMINOR , helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning .	guorahallan lea dahkkon SAMINOR dearvvašvuođa ja eallindiliguorahallama dataid vuođul guovlluin gos sápmelaččat ja dáččat ásset seahkálagaid .
Andelen personer som rapporterte om søvnproblemer , var lavere i den samiske befolkningen enn i den ikke-samiske .	Olbmuid oassi geat dieđihedje oađđinváttisvuođaid lei unnit sámi álbmogis go iisámi álbmogis .
Bruk av sovemidler i den samiske befolkningen tilsvarte halvparten av bruken i den norske .	Oađđindálkasiid geavaheapmi sámi álbmogis lei beali unnit go dáččain .
Aller lavest forbruk ble funnet hos dem med sterkest samisk tilhørighet som var bosatt i Finnmark .	Buot unnimus geavaheapmi lei sis geain lei nannoseamos sámi gullevašvuohta geat ásse Finnmárkkus .
Uavhengig av etnisk tilhørighet brukte kvinner dobbelt så mye sovemidler som menn .	Beroškeahttá čearddalašvuođa gullevašvuođa geavahedje nissonat duppaliid nu ollu oađđindálkasiid go dievddut .
Studien konkluderer med at jo sterkere samisk tilhørighet , jo lavere forbruk av sovemidler .	Guorahallan čoahkkáigeassá dainna ahte mađi nannosit sámi gullevašvuohta , dađi unnit oađđindálkkas geavaheapmi .
Forekomsten av søvnproblemer syntes generelt også å være lavere i den samiske befolkningen .	Oađđinváttisvuođat orrot oppalaččatge maiddái hárvvibut sámi álbmogis .
5.5 Uføretrygd og sosialhjelp i forhold til kjønn og alder Sammendrag	5.5 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki sohkabeali ja agi ektui Čoahkkáigeassu
I perioden 2004–2008 mottok vel 5 % av befolkningen i STN-området mellom 20 og 66 år uføretrygd , noen flere menn enn kvinner .	Áigodagas 2004 – 2008 vuostáválddii bures 5 % SED-guovllu álbmogis gaskal 20 ja 66 jagi bargonávccahisvuođaoaju , veaháš eanet dievddut go nissonat .
I 2004 var det 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene som mottok sosialhjelp i STN-områdene .	2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin sosiálaveahki SED-guovlluin .
5.5.1 Innledning Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon .	5.5.1 Álggahus Norggas lea lassánan oassi olbmuin geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju .
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge .	Loahpageahčen 2008 ledje sullii 340 000 olbmo geat vuostáiválde bargonávccahisvuođaoaju Norggas .
Det er 70 000 flere enn i 1999 .	Dat leat 70 000 eanet go 1999:s .
Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen , men selv justert for alder har det vært en tydelig økning .	Muhtun ráje dan lassáneapmái sáhttá sivvan álbmoga ahkečoahkkádusa rievdan , muhto vaikko dan váldá vuhtii de goitge lea leamaš čielga lassáneapmi .
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004 , har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede .	Maŋŋil go ortnet áigáiráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju bođii 2004:s , leat registreren relatiivalaš nana lassáneami oasis bargonávccahisvuođaoaju oažžuin .
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år ( Bjørngaard et al. .	Lassáneapmi lea leamaš eanemus ahkejoavkkus vuollel 40 jagi ( Bjørngaard et al. .
, 2009 ) .	, 2009 ) .
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge .	120 2008:s ožžo oktiibuot 109 300 ekonomalaš sosiálaveahki Norggas .
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993 , og har siden gått ned .	Lohku sosiálaveahkeoažžuin lei bajimusas lagabui 165 000 vuostáiváldiin 1993:s , ja lea dan rájes njiedjan .
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt .	2007 rájes 2008 rádjai lea njiedjan bisánišgoahtán .
5.5.2 Uførhet i forhold til kjønn og alder Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge .	5.5.2 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui Bargonávccahisvuođaruhta lea lágalaš oadjoortnet Norggas .
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom , skade eller lyte ( Nav , 2010 ) .	Ulbmil bargonávccahisvuođamávssuin lea sihkkarastit sisaboađu eallimii olbmuide geat eai sáhte šat dinet go leat šaddan buohccit , leat roasmmohuvvon dahje lea vihki ( Nav , 2010 ) .
Tabell 5.8	Tabealla 5.8
Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i STNområdet , menn og kvinner	Ođđa vuostáváldit ( juohke 1000 ) bargonávccahisvuođaoajus iešguđetge áigegaskkadagain SED-guovllus , dievddut ja nissonat
Alder 20–30 år 31–45 år 46–66 år Totalt 20–66 år	Ahki 20–30 jagi 31-45 jagi 46-66 jagi Oktiibuot 20-66 jagi
Perioder 1994–1998* Menn Kvinner 11,7 12,5 37,9 44,9 109,2 106,0 55,9 57,7	Áigodat 1994–1998* Dievddut 11,7 37,9 109,2 55,9 Nissonat 12,5 44,9 106,0 57,7
1999–2003** Menn Kvinner 10,1 7,7 33,1 37,8 121,7 106,5 63,8 58,6	1999–2003** Dievddut Nissonat 10,1 7,7 33,1 37,8 121,7 106,5 63,8 58,6
* Perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** Perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** Perioden går fra februar 2004 til desember 2008	* áigodat guovvamánu 1994 rájes ođđajagimánu 1999 rádjai ** áigodat guovvamánu 1999 rájes ođđajagimánu 2004 rádjai *** áigodat guovvamánu 2004 rájes juovlamánu 2008 rádjai
2004–2008*** Menn Kvinner 5,0 8,4 18,5 18,6 104,7 96,3 54,9 51,9	2004–2008*** Dievddut Nissonat 5,0 8,4 18,5 18,6 104,7 96,3 54,9 51,9
Tabell 5.8 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008 .	Tabealla 5.8 čájeha bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldiid vihttajagigaskkadagain 1994 rájes gitta 2008 rádjai .
For kvinner , spesielt for den eldste aldersgruppen , ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt en noe større andel nye tilfeller av uføre , men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall .	Nissoniidda , erenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus , orru nu ahte guovlluin olggobealde SED lea leamaš veaháš stuorit oassi ođđa bargonávccahemiin , muhto dat erohus orru nohkame maŋemus jahkegaskkadagain .
For menn i STNområdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden .	SED-guovlluid dievdduid dáfus lea lohku stuorit go guovlluin olggobealde SED buot ahkejoavkkuin olles áigodaga .
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet ( 2004–2008 ) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene .	Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldit ahkejoavkkus 45 jagi ja nuorabut leat beliin njiedjan maŋemus gaskkadagas ( 2004-2008 ) buohtastahtton guvttiin ovddit vihttajagigaskkadagain .
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden , men ikke så markant .	Ahkejoavkkus 46-66 jagi lea maiddái njiedjan áigodagas , muhto ii nu čielgasit .
114	121
5.5.3 Uførhet i forhold til kjønn og alder Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold .	5.5.3 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet mii galgá sihkkarastit doarvái ruđa eallinolggosgoluide .
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen ( Nav , 2010 ) .	Dát lea oaivvilduvvon gaskaboddosaš veahkkin ja galgá leat mielde dahkame vuostáváldi ekonomalaččat iešbirgejeaddjin ( Nav , 2010 ) .
Tabell 5.9	Tabealla 5.9
Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i STN-området , menn og kvinner .	Lohku gallis ožžot sosiálaveahki iešguđet áigegaskkadagain SEDguovlluin , dievddut ja nissonat .
Tallene oppgitt i prosent	Logut proseantan .
Januar 1992 Menn Kvinner 2,6 2,1 2,3 1,6 1,2 0,6 2,0 1,4	Ođđajagimánnu 1992 Dievddut Nissonat 2,6 2,1 2,3 1,6 1,2 0,6 2,0
Tidspunkter Januar 1999 Menn Kvinner 2,1 2,0 2,4 1,2 0,9 0,7 1,8 1,3	Áigodagat Ođđajagimánnu 1999 Dievddut Nissonat 2,1 2,0 2,4 1,2 0,9 0,7 1,8
Januar 2004 Menn Kvinner 2,6 2,0 2,4 1,5 1,5 0,5 2,1 1,2	Ođđajagimánnu 2004 Dievddut Nissonat 2,6 2,0 2,4 1,5 1,5 0,5 2,1
Tabell 5.10 viser at andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen .	Tabealla 5.10 čájeha oasi sosiálaveahki ođđa vuostáváldiin leat mearkkašahtti stuorisin ahkejoavkkus vuollil 30 jagi ja unnimus boarráseamos ahkejoavkkus .
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andelen nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene .	Sihke nissoniid ja dievdduid dáfus lea leamaš veahážiid mielde njiedjan oasis ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit maŋemus golbma jahkegaskkadagain mat lea tabeallain .
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode .	Dan sáhttá várra jáhku mielde maiddái čilget muhtun muddui bargguhisvuođa njiedjan seamma áigodagas .
5.6 Kjønnsfordeling i Sametingets valgmanntall Sammendrag	5.6 Sohkabealjuohku Sámedikki jienastuslogus Čoahkkáigeassu
Valgmanntallet som helhet har hatt et lite , men stabilt mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er gjennomført .	Jienastuslogus ollislaččat lea leamaš unnán , muhto dássedis dievdduid eanetlohku buot sámediggeválggain mat leat čađahuvvon .
Ved valget i 2009 hadde imidlertid valgkretsen Sør-Norge et knapt kvinneflertall .	Válggain 2009:s lei goitge válgabiires Mátta-Norga veaháš nissoneanetlohku .
Ved dette valget var det også et flertall innmeldte kvinner blant de yngste fra 18 til 29 år .	Dan válggas lei maiddái eanetlohku dieđihuvvon nissoniin nuoramusaid gaskkas 18 gitta 29 jagi .
5.6.1 Innledning Sametinget i Norge er et representativt politisk organ , valgt av og blant samer .	5.6.1 Álggahus Norgga Sámediggi lea ovddasteaddji politihkalaš orgána , válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas .
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppen .	Dan bargoguovlun leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gullet sápmelaš olmmošjovkui .
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall .	Daid geaid sáhttá jienastit ja sii geat sáhttet jienastit leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit iežaset sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dainna ulbmiliin – Sámedikki jienastuslohku .
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same , samt at man selv eller minst én forelder , besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk ( sameloven , 1987 ) .	Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá cealkámuša ahte dovdá iežas sápmelažžan , ja ahte ieš dahje unnimusat okta váhnen , dahje máttarváhnen geavaha / lea geavahan sámegiela ruovttugiellan ( Sámeláhka , 1987 ) .
Sametinget i Norge ble etablert i 1989 .	Norgga Sámediggi vuođđuduvvui 1989:s .
Siden da har det vært avholdt seks valg .	Dan rájes leat leamaš guhtta válgga .
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget , og valgårene har vært 1989 , 1993 , 1997 , 2001 , 2005 og 2009 .	Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin , ja válgajagit leat leamaš 1989 , 1993 , 1997 , 2001 , 2005 ja 2009 .
5.6.2 Kjønnsfordeling totalt og kretsvis Sikre tall for de tre første valgene mangler , men ved de tre siste valgene hadde valgmanntallet et lite , men stabilt mannsflertall :	5.6.2 Sohkabealejuohku oktiibuot ja biriid mielde Golmma vuosttaš válgii váilot sihkkaris logut , muhto golbma maŋemus válggas lei jienastuslogus veaháš , muhto dássedis dievdduideanetlohku :
Tabell 5.10	Tabealla 5.10
Kjønnsfordeling i valgmanntallet totalt ved valgene 2001 , 2005 og 2009	Sohkabealjuohku jienastuslogus oktiibuot válggain 2001 , 2005 ja 2009
Menn 5401 6752 7380	Dievddut 5401 6752 7380
Kvinner 4520 5786 6510	Nissonat 4520 5786 6510
Totalt 9921 12538 13890	Oktiibuot 9921 12538 13890
Mannsoverskudd , antall 881 966 870	Dievdduideanetlohku , lohku 881 966 870
Kvinneandel , pst. 45,6 46,1 46,9	Nissonoassi , pst. 45,6 46,1 46,9
For valget i 2009 viser figur 5.5 at det var én valgkrets som hadde kvinneflertall , nemlig Sør-Norge .	2009 válggain čájeha govus ovtta válgabiires nissoneanetlogu , namalassii Mátta-Norggas .
Figur 5.5	Govus 5.5
Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009	Sohkabealjuohku biriin 2009 jienastuslogus
2000	2000
1500	1500
1000	1000
500	500
1 Østre	1 Østre
2 Ávjovári	2 Ávjovári
3 Nordre	3 Nordre
4 Gáisi	4 Gáisi
5 Vesthavet	5 Vesthavet
6 Sørsamisk	6 Sørsamisk
7 Sør-Norge	7 Sør-Norge
Menn	Menn
1194	1194
1833	1833
1138	1138
1090	1090
767	767
456	456
902	902
Kvinner	Kvinner
1027	1027
1727	1727
839	839
894	894
641	641
428	428
954	954
5.6.3 Økende kvinneandel blant de yngste velgerne Et forhold som er særlig verdt å merke seg med hensyn til både alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall , er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene .	5.6.3 Nissonoassi lassána nuoramus jienasteddjiid gaskkas Okta ášši mii lea mearkkašahtti sihke ahke- ja sohkabealejuhkui Sámedikki jienastuslogus , lea ahte orru rievdame nu ahte nissonoassi lassána erenoamážit nuoramus jahkeluohkáin .
117	124
Figur 5.6	Govus 5.6
Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009	Jienastuslogu nissonoassi iešguđet ahkejoavkkuin 2005 : ja 2009:s
60 +	60 +
50 -59 år	50 -59 år
40 - 49 år	40 - 49 år
30 - 39 år	30 - 39 år
26 - 29 år	26 - 29 år
22 - 25 år	22 - 25 år
18 - 21 år	18 - 21 år
25	25
50	50
75	75
18 - 21 år	18 - 21 år
22 - 25 år	22 - 25 år
26 - 29 år	26 - 29 år
30 - 39 år	30 - 39 år
40 - 49 år	40 - 49 år
50 -59 år	50 -59 år
60 +	60 +
2009	2009
60	60
57	57
52	52
50	50
46	46
43	43
44	44
2005	2005
56	56
52	52
49	49
49	49
45	45
40	40
45	45
Figur 5.6 viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste alderssegmentet , definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år .	Govus 5.6 čájeha Sámedikki jienastuslogus 2009:s leamaš mearkkašahtti nissoneanetlogu nuoramus ahkejuogus , definerejuvvon golmma ahkejovkui gaskal 18 ja 29 jagi .
For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall , men kvinneandelen der – med ett unntak – er økende .	Eará ahkejoavkkuin lei ain 2009:s dievdduideanetlohku , muhto nissonoassi das lea – earret ovttas – lassáneaddji .
Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre , hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav , og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009 .	Joavku mas ii lassan lea 60 jahkásaččat ja boarráseappot , gos nissonoassi ain leat oalle vuollin , ja mas dievdduid oassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas .
5.7 Valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole , relatert til kjønn Sammendrag	5.7 Sámegiela válljen vuođđoskuvllas , ja joatkkaskuvllas sohkabeali ektui Čoahkkáigeassu
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter med samisk i grunnskolen , dette gjelder samisk som 1. og 2. språk .	Skuvlajagi 2010/11 lei measta 10 % eanet nieiddain go bártniin sámegiella vuođđoskuvllas , dat lea sámegiella 1. ja 2. giellan .
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 % .	Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta 12 % rádjai .
118	125
5.7.1 Innledning Fra innføringen av andrespråk 2 og 3 i 2006 har antall elever i grunnskolen med samisk i fagkretsen gått ned fra 2672 til 2245 i skoleåret 2010/11 .	5.7.1 Álggahus Dan rájes go 2006:s álggahuvvo nubbingiella 2 ja 3 , lea vuođđoskuvllas ohppiidlohku geain lea sámegiella fágabiires njiedjan 2672 rájes 2245 rádjai skuvlajagi 2010/11 .
Nedgangen på de siste fire årene har vært på hele 16 % .	Njeallje maŋemus jagi njiedjan lea leamaš olles 16 % .
Se også kapittel 2 , Samisk språk i barnehage og skule , i denne utgaven av ” Samiske tall forteller ” .	Geahča maiddái kápihttal 2 , Sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas dán ” sámi logut muitalit 4 ” .
5.7.2 Samisk språk i grunnskolen i forhold til kjønn og nivå Tabell 5.11	5.7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas sohkabeali ja dási ektui Tabealla 5.11
Elever i grunnskolen som har nord- , lule- eller sørsamisk som førstespråk eller andrespråk 2 eller 3 , skoleåret 2006/07 og 2010/11 relatert til kjønn 2006/2007 Gutter Jenter N % N %	Oahppit vuođđoskuvllas geain lea davvi- , julev- dahje lullisámegiella 1. giellan dahje nubbingiella 2 dahje 3 , skuvlajagi 2006/07 ja 2010/2011 sohkabeliid ektui Bártnit N %
Nordsamisk som førstespråk Nordsamisk som andrespråk 2 Nordsamisk som andrespråk 3 Lulesamisk som førstespråk Lulesamisk som andrespråk 2 Lulesamisk som andrespråk 3 Sørsamisk som førstespråk Sørsamisk som andrespråk 2 Sørsamisk som andrespråk 3 Totalt	Davvisámegiella vuosttašgiella Davvisámegiella nubbingiella 2 Davvisámegiella nubbingiella 3 Julevsámegiella vuosttašgiella Julevsámegiella nubbingiella 2 Julevsámegiella nubbingiella 3 Lullisámegiella vuosttašgiella Lullisámegiella nubbingiella 2 Lullisámegiella nubbingiella 3 Oktiibuot
Totalt	Oktiibuot
2010/2011 Gutter Jenter N % N %	Bártnit N % 2010/2011 Nieiddat N %
Totalt	Oktiibuot
505	505
52	52
466	466
48	48
971	971
472	472
51	51
451	451
49	49
923	923
291	291
42	42
398	398
58	58
689	689
225	225
42	42
307	307
58	58
532	532
353	353
38	38
466	466
62	62
819	819
234	234
39	39
369	369
61	61
603	603
22	22
71	71
9	9
29	29
31	31
16	16
55	55
13	13
45	45
29	29
15	15
50	50
15	15
50	50
30	30
24	24
54	54
20	20
46	46
44	44
8	8
50	50
8	8
50	50
16	16
9	9
39	39
14	14
61	61
23	23
6	6
33	33
12	12
67	67
18	18
7	7
37	37
12	12
63	63
19	19
37	37
47	47
41	41
53	53
78	78
28	28
45	45
34	34
55	55
62	62
13	13
65	65
7	7
35	35
20	20
3	3
30	30
7	7
70	70
10	10
1250	1250
47	47
1422	1422
53	53
2672	2672
1018	1018
45.3	45.3
1227	1227
54.7	54.7
2245	2245
I grunnskolen var det i skoleåret 2010/11 nær 10 prosentpoeng flere jenter enn gutter som hadde samisk i fagkretsen .	Vuođđoskuvllas ledje skuvlajagi 2010/11 lagabui 10 proseantapoeaŋŋa eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella fágabiires .
Denne forskjellen har økt sammenliknet med skoleåret 2006/07 .	Dát erohus lea lassánan buohtastahtton skuvlajagiin 2006/07 .
Det er noen flere gutter enn jenter som velger samisk som 1. språk , men langt flere jenter velger samisk som andrespråk 2 og 3 .	Muhtun eanet bártnit go nieiddat válljejit sámegiela 1. giellan , muhto mealgat eanet nieiddat válljejit sámegiela nubbingiellan 2 ja 3. 126
5.7.3 Samisk språk i videregående skole i forhold til kjønn og nivå Tabell 5.12	5.7.3 Sámegiella joatkkaskuvllas sohkabeali ja dási ektui Tabealla 5.12
1 språk 2. språk Totalt	1. giella 2. giella Oktiibuot
Valg av samisk som 1. eller 2. språk blant elever i den videregående skole i landet , fordelt på kjønn	Sámegiela válljen 1. dahje 2. giellan ohppiin riikka joatkkaskuvllain , juhkkon sohkabeali ektui
Skoleåret 2008/2009 Gutter Jenter N % N % 83 43.9 106 56.1 49 32.2 103 67.8 132 38.7 209 61.3	Skuvlajahki 2008-2009 Bártnit Nieiddat N % N % 83 43.9 106 56.1 49 32.2 103 67.8 132 38.7 209 61.3
Skoleåret 2009/2010 Gutter Jenter N % N % 105 48.8 110 51.2 55 35.7 99 64.3 160 43.3 209 56.7	Skuvlajahki 2009/2010 Bártnit Nieiddat N % N % 105 48.8 110 51.2 55 35.7 99 64.3 160 43.3 209 56.7
Skoleåret 2010/2011 Gutter Jenter N % N % 126 50.8 122 49.2 71 38.4 114 61.6 197 45.5 236 54.5	Skuvlajahki 2010/2011 Bártnit Nieiddat N % N % 126 50.8 122 49.2 71 38.4 114 61.6 197 45.5 236 54.5
Tabell 2 viser at jenter i større grad enn gutter velger samisk på videregående skole , selv om dette er utjevnet når det gjelder samisk som førstespråk .	Tabealla 2 čájeha nieiddaid eanet go bártniid válljet sámegiela joatkkaskuvllas , vaikko dát erohus ii dovdo sámegielas 1. giellan .
For samisk andrespråk er forskjellen fortsatt stor , hvor nesten to tredjedeler er jenter .	Sámegiella 2. gielas lea ain stuora erohus mas measta 2/3 oassi lea nieiddat .
Årsaken til dette kan være at det er flere jenter enn gutter som velger allmennfag , noe som kan tyde på at jenter har større interesse for teoretiske fag .	Sivvan dasa sáhttá leat ahte eanet nieiddat go bártnit válljejit dábálašfága suorggi , juoga mii sáhttá čájehit ahte nieiddain lea stuorit beroštupmi teorehtalaš fágaide .
Generelt viser også jenter større interesse for språkfag .	Oppalaččat čájehit nieiddat stuorit beroštumi giellafágaide .
5.8 Utdanning blant kvinner og menn i STN-området Sammendrag	5.8 Oahppu nissoniin ja dievdduin SED-guovllus Čoahkkáigeassu
I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn tre år eller mer på høgskole / universitet .	SED-guovllus lea su. 13 % eanet nissoniin go dievdduin , 3-jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas .
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole , spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning , der nesten bare en firedel del av guttene fullfører innen fem år .	Bártnit SED-guovllus heitet dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas , erenoamážit guoská dat fidnofágalaš suorgái , mas measta dušše ¼ oassi bártniin čađahit oahpu 5 jagis .
5.8.1 Innledning Kapitlet tar for seg kjønnsforskjeller i STN-området i forhold til gjennomføring av videregående opplæring , utdanningsnivå og nåværende utdanningsnivå for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996. 120	5.8.1 Álggahus Dán kápihttalis geahčadit sohkabealerohusaid SED-guovllus joatkkaskuvlla čađaheami ektui , oahppodási ja dálaš oahppodási ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994 gitta 1996 .
5.8.1 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning Blant guttene fra STN-området som begynte på videregående skole i 2003 , avbrøt hele 55 % på yrkesfaglig studieretning og 20 % av guttene på allmennfaglig studieretning sin utdanning innen fem år .	5.8.1 Joatkkaskuvlla čađaheapmi oahpposuorggi válljema ektui Bártniid gaskkas SED-guovllus mat leat álgán joatkkaskuvlii 2003:s , heite olles 55 % fidnofágalaš oahpposuorggis ja 20 % bártniin dábálašfága oahpposuorggis oahpu 5 jagis .
Av de guttene fra STN-området som startet på videregående skole i 2003 , sluttet over 40 % underveis i skolegangen .	Oktiibuot bártniin geat álge joatkkaskuvlii SED-guovllus 2003:s , heite badjel 40 % gaskan .
Blant jentene sluttet ca. 20 % underveis .	Nieiddain heite gaskan skuvlaváccidettiin su. 20 % .
På yrkesfaglig studieretning er det litt over en firedel av guttene og nesten halvparten av jentene som ble ferdige innen fem år .	Fidnofágalaš oahpposuorggis lea badjelaš oktanjealjádasas bártniin ja measta bealli nieiddain geat gerge 5 jagi siskkobealde .
Tallene for allmennfaglig studieretning er henholdsvis 78 prosent for jenter og 70 prosent for gutter som fullfører innen fem år .	Dábálašfága oahpposuorggi logut leat 78 proseanta nieiddaide ja 70 proseanta bártniide geat čađahedje 5 jagis .
Tabell 5.13	Tabealla 5.13
Elever som startet med grunnkurs for første gang i 2003 i STN-området , og status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år .	Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 2003:s SED-guovllus , ja mo lea dássi joatkkaskuvla oahpus 5 jagi maŋŋil .
Studieretning og kjønn .	Oahpposuorgi ja sohkabealli .
Prosent .	Proseanta .
Skolestart 2003 Prosent	Skuvlaálgin 2003 Proseanta
Absolutte tall	Absoluhtta logut
Studieretning , kjønn og geografisk område Allmennfaglig studieretning Menn STN-området Kvinner STN-området Yrkesfaglige studieretninger Menn STN-området Kvinner STN-området	Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorggit Dievddut SED-guovllus Nissonat SED-guovllus Fidnofágalaš oahpposuorggit Dievddut SED-guovllus Nissonat SED-guovllus
I alt	128
Fullført på normert tid	Oktiibuot
Fullført på mer enn normert tid	Čađahan normerejuvvon áiggis
Fortsatt i videregående opplæring	Čađahan eanet go normerejuvvon áiggis
Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve , ikke bestått	Čađahan VKII dahje váldán fágageahččaleami , ii ceavzán
Sluttet underveis uten å fullføre	Heaitán gaskan almma čađaheami
90 108	90 108
57 58	57 58
13 19	13 19
6	6
10	10
20 7	20 7
157 151	157 151
11 26	11 26
16 21	16 21
12 13	12 13
6 10	6 10
55 29	55 29
5.8.2 Utdanningsnivå Blant kvinner i yrkesaktiv alder ( 24 til 65 år ) som bor i STN-områder med spredt bosetning , er andelen med universitets- og høgskoleutdanning relativt høy .	5.8.2 Oahppodássi Nissoniid gaskkas bargoagis ( 24 gitta 65 jagi ) geat ásset SED-guovllus bieđggus ássanguovllus , lea oassi geain lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu relatiivalaš allat .
Totalt ligger den to prosentpoeng over landsgjennomsnittet .	Oktiibuot lea dat guokte proseantapoeaŋŋa badjelis riikkagaskameari .
I tettsteder ligger kvinnenes tilsvarende andel noe lavere enn landsgjennomsnittet .	Čoahkkebáikkiin lea nissoniid vástideaddji oassi veaháš vuolábealde riikkagaskameari .
Mennene i STN-området har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers i landet .	Dievdduin SED-guovllus lea čielgasit oahppodássi vuollelis go muđui riikka álbmogis .
Andelen som har fullført universitets- og høgskole , og som bor i tettsteder , er hele 10 prosentpoeng lavere enn snittet for befolkningen ellers .	Oassi geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlla ja ásset čoahkkebáikkiin lea olles 10 proseantapoeaŋŋa vuollelis go olles álbmoga gaskamearri .
I spredtbygde områder er forskjellen mindre , om lag 2 prosentpoeng .	Bieđggus ássanguovlluin lea erohus unnit , sullii 2 proseantapoeaŋŋa .
Tabell 5.14	Tabealla 5.14
Høyeste fullførte utdanning for menn og kvinner i alderen 24–65 år og bosatt i STN-området 2008 .	Alimus čađahuvvon oahppu dievdduide ja nissoniidda agis 24-65 jagi geat orrot SED-guovllus 2008:s .
Prosent	Proseanta .
Utdanningsnivå og geografi Grunnskolenivå STN-område ” Videregående skole ” - nivå STN-område Universitets- og høgskolenivå STN-område	Oahppodássi ja geografiija Vuođđoskuvladássi SED-guovlu Joatkkaskuvladássi SED-guovlu Universitehta- ja allaskuvladássi SED-guovlu
Bosatte 1.1.2008 med utdanningsnivå 1.10.2007 Menn Kvinner Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting 28	Ássan 1/1-2008 oahppodásiin 1/10-2007 Dievddut Nissonat Bieđggus Bieđggus Čoahkkebáiki ássan Čoahkkebáiki ássan 28
38	38
23	23
32	32
49	49
48	48
40	40
37	37
23	23
14	14
37	37
29	29
SSBs tettstedsdefinisjon En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der , og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter .	SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo , ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera .
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges .	Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset .
Dette kan for eksempel være parker , idrettsanlegg , industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder .	Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut , valáštallanhuksehusat , industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo , jogat dahje gilvvaeatnamat .
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet , tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen .	Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái , lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis .
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen .	Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satellihttan dan čoahkkebáikeguovddážii .
6.8.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996 , som fullførte innen fem år .	6.8.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái SED-guovllus ledje 54 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994– 1996 , geat čađahedje ovdal go vihtta jagi golle .
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og av kvinnene 62,5 % .	Dievdduin ledje 45,5 % geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu viđa jagi siste , ja nissoniin 62,5 % .
Figur 5.7 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for menn og kvinner som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som ikke gjorde det .	Figur 5.7 Oahppodássi SED-gvuollus 2009:s dievdduide ja nissoniidda geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994 gitta 1996 , dat geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu viđa jagi siskkobealde , ja dat geat eai dahkan dan .
Prosent	Proseanta
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke , har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere .	Govus čájeha ahte čađahit go joatkkaskuvla oahpu viđa jahkái vai eai , lea hui váikkuheaddji makkár oahppodássi lea maŋŋil .
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år , har ingen fagutdanning når de er 30 år .	Badjel 60 % dain geat eai čađat oahpu viđa jagi siskkobealde , ii leat makkárge fágaoahppu go leat 30 jagi .
Nesten 50 % av dem som fullfører videregående skole innen fem år , tar utdanning på universitets- og høgskolenivå , mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år , gjør det samme .	Measta 50 % dain geat čađahit joatkkaskuvlla viđa jagis , váldet oahpu universitehta- ja allaskuvladásis , muhto dušše 10 % dain geat eai čađat joatkkaskuvlla viđa jagis , dahket dan seamma .
For dem som har fullført videregående skole innen fem år , har ca. 12 % både av menn og kvinner tatt universitets- / høgskoleutdanning på fem år eller mer .	Dain geat leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagis lea su. 12 % sihke dievdduin ja nissoniin váldán 5 jagi dahje eanet universitehta / allaskuvla
Men når det gjelder kortere universitets- / høgkoleutdanning er det ca. 16 % flere kvinner enn menn som har tatt en slik utdanning .	oahpu . Muhto oanehit universitehta / allaskuvlaoahpu dáfus de leat su. 16 % eanet nissonat go dievddut váldán dakkár oahpu .
For dem som ikke fullførte videregående utdanning innen fem år , har ca. 8 % poeng flere kvinner enn menn tatt kortere universitets / høgskoleutdanning .	Dain geat eai čađahan joatkkaskuvlaoahpu 5 jagis lea su. 8 % eanet nissonat go dievddut váldán oanehit universitehta / allaskuvlaoahpu .
Referanser Sámi logut muitalit 1/Samiske tall forteller 1 ( 2008 ) Sámi allaskuvla , Sámi University College Sámi logut muitalit 1/Samiske tall forteller 2 ( 2009 ) Sámi allaskuvla , Sámi University College Sámi logut muitalit 1/Samiske tall forteller 3 ( 2010 ) Sámi allaskuvla , Sámi University College Statistisk sentralbyrå .	Referánssat Sámi logut muitalit 1/Samiske tall forteller 1 ( 2008 ) Sámi allaskuvla , Sámi University College Sámi logut muitalit 1/Samiske tall forteller 2 ( 2009 ) Sámi allaskuvla , Sámi University College Sámi logut muitalit 1/Samiske tall forteller 3 ( 2010 ) Sámi allaskuvla , Sámi University College Statistihkalaš guovddášdoaimmahat / Statistisk sentralbyrå .
( 2008 ) .	( 2008 ) .
Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 .	Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 .
Statistisk sentralbyrå .	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat / Statistisk sentralbyrå .
( 2010 ) .	( 2010 ) .
Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 .	Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 .
Statistisk sentralbyrå : http://www.ssb.no /	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat / Statistisk sentralbyrå : http://www.ssb.no /
124	132
6 Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006–2010 Yngve Johansen , prosjektleder , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole	6 Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda áigodagas 2006-2010 Yngve Johansen , prošeaktajođiheaddji , Sámi allaskuvla
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner .	2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai .
I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg , og bevilgningene har økt en halv gang .	Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi .
Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290 .	Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290 .
Totalt har bevilgningen til ” andre tiltak ” vært størst , dette er en samlepost for samiske kulturhus , festivaler , samiske kirkesaker , samisk idrett og andre mindre prosjekter .	Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ” eará doaimmaide ” , dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid , festiválaid , sámi girkoáššiid , sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid .
25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur .	Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii .
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet .	Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus .
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål .	Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin .
Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare .	Go geahččá áigodaga ollislaččat , de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin .
6.1 Innledning I mandatet til ” Faglig analysegruppe for samisk statistikk ” som er gitt for perioden 2008 til 2011 , er et av områdene ” Kulturarbeid og allmennkultur , herunder kunstuttrykk , media ” . På bakgrunn av dette har gruppa valgt å se på Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006 til 2010 .	6.1 Álggahus Mandáhtas mii addui ” Sámi statistihka fágalaš analysajovkui ” áigodagas 2008 rájes 2011 rádjai , lea okta suorgi ” Kulturbargu ja dábálaškultuvra , dan vuolis maiddái dáiddaalmmuheamit , media ” Dan vuođul lea joavku válljen geahččat Sámedikki juolludemiid kulturulbmiliidda jagi 2006 rájes 2010 rádjai .
Dette vil gjenspeile deler av det samiske kulturlivet i Norge , med hensyn til bevilgninger , aktivitet og geografisk fordeling .	Dat speadjalastá muhtun osiid sámi kultureallimis Norggas , mat gusket juolludemiide , aktivitehtii ja geográfalaš juohkimii .
125	133
Sametingets tildeling til kultur baserer seg på hovedmålet , som er ” et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv ” . Dette er splittet opp i ulike delmål og en strategi for å nå hoved- og delmål .	Sámedikki kulturjuolludemiide lea vuođđun váldomihttu mii lea ” ealli ja máŋggabealat sámi dáidda- ja kultureallin ” , das leat fas iešguđetlágan oassemihtut ja strategiija movt joksat váldo- ja oassemihtuid .
Tallene som benyttes i denne artikkelen , er hentet fra Norut Altas evaluering av Sametingets tilskudd til kulturutvikling for perioden 2006–2008 , Sametingets årsmelding for 2009 og 2010 og Sametingets kulturavdeling .	Logut maid geavahit dán artihkkalis leat vižžon Norut Alta-Áltá Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallamis áigodaga 2006-2008 , Sámedikki jahkedieđáhusas 2009 ja 2010 ja Sámedikki kulturossodagas .
6.2 Søknader til Sametinget Sametinget har helt fra oppstarten i 1989 støttet samisk kulturelt arbeid økonomisk .	6.2 Ohcamušat Sámediggái Sámediggi lea juo dan rájes go ásahuvvui 1989:s dorjon sámi kultuvrralaš bargguid ruđalaččat .
I perioden 2006 til 2011 er den gjennomsnittlige bevilgningen til kulturformål pr. år på litt over 13 millioner .	Áigodagas 2006-2011 lea leamaš gaskamearálaš juolludeapmi kulturulbmiliidda juohke jagi badjelaš 13 miljovnna .
I samme tidsperiode er den gjennomsnittlig søknadssum på nesten 35 millioner .	Seamma áigodagas lea gaskamearálaš supmi ohcamušain measta 35 miljovnna .
Som det framgår av tabell 6.1 , varierer den årlige søknadssummen ganske mye , men innenfor tidsrommet 2006 til 2010 har Sametinget innvilget omtrent 37 % av den totale søknadssummen .	Nugo boahtá ovdan tabeallas 6.1 , de rievddada ohcamušaid jahkásaš supmi oalle ollu , muhto áigodaga 2006-2010 siskkobealde , lea Sámediggi juolludan sullii 37 % ollislaš ohcamušsupmis .
I denne perioden omfatter det tildelinger til litteratur , musikk , billedkunst , barns oppvekstvilkår , tegneserier og andre tiltak , herunder samiske kulturhus , samiske musikkfestivaler og samisk idrett m.m.	Dan áigodagas lea dat sisttisdoallan juolludemiid girjjálašvuhtii , musihkkii , govvadáidagii , mánáid bajásšaddaneavttuide , govvaráidduide ja eará doaimmaide , dan vuolis ea.ea. sámi kulturviesut , sámi musihkkafestiválat ja sámi valáštallan .
Figur 6.1	Govus 6.1
126	134
Søknadenes totale rammer og bevilgninger 2006–2010	Ohcamušaid ollislaš rámmat ja juolludeamit 2006-2010
Bevilgningene fra Sametinget til kulturformål var i 2006 litt over 10,2 millioner , og i 2010 var den steget til vel 16 millioner .	Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda ledje 2006:s veaháš badjelaš 10.2 miljovnna ja 2010:s ledje lassánan badjelaš 16 miljovdnii .
Søknadssummen i 2006 var på nesten 15,3 millioner og i 2010 på over 50 millioner kroner .	Ohcamušaid supmi lei 2006:s measta 15.3 miljovnna ja 2010:s badjel 50 miljovnna ruvnno .
I 2006 bevilget Sametinget 67 % av den totale søknadssummen , og i 2010 ble det bevilget omtrent 32 % av søknadssummen .	2006:s juolludii Sámediggi 67 % ollislaš ohcamušsupmis ja 2010:s juolluduvvui sullii 32 % ohcamušsupmis .
Fra 2006 til 2010 har søknadssummen tredoblet seg , og bevilgningen har økt en halv gang .	2006 rájes 2010 rádjái lea ohcamušaid supmi lassánan golmma gerddiin ja juolludeamit leat lassánan láhkke gerddiin .
6.3 Antall søknader til Sametinget til kulturformål 2006–2010 Figur 6.2	6.3 Ohcamušaid lohku Sámedikki kulturulbmiliidda 2006 – 2010 Govus 6.2
Antall søknader til kulturformål totalt , søknader som er innvilget , og søknader som er avslått i perioden 2006–2010	Kulturulbmiliid ohcamušaid lohku , ollislaččat , juolluduvvon ja hilgojuvvon áigodagas 2006-2010
Det årlige antall søknader til kulturformål har fra 2006 til 2010 ligget mellom 220 og 290 , og de innvilgede søknadene mellom 105 og 150 .	Jahkásaš lohku ohcamušain kulturulbmiliidda lea leamaš 2006 rájes 2010 rádjai gaskal 220 ja 290 , ja juolluduvvon ohcamušain gaskal 105 ja 150 .
For disse årene er det gjennomsnittlig 262 søknader og vel 128 som blir innvilget . Fra 2006 til 2010 ble nesten 49 % av søknadene innvilget .	Dieid jagiid lea ohcamušaid gaskamearálaš lohku 262 ja lohku juolludemiin bures 128. 2006 rájes 2010 rádjai , juolludedje measta 49 % buot ohcamušain .
I perioden 2006 til 2010 er det bare i 2006 det har vært flere innvilgede enn avslåtte søknader .	Áigodagas 2006-2010 leat dušše jagi 2006:s leamaš eanet juolluduvvon go hilgojuvvon ohcamušat .
Når vi sammenligner figur 6.1 og 6.2 , virker det som om søknadsantallet er forholdsvis stabilt , men at søknadssummen har økt en del og spesielt i 2010 .	Go buohtastahttá govvosiid 6.1 ja 6.2 , de orru ohcamušaid lohku oalle dásset , muhto ohcamušlohku lea lassánan muhtun ráje ja erenoamážit 2010:s .
I 127	Dain loguin 135
disse tallene ligger det også at en del enkeltsøknader med store søknadsbeløp ikke har fått tildelinger de siste årene .	leat maiddái muhtun eaŋkilohcamušat main lea stuora ohcamušsupmi , mat eai leat ožžon juolludemiid maŋemus jagiid .
6.4 Bevilgninger til de ulike prosjektområdene i perioden 2006–2010 Sametinget definerer de ” ulike tiltaksområder ” , og mange av tildelingene kan berøre flere tiltaksområder .	6.4 Juolludeamit iešguđetge prošeaktasurggiide áigodagas 2006-2010 Sámediggi definere ” iešguđetge doaibmasurggiid ” ja máŋga juolludeami sáhttet guoskat máŋga doaibmasuorgái .
Noe av variasjonen til støtten kan derfor ha sammenheng med hvilket område søknaden primært faller inn under .	Nu ahte muhtun ráje doarjagiid rievddadeamis sáhttá leat oktavuohta dasa makkár suorgái ohcamuš rievtti mielde gullá .
Men også de strategier Sametinget har satt opp for å oppnå de ulike delmålene , er med på å styre tildelingene .	Muhto maiddái strategiijat maid Sámediggi lea bidjat joksat iešguđetge oasseulbmiliid leat mielde stivreme juolludemiid .
Figur 6.3	Govus 6.3
Summer bevilget til prosjekter i de ulike tiltaksområdene i perioden 2006–2010	Supmit juolluduvvon prošeavttaide iešguđetge doaibmasurggiin áigodagas 2006-2010
Bevilgningen til de ulike tiltaksområdene viser at litteratur var det området som fikk den største tildelingen i 2006 og 2007 .	Juolludeamit iešguđetge doaibmasurggiide čájehit ahte girjjálašvuohta lea suorgi mii lea ožžon eanemus juolludeami 2006:s ja 2007:s .
Men tabellen viser at i perioden 2008 til 2010 har samlepotten ” Andre tiltak ” fått den største bevilgningen .	Muhto áigodagas 2008 rájes 2010 rádjái oaidnit ahte čohkkehus ” Eará doaimmat ” lea ožžon eanemus juolludemiid .
I samlebegrepet ” Andre tiltak ” er samiske kulturhus , festivaler , samiske kirkesaker , samisk idrett og mindre prosjekter .	Čohkken doahpagis ” Eará doaimmat ” leat sámi kulturviesut , festiválat , sámi girkoáššit , sámi valáštallan ja unnit prošeavttat .
Siden ” andre tiltak ” inneholder så mange 128	Go ” eará 136
tilskudd til ulike kulturformål , hadde det i framtiden vært ønskelig å kunne splitte opp denne posten .	doaimmat ” sisttisdoallá nu ollu doarjagiid iešguđetgelágan kulturulbmiliidda , de livčče boahtteáiggis sávahahtti juohkit dan poasta .
Figur 6.4	Govus 6.4
Bevilget i prosent til prosjekter i de ulike tiltaksområdene i perioden 2006 til 2010	Juolludeamit proseanttaid mielde prošeavttaide iešguđetge doaibmasurggiin áigodagas 2006-2010
Av figur 6.4 framgår det at prosentvis er det ” andre tiltak ” som tildeles mest midler i perioden 2006–2010 .	Govvosis 6.4 boahtá ovdan ahte proseanttaid mielde lea ” eará doaimmaide ” juolluduvvon eanemus ruhta áigodagas 2006-2010 .
Variasjonene har en sammenheng med Sametingets strategier for tildeling til kulturformål og de politiske føringer som gjøres i Sametinget .	Rievddademiide lea oktavuohta Sámedikki kulturulbmiliid juolludemiid strategiijain ja dain politihkalaš jođihemiin mat dahkkojit Sámedikkis .
Men for å kunne oppfylle strategiene er Sametinget også avhengig av søknader som dekker disse områdene .	Muhto jus galgá joksat strategiijaid , de lea Sámediggi maiddái gitta ohcamušain dain surggiin .
129	137
6.5 Søkere til kulturformål Figur 6.5	6.5 Kulturulbmiliid ohccit Govus 6.5
Søkernes kjønn / institusjonstilknytning i perioden 2006 til 2008	Ohcciid sohkabealli / institušuvdnačatnašupmi áigodagas 2006-2008
Figur 6.5 viser at ulike institusjoner i hovedsak er søkere til kulturformål , de utgjør 86 % av total søkermasse fra 2006 til 2008 .	Govus 6.5 čájeha ahte eanaš ohccit kulturulbmiliidda leat iešguđetlágan institušuvnnat , dat leat 86 % ollislaš ohcciidmearis 2006 rájes 2008 rádjai .
Institusjoner er kommuner , samiske sentre , idrettsorganisasjoner og lignende .	Institušuvnnat leat suohkanat , sámi guovddážat , valáštallan organisašuvnnat ja sullásaččat .
Det er omtrent like mange menn og kvinner som er søkere til Sametingets kulturformål .	Sámedikki kulturulbmiliidda ohcet sullii ovttamađe dievddut ja nissonat .
14 % av søknadene kommer fra personer som ikke er tilknyttet institusjoner .	14 % ohcamušain bohtet olbmuin geain ii leat čatnasupmi ásahussii .
Her kunne det vært interessant å se på hva som er årsaken til at antallet søknader fra enkeltmennesker er forholdsvis lavt .	Dan dáfus livčče miellagiddevaš iskat siva manne ohcamušaid lohku eaŋkilolbmuin lea oalle unnán .
Kan det ha sammenheng med søkeprosedyrene , mangel på gode prosjekt eller med Sametingets tildelinger ?	Sáhttá go leat juoga ohcanvugiin , váilot go buorit prošeavttat vai lea go oktavuohta Sámedikki juolludemiiguin ?
130	138
6.6 Sametingets tilskudd Figur 6.6	6.6 Sámedikki doarjagat Govus 6.6
Fylkesvis fordeling av søknadssum for kulturutvikling fra Sametinget i 2006–2010	Áigodagas 2006-2010 lea ohcamušaid supmi measta 2/3 oasi eanet go dat mii juolluduvvui Sámedikki kulturulbmiliin .
Søknadssummen fra Finnmark utgjør omtrent to tredeler av total søknadssum . For Troms utgjør den 16 % og Nordland 9 % .	Ohcamušsupmi Finnmárkkus dahká sullii 2/3 olles ohcamušsupmis ja Romsa dahká 16 % ja Nordlánda 9 % .
Ut fra dette virker det som det er samsvar mellom søkte midler og tildelte midler fylkesvis i perioden 2006 til 2010 .	Dan ektui orru ovttamearálašvuohta gaskal ohccojuvvon ruđaid ja juolluduvvon ruđaid fylkkaid mielde áigodagas 2006-2010 .
131	139
Figur 6.7	Govus 6.7
Fylkesvis fordeling av innvilgede tilskudd til kulturutvikling fra Sametinget i 2006–2010	Sámedikki kulturdoarjjaortnega juolludeamit fylkkaid mielde 2006 – 2010
To tredeler av bevilgningen fra Sametinget til kulturformål gikk til Finnmark i perioden 2006–2010 .	2/3 oassi Sámedikki juolludemiin kulturulbmiliidda manne Finnmárkui , áigodagas 2006-2010 .
Troms har i samme periode fått nesten 15 % og Nordland 6,6 % .	Romsa lea seamma áigodagas ožžon measta 15 % ja Nordlánda 6.6 % .
Sør-Trøndelag og Oslo har fått 3,7 % og Nord-Trøndelag 2,7 % .	Lulli-Trøndelaga ja Oslo leat ožžon 3.7 % ja Davvi-Trøndelaga 2.7 % .
Andre fylker som har fått tilskudd til kulturformål fra Sametinget i denne perioden , er Akershus , Buskerud , Hedmark , Møre og Romsdal , Oppland , Telemark , VestAgder og Vestfold .	Eará fylkkat mat leat ožžon juolludemiid Sámedikkis kulturulbmiliidda dan áigodagas leat Akershus , Buskerud , Hedmark , Møre ja Romsdal , Oppland , Telemark , VestAgder ja Vestfold .
Men disse fylkene har ikke fått årlige bevilgninger .	Muhto diet fylkkat eai leat ožžon jahkásaš juolludemiid .
Fra 2006 til 2010 utgjør bevilgningene til disse fylkene litt over 2 % .	2006 rájes 2010 rádjai dahket doarjagat daidda fylkkaide badjelaš 2 % .
Tildelingene til Finnmark har nesten fordoblet seg fra 2006 til 2009 , fra henholdsvis 5,7 millioner til 10,3 millioner .	Juolludeamit Finnmárkui leat measta duppalaston 2006 rájes 2009 rádjai , 5.7 miljovnna rájes 10.3 miljovnna rádjai .
Tildelingene til Troms har hatt en liten nedgang , dette spesielt i forhold til økningen i Sametingets budsjett fram mot 2010 .	Juolludeamit Romsii leat veaháš njiedjan , erenoamážit go geahččá dan ektui man mađe Sámedikki bušeahtta lea lassanan 2010 rádjai .
Jamfør også figur 6.1 . I tildelingene for 2010 har Finnmark fått 5 % mindre av det totale tilskuddet i forhold til 2009 , dette også basert på den budsjettmessige økningen i 2010 .	Buohtastahte maiddái govvosiin 6.1. 2010 juolludemiin lea Finnmárku ožžon 5 % unnit ollislaš doarjagiin 2009 ektui , das maiddái vuođđu bušeahtalaš lassáneamis 2010:s .
SørTrøndelag hadde i 2010 den nest største fylkesvise bevilgningen , denne var på nesten 1,9 millioner .	Lulli-Trøndelagii lei 2010:s fylkkaid mielde nubbin stuorimus juolludeapmi , measta 1.9 miljovnna .
132	140
Referanser : Norut Alta ( 2009 ) Evaluering av Sametingets tilskudd til kulturutvikling for perioden 2006–2008 Sámedikki 2006 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2006 Sámedikki 2007 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2007 Sámedikki 2008 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2008 Sámedikki 2009 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2009 Sámedikki 2010 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2010 Sametingets kulturavdeling	Referánssat : Norut Alta ( 2009 ) Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallan áigodagas 2006-2008 Sámedikki 2006 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2006 Sámedikki 2007 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2007 Sámedikki 2008 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2008 Sámedikki 2009 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2009 Sámedikki 2010 jahkedieđáhus / Sametingets årsmelding 2010 Sámedikki kulturossodat
133	141
St.meld. nr. 43 ( 2008–2009 ) St.meld. nr. 43	St.meld. nr. 43 St.meld. nr. 43 ( 2008–2009 )
( 2008–2009 ) Om Sametingets virksomhet 2008/Sámedikki 2008 doaimma birra	Om Sametingets virksomhet 2008 Om Sametingets virksomhet 2008/Sámedikki 2008 doaimma birra
Om Sametingets virksomhet 2008	St.dieđ. nr. 43 ( 2008–2009 )
Sámedikki 2008 doaimma birra	Sámedikki 2008 doaimma birra
( 2008–2009 )	( 2008–2009 )
rbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
( 2008–2009 )	( 2008–2009 )
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
Innhold	Sisdoallu
1	1
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Álggahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5	5
2 2.1 2.2 2.3 2.4	2 2.1 2.2 2.3 2.4
Sametingets årsmelding 2008. . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámedikki 2008 jahkedieđáhus Álggahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Selvbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . .	Iešmearrideapmi . . . . . . . . . . . . . . . .
Samefolkets fond . . . . . . . . . . . . . . .	Sámeálbmotfoanda . . . . . . . . . . . . . .
Ny valgordning og forberedelser	Ođđa válgaortnet ja ráhkkaneapmi
til valg 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	válgii 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dásseárvu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk statistikk . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi statistihkka . . . . . . . . . . . . . . . .
Produksjon av samiskrelatert	Sámiguoskevaš statistihka
statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	buvttadeapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Faglig analysegruppe . . . . . . . . . . . .	Fágalaš analysajoavku . . . . . . . . . . .
Det samiske samarbeidet . . . . . . . .	Sámi ovttasbargu . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) . .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR ) .
Sameparlamentarikerkonferansen	Sámi parlamentarihkárkonferánsa
2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2008:s . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Årlig møte mellom sameministrene	sámeministariid ja sámedikkiid
og sametingspresidentene . . . . . . . .	presideanttaid gaskka . . . . . . . . . . .
Interreg IV A Nord og delprogram	Interreg IV A Davvi ja
Interreg IV A Sápmi . . . . . . . . . . . . .	oasseprográmma Interreg IV A Sápmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Regionalpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . .	Guovlopolitihkka . . . . . . . . . . . . . . .
Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . .	Ovttasbargošiehtadusat . . . . . . . . . .
Kommuneøkonomi . . . . . . . . . . . . . .	Gieldaekonomiija . . . . . . . . . . . . . . .
Forvaltningsreformen . . . . . . . . . . .	Hálddašanođastus . . . . . . . . . . . . . . .
Internasjonal politikk . . . . . . . . . . . .	Riikkaidgaskasaš politihkka . . . . . .
Nordområdene . . . . . . . . . . . . . . . . .	Davviguovllut . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Arktisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . .	Árktalaš ovttasbargu . . . . . . . . . . . .
De Forente Nasjoner ( FN ) . . . . . . .	Ovttastuvvan našuvnnat ( ON ) . . . . .
ILO-konvensjon nr. 169 –	ILO konvenšuvdna nr. 169 –
rapportering til ILOs	raporteren ILO
ekspertkomité . . . . . . . . . . . . . . . . . .	áššedovdilávdegoddái . . . . . . . . . . .
Sametingets internasjonale	Sámedikki riikkaidgaskasaš bargu .
Areal- og miljøpolitikk . . . . . . . . . . .	Areála- ja biraspolitihkka . . . . . . . . .
Arealforvalting . . . . . . . . . . . . . . . . .	Areálahálddašeapmi . . . . . . . . . . . . .
Naturmangfoldloven . . . . . . . . . . . . .	Luonddušláddjiivuođaláhka . . . . . . .
Mineralloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Minerálaláhka . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Verneplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Suodjalanplánat . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nasjonal plan for marine	Nationála plána mariidna
beskyttede områder . . . . . . . . . . . . .	suodjaluvvon guovlluide . . . . . . . . .
Lakseforvaltning i Tana . . . . . . . . . .	Luossahálddašeapmi Deanus . . . . .
Klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dálkkádatrievdamat . . . . . . . . . . . . .
Rovviltforvaltning . . . . . . . . . . . . . . .	Boraspirehálddašeapmi . . . . . . . . . .
Energi og vindkraft . . . . . . . . . . . . . .	Energiija ja bieggafápmu . . . . . . . . .
Kulturminnevern . . . . . . . . . . . . . . .	Kulturmuitosuodjalus . . . . . . . . . . . .
6	6
6	6
6	6
6	6
2.5 2.6 2.6.1 2.6.2 2.7 2.7.1 2.7.2 2.7.3 2.7.4 2.8 2.8.1 2.8.2 2.8.3 2.9 2.9.1 2.9.2 2.9.3 2.9.4 2.9.5 2.10 2.10.1 2.10.2 2.10.3 2.10.4 2.10.5 2.10.6 2.10.7 2.10.8 2.10.9 2.11 2.11.1	2.5 2.6 2.6.1 2.6.2 2.7 2.7.1 2.7.2 2.7.3 2.7.4 2.8 2.8.1 2.8.2 2.8.3 2.9 2.9.1 2.9.2 2.9.3 2.9.4 2.9.5 2.10 2.10.1 2.10.2 2.10.3 2.10.4 2.10.5 2.10.6 2.10.7 2.10.8 2.10.9 2.11
7	7
7	7
8	8
8	8
8	8
8	8
8	8
8	8
9	9
9	9
9	9
9	9
10	10
10	10
10	10
11	10
11	11
11	11
12	12
12	12
12	12
12	12
13	13
13	13
14	14
14	14
14	14
14	14
15	15
15	16
16	16
2.11.2 2.11.3 2.12 2.12.1 2.12.2 2.12.3 2.12.4 2.12.5 2.12.6 2.12.7 2.12.8 2.12.9 2.12.10 2.12.11 2.13 2.13.1 2.13.2 2.13.3 2.13.4 2.13.5 2.13.6 2.13.7 2.14 2.14.1 2.14.2 2.15 2.15.1 2.15.2 2.15.3 2.15.4 2.15.5 2.16 2.17 2.17.1 2.17.2 2.17.3 2.17.4 2.17.5 2.17.6	2.11.1 2.11.2 2.11.3 2.12 2.12.1 2.12.2 2.12.3 2.12.4 2.12.5 2.12.6 2.12.7 2.12.8 2.12.9 2.12.10 2.12.11 2.13 2.13.1 2.13.2 2.13.3 2.13.4 2.13.5 2.13.6 2.13.7 2.14 2.14.1 2.14.2 2.15 2.15.1 2.15.2 2.15.3 2.15.4 2.15.5 2.16 2.17 2.17.1 2.17.2 2.17.3 2.17.4 2.17.5 2.17.6
Registrering av kulturminner	Kulturmuittuid registreren
i forbindelse med diverse større	sierranas stuorát areálaplánaid
arealplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	oktavuođas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Andre kulturminnevernsaker	Eará kulturmuitosuodjalusáššit ja
og prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	prošeavttat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Kultuvra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kulturelle uttrykk . . . . . . . . . . . . . . .	Festiválat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kunstneravtalen . . . . . . . . . . . . . . . .	Dáiddáršiehtadus . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske institusjoner / Sametingets	Sámi ásahusat / Sámedikki
institusjonspolitikk . . . . . . . . . . . . . .	ásahuspolitihkka . . . . . . . . . . . . . . . .
Finansiering av nybygg . . . . . . . . . .	Ođđavisttiid ruhtadeapmi . . . . . . . .
Kulturhus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Kulturviesut . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Museer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Museat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Idrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Valáštallan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Grenselosene . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Rádjalovssat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametingets ungdomspolitiske	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš
utvalg – SUPU . . . . . . . . . . . . . . . . . .	lávdegoddi – SUPU . . . . . . . . . . . . .
Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Giella . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Språkundersøkelse . . . . . . . . . . . . . .	Giellaiskkadeapmi . . . . . . . . . . . . . .
Forvaltningsområdet for samisk	Sámegiela hálddašanguovlu . . . . . .
Språkprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Giellaprográmma . . . . . . . . . . . . . . .
Tilskudd til samiske språksentre . . Terminologi og stedsnavn . . . . . . . .	Doarjagat sámi giellaguovddážiidda Terminologiija ja báikenamat . . . . .
Sametingets språkstyre . . . . . . . . . .	Sámedikki giellastivra . . . . . . . . . . .
Samisk språksamarbeid . . . . . . . . . .	Sámi giellaovttasbargu . . . . . . . . . . .
Barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Mánáidgárddit . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Doarjagat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kompetanseheving . . . . . . . . . . . . . .	Gelbbolašvuođalokten . . . . . . . . . . .
Opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oahpahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Læremidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oahpponeavvut . . . . . . . . . . . . . . . . .
Læreplaner og timefordeling . . . . .	Oahppoplánat ja diibmojuohkin . . .
Forvaltning av de statlige samiske	Stáhta sámi joatkkaskuvllaid
videregående skoler . . . . . . . . . . . . .	hálddašeapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kompetanseheving . . . . . . . . . . . . . .	Gelbbolašvuođalokten . . . . . . . . . . .
Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Eará . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tradisjonell kunnskap . . . . . . . . . . .	Árbediehtu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ealáhusat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næringsutvikling i samiske	Ealáhusovddideapmi sámi
områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	guovlluin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Variert næringsliv . . . . . . . . . . . . . . .	Juohkelágan ealáhuseallin . . . . . . . .
Duodji . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Duodji . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jordbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Eanandoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fiskeri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Guolástusat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Boazodoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16	16
17	16
17	17
18	18
18	18
18	18
18	18
19	19
19	19
19	19
20	20
20	20
20	20
21	21
21	21
21	21
21	21
21	21
22	22
22	22
22	22
22	23
22	23
23	23
23	23
23	23
24	24
25	24
25	25
25	25
25	26
26	26
26	26
26	26
26	26
27	27
27	27
27	27
2.17.7 2.18 2.18.1 2.18.2 2.18.3 2.18.4 2.18.5 2.18.6 2.18.7 2.18.8 3	2.17.7 2.18 2.18.1 2.18.2 2.18.3 2.18.4 2.18.5 2.18.6 2.18.7 2.18.8 3
3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.6.1 3.6.2 3.6.3 3.7 3.7.1	3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.6.1 3.6.2 3.6.3 3.7 3.7.1
Helse og sosialpolitikk . . . . . . . . . . .	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi
Samiske barns rettigheter . . . . . . . .	mátkeealáhusat . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ivaretakelse av samiske pasienters rettigheter og behov . . . . . . . . . . . . .	sosiálapolitihkka . . . . . . . . . . . . . . . . Sámi mánáid vuoigatvuođat . . . . . . .
Oppdragsdokumenter til de regionale helseforetak . . . . . . . . . . .	Sámi pasieanttaid vuoigatvuođaid ja dárbbuid goziheapmi . . . . . . . . . .
Sametingets kandidater til styrene i de regionale helseforetak .	Barggahandokumeanttat guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaide . . .
Sametingets arbeid med samiske . . . . .	Sámedikki evttohasat guovlulaš
brukeres behov og rettigheter i NAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Helse og levekår i et arktisk miljøperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dearvvašvuohta ja eallineavttut árktalaš birasperspektiivvas . . . . . . .
Nødmeldingstjenesten . . . . . . . . . . .	Heahtedieđihanbálvalus . . . . . . . . . .
Prosjektmidlene . . . . . . . . . . . . . . . .	Prošeaktaruđat . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ráđđehusa bargu sámepolitihkalaš gažaldagaiguin
Budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen . . . . . . . .	ja Sámedikki jahkedieđáhusa čuovvoleapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametingets rettslige stilling . . . . . .	Sámediggi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget i 2008. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámedikki ja ráđđehusa . . . . . . . . . . Sámedikki rievttálaš sajádat . . . . . . .
Ny valgordning og forberedelser til valg 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ođđa válgaortnet ja ráhkkaneapmi 2009 válgii . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Likestilling og antidiskriminering . .	Dásseárvu ja vealahanvuostálastin .
Samisk statistikk . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi statistihkka . . . . . . . . . . . . . . . .
Det samiske samarbeidet . . . . . . . . .	Sámi ovttasbargu . . . . . . . . . . . . . . . .
Regionalpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . .	Guovlopolitihkka . . . . . . . . . . . . . . . .
Ny melding om distrikts- og regionalpolitikken . . . . . . . . . . . . . . .	Ođđa dieđáhus bire- ja guovlopolitihka birra . . . . . . . . . . . . .
Samepolitikk i kommunene . . . . . . .	Sámepolitihkka suohkaniin . . . . . . .
Forvaltningsreformen . . . . . . . . . . . .	Hálddašanođastus . . . . . . . . . . . . . . .
Internasjonal politikk . . . . . . . . . . . .	Riikkaidgaskasaš politihkka . . . . . . . Ráđđehusa raporta
Regjeringens rapport på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk . . . . . . . . . . . . . . . . . .	ILO-konvenšuvnna nr. 169
28 28 28 29 29 29 29 30 30 30	álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid
31 31 31 31 31 33 33 33 34 34 34 34 35 35 35	birra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.7.2 3.7.3 3.8 3.8.1 3.8.2 3.8.3 3.8.4 3.9 3.10 3.10.1 3.10.2 3.10.3 3.10.4 3.10.5 3.10.6 3.11 3.11.1 3.11.2 3.11.3 3.12 3.13 3.14 3.15 3.15.1 3.15.2 3.15.3 3.15.4 3.15.5 3.15.6 3.15.7 3.16 3.17	3.10.4 3.10.5 3.10.6 3.11 3.11.1 3.11.2 3.11.3 3.12 3.13 3.14 3.15 3.15.1 3.15.2 3.15.3 3.15.4
Nordområdene . . . . . . . . . . . . . . . . .	Davviguovllut . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Arktisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . .	Areála- ja biraspolitihkka . . . . . . . . .
Areal- og miljøpolitikk . . . . . . . . . . .	Ođđa minerálaláhka . . . . . . . . . . . . .
Naturmangfoldloven . . . . . . . . . . . . .	Boraspirehálddašeapmi . . . . . . . . . .
Ny minerallov . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Čázádat ja energiijaáššit ,
Rovviltforvaltning . . . . . . . . . . . . . . .	bieggafápmu . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kulturminnevern . . . . . . . . . . . . . . . .	Kulturmuitosuodjalus . . . . . . . . . . . .
Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Kultuvra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi kultuvra . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk scenekunst . . . . . . . . . . . . . .	Sámi lávdedáidda . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske festivaler – Riddu Riđđu Festivála . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi festiválat – Riddu Riđđu Festivála . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kulturbygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Kulturvisttit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Mediat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Museer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dávvirvuorkkát . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi gielat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi gielat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Handlingsplan for samiske språk . .	Sámegiela doaibmaplána . . . . . . . . .
Samelovens språkregler . . . . . . . . . .	Sámelága giellanjuolggadusat . . . . .
Barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Mánáidgárddit . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Grunnopplæring . . . . . . . . . . . . . . . .	Vuođđooahpahus . . . . . . . . . . . . . . .
Tradisjonell kunnskap . . . . . . . . . . .	Árbediehtu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ealáhusat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fiskeri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Guolásteapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Boazodoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reindriftsloven av 2007. . . . . . . . . . .	2007 Boazodoalloláhka . . . . . . . . . . .
Arealspørsmål og arealvern . . . . . . .	areálasuodjaleapmi . . . . . . . . . . . . . .
Norsk-svensk reinbeitekonvensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámedikkiin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Árvoháhkanprográmma
Ad konsultasjoner med Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	buohtalasealáhusaide ja mátkeealáhusaide . . . . . . . . . . . . . . .
Barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Mánáidsuodjalus . . . . . . . . . . . . . . . .
Arbeids- og velferdsetaten . . . . . . . .	Bargo- ja čálgoossodat . . . . . . . . . . .
Vedlegg Sametingets regnskap for 2008 . . .	Mielddus 1 Rehketdoallu 2008 . . . . . . . . . . . . . .
1 Sak 26/08 Sametingets rapport til 2 ILO for perioden fram til mai 2008 .	2 Ášši 26/08 Sámedikki raporta ILO:i áigodagas gitta 2008
rbeids- og inkluderingsdepartementet	miessemánu rádjai . . . . . . . . . . . . . .
St.meld. nr. 43	43
( 2008–2009 )	( 2008–2009 )
Om Sametingets virksomhet 2008 Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12. juni 2009 ,	Sámedikki 2008 doaimma birra Ráva Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas 2009 geassemánu 12 .
godkjent i statsråd samme dag .	dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringen Stoltenberg II )	( Ráđđehus Stoltenberg II )
1 Innledning Sametinget har levert sin årsmelding til departementet om arbeidet i Sametinget i 2008 .	1 Álggahus Sámediggi lea ovddidan jahkedieđáhusas Sámedikki 2008 barggus birra departementii .
Årsmeldingen gjør rede for det politiske arbeidet i Sametinget , de oppgavene som Sametinget skal forvalte , og økonomiske og administrative utfordringer .	Jahkedieđáhus čilge Sámedikki politihkalaš bargguid , doaimmaid maid Sámediggi hálddaša , ja ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusaid .
I henhold til sameloven skal Sametingets årsmelding oversendes regjeringen og legges fram for Stortinget hvert år , jf. innstillingen til justiskomiteen under vedtak av sameloven ( Innst. O. nr. 79 ( 1986–87 ) ) .	Sámelága mielde galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Ráđđehussii mii dan jahkásaččat ovddida Stuoradiggái , vrd. evttohus Justiisalávdegoddái sámelága mearrideami oktavuođas ( Evttoh . O. nr. 79 ( 1986–87 ) ) .
Denne meldingen vil oppfylle disse forutsetningene .	Dát dieđáhus ollášuhttá daid eavttuid .
I denne stortingsmeldingen gir regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2008 .	Dáinna stuoradiggedieđáhusain Ráđđehus dieđiha áššiid maid Sámediggi lea namuhan 2008 jahkedieđáhusastis .
Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen .	Dat fátmmasta maiddái dieđuid das movt áššit mat dieđáhusas namuhuvvojit galget čuovvoluvvot .
Sametingets årsmelding er tatt inn som kapittel 2 .	Sámedikki jahkedieđáhus lea váldon dán dieđáhusa 2. kápihttaliin .
Sametingets regnskap for 2008 følger som vedlegg til denne meldingen .	Sámedikki 2008 rehketdoallu čuovvu dán dieđáhusa sierra mielddusin .
Regjeringen viser for øvrig til St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken , som ble lagt fram for Stortinget 30. mai 2008 .	Ráđđehus čujuha muđui St. dieđáhussii nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihka birra mii ovddiduvvui Stuorradiggái 2008 miessemánu 30. beaivvi .
6	6
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
2008– 2009	2008– 2009
2 Sametingets årsmelding 2008	2 Sámedikki 2008 jahkedieđáhus
2.1	2.1
Innledning	Álggahus
Sametingets årsmelding inkludert Sametingets regnskap for 2008 , omhandler Sametingets politiske og forvaltningsmessige aktivitet i 2008 .	Sámedikki jahkedieđáhusas ja Sámedikki 2008 rehketdoalus gieđahallojuvvojit Sámedikki jagi 2008 politihkalaš ja hálddahuslaš doaimmat .
Sametingets forvaltning av ulike tilskuddsordninger omtales delvis under kapitlene som omhandler det aktuelle fagområdet , og delvis under kommentarene til regnskapet .	Sámedikki sierra doarjjaortnegiid hálddašeami birra válddahallojuvvo muhtun muddui kapihttaliin gos guoskevaš fágasuorggit válddahallojuvvojit , ja muhtun muddui rehketdoalu mearkkašumiid vuolde .
I løpet av 2009 vil Sametinget foreta en revisjon av årsmeldingen , slik at det blir en tettere sammenheng mellom Sametingets budsjett og årsmelding .	Jagis 2009 áigu Sámediggi ođasmahttit jahkedieđáhusa vai šaddá lávgadet oktavuohta Sámedikki bušehttii .
2.2	2.2
Selvbestemmelse	Iešmearrideapmi
Sametingets arbeid med selvbestemmelse har vært sentralt også i 2008 , senest under sametingene i Finland , Norge og Sveriges parlamentarikerkonferanse i Roavvenjárga / Rovaniemi i oktober .	Sámedikki bargu iešmearridemiin lea leamaš maiddái 2008:s guovddážis , maŋimusat Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskasaš parlamentarihkarkonferánssas golggotmánus Roavvenjárggas Suoma bealde .
Konferansen endte i et sluttdokument , hvor følgende sies om selvbestemmelse : « Samene som folk har i kraft av retten til selvbestemmelse i henhold til FN konvensjonene av 1966 artikkel 1 rett til å bestemme sin politiske stilling , fremme sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling og råde over sine egne naturrikdommer og forekomster , og under ingen omstendighet bli fratatt retten til de ressurser som er nødvendig for sitt eget eksistensgrunnlag . »	Konferánsa loahpahuvvui loahppadokumeanttain , mas daddjojuvvo čuovvovaš iešmearrideami birra : « Sámiin álbmogin lea ON 1966 konvenšuvnna vuosttaš artihkkala mielde mii guoská iešmearridanvuoigatvuhtii riekti mearridit sin politihkalaš dili , ovdánahttit sin ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami ja ráđđet sin iežaset luondduriggodagaid ja gávdnosiid , ja eai man ge dihte galgga vuoigatvuođat resurssaide mat leat dárbbašlaččat sin birgenláhkái váldot sis eret . »
Sametinget fremholder at det er fortolkningen av ordlyden i FN konvensjonenes artikkel 1 som danner det rettslige utgangspunkt og rammeverk rundt det materielle innholdet i selvbestemmelsesretten , slik det også er formulert i urfolkserklæringen og forslaget til nordisk samekonvensjon .	Sámediggi oaivvilda ahte ON konvenšuvnna vuosttaš artihkkala dulkon dat bidjá rievttálaš vuolggasaji ja rámmaid iešmearridanvuoigatvuođa ávnnaslaš sisdollui , nie movt dat maiddái lea hábmejuvvon álgoálbmotjulggaštusas ja davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohusas .
Det materielle innholdet i selvbestemmelsesretten må i praksis utformes som et resultat av en gradvis og dynamisk internasjonal fortolking av disse folkerettsinstrumentene .	Iešmearridanvuoigatvuođa ávnnaslaš sisdoallu ferte geavadis hábmejuvvot dan vuođul movt dát álbmotrievttálaš instrumeanttat dađistaga ja dynámalaččat dulkojuvvojit riikkaidgaskasaččat .
Når de nordiske statene har uttrykt at samene har rett til selvbestemmelse er det klare forventninger om at denne retten vurderes og konkretiseres i nasjonale lovprosesser , der konsultasjoner og forhandlinger er nødvendig .	Dan geažil go davviriikkalaš stáhtat leat dovddahan ahte sámiin lea iešmearridanvuoigatvuohta , de leat čielga vuordámušat dasa ahte dát vuoigatvuohta árvvoštallojuvvo ja konkretiserejuvvo nationála láhkaproseassain , maid oktavuođas lea dárbu konsultašuvnnaide ja šiehtadallamiidda .
Viser til St.meld. 28 ( 2007–2008 ) om Samepolitikken , kapittel 7.9 strategier og tiltak .	Čujuhit stuorradiggedieđáhussii nr. 28 ( 2007- 2008 ) Sámepolitihka birra , kapihtal 7.9 strategiijat ja doaibmabijut .
Sametingets årsmelding er særdeles viktig for Sametinget , da den sendes Stortinget som også behandler den .	Sámedikki jahkedieđáhus lea erenoamáš deaŧalaš Sámediggái , danne go dat sáddejuvvo Stuorradiggái mii maid meannuda dan .
Med dette får det norske Stortinget innblikk i Sametingets politikk og prioriteringer .	Dán bokte beassá Norgga Stuorradiggi oahpásmuvvat Sámedikki politihkkii ja vuoruhemiide .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet la høsten 2008 frem et notat om nye budsjettprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget samt en skisse til nye budsjettprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ovddidii čakčat 2008 notáhta ođđa bušeahttameannudanvugiid birra Ráđđehusa ja Sámedikki gaskka ja dasto evttohii movt ođđa bušeahttameannudanvuogit Ráđđehusa ja Sámedikki gaskka galggašedje doaibmat .
Den er ikke i nærheten av det forslaget den felles arbeidsgruppe mellom departementet og Sametinget la frem i sin rapport av 24.04.07 .	Dat ii leat lahkage nu movt departemeantta ja Sámedikki gaskasaš oktasaš bargojoavku evttohii raporttastis 24.04.07 .
Sametinget er ennå i den situasjon at man er avhengig av de enkelte departements prioriteringer i budsjettspørsmål .	Sámediggi lea vuos dan dilis ahte lea sorjavaš ovttaskas departemeanttaid vuoruhemiin bušeahta oktavuođas .
Sametinget vil ha en større forutsigbarhet og vil helst ha reelle budsjettforhandlinger med Regjeringen / Finansdepartementet .	Sámediggi dáhttu stuorát einnostahttivuođa ja dáhttu áinnas duohta bušeahttašiehtadallamiid Ráđđehusain / Finánsadepartemeanttain .
Sametinget har allerede en konsultasjonsavtale med Regjeringen og vil med direkte budsjettforhandlinger vise til at Regjeringen langt på vei vil oppfylle § 110 a i Grunnloven ved å imøtegå Sametinget i krav om reelle budsjettforhandlinger .	Sámedikkis lea juo konsultašuvdnašiehtadus Ráđđehusain ja áigu njuolga bušeahttašiehtadallamiin čujuhit ahte Ráđđehus oalle guhkás ollašuhttá vuođđolága § 110a jos dat vuhtii váldá Sámedikki gáibádusaid duohta bušeahttašiehtadallamiid ektui .
2.3 Samefolkets fond Sametinget vedtok i 2007 å ta i bruk avkastningen av Samefolkets fond fra 1. januar 2008 .	2.3 Sámeálbmotfoanda Sámediggi mearridii 2007:s geavahišgoahtit Sámeálbmotfoandda reanttuid ođajagi 1. b. 2008 rájes .
Fondets formål er å yte tilskudd eller bidrag til tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samisk språk og kultur .	Foandda ulbmilin lea addit doarjaga dahje veahki doaibmabijuide mat nannejit ja leat mielde ealáskuhttimin sámi giela ja kultuvrra .
I budsjettet for 2008 ble det avsatt 10 millioner kroner til virkemidler fra avkastningen av Samefolkets fond .	Jagi 2008 bušeahtas lea várrejuvvon 10 miljon ru váikkuhangaskaomiide Sámeálbmotfoandda buhtadusas .
Det kom inn søknader til denne virkemiddelposten for totalt 21 millioner kroner .	Dán váikkuhangaskaoapmepostii bohte ohcamat oktiibuot 21 miljon ru ovddas .
I sitt årlige budsjettvedtak fastsetter Sametinget bruken av den årlige avkastningen med grunnlag i vedtak om prioriteringer og satsingsområder for valgperioden .	Sámeálbmotfoandda foandastivra lea Sámedikki dievasčoahkkin , mii mearrida sierra mearrádusas vuoruhemiid ja áŋgiruššansurggiid foandda geavaheapmái juohke válgaáigodaga álggus .
Sametinget har for inneværende valgperiode vedtatt følgende prioriteringer og satsingsområder :	Mearrádus gusto válgaáigodahkii jos Sámediggi ieš ii
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
1 .	1 .
Språkprogrammer Målet er å bidra til flere aktive språkbrukere .	Giellaprográmmat Ulbmilin lea oažžut eanet aktiivvalaš giellageavaheddjiid .
Satsingen på språk og språkrøktarbeid skal foregå både i områder der samisk språk står svakt og der språkets posisjon er sterkere .	Giellaáŋgiruššan ja gielladikšun galgá čađahuvvot sihke dakkár guovlluin gos sámegiella lea fuones dilis , ja doppe gos gielladilli lea nannoset .
Arbeidet omfatter både barn og voksne .	Bargu guoská sihke mánáide ja rávesolbmuide .
7	2 .
Sametingets valgnemnd for valget 2009 er oppnevnt av Sametinget .	Árbediehtu Ulbmilin lea ahte árbediehtu galgá eallit sámiid gaskkas .
Prosjekter som omfatter dokumentasjon av samisk tradisjonskunnskap prioriteres .	Prošeavttat mat gusket sámi árbedieđuid duođašteapmái vuoruhuvvojit .
Prosjekter kan omfatte kunnskap innenfor samfunnets organisering , næringer , ressursutnyttelse og naturforståelse , miljø- og naturforhold , historiske sagn og fortellinger , joik og musikktradisjoner og duodji .	Prošeavttat sáhttet guoskat dieđuide mat siskkildit servodaga organiserema , ealáhusaid , resursaávkkástallama ja luondduáddejumi , biras- ja luonddudiliid , historjjálaš máidnasiid ja muitalusaid , luđiid ja musihkkaárbevieruid ja duoji .
3 .	3 .
Litteratur Målet er større tilfang av samiskspråklig litteratur .	Girjjálašvuohta Ulbmilin lea oažžut eanet sámegielat girjjálašvuođa .
I perioden vil utgivelser av allerede ferdigstilte manus prioriteres .	Dán áigodagas vuoruhuvvo gárvves mánusiid almmuheapmi .
Prosjektene omtales under fagkapitlene lenger bak i årsmeldinga .	Prošeavttat válddahallojuvvojit fágakapihttaliin maŋŋelebbos jahkedieđáhusas .
2.4 Ny valgordning og forberedelser til valg 2009 Sametinget vedtok i 2007 ny valgordning for valg til Sametinget .	2.4 Ođđa válgaortnet ja ráhkkaneapmi válgii 2009 Sámediggi mearridii 2007:s ođđa válgaortnega Sámediggeválgga várás .
Sameloven ble revidert i henhold til dette i 2008 , og forskrift om valg til Sametinget i 2009 .	Sámeláhka ođasmahttojuvvui dan ektui 2008:s , ja Sámediggeválgaláhkaásahusa ektui Sámedikki 2009 válgga birra .
Forskriftsarbeidet er et samarbeid mellom Sametinget , Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) og Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) .	Láhkaásahusbargu lea Sámedikki , Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ( BSD ) ja Gielda- ja guovlodepartemeantta ( GGD ) gaskasaš ovttasbargu .
Sametingets utkast til lov og forskrift har blitt lagt avgjørende vekt på i dette arbeidet .	Dán barggus lea biddjojuvvon mearrideaddji deaddu Sámedikki láhka- ja láhkaásahusárvalussii .
Omleggingen til en ny valgordning innebærer blant annet at en går fra 13 til 7 valgkretser , og fra 43 til 39 representanter .	Ođđa válgaortnet mielddisbuktá earret eará dan ahte 13 válgabiire sadjái bohtet 7 válgabiire , ja 43 áirasa sadjái bohtet 39 áirasa .
Hensikten med omleggingen er først og fremst å få økt proporsjonalitet mellom avgitte stemmer og representantene valgt inn på Sametinget , samt å sikre at valgoppgjøret går raskere .	7
Det er viktig at både kvinner og menn får lik mulighet til politisk virksomhet .	áirasiid gaskka , ja dasto sihkkarastit johtileappo válgaloahpparehkenastima .
Sametinget har , på samme måte som til valget i 2005 , vedtatt et krav om kjønnsrepresentasjon på lister til sametingsvalget .	Sámediggi lea , nugo 2005 válgga oktavuođasge , mearridan gáibidit ahte listtain mat biddjojuvvojit sámediggeválga várás , galgá leat dohkálaš sohkabealovddastus .
Dette betyr at listeforslag som skal kunne godkjennes til sametingsvalget i 2009 , må tilfredsstille krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn .	Dat mearkkaša dan ahte listaevttohusas maid galgá sáhttit dohkkehit 2009 sámediggeválgga várás , ferte leat unnimusat 40 proseantta ovddastus goappáge sohkabealis .
Likestilling og likeverd ligger til grunn for Sametingets virksomhet .	2.5 Dásseárvu Ovttadássásašvuohta ja dásseárvu leat vuođđun Sámedikki doibmii .
Sametinget arbeider derfor for å fremme likestilling og likeverd uavhengig av kjønn , etnisitet og seksuell legning .	Danne áigu Sámediggi ovddidit ovttadássásašvuođa ja dásseárvvu beroškeahttá sohkabealis , čearddalašvuođas ja seksuála sojus .
Likestilling berører alle samfunnsområder og skal være en integrert del av Sametingets arbeid .	Ovttadássásašvuohta guoská buot servodatsurggiide ja galgá leat oassin Sámedikki barggus .
I 2008 vedtok Sametinget sin handlingsplan for likestilling 2009–2013 .	Sámediggi mearridii 2008:s dásseárvodoaibmaplána jagiide 2009–2013 .
Handlingsplanen fokuserer på tre innsatsområder : Likestilling mellom kjønnene , toleranse for ulike seksuelle legninger og bekjempelse av vold i nære relasjoner .	Doaibmaplánas deattuhuvvojit golbma áŋgiruššansuorggi ; dásseárvu sohkabeliid gaskka , gierdavašvuohta sierralágan seksuála sojuide ja veahkaválddi eastadeapmi lagaš oktavuođain .
Innenfor innsatsområdene er det vedtatt mål , strategier og tiltak .	Áŋgiruššansurggiid siskkobealde leat mearriduvvon ulbmilat , strategiijat ja doaibmabijut .
Størst fokus er det på kjønnslikestilling .	Eanemusat deattuhuvvo sohkabealdásseárvu .
Noen av tiltakene krever et systematisk og langsiktig holdningsarbeid .	Muhtun doaibmabijut gáibidit oktilaš ja guhkes áiggi miellaguottuid duddjonbarggu .
Sametinget kan på noen områder selv ta ansvaret for gjennomføringen , mens det på andre områder kreves innsats av andre ansvarlige myndigheter .	Muhtun surggiin sáhttá Sámediggi ieš váldit ovddasvástádusa čađaheamis , go fas eará suorggit gáibidit áŋgiruššamiid eará ovddasvástideaddji eiseválddiid beales .
Arbeid med likestilling krevet en stor bevissthet om temaet .	Dásseárvobarggu oktavuođas ferte leat alla dihtomielalašvuohta fáttá ektui .
Sametinget har derfor i 2008 satt i gang opplæring av sine ansatte om integrering av kjønnsperspektivet i saksbehandlingen .	Danne lea Sámediggi 2008:s álggahan oahpahit bargiidis movt heivehit sohkabealperspektiivva áššemeannudeamis .
Sametingsrådet har tildelt midler over tilskuddsordningen likestillingstiltak i Sametingets budsjett .	Sámediggeráđđi lea Sámedikki bušeahtas juohkán ruđaid dásseárvodoaibmabijuid doarjjaortnegis .
Sametingsrådet valgte å prioritere arbeidet med likestilling på tvers av seksuelle legninger for å sette søkelys på holdningene til andre legninger enn heterofili i samiske samfunn .	Sámediggeráđđi válljii vuoruhit seksuála sojuid rasttideaddji dásseárvobarggu gidden dihte fuomášumi miellaguottuide mat olbmuin leat eará sojuide go heterofiilii sámi servodagas .
Sametinget har hatt god dialog med Nettverk for homofile og lesbiske samer i deres arbeid med prosjektene de har fått tilskudd til .	Sámediggi lea bures gulahallan sámi homofiillaid ja lesbbaid fierpmádagain dan barggu ektui makkár prošeavttaide sii leat ožžon doarjaga .
Det er gledelig å se at de har vært synlige på samiske festivaler og fått positive medieoppslag i etterkant .	Sámedikki 2008 doaimma birra tiválain ja leat ožžon positiiva mediafuomášumi maŋŋá .
En av strategiene Sametinget vedtok var at likestillings- og diskrimineringsarbeidet må forankres institusjonelt i et samisk kompetansemiljø .	Sámediggi mearridii ahte okta strategiijain lea ahte dásseárvo- ja vealahanbargu ferte čadnojuvvot institušuvnnalaččat sámi gealbobirrasii .
Sametinget vil bidra til at det etableres et organ som gjennom informasjons- og dokumentasjonsvirksomhet fremmer likestilling og antidiskriminering i det samiske samfunnet .	Sámediggi áigu bargat orgána ásahemiin mii diehtojuohkin- ja duođaštanbarggu bokte ovddidivččii dásseárvvu ja barggašii vealaheami vuostá sámi servodagas .
Sametinget mener at dette organet også har ansvar for overvåking av og rapportering om likestillings- og diskrimineringsspørsmål i det samiske samfunnet .	Sámediggi oaivvilda ahte dán orgánas galggašii maiddái leat ovddasvástádus bearráigeahččat ja raporteret dásseárvo- ja vealahanáššiid birra sámi servodagas .
Sametinget anbefaler at Gáldu blir tillagt dette arbeidsområdet .	Sámediggi ávžžuha ahte Gáldui biddjošii dát bargosuorgi .
2.6	2.6
Samisk statistikk	Sámi statistihkka
2.6.1 Produksjon av samiskrelatert statistikk Produksjon av samiskrelatert statistikk har vært drevet som et prosjekt siden 2003 i samarbeid med Sámi allaskuvla / samisk høgskole .	2.6.1 Sámiguoskevaš statistihka buvttadeapmi Sámi guoskevaš statistihka buvttadeapmi lea leamaš prošeaktan jagi 2003 rájes ja das lea leamaš ovttasbargu Sámi allaskuvllain .
Statistisk sentralbyrå ( SSB ) har stått for statistikkproduksjonen .	Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas leamaš ovddasvástádus statistihka buvttadeamis .
Prosjektet har vært finansiert av Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Prošeavtta leat ruhtadan Sámediggi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta .
Som et resultat av prosjektet er det utgitt samisk statistisk årbok i 2006 og 2008 .	Prošeavttas lea almmuhuvvon sámi statistihka jahkegirji 2006:s ja 2008:s .
SSB har publisert en egen temaside om samiskrelatert statistikk ( www.ssb.no/samer ) .	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat lea almmuhan sierra fáddásiiddu sámiguoskevaš statistihka birra ( www.ssb.no/samer ) .
Prosjektet ble avsluttet i 2008 , og Sametinget arbeider nå for at produksjonen av samiskrelatert statistikk institusjonaliseres og blir en fast etablert virksomhet .	Prošeakta loahpahuvvui 2008:s , ja Sámediggi lea dál oččodeamen sámiguoskevaš statistihka buvttadeami institušuvdnan ja bissovaš doaibman .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har signalisert at det vil bli gitt midler til produksjon av neste utgave av samisk statistisk årbok som planlegges utgitt i februar 2010 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea dovddahan ahte addojuvvojit ruđat boahtte sámi statistihka jahkegirjji buvttadeapmái , maid leat áigumin almmuhit guovvamánus 2010 .
Fra Sametingets side er det viktig at produksjonen av samiskrelatert statistikk blir en permanent ordning , og at dette skjer i samarbeid med aktuelle samiske fagmiljøer .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte sámiguoskevaš statistihka buvttadeapmi šaddá bissovaš ortnegin , ja ahte dat dahkkojuvvo ovttasbargguin guoskevaš sámi fágabirrasiiguin .
2.6.2 Faglig analysegruppe Faglig analysegruppe for utviklingstrekk i det samiske samfunnet skal årlig fremlegge en rapport med oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	2.6.2 Fágalaš analysajoavku Fágalaš analysajoavku ovdánandovdomearkkaid ektui sámi servodagas galgá jahkásaččat ovddidit raportta mas lea sámi servodaga dil ja ovdánandovdomearkkaid visogovva ja analysa .
Gruppen la fram sin første rapport 13.11.08 .	Joavku lea ovddidan iežas vuosttaš raportta 13.11.08 .
Analysegruppens arbeid kan gi et nyttig grunnlag for budsjettprosesser , konsultasjoner og utvikling av ulike tiltak .	Analysajoavkku bargu sáhttá leat ávkin bušeahttaproseassaide , konsultašuvnnaide ja sierralágan doaibmabijuid ovddideapmái .
Analysegruppen kan i tillegg til sin årlige rapport , peke på manglende kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for utvikling av statistikk .	Analysajoavku sáhttá jahkásaš raportta lassin čujuhit gokko váilu gáldo- ja máhtolašvuođavuođđu ja leago dárbu ovddidit statistihka .
Fra gruppens side understrekes det at rapporten er et første steg i et større utviklingsarbeid .	2008– 2009 Joavkku bealis deattuhuvvo ahte raporta lea vuosttaš lávki stuorát ovddidanbarggus .
Fra Sametingets side vil det være behov for ressurser til å følge opp analysegruppens anbefalinger .	Sámedikki bealis lea dárbu resurssaide analysajoavkku rávvagiid čuovvoleapmái .
2.7.1 Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) Samisk parlamentarisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige .	2.7 Sámi ovttasbargu 2.7.1 Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR ) Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskasaš parlamentáralaš ovttasbargoorgána .
Samene fra Russland er permanente deltakere i rådet .	Ruošša beale sámit leat bissovaš oassálastit ráđis .
Samisk parlamentarisk råd skal ivareta samenes interesser på tvers av landegrensene og er den samiske stemmen internasjonalt .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá gozihit sámiid beroštumiid riikkarájáid rastá , ja dat lea sámiid riikkaidgaskasaš jietnaguoddi .
Sametinget i Norge har hatt ledervervet fra mars 2007 til oktober 2008 .	Sápmi oasseprográmma bajimuš ulbmilin lea » Delprogrammet Sápmis övergripande mål är att , med användning av de samiska samhällets alla resurser , utveckla samiskt kultur- och näringsliv utifrån ett ekologiskt och långsiktigt resursutnyttjande » Norgga beale Sámediggi lea jođihan SPR jagi 2007 njukčamánu rájes gitta 2008 golggotmánu rádjai .
Det er avholdt et plenumsmøte i Roavvenjárga / Rovaniemi i oktober 2008 . Fra og med 29.10.08 har Sametinget i Sverige ledelsen i Samisk parlamentarisk råd for en periode på 16 måneder .	Okta dievasčoahkkin lea lágiduvvon Roavvenjárggas golggotmánus 2008. 29.10.08 rájes galgá Sámediggi Ruoŧa bealde jođihit SPR 16 mánnosaš áigodaga .
I 2008 har SPR blant annet prioritert arbeidet med Nordisk samekonvensjon og ny organisering av samisk språkarbeid innenfor sametingenes ansvarsområder .	2008:s lea SPR vuoruhan earret eará barggu davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain ja sámi giellabarggu ođđa organiserema sámedikkiid ovddasvástádussuorggi siskkobealde .
I inneværende periode prioriterer SPR blant annet samisk språk , opplæring / utdanning ungdomssaker , samisk universitet , nordisk samekonvensjon , ressurs utnytting og miljø , internasjonalt engasjement og likestilling .	Dán áigodagas vuoruha SPR earret eará sámegiela , oahpahusa / oahpu nuoraidáššiid , sámi universitehta , davviriikkalaš sámekonvenšuvnna , resursaávkkástallama ja birrasa , riikkaidgaskasaš áŋgiruššamiid ja dásseárvvu .
2.7.2 Sameparlamentarikerkonferansen 2008 Samisk parlamentarisk råd avholder hvert tredje år en parlamentarikerkonferanse for representantene i sametingene i Finland , Norge og Sverige med deltakelse fra representanter for samene i Russland .	2.7.2 Sámi parlamentarihkárkonferánsa 2008:s Sámi parlamentáralaš ráđđi doallá juohke goalmmát jagi parlamentarihkárkonferánssa Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid áirasiidda , masa sámit Ruošša bealde ge servet .
I oktober ble den andre parlamentarikerkonferansen arrangert i Roavvenjárga / Rovaniemi .	Golggotmánus lágiduvvui nubbi parlamentarihkárkonferánsa Roavvenjárggas .
Parlamentarikerkonferansen bidrar til å vise omverdenen at det samiske folk har en felles kultur og historie , et fellesskap som strekker seg over nasjonalstatenes grenser .	Parlamentarihkárkonferánsa čájeha máilbmái ahte sámi álbmogis lea oktasaš kultuvra ja historjá , ja sis lea oktavuohta riikkarájiid rastá .
Konferansen er en viktig arena der samiske politikere møtes for å drøfte felles utfordringer .	Konferánsa lea deaŧalaš arena gos sámi politihkkárat deaivvadit guorahallat oktasaš hástalusaid .
Hovedtemaene på parlamentarikerkonferansen var tradisjonell kunnskap , samisk språk og barn og unge .	Parlamentarihkárkonferánsa váldofáddán ledje árbediehtu , sámi giella ja mánát ja nuorat .
Selvbestemmelse er en fellesnevner for disse teamene .	Oktasaš dáidda fáttáide lea iešmearrideapmi .
Statene må søke samenes frie og forhåndsinformerte samtykke i alle tiltak som berører det samiske folk .	Stáhtat galget ovddalgihtii gulahallat sámiiguin miehtama ektui buot doaibmabijuid oktavuođas mat gusket sámi álbmogii .
Årets konferanse endte også opp i et sluttdokument der Jokkmokkerklæringen ligger til grunn .	Dan lassin lea deaŧalaš oažžut ortnegiid
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
2.7.3 Årlig møte mellom sameministrene og sametingspresidentene Ministrene med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene har avholdt sitt årlige møte i Helsinki i november .	2.7.3 Jahkásaš čoahkkin sámeministariid ja sámedikkiid presideanttaid gaskka Ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin , ja sámedikkiid presideanttat dolle jahkásaš čoahkkima skábmamánus Helssegis .
Viktige og sentrale emner som nordisk samekonvensjon , nordisk-samisk barneombudssamarbeid og grenseoverskridende samarbeid ble behandlet på møtet .	Čoahkkimis meannuduvvojedje deaŧalaš ja guovddáš fáttát nugo davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , davviriikkalaš-sámi mánáidáittardeaddji ovttasbargu ja rájiid rastásaš ovttasbargu .
Den nordiske samiske språkprisen Gollegiella , ble delt ut i forbindelse med møtet .	Dán čoahkkima oktavuođas geigejuvvui maiddái davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi , Gollegiella .
Mottakere av årets pris er Henrik Barruk och föreningen Sámi Siida rs .	Bálkkašumi dán jagi ožžo Henrik Barruk ja searvi Sámi Siida rs .
2.7.4 Interreg IV A Nord og delprogram Interreg IV A Sápmi I det nye Interregprogrammet for programperioden 2007–2013 , har Sametinget gått inn for videreføring av samisk programdeltakelse .	2.7.4 Interreg IV A Davvi ja oasseprográmma Interreg IV A Sápmi Ođđa Interreg-prográmmas prográmmaáigodahkii 2007–2013 lea Sámediggi árvalan joatkit sámi prográmmaoassálastima .
Med erfaring fra tidligere deltakelse vurderes Interreg å være en viktig del av norsk regionalpolitikk , særlig i forhold til det grenseoverskridende samarbeidet i Sápmi .	Árvvoštallojuvvo daid vásihusaid vuođul maid ovdal leat ožžon , ahte Interreg lea deaŧalaš oassi norgalaš guovlopolitihkas , erenoamážit rájiid rastásaš ovttasbarggus Sámis .
Interreg IV A Sápmi skal dekke hele det samiske bosettingsområdet som et eget delprogram innenfor Interreg IV A Nord .	Interreg IV A Sápmi galgá guoskat olles sámi ássanguvlui sierra oasseprográmmain Interreg IV A Davvi siskkobealde .
Det er opprettet en egen beslutningsgruppe ( styringskomité ) for det samiske programmet med 2 representanter hver fra Finland , Sverige og Norge .	Sámi oasseprográmma várás lea ásahuvvon sierra mearridanjoavku ( stivrenlávdegoddi ) mas leat lahtut Suomas , Ruoŧas ja Norggas , guđege riikkas guokte .
Beslutningsgruppens oppgave er å gi innstillinger til prosjekter , delta i gjennomføring og oppfølging av programmet .	Mearridanjoavkku bargun lea addit cealkámušaid prošeavttaide , searvat prográmma čađaheapmái ja čuovvoleapmái .
Sametinget er også representert med 2 av i alt 30 medlemmer i overvåkningskomiteen for hele programmet Interreg IV A Nord , hvor 10 medlemmer velges fra hvert av de forannevnte landene .	Sámedikkis leat maid guokte ovddasteaddji oktiibuot 30 lahtu gaskkas bearráigeahččanlávdegottis mii lea olles Interreg IV A Nord prográmma várás , maid gaskkas 10 lahtu válljejuvvojit guđege ovddabealde namuhuvvon riikkain .
Overvåkningskomiteen har et overordnet ansvar for å påse at programmet gjennomføres i tråd med de nedfelte rammer og mål for de ulike tiltaksområdene i programmet .	gozihit dan ahte prográmma čađaheapmi dávista addojuvvon rámmaide ja ulbmiliidda prográmma sierra doaibmabidjoguovlluid ektui .
Troms fylkeskommune i samarbeid med NordTrøndelag fylkeskommune skal ivareta sekretariatsfunksjonen for Interreg IV A Sapmi på norsk side .	Romssa fylkkasuohkan galgá ovttas DavviTrøndelága fylkkasuohkaniin fuolahit Interreg IV A Sápmi čállingoddedoaimmad Norgga bealde .
Hovedsekretariatet for det samiske programmet utøves fra Sametinget i Kiruna .	Fylkkasuohkanat hálddašit Norgga stáhtaruđaid mat leat várrejuvvon sámi prográmmii .
Sametinget skal ha en rådgivende funksjon overfor fylkeskommunene hva gjelder prosjektsøknader som tas opp til behandling i den samiske beslutningsgruppen .	Sámi prográmma váldočállingoddi lea Sámedikkis Gironis . Sámedikkis galgá leat ráđđeaddi doaibma fylkkasuohkaniid ektui go guoská daid prošeaktaohcamiidda maid sámi mearridanjoavku meannuda .
2.8	2.8
Regionalpolitikk	Guovlopolitihkka
2.8.1 Samarbeidsavtaler Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner .	2.8.1 Ovttasbargošiehtadusat Sámediggi lea dahkan ovttasbargošiehtadusaid Finnmárkku fylkkagielddain ja Romssa , Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkasuohkaniiguin .
Målet med samarbeidsavtalene er å styrke og synliggjøre samisk kultur , språk og samfunnsliv , og å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for disse .	Ovttasbargošiehtadusaid ulbmilin lea nannet ja oidnosii buktit sámi kultuvrra , giela ja servodateallima , ja sihkkarastit daidda dássedis ja einnostuvvi rámmaeavttuid .
Både fylkeskommunene og Sametinget er forpliktet til å følge opp avtalene .	Sihke fylkkagielddat ja Sámediggi leat geatnegahttojuvvon čuovvolit šiehtadusaid .
Det rapporteres årlig til fylkestingene og Sametinget over aktivitet og utvikling .	Fylkkagielddaide ja Sámediggái dieđihuvvo jahkásaččat doaimma ja ovdáneami birra .
Grunnlaget for utarbeidelsen av rapportene legges i årlige møter på politisk nivå med de aktuelle fylkeskommunene .	Vuođđu raporttaid ráhkadeapmái biddjojuvvo jahkásaš čoahkkimiin politihkalaš dásis guoskevaš fylkkagielddaiguin .
Rapportene er lagt ved årsmeldingen .	Raporttat leat biddjojuvvon mielde jahkedieđáhussii .
Samarbeidsavtalene revideres og oppdateres jevnlig .	Ovttasbargošiehtadusat ođasmahttojuvvojit ja áigáduvvojit jeavddalaččat .
Revidert samarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune er vedtatt i 2008 .	Ođasmahttojuvvon ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda gaskka lea mearriduvvon 2008:s .
Den reviderte avtalen videreutvikler den brede satsingen innen samisk kultur , der også samiske kultursentra gis nye utviklingsmuligheter .	Ođasmahttojuvvon šiehtadus jođiha viidáseappot dan viiddis áŋgiruššama sámi kultuvrra siskkobealde , man oktavuođas maiddái sámi kulturguovddážiidda addojuvvojit ođđa ovdánanvejolašvuođat .
Avtalen er utvidet med nye artikler om bærekraftig utvikling , Finnmarkseiendommen , arealforvaltning og folkehelse .	Šiehtadus lea viiddiduvvon ođđa artihkkaliiguin nana ceavzilis ovdáneami ektui , Finnmárkkuopmodaga ektui ja areálahálddašeami ja álbmotdearvvašvuođa ektui .
Samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget forutsetter utarbeidelse av en felles plan for vern og forvalting av kulturminner og kulturmiljø i fylket .	Ovttasbargošiehtadus Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki gaskka eaktuda ahte ráhkaduvvo oktasaš plána fylkka kulturmuittuid ja kulturbirrasa suodjaleapmái ja hálddašeapmái .
Det er enighet om planform og rammer for arbeidet med planen .	Dán plánabarggu ektui lea ovttaoaivilvuohta das makkár plánahápmi ja rámmat galget leat .
Sametinget arbeider for å videreutvikle samarbeidsavtalenes innhold , og å utvide det geografiske virkeområde .	Sámediggi lea viidásetovddideamen ovttasbargošiehtadusaid sisdoalu , ja viiddida geográfalaš doaibmaguovllu .
Sametinget har derfor i 2008 tatt initiativ til innledende samtaler om et slikt samarbeid med Oslo kommune .	Danne lea Sámediggi 2008:s álggahan ságastallat dán lágan ovttasbarggu birra Oslo gielddain . Sámediggi lea maiddái váldán okta 10
Sametinget har også tatt initiativ til en samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune om kulturminnevern .	vuođa Opplándda fylkkagielddain dan ektui ahte dahkat ovttasbargošiehtadusa kulturmuitosuodjaleami ektui .
Det vises for øvrig til kapittel 15.5 om forlengelsen av samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget .	Čujuhuvvo muđui kapihttalii 15.5 Romssa fylkkasuohkana ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa joatkima birra .
Sametinget og Innovasjon Norge har i 2008 utformet en samarbeidsavtale mellom partene .	Sámediggi ja Innovašuvdan Norga leaba 2008:s ráhkadan ovttasbargošiehtadusa gaskaneaskka .
Formålet med denne avtalen er at distriktsutviklingssystemet , representert ved Innovasjon Norge og Sametinget , skal samarbeide om næringsutvikling i samiske områder i landet .	Dán šiehtadusa ulbmil lea ahte guovlluovddidanvuogádat maid Innovašuvdna Norga ja Sámediggi ovddasteaba , galgá ovttasbargat riikka sámi guovlluid ealáhusovddidemiin .
Avtalen vil bli undertegnet i februar 2009. 2.8.2 Kommuneøkonomi Sametinget har avgitt en overordnet og generell uttalelse til Sørheimutvalgets arbeid om inntektssystemet for kommunene .	Siehtadus vuolláičállojuvvo guovvamánus 2009 . 2.8.2 Gieldaekonomiija Sámediggi lea addán bajit dási ja oppalaš cealkámuša Sørheim-lávdegotti bargui gielddaid dienasvuogádaga hárrái .
I Regjeringens arbeid med å vurdere ulike ordninger for kommunenes inntektssystem er det særdeles viktig at hensynet til samisk språk , kultur og samfunnsutvikling ivaretas .	Dan oktavuođas go ráđđehus árvvoštallá sierralágan ortnegiid gielddaid dienasvuogádaga várás , lea erenoamáš deaŧalaš ahte adnojuvvo deasta sámi gielas , kultuvrras ja servodatovddideais .
Dette er et nasjonalt ansvar , og Sametinget mener derfor det er nødvendig at departementet i den videre oppfølgingen av saken tar spesielt hensyn til samiske forhold .	Dat lea nationála dási ovddasvástádus , ja danne oaivvilda Sámediggi ahte ášši viidáset čuovvoleami oktavuođas ferte departemeanta erenoamážit váldit vuhtii sámi beliid .
Sametinget viser til at inntektssystemets beregningskriterier ikke innehar noen parametre som ivaretar disse forhold .	Sámediggi čujuha dasa ahte dienasvuogádagas ii leat makkárge mihttoreaidu mainna dát bealit gozihuvvošedje .
En gjennomgang av utvalgets arbeid viser at dette heller ikke er vurdert eller tatt hensyn til her .	Go geahččat lávdegotti barggu , de oaidnit das ahte dát bealli ii leat dál ge árvvoštallojuvvon dahje vuhtii váldojuvvon .
Sametinget har etterlyst en slik vurdering og understreker at dette må gjøres før nye ordninger innføres .	Sámediggi lea váillahan dán lágan árvvoštallama ja deattuha ahte dat ferte dahkkojuvvot ovdalgo ođđa ortnegat váldojuvvojit atnui .
2.8.3 Forvaltningsreformen Sametinget har i 2008 hatt konsultasjoner med Regjeringen om Ot.prp. nr. 10 ( 2008–2009 ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. ( gjennomføring av forvaltningsreformen ) .	2.8.3 Hálddašanođastus Sámedikkis leat 2008:s leamaš konsultašuvnnat Ráđđehusain Odeldikki prp. nr. 10 ( 2008–2009 ) ( Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv . ) hálddašanlága rievdadusaid jna birra ( hálddašanođastusa čađaheapmi ) .
Sametinget har vært særlig opptatt av at oppgaveoverføringene ikke må svekke innflytelsen Sametinget har på de ulike saksområdene .	Sámediggái lea leamaš erenoamáš deaŧalaš dat ahte doaibmasirdimat eai fuonidivččii dan váikkuhanfámu mii Sámedikkis lea sierra áššesurggiide .
Sametinget har lagt til grunn at konsultasjonsplikten skal medfølge i lovs form der det overføres myndighet som er av betydning for samiske interesser , til regionalt og / eller fylkekommunalt nivå .	Sámediggi lea bidjan vuođđun dan ahte konsultašuvdnageatnegasvuohta galgá biddjojuvvot láhkii jos váldi áššiin main lea stuorra mearkkašupmi sámi beroštumiide , sirdojuvvo guovlulaš ja/dahje fylkkagielddalaš dássái .
Partene kom ikke til enighet om dette i konsultasjonsprosessen .	Dattetge oidno teavsttas Odeldikki proposišuvnnas kapihttalis 2.8 nr. 10 :
Likevel framgår det av teksten i kapittel 2.8 i Ot.prp. nr. 10 : « Det kan virke klargjørende å regelfeste et generelt prinsipp om en konsultasjonsplikt for offentlige myndigheter .	« Det kan virke klargjørende å regelfeste et generelt prinsipp om en konsultasjonsplikt for offentlige myndigheter .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil behandle arbeidsgruppens forslag om lovfesting av konsultasjonsplikten i sammenheng med Samerettsutvalgets forslag om en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner .	Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil behandle arbeidsgruppens forslag om lovfesting av konsultasjonsplikten i sammenheng med Samerettsutvalgets forslag om en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner .
Spørsmålet om en eventuell lovfesting av konsultasjonsplikten både for statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter vil da bli vurdert i sammenheng .	Spørsmålet om en eventuell lovfesting av konsultasjonsplikten både for statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter vil da bli vurdert i sammenheng .
Det vil også bli arbeidet med midlertidige modeller for konsultasjoner mellom fylkeskommunene og Sametinget i påvente av eventuell lovregulering .	Det vil også bli arbeidet med midlertidige modeller for konsultasjoner mellom fylkeskommunene og Sametinget i påvente av eventuell lovregulering .
Både Sametinget og representanter for fylkeskommunene vil være naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet . »	Både Sametinget og representanter for fylkeskommunene vil være naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet . »
I tillegg til overstående er det konsultert på følgende konkrete områder : 1. marin sektor : Sametinget har understreket at en endelig tilslutning til overføring av myndighet når det gjelder kongekrabbeforvaltning og akvakultur , bare kan gis når det foreligger et proposisjonsforslag på bakgrunn av Kystfiskeutvalgets utredning som gjelder hele det sjøsamiske området .	Dan lassin mii čuožžu bajábealde lea konsulterejuvvon čuovvovaš konkrehta surggiin : 1 ) mariidnasuorgi ; Sámediggi lea deattuhan ahte loahpalaš mearrádus válddi sirdimis go guoská gonagasreappáid hálddašeapmái ja akvakultuvrii , sáhttá addojuvvot dušše dalle go boahtá proposišuvdnaevttohus Riddoguolástanlávdegotti čielggadusa vuođul mii guoská olles mearrasámi guvlui .
2008– 2009 kan oppnevne 2 av de 4 eksterne styremedlemmer til Sámi allaskuvla , Sametinget er positiv til dette .	2 ) oahpahus : Sámediggi sáhttá nammadit guoktása dan njealji olggobeale stivralahtuin Sámi allaskuvlii , Sámedikki mielas dat lea buorre .
Sametinget er videre positiv til Regjeringens forslag om at det opprettes regionale forskningsfond .	Dasto lea Sámedikki mielas buorre dat go Ráđđehus lea evttohan ásahit guovlulaš dutkanfoandda .
Sametingets syn er at det også må etableres et samisk forskningsfond , for å sikre Sametinget reell innflytelse og bestemmelsesrett på forskning av betydning for utvikling av samiske samfunn .	Sámediggi oaivvilda ahte ferte ásahuvvot maiddái sámi dutkanfoanda , sihkkarastin dihte Sámediggái duohta váikkuhanfámu ja mearridanvuoigatvuođa dan dutkamis mii lea deaŧalaš sámi servodaga ovddideapmái .
Partene har ikke kommet til enighet om dette .	Bealit leat šaddan ovttaoaivilii das .
3. når det gjelder Innovasjon Norge har Sametinget foreslått at Sametinget enten går inn som deleier i Innovasjon Norge eller at det lovfestes en rett for Sametinget til å oppnevne en av styrerepresentantene .	3 ) go guoská Innovašuvdna Norgii , de lea Sámediggi evttohan ahte Sámediggi juogo šattašii oasseeaiggádin Innovašuvdna Norgga ektui dahje ahte lága bokte mearriduvvo ahte Sámedikkis lea vuoigatvuohta nammadit stivralahtuid .
Sametingets syn er ikke tatt til følge .	Sámedikki oaidnu ii leat vuhtii váldojuvvon .
Sametinget har i sitt vedtak bemerket at konsultasjonene vedrørende forvaltningsreformen kom svært sent i gang , noe som er utilfredsstillende både for prosessen og for hvor reelle konsultasjonene kan bli .	Sámediggi lea mearrádusastis čujuhan ahte konsultašuvnnat hálddašanođastusa birra álggahuvvojedje maŋŋit , mainna mii leat eahpeduhtavaččat sihke proseassa ektui ja dan ektui man duohta konsultašuvnnat sáhttet šaddat .
2.9 Internasjonal politikk 2.9.1 Nordområdene Urfolkene i nord skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon .	2.9 Riikkaidgaskasaš politihkka 2.9.1 Davviguovllut Álgoálbmogiin davvin galgá leat nana posišuvdna ja rolla iežas dili ovddideamis .
Det er derfor viktig med jevnlig kontakt og dialog om nordområdespørsmål mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Sámedikki 2008 doaimma birra jeavddalaš oktavuohta ja gulahallan davveguovloáššiid birra .
Nordområdene er rike på naturressurser og Sametinget er i den forbindelse opptatt av en bærekraftig utvikling .	Davviguovlluin leat ollu luondduriggodagat ja dan oktavuođas lea nana ceavzilis ovdáneapmi deaŧalaš Sámediggái .
En av de største utfordringene for urfolk i nordområdene er å bevare tradisjonelle næringsveier og kultur , samtidig som enorme utvinninger av naturressurser finner sted .	Okta dain stuorámus hástalusain álgoálbmogiidda davveguovlluin lea suodjalit árbevirolaš ealáhusvugiid ja kultuvrra , seammás go viidát ávkkástallojuvvo luondduriggodagaiguin .
Forvaltning og tilgang til arktiske områder blir diskutert på høyt politisk nivå .	Árktalaš guovlluid hálddašeami ja geavaheami birra ságastallojuvvo alla politihkalaš dásis .
Sametinget mener urfolkene er en naturlig aktør i den internasjonale debatten om Arktis .	Sámediggi oaivvilda ahte eamiálbmogat leat lunddolaš aktevrrat riikkaidgaskasaš ságastallamis Árktisa birra .
Det bør derfor sikres tilstrekkelig med ressurser til Sametinget , øvrige samiske aktører og andre urfolk i Arktis for å kunne være en reell aktør på den internasjonale arenaen i debatten om Arktis .	Danne berre sihkkarastit doarvái resurssaid Sámediggái , eará sámi aktevrraide ja eará eamiálbmogiidda Árktisas vai sii sáhttet leat duohta aktevrrat riikkaidgaskasaš arenas go ságastallojuvvo Árktisa birra .
Sametingspresidenten deltok sammen med blant annet Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre , da representanter for urfolk i Barentsregionen møttes i Kirkenes i juni for å diskutere felles utfordringer og videre samarbeid over grensene .	Sámedikki presideanta oassálasttii ovttas earret eará Norgga olgoriikaministariin Jonas Gahr Størein , dalle go Barentsguovllu álgoálbmogiid ovddasteaddjit deaivvadedje Girkonjárggas geassemánus ságastallat oktasaš hástalusaid birra ja viidáset ovttasbarggu birra rájiid rastá .
Her var det enighet om at den kanskje største utfordringen for urfolk i regionen er ressursutvinning .	Dás lei ovttaoaivilvuohta das ahte várra stuorámus hástalussan guovllu álgoálbmogiidda lea resursaávkkástallan .
Urfolkene er representert med en felles representant på det regionale nivået – Barents regionråd .	Eamiálbmogiin lea oktasaš ovddasteaddji guovlulaš dásis – Barents guovlluráđis .
Urfolksrepresentasjonen har fulgt det land som har hatt ledervervet i regionrådet .	Eamiálbmotovddasteaddji lea leamaš dan riikkas mii ain jođiha guovlluráđi .
har ingen formel representasjon eller posisjon på det nasjonale nivået – Barentsrådet .	Eamiálbmogiin ii leat makkárge formálalaš ovddastus dahje posišuvdna nationála dásis – Barentsráđis .
Dette er ikke tilfredsstillende , noe som det er gitt uttrykk for gjentatte ganger .	Dát ii leat dohkálaš , mii lea dovddahuvvon máŋgii .
Sametinget i Norge og Samisk parlamentarisk råd har krevd urfolksrepresentasjon i Barentsrådet på linje med representasjon i Arktisk Råd .	Sámediggi Norggas ja Sámi parlamentáralaš ráđđi leat gáibidan eamitálbmotovddastusa Barentsráđđái seamma dásis go ovddastus lea Árktalaš Ráđis .
Urfolkskontoret i Lujávri / Lovozero er svært viktig for å bidra til å bedre samarbeidet med og for urfolk på russisk side , og for å videreutvikle Barentssamarbeidet .	Lujávrri álgoálbmotkantuvra lea hui deaŧalaš veahkkin ovttasbarggu buorideamis , ja álgoálbmogiidda Ruošša bealde ja Barentsovttasbarggu viidáset ovddideapmái .
Sametinget , som eneste aktør , bevilger derfor årlig støtte til drift av urfolkskontoret .	Danne juolludii Sámediggi , áidna oassálastin , jahkásaš doarjaga álgoálbmotkantuvrra doibmii .
Ved utenriksministermøtet i Roavvenjárga / Rovaniemi i november 2007 ble det bestemt å opprette et internasjonalt Barentssekretariat i Kirkenes .	Olgoriikaministtarčoahkkimis Roavvenjárggas skábmamánus 2007 mearriduvvui ahte ásahuvvo riikkaidgaskasaš Barentsčállingoddi Girkonjárgii .
Sekretariatet ble opprettet i januar 2008 og får status som internasjonal organisasjon .	Čállingoddi ásahuvvui ođđajagimánus 2008 ja oažžu stáhtusa riikkaidgaskasaš organisašuvdnan .
Det skal i løpet av vårparten 2009 ansettes en urfolksrådgiver ved sekretariatet som skal ha som oppgave blant annet å koordinere den internasjonale urfolksdimensjonen i samarbeidet .	Giđa beallái 2009 galgá virgáduvvot álgoálbmotráđđeaddi čállingoddái , gean bargun galgá earret eará leat riikkaidgaskasaš álgoálbmotdimenšuvnna oktiiordnen ovttasbarggus .
Sametinget vil finansiere deler av denne stillingen .	Guoládaga sámesearvvit leat guhká háliidan ásahit sierra sámedikki .
Sameforeningene på Kola har i lengre tid ønsket å opprette et eget sameting .	Guovlulaš ruošša eiseválddit heaittihedje čakčat 2008 ovttasbargoorgána mii
De regionale russiske myndigheter la høsten 2008 ned samarbeidsorganet som ble etablert i april 2006 for å styrke dialogen mellom myndighetene og samene .	lei ásahuvvon cuoŋománus 2006 nannet gulahallama eiseválddiid ja sápmelaččaid gaskka .
Med de regionale myndigheters aksept og medvirkning , ble det besluttet å gjennomføre en kongress med følgende tema : Organisering av det framtidige samarbeidet mellom de samiske organer og de offentlige myndigheter .	Guovlulaš eiseválddiid dohkkehemiin ja vehkiin mearriduvvui ahte lágiduvvo kongreassa čuovvovaš fáttáiguin : Boahtteáiggi ovttasbarggu organiseren sámi orgánaid ja almmolaš eiseválddiid gaskka .
Kongressen ble gjennomført i desember 2008 .	Kongreassa lágiduvvui juovlamánus 2008 .
Det møtte 75 delegater utpekt av de samiske organisasjoner og absjinaer .	Dohko ledje boahtán 75 delegáhta maid sámi organisašuvnnat ja absjinat ledje válljen .
De nordiske sametingene deltok som innbudte gjester .	Davviriikkaid sámedikkit ledje mielde bovdejuvvon guossin .
2.9.2 Arktisk samarbeid Arktisk råd er det eneste samarbeidsforum i nord som favner alle åtte arktiske land , og urfolk har status som faste deltakere .	2.9.2 Árktalaš ovttasbargu Árktalaš ráđđi lea áidna ovttasbargoforum davvin mii fátmmasta buot gávcci árktalaš riikka , ja álgoálbmogiin lea bissovaš oassálasti stáhtus .
De grenseoverskridende utfordringer som klima , miljø og bærekraftig utvikling utgjør plattformen i samarbeidet .	Rájiid rastá hástalusat nugo dálkkádat , biras ja ceavzilis ovdáneapmi leat vuođđun dán ovttasbargui .
Sametinget har fulgt opp det norske formannskapet i Arktisk råd gjennom deltakelse i Norges delegasjoner på embetsnivåmøtene .	Sámediggi lea čuvvon norgalaš ovdagotti Árktalaš ráđis go lea leamaš Norgga sáttagottiid mielde virgeolbmuiddási čoahkkimiin .
I 2008 har det vært Senior Arctic Officials ( SAO ) møter i Svolvær og Kautokeino .	2008:s leat leamaš Senior Arctic Officials ( SAO ) čoahkkimat Svolværas ja Guovdageainnus .
Det arktiske samarbeidet omfatter også samarbeid mellom de parlamentariske forsamlingene i de arktiske statene .	Árktalaš ovttasbargui gullá maiddái ovttasbargu parlamentarihkkáriid čoahkkimiid gaskka árktalaš stáhtain .
Samisk Parlamentarisk Råd deltok på den 8. parlamentarikerkonferansen for arktisk samarbeid i Fairbanks , USA , i august 2008 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lei mielde gávccát parlamentarihkárkonferánssas árktalaš ovttasbarggu ektui Fairbanksas USA:s borgemánus 2008 .
Problemstillinger som tilpasning til klimaendrin 11 ger , utvikling av landlige energiressurser og arktisk helsepolitikk ble drøftet .	Doppe lei sáhka áššečuolmmain nugo heiveheapmi dálkkádatrievdamiidda , nannáma energiijaresurssaid ovddideapmi ja árktalaš dearvvašvuođapolitihkka .
Samisk Parlamentarisk Råd har også fulgt arbeidet i den arktiske parlamentariske komité ( SCPAR ) .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea maiddái čuvvon barggu árktalaš parlamentáralaš lávdegottis ( SCPAR ) .
2.9.3 De Forente Nasjoner ( FN ) FNs permanente forum for urfolk avholdt sin 7. sesjon i mai i New York .	2.9.3 Ovttastuvvan našuvnnat ( ON ) ON bistevaš álgoálbmotforum doalai čihččet sešuvnna miessemánus New Yorkas .
Spesialtemaet for årets sesjon var klimaendringer , biokulturelt mangfold og levemåter , i tillegg til forumets faste dagsorden ; økonomisk og sosial utvikling , miljø , helse , utdanning kultur og menneskerettigheter .	Dán jagi erenoamáš fáddán ledje dálkkádatrievdamat , biokultuvrralaš šláddjiivuohta ja eallinvuogit , lassin foruma bistevaš áššelistui ; ekonomalaš ja sosiálalaš ovddideapmi , biras , dearvvašvuohta , oahpahus , kultuvra ja olmmošvuoigatvuođat .
På vegne av Samisk Parlamentarisk Råd holdt president Egil Olli et innlegg hvor det ble uttrykt bekymring for hvordan klimaendringer påvirker miljøet og endrer livsvilkårene for urfolk i nord gjennom endrede betingelser for tradisjonelle levemåter og kultur .	Presideanta Egil Olli doalai sáhkavuoru Sámi parlamentáralaš ráđi ovddas , mas dovddahii balu das movt dálkkádatrievdamat váikkuhit birrasa ja rievdadit álgoálbmogiid eallineavttuid davvin dan bokte go eavttut árbevirolaš eallinvugiide ja kultuvrii rivdet .
Det ble understreket et sterkt behov for urfolksdeltakelse under de forestående forhandlingene om miljøforpliktelsene under Kyotoprotokollen som skal fastsettes på klimatoppmøtet i København i 2009 .	Deattuhuvvui ahte lea nana dárbu ahte álgoálbmogat servet daid šiehtadallamiidda birasgeatnegasvuođaid birra Kyotoprotokolla vuolde mii galgá mearriduvvot dálkkádatnjunuščoahkkimis Københámmanis 2009:s .
Viktigheten omkring en aktiv oppfølging av FNs erklæring om urfolks rettigheter ble også understreket .	Deattuhuvvui maiddái ahte lea deaŧalaš aktiivvalaččat čuovvolit ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštusa .
Gjennom Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) var Sametinget med på å fremme professor James Anayas kandidatur som FNs spesialrapportør om urfolks rettigheter og fundamentale friheter .	Sámediggi lei Sámi parlamentáralaš ráđi ( SPR ) bokte mielde ovddideamen professora James Anayasa evttohassan ON erenoamášdieđiheaddjin álgoálbmogiid vuoigatvuođaid ja vuođđo friijavuođaid ektui .
SPR fremmet også John Bernhard Henriksens kandidatur som medlem i FNs menneskerettighetsråds ekspertmekanisme for urfolksrettigheter .	SPR ovddidii maiddái John Bernhard Henriksena evttohassan ON olmmošvuoigatvuođaráđi álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanismma lahttun .
Henriksen ble på ekspertmekanismens første møte i oktober 2008 valgt som dette organets første leder .	Áššedovdimekanismma vuosttaš čoahkkimis golggotmánus 2008 válljejuvvui John B. Henriksen dán orgána vuosttaš jođiheaddjin .
Sametinget har merket seg støtten Utenriksdepartementet , spesielt gjennom delegasjonen i Genčve , har ytt i disse prosessene .	Sámediggi lea bidjan merkii makkár doarjaga Olgoriikadepartemeanta lea addán , erenoamážit delegašuvnna bokte Genčvas , dáid proseassaid oktavuođas .
Sametinget har deltatt i Norges delegasjon på det niende partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold i mai 2008 i Bonn , Tyskland .	Sámediggi lea searvan norgga delegašuvnna mielde ovccát oasálaščoahkkimii biologalaš šláddjiivuođa konvenšuvnna vuolde miessemánus 2008 Bonnas , Duiskaeatnamis .
Sametinget prioriterte særskilt temaet om genressurser .	Sámediggi vuoruhii erenoamážit fáttá genaresurssaid birra .
Det ble oppnådd enighet som ivaretar urfolksperspektivet i prosessen , og hva som er grunnlaget for de framtidige forhandlingene fram mot det neste partsmøtet i 2010 .	Šattai ovttaoaivilvuohta das mii proseassas goziha álgoálbmotperspektiivva , ja mii lea vuođđun boahttevaš šiehtadallamiidda boahtte oasálaščoahkkima ektui 2010:s .
Urfolksdeltakelse i prosessen er anerkjent , og det legges opp til omfattende forhandlinger omkring urfolks tradisjonelle kunnskaper som er forbundet med genetiske ressurser .	Álgoálbmotsearvan proseassas lea dohkkehuvvon , ja áigumuš lea viidát šiehtadallat álgoálbmogiid árbedieđuid hárrái mat čatnasit genehtalaš resurssaide .
2.9.4 ILO-konvensjon nr. 169 – rapportering til ILOs ekspertkomité Sametinget behandlet i mai sin rapport til ILO .	2.9.4 ILO konvenšuvdna nr. 169 – raporteren ILO áššedovdilávdegoddái Sámediggi lea meannudan miessemánus raportta ILO:i .
tinget og den norske regjering , som førte til at både Sametinget og Regjeringen leverte egne rapporter , noe som belyste meningsforskjellene når det gjelder anvendelsen av ILO-konvensjon nr. 169 i Norge .	1994:s dieđihuvvui ILO:i šiehtadusa birra Sámedikki ja Norgga ráđđehusa gaskka , mii dagahii dan ahte sihke Sámediggi ja Ráđđehus geigiiga sierra raporttaid , mii čuvgii oaivilerohusaid go guoská ILO-konvenšuvnna nr. 169 geavaheapmái Norggas .
Den forrige rapporten fra Sametinget i 2003 var i sin helhet viet Regjeringens forslag til finnmarkslov .	Ovddit raporta Sámedikkis 2003:s lei ollislaččat Ráđđehusa finnmárkkuláhkaevttohusa birra .
Etter forrige statsrapportering hadde ILOs ekspertkomité en rekke merknader til den forrige regjerings opprinnelige forslag til finnmarkslov .	Maŋŋá ovddit stáhtaraporterema ledje ILO áššedovdilávdegottis soames mearkkašumi dan ovddit ráđđehusa álgo finnmárkkuláhkaevttohussii .
Sametinget har derfor i denne rapporten gitt en kort oversikt over de viktigste endringer som ble gjort i lovforslaget før det ble vedtatt .	Danne lea Sámediggi dán raporttas oanehaččat čilgen deaŧaleamos rievdadusaid birra mat dahkkojuvvojedje láhkaevttohusas ovdalgo dat mearriduvvui .
Sametinget har også knyttet noen kommentarer til de forutsetninger og forventninger som ble stilt av Sametinget i vedtaket i 2005 der vi sluttet oss til det reviderte finnmarkslovsforsalget , og til hvilken oppfølgning disse så langt har fått av norske myndigheter .	Sámediggi lea maiddái bidjan muhtun mearkkašumiid daid eavttuide ja vuordámušaide maid Sámediggi bijai mearrádusas 2005:s go doarjjui ođastuvvon finnmárkkuláhkaevttohusa , ja man muddui dát leat čuovvoluvvon Norgga eiseválddiid beales dán rádjai .
På flere områder har norske myndigheter og Sametinget en ulik fortolkning av bestemmelser i ILO-konvensjon nr. 169 både når det gjelder rekkevidde og materielt innhold .	Ollu sajiin dulkojit Norgga eiseválddit ja Sámediggi sierraláhkai ILO konvenšuvnna nr. 169 mearrádusaid sihke mii guoská viidodahkii ja ávnnaslaš sisdollui .
Sametinget har derfor fokusert på bestemmelsene i landrettighetskapitelet da særlig på artiklene 13 til 15 .	Danne lea Sámediggi fokuseren mearrádusaid eanavuoigatvuođakapihttalis erenoamážit artihkkaliid 13–15 .
Avslutningsvis har Sametinget knyttet noen kommentarer til inkorporering av ILO-konvensjon nr. 169 i Norge .	Loahpas lea Sámediggi bidjan soames mearkkašumi ILO konvenšuvnna nr. 169 inkorporerema ektui Norggas .
Rapporten i sin helhet er vedlagt denne årsmelding .	Raporta lea ollislaččat mielddusin dán jahkedieđáhusas .
026/08 Sametingets rapport til ILO for perioden frem til mai 2008 Sametinget vil fremheve følgende : Sametinget ser det som en stor svakhet i forslaget til minerallov at det ikke er foretatt en vurdering i forhold til folkeretten .	026/08 Sámedikki raporta ILO:i áigodagas gitta 2008 miessemánu rádjai . Sámediggi deattuha čuovvovačča : Sámediggi oaidná ahte minerálaláhka lea heittot danne go dat ii leat árvvoštallojuvvon álbmotrievtti ektui .
Dette medfører at lovforslaget etter Sametingets mening strider mot statens forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 , ved at det ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomheter .	Dán geažil oaivvilda Sámediggi ahte láhkaevttohus rihkku stáhta geatnegasvuođaid ILO-konvenšuvnna nr. 169 ektui , go lágas ii doarvái vuhtii váldojuvvo sámi báikegottiid árbevirolaš geavaheapmi ja báikkálaš doaimmat .
2.9.5 Sametingets internasjonale engasjement Sametingets deltakelse i det internasjonale arbeidet som vedrører urfolk i ulike sammenhenger som FN , EU , Arktisk råd og Barentssamarbeidet , prioriteres strengt på grunn av begrensede ressurser .	2.9.5 Sámedikki riikkaidgaskasaš bargu Sámedikki searvan riikkaidgaskasaš bargui go guoská álgoálbmogiidda sierra oktavuođain nugo ON , EU , Árktalaš ráđi ja Baretnsovttasbarggu ektui , vuoruhuvvojit čavgadit vátna resurssaid geažil .
Samtidig framkommer det stadig forventninger fra ulike hold , også statlige , om Sametingets deltakelse og engasjement på den internasjonale arena .	Seammás bohtet iešguđetge dáfus dađistaga vuordámušat , maiddái stáhta beales , Sámedikki searvama ja barggu hárrái riikkaidgaskasaš arenain .
Sametinget har i 2008 mottatt kr 650 000 fra Utenriksdepartementet i prosjektstøtte til Sametingets internasjonale arbeid .	Sámediggi lea 2008:s ožžon 650 000 ru Olgoriikadepartemeanttas prošeaktadoarjjan Sámedikki riikkaidgaskasaš bargui .
Det omsøkte beløpet var på 3 millioner kroner .	Ohccojuvvon lei 3 miljon ruvnno .
2008– 2009 om midler fra Utenriksdepartementet til sitt internasjonale arbeid .	Sámediggi ferte jahkásaččat ohcat ruđaid Olgoriikadepartemeanttas iežas riikkaidgaskasaš barggu várás .
Dette gir liten forutsigbarhet og er ikke en tilfredsstillende ordning for tildeling av midler .	Dán geažil lea váttis plánet ja dat ii leat dohkálaš ruhtajuohkinortnet .
Sametinget har i flere år forsøkt å få til en årlig tildeling over post 50 på statsbudsjettet , i likhet med tildelingene fra øvrige departementer .	Sámediggi lea ollu jagiid geahččalan oažžut jahkásaš juolludusa stáhtabušeahta poasttas 50 , seamma vuogi mielde go eará departemeanttat lávejit juolludit .
2.10 Areal- og miljøpolitikk 2.10.1 Arealforvalting Tradisjonelle samiske næringsformer forutsetter bruk av store arealer .	2.10 Areála- ja biraspolitihkka 2.10.1 Areálahálddašeapmi Árbevirolaš sámi ealáhusat gáibidit beassat geavahit stuorra areálaid .
Miljø- og ressurslovgivningen styrer i stor grad utnyttelsen av arealene .	Biras- ja resursalágat stivrejit buori muddui areálageavaheami .
På bakgrunn av det er Sametinget tilfreds med å ha fått gjennomslag for at samiske interesser er sikret i plandelen i den nye plan- og bygningsloven .	Dan vuođul lea Sámediggi duhtavaš go lea ožžon doarjaga sihkkarastit sámi beroštusaid ođđa plána- ja huksenlága plánaoasis .
Et av formålene i loven er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringer og samfunnsliv .	Okta lága ulbmiliin lea sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa .
Ny plan og bygningslov gir Sametinget innsigelse i saker som er av « vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse » .	Sámedikki 2008 doaimma birra
Innsigelsesretten vil gjelde i hele det samiske bosetningsområdet .	áššiin , main lea hui stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii ja ealáhusbargui .
Retningslinjene som Sametinget utarbeidet til § 4 i finnmarksloven vil kunne gjelde ved innsigelser til planer i Finnmark .	Dat njuolggadusat maid Sámediggi ráhkadii finnmárkkulága 4. paragráfii , sáhtášedje gustot vuosteákkasteami oktavuođas plánaide Finnmárkkus .
Det kan være aktuelt å utarbeide statlige retningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur .	Sáhttá leat heivvolaš ráhkadat stáhtalaš njuolggadusaid sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra vuđđosa .
Sametinget har utarbeidet skisse til retningslinjer , og disse vil legges til grunn ved konsultasjoner med departementet .	Sámediggi lea ráhkadan njuolggadusevttohusa , ja dát geavahuvvjit vuođđun konsultašuvnnaide departemeanttain .
Realiseringen av Sametingets nye ansvar i arealforvaltingen betinger styrket saksbehandlingskapasitet .	Sámedikki ođđa ovddasvástádusa duohtan dahkama areálahálddašeamis sorjá das ahte áššemeannudanresurssat nannejuvvojit .
2.10.2 Naturmangfoldloven Sametingets plenum har gitt samtykke til ny naturmangfoldlov .	2.10.2 Luonddušláddjiivuođaláhka Sámediggi lea miehtan ođđa luonddušláddjiivuođaláhkii .
Sametinget har gjennom konsultasjoner fått gjennomslag for flere sentrale spørsmål i den nye loven .	Sámediggi lea ožžon doarjaga máŋga deaŧalaš áššái ođđa lágas .
Det er oppnådd enighet om å synliggjøre forholdet til samisk kultur i formålsbestemmelsen og en vektleggingsbestemmelse knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur i naturmangfoldloven .	Lea ovttamielalašvuohta das ahte ulbmilmearrádusain čalmmustahttit sámi kultuvrra ja ásahit deattuhanmearrádusa mii luonddušláddjiivuođalágas čadnojuvvo sámi kultuvrra luondduvuđđosii .
Det er også kommet inn helt nye regler om genetisk materiale , herunder regler om fordeling av fordeler fra slikt materiale .	Leat maiddái boahtán ođđa áibbas ođđan njuolggadusat genehtalaš ávdnasiid birra , dás maiddái njuolggadusat dakkár ávdnasiid ovdduid juogadeami birra .
På de områdene der Sametinget ikke har fått inn bestemmelser , som en primært har ønsket , er det innarbeidet gode merknader til lovbestemmelsene Der det ikke er oppnådd full enighet framkommer Sametingets standpunkter i lovframlegget .	Dain surggiin main Sámediggi ii leat ožžon dohkkehuvvot mearrádusaid maid dat vuosttažettiin lea sávvan , doppe leat váldojuvvon mielde buorit mearkkašumit láhkamearrádusaide . Doppe gos ii leat ollašuhttojuvvon dievas ovttamielalašvuohta , doppe bohtet Sámedikii oainnut ovdan láhkaevttohusas .
Dette gjelder lovbestemmelser om forholdet til folkeretten , konsultasjonsbestemmelsen og forvaltningsmyndighet for	Dát guoská láhkamearrádusaide álbmotrievtti , konsultašuvdnamearrádusa ja suodjaluvvon guovllluid hálddašanválddi birra .
Det er enighet om at konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget gjelder for vedtak i medhold av loven som berører samiske interesser direkte .	Ovttamielalašvuohta lea das ahte Ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadus gusto daidda mearrádusaide mat leat dahkkojuvvon dan lága olis mii guoská sámi beroštusaide njuolgga .
Av særmerknaden til bestemmelsen om forvaltningsmyndighet framkommer det at det kan oppnevnes forvaltningsorganer for verneområder hvor samiske interesser er representert .	Sierramearkkašumis hálddašanválddi mearrádussii boahtá ovdan ahte sáhttet nammaduvvot hálddašanorgánat suodjalanguovlluide main sámi beroštusat leat ovddastuvvon .
Sametinget vil framheve den gode konsultasjonsprosessen som har vært med Miljøverndepartementet .	Sámediggi deattuha ahte lea leamaš buorre konsultašuvdnaproseassa Birasgáhttendepartemeanttain .
Departementet har vist evne og vilje til å gi Sametinget fullstendig innsyn i utkast til lovbestemmelser og merknader i konsultasjonsprosessen .	Departemeanta lea čájehan návcca ja dáhtu addit lobi Sámediggái dievaslaččat geahčadit láhkamearrádusevttohusaid ja mearkkašumiid konsultašuvdnaproseassas .
2.10.3 Mineralloven Sametingets plenum ga ikke samtykke til ny minerallov .	2.10.3 Minerálaláhka Sámedikki dievasčoahkkin ii miehtan ođđa minerálaláhkii .
Dette innebærer at Sametinget heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi ii ge sáhte miehtat daidda doaimmaide maid láhkaevttohus geahččala muddet .
Sametinget konstaterte at lovutkastet ikke oppfyller statens folkerettslige forpliktelser overfor samene .	Sámediggi gávnnaha ahte láhkaevttohus ii ollašuhte stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid ektui .
Loven legger opp til en forskjellsbehandling av samers rettigheter i og utenfor Finnmark hva gjelder høring , vektlegging av samiske hensyn og samers rett til del av nytteverdi ved eventuell utvinning .	Láhka láhčá dili dasa ahte meannudit sámi vuoigatvuođaid eará láhkai Finnmárkku olggobealde go Finnmárkkus gulskuddama oktavuođas , sámi deasttaid deattuheami oktavuođas ja sápmelaččaid vuoigatvuođaid oktavuođas oažžut oasi vejolaš ávkkástallanárvvus .
Loven sikrer heller ikke samenes rett til konsultasjoner ved beslutninger om tiltak som undersøkelsesrett , prøvedrift og utvinningsrett etter mineraler staten hevder eiendomsrett til .	Ii ge láhka fuolat sápmelaččaid vuoigatvuođa konsultašuvnnaide daid mearrádusaid oktavuođas mat gusket daid minerálaid iskanvuoigatvuhtii , geahččaladdanbohkamii ja ávkkástallanvuoigatvuhtii maidda stáhta čuoččuha eaigáduššanvuoigatvuođa .
Sametinget understreket at arbeidet med en minerallov har pågått i over to tiår , og at forholdet til samiske rettigheter og interesser har vært utredet med forslag til løsninger både i NOU 1996:11 Forslag til minerallov og i NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Sámediggi deattuha ahte bargu minerálalágain lea bistán badje guovtti logijagi , ja ahte sámi vuoigatvuođat ja beroštusat leat čielggaduvvon ja čovdosat evttohuvvon sihke NAČ:s 1996:11 Minerálaláhkaevtthus ja NÁČ:s 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođus .
I Ot.prp. nr. 35 ( 1998–99 ) mineralloven , som ble trukket tilbake i Ot.meld. nr. 1 ( 1999–2000 ) , var det også fremmet lovforslag med vedlagt utkast til forskrift som søkte å ivareta hensynet til samisk kultur i hele det tradisjonelle samiske området .	Ot. proposišuvnnas nr. 35 ( 1998–99 ) minerálaláhka , mii gessojuvvui ruovttoluotta Ot. dieđáhusas nr. 1 ( 1999–2000 ) , lei maid ovddiduvvon láhkaevttohus oktan mielddistuvvon láhkaásahusevttohusain mii geahččalii fuolahit deastta sámi kultuvrii olles árbevirolaš sámi guovllus .
Videre har departementet hatt god tid og full anledning til å samordne høringen av NOU 2007:13 Den nye sameretten med lovarbeidet slik det framkommer i Justisdepartementets høringsbrev for denne utredningen .	Viidáseappot lea departemeanttas leamaš buorre áigi ja dievaslaš vejolašvuohta oktiiordnet NÁČ 2007:13 Ođđa sámeriekti dainna láhkabargguin mii boahtá ovdan Justiisadepartemeantta gulaskuddanreivves dán čielggadeami várás .
Med bakgrunn i den tiden som har gått med i arbeidet for ny minerallov , framstår det som lite troverdig at en ikke kan ivareta rettighetene og interessene til samene i hele det tradisjonelle samiske området ved forslag til en minerallov .	Go váldá vuhtii dan áiggi mii gollan ođđa minerálaláhkabargui , de lea uhccán jáhkehahtti ahte ii sáhte fuolahit olles árbevirolaš sámi guovllu sápmelaččaid vuoigatvuođaid ja beroštusaid minerálaláhkaevttohusas .
Konsultasjonene med Nærings- og handelsdepartementet har vært krevende .	Konsultašuvnnat Biebmo- ja gávpedepartemeanttain leat leamaš hui gáibideaddjit .
Departementet har ikke gitt noen politiske og faglige begrunnelser på hvorfor Sametingets vurderinger og forslag	Departemeanta ii leat buktán makkárge politihkalaš ja fágalaš ákkaid dasa manne sii eai leat dohkkehan Sámedikki árvvoštallamiid ja evttohusaid .
13	Ovdal konsultašuvnnaid Sámedikkiin , dovddahii Ráđđehus ahte dat lei dahkan oaivila das mo sámi vuoigatvuođat ja beroštusat galge meannuduvvot lágas .
ikke har kunnet bli imøtekommet .	Dát váddásmahtii konsultašuvnnaid .
Før konsultasjonene med Sametinget , ga Regjeringen uttrykk for at den hadde avklart sitt syn på hvordan samiske rettigheter og interesser skulle behandles i loven .	Ášši mearrádusas bivddii Sámediggi Ráđđehusas fas rahpat konsultašuvnnaid ja geahččalit sohpat čovdosiid ovttasráđiid Sámedikkiin .
Dette vanskeliggjorde konsultasjonene .	St.dieđ. nr. 43 Sámedikki 2008 doaimma birra
2.10.4 Verneplaner I verneplanarbeidet ønsker Sametinget å være med å legge premissene for verneplanene , samt sikre samisk deltakelse i prosessene .	2.10.4 Suodjalanplánat Suodjalanbarggus háliida Sámediggi leat mielde bidjamin eavttuid suodjalanbargui , ja sihkkarastit sámi oassálastima proseassaide .
Som et ledd i dette har Sametinget gjennomført en rekke konsultasjoner med Miljøverndepartementet , Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene i henhold til retningslinjene for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder .	Dán oktavuođas lea Sámediggi čađahan máŋga konsultašuvnna Birasgáhttendepartemeanttain , Luondduhálddašandirektoráhtain ja fylkkamánniiguin daid njuolggadusaid vuođul mat leat ráhkaduvvon luonddugáhttenlága vuođul suodjalanplánabargguid várás sámi guovlluin .
Sametinget har med forbehold gitt samtykke til verneplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat i Sør-Trøndelag til Miljøverndepartementet .	Sámediggi lea várrehusain miehtan Birasgáhttendepartemeantta Sylan eanadatsuodjalanguovllu suodjalanplánii ja Sankkjølen luonddumeahccái Mátta-Trøndelágas .
Sametinget og Miljøverndepartementet ble enige om formuleringer knyttet til verneforskriften til frivillig vern av 12 skogsområder .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta soabaiga suodjalanláhkaásahusa sisdoalu 12 meahcceguovllu eaktodáhtolaš suodjalussii .
To av disse naturreservatene ligger i samiske områder , Strengivatnet i Brønnøy i Nordland og Murudalen i Bjugn i Sør-Trøndelag .	Dáin luonddumehciin leat guokte sámi guovlluin , Strengivatnet Brønnøyas Nordlánddas ja Murudalen Bjugnas Mátta-Trøndelágas .
Sametinget har gitt sitt samtykke til verneplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvern og fire tilhørende naturreservater i Røros og Tydal kommuner i SørTrøndelag .	Sámediggi lea miehtan Skardsfjella jag Hyllingsdalen eanadatsuodjalusa suodjalanplánii ja dasa gulli njeallje luonddumeahccái Rørosa ja Tyldala suohkaniin Mátta-Trøndelágas .
Sametinget er tilfreds med det gjennomslaget som er oppnådd både med tanke på verneformål og andre bestemmelser i verneforskrifter hvor det har vært gjennomført konsultasjoner .	Sámediggi lea duhtavaš dainna doarjagiin maid lea ožžon sihke suodjalanulbmiliid ja eare mearrádusaid ektui dain suodjalanláhkaásahusain maid oktavuođas leat leamaš konsultašuvnnat .
De siste års omfattende vernearbeid i samiske områder har skapt uro og misnøye i mange samiske lokalsamfunn .	Maŋimus jagiid stuorra suodjalanbarggut sámi guovlluin lea bohciidahttán balu ja duhtameahttunvuođa ollu sámi báikegottiin .
Sametinget mener det må foretas konkrete vurderinger av vernebehovet i hvert enkelt tilfelle ut fra aktuelle verneverdier og mulighetene for fortsatt tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse .	Sámediggi oaivvilda ahte suodjalandárbu ferte árvvoštallojuvvot juohke dilis guovdilis suodjalanárvvuid ektui ja vejolašvuođaid ektui ahte joatkit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama ja ealáhusdoaibmama .
Videre må forvaltningsmyndigheten for verneområder legges til egne forvaltningsstyrer med betydelig samisk deltakelse .	Viidáseappot ferte suodjalanguovllluid hálddašanváldi biddjojuvvot sierra hálddašanstivrraide main lea nana sámi oassálastin .
I vurderingen av vern og ved eventuelt vedtak om vern er det svært viktig at den samiske historiske tilstedeværelsen og bruken dokumenteres og formidles .	Suodjaleami árvvoštallama ja vejolaš suodjalanmearrádusa oktavuođas lea hui deaŧalaš gaskkustit ja duođaštit dan sámi historjjá ja geavaheami mii das lea leamaš .
Sametinget har merket seg at Regjeringen har bevilget 30 mill. kroner over fem år til et felles utviklingsfond for hvor Trillemarka naturreservat er opprettet .	Sámediggi lea merkon ahte Ráđđehus lea juolludan 30 milj. ruvnno viđa jagi badjel oktasaš ovddidanfondii Trillemarka luonddumeahci ásaheami várás .
Sametinget ser det som naturlig at slike utviklingsmidler også blir stilt til rådighet ved vern i samiske områder .	Sámediggi oaidná lunddolažžan ahte dákkár ovddidanruđat maiddái várrejuvvojit suodajleami oktavuođas sámi guovlluin .
2.10.5 Nasjonal plan for marine beskyttede områder Sametinget og Miljøverndepartementet har avholdt konsultasjonsmøter om nasjonal plan for marine beskyttede områder .	2.10.5 Nationála plána mariidna suodjaluvvon guovlluide Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat čađahan konsultašuvdnačoahkkimiid mariidna suodjaluvvon guovlluid nationála plána birra .
Med unntak av planer for marint vern i Tysfjorden godtok Sametinget at det meldes oppstart av verneplanarbeid dersom arbeidsutvalg etableres .	Earret Divttasvuona mariidna suodjalanplána dohkke 2008– 2009 hii Sámediggi ahte dieđihuvvo suodjalanplánabarggu álggaheapmi jus bargolávdegoddi ásahusso .
I Tysfjorden må imidlertid forslag til marint vern behandles i sammenheng med forslaget til nasjonalpark i Tysfjord-Hellemo .	Divttasvuonas dattetge ferte mariidna suodjalanevttohus meannuduvvot DivttasvuonaOarjevuona álbmomeahcceevttohusa oktavuođas .
Miljøverndepartementet har tidligere orientert Sametinget om at de vil avvente Samerettsutvalget før de tar stilling til videreføring av arbeidet med bruk og vern i Tysfjord-Hellemo .	Birasgáhttendepartemeanta lea ovdal dieđihan Sámediggái ahte sii vurdet Sámi vuoigatvuođalávdegotti ovdalgo árvvoštallet Divttasvuona-Oarjevuona geavahan- ja suodjalanbarggu joatkima .
2.10.6 Lakseforvaltning i Tana Sametinget og Miljøverndepartementet har gjennom konsultasjoner blitt enige om mandat og sammensetning for et Tanautvalg som skal utrede muligheten for lokal forvaltning av Tanavassdraget .	2.10.6 Luossahálddašeapmi Deanus Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat konsutašuvnnaid bokte soahpan dan Deanulávdegotti mandáhta ja čoahkkádusa , mii galgá čielggadit vejolašvuođa hálddašit Deanu čázádaga báikkálaččat .
Den nye fiskeforvaltningen skal være lokal og rettighetsbasert .	Ođđa goalástanhálddašeapmi galgá lea báikkálaš ja vuođđuduvvon vuoigatvuođaide .
De særskilte rettighetene er dels nedfelt i lov , blant annet tanaloven , og følger dels av alders tids bruk og lokale sedvaner .	Dát erenoamáš vuoigatvuođat bohtet muhtumassii ovdan lágas , earret eará deanulágas , ja čuvvot muhtumassii dološ áiggi rájes geavaheamis ja boares báikkálaš vieruin .
Utvalget arbeider med oppfølging av finnmarkslovens kapittel 4 som omhandler Tanavassdraget .	Lávdegoddi lea čuovvoleamen finnmárkkulága 4 . Kapihttala mii lea Deanučážádaga birra .
Utvalget skal komme med forslag til hvordan det nye forvaltningsorganet skal organiseres , komme med forslag til revidering av eksisterende lov- og regelverk og foreslå mulige endringer i overenskomsten med Finland .	Lávdegoddi galgá evttohit mo ođđa hálddašanorgána galgá organiserejvvot , evttohit rievdadusaid dálá lágaide ja njuolggadusaide ja evttohit vejolaš rievdadusaid soahpamuššii Suomain .
Sametinget har oppnevnt en representant fra Sametingets administrasjon til Tanautvalget .	Sámediggi lea nammadan áirasa Sámedikki hálddahusas Deanulávdegoddái .
I utvalget sitter ellers Miljøverndepartementet , Tana og Karasjok kommuner , Laksebreveierforeningen , Tanavassdragets fiskeforening og Norges jeger- og fiskeforbund .	Lávdegottis leat muđui ovddasteaddjit Birasgáhttendepartemeantta , Deanu- ja Kárášjoga gielddaid , Luossareivesearvvi , Deanu čázádaga bivdodearvvi ja Norges jeger og fiskeforbund bealis .
2.10.7 Klimaendringer Sametinget har i løpet av 2008 deltatt i ulike fora på nasjonalt og internasjonalt nivå , som har diskutert spørsmålet om klimaendringer .	2.10.7 Dálkkádatrievdamat Sámediggi lea 2008:s oassálastán iešguđet foraide riikkalaš ja riikkaidgaskasaš dásis , mat digaštallet dálkkádatrievdamiid .
Siktemålet har vært å påse at urfolksperspektivet blir integrert på en helhetlig måte , samt sikre reell innflytelse i politikkutforminga på dette feltet .	Áigumuššan lea leamaš bearráigeahččat ahte álgoálbmotoaidnu váldojuvvo mielde dievaslaččat , ja sihkkarastit duohta váikkuhanfámu dán suorggi politihkkahábmemis .
Sametinget ble beklageligvis ikke invitert til deltakelse i Norges delegasjon til klimakonferansen i Poznan høsten 2008 .	Šállošahtti lea go Sámediggi ii lean bovdejuvvon searvat Norgga delegašuvnna mielde dálkkádatkonferánsii Poznanis čakčat 2008 .
Sametinget forventer å bli involvert i fremtidige prosesser .	Sámediggi vuordá ahte beassá searvat proseassaide boahtteáiggis .
2008– 2009 NorACIA , det norske oppfølgingsprogrammet i kjølvannet av Arktisk Råd sin konsekvensutredningsrapport om klima , Arctic Climate Impact Assessment ( ACIA ) .	Sámediggi lea earret eará lahttu fáddájoavkkus 5 heivehandoaibmabijuid ja váidudeaddji doaibmabijuid várás NorACIA:s , norgga čuovvolanprográmma mii lea ásahuvvon Árktalaš Ráđi váikkuhusčielggadusraportta vuođul dálkkádaga birra , Arctic Climate Impact Assessment ( ACIA ) .
Gruppa skal bidra til å utvikle , sammenstille og formidle kunnskap om klimaendringer , effekter og tilpasninger i norsk del av Arktis .	galgá veahkehit ovddidit , buohtastahttit ja gaskkustit máhtu dálkkádatrievdamiid , váikkuhusaid ja heivehemiid birra Norgga bealde Árktisas .
Klimaendringer og nødvendigheten av tilpasningsstrategier til global oppvarming var hovedtemaet under møtene .	Váldofáddán čoahkkimiin ledje dálkkádatrievdamat ja dárbbašlaš heivehanstrategiijat oppamáilmmálaš liegganeami oktavuođas .
Sametinget har vært observatør på et ekspertmøte i Finland under konvensjonen om biologisk mangfold om klimaendringer , urfolk og tradisjonelle kunnskaper i Arktis .	Sámediggi lea leamaš dárkojeaddjin áššedovdičoahkkimis Suomas mii gieđahalai biologalaš šláddjiivuođa konvenšuvnna dálkkádatrievdamiid , álgoálbmogiid ja árbedieđu birra Árktisas .
Regjeringen oppnevnte et offentlig utvalg som skal utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene .	Ráđđehus lea nammadan almmolaš lávdegotti mii galgá čielggadit servodaga raššivuođa ja dárbbu heivehemiide dálkkádatrievdamiid váikkuhusaide .
Sametinget ble gjennom konsultasjoner enig med Miljøverndepartementet om mandat og sammensetning der forhold av betydning for samisk kultur og næringsliv også skal utredes .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta soabaiga konsultašuvnnaid bokte lávdegotti mandáhta ja čoahkkádusa , mas maiddái mearkkašupmi sámi kultuvrii ja ealáhuseallimii galgá čielggaduvvot .
Rektor ved Sámi allaskuvla Steinar Pedersen er oppnevnt som utvalgsmedlem .	Sámi allaskuvlla rektor Steinar Pedersen lea nammaduvvon lávdegoddelahttun .
2.10.8 Rovviltforvaltning I februar 2008 avholdte Sametinget et seminar om rovvilt med representasjon fra alle de fem rovviltregionene der det er samiske næringsinteresser .	2.10.8 Boraspirehálddašeapmi Guovvamánus 2008 lágidii Sámediggi seminára boraspiriid birra masa oassálaste buot vihtta boraspireregiovnna mas leat sámi ealáhusberoštusat .
Intensjonen med slike seminarer er å ha dialog mellom aktører i forvaltning og politikk , samt at det settes fokus på utfordringene ved sameksistens mellom beitedyr og fredet rovvilt i områder med samisk jordbruk og reindrift .	Áigumuššan dákkár semináraiguin lea gulahallan hálddašeddjiid ja politihkkaoassálastiid gaskkas , ja ahte čalmmustahttit daid hástalusaid mat čuožžilit go eallit mat guhtot ja ráfáidahttojuvvon boraspiret leat ovttas dakkár guovlluin gos lea sámi eanadoallu ja bozodoallu .
Sametinget satser på å avholde slike seminarer årlig , og mener det er viktig at aktuelle departementer bidrar og deltar på denne arenaen .	Sámedikki áigumuš lea lágidit dákkár semináraid jahkásaččat ja oivvilda deaŧalažžan ahte guoskevaš departemeanttat veahkehit ja oassálastet dán arenas .
Sametinget oppnevner en av fem representanter i de regionale rovviltnemndene som forvalter rovvilt i områder med samiske næringsinteresse , og vi er opptatt av en god samisk representasjon i nemndene .	Sámediggi nammada ovtta dan viđa áirasis mat lea daid regionála boraspirenammagottiin mat hálddašit boraspiriid guovlluin main leat sámi ealáhusberoštusat , ja mii háliidit buori sámi ovddastusa nammagottiide .
Sametingets medlemmer må oppnevnes blant Sametingets faste representanter .	Sámedikki lahtut galget nammaduvvot Sámedikki bistevaš áirasiid gaskkas .
Unntaksvis kan disse oppnevnes blant Sametingets vararepresentanter .	Spiehkastahkan dat sáhttet nammaduvvot Sámedikki várreáirasiid gaskkas .
Sametinget stiller seg kritisk til at Sametinget kun får oppnevne ett av fem medlemmer .	Sámediggi moáitá dan go oažžu nannadit dušše ovtta lahtu viđa lahtus .
I tillegg opplever Sametinget at de kravene som legges til grunn for våre oppnevninger virker begrensende , særlig gjelder dette sikring av lokal forankring og kjønnsmessig balanse i nemndene .	Sámediggi dovdá maiddái dan ahte dat gáibádusat mat biddjojuvvojit vuođđun min nammademiide , leat menddo gáržžidit , erenoamážit dasa ahte sáhttá sihkkarastit báikkálaš čatnaseami ja sohkabealdássedeattu nammagottiin .
Det er ikke oppnådd forståelse for dette fra Miljøverndepartementet .	Eat leat ožžon áddejumi dasa Birasgáhttendepartemeanttas .
De årlige rovvilttapene påvirker produksjonen i reindrifta .	Jahkásaš boraspirevahágat váikkuhit boazodoalu buvttadeami .
Totalregnskapet for reindriftsnæringa for 2007 viser et stort gap mellom oppgitte tap og	Boazodoalu ollislaš rehketdoallu 2007:s čájeha ahte lea stuorra erohus almmuhuvvon ja buhtaduvvon vahágiid gaskkas .
St.meld. nr. 43 Om Sametingets virksomhet 2008	Jagiid 2007/ 2008 almmuhuvvon vahágat ledje 75 proseantta
erstattet tap .	15
I 2007/08 utgjorde det oppgitte tapet 75 % av det totale tapstallet , og kun 21 % av dette ble erstattet .	ollislaš vahágiin , ja dušše 21 % das buhtaduvvui .
Erstatningsutmålingene for sau drept av fredet rovvilt er større i jordbruket og skyldes blant annet at dokumentasjonsandelen er noe større i jordbruket .	Buhtadusat daid sávzzaid ovddas maid ráfáidahttojuvvon boraspiret goddet , lea stuorát eanadoalus ja sivvan lea earret eará ahte duođaštuvvon oassi lea veaháš stuorát eanadoalus .
Sametinget har vanskeligheter med å akseptere en rovviltforvaltning som tillater store rovvilttap for samiske primærnæringer .	Sámediggái lea váttis dohkkehit dakkár boraspirehálddašeami , mii dohkkeha stuorra boraspirevahágiid sámi vuođđoealáhusain .
Sametinget har tidligere framhevet at Regjeringen er bundet av nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor samene som urfolk .	Sámediggi lea ovdal čouččuhan ahte Ráđđehus lea čadnojuvvon nationála ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaide sápmelaččaid ektui álgoálbmogin .
Det gjelder Grunnlovens § 110 a og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 .	Dát guoská Vuođđolága § 110a:ii ja ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna 27. artihkkalii .
Sametingets uttalelse omfatter jordbruk i samiske områder og den samiske tamreindriften , som begge danner en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámedikki cealkámuš guoske eanadollui sámi guovlluin ja sámi boazodollui , mat goappašagat leat sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođut .
Sametinget mener at det må foretas en gjennomgang av gjeldende Stortingsmelding om rovvilt med sikte på endringer .	Sámediggi oaivvilda ahte ferte guorahallat gustovaš Stuorradiggedieđáhusa boraspiriid biira dainna ulbmiliin ahte rievdadit dan .
De strenge kravene til dokumentasjon fører til at reindrifts- og jordbruksutøvere ikke får dekket de reelle rovvilttapene .	Čavga duođaštangáibádusaid geažil eai oaččo boazodoallit ja eanandoallit buhtaduvvot duohta vahágiid ovddas maid boraspiret dagahit .
Dette gjelder spesielt tap forårsaket av ørn , men også i forhold til annet rovvilttap .	Sámediggi čujuha danne ahte livččii deaŧalaš rievdadit dáláš boraspirehálddašeami .
Sametinget har som mål å oppnå reell innflytelse over den nasjonale rovviltpolitikken .	Sámedikki mihttomearri lea oažžut duohta váikkuhanfámu nationála boraspirepolitihkkii .
Dette målet kan ikke oppnås så lenge Sametinget er såpass svakt representert i de regionale rovviltnemndene .	Dán mihttomeari ii sáhte ollašuhttit nu guhká go Sámediggi lea nu funet ovddastuvvn regionála boraspirenammagottiin .
I tillegg til dette er nemndenes myndighet avgrenset til forvaltning av den nasjonale politikken .	Dan lassin lea nammagottiid váldi ráddjejuvvon nationála politihka hálddašeapmái .
De regionale rovviltnemndene er offentlige forvaltningsorganer som fatter vedtak som berører samiske interesser direkte , de er derfor underlagt de krav om urfolks rett til medbestemmelse som fremkommer i ILO – konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater .	Regionála boraspirenammagottit leat almmolaš hálddašanorgánat mat dahket mearrádusaid mat gusket sámi beroštusaide njuolgga , danne dat leat vuođđun daidda gáibádusaide álgoálbmogiid vuoigatvuođa birra mielmearrádeapmái mii boahtá ovdan ILO-konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
Sametinget vil videre arbeide for at den nasjonale rovviltpolitikken revideres slik at måltallene for rovvilt kommer på et slikt nivå at produksjonstilveksten for primærnæringene ikke svekkes .	Sámediggi áigu viidáseappot bargat dainna ulbmiliin ahte nationála boraspirepolitihkka ođastuvvo nu ahte boraspiriid mihttolohkku boahtá dakkár dássá ahte vuođđoealáhusaid buvttadanovdáneapmi ii fuono .
De store tapstallene som reindrifta og jordbruket kan vise til betyr at myndighetene må vurdere å redusere bestandsmålene for de forskjellige artene .	Boazodoalu ja eanadoalu stuorra vahágat mearkkašit ahte eiseválddit fertejit árvvoštallat geahpedit iešguđet náliid máddodatmihtuid .
Vi bør videre få så reelle tall på antall ynglinger av hver art som mulig som grunnlag for uttak av rovvilt .	Viidáseappot fertet oažžut nu duohta logu juohke šlája čivggain go lea vejolaš vuođđun dasa man ollu boraspiriid sáhttá goddit .
All jakt og felling av rovvilt gjøres innefor rammen av oppgitte bestandsmål av artene , og som er vedtatt i Stortinget .	Buot boraspirebivdu ja – goddin galgá dahkkojuvvot náliid almmuhuvvon máddodatmihtuid rámmaid siskkobealde , ja maid Stuorradiggi lea mearridan .
Dersom tallet på ynglinger underestimeres , vil beskatningen ha lite forebyggende effekt på rovvilttapene .	Sámediggi oaivvilda ahte lea deaŧalaš árvvoštallat geahpedit juohk náli čivggaid máddodatmihtu , muhto lea seamma
15	16
2.10.9 Energi og vindkraft Sametinget og Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) er kommet til enighet om en avtale om gjennomføring av konsultasjoner i forbindelse med energisaker .	2.10.9 Energiija ja bieggafápmu Sámediggi ja Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta ( NVE ) leat šiehtadan čađahit konsultašuvnnaid energiijaáššiid birra .
Det har vært ønskelig fra både Sametinget og NVE sin side at en slik avtale skulle bli realisert .	Sihke Sámediggi ja NVE lea sávvan dákkár šiehtadusa .
Avtalen er for energisaker spesielt en konkretisering og nyttig presisering av de overordnete prosedyrene for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Šiehtadus lea erenoamážit energiijaáššiid oktavuođas daid bajimuš prosedyraid konkretiseren ja ávkkálaš aiddostahttin , mat gustojit Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš konsultašuvnnaide .
Avtalen vil på ingen måte svekke innholdet i de overordnete konsultasjonsprosedyrene .	Šiehtadus ii man ge láhkai geahnohuhtte bajimus konsultašuvdnaprosedyraid sisdoalu .
Avtalen inngås på administrativt nivå .	Šiehtadus dahkkojuvvo hálddahuslaš dásis .
Det skyldes at Sametinget som politisk organ ikke inngår denne type avtaler med et direktorat .	Sivvan lea go Sámediggi politihkalaš orgánan ii daga dákkár šiehtadusaid direktoráhtain .
Sametinget håper at denne avtalen vil medføre at samiske interesser og utfordringer vil bli bedre synliggjort i forbindelse med statlige myndigheters behandling av energisaker .	Sámediggi sávvá ahte dát šiehtadus dagaha ahte sámi beroštusat ja hástalusat buorebut bohtet oidnosii go stáhta eiseválddit meannudit energiijaáššiid .
Sametinget og NVE har etter konsultasjoner oppnådd enighet om konsekvensutredningsprogrammet for planlagt kraftlinje mellom Balsfjord i Troms og Hammerfest i Finnmark .	Sámediggi ja NVE leat konsultašuvnnaiguin soahpan váikkuhusčielggadanprográmma plánejuvvon fápmolinnjái gaskal Báhccavuona Romssas ja Hámmárfeastta Finnmárkkus .
Samiske interesser og rettigheter vil nå bli ivaretatt på en akseptabel måte i forbindelse med konsekvensutredningen .	Váikkuhusčielggadusas fertejit sámi beroštusaid ja vuoigatvuođaid váldojuvvot dohkálaččat vuhtii .
Konsekvensene for reindrift , annen samisk utmarksnæring og samiske kulturminner skal utredes .	Váikkuhusat boazodollui , eará sámi meahcceealáhusaide ja sámi kulturmuittuide galget čielggaduvvot .
Som et resultat av konsultasjonen ble ordlyden i krav og fremgangsmåte på flere steder strammet inn , slik at konsekvensene for samiske interesser ble bedre synliggjort i utredningsprogrammet .	Konsultašuvnna vuođul gáržžiduvvojedje gáibádusat ja čađahanvuogit nu ahte váikkuhusat sámi beroštusaide bohte čielgaseappot ovdan čielggadanprográmmas .
Det ble også tatt inn krav i utredningen om at det skal foretas en mer overordnet vurdering av fordeler og ulemper ved tiltaket og hva dette vil innebære for regionen .	Čielggadussii váldojuvvui maid mielde dat gáibádus ahte doaibmabiju ovddut ja hehttehusat galget árvvoštallojuvvot ja maid dat mearkkaša regiovdnii .
Når de ulike konsekvensutredningene er gjennomført vil disse danne nye grunnlag for nye konsultasjoner om både godkjenning av konsekvensutredningene samt konsesjonsspørsmålet , det vil si om det skal gis tillatelse for bygging .	Go iešguđet váikkuhusat leat čielggaduvvon , de dat galget leat vuođđun ođđa konsultašuvnnaide váikkuhusčielggadusaid dohkkeheami ja konsešuvdnagažaldaga oktavuođas , dm . galgá go addojuvvot huksenlohpi vai ii .
2.11	2.11
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjalus
Sametinget er delegert myndighet etter kulturminneloven til å forvalte samiske kulturminner .	Sámediggái lea fápmuduvvon váldi kulturmuitolága vuođul hálddašit sámi kulturmuittuid .
Sametinget har ansvar for et geografisk område som strekker seg over 6 fylkeskommuner og områder i Oppland og Møre og Romsdal .	Sámedikkis lea ovddasvástádus dakkár geográfalaš guovllus mas leat 6 fylkkagieldda ja guovllut Opplánddas ja Møre ja Romsdalas .
Sametinget har behandlet en stor mengde plansaker der kontakten med kommuner , tiltakshavere og andre ledd i kulturminneforvaltningen er sentralt .	Sámediggi lea meannudan ollu plánaáššiid main oktavuohta gielddaiguin , doaibmabidjočađaheddjiiguin ja kulturmuitohálddašeami eará beliiguin lea guovddážis .
Som en del av myndighetsutøvelsen foretar Sametinget en rekke større og mindre befaringer .	Dán váldečađaheami oktavuođas čađaha Sámediggi ollu stuorát ja smávit báikediđoštallamiid .
Om Sametingets virksomhet 2008 menterer Sametinget den samiske historien på samenes egne premisser .	Árjjalaš bargguin kulturmuittuiguin ja kulturbirrasiiguin duođašta Sámediggi sámi historjjá sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul .
Gjennom Sametingets tilskuddsordning til kulturminnevern har eiere og andre interesserte blitt gitt mulighet til skjøtsel , tilrettelegging og dokumentasjon av samiske kulturminner .	Sámedikki doarjjaortnega bokte kulturmuitosuodjalussii lea eaiggádat ja eará berošteaddjit ožžon vejolašvuođa dikšut , láhčit ja duođaštit sámi kulturmuittuid .
2.11.1 Ny teknikk innen kulturminnevernet – flybåren laserskanning Sametinget har i samarbeid med Finnmark fylkeskommune deltatt i et prøveprosjekt hvor ny teknikk innen kulturminnevernet er blitt testet ut .	2.11.1 Ođđa teknihkka kulturmuitosuodjalusas – laserskánnen girdiin Sámediggi lea ovttasbarggus Finnmárkku fylkkagielddain oassálastán geahččalanprošektii mas ođđa teknihkka kulturmuitosuodjalusas lea geahččaluvvon .
Norsk institutt for kulturminneforskning ( NIKU ) har på oppdrag fra Riksantikvaren hovedansvaret for prosjektet .	Riikkaantikvára lea bivdán Norsk institutt for kulturminneforskning ( NIKU ) váldit ovddasvástádusa prošeavttas .
Teknikken går ut på at man med hjelp av fly og spesialutstyr lager kartmodeller som viser topografien i et område .	Bargovuohkin lea geavahit girdi ja sierrareaidduid ráhkadit kártamálliid mat čájehit guovllu topografiija .
Metoden vil kunne gi nyttige bidrag til kulturminnevernarbeidet .	Bargovuohki sáhtášii leat ávkin kulturmuitosuodjalusas .
Etter hvert som man lærer seg å tolke de forskjellige kartmodellene , vil det bli mulig å bedre planlegge hvor befaringer ute i terrenget må foretas og hvor man ikke trenger å bruke så mye ressurser .	Go de oahppá dulkot iešguđet kártamálliid , de lea vejolaš plánet buorebut gokko eanadagas ferte čađahit geahčademiid ja gokko ii dárbbaš geavahit nu ollu resurssaid .
Denne metoden vil derfor være et supplement til feltbefaringer .	Dát vuohki lea danne lasseveahkki gieddegeahčademiide .
2.11.2 Registrering av kulturminner i forbindelse med diverse større arealplaner Sametinget har i løpet av 2008 foretatt registreringer av samiske kulturminner i forbindelse med flere større arealplaner i samiske områder .	2.11.2 Kulturmuittuid registreren sierranas stuorát areálaplánaid oktavuođas Sámediggi lea 2008:s registreren sámi kulturmuittuid máŋga stuorra areálaplána oktavuođas sámi guovlluin .
Det gjelder planer om vindkraft i Finnmark , Nordland og Sør-Trøndelag samt Setermoen skytefelt , Reisa nasjonalpark og Nord-Kvaløy og Rebbenesøy landskapsvernområde .	Dát guoská bieggamilloplánaide Finnmárkkus , Nordlánddas ja Mátta-Trøndelágas ja maiddái Setermoen báhčinšiljus , Ráissa álbmotmeahcis ja Nord-Kvaløya ja Rebbenesøy eanadatsuodjalusguovllus .
I forbindelse med reguleringsplanen for Hamnefjell vindpark i Båtsfjord kommune i Finnmark ble det registrert 147 enkeltminner fordelt på 82 kulturminnelokaliteter .	Hamnefjell bieggamilluid muddenplána oktavuođas Báhccavuona gielddas Finnmárkkus registrerejuvvojedje 147 eaŋkilmuittu 82 kulturmuitobáikkis .
Befaringen har i løpet av tiden til rådighet frembrakt en stor kulturminnebestand som viser på samiske næringstilpasninger over tid ved kysten av Finnmark , og som er av stor verdi når det gjelder opplevelsen av landskapet hvor dette har foregått .	Báikediđoštallan lea dan áiggis mii vel lei hálddus almmustahttán kulturmuittuid mat čájehit guhkes áiggi sámi ealáhusheivehemiid Finnmárkku rittus , ja mas lea stuorra árvu dan eanadaga muosáheamis , mas dát lea dáhpáhuvvan .
Når disse kulturminnene dessuten kan knyttes til gammel samisk tro og tradisjon , blir området ekstra interessant når det gjelder overgangen fra fangstsamfunn til tamreindrift .	Go dáid kulturmuittuid vel sáhttá čatnat boares sámi oskui ja árbevieruide , de šaddá guovlu erenoamáš miellagiddevažžan čájehit rievdama goddebivdoservodagas boazodoalloservodahkan .
Deler av planforslaget vil komme i konflikt med flere registrerte kulturminner , både direkte og indirekte .	Plánaevttohusa oasit šaddet vuostálagaid máŋga registrerejuvvon kulturmuittuiguin , sihke njuolgga ja eahpenjuolgga .
Flere av disse kulturminnene kan settes inn i en samisk kontekst og må regnes som automatisk fredete .	Máŋga dáin kulturmuittuin čatnasit sámi oktavuhtii ja daid ferte atnit automáhtalažžat ráfáiduhttojuvvon .
På bakgrunn av	Bieggamillut
2008– 2009	2008– 2009
dette reiste Sametinget innsigelse til arealdisponeringen i planforslaget og har bedt om at deler av planområdet må tas ut av reguleringsplanen .	Dán vuođul vuosttaldii Sámediggi plánaevttohusa areálahálddašemiide ja lea bivdán ahte osiid plánaguovllus ferte váldit eret muddenplánas .
I Sørfjorden i Tysfjord kommune i Nordland prosjekterer Nordkraft Vind AS et vindkraftanlegg på mellom 32–35 vindmøller .	Oarjevuonas Divttasvuona suohkanis Nordlánddas lea Nordkraft Vind AS prošekteremin bieggamillorusttega mas leat gaskal 32–35 bieggamillu .
Sametinget har engasjert Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter til å utføre kulturminneundersøkelse av tiltaksområdet .	Sámediggi lea bálkáhan Árran Julevsámi guovddáža čađahit kulturmuitoiskkademiid doaibmabidjoguovllus .
De foreløpige resultater viser et 30-talls registrerte automatisk fredete samiske kulturminner , hvorav flere blir direkte berørt av den planlagte vindmølleparken .	Bohtosat dán rádjai čájehit golbmalogináre registrerejuvvon automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi kulturmuittu , mas leat máŋga mat guoskkahuvvojit njuolgga plánejuvvon bieggamillopárkkas .
Sametinget vil følge opp dette prosjektet i 2009 .	Sámediggi áigu čuovvolit dán prošeavtta 2009:s .
På Fosenhalvøya i Roan og Åfjord kommuner har det blitt gjennomført kulturminneregistreringer i forbindelse med de planlagte vindkraftverkene Roan og Blåheia i Roan kommune samt Storheia i Bjugn og Åfjord kommuner .	Fosenhalvøyas Roana ja Åfjorda suohkaniin leat čađahuvvon kulturmuitoregistreremat Roan ja Blåheia bieggafápmorusttegiid oktavuođas Roan suohkanis ja Storheias Bjugna ja Åfjorda suohkaniin .
På Storheia ble det ikke gjort noen registreringer av samiske kulturminner .	Storheias eai leat registrerejuvvon sámi kulturmuittut .
På Roan ble det registrert en samisk urgrav .	Roanis registrerejuvvui sámi eamihávdi .
På Blåheia ble det registrert og kartfestet spor etter eldre fangstanlegg .	Blåheias registrerejuvvojedje ja merkejuvvojedje kártii boares bivdorusttetbázahasat .
Lokalitetene var kjente fra før av , men ikke skikkelig kartfestet .	Báikkit ledje oahppásat ovddežis , muhto eai lean merkejuvvon kártii albma láhkai .
Urgraven er spesiell da det ikke er kjent og registrert særskilt mange av denne typen av samiske graver så langt sør og den vil derfor være viktig å verne for framtiden .	Eamihávdi lea erenoamáš go eai leat oahppásat eaige registrerejuvvon nu ollu dákkáraš sámi hávddit ná guhkkin máddin ja danne lea deaŧalaš dan suodjalit boahtteáigái .
Disse kulturminnene var imidlertid ikke grunnlag nok til å reise innsigelse til planene .	Dát kulturmuittut eai lean dattetge doarvái vuođđun vuosttaldit plánaid .
Sametinget har bedt om at kulturminnelokalitetene skal reguleres som spesialområder for bevaring av kulturminner i planene .	Sámediggi lea bivdán ahte kulturmuitobáikkit galget muddejuvvot erenoamášguovlun kulturmuittuid suodjaleapmái plánain .
Sametinget har gjennomført to store befaringsprosjekter i Setermoen skytefelt i Bardu kommune og Reisa nasjonalpark i Nordreisa kommune .	Sámediggi lea čađahan guokte stuorra báikediđoštanprošeavtta Setermoen báhčinšiljus Beardu suohkanis ja Ráissa álbmotmeahcis Ráissa suohkanis .
Begge prosjektene ble påbegynt feltsesongen 2007 og videreført i 2008 .	Goappašat prošeavtta álggahuvvojedje gieddeáigodagas 2007 ja jotkojuvvojedje 2008:s .
Registreringsoppdraget på Setermoen ble gitt av Forsvarsbygg i forbindelse med utvikling av skytefeltet .	Registrerenbarggu Setermoenis lei Forsvarsbygg addán báhčinšilju viiddideami oktavuođas .
Det ble her registrert 25 árran / ildsteder .	Das registrerejuvvojedje 25 árrana .
Reisaprosjektet er et registreringsoppdrag for Fylkesmannen i Troms i forbindelse med utarbeidelsen av en forvaltningsplan for Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde .	Ráisa-prošeakta lea registrerenbargu Romssa fylkkamánni ovddas Ráissa álbmotmeahci ja Ráisduottar-háldi eanadatsuojusguovllu hálddašanplána ráhkadeami oktavuođas .
Registreringsarbeidet har vært gjort i samarbeid med reindrifta .	Registrerenbargu lea čađahuvvon ovttasbarggus boazodoaluin .
Det ble registrert ca. 140 kulturminner .	Sullii 140 kulturmuittu registrerejuvvojedje .
Av disse var det flere rester etter laftehytter og gammer , nesten 100 árran / ildsteder samt flere fangstgroper , skyteskjul / bogastiller matgjemmer , graver og offerplasser .	Dáin ledje máŋga cehkkojuvvon bartta ja goađi bázahasa , lagabui 100 árrana , ja bivdorokkit , čilat , borramušvuorkkát , hávddit ja bálvvosbáikkit .
I tillegg ble det funnet hustufter fra steinalder og nyere kvenske kulturminner i form av 9 tjæremiler .	Dan lassin gávdnojedje geađgeáigásaš duktásajit ja ođđaset kvena kulturmuittut nugo 9 bihkkahávddi .
Funnene vitner om en lang og intens bruk av områdene langs og rundt Reisadalen .	Gávdnosat duođaštit Ráisvuomi guovlluid guhkesáiggi ja árjjalaš geavahusa .
Om Sametingets virksomhet 2008	17
Registreringene i Nord-Kvaløy og Rebbenesøy landskapsvernområde er gjort på oppdrag for Fylkesmannen i Troms i forvaltningsplansammenheng , men det er fylkeskommunen som har hatt prosjektledelsen og oppdraget .	Nord-Kvaløy ja Rebbenesøy eanadatsuodjalusguovllu registreremat leat dahkkojuvvon Romssa hálddašanplánema oktavuođas , muhto fylkkasuohkanis dat lea leamaš prošeaktajođiheapmi ja bargu . Sámediggi lea dattetge registreren guovllu kulturmuittuid .
I år var det kyststrekningen av Nord-Kvaløya som ble registrert .	Dán jagi registrerejuvvui Nord-Kvaløya riddoguovlu .
Det ble gjort funn av gammetuft , middelaldertufter som kan være samiske , samt en offerstein .	Doppe gávdnojedje goahteduktásadji , gaskaáigásaš duktásajit mat sáhttet lea sámi , ja maiddái bálvvosgeađgi .
2.11.3 Andre kulturminnevernsaker og prosjekter I Hadsel , Narvik og Sortland har Sametinget i 2008 initiert registreringer av samiske kulturminner i høyfjellsområdene .	2.11.3 Eará kulturmuitosuodjalusáššit ja prošeavttat Hadselis , Narvikas ja Sortlandas lea Sámediggi 2008:s álggahan sámi kulturmuittuid registreremiid duottarguovlluin .
Kulturminnene hører til den eldre samiske villreinfangsten .	Kulturmuittut gullet boarráset sámi goddebivdui .
Registreringsarbeidet vil videreføres i 2009 , og utvides til andre lokaliteter som Sametinget har fått lokal informasjon om .	Registrerenbargu jotkojuvvo 2009:s , ja viiddiduvvo eará báikkiide maid birra Sámediggi lea ožžon báikkálaš dieđuid .
På bygningsvernsiden har Sametinget videreført Sirbmá-prosjektet i Deatnu gielda / Tana kommune .	Vistesuodjalusa oktavuođas lea Sámediggi joatkán Sirpmá- prošeavtta Deanu gielddas .
I år har to hus blitt restaurert .	Dán jagi leat guokte vistti ovddeštuvvon .
I tillegg til konkret vernearbeid , er målet med prosjektet å utvikle bygningsvernarbeidet .	Konkrehta suodjalusbarggu lassin lea prošeavtta ulbmilin ovddidit vistesuodjalusbarggu .
Der har vært drevet dokumentasjon , restaurering og opplæring av lokale håndverkere .	Duođašteapmi , ovddešteapmi ja báikkálaš duojáriid oahpaheapmi lea čađahuvvon .
Tana kommune , bygdelaget og skolen har også vært involvert i arbeidet .	Deanu gielda , gilisearvi ja skuvla leat maid leamaš mielde barggus .
Arbeidet har vært støttet av Riksantikvaren .	Riikkaantikvára lea dorjon barggu .
Sametinget har i 2008 arbeidet med det nasjonale prosjektet utvalgte kulturlandskap i jordbruket .	Sámediggi lea 2008:s bargan nationála prošeavttain válljejuvvon kultureanadat eanadoalus .
Hensikten med prosjektet er å velge ut ett eller flere representative jordbrukslandskap i hvert fylke som vil få statlige midler til forvaltnings- og skjøtselstiltak .	Prošeavtta áigumuš lea válljet ovtta dahje eanet ovddasteaddji eanadoalloeanadaga juohke fylkkas , mat ožžot ruđa stáhtas hálddašan- ja dikšundoaibmabijuide .
Sametinget har arbeidet sammen med Fylkesmannen og fylkeskommunen i de tre nordnorske fylkene i forbindelse med søknadsprosessen .	Sámediggi lea bargan ovttas golmma davvinorgga fylkka Fylkkamánniiguin ja fylkkagielddaiguin ohcanproseassa oktavuođas .
Det er valgt ut et landskap i hvert fylke , alle med nåværende eller tidligere samisk bosetning .	Juohke fylkkas lea válljejuvvon eanadat , buohkain lea dahje leamaš sámi ássan .
Sametinget har i forbindelse med dette arbeidet i Nordland , Troms og Finnmark gjennomført befaringer og gjort intervjuer i år .	Sámediggi lea dán barggu oktavuođas Nordlánddas , Romssas ja Finnmárkkus čađahan báikediđoštallamiid ja jearahallamiid dán jagi .
Sametinget har i 2008 arbeidet med overtagelse av eiendom i Neiden .	Sámediggi lea 2008:s bargan Njávdáma opmodat oamastemiin .
Dette er første ledd i en prosess der det skal tilrettelegges for tilbakeføring av levningene som i 1915 ble oppgravd på den ortodokse gravplassen i Neiden og fraktet til Universitetet i Oslo .	Dát lea vuosttaš lávki láhčimis daid bázahasaid ruovttoluottabuktima , mat 1915:s roggojuvvojedje Njávdáma ortodoksa hávdeeatnamis ja dolvojuvvojedje Oslo universitehtii .
Sametinget vil i 2009 igangsette arbeidet med en ny forvaltningsplan for Skoltebyen , riving av en del bygningsmasse på campingplassen , samt foreta undersøkelse av området i forkant av selve gjenbegravelsen .	Sámediggi áigu 2009:s bargagoahtit ođđa hálddašanplánain Skoltebyen várás , gaikut muhtun visttiid gohttensajis , ja iskkadit guovllu ovdal ođđasiidhávdádemiid .
Sametinget har arbeidet for å fremme Ceavccageadgi / Mortensnes som et område på UNESCO	Sámediggi lea oččodan Ceavccageađggi guovlun UNESCO máilmmiárbelistui .
17	18
verdensarvliste .	St.dieđ. nr. 43
Denne saken er tidligere fremmet til Miljøverndepartementet og diskutert i Sametingets plenum .	Sámedikki 2008 doaimma birra
Sametinget har på møte og i skriftlig korrespondanse med Riksantikvaren lagt fram synspunkter på hvordan Ceavccageadgi / Mortensnes oppfyller kriteriene for tilskriving av fremragende universell verdi , jf. Operational guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention , samt gitt en sammenlignende analyse i forhold til andre eksisterende og potensielle verdensarvsteder .	Riikkaantikvárain ákkastan mo Ceavccageađgi ollašuhttá daid eavttuid ahte das lea erenoamáš buorre oppamáilmmálaš árvu , gč. Operational guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention , ja ovddidan buohtastahtti analysa eará dálá ja vejolaš máilmmiárbebáikkiid ektui .
Sametinget avventer Riksantikvarens svar på dette .	Sámediggi lea vuordimin Riikkaantikvára vástádusa dása .
2.12	2.12
Kultur	Kultuvra
2.12.1 Kulturelle uttrykk Kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten , samtidig som den bidrar til levende lokalsamfunn hvor folk vil bo .	2.12.1 Kultuvrralaš ovdanbuktimat Kultureallin lea dehálaš fápmu nanusmahttit identitehta , seammás go dat addá ealli báikkálaš servodaga go olbmot háliidit orrut .
En sterk samisk kultur gir trygghet og viktige ringvirkninger i form av trivsel og livskvalitet .	Nana sámi kultuvra addá oadjebasvuođa ja dehálaš lassiváikkuhusaid nugo čálggu ja eallinkvalitehta .
Kultur er også de arenaene og møteplassene der kunsten og kulturen formidles , og i en videre forstand inkluderes i tillegg idrett , museer , bibliotek og media .	Kultuvra lea maid dat arenat ja deaivvadanbáikkit gos dáidda ja kultuvra gaskkustuvvot , ja go viidáset geahččá , de dasa gullet maid valáštallan , museat , girjerádjosat ja media .
For 2008 var det avsatt kr 1 900 000 i tilskudd til musikkutgivelser .	2008:s lei várrejuvvon 1 900 000 ruvnno doarjagiidda musihkkaalmmuhemiide .
Sametinget i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Norsk kulturråd , har i tillegg gitt støtte til prosjektet Sápmi Music ( SAMU ) , som er en egen enhet under Musikk i Finnmark og har som hovedoppgave å bruke musikk for å bevare samisk kulturarv og kulturkompetanse .	Dan lassin lea Sámediggi ovttas Finnmárkku fylkkagielddain ja Norgga kulturráđiin juolludan doarjaga Sápmi Music prošektii ( SAMU ) , mii lea sierra ovttadat Musikk i Finnmark vuolde ja man váldobargun lea geavahit musihka seailluhit sámi kulturárbbi ja kulturgelbbolašvuođa .
Sametinget støtter opp om planene som foreligger om etablering av et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino .	Sámediggi doarju plánaid ásahit riikkaidgaskasaš filbmaguovddáža Guovdageidnui .
Dette vil gi nye muligheter til utvikling av samisk filmproduksjon , og et samarbeid over landegrensene vil gi nye muligheter med tanke på utvikling av film i et urfolksperspektiv .	Dat buktá ođđa vejolašvuođaid ovdánahttit sámi filbmabuvttadeami , ja ovttasbargu riikkarájáid rastá addá ođđa vejolašvuođaid dasa mii guoská filbmaovddideapmái álgoálbmotperspektiivvas .
Sametinget økte i 2008 avsetningen til støtte til produksjon av samisk skjønnlitteratur .	Sámediggi lasihii 2008:is várrejumiid doarjagiidda sámi čáppagirjjálašvuođa buvttademiide .
Blant annet ble deler av avkastningen av Samefolkets fond tatt i bruk til dette formålet , noe som har bidratt til at antallet ferdigstilte skjønnlitterære manuskript godkjent for utgivelse , har minket .	Earret eará manne oasit Sámeálbmot foandda dietnasis dása , juoga mii veahkehii dasa ahte lohku čáppagirjjálašvuođa giehtačállosiin mat leat dohkkehuvvon almmuheapmái , lea njiedjan .
Det vil også være nødvendig å legge forholdene til rette for at rammevilkårene for utgivelse av samisk faglitteratur blir bedre .	Lea maid dárbbašlaš láhčit dili nu ahte rámmaeavttut sámi fágagirjjálašvuođa olggosaddimii šaddet buorebut .
Dette er noe Sametinget vil prioritere framover .	Dá lea juoga maid Sámediggi áigu vuoruhit .
Samtidig vil det være nødvendig å styrke aktiviteten og kompetansen i de samiske forlagene .	Seammás lea dárbbašlaš nanusmahttit doaimmaid ja gelbbolašvuođa sámi lágádusain .
Dette vil Sametinget gjøre ved å styrke den samiske forlagsstøtteordningen .	Dán dahká Sámediggi go nanusmahttá sámi lágádusdoarjjaortnega .
Sametinget har hatt konsultasjoner med Kultur- og kirkedepartementet om tiltakene i St.meld. nr. 32 ( 2007–2008 ) Bak kulissene , om scenekunst	Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat Kultur- ja girkodepartemeanttain doaimmaid birra mat leat St. dieđáhusas nr. 32 ( 2007–2008 ) Teáhterhearvvaid duogábealde , lávdedáidaga birra Norggas .
St.meld. nr. 43 Om Sametingets virksomhet 2008	Álgoálggus ii lean sámi lávdedáidda namuhuv 2008– 2009
I utgangspunktet var ikke samisk scenekunst omtalt i stortingsmeldingen .	von Stuoradiggedieđáhusas .
Sametinget er derfor fornøyd med at departementet i meldingen presiserer statens overordnede ansvar for samisk kultur og at samisk kultur er en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken .	Sámediggi lea danin duhtavaš go dieđáhusas aiddostahttojuvvo stáhta bajimuš ovddasvástádus sámi kultuvrii ja ahte sámi kultuvra lea dehálaš oassi nationála kulturpolitihkas .
Sametinget vil derfor understreke viktigheten av at de samiske teatrene har de samme rammebetingelsene som andre teatre i Norge .	Sámediggi áigu danin deattuhit man dehálaš lea ahte sámi teáhteriin leat seamma rámmaeavttut go eará teáhterat Norggas .
Beaivváš Sámi Teáhter er et samisk nasjonalt teater .	Beaivváš Sámi teáhter lea sámi nášuvnnalaš teáhter .
Sametinget arbeider for at rammene for Beaivváš Sámi Teáhter styrkes gjennom økte bevilgninger og et teaterbygg .	Sámediggi bargá dan nala ahte rámmat Beaivváš Sámi Teáhteris nanusmuvvet lasi juolludemiid bokte ja sierra teáhtervisttiin .
Åarjelhsaemien Teatre får fast driftstilskudd over Sametingets budsjett .	Åarjelsaemien Teatre oažžu bistevaš doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahtas .
Driftsstøtten til teatret ble fordoblet i budsjettet for 2008 .	Doaibmadoarjja teáhterii lassánii beliin 2008 bušeahtas .
Sametinget har arbeidet for en samfinansiering av driften av Åarjelhsaemien Teatre med partene i samarbeidsavtalen for sørsameområdet .	Sámediggi lea oččodan searveruhtadeami Åarjelsaemien Teatre doaimmaheapmái bealálaččaiguin lullisámi guovllu ovttasbargošiehtadusas .
2.12.2 Festivaler Sametinget har etablert en ordning med tilskudd til ulike etablerte samiske festivaler .	2.12.2 Festiválat Sámediggi lea álggahan doarjjaortnega ásahuvvon sámi festiválaid várás .
I 2008 var det satt av 1,8 mill. kroner til formålet .	Dása lei 2008:s juolluduvvon 1,8 milj. ruvnno .
De samiske festivalene er viktige arenaer for formidling av samisk musikk samtidig som de fungerer som møteplasser for folk i alle aldre .	Sámi festiválat leat dehálaččat gaskkusteapmái sámi musihkas , seammás go dat leat deaivvadanbáikkit buot ahkásaš olbmuide .
Festivalene har derfor stor betydning for samisk identitet og utvikling av samiske språk .	Festiválain lea danin stuora mearkkašupmi sámi identitehtii ja sámi giela ovdáneapmái .
I 2008 fikk Riddu Riđđu endelig status som knutepunktfestival , og dermed et tryggere økonomisk fundament .	2008:s oaččui viimmat Riddu Riđđu stahtusa guovddášfestiválan , ja dakko bokte sihkkareabbo ekonomalaš vuođu .
Tilskudd fra Sametinget opprettholdes og vil komme i tillegg til det statlige tilskuddet over statsbudsjettet og det regionale tilskuddet .	Doarjja Sámedikkis bisuhuvvo ja boahtá stádabušeahta stáhta doarjaga ja regionála doarjaga lassin .
I tilknytning til festivalen er Riddu Riđđu Nordlige folk senter etablert i 2008 .	Festivála oktavuođas lea Riddu Riđđu Davviguovllu álbmot- guovddáš ásahuvvon 2008:is .
Sametinget har gitt støtte til etableringa av senteret .	Sámediggi lea juolludan doarjaga dán guovddáža álggaheapmái .
Visjonen er at Nordlige folk senteret skal formidle nordlige folks kunst og kultur på egne premisser og på en måte som skal fremme kunnskap , kvalitet og mangfold .	Jurdda lea ahte Davviguovllu álbmot guovddáš gaskkusta davviguovllu olbmuid dáidaga ja kultuvrra iežaset eavttuid vuođul ja mii ovddida gelbbolašvuođa , kvalitehta ja máŋggabealátvuođa .
2.12.3 Kunstneravtalen Kunstneravtalen som Sametinget inngikk i 2004 er en samarbeidsavtale med Sámi Dáiddárrái / Samisk kunstnerråd ( SDR ) .	2.12.3 Dáiddáršiehtadus Dáiddáršiehtadus maid Sámediggi álggahii 2004:s , lea ovttasbargošiehtadus Sámi Dáiddárráđiin ( SDRin ) .
Forhandlingene om avtale for 2008 endte med brudd , og avtalen ble derfor fastsatt gjennom Sametingets budsjett for 2008 .	2008 šiehtadusa šiehtadallamat botkejuvvojedje , ja šiehtadus mearriduvvui dasto Sámedikki 2008 bušeahta badjel .
Gjeldende ramme på de postene som omfattes av kunstneravtalen for 2008 har vært kr 4 350 000 .	Doaibmi rámma poasttaide mat gullet dáiddáršiehtadusa vuollái , lea 2008:s 4 350 000 ruvnno .
I henhold til Hovedavtalen av 19.08.04 har Sametinget og Samisk kunstnerråd ført nye forhandlinger om avtale for 2009 , for perioden 01.01. – 31.12.09 .	Váldošiehtadusa mielde mearriduvvon 19. 08. 04 lea Sámediggi ja Sámi dáiddárráđđi šiehtadallan 2009 šiehtadusa , mii doaibmá áigodagas 01.01.–31.12.09 .
Avtalen ble godkjent og vedtatt under budsjettfor 2008– 2009 handlingene i Sametingets plenum 26.11.2008 .	Sámedikki dievasčoahkkima bušeahttašiehtadallamiin 26.11.2008 dohkkehuvvui ja mearriduvvui šiehtadus .
Rammen for 2009 er kr 5 150 000 .	2009 rámma lea 5 150 000 ruvnno .
En arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer fra kunstnerorganisasjonene og Sametinget . har fått i mandat å vurdere en innkjøpsordning som bedrer tilgangen på utgitt samisk skjønnlitteratur og musikk / joik .	Bargojoavku mas leat dáiddárorganisašuvnnaid ja Sámedikki láhtut , leat ožžon válddi árvvoštallat sisaoastinortnega mii buorida almmuhuvvon sámi čáppagirjjálašvuođa ja musihka / luođi háhkanvejolašvuođa .
Tilsvarende avtale fins ennå ikke i Sametingene i Finland eller Sverige .	Seammalágan šiehtadus ii gávdno vel Ruoŧa ja Suoma Sámedikkiin .
Under svenske Sametingets kulturseminar i november 2008 , uttrykte lederen for Sámi Teáhter Searvi at de er glade for at kunstneravtalen fungerer bra , men ønsket at tilsvarende ordning også på svensk og finsk side .	Ruoŧa Sámedikki kultursemináras skábmamánu 2008:is dajai Sámi teáhter searvvi jođiheaddji ahte lea ilus go dáiddašiehtadus doaibmá bures , muhto sávvá seammalágan ortnegiid Suoma ja Ruoŧa beallai .
Sametinget i Norge er ofte med på å finansiere ulike ordninger som kunstnere fra svensk og finsk side kan dra nytte av .	Ráđđehus lea Stuoradiggedieđáhusas nr. 28 ( 2007–2008 ) « Sámepolitihkka » evttohan viessoláigguiguin ruhtadit ođđa sámi kulturviesuid .
2.12.4 Samiske institusjoner / Sametingets institusjonspolitikk Sametingets plenum behandlet i november meldingen om samisk institusjonsutvikling Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunnet .	Beaivváš Sámi Teáhter : Prošekteren 2013– 2014 . 2.12.4 Sámi ásahusat / Sámedikki ásahuspolitihkka Sámedikki dievasčoahkkin meannudii skábmamánus dieđáhusa sámi ásahusovddideami birra Sámi ásahusat ja siviila sámi servodat .
Meldingen vurderer utfordringene og foreslår tiltak for samisk institusjonsutvikling på seks ulike områder .	Dieđáhus árvvoštallá hástalusaid ja evttoha doaimmaid sámi ásahusovddideapmái guhtta iešguđege suorggis .
De ulike institusjonene har forskjellige utgangspunkt og har ikke kommet like langt i sine prosesser .	Hástalusaid árvvoštallamat leat čadnon dáidda surggiide : – Sámi ásahusaid iehčanasvuohta ja čanastagat sámi almmolašvuhtii .
Det er derfor nødvendig med ulike tilnærminger , også når det gjelder tidsaspektet .	– Ásahusaid gaskasaš ovttasdoaibman ja ovttasbargu . – Ođđavisttiid ruhtadeapmi .
Oppfølgingen av tiltakene i meldinga vil skje i nær dialog med de berørte institusjonene .	– Sámedikki duohta vejolašvuohta váikkuhit sámi ásahusovddideami eavttuide bušeahttaráđđádallamiid bokte stáhta eiseválddiiguin .
2.12.5 Finansiering av nybygg Samiske institusjoner kjennetegnes ofte av at de er initiert av det samiske lokalsamfunnet eller fra sentralt samepolitisk hold , og ikke av lokale eller regionale myndigheter . Dette medfører at det svært	2.12.6 Kulturviesut Sámediggi lea hástalan Sijti Jarnge , Nordlándda fylkkasuohkana ja Aarborte suohkana nammadit bargojoavkku dainna ulbmilin ahte ovddidit Sijti Jarnge nanu sámi ásahussan mii earret eará galgá bargat čuovvovaččat : – nanusmahttit ja ovddidit guovddáža regionála oktavuohtan .
Om Sametingets virksomhet 2008	– nanusmahttit lullisámi giela , kultuvrra ja árbevieruid , dása gullet maid girjerádjobálvalusat .
ofte er vanskelig å få en lokal og regional finansiering av bygg til samiske institusjoner .	– leat guovddáš oassálastin ja eaktudeaddjin ovddidit lullisámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid .
Regjeringen har i St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) « Samepolitikken » foreslått å husleiefinansiere nye samiske kulturbygg .	– ovddidit jurdagiid , fálaldagaid ja gelbbolašvuođa mat bohtet olles guovllu lullisámi álbmogii ávkin , ja veahkehit nannet oktavuođaid ja fágalaš birrasa .
Sametinget stiller seg i utgagnspunktet positiv til en slik ordning , og forventer snarlig konsultasjoner om dette .	Ásahusain leat iešguđetlágan vuolggasajit eaige leat olle seamma guhkás iežaset proseassaiguin .
Sametingets prioriteringer av samiske institusjonsbygg for perioden 2009–2014 er som følger : 1 .	Danne dárbbašuvvojit iešguđetlágan lahkonanvuogit , maiddái go guoská áigeperspektiivii .
Samisk kunstmuseum : Prosjektering 2008– 2009 , byggestart 2010 2 .	Dieđáhusa doaimmat čuovvoluvvojit lagas gulahallamiin guoskevaš ásahusaiguin .
Várdobáiki samisk senter : Prosjektering 2011– 2012 , byggestart 2013 3 . Beaivváš Sámi Teáhter : Prosjektering 2013– 2014 .	2.12.5 Ođđavisttiid ruhtadeapmi Sámi ásahusaid dovdomearka lea dávjá ahte dat leat vuolggahuvvon sámi báikkálaš servodagas dahje guovddáš sámepolitihkalaš bealis , eai ge báikkálaš dahje regionála eiseválddiin .
2.12.6 Kulturhus Sametinget har tatt initiativ overfor Sijti Jarnge , Nordland fylkeskommune og Hattfjelldal kommune om opprettelse av en arbeidsgruppe med formålet å utvikle Sijti Jarnge til en sterk samisk institusjon som blant annet skal arbeide for : – å styrke og videreutvikle senteret i en regional kontekst – å styrke sørsamisk språk , kultur og tradisjoner , herunder også bibliotektjenestene – å være sentral aktør og premissleverandør for utvikling av sørsamisk språk , kultur og næring – å utvikle ideer , tilbud og kompetanse som kommer hele den sørsamiske befolkningen i regionen til gode og bidra til å styrke kontakt og faglig miljø Sámi Dáiddaguovddáš har lenge ønsket å flytte fra eksisterende lokaler til mer egnede og sentrale lokaler i Karasjok .	Sámi Dáiddaguovddáš lea guhká sávvan beassat fárret eret dálá visttis vuohkkaset ja guovdilet lanjaide Kárášjogas .
RICA eiendom har egnede lokaler men ønsker en driftsgaranti med offentlig støtte fra kommunen , fylkeskommunen og Sametinget før de går i gang med bygging og tilrettelegging for kunstnersenterets virksomhet .	RICA eiendom:s leat vuogas lanjat , muhto dáhttu doaibmasihkarvuođa almmolaš doarjagiin gielddas , fylkkagielddas ja Sámedikkis ovdalgo álget hukset ja heivehit lanjaid dáiddaguovddáža doaimmaide .
Sametinget har i budsjettet for 2008 gitt økte bevilgninger til dette formålet .	Sámediggi lea 2008 bušeahtas juolludan lassidoarjaga dán doibmii .
Det er også gitt lovnader om økte bevilgninger fra bidragsyterne for 2009 , noe som vil muliggjøre en flytting .	Doarjjaaddit leat maid addán lohpádusaid juolludit eanet ruđaid 2009 várás , juoga mii dagaha fárrema vejolažžan .
En styringsgruppe har levert en anbefaling om fremtidig organisering av Ája samisk senter .	Stivrenjoavku lea buktán ávžžuhusa Ája sámi guovddáža boahttevaš organisereme birra .
Sametinget har i institusjonsmeldingen anbefalt at Ája samisk senter , Riddu Riu , Samisk språksenter i Kåfjord og Lásságámmi slås sammen til en felles enhet .	Ásahusdieđáhusas ávžžuha Sámediggi ahte Ája sámi guovddáš , Riddu Riđđu , Gáivuona sámi giellaguovddáš ja Lásságámmi ovttastahttojuvvojit oktasaš ovttadahkan .
Primært anbefales det at senteret organiseres som en stiftelse opprettet av Sametinget , Troms fylkeskommune , Kåfjord kommune og Storfjord kommune , subsidiært som aksjeselskap med de samme instansene som eiere .	Álgoálggus ávžžuhuvvo ahte guovddáš organiserejuvvo vuođđudussan maid Sámediggi , Romssa fylkkasuohkan , Gáivuona suohkan ja Omasvuona suohkan ásahit , ja maŋŋel organiserejuvvo oasussearvin mas dat seamma instánssat šaddet eaiggádat .
19	20
2.12.7 Museer Sametinget har gjentatte ganger tatt opp den økonomiske situasjonen for de samiske museene både med Kultur- og kirkedepartementet ( KKD ) og ABM-utvikling .	Sámedikki 2008 doaimma birra 2.12.7 Museat Sámediggi lea máŋgii váldán ovdan sámi museaid ekonomalaš dili sihke kultuvra- ja girkodepartemeanttain ( KGD ) ja ABM-ovddidemiin .
Sametinget arbeider fortsatt for at intensjonene i museumsreformen skal følges opp av statlige myndigheter , også for de samiske museene .	Sámediggi bargá ain dan nala ahte museaođastusa áigumušat čuovvoluvvojit stáhta eiseválddiid bealis , maiddái sámi museaide .
Som en del av museumsreformen ble Samisk museumsnettverk etablert i slutten av 2007 .	Oassin museaođastusas álggahuvvui sámi museafierpmádat loahpageahčen 2007 .
Nettverket er et knutepunkt mellom museer som har samisk historie og tradisjonskunnskap som del av sin virksomhet .	Fierpmádat lea čanasbáiki museaid gaskkas main lea sámi historjá ja árbevirolaš máhttu oassin iežaset doaimmas .
RidduDuottarMuseat er ansvarlig for å koordinere nettverket .	Riddu Duottar Museain lea ovddasvástádus koordineret fierpmádaga .
Nettverkets første prosjekter omhandler samlingsforvaltning og utvikling av felles webportal for museer med samiske samlinger .	Fierpmádaga vuosttaš prošeavttat leat čohkkenhálddašeami birra , ja ovddidit oktasaš web-uskkádaga museaide oktan sámi čoakkáldagaiguin .
Sametinget har bevilget midler til seminar om temaene .	Sámediggi lea juolludan ruđa seminárii dáid fáttáid birra .
Eierne av museene i Tana og Varanger museumssiida har vedtatt avtalene om konsolidering , og fått bevilget nødvendige midler for å konsolidere seg .	Deanu ja Várjjaga museasiida eaiggádat leat mearridan nannenšiehtadusaid , ja leat ožžon dárbbašlaš juolludemiid iežaset nannemii .
Museumssiidaen ble stiftet i januar 2009 .	Museasiida ásahuvvui ođđajagimánus 2009 .
Arbeidet med oppfølgingen av Delutredning av samisk museumsvirksomhet i Troms og Nordre Nordland er inne i sluttfasen .	Romssa ja Davit Nordlándda sámi museadoaimma oasseguorahallama čuovvloleapmi lea dál loahpahuvvomin .
De tre ansvarsmuseene for museumsutvikling i dette området , Árran , Ája og Várdobáiki , har fått midler fra Sametinget til planlegging av etablering av museumsvirksomhet i tråd med museumsreformen .	Dán guovllu museaovdáneami golbma ovddasvástádusmusea , Árran , Ája ja Várdobáiki , leat ožžon ruđaid plánet ja álggahit museadoaimmaid museaođastusa vuođul .
Det har vært flere møter mellom sametingsrådet og Samisk museumslag , der sentrale problemstillinger for de samiske museene har blitt drøftet .	Leat leamaš máŋga čoahkkima gaskkal Sámediggeráđi ja museasearvvi , gos guovddáš váttisvuođat sámi museain leat guorahallojuvvon .
Primært er museenes økonomiske utfordringer blitt trukket fram .	Vuosttažettiin leat museaid ekonomalaš hástalusat geahčaduvvon .
Sametinget og ABM-utvikling har blitt enige om at det opprettes en arbeidsgruppe som skal arbeide for at en samiskspråklig versjon av gjenstandsdatabasen Primus blir realisert .	Sámediggi ja ABM- ovddideapmi leat soabadan ahte nammaduvvo bargojoavku mii bargá dan nala ahte dávvirdiehtovuođu Primusa sámegielat veršuvdna duohtandahkkojuvvo .
Databasen blir tatt i bruk av stadig flere museer , også i Sverige .	Eanet ja eanet museat váldet atnui diehtovuođu , maiddái Ruoŧa bealde .
Situasjonen for bevaring og formidling av samisk kunst er fortsatt prekær .	Sámi dáidaga seailudeami ja gaskkusteami dilli lea ain váttis .
For å få fortgang i arbeidet med å realisere Samisk kunstmuseum har Sametinget bevilget til sammen kr 850 000 til prosjektering av museet .	Vai bargu realiseret Sámi dáiddamusea doaimmahuvvošii johtileabbo , lea Sámediggi juolludan oktiibuot 850 000 ruvnno musea prošekteremii .
Sametinget og RiddoDuottarMuseat har god dialog med Statsbygg om prosjekteringa .	Sámedikkis ja RiddoDuottarMuseas lea buorre gulahallan Statsbyggain prošekterema birra .
2.12.8 Idrett I 2008 fikk samisk idrett tildelt kr 600 000 i spillemidler .	2.12.8 Valáštallan 2008:s juolluduvvui sámi valáštallamii 600 000 ruvnno speallanruđain .
Denne andelen forvaltes av Sametinget , og målet er å legge til rette for samisk idrettsutøvelse spesielt for barn og unge .	Sámediggi hálddaša dáin oasi , ja mihttomearrin lea heivehit sámi valáštallama erenoamážit mánáide ja nuoraide .
lene til disposisjon for Sámiid valáštallanlihttuNorga / Samenes idrettsforbund-Norge ( SVL-N ) , som organiserer idrettsaktiviteter med et grenseoverskridende perspektiv for den samiske befolkningen .	Sámediggi lea juolludan ruđaid maid Sámiid valáštallanlihttu – Norga ( SVL- N ) hálddaša , guhte organisere riikk 2008– 2009 arájiidrasttildeaddji valáštallandoaimmaid sámi álbmogii .
SVL-N og Sámi spábbaiekanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) er forbundene tilsluttet SVL som organiserer aktiviteten i Norge .	SVL-N ja Sámi spábbačiekčanlihttu ( SSL ) leat SVL vuollásaš lihtut , ja mat organiserejit doaimmaid Norggas .
SVL organiserer samiske mesterskap og samiske landslag .	SVL organisere sámi meašttirgilvvuid ja sámi riikajoavkkuid .
Sametinget opprettet i 2007 en ordning med utdeling av idrettspris for unge samiske idrettsutøvere .	Sámediggi álggahii 2007:s ortnega mas juohká valáštallanbálkkašumi nuorra sámi valáštalliide .
I 2008 ble det utdelt to priser på kr 25 000 , til langrennsløperen Finn Hågen Krogh fra Alta og judoutøveren Odd Isak Kappfjell fra Snåsa .	2008:s juhkkojuvvojedje guokte bálkkašumi , goabbáge 25 000 ruvnno , čuoigái Finn Hågen Krogh Álttás eret ja judo-gilvaleaddjái Odd Isak Kappfjell Snoasas eret .
I februar 2008 var samisk idrett i fokus i Tromsø med arrangement av ski / lassomesterskap idrettsgalla og NM i reinkappkjøring .	Guovvamánu 2008:s lei sámi valáštallan guovddážis Romssas gos lágiduvvo čuoigan / njoarostangilvvut , valáštallangálla ja NM heargevuodjimis .
Sametinget bevilget kr 200 000 til gjennomføringen av arrangementet .	Sámediggi juolludii 200 000 ruvnno lágideami čađaheapmái .
I mars 2008 deltok en tropp samiske idrettsutøvere og kulturutøvere i Arctic Winter Games ( AWG ) i Yellowknife , Canada .	Njukčamánu 2008 oassálaste sámi valáštallanjoavku ja kulturdoaimmaheaddjit Arctic Winter Games ( AWG ) Yellowknife:s Canadas .
AWG arrangeres hvert andre år , og det var tredje gang Sápmi deltok under dette idretts- og kulturarrangementet for ungdom fra arktiske områder .	AWG lágiduvvo juohke nuppi jagi , ja lei goalmmát gearddi go Sápmi oassálasttii dáin valáštallan- ja kulturlágidemiin nuoraide árktalaš guovlluin .
Sametinget bidro til deltakelsen med en bevilgning på kr 800 000 .	Sámediggi juolludii dása 800 000 ruvnno .
Samisk fotballforbund / Sámi spábbaiekanlihttu ( SSL ) sto i juli 2008 som vertskap for det andre VIVA World cup , verdensmesterskapet i fotball for områder og nasjoner som ikke har oppnådd medlemskap i FIFA .	Sámi spábbačiekčanlihttu ( SSL ) lágidii suoidnemánu 2008 nuppi VIVA World cup , máilmmimeašttirgilvvuid spábbačiekčamis daid guovlluid ja našuvnnaid várás mat eai oaččo miellahttovuođa FIFA:s .
Mesterskapet ble arrangert i Gällivare i Sverige , og samlet fem herrelag og to damelag .	Gilvvut lágiduvvojit Váhčiris Ruoŧas , ja čohkkeje vihtta dievdojoavkku ja guokte nissonjoavkku .
Sápmi vant dameklassen , og herrelaget ble nummer tre i mesterskapet .	Sápmi vuittii nissonjoavkkus ja Sámi dievdojoavku bođii goalmmádin dáin gilvvuin .
I tillegg til direkte bevilgning på kr 313 000 , bidro Sametinget med kr 100 000 til arrangementet av dameklassen .	Lassin njuolggo doarjagii mii lei 313 000 ruvnno , juolludii Sámediggi vel 100 000 ruvnno nissonluohká lágideapmái .
Sametinget har gjennom to plenumsvedtak støttet opp om Tromsøs planer om å arrangere et vinter-OL i Tromsø , og beklager at Norges Idrettsforbund vedtok å trekke søknaden i denne omgang .	Sámediggi lea guovtti dievasčoahkkinmearrádusas dorjon Romssa plánaid lágidit OG dálvegilvvuid Romssa gávpogis , ja šálloša go Norgga valáštallanlihttu mearridii geassit ohcama dán vuorus .
Sametinget vil imidlertid på bakgrunn av det arbeidet og de prosessene som har vært gjennomført i arbeidet med å få vinter-OL til Tromsø stille seg åpen for å vurdere medvirkning i eventuelle lignende prosesser også i fremtiden .	Sámediggi áigu goitge dán barggu ja daid proseassaid vuođul mat leat čađahuvvon barggus oččodemiin dálve-OG Romsii , rabasvuođain searvat sullásaš proseassaide boahtteáiggis , jus dákkárat bohtet .
2.12.9 Grenselosene I statsbudsjettet 2006 ble det bevilget midler over Sametingets budsjett til etablering av en forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord knyttet til Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter .	2.12.9 Rádjalovssat 2006 stádabušeahtas juolluduvvui ruhta Sámedikki bušeahta badjel ásahit dutkan- ja duođaštandoaimma Divttasvuona ja čatnat doaimma Árran Julevsámi guovddážii .
Sametinget inngikk i mai 2007 en avtale med Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter om etablering av en treårig forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grense 2008– 2009 lostrafikken under 2. verdenskrig .	Sámediggi dagai 2007:s šiehtadusa Árran Julevsámi guovddážiin ásahit golmmajagáš dutkan- ja duođaštandoaimma rádjelovssajohtolaga birra 2. máilmmisoađi áiggi .
Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter er oppdragstaker og oppdraget har en økonomisk ramme på 3 mill. kroner .	Árran Julevsámi guovddáš lea bargováldi ja barggus lea 3 milj. ruvnno ekonomalaš rámma .
2.12.10 Media I juni 2008 ble Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget etter konsultasjoner enig om forskriften om tilskudd til samiske aviser .	2.12.10 Media Geassemánu 2008 šiehtadeigga Kultuvra- ja Girkodepartemeanta ja Sámediggi maŋŋil konsultašuvnnaid láhkaásahusa doarjagiid birra sámi aviissaide .
Sametinget har bidratt til at forskriften tydelig definerer samiske aviser ved at den har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe .	Sámediggi lea veahkehan dasa ahte láhkaásahusas čielgasit definere sámi aviissa dakkár aviisan mas lea sámi álbmot váldomihttojoavkun .
Dette betyr at avisa dekker nyhets- og aktualitetsstoff relevant for hele det samiske samfunnet .	Dát mearkkaša ahte aviisa gokčá ođas- ja áigeguovdilis áššiid mat leat beroštahtti olles sámi álbmogii .
Regional- og lokalaviser kan dermed ikke gjennom formelle vedtektsendringer framstå som samiske aviser med krav på del av den samiske pressestøtten .	Regionála- ja báikkálaš áviissat danin eai sáhte formálalaš mearrádusrievdadeami bokte gohčodit iežaset sámi aviisan ja dan bokte sáhttit gáibidit oasi preassadoarjagis .
Sametinget har videre bidratt til at forskriften nå har en klar formålsbestemmelse som sier at « tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt , meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet » .	Sámediggi lea viidáseappot váikkuhan dasa ahte láhkaásahusas dál lea čielga ulbmilmearrádus mas čuožžu : « Doarjja sámi aviissaide ja sámegielat aviisasiidduide galgá láhčit demokráhtalaš digaštallamii , oaivilásaheapmái ja giellaovddideapmái sámi servodagas » .
2.12.11 Sametingets ungdomspolitiske utvalg – SUPU Ungdomspolitikk bidrar til å rekruttere fremtidens urfolkspolitikere .	2.12.11 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi – SUPU Nuoraidpolitihkka veahkeha rekrutteret boahtteáiggi álgoálbmotpolitihkkáriid .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg , har deltatt på møte i Barents regionale ungdomsråd ( BRYC ) .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea oassálastán čoahkkimii Barents regiovnnalaš nuoraidráđis ( BRYC ) .
Halvard Rundberg ble valgt inn i det nye styret for BRYC som urfolksrepresentant .	Halvard Rundberg válljejuvvui BRYC ođđa stivrii álgoálbmotáirrasin .
Workshopen Yeah Right - Human Rights for Youth in the Barents ble arrangert av BRYC i midten av november .	Gaskkamuttus skábmamánu lágidii BRYC workshop ’ a Yeah Right- Human Rights for Youth in the Barents .
Noen av temaene på konferansen var urfolksrettigheter og FNs barnekonvensjon .	Oasit konferánssa fáttáin ledje álgoálbmotvuoigatvuođat ja ON mánáidkonvenšuvdna .
SUPU var representert på workshopen .	SUPU lei ovddastuvvon Workshop ’ as .
SUPU deltok i Sametingets årlige møte med Barneombudet i Karasjok .	SUPU oassálasttii Sámedikki jahkásaš čoahkkimis mánáidáittardeddjiin Kárášjogas .
Temaer i møtet var blant annet samisk representant i Barneombudets ungdomsråd og Barneombudets prosjekt « Retten til delaktighet for samiske barn og unge » .	Fáttát čoahkkimis ledje earret eará sámiid áirras Mánáidáittardeaddji nuoraidráđis ja Barents-áittardeaddji prošeakta « Sámi mánáid ja nuoraid servvoštallanvuoigatvuohta » .
I tillegg oppfordret SUPU Barneombudet om å sette søkelys på sør- og lulesamiske barns og unges rett til språkopplæring .	Dan lassin ávžžuhii SUPU mánáidáittardeaddji čalmmustahttit lulli- ja julevsámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuođa giellaoahpahussii .
Videre har SUPU fulgt opp kontakten med Barneombudet , kommet med diverse innspill vedrørende blant annet samisk barnehage i Oslo , situasjonen for og lovfestet rett til samiske læremidler , evaluering av lærerutdanningen , om behovet for kompetanse i samisk kultur og språk innen psykisk helsevern for unge .	Viidáseappot lea SUPU čuovvolan gulahallama Mánáidáittardeddjiin , buktán mearkkašumiid mat gullet earret eará Oslo sámi mánáidgárdái , sámi oahpponeavvuid dillái ja lágabokte vuoigatvuhtii oažžut sámi oahpponeavvuid , oahpaheaddjeoahpusa evalueremii , dárbui gelbbolašvuhtii sámi kultuvrras ja gielas psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas nuoraid várás .
Utvalget innledet i 2008 også en kampanje for å øke antall unge registrerte i Sametingets valgmanntall , og unge som stemmer ved valg til Sametinget .	Lávdegoddi álggahii maid barggu 2008:s eanedit daid nuoraid logu , geat leat logahallojuvvon Sámedikki jienastuslohkui , ja daid nuoraid logu , geat jienastit Sámediggeválggas .
Om Sametingets virksomhet 2008	21
SUPU deltok i planleggingen og arrangementet av Samisk parlamentarisk råds ungdomskonferanse i Lycksele .	SUPU lei mielde pláneme ja lágideame Sámi parlamentáralaš ráđi nuoraidkonferánssa Livššus .
Gjennom dette ble det innledet et samarbeid med ungdomsrådet ved Sametinget i Sverige .	Doppe álggahuvvui ovttasbargu Ruoŧa sámedikki nuoraidráđiin .
På konferansen deltok 80 ungdommer fra Norge , Sverige , Finland og Russland .	Konferánsii serve 80 nuora Norggas , Suomas , Ruoŧas ja Ruoššas .
Temaene var blant annet samiske møteplasser , de nordiske barneombudsmennenes fellesrapport og ulike sider ved samisk folkehelse .	Fáttát ledje earret eará sámiid deaivvadanbáikkit , davviriikkaid mánáidáittardeddjiid oktasaš raporta ja sámi álbmotdearvvašvuođa iešguđetlágan bealit .
Konferansen vedtok en resolusjon som blant annet påpeker viktigheten av at sametingene arbeider med spørsmålet om psykisk helse blant samer .	Konferánsa mearridii resolušuvnna mii earret eará deattuha dehálašvuođa das ahte Sámediggi bargá gažaldagaiguin psykalaš dearvvašvuođa birra sámiid gaskkas .
Etablering av en allsamisk ungdomsorganisasjon og nettbaserte møteplasser for samisk ungdom var andre viktige punkt i resolusjonen .	Nuoraidorganisašuvnna ásaheapmi buot sámiid várás ja interneahttavuđot deaivvadanbáikkit nuoraide ledje resolušuvnna eará dehálaš čuoggát .
Resultatene fra konferansen ble lagt fram av SUPU og ungdomsrådet ved Sametinget i Sverige , på parlamentarikerkonferansen i Roavvenjárga / Rovaniemi .	SUPU ja Ruoŧa Sámedikki nuoraidráđđi ovdanbukte konferánsabohtosiid parlamentarihkkárkonferánssas Roavvenjárggas .
Sametingsrådet avholder halvårlige møter med Sametingets ungdomsutvalg .	Sámediggeráđis leat juohke jahkebeali čoahkkimat Sámedikki nuoraidlávdegottiin .
2.13 Språk 2.13.1 Språkundersøkelse Sametinget har i 2008 gjennomført en språkundersøkelse for å få et overblikk på i hvor stor grad samisk blir brukt i utvalgte institusjoner og etater i forvaltningsområdet for samisk språk , samt i noen kommuner utenfor forvaltningsområdet .	2.13.1 Giellaiskkadeapmi 2008:s čađahii Sámediggi giellaiskkadeami , ja ulbmil lei oaidnit man ollu sámegiella geavahuvvo ovdalgihtii válljejuvvon ásahusain ja etáhtain sámegiela hálddašanguovllus , ja moatti eará suohkanis olggobealde hálddašanguovllu .
Sametinget har også sett på interessen for valg av samisk språk i skoler og barnehager i Norge .	Sámediggi lea maiddái iskan beroštumi válljet sámegiela skuvllain ja mánáidgárddiin norggas .
En slik undersøkelse gjennomføres hvert fjerde år .	Dakkár iskkadeapmi čađahuvvo juohke njealját jagi .
I undersøkelsen legges det vekt på ulike institusjoners forhold til bruk av samisk språk .	Iskkadeapmi deattuha iešguđet ásahusa oktavuođa sámegielgeavaheapmái .
Undersøkelsen beregnes å være ferdig i begynnelsen av 2009 og gis ut som en rapport .	Iskkadeapmi árvvoštallojuvvo gárvánit 2009 álggus ja almmuhuvvo raportan .
2.13.2 Forvaltningsområdet for samisk språk Snåsa kommune er fra 1. januar 2008 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	2.13.2 Sámegiela hálddašanguovlu Ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2008 lea Snåasa suohkan váldon mielde sámegiela hálddašanguvlui .
Det betyr at også Nord-Trøndelag fylkeskommune er innlemmet fra samme dato .	Dat mearkkaša ahte maiddái Davvi-Trøndelága fylkkasuohkan lea mielde seamma dáhtona rájes .
Sametinget anser at arbeidet med samisk språk i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk , er et meget viktig bidrag til fremme og utvikling av bruken av samisk språk .	Sámediggi oaivvilda ahte sámegielbargu sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin ja fylkkasuohkaniin lea hui dehálaš sámegielgeavaheami nannemis ja ovddideamis .
Samtidig er det store utfordringer knyttet til å kunne betjene publikum på to språk .	Seammás leat stuora hástalusat go galgá meannudit geavaheddjiid guovtti gillii .
Dette har også kommet fram under de besøkene og møtene Sametinget har hatt med tospråklighetskommunene og fylkeskommunene i 2008 .	Dat lea ge maid čájehuvvon go Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat guovttegielalašvuođasuohkaniiguin ja fylkasuohkaniiguin 2008:s .
Kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet mottar årlige tilskudd over Sametingets budsjett .	Hálddašanguovllu suohkanat ja fylkkasuohkanat ožžot jahkásaččat doarjaga Sámedikki bušeahta bokte .
Sametinget har igangsatt en evaluering av tospråklighetstilskuddet .	Sámediggi lea álggahan guovttegielalašvuođadoarjaga evaluerema . Evalueren
Evalueringen ferdigstilles i begynnelsen av 2009 , og Sametinget har som målsetting at den skal danne grunnlag for en prosess som skal resultere i endring av tildelingskriteriene for Sametingets tospråklighetstilskudd fra og med budsjettåret 2010 .	Sámedikki 2008 doaimma birra gárvvistuvvo 2009 álggus , ja Sámedikkis lea ulbmil ahte dat galgá leat vuođđun prosessii mii galggašii mielddisbuktit ahte Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjaga juolludaneavttut rievdaduvvojit bušeahttajagi 2010 rájes .
Sametinget har fått henvendelser fra flere kommuner som vurderer å søke om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Máŋga suohkana mat árvvoštallet searvat sámegiela hálddašanguvlui , leat váldán oktavuođa Sámedikkiin .
For Sametinget er det en målsetting at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet , og har derfor hatt fokus på informasjon til kommuner om de muligheter , plikter og rettigheter dette vil innebære .	Sámedikkis lea mihttomearri ahte galggašedje eanet suohkanat searvat hálddašanguvlui , ja danne lea deattuhan juohkit dieđuid suohkaniidda makkár vejolašvuođaid , geatnegasvuođaid ja vuoigatvuođaid searvan mielddisbuktá .
Lavangen kommune har i 2008 sendt søknad til Kultur- og kirkedepartementet om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabát suohkan lea 2008:s sádden ohcama Kultur- ja girkodepartementii beassat searvat sámegiela hálddašanguvlui .
Dette er en søknad Sametinget støtter , og har forventninger om at søknaden blir imøtekommet i 2009 .	Dan ohcama doarju Sámediggi , ja vuordá ahte ohcan dohkkehuvvo 2009:s .
2.13.3 Språkprogram Sametinget har i 2008 bevilget midler over Samefolkets fond , til Sámi allaskuvla for utvikling av et samisk språkprogram .	2.13.3 Giellaprográmma Sámediggi juolludii 2008:s ruđa sámeálbmotfoanddas Sámi allaskuvlii ráhkadit sámi giellaprográmma .
Språkprogrammet skal utvikles i nært samarbeid med Sametinget , og ventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2009 .	Sámi allaskuvllas ja Sámedikkis galgá leat lagas ovttasbargu dainna , ja dat vurdojuvvo gárvvistuvvot vuosttaš jahkebealis 2009:s .
Revitalisering og styrking av det samiske språket er en av de største utfordringene det samiske samfunnet står overfor .	Stuorámus hástalusaid searvvis sámi servodagas lea ealáskahttit ja nannet sámegiela .
Målet er at det gjennom språkprogrammet kan prioriteres tiltak som kan resultere i flere aktive samiskspråklige brukere .	Mihttomearri lea giellaprográmma bokte vuoruhit doaimmaid mat sáhttet mielddisbuktit eanet aktiiva sámegielgeavaheddjiid .
Ett tiltak vil være å igangsette opplæringstilbud i samisk for voksne .	Okta dakkár doaibmá lea álggahit sámegiela oahpahusfálaldaga rávisolbmuide .
Sametinget har bedt Sámi allaskuvla / samisk høgskole å igangsette voksenopplæringsprogram som skal gå over 5 år , og hvor målgruppen er voksne som ikke kan samisk .	Sámediggi lea bivdán Sámi allaskuvlla álggahit rávisolbmuidoahpahusprográmma mii galgá bistit 5 jagi , ja man olahusjoavkun leat rávisolbmot geat eai máhte sámegiela .
Dette tiltaket skal foregå i nært samarbeid med lokale språksentre og språkmiljøer .	Dat doaibma galgá čađahuvvot lagas ovttasbargguin báikkálaš giellaguovddážiiguin ja giellabirrasiiguin .
2.13.4 Tilskudd til samiske språksentre Sametinget gir tilskudd til i alt ni samiske språksentre som er spredt på sør- , lule- og nordsamisk språkområde .	2.13.4 Doarjagat sámi giellaguovddážiidda Sámediggi juolluda doarjaga oktiibuot ovcci sámi giellaguovddážii lulli- , julev- ja davvisámi giellaguovllus .
Språksentrenes medarbeidere møtes og avholder et felles seminar en gang i året . Målet med dette er utveksling av erfaringer og ideer .	Sámediggi lea duhtavaš sámi giellaguovddážiid bargguiguin , ja oaidná dan dehálaš vuođđun sámegiela gáhttemii ja ovddideapmái .
Sametinget er positiv til at flere samiske språksentre kommer i drift .	Giellaguovddážiid bargit deaivvadit oktii jagis ja dollet oktasaš seminára .
St.meld. nr. 43 Om Sametingets virksomhet 2008	Ulbmil dainna lea lonohallat vásáhusaid ja jurdagiid .
innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámedikki mielas lea buorre go ásahuvvojit eanet sámi giellaguovddážat .
Målet for tilskuddsordningen har vært å få i gang aktiviteter som motiverer barn og unge til å bruke samisk både i lek og fritidsaktiviteter .	Ovddidan dihte sámegiela geavaheami lea Sámediggi juolludan ruđa giellaprošeavttaide sihke olggobealde ja siskkobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har satsningen vært rettet spesielt mot områder der språket står svakt .	Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde leat earenoamážit vuoruhan guovlluid gos giella lea rašši .
2.13.5 Terminologi og stedsnavn Sametinget ser det som en svært viktig oppgave å gi informasjon og veiledning om samiske stedsnavn og innholdet av stadnamnlova .	2.13.5 Terminologiija ja báikenamat Sámediggi oaidná hirbmat dehálaš bargun juohkit dieđuid ja bagadallat sámi báikenamaid birra ja báikenammalága sisdoalu birra .
Sametinget har derfor prioritert tid på å være rådgiver for myndigheter og andre angående skriving og tolking av samiske stedsnavn og å gi bistand til forlag når det gjelder granskning av samiske stedsnavn i bokmanus .	Danne lea Sámediggi vuoruhan áiggi doaibmat ráđđeaddin eiseválddiide ja earáide sámi báikenamaid čállimis ja dulkomis , ja veahkehit lágádusaid sámi báikenamaid suokkardeamis girjemánusiin .
Sametinget har holdt forelesninger om samiske stedsnavn for UNGEGN ( United Nations Group of experts on Geographical Names ) og i GeoForum 2008 .	Sámediggi lea logaldallan sámi báikenamaid birra UNGEGN ovddas ( United Nations Group of experts on Geographical Names ) ja GeoForumis 2008 .
Sametinget har påpekt ovenfor myndigheter at bruk av samiske skilt ikke blir fulgt opp i forhold til stadnamnloven .	Sámediggi lea cuiggodan eiseválddiide ahte sámegiela geavaheapmi galbbain ii čuovvoluvvo nu go galggašii báikenammalága vuođul .
Det har vært praktisert forskjellige regler for skilting på samisk innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Iešguđetlágan njuolggadusat leat geavahuvvon sámegillii galbemis sihke olggobealde ja siskkobealde sámegiela hálddašanguovllu .
I følge lov om stadnamn av 1990 skal samme praksis følges uansett om det er utenfor eller innenfor samisk forvaltningsområde .	1990 báikenammalága mielde galgá seamma bargovuohki geavahuvvot hálddašanguovllu siskkobealde go olggobealde .
Samisk språk brukes i dag aktivt av institusjoner og andre i samfunnet , noe som medfører et stort behov for utvikling av samisk terminologi på alle områder og på alle tre samiske språk .	Odne geavahit ásahusat ja earát servodagas sámegiela beaivválaččat , ja dat mielddisbuktá stuora dárbbu sámegiela terminologiija ovddideapmái buot surggiin ja buot golmma gillii .
Sametingets terminologiarbeid er derfor svært omfattende .	Danne lea Sámedikki tearbmabargu hui viiddis .
Orddatabanken Risten.no skal etter hvert inneholde all samisk terminologi som blir utviklet og godkjent .	Tearbmabáŋku Risten.no galgá áiggi mielde sisttisdoallat buot sámi terminologiija mii ráhkaduvvo ja dohkkehuvvo .
Den teknologiske delen har hittil ikke fungert optimalt , men målet er å forbedre denne tjenesten .	Teknologalaš bealli ii leat dán rádjái doaibman áibbas bures , muhto mis lea mihttomearri buoridit dan fálaldaga .
Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk deltar i termprosjekt « Forvaltningstermer » , som Sametinget har gitt støtte til .	Sámegiela hálddašanguovllu suohkanat leat mielde tearbmaprošeavttas « Hálddahustearpmat » , masa Sámediggi lea addán doarjaga .
Prosjektet fortsetter i 2009 .	Prošeakta joatkašuvvá 2009:s .
Det er et vedvarende behov for utvikling av nye lovtermer , ettersom stadig nye lover oversettes til de samiske språkene .	Ođđa láhkatearpmaid lea čađat dárbu ráhkadit , danne go dađistaga jorgaluvvojit ođđa lágat sámegielaide .
Sametinget deltar i fase 2 av et prosjekt om lovtermer .	Sámediggi lea mielde nuppi oasis láhkatearbmaprošeavttas .
På grunn av behovet er det viktig at dette arbeidet på sikt kommer inn under en fast ordning .	Dárbbu dihte lea dehálaš ahte dát bargu áiggi mielde šattašii fásta doaibman .
Sametinget avsluttet i 2007 et stort treårig prosjekt , Divvun , som ga korrekturprogram for nordog lulesamisk .	Sámediggi loahpahii 2007:s stuora golmmajagi prošeavtta , Divvun , mii attii korrekturprográmma davvi- ja julevsámegillii .
I 2008 har dette prosjektet blitt ført videre i Divvun II-prosjektet , som skal gi de samme korrekturverktøyene for sørsamisk , det vil si sta 2008– 2009	Seammás lea prošeakta buoridan ja divvon boasttuvuođaid Divvun-gaskaomiin davvi- ja julevsámegielas , ja ođđa veršuvdna Divvun-gaskaomiin almmuhuvvojedje 2008 loahpas . 2008– 2009
Samtidig har prosjektet forbedret og rettet feil i første versjon av Divvunverktøyene for nord- og lulesamisk , og en ny versjon av Divvun- verktøyene ble lansert ved utgangen av 2008 .	St.dieđ. nr. 43
2.13.6 Sametingets språkstyre Sametingets språkstyre har hatt 3 møter i 2008 , og behandlet saker angående terminologi , institusjonsnavn og andre språkfaglige saker .	Sámedikki 2008 doaimma birra 2.13.6 Sámedikki giellastivra Sámedikki giellastivrras leat leamaš 3 čoahkkima 2008:s , ja sii leat meannudan terminologiijaáššiid , ásahusnammaáššiid ja eará giellafágalaš áššiid .
Språkstyrets virksomhet er hjemlet i midlertidige retningslinjer fra 2001 .	Giellastivrra doaibma čuovvu gaskaboddosaš njuolggadusaid mat leat mearriduvvon 2001:s .
En revisjon av retningslinjene er planlagt i 2009 .	Plána mielde galget njuolggadusat ođasmahttojuvvot 2009:s .
Språkstyrets rolle og posisjon har i lengre tid vært uklar i forhold til Sametingets øvrige organisering .	Giellastivrra rolla ja sadji lea guhká leamaš eahpesihkar Sámedikki organiserema ektui muđui .
Da Samisk språkråd ble nedlagt i 2000 , valgte Sametinget å opprette et språkstyre .	Go Sámi giellaráđđi heaittihuvvui 2000:s , de válljii Sámediggi ásahit giellastivrra .
Det har vært uklart om hva som er språkstyrets oppgaver og hva som hører til sametingsrådets område .	Mii giellastivrra bargu lea ja mat gullet sámediggeráđi suorgái lea leamaš eahpesihkar .
Det er derfor påkrevd at språkstyret får klare retningslinjer slik at deres arbeidssituasjon blir bedre .	Danne leat giellastivrii gáibiduvvon čielgaseabbo njuolggadusat vai sin bargodilli buorránivččii .
2.13.7 Samisk språksamarbeid Samisk Parlamentarisk Råd oppnevnte i 2008 en arbeidsgruppe bestående av medlemmer på administrativt nivå fra sametingene i Finland , Norge og Sverige .	2.13.7 Sámi giellaovttasbargu Sámi parlamentáralaš Ráđđi nammadii 2008:s bargojoavkku mas leat mielde Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid hálddahusbargit .
Arbeidsgruppens mandat var å foreslå fremtidig organisering av samisk språkarbeid innenfor sametingenes ansvarsområder , og vurdere strategier for opprettelse av et samisk forsknings og fag / ressurssenter for samisk språk .	Bargojoavkku mandáhtta lei evttohit sámi giellabarggu boahtteáiggi organiserema sámedikkiid ovddasvástádussuorggi siskkobealde , ja árvvoštallat sámegiela dutkan- ja fága / resursaguovddáža ásaheami strategiijaid .
Arbeidsgruppens rapport , « Forslag til ny organisering av samisk språkarbeid innenfor sametingenes ansvarsområde » , ble levert til styret i SPR 26.08.08 .	Bargojoavkku raporta , « Evttohus mo ođđasis organiseret sámi giellabarggu sámedikkiid ovddasvástádussuorggis » , addui SPR stivrii 26.08.08 .
Samisk parlamentarisk råds plenum har bedt sametingene om å følge opp rapporten . 2.14	2.14 Mánáidgárddit Sámediggi čuovvu gustovaš lágaid ja mihttomeriid maid Stuoradiggi lea mearridan .
Barnehager for samiske barn har stor betydning for samiske barns kultur- og språkutvikling .	Sámi mánáid mánáidgárddit leat hui dehálaččat sámi mánáid kultur- ja giellaovdáneapmái .
2.14.1 Tilskudd I 2008 er det tildelt tilskudd til 41 samiske barnehager og 19 norske barnehager som gir samiskopplæring til enkeltbarn / grupper .	2.14.1 Doarjagat 2008:s juolluduvvojedje doarjagat 41 sámi mánáidgárdái ja 19 dáčča mánáidgárdái main lea sámegieloahpahus mánáide / mánnájoavkkuide .
Til sammen gjelder dette barnehager i 31 kommuner med 941 samiske barn .	Oktiibuot guoská dat mánáidgárddiide 31 suohkanis gos oktiibuot leat 941 sámi máná .
Det er bevilget midler til 6 prosjektarbeid , blant annet til prosjekt om torvgamme og prosjekt 2008– 2009	Mii leat juolludan doarjaga 6 prošeaktabargui , earret eará darfegoahteprošektii ja prošektii mii váldá vuorrasiid mielde mánáidgárdái .
som involverer eldre i barnehagen .	Dasto leat dorjon 4 oahpponeavvoprošeavtta .
Fire av disse er på nordsamisk , tre på lulesamisk og tre på sørsamisk .	Njeallje leat davvisámegillii , golbma leat julevsámegilli ja golbma leat lullisámegillii .
2.14.2 Kompetanseheving Kunnskapsdepartementet har utarbeidet « Kompetansen i barnehagen .	2.14.2 Gelbbolašvuođalokten Máhttodepartemeanta lea ráhkadan « Kompetansen i barnehagen .
Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007–2010 » .	Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007–2010 » ( Gelbbolašvuohta mánáidgárddis .
Kunnskapsdepartementet prioriterer i denne strategien noen sentrale områder slik som pedagogisk ledelse , barns medvirkning , språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole .	Gelbbolašvuođaovddideami strategiijat mánáidgárdesuorggis ) . Dain strategiijain vuoruha Máhttodepartemeanta muhtun guovddáš surggiid ovdamearkka dihte pedagogalaš jođiheami , mánáid mielváikkuheami , giellabirrasa ja giellamovttiidahttima ja ovttasbarggu ja oktavuođa gaskal mánáidgárddi ja skuvlla .
Sametinget har også i sine møter og konferanser tatt hensyn til disse områdene .	Sámediggi lea maiddái čoahkkimiin ja konferánssain vuhtiiváldán daid surggiid .
Sámi allaskuvla / samisk høgskole har på oppdrag fra Sametinget utført en kompetansekartlegging blant barnehageansatte i barnehager med samiske barn .	Sámi allaskuvla lea Sámedikki gohččuma vuođul kárten mánáidgárdebargiid gelbbolašvuođa mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
Rapporten viser at de ansatte blant annet har behov for kompetanse i samisk språk og i samisk tradisjonelt arbeid .	Raporta čájeha ahte bargit dárbbašit earret eará gelbbolašvuođa sámegielas ja sámi árbevirolaš bargguin .
Sametinget vil i samarbeid med Kunnskapsdepartementet jobbe videre med kompetanseheving blant barnehageansatte .	Sámediggi áigu ovttas Máhttodepartemeanttain joatkit bargat mánáidgárdebargiid gelbbolašvuođaovddidemiin .
Sametinget har utgitt to utgaver av barnehagetidsskriftet « Stullán » .	Sámediggi lea almmuhan guokte almmuhusa « Stullán » nammasaš mánáidgárdeáigečállagis .
Det er avholdt to møter med Barneombudet .	Sámediggi lea doallan guokte čoahkkima Mánáidáittardeddjiin .
Tema for møtene har vært læremiddelsituasjonen , samiske barn i fosterhjem , samiske ungdommer og skolegang og ivaretakelse av samisk kultur i bysamfunnene .	Čoahkkimiid fáttát ledje oahpponeavvodilli , sámi mánát sadjásašruovttuin , sámi nuorat ja skuvlavázzin ja sámi kultuvrra gáhtten gávpotservodagain .
Det er også gitt en orientering om Barneombudets prosjekt « Retten til delaktighet for samiske barn og unge » .	Leamaš maiddái diehtojuohkin Mánáidáittardeaddji prošeavtta birra « « Retten til delaktighet for samiske barn og unge » ( Sámi mánáid ja nuoraid oassálastinvejolašvuohta ) .
Sametinget har hatt møter med enkelte kommuner angående barnehagetilbud til samiske barn .	Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat muhtun suohkaniiguin sámi mánáid mánáidgárdefálaldagaid birra .
Det er i år opprettet to nye samiske barnehager / avdelinger .	Dán jagi leat ásahuvvon guokte ođđa mánáidgárddi / ossodaga .
Tall fra foregående år viser at det er en økning i antall norske barnehager som gir et tilbud om samiskopplæring til samiske barn .	Mannan jagi logut čájehit ahte dáčča mánáidgárddit mat fállet sámegieloahpahusa sámi mánáide , leat lassánan .
Sametinget har veiledet foreldre , barnehager og barnehageeiere i spørsmål om barnehagetilbud til samiske barn .	Sámediggi lea bagadallan váhnemiid , mánáidgárddiid ja mánáidgárdeeaiggádiid sámi mánáid mánáidgárdefálaldagaid birra .
Gjennom samarbeid med ulike aktører har Sametinget arbeidet for at samiske barn skal få et barnehagetilbud tilpasset deres språk og kultur .	Ovttasbarggu bokte eará ásahusaiguin lea Sámediggi bargan dan ala ahte sámi mánát galget oažžut mánáidgárdefálaldagaid mat leat heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii .
Sametinget har utarbeidet en veileder for samiske barnehager , som tar utgangspunkt i Rammeplan for barnehager , og som gir en veiledende ramme for hvordan barnehagetilbudet for samiske barn bør tilrettelegges .	Sámediggi lea ráhkadan bagadallama sámi mánáidgárddiide man vuođus lea mánáidgárddiid Rámmaplána , mii bagadallá movt sámi mánáid mánáidgárdefálaldat berre heivehuvvot . Sámi mánáidgárdesuorggis leat olu hástalusat .
Den samiske barnehagesektoren står overfor mange utfordringer .	Stuorámus hástalusaid searvvis lea oažžut eambbo sámegielat bargiid mánáidgárddiide .
En av de største utfordringene er å rekruttere samisktalende ansatte til barnehagene .	Sámegielgelbbolašvuođa lassin dárbbašit bargit maiddái gelbbolašvuođa earret eará sámi árbevirolaš bargguin .
per i samisk språk også kunnskaper i blant annet samisk tradisjonelt arbeid .	Lea maiddái dárbu eanet oahpponeavvuide mat leat heivehuvvon sámi mánáide .
Det er også behov for flere læremidler tilpasset samiske barn .	Sámedikki 2008 doaimma birra
Det er avholdt felles barnehage- og skolekonferanse med tittelen « Tidlig innsats – gode langsiktige resultater » .	Lea lágiduvvon oktasaš mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa , ja das lei namma « Árra áŋgiruššan – buorit guhkesáiggi bohtosat » .
En slik felles barnehage- og skolekonferanse er i samsvar med intensjonene innenfor barnehageløftet og kompetanseløftet der man skal se det 18-årige opplæringsløpet i sammenheng .	Dakkár oktasaš mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa dávista mánáidgárdeloktema ja máhttoloktema intenšuvnnaide gos galgá geahččat 18-jahkásaš oahpahusgeainnu oktii .
2.15	2.15
Opplæring	Oahpahus
2.15.1 Læremidler Det er stor mangel på læremidler på sør- lule- og nordsamisk som er utviklet i forhold til Kunnskapsløftet – samisk .	2.15.1 Oahpponeavvut Sihke lulli- , julev- ja davvisámegillii váilot ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon Máhttoloktema – Sámi vuođul .
Som et tiltak for oppfølging av evalueringen av læremiddelutvikling har Sametinget vedtatt strategisk plan for læremiddelutvikling for perioden 2009–2012 .	Oahpponeavvoráhkadeami evaluerema čuovvoleapmin lea Sámediggi mearridan strategalaš plána oahpponeavvoráhkadeami várás áigodahkii 2009–2012 .
I Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009 – 2012 er det gjort læremiddelprioriteringer på sør- , lule- og nordsamisk ut fra innspill fra barnehager og skoler i de aktuelle områdene .	Sámedikki strategalaš plánas oahpponeavvoráhkadeami várás 2009–2012 leat vuoruhan oahpponeavvuid sihke lulli- , julev- ja davvisámegillii guoskevaš guovlluid mánáidgárddiid ja skuvllaid evttohusaid mielde .
Evalueringen avdekket blant annet at en del skoleeiere ikke har kjøpt inn samiske læremidler .	Evalueren čájehii earret eará ahte leat muhtun skuvlaeaiggádat mat eai leat oastán sámi oahpponeavvuid .
For å sikre at læremidlene kommer ut til den enkelte elev er en av strategiene at læremidlene skal være gratis .	Sihkkarastin dihte ahte juohke oahppi oažžu daid oahpponeavvuid , lea okta strategiijain ahte oahpponeavvut galget leat nuvttá .
En annen strategi er å utvikle ressursskoler for læremiddelutvikling i nord- , lule- og sørsamiske områder .	Nubbi strategiija lea ovddidit resursaskuvllaid oahpponeavvoráhkadeami várás davvi- , julev- ja lullisámi guovlluin .
Sametinget har igangsatt et pilotprosjekt i Tysfjord kommune , der formålet er å utvikle Drag skole til en ressursskole for læremiddelutvikling på lulesamisk .	Sámediggi lea álggahan ovddasmanniprošeavtta Divttasvuona suohkanis , man ulbmilin lea ovddidit Ájluovtta skuvlla resursaskuvlan oahpponeavvuid ráhkadeapmái julevsámegillii .
Erfaringene fra dette pilotprosjektet vil bli brukt for å utvikle ressursskoler også i sørog nordsamiske områder .	Dan ovddasmanniprošeavtta vásáhusat galget leat vuođđun ovddidit resursaskuvllaid maiddái lulli- ja davvisámi guovlluin .
Sametinget har jevnlig kontakt med læremiddelprodusenter og har i 2008 holdt samarbeidsmøter med to forlag .	Sámedikkis lea jeavddalaš oktavuohta oahpponeavvobuvttadeddjiiguin ja lea 2008:s doallan ovttasbargočoahkkimiid guvttiin lágádusain .
Samiske læremidler har vært tema på mange av møtene som Sametinget har hatt , blant annet med Kunnskapsdepartementet , Utdanningsdirektoratet , Fylkesmannen i Finnmark og Sálas – Samisk forlegger og avisforening .	Sámi oahpponeavvut leat leamaš fáddán olu Sámedikki čoahkkimiin , earret eará Máhttodepartemeanttain , Oahpahusdirektoráhtain , Finnmárkku Fylkkamánniin ja Sálasiin – Sámi almmuheaddji- ja aviisaservviin .
Det er i 2008 ferdigstilt i alt 36 ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet – samisk .	2008:s leat gárvvistuvvon oktiibuot 36 dábálaš ja earenoamáš heivehuvvon oahpponeavvu , mánáidgárddi rámmaplána ja Máhttolokten – sámi vuođul .
Av disse er fem på lulesamisk , en på sørsamisk og 30 på nordsamisk .	dain leat vihtta julevsámegillii , okta lullisámegillii ja 30 davvisámegillii .
Dette er omtrent på samme nivå som antall utgivelser i 2007 .	Dát logut leat sullii seamma go 2007 logut .
Det er i 2008 tildelt midler til 26 læremiddelutviklingsprosjekter for grunnopplæringen , fordelt på ordinære / digitale og særskilt tilrettelagte lære 24	2008:s lea juolluduvvon doarjja 26 oahpponeavvoprošektii vuođđooahpahusa várás , juhkkojuvvon dábálaš / digitála ja earenoamáš heivehuvvon oahpponeavvuide .
Om Sametingets virksomhet 2008 midler .	Golbma prošeavtta lullisámegil 2008– 2009
Det er igangsatt tre prosjekter på sørsamisk og to på lulesamisk , resten er på nordsamisk .	lii ja guokte prošeavtta julevsámegillii leat álggahuvvon , ja dat earát leat davvisámi prošeavttat .
Da Samisk utdanningsråd ble lagt ned i desember 1999 , overtok Sametinget de læremidler de hadde på lager .	Go Sámi oahpahusráđđi heaittihuvvui juovlamánus 1999 , de válddii Sámediggi badjelasas daid oahpponeavvuid mat ledje sin rádjosis .
Dette var ikke rene læreverk , men supplerende materiell som dekker kun deler av kompetansemålene i de nåværende læreplanene , som for eksempel lettlesthefter , temahefter , plakater og spill .	Dat eai lean čielga oahppoávdnasat , muhto dakkár lassiávdnasat mat gokčet dušše osiid gelbbolašvuođamihtuin dálá oahppoplánain , nu go ovdamearkka dihte álkes lohkangihppagat , fáddágihppagat , plakáhtat ja spealut .
Sametinget har i 2008 delt ut disse læremidlene gratis til 37 barnehager , 88 grunnskoler og 5 videregående skoler i Norge og 7 barnehager og 6 grunnskoler i Sverige og Finland .	Sámediggi jugii 2008:s dáid oahpponeavvuid nuvttá 37 mánáidgárdái , 88 vuođđoskuvlii ja 5 joatkkaskuvlii Norggas , ja 7 mánáidgárdái ja 6 vuođđoskuvlii Ruoŧas ja Suomas .
I tillegg er det delt ut læremidler til språksentre , biblioteker , høyskoler , helsestasjoner , foreldrenettverk og bokbusser .	Lassin juhke oahpponeavvuid giellaguovddážiidda , girjerádjosiidda , allaskuvllaide , dearvvašvuođaguovddážiidda , váhnenfierpmádagaide ja girjebussiide .
I antall dreiser det seg om ca. 40 000 eksemplarer .	Oktiibuot dahket dat sullii 40 000 gáhppálaga .
Sametinget stiller ut nye læremidler på læremiddelsentralen som er lokalisert til Kautokeino .	Sámediggi bidjá buot oahpponeavvuid oahpponeavvoguovddážii mii lea Guovdageainnus .
Læremiddelsentralen låner ut læremidler til skoler og barnehager over hele landet .	Oahpponeavvoguovddáš luoiká oahpponeavvuid skuvllaide ja mánáidgárddiide miehtá riikka .
Sametinget har også hatt utstilling av læremidler på samiske spesialpedagogiske fagdager i Tromsø og Samisk barnehage- og skolekonferanse i Bodø .	Sámedikkis leat maid leamaš oahpponeavvočájáhusat sámi earenoamášpedagogalaš fágabeivviin Romssas ja Sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánssas Bodåddjos .
Informasjon om nye læremidler blir også gitt på nettstedet Samisk læringsnett www.oahpponeahtta.no . Sametinget konstaterer at antallet ferdigstilte læremidler ikke har økt fra 2007 til 2008 .	Dieđut ođđa oahpponeavvuid birra gávdnojit maiddái neahttabáikkis Sámi oahpponeahtta www.oahpponeahtta.no Sámediggi oaidná ahte gárvvistuvvon oahpponeavvuid lohku ii leat sturron jagi 2007 rájes jagi 2008 rádjai .
Sametinget har lenge fokusert på behovet for og mangelen på samiske læremidler .	Sámediggi lea guhká bidjan guovddážii sámi oahpponeavvodárbbu ja daid váilivuođa .
For å bøte på problemet at skoleeierne ikke kjøper inn samiske læremidler til tross for at de er tilgjengelige , ønsket Sametinget å utprøve en ny ordning med gratis læremidler for skoleeierne .	Váttisvuođa dihte go skuvlaeaiggádat eai oastte sámi oahpponeavvuid vaikko dat gávdnojit , háliidii Sámediggi geahččalit ođđa ortnega bokte addit nuvttá oahpponeavvuid skuvlaeaiggádiidda .
Sametinget understreker likevel på det sterkeste at man ikke på noen måte vil frita skoleeierne ansvaret for å tilby samiske elever tilgjengelige samiske læremidler , slik de gjør for læremidler på norsk .	Sámediggi deattuha dattetge garrasit ahte ii háliit mange láhkái luvvet skuvlaeaiggádiid ovddasvástádusas fállat sámi ohppiide sámi oahpponeavvuid mat gávdnojit , go muđui dain lea ovddasvástádus oahpponeavvuin mat leat dárogillii .
Samiske læremidler skal ikke være salderingsposter i kommunebudsjettene .	Sámi oahpponeavvut eai galgga leat salderenpoastan gieldabušeahtain .
Sametingets strategiske plan for lærermiddelutvikling 2009–2012 uttrykker tydelig at satsningen på gratis læremidler til kommunene ikke skal gå ut over nyproduksjon av læremidler .	Sámedikki 2009–2012 strategalaš oahpponeavvoráhkadanplánas daddjojuvvo čielgasit ahte nuvttá oahppogirjjit gielddaide eai galgga čuohcat ođđa oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Dette er ikke mulig om ikke Sametinget avsetter tilstrekkelige ressurser til den årlige produksjonen .	Dát ii leat vejolaš jos Sámediggi ii várre dohkálaččat resurssaid jahkásaččat buvttadeapmái .
Sametingets mulighet til å sikre forutsigbarhet for læremiddelprodusenter og for skoleeiere , og et godt læremiddeltilbud for samiske elever , er derfor avhengig av de årlige bevilgningene gjennom statsbudsjettet .	Sámedikki vejolašvuohta sihkkarastit einnostahttivuođa oahpponeavvobuvttadeddjiide ja skuvlaeaiggádiidda , ja buorre oahpponeavvofálaldat sámi ohppiide , sorjá danne juolludusain stáhtabušeahta bokte .
Sametinget forventer en avklaring omkring ansvarsforholdene i samisk læremiddelproduksjon .	Sámediggi vuordá ahte čielggaduvvo makkár ovddasvástádus guhtesge galgá leat sámi oahppu 2008– 2009
Sametingets mulighet til å tilfredsstille behovene i den samiske skolen er avhengige av tilstrekkelige bevilgninger fra sentrale myndigheter , av kapasiteten blant læremiddelprodusentene og av	Sámedikki vejolašvuohta duhtadit dárbbuid sámi skuvllain sorjá das ahte juolludusat guovddáš eiseválddiid bealis leat doarvái , oahpponeavvobuvttadeddjiid kapasitehtas ja ahte skuvlaeaiggádat ollašuhttet láhkageatnegahttojuvvon doaimmaid .
Sametingets målsetninger i strategisk læremiddelplan kan vanskelig oppfylles uten denne avklaringen .	Sámedikki ulbmiliid strategalaš oahpponeavvoplánas sáhttá leat váttis ollašuhttit almmá dáid beliid čielggadeami haga .
2.15.2 Læreplaner og timefordeling Den europeiske menneskerettsdomstolen ( EMD ) , har fastslått at det norske faget Kristendoms- , religions- og livssynskunnskap ( KRL ) krenket den europeiske menneskerettighetskonvensjonen .	2.15.2 Oahppoplánat ja diibmojuohkin Eurohpalaš olmmošrievtti duopmostuollu ( Den europeiske menneskerettsdomstolen , EMD ) , lea mearridan ahte norgga fága Risttalašvuohta- , oskuja eallinoaidnu ( KRL ) hilggui eurohpalaš olmmošrievtti konvenšuvnna .
På grunn av dette er denne læreplanen erstattet med en ny læreplan i Religion , livssyn og etikk ( RLE ) Sametinget har behandlet forslag til læreplan i RLE – samisk og oversendt det til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet .	Danne lea dan oahppoplána sadjái boahtán ođđa oahppoplána Osku , eallinoaidnu ja etihkka ( OEE ) . Sámediggi lea meannudan OEE – sámi oahppoplánaevttohusa ja sádden dan Oahpahusdirektoráhttii ja Máhttodepartementii .
Forslag til læreplan i reindriftsfaget Vg3/opplæring i bedrift har vært på høring og er bearbeidet i forhold til høringsuttalelser .	Boazodoallofága Jo3/fidnooahpahus oahppoplánaevttohus lea leamaš gulaskuddamis ja lea divvojuvvon gulaskuddancealkámušaid mielde .
Høringsuttalelsene medfører også at fastsatt læreplan i felles programfag Vg 2 reindrift må justeres .	Gulaskuddancealkámušat mielddisbuktet maiddái ahte oktasaš prográmmafága Jo 2 boazodoallu mearriduvvon oahppoplána ferte rievdaduvvot .
Justering av og fastsettelse av nevnte læreplaner gjøres på nyåret i 2009 .	Dat plána rievdaduvvo ja mearriduvvo álgojagis 2009 .
Sametinget har søkt Kunnskapsdepartementet om deling av duodjifaget for opplæring i bedrift , og har hatt møte med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring ( SRY ) .	Sámediggi lea Máhttodepartemeanttas ohcan juohkit fidnooahpahusa duodjefága , ja lea čoahkkinastán fidnooahpahusa ovttasbargoráđiin ( Samarbeidsrådet for yrkesopplæring , SRY ) .
SRY har anbefalt en deling av duodji på Vg 3. Duodji har følgende fem programområder på Vg3/opplæring i bedrift ; horn- bein- og metallduodjifaget , tekstilduodjifaget , veve- og strikkeduodjifaget , skinn- og pelsduodjifaget og treduodjifaget .	SRY lea evttohan juohkit duoji Jo3:s . Duojis leat čuovvovaš vihtta prográmmasuorggi Jo3/fidnooahpahusas ; čoarve – dákte- ja metálladuodjefága , tekstiiladuodjefága , čuoldin- ja gođđinfága , siste- ja náhkkeduodjefága ja garraduodjefága .
Læreplanarbeidet starter på nyåret i 2009 .	Oahppoplánabargu álggahuvvo álgojagis 2009 .
Sametinget har søkt Kunnskapsdepartementet om etablering av særskilte samiske læreplaner i videregående opplæring og har hatt møte med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring ( SRY ) .	Sámediggi lea Máhttodepartemeanttas ohcan ráhkadit earenoamáš sámi oahppoplánaid joatkkaoahpahussii ja lea čoahkkinastán fidnooahpahusa ovttasbargoráđiin , SRY:in .
SRY har ikke anbefalt nye programfag med særskilte samiske læreplaner innen Vg 3 naturbruk og Vg 3 medier og kommunikasjon .	SRY ii ávžžuhan ásahit ođđa prográmmafágaid earenoamáš sámi oahppoplánaiguin Jo 3 luonddugeavaheamis ja Jo 3 media ja gulahallamis .
SRY har heller ikke anbefalt valgfritt programfag , samisk utmarksnæring innenfor programområde studieforberedende naturbruk Vg 3. Stortinget sluttet seg høsten 2007 til Regjeringens forslag om å utvide timetallet på 1. – 4. årstrinn med i alt 190 timer á 60 minutter .	SRY ii ge ávžžuhan ásahit válljenprográmmafága , sámi meahcásteapmi prográmmasuorggi studerenráhkkanahtti luonddugeavaheapmi Jo 3 siskkobealde . Stuoradiggi doarjjui 2007 čavčča Ráđđehusa evttohusa lasihit 1.- 4. jahkeceahki diibmologu oktiibuot 190 diimmuin , 60 minuhta diimmut .
Timene skal fordeles med 76 timer i norsk , 76 timer i matematikk og 38 timer i engelsk .	diimmu matematihkka ja 38 diimmu eŋgelasgiella .
Timetallsutvidelsen gjelder fra og med skoleåret 2008–2009 .	Diibmologu lassáneapmi doaibmá skuvlajagi 2008–2009 rájes .
Sametinget har hatt konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet om økning av timetallet i norsk , samisk , matematikk og engelsk .	Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat Máhttodepartemeanttain diibmologu lassáneami birra fágain dárogiella , sámegiella , matematihkka ja eŋgelasgiella .
Det ble oppnådd enighet om at timetallet utvides med 38 timer i engelsk og 76 timer i matematikk .	Soabaduvvui lasihit diibmologu 38 diimmuin eŋgelasgielas ja 76 diimmuin matematihkas .
De 76 timene i norsk ble fordelt med en utvidelse på 38 timer i førstespråk og 38 timer i andrespråk .	76 dárogieldiimmu juhkkojuvvojedje dainna lágiin ahte lasihit 38 diimmu vuosttašgillii ja 38 diimmu nubbigillii .
Flere fylkeskommunale videregående skoler erfarer at de etter innføringen av Kunnskapsløftet ikke lenger får statlig tilskudd til samisk som fremmedspråk .	Máŋga fylkkagielddalaš joatkkaskuvlla leat vásihan maŋŋá Máhttoloktema ahte eai šat oaččo stáhta doarjaga sámegiela oahpahussii amas giellan .
Samisk som fremmedspråk er et reelt opplæringstilbud i samisk språk .	Sámegiella amas giellan lea duohta oahpahusfálaldat sámegielas .
Sametinget mener at skolene skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter , jf. Prinsipper for opplæringen .	Sámediggi oaivvilda ahte skuvllat galget ovddidit heivehuvvon oahpahusa ja máŋggalágan bargovugiid , oahpahusa prinsihpaid mielde .
Opplæringsloven omtaler retten til opplæring i og på samisk , men ikke de ulike alternativene for samiskopplæring .	Oahpahusláhka válddahallá oahpahusvuoigatvuođa sámegielas ja sámegillii , muhto ii daid molssaektosaš sámegieloahpahusaid .
I tilfeller der den beste løsning for eleven er at hun / han får opplæring i samisk som fremmedspråk , bør det alternativet kunne velges .	Dalle go oahppái lea buoremus čoavddus oažžut oahpahusa sámegielas amas giellan , berre dan molssaeavttu sáhttit válljet .
Det er nødvendig at de videregående skolene sikres ressurser til å kunne tilby fremmedspråkalternativet .	Joatkkaskuvllat dárbbašit resurssaid vai sáhttet fállat amasgiellamolssaeavttu .
Antall elever som ønsker samisk som fremmedspråk er i noen tilfeller svært lavt sammenlignet med andre fremmedspråk .	Ohppiid lohku geat háliidit sámegiela amas giellan lea muhtun oktavuođain hui unni go buohtastahttá eará amas gielaiguin .
Samisk er et offisielt språk i Norge , og det blir dermed ikke riktig at samisk skal måtte konkurrere på lik linje med for eksempel tysk om hvorvidt skolene skal gi et tilbud i samisk som fremmedspråk .	Sámegiella lea almmolaš giella Norggas , ja danne ii leat riekta ahte sámegiella ferte gilvalit seamma dásis ovdamearkka dihte duiskagielain dan ektui goas skuvllat galget fállat sámegiela amas giellan .
Sametinget ønsker derfor å få revidert tilskuddsordningen for samiskopplæring i videregående opplæring .	Danne háliida Sámediggi revideret doarjjaortnega joatkkaskuvllaid sámegieloahpahusa várás .
Sametingsrådet har tatt opp saka med Kunnskapsdepartementet og Kirke- , utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget .	Sámediggeráđđi lea váldán ášši ovdan Máhttodepartemeanttain ja Stuorradikki girko- ja oahpahusja dutkanlávdegottiin .
2.15.3 Forvaltning av de statlige samiske videregående skoler Sametingets vedtak i saken om fremtidig forvaltningsmodell av de statlige samiske videregående skolene er fulgt opp med konsultasjonsmøte med Kunnskapsdepartementet .	2.15.3 Stáhta sámi joatkkaskuvllaid hálddašeapmi Sámedikki mearrádus áššis stáhta sámi joatkkaskuvllaid boahttevaš hálddašanmodealla lea čuovvoluvvon konsultašuvdnačoahkkimiin Máhttodepartemeanttain .
Det ble konkludert med at Sametinget igangsetter vurdering av en forvaltningsmodell med Sametinget som forvaltningsansvarlig for de to samiske videregående skolene og Kunnskapsdepartementet tar videre initiativ til gjennomføring av de andre tilrådningene som kom fram i rapporten som ble utarbeidet i forbindelse med utredning av forvaltningsmodell .	Konklušuvdna šattai ahte Sámediggi álggaha árvvoštallat dakkár hálddašanmálle man olis Sámedikkis lea ovddasvástádus hálddašit dan guokte sámi joatkkaskuvlla árvvoštallama ja Máhttodepartemeanta álggaha rávvagiid čađaheami mat bohte ovdan raporttas mii ráhkaduvvui hálddašanmodealla čielggadusa oktavuođas .
Dette innebærer blant annet forslag til endring av opplæringsloven .	Dat mielddisbuktá earret eará oahpahuslága rievdadanevttohusa .
2.15.4 Kompetanseheving I 2007 tildelte Utdanningsdirektoratet 2 millioner til Sametinget til kompetanseheving i den samiske skolen .	2.15.4 Gelbbolašvuođalokten 2007:s juolludii Oahpahusdepartemeanta 2 miljon ruvnno Sámediggái gelbbolašvuođaloktemii sámi skuvllas .
Sámi allaskuvla / samisk høgskole fikk i oppdrag av Sametinget å utvikle og gjennomføre etterutdanning i Prinsipper for opplæringen – Samisk og etterutdanning i samisk som andrespråk .	Sámi allaskuvla oaččui bargun ovddidit ja čađahit lassioahpahusa Sámi oahpahusa prinsihpat ja lasseoahpahus sámegielas nubbingiellan .
Etter en anbudsrunde ble Sámi allas 25 kuvla / samisk høgskole også tildelt oppdrag om utredning om opprettelse av samisk lærernettverk .	Fálaldatvuoru vuođul oaččui maiddái Sámi allaskuvla barggu čielggadit sámi oahpaheaddjineahta ásaheami .
2.15.5 Annet I forlengelsen av samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget har Troms fylkeskommune igangsatt Prosjektet Samisk fagog yrkesopplæring i Troms .	2.15.5 Eará Romssa fylkasuohkana ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusa olis lea Romssa fylkasuohkan álggahan prošeavtta Sámi fága- ja fidnooahpahus Romssas .
De har engasjert prosjektleder , oppnevnt styringsgruppe og prosjektgruppe .	Sii leat nammadan prošeaktajođiheaddji , stivrenjoavkku ja prošeaktajoavkku .
Prosjektet finansieres av Sametinget og Troms fylkeskommune og videreføres i 2009 .	Sámediggi ja Romssa fylkasuohkan ruhtadit prošeavtta ja dat joatkašuvvá 2009:s .
Sametinget har veiledet skoleeiere , lærere , foreldre og elever i forhold til Kunnskapsløftet – samisk . Dette gjelder fag- og timefordeling , organisering av samiskundervisningen , spesielt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , læreplaner , læremidler og samiske emner i de nasjonale læreplanene .	Sámediggi lea bagadallan skuvlaeaiggádiid , oahpaheddjiid , váhnemiid ja ohppiid Máhttolokten – sámi oktavuođas , čuovvovaš fáttáin ; fága- ja diibmojuohku , sámegieloahpahusa organiseren – earenoamážit olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , oahppoplánat , oahpponeavvut ja sámi fáttát nátionála oahppoplánain .
2.16	2.16
Tradisjonell kunnskap	Árbediehtu
Tradisjonell kunnskap kan defineres som erfaringsbasert kunnskap som særlig urfolk besitter , som både knytter seg til ulike bruksmåter og til forvaltningen av naturressursene .	Árbediehtu sáhttá definerejuvvot máhttun mii boahtá vásáhusain ja maid earenoamážit álgoálbmogat máhttet , mat čatnašuvvet sihke iešguđetlágan geavahanvugiide ja luondduresurssaid hálddašeapmái .
Denne kunnskapen er overlevert fra eldre til yngre generasjoner , gjennom muntlige forklaringer og praktisk øvelse .	Dat máhttu lea fievrriduvvon boarrásit buolvvain nuorat buolvvaide , njálmmálaččat ja bargguid bokte .
Og kunnskapen hører til lokalsamfunnene og de som er bærerne av slik kunnskap .	Ja dat máhttu gullá báikkálaš servodagaide ja sidjiide geain lea dat máhttu .
Samene kan bidra til å forene vitenskapelig og tradisjonell kunnskap .	Sámit sáhttet veahkkin ovttastahttit dieđalaš ja árbevirolaš máhtolašvuođa .
Tradisjonell kunnskap må kommuniseres , og dens nytteverdi må gjøres relevant i nye sammenhenger .	Árbedieđu ferte kommuniseret , ja dan ávkkástallanárvu ferte čalmmustahttojuvvot ođđa oktavuođain .
Det samiske folk er fortsatt inne i en fase av samfunnsbygging og tradisjonell kunnskap kan betraktes som byggesteinene i framtidens samiske samfunn .	Dieđa rahpá ođđa vejolašvuođaid ja čorge saji árbedihtui dutkamis , ođđaáigásaš oahpahusas ja ceavzilis resursageavaheamis . Seammás sáhttá dieđa váikkuhit suddjet ja dohkkehit árbedieđu .
Derfor må tradisjonell kunnskap lagres , anvendes og overføres fra generasjon til generasjon .	Sámi álbmot lea ain servodathuksenmuttus , ja árbediehtu sáhttá doaibmat huksengeađgin boahttevaš sámi servodahkii .
Med midler fra Samefolkets fond har Sametinget inngått avtaler med oppdragstaker Sámi allaskuvla / samisk høgskole om å utvikle et grunnlag for utvikling av et kunnskapsbasert system for forvaltning av dokumentert tradisjonell kunnskap , árbediehtu .	Danne ferte árbedieđu vurket , geavahuvvot ja fievrriduvvot buolvvas bulvii . Sámeálbmot foandda ruđain lea Sámediggi dahkan šiehtadusa bargováldiin Sámi allaskuvllain
Oppdraget går også ut på å etablere et samarbeid med aktuelle forskningsprosjekter , samiske institusjoner og samiske lokalsamfunn for systematisk kartlegging og dokumentasjon av árbedi 26	Oassi barggus lea maid ásahit ovttasbarggu áigeguovdilis dutkanprošeavttaiguin , sámi ásahusaiguin ja sámi báikkálaš servodagaiguin vai besset systemáhtalaččat kártet ja duođaštit árbedieđu .
Det skal foretas vurderinger og fremmes anbefalinger som ivaretar rettslige , etiske , metodiske og tekniske hensyn .	Sii galget árvvoštallat ja buktit ávžžuhusaid mat vuhtiiváldet rievttálaš , ehtalaš , metodalaš ja teknihkalaš beliid .
Oppdraget gjennomføres som en del av arbeidet til samiske institusjoners nordområdenettverk , og i et samarbeid med samiske museer , senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for kulturminneforskning ( NIKU ) .	Bargu doaimmahuvvo oassin sámi ásahusaid davviguovllufierpmádaga bargun , ja ovttasbargguin sámi museaiguin , Romssa universitehta sámi oahppoguovddáš ja Norsk institutt for kulturminneforskning ( NIKU ) .
I tillegg kan andre aktuelle samiske kulturinstitusjoner søkes involvert i arbeidet .	Lassin sáhttet eará guoskevaš sámi kulturásahusat ohcat beassat searvat dan bargui .
Det skal etableres en internettside for formidling og kommunikasjon om arbeidet med árbediehtu .	Galgá ásahuvvot interneahttasiidu gos sáhttá gávdnat dieđuid ja gulahallat árbedieđu barggu birra .
2.17	2.17
Næring	Ealáhusat
2.17.1 Næringsutvikling i samiske områder Sametingets mål er å bidra til å sikre sterke og levende samiske samfunn med et stabilt og allsidig næringsliv .	2.17.1 Ealáhusovddideapmi sámi guovlluin Sámedikki mihttomearrin lea sihkkarastit ealli ja nana sámi servodagaid , main leat juohkelágan ealáhusat .
Tradisjonell næringsutøvelse må sikres og videreutvikles , og nye næringer må gis utviklingsmuligheter .	Árbevirolaš ealáhusbargu ferte sihkkarastojuvvot ja viidáset ovddiduvvot , ja ođđa ealáhusaide fertejit addojuvvot ovdánanvejolašvuođat .
Sametinget har i 2008 arbeidet for at næringslivet i de samiske områdene skal få bedret sine rammevilkår gjennom verdiskaping , kompetanse- og produktutvikling , sterkere markedsretting og salgstiltak , slik at næringene blir framtidsrettede og mer konkurransedyktige .	Sámediggi lea 2008:s oččodan sámi servodagaid ealáhuseallimii buoret rámmaeavttuid árvoháhkama , gelbbolašvuođa- ja buvttaovddideami , nannoset vuovdaleami ja vuovdindoaibmabijuid bokte , nu ahte ealáhusain livččii boahtteáigi ja dat nagodivčče gilvalit .
Sametinget legger vekt på samarbeid for å styrke og utvikle det samiske næringsliv .	Sámediggi oaivvilda ahte ovttasbargu lea deaŧalaš nannen ja ovddidan dihte sámi ealáhuseallima .
Dette søkes gjort både gjennom målrettet virkemiddelbruk og i direkte politisk kontakt med regionale og sentrale myndigheter med ansvar for tilrettelegging av næringspolitikken .	Áigumuš lea ovttasbargat ulbmillaš váikkuhangaskaomiid bokte ja njuolga politihkalaš oktavuođain guovlulaš ja guovddáš eiseválddiiguin , main lea ovddasvástádus láhčit ealáhuspolitihka .
Bruken av naturressursene i samiske områder må i første rekke komme bosettingen i de aktuelle distriktene til gode .	Luondduresurssaid geavaheapmi sámi guovlluin ferte ovddimusat boahtit ávkin ássamii guoskevaš guovlluin .
Sametinget ønsker derfor å ha reell innflytelse på utformingen av jordbruks- , reindrifts- og fiskeripolitikk og på forvaltningen av naturressursene i distriktene .	Sámediggi háliida danne oažžut duohta váikkuhanfámu eanadoallo- , boazodoallo- ja guolástuspolitihkkii ja luondduresurssaid hálddašeapmái guovlluin .
Gode rammevilkår for næringslivet i samiske områder gjelder både for tradisjonelle næringstilpasninger og for arbeidsplasser knyttet til kultur- , informasjons- og kommunikasjonsteknologi .	Buorit rámmaeavttut ealáhuseallimii sámi guovlluin galget guoskat sihke árbevirolaš ealáhusheivehemiide ja bargosajiide mat čatnasit kultur- , diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiijii .
Sametinget har i 2008 fått gjennomført en evaluering av Sametingets virkemidler til næringsutvikling .	Sámediggi lea 2008:s čađahahttán Sámedikki ealáhusovddideami váikkuhangaskaomiid evaluerema .
Evalueringen viser at disse midlene har positiv innvirkning på de små lokalsamfunnene .	Evalueren čájeha ahte dáin váikkuhangaskaomiin lea positiivvalaš váikkuhus smávva báikegottiide .
Det igangsettes og videreføres tiltak på bakgrunn av disse anbefalingene .	Dáid rávvagiid vuođul álggahuvvojit ja viidá 2008– 2009 St.dieđ. nr. 43
Som følge av dette har Sametinget arbeidet videre med rapporteringssystemer , informasjon via internett , samt styrket kommunikasjonen med andre aktør innen næringsutvikling .	Dan geažil lea Sámediggi bargan viidáset raporterenvuogádagaiguin , diehtojuohkimiin interneahta bokte , ja dasto lea nannen gulahallama eará oassálastiiguin ealáhusovddideami siskkobealde .
Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling vil fra 2009 bli utvidet 2008– 2009	Geográfalaš doaibmaguovlu doarjagiidda maid sáhttá ohcat ealáhusovdáneapmái viiddiduvvo 2009 rájis nu ahte guoská maid olles Gáŋgaviikka gieldda ja olles Rivttát gieldda .
Utviklingen av næringslivet i samiske områder er avhengig av de nasjonale overføringene over statsbudsjettet .	Ealáhusovddideami ovdáneapmi sámi guovlluin lea sorjavaš nášuvnnalaš juolludemiin stáhtabušeahta badjel .
For å kunne opprettholde utviklingen i det geografiske virkeområdet samtidig som dette området utvides er Sametinget avhengig av økte bevilgninger fra nasjonale myndigheter .	Vai sáhttá doalahit ovdáneami geográfalaš doaibmaguovllus seammás go dát guovlu viiddiduvvo lea Sámedikkis bággu oažžut lasi juolludemiid nášuvnnalaš eiseválddiin .
2.17.2 Variert næringsliv Variert næringsliv omfatter privat tjenesteyting , bygg- og anlegg , reiseliv og annen service- og småindustri .	2.17.2 Juohkelágan ealáhuseallin Juohkelágan ealáhuseallimii gullet priváhta bálvalusat , huksehusat ja rusttegat , mátkeealáhusat ja eará bálvalus- ja smávvaindustriija .
I tillegg er det overført midler fra reindriftsforhandlingene som er blitt nyttet til reindriftsutøvere som vil etablere eller videreutvikle tilleggsnæringer i tilknytning til reindrift .	Dan lassin leat sirdojuvvon ruđat boazodoallošiehtadallamiid bokte mat leat geavahuvvon boazodolliid várás geat háliidit ásahit dahje viidáset ovddidit lassiealáhusaid boazodoalu oktavuođas .
I 2008 har Sametinget prioritert tiltak for kvinner og unge i næringslivet .	Dasto lea Sámediggi vuoruhan gelbbolašvuođa buorideami , buvttaovddideami ja innovašuvnna .
Videre har Sametinget prioritert kompetanseheving , produktutvikling og innovasjon .	Mátkeealáhusaid siskkobealde leat vásihusvuđot mátkeealáhusbuktagat vuoruhuvvon .
Innen reiselivsnæringen er opplevelsesbaserte reiselivsprodukter blitt prioritert .	Sámediggi lea maiddái vuoruhan smávibuš biebmobuvttadusa sámi biebmoárbevieruid vuođul .
Sametinget også prioritert utvikling av småskala matproduksjon med basis i samiske mattradisjoner .	Buot eanemus ohcamat bohtet doarjjaortnegii almmolaš , priváhta ja sosiála bálvalusfálaldagat .
I 2008 ble det bevilget i overkant av 7 mill. til prosjekter innen variert næringsliv .	2008:s juolluduvvui badjelaš 7 miljon ru prošeavttaide mat guske juohkelágan ealáhuseallimii .
Sametinget har behov for en økning i rammene til næringsutvikling , blant annet for variert næringsliv , for å fylle rollen som utviklingsaktør i de samiske samfunnene .	Sámediggi ferte bajidit ealáhusovddidanrámmaid , earret eará juohkelágan ealáhuseallimii , jos galgá sáhttit doaibmat ovddidanaktevran sámi servodagain .
2.17.3 Duodji Sametinget inngikk i 2005 en hovedavtale for duodjinæringen med de to eksisterende samiske duodjiorganisasjonene .	2.17.3 Duodji Sámediggi lea 2005:s dahkan duodjeealáhusa váldošiehtadusa guvttiin sámi duodjeorganisašuvnnain .
Denne følges opp med årlige næringsavtaler for duodji .	Dát čuovvoluvvo jahkásaš duodjeealáhusšiehtadusaiguin .
Målet med næringsavtalen er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer .	Ealáhusšiehtadusa ulbmilin lea ovddidit ealáhuslaš duoji mas lea buoret gánnáhahttivuohta ja mii eanet vuovdá ieš buvttaduvvon gálvvuid .
Næringsavtalen for 2009 har en totalramme på 9,21 mill. kroner .	2009 šiehtadusa ollislaš rámman lea 9 , 21 miljon ru. .
Liten søknadsmengde til investeringstilskuddordningen i 2007 førte til en reduksjon for 2008 .	Dan geažil go investerendoarjjaortnegii ledje unnán ohccit 2007:s , unniduvvui rámma 2008:s .
I næringsavtalen er det satt av midler til utviklings- og investeringstiltak , driftstilskudd , velferdsordninger , organisasjonstilskudd og duodjiutsalg .	Ealáhusšiehtadusas leat várrejuvvon ruđat ovddidan- ja investerendoaibmabijuide , doaibmadoarjagii , čálgoortnegiidda , organisašuvdnadoarjjan ja duodjegávppiide .
Det er også satt av midler til duodjistipend for elever som tar videregående opplæring .	Dasto leat maiddái várrejuvvon ruđat duodjestipendii joatkkaskuvlla ohppiid várás .
Tilskudd til duodjibedriftene har blitt tildelt både til nyetableringer og investeringstiltak i eksisterende bedrifter .	Doarjja duodjefitnodagaide lea juolluduvvon sihke ođđaásahemiide ja investerendoaibmabijuide dáláš fitnodagain .
Det er også gitt midler til merkevarebygging og kompetanseheving .	Ruđat leat maiddái addojuvvon mearkadávvirhuksemii ja gelbbolašvuođa bajideapmái .
har gitt midler til Opplæringskontoret i reindrift for å administrere en varig lærlingeordning i duodji .	Sámediggi lea addán ruđaid Boazodoalu oahpahuskantuvrii duoji bissovaš fidnooahppiortnega hálddašeapmái .
Duodjeinstituhtta har fått bevilget tilskudd til å etablere veilederstillinger i duodji .	Duodjeinstituhttii lea juolluduvvon doarjja duoji bagadallanvirggiid ásaheapmái .
Sametinget har også gitt tilskudd til et samarbeidsprosjekt mellom NatourNor og Duodjeinstituhtta til etablering av internettbutikk for salg av duodji .	Sámediggi lea maiddái addán doarjaga NatourNor ja Duodjeinstituhta gaskasaš ovttasbargoprošektii ásahahit interneahttabuvdda duoji vuovdima várás .
Som grunnlag for tildeling av driftstilskudd er totalt 63 utøvere godkjent etter de kriterier som fremkommer i næringsavtalen for duodji .	Vuođđun doaibmadoarjaga juogadeapmái leat oktiibuot 63 duojára , mat leat dohkkehuvvon daid eavttuid mielde mat leat duoji ealáhusšiehtadusas .
I forbindelse med evaluering av driftstilskuddsordningen vil man se på muligheten for å etablere et duodjiregister som kan godkjennes av Datatilsynet .	Doaibmadoarjjaortnega evaluerema oktavuođas áigut geahčadit livččii go vejolaš ásahit duodjeregistara maid Dihtorbearráigeahčču sáhtášii dohkkehit .
Sametinget har inngått en avtale med Asplan Viak AS om utarbeidelse av økonomisk rapport for utviklingen av duodji for årene 2007 , 2008 og 2009 .	Sámediggi lea dahkan šiehtadusa Asplan Viak AS:in ráhkadit ekonomalaš raportta duoji ovddideapmái jagiide 2007 , 2008 ja 2009 .
Avtalen er gjort for en treårsperiode .	Šiehtadus lea dahkkojuvvon golmma jagi áigodahkii .
Tidligere har Sametinget inngått avtale med oppdragstaker kun for ett år av gangen .	Ovdal láve Sámediggi dahkat šiehtadusa doaibmaváldiin dušše jahkái háválassii .
Rapporten om duodjinæringens økonomiske situasjon i 2008 , basert på regnskapstall for 2007 , viser at de som er med i undersøkelsen i gjennomsnitt har et driftsresultat på kr 94 216 , noe som er på samme nivå som i 2006 .	Raporta duodjeealáhusa ekonomalaš dilis 2008:s , mii lea dahkkojuvvon jagi 2007 rehketdoalu loguid vuođul , čájeha ahte sis geat ledje mielde iskkadeamis , lea gaskamearálaš doaibmaboađus 94 216 ru , mii lea seamma dásis go 2006:s .
Finnut Consult AS har på oppdrag av Sametinget gjort en utredning som har tatt for seg utfordringer innen kompetanse , opplæring og utvikling i duodji .	Finnut Consult AS lea Sámedikki ovddas guorahallan hástalusaid mat leat duojis gelbbolašvuođa , oahpahusa ja ovddideami siskkobealde .
Utredningen har fokusert spesielt på hvordan utviklingsarbeid kan øke sysselsettingen og inntjeningen i duodji .	Guorahallamis lea biddjojuvvon guovddážii movt ovddidanbargu sáhtášii nannet barggolašvuođa ja dietnasa duojis .
2.17.4 Jordbruk Jordbruket i samiske områder har i mange år slitt med dårlig tilvekst og rekruttering .	2.17.4 Eanandoallu Sámi guovlluid eanandoalus leat ollu jagiid ráhčan heajos ahtanuššamiin ja rekrutteremiin .
Sametingspresidenten deltok i 2008 på møter med gårdbrukere , Innovasjon Norge , Fylkesmannen og Kautokeino og Karasjok kommuner om jordbruk i Indre Finnmark .	Sámedikki presideanta searvvai 2008:s čoahkkimiidda smávvadálolaččaiguin , Innovašuvdna Norggain , Fylkkamanniin ja Guovdageainnu suohkaniin ja Kárášjoga gielddain eanandoalu birra Sis-Finnmárkkus .
Møtene konkluderte med at en må få klarlagt behovene i landbruket i indre Finnmark , samt rammebetingelsene for å møte disse behovene .	Čoahkkimiiid vuođul celkojuvvui ahte eanandoalu dárbbuid Sis-Finnmárkkus fertešii kártet , ja rámmaeavttuid maiguin dustet dáid dárb 28
Gårdbrukere i Porsanger kommune vil bli invitert til å delta i dette samarbeidsprosjektet .	Smávvadálolaččat Porsáŋggu gielddas bovdejuvvojit maiddái searvat dán ovttasbargoprošektii .
Sametinget har hatt møter både med Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget om jordbruksforhandlingene og generelt om utviklingen i jordbruket .	Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat sihke Boanddaidservviin ja Boanddaid- ja smávvadálolaččaid servviin eanadoallošiehtadallamiid birra ja oppalaččat ovdáneami birra eanandoalus .
Sametinget har videre gitt innspill til jordbruksoppgjøret til Landbruks- og matdepartementet .	Dasto lea Sámediggi addán rávvagiid Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta eanandoallošiehtadussii .
Sametinget har argumentert for å heve arealgrensen ved søknad om produksjonstilskudd fra 200 til 300 dekar i samiske bosettingsområder , avvikle privat omsetning av melkekvoter , øke prisen for lammekjøtt , forbedre avløserordningen for ferie og fritid , satse på videreforedling / nisjemat og forbe 27	Sámediggi lea ákkastallan bajidit areálaráji buvttadandoarjjaohcamiid oktavuođas 200 mihtus 300 mihttui sámi ássanguovlluin , heaittihit priváhta mielkeeriid vuovdima , buoridit lábbábiergohatti , buoridit luopmo- ja astoáiggi sadjásašortnega , áŋgiruššat viidáset náláštuhttimiin / dihtomárkanbiepmuiguin ja buoridit investerenvejolašvuođaid huksemiid oktavuođas .
2.17.5 Fiskeri Sametinget har avgitt høringsuttalelse til Kystfiskeutvalgets forslag til Finnmarkslov i NOU 2008:5 og Samerettsutvalgets utredning om kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder NOU 2007:12 , kapittel 22 .	2.17.5 Guolástusat Sámediggi lea addán gulaskuddancealkámuša Riddoguolástuslávdegotti evttohussii Finnmárkkulága ektui NOU 2008:5 ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadussii riddo- ja vuotnabivddu birra mearrasámi guovlluin ( NOU 2007:12 , 22. kápihttal . ) .
Sametinget forutsetter at utvalgets enstemmige vurderinger og forslag ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom den kommende konsultasjonsprosessen .	Sámediggi eaktuda ahte lávdegotti ovttajienalaš árvvoštallamat ja evttohusat eai rievdaduvvo viidát boahttevaš konsultašuvdnaproseassas .
Sametinget ser det også som naturlig at utredningene fra begge utvalgene blir lagt til grunn for de sjøsamiske områdene sør for Finnmark , og at Kystfiskeutvalgets forslag til Finnmarksfiskelov brukes som modell også for disse områdene .	Sámedikki mielas lea maiddái lunddolaš ahte goappašiid lávdegottiid čielggadusat biddjojuvvojit vuođđun mearrasámi guovlluide máttabealde Finnmárkku ja ahte Riddoguolástusnlávdegotti finnmárkkuláhkaevttohus geavahuvvošii mállen maiddái dáid guovlluid ektui .
I forbindelse med arbeidet med Kystfiskeutvalgets innstilling er det avholdt møter med den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdi og Norges Kystfiskarlag .	Riddoguolástuslávdegotti árvalusa barggu oktavuođas leat dollojuvvon čoahkkimat mearrasámi guolástanorganisašuvnnain Bivdi ja Norgga riddoguolástanservviin .
Sametinget har gjennomført konsultasjoner i forbindelse med revidering av fiskeripolitiske retningslinjer , forskrift for forvaltning av kongekrabbe og forskrift for sjølaksefiske i samiske områder .	Sámediggi lea čađahan konsultašuvnnaid guolástuspolitihka njuolggadusaid reviderema oktavuođas , láhkaásahusas gonagasreabbá hálddašeamis ja láhkaásahusas mearraluossabivdui sámi guovlluin .
Sametinget har også konsultert om reguleringene av laksefiske for 2008 og 2009 , og om konsesjonsordning for sjølaksefiske .	Sámediggi lea maid ráđđádallan luossabivddu muddemiid hárrái jagiide 2008 ja 2009 , ja mearraluossabivddu konsešuvdnaortnega hárrái .
Sametinget kom ikke til enighet med Miljøverndepartementet i konsultasjoner om reguleringene av laksefisket for 2008 .	Sámediggi ii šaddan ovttaoaivilii Birasgáhttendepartemeanttain konsultašuvnnain luossabivddu muddemiid ektui 2008:s .
Dette gjelder blant annet forvaltning og oppbygging av norsk kysttorsk .	Sámediggi lea joatkkán bargguin eiseválddiid ovddas seailluhit sámi geahččanguovllu mearraresurssaid hálddašeamis .
, nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltningen av kongekrabbe , arealbrukskonflikter mellom tradisjonelt fjordfiske og oppdrettsnæring og beslutningen om å åpne for loddefiske i 2009 .	Dát guoská earret eará hálddašeapmái ja ráhkadussii norgga riddodorskis , lagasvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppii gonagasreabbá hálddašeamis , areálageavahanriidduide gaskkal árbevirolaš vuotnaguolásteami ja 2008– 2009
Regulering og forvaltning av kystsel er også et sentralt ledd i Sametingets kyst- og fiskeripolitikk .	Njurjuid mudden ja hálddašeapmi lea maid guovddážis Sámedikki riddo- ja guolástuspolitihkas .
Selens rolle og dens innvirkning på det lokale marine miljøet og ressurser , er en del av Havforskningsinstituttets treårige forskningsprosjekt om fjordøkologi i Porsangerfjorden .	Njuorjju rolla ja movt dat váikkuha báikkálaš mariidnabirrasii ja resurssaide , lea oassin Mearradutkaninstituhta golmma jagáš dutkanprošeavtta bohtosiin mat gusket vuotnaekologiijii Porsáŋgguvuonas .
Sametinget er kritisk til at det i forbindelse med prosjektet er jaktforbud i hele forskningsperioden på steinkobbe i fjorden , noe som vil forsterke beitetrykket på kysttorsk og andre marine ressurser .	Sámediggi moaitá dan go dutkanprošeavtta oktavuođas olles dutkanáigodagas gildojuvvui oalát njuorjobivdu vuonas , juoga mii raššuda riddodorski ja eará mariidnaresurssaid .
2.17.6 Reindrift Sametinget har i løpet av 2008 gitt uttalelse til ny lov om dyrevelferd .	2.17.6 Boazodoallu Sámediggi lea jagis 2008 addán cealkámuša ođđa elliidčálgoláhkii .
2008– 2009 dyreholders ansvar for rovviltpolitikken , kastrering av reinbukker samt avliving av rein med krumkniv .	Sámedikki árvalusat guske elliiddolliid ovddasvástádussii boraspirepolitihkas , bohccuid gáldemii ja dasto bohccuid goddimii gazirdanbuikkuin .
I august / september 2008 besøkte sametingsrådet alle reinbeitedistriktene i Norge for å innhente innspill til den reindriftspolitiske meldingen sametingsrådet er i ferd med å utarbeide , samt for å drøfte utfordringene ved reindriftas rammebetingelser direkte med reindriftsutøverne .	Borgemánus / čakčamánus 2008 finai sámediggeráđđi buot boazodoalloguovlluin Norggas viežžat árvalusaid boazodoallopolitihkalaš dieđáhussii maid sámediggeráđđi lea ráhkadeamen , ja dasto njuolga boazodolliiguin guorahalai hástalusaid mat leat boazodoalu rámmaeavttuid oktavuođas .
Næringen er bekymret over tap av beiteland og manglende kapasitet i egen forvaltning .	Ealáhus lea fuolastuvvan guohtuneatnamiid massima geažil ja go váilot návccat iežaset hálddahusas .
De etterlyser også effektive tiltak for å hindre rovvilttap , samt gode og forutsigbare erstatningsordninger .	Sii váillahit maiddái beaktilis doaibmabijuid boraspirevahágiid eastadeapmái , ja buriid ja einnostuvvi buhtadanortnegiid .
Sametinget vil drøfte blant annet disse problemstillingene i sin melding om reindrift som ferdigstilles våren 2009 .	Sámediggi áigu guorahallat dáid áššečuolmmaid earret eará iežas boazodoallodieđáhusas mii gárvvistuvvo giđđat 2009 .
Avgiftsordingen for reindrifta har mange ganger de siste årene blitt fremmet for Regjeringen .	Boazodoalu divatortnet lea máŋgii maŋimuš jagiin ovddiduvvon Ráđđehussii .
Sametinget er skuffet over at det heller ikke ved dette statsbudsjettet skjer en avskaffing av denne ordingen .	Sámediggi lea beahtahallan go ii dán ge bušeahttaáigodagas loahpahuvvo dát ortnet .
Sametinget støtter Norske Reindriftssamers Landsforbunds ( NRL ) arbeid i denne saken .	Sámediggi doarju Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi ( NBR ) barggu dán áššis .
De siste avgiftsøkningene på blant annet drivstoff har etter næringens mening ført til en uforholdsmessig økonomisk byrde for den enkelte reindriftsutøver .	Ealáhus oaivvilda ahte maŋimuš divatlassáneamit earret eará bensiinna ektui leat buktán eahpegorálaš stuorra ekonomalaš noađi muhtun boazodolliide .
Gjennom verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv har Sametinget fått muligheten til å utvikle reiselivsnæringen i samiske områder .	Sámediggi lea juolludan ruđaid vai NBR lea sáhttán nammadit lávdegotti mii galgá bargat dáiguin áššiiguin eiseválddiid ektui , ja dárbbu mielde bálkáhit áššedovdiid divatáššis .
I 2008 har Sametinget prioritert oppbygging av opplevelsesbaserte produkter samt kombinasjonsnæringer med reiselivsaktiviteter og småskala matproduksjon .	2.17.7 Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusat Sámedikki dievasčoahkkin mearridii guovvamánus 2008 álggahit lotnolasealáhusaid árvoháhkan 2008– 2009
Sametinget fokuserer samtidig på at den samiske kulturen som blir formidlet i reiselivssammenheng skal ha en troverdighet som er i samsvar med samiske interesser , normer og skikker .	St.dieđ. nr. 43
Sametinget arrangerte en samisk reiselivskonferanse i Alta i oktober 2008 .	Sámedikki 2008 doaimma birra
I tillegg var formålene å styrke samarbeidet mellom samiske reiselivsaktører .	prográmma sámi mátkeealáhusaiguin . Prográmma rámma 2008:s lei 6,5 miljon ru. .
Et faglig forum er etablert .	Fágalaš forum lea ásahuvvon .
Det består av Innovasjon Norge , fylkeskommunene og landbruksavdelingene i de tre nordligste fylkene , Bioforsk , Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sámi allaskuvla / samisk høgskole .	Das leat mielde Innovašuvdna Norga , fylkkagielddat ja golmma davimus fylkkagielddaid eanandoalloossodagat , Bioforsk , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámi allaskuvla .
Hensikten med dette forumet er å utveksle informasjon om offentlige tiltak og prosjekter som har relevans for programmet .	Dán foruma ulbmilin lea lonuhallat dieđuid almmolaš doaibmabijuid ja prošeavttaid hárrái main lea mearrašupmi prográmmii .
Det er også etablert et utviklingsforum som består av samiske næringsorganisasjoner .	Dasto lea ásahuvvon ovddidanforum mas leat mielde sámi ealáhusorganisašuvnnat .
Utviklingsforumet fungerer som en referansegruppe for programmet .	Ovddidanforum doaibmá prográmma referánsajoavkun .
Et av tiltakene i verdiskapningsprogrammet er å rekruttere og mobilisere potensielle utmarks- og kombinasjonsutøvere som ønsker å etablere virksomheter i samiske områder .	Okta doaibmabijuin árvoháhkanprográmmas lea rekrutteret ja gávdnat vejolaš meahcce- ja lotnolasbargiid geat háliidit ásahit doaimmaid sámi guovlluin .
Rekrutteringsarbeidet er i gang og etablererskolen vil bli påbegynnes i begynnelsen av 2009 .	Rekrutterenbargu lea jođus ja álggahanskuvla álggahuvvo jagi 2009 álggus .
Sametingets arbeid innenfor helse- og sosialtjenesten for 2008 har vært rettet mot å skape forståelse for hvordan målet om en likeverdig tjeneste til det samiske folk kan oppnås , herunder å øke kunnskapen om samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov .	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusaid bokte lea Sámediggi ožžon vejolašvuođa ovddidit mátkeealáhusaid sámi guovlluin . Sámediggi lea 2008:s vuoruhan vásihusvuđot buktagiid ráhkadeami ja dasto lotnolasealáhusaid mátkeealáhusdoaimmaid ja smávibuš biebmobuvttadusa .
Det har også vært arbeidet for at ansvaret for å kvalitetssikre tilbudet til samiske pasienter skal løftes fra enkeltpersoner og til et overordnet nivå .	Dákkár vuoruhemiin biddjojuvvo vuođđu šláddjás ja ođđahutki mátkeealáhusaid huksemii , maid bokte oažžut bargosajiid ja sihkkarastit ássama sámi guovlluin .
Sametinget har også innledet konsultasjoner med Justis- og politidepartementet , på bakgrunn av enstemmig vedtak i Sametinget av 27.05.08 om	Seammás lea Sámediggái deaŧalaš ahte sámi kultuvra mii gaskkustuvvo mátkeealáhusaid oktavuođas , lea luohtehahtti ja dávista sámi beroštumiide , norpmaide ja dábiide .
St.meld. nr. 43 Om Sametingets virksomhet 2008	Sámediggi lea doallan sámi mátkeealáhuskonferánssa Álttás golggotmánus 2008 .
ivaretakelse av samiske barns rettigheter og behov i organiseringen av Barnehuset .	Dan lassin lei ulbmilin nannet ovttasbarggu sámi mátkeealáhusoassálastiid gaskka .
Barnehuset er en ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for overgrep , hvor formålet er å samle all kompetanse og instanser under ett fysisk tak .	Sámediggi lea hábmegoahtán prošeavtta mátkeealáhusaid ovddideapmái miehtá sámi guovllu . Dan oktavuođas lea earret eará dollojuvvon seminára / proseassačoahkkin golmma sierra sajis Finnmárkkus .
Sametinget har i møte med Barneombudet tatt opp generelle problemstillinger når det gjelder ivaretakelse av samiske barns språklige og kulturelle rettigheter i det kommunale og statlige barnevernet , der i blant Barnas Hus .	2.18 Dearvvašvuođa ja sosiálapolitihkka Sámediggi lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid oktavuođas 2008:s geahččalan ovddidit áddejumi das movt sáhttá olahit ovttaárvosaš bálvalusa mihttomeari sámi álbmoga várás , ja dasto movt buoridit máhtolašvuođa sámi bálvalusdárbbašedd 29
Barneombudet uttrykte at dette var forhold og informasjon som de vil følge opp i sitt videre arbeid .	Mánáidáittardeaddji dovddahii ahte dát leat bealit ja dieđut maid sii háliidit čuovvolit viidáset barggus .
Sametingsrådet orienterte om situasjonen for samiske læremidler og arbeidet med strategisk plan for læremidler .	Sámediggeráđđi čilgii sámi oahpponeavvodili ja strategalaš oahpponeavvoplána barggu birra .
Andre saker som ble tatt opp var samiske barn i fosterhjem , samiske ungdommer og skolegang og ivaretakelse av samisk kultur i bysamfunn .	Dasto váldojuvvojedje ovdan eará áššit nugo sámi mánát sadjásašruovttuin , sámi nuorat ja skuvlavázzin ja sámi kultuvrra áimmahuššan gávpotservodagain .
2.18.2 Ivaretakelse av samiske pasienters rettigheter og behov Sametinget har hatt møte med helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen for å drøfte hvordan samiske fagmiljøer og brukere skal høres og vektlegges under utviklingen av Samhandlingsreformen .	2.18.2 Sámi pasieanttaid vuoigatvuođaid ja dárbbuid goziheapmi Sámedikkis lea leamaš čoahkkin dearvvašvuođa- ja fuolahusministariin Bjarne Håkon Hansseniin gos leat guorahallan movt guldalit ja deattuhit sámi fágabirrasiid ja geavaheddjiid nu gohčoduvvon Ovttasdoaibmanođastusa ovddideami oktavuođas .
Sametinget etterlyste samisk representasjon i ekspertgruppa for utvikling av Samhandlingsreformen .	Sámediggi váillahii sámi ovddastusa Ovttasdoaibmanođastusa ovddideami áššedovdijoavkkus .
Statsråden etterkom ikke dette ønsket , men ville ha en nær kontakt med Sametinget og samiske helseinstitusjoner i arbeidet med reformen .	Stáhtaráđđi ii váldán vuhtii dán sávaldaga , muhto háliidii lagaš oktavuođa Sámedikkiin ja sámi dearvvašvuođaásahusaiguin ođastusbarggus .
Videre ble situasjonen for samisktalende pasienter i helsevesenet drøftet .	Dasto ságastallojuvvui sámegielat buhcciid dili birra dearvvašvuođadoaimmahagas .
Sametinget er opptatt av å bedre situasjonen for pasienter hvor helsevesenet trenger tolk for å forstå dem .	Sámedikki 2008 doaimma birra dalle go dearvvašvuođadoaimmahat dárbbaša dulkka go galgá gulahallat buohcciiguin .
Sametinget foreslo at det igangsettes et prosjekt i regi av helseforetakene , som arbeider med å synliggjøre og finne gode måter å sikre god pasientkommunikasjon for samiske pasienter på .	Sámediggi evttohii ahte álggahuvvo prošeakta dearvvašvuođadoaimmahagaid olis , bargat dan ovdii ahte oainnusin dahkat ja gávdnat buriid vugiid movt sihkkarastit gulahallama sámi buohcciiguin .
Sametinget har et samarbeidsorgan med de regionale helseforetakene , der det blant annet arbeides i forhold til det samiske perspektivet i oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene til underliggende helseforetak .	Sámedikkis lea ovttasbargoorgána guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaiguin , man oktavuođas bargojuvvo sámi perspektiiva ektui dain barggahandokumeanttain maid guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagat sáddejit vuolit dearvvašvuođadoaimmahagaide .
Rekrutteringstiltak og etterutdanningstiltak internt i helseforetakene er temaer som vil bli fulgt opp av samarbeidsorganet .	Rekrutterendoaibmabijut ja lasseoahppodoaibmabijut dearvvašvuođadoaimmahagain leat fáddán maid dát ovttasbargoorgána čuovvola .
2.18.3 Oppdragsdokumenter til de regionale helseforetak Sametinget innledet i 2007 konsultasjoner med Helse- og omsorgsdepartementet om implementering av samiske pasienters behov og rettigheter i	2.18.3 Barggahandokumeanttat guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaide Sámediggi álggahii 2007:s konsultašuvnnaid Dearvvašvuođaja sosiáladepartemeanttain oččodit mielde sámi buhcciid dárbbuid ja vuoigatvuođaid guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaid barggahandokumeanttaide .
Da oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2008 ble offentliggjort , framkom det for første gang klart at samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutninger tas .	Dalle go guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaid barggahandokumeanttat almmuhuvvojedje 2008:s , bođii vuosttaš gearddi čielgasit ovdan ahte oažžut láhččojuvvon bálvalusaid sámi buhcciide sin vuoigatvuođaid ja dárbbuid vuođul , ferte jearahit ja oainnusin dahkat plánemis , čielggademiin ja go mearrádusat dahkkojuvvojit .
Sametingets konsultasjoner i denne saken har gitt et godt resultat .	Sámedikki konsultašuvnnat dán áššis leat buktán buriid bohtosiid .
Det foreligger nå et godt utgangspunkt for de regionale helseforetakene og helseforetakene som ansvarlige for tjenesteytingen å konkretisere i sine planer og i praksis sikre at helsetjenesten tar hensyn til samisk språk og kultur i behandlingen av samiske pasienter i spesialisthelsetjenesten .	Dál lea buorre vuolggasadji guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagain ja dearvvašvuođadoaimmahagain main lea ovddasvástádus addit bálvalusaid , konkretiseret iežaset plánain ja geavahusas sihkkarastit ahte dearvvašvuođabálvalus váldá vuhtii sámi giela ja kultuvrra divššodettiin sámi pasieanttaid spesialistadearvvašvuođabálvalusas .
Sametinget forventer at sentrale helsemyndigheter følger opp dette i sine styringssamtaler med de regionale helseforetakene .	Sámediggi vuordá ahte guovddáš dearvvašvuođaeiseválddit čuovvolit dán iežaset stivrenságastallamiin guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaiguin .
2.18.4 Sametingets kandidater til styrene i de regionale helseforetak Sametinget har foreslått representanter til helseforetakene i Helse Nord RHF , Helse Nord-Trøndelag HF og Rikshospitalet HF .	2.18.4 Sámedikki evttohasat guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraide Sámediggi lea evttohan lahtuid dearvvašvuođadoaimmahagaide Davvi Dearvvašvuhtii RHF , Helse Nord-Trøndelag HF:i ja Rikshospitalet HF:i .
Sametinget har i forslagsprosessen vist til samiske pasienters rett til et språklig og kulturelt tilrettelagt tilbud i spesialisthelsetjenesten .	Sámediggi lea evttohusproseassas čujuhan ahte sámi buohcciin lea vuoigatvuohta oažžut giela 2008– 2009 laččat ja kultuvrralaččat láhččojuvvon spesialistadearvvašvuođafálaldagaid .
I Helse Nord RHF ble fire av Sametingets fem foreslåtte kandidater valgt inn i styrene .	Davvi Dearvvašvuođa ektui válljejuvvojedje njealjis Sámedikki viđa evttohasaid gaskkas stivrraide .
Sametingets kandidat til styret i Helse NordTrøndelag HF ble også valgt inn .	Sámedikki evttohas Helse Nord-Trøndelag HF stivrii válljejuvvui maiddái .
2.18.5 Sametingets arbeid med samiske brukeres behov og rettigheter i NAV Sametinget har fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov innenfor NAV-systemet .	2.18.5 Sámedikki bargu sámi geavaheddjiid dárbbuid ja vuoigatvuođaid ektui NAV:s Sámediggi lea ain joatkán barggu sámi bálvalusdárbbašeddjiid vuoigatvuođaid ja dárbbuid ektui NAV-vuogádaga siskkobealde .
Sametinget har derfor på ny sendt et brev til Arbeids- og inkluderingsministeren hvor disse spørsmålene tas opp .	Danne lea Sámediggi ođđasis sádden reivve Bargo- ja searvadahttinministarii mas jearrá dáid áššiid birra .
Sametinget har deltatt på et informasjonsmøte i Salangen kommune angående en prosjektplan for ivaretakelse av samiske brukere i NAV .	Sámediggi lea searvan diehtojuohkinčoahkkimii Siellatgieldda prošeaktaplána birra sámi geavaheddjiid áimmahuššamis NAV:s .
Gjennom prosjektet ønskes etablering av et samisk kompetansesenter innenfor NAV-systemet utredet .	Prošeavtta bokte lea sávaldat čielggadit sámi gealboguovddáža ásaheami NAV-vuogádaga siskkobealde .
Prosjektet har som målsetting å realisere en arbeidsog velferdsetat som ivaretar samiske NAV-brukere i hele landet .	Prošeavtta ulbmilin lea dakkár bargo- ja čálgoossodaga duohtan dahkan mii áimmahuššá sámi NAVgeavaheddjiid miehtá riikka .
Dette er også spørsmål som Sametinget har tatt opp med sentrale myndigheter .	Dáid áššiid lea Sámediggi maiddái váldán ovdan guovddáš eiseválddiiguin .
Sametinget har også deltatt ved åpning av NAVkontoret i Karasjok , hvor det ble informert om Sametingets helse- og sosialpolitikk , og satt fokus på behovet for samisk språk- og kulturkompetanse innenfor NAV-etaten .	Sámediggi lea maiddái searvan NAV-kantuvrra rahpamii Kárášjogas , gos lei diehtojuohkin Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka birra , ja fokus biddjojuvvui dasa ahte lea dárbu oažžut sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa NAV-ossodaga siskkobealde .
2.18.6 Helse og levekår i et arktisk miljøperspektiv Sametinget har deltatt på møte i styringsgruppen for Den nordlige dimensjon og holdt et innlegg med utgangspunkt i Den nordlige dimensjon sitt program for helse og levekår .	2.18.6 Dearvvašvuohta ja eallineavttut árktalaš birasperspektiivvas Sámediggi lei Davvi dimenšuvnna stivrenjoavkku čoahkkimis ja doalai sáhkavuoru man vuolggasadjin lei davvi dimenšuvdna dearvvašvuođa- ja eallineavttuid prográmma .
Begrepet den nordlige dimensjon ble lansert av EU for å øke fokus på EUs nordlige region , og for å håndtere de utfordringene og mulighetene regionen representerer .	Doahpaga Davvi dimenšuvdna lea EU ásahan vai EU davvi regiovdnii biddjojuvvošii fokus , ja gieđahallan dihte daid hástalusaid ja vejolašvuođaid mat guovllus leat .
Sametinget rettet fokus på samenes situasjon med paralleller til det sirkumpolare urfolksfellesskap .	Sámediggi lea čalmmustuhttán sápmelaččaid dili ja buohtastahttán dan sirkumpolára álgoálbmotsearvevuođain .
Mange urfolk lever i dag nært tilknyttet naturen og dens ressurser .	Ollu álgoálbmogiin lea dál lagaš oktavuohta lundui ja dan riggodagaide .
Dette setter urfolk i en sårbar situasjon når det gjelder klimaendringer og miljøgifter , noe som igjen kan ha alvorlige konsekvenser for urfolks helse og levekår .	Dát bidjá álgoálbmogiid rašis dillái go guoská dálkkádatrievdamiidda ja birasmirkkuide , main fas sáhttet leat suorggahahtti váikkuhusat álgoálbmogiid dearvvašvuhtii ja eallineavttuide .
Sametingets innlegg i Den nordlige dimensjon ble brukt videre i arbeid med temaet i Europarådet .	Sámedikki sáhkavuorru Davvi dimenšuvnnas geavahuvvui viidáseappot Eurohpáráđi barggus dáinna fáttáin .
2008– 2009	2008– 2009
opptatt av å sikre at samiske brukere får et tilbud som dekker deres språklige og kulturelle behov .	2.18.7 Heahtedieđihanbálvalus Dan oktavuođas go nationála dásis leat nuppástuhttimin heahtedieđihanbálvalusa organiserema , lea Sámediggái deaŧalaš sihkkarastit ahte sámi geavaheddjiide láhččojuvvo dakkár fálaldat mii vuhtii váldá gielalaš ja kultuvrralaš dárbbuid .
Sametinget har tatt opp dette med sentrale myndigheter flere ganger , senest i februar 2008 i møte med statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet .	Sámediggi lea váldán dán ovdan guovddáš eiseválddiiguin máŋgii , maŋimusat guovvamánu 2008 čoahkkimis Dearvvašvuođaja fuolahusdepartemeantta stáhtačálliin .
Sametinget vil følge dette arbeidet opp videre .	Sámediggi áigu čuovvolit viidáseappot dán barggu .
2.18.8 Prosjektmidlene Som en oppfølging av Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning , Mangfold og likeverd , har Sametinget i 2008 tildelt midler til helse og sosialprosjekter på i overkant av kr 2 487 000 til 11 ulike prosjekter .	2.18.8 Prošeaktaruđat Ráđđehusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána čuovvoleapmin sámi álbmoga ektui , Máŋggabealatvuohta ja ovttadássásašvuohta , lea Sámediggi 2008:s juolludan ruđaid dearvvašvuođaja sosiálaprošeavttaide badjelaš 2 487 000 ru 11 sierra prošektii .
Det ble blant annet gitt kr 500 000 til Porsanger kommunes prosjekt om oppstart av desentralisert sykepleierutdanning .	Earret eará lea addojuvvon 500 000 ru Porsáŋggu gieldda buohccedikšuma lávdaohppui .
Likeledes ble det gitt til sammen kr 707 000 til Barnevernets utviklingssenter i Tromsø til metodeutvikling innenfor samisk barnevern .	Dasto addojuvvui oktiibuot 707 000 ru Mánáidsuodjalusa ovddidanguovddážii Romssas vugiid ovddideapmái sámi mánáidsuodjalusas .
Sametinget har også fordelt kr 150 000 i stipender til videreutdanning innenfor psykososialt arbeid blant barn og unge .	Sámediggi lea maiddái juogadan 150 000 ru stipeandan joatkkaohppui mánáid ja nuoraid psykososiála barggu hárrái .
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
3 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og	3 Ráđđehusa bargu sámepolitihkalaš gažaldagaiguin ja
oppfølging av Sametingets årsmelding	Sámedikki jahkedieđáhusa čuovvoleapmi
3.1	3.1
Sametinget	Sámediggi
3.1.1 Budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.2 .	3.1.1 Bušeahttaprosedyrat gaskal Sámedikki ja ráđđehusa Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kápihttala čuoggái 2.2 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forela Sametinget en skisse til nye budsjettprosedyrer høsten 2008 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ovddidii 2008 čavčča Sámediggái ođđa gaskaboddosaš bušeahttaprosedyra árvalusa .
Sametinget har i møter med departementet understreket at Sametinget ikke ønsker å konsultere om departementets skisse til nye budsjettprosedyrer .	Sámediggi lea čoahkkimin departemeanttain deattuhan ahte eai háliit ráđđádallamiid bušeahttaprosedyra árvalusa birra .
Skissen ligger etter Sametingets syn for langt unna det forslaget som ble foreslått i arbeidsgrupperapporten Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Árvalus lea Sámedikki mielas bearehaga gáidan evttohusas mii ovdanboahtá bargojoavku raportas Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttaprosedyrat .
Sametinget har overfor departementet signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller .	Sámediggi lea departementii dieđihan ahte dárbbašit eanet áiggi árvvoštallat ovddiduvvon evttohusa ja ovddidit vejolaš molssaevttolaš bušeahttamodeallaid .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet avventer nå Sametingets vurderinger og forslag .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta vuordá dál Sámedikki árvvoštallama ja evttohusa .
Det ble i forbindelse med statsbudsjettene for 2008 og 2009 avholdt møter mellom Sametinget , finansministeren og arbeids- og inkluderingsministeren .	2008 ja 2009 stáhtabušeahtaid oktavuođas lágiduvvojedje čoahkkimat gaskal Sámedikki , ruhtadanministara ja bargo- ja searvadahttinministara .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 gitt støtte på kr 500 000 til Gáldu – Kompetan-	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea 2009’s juolludan kr 500 000 Gáldui – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddažii sámi
sesenter for urfolks rettigheter , til et prosjekt knyttet til samisk selvbestemmelse sett bl.a. i forhold til kultur , språk , utdanning , forskning og økonomi .	iešmearrideami prošektii ea.ea. kultuvrra , giela , oahpahusa , dutkama ja ekonomiija ektui .
Det vises for øvrig til St.meld. nr. 28 ( 2007– 2008 ) Samepolitikken kap. 1.3 folkerettslige rammer for samepolitikken i Norge .	Muđui čujuhuvvo St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihka birra kap. 1.3 Norgga sámepolitihka álbmotrievttálaš rámmat .
3.1.2 Sametingets rettslige stilling Regjeringen har satt i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget eventuelt skal kunne etableres som et eget rettssubjekt , og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis .	3.1.2 Sámedikki rievttálaš sajádat Ráđđehusa lea álggahan láhkabarggu man ulbmiliin lea árvalit láhkarievdadusaid mat lea dárbbašlačča jus dahje go Sámedikki galggašii sáhttit ásahit sierra riektesubjeaktan , ja muđui heivehit lága dálá dillái .
Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om Sametingets rettslige stilling når forslaget foreligger .	Sámedikki rievttálaš sajádaga áigu ráđđehus meannudit go árvalus ovddiduvvo .
3.1.3 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget i 2008 Nedenfor fremgår en oversikt over konsultasjoner i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i 2008 og frem til 1. mai 2009 .	3.1.3 Dieđut makkár ráđđádallamat leat leamašan Sámedikkiin jagi 2008’s Vuolábealde leat dieđut ráđđádallamiid birra čađahuvvon ráđđádallansoahpamuša vuođul gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki 2008’s gitta 2009 miessemánu 1. beaivvi rádjái .
Det gjennomføres også faste dialogmøter , og dialog om enkeltsaker , mellom departementer og Sametinget .	Gaskal departemeanta ja Sámedikki čađahuvvojit maiddai bistevaš ságastallančoahkkimat , ja ságastallamat ovttaskas áššiid birra .
Tabell 3.1 Departement	Tabell 3.1 Departemeanta
Tema	Fáddá
Tidspunkt	Áigodat
AID	BSD
Halvårlig konsultasjon mellom Sametinget og arbeids- og inkluderingsministeren , jf. konsultasjonsavtalen Halvårlig konsultasjonsmøte med Samordningsutvalget for samiske spørsmål , jf. konsultasjonsavtalen Forvaltningsreformen Handlingsplan samisk språk	Jahkebeallásaš ráđđádallamat gaskal Sámedikki ja bargo- ja searvadahttinministara Jahkebeallásaš ráđđádallančoahkkin sámi gažaldagaid bálddalastinlávdegottiin , vrd. ráđđádallansoahpamuša Hálddašanođastus Sámegiela doaibmaplána Gozihanortnet mánáidsuodjalusas Sámedikki dásseárvoplána Hálddašanođastus ja sirdimis mearrasuorggi doaimmaid fylkkasuohkaniidda Ođastuvvon guolástuspolitihkalaš njuolggadusat Čuovvoleames Finnmárkku Riddoguolástanlávdgotti árvalusa ( NAČ 2008:5 ) – ii gárvvistuvvon
29.05 og 16.12.2008	29.05 ja 16.12.2008
AID AID AID BLD BLD FKD FKD FKD	BSD BSD BSD MDD MDD GRD GRD GRD
16.09.2008 07.10.2008 31.03. og 17.04 2009 26.08.08 Feb. .	16.09.2008 07.10.2008 31.03. ja 17.04 2009 26.08.08 Guov .
09 08.10.2008 28.11.2008 20.03.2009	09 08.10.2008 28.11.2008 20.03.2009
32	33
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
Tabell 3.1 Departement	Tabell 3.1 Departemeanta
Tema	Fáddá
FKD FKD	Áigodat
MD	GRD
Forskrift om fangst av kongekrabbe i perioden 1.4.2009–31.3.2010 Oppfølging av innstilling fra Kystfiskeutvalget for Finnmark ( NOU 2008:5 ) Budsjett 2009 HODs utkast til handlingsplan for samisk språk HODs tekst til handslingsplan for samisk språk Sammensetningen av Finnmarkskommisjonen Diverse emner i tilknytning til St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken : Samiske videregående skoler , timetallsutvidelse og konsekvenser for samiske elever , utvikling og produksjon av samiske læremidler . Opplæringslova og privatskoleloven , læreplan i historie påbygging Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen Stortingsmelding om forskningspolitikken Handlingsplan for samiske språk Ny voksenopplæringslov Endring i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander St.meld. nr. 32 ( 2007–2008 ) Bak kulissene Omlegging av pressestøtten til samiske aviser Norsk-svensk reinbeitekonvensjon Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite – ikke ferdigstilt Lov om naturmangfold	Gonagasreappá bivddu njuolggadusat 1.4.2009–31.3.2010 áigodahkii Čuovvoleames Finnmárkku Riddoguolástanlávdgotti árvalusa ( NAČ 2008:5 ) 2009 bušeahtta DFD sámegiela doaibmaplána árvalus DFD sámegiela doaibmaplána teaksta Finnmárkkukommišuvnna čoahkkádus Iešguđetlágan fáttát St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka : Sámi joatkkaskuvllat , diibmologu viiddideapmi ja váikkuhusat sámi ohppiide , ovdánahttimis ja buvttadeames sámi oahpponeavvuid Oahpahusláhka ja priváhtaskuvlaláhka , historjáfága lasáhusa oahppoplána Stuorradiggedieđáhus kvaliteahta birra mánáidgárddis Stuorradiggedieđáhus dutkanpolitihka birra Sámegiela doaibmaplána Stuorradiggedieđáhus kvaliteahta birra mánáidgárddis Ođđa rávisolbmuid oahpahusláhka Láhkaásahusa rievdadeapmi kulturdávviriid doalvumis ja viežžamis olgoriikkas St.dieđ. nr. 32 ( 2007–2008 ) lávdečiŋaid duogábealde Rievdadeames sámi áviissaid preassadoarjaga Norgga-ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvdna Láhkaásahus Finnmárkkus ráfáiduhttimis soames guovlluid boazoguohtuma vuostá – ii gárvvistuvvon Láhka luonddu girjáivuođa birra Skardsfjella – Hyllingsdalen suodjalanplána Lomsdal – Visten suodjalanplána Našunála mearraguovlluid suodjalanplána – ii gárvvistuvvon 14 vuovdeguovlluid suodjaleapmi 8 vuovdeguovlluid suodjaleapmi 14 vuovdeguovlluid suodjaleapmi stáhtaeatnamiin Ođđa hálddašanortnet suodjaluvvon guovlluide Reguleremis mearraluossabivddu Reguleremis mearraluossabivddu Mearraluossabivddu konsešuvdnaortnega fápmudus ja organiseren Minerálaláhka Hálddašanođastus – Innovašuvdna Norga Davvi-Sáltu El-fápmodoaimmahat AL – Reguleremis Forsanvatn ja huksemis Forsanvatn El-fápmodoaimmahaga – Stájggo ja Hápmira suohkaniin Nordlánddas .
MD MD MD	24.03.2009
MD MD MD MD MD	GRD DFD DFD DFD MD MD
MD MD Reguleringer i sjølaksefisket Mandat og organisering av konsesjonsordning for sjølaksefiske	MD MD MD MD KGD KGD KGD EBD EBD BD BD BD BD BD BD BD BD BD BD BD BD BD EGD EGD OED
NHD OED	OED OED
HOD HOD HOD JD KD KD KD KD KD KD KKD KKD KKD LMD LMD	03.04 ja 16.04.2009 22.08.2009 31.03.2009 17.04.2009 12.02.2008 09.06.2008
11.02.2009 31.03.2009 31.03.2009 17.04.2009 24.04.2009 25.01.2008 12.03.–05.05.2008 21.05.2008 20.04.2009 25.04.2009 Mars – oktober 2008 Januar – april 2008 27.10.2008 20.06. og 18.09.2008 19.06.2008 18.11.2008 18.11.2008 Mars – 30.04 2009 12.03. og 29.04.2008 28.04. 2009 25.09. og 19.12.2008 11.04. og 27.06. 2008 07.10.2008 12.12.2008	11.02.2009 31.03.2009 31.03.2009 17.04.2009 24.04.2009 25.01.2008 12.03.–05.05.2008 21.05.2008 20.04.2009 25.04.2009 2008 njuk – golg . rádjái 2008 ođđj – cuoŋo rádjái 27.10.2008 20.06. ja 18.09.2008 19.06.2008 18.11.2008 18.11.2008 njukčamánus – 30.04 2009 12.03. ja 29.04.2008 28.04. 2009 25.09. ja 19.12.2008 11.04. ja 27.06. 2008 07.10.2008 12.12.2008
12.03.2009 April 2009	12.03.2009 2009 cuoŋománnu
2008– 2009	34
3.2	3.2
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
Ny valgordning og forberedelser til valg 2009	Ođđa válgaortnet ja ráhkkaneapmi 2009 válgii
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.4 .	Dás čujuhat Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.4 .
Regjeringen foreslo endringer i samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning i Ot.prp. nr. 43 ( 2007–2008 ) .	Ráđđehus evttohii rievdadusaid sámelága mearrádusaide Sámedikki válgaortnega birra Od.prp. nr. 43 ( 2007–2008 ) .
Med hjemmel i Lagtingets vedtak 17. juni 2008 om endringer , ble ny forskrift om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008 .	2008 geassemánu 17 . beaivvi Láhkadikki mearrádus rievdadusaid birra , de ođđa láhkaásahus Sámedikki válggaid birra mearriduvvui 2008 juovlamánu 19. beaivvi gonagaslaš resolušuvnna bakte .
Valgkretsinndelingen er endret ved at tidligere 13 kretser er slått sammen og redusert til 7 .	Válgabiirejuohku lea rievdaduvvon nu ahte ovddeš 13 biire ovttastahttojuvvojedje 7 biirii .
Mandatfordelingen i Sametinget vil derved samsvare bedre med de avgitte stemmene .	Dáinna lágiin lea buoret oktavuohta Sámedikki áirrasjuogu ja ovddiduvvon jienaid gaskkas .
Ordningen med utjevningsmandater er fjernet og Sametinget har således igjen 39 mandater .	Dássenáirrasortnet lea heaittihuvvon ja Sámedikkis leat fas 39 bistevaš áirasa .
En sentral regelendring er innføringen av et skille mellom kommuner som har 30 personer eller flere og de som har færre enn 30 innført i Sametingets valgmanntall .	Guovddáš njuolggadusrievdadus lea go dál earuhat suohkaniid main leat unnit go dahje eanet go 30 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui .
I kommuner med færre enn 30 manntallsførte har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme til sametingsvalget .	Válljejeddjiin daid suohkaniin main leat vuolil 30 jienastuslogus lea dušše vejolaš ovdalgihtii jienastit sámediggeválggas .
Sametingets valgmanntall ved forrige sametingsvalg ( 2005 ) skal legges til grunn for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved sametingsvalget , og hvilke kommer som skal både motta forhåndsstemmer og legge til rette for stemmegivning på valgting .	Mannán sámediggeválgga ( 2005 ) Sámedikki jienastuslohku dat mearrida guđe suohkaniin dušše galget vuostáiváldit sámediggeválgga ovddalgihtiijienaid , ja guđe suohkaniin galget sihke vuostáiváldit ovddalgihtiijienaid ja seammás lágidit jienasteami válgadikkis .
Den nye ordningen vil gjelde et flertall av landets kommuner .	Dát ođđa ordnet guoská eanas riikka suohkaniidda .
I arbeidet med endringsforslagene er det lagt vekt på at valgordningen og valgbestemmelsene i størst mulig grad er like for sametingsvalg og stortingsvalg .	Bargamis rievdadusevttohusaiguin de leat deattuhan ahte válgaortnet ja válgamearrádusat leat seammaláganat sihke sámediggeválggain go stuoradiggeválggain .
Etter forslag i Ot.prp. nr. 37 ( 2008–2009 ) er det gjort endringer i valgloven og kommuneloven .	Od.prp. nr. 37 ( 2008–2009 ) evttohusa vuođul lea válgaláhka ja suohkanláhka rievdaduvvon .
Flere av endringene i valgloven har betydning også for gjennomføring av sametingsvalg .	Válgalága rievdadusat váikkuhit maiddái sámediggeválgga čađaheami .
Det gjelder justering av tidsfrister for valgavviklingen , fastsettelse av nye bestemmelser om adgang til å avgi stemme fra 1. juli til forhåndsstemmegivningen starter 10. august og regler om valgobservasjon .	Dát guoská válgačađaheami áigemeriid muddema , mearrideames vejolašvuođa jienastit suoidnemánu 1. beaivvi rájes gitta dassážii go ovdalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi ja njuolggadusat válgaáicama birra .
Forskrift om valg til Sametinget er endret i tråd med dette .	Láhkaásahus Sámedikki válggaid birra lea rievdaduvvon dán ektui .
Sametingets budsjett er økt med 2,9 mill. kroner i 2009 til Sametingets arbeid knyttet til gjennomføringen av sametingsvalget i 2009 .	2009’s lea Sámedikki bušeahtta lassánan 2,9 milj. ruvnnuin 2009 sámediggeválgga čađahan bargguide .
Kommunal- og regionaldepartementet har gitt Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg ( SUPU ) 184 000 kroner til en kampanje for å få samisk ungdom til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall og til å stemme ved sametingsvalget .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea juolludan 184 000 ruvnno Sámedikki Nuoraidpolitihkalaš Lávdegotti ( SNPL ) áŋggirdeapmái oažžumis nuoraid čálihit Sámedikki jienastuslohkui ja jienastit sámediggeválggas .
Målgruppen er samisk ungdomČ Čálliid Lágádus har fått 336 000 kroner til oversettelse av Avis i Skolens valghefter til nord- , lule- og sørsamisk .	Ulbmiljoavkun leat sámi nuorat . Čálliid Lágádus lea ožžon 336 000 ruvnno Avis i Skolen válgagihppagiid jorgaleames davvi- , julev- ja lullisámegielaide .
Heftene er tilpasset 3 målgrupper ; mellomtrinnet , ungdomstrinnet og videregående .	Gihppagat leat heivehuvvon 3 ulbmiljoavkkuide ; gaskadási , nuoraiddási ja joatkkaskuvlla nuoraide .
3.3 33	2008– 2009
Likestilling og antidiskriminering Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.5 .	3.3 Dásseárvu ja vealahanvuostálastin Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.5 .
Barne- og likestillingsdepartementet anser det som viktig at Sametinget vedtok i 2008 sin handlingsplan for likestilling 2009–2013 , og at handlingsplanen også omtaler seksuell orientering og vold i nære relasjoner .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta mielas lea dehálaš ahte Sámediggi jagi 2008 mearridii 2009– 2013 dásseárvvu doaibmaplána , ja ahte doaibmaplána maiddái guoskkaha seksuála beliid ja veahkaválddi lagas gaskavuođain .
Hele diskrimineringsfeltet er også en samisk utfordring og det er derfor positivt at Sametinget integrerer likestillings og antidiskrimineringsarbeidet i sin virksomhet .	Olles vealahansuorgi lea maiddái hástalussan sámi servodahkii ja leage danin positiiva ahte Sámediggi lea ovttaiduhtán dásseárvvu ja vealahanvuostálastinbarggu iežas doaimmas .
Barne- og likestillingsdepartementet forpliktet seg i i St. meld nr. 28 ( 2007–2008 ) til å gi faglig og økonomisk støtte til Sametinget for å følge opp handlingsplanen for likestilling .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta leat geatnegahttojuvvon St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) fállat fágalaš ja ekonomalaš doarjaga Sámediggái čuovvoleames dásseárvvu doaibmaplána .
Barne- og likestillingsdepartementet har en god dialog med Sametinget om dette .	Dán oktavuođas lea Mánáid- ja dásseárvodepartemeantas leamašan buorre gulahallan Sámedikkiin .
Barne- og likestillingsdepartementet har gitt FAFO i oppdrag å skrive en rapport om levekår blant lesbiske og homofile samer .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta lea addán FAFO ’ i bargu čállit raporta lesba ja homofiila sápmelaččaid birgenlági birra .
Denne rapporten vil bli ferdigstilt våren 2009 .	Dát raporta šaddá gárvvistuvvot 2009 giđa .
Barne- og likestillingsdepartementet la våren 2008 fram handlingsplanen « Bedre livskvalitet for lesbiske , homofile , bifile og transpersoner 2009–2012 » .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta ovddidii 2008 giđa doaibmaplána « Buoret eallindássi lesba , homofiilla , bifiila ja transolbmuide 2009–2012 » .
Denne planen er nå under oversettelse til samisk .	Plána lea dál jorgaluvvomin sámegillii .
Kapittel 10 i denne planen omhandler den samiske befolkningen , og omtaler to tiltak som skal gjennomføres i løpet av tiltaksperioden .	Dan plána 10. kápihttal guoská sámi álbmogii , ja namuha guokte doaibmabijuid mat galget čađahuvvot doaibmaáigodagas .
Barne- og likestillingsdepartementet legger fram i april 2009 en ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering som har flere tiltak for å hindre diskriminering av samer .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta ovddidii 2009 cuoŋománus ođđa doaibmaplána ovddideames dásseárvvu ja eastadeames čearddalaš vealaheami , ja mas leat máŋga doaibmabiju main ulbmiliin lea eastadeames sápmelaččaid vealaheami .
Sametinget vil være en samarbeidspartner i arbeidet med oppfølging av planen .	Sámediggi áigu leat ovttasbargoguoibmi plána čuovvolanbarggus .
Samisk statistikk Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.6 .	3.4 Sámi statistihkka Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.6 .
Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget med bakgrunn i prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavkku lea Bargoja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi ásahan stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas ráđđádallamiid bargovugiid vuođul .
Formålet med etableringen er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner .	Ásaheami ulbmiliin lea nannet diehtovuođu árvvoštallamis ja mearrideames ráđđádallamiid oktavuođas .
Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	Joavkku bargun lea jahkásaččat ovddidit raporta mii sisttisdoallá dieđuid ja lađastallá áigeguovdilis ovdánemiid sámi servodagas .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Raporta geavahuvvo vuođđun ráđđádallamiin gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki .
I gruppens første rapport « Samiske tall forteller 1 » ( 2008 ) , ble tre sentrale temaer belyst : • Tilgangen på samiske data som grunnlag for å videreutvikle god samisk statistikk .	Joavkku vuosttaš raporttas « Sámi logut muitalit 1 » ( 2008 ) , golbma guovddáš fáttá čuvgejuvvojedje :
34	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki 2008 doaimma birra
• Befolkningsutviklingen – sentralisering og stabilitet i samiske bosettingsområder .	• Olmmošlogu ovdáneapmi – guovddušteapmi ja stáđisvuohta sámi ássanguovlluin .
• Utdanningsmønsteret i den samiske befolkningen – endringene i valg av samisk som førsteog andrespråk i grunnskolen .	• Sámi álbmoga oahpahusminsttar – rievdadusat das go vállje sámegiela vuosttaš- ja nubbingiellan vuođđoskuvllas .
Analysegruppen anbefaler blant annet at det gjøres en utredning om muligheter for å lage samisk individbasert statistikk og at det i denne sammenheng vurderes muligheter for tilgang til aktuelle datakilder , for eksempel bruk av Sametingets valgmanntall , jf. for øvrig kap. 2.1.3 Individbasert statistikk i St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken .	Lađastallanjoavku rávve suokkardallat vejolašvuođa ásahit sámi oktagasvuođustuvvon statistihka ja ahte dan oktavuođas árvvoštallá vejolašvuođa geavahit eará diehtogálduid , ovdamearkka dihte Sámedikki jienastuslogu , vrd. muđui kap. 2.1.3 Oktagasvuođustuvvon statistihkka St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil årlig sette av midler til produksjon av samisk statistisk årbok og til Faglig analysegruppe .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu jahkásaččat rádjet ruđaid jahkásaš sámi statistihka girjji buvttadeapmái ja Fágalaš lađastallanjovkui .
3.5	3.5
Det samiske samarbeidet	Sámi ovttasbargu
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.7 .	Dáš čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.7 .
Nordisk samarbeid om samiske saker Ministrene ansvarlig for samiske saker i Finland , Sverige og Norge og sametingspresidentene i respektive land , etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering , drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse .	Davviriikkalaš ovttasbargu sámi áššiid birra Ministarat geat ovddasvástidit sámi áššiid Suomas , Ruoŧas ja Norggas ja guhtege riikka sámediggepresideanttat , ásahedje jagi 2000 bistevaš ovttasbarggu vai virolaččat sáhttet dieđihit , ráđđádallat ja gieđahallat sámi gažaldagaid main leat oktasaš beroštumit .
Målsettingen med samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur , næringer og samfunnsliv .	Ovttasbarggu ulbmiliin lea nannet ja ovdánahttit sámi álbmoga giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
Samarbeidet har uformell , men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd .	Ovttasbarggus lea eahpeformála , muhto lagas čanastat Davviriikkaid Ministtarráđđái .
Regjeringen anser sametingenes parlamentariske samarbeidsorgan , Samisk parlamentarisk råd , som et viktig organ for det nordiske samarbeidet om samiske saker og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk i mellom , og mellom urfolk og andre aktører .	Ráđđehus atná sámedikkiid parlamentáralaš ovttasbargoásahusa , Sámi parlamentáralaš ráđi , dehálaš ásahussan davviriikkalaš ovttasbarggus sámi áššiid birra ja dehálaš ja mearkkašahtti ásahussan riikkaidgaskasaš oktavuođain ja nannemis ovttasbarggu álgoálbmogiid gaskkas , ja gaskal álgoálbmogiid ja eará oasálaččaid .
Utkast til nordisk samekonvensjon Regjeringene og sametingene er enige om å videreføre prosessen og arbeidet med utkastet til en nordisk samekonvensjon under det nordiske samarbeidets norske formannskap i 2009 .	Davviriikkaid sámekonvenšuvnna evttohus Ráđđehusat ja sámedikkit leat soahpan joatkit proseassain ja bargamis davviriikkaid sámekonvenšuvnna evttohusain davviriikkaid ovttasbarggu Norgga 2009 ovdagotti oktavuođas .
Det forberedes et forslag til sameministrenes og sametingspresidentenes fellesmøte høsten 2009 om hvordan eventuelle forhandlinger om en samekonvensjon kan gjennomføres .	Sámeministariid ja sámediggepresideanttaid oktasaščoahkkimii 2009 čavčča gárvvistuvvo evttohus das movt vejolaš sámekonvenšuvnna šiehtadallamat sáhttet čađahuvvot .
Konvensjonsutkastet , utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe på bakgrunn av de internasjonale instrumentene som de tre landene er bundet av , tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland , Sverige og Norge .	Konvenšuvdnaevttohus , man davvi 35 riikkaid ekspeartajoavku lea gárven riikkaidgaskasaš reaidduid vuođul mat geatnegahttet daid golmma riikkaid , atná vuođđun ahte sápmelaččat leat álgoálbmogat Suomas , Ruoŧas ja Norggas .
pen foreslår at målsettingen med en nordisk samekonvensjon er å bekrefte og styrke slike rettigheter for det samiske folket , slik at det kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur , sine næringer og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene .	Ekspeartajoavku evttoha ahte davviriikkaid sámekonvenšuvnna ulbmiliin lea duođaštit ja nannet dakkár vuoigatvuođaid sápmelaččaide , vai sii sáhttet seailluhit ja ovdánahttit gielaset , kultuvrraset , ealáhusaideaset ja iežaset servodateallima ja ahte riikkaráját unnimus lági mielde sin eastadit .
3.6 Regionalpolitikk 3.6.1 Ny melding om distrikts- og regionalpolitikken Kommunal- og regionaldepartementet la våren 2009 fram St. meld nr 25 ( 2008 – 2009 ) Lokal vekstkraft og framdriftstru .	3.6.1 Ođđa dieđáhus bire- ja guovlopolitihka birra Gielda- ja guovlodepartemeanta ovddidii 2009 giđa St.dieđ. nr. 25 ( 2008–2009 ) Báikkálaš ahtanuššanfápmu ja boahtteáiggedoaivva .
Om distrikts- og regionalpolitikken .	Bire- ja guovlopolitihka birra .
Det er viktig for regjeringen å gi folk i hele landet reel frihet til å bosette seg der en ønsker .	Ráđđehussii lea dehálaš addit miehta riikka olbmuide seamma vejolašvuođaid ássat doppe go ieža háliidit .
Meldingen slår fast at vekstkraft kommer nedenfra .	Dieđáhus gávnnaha ahte ahtanuššanfápmu vuolgá vuođus .
Attraktive lokalsamfunn må baseres på en aktiv innsats fra kommuner og lokalbefolkning .	Eaktun olaheames geasuheaddji ja eallás báikkálaš servodagaid lea ahte suohkanat ja báikki olbmot aktiivvalaččat barget dan ovddas .
Et mål med meldingen er å utvide handlingsrommet for kommuner og lokalsamfunn slik at den lokale vekstkraften kan utnyttes .	Okta dieđáhusa mihttun lea viiddidit suohkaniid ja báikkálaš servodagaid doaibmanvejolašvuođaid vai báikkálaš ahtanuššanfámu sáhttá ávkkástallat .
Innretningen på en rekke politikkområder skal medvirke til å møte utfordringer i ulike deler av landet .	Politihka doaimmat ollu politihkalaš surggiin galget veahkkin dustemis hástalusaid iešguđege riikkaosiin .
Det gjelder for eksempel en styrket kommuneøkonomi , satsing på samferdsel , utdanning og forsking , helsetjenester , forvaltningsplaner for verneområdene , fiskeri , havbruk og landbruk .	Doaimmat leat nugomat nannet suohkanekonomiija , eanet áŋgiruššat johtolatsuorggi , oahpahusa ja dutkama , dearvvašvuođabálvalusaid , suodjalanguovlluid hálddašanplánaid , guolásteami , mearradoaluid ja eanandoalu .
Meldingen varsler også en rekke nye tiltak : • Nye mål for bredbånd for å sikre større kapasitet i hele landet • Et program for styrket kapasitet og kompetanse til å drive lokal samfunnsutvikling i kommunene • Et nytt næringshageprogram fra 2011 • En mentorordning slik at unge gründarar kan få hjelp og støtte fra en erfaren « oppmann » • Et nytt nasjonalt kunnskapsprogram for økt bolyst i kommuner med svak utvikling i folketallet 3.6.2 Samepolitikk i kommunene Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.8.2 .	Dieđáhusas almmuhuvvojit maiddái máŋga ođđa doaibmabiju : • Ođđa govdafierpmádatáigumuša mii dáhkida stuorit kapasiteahta miehta riikka • Prográmma mii nanne kapasiteahta ja gealbbu bargamis báikkálaš servodatovdánahttimiin suohkaniin • Ođđa ealáhusgárdeprográmma 2011 rájes • Bagadallanortnet nu ahte nuorra fitnodatálggaheaddjit sáhttet oažžut veahki ja doarjaga oahppan « luohttevašolbmos » • Ođđa našunála máhtolašvuođaprográmma mii dagaha lassáneaddji orrunmiela suohkaniin main olmmošlohku ii stuorrát rievdda 3.6.2 Sámepolitihkka suohkaniin Dáš čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.8.2 .
Samene er i mindretall i de fleste kommuner .	Sápmelaččat leat unnitlogus eanas suohkaniin .
Dette gir utfordringer for kommunesektoren i forhold til at politiske flertallsbeslutninger også skal ivareta samiske interesser .	Dát dagaha hástalusaid suohkaniidda politihkalaš eanetlogu mearrádusaid ektui go mearrádusat maiddái galget vuhtiiváldit sámi beroštumiid .
Dette omtales bl.a. i St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken .	Dát namuhuvvo earret eará St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihka birra .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har startet samtaler med KS og Sametinget om kommunenes arbeid med samiske spørsmål .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea álggahan ságastallamiid KS ’ ain ja Sámedikkiin suohkaniid barggu sámepolitihkalaš gažaldagaid birra .
Om Sametingets virksomhet 2008 knyttet til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid på dette feltet .	Ulbmil lea ea.ea. digaštallat makkár dárbbut ja hástalusat leat das go galgat oažžut lagat ovttasbarggu suohkaniid barggu ektui dán suorggis .
3.6.3 Forvaltningsreformen Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.8.3 .	3.6.3 Hálddašanođastus Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.8.3 .
Det er regjeringens målsetning at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til folkevalgt regionalt nivå .	Ráđđehusa mihttomearri lea ahte sámi váikkuhan ja mielmearridanfápmu ii geanohuvvo daid áššesurggiin mat sirdojuvvojit stáhtalaš dásis álbmotválljen guovlulaš dássái .
I Ot.prp. nr 10 ( 2008–2009 ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. ( gjennomføring av forvaltningsreformen ) omtales samiske interesser på marin sektor , utdanningsområdet og i Innovasjon Norge , i tillegg til en drøfting av en generell konsultasjonsplikt for offentlige myndigheter .	Od.prp. nr. 10 ( 2008–2009 ) Láhka hálddašanlágaid rievdademiid birra jna. ( hálddašanođastusa čađaheapmi ) namuha sámiid beroštumit mearrasuorggis , oahpahussuorggis ja Innovašuvdna Norggas , ja lassin vel ságaškuša almmolaš eiseválddiid oppalaš ráđđádallangeatnegasvuođa .
Stortinget behandlet saken 18. desember 2008 .	Stuorradiggi meannudii ášši 2008 juovlamánu 18 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil behandle spørsmålet om en eventuell lovfesting av konsultasjonsplikten både for statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter i sammenheng med Samerettsutvalgets forslag om en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu árvvoštallat stáhtalaš , fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddiid ráđđádallangeatnegasvuođa láhkamearrádusa bakte Sámi vuoigatvuođalávdegotti ođđa áššemeannudan ja ráđđádallan láhkaevttohusa oktavuođas .
Som en oppfølging av konsultasjonene om forvaltningsreformen er det startet konsultasjoner mellom Sametinget og Nærings- og handelsdepartementet om utformingen av vedtekter for Innovasjon Norge .	Čuovvoleames ráđđádallamiid hálddašanođastusa birra de leat álggahuvvon ráđđádallamat gaskal Sámedikki ja Ealáhus- ja gávpedepartemeanta Innovašuvdna Norgii hábmemis ođđa njuolggadusaid .
Det vises også til punkt 3.16.1 Fiskeri .	Čujuhat maiddái 3.16.1 Guolásteami čuoggái .
Det forventes for øvrig at fylkeskommunene følger opp sine forpliktelser overfor samiske interesser i alle de oppgaver fylkeskommunene utfører .	Muđui lea maiddái vuordámuš ahte fylkkasuohkanat fuolahit geatnasgasvuođaideaset sámiid beroštumiid ektui buot doaimmain mat sidjiide gullet .
3.7	3.7
Internasjonal politikk	Riikkaidgaskasaš politihkka
3.7.1 Regjeringens rapport på ILOkonvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.4 .	3.7.1 Ráđđehusa raporta ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttala 2.9.4 .
Norge avga i 2008 sin fjerde statsrapportering på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk .	Jagi 2008 Norga ovddidii njealját stáhtusraportta ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja
Rapporten inneholder en beskrivelse av en rekke forhold som har hatt betydning for utviklingen av samepolitikken i perioden 2003 til 2008 , herunder Avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , og finnmarksloven .	Raporta sisttisdoallá čilgehusa ollu dilálašvuođaid birra mat váikkuhit sámepolitihka ovdáneapmái áigodaga 2003 gitta 2008 rádjái , nugomat šiehtadus prosedyraid birra ráđđádallamiidda gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ja Finnmárkolága .
Samerettsutvalgets utredning for områdene fra Troms og sørover og Kystfiskeutvalgets innstilling er også omtalt i rapporten .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadeapmi guovlluin Tromssa rájes luksa ja Riddoguolástanlávdegotti evttohus lea maiddái namuhuvvon raporttas .
Rapporten finnes i sin helhet på regjeringens hjemmesider .	Olles raporta lea gávdnamis ráđđehusa ruovttusiidduin .
For en nærmere omtale av innholdet i og rekkevidden av ILO-konvensjon nr. 169 vises det til St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken .	ILOkonvenšuvnna nr. 169 dárkilat sisdoalu ja viidodaga birra de čujuha St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka .
3.7.2 Nordområdene Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.1 .	3.7.2 Davviguovllut Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.9.1 .
Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi » i mars 2009 .	Ráđđehus ovddidii 2009 njukčamánus « Ođđa huksengeađggit davvin .
Ett av de sju overordnede målene er å bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag , næringer , historie og kultur i nordområdene .	Okta dain čieža bajitdási mihttomeriin lea suddjet álgoálbmogiid birgejumi , ealáhusaid , historjjá ja kultuvrra davviguovlluin .
I satsingen framover vil regjeringen legge til rette for at urfolk selv har vilkår for å delta i prosessene og kan nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi .	Áŋgiruššamis ovddasguvlui áigu ráđđehus láhččet dili nu ahte álgoálbmogiin leat eavttut searvat proseassaide ja ávkkástallat daid vejolašvuođaid maid ovdáneapmi davvin mielddisbuktá .
Blant tiltakene innen urfolksområdet er : Etablering av et grenseoverskridende kunnskapsprogram for dokumentasjon av samisk tradisjonskunnskap i et nordområdeperspektiv , utvikling av digital infrastruktur for små urfolksspråk , etablering av et urfolksprogram for kulturbasert næringsutvikling , utvikling av etiske retningslinjer som ulike aktører må ta hensyn til i forhold til urfolk ved økonomisk virksomhet i nordområdene og realisering av et samisk utrednings- og kompetansesenter på Kola i Russland .	Doaimmaid gaskkas álgoálbmotguovlluin leat : Ásahit rádjerasttildeaddji gealboprográmma mii galgá duođaštit sámi árbedieđuid davviguovlluperspektiivvas , ovdánahttit digitála siskkáldas struktuvrra smávit álgoálbmot gielaid váráš , ásahit álgoálbmotprográmma kultuvrra vuođustuvvon ealáhusovdáneapmái , ovdánahttit ehtalaš njuolggadusaid maid iešguđet bealálaččat fertejit vuhtiiváldit ekonomalaš doaimmaid oktavuođas davviguovlluin ja duohtandahkamis sámi guorahallan- ja gealboguovddáža Guoládagas Ruoššas .
Det vil bli lagt vekt på formidling av urfolks og andre folks kulturer og tradisjoner på tvers av landegrensene , herunder etableringen av Riddu Riđđu Senter for nordlige folk og kapasitets- og kompetanseoppbygging ved institusjoner som driver med samisk forskning , utdanning og kunnskaps- , nærings- og kulturutvikling i nordområdene .	Dán oktavuođas deattuhuvvo álgoálbmogiid ja eará álbmogiid kultuvrraid ja árbevieruid gaskkusteames riikkarájáid rástá , dákko bakte ásaheames Riddu Riđđu Guovddáža davviálbmogiidda ja kapasiteahta- ja gealbohuksema ásahusain mat barget sámi dutkamiin , oahpahusain ja máhtolaš- , ealáhus- ja kultuvrraovdánahttiimiin davviguovlluin .
Videre vil et utredningsarbeid om samisk kunnskapsutvikling bli igangsatt for å klarlegge de viktigste utfordringer samisk høyere utdanning og forskning står overfor i et nordområdeperspektiv .	Viidáset gálgá álggahuvvot guorahallanbargu čielggadeames deháleamos hástalusaid maid sámi alit oahpahus ja dutkan vásihit davviguovllu perspektiivvas .
Utenriksdepartementet har i 2008 blant annet gitt støtte til Samisk Filmfestival , Riddu Riđđu festivalen , Sjøsamisk studieforbund og Samisk næringsbasert kulturprosjekt i Lovozero i Russland .	Olgoriikkadepartemeanta lea 2007 earret eará juolludan doarjaga Sámi Filbmafestiválii , Riddu Riđđu festiválii , Mearrasámi oahppolihttui ja Sámi ealáhusvuođustuvvon kulturprošektii Lujávrris Ruoššas .
Over Utenriksdepartementets budsjett ytes det også støtte til urfolks deltakelse i Arktisk Råd , Barentsrådet mv. .	Olgoriikkadepartemeanta bušeahta bakte juolluduvvo doarjja álgoálbmogiidda searva 2008– 2009 St.dieđ. nr. 43
Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene .	Juolludeami ulbmiliin lea addit doarjaga álgoálbmotáirasiidda searvamis riikkaidgaskasaš ovttasbargui davviguovlluin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 bidratt med 800 000 kroner til Samerådets ulike arrangementer under den 19 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea 2008 juolludan 800 000 ruvnno Sámeráđi iešguđet doaluide 19 .
Samekonferansen i 2008 i Rovaniemi i Finland .	Sámekonferánssa oktavuođas jagi 2008’s Roavvenjárggas Suomas .
Samekonferansen er samlet hvert fjerde år med delegater fra samiske hovedorganisasjoner i Finland , Norge , Sverige og Russland .	Sámekonferánsa čoahkkana juohke njealját jagi masa servet ovddasteaddjit sámi váldoorganisašuvnnain Suomas , Norggas , Ruoŧas ja Ruoššas .
Departementet har også gitt støtte til etablering av et helårig formidlingssenter for nordlige folks kunst og kultur ved Riddu Riđđu i Kåfjord .	Departemeanta lea maiddái juolludan doarjaga birrajagi gaskkustanguovddáža davviguovllu álbmogiid dáidaga ja kultuvrra Riddu Riđđu bakte Gáivuonas .
Bevilgning er videreført til delprosjektet « Ceavvi » innenfor det internasjonale forskningsprosjektet EALÁT ved Samisk høgskole .	Juolludeapmi lea jotkojuvvon oasseprošeavtta « Ceavvi » bakte mii lea oassin Sámi allaskuvlla riikkaidgaskasaš EALÁT dutkanprošeavttas .
Om Sametingets virksomhet 2008 lige data fra ulike regioner i Arktis , ser prosjektet på hvordan beitearealer for rein påvirkes av klimaendringer .	Go ovttaiduhttit árbedieđuid dieđalaš dieđuiguin iešguđege Arktalaš guovlluin , de prošeavttas geahčadit mot dálkkádatrievdadeamit váikkuhit bohccuid guohtuneatnamiidda .
I forbindelse med Stortingets behandling av Reindriftsavtalen 2008–2009 ga Stortinget sin tilslutning til avtalepartenes forslag om at Den fjerde Verdenskongressen for reindriftsfolk finansieres med 2 millioner kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett i 2008 .	Go Stuorradiggi meannudii 2008–2009 Boazodoallošiehtadusa de Stuoradiggi mieđaid šiehtadallanoasálaččaid árvalussii ahte boazoálbmogiid njealját Máilmmikongressii juolluduvvo 2 miljovnna ruvnno Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta bušeahta bakte 2008 .
Kongressen er et viktig bindeledd mellom reindriften og forvaltningsmiljøer , en møteplass for reindriftsfolk og internasjonale fagmiljøer og et utstillingsvindu hvor reindriftsfolkenes kunst og kultur presenteres .	Kongreassa lea dehálaš gaskavuođa doalahit gaskal boazodoalu ja dutkanbirrasiid , dehálaš deaivvadanbáikin boazodoalloálbmuide ja riikkaidgaskasaš fágabirrasiidda ja čájáhuslávdiin gos boazodoalloálbmogiid dáidda ja kultuvra čájehuvvo .
Kongressen ble holdt i Kautokeino våren 2009 .	Kongreassa lágiduvvui Guovdageainnus 2009 giđa .
Reindriften var representert med delegater og mandater fra 28 reindriftsregioner rundt hele det sirkumpolare området innenfor 9 nasjonalstater ( Russland , Mongolia , Kina , Canada , Grønland , Alaska , Finland , Sverige og Norge ) .	Boazodoalus ledje áirasat ja ovddasteaddjit 28 boazodoalloguovlluin oppa sirkumpolára guovllus 9 našunálastáhtain ( Ruoššas , Mongolias , Kinas , Canadas , Ruonáeatnamis , Alaskas , Suomas , Ruoŧas ja Norggas ) .
Regjeringen har satt av 0,5 mill. kroner årlig til det 3-årige prosjektet « Skoltesamisk kultur over grensene » .	Ráđđehus lea jahkásaččat rádjen 0,5 milj. ruvnno 3-jagi prošektii « Skoaltasámi kultuvra rájáid rastá » .
Østsamisk museum har prosjektansvaret .	Nuortasámi dávvirvuorkkás lea prošeaktaovddasvástádus .
Prosjektet representerer et grenseoverskridende samarbeid mellom skoltesamiske miljøer og institusjoner i Norge , Finland og Russland med målsetting om å styrke østsamisk / skoltesamisk språk og kultur .	Prošeakta ovddasta rádjerasttildeaddji ovttasbarggu skoaltasámi birrasiid ja ásahusaid gaskkas Norggas , Suomas ja Ruoššas ja mihttomearrin lea nannet nuortasámi / skoaltasámi giela ja kultuvrra .
Utenriksdepartementet og Sametinget har drøftet inngåelse av en avtale vedrørende rammetilskudd til Sametingets internasjonale arbeid .	Olgoriikkadepartemeanta ja Sámediggi leaba ságaškuššan soahpamuša lihtodeames rámmadoarjaga birra Sámedikki riikkaidgaskasaš barggu várás .
3.7.3 Arktisk samarbeid Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.2 .	3.7.3 Arktalaš ovttasbargu Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.9.2 .
Representanter for Sametinget har også i 2008 vært invitert og deltatt på arbeidsgruppemøter og andre møter relatert til Arktisk Råd etter eget ønske .	Ovddasteaddjit Sámedikkis leat maiddái 2008 bovdejuvvon ja eaktodáhtolaččat searvan bargojo 37 avkočoahkkimiidda ja eará čoahkkimiidda Arktalaš Ráđi oktavuođas .
Det har vært stilt midler til disposisjon til samisk representasjon der de har ønsket å delta .	Leat leamašan ráddjejuvvon ruđat sámi ovddasteapmái daid čoahkkimiid oktavuođas masa leat háliidan searvat .
3.8	3.8
Areal- og miljøpolitikk	Areála- ja biraspolitihkka
3.8.1 Naturmangfoldloven Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.10.2 .	3.8.1 Luonddušláddjivuođaláhka Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.10.2 .
Forslaget til ny naturmangfoldlov ble lagt frem i april 2009 ( Ot.prp. nr. 52 ( 2008–2009 ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold ( naturmangfoldloven ) ) .	Luonddušláddjivuođalága evttohus ovddiduvvui 2009 cuoŋománus ( Od.prp. nr. 52 ( 2008–2009 ) Láhka hálddašeames luonddu šláddjivuođa ( luonddušláddjivuođaláhka ) ) .
Den nye loven vil etter forslaget erstatte nåværende naturvernlov og deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskloven , men favner vesentlig videre enn det .	Dát ođđa láhka boahtá evttohusa mielde dálá luonddusuodjalanlága sadjái ja oasi fuođđolága ja luossa- ja sáivabivdolága sadjái , muhto fátmmasta mealgat viidát go dat lágat dahket .
Lovforslaget inneholder også forvaltningsmål for naturtyper og arter og prinsipper for bærekraftig bruk av naturens mangfold , regler om fremmede organismer , om utvalgte naturtyper ,	Láhkaevttohus sisttisdoallá maiddái luonddušlájaid , nálit ja prinsihpaid hálddašanulbmiliid movt luonddu šláddjivuođa ávkkástallat nanaguoddevaččat , njuolggadusaid vieris organismmaid birra , dihto luonddušlájaid birra , genehtalaš ávdnasiid juvssahahttivuohta ja giehtaguššama ja ráŋggášteami birra .
Forslaget tar utgangspunkt i naturverdiene , men slik at menneskers behov kan tilfredsstilles og samfunnsmessige behov kan ivaretas .	Evttohus vuođustuvvo luondduárvvuide , muhto nu ahte olbmuid dárbbuid sáhttá duhtadit ja servodatlaš beroštumiid vuhtiiváldit .
Det vektlegges imidlertid at naturen setter rammer som vi ikke kan overse uten at det går utover oss selv eller kommende generasjoner , jf. Grunnloven § 110 b. .	Dás deattuhuvvo dattetge ahte luondu ieš bidjá meriid maid mii eat sáhtte hilgut nu ahte alccamet dahje boahttevaš buolvvaide ii čuoza , vrd. Vuođđolága § 110 b. .
Loven ivaretar behovet for bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold , samtidig som den involverer berørte rettighetshavere og lokalsamfunn på en annen måte enn tidligere .	Láhka áimmahuššá nanaguoddevaš geavaheami ja luonddu girjáivuođa suodjaleami , seammás go dat fátmmasta guoskevaš vuoigatvuođalaččaid ja báikkálaš servodagaid áibbas eará ládje go ovdal .
Forvaltning av naturen dreier seg om forvaltningen av grunnlaget for liv og levemåter .	Hálddašeames luonddu mearkkaša hálddašeames eallima ja eallinvugiid vuođu .
For det samiske folk kan dette oppleves som særlig sterkt fordi naturen er grunnlaget for tradisjonell næringsvirksomhet som utmarkshøsting , reindrift , fiske og jordbruk .	Sápmelaččat dán vásihit hui garrasit danin go luondu lea árbevirolaš ealáhusdoaimma vuođđun nugomat meahcásteapmi , boazodoallu , guolásteapmi ja eanandoallu .
Naturen er også en viktig ramme for livsområde , opplevelse av fortiden , kunnskaper og levemåte .	Luondu lea maiddái eallinguovllu dehálaš vuođđun , ja vuođđun vássánáiggi vásiheames , máhtolašvuhtii ja eallinvuohkái .
En ny naturmangfoldslov og praktiseringen av den er derfor av betydning for hvordan samiske interesser og rettigheter blir ivaretatt i Norge .	Ođđa luonddušláddjivuođalágas ja dan geavaheamis lea stuorra váikkuhus dasa movt sámi beroštumit ja vuoigatvuođat vuhtiiváldojuvvojit Norggas .
Grunnloven § 110 a og internasjonale avtaler forplikter i særlig grad statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i forvaltning gjennom bærekraftig bruk og vern av natur .	Vuođđolága § 110 a ja riikkaidgaskasaš soahpamušat geatnegahttet earenoamážiid stáhtalaš eiseválddiid earenoamážit meannudit ja árvvoštallat sámi kultuvrra , ealáhusdoaimma ja servodateallima hálddašeames nanaguoddevaš geavaheami ja suodjaleames luonddu .
De samiske interessene må derfor komme frem i beslutningsprosessene etter loven , og hensynene må tillegges en slik vekt ved avveiningen at samisk kultur , innenfor rammen av en bærekraftig bruk , bevares , og ikke trues .	oktavuođas nu ahte beroštumit seailluhuvvojit , eaige áitojuvvo .
Prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , fastsatt ved Kgl. res. 1. juli 2005 , gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	Ráđđádallanprosedyrat gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki , mearriduvvon 2005 Gonagaslaš . res. bakte suoidnemánu 1. beaivvi , gustojit áššiin mat njuolga sáhttet váikkuhit sámi beroštumiid .
Naturmangfoldloven faller klart innenfor de saker det skal konsulteres om .	Luonddušláddjivuođaláhka gullá čielgasit daid áššiide mas galget čađahuvvot ráđđádallamat .
Departementet har gjennomført konsultasjoner med Sametinget om de problemstillinger og temaer i lovforslaget som berører samiske interesser .	Departemeanta lea čađahan ráđđádallamiid Sámedikkiin láhkaevttohusa čuolbmabeliid ja fáttáid birra mat gusket sámi beroštumiide .
Samarbeidet mellom Sametinget og departementet har pågått over en lang tidsperiode og har vært omfattende .	Ovttasbargu gaskal Sámedikki ja departemeanta lea doaibman guhkit áiggi juo ja lea leamašan viiddis .
Prosessen har vært ryddig og har inneholdt konkrete og konstruktive diskusjoner om det nærmere innholdet i de enkelte forslag .	Proseassa lea leamašan čorgat ja lea sisttisdoallan konkrehta ja positiiva digaštallamiid juohke ovttaskas evttohusa birra .
Det er fra departementets side gjort tilføyelser , endringer og justeringer i lov- og proposisjonstekst for å imøtekomme Sametingets posisjoner .	Departemeantta bealis leat lasihan , rievdadan ja dárkilastan láhka- ja proposišuvdnateavsttas miehtandihti Sámedikki posišuvnnaid .
I protokollen fra det siste konsultasjonsmøtet 29. oktober 2008 fremkommer det at sametingsrådet etter en samlet og helhetlig vurdering vil fremme forslag til innstilling til Sametingets plenum om å gi sitt samtykke til ny naturmangfoldlov .	2008 golggotmánu 29. beaivvi ráđđádallančoahkkima beavdegirjjis ovdanboahtá ahte Sámediggeráđđi ollislaš ja oppalaš árvvoštallama vuođul evttoha Sámedikki dievasčoahkkima dohkkehit ođđa luonddušláddjivuođalága .
Sametinget behandlet utkastet til lovforslag i november 2008 og sluttet seg til sametingsrådets forslag til innstilling i saken .	Sámedikki gieđahalai láhkaevttohusa 2008 skábmamánu dievasčoahkkimis ja guorrasii ollásit Sámediggeráđi árvalussii áššis .
3.8.2 Ny minerallov Nærings- og handelsdepartementet fremmet Ot.prp. nr. 43 ( 2008 – 2009 ) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( mineralloven ) for Stortinget 20. mars 2009 .	3.8.2 Ođđa minerálaláhka Ealáhus- ja gávpedepartemeantta EGD ovddidii od.prp. nr. 43 ( 2008–2009 ) Láhka háhkamis ja bohkamis minerálavalljodagaid ( minerálaláhka ) Stuorradiggái 2009 njukčamánu 20 .
Prosessen med å lage en ny og moderne minerallov i Norge startet allerede i 1993 .	Bargu ráhkadeames ođđa ja ođđaáigahaš minerálalága Norggas álggahuvvui juo 1993 .
Norge er rikt på også andre mineralressurser enn olje , og mineralnæringen med sine 5 000 ansatte og 10 milliarder i omsetning trenger tidsmessige , forutsigbare og gode rammevilkår .	Norggas leat ollu eará minerálavalljodagat go dušše olju , ja minerálaealáhus 5 000 bargiinis ja gávpejorru 10 miljárdda ovddas dárbbaša áigeheivvolaš , einnostuvvi ja buori rámmaeavttuid .
Samtidig er det viktig å sikre at næringen utøver virksomheten innenfor samfunnsmessige forsvarlige rammer , særlig fordi utvinning av mineraler kan innebære store naturinngrep av ikke-fornybare ressurser .	Seammás lea dehálaš dáhkidit ahte ealáhus doaimmaha doaimmas servodatlaš dohkálaš rámmaid siskkobealde , earenoamážiid danin go minerálaid bohkan sáhttá mielddisbuktit stuora luondduduohtademiid ii-ođasmuvvi valljodagain .
Det er også viktig at loven gir grunnlag for økt satsing på distriktenes egne ressurser , lokal verdiskaping og arbeidsplasser og ivaretakelse av samiske interesser .	Lea maiddái dehálaš ahte lágain sáhttá áŋgiruššat guovlluid iežaset valljodagaid , báikkálaš árvoháhkama ja bargosajiid ja vuhtiiváldimis sámiid beroštumiid .
Med én felles lov får vi et enklere regelverk som vil omfatte alle i mineralbransjen .	Oktasaš lága olis oažžut álkit njuolggadusaid mat gusket buohkaide minerálasuorggis .
I dag er deler av bransjen ikke regulert , hvilket har vist seg å være uheldig .	Otne ii leat go oassi dán suorggis mii lea regulerejuvvon , mii ii leat nu vuogas .
Loven styrker samfunnskontrollen ved at den etablerer klare plikter for driften , sørger for økonomisk grunnlag for sikring og opprydning , og styrker og utvider myndighetenes tilsyn til å omfatte hele bransjen , og det stilles det kompetansekrav til alle som driver mineraluttak .	goziheami nu ahte fátmmasta olles suorggi , ja lea mearriduvvon gealbogáibádus man buohkat geat doaimmahit minerálabohkama galget ollášuhttit .
Samiske interesser ved mineralvirksomhet styrkes i forhold til gjeldende regelverk .	Sámiid beroštumit mineráladoaimma oktavuođas nannejuvvo dálá njuolggadusaid ektui .
Samiske interesser og konsultasjoner Sammenlignet med i dag styrkes urfolksinteressene i den nye loven .	Sámiid beroštumiid ja ráđđádallamat Otná ektui de álgoálbmotberoštumit nannejuvvojit ođđa lágain .
Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur .	Lágas mearriduvvo ahte mineráladoaimmaid oktavuođas galgá vuhtiiváldit sámi kultuvrra luondduvuođu .
I Finnmark gis det nye regler for varsling og lengre frister direkte til dem som driver med rein .	Finnmárkkus mearriduvvojit ođđa njuolggadusat dieđiheami birra ja guhkit áigemearit sidjiide geat bohccuiguin barget .
Samtidig utvides plikten til å kartlegge samiske interesser før undersøkelse etter mineraler .	Seammás viiddiduvvo geatnegasvuohta kártet sámiid beroštumiid ovdal go ohcagoahtá minerálaid .
Nye saksbehandlingsregler sørger for at det skal legges vekt på samiske interesser ved behandling av søknader om ekspropriasjon og driftskonsesjon .	Ođđa áššemeannudannjuolggadusat dáhkidit ahte sámiid beroštumit galget deattuhuvvot go meannudit bággolonistan ja doaibmalobi ohcamušaid .
Tilsvarende vil de eksisterende saksbehandlingsreglene ved behandling av søknader om undersøkelses- og utvinningstillatelser bli videreført fra bergverksloven .	Vástideaddjin dán de doaibmi áššemeannudannjuolggadusat go meannudit ohcan- ja bohkanlobiid jotkojuvvojit báktelágas .
For områdene utenfor Finnmark er det regler i det nye lovforslaget som vil ivareta samiske grunneiere eller samiske brukergrupper , som for eksempel reindriften .	Guovlluid váste olggobealde Finnmárkku leat ođđa lágas njuolggadusat mat vuhtiiváldet sámi eananeaiggádiid dahje sámi geavahanjoavkkuid , nugomat boazodoalu .
let om leting og undersøkelser , og det er krav om samtykke dersom det skal utføres inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade .	Ohcamiid ja guorahallamiid dieđihit eananeaiggádiidda ja geavaheddjiide , ja gáibiduvvo mieđáhus jus čađahuvvojit meassamat eatnamiin mas sáhttá stuora vahát .
Departementet har hatt konsultasjoner med Sametinget om forslag til ny minerallov .	Departemeanta lea ráđđádallan Sámedikkiin ođđa minerálalága evttohusa birra .
Det ble i mai 2005 inngått en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	2005 miessemánus sohpe stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskas ráđđádallan prosedyraid .
Det har vært avholdt fem konsultasjonsmøter i perioden januar 2007 til juni 2008 .	Leat lágiduvvon vihtta ráđđádallančoahkkima 2007 ođđajagimánu rájes gitta 2008 geassemánu rádjái .
Konsultasjonene skal skje i god tro og med målsetting om å oppnå enighet .	Ráđđádallamat galget čađahuvvot rehálašvuođain ja dainna áigumušain ahte olahit ovttaoaivilvuođa .
Underveis har begge parter lagt frem forslag for å forsøke å få til enighet om forslaget .	Dađistaga ráđđádallamiin leat goappaš ráđđádallanbealit ovddidan árvalusaid ovttaoaivilvuođa geahččalan olaheames .
Det har imidlertid ikke vært mulig å komme frem til enighet om helheten i lovforslaget .	Láhkaevttohusa ollislašvuođa hárrái ii leat leamašan vejolašvuohta olahit ovttaoaivilvuođa .
Uenigheten har i hovedsak dreid seg om utformingen av bestemmelsen om urfolksvederlag ved mineralvirksomhet og spørsmålet om det skal gis egne regler for ivaretakelse av samiske interesser utenfor Finnmark nå , eller i forbindelse med opp følgingen av Samerettsutvalget II .	Soabatmeahttunvuohta lea vuosttažettiin leamašan álgoálbmotbuhtadasa hárrái mineráladoaimmas ja das ahte galget go mearriduvvot sierra njuolggadusat sámiid vuoigatvuođaid vuhtiiváldimis olggobealde Finnmárkku dál , vai Sámi Vuoigatvuođalávdegotti II čuovvoleami oktavuođas .
Eventuelle endringer i mineralloven vil bli gjennomført så snart det er tatt endelig stilling til forslagene fra Samerettsutvalget II .	Vejolaš rievdadusat minerálalágas čađahuvvojit farggamusat maŋŋil go Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohusat mearriduvvojit .
Sametinget og departementet har underveis vært imøtekommende på bestemmelsen i lovens innledningskapittel om ivaretakelse av samiske interesser i mineralloven , at Sametinget ikke gis en samtykkerett ved mineralvirksomhet , og at kollektive rettigheter omtales i forarbeidene uten lovregulering .	Sámediggi ja departemeanta leat dađistaga miehtan mearrádusaide lága álgokapihttalis sámiid beroštumiid minerálalága oktavuođas , ahte Sámediggái ii mieđihuvvo miehtariekti minerála 2008– 2009
Det ble også foreslått innføring av konsultasjonsplikt i Finnmark med sikte på å få til enighet om lovforslaget .	Lea maiddái evttohuvvon ráđđádallangeatnegasvuohta Finnmárkkus dain ulbmiliin ahte olahit ovttaoaivilvuođa láhkaevttohusa birra .
Disse standpunktene ble ikke videreført ved avslutningen av konsultasjonene .	Dáid oainnut eai loktejuvvon ráđđádallamiid loahpadettiin .
Departementet vil understreke at det ikke medfører riktighet at regjeringen før konsultasjonene startet ga uttrykk for at den hadde avklart sitt syn på hvordan samiske rettigheter og interesser skulle behandles i loven .	Departemeanta aiddostahttá ahte ii leat riekta ahte ráđđehus ovdal go ráđđádallamat álge lea čilgen oainnuset dasa movt sámiid vuoigatvuođat ja beroštumit galge meannuduvvot dán lágas .
Det har vært reelle konsultasjoner og også regjeringsbehandlinger underveis i konsultasjonene .	Leat leamašan duohta ráđđádallamat ja maiddái meannudeamit ráđđehusas ráđđádallamiid oktavuođas .
Standpunktene med faglig begrunnelse har vært tydelig formidlet , også på punkter det har vært uenighet om .	Oainnut oktan fágalaš ákkastallamiiguin leat čielgasit gaskkustuvvon , maiddai daid čuoggáin main lea leamašan soabatmeahttunvuohta .
Sametingets plenum ga ikke samtykke til lovforslaget .	Sámedikki dievasčoahkkin ii dohkkehan láhkaevttohusa .
Det fremgår av plenumsvedtaket at Sametinget heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere .	Dievasčoahkkima mearrádusas daddjo maiddái ahte Sámediggi iige sáhte dohkkehit daid doaimmaid maid láhkaevttohusain geahččalit muddet .
Sametinget ber i plenumsvedtaket om gjenåpning av konsultasjonene , og at regjeringen søker å finne omforente løsninger i samråd med Sametinget .	Sámediggi bivdá dievasčoahkkima mearrádusain ođđasit álggahit ráđđádallat , ja ahte ráđđehus ovttasráđiid Sámedikkiin geahččala gávdnat sohppojuvvot čovdosiid .
Departementet mener det ikke er grunnlag for å gjenåpne konsultasjonene og viser til at de ble avsluttet fordi det ikke var utsikt til å oppnå enighet mellom regjeringen og Sametinget .	Departemeanta oaivvilda ahte ii leat vuođđun ođđasit ráđđádallagoahtit ja čujuha dasa ahte ráđđádallamat loahpahuvvojedje danin go vuordimis ii lean vejolaš olahit ovttaoaivilvuođas gaskal ráđđehusa ja Sámedikki .
Departementet har også avholdt konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund	Departemeanta lea maiddái ráđđádallan Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin ( NBR ) .
NRL er opptatt av at lovverket må tilrettelegge for dialog mellom reindriftsutøverne og mineralletere og - undersøkere så tidlig som mulig .	NBR mielas lea dehálaš ahte láhka láhče árra gulahallama gaskal boazoeaiggádiid ja minerálaohcciid ja - guorahallit nu árrat go vejolaš .
NRL ønsker en ny minerallov nå , men vil ha med en regulering av samiske interesser ved mineralvirksomhet i områdene utenfor Finnmark .	NBR árvalusaid vuođul rievdaduvvui láhkaevttohus . NBR háliida ođđa minerálalága dál , muhto háliida mielde sámiid beroštumiid regulerema guovlluin olggobealde Finnmárkku .
Med unntak av dette punktet er det enighet mellom departementet og NRL om lovforslaget .	Earrát dán čuoggá láhkaevttohusas lea NBR ja departemeanta gaskkas ovttaoaivilvuohta .
3.8.3 Rovviltforvaltning Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.10.8 .	3.8.3 Boraspirehálddašeapmi Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.10.8 .
Miljøverndepartementet vil vise til at oppretting av regionale rovviltnemnder , avgrensning av åtte forvaltningsregioner og etablering av nasjonale og regionale bestandsmål for rovvilt ble fastsatt ved rovviltforliket i 2004 , jf , Innst. S. nr. 174 ( 2003–2004 ) , og framgår av forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt ( rovviltforskriften ) §§ 3 , 4 og 5 .	Birasgáhttendepartemeanta čujuha guovlulaš boraspirenammagottiid nammadeapmái , Ráddjemis gávcci hálddašanavádagaid ja álggaheames našunála ja guovlulaš boraspire hivvodatloguid mat mearriduvvojedje boraspiresoabahusain jagi 2004 , vrd , evttoh . S. nr. 174 ( 2003–2004 ) , ja ovdanboahtá 2005 njukčamánu 18. beaivvi láhkaásahusa nr. 242 boraspiriid hálddašeapmi ( boraspireláhkaásahus ) §§ 3 , 4 ja 5 .
Ved opprettelsen av de regionale rovviltnemndene er det lagt vekt på allmennpolitiske prinsipper med sikte på at nemnden skal få en god og representativ sammensetning , i tråd med de ordinære og formelle krav som gjelder for slike organer .	dainna áigumušain ahte nammagottis galggai leat buorre ja ovddasteaddji čoahkkádus , dákkár ásahusaid dábálaš ja formálalaš gáibádusaid mielde .
Av rovviltforskriften § 5 framgår representasjonen i hver enkelt nemnd .	Boraspireláhkaásahusa § 5 čuožžu juohke ovttaskas námmegotti ovddasteami birra .
Sametinget er representert med ett av totalt fem medlemmer i regionene med samisk tamreindrift .	Sámedikki ovddasta ovtta dain viđa áirasiin daid guovlluin gos lea sámi boazodoallu .
I kommentarene til rovviltforskriften § 5 heter det at : « Sametinget kan unntaksvis velge medlemmer til rovviltnemnden blant vararepresentanter til Sametinget dersom faste representanter til Sametinget ikke tilfredsstiller kravene til representasjon av begge kjønn eller kravene til regional tilhørighet . »	Boraspireláhkaásahusa mearkkašumis §5 čuožžu ahte : « Sámediggi sáhttá spiehkastagain válljet miellahtuid boraspire nammagoddái várrelahtuid gaskkas jus Sámedikki bistevaš lahtut eai ollášuhte goappás sohkabeali gáibádusaid dahje guovlulaš gullevašvuođa . »
Sametinget mener at rovviltforskriften ikke i tilstrekkelig grad ivaretar samiske interesser .	Sámediggi oaivvilda ahte boraspireláhkaásahus ii doarvái bures vuhtiiváldde sámiid beroštumiid .
Miljøverndepartementet er i dialog med Sametinget om dette .	Birasgáhttendepartemeanttas lea oktavuohta Sámedikkiin dán birra .
Miljøverndepartementet mener det er viktig å ha en best mulig oversikt over rovviltbestandene , herunder årlige ynglinger for de enkelte artene , jf. Stortingets bestandsmål for rovvilt .	Birasgáhttendepartemeantta oaivvilda ahte lea dehálaš ahte leat buoremus lági mielde dieđut boraspirehivvodagaid birra , dákko bakte jahkásaš čivgamat iešguđet šlájain , vrd. Stuorradikki boraspiriid lohkomearri .
Gode overvåkingsmetoder som allmennheten har tillit til og som også innebærer lokal medvirking har i tillegg en konfliktdempende effekt .	Buorre vákšunvuogis masa olbmot luhttet ja mii maiddái mearkkaša báikkálaš oasálastima lea maiddái riidoeastadeaddji váikkuhus .
Miljøverndepartementet er av den oppfatning at det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er av meget høy kvalitet , og programmet høster også internasjonal anerkjennelse .	Birasgáhttendepartemeanta oaidnu lea ahte našunála boraspiriid vákšunprográmmas lea hui alla kvaliteahta , ja prográmma oažžu riikkaidgaskasaš rámi .
Bestandsovervåkingen av rovvilt er høyt prioritert , og innsatsen er derfor betydelig styrket de senere år .	Boraspiriid máddodatvákšun lea garrasit vuoruhuvvon , ja bargu lea maŋimus jagiid sakka nannejuvvon .
2008– 2009 det bevilget 15,7 millioner kroner til dette arbeidet , en økning på 6 millioner kroner sammenliknet med foregående år .	2009 stáhtabušeahtas lea juolluduvvon 15,7 miljovdna dán bargui , mii lea 6 miljovnna lassáneapmi ovddit jagiid ektui .
Det ytes full erstatning for tap av tamrein til rovvilt etter årlig fastsatte satser .	Boraspiriide vaháguvvon bohccuid ovddas oažžu buhtadasa ollásit jahkásaš mearriduvvon meriid mielde .
Erstatningen dekker i tillegg til verdien av dyret også biprodukter .	Lassin ealli árvui buhtadas maiddái gokčá liigebuktagiid .
I tillegg ytes det erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr , beregnet ut fra verdien av tapt fremtidig produksjon av voksne simler og avlsverdien for åringssimler .	Lassin dása juolluduvvo maiddái buhtadas čuovvugoluid ovddas čadnojuvvon juohke ealli nammii , meroštallojuvvon árvvus maid manaha boahttevaš jagiid buvttadeamis go massá rávis áldduid ja sahkkoáldduid .
Det kan også gis erstatning for dokumenterte omkostninger , ulemper og følgeskader .	Buhtadas sáhttá maiddái juolluduvvot buhtadas duođaštuvvon goluide , váivvádusaid ja čuovvuvahágiid ovddas .
Etter erstatningsforskriften kan det utbetales erstatning i de tilfeller det er dokumentert skade av rovvilt , og i tilfeller hvor det er sannsynlighetsovervekt for at tap er forårsaket av rovvilt .	Buhtadasláhkaásahusa mielde sáhttá máksojuvvot buhtadas daid oktavuođain go lea duođaštan boraspirevahága , ja dain oktavuođain go lea jáhkehahtti ahte boraspire dat lea vaháguvvama sivvan .
Miljøverndepartementet mener i likhet med Sametinget at det er viktig å arbeide for at tapstallene reduseres .	Birasgáhttendepartemeantta oaivvilda nu go Sámediggi ge ahte lea dehálaš bargat geahpidit boraspire vahátloguid .
Bevilgingene til forebyggende og konfliktdempende tiltak er derfor økt betraktelig de senere år , og i 2009 er det satt av 80,5 millioner kroner til slike tiltak .	Juolludeamit eastadan ja riidováidudan doaimmaide lea danin garrasit lassanan maŋimus jagiid , ja 2009 lea ráddjejuvvon 80,5 miljovdna ruvdno dákkár doaimmaide .
Innenfor rammene av rovviltforliket er det imidlertid ikke aktuelt å foreta endringer i bestandsmålene for de ulike artene .	áigeguovdil rievdadit iešguđet šlájaid máddodatloguin .
3.8.4 Vassdrags og energisaker , vindkraft Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.10.9 .	3.8.4 Čázádat ja energiijaáššit , bieggafápmu Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.10.9 .
Norges Vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) og Sametinget undertegnet 31. mars 2009 en samarbeidsavtale om konsultasjoner ved konsesjonssaker i samiske områder .	Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta ( NVE ) ja Sámediggi vuolláičálle 2009 njukčamánu 31. beaivvi ovttasbargošiehtadusa ráđđádallamiid birra konsešuvdnaáššiid oktavuođas sámi guovlluin .
Det er rundt 260 konsesjonssaker til behandling i samiske områder , og avtalen er kommet på plass for å sikre at konsultasjoner skjer på en god måte .	Sámi guovlluin leat sullii 260 konsešuvdnaášši gárvvistuvvon meannudeapmái , ja šiehtadusain lea áigumuš dáhkidit ahte ráđđádallamat čađahuvvojit buori vuogi mielde .
NVEs konsultasjonsplikt overfor Sametinget er regulert av avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , vedtatt ved kgl.res. 1. juli 2005 .	NVE ráđđádallangeatnegasvuohta Sámedikkiin lea regulerejuvvon stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskkasráđđádallamiid prosedyrašiehtadusain , mearriduvvon Gonagaslaš res. . 2005 suoidnemánu 1. beaivvi .
Samarbeidsavtalen mellom NVE og Sametinget angir nærmere hvordan konsultasjonene mellom NVE som konsesjonsmyndighet og Sametinget skal gjennomføres i praksis , slik at NVE kan oppfylle konsultasjonsplikten overfor Sametinget .	Ovttasbargošiehtadus gaskal NVE ja Sámedikki mearridit lagabui movt ráđđádallamat gaskal NVE konsešuvdnaeiseváldin ja Sámedikki geavatlaččat galget čađahuvvot , nu ahte NVE sáhttá ollášuhttit ráđđádallangeatnegasvuođa Sámedikki ektui .
Sametinget kan kreve konsultasjoner om et tiltak , dersom tiltaket vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	Sámediggi sáhttá gáibidit ráđđádallamiid ovtta doaimma birra , jus dat doaibma njuolga sáhttá váikkuhit sámiid beroštumiide .
I avtalen mellom NVE og Sametinget er det fastslått at NVE alltid skal avklare om Sametinget har ønske om konsultasjon ved følgende tiltak , forutsatt at tiltaket overskrider de grensene som er angitt i forskrift om konsekvensutredninger 1. april 20051 : • Vindkraftanlegg 1	Soahpamušas gaskal NVE ja Sámedikki lea mearriduvvon ahte NVE galgá álot čielggadit dáhttu go Sámediggi ráđđádallamiid čuovvovaš doaimma birra , dainna eavttuin ahte dat lea stuorit go dat maid 2005 cuoŋománu 1. beaivvi váikkuhusguorahallama láhkaásahusas leat mearridan1 : • Bieggafápmorusttet • Rusttetkonsešuvdna el-fápmojohtasat ja eatnan- ja mearrajohtasat • Dollafápmorusttet ja eará boaldinásahusat • Čáhcefápmorusttet • Buođut ja eará rusttegat buođđuma várás dahje bistevaš čáhcevuorkká • Rusttet mii čohkke dahje goansta golggus čohkkemis bodnečázi • Rusttet čáhcevalljodagaid sirdimis njuoskkadatguovlluid gaskkas
3.9	3.9
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjalus
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.11 .	Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.11. 1
Miljøverndepartementet viser til at Sametinget etter forskrift om faglig og geografisk ansvarsfordeling etter kulturminneloven har hele landet som forvaltningsområde for så vidt avgrenset til samiske kulturminner .	Birasgáhttendepartemeantta čujuha dasa ahte kulturmuitolága láhkaásahusa fágalaš ja geográfalaš ovddasvástádusjuogu mielde lea Sámedikki hálddašanguovlu olles riikka , čadnojuvvon sámi kulturmuittuide .
Sametinget har ikke geografisk ansvar for et antall fylker som nevnt i kap 11 .	Sámedikkis ii leat geográfalaš ovddasvástádus viissis fylkkaid loguid ektui nu movt namuhuvvo 11 .
For øvrig avventer endelig forslag til permanent ordning for forvaltning av samiske kulturminner til etter at Samerettsutvalgets innstilling er behandlet .	kápihttalis Muđui vuordit bistevaš ortnega loahpalaš evttohusa sámi kulturmuittuid hálddašeames dassážiigo Sámi Vuoigatvuođalávdegotti evttohus lea meannuduvvon .
Miljøverndepartementet anser at Neiden er et viktig samisk kulturmiljø og dette er også bakgrunnen for at Neiden kulturmiljø ble fredet etter kulturminneloven § 20 i 2000 .	Birasgáhttendepartemeantta atná ahte Njávdán lea dehálaš sámi kulturbiras ja leage maiddái duogážiin dasa ahte Njávdán kulturbiras ráfáidahttojuvvui kulturmuitolága § 20 mielde jagi 2000’s .
Departementet anser at det er positivt at det arbeides for å få på plass en forvaltningsplan for Skoltebyen og ønsker at det rapporteres på dette arbeidet .	Departemeanta mielas lea positiivan ahte bargojuvvo oažžumis sadjái Skoaltagávpoga hálddašanplána ja sávvá ahte barggu birra ráhkaduvvo raporta .
Når det gjelder Ceavccageadgi / Mortensnes ble forholdet til arbeidet med oppføring av området på tentativ liste til UNESCOs verdensarvliste tatt opp i møte mellom sametingspresident Olli og statsråd Solheim den 02.02.09 .	Go lea sáhka huksemis Ceavccageađggi / Mortensnes de gažaldat ahte oažžut guovllu čálihuvvot UNESCO gaskaboddosaš máilmmiárbelistui váldui ovdan čoahkkimis gaskal sámediggepresideanta Olli ja stáhtaráđi Solheim guovvamánu 2. beaivvi 2009 .
Sametingets synspunkter om forholdet til de andre nordiske land i arbeidet med nominering av Ceavccageadgi / Mortensnes er tatt opp med Riksantikvaren .	Sámedikki oaidnu dasa maid eará davviriikkat oaivvildit go sii leat evttohan Ceavccageađggi / Mortensnes lea Sámediggi váldán ovdan Riika-antikvárain .
Det er i første rekke Riksantikvaren som vil være Sametingets kontaktpunkt i det videre arbeidet med saken .	Lea vuosttažettiin Riikkaantikvára guhte leat Sámedikki oktavuohta dáinna áššiin viidáset bargamis .
I tildelingsbrevet til Riksantikvaren for 2009 er det gitt i oppgave å avklare kriteriene for samiske bygninger som kommer inn under bestemmelsene i kulturminneloven .	2009 juolludusreivves Riikkaantikvárii lea son ožžon válddi čielggadit eavttuid sámi visttiide mat gullet kulturmuitolága mearrádusaid vuollái . Sámediggi šaddá leat mielde dán barggus .
Sametinget vil bli trukket inn i dette arbeidet . 3.10 Kultur 3.10.1 Samisk kultur Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.1 .	3.10.1 Sámi kultuvra Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.12.1. 2002 rájes moanaid kulturásahusaid ja – doaimmaid hálddašanovddasvástádus sirdojuvvon Sámediggái .
Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål , post 53 Samiske kulturformål .	Sámediggi dat hálddaša rámmajuolludeami kulturulbmiliidda stáhtabušeahta kápihttala 320 dábálaš kulturulbmiliid , poasta 53 Sámi kulturulbmiliidda .
Det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen , og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur .	Lea Sámedikki ovddasvástádus vuoruhit dán rámma siskkobealde , ja fuolahit ahte ruđat geavahuvvojit nu ahte buoremusat nannejit ja vuhtiiváldet sámi kultuvrra .
Bevilgningen skal dekke følgende formål : samiske musikkfestivaler , samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag , utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner , Beaivváš Sámi Teáhter , stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov , samisk spesialbibliotek ( fra 2008 : Sametingets bibliotek ) , mobil bibliotektjeneste og samiske museer .	Juolludeapmi galgá gokčat čuovvovaš ulbmiliid : sámi musihkkafestiválat , sámi dáiddastipeanda ja stipeandalávdegottebuhtadasat , čájáhusbuhtadas sámi dáiddaásahusaide , Beaivváš Sámi Teáhterii , báikenammanevvohahkii ja sámi giellalága čuovvoleapmái , sámi sierrabibliotehka ( 2008 rájes : Sámedikki bibliote 2008– 2009 St.dieđ. nr. 43
Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320 , post 53 er i 2009 på nær 62 mill. kroner , en økning på 8,5 mill. kroner fra året før .	Juolludeapmi sámi kulturulbmiliidda kap. 320 , poasta 53 bakte lea 2009 lagabui 62 milj. ruvnno , mii lea 8,5 milj. ruvnno lassáneapmi mannán jagi ektui .
Til sammen er bevilgningen på denne posten økt med 29,4 mill. kroner under sittende regjering .	Oktiibuot lea juolludeapmi dán poastta bakte dálá ráđđehusain lassanan oktiibuot 29,4 milj. ruvnnuin .
Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk , i tråd med intensjonene i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet .	Juolludeami ulbmilin lea buoridit Sámedikki vejolašvuođa doaimmahit aktiivvalaš kulturpolitihka , mii lea Soria Moria-julggaštusa ja Kulturnannema áigumušaid mielde .
Regjeringen har merket seg at Sametinget har varslet særlige behov på museumsfeltet .	Ráđđehus lea mearkkašan ahte Sámediggi lea dieđihan sierranas dárbbuid dávvirvuorkká suorggis .
3.10.2 Samisk scenekunst Som det vises til i Sametingets årsmelding kap. 2.12.1 har det i 2008 vært konsultasjoner mellom KKD og Sametinget om tiltakene i St.meld. nr. 32 ( 2007–2008 ) Bak kulissene , om scenekunst i Norge .	3.10.2 Sámi lávdedáidda Nu movt čállojuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kap. 2.12.1 de leat 2008 leamašan ráđđádallamat gaskal GKD ja Sámedikki doaibmabijuid birra mat almmuhuvvojit St.dieđ. nr. 32 ( 2007–2008 ) Lávddi duogábealde , lávdedáidaga birra Norggas .
Meldingen ble behandlet av Stortinget 26. februar 2009 , som sluttet seg til foreslåtte tiltak vedrørende samisk scenekunst .	Stuorradiggi meannudii dieđáhusa 2009 guovvamánu 26. beaivvi , ja guorrasii evttohuvvon doaibmabijuide mat guske sámi lávdedáidagii .
3.10.3 Samiske festivaler – Riddu Riđđu Festivála Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.2 .	3.10.3 Sámi festiválat – Riddu Riđđu Festivála Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.12.2 .
Regjeringen fremmet forslag om Riddu Riđđu som knutepunktfestival , i St.prp. nr. 1 ( 2008–2009 ) og Budsjett-innst. S .	Ráđđehus evttohii Riddu Riđđu guovddášfestiválan , St.prp. nr. 1 ( 2008–2009 ) ja Bušeahta evttoh .
nr. 2 ( 2008–2009 ) .	S. nr. 2 ( 2008–2009 ) .
Stortinget sluttet seg til dette 15. desember 2008. 3.10.4 Kulturbygg Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.4 .	Stuorradiggi guorrasii dása 2008 juovlamánu 15. beaivvi . 3.10.4 Kulturvisttit Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.12.4 .
Sametinget viser i sin årsmelding for 2008 til St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken når det gjelder husleiefinansiering av nye samiske kulturbygg , og at Sametinget stiller seg positiv til en slik ordning .	Sámediggi čujuha 2008 jahkedieđáhusastis St. dieđáhussii . nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka go lea sáhka viessoláigoruhtadeami ođđa sámi kulturvisttiin , ja ahte Sámediggi lea positiiva dákkár čovdosii .
res av Sametinget , og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter .	Dieđáhusas ráđđehus evttoha oaivenjuolggadussan ahte viessoláigoortnet berre geavahuvvot go stáhta lea ruhtadan ođđa kulturvisttiid maid Sámediggi lea vuoruhan , ja ahte Sámediggi ollásit oažžu ovddasvástádusa vuoruhit áigeguovdilis huksenprošeavttaid gaskkas .
Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu bovdet Sámedikki ráđđádallamiidda ovdal go viessoláigoortnet vejolaččat álggahuvvo .
Kultur- og kirkedepartementet bevilger over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål , post 73 Nasjonale kulturbygg tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave , en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon .	Kultur- ja girkodepartemeanta juolluda stáhtabušeahtta kap. 320 Dábálaš kulturulbmilat , Našunála kulturvisttit poasta 73 bakte doarjaga
I 2008 ble det bevilget 9,7 mill. kroner til byggingen av Østsamisk museum i Neiden ; bygget ble ferdig i desember 2008 , det gjenstår å bygge utstillinger og installere utstyr .	2008 juolluduvvui 9,7 milj. ruvdno Nuortasámi dávvirvuorkká huksemii Njávdámis ; visti lei gárvvis 2008 juovlamánus , ja dagakeahttá lea ain huksemis čájáhusaid ja sajálduhttit reaidduid .
Driften av museet skal finansieres med tilskudd fra statsbudsjettets kap. 320 , post 53 Samiske kulturformål , som forvaltes av Sametinget , og med tilskudd fra Sør-Varanger kommune .	Dávvirvuorkká doaibma ruhtaduvvo doarjagiin stáhtabušeahta bakte kap. 320 , poasta 53 Sámi kulturulbmilat , man Sámediggi hálddaša , ja doarjagiin maid Mátta-Várjjat suohkan juolluda .
Det ble i 2008 også bevilget 3 mill. kroner til Ája Samisk Senter til prosjektering .	Jagi 2008 lea juolluduvvon 3 milj. ruvdno Ája Sámi Guovddážii prošekteremii .
Saemien Sijte har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen .	Saemien Sijtes lea lullisámi kultuvrra dávvirvuorkkálaš ovddasvástádus .
I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling .	Dan oktavuođas dárbbaša ásahus stuoridit lanjaid ea.ea. ođđa bistevaš čájáhuslanja .
I tillegg planlegges kontorer som kan leies ut til andre samiske institusjoner .	Lassin dasa plánejuvvojit kantuvrrat mat sáhttet láigohuvvot eará sámi ásahusaide .
Prosjektet skal finansieres av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Snåsa kommune ( infrastruktur ) , i tillegg til statlige bevilgninger over Statsbyggs budsjett .	Prošeavtta ruhtada Davvi-Trøndelaga fylkkasuohkan ja Snåasa suohkan ( infrastruktuvra ) ja velá juolludeamit stáhta huksendoaimmahaga bušeahta bakte .
Institusjonene som skal lokaliseres i den nye bygningen skal betale husleie , som over tid vil dekke Statsbyggs kostnader ved prosjektet .	Ásahusat mat galget ođđa vistái láigoheaddjin mákset viessoláiggu , mii áiggi mielde gokčá Stáhta huksendoaimmahaga goluid prošeavtta olis .
Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt med kostnadsramme , finansieringsplan og framdriftsplan på bakgrunn av et romprogram på netto 1 449 kvm. , som omfatter funksjoner for Saemien Sijte og som Kultur- og kirkedepartementet kan gi husleietilskudd til .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea gohččon Stáhta huksendoaimmahaga gárvet ovdaprošeavtta oktan gollorámmain , ruhtadanplánain ja ovddosmannanplánain oktiibuot 1 449 njealjehasmehter latnjadárbbu vuođul , mii fátmmasta Saemien Sijte doaimmaid masa Kultur- ja girkodepartemeanta sáhttá juolludit viessoláigobuhtadasa .
Jf. for øvrig omtale i St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken , kap. 14.6.1 .	Vrd. muđui nu movt ovdanboahtá St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihka , kap. 14.6.1 .
3.10.5 Media Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.10 .	3.10.5 Mediat Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.12.10 .
Kultur- og kirkedepartementet har ingen kommentarer til Sametingets omtale av mediefeltet .	Kultur- ja girkodepartemeantas eai leat mearkkašumit Sámedikki mediasuorggi máinnašeapmái .
De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet .	Sámi áviissain lea sámi servodagas áktánas sajádat demokráhtalaš digaštallama ja giellaovdáneami reaidun .
I 2007 slo de samiskspråklige avisene Min Áigi og Áššu seg sammen i den hensikt å etablere en samisk dagsavis .	2007 sámegielat áviissat Min Áigi ja Áššu šadde oktan áviisan go áigumuššan lei ásahit beaivválaš sámegielat áviissa .
Den nye avisen Ávvir ble utgitt første gang i februar 2008 og økte til fem ukentlige utgaver fra august 2008 .	Dat ođđa áviisa Ávvir almmuhuvvui vuosttaš geardde 2008 guovvamánus ja borgemánu rájes almmuhuvvui áviisa viđa geardde váhkui .
Den norskspråklige samiske avisen Ságat har også økt utgivelseshyppigheten til fem utgaver per uke .	Dárogielat sámi áviisa Ságat lea maid lasihan almmuhemiid viđa geardái váhkui .
Regjeringen legger til grunn at samiske dagsaviser vil kunne ha en langt bedre funksjon som informasjonskilde og debattfora i det samiske samfunnet enn fådagersaviser .	Ráđđehus deattuha ahte sámi beaiveáviissain lea mealgat buoret doaibma diehtojuohkingáldun ja digaštallama gáldun sámi servodagas go dain áviissain mat eai almmuhuvvo juohke beaivve .
Pressestøtten til de samiske avisene , som tildeles over kap. 335 post 75 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett , ble derfor økt med 5 mill. kroner i 2008 og ytterligere 2,8 mill. kroner i 2009 for å legge til rette for etablering av dagsaviser .	bušeahta bakte , lasihuvvui danin 5 milj. ruvnnuin 2008 ja velá 3 milj. ruvnnuin 2009 láhčimis vejolašvuođa ásahit beaivválaš áviissaid .
Som følge av budsjettøkningen og sammenslåingen av Min Áigi og Áššu ble forskriftene for tildeling av pressestøtten til de samiske avisene endret i 2008 .	Bušeahttalassáneami ja ovttastahttimis Min Áiggi ja Ášu oktan áviisan rievdaduvvui sámi áviissain preassadoarjaga láhkaásahus 2008 .
Endringene innebar bl.a. at en noe større del av tilskuddet fordeles som såkalt « variabelt tilskudd » som utelukkende går til samiskspråklige aviser .	Rievdadeapmi mearkkašii earret eará ahte stuorit oassi doarjagis juhkkojuvvo nu gohčoduvvon « rievdi doarjjan » mii dušše juhkkojuvvo sámegielat áviissaide .
Videre ble ordningen med tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk i norskspråklige aviser utvidet til også å omfatte sørsamisk .	Dasa lassin doarjja buvttadeames julevsámegielat áviisasiidduid dárogielat áviissain viiddiduvvui nu ahte maiddái fátmmasta lullisámegiela .
På bakgrunn av konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med forskriftsendringen har departementet satt i gang en utredning av hvordan tilskuddsordningen i større grad kan stimulere til bruk av alle de samiske skriftspråkene .	Ráđđádallamiid vuođul Sámedikkiin láhkaásahusa rievdadeami oktavuođas lea departemeanta álggahan guorahallama das movt doarjjaortnet vel eanet sáhttá movttiidahttit buot sámegiela čállingielaid geavahit .
I denne sammenheng vil departementet også vurdere behovet for ordninger med tilskudd til etablering av avistilbud på samiske språk .	Dán oktavuođas áigu departemeanta maiddái árvvoštallat dárbbu ásahit doarjjaortnega sámegielat áviisafálaldaga álggaheapmái .
I Innst. S. nr. 191 ( 2008–2009 ) Samepolitikken heter det at « Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet , viser til at en av konklusjonene fra Barneombudets rapport « Retten til medvirkning for samiske barn og unge » er at det er stor mangel på ungdomslitteratur , TV-programmer og aviser tilpasset samisk ungdom , og samiske blader og tidsskrifter som barn og unge finner interessante .	S. nr. 191 ( 2008–2009 ) Sámepolitihkka , das čuožžu ahte « Lávdegotti eanetlohku , buohkat earret Ovddádusbellodaga miellahtut , čujuhit Mánáidáittardeaddji raportii « Sámi mánáid ja nuoraid searvanvuoigatvuohta » mas ovdanboahtá ahte nuoraidgirjjálašvuohta , TV-prográmmat ja aviissat heivehuvvon sámi nuoraide , ja sámi bláđit ja áigečállagat mat mánáide ja nuoraide leat miellagiddevačča measta olát váilot .
Flertallet er enig i at barneperspektivet bør komme tydeligere fram i behandlingen av mangfoldet i ytringskanaler for alle grupper i samfunnet . »	Eanetlohku guorrasa dasa ahte mánáidperspektiiva berre buorebut ja čielgaseappot oidnosii boahtit go gieđahallá valljivuođa báhkkodankanálain buot joavkkuide servodagas . »
NRK-plakaten , som skal legge de overordnede rammene for NRKs programvirksomhet , fastsetter bl.a. at : « NRK skal fremme barns rett til ytringsfridom og informasjon , og skjerme barn mot skadelige former for innhold .	NRK-plakáhta , mii mearrida NRK prográmmadoaimma bajitdási rámmaid , mearrida ea.ea. ahte : « NRK galgá fuolahit mánáide sátnefriddjavuođa ja dieđuid , ja eastadit mánáid vahátlaš sisdoalu vuostá .
NRK skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år , jevnlige norskspråklige programmer for unge , og jevnlige programmer for barn og unge på samisk » .	NRK galgá beaivválaččat sáddet dárogielat prográmmaid vuolil 12 jahkásaš mánáide , dássedis dárogielat prográmmaid nuoraide , ja dássedis prográmmat mánáide ja nuoraide sámegillii » .
NRK har startet opp fjernsynssendinger for samisk ungdom , kalt Izu .	NRK lea álggahan TV-sáddagiid sámi nuoraide , man gohčodit Izu .
NRK Sámi Radio sender 5 programmer i 2008 , og planlegger 10 nye programmer i løpet av 2009 .	NRK Sámi Radio sáddii 5 prográmma 2008’s , ja pláne 10 ođđa prográmmaid 2009’s .
Ungdomsprogrammene sendes på NRK 3 og varer i 20 minutter .	Nuoraidprográmmat sáddejuvvojit NRK3’s ja bistet 20 minuhta .
samisk ungdomskonsept som allerede består av radiosendinger og en egen nettside .	Izu lea sámi nuoraidkonseapta mas juo leat radiosáddagat ja sierra neahttasiidu .
Medietilsynet fører tilsyn med NRKs programvirksomhet gjennom de årlige allmennkringkastingsrapportene .	Mediabearráigeahčču goziha NRK prográmmadoaimma jahkásaš oktasašsáddehatraporttaid bakte .
Rapportene avgis til departementet og blir rutinemessig tatt opp på generalforsamling i NRK .	Raporttat ovddiduvvojit departementii ja meannuduvvojit virolaččat NRK váldočoahkkimis .
I allmennkringkastingsrapporten for 2007 konkluderte Medietilsynet med at NRK innfrir kravet om programmer på samisk for barn i fjernsyn og for unge i radio , men ikke for barn i radio og unge i fjernsyn .	Mediabearráigeahču loahppacealkka 2007 oktasašsáddehatraportta vuođul lea ahte NRK ollášuhttá gáibádusa sáddemis sámegielat pro 2008– 2009 grámmaid mánáide TV ’ as ja nuoraide radios , muhto ii ollášuhte sáddemis mánáide radios ja nuoraide TV ’ as .
3.10.6 Museer Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.7 .	3.10.6 Dávvirvuorkkát Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.12.7 .
Bygget til Østsamisk Museum i Neiden sto ferdig i desember 2008 og er nå klart til å bli tatt i bruk , jf. punkt 3.10.4 .	Nuortasámi Dávvirvuorká Njávdámis lei gárvvis 2008 juovlamánus ja sáhttá dál váldot atnui , vrd. čuoggá 3.10.4 .
Arbeidet med utstillingene er igangsatt og museet vil åpne for publikum når utstillingene er på plass .	Bargu čájáhusaiguin lea álggahuvvon ja dávvirvuorká rahppo gehččiid várás go čájáhusat leat sajis .
Sametinget besluttet i januar 2009 å samle de samiske museene i Tana og Varanger i den nye stiftelsen Tana og Varanger museumsiida .	Sámediggi mearridii 2009 ođđajagimánus čohkket sámi dávvirvuorkkáid Deanus ja Várjjagis ođđa vuođđudussii Deanu ja Várjjat museasiida .
Denne stiftelsen skal ha ansvaret for Østsamisk museum , herunder å eie , forvalte , drive og vedlikeholde museumsbygget som er oppført i Sør-Varanger kommune .	Dán vuođđudusas galgá leat ovddasvástádus Nuortasámi musea ektui , dákko bakte eaiggáduššat , hálddašit , jođihit ja divodeames museavisti mii lea huksejuvvon Mátta-Várjjat gielddas .
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett ( St.prp. nr. 67 ( 2008–2009 ) ) foreslått at stiftelsen vederlagsfritt får overdratt eiendomsretten til museumsbygningen fra Statsbygg .	Ráđđehus lea ođastuvvon našunálabušeahtas ( St.prp. nr. 67 ( 2008–2009 ) ) evttohan ahte museavistti oamastanriekti nuvttá sirdojuvvo eret Stáhta huksendoaimmahagas ja vuođđudussii .
3.11 Samiske språk 3.11.1 Samiske språk Kultur- og kirkedepartementet la i juni 2008 fram St.meld. nr. 35 ( 2007–2008 ) Mål og meining .	3.11.1 Sámi gielat Kultur- ja girkodepartemeanta ovddidii 2008 geassemánu St.dieđ. nr. 35 ( 2007–2008 ) Mihttomearit ja oaivilat .
Ein heilskapleg norsk språkpolitikk , språkmeldingen .	Ollislaš norgga giellapolitihkka , gielladieđáhus .
Meldingen omtaler også situasjonen for samisk språk i Norge og tiltak for samisk språk , og departementet innhentet innspill fra Sametinget i arbeidet med meldingen .	Dieđáhus maiddai namuha sámi mánáid dili Norggas ja sámi gielladoaimmat , ja departemeanta lea dieđáhusain barggadettiin viežžan oaiviliid ja evttohusaid Sámedikkis .
Norge leverte i juni 2008 sin fjerde periodiske rapport til Europarådet om de tiltak og den politikk som blir ført for å oppfylle de forpliktelser Norge har tatt på seg ved å ratifisere Charteret for regions- eller minoritetsspråk ( Minoritetsspråkpakten ) .	Norga ovddidii 2008 geassemánus njealját áigodatraportta Eurohpá-ráđđái čađahuvvon doaibmabijuid ja politihka ollášuhttimis geatnegasvuođaid mat čuvvot go Norga lea dohkkehan šiehtadusa guovlo- dahje unnitálbmotgielaid birra ( Unnitálbmotgielaid šiehtadusa ) .
Arbeidet med rapporten ble koordinert av Kultur- og kirkedepartementet .	Barggu raporttain lea Kultur- ja girkodepartemeanta jođihan .
Sametinget skal hvert fjerde år utarbeide en rapport til Kongen om situasjonen for samiske	Sámedikkis ja eará almmolaš ásahusain ja beroštusorganisašuvnnain leat bivdán evttohusaid ja cealkámušaid raportii .
språk i Norge , jf. Sameloven § 3–12 Organisering av samisk språkarbeid .	Sámediggi galgá juohke njealját jagi ovddidit raportta sámegiela dili birra Norggas ja sádden dan Gonagassii , vrd. Sámelága § 3–12 Organiseremis sámi giellabarggu .
Tidligere rapporter ble utarbeidet i 2000 og 2004 , og rapporten « Bruken av samiske språk .	Ovddit raporttat ráhkaduvvojedje jagiid 2000 ja 2004 , ja raporta « Sámegiela geavaheapmi .
Undersøkelse 2008 » ble oversendt regjeringen i april 2009 .	2008 guorahallan » sáddejuvvui ráđđehussii 2009 cuoŋománus .
3.11.2 Handlingsplan for samiske språk I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken besluttet regjeringen å sette i gang et arbeid med en handlingsplan for samiske språk .	Sámedikki 2008 doaimma birra 3.11.2 Sámegiela doaibmaplána Bargamis St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihka birra mearridii ráđđehus bargat sámegiela doaibmaplánain .
Regjeringens handlingsplan for samiske språk ble lagt frem mai 2009 .	Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela birra ovddiduvvui 2009 miessemánus .
Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Sametinget .	Doaibmaplána lea ráhkaduvvon ovttasráđiid Sámedikkiin .
Samiskspråklige miljøer , kommuner , fylkeskommuner og fylkesmenn har kommet med innspill til handlingsplanen .	Sámegielat birrasat , suohkanat , fylkkasuohkanat ja fylkkamánnit leat ovddidan evttohusaid ja oaiviliid doaibmaplánii .
Handlingsplanen vil ha en virketid på 5 år .	Doaibmaplána doaibmaáigodat lea 5 jagi .
Arbeidsog inkluderingsdepartementet vil koordinere oppfølgingen av mål og tiltak i handlingsplanen underveis i planperioden .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta galgá plánaáigodagas jođihit barggu čuovvoleames doaibmaplána ulbmiliid ja doaibmabijuid .
Arbeidet vil skje i konsultasjon med Sametinget .	Bargu čađahuvvo ráđđádallamiid bakte Sámedikkiin .
Regjeringen vil med handlingsplanen legge grunnlaget for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder – særlig innenfor opplæring , utdanning , offentlig tjenesteog omsorgsyting , samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlig sammenheng .	Ráđđehusa áigumuš doaibmaplánain láhččet vejolašvuođa nannoset áŋgiruššama sámegielaid ovddas iešguđege servodatsurggiin – earenoamážiid oahpahusa , oahpa , almmolaš bálvalusaidja fuolahusfálus , ja geavahit ja oainnusindahkat sámegiela almmolaš oktavuođas .
Målsettingen med handlingsplanen er å legge grunnlag for en trygg fremtid for de samiske språkene nord- , lule- og sørsamisk .	Doaibmaplána ulbmiliin lea láhččet oadjebas boahtteáiggi sámi gielaide – davvi- , julev- ja lullisámegielaide .
Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere .	Dehálaš mihttun lea oažžut eanet giellageavaheddjiid .
Handlingsplanen har følgende hovedelementer : Lære – styrke opplæringen i og på nord- , lule- og sørsamisk på alle nivåer : omhandler mål og tiltak for utvikling av samiske barnehagetilbud , samisk opplæring i grunn- og videregående skole og for voksne og tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning i samiske språk , herunder lærerutdanning .	Doaibmaplánas leat čuovvovaš váldobealit : Oahppat – nannet oahpahusa davvi- , julev- ja lullisámegielaide buot dásiin : fátmmasta ulbmiliid ja doaibmabijuid ovdánahttimis sámi mánáidgárdefálaldaga , sámegiela oahpahus vuođđo- ja joatkkaskuvllain ja rávisolbmuide ja doaibmabijut mat nannejit bestema alit sámegiela oahpahussii , dákko bakte oahpaheaddjioahpahus .
Bruke – øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsområder : omhandler mål og tiltak i offentlig tjeneste- og omsorgsyting på samisk på ulike sektorområder .	Geavahit – lasihit almmolaš sámegielat fálaldagaid buot servodatsurggiin : fátmmasta ulbmiliid ja doaibmabijuid almmolaš bálvalus- ja fuolahusfálu sámegillii iešguđet surgiin .
Dette er en viktig oppfølging av St.meld. nr. 28 og meldingens budskap om at myndighetene i « hverdagspolitikken » skal ta hensyn til samiske brukere .	Dát lea dehálaš čuovvoleames St.dieđ. nr. 28 ja dieđáhusa cealkka ahte eiseválddit « beaivválaš politihkas » galget vuhtiiváldit sámi geavaheddjiid .
Videre omhandler denne delen forslag om gjennomgang av samelovens språkregler , regjeringens bruk av de samiske språkene , IKT og språkteknologi .	Dasa lassin dás maiddái evttohuvvo sámelága giellanjuolggadusaid ođđasit dárkkistit , ráđđehusa sámi gielaid geavaheami , DGT ja giellateknologiija .
Se – synliggjøre samisk språk i det offentlige rom : omhandler mål og tiltak for at samiske språk skal bli mer synlige på den offentlige arena bl.a. gjennom radio , TV , aviser og internett , gjennom inn 42	Oaidnit – oainnusindahkamis sámegiela almmolašvuođas : fátmmasta ulbmiliid ja doaibmabijuid vai sámegiella galgá boahtit eanet oidnosii almmolaš suorggis ea.ea. radio , TV , áviissaid ja interneahta bakte , sámi girjjálašvuođa sisaoastinortnega bakte , ja galbemis sámegillii .
3.11.3 Samelovens språkregler Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.13.2 .	3.11.3 Sámelága giellanjuolggadusat Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.13.2 .
Forvaltningsområdet for samelovens språkregler ble i 2006 utvidet til å omfatte Tysfjord kommune .	Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu mearriduvvui 2006 viiddiduvvot nu ahte maiddái fátmmasta Divttasvuona suohkana .
Fra 01.01.2008 ble Snåsa kommune innlemmet i forvaltningsområdet .	2008 ođđajagimánu 1. beaivvi rájes lea maiddái Snåasa suohkan gullevaš hálddašanguvlui .
Kultur- og kirkedepartementet har i 2008 mottatt søknad fra Lavangen kommune i Troms om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea 2008 ožžon ohcamuša Loabát suohkanis Romssa fylkkas mas ohcet fátmmastuvvot sámi giellalága hálddašanguvlui .
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2009 foreslått at Sametingets budsjett økes med 1 mill. kroner slik at Lavangen kommune vil kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. oktober 2009 .	Ráđđehus lea 2009 ođastuvvon našunálabušeahtas evttohan ahte Sámedikki bušeahtta lasihuvvo 1 milj. ruvnnuin vai Loabát suohkana sáhttá lahttudit sámegiela hálddašanguvlui 2009 golggotmánu 1. beaivvi rájes .
I og med innføringen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune omfatter forvaltningsområdet for samelovens språkregler nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk .	Maŋŋil go Divttasvuona ja Snåasa suohkanat gullet sámi giellalága hálddašanguvlui , de hálddašanguovlu dál fátmmasta davvisámi , julevsámi ja lullisámi gielaid .
Gjennomgang av samelovens språkregler Samelovens språkregler ble evaluert i 2007 .	Árvvoštallamis sámelága giellanjuolggadusaid Sámelága giellanjuolggadusat lea árvvoštallojuvvon 2007 .
Evalueringsrapporten viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	Árvvoštallanraporta čájeha ahte almmolaš ásahusat maidda sámelága giellanjuolggadusat gusket eai ollášuhte lága gáibádusaid ollásit .
Videre viser evalueringen at det kan stilles spørsmål ved om samelovens språkregler fullgodt dekker kravene i den europeiske pakten om region- og minoritetsspråk .	Dasa lassin árvvoštallan čájeha ahte sáhttá jearrat ollášuhttet go sámelága giellanjuolggadusat eurohpalaš guovlo- ja unnitálbmotgielaid šiehtadusa gáibádusaid .
På bakgrunn av de problemstillingene som kommer frem i evalueringen av samelovens språkregler og på bakgrunn av at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk , vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med berørte fagdepartementer og i konsultasjoner med Sametinget sette i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler og vurdere behov for en eventuell revisjon .	Daid čuolbmabeliid vuođul mat ovdanbohtet sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallamis ja go giellalága hálddašanguovlu lea viiddiduvvon nu ahte dál fátmmasta sihke davvisámi , julevsámi ja lullisámi gielaid , áigu Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ovttasbargamis guoskevaš fágadepartemeanttaiguin ja ráđđádallamis Sámedikkiin álggahit sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallat ja árvvoštallat vejolaš ođasmahttima .
Tilsyn med samelovens språkregler Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.13.1 .	Gozihit sámelága giellanjuolggadusaid Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.13.1 .
Undersøkelser om samisk språk foretatt av Sametinget i 2000 , 2004 og 2008 samt evalueringen av samelovens språkregler av 2007 , har avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut i forhold til retten til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámegiela guorahallan man Sámediggi lea čađahan 2000 , 2004 ja 2008 ja sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallanjagi 2007’s , lea duođaštan ahte eatnasat almmolaš ásahusain geaidda sámelága giellanjuolggadusat gullet eai ollášuhte lága gáibádusaid ollásit . Dát guoská vuoigatvuhtii geavaheames sámegiela go lea oktavuohta almmolaš ásahusaiguin sámi giellalága hálddašanguovllus .
Undersøkelsene viser også at det har vært lite endring over tid .	Guorahallan duođašta ahte unnán áiggi mielde lea rievdan .
derfor i gjennomgangen av samelovens språkregler også vurdere spørsmålet om tilsyn med hvordan kommunene og fylkeskommunene følger opp språkbestemmelsene i sameloven .	Departemeanta áigu ságaškuššamis sámelága giellanjuolggadusaid oktavuođas maiddái árvvoštallat goziheami das movt suohkanat ja fylkkasuohkanat čuovvolit sámelága giellamearrádusaid .
3.12	3.12
Barnehage	Mánáidgárddit
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.14 .	Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.14 .
Sametinget er tildelt midler til tilskudd til samiske barnehager , til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons- , utviklings- og veiledningsarbeid ( Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231 , post 50 ) .	Sámediggái leat juolluduvvon ruđat mat galget geavahuvvot doarjagiin sámi mánáidgárddiide , gielladoaimmaide dáru mánáidgárddiin gos lea sámi mánát ja ruđat diehtojuohkin- , ovdánahttin- ja bagadallanbargguide ( Máhttodepartemeantta bušeahttakápihttal 231 , poasta 50 ) .
Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 ( 2007 – 2008 ) Samepolitikken , gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren .	Čuovvoleames St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihka birra , de 2008 rájes čađahuvvojit guokte ovttasbargočoahkkima gaskal Máhttodepartemeantta ja Sámedikki hástalusaid doaibmabijuid birra sámi mánáidgárdeossodagas .
Det er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse .	Lea stuorra hástalussan besttet mánáidgárdebargiid geain lea sámegielat gelbbolašvuohta .
Den samiske barnehagesektor står overfor en dobbel utfordring : i mange kommuner er det vanskelig å rekruttere førskolelærere generelt og førskolelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt .	Nu lea sámi mánáidgárdesuorggis duppal hástalus : ollu suohkaniin lea oppanassiige váttis gávdnat ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja earenoamážiid ovdaskuvlaoahpaheddjiid geain lea sámi gelbbolašvuohta .
Særlig er utfordringene store i lule- og sørsamiske områder .	Earenoamáš stuorrát leat hástalusat julev- ja lullisámi guovlluin .
Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere som blant annet tar fordypning i lulesamisk språk .	Sámedikkis lea 2002 rájes leamašan sierra stipeandaortnet ovdaskuvlaoahpaheddjiide ja dábálaš oahpaheddjiide geat váldet čiekŋudeami julevsámegielas .
Samisk høgskole , som er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse , har i flere år hatt vanskeligheter med å rekruttere studenter til førskolelærerstudiet .	Sámi allaskuvllas , áidna allaskuvla mii oahpaha ovdaskuvlaoahpaheddjiid geain lea sámegielat gelbbolašvuohta , lea máŋggaid jagiid leamašan váttisvuođat bestet studeanttaid ovdaskuvlaoahpaheaddjiohppui .
Kunnskapsdepartementet la våren 2007 fram Strategi for rekruttering av førskolelærere i barnehagen 2007 – 2011 .	Máhttodepartemeanta ovddidii 2007 giđa Strategiija bestemis ovdaskuvlaoahpaheddjiid mánáidgárddiide 2007–2011 .
Det utarbeides årlige tiltaksplaner .	Doaibmaplánat ráhkaduvvojit jahkásaččat .
Sametinget og Kunnskapsdepartementet skal samarbeide om tiltak og har hatt fokus på utfordringer på årlige samarbeidsmøter i 2008 .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta galgaba ovttasbargat doaibmabijuid oktavuođas ja leat deattuhan hástalusaid jahkásaš ovttasbargočoahkkimiin 2008’s .
Samisk høgskole , Sametinget , KS Finnmark , Høgskolen i Finnmark og fylkesmannen i Finnmark har igangsatt en rekrutteringskampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerhøgskolene i fylket ( « Drømmejobben / Gollevirgi » ) .	Sámi allaskuvla , Sámediggi , KS Finnmárku , Finnmárkku allaskuvla ja Finnmárkku fylkkamánni leat álggahan áŋggirdeami bestema dihte eanet studeanttaid dan guovtti oahpaheaddjiallaskuvllaide fylkkas ( « Drømmejobben / Gollevirgi » ) .
Kampanjen støttes økonomisk av Kunnskapsdepartementet .	Máhttodepartemeanta doarju áŋggirdeami ekonomalaččat .
3.13	3.13
Grunnopplæring	Vuođđooahpahus
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.15 .	Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.15 .
Sametinget forvalter midler til Samisk utdanningsadministrasjon .	Ruđat galget ea.ea. geavahuvvot sámi oahpponeavvuid ovdáneapmái ja buvttadeapmái .
2008– 2009	Máhttodepartemeanta ja Sámediggi leaba čielggadan geas lea ovddasvástádus sámi oahppu 2008– 2009
St.meld. nr. 43	neavvuid ektui .
Om Sametingets virksomhet 2008	Dát ovddasvástádus gullá Sámediggái .
I tillegg gis det gjennom fylkesmennene tilskudd til opplæring i og / eller på samisk i grunnopplæringen .	Lassin dása fylkkamánniid bakte juolluduvvo doarjja oahpahussii sámegiela dahje sámegillii vuođđoskuvllas .
I 2008 la Kunnskapsdepartementet stor vekt på at det skulle legges til rette for raskere og bedre utvikling av samiske læremidler .	2008’s Máhttodepartemeanta garrasit deattuhii ahte galggai láhččojuvvot vejolašvuohta jođáneappot ja buoret sámi oahpponeavvobuvttadeami .
Gjennom møter med involverte parter har en drøftet mulighetene for å øke utvikling og produksjon , samt oversetting av norske læremidler til samisk .	Čoahkkimiin guoskevaš bealálaččaiguin de leat digaštallan makkár vejolašvuođaid leat lasihit ovdánahttimis ja buvttadeames oahpponeavvuid , ja jorgaleames dárogielat oahpponeavvuid sámegillii .
Arbeidet videreføres i 2009 bl.a. ved at det nedsettes en arbeidsgruppe under regi av Sametinget , for å tilrettelegge den videre utviklingen på feltet .	Bargo jotkojuvvo 2009’s ea.ea. nammadeames Sámedikki vuollásaš bargojoavkku , láhččomis ovdáneami ovddasguvlui dán suorggis .
Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2009 bedt om at det gjennomføres tilsyn med samiske elevers rettigheter , herunder tilgangen på samiske læremidler .	Máhttodepartemeanta lea 2009 juolludusreivves Oahpahusdirektoráhttii bivdán ahte sii gozohit sámi ohppiid vuoigatvuođaid , dákko bakte ahte gávdnojit sámegielat oahpponeavvut .
I konsultasjonen i juni 2008 ble det avtalt at Sametinget skulle utrede forvaltningsansvaret for de samiske videregående skolene , mens Kunnskapsdepartementet følger opp de øvrige delene av rapporten av arbeidsgruppa om de statlige samiske videregående skolene .	Ráđđádallamis 2008 geassemánus šihttojuvvui ahte Sámediggi galggai čielggadit sámi joatkkaskuvllaid hálddašanovddasvástádusa , ja Máhttodepartemeanta ges galggai čuovvolit eará beliid bargojoavkku raporttas stáhtalaš joatkkaskuvllaid birra .
I forbindelse med timetallsutvidelsen i grunnskolen kom en fram til fordeling av timene .	Diibmologu viiddideami oktavuođas vuođđoskuvllas lihtodedje das movt juogadit diimmuid .
KD skal også vurdere egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk .	KD galgá maiddái árvvoštallat sierra oahppoplána dárogielas ohppiid várás geain lea sámegiella nubbingiellan .
De fleste læreplanene under Kunnskapsløftet – Samisk forelå ved utgangen av 2008 , men læreplan i historie påbygning , samt søknad om deling av duodjifaget , vil bli behandlet i 2009 . I løpet av 2008 deltok Kunnskapsdepartementet aktivt i arbeidet med St.meld. nr. 28 ( 2007– 2008 ) , samt i oppfølgingen av denne .	Eanas oahppoplánat Máhttoloktema – sámi oktavuođas ledje gárvásat 2008 loahpa rádjái , muhto oahppoplána historjjá joatkkaoahppu , oktan ohcamušain ahte juohkit duodjefága meannuduvvo 2009. 2008 searvvai Máhttodepartemeanta aktiivvalaččat St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) bargui , ja dan čuovvoleami .
Oppfølgingen har bl.a. omfattet arbeid med Handlingsplan for samiske språk .	Dieđáhusa čuovvoleamis lea ea.ea. fátmmastan sámegiela doaibmaplána .
3.14 Tradisjonell kunnskap Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.16 .	Árbediehtu Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.16 .
Regjeringen har bevilget midler til en satsing på samisk tradisjonell kunnskap .	Ráđđehus lea juolludan ruđaid sámi árbedieđu áŋgiruššamii .
Det ble i 2008 bevilget 1 , 3 mill. kroner , og i 2009 1,3 mill. kroner .	Jagi 2008’s juolluduvvui 1,3 milj. ruvdno , ja 2009’s 1,3 milj. ruvdno .
Midlene er i sin helhet tildelt Samisk høgskole , til pilotprosjektet « Arbediehtu » – kartlegging , bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap .	Ruđat leat ollásit juhkkojuvvon Sámi Allaskuvlii , prošektii » Árbediehtu » – árbedieđuid kártemis , seailluheames ja geavaheames .
Pilotprosjektet er planlagt å gå over tre år .	Geahččalanprošeakta lea plánejuvvon bistit golbma jagi .
Sametinget gir også midler til prosjekter som ivaretar tradisjonell kunnskap fra Samefolkets fond .	Sámediggi maiddái juolluda doarjaga Sámeálbmotfoanddas prošeavttaide mat vuhtiiváldet árbedieđuid .
Sametingets satsing på tradisjonell kunnskap er ellers omtalt i kap. 2.16 i denne meldingen .	Sámedikki árbedieđu áŋgiruššan lea muđui namuhuvvon dán dieđáhusa kap. 2.16 oasis . 2008– 2009
43 Næring	St.dieđ. nr. 43
3.15.1 Fiskeri Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.17.5 .	3.15 Ealáhusat 3.15.1 Guolásteapmi Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.17.5 .
Fiskeri- og kystdepartementet har i 2008 gjennomført flere konsultasjoner med Sametinget , herunder om forvaltningsreformen og overføringer av oppgaver i marin sektor til fylkeskommunene , samt om reviderte fiskeripolitiske retningslinjer og om forvaltning av kongekrabbe .	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea 2008’s čađahan máŋga ráđđádallamiid Sámedikkiin , hálddašanođastusa birra ja sirdimis mearasuorggi doaimmaid fylkkasuohkaniidda , ja ođastuvvon guolástanpolitihkalaš njuolggadusaid birra ja gonagasreabbá hálddašeami birra .
I tillegg er det avviklet informasjonsmøter om bl.a. reguleringer av fisket i 2009 , om revisjon av fiskermanntallet , om oppfølgingen av innstillingen til Kystfiskeutvalget for Finnmark , om eierskapsbegrensninger og rekrutteringsordninger i kystfiskeflåten , om ny stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk og om tildeling av nye oppdrettstillatelser ( i 2009 ) for laks , ørret og regnbueørret .	Maiddái leat lágiduvvon diehtojuohkinčoahkkimat earret eará 2009 guolásteami muddemiid birra , guolástusmantálla ođasmahttima birra , Finnmárkku Riddoguolástanlávdegotti evttohusa čuovvoleami birra , oamastangáržžidemiid ja bestenortnegiid birra riddoguollefanasveagas , ođđa stuorradiggedieđáhusa norgga mearranjiččehaspolitihka birra ja juohkimis ođđa luosa , dápmot ja girjeluosa biebmanlobiid ( 2009 ) .
Kystfiskeutvalget for Finnmark ble nedsatt 30. juni 2006 .	Finnmárkku Riddoguolástanlávdegoddi nammaduvvui 2006 geassemánu 30. beaivvi .
Utvalgets innstilling , NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ble avgitt fiskeriog kystministeren i Vestertana den 18. februar 2008 .	Lávdegotti evttohus , NAČ 2008:5 Vuoigatvuohta bivdit ábis olggobealde Finnmárkku ovddiduvvui guolástusja riddoministarii Deanodagas 2008 guovvamánu 18 .
Innstillingen ble sendt på bred høring med høringsfrist satt til 1. desember 2008. 3.15.2 Reindrift Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.17.6 .	Evttohus sáddejuvvui viidát gulaskuddamii ja gulaskuddama áigemearri lei mearriduvvon 2008 juovlamánu 1. beaivvi . 3.15.2 Boazodoallu Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.17.6 .
Reindriften står overfor en rekke utfordringer i arbeidet mot målene om en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig næring .	Boazodoalus lea ollu hástalusat olaheames ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilis ealáhusa .
Dette gjelder både spørsmål om den interne forvaltning med organisering og bruk av ressurser , og i forhold til ytre faktorer , da særlig det å ivareta næringens arealinteresser og arealbehov .	Dát guoská gažaldagaide siskkáldas hálddašeami birra valljodagaid organiserema ja geavaheami , ja gaskavuođat olgguldas dilálašvuođaide , ja earenoamážiid vuhtiiváldimis ealáhusa areálaid beroštumiid ja dárbbuid .
Selv om økonomien i næringen samlet sett er svak , har det likevel vært en positiv utvikling de senere årene , i første rekke som følge av økt slakteuttak og bedre markedsforhold .	Vaikko ealáhusa ekonomiija oppalaččat ii leat nu buorre , de dattege lea leamašan positiiva ovdáneapmi maŋimus jagiid , vuosttažettiin go eanet leat njuovvan ja buoret márkandilálašvuođat .
Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å kunne styrke denne utviklingen , bl.a. gjennom å videreføre og videreutvikle reindriftsavtalens ordninger som stimulerer til økt verdiskaping .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta deattuha dan ahte dán ovdáneami sáhttá nannet , ea.ea. joatkit ja ovdánahttit boazodoallošiehtadusa ortnegiid mat movttiidahttet lassáneaddji árvoháhkama .
Ved siste reindriftsavtale ble det innført en prøveordning i Vest-Finnmark reinbeiteområde der ordningen med tidligslaktetilskuddet og kalveslaktetilskuddet blir erstattet av et tilskudd med vilkår om at mottakeren skal oppfylle et bestemt slakte- og produksjonskrav .	Maŋimus boazodoallošiehtadusain álggahuvvui geahččalanortnet Oarje-Finnmárkku boazodoalloguovllus nu ahte árranjuovvandoarjaga ja miessedoarjaga sadjái lea ásahuvvon doarjja mas eaktun lea ahte vuostáiváldi galgá ollášuhttit dihto njuovvan- ja buvttadangáibádusaid .
3.15.3 Reindriftsloven av 2007 Reindriftsloven som ble vedtatt i 2007 innbar en betydelig omlegging i forhold til tidligere lovgivning overfor reindriftsnæringen .	45 3.15.3 2007 Boazodoalloláhka Boazodoalloláhka mii 2007’s mearriduvvui mearkkašii mealgadis rievdadusaid ovddit lágain mat leat boazodoalu váste .
på en helt annen måte et indre selvstyre for næringen bl.a. ved at siidaene og reinbeitedistriktene har hovedansvaret for utforming av bestemmelser om ressursforvaltningen .	Láhka áibbas eará ládje deattuha ealáhusa siskkáldas iešstivrejumi ea.ea. go siiddain ja orohagain lea váldoovddasvástádus hábmemis resursahálddašeami mearrádusaid .
Myndighetene har på forskjellige måter lagt og vil legge til rette for en god prosess for at lovens bestemmelser skal fungere etter intensjonen .	Eiseválddit leat iešguđet ládje láhčen ja áigot ain láhččet vejolašvuođa olahit buori proseassa vai lága mearrádusat galget doaibman áigumušaid ektui .
I dette arbeidet prioriterer Landbruks- og matdepartementet i første rekke oppgaven med utarbeidelse av bruksregler for distriktene med rammebetingelser for reintall og beitetider .	Dán barggus Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta vuosttažettiin vuoruha barggu ráhkadeames geavahannjuolggadusaid orohagaide mas leat boazologu ja guohtunáiggiid rámmaeavttut .
Det er i tilknytning til dette arbeidet blitt gjennomført en rekke tiltak for informasjon og veiledning .	Dán barggu oktavuođas leat čađahuvvon máŋga diehtojuohkinčoahkkima lága birra iešguđege boazodoalloguovlluin .
Et eget utvalg med representanter fra næringen , forvaltningen og forskningen har arbeidet med og fremmet forslag om kriterier for reintallsfastsettelse .	Sierra lávdegoddi mas leat mielde ovddasteaddjit ealáhusas , hálddahusas ja dutkamis lea bargan ja evttohan eavttuid boazologu mearrideapmái .
Det er videre utarbeidet veileder for fastsetting av reintall og utforming av bruksregler , og forvaltningen har avholdt oppfølgende møter for ytterligere informasjon og veiledning .	Lea maiddái ráhkaduvvon oaivádus boazologu mearrideapmái ja geavahannjuolggadusaid hábmemis , ja hálddahus lea lágidan čoahkkimiid mas leat juohkán dieđuid ja oaivadusaid .
I Reindriftsavtalen som er inngått for 2009 – 2010 er det også lagt vekt på økonomiske ordninger som styrker og stimulerer distriktenes arbeid på dette feltet .	Dohkkehuvvon boazodoallošiehtadusas 2009–2010 áigodahkii leat maiddai deattuhan ekonomalaš ortnegiid mat nannejit ja movttiidahttet orohagaid barggu dán suorggis .
3.15.4 Arealspørsmål og arealvern Den nye planloven som er vedtatt , forplikter kommuner og regioner til å ivareta naturgrunnlaget for samisk reindrift , og nye regler om medvirkning og krav om planprogram skal sikre at reindriften kommer tidlig inn i planprosessen .	3.15.4 Areálagažaldagat ja areálasuodjaleapmi Dat ođđa mearriduvvon plánaláhka , geatnegahttá suohkaniid ja guovlluid vuhtiiváldimis sámi boazodoalu luondduvuođu , ja ođđa njuolggadusaid searvama birra ja plánaprográmma gáibádus mii galgá sihkkarastit ahte boazodoallu árrat searvá plánaprosessii .
Loven har gitt utvidete muligheter til å ivareta reindriftens interesser ved at områder av særlig viktighet for reindriften kan markeres som hensynssoner i planen , og at det kan knyttes bestemmelser til disse sonene .	Láhka lea dagahan viiddiduvvon vejolašvuođaid vuhtiiváldimis boazodoalu beroštumiid danin go boazodollui earenoamáš dehálaš guovllut sáhttet plánas merkejuvvot deastaavádahkan , ja ahte dáid avádagaide sáhttet čadnojuvvot dihto mearrádusat .
Planlovens vektlegging av interkommunal og regional planlegging er også av viktighet for reindriften som i stor utstrekning bruker områder på tvers av kommune- og fylkesgrenser .	Plánaláhka deattuha ahte suohkaniidgaskasaš ja guovlulaš plánen maiddái lea dehálaš boazodollui mii oalle viidát geavaha guovlluid suohkan- ja fylkkarájáid rastá .
Landbruks- og matdepartementet har bl.a. i oppfølgingen av arbeidet etter ny planlov , sett det som viktig at det også blir utarbeidet kart med en verdiklassifisering av reinbeiteområdene .	Bargu ođđa plánalága birra čuovvoluvvo vuosttažettiin dieđuiguin ja oaivadusain hálddahusas ja stivrenásahusaide , ja ráhkadit oaivádusa boazodoalu ja areálasuodjaleami birra .
Hensikten er på en bedre måte å kunne synliggjøre områdene hvor næringen har særlige beite- og bruksinteresser . Slike kart vil være mer anvendelige bl.a. i sammenheng med den kommunale planleggingen .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea ea.ea. čuovvoleames barggu ođđa plánalága mielde , oaidnán dehálažžan ahte maiddái ráhkaduvvo kárta oktan boazodoalloguovlluid árvošláddjemiin .
En arbeidsgruppe har vurdert og lagt fram forslag til metode for slik klassifisering .	Sámedikki 2008 doaimma birra hkat guovlluid gos ealáhusas leat dehálaš guođohan- ja geavahanberoštumit .
Arbeidet følges nå opp i forvaltningen , og gjennomføring av en verdi 2008– 2009	Dákkár kárttat lea eanet ávkkálačča ea.ea. suohkanlaš plánema oktavuođas .
klassifisering av reinbeiteområdene er en av oppgavene som har høyest prioritet i de neste årene .	Nammaduvvon bargojoavku lea árvvoštallan ja evttohan vuogi movt dákkár árvošláddjema dahkat .
Landbruks- og matdepartementet har iverksatt et prosjekt for å styrke det interdepartementale samarbeidet om å ivareta reindriftsinteressene i arealsammenheng .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea álggahan prošeavtta nannemis departemeanttaidgaskasaš ovttasbarggu vuhtiiváldimis boazodoalloberoštumiid areálaoktavuođas .
I prosjektet skal departementene synliggjøre og konkretisere behov og muligheter , samt foreta en ansvarsfordeling i forhold til oppfølging av tiltaksområder som kan gjelde regelverk og bedre dialog og samhandling mellom reindriften og øvrige arealinteresser .	Prošeavttas galgá departemeanta oainnusindahkat ja dárkilastit dárbbuid ja vejolašvuođaid , ja čađahit ovddasvástádusjuogu čuovvoleames doaibmasurggiid mat sáhttet leat njuolggadusat dahje buoret gulahallan gaskal boazodoalu ja eará areálaberoštumiid .
Tiltakene skal bidra til en oppfyllelse av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske reindriften .	Doaimmat sáhttet váikkuhit ahte našunála ja riikkagaskasaš geatnegasvuođat sámi boazodoalu ektui buorebut ollášuhttojuvvojit .
3.15.5 Norsk-svensk reinbeitekonvensjon Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble tatt opp igjen i desember 2005 etter at de to land var blitt enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger .	3.15.5 Norgga-ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvdna Šiehtadallamat Ruoŧain ođđa boazoguohtunkonvenšuvnna birra joatkašuvve fas 2005 juovlamánus maŋŋil go guokte riikka sohpe ođđa oktasaš fápmudusa čuovvovaš šiehtadallamiidda .
Fastsettelse av mandat og oppnevning av ny norsk forhandlingsdelegasjon fant sted ved kongelig resolusjon 4. november 2005 .	Mearrideames fápmudusa ja nammadeames ođđa norgga šiehtadallansáttatgotti dahkkui gonagaslaš resolušuvnna bakte 2005 skábmamánu 4 .
Forhandlingene som har vært ført på dette grunnlaget ble sluttført i februar 2009 .	Šiehtadallamat mat dán vuođul čađahuvvojedje 2009 guovvamánus .
Delegasjonene kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter for de felles forvaltningsorganer som foreslås opprettet og områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen , herunder nærmere bestemmelser om gjerder .	Áirrasgottit dohkkehedje evttohuvvon konvenšuvnna evttohusa oktan njuolggadusaiguin oktasaš hálddašanásahusaide mat evttohuvvojit ásahuvvot , ja maiddái guovllubeavdegirjji oktan geográfalaš guovllujuohkimiin , dákko bakte lagabui mearrádusat áiddiid birra .
Forhandlingsresultatet er overlevert til regjeringene i de to land for videre oppfølging .	Šiehtadallama boađus lea ovddiduvvon dán guovtti riikkaid ráđđehusaide viidáset čuovvoleapmái .
Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget med en proposisjon om samtykke til ratifikasjon .	Ráđđehus ovddida dán ášši Stuorradiggái proposišuvdnan mas vuolláičállin evttohusain .
En ny konvensjon vil mest sannsynlig tre i kraft i løpet av 2010. 3.15.6 Ad konsultasjoner med Sametinget Landbruks- og matdepartementet legger vekt på gode konsultasjonsprosesser i forhold til Sametinget og reindriftsnæringen .	Ođđa konvenšuvdna lea vuordimis fámus jagi 2010 mielde . 3.15.6 Ráđđádallamiid oktavuođas Sámedikkiin Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta deattuha buori ráđđádallanproseassaid Sámedikki ja boazodoalu ektui .
Departementet ser dette som nødvendig for at de samiske interessene skal bli involvert på en tilfredsstillende måte , og for at myndighetene skal få et best mulig beslutningsgrunnlag når avgjørelser skal treffes .	Dán departemeanta oaidná dehálažžan vai sámi beroštumit galget beassat searvat dohkálaš vuogi mielde , ja vai eiseválddiide galgá šaddat buoret mearrádusvuođđu go áššiid mearri 2008– 2009 dit .
Aktuelle saker hvor det blir gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund er bl.a. i forbindelse med behandlingen av ny Norsk-svensk reinbeitekonvensjon .	Ráđđádallamat čađahuvvojit Sámedikkiin ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin lea áššiin nugomat meannudeames Norgga-ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna .
3.15.7 Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.17.7 .	3.15.7 Árvoháhkanprográmma buohtalasealáhusaide ja mátkeealáhusaide Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.17.7 .
Regjeringen er innstilt på å imøtekomme Sametingets ønske om en fortsatt utvikling av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv .	Ráđđehus lea gearggus guorrasit Sámedikki sávaldahkii ahte ain joatkit ovdánahttimis buohtalasealáhusaid ja mátkeealáhusaid árvoháhkanprográmma .
Sametingets budsjettramme er i denne sammenheng økt med 2 mill. kroner til 8,5 mill. kroner for 2009 .	Sámedikki 2009 bušeahttarámma lea dán oktavuođas lassánan 2 milj. ruvnnuin 8,5 milj. ruvdnui .
Sametinget har gitt en omtale av verdiskapingsprogrammet i kap. 2.17 i denne meldingen .	Sámediggi lea namuhan árvoháhkanprográmma dán dieđáhusa 2.17 kapihttalis .
3.16 Barnevern Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.18.1 .	Mánáidsuodjalus Dát čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap. 2.18.1 .
Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse , og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning .	Ráđđehusa mihttomearrin lea viidáset ovdánahttit fágalaš buori mánáidsuodjalusa mas lea máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuohta ja nana máhttu mánáidsuodjalusa birra daid guovlluin sápmelaččat ásset .
Utdanningstilbudet « Barnevern i et minoritetsperspektiv » startet opp høsten 2008 .	Oahppofálaldat « Mánáidsuodjalus unnitálbmotperspektiivvas » álggahuvvui 2008 čavčča .
Videreutdanningen tilbys ved høgskolene i Finmark , Oslo , Lillehammer og Telemark .	Joatkkaoahpahus fállojuvvo allaskuvllain Finnmárkkus , Oslos , Lillehammeris ja Telemárkkus .
Det samiske perspektivet er tungt inne i utdanningen , i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark .	Sámi perspektiiva sakka deattuhuvvo oahpahusas , oktasašfálaldagas ja earenoamážiid Finnmárkku allaskuvllas .
Regjeringen vil ved utviklingen av barnehusene legge vekt på å styrke kompetansen både når det gjelder samisk språk- og kulturkompetanse , og kompetanse på kulturelle minoritetsområder ellers .	Ráđđehus áigu mánáidviesuid ovdánahttima oktavuođas deattuhit sámi giela- ja kulturgelbbolašvuođa nannema , ja muđui nannet gelbbolašvuođa kultuvrralaš unnitálbmotsuorggis . 3.17
3.17 Arbeids- og velferdsetaten Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.18.5 .	Bargo- ja čálgoossodat Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhussii kap 2.18.5 .
Tilbudet overfor de samiske brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester utvides i 2009 .	Fálaldat bargo- ja čálgohálddahusa sámi geavaheddjiide viiddiduvvo 2009 mielde .
Dette er en direkte konsekvens av en egen tverrfaglig arbeidsgruppe som i 2008 , i regi av Arbeids- og velferdsetaten , utredet behovet .	Dát lea njuolga váikkuhus das go fágarasttideaddji bargojoavku mii 2008’s lea guorahallan dárbbuid Bargoja čálgoetáhta ovddas .
I første omgang vil man tilby hovedbrosjyrer , plakater , og den mest sentrale ytelsesinformasjonen på www.nav.no på samisk .	Álgodásis fállat váldogihppagiid , plakáhtaid , ja eanemus guovddáš fálaldatdieđuid www.nav.no siiddus sámegillii .
Ved etableringen av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning , skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt .	Ásaheames ođđa NAV-kantuvrraid suohkaniin gos sápmelaččat ásset , de galgá sámi giela ja kul 2008– 2009 47
Arbeids- og velferdsetaten skal videre gjennomføre lokale brukerundersøkelser i samiske forvaltningsområder .	Bargo- ja čálgoetáhta galgá čađahit báikkálaš geavaheaddji guorahallamiid sámi hálddašanguovlluin .
Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av kvaliteten på tjenestetilbudet i etaten .	Geavaheaddjiguorahallama bohtosat galget geavahuvvon vuođđun ovdánahttimis bálvalusfálu kvaliteahta ossodagas .
Det skal redegjøres for erfaringene med gjennomførte tiltak overfor samiske brukere , herunder informasjon på www.nav.no og annet informasjonsmateriell , samt resultater fra brukerundersøkelser i samiske forvaltningsområder .	Vásáhusat čađahuvvon doaimmain sámi geavaheddjiid ektui galget čilgejuvvot , nugomat dieđut www.nav.no ja eará diehtojuohkinávdnasat , ja bohtosat geavaheaddjiguorahallamis sámi guovlluin .
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler følges opp , jf. samelovens kap. 3 .	Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde galget sámelága giellanjuolggadusat čuovvoluvvot , vrd. sámelága kap. 3 .
Arbeids- og velferdsetaten skal ha gjennomgått egne lover og forskrifter for å fastslå hvilke lover som i henhold til samelovens § 3–2 er relevant å oversette til samisk .	Bargo- ja čálgoetáhta galgá lea guorahallan iežas lágaid ja láhkaásahusaid gávnnaheames makkár lágat sámelága § 3–2 ektui lea dárbun jorgalit sámegillii .
Virksomheten oppfordres til kontinuerlig å oversette forskrifter og kunngjøringer i tråd med bestemmelsene , samt publisere oversatte forskrifter og kunngjøringer .	Doaibma ávžžuhuvvo dađistaga jorgalit láhkaásahusaid ja almmuhusaid mearrádusaid mielde , ja almmuhit jorgaluvvon láhkaásahusaid ja almmuhusaid .
Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og brukernes rettigheter , tilgjengelig på samisk .	Ossodat galgá fuolahit ahte eanemus ohccojuvvon dieđut www.nav.no siiddus ossodaga fáluid ja vuoigatvuođaid birra lea gávdnamis sámegillii .
Arbeids- og velferdsetaten skal rapportere tertialvis om oppfølging av samelovens språkregler og bruk av samisk språk , herunder om status for oversetting av lover , forskrifter , skjema og øvrig informasjon .	Bargo- ja čálgoetáhta galgá juohke njealját mánu dieđihit sámelága giellanjuolggadusaid čuovvoleami ja sámegiela geavaheami , dás man muttos leat jorgaleames lágaid , láhkaásahusaid , skoviid ja eará dieđuid sámegillii .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilrår : Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12. juni 2009 om Sametingets virksomhet i 2008 blir sendt Stortinget .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta rávve : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2009 geassemánu 12. beaivvi evttohus Sámedikki 2008 doaimma birra sáddejuvvo Stuorradiggái .
46	48
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Vedlegg 1	Mielddus 1
Sametingets regnskap for 2008	Rehketdoallu 2008
Sametingets regnskap for 2008 er et kontantregnskap for virksomheten i sin helhet og viser virksomhetens faktiske bokførte inntekter og utgifter .	Sámedikki 2008 rehketdoallu lea doaimma ollislaš reaidorehketdoallu ja čájeha doaimma duođalaš girjejuvvon dietnasiid ja goluid .
Regnskapet presenteres i tre hoveddeler ; resultatregnskap , balanse og noter til regnskapet .	Rehketdoallu čalmmustuvvo golmma váldooasis ; boađusrehketdoallu , balánsa ja mearkkašumit rehketdollui .
I noter til regnskapet gis en oversikt over bevilgnin-	Rehketdoalu mearkkašumiin oidnojit
ger mottatt , driftsregnskapet fordelt på hovedkoststeder , virkemiddelregnskapet fordelt på virkemiddelordningene og spesifisering av enkelte balanseposter .	vuostáiváldojuvvon juolludusat , doaibmarehketdoallu juogaduvvon váldopoasttaide , váikkuhangaskaoapmerehketdoallu juogaduvvon váikkuhangaskaoapmeortnegiidda ja ovttaskas balánsapoasttaid dárkilastin .
Under hver at disse hoveddelene gis det også forklaringer til eventuelle avvik .	Buot dáin váldoosiin leat maiddái čilgejuvvon vejolaš erohusat .
Resultatregnskap Tabell 1.1 Note	Boađusrehketdoallu Tabealla 1.1 Čilgehus
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
306 410 000 9 946 560	306 410 000 9 946 560
306 410 000 10 000 000	306 410 000 10 000 000
53 440	53 440
0,0 % 0,5 %	0,0 % 0,5 %
2 721 162	2 721 162
2 721 162	2 721 162
100,0 %	100,0 %
316 356 560	316 356 560
319 131 162	319 131 162
2 774 602	2 774 602
0,9 %	0,9 %
198 394 103 9 946 560	198 394 103 9 946 560
204 871 000 10 000 000	204 871 000 10 000 000
6 476 897 53 440	6 476 897 53 440
3,2 % 0,5 %	3,2 % 0,5 %
Sum virkemidler	Váikkuhangaskaomiid submi
208 340 663	208 340 663
214 871 000	214 871 000
6 530 337	6 530 337
3,0 %	3,0 %
SUM DRIFTSINNTEKTER – VIRKEMIDLER	DOAIBMABOAĐUID VÁIKKUHANGASKAOMIID SUBMI
108 015 897	108 015 897
104 260 162	104 260 162
( 3 755 735 )	( 3 755 735 )
-3,6 %	-3,6 %
22 272 444 62 923 048 12 444 342 7 677 105	22 272 444 62 923 048 12 444 342 7 677 105 105 316 939 2 698 957
20 921 000 63 071 000 12 447 000 7 821 162	20 921 000 63 071 000 12 447 000 7 821 162 104 260 162
( 1 351 444 ) 147 952 2 658 144 057	( 1 351 444 ) 147 952 2 658 144 057 ( 1 056 777 ) 2 698 957
-6,5 % 0,2 % 0,0 % 1,8 % 105 316 939	-6,5 % 0,2 % 0,0 % 1,8 % -1,0 % -100,0 %
104 260 162	Doaibmagolut Departemeanttaid juolludusat Sámeálbmotfoandda reanttut Ođđasis juogaduvvon badjebáza 2007s rehketdoalus
( 1 056 777 )	Meark . 1 , 20 15
-100,0 %	Doaibmagolut Váikkuhangaskaoamit Váikkuhangaskaoamit Sámeálbmotfoandda
Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene Avkastning Samefolkets fond Refordelt regnskapsmessig overskudd 2007 Sum driftsinntekter Virkemidler Virkemidler Samefolkets fond	DOAIBMAGOLUT Politihkalaš dási doaibma Hálddahusa doaibma Investeremat Erenoamáš doaibmagolut Doaibmagoluid submi Jahkeboađus Jahkebohtosa geavahus Ođđasisjuogadeapmái 2009 rev .
Driftskostnader Drift politisk nivå Drift administrativt nivå Investeringer Spesielle prosjekter Sum driftskostnader	bušeahtas – eará iežaskap:ii Geavahusa submi
2–15 15	2–15 15
16 17 18 19	16 17 18 19
Sum anvendelse 2 698 957	2 698 957 2 698 957
2008– 2009	2008– 2009
47	49
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Balanse Tabell 1.2 Beskrivelse	Balánsa Tabealla 1.2 Čilgehus
2007	2007
2008	2008
4 677 765 1 853 959	4 677 765 1 853 959
6 845 587 1 047 688	6 845 587 1 047 688
6 531 724	6 531 724
7 893 275	7 893 275
141 884 538 79 650 790	141 884 538 79 650 790
167 579 112 76 951 211	167 579 112 76 951 211
Sum bank	Submi báŋku
221 535 328	221 535 328
244 530 323	244 530 323
Sum eiendeler	Submi opmodagat
228 067 052	228 067 052
252 423 598	252 423 598
-2 894 843 -2 721 162	-2 894 843 -2 721 162
-5 616 005 -2 698 957	-5 616 005 -2 698 957
-5 616 005	-5 616 005
-8 314 962	-8 314 962
-20 447 194 -11 979 956 -35 459 087 -75 000 000 -33 520 142 -2 655 300 -3 661 369 -3 131 078 -8 792 149	7 6 15 15 15 4 8 -20 447 194 -11 979 956 -35 459 087 -75 000 000 -33 520 142 -2 655 300
-26 594 644 -13 021 079 -30 126 018 -75 000 000 -5 745 780 -33 903 250 -3 285 000 -1 842 484 -3 386 198 -12 673 200	-26 594 644 -13 021 079 -30 126 018 -75 000 000 -5 745 780 -33 903 250 -3 285 000
-194 646 274 -205 577 652	-194 646 274 -205 577 652 22
-884 596 -884 596	Norgga báŋku Eará várrejumit Submi oanehisáiggi vealggit Submi iežaskapitála ja vealgi
-1 784 596 -1 784 596	-1 784 596
-992 012 -56 019 -2 705 712	-992 012 -56 019 -2 705 712
-1 974 704 -1 578 316 -3 088 374	-1 974 704 -1 578 316 -3 088 374
-5 282 843 -4 650 790 -13 232 801	-5 282 843 -4 650 790 -13 232 801
-6 102 842 -4 613 491 -19 388 661	-6 102 842 -4 613 491 -19 388 661
-26 920 177	-26 920 177
-36 746 388	-35 435 226
-228 067 052 -252 423 598	-228 067 052 -252 423 598
Eiendeler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer	50
Note 20 21	2008– 2009
Sum fordringer Bankinnskudd Samefolkets fond	St.dieđ. nr. 43 Sámedikki doaimma birra 2008
Egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital Annen egenkapital – Til refordeling i revidert budsjett	Mearkkašumit rehketdollui Mearkkašupmi 1 Departemeanttaid juolludusat Departemeanttaid juolludusat juohkásit čuovvovaččat : Tabealla 1.3 Kap. .
15 24 24	Boađus d. r.
Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Avsetning gyldige tilsagn næringsutvikling Avsetning gyldige tilsagn kulturutvikling Samefolkets fond – avkastning Samefolkets fond – kapital Avsetning gyldige tilsagn samefolkets fond Avsetning gyldige tilsagn læremiddelutvikling Avsetning gyldige tilsagn kulturminnevern Avsetning gyldige tilsagn interreg , regional og statlig andel Avsetning gyldige tilsagn språkprosjekter Avsetning gyldige tilsagn andre virkemidler	Buš 07 Erohus
7 6 15 15 15 4 8 7 5 4–15 Sum fondsavsetninger og andre avsetninger for forpliktelser Avsetning vedlikehold Sametingsbygningen Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Pensjonsinnskudd Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld – avsetning feriepenger , gr. livsforsikring andre trekk Annen kortsiktig gjeld – kapitalisert avkastn .	Bargo-ja searvadahttindepartemeanta – BSD 191 400 000 191 400 000 Máhttodepartemeanta – MD 31 887 000 31 887 000 Máhttodepartemeanta – MD 4 000 000 4 000 000 Máhttodepartemeanta – MD 12 380 000 12 380 000 Birasdepartemeanta – BD 3 000 000 3 000 000 Kultur- ja girkodepartementa – KGD 53 543 000 53 543 000 Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta DFD 6 200 000 6 200 000 Eanadoallodepartemeanta – ED 4 000 000 4 000 000 Sámeálbmotfoanda
Sum Sametinget hadde ved budsjettbehandlingen av sak 60/07 , Sametingets budsjett 2008 , en bevilgning på totalt kr 316 310 000 , inkl. avkastning av Samefolkets fond .	Submi Sámedikkis lei bušeahta meannudeami oktavuođas áššis 60/07 , Sámedikki 2008 bušeahtta , juolludus mii lei oktiibuot 316 310 000 ru , mas mielde maiddái sámeálbmotfoandda reanttut .
Ved budsjettreguleringen i mai 2008 , sak 38/08 Sametingets reviderte budsjett 2008 , ble det endelige budsjettet for 2008 vedtatt med en total ramme på kr 316 410 000 .	Bušeahta regulerema oktavuođas miessemánus 2008 , áššis 38/08 Sámedikki 2008 reviderejuvvon bušeahtta , mearriduvvui loahpalaš 2008 bušeahtta ja ollislaš rámman šattai 316 410 000 ru. .
Dette skyldes at bevilgningen over kap. 724 , post 21 fra Helse- og omsorgsdepartementet ( HOD ) er økt med kr 100 000 .	Dát boahtá das go 100 000 ruvdnosaš juolludus Dearvvašvuođaja fuolahusdepartemeanttas ( DFD ) lea lasihuvvon kapihttalii 724 , postii 21 .
Avkastning av Samefolkets fond inntektsføres ikke over resultatregnskapet .	Sámeálbmotfoandda reanttut eai fievrriduvvo dienasin boađusrehketdoalus .
Ved mottak av innbetaling bokføres denne i balansen under punkt « Samefolkets fond – avkastning » .	Go oažžut daid máksojuvvot , de girjet dan balánssas čuoggás « Sámeálbmotfoanda – reanttut » .
Årets forbruk av Samefolkets fond er inntektsført og opparbeidet avkastningen av Samefolkets fond er tilsvarende redusert , se note 15 .	Sámeálbmotfoandda dán jagi geavahus lea fievrriduvvon dienasin , ja Sámeálbmotfoandda čoggon reanttut leat vástevaččat unniduvvon , geahča mearkkašumi 15 .
i %	%
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
306 410 000 306 410 000	306 410 000 306 410 000 9 946 560 10 000 000 53 440
53 440 0,5 %	0,0 % 0,5 %
316 356 560 316 410 000 53 440	316 356 560 316 410 000 53 440
0,0 %	0,0 %
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) og Kunnskapsdepartementet ( KD ) har bevilget kr 1 000 000 hver til prosjekt Divvun – samisk korrekturprogram .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) ja Máhttodepartemeanta ( MD ) leat juolludan 1 000 000 ru goabbáge Divvun prošektii – sámi divvunprográmma .
Denne bevilgningen er inntektsført under posten spesielle prosjekter , Divvun .	Dát juolludus lea fievrriduvvon dienasin poasttas sierra prošeavttat , Divvun .
Kultur- og kirkedepartementet ( KKD ) har bevilget kr 600 000 til samisk idrett for 2008 .	Kultur- ja girkodepartemeanta ( KGD ) lea juolludan 600 000 ru sámi valáštallamii 2008:s .
Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt direkte over virkemiddelpost 205 .	Dát juolludus lea fievrriduvvon dienasin ja lea máksojuvvon njuolga váikkuhangaskaoapmepoasttas 205 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) har bevilget kr 300 000 til prosjektet samisk statistikk for 2008 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) lea juolludan 300 000 ru sámi statistihkkaprošektii 2008:s .
Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt direkte over virkemiddelpost 801 .	Dát juolludus lea fievrriduvvon dienasin ja lea máksojuvvon njuolga váikkuhangaskaoapmepoasttas 801 .
I tillegg har Sametinget mottatt kr 650 000 fra Utenriksdepartementet til Sametingets internasjonale arbeid .	Dasa lassin lea Sámediggi ožžon 650 000 ru Olgoriikadepartemeanttas Sámedikki riikkaidgaskasaš bargui .
Sametinget søker årlig om disse midlene .	Dáid ruđaid ferte Sámediggi juohke jagi ohcat .
Midlene inntektsføres direkte under administrasjonen for arbeidet med internasjonale saker .	Dát ruđat fievrriduvvojit njuolga hálddahusa bargui riikkaidgaskasaš áššiiguin .
2008– 2009	2008– 2009
49	51
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Note 2 Virkemiddelregnskapet 2008 Tabell 1.4 Post Benevnelse	Mearkkašupmi 2 Váikkuhangaskaoapmerehketdoallu 2008 Tabealla 1.4 Čilgehus
100–102 150–153 200–212 300–302 400–402 450 650–652 551–554 750–756 500–503 600–602 800–899 Sum virkemidler	– – – – – – Poasta 100–102 150–153 200–212 300–302 400–402 450 650–652 551–554 750–756 500–503 600–602 800–899
Res 2008	Sámedikki doarjjastivrra 2008 raporta meannuduvvo Sámedikki dievasčoahkkimis miessemánus 2008 , ja čujuhit dien raportii
Bud 2008	Boađus d. r.
Avvik	Buš 08
i %	Erohus
102 227 700 79 045 378 7 559 009 8 216 030 9 946 560 1 345 986 208 340 663 27 296 095 49 579 867 74 262 689 28 252 984 3 328 054 2 034 167 630 444 219 000 3 228 787 8 216 030 9 946 560 1 345 986	% 102 227 700 79 045 378 7 559 009 8 216 030 9 946 560 1 345 986 208 340 663 Boađus d. r. 27 296 095 49 579 867 74 262 689 28 252 984 3 328 054
102 478 000 85 723 000 8 570 000 6 450 000 10 000 000 1 650 000 214 871 000 31 153 000 51 460 000 73 797 000 27 775 000 3 654 000 4 400 000 650 000 625 000 3 257 000 6 450 000 10 000 000 1 650 000	102 478 000 85 723 000 8 570 000 6 450 000 10 000 000 1 650 000 214 871 000 Buš 08 31 153 000 51 460 000 73 797 000 27 775 000 3 654 000
250 300 6 677 622 1 010 991 ( 1 766 030 ) 53 440 304 014 6 530 337 3 856 905 1 880 133 ( 465 689 ) ( 477 984 ) 325 946 2 365 833 19 556 406 000 28 213 ( 1 766 030 ) 53 440 304 014	250 300 6 677 622 1 010 991 ( 1 766 030 ) 53 440 304 014 6 530 337 Erohus 3 856 905 1 880 133 ( 465 689 ) ( 477 984 ) 325 946
0,2 % 7,8 % 11,8 % -27,4 % 0,5 % 18,4 % 3,0 % 14,1 % 3,8 % -0,6 % -1,7 % 9,8 % 116,3 % 3,1 % 185,4 % 0,9 % -21,5 % 0,5 % 22,6 %	0,2 % 7,8 % 11,8 % -27,4 % 0,5 % 18,4 % 3,0 % % 14,1 % 3,8 % -0,6 % -1,7 % 9,8 % 2 034 167 630 444 219 000 3 228 787 8 216 030 9 946 560 1 345 986
208 340 663	208 340 663
214 871 000	214 871 000
6 530 337	6 530 337
3,0 %	3,0 %
Sametingets tilskuddsstyre fordeler de virkemidler som Sametingets plenum har delegert til tilskuddsstyret , jfr sak 09/08 Revisjon av retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre .	movt ohcanvuđot váikkuhangaskaoamit maid doarjjastivra hálddaša leat geavahuvvon . Čájeha ahte váikkuhangaskaoapmerehketdoalus 2008:s lea 6 530 337 ruvdnosaš badjebáza .
Dette vedrører de søkerbaserte virkemidlene innenfor Sametingets budsjett med unntak av de virkemidlene som er lagt til Sametingsrådets og Møtelederskapets disposisjon .	Ovttaskas poasttat čalmmustahttojuvvojit ja soitet leat mearkkašumit vuolábeali mearkkašumiin . Muđui čujuhit kapihttaliidda mat leat jahkedieđáhusas .
Note 3 Omdisponeringer 2008 Iht. Sametingets budsjett for 2008 , kapittel 3.2 Søkerbaserte tilskudd har sametingsrådet fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av avsatte midler i budsjettet til de enkelte søkerbaserte formål .	Mearkkašupmi 3 Nuppeláhkai geavahuvvon 2008:s Sámedikki 2008 bušeahta ektui , kapihttalis 3.2 Ohcanvuđot doarjagat lea Sámediggeráđis fápmudus eará láhkai geavahit gitta 20 % rádjai várrejuvvon ruđain bušeahtas ovttaskas ohcanvuđot ulbmiliidda .
Midlene skal disponeres innenfor rammen avsatt til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger , og Sametingsrådet skal i budsjettåret informere Sametingets plenum om eventuelle omdisponeringer jf. sak 43/07 .	Ruđat galget geavahuvvot daid rámmaid siskkobealde mat leat mearriduvvon Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiidda , ja Sámediggeráđđi galgá bušeahttajagis dieđihit Sámedikki dievasčoahkkimii jos ruđat leat eará láhkai geavahuvvon , geahča ášši 43/07 .
Sametingets tilskuddsstyre skal oversende en årlig rapport til Sametingets plenum om forvaltningen av virkemidlene tilskuddstyret har ansvar for .	2008– 2009
Rapporten fra Sametingets tilskuddsstyre for 2008 behandles i Sametingets plenum i mai 2008 , og det vises også til denne rapporteringen over bruken av de søkerbaserte virkemidlene tilskuddsstyret forvalter .	St.dieđ. nr. 43
Totalt viser virkemiddelregnskapet for 2008 et overskudd på kr 6 530 337 .	Sámedikki doaimma birra 2008
På bakgrunn av dette har Sametingsrådet fullmakt til å omdisponere 20 % av den totale søkerbaserte tilskuddspotten i 2008 på kr 85 723 000 som utgjør kr 17 144 600 .	Dán vuođul lea Sámediggeráđis fápmudus eará láhkai geavahit 20 % mii lea 17 144 600 ru ollislaš ohcanvuđot doarjjarámmas mii lea 85 723 000 ru 2008:s .
Sametingsrådet har i 2008 omdisponert totalt kr 8 307 500 mellom de søkerbasert virkemidlene .	Sámediggeráđđi lea 2008:s eará láhkai geavahan oktiibuot 8 307 l 500 ru ohcanvuđot váikkuhangaskaomiin .
Omdisponeringen av midlene skyldes ubrukte midler etter søknadsfristen og i tillegg var det foretatt en del tilbaketrekninger og tilbakebetalinger av gitte søkerbaserte tilskuddsmidler .	Dat go ruđat leat eará láhkai geavahuvvon boahtá das go ledje geavatkeahtes ruđat maŋŋá ohcanáigemeari ja dasa lassin leat muhtun doarjagat gessojuvvon ruovttoluotta ja addojuvvon ohcanvuđot doarjjaruđat leat máksojuvvon ruovttoluotta .
Sametingsrådet har informert Sametingets plenum om foretatte omdisponeringer via Sametingsrådets beretning om virksomheten i sak 14/08 og 31/08 .	Sámediggeráđđi lea dieđihan Sámedikki dievasčoahkkimii Sámediggeráđi dieđáhusain áššiin 14/08 ja 31/08 movt ruđat leat eará láhkai geavahuvvon .
I tillegg er det i desember 2008 foretatt omdisponering i sak R 124/08 på kr 150 000 til post 10102 stipend til høyere utdanning .	Dasa lassin lea juovlamánus 2008 ášši R 124/08 mearrádusa mielde sirdojuvvon 150 000 ru postii 10102 stipeanda alit ohppui .
Tabell 1.5 Post	Tabealla 1.5 Poasta
Beskrivelse	Čilgehus
10004 10101 10102 10200	10004 10101 10102 10200
Læremidler til barnehager Faglig kompetanseheving Høyere utdanning Tilskudd til samiske barnehager	Oahpponeavvut mánáidgárddiide Fágalaš gelbbolašvuođalokten Stipeanddat alitohppui Doarjja sámi mánáidgárddiide
15100 15200	700 000 3 070 000
Sum språk 20000 20020 20030 20040 20060 200 21100	270 000 -700 000 150 000 -3 070 000 270 000 150 000
Litteratur Billedkunst / duodji Teaterformål Barns oppvekstvilkår Samiskspråklige tegneserier Samisk kulturutvikling Samiske bibliotektjenester	-66 000
211	1 814 000
Samiske bibliotektjenester	-1 814 000 1 880 000
Sum kulturutvikling 30000 30010 30030 30040	-1 880 000 380 200 83 600 33 000 19 700 516 500
Fiskeri Jordbruk Annet næringsliv Interreg	-380 200 516 500 -83 600 -33 000 -19 700 60 000 60 000
Sum næringutvikling 40000	516 500 516 500 60 000 60 000
Samisk kulturminnevern	516 500
700 000 3 070 000	60 000 576 500
270 000 -700 000 150 000 -3 070 000	629 000 2 664 400 1 284 600 732 000
270 000 150 000	629 000 2 664 400 1 284 600 732 000
3 770 000	5 310 000
-3 350 000	5 310 000
420 000	385 000
66 000	-385 000
-66 000	385 000
1 814 000	-385 000
-1 814 000	2 050 000
1 880 000	-2 050 000
Sum opplæring Milder som kan omdisponeres	Submi dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan
-1 880 000	-2 050 000
380 200 83 600 33 000 19 700 516 500	170 000 136 000
516 500 516 500 60 000	-170 000 -136 000
60 000	306 000
60 000	-306 000
516 500	Submi oahpahus 15100 15200
60 000	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu siskkobealde Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde
576 500 629 000 2 664 400 1 284 600 732 000	Submi giella 20000 20020 20030 20040 20060 200 21100 211
629 000 2 664 400 1 284 600 732 000	Submi kulturovddideapmi 30000 30010 30030 30040
5 310 000	55100 55200
5 310 000	2008– 2009
385 000	Sámedikki doaimma birra 2008
-385 000	Čilgehus
385 000	788 000 1 213 000
-385 000	788 000 1 213 000
2 050 000	2 001 000
2 050 000	2 001 000
-2 050 000	8 907 500
170 000	-600 000
-170 000	8 307 500
136 000	Submi eará váikkuhangaskaoamit Submi eará láhkai geavahuvvon
-136 000	Mearkkašupmi 4 Oahpahus Tabealla 1.6 Čilgehus
306 000	Buš 08
-306 000	Erohus %
788 000 1 213 000	27 296 095 31 153 000
788 000 1 213 000	3 856 905 – 12,4 %
2 001 000	27 296 095
2 001 000	31 153 000
8 907 500	3 856 905
-600 000	Čilgehus
8 307 500	Boađus d. r.
2008– 2009	Buš 08 Erohus
51	%
St.meld. nr. 43	Vuođđooahpahus – Oahpponeavvut Gelbbolašvuođalokten Mánáidgárddit
Om Sametingets virksomhet 2008	16 170 319 3 792 820 7 332 956
Note 4 Opplæring Tabell 1.6 Benevnelse	16 718 000 4 250 000 10 185 000
Bud 2008 Avvik	3,4 % 12,1 % 38,9 %
27 296 095 31 153 000	27 296 095 31 153 000
3 856 905	3 856 905
12,4 %	14,1 %
Bud 2008	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2008 Bušeahtta 2008 poasttas 100–102 Earaláhkai geavahuvvon 2008:s Hálddus buohkanassii 2008 Máksojuvvon doarjagat 2008 poasta 100–102 Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Hálddus vel 31/12–2008 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 Oahpponeavvoráhkadeami boađus 2008
Avvik	Submi
16 170 319 16 718 000 3 792 820 4 250 000 7 332 956 10 185 000 547 681 457 180 2 852 044	33 520 142 31 153 000 -3 350 000 61 323 142 -27 331 462 418 474 34 410 154 -33 903 250 506 905
27 296 095 31 153 000	54
3 856 905	2008– 2009
100 101 102	St.dieđ. nr. 43
Res 2008 Grunnskole og videreg .	Sámedikki doaimma birra 2008
Tabell 1.9 Gyldige tilsagn pr. 31/12–08 og tilbaketrekt / - betalt i 2008 År	Tabealla 1.9 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Jahki
Beløp	Submi
i %	%
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
163 950 598 050 831 150 1 078 728 1 150 724 1 806 081 1 438 930 2 407 202 7 374 601 7 676 884 9 376 950	163 950 598 050 831 150 1 078 728 1 150 724 1 806 081 1 438 930 2 407 202 7 374 601 7 676 884 9 376 950
0,5 % 1,8 % – 2,5 % 3,2 % 3,4 % 5,3 % 4,2 % 7,1 % 21,8 % 22,6 % 27,7 %	0,5 % 1,8 % – 2,5 % 3,2 % 3,4 % 5,3 % 4,2 % 7,1 % 21,8 % 22,6 % 27,7 %
179 857 321 536	179 857 321 536
158 449 253 345 6 680	158 449 253 345 6 680
33 903 250	33 903 250
100,0 %	100,0 %
501 393	501 393
418 474	418 474
Om Sametingets virksomhet 2008	Submi
Søkerbaserte tilskudd for opplæring viser et overskudd på kr 3 856 905 .	Čájeha ahte ohcanvuđot doarjagiin sámi oahpahussii lea badjebáza 3 856 905 ru. .
Overskuddet skyldes omdisponering ( se note 3 ) på kr -3 350 000 og tilbaketrekking av ikke gjennomførte prosjekter på kr 501 393 .	Badjelbáza lea boahtán das go ( geahča mearkkašumi 3 ) -3 350 000 ru lea eará láhkai geavahuvvon ja go 501 393 ru lea gessojuvvon ruovttoluotta prošeavttain mat eai leat čađahuvvon .
Resultatet på søkerbasert tilskudd blir da på kr 506 905 .	Boađus ohcanvuđot doarjagiid ektui šaddáge dalle 506 905 ru. .
Det avsettes kr 33 903 250 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	Várrejuvvo 33 903 250 ru gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b.
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	2008 muttus . Dát leat doarjjalohpádusat doarjjaoažžuide .
Ved årsregnskapet for 2007 ble det avsatt kr 1 950 000 til kompetanseheving i forbindelse med kunnskapsløftet samisk .	Jagi 2007 jahkerehketdoalus lea várrejuvvon 1 950 000 ru gelbbolašvuođa bajideapmái sámi máhttoloktema oktavuođas .
Sametinget har inngått avtale med Samisk høgskole for å gjennomføre prosjekter i forbindelse med dette .	Sámediggi lea dahkan šiehtadusa Sámi allaskuvllain prošeavttaid čađaheami ektui dán oktavuođas .
Note 5 Språk Tabell 1.10 Gyldige tilsagn pr. 31/12–08 og tilbaketrekt / - betalt i 2008 Benevnelse	Mearkkašupmi 5 Giella Tabealla 1.10 Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjagat
47 250 000 2 329 867	47 250 000 2 329 867
47 250 000 4 210 000	47 250 000 4 210 000
1 880 133	1 880 133
0,0 % 44,7 %	0,0 % 44,7 %
Sum	– –
- Res 2008	Boađus d. r.
49 579 867	49 579 867
51 460 000	51 460 000
1 880 133	1 880 133
3,7 %	3,7 %
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008	Erohus %
Avvik	150 153
i %	Guovttegielalašvuođadoarjagat Vuođđodoarjja giellaguovddážiidda
42 750 000 4 500 000	42 750 000 4 500 000
42 750 000 4 500 000	42 750 000 4 500 000
0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 %
47 250 000	47 250 000
47 250 000	47 250 000
0,0 %	0,0 %
Res 2008	Tabealla 1.12 Ohcanvuđot doarjagat – Giella Poasta
Bud 2008	Čilgehus
Avvik	151 152
i %	Submi
1 293 867 1 036 000	1 293 867 1 036 000
1 360 000 2 850 000 66 133 1 814 000	1 360 000 66 133 2 850 000 1 814 000
5,1 % 175,1 %	5,1 % 175,1 %
2 329 867	2 329 867
4 210 000 1 880 133	4 210 000 1 880 133
80,7 %	80,7 %
Benevnelse	2008– 2009
Sum	55
Tabell 1.12 Søkerbaserte tilskudd – Språk Post	St.dieđ. nr. 43 Sámedikki doaimma birra 2008
Tabell 1.13 Språkprosjekter Tekst	Tabealla 1.13 Giellaprošeavttat Teaksta
Gyldige tilsagn pr. 1/1–08 Budsjett 2008 – Språkprosj .	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2008 Bušeahtta 2008 – Giellaproš .
innenfor forv .	hálddašang .
omr .	siskkab .
Budsjett 2008 – Språkprosj .	Bušeahtta 2008 – Giellaproš .
utenfor forv .	hálddašang .
omr .	olggob .
Omdisponering 2008 Totalt til disposisjon i 2008 Utbetalte tilskudd i 2008 Rest til disposisjon pr. 31/12–2008 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2008 Resultat språkprosjekter 2008	Earaláhkai geavahuvvon 2008:s Hálddus buohkanassii 2008 Máksojuvvon doarjagat Hálddus vel 31/12–2008 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008
3 131 078 1 360 000 2 850 000 -1 880 000 5 461 078 -2 074 747 3 386 331 -3 386 198 133	3 131 078 1 360 000 2 850 000 -1 880 000 5 461 078 -2 074 747 3 386 331 -3 386 198
Om Sametingets virksomhet 2008	Giellaprošeavttaid boađus 2008
Tabell 1.14 Gyldige tilsagn pr. 31/12–08 og tilbaketrekt / - betalt i 2008 År	Tabealla 1.14 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Jahki
Beløp	Submi
i %	%
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
2004 2005 2006 2007 2008	2004 2005 2006 2007 2008
90 000 470 650 1 114 548 1 711 000	90 000 470 650 1 114 548 1 711 000
2,7 % – 13,9 % 32,9 % 50,5 %	2,7 % – 13,9 % 32,9 % 50,5 %
490 633 50 000	490 633 50 000
Sum	Submi
3 386 198	3 386 198
100,0 %	100,0 %
540 633	540 633
Posten språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet viser et overskudd på kr 1 880 133 .	Čájeha ahte poasttas giellaprošeavttaide hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde lea 1 880 133 ruvdnosaš badjebáza .
Overskuddet skyldes omdisponering ( se note 3 ) på kr -1 880 000 og tilbaketrekkinger av ikke gjennomførte prosjekter på kr 540 663 .	Badjelbáza boahtá das go ( geahča mearkkašumi 3 ) -1 880 000 ru lea eará láhkai geavahuvvon ja 540 663 ru lea gessojuv-
Resultatet	von ruovttoluotta prošeavttain mat eai leat čađahuvvon .
på søkerbasert tilskudd blir da på kr 133 .	Ohcanvuđot doarjagiid boađus šaddá dalle 133 ru. .
Det avsettes kr 3 386 198 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	Várrejuvvo 3 386 198 ru gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2008 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere . Note 6 Kultur Tabell 1.15 Benevnelse	Mearkkašupmi 6 Kultuvra Tabealla 1.15 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd Kunstneravtalen	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja Sámi dáiddáršiehtadus
51 051 700 18 853 063 4 357 926	51 051 700 18 853 063 4 357 926
51 302 000 18 145 000 4 350 000	51 302 000 18 145 000 4 350 000
250 300 ( 708 063 ) ( 7 926 )	250 300 ( 708 063 ) ( 7 926 )
0,5 % -3,9 % -0,2 %	0,5 % -3,9 % -0,2 %
Sum -	Sbumi
74 262 689	74 262 689
73 797 000	73 797 000
( 465 689 )	( 465 689 )
-0,6 %	-0,6 %
Res 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Bud 2008	Čilgehus
Avvik	Erohus
i %	%
7 207 000 224 000 1 761 700 2 078 000 15 883 000 335 000 1 668 000 5 907 000 15 988 000	7 207 000 224 000 1 761 700 2 078 000 15 883 000 335 000 1 668 000 5 907 000 15 988 000
7 206 000 350 000 1 806 000 2 078 000 15 883 000 335 000 1 668 000 5 907 000 16 069 000	7 206 000 350 000 1 806 000 2 078 000 15 883 000 335 000 1 668 000 5 907 000 16 069 000
( 1 000 ) 126 000 44 300 81 000	( 1 000 ) 126 000 44 300 81 000
-0,0 % 56,3 % 2,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 %	0,0 % 56,3 % 2,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 %
51 051 700	51 051 700
51 302 000	51 302 000
250 300	250 300
0,5 %	0,5 %
Sum Posten for samiske kulturorganisasjoner viser et overskudd på kr 126 000 .	Submi Čájeha ahte poasttas sámi kulturorganisašuvnnat lea badjebáza 126 000 ru. .
Dette skyldes ikke utbetalt tilskudd til DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme for 2008 .	Dát boahtá das go ii leat máksojuvvon doarjja DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábmei jagis 2008 .
Overskuddet på post 204 skyldes tilbakebetaling av tilskudd .	Badjelbáza poasttas 204 boahtá das go doarjagat leat máksojuvvon ruovttoluotta .
Det er foretatt en avsetning på kr 350 000 til prosjektering og planlegging av kunstmuseum i Karasjok under post 210 Museer .	350 000 ru lea várrejuvvon Kárášjoga dáiddamusea prošekteremii ja plánemii postii 210 Museat .
Midlene er ikke benyttet i 2008 på grunn av at det ennå ikke er inngått oppdragsavtale med Statsbygg for gjennomføring av arbeidet .	Ruđat eai leat geavahuvvon 2008:s dan geažil go Statsbygg:in ii vuos leat dahkkojuvvon doaibmašiehtadus barggu čađaheamis .
Resterende kr 81 000 er ubenyttede midler vedrørende museumsreformen .	Loahppa 81 000 ru leat geavatkeahtes ruđat museaođastusa oktavuođas .
Tabell 1.17 Søkerbaserte tilskudd – Kultur Post	Tabealla 1.17 Ohcanvuđot doarjagat – Kultuvra Poasta
Benevnelse	Boađus d. r.
Res 2008	Erohus %
200 201 211 212	200 201 211 212
Samisk kulturutvikling Samiske forlag Samiske bibliotektjenester Investering i samiske bokbusser	Kulturovddideapmi Sámi lágádusat Sámi girjerádjobálvalusat Sámi girjebussii oastin
13 004 063 2 579 000 270 000 3 000 000	13 004 063 2 579 000 270 000 3 000 000
12 366 000 2 579 000 200 000 3 000 000	12 366 000 2 579 000 200 000 3 000 000
( 638 063 ) ( 70 000 )	( 638 063 ) ( 70 000 )
-4,9 % 0,0 % -25,9 % 0,0 %	-4,9 % 0,0 % -25,9 % 0,0 %
18 853 063	18 853 063
18 145 000	18 145 000
( 708 063 )	( 708 063 )
-3,8 %	-3,8 %
Tabell 1.18 Kulturutvikling Tekst	Tabealla 1.18 Kulturovddideapmi Teaksta
Gyldige tilsagn pr. 1/1–2008 , Bevilgning i 2008 Totalt til disposisjon i 2008 Utbetalte tillskudd i 2008 Tilbakebetalte tilskudd Rest til disposisjon pr. 31/12–2008 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2008	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2008 Bušeahtta 2008 Hálddus buohkanassii 2008 Máksojuvvon doarjagat Ruovttoluottamáksojuvvon doarjja Hálddus vel 31/12–2008 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 Kulturovddideapmi boađus 2008
11 540 600 12 366 000 23 906 600 -11 536 084 12 500 12 383 016 -13 021 079	11 540 600 12 366 000 23 906 600 -11 536 084 12 500 12 383 016 -13 021 079 -638 063
Resultat samisk kulturutvikling 2008	St.dieđ. nr. 43 Sámedikki doaimma birra 2008
Tabell 1.19 Gyldige tilsagn pr. 31/12–08 og tilbaketrekt / - betalt i 2008 År	Tabealla 1.19 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Jahki
Beløp	Submi
i %	%
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
107 500 90 000 100 000 157 500 442 500 1 295 100 3 504 329 7 324 150	107 500 90 000 100 000 157 500 442 500 1 295 100 3 504 329 7 324 150
0,8 % 0,7 % 0,8 % 1,2 % 3,4 % 9,9 % 26,9 % 56,2 %	0,8 % 0,7 % 0,8 % 1,2 % 3,4 % 9,9 % 26,9 % 56,2 %
15 000 117 000 65 000 47 500 134 487 102 500 85 500	15 000 117 000 65 000 47 500 134 487 102 500 85 500
12 500	12 500
13 021 079	13 021 079
100,0 %	100,0 %
566 987	566 987
12 500	12 500
Posten kulturutvikling viser et underskudd på kr -638 063 .	Čájeha ahte poasttas kulturovddideapmi lea vuolláibáza -638 063 ru. .
Det avsettes kr 13 021 079 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	13 021 079 ru lea várrejuvvon gustovaš doarjjalohpádusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2008 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat doarjjalohpádusat doarjjaoažžuide .
Det er foretatt omdisponering av kr 60 000 til post 211 Samiske bibilotektjenester og resultatet etter dette er kr -10 000 , se note 3 .	60 000 ru lea eará láhkai geavahuvvon postii 211 Sámi bibliotehkabálvalusat ja boađus dan maŋŋá lea -10 000 ru , geahča mearkkašumi 3 .
Tabell 1.20 Samisk kunstneravtale Post	Tabealla 1.20 Sámi dáiddáršiehtadus Poasta
Benevnelse	Čilgehus
207	207
Samisk kunstneravtale	Sámi dáiddáršiehtadus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
4 357 926	4 357 926
4 350 000	4 350 000
( 7 926 )	( 7 926 )
-0,2 %	-0,2 %
4 357 926	4 357 926
4 350 000	4 350 000
( 7 926 )	( 7 926 )
-0,2 %	-0,2 %
2008– 2009	Buš 08 Erohus
Om Sametingets virksomhet 2008	%
Note 7 Næring Tabell 1.21 Samisk kunstneravtale Res 2008 2 549 000 22 502 901 3 201 083	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja Duodješiehtadus 2 549 000 22 502 901 3 201 083
Bud 2008 2 549 000 21 006 000 4 220 000	2 549 000 21 006 000 4 220 000
Avvik ( 1 496 901 ) 1 018 917	( 1 496 901 ) 1 018 917
i % 0,0 % -7,1 % 24,1 %	0,0 % -7,1 % 24,1 % Submi
Sum -	– – –
Benevnelse Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd Duodjiavtale	Boađus d. r.
28 252 984	28 252 984
27 775 000	27 775 000
( 477 984 )	( 477 984 )
-1,7 %	-1,7 %
Res 2008	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
2 549 000	2 549 000
2 549 000	2 549 000
0,0 %	0,0 %
2 549 000	2 549 000
2 549 000	2 549 000
0,0 %	0,0 %
Bud 2008	Čilgehus
Avvik	Erohus
i %	%
22 002 918 499 983	22 002 918 499 983
20 506 000 500 000	20 506 000 500 000
( 1 496 918 ) 17	( 1 496 918 ) 17
-6,8 % 0,0 %	-6,8 % 0,0 %
22 502 901	22 502 901
21 006 000	21 006 000
( 1 496 901 )	( 1 496 901 )
-6,7 %	-6,7 %
Avvik	Submi
4 220 000	5 310 000
3 201 083	3 813 099
4 220 000	58
1 018 917	2008– 2009
Benevnelse 301	St.dieđ. nr. 43
Duodjiinstitusjoner og organisasjoner	Sámedikki doaimma birra 2008
Tabell 1.24 Duodjiavtale Post	Tabealla 1.24 Duodješiehtadus Poasta
Benevnelse	Boađus d. r.
300	300
Duodjiavtale	Buš 08 Erohus
Sum	%
Interreg Totalt	Duodješiehtadus
3 661 369	3 201 083
4 832 000	4 220 000
4 977 033	1 018 917
732 000 4 393 369 -2 695 919	3 201 083 4 220 000
2008– 2009	1 018 917
St.meld. nr. 43	31,8 % Submi
Tabell 1.26 Næringsutvikling Tekst	Tabealla 1.25 Ealáhusovddideapmi Teaksta
Beløp	Ealáhus
Gyldige tilsagn pr. 1/1–08 Budsjett 2008 Omdisponering 2008 Totalt til disposisjon i 2008 Utbetalte tillskudd i 2008 Tilbakebetalte tilskudd Utbetalt diverse utgifter duodjiavtalen Rest til disposisjon pr. 31/12–2008 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2008 Avsetning til næringskombinasjoner pr. 31/12–08	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2008 Doarjjalohpádusat fámus 1/1–2008 – duodji šiehtadus Bušeahtta 2008 Earaláhkai geavahuvvon 2008:s Hálddus buohkanassii 2008 Máksojuvvon doarjagat Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Máksojuvvon eará golut duodješiehtadusas Hálddus vel 31/12–2008 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 Várrejuvmit lotnolasealáhusaide 31/12–08 muttus Ealáhusovddideapmi ja Interreg buođus 2008
28 110 460 24 726 000 5 310 000 58 146 460 -22 622 239 9 416 -360 510 35 173 127 -28 437 128 -1 904 000	24 108 563 4 001 897 24 726 000 5 310 000 58 146 460 -22 622 239 9 416 -360 510 35 173 127 -28 437 128 -1 904 000
Dette underskuddet er ikke reelt da det er foretatt omdisponering ( se note 3 ) på kr 5 310 000 og tilbaketrekkinger av ikke gjennomførte prosjekter på kr 2 836 100 .	-145 034
Resultatet på næringsutvikling og duodjiavtale blir da på kr 4 832 000 .	4 832 000
Det avsettes kr 28 437 128 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	Tabealla 1.26 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Jahki
Dette er	Máks . ruovt
4 832 000 bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	880 000 7 302 444 18 412 200 – – – 3,3 % 27,5 % 69,2 %
I tillegg er det foretatt en avsetning på kr 1 904 000 til næringskombinasjoner – verdiskapningsprogrammet .	323 000 471 000 582 000 1 272 700 95 000 92 400
Overskuddet på kr 4 832 000 under næringsutvikling skyldes tilbaketrekkinger av eldre tilskuddsmidler på kr 2 836 100 , overskudd på duodjiavtalen på kr 1 018 917 og resterende er ubenyttede tilskuddsmidler .	Badjelbáza 4 832 000 ru ealáhusovddideami vuolde boahtá das go boarráset doarjjaruđat leat gessojuvvon ruovttoluotta 2 836 100 ru ovddas , duodješiehtadusas lea badjebáza 1 018 917 ru ja loahppa leat geavatkeahtes doarjjaruđat .
Note 8 Miljø- og kulturvern Tabell 1.27 Næringsutvikling Benevnelse	Mearkkašupmi 8 Birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi Tabealla 1.27 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja
1 202 000 2 126 054	1 202 000 2 126 054
1 202 000 2 452 000	1 202 000 2 452 000
325 946	325 946
0,0 % 13,3 %	0,0 % 13,3 %
Sum	– –
- Res 2008	Boađus d. r.
3 328 054	3 328 054
3 654 000	3 654 000
325 946	325 946
8,9 %	8,9 %
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
202 000 1 000 000	202 000 1 000 000
202 000 1 000 000	202 000 1 000 000
0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 %
1 202 000	1 202 000
1 202 000	1 202 000
0,0 %	0,0 %
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
2 126 054	2 126 054
2 452 000	2 452 000
325 946	325 946
15,3 %	15,3 %
2 126 054	2 126 054
2 452 000	2 452 000
325 946	325 946
15,3 %	15,3 %
Tabell 1.28 Direkte tilskudd – Miljø- og kulturvern Post	Tabealla 1.30 Kulturmuitosuodjaleapmi Teaksta
Benevnelse	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2008 Bušeahtta 2008 Earaláhkai geavahuvvon 2008:s Hálddus buohkanassii 2008 Máksojuvvon doarjagat Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Hálddus vel 31/12–2008 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 Boađus sámi kulturmuitosuodjalus 2008
400 402	Submi
Kulturminnevern anlegg Forskning og dok. grenselosene i Tysfjord	2 655 300 2 452 000 -385 000 4 722 300 -1 512 800 16 446 3 225 946 -3 285 000 -59 054
Sum	60
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Gyldige tilsagn pr. 1/1–08 Budsjett 2008 Omdisponeringer 2008 Totalt til disposisjon i 2007 Utbetalte tillskudd i 2007 Tilbakebetalte tilskudd Rest til disposisjon pr. 31/12–2007 Gyldige tilsagn pr. 31/12–08	Tabealla 1.31 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Jahki
Beløp	Submi
i %	%
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
6 300 49 400 31 000 525 800 1 124 000 1 548 500	6 300 49 400 31 000 525 800 1 124 000 1 548 500
– 0,2 % 1,5 % – 0,9 % 16,0 % 34,2 % 47,1 %	– 0,3 % 2,2 % – 1,4 % 23,1 % 4,9 % 68,1 %
6 000 47 600 76 400 57 000 60 000 37 500	6 000 47 600 76 400 57 000 60 000 37 500
16 446	16 446
Sum	Submi
3 285 000	3 285 000
100,0 %	100,0 %
284 500	284 500
16 446	16 446
Posten kulturminnevern viser et overskudd på kr 325 946 .	Čájeha ahte poasttas kulturmuitosuodjaleapmi lea badjebáza 325 946 ru. .
Dette overskuddet er ikke reelt da det er foretatt omdisponering ( se note 3 ) på kr -385 000 og tilbaketrekkinger av ikke gjennomførte prosjekter på kr 284 500 .	Dát badjebáza ii leat duođalaš go -385 000 ru leat geavahuvvon eará láhkai ( geahča mearkkašumi 3 ) ja 284 500 ru leat gessojuvvon ruovttoluotta prošeavttain mat eai
Resultatet på kulturminne- vern blir da på kr -59 054 .	Kulturmuitosuodjaleami boađusin šaddá dalle -59 054 ru. .
Det avsettes kr 3 285 000 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	3 285 000 ru várrejuvvo gustovaš doarjjalohpádusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2008 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat doarjjalohpádusat doarjjaoažžuide .
Note 9 Helse- og sosialsatsing Tabell 1.32 Gyldige tilsagn pr. 31/12–08 og tilbaketrekt / - betalt i 2008 Benevnelse	Mearkkašupmi 9 Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamat Tabealla 1.32 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2008:s Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd	Ohcanvuđot doarjagat
2 034 167	2 034 167
4 400 000	4 400 000
2 365 833	2 365 833
53,8 %	53,8 %
Sum	Submi
-	–
Res 2008	Boađus d. r.
2 034 167	2 034 167
4 400 000	4 400 000
2 365 833	2 365 833
53,8 %	53,8 %
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
2 034 167	2 034 167
4 400 000	4 400 000
2 365 833	2 365 833
116,3 %	116,3 %
2 034 167	2 034 167
4 400 000	4 400 000
2 365 833	2 365 833
116,3 %	116,3 %
St.meld. nr. 43 Om Sametingets virksomhet 2008	máksojuvvon prošeavttain mat eai leat čađahuvvon .
tatet på helse- og sosialsatsing blir da på kr 315 833 .	Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamiid boađusin šaddá dalle 315 833 ru. .
Det avsettes kr 927 000 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	927 000 ru várrejuvvo gustovaš doarjjalohpádusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2008 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere . Note 10 Likestilling Tabell 1.34 Benevnelse	Mearkkašupmi 10 Dásseárvu Tabealla 1.34 Ohcanvuđot doarjagat – Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd	Ohcanvuđot doarjagat
630 444	630 444
650 000	650 000
19 556	19 556
3,0 %	3,0 %
Sum -	Submi
630 444	630 444
650 000	650 000
19 556	19 556
3,0 %	3,0 %
Benevnelse	2008– 2009
Res 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Bud 2008	Čilgehus
651	651
Likestillingstiltak	Dásseárvodoaibmabijut
630 444	630 444
650 000	650 000
19 556	19 556
3,1 %	3,1 %
630 444	630 444
650 000	650 000
19 556	19 556
3,1 %	3,1 %
Sum Søkerbaserte tilskudd på likestillingstiltak viser et overskudd på kr 19 556 i 2008 som skyldes tilbakebetaling av tilskuddsmidler .	Submi Čájeha ahte ohcanvuđot doarjagiin dásseárvodoaibmabijuide lea badjelbázan 19 556 ru 2008:s mii boahtá das go doarjjaruđat leat máksojuvvon ruovttoluotta .
Note 11 Internasjonal satsing Tabell 1.36 Søkerbaserte tilskudd – Likestillingstiltak Benevnelse	Mearkkašupmi 11 Riikkaidgaskasaš áŋgiruššamat Tabealla 1.36 Ohcanvuđot doarjagat – Dásseárvodoaibmabijut Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja
175 000 44 000	175 000 44 000
175 000 450 000	175 000 450 000
406 000	406 000
0,0 % 90,2 %	0,0 % 90,2 %
Sum	– –
- Res 2008	Boađus d. r.
219 000	219 000
625 000	625 000
406 000	406 000
65,0 %	65,0 %
Benevnelse	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
175 000	175 000
175 000	175 000
0,0 %	0,0 %
175 000	175 000
175 000	175 000
0,0 %	0,0 %
Res 2008	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
80 000 -36 000	80 000 -36 000
250 000 200 000	250 000 200 000
170 000 236 000	170 000 236 000
212,5 % -655,6 %	212,5 % -655,6 %
44 000	44 000
450 000	450 000
406 000	406 000
922,7 %	922,7 %
Sum	551
Tabell 1.38 Søkerbaserte tilskudd – Internasjonal satsing Post	Tabealla 1.38 Ohcanvuđot doarjja – Riikkaidgaskasaš bargu Poasta
Benevnelse	Čilgehus
551 552	551 552
Barentssamarbeid Annet internasjonalt arbeid	Barentsovttasbargu Eará riikkaidgaskasaš bargu
Sum Posten internasjonal satsing viser et overskudd på kr 406 000 .	Submi Čájeha ahte poasttas riikkaidgaskasaš áŋgiruššamat lea badjelbázan 406 000 ru. .
Det er foretatt omdisponeringer på kr -306 000 ( se note 3 ) og tilbakebetaling av til-	Earáláhkai lea geavahuvvon -306 000 ru ( geahča mearkkašumi 3 ) ja doarjjaruđat leat máksojuvvon
skuddsmidler .	ruovttoluotta .
Resultatet på søkerbasert tilskudd internasjonal satsing etter foretatte omdisponeringer blir da på kr 100 000 .	Ohcanvuđot doarjagiid boađusin riikkaidgaskasaš áŋgiruššamiidda maŋŋá eará láhkai geavaheami šaddá dalle 100 000 ru.
Note 12 Samiske organisasjoner Tabell 1.39 Søkerbaserte tilskudd – Internasjonal satsing Benevnelse	Mearkkašupmi 12 Sámi organisašuvnnat Tabealla 1.39 Ohcanvuđot doarjja – Riikkaidgaskasaš bargu Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd	Ohcanvuđot doarjagat
3 228 787	3 228 787
3 257 000	3 257 000
28 213	28 213
0,9 %	0,9 %
Sum -	Submi
3 228 787	3 228 787
3 257 000	3 257 000
28 213	28 213
0,9 %	0,9 %
Tabell 1.40 Søkerbaserte tilskudd – Samiske organisasjoner Post	Tabealla 1.40 Ohcanvuđot doarjagat – Sámi organisašuvnnat Poasta
Res 2008	Čilgehus
750 754 755	750 754 755
Samiske hovedorganisasjoner Samiske politiske partier	Sámi váldoorganisašuvnnat Sámi politihkalaš bellodagat Doarjja rájáidrasttideaddji sámi organisašuvnnaide
2 452 000 250 000 526 787	2 452 000 250 000
2 451 000 250 000 556 000	2 451 000 250 000 ( 1 000 )
( 1 000 ) 29 213	556 000 29 213
-0,0 % 0,0 % 5,5 %	5,5 %
3 228 787	3 228 787
3 257 000	3 257 000
28 213	28 213
0,9 %	0,9 %
Res 2008	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
5 466 000	5 466 000
3 700 000	3 700 000
( 1 766 000 )	( 1 766 000 )
-47,7 %	-47,7 %
2 750 030	2 750 030
2 750 000	2 750 000
( 30 )	( 30 )
-0,0 %	-0,0 %
8 216 030	8 216 030
6 450 000	6 450 000
( 1 766 030 )	( 1 766 030 )
-27,4 %	-27,4 %
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
4 193 000 1 273 000	4 193 000 1 273 000
3 550 000 150 000	3 550 000 150 000
( 643 000 ) ( 1 123 000 )	( 643 000 ) ( 1 123 000 )
-15,3 % -88,2 %	-15,3 % -88,2 %
5 466 000	5 466 000
3 700 000	3 700 000
( 1 766 000 )	( 1 766 000 )
-32,3 %	-32,3 %
Sum	maŋŋá
Bud 2008	Čilgehus
Avvik	502 503
Virkemidler til Sametingsrådets disposisjon Virkemidler til møtelederskapets disposisjon Sum	Submi Čájeha ahte poasttas čoahkkinjođihangotti geavahusas lea vuolláibázan -30 ru.
Benevnelse	Boađus d. r.
500 501	Erohus %
Sum Virkemidler til Sametingsrådets disposisjon viser et underskudd på kr -1 766 000 .	1 800 027 950 003
Post 500 og 501 er tilført omdisponeringer på kr 2 001 000 ( se	1 800 000 950 000
note 3 ) .	( 27 ) ( 3 )
Benevnelse	-0,0 % -0,0 %
2 750 030	2 750 030
2 750 000	2 750 000
( 30 )	( 30 )
-0,0 %	-0,0 %
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Note 14 Andre tiltak som ikke er virkemidler Tabell 1.44 Virkemidler til møtelederskapets disposisjon Post	Mearkkašupmi 14 Eará doaibmabijut mat eai leat váikkuhangaskaoamit Tabealla 1.44 Eará doaibmabijut Poasta
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008 Avvik	800 801 850 899
Konferanser Samiskrelatert statistikk i Norge Utdeling av priser Evalueringer	Konferánssat Sámiide guoski statistihkka Norggas Bálkkašumiid geigen Árvvoštallamat
466 210 300 000 89 993 489 783	466 210 300 000 89 993 489 783
750 000 300 000 100 000 500 000	750 000 300 000 100 000 500 000
283 790 10 007 10 217	283 790 10 007 10 217
60,9 % 0,0 % 11,1 % 2,1 %	60,9 % 0,0 % 11,1 % 2,1 %
1 345 986 1 650 000	Boađus d. r. 1 650 000
304 014	304 014
22,6 %	22,6 %
Evaluering av tospråkelighetsmidlene er påbegynt , men ikke avsluttet .	soahpamušsubmis lea máksojuvvon ja loahppa oassi lea várrejuvvon .
Arbeidet med evaluering av bruken av Sametingets virkemidler til helse- og sosialsatsing videreføres til 2009 .	Bargu sámedikki váikkuhangaskaomiid geavaheami evalueremiin dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamiidda fievrriduvvo viidáset 2009:i .
I desember 2008 ble konkurransegrunnlaget sendt ut , og det er derfor foretatt en avsetning på kr 500 000 til formålet .	Juovlamánus 2008 sáddejuvvui gilvovuođđu , ja danne lea dasa várrejuvvon 500 000 ru.
Note 15 Samefolkets fond Tabell 1.45 Virkemidler til møtelederskapets disposisjon Benevnelse	Mearkkašupmi 15 Sámeálbmotfoanda Tabealla 1.45 Eará doaibmabijut Čilgehus
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd Utviklings- , utrednings- og dokumentasjonsmidler	Ohcanvuđot doarjagat Ovvdian- , čielggadan- ja duođaštanruđat
5 951 560 5 800 000	5 951 560 3 995 000
3 995 000 4 200 000	5 800 000 4 200 000
205 000	( 151 560 ) 205 000
4,9 %	Submi
Sum	– –
- Res 2008	Boađus d. r.
9 946 560	9 946 560
10 000 000	10 000 000
53 440	53 440
0,5 %	0,5 %
Res 2008	Čilgehus
Bud 2008	600 Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
1 965 000	1 965 000
2 000 000	2 000 000
35 000	35 000
1,8 %	1,8 %
800 000 3 186 560	800 000 3 186 560
800 000 3 000 000	800 000 3 000 000
( 186 560 )	( 186 560 )
0,0 % -5,9 %	0,0 % -5,9 %
5 951 560	5 951 560
5 800 000	5 800 000
( 151 560 )	( 151 560 )
-2,5 %	-2,5 %
Tabell 1.47 Utviklings- , utrednings- og dokumentasjonsmidler – Samefolkets fond Post	Tabealla 1.47 Ovddidan- , čielggadan- ja duođaštanruđat – Sámeálbmotfoanda Poasta
Benevnelse	Čilgehus
601 601	601 601
Språkprogram Dok. og formidling av tradisjonell kunnskap	Giellaprográmma Árbevirolaš máhtu duođašteapmi ja gaskkusteapmi
Sum	Submi
Res 2008	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
2 995 000 3 000 000	2 995 000 3 000 000
5 000	5 000
0,2 %	0,2 %
1 000 000 1 200 000	1 000 000 1 200 000
200 000	200 000
20,0 %	20,0 %
3 995 000 4 200 000	3 995 000 4 200 000
205 000	205 000
5,1 %	5,1 %
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Tabell 1.48 Samefolkets fond Tekst	Tabealla 1.48 Sámeálbmotfoanda Teaksta
Beløp	Submi
Gyldige tilsagn pr. 1/1–08 Budsjett 2008 Totalt til disposisjon i 2008 Utbetalte tilskudd i 2008 Rest til disposisjon pr. 31/12–2008 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2008 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2008	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2008 Bušeahtta 2008 Hálddus buohkanassii 2008 Máksojuvvon doarjagat Hálddus vel 31/12–2008 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2008 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009
10 000 000 10 000 000 -3 705 780 6 294 220 -5 745 780 -495 000	10 000 000 10 000 000 -3 705 780 6 294 220 -5 745 780 -495 000
Posten Samefolkets fond viser et overskudd på kr 53 440 .	Sámeálbmotfoanda boađus 2008 Čájeha ahte poasttas Sámeálbmotfoanda lea badjebáza 53 440 ru. .
Det avsettes kr 6 240 780 til dekning av	6 240 780 ru várrejuvvo gustovaš doarjjalohpádusaide mat leat juovlamánu
gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	53 440 31. b. 2008 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát lea doarjjalohpádusat doarjjaoažžuide .
Tabell 1.49 Samefolkets fond Avkastning Samefolkets fond	Tabealla 1.49 Sámeálbmotfoanda Reantoboađut Sámeálbmotfoanda
Beløp	Submi
Samefolkets fond / innestående pr. 31/12–08 Utbetaling av tilskudd fra bankkonto for Samefolkets fond i 2008 Fratrukket kapital Samefolkets fond	Sámeálbmotfoanda / ruhta 31/12–08 muttus Doarjagat máksojuvvon 2008:s Sámeálbmotfoandda báŋkokontos Eretgesson Sámeálbmotfoandda kapitála
76 951 211 2 662 280 -75 000 000	76 951 211 2 662 280 -75 000 000
Sum avkastning 2008	2008 reantoboađut
4 613 491	4 613 491
Tabell 1.50 Samefolkets fond Bundne midler Samefolkets fond	Tabealla 1.50 Sámeálbmotfoanda Sámeálbmotfoanda – Čadnojuvvonruđat
Beløp	Submi
Avkastning bokført pr. 1/1–2008 Avkastning 2008 Brukt av Samefolkets fond i 2008	Girjejuvvon reantoboađut 1/1–2008 muttus 2008 reantoboađut Geavahuvvon 2008:s Sámeálbmotfoanddas
35 459 087 4 613 491 -9 946 560	35 459 087 4 613 491 -9 946 560
Sum opparbeidet avkastning pr. 31/12–2008	Reantoboađut buohkanassii 31/12–2008 muttus
30 126 018	30 126 018
Note 16 Driftsutgifter politisk nivå Tabell 1.51 Samefolkets fond Benevnelse	Mearkkašupmi 16 Politihkalaš dási doaibmagolut Tabealla 1.51 Sámeálbmotfoanda Čilgehus
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
9 239 309 1 107 946 27 171 757 109 1 009 046 8 684 880 142 249 897 178 407 556	9 239 309 1 107 946 27 171 757 109 1 009 046 8 684 880 142 249 897 178 407 556
9 000 000 1 250 000 361 000 1 200 000 1 000 000 6 435 000 350 000 1 000 000 325 000 ( 239 309 ) 142 054 333 829 442 891 ( 9 046 ) ( 2 249 880 ) 207 752 102 822 ( 82 556 )	9 000 000 ( 239 309 ) 1 250 000 142 054 361 000 333 829 1 200 000 442 891 1 000 000 ( 9 046 ) 6 435 000 ( 2 249 880 ) 350 000 207 752 1 000 000 102 822 325 000 ( 82 556 )
-2,7 % 11,4 % 92,5 % 36,9 % -0,9 % -35,0 % 59,4 % 10,3 % -25,4 %	-2,7 % 11,4 % 92,5 % 36,9 % -0,9 % -16,5 % 59,4 % 10,3 % -25,4 %
22 272 444	22 272 444
20 921 000 -1 351 444	20 921 000 ( 1 351 444 )
-6,5 %	-6,5 %
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Driftsutgifter politisk nivå viser et underskudd på kr -1 351 444 .	Čájeha ahte politihkalaš dási doaibmagoluin lea vuolláibáza -1 351 444 ru. .
Medgåtte utgifter for Sametingets plenum , Sametingets komitéer og Sametingsgruppene er slått sammen til en post .	Sámedikki dievasčoahkkima , Sámedikki lávdegottiid ja Sámedikki joavkkuid golut leat biddjojuvvon seamma postii .
Underskuddet på kr -239 309 skyldes høyere reiseutgifter og godtgjørelser enn forutsatt .	Vuolláibáza mii lea -239 309 boahtá das go šadde stuorát mátkegolut ja buhtadusat go lei vurdojuvvon .
Overskuddene i Sametingets møtelederskap , Sametingets kontrollkomité , Samisk parlamentarisk råd og Sametingets språkstyre skyldes i hovedsak mindre aktivitet enn forutsatt .	Dat go Sámedikki čoahkkinjođihangottis , Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis , Sámi parlamentáralaš ráđis ja Sámedikki giellastivrras lea badjebáza boahtá eanaš das go ledje unnit doaimmat go lei vurdojuvvon .
Sametingsrådet viser et underskudd på kr -2 249 880 . Dette skyldes i hovedsak arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Statens pensjonskasse .	Sámediggeráđi -2 249 880 ruvdnosaš vuolláibáza boahtá vuosttažettiin bargoaddi oasis penšuvdnamávssus Stáhta penšuvdakássii .
Denne kostnaden ble totalt på kr 1 744 035 for sametingsrådets medlemmer i periodene 2007 og 2008 .	Dát golut ledje buohkanassii 1 744 035 ru sámediggeráđi lahtuid ovddas jagiin 2007 ja 2008 .
Det var ikke tatt høyde for disse utgiftene ved	Dát golut eai lean vuhtiiváldojuvvon bušeahtas .
I tillegg har sametingsrådet hatt høyere aktivitetsnivå enn forutsatt og dermed økte reiseutgifter .	Dan lassin lea Sámediggeráđis leamaš eanet doaimmat go vurdojuvvon ja dieinna lágiin stuorát mátkegolut .
Sametingets møtelederskap er også belastet med pensjonspremie på kr 256 451 .	Sámedikki čoahkkinjođihangotti ovddas lea maid máksojuvvon 256 451 ru penšuvdnamáksun .
I følge Forskrift om pensjonsordning for sametingsrepresentanter ( nr. 1323 2003–11–07)§8 skal utgifter til pensjoner og pensjonsordningens administrasjon dekkes ved pensjonspremier .	Sámedikki áirasiid penšuvdnaortnega láhkaásahusa nr. 1323 2003-11-07 §8 mielde galget penšuvdnagolut ja penšuvdnaortnega hálddašangolut ruhtaduvvot penšuvdnamávssuiguin .
Den del av pensjonsutgiftene som ikke dekkes av foretatte trekk på 2 % fra heltidspolitikernes lønn skal dekkes over Sametingets budsjett .	Muhtun penšuvdnagolut mat eai gokčojuvvo 2 % gessosiiguin ollesáiggipolitihkkariid bálkkás , galget máksojuvvot Sámedikki bušeahtas .
Det er foretatt en avsetning på kr 310 000 til pågående prosjekter / aktiviteter innenfor samisk terminologi arbeid i Samisk språknemnd .	310 000 ru leat várrejuvvon sámi tearbmabarggu prošeavttaide / doaimmaide mat leat álggahuvvon Sámi giellalávdegottis .
I tillegg avsettes det kr 258 750 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2008 .	Dasa lassin várrejuvvo 258 750 ru gustovaš doarjjalohpádusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2008 nammii .
Note 17 Driftsutgifter administrativt nivå Tabell 1.52 Samefolkets fond Benevnelse	Mearkkašupmi 17 Hálddahusa doaibmagolut Tabealla 1.52 Čilgehus
Res 2008	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
Driftsutgifter administrasjon	Hálddahusa goaibmagolut
62 923 048	62 923 048
63 071 000	63 071 000
147 952	147 952
0,2 %	0,2 %
Sum	Submi
62 923 048	62 923 048
63 071 000	63 071 000
147 952	147 952
0,2 %	0,2 %
Regnskapet for drift administrasjon viser et overskudd på kr 147 952 i forhold til budsjettet .	Hálddahusa doaibmarehketdoallu čájeha 147 952 ruvdnosaš badjebáhcaga bušeahta ektui .
er foretatt avsetninger for periodiserte utgifter og inntekter , jfr. note 21 og 23 .	Ruhta lea várrejuvvon dihto áigodagaid goluide ja boađuide , gč. 21. ja 23. mearkkašumiid .
Note 18 Investeringer Tabell 1.53 Samefolkets fond Benevnelse	Mearkkašupmi 18 Investeremat Tabealla 1.53 Čilgehus
Generelle investeringer Rullering IKT-utstyr Verktøy tilskuddsforvaltning Inventar og utstyr til vitenskapsbygget Vedlikehold av Sametingsbygningen Voteringsanlegg Sum Prosjektet verktøy tilskuddsforvaltning videreføres i 2009 og er i tillegg utvidet med elektronisk mottak av søknader , jfr. Sametingets budsjett 2009 , sak 40/08 , kapittel 15.2.1 Bedre service til brukerne .	Oppalaš investeremat IKT-reaidduid ođasmahttin Áššemeannudanreaidu ohcanmeannudeapmái Vistegálvvut ja reaiddut dieđavistái Sámediggevistti bajásdoallu Jienastanrusttet Submi Prošeakta doarjjahálddašanreaidu jotkojuvvo 2009:s ja lea dan lassin viiddiduvvon ohcamiid elektrovnnalaš vuostáiváldimiin , gč. Sámedikki 2009 bušeahta , ášši 40/08 , kapihttala 15.2.1 Buoret bálvalus geavaheddjiide .
Det er foretatt en avsetning på kr 220 000 , jfr. note 23 .	Várrejupmi lea 220 000 ru , gč. 23. mearkkašumi .
Det er også foretatt en avsetning på kr 7 671 196 til finansiering av inventar og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som Sametinget skal benytte .	Lea maiddái várrejuvvon 7 671 196 ru ruhtadit stohpogálvvuid ja biergasiid dain osiin dieđavisttis Guovdageainnus , maid Sámediggi áigu geavahit .
Planlagt innflytting er sommeren 2009 .	Plána mielde galgá sisafárren dáhpáhuvvat 2009 geasi .
Res 2008	Boađus d. r.
Bud 2008	Buš 08
Avvik	Erohus
i %	%
921 809 822 628 199 905 8 400 000 900 000 1 200 000	921 809 822 628 199 905 8 400 000 900 000 1 200 000
1 147 000 600 000 200 000 8 400 000 900 000 1 200 000	1 147 000 600 000 200 000 8 400 000 900 000 1 200 000
225 191 ( 222 628 ) 95	225 191 ( 222 628 ) 95
19,6 % -37,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %	19,6 % -37,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
12 444 342	12 444 342
12 447 000	12 447 000
2 658	2 658
0,0 %	0,0 %
Hele budsjett for 2008 til vedlikehold av Sametingsbygningen er avsatt .	Olles 2008 bušeahtta Sámediggevistti bajásdoallamii lea várrejuvvon .
Total avsetning pr. 31. desember 2008 er nå på kr 1 784 596 til fremtidige vedlikeholds- og reparasjonsutgifter av Sametingsbygningen .	Juovlamánu 31. b. 2008 muttus lea dál várrejuvvon buohkanassii 1 784 596 ru Sámediggevistti boahttevaš bajásdoallan- ja divvungoluide .
Det er gjennomført konkurranse og leverandør er valgt for anskaffelse av ordstyrer- og voteringsanlegg til plenumssalen .	Gilvu lea čađahuvvon ja dievasčoahkkinlanja sátnejođiheaddji- ja jienastanrusttega skáhppojeaddji lea válljejuvvon .
Installering skal iht. kontrakt gjennomføres våren 2009 , og det er derfor foretatt en avsetning på kr 1 186 216 .	Rusttet galgá šiehtadusa vuođul biddjojuvvot sadjái 2009 giđa , ja danne lea 1 186 216 ru várrejuvvon .
2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Note 19 Spesielle prosjekter Tabell 1.54 Samefolkets fond Benevnelse	Mearkkašupmi 19 Sierra prošeavttat Tabealla 1.54 Čilgehus Boađus d. r.
Res 2008	% 95 949
Bud 2008	100 000
Avvik	4 051
i %	4,1 %
Bedre service til brukerne Rettighets- og ressursforv . lover og andre lovprosesser Geografisk informasjonssystem – GIS Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – læreplan Samisk korrekturprogram – Divvun Samisk byggverk Sirbma Verdiskapningsprogrammet Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen	Buoret bálvalus geavaheddjiide Vuoigatvuođa- ja resursahálddašanlágat ja eará láhkaproseassat Geográfalaš diehtojuohkinvuogádat – GIS Kvalitehtaovddideapmi vuođđooahpahusas – oahppoplánat Sámi korrektuvraprográmma – Divvun Sámi huksehusat Sirpmás Árvoháhkanprográmma Njávdáma Ortodoksa hávdesadji nuortasámisiiddas
95 949 903 459	903 459 675 187
100 000 921 162	921 162 675 000
4 051 17 703	17 703 ( 187 )
4,1 % 1,9 %	1,9 % -0,0 %
675 187 1 931 843 2 599 957 251 381 919 329 300 000	1 931 843 2 599 957 251 381 919 329 300 000
675 000 2 000 000 2 600 000 250 000 975 000 300 000	2 000 000 2 600 000 250 000 975 000 300 000
( 187 ) 68 157 43 ( 1 381 ) 55 671 ( )	68 157 43 ( 1 381 ) 55 671 ( )
-0,0 % 3,4 % 0,0 % -0,6 % 5,7 % -0,0 %	3,4 % 0,0 % -0,6 % 5,7 % -0,0 %
Sum	Submi
7 677 105	7 677 105
7 821 162	7 821 162
144 057	144 057
1,8 %	1,8 %
Regnskapet for spesielle prosjekter viser et overskudd på kr 144 057 i forhold til budsjettet .	Sierra prošeavttaid rehketdoallu čájeha 144 057 ruvdnosaš badjebáhcaga bušeahta ektui .
Det er foretatt avsetning på kr 5 192 600 til videreføring av samisk korrekturprogram Divvun II .	5 192 600 ru leat várrejuvvon sámi divvunprográmma Divvun II joatkimii .
Iht. Sametingets budsjett 2009 er prosjektet videreført til 2010 for å utvikle korrekturprogram på sørsamisk .	Sámedikki 2009 bušeahta mielde jotkojuvvo prošeakta 2010 rádjai ráhkadit divvunprográmma máttasámegiela várás .
Videre skal det i 2009 utredes alternativer for drift , vedlikehold , utvikling og fremtidig institusjonstilknytning .	Viidáseappot galget 2009:s doaimma , bajásdoallama , ovddideami ja boahttevaš ásahusčatnaseami molssaeavttut čielggaduvvot .
Styringsgruppen for Divvun II prosjektet har også gjort vedtak om å utlyse offentlig konkurranse for å anskaffe samisk talesyntese , primært for nordsamisk , men med opsjon for 2	Divvun II prošeavtta stivrenjoavku lea maid mearridan almmuhit almmolaš gilvvohallama skáhppon dihtii sámegiela hállansyntesa , vuosttažettiin davvisámegillii , muhto vejolašvuođain beassat geavahit maiddá 2 eará gillii .
Utviklingen av samisk talesyntese planlegges gjennomført innenfor den gjenstående tidsramme og innenfor eksisterende budsjettrammer for Divvun II prosjektet .	Sámegiela hállansyntesa plánejuvvo čađahuvvot dan áigemearis mii lea vel báhcán ja Divvun II prošeavtta dálá bušeahttarámmaid siskkobealde .
Det er foretatt en avsetning på kr 117 166 til Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen .	117 166 ru lea várrejuvvon Njávdáma ortodoksa hávdesadjái nuortalaš siiddas ( Skoltebyen ) .
Videre er det foretatt en avsetning på kr 360 288 vedrørende verdiskapningsprogrammet iht inngått kontrakt med Høgskolen i Finnmark og Asplan Viak AS – etablererskole for næringskombinasjoner og samisk reiseliv .	Viidáseappot lea várrejuvvon 360 288 ru árvoháhkanprográmma oktavuođas šiehtadusa vuođul Finnmárkku allaskuvllain ja Asplan Viak AS – vuođđudanskuvla lotnolasealáhusaid ja sámi mátkeealáhusaid várás .
Note 20 Kundefordringer Tabell 1.55 Samefolkets fond Spesifisering av kundefordringer	Mearkkašupmi 20 Áššehasgáibadusat Tabealla 1.55 Kunddargáibádusaid spesifiseren
Beløp	Submi
Ordinære kundefordringer Avsetning tap på fordringer Sum ordinære kundefordringer Fordringer departementer – Reindriftsforvaltningen Fordringer departementer – avkastning Samefolkets fond	Dábálaš kunddargáibádusat Massojuvvon sajušteapmi gáibádusain Submi dábálaš kunddargáibádusat Gáibádus departameanttaidguin – Boazodoallohálddahus Gáibádus deapartameanttaidguin – Sámeálbmofoandda reanttut
297 096 -65 000 232 096 2 000 000 4 613 491	297 096 -65 000 232 096 2 000 000 4 613 491
Sum kundefordringer	Submi kunddargáibádusat
6 845 587	6 845 587
Note 21 Andre fordringer Tabell 1.56 Samefolkets fond Spesifisering av andre fordringer	Mearkkašupmi 21 Eará gáibádusat Tabealla 1.56 Eará gáibádusaid spesifiseren Submi
Reise- og lønnsforskudd Forskuddsbetalte utgifter Ikke-utfakturerte befaringsinntekter Sum andre fordringer	Mátke- ja bálkáovdaruhta Ovddalgihtii máksojuvvon golut Báikediđoštallanboađut mat eai leat faturerejuvvon
139 143 158 545 750 000 1 047 688	139 143 158 545 750 000 Submi eará gáibádusat
2008– 2009	1 047 688
Note 22 Avsetning vedlikehold av Sametingsbygningen Tabell 1.57 Samefolkets fond Annen langsiktig gjeld	Mearkkašupmi 22 Várrejupmi Sámediggevistti bajásdoallamii Tabealla 1.57 Eará guhkesáiggi vealggit
Beløp	Submi
Avsetning vedlikehold Sametingsbygningen	Várrejupmi sámediggevistti bajásdoallamii
1 784 596	1 784 596
Sum annen langsiktig gjeld	Submi eará guhkesáiggi vealggit
1 784 596	1 784 596
Note 23 Øvrige avsetninger Tabell 1.58 Samefolkets fond Spesifisering av øvrige avsetninger	Tabealla 1.58 Eará goluid spesifiseren
Igangsatte , men ikke ferdigstilte prosjekter / arbeid som må overføres til 2009 : Kunstmuseum i Karasjok Verdiskapningsprogrammet Evaluering av tospråklighetsmidler Evaluering av helse- og sosialmidler Prosjekter Samisk språknemnd Ordstyrer- og voteringsanlegg til plenumssalen Inventar og utstyr til Vitenskapsbygget i Kautokeino Divvun II – samisk korrekturprogram Etablererskole for næringskombinasjoner og samisk reiseliv Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen Bedre service til brukerne Andre avsetninger : Periodisering av diverse utgifter / avsetning for ikke mottatte regninger Sum øvrige avsetninger	Álggahuvvon , muhto eai gárvvistuvvon prošeavttat / bargu mii sirdojuvvo jahkái 2009 : Dáiddamusea Kárášjogs Árvoháhkanprográmma Guovttegielalašruđaid árvvoštallan Dearvvašvuođa- ja sosiálaruđaid árvvoštallan Sámi giellanammagotti prošeavttat Sátnejođiheaddji- ja jienastanrusttet dievasčoahkkinlanjas Vistegálvvut ja reaiddut dieđavistái Guovdageaindui Sámi korrektuvraprográmma – Divvun II Vuođđudanskuvla lotnolasealáhusaid ja sámi mátkeealáhusaid várás Njávdáma Ortodoksa hávdesadji nuortasámisiiddas Buoret bálvalus geavaheddjiide Eará golut : Iešguđetlágan goluid juohkin áigodagaide / golut rehkegiidda mat eai leat boahtán sisa 2008:s Submi eará golut
Note	Meark .
Beløp	Submi
6 7 14 14 16 18 18 19 19 19 19	6 7 14 14 16 18 18 19 19 19 19
350 000 1 904 000 238 157 500 000 310 000 1 186 216 7 671 196 5 192 600 360 288 117 116 220 000	350 000 1 904 000 238 157 500 000 310 000 1 186 216 7 671 196 5 192 600 360 288 117 116 220 000
16 og 17	16 og 17
1 339 088 19 388 661	1 339 088 19 388 661
Note 24 Egenkapital Tabell 1.59 Samefolkets fond Egenkapital	Tabealla 1.59 Iežaskapitála
Beløp	Submi
Egenkapital pr. 31/12–2007 Egenkapital pr 31/12–2008	Iežaskapitála 31/12–2007 Iežaskapitála . 31/12–2008
-5 616 005 -8 314 962	-5 616 005 -8 314 962
Endring egenkapital	Iežaskapitála rievdadus
2 698 957	2 698 957
Endringen i egenkapital tilsvarer resultatet / overskuddet for 2008 .	Sámedikki doaimma birra 2008
2008– 2009	2008– 2009
Vedlegg 2	Mielddus 2
Sak 26/08 Sametingets rapport til ILO for perioden fram til mai 2008	Ášši 26/08 Sámedikki raporta ILO:i áigodagas gitta 2008 miessemánu rádjai
I 1994 ble ILO informert om en avtale mellom Sametinget og den norske regjering , som førte til at både Sametinget og regjeringen leverte egne rapporter , noe som belyste meningsforskjellene når det gjelder anvendelsen av ILO-konvensjon nr. 169 i Norge .	Daid dieđuid vuođul maid ILO oaččui jagi 1994 Sámedikki ja Norgga ráđđehusa gaskasaš šiehtadusa birra , geigii sihke Sámediggi ja ráđđehus sierra raporttaid , ja dat buvttii oidnosii ipmárduserohusaid das mo ILO-konvenšuvdna nr. 169 čađahuvvo Norggas .
Sametinget ønsker å understreke hvor viktig den etablerte rapporteringsmekanismen mellom den norske regjering og Sametinget er .	Sámediggi háliida deattuhit man dehálaš dat raportenvuohki lea mii lea ásahuvvon Norgga ráđđehusa ja Sámedikki gaskii .
Sametingets syn er at det bare er gjennom en åpen og tydelig dialog vi kan komme frem til løsningene vi har mest behov for , og rollen til ILO er svært velsett og verdsatt i denne prosessen .	Sámedikki oaidnu lea ahte dušše rabas ja čielga gulahallama bokte sáhttit gávdnat daid čovdosiid maid mii dárbbašit eanemusat , ja dán proseassas lea ILO rolla bures dohkkehuvvon ja árvvusadnojuvvon .
ILO kritiske kommentarer til regjeringens opprinnelige forslag til finnmarkslov var således en sterkt medvirkende årsak til at lovforslaget ble endret og at man fant en omforent løsning som Sametinget kunne slutte seg til .	ILO kritihkalaš mearkkašumit ráđđehusa álgovuolggalaš finnmárkkuláhkaevttohussii váikkuhii sakka dasa ahte láhkaevttohus rievdaduvvui ja ahte sohppojuvvui dakkár čoavddus maid Sámediggi sáhtii dohkkehit .
Forrige rapport fra Sametinget var i sin helhet viet regjeringens forslag til finnmarkslov .	Sámedikki ovddit raporta lei ollásit ráđđehusa finnmárkkuláhkaevttohusa birra .
Denne saken burde derfor være godt kjent for ILO , og det er naturlig for Sametinget gi en kort oversikt over de viktigste endringer som ble gjort i lovforsalget .	Danne berre dát ášši leat hui oahpis ILOi , ja Sámediggái lea lunddolaš oanehaččat ja visogovalaččat válddahallat deháleamos rievdadusaid láhkaevttohusas .
Sametinget vil også knytte noen kommentarer til de forutsetninger og forventninger som ble stilt av Sametinget i vårt vedtak der vi sluttet oss til det reviderte finnmarkslovsforsalget , og til hvilken oppfølgning disse så langt har fått av norske myndigheter .	Sámediggi áigu maiddái čatnat muhtun mearrakšumiid daidda eavttuide ja vuordámušaide maid Sámediggi bijai go mearrideimmet miehtat divoduvvon finnmárkkuláhkaevttohussii , ja dasa mo Norgga eiseválddit dán rádjai leat čuovvolan dáid eavttuid ja vuordámušaid .
Sametinget ønsker også å legge frem noen kommentarer til « Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter » som fulgte i kjølvannet av den nye finnmarksloven , samt om våre erfaringer med praktiseringen av denne .	Sámediggi háliida maiddái buktit ovdan moadde mearkkašumi dan » Šiehtadussii konsultašuvdnaprosedyraid birra Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskkas » maid ođđa finnmárkkuláhka buvttihii , ja min vásáhusaid finnmárkkulága čađahemiin .
Videre vil vi omtale regjeringens forslag til minerallov og Sametingets standpunkt om nødvendigheten av at det innføres et særlig urfolksvederlag i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 2 .	Viidáseappot áigut namuhit ráđđehusa minerálaláhkaevttohusa ja Sámedikki oainnu dasa ahte lea go dárbu ásahit sierra álgoálbmotbuhtadusa ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 15 nr. 2 vuođul .
Rapporten vil også kort omtale den nye planloven .	Raporta namuha maiddá ođđa plánalága oanehaččat .
På flere områder har norske myndigheter og Sametinget en ulik fortolkning av bestemmelser i ILO-konvensjon nr. 169 både når det gjelder rekkevidde og materielt innhold .	Máŋgga suorggis dulkojit Norgga eiseválddit ja Sámediggi ILO-konvenšuvnna nr. 169 iešguđet láhkai sihke viidodaga ja ávnnaslaš sisdoalu dáfus .
Sametinget vil derfor særlig fokusere på bestemmelsene i landrettighetskapitelet da særlig på artiklene 13 til 15 .	Danne áigu Sámediggi čalmmustahttit erenoamážit eanavuoigatvuođakapihttala mearrádusaid ja erenoamážit artihkkaliid 13 rájes 15 rádjai .
Avslutningsvis vil Sametinget knytte noen kommentarer til inkorporering av ILO konvensjon nr. 169 i Norge .	Loahpas áigu Sámediggi buktit mearkkašumiid ILO-konvenšuvnna nr. 169 siskkáldahttimii Norggas .
Når det gjelder andre spørsmål som tas opp i ILO-konvensjon nr. 169 , ønsker Sametinget generelt å henvise til tidligere rapporter og komme tilbake til dem i senere rapporter .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 eará gažaldagaid oktavuođas háliida Sámediggi oppalaččat čujuhit ovddeš raporttaide ja máhccat daidda boahtte raporttain .
Finnmarksloven ( Særlig ILOkonvensjon nr. 169 – landrettighetskapittelet ) Finnmarksloven ble vedtatt i Stortinget i mai 2005 og trådte i kraft 01.07. 2006 ( Lovens kapittel 5 omkartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter trådte i kraft trer i kraft 14. mars 2008 . )	2 Finnmárkkuláhka ( Erenoamážit ILO-konvenšuvnna nr. 169 eanavuoigatvuođakapihtal ) Stuorradiggi dohkkehii Finnmárkkulága miessemánus 2005 ja dat bođii fápmui 01.07.2006 ( Lága kapihtal 5 dálá vuoigatvuođaid kártema ja dohkkeheami birra bođii fápmui njukčamánu 14. b. 2008 . )
Sametingets plenum ga forut for Stortingsvedtaket sin enstemmige tilslutning til lovforslaget i mai 2005 .	Ovdal Stuorradiggemearrádusa mieđai Sámedikki dievasčoahkkin ovttajienalaččat láhkaevttohussii miessemánus 2005 .
Det er foretatt omfattende og grunnleggende endringer i Regjeringens opprinnelige forslag .	Finnmárkkuláhka lea vuosttaš dehálaš lávki sámiid eana- ja resursavuoigatvuođaid dohkkehanproseassas .
Lovforslagets ånd og prinsipper er endret fra å fokusere på spørsmålet om allmennhetens rettigheter til naturressursene i Finnmark til å fastslå at det overordnede formålet med loven er å særlig sikre samisk kultur , med reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Láhkaevttohusa vuoigŋa ja prinsihpat leat rievdaduvvon čalmmustahttimis álbmotvuoigatvuođaid Finnmárkku luondduriggodagaide dasa ahte nannet dan ahte lága bajimus ulbmil lea erenoamážit sihkkarastit sámi kultuvrra , oktan boazodoaluin , meahcceávkkástallamiin , ealáhusdoaimmahemiin ja servodateallimiin .
Dette betyr at alle lovens bestemmelser må leses på bakgrunn av formålsbestemmelsen og det grunnsynet og de hensyn som etter den skal tillegges særskilt vekt .	Dát mearkkaša ahte lága mearrádusaid ferte dulkot ulbmilmearrádusa vuođul ja dan vuođđooainnu ja daid deastagiid vuođul mat ulbmilmearrádusa mielde galget deattuhuvvot erenoamážit .
Dette betyr også at det grunnsynet som Samerettsutvalgets bygget sine forslag på nå delvis er tatt inn i loven .	Dat mearkkaša maiddái ahte dat vuođđooaidnu masa Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusat leat vuođđuduvvon , dál leat váldojuvvon láhkii .
Dette har vært et av Sametingets hovedkrav , i likhet med kravet om at folkeretten skulle få en sentral rolle i lovforslaget .	Dát lea leamaš okta Sámedikki váldogáibádusain , seamma láhkai go dat gáibádus ahte álbmo 2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
het i Sametinget om at ILO- konvensjonen skulle gjennomføres i norsk rett ved inkorporering og gis forrang foran norske lover .	Sámedikkis lea leamaš stuorra ovttamielalašvuohta das ahte ILO-konvenšuvdna galggai čađahuvvot Norgga rievttis dainna lágiin ahte dat siskkáldahttojuvvo lágaide ja galgá gustot ovddabeallái Norgga lágaid .
Justiskomiteens innstilling medfører en delvis inkorporering eller gjennomføring av konvensjonen innenfor lovens virkeområde .	Justiisalávdegotti evttohus mearkkaša belohahkii siskkáldahttima dahje konvenšuvnna čađaheami lága doaibmaguovllus .
Konvensjonen får ikke forrang foran andre lover , slik som konvensjonene som nevnes i Menneskerettsloven har .	Konvenšuvdna ii šatta doaibmat ovddabeallái Norgga lágaid , nu mo dat konvenšuvnnat mat namuhuvvojit Olmmošvuoigatvuođalágas .
Men forslaget innebærer likevel at Justiskomiteen har imøtekommet Sametingets krav om inkorporering ved at urfolkskonvensjonen får forrang foran finnmarkslovens bestemmelser hvis domstolene kommer til at bestemmelser i loven strider mot konvensjonen .	Muhto evttohus mearkkaša dattetge ahte Justiisalávdegoddi lea miehtan Sámedikki siskkáldahttingáibádussii dainna lágiin ahte álgoálbmotkonvenšuvdna galgá leat gievrrat go finnmárkkulága mearrádusat jus duopmostuolut gávnnahit ahte lága mearrádusat rihkkot konvenšuvnna .
I tillegg følger det av merknadene til loven at konvensjonen vil være en viktig rettskilde ved fortolkningen av loven .	Dan lassin čuovvu lága mearkkašumiin ahte konvenšuvdna lea deaŧalaš riektegáldu go láhka dulkojuvvo .
Finnmarksloven inkluderer ikke bestemmelser om de fornybare marine ressurser .	Finnmárkkulágas eai leat mielde mearrádusat ođasmuvvi mariidnaresurssaid birra .
Sametinget fikk ikke gjennomslag for konkrete bestemmelser om sjøsamenes rettigheter til fiske og andre fornybare ressurser .	Sámediggi ii ožžon dohkkehuvvot konkrehta mearrádusaid mearrasámiid vuoigatvuođaid birra guolásteapmái ja eará ođasmuvvi resurssaide .
Justiskomiteens kommentarer til finnmarksloven innbærer likevel en erkjennelse av at fiske er en viktig del av samisk kultur , og stortingsvedtaket omfattet en instruks til regjeringen om raskt å sette i gang et arbeid for å klargjøre rettighetssituasjonen på kysten av Finnmark .	Justiisalávdegotti mearkkašumit finnmárkkuláhkii mearkkašit dattetge dan dohkkeheami ahte guolástus lea sámi kultuvrra dehálaš oassi , ja stuorradiggemearrádusas lei gohčus ráđđehussii ahte dat galgá johtilit čielggadišgoahtit vuoigatvuođadili Finnmárkku rittus .
Sametinget har med finnmarksloven fått et virkemiddel for å påvirke arealforvaltningen i fylket som vi ikke har hatt tidligere .	Finnmárkkuláhka lea Sámediggái šaddan dakkár veahkkeneavvun mainna sáhttá váikkuhit fylkka areálahálddašeampmái mii Sámedikkis ii leat leamaš ovdal .
Selv om bestemmelsen om Sametingets retningslinjer etter vårt syn ikke burde inneholdt noen departemental kontroll , så ser vi på dette som en aksept av Sametingets rolle som forvalter av de samiske interesser og verdier .	Vaikke vel mearrádus Sámedikki njuolggadusaid birra min mielas ii berrešii sisttisdoallat departemeantta bearráigeahču , de mii atnit dán Sámedikki rolla dohkkeheapmin sámi beroštusaid ja árvvuid hálddašeaddjin .
Det er også andre steder i loven hvor det ideelt sett ikke burde vært behov for kontroll fra statlig hold .	Doppe leat eará sajit ge lágas main ii lean berret leat stáhta bearráigeahčču .
Sametinget har hele veien forutsatt at organet skal være selvstendig og ikke være underlagt statlig styring .	Sámediggi lea oppa áiggi eaktudan ahte orgána berre leat iehčanas ii ge stáhta stivrejumi vuollásaš .
Sametinget har ikke klart å få gjennom alle våre forslag vedrørende dette .	Sámediggi ii leat nagodan oažžut čađahuvvot buot min evttohusaid dán oktavuođas .
Når det gjelder ressurser inneholder finnmarksloven enkelte endringer som er i tråd med Sametingets ønsker .	Resurssaid dáfus leat finnmárkkulágas muhtun rievdadusat mat leat Sámedikki miela mielde .
Bygdene og ressursbruken som bygdefolk har , er blitt anerkjent gjennom adgang til særskilt rett til utnyttelse av fornybare ressurser i bygdenes tradisjonelle områder .	Báikegottit ja daid olbmuid resursageavaheapmi lea dohkkehuvvon sierra vejolašvuođa bokte beassat ávkkástallat báikegottiid árbevirolaš guovlluid ođasmuvvi resurssaiguin .
Denne bestemmelsen samt bestemmelsen om lokal forvaltning av slike ressurser vil kunne være et viktig virkemiddel for å sikre fortsatt bosetting i bygdene .	Dát mearrádus ja mearrádus dákkár resurssaid báikkálaš hálddašeami birra sáhttet leat mielde sihkkarastimin ahte olbmot ain ásset giliin .
Sametinget ville helst sett at lovforslaget bar mer preg av samiske sedvaner og en klar anerkjennelse av det kollektive aspektet av samenes bruk .	Sámediggi háliidivččii gal ahte sámiid boares vierut livčče buorebut báidnán láhkaevttohusa ja ahte das livččii sámiid gea 69 vaheami kollektiiva bealli čielgasit dohkkehuvvon .
Når det er sagt mener Sametinget at loven inneholder mange positive forbedringer , spesielt gjelder dette allmennhetens adgang til ressursene .	Go dat lea daddjojuvvon , de oaivvilda Sámediggi ahte lágas leat ollu positiivva buorádusat , erenoamážit álbmoga vejolašvuođa oktavuođas beassat ávkkástallat resurssaiguin .
Regjeringens forslag inneholdt en bestemmelse om all 2008– 2009 mennhetens rett til å utnytte ressursene i Finnmark .	Ráđđehusa evttohusas lei mearrádus álbmoga vuoigatvuođa birra beassat ávkkástallat Finnmárkku resurssaiguin .
Lovforslaget er endret fra å omhandle allmennhetens rettigheter til å si at allmennheten har adgang til ressursene , etter tillatelse fra Finnmarkseiendommen .	Láhkaevttohus lea rievdaduvvon álbmoga vuoigatvuođaid válddahallamis dakkár cealkimii ahte álbmot beassá ávkkástallat resurssaiguin , Finnmárkkuopmodaga lobi vuođul .
Ved ressursmangel vil lokalbefolkningens bruk kunne gis prioritet , og det er en riktig og viktig presisering .	Dalle go leat uhccán resurssat , de sáhttet báikkálaš olbmot oažžut ovdavuoigatvuođa , ja dat lea ge rivttes ja dehálaš aiddostus .
Etableringen av Finnmarkseiendommen markerer et historisk skille i forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark .	Finnmárkkuopmodaga vuođđudeapmi mearkkaša historjjálaš earu das mo Finnmárkku eatnamat ja resurssat hálddašuvvojit .
Samene sikres en lovfestet deltakelse i styringen av grunn og ressurser , og en anerkjennelse av grunneierretten ved at samene ikke konsekvent er i mindretall og kan være med på å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre fremtiden for kommende samiske generasjoner .	Sápmelaččaide sihkkarastojuvvo lága bokte ahte sii besset leat mielde hálddašeamen eatnamiid ja resurssaid , ahte eanaeaiggátvuoigatvuohta dohkkehuvvo go sápmelaččat eai čađat leat unnitlogus ja besset leat mielde mearrideamen guđe doaibmabijut dárbbašuvvojit sihkkarastit boahttevaš sámi buolvvaid boahtteáiggi .
Statskog SFs forvaltning har også hatt kommersielle mål og har ikke hatt som formål å styrke lokalbefolkningens rådighet over sine ressurser .	Statskog SFa hálddašeamis lei maid gávpeáigumuš ii ge das lean ulbmil nannet báikegotteálbmogiid válddi iežaset resurssaid hárrái .
Finnmarksloven setter en stopper for at det overskuddet Statskog SF har hatt hvert år ved salg av ressursene , forsvinner ut av fylket .	Finnmárkkuláhka eastada ahte dat vuoitu mii Statskog SFii bođii jahkásaččat , jávkkai Finnmárkkus .
Finnmarkseiendommen skal ivareta forvaltningen av ressursene og få inntektene av salg av fiske- og jaktkort .	Finnmárkkuopmodat galgá fuolahit resursahálddašeami ja oažžut vuoittu oaggun- ja bivdinkorttaid vuovdimis .
Det samme gjelder de mineralene som tilhører grunneier .	Seammá gusto daidda minerálaide maid eanaeaiggát oamasta .
Disse vil fra lovens ikrafttredelse tilhøre Finnmarkseiendommen , som vil gi tillatelser til undersøkelser og utvinning av mineralressurser .	Lága fápmui boahtima rájes dát gullet Finnmárkkuopmodahkii , mii addá lobiid minerálaiskkademiide ja minerálaresurssaid ávkkástallamiidda .
Når det gjelder mineraler innebærer finnmarkslovsvedtaket videre at det skal legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur med reindrift , utmarksbruk , næringer og samfunnsliv .	Minerálaid oktavuođas mearkkaša finnmárkkuláhkaevttohus viidáseappot ahte stuorra deaddu galgá biddjojuvvot sámi kultuvrra vuhtiiváldimii oktan boazodoaluin , meahcceávkkástallamiin , ealáhusaiguin ja servodateallimiin .
Dette betyr at Sametingets lange kamp for å få en regel om særskilt vektlegging av samiske hensyn ved mineralutvinningssaker endelig har medført resultater .	Dat mearkkaša ahte Sámedikki guhkes rahčan oččodit dakkár njuolggadusa mii erenoamážit deattuha sámi deastagiid minerálaávkkástallanáššiin , viimmat lea buvttihan bohtosiid .
Dette gjelder likevel ikke i hele det samiske området , men kun i Finnmark fylke .	Dattetge dát ii guoskka olles sámi guvlui , muhto dušše Finnmárkku fylkii .
Finnmarkslovsaken inneholder svært viktige prinsipielle avklaringer .	Finnmárkkuláhkaáššis leat ollu dehálaš prinsihppačielggadeamit .
Fremover vil grunnlaget for vurdering av samiske interesser i saker som angår bruken av utmarka ikke lenger være avhengig av om en saksbehandler kjenner til og har vilje til å vurdere samiske hensyn .	Dás duohko ii šat sorjá sámi beroštusaid árvvoštallan dakkár áššiin mat gusket meahcceávkkástallamii , das ahte dovdá go áššemeannudeaddji sámi deastagiid vai ii ja ahte lea go sus dáhttu árvvoštallat daid vai ii .
Forslaget om Finnmarkskommisjon og særdomstol er svært viktige fremskritt .	Finnmárkkukommišuvnna ja sierraduopmostuolu evttohus lea hui dehálaš ovdáneapmi .
Det bygger på kjente prinsipper .	Dat lea vuođđuduvvon oahpes prinsihpaide .
2008– 2009	Eai buot posi 70
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Finnmarksloven er vedlagt denne rapporten som vedlegg 1 .	tiiva bealit boađe njuolgga ovdan láhkateavsttas .
Sametinget fremhever følgende : Sametinget ber ILO vurdere om Finnmarkslovens § 29 er i samsvar med artikkel 14 i ILO-konvensjon nr. 169 om samenes rettigheter til eierskap og besittelse av de landområder der de tradisjonelt lever , skal anerkjennes .	Kommišuvdna galgá nannet vuođđuduvvon vuoigatvuođaid § 29 gustojeaddji nationála rievtti vuođul , ja go lohká mearkkašumiid , de namuhuvvojit sámi dološ vierut erenoamážit oassin kommišuvnna mearrádusaid vuođus .
Da Finnmarksloven er et kompromiss , ber Sametinget ILO vurdere hvordan man på en bedre måte kan ivareta samenes bruks- og eiendomsrett i områder utenfor Finnmark .	Sámediggi háliidivččii dieđusge ahte sámi virolašvuohta báinnášii láhkaevttohusa ain eanet ja ahte láhkaevttohus čielgaseappot dohkkehivččii sámiid geavaheami kollektiivva beali .
3	Finnmárkkuláhka ii leat epmolaš , go leat ain ollu gažaldagat maid stáhta eiseválddit fertejit čuovvolit .
Sametingets forutsetninger og oppfølging i forbindelse med Finnmarksloven	Finnmárkkulága stuorámus ráddjejupmi dáidá leat ahte dat dušše gusto oassái árbevirolaš sámi guvlui Norggas .
Sametinget gjorde følgende enstemmige vedtak forut for Stortingets vedtakelse av finnmarksloven : « Sametinget viser til Justiskomiteens utkast til innstilling O.nr. 80 ( 2004–2005 ) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) , av 9. mai 2005 .	3 Sámedikki eavttut ja čuovvoleapmi finnmárkkulága oktavuoađas Sámediggi dagai čuovvovaš ovttajienalaš mearrádusa ovdalgo Stuorradiggi dohkkehii finnmárkkulága : « Sámediggi čujuha Justiisalávdegotti evttohan árvalussii O.nr. 80 ( 2004–2005 ) láhka eatnamiid ja luondduresurssaid riektediliid ja hálddašeami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka ) miessemánu 9. b. 2005 .
Sametinget konstaterer at Finnmarksloven er et viktig fremskritt i sikringen og anerkjennelsen av samenes rettigheter til land og naturressurser etter intern rett og folkerett .	Sámediggi konstatere ahte Finnmárkkuláhka lea deaŧalaš lávki ovddos guvlui sámiid vuoigatvuođaid sihkkarastimis ja dohkkeheamis eatnamiidda ja čáziide siskkáldas rievtti ja álbmotrievtti mielde .
Finnmarksloven fører sammen samenes fortid , nåtid og fremtid .	Finnmárkkuláhka laktá oktii sámiid ovddešáiggi , dalááiggi ja boahtteáiggi .
Loven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samene for tidligere tiders urett , og behovet for å sikre at samenes mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i fremtiden .	Láhka lea vuođđuduvvon dasa ahte lea dárbu soabadit stáhta ja sámiid gaskka ovddeš áiggi eahperievtti geažil , ja lea dárbu sihkkarastit ahte sámiid šláddjás kultuvra ja eallinvuohki galgá bissut maiddái boahtteáiggis .
Det framheves at Finnmarksloven markerer et historisk skille når det gjelder de prinsipper forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark skal bygge på .	Deattuhuvvo ahte Finnmárkkuláhka čalmmusta historjjálaš ráji mii guoská daidda prinsihpaide maidda eatnamiid ja resurssaid hálddašeapmi Finnmárkkus galgá vuođđuduvvot .
Finnmarkslovens grunnsyn er at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark særlig skal sikre samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Finnmárkkulága vuođđooaidnu lea dat ahte eatnamiid ja luondduresurssaid hálddašeapmi Finnmárkkus erenoamážit galgá sihkkarastit sámi kultuvrra , boazodoalu , meahccegeavaheami , ealahusbarggu ja servodateallima .
Dette grunnsynet og den prinsipielle anerkjennelsen av samenes rettigheter , er selve fundamentet for Finnmarksloven , og vil forhåpentligvis gi virkninger for tilsvarende prosesser om samenes og andre urfolks rettigheter i andre områder og i andre land .	Dat vuođđooaidnu ja sámiid vuoigatvuođaid prinsihpalaččat dohkkeheapmi , leat vuođđun Finnmárkkulágas , ja doaivumis addá dat vaikkuhusaid vástevaš proseassaide sámiid ja eará eamiálbmogiid vuoigatvuođaid oktavuođas eará guovlluin ja eará riikkain .
Det konstateres at lovforslaget anerkjenner at samene gjennom sin bruk etter alders tid har etablert rettigheter til grunn og ressurser i Finnmark , og at disse rettighetene består og skal kartlegges	Mii konstateret ahte láhkaevttohus dohkkeha ahte sámit dološ áiggiid rájes geavaheami bokte leat ásahan vuoigatvuođaid eatnamiidda ja resurssaide Finnmárkkus , ja ahte dat vuoigatvuođat bissot ja galget kártejuvvot ja sihkkarastojuvvot sierra proseassaid bokte .
Den tradisjonelle samiske utmarksbruken har ved denne loven fått sin første lovmessige anerkjennelse , noe som har vært av stor betydning for Sametinget .	Arbevirolaš sámi meahccegeavaheapmi lea dán lágas vuosttaš gearddi dohkkehuvvon lága bokte , mas lea leamaš stuorra mearkkašupmi Sámediggái .
Sametinget vil framheve at Finnmarkskommisjonen og særdomstolen skal bygge sine avgjørelser på gjeldende rett , hvor spesielt samiske sedvaner og rettsoppfatninger og folkeretten er viktige rettskilder .	Sámediggi háliida deattuhit ahte Finnmárkkukomišuvdna ja sierraduopmostuollu galget vuođđudit iežaset mearrádusaid gustovaš riektái , ja oaidná positiivan dan go sámi boares vierut ja riekteáddejumit ja álbmotriekti dohkkehuvvojit deaŧaleamos riektegáldun .
En slik anerkjennelse av samisk sedvanemessig bruk vil bidra til at kommende generasjoner samer sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder .	Sámi vieruiduvvan geavahusa dainna lágiin dohkkeheapmi váikkuha dan ahte boahtte sohkabuolvva sámiide sihkkarastojuvvo oadjebas boahtteáigi nu ahte sii besset geavahit árbevirolaš guovlluid nugo sin máttut leat dahkan .
Sametinget vil framheve det positive i at loven gir ILO- konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter forrang foran Finnmarksloven hvis lovens bestemmelser strider mot konvensjonen .	Sámediggi háliida deattuhit dan positiiva beali ahte láhka addá ILO-konvenšuvdnii nr. 169 eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra ovdamuni Finnmárkkulaga ovddabealde dalle jos lága mearrádusat eai soaba oktii konvenšuvnnain .
Finnmarksloven innebærer dermed at Norge klart gir konvensjonen den status urfolks menneskerettigheter bør ha i landets lovgivning .	Finnmárkkuláhka mearkkaša dalle dan ahte Norga addá konvenšuvdnii muhtun muddui dan stáhtusa mii eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođain berre leat riikka láhkaaddimis .
Sametinget vil understreke den grunnleggende betydningen av at staten overfører grunnbokshjemmelen og rådigheten til grunn og ressurser til et nytt selvstendig organ , der Sametinget er en likeverdig part .	Sámediggi háliida deattuhit ahte das go stáhta sirdá giddodatvuođu ja eatnamiid ja resurssaid hálddašeami ođđa iešheanalis orgánii , man oktavuođas Sámediggi lea dássásaš beallálaš , lea deaŧalaš mearkkašupmi .
Sametinget konstaterer at loven innebærer en anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget skal gi retningslinjer for hvilke hensyn som skal tas av både statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter ved endringer i bruken av utmarka .	Sámediggi konstatere ahte láhka buori muddui mearkkaša Sámedikki dohkkeheami sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámediggi galgá ráhkadit njuolggadusaid daid deasttaid oktavuođas , maid sihke stáhta , fylkkagieldda ja gieldda eiseválddit galget atnit go rievdadit meahccegeavaheami .
Ved vurderinger av om det skal tillates gruvedrift i Finnmark , skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur med næringer og utmarksbruk .	Go árvvoštallojuvvo galgá go suovvat ávkkástallat ozolaš mineralaiguin Finnmárkkus , de galgá biddjojuvvot mearkkašahtti deaddu sámi kultuvrra vuhtiiváldimii oktan ealahusaiguin ja meahccegeavahemiin .
Sametinget konstaterer at samene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære samiske områdene .	Sámediggi konstatere ahte daid guovlluid sápmelaččain ja álbmogis muđui leat vuoigatvuođat guolástussii ja eará ođasmuvvi resurssaide riddolagaš guovlluin .
Det samiske kystog fjordfiske må sikres .	Árbevirolaš riddo- ja vuotnabivddu ferte sihkkarastit .
Sametinget forventer at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av relevant lovgiving slik at også disse er i samsvar med formål til folkeretten og Finnmarksloven .	Danne deattuhuvvo erenoamáš deaŧalažžan fargga čielggadit bivdovuoigatvuođaid mearas olggobealde Finnmárkku , ja čuovvolit láhkanannejuvvon vuoigatvuođaiguin ja Finnmárkkukommišuvnna mándahta viiddidemiin maiddái
68	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Sametinget vil fremheve at Stortinget har tatt Norges folkerettslige forpliktelse om å konsultere det samiske folk ved arbeidet med Finnmarksloven på alvor , og at dette er nytt i forhold til landets konstitusjon .	diid gaskasaš konsultašuvdnabargovugiid vuođul dollojuvvojedje ođđajagimánu rájes geassemánu rádjai 2006 golbma konsultašuvdnačoahkkima , main Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lei dárkojeaddjin , gaskal Sámedikki ja Guolástus- ja riddodepartemeantta .
Sametinget vil videre framheve at konsultasjonene har vært svært nyttige i arbeidet med å finne frem til et forslag som Sametinget kan samtykke til Sametinget kan på denne bakgrunn gi sitt samtykke til at Justiskomiteens flertallsinnstilling fremmes for Stortinget slik den forligger , og tilrår Stortinget å vedta innstillingen . »	Fáddán lei dan áššedovdilávdegotti bargomearrádus , mii galggai čielggadit sápmelaččaid ja earáid guolástanvuoigatvuođa Finnmárkku olggobealde . Konsultašuvdnaoasehasat sohpe bargomearrádusa ja lávdegoddi nammaduvvui stáhtaráđis geassemánu 30. b. 2006 .
Vedtaket må leses i sammenheng og inneholder en rekke forutsetninger for hvilke oppfølgende tiltak som må settes i verk av statlige myndigheter gjennom konsultasjoner med Sametinget .	Áššedovdilávdegoddi válljii nama Riddoguolástuslávdegoddi ja jođiheaddjin šattai ovddeš alimusriektejustitiárius Carsten Smith . Riddoguolástuslávdegotti iežas bargu válbmanii loahpageahčen juovlamánu 2007 .
4 Statlig oppfølging , lovnader / hva som faktisk har blitt gjort Sametinget vil i det følgende knytte noen kommentarer til hvilken oppfølgning som faktisk har blitt gjort siden vedtakelsen av finnmarksloven i 2005 .	Evttohus geigejuvvui guovvamánu 18. b. 2008 ja almmuhuvvui čielggadeapmin NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ( guolástanvuoigatvuohta mearas Finnmárkku olggobealde ) . Evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii cuoŋománu gaskkamuttus 2008 .
Marine ressurser / fiske i sjøen Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med vedtagelsen av finnmarksloven : « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark , herunder minimumskvote for båter under ti meter , og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget . »	Mariidna resurssat / guolásteapmi mearas Stuorradiggi dagai čuovvovš mearrádusa finnmárkkulága dohkkeheami oktavuođas : « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark , herunder minimumskvote for båter under ti meter , og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget . »
Regjeringen ga Fiskeri- og kystdepartementet i oppdrag å sørge for at Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp .	Ráđđehus bivddii Guolástus- ja riddodepartemeantta fuolahit ahte Stuorradikki ávžžuhusmearrádus čuovvoluvvo .
Fra januar til juni 2006 ble det i henhold til prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og Statlige myndigheter avholdt tre konsultasjonsmøter mellom Sametinget , og Fiskeri- og kystdepartementet , med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som observatør , der temaet var mandat for et ekspertutvalg som skulle utrede samer og andres rett til fisket utenfor Finnmark .	Departemeanta lea konsultašuvdnaproseassas dovddahan ahte lávdegoddi ii galgga árvvoštallat vuoigatvuođaášši , juoga maid Sámediggi lea biehtadan čujuhettiin dasa ahte juohke evttohus ásahit ođđa njuolggadusaid dakkár guolástushálddašeapmái , mii lea vuođđuduvvon vuoigatvuođaide , ferte dahkkojuv dasa ahte identifiseret vuoigatvuođaid ávkkástallat mearraresurssaiguin .
Konsultasjonspartene kom til enighet rundt fastsettelse av mandatet og utvalget ble oppnevnt i statsråd 30. juni 2006 .	Deattastuvvo ahte sámi vuoigatvuođaid sihkkarastin , siskkaldasrievtti ja álbmotrievtti vuođul , nuortasámi guovlluin ja mearraguovlluin , lea boahtte lávki vuoigatvuođabarggus Finnmárkkus .
Ekspertutvalget valgte å ta navnet Kystfiskeutvalget og ble ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith .	Viidaseappot deattuha Sámediggi ahte bargu daiguin aššiiguin ferte álggahuvvot fargga ja vuoruhuvvot .
Kystfiskeutvalgets arbeid ble ferdigstilt ved utløpet av desember 2007 .	Mii vuordit ahte norgalaš láhkaaddin ovdána viidáseappot positiivvalaččat .
Innstillingen ble 18. februar 2008 avgitt og publisert som NOU 2008 : 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark .	Sámediggi áigu dás buktit muhtun mearkkašumiid daidda čuovvolemiide mat duođaid leat čađahuvvon maŋŋá finnmárkkulága dohkkeheami jagi 2005 .
Innstillingen ble sendt på høring medio april 2008 .	St.dieđ. nr. 43 Sámedikki doaimma birra 2008
Kystfiskeutvalget har i forbindelse med sitt arbeid holdt åpne høringsmøter i alle Finnmarks 2008– 2009	vot dainna jáhkuin ahte vuoigatvuođat gávdnojit , amaset ođđa njuolggadusat hehttet vuoigatvuođadilálašvuođaid mat leat vuođus .
Utvalget var også interessert i å få eventuelle forslag til endringer i disse reguleringene .	Sámediggi lea ohcalan ahte sullasaš barggu galggašii čađahit Njávdánčázádaga oktavuođas , juoga mii dán rádjai ii leat dáhpáhuvvan .
Østsamene Den gruppa av samer som vi kjenner under benevnelsen østsamer ( også benevnt som skolter ) er en folkegruppe som har hatt sine tradisjonelle bosetningsområder i grenselandet mellom Finland , Russland og Norge – og da først og fremst langs elvene Lotta , Tuloma , Notta , Petsamo , Pasvik og Neiden .	Nuortalaččat Nuortalaččat ( maiddái gohčoduvvon golttát ) lea álbmotjoavku man árbevirolaš ássanguovllut leat leamaš Suoma , Ruošša ja Norgga rádjeguovlluin – ja vuosttažettiin Lotta , Duolláma , Notta , Beahcáma , Báhčaveaji ja Njávdáma johkagáttiin .
Østsamene i Neiden har tradisjonelt befolket Neiden siida , et område som i våre dager er delt av statsgrensene .	Njávdáma nuortalaččat gullet árbevirolaččat Njávdáma siidii , guovlu maid riikkarájit dál juogadit .
Østsamenes kontroll over og utnyttelse av området har vært basert på opprinnelig okkupasjon , og grensene til nabosiidaene har stort sett vært stabile .	Nuortalaččaid guovlohálden ja - ávkkástallan dahkkojuvvui álgoálgosaš vuollásteami vuođul , ja rájit gránnjásiiddaide leat leamaš oalle bisovaččat .
Den tradisjonelle levemåten blant østsamene har vært basert på bruk av områdets ressurser der fiske etter laks i Neiden og Munkelva , sjøfiske , jakt , fangst , mosesanking og reindrift har inngått .	Nuortalaččaid árbevirolaš eallinvuogi vuođđu lei guovllu resursaávkkástallan masa gulai luossabivdu Njávdánjogas ja Uvdojogas , mearraguolásteapmi , bivdu , jeagildeapmi ja boazodoallu .
Østsamene ble kristnet på 1500-tallet av den russisk-ortodokse kirke , og en liten menighet i Neiden vedlikeholder denne trosretningen .	Ruoššaortodoksa girku jorgalii nuortalaččaid risttalašvuhtii 1500-logus , ja uhca searvegottáš Njávdámis ain dovddasta iežas dán oskui .
Østsamisk språk har status som en av de samiske hoveddialekter , og står fjernt fra nordsamisk .	Nuortalaččaid giella lea okta sámi váldosuopmaniin , ja lea guhkkin eret davvisámegielas .
St.meld. nr. 43 Om Sametingets virksomhet 2008	Nuortalaččaid kultuvra ja dilli lea uhkiduvvon .
De gikk på kort tid fra å utgjøre majoriteten av befolkningen i sine områder til å bli en minoritet blant annet på grunn av den nasjonale politiske betydningen grensestrøkene hadde Østsamisk kultur er , som følge av en hardhendt assimileringspolitikk og diskriminering , i ferd med å forsvinne .	Oanehis áiggis sii šadde unnitlohkun iežaset guovlluin , main ovdal ledje eanetlogus , earret eará dan nationála politihkalaš mearkkašumi geažil mii rádjeguovlluin lei . Nuortalaččaid kultuvra lea garra oktiisuddadanpolitihka ja vealaheami geažil jávkamin .
Slik sett er østsamene i dag den svakeste gruppen blant samer i Norge , og de er i dag svært fåtallige .	Dan dáfus leat nuortalaččat Norgga sápmelaččaid rašimus joavku , ja sin lohku lea dál hui uhcci .
Samerettsutvalget vurderte på denne bakgrunn flere særtiltak for østsamene .	Dan geažil árvvoštalai Sámi vuoigatvuođalávdegotti máŋga sierradoaibmabiju nuortalaččaid várás .
Sametinget viser til at positive særtiltak har en solid forankring i folkeretten og i nasjonal rett .	Sámediggi čujuha dasa ahte positiiva sierradoaibmabijuin lea nana doarjja álbmotrievttis ja nationála rievttis .
Det vises blant annet i denne sammenheng til at tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith har summert det samerettslige bilde slik han ser Norges nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser ovenfor samene i 13 teser .	Dán oktavuođas čujuhuvvo earret eará dasa ahte ovddeš alimusriektejustitiárius Carsten Smith lea čohkken sámerievttálaš dili 13 tesan nu mo son oaidná Norgga nationála ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid ektui .
Punkt 8 lyder : « Om særtiltak .	8. čuoggás dadjá : « Om særtiltak .
Samene har krav på positive særtiltak i forhold til den øvrige befolkning i landet , i den grad slike særtiltak er påkrevd for kultursikring og kulturutvikling . »	Samene har krav på positive særtiltak i forhold til den øvrige befolkning i landet , i den grad slike særtiltak er påkrevd for kultursikring og kulturutvikling . »
Sametinget foreslo i finnmarkslovsprosessen under henvisning til Samerettsutvalgets forslag at lovbestemmelser som danner grunnlag for å iverksette særtiltak og med et spesielt vern om østsamisk kultur , østsamiske sjølaksefiskeplasser og om østsamenes elvefiske i Neiden skulle inntas i Finnmarksloven ( for Finnmarkseiendommen ) og i sameloven ( for norske myndigheter ) Verken Regjering eller Storting har respondert på disse forslagene .	Sámediggi evttohii finnmárkkuláhkaproseassas čujuhettiin Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohussii ahte dat láhkamearrádusat maid vuođul sierradoaibmabijut čáđahuvvojit ja mat erenoamážit suodjalit nuortalaččaid kultuvrra , nuortalaččaid mearraluossabivdosajiid ja nuortalaččaid johkaguolásteami Njávdámis , galge váldojuvvot mielde Finnmárkkuláhkii ( Finnmárkkuopmodaga várás ) ja sámeláhkii ( Norgga eiseválddiid várás ) .
Sametinget slo i sin tilsutning til finnmarksloven derfor fast i mai 2005 fast at sikring av samiske rettigheter , etter intern rett og folkerett , i østsamiske områder er neste skritt i rettighetsarbeidet i Finnmark og understreket samtidig at arbeidet med disse spørsmål må igangsettes snarlig og prioriteres .	Sámediggi nannii danne mieđáhusastis finnmárkkuláhkii miessemánus 2005 ahte sámi vuoigatvuođaid sihkkarastin , siskkáldas rievtti ja álbmotrievtti vuođul , nuortalaččaid guovlluin , lea boahtte lávki vuoigatvuođabarggus Finnmárkkus , ja deattuhii seammás ahte bargu dáid gažaldagaiguin ferte álggahuvvot fargga ja vuoruhuvvot .
Regjeringen har vedtatt at det skal bygges et Østsamisk museum .	Ráđđehus lea mearridan ahte Nuortasámi musea galgá huksejuvvot .
Museet er under oppføring og det er overført midler til drift av institusjonen .	Musea lea dál huksejuvvomin ja doaibmaruđat leat sirdojuvvon ásahussii .
En annen positiv utvikling på det kulturelle / åndelige området , jf. ILO art 5 b , er at Universitetet i Oslo har akseptert et krav om tilbakeføring av skjelettdeler fra 94 individer for gjenbegravelse på den østsamiske ortodokse gravplassen i Neiden , SørVaranger kommune .	Nubbi positiiva kultuvrralaš / vuoiŋŋalaš ovdáneapmi , gč. ILO art 5 b , lea ahte Oslo universitehta lea dohkkehan gáibádusa máhcahit 94 indiviidda dákteriggeosiid ođđasis hávdádeapmái nuortalaš ortodoksalaš hávdeeatnamii Njávdámii , Mátta-Várjjaga gildii .
Kravet var støttet av Sametinget , som også har myndighet i spørsmål om tilbakeføring av samisk skjelettmateriale .	Sámediggi , geas maiddái lea váldi sámi dákteriggeosiid máhcahangažaldagain , doarjjui gáibádusa .
Sametinget arbeider nå for frigjøring av gravplassområdet fra sekundær aktivitet , noe som vil kreve oppkjøp av en eiendom .	Sámediggi lea dál luvvemin hávdesaji sekundára doaimmaide , mii gáibida ahte ferte oastit eatnama .
Statlige myndigheter må anses å ha ansvar for å bidra til finansiering av et slikt kjøp , jf. ILO 169 art 6 c.	Stáhta eiseválddiin dat ferte leat ovddasvástádus veahkehit ruhtadit dakkár oastima , gč. ILO 169 art 6 c.
Mineraler Ved vedtagelsen av Finnmarksloven ble det vedtatt enkelte endringer i minerallovgivningen , noe som riktignok var geografisk avgrenset til Finnmark .	Minerálat Finnmárkkulága mearridemiin mearriduvvojedje muhtun nuppástusat minerálalágain mii rievtti mielde lei ráddjejuvvon Finnmárkui .
Det ble blant annet gitt regler om adgang til en forhøyet grunneieravgift til Finnmarkseiendommen og regler om samiske hensyn som måtte tas i den offentligrettslige forvaltningen .	Earret eará addojuvvojedje njuolggadusat dasa ahte lea vejolaš lasihit eanaeaiggátdivada Finnmárkkuopmodahkii ja njuolggadusat sámi deastagiid birra maid fertejedje vuhtiiváldit almmolašrievttálaš hálddašeamis .
Under finnmarkslovsprosessen var en helhetlig gjennomgang av minerallovgivningen ikke noe eget tema , og selv om endringene i minerallovgivningen er positive skritt , har Sametinget vært tydelig på at det er behov for en helhetlig gjennomgang av minerallovgivningen som gjelder for hele det samiske området og som oppfyller regelen i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 2 .	Finnmárkkuláhkaproseassa áiggi ii lean minerálalágaid ollislaš geahčadeapmi sierra fáddá , ja vaikko vel minerálalágaid nuppástuhttimat leat positiiva lávkkit , de lea Sámediggi čielgasit dovddahan ahte lea dárbu daid minerálalágaid ollislaččat geahčadit mat gustojit olles sámi guvlui ja mat ollašuhttet ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 15 nr. 2 njuolggadusaid .
Sametinget har siden januar 2007 vært inne i en konsultasjonsprosess vedrørende en ny minerallov med Nærings- og handelsdepartementet .	Sámediggi lea ođđajagimánu 2007 rájes leamaš konsultašuvdnaproseassas ođđa minerálalága birra Ealáhus- ja gávpedepartemeanttain .
I perioden juli 2007 til april 2008 har det ikke vært bevegelse i saken .	Áigodagas suoidnemánus 2007 cuoŋománnui 2008 ii leat dáhpáhuvvan dán áššis mihkkege .
I denne rapporten vil denne saken bli nærmere behandlet under kapittel 11 .	Dán raporttas gieđahallojuvvo dát ášši lagabut 11. kapihttalis .
Områdene sør for Finnmark Samerettsutvalget II leverte i november 2007 sin innstilling for områdene sør for Finnmark .	Guovllut Finnmárkku lulábealde Sámi vuoigatvuođalávdegoddi geigii skábmamánus 2007 iežas evttohusa Finnmárkku lulábeallásaš guovlluid birra .
Innstillingen er sendt på ett års alminnelig høring .	Evttohus lea sáddejuvvon dábálaš gulaskuddamii ja gulaskuddanáigi lea jagi .
Sametinget har enda ikke formelt behandlet saken , men vil legge til grunn at lovmessige tiltak sør for Finnmark må være innenfor folkerettslige standarder . Etter Sametingets syn er samerettsutvalgets forslag for områdene sør for Finnmark dårligere enn det som for Finnmarks vedkommende følger av Finnmarksloven .	Sámediggi ii leat vel formálalaččat meannudan ášši , muhto atná vuođđun ahte lágaide guoski doaibmabijut Finnmárkku lulábealde fertejit čielgasit leat álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde ja dat ollislaš čoavddus mii válljejuvvo , ii galgga leat heajut go dat mii válljejuvvui Finnmárkui Finnmárkkulága geažil .
En utfordring i forhold til Samerettsutvalget II sine konklusjoner synes å være oppfyllelsen av anerkjennelsen av den selvstendige plikten som følger av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 1 , begge alternativer , ved valg av styringsmodell for områder som skal identifiseres etter artikkel 14 nr. 2 .	Hástalus Sámi vuoigatvuođalávdegotti 2 loahppajurdagiid ektui orru leamen iehčanas geatnegasvuođa dohkkeheapmi mii čuovvu ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkalis 14 nr. , guktuin molssaeavttuiguin , go lea áigumuš válljet eanastivrenmálle daidda guovlluide mat galget dovdáhuvvot artihkkala 14 nr. 2 vuođul .
Samerettsutvalget foreslår styringsmodeller for grunnen , som skal identifiseres etter artikkel 14 nr. 2 , der samene konsekvent er i en mindretallsposisjon .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha stivrenmálliid mat galget dovdáhuvvot artihkkala 14 nr. 2 vuođul , main sámit álot leat unnitlogus .
Det synes videre å være en utfordring å oppfylle retten til deltakelse i den offentligrettslige forvaltning etter artikkel 7 og 15 nr. 1 for områder der det foreslås styringsmodeller der samiske representative organer ikke gis myndighet til å oppnevne styrerepresentanter .	Dasto orru leamen hástalus ollašuhttit vuoigatvuođa searvat almmolašrievttálaš hálddašeapmái artihkkala 17 ja artihkkala 15 nr. 1 vuođul dain guovlluin main sámiid ovddasteaddji orgánain ii leat vuoigatvuohta nammadit stivraovddasteddjiid .
Rapporten vil behandle dette nærmere under kapittel 7 .	Raporta gieđahallá dan lagabut 17. kapihttalis .
70	Sámediggi atná dehálažžan ahte dál čađahuvvo vuđolaš ja ulbmillaš bargu man áigumuš lea lágain sihkkarastit sámi oamastan- , geavahan- ja oassálastinvoigatvuođaid eatnamiidda ja resurssaide .
Samerettsutvalget II har foreslått tre nye lover .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi 2 lea evttohan golbma ođđa lága .
Disse er en kartleggings- og anerkjennelseslov , en hålogalandsallmenningslov ( grunneierstyring av områder som skal identifiseres i Troms og Nordland fylker ) og en saksbehandlings- og konsultasjonslov .	Dát leat kárten- ja dohkkehanláhka , hålogalánddaálmennetlága ( daid guovlluid eanastivren mat galget dovdáhuvvot Romssa fylkkas ja Nordlándda fylkkas ) ja áššemeannudan- ja konsultašuvdnaláhka .
I tillegg foreslår Samerettsutvalget endringer i fjelloven ( retten til allmenningsbruk i Sør Norge ) , bergverksloven , naturvernloven , plan- og bygningsloven , reindriftsloven og friluftslivsloven .	Dan lassin evttoha Sámi vuoigatvuođalávdegoddi rievdadusaid meahcceláhkii ( allmennetgeavaheami vuogatvuhtii LulliNorggas ) , bákteláhkii , luonddugáhttenláhkii , plána- ja huksenláhkii , boazodoalloláhkii ja olggustallanláhkii .
Samerettsutvalget har også vurdert behov for lovendringer for kyst og fjordfiske , men overlater til kystfiskeutvalget å foreslå konkrete tiltak på dette området .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea maiddái árvvoštallan dárbbu mearridit láhkanuppástusaid rittu ja vuotnabivddu várás , muhto diktá riddoguolástuslávdegotti evttohit konkrehta doaibmabijuid dán suorggis .
Det er det samlede resultatet av de ulike lovprosessene sammenholdt med Norges folkerettslige forpliktelser som vil avgjøre om samiske rettigheter blir tilstrekkelig ivaretatt .	Iešguđet láhkaproseassaid buohkanas boađus bálddastahttojuvvon Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaiguin dat mearridit fuolahuvvojit go sámi vuoigatvuođat doarvái bures .
Sametinget ser det derfor som viktig at de ulike lovforlagene behandles på en slik måte at de samerettslige sidene fullt ut ivaretas for hele det tradisjonelle samiske området i de beslutningsprosessene som er i gang .	Danne atná Sámediggi dehálažžan ahte iešguđet láhkaevttohusat gieđahallojuvvojit ollisvuohtan , ja ahte sámevuoigatvuođalaš bealit ollásit fuolahuvvojit olles árbevirolaš sámi guovllu várás dain mearridanproseassain mat leat jođus .
Identifisering og anerkjennelse av landrettigheter Etter finnmarksloven § 29 skal det opprettes en egen Finnmarkskommisjon som skal identifisere og anerkjenne eiendoms og bruksrettigheter i Finnmark .	Eanavuoigatvuođaid dováheapmi ja dohkkeheapmi Finnmárkkulága § 29 vuođul galgá ásahuvvot sierra Finnmárkkukommišuvdna mii galgá dovdáhit ja dohkkehit oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaid Finnmárkkus .
Sametinget har gjennomført konsultasjoner med Justis- og politidepartementet og kommet til enighet om forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark .	Sámediggi lea čađahan konsultašuvnnaid Justiisa- ja politiijadeparetemeanttain ja soahpan láhkaásahusa Finnmárkkukommišuvnna birra ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu birra .
Forskriften utfyller reglene i finnmarksloven kapittel om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter .	Lága 5. kapihttala doibmiibidjan mii gieđahallá dálá vuoigatvuođaid kártema ja dohkkeheami , lea dattetge maŋŋonan .
Sametinget vil framheve at Finnmarkskommisjonen og særdomstolen skal bygge sine avgjørelser på gjeldende rett , og ser det som positivt at samiske sedvaner og rettsoppfatninger og folkeretten anerkjennes som viktige rettskilder i finnmarksloven .	Sámediggi deattuha ahte Finnmárkkukommišuvdna ja sierraduopmostuollu galget dahkat iežaset mearrádusaid dálá rievtti vuođul , ja atná buorrin ahte sámi virolašvuođat ja riekteáddejumit ja álbmotriekti dohkkehuvvojit dehálaš riektegáldun finnmárkkuláhkii .
En slik anerkjennelse av samisk sedvanemessig bruk vil bidra til at kommende generasjoner samer sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder .	Dološ virolaš geavaheami dohkkeheapmi váikkuha dasa ahte sámiid boahttevaš buolvvaide sihkkarastojuvvo oadjebas boahtteáigi sin máddariid árbevirolaš guovlluid geavaheami vuođul .
Ny planlov Samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på	Sámediggi atná vuođđun ahte dát berre váikkuhit eará duopmostuoluid dábálaš riektegeavaheapmái .
Det er derfor behov for regler som sikrer og ivaretar samisk kultur , næringsliv og samfunnsliv i planleggingen i kommuner og fylker .	Ođđa plánaláhka Sámi kultuvrra , ealáhusdoaimmaheami ja servodateallima ala geavvá Norgga stuorraservodat máŋgga láhkai .
Arealgrunnlaget har stor betydning for samisk næringsutøvelse og bosetting , for kulturell tilhørighet , og for videreføring og utvikling av samfunnslivet .	Danne dárbbašuvvojit njuolggadusat mat sihkkarastet ja fuolahit sámi kultuvrra , ealáhuseallima ja servodateallima gielddaid ja fylkkaid plánemis .
Tradisjonelle samiske næringsformer forutsetter ekstensiv bruk av store arealer .	Areálavuođđu lea dehálaš sámi ealáhusaide ja ássamii , kultuvrralaš gullevašvuhtii , ja servodateallima bisuheapmái ja ovddideapmái .
I forvaltning og utnyttelse av miljø og arealer er det to forhold som er bestemmende .	Árbevirolaš sámi ealáhusvuogit eaktudit stuorra eanaviidodagaid viiddis geavaheami .
Det ene er en avklaring av retten til grunnen , og det andre er lovverket for miljø- og ressursforvaltning .	rasa ja areálaid hálddašeami ja ávkkástallama . Nubbi lea vuoigatvuohta eatnamii , ja nubbi lea biras- ja resursahálddašeami lágat .
Hvordan områdene utnyttes blir i stor grad styrt av miljø og ressurslovgivingen .	Biras- ja resursahálddašeapmi stivre viehka muddui guovlluid geavaheami .
Sametinget har derfor lagt mye arbeid i å få gjennomslag for sikringen av samiske interesser i en ny plan- og bygningslov .	Danne lea Sámediggi bidjan ollu návccaid oaččohan dihtii eiseválddiid sihkkarastit sámi beroštumiid ođđa plána- ja huksenlágas .
Sametinget har oppnådd enighet med Miljøverndepartementet om ny plandel i plan- og bygningsloven .	Sámediggi lea soahpan Birasgáhttendepartemeanttain ahte ráhkaduvvo ođđa plánaoassi plána- ja huksenláhkii .
Der skal arealplanlegging ha som formål å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringer og samfunnsliv .	Das galgá areálaplánema ulbmil sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima luondduvuođu .
Sametinget gis innsigelsesmyndighet i saker som kan svekke dette formålet .	Sámediggi oažžu vuosteákkastanválddi áššiin mat eai soaba ulbmilii .
Denne lovendringen er en viktig anerkjennelse av samiske utmarksnæringer .	Dát láhkarievdadus lea sámi meahcceealáhusaid dehálaš dohkkeheapmi .
Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) .	Ráđđehus ovddidii guovvamánus 2008 ođđa plána- ja huksenláhkii evttohusa man gohčodii Plánemii ja huksenáššiide guoski meannudeami ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoasi ) .
Det er fastsatt at Sametinget kan fremme innsigelse dersom en plan får : « vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse » .	Eiseválddit leat maiddái vuhtiiváldán Sámi áššiid vuđolaš deasttan lága geavaheamis , mii mielddisbuktá ahte lága plánamearrádusat galget dulkojuvvot dan ektui .
Samiske hensyn er også tatt med som et grunnleggende hensyn ved anvendelse av loven , noe som innebærer at lovens planbestemmelser skal tolkes i lys av dette hensyn .	Jus láhka galggaš mielddisbuktit beaktilis čuovvoleami masa sámit duođas servet , ferte Sámediggi maiddái oažžut dasa doaibmagaskaomiid ja resurssaid ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 6 1 b ja 1 c mielde .
Loven etablerer et godt grunnlag for sikring av det materielle samiske kulturgrunnlaget ved arealplanlegging .	Ráđđehus ii leat iežas láhkaovddideamis čájehan áigumuša dan dahkat .
Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark I henhold til finnmarkslovens § 4 har Sametinget rett til å utarbeide retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark fylke .	Sámedikki njuolggadusat meahci rievdan geavaheami birra Finnmárkkulága § 4 vuođul lea Sámedikkis vuoigatvuohta ráhkadit njuolggadusaid Finnmárkku fylkka mehciid nuppástuvvan geavaheami várás .
Departementet skal formelt godkjenne disse ved å vurdere om de er i samsvar med finnmarksloven i form av en legalitetskontroll .	Departemeanta áigu formálalaččat dohkkehit dáid árvvoštaladettiin lobálašvuođadárkkistemiin ahte sohpet go dat finnmárkkuláhkii .
Sametinget vedtok retningslinjer for endret bruk av meahcci ( utmark ) i Finnmark fylke i mai 2007 .	Sámediggi mearridii njuolggadusaid miessemánus 2007 Finnmárkku fylkka mehciid nuppástuvvan geavaheami várás .
Retningslinjene ble godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni 2007 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta dohkkehii njuolggadusaid geassemánu 11. beaivvi 2007 .
Ved utformingen av retningslinjene la sametingsrådet til grunn det prinsipp som nå fremkommer av FNs urfolkserklæring om at endringer eller inngrep	Sámediggeráđđi hábmii njuolggadusaid dan prinsihpa vuođul mii dál boahtá ovdan ON álgoálbmotjulggaštusas go dat cealká ahte nuppástusat dahje sisabahkkemat sáhttet čađahuvvot dušše bures čuvgejuvvon eaktodáhtolaš miehtama vuođul ja sohppojuvvon eavttuid vuođul .
2008– 2009	2008– 2009
5 Prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter , ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6	5 Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš konsultašuvnnaid bargovuogit , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 Sámiin lea álgoálbmogin vuoigatvuohta jerrojuvvot áššiin mat gusket sidjiide njuolga .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 .	Dát vuoigatvuohta lea čállojuvvon ILO-konvenšuvdnii nr. 169 6. artihkkalii .
ILO har uttalt at : « the spirit of consultation and participation constitutes the cornerstone of Convention No. .	ILO lea cealkán : « the spirit of consultation and participation constitutes the cornerstone of Convention No .
169 on which all its provision are based » Etter finnmarkslovsprosessen der Sametinget konsulterte direkte med Stortinget etter regjeringens manglende oppfyllelse av konsultasjonsplikten , var Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget er enige om at det var lite formålstjenlig med stadige debatter om hvordan de folkerettslige bestemmelsene om konsultasjoner og deltakelse skulle forstås .	169 on šhich all its provision are based » Maŋŋá finnmárkkulága proseassa , mas Sámedikkis ledje konsultašuvnnat njuolga Stuorradikkiin , ja ráđđehus ii leat ollašuhttán iežas konsultašuvdnageatnegasvuođa , ledje Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi ovttaoaivilis ahte eai veahket maidege digaštallamat dađistaga das mo galge dulkot álbmotrievttálaš mearrádusaid konsultašuvnnaid birra ja oassálastima birra .
Ved å få etablert ordninger og prosedyrer for samhandling mellom Regjeringen og Sametinget kan lignende debatter som den som oppsto i forbindelse med fremleggelsen av finnmarksloven unngås for fremtiden , noe både regje 71	Go ásaha ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš ovttasdoaibmanortnegiid ja - vugiid , de lea vejolaš garvit dakkár digaštallamiid boahtteáiggi mat bohciidedje finnmárkkulága ovddideami oktavuođas , ja ođđa dilli lea ávkin sihke ráđđehussii ja Sámediggái .
Konsultasjonsordninger bidrar også til å utvikle en felles forståelse for situasjonen og utviklingstrekkene i samiske samfunn .	Konsultašuvdnaortnegat veahkehit maiddái olbmuid áddet sámi servodagaid dili ja ovdánanmearkkaid .
På denne bakgrunn ble det i 2004 nedsatt en arbeidsgruppe med deltagere fra Sametinget og Regjeringen som skulle utarbeide et forslag til konsultasjonsprosedyrer .	Danne nammaduvvui jagi 2004 bargojoavku mas leat Sámedikki ja Ráđđehusa oassálastit , geat galge evttohit konsultašuvdnabargovugiid .
Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 .	Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš prosedyraid vuolláičálle gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta miessemánu 11. b. 2005 .
Konsultasjonsavtalen ble godkjent av Sametinget 1. juni 2005 og fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 .	Sámediggi dohkkehii konsultašuvdnašiehtadusa geassemánu 1. b. 2005 ja dat mearriduvvui gonagaslaš resolušuvnnain suoidnemánu 1. b. 2005 .
Konsultasjonsprosedyrene er et viktig skritt for å tydeliggjøre Sametingets plass i styringssystemet i landet og har blant annet til formål å sikre en praktisk gjennomføring av ILO-konvensjon nr. 169 , å søke enighet , samt å få en felles forståelse for behovene i samiske samfunn .	Konsultašuvdnabargovuogit leat dehálaš lávki čielggasmahttit Sámedikki sajádaga riikka stivrenvuogádagas ja áigumuš dainna lea earret eará sihkkarastit ILO-konvenšuvnna nr. 169 geavatlaš čađaheami , soahpat ja oažžut oktasaš áddejumi sámi servodagaid dárbbuin .
For verneplanarbeid av naturområder ble det 31. januar 2007 inngått en avtale mellom miljøvernministeren og sametingspresidenten om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder .	Luondduguovlluid suodjalanplánabarggu várás sohpe birasgáhttenministtar ja sámediggepresideanta šiehtadusa ođđajagimánu 31. b. 2007 suodjalanplánanjuolggadusaid birra sámi guovlluide luonddugáhttenlága vuođul .
Retningslinjene ble godkjent av Sametinget 1. mars 2007 .	Sámediggi dohkkehii njuolggadusaid njukčamánu 1. b. 2007 .
Retningslinjene er en konkretisering og tilpasning av konsultasjonsprosedyrene for et avgrenset saksområde .	Njuolggadusat leat konsultašuvdnabargovugiid konkrehten ja heiveheapmi ráddjejuvvon áššesuorgái .
Retningslinjene sikrer , i tillegg til konsultasjoner med Sametinget om verneforslag , at samiske lokalsamfunn og direkte berørte samer blir involvert i konsultasjonene .	Njuolggadusat sihkkarastet , konsultašuvnnaid lassin Sámedikkiin suodjalanevttohusaid birra , ahte sámi báikegottit ja áššáiguoskevaš sámit besset leat mielde konsultašuvnnaide .
Konsultasjonsprosedyrenes innhold Konsultasjonsprosedyrene er retningsgivende .	Konsultašuvdnabargovugiid sisdoallu Konsultašuvdnabargovuogit leat láidesteaddjit .
Dette innebærer at statlige myndigheter og Sametinget i fellesskap kan velge å fravike prosedyrene på saksområder der det er etablert egne regler som både departementet og Sametinget mener ivaretar urfolksinteressene på en like god måte som konsultasjonsprosedyrene .	Dát mielddisbuktá ahte stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi ovttasráđiid sáhttet , jus háliidit , garvit prosedyraid dain áššesurggiin maidda leat ásahuvvon sierra njuolggadusat mat sihke departemeantta ja Sámedikki oaivila mielde fuolahit álgoálbmotberoštumiid seamma bures go konsultašuvdnabargovuogit dagašedje .
Statlige myndigheter kan likevel ikke ensidig velge å ikke følge prosedyrene .	Dattetge eai sáhte stáhtalaš eiseválddit okto mearridit ahte sii eai čuovo bargovugiid .
Konsultasjonsprosedyrenes virkeområde er både generelle saker , som lovforslag og forskrifter , og beslutninger i enkeltsaker som « vil kunne påvirke samiske interesser direkte » .	Konsultašuvdnabargovugiid doaibmasuorgi lea sihke dábálaš áššit nu mo láhkaevttohusat ja láhkaásahusat , ja mearrádusat buođu áššiin mat « váikkuhit sámi beroštusaide njuolga » .
I saker hvor det er uklart om samene påvirkes direkte vil det være naturlig å ta utgangspunkt i Sametingets egen vurdering av hva som er en direkte påvirkning og om de ønsker at det skal iverksettes konsultasjoner .	Áššiin main lea eahpečielggas váikkuhuvvojit go sámit njuolga , lea lunddolaš deattastit Sámedikki árvvoštallama das maid njuolga váikkuhus mearkkaša ja háliida go Sámediggi konsultašuvnnaid .
Prosedyrene gjelder for statlige myndigheter , dvs. regjeringen , departementene og underliggende statlige organer .	Prosedyrat gustojit stáhtalaš eiseválddiide , dat mearkkaša ráđđehussii , departemeanttaide ja vuolit stáhta orgánaide .
ten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur .	Konsultašuvdnageatnegasvuohta guoská buotlágan ideála ja ávnnaslaš sámi kultuvrii .
Konsultasjonsplikten synliggjør at statlige myndigheter i god tro faktisk skal søke å oppnå enighet med Sametinget .	Konsultašuvdnageatnegasvuohta čájeha ahte stáhtalaš eiseválddit buori jáhkuin duođaid geahččalit soahpat Sámedikkiin .
Prosedyrene er et viktig verktøy som bidrar til å sikre at avgjørelser fattes med legitimitet i den samiske befolkningen gjennom deres folkevalgte organ .	Prosedyrat leat dehálaš bargoneavvu mat veahkehit sihkkarastit ahte mearrádusat dahkkojuvvojit sámi álbmoga legitimitehtain sin álbmotválljen orgána bokte .
Dette innebærer at Sametinget skal ha en mulighet til å ha reell innflytelse på prosessen og resultatet .	Dát mielddisbuktá ahte Sámedikkis galgá leat duohta vejolašvuohta váikkuhit prosessii ja bohtosii .
Det er av denne grunn gitt bestemmelser som krever at Sametinget får full informasjon på alle stadier av prosessen , samt at Sametingets syn skal følge saken videre .	Dan geažil leat addojuvvon mearrádusat mat gáibidit ahte Sámediggi oažžu buot dieđuid proseassa buot muttuin , ja vel ahte Sámedikki oaidnu galgá čuovvut ášši viidáseappot .
Konsultasjonsavtalen er i sin helhet lagt ved denne rapporten som vedlegg 2 .	Konsultašuvdnašiehtadus lea olles hámis mielddustuvvon dán raportii 2. mielddusin .
Praktiseringen av konsultasjonsprosedyrene Når det gjelder praktiseringen av avtalen og av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 , har Sametinget gjennomført konsultasjoner med statlige myndigheter i mange saker .	Konsultašuvdnabargovugiid geavaheapmi Mii guoská šiehtadusa geavaheapmái ja ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 6 geavaheapmái , de lea Sámediggi čađahan konsultašuvnnaid stáhtalaš eiseválddiiguin máŋgga áššis .
En slik styrking som setter Sametinget , som samenes folkevalgte organ , i stand til fullt ut å delta i samme omfang som befolkningen for øvrig og på alle beslutningsnivåer har ikke skjedd etter inngåelsen av konsultasjonsavtalen .	Vai Sámediggi duođaid sáhttá doaibmat ovttadássásaš oasehassan konsultašuvnnain , de fertejit Sámedikki váikkuhangaskaoamit ( means ) ja resurssat ( resources ) artihkkala 6 nr. 1 b ja c vuođul nanosmahttojuvvot .
Sametinget har hatt flere gode konsultasjonsprosesser og flere departementer har etter konsultasjonsavtalen erkjent at Sametinget må konsulteres med sikte på å oppnå enighet .	Sámedikkis leat leamaš máŋga buori konsultašuvdnaproseassa ja máŋga departemeantta leat konsultašuvdnašiehtadusa maŋŋá dovddastan ahte Sámediggi ferte jerrojuvvot vai lea vejolaš soahpat .
Konsultasjonsprosessen med Miljøverndepartementet for ny plan- og bygningslov tjener som et godt eksempel på hvordan konsultasjoner kan gjennomføres med full informasjon i alle stadier og med vilje fra begge parter til å oppnå enighet .	Konsultašuvdnaproseassa Birasgáhttendepartemeanttain ođđa plána- ja huksenlága olis lea buorre ovdamearka dasa mo konsultašuvnnaid lea vejolaš čađahit olles diehtojuohkimiin buot dásiin ja mo guktuid oasehasaid buriin dáhtuin lea vejolaš šaddat ovttaoaivilii .
Dessverre er ikke konsultasjonene om ny planog bygningslov en gjennomgående erfaring .	Dađe bahábut eai leat ođđa plána- ja huksenlága konsultašuvnnat leamaš dakkárat go konsultašuvnnat muđuid .
Regjeringen valgte å avslutte konsultasjonen om strukturtiltakene for fiskeflåten uten at det var en gjensidig forståelse fra partene om at det ikke var behov for videre konsultasjoner , uten at departementet hadde gitt full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken , og uten at aktuelle tiltaksvirkninger for samiske fiskerier sett i forhold til folkerettslige forpliktelser var vurdert .	Ráđđehus válljii loahpahit konsultašuvnnaid guolástanfatnasiid struktuvradoaibmabijuid birra vaikko vel oasehasain ii lean lotnolas áddejupmi das ahte ii lean dárbu viidáseappot ráđđádallat , vaikko vel departemeanta ii lean addán buot dieđuid buot áššáigullevaš dilálašvuođaid birra áššemeannudeami buot muttuin , ja vaikko vel buot guovdilis doaibmabijuid váikkuhusat sámi guolástusaide ledje árvvoštallojuvvon álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui .
Dette selv om Statsråden lovet å « … utarbeide et notat der det redegjøres for hvorledes aktuelle forslag kan påvirke samiske interesser og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser » ( jf. protokoll fra konsultasjonsmøte 26.02.07 ) .	Nu dáhpáhuvai vaikko vel stáhtaráđđi lohpidii čállit notáhta mas čilgejuvvo mo guovdilis evttohus sáhttá váikkuhit sámi beroštusaide álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui ( gč. 26.02.07 mánnosaš čoahkkima beavdegirjji ) .
Sametinget har opplevd utfordringer i forbindelse med at handlingsrommet for reelle konsultasjoner fra statlig side i en del sammenhenger har vært svært lite eller ikke tilstedeværende , ved at beslutningene i realiteten allerede er fattet i regjeringen .	Ráđđehus válljii maiddái ovddidit ođđa boazodoallolága evttohusa vaikko vel konsultašuvnnat Sámedikkiin eai lean loahpahuvvon ja vaikko vel Sámediggi ii lean ožžon buot dieđuid ráđđehusa árvvoštallamiid birra ja das mo ráđđehus áddii evttohuvvon láhkarievdademiid .
Sametinget kan ha forståelse for at det kan være krevende å etablere enighet internt i regjeringen om store og sammensatte saker .	Dasto lea Sámediggi vásihan ahte eai dollojuvvon konsultašuvnnat earret eará riikkalaš dearvvašvuođaplána birra ja Baretntsábi hálddašanplána birra .
Sametinget mener dette likevel ikke kan gå på bekostning av at det gjennomføres reelle konsultasjoner . Sametinget fremhever følgende : Konsultasjonsavtalen hviler på et partnerskapsperspektiv mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Sámediggi lea vásihan hástalusaid dan oktavuođas ahte stáhta lea addán uhccán dahje ii ollenge vejošvuođaid čađahit duohta konsultašuvnnaid muhtun oktavuođain dan láhaki ahte ráđđehus duohtavuođas lei jo dahkan mearrádusaid .
For reelt å kunne opptre som en likeverdig partner i konsultasjonene , må Sametingets virkemidler ( means ) og ressurser ( resources ) etter artikkel 6 nr. 1 b og c styrkes .	Sámediggi sáhttá áddet ahte lea váttis šaddat ovttaoaivilii siskkáldasat ráđđehusas stuorra ja váttis áššiin . Sámediggi oaivvilda ahte dan geažil dat 76
Dette er ikke fulgt opp av regjeringen etter inngåelsen av konsultasjonsavtalen .	Sámedikki doaimma birra 2008 tetge eai galgga čađahuvvot duohta konsultašuvnnat .
Selv om Sametingets stilling er styrket på generelt grunnlag ved at flere departementer har blitt mer bevisst på å inkludere Sametinget i viktige prosesser , har Sametinget flere eksempler på brudd på både konsultasjonsavtalen og konsultasjonsforpliktelsen i ILOkonvensjon nr. 169 artikkel 6 fra statlige myndigheter .	Dábálaš váttisvuohta máŋgga stuorát resursaláhkaáššis lea leamaš dat ahte stáhtalaš eiseválddit aktiivvalaččat leat geahččalan ráddjet álgoálbmotvuoigatvuođaid čujuhettiin bálddalas ja maŋŋelaš sierraproseassaide , mii duohtadilis mearkkaša ahte buođu departemeanttain ii leat ovddasvástádus ja stáhtalaš eiseválddit eai čuovo daid geatnegasvuođaid mat stáhtas leat sámiid ektui álgoálbmogin álbmotrievtti vuođul . 6
6 Konsultasjonsprosedyrer for budsjett , ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 ( og 6 ) Avtalen om konsultasjonsprosedyrer omfatter ikke budsjettfastsetting .	Bušeahttakonsultašuvnnaid bargovuogit , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 7 ( ja 6 ) Konsultašuvdnabargovugiid šiehtadus ii siskkil bušeahttamearrádusa .
Det er en felles forståelse mellom regjeringen og Sametinget at prosedyrer for budsjettfastsetting til Sametinget skal avklares i en egen prosess .	Lea ráđđehusa ja Sámedikki oktasaš áddejupmi ahte bušeahttamearrideami prosedyrat mat mearridit Sámedikki bušeahta , galget čielggaduvvot sierra proseassas .
I 2006 ble det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe med medlemmer fra departementene og Sametinget som skulle se på Sametingets formelle stilling samt utarbeide forslag til budsjettprosedyrer .	Jagi 2006 nammaduvvui departemeanttaidgaskasaš bargojoavku mas ledje fágadepartemeanttaid ja Sámedikki lahtut ja mii galggai geahčadit Sámedikki formála sajádaga ja árvalit bušeahttabargovugiid .
Arbeidsgruppen leverte sitt forslag i mars 2007 .	Bargojoavku geigii iežas evttohusa njukčamánus 2007 .
Arbeidsgruppen vurderte i sin rapport tre ulike modeller for budsjettprosedyrer , rapporten vedlegges . « Modell 1 tar utgangspunkt i dagens budsjettrutiner og konsultasjonsprosedyrene .	Bargojoavku árvvoštalai iežas raporttas iešguđetlágan bušeahttaprosedyramálliid : « Modell 1 tar utgangspunkt i dagens budsjettrutiner og konsultasjonsprosedyrene .
Modellen innebærer at det etableres nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .	Modellen innebærer ahte de etableres nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .
Modellen innebærer videre at det om våren legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen og utviklingsbehov i det samiske samfunnet , der regjeringen vil kunne gi Sametinget mer forpliktende signaler om hvordan regjeringen ser for seg oppfølgingen av bl.a. Sametingets budsjettbehov , tiltak angitt i Faglig analysegruppes rapport og enighetspunkter mellom Sametinget og regjeringer fra ulike konsultasjonsmøter siste år .	Modellen innebærer videre ahte de om våren legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen og utviklingsbehov i de samiske samfunnet , der regjeringen vil kunne gii Sametinget mer forpliktende signaler om hvordan regjeringen ser for seg oppfølgingen av bl . a. Sametingets budsjettbehov , tiltak angitt i Faglig analysegruppes rapport og enighetspunkter mellom Sametinget og regjeringer fra ulike konsultasjonsmøter siste år .
Den endelige fordelingen av bevilgninger til samiske formål presenteres imidlertid når statsbudsjettet legges fram i oktober .	Den endelige fordelingen av bevilgninger til samiske formål presenteres imidlertid når statsbudsjettet legges fram i oktober .
Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget mener at denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav som stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametingets rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk , sosial og kulturelle utvikling .	Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget mener ahte denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav son stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametingets rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk , sosial og kulturelle utvikling .
Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål .	Modell 2 tar utgangspunkt i ahte de overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet 2008– 2009
Modellen bygger på forutsetningene om at samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Modellen bygger på forutsetningene om ahte samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .
Arbeidsgruppens medlemmer fra departementene mener at en slik modell ikke er realistisk å få til .	Arbeidgruppens medlemmer fra departementene mener ahte en slik modell ikke er realisitisk å få til .
Modell 3 tar utgangspunkt i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng , samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften .	Modell 3 tar utgangspunkt i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng , samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften .
Modellen vektlegger også at staten og Sametinget er likeverdige partnere , jf. konsultasjonsprosedyrene .	Modellen vektlegger også ahte staten og Sametinget er likeverdigepartnere , jf . konsultasjonsprosedyrene .
Modellen innebærer at det i likhet med for eksempel kommuneopplegget og reindriftsforhandlingene legges fram en stortingsproposisjon om våren , og legger således til rette for at de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår .	Modellen innebærer ahte de i likhet med for eksempel kommuneopplegget og reindriftsforhandlingene legges fram en stortingsproposisjon om våren , og legger således til rette for ahte de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår .
Dette medfører at det også aktivt legges til rette for bedre saksbehandling i Sametinget , at Sametinget kan føre gode prosesser i forhold til de institusjonene de har ansvaret for og for øvrig i det sivile samiske samfunnet om prioriteringer innenfor de økonomiske rammene .	Dette medfører ahte de også aktivt legges til rette for bedre saksbehandling i Sametinget , ahte Sametinget kan føre gode prosesser i forhold til de institusjonene de har ansvaret for og for øvrig i de sivile samiske samfunnet om prioriteringer innenfor de økonomiske rammene .
På bakgrunn av denne samlede vurderingen av modellene mener arbeidsgruppen at modell 3 ( forhand 73 linger ) best ivaretar de hensyn som arbeidsgruppen har lagt vekt på i utformingen av nye budsjettprosedyrer . »	På bakgrunn av denne samlede vurderingen av modellene mener arbeidsgruppen ahte modell 3 ( forhandlinger ) best ivaretar de hensyn son arbeidsgruppen har lagt vekt på i utformingen av nye budsjettprosedyrer .
Dette hadde ikke vært gjenstand for konsultasjoner med Sametinget .	« ( 1. málle vuolggasadji lea dálá bušeahttadagaldumit ja konsultašuvnnaid bargovuogit .
Sametinget fremhever følgende : En oppfølgning av forslaget til budsjettprosedyrer gjennom egne konsultasjonsprosesser har så langt ikke funnet sted .	Modealla mielddisbuktá athe ásahuvvojit dárkilet njuolggadusat dasa mo galggašii čađahit bušeahttakonsultašuvnnaid sámi ulbmiliid oktavuođas .
I sin folkerettslige vurdering av regjeringens opprinnelige forslag til finnmarksloven har professorene Geir Ulfstein og Hans Petter Graver vist til at ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 innebærer en rett for samene til å delta i den offentligrettslige forvaltning av ressursene i sine områder , blant annet under henvisning til at om artikkel 15 ikke innebærer annet enn det som ville følge av en anerkjent eierposisjon etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr.1 , ville regelen i artikkel 15 ha liten selvstendig betydning .	Málle mielddisbuktá viidáseappot ahte giđđat ovddiduvvo sierra stuorradiggedieđáhus sámi servodaga dili ja ovddidandárbbuid birra , mas ráđđehus sáhttá Sámediggái addit eanet geatnegahtti signálaid das mo ráđđehus oaidná ee. Sámedikki bušeahttadárbbu čuovvoleami , Fágalaš guorahallanjoavkku raportta čuovvoleami ja daid čuoggáid čuovvoleami , main Sámedikkis ja ráđđehusas lei ovttamielalašvuohta maŋimus jagi iešguđet konsultašuvdnačoahkkimiin .
En rett til deltakelse i den offentligrettslige forvaltning vil også gjelde der	Juolludemiid loahpalaš juogadeapmi sámi ulbmiliidda biddjojuvvo dattetge ovdan go stáhtabušeahtta ovddiduvvo golggotmánus .
74	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Dette følger av at bestemmelsen direkte taler om « participate in the use » i motsetning til for eksempel artikkel 15 nr. 2 som taler om « consult these peoples » og artikkel 6 som taler om « consult the peoples concerned » .	hálddašit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami . 2. málle vuolggasadji lea dat ahte stáhtabušeahtas sirdojuvvo vissis proseantaoassi Sámediggái sámi ulbmiliidda .
Etter ordlyden er det nærliggende å legge til grunn at urfolket må være representert i de organer som treffer vedtak og forestår forvaltningen av ressurser på urfolkets områder » .	Málle vuođđuduvvo daidda eavttuide ahte sámiin lea iešmearridanvuoigatvuohta ja vuoigatvuohta vuoruhit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami . Departemeanttaid lahtut bargojoavkkus oaivvildit ahte málle ii leat čađahahtti .
Norske myndigheter har foreløpig unnlatt å ta direkte stilling til denne fortolkningen og har ikke respondert direkte på Sametingets innspill om å ta stilling til regelen i artikkel 15 .	3. málle vuolggasadji lea oktavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide bušeahttaoktavuođas , ja dat váldošiehtadallamat maid mii diehtit čađahuvvojit juohke jagi gaskal stáhta ja eanadoalu ja boazodoalu ealáhusorganisašuvnnaid .
Dette gjelder blant annet i spørsmålet om forvaltningen av vernede områder i samiske områder , der Sametinget har bedt om at det opprettes egne forvaltningsstyrer for forvaltningen av de vedtatte vernebestemmelsene og hvor Sametinget også oppnevner representanter i styrene .	Málle mearkkaša ahte seamma láhkai go ovdamearkka dihtii gielddaid ja boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas , de ovddiduvvo stuorradiggeproposišuvdna giđđat , ja dainna lágiin láhčá dilálašvuođaid dasa ahte bušeahta dáfus rámmát sámi ulbmiliidda leat čielgasat buori áiggis ovdalgo ođđa bušeahttajahki álgá .
Selv om norske myndigheter ikke har tatt stilling til fortolkningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 nr. 1 og 15 nr. 1 finnes det likevel eksempler på at det er gjennomført forvaltningsordninger som sikrer samisk deltakelse i den offentligrettslige forvaltningen .	Dát mielddisbuktá ahte maiddái árjjalaččat láhččojuvvo buoret áššemeannudeapmái Sámedikkis , ahte Sámediggi sáhttá čađahit buriid proseassaid daid ásahusaid ektui main sis lea ovddasvástádus ja muđui siviila sámi servodagas vuoruhemiid birra ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Andre eksempler er Sametingets innsigelsesadgang etter den nye planloven og Sametingets oppnevning av representant i regionale rovviltnemnder som forvalter rovviltpolitikken .	Go ollislaččat lea árvvoštallan dáid málliid , de oaivvilda bargojoavku ahte 3. málle ( šiehtadallamat ) fuolaha buoremusat daid deastagiid maid bargojoavku lea atnán dehálažžan ođđa bušeahttabargovugiid hábmemis . )
Sametinget fremhever følgende : Sametinget er for øvrig av den formening at selv om konsultasjoner etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 2 vil kunne omhandle forhold av offentligrettslig karakter , kan det likevel vanskelig sies at konsultasjoner ivaretar forpliktelsene etter artikkel 15 nr. 1 om deltakelse i den offentligrettslige forvaltningen av naturressursene , og for den del den mer generelle forpliktel 2008– 2009	3. málle lagat ákkastallamis daddjojuvvo viidáseappot bargojoavkoraporttas : « Hele arbeidsgruppen er enig om ahte modell 3 først og fremst legger vekt på praktiske løsninger son oppfyller forpliktelsene til konsultasjoner i henhold til ILO-KONVENSJON NR. 169 artikkel 6 , og hvor artikkel 7 gir supplerende støtte til slike prosedyrer . »
8 Identifisering og anerkjennelse av samiske rettigheter , ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 2 Opprettelsen av en kommisjon og domstol i Finnmark som skal identifisere eiendoms og bruksrettigheter var et vesentlig moment for Sametinget i finnmarkslovsprosessen .	( Olles bargojoavku lea ovttamielas das ahte 3. málle vuosttažettiin deattuha daid geavatlaš čovdosiid mat ollašuhttet ILO-konvenšuvnna nr. 169 6. artihkkala konsultašuvdna-geatnegasvuođaid , ja mas 7. artihkal addá lassi doarjaga dakkár bargovugiide . )
Det innebærer en historisk innarbeidelse av regelen i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 2 i norsk rett .	Sámediggepresideantta ja sámi áššiid ovddasvástideaddji stáhtaráđi jahkebeallásaš konsultašuvdnačoahkkimis ođđajagimánu 12. beaivvi 2007 dovddahii dattetge stáhtaráđđi ahte
Samerettsutvalget II har i sitt forslag fulgt opp denne utvikling og foreslått liknede regler sør for Finnmark .	ráđđehusa prinsihppadieđáhusas sámepolitihka birra mii lea ráhkaduvvomin , de čuovvola ráđđehus čovdosa man vuođus lea 1. málle .
For Sametinget er det helt avgjørende at dette følges opp i form av konkrete lovmessige tiltak .	Oassálastin almmolašrievttálaš hálddašeapmái , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 15
ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 2 er en selvstendig plikt for statlige myndigheter som skal lede frem til at eierrettighetene effektivt vernes og sikres . Samisk deltakelse i forvaltningsordninger fritar ikke for denne plikten som vil måtte tilpasses etter identifisering er foretatt der man kommer til at det foreligger eiendomsrett .	Go professorat Geir Ulfstein ja Hans Petter Graver árvvoštalaiga álbmotrievttálaččat ráđđehusa álgovuolggalaš finnmárkkuláhkaevttohusa , de soai čujuheigga dasa ahte ILO-konvenšuvdna 169 artihkal 15 mielddisbuktá vuoigatvuođa sápmelaččaide oassálastit almmolašrievttálaš resursahálddašeapmái iežaset guovlluin earret eará čujuhettiin dasa ahte jus artihkal 15 ii mearkkaš eará go dan mii čuvošii dohkkehuvvon eaiggátvuođas ILOkonvenšuvnna nr. 169 artihkal 14 nr. 1 vuođul , de artihkkala 15 njuolggadusas livččii uhccán iehčanas mearkkašupmi .
Sametinget har sterke prinsipielle innvendinger mot irreversible inngrep slik som ekspropriasjon som har blitt foretatt i områder der rettighetene ikke er identifisert .	Vuoigatvuohta beassat oassálastit almmolašrievttálaš hálddašeapmái gusto maiddái dalle go sápmelaččain lea geavahanvuoigatvuohta artihkal 14 nr. 1 nuppi molssaeavttu vuođul .
Dette kombinert med at identifisering tar lang tid er noe som oppleves som en belastning for rettighetshaverne . Norske myndigheter har derfor en sterk oppfordring til å få gode identifiseringsordninger på plass i hele det samiske området samt å utvise varsomhet i den offentligrettslige forvaltningen , spesielt med tanke på arealinngrep .	« Artikkel 15 krever ahte samenes rett til ressurser på de områder de befolker skal være den samme son den rett til ressurser en eier generelt har etter norsk rett , samt ahte de skal sikres innflytelse og deltakelse over beslutninger son treffes av myndighetene med hensyn til ressursutnyttelsen . »
Artikkel 14. nr. 1 omhandler urfolks eiendomsrett og bruksrettigheter til områder som de enten har brukt sammen med andre eller har bodd i eller brukt på en dominerende måte .	[ … ] « ... Skal loven oppfylle artikkel 15 må dessuten samene sikres deltakelse i offentlige beslutninger om offentligrettslige avgjørelser son berører deres rettigheter . »
2008– 2009	78
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Det at også andre har utøvd en bruk i et område , vil derfor ikke i utgangspunktet medføre at befolkningen av området ikke har vært eksklusiv , med mindre de andre også har befolket området ved både å bo i og utnytte det . »	mearrádusaide almmolašrievttálaš mearrádusaid birra mat gusket sin vuoigatvuođaide . )
I proposisjonen til finnmarksloven er det slått fast at det i Finnmark finnes både eiendoms- og bruksrettigheter .	Viddáseappot daddjojuvvo : « Deltakelsesrettighetene son må tilstås er sterkere enn alminnelige partsrettigheter i forvaltningsloven .
Etter konsultasjonen med Sametinget ble det i finnmarksloven § 5 slått uttrykkelig fast at samisk bruk er rettighetsskapende , noe som innebærer at den til tross for at staten har oppfattet den som en tålt bruk , skal gi grunnlag for både eiendomsrett og bruksrett .	Dette følger av ahte bestemmelsen direkte taler om « participate in the use » i motsetning til for eksempel artikkel 15 nr. 2 son taler om « consult these peoples » og artikkel 6 son taler om « consult the peoples concerned » .
Løsningen som er valgt i finnmarksloven innebærer derfor etter Sametingets syn at samene inntil dette er gjort må sies å eie så store områder i fylket at de ikke kan være i en konsekvent mindretallsposisjon ved styringen av grunnen	Etter ordlyden er de nærliggende å legge til grunn ahte urfolket må være representert i de organer son treffer vedtak og forestår forvaltningen av ressurser på urfolkets områder » . ( Dat oassálastinvuoigatvuođat mat addojuvvojit , leat nannoset go hálddašanlága dábálaš oasehasvuoigatvuođat .
10 Særlig om marin sektor , ILOkonvensjon nr. 169 artikkel 15 , jf. 13 Samisk fiske har de senere årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom en feilslått fiskeriforvaltning og dens konsekvenser for økologiske forhold .	Hámuheami vuođul lea lunddolaš atnit vuođđun ahte álgoálbmogat galget leat ovddastuvvon dain orgánain mat mearridit ja evttohit álgoálmoga guovlluid resursahálddašeami . ) Sámediggi doarju dán ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 15 dulkoma .
Etter et tiår med omtrent fritt fiske i mange samiske fjordstrøk , innførte myndighetene såkalte fartøykvoter høsten 1989 .	Norgga eiseválddit eai leat vuos njuolgga árvvoštallan dán dulkoma eai ge leat vástidan njuolgga Sámedikki evttohussii ahte galggašii árvvoštallat 15. artihkkala njuolggadusa .
Det er en kjensgjerning at samisk fiske i dag er truet og at stadig flere samiske fiskere har mistet og stadig mister retten til å fiske . Situasjonen for de samiske fiskerier har de senere år vært kritisk .	Dát guoská earret eará sámi suodjaluvvon guovlluid hálddašangažaldahkii , mas Sámediggi lea bivdán ásahit sierra hálddašanstivrraid mearriduvvon suodjalanmearrádusaid hálddašeapmái ja mas Sámediggi maiddái nammada stivraovddasteddjiid .
I tillegg til at reglene om konsultasjoner i konvensjonens første del kommer til anvendelse viser Sametinget også til at statlige myndigheter etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 13 nr. 1 plikter å vise : « … respekt for den særlige betydning for vedkommende folks kultur og åndelige verdier av de landområder og / eller territorier der de lever eller bruker på annen måte , og spesielt de kollektive sidene av dette forholdet . »	Vaikke vel Norgga eiseválddit eai leat mearridan oaivila ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 7 nr. 1 ja 15 nr. 1 dulkomii , de leat dattetge ovdamearkkat mat čájehit ahte dakkár hálddašanortnegat leat čađahuvvon , mat sihkkarastet sámi oassálastima almmolašrievttálaš hálddašeapmái . Dat guoská Sámedikki njuolggadusaide meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid oktavuođas finnmárkkulágas .
En slik respekt skal blant annet komme til uttrykk ved anerkjennelse av retten til urfolk til å delta i den offentligrettslige forvaltning av ressursene etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 1 . Selv om det henvises til « landområde » i artikkel 15 nr. 1 , er det likevel naturlig å tolke bestemmelsen noe videre enn artikkel 14 .	Sámedikki oaidnu lea muđui dat ahte vaikke vel konsultašuvnnat ILO-konvenšuvnna nr. 169 6. ja 15. artihkkala nr. 2 vuođul guoskkahivčče almmolašrievttálaš beliid , de ii várra sáhte dadjat ahte konsultašuvnnat fuolahit geatnegasvuođaid 15. artihkkala nr. 1 vuođul beassat oassálastit luondduresurssaid almmolašrievttálaš hálddašeapmái , eai ge dan eanet oppalaš geatnegasvuođa 7. artihkkala nr. 1 vuođul beassat oassálastit nationála ja regionála ovddidanplánaid ja prográmmaid siskkáldahttimii , čađaheapmái ja árvvoštallamii .
Det skyldes artikkel 13 nr. 2 hvor det framgår at « landområde » i artikkel 15 skal forstås som også å dekke « … begrepet « territorier » , som anses for å omfatte totalmiljøet i områdene hvor urfolket lever eller som de bruker på annen måte . »	8 Sámi vuoigatvuođaid dovdáheapmi ja dohkkeheapmi , ILOkonvenšuvnna nr. 169 artihkal 14 nr. 2 Dakkár kommišuvnna ja duopmostuolu ásaheapmi Finnmárkui , mii galgá dovdáhit oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaid , lei dehálaš ággan Sámediggái finnmárkkuláhkaproseassas .
Det er naturlig å forstå begrepet totalmiljø som å omfatte marine områder hvor de utgjør en naturlig del av leveområdene til et urfolk ; bl.a. gjennom jakt og fiske og annen utnyttelse av naturressursene .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi 2 lea evttohusastis čuovvolan dán ovdáneami ja evttohan sullasaš njuolggadusaid guovlluide Finnmárkku lulábealde . Sámediggái lea áibbas dehálaš ahte dát čuovvoluvvo konkrehta lágalaš doaibmabijuiguin .
Følgelig omfatter rettighetene etter artikkel 15 nr. 1 ikke bare naturressursene som befinner seg på landområder , men også ressursene i urfolks tradisjonelle høstingsområder .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 14 nr. 2 lea iehčanas geatnegasvuohta stáhta eiseválddiide mii galgá mielddisbuktit ahte eaiggátvuoigatvuođat suodjaluvvojit ja sihkkarastojuvvojit beaktilit .
Samerettsutvalgets folkerettsgruppe foretok en grundig analyse av disse bestemmelsene og konkluderer med at « … de beste grunner taler derfor for å legge til grunn at også sjøområder er omfattet av bestemmelsene i artikkel 15 og 16 … » .	Professorat Ulfstein ja Graver celkkiiga go árvvoštalaiga ráđđehusa álgovuolggalaš finnmárkkuláhkaevttohusa ahte : « Det er i den forbindelse grunn til å fremheve ahte begrepet occupy omfatter både de å bo i og de å utnytte et område .
Også Kystfiskeutvalget har konkludert med at ILO-konvensjon nr. 169 kommer til anvendelse for fisket langs Finnmarkskysten .	( Dan oktavuođas lea lunddolaš deattuhit ahte doaba occupy sisttisdoallá sihke ássama ja ávkkástallama guovlluin .
Parallelle prosesser innenfor marin sektor , Stortingsmeldingene om strukturvirkemidler og kongekrabbe Mens Kystfiskeutvalgets utredning pågikk har det foregått tre større parallelle prosesser innenfor marin sektor i Norge .	Dat ahte earát ge ávkkástallan guovlluin , ii nappo iešalddis mearkkaš ahte guovllu álbmot ii leat leamaš áidnalunddot , muđui go dat earát ge leat ássan guovllus dainna lágiin ahte sii leat ássan doppe ja ávkkástallan guovlluin . )
Regjeringen har avlevert to Stortingsmeldinger ; en om strukturvirkemidler i fiskeflåten og en om Kongekrabbe .	Finnmárkkuláhkaproposišuvnnas lea nannejuvvon ahte Finnmárkkus leat sihke oamastan- ja geavahanvuoigatvuođat .
I tillegg har en ny Havressurslov blitt vedtatt .	Dát vuoigatvuođat fertejit dál dovdáhuvvot .
Sametinget har blitt konsultert i alle tre prosesser og har vært sterkt uenig i at regjeringen har skjøvet urfolksspørsmålet foran seg i alle tre prosesser under henvisning til Kystfiskeutvalget som blant annet geografisk hadde et langt snevrere mandat .	Dat čoavddus mii lea válljejuvvon finnmárkkulágas , mearkkaša danne Sámedikki oainnu mielde ahte dassážiigo dat lea dahkkojuvvon , de ferte sáhttit dadjat ahte sámit oamastit nu stuorra guovlluid fylkkas ahte sii eai sáhte álo leat unnitlogus eatnamiid hálddašeami oktavuođas .
Sametingets syn har fulgt sakene og er referert i den siste av de tre prosessene , St.meld. nr. 40 ( 2006–2007 ) Forvaltning av kongekrabbe under punkt 5.3.2 som lyder : « Sametinget har gitt uttrykk for at urfolksperspektivet skulle vært inkludert i meldingen , slik regjeringen , etter Sametingets syn , er forpliktet til etter nasjonal rett og folkeretten .	10 Erenoamážit mariidna suorggi birra , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 15 gč 13 Sámi guolásteapmi lea maŋimus jagiid garrasit vahágahttojuvvon lihkostuvakeahtes guolástushálddašeami geažil ja dan ekologalaš váikkuhusaid geažil . Go ledje sullii logi jagi beassan dadjat jo friija bivdit ollu sámi vuonain , de ásahedje eiseválddit nu gohčoduvvon fanaseriid 1989 čavčča .
Sametinget bemerker at selv om Kystfiskeutvalget er i gang med en utredning , er ikke alle aspekter ved urfolksrettigheter berørt der .	Ággan geavahuvvui earret eará 1979–88 jagiid njurjoleavvan , gonagasreappá leavvan ja feastonuohttefatnasii badjelmeare bivdin .
Sametinget kan ikke akseptere at urfolksspørsmålet skyves ut til parallelle og etterfølgende prosesser ved å avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner .	Odne lea duohta dilli ahte sámi guollebivdu lea áitojuvvon ja ahte dađistaga eanet sápmelaš guolásteaddjit leat massán ja dađistaga masset iežaset guolástanvuoigatvuođaid .
Sametinget understreker at Kystfiskeutvalget springer ut av en annen lovprosess , og at utvalgets mandat gjelder samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og inneholder ingen eksplisitt passus om uttak av kongekrabbe .	Geigedettiin Riddoguolástuslávdegotti evttohusa dajai lávdegotti jođiheaddji , ovddeš alimusriektejustitiárius Carsten Smith , ahte : « Flere faktorer har frembrakt den nåværende kritiske situasjon for sjøsamene .
Sametinget kjenner heller ikke til at Kystfiskeutvalget har fått informasjon om at enda et nytt saksområde skal skyves inn under utvalgets arbeid .	Men vesentlig blant de kulturelt nedbrytende faktorer har vært en hundreårig fornorskningspolitikk , son rammet sjøsamene med særlig tyngde .
Sametinget har videre vist til at Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med konsultasjonene om Kystfiskeutvalget var opptatt av å begrense utvalgets mandat i størst mulig grad , under henvisning til etterfølgende prosesser .	Staten har nå en mulighet – og antakelig den siste sjansen – til å rette opp en del av skadevirkningene av denne politikken . « ( Máŋga beali leat buvttihan dálá váttis dili mearrasámiide .
Departementet var helt tydelig på at ordlyden i mandatet skulle være begrenset til fiske , og ikke til viltlevende marine ressurser .	Muhto čuohtejagi dáruiduhttinpolitihkka lea leamaš dehálmeamos kultuvrralaččat bilideaddji , ja lea čuohcan mearrasámiide erenoamáš garrasit .
Sametinget bemerker at innenfor et kort tidsrom er dette den tredje oppfølgende prosess på rad der Fiskeri- og kystdepartementet ikke ønsker å drøfte urfolksperspektivet i tilknytning til ressursene i havet , men viser til at man avventer konklusjonene fra Kystfiskeutvalget .	Konsultašuvnnat Riddoguolástuslávdegotti bargomearrádusa birra ja ovttasdoaibmanvugiid birra jahkásaš guolástusmuddemiin Sámedikki ja Guolástus- ja riddodepartemeantta gaskasaš konsultašuvnnaid oktavuođas Riddoguolástuslávdegotti bargomearrádusa birra dollojuvvui hálddahuslaš konsultašuvdnačoahkkin jahkásaš guolástusmuddemiid ovttasdoaibmama prosedyraid birra .
Både hver for seg og samlet utgjør dette etter Sametingets syn et bevisst brudd på folkeretten fra departementets side . »	Departemeanta manai nu guhkás ahte čuoččuhii ahte ii mihkkege osiid ILO-konvenšuvnnas nr. 169 gusto mariidna suorgái .
2008– 2009	St.dieđ. nr. 43
Havressursloven Når det gjelder Havressursloven var det opprinnelig en del av Havressurslovutvalgets mandat å inkludere urfolks rettigheter i utredningen og forslaget . Utvalgets flertall avviste imidlertid dette i praksis , og selv om mindretallet hadde et godt begrunnet votum , ble dette ikke imøtegått av flertallet .	vuosttaš oasi konsultašuvdnanjuolggadusat gustojit , čujuha Sámediggi maiddái dasa ahte stáhta eiseválddit ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 13 nr. 1 vuođul leat geatnegahttojuvvon čájehit « … respekt for den særlige betydning for vedkommende folks kultur- og åndelige verdier av de landområder og / eller territorier der de lever eller bruker på annen måte , og spesielt de kollektive sidene av dette forholdet . »
Departementet fulgte verken opp mindretallsforslaget eller flertallets manglende oppfyllelse av mandatet , men henviste i stedet til den pågående utredningen til Kystfiskeutvalget .	( ... árvvusatnit dan erenoamáš mearkkašumi mii dain eanaguovlluin ja/dahje territoriain lea , gos guoskevaš álbmot ássá dahje maid dat muđui geavaha , sin kultuvrii ja vuoiŋŋalaš árvvuide , ja erenoamážit dán oktavuođa kollektiiva beali . )
I proposisjonen hadde Sametinget følgende merknad under kapittel 10.4 : « Sametinget har gjennom sin høringsuttalelse og gjennom hele konsultasjonsprosessen gjort det klart at havressursloven må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Dakkár árvvusatnin galgá earret eará boahtit ovdan dakko bokte ahte dohkkehuvvo álgoálbmogiid vuoigatvuohta beassat oassálastit almmolašrievttálaš resursahálddašeapmái ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 15 nr. 1 vuođul .
For at staten Norge ikke skal bryte sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk er det helt nødvendig at havressursloven anerkjenner og sikrer det samiske folks adgang til utnyttelsen av de fornybare marine ressurser , og at samene som urfolk gis adgang til deltagelse i forvaltningen av disse .	Lea lunddolaš dulkot doahpaga « olles dat biras » maiddái sisttisdoallat mariidna guovlluid doppe gos dat leat lunddolaš oasit álgoálbmoga birgenguovlluin ; ee. bivdima ja guolásteami bokte ja eará luondduresursaávkkástallama bokte . Nappo sisttisetdollet 15. artihkkala nr. 1 vuoigatvuođat eai dušše eanaguovlluid luodduresurssaid , muhto maiddái álgoálbmogiid árbevirolaš ávkkástallanguovlluid resurssaid .
Sametinget gjorde det på et tidlig stadium i prosessen klart at statlige myndigheters forpliktelser overfor samene som urfolk er en sentral og viktig del av den helhet loven vil måtte utgjøre , noe som understøttes både av lovens virkeområde og av havressurslovutvalgets mandat .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku suokkardii dáid mearrádusaid vuđolaččat ja konkluderii dainna ahte « … de beste grunner taler derfor for å legge til grunn ahte også sjøområder er omfattet av bestemmelsene i artikkel 15 og 16 … » .
Sametinget har understreket at de samiske rettigheter til havressursene følger av grunnlov , av sedvane og av folkeretten og følgelig ikke kan marginaliseres .	Sámedikki oaidnu lea čuvvon áššiid ja lea refererejuvvon dan golmma proseassa maŋimus proseassas , St.dieđ. nr. 40 ( 2006–2007 ) Gonagasreappá hálddašeapmi čuoggáš 5.3.2 mas daddjojuvvo : « Sametinget har gitt uttrykk for ahte urfolksperspektivet skulle vært inkludert i meldingen , slik regjeringen , etter Sametingets syn , er forpliktet til etter nasjonal rett og folkeretten .
Sametinget har framhevet at de deler av havressurslovutvalgets mandat som ikke ble oppfylt hva gjelder samiske rettigheter til havressursene , måtte følges opp i departementets arbeid og konsultasjoner med Sametinget om lovforslaget .	Sametinget bemerker ahte selv om Kystfiskeutvalget er i gang med en utredning , er ikke dalle aspekter ved urfolksrettigheter berørt der .
Sametinget har klart gitt uttrykk for at det ikke er tilstrekkelig at dette løses ved at man henviser til parallelle eller etterfølgende prosesser .	Sametinget kan ikke akseptere ahte urfolksspørsmålet skyves ut til parallelle og etterfølgende prosesser ved å avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner .
Dette er et forhold som har gjort det svært vanskelig for partene å konsultere seg frem til enighet i denne saken . Sametinget vil i tillegg understreke at når det gjelder Kystfiskeutvalgets utredning som departementet viser til og de forslag dette vil avsted 2008– 2009	Sametinget understreker ahte Kystfiskeutvalget springer ut av en annen lovprosess , og ahte utvalgets mandat gjelder samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og inneholder ingen eksplisitt passus om uttak av kongekrabbe .
Om Sametingets virksomhet 2008 komme , ligger det her flere begrensninger i utvalgets mandat i forhold til det virkeområde en fremtidig havressurslov skal favne over .	Sametinget kjenner heller ikke til ahte Kystfiskeutvalget har fått informasjon om ahte enda et nytt saksområde skal skyves inn under utvalgets arbeid .
Det klareste eksempel på dette er de ulike geografiske virkeområder som ligger i forslaget til havressurslov og i Kystfiskeutvalgets mandat . Sametinget viser til at disse begrensingene var noe departementet selv insisterte på blant annet under henvisning til at det ville komme senere lovprosesser , som havressursloven .	Sametinget har videre vist til ahte Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med konsultasjonene om Kystfiskeutvalget var opptatt av å begrense utvalgets mandat i størst mulig grad , under henvisning til etterfølgende prosesser .
Departementets valgte behandlingsform av havressursloven vil dermed føre til at man likevel må gjøre oppfølgende lovarbeid både for de områder som omfattes og som ikke omfattes av Kystfiskeutvalgets mandat .	Departementet var helt tydelig på ahte ordlyden i mandatet skulle være begrenset til fiske , og ikke til viltlevende marine ressurser .
Sametinget har på denne bakgrunn vært helt tydelig på at når departementet likevel ønsker å avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner før disse grunnleggende forhold innarbeides i lovteksten vil det naturligste stadig være at man også avventer med å fremme proposisjonen som sådan , slik at urfolksrettighetene kan innarbeides slik statlige myndigheter er forpliktet til .	Sametinget bemerker ahte innenfor et kort tidsrom er dette den tredje oppfølgende prosess på rad der Fiskeri- og kystdepartementet ikke ønsker å drøfte urfolksperspektivet i tilknytning til ressursene i havet , men viser til ahte man avventer konklusjonene fra Kystfiskeutvalget . Både hver for seg og samlet utgjør dette etter
Sametingets subsidiære posisjon har innebåret at Sametinget ikke motsetter seg at loven fremmes nå , men at det i proposisjonen framkommer at og hvordan Regjeringen raskt forplikter seg til å følge opp urfolksdimensjonen .	Sametingets syn et bevisst brudd på folkeretten fra departementets side . » ( Sámediggi lea dovddaha ahte álgoálbmotoaidnu galggai leat mielde dieđáhusas , nu mo ráđđehus , Sámedikki oainnu mielde , lea geatnegahttojuvvon nationála rievtti ja álbmotrievtti vuođul .
Sametinget har funnet grunn til å presisere at en eventuell tilslutning til havressursloven som helhet bare kan gis når det foreligger et proposisjonsforslag på bakgrunn av Kystfiskeutvalgets utredning , og det nødvendige oppfølgende tilleggsarbeid utover Kystfiskeutvalgets nåværende mandat .	Sámediggi mearkkaša ahte vaikke vel Riddoguolástuslávdegoddi lea ge bargamin čielggademiin , de eai leat buot álgoálbmotvuoigatvuođat guoskkahuvvon das . Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte álgoálbmotgažaldat duvdojuvvo buohtalas ja maŋit proseassaide vuorddidettiin Riddoguolástuslávdegotti loahppajurdagiid .
Avgjørende for Sametingets endelige standpunkt vil her være hvorvidt lovens helhet da omsider vil være innefor udiskutable folkerettslige rammer .	Ii ge Sámediggi dieđe das maidege ahte Riddoguolástuslávdegoddi lea ožžon dieđuid dan birra ahte vel okta ođđa áššesuorgi lea biddjojuvvon lávdegotti bargui .
Sametinget legger til grunn at departementet i det oppfølgende arbeid snarest utarbeider et grunnlagsmateriale for reelle og substansielle konsultasjoner .	Departemeanta let áibbas čielggas das ahte bargomearrádusa hámuheapmi galggai ráddjejuvvot guolástussii , ii ge ealli mariidna resurssaide .
Konkrete lovforslag må som et resultat av dette utarbeides og en snarlig og oppfølgende proposisjon må fremmes for Stortinget i inneværende stortingsperiode . »	Departemeanta ii čuovvolan unnitlogu evttohusa ii ge eanetlogu váilevaš mandáhtaollašuhttima , muhto čujuhii baicce dan čielggadeapmái maid Riddolávdegoddi lei dahkamin .
Kystfiskeutvalgets innstilling Kystfiskeutvalgets innstilling ble 18. februar 2008 avgitt og publisert som NOU 2008 : 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark .	Proposišuvnnas lei Sámedikki čuovvovaš mearkkašupmi kapihttalis 10.4 : « Sametinget har gjennom sin høringsuttalelse og gjennom hele konsultasjonsprosessen gjort de
Utvalget har selv sammenfattet sine forslag i 12 hovedpunkter : 1 .	klart ahte havressursloven må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer .
Det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter .	Sametinget har understreket ahte de samiske rettigheter til havressursene følger av grunnlov , av sedvane og av folkeretten og følgelig ikke kan marginaliseres .
Denne retten til fiske gjelder for alle folkegrupper .	Sametinget har framhevet ahte de deler av havressurslovutvalgets mandat son ikke ble oppfylt hva gjelder samiske rettigheter til havressursene , måtte følges opp i departementets arbeid og konsultasjoner med Sametinget om lovforslaget .
Retten omfatter en rett til å fiske til eget forbruk ; dernest en rett til å kunne begynne som fiskerinæring ; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning , enten som levevei alene eller sammen med annen næring .	Sametinget har klart gitt uttrykk for ahte de ikke er tilstrekkelig ahte dette løses ved ahte man henviser til parallelle eller etterfølgende prosesser . Sametinget er kritisk til ahte departementet likevel har valgt en behandlingsform der kun deler av loven skal fremmes , fordi de vil umuliggjøre en nødvendig helhetlig behandling .
Dette er en rett som den enkelte fisker har overfor fiskerimyndighetene , og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote .	Dette er et forhold son har gjort de svært vanskelig for partene å konsultere seg frem til enighet i denne saken .
Retten innebærer at utvalget besvarer spørsmålet om minimumskvote positivt . Minimumskvoten gjelder ikke bare for fartøy under ti meter , men for alle fiskere bosatt i Finnmark .	Sametinget vil i tillegg understreke ahte når de gjelder Kystfiskeutvalgets utredning son departementet viser til og de forslag dette vil avstedkomme , ligger de her flere begrensninger i utvalgets mandat i forhold til de virkeområde en fremtidig havressurslov skal favne over .
Et regionalt styringsorgan kan etter en nærmere vurdering åpne for at fiske også kan utøves av andre . 6 .	Det klareste eksempel på dette er de ulike geografiske virkeområder son ligger i forslaget til havressurslov og i Kystfiskeutvalgets mandat .
Det blir etablert et regionalt styringsorgan , i loven kalt Finnmark fiskeriforvaltning , der Finnmark fylkesting og Sametinget hver velger tre medlemmer til styret .	Sametinget viser til ahte disse begrensingene var noe departementet selv insisterte på blant annet under henvisning til ahte de ville komme senere lovprosesser , son havressursloven .
Dette styringsorganet gir regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil utenfor grunnlinjene .	Sametinget har på denne bakgrunn vært helt tydelig på ahte når departementet likevel ønsker å
8 .	82
Det regionale styringsorganet vil få myndighet til å motta og fordele kvoter og tillatelser og foreta andre disposisjoner til fremme av fjord og kystfisket i Finnmark . De kvoter som fordeles på denne måten skal være personlige og ikke kunne omsettes .	avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner før disse grunnleggende forhold innarbeides i lovteksten vil de naturligste stadig være ahte man også avventer med å fremme proposisjonen son sådan , slik ahte urfolksrettighetene kan innarbeides slik statlige myndigheter er forpliktet til .
Staten får et lovfestet ansvar for å tilføre det regionale styringsorganet så store ressurser , i form av kapital , kvoter eller fisketillatelser , at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark sikres .	Sametingets subsidiære posisjon har innebåret ahte Sametinget ikke motsetter seg ahte loven fremmes nå , men ahte de i proposisjonen framkommer ahte og hvordan Regjeringen raskt forplikter seg til å følge opp urfolksdimensjonen .
Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark , i loven kalt Finnmarkssonen . Sametinget har siden opprettelsen lagt til grunn at samene og den øvrige befolkningen i disse områdene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære områdene Same 78	Sametinget har funnet grunn til å presisere ahte en eventuell tilslutning til havressursloven son helhet bare kan gis når de foreligger et proposisjonsforslag på bakgrunn av Kystfiskeutvalgets utredning , og de nødvendige oppfølgende tilleggsarbeid utover Kystfiskeutvalgets nåværende mandat .
For Sametinget er det helt avgjørende at man får en lov innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Avgjørende for Sametingets endelige standpunkt vil her være hvorvidt lovens helhet da omsider vil være innefor udiskutable folkerettslige rammer .
Sametingets plenum har i mai 2008 foretatt en prinsipiell helhetsvurdering der det forutsettes at Kystfiskeutvalgets innstilling ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer i de kommende høringer og i konsultasjonsprosessen med Sametinget vedtatt å anbefale Stortinget å anta ekspertgruppens forslag etter konsultasjoner med Sametinget .	Sametinget legger til grunn ahte departementet i de oppfølgende arbeid snarest utarbeider et grunnlagsmateriale for reelle og substansielle konsultasjoner . Konkrete lovforslag må son et resultat av dette utarbeides og en snarlig og oppfølgende proposisjon må fremmes for Stortinget i inneværende stortingsperiode . »
11 Urfolksvederlag , ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 2 Sametinget er for tiden i konsultasjoner med Nærings- og handelsdepartementet vedrørende ny minerallov .	( Sámediggi lea iežas gulaskuddancealkámušas ja olles konsultašuvdnaproseassas deattastan ahte mearraresursaláhka ferte leat čielgasit álmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
Sametinget viser til at Samerettsutvalget allerede i NOU 1994:4 kap. 8 foreslo konkrete regler knyttet til beskyttelse av det materielle kulturgrunnlag for samene , herunder regler om høring og vektlegging av samiske interesser , samt en tidsavgrenset nektingsrett for inngrep .	Amas Norgga stáhta rihkkut iežas álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaide álgoálbmogin , de lea áibbas dárbbašlaš ahte mearraresursaláhka dohkkeha ja sihkkarastá sámi álbmoga vejolašvuođa beassat ávkkástallat ođasmuvvi mariidna resurssaiguin , ja ahte sámit álgoálbmogin besset oassálastit dáid hálddašeapmái .
Gjennom finnmarksloven gikk Sametinget likevel inn for de reglene som senere ble en del av bergverksloven , som en del av den helhetlige prosess med selve finnmarksloven .	Sámediggi deattuhii árrat proseassas ahte stáhta eiseválddiid geatnegasvuođat sápmelaččaide álgoálbmogin lea guovddáš ja dehálaš oassi dan ollisvuođas maid láhka ásaha , maid sihke lága doaibmguovlu ja mearraresursalávdegott bargomearrádus dorjot .
Sametinget var underveis helt tydelig på at rettighetsspørsmål i forhold til mineraler likevel måtte løses i en selvstendig helhetlig prosess , der blant annet finnmarkslovens geografiske begrensninger ikke ble videreført .	Sámediggi lea deattuhan ahte sámi vuoigatvuođat mearraresurssaide čuovvu vuođđolágas , dološvieruin ja álbmotrievttis ja danne eai sáhte marginaliserjuvvot .
2008– 2009	2008– 2009
Sametinget mener at det som en del av en minimumsløsning må inntas bestemmelser i loven med krav om at partene kommer frem til omforente løsninger gjennom konsultasjoner med Sametinget for undersøkelser og utvinning av mineraler som gjør det vanskeligere for samene å fortsette med å utnytte de aktuelle områdene , og der denne utnyttelsen er vesentlig for samisk kultur .	Sámediggi lea kritihkalaš dasa ahte departemeanta dattetge lea válljen dakkár meannudanvuogi mas dušše oasit lágas galget ovddiduvvot , danne go dat dahká veadjemeahttumin dárbbašlaš ollislaš meannudeami . Sámediggi deattuha ahte dakkár meannudanvuohki mearkkaša ahte departemeanta ovddida proposišuvnna dakkár mearraresursalága evttohusa joatkkan , mii lea vuođđuduvvon váilevaš eavttuide ii ge leat dohkálaččat árvvoštallojuvvon .
Dette må også ses i sammenheng med bestemmelser om ekspropriasjon .	Dát lea dagahan hui váttisin oasehasaide konsultašuvnnaid bokte soahpat dán áššis .
I henhold til ILO-konvensjonens artikkel 15 nr. 2 er staten forpliktet til å etablere konsultasjonsordninger med urfolk for å avklare om og eventuelt i hvilken utstrekning urfolks interesser kan bli skadelidende ved utforskning eller utnyttelse av undergrunnsressurser og andre ressurser i deres landområder .	Sámediggi háliida dan lassin deattuhit ahte mii guoská Riddoguolástuslávdegotti čielggadeapmái mas departemeant čujuha ja daidda evttohusaide mat bohtet dan vuođul , de leat dás máŋga gáržžideami lávdegotti bargomearrádussii dan doaibmaviidodaga ektui mii galgá gullat boahttevaš mearraresursaláhkii .
Artikkel 15 nr. 2 er spesielt aktuell i forhold til mutbare mineraler og olje og gass . Dette da staten hevder eiendomsretten til mutbare .	Sámediggi čujuha dasa ahte dáid gáržžidusaid háliidii departemeanta ieš earret eará čujuhettiin dasa ahte bohte láhkaproseassat maŋŋá , nu mo mearraresursaláhka .
Bestemmelsen er også særlig aktuell i forhold til bergverkslovens prinsipp om bergfrihet som kort sagt går ut på at alle har rett til å skjerpe , mute og ta utmål , jf. bergverkslovens §§ 3–7 om skjerping , §§ 8–22 om utmål , samt §§ 23–39a om muting .	Dat meannudanvuohki maid departemeanta válljii mearraresursalága oktavuođas , mielddisbuktá nappo ahte dattetge ferte čuovvolit láhkabargguin sihke daid guovlluide maidda Riddoguolástuslávdegotti bargomearrádus gusto ja daidda guovlluid maidda dat ii gusto .
Det kan også tenkes at artikkel 15 ( 2 ) kan være relevant i forhold til undersjøiske ressurser i eller utenfor områder hvor det drives samisk kyst- og fjordfiske . Rådføringsplikten i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 ( 2 ) går lengre enn rådføringsplikten i artikkel 6 .	Dán vuođul lea Sámediggi leamaš áibbas čielggas das ahte go departemeanta dattetge hálliida vuordit Riddoguolástuslávdegotti loahppajurdagiid ovdalgo dát vuođđobealit siskkáldahttojuvvojit láhkatekstii , de livččii ain leat lunddoleamos vuordit proposišuvnna ovddidemiin vai sáhttet siskkáldahttit álgoálbmotvuoigatvuođaid nu mo stáhta eiseválddit leat geatnegasat dahkat .
FNs urfolkserklæring artikkel 32 nr. 2 uttrykker også nødvendigheten av konsultasjoner for å kunne oppnå fritt informert samtykke , særlig ved utnytting og utvinning av mineraler .	Sámedikki subsidiára oaivil lea mielddisbuktán ahte Sámediggi ii vuosttal lága ovddideami dál , muhto ahte proposišuvnnas boahtá ovdan ahte ja mo Ráđđehus jođánit geatnegahttojuvvo čuovvolit álgoálbmotbeali .
I tillegg til dette har artikkel 15 nr. 2 en bestemmelse om urfolksvederlag som har vært viktig for Sametinget . Slik bestemmelsen i bergverksloven § 42 etter vedtagelsen av finnmarksloven er formulert skal en forhøyet grunneieravgift bare gis for gruver på Finnmarkseiendommens grunn .	Sámediggi lea gávnnahan siva aiddostahttit ahte vejolaš miehtan ollislaš mearraresursaláhkii dušše sáhttá dáhpáhuvvat go lea gárvvis dakkár proposišuvdnaevttohus mii ovddiduvvo Riddoguolástuslávdegotti čielggadusa vuođul , ja dakkár lassibarggu dárbbašlaš čuovvoleapmi mii fátmmasta viidábun go Riddoguolástuslávdegotti dálá bargomearrádus .
I henhold til ILOkonvensjon nr. 169 artikkel 15(2 ) er det ingenting som tilsier at samiske bygdelag som er tilkjent sin eiendomsrett ihht .	Sámedikki loahpalaš oaivilii lea mearrideaddjin dat ahte ollislaš láhka dalle lea eahpitkeahttá álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
finnmarksloven kapittel 5 ikke også har rett på fordeler og kompensasjon for gruveaktiviteten i sine områder .	Sámediggi bidjá vuođđun ahte departemeanta iežas čuovvolanbarggus fargga buvttada vuođđoávdnasiid duohta ja substensiála konsultašuvnnaide .
I relasjon til identifiseringsplikten for urfolks eier- og bruksrettigheter i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14(2 ) , jf. finnmarksloven kapittel 5 om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter , vil det være inkonsistent at loven legger opp til at det gis for 2008– 2009	2008– 2009
St.meld. nr. 43	St.dieđ. nr. 43
Om Sametingets virksomhet 2008	Sámedikki doaimma birra 2008
Artikkel 15(2 ) om fordel og kompensasjon vil derfor også gjelde for bruksrettshavere , som for eksempel reindriftsutøvere og bygdelag .	Konkrehta láhkaevttohus ferte dán vuođul ráhkaduvvot ja proposišuvda ferte fargga ovddiduvvot Stuorradiggái dán stuorradiggeáigodagas . )
Dette dreier seg særlig om bestemmelser av stor viktighet for Sametinget , som samtykke eventuelt lovfesting av konsultasjonsplikt , samiske hensyn utenfor Finnmark , urfolksvederlag , muligheten for vilkår om kompensasjon og inkorporering av ILOkonvensjon nr. 169 .	Riddoguolástuslávdegotti evttohus Riddoguolástuslávdegotti evttohus geigejuvvui guovvamánu 18. b. 2008 ja almmuhuvvui čielggadussan NOU 2008 : 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ( guolástanvuoigatvuohta ábis Finnmárkku olggobealde ) .
12 Inkorporering av ILO-konvensjon nr. 169 Norge har en dualistisk rettsorden som innebærer at folkerettslige forpliktelser må gjøres til gjenstand for en særskilt gjennomføringsakt gjennom transformasjon eller inkorporasjon .	Lávdegoddi lea čohkken evttohusaidis 12 váldočuoggán : 1 . Nannejuvvo prinsihppan ahte álbmogis mii ássá Finnmárkku vuonain ja rittuin lea guolástanvuoigatvuohta ábis Finnmárkku olggobealde historjjálaš geavaheami vuođul ja álbmotrievtti njuolggadusaid vuođul álgoálbmogiid ja minoritehtaid birra .
Norges Høyes 79	Dát guolástanvuoigatvuohta gusto buot álbmotjoavkkuide .
terett har gjennom sin praksis lagt til grunn et presumsjonsprinsipp som innebærer at norsk rett presumeres å være i samsvar med folkeretten .	3 .
Ved motstrid vil likevel i praksis den norske rettsregel gå foran også på den sektormonoistiske området da Høyesterett gjennom det såkalte klarhetsprinsippet har gitt anvisning på at den klareste rettsregel vil måtte legges til grunn .	Vuoigatvuhtii gullá vuoigatvuohta bivdit iežas atnui ; dasto vuoigatvuohta álggahit guolástanealáhusa ; ja viidáseappot vuoigatvuohta fidnoguolásteaddjin bivdit dan mađe ahte dat addá vuođu ruovttudollui , jogo ealáhusláhkin okto dahje ovttas eará ealáhusain .
Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring sagt at den vil inkorporere kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven .	Dát lea vuoigatvuohta mii ovttaskas guolásteaddjis lea guolástuseiseválddiid ektui , ja mii ii gáibit ahte guolásteaddji ferte oastit eari .
Regjeringen bør samtidig sørge for at ILO-konvensjon nr. 169 tas med .	Vuoigatvuohta mearkkaša ahte lávdegoddi vástida positiivvalaččat gažaldahkii uhcimuseari birra .
Dermed vil de viktigste menneskerettighetskonvensjonene sikres lik status og et effektivt vern i norsk rett .	Uhcimusearri ii gusto dušše daidda fatnasiidda mat leat oaneheabbut go logi mehtera , muhto buot guolásteddjiide geat ásset Finnmárkkus .
Et slikt skritt vil også være enda mer påkrevd nå som Norge også har stemt for FNs urfolkserklæring .	Vuonain lea sierra guolástanvuoigatvuohta dain olbmuin mat ásset dan vuonas , lágas gohčoduvvon vuotnavuoigatvuohta .
I denne forbindelse viser vi til Artikkel 27 i ILO konvensjon 169 .	Regionála stivrenorgána sáhttá dárkilet árvvoštallama vuođul árvvoštallat earáide ge guolástanlobi .
Etter vårt syn er det grunn til å vurdere om dagens samepolitikk oppfyller kravene i denne artikkel , særlig hva angår del 3 .	Vuonaid olggobealde lea guolásteddjiin geat ásset olggobealde Finnmárkku , guolástanvuoigatvuohta seamma dásis go finnmárkkuguolásteaddjiin ge lea .
En rekke samiske bygdesamfunn står i fare for avfolking som følge av manglende infrastruktur og offentlige serviceinstitusjoner . Etter vårt skjønn har ikke norske myndig 80	Regionála stivrenorgána ásahuvvo , lágas gohčoduvvon Finnmark fiskeriforvaltning ( Finnmárkku guolástushálddahus ) , man stivrii Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi válljeba golbma lahtu goabbáge .
heter satt inn tilstrekkelige ressurser for å motvirke dette og derved bidra til at ILO konvensjonens målsettinger oppfylles .	Dát stivrenorgána addá njuolggadusaid fanasturrodaga birra ja bivdosiid geavaheami birra ábis gitta njeallje mearramiilla rádjai olggobealde vuođđolinnjáid .
Sametinget viser til ILO-konvensjonen 169 artikkel 28 , nummer 1 , som innebærer en plikt for statlige myndigheter til å gi samiske barn og ungdom opplæring til å lese og skrive samisk – med mindre det ikke er praktisk mulig .	Stáhta oažžu lágalaš ovddasvástádusa lágidit regionála stivrenorgánii nu ollu resurssaid , kapitálan , earrin dahje bivdolohpin , ahte Finnmárkku mearrasámi kultuvrra ja eará riddokultuvrra ávnnaslaš vuođđu sihkkarastojuvvo .
Sametinget har enstemmig vedtatt – helt siden 2002 ( sak 46–02 ) : – Alle samiske barn har rett til individuell opplæring i samisk .	Dan lassin deattuha lávdegoddi máŋga eaŋkildoaibmabiju mat maiddái váikkuhivčče nannet Finnmárkku vuotna- ja riddoguolásteami .
En slik individuell rett omfatter ikke retten til opplæring på samisk .	vejolaš gáibádusaid dohkkehit vuoigatvuođaid vuotna- ja riddoguovlluin olggobealde Finnmárkku .
Sametingets mål er at alle samiske elever får en individuell rett til opplæring på samisk , både i grunnskolen og i videregående opplæring , jamfør plenumssak 46/ 02 hvor et enstemmig Sameting uttaler at Opplæringslovens § 6.2 må endres til at alle samiske barn – uavhengig av bosted – sikres individuell rett til opplæring i og på samisk .	12 .
Samiske barns rett til samisk språk må også sikres innenfor skolefritidsordningen ( SFO ) .	Lávdegotti evttohus mearkkaša buohkanassii sierra riddoguolástusavádaga Finnmárkui , lágas gohčoduvvon Finnmárkkuavádat .
Om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Sametinget er meget kritisk til forslag som Direktoratet for naturforvaltning har lagt fram « Om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag » .	Sámediggi lea dan rájes go dat ásahuvvui , geavahan vuođđun ahte sápmelaččain ja dáid guovlluid álbmogis muđui leat vuoigatvuođat guolástussii ja eará ođasmuvvi mariidna resurssaide riddolagaš guovlluin .
Sametingsrådet har også avgitt en høringsuttalelse der man stiller seg sterkt kritisk til forlaget og forutsetter at forslaget blir gjenstand for vesentlige endrin 2008– 2009	Sámediggi lea atnán mearrideaddjin ahte šaddá dakkár guolástushálddašeapmi mii lea vuođđuduvvon lagašvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppii .
ger gjennom regjeringsbehandlingen og konsultasjonene med Sametinget . Samiske lokalsamfunn vil gjennom forslaget kunne bli skadelidende , da kjøretøy er en nødvendig del i utøvelsen av den tradisjonelle høsting av naturressursene .	Finnmárkkuláhkaproseassa rájes lea Sámediggi deattuhan ahte dát sáhttá dušše dahkkojuvvot go mearriduvvojit konkrehta láhkanjuolggadusat mat dohkkehit ja nannejit sápmelaččaid guolástanvuoigatvuođa , ja mat sihkkarastet sápmelaččaide vuoigatvuođa oassálastit almmolašrievttálaš resursahálddašeapmái .
Sametinget mener lovforslaget ikke ligger innenfor rammene av ILO-konvensjonen og folkeretten , da den vil kunne være til hinder for den tradisjonelle høstingen av naturressursene i samiske lokalsamfunn .	Sámediggái lea áibbas mearrideaddji oažžut lága mii čielgasit lea álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde . Riddoguolástuslávdegotti evttohan finnmárkkuguolástusláhka mearkkaša lávkki rivttes guvlui .
Samerettutvalget hadde i NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur en helhetlig tilnærming med forslag til endringer i en rekke lover for å styrke det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámediggi deattuha seammás ahte bargu finnmárkkuguolástuslágain maiddái ferte mielddisbuktit ahte fargga álggahuvvo bargu daid guovlluid várás mat leat lulábealde Finnmárkku , nu mo Sámediggi lea deattuhan dárbbašlažžan .
En av de lovene de vurderte og foreslo endringer av var nettopp motorferdselsloven .	11 Álgoálbmotbuhtadus , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 15 nr. 2 Sámedikkis leat dál konsultašuvnnat Ealáhus- ja gávpedepartemeanttain ođđa minerálalága birra .
Disse forslagene ble ikke fulgt opp av regjeringen når den fremmet Ot.prp. nr. 53 ( 2002–2003 ) Finnmarksloven .	Sámediggái lea áibbaš dárbbašlaš ahte láhka galgá leat čielgasit álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
I Sametingets vedtak i sak 19/05 hvor Sametinget gir sitt samtykke til utkast til innstilling fra Stortingets justiskomité til Finnmarksloven er en av forutsetningene at : « Sametinget forventer at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av relevant lovgivning slik at også disse er i samsvar med folkeretten og finnmarksloven .	Sámediggi čujuha dasa ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi juo NAČ 1994 : 4 kapihttalis 8 evttohii konkrehta njuolggadusaid mat galge suodjalit sápmelaččaid ávnnaslaš kulturvuđđosa , dás maiddái njuolggadusaid ahte sámi beroštusat galge guldaluvvot ja deattuhuvvot , ja ahte galggai beassat gieldit sisabahkkema vissis áigái .
Sametinget fremhever følgende : Sametinget ser det som en stor svakhet ved lovforslaget at det ikke har foretatt en vurdering av forslaget opp mot folkeretten .	Finnmárkkulága bokte evttohii dattetge Sámediggi daid njuolggadusaid mat maŋŋá váldojuvvojedje mielde bákteláhkii , oassin ollislaš finnmárkkuláhkabargui .
Dette medfører at lovforslaget , etter Sametingets mening , strider mot statens forpliktelser etter ILO-konvensjonen ved at det ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomheter .	Sámediggi lei dán barggus áibbas čielggas das ahte vuoigatvuođagažaldagat minerálaid ektui dattetge galget čovdojuvvot iehčanas ollislaš proseassas , mas earret eará finnmárkkulága geográfalaš ráddjejumit eai galgan jotkojuvvot .
Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.08 kl. 12.35 .	Dát maid ferte gehččojuvvot bággolotnunmearrádusaid ektui .
Almmolaš ásahusat sáhttet diŋgot lassigáhppálagaid dáppe : Departemeantta bálvalusguovddáš Poasta ja distribušuvdna E-poasta : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no Fáksa : 22 24 27 86 Dieđuid diŋgojumi , gávppiin vuovdima ja hattiid birra oaččut dáppe : Akademika AS Almmolaš prentosiid ossodagas Postboks 84 Blindern , 0314 Oslo E-poasta : offpubl(at)akademika.no Telefovdna : 22 18 81 00 Fáksa : 22 18 81 01 Ruoná nummir : 800 80 960 Čállosa gávnnat dán interneahttačujuhusas : www.regjeringen.no Olggošgovva : « Nieida ja miessi » duodji Niillas A. Somby bokti Deaddileapmi : 07 Gruppen AS – 05/2009	Dakkár mearrádus livččii čielgaseamos vuohki sihkkarastit ahte láhka ii rihko ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkaliid 6 , 7 ja 15 geatnegasvuođaid ii ge SP artihkkala 27 geatnegasvuođaid , gč. 1. artihkkala . ILO-konvenšuvnna artihkkala 15 nr. 2 vuođul lea stáhta geatnegahttojuvvon ásahit konsultašuvdnaortnegiid álgoálbmogiiguin vai lea vejolaš čielggadit sáhttet go ja man muddui sáhttet álgoálbmogiid beroštumit vahágahttojuvvot go sin eatnamiid eatnanvuloš resurssat dahje eará resurssat iskkaduvvojit dahje go daiguin ávkkástallojuvvo .
9	Artihkal 15 nr. 2 lea erenoamáš guovdil ozolaš minerálaid ja oljju ja gássa oktavuođas .
1	Sivvan lea go stáhta čuoččuha oamastanvuoigatvuođa ozolaš minerálaide .
7 Trykksak 3	Mearrádus lea maid erenoamáš guovdil báktelága báktefriijavuođa prinsihpa ektui mii oanehaččat dadjá ahte buohkain lea vuoigatvuohta šerpet , ohcat rogganreivve ja ohcat mihtiduvvot eatnama , gč. báktelága §§ 3–7 šerpema birra , §§ 8–22 mihtideami birra , ja §§ 23–39a rogganlobi
7 Trykksak 3	2008– 2009
24 1 M	birra .
Ø M E R KE T ILJ	Lea maid vejolaš ahte artihkal 15 ( 2 ) sáhttá leat guovdil mearavuloš resurssaid ektui dakkár guovlluin dahje dakkár guovlluid olggobealde main doaimmahuvvo sámi riddo- ja vuotnaguolásteapmi .
Trykk : 07 Gruppen AS – 05/2009	ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 15 ( 2 ) ráđđádallangeatnegasvuohta lea viidát go 6. artihkkala ráđđádallangeatnegasvuohta .
Omslagsbilde :	ON álgoálbmotjulggaštusa 32. artihkal nr. 2 cealká maiddái ahte dárbbašuvvojit konsultašuvnnat vai sáhttá fidnet friija dieđihuvvon mieđáhusa , erenoamážit minárálaid roggama ja daiguin ávkkástallama oktavuođas .
« Jenta og reinkalven » av Niillas A. Somby Publikasjonen er også tilgjengelig på	Dan lassin lea artihkkalis 15 nr. 2 mearrádus álgoálbmotbuhtadusa birra mii lea leamaš dehálaš Sámediggái .
www.regjeringen.no	Artihkal 15 ( 2 ) ovdduid ja buhtadusa birra gusto danne maiddái geavahanvuoigatvuođalaččaide , nu go boazodolliide ja báikegottiide .
Opplysninger om abonnement , løssalg og pris får man hos :	Danne oaidná Sámediggi dárbun ahte mearrá 2008– 2009
Akademika AS	St.dieđ. nr. 43
Telefon : 22 18 81 00	Sámedikki doaimma birra 2008
Faks : 22 18 81 01	dus álgoálbmotbuhtadusa birra hámuhuvvo nu ahte dat guoská sihke eaiggádiidda ja geavahanvuoigatvuođalaččaide árbevirolaš sámi guovllus .
Grønt nummer : 800 80 960	Dan oktavuođas lea Sámedikki čielga oaidnu ahte ferte leat Sámediggi sámiid álbmotválljen orgánan mii hálddaša álgoálbmotbuhtadusa foandan dahje sullasažžan vai dat boahtá buorrin daidda sápmelaččaide ja báikegottiide geaidda dat guoská .
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra : Departementenes servicesenter	Departemeantta oaidnu lea uhccán rievdan dan rájes go konsultašuvdnaproseassa álggahuvvui .
Post og distribusjon	Poasta ja distribušuvdna
E-post : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no	E-poasta : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no
Faks : 22 24 27 86	Fáksa : 22 24 27 86
Meld . St. 22	Dieđ. St 22
( 2009–2010 ) Melding til Stortinget	( 2009–2010 ) Dieđáhus Stuorradiggái
Sametingets virksomhet 2009	Sámedikki 2009 doaimma birra
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet	Bargo- , searvadahttin- ja kirkedepartemeanta
Meld . St. 22	Dieđ. St. 22
( 2009–2010 ) Melding til Stortinget	( 2009–2010 ) Dieđáhus Stuorradiggái
Sametingets virksomhet 2009	Sámedikki 2009 doaimma birra
Innhold	Sisdoallu
1	1
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Álggahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9	2
2 2.1 2.2 Sametingets årsmelding 2009 .	Sámedikki 2009 jahkedieđáhus . . . . . . . . . . . . . . . .
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Álggahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samlet bevilgning til Sametinget i 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Juolludus Sámediggái oktiibuot jahkái 2009. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametingets økonomiske rammefordeling for 2009 . . . . . . . . .	Sámedikki ekonomalaš rámmajuolludus jahkái 2009 . . . . . .
Virkemidler 2009 . . . . . . . . . . . . . . .	Váikkuhangaskaoamit jagis 2009 . .
Opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oahpahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Váldomihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
Delmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oassemihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
Strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Strategiijat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Mánáidgárddit . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Informasjon og veiledning . . . . . . . .	Diehtojuohkin ja bagadallan . . . . . .
Samarbeid med sentrale myndigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ovttasbargu guovddáš eise válddiiguin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samarbeid med andre . . . . . . . . . . .	Ovttasbargu earáiguin . . . . . . . . . . .
Læremidler for barnehager . . . . . . .	Vuođđooahpahus . . . . . . . . . . . . . . .
Grunnopplæring . . . . . . . . . . . . . . . .	Oahpponeavvut . . . . . . . . . . . . . . . . .
Læremidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oahppoplánat . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Læreplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Refušuvdnaortnet oahpahusa ovddas sámegielas ja sámegillii . . .
Refusjonsordning for opplæring i og på samisk . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Priváhtaskuvlalága láhkaásahusa rievdadeapmi – gáibádusat oahppoplánii ja luvven oahpahusas .
Endring av forskrift til opplæringsloven – krav om språklig parallellutgave og vurdering . . . . . .	Oahpahuslága láhkaásahusa rievdadeamit – gielalaš buohtalasalmmuhusa gáibádus ja árvvoštallan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fag- og timefordeling . . . . . . . . . . . .	Fága- ja diibmojuohkin . . . . . . . . . . .
Ot.prp. nr. 87 ( 2008–2009 ) Lov om voksenopplæring . . . . . . . . . . . . . . .	Od.prp. nr. 87 ( 2008–2009 ) Lov om voksenopplæring ( Rávisolbmuidoahpahusa láhka ) . . .
Studie om urfolks rett til utdannelse Høyere utdanning . . . . . . . . . . . . . . .	Dutkkus eamiálbmogiid oahppogazzanvuoigatvuođaid birra Alit oahppu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Rammeplanutvalg for ny lærerutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ođđa oahpaheaddjeoahpu rámmaplánalávdegoddi . . . . . . . . . .
Rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Rekrutteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ot.prp. nr. 71 ( 2008–2009 ) Om lov om endringer i lov om universiteter og høyskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med høgskoler og universitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Od.prp. nr. 71 ( 2008–2009 ) Om lov om endringer i lov om universiteter og høyskoler ( láhka universitehtaid ja allaskuvllaid lága rievdademiid birra ) . . . . . . . . .
2.3 2.4 2.5 2.5.1 2.5.2 2.5.3 2.5.4 2.5.4.1 2.5.4.2 2.5.4.3 2.5.4.4 2.5.5 2.5.5.1 2.5.5.2 2.5.5.3 2.5.5.4 2.5.5.5 2.5.5.6 2.5.5.7 2.5.5.8 2.5.6 2.5.6.1 2.5.6.2 2.5.6.3 2.5.6.4 2.5.7 2.5.7.1 2.5.7.2 2.5.8	2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.5.1 2.5.2 2.5.3 2.5.4 2.5.4.1 2.5.4.2 2.5.4.3 2.5.4.4 2.5.5 2.5.5.1 2.5.5.2 2.5.5.3 2.5.5.4
10 11 11 12 12 12 12 12 12 12 13 13 13 13 13 13 14 14 14 14 14 14 14 15 15 15 15 15 15 16	10 10 10 11 11 12 12 12 12 12 12 12 13 13 13 13 13 14
Ordinære læremidler for grunnopplæringen . . . . . . . . . . . . . .	Ovttasbargu allaskuvllaiguin ja universitehtain . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.5.8.2 Særskilt tilrettelagte læremidler . . .	2.5.8.1 Dábálaš oahpponeavvut vuođđooahpahussii . . . . . . . . . . . . . .
2.5.8.3 Læremidler til barnehager . . . . . . .	2.5.8.3 Oahpponeavvut mánáidgárddiide . .
2.5.8.4 Oppsummering læremidler , søkerbasert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.5.8.4 Čoahkkáigeassu oahpponeavvut , ohcanvuđot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.5.8.5 Kjøp av læremidler . . . . . . . . . . . . . .	2.5.8.5 Oahpponeavvuid oastin . . . . . . . . . .
Kompetanseheving . . . . . . . . . . . . . .	Gelbbolašvuođabajideapmi . . . . . . .
2.5.9 2.5.9.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole . .	2.5.9 2.5.9.1 Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.5.9.2 Faglig kompetanseheving . . . . . . . . 2.5.9.3 Stipend for høyere utdanning . . . . .	2.5.9.2 Fágalaš gelbbolašvuođa bajideapmi 2.5.9.3 Stipeanda alit ohppui . . . . . . . . . . . .
2.5.9.4 Tilskudd til samiske barnehager . .	2.5.9.4 Doarjja sámi mánáidgárddiide . . . .
Tiltak for å styrke 2.5.10 læremiddelmiddelproduksjonen . . .	Doaibmabijut 2.5.10 oahpponeavvoráhkadeami nannemii . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.5.10.1 Oversetting og tilpasning av læreverk i matematikk . . . . . . . . . . .	2.5.10.1 Matematihka oahppogirjjiid jorgaleapmi ja heiveheapmi . . . . . . .
2.5.10.2 Pilotprosjekt – ressursskole i lulesamisk område . . . . . . . . . . . . .	2.5.10.2 Ovddasmanniprošeakta – resursaskuvla julevsámi guovllus . .
Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6 Giella . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.6 2.6.1 Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.1 Váldomihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
2.6.2 Delmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.2 Oassemihttomearit . . . . . . . . . . . . . .
2.6.3 Strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.3 Strategiijat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.6.3.1 Arbeidet med samisk språk . . . . . . .	2.6.3.1 Bargu sámegielain . . . . . . . . . . . . . .
2.6.3.2 Terminologiarbeid . . . . . . . . . . . . . .	2.6.3.2 Tearbmabargu . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.6.3.3 Samiske stedsnavn . . . . . . . . . . . . . .	2.6.3.3 Sámi báikenamat . . . . . . . . . . . . . . .
2.6.3.4 Regjeringens handlingsplan for samiske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.4 Váikkuhangaskaoamit – giella , njuolggo doarjagat . . . . . . . . . . . . . .
2.6.4 Virkemidler – språk , direkte tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.4.1 Guovttegielalašvuođadoarjja gielddaide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.6.4.1 Tospråklighetstilskudd kommuner 2.6.4.2 Tospråklighetstilskudd fylkeskommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.4.2 Guovttegielalašvuođadoarjja fylkkagielddaide . . . . . . . . . . . . . . . .
2.6.4.3 Samiske språksentre . . . . . . . . . . . .	2.6.4.3 Sámi giellaguovddážat . . . . . . . . . . .
2.6.5.1 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.6.5 Váikkuhangaskaoamit – giella , ohcavuđot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.6.5.3 Oppsummering språkprosjekter , søkerbasert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.5.6.4
2.7.4 Samarbeid med ulike aktører . . . . .	15 16 16 16 16 16 16 16 17 17 17
2.5.8.1	17 17 18 18
16 16 16 16 16 17 17 17 17 18 18 18 19 19 19 19 19 19 20 20 20 20 20 21 21 21 21 22 22 22 22 22 23 23 23	19 19 19 19 19 19 19 19 20 20 21 21 21 21 21 21
2.7.6 2.7.7 2.7.8 2.7.9 2.7.10 2.7.11 2.7.12 2.7.13 2.7.14 2.7.15 2.7.16 2.7.17 2.7.18 2.7.18.1 2.7.18.2 2.7.18.3 2.7.18.4 2.7.18.5 2.7.18.6 2.7.18.7 2.7.19 2.7.19.1 2.7.19.2 2.7.19.3 2.7.20 2.7.21 2.7.22 2.8 2.8.1 2.8.2 2.8.3 2.8.4 2.8.5 2.8.6 2.8.6.1 2.8.6.2 2.8.6.3 2.8.6.4 2.8.7 2.8.7.1 2.8.7.2 2.8.7.3 2.8.7.4 2.8.8 2.8.8.1 2.8.8.2	2.6.5.1 2.6.5.2 2.6.5.3 2.7 2.7.1 2.7.2 2.7.3 2.7.4 2.7.5 2.7.6 2.7.7 2.7.8 2.7.9 2.7.10 2.7.11 2.7.12 2.7.13 2.7.14 2.7.15 2.7.16 2.7.17 2.7.18 2.7.18.1 2.7.18.2 2.7.18.3 2.7.18.4 2.7.18.5 2.7.18.6 2.7.18.7 2.7.19 2.7.19.1 2.7.19.2 2.7.19.3 2.7.20 2.7.21 2.7.22 2.8 2.8.1 2.8.2 2.8.3 2.8.4 2.8.5 2.8.6 2.8.6.1
Samiske festivaler . . . . . . . . . . . . . . .	hálddašanguovllus . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk idrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Giellaprošeavttat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu . . . . . .
Samiske teatre . . . . . . . . . . . . . . . . . .	ohcanvuđot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske museer . . . . . . . . . . . . . . . .	Kultuvra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oppfølging av UNESCOs konvensjon om vern av den	Váldomihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
immaterielle kulturarven . . . . . . . . .	Oassemihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Strategiijat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Billedkunst og dáiddaduodji . . . . . .	Ovttasbargu iešguđetlágan
Kunstneravtalen . . . . . . . . . . . . . . . .	aktevrraiguin . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk film . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi kulturviesut . . . . . . . . . . . . . . .
Musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi festiválat . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sørsamisk medietilbud . . . . . . . . . . .	Sámi valáštallan . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske kirkesaker . . . . . . . . . . . . . .	Sámi teáhterat . . . . . . . . . . . . . . . . . .
tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi museat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske kulturhus . . . . . . . . . . . . . .	UNESCO konvenšuvnna čuovvoleapmi ávnnaskeahtes
Samiske festivaler . . . . . . . . . . . . . . .	kulturárbbi gáhttemis . . . . . . . . . . . .
Samisk teater . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Girjjálašvuohta . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske publikasjoner . . . . . . . . . . .	Govvadáidda ja dáiddaduodji . . . . . .
Bokbusser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dáiddáršiehtadus . . . . . . . . . . . . . . .
Museer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi filbma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Musihkka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kulturutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . .	Lullisámi mediafálaldat . . . . . . . . . . .
Samiskspråklige tegneserier . . . . . .	Sámi girkoáššit . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oppsummering kulturutvikling ,	Váikkuhangaskaoamit – Kultuvra ,
søkerbasert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	njuolggo doarjagat . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske forlag . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi kulturviesut . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske møteplasser . . . . . . . . . . . .	Sámi festiválat . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk kunstneravtale . . . . . . . . . . .	Sámi valáštallan . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi teáhter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi prentosat . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Delmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Girjebusset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Museat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samarbeid med ulike aktører . . . . .	Kulturovddideapmi . . . . . . . . . . . . . .
Tiltaksplan for trygging og	Sámegielat govvasárggusráiddut . . .
utvikling av samiske bygder . . . . . .	Čoahkkáigeassu , kulturovdánahttin ,
Marine næringer . . . . . . . . . . . . . . . .	ohcanvuđot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kystfiskeutvalget . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi lágádusat . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lakseforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi deaivvadansajit . . . . . . . . . . . . .
Reguleringer av fisket for 2009 . . . .	Sámi dáiddáršiehtadus . . . . . . . . . . .
Torskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oassemihttomearit . . . . . . . . . . . . . .
Jordbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Strategiijat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jordbruksforhandlingene . . . . . . . . .	oassálastiiguin . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Opprettholdelse av gårdsbruk . . . . .	Doaibmabidjoplána sámi giliid
Konflikter jordbruk – reindrift . . . . .	suddjema ja ovddideami várás . . . . .
Regjeringens landbrukspolitikk . . .	Mariidna ealáhusat . . . . . . . . . . . . . .
Næringsavtalen for duodji . . . . . . . .	Riddoguolástuslávdegotti . . . . . . . . .
Driftstilskuddsordningen for	23
duodjiutøvere . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	23
23	23
23	23
24	24
24	24
25	25
25	2.8.6.2 2.8.6.3 2.8.6.4 2.8.7 2.8.7.1 2.8.7.2 2.8.7.3 2.8.7.4 2.8.8 2.8.8.1 2.8.8.2 2.8.8.3 2.8.9 2.8.9.1 2.8.9.2 2.8.9.3
25	25
25	25
25	25
25	25
25	26
25	26
25	26
26	26
26	26
26	26
26	26
26	26
27	27
27	27
27	27
28	27
28	28
28	28
29	29
29	29
29	29
30	30
30	30
30	30
30	30
30	30
30	30
30	30
31	30
2.8.8.3 2.8.9 2.8.9.1 2.8.9.2 2.8.9.3 2.8.9.4 2.8.9.5 2.8.9.6 2.8.10 2.8.10.1 2.8.10.2 2.8.10.3 2.8.11 2.9 2.9.1 2.10 2.10.1 2.10.1.1 2.10.1.2 2.10.1.3 2.10.1.4 2.10.2 2.10.2.1 2.10.2.2 2.10.2.3 2.10.3 2.10.3.1 2.10.3.2 2.10.3.3 2.10.3.4 2.10.3.5 2.10.3.6 2.10.3.7 2.10.4 2.11 2.11.1 2.11.2 2.11.3 2.11.4 2.11.4.1	2.10.3 2.10.3.1 2.10.3.2
Lærlingordning for duodji . . . . . . . .	Luossahálddašeapmi . . . . . . . . . . . . .
Sametingets melding om samisk	Guolásteami muddemat jagi 2009
reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	várás . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reindriftsavtalen . . . . . . . . . . . . . . . .	Eanandoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bygging av 132 kV kraftlinje på	Eanadoallošiehtadallamat . . . . . . . .
Sør-Helgeland . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dáluid bisuheapmi . . . . . . . . . . . . . .
Konsultasjoner om konsesjon til	Eanadoalu ja boazodoalu gaskasaš
regulering og kraftutbygging av	Ráđđehusa eanadoallopolitihkka . . .
Forsanvatnet kraftverk . . . . . . . . . . .	Duoji ealáhusšiehtadus . . . . . . . . . .
Fredning av visse områder mot	Doaibmadoarjjaortnet duojáriidda . .
reinbeite i Finnmark . . . . . . . . . . . . .	Duoji fidnooahppiortnet . . . . . . . . . .
Vei til Nervei . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Boazodoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
næringskombinasjoner og samisk	Sámedikki dieđáhus sámi
Utmarksnæringer . . . . . . . . . . . . . . .	boazodoalu birra . . . . . . . . . . . . . . . .
Snarefangst av ryper . . . . . . . . . . . . .	Boazodoallošiehtadus . . . . . . . . . . . .
Virkemidler – næring – direkte	132 kV fápmolinjjá huksen Mátta-
tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Helgelánddas . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Duodjiinstitusjoner . . . . . . . . . . . . . .	muddeman ja fápmohuksema birra Muhtun guovlluid ráfáiduhttin
Virkemidler – næring –	boazoguohtuma vuostá
søkerbaserte tilskudd . . . . . . . . . . . .	Finnmárkkus . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næringsutvikling . . . . . . . . . . . . . . .	Geaidnu Njeareveadjái . . . . . . . . . . .
Variert næringsliv . . . . . . . . . . . . . . .	mátkeealáhusat . . . . . . . . . . . . . . . . .
Marine næringer . . . . . . . . . . . . . . . .	Meahcceealáhusat . . . . . . . . . . . . . .
Jordbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Gárdun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Etablererstipend . . . . . . . . . . . . . . . .	Boraspiret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Verdiskapningsprogram for	Váikkuhangaskaoamit – ealáhusat
næringskombinasjoner . . . . . . . . . . .	– njuolgga doarjagat . . . . . . . . . . . . .
Duodji – lærlingeordning . . . . . . . . .	Duodjeásahusat . . . . . . . . . . . . . . . . .
tiltak i verdiskapningsprogrammet .	Váikkuhangaskaoamit – ealáhusat – ohcanvuđot
Næringsavtale for duodji . . . . . . . . .	doarjagat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Driftstilskudd duodji . . . . . . . . . . . . .	Ealáhusovddideapmi . . . . . . . . . . . . .
Investerings- og utviklingstilskudd .	Juohkelágan ealáhusat . . . . . . . . . . .
Evaluering av driftstilskudd . . . . . . .	Mariidnaealáhusat . . . . . . . . . . . . . .
Velferdsordning i duodji . . . . . . . . . .	Eanandoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fag- og økonomisk utvalg . . . . . . . .	Álggahanstipeanddat . . . . . . . . . . . .
Samiske salgsorganisasjoner i duodji Duodjiorganisasjoner – direkte	árvoháhkanprográmma . . . . . . . . . . Lotnolasealáhusat . . . . . . . . . . . . . . .
tilskudd – næringsavtale duodji . . . .	Duodji – fidnooahppiortnet . . . . . . .
Oppsummering næring ,	Čielggadanprošeavttat ja eará
søkerbasert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	doaibmabijut árvoháhkanprográmmas . . . . . . . . .
Miljø- og kulturvern . . . . . . . . . . . . .	Duoji ealáhusšiehtadus . . . . . . . . . .
Kulturminnevern . . . . . . . . . . . . . . . .	Duoji doaibmadoarjja . . . . . . . . . . . .
Statistikk over aktivitet . . . . . . . . . . .	Investeren- ja ovddidandoarjja . . . . . 31
31	31
31	31
31	31
31	31
32	32
32	32
32	32
32	32
32	32
32	32
33	32
33	32
33	33
33	33
33	33
33	33
33	33
33	33
34	34
34	34
34	34
34	34
34	34
34	34
34	34
35	35
35	35
35	35
35	35
35	35
35	35
36	36
36	36
36	36
36	36
2.11.4.3 Samarbeidet med Riksantikvaren . .	2.10.3.3 2.10.3.4 2.10.3.5 2.10.3.6 2.10.3.7
2.11.4.4 Samarbeidet med andre aktører . . .	2.10.4 2.11 2.11.1 2.11.2 2.11.3 2.11.4 2.11.4.1 2.11.4.2
2.11.4.5 Samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune . . . . . . . . . . . . . . . . 2.11.4.6 Regional plan for kulturminne og kulturmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.11.4.3 2.11.4.4 2.11.4.5 2.11.4.6 2.11.4.7 2.11.4.8 2.11.4.9 2.11.4.10 2.11.4.11 2.11.4.12 2.11.5 2.11.5.1 2.11.5.2 2.11.5.3 2.11.6 2.11.6.1 2.11.6.2 2.11.6.3 2.11.6.4 2.11.6.5 2.11.6.6 2.11.6.7 2.11.6.8 2.11.6.9
2.11.4.7 Skoltebyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi duodjegávppi organisašuvnnat . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.4.8 Ceavccegeađgi-Mortensnes på UNESCOs verdensarvliste . . . . . . .	Duodjeorganisašuvnnat – njuolgga doarjagat – duoji ealáhusšiehtadus . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.4.9 Befaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Čoahkkáigeassu ealáhus , ohcanvuđot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.4.10 Bygningsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Oassemihttomearit . . . . . . . . . . . . . .
2.11.4.11 Innsigelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Strategiijat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.4.12 Formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Kulturmuitosuodjalus . . . . . . . . . . . . Statistihkka mii čájeha doaimmaid .
2.11.5 Miljøvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.11.5.1 Sametingets miljø- og arealmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Riikkarevišuvnna iskkadeapmi das mo Birasgáhttendepartemeanta lea fuolahan ovddasvástádusa ráfáidahttojuvvon ja suodjalanveara visttiin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.5.2 Klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ovttasbargu Riikkaantikvárain . . . . Ovttasbargu eará oassálastiiguin . .
2.11.5.3 Konvensjon om biologisk mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ovttasbargošiehtadus Opplándda fylkkasuohkaniin . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.6 Arealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Regionálaplána kulturmuittuid ja kulturbirrasiid várás . . . . . . . . . . . . .
2.11.6.1 Finnmarkseiendommen . . . . . . . . . .	Nuortalašsiida . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.6.4 Mineraler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ceavccegeađgi-Mortensnes UNESCOs máilmmiarbelisttus . . . .
2.11.6.5 Motorisert ferdsel i utmark . . . . . . .	Báikediđoštallamat . . . . . . . . . . . . . .
2.11.6.6 Avtale med Norges vassdrags- og energidirektorat . . . . . . . . . . . . . . . .	Vistesuodjalus . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vuosttaldeamit . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.6.7 Konsultasjoner om vindmølleparker 2.11.6.8 Havenergilov . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Gaskkusteapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . Birasgáhtten . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.6.9 Utbygging og drift av Goliatfeltet i Barentshavet . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámedikki biras- ja areáladieđáhus Dálkkádat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.7 Virkemidler – miljø- og kulturvern – Direkte tilskudd . . . . . . . . . . . . . . .	Biologalaš šláddjivuođakonvenšuvdna . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.11.7.1 Forskning og dokumentasjonsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Areálat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finnmárkkuopmodat . . . . . . . . . . . .
2.11.8 Virkemidler – miljø- og kulturvern – Søkerbaserte tilskudd . . . . . . . . . .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II – viidáset čuovvoleapmi . . . . . . . . . . .
2.11.8.1 Kulturminnevern . . . . . . . . . . . . . . .	Suodjaleapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.12 Helse- og sosialsatsing . . . . . . . . . . .	Minerálat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.12.1 Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Šiehtadus Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtain . . . . . . . . . .
2.12.3 Strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Konsultašuvnnat bieggamillopárkkaid birra . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.12.5 Samiske barns rettigheter . . . . . . . .	Mearraenergiijaláhka . . . . . . . . . . . .
2.12.5.1 Tilsyn for samiske barn under barnevernets omsorg . . . . . . . . . . . .	Goliat-fealtta huksen ja doaibma Barentsábis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.12.5.2 Barnehuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.11.8.1 2.12 2.12.1 2.12.2 2.12.3 2.12.4 2.12.5 2.12.5.1 2.12.5.2 2.12.6 2.12.7
2.12.6 Samhandlingsreformen . . . . . . . . . .	2.12.8
2.12.7 Spesialisthelsetjenesten . . . . . . . . . .	2.12.9 39 39 40 40 40 41 41 41 41 41
2.12.8 2.12.9 38 38 38	2.12.10 2.12.11 2.12.12
2.12.10 2.12.11 2.12.12	2.12.13 2.12.13.1
38	42 42 42
2.12.13	2.13 2.13.1 2.13.2
38 38 38 39 39 40 40 40 40 40 40 41 41 41 41 42 42 42 43 43 43 43 43 44 44 44 44 44 44 44 44 44 44 44 45	43 44 44 44
2.12.13.1 2.13 2.13.1 2.13.2 2.13.2.1 2.14 2.14.1 2.14.1.1 2.14.2 2.14.3 2.14.3.1 2.14.3.2 2.14.3.3 2.14.3.4 2.14.3.5 2.14.3.6 2.14.3.7 2.14.3.8 2.14.3.9 2.14.3.10 2.14.3.11 2.14.3.12 2.14.4 2.14.5 2.14.6 2.14.6.1 2.14.6.2 2.14.6.3 2.15 2.15.1 2.15.1.1 2.15.1.2	2.14.1.1 2.14.2 2.14.3 2.14.3.1 2.14.3.2 2.14.3.3 2.14.3.4 Váikkuhangaskaoamit – birasgáhtten ja kulturmuitosuodjalus – Njuolggo doarjagat Dutkan ja duođašteapmi . . . . . . . . .
Oppdragsdokumenter til regionale helseforetak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Váikkuhangaskaoamit – birasgáhtten ja kulturmuitosuodjalus – Ohcanvuđot doarjagat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nødmeldetjenesten . . . . . . . . . . . . .	Kulturmuitosuodjalus . . . . . . . . . . .
Virkemidler – helse- og sosialsatsing – søkerbaserte tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Dearvvašvuohta ja sosiála . . . . . . . .
Helse- og sosialprosjekter . . . . . . . .	Váldomihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
Samiske organisasjoner . . . . . . . . . .	Oassemihttomearri . . . . . . . . . . . . .
Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Strategiijat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Virkemidler – samiske organisasjoner – søkerbaserte tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi mánáid vuoigatvuođat . . . . . . Sámi mánáid bearráigeahčču mánáidsuodjalusa fuolahusas . . . . .
Samiske organisasjoner . . . . . . . . . .	Mánáidviessu . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Andre virkemidler . . . . . . . . . . . . . .	Ovttasdoaibmanođastus . . . . . . . . .
Virkemidler til sametingsrådets disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Spesialistadearvvašvuođabálvalusat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Frie virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámi nationála gelbbolašvuođaguovddáš oahppama ja máhttima várás . . . . . .
Internasjonale tiltak . . . . . . . . . . . . .	Regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid bargodoaibmadokumeanttat . . . . . .
Rammeavtale med Utenriksdepartementet . . . . . . . . . .	NAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametingets internasjonale arbeid .	Heahtedieđihanbálvalus . . . . . . . . .
Samisk parlamentarisk råd . . . . . . . Nordisk samekonvensjon . . . . . . . .	Váikkuhangaskaomiid evalueren dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamiidda . . . . . . . . . .
FNs urfolkserklæring . . . . . . . . . . . Permanent Forum for urfolkssaker i FN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Váikkuhangaskaoamit – dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamat – ohcanvuđot doarjagat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter . . . . . . . . . . . . . . .	Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Universal periodic review . . . . . . . .	Sámi organisašuvnnat . . . . . . . . . . .
Barentssamarbeidet . . . . . . . . . . . . .	Váldomihttomearri . . . . . . . . . . . . . .
Europapolitiske spørsmål . . . . . . . .	Sámi organisašuvnnat . . . . . . . . . . .
Halvårlige konsultasjoner mellom Sametinget og Utenriksdepartementet . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Eará váikkuhangaskaoamit . . . . . . . Váikkuhangaskaoamit sámediggeráđi geavahusas . . . . . . .
Politiske grupper i Sametinget . . . .	Regionála ovddideapmi . . . . . . . . . .
Opposisjonens arbeidsvilkår . . . . . .	Friija váikkuhangaskaoamit . . . . . .
Lister ved Sametingsvalget 2009 . .	Riikkaidgaskasaš doaibmabijut . . . .
Andre tiltak som ikke er virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Rámmašiehtadus Olgoriikadepartemeanttain . . . . . . . Sámedikki riikkaidgaskasaš bargu .
Konferanser i regi av Sametinget . .	Sámi parlamentáralaš ráđđi . . . . . . .
Barnehage- og skolekonferanse . . .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna
Sametingets ungdomskonferanse .	45 45 45 45 45 45 45 45 45 45 46 46
45 45 45 45 45 46 46 46 46 46 46 47 47 47 47 47 47 47 48 48 48 48 48 48 48 49 49 49 49 49 49 49 49 49 50 50 50 50	47 47 48 48 48 48 48 48 49 49 49 2.14.3.5 ON álgoálbmotjulggaštus . . . . . . . . .
2.15.1.3 Konferanse med kommunene og	2.14.3.7 Álgoálbmotvuoigatvuođaid
fylkeskommunene . . . . . . . . . . . . . . .	áššedovdimekanisma . . . . . . . . . . . .
2.15.1.4 Bibliotekkonferanse . . . . . . . . . . . . .	2.14.3.8 Universal periodic review . . . . . . . . .
2.15.1.5 Helse- og sosial konferansen . . . . . .	2.14.3.9 Árktalaš ráđđi . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.15.2 Utdeling av priser og stipend . . . . . .	2.14.3.10 Barentsovttasbargu . . . . . . . . . . . . . .
2.15.3 Midler til forskning og utvikling ,	2.14.3.11 Eurohpapolitihkalaš áššit . . . . . . . . .
2.15.4 Evalueringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.14.3.12 Sámedikki ja Olgoriikadepartemeantta gaskasaš
2.16 Samefolkets fond . . . . . . . . . . . . . . . .	jahkebealis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.16.1 Søkerbaserte virkemidler –	2.14.4 Doarjja vuovdaleapmái ja
Samefolkets fond . . . . . . . . . . . . . . . .	fierpmádathuksemii sámi mátkeealáhusaid siskkobealde . . . .
2.16.1.1 Språkutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.14.5 Ásahusdieđáhusa čuovvoleapmi . . . 2.14.6 Váikkuhangaskaoamit
2.16.2 Tradisjonell kunnskap –	čoahkkinjođihangotti geavahussii . .
dokumentasjon og formidling . . . . .	2.14.6.1 Sámedikki politihkalaš joavkkut . . .
søkerbaserte . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.14.6.2 Opposišuvnna bargoeavttut . . . . . . .
2.17.1 Språkprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.14.6.3 Sámediggeválgga 2009 listtat . . . . . .
2.17.2 Pilotprosjekt om Árbediehtu ,	2.15 Eará doaibmabijut mat eai leat
kartlegging , bevaring og bruk . . . . .	váikkuhangaskaoamit . . . . . . . . . . . .
2.17.3 Utvikling av register for forvaltning	oktavuođas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
av tradisjonell kunnskap . . . . . . . . . .	2.15.1.1 Mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa .
2.18 Driftsutgifter politisk nivå . . . . . . . .	2.15.1.2 Sámedikki nuoraidkonferánsa . . . . .
2.18.1 Sametingets plenum . . . . . . . . . . . . .	fylkkagielddaiguin . . . . . . . . . . . . . . .
2.18.2 Sametingets møtelederskap . . . . . . .	2.15.1.4 Bibliotehkakonferánsa . . . . . . . . . . .
2.18.3 Sametingets kontrollkomité . . . . . . . 2.18.4 Samisk parlamentarisk råd . . . . . . . .	2.15.1.5 Dearvvašvuođa- ja sosiálakonferánsa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.18.5 Sametingets tilskuddsstyre . . . . . . .	2.15.2 Bálkkašumiid ja stipeanddaid
2.18.7 Sametingets språkstyre . . . . . . . . . .	juohkin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.18.8 Samisk språknemnd . . . . . . . . . . . . .	2.15.3 Ruđat dutkamii ja ovddideapmái , čielggadusaide ja
2.18.9 Sametingets ungdomspolitiske	duođaštanprošeavttaide . . . . . . . . . .
utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.15.4 Evalueremat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.19 Driftsutgifter administrativt nivå . . .	2.16 Sámeálbmotfoanda . . . . . . . . . . . . . .
2.20 Arbeid med saker som ikke faller	Sámeálbmotfoanda . . . . . . . . . . . . . .
inn under kapitlene foran . . . . . . . . .	2.16.1.1 Giellaovddideapmi . . . . . . . . . . . . . .
2.20.1 Rapportering på FN konvensjonen	2.16.2 Árbediehtu – duođašteapmi ja
om sivile og politiske rettigheter . . .	gaskkusteapmi . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.20.2 Divvun II – samisk korrekturprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	2.16.3 Girjjálašvuohta . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.17 Eará doaibmabijut mat eai leat
2.21 Spesielle prosjekter . . . . . . . . . . . . . .	ohcanvuđot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.21.1 Bedre service til brukerne . . . . . . . .	2.17.1 Giellaprográmma . . . . . . . . . . . . . . .
2.21.2 Kvalitetsutvikling	2.17.2 Ovddasmanni prošeakta
i grunnopplæringen – læreplan . . . .	suodjaleapmi ja geavaheapmi . . . . .
2.21.5 Neiden ortodokse gravplass	2.17.3 Registara ovddideapmi árbedieđuid
i Skoltebyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	hálddašeami várás . . . . . . . . . . . . . . .
2.21.6 Kvalitetsutvikling i samiske	2.18 Politihkalaš dási doaibmagolut . . . .
barnehager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	49
2.21.7 Sametingsvalget 2009 . . . . . . . . . . . .	49
2.22 Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	49
50	50
50	50
50	50
50	50
50	50
51	51
51	51
51	51
51	51
51	51
51	51
51	51
51	51
52	52
52	52
52	52
52	52
52	52
52	52
53	53
53	53
53	53
55	53
55	53
56	53
56	3.3
samepolitiske spørsmål og	Sámedikki dievasčoahkkin . . . . . . .
oppfølging av Sametingets	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi . .
Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi . . . . . . .
Budsjettprosedyrer mellom	Sámi parlamentáralaš ráđđi . . . . . . .
Sametinget og regjeringen . . . . . . . .	Sámedikki doarjjastivra . . . . . . . . . .
Økonomistyring og rapportering . .	Sámediggeráđđi . . . . . . . . . . . . . . . .
Oversikt over gjennomførte	Sámedikki giellastivra . . . . . . . . . . .
konsultasjoner med Sametinget . . .	Sámi giellalávdegoddi . . . . . . . . . . . .
Sametingsvalget 2009 – ny	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš
valgordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	lávdegoddi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Likestilling og antidiskriminering . .	Hálddahuslaš dási doaibmagolut . . .
Handlingsplan for å fremme	Raporteren ON siviila ja
likestilling og hindre etnisk	politihkalaš vuoigatvuođaid
diskriminering 2009–2012 . . . . . . . .	diehtojuohkinvuogádagat . . . . . . . . .
Samisk statistikk . . . . . . . . . . . . . . . .	Statistihkka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Internasjonal politikk . . . . . . . . . . . .	Erenoamáš prošeavttat . . . . . . . . . . .
Areal og miljøpolitikk . . . . . . . . . . . .	Buoret bálvalus geavaheddjiide . . . .
Naturmangfoldloven . . . . . . . . . . . . .	Kvalitehta ovddideapmi vuođđooahpahusas –
Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	oahppoplána . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samisk kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Vistesuodjalanprošeavttat . . . . . . . .
Kulturbygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Árvoháhkanprográmma . . . . . . . . . . Njávdáma ortodoksa hávdesadji
Pressestøtte til samiske aviser . . . . .	nuortalašgilis . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
UNESCOs konvensjon om vern	Kvalitehta ovddideapmi sámi
Samiske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . .	mánáidgárddiin . . . . . . . . . . . . . . . . .
Handlingsplan for samiske språk . .	Sámediggeválggat 2009 . . . . . . . . . .
Samelovens språkregler . . . . . . . . . .	Hástalusat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Flerspråklig senter i Storfjord . . . . .	Ráđđehus bargu sáme politihkalaš áššiiguin ja
Nødmeldetjenesten og samisk	Sámedikki jahkedieđáhusa
Barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	čuovvoleapmi . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samiske læremidler . . . . . . . . . . . . .	Sámediggi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tradisjonell kunnskap /	Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš
Árbediehtu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	bušeahttabargovuogit . . . . . . . . . . . .
Jordbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	Ekonomiijastivren ja raporteren . . . Visogovva das mat ráđđádallamiid
Reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	leat čađahuvvon Sámedikkiin . . . . . Sámediggeválga jagi 2009 – ođđa
Rovviltnemnder . . . . . . . . . . . . . . . . .	válgaortnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lakseforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . .	Dásseárvu ja vealaheami
Energianlegg mv. . . . . . . . . . . . . . . .	vuostálastin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Verdiskapingsprogrammet for	Doaibmaplána ovddidan dihtii
Barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	ovttadássásašvuođa ja eastadan dihtii čearddalaš vealaheami áigo
Arbeids- og velferdsetaten . . . . . . . .	dahkii 2009–2012 . . . . . . . . . . . . . . .
og velferdsforvaltningen . . . . . . . . . .	Sámi statistihkka . . . . . . . . . . . . . . . .
58	53
58	53
58	54
58	54
58	54
60	54
61	54
61	54
61	54
62	54
62	56
62	56
63	56
63	56
64	57
64	57
64	57
65	57
65	57
65	57
65	57
65	57
66	57
66	57
70	59
71	59
71	59
71	59
72	59
72	61
73	62
73	62
73	63
Gjennomføring av brukerundersøkelse på samisk . . . .	3.4 3.5 3.5.1 3.6 3.6.1 3.7 3.8 3.8.1 3.8.1.1 3.8.1.2 3.8.1.3
Termutvikling – utfordringer for Arbeids- og velferdsetaten . . . . . . . .	3.9 3.9.1 3.9.2 3.9.3 3.9.4 3.10 3.11 3.12 Regionálapolitihkka . . . . . . . . . . . . .
Vedlegg 1 Sametingets regnskap 2009 . . . . . .	Riikkaidgaskasaš politihkka . . . . . .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet	Davviguovllut . . . . . . . . . . . . . . . . . .
( 2009–2010 ) Melding til Stortinget	Areála ja biraspolitihkka . . . . . . . . .
godkjent i statsråd samme dag .	Luonddušláddjiivuođaláhka . . . . . . .
( Regjeringen Stoltenberg II )	Kulturmuitosuodjaleapmi . . . . . . . .
Denne meldingen vil oppfylle disse forutsetningene .	Kultuvra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
I denne stortingsmeldingen gir regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har	Sámi kultuvra . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturviesut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
tatt opp i årsmeldingen for 2009 .	Preassadoarjja sámi aviissaide . . . .
Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen .	vuoiŋŋalaš kulturárbbi suodjaleami birra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametingets årsmelding er tatt inn som kapittel 2 .	Sámegielat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sametingets regnskap for 2009 følger som vedlegg til denne meldingen .	Stuorravutnii ( Omasvutnii ) . . . . . . . Heahtedieđihanbálvalus ja
Etter stortingsvalget høsten 2009 ble det besluttet enkelte endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2010 .	sámegiella . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mánáidgárddit . . . . . . . . . . . . . . . . . .
I den forbindelse ble ansvaret for same- og minoritetspolitiske spørsmål overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet til det nye Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet .	Vuođđooahpahus . . . . . . . . . . . . . . .
10	63
Meld .	64 64
St. 22	65 65
2.1	68
Endringen er begrunnet i behovet for en tettere sammenheng mellom Sametingets budsjett og årsmelding .	3.13 3.14 3.15 3.15.1 3.15.2 3.15.3 3.15.4 3.15.5 3.15.6 3.15.7 3.16 3.17 3.17.1 3.17.2 3.17.3
Sametingets årsmelding omfatter Sametingets politiske og forvaltningsmessige aktivitet i 2009 .	Alit oahpahus . . . . . . . . . . . . . . . . . . Árbediehtu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Årsmeldingen rapporterer om bruken av virkemidlene og oppfølgingen av de ulike strategiene i budsjettet for 2009 .	Ealáhusat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eanadoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Årsmeldingens kapittelinndeling er den samme som for budsjettet .	Boazodoallu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kapitlene 1 , 2 og 3 viser tabellene fra tilsvarende kapitler i Sametingets budsjett for 2009 .	Minerálaláhka . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boraspirenammagottit . . . . . . . . . . .
Kapitlene 4–10 omtaler hovedmål , delmål og strategier for kapitlets område .	Luossahálddašeapmi . . . . . . . . . . . . Energiijarusttegat . . . . . . . . . . . . . . .
Kapitlene 11 og 12 er andre virkemidler og tiltak som ikke er en direktebevilgning eller søkerbaserte ordninger .	Árvoháhkanprográmma
Kapittel 13 omhandler Samefolkets fond .	veahkkálas ealáhusaid várás . . . . . .
Kapittel 16 tar for seg videre utfordringer .	Mánáidsuodjalus . . . . . . . . . . . . . . . .
Bruk av virkemidler er en av strategiene for måloppnåelse .	Bargo- ja čálgoetáhta . . . . . . . . . . . .
Det rapporteres for hver av virkemiddelordningene slik disse framkommer i budsjettet .	Diehtojuohkin sámegillii bargo- ja čálgohálddahusas . . . . . . . . . . . . . . .
Det er vedtatt egne mål og prioriteringer for den enkelte virkemiddelordning .	Tearbmaovddideapmi – hástalusat Bargo- ja čálgoetáhtii . . . . . . . . . . . .
Sametingets regnskap for 2009 er vedlagt årsmeldingen .	Mielddus 1 Sámedikki rehketdoallu 2009 . . . . . 69
Post	69 70
680.50	70 71
RR 2007	72 73
Bud- RevBud 2008 08	73
Bud­ +/– 092009 Rev 08	73
270 366 306 310 306 410 329 643 23 233	74
Avvik i %	74
7,6 %	74 75
2009– 2010	75
2.3	75
11	76
Meld . St. 22	Dieđ. St. 22
Sametingets virksomhet 2009	( 2009–2010 ) Dieđáhus Stuorradiggái
Sametingets økonomiske rammefordeling for 2009 Tabell 2.2 Totaltabell – Sametingets samlede inntekter og utgifter ( i 1000 kr ) Regnskap 07	Sámedikki 2009 doaimma birra Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas 2010 geassemánu 25. beaivvi ,
Bud 08	dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi .
RevBud 08 Bud 09	( Ráđđehus Stoltenberg II )
Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene Avkastning Samefolkets fond Andre driftsinntekter	1 Álggahus Sámediggi lea addán iežas jahkedieđáhusa departementii Sámedikki barggu birra jagi 2009 .
270 366	Dan oktavuođas sirdojuvvui ovddasvástádus Sámi- ja unnitlohkopolitihkalaš áššiin ovddeš Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas ođđa Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii .
306 310 10 000	10 2009– 2010
306 410 10 000 2 721	2 Sámedikki 2009 jahkedieđáhus
Sum driftsinntekter	2.1
270 366	Álggahus
316 310	Rievdadusa ággan lea dárbu lávgadet oktavuhtii Sámedikki bušeahta ja jahkedieđáhusa gaskka .
319 131	Sámedikki jahkedieđáhusas leat Sámedikki politihkalaš ja hálddahuslaš doaimmat 2009:s válddahallojuvvon .
345 643	Jahkedieđáhusas raporterejuvvo váikkuhangaskaomiid geavaheapmi ja sierralágan strategiijaid čuovvoleapmi 2009 bušeahtas .
26 512	Jahkedieđáhusa kapihttalat juhkkojuvvojit seamma vuogi mielde go bušeahtas .
8,3 %	Kapihttaliin 1 , 2 ja 3 čájehit tabeallat kapihttaliid nugo Sámedikki 2009 bušeahtas .
Virkemidler Virkemidler Samefolkets fond 1	Tabeallas 1.0 lea visogovva juolludusain mat Sámediggái bohtet stáhtabušeahta bokte ovttaskas departemeanttain .
178 881	Tabeallas 2.0 oidnojit Sámedikki oktasaš sisaboađut ja golut , ja tabeallain 3.0 ja 3.1 oidnojit movt váikkuhangaskaoamit leat juhkkojuvvon Sámedikki 2009 bušeahtas .
204 121 10 000	Jahkedieđáhusa loahppa kapihttaliin válddahallojuvvo doaibma ja váikkuhangaskaomiid geavaheapmi seamma kapihtaljuoguin go bušeahtas .
204 871 10 000	Kapihttaliin 4 – 10 válddahallojuvvojit váldomihttomearri , oassemihttomearri ja strategiijat ovttaskas kapihttala ektui .
220 608 14 200	Doaimmat earret váikkuhangaskaomiid hálddašeapmi oidnojit dás ja leat čujuhusat politihkalaš ja hálddahuslaš doaibmabušehttii kapihttaliin 14 ja 15 .
15 737 4 200	Sámedikki 2009 rehketdoallu lea jahkedieđáhusa mielddusin .
7,7 % 42,0 %	2.2 Juolludus Sámediggái oktiibuot jahkái 2009 Tabealla 2.1 Departemenntaid juolludusat
Sum virkemidler	( 1000 ru ) Kap. .
178 881	Čilgehus
214 121 214 871	Juolluduvvon oktiibuot I
19 937	RR 2007
9,3 %	Buš 2008
102 189	RevBuš 08
104 260	Erohus %
110 835 6 575	6 100 2 000 2 000
Driftskostnader Drift politisk nivå Drift administrativt nivå 1 Spesielle prosjekter	6 200 2 000 2 000
20 169 61 666 6 929	6 400 2 000 2 000
20 721 74 318 7 150	200 3,2 % 0,0 % 0,0 %
20 921 75 518 7 821 20 575 81 210 9 050	270 366 306 310 306 410 329 643 23 233
-346 5 692 1 229	7,6 % 2009– 2010
-1,7 % 7,5 % 15,7 % Sum driftskostnader	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
88 764	Buš 08
102 189	RevBuš 08
104 260	Avvik i %
110 835	270 366
6 575 6,3 %	306 310 10 000
2 721 11 376,0 %	306 410 10 000 2 721
Det er i sak 25/08 avsatt kr 16 000 000 til Samefolkets fond i 2009 .	329 643 16 000
Av dette er kr 1 800 000 overført til administrasjonen for å forvalte avkastningen av Samefolkets fond .	23 233 6 000 -2 721
Virkemidler 2009	7,6 % 60,0 % -100,0 %
Tabell 2.3 Samletabell – Virkemidler ( i 1000 kr ) Benevnelse	Doaibmaboađuid submi
Direkte tilskudd Søkerbasert tilskudd Tiltak for å styrke læremiddelproduksjon Verdiskapningsprogram Avtaler Andre virkemidler Samefolkets fond Andre tiltak Sum	270 366
RR 2007	316 310
Bud 2008	319 131
Rev 2008	345 643
Bud 2009	26 512
+/– 09­ Avvik i % Rev 08	8,3 %
7 882 -9 605 6 000 1 125 5 250 2 235 4 200 2 850	Váikkuhangaskaoamit Váikkuhangaskaoamit Sámeálbmotfoandda 1
178 881 214 121 214 871 234 808	178 881 204 121 10 000
19 937	19 937
9,3 %	9,3 %
2009– 2010	Doaibmab .
Sametingets virksomhet 2009	submi – váikkuhangaskaomit
Bud 08	91 485
Bud 09	102 189
Ford .	104 260
09 Rev 08	110 835
Avvik i %	6 575 6,3 %
31 153 51 460 73 649 27 275 3 452 4 400 4 107 7 725 10 000 1 650	Doaibmagolut Politihkalaš dási doaibma Hálddahusa doaibma 1 Erenoamáš doaibmagolut
177 2 500 3 358 6 925 -1 452 -1 150 294 2 235 4 200 2 850	20 169 61 666 6 929 20 721 74 318 7 150
0,6 % 4,9 % 4,6 % 25,4 % -42,1 % -26,1 % 7,2 % 28,9 % 42,0 % 172,7 %	-1,7 % 7,5 % 15,7 %
178 881 214 121	Doaibmagoluid submi
214 871	102 189
234 808	104 260
100,0 %	110 835
19 937	6 575
9,3 %	6,3 %
2.5.4	2 721
Barnehage	11 376,0 %
Det er avholdt nettverksmøte for styrere , språkmedarbeidere , menn og barnehager med sørsamiske barn .	Jahkeboađus 1 Áššis 25/08 lea várrejuvvonr 16 000 000 ru Sámeálbmotfondii 2009:s .
Sistnevnte nettverk ble igangsatt i 2009. 2.5.4.2 Samarbeid med sentrale myndigheter Det er gjennomført konsultasjon mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet om Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen .	Das lea 1 800 000 ru sirdojuvvon hálddahussii hálddašan dihtii Sámeálbmotfoandda reanttuid 2.4 Váikkuhangaskaoamit jagis 2009 Sámediggi jugii váikkuhangaskaomiid váldopoasttaid čuovvovaččat 2009:s
Andre tema som var gjenstand for konsultasjon var blant annet nasjonalt foreldreutvalg , forskning , og samisk språk i barnehagen .	Tabealla 2.3 Buohkanastabealla – Váikkuhangaskaoamit ( 1000 ru ) Čilgehus
Sametinget fikk gjennomslag for at også disse områdene omtales i stortingsmeldingen . Sametinget har i samarbeidsmøter med Kunnskapsdepartementet drøftet ulike temaer som gjel 2009– 2010	Njuolggadoarjagat Ohcanvuđot doarjja Tiltak for å styrke læremiddelproduksjon Árvoháhkanprográmma Šiehtadusat Eará váikkuhangaskaoamit Sámeálbmotfoandda Eará doaibmabijut Submi
Meld .	RR 2007
St. 22	Rev 2008
Sametingets virksomhet 2009	Buš 2009 +/– 09 Rev 08
Sametinget har gitt innspill til Brennautvalget som skal se på det pedagogiske tilbudet til alle førskolebarn .	Erohus %
Sametinget har i sitt innspill påpekt mangel på samisktalende personell i mange barnehager , kommunenes ansvar og personalets kompetanse i samisk tradisjonell kunnskap .	88 674 100 963 101 413 109 295 67 629 76 048 80 098 70 493 6 000 4 875 4 875 6 000 13 082 13 110 9 110 14 360 6 786 7 475 7 725 9 960 10 000 10 000 14 200 2 710 1 650 1 650 4 500
Sametinget gir veiledning og råd til søkere av tilskudd til samiske barnehager , og det er avholdt møter med kommuner som er tildelt dette tilskuddet .	7 882 -9 605 6 000 1 125 5 250 2 235 4 200 2 850
2.5.4.4 Læremidler for barnehager Se avsnittet læremidler under grunnopplæring .	7,8 % -12,0 % 23,1 % 57,6 % 28,9 % 42,0 % 172,7 % 178 881 214 121 214 871 234 808
2.5.5	9,3 %
Grunnopplæring	12 2009– 2010
Også for 2009 ble det avsatt midler til prosjektet .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Sametinget og Tysfjord kommune har i felleskap fastsatt plan for gjennomføring av pilotprosjektet .	Tabealla 2.4 Buohkanastabealla váikkuhangaskaoamit – Váldosuorggit ( 1000 ru ) Rehketdoallu- 08
Det tas sikte på å gjennomføre et treårig prosjekt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet for å utvikle en læremiddelportal , digitale læremidler og en pedagogisk delingsarena .	Váikkuhangaskaoamit Oahpahus Giella Kultuvra Ealáhus Birasgáhtten ja kultursuodjalus Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan Sámi organisašuvnnat Eará váikkuhangaskaoamit Sámeálbmotfoandda Eará doaibmabijut Váikkuhangaskaomiid submi
14	2.5
Meld .	Buš 08
St. 22	Juog %
Sametingets virksomhet 2009	27 533 46 268 63 819 24 505
I læreplanen i norsk er det ikke egne kompetansemål for sidemål .	28 653 51 460 72 449 30 575 31 153 51 460 73 649 27 275
Endringen har også konsekvenser for fagog timefordeling .	31 330 53 960 77 007 34 200 13,3 % 23,0 % 32,8 % 14,6 %
2009– 2010	543 3 452
2.5.6.1 Rammeplanutvalg for ny lærerutdanning Sametinget ble i mai gjort kjent med oppnevningen av rammeplanutvalg for ny lærerutdanning gjennom kopi av brev fra Kunnskapsdepartementet til medlemmene i utvalget .	3 452
I svaret fra utvalgets leder kom det fram at rammeplanutvalget ville drøfte disse forholdene , og at det var oppnevnt en representant fra Sámi allaskuvla / Sami University College til henholdsvis utvalget og faggruppen for samfunns 2009– 2010	0,9 %
Meld .	-1 452
St. 22	-42,1 %
Sametingets virksomhet 2009	4 300 4 107 7 475 10 000 1 650
Sametinget var i utgangspunktet ikke høringsinstans .	4 400 4 107 7 725 10 000 1 650 3 250 4 401 9 960 14 200 4 500
Etter dialog med Kunnskapsdepartementet har Sametinget også fått gjennomslag for at det skal konsulteres om utkastene til de nasjonale retningslinjene for fagene .	1,4 % 1,9 % 4,2 % 6,0 % 1,9 %
Sametinget har vært observatør i rammeplanutvalget for ny samisk lærerutdanning .	-1 150 294 2 235 4 200 2 850 -26,1 % 7,2 % 28,9 % 42,0 % 172,7 %
På det tidspunkt Kunnskapsdepartementet forespurte Sametinget om å være observatør , var utvalget allerede kommet i gang med arbeidet .	178 881
Rammeplanutvalgets forslag til forskrift for rammeplan er endret av Kunnskapsdepartementet før det ble sendt på høring .	Oahpahus
Etter krav fra rammeplanutvalget og Sametinget framkommer rammeplanutvalgets forslag i høringsdokumentene .	2.5.1 Váldomihttomearri Sámi álbmogis galgá leat máhtolašvuohta , gelbbolašvuohta ja gálggat mat dárbbašuvvojit sámi servodaga ovddideamis .
2.5.6.2 Rekruttering Fylkesmannen i Finnmark , Sametinget , Sámi allaskuvla / Sami University College og Høgskolen i Finnmark har gjennomført et prosjekt Gollevirgi / Drømmejobben , for rekruttering av studenter til allmennlærer- og førskolelærerstudier ved de to høgskolene i Finnmark .	2.5.2 Oassemihttomearri – Nannet ja ovddidit sámi mánáid ja nuoraid giela , kultuvrra ja identitehta – Sámi álbmogis galgá leat duohta vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii 2.5.3 Strategiijat – Gulahallama bokte guovddáš , guovlulaš ja báikkálaš eiseválddiiguin sihkkarastit buriid rámmaeavttuid sámi mánáidgárddiid , vuođđooahpahusa , alit oahpu ja dutkama váste – Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte nannet máhtolašvuođa ja gelbbolašvuođa sámi servodagas – Váikkuhit hutkás sámi oahpponeavvobuvttadeapmái – Sámi oahpponeavvoguovddáža , Sámi oahpponeahta ja ohcanvejolaš oahppouskkádaga bokte addit ja buktit olámuddui dieđuid
Prosjektet regnes som vellykket all den tid rekrutteringen til allmennlærerog førskolelærerstudiene var merkbart bedre i 2009 enn på svært lenge .	– Addit dárbbašlaš dieđuid ja bagadusa sámi oahpahusa birra mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas – Álggahit terminologiijaprošeavttaid vuoruhuvvon fágain
Prosjektet skal følges opp i 2010 .	2.5.4
Kunnskapsdepartementet har gitt Sámi allaskuvla / Sami University College i oppdrag å utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning , primært for lærerutdanning og samisk språk .	Mánáidgárddit
Nasjonal arbeidsgruppe for rekruttering til samisk høyere utdanning er administrativt sammensatt og består av representanter fra høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag , Universitet i Tromsø og Sámi allaskuvla / Sami University College .	2.5.4.1 Diehtojuohkin ja bagadallan Sámediggi vuoruha diehtojuohkima ja bagadallama mánáidgárdesuorggis . Váhnemat , mánáidgárddit ja suohkanat leat ožžon bagadallama doarjagiid ja fálaldagaid birra sámi mánáide mánáidgárddiin .
Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av april 2010. 2.5.6.3 Ot.prp. nr. 71 ( 2008 –2009 ) Om lov om endringer i lov om universiteter og høyskoler Sametinget ga en uttalelse til høring om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven .	Lassin lea Sámediggi ráhkadan diehtojuohkingihppaga sámi mánáid mánáidgárdefálaldagaid birra , ja almmuhan guokte « Stullán » mánáidgárdeáigečállaga . Sámediggi lea doallan 4 iešguđetlágan fierpmádatčoahkkimiid gos lea diehtojuohkin , gelbbolašvuođalokten , bagadallan ja fierpmádathuksen .
Sametinget stilte seg positiv til de endringer som foreslås for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen , men gjorde oppmerksom på at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er avhengig av å ha kompetanse i samisk språk og om samisk kultur og samfunn for å kunne kontrollere og bistå i kvalitetsutvi 15	Mii leat doallan fierpmádatčoahkkimiid jođiheddjiide , giellabargiide , dievdoolbmuide ja mánáidgárddiide gos leat lullisámi mánát . Dat maŋemus namuhuvvon fierpmádat álggahuvvui 2009:s. 2.5.4.2 Ovttasbargu guovddáš eiseválddiiguin Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat čađahan konsultašuvnnaid Stuoradiggedieđáhusa birra mii guoskkaha mánáidgárddi kvalitehta .
klingsarbeidet for samiske utdanninger .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Til Kunnskapsdepartementets forslag om å lovfeste at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk , ga Sametinget uttrykk for at en slik lovfesting også må skje for samisk fagspråk .	Muđui digaštalle konsultašuvnnain earret eará nationála váhnenlávdegotti birra , dutkama ja mánáidgárddiid sámegiela birra . Sámediggi nagodii oažžut lohpádussii ahte maiddái dát fáttát váldojit mielde stuoradiggedieđáhussii .
I høringsbrevet ba Sametinget om full informasjon om sakens videre gang og varslet om at utdypende posisjoner ville kunne komme i konsultasjoner i saken .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat ovttasbargočoahkkimiin digaštallan iešguđetlágan fáttáid mat gusket sámi mánáid mánáidgárdefálaldaga kvalitehtii .
2.5.6.4 Samarbeid med høgskoler og universitet Sametinget har i forbindelse med utviklingen av det nye universitetet i Tromsø , framhevet overfor universitetet at fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og universitet er en anledning som gir muligheter for nytenkning og utvikling innenfor forskning og undervisning som angår urfolk generelt og samiske forhold spesielt .	Jahkásaš čoahkkimis Mánáidáittardeddjiin lea Sámediggi digaštallan áššiid dego oahpponeavvut , mánáidsuodjalus , giliskuvllat ja áittardeaddji gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras . Sámediggi lea buktán cealkámušaid « Brennautvalgetii » ( Brennalávdegoddái ) mii galgá geahčadit buot ovdaskuvlamánáid pedagogalaš fálaldaga .
Sametinget ønsker at universitet utvikler seg til et universitet også for urfolk , der antallet samiske studenter økes og der studenter med samisk språk og kulturbakgrunn inkluderes .	Cealkámušas Sámediggi čujuhii váilevaš sámegielat bargiid olu mánáidgárddiin , suohkaniid ovddasvástádusa ja bargiid gelbbolašvuođa sámi árbedieđu birra .
Universitetet må utvikle og tilby studier etter behov i samiske samfunn , ha et urfolks- og samisk perspektiv inkludert i alle fagemner både i undervisning og forskning , og ha tradisjonell kunnskap som basis for utvikling av ny kunnskap .	Sámediggi bagadallá ja rávve sámi mánáidgárddiid doarjjaohcciid , ja mii leat doallan čoahkkimiid suohkaniiguin mat leat ožžon dán doarjaga . 2.5.4.4 Oahpponeavvut mánáidgárddi váste Geahča teakstabihtá oahpponeavvut vuođđooahpahusa vuolde .
2.5.7	2.5.5
Forskning	Vuođđooahpahus
2.5.7.1 St.meld. nr. 30 ( 2008 –2009 ) Klima for forskning Det har vært gjennomført konsultasjoner og oppnådd enighet om tiltak i forskningsmeldingen .	2.5.5.1 Oahpponeavvut Sámediggi čatná iežas oahpponeavvobarggu mearriduvvon strategiijaide mat leat Sámedikki oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánas 2009–2012 .
I meldingen framkommer det at regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget , vil nedsette et utvalg for å utrede utviklingstrekk , behov og målsettinger for samisk forskning og urfolksforskning , herunder rammer for strategisk samarbeid , institusjons- og nettverksbygging .	Máhttodepartemeanta bealis leat fas bidjan oktan strategiijan St. dieđáhusas nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka , ovttasráđiid Sámedikkiin ásahit viidát čohkkejuvvon bargojoavkku mii galgá ráhkadit sámi oahpponeavvoráhkadeami plána vuođđooahpahussii .
Dette er en direkte oppfølging av et prioritert tiltak i Sametingets institusjonsmelding .	Sámediggi vuolggahii oktiiheiveheami departemeantta plánain ásahit bargojoavkku ja Sámedikki
16	13
om at samiske forskningsinteresser og behov skal ivaretas .	čielggademiin beaktilis oahpponeavvoráhkadeami ektui .
Sametinget har oppnevnt en representant til hver av valgkomiteene for styrene for forskningsfondet Nord-Norge og forskningsfondet Midt-Norge .	Máhttodepartemeanta mieđai dasa ja oktasaš bargojoavkku mandáhtta ja čohkken mearriduvvui ovttasráđiid .
2.5.8 Virkemidler – opplæring , søkerbaserte læremidler 2.5.8.1 Ordinære læremidler for grunnopplæringen Mål for tilskuddsordningen : – Utvikle samiske læremidler på grunnlag av gjeldende læreplanverk Prioriteringer for 2009 : – Sørsamisk som førstespråk 3.–4. årstrinn – Sørsamisk som andrespråk nivå 1 og 2 for barnetrinnet – Religion , livssyn og etikk ( RLE ) – Temahefte 5.–7. årstrinn på nordsamisk for hovedområdene – Sirkumpolare urfolksreligioner ( original tekst ) – Jødedom , islam , hinduisme , buddhisme og livssyn ( evnt .	Bargojoavkkus mas leat áirasat Máhttodepartemeanttas , Oahpahusdirektoráhtas ja Sámedikkis , lea čuovvovaš mandáhtta : – Árvvoštallat sámi oahpponeavvuid dálá ovdáneami ja buvttadeami – Dán árvvoštallama vuođul evttohit rievdadusaid mat beavttálmahttet oahpponeavvoráhkadeami Mánáidgárddi rámmaplána ja Máhttolokten – Sámi mielde – Árvvoštallat makkár ekonomalaš váikkuhusaid rievdadusat mielddisetbuktet Bargojoavku galgá gulahallat iešguđetlágan aktevrraiguin ja viežžat dieđuid sullasaš diliid birra eará riikkain .
oversetting og tilpassing ) – Filosofi og etikk ( evt. oversetting og tilpassing ) – Religion , livssyn og etikk ( RLE ) – Temahefte 8.–10. årstrinn på nordsamisk – Filosofi og etikk ( evt. oversetting og tilpassing ) – Kristendom og livssyn – Nyopptrykk , opprettholdelse av nettverksteder , fornying , oppdatering og tilpassing av eksisterende læremidler I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 8 975 000 til utvikling av ordinære læremidler .	Resursaskuvllaid ásaheapmi oahpponeavvoráhkadeami várás sihke davvi- , julev- ja lullisámi guovllus lea maiddái muhtun strategiija mii čuovvoluvvo bušeahta sajušteamis . 2008:s juolludii Sámediggi doarjaga Divttasvuona suohkana ovdaprošektii ráhkadit plána mot čađahit ovddasmanniprošeavtta oahpponeavvoráhkadeami váste Ájluovtta skuvllas .
Det ble bevilget kr 9 111 000 til 31 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	Sámediggi ja Divttasvuona suohkan leat ovttas mearridan plána ovddasmanniprošeavtta čađaheapmái .
Alle prosjekter er igangsatt i 2009 . Overforbruket skyldes prioritering av denne virkemiddelordningen og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn av virkemidler .	Strategalaš plána vuođul lea Sámediggi , ovttas Utdanning.no:in čađahan ovdaprošeavtta mas váldoulbmil lei lagabut geahččat makkár vejolašvuođat gávdnojit ja čielggadit dárbbuid ohcanvejolaš oahpponeavvouskkádaga várás .
Av bevilgningen for 2009 er 2 prosjekter ferdigstilt . Av tidligere bevilgede tilskudd til ordinære læremidler , ble det i 2009 ferdigstilt 49 prosjekter .	De lea áigumuš čađahit prošeavtta golmma jagis ovttas Máhttodepartemeanttain ovddidit oahpponeavvouskkádaga , digitála oahpponeavvuid ja pedagogalaš lonohallanarena .
2.5.8.2 Særskilt tilrettelagte læremidler Mål for tilskuddsordningen : – Utvikle særskilt tilrettelagte samiske læremidler for barn , unge og voksne på nord- , lule- og sørsamisk	2.5.5.2 Oahppoplánat Sámediggi lea dohkkehan oahppoplána Boazodoallofágii Jo3/oahpahus fitnodagas ja dárkkistan boazodoalu Jo 2 oktasaš prográmmafága dohkkehuvvon oahppoplána .
Prioriteringer for 2009 : – Læremidler basert på innrapporterte , individuelle behov – Læremidler innen områdene syns- , hørsels- og lese- / skrivevansker – Kartleggings- og veiledningsmateriell I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 900 000 til utvikling av særskilt tilrettelagte læremidler .	Sámediggi lea nammadan vihtta oahppoplánajoavkku mat ráhkadit oahppoplánaid viđa duodjefágii ; siste- ja náhkkeduodjefágii , tekstiiladuodjefágii , čuoldin- ja gođđinduodjefágii , muorraduodjefágii ja čoarve- , dákte- ja metálladuodjefágii , Jo 3 oahpahusa várás fitnodagas .
Det ble bevilget kr 1 743 000 til 11 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	Fágaid namat eai leat vel loa 14
Av disse er samtlige prosjekter igangsatt i 2009 .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Av tidligere bevilgede tilskudd til særskilt tilrettelagte læremidler , ble det i 2009 ferdigstilt 6 prosjekter .	hpalaččat mearriduvvon . Oahppoplánaevttohusat galget plána mielde sáddejuvvot gulaskuddamii ođđajagimánu 2010 .
2.5.8.3 Læremidler til barnehager Mål for tilskuddsordningen : – Utvikle læremidler og faglitteratur på grunnlag av gjeldende rammeplan for barnehager Prioriteringer for 2009 : – Læremidler og faglitteratur som dekker følgende fagområder i rammeplanen : – Kommunikasjon , språk og tekst – Antall , rom og form I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til utvikling av læremidler til barnehager .	2.5.5.3 Refušuvdnaortnet oahpahusa ovddas sámegielas ja sámegillii Sámediggi lea jahkebeallásaš konsultašunčoahkkimiid oktavuođas Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain lokten áššin daid hástalusaid maid máŋga suohkana vásihit oahpahussuorggis . Sámediggi lea čilgen departementii ahte sámegieloahpahusas lea beare heajos ruhtadeapmi dan sivas go diibmomáksomearri lea beare vuollin .
Det ble bevilget kr 1 004 000 til 2 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene . Begge prosjektene er igangsatt i 2009 .	Leat čoahkkinastán Kommunenes Sentralforbund / Suohkaniid guovddášservviin gos digaštalle suohkaniid hástalusaid guovttegielalašvuođa ektui ja oahpahusdili ohppiin geain lea sámegiella fágan .
Av tidligere bevilgede tilskudd til læremidler til barnehager , ble det i 2009 ferdigstilt 4 prosjekter . 2.5.8.4 Oppsummering læremidler , søkerbasert I budsjettet for 2009 var det totalt avsatt kr 11 875 000 til utvikling av læremidler .	2.5.5.4 Priváhtaskuvlalága láhkaásahusa rievdadeapmi – gáibádusat oahppoplánii ja luvven oahpahusas Sámediggi lea konsulteren Máhttodepartemeanttain priváhtaskuvlalága láhkaásahusa rievdademiid birra , oahppoplána gáibádusaid birra ja oahpahusluvvema birra .
Sametinget mottok 85 søknader for kr 39 200 000 . Av disse ble 44 innvilget for til sammen kr 11 858 000 innenfor de prioriterte områdene .	Sámediggi oaččui dohkkehuvvot ahte Máhttolokten ja Máhttolokten – Sámi šaddet ovttadássásažžan , nu ahte go geavahit doahpaga Máhttolokten , de galgá maiddái doaba Máhttolokten – Sámi geavahuvvot buohtalaga .
2.5.8.5 Kjøp av læremidler I Sametingets reviderte budsjett for 2009 ble det avsatt kr 1 000 000 til kjøp av allerede utgitte læremidler . Forbruket ble kr 3 845 608 .	2.5.5.5 Oahpahuslága láhkaásahusa rievdadeamit – gielalaš buohtalasalmmuhusa gáibádus ja árvvoštallan Sámediggi lea konsulteren Máhttodepartemeanttain oahpahuslága láhkaásahusa rievdademiid birra .
Overforbruket er dekket inn gjennom foretatte tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Dárogiela oahppoplánas eai leat siidogielas sierra gelbbolašvuođamihttomearit .
Innkjøpte tidligere utgitte læremidler er distribuert vederlagsfritt til grunnskoler og barnehager .	Rievdadus mielddisbuktá ahte oahppit geain lea sámegiella fágan duohtamáilmmis , eai leat luvvejuvvon siidogiela oahpahusas ja árvvoštallamis .
2009– 2010	2009– 2010
2.5.9.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole Mål for tilskuddsordningen : – Øke antall elever i videregående skole som velger samisk som førstespråk spesielt og opplæring i samisk språk generelt .	mielddisbuktá váikkuhusaid fága- ja diibmojuohkimii . 2.5.5.6 Fága- ja diibmojuohkin Sámediggi lea máŋgii ovddidan Máhttodepartementii fága- ja diibmojuohkinčuolmma mii váikkuha ohppiide geain lea sámegiella fágan .
Stipendet deles forholdmessig mellom heltidselever i videregående skole som tar samisk som førstespråk , andrespråk og fremmedspråk .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta ásahedje dan vuođul bargojoavkku mas leat mielde áirasat departemeanttas , Oahpahusdirektoráhtas ja Sámedikkis .
I budsjettet for 2009 var det avsatt og tildelt kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole .	Bargojoavku galgá geahččat ollislaččat čađa , ja vejolaččat evttohit rievdadit , fága- ja diibmojuohkima ohppiin geain lea sámegiella fágan .
Dette er samme antall som i 2008 . Figuren under viser fordelingen av stipend for de ulike elevgruppene for årene 2008 og 2009 .	2.5.5.7 Od.prp. nr. 87 ( 2008 –2009 ) Lov om voksenopplæring ( Rávisolbmuidoahpahusa láhka ) Ođđa láhka rávisolbmuidoahpahusa birra lea leamaš konsultašuvnnas .
2.5.9.2 Faglig kompetanseheving Mål for tilskuddsordningen – Økt kompetanse om fjernundervisning i grunnopplæring , høgskoler og universitet for opplæring i samisk eller samiske fag Prioriteringer for 2009 : – Kompetansehevingstiltak innen fjernundervisning for ansatte i målgruppen for tilskuddsordningen	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta bohte ovttaoaivilii dehálaš rievdadusaid birra mat buoridit sámi oahpposervviid rámmaeavttuid ; unnimus oahppodoaibma 2000 jahkediimmu , ii leat gáibádus ahte galget doaimmat miehtá riikka , unnimus oasseváldi lohku ii gusto ja vuođđodoarjaga meroštallan lea juhkkojuvvon njealji ceahkkái .
200	Sámedikkiin galgá lassin konsulteret ovdal go loahpalaččat mearridit juolludannjuolggadusaid sámi oahpposervviide .
17	2.5.5.8 Dutkkus eamiálbmogiid oahppogazzanvuoigatvuođaid birra ON eamiálbmotrivttiid áššedovdimekanismma jođiheaddji bovdii Sámedikki buktit cealkámuša Áššedovdimekanismma dutkosii eamiálbmogiid oahppogazzanvuoigatvuođaid birra .
Meld .	Sámediggi lea buktán cealkámušaid dutkosii čuovvovaš váldofáttáin ; dárbu viidásit ovdánahttit proseassaid gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki álbmotrievtti vuođul , siskkáldas riekti ja konsultašuvdnašiehtadus , vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii ii leat doarvái bures vuhtiiváldojuvvon , sámegillii ja sámegiela oahpahusa doarjjaortnet ii leat doarvái buorre , ja hástalusat máhtto- ja ása 2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
193	2.5.6
I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 800 000 til faglig kompetanseheving . Det ble kun bevilget midler til ett prosjekt på kr 149 000 , de andre søknadene var utenfor vedtatt prioritering .	2.5.6.1 Ođđa oahpaheaddjeoahpu rámmaplánalávdegoddi Sámediggi beasai diehtit ođđa oahpaheaddjeoahpu rámmaplánalávdegotti nammadeami birra kopiija bokte Máhttodepartemeantta reivves lávdegotti oassálastiide .
2.5.9.3 Stipend for høyere utdanning Mål for tilskuddordningen : – Rekruttering av samisktalende fagfolk innenfor ulike fagområder Prioriteringer for 2009 : – Høyere utdanning i samisk læremiddelpedagogikk – Førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen – Høyere utdanning i sør- , lule- eller nordsamisk språk .	2.5.6.2 Rekrutteren Finnmárkku Fylkkamánni , Sámi allaskuvla ja Finnmárkku allaskuvla leat čađahan prošeavtta Gollevirgi / Drømmejobben mii galggai váikkuhit studeanttaid rekrutteremii dábálašoahpaheaddji- ja ovdaskuvlaoahpaheaddjiohppui Finnmárkku guovtti allaskuvlii . Prošeakta lea bures lihkostuvvan go rekrutteren dábálašoahpaheaddji- ja ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpuide lei arvat buoret 2009:s go lea leamaš guhkit áigái .
Sørsamisk og lulesamisk prioriteres høyest – Videreutdanning innen eldreomsorg – Videreutdanning innen forebygging og rehabilitering av psykososiale lidelser blant samiske barn og unge I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 350 000 til stipend for høyere utdanning .	Sámediggi lea mielas daidda rievdadusaide maid Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen ( Nationála orgána oahpahuskvalitehta várás ) evttohit , muhto deattuha ahte Nationála orgánas oahpahuskvalitehta várás ferte leat gelbbolašvuohta sámegiela ja sámi kultuvrra ja servodaga birra , jus galgá soahpat dárkkistit ja veahkehit kvalitehtaovdánahttinbarggus sámi oahpuid várás .
Det ble innvilget 56 stipender for totalt kr 2 550 000 innenfor vedtatte prioriteringer , med unntak av læremiddelpedagogikk på grunn av manglende studietilbud .	Gulaskuddanreivves bivddii Sámediggi oažžut buot dieđuid ášši viidásit ovdáneamis ja dieđihii ahte čilgejuvvon gáibádusat áššis soitet boahtit konsultašuvnnaide .
Overforbruket skyldes en videre prioritering	Od.prp. nr. 71 ovddiduvvui dieđitkeahttá Sámediggái .
194	16
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
4,7 %	Jahkecehkiide davvisámegillii váldoosiide – Sirkumpolára álgoálbmotoskkuid várás ( vuođđoteaksta ) – Juvddálašvuohta , isláma , hinduisma , buddhisma ja eallinoaidnu ( vejolaš jorgaleapmi ja heiveheapmi ) – Filosofiija ja etihkka ( vejolaš jorgaleapmi ja heiveheapmi )
2009– 2010	2009– 2010
Førskole- og allmennlærer ( 48,2% 44,7 %	– Osku , eallinoaidnu ja etihkka ( OEE ) – Fáddágihpa 8.–10 .
48,2 %	Jahkecehkiide davvisámegillii – Filosofiija ja etihkka ( vejolaš jorgaleapmi ja heiveheapmi ) – Risttalašvuohta ja eallinoaidnu – Ođđasisprenten , fierpmádatbáikkiid bisuheapmi , ođasmahttin , áigeguovdilastin ja dáláš oahpponeavvuid heiveheapmi 2009 bušeahtas lei 8 975 000 ru várrejuvvon dábálaš oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Sør- , lule- og nordsamisk ( 44,7% Videreutdanning eldreomsorg ( 4,7%	Mii juolludeimmet 9 111 000 ru 31 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Videreutdanning forebygging og rehabilitering ( 2,4%	Buot prošeavttat leat biddjon johtui 2009:s .
av stipender for førskole- og allmennlærerutdanning samt utdanning i samiske språk . Dette er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn av virkemidler .	Bušeahta rájibadjelgeavaheami sivva lea ahte dát váikkuhangaskaoapmeortnet lei vuoruhuvvon suorgi , ja dat lea gokčojuvvon geavatkeahtes ja ruovttoluotta gessojuvvon doarjjalohpádusain mat eai leat geavahuvvon .
Figuren over viser fordelingen av tildelte stipend i 2009 for de ulike prioriterte stipendordningene .	2009 juolludemiin leat 2 prošeavtta gárvásat . Ovdalaš juolluduvvon doarjagiin dábálaš oahpponeavvuide , gárvánedje 2009:s 49 prošeavtta .
2.5.9.4 Tilskudd til samiske barnehager Mål for tilskuddsordningen : – Sikre samiske barn et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur Prioriteringer for 2009 : – Samiske barnehager – Samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager – Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid innenfor samisk språkopplæring I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 9 205 000 til tilskudd til samiske barnehager .	Vuoruheamit 2009:s : – Oahpponeavvut dieđihuvvon , individuála dárbbuid vuođul – Oahpponeavvut daidda geain leat oaidnin- , gullan- ja lohkan / čállinváttisvuođat – Kárten- ja bagadanávdnasat 2009 bušeahtas lei 1 900 000 ru várrejuvvon earenoamážit heivehuvvon oahpponeavvuid ráhkadeapmái . Mii juolludeimmet 1 743 000 ru 11 prošektii mearriduvvon vuoruhansurggiid siskkobealde .
Av dette er kr 7 839 700 tildelt samiske barnehager .	oahpponeavvut leat juhkkojuvvon vuođđoskuvllaide ja mánáidgárddiide .
Antallet samiske barnehager som oppfyller Sametingets kriterier for tilskudd har gått ned fra 41 i 2008 , til 37 i 2009 .	– Gulahallan , giella ja teaksta – Lohku , latnja ja hápmi 2009 bušeahtas lei 1 000 000 ru várrejuvvon oahpponeavvoráhkadeapmái mánáidgárddiid várás .
Til samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager er det bevilget kr 1 513 750 .	Mii juolludeimmet 1 004 000 ru guovtti prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Antallet samiske barn som får opplæring i samisk språk i norske barnehager har økt fra 35 i 2008 , til 94 i 2009 .	2.5.8.4 Čoahkkáigeassu oahpponeavvut , ohcanvuđot 2009 bušeahtas lei oktiibuot 11 875 000 ru várrejuvvon oahpponeavvoráhkadeapmái .
Disse får nå tilskudd til opplæring i samisk språk i	Sámediggái bohte 85 ohcama oktiibuot 39 200 000 ru ovddas .
I tillegg er det bevilget kr 925 500 til 8 prosjekter og utviklingsarbeid innenfor samisk språkopplæring .	Daid gaskkas ožžo 44 ohcama doarjaga oktiibuot 11 858 000 ru ovddas vuoruhuvvon surggiid siskkobealde .
2.5.10 Tiltak for å styrke læremiddelmiddelproduksjonen 2.5.10.1 Oversetting og tilpasning av læreverk i matematikk Sametinget prioriterer følgende tiltak i 2009 : – Læreverk i matematikk 5.–7. årstrinn , oversetting til nordsamisk og tilpassing til samiske forhold – Læreverk i matematikk 8. årstrinn , oversetting til nordsamisk og tilpassing til samiske forhold – Termutvikling innen matematikk på lule- og sørsamisk I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 000 000 til oversetting og tilpasning av læreverk i matematikk .	2.5.8.5 Oahpponeavvuid oastin Sámedikki 2009 dárkkistuvvon bušeahtas várrejuvvui 1 000 000 ru oastit almmuhuvvon oahpponeavvuid .
Oppdraget utlyses på nytt i januar 2010 med følgende kategorier ; 1.–10. årstrinn på nordsamisk og 1.–4. årstrinn på lule- og sørsamisk .	Golahus lei 3 845 608 ru. .
Terminologiutvikling innen matematikk på lule- og sørsamisk vil bli igangsatt som egne prosjekter .	Bušeahta rájibadjelgeavaheapmi gokčojuvvui ruovttoluotta gessojuvvon doarjjalohpádusaiguin mat eai leat geavahuvvon .
2009– 2010	Ostojuvvon ovdalaš almmuhuvvon
Meld .	200 17
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.5.10.2 Pilotprosjekt – ressursskole i lulesamisk område I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 000 000 til pilotprosjekt – ressurskole i lulesamisk område .	2009 bušeahtas lei várrejuvvon ja lea juolluduvvon 2 400 000 ru ovddas stipeanda ohppiide geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas .
Tysfjord kommune er mottaker av tilskuddet .	461 oahppi ožžo stipeandda 2009:s .
Prosjektet videreføres i 2010 .	Dat lea seamma lohku go 2008:s .
2.6	150
Språk	150 130
Sametinget er i dialog med ulike aktører i arbeidet for styrking av samisk språk , også internasjonalt .	Nubbingiella
Sametinget har for eksempel i møte med European Charter for Regional or Minority Languages ,	Amasgiella Govus 2.1 Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas .
19	18
informert om situasjonen for de samiske språkene i Norge .	2,4 % Ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjeoahppu ( 48,2%
Kommuner og samiske språksentre er svært viktige aktører i arbeidet for bevaring og utvikling av samisk språk .	44,7 %
Sametinget har derfor løpende dialog med disse aktørene blant annet gjennom møter , seminarer og konferanser .	48,2 %
Sametinget har overfor Kultur- og kirkedepartementet tatt opp sak vedrørende bruk av samisk språk i Den norske kirke .	Lulli- , julev- ja davvisámegieloahppu ( 44,7% Joatkkaoahppu boarrásiidfuolahusas ( 4,7%
Bakgrunnen for denne henvendelsen er et brev fra Kultur- og kirkedepartementet til biskopen i Nord-Hålogaland om avklaring av bestemmelser tilbake til 1848 .	Joatkkaoahppu eastadeapmi ja áhpasmahttin ( 2,4% Govus 2.2 Jagi 2009 stipeandajuolludemiid juohkáseapmi iešguđet vuoruhuvvon stipeandaortnegiidda .
Departementet er av den oppfatning at de gamle kirkelige bestemmelsene ikke hjemler noen plikt til å bruke samisk i gudstjenestene i forvaltningsområdet for samisk språk .	Vuoruheamit 2009:s : – Gáiddusoahpahusgelbbolašvuođa bajidandoaibmabijut doarjjaortnega olahusjoavkku bargiide 2009 bušeahtas lei 800 000 ru várrejuvvon fágalaš gelbbolašvuođaloktemii .
Departementet mener det er opp til bispedømmet å avgjøre behovet for kunnskaper i samisk ved ansettelser av prester .	Dušše ovtta prošektii leat juolludan doarjaga , 149 000 ru. . Eará ohcamušat eai lean mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Sametinget er av den oppfatning at gudstjenestene , spesielt i forvaltningsområdet for samisk språk , må holdes på samisk eller på to språk .	badjelgeavaheami sivva lei ahte ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjeoahpu ja sámegieloahpu stipeanddaid vuoruheapmi jotkojuvvui .
Sametinget har gjennomført en språkundersøkelse om bruken av samisk i utvalgte institusjoner og etater i forvaltningsområdet for samisk språk , og i noen utvalgte kommuner utenfor dette området .	Dat lea gokčojuvvon geavatkeahtes ja ruovttoluotta gessojuvvon doarjjalohpádusaiguin mat eai leat geavahuvvon . Govus dás vuolábealde čájeha mot 2009 stipeandajuolludeamit leat juhkkojuvvon iešguđet vuoruhuvvon stipeandaortnegiidda .
Sametinget har i tillegg sett på interessen for valg av samisk språk i skoler og barnehager i Norge .	2.5.9.3 Stipeanda alit ohppui Doarjjaortnega mihttomearri : – Sámegielat fágaolbmuid rekrutteren iešguđet fágasurggiid siskkobealde
Språkundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år .	2.5.9.4 Doarjja sámi mánáidgárddiide Doarjjaortnega mihttomearri : – Sihkkarastit sámi mánáide mánáidgárdefálaldaga sámi giela ja kultuvrra vuođul
Undersøkelsen viste at det ikke er store endringer i bruken av samisk språk i de områdene undersøkelsen omfatter i forhold til undersøkelsen i 2004 .	Vuoruheamit 2009:s : – Alit oahppu sámi oahpponeavvopedagogihkas – Ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjestudeanttat geain lea sámegiella fágasuorggis – Alit oahppu mátta- , julev dahje davvisámegielas .
Siden undersøkelsen var av begrenset omfang viser den ikke et fullstendig bilde av situasjonen for samisk språk i Norge .	Vuoruheamit 2009:s : – Sámi mánáidgárddit – Sámegiela oahpahus sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin – Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargguide sámi giellaoahpahusa siskkobealde
Sametinget har derfor vedtatt å gjennomføre en større undersøkelse i 2010 .	2009 dárkkistuvvon bušeahtas lei 1 350 000 ru várrejuvvon alit oahpu stipeanddaide .
Sametinget har gjennomført evaluering av tilskuddet til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Juolludeimmet 56 stipeandda oktiibuot 2 550 000 ru ovddas mearriduvvon vuoruhansurggiid siskkobealde , earret oahpponeavvopedagogihkkasuorggis , ja sivvan dasa lei ahte ii lean oahppofálaldat .
I dag fastsettes direktetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i Sametingets årlige budsjettvedtak uten beregningsregler .	Sámi mánáidgárddiid lohku mat gokčet Sámedikki juolludaneavttuid , lea njiedjan 41 mánáidgárddis 2008:s , 37 mánáidgárdái 2009:s .
Evalueringen viser at tilskuddet har bidratt til å fremme bruken av samisk språk .	Sámegieloahpahussii sámi mánáide geat leat dáčča mánáidgárddiin lea juolluduvvon 1 513 750 ru. .
Tilskuddet er viktig , og i flere tilfeller avgjørende for at kommunene skal kunne tilby et tospråklig tjenestetilbud .	Sámi mánáid lohku geat ožžot sámegieloahpahusa dáčča mánáidgárddiin lea loktanan 35 mánás 2008:s , 94 mánnái 2009:s .
Rapporten viser videre at kommunene etterlyser tettere oppfølging	Sivva sámi mánáidgárddiid logu njiedjamii , ja dat mii
20 Meld .	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Rapporten problematiserer tolkingen av hvordan tospråklighetsmidlene skal brukes , og den sier at dersom sameloven tolkes strengt skal tospråklighetsmidlene brukes til å oppfylle kravene i sameloven .	muhtun muddui lea dagahan ahte mánáid lohku geat ožžot sámegieloahpahusa lea loktanan , lea ahte mánáidgárddiid lohku mat olahit eavttuid dohkkehuvvot sámi mánáidgárdin , lea njiedjan .
Bruken av midlene både fra Sametingets side og fra kommunene og fylkeskommunenes side har derimot utviklet seg til også å ha fokus på styrking av samisk språk .	Dat mánáidgárddit ožžot dál doarjaga sámegieloahpahussii dáčča mánáidgárddiin . Lassin lea juolluduvvon 925 500 ru 8 prošektii ja ovdánahttinbargui sámi giellaoahpahusa siskkobealde .
2.6.3.2 Terminologiarbeid Sametinget gir daglig råd om bruk av samiske ord , termer , institusjonsnavn og benevnelser til private og offentlige aktører .	2.5.10 Doaibmabijut oahpponeavvoráhkadeami nannemii 2.5.10.1 Matematihka oahppogirjjiid jorgaleapmi ja heiveheapmi Sámediggi vuoruhii čuovvovaš doaibmabijuid 2009:s. – Matematihkkagirjjiid 5.–7 .
Termlistene godkjennes deretter av Samisk språknemnds termgrupper .	Jahkecehkiide , jorgaleapmi davvisámegillii ja heiveheapmi sámi diliide – Matematihkkagirjjiid 8 .
Følgende termlister er godkjent i 2009 : Matematihkkatearpmat- matematikktermer , Luonddufágatearpmat- naturfagtermer , Muhtin jurdihkalaš tearpmat – noen juridiske termer , Mediatearpmat – medietermer og Gielddaid ja fylkkagielddaid bálvalustearpmat – termer for kommunal og fylkeskommunal forvaltning .	Jahkeceahkkái , jorgaleapmi davvisámegillii ja heiveheapmi sámi diliide – Matematihka tearpmaid ovddideapmi julev- ja lullisámegillii 2009 bušeahtas lei 4 000 000 ru várrejuvvon matematihkkagirjjiid jorgaleapmái ja heiveheapmái .
Retningslinjer for arbeid med termer Sametinget har revidert retningslinjene for termarbeid .	Matematihkkagirjjiid jorgalan- ja heivehanbarggut ledje almmuhuvvon Doffinii .
Risten.no Sametinget arbeider med videreutvikling av termbanken Risten.no .	Muhto fálaldatgilvu fertii bissehuvvot formálalaš boasttuvuođaid geažil .
Det er til tider tekniske utfordringer med termbanken , som forsinker arbeidet med fortløpende registrering av godkjente termlister .	Barggut almmuhuvvojit ođđasit ođđajagimánus 2010 čuovvovaš kategoriijaiguin ; 1.–10. jahkecehkiide davvisámegillii ja 1.–4. jahkecehkiide julev- ja lullisámegillii .
2.6.3.3 Samiske stedsnavn Sametinget gir tilrådinger i bruk av samiske stedsnavn til journalister , kommuner og andre .	Matematihkkatearpmaid ovddideapmi julev- ja lullisámegillii álggahuvvojit sierra prošeaktan .
Eksempler på tilrådinger gitt i 2009 er til Rana og Hamarøy kommuner om kommunenes	2.5.10.2 Ovddasmanniprošeakta – resursaskuvla julevsámi guovllus 2009 bušeahtas lei 2 000 000 ru várrejuvvon ovddasmanniprošektii – resursaskuvla julevsámi guovllus .
2009– 2010 samiske navn og til Tana kommune om veinavn .	Prošeavtta ulbmil lea nannet julevsámi oahpponeavvoráhkadeapmi .
Tilrådningene gis enkeltvis .	Prošeakta jotkojuvvo 2010:s .
Alle tilrådinger blir tilgjengelig når de er vedtatt og lagt inn på Statens Kartverk sine kart både på nett og på papirkart .	Sámediggi lea ovttasráđiid Sámi giellalávdegottiin ovdánahttán ovttasbargovugiid , ja dieinna lágiin buoridan tearbmabarggu čađaheami .
Sametinget har revidert retningslinjene for innsamling av stedsnavn .	Sámedikkis lea oktavuohta sierra aktevrraiguin sámegiela nannenbarggus , maiddái riikkaidgaskasaččat .
Retningslinjene skal brukes ved innsamling av stedsnavn og er en del av kriteriene for tildeling av midler til stedsnavnsprosjekter .	Čoahkkima vuođđun ledje raporttat : « Committee of Experts ’ 3 rd Evaluation Report on Norway » , « Text of the Charter » ja « Fourth Report of the Norwegian Government » .
2.6.3.4 Regjeringens handlingsplan for samiske språk Regjeringens handlingsplan for samiske språk ble lagt frem i 2009 , etter konsultasjoner med Sametinget om tiltakene i planen .	Danne gulahallá Sámediggi dáid aktevrraiguin jeavddalaččat earret eará čoahkkimiid , semináraid ja konferánssaid bokte Sámediggi lea váldán Kultur- ja girkodepartemeanttain ovdan ášši sámegiela geavaheami birra
Handlingsplanens virketid er fem år .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer oppfølgingen av planen i planperioden .	Dán duogážin lea reive maid Kultur- ja girkodepartemeanta lea sádden DavviHålogalándda bismii jagi 1848 mearrádusaid čilgema birra .
Departementet og Sametinget har løpende dialog i arbeidet med oppfølgingen av handlingsplanen .	Departemeantta áddejumi mielde eai geatnegahte boares girkolaš mearrádusat geavahit sámegiela ipmilbálvalusain sámegiela hálddašanguovllus .
Sametinget samarbeider i tillegg med andre departementer og direktorater i oppfølgingen .	Departemeanta oaivvilda ahte bismagotti duohken dat lea mearridit sámegiela máhtolašvuođa dárbu báhpaid virgádemiid oktavuođas .
Virkemidler – språk , direkte tilskudd	Sámedikki oaivila mielde galget ipmilbálvalusat , erenoamážit sámegiela hálddašanguovllus , dollojuvvot sámegillii dahje guovtti gillii .
2.6.4.1 Tospråklighetstilskudd kommuner Mål for tilskuddsordningen : – Det offentlige skal i forvaltningsområdet for samisk språk betjene befolkningen på samisk , både skriftlig og muntlig .	Sámediggi lea čađahan giellaiskkadeami sámegiela geavaheami birra válljejuvvon ásahusain ja ossodagain sámegiela hálddašanguovllus , ja muhtun válljejuvvon gielddain olggobealde dán guovllu .
I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 37 650 000 til tospråklighet i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasa lassin lea Sámediggi iskan makkár beroštupmi skuvllain ja mánáidgárddiin Norggas lea válljet sámegiela .
Forvaltningsområdet ble 01.10.09 utvidet med Lavangen kommune , og omfatter per 31.12.09 ni kommuner .	Iskkadeapmi čájeha ahte eai leat stuorra rievdadusat sámegiela geavaheames dain guovlluin gos iskkadeapmi lea dahkkojuvvon jagi 2004 iskkadeami ektui .
Kommunene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Go iskkadeapmi lei gáržžiduvvon , de dat ii čájet ollislaš gova sámegiela dilis Norggas .
For 2008 rapporterer kommunene at tospråklighetsmidlene er brukt til blant annet direkte tjenesteyting , opplæring av ansatte , oversetting , skilting og visuell synliggjøring av samisk språk .	Danne lea Sámediggi mearridan ahte čađahuvvo stuorát iskkadeapmi 2010:s . Sámediggi lea evalueren guovttegielat ruđaid geavaheami mat addojuvvojit sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide .
Sametinget har påbegynt arbeidet med en revisjon av tospråklighetstilskuddet , og arbeidet vil blant annet omfatte vurdering av beregningsreglene og rapporteringskravene til kommunene .	Evalueren galgá geavahuvvot vuođđun earret eará árvvoštallat dan ahte galgetgo guovttegielatdoarjagii biddjojuvvot meroštallannjuolggadusat ja movt dat vejolaččat galggašedje doaibmat .
Som et ledd i arbeidet med vurdering og eventuell endring av ordningen har Sametinget gjennomført møter med alle kommunene og fylkeskommune i forvaltningsområdet for samisk språk .	Raporttas problematiserejuvvo dulkon movt guovttegielat ruđat galget geavahuvvot , ja das daddjojuvvo ahte jos sámeláhka dulkojuvvo čavgadit , de galget guovttegielat ruđat geavahuvvot ollašuhttit gáibádusaid mat leat sámelágas .
2009– 2010	2009– 2010
21	2.6.3.2 Tearbmabargu Sámediggi addá beaivválaččat rávvagiid priváhta ja almmolaš aktevrraide sámegiela sániid , tearpmaid , ásahusnamaid ja namahusaid geavaheames .
2.6.4.2 Tospråklighetstilskudd fylkeskommuner Mål for tilskuddsordningen : – Det offentlige skal i forvaltningsområdet for samisk språk betjene befolkningen på samisk , både skriftlig og muntlig .	Dohkkehuvvon tearpmat Sámediggi ráhkada tearbmalisttaid sisaboahtán ávdnasiid vuođul maid sierra tearbmaprošeavttat buktet ja maid Sámediggi lea ruhtadan . Dan maŋŋá dohkkehit Sámi giellalávdegotti tearbmajoavkkut tearbmalisttaid .
0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 2007	Njuolggadusat leat ráhkaduvvon tearbmaprošeavttaid geavahussii , ja leat oktan eaktun ruđaid juolludeapmái dán lágan prošeavttaide .
0,2	Risten.no Sámediggi bargá Risten.no tearbmabáŋkku ovddidemiin viidáseappot .
2.6.4.3 Samiske språksentre Mål for tilskuddsordningen : – Styrke og utvikle aktiviteten i de etablerte samiske språksentrene I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 5 200 000 til 10 samiske språksentre .	Muhtumin leat teknihkalaš hástalusat tearbmabáŋkkus ájihan dohkkehuvvon tearbmalisttaid registrerenbarggu . 2.6.3.3 Sámi báikenamat Sámediggi láve rávvet sámi báikenamaid geavaheami birra journalisttaide , gielddaide ja earáide .
De samiske språksentrene befinner seg i kommuner fra Røros i sør til Nesseby i nord . Språksentrene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Journalisttaide ja gielddaide addojuvvojit dieđut mearrádusaid birra movt galgá čállit almmolaš čujuhusaid ja čoahkkebáikkiid , gilážiid , gielddalaš geainnuid , gáhtaid ja sullasaččaid namaid .
For 2008 rapporterer språksentrene at de har brukt tilskuddet til blant annet samiskkurs og etablering av arenaer for samisk språk .	Ovdamearkka dihte leat 2009:s addojuvvon Ránu ja Hápmira suohkaniidda dán lágan rávvagat gielddaid sámegiela nama hárrái ja geaidnonamaide Deanu gielddas .
Tilbudene har også vært for barn og unge .	Rávvagat addojuvvojit ovttagaslaččat .
Virkemidler – språk , søkerbaserte	Gielddat mearridit geaidno- ja gilinamaid , ja luonddunamaid mearrida fas Stáhta kártadoaimmahat .
2.6.5.1 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk Mål for tilskuddsordningen : – Flere brukere av samisk språk	Buot rávvagat bohtet olámuddui dalle go dat leat mearriduvvon ja biddjojuvvon Stáhta kártadoaimmahaga kárttaide sihke neahtas ja báberkárttaide .
Tysfjord	Sámediggi lea revideren njuolggadusaid čohkkejuvvon báikenamaid várás .
Kåfjord Nesseby	Njuolggadusat galget
Karasjok	2009– 2010
Kautokeino	Dasa lassin lea Sámedikkis ovttasbargu eará departemeanttaiguin ja direktoráhtaiguin doaibmaplána čuovvoleami birra .
I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 5 100 000 til tospråklighet i de 4 fylkeskommunene som har kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 5 100 000 ru guovttegielalašvuođadoarjjan dan 4 fylkkagildii main leat gielddat mat gullet sámegiela hálddašanguvlui .
Fylkeskommunene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Fylkkagielddat galget maŋimuštá 01.08.10 leat dieđihan movt doarjja lea geavahuvvon 2009:s .
For 2008 rapporterer fylkeskommunene at de har brukt tospråklighetsmidlene til blant annet opplæring av ansatte , oversetting og visuell synliggjøring av samisk språk .	Jagi 2008 ektui almmuhedje fylkkagielddat ahte dát doarjja lea geavahuvvon earret eará bargiid oahpaheapmái , jorgaleapmái ja sámegiela oainnusmahttimii visuálalaččat .
Noen fylkeskommuner har også tildelt deler av midlene til eksterne prosjekt etter søknad .	Muhtun fylkkagielddat leat maiddái juolludan ruđaid olggobealde boahtán prošeavttaide ohcama mielde .
Se forøvrig avsnittet tospråklighetstilskudd kommuner .	Geahča muđui kapihttala guovttegielalašvuođadoarjja gielddaide .
Prioriteringer for 2009 : – Prosjekter som motiverer til bruk av samisk som lekespråk – Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen – Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger – Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen – Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer – Prosjekter som fører til vitalisering av samisk i områder der språket står svakt – Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk – Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Porsanger kommune I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 200 000 til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	2.6.4 Váikkuhangaskaoamit – giella , njuolggo doarjagat 2.6.4.1 Guovttegielalašvuođadoarjja gielddaide Doarjjaortnega mihttomearri : – Almmolašvuohta galgá bálvalit sámegiela hálddašanguovllu sámi álbmoga sámegillii čálalaččat ja njálmmálaččat Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 37 650 000 ru guovttegielatdoarjjan sámegiela hálddašanguovllu gielddaide .
Det ble bevilget kr 2 952 000 til 18 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene . Av disse er 14 prosjekter igangsatt i 2009 .	2.6.4.3 Sámi giellaguovddážat Doarjjaortnega mihttomearri : – Nannet ja ovddidit ásahuvvon sámi giellaguovddážiid doaimmaid Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 5 200 000 ru 10 sámi giellaguovddážii .
Overforbruket skyldes prioritering av denne virkemiddelordningen , og er dekket inn ved underforbruk av avsetningen til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámi giellaguovddážat leat gielddain Rørosa rájes máddin Unjárgga rádjai davvin . Giellaguovddážat galget maŋimuštá 01.08.10 leat raporteren movt doarjja 2009:s lea geavahuvvon .
Av tidligere bevilgede tilskudd til språkprosjekter er 4 prosjekter ferdigstilt i 2009 .	Jagi 2008 ektui dieđihedje giellaguovddážat ahte dat leat geavahan doarjaga earret eará sámegielkurssaide ja arenaid ásaheapmái sámegiela várás .
Figuren over viser fordelingen kommunevis for innvilgede prosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk , 2007–2009 .	Ollu giellaguovddážat leat lágidan máŋggalágan doaluid gos oasseváldit leat beassan deaivvadit eará sámegielagiiguin .
22	22
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2009– 2010	2009– 2010
Troms 23,5 %	Divtasvuotna
23,5 %	Gáivuona
Nordland 37,5 %	Unjárgga Deanu
Nord-Trøndelag 29,5 %	Kárášjoga Guovdageainnu
37,5 %	Porsáŋggu
Figur 2.4 Fylkesvis fordeling av innvilgede prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Govus vuolábealde čájeha movt doarjagat prošeavttaide juohkásit gielddaid gaskka sámegiela hálddašanguovllus siskkobealde , 2007–2009 .
2.6.5.2 Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk Mål for tilskuddsordningen : – Flere brukere av samisk språk Prioriteringer for 2009 : – Prosjekter som motiverer til bruk av samisk som lekespråk – Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen – Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger – Prosjekter som har som mål å styrke språkoverføring mellom generasjoner – Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen – Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer – Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk – Stedsnavnprosjekter på Helgeland i Nordland fylke – Stedsnavnprosjekter i Nord Trøndelag fylke – Stedsnavnprosjekter i Sør Trøndelag og Hedemark fylker – Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Storfjord kommune I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 810 000 til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Vuoruheamit 2009:s : – Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami duhkoraddangiellan – Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis – Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan joavkkuin ja servviin – Prošeavttat main lea ulbmilin nannet giellafievrrideami buolvvaid gaskkas – Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami juohkebeaivválaš eallimis – Prošeavttat mat ovddidit sámegielgeavaheami eanet ja ođđa giellaarenain – Gielladikšundoaimmat mat nannejit sámegiela guovlluin gos sámegiella geavahuvvo beaivválaččat – Báikenammaprošeavttat Helgelánddas Nordlándda fylkkas – Báikenammaprošeavttat Davvi-Trøndelaga fylkkas – Báikenammaprošeavttat Lulli-Trøndelaga ja Hedemárkku fylkkain – Oktasašprošeavttat sámi-kveana báikenamaid čohkkemii ja duođašteapmái Omasvuona suohkanis Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 3 810 000 ru giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde .
Det ble bevilget kr 3 158 000 til 21 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	3 158 000 ru juolluduvvui 21 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Av disse er 17 prosjekter igangsatt i 2009 .	Dáid gaskkas leat 17 prošeavtta álggahuvvon 2009:s .
Av tidligere bevilgede tilskudd til språkprosjekter er 3 prosjekter gjennomført i 2009 .	Ovdal juolluduvvon doarjagiin giellaprošeavttaide leat 3 prošeavtta gárvvistuvvon 2009:s .
Diagrammet over viser fordelingen fylkesvis for innvilgede prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk i 2009 .	Diagrámma vuolábealde čájeha movt doarjagat prošeavttaide juohkásit fylkkagielddaid gaskka sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , 2007- 2009 .
2.6.5.3 Oppsummering språkprosjekter , søkerbasert I budsjettet for 2009 var det totalt avsatt kr 6 010 000 til språkprosjekter .	2.6.5.3 Čoahkkáigeassu giellaprošeavttat , ohcanvuđot Jagi 2009 bušeahtas lei oktiibuot várrejuvvon 6 010 000 ru giellaprošeavttaide .
Sametinget mottok 46 søknader for totalt kr 8 000 000 .	Sámediggái bohte 46 ohcama oktiibuot 8 000 000 ru ovddas .
Av disse ble 39 innvilget for totalt kr 6 110 00 innefor prioriteringene .	Dáid gaskkas juolluduvvui 39 prošektii oktiibuot 6 110 00 ru vuoruhemiid siskkobealde .
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	23
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.7.3 Strategi – Bidra til å opprettholde og videreutvikle samisk kunst- og kulturliv gjennom aktiv virkemiddelbruk – Fremme felles samisk-kvenske kulturtiltak gjennom aktiv virkemiddelbruk – Styrke og utvikle samarbeidet med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling – Opprettholde og videreutvikle dialog med sentrale , regionale og lokale myndigheter for å styrke rammevilkårene for samisk kulturutvikling – Skape større forpliktelse til felles utvikling av samisk kunst og kulturliv gjennom samarbeidsavtalene med fylkeskommunene – Legge til rette for skaping og formidling av samisk kunst gjennom kunstneravtalen – Bidra til etablering av samisk kunstmuseum – Arbeide for realisering av et nytt teaterhus for Beaivváš Sámi Teáhter .	– Bisuhit ja ovddidit dialoga guovddáš , regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin nannen dihte sámi kulturovdáneami rámmaeavttuid – Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskasaš ovttasbargošiehtadusaid bokte vel eanet geatnegahttit ovttas ovddidit sámi dáidda- ja kultureallima – Dáiddáršiehtadusa bokte láhčit dili sámi dáidaga dahkamii ja gaskkusteapmái – Veahkkin ásahit sámi dáiddamusea – Bargat dan badjelii ahte duohtandahkat ođđa teáhtervistti Beaivváš Sámi Teáhterii – Bargat vuoruhuvvon sámi kulturviesuid stuoridemiin – Váikkuhit ahte sámi museat ožžot buriid rámmaeavttuid doaibmamii ja fágalaš ovddideapmái
– Arbeide for utbygging av prioriterte samiske kulturbygg – Bidra til at de samiske museene får gode rammevilkår for drift og faglig utvikling 2.7.4 Samarbeid med ulike aktører Sametinget ser behovet for dialog med sentrale og lokale myndigheter og andre aktører i arbeidet for å bevare og styrke samisk kultur .	2.7.4 Ovttasbargu iešguđetlágan aktevrraiguin Sámediggi oaidná dárbbu dialogii guovddáš ja báikkálaš eiseválddiiguin barggus seailluhit ja nannet sámi kultuvrra .
Sametinget har halvårige kontaktmøter med Kulturdepartementet , der budsjett og andre aktuelle saker tas opp til drøfting .	Sámedikkis leat juohke jahkebeali oktavuođačoahkkimat Kulturdepartemeanttain , gos váldojuvvojit bušeahtta ja eará áigeguovdilis áššit guorahallamii .
Eksempler på saker som er drøftet i 2009 er stortingsmelding om bibliotek , der Sametinget har bistått med kvalitetssikring av tall og tekst i meldingen .	Ovdamearkka áššiin maid 2009 leat guorahallan lea Girjerádjosiid stuoradiggedieđáhus , mas Sámediggi lei mielde kvalitehtasihkkarastime loguid ja teavstta dieđáhusas .
Det er avholdt konsultasjon om tiltak som iverksettes på bakgrunn av stortingsmeldingen .	Leat leamaš konsultašuvnnat doaibmabijuid birra mat biddjojuvvojit johtui stuoradiggedieđáhusa vuođul .
Regjeringen har i St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken , foreslått at som hovedregel tas en husleiefinansieringsordning i bruk for statlig finansiering av nye kulturbygg .	28 sámepolitihka birra evttohan ahte váldonjuolggadussan váldojuvvo viessoláigoruhtadanortnet atnui gos stáhta ruhtada ođđa kulturvie 24 Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Nye kulturbygg skal prioriteres av Sametinget .	Sámediggi galgá vuoruhit ođđa kulturviesuid .
Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter .	Evttohus guoská buot ođđa huksenprošeavttaide maid Sámediggi mearrida .
Sametinget stiller seg i utgangspunktet positiv til en slik finansieringsordning .	Sámediggi lea oppalohkái ovttamielas atnit dákkár viessoláigoruhtadeami ruhtadanmállen .
Kulturdepartementet har orientert Sametinget om at det vil bli konsultasjoner om husleiefinansieringsordningen .	Kulturdepartemeanta lea dieđihan Sámediggái ahte bohtet dollojuvvot konsultašuvnnat viessoláigoruhtadanortnega birra .
Sametinget avholder jevnlige kontaktmøter med samiske kulturinstitusjoner og - organisasjoner som får tilskudd over Sametingets budsjett .	Sámedikkis leat dássidiid oktavuođačoahkkimat sámi kulturásahusaiguin ja - organisašuvnnaiguin mat ožžot doarjaga Sámedikki bušeahta bokte .
Møtene er arena for gjensidig orientering og faglige drøftinger , der temaene er budsjett og informasjon om og drøfting av aktuelle saker .	Čoahkkimat leat arena gos lea goabbat guvlui diehtojuohkin ja fágalaš digaštallan , gos fáttát leat bušeahtta ja diehtojuohkin ja digaštallan áigeguovdilis áššiin .
2.7.5 Samiske kulturhus Várdobáiki har i møte med Sametinget signalisert at de er klare for å begynne prosessen for omorganisering som en oppfølging av Sametingets institusjonsmelding .	2.7.5 Sámi kulturviesut Várdobáiki lea čoahkkimisttis Sámedikkiin buktán ovdan dieđu ahte sii leat válbmasat álggahit ođđasisorganiserenproseassa čuovvoleapmin Sámedikki ásahusdieđáhusa .
Várdobáiki ser omorganiseringen som en forutsetning for at arbeidet med bygging av et kulturhus kan settes i gang som planlagt i institusjonsmeldingen .	Várdobáikki mielas lea ođđasisorganiseren eaktun dasa ahte bargu hukset kulturviesu sáhttá álggahuvvot nu go plánejuvvon ásahusdieđáhusas .
Prosessen planlegges gjennomført i god tid før prosjektering av institusjonsbygg som er tidsfestet til 2011–2012 i institusjonsmeldingen .	Proseassa galgá čađahuvvot buori áiggis ovdal ásahusvistti prošekterema mii ásahusdieđáhusas lea biddjon áigodahkii 2011–2012 .
Sametinget har informert Várdobáiki om at det er ønskelig at husleiefinansieringsordningen blir lagt til grunn for utbyggingen .	Sámediggi lea addán dieđu Várdobáikái ahte lea sávahahtti ahte viessoláigoruhtadeapmi biddjo vuođđun huksemii .
Sametinget er en av aksjonærene i det nyopprettede selskapet Senter for Nordlige folk AS .	Sámediggi lea okta osolaččain easka álggahuvvon searvvis Senter for Nordlige folk AS , Davviriikkaid Álbmoga Guovddáš OS .
Senterets virksomhet er lokalisert til Ája i Kåfjord kommune .	Searvvi doaibma lea Ájas , Gáivuona suohkanis .
Selskapet har som mål å bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om ulike folk i nordområdene .	Searvvi mihttu lea buktit lassi dieđuid ja beroštumi iešguđetlágan álbmogiid birra davviguovlluin .
Fokuset skal ligge på nordlige folk , og da særlig den sjøsamiske kulturen .	Fokus galgá leat davviguovlluid olbmuide , ja de erenoamážit mearrasámi kultuvrii .
Andre aksjonærer er Troms fylkeskommune , Riddu Riđđu Searvi , Kåfjord kommune og tidligere andelshavere .	Eará osolaččat leat Romssa fylkkasuohkan , Riddu Riđđu Searvi , Gáivuona suohkan ja ovddeš osolaččat .
Álttá Siida ønsker status som kulturhus på Sametingets budsjett .	Álttá Siida sávvá kulturviessostahtusa Sámedikki bušeahtas .
Sametinget har satt som forutsetning for dette at Álttá Siida samorganiserer seg med Alta samiske språksenter , samt at organisasjonsformen er en stiftelse der Sametinget er en av eierne eller stifterne .	Sámediggi lea dása bidjan eaktun ahte oktii organiserejit iežaset Álttá sámi giellaguovddážiin , ja ahte organisašuvdnahápmi lea vuođđudus mas Sámediggi lea okta eaiggádiin dahje vuođđudeddjiin .
Álttá Siida arbeider med omorganiseringen .	Álttá Siida bargá ođđaorganiseremiin .
2.7.6 Samiske festivaler Márkomeannu har i stor grad basert seg på frivillig arbeid , og er nå inne i en prosess for å vurdere festivalens framtid .	2.7.6 Sámi festiválat Márkomeanus leat eanas leamaš eaktodáhtolaš bargit , ja lea dál proseassas veardádallame festivála boahtteáiggi .
Festivalen er blitt så stor at de har behov for en produsentstilling .	Festivála lea šaddan nu stuoris ahte lea dárbu ovtta buvttadeaddjivirgái .
Sametinget har oppfordret til et tettere samarbeid mellom Várdobáiki og Márkomeannu , noe Márkomeannu er positiv til .	ja Márkomeanu , dása lea Márkomeannu mieđihan .
Sametinget vil arbeide sammen med Troms og Nordland fylkeskommuner for finansiering av en produsentstilling til festivalen i 2010. 2.7.7 Samisk idrett Sametinget har i 2009 startet arbeidet med å inkludere flere i den samiske idrettsbevegelsen .	Sámediggi áigu ovttasbargat Romssa ja Nordlándda fylkkasuohkaniiguin ruhtadit ovtta buvttadeaddjivirggi 2010 festiválii . 2.7.7 Sámi valáštallan Sámediggi lea 2009:s álgán bargguin gos geahččalit oažžut eambbogiid searvat sámi valáštallanlihkadussii .
Sametinget har styrket samisk kvinnefotball ved å gi midler til det samiske kvinnefotballandslaget .	Sámediggi lea nannen sámi nissonspábbačiekčama go lea juolludan ruđaid sámi nissoniid spábbačiekčanjovkui .
Etter dialog med det nye reinkappkjøringsforbundet Sámi Heargevuodjinsearvi , er forbundet tatt inn for fast driftsstøtte i 2010 .	Maŋŋil dialoga ođđa heargevuodjinservviin , Sámi Heargevuodjinsearvi , lea dát searvi váldojuvvon mielde oažžut fásta doaibmadoarjaga 2010:s .
Sametinget har tildelt Samisk idrettsforbundNorge spillemidlene for samisk idrett .	Sámediggi lea juolludan Sámi valáštallanlihttui – Norga spealloruđaid sámi valáštallamii .
Sametingets virksomhet 2009 reutvikling av særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur .	Ulbmil doarjagiin lea doarjut bisuheami ja ovdánahttima erenoamáš sámi valáštallandoaimmain mat leat oassin árbevirolaš sámi kultuvrras .
Det er også en målsetting at midlene skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen , primært for barn og ungdom .	Okta mihttomearri lea maid ahte ruđat galget váikkuhit dasa ahte olbmuid valáštallan ja lihkadeapmi lassána , erenoamážit mánáid ja nuoraid gaskkas .
Samisk idrettforbund har brukt spillemidlene til blant annet rekruttering til reinkappkjøring i områder utenfor Finnmark , og til tilrettelegging av langrennsarrangement med lassokasting .	Sámi valáštallanlihttu lea geavahan ruđaid earret eará rekrutteret heargegilvovuodjimii guovlluin olggobealde Finnmárkku , ja láhčit čuoigamiid maid ovttastahttá njoarostemiin .
2.7.8 Samiske teatre Sametinget er opptatt av at de samiske teatrene skal ha tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser , og har arbeidet for dette i dialog med teatrene .	2.7.8 Sámi teáhterat Sámedikki mielas lea dehálaš ahte sámi teáhteriin galget leat doarvái ekonomalaš rámmaeavttut , ja lea dáinna bargan dialogas teáhteriiguin .
Sametinget har tatt initiativ til et møte på politisk nivå med Kulturdepartementet , hvor også Beaivváš Sámi Našunaláteáhter er invitert med .	Sámediggi lea bovden Kulturdepartemeantta čoahkkimii politihkalaš dásis , gosa maid Beaivváš Sámi Teáhter lea bovdejuvvon .
Sametinget er ikke gjort i stand til å gi teateret like utviklingsmuligheter som andre teater som forvaltes av regionale og statlige myndigheter .	Sámediggi ii nagot addit teáhterii seamma buriid ovdánahttineavttuid go mat eará teáhteriin leat maid regionálalaš ja stáhtalaš eiseválddit hálddašit .
I tillegg til at Beaivváš Sámi Našunaláteáhter og Åarjelhsaemien Teatere lager teater for og av samer , utvikler de det samiske språket i sin kunstneriske virksomhet .	Lassin dasa ahte Beaivváš Sámi Našunálateáhteris ja Åarjelhsaemien Teatere:s ráhkaduvvojit teáhterat sámiin sámiid várás , de sii maid ovdánahttet sámi giela iežaset dáiddalaš doaimmas .
Det er over tid arbeidet med etablering av eget teaterbygg i Kautokeino for Beaivváš Sámi Našunaláteáhter .	Lea guhkit áigge čađa bargojuvvon ásahit sierra teáhtervistti Guovdageidnui Beaivváš Sámi Našunálateáhterii .
Teateret leier forestillingslokaler , kontorer og andre rom i kulturhuset til Kautokeino kommune .	Teáhter láigoha čájálmaslanjaid , kantuvrraid ja eará lanjaid kulturviesus Guovdageainnu suohkanis .
Teaterets lokaler tilfredsstiller ikke dagens standard og behov .	Teáhtera lanjat muđui eai leat doarvái buorit otná standárdda ja dárbbuid ektui .
Sametinget støtter tanken bak et nytt teaterbygg og deler teatrets ønsker om å få dette realisert innenfor rimelige tidsgrenser .	Sámediggi doarju jurdaga ásahit ođđa teáhtervistti ja juogada teáhtera sávaldagaid oažžut dán ollašuvvat ovdal manná beare guhkes áigi .
Åarjelhsaemien Teatere har gjort vedtak om omorganisering til stiftelse , og prosessen mot dette er igangsatt .	Åarjelhsaemien Teatere lea mearridan ođđasisorganiseret ja álggahit vuođđudusa , ja dát proseassa lea álggahuvvon .
2.7.9 Samiske museer Oppfølging av Sametingets delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms er gjennomført .	2.7.9 Sámi museat Sámedikki oasseguorahallama čuovvoleapmi sámi museadoaimmain Davit- Nordlánddas ja Romssas lea čađahuvvon .
Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter har overlevert Plan for etablering av museumsvirksomhet i pitesamisk område , Várdobáiki samiske senter har overlevert plan for etablering av museumsvirksomhet ved Várdobáiki samiske senter – museumsvirksomhet i det markasamiske området samt Lofoten og Vesterålen , og Ája samiske senter har overlevert plan for samisk museumsvirksomhet i nordlige MidtTroms og Nord-Troms .	Árran Julevsámi guovddáš lea geigen Plána museadoaimmaid ásaheapmái Bihtánsámi guovllus , Várdobáiki sámi guovddáš lea geigen Plána museadoaimmaid ásaheapmái Várdobáiki sámi guovddážis- museadoaimmat márkosámi guovllus ja Lofuohtas ja Viestterállasis , ja Ája sámi guovddáš lea geigen Plána sámi museadoaimmain davit Gaska- Romssas ja Davvi- Romssas .
Ája sámi musea 2010– 2015 .	Ája sámi musea 2010–2015 .
Sentrene har fått midler til etablering av museumssiidaer i henhold til delutredningen .	Guovddážat leat ožžon doarjaga ásahit museasiiddaid nu go oasseguorahallamis boahtá ovdan .
ringsfasen har prosjektene vært finansiert av Sametinget og Nordland og Troms fylkeskommuner .	Álggahanáigodagas leat Sámediggi ja Nordlándda ja Romssa fylkkasuohkanat ruhtadan prošeavttaid .
De tre nye museumsenhetene er på Sametingets budsjett for samiske museer fra 2010 .	Dat golbma ođđa museaovttadaga leat mielde Sámedikki bušeahtas sámi museaid oasis 2010 rájis .
Det er igangsatt en prosess for at fylkeskommunene i Troms og Nordland skal bidra med driftsmidler til museumsenhetene , slik det er for de samiske museene i Finnmark .	Lea biddjon johtui proseassa vai Nordlándda ja Romssa fylkkasuohkanat juolludit doaibmadoarjaga museaovttadagaide , nu go lea Finnmárkku sámi museain .
Stiftelsen Tana og Varanger museumssiida er under etablering .	Vuođđudus Deanu ja Várjjat museasiida lea álggahuvvome .
Stiftelsen er et driftsselskap for museene Varanger Samiske Museum , Tana Museum , Saviomuseet og Østsamisk museum / Ä ‘ vv skoltesamisk museum .	Vuođđudus lea doaibmaovttastupmi Várjjat Sámi Musea , Deanu musea , Saviomusea ja Nuortasámi musea / đvv – Saa ’ mii mu ’ zei gaskka .
Siidaen skal etter planen stå som eier av Ä ‘ vv som skal åpnes høsten 2010 .	Siida galgá plána mielde eaiggádit đvv , mii rahppo 2010 čavčča .
Sametinget har sendt oppdragsbrev til Statsbygg angående samisk kunstmuseum i tilknytning til RiddoDuottarMuseat .	Sámediggi lea sádden reivve Statsbyggii barggu birra hukset sámi dáiddamusea gitta RiddoDuottarMuseai .
Sametinget ber Statsbygg om å forestå planleggingen av et nybygg samt nødvendig renovering og ombygging av eksisterende anlegg til Sámi Vuorká-Dávvirat .	Sámediggi bivdá Statsbygga plánet ođđa vistti ja dárbbašlaš divodemiid ja heivehemiid Sámi Vuorká- Dávviriid visttis mii juo gávdno .
Sametinget har bevilget kr 850 000 til forprosjekteringen .	Sámediggi lea juolludan 850 000 ru ovdaprošekteremii .
Beløpet står til Statsbyggs disposisjon .	Dán ruđa sáhttá Statsbygg geavahit .
Statsbygg har kontakt med RiddoDuottarMuseat .	Statsbyggas lea oktavuohta RiddoDuottarMuseain .
Alta-Kautokeino-saken er sentral i samisk historie .	Álttá- Guovdageainnu ášši lea guovddáš sámi historjjás .
Det har ikke vært gjennomført en planmessig dokumentasjon av saken .	Áššis ii leat goasse čađahuvvon plánejuvvon duođaštanbargu .
Sametinget har i revidert budsjett 2009 bevilget midler til RiddoDuottarMuseat til et forprosjekt for et dokumentasjonssenter for Alta-Kautokeino-saken .	Sámediggi lea 2009 reviderejuvvon bušeahtas juolludan ovdaprošeaktaruđaid RiddoDuottarMuseai ásahit duođaštusguovddáža Álttá- Guovdageainnu ášši várás .
Saemien Sijte står foran utbyggingen av et nytt bygg for institusjonen .	Saemien Sijte lea álgime hukset ođđa vistti ásahussii .
Temaet i dialogen mellom Sametinget og Saemien Sijte har derfor vært preget av dette , og Saemien Sijtes framtidige økonomi og utviklingsplaner .	Dan sivas lea dát leamaš fáddán gulahallamis gaskal Sámedikki ja Saemien sijte , lassin Saemien sijte ruhtadillái ja ovdánahttinplánaide boahtteáiggis .
Katalogiseringsverktøyet Primus er et system for forvaltning av museumssamlinger som håndterer ulike museumsobjekter i samme system .	Primus lea museačoakkáldagaid hálddašeami vuogádat mii gieđahallá iešguđet lágan museadávviriid seamma vuogádagas .
Utfordringen for de samiske museene er at Primus ikke håndterer samiske tegn .	Ollu museat geavahit Primus- nammasaš katalogiserenreaiddu .
Sametinget , ABM-utvikling og KulturIT har opprettet en arbeidsgruppe som skal arbeide for å få nordsamisk tegnsett inn i Primus i løpet av 2010 .	Hástalus sámi museaide lea go Primus ii hálddaš sámegielbustávaid . Sámediggi , ABM- utvikling ja KulturIT
Det er igangsatt en prosess mellom Norsk Folkemuseum og Sametinget vedrørende mulighetene for tilbakeføring av samisk museumsmateriale til ett eller flere samiske museer .	Gaskkal Norgga Álbmotmusea ja Sámedikki lea álggahuvvon proseassa gos geahčadit vejolašvuođaid máhcahit ruovttoluotta sámi museadávviriid ovtta dahje eanet sámi museaide .
Bakgrunnen for den igangsatte prosessen er folkemuseets styrevedtak vedrørende tilbakeføring .	Duogážin dán álggahuvvon prosessii lea álbmotmusea stivramearrádus mii guoská máhcaheapmái .
Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med problemstillingen .	Okta bargojoavku lea nammaduvvon mii galgá bargat viidáseappot dáinna čuolbmačilgehusain .
Gruppen består av representanter fra Sametinget , Norsk Folkemuseum og Samisk museumslag .	Joavkkus leat ovddasteaddjit Sámedikkis , Norgga Álbmotmuseas ja Sámi museasearvvis .
2.7.10 Oppfølging av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven Statens senter for arkiv , bibliotek og museum har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en oversikt over implementeringen av konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven og har i denne forbindelse henvendt seg til Sametinget for et mulig samarbeid .	2.7.10 UNESCO konvenšuvnna čuovvoleapmi ávnnaskeahtes kulturárbbi gáhttemis Stáhta arkiivva- , girjerádjosa- ja museaguovddáš lea ožžon bargun Kulturdepartemeanttas hábmet gova johtuibidjamis ávnnaskeahtes kulturárbbi gáhttema konvenšuvnnain ja lea dán hábmema oktavuođas bivdán vejolaš ovttasbarggu Sámedikkiin .
Oversikten skal leveres departementet høsten 2010 .	Ollislaš visogovva galgá geigejuvvot departementii 2010 čavčča .
Det er opprettet en referansegruppe som skal følge arbeidet .	Okta referánsajoavku lea nammaduvvon mii galgá čuovvut barggu .
RiddoDuottarMuseat er representert i referansegruppen .	RiddoDuottarMuseat lea referánsajoavkkus mielde .
2.7.11 Litteratur I forbindelse med Samisk forfatterforenings 30-års jubileum inviterte Sametinget , Samisk forfatterforening og Nordnorske bokdager til litteraturdager på Sametinget .	2.7.11 Girjjálašvuohta Sámi Girječálliidsearvvi 30 jagi ávvudeami oktavuođas bovdii Sámediggi , Sámi Girječálliidsearvi ja Davvi- Norgga Girjebeaivvit girjjálašvuođa riemuide Sámedikkis .
Sametinget har i samarbeid med kunstnerorganisasjonene vurdert en innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og musikk / joik .	Sámediggi lea ovttasbarggus dáiddárorganisašuvnnaiguin guorahallan sisaoastinortnega sámi čáppagirjjálašvuhtii ja musihkkii / luohtái .
Sametinget har vedtatt at innkjøpsordningene for samisk skjønnlitteratur og musikk / joik igangsettes som en prøveordning på tre år .	Sámediggi lea mearridan ahte sisaoastinortnet sámi čáppagirjjálašvuhtii ja musihkkii / luohtái biddjojuvvo johtui geahččalanortnegiin mii bistá 3 jagi .
Arbeidet med retningslinjer for ordningene starter i 2010 , og vil bli sendt på høring til kunstnerorganisasjonene .	Bargu hábmet njuolggadusaid dán ortnegii álggahuvvo 2010 , ja sáddejuvvo gulaskuddamii dáiddárorganisašuvnnaide .
2.7.12 Billedkunst og dáiddaduodji Samisk Kunstnerforbund har oppnevnt tre representanter til Sametingets innkjøpskomité for samtidskunst / dáidda og kunsthåndverk / dáiddaduodji .	2.7.12 Govvadáidda ja dáiddaduodji Sámi Dáiddárčehpiid Searvi lea nammadan golbma áirasa Sámedikki sisaoastinkomiteai dálááiggi dáidagii ja dáiddaduodjái .
Innkjøpskomiteen skal virke ut 2011. 2.7.13 Kunstneravtalen Kunstneravtalen som Sametinget inngikk i 2004 er en samarbeidsavtale med Sámi Dáiddárráđđi / Samisk kunstnerråd ( SDR ) .	Sisaoastinkomitea doaibmá olggos 2011. 2.7.13 Dáiddáršiehtadus Dáiddáršiehtadus masa Sámediggi searvvai 2004:s lea ovttasbargošiehtadus Sámi Dáiddárráđiin ( SDR ) .
Sametinget og Samisk kunstnerråd ble enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over sametingsbudsjettet til Kunstneravtalen 2010 på kr 5 515 000 .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra ekonomalaš rámma juolludemiide Sámedikki bušeahta bokte 2010 Dáiddáršiehtadussii mii lea 5 515 000 ru. .
Det tilsvarer en økning på kr 365 000 i forhold til vedtatt kunstneravtale for 2009. 2.7.14 Samisk film Internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino har fått midler til oppstart fra Sametinget , Finnmark fylkeskommune , Kautokeino kommune og Kulturog kirkedepartementet .	Dát mielddisbuktá ahte lea lassáneapmi 365 000 ru mearriduvvon 2009 dáiddáršiehtadusa ektui . 2.7.14 Sámi filbma Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddáš Guovdageainnus lea ožžon doarjaga álggaheapmái Sámedikkis , Finnmárkku fylkkasuohkanis , Guovdageainnu suohkanis ja Kultur- ja Girkodepartemeanttas .
Sametinget vil at filmsen 25 teret , i likhet med andre sammenlignbare sentre , skal ha offentlige eiere og offentlig finansiering .	Sámediggi háliida ahte dát guovddážis galgá leat nu go eará buohtastahtti guovddážiin lea , almmolaš eaiggádat ja huksejuvvot almmolaš ruhtademiin .
Internasjonalt samisk filmsenter har startet dette arbeidet og arbeidet med de formelle sidene ved etableringen av et filmfond .	Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddáš lea álgán dáinna bargguin ja bargguin ordnet formálalaš beliid filbmafoandda álggaheamis .
2.7.15 Musikk Sametinget og Finnmark fylkeskommune har finansiert forprosjektet for etablering av et etnomusikksenter i Karasjok .	2.7.15 Musihkka Sámediggi ja Finnmárkku fylkkasuohkan leaba ruhtadan ovdaprošeavtta álggahit etnomusihkkaguovddáža Kárášjohkii .
Initiativtaker for prosjektet er Karasjok kommune som også har bidratt økonomisk .	Prošeavtta álggaheaddji lei Kárášjoga gielda mii maid lea ekonomalaččat dorjon dán prošeavtta .
2.7.16 Sørsamisk medietilbud Sametinget igangsatte i 2009 arbeidet med å utrede behovet for et medietilbud på sørsamisk .	2.7.16 Lullisámi mediafálaldat Sámediggi álggahii 2009:s barggu čielggadit lullisámegielat mediafálaldaga dárbbu .
Målet er blant annet å gi en oversikt over eksisterende medietilbud i sørsamisk og å foreslå tiltak for å forbedre tilbudet .	Ulbmil lei earret eará čájehit lullisámegielat dálá mediafálaldaga ja evttohit doaibmabijuid buoridan dihte dán fálaldaga .
2.7.17 Samiske kirkesaker Sametinget deltok på konferansen Parliament of World Religion ’ s i Australia , som del av et samarbeidsprosjekt med Samisk kirkeråd , hvor Samiska rådet i den Svenska kyrkan er innlemmet .	2.7.17 Sámi girkoáššit Sámediggi oassálasttii konferánssas Parliament of World Religion ’ s Australias , oassin ovttasbargoprošeavttas Sámi girkoráđiin , mas Sámi ráđđi Ruoŧa Girkus lea mielde .
Prosjektets formål er å bidra til en prosess om tradisjonelle åndelige verdiers rolle i dagens Sápmi .	Prošeavtta ulbmil lea váikkuhit prosessii árbevirolaš vuoiŋŋalaš árvvuid rolla birra dálá Sámis .
Blant annet gjelder dette hvordan misjon , fornorskning , modernisering og globalisering har påvirket de åndelige verdiers plass i samiske samfunn .	Earret eará guoská dát dasa movt miššuvdna , dáruiduhttin , ođasmahttin ja globaliseren leat váikkuhan vuoiŋŋalaš árvvuid sadjái sámi servodagas .
2.7.18 Virkemidler – kultur , direkte tilskudd 2.7.18.1 Samiske kulturhus Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske kulturhus I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 8 912 000 til 12 samiske kulturhus .	2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 8 912 000 ru 12 sámi kulturvissui . Sámi kulturviesut mat ožžot juolluduvvot ruđa Sámedikki bušeahta bokte leat norgga bealde Sámi suohkaniin ja Oslos .
Kulturhusene skal innen 01.08.10. rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Kulturviesut galget geiget raportta ovdal borgemánu 1. b. 2010 , mas oidno jagi 2009 doarjagiid geavaheapmi .
For 2008 rapporteres det at de samiske kulturhusene er viktige arenaer for utvikling og formidling av den lokale samiske kulturen , og at de fungerer som møteplasser for befolkningen .	2008 jahkái raporterejit sámi kulturviesut ahte sii leat dehálaš arenan báikkálaš sámi kultuvrra ovdáneapmái ja gaskkusteapmái , ja ahte sii doibmet deaivvadanbáikin álbmogii .
En del av aktiviteten i de samiske kulturhusene er derfor kurs med lokalt kulturelt innhold .	Kursat main lea báikkálaš kultuvrralaš sisdoallu leat dan sivas oassin sámi kulturviesuid aktivitehtain .
2.7.18.2 Samiske festivaler Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske festivaler I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 882 000 til 6 samiske festivaler .	2.7.18.2 Sámi festiválat Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja ovddidit dálá sámi festiválaid doaimma 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 882 000 ru 6 sámi festiválii .
De samiske festivalene som får bevilgning over Sametingets budsjett er lokalisert til kommunene Kåfjord , Evenes , Kautokeino og Karasjok .	Sámi festiválat mat ožžot doarjaga Sámedikki bušeahta bokte leat báikáduvvon Gáivuona , Evenáši , Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniidda .
Arrangørene av festivalene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Festiválat galget ovdal borgemánu 1. b. 2010 , raporteret 2009 doarjagiid geavaheami birra .
For 2008 rapporteres det at de samiske festivalene er scene for samisk musikk og andre kulturuttrykk .	2008 jahkái raporterejit sámi festiválat ahte sii doibmet scenan sámi musihkkii ja eará kulturilbmadeapmái .
De er også viktige møteplasser for folk i ulike aldre .	Festiválat leat maid dehálaš deaivvadanbáikkit olbmuide ieš guđet agiin .
Festivalarrangørene rapporterer også om positive holdningsendringer overfor den samiske kulturen i området .	Festiválat maid dieđihit positiivvalaš rievdamiid guottuin sámi kultuvrra vuostá guovllus .
2.7.18.3 Samisk idrett Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og øke den idrettsaktiviteten som organiseres av Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund ( SVL ) og Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) Målgruppe for tilskuddsordningen : – Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund ( SVL ) sine distriktsforbund som har aktivitet i Norge .	2.7.18.3 Sámi valáštallan Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja eanedit daid valáštallandoaimmaid maid Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund ( SVL ) ja Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) organiserejit Doarjjaortnega olahusjoavku : – Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund ( SVL ) guovllusearvvit main leat doaimmat Norgga bealde .
Disse er Sámiid ValáštallanlihttuNorga / Samenes idrettsforbund-Norge ( SVLN ) og Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 629 000 til samisk idrett .	Dat leat Sámiid Valáštallanlihttu-Norga / Samenes idrettsforbund-Norge ( SVL-N ) ja Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 1 629 000 ru sámi valáštallamii .
SVL-N og SSL skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	SVL-N ja SSL galgaba ovdal borgemánu 1. b. 2010 , raporteret 2009 doarjagiid geavaheami , .
For 2008 rapporterer de samiske idrettsorganisasjonene at de gir et identitetsbyggende fritidstilbud i mange samiske områder , spesielt for unge samer .	2008 jahkái raporterejit sámi valáštallanorganisašuvnnat
2009– 2010	2009– 2010
Målgruppe for tilskuddsordningen : – Beaivváš Sámi Teáhter og Åarjelhsaemien Teatere I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 16 519 000 til samisk teater .	2.7.18.4 Sámi teáhter Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja ovddidit ásahuvvon sámi teáhteriid doaimma Doarjjaortnega olahusjoavku : – Beaivváš Sámi Teáhter ja Åarjelhsaemien Teatere 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 16 519 000 ru sámi teáhteriidda .
Teatrene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Teáhterat galget ovdal borgemánu 1. b. 2010 , raporteret 2009 doarjagiid geavaheami .
For 2008 rapporterer de samiske teatrene at de er arenaer for kulturopplevelser og kulturformidling , og at teatrene har stor betydning for bruk og synliggjøring av samisk språk .	2008 jahkái raporterejit sámi teáhterat ahte sii leat arenan kulturvásihusaide ja kulturgaskkusteapmái , ja dan mávssolašvuođas mii sis dan sivas lea sámi giela čalmmustahttimii ja geavaheapmái .
2.7.18.5 Samiske publikasjoner Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle mangfoldet av samiske publikasjoner Målgruppe for tilskuddsordningen : – De samiske publikasjonene Gába , Nuorttanaste og Š. I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 571 000 til samiske publikasjoner .	2.7.18.5 Sámi prentosat Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja ovddidit sámi prentosiid šláddjivuođa Doarjjaortnega olahusjoavku : – Sámi prentosat Gába , Nuorttanaste ja Š 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 571 000 ru sámi prentosiidda .
Det skal rapporteres om bruken av tilskuddet for 2009 innen 01.08.10 .	Prentosat galget ovdal borgemánu 1. b. 2010 , raporteret 2009 doarjagiid geavaheami .
For 2008 har det blitt rapportert følgende om utgivelser : Gába 4 nummer , herav 2 dobbeltnumre over 84 sider , Nuorttanaste 11 utgivelser , herav 5 numre på 12 sider , 4 numre på 8 sider og 2 numre på 16 sider .	2008 jahkái raporterejit sámi prentosat čuovvovaččat almmuhemiid birra : Gába lea almmuhan 4 nummára , dáin leat guokte duppalnummárat main leat badjel 84 siiddu , Nuorttanastes leat leamaš 11 almmuheami , main viđa nummáris leat leamaš 12 siiddu , njealji nummáris leat leamaš 8 siiddu ja guovtti nummáris leat leamaš 16 siiddu .
Det ble utgitt 5 nummer av ungdomsbladet Š , hvorav 2 numre var på 36 sider og 3 numre på 32 sider .	Nuoraidbláđđi Š lea almmuhuvvon 5 gearddi , main guovtti nummáris leat leamaš 36 siiddu ja golmma nummáris leat leamaš 32 siiddu .
2.7.18.6 Bokbusser Mål for tilskuddsordningen : – Å sikre et godt og lett tilgjengelig bibliotektilbud til samiske brukere og andre Målgruppe for tilskuddsordningen : – Eiere og drivere av samiske bokbusser I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 6 145 000 til 6 samiske bokbusser .	Doarjjaortnega olahusjoavku : – Sámi girjebussiid eaiggádat ja doaimmaheaddjit 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 6 145 000 ru guđa sámi girjebussii .
Eierne av bokbussene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Girjebussiid eaiggádat galget ovdal borgemánu 1. b. 2010 , raporteret 2009 doarjagiid geavaheami .
For 2008 rapporterer de følgende eksempler på aktivitet i tillegg til ordinær bibliotekdrift ; forfatterbesøk , utstillinger og lesekonkurranser .	2008 jahkái raporterejit sámi girjebusset čuovvovaš doaimmaid lassin dábálaš bibliotehkadoaimmaide ; Galledeapmi girječálliid luhtte , čájálmasat ja lohkangilvvut .
2.7.18.7 Museer Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske museer I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 20 798 000 til 5 samiske museer .	2.7.18.7 Museat Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja ovddidit doaimma dálá sámi museain 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 20 798 000 ru 5 sámi museai .
Avsetningen omfatter også 1 800 000 til oppfølging av museumsreformen .	Várrejupmi sisttisdoallá maid 1 800 000 ru mii galgá geavahuvvot museareforbma čuovvoleapmái .
Museene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Museat galget ovdal borgemánu 1. b. 2010 , raporteret 2009 doarjagiid geavaheami .
For 2008 rapporterer de samiske museene betydningen av samers rett til selv å dokumentere , bevare og formidle sin historie og samtid .	2008 jahkái raporterejit sámi museat mearkkašumi sápmelaččaid iežaset vuoigatvuođas beassat dokumenteret , vára váldit ja gaskkustit iežaset historjjá ja dálá áiggi .
Museene rapporterer videre om hvordan dette arbeidet følges opp , og at behovet og interessen for kunnskap og informasjon om samisk kultur og historie er økende .	Museat raporterejit viidáset movt dát bargu čuovvoluvvo , ja ahte dárbu ja beroštupmi lassána sámi kultuvrra ja historjjá máhttui ja dieđuid háhkamii .
2.7.19 Virkemidler – kultur , søkerbaserte tilskudd 2.7.19.1	2.7.19 Váikkuhangaskaoamit – kultuvra , ohcanvuđot doarjagat 2.7.19.1
Kulturutvikling	Kulturovddideapmi
2.7.19.1.1 Litteratur Mål for tilskuddsordningen : – Øke antall utgivelser av samisk litteratur Prioriteringer for 2009 : – Faglitteratur med originalmanus på samisk – Faglitteratur oversatt til samisk I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 586 000 til litteratur .	2.7.19.1.1 Girjjálašvuohta Doarjjaortnega mihttomearri : – Lasihit sámi girjjálašvuođa almmuhemiid meari Vuoruheamit 2009:s : – Fágagirjjálašvuohta man originálamánus lea sámegillii – Fágagirjjálašvuohta mii lea jorgaluvvon sámegillii 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 586 000 ru girjjálašvuhtii .
Det ble bevilget kr 2 074 000 til 8 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	2 074 000 ru juolluduvvui 8 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Av tidligere bevilgede tilskudd til litteratur er 6 prosjekter utgitt i 2009 .	2009:s leat 6 prošeavtta almmuhuvvon ruđaiguin mat ovdal leat juolluduvvon girjjálašvuhtii .
2.7.19.1.2 Musikkutgivelser Mål for tilskuddsordningen : – Øke antall tiltak innen samiske musikkuttrykk Prioriteringer for 2009 : – CD-utgivelser med musikk for barn – CD-utgivelser innenfor sørsamisk musikk – CD-utgivelser med tradisjonell joik – CD-utgivelser med religiøse tekster I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 2 150 000 til musikkutgivelser .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra 2.7.19.1.2 Musihkkaalmmuheamit Doarjjaortnega mihttomearri : – Eanet doaibmabijut sámi musihka ovdanbuktima várás Vuoruheamit 2009:s : – CD- almmuheamit musihkain mánáid várás – CD- almmuheamit máttasámi musihkas – CD- almmuheamit árbevirolaš juoigamiin – CD- almmuheamit oskkolaš teavsttaiguin 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 2 150 000 ru musihkkaalmmuhemiide .
Det ble bevilget kr 2 075 000 til 18 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	2 075 000 ru lea juolluduvvon 18 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Av tidligere bevilgede tilskudd til musikkutgivelser er 6 prosjekter utgitt i 2009 .	Okta dáin lea válmmasin dahkkon 2009:s. 2009:s leat 6 prošeavtta almmuhuvvon ruđaiguin mat ovdal leat juolluduvvon musihkkaalmmuhemiide .
2.7.19.1.3 Kulturtiltak for barn og unge Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle varierte kulturaktiviteter for barn og unge Prioriteringer for 2009 : – Kunst- og duodjitiltak der barn og unge er aktive deltakere – Samisk teatervirksomhet for og med barn og unge – Prosjekter som bidrar til utvikling av møteplasser for samiske barn og unge – Tiltak og prosjekter som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder – Musikktiltak med barn og unge – Ballbinger i lule- og sørsamisk område I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 900 000 til kulturtiltak for barn og unge .	2.7.19.1.3 Kulturdoaibmabijut mánáid ja nuoraid várás Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja ovddidit iešguđetlágan kulturdoaimmaid mánáid ja nuoraid várás Vuoruheamit 2009:s : – Dáidda- ja duodjedoaibmabijut main mánát ja nuorat oassálastet árjjalaččat – Sámi teáhterdoaibmabijut main mánát ja nuorat oassálastet árjjalaččat – Prošeavttat mat leat ovddideamen sámi mánáid ja nuoraid deaivvadansajiid – Doaibmabijut ja prošeavttat mat ovddidit mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin – Musihkkafálaldagat mas mánát ja nuorat leat mielde – Spáppastallangárddážat julev- ja máttasámi guovllus 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 900 000 ru doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás .
Det ble bevilget kr 1 793 200 til 22 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	1 793 000 ru juolluduvvui 22 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
2.7.19.1.4 Andre kulturtiltak Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle varierte aktiviteter innen samisk kultur Prioriteringer for 2009 : – Samiske kulturarrangement ved markering av samefolkets dag 6. februar – Delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold – Reinkappkjøringsarrangement – Samisk billedkunst- og duodjiutstillinger i Norge , inkl. kataloger og plakater – Samisk amatørteater og revyvirksomhet – Tiltak eller prosjekt for å fremme samisk litteratur overfor brukerne av skole- og folkebibliotek i Nordland fylke – Artisthonorar for opptreden av samiske artister – Turnéstøtte i Norge til samiske artister – Deltakelse i kirkelig urfolksamarbeid – Felles samisk-kvenske kulturarrangement I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 3 093 000 til andre kulturtiltak .	– Sámi kulturdoalut sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. b. čalmmustuhttima oktavuođas – Filbmabuvttadusaid sámi diliid birra oasseruhtadeapmi – Heargegilvvohallamiid lágideapmi – Sámi govvadáidda- ja duodječájáhusat Norggas , oktan katalogaiguin ja plakáhtaiguin – Sámi amatevrateáhter ja revydoaimmat – Doaibmabijut dahje prošeavttat mat ovddidit sámi girjjálašvuođa Nordlándda fylkka skuvlaja álbmotgirjerájuid geavaheddjiid várás – Artistahonorárat sámi artisttaide – Gierdomátkedoarjja Norggas sámi artisttaide – Girkolaš álgoálbmotovttasbarggu oassálastin – Oktasaš sámi- kveana kulturlágideamit 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 3 093 000 ru eará kulturdoaimmaide .
Det ble bevilget kr 4 169 100 til 64 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	4 169 100 ru juolluduvvui 64 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Av bevilgninger i 2009 er 21 prosjekter gjennomført .	2009 juolludemiin leat 21 prošeavtta čađahuvvon .
2.7.19.2 Samiskspråklige tegneserier Mål for tilskuddsordningen : – Utgivelser av samiskspråklige tegneserier Prioriteringer for 2009 : – Samiskspråklige tegneserier – Parallelle utgivelser på sør- , lule- og nordsamisk I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 460 000 til samiskspråklige tegneserier .	2.7.19.2 Sámegielat govvasárggusráiddut Doarjjaortnega mihttomearri : – Sámegielat govvasárggusráidduid muheamit alm Vuoruheamit 2009:s : – Sámegielat govvasárggusráiddut – Paraleallaalmmuheamit mátta- , julev- ja davvisámegillii 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 460 000 ru sámegielat govvasárggusráidduide .
Det ble bevilget kr 560 000 til 3 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	560 000 ru juolluduvvui 3 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Disse prosjektene er igangsatt i 2009 .	Dát prošeavttat álggahuvvo 2009:s .
Overforbruket skyldes prioritering av virkemiddelordningen , og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Vuoruheamit váikkuhangaskaoapmeortnegis leat sivvan liigegeavaheapmái , ja lea gokčojuvvon eará sajis unnit geavaheami bokte ja go geavatkeahtes doarjjalohpádusat leat ruovttoluotta máhcahuvvon .
Av tidligere bevilgede tilskudd til samiskspråklige tegneserier er 2 prosjekter ferdigstilt i 2009 .	Ovdal juolluduvvon Doarjagiiguin sámegielat govvasárggusráidduide leat 2 prošeavtta válbmejuvvon 2009:s
2.7.19.3 Oppsummering kulturutvikling , søkerbasert I revidert budsjett for 2009 var det totalt avsatt kr 10 189 000 til kulturutvikling .	2.7.19.3 Čoahkkáigeassu , kulturovdánahttin , ohcanvuđot Reviderejuvvon 2009 bušeahtas lei oktiibuot várrejuvvon 10 189 000 ru kulturovdánahttimii .
Sametinget mottok 255 søknader for kr 28 550 000 , av disse ble 115	Sámediggái bohte 255 ohcama , 28 550 000 ru ovddas , dáin ožžo 115 ohcama juolluduvvot doarjaga , oktiibuot 10 671 300 ru ovddas vuoruhemiid siskkobealde .
100,00 % 90,00 % 21,22 %	Kulturovdánahttima vuoruheapmi
innvilget for totalt kr 10 671 300 innenfor prioriterte områder .	2009– 2010
Overforbruket skyldes prioritering av kulturutvikling , og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	lea leamaš sivvan liigegeavaheapmái , ja lea gokčojuvvon eará sajis unnit geavaheami bokte ja go geavatkeahtes doarjjalohpádusat leat ruovttoluotta máhcahuvvon .
I figuren under vises fordelingen fylkesvis av innvilgede tilskudd for kulturutvikling .	Vuolábealde govvosis čájehuvvo movt kulturovdánahttima doarjagat leat juolluduvvon fylkkaid mielde .
Søylen for totalt innvilgede tilskudd viser at Finnmark har en høy andel av disse tilskuddene .	Stoalpu mii čájeha ollislaš doarjjajuolludeami čájeha ahte Finnmárku lea ožžon ollu dáin doarjagiin .
Dette skyldes blant annet at flere forlag og andre utgivere med eget firma som er tilskuddsmottakere for litteratur , musikkutgivelser og samiskspråklige tegneserier , er lokalisert til fylket .	Dása lea sivvan earret eará dat go Finnmárkkus leat máŋga lágádusa ja eará olggosaddit main lea iežas fitnodat , mat ožžot girjjálašvuođamusihkkaalmmuheami- ja sámegielat govvasárggusráidduid doarjagiid .
Søylen som kun viser innvilgede tilskudd innenfor andre kulturtiltak og kulturtiltak for barn og unge , viser derimot et noe annet bilde av fordelingen .	2.7.20 Sámi lágádusat Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit ja ovddidit sámi lágádusaid doaimma Vuoruheamit 2009:s : – Ásahuvvon sámi lágádusat mat ollašuhttet juolludaneavttuid
2.7.20 Samiske forlag Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde og utvikle aktiviteten i samiske forlag Prioriteringer for 2009 : – Etablerte samiske forlag som oppfyller tildelingskriteriene for tilskuddsordningen I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 682 000 til samiske forlag .	2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 682 000 ru sámi lágádusaide .
Det ble bevilget kr 2 682 000 til 6 forlag innenfor vedtatte prioritering .	2 682 000 ru juolluduvvui 6 lágádussii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
6,16 % 4,25 %	6,16 % 4,25 %
80,00 % 70,00 % 60,00 %	60 % 14,57 % 7,85 %
14,57 %	80 % 70 %
10,70 %	10,70 %
9,64 %	9,64 %
Resten av landet Nordland	17,25 % Resten av landet
17,25 %	50 %
Finnmark	Nordlándda
89,59 % 40,00 %	89,59 % 40 %
67,94 %	67,94 %
50,84 % 20,00 %	30 % 50,84 % 20 % 10 % 0% Kulturdoaibmabijut
Litt , musikk , tegne	Girjjá , musihkka , sárg
Totalt	Submi
Figur 2.5 Fylkesvis fordeling av innvilgede tilskudd for kulturutvikling .	Govus 2.5 Juolluduvvon ruhtadoarjagat kulturovddideapmái fylkkaid mielde .
2009– 2010	Finnmárkku
Meld .	30
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.7.22 Samisk kunstneravtale I henhold til Hovedavtalen for kunstneravtale av 19. august 2004 , forhandlet Sametinget og Samisk kunstnerråd om avtale for 2009 .	Sámi dáiddárráđđi šiehtadallan jagi 2009 dáiddáršiehtadusa .
Sametinget og Samisk kunstnerråd ble enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over Sametingets budsjett til kunstneravtalen 2009 på kr 5 150 000 .	Sámediggi ja Sámi dáiddárráđđi leat soahpan 5 150 000 ruvdnosaš juolludemiid ekonomalaš rámma Sámedikki bušeahta bokte jagi 2009 dáiddáršiehtadussii .
Dette var en økning på kr 800 000 i forhold til vedtatt kunstneravtale for 2008 .	Dát mearkkaša 800 000 ruvdnosaš lassáneami jagi 2008 dohkkehuvvon dáiddáršiehtadusa ektui .
Avtalen omfatter følgende tiltak : – kunstfond kr 700 000 – stipend til samiske kunstnere kr 2 100 000 – driftsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner og til Samisk kunstnerråd kr 1 750 000 – innkjøpsordning for samisk billedkunst og dáiddaduodji kr 350 000 – Faglig veiledning kr 250 000 Samisk kunstnerråd forvalter avsetningene i avtalen med unntak av innkjøpsordning av billedkunst og dáiddaduodji , som forvaltes av RiddoDuottarMuseat .	Šiehtadussii gullet čuovvovaš doaimmat : – Dáiddárfoanda 700 000 ru. – Stipeanda sámi dáiddáriidda 2 100 000 ru. – Doaibmadoarjja sámi dáiddárorganisašuvnnaide ja Sámi Dáiddárráđđái 1 750 000 ru. – Sisaoastinortnet sámi govvadáidagii ja dáiddaduodjái 350 000 ru. – Fágalaš bagadeapmi 250 000 ru. . Sámi dáiddárráđđi hálddaša šiehtadusa várrejumiid earret sisaoastinortnega ruđaid govvadáidagiidda ja dáiddaduodjái .
2.8	2.8
Næring	Ealáhusat
2.8.1 Hovedmål – Sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv 2.8.2 Delmål – Opprettholde og utvikle næringslivet i samiske områder	2.8.1 Váldomihttomearri – Nana ja ealli servodagat stabiila ássamiin ja juohkelágan ealáhusaiguin 2.8.2 Oassemihttomearit – Bisuhit ja ovddidit ealáhuseallima sámi guovlluin – Suodjalit ja ovddidit mariidnaealáhusaid ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii sámi guovlluin – Bisuhit eanadoalu deaŧalaš kulturguoddin ja barggaheaddjin sámi guovlluin – Ovddidit ealáhuslaš duoji mas lea gánnáhahttivuohta ja mii vuovdá iešráhkaduvvon gálvvuid – Ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat ceavzilis boazodoallu 2.8.3 Strategiijat – Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte váikkuhit juohkelágan ealáhusaid ja doarjjaruđaid buori juohkima sohkabeliid gaskka – Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte addit nuorra ásaheddjiide vejolašvuođa álggahit iežaset doaimma – Oktiiortnet váikkuhangaskaomiid ovttasráđiid báikkálaš ja regionála eiseválddiiguin – Bisuhit ja viidáset ovddidit gulahallama guovddáš ja regionála eiseválddiiguin nannen
29	2009– 2010
– Bevare og utvikle marine næringer som materielt grunnlag for bo- og sysselsettingen i samiske områder – Opprettholde jordbruket som en viktig kulturbærer og sysselsetter i samiske områder – Utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer – En økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift og utmarksnæring	dihte rámmaeavttuid sámi ealáhusovddideapmái – Láhčit gelbbolašvuođaovddideami ja innovašuvnna ovttasbarggu bokte gelbbolašvuođa- ja máhtolašvuođabirrasiiguin – Ovttasbarggu bokte relevánta beliiguin váikkuhit dan ahte ealáhusovddidanbargu šaddá eanet boahtteáiggiváikkuheaddjin ja ahte vuođđudeaddjit čuovvoluvvojit buorebut
2.8.3 Strategier – Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å utvikle et allsidig næringsliv med god fordeling av tilskuddsmidler mellom kjønnene .	2.8.4 Ovttasbargu sierranas oassálastiiguin Sámediggi gullahallá sierranas oassálastiiguin nannen dihtii ealáhusovddideami rámmaid sámi guovlluin .
Næringsorganisasjonene er en av aktørene Sametinget prioriterer å ha en dialog med .	Ealáhusorganisašuvnnat gullet daidda oassálastiide geaiguin Sámediggi vuoruha gulahallat .
Sametinget har også gjennomført og vil gjennomføre folkemøter som arena for innspill i tillegg til formelle møter med ulike aktører .	Lassin formálalaš čoahkkimiid sierranas oassálastiiguin lea Sámediggi maiddái lágidan ja áigu lágidit álbmotčoahkkimiid main sáhttet boahtit ovdan evttohusat ja komeanttat .
Folkemøtene er for eksempel del av arbeidet med oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling .	Ovdamearkka dihtii leat álbmotčoahkkimat oassin Riddoguolástuslávdegotti evttohusa čuovvoleamis .
Sametinget har i forbindelse med innspill til jordbruksavtalen og reindriftsavtalen , signalisert at Sametinget skal kunne konsultere om avtalene før disse sendes ut til forhandlingspartene .	Sámediggi lea árvalusaid oktavuođas eanandoallošiehtadussii ja boazodoallošiehtadussii dovddahan ahte Sámediggi galgá sáhttit konsulteret šiehtadusaid birra ovdalgo dat sáddejuvvojit šiehtadalliide .
Det er innledet samtaler med Landbruks- og matdepartementet om dette .	Dan birra leat álggahuvvon ságastallamat Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttain .
2.8.5 Tiltaksplan for trygging og utvikling av samiske bygder Sametinget har behandlet spørsmålet om sikring og utvikling av samiske bygder som en drøftingssak i plenum .	2.8.5 Doaibmabidjoplána sámi giliid suddjema ja ovddideami várás Sámediggi lea meannudan sámi giliid suddjema ja ovddideami ášši ságaškuššanáššin dievasčoahkkimis .
Ansvaret for bygdeutviklingen hviler på mange parter ; stat , fylke , kommuner og også Sametinget .	Sámediggi deattuhii ahte sámi gilit leat iešguđetláganat ja ahte lea dárbu heivehit doaibmabijuid viidáset ovddideapmái .
30 Meld .	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Marine næringer	31
2.8.6.1 Kystfiskeutvalget Sametinget prioriterer arbeidet med anerkjennelse og styrking av sjøsamiske rettigheter , og arbeider derfor aktivt med å følge opp Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov .	evttohusa finnmárkkuguolástusláhkan .
Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet er blitt enige om et samarbeid for å forberede konsultasjoner .	Sámediggi ja Guolástus- ja riddodepartemeanta leat šiehtadan ovttasbarggu ráhkkanan dihtii konsultašuvnnaide .
Sametinget er opptatt av at det må finnes en løsning innenfor udiskutable folkerettlige rammer som gir en lovmessig anerkjennelse av retten til fisket .	Sámediggi atná deaŧalažžan gávdnat čovdosa mii lágalaččat dohkkeha guolástusvuoigatvuođa eahpitkeahtes álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
Innholdet i en slik rett må videre konkretiseres , og en framtidig forvaltningsordning må sikre samisk medbestemmelse i ressursforvaltningen .	Dakkár vuoigatvuođa sisdoallu ferte viidáseappot konkretiserejuvvot , ja boahttevaš hálddašanortnet ferte sihkkarastit sámi mielmearrideami resursahálddašeamis .
2.8.6.2 Lakseforvaltning Sametinget har som mål at det samiske sjølaksefisket bevares i nåværende form for å opprettholde sjølaksefiskernes rettigheter .	2.8.6.2 Luossahálddašeapmi Sámedikki mihttomearri lea ahte sámi mearraluossabivdu galgá bisuhuvvot nu mo dat lea dál vai mearraluossabivdiid vuoigatvuođat bisuhuvvojit .
Sametinget har derfor arbeidet for at Miljøverndepartementets innføring av konsesjonsordning for sjølaksefisket ikke realiseres , og for å tilbakeføre reguleringen av sjølaksefisket til ordningen for 2007 .	Danne lea Sámediggi bargan dan ala ahte ii čađahuvvo Birasgáhttendepartemeantta ásahan konsešuvdnaortnet mearraluossabivddu várás , ja ahte mearraluossabivddu mudden rievdaduvvo ruovttoluotta 2007 ortnegii .
Sametinget har hatt konsultasjoner om regulering av sjølaksefisket for 2009 med Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet .	Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat jagi 2009 mearraluossabivddu muddema birra Luondduhálddašandirektoráhtain ja Birasgáhttendepartemeanttain .
Reguleringene fastsatt for 2008 ble videreført i 2009 .	Muddemat mat ledje mearriduvvon 2008 várás , jotkojuvvojedje 2009:s .
Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk for perioden 2010–2014 .	Luondduhálddašandirektoráhta lea mearridan njuolggadusaid anadroma luossabivddu muddemii áigodahkii 2010–2014 .
Retningslinjene er fastsatt uten at Sametinget ble konsultert .	Njuolggadusat leat mearriduvvon konsulterekeahttá Sámedikkiin .
Sametinget har i brev til Direktoratet for naturforvaltning påpekt dette .	Sámediggi lea reivves Luondduhálddašandirektoráhtii čujuhan dan .
Direktoratet for naturforvaltning har konsultert Sametinget før forslag til reguleringer av sjølaksefiske for perioden 2010–2014 ble sendt på høring .	Luondduhálddašandirektoráhta lea konsulteren Sámedikki ovdalgo mearraluossabivddu muddenevttohus áigodahkii 2010–2014 sáddejuvvui gulaskuddamii .
Det er avklart at miljøvernmyndighetene skal konsultere om fastsettingen av reguleringene etter at høringen er ferdig , og direktoratet vil ha egne møter med samiske sjølaksefiskeorganisasjoner før fastsetting .	Lea čielggaduvvon ahte birasgáhtteneiseválddit galget konsulteret muddemiid mearrideami birra maŋŋá gulaskuddama , ja direktoráhtas galget leat sierra čoahkkimat sámi mearraluossabivdoorganisašuvnnaiguin ovdal mearrideami .
2.8.6.3 Reguleringer av fisket for 2009 Sametingets forslag i forbindelse med reguleringene av fisket for 2009 var begrunnet i målet om å bedre ressurssituasjonen for samer og andre som fisker i kyst- og fjordområdene .	2.8.6.4 Dorskebiebman Sámediggi lea addán celkámuša Omasvuona suohkanii dorskebiebmanrusttega birra . Sámedikki cealkámušas čujuhuvvo Omasvuona , Ivgu ja Gáivuona suohkaniid bargui oktasaš riddoavádatplánain .
Etter Sametingets oppfatning bør ikke behandling av saken skje før planen er vedtatt .	Sámedikki oainnu mielde ii berre ášši meannuduvvot ovdalgo plána lea dohkkehuvvon .
Sametinget mener videre at saken burde ha blitt behandlet som en plansak siden den kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn .	Sámediggi oaivvilda viidáseappot ahte ášši lei berret meannudit plánaáššin go das leat mearkkašahtti váikkuhusat birrasii ja servodahkii .
Plan- og driftsstyret i Storfjord kommune anbefalte kommunestyret å ikke godkjenne anlegget .	Omasvuona plána- ja doaibmastivra rávvii gielddastivrra ahte ii galgan dohkkehit rusttega .
Kommunestyret har vedtatt søknaden og gitt Storfjord Torsk tillatelse til oppføring av torskeoppdrettet .	Gielddastivra lea mearridan ohcama ja addán Storfjord Torsk lobi hukset dorskebiebmanrusttega .
Tillatelsen er tidsbegrenset til 3 år .	Lohpi lea ráddjejuvvon 3 jahkái .
Sametingets innvendinger er ikke tatt til følge i kommunestyrets vedtak .	Sámedikki vuosteákkat eai leat vuhtiiváldojuvvon suohkanstivrra mearrádusas .
Sametinget har heller ikke mottatt melding om vedtaket .	Ii ge Sámediggi leat ožžon dieđu mearrádusa birra .
2.8.7	2.8.7
Jordbruk	Eanandoallu
2.8.7.1 Jordbruksforhandlingene Sametinget har overfor Landbruks- og matdepartementet kommet med innspill til jordbruksforhandlingene , og har delvis fått gjennomslag for økt melkekvote på en million liter .	2.8.7.1 Eanadoallošiehtadallamat Sámediggi lea buktán árvalusaid Eanandoallo- ja biebmodepartementii eanadoallošiehtadusaid oktavuođas , ja lea muhtun muddui ožžon mieđihuvvot miljon lihtera sturrosaš mielkeearrelassáneami .
Den økte melkekvoten er imidlertid avgrenset til Finnmark .	Lassánan mielkeearri lea dattetge ráddjejuvvon Finnmárkui .
Avtalepartene er enige om at det i Finnmark skal være samme tilskuddssats for arealer over og under 200 dekar .	Šiehtadallit leat ovttamielalaččat das ahte Finnmárkkus galgá leat seamma doarjjamáksomearri areálaide mat leat badjel 200 dekára go vuollel 200 dekára .
Dagens sats utenfor Finnmark er lavere for arealer over 200 dekar .	Dálá máksomearri olggobealde Finnmárkku lea uhcit areálaide mat leat badjel 200 dekára .
Sametinget er ikke fornøyd med at ordningene for Finnmark ikke omfatter det	Eanandoallodepartemeanta lea hilgon dán gáibádusa sihke reivve bokte ja čoahkkimis .
Meld .	32
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.8.7.2 Opprettholdelse av gårdsbruk Sametinget har i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark , planlagt et prosjekt som går ut på å sikre jordbruket i Porsanger , Karasjok og Kautokeino .	2.8.7.2 Dáluid bisuheapmi Sámediggi lea ovttasbarggus Innovasjon Norge:in ja Finnmárkku fylkkamánni eanadoalloossodagain plánen prošeavtta man áigumuš lea sihkkarastit eanadoalu Porsáŋggus , Kárášjogas ja Guovdageainnus .
Situasjonen i området er urovekkende med mange nedlagte gårdsbruk .	Dilli guovllus lea balahahtti ja ollu dálut leat heaittihuvvon .
Kommunene vil bli invitert til å være med i pilotprosjektet i 2010 .	Gielddat bovdejuvvojit searvat 2010 ovddasmanniprošektii .
Erfaringer fra prosjektet vil ventelig kunne ha overføringsverdi til andre samiske områder .	Prošeavtta vásáhusat sáhttet várra eará sámi guovlluide ge boahtit ávkin .
2.8.7.3 Konflikter jordbruk – reindrift Sametinget har hatt møte med Finnmark bondelag om den pågående næringskonflikten i Alta mellom jordbruk og reindrift .	2.8.7.3 Eanadoalu ja boazodoalu gaskasaš riiddut Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Finnmark bodelag:ain dan ealáhusriiddu birra Álttás mii lea gaskal eanadoalu ja boazodoalu .
Sametinget har lagt vekt på at dette ikke er en etnisk konflikt , men en næringskonflikt det er mulig å finne løsninger på som kan aksepteres av partene .	Sámediggi lea deattuhan ahte dát ii leat čearddalaš riidu , muhto ealáhusriidu masa sáhttá gávdnat dakkár čovdosiid maid bealit sáhttet dohkkehit .
2.8.7.4 Regjeringens landbrukspolitikk I Soria Moria-erklæringen går det fram at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk .	2.8.7.4 Ráđđehusa eanadoallopolitihkka Soria Moria-julggaštusas boahtá ovdan ahte galgá ráhkaduvvot stuorradiggedieđáhus norgga eanadoallopolitihka birra .
Sametinget vil ha en aktiv rolle i utarbeidelsen av denne meldingen .	Sámedikkis galgá leat árjjalaš rolla dán dieđáhusa ráhkadeamis .
Landbruks- og matdepartementet har gitt tilbakemeldinger på at Sametinget vil bli involvert i dette arbeidet .	Eanandoallodepartemeanta lea dieđihan ruovttoluotta ahte Sámediggi galgá beassat searvat dán bargui .
2.8.8	2.8.8
Duodji	Duodji
2.8.8.1 Næringsavtalen for duodji Sametinget og duodjiorganisasjonene forhandler årlig om næringsavtale for duodji .	2.8.8.1 Duoji ealáhusšiehtadus Sámediggi ja duodjeorganisašuvnnat šiehtadallet jahkásaččat ealáhusšiehtadusa duoji várás .
I september 2009 ble det brudd i forhandlingene for næringsavtalen for 2010 .	Čakčamánus 2009:s boatkanedje ealáhusšiehtadallamat jagi 2010 várás .
Sametinget har på grunn av dette vedtatt den økonomiske rammen for tiltak til duodji i det årlige budsjettet .	Danne lea Sámediggi mearridan duodjedoaibmabijuid ekonomalaš rámma jahkásaš bušeahtas .
Organisasjonenes krav oversteg de økonomiske rammene som var satt for næringsavtalen .	Organisašuvnnaid gáibádusat lei stuorát go dat ekonomalaš rámmat mat ledje biddjojuvvon ealáhusšiehtadussii .
2.8.8.2 Driftstilskuddsordningen for duodjiutøvere Sametinget har satt i gang evaluering av driftstilskuddsordningen i duodji .	2.8.8.2 Doaibmadoarjjaortnet duojáriidda Sámediggi lea árvvoštallagoahtán duoji doaibmadoarjjaortnega .
det , vurdering av effekten av driftstilskuddsordningen og vurdering av saksbehandling og saksgang .	Árvvoštallojuvvot galget doaibmadoarjjaeavttut , doaibmadoarjjaortnega beaktu ja áššemeannudeapmi ja áššejohtu .
Rapporten skal være ferdigstilt innen 1. mars 2010 . 2.8.8.3 Lærlingordning for duodji Lærlingordning i duodji er igangsatt , og seks søkere har fått tilbud om å begynne som lærlinger .	Raporta galgá leat gárvvis maŋimusat njukčamánu 1. b. 2010. 2.8.8.3 Duoji fidnooahppiortnet Fidnooahppoortnet doajis lea álggahuvvon , ja guhtta ohcci leat ožžon fálaldaga álgit fidnooahppin .
Tre av disse har startet sin læreperiode .	Golmmas sis leat álggahan oahppoáigodaga .
Nye lærlinger tas opp når skoleåret for 2010 starter .	Ođđa fidnooahppit váldojuvvojit sisa go jagi 2010
Sametinget har engasjert Opplæringskontoret for reindrift og duodji til å organisere ordningen .	skuvlajahki álgá . Sámediggi lea ožžon Boazodoalu ja duoji oahppokantuvrra organiseret ortnega .
Lærlingordningen er en del av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner .	Fidnooahppoortnet lea oassi lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmas .
2.8.9	2.8.9
Reindrift	Boazodoallu
2.8.9.1 Sametingets melding om samisk reindrift Sametingets plenum behandlet i 2009 melding om samisk reindrift .	2.8.9.1 Sámedikki dieđáhus sámi boazodoalu birra Sámedikki dievasčoahkkin meannudii 2009:s sámi boazodoallodieđáhusa .
Melding om samisk reindrift ble utformet på grunnlag av blant annet drøftingssak om reindriftspolitikk behandlet i Sametinget , møter hvor alle reinbeitedistriktene i Norge var invitert , og møte med Norges reindriftssamers landsforbund .	Sámi boazodoallodieđáhus ráhkaduvvui earret eará ságaškuššanášši vuođul boazodoallopolitihka birra maid Sámediggi meannudii , čoahkkimiid vuođul buot Norgga orohagaiguin ja čoahkkima vuođul Norgga boazosápmelaččaid riikkaservviin .
Den overordnende målsetting for det reindriftspolitiske arbeid er å bidra til å videreføre reindriften som en bærekraftig samisk næring , og å ivareta og sikre reindriftens kultur , språk , sedvaner og nedarvede rettigheter som viktige faktorer innen forvaltning og lovgivning .	Boazodoallopolitihkalaš barggu bajimus mihttomearri lea váikkuhit dasa ahte boazodoallu jotkojuvvo ceavzilis sámi ealáhussan , ja fuolahit ja sihkkarastit kultuvrra , giela , boares vieruid ja árbejuvvon vuoigatvuođaid deaŧalaš fáktorin hálddašeamis ja láhkaaddimis .
Målet innebærer en vektlegging av reindriftens tradisjonelle karakter som familiebasert næring , samt sikring av reindriftens arealer .	Mihttomearri mearkkaša boazodoalu árbevirolaš mihtilmasvuođa deattuheami bearašealáhussan , ja sihkkarastit boazodoalu areálaid .
I meldingen varsles det blant annet om nye politiske mål og Sametingets forventninger i forhold til forvaltningen av reindriften , samt Sametingets egen rolle og ansvar overfor reindriftsnæringens utvikling .	Dieđáhusas dieđihuvvo earret eará ođđa politihkalaš mihttomeriid birra ja Sámedikki vuordámušaid birra boazodoalu hálddašeami ektui , ja Sámedikki iežas rolla ja ovddasvástádusa birra boazoealáhusa ovddideami ektui .
Meldingen skisserer ulike politiske strategier med mål om å sikre reindriftens rammevilkår .	Dieđáhus árvala iešguđet politihkalaš strategiijaid dainna ulbmiliin ahte sihkkarastit boazodoalu rámmaeavttuid .
Sametinget ser for seg en utvikling som innebærer økt myndighet innenfor sentrale samiske samfunnsområder .	Sámediggi oaidná dakkár ovddideami mii mearkkaša stuorát válddi guovddáš sámi servodatsurggiin .
Reelle årlige budsjettforhandlinger vil muliggjøre en utvikling av Sametingets rolle som politikkutvikler og myndighetsutøver .	Duohta jahkásaš bušeahttašiehtadallamat ovddidivččii Sámedikki rolla politihkkaovddideaddjin ja ovddasvástádusdoaimmaheaddjin .
Ambisjonen om en slik utvikling berører også reindriften som politikk- og myndighetsområde for Sametinget .	Dakkár ovddideami háliidus guoská maiddái boazodollui politihkka- ja váldesuorgin Sámediggái .
2.8.9.2 Reindriftsavtalen Sametinget er observatør på statens side i reindriftsavtaleforhandlingene .	2.8.9.2 Boazodoallošiehtadus Sámediggi lea dárkojeaddji stáhta bealis boazodoallošiehtadallamiin .
Sametinget hadde i sitt innspill til reindriftsavtalen blant annet foreslått at distriktstilskuddet for distrikter med for høyt rein 32	Dát mearkkaša ahte orohagaid ferte atnit boazodoalu ovddasteaddji orgánan mii galgá fuolahit ávnnaslaš vuđđosa ovttaskas boazodoalli bealis .
Meld .	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Reindriftsloven forplikter distriktene til å ivareta fellesressursene , og et vilkår i tilskuddet er at distriktene skal redusere reintallet dersom dette er for høyt i forhold til tilgjengelige arealer .	Sámediggi oaivvilda ahte dat vuohki mo stáhta lea gieđahallan orohatdoarjaga , ii ollašuhte álgoálbmotrievtti mii eaktuda ahte stáhta galgá fuolahit dan ahte álgoálbmot ovddasteaddji orgána sáhttá fuolahit iežas ávnnaslaš vuđđosa .
Dette betyr at reinbeitedistriktene må regnes for å være et representativt organ for reindriften som skal ivareta det materielle grunnlaget på vegne av den enkelte reindriftsutøver .	Sámedikki oainnu mielde ii leat riekta ahte orohatdoarjaga oanideapmi galgá čuohcat buot orohaga boazodolliide go okta dahje eanebut orohagas eai doahttal dohkálaš boazologu .
2.8.9.3 Bygging av 132 kV kraftlinje på SørHelgeland Sametinget konsulterer med Olje- og energidepartementet om bygging av kraftlinje på Sør-Helgeland .	2.8.9.3 132 kV fápmolinjjá huksen MáttaHelgelánddas Sámediggi lea konsulteremin Oljo- ja energiijadepartemeanttain fápmolinjá huksema birra MáttaHelgelánddas .
Kraftlinjen er planlagt fra Vevelstad kommune til Brønnøy kommune .	Fápmolinjá lea plánejuvvon Vevelstad suohkanis Brønnøy suohkanii .
Det valgte traséalternativet er det billigste alternativet , men kommer i konflikt med beiter og flere trekk- , drivings- og flytteveier i det berørte reinbeitedistriktet JillenNjaarke .	Válljejuvvon spáittusmolssaeaktu lea hálbbimus molssaeaktu , muhto šaddá vuostálagaid guohtuneatnamiiguin ja máŋgga johtolat- , vuojehan- ja johtingeainnuiguin guoskevaš orohagas Jillen-Njaarke .
Traseen vil også kunne komme i konflikt med samiske kulturminner .	Spáittus šaddá maiddái vuostálagaid sámi kulturmuittuiguin .
2.8.9.4 Konsultasjoner om konsesjon til regulering og kraftutbygging av Forsanvatnet kraftverk Olje- og energidepartementet har gitt Nord-Salten Kraftlag AL konsesjon for regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen og Hamarøy kommuner i Nordland .	2.8.9.4 Konsultašuvnnat konsešuvnnaid birra Forsanvatnet fápmorusttega muddeman ja fápmohuksema birra Oljo- ja energiijadepartemeanta lea addán NordSalten Kraftlag AL:ii konsešuvnna muddet Forsanvatn ja Forsanvatn fápmorusttega Stáiggus ja Hápmira suohkaniin Nordlánddas .
Sametinget var i konsultasjoner med Olje- og energidepartementet om denne saken .	Sámedikki ledje konsultašuvnnat Oljo- ja energiijadepartemeanttain dán áššis .
Det ble utarbeidet to utredninger om reguleringenes mulige virkninger for reindriften .	Guokte čielggadusa ráhkaduvvojedje muddema vejolaš váikkuhusaid birra boazodollui .
Rapportene har ulik vektlegging om konsekvensene for flytteleier .	Raporta deattuha iešguđetláhkai váikkuhusaid johtingeainnuide .
I konsultasjonene ble det ikke avklart i hvilken grad det var enighet mellom departementet og Sametinget om reguleringene ville innebære en stenging av flyttleien .	Konsultašuvnnain ii čielga man muddui lea ovttamielalašvuohta departemeantta ja Sámedikki gaskkas das ahte sáhttet go muddemat dagahit ahte johtolatgeaidnu giddejuvvo .
Sametinget fikk heller ikke anledning til å konsultere om eventuelle konsesjonsvilkår i forhold til reindriften i området .	Ii ge Sámediggi beassan konsulteret vejolaš konsešuvdnaeavttuid guovllu boazodoalu ektui .
Konsultasjonene foregikk ikke i god tro med målsetting om å oppnå enighet slik konsultasjonsavtalen krever .	Konsultašuvnnat eai čađahuvvon buori jáhkus dainna ulbmiliin ahte juksat ovttamielalašvuođa nu mo konsultašuvdnašiehtadus gáibida .
Departementet avsluttet konsultasjonene ensidig uten at Sametinget har hatt mulighet til å vurdere om det ville være mulig å oppnå enighet .	Departemeanta loahpahii konsultašuvnnaid ovttabeallásaččat vaikke vel Sámedikkis ii leat leamaš vejolašvuohta árvvoštallat lea go vejolaš juksat ovttamielalašvuođa .
ble heller ikke fulgt opp overfor det direkte berørte reinbeitedistriktet .	Eai ge konsultašuvnnat čuovvoluvvon njuolgga guoskkahuvvon orohagaid ektui .
2.8.9.5 Fredning av visse områder mot reinbeite i Finnmark Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har i forbindelse med arbeidet med å revidere forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite , igangsatt en konsultasjonsprosess .	2.8.9.5 Muhtun guovlluid ráfáiduhttin boazoguohtuma vuostá Finnmárkkus Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta leaba barggu oktavuođas revideret láhkaásahusa
Landbruks- og matdepartementet skal også konsultere med øvrige direkte berørte samiske interesser .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta galgá maiddái konsulteret eará njuolgga guoskkahuvvon sámi beroštusaid .
Rammene for konsultasjonene var det rettslige utgangspunktet , historikk , saksprosessen , juridiske problemstillinger og eventuelt mulige alternative løsninger .	Konsultašuvnnaid rámmat lei rievttálaš vuolggasadji , historihkka , áššeproseassa , juridihkalaš čuolbmačilgehusat ja vejolaš molssaektosaš čovdosat .
Sametinget og Landbruksog matdepartementet kom ikke til enighet i denne saken .	Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta eaba juksan ovttamielalašvuođa .
2.8.9.6 Vei til Nervei I 2008 ga Sametinget et tilsagn på kr 400 000 til Nervei veilag til arbeidet med prosjektet Vei til Nervei .	2.8.9.6 Geaidnu Njeareveadjái 2008:s attii Sámediggi 400 000 ruvdnosaš lohpádusa Njeareveaji geaidnosearvái bargat prošeavttain « Vei til Nervei » .
Sametinget ønsket å møte Nervei veilag og reinbeitedistriktet som har ført Nervei-saken for retten , for gjennom dialog og bidra til en løsning av saken .	Sámediggi háliit deaivvadit Njeareveaji geaidnoservviin ja dainna orohagain , mii lea dolvon Njeareveaji-ášši riektái , vai gulahallama bokte sáhtášii čoavdit ášši .
Reinbeitedistriktet har ikke ønsket å møte .	Orohat ii háliidan searvat .
Sametinget har avholdt møter med Nervei veilag , og har fulgt opp saken gjennom drøftinger med Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune .	Sámediggi lea doallan čoahkkima Njeareveaji geaidnoservviin , ja lea čuovvola ášši ságaškuššamiiguin Finnmárkkuopmodagain ja Finnmárkku fylkkagielddain .
Det er fattet vedtak om ekspropriasjon som blant annet betyr at erstatningsutmålingene til reindriften blir vedtatt av retten .	Lea dahkkojuvvon bággolonistanmearrádus mii earret eará mearkkaša ahte buhtadusmeroštallamat boazodollui mearriduvvojit rievttis .
Deler av veien har vært under bygging siden oktober 2009 ved hjelp av midler fra Samferdselsdepartementet , men det er langt igjen før veien ansees å være ferdig .	Oasit geainnus leat leamaš huksejuvvomin 2009 golggotmánu rájes Johtolatdepartemeantta ruđaiguin , muhto lea ain guhki dassážiigo geaidnu adnojuvvo leat gárvvis .
Saken skal sannsynligvis behandles i Finnmark fylkesting vinteren 2010. 2.8.10 Kombinasjons- og utmarksnæringer 2.8.10.1 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv Programbeskrivelsen for verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv vurderes jevnlig for å tilpasses utviklingen i næringslivet , samt Stortingets og Sametingets budsjettvedtak .	Ášši galgá várra meannuduvvot Finnmárkku fylkkadikkis 2010 dálvvi . 2.8.10 Lotnolas- ja meahcceeáláhusat 2.8.10.1 Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusat Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma prográmmačilgehus ja sámi mátkeealáhus árvvoštallojuvvojit jeavddalaččat heivehan dihtii ealáhuseallima ovddideapmái , ja Stuorradikki ja Sámedikki bušeahttamearrádusaide .
Sametinget foretar i tillegg justeringer for enkelte tiltak for å få mer treffsikre virkemiddelordninger for verdiskapningsprogrammet .	Sámediggi čađaha dan lassin muddemiid muhtun doaibmabijuid várás oččodan dihtii dakkár váikkuhangaskaoapmeortnega mii deaivá nu bures go vejolaš .
Gjennom programmet har det vært mulig å finansiere en veiledertjeneste innenfor duodji som Duodjeinstituhtta har fått ansvaret for .	Prográmma bokte lea leamaš vejolaš ruhtadit bagadusbálvalusa duojis mas Duodjeinstituhtta lea ožžon ovddasvástádusa .
Det er også satt i gang tiltak for å redusere selbestanden i enkelte fjorder .	Leat maid álggahuvvon doaibmabijut mat uhcidivčče njurjomáddodaga muhtun vuonain .
En rekke investeringstiltak er finansiert 2009– 2010	Eanaš oassi ruđain lea juolluduvvon mátkeealáhusulbmiliidda .
Meld .	34
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.8.10.2 Utmarksnæringer Sametinget har drøftet utviklingen av utmarksnæringer med spesiell vekt på innlandsfisk i Kautokeino med Sámi bivdo- ja meahcástansearvi og Kautokeino kommune .	2.8.10.2 Meahcceealáhusat Sámediggi lea Sámi bivdo- ja meahcástanservviin ja Guovdageainnu suohkaniin ságaškuššan meahcceealáhusaid ovdáneami erenoamáš deattuin sáivaguolásteapmái Guovdageainnus .
Det er store utfordringer med å få i gang nye virksomheter innen utmarksnæring .	Stuorra hástalusat leat álggahit ođđa doaimmaid meahcceealáhusas .
Sametinget disponerer nødvendige virkemidler for å finansiere tiltak , men det er næringen selv som må ta initiativ til nye tiltak .	Sámediggi hálddaša váikkuhangaskaomiid mat dárbbašuvvojit doaibmabijuid ruhtadeapmái , muhto ealáhus ieš dat ferte álggahit ođđa doaibmabijuid .
Sametinget har bevilget støtte til å vurdere om det er grunnlag for et innlandsfiskemottak i Kautokeino .	Sámediggi lea juolludan doarjaga dasa ahte árvvoštallat lea go vuođđu sáivaguliid vuostáiváldimii Guovdageainnus .
2.8.10.3 Snarefangst av ryper Sametinget har gitt uttalelse til forslaget fra Finnmarkseiendommen om regulering av snarefangst av ryper .	2.8.10.3 Gárdun Sámediggi lea addán cealkámuša Finnmárkkuopmodaga evttohussii ahte muddet gárduma .
Sametinget understreket at det må vektlegges at snarefangst er et grunnlag for samisk kultur og næringsutøvelse som finner støtte i finnmarkslovens formålsparagraf .	Sámediggi deattuhii ahte ferte deattuhuvvot ahte rievssahiid gárdumis lea dakkár vuođđu sámi kultuvrras ja ealáhusdoaimmaheamis , mas lea doarjja finnmárkkulága ulbmilparagráfas .
Sametinget har videre gitt uttrykk for at en regulering av snarefangst ikke vil være nødvendig for å sikre bærekraftige rypebestander , fordi uttaksvolumet ved snarefangst ikke er så stort at det alene truer rypebestanden og fordi snarefangsten i stor grad vurderes å være selvregulerende .	Sámediggi lea viidáseappot dovddahan ahte ii dárbbaš muddet gárduma vai ceavzilis rievssatmáddodat sihkkarastojuvvo , danne go dat rievssathivvodat mii bivdojuvvo gárdumis ii okto áitte rievssatmáddodaga , ja danne go gárdun viehka guhkás mudde iežas .
Finnmarkseiendommens styre besluttet imidlertid at det innføres sesongkvote for snarefangst når ressurshensynet tilsier det .	Finnmárkkuopmodaga stivra mearridii dattetge ahte ásahuvvo áigodatearri gárdumii go resursadeasta dan dahká dárbbašlažžan .
For fangstsesongen 2009–2010 innføres det en sesongkvote der personer som fangster rype med snare kan fange inntil 50 ryper per sesong .	Gárdunáigodahkii 2009–2010 ásahuvvo dakkár áigodatearri , ahte gárdumiin beassá bivdit eanemusat 50 rievssaha juohke áigodagas .
2.8.11 Rovvilt Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemndene fra Hedmark og nordover .	2.8.11 Boraspiret Sámediggi nammada áirasiid boraspirenammagottiide Hedmárkkus davás .
Miljøverndepartementet krever gjennom rovviltforskriften at Sametingets representanter i rovviltutvalgene skal være representant eller vararepresentant i Sametinget .	Birasgáhttendepartemeanta gáibida boraspireláhkaásahusa vuođul ahte Sámedikki áirasat boraspirelávdegottiin galget lea áirrasin dahje várreáirrasin Sámedikkis .
Sametinget oppfatter dette kravet som urimelig , og har bedt Miljøverndepartementet endre rovviltforskriften slik at Sametinget fritt kan oppnevne sine medlemmer i nemndene .	Sámediggi mielas dát gáibádus lea eahpegovttolaš , ja lea bivdán Birasgáhttendepartemeantta rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte Sámediggi friija sáhttá nammadit lahtuidis boraspirenammagottiide .
Miljøverndepartementet har imøtekommet Sametingets krav og har hatt et forslag til forskriftsendring på høring høsten 2009 .	Birasgáhttendepartemeanta lea mieđihan Sámedikki gáibádussii ja sis lea leamaš láhkaásahusa rievdadusevttohus gulaskuddamis 2009 čavčča .
Forskriftsendringen går ut på at det ikke	Dat gáibádus gal bisuhuvvo ahte galgá leat báikkálaš gullevašvuohta .
33	2.9
lenger stilles krav om at Sametingets medlemmer i de regionale rovviltnemndene skal være representanter eller vararepresentanter i Sametinget .	2009– 2010
Kravet om lokal tilhørighet opprettholdes .	Váikkuhangaskaoamit – ealáhusat – njuolgga doarjagat
2.9 Virkemidler – næring – direkte tilskudd 2.9.1 Duodjiinstitusjoner Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde aktivitet i Duodjeinstituhtta for å utvikle duodjinæringen videre I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 509 000 til duodjiinstitusjoner , kr 2 009 500 er driftstøtte til Duodjeinstituhtta , og kr 500 000 tilskudd til veilederstillinger i duodji som forvaltes av Duodjeinstituhtta .	2.9.1 Duodjeásahusat Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit aktivitehta Duodjeinstituhtas ovddidan dihte duodjeealáhusa viidáseappot Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 509 000 ru duodjeásahusaide , 2 009 500 ru lea doaibmadoarjja Duodjeinstituhttii , ja 500 000 ru doarjja bagadallanvirggiide duojis maid Duodjeinstituhtta hálddaša .
Duodjeinstituhtta skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009 .	Duodjeinstituhtta galgá maŋimusat 01.08.10 raporteret jagi 2009 doarjjageavaheami .
En arbeidsgruppe , der både Sametinget og Duodjeinstituhtta deltar , er etablert for å vurdere de mål som er satt for instituttet og det arbeidet instituttet gjør .	Bargojoavku masa sihke Sámediggi ja Duodjeinstituhtta oassálastet , lea ásahuvvon árvvoštallat daid mihttomeriid mat leat mearriduvvon instituhttii , ja dan bargui maid instituhtta čađaha .
Arbeidsgruppen skal også vurdere de økonomiske forholdene for instituttet .	Bargojoavku galgá maiddái árvvoštallat instituhta ekonomalaš beliid .
Prosessen er igangsatt og arbeidet vil bli avsluttet i 2010 .	Proseassa lea álggahuvvon ja bargu loahpahuvvo 2010:s .
2.10 Virkemidler – næring – søkerbaserte tilskudd 2.10.1	2.10 Váikkuhangaskaoamit – ealáhusat – ohcanvuđot doarjagat 2.10.1
Næringsutvikling	Ealáhusovddideapmi
2.10.1.1 Variert næringsliv Mål for tilskuddsordningen : – Etablere og utvikle arbeidsplasser innenfor variert næringsliv Prioriteringer for 2009 : – Kompetanseheving og produktutvikling – Investeringer som bidrar til en betydelig grad av bedriftsutvikling – Produktutvikling og investeringer i tilleggsnæringer for reindriftsutøvere – Produkt- og markedsutvikling innenfor reiseliv I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 6 017 000 til variert næringsliv .	2.10.1.1 Juohkelágan ealáhusat Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit aktivitehta Duodjeinstituhtas ovddidan dihte duodjeealáhusa viidáseappot Vuoruheamit 2009:s : – Gelbbolašvuođa bajideapmi ja buvttaovddideapmi – Investeremat mat váikkuhit ollu fitnodatovddideapmái – Buvttaovddideapmi ja investeremat boazodolliid lasseealáhusain – Buvtta- ja márkanovddideapmi mátkeealáhusaid siskkobealde 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 6 017 000 ru juohkelágan ealáhusaide .
Det ble bevilget kr 7 452 000 til 53 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	Juolluduvvui 7 452 000 ru 53 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Overforbruket skyldes prioritering av variert næringsliv , og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Rájibadjelgeavaheami sivvan lea juohkelágan ealáhusaid vuoruheapmi , ja lea gokčojuvvon daid bušehterejuvvon ruđaiguin mat eai leat geavahuvvon , ja geavatkeahtes lohpádusaiguin mat leat gessojuvvon ruovttoluotta .
34 Meld .	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Utmarksnæringer I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til utmarksnæringer , posten ble omdisponert til variert næringsliv i revidert budsjett .	Meahcceealáhusat 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 000 000 ru meahcceealáhusaide , poasta geavahuvvui juohkelágan ealáhusaide reviderejuvvon bušeahtas .
Duodji utenom næringsavtalen I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til duodji utenom næringsavtalen .	Duodji ealáhusšiehtadusa olggobealde 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 500 000 duodjái ealáhusšiehtadusa olggobealde .
Det ble bevilget kr 291 700 til 2 driftstilskudd for aksjeselskap .	Juolluduvvui 291 700 ru 2 oasussearvvi doaibmadoarjagii . .
2.10.1.2 Marine næringer Mål for tilskuddsordningen : – Utvikling og økt sysselsetting innenfor marine næringer Prioriteringer for 2009 : – Tilskudd til kjøp av fiskebåter under 25 år – Tilskudd til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg – Etablering , utvikling og / eller videreforedling av nye produkter innenfor marin næringsvirksomhet I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 165 000 til marine næringer .	2.10.1.2 Mariidnaealáhusat Doarjjaortnega mihttomearri : – Ovddideapmi ja stuorát barggolašvuohta mariidnaealáhusaid siskkobealde Vuoruheamit 2009:s : – Doarjja bivdofatnasiid oastimii mat leat vuollel 25 jagi . – Doarjja vuostáiváldinrusttegiid viidáset ovddideapmái ja ođasmahttimii – Ođđa buktagiid ásahemiide , ovddideapmái ja / dahje viidáset náláštuhttimii mariidnaealáhusaid siskkobealde 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 4 165 000 ru mariidna ealáhusaide .
Det ble bevilget kr 4 224 000 til 26 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	Juolluduvvui 4 224 000 ru 26 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
2.10.1.3 Jordbruk Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde dagens sysselsetting og bruksstruktur Prioriteringer for 2009 : – Nybygging og omfattende ombygginger av driftsbygg – Maskiner og redskaper i jordbruket til enkeltsøkere og redskapslag I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 799 000 til jordbruk .	2.10.1.3 Eanandoallu Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit barggolašvuođa ja doallostruktuvrra dálá dásis Vuoruheamit 2009:s : – Ođđahuksemat ja doaibmavisttiid viidát earáhuhttin – Eanadoallomašiinnat ja - reaiddut reaidoservviide . Nissonolbmot ja nuorat mat leat vuolle 35 jagi , sáhttet ohcat doarjaga bođumašinnaide- ja reaidduide 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 4 799 000 til jordbruk .
Det ble bevilget kr 4 790 200 til 32 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	Juolluduvvui 4 790 200 ru 32 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Det ble i tillegg innvilget støtte til kjøp av melkekvoter på kr 313 900 til 14 melkebruk .	Dan lassin juolluduvvui 313 900 ruvdnosaš doarjja oastit mielkeeriid 14 mielkedollui .
Overforbruket skyldes prioritering av jordbruk , og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Rájibadjelgeavaheami sivvan lea vuoruheapmi jordbruk , ja lea gokčojuvvon daid bušehterejuvvon ruđaiguin mat eai leat geava 35
2009– 2010	huvvon , ja geavatkeahtes lohpádusaiguin mat leat gessojuvvon ruovttoluotta .
2.10.1.4 Etablererstipend Mål for tilskuddsordningen : – Utvikling av nye forretningsideer og etablering av nye virksomheter Prioriteringer for 2009 : – Småskala mat – Etablerere som vil starte med utmarksbaserte virksomheter og reiselivsvirksomhet i kombinasjon med andre næringer I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 500 000 til etablererstipend .	2.10.1.4 Álggahanstipeanddat Doarjjaortnega mihttomearri : – Ođđa gávpejurdagiid ovddideapmi ja ođđa doaimmaid ásaheapmi Vuoruheamit 2009:s : – Smávitlágan biebmobuvttadeapmi – Álggaheaddjit geat álggahit meahcceealáhusdoaimmaid ja mátkeealáhusdoaimmaid lotnolagaid eará ealáhusaiguin 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 500 000 ru álggahanstipeanddaide .
Det ble bevilget kr 1 500 000 til 11 stipend innenfor de vedtatte prioriteringene .	Juolluduvvui 1 500 000 ru 11 stipendii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
2.10.2 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner 2.10.2.1 Næringskombinasjoner Mål for tilskuddsordningen : – Levedyktige kombinasjonsvirksomheter Prioriteringer for 2009 : – Produktutvikling og kvalitetssikring av utmarksprodukter – Salgs- og markedstiltak innenfor utmarksnæring – Oppdrett av innlandsfisk – Utvikle opplevelsesbaserte reiselivsvirksomheter – Småskala mat – Mottaksanlegg for utmarksprodukter – Kompetanseheving innenfor utmarksnæringer I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 150 000 til næringskombinasjoner .	2.10.2 Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma 2.10.2.1 Lotnolasealáhusat Doarjjaortnega mihttomearri : – Ceavzilis lotnolasealáhusdoaimmat Vuoruheamit 2009:s : – Buvttaovddideapmi ja meahccebuktagiid kvalitehta sihkkarastin – Vuovdin- ja márkandoaibmabijut meahcceealáhusaid siskkobealde – Sáivačáhceguliid biebman – Vásihusvuđot mátkeealáhusdoaimmaid ovddideapmi – Smávitlágan biebmobuvttadeapmi – Meahccebuktagiid vuostáiváldinrusttegat – Gelbbolašvuođa buorideapmi meahcceealáhusaid siskkobealde 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 3 150 000 ru lotnolasealáhusaide .
Ved årsavslutning for 2008 ble det overført kr 1 904 000 til 2009 .	Jagi 2008 jahkeloahpaheamis sirdojuvvui 1 904 000 ru jahkái 2009 .
Det ble bevilget kr 4 529 000 til 34 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	Juolluduvvui 4 529 000 ru 34 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
2.10.2.2 Duodji – lærlingeordning Mål for tilskuddsordningen : – Sikre rekruttering til duodjinæringen I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 500 000 til lærlingeordning for duodji .	2.10.2.2 Duodji – fidnooahppiortnet Doarjjaortnega mihttomearri : – Rekrutterema sihkkarastin duodjeealáhussii 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 500 000 til lærlingeordning for duodji .
Det ble inngått 3 lærlingekontrakter i 2009 .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.10.2.3 Utredningsprosjekter og andre tiltak i verdiskapningsprogrammet I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 350 000 til utredningsprosjekter og andre tiltak innenfor ver 2009– 2010	2.10.2.3 Čielggadanprošeavttat ja eará doaibmabijut árvoháhkanprográmmas 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 350 000 ru čielggadanprošeavttaide ja eará doaibmabijuide lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmas .
Det ble bevilget kr 1 327 050 til tiltakene under .	Juolluduvvui 1 327 050 ru vuolábealde doaibmabijuide .
Sametinget bevilget midler til et etablererkurs i Finnmark som ble igangsatt i 2008 og avsluttet i 2009 .	Sámediggi juolludii ruđaid álggahankursii Finnmárkkus mii álggahuvvui 20008:s ja loahpahuvvui 2009:s .
Av de 18 som gjennomførte var 4 fra Kåfjord kommune .	Dain 18. s geat čađahedje , ledje njealjis Gáivuona suohkanis .
Erfaringene fra kurset viser at det er behov for kompetanseheving , og at det er viktig å prioritere de som har konkrete forretningsideer .	Kurssa vásáhusat čájehit ahte lea dárbu loktet gelbbolašvuođa , ja ahte lea deaŧalaš vuoruhit sin , geain leat konkrehta gávpejurdagat .
Sametinget har utredet behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringer .	Sámediggi lea čielggadan dárbbu gelbbolašvuođaguovddážii meahcceealáhusaid várás .
I utredningen er det foreslått et kompetansenettverk mellom etablerte institusjoner der blant annet Bioforsk , samiske sentre og Sámi allaskuvla / Sami University College skal være med .	Čielggadusas lea evttohuvvon gelbbolašvuođafierpmádat vuođđuduvvon ásahusaid gaskkas masa earret eará Bioforsk , sámi guovddážat ja Sámi allaskuvla / Sámi University College servet .
Utrederen foreslår ikke et selvstendig kompetansesenter .	Čielggadeaddji ii evttot iehčanas gelbbolašvuođaguovddáža .
Utredningen er ikke behandlet i Sametinget .	Sámediggi ii leat meannudan čielggadusa .
Sametinget har i samarbeid med Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord , satt i gang et treårig prosjekt , Sel i lokal kultur og fjordutvikling , for å øke uttak av sel i Porsanger- , Lakse- og Tanafjorden .	Sámediggi lea ovttas Mearrasámi Diehtoguovddážiin Billávuonas álggahan golmmajagáš prošeavtta , Njuorju báikkálaš kultuvrras ja vuotnaovddideamis , lasihan dihtii njuorjobivddu Porsáŋggu- , Láges- ja Deanuvuonas .
Målet med prosjektet er å redusere skader og øke kvaliteten på fisken i fjorden , ivareta og utvikle ny kunnskap i bruk av selkjøtt til mat og videreforedling av råvarer fra sel i duodjiproduksjon .	Prošeavtta mihttomearri lea uhcidit vahágiid vuonaid guliide ja buoridit daid kvalitehta , áimmahuššat ja ovddidit ođđa dieđuid geavaheamis njurjobierggu borramuššan ja viidásetbuvttadit njurjoávdnasiid duodjebuvttadeamis .
Gamvik kommune fikk tilskudd til et sjøsamisk dokumentasjonsprosjekt for å synliggjøre sjøsamisk kultur i kommunen , og gjennom dette tilrettelegge for sjøsamisk opplevelsesturisme der ekthet og troverdighet står i fokus	Gáŋgaviikka gielda oaččui doarjaga mearrasámi duođaštanprošektii oainnusin dahkat gieldda mearrasámi kultuvrra , ja dakko bokte láhčit dilálašvuođa mearrasámi vásihanturismii mas eaktivuohta ja jáhkehahttivuohta leat guovddážis .
2.10.3 Næringsavtale for duodji Sametingets har som mål å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji gjennom å forbedre rammebetingelsene for duodjinæringen .	2.10.3 Duoji ealáhusšiehtadus Sámedikki mihttomearri lea láhčit vejolašvuođa ovddidit nannoset ealáhusvuđot duoji dakko bokte ahte buoridit duodjeealáhusa rámmaeavttuid .
Sametinget og duodjiorganisasjonene Duojáriid ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji har inngått en hovedavtale som ble underskrevet i 2005 .	Sámediggi ja duodjiorganisašuvnnat Duojáriid ealáhussearvi ja Riikasearvi Sámiid Duodji leat soahpan váldošiehtadusa mii vuolláičállojuvvui 2005:s .
Avtalen slår fast at partene skal føre forhandlinger om en løpende næringsavtale for duodji med tiltak som tar sikte på utvikling av næringen i samsvar med politiske mål og retningslinjer for næringen .	Šiehtadus deattasta ahte bealit galget šiehtadallat oktilis ealáhusšiehtadusa duodjái dakkár doaibmabijuiguin maid áigumuš lea ovddidit ealáhusa politihkalaš mihttomeriid ja ealáhusnjuolggadusaid vuođul .
Avtalen for 2009 var på totalt kr 9 210 000 .	Jagi 2009 rámma lei buohkanassii 9 210 000 ru. .
Målet for duodjiavtalen er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer .	Duodješiehtadusa mihttomearri lea ovddidit dak 2009– 2010
2.10.3.1 Driftstilskudd duodji Mål for tilskuddsordningen : – Øke omsetningen av egenproduserte varer	kár ealáhusvuđot duoji mii lea eanet gánnáhahtti ja mas vuvdojuvvojit gálvvut maid ieža leat ráhkadan .
Målgruppe for tilskuddsordningen : – Enkeltpersonforetak som oppfyller kriterier for å motta driftstilskudd I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 300 000 til driftstilskudd for duodji .	2.10.3.1 Duoji doaibmadoarjja Doarjjaortnega mihttomearri : – Iešráhkaduvvon gálvvuide buoret johtu Oarjjaortnega olahusjoavku : – Ovttaolbmofitnodagat mat devdet doaibmadoarjaga oažžuneavttuid 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 3 300 000 ru doaibmadoarjagiidda duojis .
Det ble bevilget kr 3 650 900 til 57 driftstilskudd .	Juolluduvvui 3 650 900 ru 57 doaibmadoarjagii .
Antallet driftstilskudd for duodji har økt med 4 fra 2008 .	Doaibmadoarjagiid lohku duojis lea lassán njeljiin 2008 rájes .
2.10.3.2 Investerings- og utviklingstilskudd Mål for tilskuddsordningen : – Utvikle duodjibedrifter Prioriteringer for 2009 : – Kompetansehevingstiltak for etablerere og etablerte utøvere – Investeringer og tiltak som bidrar til bedriftsutvikling – Utviklingsprosjekter for duodjinæringen – Videreføring av prosjektet merkevarebygging – Salgs- og markedsføringstiltak – Kr 100 000 settes av til duodjistipend for elever som tar videregående opplæring I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 100 000 til investerings- og utviklingstilskudd til duodjiutøvere .	2.10.3.2 Investeren- ja ovddidandoarjja Doarjjaortnega mihttomearri : – Ovddidit duodjefitnodagaid Vuoruheamit 2009:s : – Gelbbolašvuođa bajideami doaibmabijut álggaheddjiid ja ásahuvvon doaimmaheddjiid várás – Investeremat ja doaibmabijut mat váikkuhit fitnodatovddideapmái – Ovddidanprošeavttat duodjeealáhusa várás – Mearkagálvoovddideami joatkin – Vuovdin- ja vuovdalandoaibmabijut – 100 000 ru várrejuvvo duodjestipeandan daidda ohppiide geat váldet joatkkaoahpu 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 3 100 000 ru investeren- ja ovddidandoarjjan duojáriidda .
Det ble bevilget kr 3 024 000 til 28 tiltak innenfor prioriteringene .	Juolluduvvui 3 024 000 ru 28 doaibmabidjui vuoruhemiid siskkobealde .
I tillegg ble det bevilget kr 100 000 til 19 duodjistipend for elever i videregående skole med duodji i fagkretsen .	Dan lassin lea juolluduvvon 100 000 ru 19 duodjestipendii daid joatkkaskuvlla ohppiide geain lea duoji fágasuorggis .
2.10.3.3 Evaluering av driftstilskudd I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til evaluering av driftstilskuddsordningen innenfor næringsavtalen for duodji .	2.10.3.3 Doaibmadoarjagiid árvvoštallan 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 300 000 ru árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega duoji ealáhusšiehtaduss .
Evalueringen er igangsatt og vil etter planen bli ferdigstilt innen 01.03.10. 2.10.3.4 Velferdsordning i duodji Mål for tilskuddsordningen – Opprettholde velferdsordning for yrkesaktive duodjiutøvere I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til velferdsordninger for duodjiutøvere .	Árvvoštallam lea álggahuvvon ja gárvvistuvvo plána mielde ovdal 01.03.10. 2.10.3.4 Duoji čálgoortnegat Doarjjaortnega mihttomearri – Bisuhit bargonávccalaš duojáriid čálgoortnegiid
2.10.3.5 Fag- og økonomisk utvalg I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til fagog økonomisk utvalg som avgjør søknader om registreringer i duodjiregisteret , og foretar bereg 36	2009– 2010
Meld .	37
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.10.3.6 Samiske salgsorganisasjoner i duodji I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 550 000 til samiske salgsorganisasjoner eller foretak som driver duodjiutsalg .	2009 bušeahtas lei várrejuvvon 200 000 ru duojáriid čálgoortnegiidda .
Det ble bevilget kr 550 000 til 4 duodjiutsalg .	Juolluduvvui 43 974 ru 4 duojárii .
100 %	100 %
10,10 %	10,10 %
90 % 80 %	90 % 80 %
38,53 %	38,53 %
33,12 % 45,37 %	45,37 %
70 %	70 %
30,06 % 60 % 50 % 40 %	33,12 % 30,06 %
30 %	60 %
Kvinner 12,78 %	2.10.3.5 Fága- ja ekonomiijalávdegoddi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 200 000 ru dan fága- ja ekonomiijalávdegoddái , mii mearrida ohcamušaid beassat mielde duodjeregistarii , ja mii meroštallá duodjeealáhusa ekonomalaš vuođu .
20,69 %	Bargovuohki ráhkadit raportta duodjeealáhusa ekonomalaš vuođu birra , lea rievdaduvvon , ja danne ii ráhkaduvvon raporta 2009:s. 2.10.3.6 Sámi duodjegávppi organisašuvnnat 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 550 000 ru sámi gávpeorganisašuvnnaide dahje fitnodagaide mat vuvdet duoji .
2009– 2010	Juolluduvvui 550 000 ru 4 duodjevuovdimii .
I figuren under vises andelen av kvinner , menn og bedrifter som er innvilget tilskudd innenfor næringsutvikling , næringskombinasjoner og duodjiavtalen , samt totalt for ordningene .	2.10.3.7 Duodjeorganisašuvnnat – njuolgga doarjagat – duoji ealáhusšiehtadus Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit Duojáriid Ealáhussearvvi ja Sámiid Duodji OS doaimmaid 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 560 000 ru duodjeorganisašuvnnaide .
Kartet på neste side viser fordelingen kommunevis av de innvilgede tilskuddene i 2009 til søkerbaserte ordninger innenfor næring .	Duojáriid Ealáhus Searvi ja Sámiid Duodji OS galget maŋimusat 01.08.10 raporteret 2009 doarjjageavaheami .
Miljø- og kulturvern	2.10.4 Čoahkkáigeassu ealáhus , ohcanvuđot 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon buohkanassii 26 661 000 ru ealáhusaid ohcanvuđot ortnegiidda .
Figur 2.6 Innvilgede tilskudd innenfor næringsutvikling , næringskombinasjoner og duodjiavtalen . 2.11.4	Sámediggi oaččui 475 ohcama 50 387 294 ru ovddas , 262 ohccái juolluduvvui buohkanassii 29 875 700 ru vuoruhuvvon surggiid siskkobelde .
Kulturminnevern	Rájibadjelgeavaheami sivvan lea vuoruheapmi ealáhusovddideapmái , ja lea gokčojuvvon daid bušehterejuvvon ruđaiguin mat eai leat geavahuvvon , ja geavatkeahtes lohpádusaiguin mat leat gessojuvvon ruovttoluotta .
2.11.4.1 Statistikk over aktivitet Sametingets forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner medfører stor aktivitet , noe statistikken over aktiviteten innen kulturminnevern for 2009 viser : 6820 inngående dokumenter og 2912 utgående , 186 befaringer , 6 innsigelser , 19 frigitte	Vuolábealde govadat čájeha nissonolbmuid , almmáiolbmuid ja fitnodagaid oassi dain doarjagiin mat leat juolluduvvon ealáhusovddideamis , lotnolasealáhusain ja duodješiehtadusas , ja ortnegiin ollislaččat . Kárta boahtte siiddus čájeha juolluduvvon doarjagiid juogadeami gielddaid mielde ealáhusa ohcanvuđot ortnegiidda .
2009– 2010	50 % 40 %
Meld .	33,94 %
St. 22	59,85 %
Sametingets virksomhet 2009	Almmáiolmmoš 20 % 10 %
Figur 2.7 Tilskudd til næringsformål i 2009 .	Govus 2.7 Jagi 2009 doarjagat ealáhusáigumušaide .
37	2009– 2010
38	2009– 2010
Meld .	2.11.4
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
kulturminner og 630 nye kulturminneregistreringer i tillegg til endringer på 1082 enkeltminner registret i kulturminnebasen Askeladden . 2.11.4.2 Riksrevisjonens undersøkelse av Miljøverndepartementets ivaretakelse av det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger Riksrevisjonen har foretatt forvaltningsrevisjon av Miljøverndepartementets ivaretakelse av det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger .	2.11.4.1 Statistihkka mii čájeha doaimmaid Sámedikki hálddašanváldi sámi kulturmuittuid ektui mielddisbuktá ollu doaimmaid , maid maiddái jagi 2009 kulturmuitosuodjalusa doaibmastatistihkka čájeha : 6820 dokumeanttat vuostáiváldojuvvon ja 2912 dokumeantta sáddejuvvon , 186 báikediđoštallama , 6 vuosttadeami , 19 luvvejuvvon kulturmuittu ja 630 ođđa kulturmuitologahallama lassin daid rievdadusaid 1082 buođu kulturmuittus , mat leat logahallojuvvon kulturmuitodiehtovuđđui Askeladden .
Riksrevisjonens rapport slår fast at Miljøverndepartementet ikke har tilstrekkelig styringsinformasjon på bygningsvernområdet .	Riikkarevišuvnna raporta deattasta ahte Birasgáhttendepartemeanttas eai leat doarvái stivrendieđut vistesuodjalussuorggis .
Sametinget har gitt uttalelser til både foreløpig rapport og Riksrevisjonens bemerkninger .	Sámediggi lea addán cealkámuša sihke gaskaboddasaš raportii ja Riikkarevišuvnna mearkkašumiide .
Sametingets uttalelse er gjengitt i sin helhet i sluttrapporten .	Sámedikki cealkámuš lea almmuhuvvon ollásit loahpparaporttas .
Sametinget har spesielt pekt på at det ikke er tilført økte administrative ressurser til den samiske kulturminneforvaltningen siden 1999 , og at Sametingets forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner må få en permanent ordning .	Sámediggi lea erenoamážit čujuhan ahte ii leat ožžon lassi hálddahusresurssaid sámi kulturmuitohálddašeapmái 1999 rájes , ja ahte Sámedikki hálddašanváldi sámi kulturmuittuid ektui ferte šaddat bistevaš ortnegin .
2.11.4.3 Samarbeidet med Riksantikvaren Sametinget og Riksantikvaren har jevnlig dialog om aktuelle saker .	2.11.4.3 Ovttasbargu Riikkaantikvárain Sámediggi ja Riikkaantikvára gulahallaba jeavddalaččat áigeguovdilis áššiid birra .
I tillegg til dette har Sametinget sammen med Riksantikvaren vært med på å anbefale og fordele kr 2 000 000 til samiske kulturminnetiltak fra midler i regjeringens tiltakspakke .	Sámediggi lea maiddái ovttas Riikkaantikvárain leamaš mielde evttoheamen ja juohkimin 2 000 000 ruvnnu sámi kulturdoaibmabijuide Ráđđehusa doaibmabidjopáhkas .
Sametinget har anmodet Riksantikvaren om å arbeide for at en samiskspråklig versjon av kulturminnebasen Askeladden gjøres tilgjengelig for samiskspråklige brukere .	Sámediggi lea ávžžuhan Riikkaantikvára bargat dan ala ahte sámegielat geavaheaddjit sáhttet geavahit kulturmuitodiehtovuođu Askeladden sámegillii .
2.11.4.4 Samarbeidet med andre aktører Sametinget har jevnlig dialog med aktuelle fylkeskommuner i kulturminneforvaltningen .	2.11.4.4 Ovttasbargu eará oassálastiiguin Sámediggi gulahallá jeavddalaččat guoskevaš fylkkagielddaiguin kulturmuitohálddašeami oktavuođas .
Sametinget deltar på fylkeskommunenes arealplanforum , og samarbeider i tillegg i den daglige saksbehandlingen og om befaringer .	Sámediggi oassálastá fylkkagielddaid areálaplánaforumii , ja ovttasbargá maiddái beaivválaš áššemeannudemiin ja báikediđoštemiiguin .
Sametinget har forøvrig også jevnlig kontakt og dialog med kommuner og tiltakshavere som enkeltpersoner , private og offentlige bedrifter og institusjoner .	Sámedikkis lea muđui jeavddalaš oktavuohta ja gulahallan gielddaiguin ja doaibmabiddjiiguin ovttaskas olmmožin , priváhta ja almmolaš fitnodagaiguin ja ásahusaiguin .
Denne kontakten er spesielt hyppig i befaringssesongen .	Dát oktavuohta dáhpáhuvvá erenoamáš dávjá diđoštallanáigodagas .
Sametinget assisterer for øvrig både søkere og fondet i Norsk kulturminnefonds saksbehandling av søknader vedrørende samiske kulturminner .	Sámediggi veahkeha muđui sihke Norgga kulturmuitofoandda ohcciid ja foandda áššemeannudit ohcamiid sámi kulturmuittuid oktavuođas .
2.11.4.5 Samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune og Sametinget har inngått samarbeidsavtale om kulturminneforvaltning .	2.11.4.5 Ovttasbargošiehtadus Opplándda fylkkasuohkaniin Opplándda fylkkasuohkan ja Sámediggi leat dahkan ovttasbargošiehtadusa kulturmuitohálddašeami birra .
Avtalen er fulgt opp med utgravning av en antatt sørsamisk bosetning i Rensenn i Vestre Slidre kommune .	Šiehtadus lea čuovvoluvvon dakkár ássánguovllu roggamiin Rensrennis Oarjjit Slidre suohkanis , maid mii navdit máttasámi ássamin .
Utgravningen ble planlagt og utført av kulturhistorisk museum i Oslo , med midler fra Oppland fylkeskommune og Sametinget .	Oslo kulturhistorjjálaš musea lea plánen ja čađahan roggama , Opplándda fylkkasuohkana ja Sámedikki ruđaiguin .
Sametinget bidro med kr 100 000. 2.11.4.6 Regional plan for kulturminne og kulturmiljø I samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget er det nedfelt at partene skal ha en felles plan for kulturminner og kulturmiljø .	Sámediggi juolludii dasa 100 000 ru. . 2.11.4.6 Regionálaplána kulturmuittuid ja kulturbirrasiid várás Finnmárkki fylkkagielda ja Sámediggi gaskasaš šiehtadusas bohtá ovdan ahte beliin galgá leat oktasaš kulturmuito- ja kulturbirasplána .
Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark er et nybrottsarbeid .	Regionála plána kulturmuittuid ja kulturbirrasa várás Finnmárkkus lea ođđahutkanbargu .
Partene er enige om større grad av faglig tematisk arbeidsdeling i kulturminnevernet og om å utarbeide en felles kulturminneplan for Finnmark .	Beliin lea ovttamielalašvuohta das ahte bargu kulturmuitosuodjalusas galgá juogaduvvot buorebut fágalaš fáttáid vuođul ja ahte galgá ráhkaduvvot oktasaš kulturmuitoplána Finnmárkui .
Planarbeidet er startet opp med oppretting av politisk styringsgruppe og vedtak av planprogram .	Plánabargu álggahuvvui politihkalaš stivrenjoavkku ásahemiin ja plánaprográmma dohkkehemiin .
Planen skal godkjennes både av fylkestinget og Sametinget .	Sihke fylkkadiggi ja Sámediggi galget dohkkehit plána .
2.11.4.7 Skoltebyen Sametinget har kjøpt campingplassen i Skoltebyen i Neiden og står nå som eier av denne .	2.11.4.7 Nuortalašsiida Sámediggi lea oastán gohttensaji Nuortalašsiiddas Njávdámis ja lea dál dan eaiggát .
Campinghyttene er revet .	Gohttenbarttat leat gaikojuvvon .
Våningshuset er bevart og settes i stand som servicebygg for prester som gjennomfører gudstjenester og besøker menigheten , og som oppholdssted og lager i forbindelse med landskapspleie og skjøtsel av kulturmiljøet .	Ássanvisti gal čuožžu ja galgá divoduvvot bálvalusvistin báhpaide mat dollet ipmilbálvalusaid ja galledit searvegotti , ja orrunsadjin ja vuorkán eanadatdikšuma ja kulturbirrasa dikšuma oktavuođas .
Den årlige skjøtselen utføres etter avtale av Østsamisk museum / Ä ‘ vv skoltesamisk museum .	Ođđasis hávdádeami oktavuođas lea Riikkaantikvára juolludan Sámediggái ruđaid Nuortalašsiidda hávdesaji ovdaiskkadeapmái .
Undersøkelsen ble gjort i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning , blant annet med bruk av georadar / markradar for identifisering av mengden graver og gravplassens utstrekning .	Iskkadeapmi čađahuvvui ovttas Norsk institutt for kulturminneforskning , earret eará geavahettiin georádara / giedderádara mainna duođašta hávddiid logu
Arealplan for fredningsområdet er under utarbeiding .	Areálaplána suodjalanguovllu várás lea ráhkaduvvomin .
Sametinget har avholdt folkemøte i Neiden for å informere om gjenbegravelsen i Skoltebyen .	Sámediggi lea doallan álbmotčoahkkima Njávdámis gos lei diehtojuohkin ođđasis hávdádeami birra Nuortalašsiiddas .
2.11.4.8 Ceavccegeađgi-Mortensnes på UNESCOs verdensarvliste Sametinget har over lang tid arbeidet med å få Ceavccegeađgi-Mortensnes på UNESCOs ver 2009– 2010	2.11.4.8 Ceavccegeađgi-Mortensnes UNESCOs máilmmiarbelisttus Sámediggi lea guhkit áiggi oččodan Ceavccegeađgi-Mortensnes UNESCO máilmmiárbelistui .
Sametinget har tatt initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe der Riksantikvaren , Nesseby kommune og Sametinget arbeider videre med planene for å få fortgang i saken .	Sámediggi lea bargagoahtán dan badjelii ahte ásahuvvo bargojoavku mas Riikkaantikvára , Unjárgga gielda ja Sámediggi barget viidáseappot plánain vai ášši ovdána .
Den årlige skjøtselen av kulturminneområdet utføres etter avtale av Varanger samiske museum .	Kulturmuitoguovllu jahkásaš dikšuma čađaha Várjjat sámi musea šiehtadusa vuođul .
2.11.4.9 Befaringer Sametinget er som forvaltningsmyndighet forpliktet til å oppfylle undersøkelsesplikten .	2.11.4.9 Báikediđoštallamat Sámediggi lea hálddašaneiseváldin geatnegahttojuvvon ollašuhttit iskkadangeatnegasvuođa .
Sametinget foretar en meget grundig vurdering av nødvendigheten av å foreta befaringer i sin saksbehandling .	Sámediggi árvvoštallá áššemeannudeamistis hui vuđolaččat diđoštallandárbbu .
Når man allikevel velger å foreta befaringer , skyldes dette at det ikke har vært foretatt befaringer i plan- og utbyggingsområdet tidligere , eller at tidligere befaringer vurderes som mangelfull på bakgrunn av nye kunnskaper om samiske kulturminner .	Go dattetge válljejuvvo čađahit diđoštallama , de lea sivvan dasa ahte ii leat ovdal diđoštallojuvvon plána- ja huksenguovllus , dahje ahte ovddeš diđoštallamat árvvoštallojuvvojit leat váilevaččat ođđa dieđuid vuođul sámi kulturmuittuid birra .
Befaringene vil eventuelt også ha som formål å kvalitetssikre registreringene av samiske kulturminner som er gjort i forbindelse med tidligere befaringer .	Diđoštallamiid áigumuš livččii maiddái daid sámi kulturmuittuid logahallamiid kvalitehtasihkkarastin , mat leat čađahuvvon ovddeš diđoštallamiin .
Sametinget har et godt samarbeid med fylkeskommunene innenfor Sametingets forvaltningsområde med hensyn til fordelingen av befaringene .	Sámedikkis lea buorre ovttasbargu Sámedikki hálddašanguovllu fylkkagielddaiguin diđoštallamiid juogadeami dáfus .
Dette gjelder ikke for forvaltningsområdet Nordre Nordland hvor samarbeidet om fordelingen av befaringene ikke synes å fungere optimalt .	Dát ii guoskka davit Nordlándda hálddašanguvlui gos ovttasbargu diđoštemiid juogadeapmi ii oro doaibmamin nu bures go lei berret .
I det følgende gis eksempler på befaringer foretatt i 2009 : Avinor er anmeldt for å ha brutt bestemmelsene om inngrep i kulturminner ved Vadsø lufthavn .	Dá leat ovdamearkkat makkár diđoštallamat leat čađahuvvon jagis 2009 : Avinor lea áššáskuhttojuvvon leat rihkkon mearrádusaid mat gildet duohtadeamis kulturmuittuid Čáhcesullo girdišiljus .
Sametinget har sammen med Finnmark fylkeskommune , Tromsø museum og politiet i Vadsø befart området og konkludert med at blant annet et samisk gravfelt med 8 graver er direkte berørt og det er brudd på sikringssonen på tre enkeltgraver .	Sámediggi lea ovttas Finnmárkku fylkkasuohkaniin , Romssa musean ja Čáhcesullo politiijain diđoštallan guovllu ja gávnnahan ahte earret eará lea sámi hávdesadji gávcciin hávddiin duohtaduvvon njuolgga ja golmma buođu hávddi sihkkarastinavádat lea rihkkojuvvon .
Den faglige vurderingen endte ikke i krav om utgraving da gravene i seg selv ikke var skadet , men om opprydding av naturen rundt gravene .	Fágalaš árvvoštallan ii mielddisbuktán roggangáibádusa go hávddit iešalddiset eai leat billahuvvan , muhto gáibiduvvui čorget luonddu hávddiid birra .
Sametinget har gjennomført befaring i forbindelse med at Mauken skytefelt skal avklares når det gjelder kulturminner .	Sámediggi lea čađahan báikediđoštallama dan oktavuođas go Meavkki báhčinguovlu galgá čielggaduvvot kulturmuittuid ektui .
Det var fra før registrert en mengde kulturminner i området , og det ble funnet 25 nye kulturminner .	Ledje juo ovdal registrerejuvvon ollu kulturmuittut guovllus , ja 25 ođđa kulturmuittu fuomášuvvojedje .
De nye funnene var hovedsakelig árran , men også tre steinringer av ukjent funksjon ble registrert .	Ođđa gávdnosat ledje eanaš árranat , muhto maiddái registrere 2009– 2010 juvvojedje golbma geađgerieggá , maid doaibma ii leat oahpis .
Sametinget har laget skjøtselsplan for å bevare en unik samling av bjørnegraver i Kvænangen kommune .	Sámediggi lea ráhkadan dikšunplána seailluhit áidnalunddot guovžahávdečoakkáldaga Návuona suohkanis .
Bjørnegravene er truet av ferdsel .	Johtolat lea áittan guovžahávddiide .
I området er det også registrert en del nye kulturminner .	Guovllus leat maid registrerejuvvon muhtun ođđa kulturmuittut .
Regjeringen har i 2008 pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning .	Ráđđehus lea 2008:s čujuhan 20 válljejuvvon kultureanadaga eanadoalus mat galget oažžut sierra dikšuma ja hálddašeami .
Skárfvággi / Skardalen i Kåfjorden er valgt ut som Troms fylkes nasjonale jordbrukslandskap .	Mearrasámi gilli Skárfvággi Gáivuonas lea válljejuvvon Romssa fylkka nationála eanadoalloeanadahkan .
Bygda er representativ for tradisjonell sjøsamisk bosetting og levemåte .	Gilli ovddasta árbevirolaš mearrasámi ássama ja eallinvuogi .
Sametinget samarbeider med Fylkesmannen i Troms og Kåfjord kommune om prosjektet .	Sámediggi bargá ovttas Romssa fylkkamánniin ja Gáivuona suohkaniin dáinna prošeavttain .
Der er gjort registreringer av om lag 20 arkeologiske kulturminner ( gamme- og fjøstufter , gjerdeplasser , offerstein ) , 11 verneverdige sommerfjøs og laer og 19 naust , sjøbuer , støer og fiskehjeller .	Sullii 20 arkeologalaš kulturmuittu ( goahte- ja návetsajit , áidesajit , sieiddit ) , 11 suodjalanveara oapmegoađi ja láđut ja 19 návsttu , mearravistti , mearaduvdaga ja guollejielli .
Sametinget har gjort intervju og befaringer i lag med grunneierne , som står for et aktivt vedlikehold av jordbrukslandskapet .	Sámediggi lea jearahallan ja diđoštallan ovttas eanaeaiggádiiguin , mat árjjalaččat gáhttejit eanadoalloeanadaga .
I Nordland er det området Kjelvik- Engan / Ørnes i Sørfold kommune som er utvalgt .	Nordlánddas lea Kjelvik- Engan / Ørnes guovlu Sørfoldda suohkanis mii lea válljejuvvon .
Her inngår blant annet den samiske husmannsplassen Kjelvik , med en autentisk bygningsmasse bestående av stue , fjøs , eldhus , smie og et patihus hvor man oppbevarte kjøtt og fisk .	Dás lea earret eará Kjelvik-nammasaš sámi láigodállu , mas leat auteanttalaš visttit nugo barta , návet , dollastohpu , bádji ja visti gosa vurkejedje biergguid ja guliid .
Nede ved sjøen finnes også tufter etter naust og sjøhus .	Mearragáttis leat maiddái návsto- ja mearravistesajit .
I forbindelse med utarbeidelse av egen forvaltningsplan for Rago nasjonalpark i Sørfold kommune i Nordland fylke har Sametinget gjennomført befaring i nasjonalparken .	Sierra hálddašanplána ráhkadeami oktavuođas Rogo álbmotmeahci várás Sørfoldda suohkanis Nordlándda fylkkas lea Sámediggi čađahan diđoštallama álbmotmeahcis .
Det ble til sammen registrert 52 kulturminnelokaliteter .	Buohkanassii registrerejuvvojedje 52 kulturmuitobáikki .
Disse består av árran / teltboplasser gammetufter , spor i tre , barns kulturminner , offerstein og hellere .	Dát leat árranat / lávvosajit goahtesajit , mearkkat muorain , mánáid kulturmuittut , sieiddit ja bákteloamut .
Riksantikvaren har gitt Sametinget tilskudd til utarbeidelse av egen skjøtselsplan for et urgravsfelt i Skrovkjosen i Tysfjord kommune , for å hindre ytterligere ødeleggelse av disse .	Riikkaantikvára lea addán Sámediggái doarjaga ráhkadit sierra dikšunplána rokkahaga várás mii lea Skorvkjosenis Divttasvuona suohkanis eastadit ahte dat billašuvvet ain eanet .
Registreringsarbeidet har gitt Sametinget nødvendig oversikt over omfanget av kulturminnene , tilstanden til disse og skjøtselsbehovet .	Registrerenbargu lea addán Sámediggái dárbbašlaš visogova kulturmuittuid viidodagas , daid dilis ja dikšundárbbus .
De registrerte kulturminnene er sårbare kulturminner , og behovet for ytterligere dokumentasjon og skjøtsel av urgravsfeltet er stort .	Registrerejuvvon kulturmuittut leat rašis kulturmuittut , ja dárbu rokkahaga eanet duođaštit ja dikšut lea stuoris .
2.11.4.10 Bygningsvern Sametinget har i 2009 utført befaringer innen samisk bygningsvern i Finnmark , Troms og Nordre Nordland .	2.11.4.10 Vistesuodjalus Sámediggi lea 2009:s čađahan diđoštallamiid sámi vistesuodjalusa oktavuođas Finnmárkkus , Romssas ja Davit Nordlánddas .
I tillegg har Sametinget arbeidet med ulike plan- og restaureringssaker .	Dan lassin lea Sámediggi bargan iešguđet plána- ja ovddeštanáššiiguin .
Eksempler på saker er Sandeggen kirkegård i Kåfjord kommune , utvalgte kulturlandskap i Skardalen i Troms og Makkenes i Finnmark og kulturminneundersøkelser i Lille Lerresfjord i Finnmark .	Ovdamearkan sáhttet leat dakkár áššit go Sandeggen girkogárdi Gáivuona suohkanis , válljejuvvon kultureanadagat Skárfvákkis Romssas ja
40 Meld .	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.11.4.11 Innsigelser Sametinget har som kulturminnemyndighet reist innsigelse til reguleringsplanen for Hamnefjell vindkraftverk i Båtsfjord kommune .	2.11.4.11 Vuosttaldeamit Sámediggi lea kulturmuitoeiseváldin ovddidan vuosttaldeami Hámmanoaivvi bieggafápmorusttega muddenplánii Báhcavuona gielddas .
Innsigelsen er reist på bakgrunn av gjennomførte kulturminnebefaringer i det berørte området .	Vuosttaldeapmi lea ovddiduvvon daid kulturmuitodiđoštallamiid vuođul , mat lea čađahuvvon guoskevaš guovllus .
Det er registrert 147 enkeltminner , fordelt på 82 kulturminnelokaliteter .	147 eaŋkil kulturmuittu leat registrerejuvvon , mat juohkásit 82 kulturmuitobáikái .
Det dreier seg om skyteskjul , varder , lagringsplasser , røyser , beingjemmer samt en mulig grav .	Dás lea sáhka čilain , urain , vuorkkáin , borain , dáktevuorkkáin ja vejolaš hávddiin .
Planområdets midtre del kommer i konflikt med flere registrerte kulturminner , som kan settes inn i en samisk kontekst og regnes som automatisk fredete .	Plánaguovllu gaskkamus oassi šaddá vuostálaga máŋgga registrerejuvvon kulturmuittuin , main lea oktavuohta sápmelašvuhtii ja lohkkojuvvojit automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon .
Flere av kulturminnene vurderes å ha en betydelig tidsdybde og dokumenterer kontinuitet i den samiske bruken av området , det vil si fra fangstsamfunn til tamreindrift .	Dáin kulturmuittuin árvvoštallojuvvojit máŋgasis leat viehka guhkes áigeolli ja dat duođaštit oktilisvuođa guovllu sámi geavaheamis , dat mearkkaša bivdoservodaga rájes boazodoalu rádjai .
Videre kan en del kulturminner mest sannsynlig knyttes til gammel samisk tro og tradisjon .	Viidáseappot čatnasit várra muhtun kulturmuittut boares sámi oskui ja árbevirrui .
Opplevelsesverdien vurderes å være stor .	Vásáhusárvu árvvoštallojuvvo stuorisin .
Det omsøkte tiltaket vil etter Sametingets vurdering kunne ødelegge , skade og utilbørlig skjemme samiske kulturminner , og er derfor i strid med kulturminneloven .	Ohccojuvvon doaibmabidju sáhttá Sámedikki árvvoštallama mielde duššadit , vahágahttit ja vuortnuheamit heahppášuhttit sámi kulturmuittuid , ja danne dat rihkku kulturmuitolága .
Sametinget mener at deler av området må tas ut av reguleringsplanen .	Sámediggi oaivvilda ahte osiid guovllus ferte váldit eret muddenplánas .
Resterende del av planforslaget vil fortsatt virke visuelt inn på de registrerte kulturminnene , men arealdisponeringen vil ikke være i strid med kulturminneloven .	Dat mii vel báhcá plánaevttohusas váikkuha ain visuálalaččat registrerejuvvon kulturmuittuide , muhto areálahálddašeapmi ii rihko kulturmuitolága .
2.11.4.12 Formidling Formidlingsaspektet er en del av arbeidet med kulturminner , og Sametinget har blant annet guidet under den årlige Gollevárre-marsjen i Tana kommune .	2.11.4.12 Gaskkusteapmi Gaskkustanbealli lea oassi kulturmuitobarggus , ja Sámediggi lea earret eará ofelastán jahkásaš Golleverremárssas Deanu gielddas .
Temaet var den historisk kjente fangstboplassen som ligger tilknyttet det omfattende fangstanlegget ved Gollevárre .	Fáddán lei historjjálaččat dovddus bivdoássanbáiki mii gullá Gollevári viiddes bivdorusttegii .
2.11.5	2.11.5
Miljøvern	Birasgáhtten
2.11.5.1 Sametingets miljø- og arealmelding Sametingets plenum behandlet Sametingets miljøog arealmelding , Leve i landet på landets vis , i 2009 .	2.11.5.1 Sámedikki biras- ja areáladieđáhus Sámedikki dievasčoahkkin meannudii 2009:s Sámedikki biras- ja areáladieđáhusa , Eallit riikkas
Meldingen fremmer Sametingets miljø- og arealpolitikk , både på nasjonalt og internasjonalt nivå .	Dieđáhus bidjá ovdan Sámedikki biras- ja areálapolitihka , sihke riikkalaš ja riikkaidgaskasaš dásis .
Dette omfatter både saksområder der Sametinget har reell styringsmulighet og områder der Sametinget i samarbeid med andre kan formulere en miljøpolitikk .	Dása gullet sihke áššesuorggit main Sámedikkis lea duohta háldenvejolašvuohta , ja suorggit main Sámediggi ovttas earáiguin sáhttá hábmet biraspolitihka .
Hovedmålsettingen for Sametingets miljø- og arealmelding er å sikre bærekraftig utvikling i all disponering av arealer og ressurser i de samiske bosettingsområdene .	Sámedikki biras- ja areáladieđáhusa váldomihttomearrin lea sihkkarastit ceavzilis ovddideami buot areála- ja resursahálddašemiin sámi ássanguovlluin .
Følgene av feilslått miljøpoli 2009– 2010 tikk rammer i særlig grad urfolk .	Heahttás biraspolitihka čuvvosat čuhcet erenoamážit álgoálbmogiidda .
Sametinget understreker behovet for å delta på den internasjonale arenaen for slik å sikre urfolksperspektivet i den overordnede miljøpolitikken .	Sámediggi deattuha dárbbu searvat riikkaidgaskasaš deaivvadanbáikkiide vai álgoálbmogiid oaidnu sihkkarastojuvvo bajimus biraspolitihkkii .
Problemstillingene knyttet til miljø og areal er omfattende og favner om svært ulike saksområder .	Čuolbmačilgehusat mat čatnasit birrasii ja areálii leat viidát ja fátmmastit hui iešguđetlágan áššesurggiid .
I meldingen peker Sametinget på utfordringer knyttet til bosetting og befolkningsutvikling i de samiske områdene , næringsutvikling i et miljøperspektiv , bruk og vern av arealer og ressurser , globale miljøutfordringer , samt lovverk rettigheter , kunnskap og kompetanse .	Dieđáhusas čujuha Sámediggi hástalusaide mat čatnasit sámeguovlluid ássamii ja veahkadatovddideapmái , areálaid ja resurssaid geavaheapmái ja suodjaleapmái , oppamáilmmálaš birashástalusaide , ja lágaide vuoigatvuođaid , máhtu ja gelbbolašvuođa birra .
Meldingen presenterer også prioriterte tiltak på viktige områder .	Dieđáhus bidjá maid ovdan deaŧalaš surggiid vuoruhuvvon doaibmabijuid .
2.11.5.2 Klima FNs permanente forum for urfolkssaker avholdt møte i Karasjok .	2.11.5.2 Dálkkádat ON álgoálbmotáššiid Bistevaš Forum doalai čoahkkima Kárášjogas .
Møtet var formøte til Permanent forums sesjon i New York .	Čoahkkin lei ovdačoahkkin Bistevaš Foruma sešuvdnii New Yorkas .
Klimaendringer og urfolk var et av flere tema som var gjenstand for drøftinger på møtet .	Dálkkádatrievdamat ja álgoálbmogat lei okta máŋgga fáttás mat ságaškuššojuvvojedje čoahkkimis .
Sametingene og representanter for russiske samer hadde egne møter med medlemmene .	Sámedikkiin ja Ruošša bealde sámiid ovddasteddjiin ledje sierra čoahkkimat lahtuiguin .
I tillegg var det et åpent møte for samiske organisasjoner og institusjoner .	Dan lassin lei rabas čoahkkin sámi organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin .
Verdensbanken kom særskilt til Karasjok for å diskutere klimatiltak med medlemmene i Permanent forum i et åpent møte .	Máilmmibáŋku bođii vásedin Kárášjohkii divaštallat dálkkádatdoaibmabijuid Bistevaš Foruma lahtuiguin rabas čoahkkimis .
Sametinget og Samerådet deltok på et internasjonalt urfolksmøte om klimaendringer i Anchorage i Alaska .	Sámediggi ja Sámiráđđi oassálaste riikkaidgaskasaš álgoálbmotčoahkkimii dálkkádatrievdamiid birra Anchorages Alaskas .
Erfaringene , kontaktrelasjonene , samt rapporten og erklæringen fra Anchoragemøtet , var et viktig bidrag i arbeidet med implementeringen av urfolksposisjonene i toppmøtet under klimakonvensjonen i København .	Vásáhusat , gulahallanoktavuođat , ja raporta ja julggaštus Anchoragečoahkkimis , leat deaŧalaččat oažžumis álgoálbmotposišuvnnaid mielde Københavna dálkkádatkonvenšuvnna njunusčoahkkimii .
Sametinget har utarbeidet overordnede posisjoner om klimaendringer .	Sámediggi lea ráhkadan bajimuš posišuvnnaid dálkkádatrievdamiid birra .
Sametinget deltok i Norges delegasjon under klimatoppmøtet og i mellomforhandlingene i forkant .	Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagoddái bajimusčoahkkimis dálkkádaga birra ja gaskašiehtadallamiin dan ovddabealde .
Norges oppfølging av klimaprosjektet til Arktisk råd Arctic Climate Impact Assessment , skal gjennom en delutredning bidra til å utvikle , sammenstille og formidle kunnskap om klimaendringer – effekter og tilpasninger – i norsk del av Arktis .	Dat , mo Norga čuovvola Árktalaš ráđi dálkkádatprošeavtta « Arctic Climate Impact Assessment » , galgá oassečielggadeami bokte leat mielde ovddideamen , buohtastahttimin ja gaskkusteamen máhtu dálkkádatrievdamiid birra – váikkuhusaid ja heivehemiid – Norgga bealde Árktisas .
2009– 2010	Sámediggi
Meld .	42
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
var regimets målsetning og virkeområde , karakter , etterlevelse , utbyttefordeling og tilgang til genressurser , samt kapasitetsbygging og tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser .	Váldofáttát maid birra šiehtaduvvui ledje ráđđenvuogi ulbmil ja doaibmaguovlu , mihtilmasvuohta , doahttaleapmi , vuoitojuogadeapmi ja genaresurssaid oažžunvejolašvuohta , ja kapasitehtahuksen ja árbedieđut genaresurssaid oktavuođas .
Partene i prosessen står fortsatt langt fra hverandre .	Proseassa oassálastit leat ain guhkkálagaid .
Sametinget har også deltatt i Norges delegasjon på det sjette arbeidsgruppemøtet under artikkel 8 ( j ) om urfolks tradisjonelle kunnskap , fornying og utøvelse som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold .	Sámediggi lea maid oassálastán Norgga sáttagoddái guđát bargojoavkočoahkkimis artihkal 8 ( j ) oktavuođas álgoálbmogiid árbedieđu , ođasmahttima ja doaimmaheami birra mii guoská biologalaš šláddjivuođa gáhttemii ja ceavzilis geavaheapmái .
Urfolksgruppen var fornøyd med resultatet fra arbeidsgruppemøtet om urfolksrelaterte spørsmål og tradisjonell kunnskap , og mener det gir et godt grunnlag for konstruktive vedtak på partsmøtet til konvensjonen om biologisk mangfold i 2010 .	Álgoálbmotjoavku lei duhtavaš bargojoavkočoahkkima bohtosiin álgoálbmogiidda guoskevaš áššiiguin ja árbedieđuin , ja oaivvilda ahte dat addá buori vuođu konstruktiiva mearrádusaide beliid čoahkkimis biologalaš šláddjivuođakonvenšuvnna čoahkkimis 2010:s .
Særlig gjelder dette det økte fokuset på anerkjennelse av urfolks sedvanemessige og bærekraftige bruk av biologisk mangfold .	Dát guoská erenoamážit lassánan fokusii dasa mo álgoálbmogat leat ávkkástallan biologalaš šláddjivuođain dološ vieruiduvvan ja ceavzilis geavaheami vuođul .
Videre var det positiv utvikling i arbeidet med etiske koder , indikatorer og integrering av sedvanerett i utviklingen av systemer for å beskytte urfolks tradisjonelle kunnskap .	Viidáseappot lei positiiva ovdáneapmi barggus etihkalaš kodaid , indikáhtoriid ja dološ vieruiduvvanrievtti ovttaiduhttima oktavuođas ovddideamis vuogádagaid mat galget suodjalit álgoálbmogiid árbedieđuid .
2.11.6	2.11.6
Arealer	Areálat
2.11.6.1 Finnmarkseiendommen Sametinget , Finnmark fylkeskommune og Finnmarkseiendommen avholder kontaktmøter hvert halvår .	2.11.6.1 Finnmárkkuopmodat Sámediggi , Finnmárkku fylkkagielda ja Finnmárkkuopmodat dollet gulahallančoahkkimiid juohke jahkebealis .
Møtene er forankret i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune som sier at partene skal « legge til rette for god samhandling med Finnmarkseiendommen » .	Čoahkkimat dollojuvvojit Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda gaskasaš ovttasbargošiehtadusa vuođul , mas daddjojuvvo ahte bealit galget « láhčit dilálašvuođa buori ovttasdoaibmamii Finnmárkkuopmodagain » .
Tema for møtene har blant annet vært Finnmarkseiendommens omdømme og disponering av fremtidig overskudd i Finnmarkseiendommen .	Čoahkkimiid fáddán lea earret eará leamaš Finnmárkkuopmodaga beaggin ja Finnmárkkuopmodaga boahttevaš badjebáhcaga hálddašeapmi .
2.11.6.2 Samerettsutvalget II – videre oppfølging Sametinget har i forbindelse med arbeidet med Samerettsutvalget II , avholdt folkemøter i berørte områder for å få lokale innspill og presentere Sametingets politikk .	2.11.6.2 Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II – viidáset čuovvoleapmi Sámediggi lea Sámi vuoigatvuođalávdegotti II barggu oktavuođas doallan álbmotčoahkkima guoskevaš guovlluin háhkan dihtii evttohusaid ja oaiviliid , ja vai lea beassan oahpásmahttit Sámedikki politihkkii .
2.11.6.3 Vern I Statsbudsjettet for 2010 er den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker og andre store verneområder presentert .	2.11.6.3 Suodjaleapmi 2010 Stáhtabušeahtas biddjojuvvojit ovdan álbmotmehciid ja eará stuorra suodjalanguovlluid ođđa hálddašanmálle .
Innholdet og teksten samsvarer med konsultasjonsresultatet fra prosessen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet .	Sisdoallu ja teaksta dávista Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskasaš proseassa konsultašuvdnabohtosii .
Forvaltningen av eksisterende og nye nasjonalparker skal skje gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre / verneområdestyre .	Dálá ja ođđa álbmotmehciid hálddašeapmi galgá dáhpáhuvvat gielddaidgaskasaš álbmotmeahccestivrra / suodjalanguovlostivrra bokte .
Nasjonalparkstyrene skal bestå av folkevalgte representanter fra de berørte kommunene og fylkeskommunene .	Álbmotmeahccestivrrain galget leat sihke guoskevaš gielddaid ja fylkkagieldda álbmotválljen áirasat .
41	Dakkár guovlluin gos leat sámi beroštusat , galgá dan lassin Sámediggi nammadit áirasiid .
Sametinget oppnevne representanter . Sametinget og Miljøverndepartementet er i dialog om modeller for lokal og samisk deltakelse i forvaltning av verneområder .	Sámedikkis ja Birasgáhttendepartemeanttas leat vuorrohálešteamit dan birra guđe málliid galgá válljet báikkálaš ja sámi oassálastimii suodjalanguovlluid hálddašeamis .
Det vil bli gjennomført konsultasjoner om dette .	Dan birra čađahuvvojit konsultašuvnnat .
Sametinget og Miljøverndepartementet er enige om verneforskriftene for vern av skogsområder .	Sámedikkis ja Birasgáhttendepartemeanttas lea ovttamielalašvuohta vuvddiid suodjaleami suodjalanláhkaásahusaid hárrái .
Tidligere enighet omkring verneplaner i samiske områder ble videreført i verneforskriften for Holmvassdalen naturreservat i Grane kommune i Nordland fylke , og for Tostenelva naturreservat i Roan kommune i Sør-Trøndelag fylke .	Ovddeš ovttamielalašvuohta suodjalanplánaid birra sámi guovlluin jotkojuvvui suodjalanláhkaásahusas Holmvassdalena luonddumeahci várás Grane suohkanis Nordlándda fylkkas , ja Trostenelva luonddumeahci várás Roan suohkanis Mátta-Trøndelága fylkkas .
I skogsområder utenfor det samiske reinbeiteområdet er det for Mølmannsdalslia , Dragåsvollen , Samsjøen og Nålbogen naturreservater kommet inn tekst i forskriften som tar hensyn til at reindriften likevel kan komme i berøring med områdene i forbindelse med flytting , beiting og leting etter strørein .	Mølmannsdalslia , Dragåsvollen , Samsjøen ja Nålbogen luonddumehciid vuovdeguovlluid várás sámi boazoguohtunguovlluid olggobealde lea boahtán teaksta láhkaásahussii mii váldá vuhtii ahte boazodoallu dattetge sáhttá doaibmat guovlluin johttima , guohtuma ja buođu bohccuid ohcama oktavuođas .
Sametinget er i en henvendelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag informert om at det planlegges igangsatt en planprosess for Dåapma nasjonalpark på Nord-Fosen i kommunene Namdalseid og Verran i Nord-Trøndelag , og Åfjord , Osen og Roan kommuner i Sør-Trøndelag .	Davvi-Trøndelága fylkkamánni lea Sámediggái dieđihan ahte plánejuvvo álggahuvvot plánaproseassa Dåapma álbmotmeahci hárrái Nord-Fosen suohkanis Namdalseidis ja Verranis Davvi-Trøndelágas , ja Åfjord , Osen ja Roan suohkaniin MáttaTrøndelágas .
Initiativet kommer fra de berørte kommunene etter samtaler med Fosen / Njaarke reinbeitedistrikt .	Evttohus boahtá guoskevaš suohkaniin háleštemiid vuođul Fosen / Njaarke orohagain .
Forslaget kommer utenom stortingsmelding om landsplan for nasjonalparker , og er å anse som et motsvar til de mange planene om vindkraft- og kraftledningsprosjekter på Fosen .	Evttohus boahtá olggobealde stuorradiggedieđáhusa álbmotmehciid riikkaplána birra , ja galgá gehččojuvvon vuostecealkkan daidda ollu bieggafápmo- ja fápmojođasprošeaktaplánaide Fosenis .
Sametinget har krevd at det må etableres et arbeidsutvalg for verneplanarbeid for Dåapma nasjonalpark med representanter fra berørte samiske interesser , herunder Fosen / Njaarke reinbeitedistrikt .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra Dåapma álbmotmeahci suodjalanbargui ásahuvvot bargolávdegoddi mas leat guoskevaš sámi beroštusaid áirasat , dás maiddái Fosen / Njaarke orohagas .
Sametinget og Miljøverndepartementet har gjennom konsultasjoner blitt enig om verneforskriftene og innholdet for Lomsdal-Visten nasjonalpark / Njaarken vaarjelimmiedajve , Strauman landskapsvernområde og for Sjunkhatten nasjonalpark i Nordland .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leaba konsultašuvnnaid bokte soabadan suodjalanláhkaásahusaid ja sisdoalu Lomsdal-Visten álbmotmeahci / Njaarken vaarjelimmiedajve , ja Strauman suodjemeahci ja Sjunkhatten álbotmeahci várás Nordlánddas .
Tidligere enighet omkring verneplaner i samiske områder er videreført , og det er kommet inn nye bestemmelser om at vernet ikke skal være til hinder for uttak av naturmaterialer knyttet til samisk kultur .	Ovddeš soabadeapmi suodjalanplánaid oktavuođas sámi guovlluin lea jotkojuvvon , ja mielde leat boahtán ođđa mearrádusat dan birra ahte suodjalus ii galgga hehttet ávkkástallama luondduávdnasiiguin mat čatnasit sámi kultuvrii .
Sametinget har i møte med Fylkesmannen i Nordland og berørte kommuner , blitt enige om sammensetningen av et arbeidsutvalg for utarbeiding av forvaltningsplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark og for Sjunkhatten nasjonalpark .	Sámediggi lea čoahkkimis Nordlándda fylkkamánniin ja guoskevaš gielddaiguin soabadan dan bargojoavkku čoahkkádusa , mii galgá ráhkadit hálddašanplána for Lomsdal-Visten álbmotmeahci ja Sjunkhatten álbmotmeahci várás .
Dette er også avklart med berørte reinbeitedistrikt .	Dát lea maid čielggaduvvon guoskevaš orohagaiguin .
kunborri nasjonalpark . Fylkesmannen i Troms gjennomførte ikke konsultasjoner med Sametinget og øvrige berørte samiske interesser .	Romssa fylkkamánni lea váikkuhusčielggadusaid ja gulaskuddancealkámušaid vuođul rávven Luondduhálddašandirektoráhtii ahte ásahuvvo álbmotmeahcci Beardui namain Rohkunborri álbmotmeahcci .
Dette til tross for at Sametinget ba om slike konsultasjoner .	Romssa fylkkamánni ii čađahan konsultašuvnnaid Sámedikkiin ja eare guoskevaš sámi beroštusaiguin , vaikke vel Sámediggi bivddii dakkár konsultašuvnnaid dollojuvvot .
Sametinget vil avklare med Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet hvordan konsultasjonene skal gjennomføres i den videre saksbehandlingen .	Sámediggi áigu čielggadit Luondduhálddašandirektoráhtain ja Birasgáhttendepartemeanttain mo konsultašuvnnat galget čađahuvvot viidáset áššemeannudeamis .
Sametinget regner både Gielas og Hjerttind / Altevatn / Fagerfjell reinbeitedistrikter , samt Talma sameby i Sverige , som direkte berørte samiske interesser som statlige myndigheter må konsultere med i tillegg til Sametinget .	Sámediggi atná sihke Gielas ja Hjerttind / Altevatn Fagerfjell orohagaid , ja Talma čearu Ruoŧas , njuolgga guoskevaš sámi beroštussan maid stáhta eiseválddit fertejit konsulteret lassin Sámedikki .
2.11.6.4 Mineraler Stortinget vedtok i 2009 mineralloven .	2.11.6.4 Minerálat Stuorradiggi dohkkehii 2009:s minerálalága .
Den vedtatte loven tar ikke hensyn til Sametingets syn som blant annet understreker at samiske interesser utenfor Finnmark må ivaretas .	Mearriduvvon láhka ii váldde vuhtii Sámedikki oainnu mii earret eará deattuha ahte sámi beroštusat Finnmárkku olggobealde galget fuolahuvvot .
Dette betyr at Staten vil kunne gi både undersøkelses- og utvinningsrett utenfor Finnmark uten at Sametinget er informert .	Dat mearkkaša ahte stáhta sáhttá addit sihke iskan- ja rogganlobiid Finnmárkku olggobealde almmá dieđitkeahttá Sámediggái .
Samiske hensyn vil der verken bli vurdert eller vektlagt , og Sametinget vil ikke bli konsultert .	Doppe eai árvvoštallojuvvo sámi deasttat eai ge dat deattuhuvvo , ja Sámediggi ii konsulterejuvvo .
Dette er etter Sametingets oppfatning i åpenbar strid med folkeretten .	Sámedikki oaidnu lea ahte dát lea čielgasit álbmotrievtti rihkkun .
På bakgrunn av Stortingets vedtak om ny mineralloven og Sametingets vedtak om ikke å kunne gi sitt samtykke til loven og de aktiviteter den regulerer sendte Sametingsrådet i juni 2009 på høring et forslag til hvordan Sametinget kan gjennomføre direkte dialog med mineralselskaper for slik likevel å kunne gi tilslutning til mineralaktivitet som er tilpasset internasjonale rettsstandarder for urfolk .	Sámediggi lea addán cealkámuš Finnmárkkuopmodaga njuolggadusevttohussii mo geavahit eanaeaiggáda minerálaid dan eatnamis maid Finnmárkkuopmodat stivre ja hálddaša . Sámediggi deattuha ahte eanaeaiggádiid minerálaid iskkadeapmi ja roggan sáhttá dušše dáhpáhuvvat šiehtadusa vuođul eanaeaiggádiin dahje bággolonisteami
Høringsfristen var 01.12.09 .	vuođul .
Forslaget presiser at slike forhandlinger ikke innebærer en tilsidesetting av mineralloven .	Sámedikki árvalus lea muhtumassii mielde eanaeaiggáda minerálahálddašannjuolggadusain .
Sametinget har avgitt uttalelse til Finnmarkseiendommens forslag til retningslinjer for bruk av grunneiers mineraler på den grunnen Finnmarkseiendommen styrer og forvalter . Sametinget framhevet at undersøkelser og utvinning av grunn 2009– 2010	Áššiin rievdaduvvon meahcceávkkástallama birra lea Sámedikki oaidnu dat ahte Finnmárkkuopmodat galgá iehčanassii árvvoštallat rievdadusaid mearkkašumi sámi kultuvrii , boazodollui , meahcceávkkástallamii , ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii .
Sametingets innspill er delvis inkorporert i de endelige retningslinjer for forvaltning av grunneieres mineraler .	Dát guoská maid daidda lobiide minerálalága vuođul , maid minerálahálddašandirektoráhta lea árvvoštallan finnmárkkulága vuođul .
Sametinget har avgitt høringsuttalelse til Bergmesteren om Sydvaranger Gruve AS sin søknad om utmål , rett til utvinning , av i alt 15 områder i Sør-Varanger kommune .	Sámediggi lea addán celkámuša Báktehovdii Sydvaranger Gruve ASa ohcamii oažžut mihtiduvvot , ja rogganlobi , oktiibuot 15 guovllu Mátta-Várjjaga gielddas .
Utmålsområdene ligger både innenfor og utenfor Sydvaranger Gruves konsesjonsområde .	Mihtidanguovllut leat sihke siskkobealde ja olggobealde Sydvaranger Gruve konsešuvdnaguovllu .
Sametinget har ingen merknader til utmålsområdene som i sin helhet ligger innenfor konsesjonsområdet .	Sámedikkis eai leat mearkkašumit daidda mihtidanguovlluide mat leat ollásit konsešuvdnaguovllus .
Dette er meldt fra om tidligere , under forutsetning av at gjenopptakelsen ikke innebærer nye naturinngrep og endrede reguleringer .	Dát lea dieđihuvvon ovdal , dainna eavttuin ahte roggama joatkin ii mielddisbuvtte ođđa sisabahkkemiid ja rievdaduvvon muddemiid .
Sametinget har derimot gått imot at det innvilges utvinningsrett på områder som ligger utenfor konsesjonsområdet .	Sámediggi lea baicce vuosttildan ahte addojuvvo rogganlohpi dain guovlluin mat leat konsešuvdnaguovllu olggobealde .
Dette begrunnes blant annet med at Bergmesteren ikke har foretatt vurderinger av søknaden om utvinningsrett i forhold til finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark .	Ággan lea geavahuvvon ahte Báktehoavda ii leat árvvoštallan rogganlohpeohcama finnmárkkulága ja Sámedikki rievdaduvvon meahcceávkkástallama njuolggadusaid vuođul .
Sametinget har bedt om at det gjennomføres konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget dersom søknad om utvinningsrett utenfor konsesjonsområdet overveies innvilget .	Sámediggi lea bivdán ahte čađahuvvojit konsultašuvnnat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki jus árvvoštallojuvvo addit rogganlobi dain guovlluin mat leat konsešuvdnaguovllu olggobealde .
Sametinget har forløpig ikke mottatt svar angående henvendelsen om konsultasjoner .	Sámediggi ii leat dán rádjai ožžon vástádusa jearaldahkii ahte čađahit konsultašuvnnaid .
2.11.6.5 Motorisert ferdsel i utmark Sametinget har gitt samtykke til endring av forskriften om motorferdsel i utmark som styrker mulighetene for å utøve utmarksnæringer .	2.11.6.5 Mohtorjohtalus meahcis Sámediggi lea mieđihan rievdadussii mohtorjohtalusláhkii mii nanne meahcceávkkástallama vejolašvuođaid .
Det er presisert at endringen ikke vil innskrenke muligheten for andre kjørebehov .	Lea aiddostahttojuvvon ahte rievdadus ii gáržžit eará vuodjindárbbuid .
Miljøverndepartementet vil konsultere med Sametinget om den varslete fullføringen av gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark .	Birasgáhttendepartemeanta áigu konsulteret Sámedikki dan oktavuođas go sii leat dieđihan ahte mohtorjohtaluslága guorahallan galgá loahpahuvvot .
2.11.6.6 Avtale med Norges vassdrags- og energidirektorat Sametinget og Norges vassdrags- og energidirektorat har inngått avtale om gjennomføring av konsultasjoner i energisaker .	2.11.6.6 Šiehtadus Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtain Sámediggi ja Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta leaba soabadan čađahit konsultašuvnnaid energiijaáššiin .
Direktoratet er underlagt Olje- og energidepartementet og er saksforbereder for og behandler alle konsesjonssaker som	Direktoráhta lea Oljo- ja energiijadepartemeantta vuollásaš ja ráhkkanahttá ja meannuda buot konsešuvdnaáššiid mat gusket huksemiidda energiijalága vuođul .
Meld .	Danne deaivvada Sámediggi dávjá direktoráhtain huksen- ja areálaáššiin , ja stáhta eiseváldin lea Norgga čázá 44
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Sametinget møter derfor ofte direktoratet i utbyggings- og arealspørsmål , og som statlig myndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat underlagt den overordnete konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	dat- ja energiijadirektoráhta geatnegahttojuvvon čađahit konsultašuvnnaid Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš bajimus konsultašuvdnašiehtadusa vuođul .
Samarbeidsavtalen er en presisering av den overordnede konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Ovttasbargošiehtadus lea Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš bajimus konsultašuvdnašiehtadusa aiddostahttin .
2.11.6.7 Konsultasjoner om vindmølleparker Varanger kraft AS har søkt om konsesjon om å få bygge vindpark på Rákkočearru i Berlevåg .	2.11.6.7 Konsultašuvnnat bieggamillopárkkaid birra Varanger kraft AS lea ohcan konsešuvnna beassat hukset bieggamilluid Rákkočerrui Beralvágis .
Sametinget har vært i konsultasjoner med Norges vassdrags- og energidirektorat vedrørende konsesjonssøknaden .	Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtain konsešuvdnaohcama birra .
Sametinget har fremhevet utfordringer omkring to forhold , samiske kulturminner og reindrift .	Sámediggi deattuhii hástalusaid guovtti dili ektui , namalassii sámi kulturmuittuid ja boazodoalu .
Konsultasjonene er avsluttet og Sametinget er lite fornøyd med at heller ikke i forbindelse med utbyggingsplanene på Rákkočearru , går direktoratet med på at undersøkelser etter kulturminneloven bør gjennomføres før konsesjonssøknaden blir behandlet .	Konsultašuvnnat leat loahpahuvvon ja Sámediggi ii leat duhtavaš dainna ahte ii Rákkočearu huksenplánaid oktavuođas ge mieđit direktoráhta dasa ahte berre čađahit iskkademiid kulturmuitolága vuođul ovdalgo konsešuvdnaohcan meannuduvvo .
Det aktuelle reinbeitedistriktet og tiltakshaver har blitt enige om avgrensninger og tilpasninger av planområdet til reindriften .	Guoskevaš orohat ja doaibmabiddjit lea soahpan ráddjehusaid plánaguovllus ja heivehemiid boazodollui .
Sametinget kunne ut fra disse prosessene være enig i at realisering av Rákkočearru vindkraft ikke vil være til vesentlig hinder for reindriften i området .	Sámediggi sáhtii dáid proseassaid vuođul miehtat dasa ahte Rákkočearu bieggamilluid huksemis eai leat mearkkašahtti hehttehusat guovllu boazodollui .
Sametinget har mottatt melding med konsekvensutredningsprogram om bygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland .	Sámediggi lea ožžon dieđu oktan váikkuhusčielggadusprográmmain Kalvvatnan bieggafápmorusttega huksema birra Bindal suohkanis Nordlánddas .
Den planlagte utbyggingen berører både natur- og kulturmiljø .	Plánejuvvon huksen guoská sihke luonddu- ja kulturbirrasii .
Utbyggingen vil kunne få negative konsekvenser både for samiske kulturminner og reindriften i området .	Huksemis sáhttet leat negatiivva váikkuhusat sihke guovllu sámi kulturmuittuide ja boazodollui .
Det har vært gjennomført konsultasjoner mellom Sametinget og Norges vassdrags- og energidirektorat om konsekvensutredningsprogrammet .	Sámediggi ja Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta leat čađahan konsultašuvnnaid váikkuhusčielggadusprográmma birra .
Sametinget var opptatt av at tidligere og nye inngrep skulle ses i sammenheng , spesielt med hensyn til reindriften .	Boazodoalu oktavuođas anii Sámediggi erenoamáš deaŧalažžan ahte ovdalis čađahuvvon ja ođđa plánejuvvon sisabahkkemat galge biddjojuvvot vuođđun čielggadeapmái .
Sametinget tok til etterretning at det ikke var mulig å komme til enighet med Norges vassdrags- og energidirektorat om alle merknadene til utredningsprogrammet .	Sámediggi válddii vuhtii ahte ii leat vejolaš soabadit Norgga čázádatja energiijadirektoráhtain buot mearkkašumiid ektui mat ledje čielggadanprográmmii .
Behovet for ytterligere konsultasjoner vil Sametinget komme tilbake til når en eventuell konsesjonssøknad med konsekvensutredninger foreligger .	Sámediggi áigu váldit ovdan dárbbu eanet konsultašuvnnaide go vejolaš konsešuvdnaohcan oktan váikkuhusčielggademiiguin biddjojuvvo ovdan .
Norges vassdrags- og energidirektorat har prioritert fire vindkraftprosjekter på Fosen når det gjelder sluttbehandling .	Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta lea vuoruhan njeallje bieggafápmoprošeavtta Fosenis loahppameannudeami oktavuođas .
De berørte kommunene er Roan , Åfjord , Bjugn og Osen i Sør-Trøndelag og Flatanger i Nord-Trøndelag .	Suohkanat maidda dat guoská leat Roan , Åfjord , Bjugn ja Osen Mátta-Trøndelágas ja Flatanger Davvi-Trøndelágas .
Det berørte reinbeitedistriktet er Fosen reinbeitedistrikt .	Orohat masa dat guoská , lea Fosen orohat .
4 vindkraftprosjekter er satt på vent .	4 bieggafápmoprošeavtta leat maŋiduvvon .
Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler videre at planleggingen for ytterligere 11 vindkraftprosjekter avsluttes og	Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta rávve viidáseappot ahte vel 11 bieggafápmoprošeavtta plánen loa- 2009– 2010
at prosjektene formelt trekkes tilbake på bakgrunn av høringsuttalelser .	hpahuvvo ja ahte prošeavttat formálalaččat gessojuvvojit ruovttoluotta gulaskuddancealkámušaid geažil .
Det ser dermed ikke ut til at utbyggingen av vindkraftverk får det omfang som det lå an til .	Dalle ii oro bieggafápmorusttegiid huksen šaddat nu viiddis go álggos orui šaddamin .
Dette oppfatter Sametinget som positivt sett fra samisk ståsted .	Dán oaidná Sámediggi positiivan sámiid bealis .
Men fortsatt er det noen prosjekter som vil kunne føre til negative konsekvenser for samiske interesser og samisk kultur .	Muhto ain leat muhtun prošeavttat main sáhttet leat negatiiva váikkuhusat sámi beroštusaide ja sámi kultuvrii .
På bakgrunn av disse planlagte prosjektene er Sametinget i konsultasjoner med Norges vassdrags- og energidirektorat .	Dáid plánejuvvon prošeavttaid geažil leat Sámedikkis konsultašuvnnat Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtain .
2.11.6.8 Havenergilov Sametinget og Olje- og energidepartementet har i konsultasjoner oppnådd enighet om en havenergilov .	2.11.6.8 Mearraenergiijaláhka Sámediggi ja Oljo- ja energiijadepartemeanta leaba konsultašuvnnain juksan ovttamielalašvuođa mearraenergiija hárrái .
Loven gjelder for utnytting av fornybare energiressurser utenfor grunnlinja og legger opp til å vektlegge hensynet til samisk kultur ved åpning av areal- og konsesjonssøknader for utbygging .	Láhka gusto ávkkástallamii ođasmuvvi energiijaresurssaiguin vuođđolinjá olggobealde ja áigumuššan lea deattuhit deastta sámi kultuvrii go addojuvvo areála- ja konsešuvdnaohcanlohpi .
2.11.6.9 Utbygging og drift av Goliatfeltet i Barentshavet Sametinget har avholdt konsultasjon med Olje- og energidepartementet om Goliatfeltet .	2.11.6.9 Goliat-fealtta huksen ja doaibma Barentsábis Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat Oljo- ja energiijadepartemeanttain Goliat-fealtta birra .
Partene konstaterte at det ikke var grunnlag for å oppnå enighet i saken .	Bealit gávnnahedje ahte ii lean vuođđu juksat ovttamielalašvuođa áššis .
Det ble ikke oppnådd enighet mellom partene om et urfolksfond i forbindelse med petroleumsvirksomheten eller hvorvidt samene har særlige rettigheter til petroleumsressursene .	Bealit eai juksan ovttamielalašvuođa álgoálbmotfoandda hárrái petroleumadoaimma oktavuođas dahje livčče go sámiin sierra vuoigatvuođat petroleumaresurssaide .
På bakgrunn av uenigheten er Sametingets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å gi tilslutning til utbygging og drift av Goliatfeltet .	Dan vuođul go ii leat ovttamielalašvuohta lea Sámedikki árvvoštallama mielde nu ahte ii leat doarvái buorre vuođđu guorrasit huksemii ja doibmii Goliat-fealttas .
Sametingets standpunkter er riktig gjengitt i stortingsproposisjonen .	Sámedikki oainnut bohtet rivttes láhkai ovdan Stuorradiggeproposišuvnnas .
2.11.7 Virkemidler – miljø- og kulturvern – Direkte tilskudd 2.11.7.1 Forskning og dokumentasjonsvirksomhet 2.11.7.1.1 Forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord .	2.11.7 Váikkuhangaskaoamit – birasgáhtten ja kulturmuitosuodjalus – Njuolggo doarjagat 2.11.7.1 Dutkan ja duođašteapmi 2.11.7.1.1 Dutkan ja duođašteapmi Divttasvuona rádjelovssaid birra 2009 reviderejuvvon bušeahta lei várrejuvvon 1 000 000 ru Divttasvuona rádjelovssaid dutkan- ja duođaštandoibmii .
Prosjektet er i sluttfasen og vil bli ferdigstilt i løpet av 2010 .	Prošeakta lea loahpahuvvomin ja gárvvistuvvo 2010:s .
Forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord har som formål å belyse og dokumentere den innsatsen den samiske befolkningen utviste under 2. verdenskrig generelt og den innsats som grenselosene i Tysfjord utviste spesielt .	Divttasvuona rádjelovssaid dutkanja duođaštandoaimma mihttomearri lea čuvget ja duođaštit sámi álbmoga árjja 2. máilmmisoađi áiggi ja Divttasvuona rádjelovssaid árjja erenoamážit .
Sametinget inngikk i 2007 en avtale med Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter om	Sámediggi ja Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter soabaiga 2007:s čađahit golmmajagáš
44 Meld .	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
et treårig forsknings- og dokumentasjonsprosjekt om grenselostrafikken under 2. verdenskrig .	dutkan- ja duođaštanprošeavtta 2. máilmmisoađi rádjelovssajohtolaga birra .
2.11.8 Virkemidler – miljø- og kulturvern – Søkerbaserte tilskudd 2.11.8.1 Kulturminnevern Mål for tilskuddsordningen : – Verne , bevare og synliggjøre samiske kulturminner og - miljøer Prioriteringer for 2009 : – Registrering av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø – Sikring og restaurering av utsatte og truede samiske kulturminner – Innenfor prioriteringsområdene vil prosjekter som har bevissthet om kjønnsperspektiv gå foran I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 000 000 til kulturminnevern .	2.11.8 Váikkuhangaskaoamit – birasgáhtten ja kulturmuitosuodjalus – Ohcanvuđot doarjagat 2.11.8.1 Kulturmuitosuodjalus Doarjjaortnega mihttomearri : – Suodjalit , fuolahit ja čalmmustuhttit sámi kulturmuittuid ja - birrasiid Vuoruheamit 2009:s : – Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid registreren – Rašis ja áitojuvvon sámi kulturmuittuid sihkkarastin ja ođasteapmi – Vuoruhansurggiid siskkobealde vuoruhuvvojit prošeavttat máin lea dihtomielalaš sohkabealperspektiiva , ovddemužžii . 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 000 000 ru kulturmuitosuodjaleapmái .
Det ble bevilget kr 1 968 000 til 24 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	1 968 000 ru juolluduvvui 24 prošektii mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
Av disse er 17 prosjekter igangsatt i 2009 . Av bevilgningen for 2009 er 2 prosjekter ferdigstilt .	Dáin leat 17 prošeavtta álggahuvvon 2009:s. 2009 juolludemiin leat 2 prošeavtta gárvvistuvvon .
Av tidligere bevilgede tilskudd til kulturminnevern , ble det i 2009 ferdigstilt 19 prosjekter .	Ovdalis juolluduvvon doarjagiin kulturmuitosuodjaleapmái gárvvistuvvojedje 2009:s 19 prošeavtta .
I tillegg ble Sametinget bevilget kr 2 000 000 fra Riksantikvaren til vern av fredete og verneverdige bygninger .	Dan lassin juolludii Riikkaantikvára 2 000 000 ru Sámediggá ráfáiduhttojuvvon ja suodjalanveara visttiid suodjaleapmái .
Det ble bevilget kr 2 000 000 til 7 prosjekter .	2 000 000 ru juolluduvvui 7 prošektii .
2.12	2.12
Helse- og sosialsatsing	Dearvvašvuohta ja sosiála
2.12.1 Hovedmål En likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folket , på lik linje med den øvrige befolkning 2.12.2 Delmål – Et helse- og sosialtilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur – Samisk språk- og kulturkompetanse hos helseog sosialfaglig personell på alle nivå 2.12.3 Strategi – Gjennom dialog og samarbeid med sentrale myndigheter og relevante aktører sikre Sametingets innflytelse på utforming og gjennomføring av helse- og sosialtjenester til det samiske folk	2.12.1 Váldomihttomearri Dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmogii , nugo muđui álbmogis leat 2.12.2 Oassemihttomearri – Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus mas lea vuođđun sámi giella ja kultuvra – Sámi giellaja kulturgelbbolašvuohta dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš bargiin buot dásiin 2.12.3 Strategiijat – Gulahallamiin ja ovttasbargguin guovddáš eiseválddiiguin ja gullevaš oassálastiiguin sihkkarastit Sámediggái váikkuhanfámu sámi álb 45
– Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til tilrettelegging av helse- og sosialtjenesten som bygger på samisk språk- og kulturforståelse på alle nivå	moga dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga hábmemis ja čađaheamis – Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte veahkkin heivehit dakkár dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa mii lea vuođđuduvvon sámi giella- ja kulturáddejupmái buot dásiin
2.12.4 Samarbeid med ulike aktører Sametinget er i dialog med ulike aktører i arbeidet for å utvikle en bedre helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen .	2.12.4 Ovttasbargu sierra aktevrraiguin Sámediggi gulahallá sierra aktevrraiguin ovddidan dihte buoret dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmoga várás .
2.12.5 Samiske barns rettigheter I 2009 var det 20 år siden FNs konvensjon for barns rettigheter ble vedtatt .	2.12.5 Sámi mánáid vuoigatvuođat 2009:s lei gollan 20 jagi das go ON mánáidvuoigatvuođa konvenšuvdna mearriduvvui .
I den forbindelse arrangerte Sametinget et seminar om barnekonvensjonen for Sametingets representanter .	Dan oktavuođas lágidii Sámediggi seminára mánáidkonvenšuvnna birra Sámedikki áirasiidda .
Barnekonvensjonen er et viktig verktøy i Sametingets arbeid for samiske barn og unges rettigheter .	Mánáidkonvenšuvdna lea deaŧalaš gaskaoapmi Sámedikki barggus sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuođaiguin .
Sametinget har også støttet utgivelse av Gáldu Čala – Barnekonvensjon og samiske barn i Norge .	Sámediggi lea maiddái dorjon Gáldu Čála almmuheami – Mánáidkonvenšuvdna ja sámi mánát Norggas .
2.12.5.1 Tilsyn for samiske barn under barnevernets omsorg Sametinget har innledet konsultasjoner med Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet om tilsynsordningen for samiske barn under barnevernets omsorg .	2.12.5.1 Sámi mánáid bearráigeahčču mánáidsuodjalusa fuolahusas Sámediggi lea álggahan konsultašuvnnaid Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttain sámi mánáid bearráigeahččanortnega hárrái mánáidsuodjalusa fuolahusas .
Bakgrunnen for konsultasjonen er ivaretakelse av samiske barns rett til å bevare sitt språk og sin kultur ved plassering utenfor foreldrehjemmet .	Konsultašuvnna duogážin lea sámi mánáid gielalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid goziheapmi olggobealde vánhemiid ruovttu .
Sametinget har som mål at samiske barns rettigheter til språk og kultur som er regulert i konvensjoner og nasjonale lover , skal implementeres i forskrifter for tilsyn i barnevernet .	Sámedikki ulbmilin lea ahte sámi mánáid gielalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođat maid konvenšuvnnat ja nationála lágat stivrejit , galget heivehuvvot láhkaásahusaide mánáidsuodjalusa bearráigeahču birra .
2.12.5.2 Barnehuset Sametinget konsulterer med Justis- og politidepartementet om ivaretakelse av samiske barns rettigheter og behov i organiseringen av Barnehuset .	2.12.5.2 Mánáidviessu Sámediggi konsultere Justiisa- ja politiijadepartemeanttain sámi mánáid vuoigatvuođaid goziheami ja dárbbu organiserema hárrái Mánáidviesus .
Barnehuset er en ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for overgrep der formålet er å samle all kompetanse og instanser under ett fysisk tak .	Mánáidviessu lea ođđa gažadanmálle mánáide geat leat gillán vearredaguid ja ulbmilin lea čohkket buot gelbbolašvuođa ja instánssaid ovtta sadjái fysálaččat .
Sametingets mål er at samiske barn som utsettes for overgrep blir møtt med et kulturelt og språklig tilpasset tilbud i møte med behandlingsapparat , politi og rettsvesen .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte sámi mánát geat gillájit vearredaguid galget oažžut kultuvrralaččat ja gielalaččat heivehuvvon fálaldaga go deaivvadit dikšunapparáhtain , politiijaiguin ja riektedoaimmahagain .
Meld .	46
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
mær- og spesialisthelsetjeneste .	Ovttasdoaibmanođastusa ulbmilin lea oččodit buoret ovttasdoaimma vuođđo- ja spesialistadearvvašvuođabálvalusaid gaskka .
Sametinget har gitt tilbakemelding om at samhandlingsreformen har konsekvenser for alle samer , og at det derfor må være et nasjonalt fokus på det samiske perspektiv i arbeidet på overordnet nivå .	Sámediggi lea dieđihan ahte ovttasdoaibmanođastusas leat váikkuhusat buot sámiide , ja danne ferte nationála dásis bidjat guovddážii sámi perspektiivva barggus bajimuš dásis .
Sametinget har invitert representanter fra samiske fagmiljøer med i møte med Helse- og omsorgsdepartementet .	Stuorradiggedieđáhus ovttasdoaibmanođastusa birra lea geigejuvvon Stuorradiggái .
Sametinget vil følge opp den videre ivaretakelsen av helsetilbudet for samiske pasienter i samhandlingsreformen .	Sámediggi áigu čuovvolit viidáseappot sámi pasieanttaid dearvvašvuođafálaldaga goziheami Ovttasdoaibmanođastusas .
2.12.7 Spesialisthelsetjenesten Sametinget har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet blitt enige om at det skal igangsettes et prosjekt for å utarbeide tiltak for at samiske pasienter kan bruke sitt språk i kontakt med spesialisthelsetjenesten .	2.12.7 Spesialistadearvvašvuođabálvalusat Sámediggi lea ovttasráđiid Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain ovttamielalaš das ahte álggahuvvo prošeakta ráhkadan dihte doaibmabijuid dan várás vai sámi pasieanttat besset geavahit iežaset giela oktavuođas spesialistadearvvašvuođabálvalusain .
2.12.8 Samisk nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Det er etablert lærings- og mestringssentre over hele landet som skal ivareta opplæring av pasienter og pårørende .	2.12.8 Sámi nationála gelbbolašvuođaguovddáš oahppama ja máhttima várás Lea ásahuvvon oahppan- ja máhttinguovddážat miehtá riikka mat galget gozihit pasieanttaid ja oapmahaččaid oahpaheami .
Tilbudene ved dagens lærings- og mestringssentre er lite benyttet av samiske pasienter og fungerer ikke tilfredsstillende .	Sámi pasieanttat leat unnán geavahan daid fálaldagaid maid oahppan- ja máhttinguovddážat dál fállet eaige dat doaimma dohkálaččat .
Sametinget støtter derfor etablering av et eget lærings- og mestringstilbud for samiske pasienter som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur .	Danne doarju Sámediggi sierra oahppan- ja máhttinguovddáža ásaheami sámi pasieanttaid várás , mii váldá vuolggasaji sámi gielas ja kultuvrras .
Tilbudet må være av nasjonal karakter og nå hele den samiske befolkningen i Norge .	Fálaldat galgá leat nationála dásis ja galgá bálvalit olles sámi álbmoga Norggas .
Sametinget har tatt dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet , og blitt enig om at dette skal følges opp i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak .	Sámediggi lea váldán dán ovdan Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain , ja leaba ovttamielalaččat das ahte dát galgá čuovvoluvvot regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid bargodoaibmadokumeanttain .
2.12.9 Oppdragsdokumenter til regionale helseforetak Sametinget har gjennomført konsultasjoner med Helse og omsorgsdepartementet om ivaretakelse av samiske pasienters behov og rettigheter i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak for 2010 .	2.12.9 Regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid bargodoaibmadokumeanttat Sámediggi lea čađahan konsultašuvnnaid Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain sámi pasieanttaid dárbbuid ja vuoigatvuođaid goziheami 2009– 2010
Resultatet av konsultasjonene er blant annet at følgende tekst er tatt med i oppdragsdokumentene for alle regionale helseforetak : Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredninger og når beslutninger tas .	Konsultašuvnnaid boađusin lea earret eará ahte čuovvovaš teaksta váldojuvvui mielde buot regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid bargodoaibmadokumeanttaide : « Sámi pasieanttaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut láhččojuvvon fálaldagaid galgá ohcaluvvot ja oainnusmahttojuvvot plánemis , čielggadusain ja go mearrádusat dahkkojuvvojit . »
2.12.10 NAV Sametinget er opptatt av å sikre at de samiske brukerne i NAV-systemet blir møtt med samisk språk 45 og kulturkompetanse , samt kunnskap om samiske samfunnsforhold .	2.12.10 NAV Sámedikkis lea beroštupmi sihkkarastit dan ahte sámi geavaheaddjit NAV-vuogádagas ožžot fálaldagaid sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođa vuođul , ja dieđuid vuođul sámi servodatdiliid birra .
Sametinget har derfor fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov innenfor reformen , og har tatt dette opp i møter med Arbeids- og inkluderingsministeren ved flere anledninger .	Danne lea Sámediggi joatkán barggu mii guoská sámi bálvalusdárbbašeddjiid vuoigatvuođaide ja dárbbuide ođastusas , ja lea máŋgii váldán dán ovdan čoahkkimiin Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain .
2.12.11 Nødmeldetjenesten Sametinget har innledet konsultasjoner med Justis- og politidepartementet om ivaretakelse av samisk språk- og kulturkunnskap i nødmeldetjenesten .	2.12.11 Heahtedieđihanbálvalus Sámediggi lea álggahan konsultašuvnnaid Justiisaja politiijadepartemeanttain sámi giela ja kulturmáhtolašvuođa goziheami birra heahtedieđihanbálvalusas .
Nødmeldesentralene mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse , noe som kan føre til at samiske brukere ikke får hjelp tilstrekkelig raskt .	Dál váilu heahtedieđihanguovddážiin sámi giella ja kulturgelbbolašvuohta , man geažil sáhttá šaddat nu ahte sámi geavaheaddjit eai oaččo ge veahki doarvái johtilit .
I konsultasjonen har Sametinget tatt utgangspunkt i samiske brukeres rett til å bruke samisk språk i kontakt med nødmeldesentralen .	Konsultašuvnnain lea Sámediggi váldán vuolggasaji das ahte sámi geavaheddjiin lea vuoigatvuohta geavahit sámegiela go lea oktavuohta heahtedieđihanguovddážii .
Dette må følges opp i arbeidet med nytt digitalt nødnett ved at løsninger som velges ivaretar samiske brukeres behov .	Dát ferte čuovvoluvvot barggus ođđa digitála heahtefierpmádagain dainna lágiin ahte čovdosiin mat válljejuvvojit gozihuvvojit sámi geavaheddjiid dárbbut .
Arbeidet med et nytt landsomfattende digitalt nødnett er forsinket .	Bargguin ođđa riikaviidosaš digitála heahtefierpmádagain leat maŋŋonan .
Sametinget vil være med i videre planprosess for å bidra til at samisk språk og kultur blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte .	Sámediggi áigu leat mielde plánaproseassas viidáseappot danne vai sámi giella ja kultuvra gozihuvvo dohkálaš vugiin .
2.12.12 Evaluering av virkemidler til helseog sosialsatsing Hovedmålet for Sametingets satsing på helse og sosialområdet er å bidra til å utvikle en likeverdig helse og sosialtjeneste til det samiske folket på lik linje med den øvrige befolkning .	2.12.12 Váikkuhangaskaomiid evalueren dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamiidda Sámedikki áŋgiruššamiid váldoulbmilin dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis lea dat ahte sámi álbmogii ovddiduvvojit dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat nugo muđui leat álbmogis .
Sametinget har i 2009 gjennomført en evaluering av virkemiddelbruken fra 2001–2007 .	Sámediggi lea 2009:s evalueren váikkuhangaskaomiid geavaheami áigodagas 2001–2007 .
Prosjektene har heller ikke ført til større fokus på samiske pasienters behov blant ansvarlige på et overordnet nivå .	Evalueremis boahtá ovdan ahte prošeavttain maid Sámediggi lea dorjon leamaš nana váikkuhus sámi kultuvra ja giella máh 2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Virkemidler – helse- og sosialsatsing – søkerbaserte tilskudd	tolašvuhtii ja áddejupmái dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas , ja erenoamážit boarrásiidfuolahusas .
2.12.13.1 Helse- og sosialprosjekter Mål for tilskuddsordningen : – En bedre tilrettelagt helse- og sosialtjeneste for samiske brukere Prioriteringer for 2009 : – Prosjekter som fremmer kunnskap om samisk språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud – Metodeutviklingsprosjekter – Prosjekter som har konkrete tiltak for permanent tilrettelegging – Prosjekter som utvikler gode redskaper for å måle og sikre kvalitet på helse- og sosialtilbud til den samiske befolkning – Utvikling av pasientrettet helse- og sosialfaglig litteratur som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur .	2.12.13 Váikkuhangaskaoamit – dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššamat – ohcanvuđot doarjagat 2.12.13.1 Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat Doarjjaortnega mihttomearri : – Buoret láhččojuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus sámi geavaheddjiide Vuoruheamit 2009:s : – Prošeavttat mat ovddidit sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođa dálá dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain – Metodaovddidanprošeavttat – Prošeavttat main leat konkrehta doaibmabijut bistevaš láhčima várás – Prošeavttat mat ovddidit buriid reaidduid maiguin mihtidit ja sihkkarastit kvalitehta sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagain – Ráhkadit buohcciide heivehuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš girjjálašvuođa mii lea vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii .
Ren oversetting av litteratur eller brosjyrer til samisk faller utenfor prioriteringene – Forprosjekter for å utvikle forskningsideer og prosjektskisser – Prosjekter som nevnt ovenfor med flere finansieringskilder prioriteres I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 250 000 til helse- og sosialprosjekter .	Girjjálašvuođa dahje gihppagiid jorgalahttin sámegillii ii leat vuoruhuvvon . – Ovdaprošeavttat dutkanideaid ja prošeaktaevttohusaid ovddideapmái – Bajábeale namuhuvvon prošeavttat main leat máŋga ruhtadeaddji , vuoruhuvvojit Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 3 250 000 ru dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide .
Det ble bevilget kr 2 894 000 til 17 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	2 894 000 ru juolluduvvui 17 prošektii siskkobealde mearriduvvon vuoruhemiid .
Av disse er 16 prosjekter igangsatt i 2009 , Av tidligere bevilgede tilskudd til helse- og sosialprosjekter , ble det i 2009 ferdigstilt 16 prosjekter .	47 16 prošeavtta ovdal juolluduvvon doarjagiin dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide gárvvistuvvojedje 2009:s .
2.13	2.13 Sámi organisašuvnnat 2.13.1 Váldomihttomearri – Girjás sámi organisašuvdnaeallima bisuheapmi
Samiske organisasjoner 2009– 2010	Guovtti organisašuvdnii juolluduvvui 2 452 000 ru.
2.13.2.1.2 Samiske politiske partier Mål for tilskuddsordningen : – Opprette samepolitiske partier I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 250 000 til samiske politiske partier .	2.13.2.1.2 Sámi politihkalaš bellodagat Doarjjaortnega mihttomearri : – Sámepolitihkalaš bellodagaid ásaheapmi Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 250 000 ru sámi politihkalaš bellodagaide .
Det ble bevilget kr 250 000 til 1 parti .	Ovtta bellodahkii juolluduvvui 250 000 ru.
2.13.2.1.3 Samiske grenseoverskridende organisasjoner Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde samiske grenseoverskridende organisasjoner I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 350 000 til samiske grenseoverskridende organisasjoner .	2.13.2.1.3 Sámi rájárasttideaddji organisašuvnnat Doarjjaortnega mihttomearri – Sámi rájáidrasttideaddji organisašuvnnaid bisuheapmi Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 350 000 ru sámi rájárasttideaddji organisašuvnnaide .
Det ble bevilget kr 350 000 til 1 organisasjon .	Ovtta organisašuvdnii juolluduvvui 350 000 ru.
2.13.2.1.4 Samiske kulturorganisasjon Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde samiske kulturorganisasjoner I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 350 000 til samiske kulturorganisasjoner .	2.13.2.1.4 Sámi kulturorganisašuvnnat Doarjjaortnega mihttomearri : – Sámi kulturorganisašuvnnaid bisuheapmi Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 350 000 ru sámi kulturorganisašuvnnaide .
Det ble bevilget kr 350 000 til 4 organisasjoner .	4 organisašuvdnii juolluduvvui 350 000 ru.
2.13.2.1.5 Samiske næringsorganisasjoner Mål for tilskuddsordningen : – Opprettholde samiske næringsorganisasjoner I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til samiske næringsorganisasjoner .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra – Sámi ealáhusorganisašuvnnaid bisuheapmi Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 500 000 ru sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
Det ble bevilget kr 500 338 til 5 organisasjoner .	5 organisašuvdnii juolluduvvui 500 338 ru.
I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til samiske likestillingsorganisasjoner .	2.13.2.1.6 Sámi dásseárvoorganisašuvnnat Doarjjaortnega mihttomearri : – Sámi dásseárvoorganisašuvnnaid bisuheapmi Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 300 000 ru sámi dásseárvoorganisašuvnnaide .
Det ble bevilget kr 301 000 til 2 organisasjoner .	Guovtti organisašuvdnii juolluduvvui 301 000 ru.
Sametingets virksomhet 2009 – Opprettholde samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig .	2.13.2.1.7 Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin Doarjjaortnega mihttomearri : – Bisuhit sámi organisašuvnnaid mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 200 000 ru sámi organisašuvnnaide mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin .
Det ble bevilget kr 199 000 til 3 organisasjoner .	Golmma organisašuvdnii juolluduvvui 199 000 ru.
2.14 Andre virkemidler 2.14.1 Virkemidler til sametingsrådets disposisjon 2.14.1.1 Regionalutvikling I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 800 000 til oppfølging av samarbeidsavtalene Sametinget har inngått med Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner .	2.14 Eará váikkuhangaskaoamit 2.14.1 Váikkuhangaskaoamit sámediggeráđi geavahusas 2.14.1.1 Regionála ovddideapmi Jagi 2009 reviderejuvvon bušeahtas várrejuvvui 3 800 000 ru ovttasbargošiehtadusaid čuovvoleapmái , maid Sámediggi lea dahkan Finnmárkku , Romssa , Norlándda , Davvi-Trøndelága , MáttaTrøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddaiguin .
Målet med avtalene er å styrke og synliggjøre samisk språk , kultur og samfunnsliv i samarbeid med fylkeskommunene .	Šiehtadusaid ulbmilin lea nannet ja buktit oidnosii sámi giela , kultuvrra ja servodateallima ovttasbargguin fylkkagielddaiguin .
I 2009 inngikk Sametinget en samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern med Oppland fylkeskommune .	Jagis 2009 dagai Sámediggi ovttasbargošiehtadusa sámi kulturmuitosuodjaleamis Opplándda fylkkagielddain .
Sametinget har også mål om å få til en samarbeidsavtale med Oslo kommune .	Sámedikki ulbmilin lea oažžut ovttasbargošiehtadusa maiddái Oslo gielddain .
Det rapporteres årlig til fylkestingene og Sametinget over aktivitet og utvikling .	Jahkásaččat dieđihuvvo fylkkadikkiide ja Sámediggái doaimmaid ja ovdáneami birra .
Grunnlaget for utarbeidelsen av rapportene legges i årlige møter på politisk nivå med de aktuelle fylkeskommunene .	Vuođđu raporttaid ráhkadeapmái biddjo jahkásaš čoahkkimiin politihkalaš dásis guoskevaš fylkkagielddain .
Samarbeidsavtalene revideres og oppdateres jevnlig .	Ovttasbargošiehtadusat ođastuvvojit jeavddalaččat .
Arbeidet med revidering av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område er igangsatt i 2009 .	Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja máttasámi guovllu fylkkagielddaid gaskka lea ođasmahttojuvvon 2009:s . 2009– 2010
Samarbeidsavtalene omfatter omforente tiltak innenfor en rekke samfunnsområder og midlene til regionalutvikling går til tiltak og prosjekter som har felles finansiering med fylkeskommunene .	Ovttasbargošiehtadusain leat oktasaš doaibmabijut ollu servodatsurggiin ja ruđat regionála ovddideapmái mannet doaibmabijuide ja prošeavttaide mat ruhtaduvvojit ovttasráđiid fylkkagielddaiguin .
Det ble bevilget kr 5 217 500 til 27 prosjekter i 2009 .	Jagis 2009 juolluduvvui 5 217 500 ru 27 prošektii .
Overforbruket skyldes prioritering av tiltak over samarbeidsavtalene med fylkeskommunene , og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Liigegeavaheami sivvan lea doaibmabijuid vuoruheapmi fylkkagielddaid ovttasbargošiehtadusain , ja dat ruđat leat vižžojuvvon unnit geavahuvvon poasttain ja geavatkeahtes juolludusaid ruovttoluotta geassimiin .
2.14.2 Frie virkemidler I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 550 000 til frie virkemidler som sametingsrådet disponerer til tiltak som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemidler .	2.14.2 Friija váikkuhangaskaoamit Jagi 2009 bušeahtas várrejuvvui 550 000 ru friija váikkuhangaskaomiide maid sámediggeráđđi geavaha doaibmabijuide maidda muđui ii gávdno ruhta Sámedikki váikkuhangaskaomiin .
Det ble bevilget kr 777 700 til 15 prosjekter i 2009 .	Jagis 2009 juolluduvvui 777 700 ru 15 prošektii .
Overforbruket skyldes prioritering av tiltak over frie midler , og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Liigegeavaheami sivvan lea doaibmabijuid vuoruheapmi friija ruđain , ja dasa lea váldojuvvon poasttain main lea báhcan ruhta ja geavatkeahtes juolludusaid ruovttoluottageassimiin .
2.14.3 Internasjonale tiltak I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 100 000 til internasjonale tiltak som sametingsrådet disponerer til tiltak som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemidler .	2.14.3 Riikkaidgaskasaš doaibmabijut Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 100 000 ru riikkaidgaskasaš doaibmabijuide maid sámediggeráđđi geavaha doaibmabijuide maidda muđui ii leat ruhta Sámedikki váikkuhangaskaomiin .
Av den totale rammen ble det bevilget kr 250 000 til Barents urfolkskontor i Lujávri / Lovozero og kr 700 000 til samisk regional finansiering av prosjekter i Interreg 2007–2013 Delprogram Sápmi .	Ollislaš rámmas juolluduvvui 250 000 ru Barents álgoálbmotkantuvrii Lujárvvis , ja 700 000 ru Interreg 2007 – 2013 Oasseprográmma Sápmi sámi regionála prošeaktaruhtadeapmái .
Disse midlene er fordelt på 4 prosjekter i 2009 .	Dát ruđat leat juhkkojuvvon 4 prošektii 2009:s .
I tillegg er det gitt tilskudd til Mama Sara Education Foundation for Maasai School Children / Youth på kr 50 000 , og tilskudd til delfinansiering av urfolksrådgiver i Barents International Secretariat med kr 100 000 etter avtale med Utenriksdepartementet .	Dasa lassin lea addojuvvon 50 000 ruvdnosaš doarjja Mama Sara Education Foundation for Maasai School Children / Youth ja doarjja álgoálbmotráđđeaddi oasseruhtadeapmái Barents International Čállingottis 100 000 ru mii lea šiehtaduvvon Olgoriikadepartemeanttain .
2.14.3.1 Rammeavtale med Utenriksdepartementet Sametinget og Utenriksdepartementet undertegnet i 2009 en rammeavtale om støtte til Sametingets internasjonale arbeid .	2.14.3.1 Rámmašiehtadus Olgoriikadepartemeanttain Sámediggi ja Olgoriikadepartemeanta leat 2009:s vuolláičállán rámmašiehtadusa doarjaga hárrái Sámedikki riikkaidgaskasaš bargui .
Det gis en årlig støtte fra Utenriksdepartementet til Sametingets internasjonale arbeid på kr 1 000 000 .	Olgoriikadepartemeanta láve jahkásaččat addit 1 000 000 ru Sámedikki riikkaidgaskasaš bargui .
Av rammen avsettes kr 650 000 til Sametingets internasjonale arbeid med urfolksspørsmål innen FN og andre multilaterale organisasjoner , samt til bilateralt arbeid overfor regionale organisasjoner som arbeider med urfolksspørsmål .	Dát doarjja addojuvvo Sámediggái go galgá ovddastit sámi álbmoga . Rámmas várrejuvvo 650 000 ru Sámedikki riikkaidgaskasaš bargui álgoálbmotáššiiguin ON ja eará multilaterála organisašuvnnaid siskkobealde , ja bilaterála bargui regionála organisašuvnnaid
Innen FN-systemet gjelder dette blant annet deltakelse i Permanent forum og for urfolksspørsmål og urfolksarbeidet innen ILO .	ONvuogádagas guoská dát earret eará Álgoálbmotáššiid bissovaš forumii searvamii ja álgoálbmotbargui ON siskkobealde .
I tillegg skal støtten brukes til å dekke utgifter i forbindelse med Sametingets deltakelse i mellomfolkelige organisasjoner utenfor FN-systemet og til bilateralt arbeid overfor organisasjoner i Asia , Afrika og Latin-Amerika som arbeider med urfolksrettigheter .	Dasa lassin galgá doarjja geavahuvvot goluide mat šaddet das go Sámediggi searvá álbmotgaskasaš organisašuvnnaide olggobealde ON-vuogádaga ja bilaterála bargui organisašuvnnaid guovdu Asias , Afrihkás ja Latin-Amerihkás mat barget álgoálbmotvuoigatvuođaiguin .
Til Sametingets deltakelse i Barentsrådet og Arktisk råd ble det i 2009 avsatt kr 350 000. 2.14.3.2 Sametingets internasjonale arbeid Internasjonalt samarbeid med urfolksdeltakelse er nøkkelen for å sikre en bærekraftig utvikling som sikrer urfolks livsopphold .	Sámedikki searvamii Barentsráđđái ja Árktalaš ráđđái lei várrejuvvon 350 000 ru 2009:s . 2.14.3.2 Sámedikki riikkaidgaskasaš bargu Riikkaidgaskasaš ovttasbargu álgoálbmotsearvamis lea čoavdda go galgá sihkkarastit nana ceavzilis ovdáneami mainna sihkkarastojuvvo álgoálbmogiid birgejupmi .
Dette er særskilt relevant når det gjelder klimaendringer der løsningene må finnes gjennom inngåelse av internasjonale avtaler og aktiv oppfølging av disse på nasjonalt plan .	Dát lea erenoamáš mávssolaš go guoská dálkkádatrievdamiidda main čovdosiid ferte gávdnat riikkaidgaskasaš šiehtadusaid dahkama bokte ja daid aktiivvalaš čuovvoleami bokte nationála dásis .
Sametingets deltakelse i det internasjonale arbeidet prioriteres strengt på grunn av begren 48	Sámedikki searvan riikkaidgaskasaš bargui vuoruhuvvo čavgadit vátna resurssaid geažil .
Samtidig framkommer det stadig forventninger fra ulike hold , også statlige , om Sametingets deltakelse og engasjement på den internasjonale arena .	Dasto bohtet dađistaga vuordámušat iešguđege dáfus , maiddái stáhtaid bealis , ahte Sámediggi galggašii searvat ja áŋgiruššat riikkaidgaskasaš arenas .
Mange internasjonale aktører har vist interesse for Sametinget og Sametingets virksomhet i 2009 .	Ollu riikkaidgaskasaš aktevrrat leat čájehan beroštumi Sámediggái ja Sámedikki doibmii 2009:s .
Flere utenlandske delegasjoner har besøkt Sametinget .	Máŋggat olgoriikkalaš delegašuvnnat leat galledan Sámedikki .
2.14.3.3 Samisk parlamentarisk råd Samisk parlamentarisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige .	2.14.3.3 Sámi parlamentáralaš ráđđi Sámi parlamentáralaš ráđđi lea parlamentáralaš ovttasbargoorgána Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskka .
Samene fra Russland er permanente deltakere i rådet .	Ruošša beale sámit leat bissovaš searvit ráđis .
Samisk parlamentarisk råd skal ivareta samenes interesser på tvers av landegrensene og er den samiske stemmen internasjonalt .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá gozihit sámi beroštusaid riikkarájáid rastá ja doaibmat sámi jietnan riikkaidgaskasaččat .
Sametinget tildeles kr 500 000 til Samisk parlamentarisk råd over statsbudsjettet .	Sámediggi lea juolludan 500 000 ru Sámi parlamentáralaš ráđđái stáhtabušeahta bokte .
Tildelingen går til det sameting som har sekretariatet for rådet .	Juolludus manná dan sámediggái mii doaibmá ráđi čállingoddin .
Delegasjonenes utgifter til deltakelse i møter og øvrig representasjon dekkes av de ulike sametingene .	Juohkehaš sámediggi máksá ieš goluid sáttagottiid searvama ovddas čoahkkimiidda ja eará ovddastemiide .
Ledervervet i Samisk parlamentarisk råd roterer mellom de tre sametingene .	Jođiheaddjidoaibma Sámi parlamentáralaš ráđis juogaduvvo golmma sámedikki gaskka vuoruid mielde .
Fra og med 29.10.08 og for en periode på 16 måneder har Sametinget i Sverige hatt ledervervet .	29.10.08 rájes lea dat leamaš Ruoŧa beale sámedikkis ja gitta 16 mánu áigodaga .
Rådet har vedtatt egen virksomhetsplan for perioden november 2008 til desember 2010 .	Ráđđi lea mearridan sierra doaibmaplána áigodahkii skábmamánu 2008 rájes juovlamánu 2010 rádjai .
Planen omhandler blant annet samisk språk , opplæring / utdanning ungdomssaker , samisk universitet , nordisk samekonvensjon , ressurs utnytting og miljø , internasjonalt engasjement og likestilling .	Plánas válddahallojuvvojit earret eará sámi giella , oahpahus / oahppu nuoraidáššit , sámi universi 49 tehta , davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , resursageavaheapmi ja biras , riikkaidgaskasaš áŋgiruššamat ja dásseárvu .
Virksomhetsplanen er retningsgivende for rådets arbeid .	Doaibmaplána lea háldenlinján ráđi bargui .
2009– 2010	2.14.3.4 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna Jahkásaš čoahkkin Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariid ja sámedikkiid presideanttaid gaskka mii livččii galgan dollojuvvot skábmamánus 2009 , maŋiduvvui ođđajagimánnui 2010 .
spørsmål innenfor Nordisk ämbetsmanssorgan for samiska frågor .	Dán dieđiheami birra lea ságastallojuvvon davviriikkalaš ovttasbarggus sámi áššiid hárrái Nordisk ämbetsmanssorgan for samiska frågor nammasaš orgána siskkobealde .
Embetsmannsorganet består av representanter fra regjeringene i Finland , Norge og Sverige og sametingene på administrativt nivå .	Dán virgeolbmuidorgánas leat mielde Suoma , Norgga ja Ruoŧa ráđđehusaid ovddasteaddjit ja sámedikkit hálddahusa dásis .
2.14.3.6 Permanent forum for urfolkssaker i FN Permanent forum for urfolkssaker avholdt sin åttende sesjon i New York i mai .	2.14.3.6 ON Álgoálbmotáššiid Bissovaš Forum ON Álgoálbmotáššiid Bissovaš Forum doalai gávccát sešuvnna New Yorkas miessemánus .
Sametinget deltok i den norske delegasjonen .	Sámediggi searvvai norgga sáttagotti mielde .
Tema på årets sesjon var blant annet implementering av FNs urfolkserklæring og klimaendringer i Arktis .	Fáddán jagi 2009 sešuvnnas ledje earret eará ON Álgoálbmotjulggaštus ja dálkkádatrievdamat Árktisis .
2.14.3.7 Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter Sametinget deltok i Ekspertmekanismen for urfolksrettigheters andre sesjon i Genevè .	2.14.3.7 Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanisma Sámediggi searvvai Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanismma nuppi sešuvdnii Geneves .
Temaet på sesjonen var implementeringen av urfolks rett til utdannelse , samt urfolkserklæringen .	Sešuvnna fáddán lei álgoálbmotvuoigatvuođaid heiveheapmái ohppui / oahpahussii ja álgoálbmotjulggaštus .
Ekspertmekanismen har avgitt sine anbefalinger i form av tilrådninger .	Áššedovdimekanisma lea buktán rávvagiiddis « advice » - rávvagiid hámis .
Dersom dette etableres som fast praksis , vil ekspertmekanismens tilrådninger etter hvert fremstå som en oversikt over utvikling av urfolksretten og fortolkninger av etablerte folkerettslige instrumenter vedrørende urfolksrettigheter .	Jos dát ásahuvvo bissovaš geavahussan , de šaddet áššedovdi mekanismmaid rávvagat dađistaga geahčastahkan álgoálbmotrievtti ovdáneamis ja ásahuvvon álbmotrievttálaš instrumeanttaid dulkomis go guoská álgoálbmotvuoigatvuođaide .
Sametinget deltok under Menneskerettighetsrådets sesjon i september da ekspertmekanismen rapporter fra dens to første sesjoner ble behandlet .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra dalle go áššedovdimekanismma raporttat dan guovtti vuosttamuš sešuvnnas meannuduvvojedje .
Ekspertmekanismens tilrådninger og forslag til nye utredningsmandat ble akseptert av Menneskerettighetsrådet .	Áššedovdimekanismma rávvagat ja evttohus ođđa čielggadusmandáhtan dohkkehuvvui Olmmošvuoigatvuođaráđis .
Ekspertmekanismen har fått i mandat å utrede urfolks rett til medbestemmelse i saker som angår dem .	Áššedovdimekanisma oaččui mandáhtan čielggadit álgoálbmotrievtti mielde mearrideami hárrái áššiin mat gusket daidda .
Foreløpig rapport vil bli fremmet under sesjonen i 2010 og endelige rapport fremmes i 2011 .	Gaskaboddosaš raporta ovddiduvvo sešuvnnas 2010:s ja loahpalaš raporta ovddiduvvo 2011:s .
2.14.3.8 Universal periodic review Sametinget deltok i Norges delegasjon under årets høring i Universal periodic review i Geneve .	2.14.3.8 Universal periodic review Sámediggi searvvai Norgga sáttagotti mielde dán jagi Universal periodic review gulaskuddamis Geneves .
Sametinget tok i sitt innlegg opp den positive utviklingen samene i Norge opplever , men pekte også på utfordringene samene står ovenfor .	Sámediggi válddii ovdan dan positiivvalaš ovdáneami maid sámit Norggas vásihit , muhto čujuhit maiddái makkár hástalusat sámiin leat ovddabealde .
2.14.3.5 FNs urfolkserklæring I FNs urfolkserklæring er det er lagt inn en forutsetning om tilbakerapportering om hvordan de enkelte land implementerer erklæringen i egen urfolkspolitikk .	Máŋga stáhta ovddidedje gažaldagaid ja rávvagiid mat guske sámiide , earret eará sámi vuoigatvuođaid goziheami birra oppalaččat dan olis go sámit lea álgoálbmot ja álgoálbmotjulggaštusa beaktilis heiveheami birra .
2.14.3.9 Arktisk råd Ministermøtet i Arktisk råd ble i 2009 avholdt i Tromsø .	2.14.3.9 Árktalaš ráđđi Árktalaš ráđi ministerčoahkkin dollojuvvui Romssas 2009:s .
Sametinget deltok i den norske delegasjonen .	Sámediggi searvvai norgga sáttagotti mielde .
Sametinget vektla i sin tale partnerskapsperspektivet mellom stater og urfolk , og understreket at partnerskap må nedfelles i håndfast politikk , lov 2009– 2010	Sámediggi deattuhii sáhkavuorustis searvevuođa perspektiivva stáhtaid ja álgoálbmogiid gaskka , ja deattuhii ahte searvevuohta ferte leat mielde čavga politihkas , láhkadahkosiin ja geavahusas .
6 urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere i Arktisk råd , deriblant Sámiráđđi / Samerådet .	Guđa álgoálbmotorganisašuvnnas lea stáhtus bissovaš searvin Árktalaš ráđis , daid searvvis lea Sámiráđđi .
Det arktiske samarbeidet omfatter også samarbeid mellom de parlamentariske forsamlingene , arktisk parlamentarisk konferanse , i de arktiske statene .	Árktalaš ovttasbargui gullá maiddái ovttasbargu parlamentáralaš čoahkkimiid gaskka , árktalaš parlamentáralaš konferánssas , árktalaš riikkain .
Sammensetningen gjenspeiler sammensetningen av Arktisk råd .	Čoahkkádus čájeha Árktalaš ráđi čoahkkádusa .
Urfolk er representert som permanente deltakere og Samisk parlamentarisk råd representerer samene i samarbeidet .	Álgoálbmogiin lea ovddastus bissovaš searvin ja Sámi parlamentáralaš ráđđi ovddasta sámiid dán ovttasbarggus .
I 2009 var det Sametinget i Sverige som representerte Samisk parlamentarisk råd .	2009:s lei Ruoŧa beale sámediggi Sámi parlamentáralaš ráđi ovddasteaddjin .
Arktisk parlamentarisk konferanse finner sted hvert annet år .	Árktalaš parlamentáralaš konferánsa dollojuvvo juohke nuppi jagi .
Den parlamentariske arktiske samarbeidskomité står for den daglige driften .	Beaivválaš doaimmas fuolaha Parlamentáralaš árktalaš ovttasbargokomitea .
2.14.3.10 Barentssamarbeidet Samene , nenetsere og vepsere er urfolkene som deltar i Barentssamarbeidet .	2.14.3.10 Barentsovttasbargu Sámit , nenetsat ja vepsálaččat leat dat álgoálbmogat mat servet Barentsovttasbargui .
Urfolkene har en felles representant i Barents Regionråd og Regionkomité .	Álgoálbmogiin lea okta oktasaš ovddasteaddji Barents Guovlluráđis ja Guovllukomiteas .
I 2009 er det samene ved Sametinget i Finland , som har representert urfolkene i regionrådet og Sametinget i Norge i regionkomiteen .	2009:s lei Suoma beale sámedikkis álgoálbmogiid ovddasteaddji Guov 2009– 2010 lluráđis ja Norgga beale sámedikkis lei fas ovddasteaddji Guovllukomiteas .
Det er etablert en arbeidsgruppe for urfolk på permanent basis .	Bissovaš dásis lea ásahuvvon álgoálbmot bargojoavku .
Arbeidsgruppen for urfolk har rådgivende status for Regionrådet og Barentsrådet .	Álgoálbmot bargojoavkkus lea ráđđeaddi stáhtus Guovlluráđis ja Barentsráđis .
Urfolkene er ikke representert i Barentsrådet .	Álgoálbmogiin ii leat ovddasteaddji Barentsráđis .
Samisk parlamentarisk råd oppnevner samenes representanter til Barentssamarbeidets organer .	Sámi parlamentáralaš ráđđi nammada sámiid ovddasteddjiid Barentsovttasbarggu orgánaide .
Urfolkene er representert i den grad de har økonomisk kapasitet til det .	Álgoálbmogiin lea ovddasteaddji ekonomalaš dili mielde .
Urfolkene har ikke egne økonomiske midler til rådighet , men er avhengig av de respektive nasjonalstatenes økonomiske støtte .	Álgoálbmogiin eai leat iežaset ekonomalaš várit geavahusas , ja leat sorjavaččat guoskevaš nationálastáhtaid ekonomalaš doarjagis .
Sametinget i Norge finansierer driften av Barents Indigenous Peoples ’ Office i Lovozero i Russland .	Norgga beale Sámediggi ruhtada Barents Indigenous Peoples ’ Office doaimma Lujávrris Ruošša bealde .
Sametinget og Utenriksdepartementet er blitt enig om i fellesskap å finansiere en stilling som urfolksmedarbeider ved Det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes .	Sámediggi ja Olgoriikadepartemeanta leat ovttamielalaččat das ahte ovttas ruhtadit álgoálbmotbargi virggi Riikkaidgaskasaš Barentsčállingottis Girkonjárggas .
Formålet er å stimulere til økt kontakt og samarbeid mellom urfolkene i Barentsregionen .	Ulbmilin lea oččodit buoret oktavuođa ja ovttasbarggu álgoálbmogiid gaskka Barentsguovllus .
2.14.3.11 Europapolitiske spørsmål Sametingets arbeid med europapolitiske spørsmål skjer gjennom Samisk parlamentarisk råd og Sametingets kontakt med sentrale , regionale og lokale myndigheter i Norge .	2.14.3.11 Eurohpapolitihkalaš áššit Sámediggi bargá eurohpapolitihkalaš áššiiguin Sámi parlamentáralaš ráđi bokte ja Sámedikki oktavuođa bokte guovddáš , guovlulaš ja báikkálaš eiseválddiiguin Norggas .
Sametinget deltar med 2 representanter i Europapolitisk forum for sentrale , regionale og lokale myndigheter .	Sámedikkis leat guokte ovddasteaddji Eurohpapolitihkalaš Forumis guovddáš , guovlulaš ja báikkálaš eiseválddiid hárrái .
2.14.3.12 Halvårlige konsultasjoner mellom Sametinget og Utenriksdepartementet Sametinget og Utenriksdepartementet avholder 2 konsultasjonsmøter i året .	2.14.3.12 Sámedikki ja Olgoriikadepartemeantta gaskasaš konsultašuvnnat juohke jahkebealis Sámediggi ja Olgoriikadepartemeanta leat doallan guokte konsultašuvdnačoahkkima jahkái .
Saker som er drøftet har blant annet vært Nordisk samekonvensjon , Barentssamarbeidet , Arktisk råd , Senter for klima og miljø i Tromsø , Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter , Permanent forum , forståelse av begrepet « free prior and informed consent » , forhandlingene om WTO- avtalen , østsamene og Gáldu kompetansesenter for urfolks rettigheter .	Earret eará ságastallojuvvui áššiid birra nugo davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , Barentsovttasbargu , Árktalaš ráđđi , Dálkkádat- ja birasguovddáš Romssas , álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdi mekanisma , Bissovaš forum , doahpaga « free prior and informed consent » , áddejupmi , šiehtadallamat WTOsoahpamuša hárrái , nuortasámit ja Gáldu álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš .
2.14.4 Tilskudd til markedsføring og nettverksbygging innen samisk reiseliv I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til tilskudd til markedsføring og nettverksbygging innen samisk reiseliv .	2.14.4 Doarjja vuovdaleapmái ja fierpmádathuksemii sámi mátkeealáhusaid siskkobealde Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 300 000 ru doarjjan vuovdaleapmái ja fierpmádathuksemii sámi mátkeealáhusaid siskkobealde .
Det ble bevilget kr 300 000 til 1 prosjekt .	300 000 ru juolluduvvui ovtta prošektii .
2.14.5 Oppfølgning av institusjonsmelding I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til oppfølging av institusjonsmeldingen .	2.14.5 Ásahusdieđáhusa čuovvoleapmi Jagi 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 1 000 000 ru ásahusdieđáhusa čuovvoleapmái .
Forbruket på kr 1 308 000 er Sametingets andel av aksjekapital ved stiftelsen av Senter for nordlige folk AS .	Geavaheapmi 1 308 000 ru lea Sámedikki oassi oasuskapitálas vuođđudusas Senter for nordlige folk AS .
Overforbruket er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn .	Liigegeavaheapmái lea váldojuvvon ruhta doppe gos lea unnit geavahuvvon ja geavatkeahtes juolludusaid ruovttoluotta geassimis .
2.14.6 Virkemidler til møtelederskapets disposisjon 2.14.6.1 Politiske grupper i Sametinget I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 872 000 til tilskudd til 11 politiske grupper i Sametinget .	2.14.6 Váikkuhangaskaoamit čoahkkinjođihangotti geavahussii 2.14.6.1 Sámedikki politihkalaš joavkkut Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 872 000 ru doarjjan Sámedikki 11 politihkalaš jovkui .
2.14.6.2 Opposisjonens arbeidsvilkår I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 988 000 til opposisjonens arbeidsvilkår , det vil si 10 politiske grupper .	2.14.6.2 Opposišuvnna bargoeavttut Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 988 000 ru opposišuvnna bargoeavttuid várás , dan 10 politihkalaš jovkui .
2.14.6.3 Lister ved Sametingsvalget 2009 I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 000 000 til lister ved Sametingsvalget .	2.14.6.3 Sámediggeválgga 2009 listtat Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 000 000 ru sámediggeválggaid listtaide .
Det ble bevilget kr 1 999 998 til de 54 godkjente listene .	Oktiibuot juolluduvvui 1 999 998 ru 54 dohkkehuvvon listii .
Andre tiltak som ikke er virkemidler 2.15.1 Konferanser i regi av Sametinget I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 150 000 til konferanser i regi av Sametinget .	2.15 Eará doaibmabijut mat eai leat váikkuhangaskaoamit 2.15.1 Konferánssat Sámedikki oktavuođas Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 150 000 ru konferánssaide Sámedikki oktavuođas .
Følgende konferanser ble avholdt i 2009 : 2.15.1.1 Barnehage- og skolekonferanse Sametinget har i samarbeid med Fylkesmennene i Finnmark , Troms og Nordland og Sámi allaskuvla / Sami University College gjennomført samisk barnehage- og skolekonferanse i Alta .	2009:s dollojuvvojedje čuovvovaš konferánssat : 2.15.1.1 Mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa Sámediggi lea ovttas Finnmárkku , Romssa ja Norlándda Fylkamanniiguin ja Sámi allaskuvllain doallan mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa Álttás .
Tema for konferansen var samisk språk med fokus på vitalisering og revitalisering .	Konferánssa fáddán lei sámegiella mas giela ealáskuhttin lei guovddážis .
Det var om lag 250 deltakere fra hele landet fordelt på barnehager , grunnskoler , videregående skoler , studenter og administrativt ansatte fra ulike institusjoner .	Miehtá riikka ledje boahtán birrasii 250 oasseváldi , mánáidgárddiin , vuođđoskuvllain , joatkkaskuvllain , studeanttat ja hálddahuslaš bargit sierra ásahusain .
2.15.1.2 Sametingets ungdomskonferanse Sametingets ungdomspolitiske utvalg var medarrangør for Sametingets ungdomskonferanse .	2.15.1.2 Sámedikki nuoraidkonferánsa Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lei mielde lágideamen Sámedikki nuoraidkon 51
Konferansen ble arrangert i Trondheim , og omlag 50 ungdommer deltok .	feránssa . Konferánsa dollojuvvui Troandimis ja birrasii 50 nuora serve .
Hovedtema var utdanning , kompetansebehov i Sápmi og FNs barnekonvensjon .	Váldofáddán ledje oahppu , gelbbolašvuođa dárbu Sámis ja ON mánáidkonvenšuvdna .
Ungdomskonferansens resolusjon omhandler blant annet Sámi allaskuvla / Sami University College som allsamisk skole der undervisning og materiell er på alle samiske språk , styrket samisk språk og kulturkompetanse i lærerutdanningen og læreplanene og medias rolle i opprettholdelsen av fordommer mot samer som strider mot FNs barnekonvensjon .	Nuoraidkonferánssa resolušuvnnas válddahallojuvvojedje earret eará Sámi allaskuvla visotsámi skuvlan gos oahpahus ja ávdnasat leat buot sámegielaide , sámegiela nannen ja kulturgelbbolašvuohta oahpaheaddjioahpus ja oahppoplánain ja media rolla ovdagáttuid bisuheamis sámiid ektui , mii lea vuostá ON mánáidkonvenšuvnna .
2.15.1.3 Konferanse med kommunene og fylkeskommunene Sametinget har avholdt konferanse for kommuner og fylkeskommuner der temaet var finanskrisen og dens innvirkning på samiske områder .	2.15.1.3 Konferánsa gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin Sámediggi lea doallan konferánssa gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin mas fáddán lei finánsaroassu ja dan váikkuhus sámi guovlluide .
Det var innledere fra næringslivet , forskning , departementer og andre offentlige institusjoner .	Ealáhusaid , dutkama , departemeanttaid ja eará almmolaš ásahusaid ovddasteaddjit dolle sáhkavuoruid .
Det deltok om lag 35 personer på konferansen .	Konferánsii ledje boahtán birrasii 35 olbmo .
2.15.1.4 Bibliotekkonferanse Nordnorsk bibliotekkonferanse arrangeres annet hvert år av Norsk bibliotekforening region NordNorge .	2.15.1.4 Bibliotehkakonferánsa Norgga bibliotehkasearvi guovlu Davvi-Norga lágida juohke nuppi jagi Davvinorgga bibliotehkakonferánssa .
I 2009 ble konferansen arrangert i Tromsø , og Sametinget var samarbeidspartner .	Dát konferánsa lágiduvvui 2009:s Romssas , man Sámediggi lei mielde lágideamen .
Konferansen hadde over 160 deltakere og et allsidig program .	Konferánsii ledje boahtán 160 oasseváldi ja das lei viiddis prográmma .
2.15.1.5 Helse- og sosial konferansen Helse- og sosial konferansen ble gjennomført som plenumsseminar for Sametingets representanter med FNs barnekonvensjon som teama .	2.15.1.5 Dearvvašvuođa- ja sosiálakonferánsa Dearvvašvuođa- ja sosiálakonferánsa lágiduvvui dievasčoahkkinsemináran Sámedikki áirasiidda mas ON mánáidkonvenšuvdna lei fáddán .
2.15.2 Utdeling av priser og stipend I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til priser og stipend .	2.15.2 Bálkkašumiid ja stipeanddaid juohkin Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 200 000 ru bálkkašumiid ja stipeanddaid várás .
Sametingets idrettsstipend for ungdom som skal motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett , ble tildelt hundekjøreren Aila Emilie Sarre og friidrettsutøveren Martin Hanssen Lillevik .	Sámedikki valáštallanstipeandda ulbmilin lea movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallamiin , ja dat addojuvvui dán jagi beanavuoddjái Aila Emilie Sarre ja luođuvaláštallái Martin Hanssen Lillevik .
Sametingets språkmotiveringspris ble tildelt Sagka Stångberg fra Tärna for hennes arbeid med å fremme sørsamisk språk .	Sámedikki giellamovttiidahttin bálkkašupmi addojuvvui Sagka Stångberg:ii eret Deardnás su áŋgiruššamiid ovddas máttasámegiela ovddidemiin .
2.15.3 Midler til forskning og utvikling , utredninger og dokumentasjonsprosjekter I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 650 000 til forskning og utvikling , utredninger og dokumentasjonsprosjekter .	2.15.3 Ruđat dutkamii ja ovddideapmái , čielggadusaide ja duođaštanprošeavttaide Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 650 000 ru dutkamii ja ovddideapmái , čielggadusaide ja duođaštanprošeavttaide .
– Utredningsprosjekt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet angående fremtidig organisering av læremiddelproduksjonen .	– Čielggadusprošeakta ovttasráđiid Máhttodepartemeanttain movt boahtteáiggis organiseret oahpponeavvobuvttadeami .
Rapport fra arbeidsgruppe planlagt ferdigstilt ved utgangen av januar 2010. – Terminologiprosjekter initiert som oppfølging av Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling : matematikktermer – lulesamisk , matematikktermer – sørsamisk .	Bargojoavkku raportta galggašii plána mielde leat gárvvis ovdal ođđajagimánu 2010 loahpa . – Tearbmaprošeakta mii lea vuolggahuvvon Sámedikki strategalaš oahpponeavvoplána čuovvoleami olis : matematihkkatearpmat julevja máttasámegillii .
– Prosjekter med formål å utvikle kvalitetssikringssystemer tilpasset samisk grunnopplæring : Det er dannet en felles arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet .	– Prošeavttat maid ulbmilin lei ovddidit kvalitehtasihkkarastin vuogádagaid mat leat heivehuvvon sámi vuođđooahpahussii : Sámedikki , máhttodepartemeantta ja Oahpahusdirektoráhta ovddasteddjiid gaskka lea ásahuvvon oktasaš bargojoavku .
Arbeidsgruppen skal foreta en vurdering av fag- og timefordelingen etter Kunnskapsløftet – samisk .	Dat galgá árvvoštallat fága- ja diibmojuohkima Sámi máhttoloktema mielde .
Vurderingen skal danne grunnlag for eventuelle endringer av fag- og timefordelingen samt koordinering og tilpassing av læreplaner .	Árvvoštallan galgá geavahuvvot vuođđun fága- ja diibmojuohkima vejolaš rievdadusaide ja oahppoplánaid oktiiordnemii ja heiveheapmái .
Arbeidsgruppen skal være ferdige med sitt arbeid våren 2010. – Det er behov for å fremskaffe mer kunnskap om helsen til den samiske befolkningen og om hvilke spesielle utfordringer den samiske befolkningen har når det gjelder god folkehelse .	Bargojoavku galgá leat geargan bargguinis giđđat 2010. – Dárbu lea háhkat eanet dieđuid sámi álbmoga dearvvašvuođa birra ja makkár erenoamáš hástalusat sámi álbmogis leat go guoská buori álbmotdearvvašvuhtii .
Sametingets virksomhet 2009 2.15.4 Evalueringer I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til evaluering av Sametingets virkemiddelordninger .	Sámediggi lea álggahan barggu 2009:s ja bargguin jotkojuvvo 2010:s. 2.15.4 Evalueremat Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 500 000 ru Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiid evalueremii .
Arbeidet med evaluering av tilskudd til kulturutvikling er påbegynt i 2009 , og vil ferdigstilles høsten 2010 .	Bargu kulturovddidandoarjaga evalueremiin lea álggahuvvon 2009:s , ja dat gárvvistuvvo čakčat 2010 .
2.16 Samefolkets fond Stortinget har i Samefolkets fond avsatt 75 millioner kroner som kollektiv erstatning for skadene og den uretten fornorskningspolitikken har medført for det samiske folk .	2.16 Sámeálbmotfoanda Stuorradiggi lea sámeálbmotfoanddas várren 75 miljon ru sámi álbmogii dáruiduhttinpolitihka dagahan vahágiid ja eahperievtti oktasaš buhtadussan .
Avkastningen fra fondet forvaltes av Sametinget .	Sámediggi hálddaša foandda reanttuid .
Sametinget i plenum er fondsstyre for Samefolkets fond .	Sámeálbmotfoandda foandastivran lea Sámedikki dievasčoahkkin .
Den årlige avkastningen er på ca kr 4 600 000 .	Jahkásaš reanttut leat sullii 4 600 000 ru. .
Fra Stortingets opprettelse av Samefolkets fond og fram til Sametinget tok det i bruk i 2008 , ble de årlige avkastningene avsatt i fondet .	2009– 2010 dan rájes go Sámediggi dan geavahišgođii 2008:s , leat jahkásaš reanttut biddjojuvvon fondii .
Den oppsamlede avkastning var på noe over kr 30 000 000 da fondet ble tatt i bruk .	Čoggon reanttut ledje veaháš badjelaš 30 000 000 ru dalle go foanda váldojuvvui atnui .
Deler av denne oppsamlede avkastningen samt fondets årlige avkastning avsettes i Sametingets årlige budsjett .	Oasit dáin čoggon reanttuin ja foandda jahkásaš buvttadus geavahuvvo Sámedikki jahkásaš bušeahtas .
Sametinget fastsetter i sitt budsjettvedtak bruken av avkastningen av Samefolkets fond med grunnlag i sitt vedtak om prioriteringer og satsingsområder for valgperioden .	Sámediggi mearrida bušeahttamearrádusainis movt sámeálbmotfoandda reanttut geavahuvvojit , daid vuoruhemiid ja áŋgiruššansurggiid mielde maid lea mearridan válgaáigodahkii .
Eventuelt over- eller underforbruk føres tilbake til fondet ved regnskapsårets slutt .	Vejolaš badjel- dahje vuollebáza biddjojuvvo ruovttoluotta fondii rehketdoallojagi loahpas .
2.16.1 Søkerbaserte virkemidler – Samefolkets fond 2.16.1.1 Språkutvikling Mål for tilskuddsordningen : – Flere brukere av samisk språk Prioriteringer for 2009 : – Leirskole på samisk , stimulere til bruk av samisk språk og synliggjøre mangfoldet i samisk kultur og identitet – Språkbadprosjekter for barn , unge og voksne – Utvikling av samiske termer ( fagterminologi og fagbegreper ) : – lule- og sørsamisk : samfunnsfagstermer – nordsamisk : naturfagtermer – Stedsnavnsprosjekter i lule- og nordsamiske områder – Språkvitaliseringsprosjekter I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 000 000 til språkutvikling , Samefolkets fond .	2.16.1 Ohcanvuđot doarjagat – Sámeálbmotfoanda 2.16.1.1 Giellaovddideapmi Doarjjaortnega ulbmil : – Oažžut eambbogiid geavahit sámegiela Vuoruheamit 2009:s – Leairaskuvla sámegillii , movttiidahttit sámegiela geavaheami ja oainnusmahttit sámi kultuvrra girjáivuođa – Giellalávgunprošeavttat mánáide , nuoraide ja rávesolbmuide – Sámi tearpmaid ovddideapmi ( fágaterminologiija ja fágadoahpagat ) : – Julev- ja máttasámegiella : servodatfágatearpmat – Davvisámegiella : luonddufágatearpmat – Báikenammaprošeavttat julev- ja davvisámi guovlluin – Giellaealáskuhttinprošeavttat Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 4 000 000 ru giellaovddideapmái sámeálbmotfoanddas .
Det ble bevilget kr 4 049 000 til 14 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	14 prošektii juolluduvvui oktiibuot 4 049 000 ru mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
51	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
2.16.2 Tradisjonell kunnskap – dokumentasjon og formidling Mål for tilskuddsordningen : – Dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap knyttet til ivaretakelse og bruk av naturen Prioriteringer for 2009 : – Prosjekter som kartlegger tradisjonell kunnskap ved høsting av naturressurser – Prosjekter som bidrar til dokumentasjon og opprettholdelse av samisk folkemedisin – Prosjekter som dokumenterer samisk utmarksbruk og næringsutøvelse i et historisk perspektiv – Prosjekter som dokumenterer kvinners bruk og videreføring av tradisjonell kunnskap ved bearbeiding av naturlige råstoffer I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 600 000 til dokumentasjons- og formidlingsprosjekter av tradisjonell kunnskap , Samefolkets fond .	– Prošeavttat mat duođaštit sámi meahccegeavaheami ja ealáhusbarggu historjjálaš perspektiivvas – Prošeavttat mat duođaštit movt nissonolbmot geavahedje ja gaskkustedje árbedieđuid luonddu ráhkadanávdnasiid muohkadeami oktavuođas Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 600 000 ru árbedieđuid duođaštanja gaskkustanprošeavttaide , sámeálbmotfoanddas .
Det ble bevilget kr 2 222 000 til 16 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	16 prošektii juolluduvvui oktiibuot 2 222 000 ru mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
2.16.3 Litteratur Mål for tilskuddsordningen : – Øke antall utgivelser av samisk litteratur Prioriteringer for 2009 : – Skjønnlitteratur med originalmanus på samisk – Skjønnlitteratur oversatt til samisk – Lydbøker på samisk I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 000 000 til litteratur , Samefolkets fond .	2.16.3 Girjjálašvuohta Doarjjaortnega ulbmil : – Lasihit sámi girjjálašvuođa almmuhanlogu Vuoruheamit 2009:s – Čáppagirjjálašvuohta mas vuođđománus lea sámegillii – Čáppagirjjálašvuohta jorgaluvvon sámegillii – Jietnagirjjit sámegillii Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 4 000 000 ru girjjálašvuhtii , sámeálbmotfoanddas .
Det ble bevilget kr 4 668 000 til 24 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene .	24 prošektii juolluduvvui oktiibuot 4 668 000 ru mearriduvvon vuoruhemiid siskkobealde .
2.17 Andre tiltak som ikke er søkerbaserte 2.17.1 Språkprogram I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 000 000 til språkprogram .	2.17 Eará doaibmabijut mat eai leat ohcanvuđot 2.17.1 Giellaprográmma Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 3 000 000 ru giellaprográmmii .
Revitalisering og styrking av det samiske språket er en av de største utfordringene det samiske samfunnet står overfor .	Sámegiela ealáskuhttin ja nannen lea okta dain stuorámus hástalusain mii sámi servodagas lea ovddabealde .
Målet er at det gjennom et 5-årig språkprogram settes i gang tiltak som kan resultere i flere aktive samiskspråklige brukere .	Ulbmilin lea ahte 5 jagi giellaprográmma bokte álggahit doaibmabijuid maid boađusin sáhttet leat eanet aktiivvalaš sámegiela geavaheaddjit .
Et av tiltakene er opplæringstilbud i samisk for voksne som ikke kan samisk .	Okta doaibmabijuin lea oahpahusfálaldat sámi rávisolbmuide geat eai máhte sámegiela .
Sametingets virksomhet 2009 foregå i nært samarbeid med lokale språksentre og språkmiljøer .	Dát doaibmabidju galgá čađahuvvot lávga ovttasbargguin báikkálaš giellaguovddážiiguin ja giellabirrasiiguin .
Sametinget samarbeider med Sámi allaskuvla om språkprogrammet , og er i jevnlig dialog med høgskolen om programmets status .	Sámediggi bargá ovttas Sámi allaskuvllain giellaprográmma oktavuođas , ja gulahallá jeavddalaččat allaskuvllain prográmma stáhtusa birra .
I løpet av 2009 har Sámi allaskuvla / Sami University College inngått samarbeid med og gjennomført språkkurs ved språksentrene i Alta , Kåfjord , Lavangen og Porsanger .	2009:s lea čađahuvvon giellakurssa maid Sámi allaskuvla ovttasráđiid Álttá , Gáivuona , Loabága ja Porsáŋggu giellaguovddážiiguin leat lágidan .
Språksentrene har brukt kursplaner som er godkjent av Sámi allaskuvla / Sami University College .	Giellaguovddážat leat geavahan Sámi allaskuvlla dohkkehan kursaplánaid . Dát lea addán giellakursaohp 53
Dette har gitt språkkurselevene mulighet til å ta eksamen og få studiepoeng for kursene .	piide vejolašvuođa váldit eksámena ja oažžut oahppočuoggáid kurssain .
Sámi allaskuvla / Sami University College bistår med forelesere og gjennomføring av eksamen .	Allaskuvla lea doallan logaldalliid ja veahkehan eksámeniid čađaheamis .
Til sammen har ca. 50 studenter gjennomført og tatt eksamen i samisk begynnerkurs 1 og / eller 2 .	Oktiibuot leat sullii 50 studeantta čađahan sámegiela álgokurssa 1 ja/dahje 2 ja váldán eksámena .
2.17.2 Pilotprosjekt om Árbediehtu , kartlegging , bevaring og bruk I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 650 000 til pilotprosjekt om Árbediehtu , kartlegging , bevaring og bruk .	2.17.2 Ovddasmanni prošeakta Árbediehtu , kárten , suodjaleapmi ja geavaheapmi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 650 000 ru Ovddasmanni prošektii Árbediehtu , kárten , suodjaleapmi ja geavaheapmi .
Prosjektet , som gjennomføres av Sámi allaskuvla , pågår i henhold til revidert prosjektplan .	Prošeakta maid Sámi allaskuvla čađaha , čađahuvvo reviderejuvvon prošeaktaplána mielde .
Det har blant annet vært avholdt seminar og folkemøter og flere delrapporter er utarbeidet .	Earret eará leat dollojuvvon seminárat ja álbmotčoahkkimat ja máŋga oasseraportta leat ráhkaduvvon .
Pilotprosjektet skal fullføres i 2010. 2.17.3 Utvikling av register for forvaltning av tradisjonell kunnskap I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 950 000 til utvikling av register for forvaltning av tradisjonell kunnskap .	Ovddasmanni prošeakta galgá gárvvistuvvot 2010:s. 2.17.3 Registara ovddideapmi árbedieđuid hálddašeami várás Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 950 000 ru Registara ovddideapmái árbedieđuid hálddašeami várás .
Arbeidet med utviklingen av dette registeret tok til i 2008 ved bestilling av en rapport fra Sámi allaskuvla som grunnlag for forvaltning av tradisjonell kunnskap .	Bargu dán registara ovddidemiin álggahuvvui 2008:s raportta diŋgojumi bokte Sámi allaskuvllas mii galgá leat vuođđun árbedieđuid hálddašeapmái .
Rapporten ble ferdigstilt i 2009 og viser at det er nødvendig med ytterligere vurderinger og avklaringer før et konkret utviklingsarbeid igangsettes .	Raporta gárvvistuvvui 2009:s ja čájeha ahte lea dárbu oažžut eanet árvvoštallamiid ja čilgehusaid ovdal go konkrehta ovddidanbarggu sáhttá álggahit .
Avsetningen er derfor ikke tatt i bruk og tiltaket er heller ikke videreført i budsjettet for 2010 .	Danne ii leat ruhta váldojuvvon geavahussii ja doaibmabidju maid ii leat gaskkustuvvon viidáseappot jagi 2010 bušeahtas .
Driftsutgifter politisk nivå 2.18.1 Sametingets plenum I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 9 300 000 til Sametingets plenum .	2.18 Politihkalaš dási doaibmagolut 2.18.1 Sámedikki dievasčoahkkin Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 9 300 000 ru Sámedikki dievasčoahkkima várás .
På grunn av valget i 2009 er det i tillegg til plenumsmøte i forbindelse med åpning av det nye Sametinget , avholdt tre ordinære plenumssamlinger .	Válgga geažil 2009:s lassin dievasčoahkkimii mii dollojuvvui ođđa Sámedikki rahpama oktavuođas , leat dollojuvvon 3 dábálaš dievasčoahkkima .
I forkant av disse tre plenumssamlingene er det i tillegg avholdt komitémøter .	Buot dán golmma dievasčoahkkima ovddabealde leat maiddái dollojuvvon lávdegoddečoahkkimat .
Kong Harald den 13.10.09 . 2.18.2 Sametingets møtelederskap I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 200 000 til Sametingets møtelederskap .	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Harald rabai guđát sámedikki golggotmánu 13. b. 2009. 2.18.2 Sámedikki čoahkkinjođihangoddi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 200 000 ru Sámedikki čoahkkinjođihangoddái .
I tillegg til innkalling til komité- og plenumsmøtene med saksliste , kjøreplaner , taleliste med mer , behandler møtelederskapet i hovedsak følgende type saker : søknader om permisjon eller fritak fra verv , forvaltning av gruppe- og opposisjonsmidlene , revidering av arbeidsordenen , grunnregler og forretningsorden , og møteplan for komité- og plenumsmøtene .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra plánain , sárdnunlisttain jna meannuda čoahkkinjođihangoddi váldoáššis čuovvovaš áššiid : permišuvdnaohcamiid dahje luohttámušdoaimmas luvvemiid , joavkoja opposišuvdnaruđaid hálddašeami , bargoortnega reviderema , vuođđonjuolggadusaid ja čoahkkinortnega , ja lávdegoddečoahkkimiid ja dievasčoahkkimiid čoahkkinplánaid .
Leder i møtelederskapet , plenumslederen , er heltidspolitiker og har kontor på Sametinget i Karasjok .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji , dievasčoahkkinjođiheaddji , lea ollesáiggepolitihkar ja sus lea kantuvra Sámedikkis Kárášjogas .
2.18.3 Sametingets kontrollkomité I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til Sametingets kontrollkomité .	2.18.3 Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 200 000 ru Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddái .
2.18.4 Samisk parlamentarisk råd I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til Samisk parlamentarisk råd som er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	2.18.4 Sámi parlamentáralaš ráđđi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 500 000 ru Sámi parlamentáralaš ráđđái mii lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa beale sámedikkiid ovttasbargoorgána .
2.18.5 Sametingets tilskuddsstyre I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til Sametingets tilskuddsstyre som fordeler Sametingets tilskuddsordninger i henhold til de målsettinger og prioriteringer som fremkommer i Sametingets årlige budsjettvedtak .	2.18.5 Sámedikki doarjjastivra Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 000 000 ru Sámedikki doarjjastivrii , mii juolluda ruđaid Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiin daid mihttomeriid ja vuoruhemiid ektui mat bohtet ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain .
Sametingets tilskuddsstyre er sammensatt av 7 medlemmer .	Sámedikki doarjjastivrras leat 7 lahtu .
2.18.6 Sametingsrådet I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 7 200 000 til sametingsrådet som står for den daglige politiske virksomheten .	2.18.6 Sámediggeráđđi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 7 200 000 ru sámediggeráđđái mii stivre beaivválaš politihkalaš doaimma .
Sametingsrådets fem medlemmer er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum .	Sámedikki dievasčoahkkin lea válljen Sámediggeráđi vihtta lahtu Sámedikki dievasčoahkkima áirasiid gaskkas .
Sametingsrådet medlemmer og 2 politiske rådgivere har i 2009 vært heltidspolitikere .	Sámediggeráđi lahtut ja 2 politihkalaš ráđđeaddi leat 2009:s leamaš ollesáiggepolitihkkarat .
2.18.7 Sametingets språkstyre I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 350 000 til Sametingets språkstyre som oppnevnes av sametingsrådet .	2.18.7 Sámedikki giellastivra Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 350 000 ru Sámedikki giellastivrii , maid sámediggeráđđi láve nammadit .
2009– 2010	2009– 2010
2.18.8 Samisk språknemnd I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til Samisk språknemnd .	2.18.8 Sámi giellalávdegoddi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 500 000 ru Sámi giellalávdegoddái .
Denne avsetningen sammen med midlene fra sametingene i Finland og Sverige , dekker driften av Samisk språknemnd .	Dát juolludus ovttas daiguin ruđaiguin maid Suoma ja Ruoŧa beale sámedikkit juolludit , mannet Sámi giellalávdegotti doaibmagoluide .
2.18.9 Sametingets ungdomspolitiske utvalg I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 325 000 til Sametingets ungdomspolitiske utvalg .	2.18.9 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 325 000 ru Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái .
Utvalget består av 5 medlemmer fra nord- , lule- og sørsamisk område .	Dán lávdegottis leat 5 lahtu davvi- , julev- ja máttasámi guovlluin .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg har i løpet av 2009 avholdt informasjonstreff for samisk ungdom i Oslo , Trondheim og Tromsø .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea 2009:s addán diehtojuohkima sámi nuoraide Oslos , Troandimis ja Romssas .
Utvalget har blant annet hatt møter med statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med Barneombudet .	Lávdegottis leat earret eará leamaš čoahkkimat Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálliin ja Mánáidáittardeddjiin .
Barneombudet deltok også på et folkemøte som Sametingets ungdomspolitiske utvalg arrangerte i Karasjok i 2009 .	Mánáidáittardeaddji searvvai maiddái álbmotčoahkkimii maid Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lágidii Kárášjogas 2009:s .
Hovedtemaet for folkemøtet var mobbing .	Álbmotčoahkkima váldofáddán lei givssideapmi .
Folkemøtet der nærmere 300 personer deltok , og mobbeproblematikken fikk mye medieoppmerksomhet .	Álbmotčoahkkimii ledje boahtán lagabui 300 olbmo , ja givssidanproblematihkka oaččui ollu mediaberoštumi .
Utvalget har i tillegg holdt innlegg på ulike seminarer og konferanser .	Dasa lassin lea lávdegoddi doallan sáhkavuoruid sierra seminárain ja konferánssain .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg har deltatt i arbeidsgruppen for stiftelsesmøtet for den nye samiske ungdomsorganisasjonen Noereh .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea searvan bargojovkui ođđa sámi nuoraidorganisašuvnna Noereh vuođđudančoahkkima oktavuođas .
Utvalget ble innvilget et tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet til informasjonstiltak i forbindelse med valget høsten 2009 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea juolludan lávdegoddái doarjaga diehtojuohkindoaibmabijuide 2009 válgga oktavuođas .
Tilskuddet ble brukt til en todelt kampanje med fokus på å øke antall unge innmeldt i Sametingets valgmanntall og økt valgdeltakelse blant unge .	Doarjja geavahuvvui kampánjii mii čađahuvvui guovtti oasis ja mas guovddážis lei oažžut eanet nuoraid Sámedikki jienastuslohkui ja dasto buoridit válgasearvama nuoraid gaskkas .
Driftsutgifter administrativt nivå	2.19 Hálddahuslaš dási doaibmagolut
Sametingets budsjettramme er økt med 140 millioner kroner de siste seks årene .	Sámedikki bušeahttarámma lea lassánan 140 miljon ru guđa maŋimuš jagis .
Budsjettrammene for 2003 og 2009 var på hhv. 206 og 346 millioner kroner .	Bušeahttarámma 2003:s lei 206 miljon ru ja 2009:s fas 346 miljon ru. .
Dette viser at Sametingets aktivitet har økt betydelig .	Dát čájeha ahte Sámedikki doaimmat leat lassánan sakka .
Strategiene i budsjettet for 2009 gir et bilde av aktiviteten på de ulike politikk- og forvaltningsområdene .	Strategiijat 2009 bušeahtas addet gova doaimmaid birra sierra politihkkaja hálddašansurggiin .
Strategiene konkretiseres i administrasjonens arbeidsplaner .	Strategiijat konkretiserejuvvojit hálddahusa bargoplánain .
Arbeidet med politikkutvikling og oppfølging av politiske saker , økte forvaltningsoppgaver og forventningene i samfunnet krever kapasitet og høy faglig kompetanse på en rekke områder .	55
I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 81 660 000 til driftsutgifter på administrativt nivå .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 2.5 31.12.2007	Tabealla 2.5 31.12.2007
31.12.2008	31.12.2008
31.12.2009	31.12.2009
Ledere	Jođiheaddjit
Kvinner Menn Totalt Prosent kvinner Prosent menn	Buot bargit
Ansatte totalt	Jođiheaddjit
Ledere	Buot bargit
Ansatte totalt	Jođiheaddjit
Ledere	Buot bargit
Ansatte totalt	Nissonat Albmát
8 3	8 3
78 42	78 42
7 4	7 4
75 42	75 42
6 6	6 6
83 43	83 43
11	11
120	120
11	11
117	117
12	12
126	126
72,7 27,3 65,0 35,0	Nissoniid proseantalohku
63,6 36,4	72,7 65,0
64,1 35,9	63,6 64,1
50 50	50 65,9
65,9 34,1	27,3 35,0
2009– 2010	36,4 35,9
Meld .	50 34,1
St. 22	eanet hálddašandoaimmat ja servodaga vuordámušat gáibidit kapasitehta ja alla fágalaš gelbbolašvuođa ollu surggiin .
Sametingets virksomhet 2009 rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Reviderejuvvon 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 81 660 000 ru hálddahuslaš dási doaibmagoluide .
Dette blir det tatt hensyn til ved all annonsering og rekruttering av personell .	Dát váldojuvvo vuhtii álohii almmuhemiin ja olbmuid rekrutteremis .
Sametingets administrasjon består av 4 avdelinger i tillegg til en plenumsstab .	Sámedikki hálddahusas leat 4 ossodaga , ja dan lassin vel dievasčoahkkinstába .
I 2009 ble det etablert en kommunikasjonsavdeling .	2009:s ásahuvvui gulahallanossodat .
Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for kommunikasjon og informasjon internt og eksternt og for praktisk tilrettelegging av sametingsrådets møter og reiser .	Gulahallanossodagas lea ovddasvástádus gulahallamis ja diehtojuohkimis siskkáldasat ja olggos guvlui , ja galgá geavatlaččat láhčit sámediggeráđi čoahkkimiid ja mátkkiid .
Avdelingen har også ansvar for driften av Sametingets bibliotek som har som oppgave å bidra til å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket .	Ossodagas lea maiddái ovddasvástádus Sámedikki girjerádjosa doaimmas , man bargun lea nannet ja ovddidit girjerádjofálaldaga sámi álbmoga várás .
Biblioteket er et kompetansebibliotek for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste .	Girjerádju doaibmá sámi girjjálašvuođa ja sámi girjerádjobálvalusaid gelbbolašvuođabibliotehka .
Sametingets bibliotek etablerte i 2009 egen nettside hvor det er mulig å søke etter samisk litteratur og bøker om samiske forhold .	Sámedikki girjerádju ásahii 2009:s sierra neahttasiiddu man bokte sáhttá ohcat sámi girjjálašvuođa ja girjjiid sámi diliid birra .
Plenumsstaben er en del av administrasjonen i Sametinget , men hører politisk under plenumslederen , ikke sametingsrådet .	Dievasčoahkkinstába lea Sámedikki hálddahusa oassi , muhto politihkalaččat lea dat dievasčoahkkinjođiheaddji vuollásaš iige sámediggeráđi .
Plenumsstaben har det administrative ansvaret for den parlamentariske virksomheten i Sametinget , herunder planlegging og avvikling av møtene i komiteene og plenum .	Dievasčoahkkinstábas lea hálddahuslaš ovddasvástádus Sámedikki parlamentáralaš doaimmas , nugo lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid plánen ja čađaheapmi .
Plenumsstaben består av tre ansatte og må derfor i forbindelse med komitémøtene og plenumsmøtene få bistand fra avdelingene til sekretærtjenester på nevnte møter , oversettertjenester med mer .	Dievasčoahkkinstábas leat golbma bargi ja danne ferte lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid áigge oažžut veahki čállinbálvalusossodagas , jorgalanbálvalusain jna. .
Også til forberedelse og oppfølging av sametingsvalget og forberedelse og gjennomføring av åpningen av det nye Sametinget i 2009 , fikk plenumsstaben bistand fra avdelingene .	Maiddái sámediggeválgga ráhkkaneapmái ja čađaheapmái ja ođđa sámedikki rahpama čađaheapmái 2009:s , oaččui dievasčoahkkinstába veahki ossodagain .
Sametinget har kontorsteder i Snåsa , Drag , Evenes , Manndalen , Kautokeino , Karasjok og Varangerbotn .	Sámedikkis leat kantuvrrat Snoasas , Ájluovttas , Evenáššis , Olmmáivákkis , Guovdageainnus ; Kárášjogas ja Vuotnabađas Unjárggas .
Saksmengden i Sametinget har økt fra år til år .	Áššemearri Sámedikkis lea lassánan jagis jahkái .
I tillegg til den reelle økning av antall dokumenter har omfanget og kompleksiteten i mange av de sakene Sametinget behandler økt vesentlig de siste årene .	Dasa lassin go dokumeanttaid lohku duohtavuođas lea lassánan , de lea Sámediggi maŋimuš jagiin gártan meannudit mealgat eanet dakkár áššiid main lea stuorát viidodat ja kompleksitehta .
Figuren under gir et inntrykk av dette ved å vise utviklingen av antall dokumenter som årlig behandles over Sametingets journalsystem .	Govvosis vuolábealde sáhttá oaidnit man ollu dokumeanttat leat lassánan jahkásaččat mat meannuduvvojit Sámedikki journálavuogádagas .
Innkomne dokumenter i 2009 er 18 399 av totalt 33 368 dokumenter .	Jagis 2009 bohte Sámediggái 18 399 dokumeantta , oktiibuot 33 368 dokumeantta gaskkas .
I 2008 var antallet innkomne dokumenter 15 122 .	2008:s bohte Sámediggái 15 122 dokumeantta .
Det vil si at det i 2009 var 3 217 flere innkomne dokumenter enn i 2008 , noe som tilsvarer en økning på 21,3 pst . .	Mii mearkkaša dan ahte 2009:s bohte 3 217 dokumeantta eanet go 2008:s , mii vástida 21,3 % lassáneami .
Utviklingen i antall dokumenter totalt fra 2008 til 2009 viser en økning på 4 041 dokumenter eller 13,8 pst . .	Dokumeantalogu lassáneapmi oktiibuot 2008 rájes 2009 rádjai čájeha ahte dokumeanttat leat lassánan 4 041 dahje 13,8 % .
Sametinget oversendte ingen skyggerapport ved forrige periodiske rapportering i 2004 .	Vástesaš lohku maŋimuš
Sametinget har for perioden 2004–2009 utarbeidet en egen skyggerapport , som er oversendt FN med kopi til departementene .	56
Rapporten omhandler i all vesentlighet de samme sakene som Sametinget omtalte i sin skyggerapport om ILO-konvensjon nr.	2009– 2010
Ant .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
dokumenter 40000,0 30000,0 20000,0	Dokumeanta lohku 40000,0 30000,0 20000,0
17959,0 18933,0	17959,0 18933,0
22673,0 19092,0 19693,0	22673,0 19092,0 19693,0
26421,0 29327,0 23830,0 27190,0 25443,0	26421,0 29327,0 23830,0 27190,0 25443,0
33368,0	33368,0
10000,0 , 1999	10000,0 , 1999
2000	2000
2001	2001
2002	2002
2003	2003
2004	2004
2005	2005
2006	2006
2007	2007
2008	2008
Ant .	2009
dokumenter	Dokumeanta lohku
Figur 2.8 Utviklingen i antall dokumenter som behandles over Sametingets journalsystem .	Govus 2.8 Daid dokumeanttaid logu ovdáneapmi mat gieđahallojuvvojit Sámedikki journálavuogádagas .
Sametingets virksomhet 2009	10 jagis , 1999 rájes 2009 rádjai , čájeha lassáneami mii lea 85,8 % .
Sametingets rapport omhandler retten til selvbestemmelse , samt statlige myndigheters plikt til å verne om samisk språk , kultur og samfunnsliv , blant annet med henblikk på finnmarksloven , mineralloven , fiskeri , sjølaksefisket , østsamene , skolenedleggelser i samiske områder , sitasjonen for samiske eldre og mangelen av et nasjonalt organ som kan overvåke menneskerettighetsbrudd overfor samene .	2.20 Bargu áššiiguin mat eai gula kapihttaliidda ovddabealde 2.20.1 Raporteren ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna hárrái Norggas lei áigemearrin 01.10.09 buktit guđát raporttas ON olmmošvuoigatvuođakomiteai dan hárrái movt Norga ollašuhttá geatnegasvuođaidis ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna mielde .
2.20.2 Divvun II – samisk korrekturprogram Det ble ved årsavslutning i 2008 avsatt kr 5 192 600 til arbeidet med samisk korrekturprogram , Divvun .	2.20.2 Divvun II – sámegiela divvunprográmma Jahkeloahpaheamis 2008:s várrejuvvui 5 192 600 ru sámegiela divvunprográmmii – Divvun .
Prosjektet som har fem ansatte , arbeider nå med korrekturprogram for sørsamisk , og har 5 ansatte .	Prošeakta bargá dál máttasámegiela divvunprográmmain , ja das leat vihtta bargi .
Sametinget arbeider for en permanent driftsorganisering for Divvun gjennom å opprette en egen enhet ved Universitetet i Tromsø tilknyttet Samisk senter for språkteknologi .	Sámediggi lea bargamin oažžut bissovaš doaibmaorganiserema Divvunprográmmii ja áigu ásahit sierra ovttadaga Romssa universitehtii Sámi guovddáža giellateknologiija oktavuhtii .
Den permanente videreføringen av Divvun skal sikre at programmene som er utviklet i prosjektet blir vedlikeholdt og oppdatert teknisk og språklig .	Divvun prográmma bissovaš joatkin galgá sihkkarastit ahte prográmmat mat leat ovddiduvvon prošeavttas bajásdollojuvvojit ja beaiváduvvojit teknihkalaččat ja gielalaččat .
2.20.3 Geografiske informasjonssystemer Samarbeidsprosjektet mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune om innføring av geografiske informasjonssystemer er avsluttet .	2.20.3 Geográfalaš diehtojuohkinvuogádagat Ovttasbargoprošeakta geográfalaš diehtojuohkinvuogádagaid atnui váldimis , Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda gaskka lea loahpahuvvon .
Partene samarbeider fremdeles om bruk av systemet i organisasjonene .	Bealit barget dattetge ain ovttas vuogádagaid geavaheami ektui organisašuvnnain .
Ved gjennomføringen av sametingsvalget ble det geografiske informasjonssystemet brukt i informasjon om valgordningen ved hjelp av kart .	Sámediggeválgga čađaheami oktavuođas geavahuvvui geográfalaš diehtojuohkinvuogádat diehtojuohkimis válgaortnega birra , kártta geavahemiin .
Sametinget driver nettjenesten Nordatlas sammen med Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark .	Sámediggi doaimmaha neahttabálvalusa Nordatlas ovttasráđiid Finnmárkku fylkkagielddain ja Finnmárkku fylkkamánniin .
Nordatlas inneholder kart med ulike temaer , blant annet samiske kulturminner i Norge .	Nordatlas:is lea kárta mas leat sierra fáttát , earret eará sámi kulturmuittut Norggas .
Sametinget har i 2009 deltatt i plan- og temadatautvalget i Finnmark .	Sámediggi lea 2009:s searvan plána- ja fáddálávdegoddái Finnmárkkus .
Utvalget ledes av Statens kartverk og er en arena for samordning og koordinering av informasjon og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata .	Lávdegotti jođiha Stáhta kártadoaimmahat ja dat doaibmá arenan diehtojuohkima oktiiordnemis ja plána- ja fáddádieđuid olámuddui buktimis .
2.20.4 Statistikk Det er i 2009 inngått en ny rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om utgivelse av samiskrelatert statistikk annethvert år .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra 2.20.4 Statistihkka 2009:s dahkkojuvvui ođđa rámmasoahpamuš Statistihkalaš guovddášdoaimmahagain sámi guoski statistihka almmuheamis juohke nuppi jagi .
Neste utgave av samiske tall forteller ventes i februar 2010 .	« Sámi logut muitalit » almmuhuvvo várra boahtte háve guovvamánus 2010 .
2.21	2.21
Spesielle prosjekter	Erenoamáš prošeavttat
2.21.1 Bedre service til brukerne I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til bedre service til brukerne .	2.21.1 Buoret bálvalus geavaheddjiide Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 000 000 ru geavaheaddjibálvalusaid buorideapmái .
Arbeidet med fornying av Sametingets nettsider er påbegynt og vil fortsette i 2010 .	Sámedikki neahttasiiddu ođasmahttin lea álggahuvvon ja dainna jotkojuvvo 2010:s .
Også arbeidet med elektronisk mottak av søknader om tilskudd er igangsatt .	Maiddái bargu doarjjaohcamiid elektrovnnalaččat vuostáváldima ektui lea álggahuvvon .
Det forventes at muligheten for å søke etter tilskudd elektronisk igangsettes i 2010. 2.21.2 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – læreplan I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 200 000 til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen .	2.21.2 Kvalitehta ovddideapmi vuođđooahpahusas – oahppoplána Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 2 200 000 ru ovddideapmái vuođđooahpahusas .
Utviklingen av 5 læreplaner i duodji for videregående opplæring er igangsatt , og utkastene til læreplaner er sendt på høring .	Viđa oahppoplána buvttadeapmi duojis joatkkaoahpahusa váste lea álggahuvvon , ja árvalusat oahppoplánaide leat sáddejuvvon gulaskuddamii .
2.21.3 Bygningsvernprosjekter I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til bygningsvernprosjekter .	2.21.3 Vistesuodjalanprošeavttat Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 300 000 ru vistesuodjalanprošeavttaide .
Avsetningen er til et bygningsvernprosjekt i Sirbmá .	Dát ruhta lea várrejuvvon vistesuodjalanprošektii Sirpmás .
Prosjektet er ikke ferdigstilt .	Prošeakta ii leat vel gárvvistuvvon .
2.21.4 Verdiskapingsprogrammet I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 150 000 til utviklingsforum og faglig forum i verdiskapingsprogrammet .	2.21.4 Árvoháhkanprográmma Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 150 000 ru árvoháhkanprográmma ovddidanforumii ja fágalaš forumii .
Det har vært holdt et fellesmøte i utviklingsforumet og det faglige forumet for verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner .	Oktasaš čoahkkin lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ovddidanforuma ja fágalaš foruma gaskka lea dollojuvvon .
På møtet ble det diskutert blant annet nye tiltak i 2009. 2.21.5 Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 220 000 til Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen .	Čoahkkimis ságastallojuvvui earret eará ođđa doaibmabijuid birra 2009:s. 2.21.5 Njávdáma ortodoksa hávdesadji nuortalašgilis Jagi 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 2 220 000 ru Njávdáma ortodoksa hávdesaji várás nuortalašgilis .
Midlene er brukt til oppkjøp av campingplassen i Skoltebyen .	Ruđat leat geavahuvvon gohttensaji oastimii nuortalaš gilis .
I tillegg bevilget Arbeids- og inkluderingsdepartementet kr 1 500 000 til dette formålet .	Dasa lassin juolludii Bargoja searvadahttindepartemeanta 1 500 000 ru dán ulbmilii .
Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt .	Dát juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun ja lea máksojuvvon .
2.21.6 Kvalitetsutvikling i samiske barnehager I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til kvalitetsutvikling i samiske barnehager .	2.21.6 Kvalitehta ovddideapmi sámi mánáidgárddiin Jagi 2009 bušeahtas lei várrejuvvon 1 000 000 ru kvalitehta ovddideapmái sámi mánáidgárddiin .
Sametingets virksomhet 2009 og tildelt utviklingsprosjekter i samiske barnehager og samisk språkopplæring for samiske barn i norske barnehager .	Ruđat leat geavahuvvon eará láhkai , ja dat leat addojuvvon doarjjan sámi mánáidgárddiide , ja juogaduvvon ovddidanprošeavttaide sámi mánáidgárddiin ja sámi giellaprográmmii sámi mánáid várás norgalaš mánáidgárddiin .
2.21.7 Sametingsvalget 2009 I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 3 162 962 til valg 2009 .	2.21.7 Sámediggeválggat 2009 Jagi 2009 reviderejuvvon bušeahtas lei várrejuvvon 3 162 962 ru jagi 2009 válggaid várás .
Sametinget har hatt ansvaret for den administrative gjennomføringen av sametingsvalget 2009 .	Sámedikkis lea leamaš ovddasvástádus 2009 sámediggeválggaid hálddahuslaš čađaheamis .
Det ble gjort omfattende endringer i valgordningen i 2009 .	Válgaortnet rievdaduvvui hui viidát 2009:s .
Endringene medførte store utfordringer , spesielt når det gjaldt informasjon til kommuner og velgere om det nye i valgordningen .	Dáid rievdadusaid geažil šadde stuorra hástalusat , erenoamážit go guoská diehtojuohkimii gielddaide ja jienasteddjiide dan ođđa válgaortnega birra .
Våren 2009 gjennomførte Sametinget en kampanje for å få flere til føre seg inn i valgmanntallet .	Giđđat 2009 čađahii Sámediggi kampánnja oččodit eambbogiid čálihit iežaset jienastuslohkui .
Kampanjen besto av tre ulike annonser i aviser i hele Sápmi og i Dagbladet .	Dan oktavuođas ledje golbma sierra almmuhusa áviissain miehtá sámi ja Dagbladet nammasaš áviissas .
Ved sametingsvalget 2009 var 13 890 personer registrert i Sametingets valgmanntall .	2009 sámediggeválggas ledje 13 890 olbmo Sámedikki jienastuslogus .
Det var en økning på 1 352 personer siden valget i 2005	Lassáneapmi 2005 válgga rájes lei 1 352 olbmo .
Den norske stat har et særskilt ansvar for utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv .	2.22 Hástalusat Norgga stáhtas lea earenoamáš ovddasvástádus sámegiela , sámi kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái .
Dette ansvaret er nedfelt i grunnloven .	Dát ovddasvástádus lea nannejuvvon vuođđolágas .
Lover , forskrifter og sentrale styringsdokumenter , deriblant statsbudsjettet , legger rammer for den samiske samfunnsutviklinga .	Lágat , láhkaásahusat ja guovddáš stivrendokumeanttat , nugo stáhtabušeahtta , bidjet rámmaid sámi servodatovdáneapmái .
Gjennom konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter har Sametinget innflytelse over innholdet i ulike styringsdokumenter , og bidrar dermed til å ivareta det samiske perspektivet i blant annet lover og forskrifter .	Konsultašuvdnašiehtadusa bokte gaskal Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid lea Sámedikkis vejolašvuohta váikkuhit stivrendokumeanttaid sisdoalu , ja sáhttá dainna lágiin gozihit sámi perspektiivva earret eará lágain ja láhkaásahusain .
Hvis Sametinget ikke på et tidlig tidspunkt er med på å sikre at hensynet til den samiske befolkningen blir ivaretatt , risikerer man at utviklingen av det samiske samfunnet går i en retning man ikke ønsker .	Jus Sámediggi ii beasa árrat mielde sihkkarastit ahte sámi álbmot vuhtiiváldojuvvo , de sáhttá váikkuhit nu ahte sámi servodaga ovdáneapmi ii mana rivttes guvlui .
For Sametinget er det derfor nødvendig å ha fokus på regjeringens arbeid .	Danne lea Sámediggái dehálaš atnit čalmmis ráđđehusa barggu .
Prosessen med utarbeiding av lover , forskrifter og andre styringsdokumenter viser på en konkret måte det lange perspektivet i Sametingets politiske arbeid .	Lágaid , láhkaásahusaid ja eará stivrendokumeanttaid hábmenproseassa čájeha konkrehtalaččat dan guhkes perspektiivva Sámedikki politihkalaš barggus .
Initiativ om ulike saker fra Sametinget og andre samiske politikere og konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen , har bidratt til at regjeringen ivaretar det samiske perspektivet i større grad enn tidligere .	buktán ahte ráđđehus buorebut vuhtiiváldá sámi perspektiivva . Nuppi dáfus eai atte konsultašuvnnat doarvái váikkuhanfámu Sámediggái dain proseassain mat mielddisbuktet juolludemiid sámi ulbmiliidda stáhtabušeahta bokte .
På den annen side gir ikke konsultasjonsavtalen Sametinget tilstrekkelig innflytelse i prosessene som fører fram til bevilgningene til samiske formål over statsbudsjettet .	Dálá bušeahttabargovuogit eai ollašuhte dan rievtti mii sámiin lea ieš mearridit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami . Danne ferte Sámediggi beassat duohta šiehtadallanposišuvdnii bajitdási ekonomalaš rámmaid birra sámi servodaga várás .
Den samiske befolkningens mulighet til å styrke og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv , avhenger av kompetanse og kapasitet .	Sámi servodaga vejolašvuohta nannet ja ovdánahttit iežaset giela , kultuvrra ja servodateallima , vuolgá gelbbolašvuođas ja kapasiteahtas .
For å føre en politikk som styrker og utvikler det samiske samfunnet er vi avhengig av å samarbeide med andre parter , både på internasjonalt , nasjonalt og regionalt nivå .	Jus galgat jođihit politihka mii nanne ja ovdánahttá sámi servodaga , de fertet ovttasbargat eará beliiguin , sihke riikkaidgaskasaš , našuvnnalaš ja regionálalaš dásiin .
Konsultasjonsavtalen og samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er eksempel på samarbeidsformer som bør styrkes og utvikles .	Konsultašuvdnašiehtadus ja ovttasbargošiehtadus fylkasuohkaniiguin leat ovttasbargoovdamearkkat maid berre nannet ja ovddidit .
Sametinget har over tid fått flere oppgaver og en sterkere rolle i offentlige beslutningsprosesser , og står overfor store utfordringer innenfor flere samfunns- og politikkområder .	Sámediggi lea áiggi mielde ožžon eanet bargguid ja nannoseabbo rolla almmolaš mearridanproseassain , ja mis leat stuora hástalusat máŋgga servodat- ja politihkkasuorggis .
Dette stiller økende krav til faglig tyngde og politisk medvirkning .	Dat gáibida eanet ja eanet fágalaš deattu ja politihkalaš váikkuheami .
De viktigste utfordringene for styrking og utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv er knyttet til følgende tre forhold : gode politiske styringsredskaper , tilstrekkelige økonomisk rammer og nødvendig kompetanse og kapasitet .	Deháleamos hástalusat sámegiela , sámi kultuvrra ja servodateallima nannemis ja ovddideamis , leat čadnon čuovvovaš golmma oktavuođaide : buorit politihkalaš stivrenreaiddut , doarvái buorit ekonomalaš rámmat ja dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja kapasiteahta .
Gode politiske styringsredskaper er lover , forskrifter , veiledere og andre dokumenter eller avtaler som gir Sametinget mulighet til å være med legge premissene ved viktige politiske avgjørelser .	Buorit politihkalaš stivrenreaiddut leat lágat , láhkaásahusat , bagadusat ja eará dokumeanttat dahje šiehtadusat maid vuođul Sámedikkis lea vejolašvuohta bidjat eavttuid dehálaš politihkalaš mearrádusain .
Det er en utfordring for Sametinget å sikre det samiske perspektivet i nye styringsdokument , og å følge dette opp i vedtatte lover , forskrifter eller planer .	Sámediggái lea hástalussan sihkkarastit sámi perspektiivva ođđa stivrendokumeanttaide , ja čuovvolit daid mearriduvvon lágain , láhkaásahusain dahje plánain .
Oppfølging av dette ansvaret krever kapasitet av et omfang det samiske samfunnet alene ikke har , eller vil få i uoverskuelig framtid .	Dán ovddasvástádusa čuovvolit gáibida dan muttos ollu kapasiteahta mii sámi servodagas akto ii leat , iige dáidde 2009– 2010
Utfordringene framover vil derfor være å styrke og utvikle de samarbeidsmulighetene som det allerede er gitt rom for i gjeldende avtaler , og å utvikle nye arenaer for samarbeid .	Danne leat mis dál dakkár hástalusat go nannet ja ovdánahttit daid ovttasbargovejolašvuođaid mat leat juo láhččojuvvon gustovaš šiehtadusain , ja ovdánahttit ođđa ovttasbargoarenaid .
Sametinget stilles også ovenfor store utfordringer i det internasjonale urfolkssamarbeidet for å stille nødvendige ressurser og kapasitet til å delta solidarisk .	Maiddái riikkaidgaskasaš álgoálbmotovttasbarggu oktavuođas leat Sámedikkis stuora hástalusat bidjat doarvái resurssaid ja kapasiteahta solidáralaš oassálastimii .
En av hovedutforingene for Sametinget er styrking og utvikling av samisk språk og kultur .	Oassi Sámedikki váldohástalusain lea nannet ja ovdánahttit sámegiela ja sámi kultuvrra .
Dette krever kompetanse og kapasitet , både faglig og økonomisk , og det krever godt samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter .	Dat gáibida gelbbolašvuođa ja kapasiteahta , sihke fágalaččat ja ekonomalaččat , ja dat gáibida buori ovttasbarggu našunála ja báikkálaš eiseválddiiguin .
Utvikling av samisk språk fordrer offentlige arenaer der språket kan brukes .	Sámegiela ovdánahttin gáibida almmolaš arenaid gos giela beassá geavahit .
God opplæring i og på samisk på alle nivå i skolen , kvalifiserte fagfolk , gode opplæringsmodeller og tilgang på samiskspråklige læremiddel er avgjørende forutsetninger for å lykkes i språkarbeidet .	Buorre oahpahus sámegielas ja sámegillii buot dásiin skuvllas , oahppan fágaolbmot , buorit oahpahusmodeallat ja sámegiela oahpponeavvut leat mearrideaddji eavttut giellabarggu lihkostuvvamii .
Utvikling og tilpassing av teknologiske redskaper som styrker samisk språk og språkbruk er avgjørende forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet .	Sámi giliide ferte sihkkarastit vuođđostruktuvrra , bargosajiid ja kulturásahusaid mat várjalit ja ovddidit sámi historjjá ja kultuvrra , ja seammás sihkkarastet ássama .
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Å sikre bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i samiske områder betinger styrking av tradisjonelle næringer og utvikling av nye næringer .	59
Næringene må gis trygge rammer , blant annet gjennom sikring av arealer .	3 Ráđđehus bargu sámepolitihkalaš áššiiguin ja Sámedikki jahkedieđáhusa čuovvoleapmi
De samiske samfunnene må videre sikres sin del av overskuddet ved uttak av ressurser i egne bosettingsområder .	3.1.1 Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš bušeahttabargovuogit Ráđđehus ja Sámediggi gulahallet ođđa bušeahttabargovugiid birra .
En trygg fortsatt bosettings- og næringsutvikling i samiske bygder er avhengig av at begge kjønn sikres likeverdige muligheter i arbeid og i samfunnet forøvrig .	Sámediggi sáddii njukčamánus 2010 notáhta departementii mas dat evttoha mo bušeahttabargovugiid bargu galggašii čađahuvvot ovddasguvlui .
57	Departemeanta áigu digaštallat árvalusa Sámedikkiin oktan áššáigullevaš departemeanttaiguin .
infrastruktur , arbeidsplasser og kulturinstitusjoner som bidrar til å ta vare på og utvikle samisk historie og kultur , og som samtidig sikrer bosetningen .	3.1.2 Ekonomiijastivren ja raporteren Jahkásaš bušeahttaproposišuvnnain Stuorradiggái leat oasit juolludusárvalusain Sámediggái čadnojuvvon juohke jagi konkrehta láidagiidda .
Gode politiske beslutninger legger grunnlaget for en god framtid for det samiske folket .	Muhto dattetge sáhttá leat váttis čatnat dáid láidagiid ráporteremii Sámedikki jahkedieđáhusas ja rehketdoalus .
Slike beslutninger må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag , der også samisk tradisjonell kunnskap inngår .	Ruđat galget eanaš geavahuvvot stuorát ortnegisdoallan- ja ovddeštanbargguide ja dikšumiidda , ja addojuvvojit Sámedikki hálddašeapmái . »
3 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding	Jagi 2009 rehketdoalus lea čujuhuvvon dasa ahte 3 milj. ruvnnos mat leat addojuvvon Sámedikki hálddašeapmái , leat 2 milj. ruvnno várrejuvvon
3.1 Sametinget	ohcanvuđot doarjjan .
3.1.1 Budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen Regjeringen og Sametinget er i dialog om nye budsjettprosedyrer .	Sáhttá jearrat ahte lea go raporteren dákko dán áššis dohkálaš , Prop. 1 S láidagiid ektui .
Saken ble tatt opp på det halvårlige politiske konsultasjonsmøtet i desember 2009 , og var også tema på det årlige møtet Sametinget , Finansdepartementet og Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet avholder før årets første budsjettkonferanse .	Sámediggi dieđihii jagi 2008 jahkedieđáhusastis ahte jagi 2009 rájes čađahuvvojit nuppástusat jahkedieđáhusas . Ákkastuvvo ahte lea dárbu čađahit nuppástusaid Sámedikki bušeahta ja jahkedieđáhusa lagat oktavuođa geažil .
Sametinget har i mars 2010 oversendt et notat til departementet med forslag for videre framdrift av arbeidet med å få på plass nye budsjettprosedyrer . Departementet vil drøfte forslaget med Sametinget sammen med berørte departementer .	Jagi 2010 juolludusreivves Sámediggái dáhttu Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ahte Sámedikki jagi 2010 dieđáhusastis dat galgá válddahallat masa juolluduvvon ruđat leat geavahuvvon , mat bohtosiid leat juksojuvvon ja mo dilli lea guđege suorggis .
Det kan imidlertid være vanskelig å knytte disse føringene til rapporteringen i Sametingets årsmelding og regnskap .	Sámedikki jahkeraporta sáhttá dan láhkai leat buoret vuođđu departemeanttaide ja daid bargui jahkásaš bušeahttaproposišuvnnaid hábmemiin .
Som eksempel på dette peker Miljøverndepartementet på at det i Prop .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu ráđđádallat Sámedikkiin das mo Sámedikki jahkedieđáhus sáhttá šaddat buoret vuođđun departemeanttaid bušeahttabargui .
1 S ( 2009–2010 ) er gitt følgende føringer for bruk av midlene under kap. 1429 , post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid : « Tilskotsordninga skal ivareta dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samisk kulturminne og kulturmiljø .	3.1.3 Visogovva das mat ráđđádallamiid leat čađahuvvon Sámedikkiin Vuolábealde lea visogovva dain ráđđádallamiin mat leat čađahuvvon jagi 2009 dahje galget čađahuvvot miessemánu 1. b. 2010 rádjai stáhtaeiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallansoahpamuša vuođul .
I regnskapet for 2009 er det vist til at av 3 millioner kroner som er stilt til disposisjon for Sametinget , er det avsatt 2 millioner kroner til søkerbaserte tilskudd .	Oktiibuot leat čađahuvvon dán dásis 35 ráđđádallama main 3 áššis ii leat juksojuvvon ovttamielalašvuohta ja 3 áššis lea juksojuvvon ovttamielalašvuohta muhtun muddui .
Det kan stilles spørsmål ved om rap porteringen er tilfredsstillende på dette punktet , i forhold til føringene i Prop .	Eará áššiin lea juksojuvvon ovttamielalašvuohta .
1 S. Sametinget varslet i sin årsmelding for 2008 at det fra 2009 ville bli foretatt endringer i årsmeldingen .	Sámediggi čađaha bissovaš dialogačoahkkimiid ge departemeanttaiguin go lea dárbbu ráđđádallat buođu áššiin .
Endringen er begrunnet i behovet for en tettere sammenheng mellom Sametingets budsjett og årsmelding .	Bođu áššiid dáfus čuožžu viidáseappot ahte konsultašuvnnat lea válbmašat ja leat go soahpan áššis vai eai .
59	60
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 3.1 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget Departement	2009– 2010 Tabealla 3.1 Čađahuvvon ráđđádallamat Sámedikkiin Departemeanta
Tema	Fáddá
Tidspunkt	Áigemuddu
Ferdig / ikke ferdig	Válbmašat / eai válbmašat
Enighet / ikke enighet	Eambbo go okta departem .
Flere departementer Flere departementer AID	Eambbo go okta departem .
Tiltak i handlingsplan samiske språk , administrativ konsultasjon Tiltak i handlingsplan samiske språk , politisk konsultasjon Halvårlig politisk konsultasjonsmøte mellom Sametinget og arbeids- og inkluderingsdepartementet Konsultasjonsmøte mellom Samordningsutvalget for samiske spørsmål og Sametinget Halvårlig politisk konsultasjonsmøte mellom Sametinget og fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet Sametingets likestillingsplan Politisk konsultasjon om oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling Administrativ konsultasjon om forskrift for fangst av kongekrabbe 2009– 2010 Administrativ konsultasjon om oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling Oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets innstilling Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2010 Ivaretakelse av samisk språk i nødmeldetjenesten	Doaibmabijut sámegielaid doaibmaplánas , hálddahuslaš konsultašuvdna Doaibmabijut sámegielaid doaibmaplánas , politihkalaš konsultašuvdna Sámedikki ja Bargo- ja searvadahttindepartemeantta jahkebeallásaš politihkalaš konsultašuvdnačoahkkin Sámi áššiid oktiiheivehallan- lávdegotti ja Sámedikki ráđđádallančoahkkin Sámedikki ja Oasmahttin- ja hálddahusdepartemeantta jahkebeallásaš politihkalaš konsultašuvdnaoahkkin Sámedikki dásseárvoplána Politihkalaš konsultašuvdna Riddoguolástuslávdegotti evttohusa čuovvoleami birra Hálddahuslaš konsultašuvdna gonagasreappá 2009–2010 bivddu vástevaš láhkaásahusa birra Hálddahuslaš konsultašuvdna Riddoguolástuslávdegotti evttohusa čuovvoleami birra Riddoguolástuslávdegotti evttohusa čuovvoleami birra Regionála dearvvašvuođa-fitnodagaid jagi 2010 doaibmamušdokumeanta Sámegiela fuolaheapmi heahtedieđihanbálvalusas
31.03.2009	31.03.2009
Ferdig	Válmmaš
Enighet	Ovttamielalašvuohta
17.04.2009	17.04.2009
Ferdig	Válmmaš
Enighet	Ovttamielalašvuohta
11.08.2009	11.08.2009
Fast møte	Bissovaš čoahkkin Bissovaš čoahkkin
27.10.2009	27.10.2009
Fast møte Fast møte	Bissovaš oahkkin
15.12.2009	15.12.2009
Fast møte	Bissovaš čoahkkin Bissovaš čoahkkin
Feb. . 09 20.03.2009	Guovvam. 09 20.03.2009
Ferdig Ikke ferdig	Válmmaš Ii válmmaš
Enighet Videreføres	Ovttamielalašvuohta Jotkojuvvo
23.3.2009	23.03.2009
Ferdig	Válmmaš
Enighet	Ovttamielalašvuohta
16.4.2009	16.04.2009
Ikke ferdig	Ii válmmaš
Videreføres	Jotkojuvvo
22.03.2010	22.03.2010
Ikke ferdig	Ii válmmaš
Videreføres	Jotkojuvvo
08.12.2009	08.12.2009
Ferdig	Válmmaš
Enighet	Ovttamielalašvuohta
25.08.2009	25.08.2009
Ikke ferdig	Ii válmmaš
11.02.2009 og 13.03.2009	11. 02.2009 ja 13.03. 2009
Ferdig	Válmmaš
Enighet	Ovttamielalašvuohta dán rádjai , muhto ášši ii leat vel mearriduvvon Ovttamielalašvuohta
31.03.2009	31. 03. 2009
Ferdig	Válmmaš
Enighet	Válmmaš
Ferdig Enighet	Ovttamielalašvuohta
17.04.2009 24.04.2009	17.04.2009 24. 04. 2009
Ferdig Ferdig	Válmmaš Válmmaš
Enighet Enighet 24.06.2009 24.06.2009	Ovttamielalašvuohta Ovttamielalašvuohta
Ikke ferdig Ikke ferdig	24.06. 2009
Videreføres Videreføres	Ii válmmaš Jotkojuvvo
AID	BSD
FAD	GHD
BLD FKD FKD	MDD GRD GRD
FKD FKD HOD JD	GRD DFD JD
KD	MD
KD KD KD KD	MD MD MD MD
KD KD	MD
Utkast til odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven ( lov 17. juli 1998 nr 61 ) og privatskoleloven ( lov 4. juli 2003 nr 84 ) .	Odelproposišuvnna álgoárvalus nuppástusaid birra oahpahuslágas ( suoidnemánu 17. b. 1998 mánnosaš lágas nr 61 ) ja priváhtaskuvlalágas ( suoidnemánu 4. b. 2003 mánnosaš lágas nr 84 ) .
Høringsforslag til ny lov om læring utenfor det formelle utdanningssystemet .	Ođđa lága gulaskuddanevttohus oahpu birra formála oahpahusvuogádaga olggobealde .
Læreplan i historie påbygging .	Oahppoplána historjjás , joatkka .
St.meld. nr. 30 ( 2008–2009 ) Klima for forskning St.meld. nr. 41 ( 2008–2009 ) Kvalitet i barnehagen Handlingsplan samiske språk Utkast til odelstingsproposisjon om ny lov om læring for voksne ved siden av det formelle utdanningssystemet Veiledninger til LK06-S Endring av vurderingsforskriften	dieđ. nr. 30 ( 2008–2009 ) Klima for forskning ( Dálkkádat dutkama várás ) Std . dieđ. nr. 41 ( 2008–2009 ) Kvalitehta mánáidgárddis Sámegielaid doaibmaplána Odeldiggeproposišuvnna álgoevttohus ođđa lága birra rávesolbmuid oahpu birra formála oahpahusvuogádaga olggobealde Rávvagat LK06-S:ii
60	Bissovaš oahkkin
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	61
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 3.1 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget Departement	Tabealla 3.1 Čađahuvvon ráđđádallamat Sámedikkiin Departemeanta
Tema	Fáddá
KD	MD
Endring av forskrift til opplæringsloven kap. 17 – krav til språklige parallellutgaver Regionale forskningsfond	Árvvoštallanláhkaásahusa nuppástuhttin Láhkaásahusa nuppástuhttin oahpahuslága kapihttalii 17 – gáibádusat almmustahttit seamma girjjiid moatti gillii ( paraleallaalmmuhusat ) Regionála dutkanfoanddat
24.06.2009	MD MD KGD EBD EBD
Ferdig	EBD BD
Ikke enighet	BD OED OED OED OED
15.-22.07.2009 og 06.08.2009 22.02.2010 Mai og des 2009 20.04.2009 25.04.2009	Sierramielalašvuohta 15.-22.07.2009 Válmmaš ja 06.08.200 22.02.2010 Válmmaš
Ferdig Enighet	Ovttamielalašvuohta
Ferdig Faste møter	2009 mat 20.04.2009 Ii válmmaš
Enighet Faste møter	Bissovaš čoahkkimat
Ikke ferdig Ferdig	25.04.2009 Válmmaš
Delvis enighet	Ovttamielalašvuohta
Ferdig	Válmmaš
Ikke enighet Delvis enighet	Čoahkkin Válmmaš 19.03.2009 čuovvole-miin
Ferdig Enighet	Ovttamielalašvuohta
Ferdig Delvis enighet	11. ja 27.05.2010 12.03.2009
Ferdig	Válmmaš
Ikke enighet	Válmmaš Ii válmmaš
Ferdig Ikke ferdig	Sierramielalašvuohta
Ikke enighet Ferdig	09.06.2009 ja 18.09.2009
Enighet	Válmmaš
Faste møter Faste møter	Ovttamielalašvuohta
KD KD KKD LMD LMD MD MD MD	30.03.2009 ja 18.12.2009
MD OED OED OED OED UD	Bissovaš čoahkkimat
2009 og produksjon til havs ( Havenergilova ) 18.09.2009 Halvårlige kontaktmøter på politisk 30.03.2009 og nivå 18.12.2009	Bissovaš čoahkkimat
3.1.4 Sametingsvalget 2009 – ny valgordning Det vises til Sametingets årsmelding kap. 15 Spesielle prosjekter .	3.1.4 Sámediggeválga jagi 2009 – ođđa válgaortnet Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 15 Erenoamáš prošeavttat .
Ved sametingsvalget i 2009 var det innført 13 890 personer i Sametingets valgmanntall .	Jagi 2009 sámediggeválgii ledje 13 890 olbmo čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui .
Av disse er 53,1 pst. menn og 46,9 pst. kvinner .	Dáin ledje 53,1 pst albmát ja 46,9 pst nissonat .
Valgmanntallet økte med 1 352 personer ( 10.8 pst. ) fra forrige valg .	Jienastuslohkui girjejuvvon olbmuid lohku lei lassánan 1 352 olbmuin ( 10.8 pst ) ovddit válgga rájes .
Valget i 2009 ble gjennomført på grunnlag av en ny valgordning fastsatt med hjemmel i endringer i sameloven og i forskrift om valg til Sametinget .	Jagi 2009 válga čađahuvvui ođđa válgaortnega mielde mii lei mearriduvvon sámelága nuppástuhttimiid vuođul ja láhkaásahusa vuođul sámediggeválgga birra .
Valgkretsinndelingen er endret ved at 13 kretser er slått sammen til 7 .	Ovttamielalašvuohta muhtun muddui Sierramielalašvuohta biirre leat ovttastuvvon 7 biiren .
Ordningen med utjevningsmandater er fjernet , og antall mandater i tinget er igjen 39 .	Dássenmandáhtaortnet lea loahpahuvvon , ja mandáhtaid lohku dikkis lea fas 39 .
Målsettingen med endringene i valgordningen er økt valgdeltakelse , raskere og enklere valgavvikling og større legitimitet for Sametinget , blant annet bedre samsvar mellom mandatfordeling og avgitte stemmer .	Ulbmil válgaortnega nuppástuhttimiin lei lassáneaddji jienasteaddjit , johtilat ja álkit válgačađaheapmi ja stuorát legitimitehta Sámediggái , earret eará mandáhtajuogu ja jienastagaid oktiiheivvolašvuohta .
Det ble gjennomført konsultasjoner om endringene mellom Sametinget , Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i løpet av 2008 .	Sámediggi , Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta dolle ráđđádallamiid nuppástuhttimiid birra jagi 2008 .
Etter valget i 2009 er kjønnsfordelingen 19 kvinner og 20 menn i Sametinget .	Jagi 2009 válgga maŋŋá čájehii Sámedikki áirasiid sohkabeallejuohku 19 nissona ja 20 albmá .
En sentral endring i valgordningen fra valget i 2009 , er innføringen av et skille mellom kommuner som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall , og kommuner som har 30 eller flere manntallsførte i valgmanntallet .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra go 30 olbmo leat čálihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja main 30 olbmo dahje eanebut leat girjejuvvon jienastuslohkui .
I kommuner med færre enn 30 manntallsførte , har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme ved sametingsvalget .	Gielddain main leat unnit go 30 olbmo čálihuvvon jienastuslohkui , lea jienasteddjiin dušše vuoigatvuohta jienastit ovddalgihtii sámediggeválggas .
Det er Sametingets valgmanntall fra forrige valg som utgjør grunnlaget for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved valget , og hvilke kommuner som skal både	Sámedikki jienastuslohku mii geavahuvvui ovddit válggas , dat mearrida mat gielddaid galget sáhttit vuostáiváldit dušše ovddalgihtii jienastagaid válggas , ja mat gielddaid fas besset sihke ráhkkanit jienasteapmái válgadikkis ja vuostáiváldit ovddalgihtiijienastagaid .
Velgere i 47 av landets kommuner , i hovedsak i de nordligste valgkretsene , stemte på valgting selve valgdagen , mens velgere i andre kommuner kun hadde muligheten til å avgi forhåndsstemme ved valg til sameting høsten 2009 .	Jienasteaddjit riikka 47 gielddas , eanaš davimus válgabiirriin , jienastedje válgadikkis válgabeaivvi , ja jienasteaddjit eará gielddain dušše besse addit ovddalgihtiijienastagaid jagi 2009 sámediggeválggas .
Samtlige kommuner var pålagt å ta imot forhåndsstemmer til sametingsvalget som til stortingsvalget .	Buot gielddat ledje geatnegasat váldit vuostái ovddalgihtii jienastagaid sihke sámediggeválggas ja stuorradiggeválggas .
Valgdeltakelsen var på 69,3 pst. på landsbasis i 2009 .	Daid oassi geat jienastedje , lei 69,3 proseantta oppa riikkas jagi 2009 válggas .
Dette er en nedgang på 3,3 pst. i forhold til valget i 2005 .	Dat lei 3,3 proseantta unnit go jagi 2005 válggas .
Resultatene fra valget viser store variasjoner i valgdeltakelsen i de ulike valgkretsene og i forhold til forrige valg .	Válgabohtosat čájehit stuorra rievddaldemiid jienasteaddjiidlogus sierranas válgabiirriin ja ovddit válgga ektui .
Det er utpreget nedgang i valgdeltakelsen i de sørligste valgkretsene SørNorge , sørsameområdet ( Trøndelagsfylkene ) og Vesthavet ( kommunene i Sør-Troms , NordreNordland og Midtre-Nordland ) .	Jienasteaddjiidlohku lea njiedjan eanemusat lulimus válgabiirriin Lulli-Norggas , Åarjel-Saepmie veeljemegievlie ( Trøndelágafylkkain ) ja Viestarmera válggabijrra ( Lulli-Romssa , Davvi-Nordlándda ja Gaska-Nordlándda suohkaniin ) .
I samsvar med ny valgordning er det i disse valgkretsene at svært få kommuner hadde stemmegivning på valgtinget selve valgdagen , dvs. stemmegivningen skjedde ved forhåndsvalg .	Ođđa válgaortnega mielde han dáid válgabiirriin hui unnán suohkaniin lei jienasteapmi válgadikkis válgabeaivvi , dat mearkkaša ahte daid válgabiirriid eanaš suohkaniid ássit fertejedje jienastit ovddalgihtii .
Sametingsvalgene har til nå ikke vært gjenstand for systematisk valgforskning .	Sámediggeválggaid eai leat válgadutkit dássážii dutkan systemáhtalaččat .
Det samiske forskningsprogrammet i Forskningsrådet har gitt støtte til et flerårig Samisk valgforskningsprogram .	Sámi dutkanprográmma Dutkanráđis lea addán doarjaga máŋggajahkásaš Sámi válgadutkanprográmmii .
Programmet skal samle og tilgjengeliggjøre data knyttet til tidligere sametingsvalg , utføre velgerundersøkelse ved valget i 2009 og foreta avgrensete tematiske studier knyttet til valget i 2009 , med særlig vekt på konsekvensene av ny valgordning .	Prográmma galgá čohkket ja lágidit olámuddui dieđuid ovddit sámediggeválggain , čađahit jienasteaddjiidiskkadallama jagi 2009 válggas ja čađahit ráddjejuvvon temáhtalaš dutkamiid mat čatnasit jagi 2009 válgii , ja erenoamážit iskat makkár čuovvumušat leat leamaš ođđa válgaortnegis .
Programmet har også fått støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	Prográmma lea maiddái ožžon doarjaga Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas ja Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas .
Det ble i 2009 bevilget 2,9 mill. kroner til Sametingets arbeid med forberedelse og gjennomføring av sametingsvalget i 2009 .	Jagi 2009 juolluduvvui 2,9 milj. ruvnno Sámediggái jagi 2009 válgga ráhkkaneapmái ja čađaheapmái .
Likestilling og antidiskriminering Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.10.2.1.6 .	3.2 Dásseárvu ja vealaheami vuostálastin Čujuhuvvo sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.10.2.1.6 .
Barne- og likestillingsdepartementet ( BLD ) forpliktet seg i St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken til å gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta ( MD ) geatnegahtii iežas Std . dieđáhusas nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka addit fágalaš ja ekonomalaš doarjaga Sámedikki dásseárvvu doaibmaplána čuovvoleapmái .
Et viktig ledd i dette er støtten til opprettelsen av en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter .	Dán doarjaga dehálaš oassi lea virggi ásaheapmi Gáldui – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážii .
Stillingen finansieres i samarbeid med Sametinget og Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	Virggi ruhtadit Sámediggi ja Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta .
Stillingen knyttes til prosjektet « Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet » .	Virgi čadnojuvvo prošektii « Dásseárvu ja šláddjiivuohta sámi servodagas » .
Tilskuddet til hovedprosjektet gis for en periode på tre år , fra 2010–2012 .	Doarjja váldoprošektii addojuvvo golmmajagi áigodahkii 2010–2012 .
Hensikten med prosjektet er å styrke kunnskapen og kompetansen i likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet innenfor det samiske samfunnet .	Prošeakta ulbmáda nannet máhtu ja gelbbolašvuođa ovttadássásašvuođa ja vealaheami vuostálasti bargui sámi servodagas .
Det forventes at stillingen vil bidra til økt bevissthet om disse områdene innenfor bredden av den samiske befolkningen .	Vurdojuvvo ahte virgi váikkuha viidát sámi álbmogii ja ovddida eambbo diđolašvuođa dáin surggiin .
Prosjektet tar utgangspunkt i regjeringens samlede innsats i forhold til likestilling og ikke-diskriminering , blant annet ved å se flere diskrimineringsgrunnlag i sammenheng .	Prošeakta lea vuolgán ráđđehusa buohkanas áŋgiruššamis dásseárvvuin ja vealaheami vuostálastimiin , earret eará geahčadettiin eanet vealahansivaid gittalagaid .
Det er viktig at Sametinget integrerer likestillings og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet , og aktivt fremmer økt tilgjengelighet og universell utforming i tråd med ny lovgivning og nasjonale målsettinger .	Dehálaš lea ahte Sámediggi searvada dásseárvo- ja vealaheami vuostálasti barggu doaibmasis , ja árjjalaččat ovddida eambbo olámuddovuođa ja universála hábmema ođđa lágaid ja riikkalaš ulbmiliid mielde .
3.2.1 Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009– 2012 I 2009 la BLD fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012 .	3.2.1 Doaibmaplána ovddidan dihtii ovttadássásašvuođa ja eastadan dihtii čearddalaš vealaheami áigodahkii 2009–2012 Jagi 2009 MDD almmuhii Doaibmaplána ovddidan dihtii dásseárvvu ja eastadan dihtii čearddalaš vealaheami áigodahkii 2009–2012 .
Sametinget deltar i referansegruppa for planen .	Sámediggi lea mielde plána referánsajoavkkus .
Flere tiltak i planen retter seg mot den samiske befolkningen bl.a. kartlegging av hvordan samepolitikken ivaretas på lokalt og regionalt nivå ( Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ) og rekruttering til samisk utdanning ( Kunnskapsdepartementet ) .	Máŋga doaibmabiju plánas leat sámi álbmoga várás , earret eará doaibmabidju mii galgá kártet mo sámepolitihkka vuhtiiváldojuvvo báikkálaš ja guvllolaš dásis ( Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ) ja doaibmabidju mii galgá dutkat mo studeanttaid lea vejolaš oaččohit sámi oahpahussii ( Máhttodepartemeanta ) .
På oppdrag fra BLD har FAFO i 2009 utarbeidet rapporten « Lesbiske og homofile i Sápmi .	MDDa gohččuma mielde lea FAFO jagi 2009 ráhkadahttán raportta « Lesbalaččat ja homofiillat Sámis .
En narrativ levekårsundersøkelse . »	Narratiiva eallindilleiskkadeapmi . »
Undersøkelsen er knyttet til regjeringens handlingsplan « Bedre livskvalitet blant lesbiske , homofile , bifile og transpersoner 2009–2014 » .	Iskkadallan čatnasa ráđđehusa doaibmaplánii « Buoret eallinkvalitehta lesbalaččaide , homofiillaide ja tránsalaččaide áigodahkii 2009–2014 » .
Som et ledd i oppfølging av denne planen ble det i 2009 bevilget midler til Landsforeningen for lesbiske , homofile , bifile og transpersoner for å tilgjengeliggjøre informasjon på samisk .	Dán plána čuovvoleami oassin juolluduvvojedje jagi 2009 ruđat Lesbalaččaid , homofiillaid ja tránsalaččaid riikkasearvái juohkin dihtii dieđuid sámegillii .
3.3 Samisk statistikk	3.3 Sámi statistihkka
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.15.4 .	Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.15.4 .
Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet i samarbeid med Sametinget i 2006 med formål om å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger særlig i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Statistihka fágalaš analysajoavku ásahuvvui ovttasráđiid Sámedikkiin jagi 2006 ja ulbmil lei nannet dieđuid árvvoštallama ja mearrideami vuođđun erenoamážit stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamiid oktavuođas .
Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	Joavkku doaibmamearrádus lea juohke jagi almmuhit raportta mas leat guovdilis ovdánandovdomearkkaid visogovva ja analysa sámi servodagas .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner .	Raporta biddjojuvvo ráđđádallamiid vuođđun .
port « Samiske tall forteller 2 » ( 2009 ) viser følgende : – Det er ikke funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen , slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper .	Joavkku nuppi raportta « Sámi logut muitalit 2 » ( 2009 ) bohtosat čájehit čuovvovačča : – Eai leat gávnnahuvvon čielga erohusaid sápmelaččaid dearvvašvuođas ja dáža ássiid dearvvašvuođas , nu go lea dieđihuvvon muhtun eará álgoálbmogiid hárrái .
Samer er for øvrig mer misfornøyd med helsevesenet enn nordmenn .	Muđuid leat sámit eambbo duhtameahttumat dearvvašvuođalágádussii go dážat .
– Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift , jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste ti år .	– Bargiid lohku lea njiedjan vuođđoealáhusain boazodoalus , eanadoalus ja guolástusas sámi ássanguovlluin maŋimus logijagiid .
– I årene 2006–2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i Samisk som 2. språk ned med 593 elever , dvs. at faget mistet 29 pst. av elevene sine de tre siste årene .	– Áigodaga 2006 – 2009 njiejai 593 ohppiin daid vuođđoskuvlaoahppiid lohku geat ožžo oahpu Sámegielas nubbigiellan , dat mearkkaša ahte fága massii 29 pst ohppiin maŋimus golmma jagis .
– Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området ( Sametingets område for tilskudd til samiske næringstiltak ) viser at det er flere som ikke gjennomfører videregående opplæring enn landsgjennomsnittet .	– Oahppodássi olbmuin gaskal 24 ja 65 jagi geat ásset SOF-guovllus ( Guovllus mas Sámediggi addá doarjagiid sámi ealáhusdoaimmaide ) čájeha ahte leat eanebut geat eai čađat joatkkaoahpu go dat geat riikkas gaskamearálaččat eai čađat joatkkaoahpu .
På den annen side har kvinner i dette området relativ høy andel av de som har fullført universitets- og høgskoleutdanning .	Nuppe dáfus lea dán guovllus daid nissoniid lohku geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlaoahpu , viehka allat .
Andelen er høyere enn landsgjennomsnittet i områdets spredtbygde strøk , mens den er litt under i tettsteder .	Lohku lea alit go riikka gaskamearri guovllu boaittobeliin , muhto dat lea veaháš unnit go riikka gaskamearri čoahkkebáikkiin .
Andelen menn med universitets- og høgskoleutdanning i dette området er lavere enn landsgjennomsnittet , spesielt i tettsteder .	Albmáid oassi guđiin lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu dán guovllus lea unnit go riikka gaskamearri , erenoamážit čoahkkebáikkiin .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet støtter årlig arbeidet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk og arbeidet til Statistisk sentralbyrå med produksjon av Samisk statistisk årbok som utgis annet hvert år .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta doarju jahkásaččat Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku barggu ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga barggu sámi statistihkalaš jahkegirjji ráhkadeamis mii ilbmá juohke nuppi jagi .
Regionalpolitikk Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.7 .	3.4 Regionálapolitihkka Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.7 .
Regjeringen legger stor vekt på den distriktsog regionalpolitiske utviklingen , og ser det som svært positivt at Sametinget har engasjert seg i spørsmålet om sikring og utviking av samiske bygder .	Ráđđehus atná boaittobealle- ja regionálapolitihkalaš ovdáneami hui dehálažžan , ja atná viehka buorrin ahte Sámediggi nu sakka berošta sámi báikegottiid sihkkarastimis ja ovddideamis .
Samisk statistikk viser at antallet sysselsatte i primærnæringene reindrift , jordbruk og fiske i samiske bosettingsområder er redusert i løpet av de siste tiårene .	Sámi statistihkka čájeha ahte bargiid lohku vuođđoealáhusain boazodoalus , eanadoalus ja guolástusas sámi ássanguovlluin lea unnon maŋimus logijagiid .
Det er nedgang i antallet årsverk innen samisk reindrift , og det er nedgang i antallet fiskere og i antallet gårdsbruk i de fleste kommuner med samisk befolkning ( jf. Samiske tall forteller II ) .	Jahkedoaimmaid lohku lea njiedjan sámi boazodoalus , ja guolásteddjiid lohku lea geahppánan ja šibitdáluid lohku eanaš gielddain main sámit orrot , lea unnon ( gč. Sámi logut muitalit II ) .
Dette må ses sammen med data om nedgangen i folketallet , som særlig skyldes utflytting .	Dán ferte buohtastahttit dieđuiguin mat muitalit olmmošlogu njiedjama birra , ja erenoamážit dieđuiguin mat muitalit olbmuid eretfárrema birra .
Slik Sametinget påpeker i sin årsmelding , hviler ansvaret for bygdeutvikling på mange parter ;	Nu go Sámediggi čujuha jahkedieđáhusastis , de lea báikegottiid ovddideami ovddasvástádus máŋgga bealis , sihke stáhtas , fylkkas , gielddain ja Sámedikkis .
Økt samarbeid mellom sektorer , mellom regionale og statlige aktører , og mer direkte tiltaksrettede « spleiselag » mellom aktører i næringslivet , viser at det er vilje til økonomisk satsing og dialog om næringsutvikling og satsing på lokalsamfunnsutvikling .	Surggiid gaskasaš lassáneaddji ovttasbargu , regionála ja stáhtalaš doaibmiid lassáneaddji ovttasbargu ja ealáhusaid oasálaččaid eanebut njuolgga « lágiduvvon » oktasaš veahkeheapmi , čájehit ahte lea dáhttu ekonomalaččat áŋgiruššat ja gulahallat ealáhusovddideami birra ja áŋgiruššat báikegottiid ovddidemiin .
Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil .	Dehálaš ulbmil boaittobealle- ja regionálapolitihkas lea ahte buohkain galgá leat duohta friddjavuohta ásaiduvvat gosa sii háliidit .
Regjeringen har således klare mål for stedsutvikling og utvikling av attraktive lokalsamfunn .	Ráđđehusas lea ge nu čielga ulbmilat ovddidit báikegottiid ja ovddidit geasuheaddji báikkálaš servodagaid .
Her vil Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommuner med samisk befolkning være viktig , så vel som det arbeidet som Sametinget gjør med egne støtteordninger og næringsavtaler , og i forhold til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv .	Das leat Sámedikki ovttasbargošiehtadusat daiguin fylkkagielddaiguin main sámit orrot , dehálaččat , ja dat ge bargu maid Sámediggi dahká doarjjaortnegiiguin ja ealáhusšiehtadusaiguin , ja Lotnolas ealáhusaid ja mátkeealáhusaid árvoháhkanprográmma ektui .
Regjeringens satsinger på entreprenørskap er viktig for å skape utvikling i samiske bygder og lokalsamfunn .	Ráđđehusa áŋgiruššan entreprenevravuođain lea dehálaš vuohki váikkuhit ovdáneapmái sámi giliin ja báikegottiin .
Samfunnsutviklingen tilsier at man her i stadig større grad er avhengig av å skape sin egen arbeidsplass for å bli boende .	Servodatovdáneapmi doppe orru leamen nu ahte olmmoš eambbo go ovdal ferte oaččohit áigái iežas bargosaji jus háliida doppe ássat .
St.meld. nr. 30 ( 2008–2009 ) « Klima for forskning » understreker betydningen av næringsetableringer og entreprenørskap i samiske samfunn .	dieđ. nr 30 ( 2008–2009 ) « Klima for forskning » ( Dálkkádat dutkama várás ) deattasta dehálažžan ásahit ealáhusaid ja entreprenevravuođa sámi servodagaide .
Forskning , kompetanseoppbygging og fokus på entreprenørskap i utdanningen står sentralt for å realisere målene i regjeringens satsing på entreprenørskap .	Dutkan , gelbbolašvuođahuksen ja entreprenevravuođa čalmmusteapmi oahpahusas leat guovdilis oasit go áigumuš lea ollašuhttit Ráđđehusa entreprenevravuođa áŋgiruššama ulbmiliid .
Også den næringspolitiske og den regionalpolitiske dimensjonen er viktig .	Ealáhuspolitihkalaš ja regionálapolitihkalaš viidodagat ge leat dehálaččat .
Skolene utvikler opplegg som legger til rette for entreprenørskap , og vektlegger samarbeid med lokalsamfunnet ( partnerskapsavtaler ) .	Skuvllat ovddidit lážáldagaid mat láhcet buriid dilálašvuođaid entreprenevravuhtii , ja deattuhit ovttasbarggu báikkálaš servodagain dehálažžan ( doaibmaguoibmevuođa soahpamušaid ) .
Den næringspolitiske dimensjonen innebærer å utvikle innovasjon og entreprenørskap ved å bygge på de fortrinn som man har i de enkelte lokalsamfunnene .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra nevravuođa dan láhkai ahte báikegottiid ovdamunit váldojuvvojit atnui .
Det innebærer å samarbeide om å legge til rette for innovasjon og entreprenørskap på alle forvaltningsnivåer .	Dat sisttisdoallá ahte ferte láhčit vejolašvuođaid hutkáivuhtii ja entreprenevravuhtii buot hálddahusdásiin .
( Jf. St.meld. nr. 25 ( 2008–2009 ) om distrikts- og regionalpolitikken , og St.meld. nr. 7 ( 2008–2009 ) Et nyskapende og bærekraftig Norge . )	dieđ. nr. 25 ( 2008–2009 ) boaittobealle- ja regionálapolitihka birra , ja Std . dieđ. nr. 7 ( 2008–2009 ) Hutkás ja ceavzilis Norga . ) .
Regjeringen har utviklet Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen for å sikre utviklingen av fagmiljøer som kan ivareta entreprenørskap og innovasjon på alle utdanningsnivåer .	Ráđđehus lea ovddidan Doaibmaplána entreprenevravuođa várás oahpahusas sihkkarastin dihtii fágabirrasiid mat sáhttet fuolahit entreprenevravuođa ja hutkáivuođa buot oahpahusdásiin .
En særlig satsing på Nord-Norge går også inn i handlingsplanen .	Erenoamáš áŋgiruššan DavviNorggas lea maiddái mielde Doaibmaplánas .
Et eget nettverk for entreprenørskap i samiske områder er også dannet .	Sierra entreprenevravuođa fierpmádat maid lea vuođđuduvvon sámi guovlluin .
3.5 Internasjonal politikk 3.5.1 Nordområdene Strategidokumentet Nye byggesteiner i Nord – Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi ble presen 2009– 2010	Riikkaidgaskasaš politihkka 3.5.1 Davviguovllut Strategiijadokumeanta Ođđa huksengeađggit davvin – Boahtte lávki ráđđehusa davviguovlostrategiijas almmuhuvvui njukčamánus 2009 .
De konkrete satsingene som er nevnt i strategidokumentet , er innrettet i et 10–15 års perspektiv .	Konkrehta áŋgiruššamat mat leat namahuvvon strategiijadokumeanttas , leat jurddašuvvon 10–15 jagi áigeguhkkodahkii .
Prioriteringen mellom de forskjellige satsingene , rekkefølgen på iverksettingen og tempoet i fremdriften , vil bli løpende vurdert og fremgå av regjeringens årlige budsjettfremlegg for Stortinget .	Doaibmabijuid vuoruheapmi , daid álggaheami vuorroortnet ja čađahanleaktu galget dađistaga oktilaččat árvvoštallojuvvot ja boahtit ovdan ráđđehusa jahkásaš bušeahttaovddidemiin Stuorradiggái .
Som det går frem av Nye byggesteiner i Nord , vil satsing på tiltak i nordområdene måtte ti1passes regjeringens øvrige satsingsområder og det økonomiske handlingsrommet i det enkelte budsjettår .	Nu go boahtá oidnosii Ođđa huksengeađggit davvin-dokumeanttas , de ferte doaibmabijuid čađaheapmi davviguovlluin heivehuvvot ráđđehusa eará áŋgiruššansurggiide ja bušeahttajagi ekonomalaš doaibmanvejolašvuhtii .
Regjeringen har etablert jevnlig kontakt og dialog med Sametinget om nordområdespørsmål og har tatt opp urfolksspørsmål i det bilaterale samarbeidet med Russland og innenfor regionale samarbeidsordninger som Barentssamarbeidet og Arktisk råd .	Ráđđehus lea ásahan jeavddalaš oktavuođa ja gulahallama Sámedikkiin davviguovlogažaldagaid birra ja lea váldán ovdan álgoálbmotáššiid guovtteriikagaskasaš ovttasbarggus Ruoššain ja dakkár regionála ovttasbargoortnegiid oktavuođas go Barentsovttasbarggus ja Árktalaš ráđis .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet har løpende kontakt og dialog med andre departementer i oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi og - satsning som berører urfolk i nord .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea oktilis oktavuohta ja gulahallan eará departemeanttaiguin ráđđehusa davviguovlostrategiija oktavuođas ja dan áŋgiruššama oktavuođas mii guoská davi álgoálbmogiidda .
Det nye senteret for klima og miljø i Tromsø vil også ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk .	Ođđa dálkkádaga ja birrasa guovddážis Romssa gávpogis lea maiddái fokus álgoálbmogiidda guoski čuolbmačilgehusaide .
Både samiske forskningsinstitusjoner og Sametingets sekretariatet er trukket med i utformingen av senteret faglig og organisatorisk i prosessen .	Sihke sámi dutkanásahusat ja Sámedikki čállingoddi besset searvat dan prosessii mas guovddáš galgá hábmejuvvot fágalaččat ja hálddahuslaččat .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 gitt støtte til Skoltesamisk kultur over grenser – et grenseoverskridende prosjekt som i hovedsak er støttet av Interreg Sápmi med nasjonal finansiering fra Finland og Norge .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea jagi 2009 addán doarjaga prošektii Nuortalaš kultuvrra rájáid rastá – rádjárasttideaddji prošeakta man eanaš leat ruhtadan Interreg Sápmi ja masa Suopma ja Norga leat addán riikkalaš ruhtadoarjagiid .
Videre har departementet gitt støtte til arbeidet i SamiNorth – Samiske institusjoners nordområdenettverk , Senter for nordlige folk til utvikling av utstilling om nordlige folk og Internasjonalt reindriftssenter til kompetanseutvikling .	2009– 2010 SamiNorth-bargui – Sámi ásahusaid davviguovlofierpmádahkii , Davviálbmogiid guovddážii mii áigu ráhkadit čájáhusa davviálbmogiid birra , Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddážii gelbbolašvuođaovddideapmái .
Siktemålet er at reindriftsrelatert informasjon på engelsk , russisk og samisk skal være tilgjengelig via reindriftsportalen .	Ulbmil lea ahte boazodollui guoski diehtojuohkima galgá leat vejolaš oažžut eŋgelasgillii , ruoššagillii ja sámegillii boazodoallouskádaga bokte .
Departementet har også gitt støtte til Samisk høgskole til å videreføre CEAVVI som er et delprosjekt av det internasjonale klimaprogrammet EALÁT som er støttet av Forskningsrådet .	Departemeanta lea maiddái addán doarjaga Sámi allaskuvlii vai dat beassá joatkit CEAVVI-prošeavtta mii lea riikkaidgaskasaš dálkkádatprošeavtta EALÁHA oassi .
EALÁT er et samarbeid mellom flere titalls forskere og fagmiljøer fra flere arktiske land .	Dutkanráđđi lea dorjon EALÁT-prošeavtta . EALÁT lea máŋgga árktalaš riikka moaddelot dutki ja dutkanbirrasa ovttasbargu .
Kultur- og kirkedepartementet har i 2009 støttet etableringen av et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino som skal fremme samisk film og filmskapning i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea jagi 2009 dorjon riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddáža ásaheami Guovdageidnui mii galgá ovddidit sámi filmma ja filbmadahkama Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
I tillegg har Sametinget bidratt med støtte til filmsenteret .	Dan lassin lea Sámediggi juolludan ruđa filbmaguovddážii .
Utenriksdepartementet har gitt støtte til Samerådet til styrking av lokale samiske samfunn og språk i Nordvest-Russland , og til å styrke grenseoverskridende samarbeid og informasjon gjennom samiske media .	Olgoriikadepartemeanta lea addán doarjaga Sámiráđđái mii áigu nannet báikkálaš sámi servodagaid ja gielaid Davvioarje-Ruoššas , ja mii maid áigu nannet rádjarasttideaddji ovttasbarggu ja diehtojuohkima sámi mediaid bokte .
med midler til Karasjok kommune til å utvikle kunnskap og kompetanse innen internasjonal handel hos foretak og kommunale næringsutviklingsaktører i 15 grensekommuner i Finland , Norge , Russland og Sverige .	Departemeanta lea dasto juolludan ruđaid Kárášjoga gildii mii háliida buoridit máhtu ja gelbbolašvuođa riikkaidgaskasaš gávppašeamis fitnodagain ja gielddalaš ealáhusovddideaddji doaibmiin 15 rádjagielddas Suomas , Norggas , Ruoššas ja Ruoŧas .
Siktemålet er å utvikle nettverkssamarbeid med særlig fokus på eliminering av grensehindringer .	Ulbmil lea ovddidit fierpmádatovttasbarggu man erenoamáš ulbmil lea rádjaheađuštemiid jávkadeapmi .
I forhold til årsrapportens omtale i kap. 2.11.3.10 av Barentssamarbeidet bemerker Utenriksdepartementet at Norge og Sverige har gitt økonomisk støtte til urfolks deltagelse i arbeidsgruppen for urfolk ( WGIP ) og andre arbeidsgrupper .	Barentsovttasbarggu válddahallama ektui jahkedieđáhusa kapihttalis 2.11.3.10 Olgoriikadepartemeanta mearkkaša ahte Norga ja Ruoŧŧa leat addán ruđalaš doarjaga álgoálbmogiid oassálastimii álgoálbmogiid bargojovkui ( WGIPii ) ja eará bargojoavkkuide .
Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes har en fast ansatt urfolksmedarbeider som arbeider med prosjekter og samtidig er sekretær for urfolksgruppen .	Norgga Barentsčállingottis Girkonjárggas lea álgoálbmotmielbargi virgáduvvon bissovaččat gii bargá prošeavttaiguin ja gii seammás lea álgoálbmotjoavkku čálli .
Det er et nært samarbeid med det internasjonale Barentssekretariatet ( IBS ) , som har en urfolksmedarbeider finansiert av Sametinget og Utenriksdepartementet .	Lea lagaš ovttasbargu riikkaidgaskasaš Barentsčállingotiin ( IBČain ) , mas lea álgoálbmotmielbargi man Sámediggi ja Olgoriikadepartemeanta ruhtadit . .
Regjeringen la i september 2009 frem Mulighetenes landsdel . Handlingsplan for kultur i Nordområdene , som inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å synliggjøre , sikre og styrke kulturlivet og kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene , herunder også samisk kultur .	Ráđđehus almmuhii čakčamánus 2009 Vejolašvuođaid riikkaoassi — Doaibmaplána kultuvrra várás Davviguovlluin , mii siskkilda arvat doaibmabijuid mat galget leat mielde oainnosmahttimin , sihkkarastimin ja nannemin kultureallima ja kultursuorggi ovddideami Davviguovlluin , dás maiddái sámi kultuvrra .
Handlingsplanen inneholder tiltak til styrking av kulturfeltet i NordNorge , styrking av norsk-russisk kultursamarbeid og styrking og videreføring av annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene .	Doaibmaplána sisttisdoallá doaibmabijuid mat galget nannet Davvi-Norgga kultursuorggi , mat galget nannet Norgga ja Ruošša gaskasaš kulturovttasbarggu ja mat galget nannet ja ovddidit eará riikkaidgaskasaš kul 2009– 2010
I tråd med handlingsplanen vil Kulturdepartementet arbeide for å styrke samisk kultur og nasjonale minoriteters kultur .	Doaibmaplána mielde Kulturdepartemeanta áigu eambbo bargat nannen dihtii sámi kultuvrra ja nationála unnitloguid .
Som ledd i styrkingen av det norsk-russiske kultursamarbeidet er det etablert et treårig samarbeidsprogram .	Ráhkaduvvon lea golmmajahkásaš ovttasbargoprográmma mii galgá leat oassi norgalašruoššalaš kulturovttasbarggu nanosmahttimis .
Her er samisk kultur og urfolkskultur trukket frem som et av fem fokusområder i programperioden 2010–2012 .	Das lea sámi kultuvra ja álgoálbmotkultuvra čalmmustahttojuvvon okta viđa áŋgiruššansuorggis prográmmaáigodagas ( 2010–2012 ) .
Kulturdepartementet har bidratt til næringsutvikling basert på samisk kultur gjennom et tilskudd til Hermetikken næringshage til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen .	Kulturdepartemeanta lea váikkuhan sámekultuvrra vuđot ealáhusovddideapmái go dat lea juolludan ruđaid Hermetikken næringshage nammasaš prošektii man ulbmil lea válmmaštit ja čađahit prográmma sámi kulturealáhusdoaimmaheaddjiide Barentsguovllus .
Areal og miljøpolitikk 3.6.1 Naturmangfoldloven Det vises til Sametingets årsmelding pkt. 2.8.4.17 om vern .	3.6 Areála ja biraspolitihkka 3.6.1 Luonddušláddjiivuođaláhka Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa čuoggái 2.8.4.17 suodjaleami birra .
Den nye Lov om forvaltning av naturens mangfold ( naturmangfoldloven ) trådte i kraft 1. juli 2009 .	Ođđa Láhka luonddušláddjiivuođa hálddašeami birra ( luonddušláddjiivuođaláhka ) fámuiduvai suoidnemánu 1. b. 2009 .
Loven legger til grunn at samisk kultur og livsstil alltid har vært sterkt knyttet til naturen .	Láhka atná vuođđunis ahte sámi kultuvra ja eallinvuohki álot leat leamaš gittalagaid luondduin .
Dette kommer blant annet til uttrykk i lovens formål ( § 1 ) og i bestemmelsen om kunnskapsgrunnlaget ( § 8 ) .	Dát boahtá oidnosii earret eará lága ulbmilis ( § 1 ) ja mearrádusas máhttovuo ? u birra ( § 8 ) .
Sametingets virksomhet 2009 get ved vedtak i eller i medhold av naturmangfoldloven , noe som også følger av konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27 .	§ 14 , nubbi lađas dadjá ahte sámi luondduvuođđu galgá doarvái deattuhuvvot go mearrádus dahkkojuvvo luonddušláddjilágas dahje dan vuođul , ja dat čuovvu maiddái konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra artihkkalis 27 .
Dette er for første gang synliggjort ved at det i formålsparagrafen for Sjunkhatten nasjonalpark i Nordland heter : « Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget » .	Dát lea vuosttamuš geardde oainnomahttojuvvon go Sjunkhattena álbmotmeahci ulbmilparagráfas daddjojuvvo : Ulbmil siskkilda maiddái sámi luondduvuođu seailluheami » .
Det er videre tatt inn en bestemmelse i loven om ivaretakelse av urfolks og lokalbefolkningers interesser når fordelene fra utnytting av genetiske ressurser fra naturen skal fordeles .	Dasto lea váldojuvvon mielde mearrádus láhkii álgoálbmogiid ja báikkálaš olbmuid beroštusaid birra go luonddu genehtalaš resurssaid ávki juogaduvvo .
Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 52 ( 2008–2009 ) .	Muđuid čujuhuvvo Ot. proposišuvdnii nr. 52 ( 2008–2009 ) .
Det har vært gjennomført flere konsultasjonsrunder med Sametinget i vernesaker etter naturvernlovgivningen .	Leat leamaš máŋga ráđđádallanvuoru Sámedikkiin suodjalusáššiin luonddusuodjaluslágaid vuođul .
Konsultasjonene mellom Sametinget og Miljøverndepartementet har enten vært konkrete drøftingsmøter og / eller en rekke kontakter ofte gjennom e-postutveksling av konkrete tekstforslag på administrativt nivå .	Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskasaš ráđđádallamat leat leamaš sihke dahje jogo konkrehta árvaladdančoahkkimat ja/dahje oktavuođat dávjá konkrehta teakstaevttohusaid epoastalonuhallamin hálddahuslaš dásis .
Det har også vært konsultasjonsmøter mellom Sametinget og vedkommende fylkesmann / Direktoratet for naturforvaltning .	Leat maiddái leamaš ráđđádallančoahkkimat gaskal Sámedikki ja áššáigullevaš fylkkamánne / Luonddugáhttendirektoráhta .
Møtene gjelder både nye vernesaker og arbeidet med forvaltningsplaner .	Čoahkkimat leat dollojuvvon sihke suodjalusáššiid birra ja barggu birra hálddahusplánaiguin .
Konsultasjonene har vært gjennomført innenfor en åpen og tillitsfull ramme , og det er oppnådd enighet i alle saker .	Ráđđádallamat leat čađahuvvon rabas ja oskkáldas rápma siskkobealde , ja ovttamielalašvuohta lea juksojuvvon buot áššiin .
Sametinget har i mange enkeltsaker opptrådt som konstruktivt mellomledd mellom offentlig miljøvernmyndighet og ulike samiske interesser .	Sámediggi lea ollu buođu áššiin doaibman almmolaš birasgáhtteneiseválddi ja iešguđetlágan sámiid beroštumiid konstruktiiva gaskalađasin .
Det er regjeringens målsetting at nasjonalparkplanen ( St.meld. nr. 62 ( 1991–92 ) skal være sluttført i løpet av 2010 .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte álbmotmeahcceplána ( Std . dieđ. nr. 62 áigodahkii 1991–92 ) galgá leat válmmaš jagi 2010 mielde .
I områder med samiske interesser gjenstår følgende planer : Finnmark : Verneplan for utvidelse av Øvre Anarjokha nasjonalpark og verneplan for Goahtteloubbal nasjonalpark , Troms : Verneplan for Rohkunborri nasjonalpark og verneplan for Kvænangsbotn / Navitdalen .	Guovlluin main leat sámi beroštumit , váilot vel dát plánat : Finnmárkkus : Bajit Anárjoga álbmotmeahci viiddideami suodjalanplána ja Goahteluobbala álbmotmeahci suodjalanplána . Romssa fylkkas : Rohkunbori álbmotmeahci suodjalanplána ja Návuonbađa / Návetvuomi suodjalanplána .
Nordland : Verneplan for Sundsfjordfjella .	Nordlánddas : Sundsfjordfjella suodjalanplána .
I tillegg gjenstår verneplan for myr og våtmarker i Finnmark .	Dan lassin váilu jekkiid ja nješšiid suodjalanplána Finnmárkkus .
For å sikre fremdriften i gjenstående vernesaker i de tre nordligste fylkene , har Miljøverndepartementet for 2010 bevilget 1 million kroner til Sametinget for å styrke Sametingets kapasitet i arbeidet med vernesaker i samiske områder .	Sihkkarastin dihtii ahte báhcán suodjalanáššit ovdánit golmma davimus fylkkas , de lea Birasgáhttendepartemeanta jahkái 2010 juolludan miljon ruvnno Sámediggái vai bargonákca nannejuvvo suodjalanáššiin sámi guovlluin .
Regjeringen tar sikte på å fremme verneplanen for Rohkunborri nasjonalpark før sommeren 2010 .	Ráđđehusas lea áigumuš ovddidit Rohkunbori álbmotmeahci suodjalanplána ovdal geasi 2009 .
Direktoratet for naturforvaltning har konsultert Sametinget , Hjerttind / Altevatn / Fagerfjell og Gielas reinbeitedistrikter , samt Talma sameby 28. og 29. september 2009 .	Luondduhálddašandirektoráhta lea ráđđádallan Sámedikkiin ja Hjerttind / Altevatn / Fagerfjell ja Gielas orohagaiguin , ja vel Dálmmá čearuin čakčamánu 28. ja 29. beivviid 2009 .
Miljøverndepartementet har hatt møter med Talma sameby 25. mars 2010 i Kiruna .	Birasgáhttendepartemeanta lea doallan čoahkkima Dálmmá čearuin njukčamánu 2010 Gironis .
På møtet i Kiruna deltok også representanter fra Sametinget , direktoratet og fylkesmannen .	Girona čoahkkimis oassálaste maiddái Sámedikki , direktoráhta ja fylkkamánne ovddasteaddjit .
Pr. 1. mai 2010 er konsultasjonsrunden her ennå ikke avsluttet .	Miessemánu 1. b. 2010 ii leat ráđđádallanvuorru dás vel loahpahuvvon .
Den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker og andre store verneområder skal gradvis implementeres i løpet av 2010 .	Álbmotmehciid ja eará stuorra suodjalanguovlluid hálddašanmálle galgá dađistaga čađahuvvot jagi 2010 mielde .
I områder med samiske interesser skal bl.a. Sametinget oppnevne representanter til de interkommunale verneområdestyrene .	Guovlluin main leat sámi beroštumit , galgá earret eará Sámediggi nammadit ovddasteddjiid suodjalanguovlostivrraide .
Det er nylig igangsatt en planprosess for Dåapma nasjonalpark på Nord-Fosen i Sør-Trøndelag .	Gieskat lea álggahuvvon plánaproseassa Dåapma álbmotmeahci várás mii lea Davvi-Fosenis Lulli-Trøndelágas .
Det skal etableres et arbeidsutvalg for verneplanarbeidet i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag .	Ásahuvvot galgá bargojuogus suodjalanbarggu várás Davvi-Trøndelága fylkkamánne olis .
Representanter fra berørte samiske interesser , herunder Fosen / Njaarke reinbeitedistrikt vil bli invitert til å delta i arbeidsutvalget .	Guoskkahuvvon sámi beroštumiid ovddasteaddjit , dás maiddái Fosen / Njaarke orohat , bovdejuvvojit searvat bargojuhkosii .
Etter samråd med Sametinget er arbeidet med verneplan for Tysfjord / Hellemo i Nordland foreløpig stilt i bero .	Ovttasráđiid Sámedikkiin lea Divttasvuona / Vuodnabadá suodjalanplána bargu Nordlánddas vuos bissehuvvon .
Det vil bli tatt stilling til spørsmålet om gjenoppstart i 2011 .	Gažaldat galgá go dat fas álggahuvvot jagi 2011 , galgá mearriduvvot .
3.7 Kulturminnevern I behandlingen i Stortinget av saken om Riksrevisjonens undersøking av hvordan Miljøverndepartementet ivaretar det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygninger , uttalte miljø- og utviklingsministeren at han var enig med kontrollog konstitusjonskomiteen i at det var nødvendig å iverksette ulike typer tiltak for å sikre en god måloppnåelse innen 2020 , og videre at departementet vil komme tilbake til Stortinget med et nærmere opplegg for oppfølging av Riksrevisjonens rapport på et senere tidspunkt .	ovddádusministtar dajai ahte son lea ovttaoaivilis dárkkástus- ja konstitušuvdnalávdegottiin ahte lea dárbbašlaš álggahit máŋggalágan doaibmabijuid sihkkarastin dihtii buori ulbmiljuksama ovdal jagi 2020 , ja viidáseappot ahte departemeanta maŋŋá máhccá Stuorradiggái lagat lážáldagain mii galgá čuovvolit Riikkarevišuvnna raportta .
3.8 Kultur 3.8.1 Samisk kultur Det vises til kapittel 6 Kultur i Sametingets årsmelding .	Kultuvra 3.8.1 Sámi kultuvra Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 6 Kultuvra .
Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og - tiltak overført til Sametinget .	Jagi 2002 rájes lea hálddašanovddasvástádus arvat kulturásahusain ja - doaibmabijuin sirdojuvvon Sámediggái .
Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål , post 53 Samiske kulturformål .	Sámediggi hálddaša rápmajuolludusa kulturulbmiliidda mii lea stáhtabušeahta kapihttalis 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasttas 53 Sámi kulturulbmilat .
Det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur .	Lea Sámedikki ovddasvástádus vuoruhit dán ráma siste ja fuolahit ahte ruđat geavahuvvojit nu bures go vejolaš nannet ja seailluhit sámi kultuvrra .
Bevilgningen skal dekke følgende formål : samiske musikkfestivaler , samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag , utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner , Beaivváš Samiske Nasjonalteater , tidsskriftet Nuorttanaste , stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov , Sametingets bibliotek , mobil bibliotektje 2009– 2010	Juolludus galgá gokčat čuovvovaš ulbmiliid : sámi musihkkafestiválaid , sámi dáiddárstipeanddaid ja stipeandalávdegottiid mávssuid , čájáhusmávssuid sámi dáiddaásahusaide , Beaivváš Sámi Nationálateáhtera , áigečállaga Nuorttanaste , báikenammabálvalusa ja sámi giellalága čuovvoleami , Sámedikki bibliotehka , mobiila bibliotehkabálvalusa ja sámi dávvirvuorkkáid .
Sametingets virksomhet 2009 neste og samiske museer .	Muđuid Sámediggi juogada ruđaid iežas vuoruhemiid mielde .
Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320 , post 53 er i 2010 på nær 65,4 mill. kroner , en økning på 3,3 mill. kroner fra året før .	Juolludus sámi kulturulbmiliidda kapihttalis 320 , poasttas 53 lea jahkái 2010 sullii 65,4 milj. ruvnno , mii lea 3,3 milj. ruvnno eanet go jagi ovdal .
Siden 2005 er bevilgningen på denne posten økt med over 33 mill. kroner .	Jagi 2005 rájes lea juolludus dán poasttas lassánan eambbo go 33 milj. ruvnnuin .
Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk , i samsvar med intensjonene i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet .	Ulbmil lasihemiin lea buoridit Sámedikki vejolašvuođa jođihit aktiiva kulturpolitihka , daid áigumušaid vuođul mat leat Soria Moriajulggaštusas ja Kulturloktemis .
I 2009 flyttet Samisk arkiv inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino .	Jagi 2009 fárrii Sámi arkiiva ođđa Sámi dieđavissui ( Diehtosiidii ) mii lea Guovdageainnus .
I den forbindelse ble driftsbevilgningen til Samisk arkiv , som ligger under det statlige Arkivverket , økt med 2,2 mill , kroner i statsbudsjettet for 2010 .	Dan oktavuođas juolludeapmi Sámi arkiivii , mii gullá stáhtalaš Arkiivalágádussii , lasihuvvui 2,2 milj. ruvnnuin jagi 2010 stáhtabušeahtas .
I tillegg ble det bevilget 1,1 mill. kroner til investeringer .	Dan lassin juolluduvvui 1,1 milj. ruvnno investeremiidda .
Over statsbudsjettets kap. 323 Musikkformål , post 72 Knutepunktinstitusjoner er det i 2010 bevilget 1,5 mill , kroner til Riddu- Riđđu Festivála .	Stáhtabušeahta kapihttalis 323 Musihkkaulbmilat , poasttas 72 Guovddášásahusat lea jahkái 2010 juolluduvvon 1,5 milj. ruvnno Riddu-Riđđu Festiválii .
Festivalen er gitt status som knutepunkt fra 2009 .	Festivála lea ožžon guovddáš árvodási jagi 2009 rájes .
Med henvisning til St.meld. nr. 32 ( 2007–2008 ) Bak kulissene , ble det i Prop .	dieđáhussii nr. 32 ( 2007–2008 ) Bak kulissene , evttohuvvui Proposišuvnnas 1 S
1 S ( 2009–2010 ) foreslått å overdra statens aksjeandel på kr 40 000 i Beaivváš Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget i 2010 .	2009– 2010 ( 2009–2010 ) sirdit stáhta 40 000 ruvdnosaš oasusoasi Beaivváš Sámi Nationálateáhteris buhtadusa haga Sámediggái jagi 2010 .
Forslaget ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2009 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 .	Stuorradiggi dohkkehii árvalusa juovlamánu 15. b. 2009 jagi 2010 stáhtabušeahta meannudeami oktavuođas .
Kulturdepartementet vil i løpet av 2010 overdra statens aksjeandel på kr 40 000 i Beaivvás Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget , jf. vedtak VII , Prop . 1 S ( 2009–2010 ) for Kultur- og kirkedepartementet .	Kulturdepartemeanta áigu jagi 2010 sirdit stáhta 40 000 ruvdnosaš oasusoasi Beaivváš Sámi Našonálateáhteris buhtadusa haga Sámediggái , gč. Kultur- ja girkodepartemeantta mearrádusa VII , Prop. 1 S ( 2009–2010 ) .
3.8.1.1 Kulturbygg Under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål , post 73 Nasjonale kulturbygg , ga Kulturdepartementet 2,5 mill. kroner i 2009 i tilskudd til ferdigstilling av utstillinger i nybygget for Østsamisk museum / Ä ‘ vv skoltesamisk museum og 5,2 mill. kroner til videre prosjektering av utvidelsen ved Ája samisk senter .	3.8.1.1 Kulturviesut Stáhtabušeahta kapihttalis 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasttas 73 Nationála kulturviesut , attii Kulturdepartemeanta 2,5 milj. ruvnno jahkái 2009 doarjjan gárvvistit čájáhusaid ođđa Nuortasámi dávvirvuorkkás / Ä ‘ vv nuortalaš musea ja 5,2 milj. Ája Sámi guovddáža viidásat prošekteremii .
Statsbygg er byggherre for begge prosjektene .	Statsbygg lea guktuid prošeavttaid hukseheaddji .
Utbyggingen ved Ája vil gjennomføres i 2010 .	Ádjaga viiddideapmi galgá čađahuvvot jagi 2010 .
Utstillingene blir montert første halvår 2011 , og utvidelsen med museumsfunksjoner og samisk bibliotek åpnes for publikum sommeren 2011 .	Čájáhus ráhkaduvvo jagi 2011 vuosttas jahkebeali , ja viiddiduvvon oasi museadoaimmat ja girjerádju rahppojuvvojit álbmoga geavaheapmái geasset jagi 2011 .
Statsbygg har i 2009 gjennomført arkitektkonkurranse for nye lokaler for Saemien Sijte på Snåsa i Nord-Trøndelag .	Statsbygg lea jagi 2009 čađahan arkiteaktagilvvu Saemien Sijte ođđa viesuid huksemii Snoasas Davvi-Trøndelágas .
Prosjektkostnadene finansieres av Statsbygg innenfor husleieordningen .	Prošeaktagoluid gokčá Statsbygg viessoláigoortnega sikkobealde .
Husleien vil måtte dekkes innenfor de årlige bevilgningene på statsbudsjettets kapittel 320 , post 53 Samiske kulturformål som forvaltes av Sametinget .	Viessoláigu gokčojuvvo jahkásaš juolludusaiguin mat leat stáhtabušeahta kapihttalis 320 , poasttas 53 Sámi kulturulbmilat maid Sámediggi hálddaša .
3.8.1.2 Pressestøtte til samiske aviser Pressestøtten til samiske aviser ble økt betydelig i 2008 og 2009 med det formål å legge til rette for utgivelse av samiske dagsaviser .	3.8.1.2 Preassadoarjja sámi aviissaide Preassadoarjja sámi aviissaide lasihuvvui meakkašahtti láhkai jagiid 2008 ja 2009 dainna áigumušain ahte galge sáhttit almmuhit sámi beaiveaviissaid .
Fra høsten 2008 kom både Ávvir og Ságat ut som dagsaviser , med fem utgivelser per uke .	Jagi 2008 čavčča rájes ilbme sihke Ávvir ja Ságat beaiveaviisan , namalassii viđa geardde vahkkui .
Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for samiske språk har Kulturdepartementet i samarbeid med Medietilsynet utredet hvordan tilskuddsordningen for samiske aviser i større grad kan stimulere til bruk av alle de samiske skriftspråkene .	Sámegielaid doaibmaplána čuovvoleami oassin lea Kulturdepartemeanta ovttasráđiid Mediabearráigeahčuin čielggadan mo sámi aviissaid doarjjaortnet sáhttá váikkuhit dasa ahte buot sámegielat ain eambbo geavahuvvojit čálalaččat .
Utredningen ble sendt på alminnelig høring 25. august 2009 .	Čielggadeapmi sáddejuvvui gulaskuddamii borgemánu 25. b. 2009 .
Under høringen ba Sametinget om å bli konsultert i den videre behandlingen av saken .	Gulaskuddamis dáhtui Sámediggi ráđđádallamiid ášši viidásat meannudeamis .
Kulturdepartementet vil følge opp anmodningen i tråd med gjeldende avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Kulturdepartemeanta áigu dan sávaldaga čuovvolit gustojeaddji ráđđádallansoahpamuša vuođul mii lea stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas .
3.8.1.3 UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble ratifisert av Norge i 2007 .	3.8.1.3 UNESCO konvenšuvdna vuoiŋŋalaš kulturárbbi suodjaleami birra Norga vuolláičálii UNESCO konvenšuvnna vuoiŋŋalaš kulturárbbi suodjaleami birra jagi 2007 .
Statens senter for arkiv , bibliotek og museum ( ABMutvikling ) har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en overordnet oversikt over aktuelle fagmiljøer og kulturarvsområder som dekkes av konvensjonen i Norge .	Kulturdepartemeanta lea bivdán Stáhta guovddáža arkiivva , bibliotehka ja musea várás ( ABM-ovdáneami ) ráhkadit visogova guovdilis fágabirrasiin ja kulturárbeguovlluin maid konvenšuvdna gokčá Norggas .
Det skal lages en bred utredning som blant annet også skal gi oversikt over udekkede felt , historisk og i vår egen samtid , hvor det er nødvendig med særskilte tiltak .	Viiddis čielggadeapmi galgá ráhkaduvvot mii earret eará maiddái galgá addit visogova surggiin mat eai gokčojuvvo , historjjálaččat ja dálááiggis , main lea dárbu čađahit erenoamáš doaibmabijuid .
Utredningen skal utarbeides i samarbeid med fagpersoner , fagmiljøer , organisasjoner , utøvere og andre .	Čielggadeapmi galgá ráhkaduvvot ovttasráđiid fágaolbmuiguin , fágabirrasiiguin , organisašuvnnaiguin ja earáiguin .
Det er også oppnevnt en referansegruppe for utredningen og etter forslag fra Sametinget er RiddoDuottarMuseat representert i denne .	Čielggadeapmái lea maiddái nammaduvvon referánsajoavku ja maŋŋá go Sámediggi evttohii RiddoDuottarMuseaid , de dat lea ovddastuvvon referánsajoavkkus .
Den norske UNESCO-kommisjonen og ABMutvikling har som ledd i dette arbeidet også fått utarbeidet en analyse av konvensjonen , med mål om å skape innsikt i dens betydning i praktisk politikk på lokalt og nasjonalt plan .	Norgga UNESCO-kommišuvdna ja ABM-ovdáneapmi leat dán barggu oassin maiddái ráhkadahttán analysa konvenšuvnnas , vai beasašeimmet diehtit makkár mearkkašupmi konvenšuvnnas lea geavatlaš politihkkii báikkálaš ja riikkalaš dásis .
3.9.1 Handlingsplan for samiske språk Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem 29. mai 2009 .	3.9 Sámegielat 3.9.1 Doaibmaplána sámegielaid várás Sámegielaid doaibmaplána almmuhuvvui miessemánu 29. b. 2009 .
Handlingsplanen skal ha en virketid på fem år .	Doaibmaplána galgá doaibmat vihtta jagi .
Det overordnede målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge .	Bajimus ulbmil doaibmaplánain lea láhčit dorvvolaš boahtteáiggi sámegielaide Norggas .
Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere .	Dehálaš ulbmil lea oaččohit eanebuid geavahit sámegiela .
Sametingets virksomhet 2009 kene nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk skal få likeverdige utviklingsmuligheter .	Golbma sámegiela davvisámegiella , julevsámegiella ja oarjelsámegiella galget oažžut seamma buriid ovdánanvejolašvuođaid .
Lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng .	Julevsámegiella ja oarjelsámegiella leat unnitlohkogielat vel sámi oktavuođas ge .
Handlingsplanen har derfor spesielt fokus på lulesamisk og sørsamisk språk , noe som også avspeiles i oppfølgingen av planen .	Danne doaibmaplánas lea erenoamáš fokus julevsámegillii ja oarjelsámegillii , ja dat boahtá maiddái oidnosii plána čađaheamis .
Som oppfølging av handlingsplanen har flere departementer i sin tildelingsbrev til statlige etater understreket etatenes ansvar for å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor egen virksomhet , og ved å øke informasjonen på samisk til samiske brukere .	Doaibmaplána čuovvoleapmin leat máŋga departemeantta juolludusreivviineaset stáhtalaš etáhtaide deattuhan etáhta ovddasvástádusa nannet sámi giella- ja kulturmáhtu iežaset doaimmas , ja lasihit diehtojuohkima sámegillii sápmelaš geavaheddjiide .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer arbeidet med oppfølging av handlingsplanen , og skal utarbeide årlige statusrapporter i samarbeid med berørte departementer og i dialog med Sametinget .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta oktiiheivehallá doaibmaplána čuovvoleami , ja galgá ráhkadit jahkásaš stáhtusraporttaid ovttasráđiid áššáiguoskevaš departemeanttaiguin ja gulahaladettiinis Sámedikkiin .
Første statusrapport vil foreligge høsten 2010 .	Vuosttaš stáhtusraporta galgá lea válmmaš jagi 2010 čavčča mielde .
3.9.2 Samelovens språkregler Forvaltningsområdet for samelovens språkregler ble i 2009 utvidet med Lavangen kommune .	3.9.2 Sámelága giellanjuolggadusat Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu viiddiduvvui jagi 2009 Loabága suohkaniin .
Flere kommuner vurderer innlemmelse i forvaltningsområdet .	Eanet suohkanat árvvoštallet galget go geahččalit beassat hálddašanguvlui .
Regjeringen mener at det er viktig å etablere tospråklige samfunn der dette er mulig , og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea dehálaš ásahit guovttegielat servodagaid dohko gosa lea vejolaš dan dahkat , ja dat lea mielas viiddidit hálddašanguovllu ain eambbo .
Samelovens språkregler ble evaluert i 2007 .	Sámelága giellanjuolggadusat árvvoštallojuvvojedje jagi 2007 .
Evalueringen ble foretatt av Samisk institutt på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet .	Sámi instituhtta čađahii árvvoštallama Kultur- ja girkodepartemeantta ovddas .
Evalueringsrapporten viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	Árvvoštallanraporta čájeha ahte almmolaš orgánat maidda sámelága giellanjuolggadusat gusket , eai ollásit ollašuhte lága gáibádusaid .
Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte i offentlige etater .	Váldosivvan orru dat leamen ahte almmolaš etáhtain váilot bargit geain lea sámegielmáhttu .
På bakgrunn av de problemstillingene som kommer frem i evalueringen av samelovens språkregler , og på bakgrunn av at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk , har Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , i samarbeid med aktuelle departementer og Sametinget , satt i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler .	Daid čuolbmačilgehusaid vuođul mat bohtet ovdan sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallamis ja dannego sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu dál lea viiddiduvvon nu ahte dat siskkilda sihke davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjelsámegiela , de lea Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ovttasráđiid guovdilis departemeanttaiguin ja Sámedikkiin geahčadišgoahtán sámelága giellanjuolggadusaid .
Spørsmålet om samelovens språkregler fullgodt dekker kravene i Norges internasjonale forpliktelser i forhold til samiske språk vil blant annet bli vurdert i denne sammenheng .	Gažaldat das gokčet go sámelága giellanjuolggadusat doarvái bures Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid gáibádusaid giela ektui , galgá árvvoštallojuvvot dán oktavuođas .
Behov for en eventuell revisjon av samelovens språkregler vil bli vurdert .	Sámelága giellanjuolggadusaid vejolaš nuppástuhttin galgá árvvoštallojuvvot .
Det vises til punkt 2.5.3.1 i Sametingets årsmelding .	Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa čuoggái 2.5.3.1 .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ser behovet for å styrke bruken av de samiske språkene i kirken .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta oaidná dárbbu nanosmahttit sámegielaid geavaheami girkus .
2009– 2010 av samisk i gudstjenesten , vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgang av sameloven .	Gažaldat galgá go sámegielgeavaheapmi ipmilbálvalusas muddejuvvot gohččosiin sámelágas , galgá árvvoštallojuvvot go sámelága ođđasis árvvoštallet .
3.9.3 Flerspråklig senter i Storfjord Mange lokalsamfunn i Troms og Finnmark har tradisjonelt vært trespråklige samfunn – norsk , samisk og kvensk .	3.9.3 Máŋggagielat guovddáš Stuorravutnii ( Omasvutnii ) Máŋga báikegotti Romssas ja Finnmárkkus leat árbevirolaččat leamaš golmmagielat servodagat – dárogielagat , sámegielagat ja kvenagielagat .
Mange slekter har både norsk , kvensk og samisk bakgrunn .	Ollu sogain leat sihke dáža , kvenalaš ja sápmelaš duogáš .
Storfjord kommune arbeider med prosjektet Mangfold styrker for å utvikle kommunen som en trespråklig kommune .	Stuorravuona suohkan lea bargamin prošeavttain Mangfold styrker ( Šláddjiivuohta nanne ) ovddidan dihtii suohkana golmmagielat suohkanin .
Et av tiltakene er et trespråklig språksenter for norsk , samisk og kvensk / finsk .	Okta doaibmabijuin lea golmmagielat giellaguovddáš dárogiela , sámegiela ja kvenagiela / suomagiela várás .
Språksenteret ble åpnet 15. februar 2010 .	Giellaguovddáš rahppojuvvui guovvamánu 15. b. 2010 .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet har sammen med Storfjord kommune , Troms fylkeskommune og Sametinget bidratt til finansiering av dette senteret .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra Stuorravuona suohkaniin , Romssa fylkkasuohkaniin ja Sámedikkiin ruhtadan dán guovddáža .
3.9.4 Nødmeldetjenesten og samisk språk Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.11 .	3.9.4 Heahtedieđihanbálvalus ja sámegiella Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.9.11 .
Som ansvarlig for samordningen mellom nødetatene politi , brann og helse , har Justisdepartementet ledet arbeidet med en utredning om felles nødnummer og felles sentraler for de tre nødetatene .	Justiisadepartemeanta lea go das lea ovddasvástádus oktiiheivehit heahteetáhtaid politiija , dollačáskadeaddjiid ja dearvvašvuođa doaimmaid , jođihan barggu mii galggai čielggadit oktasaš heahtenummira ja oktasaš heahteguovddážiid dan golmma heahteetáhtii .
Utredningen ble lagt fram 15. juni 2009 og anbefaler at alle nødmeldinger går til sju eller åtte felles nødsentraler , fremfor dagens 69 sentraler .	Čielggadeapmi almmuhuvvui geassemánu 15. b. 2009 ja rávve ahte buot heahtedieđáhusat mannet čieža dahje gávcci oktasaš heahteguovddážii , eai ge nu go odne 69 guovddážii .
Med vesentlig færre sentraler , som også er felles for de tre nødetatene , vurderer utredningen det som mer gjennomførbart å få samisk-kyndig personell tilgjengelig .	Go leat mearkkašahtti unnit guovddážat mat maiddái leat oktasaččat golmma heahteetáhtii , čielggadeamis árvvoštallojuvvo ahte dalle lea eanet čađahahtti gávdnat sámegielat bargiid .
Utredningen har vært på en bred høring .	Čielggadeapmi lea leamaš viiddis gulaskuddamis .
Sametinget anmodet våren 2009 Justisdepartementet om konsultasjoner om ivaretakelse av samisk språk i nødmeldetjenesten .	Sámediggi dáhtui giđđat 2009 Justiisadepartemeanttain ráđđádallamiid sámegiela fuolaheami birra heahtedieđihanbálvalusas .
Et første konsultasjonsmøte ble holdt 25. august 2009 , hvor også Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet deltok .	Vuosttaš ráđđádallančoahkkin dollojuvvui borgemánu 25. b. 2009 , mas Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta ge oassálaste .
To forhold ble tatt opp : – Samenes muligheter til å bli betjent på samisk ved dagens nødmeldesentraler – Hvordan det kan legges til rette for at samisk språk og kultur blir ivaretatt dersom det blir endringer i nødmeldetjenesten i tråd med ovennevnte utredning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i ettertid ført tilsyn med 110-sentralen i Hammerfest og kommunene i Finnmark innenfor forvaltningsområdet for samiske språk , med utgangspunkt i hvordan nødmeldinger på samisk blir besvart og håndtert .	Guokte ášši váldojuvvojedje ovdan : – Sámiid vejolašvuođat oažžut bálvalusaid sámegillii dálá heahtedieđihanbálvalusain – Mo lea vejolaš láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi giella ja kultuvra vuhtii váldojuvvojit jus heahtedieđihanbálvalus nuppástahttojuvvo ovdalis namahuvvon čielggadeami mielde Servodatsihkkarvuođa ja válmmu direktoráhta lea dan maŋŋá bearráigeahččan mo heahtedieđáhusat sámegillii vástiduvvojit ja gieđahallojuvvojit 110 guovddážis Hámmarfeasttas ja dain Finnmárkku gielddain mat gullet sámegiela hálddašanguvlui .
2009– 2010	2009– 2010
Meld . St. 22	Mánáidgárddit
Det vil bli avholdt flere konsultasjonsmøter med Sametinget om ordningen .	Sámediggi lea ráhkadahttán diehtojuohkingihppaga sámi mánáid mánáidgárdefálaldagaid birra .
Kunnskapsdepartementet har trykket og distribuert brosjyren .	Máhttodepartemeanta lea prentehan ja gilván gihppaga .
Dette er ett av flere tiltak som Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeider om for bedre informasjonen til kommuner og andre aktører om etablering av barnehagetilbud til samiske barn .	Dát lea okta máŋgga doaibmabijus man hárrái Sámediggi ja Máhttodepartemeanta barget ovttas buoridan dihtii diehtojuohkima gielddaide ja eará doaibmiide mánáidgárdefálaldaga ásaheami birra sámi mánáid várás .
Når det gjelder utviklingen på barnehageområdet , er Sametinget for 2009 tildelt midler til tilskudd til samiske barnehager over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231 , post . 50 .	Mii guoská mánáidgárdesuorggi ovddideapmái , de lea Sámediggi jahkái 2009 ožžon ruhtadoarjagiid sámi mánáidgárddiide Máhttodepartemeantta bušeahttakapihttalis 231 , poasttas 50 .
Sametinget forvalter tilskuddet til samiske barnehager , tilskudd til språktiltak i norskspråklige barnehager med samiske barn , tilskudd til utarbeiding av pedagogisk materiell og midler til informasjons- , utviklings- og veiledningsarbeid .	Sámediggi hálddaša doarjagiid sámi mánáidgárddiide , doarjagiid gielladoaibmabijuide dárogielat mánáidgárddiin main leat sámi mánát , doarjagiid pedagogalaš ávdnasiid ráhkadeapmái ja ruđaid diehtojuohkin- , ovddidan- ja rávvenbargui .
Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 ( 2007– 2008 ) Samepolitikken gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Barnehageavdelingen i Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren .	dieđáhusa nr. 28 ( 2007 – 2008 ) Sámepolitihkka čuovvoleapmin leat Máhttodepartemeantta Mánáidgárdeossodat ja Sámediggi jagi 2008 rájes čađahan guovtti jahkásaš hálddahuslaš ovttasbargočoahkkima sámi mánáidgárdesuorggi hástalusaid ja doaibmabijuid birra .
I 2009 ble i tillegg enighet mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet om at det avholdes fire samarbeidsmøter per år .	Jagi 2009 soabai Sámediggi dan lassin Máhttodepartemeanttain ahte galget dollojuvvot njeallje ovttasbargočoahkkima jahkái .
Ettersom Barnehageavdelingen har etablert egne møter , omfatter ordningen Forskningsavdelingen , Universitets- og høgskoleavdelingen og Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet .	Go Mánáidgárdeossodagas leat ásahuvvon sierra čoahkkimat , de guoská ortnet Máhttodepartemeantta Dutkanossodahkii , Universitehtaja allaskuvlaossodahkii ja Oahpahusossodahkii .
Det holdes konsultasjonsmøter etter behov .	Ráđđádallančoahkkimat dollojuvvojit dárbbu mielde .
Sametinget og Kunnskapsdepartementet har samarbeidet om tiltak i departementets strategier for økt kompetanse og for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2007–2011 .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat ovttas bargan dakkár doaibmabijuid hárrái departemeantta strategiijain mat galget lasihit gelbbolašvuođa mánáidgárddiin ja oaččohit ovdaskuvlaoahpaheddjiid mánáidgárddiide áigodagas 2007 – 2011 .
Oppfølging av Handlingsplan for samiske språk er også sett i denne sammenheng , og i tillegg har bl.a. Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å iverksette oppfølging av flere av de tiltakene som omfatter grunnopplæringen .	Sámegielaid doaibmaplána čuovvoleapmi lea maiddái gehččojuvvon dán oktavuođas , ja dan lassin lea earret eará Oahpahusdirektoráhta bivdojuvvon čuovvolišgoahtit máŋga dain doaibmabijuin mat gullet vuođđooahpahussii .
Kunnskapsdepartementet vil i 2010 prioritere å få oversatt aktuelle dokumenter som rundskriv og veiledere til de tre samiske språk .	Máhttodepartemeanta áigu jagi 2010 vuoruhit guovdilis dokumeanttaid nu mo johtočállagiid ja rávagirjjážiid jorgaleami buot golmma sámegillii .
3.11	3.11
Samiske læremidler	Sámegiel oahpponeavvut
Det har vært foretatt en kartlegging av eksisterende læremidler på nord- , lule- og sørsamisk som er i samsvar med Kunnskapsløftet – Samisk , samt hva som mangler av læremidler for ulike fag / emner og trinn .	Dálá oahpponeavvut davvi- , julev- ja lullisámegillii mat leat ráhkaduvvon Máhttoloktema – Sámi vuođul , leat kártejuvvon , ja guđe oahpponeavvut váilot iešguđet fágain / fáttáin ja cehkiin .
Kartleggingen viser at det fremdeles er et stort behov for samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra oahpponeavvut mat leat heivehuvvon Máhttoloktemii – Sámi .
En arbeidsgruppe bestående av Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har vurdert en mer effektiv organisering av fremtidig samisk læremiddelutvikling .	Sámedikki , Máhttodepartemeantta ja Oahpahusdirektoráhta gaskasaš bargojoavku lea árvvoštallan mo beavttálmahttit boahttevaš sámi oahpponeavvoráhkadeami organiserema .
Arbeidsgruppen har hatt dialog med aktuelle aktører og innhentet informasjon om sammenlignbare forhold internasjonalt .	Bargojoavku lea gulahallan guoskevaš oassálastiiguin ja háhkan dieđuid buohtastahtti dilálašvuođaid birra riikkaidgaskasaččat .
Arbeidsgruppen la i midten av februar 2010 fram sin rapport om mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler .	Bargojoavku geigii 2010 guovvamánu gaskkamuttus raporttas sámi oahpponeavvuid beaktilet ráhkadeami ja buvttadeami birra .
Rapporten er til behandling i Kunnskapsdepartementet .	Máhttodepartemeanta lea meannudan raportta .
3.12	3.12
Grunnopplæring	Vuođđooahpahus
Det vises til punkt 2.4.5.5 om Endring av forskrift til opplæringsloven – krav om språklig parallellutgave og vurdering .	Čujuhuvvo čuoggái 2.4.5.5 Oahpahuslága láhkaásahusa rievdadeami birra – gáibádusat seamma girjjiid almmuhit máŋgga gillii ja árvvoštallan .
Kunnskapsdepartementet vil bemerke at opplæringsloven § 9–4 første ledd fastsetter at det i andre fag enn norsk bare kan benyttes læremidler som foreligger på bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris .	Máhttodepartemeanta háliida mearkkašit ahte oahpahuslága § 9–4 vuosttaš lađas mearrida ahte eará fágat go dárogiella dušše sáhttet geavahit oahpponeavvuid mat leat girjedárrui ja ođđadárrui seamma áiggi ja seamma haddái .
Opplæringsloven § 9–4 femte ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter om hvilke læremidler som er omfattet av § 9–4 første ledd .	Oahpahuslága § 9–4 viđat lađas addá vuoigatvuođa mearridit láhkaásahusa das makkár oahpponeavvuide § 9–4 vuosttaš lađas galgá guoskat .
Ettersom § 9–4 første ledd ikke omhandler samisk , har departementet ikke hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelse slik Sametinget ønsker .	Go § 9–4 vuosttaš lađas ii namat sámegiela , de ii leat departemeanttas láhkavuođđu mearridit dakkár láhkaásahusmearrádusa maid Sámediggi háliida .
95 L ( 2009– 2010 ) fremmet forslag til diverse endringer vedrørende språknorm med mer i opplæringsloven § 9– 4 .	Ráđđehus lea muđuid Proposišuvnnas 95 L ( 2009–2010 ) ovddidan máŋga rievdadanevttohusa mat gusket giellanorbmii jna. oahpahuslága §:s 9– 4 .
Bestemmelsens første ledd om kravet til parallellutgaver var her ikke gjenstand for endringer , men det ble likevel presisert i bestemmelsens siste ledd at bestemmelsen om kravet om parallellutgaver ikke gjelder for samiske læremidler .	Mearrádusa vuosttaš lađas paraleallaalmmuhusaid birra ii evttohuvvojuvvon rievdaduvvot , muhto dattetge aiddostahttojuvvui mearrádusa maŋimus lađđasis ahte mearrádus paraleallaalmmuhusaid gáibádusa birra ii guoskka sámegielat oahpponeavvuide .
Kunnskapsdepartementet var i dialog med Sametinget om endringene .	Máhttodepartemeanttas lei gulahallan Sámedikkiin nuppástusaid birra .
Sametinget hadde ikke innvendinger og ønsket ikke formell konsultasjon om saken .	Sámedikkis eai lean mearkkašumit ii ge dat háliidan formála ráđđádallama áššis .
Samisk høgskole opprettet i 2007 Senter for samisk i opplæringen .	Sámi allaskuvla ásahii 2007 Sámegiel oahpahusa guovddáža .
Senteret blir fra 2010 finansiert fra bl.a. Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	2010 rájes ruhtadit earret eará Sámediggi , Máhttodepartemeanta ja Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta guovddáža .
Senteret arbeider for å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing , skriving og muntlig framstilling på de samiske språkene , og har som mål å initiere og delta i forskning .	Guovddáš galgá ovddidit vuođđogálggaid lohkamis , čállimis ja njálmmálaš ovdanbuktimis buot golmma sámegillii , ja dan ulbmil lea álggahit dutkama ja searvat dutkamii .
Senteret drives på prosjektbasis .	Guovddáš jođihuvvo prošeavttaid vuođul .
3.13 Høyere utdanning	3.13 Alit oahpahus
Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.4.6 .	Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.4.6 .
Samisk høgskole , Sametinget , KS Finnmark , Høgskolen i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark iverksatte i 2009 en kampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerutdanningene i fylket ( Drømmejobben / Gollevirgi ) .	Sámi allaskuvla , Sámediggi , Gielddaid guovddášlihtu Finnmárkku ossodat , Finnmárkku fylkkamánne álggahedje jagi 2009 kampánnja háhkan dihtii eambbo studeanttaid fylkka guovtti oahpaheaddjiskuvlii ( Drømmejobben / Gollevirgi ) .
Kampanjen ble økonomisk støttet av Kunnskapsdepartementet .	Máhttodepartemeanta doarjjui kampánnja ruđalaččat .
Samisk høgskole hadde økt søkning til førskolestudiet skoleåret 09/10 , og kampanjen kan ha vært en viktig årsak til dette .	Sámi allaskuvlla ovdaskuvlaohppui lassánii ohcciidlohku skuvlajahkái 2009/2010 , ja kampánnja sáhttá leat váikkuhan njuolgga dasa .
Søkningen til allmenlærerutdanningen økte også som følge av kampanjen .	Ohcciidlohku dábálašoahpaheaddjiohppui maid lassánii kampánnja geažil .
Rekrutteringen til samiske studier er en betydelig utfordring .	Studeanttaid háhkan sámi oahpuide lea viehka stuorra hástalus .
Kunnskapsdepartementet finansierer derfor utarbeidelsen av en rekrutteringsstrategi .	Danne Máhttodepartemeanta ruhtada rekruterenstrategiija ráhkadeami .
Som oppfølging innenfor det samiske området av Stortingets behandling av St.meld.nr. 11 ( 2008– 2009 ) Læreren – rollen og utdanningen , oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg for å utvikle forslag til forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning .	Máhttodepartemeanta nammadii lávdegotti ráhkadan dihtii láhkaásahusevttohusa rámmaplána birra sámi vuođđooahpahusa várás ja dan dat dagai Stuorradikki meannudan Std . dieđáhusa nr. 11 ( 2008–2009 ) Oahpaheaddji – rolla ja oahpahus sámi oasi čuovvoleapmin .
Sametinget deltok som observatør i utvalget .	Sámediggi čuovui lávdegotti barggu guldaleaddjin .
Utvalget leverte forslag til forskrift i slutten av november 2009 .	Lávdegoddi geigii iežas láhkaásahusárvalusa skábmamánu loahpas 2009 .
Departementet sendte på høring et forslag til forskrift om samisk grunnskolelærerutdanning som avvek fra rammeplanutvalgets forslag på noen punkter .	Departemeanta sáddii gulaskuddamii láhkaásahusárvalusa sámi vuođđskuvlaoahpaheaddjioahpahusa birra mii earránii rápmaplánalávdegotti evttohusas muhtun čuoggáin .
Det ble gjennomført konsultasjon med Sametinget om forskriften i februar 2010 .	Ráđđádallan Sámedikkiin láhkaásahusa birra čađahuvvui guovvamánus 2010 .
For å kunne ha den nødvendige fleksibilitet er Samisk høgskole fristilt fra framtidig nasjonal rammeplan for sin lærerutdanning for grunnskolen .	Vai Sámi allaskuvllas lea dárbbašlaš dávggasvuohta , de dat ii dárbbaš čuovvut boahttevaš nationála rámmaplána iežas vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpahusas .
Samisk høgskole har utarbeidet en rammeplan for struktur og oppbygning av den nye lærerutdanningen på samisk .	Sámi allaskuvla lea ráhkadan rámmaplána ođđa oahpaheaddjioahpahusa struktuvrra ja ráhkadusa várás sámegillii .
Departementet har gitt overordnede nasjonale bestemmelser ( forskrift ) om lengde og hovedkomponenter i oppbyggingen av samisk grunnskolelærerutdanning .	Departemeanta lea addán bajit dási nationála mearrádusaid ( láhkaásahusa ) sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpahusa ráhkadusa guhkkodaga ja váldoosiid birra .
Forskrift for samisk lærerutdanning er fastsatt av departementet 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til høyere utdanning samme år .	Departemeanta lea mearridan sámi oahpaheaddjioahpahusa láhkaásahusa njukčamánu 1. b. 2010 ja dat gusto seamma jagi alit ohppui sisaváldima rájes .
Rammeplanen skal være en nasjonal forskrift .	Rámmaplána galgá doaibmat nationála láhkaásahussan .
Tradisjonell kunnskap / Árbediehtu Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.13.6 .	3.14 Árbediehtu Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.13.6 .
St.meld. nr. 28 ( 2007–2008 ) Samepolitikken beskriver regjeringens forutsetninger for satsingen på samisk tradisjonell kunnskap .	dieđ. Nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka válddahallá Ráđđehusa eavttuid áŋgiruššat sámi
I samarbeid med Sametinget har regjeringen bevilget midler til Samisk høgskole – Sámi allaskuvla – fra 2008 til et tre-årig pilotprosjekt for å samle erfaringer med prosjektarbeid i samiske områder .	Ráđđehus lea ovttasráđiid Sámedikkiin juolludan ruđaid Sámi allaskuvlii jagi 2008 rájes golmmajahkásaš pilohttaprošektii mas lea ulbmil čohkket vásáhusaid prošeaktabarggus sámi guovlluin .
I 2010 er det bevilget 1,4 mill. kroner til prosjektet .	Jahkái 2010 lea juolluduvvon 1,4 milj. ruvnno prošektii .
Det har vært et mål å gjennomføre prosjektet i samarbeid med samiske lokalsamfunn .	Ulbmil lea leamaš čađahit prošeavtta ovttas sámi báikegottiiguin .
Samisk høgskole har utviklet samarbeid med partnere i lokalsamfunn med sør- , nord- og lulesamisk befolkning .	Sámi allaskuvla lea oaččohan áigái ovttasbarggu doaibmiiguin báikegottiin oarjelsámi , davvisámi ja julevsámi álbmogiin .
Det er valgt prosjektområder hvor en samisk institusjon lokalt kan fungere som partnerinstitusjon i prosjektet , og dermed bidra til at lokalsamfunnene kan delta , påvirke og bidra kunnskapsmessig til gjennomføringen av pilotprosjektet .	Dakkár prošeaktaguovllut leat válljejuvvon gos báikkálaš sámi ásahus sáhttá doaibmat prošeavtta doaibmaguoibmeásahussan , ja nu váikkuhit dasa ahte báikegottit sáhttet searvat , váikkuhit ja veahkehit dieđuiguin pilohttaprošeavtta čađaheapmái .
På den måten kan man realisere et mål om at innsamlet dokumentasjon av samenes tradisjonelle kunnskaper skal kunne forvaltes av og være tilgjengelig for lokalsamfunnet som står bak den dokumenterte kunnskapen .	Dan láhkai lea vejolaš juksat ulbmila ahte sámiid árbedieđuid ja - máhtuid čohkkejuvvon duođašteami sáhttá dat báikegoddi hálddašit ja geavahit mii lea duođaštan dieđuid .
En modell med partnership-forskning mellom forskningsinstitusjoner , lokale institusjoner , lokalsamfunn og kunnskapsbærere er inspirert av internasjonal urfolksforskning , og har fungert positivt i andre urfolksområder .	Dutkanásahusaid , báikkálaš ásahusaid , báikegottiid ja árbediehttiid gaskasaš doaibmaguoibmevuođadutkama málle lea riikkaidgaskasaš álgoálbmotdutkama váikkuheapmi , ja dat lea bures doaibman eará álgoálbmotguovlluin .
Med denne arbeidsformen ønsker Samisk høgskole særlig å vektlegge bevissthet om de forskningsetiske problemstillinger som knytter seg til bevaring og bruk av tradisjonell kunnskap / árbediehtu i samiske lokalsamfunn .	Dáinna bargovugiin háliida Sámi allaskuvla erenoamážit deattuhit diđolašvuođa dain dutkanetihkalaš čuolbmačilgehusain mat čatnasit árbedieđu seailluheapmái ja geavaheapmái sámi báikegottiin .
Árbediehtu-prosjektet skal : – Utvikle en metodologi for å dokumentere , bevare , beskytte og lagre árbediehtu .	Árbediehtu-prošeakta galgá : – Ovddidit metodologiija duođaštit , seailluhit , suodjalit ja vurket árbedieđuid .
Det skal bl.a. produseres en metodebok , en vitenskapelig artikkelsamling , tool-kit ( verktøykasse ) for dialog med lokalsamfunn , samt etiske retningslinjer for dokumentasjonsarbeid .	Earret eará galgá ráhkaduvvot metodagirji , dieđalaš čoakkáldat , tool-kit ( reaidokássa ) gulahallama várás báikegottiiguin , ja vel etihkalaš láidagat duođaštanbarggu várás .
– Utvikle kunnskap og kapasitet i forhold til dokumentasjon og videreføring av árbediehtu .	Buot doaibmaguoimmit , dutkit , eará áššedovdit ja árbediehttit galget ovttasráđiid buvttadit dáid ávdnasiid .
Arbeidet skal bidra til en større bevissthet om og økende kunnskap i arbeid med samiske tradisjonskunnskaper .	Prošeavttas galget oktasaš čoavdagat ja gáibádusaiddostahttimat árvvoštallojuvvot dieđuid vurkema várás .
– Foreslå et allsamisk program basert på erfaringer fra prosjektet , teoretisk gjennomgang og grundig analyse av prosessene og erfaringene , praktisk lærdom fra andre steder i urfolksver 2009– 2010	– Evttohit oppasámi prográmma man vuođus leat vásáhusat prošeavttas , teorehtalaš proseassaid ja vásáhusaid guorahallan ja vuđolaš analysa , geavatlaš oahppu eará guovlluin álgoálbmotmáilmmis , ja vel metodat mat ovddiduvvojit ja geahččaluvvojit suorggis .
Partnere i prosjektet er Samisk høgskole , Saemien Sijte , RiddoDuottarMuseat , Árran og Sjøsamisk kompetansesenter .	Prošeavtta doaibmaguoimmit leat Sámi allaskuvla , Saemien Sijte , RiddoDuottarMuseat , Árran ja Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš .
Det er også etablert samarbeid med forskningsnettverket Fávllis ved Universitetet i Tromsø og Gáldu , Kompetansesenter for urfolks rettigheter i Guovdageaidnu / Kautokeino .	2009– 2010 Fávllis nammasaš dutkanfierpmádagain ja Gálduin , álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážiin Guovdageainnus .
Prosjektets hjemmeside , www.arbediehtu.no , brukes aktivt til å informere om prosjektets aktiviteter og å formidle foreløpige resultater .	Prošeavtta ruovttusiidu , www.arbediehtu.no , geavahuvvo árjjalaččat juohkin dihtii dieđuid prošeavtta doaimmaid birra ja gaskkustan dihtii gaskaboddasaš bohtosiid .
Hjemmesiden har også intranett som brukes for intern kommunikasjon mellom partnerinstitusjonene .	Ruovttusiiddus lea maiddái intraneahtta maid doaibmaguoibmeásahusat geavahit gulahallan dihtii gaskaneaset .
3.15 Næring 3.15.1 Jordbruk Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen nedfelt at den vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper .	3.15.1 Eanadoallu Ráđđehus lea Soria Moria-julggaštusastis cealkán ahte dat háliida sihkkarastit eanadoalu doaimmaheddjiide dakkár sisaboahtoovdáneami ja sosiála eavttuid mat eará joavkkuin ge leat .
Videre har regjeringen i erklæringen vektlagt å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet .	Dasto lea ráđđehus julggaštusastis deattuhan ahte dat áigu sihkkarastit eanadollui máŋggalágan doallostruktuvrra miehtá riikka .
Ved bl.a. de årlige jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt satsing på inntektsutviklingen for foretakene i landbruket , tiltak for distriktslandbruket og styrke strukturprofilen .	Earret eará jahkásaš eanadoallošiehtadusain lea ráđđehus deattuhan dehálažžan ovddidit sisaboađuid eanadoalu fitnodagaide , doaibmabijuid boaittobeallásaš eanadoalu várás ja nannet struktuvraprofiilla .
Gjennom denne satsningen gir regjeringen også samisk jordbruk bedre rammevilkår .	Dáinna áŋgiruššamiin ráđđehus addá sámi eanadollui ge buoret rápmaeavttuid .
Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken .	Doaibmabijut sámi eanadoalu várás čađahuvvojit ollislaš eanadoallopolitihkas .
Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene , men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken , vektleggingen av de matpolitiske tiltakene , satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken .	Dat ii guoskka dušše ekonomalaš váikkuhangaskaomiide , muhto maiddái biras- ja resursapolitihkkii , biebmopolitihkalaš doaibmabijuid deattasteapmái , ealáhusovddideami áŋgiruššamii ja eanadoallo- ja ássanpolitihkkii .
Disse tiltakene bidrar til oppnåelse av Sametingets hovedmål for næring med « sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv » .	Dát doaibmabijut váikkuhit dasa ahte dat váldoulbmil mii Sámedikkis lea ealáhusain , ollašuhttojuvvo , namalassii « nana ja ealli sámi servodagat main lea bissovaš ássan ja máŋggalágan ealáhusat » .
Bruk av generelle virkemidler rettet inn mot distrikt og struktur er i samsvar med Sametingets delmål for næringen « å opprettholde og utvikle næringslivet i samiske områder » .	Dábálaš váikkuhangaskaomiid geavaheapmi mat leat boaittobeliid ja struktuvrra várás , soahpá Sámedikki oasseulbmilii eanadoaluin « bisuhit ja ovddidit ealáhusaid sámi guovlluin » .
Landbruket i Nord-Norge har vanskelige naturgitte forhold pga. spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter .	Davvi-Norgga eanadoallu ferte birget váttes luonddudiliin go buvttadeapmi lea nu bieđgguid ja go guhkes gaskkaid ferte fievrridit dárbašiid ja eanadoallobuktagiid .
For å stimulere til et aktivt landbruk i landsdelen , og gjennom dette det samiske landbruket , er grovfôrbaserte husdyrproduksjoner kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler .	Movttiidahttin dihtii árjjalaš eanadollui riikkaoasis , ja nu movttiidahttojuvvo sámi eanadoallu ge , de leat roavvafuođarvuđot šibitbuvttadeamit lágiduvvon Davvi-Norgii ja buhtaduvvojit maiddái buvttadangolut máŋggalágan boaittobeliid earuheaddji váikkuhangaskaomiiguin .
Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene , det satses også på andre ordninger som	Ii addojuvvo doarjja dušše ekonomalaš váikkuhangaskaoapmin main lea njuolgga sisaboahtováikkuhus eanadoallofitnodagaide , muhto áŋgiruššet maiddái eará ortnegiiguin nu go fievrrádusdoarjagiiguin buot deháleamos buvttademiid
69	2009– 2010
frakttilskuddene for alle de viktige produksjonene i jordbruket , som betyr mye for de nordnorske fylkene .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra várás eanadoalus , main lea stuorra mearkkašupmi Davvi-Norgga gielddaide .
I tillegg til tilskuddsordninger prioriteres jordbruket i landsdelen også gjennom andre tiltak .	Doarjjaortnegiid lassin vuoruhuvvo riikkaoasi eanadoallu eará doaibmabijuiguin ge .
Ved jordbruksforhandlingene i både 2006 og 2009 ble det eksempelvis vedtatt å sette av 1 million liter melkekvote for omfordeling fra andre områder til Finnmark .	Eanadoallošiehtadusain sihke jagi 2006 ja jagi 2009 ovdamearkka dihtii mearriduvvui várret 1 miljon lihtter mielkeeari eará guovlluin mii galggai ođđasis juogadeapmái Finnmárkui .
Ved jordbruksoppgjøret i 2009 ble det ut fra strukturmessige forhold i melkeproduksjonen i Finnmark også vedtatt økt arealtilskudd for grovfôr i Finnmark og deler av Nord-Troms .	Jagi 2009 eanadoallošiehtadusain Finnmárkku mielkebuvttadeami struktuvrralaš diliid geažil mearriduvvui maiddái lasihit areáladoarjaga roavvafuođđara várás Finnmárkui ja Davvi-Romssa osiide .
Disse tiltakene har inngått i de innspill Sametinget har gitt Landbruks- og matdepartementet i forkant av de årlige jordbruksoppgjørene .	Dát doaibmabijut leat leamaš mielde dain árvalusain maid Sámediggi lea addán Eanadoallo- ja biebmodepartementii ovdalaš jahkásaš eanadoallošiehtadusaid .
Tilsvarende som med reindriftsavtalen settes det av midler over jordbruksavtalen til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling / STN .	Nu go boazodoallošiehtadusas ge de várrejuvvojit ruđat eanadoallošiehtadusa bokte Sámedikki doarjjaortnegiidda mat leat ealáhusovddideami / SNT várás .
Dette som et bidrag til utvikling av samisk jordbruk .	Dat lea veahkki buoridit sámi eanadoalu .
Både Sametinget og departementet har vektlagt god kontakt mellom Sametinget , Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark med hensyn til utarbeiding av strategier for investeringsmidlene .	Sihke Sámediggi ja departemeanta leat deattastan dehálažžan ahte Sámediggi , Innovašuvdna Norga ja fylkkamánne eanadoalloossodat bures gulahallet go ráhkadit strategiijaid investerenruđaid várás .
For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket , stilles det også til disposisjon flere økonomiske virkemidler over nasjonale ordninger .	Movtiidahttin dihtii eanadoalu ja eanadollui guoski ealáhusovddideapmái de leat maiddái máŋga ekonomalaš váikkuhangaskaoami fidnemassii riikkalaš ortnegiin .
Dette er ordninger som også foretak innen samisk jordbruk kan søke på .	Dat leat dakkár ortnegat main sámi eanadoallofitnodagat ge sáhttet ohcat doarjaga .
Dette gjelder bl.a. de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fra Landbrukets utviklingsfond ( LUF ) og skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig , lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt .	Daidda gullet earret eará fylkkaid giliovddidanruđat Eanadoalu ovddidanfoanddas ja leat jurddašuvvon geavahuvvot láhčit dilálašvuođaid dakkár ealáhusovddideapmái mii addá vuođu guhkesáigásaš , gánnáhahtti árvoháhkamii ja leavahuvvon ássamii eanadoalu resurssaid ektui oppalohkái ja eanadoalloopmodaga ektui erenoamážit .
Midlene forvaltes regionalt .	Ruđat hálddašuvvojit guvllolaččat .
I tillegg kommer flere andre ordninger som bl.a. Verdiskapingsprogram for matproduksjon og Utviklingsprogram for innlandsfiske .	Dan lassin leat eanet ortnegat nu go Biebmobuvttadeami árvoháhkanprográmma ja Sáivaguollebivddu ovddidanprográmma .
Sametinget ønsker innflytelse på utformingen av næringspolitikken i Norge , fordi næringsutviklingen i samiske områder i stor grad er avhengig av sentrale myndigheters politikk .	Sámediggi háliida dadjamuša Norgga ealáhuspolitihka hábmemis , dannego ealáhusovddideapmi sámi guovlluin hui ollu lea gitta guovddášeiseválddiid politihkas .
Sametinget har uttrykt ønske om en konsultasjonsprosess i forhold til jordbruksoppgjørene .	Sámediggi lea dovddahan ahte háliida ráđđádallanproseassa eanadoallošiehtadusaid oktavuođas .
Dette kan imidlertid ikke gjennomføres fordi jordbruksforhandlingene er grunnlaget for inngåelse av en avtale mellom to parter , staten og jordbruket v / Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag .	Muhto dat ii sáhte čađahuvvot dannego eanadoallošiehtadallamat leat guovtti beali soahpama vuođđu , stáhta ja eanadoalu , man ovddas Norgga eanadoalliidsearvi ja Norgga eanadolliid ja smávvadálolaččaid searvi šiehtadallet .
Hvordan forhandlingene skal gjennomføres er fastsatt i en egen « Hovedavtale for jordbruket » inngått mellom staten og jordbrukets organisasjoner .	Mo šiehtadallamat čađahuvvojit , lea mearriduvvon « Váldošiehtadusas eanadoalu várás » , man vuollái stáhta ja eanadoalu organisašuvnnat čállet .
Forhandlingene gjelder også i stor grad budsjettmessige forhold som ikke inngår i konsultasjonssystemet .	Šiehtadallamiid stuorra oassi leat maiddái bušeahtta 71 dilálašvuođat mat eai gula ráđđádallanvuogádahkii .
Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert en viktig prosess gjennom faste møter i forkant av jordbruksforhandlingene , inkl. oversending av betydelig skriftlig materiale til departementet .	Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta leat dattetge ásahan dehálaš proseassa bissovaš čoahkkimiid bokte ovdalaš eanadoallošiehtadusaid , ja dasa gullá viehka ollu čállosiid sádden departementii .
Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2009 .	Dát gulahallan Sámedikkiin čuovvoluvvui jagi 2009 ge .
3.15.2 Reindrift Målet for reindriftspolitikken er å få en reindrift som er økonomisk , økologisk og kulturelt bærekraftig .	3.15.2 Boazodoallu Boazodoallopolitihka ulbmil lea oaččohit áigái boazodoalu mii lea ekonomalaččat , ekologalaččat ja kultuvrralaččat ceavzil .
For at reindriften framover skal være et fundament for samisk kultur , må den bli verdsatt og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon .	Jus boazodoallu boahtteáiggi galgá leat sámi kultuvrra vuođđu , de dat ferte váldojuvvot vuhtii ja hálddašuvvot dakkár ealáhussan mas lea ekonomalaš árvobuvttadeapmi ja bevttolaš buvttadeapmi .
De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen .	Guokte guovdilis váikkuhangaskaoami boazodoallopolitihkalaš ulbmiliid juksamis leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus .
Ny reindriftslov ble satt i kraft fra 1. juli 2007 .	Ođđa boazodoalloláhka fámuiduvai suoidnemánu 1. b. 2007 .
Loven er basert på at reindriften er avhengig av de biologiske ressursene på beitearealene , og at tilgangen til og bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv .	Ain leat čađaheamen ođđa lága . Lága vuođđu lea ahte boazodoallu lea gitta guohtuneatnamiid biologalaš resurssain , ja ahte dat leat ja geavahuvvojit ceavzilit guhkibu vuollai .
Godkjente bruksregler vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen fremover , og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse .	Dohkkehuvvon doallonjuolggadusat leat resursahálddašeami vuođđu ovddas guvlui , ja fertejit leat eaktun dasa ahte lága arvat mearrádusat galget sáhttit geavahuvvot .
Styret i de ulike reinbeitedistriktene har etter ny lov fått ansvaret for å utarbeide bruksregler .	Orohatstivrrat leat ođđa lága vuođul ožžon ovddasvástádusa ráhkadit doallonjuolggadusaid .
Bruksreglene skal inneholde regler om bl.a. beitebruken , reintall og nødvendig infrastruktur . Bruksreglene skal godkjennes av områdestyret .	Doallonjuolggadusat galget sisttisetdoallat njuolggadusaid earret eará guohtuneatnamiid geavaheami birra , boazologu birra ja dárbbašlaš vuođđostruktuvrra birra .
Når det gjelder reintallet , skal dette endelig godkjennes av Reindriftsstyret .	Guovllustivra galgá dohkkehit doallonjuolggadusaid . Boazologu galgá Boazodoallostivra loahpalaččat dohkkehit .
Mange distrikter har utarbeidet bruksregler , men foreløpig er det ingen distrikt som har fått godkjent sine bruksregler .	Ollu orohagat leat ráhkadan doallonjuolggadusaid , muhto dássážii ii leat oktage orohagaid ožžon dohkkehuvvot iežas doallonjuolggadusaid .
Reindriftsforvaltningen følger nå opp både de distriktene som har utarbeidet bruksregler , men hvor det er påpekt mangler , samt de distriktene som ennå ikke har oversendt bruksreglene for godkjenning .	Boazodoallohálddahus čuovvola dál sihke daid orohagaid mat leat ráhkadan doallonjuolggadusaid , muhto main leat čujuhuvvon váilivuođat , ja daid orohagaid mat eai leat vel sáddet doallonjuolggadusaid dohkkeheapmái .
Videre vises det til at reindriftstyresmaktene har fått utvidede fullmakter til å følge opp i de tilfellene der det interne selvstyret ikke fungerer , og der hensynet til ressursgrunnlaget eller andre samfunnsinteresser gjør det nødvendig .	Dasto čujuhuvvo dasa ahte boazodoalloeiseválddit leat ožžon viiddiduvvon fápmudusaid čuovvolit daid dáhpáhusaid main siskkáldas iešstivren ii doaimma , ja main lea dárbu dan dahkat resursavuođu geažil dahje eará servodatberoštumiid geažil .
I forbindelsen med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget en observatørstatus , og følger løpende forhandlingene .	Jahkásaš boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid oktavuođas lea Sámedikkis čuovvunvuoigatvuohta , ja dat čuovvu šiehtadallamiid oktilaččat .
I forkant av forhandlingene behandlet Sametinget sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 under sitt plenumsmøte i november .	Šiehtadallamiid ovdalaš Sámediggi meannudii árvalusaidis 2010/2011 Boazodoallošiehtadusa
Innspillet omfatter en rekke områder , og samsvarer i hovedtrekk med Norske Reindriftsamers Landsforbunds ( NRL ) krav .	Dan árvalusat gusket máŋgga suorgái , ja sohpet eanaš Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ( NBR ) gáibádusaide .
Den 15. desember ble det avholdt drøftelsesmøte mellom Sametinget og politisk ledelse i	Juovlamánu 15. b. dolle Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta ( EBDa ) politihkalaš njunnošat digaštallančoahkkima mas Sámediggi čilgii iežas árvalusaid .
Den 18. februar ble NRL og staten enige om ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2010–30.06.2011 .	Guovvamánu 18. beaivvi NBR ja Stáhta soabaiga ođđa boazodoallošiehtadusa birra áigodahkii 01.07.2010 — 30.06.2011 .
Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101,0 mill. kroner .	Šiehtadus siskkilda ekonomalaš doaibmabijuid boazodollui buohkanassii 101,0 milj. ruvnno ovddas .
Dette er tilsvarende bevilgning som for gjeldende avtale .	Dát lea seamma stuorra juolludus go gustojeaddji šiehtadusas ge .
Reindriftsavtalen 2010/2011 forsterker tiltakene som sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget .	Boazodoallošiehtadus 2010/2011 nanne doaibmabijuid maiguin lea áigumuš oaččohit áigái buoremus buvttadusa ja buorebut heivehit boazologu resursavuđđui .
Markedssituasjonen for reinkjøtt har blitt vanskelig i løpet av det siste året .	Dehálaš doaibmabidju lea ahte doarjja misiid njuovvamii lasihuvvo mearkkašahtti ollu .
Avtalen legger derfor også stor vekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen , og til økt salg .	Ovddidan dihtii ulbmillaš dásseárvobarggu boazodoalus bealit leat soahpan čielgasit lasihit beallelašdoarjaga .
Avtalepartene er enige om å opprette et eget markedsutvalg for reinkjøtt .	Lea šaddan váddásat jođihit bohccobierggu gávpemárkanii maŋimus jagi .
Markedsutvalget skal legge til rette for bl.a. annet merkenøytral markedsføring av reinkjøtt , og andre markedstiltak som anses nødvendig .	Danne šiehtadus deattuha doaibmabijuid mat sáhttet buoridit njuovvama čađaheami miehtá áigodaga , ja mat sáhttet buoridit vuovdinvejolašvuođaid .
Reindriftens største utfordring på lang sikt er å sikre reindriftens arealer .	Boazodoalu stuorámus hástalus guhkit áigái lea sihkkarastit eatnamiid .
Dette er en betydelig utfordring med tanke på at reindriften er en særlig arealavhengig næring , og at inngrep og uro innenfor reinbeiteområdene har økt betydelig de siste årene .	Dát lea stuorra hástalus go olmmoš jurddaša ahte boazodoallu lea dakkár ealáhus mii erenoamážit dárbbaša viiddis eatnamiid , ja ahte sisabahkkemat ja ráfehuhttin boazoguohtuneatnamiin lea lassánan mearkkašahtti láhkai maŋimus jagiid .
Av den grunn er det viktig å forsterke innsatsen for å få redusert dette problemet .	Danne lea dehálaš áŋgireappot geahččalit geahpidit dán váttisvuođa .
For å lykkes med å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur , er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning .	Jus mii galgat lihkostuvvat sámekultuvrra ávnnaslaš vuođu sihkkarastimiin , de lea mearrideaddji eaktu ahte mis lea oktasaš duohtavuođaáddejupmi ja ahte iešguđet doaibmit doibmet ovttas .
Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere og myndigheter når det gjelder de ulike sidene ved reindriften , om endringsprosesser og årsaksforhold .	Dát gáibida ahte politihkkárat ja eiseválddit máhttet ollu boazodoalu guđege beliid birra , nuppástusproseassaid birra ja áššiid gittalasvuođa birra .
Reindriften utøves på tvers av kommune- og fylkesgrenser .	Boazodoallu doaimmahuvvo gieldda- ja fylkkarájáid rastá .
For å sikre en framtidig livskraftig reindrift , er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer , og da særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift .	Danne lea dárbu ahte gielddat barget bures ovttas , ahte gielddalaš ja guvllolaš eiseválddit barget bures ovttas , nu ahte lea vejolaš láhčit diliid eambbo ollislaš jurddašeapmái eanahálddašeami birra sámi boazodoalloguovlluin .
Plan- og bygningsloven er den sentrale loven i forhold til arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene , og det sentrale virkemiddelet for en bedre sikring av arealene .	Aivve oktasaš
I ny plandel til plan- og bygningsloven er det etablert en rekke nye verktøy som gir kommunale og fylkes 2009– 2010	2009– 2010 áŋgiruššamiin ja ovttasbargguin lea vejolaš juksat biddjojuvvon ulbmiliid .
Sametingets virksomhet 2009	Go lea áigumuš sihkkarastit boahtteáigái eleš boazodoalu , de lea dárbu buorebut sihkkarastit boazodollui eatnamiid , ja erenoamážit dakkár eatnamiid mat sáhttet váikkuhit ceavzilis boazodollui .
kommunale planleggere en bedre mulighet til å følge opp nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget for den samiske reindriften .	Plána- ja huksenláhka lea guovdilis láhka areálahálddašeami hárrái boazodoalloguovlluin , ja dat lea guovdilis váikkuhangaskaoapmi go áigumuš lea buorebut sihkkarastit areálaid .
Grunnloven § 110 a og internasjonale regler forplikter både kommunale , regionale og statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt , og i arealplanleggingen spesielt .	Vuođđolága § 110a ja riikkaidgaskasaš njuolggadusat geatnegahttet sihke gielddalaš , guvllolaš ja stáhtalaš eiseválddiid vuhtii váldit sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima nu ahte dat ožžot erenoamáš gieđahallama ja árvvoštallama servodatplánemis oppalaččat ja areálaplánemis erenoamážit .
Dette gjelder i samtlige kommuner og regioner hvor det utøves samisk reindrift .	Dát guoská buot gielddaide ja regiuvnnaide main lea sámi boazodoallu .
Sametinget har utarbeidet en egen planveileder .	Sámediggi lea ráhkadan sierra plánaveahki .
Denne planveilederen vil sammen med den temaveilederen om reindrift som Miljøverndepartementet har fått utarbeidet , legge et godt grunnlag for en bedre sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringer og samfunnsliv .	Dát plánaveahkki oktan dainna fáddávehkiin maid Birasgáhttendepartemeanta lea ráhkadahttán , leat buorre vuođđu go áigumuš lea sihkkarastit sámi kultuvrii , ealáhusaide ja servodateallimii buoret luondduvuođu .
For å nyttiggjøre veilederne på en best mulig måte , vil det i dette arbeidet være sentralt at det legges til rette for et godt samarbeid mellom Sametinget og forvaltnings- og styringsorganer for reindriften .	Vai lea vejolaš geavahit duoid vehkiid nu bures go vejolaš , de ferte leat dehálaš ahte Sámediggi ja boazodoalu hálddašanorgánat ožžot vejolašvuođa barget bures ovttasráđiid .
Sametinget har tatt opp spørsmålet om konsultasjoner i forhold til reindriftsavtaleforhandlingene , og da knyttet opp mot statens tilbud .	Sámediggi lea váldán ovdan gažaldaga konsultašuvnnaid birra boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid ektui , ja erenoamážit stáhta fálaldaga ektui .
I møter mellom Landbruks- og matdepartementet og Sametinget har Sametinget blitt orientert om at det verken er aktuelt eller hensiktsmessig å konsultere om Statens tilbud .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta ja Sámedikki gaskasaš čoahkkimiin lea Sámediggi ožžon dieđu ahte ii leat guovdil ii ge ulbmillaš konsultašuvnnaid doallat Stáhta fálaldaga birra .
Hovedårsaken til dette er at det ikke konsulteres om budsjettfortrolig informasjon .	Váldosivva lea ahte eai galgga leat konsultašuvnnat bušehttii gulli čiegos dieđuid birra .
Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert viktige prosesser gjennom bl.a. faste møter i forkant av reindriftsavtaleforhandlingene .	Muhto Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta leat ásahan dehálaš proseassaid earret eará bissovaš čoahkkimiiguin ovdalaš boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid .
Denne kontakten vil også fremover bli prioritert .	Dát oktavuohta vuoruhuvvo boahtteáiggi ge .
3.15.3 Mineralloven Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.4.18 .	3.15.3 Minerálaláhka Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.8.4.18 .
Nærings- og handelsdepartementet fremmet Ot.prp. nr. 43 ( 2008–2009 ) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( mineralloven ) for Stortinget 20. mars 2009 .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta ovddidii Od.prp. nr. 43 ( 2008–2009 ) Minerálaresurssaid háhkamii ja roggamii guoski lága birra
Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget .	Stuorradiggi dohkkehii lága ovttajienalaččat .
Loven og forskrift til loven trådte i kraft 1.1.2010 .	Láhka ja lága láhkaásahus fámuiduvve 1.1.2010 .
Urfolksinteressene styrkes i den nye loven .	Álgoálbmotberoštumit nannejuvvojit ođđa lágas .
Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur .	Lágas čuožžu ahte mineráladoaimmaid oktavuođas galgá sámi kultuvrra luondduvuođđu vuhtiiváldojuvvot .
I Finnmark gis det nye regler for varsling og lengre frister direkte til dem som driver med rein .	Finnmárkku várás leat ođđa njuolggadusat dieđiheami birra ja guhkit áigemearit njuolgga sidjiide geat barget bohccuiguin .
Samtidig utvides plikten til å kartlegge samiske interesser før undersøkelse etter mineraler .	Seammás viiddiduvvo geatnegasvuohta kártet sámi beroštumiid ovdal minerálaohcama .
Nye saksbehandlingsregler sørger for at det skal legges vekt på samiske interesser ved behandling av søknader om ekspropriasjon og driftskonsesjon .	Ođđa áššemeannudannjuolggadusat fuolahit ahte galgá biddjojuvvot stuorát deaddu sámi beroštumiide bággolonistanohcamiid ja doaibmakonsešuvnna ohcamiid meannudeamis .
71 søknader om undersøkelses- og utvinningstillatelser videreført fra den gamle bergverksloven .	Seamma láhkai jotkojuvvojedje ovddeš Báktelága ( bergverksloven ) áššemeannudannjuolggadusat mat geavahuvvojit iskan- ja rogganlobiid ohcamiid meannudeamis .
For områdene utenfor Finnmark gjelder de alminnelige saksbehandlingsreglene som ivaretar interessene til samiske grunneiere eller samiske brukergrupper , som for eksempel reindriften .	Guovlluin Finnmárkku olggobealde gustojit dábálaš áeemeannudannjuolggadusat mat fuolahit sámi eanaeaiggádiid dahje sámi geavaheaddjiidjoavkkuid beroštusaid , ovdamearkka dihtii boazodoalu beroštusaid .
I tillegg gjelder konsultasjonsavtalen av mai 2005 mellom staten og Sametinget også for områder utenfor Finnmark , og hensynet til samiske interesser er tatt inn i annen lovgivning som plan- og bygningsloven .	Dan lassin gusto Stáhta ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallansoahpamuš mii vuolláičállojuvvui miessemánus 2005 , maiddái guovlluide Finnmárkku olggobealde , ja sámi beroštumit leat váldojuvvon vuhtii eará lágain ge nu go plána- ja huksenlágas .
I konsultasjoner om ny minerallov fremsatte Sametinget krav om at tilsvarende saksbehandlingsregler som gjelder i Finnmark , også skulle gjelde for tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark .	Ođđa minerálalága ráđđádallamiin gáibidii Sámediggi ahte seammalágan áššemeannudannjuolggadusat go dat mat gustojit Finnmárkui , maiddái galget gustot árbevirolaš sámi guovlluin Finnmárkku olggobealde .
Regjeringen har ikke villet forskuttere oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget II som foreslo endringer i minerallovverket for områdene utenfor Finnmark .	Ráđđehus ii leat sáhttán ná árrat čuovvolit Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid mii evttohii rievdadusaid minerálalágaide Finnmárkku olggobeallásaš guovlluid várás ge .
Det fremgår av Ot.prp. nr. 43 ( 2008–2009 ) på s. 112 der det også åpnes for at det kan bli behov for å endre mineralloven på et senere tidspunkt som ledd i oppfølgingen av Samerettsutvalget II.	Od. prp. nr. 43 ( 2008–2009 ) siiddus 112 boahtá ovdan ahte dat vejolašvuohta rahppojuvvo ahte sáhttá maid nuppástuhttit minerálalága maŋŋil Sámi vuoigatvuođalávdegotti II čuovvoleami oassin .
3.15.4 Rovviltnemnder Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemndene fra Hedmark og nordover .	3.15.4 Boraspirenammagottit Sámediggi nammadii ovddasteddjiid boraspirenammagottiide Hedmárkkus davás .
Miljøverndepartementet krever gjennom rovviltforskriften at Sametingets representanter i rovviltutvalgene skal være representant eller vararepresentant i Sametinget .	Birasgáhttendepartemeanta gáibida borasspireláhkaásahusa bokte ahte Sámedikki ovddasteaddjit boraspirenammagottiin galget leat Sámedikki áirasat dahje sadjásaš áirasat .
Sametinget oppfatter dette kravet som urimelig , og har bedt Miljøverndepartementet om å endre rovviltforskriften slik at Sametinget fritt kan oppnevne sine medlemmer i nemndene .	Sámedikki mielas dát gáibádus orru leamen eahpegovttolaš ja dat lea dáhtton Birasgáhttendepartemeantta nuppástuhttit borasspireláhkaásahusa nu ahte Sámediggi friddja sáhttá nammadit iežas ovddasteddjiid nammagottiide .
Miljøverndepartementet har på denne bakgrunn hatt et forslag til forskriftsendring på høring høsten 2009 .	Birasgáhttendepartemeanttas lea leamaš láhkaása 73 husevttohus gulaskuddamis čakčat 2009 .
Forskriftsendringen går ut på at det ikke lenger stilles krav om at Sametingets medlemmer i de regionale rovviltnemndene skal være representanter eller vararepresentanter i Sametinget .	Láhkaásahus galgá rievdaduvvot nu ahte ii šat gáibiduvvo ahte Sámedikki ovddasteaddjit boraspirenammagottiin eai šat galgga leat Sámedikki áirasat dahje sadjásaš áirasat .
Kravet om lokal tilhørighet opprettholdes .	Gáibádus báikkálaš gullevašvuođa birra gal doalahuvvo .
3.15.5 Lakseforvaltning Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.7.5.2 .	3.15.5 Luossahálddašeapmi Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.7.5.2 .
Sametinget og Direktoratet for naturforvaltning konsulterte om fisketider for fiske etter laks i 2009 .	Sámediggi ja Luondduhálddašandirektoráhta ráđđádalle 2009 luossabivddu bivdináiggiid birra .
Reguleringene fastsatt for 2008 ble videreført i 2009 .	Muddemat mat mearriduvvojedje 2008 várás , jotkojuvvojedje 2009 várás .
Direktoratet for naturforvaltning konsulterte Sametinget før et forslag til innstramminger i sjølaksefisket for sesongene 2010–2014 ble sendt på høring .	Luondduhálddašandirektoráhta ráđđádalai Sámedikkiin ovdalgo gáržžidanevttohus mearraluossabivddus jagiid 2010–2014 várás sáddejuvvui gulaskuddamii .
Etter høringen var avsluttet ble det gjennomført konsultasjoner mellom Sametinget og	Maŋŋágo gulaskuddanáigi nogai , ráđđádalle Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta áššis .
Sametinget og Miljøverndepartementet ble delvis enige om fisketider i sjølaksefisket for sesongen 2010 .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta jukse muhtun muddui ovttamielalašvuođa mearraluossabivddu bivdináiggiin 2010 guolásteami várás .
Miljøverndepartementet og Sametinget inngår en rammeavtale om konsultasjoner knyttet til reguleringer i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat dahkan rámmašiehtadusa daid ráđđádallamiid birra , mat čatnasit luossabivdui Davvi-Romssas ja Finnmárkkus .
Avtalen skal både ta utgangspunkt i forpliktelsene overfor samene som urfolk og regjeringens politikk for villaksen .	Šiehtadusa vuođđun galget leat sihke geatnegasvuođat sápmelaččaide álgoálbmogin ja Ráđđehusa politihkka luđolaš luosa várás .
Siktemålet er å sikre best mulig grunnlag for regulering av laksefisket i NordTroms og Finnmark .	Áigumuš lea sihkkarastit buoremus vuođu luossabivddu muddemii Davvi-Romssas ja Finnmárkkus .
3.15.6 Energianlegg mv. . Varanger Kraft AS har søkt om konsesjon til et vindkraftverk på inntil 350 MW ved Rákkocearroi Berlevåg kommune .	3.15.6 Energiijarusttegat Varanger Kraft AS lea ohcan doaibmalobi hukset bieggafápmorusttega mii addá 350 MW rádjai , Rákkočerrui Bearalvági gildii .
Saken har vært på høring og er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) .	Ášši lea leamaš gulaskuddamis Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtas ( NČEs ) .
Forholdet mellom kulturminneundersøkelser og søknader om vindkraftutbygging er omtalt i Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg ( MD og OED 2007 ) .	Kulturmuitoiskkadallamiid ja bieggafápmorusttegiid huksema oktavuohta lea válddahallojuvvon Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg ( BGD ja OED 2007 ) .
Retningslinjene skisserer en prosess for når og hvordan kulturminneundersøkelser skal gjennomføres .	Láiddanjuolggadusat skovvejit proseassa dasa goas ja mo kulturmuitoiskkadallamat galget čađahuvvot .
NVEs innstilling til søknaden fra Nord-Salten Kraftlag AL om utbygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen og Hamarøy kommuner er behandlet av Kongen i statsråd .	NČEa mearrádusárvalusa Nord-Salten Kraftlag AL ohcamuššii hukset Forsanvatn kraftverk Stáiggu ja Hápmira suohkaniidda meannudii Gonagas stáhtaráđis .
Det ble under konsesjonsbehandlingen avdekket usikkerhet omkring den opprinnelige utredningen som gjaldt reindriften og hvorvidt det fantes alternative flyttleier til den anførte flyttleien over isen på Forsanvatn .	Konsešuvdnameannudeamis bođii ovdan eahpesihkkarvuohta álgočielggadeami birra mii guoskkai boazodollui ja dasa ahte leat go molssaeavttot johtolagat máinnašuvvon johtolahkii Forsanvatn jieŋa rastá .
Det ble på den bakgrunn utarbeidet en ny utredning .	Dieđ. St. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra dus .
Den nyeste utredningen konkluderer med at den vanligste flytteformen har vært langs land fordi flyttingen som regel har skjedd når det ikke har ligget is , og at reguleringen derfor ikke stenger for denne flyttingen .	Ođđaseamos čielggadusa loahppajurdda lea ahte johtolat lei dábálaččat gátti mielde dannego johtin dáhpáhuvai dábálaččat go ii lean jiekŋa , ja ahte reguleren ii hehtte johtaleami dakko .
Rapporten avviser imidlertid ikke at flyttleien også går over islagt vann .	Raporta dattetge ii biehttal ahte johtaleapmi lei jieŋa rastá .
Etter kontakt med Landbruks- og matdepartementet la Olje- og energidepartementet på bakgrunn av den nye utredningen til grunn at reindriften ikke blir påvirket i nevneverdig grad av en regulering av Forsanvatn .	Oljo- ja energiijadepartemeanta bijai maŋŋá go lei gulahallan Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttain ođđa čielggadeami geažil vuođđun ahte Forsanvatn reguleren ii mearkkašahtti láhkai váikkut boazodollui .
Etter denne avklaringen anså ikke departementet at det var nødvendig med flere konsultasjonsmøter i saken .	Dán čielggasmahttima maŋŋá ii oaidnán departemeanta dárbbašlažžan doallat eanet ráđđádallamiid áššis .
Tillatelse til utbyggingen ble gitt ved kgl.res. av 26. juni 2009 .	Lohpi huksemii addojuvvui geassemánu 26. b. 2009 mánnosaš gonagaslaš resolušuvnnain .
Konsultasjonsprosessen mellom Sametinget og Olje- og energidepartementet i klagesaken om ny 132 kV kraftledning på Sør-Helgeland er ikke avsluttet .	Sámedikki ja Oljo- ja energiijadepartemeantta gaskasaš ráđđádallanproseassa váiddaáššis ođđa 132 kV fápmojođđasa birra Lulli-Helgelánddas ii leat vel loahpahuvvon .
Departementet vil ta initiativ til siste konsultasjon i løpet av våren 2010 .	Departemeanta gohčču maŋimus ráđđádallamii 2010 giđa mielde .
energidepartementet . Olje- og energidepartementet har avholdt konsultasjoner med Sametinget hvor dette spørsmålet ble drøftet .	Goliat-ruktádaga huksema plána ja doaimma Barentsábis lea meannuduvvon Oljo- ja energiijadepartemeanttas Oljo ja energiijadepartemeanta lea doallan ráđđádallamiid Sámedikkiin mas ášši lea digaštallojuvvon .
I konsultasjonene var det enighet om at operatøren har utført en omfattende konsekvensutredning for Goliat .	Ráđđádallamiin lei ovttaoaivilvuohta das ahte operatevrafitnodat lei čađahan viiddis váikkuhusčielggadeami Goliat-huksemii .
Det ble ikke oppnådd enighet mellom partene om et urfolksfond i forbindelse med petroleumsvirksomheten eller hvorvidt samene har særlige rettigheter til petroleumsressursene .	Bealit eai soahpan álgoálbmotfoandda birra petroleadoaimma oktavuođas dahje das lea go sámiin erenoamáš vuoigatvuođat petrolearesurssaide . Dáid gažaldagaid hárrái čujuhii departemeanta ráđđádallamis Std .
Når det gjelder disse spørsmålene viste departementet i konsultasjonen til St.meld. nr. 7 ( 2006–2007 ) om Sametingets virksomhet i 2005 som redegjør for at regjeringen ikke kan se at det foreligger folkerettslige forpliktelser overfor samene når det gjelder avkastningen fra petroleumsvirksomhet fra kontinentalsokkelen .	nr. 7 ( 2006–2007 ) Sámedikki jagi 2005 doaimma birra mii čilge ahte ráđđehus ii sáhte oaidnit ahte leat álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sámiid ektui das mii guoská petroleadoaimma vuitui nannánjuolggis .
På bakgrunn av uenigheten er Sametingets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å gi tilslutning til utbygging og drift av Goliatfeltet .	Sierramielalašvuođa geažil lea Sámedikki árvvoštallan ahte ii leat vuođđu miehtat Goliat-ruktádaga huksemii ja doibmii Goliata huksen ja doaibma lea biddjojuvvon Stuorradikki ovdii Std .
Utbygging og drift av Goliat er forelagt Stortinget ved St.prp. nr. 64 ( 2008–2009 ) .	proposišuvnnas nr. 64 ( 2008–2009 ) .
Sametingets standpunkter er gjengitt i stortingsproposisjonen .	Sámedikki oaivilat leat geardduhuvvon stuorradiggeproposišuvnnas .
Stortinget ga ved behandling av stortingsproposisjonen den 18. juni 2009 sin tilslutning til at utbyggingen kunne godkjennes .	Stuorradiggi mieđihii stuorradiggeproposišuvnna meannudettiinis geassemánu 18. b. 2009 ahte huksen dohkkehuvvo .
Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift ved vedtak 25. juni 2009 .	Oljo- ja energiijadepartemeanta dohkkehii huksema ja doaimma plána mearrádusain geassemánu 25. b. 2009 .
3.15.7 Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.7.13.3 .	3.15.7 Árvoháhkanprográmma veahkkálas ealáhusaid várás Čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kapihttalii 2.7.13.3 .
Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv er etablert med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen .	Lotnolasealáhusaid ja turistaealáhusaid árvoháhkanprográmma lea ásahuvvon Soria Moriajulggaštusa vuođul .
Programmet administreres av Sametinget .	Sámediggi hálddaša pro 2009– 2010
Sametinget har prioritert å utvikle treffsikre virkemiddelordninger i lys av programmet .	grámma . Sámediggi lea vuoruhan ovddidit deaivilis váikkuhangaskaomiid prográmma hárrái .
De forskjellige ordningene utvikles og justeres med dette for øye .	Sierranas ortnegat ovddiduvvojit ja heivehallojuvvojit daid ektui .
Departementer , lokale forvaltere , faglige institusjoner og næringsutøveres organisasjoner kan gi innspill til programmet .	Departemeanttat , báikkálaš hálddašeaddjit , fágalaš ásahusat ja ealáhusdoaimmaheaddjiid organisašuvnnat sáhttet buktit árvalusaid prográmmii .
De kan følge programmet bl.a. gjennom deltakelse i « Faglig forum » hvor Sametinget arrangerer møter etter behov , og minst en gang i året .	Sii sáhttet čuovvut prográmma earret eará go servet « Fágalaš forai » mas Sámediggi lágida čoahkkimiid dárbbu mielde , ja unnimusat oktii jahkái .
Disse møtene gir Sametinget innspill til kursendringer , justeringer eller prioriteringer i verdiskapingsprogrammet .	Dát čoahkkimat addet Sámediggái árvalusaid prográmma hálterievdademiide , heivehallamiidda dahje vuoruhemiide .
Egne seminarer for forvaltere , fagfolk og næringsutøvere arrangeres der det er behov for å belyse enkelte områder spesielt .	Sierra seminárat hálddašeddjiid , fágaolbmuid ja ealáhusdoaimmaheaddjiid várás lágiduvvojit go dan lea dárbu dahkat čuvgen dihtii muhtun surggiid erenoamážit .
Et eksempel er Sametingets seminar i mars 2010 , hvor temaet bl.a. var å belyse mulighetene og interessen for å utvikle innlandsfiske som næring .	Ovdamearka lea Sámedikki seminára njukčamánus 2010 mas fáddá earret eará lei čuvget vejolašvuođaid ja beroštumi ovddidit sáivaguollebivddu ealáhussan .
Kompetanseheving gjennom etablererkurs for næringsutøvere , og utredning av kompetansenettverk er andre satsingsområder .	Gelbbolašvuođalokten kurssaiguin ealáhusálggaheaddjiid várás , ja gelbbolašvuođafierpmádagaid čielggadeapmi leat eará áŋgiruššansuorggit .
Sametingets virksomhet 2009 ordninger innenfor programmet framgår ellers av Sametingets årsmelding for 2009 .	Sámedikki vuoruheamit , doaibmabijut ja ortnegat prográmmas bohtet muđuid ovdan Sámedikki jagi 2009 jahkedieđáhusas .
3.16 Barnevern Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse , og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning .	Ráđđehusa ulbmil lea viidáseappot ovddidit fágalaččat buori mánáidsuodjalusa mas lea buorre máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuohta , ja buorre máhttu sámi mánáidsuodjalusa birra guovlluin main sápmelaččat ásset .
Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009 .	Joatkkaoahpahus Mánáidsuodjalus unnitlohkoperspektiivvas álggii 2008 čavčča ja joatkašuvai jagi 2009 .
Videreutdanningen tilbys ved høgskolene Finmark , Oslo , Lillehammer og Telemark .	Joatkkaoahpahusa fállet Finnmárkku , Lillehammera ja Telemárkku allaskuvllat .
Det samiske perspektivet er vektlagt i utdanningen , i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark .	Sámi perspektiiva lea deattuhuvvon oahpahusas , oktasašlážáldagas ja erenoamážit Finnmárkku allaskuvllas .
3.17 Arbeids- og velferdsetaten Regjeringen er i likhet med Sametinget opptatt av å sikre at de samiske brukerne i NAV-systemet blir møtt med samisk språk og kulturkompetanse , samt kunnskap om samiske samfunnsforhold .	Bargo- ja čálgoetáhta Ráđđehus nu go Sámediggi ge háliida sihkkarastit ahte sámi geavaheaddjit NBČ-vuogádagas váldojuvvojit vuostá sámegielain ja kulturmáhtuin , ja vel máhtuin sámi servodatdiliid birra .
Sametinget har derfor fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov innenfor reformen , og har tatt dette opp i møter med arbeids- og inkluderingsministeren ved flere anledninger .	Danne lea Sámediggi joatkán iežas barggu sámi bálvalusvuostáiváldiid vuoigatvuođaid ja dárbbuid hárrái ođastusas , ja lea váldán dan ovdan čoahkkimiin Bargo- ja searvadahttinministariin máŋgii .
Tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2010 har følgende omtale knyttet til det samiske perspektiv i arbeids- og velferdsforvaltningen : – I samiske områder skal det gjennomføres lokale brukerundersøkelser .	Juolludusreivves Bargo- ja čálgodirektoráhtii jahkái 2010 lea čuovvovaš válddahallan sámi perspektiivva birra bargo- ja čálgohálddahusas :
Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av tjenestetilbudet i etaten , herunder bedre og mer effektiv service til brukerne .	Iskkadallamiid bohtosat galget leat vuođus go etáhta bálvalusfálaldat ovddiduvvo , dás maiddái go buoret ja beaktilat fuolahus geavaheddjiide ovddiduvvo .
– Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp tiltakene som fremgår av handlingsplan for samiske språk som regjeringen la frem i mai 2009 .	– Bargo- ja čálgoetáhta galgá čuovvolit doaibmabijuid mat bohtet ovdan sámegielaid doaibmaplánas maid Ráđđehus almmuhii miessemánus 2009 .
3.17.1 Informasjon på samisk i arbeids- og velferdsforvaltningen Nordsamisk snakkes av flest samiske brukere , og de fleste NAV-kontorene i det samiske forvaltningsområdet ligger i det nordsamiske språkområdet .	3.17.1 Diehtojuohkin sámegillii bargo- ja čálgohálddahusas Eanaš sápmelaš geavaheaddjit hállet davvisámegiela , ja eanaš NBČ-kontuvrrat sámi hálddašanguovllus leat davvisámegiela guovllus .
Derfor har Arbeids- og velferdsetaten hittil prioritert oversettelse av materiale til nordsamisk .	Danne lea Bargo- ja čálgoetáhta dássážii vuoruhan jorgalahttit ávdnasiid davvisámegillii .
Våren 2009 ble det opprettet et eget samisk menypunkt på nav.no .	Giđđat 2009 ásahuvvui sierra sámegielat fálločuokkis dás : nav.no .
På de samiske sidene blir faktainformasjon om arbeids- og velferdsforvalt 73 ningens ytelser og tjenester lagt ut sammen med tilhørende skjema .	Sámegielat siidduide biddjojuvvojit duohtadieđut bargo- ja čálgohálddahusa doarjagiid ja bálvalusaid birra daidda gulli skoviiguin .
Dette er et arbeid som skjer kontinuerlig .	Dát lea oktilis bargu .
Arbeids- og velferdsetatens fire hovedbrosjyrer er oversatt til nordsamisk , samt enkelte andre sentrale brosjyrer .	Bargo- ja čálgoetáhta njeallje váldogihppaga leat jorgaluvvon sámegillii , ja nu lea maid eará ge guovdilis gihppagat .
3.17.2 Gjennomføring av brukerundersøkelse på samisk I andre halvår 2009 ble det for første gang gjennomført en webbasert brukerundersøkelse på samisk ved NAV-kontorer som ligger forvaltningsområdet for samiske språk i Finnmark .	3.17.2 Geavaheaddjiidiskkadallama čađaheapmi sámegillii Jagi 2009 vuosttaš jahkebeali čađahuvvui vuosttaš geardde webba-vuđot geavaheaddjiidiskkadallan sámegillii dain NBČ-kontuvrrain mat leat sámegiela hálddašanguovllus Finnmárkkus .
Kontorene som deltok var NAV Tana , NAV Kautokeino , NAV Karasjok , NAV Porsanger og NAV Nesseby .	Oassálasti kontuvrrat ledje NBČ Deatnu , NBČ Guovdageaidnu , NBČ Kárášjohka , NBČ Porsáŋgu ja NBČ Unjárga .
Brukerne ble stilt spørsmål om hvor tilgjengelig de oppfatter NAV-kontoret med tanke på å henvende seg til NAV-kontoret på samisk og få svar på samisk .	Geavaheaddjiin jerrojuvvojedje gažaldagat das man olámuttos sin mielas NBČ-kontuvra lea oktavuođaváldima hárrái sámegillii ja vástádusa oažžuma hárrái sámegillii .
Brukerne opplever i stor grad at det er mulig å avtale møte med en veileder / saksbehandler som snakker samisk .	Geavaheaddjit vásihit ahte lea álki šiehtadit čoahkkima rávvejeaddjiin / áššemeannudeaddjiin gii sámásta .
De opplever også i stor grad at de kan ringe til NAV-kontoret og henvende seg på NAV-kontoret på samisk .	Sii vásihit maiddái ahte lea hui bures doaibmá riŋget NBČ-kontuvrii sámegillii .
De opplever i noe mindre grad at det er mulig å henvende seg og få svar på samisk pr. brev .	Sin mielas ii leat nu buorre vejolašvuohta čállit reivve sámegillii ja oažžut vástádusa sámegillii .
Samiske brukerundersøkelser er under utvikling , og de skal gjennomføres hvert år .	Sámi geavaheaddjiidiskkadallamat leat ovddiduvvomin , ja dat galget čađahuvvot juohke jagi .
I fremtiden vil de også omfatte NAV-kontorene i det lule- og sørsamiske området .	Boahtteáiggi daid galget NBČ-kontuvrrat čađahit julevsámi ja oarjelsámi guovlluin ge .
3.17.3 Termutvikling – utfordringer for Arbeids- og velferdsetaten Samiske termer innenfor arbeids- og velferdsforvaltingens områder utvikles gradvis gjennom oversettelse av tekster .	3.17.3 Tearbmaovddideapmi – hástalusat Bargo- ja čálgoetáhtii Sámegielat tearpmat mat gusket Bargo- ja čálgoetáhtii , ovddiduvvojit dađistaga go teavsttat jorgaluvvojit .
Samtidig som det oversettes informasjon til nordsamisk , driver Arbeids- og velferdsetaten språklig nybrottsarbeid på et område som tidligere har manglet samiske ord og begreper .	Seammás go diehtojuohkinteavsttat jorgaluvvojit davvisámegillii , de Bargo- ja čálgoetáhta čađaha ovddasmanni barggu dakkár suorggis mas sámegielat sánit ja doahpagat ovdal leat váilon .
I april 2009 inngikk Arbeids- og velferdsetaten en avtale med Allegro Språktjenester AS om oversetting til samisk .	Cuoŋománus 2009 Bargo- ja čálgoetáhta dagai šiehtadusa fitnodagain Allegro Språktjenester AS jorgaleami birra sámegillii .
For å gjøre de nye termene så gode og dekkende som mulig , ønsker etaten å dra nytte av den samiske begrepsutviklingen som oppstår i møtet mellom samiskspråklige medarbeidere og samisktalende brukere .	Vai ođđa tearpmat šaddet nu buorit ja gokčilat go vejolaš , de háliida etáhta ávkin atnit dan sámi doabaovddideami mii dáhpáhuvvá go sámegielalaš mielbargit ja sámegielaš geavaheaddjit deaivvadit .
Et nettverk av samisktalende medarbeidere med bred kompetanse er opprettet for å bistå oversetterne og gi innspill til hvilke termer som bør brukes på ulike områder .	Sámegielat mielbargiid fierpmádat mas lea viiddis gelbbolašvuohta , lea ásahuvvon veahkehan dihtii jorgaleddjiid ja árvalan dihtii mat tearpmaid berrejit geavahuvvot guđege suorggis .
Etter hvert vil Arbeids- og velferdsetaten utvikle et stort tilfang av ord og begreper på arbeids- og velferdsområdet .	Ulbmil lea aiddolaš doabageavaheapmi , nu ahte ii leat eahpádus guđemuš tearpmat leat dohkálaččat , ja guđemuš dárogielat sániid ja doahpagiid dat gokčet .
Målet må være en konsistent begrepsbruk , slik at det ikke er tvil om hvilke termer som gjelder , og hvilke norske ord og begreper de dekker .	Sámi giellalávdegoddi ( SGL ) lea Sámi parlamentáralaš ráđi mearridanorgána sámegiel áššiin , ja galgá ovddidit ja buoridit sámegiela čálalaš ja njálmmálaš giellan – geahča www.giella.org .
Her er Arbeids- og velferdsetaten	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta rávve : Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta 2010 geassemánu 25. beaivvi evttohus Sámedikki 2009 doaimma birra sáddejuvvo Stuorradiggái .
74	76
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
avhengig av samarbeid med andre etater som arbeider innenfor tilgrensende fagområder .	Sámedikki rehketdoallu 2009 Mielddus áššái 06/10 Sámedikki 2009 jahkedieđáhus
Sametingets oppgaver innenfor terminologi og normering av samisk språk foregår i samarbeid med SGL som blant annet har i oppgave å godkjenne termer .	Rehketdoallu 2009 Sámedikki 2009 rehketdoallu lea doaimma ollislaš reaidorehketdoallu ja čájeha doaimma duohta girjejuvvon sisaboađuid ja goluid .
Det legges til grunn at Arbeids- og velferdsetaten i sitt terminologiarbeid etablerer et godt samarbeid med Sametinget .	Rehketdoallu lea golmma oasis ; boađusrehketdoallu , balánsa ja mearkkašumit rehketdollui .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet tilrår : Tilråding fra Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet av 25. juni 2010 om Sametingets virksomhet 2009 blir sendt Stortinget .	ketdoalu mearkkašumiin oidnojit vuostáiváldojuvvon juolludusat , doaibmarehketdoallu juogaduvvon váldopoasttaide , váikkuhangaskaoapmerehketdoallu juogaduvvon váikkuhangaskaoapmeortnegiidda ja ovttaskas balánsapoasttaid dárkilastin .
2009– 2010	Boađus d. r.
Meld .	Buš 09
St. 22	Erohus
1	%
328 443 000 12 664 250	328 443 000 12 664 250
329 743 000 16 000 000	329 743 000 16 000 000
1 300 000 3 335 750	1 300 000 3 335 750
0,4 % 20,8 %	0,4 % 20,8 %
341 107 250	341 107 250
345 743 000	345 743 000
4 635 750	4 635 750
1,3 %	1,3 %
224 615 567 12 664 250	224 615 567 12 664 250
226 458 000 14 200 000	226 458 000 14 200 000
1 842 433 1 535 750	1 842 433 1 535 750
0,8 % 10,8 %	0,8 % 10,8 %
Sum virkemidler	Váikkuhangaskaomiid submi
237 279 817	237 339 817
240 658 000	240 658 000
3 378 183	3 378 183
1,4 %	1,4 %
SUM DRIFTSINNTEKTER – VIRKEMIDLER	DOAIBMABOAÐUID VÁIKKUHANGASKAOMIID SUBMI
103 827 433	103 827 433
105 085 000	105 085 000
1 257 567	1 257 567
1,2 %	1,2 %
20 684 443 79 922 451 7 886 863	20 684 443 79 922 451 7 886 863 108 493 757 -4 666 234
21 707 000 81 660 000 10 032 962	21 707 000 81 660 000 10 032 962 113 399 962 -8 314 962
1 022 557 1 737 549 2 146 099	1 022 557 1 737 549 2 146 099 4 906 205 -3 648 638
4,7 % 2,1 % 21,4 % 108 493 757	4,7 % 2,1 % 21,4 % 4,3 % 78,2 %
113 399 962	Meark . 1
4 906 205	2–12 12
13 14 15	13 14 15
4 666 324	4 666 324
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	77
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Balanse Tabell 1.2 Beskrivelse	Balánsa Tabealla 1.2 Čilgehus
2008	Meark .
2009	2009
6 845 587 1 047 688	6 845 587 1 047 688
4 846 729 69 205	4 846 729 69 205
7 893 275	7 893 275
4 915 934	4 915 934
167 579 112 76 951 211	167 579 112 168 059 124 12 76 951 211
168 059 124 79 648 523	79 648 523
Sum bank	Submi báŋku
244 530 323 247 707 646	244 530 323 247 707 646
Sum eiendeler	Submi opmodagat
252 423 598 252 623 580	252 423 598 252 623 580
-5 616 005 -2 698 957	-5 616 005 -2 698 957
-8 314 962 4 666 324	-8 314 962 4 666 324
-8 314 962	-8 314 962
-3 648 638	-3 648 638
-26 594 644 -13 021 079 -30 126 018 -75 000 000 -5 745 780 -33 903 250 -3 285 000 -1 842 484 -3 386 198 -12 673 200	6 5 12 12 12 3 7 -26 594 644 -13 021 079 -30 126 018 -75 000 000 -5 745 780 -33 903 250 -3 285 000
-31 252 001 -11 823 650 -22 110 290 -75 000 000 -10 291 780 -31 720 936 -4 132 300 -1 574 484 -5 395 500 -13 388 518	-31 252 001 -11 823 650 -22 110 290 -75 000 000 -10 291 780 -31 720 936 -4 132 300 10 4
-205 577 652 -206 689 459	-205 577 653 -206 689 459 18
-1 784 596 -1 784 596	Norgga báŋku Eará várrejumit Submi oanehisáiggi vealggit Submi iežaskapitála ja vealgi
-2 684 596 -2 684 596	-2 684 596
-1 974 704 -1 578 316 -3 088 374	-1 974 704 -1 578 316 -3 088 374
-816 526 -1 969 666 -3 285 086	-816 526 -1 969 666 -3 285 086
-6 102 842 -4 613 491 -19 388 661	-6 102 842 -4 613 491 -19 388 661
-7 072 175 -4 648 523 -21 808 913	-7 072 175 -4 648 523 -21 808 913
-36 746 388	-36 746 388
-39 600 888	-39 600 888
-252 423 598 -252 623 580	-252 423 599 -252 623 580
Eiendeler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer	78
Note 16 17	2009– 2010
Sum fordringer Bankinnskudd Samefolkets fond	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital Annen egenkapital	680.50 206.50 226/248 231.50 1429.50 320.53 724.21 1147.50
12	Buš 09
20 20	Erohus
Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Avsetning gyldige tilsagn næringsutvikling Avsetning gyldige tilsagn kulturutvikling Samefolkets fond – avkastning Samefolkets fond – kapital Avsetning gyldige tilsagn samefolkets fond Avsetning gyldige tilsagn læremiddelutvikling Avsetning gyldige tilsagn kulturminnevern Avsetning gyldige tilsagn interreg andel Avsetning gyldige tilsagn språkprosjekter Avsetning gyldige tilsagn andre virkemidler 6 5 12 12 12 3 7 10 4	Bargo-ja searvadahttindepartemeanta – BSD 203 735 000 203 735 000 0,0 % Máhttodepartemeanta – MD 33 290 000 33 290 000 0,0 % Máhttodepartemeanta – MD 3 000 000 4 300 000 1 300 000 43,3 % Máhttodepartemeanta – MD 12 925 000 12 925 000 0,0 % Birasdepartemeanta – BD 3 000 000 3 000 000 0,0 % Kultur- ja girkodepartementa – KGD 61 993 000 61 993 000 0,0 % Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta DFD 6 500 000 6 500 000 0,0 % Eanadoallodepartemeanta – ED 4 000 000 4 000 000 0,0 %
12 19	Submi -
2009– 2010	Boađus d. r.
St. 22	328 443 000 329 743 000 1 300 000 Sámeálbmotfoanda
Sametingets virksomhet 2009 Noter til regnskapet Note 1 Bevilgninger fra departementene Fordeling av bevilgningene fra departementene er som følger : Tabell 1.3 Kap. .	Submi Sámedikkis lei bušeahttameannudeamis áššis 40/08 , Sámedikki 2009 bušeahtta , juolludussan oktiibuot 345 643 000 ru , mas mielde maiddái sámeálbmotfoandda buvttadus .
Ved budsjettreguleringen i mai 2009 , sak 24/09 Sametingets reviderte budsjett 2009 , ble det endelige budsjettet for 2009 vedtatt med en total ramme på kr 345 743 000 .	Bušeahttaregulerema oktavuođas miessemánus 2009 , áššis 24/09 Sámedikki 2009 reviderejuvvon bušeahta , mearriduvvui jagi 2009 bušeahtta loahpalaččat 345 743 000 ruvdnosaš ollislaš rámmain .
Dette skyldes at bevilgningen over kap. 724 , post 21 fra Helse- og omsorgsdepartementet ( HOD ) er økt med kr 100 000 .	Dát boahtá das go juolludussii kapihttalis 724 , poasta 21 Dearvvašvuođa- ja sosiáladepartemeanttas ( DSD ) lasihuvvui 100 000 ru. .
Avkastning av Samefolkets fond inntektsføres ikke over resultatregnskapet .	Sámeálbmotfoandda buvttadus ii fievrriduvvo sisaboahtun boađusrehketdoalus .
Ved innbetaling bokføres denne i balansen under punkt « Samefolkets fond – avkastning » .	Ruđaid vuostáiváldin girjejuvvo dat balánsii čuoggá « sámeálbmotfoanda – buvttadeapmi » vuollái .
Årets forbruk av Samefolkets fond er inntektsført og opparbeidet avkastningen av Samefolket fond er tilsvarende redusert , se note 12 .	Sámeálbmotfoandda geavaheapmi dán jagi lea fievrriduvvon sisaboahtun ja sámeálbmotfoandda čoggon buvttadeapmi lea vástevaččat unniduvvon , geahča mearkkašumi 12 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) og Kunnskapsdepartementet ( KD ) har bevilget kr 1 000 000 hver til prosjekt Divvun – samisk korrekturprogram .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) ja Máhttodepartemeanta ( MD ) leaba goabbáge juolludan 1 000 000 Divvunprošektii – sámi divvunprográmma .
Bevilgningen fra AID er inntektsført under posten spesielle prosjekter , Divvun .	BSD juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun erenoamáš prošeavttaid poastta vuolde , Divvun .
Bevilgningen fra KD inngår i bevilgning på kr 4 300 000 under kap. 226.21 .	MD juolludus lea mielde 4 300 000 ruvdnosaš juolludusas kapihtala 226.21 vuolde .
Av bevilgningen på kr 4 300 000 har Sametinget mottatt kr 3 000 000 .	4 300 000 ruvdnosaš juolludusas lea Sámediggi ožžon 3 000 000 ru. .
Restbevilgning på kr 1 300 000 tilbakeføres pga. usikkerhet om Sametinget vil motta disse midlene .	1 300 000 ruvdnosaš loahppajuolludus fievrriduvvo ruovttoluotta , danne go lea eahpesihkar oažžu go Sámediggi dieid ruđaid .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) har bevilget kr 1 000 000 til innlemmelse av Lavan 12 664 250	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) lea juolludan 1 000 000 ru dasa go Loabága suoh 12 664 250
0,4 %	0,4 %
16 000 000 3 335 750 26,3 %	16 000 000 3 335 750 26,3 %
341 107 250 345 743 000 4 635 750	341 107 250 345 743 000 4 635 750
1,4 %	1,4 %
gen kommune i forvaltningsområdet for samisk språk for 2009 .	kan lea šaddan oassin sámegiela hálddašanguovllus 2009:s .
Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt direkte over virkemiddelposten 150 .	Dát juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun ja lea máksojuvvon njuolgga váikkuhangaskaoapmepoastta 150 bokte .
Kultur- og kirkedepartementet ( KKD ) har bevilget kr 600 000 til samisk idrett for 2009 .	Kultur- ja girkodepartemeanta ( KGD ) lea juolludan 600 000 ru sámi valáštallamii 2009:s .
Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt direkte over virkemiddelpost 205 .	Dát juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun ja lea máksojuvvon njuolgga váikkuhangaskaoapmepoastta 205 bokte .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) har bevilget kr 200 000 til prosjektet samisk statistikk for 2009 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) lea juolludan 200 000 ru prošektii sámi statistihkka 2009:s .
Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt direkte over virkemiddelpost 801 .	Dát juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun ja lea máksojuvvon njuolgga váikkuhangaskaoapmepoastta 801 bokte .
Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) har bevilget kr 184 000 til Sametingets ungdomspolitisk utvalg ( SUPU ) til arbeidet med informasjonstiltak under sametingsvalget 2009 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) lea juolludan 184 000 ru Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái ( SNPL ) diehtojuohkin bargui 2009 sámediggeválgga oktavuođas .
Denne bevilgningen er inntektsført under SUPU sin post .	Dát juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun SNPL poasttas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) har bevilget kr 3 000 000 til gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden for 2009 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) lea juolludan 3 000 000 ru dákteriggeávdnasiid hávdádeapmái Njávdámis 2009:s .
Riksantikvaren har bevilget kr 2 000 000 til tiltaksmidler til fredete og verneverdige bygninger , anlegg og miljøer for 2009 .	Riikaantikvára lea juolludan 2 000 000 ru doaibmabiddjoruđaid suodjaluvvon ja gáhttenárvosaš visttiid várás 2009:s .
Denne bevilgningen er inntektsført og tildelt til formålet under virkemiddelposten 400 .	Dát juolludus lea fievrriduvvon sisaboahtun ja lea juolluduvvon njuolgga váikkuhangaskaoapmepoastta 400 bokte .
I tillegg har Sametinget mottatt kr 1 000 000 fra Utenriksdepartementet til Sametingets internasjonale arbeid .	Dasa lassin lea Sámediggi ožžon 1 000 000 ru Olgoriikadepartemeanttas Sámedikki riikkaidgaskasaš bargui .
Midlene inntektsføres direkte under administrasjonen og politisk nivå for arbeidet med internasjonale saker .	Dát ruđat leat fievrriduvvon sisaboahtun njuolgga hálddahussii ja politihkalaš dássái bargui riikkaidgaskasaš áššiiguin .
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	79
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Note 2 Virkemiddelregnskapet 2009 Tabell 1.4 Post Benevnelse	Mearkkašupmi 2 Váikkuhangaskaoapmerehketdoallu 2009 Tabealla 1.4 Čilgehus
-	-
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbasert tilskudd Tiltak for å styrke læremiddelpro . Avtaler Verdiskapningsprogram Andre virkemidler Samefolkets fond Andre tiltak	Njuolggadoarjagat Ohcanvuđot doarjja Doaibmabijut nannen dihtii oahppaneavvoráhkadeami Šiehtadusat Árvohákanprográmma Eará váikkuhangaskaoamit Sámeálbmotfoandda Eará doaibmabijut
110 914 000 70 355 783 6 000 000 14 415 783 5 956 000 13 548 195 12 664 250 3 425 805	0,0 % 3,7 % 6 000 000 14 415 783 5 956 000 13 548 195 12 664 250 3 425 805
110 915 000 73 073 000 6 000 000 14 360 000 6 000 000 11 610 000 14 200 000 4 500 000	6 000 000 14 360 000 6 000 000 11 610 000 14 200 000 4 500 000
1 000 2 717 217 -55 783 44 000 -1 938 195 1 535 750 1 074 195	( 55 783 ) 44 000 ( 1 938 195 ) 1 535 750 1 074 195
0,0 % 3,7 % 0,0 % -0,4 % 0,7 % -16,7 % 10,8 % 23,9 %	0,0 % -0,4 % 0,7 % -16,7 % 10,8 % 23,9 %
Sum 100–102 150–153 200–212 300–302 400–402 450 750–756 500–507 600–602 800–899	-
Res 31/12	Boađus d. r.
237 279 817	237 279 817
240 658 000	240 658 000
3 378 183	3 378 183
1,4 %	1,4 %
33 992 845 53 462 550 77 326 616 33 221 067 2 434 100 2 802 500 4 401 888 13 548 195 12 664 250 3 425 805	33 992 845 53 462 550 77 326 616 33 221 067 2 434 100
32 630 000 53 960 000 78 177 000 34 830 000 3 000 000 3 350 000 4 401 000 11 610 000 14 200 000 4 500 000	32 630 000 53 960 000 78 177 000 34 830 000 3 000 000
-1 362 845 497 450 850 384 1 608 933 565 900 547 500 -888 -1 938 195 1 535 750 1 074 195	( 1 362 845 ) 497 450 850 384 1 608 933 565 900 -4,0 % 0,9 % 1,1 % 4,8 % 23,2 %
-4,0 % 0,9 % 1,1 % 4,8 % 23,2 % 19,5 % -0,0 % -14,3 % 12,1 % 31,4 %	547 500 ( 888 ) ( 1 938 195 ) 1 535 750 1 074 195 19,5 % -0,0 % -14,3 % 12,1 % 31,4 %
237 279 817	237 279 817
240 658 000	240 658 000
3 378 183	3 378 183
1,4 %	1,4 %
Opplæring Språk Kultur Næring Miljø- og kulturvern Helse- og sosialsatsing Samiske organisasjoner Andre virkemidler Samefolkets fond Andre tiltak	Oahpahus Giella Kultuvra Ealáhus Birasgáhtten ja kultursuodjalus Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan Samiske organisasjoner Eará váikkuhangaskaoamit Sámeálbmotfoandda Eará doaibmabijut
Sum virkemidler Sametingets virkemidler er en blanding av direkte bevilgninger og søkerbaserte tilskuddsordninger som gis som tilskudd med gyldighet over flere år eller som årlige tilskudd .	Váikkuhangaskaomiid submi Sámedikki váikkuhangaskaoamit leat sihke njuolga juolludusat ja ohcanvuđot doarjjaortnegat mat addojuvvojit doarjjan ja mat gustojit máŋga jagi dahje addojuvvojit jahkásaš doarjjan .
Sametingets tilskuddsstyre fordeler de virkemidler som Sametingets plenum har delegert til tilskuddsstyret , jfr sak 09/08 Revisjon av retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre .	Sámedikki doarjjastivra juohká daid váikkuhangaskaomiid maid Sámedikki dievasčoahkkin lea fápmudan doarjjastivrii , geahča ášši 09/08 Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusaid revideren .
Dette vedrører de søkerbaserte virkemidlene innenfor Sametingets budsjett med unntak av de virkemidlene som er lagt til Sametingsrådets og Møtelederskapets disposisjon .	Dát guoská daid ohcanvuđot váikkuhangaskaomiide mat leat Sámedikki bušeahtas , muhto spiehkastahkan leat dat váikkuhangaskaoamit mat leat addojuvvon Sámediggeráđi ja Čoahkkinjođihangotti geavahussii .
Totalt viser virkemiddelregnskapet for 2009 et overskudd på kr 3 378 183 .	Čájeha ahte váikkuhangaskaoapmerehketdoalus 2009:s lea oktiibuot 3 378 183 ruvdnosaš badjebáza .
De enkelte postene blir presentert og eventuelt kommentert i nedenstå ende noter .	Ovttaskas poasttat čalmmustahttojuvvojit ja soitet leat mearkkašumit vuolábeali mearkkašumiin .
For øvrig vises det til årsmeldingen for kommentarer til virkemiddelpostene .	Muđui čujuhit váikkuhangaskaoapmepoasttaid mearkkašumiide mat leat jahkedieđáhusas .
Iht. Sametingets budsjett for 2009 , kapittel 3.2 Søkerbaserte tilskudd har sametingsrådet fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av avsatte midler i budsjettet til de enkelte søkerbaserte formål .	Sámedikki 2009 bušeahta mielde , kapihtal 3.2 Ohcanvuđot doarjagat , lea Sámediggeráđis fápmudus eará láhkai geavahit gitta 20 % rádjai várrejuvvon ruđain bušeahtas ovttaskas ohcanvuđot ulbmiliidda .
Midlene skal disponeres innenfor rammen avsatt til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger , og Sametingsrådet skal i budsjettåret informere Sametingets plenum om eventuelle omdisponeringer jf. sak 43/07 .	Ruđat galget hálddašuvvot dan rámma siskkobealde mii lea várrejuvvon Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiidda , ja Sámediggeráđđi galgá bušeahttajagis dieđihit Sámedikki dievasčoahkkimii vejolaš eará láhkai geavahemiin , gč. ášši 43/07 .
I 2009 er omdisponeringsfullmakten brukt til å dekke underskuddet til enkelte søkerbaserte tilskuddsposter , ved at andre søkerbaserte tilskuddsposter har et overskudd .	Dát fápmudus lea 2009:s geavahuvvon dainna lágiin ahte ovttaskas ohcanvuđot doarjjapoasttaid vuolláibáhcagii lea váldojuvvon ruhta eará ohcanvuđot doarjjapoasttain main lea leamaš badjebáza .
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Note 3 Opplæring Tabell 1.5 Benevnelse	Mearkkašupmi 3 Oahpahus Tabealla 1.5 Čilgehus
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd Tiltak for å styrke læremiddelproduksjon 27 992 845 6 000 000	Ohcanvuđot doarjja 27 992 845 26 630 000 ( 1 362 845 ) Doaibmabijut nannen dihtii oahppaneavvoráhkadeami 6 000 000 6 000 000
-5,1 % 0,0 %	-5,1 % 0,0 %
Sum	Sum
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
33 992 845 32 630 000	33 992 845 32 630 000 ( 1 362 845 )
Tabell 1.6 Søkerbaserte tilskudd – Opplæring Post	Tabealla 1.6 Ohcanvuđot doarjagat – Oahpahus Poasta
Benevnelse	Čilgehus
Res 31/12	Boađus d. r.
Avvik	Erohus
i %	%
100 101 102	100 101 102
Grunnskole og videreg . opplæring-læremiddelutv .	Vuođđooahpahus – Oahpponeavvut Gelbbolašvuođalokten Mánáidgárddit
12 694 895 12 875 000 180 105 Kompetanseheving 5 019 000 4 550 000 -469 000 Barnehager 10 278 950 9 205 000 -1 073 950	12 694 895 12 875 000 5 019 000 4 550 000 10 278 950 9 205 000 180 105 ( 469 000 ) ( 1 073 950 )
1,4 % -10,3 % -11,7 %	-10,3 % -11,7 %
27 992 845 26 630 000 -1 362 845	27 992 845 26 630 000 ( 1 362 845 )
-5,1 %	-5,1 %
Sum	Sum
Tabell 1.7 Læremiddelutvikling Tekst	Tabealla 1.7 Oahpponeavvoráhkadeapmi
Beløp	Submi
Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 , ført 2491 Budsjett 2009 fra post 100–102 Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalt i 2009 post 100–102 Tilbakebetalt tilskudd Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 , 2491	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2009 Doarjjalohpádusat fámus1/1–2009 , 2491 Bušeahtta 2009 poasttas 100–102 Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat 2009 poasta 100–102 Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 , 2491
33 903 250 1 445 500 26 630 000 61 978 750 -30 707 659 60 000 31 331 091 -31 720 936 -973 000	33 903 250 1 445 500 26 630 000 61 978 750 -30 707 659 60 000 31 331 091 -31 720 936 -973 000
Resultat læremiddelutvikling 2009	Oahpponeavvoráhkadeami boađus 2009
-1 362 845	-1 362 845
Tabell 1.8 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 og tilbaketrekt / - betalt i 2009 År	Tabealla 1.8 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2009:s
Beløp	Jahki
i %	Submi
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009	1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
373 200 729 746 545 374 896 207 573 570 516 762 5 086 453 6 116 944 9 159 500 7 723 180	373 200 729 746 545 374 896 207 573 570 516 762 5 086 453 6 116 944 9 159 500 7 723 180
– 1,2 % – – 2,3 % 1,7 % 2,8 % 1,8 % 1,6 % 16,0 % 19,3 % 28,9 % 24,3 %	– 1,2 % – – 2,3 % 1,7 % 2,8 % 1,8 % 1,6 % 16,0 % 19,3 % 28,9 % 24,3 %
163 950 224 850 831 150 267 982 401 250 207 454 154 177 199 755 367 000 16 625 174 520	163 950 224 850 831 150 267 982 401 250 207 454 154 177 199 755 367 000 16 625 174 520
60 000	60 000
31 720 936	31 720 936
100,0 %	100,0 %
3 008 713	3 008 713
60 000	60 000
80	Submi
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	81
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Søkerbaserte tilskudd for opplæring viser et underskudd på kr 1 362 845 .	Čájeha ahte ohcanvuđot doarjagiin oahpahussii lea -1 362 845 ruvdnosaš vuolláibáza .
Underskuddet skyldes merforbruk på stipend for høyere utdanning og tilskudd til barnehageprosjekter , som dekkes av overskuddet fra andre søkerbaserte virkemidler .	Sivvan vuolláibáhcagii lea dat go lea eanet geavahuvvon stipeanddaide alit ohppui ja doarjagii mánáidgárdeprošeavttaide , daidda lea váldojuvvon ruhta eará ohcanvuđot váikkuhangaskaomiin main lea leamaš badjebáza .
Det avsettes kr 32 693 936 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2009 .	32 693 936 ru várrejuvvo gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
Ved revidert budsjett for 2009 ble det avsatt kr 1 000 000 til kjøp av læremidler .	Jagi 2009 reviderejuvvon bušeahtas lea várrejuvvon 1 000 000 ru oahpponeavvuid oastimii .
Forbruket pr. 31.12.09 er kr 3 845 608 til kjøp av læremidler .	Geavaheapmi 31.12.09 muttus lea 3 845 608 ru oahpponeavvuid oastimii .
Underskuddet på denne posten dekkes inn av tilbaketrekninger og tilbakebetaling av ikke gjennomførte prosjekter på kr 3 068 713 .	Vuolláibáhcagii dán poasttas váldojuvvo 3 068 713 ru ruovttoluottageassimiin prošeavttain mat eai leat čađahuvvon ja doarjja mii lea ruovttoluotta máksojuvvon .
Note 4 Språk Tabell 1.9 Benevnelse	Mearkkašupmi 4 Giella Tabealla 1.9 Čilgehus
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjagat
47 950 000 5 512 550	47 950 000 5 512 550
47 950 000 6 010 000	47 950 000 6 010 000
497 450	497 450
0,0 % 9,0 %	0,0 % 9,0 %
Sum	Submi
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
53 462 550	53 462 550
53 960 000	53 960 000
497 450	497 450
0,9 %	0,9 %
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Erohus %
Avvik	150 153
i %	Guovttegielalašvuođadoarjagat Vuođđodoarjja giellaguovddážiidda
42 750 000 5 200 000	42 750 000 5 200 000
42 750 000 5 200 000	42 750 000 5 200 000
0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 %
47 950 000	47 950 000
47 950 000	47 950 000
0,0 %	0,0 %
Benevnelse	Boađus d. r.
150 153	Erohus %
2 736 200 2 776 350	2 736 200 2 776 350
2 200 000 3 810 000	2 200 000 3 810 000
-536 200 1 033 650	( 536 200 ) 1 033 650
-19,6 % 37,2 %	-19,6 % 37,2 %
5 512 550	5 512 550
6 010 000	6 010 000
497 450	497 450
9,0 %	9,0 %
Sum	Submi
Tabell 1.12 Språkprosjekter Tekst	Tabealla 1.12 Giellaprošeavttat
Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 Budsjett 2009 – Språkprosj .	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2009 Bušeahtta 2009 – Giellaproš .
innenfor forv .	hálddašang .
omr .	siskkab .
Budsjett 2009 – Språkprosj .	Bušeahtta 2009- Giellaproš .
utenfor forv .	hálddašang .
omr .	olggob .
Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalte tilskudd i 2009 Tilbakebetalt tilskudd Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 Resultat språkprosjekter 2009	Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Oahpponeavvoráhkadeami boađus 2009
Beløp	Submi
3 386 198 2 200 000 3 810 000 9 396 198 -3 552 248 49 000 5 892 950 -5 395 500 497 450	3 386 198 2 200 000 3 810 000 9 396 198 -3 552 248 49 000 5 892 950 -5 395 500 497 450
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 1.13 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 og tilbaketrekt / - betalt i 2009 År	Tabealla 1.13 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2009s Jahki
Beløp	Submi
i %	%
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
2004 2005 2006 2007 2008 2009	2004 2005 2006 2007 2008 2009
220 000 428 500 1 220 000 3 527 000	220 000 428 500 1 220 000 3 527 000
– – 4,1 % 7,9 % 22,6 % 65,4 %	– – 4,1 % 7,9 % 22,6 % 65,4 %
90 000 193 650 178 800 38 000 48 000	90 000 193 650 178 800 38 000 48 000
49 000	49 000
Sum	Submi
5 395 500	5 395 500
100,0 %	100,0 %
548 450	548 450
49 000	49 000
Posten språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet viser et overskudd på kr 497 450 .	Čájeha ahte poasttas giellaprošeavttaide hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde lea 497 450 ruvdnosaš badjebáza .
Overskuddet skyldes tilbaketrekninger og tilbakebetaling av ikke gjennomførte prosjekter på kr	Badjelbáza boahtá das go ruhta lea gessojuvvon ruovttoluotta ja go doarjja lea ruovttoluotta máksojuvvon go
597 450 .	prošeavttat eai leat čađahuvvon 597 450 ru. .
Det avsettes kr 5 395 500 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2009 .	5 395 500 ru várrejuvvo gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
Note 5 Kultur Tabell 1.14 Benevnelse	Mearkkašupmi 5 Kultuvra Tabealla 1.14 Čilgehus
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd Kunstneravtalen	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja Sámi dáiddáršiehtadus
59 455 000 59 456 000 12 734 950 13 571 000 5 136 666 5 150 000	59 455 000 12 734 950 5 136 666 59 456 000 13 571 000 5 150 000
1 000 836 050 13 334	1 000 836 050 13 334
0,0 % 6,2 % 0,3 %	6,2 % 0,3 %
Sum	Submi
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
77 326 616 78 177 000	77 326 616 78 177 000
850 384	850 384
1,1 %	1,1 %
Bud 2009	Čilgehus
Avvik	Erohus
i %	%
8 912 000 8 912 000 2 882 000 2 882 000 1 629 000 1 629 000 16 519 000 16 519 000 2 571 000 2 571 000 6 145 000 6 145 000 20 797 000 20 798 000	8 912 000 2 882 000 1 629 000 16 519 000 2 571 000 6 145 000 20 797 000 8 912 000 2 882 000 1 629 000 16 519 000 2 571 000 6 145 000 20 798 000
1 000	1 000
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
59 455 000 59 456 000	59 455 000 59 456 000
1 000	1 000
0,0 %	0,0 %
Sum Under post 210 Museer er det foretatt en avsetning på kr 350 000 til prosjektering og planlegging av kunstmuseum i Karasjok , kr 200 000 til doku Res 31/12	Submi Poasttas 210 Museat lea várrejuvvon 350 000 dáiddamusea prošekteremii ja plánemii Kárášjohkii , 200 000 ru Álttá / Guovdageainnu
mentasjonssenter Alta / Kautokeino og kr 163 000 til konsolideringsprosess Østsamisk Museum under museumsreformen .	duođaštanguovddážii ja 163 000 ru Nuortasámi museaođastusa nannenprosessii museaođastusa ektui .
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	83
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 1.16 Søkerbaserte tilskudd – Kultur Post	Tabealla 1.16 Ohcanvuđot doarjagat – Kultuvra Poasta
Bud 2009	Čilgehus
Avvik i %	Boađus d. r.
200 201 213	200 201 213
Samisk kulturutvikling Samiske forlag Samiske møteplasser	Kulturovddideapmi Sámi lágádusat Sámi deaivvadansajit
9 352 950 10 189 000 2 682 000 2 682 000 700 000 700 000	9 352 950 2 682 000 700 000 10 189 000 2 682 000 700 000
836 050	836 050
8,2 % 0,0 % 0,0 %	0,0 % 12 734 950
12 734 950 13 571 000	Buš 09 13 571 000
836 050	836 050
6,2 %	6,2 %
Tabell 1.17 Kulturutvikling Tekst	Tabealla 1.17 Kulturovddideapmi
Beløp	Submi
Gyldige tilsagn pr. 1/1–2009 Bevilgning i 2009 Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalte tilskudd i 2009 Tilbakebetalte tilskudd Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 , ført på levgr 2451	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2009 Bušeahtta 2009 Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 , 2451
13 021 079 10 189 000 23 210 079 -10 701 150 178 271 12 687 200 -11 823 650 -27 500	13 021 079 10 189 000 23 210 079 -10 701 150 178 271 12 687 200 -11 823 650 -27 500
Resultat samisk kulturutvikling 2009	Kulturovddideapmi boađus 2009
836 050	836 050
Tabell 1.18 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 og tilbaketrekt / - betalt i 2009 År	Tabealla 1.18 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2009s
Beløp	Jahki
i %	Submi
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
75 000 68 000 599 000 1 793 000 4 009 350 5 306 800	75 000 68 000 599 000 1 793 000 4 009 350 5 306 800
– 0,6 % – – 0,6 % 5,1 % 15,1 % 33,8 % 44,8 %	– 0,6 % – – 0,6 % 5,1 % 15,1 % 33,8 % 44,8 %
82 500 22 000 311 200 372 579 130 000 221 800	82 500 22 000 311 200 372 579 130 000 221 800
151 800 26 471	151 800 26 471
11 851 150	11 851 150
100,0 %	100,0 %
1 140 079	1 140 079
178 271	178 271
Posten kulturutvikling viser et overskudd på kr 836 050 .	Čájeha ahte poasttas kulturovddideapmi lea 836 050 ruvdnosaš badjebáza .
Overskuddet skyldes tilbaketrekninger og tilbakebetaling av ikke gjennomførte prosjekter	Badjelbáza boahtá das go ruhta lea gessojuvvon ruovttoluotta ja go doarjja lea ruovttoluotta máksojuvvon go
på kr 1 318 350 .	prošeavttat eai leat čađahuvvon , 1 318 350 ru. .
Det avsettes kr 11 851 150 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2009 .	11 851 150 ru várrejuvvo gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
Tabell 1.19 Samisk kunstneravtale Post	Tabealla 1.19 Sámi dáiddáršiehtadus Poasta
Benevnelse	Čilgehus 207
Res 31/12 Bud 2009	Sámi dáiddáršiehtadus
Avvik	Submi
Samisk kunstneravtale	Boađus d. r. Buš 09
5 136 666	5 136 666
5 150 000	5 150 000
13 334	13 334
0,3 %	0,3 %
5 136 666	5 136 666
5 150 000	5 150 000
13 334	13 334
0,3 %	0,3 %
Sum	84
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Note 6 Næring Tabell 1.20 Benevnelse	Mearkkašupmi 6 Ealáhusat Tabealla 1.20 Čilgehus
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd Verdiskapningsprogrammet Duodjiavtale	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja Árvohákanprográmma Duodješiehtadus
2 509 000 2 509 000 15 476 950 17 111 000 5 956 000 6 000 000 9 279 117 9 210 000	2 509 000 15 476 950 5 956 000 9 279 117 2 509 000 17 111 000 6 000 000 9 210 000
1 634 050 44 000 -69 117	1 634 050 44 000 ( 69 117 )
0,0 % 10,6 % 0,7 % -0,7 %	0,0 % 10,6 % 0,7 % -0,7 %
Sum	Submi
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
33 221 067 34 830 000	33 221 067 34 830 000
1 608 933	1 608 933
4,8 %	4,8 %
Tabell 1.21 Direkte tilskudd – Næring Post	Tabealla 1.21 Njuogga doarjagat – Ealáhusat
Avvik	Poasta
i %	Čilgehus
301	301
Duodjiinstitusjoner og organisasjoner	Duodjeásahusat ja organisašuvnnat Buš 09
2 509 000	2 509 000
2 509 000	2 509 000
0,0 %	0,0 %
2 509 000	2 509 000
2 509 000	2 509 000
0,0 %	0,0 %
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	300
15 476 950 17 111 000	15 476 950 17 111 000
1 634 050	1 634 050
10,6 %	10,6 %
15 476 950 17 111 000	15 476 950 17 111 000
1 634 050	1 634 050
10,6 %	10,6 %
Sum	Submi
Tabell 1.22 Søkerbaserte tilskudd – Næring Post	Tabealla 1.23 Ohcanvuđot doarjagat – Árvohákanprográmma
Benevnelse	Čilgehus
300	300
Næringsutvikling	Árvohákanprográmma
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
5 956 000	5 956 000
6 000 000	6 000 000
44 000	44 000
0,7 %	0,7 %
5 956 000	5 956 000
6 000 000	6 000 000
44 000	44 000
0,7 %	0,7 %
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
9 279 117	9 279 117
9 210 000	9 210 000
-69 117	( 69 117 )
-0,7 %	-0,7 %
9 279 117	9 279 117
9 210 000	9 210 000
-69 117	( 69 117 )
-0,7 %	-0,7 %
Sum	300
84	Submi
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	85
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 1.25 Næringsutvikling Tekst	Tabealla 1.25 Ealáhusovddideapmi Teaksta
Beløp	Submi
Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 Avsetning til næringskombinasjoner pr 1/1–09 Budsjett 2009 Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalte tilskudd i 2009 Tilbakebetalte tilskudd Utbetalt diverse utgifter duodjiavtalen Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009 , under levgr . 2491 Avsetning til utredningsprosjekter VSP pr. 31/12–09 Avsetning til evaluering driftstilskudd pr. 31/12–09	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2009 Avsetning til næringskombinasjoner pr 1/1–09 Bušeahtta 2009 Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat Ruovttoluottamáksojuvvon dorjja Máksojuvvon eará golut duodješiehtadusas Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 , 2491 Várrejuvvon čielggadanprošeavttaide VSP 31/12–09 rádjái Várrejuvvon doaibmadoarjagiid evalueren 31/12–09 rádjái
26 594 644 1 904 000 32 321 000 60 819 644 -27 105 797 90 000 -46 963 33 756 884 -31 252 001 -48 000 -547 950 -300 000	26 594 644 1 904 000 32 321 000 60 819 644 -27 105 797 90 000 -46 963 33 756 884 -31 252 001 -48 000 -547 950 -300 000
Resultat næringsutvikling 2009	Ealáhusovddideapmi buođus 2009
1 608 933	1 608 933
Tabell 1.26 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09og tilbaketrekt / - betalt i 2009 År	Tabealla 1.26 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2009s
Beløp	Jahki
i %	Submi
2005 2006 2007 2008 2009	2005 2006 2007 2008 2009
240 000 1 057 000 10 659 700 19 343 301	240 000 1 057 000 10 659 700 19 343 301
Sum	Submi
31 300 001	31 300 001
Posten næringsutvikling , verdiskapningsprogrammet og duodjiavtalen viser et overskudd på kr 1 608 933 .	Čájeha ahte poasttas ealáhusovddideapmi , árvoháhkanprográmma ja duodješiehtadusa lea 1 608 933 ruvdnosaš badjebáza .
Overskuddet skyldes tilbaketrekninger og tilbakebetaling av ikke gjennomførte prosjekter på kr 3 135 387 .	Badjelbáza boahtá das go ruhta lea gessojuvvon ruovttoluotta ja go doarjja lea ruovttoluotta máksojuvvon go prošeavttat eai leat čađahuvvon , 3 135 387 ru.
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
– 0,8 % 3,4 % 34,1 % 61,8 %	– 0,8 % 3,4 % 34,1 % 61,8 %
342 000 2 355 762 195 150 152 475	342 000 2 355 762 195 150 152 475
46 000 44 000	46 000 44 000
100,0 %	100,0 %
3 045 387	3 045 387
90 000	90 000
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
I tillegg er det foretatt avsetninger på kr 300 000 til evaluering av driftstilskuddordningen og kr 547 950 til utredningsprosjekter – verdiskapningsprogrammet .	Dasa lassin lea várrejuvvon 300 000 ru doaibmadoarjjaortnega evalueremii ja 547 950 ru árvoháhkanprográmma čielggadusprošeavttaide .
Note 7 Miljø- og kulturvern Tabell 1.27 Benevnelse	Mearkkašupmi 7 Birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi Tabealla 1.27 Čilgehus
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Direkte tilskudd Søkerbaserte tilskudd	Njuolgga doarjagat Ohcanvuđot doarjja
1 000 000 1 434 100	1 000 000 1 434 100
1 000 000 2 000 000	1 000 000 2 000 000
565 900	565 900
0,0 % 39,5 %	0,0 % 39,5 %
Sum	Submi
2 434 100	2 434 100
3 000 000	3 000 000
565 900	565 900
23,2 %	23,2 %
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Tabell 1.28 Direkte tilskudd – Miljø- og kulturvern Post Benevnelse	Tabealla 1.28 Njuolgga doarjagat – Birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi Poasta
Bud 2009	Čilgehus
Avvik i %	Boađus d. r.
402	402
Forskning og dok. grenselosene i Tysfjord	Rádjalovsajohtolaš – dutkan ja duođaštus
1 000 000	1 000 000
1 000 000	1 000 000
0,0 %	0,0 %
1 000 000	1 000 000
1 000 000	1 000 000
0,0 %	0,0 %
Tabell 1.29 Søkerbaserte tilskudd – Miljø- og kulturvern Post	Tabealla 1.29 Ohcanvuđot doarjagat – Birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi
Res 31/12	Poasta
Bud 2009	Čilgehus
Avvik i %	Boađus d. r.
400	400
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjaleapmi
1 434 100	1 434 100
2 000 000	2 000 000
565 900	565 900
39,5 %	39,5 %
1 434 100	1 434 100
2 000 000	2 000 000
565 900	565 900
39,5 %	39,5 %
Tabell 1.30 Kulturminnevern Tekst	Tabealla 1.30 Kulturmuitosuodjaleapmi
Beløp	Submi
Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 Budsjett 2009 Ekstra midler fra Riksantikvaren Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalte tilskudd i 2009 Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 , feilført skal på lev gr 2431	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2009 Bušeahtta 2009 Liige ruđat riikaantikváras Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 , 2431
3 285 000 2 000 000 2 000 000 7 285 000 -2 614 300 4 670 700 -4 132 300 27 500	3 285 000 2 000 000 2 000 000 7 285 000 -2 614 300 4 670 700 -4 132 300 27 500
Resultat samisk kulturminnevern 2009	Boađus sámi kulturmuitosuodjalus 2009
565 900	565 900
Tabell 1.31 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 og tilbaketrekt / - betalt i 2009 År	Tabealla 1.31 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 ja máksojuvvon ruovttoluotta / gessojuvvo 2009s
Beløp	Jahki
i %	Submi
Tilb .	Gess .
trekt	ruovt
Tilb .	Máks .
bet.	ruovt
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009	2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
155 800 487 000 920 500 2 541 500	155 800 487 000 920 500 2 541 500
– – – 3,8 % 11,9 % 22,4 % 61,9 %	– – – 3,8 % 11,9 % 22,4 % 61,9 %
49 400 31 000 120 000 295 000 38 500	49 400 31 000 120 000 295 000 38 500
Sum	Submi
4 104 800	4 104 800
100,0 %	100,0 %
533 900	533 900
Posten kulturminnevern viser et overskudd på kr 565 900 .	Čájeha ahte poasttas kulturmuitosuodjaleapmi lea 565 900 ruvdnosaš badjebáza .
Overskuddet skyldes tilbaketrekninger av ikke gjennomførte prosjekter på kr 533 900 .	Badjelbáza boahtá das go ruhta lea gessojuvvon ruovttoluotta go prošeavttat eai leat čađahuvvon , 533 900 ru.
avsettes kr 4 104 800 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2009 .	4 104 800 ru várrejuvvo gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	87
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Note 8 Helse- og sosialsatsing Tabell 1.32 Benevnelse	Mearkkašupmi 8 Dearvvašvuođa- ja sosiála áŋgiruššamat Tabealla 1.32 Čilgehus
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd	Ohcanvuđot doarjagat
2 802 500	2 802 500
3 350 000	3 350 000
547 500	547 500
19,5 %	19,5 %
Sum	Submi
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
2 802 500	2 802 500
3 350 000	3 350 000
547 500	547 500
19,5 %	19,5 %
Tabell 1.33 Søkerbaserte tilskudd – Helse- og sosialsatsing Post	Tabealla 1.33 Ohcanvuđot doarjagat – Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan
Avvik	Poasta
i %	Čilgehus
450	450
Helse- og sosialsatsing	Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan
2 802 500	2 802 500
3 350 000	3 350 000
547 500	547 500
19,5 %	19,5 %
2 802 500	2 802 500
3 350 000	3 350 000
547 500	547 500
19,5 %	19,5 %
Overskuddet skyldes tilbakebetaling av ikke gjennomførte prosjekter på kr 91 500 og resterende er ubenyttede midler .	čađahuvvon 91 500 ru ja loahppa lea geavatkeahtes ruhta .
avsettes kr 2 061 000 til dekning av gyldige tilsagn pr. 31. desember 2009 .	2 061 000 ru várrejuvvo gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
Note 9 Samiske organisasjoner Tabell 1.34 Benevnelse	Mearkkašupmi 9 Sámi organisašuvnnat Tabealla 1.34 Čilgehus
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Søkerbaserte tilskudd	Ohcanvuđot doarjagat
4 401 888	4 401 888
4 401 000	4 401 000
-888	( 888 )
-0,0 %	-0,0 %
Sum	Submi
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
4 401 888	4 401 888
4 401 000	4 401 000
-888	( 888 )
-0,0 %	-0,0 %
Tabell 1.35 Søkerbaserte tilskudd – Samiske organisasjoner Post	Tabealla 1.35 Ohcanvuđot doarjagat – Sámi organisašuvnnat
Benevnelse	Benevnelse
750 754 755 756 757 758 759	750 754 755 756 757 758 759
Samiske hovedorganisasjoner Samiske politiske partier Samiske grenseoverskridende organisasjoner Samiske kulturorganisasjoner Samiske næringsorganisasjoner Samiske likestillingsorganisasjoner Samisk org .	Sámi váldoorganisašuvnnat Sámi politihkalaš bellodagat Sámi rájáidrasttideaddjiorganisašuvnnat Sámi kulturorganisašuvnnat Sámi ealáhusorganisašuvnnat Sámi dásseárvoorganisašuvnnat Sámi org .
tapt skolegang	Buš 09 Erohus
2 452 000 250 000 350 000 350 000 499 888 301 000 199 000	2 452 000 250 000 350 000 350 000 499 888 301 000
2 451 000 250 000 350 000 350 000 500 000 300 000 200 000	2 451 000 250 000 350 000 350 000 500 000 300 000
-1 000 112 -1 000 1 000	( 1 000 ) 112 ( 1 000 )
-0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % -0,3 % 0,5 %	-0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % -0,3 % 199 000
4 401 888	4 401 888
4 401 000	4 401 000
-888	( 888 )
-0,0 %	-0,0 %
Sum Posten samiske organisasjoner viser et underskudd på kr -888 .	88
2009– 2010	2009– 2010
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Note 10 Andre virkemidler Tabell 1.36 Benevnelse	Mearkkašupmi 10 Eará váikkuhangaskaoamit Tabealla 1.36 Čilgehus
-	-
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
8 688 200 4 859 995	8 688 200
6 750 000 4 860 000 -1 938 200 5	6 750 000 ( 1 938 200 )
-22,3 % 0,0 %	-22,3 % 4 859 995
13 548 195 11 610 000 -1 938 195	13 548 195 11 610 000 ( 1 938 195 )
-14,3 %	-14,3 %
Tabell 1.37 Virkemidler til Sametingsrådets disposisjon Post	Tabealla 1.37 Váikkuhangaskaoamit maid Sámediggeráđđi hálddaša
Avvik	Poasta
i %	Čilgehus
500 501 505 506 507	500 501 505 506 507
Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene Frie midler Internasjonale tiltak Tilskudd til samisk reiseliv Oppfølgning av institusjonsmelding	Regionála ovddideami ruđat Friija váikkuhangaskaoamit Riikkaidgaskasaš doaibmabijut Doarjja sámi mátkeealáhusaid Ásahusdieđáhusa čuovvoleapmi
5 202 500 777 700 1 100 000 300 000 1 308 000	5 202 500 777 700 1 100 000 300 000 1 308 000
3 800 000 550 000 1 100 000 300 000 1 000 000 -1 402 500 -227 700 -308 000	3 800 000 ( 1 402 500 ) 550 000 ( 227 700 ) 1 100 000 300 000 1 000 000 ( 308 000 )
-27,0 % -29,3 % 0,0 % 0,0 % -23,5 %	-27,0 % -29,3 % 0,0 % 0,0 % -23,5 %
8 688 200	8 688 200
6 750 000 -1 938 200	6 750 000 ( 1 938 200 )
-22,3 %	-22,3 %
Tabell 1.38 Internasjonale tiltak – Interreg Tekst	Tabealla 1.38 Riikkaidgaskasaš doaibmabijut – Interreg
Beløp	Submi
Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 Budsjett 2009 Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalte tilskudd i 2009 Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 , ført 2461 Gyldige tilsagn pr. 31/12–09 , ført på 2491	Doarjjalohpádusat fámus1/1– 2009 Bušeahtta 2009 Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 , 2491
1 842 484 700 000 2 542 484 -476 000 2 066 484 -1 574 484 -492 000	1 842 484 700 000 2 542 484 -476 000 2 066 484 -1 574 484 -492 000
Resultat Interreg 2009 Virkemidler til Sametingsrådets disposisjon viser et underskudd på kr -1 938 200 .	Boađus Interreg 2009 Čájeha ahte poasttas váikkuhangaskaomiin Sámediggeráđi geavahussii lea -1 938 200 ruvdnosaš vuollebáza .
Underskuddet skyldes prioritering av denne virkemiddelordningen .	Vuollebáza boahtá vuoruhemiid geažil dán váikkuhangaskaoapmeortnegis .
Viser til Sametingsrådets omdisponeringsfullmakt .	Čujuhit Sámediggeráđi fápmudussii eará láhkai geavaheami hárrái .
Under posten internasjonale tiltak – interreg avsettes det kr 2 066 484 til dekning av gyldige tilsagn til pr. 31. desember 2009 .	Poasttas riikkaidgaskasaš doaibmabijut – interreg várrejuvvo 2 066 484 ru gustovaš juolludusaide mat leat juovlamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
Tabell 1.39 Virkemidler til møtelederskapets disposisjon Post	Tabealla 1.39 Váikkuhangaskaoamit maid Čoahkkinjođihangoddi hálddaša Poasta
Bud 2009	Čilgehus
502 503 504	502 503 504
Politiske grupper i Sametinget Opposisjonens arbeidsvilkår Lister ved sametingsvalg	Sámedikki politihkalaš joavkkut Opposišuvnna bargoeavttut 2009 Sámediggeválgga listtat
1 871 997 988 000 1 999 998	1 871 997 988 000 1 999 998
1 872 000 988 000 2 000 000	1 872 000 988 000 2 000 000
3 2	3 2
0,0 % 0,0 % 0,0 %	0,0 % 0,0 % 0,0 %
4 859 995	4 859 995
4 860 000	4 860 000
5	5
0,0 %	0,0 %
2009– 2010	2009– 2010
Meld .	89
St. 22 Sametingets virksomhet 2009	St.dieđ. nr. 22 Sámedikki 2009 doaimma birra
Note 11 Andre tiltak som ikke er virkemidler Tabell 1.40 Andre tiltak Post 800 Benevnelse	Mearkkašupmi 11 Eará doaibmabijut mat eai lea váikkuhangaskaoamit Tabealla 1.40 Eará doaibmabijut Poasta 800
Bud 2009	Čilgehus
800 801 850 860 899	800 801 850 860
648 807 76 861 196 035 2 004 103 500 000 1 150 000 200 000 2 650 000 500 000	648 807 1 150 000 76 861 196 035 200 000 2 004 103 2 650 000
501 193 -76 861 3 966 645 897	501 193 ( 76 861 ) 3 966 645 897
77,2 % -100,0 % 2,0 % 32,2 % 0,0 %	77,2 % -100,0 % 2,0 % 32,2 % 0,0 %
4 500 000 1 074 195	3 425 805 4 500 000 1 074 195
31,4 %	31,4 %
Konferanser Samiskrelatert statistikk i Norge Utdeling av priser Forskning , utvikling , utredning og dok. midler Evalueringer	500 000
Sum Overskuddet på post 800 Konferanser skyldes at kostnadene til konferansene var mindre en budsjettert .	Submi Badjelbáza poasttas 800 konferánssat boahtá das go konferánssaid golut ledje unnit go mii lei biddjojuvvon bušehttii .
Underskuddet på post 801 samiskrelatert statistikk skyldes at Statistisk sentralbyrås kostnader for å utarbeide statistikken ble høyere enn først antatt .	Vuollebáza poasttas 801 sámi guoski statistihkka boahtá das go golut Statistihkalaš guovddášdoaimmahahkii statistihka ráhkadeapmái ledje eanet go álggos jurddašuvvui .
Overskuddet på post 860 Forsking , utvikling , utredning og dokumentasjonsmidler på kr 645 897	Badjelbáza poasttas 860 Dutkan , ovddideapmi , čielggadusat ja dokumeantaruđat lea 645 897 ru
skyldes ubenyttede midler .	dan geažil go báhce ruđat geavatkeahttá .
Det er avsatt kr 1 350 000 til ulike tiltak og prosjekter ( jfr. kapittel 12 i årsmelding ) som er igangsatt i 2009 og som videreføres i 2010 .	1 350 000 ru lea várrejuvvon sierra doaibmabijuide ja prošeavttaide ( gč. jahkedieđáhusa kapihttalis 12 ) mat leat álggahuvvon 2009:s ja maiguin jotkojuvvo jagis 2010 .
Evaluering av kulturutviklingsmidlene er påbegynt , men ikke avsluttet .	Kulturovddidanruđaid evalueren lea álggahuvvon , muhto ii leat loahpahuvvon .
Det er foretatt en avsetning på kr 500 000 til formålet .	500 000 ru leat várrejuvvon dán ulbmilii .
Note 12 Samefolkets fond Tabell 1.41 Benevnelse	Mearkkašupmi 12 Sámeálbmotfoanda Tabealla 1.41 Čilgehus
Søkerbaserte tilskudd 10 939 000 Utviklings- , utrednings- og dokumentasjonsmidler 1 725 250	Ohcanvuđot doarjagat Ovvdian- , čielggadan- ja duođaštanruđat 10 939 000 1 725 250
9 600 000 4 600 000 -1 339 000 2 874 750	9 600 000 ( 1 339 000 ) 4 600 000 2 874 750
-12,2 % 62,5 %	-12,2 % 62,5 %
12 664 250 14 200 000	14 200 000
1 535 750	1 535 750
10,8 %	10,8 %
Tabell 1.42 Søkerbaserte tilskudd – Samefolkets fond Post	Tabealla 1.42 Ohcanvuđot doarjagat – Sámeálbmotfoanda
Res 31/12	Poasta
Bud 2009	Čilgehus
600 600 600	600 600
Språkutviklingstiltak Tradisjonell kunnskap – dok. og formidling Litteratur	Giellaovddidandoaibmabijut Árbevirolaš máhttu – Duođaštan- ja gaskkustanprošeavttat Girjjálašvuohta
4 049 000 2 222 000 4 668 000	-1,2 % 2 222 000 4 668 000
4 000 000 1 600 000 4 000 000	1 600 000 4 000 000 ( 622 000 ) ( 668 000 )
10 939 000	10 939 000
9 600 000	9 600 000
-49 000 -1,2 % -622 000 -28,0 % -668 000 -14,3 % -1 339 000	( 1 339 000 )
-12,2 %	-12,2 %
Tabell 1.43 Utviklings- , utrednings- og dokumentasjonsmidler – Samefolkets fond Post	Tabealla 1.43 Ovddidan- , čielggadan- ja duođaštanruđat – Sámeálbmotfoanda Poasta
Benevnelse	Čilgehus
Res 31/12	601 601
Bud 2009	Boađus d. r.
Avvik	Buš 09
601 601	Erohus %
1 075 250 650 000	1 075 250
3 000 000 1 600 000	3 000 000 1 924 750
1 924 750 950 000	1 600 000 950 000
64,2 % 59,4 %	59,4 %
1 725 250	1 725 250
4 600 000	4 600 000
2 874 750	2 874 750
62,5 %	62,5 %
Tabell 1.44 Samefolkets fond Tekst	Tabealla 1.44 Sámeálbmotfoanda
Gyldige tilsagn pr. 1/1–09 Budsjett 2009 Totalt til disposisjon i 2009 Utbetalte tillskudd i 2009 Rest til disposisjon pr. 31/12–2009 Gyldige tilsagn pr. 31/12–2009	Teaksta Doarjjalohpádusat fámus 1/1–2009 Bušeahtta 2009 Hálddus buohkanassii 2009 Máksojuvvon doarjagat Hálddus vel 31/12–2009 muttus Doarjjalohpádusat fámus 31/12–2009 Sámeálbmotfoanda boađus 2009 Čájeha ahte poasttas Sámeálbmotfoanda lea 1 535 750 ruvdnosaš badjebáza .
6 240 780 14 200 000 20 440 780 -8 613 250 11 827 530 -10 291 780 Resultat Samefolkets fond 2009 Posten Samefolkets fond viser et overskudd på kr 1 535 750 .	10 291 780 ru várrejuvvo gustovaš juolludusaide mat leat juov Submi 6 240 780 14 200 000 20 440 780 -8 613 250 11 827 530 -10 291 780 1 535 750 lamánu 31. b. 2009 muttus .
Dette er bevilgede tilsagn til tilskuddsmottakere .	Dát leat juolluduvvon doarjjalohpádusat doarjjaožžuide .
Tabell 1.45 Avkastning Samefolkets fond	Tabealla 1.45 Reantoboađut Sámeálbmotfoanda
Samefolkets fond / innestående pr. 31/12–09 Fratrukket kapital Samefolkets fond	Sámeálbmotfoanda / ruhta 31/12–09 muttus Eretgesson Sámeálbmotfoandda kapitála 2009 reantoboađut
79 648 523 -75 000 000	79 648 523 -75 000 000 4 648 523
Tabell 1.46 Bundne midler Samefolkets fond	Tabealla 1.46 Sámeálbmotfoanda – Čadnojuvvonruđat
Beløp	Beløp
Avkastning bokført pr. 1/1–2009 Avkastning 2009 Brukt av Samefolkets fond i 2009	Girjejuvvon reantoboađut 1/1–2009 muttus 2009 reantoboađut Geavahuvvon 2009:s Sámeálbmotfoanddas
30 126 018 4 648 522 -12 664 250	30 126 018 4 648 522 -12 664 250
Sum opparbeidet avkastning pr. 31/12–2009	Reantoboađut buohkanassii 31/12–2009 muttus
22 110 290	22 110 290
Note 13 Driftsutgifter politisk nivå Tabell 1.47 Benevnelse	Mearkkašupmi 13 Politihkalaš dási doaibmagolut Tabealla 1.47 Čilgehus
Res 31/12–09	Boađus d. r.
RevBud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
8 290 822 1 339 136 15 072 321 645 1 017 189 8 653 567 283 522 469 502 293 986	8 290 822 1 339 136 15 072 321 645 1 017 189 8 653 567 283 522 469 502 293 986
9 300 000 1 252 000 200 000 500 000 1 000 000 8 280 000 350 000 500 000 325 000	9 300 000 1 252 000 200 000 500 000 1 000 000 8 280 000 350 000 500 000 325 000
1 009 178 -87 136 184 928 178 355 -17 189 -373 567 66 478 30 498 31 014	1 009 178 ( 87 136 ) 184 928 178 355 ( 17 189 ) ( 373 567 ) 66 478 30 498 31 014
10,9 % -7,0 % 92,5 % 35,7 % -1,7 % -4,5 % 19,0 % 6,1 % 9,5 %	10,9 % -7,0 % 92,5 % 35,7 % -1,7 % -4,5 % 19,0 % 6,1 % 9,5 %
20 684 443	20 684 443
21 707 000	21 707 000
1 022 557	1 022 557
4,7 %	4,7 %
Medgåtte utgifter for Sametingets plenum , Sametingets fagkomitéer og sametingsgruppene	Čájeha ahte politihkalaš doaibmadási doaibmagoluin lea 1 022 557 ruvdnosaš badjebáza .
er slått sammen til en post .	Sámedikki dievasčoahkkima , Sámedikki fágalávdegottiid ja Sámedikki joavkkuid golut leat biddjojuvvon seamma postii .
Overskuddet på kr 1 009 178 skyldes at det bare ble avholdt 3 ordinære plenumssamlinger og komitémøter , samt at antallet representanter er redusert fra 43 til 39 .	1 009 178 ruvdnosaš badjebáza boahtá das go leat dollojuvvon dušše 3 dábálaš dievasčoahkkima ja lávdegoddečoahkkima , ja áirasiid lohku lea unnon njeljiin áirasiin .
Utgiftene til åpningen av det nye Sametinget ble i tillegg mindre enn forutsatt .	Ođđa sámedikki rahpama golut maid šadde unnit go lei jurddašuvvon .
Underskuddet i Sametingets møtelederskap på kr -87 136 skyldes høyere aktivitet enn forutsatt .	Sámedikki čoahkkinjođihangotti vuollebáza 87 136 ru boahtá das go lei eanet doaibma go mii lei vurdojuvvon .
Overskuddene i Sametingets kontrollkomité , Samisk parlamentarisk råd og Sametingets språkstyre skyldes i hovedsak mindre aktivitet enn forutsatt .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti , Sámi parlamentáralaš ráđi ja Sámedikki giellastivrra badjebáza boahtá váldoáššis das go lei unnit doaibma go mii lei vurdojuvvon .
Sametingsrådet viser et underskudd på kr -373 567 .	Čájeha ahte Sámediggeráđis lea -373 567 ruvdnosaš vuollebáza .
Dette skyldes høyere aktivitetsnivå enn forutsatt og ikke budsjetterte utgifter vedrørende etterlønn til 2 heltidspolitikere etter sametingsvalget .	Dát boahtá das go ledje eanet doaimmat go lei vurdojuvvon ja bušehttii eai lean biddjojuvvon golut guovtti ollesáigepolitihkkara maŋŋábálkká várás maŋŋá Sámediggeválgga .
Det er foretatt en avsetning på kr 410 000 til pågående prosjekter / aktiviteter innenfor samisk terminologi arbeid i Samisk språknemnd .	410 000 ru lea várrejuvvon prošeavttaide / doaimmaide mat leat jođus sámi tearbmabarggus Sámi giellalávdegottis .
Det er foretatt en avsetning på kr 163 000 til Sametingets ungdomspolitisk utvalg ( SUPU ) .	163 000 ru lea várrejuvvon Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái ( SNPL ) .
Det ble bevilget kr 184 000 av Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) til arbeidet med informasjonstiltak under sametingsvalget 2009 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) juolludii 184 000 ru diehtojuohkindoaimmaide 2009 sámediggeválggaid oktavuođas .
Ubrukte midler er planlagt tilbakebetalt i 2010 .	Jurdda lea máksit geavatkeahtes ruđaid ruovttoluotta 2010:s .
Note 14 Driftsutgifter administrativt nivå Tabell 1.48 Benevnelse	Mearkkašupmi 14 Hálddahusa doaibmagolut Tabealla 1.48 Čilgehus
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	%
Driftsutgifter administrasjon	Hálddahusa goaibmagolut
79 922 451	79 922 451
81 660 000	81 660 000
1 737 549	1 737 549
2,1 %	2,1 %
Sum	Submi
79 922 451	79 922 451
81 660 000	81 660 000
1 737 549	1 737 549
2,1 %	2,1 %
Regnskapet for drift administrasjon viser et overskudd på kr 1 737 549 i forhold til budsjettet .	Hálddahusa rehketdoallu čájeha ahte lea 1 737 549 ruvdnosaš badjebáza bušeahta ektui .
Det er foretatt avsetninger for periodiserte utgifter og inntekter , jfr. note 18 og 19 .	Ruhta lea várrejuvvon áigodatlaš goluide ja sisaboađuide , gč. mearkkašumiid 18 ja 19 .
Overskuddet skyldes først og fremst mindre medgåtte lønnsutgifter enn budsjettert pga. vakante stillingsressurser .	Badjelbáza boahtá vuosttažettiin das go ledje unnit bálkágolut go lei biddjojuvvon bušehttii rabas virggiid geažil .
For eksempel ble kommunikasjonsdirektøren ansatt i juni 2009 , rådgiverstilling vakant til høsten 2009 etc. .	Ovdamearkka dihte virgáduvvui gulahallandirektevra virgái geassemánus 2009 , ráđđeaddi virgi rabas čakčii 2009 jna. .
Det er også foretatt en avsetning på kr 5 736 361 til finansiering av inventar og utstyr til Vitenskapsbygget i Kautokeino som Sametinget	5 736 361 ru lea várrejuvvon Guovdageainnu Diehtosiidda Sámedikki geavahan inventáraid ja reaidduid ruhtadeapmái .
Brukerne i vitenskapsbygget har gått sammen om felles innkjøp av inventar og utstyr til fellesarealene og Samisk høgskole har administrert dette .	Diehtosiidda geavaheaddjit leat šiehttan ovttas oastit inventáraid ja reaidduid oktasašareálaide , ja Sámi allaskuvla lea hálddašan dan .
Brukerne skal betale sin andel i forhold til prosentvis leieareal og ved utgangen av 2009 var det ikke foretatt avregning i forhold til dette .	Geavaheaddjit galget máksit iežaset oasi proseanttaid mielde láigoareálain , ja jagi 2009 loahpas ii lean rehkenastojuvvon man ollu dat šaddá .
Hele budsjett for 2009 til vedlikehold av sametingsbygningen er avsatt .	Visot ruđat mat ledje 2009 bušeahtas várrejuvvon Sámediggeviesu bajásdoallamii doalahuvvojit .
Total avsetning pr. 31. desember 2009 er nå på kr 2 684 596 til fremtidige vedlikeholds- og reparasjonsutgifter av sametingsbygningen .	Ollislaš várrejupmi juovlamánu 31. b. 2009 muttus lea 2 684 596 ru Sámediggeviesu boahtteáiggi
, jfr. note 18 .	bajásdoallan- ja divodangoluide , gč , mearkkašumi 18 .
Note 15 Spesielle prosjekter Tabell 1.49 Benevnelse	Mearkkašupmi 15 Sierra prošeavttat Tabealla 1.49 Čilgehus
Res 31/12	Boađus d. r.
Bud 2009	Buš 09
Avvik	Erohus
i %	0,0 %
Bedre service til brukerne Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – læreplan Samisk korrekturprogram – Divvun Samisk byggverk Sirbma Verdiskapningsprogrammet Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen Kvalitetsutvikling i samisk barnehager Valg 2009	Buoret bálvalus geavaheddjiide Kvalitehtaovddideapmi vuođđooahpahusas – oahppoplánat Sámi korrektuvraprográmma – Divvun Sámi huksehusat Sirpmás Árvoháhkanprográmma Njávdáma Ortodoksa hávdesadji nuortasámisiiddas Kvalitehtaovddideapmi sámi mánáidgárddiin 2009 válga
1 000 000 1 299 175 61 825 36 227 2 220 000 106 676 3 162 962	1 299 175 61 825 36 227 2 200 000 300 000 150 000
1 000 000 2 200 000 300 000 150 000 2 220 000 1 000 000 3 162 962	2 220 000 106 676 3 162 962 2 220 000 1 000 000 3 162 962
900 825 238 176 113 773 893 325	893 325 0,0 % 89,3 % 0,0 %
Sum	Submi
7 886 863	7 886 863
10 032 962	10 032 962
2 146 099	2 146 099
21,4 %	21,4 %
Regnskapet for spesielle prosjekter viser et overskudd på kr 2 146 099 i forhold til budsjettet .	Sierra prošeavttaid rehketdoallu čájeha ahte lea 2 146 099 ruvdnosaš badjebáza bušeahta ektui .
Overskuddet på kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – læreplan er på kr 900 825 .	Badjelbáza poasttas kvalitehta ovddideapmi vuođđooahpahusas – oahppoplánat lea 900 825 ru. .
Det vises til note 1 , hvor kr 1 300 000 av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet er tilbakeført , samt til Sametingets budsjett 2009 , kapittel 1 , hvor bevilgningen forutsatte tilsagn på midlene .	Čujuhit mearkkašupmái 1 , mas oaidná ahte 1 300 000 ru Máhttodepartemeantta juolludusas lea fievrriduvvon ruovttoluotta , ja Sámedikki 2009 bušehttii , kapihttalii 1 , mas oaidná ahte juolludus eaktudii doarjjalohpádusa .
Overskuddet på postene Samisk byggverk Sirbma og Faglig forum for verdiskapningsprogrammet skyldes ubenyttede midler .	Badjelbáza poasttain sámi huksehusat Sirpmás ja árvoháhkanprográmma fágalaš forum boahtá das go ruđat eai leat geavahuvvon .
Det er foretatt avsetning på kr 2 756 587 til videreføring av samisk korrekturprogram Divvun II.	2 756 587 ru lea várrejuvvon sámi divvunprográmma Divvun II joatkimii .
Iht. Sametingets budsjett 2009 er prosjektet videreført til 2010 for å utvikle korrekturprogram på sørsamisk .	Sámedikki 2009 bušeahta ektui lea prošeakta jotkojuvvon jahkái 2010 ovddidit divvunprográmma máttasámegiela várás .
Det er foretatt en avsetning på kr 56 918 til Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen .	56 918 ru lea várrejuvvon Njávdáma ortodoksa hávdádansadjái nuortalaš gilis .
Videre er det foretatt en avsetning på kr 229 934 til å dekke utgiftene til valgseminar i januar 2010 for å evaluere den praktiske gjennomføringen av valget i 2009 .	Dasto lea 229 934 ru várrejuvvon válgaseminára goluide mii dollojuvvui ođđajagimánus 2010 evalueren dihte válgga 2009 geavatlaš čađaheami .
Hovedmålgruppen for seminaret er kommunene , men seminaret er åpent for alle .	Seminára váldoolahusjoavkun ledje gielddat , muhto seminára lei rabas buohkaide .
Det er planlagt presentasjoner fra departement , systemleverandører , valgmedarbeidere og media .	Departemeanta , vuogádatvuovdaleaddjit , válgabargit ja media dolle sáhkavuoruid .
Note 16 Kundefordringer Tabell 1.50 Spesifisering av kundefordringer	Mearkkašupmi 16 Áššehasgáibádusat Tabealla 1.50 Kunddargáibádusaid spesifiseren
Beløp	Beløp
Ordinære kundefordringer Fordringer departementer : - AID : Avkastning Samefolkets fond 2009	Dábálaš kunddargáibádusat Gáibádus departameanttaidguin - BSD : Sámeálbmofoandda 2009 reanttut
198 206 4 648 522	198 206 4 648 522
Sum kundefordringer	Submi kunddargáibádusat
4 846 729	4 846 729
Note 17 Andre fordringer Tabell 1.51 Spesifisering av andre fordringer	Mearkkašupmi 17 Eará gáibádusat Tabealla 1.51 Eará gáibádusaid spesifiseren
Beløp	Submi
Reise- og lønnsforskudd	Mátke- ja bálkáovdaruhta
69 205	69 205
Sum andre fordringer	Submi eará gáibádusat
69 205	69 205
Note 18 Avsetning vedlikehold av sametingsbygningen Tabell 1.52 Annen langsiktig gjeld	Mearkkašupmi 18 Várrejupmi Sámediggevistti bajásdoallamii Tabealla 1.52 Eará guhkesáiggi vealggit
Beløp	Submi
Avsetning vedlikehold sametingsbygningen	Várrejupmi sámediggevistti bajásdoallamii
2 684 596	2 684 596
Sum annen langsiktig gjeld	Submi eará guhkesáiggi vealggit
2 684 596	2 684 596
Note 19 Øvrige avsetninger Tabell 1.53 Spesifisering av øvrige avsetninger	Mearkkašupmi 19 Várrejumit muđui Tabealla 1.53 Eará goluid spesifiseren
Igangsatte , men ikke ferdigstilte prosjekter / arbeid som må overføres til 2010 : Oversettelse av læremidler for matematikk Kunstmuseum i Karasjok Dokumentasjonssenter Alta / Kautokeino Museumsreformen , konsolideringsprosess Østsamisk museum Verdiskapningsprogrammet Evaluering av kulturutviklingsmidler Evaluering av driftstilskuddsordningen under næringsavtalen Milder til forskning og utvikling , utredninger og dokumentasjonsprosjekter Prosjekter – Samisk språknemnd SUPU – Informasjonskampanje Divvun II – samisk korrekturprogram Valgarbeid Bedre service til brukerne Neiden Andre avsetninger : Periodisering av diverse utgifter / avsetning for ikke mottatte regninger Inventar og utstyr til Vitenskapsbygget i Kautokeino Sum øvrige avsetninger	Álggahuvvon , muhto eai gárvvistuvvon prošeavttat / bargu mii sirdojuvvo jahkái 2009 : Matematihkkagirjjiid jorgaleami ja heiveheapmi 3 Dáiddamusea Kárášjogs 5 Duođaštanguovddáš Áltá / Guovdageaidnu 5 Museareforbma , konsoliderenproseassa Nuortasámi musea 5 Árvoháhkanprográmma 6 Kulturovdánahttinruđaid evalueren 11 Ealáhusšiehtadusa doaibmadoarjjaortnega evalueren 6 Ruđat dutkamii ja ovdánahttimii , čielggademiide ja duođaštanprošeavttaide 11 Sámi giellanammagotti prošeavttat 13 SUPU- diehtojuohkinkampánja 13 Sámi korrektuvraprográmma – Divvun II 15 Válgabargguid 15 Buoret bálvalus geavaheddjiide 15 Njávdáma Ortodoksa hávdesadji nuortasámisiiddas 15 Eará golut : Iešguđetlágan goluid juohkin áigodagaide / golut rehkegiidda mat 13–14 eai leat boahtán sisa 2009:s Vistegálvvut ja reaiddut dieđavistái Guovdageaindui 14 Submi eará golut
Beløp	Submi
3 5 5 5 6 11 6 11 13 13 15 15 15 15 4 000 000 350 000 200 000 163 000 547 950 500 000 300 000 1 350 000 410 000 163 000 2 756 587 229 934 1 220 000 56 918	4 000 000 350 000 200 000 163 000 547 950 500 000 300 000 1 350 000 410 000 163 000 2 756 587 229 934 1 220 000 56 918 3 825 163 5 736 361 21 808 913
13–14 14	2009– 2010
Note 20 Egenkapital Tabell 1.54 Egenkapital	Mearkkašupmi 20 Iežaskapitála Tabealla 1.54 Iežaskapitála
Beløp	Submi
Egenkapital pr. 31/12–2008 Egenkapital pr. 31/12–2009	Iežaskapitála 31/12–2008 Iežaskapitála . 31/12–2009
-8 314 962 -3 648 638	-8 314 962 -3 648 638
Endring egenkapital	Iežaskapitála rievdadus
-4 666 324	-4 666 324
Endringen i egenkapital tilsvarer resultatet / overskuddet for 2009 .	Iežaskapitála rievdan vástida 2009 bohtosii / badjelbáhcagii .
Offentlige institusjoner kan bestille fl	Almmolaš ásahusat sáhttet diŋgot
ere eksemplarer fra :	lassigáhppálagaid dáppe :
Departementenes servicesenter	Departemeantta bálvalusguovddáš
Post og distribusjon	Poasta ja distribušuvdna
E-post : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no	E-poasta : publikasjonsbestilling(at)dss.dep.no
www.publikasjoner.dep.no	www.publikasjoner.dep.no
Opplysninger om abonnement , løssalg og	Dieđuid diŋgojumi , gávppiin vuovdima ja
pris får man hos :	hattiid birra oaččut dáppe :
Fagbokforlaget	Fagbokforlaget
Postboks 6050 , Postterminalen	Postboks 6050 , Postterminalen
5892 Bergen	5892 Bergen
E-post : offpub(at)fagbokforlaget.no	E-poasta : offpub(at)fagbokforlaget.no
Telefon : 55 38 66 00	Telefovdna : 55 38 66 00
Faks : 55 38 66 01	Fáksa : 55 38 66 01
www.fagbokforlaget.no/offpub	www.fagbokforlaget.no/offpub
Publikasjonen er også tilgjengelig på	Čállosa gávnnat dán interneahttačujuhusas
www.regjeringen.no	www.ráddehus.no
Forsidebilde :	Ovdasiidogovva :
Tittel : “ Rast ved veiskille ”	Namahus : “ Vuoiŋŋasteapmi luoddaearus ” / “ Rast ved veiskille ”
Kunstner : Annelise Josefsen	Dáiddár : Annelise Josefsen
Fotograf : Hege Dalen , Hattfjelldal ( Prosjektet Kruttfjellveien )	Govvideaddji : Hege Dalen , Árbordi ( Kruttfjellveien-nammasaš
Trykk : 07 Aurskog AS 06/2010	Deaddileapmi : 07 Aurskog AS 06/2010
24	24
1	1
Ø M E R KE T ILJ	Ø M E R KE T ILJ
9	9
M	M
7 Trykksak 3	7 Trykksak 3
Foreldreutvalget for grunnskolen	Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi
Tid for samtale Hjem og skole sammen om elevens læring og utvikling	Ságastallanáigi Ruoktu ja skuvla oktii ráđiid oahpahit ja ovdánahttet ohppiid
Konferansetime = Utviklingssamtale Forberedelse Organisering og rammer Innholdet i samtalen Spesielle utfordringer	• Konferánsadiibmu = Ovdánanságastallan • Ráhkkaneapmi • Organiseren ja vuođđu • Ságastallama sisdoallu • Erenoamáš hástalusat
Tid for samtale Hjem og skole sammen om elevens læring og utvikling	Ruoktu ja skuvla oktii ráđiid oahpahit ja ovdánahttit ohppiid
Foreldreutvalget for grunnskolen © FUG 2005 Printed in Norway Layout : emk Mal : deville design Trykk : AS Papermill Tekst : Kåre Lutro og Marianne Vangsnes i samarbeid med FUG Illustrasjoner : Ragnhild Ronja Berge Foreldreutvalget for grunnskolen Postboks 8119 Dep . 0032 Oslo Tlf. : 22 24 75 63 Faks : 22 24 75 90 www.fug.no www.foreldrenettet.no post(at)fug.no 1. utgave 1. opplag 2005 ISBN : 82-92517-62-6	Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi ( VVL ) FUG ( VVL 2005 ) Hábmen : Nygaard Design Lávva : deville design Deaddilan : AS Papermill Teaksta : Kåre Lutro ja Marianne Vangsnes ovttas FUG:in ( VVL:in ) Sárgun : Ragnhild Ronja Berge Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi Poastaboksa 8119 Dep. 0032 OSLO Tel. : 22 24 75 63 Fáksa : 22 24 75 90 www.fug.no www.foreldrenettet.no post(at)fug.no 1. hápmi 1. deaddileapmi 2005 ISBN : 82-92517-70-7 Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi
FORORD Alle foreldre ønsker en positiv utvikling for barna sine , og skolen er en av de viktigste medspillerne til denne utviklingen .	Ságastallanáigi OVDASÁTNI Buot váhnemat háliidit mánáideaset ovdánit positiivvalaččat , ja skuvla lea deaŧalaš mielveahkki dán barggus .
Foreldrekonferansen er en sentral møteplass for samarbeidet om barnet / eleven .	Váhnenkonferánsa lea aiddo dat deaivvadansadji gos dákkár ovttasbarggu sáhttá duddjot máná / oahppi ektui .
I dette heftet vil vi bruke ordet utviklingssamtale i stedet for foreldrekonferanse .	Dán gihppagis geavahat ovdánanságastallan-sáni váhnenkonferánsasáni sajis .
Ordet utviklingssamtale understreker hva denne samtalen skal handle om ; hvordan eleven fungerer , lærer og utvikler seg .	Ovdánanságastallan-sátni deattuha mii dát ságastallamiid lea ; mo oahppi doaibmá , oahppá ja ovdána .
Foreldreutvalget for grunnskolen gir ut heftet Tid for samtale for å bidra til bedre samarbeid mellom hjem og skole .	Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi almmustahttá Ságastallanáigigihppaga vai dat livččii reaidun buoridit ruovttu ja skuvlla ovttasbarggu .
Foreldrekonferansen er en av de viktigste arenaene for samarbeid rundt barnet .	Váhnenkonferánsa lea okta deaŧaleamos sajiin gos máná ektui sáhttá duddjot ovttasbarggu .
Heftet er skrevet for både foreldre og lærere .	Gihpa lea čállojuvvon sihke váhnemiid ja oahpaheddjiid várás .
I heftet brukes ordet foreldre både om foreldre og foresatte .	Gihppagis geavahat váhnen-sáni go oaivvildat sihke váhnemiid ja fuolaheaddjiid .
Tid for samtale er utarbeidet av lærere og foreldre i Os kommune i Hordaland .	Ságastallanáiggi leat Horddalánddas Osa gieldda oahpaheaddjit ja váhnemat ráhkadan .
Os kommune har i flere år arbeidet med metoder for veiledning og vurdering av elever .	Osa gielda lea máŋggaid jagiid hábmen vugiid ahte mo bagadit ja árvvoštallat ohppiid .
I samarbeid med Fusa kommune har en prosjektgruppe utviklet et verktøy for systematisk arbeid med vurdering uten karakterer ( VUK 1. ) I dette heftet er det brukt materiale fra VUK-prosjektet .	Ovttas Fusa gielddain lea prošeaktajoavku ráhkadan reaiddu mo systemáhtalaččat árvvoštallat árvosániid haga ( VUK 1. ) Dán gihppagis leat geavahan VUK-prošeavtta materiála .
Elevene skal ha vurdering uten karakterer g jennom hele grunnopplæringen .	Oahppit árvvoštallojit árvosániid haga miehtá vuođđoskuvlla áigodaga .
I de tre siste årene i grunnskolen og på videregående skole kommer vurdering med karakterer i tillegg .	Golbma maŋimuš vuođđoskuvlajagi ja joatkkaskuvllas árvvoštallojit oahppit maiddái árvosániid vuođul .
Vurderingsverktøyet VUK er tatt i bruk ved alle skoler i de to kommunene og er en viktig del av grunnlaget for utviklingssamtalene .	Árvvoštallanreaiddu VUK geavahit buot skuvllat dán guovtti gielddas ja lea hui deaŧalaš oassi ovdánanságastallamiin . Dát gihpa láidesta ovdánanságastallama sisdollui .
Vi håper heftet vil inspirere både foreldre og lærere og medvirke til å lage gode rammer for samtalen og samarbeidet rundt eleven .	Mii sávvat ahte gihpa movttiidahttá váhnemiid ja oahpaheddjiid , ja duddjo buori ságastallanvuođu ja ovttasbarggu oahppi ektui .
FUG vil takke undervisningsinspektør Kåre Lutro og adjunkt Marianne Vangsnes ved Søfteland skule som har ført heftet i pennen .	FUG ( VVL ) giitá čálli-guoktá oahpahusinspektevrra Kåre Lutro ja Søfteland skule ( Søftelanda skuvlla ) adjunkta Marianne Vangsnesa .
FUG vil også takke Kristin og Bjørn Halvor Haukeland , Lill-Karin Wallem og Per Olav Sørås som har gitt innspill til innholdet .	FUG giitá maiddái Kristin ja Bjørn Halvor Haukelanda , Lill-Karin Wallema ja Per Olav Søråsa , geat leat rávvagiid buktán sisdoalu ektui .
Foreldreutvalget for grunnskolen Juni 2005 1 .	Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi Geassemánnu 2005 1
Mer informasjon om VUK finner du på : www.vuk.no Tid for samtale	Eambbo dieđuid VUK birra logat dás : www.vuk.no Ságastallanáigi
3	3
GRUNNLAGET Vurdering og veiledning Kontaktlæreren har hovedansvar for å kalle inn til utviklingssamtalen , og han skal legge til rette for et samarbeid med foreldrene om innhold og ramme for samtalen .	VUOĐĐU Árvvoštallan ja bagadeapmi Gulahallanoahpaheaddjis lea váldoovddasvástádus gohččut boahtit ovdánanságastallamii , ja son galgá ovttas váhnemiiguin gávnnahit mii sisdoaluid ja vuođuid galgá leat ságastallamis .
Vi kommer tilbake til hvordan dette kan g jøres .	Mii maŋŋelaš čilget mo dán sáhttá dahkat .
Forskrift for grunnskolen § 3-2 , sier blant annet dette om kontakten mellom skole og hjem : - Skolen skal halde god kontakt med foreldra .	Vuođđoskuvlla njuolggadusaid § 3-2 dadjá earret eará ná skuvlla ja ruovttu ovttasbarggu birra : - Skuvla galgá doallat buori oktavuođa váhnemiiguin .
Kontaktlæraren skal minst to gonger om året ha ein planlagd og strukturert samtale med dei .	Gulahallanoahpaheaddji galgá unnimusat guktii jagis doallat ráhkkanahtton ja struktuvrralaš ságastallama singuin .
I samtalen skal kontaktlæraren mellom anna gjere greie for korleis eleven står i høve til dei måla som er sette i læreplanverket og korleis eleven arbeider til dagleg .	Ságastallamis galgá gulahallanoahpaheaddji earret eará muitalit man muttus oahppi lea daid ulbmiliid ektui mat leat oahppoplánas ja mo oahppi bargá beaivválaččat .
Samtalen skal munne ut i ei oppsummering , mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet .	Ságastallama galgá čoahkkáigeassit vai ee. šaddá ovttaoaivilvuohta das maid sii erenoamážit galget deattuhit boahttevaš barggus .
Etter fylte 12 år har eleven rett til å vere med .	Go oahppi deavdá 12 jagi , de sus lea vuoigatvuohta oassálastit .
Det er som oftest naturlig og nyttig at eleven deltar i utviklingssamtalen .	Dábálaččat lea lunddolaš ja ávkkálaš ahte oahppi ieš lea mielde ovdánanságastallamis .
Noen ganger kan det likevel være grunner til at samtalen bare bør være mellom lærer og foreldre .	Muhtumin sáhttet leat sivat manne dušše oahpaheaddji ja váhnemat fertešedje sierranassii ságastallat ovttas .
Dette må partene avtale på forhånd .	Dan sii ovdagihtii šiehtadit .
Når vi i dette heftet bruker eksempler på hvordan utviklingssamtaler kan g jennomføres , tar vi utgangspunkt i samtaler der elev , foreldre og lærer er tilstede .	Go mii dán gihppagis geavahat ovdamearkkaid dasa mo ovdánanságastallamat galggašedje leat , de dain leat sihke oahppi , váhnemat ja oahpaheaddji rehkenaston oasseváldin .
En utviklingssamtale mellom eleven , læreren og foreldrene må være godt planlagt .	Oahppi , oahpaheaddji ja váhnemiid gaskasaš ovdánanságastallamii ferte bures ráhkkanit .
Og for at partene i møtet skal kjenne seg likeverdige , må innholdet i samtalen være kjent for alle .	Go buohkat dákkár deaivvadeamis galget dovdat iežaset dássálaga , de fertejit buohkat dovdat ságastallama sisdoalu .
Strukturen for samtalen må likevel ikke være så stram at det ikke er rom for innspill underveis .	Datte ii berre ságastallan dollot nu čavgadit ahte ii šatta šat vejolaš coggalit gaskii dárbbašlaš áššiid .
Alle elever har rett til veiledning og vurdering de 10 årene de går i grunnskolen .	Juohke oahppis lea vuoigatvuohta bagaduvvot ja árvvoštallot dan 10 jagis go vázzet vuođđoskuvlla .
Denne veiledningen og vurderingen skal si noe om hvordan eleven fungerer faglig og sosialt , og hvilke arbeidsmetoder eleven mestrer .	Dát bagadus ja árvvoštallan galgá muitalit veahá mo oahppi doaibmá fágalaččat ja sosiálalaččat , ja makkár bargovugiid oahppi hálddaša .
Samtalen må også være en dialog om arbeidet videre .	Ságastallamis galget maiddái ovttas gávnnahit mo sin ovttasbargu galgá ain joatkašuvvat .
Forskrift for grunnskolen § 3-1 og § 3-3 , sier blant annet dette om vurdering : - På barnesteget skal skolen berre nytte vurdering utan karakterar .	Vuođđoskuvlla njuolggadusaid § 3-1 ja § 3-3 dadjet earret eará árvvoštallama hárrái ná : - Mánáidskuvllas galgá skuvla árvvoštallat dušše árvosániid haga .
På ungdomssteget skal eleven , i tillegg til vurdering utan karakterar , ha fagkarakterar og karakterar i orden og åtferd .	Nuoraidskuvllas galgá oahppi lassin árvvoštallamii árvosániid haga , oažžut fágaárvosániid ja ortnet- ja láhttaárvosániid .
Fordi ros fremmer utvikling , er det viktig å legge vekt på elevens positive mestring når det g jelder faglig og sosial kompetanse og bruk av arbeidsmetoder .	Danin go rábmi ovdánahttá olbmo , de lea deaŧalaš oahppái dovdat ahte son máhttá ja sáhttá sihke dasa mii gullá fágalaš ja sosiálalaš gelbbolašvuhtii ja bargovugiid geavaheapmái .
Selv om samtalen tar utgangspunkt i elevens sterke sider , må en også ta opp	Vaikko vel álggahettiin ságastalloge ohppiid
4	4
Tid for samtale	Ságastallanáigi
I tillegg må man vurdere tilrettelegging og oppfølging fra læreren og foreldrene .	nana beliid birra , de ferte maiddái ságastallat daid áššiid birra mat oahppái leat hástalussan .
En utviklingssamtale må føre til enighet om hvilke mål man skal arbeide mot i perioden som kommer .	Ovdánanságastallamis fertejit leat ovttaoaivilis das makkár mihttomeriid galget juksat boahtte áigodagas .
Dette kan g jøres som en skriftlig avtale mellom skole , elev og hjem .	Dán sáhttet ráhkadit čálalaš šiehtadussan skuvlla , oahppi ja ruovttu gaskii .
En slik avtale kan inneholde mål for elev , lærer og foreldre .	Dákkár šiehtadus sáhttá sisttisdoallat oahppi , oahpaheaddji ja váhnemiid mihttomeriid .
( Se eksempel på avtale på s. 13 )	( Geahča šiehtadusovdamearkka s. 13 )
FORBEREDELSE Det finnes ulike modeller for å forberede og organisere en utviklingssamtale .	RÁHKKANEAPMI Ovdánanságastallama sáhttá ráhkkanahttit ja organiseret máŋggaláhkai .
Uansett hvilken modell man velger , er det viktig å sikre at utviklingssamtalen fører til et samarbeid mellom eleven , foreldrene og skolen .	Makkáraš vuogi dal jo vállješ , de lea deaŧalaš sihkkarastit ahte ovdánanságastallan duddjo ovttasbarggu oahppi , váhnemiid ja skuvlla gaskii .
Foreldre og skole For å sikre godt samarbeid , kan utviklingssamtalen for eksempel være tema på et foreldremøte .	Váhnemat ja skuvla Sihkkarastin dihtii buori ovttasbarggu , de sáhtášii ovdánanságastallan leat ovdamearkka dihtii váhnenčoahkkimis fáddán .
Der kan både læreren og foreldrene komme med innspill til hva samtalen skal handle om .	Doppe sáhttet sihke oahpaheaddji ja váhnemat árvalit mii ságastallamis galgá dáhpáhuvvat .
Læreren kan også sende ut et skriv om samtalen der foreldrene blir oppfordret til å skrive ned saker de ønsker å ta opp .	Oahpaheaddji sáhttá maiddái sáddet ságastallančállosa masa váhnemiid hástala čállit daid áššiid maid háliidit váldit ovdan .
Når læreren får skrivet tilbake , kan han tilpasse innholdet til hver enkelt samtale .	Go oahpaheaddji oažžu čállosa ruovttoluotta , de sáhttá sisdoalu heivehit juohke ságastallamii .
1 : Elev og lærer / forberedelse	1 : Oahppi ja oahpaheaddji / ráhkkaneapmi
2 : Elev / foreldre – forberedelse hjemme	2 : Oahppi / váhnemat ráhkkanit ruovttus
3 : Utviklingssamtalen , forberedt av alle .	3 : Ovdánanságastallan , masa buohkat leat bures ráhkkanan .
En spørreundersøkelse blant foreldrene om utviklingssamtalen kan også være nyttig .	Sáhttá maiddái leat ávkkálaš jearahit váhnemiid ovdánanságastallama birra .
Eksempler på spørsmål kan være : Hvilke tema bør utviklingssamtalen inneholde ?	Iskkadeamis sáhttá ovdamearkka dihtii jearrat : • • • • Mii galggašii leat ovdánanságastallama fáddán ?
Hvor ofte bør skole og foreldre møtes i løpet av skoleåret ?	Gallii galggašedje skuvla ja váhnemat deaivvadit skuvlajagis ?
Hvor lang bør samtalen være ?	Man guhká galggašii ságastallan bistit ?
Hvem bør være til stede under samtalen ?	Geat galggašedje oassálastit ságastallamis ?
Tid for samtale	Ságastallanáigi
5	5
ELEVENS EGENVURDERING NAVN : Område : RESPEKT OG TOLERANSE Kriterier : Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Merknad : Jeg viser tålmodighet med dem som trenger det Jeg støtter og forsvarer dem som blir krenket Jeg respekterer andres rett til å ha egne meninger Jeg respekterer andres egenart Eksempel på skjema	OAHPPI ÁRVVOŠTALLÁ IEŽAS NAMMA : Suorgi : DOAHTTALEAPMI JA GIERDILVUOHTA Kriteriijat : Hui dávjá Dávjá Lean gierdil sin ektui geat dan dárbbašit Doarjjun ja bealuštan sin geat loavkašuvvet ? Doahttalan earáid rievtti doalahit iežaset oaiviliid Doahttalan earáid iešvuođalági
Elev og lærer Allerede i barneskolen kan elever være modne nok til å delta under forberedelser til utviklingssamtalen .	Skovveovdamearka Oahppi ja oahpaheaddji Mánáidskuvllas vedjet jo oahppit leat dan mađe rávvásat ahte sáhttet oassálastit ovdánanságastallama ráhkkaneamis .
I ungdomsskolen er det satt av egne timer til klasserådsmøte som kan brukes til slike forberedelser .	Nuoraidskuvllas leat luohkkáráđđečoahkkimii várrejuvvon sierra diimmut , mat sáhttet geavahuvvot dánlágan ráhkkanemiide .
Hva ønsker elevene å diskutere i samtalen ?	Man birra háliidit oahppit ságastallat ?
Sammen med læreren kan de finne fram til passende tema .	Ovttasráđiid oahpaheddjiin sáhttet gávnnahit heivvolaš fáttáid .
Elever på 5. og 8. trinn mener blant annet dette om utviklingssamtalen : Eleven må være med i utviklingssamtalen , det er jo han det handler om .	5. ja 8. cehkiid oahppit oaivvildit ovdánanságastallama birra earret eará dán : • Oahppi ferte beassat oassálastit ovdánanságastallamis , sutnje han dat gullá .
Møtet må vare i minst 30 minutter , slik at det ikke blir stress , og alle får snakke .	• Deaivvadeapmi galggašii bistit unnimusat 30 minuhta , amas šaddat doapmamuš , ja buohkat besset hállat .
Det er fint å forberede seg til samtale .	• Buorre lea beassat ráhkkanit ságastallamii .
Det er viktig å sammenligne seg med seg selv , ikke med de andre .	• Deaŧalaš lea beassat iežas buohtastahttit iežainis , iige geainnage earáin .
Det er gøy med gode tilbakemeldinger fra læreren .	• Somá lea buriid sániid gullat oahpaheaddjis .
Det er flaut når læreren skryter av meg , men litt gøy også !	• Heahpat gal lea gullat go oahpaheaddji rábmo mu , muhto somá gal maid lei !
Det er viktig å snakke om det positive , det som går bra , men en må vel få høre om det dumme også .	• Deaŧalaš lea ságastallat das mii lea positiiva , das mii manná bures , muhto olmmoš han ferte maid duoddut gullat dan mii lea heittot .
Det g jør vondt i halsen når vi snakker om noe dumt .	• Čoddagis dovdo go ságastallat dan birra mii ii leat nu vuogas .
At innholdet i samtalen er kjent for eleven , skaper trygghet .	Go oahppi diehtá mii ságastallamis galgá dáhpáhuvvat , de dat buktá oadjebasvuođa .
I elevsamtalen , samtalen mellom lærer og elev , kan en forberede utviklingssamtalen .	Oahppiságastallamis , oahpaheaddji ja oahppi gaskasaš ságastallamis , sáhttiba ráhkkanit ovdánanságastallamii .
Her kan eleven få hjelp til å vurdere seg selv når det g jelder faglig og sosial utvikling , og hvordan han eller hun mestrer de ulike arbeidsmetodene .	Das sáhttá oahppi oažžut veahki mo galgá iežas árvvoštallat sihke fágalaš ja sosiálalaš ovdáneami hárrái , ja mo son hálddaša iešguđetlágan bargovugiid .
I samtalen bør en også ta opp hva eleven mener om sin egen læring .	Ságastallamis galggašeigga maid ságastit das maid oahppi oaivvilda iežas oahppama hárrái .
Er det noe som burde være annerledes på skolen eller hjemme , slik at læring og utvikling kan bli bedre ?	Lea go mihkkege mii galggašii leat eará láhkai skuvllas dahje ruovttus , vai oahppan ja ovdáneapmi buorránivčče ?
Eleven og læreren forbereder hvordan dette skal presenteres i utviklingssamtalen .	Oahppi ja oahpaheaddji ráhkkaneaba mo dán galggašii buktit ovdan ovdánanságastallamis .
Sammen kan de formulere nye mål som eleven skal arbeide mot i tiden som kommer .	Ovttas sáhttiba hábmet ođđa mihttomeriid maid oahppi galgá boahtte áigodagas juksat .
Slik elevdeltakelse kan være motiverende .	Dánlágan oahppioassálastin sáhttá leat movttiidahtti .
6	6
Tid for samtale	Ságastallanáigi
Når elevene blir eldre , kan det være nyttig å bruke et egenvurderingsskjema for faglig og sosial utvikling .	Go oahppi šaddá boarrásat , de sáhttá leat ávkkálaš geavahit fágalaš ja sosiálalaš ovdáneami iešárvvoštallanskovi .
Et utfylt skjema er et godt grunnlag for samtalen med læreren .	Devdojuvvon skovvi lea buorre doarjja go oahpaheddjiin ságastallá .
Lignende skjema kan også brukes i utviklingssamtalen .	Dánlágan skovi sáhttá maiddái geavahit ovdánanságastallamis .
Elev og foreldre Når eleven og foreldrene er kjent med innholdet i samtalen , kan de forberede seg til møtet .	Oahppi ja váhnemat Go oahppi ja váhnemat dovdet ságastallama sisdoalu , de sáhttet maiddái ráhkkanit deaivvadeapmái .
Som en hjelp til forberedelsene kan læreren sende et skriv med spørsmål om elevens utvikling den siste tiden .	Ráhkkaneami álkidahttin dihtii sáhttá oahpaheaddji sáddet čállosa mas jearrá mo oahppi lea ovdánan maŋimuš áiggi .
En kan f. eks. spørre om : Hvilke fag synes du selv at du mestrer godt ?	Sáhttá omd. jearrat : • Guđe fágaid orut iežat mielas hálddašeamen bures ?
Hvilke arbeidsmåter liker du å bruke ?	• Makkár bargovugiide liikot ?
Hvem er du sammen med på skolen ?	• Geainna ovttastalat skuvllas ?
Hva liker du å g jøre i friminuttene ?	• Maid don liikot bargat friddjabottuin ?
Å forberede utviklingssamtalen sikrer at samtalen blir brukt til det som er viktigst ; å bygge opp eleven og motivere ham eller henne til de utfordringene som møter dem i skolehverdagen .	Go ovdánanságastallan ráhkkanahtto , de dat sihkkarastá ahte ságastallan geavahuvvo dasa mii lea deaŧaleamos ; ovdánahttit oahppi ja movttiidahttit su hálddašit daid hástalusaid mat bohtet su guovdu skuvlaáiggis .
Gode forberedelser skaper positive forventninger og trygge rammer for alle parter .	Go bures lea ráhkkanan , de dat duddjo positiiva vuordámušaid ja oadjebasvuođa daidda geat galget deaivvadit .
ORGANISERING OG RAMMER Invitasjonen Noen skoler legger fremdeles opp til at utviklingssamtaler skal holdes på ettermiddags- eller kveldstid , men stadig flere skoler prøver nå å holde samtalene på dagtid .	ORGANISEREN JA VUOĐĐU Bovdehus Muhtun skuvllain dollet ain ovdánanságastallamiid eahketbeaivve dahje eahkedis , muhto eanet ahte eanet skuvllat geahččalit doallat ságastallamiid beaivet .
Både lærer og foreldre må være fleksible for å finne et passende tidspunkt for samtalen .	Sihke oahpaheaddji ja váhnemat fertejit iežaset geahččalit heivehaddat nu ahte ovttas gávnnahit heivvolaš ságastallanáiggi .
Men skolen har plikt til å legge til rette forholdene slik at alle foreldrene kan komme .	Muhto skuvllas lea geatnegasvuohta láhčit dili nu ahte buot váhnemat sáhttet boahtit .
Til Gunvor og Hans Det er tid for utviklingssamtale .	Skovveovdamearka Gunvorii ja Hánsii Dál lea ovdánanságastallanáigi .
De som skal møte er : foreldre , elev og kontaktlærer .	Dát galget deaivvadit : váhnemat , oahppi ja gulahallanoahpaheaddji .
Vel møtt !	Bures boahtin !
Møtested : Biblioteket Dato : onsdag 30.04 Tid : kl. 14.00 - 14.30 Tema for samtalen er : Hjemmearbeid Aktivitet i timene Trivsel Faglig utvikling norsk rettmuntlig friminutt og når g jøres skriving ( og / å aktivitet venner leksene matematikk ( algebra ) konsentrasjon timene og arbeidsengelsk om arbeidssamarbeid vaner ( leseflyt / uttale oppgavene Hilsen elev	Ságastallanfáddán leat : Fágalaš ovdáneapmi • sámegiela riektačállin ( htt:ht ) • matematihkka ( algebra ) • eaŋgalsgiella ( njuovžilis lohkan / jietnadeapmi )
lærer	Oassálastin diimmuin • njálmmálaš barggut • bargobihtáiguin bargat
Invitasjon til utviklingssamtalen må sendes hjem i god tid .	Loaktin • friddjabottuin ja skihpáriiguin • diimmuin ja oktasaš bargguin
En idé kan være at hver elev inviterer egne foreldre .	Ovdánanságastallama bovdehus ferte sáddejuvvot ruovttuide buori áiggis .
I samråd med læreren finner man fram til passende tidspunkt og sender hjem en personlig invitasjon .	Ovttasráđiid oahpaheddjiin gávnnaheaba heivvolaš áiggi ja sáddeba persovnnalaš bovdehusa ruoktot .
Andre ganger kan det være mest nyttig å sende en felles invitasjon til foreldrene i klassen der de kan krysse av på ønskelige tidspunkt .	Eará háviid sáhttá gis leat ávkkáleamos sáddet oktasaš bovdehusa luohká váhnemiidda masa sáhttet merket heivvolaš áiggi .
Som tidligere nevnt er det i dag vanlig at eleven deltar i samtalen allerede fra 2. eller 3. trinn .	Nugo ovdalaččas namuhuvvon , de lea dál dábálaš ahte oahppi oassálastá ságastallamis 2. dahje 3. luohká rájes .
Elevmedvirkning er nyttig , men de voksne kan noen ganger ha behov for å snakke sammen uten barna .	Ávkkálaš lea go oahppi ieš beassá oassálastit , muhto ollesolbmuin soaitá muhtumin leat dárbu ságastallat sierra .
Kanskje bør de voksne møtes én gang i året uten barn .	Veadjá dahkat buori jos ollesolbmot deaivvadit oktii jagis mánáid haga .
Noen foreldre sier dette om hvem som bør delta i samtalen : Det kan være greit med møte uten barna .	Muhtun váhnemiid oaivilat dasa ahte geat galggašedje oassálastit ságastallamis : • Dáidá leat buorre muhtumin deaivvadit maiddái mánáid haga .
Det er lettere å snakke om vanskelige tema uten barna .	• Álkit lea ságastallat váttes áššiid birra mánáid gulakeahttá .
Noen ganger ønsker vi å ta opp et tema uten at barna er til stede .	• Muhtun háviid háliidivččiimet ságastallat dakkár áššiid birra maid mánát eai galggašii gullat .
Fint at eleven er med , da kan de høre både ris og ros .	• Buorre go oahppi lea mielde , dalle sii sáhttet gullat sihke buriid ja heajos beliid .
Informasjonen blir best når alle parter er til stede ; eleven , foreldrene og læreren .	• Buoremus dieđuid oažžu dalle go buohkat leat das : oahppi , váhnemat ja oahpaheaddji .
På invitasjonen bør det stå hva som skal være innholdet i utviklingssamtalen og hvem som skal være til stede .	Bovdehusas berre oidnot mii ovdánanságastallama sisdoallu lea ja geat galget deaivvadit .
Rommet Klasserommet passer godt for møtet mellom lærer , elev og foreldre .	Latnja Luohkkálatnja lea heivvolaš sadji oahpaheaddjái , oahppái ja váhnemiidda deaivvadit .
Det kan være fint å møtes i arbeidsrommet til barnet og se arbeidsplassen , tegninger eller andre elevarbeider .	Dáidá leat buorre deaivvadit máná bargolanjas ja oaidnit su bargosaji , tevnnegiid ja eará oahppibargguid .
En kan g jerne bruke andre rom til utviklingssamtalen , for eksempel et grupperom eller skolebiblioteket .	Sáhtášii maid geavahit eará lanjaid doallat ovdánanságastallama , omd. joavkolanja dahje skuvlagirjerádjosa .
Rommet må være egnet til en god og uforstyrret dialog .	Latnja ferte bures heivet ságastallat vuđolaččat ja muosálaččat .
Uavhengig av selve rommet er det naturlig å organisere samtalen slik at foreldre , elev og lærer sitter rundt samme bord .	Beroškeahttá lanjas , de lea lunddolaš organiseret ságastallama nu ahte váhnemat , oahppi ja oahpaheaddji čohkkájit seamma beavddi birra .
Den praktiske organiseringen skal gi tydelig signal om at alle deltakerne i samtalen er likeverdige parter .	Geavatlaš bealli galgá čájehit ahte ságatallanguimmežat galget dovdat iežaset ovttaárvosažžan .
Tiden Utviklingssamtalen må ikke være preget av dårlig tid eller hastverk .	Áigi Ovdánanságastallama ii galgga heittot áigi ja hoahppu stivret .
Alle må få komme til orde .	Buohkat galget beassat hállat .
Ved slutten av møtet må det være nok tid til å oppsummere og	Loahpahettiin de ferte leat áigi čoahkkáigeassit ságastallama ja hábmet mihttomeriid boahtte áigodahkii .
8	8
Tid for samtale	Ságastallanáigi
Mange foreldre gir uttrykk for at de ønsker å ha minst 30 minutter til slike samtaler .	Olu váhnemat háliidit geavahit unnimusat 30 minuhta dánlágan ságastallamiidda .
I en undersøkelse blant foreldre sier noen dette om tid til samtale : Utvid samtalen til 30 minutter , så slipper man å være redd for å bruke for lang tid , og lærerne slipper forsinkelser . Ønskelig med litt mer tid enn 30 minutter .	Iskkadeapmi váhnemiid gaskkas muitala maid muhtumat oaivvildit ságastallanáiggis : • Guhkidehket ságastallama 30 minuhttii , de ii dárbbaš ballat geavaheames menddo guhkes áiggi , ja oahpaheaddjit eai dárbbaš maŋŋánit • Sávvet guhkebuš áiggi go 30 minuhta • Go buohkat galggažit ollet dadjat maidege , de lea dárbu unnimusat 30 minuhttii .
Ledelsen Som oftest er det naturlig at læreren leder samtalen .	Jođiheaddjit Dávjjimusat lea lunddolaš ahte oahpaheaddji jođiha ságastallama .
I planleggingen av samtalen kan lærer og elev bli enige om hvem som skal ta opp hva , og kanskje kan eleven få ansvar for å lede deler av samtalen .	Ságastallama ráhkkanettiin sáhttá oahpaheaddji ja oahppi šiehtadit goabbá galgá maid váldit ovdan , ja soaitá vel oahppi ieš sáhttit váldit ovddasvástádusa jođihit muhtun ságastallanosiid .
Lærere som har prøvd ut elevledelse , har erfart at det er lærerikt for eleven , men at det medfører en tidkrevende forberedelse for elev og lærer .	Oahpaheaddjit geat leat geahččalan oahppijođiheami , leat vásihan ahte dat lea hui ávkkálaš oahppi ovdáneapmái , muhto dat gis mielddisbuktá ahte ráhkkananbargu guhku sihke oahppái ja oahpaheaddjái .
INNHOLDET I SAMTALEN	SÁGASTALLAMA SISDOALLU
SAMARBEID ( eksempel ) Eleven viser evne Mål : og vilje til samarbeid Eksempler på delmål : Eleven lytter til andre Eleven arbeider aktivt med felles oppgaver Eleven holder avtaler	( ovdamearka ) Maŋosgeahčasteapmi Mihttomearri Ovdánanságastallan galgá leat • Oahppi čájeha máhtu ja ráhkkanahtton deaivvadeapmi skuvlla dáhtu ovttasbargat ja ruovttu gaskka , ja deaivvadeami Oassemihttomeriid fáttát fertejit leat mearriduvvon .
Det kan for eksempel være fruktbart å starte samtalen med et kort tilbakeblikk og se på målene fra forrige møte .	ovdamearkkat : Sáhttá leat vuogas álggahettiin • Oahppi guldala earáid geahčastit mihttomeriid maid mannan • Oahppi bargá aktiivvalaččat oktasaš deaivvadeamis mearridedje .
Hvordan har utviklingen vært den siste perioden ?	Mo bargguiguin lea ovdáneapmi leamaš maŋimuš • Oahppi doallá áigodagas ?
Har eleven nådd de målene som ble satt ?	Lea go oahppi juksan šiehtadusaid šihttojuvvon mihttomeriid ?
Og var målene nyttige for hvordan eleven fungerer og utvikler seg ?	Leat go mihttomearit leamaš ávkkálaččat dasa mo oahppi lea doaibman ja ovdánan ?
Eleven , foreldrene og læreren evaluerer resultatene , og blir enige om nye mål for den videre utviklingen .	Oahppi , váhnemat ja oahpaheaddji árvvoštallet bohtosiid , ja bidjet fas ovttas ođđa mihttomeriid boahttevaš áigodahkii .
Utviklingsmål I grunnskolen er det mange felles mål for opplæringen , både faglig og sosialt .	Ovdánanmihttomearit Vuođđoskuvllas leat olu oktasaš oahpahusmihttomearit , sihke fágalaččat ja sosiálalaččat .
Målene beskriver hva eleven skal lære på de ulike trinnene .	Mihttomearit čilgejit maid oahppi galgá oahppat iešguđet dásis .
I utviklingssamtalen må en derfor se på hva eleven mestrer .	Ovdánanságastallamis ferte de geahčadit maid oahppi hálddaša .
Hva mener eleven selv ?	Maid oahppi ieš oaivvilda ?
Sammen med læreren og foreldrene kan eleven planlegge nye mål å arbeide mot .	Ovttas oahpaheaddjiinis ja váhnemiidisguin sáhttá oahppi bidjat ođđa mihttomeriid olahit .
Målene skal stille krav til eleven , men også til oppfølging fra lærer og foreldre .	Mihttomearit galget bidjat oahppái gáibádusaid , muhto maiddái oahpaheaddjái ja váhnemiidda čuovvolit .
Et utviklingsmål må være målbart , og eleven og foreldrene må få vite underveis om målet er innen rekkevidde .	Ovdánanmihttomeari galgá sáhttit mihtidit , ja oahppi ja váhnemat fertejit skuvlla váccidettiin diehtit ahte lea go mihttomearri olámuttos .
Tid for samtale	Ságastallanáigi
9	9
Utviklingsmålene kan være knyttet til enkeltfag eller til enkeltoppgaver eleven skal utføre .	Ovdánanmihttomearit fertejit čatnasit dihto fágaide dahje dihto bargobihtáide maid oahppi galgá dahkat .
Målene kan også handle om arbeidsmetoder og mestring eller være av mer sosial karakter , som det å mestre samhandling med andre .	Mihttomearit sáhttet maiddái čatnasit bargovugiide ja máhttimii dahje sosiálalaš doaibmamii , nugo máhttit earáiguin ovttastallat .
La oss bruke samarbeid som eksempel på et område for utvikling .	Geavaheadnot mat ovttasbarggu ovdánanovdamearkan .
Å mestre samarbeid er viktig for hvordan eleven fungerer både faglig og sosialt , på skolen og senere i arbeidslivet .	Máhttit hálddašit ovttasbarggu lea deaŧalaš dasa mo oahppi doaibmá sihke fágalaččat ja sosiálalaččat , sihke skuvllas ja bargoeallimis go dat áigi boahtá .
På skolen skal eleven arbeide sammen med andre , både i par og i grupper .	Skuvllas oahppi galgá bargat ovttas earáiguin , sihke guvttiid guvttiid ja joavkkuin .
De skal lære ulike arbeidsmetoder som for eksempel prosjektarbeid .	Sii galget oahppat bargat iešguđetlágan bargovugiid mielde nugo ovdamearkka dihtii prošeaktabarggu .
Derfor vil samarbeidsmestring være grunnleggende .	Danin lea áibbas dárbbašlaš máhttit ovttasbargat .
Hvilke delmål må oppfylles for at det skal være et godt samarbeid ?	Guđet oassemihttomearit fertejit devdojuvvot duddjot buori ovttasbarggu ?
Det er svært viktig at delmålene for et bestemt utviklingsmål også er kjent for eleven og foreldrene .	Maiddái ohppiide ja váhnemiidda lea hui deaŧalaš diehtit mat leat dihto ovdánanmihttomeari oassemihttomearit .
Eleven må lære hva som ligger i begrepet samarbeid , og så få hjelp til å se hvordan han eller hun fungerer i forhold til målene .	Oahppi galgá oahppat dovdat maid ovttasbargu-doaba mearkkaša , ja de oažžut veahki oaidnit mo son doaibmá mihttomeriid ektui .
Utviklingsmålene skal være tilpasset den enkelte eleven .	Ovdánanmihttomearit galget heivehuvvot juohke oahppái .
Elever som strever , kan oppleve det som vanskelig dersom de blir sammenliknet med elever som g jør det bedre .	Oahppit geat rahčet , sáhttet dovdat váttisin jos sin buohtastahttet ohppiiguin geat leat čeahpit .
Dersom det er et sterkt fokus på felles mål og delmål , kan eleven få en følelse av å komme til kort , noe som ikke er heldig for den videre utviklingen .	Jos oktasaš mihttomearit ja oassemihttomearit deattuhuvvojit menddo sakka , de sáhttet oahppit dovdat iežaset heajubun , ja dat sáhttá goazahit ovdáneami .
I en utviklingssamtale skal man stadfeste hvordan eleven fungerer og hvordan fremgangen er ut fra elevens forutsetninger .	Ovdánanságastallamis galgá boahtit ovdan mo oahppi doaibmá ja mo ovdáneapmi lea oahppi návccaid ektui .
Utviklingssamtalen skal være et møte der man skaper motivasjon for arbeid mot realistiske utviklingsmål .	Ovdánanságastallan galgá leat deaivvadeapmi mas oahppi movttáska bargat juvssahahtti ovdánamihttomeriid olahit .
Elevens kompetanse Skolen har som mål i samarbeid med hjemmet å utvikle elevens kompetanse på et bredt felt , der hele mennesket er i fokus .	Oahppi gelbbolašvuohta Skuvlla mihttomearri lea ovttas ruovttuin ovdánahttit ohppiid gelbbolašvuođa máŋgga dáfus , mas olmmoš ieš lea guovddážis .
Skolen skal være et sted for både læring og trivsel .	Skuvla galgá leat báiki gos oahppá ja loaktá .
Når det g jelder læring , skal eleven tilegne seg kunnskap i ulike fag .	Oahppan mearkkaša ahte oahppi galgá hukset máhtolašvuođa iešguđet fágas .
I tillegg til å reprodusere kunnskapen , skal eleven også lære å reflektere over og bruke den i arbeidet på skolen , hjemme og senere i arbeidslivet .	Lassin máhttit muitalit ođđa dieđuid , de galgá oahppi máhttit jurddašit iešheanalis ja geavahit dán máhtolašvuođa skuvlabargguin , ruovttus ja boahttevaš bargoeallimis .
Eleven får i dag større grad av ansvar for egen læring og utvikling .	Dánáigge oahppit ožžot stuorát ovddasvástádusa iežaset oahppamii ja ovdáneapmái .
Stadig flere skoler bruker arbeidsplaner , en arbeidsmåte som innebærer at eleven i større grad må planlegge og g jennomføre arbeidsoppgaver selv .	Dađistaga eanet skuvllat geavahišgohtet bargoplánaid , bargovuogi mii mearkkaša ahte oahppi eanet ferte ieš ráhkkanahttit ja gergehit bargobihtáid .
Da trenger eleven kunnskap om ulike arbeidsmåter og metoder .	Dalle oahppit dárbbašit máhttit geavahit máŋggalágan bargovugiid ja bargomálliid .
10	10
Tid for samtale	Ságastallanáigi
Eleven trenger også å ha god innsikt i hvordan han eller hun fungerer .	Oahppi dárbbaša maid máhttit oaidnit mo son doaibmá .
Hva vil det si å ta ansvar for egen læring ?	Maid mearkkaša váldit ovddasvástádusa iežas oahppamii ?
Det kan være et nyttig spørsmål å diskutere med eleven og foreldrene i en utviklingssamtale .	Dat sáhttá leat deaŧalaš gažaldat digaštallat ohppiin ja váhnemiiguin ovdánanságastallamis .
Hvordan synes eleven selv at han / hun tar ansvar for egen læring ?	Mo oahppi orru iežas mielas váldimin ovddasvástádusa iežas oahppamii ?
I tillegg til den faglige utviklingen og læring av arbeidsmetoder , skal eleven også utvikle kunnskap og bevissthet om hvordan han eller hun fungerer sammen med andre .	Lassin fágalaš ovdáneapmái ja bargovugiid oahppamii , de galgá oahppi maiddái máhttit ja diehtigoahtit mo son doaibmá earáiguin ovttas .
Denne sosiale kunnANSVAR FOR EGEN skapen skal eleven lære å bruke på beste måte i LÆRING ( I ) ( eksempel ) samvær og samhandling .	Dán sosiálalaš máhtolašvuođa galgá oahppi máhttit geavahit buoremus lági mielde earáiguin ovttastaladettiin ja ovttasdoaimmadettiin .
Derfor er det viktig å spørre eleven om Har du med deg det du hvordan han / hun har det på skolen .	Loaktimis sáhttá oaidnit mo oahppi doaibmá sosiálalaččat . Danin leage deaŧalaš jearrat oahppis ahte mo sus lea skuvllas .
eleven seg trygg i klasse- og skolemiljøet ?	Dovdá go iežas oadjebassan luohkká- ja skuvlabirrasis ?
Utfører du arbeidsoppgaver Kjenner eleven seg verdsatt av lærere og medeldu har ansvar for ?	Dovdá go oahppi ahte oahpaheaddjit ja eará oahppit atnet árvvus su ?
Er eleven flink til å verdsette andre ?	Lea go oahppi čeahppi árvvusatnit earáid ?
I utviklingssamtalen må eleven og foreldrene få informasjon om hvilken kompetanse eleven har nådd i faget i forhold til mål og delmål .	OVDDASVÁSTÁDUS IEŽAT OAHPPAMII ( I ) ( ovdamearka ) • Bijat go mihttomeriid iežat bargui ? • Lea go dus buot biergasat mielde maid dárbbašat ?
På barneskolen skjer denne tilbakemeldingen i form av vurdering uten karakterer .	Mánáidskuvllas boahtá dát oidnosii go oahppi árvvoštallojuvvo árvosániid attekeahttá .
I ungdomsskolen vil karakterene på enkeltoppgavene og terminkarakterene gi en viss tilbakemelding om i hvilken grad eleven mestrer faget .	Nuoraidskuvllas ovttaskasbargobihtát ja termiidnaárvosánit addet muhtun muddui dieđu man muddui oahppi hálddaša fága .
Det er likevel viktig at karakterene blir supplert med begrunnelser og veiledning .	Seamma deaŧalaš lea árvosániid lassin maiddái čilget bohtosiid dárkileappot ja bagadit .
Her er et eksempel på tilbakemelding fra en norsklærer til en elev i ungdomsskolen : Du har mye godt stoff i teksten din om forfatteren .	Dá lea ovdamearka mo sámegiel oahpaheaddji árvvoštallá nuoraidskuvlla oahppi : Dus leat ollu buorit dieđut teavsttastat girječálli birra .
Fint at du har med sitater fra bøker og det forfatteren har sagt selv .	Buorre go leat siteren girjjiin ja dan maid čálli ieš lea dadjan .
Teksten din har god lengde , og du mestrer inndeling i avsnitt .	Teaksta lea guhkkodaga dáfus buorre , ja don hálddašat juohkima bures .
Bra !	Buorre !
ANSVAR FOR EGEN Du har noen skrivefeil , og du må spesielt arbeide LÆRING ( II ( eksempel ) mer med kommaregler .	Dus leat muhtun čállinmeattáhusat , ja don fertet erenoamážit bargat dássemolsumiin . Lean čálistan moadde mearkkašumi ravdii .
Les dem og se i kursskolearbeidet ?	Loga daid ja geahča kursagirjjis s. 14 .
boka s. 140 . Husk også tegn ved direkte tale .	Geavat njálmmálaš giela gullat dássemolsuma .
Er du oppmerksom i under	• Leat go fuolalaš oahpahusas ?
Dette er ekstra viktig dersom eleven har vanskeligheter med et fag eller et fagområde .	Dát lea erenoamáš deaŧalaš jos oahppi atná muhtun fága dahje fágasuorggi váttisin .
Tid for samtale	Ságastallanáigi
11	11
Gjennom begrunnelser og veiledning vil eleven få vite hva han eller hun kan g jøre for å bedre sin egen læring og utvikling .	Čilgemiid ja bagadallama vuođul beassá oahppi diehtit maid son sáhttá bargat buoridit iežas oahppama ja ovdáneami .
Har eleven for eksempel vanskeligheter med faget , eller skyldes de svake resultatene manglende arbeidsinnsats ?	Lea go oahppis omd. váttisvuođat fágain , vai ii go son bargga doarvái buoridit bohtosiid ?
Hva mener eleven selv ?	Maid oahppi ieš oaivvilda ?
Kan undervisningen og hjelpen på skolen legges bedre til rette ?	Sáhttá go skuvlla oahpahusa ja veahki heivehit buorebut ?
Disse spørsmålene kan være nyttige å arbeide med i en utviklingssamtale .	Dáid gažaldagaiguin sáhttá leat ávkkálaš bargat ovdánanságastallamis .
Jo eldre eleven er , jo mer innsikt kan han / hun ha i sin egen fungering .	Mađe boarrásat oahppi lea , dađe buorebut máhttá ieš oaidnit mo son doaibmá .
Det er også nyttig å se på hvordan foreldrene kan hjelpe til i den videre utviklingen .	Maiddái lea ávkkálaš geahčadit mo váhnemat sáhttet veahkehit máná ovdánit .
Sosial utvikling Skolene har flere sett av regler og normer som de vil at elevene skal utvikle seg mot og rette seg etter .	Sosiálalaš ovdáneapmi Skuvllas leat máŋga njuolggadus- ja norbmačoakkáldaga maid skuvla háliida ahte oahppi olaha ja doahttala .
Slike sett av regler og normer er holdningsskapende og selve grunnlaget for å utvikle et trygt skolemiljø og bør utarbeides i samarbeid mellom elever , foreldre og skolen .	Dánlágan njuolggadus- ja norbmačoakkáldagat duddjojit buriid guottuid ja daid vuođul hábmejuvvo oadjebas skuvlabiras ja daid galggašedje oahppi , váhnemat ja skuvla ráhkadit ovttas .
Eleven må lære hvordan hans / hennes væremåte og handlemåte påvirker medelever og klasse- og skolemiljøet .	Oahppi ferte oahppat mo su láhttenvuogit ja dagut váikkuhit eará ohppiide ja luohkká- ja skuvlabirrasii .
Det er også viktig at eleven lærer å sette grenser når han eller hun ikke blir møtt med respekt .	Deaŧalaš lea ahte oahppi oahppá bidjat rájáid go son dovdá ahte son ii adnojuvvo árvvus .
Som tidligere nevnt er evne til samhandling og samarbeid grunnleggende for både faglig og sosial utvikling .	Nugo ovdalaččas namuhuvvon , de fágalaš ja sosiálalaš ovdáneapmi dáhpáhuvvá ovttasdoaibmama ja ovttasbarggu máhtolašvuođa vuođul .
Respekt og toleranse er andre begrep som sier noe om dette .	Árvvusatnin ja gierdilvuohta leat eará doahpagat mat čatnasit dása .
Hva ligger i uttrykkene ?	Maid doahpagat mearkkašit ?
Og hvordan kan eleven oppnå å fungere godt og utvikle seg når det g jelder respekt og toleranse ?	Ja mo sáhttá oahppi doaibmat bures ja ovdánit árvvusatnima ja gierdilvuođa dáfus ?
Begrepene må avklares og eksemplifiseres g jennom et sett av delmål .	Doahpagiid ferte oassemihttomeriid vuođul čielggadit ja ovdamearkkaid bokte čilget .
Også RESPEKT OG her kan man bruke et vurderingsskjema .	Maiddái ÁRVVUSATNIN JA GIERDILVUOHTA dás sáhtášii geavahit árvvoštallanskovi .
Hvilke TOLERANSE utviklingsmål kan eleven strekke seg mot når det Eleven viser respekt og Mål : g jelder respekt og toleranse ?	Mihttomearri : Guđiid ovdánanmihttomeriid sáhttá • Oahppi atná árvvus ja lea oahppi geahččalit olahit go lea sáhka gierdil earáid ektui árvvusatnimis ja gierdilvuođas ?
Delmål ( eksempler ) : Eleven viser tålmodighet med dem som trenger det Eleven støtter / forsvarer dem som blir krenket Eleven godtar andres egenart	Ságastallama čoahkkáigeassin ja ođđa ovdánanmihttomearit Bures ráhkkanahtton ovdánanságastallama čoahkkáigeasus biddjojit fágalaš ja sosiálalaš ovdánanmihttomearit boahtte áigodaga várás .
12	12
Tid for samtale	Ságastallanáigi
AVTALE Mål : Bedre leseflyten ved å øve høytlesning 10 min. mandag og onsdag Fullføre lekser på arbeidsplanen Ikke avbryte den som har ordet Skrive ned alle muntlige meldinger på tavla	ŠIEHTADUS Mihttomearit : Lohkat jitnosit 10 min . vuossárggaid ja gaskavahkuid buoridan dihtii lohkannjuovžilvuođa Bargat bihtáid mat leat bargoplánas Ii gaskkalduhttit su gii lea hállamin Čállit távvalii buot njálmmálaš dieđuid
elev	Oahppi
foreldre / foresatte	Váhnemat / fuolaheaddjit
Ansvar : Elev Elev / foreldre Elev Lærer	Ovddasvástádus : Oahppi Oahppi / váhnemat Oahppi Oahpaheaddji
lærer Eksempel på skjema	Oahpaheaddji Skovveovdamearka
Oppsummeringen kan være både muntlig og skriftlig , men er målene viktige for elevens videre utvikling , bør man skrive dem ned .	Čoahkkáigeassu sáhttá leat sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , muhto jos mihttomearit ležžet deaŧalaččat oahppi boahttevaš ovdáneapmái , de daid galggašii čállit .
I og med at det er elevens utvikling det er snakk om , må han eller hun være aktivt med på å velge utviklingsmålene , også de som skal være skriftlige .	Go jo lea sáhka oahppi ovdáneamis , de son ferte aktiivvalaččat leat mielde válljemin ovdánanmihttomeriid , maiddái daid mat galget leat čálalaččat .
Målene må være få og konkrete .	Mihttomearit fertejit leat dušše moadde ja konkrehta .
Vanligvis er to til tre mål nok .	Dábálaččat lea doarvái guovtti golmma mihttomearis .
Da er det lettere for alle å se om eleven nærmer seg målene eller ikke .	Dalle lea álkit buohkaide oaidnit ahte olaha go oahppi mihttomeriid vai ii .
Avtalen kan også inneholde mål for oppfølging fra lærer og / eller foreldre .	Šiehtadusa mihttomearri sáhttá maiddái leat ahte oahpaheaddji ja/dahje váhnemat váruhit mihttomeriid olahit .
Fordeling av ansvar mellom elev , foreldre og skole Som en del av oppsummeringen er det naturlig å bli enige om hvem som har hovedansvar for oppfølging av de ulike målene .	Oahppi , váhnemat ja skuvla juogadit ovddasvástádusa Čoahkkáigeasedettiin lea lunddolaš boahtit ovttaide ahte geas lea váldoovddasvástádus váruhit ahte iešguđet mihttomearri olahuvvo .
Ansvaret kan og bør deles mellom elev , skole og foreldre .	Ovddasvástádus galggašii juogaduvvot oahppi , skuvlla ja váhnemiid gaskka .
Oppfølging av målene i perioden I tiden mellom to utviklingssamtaler kan det være nyttig at de tre partene i samtalen holder kontakt og gir korte tilbakemeldinger om utviklingen .	Áigodaga mihttomeriid čuovvoleapmi Guovtti ovdánanságastallama gaskkas sáhttá leat ávkkálaš ahte ságastallanguimmežat doalahit oktavuođa ja gaskkohagaid addet dieđuid mo dat orru mannamin .
Slik tilbakemelding kan bli gitt som skriftlig tilbakemelding på elevarbeid , i elevsamtale , på e-post eller over telefon .	Dan sáhttá dahkat čálalaččat oahppibargguid oktavuođas , oahppiidságastallama oktavuođas , e-poastta dahje telefuvnna bokte .
SPESIELLE UTFORDRINGER Barn med ulike forutsetninger Barna kommer til skolen med ulike behov og erfaringer .	Mánát geain leat iešguđetlágan eavttut Mánát bohtet skuvlii iešguđetlágan dárbbuiguin ja vásáhusaiguin .
For å legge best mulig til rette for den enkelte , er det viktig at foreldrene gir skolen informasjon om barnet .	Láhčin dihtii dili buoremus lági mielde juohkehažžii , de lea deaŧalaš ahte váhnemat addet skuvlii dieđuid máná birra .
Mens noen barn har spesielle problemer når det g jelder fag , kan andre ha problemer når det g jelder å fungere sosialt .	Muhtun mánáin sáhttet leat erenoamáš váttisvuođat fágaid dáfus , ja earáin gis váttisvuođat doaibmat sosiálalaččat .
Det å ha nedsatt hørsel eller dårlig syn , kan også være til hinder for trivsel , læring og utvikling .	Go oahppis lea heajos gullu dahje heajos oaidnu , de dat sáhttá dagahit ahte ii loavtte , oahpa iige ovdán .
God informasjon og dialog mellom hjem og skole kan forebygge dette .	Buorre gulahallan ja dialoga ruovttu ja skuvlla gaskka sáhttá eastadit dán dáhpáhuvvamis .
Tid for samtale	Ságastallanáigi
13	13
Skolen har plikt til å gi alle elever tilpasset opplæring .	Skuvla lea geatnegas heivehit oahpahusa juohke oahppái .
Får for eksempel selvstendige og lesesterke barn nok utfordringer i skolehverdagen ?	Ožžot go ovdamearkka dihtii searalaš ja čeahpeslohkki mánát doarvái hástalusaid skuvllas ?
Konflikter og konflikthåndtering Utviklingssamtalen skal være en positiv dialog mellom elev , lærer og foreldre der hovedfokuset er elevens mestring og utvikling .	Soahpameahttunvuođat ja daid čoavdin Ovdánanságastallan galggašii leat positiivvalaš dáhpáhus oahppái , oahpaheaddjái ja váhnemiidda ja mas váldoáššin lea oahppi máhttin ja ovdáneapmi .
Det betyr ikke at man skal unngå å diskutere problemer , men konflikter bør løses i egne møter .	Ii dat mearkkaš ahte ii galgga ságastallat váttisvuođaid birra , muhto soahpameahttunvuođaid berre čoavdit sierra deaivvademiin .
Noen konflikter er likevel slik at de må drøftes der og da .	Datte leat muhtun soahpameahttunvuođat dakkárat ahte daid dárbbaša aiddo dalle čoavdit .
Utviklingssamtalen må da utsettes til en annen gang .	Ovdánanságastallama ferte dalle maŋidit eará hávvái .
Eleven og foreldrene skal ikke grue seg for å møte til utviklingssamtale , men komme dit med positive forventninger .	Oahppi ja váhnemat eai galgga dárbbašit atnit issorassan boahtit ovdánanságastallamii , muhto boahtit dohko buriid vuordámušaiguin .
Utviklingssamtalen og minoritetsspråklige elever Til skolen kommer det barn fra ulike land og kulturer .	Ovdánanságastallan ja unnitlogugielat mánát Skuvlii álget iešguđege riikka ja kultuvrra mánát .
Et flerkulturelt samfunn har gitt oss en flerkulturell skole og på mange måter en rikere skolehverdag .	Máŋggakultuvrrat servodat lea addán midjiide máŋggakultuvrrat skuvlla ja nu maiddái riggásat skuvlabeaivvi .
I samarbeidet mellom skole og hjem har det oppstått nye utfordringer .	Skuvlla ja ruovttu ovttasbargui leat boahtán ođđa hástalusat .
Synet på skolen er svært ulikt fra kultur til kultur .	Skuvla gehččojuvvo iešguđetláhkai kultuvrras kultuvrii .
Mens det i Norge etter hvert er tradisjon for et nært samarbeid mellom foreldre og lærer , er det i andre kulturer stor avstand mellom skole og hjem .	Norggas lea šaddagoahtán dáhpin ahte lea lagas ovttasbargu váhnemiid ja skuvlla gaskka , muhto eará kultuvrrain eai leat skuvllas ja ruovttus lagaš oktavuođat .
Å legge til rette for et godt samarbeid og en likeverdig dialog mellom partene , kan bli utfordrende , men er nødvendig for å sikre god utvikling for eleven .	Hástalussan šaddá duddjot buori ovttasbarggu ja ovttaárvosaš gulahallama ságastallanguimmežiid gaskii , muhto dat lea dárbbašlaš sihkkarastit oahppái buori ovdáneami .
I noen kulturer er det ingen tradisjon for møte mellom skole og hjem , og foreldrene har stor respekt for læreren .	Muhtun kultuvrrain eai leat hárjánan deaivvadit skuvllain , ja váhnemat dovdet iežaset oahpaheaddji vuollásažžan .
Da kan det være vanskelig å skape en god dialog .	Dalle sáhttá leat váttis duddjot buori gulahallama .
Å skape trygge rammer rundt møtet , blir derfor svært viktig .	Danne šaddáge dárbbašlaš geavahit vugiid oadjudit sin dánlágan deaivvademiide .
Å være vennlig , åpen og imøtekommende er en forutsetning for å lykkes i samtalen .	Go olmmoš lea smáđáhkes ja olmmošaddjái , de dalle leat buorit eavttut ahte ságastallan lihkostuvvá .
For læreren blir det viktig å sette seg inn i og prøve å forstå barnet og foreldrenes kulturelle bakgrunn .	Oahpaheaddjái lea deaŧalaš geahččalit áddet máná ja váhnemiid kultuvrralaš duogáža .
Noen ganger må man kanskje akseptere at det blir mer informasjon enn dialog .	Muhtun háviid ferte dušše dohkkehit ahte šaddá eambbo diehtojuohkin go ságastallan .
Å komme fra et annet land eller en annen kultur , kan innebære språkvansker som er til hinder for dialogen .	Eará riikii dahje eará kultuvrii gullevaš olbmos sáhttet leat giellaváttisvuođat mat sáhttet goazahit gulahallama .
Barn og foreldre som nettopp har kommet til Norge , har selvsagt større problemer med å orientere seg enn dem som har bodd her noen år .	Mánáin ja váhnemiin geat aiddo leat fárren Norgii , leat dieđusge stuorát váttisvuođat áddet buot mii dáhpáhuvvá birrasis go sidjiide geat leat orron dáppe moadde jagi .
Skolen må ta ansvar for å skaffe tolk til foreldre som trenger dette .	Skuvla ferte váldit ovddasvástádusa ja háhkat dulkka váhnemiidda geat dan dárbbašit .
14	14
Tid for samtale	Ságastallanáigi
Erfaring viser at det kan være fornuftig å bruke tolk både i samtaler med dem som har bodd her kort og dem som har bodd her lenge .	Vásáhusat čájehit ahte lea jierpmálaš geavahit dulkkaid ságastaladettiin sihke singuin geat leat oanehis áigge ássan riikkas ja singuin geat leat ássan dáppe guhká .
Det er viktig at alle foreldre får den informasjonen de har krav på , og at de får anledning til å stille spørsmål og gi skolen informasjon .	Deaŧalaš lea ahte buot váhnemat ožžot daid dieđuid maid galget , ja ahte sis lea vejolašvuohta jearahit ja addit skuvlii dieđuid .
En morsmålslærer kan være en ressurs og samarbeidspartner for læreren , eleven og foreldrene , men bør likevel ikke brukes som tolk i utviklingssamtaler .	Eatnigielaoahpaheaddji sáhttá leat resursan ja ovttasbargoguoibmin oahpaheaddjái , oahppái ja váhnemiidda , muhto son datte ii galggašii geavahuvvot dulkan ovdánanságastallamis .
VARIASJON I UTVIKLINGSSAMTALEN Variere opplegget fra ett årstrinn til et annet Både innhold i og organisering av utviklingssamtaler kan variere fra en klasse til en annen .	OVDÁNANSÁGASTALLAMA MOLSAŠUVVAN Ságastallanhámádat molsašuvvá jagis nubbái Sihke sisdoalu ja organiserema dáfus sáhttá ovdánanságastallan molsašuvvat ovtta luohkás nubbái .
Også mellom skoler kan det være forskjeller .	Maiddái skuvllaid gaskkas sáhttet leat erohusat .
Uavhengig av klasse eller skoler skal hjem og skole samarbeide om utviklingssamtalene .	Beroškeahttá luohkás dahje skuvllas , de galgá ruoktu ja skuvla ovttasbargat ovdánanságastallamiid dáfus .
I samtalene er det naturlig å legge vekt på ulike emner alt etter hvilket årstrinn eleven er på .	Ságastallamis lea lunddolaš deattuhit iešguđetlágan fáttáid dan mielde man luohkás oahppi lea .
Samtalene vil også endre seg når eleven går over på ungdomsskolen .	Ságastallamat rivdet maiddái go oahppi álgá nuoraidskuvlii .
I tillegg til områder man har vektlagt tidligere , blir vurdering med karakterer et nytt tema i samtalene .	Lassin daidda osiide mat ovdal leat deattuhuvvon , de ođđa ságastallanfáddán šaddá árvvoštallat maiddái árvosániiguin .
Ulike varianter Tradisjonen i skolen er at sosial fungering får mye oppmerksomhet i barneskolen , mens den faglige utviklingen er viktigst i ungdomsskolen .	Iešguđetlágan vuogit Skuvllas lea dáhpin ahte sosiálalaš doaibman lea guovddážis mánáidskuvllas , ja fágalaš ovdáneapmi lea gis deaŧalaš nuoraidskuvllas .
Et hovedpoeng med utviklingssamtalene er at hele mennesket skal være i fokus .	Ovdánanságastallamiid váldoášši lea ahte olmmoš ieš galgá leat guovddážis .
For å få til dette , må en legge vekt på hvordan eleven fungerer både sosialt og faglig .	Go dan galgá oažžut áigái , de ferte deattuhit mo oahppi doaibmá sihke sosiálalaččat ja fágalaččat .
En trenger likevel ikke å ta opp alle temaene i hver samtale , men legge særlig vekt på det som er naturlig i en bestemt periode .	Ii datte dárbbaš buot fáttáid guoskkahit juohke ságastallamis , muhto deattuhit daid fáttáid mat leat lunddolaččat aiddo dan áigodahkii .
Mens det i én samtale er kjernefagene norsk og matematikk som er tema , kan det i en annen legges mer vekt på de praktiske og estetiske fagene .	Ovtta ságastallamis sáhttet guovddášfágat nugo sámegiella ja matematihkka leat fáddán , eará háve gis sáhttá deattuhit geavatlaš ja estehtalaš fágaid .
Arbeidsmåter kan også være et tema for utviklingssamtalen .	Bargovuogit sáhttet maiddái leat ovdánanságastallama fáddán .
Hvordan eleven fungerer sosialt , bør være et tema i alle utviklingssamtaler .	Mo oahppi doaibmá sosiálalaččat , galggašii leat juohke ovdánanságastallama fáddá .
Selv om temaene kan og bør endres fra én samtale til den neste , er det viktig at elev og foreldre opplever at det de er mest opptatt av , kommer på dagsordenen i den aktuelle samtalen .	Vaikko vel fáttát sáhttet ja galggašedje molsašuvvat ságastallamis ságastallamii , de lea deaŧalaš ahte oahppi ja váhnemat dovdet ahte dat mii sin mielas lea deaŧaleamos , lea maiddái áššin ságastallamis .
Gode forberedelser og dialog mellom partene sikrer et godt utbytte for alle .	Go ságastallamii lea bures ráhkkanahtton ja gulahallan doaibmá bures , de dat sihkkarastá ahte buohkaide dahká ságastallan buori .
Tid for samtale	Ságastallanáigi
15	15
Visste du at det står i lovverket at foreldrene har hovedansvar for barnas opplæring , og at de derfor har medansvar i skolen ?	Dihtet go • ahte lágain celko ahte váhnemiin lea váldoovddasvástádus máná oahppamii , ja ahte maiddái sis lea ovddasvástádus skuvllas ?
at du kan påvirke barnas opplæring og skolegang som foreldrekontakt , som medlem av foreldrerådet , FAU eller av samarbeidsutvalget/styret ?	• ahte don sáhtát váikkuhit máná oahppamii ja skuvlavázzimii go doaimmat váhnenovddasteaddjin , váhnenráđi lahttun , FAU dahje ovttasbargolávdegotti / stivrra lahttun ?
at alle elever har rett til tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger ?	• ahte buot ohppiin lea vuoigatvuohta oažžut heivehuvvon oahpahusa iežaset návccaid ja eavttuid mielde ?
at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære skoletilbudet , har rett til spesialundervisning ?	• ahte oahppit geat eai nákce čuovvut dohkálaččat dábálaš skuvlafálaldaga , ožžot sierraoahpahusa ?
at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse , trivsel og læring ?	• ahte buot ohppiin lea vuoigatvuohta oažžut fysihkalaš ja psykososiálalaš birrasa mii nanne veaju , loaktima ja oahppama ?
at foreldre har rett til å klage ?	• ahte váhnemiin lea vuoigatvuohta váidalit ?
FUG - Foreldreutvalget for grunnskolen - er et utvalg av foreldre , oppnevnt av Kongen i statsråd for fire år av gangen .	FUG - Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi ( VVL ) - lea lávdegoddi váhnemiid várás , ja man Gonagas stáhtaráđis lea nammadan njealji jahkái hávil .
Utvalget er et rådgivende organ for Utdannings- og forskningsdepartementet .	Lávdegoddi lea Oahpahus- ja dutkandepartemeantta ráđđeaddi orgána .
Utvalget skal ivareta foreldrenes og elevenes interesser i skolesamfunnet og arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole .	Lávdegoddi galgá gozihit váhnemiid ja ohppiid beroštumiid skuvlaservodagas ja bargat nannet buori ovttasbarggu ruovttu ja skuvlla gaskii .
Foreldreutvalget for grunnskolen Postboks 8119 Dep . 0032 Oslo www.fug.no www.foreldrenettet.no bestilling(at)fug.no post(at)fug.no Tlf. : 22 24 75 63 Faks : 22 24 75 90	Vuođđoskuvlla váhnenlávdegoddi Poastaboksa 8119 Dep. 0032 Oslo www.fug.no www.foreldrenettet.no bestilling(at)fug.no post(at)fug.no Tel. : 22 24 75 63 Fáksa : 22 24 75 90
Pressemelding , 07.05.2010	Preassadieđáhus , 07.05.2010
Nr. : 29/10	Nr. : 29/10
1 558,4 millioner kroner i spillemidler til idrettsformål for 2010	1 558,4 miljon ruvdno speallaruhta falástallanulbmiliidda 2010´s
Regjeringen har besluttet å fordele 1 558,4 millioner kroner i spillemidler til idrettsformål for 2010 .	Ráđđehus lea mearridan juohkit 1 558,4 miljovnna ruvnno speallanruđa falástallanulbmiliidda jahkái 2010 .
I tillegg fordeler Kulturdepartementet 21,8 millioner kroner av disponible rentemidler til idrettsformål , slik at totalbeløpet til idrettsformål for 2010 blir 1 580,2 millioner kroner .	Dasa lassin Kulturdepartemeanta juohká 21,8 miljovnna ruvnno gávdni reantoruđain falástallanulbmiliidda , nu ahte oppalaš juolludeapmi falástallanulbmiliidda 2010 šaddá leat 1 580,2 miljovnna ruvnno .
Av totalbeløpet går over halvparten , nesten 800 millioner kroner til idrettsanlegg .	Oppalaš supmis badjel bealli , váile 800 miljovdna falástallanrusttegiidda .
Prioriterer idrettsanlegg	Vuoruha falástallanrusttegiid
- Idrettsanlegg er viktig for at idrettslag kan drive sine aktiviteter og tilby barn og ungdom viktige sosiale møteplasser i lokalmiljøet .	- Falástallanrusttegat leat dehálačča vai falástallansearvvit sáhttet čađahit doaimmaideaset ja fállat mánáide ja nuoraide dehálaš deaivvadansajádagaid lagasbirrasis .
Tilgjengelighet til idrettsanlegg er også viktig for å stimulere til egenorganisert fysisk aktivitet .	Ahte falástallanrusttegat gávdnojit lea maiddái dehálaš vai movttiidahttá juohkehačča rumašlaš lihkadeapmái .
Anlegg er derfor av stor betydning for å oppnå visjonen i statlig idrettspolitikk om ” idrett og fysisk aktivitet for alle ” , sier statsråd Anniken Huitfeldt .	Rusttegat leat danin hui dehálačča vai olaha stáhta falástallanpolitihka višuvnna ” falástallan ja rumašlaš aktivitehta buohkaide ” , dadjá stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt .
Idrettsanlegg i kommunene	Falástallanrusttegat suohkaniin
Det er fordelt 676,6 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene .	Lea juhkkojuvvon 676,6 miljovnna ruvdno ođđa visttiide ja divodeames ja ođasteames rusttegiid suohkaniin .
Den fylkesvise fordelingen er klar 7. mai i år .	Fylkkaid mielde juogadeapmi lea gárvvis dán jagi miessemánu 7 .
Anleggspolitisk program	Rusttetpolitihkalaš prográmma
Gjennom det anleggspolitiske programmet tildeles 65 millioner kroner i 2010 til anlegg i pressområdene , til kostnadskrevende anlegg og til utstyr , sier statsråd Huitfeldt .	Rusttetpolitihkalaš prográmma bakte juhkkojuvvo 65 miljovdna ruvdno jagi 2010 rusttegiidda olmmošvaljis guovlluin , gollogáibideaddji rusttegiidda ja reaidduide , dadjá stáhtaráđđi Huitfeldt .
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ( NIF ) inviteres til å komme med innspill til programmet .	Norgga falástallanlihttu ja olympia ja paralympia komitéa ( NIF ) bovdejuvvo buktet mearkkašumiid prográmmii .
Nasjonalanlegg	Našunálarusttegat
Som oppfølging av tidligere tilsagn til nasjonalanlegg , fordeles 20 millioner kroner til nordiske grener og 5 millioner kroner til skiskyting i Holmenkollen .	Čuovvoleames ovddit doarjjalohpádusaid našunálarusttegiidda , juhkkojuvvo 20 miljovnna ruvdno davviriikkalaš falástallansurggiide ja 5 miljon ruvdno čuoiganbáhčimii Holmenkollenis .
Til Vikersund skiflygingsbakke fordeles 11,5 millioner kroner .	Vikersund guhkesnjuikehahkii juhkkojuvvo 11,5 miljovnna ruvdno .
I tillegg fordeles 3,7 millioner kroner til omlegging av gressmatten på Ullevål stadion .	Lassin juhkkojuvvo 3,7 miljon ruvdno Ullevål čiekčanšillju ođasteapmái .
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	Norgga Falástallanlihttu ja olympia ja paralympia komitéa
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ( NIF ) mottar 556 millioner kroner i 2010 .	Norgga Falástallanlihttu ja olympia ja paralympia komitéa ( NIF ) oažžu 556 miljovnna ruvnno jagi 2010´s .
Dette tilskuddet er en økning på 14 millioner kroner i forhold til 2009 .	Doarjja lea lassánan 14 miljovnna ruvnnuin 2009 ektui .
- Det er viktig å styrke aktiviteten som skjer i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten , understreker statsråd Huitfeldt .	- Lea dehálaš nannet dan doaimma mii dáhpáhuvvá eaktodáhtolaš miellahttovuođustuvvon falástallamis , deattuha stáhtaráđđi Huitfeldt .
NIF er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon .	NIF lea Norgga stuorimis mánáid- ja nuoraidorganisašuvdna .
Økningen i tilskuddet til NIF går til aktivitetstiltak for barn og ungdom , og det legges til rette for økt satsing på idrett for funksjonshemmede .	Doarjjalassáneapmi NIF ´ ai geavahuvvo aktivitehta doaimmaide mánáide ja nuoraide , ja láhččojuvvo eanet deattuhit falástallandoaimmaid doaimmashehttejuvvon olbmuide .
Tilskuddet til NIF sikrer også videreføring av høy grunnstøtte til særforbundene og en sterk satsing på toppidrettsarbeidet i Norge .	Doarjja NIF ´ ai dáhkida maiddái ahte alla vuođđodoarjja falástallama suorgeserviide bisuhuvvo ja nannosit deattuha váldofalástallanbarggu Norggas .
Lokale lag og foreninger	Báikkálaš joavkkut ja searvvit
Lokale lag og foreninger mottar i 2010 156 millioner kroner i spillemidler .	Báikkálaš joavkkut ja searvvit ožžot 2010´s 156 miljovnna ruvnno speallanruhtan .
- I tillegg til tilskuddet på 156 millioner kroner til lokale lag og foreninger vil lokale idrettslag få et betydelig beløp fra grasrotmidlene i år .	- Lassin 156 miljovnna ruvdnosaš doarjagii báikkálaš joavkkuide ja servviide de báikkálaš falástallansearvvit dán jagi ožžot mealgadis supmi álbmotoasseruđain .
I fjor ble det tildelt 148 millioner kroner fra grasrotmidlene til idrettsformål , og dette beløpet vil etter all sannsynlighet bli vesentlig høyere i år nå som ordningen har blitt mer kjent , sier Huitfeldt .	Diibmá juhkkojuvvui 148 miljon ruvdno álbmotoasseruđain falástallanulbmiliidda , ja dát supmi vuordimis sakka lassaása dán jagi maŋŋil go ortnet lea eanet beaggán , dadjá Huitfeldt .
Tilskuddet til lokale idrettslag og foreninger , sammen med grasrotmidlene , skaper grunnlag for en enda bedre tilrettelegging for lokal idrettsaktivitet for barn og ungdom .	Doarjja báikkálaš falástallanservviide ja servviide , ovttas álbmotoasseruđaiguin , dagahit buoret vuođu ain buorebut láhččet báikkálaš falástallandoaimmaid mánáide ja nuoraide .
Friluftsliv	Olggustallan
Regjeringen ønsker fortsatt å vektlegge betydningen av friluftsliv , spesielt for barn og ungdom .	Ráđđehus háliida ain fuomášuhttit man dehálaš olggustallan lea , earenoamážit mánáide ja nuoraide .
Tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom øker med en million kroner sammenlignet med 2009 , til totalt 11 millioner kroner i 2010 .	Doarjja olggustallan doaimmaide mánáide ja nuoraide lassána ovttain miljovnna ruvnnuin 2009 ektui , oktiibuot 11 miljovnna ruvdnui 2010´s .
Tildeling av spillemidler til idrettsformål 2005-2010	Juohkimis speallanruđaid falástallanulbmiliidda 2005-2010 áigodagas
2005 : 1 200 mill kroner 2006 : 1 200 mill kroner 2007 : 1 250 mill kroner 2008 : 1 250 mill kroner + 168 mill kroner ( overgangsmidler ) = 1 418 mill kroner 2009 : 1 250,4 mill kroner + 308 mill kroner ( overgangsmidler ) = 1 558,4 mill kroner 2010 : 1 558,4 mill kroner	2005 : 1 200 milj ruvnno 2006 : 1 200 milj ruvnno 2007 : 1 250 milj ruvnno 2008 : 1 250 milj ruvnno + 168 milj ruvnno ( gaskaboddosaš juolludeapmi ) = 1 418 milj ruvnno 2009 : 1 250,4 milj ruvnno + 308 milj ruvnno ( gaskaboddosaš juolludeapmi ) = 1 558,4 milj ruvnno 2010 : 1 558,4 milj ruvnno
Vedlegg :	Mildosat :
Fullstendig oversikt over hovedfordelingen i 2010	Oppalaš dieđut váldošiehtadallamiid birra 2010´s
Fylkesvis fordeling av spillemidler til idrettsanlegg 2010	Speallanruđaid juogadeapmi fylkkaid mielde jagi 2010´s
Pressemelding , 24.08.2010	Preassadieđáhus , 03.09.2010
1 600 000 kroner til Høgskolen i Bodø	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
Høgskolen i Bodø skal styrke gründerkulturen ved høgskolen .	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Innovasjon Norge bevilger 1 600 000 til høgskolens offensiv på nyskaping .	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
I Bodø skal det de neste to årene blant annet utvikles forretningsideer , forretningsplankonkurranse , veiledning av konkrete oppstartprosjekter , og studentene skal delta i ulike innovasjonsprosjekter i bedrifter i Nordland .	Budejjus galget guokte boahttevaš jagi earret eará ovddiduvvot gávpejurdagat , gávpeplánagilvu , konkrehta prošeavttaid álggaheami rávven , ja studeanttat galget searvat Nordlándda fitnodagaid iešguđetlágan ođđahutkanprošeavttaide .
- I Bodø satser næringslivet og forskningsmiljøene på nyskaping basert på nye muligheter i hele Nord-Norge .	- Budejjus áŋgiruššet ealáhusat ja dutkanbirrasat ođđahutkamiin daid ođđa vejolašvuođaid vuođul mat leat miehtá Davvi-Norgga .
Det blir veldig spennende å se hvordan dagens studenter kan kobles ennå tettere på arbeidet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Hui gelddolaš šaddá oaidnit mo dálá studeanttat sáhttet čadnojuvvot vel lagabui dán bargui , cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Skal sparke gründere i gang Prosjektet på Bodø er en del av en større satsing for å styrke gründerkulturen ved landets høgskoler .	Áigot duvdit fidnohutkiid johtui Budejju prošeakta lea stuorát áŋgiruššama oassi mii galgá nannet ođđahutkankultuvrra riikka allaskuvllain .
Totalt 12,5 millioner kroner bevilges til ti prosjekter ved 13 høgskoler .	Oktiibuot 12,5 milj. ruvnno juolluduvvo logi prošektii 13 allaskuvlii .
Målet er å gjennomføre aktiviteter som hjelper studentene til å lage forretning av gode ideer .	Ulbmil lea čađahit doaimmaid mat veahkehit studeanttaid jorahit buriid jurdagiid gávpin .
– Vi vet at tilgang til nettverk , det å være del av et kunnskapsmiljø , er viktig for at oppstartsbedrifter skal lykkes .	– Mii diehtit ahte fierpmádahkii beassan , ja leat máhttobirrasa oassin , lea dehálaš easkkaálggahuvvon fitnodagaid lihkostuvvamii .
Vi vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å bidra til å åpne dørene for studentene og skape gode bedrifter av gode ideer , sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen .	Mii áigut ovttasráđiid bargat oahpahusásahusaiguin veahkehan dihtii rahpat vejolašvuođaid ja oktavuođaid studeanttaide ja vuođđudit buriid jurdagiid vuođul buriid fitnodagaid , cealká Innovašuvdna Norgga hálddahusdirektevra Gunn Ovesen .
Gir verdiskaping i distriktene Høgskoler fra Finnmark i nord til Haugesund i vest har fått tildelt fra 2,9 millioner til 500 000 kroner hver .	Lasiha árvobuvttadeami boaittobeliin Juohke allaskuvla Finnmárkku rájes davvin Haugesunda rádjai oarjin lea ožžon 2,9 milj. ruvnno rájes 500 000 ruvnno rádjai .
Noen høgskoler har gått sammen om felles prosjekter .	Muhtun allaskuvllat áigot čađahit oktasaš prošeavttaid .
Innovasjon Norge har behandlet søknadene og fordelt penger til prosjektene .	Innovašuvdna Norga lea meannudan ohcamiid ja juogadan ruđaid prošeavttaide .
– Unge mennesker har ofte nyskapende forretningsideer , men de sliter med å sette ideene i verk .	– Nuorra olbmuin leat dávjá ođđahutki gávpejurdagat , muhto sidjiide lea váttis ollašuhttit jurdagiiddiset .
Gjennom denne satsinga hjelper vi fram ideer som sikrer kompetansearbeidsplasser og verdiskaping i distrikter og byer over hele landet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Dáinna áŋgiruššamiin mii veahkehit duohtan dahkat jurdagiid mat sihkkarastet gelbbolašvuođabargosajiid ja árvoháhkama doaresbeliide ja gávpogiidda miehtá riikka , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon : 22 24 25 00 .	Gielda- ja guovlodepartemeantta preassatelefovdna : 22 24 25 00 .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
1 .	1 .
Innledning	Álggahus
Ny plandel i plan- og bygningsloven ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2008 .	Stuorradiggi dohkkehii plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi geassemánu 5. b. 2008 .
Dette rundskrivet tar sikte på å gi en kortfattet oversikt over de nye planbestemmelsene .	Dán johtučállosa ulbmil lea buktit ovdan oanehis visogova ođđa plánamearrádusain .
Samtidig med loven at trer i kraft , oppheves plan- og bygningsloven av 14 . Juni 1985 nr. 77 kapittel I – VIIa , med unntak av § 6 .	Seammás go láhka boahtá fápmui , de fámohuhttojuvvo geassemánu 14. b. 1985-mannosaš plána- ja huksenlága nr. 77 kapihtal I – VIIa , earret § 6 .
Forskrift , § 21 .	Láhkaásahus , § 21 .
Innløsning og § 32 .	Lonástus ja § 32 .
Erstatning for tap ved reguleringsplan og bebyggelsesplan .	Massimiid buhtadus maid muddenplána ja viessohuksenplána dagahit .
Det er bare plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling som iverksettes nå .	Lea dušše lága plánaoassi plánema ja huksenáššemeannudeami birra mii biddjojuvvo doibmii dál .
Byggesaksbestemmelsene som hører under Kommunal og regionaldepartementet , er vedtatt av Stortinget , men vil først bli iverksatt senere .	Daid huksenáššemearrádusaid mat gullet Gielda- ja guovlodepartementii , lea Stuorradiggi mearridan , muhto dat biddjojuvvojit doibmii easkka maŋŋá .
Det er derfor utarbeidet en forskrift som viser hvordan plandelen skal virke sammen med byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven av 1985 ( pbl.85 ) inntil de nye byggesaksbestemmelsene blir iverksatt .	Danne lea ráhkaduvvon láhkaásahus mii čájeha mo plánaoassi galgá doaibmat ovttas 1985-mannosaš plána- ja huksenlága huksenáššemearrádusaiguin ( phl.85 ) dassážiigo ođđa huksenáššemearrádusat biddjojuvvojit doibmii .
Kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og myndighet videreføres .	Gielddaid ja fylkkagielddaid bargamušat ja váldi jotkojuvvojit .
Det samme gjelder fylkesmannens oppgaver og myndighet .	Seammá guoská fylkkamánni bargamušaide ja váldái .
Ordningen med mekling i innsigelsessaker , er nå lovfestet i § 5-6 .	Soabahallanortnet vuosttaldanáššiin lea dál mearriduvvon §:s 5-6 .
Det er bestemt at fylkesmannen skal være mekler .	Lea mearriduvvon ahte fylkkamánni galgá leat soabaheaddjin .
Det er foretatt en del endringer i andre lover for å oppnå bedre samordning med de nye bestemmelsene i plandelen ( lovens kapittel 35 ) .	Muhtun rievdadusat leat dahkkojuvvon eará lágain vai heivehallan plánaoasi ođđa mearrádusaide šaddá buoret ( lága kapihtal 35 ) .
Disse endringene trer også i kraft 1. juli 2009 .	Dát rievdadusat ge doaibmagohtet suoidnemánu 1. b. 2009 .
De rundskriv og den veiledning som er utarbeidet til pbl. 85 gjelder videre så langt de passer hvis ikke annet er særlig uttrykt .	Dat johtočállosat ja dat rávvagat mat leat ráhkaduvvon phl.85:i , gustojit viidáseappot nu guhkás go dat heivejit jus eará ii leat celkojuvvon erenoamážit .
Etter hvert som ny veiledning utarbeides vil det framgå hva den erstatter .	Go ođđa bagadus ráhkaduvvo , de das daddjojuvvo maid dat buhtte .
Det er utarbeidet et omfattende veiledningsmateriale som er tilgjengelig på departementets nettsider .	Lea ráhkaduvvon viiddes rávamateriála mii lea gávdnamis departemeantta neahttasiidduin čujuhusas www .
For mer utfyllende informasjon vises til det nevnte veiledningsmateriale .	Diehtojuohkin lea maid addojuvvon gielddaide konferánssain mat leat lágiduvvon juohke fylkkas .
Pressemelding , 15.11.2010	Preassadieđáhus , 15.11.2010
Nr. : 100/10	Nr. : 100/10
1 million kroner ekstra til Ski-VMs frivillighetsprosjekt	1 miljon ruvnnu eanet Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošektii
Kulturminister Anniken Huitfeldt markerte at det i dag er 100 dager igjen til Ski-VM i Holmenkollen starter ved å tildele 1 million kroner ekstra til Ski-VMs frivillighetsprosjekt .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt čalmmustii ahti odne leat 100 beaivvi vel dasságo Máilmmi čuoigangilvvut álget Holmenkollenis juolludettiinis 1 miljon ruvnnu lassin Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošektii .
Dette kommer i tillegg til 1 million kroner som departementet tildelte Ski-VMs frivillighetsprosjekt i 2009 .	Dát boahtá lassin 1 miljon ruvdnui maid departemeanta juolludii Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošektii jagi 2009 .
- Frivillig innsats er viktig for gjennomføring av kultur- og idrettsarrangementer .	- Eaktodáhtolaš bargu lea dehálaš kultur- ja valáštallangilvvuid čađaheapmái .
Ski-VM har tatt i bruk nye metoder for å rekruttere frivillige .	Máilmmi čuoigangilvvut leat váldán atnui ođđa vugiid háhkan dihtii eatodáhtolaš bargiid .
Det å kunne delta som frivillig har også stor betydning for dem som bidrar , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Doaibman eaktodáhtolaš bargin lea dehálaš sidjiide ge geat servet , cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- De 2 200 frivillige får relevant opplæring .	- 2 200 eaktodáhtolačča ožžot oahpahusa mii gealbuda sin doibmii .
Dette er noe som også andre frivillige organisasjoner vil dra nytte av , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Dán sáhttet eará ge eaktodáhtolaš organisašuvnnat geavahit ávkin , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Prosjektet har lykkes med å rekruttere flere kvinner , unge under 30 år og personer med flerkulturell bakgrunn .	Prošeakta lea nákcen háhkat ollu nissonolbmuid , nuoraid vuollil 30 jagi ja olbmuid geain lea máŋggakultuvrralaš duogáš .
Ekstratildelingen vil bidra til at Ski-VMs frivillighetsprosjekt kan jobbe enda bedre mot målet om et mangfoldig frivillighetskorps .	Lassejuolludus dagaha ahte Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošeakta váikkuha dasa ahte lea vejolaš lahkanit ulbmila oaččohit áigái šláddjes eaktodáhtolašvuođabargiid joavkku .
Opplæringsprogrammet for frivillige består av web-portal , e-læringsprogram og samlinger .	Eaktodáhtolaččaid oahpahusprográmma sisttisdoallá web-uskádaga , e-oahpahusprográmma ja čoahkkanemiid .
Tema i opplæringen har vært visjon og verdier for Ski-VM , arenakunnskap , vertskap , miljø , beredskap og HMS , mangfold og kulturforståelse , førstehjelp og andre fagspesifikke områder .	Oahpahusa fáttát leat leamaš Máilmmi čuoigangilvvuid niehkodoaivagat ja árvvut , arenaoahppa , lágideaddji guoibmásvuohta , biras , gearggusvuohta ja HMS ( dearvvašvuohta , biras ja dorvvolašvuohta ) , šláddjiivuohta ja kulturáddejupmi , vuosttaš heahteveahkki ja eará fágaid suorggit .
Foto : Christian Ruscetta , Ski-VM 2011	Govva : Christian Ruscetta , Ski-VM 2011
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
1 Innledning og sammendrag	1 Láidehus ja oktiigeassu
Regjeringen legger med dette fram en stortingsmelding om samepolitikken .	Ráđđehus bidjá dákko bokte ovdan stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka birra .
Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameloven ( Lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ) at « Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Stuorradiggi mearridii sámelága ( Láhka geassemánu 12. 1987 nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid hárrái ) mearrádusa oktavuođas ahte « Ráđđehus ovdanbidjá doaisttážii Stuorradiggái jahkásaš stuorradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
En gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv . »	Oktii juoh ­ke stuorradiggeáigodagas ovdanbiddjojuvvo dieđáhus doaibmabijuid birra mat dahkkojuvvojit sámiid giela , kultuvrra ja servodateallima váfisteami dihtii . »
Dette er den tredje meldingen av en slik karakter .	Dát lea goalmmát dákkár lágan dieđáhus .
De to foregående meldingene om norsk samepolitikk ble lagt fram i 1993 ( St.meld. nr. 52 ( 1992–93 ) og i 1997 ( St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) ) .	Guokte ovddit dieđáhusa norgalaš sámepolitihka birra biddjojuvvojedje ovdan 1993 ( st. dieđ. nr. 52 ( 1992–93 ) ja 1997 ( st. dieđ. nr. 1996–97 ) ) .
Det ble lagt fram tilleggsmelding i 1998 ( St.meld. nr. 18 ( 1997–98 ) ) .	Lassedieđáhus biddjojuvvui ovdan 1998 ( st. dieđ. nr. 18 ( 1997–98 ) ) .
I denne meldingen ønsker regjeringen å skissere aktuelle målsettinger , utfordringer og tiltak på det samepolitiske området .	Dán dieđáhusas háliida ráđđehus hábmet sámepolitihkalaš suorggi áigeguovdilis juksanmeriid , hástalusaid ja doaibmabijuid .
I tillegg vil regjeringen gi et bilde av utviklingen i norsk samepolitikk i de fire årene som er gått etter at forrige stortingsmelding ble lagt fram .	Lassin háliida ráđđehus govvidit mo norgalaš sámepolitihkka lea gárgeduvvan njealji jagis mat leat gollan das rájes go ovddit stuorradiggedieđáhus biddjojuvvui ovdan .
For å sette dagens samepolitikk inn i en sammenheng , er det nødvendig både å gi et historisk tilbakeblikk og en oversikt over det rettslige grunnlaget i meldingen .	Vai dálá sámepolitihkka čatnašuvvá dihto oktavuhtii , de lea dárbbašlaš dieđáhusas addit sihke historjjálaš maŋásgeahčaldaga ja sámi kultuvrra rievttálaš vuđđosa oppalašgeahčaldaga .
Enkelte temaer som er omtalt i de foregående stortingsmeldingene , blir ikke gjentatt i denne meldingen .	Muhtun fáttát mat leat máinnašuvvon ovddit stuorradiggedieđáhusain , eai geardduhuvvo dán dieđáhusas .
Sametingets årsmelding om virksomheten i 2000 er vedlagt denne stortingsmeldingen .	Sámedikki jahkedieđáhus 2000 doaimma birra lea biddjojuvvon dán stuorradiggedieđáhussii mielddusin .
1.1 Sammendrag og hovedprinsipper	1.1 Oktiigeassu ja váldoprinsihpat
Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk .	Ráđđehus atná iežas sámepolitihka deaŧalaš vuođusin ahte Norgga stáhta álgovuolggalaččat vuođđuduvvui guovtti álbmoga – sámiid ja dážaid – eanaguovllu ala , ja ahte goappašiid álbmogis lea seamma vuoigatvuohta ja seamma gáibádus beassat gárgedit iežas kultuvrra ja giela .
Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110 a .	Dát prinsihpalaš ovttaárvosašvuohta lea nannejuvvon Vuođđolága §:s 110a .
Samene er anerkjent som urfolk fordi de nedstammer fra folk som bebodde landet da de nåværende statsgrensene ble fastlagt , og har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale , økonomiske , kulturelle og politiske institusjoner , jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , art. 1 .	Sámit leat eamiálbmot dasgo leat adnojuvvon álgoálgosažžan ja dasgo surggiidit álbmogiin mat ásse eatnamis dalle go dálá stáhtaráját mearriduvvojedje , vrd. ILO-soahpamušain nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešmearrideaddji stáhtain , art. 1 .
Regjeringens grunnleggende prinsipp er at kulturelt mangfold er en berikelse for samfunnet , og at Norge er et land med plass til , og mulighet for , kulturelt mangfold .	Ráđđehusa vuođđoprinsihppa lea ahte kultuvrralaš máŋggadáfotvuohta riggudahttá servodaga , ja ahte Norga lea riika gos lea sadji , ja vejolašvuohta , kultuvrralaš máŋggadáfotvuhtii .
Gjensidig respekt mellom ulike grupper er viktig for at både storsamfunnet og lokalsamfunnene skal kunne fungere .	Iešguđetlágan joavkkuid gaskaneas árvvusatnin lea deaŧalaš vai sihke stuorraservodat ja báikkálaš servodagat sáhttet doaibmat .
Felles verdier må være demokrati , solidaritet , likestilling og toleranse .	Oktasaš árvun fertejit leat demokratiija , dásseárvu , ovttasvásttolaš ­vuohta 1 2
Formålet med dagens politikk er ikke å gi samene en særstilling , men å rette opp de negative virkningene av tidligere fornorskningspolitikk , oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering .	Áiggiid guhkkodahkii lei virggálaš politihkka ahte sámi giella ja sámi kultuvra galggai jávkat . Dálá politihka ulbmilin ii leat addit sámiide sierrasajádaga , muhto njulget ovddeš dáruiduhttinpolitihka heajos váikkuhusaid , oažžut duođalaš ovttalágan gieđahallama ja vuosttaldit vealaheami .
1.2 Samisk og norsk historie – noen historiske momenter	1.2 Sámi ja dáža historjá – historjjá momeanttat
Kapittel 2 beskriver meget kort enkelte trekk fra samenes historie fra 800-tallet og frem til i dag .	Kapihtal 2 válddaha hui oanehaččat muhtun sámiid historjjá sárgosiid 800-logus dálá áigái .
Det er lagt hovedvekt på relasjonene mellom det norske og samiske folket opp gjennom tiden .	Dáža ja sámi álbmoga gaskavuođat áiggiid čađa leat vuosttažettiin deattuhuvvon .
Fornorskningspolitikken , som pågikk i mer enn 100 år fra rundt midten av 1800-tallet , står sentralt i en slik forbindelse .	Dáruiduhttinpolitihkka mii čađahuvvui badjel 100 jagi sullii 1800-logu gaskka ­muttu rájes , lea dan oktavuođas .
1.3 Det rettslige grunnlaget for samepolitikken	1.3 Sámepolitihka rievttálaš vuođus
Norske myndigheter er både gjennom folkeretten og gjennom nasjonal rett forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Norgalaš eiseválddit leat sihke álbmotrievtti ja riikkagottálaš 3 rievtti bokte geatnegahttojuvvon láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá váfistit 4 ja gárgedit 5 iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Regjeringens mål er at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen .	Ráđđehusa juksanmearrin lea ahte Norga galgá ollašuhttit riikkagottálaš ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuođaidis sámi veahkadaga 6 hárrái .
Internasjonale instrumenter som Norge har sluttet seg til når det gjelder etniske minoriteter og urfolk samt nasjonal lovgivning av særlig betydning for samepolitikken beskrives i kapittel 3 .	Riikkaidgaskasaš neavvut maidda Norga lea guorrasan čearddalaš veahádagaid 7 ja eamiálbmogiid hárrái , ja riikkagottálaš láhkamearrádusat main lea vásedin mearkkašupmi sámepolitihkkii , válddahuvvojit kapihttalis 3 .
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter , som skal ligge i Kautokeino , og domstolen for Indre Finnmark ( Indre Finnmark tingsrett ) som skal lokaliseres til Tana , omtales også i kapittelet .	Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš , mii galgá leat Guovda ­geainnus ja Sis-Finnmárkku duopmostuollu mii biddjojuvvo Detnui , máinnašuvvo maiddái kapihttalis .
1.4 Sametingets myndighet og begrepet selvbestemmelse	1.4 Sámedikki váldi ja iešmearrideami doaba
Sametingets arbeids- og myndighetsområde og prinsipper for overføring av myndighet og oppgaver til Sametinget beskrives i meldingen .	Sámedikki bargo- ja váldeduovdda 8 ja Sámediggái válddi ja dahkamušaid sirdima prinsihpat válddahuvvojit dieđáhusas .
Videre beskrives oppgaver som kan være aktuelle å overføre til Sametinget .	Dasto válddahuvvojit dahkamušat maid sáhttá leat áigeguovdil sirdit Sámediggái .
Regjeringen vil legge fram forslag om å endre sameloven , slik at Sametinget gis fullmakt til selv å fastsette forskrift om de overordnede og prinsipielle reglene for valg av Sameting .	Ráđđehus áigu evttohit nuppástuhttit sámelága vai Sámediggái addojuvvo fápmudus ieš mearridit láhkaásahusa Sámedikki válggaid bajit ja prinsihpalaš njuolggadusaid birra .
Dette gjelder for eksempel reglene om valgkretser , mandatfordeling og kriteriene for å stå i det samiske valgmanntallet .	Dát gusto ovdamearkan njuolggadusaid válgabiirriid , mandáhttajuogu ja sámi jienastuslogus čuožžuma eavttuid birra .
Selvbestemmelse er et begrep som har stått sentralt i den samepolitiske debatten i flere år , blant annet i viktige politiske rammedokumenter fra Sametinget .	Iešmearrideapmi lea doaba mii lea máŋga jagi leamaš guovdil riikkaidgaskasaš eamiálbmotdigaštallamis – ja maiddái sámepolitihka digaštallamis , earret eará Sámedikki deaŧalaš politihkalaš rámmaáššegirjjiin .
FNs menneskerettskomité har også bedt Norge om å rapportere om samenes situasjon i forhold til retten til selvbestemmelse .	ON olmmošvuoigatvuođakomitea lea maiddái bivdán Norgga raporteret sámiid dili birra iešmearrideami rievtti ektui .
Sametingets myndighet og begrepet selvbestemmelse drøftes i kapittel 4 .	Sámedikki válddis ja iešmearrideami doahpagis ságaškuššojuvvo kapihttalis 4 .
Det fastslås at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor det nasjonale rammeverket .	Nannejuvvo ahte sámi iešmearrideami gárgedeapmi galgá dáhpáhuvvat riikkagottálaš rámmaráhkkanusa siskkabealde .
1.5 Sametingets rolle i forhold til stat , region og kommune	1.5 Sámedikki rolla stáhta , guovllu ja gieldda ektui
Sametinget har i sin årsmelding for 1999 bedt om at tingets rolle blir nærmere avklart gjennom en presisering av ansvarsforholdet mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivåene .	Sámediggi lea 1999 jahkedieđáhusastis bivdán ahte dikki rolla čielggaduvvo dárkileappot Sáme ­dikki ja iešguđetlágan hálddahusdásiid ovddasvástádusgaskavuođa aiddostahttimiin .
Sametinget ønsker at det prøves ut ordninger for hvordan tinget skal delta i arbeidet med , og gjennomføringen av , fylkesplanleggingen .	Sámediggi háliida ahte geahččaluvvojit ortnegat mo diggi galgá oassálastit fylkkaplánema bargui ja čađaheapmái .
Sametinget krever også at kommuners og fylkeskommuners ansvar for samiske saker må defineres klarere .	Sámediggi gáibida maiddái ahte gielddaid ja fylkkagielddaid ovddasvástádus sámi áššiin ferte meroštallojuvvot čielgaseappot .
Kapittel 5 beskriver departementenes mekanismer for konsultasjon og drøftinger med Sametinget , samt oppgave- og ansvarsfordelingen i samepolitikken og Sametingets forhold til det lokale og regionale styringsnivået .	Kapihtal 5 válddaha departemeantta ráđđádallan- ja ságaškuššanmekanismmaid , ja dahkamuš- ja ovddasvástádusjuogu sámepolitihkas ja Sámedikki gaskavuođa báikkálaš ja guovlluguovdasaš 9 stivrendássái .
Regjeringen mener at det er behov for å avklare disse spørsmålene og skisserer ulike måter Sametingets fremtidige myndighet / oppgaver og andre offentlige organers ansvar for samiske saker , kan utredes på .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea dárbu čielggadit dáid gažaldagaid ja hábmet iešguđetlágan vugiid mo Sámedikki boahttevaš váldi / dahkamušat ja eará almmolaš orgánaid ovddasvástádus sámi áššiin , sáhttet čielggaduvvot .
De ulike alternativene vil bli drøftet med Sametinget .	Iešguđetlágan molssaeavttut šaddet ságaškuššojuvvot Sámedikkiin .
Regjeringen mener det er behov for mer informasjon og veiledning om offentlige organers forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen .	Ráđđehus oaivvilda ahte dárbbašuvvo eanet informašuvdna ja nevvodeapmi almmolaš orgánaid geatnegasvuođaid birra sámi veahkadaga hárrái .
Regjeringen ønsker derfor større fokus på informasjon om blant annet menneskerettighetsbestemmelser som har betydning for urfolk .	Ráđđehus háliida danne eanet guovdilastit informašuvnna earret eará olmmošvuoigatvuođamearrádusaid birra main lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda .
1.6 Sørsamer , østsamer / skoltesamer og lulesamer	1.6 Oarjelsámit , nuortasámit / goltásámit ja julevsámit
Foruten nordsamene , som er den største samiske gruppa , finnes det også mindre grupper blant samene i Norge .	Earret davvisámiid , mii lea stuorámus sámi joavku , gávdnojit maiddái unnit joavkkut sámiid gaskkas Norggas .
Det er sørsamer , østsamer / skoltesamer og lulesamer .	Sii leat oarjelsámit , nuortasámit / goltásámit ja julevsámit .
Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk .	Dáid joavkkuin lea iešguđet suopman mii lea osohahkii hui earalágan go davvisámegiella .
Regjeringen bygger på at samisk kultur representerer et mangfold og innser at enkelte av behovene til de mindre samiske gruppene bare kan bli møtt gjennom særtiltak , for eksempel når det gjelder språk , kultur og utdanning .	Ráđđehus atná vuođusin ahte sámi kultuvra ovddasta máŋggadáfotvuođa ja ipmirda ahte unnit sámi joavkkuid muhtun dárbbuid sáhttá dušše ovddaldastit sierradoaibmabijuid bokte , ovdal ­mearkka dihtii giela , kultuvrra ja oahpu hárrái .
Myndighetene legger derfor stor vekt på å bevare og utvikle sørsamisk , østsamisk / skoltesamisk og lulesamisk språk .	Eiseválddit deattuhit danne oarjelsámegiela , nuortasámegiela / goltásámegiela ja julevsámegiela seailluheami ja gárgedeami .
1.7 Språk	1.7 Giella
Kapittel 7 omhandler myndighetenes internasjonale og nasjonale forpliktelser når det gjelder å bevare og utvikle samisk språk .	Kapihtal 7 siskkilda eiseválddiid riikkaidgaskasaš ja riikkagottálaš geatnegasvuođaid sámi giela seailluheami ja gárgedeami hárrái .
En nylig gjennomført undersøkelse viser at ca. 25 000 personer er samiskspråklige , dvs. at de kan snakke og / eller følge med i en samtale på samisk .	Gieskat čađahuvvon iskkadeami sullii 25 000 olbmo leat sámegielagat , nappo áddejit sártnodeami sámegillii .
Litt over halvparten av disse kan også lese samisk .	Veaháš badjel bealli sis máhttet maiddái lohkat sámegiela .
Dette betyr at mer enn 10 000 samiskspråklige ikke kan lese og skrive samisk .	Dát máksá ahte badjel 10 000 sámegielaga eai máhte lohkat ja čállit sámegiela .
Lese- og skriveopplæringstilbud for dem som kan snakke samisk er én utfordring .	Lohkan- ja čállinoahpaheapmi sidjiide geat máhttet hállat sámegillii lea okta hástalus .
En annen er språkopplæringstilbud for alle dem med samisk bakgrunn som verken kan lese , skrive eller snakke språket .	Nubbi eará lea giellaoahpahanfálaldat buohkaide sidjiide geain lea sámi duogáš ja eai máhte lohkat , čállit eaige hállat giela .
Regjeringen legger vekt på å sikre samisk- og norsktalende en likeverdig tjenesteyting i samfunnet .	Ráđđehus atná dettolažžan váfistit sáme- ja dárogielagiidda ovttaárvosaš bálvalusaddima servodagas .
Undersøkelser viser at samelovens språkregler ikke følges opp i tilstrekkelig grad .	Guorahallamat čájehit ahte sámelága giellanjuolggadusat eai čuovvoluvvo doarvái bures .
Regjeringen vil iverksette informasjonstiltak om disse språkreglene .	Ráđđehus áigu čađahit informašuvdnadoaibmabijuid dáid giellanjuolggadusaid birra .
Forvaltningen av de midlene som i dag gis som skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter pga. tospråklighet , vil bli overført til Sametinget .	Ruđaid hálddaheapmi , mat addojuvvojit árvvoštusruhtan gielddaide main leat liigegolut guovttegielatvuođa geažil , sirdojuvvo Sámediggái .
Kommunene og fylkeskommunene skal gis kompensasjon for utgifter til tospråklighet .	Gielddaide ja fylkkagielddaide galgá addojuvvot buhtadeapmi guovttegielatvuođa goluid ovddas .
Regjeringen vil påse at stadnamnlova følges opp , også i områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk ( Kommunene Karasjok , Kautokeino , Kåfjord , Nesseby , Porsanger og Tana ) .	Ráđđehus áigu fuolahit ahte báikenammaláhka čuovvoluvvo , maiddái guovlluin mat leat olggobealde sámi giela hálddahanguovllu . Stáhtalaš etáhtat galget váldit atnui prográmmagálvvuid mat dahket sámi čálamearkačohkiid geavaheami vejolažžan .
På regjeringens internettsider , ODIN , skal det etableres et eget samisk språkvalg .	Ráđđehusa interneahttasiidduin , ODIN , galgá álggahuvvot sámi giellaválljenvejolašvuohta .
1.8 Informasjon og holdninger	1.8 Informašuvdna ja miellaguottut
Myndighetene har også forpliktelser , i henhold til internasjonale avtaler og nasjonalt lovverk , til å informere storsamfunnet om samisk kultur .	Eiseválddiin leat maiddái geatnegasvuođat , riik ­kaidgaskasaš šiehtadusaid ja riikkagottálaš láhkamearrádusaid mielde , dieđihit stuorraservodahkii sámi kultuvrra birra .
Til tross for at det i lengre tid har vært en positiv utvikling i synet på samisk kultur , er det likevel nødvendig å iverksette både kortsiktige og langsiktige tiltak for å motvirke og redusere nedarvede negative holdninger til samer og samisk kultur .	Vaikko vel oaidnu sámi kultuvrra hárrái lea guhkit áigge positiiva guvlui gárgeduvvan , de lea liikká dárbbašlaš čađahit sihke oanehisáigge- ja guhkesáiggedoaibmabijuid mat vuosttaldit ja váidudit árbejuvvon negatiiva miellaguottuid sámiide ja sámi kultuvrii .
I den forbindelse er informasjon , undervisning og kunnskapsutvikling sentrale elementer .	Dán oktavuođas leat informašuvdna , oahpahus ja diehtogárge ­deapmi guovdilis oasit .
Et variert informasjonsarbeid om samiske og flerkulturelle forhold er derfor helt nødvendig .	Molsašuvvi dieđihanbargu sámi ja máŋggakultuvrrat dilálašvuođaid birra lea danne áibbas dárbbašlaš .
Det vil bli utarbeidet undervisningsmateriale , både i grunnskolen og i videregående opplæring , som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt , toleranse og forståelse mellom folkegruppene .	Ráhkaduvvot šaddet oahpahusávdnasat , sihke vuođđoskuvllas ja joatkka ­skuvllas mat leat hábmejuvvon nu ahte mielddisbuktet gaskaneas árvvusatnima , gierdevašvuođa ja áddejumi álbmotjoavkkuid gaskii .
Regjeringen vil bidra til å støtte opp under arenaer / institusjoner i lokalsamfunnene for synliggjøring , formidling og utøvelse av samisk språk og kultur .	Ráđđehus áigu leat mielde duvdimin dáhpáhusguovddážiid 10 / institušuvnnaid báikkálaš servodagain mat sámi giela ja kultuvrra oainnálmahttet , gaskkustit ja doaimmahit .
1.9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår	1.9 Sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttut
Samisk barn og ungdom er ingen ensartet gruppe , verken med hensyn til bosted eller erfaringsbakgrunn .	Sámi mánát ja nuorat eai leat ovttalágáš joavku , eai ássanbáikki eaige dovddiidusduogáža dáfus .
Utforming og oppfølging av en barne- og ungdomspolitikk for samiske barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige .	Sámi mánáid ja nuoraid mánáid- ja nuoraidpolitihka hábmema ja čuovvoleami juksanmearrin ferte leat ráhkadit bajásšaddanbirrasiid mánáide gos sámi ja dáža kultuvrras nu guhkás go vejolaš lea okta árvu ja gos dat adnojuvvojit ovttaárvosažžan .
Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur .	Ráđđehus áigu váfistit ahte Mánáidáittardeaddji oažžu sámi giela ja kultuvrra gelbbolašvuođa .
Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta ja Sámediggi áigot 2001 mielde olggosaddit gihppaga mii čájeha oppalašgeahčaldaga iešguđetlágan fálaldagaid hárrái sámi mánáide ja nuoraide .
Antall samiske barnehager har økt betydelig de siste årene .	Sámi mánáidgárddiid lohku lea lassánan sakka maŋimuš jagiid .
Det er stort behov for statistisk informasjon om samiske barnehager .	Statistihkalaš čuvgehusat sámi mánáidgárddiid birra dárbbašuvvojit .
Barne- og familiedepartementet vil , i samarbeid med Sametinget , vurdere en eventuell undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu , ovttasbarggus Sáme ­dikkiin árvvoštallat vejolaš guorahallama sámi váhnemiid mánáidgárdedárbbu birra .
Det er en utfordring å sikre rekruttering av personale med kompetanse i samisk språk til barnehager .	Hástalussan lea váfistit sámi giellagelbbolaš bargiid bestema 11 mánáigárddiide .
Regjeringen vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak i barnehagesektoren .	Ráđđehus áigu danne čielggadit mánáidgárdesuorggi lasse- ja joatkkaoahppodoaibmabijuid .
Samiske barnehager har behov for informasjon , veiledning og erfaringsutveksling .	Sámi mánáidgárddit dárbbašit informašuvnna , nevvodeami ja dovddiiduslonohallama 12 .
Det er fortsatt behov for å styrke kompetansen og integrere det samiske perspektivet i barnevernet .	Ain lea dárbu nannet gelbbolašvuođa ja ovttaiduhttit sámi perspektiivva mánáidsuodjalussii .
Barne- og familiedepartementet vil sørge for samisk oversettelse av informasjonsmateriell om omsorgs- og oppdragerrollen til foreldre og til bruk på helsestasjoner .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu fuolahit ahte bajásčuvgehusávdnasat fuolaheaddji- ja bajásgeassirolla birra jorgaluvvojit váhnemiidda ja dearvvasdivššahagaid atnui .
1.10 Utdanning	1.10 Oahppu
Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv .	Skuvllas lea deaŧalaš rolla barggadettiin nannet ja gárgedit sámi kultuvrra ja servodateallima .
Av hensyn til reelt likeverd er det viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor rammen av fellesskolen .	Duođalaš dásseárvvu deastta hárrái lea deaŧalaš ahte sámi ohppiid oahpaheapmi dáhpáhuvvá oktasašskuvlla rámmaid siskkabealde .
Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse samfunnet .	Doaibmi guovttegielatvuohta ja guovttekultuvrrat gelbbolašvuohta lea ovdehussan dasa ahte sámit sáhttet árjjálaččat oassálastit servodahkii .
For de samiske elevene er det viktig at utdanningen deres er slik at det på et kollektivt grunnlag ikke kan stilles spørsmål om elevenes kvalifikasjoner i det norske samfunnet .	Sámi ohp ­piide lea deaŧalaš ahte sin oahppu dáhpáhuvvá nu ahte oktasaš vuđđosa alde eai sáhte ohppiid dohkálašvuođat eahpiduvvot norgalaš servodagas .
Samisk læremiddelutvikling skal omfatte barnehager , grunnskole , videregående skole og spesialpedagogiske læremidler .	Sámi oahppaneavvogárgedeapmi galgá siskkildit mánáidgárddiid , vuođđoskuvlla , joatkkaskuvlla ja erenoamášpedagogalaš oahppaneavvuid .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil få en kompetent offentlig institusjon til å styre skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta oažžu gelbbolaš almmolaš institušuvnna stivret skuvlalágádusa IKT:a vuoruheami sámi oahpaheamis .
Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ble innført i 1997 ( L 97 Samisk ) .	Sámi oahppaplánadagus 10-jagi vuođđoskuvlla várás ásahuvvui 1997 ( O97 ) .
Et veiledningsheftet i det lokale arbeidet med L 97 Samisk – Fellesskap og tilpasning vil foreligge fra Læringssenteret i løpet av 2001 .	Báikkálaš barggu nevvodangihpa O 97 Sámi – Searvevuohta ja heiveheapmi várás gárvána Oahppanguovddážis 2001 mielde .
Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L 97 Samisk .	Sámi allaskuvla lea ožžon bargun árvvoštallat O 97 ásaheami .
Rapporten vil foreligge i 2003 .	Raporta gárvána 2003 .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke framtida til de samiske videregående skolene .	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat nannejit sámi joatkkaskuvllaid boahtteáiggi .
En hovedmålsetting bør være å opprettholde og utvikle skolenes faglige kompetanse og å sikre en akseptabel ressursutnyttelse over tid .	Váldojuksanemearri lea bisuhit ja gárgedit skuvllaid fágalaš gelbbolašvuođa ja váfistit dohkálaš veahkkevárreávkkástallama áiggi vuollái .
Regjeringen ønsker å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning , både ved Samisk høgskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer .	Ráđđehus háliida dahkat govdes guorahallama sámi oahpu ja dutkama hárrái , sihke Sámi allaskuvllas ja eará institušuvnnain iešguđet dásis .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i en egnet form .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta máhccá Stuorradiggái dáinna dárkileappot heivvolaš hámis .
Spørsmål som gjelder samisk lærerutdanning og som er foreslått i NOU 2000 : 3 , vil bli behandlet i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002 . Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to studiehjemler per år som vil bli tildelt lærere for videreutdanning i sørsamisk med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk .	Gažaldagat sámi oahpaheaddjeoahpu birra ja dat mat leat evttohuvvon NA— 2000 : 3 , gieđahallojuvvojit sierra kapihttalis oahpaheaddjeoahppodieđáhusas 2002. 2002 rájes oažžu Stáhta oahppokantuvra Davvi-Trøndelágas guokte lohkanvirggi juohke jagi mat juolluduvvojit oahpaheddjiide geat váldet oarjelsámegiela joatkkaoahpu ja ožžot čatnanáiggi skuvllain main oahpahuvvo oarjelsámegiella .
Regjeringen vil bidra til fortsatt FOU-innsats på feltet , spesielt når det gjelder samiske samfunnsforhold i moderne tid , holdninger til samer og samisk kultur , samt samisk språk og informasjon .	Ráđđehus áigu veahkehit ain DjO-árjjaide 13 dán suorggis , erenoamážit dasa mii gusto sámi servodatdilálašvuođaide ođđa áiggis , miellaguottuide sámiide ja sámi kultuvrii , ja sámi gillii ja informašuvdnii .
Arbeidet for å fremme rekruttering til samisk forskning vil fortsette .	Bestenbargu sámi dutkamii jotkojuvvo .
1.11 Helse- og sosialsektoren	1.11 Dearvvasvuođa- ja sosiálasuorgi
Regjeringen har som mål at alle skal ha likeverdige helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn .	Ráđđehusa juksanmearrin lea ahte buohkaide galget leat dásseárvosaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat beroškeahttá gielalaš ja kultuvrralaš duogážis .
Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i tjenestene .	Dát ovdeha árjjálaš politihka sámegielalaš ja kultuvrralaš perspektiivva laktima hárrái bálvalusaide .
Sosial- og helsedepartementet har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta lea 1997 rájes juohkán ruđaid NOU 1995 : 6 Samisk helse- og sosialplan ( Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaplána ) čuovvoleapmái .
Midlene anvendes i hovedsak til utviklingstiltak for tilpassing av tjenestetilbudene til samiske brukeres behov , opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse , og tolketjeneste .	Ruđat geavahuvvojit eanaš gárgedandoaibmabijuide maid ulbmilin lea heivehit bálvalusfálaldagaid sámi geavaheddjiid dárbbuide , bargiide oahpahit sámi giela ja kulturáddejumi , ja dulkabálvalussii .
I 2001 etableres et senter for samisk helseforskning i Karasjok .	2001 álggahuvvo sámi dearvvasvuođadutkama guovddáš Kárášjohkii .
Senteret er knyttet til Universitetet i Tromsø .	Guovddáš čadnojuvvo Romssa universitehttii .
Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge .	[ Ráđđehus mearridii geassemánus 2001 Norgga sámi veahkadaga dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide doaibmaplána . ]
1.12 Kultur og kirke	1.12 Kultuvra ja girku
Regjeringen har som prinsipp at eksisterende samiske kulturbygg skal sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Ráđđehusa prinsihppan lea ahte dálá sámi kulturviesuide galgá váfistuvvot duhtadahtti doaibmaruhtadeapmi ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Kulturdepartementet vil utarbeide en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder som legges frem for Stortinget i 2002 .	Kultuvradepartemeanta áigu ráhkadit riikkagottálaš kulturviesuid ja jahkeduhátbáikkiid investerenplána mii biddjojuvvo ovdan Stuorradiggái 2002 .
Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv- , informasjons- og dokumentasjonssenter , med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv .	Áigumuššan lea gárgedit sámi arkiiva- , informašuvdna- ja dokumentašuvdnaguovddáža man vuolggasadjin lea dálá Sámi Arkiiva .
Norsk filminstitutt har fra og med 2000 etablert en støtteordning til samisk filmproduksjon .	Norgalaš filbmainstituhtta lea 2000 rájes álggahan bissovaš doarjjaortnega sámi filbmabuvttadeapmái .
Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget .	Sámi girkoeallin galgá leat lunddolaš ja ovttaiduhttojuvvon oassi Norgga girkoeallimis muđui .
Vurderingene skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner / institusjoner .	Biibbalteavsttaid ja eará ávdnasiid jorgalanbargu sámegillii lea deaŧalaš veahkkin dán juksanmeari ollašuhttimii .
Samisk kirkeliv skal være en naturlig og integrert del av det øvrige kirkelivet i Norge .	Seamma gusto girku liturgiijaid heivehanbargui sámi gillii ja musihkkii , erenoamážit julev- ja oarjelsámi guovlluin .
Det samme gjelder arbeidet med å tilpasse kirkens liturgier til samisk språk og musikk , særlig i de lule- og sørsamiske områdene .	Sámegiela oahpaheapmi girkolaš oahpus lea deaŧalaš árjasuorgi báhpasuohkaniin mat leat sámi giellalága hálddahanguovllus .
1.13 Overordnede prinsipper for miljø- nærings- og distriktspolitikken	1.13 Biras- , ealáhus- ja boaittobealpolitihka bajit prinsihpat
Regjeringen ønsker fortsatt å bidra til fornyelse og omstilling av næringslivet , også i områder med samisk bosetting .	Ráđđehus háliida ain veahkehit ealáhuseallima ođasmahttit ja nuppástuhttit , maiddái guovlluin gos ásset sámit .
Næringspolitikkens mål er å gjøre norsk næringslivs verdiskapingsevne så stor som mulig .	Ealáhuspolitihka juksanmearri lea dahkat norgalaš ealáhuseallima árvoloktennávccaid nu stuorisin go vejolaš .
Det krever også at den offentlige innsatsen , så vel på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå , rettes mot å utvikle konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy evne for verdiskaping .	Dat gáibida maiddái ahte almmolaš árjjat , sihke riikkagottálaš ja guovlluguovdasaš ja báikkálaš dásis , biddjojuvvojit gárgedit gilvonávccalaš ja gánnáhahtti fitnodagaid ja ealáhusaid main leat buorit árvoloktenveajut .
Et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv vil være avgjørende for bosettingen og utvikling av livskraftige samfunn i distriktene .	Gánnáhahtti ja gilvonávccalaš ealáhuseallin lea mearrideaddjin ássamii ja eallinfámolaš servodagaid gárgedeapmái boaittobealeguovlluin .
Det er viktig å utvikle en næringspolitikk tilrettelagt for samiske bosettingsområder , blant annet fordi tradisjonelle samiske næringer og samisk kultur i stor grad er knyttet til utkantstrøk .	Deaŧalaš lea gárgedit ealáhuspolitihka mii lea heivehuvvon sámi ássanguovlluide , earret eará danne go árbevirolaš sámi ealáhusat ja sámi kultuvra sakka leat čatnašuvvan boaittobealguovlluide .
Sametinget er , og skal være , en viktig aktør og premissleverandør i miljø- , nærings- og distriktspolitikken i samiske bosettingsområder .	Sámediggi lea , ja galgá leat , sámi ássanguovlluid biras- , ealáhus- ja boaittobealpolitihka deaŧalaš oassádalli 14 ja vuođusháhkki 15 .
Regjeringen vil bidra til å iverksette prosjekter som skal kartlegge tradisjonell samisk kunnskap om natur , økologi og bruksformer .	Ráđđehus áigu veahkehit bidjat doibmii pro ­jeavttaid mat galget kártet árbevirolaš dieđu ja máhtu luonddu , ekologiija ja geavahanvugiid birra .
1.14 Næringsutvikling og levekår i områder med samisk befolkning	1.14 Ealáhusgárgedeapmi ja eallindilit guovlluin gos lea sámi veahkadat
Tradisjonelt har de samiske områdene vært preget av næringsvirksomhet basert på primærproduksjon ( fiske , utmarksnæringer , reindrift og jordbruk ) .	Árbevirolaččat lea sámi guovlluin leamaš ealáhusdoaibma mii lea vuođđuduvvan vuođđobuvttadeapmái ( guolásteapmái , meahcásteapmái , boazodollui ja eanadollui ) .
Ressurssituasjonen og presset på naturgrunnlaget utgjør vesentlige utfordringer innen primærproduksjonen .	Valljodatvárredilli ja deatta luondduvuđđosii dahket mearkkašahtti hástalusaid vuođđubuvttadeapmái .
Det er behov for å utvikle alternative næringsformer , sikre sysselsetting og bosetting i samiske områder , og å opprettholde og utvikle et levende samisk språk og kultur .	Dárbu lea gárgedit molssaevttolaš ealáhusvugiid , váfistit barggahusa ja ássama sámi guovlluin , ja bisuhit ja gárgedit ealli sámi giela ja kultuvrra .
Reindriften har stor betydning for bevaring og utvikling av samisk bosetting , kultur og språk .	Boazodoallu mearkkaša olu sámi ássama , kultuvrra ja giela seailluheapmái ja gárgedeapmái .
Reindriften står overfor store utfordringer når det gjelder rovdyr , beitegrunnlag , arealinngrep og sviktende økonomi .	Boazodoalus leat stuorra hástalusat sihke boraspiriid , guohtunvuđđosa , areálasisabahkkemiid ja maŋásmanni ekonomiija hárrái .
Regjeringen vil følge opp arbeidet med fordeling av beiteressursene i Finnmark , slik at reindriftsdistriktene sikres en større grad av balanse mellom sesongbeitene .	Ráđđehus áigu čuovvolit Finnmárkku guohtunvalljodatváriid juogadeami vai boazodoalloorohagaide váfistuvvo buoret dássedeaddu áigodatguohtumiid gaskkas .
Det nyopprettede fellingslaget i Statens naturoppsyn vil , ved store tap av rein , kunne settes inn i enkelte typer skadefelling for å få til et mest mulig effektivt og målrettet uttak .	Stáhta luonddubearráigeahču aiddoálggahuvvon bivdojoavku galgá , go leat stuorra boazomasut , sáhttit biddjojuvvot vahátelliid goddit vai šaddá nu bevttolaš ja mearrediđolaš bivdu go vejolaš .
Regjeringen ga i 2001 Stortinget en utvidet orientering om dagens situasjon i reindriftsnæringen i stortingsproposisjonen om årets reindriftsavtale .	Ráđđehus attii 2001 Stuorradiggái viiddiduvvon bajásčuvgehusa boazodoalu dálá dilis stuorradiggeproposišuvnnas dán jagáš boazodoallošiehtadusa birra .
Et statlig utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven og bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og reguleringen av de interne forholdene i næringen , leverte sin innstilling til regjeringen 15. mars 2001 .	Stáhtalaš lávdegoddi man dahkamuššan lea guorahallat boazodoallolága ja mearrádusaid mat gustojit boazodoalu stivremii ja hálddaheapmái ja ealáhusa siskkáldaš dilálašvuođaid ásahallamii 16 , attii árvalusas njukčamánu 15. 2001 .
Fiske , gjerne i kombinasjon med andre næringer , er et sentralt element i samisk kultur .	Guolásteapmi , dávjá lotnolassii eará ealáhusaiguin , lea guovdilis oassi sámi kultuvrras .
Regjeringen ønsker at retten til , og mulighetene for , å livnære seg av fiske – eventuelt i kombinasjon med andre næringer – sikres .	Ráđđehus háliida ahte vuoigatvuođat , ja vejolašvuođat , ealihit iežas guolástemiin – vejolaččat lotnolassii eará ealáhusaiguin – váfistuvvojit .
Regjeringen ønsker at rammebetingelsene for fiskeriene skal gi grunnlag for livskraftige lokalsamfunn .	Ráđđehus háliida ahte guolástusaid rámma ­eavttut galget addit vuđđosa elešis báikkálaš servodagaide .
Dette gjelder også for fiske i samiske bosettingsområder .	Dát gusto maiddái guolásteapmái sámi ássanguovlluin .
Innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg ( « Gregussenutvalget » ) har vært på høring og er nå til behandling i Fiskeridepartementet .	Sámi guolástuslávdegotti ( Gregussenlávdegotti ) árvalus lea leamaš gulaskuddamis ja lea dál Guolástusdepartemeantta gieđahallamis .
Etter initiativ fra Sametinget , er regjeringen og Sametinget i dialog om å prøve ut nasjonale forvaltningsordninger med en lokal tilpasning , slik at man kan få til en positiv og stabil næringsutvikling i samiske kyst- og fjordområder .	Sámedikki álgaga mielde lea ráđđehus gulahallamin Sámedikkiin galgetgo geahččaluvvot riikkagottálaš hálddahanortnegat mat leat báikkálaččat heivehuvvon vai fitnašuvvá positiiva ja dássidis ealáhusgárgedeapmi sámi riddo- ja vuotnaguovlluide .
Rettighetshavere og lokalsamfunn vil få et større ansvar for forvaltningen av laksefisket , samtidig som Sametinget vil bli trukket inn i lakseforvaltningen i områder med samisk bosetting .	Vuoigatvuođalaččat ja báikkálaš servodagat ožžot stuorát ovddasvástádusa luossabivddu hálddaheamis , seammás go Sámediggi váldojuvvo mielde luossahálddaheapmái daid guovlluin gos lea sámi ássan .
Faktorer som klima , ressurs- og arealgrunnlag , samt tradisjon og geografisk lokalisering , har gjort at næringskombinasjoner spiller en større rolle i samiske enn i de fleste norske bosettingsområder .	Buvttadahkkit 17 nugo dálkkádat , valljodatvárre- ja areálavuođus , ja árbevierru ja geográfalaš sajusteapmi , leat dahkan ahte lotnolasealáhusain lea stuo-rát rolla sámi ássanguovlluin go eanaš dáža ássanguovlluin .
Regjeringen vil arbeide for at rammevilkårene for næringskombinasjoner tilpasses de samiske behovene og at det fortsatt legges til rette for kombinasjonsbruk i områder med samisk befolkning .	Ráđđehus áigu bargat dan ala ahte lotnolasealáhusaid rámmaeavttut heivehuvvojit sámi dárbbuide ja ahte ain galget dilálašvuođat láhččojuvvot lotnolasdoaluide guovlluide gos lea sámi veahkadat .
Støtte til , og utvikling av næringskombinasjoner , bør være et særlig ansvar for Samisk utviklingsfond .	Doarjja lotnolasealáhusaide , ja dáid gárgedeapmi , berre leat Sámi ovddidan ­foandda vásedin ovddasvástádus .
Regjeringen ønsker å ta hensyn til jordbruk som kombinasjonsnæring i samiske områder , fordi jordbruket er svært viktig for bosettingen i disse strøkene .	Ráđđehus háliida atnit deastta eanadoalus sámi guovlluid lotnolas ­ealáhussan dasgo eanadoallu lea hui mávssolaš daid guovlluin .
Regjeringen vil gjennomgå forholdet mellom minerallovgivningen og samiske rettigheter i forbindelse med ny vurdering av forslag til ny minerallov ( Ot.prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ) .	Ráđđehus áigu guorahallat minerálaláhkamearrádusaid ja sámi vuoigatvuođaid ođđa minerálalága evttohusa árvvoštaladettiin ( Ot. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift av mineralressurser ( od. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Lága birra minerálavalljodatváriid háhkama ja doaimma hárrái ) .
Regjeringen anser at reiselivsnæringen i de samiske områdene har et betydelig potensiale for vekst og utvikling .	Ráđđehus atná ahte sámi guovlluid mátkeeallinealáhusas lea mearkkašahtti vejolašvuođat ovdánit ja gárgeduvvat .
Samisk reiseliv må utformes på lokalsamfunnenes premisser og de stedlige forutsetningene .	Sámi mátkeeallin ferte hábmejuvvot báikkálaš servodagaid eavttuid ja báikegottiid ovdehusaid mielde .
Samtidig er det viktig at den offentlige innsatsen bidrar til å legge til rette for økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringene , i samsvar med de prinsippene som er nedfelt i St.meld. nr. 15 ( 1999- 2000 ) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer .	Seammás lea deaŧalaš ahte almmolaš árjjat veahkehit láhčit mátkeeallin ­ealáhusaide lasihuvvon árvoloktema ja gánnáhahttivuođa , prinsihpaid mielde mat leat adnojuvvon vuođđun st.meld. nr. 15 ( 1999–2000 ) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer ( Gánnáhahtti ja gilvonávccalaš mátkeeallinealáhusat ) .
Regjeringen går inn for at alle skal kunne delta i kunnskapssamfunnet .	Ráđđehus dáhttu ahte buohkat galget sáhttit oassálastit diehtoservodahkii .
I dette ligger det at også samiske områder skal ha tilgang til bredbåndskommunikasjon .	Dát oaivvilda ahte sámi guovlluin galgá maiddái leat beassanvuohta govdabáddekommunikašuvdnii .
Regjeringen planlegger i 2002–2003 en oppfølging av tidligere arbeid med samisk byggeskikk , bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid , der også samer fra sørsameområdet bør medvirke .	Ráđđehus lea plánemin sámi huksenvieruid ovddeš barggu čuovvoleami 2002–2003 , ee. davvi-skandinavialaš ovttasbargun mas maiddái sámit oarjelsámeguovllus berrejit leat mielde .
1.15 Arealforvaltning i områder med samisk bosetting	1.15 Areálahálddaheapmi guovlluin gossámit ásset
Tydeliggjøring av planprosessene og en sterk forpliktelse for planmyndighetene til å tilrettelegge for medvirkning fra samiske organer og organisasjoner og den samiske befolkningen , er viktige forutsetninger for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringer og samfunnsliv .	Plánaproseassaid čielggasmahttin ja čavges geatnegasvuohta plánaeiseválddiide láhčit dilálašvuođaid sámi orgánaide ja organisašuvnnaid ja sámi veahkadaga oassálastimii leat sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa váfisteami deaŧalaš ovdehusat .
Det er også viktig å utvikle en overordnet arealpolitikk som sikrer at samiske interesser blir ivaretatt gjennom plansystemet . I Planlovutvalgets første rapport , NOU 2001:7 « Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven » er det drøftet flere spørsmål av betydning for reindriften .	Plánaláhkalávdegotti vuosttas raporttas , NOU 2001 : 7 , « Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven » ( Buoret gielddalaš ja guovlluguovdasaš plánen plána- ja huksenlága mielde ) , lea areálageavahankategoriija eanadoallo- , luonddu- ja olgodaddanguovllut čielggaduvvon nu ahte boazodoalu vásedin guovllut sáhttet váfistuvvot láhkanannema bokte .
Naturgrunnlaget for samisk kultur og næring skal være et viktig formål i planleggingen .	Sámi kultuvrra ja ealáhusa luondduvuođus galgá leat plánema deaŧalaš ulbmilin .
Regjeringen tar sikte på å utrede bruk av rikspolitiske retningslinjer for å formidle samiske interesser i planarbeidet etter plan- og bygningsloven .	Ráđđehus áiggošii ráhkadit riikkapolitihkalaš njuolggadusaid vai gaskkustuvvojit sámi beroštusat plánabarggus plána- ja huksenlága mielde .
Sametinget vil bli orientert om arbeidet og ha anledning til å delta .	Sámediggái bajásčuvgejuvvo barggu birra ja Sámediggi galgá beassat oassálastit .
I områder hvor reindrift og militær aktivitet foregår side om side , mener regjeringen at evne og vilje til å utvise fleksibilitet og til å opprettholde dialog bør være en hovedutfordring for begge parter , med sikte på å unngå arealkonflikter .	Guovlluin gos boazodoallu ja militearalaš doaimmat leat bálddalaga , berre ráđđehusa oaivila mielde dáidu ja dáhttu čájehit máškitvuođa ja bisuhit gulahallama leat váldohástalussan goappašiid áššeoasálažžii vai areálariiddut eastaduvvojit .
1.16 Nordisk og internasjonalt samarbeid	1.16 Davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Samarbeid på tvers av landegrensene er spesielt viktig for samer , i og med at de er bosatt i fire stater .	Ovttasbargu riikkarájáid rastá lea erenoamáš deaŧalaš sámiide , dasgo sii ásset njealji stáhtas .
Det er viktig at Sametingets innflytelse og kompetanse benyttes i nordiske og internasjonale sammenhenger .	Deaŧalaš lea ahte Sámedikki váikkuhanfápmu ja gelbbolašvuohta geavahuvvo davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš oktavuođain .
Regjeringen legger stor vekt på at internasjonale urfolksspørsmål drøftes i et nært samvirke mellom regjeringen og urfolksrepresentanter .	Ráđđehus atná dettolažžan ahte riikkaidgaskasaš eamiál ­bmotgažaldagat ságaškuššojuvvojit ráđđehusa ja eamiálbmotovddasteddjiid lagas ovttasdoaibmamis .
Norske holdninger til internasjonale urfolksspørsmål utformes derfor i nært samarbeid med Sametinget .	Norgga miellaguottut riikkaidgaskasaš eamiálbmotgažaldagaide fertejit hábmejuvvot lagas ovttasbarggus Sámedikkiin .
Det legges også stor vekt på at Sametinget , i den grad det er mulig , skal være representert i internasjonale sammenhenger hvor urfolksspørsmål står på dagsordenen .	Sakka dettolažžan adnojuvvo ahte Sámediggi , mađe mielde lea vejolaš , galgá ovddastuvvot riikkaidgaskasaš oktavuođain gos eamiálbmotgažaldagat loktejuvvojit áššin .
Regjeringen vil , i samråd med Sametinget , utarbeide prosedyrer og strukturer for konsultasjoner med tanke på internasjonalt urfolksarbeid i FN og ILO ( International Labour Organisation ) .	Ráđđehus áigu , ovttasráđiid Sámedikkiin , ráhkadit meannudanvugiid 18 ja hámádagaid 19 ráđđádallamiidda riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggu dihtii ON:s ja ILO:s .
En arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet vil , i samarbeid med Sametinget , utarbeide nødvendige strukturer og rutiner for samarbeidet mellom Sametinget og Utenriksdepartementet .	Olgoriikkadeparte ­meantta bargojoavku galgá , ovttasbarggus Sámedikkiin , ráhkadit dárbbašlaš hámádagaid ja dagaldusaid 20 Sámedikki ja Olgoriikkadepartemeantta ovttasbargui .
1.17 Samordning av samepolitikken	1.17 Sámepolitihka bálddalastin
Regjeringen ønsker å føre en samordnet og konsekvent samepolitikk .	Ráđđehus háliida čađahit bálddalastojuvvon 21 ja njuolgguslaš 22 sámepolitihka .
Den statlige politikken overfor samene skal i størst mulig grad baseres på samenes egne premisser .	Stáhtalaš sámepolitihkka sámiid hárrái galgá nu olu go vejolaš vuođđuduvvat sámiid iežaset eavttuide .
Regjeringen vil etablere regelmessige møter på politisk og administrativt nivå mellom aktuelle departementer og Sametinget .	Ráđđehus áigu álggahit jeavddalaš čoahkkimiid politihkalaš ja hálddahuslaš dásis guoskevaš departemeanttaid ja Sámedikki gaskii .
Regjeringen vil utarbeide en veileder for arbeidet med samiske saker for departementene .	Ráđđehus áigu ráhkadit oaivadusa departemeanttaide sámi áššiid barggu várás .
Målsettingen med veilederen er å sikre at det tas hensyn til samiske interesser i sentralforvaltningens politikkutforming og saksbehandling .	Nevvodeami juksanmearrin lea váfistit ahte adnojuvvo deasta sámi beroštusain guovddášhálddahusa politihkkahábmemis ja áššegieđahallamis .
Det vil bli foretatt en evaluering av regjeringens samordning av samiske saker .	veahádat = minoritehtta , unnitlohku ; eanádat = majoritehtta , eanetlohku
Ot.prp. nr. 26 ( 2003-2004 )	Od.prp. nr. 26 ( 2003-2004 )
Om lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhkarievdadusat geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 láhkii Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( Sámeláhka )
1 Innledning og sammendrag	1 Álggahus ja čoahkkáigeassu
Kommunal- og regionaldepartementet fremmer herved forslag til lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) , § 2-6 om samemanntall .	Gieldda- ja guovludepartementa ovddida láhkarievdadusaid evttohusa láhkii suoidnemánu 12. b. 1987 nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámeláhka ) , § 2-6 Sámi jienastuslogu birra .
Samelovens § 2-6 hjemler opprettelse av et samemanntall og fastsetter kriteriene for å kunne begjære seg innført i manntallet .	Sámelága § 2-6 láhkavuođđuda sámi jienastuslogu ásaheami ja mearrida eavttuid go galgá sáhttit gáibidit iežas čálihuvvot jienastuslohkui .
Stemmerett ved valg til Sametinget er tillagt alle som kan delta i kommunestyrevalg og som står oppført i samemanntallet i bostedskommunen , jf. samelovens § 2-5 .	Sámediggeválgii lea jienastanvuoigatvuohta buohkain geat sáhttet oassálastit suohkanválgii ja geat čužžot orrunsuohkana sámi jienastuslogus , vrd sámelága § 2-5 .
Likeså er valgbarhet og forslagsrett ved valg til Sametinget betinget av at vedkommende er innført i samemanntall i valgkretsen , jf. § 2-7 .	Seammaládje eaktuda válgadohkálašvuohta ja evttohanriekti Sámediggeválgii ahte gullevaš olmmoš lea čálihuvvon válgabiirre sámi jienastuslohkui .
Innføring i samemanntallet i henhold til § 2-6 er betinget av egen begjæring samtidig som det avgis erklæring om at vedkommende oppfatter seg som same , og enten a ) har samisk som hjemmespråk , eller b ) har forelder , besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk , eller c ) er barn av person som står eller har stått i samemanntallet .	čáliheapmi sámi jienastuslohkui § 2-6 vuođul eaktuda ahte persovdna ieš gáibida dan seammás go duođašta ahte atná iežas leat sápmelažžan , ja geas lea juogo a ) sámegiella ruovttugiellan , dahje b ) lea váhnen , áhkku / áddjá dahje máttaráhkku / máttaráddjá geas lea sámegiella ruovttugiellan , dahje c ) lea mánná persovdnii gii čuožžu dahje lea čužžon sámi jienastuslogus .
Begjæring om innføring i samemanntallet skal i samsvar med gjeldende lovbestemmelse fremmes overfor bostedskommunen som utarbeider samemanntallet på grunnlag av folkeregistret i kommunen , samemanntallet ved siste valg og de krav om innføring eller strykninger som er kommet i løpet av valgperioden .	Gáibádusa ahte čálihuvvot sámi jienastuslohkui galgá doaibmi láhkamearrádusaid mielde ovddidit orrunsuohkanii mii ráhkada sámi jienastuslogu suohkana álbmotregisttara , maŋemus válgga sámi jienastuslogu ja čálihemiid ja sihkkumiid gáibádusaid vuođul mat leat boahtán maŋemus válgaáigodagas .
Lovendringen tar sikte på å endre dette således at krav om innføring i samemanntallet skal fremmes overfor Sametinget , og Sametinget skal heretter ha ansvaret for innføring og eller strykninger på grunnlag av mottatte begjæringer .	Láhkarievdadusas lea áigumuš rievdadit nu ahte Sámediggái galgá ovddidit gáibádusa čálihuvvot sámi jienastuslohkui , ja Sámedikkis galgá dás duohko leat ovddasvástádus čálihit ja sihkkut gáibádusaid vuođul maid vuostáiváldá .
Departementet fremmer samtidig forslag om endring i § 2-6 nåværende tredje ledd med sikte på å gi Sametinget myndighet til å gi samtykke til bruk av samemanntallet , blant annet til forskning .	Departemeanta ovddida seammás evttohusa rievdadit § 2-6 dálá goalmmát lađđasa dainna áigumušain ahte addit Sámediggái válddi mieđihit geavahit sámi jienastuslogu , earret eará dutkamii .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
10 .	10 .
Dispensasjon	Sierralohpi
Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser .	Sierralohpi mearkkaša ahte doaibmabiddji ohcama vuođul oažžu spiehkastaga plánain ja mearrádusain .
Bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 erstatter § 7 i pbl. .	Kapihtal 19 sierralohpemearrádusat bohtet phl. 85 § 7 sadjái .
85. Vilkårene for dispensasjon klargjøres og strammes noe inn .	Sierralohpeeavttut čielggaduvvojit ja gáržžiduvvojit veaháš .
Det kompliserende og uklare kriteriet « særlige grunner » er sløyfet og bestemmelsen er utformet slik at det blir tydeligere hvilken avveining som må foretas .	Váddásmahtti ja eahpečielga eaktu « erenoamáš ákkat » lea sihkkojuvvon ja mearrádus lea hábmejuvvon nu ahte šaddá čielgaseabbon guđe vihkkedallamiid lea dárbu dahkat .
Dette gjelder hvilke hensyn som skal tillegges vekt og hvilke krav til interesseovervekt som må være oppfylt når en skal ta stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon .	Dát guoská dasa guđe deasttaid galgá deattuhit ja guđe gáibádusat galget leat ollašuhttojuvvon beroštuseanetlohkui go galgá vihkkedallat lea go vuođđu addit sierralobi .
For eksempel er det bare når de hensynene som ligger bak byggeforbudet i strandsonen eller en plan ikke blir vesentlig tilsidesatt , at det skal kunne gis dispensasjon .	Ovdamearkka dihtii lea dušše dalle go dain deasttain mat leat vuođđun huksengildosii gáddeavádagas dahje plánii ii spiehkastuvvo doarvái bures , ahte galgá sáhttit addit sierralobi .
Deretter skal det vurderes om fordelene ved å tillate tiltaket blir klart større enn ulempene etter en samlet vurdering .	Dasto galgá árvvoštallojuvvot leat go ovddut dainna go doaibmabidju mieđihuvvo šaddan čielgasit stuorábut go hehttehusat go árvvoštallá ášši buot beliid .
Det er gjort en tilføyelse om at nasjonale og regionale rammer og mål skal legges til grunn for interesseavveiningen .	Lasihuvvon lea ahte nationála ja regionála rámmat ja ulbmilat galget biddjojuvvot vuođđun beroštusvihkkedallamiidda .
Det skal for øvrig være adgang til å stille vilkår for å gi dispensasjon .	Muđuid galgá leat vejolaš bidjat eavttuid sierralobi addimii .
For mer utfyllende veiledning om bestemmelsen vises til veiledning gitt på planlegging.no .	Dárkilet bagadus mearrádusa birra gávdno dás : planlegging.no .
Pressemelding , 13.10.2009	Preassadieđáhus , 13.10.2009
Nr. : 186/09	Nr. : 186/09
10 millioner mer til samiske kulturformål	Logi miljovnna eambbo sámi kulturulbmiliidda
Økningen inkluderer 3,3 millioner kroner til Sametinget , 3,3 millioner kroner til Samisk arkiv , 2,1 millioner kroner til byggeprosjektet ved Ája Samisk Senter og 500 000 kroner til Internasjonalt Samisk Filmsenter .	Lassáneapmi fátmmasta 3,3 miljovnna kruvnno Sámediggái , 3,3 miljovnna kruvnno Sámi arkiivii , 2,1 miljovnna kruvnno Ája Sámi Guovddáža huksemiidda ja 500 000 kruvnno Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddážii .
Regjeringen øker bevilgningen til kulturformål under Sametinget med 3,3 millioner kroner til 65 millioner kroner i 2010 .	Ráđđehus lasiha juolludusa Sámedikki vuollásaš kulturulbmiliidda 3,3 miljovnna kruvnnuin nu ahte 2010 juolludus šaddá 65 miljovnna kruvnno .
Tilskuddet til kulturformål under Sametinget er økt med over 33 millioner kroner siden 2005 .	Doarjja sámi kulturulbmiliidda Sámedikki vuolde lea lassánan badjel 33 miljovnna kruvnnuin 2005 rájes .
I forbindelse med at Samisk arkiv flytter inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino , økes driftsbevilgningen til Arkivverket med 2,2 millioner kroner og investeringsmidler med 1,1 millioner kroner .	Go Sámi arkiiva dál fárre ođđa lanjaide Sámi dieđavisttis Guovdageainnus , de lasihuvvo doaibmajuolludus Arkiivadoaimmahahkii 2,2 miljovnna kruvnnuin ja investerenruhta 1,1 miljovnna kruvnnuin .
Internasjonalt Samisk Filmsenter ble opprettet i 2009 og fikk da et tilskudd på 1,5 millioner kroner .	Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddáš ásahuvvui 2009:s ja oaččui dalle 1,5 miljovnna kruvnno doarjjan .
Midlene går til produksjon av samisk kort- og dokumentarfilm , kompetanseheving og tiltak for barn og unge .	Ruhta geavahuvvo sámi oanehis- ja dokumentárafilmmaid ráhkadeapmái , gelbbolašvuođaloktemii ja mánáid ja nuoraid doaimmaide .
Bevilgningen økes med 500 000 kroner til 2 millioner kroner i 2010 .	Juolludus lasihuvvo 500 000 kruvnnuin nu ahte 2010:s šaddá 2 miljovnna kruvnno .
Riddu Riđđu- festivalen fikk knutepunktstatus fra og med 2009 og får et tilskudd på 1,5 millioner kroner i 2010 .	Riddu Riđđu-festivála dohkkehuvvui 2009:s guovddášásahussan ( knutepunktstatus ) , ja oažžu 1,5 miljovnna kruvnno doarjjan 2010:s .
Samiske aviser får et samlet tilskudd på 22,3 millioner kroner .	Sámi aviissat ožžot ollislaččat 22,3 miljovnna kruvnno doarjjan .
Midlene går til produksjon av samiske aviser og avissider på lulesamisk og sørsamisk .	Ruđat geavahuvvojit sámi aviissaid buvttadeapmái ja julevsámegiel ja lullisámegiel aviisasiidduid buvttadeapmái .
Siden 2005 er støtten til samiske aviser økt med 9,3 millioner kroner .	2005 rájes lea doarjja sámi aviissaide lassánan 9,3 miljovnna kruvnnuin .
Ája Samisk Senter skal utvides med nye lokaler for museumsformål og samisk bibliotek .	Ája Sámi Guovddáš galgá viiddiduvvot ja hukset ođđa lanjaid vuorkádavviriid ja sámi girjerádjosa várás .
Byggeprosjektet får et tilskudd på 7,3 millioner kroner i 2010 .	Huksenprošektii juolluduvvo 7,3 miljovnna kruvnno doarjjan 2010:s .
Pressemelding , 24.06.2010	Preassadieđáhus , 16.07.2010
Nr. : 41/2010	Nr. : 41/2010
10 prosent flere leger i sykehjemmene	Buhcciidsiiddain 10 proseanta eanet doaktárat
Tallet på legeårsverk i sykehjemmene økte med 10 prosent i 2009. – I Omsorgsplan 2015 har vi som mål å få flere leger inn i sykehjemmene .	Buhcciidsiiddain lea doavttirjahkibarggu lohku lassánan 10 proseanttain 2009:s. – Fuolahusplána 2015:s lea mihttomearri lasihit buhcciidsiidda doavttirlogu .
Det har vi greid , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Dan leat nagodan , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Det er nye KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå som viser økningen i legedekning på sykehjemmene .	Leat Statistihkalaš guovddášbyrå ođđa KOSTRA-logut mat čájehit buhcciidsiiddaid doavttirlogu lassáneami .
– Gjennom fylkesmennene har regjeringen bedt kommunene fastsette egne mål for legedekningen .	– Fylkkamánniid bokte lea ráđđehus bivdán gielddaid bidjat iežaset mihttomeriid doavttirlogu ektui .
Det er svært gledelig å se at flere leger jobber med eldre i sykehjemmene , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Lea hui illudahtti oaidnit ahte eanet doaktárat barget buhcciidsiiddain orru boarrásiiguin , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Siden 2005 har det vært en samlet økning på 16.000 årsverk i omsorgssektoren .	2005 rájes leat fuolahussuorggis obbalaš virgelasáhus leamaš 16 000 jahkivirggi .
– Ved valget i 2005 lovet vi 10.000 årsverk .	– 2005 válggas lohpideimmet 10 000 jahkivirggi .
Det oppfylte vi til gangs .	Dán leat eambbo go ollášuhttán .
Nå er vi godt i gang med å oppfylle løftet fra i fjor om 12.000 nye årsverk innen 2015 , sier Strøm-Erichsen .	Dál leat bures bargamin diimmáš lohpádusa ollášuhttimiin , ahte 2015 rádjái bohtet 12 000 ođđa jahkivirggi , dadjá Strøm-Erichsen .
Kostra-tallene viser at kommunene satte inn 1.800 nye årsverk i omsorgssektoren i 2009 .	Kostra-logut čájehit ahte gielddat lasihedje fuolahussuorggi jahkivirggiid 1 800:in 2009:s .
– Dette er en svært gledelig utvikling .	– Dát lea hui illudahtti ovdáneapmi .
Det viser at kommunene satser tungt på omsorgstjenestene .	Dát čájeha ahte gielddat bidjet searaid fuolahusbálvalusaide .
Det som er ekstra gledelig er at økningen består i personell med helse- og sosialutdanning .	Dat mii illudahttá erenoamážit , lea ahte ođđa virggiide leat biddjon olbmot geain lea dearvvašvuohta- ja sosiálaoahppu .
Det betyr høyere kvalitet på tjenesten og økt trygghet for brukerne , sier helse- og omsorgsministeren .	Dát dagaha buoret bálvalusaid ja geavaheddjiide oadjebasat dili , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
10 Utdanning	10 Oahppu
Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv .	Skuvllas lea deaŧalaš rolla sámi kultuvrra ja servodateallima nannen- ja gárgedanbarggus .
Gjennom en opplæring bygget på samisk språk og kultur , vil samiske elever få en sikker forankring i det samiske samfunnet , og utvikle en positiv kulturell identitet .	Oahpaheami bokte mii lea vuođđuduvvan sámi gillii ja kultuvrii , ožžot sámi oahppit oadjebas čatnašumi sámi servodahkii , ja gárgedit positiiva kultuvrralaš identitehta .
Skolen i samiske områder er en del av fellesskolen , og gir samiske elever del i det felles kunnskapsgrunnlaget som gjelder for alle norske elever .	Sámi guovlluid skuvla lea oassin oktasašskuvllas , ja addá sámi ohppiide oasi oktasaš diehtovuđđosis mii gusto buot norgalaš ohppiide .
Regjeringens mål er å videreutvikle en flerkulturell forståelse , og bidra til positive holdninger og kunnskaper som kommer de samiske lokalsamfunnene , så vel som det norske samfunnet , til gode .	Ráđđehusa juksanmearrin lea viidáseappot gárgedit máŋggakultuvrrat áddejumi , ja váikkuhit positiiva miellaguottuide ja dieđuide mat bohtet sihke sámi báikkálašservodagaide ja dáža servodahkii buorrin .
Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn .	Oahppu sámiide mas lea sámi giella ja kultuvra vuolggasadjin , lea eallinnávccalaš sámi servodagaid deaŧalaš ovdehussan .
Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámiid váikkuhanfápmu skuvlla sisdollui lea deaŧalaš reaidu sámi giela , kultuvrra ja servodateallima seailluheamis ja gárgedeamis .
Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge .	Danne lea Sámedikkis ovddasvástádus skuvlla rollas sámi báikkálašservodagaid ja sámi mánáid ja nuoraid sámi identitehta gárgedeamis .
Det samiske samfunnet er også en del av det norske storsamfunnet .	Sámi servodat lea maiddái oassi norgalaš stuorraservodagas .
Utgangspunktet for opplæringen for samiske elever skal være reelt likeverd .	Sámi ohppiid oahpaheami vuolggasadjin galgá leat duođalaš ovttaárvosašvuohta .
Derfor er det viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor rammen av fellesskolen .	Danne lea deaŧalaš ahte sámi ohppiid oahpaheapmi dáhpáhuvvá oktasašskuvlla rámmaid siskkabealde .
Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet .	Doaibmi guovttegielatvuohta ja guovttekultuvrrat gelbbolašvuohta lea ovdehussan dasa ahte sámit sáhttet árjjálaččat oassálastit servodahkii .
For den samiske eleven er det viktig at elevens utdanning foregår under slike betingelser at det på et kollektivt grunnlag ikke kan stilles spørsmål om elevens kvalifikasjoner i det norske samfunnet .	Sámi oahppái lea deaŧalaš ahte oahppi oahppu dáhpáhuvvá dakkár eavttuid vuolde ahte oktasaš vuđđosa alde eai sáhte oahppi dohkálašvuođat norgalaš servodagas eahpiduvvot .
10.1 Sametingets syn på organiseringen av utdanningssektoren	10.1 Sámedikki oaidnu oahpposuorggi organiserema hárrái
Sametinget , Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd har utarbeidet en rapport om « Organisering av Sametingets arbeid med språk- og opplæringssaker » .	Sámediggi , Sámi oahpahusráđđi ja Sámi giellaráđđi leat ráhkadan raportta Sámedikki barggu organiseremis giella- ja oahpahusáššiiguin .
Arbeidsutvalget som har avgitt rapporten , foreslår å overføre oppgaver til Sametinget utover dem som følger av bestemmelsene i opplæringsloven .	Bargolávdegoddi mii lea addán raportta , evttoha sirdit dahkamušaid Sámediggái lassin daidda mat čuvvot oahpahuslága mearrádusain .
Til Sametingets plenumssamling i juni 2000 hadde Sametingsrådet en utdanningspolitisk redegjørelse .	Sámedikki dievasčoahkkimii geassemánus 2000 lei Sámediggeráđis oahppopolitihkalaš čilgehus .
Disse dokumentene presenterer Sametingets syn på hvilken rolle Sametinget bør ha i forhold til utdanning i tillegg til de oppgavene Sametinget får gjennom opplæringsloven .	Dát áššegirjjit ovdanbuktet Sámedikki oainnu das makkár rolla Sámedikkis berre leat oahpu hárrái lassin daid dahkamušaide maid Sámediggi oažžu oahpashuslága bokte .
10.2 Det rettslige grunnlaget	10.2 Rievttálaš vuođus
Norsk lovgivning , som alltid har vært gjenstand for revisjoner etter endrede behov i samfunnet , gir grunnlag for å bygge opp en kulturbevarende og utviklende opplæring for den samiske befolkningen .	Norgalaš láhkamearrádusat , mat álo leat dárkkistuvvon servodaga nuppástuvvan dárbbuid mielde , addet vuđđosa hukset ođđa kulturseailluheaddji ja gárgedeaddji oahpaheami sámi veahkadahkii .
Internasjonale konvensjoner , anbefalinger og erklæringer fastsetter verdenssamfunnets minimumsnormer for urfolks rettigheter .	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat , neavvagat ja julggaštusat mearridit máilmmeservodaga unnimusnorpmaid eamiálbmogiid vuoigatvuođaide .
Med sine generelle bestemmelser og fleksibilitet inspirerer disse internasjonale dokumentene også til en levende debatt i samfunnet om samiske spørsmål ( jf. kap 3 ) .	Oppalaš mearrádusaidisguin ja rievddadanmuniinnis oaivadit dát riikkaidgaskasaš áššegirjjit maiddái ealli digaštallamii servodagas sámi gažaldagaid birra ( vrd. kap. 3 ) .
Det norske skoleverket er regulert av en rekke lover og forskrifter .	Norgalaš skuvladoaibma lea ásahallojuvvon máŋggain lágain ja láhkaásahusain .
De fleste tiltakene overfor den samiske befolkningen iverksettes innenfor rammene av den ordinære lovgivningen .	Eanaš doaibmabijut sámi veahkadahkii biddjojuvvojit fápmui dábálaš láhkamearrádusaid rámmaid siskkabealde .
På noen områder har det vært nødvendig med spesielle bestemmelser for å imøtekomme behov i den samiske befolkningen .	Muhtun duovdagiin lea leamaš dárbbašlaš ásahit erenoamáš mearrádusaid ovddaldastin dihtii dárbbuid mat leat sámi veahkadagas .
10.2.1 Ny opplæringslov	10.2.1 Ođđa oahpahusláhka
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( Opplæringslova ) trådte i kraft 1. august 1999 sammen med forskriftene til loven .	Láhka vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra ( Oahpahusláhka ) bođii fápmui borgemánu 1. 1999 oktan lága láhkaásahusaiguin .
Betegnelsen same , samisk og samisk distrikt blir definert i Opplæringsloven .	Namahusat sápmelaš , sámegiella ja sámi guovlu meroštallojuvvojit Oahpahuslágas .
Rettighetsbestemmelsene , som i loven er knyttet til disse betegnelsene , er dermed blitt mer presise .	Vuoigatvuođa-mearrádusat , mat lágas čatnasit dáid namahusaide , leat dainna šaddan aiddolaččabun .
Alle elever i grunnskolen i samisk distrikt har rett til opplæring i og på samisk .	Sámi guovllu vuođđoskuvlla buot ohppiin lea vuoigatvuohta oahpaheapmái sámegielas ja sámegillii .
Den individuelle retten til opplæring i samisk gjelder nå for samiske elever , både i grunnskolen og i videregående opplæring i hele landet .	Oktagaslaš vuoigatvuohta oahpaheapmái sámegielas gusto dál sámi ohppiide sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas miehtá riikka .
I samisk distrikt kan kommunen gi forskift om at alle i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk språk .	Sámi guovllus sáhttá gielda addit láhkaásahusa dan birra ahte buohkain vuođđoskuvlaagis galgá leat sámegiela oahpaheapmi .
Utenfor samisk distrikt har minst ti elever som ønsker opplæring i og på samisk i en kommune , rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever ( samer og ikke samer ) igjen i gruppa .	Sámi guovllu olggobealde lea unnimustá logi oahppis geat háliidit oahpaheami sámegielas ja sámegillii man nu gielddas , vuoigatvuohta diekkár oahpaheapmái juos leat unnimustá guhtta oahppi ( sámit ja eai-sámit ) vel báhcán jovkui .
Kommunene kan gi opplæring i samisk til mindre grupper , men er ikke pålagt å gjøre det i følge opplæringsloven .	Gielddat sáhttet addit oahpaheami sámegielas unnit joavkkuide , muhto eai leat skihkkejuvvon dan dahkat oahpahuslága mielde .
Sametinget har fått myndighet til å fastsette det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene , læreplaner i samiske språkfag , og i de spesielt samiske fagene i videregående opplæring ( doudji og reindrift ) .	Sámediggi lea ožžon válddi mearridit riikkagottálaš oahppaplánaid , sámi giellafágaid oahppaplánaid ja joatkkaoahpahusa erenoamáš sámi fágaid ( duoji ja boazodoalu ) sisdoalu .
For å sikre Sametinget reell innflytelse , også over opplæringen i de øvrige fagene for elever som får opplæring etter særskilt samisk læreplan , har Sametinget fått ansvar for utarbeidelse av planene , mens Kirke- , utdannings og forskningsdepartementet beholder sin myndighet til å fastsette planene .	Váfistan dihtii Sámediggái duođalaš váikkuhanfámu , maiddái daid eará fágaide ohppiide geat ožžot oahpaheami vásedin sámi oahppaplána mielde , lea Sámediggi ožžon ovddasvástádusa plánaid ráhkadeamis , ja Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta doalada fas iežas válddis mearridit plánaid .
Denne rollefordelingen gir et godt utgangspunkt for et nært samarbeid i utarbeidelsesprosessen .	Dát rollajuohkin addá buori vuolggasaji lagas ovttasbargui ráhkadanproseassas .
10.3 Økonomiske , administrative og pedagogiske tiltak	10.3 Ekonomalaš , hálddahuslaš ja pedagogalaš doaibmabijut
Opplæringstilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet .	Sámiid oahpahanfálaldat hálddašuvvo ja doibmiibiddjojuvvo dábálaš oahppovuogádaga bokte .
På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter , institusjoner , drift av bygninger og tilskuddsordninger .	Muhtun duovdagiin lea dattetge dárbbašlaš bidjat erenoamáš doaibmabijuid hálddahuslaš ovttadagaid , institušuvnnaid , visttiid doallama ja doarjjaortnegiid hámis .
De overordnede målene for opplæringen framgår av læreplan for grunnskolen , videregående opplæring og voksenopplæring – generell del .	Oahpaheami bajit juksanmearit bohtet ovdan vuođđoskuvlla , joatkkaoahpahusa ja rávisolbmuid oahpahusa – oppalaš oasi – bokte .
Her omtales samisk språk og kultur som en del av den « felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om .	Dás máinnašuvvo sámi giella ja kultuvra oassin « oktasaš árbbis man Norggas ja Davviriikkain lea erenoamáš ovddasvástádus várjalit .
Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever , slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur » ( L97 , s . 19 ) .	Dán árbái ferte addojuvvot vejolašvuohta viidáseappot ovdánit skuvllain main leat sámi oahppit , nu ahte dat nanne sámi identitehta ja min oktasaš dieđu sámi kultuvrra birra » ( O97 , s 19 ) .
En skole med forankring i samisk språk og kultur er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke samisk identitet .	Skuvla mas lea čatnasupmi sámi gillii ja kultuvrii lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi sámi identitehta nannenbarggus .
Opplæringen for samiske elever skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskaper og bidrar til å levendegjøre den samiske kulturarven , slik at elevene skal bli inspirert til å delta i det lokale kulturlivet som aktive medlemmer av det samiske og det norske samfunnet .	Sámiid ohppiid oahpaheamis galgá leat sisdoallu ja kvalitehtta mii addá vuđolaš dieđuid ja veahkeha dahkat eallin sámi kulturárbbi nu ahte oahppit oaivaduvvojit oassálastit báikkálaš kultureallimii sámi ja norgalaš servodaga doaibmevaš miellahttun .
Samene er en del av Norges befolkning .	Sámit leat oassi Norgga veahkadagas .
Kunnskaper om samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppen .	Dieđuin sámi historjjá ja kultuvrra birra lea stuorra mearkkašupmi positiiva miellaguottuid gárgedeapmái sámi álbmotjoavkku hárrái .
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97 ) legger vekt på at alle elever i norsk skole skal opparbeide grunnleggende kunnskap om ulike sider ved samisk språk , kultur og samfunnsliv .	10-jagi vuođđoskuvlla oahppaplánadagus ( O97 ) deattuha ahte norgalaš skuvlla buot oahppit galget leat dábuhan vuđolaš dieđuid iešguđet beliid birra sámi gielas , kultuvrras ja servodateallimis .
10.3.1 Sametingets opplæringsavdeling	10.3.1 Sámedikki oahpahusossodat
For å gi Sametinget administrativ kapasitet og pedagogisk kompetanse til de nye oppgavene , i henhold til Opplæringsloven , overførte departementet det tidligere Samisk utdanningsråds sekretariat til Sametinget i januar 2000 .	Addin dihtii Sámediggái hálddahuslaš cuokka ja pedagogalaš gelbbolašvuođaid ođđa dahkamušaide , Oahpahuslága mielde , sirddii departemeanta ovddeš Sámi oahpahusráđi čállingotti Sámediggái ođđajagemánus 2000 .
Med denne overføringen overtok også Sametinget ansvaret for sekretariatets oppgaver i forhold til samisk utdanning .	Dáinna sirdimiin válddii Sámediggi maiddái badjelasas ovddasvástádusa čállingotti dahkamušain sámi oahpu hárrái .
10.3.2 Utvikling av samiske læremidler	10.3.2 Sámi oahppaneavvuid gárgedeapmi
Samisk utdanningsråd ( nå Opplæringsavdelingen i Sametinget ) fikk en betydelig styrking av 98-budsjettet for læremiddelproduksjonen .	Sámi oahpahusráđđi ( dál Sámedikki oahpahusossodat ) oaččui mearkkašahtti nannejumi 98-budjeahta bokte oahppaneavvobuvttadeapmái .
Dette nivået er holdt siden for den samlede læremiddelutviklingen for barnehager , grunnskole , videregående skole og for spesialpedagogiske formål .	Dát dássi lea dollojuvvon das rájes buohkanas oahppaneavvogárgedeamis mánáidgárddiide , vuođđoskuvlii , joatkkaoahpahussii ja erenoamášpedagogalaš ulbmiliidda .
Det er etablert et nordisk samarbeid for å utarbeide programmer for læremiddelutvikling , og et videre internasjonalt samarbeid om utviklingsarbeidet .	Lea álggahuvvon davviriikkalaš ovttasbargu oahppaneavvogárgedeami prográmmaid ráhkadeapmái , ja viidát riikkaidgaskasaš ovttasbargu gárgedanbarggu birra .
Som et ledd i den nasjonale satsingen på IKT i utdanningen forsterkes arbeidet med utvikling av digitale læremidler også på samisk .	Oassin riikkagottálaš IKT-rahčamušas oahpus nannejuvvo digitála oahppaneavvuid gárgedanbargu maiddái sámegillii .
Med finansiering fra Læringssenteret går det nå egne prosjekter for utvikling av nettbasert fjernundervisning i nordsamisk og sørsamisk .	Oahppaneavvoguovddáža ruhtadeami veagas leat dál doaimmas sierra neahttavuođđuduvvan gáiddusoahpahusa gárgedanprojeavttat davvisámegielas ja oarjelsámegielas .
Se kap. 10.6.3 om tilsvarende satsing for lulesamisk .	Geahča kap. 10.6.3 seamma lágan rahčamušaid birra julevsámegiela várás .
10.3.3 Nye spesialpedagogiske tiltak	10.3.3 Ođđa erenoamášpedagogalaš doaibmabijut
Fra august 2000 ble det satt i gang en del tiltak for å styrke samisk spesialpedagogikk .	Borgemánu rájes 2000 leat álggahuvvon muhtun doaibmabijut sámi erenoamášpedagogihka nannemii .
Det gjelder administrasjonen ved Opplæringsavdelingen i Sametinget , kompetanseheving i skolen og styrking av Samisk høgskole .	Dát gusto Sámedikki oahpahusossodaga hálddahussii , skuvlla gelbbolašvuođaloktemii ja Sámi allaskuvlla nannemii .
Et prosjekt for kartleggingsprøver i leseferdighet på samisk vil bli sluttført i 2001 .	Sámegiela lohkandáiddu kárteniskosiid projeakta gárvvistuvvo 2001 .
Da vil det foreligge prøver med veiledningsmateriell for 2. , 3. , 5. , 7. og 9. klasse .	Dalle gávdnojit iskosat oktan nevvodanávdnasiiguin 2. , 3. , 5. ja 9. luohkkái .
10.4 Grunnskolen	10.4 Vuođđoskuvla
10.4.1 Innføringen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97S )	10.4.1 Sámi plánadahkosa 10-jagi vuođđoskuvlii ( O97S ) sisafievrrideapmi
Det Samiske læreplanverket for den 10- årige grunnskolen er omtalt i St.meld. nr. 18 ( 1997–98 ) ) Tillegg til St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) Om norsk samepolitikk , pkt. 9.4.1 .	Sámi plánadagus 10-jagi vuođđoskuvlii lea máinnašuvvon st. dieđ. nr. 18 ( 1997–98 ) Lasáhus st. dieđáh . nr. 41 ( 1996–97 ) Norgga sámepolitihka birra , čuoggás 9.4.1 .
Som en del av arbeidet med innføringen av læreplanverket , ble det utarbeidet planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L 97 Samisk .	Oassin oahppaplánadahkosa sisafievrridanbarggus ráhkaduvvojedje plánat lasseohppui ja oaivadusat mat čatnasit O97:i Sámi .
Fag som det er utarbeidet egne læreplaner for i L 97 Samisk ble prioritert .	Fágat maidda leat ráhkaduvvon sierra plánat O97:s Sámi vuoruhuvvojedje .
I andre fag tok arbeidet med kompetanseutvikling utgangspunkt i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L 97.	Eará fágain adnojuvvojedje gelbbolašvuođagárgedeami vuolggasadjin lasseoahpu plánat ja O97:i Sámi čatnasuvvi oaivadusat .
Dessuten er det utarbeidet en veiledning i det lokale arbeidet med L 97 Samisk – Fellesskap og tilpasning .	Dasa lassin lea ráhkaduvvon oaivadus báikkálaš bargui 097:in Sámi – Searvevuohta ja heiveheapmi .
Dette heftet vil foreligge fra Læringssenteret første halvår i 2001 .	Dát gihpa lea gárvvis Oahppanguovddážis vuosttas jahkebealis 2001 .
Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L 97 samisk .	Sámi allaskuvla lea ožžon bargun árvvoštallat 097 Sámi sisafievrrideami .
Rapportene vil foreligge i perioden desember 2001 – juni 2003 .	Raporttat gárvánit juovlamánu rájes 2001 geassemánu rádjai 2003 .
Prosjektet legger vekt på å belyse samenes situasjon som minoritetsbefolkning .	Projeakta deattuha čuvget sámiid dili veahádatveahkadahkan .
10.4.2 Grunnskoletiltak i det sørsamiske området	10.4.2 Vuođđoskuvladoaibmabijut oarjelsámi guovllus
De sørsamiske gruppene bor spredt over et stort geografisk område ( jf. kap. 6 ) .	Oarjelsámi joavkkut ásset bieđgguid stuorra geográfalaš guovlluin ( vrd. kap. 6 ) .
For å ivareta språkets og kulturens egenart , er det opprettet to internatskoler .	Giela ja kultuvrra iešlági áimmahuššama dihtii leat ceggejuvvon guokte internáhttaskuvlla .
Sameskolen i Snåsa er en kommunal internatskole , som er 100 pst. statsfinansiert .	Snoase Sámeskuvla lea gielddalaš internáhttaskuvla , mii lea 100 pst. stáhtaruhtaduvvon .
Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal er en statlig eid internatskole .	Gaska-Norgga Sámeskuvla Aarbortes lea stáhta eaiggáduššan internáhttaskuvla .
Det pågår nå et arbeid med målsetting om å lage et helhetlig opplæringsopplegg for sørsamiske elever ved hjemstedsskolene basert på alternative metoder .	Dál lea bargojuvvomin dainna ulbmiliin ahte ráhkaduvvo oppalaš oahpahanvuogádat oarjelsámi ohppiide ruovttubáikeskuvlan mii vuođđuduvvá molssaevttolaš metodaide .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet regner med at prosjektet kan fullføres i løpet av skoleåret 2002/2003 .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta rehkenastá ahte projeakta sáhttá gárvvistuvvot skuvlajagi 2002/2003 mielde .
Etter en utbygging og renovering ved Sameskolen i Snåsa , ble 1–10 skolen tatt i bruk i januar 2001 .	Snoase Sámeskuvlla viiddideami ja divvuma maŋŋá váldojuvvui 1–10 skuvla atnui ođđajagemánus 2001 .
Internatdelen vil stå ferdig renovert ved skolestart høsten 2001 .	Internáhttaoassi lea gárvásit divvojuvvon skuvlaálgimii čakčat 2001 .
Se Kap. 10.6.3 om satsing i det lulesamiske området .	Geahča kap. 10.6.3 nannema birra julevsámi guovllus .
10.5 Den videregående opplæringen	10.5 Joatkkaoahpahus
10.5.1 Språktiltak i videregående opplæring	10.5.1 Gielladoaibmabijut joatkkaoahpahusas
Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk for elever og lærlinger i videregående opplæring .	Addojuvvo doarjja sámegiela liigegiellaoahpaheapmái sámi ohppiide ja bargoohppiide joatkkaoahpahusas .
Tilskuddet gis for samiske elever / lærlinger som får undervisning i samisk ved andre enn de samiske videregående skolene .	Doarjja addojuvvo sámi ohppiide / bargoohppiide geat ožžot oahpahusa sámegielas eará skuvllain go sámi joatkkaskuvllain .
10.5.2 Om innholdet i videregående opplæring	10.5.2 Joatkkaoahpahusa sisdoalu birra
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent reindrift som nytt lærefag .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta lea dohkkehan boazodoalu ođđa oahpahallanfágan .
Sametinget , departementet og partene i arbeidslivet er nå i ferd med forarbeidet for å iverksette vedtaket .	Sámediggi , departemeanta ja bargoeallima áššeoasálaččat leat dál bargamin ovdabargguin dán mearrádusa fápmuibidjama nammii .
Det er opprettet et eget opplæringsråd for faget duodji .	Sierra oahpahusráđđi lea ceggejuvvon duodjefágii .
Rådet er rådgivende organ innenfor sitt faglige virkefelt overfor Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Ráđđi lea ráđđeaddi orgána iežas fágalaš doaibmasuorggi siskkabealde Girko- , oahppo- ja dutkandepartementii .
I løpet av år 2000 kom det tre evalueringsrapporter :	Jagi 2000 mielde bohte golbma árvvoštallanraportta :
Samisk videregående opplæring – rettigheter og innhold ( Nordisk samisk institutt )	Sámi joatkkaoahpahus – vuoigatvuođat ja sisdoallu ( Sámi Instituhtta )
Samisk videregående opplæring under reform 94 ( NIBR )	Sámi joatkkaoahpahus ođastusa 94 vuolde ( NIBR )
sammendraget Evaluering av samisk videregående opplæring under Reform 94 laget av AGENDA .	Sámi joatkkaoahpahusa árvvoštallan Ođastusa 94 vuolde oktiigeassu man ráhkadii AGENDA .
Departementet har sendt evalueringsrapportene til Læringssenteret for videre behandling .	Departemeanta lea sádden árvvoštallanraporttaid Oahppanguovddážii viidáset gieđahallamii .
10.5.3 Støttepunktfunksjoner	10.5.3 Doarjjabáikedoaimmat
I Finnmark	Finnmárkkus
Ved de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark , får alle elever som velger det , opplæring i samisk .	Finnmárkku fylkkagielddalaš joatkkaskuvllain ožžot buot oahppit , geat válljejit dan , sámegiela oahpaheami .
Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftskole i Kautokeino er statlige skoler som gir opplæring på videregående nivå .	Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas ja Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla Guovdageainnus leat stáhtalaš skuvllat mat addet oahpaheami joatkkadásis .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere tiltak for å styrke disse skolenes framtid .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta áigu árvvoštallat doaibmabijuid maiguin nanne dáid skuvllaid boahtteáiggi .
I dette arbeidet må en ha oppmerksomhet rettet både mot skolenes organisatoriske tilhørighet og samarbeidsforhold .	Dán barggus ferte fuopmášumi giddet sihke skuvllaid organisatuvrralaš gullevašvuhtii ja ovttasbargogaskavuođaide .
En hovedmålsetting bør være å opprettholde og utvikle skolenes faglige kompetanse og å sikre en akseptabel ressursutnyttelse over tid .	Okta váldojuksanmearri berre leat bisuhit ja gárgedit skuvllaid fágalaš gelbbolašvuođa ja váfistit dohkálaš veahkkevárreávkkástallama áiggi vuollái .
Utenfor Finnmark	Olggobealde Finnmárkku
For å ivareta fjernundervisning i lulesamisk område , har Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet de senere årene satset betydelig på stiftelsen Árran og grunnskolen i Musken i Tysfjord kommune .	Gáiddusoahpahusa áimmahuššama dihtii julevsámi guovllus lea Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta maŋimuš jagiid mearkkašahtti láhkai nannen vuođđudusa Árrana ja Moskke vuođđoskuvlla Divttasvuona suohkanis .
Hensikten er å styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet med fjernundervisning i lulesamisk språk og kultur .	Háhkun lea nannet julevsámi giela ja kultuvrra gáiddusoahpoahpahusa pedagogalaš gárgedanbarggu .
I grunnskolen i Tysfjord er det for eksempel nå opprettet egne klasser for opplæring i og på samisk , i hht. opplæringslovens § 6-2 , andre ledd .	Vuođđoskuvllas Divttasvuonas leat ovdamearkka dihtii dál álggahuvvon luohkát main lea oahpaheapmi sámegillii ja sámegielas , Oahpahuslága § 6–2 , nuppi lađđasa , mielde .
I Troms skal Nordreisa videregående skole stå for fjernundervisning i samisk fra skoleåret 2001/2002 .	Romssas galgá Ráissa joatkkaskuvla fuolahit gáiddusoahpahusa sámegielas skuvlajagi 2001/2002 rájes .
I Nordland er det to skoler som har ansvaret for samisk i videregående opplæring .	Nordlánddas leat guokte skuvlla main lea ovddasvástádus sámi joatkkaoahpahusas .
Hamarøy videregående skole har ansvar for lulesamisk og Mosjøen videregående har ansvar for tilbudet i sørsamisk .	Hábmera joatkkaskuvllas lea ovddasvástádus julevsámegielas ja Musarre joatkkaskuvllas lea ovddasvástádus oarjelsámegiela fálaldagas .
Grong videregående skole koordinerer all samisk opplæring ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag .	Grong joatkkaskuvla buohtalastá buot Davvi-Trøndelága joatkkaskuvllaid sámi oahpaheami .
I Sør-Trøndelag har Røros og Oppdal videregående skoler opplæring i samisk .	Mátta-Trøndelágas lea Plassje ja Oppdal joatkkaskuvllain oahpaheapmi sámegielas .
En gruppe lokaltilknyttede ressurspersoner har i 2001 orientert Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet om at de vil bidra med en plan for forbedringer av tilbudet i videregående opplæring for lulesamisk ungdom .	Joavku mas leat báikkálaš olbmot lea 2001 čuvgen Girko- , oahppo- ja dutkandepartementii ahte sii áigot veahkehit plánain buoridit joatkkaoahpaheami fálaldaga julevsámi nuoraide .
Departementet ser positivt på dette initiativet , som kan gi et verdifullt supplement til de nevnte rapportene om samisk videregående opplæring , jf. kap. 10.6.2 .	Departemeanta atná positiivvalažžan dán álgaga mii sáhttá addit mávssolaš lasáhusa namahuvvon raporttaide sámi joatkkaoahpaheami birra , vrd. kap. 10.6.2 .
10.6 Høyere utdanning	10.6 Alit oahppu
Samisk utdanning og forskning har en nøkkelfunksjon i å bevare og videreutvikle samisk kultur , språk og tradisjoner , og for å bidra til en bærekraftig utvikling .	Sámi oahpus ja dutkamis lea čoavddadoaibma sámi kultuvrra , giela ja árbevieruid seailluheamis ja viidáset gárgedeamis , ja guoddinnávccalaš gárgedeapmái .
Regjeringen mener at det er behov for å se sa-misk høyere utdanning og forskning i sammenheng .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea dárbu geahččat sámi alit oahpu ja dutkama oktalaččat .
Nergård-utvalgets innstilling , NOU 2000 : 3 Sa-misk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner , foreslår en rekke tiltak , blant annet når det gjelder organiseringen av , og innholdet i , samisk lærerutdanning .	Nergård-lávdegotti árvalus NA— 2000 : 3 Sámi oahpaheaddjeoahppu – iešguđet diehtoárbevieruid gaskkas , evttoha máŋggaid doaibmabijuid , earret eará sámi oahpaheaddjeoahpu organiserema , ja sisdoalu , hárrái .
Nergård-utvalget og Mjøs-utvalget ( NOU 2000 : 14 Frihet med ansvar ) foreslår begge at Samisk høgskole får status som vitenskapelig høgskole , der man har både samisk forskning og høyere utdanning .	Nergård-lávdegoddi ja Mjøs-lávdegoddi ( NOU 2000 : 14 Frihet med ansvar ( Luđolašvuohta ovddasvástádusain ) evttohit goappašagat ahte Sámi allaskuvla oažžu stáhtusa dieđalaš allaskuvlan , gos lea sihke sámi dutkan ja alit oahppu .
Kirke- , utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere forslagene i NOU 2000 : 3 i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002 , jf. St.meld. nr. 27 ( 2000–2001 ) Gjør din plikt – krev din rett .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta áigu árvvoštallat NOU 2000 : 3 evttohusaid sierra kapihttalis oahpaheaddjeoahppodieđáhusas 2002 , vrd. st.meld. nr. 27 ( 2000–2001 ) Gjør din plikt – krev din rett ( Daga iežat geatnegasvuođa – gáibit iežat vuoigatvuođa ) .
Det er likevel også behov for å se utvalgenes forslag i et helhetlig perspektiv .	Dattetge lea maiddái dárbu geahččat lávdegottiid evttohusaid ollislaš perspektiivvas .
Regjeringen varslet en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning i St.meld. nr. 27 ( 2000–2001 ) .	Ráđđehus dieđihii dieđáhusas St.meld. nr. 27 ( 2000–2001 ) ahte sámi oahppu ja dutkan galgá govdadit guorahallojuvvot .
Regjeringen ønsker , i tråd med Stortingets innstilling , å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning , både ved Samisk høyskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer .	Ráđđehus háliida , Stuorradikki árvalusa mielde , dahkat govdes guorahallama sihke Sámi allaskuvlla ja eará iešguđet dási institušuvnnaid sámi oahpu ja dutkarna hárrái .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i en egnet form .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta áigu fas máhccat Stuorradiggái dárkileappot dáinna áššiin heivvolaš hámis .
Behovet for en slik gjennomgang må også sees i lys av at Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole er i gang med å formalisere sitt samarbeid .	Dárbu diekkár guorahallamii ferte maiddái gehččojuvvot dan olis go Sámi Instituhtta ja Sámi allaskuvla leat formaliseremin ovttasbargguset .
10.6.1 Samisk høgskole	10.6.1 Sámi allaskuvla
Samisk høgskole ble etablert i 1989 for å ivareta det samiske samfunnets utvikling og behov for kompetanse og forskning .	Sámi allaskuvla álggahuvvui 1989 áimmahuššat sámi servodaga gárgedeami ja gelbbolašvuođa ja dutkama dárbbu .
Samisk utdanning og forskning er høgskolens særegne faglige profil og skolens hovedspråk er samisk .	Sámi oahppu ja dutkan leat allaskuvlla erenoamáš fágalaš profiila ja skuvlla váldogiella lea sámegiella .
Høgskolen har kontinuerlig i gang et vitenskapelig og faglig utviklingsarbeid av høyere utdanningstilbud på samisk .	Allaskuvla lea oktilaččat bargamin sámegiel alit oahppofálaldaga dieđalaš ja fágalaš gárgedanbargguid .
I dette arbeidet inngår det en løpende utvikling av det samiske innholdet , urfolksperspektivet og det samiskspråklige begrepsapparatet som innpasses i fagene og utdanningstilbudene .	Dán bargui gullá jotkkolaččat gárgedit sámi sisdoalu , eamiálbmotperspektiivva ja sámi doabaduojáldaga 1 mat heivehuvvojit fágaide ja oahppofálaldagaide .
All utdanning er rettet mot behovene i det samiske samfunnet og omgivelsene .	Visot oahppu lea heivehuvvon sámi servodaga ja birrasa dárbbuide .
Høgskolens oppgave er å utvikle nasjonal spisskompetanse innen samisk høyere utdanning og drive forskning som fremmer utviklingen av høgskolens egne fag og utdanninger , og som tjener utviklingen av samisk nærings- og kulturliv og de vitenskapsbaserte behovene i samfunnet .	Allaskuvlla dahkamuš lea gárgedit riikkagottálaš čogastatgelbbolašvuođa sámi alit oahpus ja doaimmaheamis dutkama mii ovddida allaskuvlla iežas fágaid ja oahpuid gárgedeami , ja mii bálvala sámi ealáhus- ja kultureallima ja servodaga diehtagii vuođđuduvvan dárbbuid .
Utdanningstilbudet ved Samisk høgskole er det sentrale virkemiddelet for å sikre godt kvalifisert personell til barnehager og skoleverk i de samiske områdene .	Sámi allaskuvlla oahppofálaldat lea guovdilis váikkuhangaskaoapmi váfistit dohkálaš bargiid sámi guovlluid mánáidgárddiide ja skuvladoibmii .
Utdanningstilbudet har basis i samisk kultur , bl.a. ved at undervisningen foregår på samisk .	Oahppofálaldagas lea vuođđu sámi kultuvrras , earret eará nu ahte oahpahus dáhpáhuvvá sámegillii .
Utdanningen gir samme kvalifikasjon som norsk lærerutdanning .	Oahppofálaldat addá seamma dohkálašvuođa go norgalaš oahpaheaddjeoahppuge .
Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk viten og kunnskap videre til kommende generasjoner , samtidig som de er med på å utvikle ny viten og kunnskap .	Sámi oahpaheddjiid dahkamuš lea earret eará fievrridit árbevirolaš sámi dieđu ja máhtu viidáseappot boahttevaš buolvvaide , seammás go sii leat mielde gárgedeamen ođđa dieđu ja máhtu .
Høgskolens hovedoppgave er lærerutdanning .	Allaksuvlla váldodahkamuš lea oahpaheaddjeoahppu .
For å øke rekrutteringen , er det en utfordring å gjøre lærerutdanningen mer fleksibel og attraktiv for søkerne .	Bestema lasiheami dáfus lea hástalussan dahkat oahpaheaddjeoahpu máškkibun 2 ja geasuheaddjin ohcciide .
Et aktuelt tiltak er å gi desentraliserte tilbud .	Áigeguovdilis doaibmabidju lea addit lávdaduvvon fálaldaga .
Høgskolen er også i ferd med å organisere lærerutdanningstilbudet som fjernundervisning .	Allaskuvla lea organiseremin oahpaheaddjeoahppofálaldaga gáiddusoahpahussan .
For å effektivisere ressursbruken ved institusjonen , er høgskolen i ferd med å legge til rette for prosjekt og temaorganisert undervisning på tvers av førskole- og allmennlærerutdanningen der opplæringa er lagt i bolker .	Institušuvnna veahkkevárreanu bevttolmahttima dihtii lea allaskuvla láhčimin dilálašvuođaid projeakta- ja fáddálágiduvvon oahpahussii ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjeoahpus mas oahpaheapmi lea lágiduvvon bálkkuid mielde .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har i en 4-års periode støttet høgskolen særskilt for å styrke fagpersonalets IKT-kompetanse .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta lea 4-jagi áigodaga badjel dorjon allaskuvlla vásedin nannen dihtii fágabargiid IKT-gelbbolašvuođa .
Hensikten er blant annet å utvide lærerutdanningens arbeidsmåter , for eksempel ved å legge til rette for mer egenaktivitet hos studentene .	Háhkun lea earret eará viiddidit oahpaheaddjeoahpu bargovugiid , ovdamearkka dihtii nu ahte láhččojuvvojit dilálašvuođat studeanttaid eanet iehčanassii doaibmamii .
Det vil bli lagt vekt på at lærerutdanningstilbudet ved Samisk høgskole blir fleksibelt og attraktivt for flere studenter .	Deattuhuvvot galgá ahte Sámi allaskuvlla oahpaheaddjeoahppofálaldat šaddá máškkibun ja geasuheaddjin eanet studeanttaide .
Samisk høgskole har , med sin status som den eneste samiskspråklige høyere utdanningsinstitusjonen , et særlig samfunnsansvar for aktivt å bevare og utvikle det samiske språket , jf. høgskolens strategiplan 1999–2005 .	Sámi allaskuvllas lea , stáhtusiinnis áidna sámegiel alit oahppoinstitušuvdnan , vásedin servodatovddasvástádus árjjálaččat seailluhit ja gárgedit sámegiela , vrd. allaskuvlla strategiijaplánain 1999–2005 .
Samisk språk anvendes i den daglige virksomheten , undervisningen og FOU-arbeidet .	Sámegiella adnojuvvo beaivválaš doaimmas , oahpahusas ja DjO-barggus .
Høgskolen har samisk språk som et studiefag på grunnfags- og mellomfagsnivå .	Allaskuvllas lea sámegiella lohkangiellan vuođđofága- ja gaskafágadásis .
Samisk grunnfag tilbys årlig , mens mellomfaget tilbys år om annet .	Sámegiela vuođđofága fállojuvvo jahkásaččat , ja gaskafága fállojuvvo jagis jahkái .
I tillegg har høgskolen studietilbud , med forskningsbasert undervisning , i samisk semesteremne og samisk begynneropplæring for voksne .	Lassin leat allaskuvllas oahppofálaldagat , main lea dutkamii vuođđuduvvan oahpahus , sámegiela lohkanbadjeoahpus ja sámegiela álgooahpaheamis rávisolbmuide .
Høgskolen har også utviklet videreutdanningstilbud og andre utdanningstilbud spesielt tilpasset det samiske samfunnet .	Allaskuvla lea maiddái gárgedan lasseoahppofálaldagaid ja eará oahppofálaldagaid mat leat vásedin heivehuvvon sámi servodahkii .
Høgskolen har studietilbud på grunnfagsnivå i tospråklighetspedagogikk , flerkulturell forståelse , duodji , spesialpedagogikk , joik og fortellerkunst og praktisk-pedagogisk utdanning for duodji og kunstutøvere .	Allaskuvllas lea oahppofálaldat vuođđofágadásis guovttegielatvuođapedagogihkas , máŋggakultuvrrat áddejumis , duojis , erenoamášpedagogihkas , juoigamis ja muitaleamis ja praktihkalaš-pedagogalaš oahpus duojáriidda ja dáiddáriidda .
Tilgang på faglige og økonomiske ressurser og studentgrunnlag avgjør om de ulike studiene kan tilbys årlig .	Fágalaš ja ekonomalaš veahkkeváriid fitnašuvvan mearrida sáhttetgo iešguđetlágan oahput fállojuvvot juohke jagi .
Enkelte utdanningstilbud tilbys også som desentraliserte tilbud .	Muhtun oahppofálaldagat fállojuvvojit maiddái lávdaduvvon fálaldahkan .
Ordningen med realkompetanse ved opptak til høyere utdanning , vil også kunne gjøre det mer aktuelt for nye studentgrupper å studere ved Samisk høgskole .	Duođalašgelbbolašvuođa ortnet sisaváldimis alit ohppui sáhttá maiddái dahkat áigeguovdileabbon ođđa studeantajoavkkuide lohkat Sámi allaskuvllas .
Det blir viktig for høgskolen å arbeide for å nå denne målgruppen .	Deaŧalažžan šaddá allaskuvlii bargat juksat dán ulbmiljoavkku .
Høgskolen rekrutterer også studenter fra Sverige , Finland og Russland .	Allaskuvla beste maiddái studeanttaid Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Høgskolen har siden 2000 tilbudt 2-årig journalistutdanning på deltid over 3 år .	Allaskuvla lea jagi 2000 rájes fállan 2-jahkásaš journalistaoahpu oasseáiggis 3 jagi badjel .
Dette tilbudet rekrutterte svært godt .	Dát fálaldat bestii hui bures .
Fra høsten 2000 er det også etablert et spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere .	— avčča rájes 2000 lea maiddái álggahuvvon erenoamášpedagogalaš guovddáš sámi geavaheddjiide .
Senteret skal bygges opp til tre årsverk i 2003 , og skal administreres av styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem .	Guovddáš galgá huksejuvvot golmma jahkedoaibman 2003 , ja dan galgá hálddašit Stáhtalaš erenoamášpedagogalaš doarjjavuogádaga stivra .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har mottatt planer om et nytt bygg for Samisk høgskole , som i tillegg skal romme Nordisk Samisk Institutt , Samisk arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta lea ožžon plánaid Sámi allaskuvlla ođđa vistti várás gosa maiddái galget čáhkat Sámi Instituhtta , Sámi Arkiiva ja Sámi ja suoma báikenammanevvohat .
En samlokalisering av de ulike institusjonenes faglige arbeid , samiskspråklige oppgaver og vitenskapelige virksomhet , vil trolig styrke og effektivisere miljøet .	Sávahahtti lea maiddái ahte sámi erenoamášpedagogalaš doarjjavuogádat , ja Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš , ožžot saji dán oktasašvistái .
Det vil være naturlig at et slikt fellesbygg plasseres på prioritetslisten over bygg i universitets- og høgskolesektoren .	Dát lea okta máŋgga doaimmas mii ferte vuoruhuvvot ja juohke ovtta jagi budjeahtas ferte árvvoštallojuvvot man alla vuoruheami dát visti oažžu .
Dette er en av de mange virksomhetene som må prioriteres og det må vurderes i hvert enkelt års budsjett hvor høy prioritering dette bygget vil få .	Seammás lea čielggas ahte gávdnojit máŋga logi duhát sápmelačča / sámesogalačča geat eai máhte sámegiela eai njálmmálaččat eaige čálalaččat .
10.6.2 Universitetet i Tromsø	10.6.2 Romssa universitehta
Universitetet i Tromsø har et særskilt ansvar for forskning , utdanning og formidling med særlig relevans for Nord-Norge , herunder det samiske feltet .	Romssa universitehtas lea vásedin ovddasvástádus dutkamis , oahpus ja gaskkusteamis mat leat erenoamáš čuožžovaččat Davvi-Norgii , dán vuolde maiddái sámi duovdagis .
Her er det undervisning på en rekke fagområder opp til hovedfagsnivå , og forskningsaktivitet på disse områdene .	Dáppe lea oahpahus máŋgga fágaduovdagis gitta váldofágadássái , ja dutkandoaibma dáid duovdagiin .
Det er etablert et Senter for samiske studier som blant annet skal bidra til økt forskning og undervisning om samiske forhold ved universitetet , styrket rekruttering til slik forskning samt informasjon og kontakt vedrørende samiske forhold nasjonalt og internasjonalt .	Lea álggahuvvon Sámi dutkamiid guovddáš mii earret eará galgá veahkehit lasihit dutkama ja oahpahusa sámi dilálašvuođaid birra universitehtas , nannet bestema dákkár dutkamii ja dieđihit ja oktavuođa doallat sámi dilálašvuođaid birra riikkagottálaččat ja riikkaidgaskasaččat .
10.6.3 Andre utdanningstilbud	10.6.3 Eará oahppofálaldagat
Reindriftsundervisningen ved Norges landbrukshøgskole blir gitt som et 2-vekttalls frivillig kurs i reindrift .	Norgga eanadoalloallaskuvlla boazodoallooahpahus addojuvvui 2-čuoggásaš eaktodáhtolaš boazodoalu kursa .
Omlag 600 studenter har gjennomført kurset .	Birrasiid 600 studeantta leat čađahan kurssa .
Det er et mål å gjøre studentene kjent med næringen slik at de senere kan se denne i sammenheng med sine ulike engasjementer innen naturforvaltning .	Juksanmearrin lea oahpásmahttit studeanttaid ealáhussii vai sáhttet maŋŋelis dán oaidnit ovttastumis iežaset iešguđetlágan bargguiguin luondduhálddaheamis .
Kurset har generert mange spesialoppgaver og hovedoppgaver innen reindrift .	Kursa lea gártadan máŋga sierrabargobihtá ja váldofágadutkosa boazodoalu siskkabealde .
Høgskolen i Nord-Trøndelag ble i 1987 tildelt hovedansvar for sørsamisk språk og kultur .	Davvi-Trøndelága allaskuvla oaččui 1987 váldoovddasvástádusa oarjelsámi gielas ja kultuvrras .
Høgskolen i Bodø gir tilbud i lulesamisk språk og kultur / samfunnsfag .	Budejju allaskuvla addá fálaldaga julevsámi gielas ja kultuvrras / servodatfágas .
Tilbudene ved de to høgskolene er avhengige av at det melder seg nok søkere , og de blir ikke gitt årlig .	Dien guovtti allaskuvlla fálaldagat leat sorjavaččat das ahte almmuhit doarvái ohccit , ja dat eai addojuvvo jahkásaččat .
Søkergrunnlaget tilsier ikke at det blir utviklet en egen lærerutdanning i sørsamisk og lulesamisk etter tilsvarende modell som ved Samisk høgskole ved høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag .	Ohccivuođus dahká ahte ii gárgeduvvo sierra oahpaheaddjeoahppu oarjelsámegielas ja julevsámegielas Budejju allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas seamma málle mielde go Sámi allaskuvllas .
Høgskolene i Finnmark har også tilbud som tar utgangspunkt i det samiske perspektivet , blant annet sykepleierutdanning .	Finnmárkku allaskuvllas leat maiddái fálaldagat main lea vuolggasadji sámi perspektiivvas , earret eará buohccidivššároahppu .
10.6.4 Rekruttering til høyere utdanning og etterutdanning	10.6.4 Besten alit ohppui ja lasseohppui
En viktig forutsetning for et sterkt og bærekraftig samisk samfunn er at det samiske folk besitter kompetanse på flest mulig samfunnsområder .	Gievrras ja guoddinnávccalaš sámi servodaga ovdehussan lea ahte sámi álbmogis lea gelbbolašvuohta nu eatnat servodatduovdagiin go vejolaš .
Det har over tid vært lagt vekt på særskilte tiltak for å bedre rekrutteringen av samiske søkere til høyere utdanning .	Áiggi mielde leat vásedin doaibmabijut deattuhuvvon vai sámi ohcciid besten alit ohppui buoriduvvo .
Kvoteordninger	Earreortnegat
Ved høgskole- og universitetsutdanninger er det fastsatt særskilt kvoteordning for samiske søkere .	Allaskuvla- ja universitehttaoahpuin lea mearriduvvon vásedin earreortnet sámi ohcciid várás .
Ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Finnmark , er inntil 10 pst. av plassene i regional kvote forbeholdt samiske søkere .	Finnmárkku allaskuvlla buohccidivššároahpus leat 10 pst. rádjai oahpposajiin guovlluguovdasaš earis várrejuvvon sámi ohcciide .
Ved Universitetet i Bergen , medisinstudiet , er inntil 2 studieplasser for samisktalende .	Birggona ( Bergen ) universitehtas , medisiidnaoahpus , leat 2 saji rádjai sámegielhálliide .
Ved Universitetet i Tromsø har de fleste utdanninger i det samordna opptaket kvoter av ulik størrelse .	Romssa univeristehtas leat eanaš oahpuin bálddalastojuvvon sisaváldimis earit iešguđet sturrodagas .
I det samordna opptaket er det også kvoter for samiske søkere ved veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole , medieteknikk ved høgskolene i Lillehammer og Stavanger og ortopediigeniør , reseptas og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo .	Bálddalastojuvvon sisaváldimis leat maiddái earit sámi ohcciide Lillehammer ja Stavanger allaskuvllain ja Oslo allaskuvlla ortopediijaingeneura- , reseptára- ja bátneteknihkkaoahpus .
Studiepermisjon med lønn	Lohkanvirgelohpi bálkkáin
Siden 1979 har det vært gitt tilskudd til kommuner i Nordland , Troms og Finnmark som har gitt lærere permisjon med lønn for å ta videreutdanning i samisk .	1979 rájes lea addojuvvon doarjja gielddaide Nordlándii , Romsii ja Finnmárkui mat leat addán virgelobi bálkkáin váldit lasseoahpu sámegielas .
Forutsetningen er at læreren forplikter seg til å undervise i språkblandingsdistrikt .	Ovdehussan lea ahte oahpaheaddji geatnegahttá iežas oahpahit giellaseaguhusguovlluin .
Denne bindingstiden ble endret fra 5 til 2 år i 1998 .	Dát čatnasanáigi rievdaduvvui 5 jagis 2 jahkái 1998 .
For årene 1998- 2000 ble det i Nordland , Troms og Finnmark innvilget studiepermisjoner med lønn tilsvarende 12 helårsstudier .	Jagiin 1998–2000 juolluduvvojedje Nordlánddas , Romssas ja Finnmárkkus lohkanvirgelobit bálkkáin mat vástidit 12 ollesjahkelohkama .
Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to tilsvarende studiehjemler per år .	2002 rájes oažžu Stáhta oahppokantuvra Davvi-Trøndelágas guokte vástideaddji lohkanvirggi juohke jagi .
Disse skal tildeles lærere for videreutdanning i sørsamisk , med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk .	Dát galget juolluduvvot oahpaheddjiide vai váldet lasseoahpu oarjelsámegielas , oktan čatnasanáiggiin skuvllain mat addet oarjelsámegiela oahpaheami .
Nedskrivning av studielån	Oahppoloana oanidus
Lånetakere i Statens lånekasse for utdanning som bor og arbeider i Finnmark , eller i en av de syv virkemiddelkommunene i Nord-Troms , får nedskrevet lånet sitt med 10 pst. av opprinnelig lånebeløp , maksimalt kr 16 500 for hvert år de har opphold og arbeid i virkeområdet .	Stáhta loatnakássa oahpu várás nammasaš oahpporuhtadanlágadusa loanaheaddjit geat ásset ja barget Finnmárkkus , dahje ovtta čieža váikkuhangaskaoapmegielddas Davvi-Romssas , ožžot oaniduvvot loanaset 10 proseanttain álgovuolggalaš loatnasupmis , eanemustá kr 16 500 juohke jagi nammii maid leat orron ja bargan doaibmaguovllus .
Stipend	Stipeanda
Utdanningsstøtte gis i samsvar med lov om utdanningsstøtte til elever og studenter .	Oahppodoarjja addojuvvo lága mielde oahppodoarjaga birra ohppiide ja studeanttaide .
Det gis særskilte stipender til borteboende elever i videregående opplæring fra Nord- Troms og Finnmark .	Addojuvvojit sierra stipeanddat joatkkaoahpahusa ohppiide geat eai oro ruovttus ja geat leat Davvi-Romssas dahje Finnmárkkus eret .
Sametinget har en stipendordning for alle elever som har samisk som fag i videregående skole .	Sámedikkis lea stipeandaortnet buot ohppiide geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas .
Antall elever er økende fra år til år .	Ohppiid lohku lassána jagis jahkái .
10.7 Samisk forskning	10.7 Sámi dutkan
10.7.1 Status og strategier	10.7.1 Dilli ja strategiijat
Forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap har tradisjonelt vært , og er fortsatt , dominerende innen samisk forskning .	Humaniora ja servodatdiehtaga dutkan lea árbevirolaččat leamaš , ja lea ain , ráđđejeaddji sámi dutkamis .
Det er fortsatt også behov for rettsforskning om samiske sedvaner og om relasjonen mellom statssamfunnet og samene opp gjennom tiden .	Ain lea dárbu riektedutkamii sámi virolašvuođaid birra ja stáhtaservodaga ja sámiid gaskavuođa birra áiggiid čađa .
Det er viktig å få kartlagt og dokumentert samefolkets tradisjonelle kunnskaper om natur , økologi og bruksformer i samiske områder .	Deaŧalaš lea oažžut guorahallojuvvot ja duođaštuvvot sámeálbmoga árbevirolaš dieđuid luonddu , ekologiija ja geavahanvugiid birra sámi guovlluin .
Forskningen bør også ha fokus mot å frambringe kunnskap om dagens situasjon .	Dutkan berre maiddái garrasit guovdilastit oččodit ovdan dieđu dálá dili birra .
Den bør rettes mot samiske samfunnsforhold , forholdet mellom storsamfunnet og det samiske samfunnet , ivareta kjønnsperspektivet og bringe fram mer kunnskap om kvinners situasjon i samfunnet .	Dat berre guorahallat sámi servodatdilálašvuođaid ja stuorraservodaga ja sámi servodaga gaskavuođa , áimmahuššat sohkabealperspektiivva ja buktit ovdan eanet dieđu nissoniid dili birra servodagas .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet ønsker ikke at deres forskningsrådsmidler knyttes til spesifikke føringer , men at disse midlene går til grunnforskning på bredt grunnlag .	Girko- , oahppo- ja dutkandapartemeanta ii háliit ahte sin dutkanráđđeruđat čadnojuvvojit erenoamáš stivremiidda , muhto ahte dát ruđat mannet vuođđodutkamii govdes vuđđosa alde .
Det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart .	Sámi dutkanbiras lea unni ja hearki .
Det er behov for å rekruttere flere samer til den samiske forskningen , for videre oppbygging av kompetanse og for kommunikasjon mellom forskere på feltet .	Dárbbašlaš lea bestet eanet sámiid sámi dutkamii vai gelbbolašvuohta ain huksejuvvo ja dutkit gulahallet dán suorggis .
Høy samisk kompetanse innenfor ulike fagområder er av avgjørende betydning for å sikre samisk språk , kultur og samfunnsliv for fremtiden .	Alla sámi gelbbolašvuođas iešguđet fágaduovdaga siskkabealde lea mearrideaddji mearkkašupmi sámi giela , kultuvrra ja servodateallima váfisteapmái boahtteáigái .
Det er også viktig at det samiske språket brukes mer i forskning og forskningsformidling .	Deaŧalaš lea maiddái ahte giella geavahuvvo eanet dutkamis ja dutkangaskkusteamis .
Terminologiutvikling innen de ulike disiplinene står her sentralt .	Terminologiijagárgedeapmi iešguđet suorggi siskkabealde lea dás guovdil .
Den samiske forskningen foregår særlig ved Universitetet i Tromsø , Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt , og disse har også etablert et nettverk for urfolksforskning .	Sámi dutkan dáhpáhuvvá erenoamážit Romssa universitehtas , Sámi allaskuvllas ja Sámi Instituhtas , ja dát leat maiddái álggahan eamiálbmotdutkama fierpmádaga .
Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særskilt ansvar for sørsamisk språk og kultur .	Davvi-Trøndelága allaskuvllas lea vásedin ovddasvástádus oarjelsámi gielas ja kultuvrras .
Høgskolen i Bodø har ansvar for lulesamisk .	Budejju allaskuvllas lea ovddasvástádus julevsámegielas .
Reindriftens Utviklingsfond ( RUF ) får bevilget 5 mill. kroner til forskning og forskningsformidling over årlig reindriftsavtale mellom staten og Norges Reindriftsamers Landsforbund .	Boazodoalu Ovdánahttinfoanda ( BOF ) oažžu juolluduvvot 5 milj. kruvnnu dutkamii ja dutkangaskkusteapmái jahkásaš boazodoallošiehtadusa bokte stáhta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi gaskkas .
Det vises også til forskningsarbeid initiert av Arktisk råd , jf. kap. 16 .	— ujuhuvvo maiddái dutkanbargui masa Arktalaš Ráđđi lea dahkan álgaga , vrd. kap. 16 .
I St.meld. nr. 36 ( 1992–93 ) Forskning for fellesskapet , ble Norges Forskningsråd og Sametinget bedt om å « vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning » og « peke ut hvilke områder de mener bør prioriteres » .	St.meld. nr. 36 ( 1992–93 ) Forskning for fellesskapet ( Dutkan searvevuhtii ) bivdojuvvojedje Norgga dutkanráđđi ja Sámediggi « árvvoštallat guđe láhkai galgá skáhppot dárbbašlaš gelbbolašvuođa sámi dutkama siskkabealde » ja « čujuhit guđe duovdagiid sii oaivvildit berre vuoruhit » .
St.meld. nr. 52 ( 1992–93 ) Om norsk samepolitikk , gjentok oppfordringen med følgende tilføyelse : « Det bør gjøres en prinsipiell vurdering av samisk forskning og hvordan Norges Forskningsråd best kan ivareta samiske interesser » .	St. dieđ. nr. 52 ( 1992–93 ) Norgga sámepolitihka birra geardduhii ávžžuhusa čuovvovaš lasáhusain : « Berre dahkkojuvvot prinsihpalaš árvvoštallan sámi dutkamis ja mo Norgga dutkanráđđi buoremusat sáhttá áimmahuššat sámi beroštusaid . »
Sametingets del av utredningsarbeidet ble ferdig i 1996 og konsentrerte seg om rammevilkår for og organisering av samisk forskning .	Sámedikki oassi čielggadanbarggus gárvánii 1996 ja guovdilasttii sámi dutkama rámmaeavttuid ja organiserema .
Forskningsrådets utredning forelå i 1998 og beskriver hovedtrekk og behov bl.a. om kunnskapstilfang , rekruttering og faglige nettverk .	Dutkanráđi čielggadus gárvánii 1998 ja válddaha váldosárgosiid ja dárbbuid earret eará diehtoávdnasiid , bestema ja fágalaš fierpmádagaid hárrái .
St.meld. nr. 39 ( 1998–99 ) Forskning ved et tidsskille , legger vekt på behovet for videre oppbygging av kompetanse innenfor samisk forskning .	St.meld. nr. 39 ( 1998–99 ) Forskning ved et tidsskille ( Dutkan áigeearus ) deattuha dárbbu viidáset hukset gelbbolašvuođa sámi dutkama siskkabealde .
Det understrekes at institusjonene selv må ta aktivt ansvar for rekruttering til feltet .	Deattuhuvvo ahte institušuvnnat fertejit ieža árjjálaččat váldit ovddasvástádusa bestemis dán suorgái .
Likeledes oppfordres Norges forskningsråd til å se på hvordan rekrutteringen til samisk forskning kan forbedres .	Seamma láhkai ávžžuhuvvo Norgga dutkanráđđi geahččat mo besten sámi dutkamii sáhttá buoriduvvot .
I meldingen sies det også at Forskningsrådet bør ta initiativ innenfor samisk forskning på alle sine områder , og at Forskningsrådet bør være bevisst på at samiske interesser og kompetanse er representert i rådets organer .	Dieđáhusas daddjojuvvo maiddái ahte Dutkanráđđi berre dahkat álgaga sámi dutkama siskkabealde buot iežas duovdagiin , ja ahte Dutkanráđđi berre leat dihtomielalaš das ahte sámi beroštusat ja gelbbolašvuohta lea ovddastuvvon ráđi orgánain .
Sametinget mener at det er behov for en samisk forskningspolitikk og forskningspolitiske styringsorganer som kan ivareta det samiske samfunnets behov for og innflytelse på samisk forskning .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu sámi dutkanpolitihkkii ja dutkanpolitihkalaš stivrenorgánaide mat sáhttet áimmahuššat sámi servodaga dárbbuid ja váikkuhanfámu sámi dutkamii .
Tingets målsetting er at det etableres et nordisk samisk forskningsråd som omfatter hele det samiske bosettingsområdet ( jf. Sametingets årsmelding 1999 ) .	Dikki juksanmearri lea ahte álggahuvvo davviriikkalaš sámi dutkanráđđi mii fátmmasta olles sámi ássanguovllu ( vrd. Sámedikki jahkedieđáhusain 1999 ) .
10.7.2 Samisk forskning gjennom Norges forskningsråd	10.7.2 Sámi dutkan Norgga dutkanráđi bokte
Forskningsrådet vedtok høsten 2000 en handlingsplan for samisk forskning .	Dutkanráđđi mearridii čakčat 2000 sámi dutkama doaibmaplána .
Denne bygger på henstillingene i St.meld. nr. 52 ( 1992–93 ) Om norsk samepolitikk og st. meld nr. 39 ( 1998–99 ) Forskning ved et tidsskille , og på utredningene som ble gjort av Sametinget og forskningsrådet i 1996 og 1998 .	Dát vuođđuduvvá ávžžuhusaide mat leat st. dieđ. nr. 52 ( 1992–93 ) Norgga sámepolitihka birra ja st.meld. nr. 39 ( 1998–99 ) Forskning ved et tidsskille ( Dutkan áigeearus ) , ja čielggadusaide maid Sámediggi ja dutkanráđđi dahke 1996 ja 1998 .
Handlingsplanen inneholder følgende tiltak innenfor samisk forskning :	Doaibmaplána sisdoallá čuovvovaš doaibmabijuid sámi dutkama siskkabealde :
kartlegging av kunnskapsstatus	– diehtodili kárten
arbeid med etiske problemstillinger	– bargu etihkalaš čuolbmabidjamiiguin
synliggjøring og inkludering i Forskningsrådets programmer og tiltak	– oinnolažžan dahkan ja mieldeváldin Dutkanráđi prográmmaide ja doaibmabijuide
representasjon av samiske interesser og kompetanse i Forskningsrådets organer	– sámi beroštusaid ja gelbbolašvuođa ovttastupmi Dutkanráđi orgánain
regelmessig kontakt med Sametinget	– jeavddalaš oktavuohta Sámedikkiin
samisk forskningsprogram	– sámi dutkanprográmma
Det samiske forskningsprogrammet er et av de viktigste elementene i handlingsplanen .	Sámi dutkanprográmma lea okta deaŧalaččamus osiin doaibmaplánas .
Programmets hovedmål er å stimulere til forskning som kan gi ny forståelse , nye perspektiver og tverrfaglig samarbeid .	Prográmma váldoulbmil lea arvvosmahttit dutkamii mii sáhttá addit ođđa áddejumi , ođđa perspektiivvaid ja fágaidgaskasaš ovttasbarggu .
Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt , forskningsområder og miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte forskningsdisiplinene og – miljøene ved universitetene .	Prográmma galgá áimmahuššat ja gárgedit fágasurggiid , dutkanduovdagiid ja birrasiid main osohahkii leat unnit dutkanárbevierut go universitehtaid árbevirolaš ja sajáiduvvan dutkansurggiin ja birrasiin .
Samtidig skal programmet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere .	Seammás galgá prográmma veahkehit hukset diehtovuđđosa mii sáhttá leat ávkin sihke sámi ja dáža mearrádusdahkkiide .
Programmet løper i perioden 2001–2005 med oppstart av de konkrete prosjektene i 2002 .	Prográmma manná áigodagas 2001–2005 ja konkrehta projeavttat álggahuvvojit 2002 .
Det er oppnevnt et programstyre som også skal være et rådgivende organ i samiske spørsmål innen Forskningsrådet .	Prográmmastivra lea nammaduvvon ja dat galgá leat ráđđeaddi orgánan sámi gažaldagain Dutkanráđi siskkabealde .
Programmet har foreløpig et budsjett på 4 mill kr pr. år .	Prográmmas lea vuos jahkásaččat 4 milj. kruvdnosaš budjeahtta .
10.7.3 Nordisk Samisk Institutt	10.7.3 Sámi Instituhtta
Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino er en fellesnordisk institusjon under Nordisk Ministerråd , opprettet i 1973 .	Sámi Instituhtta Guovdageainnus lea oktasaš davviriikkalaš institušuvdna Davviriikkaid Ministtarráđi vuolde , álggahuvvon 1973 .
Instituttet har som formål , gjennom forskning , å styrke og utvikle samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Instituhtas lea ulbmilin , dutkama bokte , nannet ja gárgedit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
Nordisk Samisk Institutt har i de senere årene gjennomgått administrative og organisatoriske endringer som har bidratt til å styrke instituttets forskningsmessige profil .	Sámi Instituhtta lea dáid maŋimuš jagiid čađahan administratiiva ja organisatuvrralaš nuppástusaid mat leat veahkehan nannet instituhta dutkanprofiilla .
Forskningsinnsatsen dekker emneområdene samisk samfunnsforskning med fokus på endringsprosesser i samfunnet , samisk språkforskning med erverv av ny kunnskap for anvendelse i språkrøkt , og rettsforskning med erverv av kunnskap om vilkår for å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og en bærekraftig utvikling for samene .	Dutkanárjjat gokčet fáddáduovdagiid nugo sámi servodatdutkama mas guovdilastojuvvojit nuppástusproseassat , sámi gielladutkan mas ođđa diehtu dábuhuvvo gielladikšuma atnui , ja riektedutkan mas dábuhuvvo diehtu eavttuid birra váfistit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosa ja guoddinnávccalaš gárgedeami sámiide .
Instituttet er , gjennom den någjeldende budsjettavtalen med Nordisk Ministerråd , pålagt å formalisere samarbeidet med Samisk høgskole med tanke på en rasjonell forvaltning av institusjonenes ressurser , eventuelt med sikte på en samlokalisering av virksomheten .	Instituhtta lea , dálá gustojeaddji budjeahttašiehtadusa bokte Davviriikkaid Ministtarráđiin , skihkkejuvvon formaliseret ovttasbarggu Sámi allaskuvllain , institušuvnna veahkkeváriid ulbmillaš hálddaheami dihtii , vejolaččat doaimmaid ovtta báikái bidjama dihtii .
10.7.4 Reindriftens utviklingsfond	10.7.4 Boazodoalu ovdánahttinfoanda
Reindriftens utviklingsfond ( RUF ) får årlige bevilgninger til forskning og formidling over reindriftsavtalen mellom staten og Norges Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) .	Boazodoalu ovdánahttindoanda ( BOF ) oažžu jahkásaš juolludusaid stáhta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ( NBR ) gaskasaš boazodoallošiehtadusa bokte .
For avtaleperioden 2000–2001 var bevilgningen på 5 mill. kroner .	iehtadusáigodahkii 2000–2001 lei juolludus 5 milj. kruvnnu .
Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for fondet som har et eget styre .	Boazodoallohálddahus Álttás lea čállingoddin fondii mas lea sierra stivra .
Den reindriftsforskningen som utføres med midler fra RUF skal bidra til at det fremskaffes næringsrettet kunnskap som er anvendbar for reindriftsnæringen , forvaltningen , politikere og samfunnet .	Boazodoallodutkan mii dahkkojuvvo BOF:a ruđaiguin , galgá veahkehit skáhppot ealáhussii guoski dieđu mii lea anihahtti boazodoalloealáhussii , hálddahussii , politihkkariidda ja servodahkii .
En ny strategiplan for perioden 2002–2005 er utarbeidet og sendt på høring .	Ođđa strategiijaplána áigodahkii 2002–2005 lea ráhkaduvvon ja sáddejuvvon gulaskuddamii .
10.8 Opplæringstiltak for voksne	10.8 Oahpahandoaibmabijut rávisolbmuide
10.8.1 Språkkurs	10.8.1 Giellakurssat
Institusjonen FB Fjernundervisning har tilbud om to kursrekker i samisk som fjernundervisning : Davvin 1- 4 og Sámás 1–3 .	Institušuvdna FB Fjernundervisning ( FB Gáiddusoahpahus ) fállá guokte sámegiela kursaráiddu gáiddusoahpahussan : Davvin 1- 4 ja Sámás 1–3 .
Kursene er fullfinansiert av staten og er gratis for deltakerne under forutsetning av fullføring av kurs .	Kurssaid lea ollásit stáhta ruhtadan ja dat leat nuvttá oassálastiide dainna ovdehusain ahte čađahit kurssaid .
Samordningsutvalget for Finnmark Utdanningsregion delfinansierte også lese- og skrivekurs for voksne i de samiske områdene .	Finnmárkku oahppoguovllu bálddalastinlávdegoddi ruhtadii osohahkii maiddái čállin- ja lohkankurssaid sámi guovlluid rávisolbmuide .
10.8.2 Samiske studieforbund	10.8.2 Sámi oahppolihtut
Det er to samiske studieforbund , Norske Samers Riksforbund , der studievirksomheten er ivaretatt av Samisk Studieutvalg ( SOL ) og Samenes Landsforbund ( SLF ) .	Guokte sámi oahppolihtu gávdnojit , Norgga Sámiid Riikkasearvi , man oahppodoaimma áimmahuššá Sámi Oahppolávdegoddi ( SOL ) ja Sámiid Eatnansearvi ( SLF ) .
For 1999 rapporterte SOL 10 253 studietimer med lærer og 2 218 studietimer uten lærer .	1999 ovddas raporterii SOL 10 253 oahppodiimmu main lei oahpaheaddji ja 2 218 almmá oahpaheaddjihaga .
SLF rapporterte i 1999 50 studietimer med lærer og 213 studietimer uten lærer .	SLF raporterii 1999 50 oahppodiimmu oktan oahpaheddjiin ja 213 oahppodiimmu oahpaheaddjihaga .
10.8.3 Grunnskoleopplæringen for voksne samer	10.8.3 Vuođđoskuvlaoahpaheapmi rávis sámiide
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97 ) ble innført i grunnskoleopplæringen for voksne skoleåret 1999/2000 .	10-jagi vuođđoskuvlla oahppaplánadagus ( O97 ) sisafievrriduvvui rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpaheapmái 1999/2000 .
Fra samme tidspunkt gjaldt Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97S ) i grunnskoleopplæring av voksne samer i det samiske læreplanverkets virkeområde .	Seamma áigemuttus gustogođii Sámi oahppaplánadagus 10-jagi vuođđoskuvlii ( O97S ) rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpaheamis sámi oahppadahkosa doaibmaguovllus .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil utvikle en veiledning i grunnskoleopplæring for voksne tilpasset L 97. Veiledningen skal inneholde et kapittel som omtaler tilpasning til opplæring av samiske voksne basert på Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta áigu gárgedit oaivadusa rávisolbmuid oahpahussii mii lea heivehuvvon O97:i . Oaivadus galgá sisdoallat kapihttala mii máinnaša rávisolbmuid oahpaheami mii vuođđuduvvá Sámi oahppaplánadahkosii 10-jagi vuođđoskuvlla várás .
Arbeidet utføres i et samarbeid mellom departementet og Sametingets opplæringsavdeling .	Bargu dahkkojuvvo ovttasbarggus gaskal departemeantta ja Sámedikki oahpahusossodaga .
10.9 Tiltak	10.9 Doaibmabijut
Som et ledd i den nasjonale satsingen på IKT i utdanningen forsterkes arbeidet med utvikling av digitale læremidler .	Oassin oahpu riikkagottálaš IKT-rahčamušas nannejuvvo digitála oahppaneavvuid gárgedanbargu .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil få en offentlig institusjon med nødvendig kompetanse til å styre skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta oažžu almmolaš institušuvnna mas lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta , stivret skuvladoaimma IKT-rahčamuša sámi oahpaheamis .
Prosjektet Kartleggingsprøve i leseferdighet på samisk vil bli sluttført i 2001 .	Projeakta Sámegiela lohkandáiddu kárteniskkus gárvvistuvvo 2001 .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke framtida til de samiske videregående skolene .	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat nannejit sámi joatkkaskuvllaid boahtteáiggi .
I dette arbeidet må en ha oppmerksomhet rettet både mot skolenes organisatoriske tilhørighet og samarbeidforhold .	Dán barggus ferte fuopmášupmi giddejuvvot sihke skuvllaid organisatuvrralaš gullevašvuhtii ja ovttasbargogaskavuođaide .
Det videre arbeidet med oppfølging av evalueringen av Reform 94 vil bli gjennomført i et samarbeid mellom Sametinget og Læringssenteret .	Ođastusa 94 árvvoštallama viidáset čuovvolanbargu čađahuvvo ovttasbarggus gaskal Sámedikki ja Oahppanguovddáža .
Regjeringen ønsker å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning , både ved Samisk høgskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer .	Ráđđehus háliida viidát guorahallat sámi oahpu ja dutkama , sihke Sámi allaskuvllas ja eará institušuvnnain iešguđet dásis .
Spørsmål som gjelder samisk lærerutdanning og som er foreslått i NOU 2000 : 3 , vil bli behandlet i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002 .	Gažaldagat mat gustojit sámi oahpaheaddjeohppui ja mat leat evttohuvvon NA—:s 2000 : 3 , gieđahallojuvvojit sierra kapihttalis oahpaheaddjeoahppodieđáhusas 2002 .
Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to studiehjemler per år , som tildeles lærere for videreutdanning i sørsamisk med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk .	2002 rájes oažžu Stáhta oahppokantuvra Davvi-Trøndelágas guokte lohkanvirggi jahkásaččat , mat juolluduvvojit oahpaheddjiide váldit lasseoahpu oarjelsámegielas oktan čatnasanáiggiin skuvllain main addojuvvo oarjelsámegiela oahpaheapmi .
Regjeringen vil bidra til å få fram kunnskap som kan styrke , bevare og utvikle det samiske samfunnet og vil arbeide for en bedre samordning mellom departementenes FoU-innsats på det samiske området .	Ráđđehus áigu veahkehit oažžut ovdan dieđu mii sáhttá nannet , seailluhit ja gárgedit sámi servodaga , ja áigu bargat buoridit bálddalastima departemeanttaid DjO-doaimma gaskkas sámi duovdagis .
Regjeringen legger vekt på at kunnskaper om kvinners rolle og posisjon i det samiske samfunnet blir belyst , og at samenes tradisjonelle kunnskaper kartlegges og dokumenteres .	Ráđđehus atná dettolažžan ahte dieđut nissoniid rolla ja sajádaga birra sámi servodagas čuvgejuvvojit , ja ahte sámiid árbevirolaš dieđut ja máhtut kártejuvvojit ja duođaštuvvojit .
Regjeringen vil , sammen med Norges forskningsråd , Sametinget og samiske forskningsmiljøer , arbeide for mer samordning av samisk forskning i nordisk sammenheng .	Ráđđehus áigu , ovttas Norgga dutkanráđiin , Sámedikkiin ja sámi dutkanbirrasiiguin , bargat eanet bálddalastit sámi dutkama davviriikkalaš oktavuođas .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår	9 Sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandilli
Menneskene er samfunnets viktigste ressurs .	Olbmot leat servodaga deaŧaleamos resurssat .
Forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel , trygghet og utvikling .	Ruovttu ja lagaš birrasa dilli lea deaŧalaš vai mánát ja nuorat bures loktet áiggi ja vai sii leat oadjebasat ja besset ovdánit .
Gjennom sosial læring , utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar , vise omsorg , utvikle kritisk sans og selvtillit .	Sosiála oahpaheami bokte , oahpahusa ja mieldedoaibmama bokte galget mánát oahppat oažžut ovddasvástádusa , čájehit fuola , ovddidit kritihkalaš návccaid ja iešdovddu .
Regjeringen vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn , og på å styrke Norge som kunnskapsnasjon .	Ráđđehus áigu ollu deattuhit ráhkadit buriid ja oadje ­bas bajásšaddan- ja oahpahuseavttuid mánáide , ja dat áigu maid nannet Norgga máhttonašuvdnan .
Regjeringen vil sikre og styrke barns rettigheter , og vil aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomité for barn som etterser at FNs barnekonvensjon følges opp .	Ráđđehus áigu sihkkarastit ja nannet mánáid vuoigatvuođaid , ja áigu aktiivvalaččat čuovvolit daid ávžžuhusaid mat bohtet ON áššedovdijoavkkus mánáide , mii galgá gozihit ahte mánáidkonvenšuvdna čuovvoluvvo .
Regjeringen skal legge til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem .	Ráđđehus galgá láhčit dili nu ahte eambbo guldalit mánáid ja nuoraid dakkár áššiin mat sidjiide gusket .
Med hensyn til valg av språk og kultur er mange samiske barn og unge i en situasjon som majoritetsbefolkningens barn og unge ikke opplever .	Go lea sáhka giela ja kultuvrra válljemis , de leat ollu sámi mánát ja nuorat dakkár dilis maid eanetlohkoálbmoga mánát eai vásit .
Samiske barn og unges oppvekst foregår i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering .	Sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddan lea gaskal árbevirolaš ja ođđaáigásaš eallima .
På den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon , og på den andre siden storsamfunnets innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder .	Nuppi bealde lea sámi servodaga dihtomielat oktavuohta iežas árbevirrui , ja nuppi bealde lea stuoraservodaga báidnin ja nuppástuhttingáibádusat juohke suorgái eallimis .
Figur 10.1 Samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur , språk og identitet .	Govus 10.1 Sámi mánát ja nuorat galget beassat šaddat bajás oadjebasvuođain iežaset kultuvrii , gillii ja identitehtii .
Kilde : Márkomeannu	Gáldu : Márkomeannu
Mange har tilpasset seg storsamfunnets krav og forventninger , men har også et aktivt og bevisst forhold til egen kulturell bakgrunn .	Máŋggas leat iežaset heivehan stuoraservodaga gáibádusaide ja vuordámušaide , muhto sis lea maid aktiiva ja dihtomielalaš oktavuohta iežaset kultuvrralaš duogážii .
Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med fordommer og uvitenhet om samiske verdier og tradisjoner .	Sámi mánát ja nuorat válljejit iešguđetlágan vugiid deaivvadit ovdagáttuiguin ja diehtemeahttunvuođain sámi árvvuid ja árbevie ­ruid birra .
Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter .	Muhtimat válljejit muhtin muddui čiegadit iežaset sámi gullevašvuođa vai garvet unohasvuođaid .
Andre igjen velger å profilere det samiske , gjør det til en styrke i livet og arbeider for å endre fordommer .	Muhtimat gis válljejit čájehit sámivuođa , dahkat dan nanusvuohtan iežaset eallimis ja bargat dan ala ahte rievdadit ovdagáttuid .
Mange samiske barn og unge i dag er slektsmessig flerkulturelle .	Dán áigge leat oallut sámi mánát ja nuorat máŋggakultuvrralaččat soga dáfus .
Mange verken kan eller ønsker å bli kategorisert som bare same eller bare norsk .	Oallugat eai sáhte eai ge oba háliit ge gohčoduvvot dušše sápmelažžan dahje dušše dáččan .
Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur , språk og identitet .	Ráđđehusa mihttomearri lea ahte sámi mánát ja nuorat galget beassat šaddat bajás oadjebasvuođain iežaset kultuvrii , gillii ja identitehtii .
9.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter	9.1 ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaid birra
FNs konvensjon om barnets rettigheter bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile , politiske , økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter .	ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaid birra lea huksejuvvon dan ipmárdussii ahte mánáin lea dárbu erenoamáš suddjejupmái ja dat lea siviila , politihkalaš , ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra .
Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen .	Ráđđehus bargá aktiivvalaččat ovddidit mánáid vuoigatvuođaid konvenšuvnna mielde .
Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling .	Konvenšuvdna váldá ee. vuhtii ahte juohke álbmoga árbevierut ja kultuvrralaš árvvut mearkkašit ollu máná suddjemii ja harmonalaš ovdáneapmái .
Barnekonvensjonen har to bestemmelser som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter , art. 17 ( d ) og 30 .	Mánáidkonvenšuvnnas leat guokte mearrádusa mat erenoamážit namuhit álgoálbmotmánáid vuoigatvuođaid , art. 17 ( d ) ja 30 .
Art. 17 ( d ) etablerer en forpliktelse for staten til å « oppmuntre » media til å ta spesielle hensyn til minoritetsbarns og urfolksbarns språklige behov .	Art. 17 ( d ) cealká stáhtas leat geatnagasvuohtan « movttiidahttit » mediat váldit erenoamážit vuhtii unnitlohkoál-bmoga mánáid ja álgoálbmotmánáid gielalaš dárbbuid .
Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp : « I land hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter eller urfolk , skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolk , ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur , å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk . »	Artihkal 30 addá čuovvovaš oppalaš prinsihpa : « Riikkain gos leat čearddalaš , oskku dahje gielalaš minoritehtat dahje álgoálbmogat , ii galgga muhtin mánná gii gullá dakkár minoritehtii dahje álgoál ­bmogii biehttaluvvot ovttas iežas joavkku eará miellahtuiguin eallit iežas kultuvrras , dovddastit ja bálvalit iežas oskku ja geavahit iežas giela . »
FNs barnekomités uttalelser til statspartene om urfolksbarns rettigheter inneholder en lang rekke anbefalinger .	ON mánáidlávdegotti cealkámušat stáhtaide mat leat álgoálbmotmánáid vuoigatvuođaid birra sisttisetdollet máŋga ávžžuhusa .
Staten skal respektere urfolksbarns rett til å bevare egen identitet .	Stáhta galgá atnit gutnis álgoálbmotmánáid rievtti doalahit iežaset identitehta .
Personnavn er sammen med språk og kultur blant de viktigste identitetsfaktorer for enhver person .	Olbmonamat oktan gielain ja kultuvrrain leat deaŧaleamos identitehtaoasit juohke ­olbmui .
Komiteen ber da også om at statspartene iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at urfolksbarn kan nyte godt av sin kultur og bruke sitt språk .	Lávdegoddi bivdá ge maid stáhtaid álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid vai sihkkarasttáše álgoálbmotmánáid beassat buorrin atnit iežaset kultuvrra ja maid atnit iežaset giela .
De internasjonale forpliktelsene har betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barn og unges rettigheter og oppvekstvilkår .	Riikkaidgaskasaš geatnegasvuođat mearkkašit Norgga eiseválddiid politihka máŋgga suorggis mat gusket sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuođaide ja bajásšaddandillái .
Viktige områder som helse- og sosialtilbud , barnevern , barnehage , grunnskole , videregående skole , kultur- og fritidstilbud , media og andre områder har offentlige myndigheter et ansvar for .	Almmolaš eiseválddiin lea ovddasvástádus deaŧalaš surggiin nu movt dearvvašvuođa- ja sosiálfálaldagain , mánáidsuodjalusas , mánáidgárddiin , vuođđoskuvllas , joatkka ­skuvllas kultur- ja astoáigefálaldagain , mediain ja eará surggiin .
Men staten har også ansvar for å overvåke at rettighetene blir fulgt opp av andre .	Muhto stáhtas lea maid ovddasvástádus gozihit ahte earát čuovvolit daid vuoigatvuođaid .
Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre en oppvekst hvor samiske barn og unge får muligheter til å styrke sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet .	Suohkaniin lea erenoamáš ovddasvástádus sihkkarastit dakkár bajásšaddama mas sámi mánát ja nuorat besset nannet iežaset identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii .
Norge rapporterer hvert 5. år til FN om oppfølgingen av barnekonvensjonen .	Norga raportere juohke 5. jagi ONii mánáidkonvenšuvnna čuovvoleami .
Under artikkel 30 redegjøres det for tiltak overfor samiske barn og ungdom .	30. artihkkalis čilgejuvvojit doaibmabijut sámi mánáide ja nuoraide .
I Norges 3. rapport ( 2003 ) ble det bl.a. redegjort for opplæringsloven av 1999 som bl.a. innebar en styrking av elevers rettigheter til opplæring i og på samisk .	Norgga 3. raporttas ( 2003 ) čilgejuvvui ee. oahpahuslága 1999 čuovvoleapmi , mii ee. sisttisdoallá ohppiid vuoigatvuođa oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii .
Det ble videre redegjort for et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur .	Muđui čilgejuvvui sierra mánáidgárdedoarjaga birra daid mánáidgárddiid hárrái main lea mearrádus ahte dat huksejit doaimmaset sámi gillii ja kultuvrii .
( Jfr. Norges 3. rapport , pkt. 587 – 589 . )	( Gč. Norgga 3. raportta , č. 587 – 589 . )
FNs barnekomité hadde ingen merknader til Norges 3. rapport hva angår samiske barn og unge .	ON mánáidlávdegottis eai lean makkárge mearkkašumit Norgga 3. raportii go lea sáhka sámi mánáin ja nuorain .
I 2006 ble det produsert en ny plakat med kortversjonen av barnekonvensjonen .	2006:s ráhkaduvvui ođđa plakáhta masa oanehaččat lea čállojuvvon mánáidkonvenšuvdna .
Plakaten ble trykket på bokmål , nynorsk og nordsamisk og distribuert til alle landets kommuner , skoler , barnehager , etc. .	Plakáhta čállojuvvui girjedárogillii , ođđadárogillii ja davvisámegillii ja dat juhkkojuvvui buot riikka suohkaniidda , skuvllaide , mánáidgárddiide jna. .
En ny bokmålsversjon av barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller ble dessuten oversatt til nynorsk og samisk .	Muđui jorgaluvvui ođđa veršuvdna mánáidkonvenšuvnnas oktan lassibeavdegirjjiiguin ođđadárogillii ja sámegillii .
Både plakaten og konvensjonsteksten er tilgjengelig på Barne- og likestillingsdepartementets nettsider .	Sihke plakáhta ja konvenšuvdnateavstta sáhttá lohkat Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta neahttasiidduin .
Norges 4. rapport er avlevert i februar 2008 .	Norgga 4. raporta geigejuvvui guovvamánus 2008:s .
Under artikkel 30 redegjøres for nye lovbestemmelser og tiltak overfor samiske barn i barnehage og overfor samiske elever i grunnskolen , inkludert tiltak gjennom Kunnskapsløftet .	Artihkkala 30 vuolde čilgejuvvojit ođđa láhkamearrádusat ja doaibmabijut mat leat sámi mánáide mánáidgárddiin ja sámi ohppiide vuođđoskuvllas , oktan doaibmabijuiguin mat leat Máhttoloktemis .
Det redegjøres for prosjektet « Samiske veivisere » , spesielle tilskudd til idrett , samisk ungdomskonferanse og driftstilskudd til samiske barne- og ungdomsorganisasjoner .	Prošeakta « Sámi ofelaččat » , erenoamáš juolludeamit falástallamii , sámi nuoraidkonferánsii ja doaibmadoarjja sámi mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaide maid čilgejuvvojit .
Det redegjøres også for spesielle tiltak innenfor barnevernet til samiske barn .	Erenoamáš doaibmabijut mánáidsuodjalusas sámi mánáide maid čilgejuvvojit .
Kommunene har en sentral rolle når det gjelder oppfølging av barnekonvensjonen , herunder barns rett til å si sin mening og bli hørt .	Suohkaniin lea deaŧalaš rolla čuovvolit mánáidkonvenšuvnna , ja dan vuollái gullá maid dat ahte mánáin lea riekti dadjat oainnuset ja sin galgá guldalit .
Barne- og likestillingsdepartementet inviterte derfor 8 kommuner , bl.a. Alta og Kautokeino , til å innhente synspunkter fra barn og unge på hvordan det er å vokse opp i Norge .	Danne bovdii Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta 8 suohkana , ee. álttá ja Guovdageainnu čohkket mánáid ja nuoraid oainnuid dan birra movt Norggas lea bajásšaddat .
Målet har vært både å engasjere barn og unge i rapporteringen til FN , og å videreutvikle kompetanse i kommunene når det gjelder å innhente og følge opp synspunkter fra barn og unge .	Mihttomearrin lea leamaš oččodit mánáid ja nuoraid mielde ONii raporteret , ja maid dat ahte buoridit suohkaniid gelbbolašvuođa mánáid ja nuoraid oainnuid čohkkemis ja čuovvoleamis .
NOVA har sammenfattet kommunenes rapporter , og en samlerapport følger som vedlegg til Norges 4. rapport til FNs barnekomité .	NOVA lea oktiičohkken suohkaniid raporttaid , ja čohkkejuvvon raporta lea mielddusin Norgga 4. raporttas ON mánáidlávdegoddái .
Et utkast til Norges 4. rapport ble høsten 2007 forelagt Sametinget .	Norgga 4. raportta álgočálus addojuvvui 2007 čavčča Sámediggái .
Sametinget ble bedt om å se spesielt på omtalen av samiske barn og unge , og komme med eventuelle bidrag .	Sámedikki bivde erenoamážit geahččat dan mii lea sámi mánáid ja nuoraid birra , ja muđui buktit lasáhusaid .
Det ble også arrangert et møte med Sametinget .	Čoahkkin maid dollojuvvui Sámedikkiin .
Sametinget har kommet med innspill til rapporten og deler av dette er tatt inn , bl.a. en generell omtale av utfordringer som Norge står overfor når det gjelder behovet for utvikling av samisk identitet og tilhørighet blant barn og unge , behovet for forsk ­ning på samiske barn og unges oppvekstvilkår , og behovet for samisk språk- og kulturkompetanse blant tilsatte i det offentlige tjenesteapparatet .	Sámediggi lea buktán cealkámušaid raportii ja muhtin oassi dain lea biddjojuvvon dasa mielde , ee. oppalaš čálus dain hástalusain mat Norggas leat go lea dárbu ovddidit mánáid ja nuoraid sámi identitehta ja gullevaš-vuođa , sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandili dutkat , ja go lea dárbu sámi giella- ja kulturgelbbolašvuhtii almmolaš bálvalusapparáhta bargiin .
9.2 Barneombudet	9.2 Mánáidáittardeaddji
Barneombudet er ombud for alle barn i Norge , inkludert samiske barn .	Mánáidáittardeaddji lea buot Norgga mánáid áittardeaddji , maiddái sámi mánáid .
Ombudets generelle arbeidsoppgaver er å sikre alle barn i Norge en god oppvekst og de rettigheter de har gjennom FNs barnekonvensjon .	áittardeaddji oppalaš bargodoaimmat lea sihkkarastit buot mánáide Norggas buori bajásšaddama ja sihkkarastit vuoigatvuođaid mat sis leat ON mánáidkonvenšuvnna bokte .
Dette arbeidet gjøres blant annet ved å overvåke at det sikkerhetsnettet som skal ta vare på barn i samfunnet fungerer .	Diet bargu dahkkojuvvo earret eará nu ahte gozihuvvo dan sihkkarvuođafierpmádaga doaibman mii galgá váldit vára mánáin servodagas .
Barneombudets arbeid for å bedre barns rettigheter generelt kommer også samiske barn og unge til gode .	Mánáidáittardeaddji bargu buoridit mánáid vuoigatvuođaid oppalaččat boahtá maid ávkin sámi mánáide ja nuoraide .
Når Barneombudet setter fokus på områder der barns rettigheter ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt , vil dette også være et arbeid for samiske barn .	Go mánáidáittardeaddji čalmmustahttá daid surggiin main mánáid vuoigatvuođat eai leat doarvái vuhtiiváldojuvvon , de dat bargu lea maid sámi mánáid várás .
Hovedfokus er å oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering .	Váldobargu lea olahit duohta ovttadássásaš meannudeami ja hehttet vealaheami .
Barneombudet har gjennom Barnekonvensjonens artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske barn og unges mulighet til å ivareta sin kultur .	Mánáidáittardeaddjis lea Mánáidkonvenšuvnna artihkkala 30 bokte ovddasvástádus čuovvolit sámi mánáid ja nuoraid vejolašvuođa bealuštit iežaset kultuvrra .
Ombudet har altså både et generelt ansvar og et spesielt ansvar for samiske barn og unge .	áittardeaddjis lea dasto sihke oppalaš ovddasvástádus ja erenoamáš ovddasvástádus sámi mánáin ja nuorain .
I 1994 engasjerte Barneombudet en egen samisk konsulent som hadde arbeidssted på Sametinget .	1994:s bijai Mánáidáittardeaddji virgái sierra sámi konsuleantta geas lei bargobáiki Sámedikkis .
Konsulentens oppgave var å arbeide for å ivareta samiske barn og unges rettigheter .	Konsuleantta bargu lei vuhtiiváldit sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuođaid .
Arbeidet ble oppsummert og avsluttet i to rapporter i 1995 , « Like som snøkrystaller » , som beskrev situasjonen for samiske barn og unge i Norge .	Barggu čoahkkáigesse ja loahpahedje guovtti raporttas 1995:s. « Ovttaláganat dego muohtačalmmit » , mii govvii Norgga sámi mánáid ja nuoraid dili .
I etterkant av disse rapportene har Barneombudet hatt faste årlige møter med Sametinget for å diskutere ulike spørsmål av betydning for samiske barn og unge .	Maŋŋil daid raporttaid leat Mánáidáittardead ­djis leamaš fásta jahkásaš čoahkkimat Sámedikkiin digaštallat iešguđetlágan áššiid mat gusket sámi mánáide ja nuoraide .
Barneombudet har også besøkt områder med samisk befolkning og snakket med fagpersoner innen barnevern , psykisk helsevern og skolesektor , samt besøkt flere samiske barnehager .	Mánáidáittardeaddji lea maid finadan iešguđet guovlluin gos sámit orrot ja ságastallan mánáidsuodjalusa , psykalaš dearv-vašvuođasuodjalusa ja skuvlasuorggi fágaolbmuiguin , ja maid finadan máŋgga sámi mánáidgárddis .
Ombudet har også årlig deltatt på oppvekst- og barnehagekonferanser om samiske barn .	áittardeaddji lea maid juohke jagi oassálastán bajásšaddan- ja mánáidgárdekonferánssain sámi mánáid birra .
Ombudet har gjennom samarbeid med Sametinget og fagpersoner opparbeidet seg en god kunnskapsbase om aktuelle problemstillinger for samiske barns oppvekst .	áittardeaddji lea ovttasbarggus Sámedikkiin ja fágalbmuiguin háhkan ollu máhtu áigeguovdilis čuolmmaid birra sámi mánáid bajásšaddamis .
Ombudet har de siste år arbeidet med bl.a. følgende temaer :	áittardeaddji lea maŋimus jagiid bargan ee. čuovvovaš fáttáiguin :
samiske barns mulighet til å ivareta sin kultur ved plassering i fosterhjem	sámi mánáid vejolašvuođat váldit vára iežaset kultuvrras go fárrehuvvojit fuollaruktui
kvaliteten på samisk språkopplæring	sámi giellaoahpahusa kvalitehta
psykisk helsevern for samiske barn	sámi mánáide psykalaš dearvvašvuođasuodjalus
reindrift- og slaktingsreguleringer som forhindrer at barna kan erfare og lære om forvaltning av sentral samisk kultur , blant annet ved at barnehagebarna ikke kan være med på slakt	boazodoalu- ja njuovvanráddjemat mat hehttejit mánáid beassamis vásihit ja oahppat hálddašit deaŧalaš oasi sámi kultuvrras , earret eará danne go mánáidgárdemánát eai beasa leat mielde njuovadettiin
styrking og utvikling av samisk identitet i områder med få samer	nannet ja ovddidit sámi identitehta dain guovl ­luin gos leat vátnásat sápmelaččat
definering av samisk identitet utenfor tradisjonelle samiske næringer .	defineret sámi identitehta olggobeale árbevirolaš sámi ealáhusaid
I 2007 startet Barneombudet et prosjekt kalt « retten til medvirkning for samiske barn og unge » . Prosjektet er et samarbeid mellom barneombudene i Sverige , Norge og Finland .	2007:s álggahii Mánáidáittardeaddji muhtin prošeavtta maid gohčodit « sámi mánáid ja nuoraid mieldedoaibman vuoigatvuohta » Prošeakta lea ovttasbargu gaskal Ruoŧa , Norgga ja Suoma mánáidáittardeddjiid .
Målet med prosjektet er at samiske barn skal få mulighet til å formidle sine erfaringer når det gjelder barns rett etter barnekonvensjonens artikkel 30 .	Dan prošeavtta mihttomearri lea ahte sámi mánát galget oažžut vejolašvuođa iežaset vásáhusaid gaskkustit go lea sáhka mánáid vuoigatvuođain mat leat čállojuvvon mánáidkonvenšuvnna 30. artihkkalii .
Barneombudet ønsker å få et bilde av situasjonen for samiske barn i de tre landene og identifisere problemområder slik barn selv ser dem .	Mánáidáittardeaddji háliida oahppat dán golmma riikka sámi mánáid dili dovdat ja dovdáhit váttisvuođaid nu movt mánát daid oidnet .
Barneombudet ønsker å bringe barnas erfaringer og innspill videre til politikere , tjenestemenn og beslutningstakere i Norden for å bedre de samiske barnas stilling i samfunnet .	Mánáidáittardeaddji háliida muitalit mánáid vásáhusaid ja evttohusaid Davviguovlluid politihkkáriidda , bálvalusolbmuide ja mearrided ­djiide vai sámi mánáid sadji buorránivččii servodagas .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg har etter Barneombudets forslag fått et medlem i styringsgruppen for prosjektet .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea Mánáidáittardeaddji evttohusa mielde ožžon ovtta miellahtu prošeavtta stivrenjovkui .
Prosjektrapporten er ferdigstilt i april 2008 .	Prošeaktaraporta lea gárvánan 2008 cuoŋománu .
Barne- og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på samiske spørsmål .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta nannii 2007:s Mánáidáittardeaddji bušeahta sihkkarastin dihte buoret gelbbolašvuođa sámi áššiin .
Ombudet har fra 2008 en egen rådgiver med faglig ansvar for samiske barn og unge , barn av nasjonale minoriteter og barn med flerkulturell bakgrunn .	áittardeaddjis lea 2008 rájes iežas ráđđeaddi geas lea fágalaš ovddasvástádus sámi mánáin ja nuorain , nationála unnitlohkoálbmogiin ja dain mánáin geain lea máŋggakultuvrrat duogáš .
Rådgiverens rolle overfor samiske barn er å ivareta det samiske perspektivet innenfor alle problemstillinger Barneombudet arbeider med .	Ráđđeaddi rolla sámi mánáid ektui lea vuhtii váldit sámi perspektiivva daid čuolmmaid oktavuođas maiguin Mánáidáittardeaddji bargá .
Barneombudet ønsker å styrke sitt arbeid i forhold til samiske barn og unge .	Mánáidáittardeaddji háliida nannet iežas barggu sámi mánáid ja nuoraid ektui .
Barneombudet har ikke samiskspråklig kompetanse ved kontoret , men har opprettet kontakt med oversettere som brukes når Ombudet får brev på samisk .	Mánáidáittardeaddjis ii leat sámegielat bargi kantuvrras , muhto son lea ásahan oktavuođa jorgaleddjiiguin geat adnojuvvojit go áittardeaddjái bohtet reivvet sámegillii .
For å sikre og styrke samiske barns rettigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt bidra til å styrke kompetansen på samiske spørsmål hos Barneombudet .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu sihkkarastit ja nannet sámi mánáid vuoigatvuođaid ja danne áigu ain leat fárus nanneme Mánáidáittardeaddji gelbbolašvuođa sámi áššiin .
9.3 Kommunal og fylkeskommunal barne- og ungdomspolitikk	9.3 Suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš mánáid- ja nuoraidpolitihkkka
Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samisk barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige .	Sámi mánáid ja nuoraid mánáid- ja nuoraidpolitihka hábmemis ja čuovvoleamis ferte leat mihttomearrin ásahit dakkár bajásšaddanbirrasiid mánáide gos sámi ja dáčča kultuvrras lea eanemus lági mielde seamma stáhtus ja gos dat adnojuvvojit ovttadássásažžan .
Samiske barn og unge i de samiske områdene må kunne forvente at de kommuner og fylkeskommuner de er bosatt i vil ivareta deres behov innenfor sine ansvarsområder .	Sámi guovlluid sámi mánát ja nuorat galget sáhttit vuordit ahte dat suohkanat ja fylkkasuohkanat gos sii orrot , váldet vuhtii sin dárbbuid iežaset ovddasvástádussurggiin .
Regjeringen vil stimulere til at barn og ungdom står sentralt på dagsorden i kommuner og fylker .	Ráđđe-hus áigu movttiidahttit dasa ahte mánát ja nuorat galget leat guovddážis suohkaniid ja fylkkaid áššelisttuin .
Samiske barn og unge er ingen ensartet gruppe , verken med hensyn til bosted eller til erfaringsbakgrunn .	Sámi mánát ja nuorat eai leat ovttalágánat juohke sajis , go sii orrot iešguđet báikkiin ja sis leat iešguđetlágan vásáhusat .
Det er store ulikheter i vilkårene for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor .	Kultuvrra ovdanbuktimis leat hui iešguđetlágan eavttut ja dat lea dan duohken gos mánát orrot .
Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet , mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles mindre synlige i offentlige sammenhenger .	Muhtin báikkiin leat sámit eanetlogus ja nu leat sii oidnosis servodagas , muhto muhtin báikkiin leat sámit unnitlogus ja ain unnán oidnosis almmolaš oktavuođain .
Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet , vil variere fra kommune til kommune .	Dilli lea iešguđetlágan suohkaniin ja dalle leat maid iešguđetlágan gáibádusat das maid lea dárbu dahkat vai sámi mánáid ja nuoraid identitehta ja gullevašvuohta nannejuvvošii sámi servodagas .
I noen kommuner er det tilbud om opplæring i samisk språk og muligheter for videreføring av samiske kulturtradisjoner som kan være det mest presserende .	Muhtin suohkaniin lea oahpahusfálaldat sámegillii ja vejolašvuohta bisuhit sámi kulturárbevieruid dat mii lea deaŧaleamos .
I andre kommuner handler det om å få i gang en samisk barnehage og et samisk skoletilbud .	Muhtin suohkaniin gis fertešii álggahit sámi mánáidgárddi ja sámi skuvlafálaldaga .
I de kommunene som tradisjonelt blir sett på som samiske kan det være framtidsutsiktene til ungdom , utdanning og framtidige arbeidsmuligheter som er det viktigste innsatsområdet .	Dain suohkaniin maid atnet árbevirolaš sámi suohkanin soaitá leat deaŧaleamos nannensuorgi bargat nuoraid boahtteáiggi vejolašvuođaiguin , oahpahusain ja boahttevaš bargovejolašvuođai-guin .
Kommunene har varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser , noe som gjenspeiles i hvordan rettigheter og tilbud ivaretas .	Muhtin suohkaniin leat dihtomielalaččat maid sámi mánáid ja nuoraid dárbbuid ja beroštumiid ektui , ja muhtin suohkaniin eai leat daidda gis nu ollu dihtomielalaččat .
I den praktiske gjennomføringen av barne- og ungdomspolitikken må kommuner og regionale myndigheter være de sentrale aktørene .	Go geavatlaččat galgá čađahit mánáid- ja nuoraidpolitihka , de fertejit suohkanat ja guovllu eiseválddit leat guovddážis .
Barns og ungdoms oppvekstvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tjenester .	Mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttut mearriduvvojit obamuddui suohkanlaš mearrádusain ja suohkanlaš bálvalusaid oktavuođas .
Når barn og unge settes i sentrum må de organisatoriske løsningene formes ut i fra hva som er best for dem .	Go mánáid ja nuoraid bidjá guovddážii , de ferte organisatuvrralaš čovdosiid hábmet dan mielde mii sidjiide lea buoremus .
Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske arbeidet i kommuner og fylker .	Surggiidgaskasaš ovttasbargu ja dat ahte buorebut atnit resurssaid ferte leat guovddážis go galgat viidáseappot ovddidit suohkaniid ja fylkkaid mánáid- ja nuoraidpolitihkalaš barggu .
Det er viktig at lokale myndigheter arbeider planmessig for å styrke oppvekstmiljøet , og at en ser sammenhengen mellom de offentlige tiltakene og arbeidet de frivillige organisasjonene gjør .	Báikkálaš eiseválddit fertejit bargat plánaid ektui vai bajásšaddanbiras nannejuvvošii . Dás ferte maid máhttit oaidnit oktavuođa gaskal almmolaš doaibmabijuid ja barggu ja dan barggu maid eaktodáhtolaš organisašuvnnat barget .
Barne- og ungdomspolitikken må tilrettelegges slik at barn og ungdom får muligheten til å utvikle seg i fellesskap med sine jevnaldrende , og de må få tid og rom til å holde på med aktiviteter på egne premisser .	Mánáid- ja nuoraidpolitihka ferte heivehit nu ahte mánát ja nuorat ožžot vejolašvuođa ovdánit ovttas seammaahkáhaččaiguin , ja sis ferte maid leat áigi ja sadji buđaldit doaimmaiguin iežaset eavttuid vuođul .
Tilgangen på og utformingen av møtesteder i nærmiljøet og i lokalsamfunnet har betydning for hvordan barn og unge kan møtes og for hva de kan gjøre .	Deaivvadanbáikkit fertejit gávdnot ja hábmejuvvot lagaš birrasiidda ja báikkálaš servodahkii danne go dat váikkuhit dasa movt mánát ja nuorat galget beassat deaivvadit ja dasa maid sii galget beassat bargat .
Både barnehage , skoler , fritidsklubber , kulturskoler , frivillige organisasjoner og andre offentlige og private arenaer , som samiske språk- og kultursentra er viktige .	Sihke mánáidgárdi , skuvllat , astoáigekluppat , kulturskuvllat , eaktodáhtolaš organisašuvnnat ja eará almmolaš ja priváhta arenat , nu go sámi giella- ja kulturguovddážat leat deaŧalaččat .
Det må derfor legges til rette for at den lokale frivilligheten kan utvikle seg med gode rammevilkår , blant annet gjennom tilgang på gratis skolelokaler eller andre egnede lokaler .	Danne ferte dili láhčit vai báikkálaš eaktodáhtolašvuohta lassánivččii buriid rámma ­eavttuiguin earret eará fáladettiin luoikat nuvttá skuvlalanjaid dahje eará heivvolaš lanjaid .
Barn og ungdom må trekkes aktivt med i utformingen av barne- og ungdomspolitikken lokalt , regionalt og nasjonalt .	Mánáid ja nuoraid ferte oččodit aktiivvalaččat fárrui hábmet báikkálaš , guovllu ja nationála mánáid- ja nuoraidpolitihka .
Barne- og likestillingsdepartementet har i en årrekke stimulert til og støttet opp om lokalt medvirkningsarbeid for barn og unge , og lagt til rette for erfaringsutveksling og styrket kompetanse når det gjelder metodebruk .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta lea máŋga jagi juo movttidahttán ja dorjon báikkálaš mánáid ja nuoraid mieldedoaibmanbarggu . Dat lea maid láhčán dili nu ahte besset lonohallat vásáhusaid ja lea maid nannen metodageavaheami gelbbolašvuođa .
Barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale aktører i den lokale barne- og ungdomspolitikken .	Mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat leat guovddážis báikkálaš mánáid- ja nuoraidpolitihkas .
Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for deltakelse fra samiske organisasjoner , for eksempel i lokale og regionale barne- og ungdomsråd m.v.	Suohkanat ja fylkkasuohkanat ferteše doaimmahit dili nu ahte sámi organisašuvnnat beasaše searvat ovdamearkka dihte báikkálaš ja guvllolaš mánáid- ja nuoraidráđđái jna.
Regjeringens innsats mot mobbing blant barn og unge er med på å skape et inkluderende samfunn .	Ráđđehus lea rahčan bargat givssideami vuostá mánáid ja nuoraid gaskkas ja dat lea leamaš oassin ráhkadeamis fátmmasteaddji servodaga .
Gjennom Manifest mot mobbing 2006 – 2008 har Barne- og likestillingsdepartementet ansvaret for innsats mot mobbing på fritidsarenaer blant barn og unge .	Givssideami vuostá lea ráhkaduvvon Julggaštus 2006 – 2008 ja dakko bokte lea Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttas ovddasvástádus áŋgiruššat bargat givssideami vuostá astoáigebáikkiin sihke mánáid ja nuoraid gaskkas .
I dette arbeidet er det helt naturlig og nødvendig å nå ut til barn og unge i fritidsklubber og i ungdomshus , samt barn og unge som engasjerer seg i foreninger , klubber og i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene .	Dán barggus lea áibbas lunddolaš ja dárbbašlaš olahit mánáid ja nuoraid astoáigekluppain ja nuoraidviesuin , ja maid daid mánáid ja nuoraid geat leat mielde servviin , kluppain ja eaktodáhtolaš mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnain .
Det er viktig at barn og ungdom får gode muligheter til å delta aktivt i dette arbeidet , gjennom at de blir tatt med på råd og får gjennomslag for egne forslag og strategier .	Lea deaŧalaš ahte mánát ja nuorat ožžot buriid vejolašvuođaid aktiivvalaččat searvat dan bargui , dakko bokte ahte sin váldet fárrui ráđiide ja dainna lágiin ožžot sii doarjaga iežaset evttohusaide ja strategiijaide .
Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunene i Troms , Finnmark , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner blant annet om utvikling av tiltak og prosjekter som innholder tiltak for og av barn og unge .	Sámediggi lea ásahan ovttasbargošiehtadusa Romssa , Finnmárkku , Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkasuoh ­kaniiguin man oktavuođas galget earret eará ráhkadit doaibmabijuid ja prošeavttaid main leat doaimmat maid mánát ja nuorat leat hutkan iežaset várás .
Tiltakene retter seg mot blant annet synliggjøring og utvikling av samisk språk og kultur .	Doaibmabijut galget leat dan várás ahte oainnusin dahkat ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra .
9.4 Sametingets arbeid for samiske barn	9.4 Sámedikki bargu sámi mánáid várás
Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge .	Sámediggi bargá ráhkadit buriid ja dássidis bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide .
Ved fordeling av tilskudd prioriteres barn og unge .	Go juhket doarjagiid de vuoruhit mánáid ja nuoraid .
Samiske festivaler som har innslag for eller med samiske barn og unge gis støtte , likedan teatervirksomhet .	Dat sámi festiválat main leat sámi mánát ja nuorat geat ovdanbuktet lávlagiid jna , dahje gos leat ovdanbuktimat sin várás , sii ožžot doarjaga , nu maiddái teáhterdoaimmat .
Sametinget støtter informasjonskontoret for samisk ungdom Infonuorra , jf. boks 9.1 .	Sámediggi doarju diehtojuohkinkántuvrra mii lea sámi nuoraide Info ­nuorra gč. boksa 9.1 .
Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning for barns oppvekstvilkår .	Sámediggi hálddaša sierra doarjjaortnega mánáid bajásšaddandiliide .
I 2008 prioriterer Sametinget prosjekter som bidrar til utvikling av nye arenaer , møteplasser og formidlingsformer for barn og unge , prosjekter som bidrar til å overføre tradisjonskunnskap og styrke samisk språk , på tvers av generasjoner , og arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder ( jf. sak 60/07 ) .	2008:s vuoruha Sámediggi dakkár prošeavttaid mat leat fárus ásaheame ođđa arenaid , deaivvadanbáikkiid ja gaskkustanvugiid mánáide ja nuoraide . Dat vuo ­ruha maid dakkár prošeavttaid mat leat fárus viidáseappot fievrrideame árbevirolaš máhtu ja nanneme sámegiela buolvvaid ja arenaid gaskkas ja mat ovdánahttet mánáid bajásšaddanbirrasa báikkálaččat sámi guovlluin ( gč. ášši 60/07 ) .
I 2008 fordeler Sametinget 1,9 mill. kroner i tilskudd til barns oppvekstvilkår .	2008:s juohká Sámediggi 1,9 milj. ruvnno doarjjan mánáid bajásšaddandiliide .
Sametinget har gitt støtte til Tysfjord kommune til konfliktforebyggende ungdomssamling ved Notvatn i Tysfjord august 2007 .	Sámediggi lea addán doarjaga Divttasvuona suohkanii nuoraiddeaivvadeapmái gos barget nákkuid eastademiin ja dat lei Notvatn báikkis Divttasvuonas 2007 borgemánu .
Målsettingen med prosjektet var å bygge bro mellom de partene som har vært involvert i konflikter mellom tettstedene i Tysfjord kommune .	Mihttomearrin dainna prošeavttain lei dagahit sin gulahallat geat leat leamaš mielde riiddus Divttasvuona suohkana smávit báikkiid gaskkas .
Prosjektet bidro til å bryte ned fordommer mellom samene og den norske delen av befolkningen , og fremmet også samisk kultur og skapte gode relasjoner mellom ungdom fra de ulike delene av kommunen .	Prošeakta lei fárus njeaidime ovdagáttuid gaskal sámiid ja dáččabeale ál ­bmoga ja dat ovdánahtii maid sámi kultuvrra ja ásahii buriid oktavuođaid gaskal suohkana iešguđet báikkiid nuoraid .
Prosjektet ble av arrangøren og ungdommene beskrevet som meget vellykket .	Lágideaddjit ja nuorat dadje prošeavtta leat lihkostuvvan hui bures .
Sametinget gir årlig støtte til ungdomsbladet Š , deler ut Sametingets idrettspris for ungdom og avholder Sametingets ungdomskonferanse i regi av Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) .	Sámediggi addá juohke jagi doarjaga Š nuoraidbláđđái , juohká Sámedikki falástallanbálkkašumi nuoraide ja doallá Sámedikki nuoraidkonferánssa maid Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL ) lágida .
SUPU er utnevnt til å være ungdommens talerør i Sametinget og er oppnevnt av Sametingsrådet for en periode for to år av gangen .	SNPL lea válljejuvvon leat nuoraid jietnan Sámedikkis ja Sámediggeráđđi lea dan nammadan ain guovtti jagi áigodahkii .
SUPU har faste årlige møter med Sametingsrådet og deltar på Sametingets årlige møte med Barneombudet .	SNPLas leat fásta čoahkkimat juohke jagi Sámediggeráđiin ja dat oassálastá maid juohke jahkásaš čoahkkimis mii Sámedikkis lea Mánáidáittardeddjiin .
I tillegg jobber SUPU også opp mot andre instanser , og er engasjert i ulike utvalg , råd og referansegrupper som Barents regionale ungdomsråd ( BRYC ) , Europarådets ungdomskampanje , referansegruppen for de samiske veiviserne m.m.	Dasa lassin bargá SNPLa maid earáid ektui , ja dat lea mielde iešguđetlágan lávdegottiin , ráđiin , referánsajoavk ­kuin nu go Barents guovllu nuoraidráđis ( BRYC ) , Eurohpáráđi nuoraidáŋgiruššamis , sámi ofelaččaid referánsajoavkkus jna.
Sametingets ungdomskonferanse skal være en møteplass og et forum for samisk ungdom hvor de kan samles , diskutere aktuelle problemstillinger for ungdom og utveksle erfaringer og ideer .	Sámedikki nuoraidkonferánsa galgá leat deaivvadanbáiki ja forum sámi nuoraide gos sii besset deaivvadit , digaštallat áigeguovdilis nuoraid váttisvuođaid ja lonohallat vásáhusaid ja idéaid .
I tillegg deltar medlemmene i SUPU på ulike konferanser og seminarer , både som ordinære deltakere og som foredragsholdere .	Dasa lassin leat SNPL miellahtut fárus iešguđetlágan konferánssain ja seminárain , sihke dábálaš oasseváldin ja logaldallin .
Se også Sametingets årsmeldinger 2006 , punkt 7 og 2007 , punkt 1.1.1 .	Geahča maiddái Sámedikki 2006 jahkedieđáhusa čuoggá 7 ja 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 11.1 .
9.5 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner	9.5 Sámi mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat
Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn .	Mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat leat deaŧalaččat go galgá ráhkadit dynámalaš ja demokráhtalaš servodaga .
Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag .	Organisašuvnnaid bargu lea maid deaŧalaš vai mánát ja nuorat searvvaše mielde hábmet servodaga iežaset eavttuid vuođul ja iešguđetlágan ideologalaš vuođu mielde .
Regjeringen vil derfor videreutvikle og aktualisere tilskuddsordningene som støtter opp under de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet .	Danne áigu ráđđehus viidáseappot ovddidit ja áigeguovdilin dahkat dakkár doarjjaortnegiid mat dorjot eaktodáhtolaš mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaid doaimma .
I det samiske samfunnet er grunnlaget for spesialiserte organisasjoner ikke alltid til stede .	Sámi servodagas ii dáidde leat álo vuođđu ráhkadit spesialiserejuvvon organisašuvnnaid .
Det er få rene samiske barne- og ungdomsorganisasjoner , særlig i områder der samene er i fåtall .	Eai leat galle čielga sámi mánáid- ja nuoraidorganisašuvnna , erenoamážit dain guovlluin gos sámit leat unnitlogus .
Samiske barn og unges interesser inngår ofte i de lokale sameforeningenes virksomhet .	Sámi mánáid ja nuoraid beroštumit leat dávjá oassin báikkálaš sámi servviid doaimmas .
Det er viktig å ta høyde for dette i utformingen av støtteordninger , også på lokalt og regionalt nivå .	Lea deaŧalaš dan atnit muittus go galgá hábmet doarjjaortnegiid , maiddái báikkálaš ja guovllu dásis .
Samiske ungdomsorganisasjoner har fått driftstilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner .	Sámi nuoraidorganisašuvnnat leat ožžon doaibmaruđa Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta juolludanortnegis vuođđodoarjjan eaktodáhtolaš mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaide .
I denne tilskuddsordningen stilles det krav til organisasjonenes størrelse og utbredelse .	Dan doarjjaortnegis leat gáibádusat organisašuvnna ja viidodaga hárrái .
Det er likevel tatt hensyn til de forhold og muligheter som gjelder for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag , deriblant samiske organisasjoner .	Liikká leat váldán vuhtii daid diliid ja vejolašvuođaid mat leat dakkár organisašuvnnain main eai leat nu ollu miellahtut , ja dasa gullet maid sámi organisašuvnnat .
Norske samers riksforbund fikk i 2007 kr 225 000 til sitt barne- og ungdomsarbeid .	Norgga Sámiid Riikka ­searvi oaččui 2007:s 225 000 ruvnno iežas mánáid- ja nuoraidbargui .
De samiske ungdomsorganisasjonene vil spille en sentral rolle i utviklingen av ungdomssamarbeidet i Barentsregionen .	Sámi nuoraidorganisašuvnnat dáidet leat guovddážis go Barentsguovllus galgá ásahuvvot nuoraidovttasbargu .
Barents Regional Youth Forum ( BRYF ) har representanter fra urfolksungdom .	Barents Regional Youth Forumis ( BRYF ) leat álgoálbmotnuoraid áirasat .
Forumet vil få en rolle som pådriver og initiativtaker til videre utvikling av samarbeid i regionen .	Foruma galgá oažžut stuorát rolla ovddajođiheaddjin ja álggaheaddjin go ain galgá ovdánahttojuvvot ovttasbargu dán guovllus .
9.6 Barnevernet	9.6 Mánáidsuodjalus
Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning .	Ráđđehusa ulbmil lea viidáseappot ovddidit fágalaččat buori mánáidsuodjalusa gos lea buorre máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuohta ja buorre máhttu sámi mánáidsuodjalusas dain guovlluin gos sámit orrot .
Et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig .	Go galgá leat mánáidsuodjalus mii lea mánnái buoremussan , de ferte leat dakkár mánáidsuodjalus gos sámi giella ja kultuvra adnojuvvo deaŧalažžan ja seammadássásažžan earáiguin .
Ideelt sett betyr dette at barneverntjenesten i kommuner med samisk befolkning har kunnskap om og tar hensyn til det samiske kulturelle perspektivet i samhandling med klienten , i sine beslutningsprosesser og i sine avgjørelser / tiltak .	Buot buoremus livččii jus dakkár suohkana mánáidsuodjalusain gos leat sápmelaččat lea máhttu go galget váldit vuhtii sámi oaidninvuogi ovttasdoaimmadettiin geavaheddjiin go leat mearridanproseassain ja go mearridit / bidjet doaibmabijuid johtui .
Regjeringen bygger videre sin barnevernpolitikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner , og at det så langt det er mulig bør gis hjelp i familien og / eller i nærmiljøet og fra lokale forhold .	Ráđđehus maid bidjá vuođđun iežas mánáidsuodjalanpolitihkkii ahte váhnemat leat mánáid deaŧaleamos fuollaolbmot , ja ahte nu guhkás go leažžá vejolaš galgá fállojuvvot veahkki bearraša siskkobealde ja/dahje lagaš birrasis .
Der foreldrene ikke strekker til , må samfunnet sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår .	Dakko gokko váhnemat eai nagot doaibmat , dakko galgá servodat sihkkarastit mánáide ja nuoraide buriid fuollabálvalusaid ja bajasšaddaneavttuid .
Som ledd i arbeidet med å spre kompetanse om kulturperspektivet i barnevernarbeidet i samiske områder , ytes det over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett driftstilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge .	Mánáidsuodjalussii galgá gilvojuvvot gelbbo-lašvuohta kulturperspektiivvas go barget mánáidsuodjalusain sámi guovlluin . Veahkkin dan bargui juolluduvvo Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta bušeahtas doaibmadoarjja Davvi Norgga Mánáidsuodjalusa ovdánahttinguovddážii .
En viktig oppgave for senteret er å bidra til utvikling av kunnskap om barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet , med vekt på samisk barnevern .	Guovddážii lea deaŧalaš bargu leat mielde ovddidit dieđu das go mánáidsuodjalus deaivvada máŋggakultuvrralaš servodagain , mas deattuhuvvo sámi mánáidsuodjalus .
Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge ga i 2006 ut flere undervisningshefter om kulturperspektivet i barnevernet med utgangspunkt i barnevernsarbeid i samiske områder .	Davvi Norgga Mánáidsuodjalusa ovdánahttinguovddáš almmuhii 2006:s máŋga oahpahusgirjjáža mánáidsuodjalusa kulturperspektiivva birra , main ledje vuođđun mánáidsuodjalanbarggut sámi guovlluin .
Heftene handler om hvilke teoretiske og praktiske forankringer et kulturperspektiv i barnevernet bør ha .	Girjjit leat dan birra makkár teorehtalaš ja praktihkalaš vuođđu mánáidsuodjalusa kulturperspektiivvas galgá leat .
Temaheftene kan brukes i undervisningen for studenter i grunn- og videreutdanningene , og for ansatte i barnevernet .	Daid fáddágirjjážiid sáhttá atnit vuođđooahpu ja joatkkaoahpu studeanttaide ja mánáidsuodjalusa bargiide .
Barne- og likestillingsdepartementet arrangerte i juni 2007 en nasjonal konferanse om samisk kultur og oppvekst og temaet kultur og barnevernsarbeid ble presentert på denne konferansen .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta lágidii 2007 geassemánu nationála konferánssa sámi kultuvrra ja bajásšaddama birra ja fáddá kultuvra ja mánáid ­suodjalusbargu buktojuvvui ovdan dan konferánssas .
Barne- , ungdoms- og familieetaten ble etablert i 2004 , og består av Barne- , ungdoms- og familiedirektoratet og fem regioner .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta ásahuvvui jagi 2004 , ja das leat mielde Mánáid- , nuoraid- , ja bearašdirektoráhtta ja vihtta regiuvnna .
Etaten har bl.a. ansvaret for familievern og samlivstiltak , barneverninstitusjoner , fosterhjemstjenesten , familie- og nærmiljøbaserte tjenester , faglig bistand til kommuner på barnevernområdet , adopsjon m.m. .	Etáhtas lea ee. ovddasvástádus bearašsuodjalussii ja ovttaseallindoaimmaide , mánáidsuodjalanásahusaide , biebmoruoktobálvalussii , bearaš- ja lagaš birrasii vuođđuduvvon bálvalusaide ja dat galgá maid addit fágalaš veahki suohkaniidda mánáidsuodjalanáššiin , adopšuvnnain jna. .
Barne- , ungdoms- og familieetaten har 26 fagteam som samarbeider nært med det kommunale barnevernet for at det beste tiltaket blir valgt i den enkelte barnevernssak .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhtas leat 26 fágajoavkku mat barget lahka ovttas suohkanlaš mánáidsuodjalusain vai buoremus doaibma válljejuvvošii ovttaskas mánáidsuodja ­lanáššiin .
Barne- , ungdoms- og familieetatens oppgaver er å gi barn , unge og familier som trenger hjelp og støtte tiltak med høy og riktig kvalitet uansett geografisk plassering i Norge .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta bargu lea addit mánáide , nuoraide ja bearrašiidda mat dárbbašit veahki ja doarjaga dakkár doaibmabijuid main lea alla ja buorre kvalitehta gos dal de ain orožit Norggas .
Etaten har også som oppgave å bidra til utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen .	Etáhta bargun lea maid leat veahkkin ovddidit máhttui vuođđuduvvon mánáidsuodjalusa mii váldá vuhtii kultuvrra .
Barne- , ungdoms og familieetaten , region nord ( Alta ) , har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhtas , davvi regiuvnnas ( Álttás ) , lea erenoamáš ovddasvástádus addit sámi álbmogii buori mánáidsuodjalanbálvalusa .
Et mål for virksomheten er at barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og familier .	Doaimmas lea mihttomearri ahte mánáidsuodjalus galgá áimmahuššat sámi perspektiivva go bargá sámi mánáiguin ja bearrašiiguin .
Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta lea juolludanreivve bokte deattuhan ahte stáhta mánáidsuodjalus galgá vuhtiiváldit sámi perspektiivva ja das galgá leat máhttu mánáidsuodjalusa birra sámi oktavuođas .
Barne- , ungdoms- og familieetaten , region nord , skal gjennom rekruttering av fagfolk sørge for at regionkontoret , fagteam og andre utvalgte enheter har ansatte med samisk bakgrunn og som behersker det samiske språket og har god kulturforståelse .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta , davvi regiuvdna galgá geahččat bearrái go háhká fágaolbmuid ahte guovllukantuvrras , fágajoavkkuin ja eará vál ­ljejuvvon ossodagain leat bargit geain lea sámi duogáš , geat leat sámegielagat ja geain maid lea buorre kulturmáhttu .
Barne- , ungdoms- og familieetaten skal videre sørge for at etaten kan gi samiske foreldre tilrettelagte tilbud av forebyggende karakter .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta galgá maid fuolahit ahte etáhta sáhttá addit sámi váhnemiidda heivehuvvon eastadeaddji bálvalusaid .
Etaten skal sørge for et differensiert tilbud til barnevernet i kommunene når det er aktuelt å plassere barn utenfor hjemmet , med vekt på fosterhjemsbaserte løsninger .	Etáhta galgá doaimmahit differensierejuvvon fálaldaga suohkaniid mánáidsuodjalussii go lea nu ahte muhtin máná ferte bidjat earásadjái go ruoktot , ja das galget biebmoruoktočovdosat deattuhuvvon .
I saker som omhandler samiske barn skal det legges vekt på det generelle krav om at en først skal undersøke muligheten for plassering i barnets familie og nettverk .	Sámi mánáid áššiin galgá deattuhuvvot dat oppalaš gáibádus ahte álggus iskat leago vejolaš bidjat máná bearraša fulkkiid lusa ja máná fierpmádahkii .
Barne- , ungdoms- og familieetaten , region nord , skal videre bidra til økt kunnskap og metodeutvikling .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta , davvi regiuvdna , galgá maid leat mielde háhkame eambbo máhtu ja leat veahkkin metodaid ovdánahttimis .
Regionkontoret , fagteam Alta , og etatens fosterhjemstjeneste i Finnmark vurderer selv å ha god dekning blant sine ansatte i forhold til nordsamisk språkbeherskelse og kulturforståelse .	Guovllukantuvra , fágajoavku áltá ja etáhta Finnmárkku biebmoruoktobálvalus dadjet alddiineaset leat ollu davvisámegielagiid geain maid lea kulturmáhttu .
Fagteam Alta fungerer som ressursteam for regionens øvrige fagteam .	Fágajoavku áltá doaibmá resursa ­joavkun guovllu eará fágajoavkkuide .
Region nord har tre institusjoner , to i Finnmark og en i Troms , med spesielt ansvar for å tilrettelegge opphold for ungdom med samisk bakgrunn .	Davvi regiuvnnas leat golbma institušuvnna , guokte Finnmárkkus ja okta Romssas , main lea erenoamáš ovddasvástádus heivehit orrundili daidda nuoraide geain lea sámi duogáš .
Fosterhjemstjenesten i Finnmark har rekruttert flere fosterhjem og ett beredskapshjem som kan ivareta samiske barns identitet og språkutvikling .	Finnmárkku biebmoruoktobálvalus lea háhkan ollu biebmoruovttuid ja ovtta vuostáiváldinruovttu . Dat sáhttet vuhtiiváldit sámi mánáid identitehta ja giellaovdáneami .
Barne- , ungdoms- og familieetaten har gitt Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i oppdrag å utarbeide « Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge » .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta lea addán Davvi Norgga Mánáidsuodjalan ovdánahttinguovd-dážii bargun ráhkadit « Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge » ( Norgga sámiid guovlluid mánáidsuodjalusa máhttostáhtus ja máhttodárbu ) .
Sluttrapport foreligger i mars 2008 .	Loahpparapporta lea gárvvis 2008 njukčamánu .
Formålet med kunnskapsstatusen er å få en oversikt over bl.a. metoder og tiltak som kan fungere godt for samiske barn , unge og familier .	Ulbmil máhttostáhtusiin lea háhkat ollislaš gova ee. dain metodain ja doaibmabijuin mat galget doaibmat bures sámi mánáide , nuoraide ja bearrašiidda .
Framtidig metodeutvikling skal bygge på resultater fra dette prosjektet og rapporten skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for en større implementering av metoder som tar hensyn til kulturelle særegenheter .	Boahttevaš metodaovdánahttin galgá huksejuvvot dán prošeavtta bohtosiidda ja raporta galgá adnojuvvot oassin máhttovuođus vai sáhtášii dakkár metodaid buorebut dasa implementeret mat váldet vuhtii kultuvrra .
9.6.1 Utfordringer	9.6.1 Hástalusat
Tidligere statlige dokumenter har gitt et bilde av et barnevern som kan bli bedre tilpasset samiske brukere for å kunne yte riktig hjelp til riktig tid til samiske barn og ungdoms beste .	Ovdalaš stáhta dokumeanttat leat čájehan mánáid ­suodjalusas dakkár gova mii sáhttá buorebut heivehuvvot sámi geavaheddjiide vai sáhtášii addit rievt ­tes veahki rievttes áigái sámi mánáide ja nuoraide buorrin .
Dette gjelder blant annet språk , lokal kultur og tenkemåte , samiske tradisjoner og oppdragelsesformer m.m. ( jf. NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge , St. meld. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) Om samepolitikken og St. meld. nr. 40 ( 2001 – 2002 ) Om barne- og ungdomsvernet ) .	Dat guoská ee. gillii , báikkálaš kultuvrii ja jurddašanvuohkái , sámi árbevieruide ja bajásgeassinvugiide jna. ( gč. NOU 1995 : 6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge ( Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána Norgga sámi veahkadahkii ) , Sd.dieđ. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) Sámepolitihka birra ja Sd.dieđ. nr. 40 ( 2001 – 2002 ) Om barne- og ungdomsvernet ) .
Det er det siste året reist spørsmål om samiske barns rettigheter blir godt nok ivaretatt i dagens lov om barneverntjenester og om barnevernet tar nok hensyn til barns språklige og kulturell tilknytning .	Maŋimus jagi lea boahtán ovdan jearaldat ahte váldojit go sámi mánáid vuoigatvuođat doarvái bures vuhtii otná mánáidsuodjalanbálvaluslágas ja ahte váldá go mánáidsuodjalus doarvái bures vuhtii mánáid gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođa .
Media har bl.a. tatt opp saker hvor samiske barn har blitt flyttet til ikke-samiske fosterhjem .	Mediat leat ee. váldán ovdan áššiid main sámi mánát leat sirdojuvvon dakkár biebmoruovttuide mat eai leat sámi ruovttut .
Etter Grunnloven § 110 a påligger det staten å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Vuođđolága § 110 a mielde lea stáhta geatnegahttojuvvon láhčit dili dainna lágiin ahte sámi ál ­bmot beassá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Etter FNs barnekonvensjon artikkel 30 skal et barn som tilhører en minoritet eller urfolk ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur , bruke sitt eget språk og bekjenne seg til og utøve sin religion .	ON mánáidkonvenšuvnna artihkal 30 mielde ii galgga dakkár mánná , gii gullá dakkár minoritehtii dahje álgoál ­bmogii biehttaluvvot ovttas iežas joavkku eará miel ­lahtuiguin eallit iežas kultuvrras , dovddastit ja doaimmahit iežas oskku ja geavahit iežas giela .
Barnevernloven gir nærmere regler om hvilke hensyn som skal tas ved plassering i fosterhjem , institusjon eller i opplærings- eller behandlingsinstitusjon .	Mánáidsuodjaluslágas leat dárkilet njuolggadusat das maid galgá váldit vuhtii go muhtin mánná bid ­djojuvvo biebmoruktui , institušuvdnii dahje oahpahus- / dikšuninstitušuvdnii .
Stedet for plassering skal etter § 4 – 15 velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø .	Dat báiki gosa mánná galgá sirdojuvvot galgá § 4 – 15 vuođul válljejuvvot dainna lágiin ahte máná iešvuohta váldojuvvo vuhtii ja gos su fuolla ja oahpahusdárbu váldojuvvo vuhtii stáđis birrasis .
Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse , og til barnets etniske , religiøse , kulturelle og språklige bakgrunn .	Ja galgá maid váldojuvvot doarvái bures vuhtii dat sávaldat ahte galgá leat kontinuitehta máná bajásgeassimis máná čearddalaš , oskkoldatlaš , kultuvrralaš ja gielalaš duogážis .
Ved plassering i fosterhjem skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem ( jf. forskrift om fosterhjem fastsatt 18. desember 2003 og retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004 , hvor det er det gitt nærmere regler om blant annet valg av fosterhjem til det enkelte barn ) .	Go bidjá máná biebmoruktui , de galgá mánáidsuodjalanbálvalus álo árvvoštallat sáhttá go muhtin máná bearrašis dahje lagaš fierpmádagas válljejuvvot biebmoruoktun ( gč. láhkaásahusa fuollaruovttuid várás mii mearriduvvui juovlamánu 18. b. 2003 ja suoidnemánu 15. b. 2004 mánnosaš njuolggadusaid main leat lagat njuolggadusat fuollaruovttuid válljema birra máná várás ) .
Etter regjeringens vurdering blir samiske barns rettigheter godt ivaretatt gjennom Grunnloven , barnekonvensjonen og i dagens barnevernlov .	Ráđđehusa árvvoštallama mielde váldojuvvojit mánáid vuoigatvuođat bures vuhtii Vuođđolága , mánáidkonvenšuvnna ja dálá mánáidsuodjalanlága bokte .
Lovgivningen og politiske føringer må imidlertid følges opp med god praksis på systemnivå og i den enkelte sak .	Lágaid ja politihkalaš čujuhusaid ferte čuovvolit buriid doaimmaguin vuogádatdásis ja maid ovttaskas áššis .
En utfordring kan være at barneverntjenesten mangler kompetanse til å vurdere betydningen av kulturell , språklig og religiøs tilknytning og kan mangle kunnskap om ulike lokale ( moderne og gamle ) tradisjoner i de samiske lokalmiljøene , samiske verdier og holdninger .	Hástalus sáhttá leat dat go mánáidsuodjalusbálvalusas váilu gelbbolašvuohta árvvoštallat kultuvrralaš , gielalaš ja oskkoldatlaš gullevašvuođa mearkkašumi ja das sáhttá váilut máhttu iešguđetlágan báikkálaš ( ođđaáigásaš ja dološ ) árbevieruin sámi báikkálaš birrasiin , ja sáhttá maid váilut máhttu sámi árvvuid ja guottuid birra .
En annen utfordring kan være å få ansatt personale i barnevernet som har kulturkompetanse og som i tillegg snakker samisk og forstår det samiske språkets betydning .	Muhtin eará hástalus sáhttá leat dat ahte oažžut dakkár bargiid mánáidsuodjalussii geain lea kulturgelbbolašvuohta ja geat dasa lassin hupmet sámegiela ja ipmirdit sámegiela gielalaš meark-kašumi .
En særlig utfordring er at det er flere samiske språk i bruk i Norge .	erenoamáš hástalus leat dat go Norggas leat máŋga sámegiela anus .
Utfordringen kan videre være å finne et tiltak som både ivaretar barnets språklige og kulturelle tilknytning og som samtidig anses å være det beste tiltaket ut fra barnets øvrige individuelle behov .	Hástalus sáhttá maid leat gávdnat dakkár doaibmabijuid mat sihke váldet vuhtii máná gielalaš ja kultuvrralaš čanastumi ja mat dan seammás adnojit leat buoremus doaibmabidjun dan ektui makkár dárbbut mánás muđui leat .
Det er f.eks. generelt vanskelig å skaffe fosterhjem , og det kan til tider være spesielt vanskelig å skaffe fosterhjem til barn med samisk eller minoritetsetnisk bakgrunn .	Ovdamearkka dihte lea álo váttis gávdnat biebmoruovttu , ja muhtin áiggiid sáhttá leat erenoamáš váttis gávdnat biebmoruovttu dakkár mánáide geain lea sámi dahje unnitlogučeardda duogáš .
Region nord har det siste året ( 2007 ) satset ekstra på rekruttering av samiske fosterhjem .	Davvi regiuvdna lea maŋemus jagi ( 2007 ) erenoamážit áŋgiruššan gávdnat sámi biebmoruovttuid .
De har rapportert om gode resultater og det rekrutteres flere samiske fosterhjem enn etterspørselen er i dag .	Sii raporterejit buriid bohtosiid ja dál gávdnojit eambbo biebmoruovttut go dan maidda lea dárbu .
9.6.2 Strategier og tiltak	9.6.2 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen har på generelt grunnlag tillit til at barnevernet tilstreber å fatte avgjørelser på et godt faglig og juridisk grunnlag , og til at barnevernet forstår betydningen av å ha god flerkulturell kompetanse .	Ráđđehusas lea oppalaččat luohttámuš dasa ahte mánáidsuodjalus rahčá mearridit mearrádusaid buori fágalaš ja juridihkalaš vuođu alde , ja ahte mánáidsuodjalus ipmirda man mávssolaš lea buorre máŋggakultuvrrat gelbbolašvuohta .
Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke og integrere den flerkulturelle kompetansen og det samiske perspektivet i både det statlige og kommunale barnevernet .	Muhto ain lea dárbu nannet ja integreret máŋggakultuvrrat gelbbolašvuođa ja sámi perspektiivva sihke stáhta ja suohkan mánáidsuodjalussii .
Men selv under ideelle forhold vil det kunne finnes utfordringer og dilemmaer bl.a. fordi barnevernssaker ofte er sammensatte og komplekse og fordi det kan være ulike meninger om hva som er til barnets beste .	Muhto vel buoremus diliin nai dáidet leat hástalusat ja váttis válljemat ee. danne go mánáidsuodjalusáššit dávjá leat máŋggabealagat ja váddásat , ja danne go soitet leat iešguđetlágan oaivilat das mii lea buoremussan mánnái .
Denne utfordringen er det også nødvendig å adressere .	Dien hástalusa maid lea deaŧalaš bidjat dohko gosa dat gullá .
Barne- , ungdoms- og familieetaten skal fortsatt ha fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen , og på å gi den samiske befolkningen et godt barneverntilbud i samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhta galgá ain čalmmustahttit oččodit dakkár mánáidsuodjalusa mas lea máhttu ja mii váldá vuhtii kultuvrra . Galgá maid čalmmustahttit dan ahte addit sámi álbmogii buori mánáidsuodjalusfálaldaga ee. lágaid ja politih ­kalaš neavvagiid mielde .
Den samiske befolkningen er bosatt i hele landet , og det bør derfor være et nasjonalt fokus på kompetanseutviklingen .	Olles riikkas ferte deaŧalažžan atnit gelbbolašvuođa ovdánahttima go sámi álbmot orru miehtá riikka .
Ved behov for konsultasjon og veiledning når det gjelder samiske barn , kan Bufetat region nord bistå andre regioner .	Go lea dárbu ságastallat ja nevvojuvvot sámi mánáid oktavuođas , de sáhttá Bufetáhta davvi regiuvdna veahkehit eará regiuvnnaid .
Det vil bli sett nærmere på om særskilte behov i lule- og sørsamiske områder ivaretas tilfredsstillende innenfor dagens organisering .	áigot maid guorahallat lagabui ahte váldojuvvojit go dálá organiseremiin doarvái bures vuhtii dat erenoamáš dárbbut mat leat julev- ja lullisámiguovlluin .
Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram , som ble iverksatt i 2007 , bidra til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu máŋggajagát máhtto- ja gelbbolašvuođaprográmma bokte , mii álggahuvvui 2007:s , leat mielde nanneme suohkaniid gelbbolašvuođa ee. Sámi guovlluid mánáidsuodjalusas .
Rapporten « Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge » , ferdigstilt mars 2008 , skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for en større implementering av noen utvalgte kultursensitive metoder .	Raporta « Norgga sámiid guovlluid mánáidsuodjalusa máhttostatus ja máhttodárbu » , gárvejuvvo 2008 njukčamánu , ja dat galgá adnojuvvot oassin máhttovuođus ráhkadit implementerema muhtin kulturhearkkes metodain .
Dette følges opp av Barne- , ungdoms- og familiedirektoratet .	Mánáid- , nuoraid- ja bearašdirektoráhta áigu čuovvolit dan .
Det vil fra høsten 2008 starte et videreutdanningstilbud kalt « Barnevern i et minoritetsperspektiv » etter initiativ fra Barne- og likestillingsdepartementet .	2008 čavčča álggahuvvo lassioahp ­pofálaldat mas lea namman « Mánáidsuodjalus unnit ­loguálbmotperspektiivvas ja lea Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta mii dan lea álggahan .
Tilbudet starter opp ved høgskolene i Lillehammer , Finnmark , Oslo og Telemark og innholdet i studiet bygger på NIBR-rapport 2007:10 « Flerkulturelt barnevern – en kunnskapsoversikt » .	Diet fálaldat álggahuvvo Lillehammer , Finnmárkku , Oslo ja Telemárkku allaskuvllain , ja lohkama sis ­doallu lea huksejuvvon NIBR raportii 2007:10 « Máŋggakultuvrrat mánáidsuodjalus – máhttolistu » .
Familieråd er en modell hentet fra arbeid med urfolk i New Zealand , maoriene .	Bearašráđđi lea modealla maid leat viežžan das go barge Ođđa Zealándda álgoálbmogiin , maoriiguin .
Modellen kan brukes i alle typer saker , og er fleksibel i forhold til kulturelle referanserammer .	Dan modealla sáhttá atnit máŋggalágan áššiin , ja dat álkit heivehuvvo iešguđetlágan kultuvrralaš referánsarámmaide .
Modellen trekker veksler på nettverket når det skal fattes beslutninger i barnevernet .	Modealla atná ávkin fierpmádaga go mánáidsuodjalusas galget dahkkojuvvot mearrádusat .
Modellen er svært aktuell å implementere , og det har allerede vært gjennomført flere familieråd i samiske familier .	Modealla lea hui áigeguovdil implementeret , ja leat juo leamaš čađahuvvon máŋga bearašráđi sámi bearrašiin .
Det er laget en implementeringsplan for modellen , og flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få tilbud om opplæring i familieråd .	Modellii lea ráhkaduvvon implementerenmodealla , ja máŋga sámi suohkana galget 2008:s oažžut fálaldaga beassat oahppat bearašráđi geavahemiin .
Modellen er også anvendelig i rekruttering av fosterhjem i barnets nettverk .	Modealla maid heive go galgá gávdnat biebmoruovttuid mánáid fierpmádagas .
Det er oversatt brosjyrer til nordsamisk .	Gihppagiid leat jorgalahttán davvisámegillii .
Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke barnevernets kompetanse om et samisk barnevern .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu ságastallat Sámedikkiin boahttevaš strategiijaid birra nannen várás mánáidsuodjalusa gelbbolašvuođa sámi mánáidsuodjalusas .
Pressemelding , 07.09.2007	Preassadieđáhus , 10.09.2007
Nr. : 107	Nr. : 107
100 000 kroner til utvikling av samisk lovspråk	100 000 ruvdno sámi láhkagiela ráhkadeapmái
- Samisk er et språk med stor ordrikdom , men når det gjelder juridisk terminologi på samisk er det nødvendig med en nyutvikling , sier statssekretær Berit Oskal Eira .	- Sámegiella lea giella mas lea stuora sátneriggodat , muhto sámegillii gal dárbbaša ráhkadit ođđa juridihkalaš terminologiija , dadjá stáhtačálli Berit Oskal Eira .
Utviklingen av samisk juridisk terminologi vil styrke bruken av samisk språk i rettsvesenet og i offentlig forvaltning .	Sámi juridihkalaš terminologiija ráhkadeapmi boahtá nannet sámegiela geavaheami riektelágádusas ja almmolaš hálddašeamis .
Dette er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å støtte Tana kommunes prosjekt Samisk lovspråk videre , sier statssekretæren .	Ráđđehus háliida dan vuođul ain doarjut Deanu gieldda Sámi láhkagiela prošeavtta , dadjá stáhtačálli .
Prosjektet Samisk lovspråk ble startet opp i 2006 , støttet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget , og liste over ferdigstilte termer vil foreligge denne høsten .	Sámi láhkagiella prošeakta álggahuvvui 2006:s , Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ja Sámedikki doarjagiin , ja gárvvistuvvon tearpmain almmuhuvvo listu dán čavčča .
I prosjektets fase 2 vil dette arbeidet videreføres , og Tana kommune har som mål å utarbeide en komplett norsk-samisk ordliste med juridiske termer med utgangspunkt i tvisteloven .	Prošeavtta nuppi muttus boahtá dát bargu jotkojuvvot ja Deanu gielddas lea ulbmilin riidolága vuođul ráhkadit juridihkalaš tearpmain ollislaš dáru-sámi sátnegirjji .
Tvisteloven har vært utgangspunkt for arbeidet fordi dette er en sentral lov som inneholder mange juridiske termer som er i daglig bruk .	Riidoláhka lea leamaš vuođđun bargui daningo dát lea dehálaš láhka mii sisttisdoallá ollu juridihkalaš tearpmaid mat beaivválaččat geavahuvvojit .
Prosjektgruppen har solid kompetanse , som deltakere fra Universitetet i Tromsø , Sametinget , og Samisk nærings- og utviklingssenter , i tillegg til erfarne oversettere og juridiske fagpersoner .	Prošeaktajoavkkus lea nanu gelbbolašvuohta , das leat fárus Romssá Universitehta , Sámedikki Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáža ovddasteaddjit , dasa lassin leat maiddái hárjánan jorgaleaddjit ja juridihkalaš fágaolbmot .
- Tana kommunes prosjekt passer godt inn i regjeringens mål om aktivt og utvidet bruk av samisk språk , sier Berit Oskal Eira .	- Deanu gieldda prošeakta heive hui bures ráđđehusa ulbmiliidda ahte sámegiella galgá eanet ja aktiivvalaččat geavahuvvot .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Pressemelding , 07.09.2007	Preassadieđáhus , 10.09.2007
Samiske veivisere – et felles nordisk prosjekt ?	Sámi ofelaččat – oktasaš davviriikkalaš prošeakta ?
For å vurdere om det samiske veiviser-prosjektet også kan utvides til Sverige og Finland bevilger Arbeids- og inkluderingsdepartementet 150 000 kroner til et forprosjekt i regi av Samisk høyskole .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta juolluda 150.000 ruvnno ovdaprošektii mas Sámi allaskuvla galgá árvvoštallat sáhttá go sámi ofelaččaid prošeavtta maiddái viiddidit Ruŧŧii ja Supmii .
– I løpet av høsten vil vi ta saken opp med våre nordiske departementskolleger , sier statssekretær Berit Oskal Eira .	- Dán ášši birra áigut ságastallat dán čavčča min davviriikkalaš departemeantabargoustibiiguin , dadjá stáhtačálli Berit Oskal Eira .
I forprosjektet vil Samisk høgskole i samarbeid med Infonuorra I Nordland fylkeskommune , Samisk Informationssentrum i Sverige og Samisk utdanningssentrum i Finland planlegge en felles informasjonssatsing om samer basert på veiviserprosjektet og tilsvarende informasjonsprosjekter i Sverige og Finland .	Ovdaprošeavttas áigu Sámi allaskuvla ovttas Infonuorain Nordlándda fylkkagielddas , Sámi diehtojuohkinguovddážiin Ruoŧas ja Sámi oahpahusguovddážiin Suomas plánet oktasaš informašuvdnaáŋgiruššama sámiid birra ofelaš prošeavtta ja sullasaš informašuvdnaprošeavttaid vuođul mat gávdnojit Ruoŧas ja Suomas .
I Statskonsults evaluering av veiviserprosjektet ( 20.08.07 ) , tegnes et meget positivt bilde av prosjektet , og det blir pekt på at Sverige og Finland vil kunne dra nytte av å slutte seg til opplegget .	Stáhtakonsulta árvvoštallamisttis oaivvilda ahte prošeakta lea hui buorre , ja deattuhuvvo ahte Ruŧŧii ja Supmii livččii ávkkálaš searvat ortnegii .
Bakgrunnsinfo : De samiske veiviserne ble etablert som et prosjekt av departementet i 2004 .	Duogášdieđut : Departemeanta álggahii sámi ofelaččaid prošeavtta 2004:s .
Årlig har tre samiske ungdommer fått opplæring ved Samisk Høyskole og deretter reist rundt på skoler for å spre kunnskap om samisk kultur , historie og levemåte .	Jahkásaččat leat golbma nuora ožžon oahpu Sámi Allaskuvllas , ja dasto leat mátkkoštan skuvllaide muitalit sámi kultuvrra , historjjá ja eallinvuogi birra .
De har også på den måten kunnet snakke med jevnaldrende om hvordan det er å være ung og samisk i dag .	Dáinna lágiin sii leat maid beassan hupmat seammaáhkasaččaiguin dan birra mo lea leahkit nuorran ja sápmelažžan .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
11 .	11 .
Strandsonen ( byggeforbud ) og differensiert strandsoneforvaltning	Gáddeavádat ( huksengielddus ) ja earuheaddji gáddeavádathálddašeapmi
11.1 Byggeforbud i strandsonen	11.1 Huksengielddus gáddeavádagas
§ 1-8 viderefører og innskjerper byggeforbudet i strandsonen og erstatter § 17–2 i pbl. 85 om forbud mot bygging og fradeling i 100–metersbeltet langs sjøen .	§ 1-8 joatká ja čavge huksengildosa gáddeavádagas ja boahtá phl. 85 § 17–2 sadjái gildosa birra beassat hukset 100-mehter govdosaš gáddeavádahkii ja čuoldit eatnama das mearragáttis .
Bestemmelsene er utvidet til også å omhandle vassdrag .	Mearrádusat leat viiddiduvvon maiddái gustot čázádagaide .
Det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø , friluftsliv , landskap og andre allmenne interesser ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen og langs viktige vassdrag .	Erenoamáš deasta galgá fuolahuvvot luonddu- ja kulturbirrasii , olggustallamii , eanadahkii ja eará almmolaš beroštusaide go lea sáhka huksemis gáddeavádahkii ja dehálaš čázadagaid gáddeguoraide .
Dette gjelder både i forbindelse med utarbeiding av planer og ved avgjørelse i dispensasjonssaker .	Dát guoská sihke plánaid ráhkadeapmái ja sierralohpeáššiid mearrideapmái .
I områder med sterk konkurranse om strandsonen er det spesielt viktig å unngå bygging , av hensyn til allmenne interesser .	Dakkár guovlluin main lea garra gilvu gáddeavádaga alde , lea erenoamáš dehálaš ahte ii huksejuvvo , almmolaš beroštusaid geažil .
Forbudet rammer de samme tiltak som går inn i definisjonen av tiltak etter § 1–6 og derved under rettsvirkningen av planer , jf. § 11–6 og § 12–4 .	Gielddus čuohcá seamma doaibmabijuide go daidda mat gullet § 1-6 doaibmabidjodefinišuvdnii ja nu maiddái plánaid riekteváikkuhussii , geahča §11-6 ja § 12-4 .
Det gjelder også tiltak som er fritatt for søknad om tillatelse eller melding etter forskrift .	Dát guoská maiddái doaibmabijuide maidda ii dárbbaš ohcat lobi dahje ii dárbbaš addit dieđu láhkaásahusa vuođul .
Disse tiltakene må heller ikke være i strid med byggeforbudet i 100–metersbeltet eller plan .	Eai ge dát doaibmabijut galgga leat vuostálagaid huksengildosiin 100-mehter govdosaš avádagas dahje plánas .
Det samme gjelder for tiltak i landbruket siden tidligere unntak er tatt ut .	Seammá guoská doaibmabijuide eanadoalus ge go ovddeš spiehkastat lea sihkkojuvvon .
Endringen innebærer at forbudet i enkelte tilfelle vil bli strengere .	Rievdadus mearkkaša ahte gielddus muhtun dáhpáhusain čavgejuvvo .
Det uklare vesentlighetskravet for endringer , som skaper en del usikkerhet og forskjeller i praksis , fjernes .	Dál sihkkojuvvo dat eahpečielga mearkkašahttivuođagáibádus rievdadusaid oktavuođas , mii geavadis dagaha eahpesihkarvuođa ja erohusaid .
Mindre tilbygg vil derfor bli rammet av forbudet .	Danne čuohcá gielddus uhcit lassihuksehusaide .
Alle endringer som omfattes av søknadsplikten i kapittel 20 vil i utgangspunktet inngå i forbudet på samme måte som for plan .	Buot rievdadusaide maidda ohcangáibádus kapihttalis 20 gusto , gullá iešalddis gildosii seamma láhkai go plánii .
Når det gjelder midlertidige og transportable bygninger og konstruksjoner eller anlegg vises til omtalen under 2.5 foran .	Mii guoská gaskaboddasaš ja fievrridahtti visttiide ja huksehusaide dahje rusttegiidda , de čujuhuvvo 2.5 čuoggá máinnašeapmái .
Rene fasadeendringer er tillatt , selv om dette er ansett som tiltak etter § 1–6 .	Buhtes julggabealrievdadusat leat lobálaččat , vaikke vel dát adnojuvvojit ge doaibmabidjun § 1-6 vuođul .
Oppretting og endring av eiendom dekkes fortsatt , i den utstrekning det omfattes av kravet om tillatelse etter § 20-1 bokstav m ) .	Opmodaga ásaheapmi ja rievdadeapmi lea ain mielde , nu guhkás go dat guoská lohpegáibádussii § 20-1 bustáva m ) vuođul .
Dermed omfattes ikke bare ubebygd del av eiendom , som i dag , men også endring av bebygd eiendom .	Danne ii leat mielde dušše opmodaga huksejuvvon oassi , nu mo odne , muhto maiddái huksejuvvon opmodaga rievdadeapmi .
Det vide begrepet « andre tiltak » dekker også gjerder , som tidligere .	Viiddes doaba « eará doaibmabijut » gokčá dušše áiddiid , nu mo ovdal .
Anlegg av kunstige sandstrender går også inn under dette begrepet .	Ráhkaduvvon dahku sáttogáttit gullet maiddái dán doahpagii .
Normalt må enhver oppfylling anses som et terrenginngrep som krever tillatelse etter § 20–1 .	Dábálaččat ferte juohke deavdin adnojuvvot eanadatduohtadeapmin masa gáibiduvvo lohpi § 20-1 vuođul .
Dessuten vil mindre terrenginngrep vanligvis falle innenfor begrepet .	Dan lassin eai gula uhcit eanadatduohtadeamit dábálaččat doahpagii .
Tomtefestelovens regler om rett til innløsning av festetomt ikke blir satt til side av bestemmelsen om byggeforbud langs sjøen .	Mearrádus huksengildosa birra mearragáttis ii vealat viessosadjeláigolága njuolggadusaid láigoviessosaji lonistanvuoigatvuođa birra .
Den generelle forbudsreglen kan fravikes gjennom planer etter loven .	Oppalaš gielddusnjuolggadusas sáhttá spiehkastuvvot lága vuođul ráhkaduvvon plánaid bokte .
Dette er dels en videreføring , dels en viss innstramming av unntaksregelen i § 17–2 andre ledd i pbl. .	Dát lea muhtumassii phl. 85 § 17-2 nuppi lađđasa spiehkastatnjuolggadusa čavgen , muhtumassii dan joatkka .
85. Bestemmelsen klargjør at det i kommuneplanens arealdel må være fastsatt en byggegrense i områder hvor det skal tillates utbygging dersom byggeforbudet i § 1–8 skal falle bort .	Mearrádus čielggada ahte gielddaplána areálaoasis ferte leat mearriduvvon huksenrádjá daidda guovlluide maidda galgá leat lohpi hukset jus § 1-8 huksengielddus galgá fámohuvvat .
I reguleringsplaner vil en slik byggegrense normalt inngå .	Dakkár huksenrádjá lea dábálaččat mielde muddenplánain .
I planer som bare angir arealbruk til byggeformål , vil byggeforbudet i 100–metersbeltet fortsatt gjelde inntil annen byggegrense er fastsatt .	Dakkár plánain mat dušše válddahallet huksenáigumušaid areálageavaheami , gusto ain huksengielddus 100-mehteravádagas dassážiigo eará huksenrádjá lea mearriduvvon .
Dette vil også gjelde for områder som er angitt for spredt bebyggelse etter § 11–11 nr. 1 og 2 .	Dat gusto maiddái daidda guovlluide mat leat várrejuvvon bieđggos huksemiidda § 11-11 nr. 1 ja 2 vuođul .
I store deler av landet er bosetting og næringsliv knyttet til strandsonen .	Stuorra osiin riikkas čatnasit ássan ja ealáhuseallin gáddeavádahkii .
Bestemmelsen vil ikke være til hinder for en videre bærekraftig utvikling i slike områder .	Mearrádus ii hehtte viidáset ceavzilis ovdáneami dakkár guovlluin .
Utbygging må imidlertid skje i henhold til planer og retningslinjer som differensierer hensynene ut fra en konkret vurdering av strandsonen , ikke som enkeltvise dispensasjoner .	Dattetge ferte huksen dáhpáhuvvat dakkár plánaid ja láiddanjuolggadusaid vuođul , mat earuhit deasttaid gáddeavádaga konkrehta árvvoštallama vuođul , ii ge ovttaskas sierralohpin .
Det er en forutsetning at miljøvirkningene av ny utbygging skal vurderes grundig , framtidsrettet og i en helhetlig sammenheng gjennom planprosessen .	Eaktun plánaproseassas lea ahte ođđa huksema birasváikkuhusat galget árvvoštallojuvvot vuđolaččat , boahtteáigásaččat ja ollislaččat .
Hensynet til allmennheten skal vektlegges innenfor byggeområdene , og gamle reguleringsplaner som ikke er gjennomført bør revurderes dersom de ikke følger opp intensjonene i de nye bestemmelsene .	Deasta almmolašvuhtii galgá deattuhuvvot huksenguovlluin , ja boares muddenplánat mat eai leat čađahuvvon , berrešedje ođasmahttojuvvot jus dat eai čuovvol ođđa mearrádusaid áigumušaid .
Det er forutsetningen at bygging i områder med sterk konkurranse om strandsonen så vidt mulig skal unngås .	Eaktun lea ahte huksen dakkár guovlluin main lea stuorra gilvu gáddeavádaga alde , galgá nu guhkás go vejolaš , garvojuvvot .
Det arbeides med statlige planretningslinjer for en differensiert strandsoneforvaltning i medhold av § 6-2 .	Dál bargojuvvo oččodit stáhta plánaláiddanjuolggadusaid earuheaddji gáddeavádathálddašeami várás § 6-2 vuođul .
Det følger av lovens øvrige regler at det alltid kreves reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan ha vesentlige virkninger , eller der kommuneplanens arealdel krever slik plan .	Lága njuolggadusain muđuid čuovvu ahte galgá álo gáibiduvvot muddenplána stuorát huksen- ja rusttetdoaibmabijuid oktavuođas ja eará doaibmabijuid oktavuođas main sáhttet leat stuorra váikkuhusat , dahje go gielddaplána areálaoassi gáibida dakkár plána .
Større anlegg og utbygginger til næringsvirksomhet , boligområder , fritidshusområder mv. vil etter disse reglene alltid kreve reguleringsplan , og vil bare kunne oppføres i 100–metersbeltet på grunnlag av slik plan .	Stuorát rusttegat ja huksemat ealáhusdoaimmaide , ássanguovlluide , astoáigevisteguovlluide jed. gáibidit álo muddenplána dáid njuolggadusaid vuođul , ja dat sáhttet dušše huksejuvvot 100-mehteravádahkii dakkár plána vuođul .
I planprosessen skal de allmenne hensyn tilknyttet strandsonen vurderes nøye og legges vekt på .	Plánaproseassas galget almmolaš deasttat mat čatnasit gáddeavádahkii , árvvoštallojuvvot dárkilit ja deattuhuvvot .
Det vil være urimelig og føre til et altfor stivt system , dersom ethvert tiltak i 100–metersbeltet enten skulle være forbudt eller kreve utarbeiding av reguleringsplan .	Livččii eahpegovttolaš ja mielddisbuvttášii menddo stirda vuogádaga jus juohke doaibmabidju 100-mehteravádagas galggašii leat jogo gildojuvvon dahje gáibidit muddenplána ráhkadeami .
Det er derfor gitt en generell regel i fjerde ledd , som åpner for at det kan gis nærmere bestemmelser om unntak i kommuneplanens arealdel , jf. omtalen av § 11–11 nr. 4 .	Danne lea addojuvvon oppalaš njuolggadus njealját lađđasis , mii rahpá vejolašvuođa dasa ahte sáhttet addojuvvot dárkilet njuolggadusat spiehkastagaid birra gielddaplána areálaoasis , geahča § 11-11 nr. 4 máinnašumis .
I en overgangsperiode kan det ev. gis dispensasjon fra forbudet etter den alminnelige bestemmelsen om dispensasjon i § 19–2 for nødvendige tiltak .	Gaskaboddasaš áigodagas sáhttá vejolaččat addit sierralobi gildosis dan dábálaš sierralohpemearrádusa vuođul , mii boahtá ovdan §:s 19-2 dárbbašlaš doaibmabijuid várás .
Dette gjelder f.eks. oppsetting av nødvendige navigasjonsinstallasjoner langs farleder , dersom kommunen ikke har fastsatt bestemmelser om dette .	Dát guoská ovdamearkka dihtii dárbbašlaš navigašuvdnainstallašuvnnaid huksemii fanasjohtolagaid guora , jus gielda ii leat dahkan mearrádusaid dan birra .
I kommuneplanens arealdel kan kommunen gi nærmere bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg og opplag for landbruk , reindrift , fiske , fangst og akvakultur , og anlegg for ferdsel til sjøs .	Gielddaplána areálaoasis sáhttá gielda addit dárkilet mearrádusaid dárbbašlaš visttiid ja uhcit rusttegiid ja rájuid huksemii eanadoalu , boazodoalu , guolásteami , bivdima ja akvakultuvrra várás , ja rusttegiid huksemii mearrajohtolaga várás .
Slike tiltak er dermed ikke generelt unntatt fra forbudet , men kommunen har hånd om hvordan de skal reguleres , og kan også gi bestemmelser som tillater slike bygninger og mindre anlegg i 100–metersbeltet .	Dakkár doaibmabijut eai leat dattetge dábálaš spiehkastagat gildosis , muhto lea gieldda duohken mo daid mudde , ja sáhttá maiddái addit mearrádusaid mat diktet dakkár visttiid ja uhcit rusttegiid huksejuvvot 100-mehteravádahkii .
Ved å kreve plan og planbestemmelser for slike tiltak , vil spørsmålet være gjenstand for vanlig planprosess med høring og medvirkning .	Go gáibiduvvojit plána ja plánamearrádusat dakkár doaibmabijuide , de galgá ášši meannuduvvot dábálaš plánaproseassan gulaskuddamiin ja mielváikkuhemiin .
Dermed kan de forskjellige interessene som knytter seg til et område bli vurdert , herunder de allmenne interesser som byggeforbudet primært er ment å ivareta .	Nu sáhttá ge árvvoštallat iešguđet beroštusaid mat čatnasit guvlui , dás maiddái almmolaš beroštusaid maid huksengielddus vuosttažettiin galggai fuolahit .
En slik regel vil åpne for varierte bestemmelser i landets kommuner tilpasset lokale forhold , som samsvarer med de svært ulike forhold i kystkommunene i de forskjellige deler av landet .	Dakkár njuolggadus addá vejolašvuođa riikka gielddain oažžut iešguđetlágan mearrádusaid mat leat heivehuvvon báikkálaš diliide , mii soahpá daidda iešguđetlágan diliide iešguđet riikaosiid riddogielddain .
Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17-2 tredje ledd nr. 1 for bygning , konstruksjon , anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter § 11-11 nr. 4 , men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden .	Spiehkastat 1985-mannosaš plána- ja huksenlága § 17-2 goalmmát lađđasis nr. 1 visttiide , huksehusaide , rusttegiidda dahje gárddiide mat leat dárbbašlaččat eanadollui , galget ain gustot dassážiigo leat dohkkehuvvon mearrádusat § 11-11 nr. 4 vuođul , muhto sihkkojuvvojit almmatge njeallje jagi maŋŋá lága fápmuiboahtima .
11.2 Vassdrag	11.2 Čázádat
Hensynet til verneinteressene knyttet til viktige vassdrag er framhevet .	Deasta suodjalanberoštusaide mat čatnasit dehálaš čázádagaide , lea deattuhuvvon .
Kommunene vil etter bestemmelsen få en plikt til å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanens arealdel , for på den måten å ivareta viktige natur- , kulturmiljø- og friluftsinteresser langs vassdragene .	Mearrádusa vuođul ožžot gielddat geatnegasvuođa árvvoštallat galgá go mearriduvvot huksenrádjá gielddaplána areálaoassái , nu ahte dáinna lágiin sáhttet fuolahit dehálaš luonddu- , kulturbiras- ja olggustallanberoštusaid čázádagaid gáddeguorain .
Vassdragene er viktige elementer i norsk natur .	Čázádagat leat Norgga luonddu dehálaš oasit .
Få andre nasjoner i Europa kan vise til lignende variasjon i vassdragsnaturen .	Ii leat galle Eurohpá riikkas dákkár šláddjes čázádatluondu .
Samtidig har vann og vassdrag til alle tider vært viktig lokaliseringsfaktor for bosetting og ferdsel , og område for friluftsliv .	Seammás leat jávrrit ja čázádagat álo leamaš dehálaš fáktorat ássamii ja johtolahkii , ja dehálaš olggustallanguovllut .
Store deler av landets kulturminner og kulturmiljøer finnes derfor i vassdragsnære områder .	Danne leat stuorra oasit riikka kulturmuittuin ja kulturbirrasiin čázádatguovlluin .
Eksempler på inngrep som kan skade verneverdier i vassdrag er vegbygging , masseuttak , bygg og anlegg .	Geaidnohuksen , mássaviežžan , visttit ja rusttegat leat dakkár duohtadeamit , mat sáhttet billistit čázádagaid suodjalanárvvuid .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
11 Helse- og sosialsektoren	11 Dearvvasvuođa- ja sosiálasuorgi
11.1 Tiltak for likeverdige tilbud i helse- og sosialsektoren	11.1 Doaibmabijut ovttaárvosaš fálaldagaid várás earvvasvuođa- ja sosiálasuorggis
Regjeringen har som mål at alle skal ha likeverdige helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn .	Ráđđehusa juksanmearrin lea ahte buohkain galget leat ovttaárvosaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat beroškeahttá gielalaš ja kultuvrralaš duogážis .
Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i tjenestene .	Dát ovdeha doaibmevaš politihka mii laktá sámegielalaš ja kultuvrralaš perspektiivva bálvalusaide .
Sosial- og helsedepartementet har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta lea 1997 rájes juohkán ruđaid NOU 1995 : 6 Samisk helse- og sosialplan ( Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaplána ) čuovvoleapmái .
Innen rammen av disse midlene har Sametinget siden 1999 forvaltet tilskuddsmidler til opplærings- og utviklingstiltak i helse- og sosialsektoren .	Dáid ruđaid rámma siskkabealde lea Sámediggi 1999 rájes hálddahan doarjjaruđaid dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggi oahpahan- ja gárgedandoaibmabijuide .
Midlene anvendes i hovedsak til utviklingstiltak for tilpassing av tjenestetilbudene til samiske brukeres behov , opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse , og tolketjeneste .	Ruđat geavahuvvojit eanaš gárgedandoaibmabijuide heivehit bálvalusfálaldagaid sámi geavaheddjiid dárbbuide , oahpahit bargiide sámi giela ja kulturáddejumi , ja dulkabálvalussii .
Sametinget har dreid fordelingen av midlene mer i retning av utviklingstiltak .	Sámediggi lea duvdán ruđaid juohkima eanet gárgedandoaibmabijuid guvlui .
Kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester mottar størstedelen av tilskuddsmidlene .	Gielddalaš ja fylkkagielddalaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat ožžot stuorámus oasi doarjjaruđain .
For 2001 er beløpet som overføres til Sametinget 4,7 mill. kr , inklusive midler øremerket til stipend for samiskspråklige som utdanner seg i rehabiliteringsrelaterte fag .	2001 ovddas lea submi mii sirdojuvvo Sámediggái 4,7 milj. kr , oktan ruđaiguin mat leat vásedin merkejuvvon stipendii sámegielagiidda geat váldet oahpu veajuidahttimii guoski fágain .
Sosial- og helsedepartementet og Sametinget har blitt enige om å forlenge perioden med tilskuddsmidler med ett år .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta ja Sámediggi leat soahpan guhkidit doarjjaruđaid áigodaga jagiin .
Etter en evaluering vil regjeringen ta stilling til om Sametingets tilskuddsforvaltning fra 2003 skal fortsette som en permanent ordning , eller om formålet med ordningen bør ivaretas på annen måte .	Maŋŋil árvvoštallama áigu ráđđehus mearridit galgágo Sámedikki doarjjahálddaheapmi 2003 rájes jotkojuvvot bistevaš ortnegin , vai berrego ortnega ulbmil áimmahuššojuvvot eará vuogi mielde .
Det er ikke aktuelt å trappe ned innsatsen .	Ii leat áigeguovdil geahpedit árjjaid .
Sosial- og helsedepartementet har siden 1989 gitt tilskudd til Finnmark fylkeskommune til fagstillinger innen somatiske og psykiatriske spesialisthelsetjenester lokalisert i Karasjok og Lakselv .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta lea 1989 rájes addán doarjaga Finnmárkku fylkkagildii somáhtalaš ja psykiátralaš spesiálistadearvvasvuođabálvalusaid fágavirggiide mat leat Kárá-šjogas ja Leavnnjas .
Dette var opprinnelig en del av helse- og ulikhetsprogrammet , og har som formål å bedre tjenestetilbudet i det samiske forvaltningsområdet i fylket .	Dát lei álgovuolggalaččat oassin dearvvasvuođa- ja earaláganvuođaprográmmas , ja ulbmilin lea buoridit fylkka sámi hálddahanguovllu bálvalusfálaldaga .
Tilskuddet er for tiden på 2,8 mill. kr årlig .	Doarjja lea dál 2,8 milj. kr jahkásaččat .
Finnmark fylkeskommune har under utarbeiding en plan for sin oppfølging av St.meld. nr. 25 ( 1996–97 ) Åpenhet og helhet – om psykiske lidelser og tjenestetilbudene .	Finnmárkku fylkkagielda lea ráhkadeamen plána das mo áigu čuovvolit st.meld. nr. 25 ( 1996–97 ) Åpenhet og helhet – om psykiske lidelser og tjenestetilbudene ( Rabasvuohta ja ollisvuohta – silolaš gillámušaid ja bálvalusfálaldagaid birra ) .
Oppfølgingsplanen vil bl.a. omhandle etablering av en familiebehandlingsenhet ved Barne- og ungdomspsykitarisk poliklinikk ( BUP ) i Karasjok , og utvikling av BUP Karasjok og Distriktspsykiatrisk senter i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for psykisk helsetilbud for den samiske befolkningen .	— uovvolanplána siskkilda ee. bearašdikšunovttadaga álggaheami Mánáid- ja nuoraidpsykiátralaš poliklinihkkii ( MNP ) Kárášjohkii , ja MNP:a Kárášjogas ja guovllupsykiátralaš guovddáža Leavnnjas gárgedeami sámi veahkadaga silolaš dearvvasvuođafálaldagaid riikkagottálaš gelbbolašvuođavuođđun .
Dette innebærer at midlene som Sosial- og helsedepartementet setter av til formålet ( inntil 20 mill. kr i årlige driftsutgifter ) også skal dekke tilbud om veiledning og hospitering overfor andre fylkeskommuner og kommuner , samt eventuelle stillinger i andre samiske regioner knyttet til kompetansefunksjonen .	Dát mearkkaša ahte ruđat maid Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta várre ulbmilii ( 20 milj. kr rádjai jahkásaš doaibmagolut ) maiddái galget gokčat nevvodan- ja guosseoahpahallanfálaldaga eará fylkkagielddaide ja gielddaide , ja vejolaš virggiid eará sámi guovlluin mat leat čatnasan gelbbolašvuođadoibmii .
Vinteren 2001 iverksatte Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket en stor informasjonskampanje i forbindelse med innføring av fastlegeordningen .	Dálvet 2001 bidje Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta ja Riikkaoadjolágádus doibmii stuorra dieđihanáŋggirdeami bissovašdoavtterortnega álggaheami oktavuođas .
Informasjon til alle voksne over 16 år ble sendt ut på både norsk og samisk i det samiske forvaltningsområdet .	Informašuvdna buot badjel 16 jahkásaš rávisolbmuide sáddejuvvui sihke dárogillii ja sámegillii sámi hálddahanguovllus .
Samisk informasjon var tilgjengelig ved trygdekontor også utenfor området .	Sámegiel informašuvdna lei fidnemis oadjokantuvrrain maiddái dán guovllu olggobealde .
I 2001 etableres et senter for samisk helseforskning knyttet til Universitetet i Tromsø , geografisk lokalisert i Karasjok .	2001 álggahuvvo sámi dearvvasvuođadutkama guovddáš Kárášjohkii Romssa universitehta olis .
Senteret vil ha oppgaver knyttet til dokumentasjon og forskning i helse- og sosialsektoren .	Guovddážis galget leat dahkamušat mat čatnasit duođašteapmái ja dutkamii dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis .
Bakgrunnen er bl.a. at kunnskapsgrunnlaget om den samiske befolkningens helse og levekår og deres behov for tilpasninger av tjenestetilbudet er for svakt .	Duogážin lea ee. ahte diehtovuođus sámi veahkadaga dearvvasvuođa ja eallindiliid birra ja sin dárbbuid birra oažžut heivehuvvot bálvalusfálaldaga lea beare heittot .
Samtidig reflekteres den eksisterende kompetansen i for liten grad i undervisningen i helse- og sosialfaglig utdanning .	Seammás albmana dálá gelbbolašvuohta beare unnán dearvvasvuođa- ja sosiálafágalaš oahpu oahpahusas .
Senteret vil kunne bli et knutepunkt mellom samiske fagmiljøer , utdanningsinstitusjonene , Sametinget og helsemyndighetene .	Guovddáš galgá čatnat sámi fágabirrasiid , oahppoinstitušuvnnaid , Sámedikki ja dearvvasvuođaeiseválddiid ovttasbargui .
Senteret vil også kunne spille en rolle i det internasjonale faglige samarbeidet om urfolksspørsmål i regi av World Health Organisation .	Guovddážis sáhttá maiddái leat rolla riikkaidgaskasaš fágalaš ovttasbarggus eamiálbmotgažaldagaid hárrái Máilmmi Dearvvasvuođa Organisašuvnna ( World Health Organisation ) olis .
Norge var medforslagsstiller til en resolusjon som ble vedtatt på Verdens helseforsamling i 2001 , som vektlegger behovet for datainnsamling om urfolks helse .	Norga lei mielde evttoheamen loahppacealkámuša mii mearriduvvui Máilmmi dearvvasvuođačoagganeamis 2001 , mii deattuha eamiálbmogiid dearvvasvuođa dili datačohkkema .
Regjeringen merker seg for øvrig at Sametinget ønsker å løfte internasjonale helse- og sosialspørsmål til behandling i Samisk parlamentarisk råd .	Ráđđehus fuopmáša muđui ahte Sámediggi háliida loktet riikkaidgaskasaš dearvvasvuođa- ja sosiálagažaldagaid Sámi parlamentáralaš ráđi gieđahallamii .
Det har etter hvert blitt en bedre geografisk spredning på forsøksvirksomheter som Sametinget gir tilskudd til .	Dađistaga leat geahččaladdandoaimmat maidda Sámediggi lea juolludan ruđa buorebut biđgejuvvon geográfalaččat .
Likevel foregår fortsatt en stor del av virksomheten i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dattege dáhpáhuvvá ain stuorra oassi doaimmas sámegiela hálddahanguovllus .
Utenfor dette området er tilgangen på samiskspråklige tjenestetilbud marginal .	Dán guovllu olggobealde leat sámegiel bálvalusfálaldagat unnán dábuheamis .
I store områder , særlig i sørsamiske strøk , er det vanskelig å få til en radikal bedring av språksituasjonen i helsesektoren .	Viiddis guovlluin , erenoamážit oarjelsámi guovlluin , lea váttis oažžut áigái vuđolaš buorráneami dearvvasvuođasuorggi gielladilis .
Tolketjeneste er derfor et nødvendig supplement for å ivareta de forsvarlighetskrav og krav til brukermedvirkning / informert samtykke som inngår i helseretten .	Danne lea dulkabálvalus lassi mii lea dárbbašlaš go galgá áimmahuššat bealuštahttivuođagáibádusaid ja geavaheaddjioassálastima / dihttesis mieđáhusa mii lea oassin dearvvasvuođarievttis .
Det er ofte enklere å gjøre tjenestetilbudet mer tilpasset samiske brukeres kulturelle bakgrunn .	Dávjá lea álkit heivehit bálvalusfálaldaga sámi geavaheddjiid kultuvrralaš duogážii .
For mange samer kan dette oppleves som vel så viktig som muligheten for å bli betjent på samisk språk .	Máŋgga sápmelačča mielas lea dát seamma deaŧalaš go vejolašvuohta oažžut bálvaleami sámegillii .
11.2 Samisk innflytelse over helsetjenester til den samiske befolkningen	11.2 Sámi váikkuhanfápmu sámi veahkadaga dearvvasvuođabálvalusaide
Regjeringen viser til at Sametinget og samiske fagfolk ønsker en formalisert samisk innflytelse over spesialisttjenestene i Indre Finnmark og andre tjenestetilbud som har et særskilt ansvar for den samiske befolkningen .	Ráđđehus čujuha ahte Sámediggi ja sámi fágaolbmot háliidit formaliseret sámi váikkuhanfámu Sis-Finnmárkku spesiálistabálvalussii ja eará bálvalusfálaldagaide main lea vásedin ovddasvástádus sámi veahkadagas .
Stortingets vedtak om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestene ( jf. odelstingsproposisjon nr. 66 ( 2000–2001 ) innebærer at sykehus og annen spesialisthelsetjeneste organiseres i ulike statlige driftsforetak forankret i regionale helseforetak med bestilleransvar .	Stuorradikki mearrádus spesiálistabálvalusaid stáhtalaš badjeliiváldima birra ( vrd. Od. prp. nr. 66 ( 2000–2001 ) mearkkaša ahte buohcceviesut ja eará spesiálistabálvalus organiserejuvvo iešguđetlágan stáhtalaš doaibmafitnodahkan mat leat vuođđuduvvan guovlluguovdasaš dearvvasvuođafitnodahkan main lea daguheaddjiovddasvástádus .
Sosial- og helsedepartementet har bedt Sametinget om forslag til personer som kan sitte i foretaksstyrene .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta lea bivdán Sámedikki evttohit olbmuid geat sáhttet čohkkát fitnodatstivrrain .
Regjeringen vil også vurdere hvordan hensynet til den samiske befolkningen kan ivaretas i styringsdialogen mellom Sosial- og helsedepartementet og de regionale helseforetakene , jamfør behovene som påpekes i Sametingets årsmelding , pkt. 2.5 .	Ráđđehus áigu maiddái árvvoštallat mo deasta sámi veahkadagas sáhttá áimmahuššojuvvot Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta ja guovlluguovdasaš dearvvasvuođafitnodagaid gaskasaš stivrendialogas , veardit dárbbuiguin mat čujuhuvvojit Sámedikki jahkedieđáhusas , čuoggás 2.5 .
Forslag framlagt i revidert nasjonalbudsjett for 2001 om omorganisering av den sentrale helseforvaltningen , innebærer blant annet at fylkeslegene innlemmes i fylkesmannsembetet , og at det nåværende Statens helsetilsyn også får ansvar for tilsyn etter lov om sosiale tjenester .	Evttohus mii lea ovdanbiddjojuvvon dárkkistuvvon našuvnnalašbudjeahtas 2001 guovddáš dearvvasvuođahálddahusa ođđasisorganiserema birra , mearkkaša earret eará ahte fylkkadoaktárat lahttuduvvojit fylkkamánneámmáhii , ja ahte dálá Stáhta dearvvasvuođabearráigeahčču maiddái oažžu bearráigeahččoovddasvástádusa lága mielde sosiála bálvalusaid birra .
Tilsyn med helse- og sosialtjenester kan dermed drøftes samlet i dialogen mellom fylkesmennene og Sametinget , jf. kap. 5 .	Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid bearráigeahčču sáhttá dainna ságaškuššojuvvot čoahkis fylkkamánniid ja Sámedikki dialogas , vrd. kap. 5 .
11.3 Videre utvikling av tjenestetilbudene , forskning og utdanning	11.3 Bálvalusfálaldagaid viidáset gárgedeapmi , dutkan ja oahppu
Senter for samisk helseforskning vil prioritere å utarbeide dokumentasjon av eksisterende kompetanse i sektoren .	Sámi dearvvasvuođadutkama guovddáš galgá vuoruhit suorggi dálá gelbbolašvuođa duođaštusaid ráhkadeami .
Samtidig er det behov for en større samisk helse- og levekårsundersøkelse .	Seammás dárbbašuvvo stuorát sámi dearvvasvuođa- ja eallindilleguorahallan .
Denne er nå under planlegging , og vil bli gjennomført i samarbeid med Statens helseundersøkelser i forbindelse med helseundersøkelsen for Troms og Finnmark .	Dát lea dál plánejuvvomin , ja galgá čađahuvvot ovttasbarggus Stáhta dearvvasvuođaiskkademiiguin ( Statens helseundersøkelser ) Romssa ja Finnmárkku dearvvasvuođaguorahallama oktavuođas .
Det er også behov for undersøkelser om samiske brukeres tilfredshet med helse- og sosialtjenestene .	Maiddái dárbbašuvvojit guorahallamat sámi geavaheddjiid duhtavašvuođas dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide .
Det neste steget vil være å få utdanningsinstitusjonene og beslutningstakere til å anvende denne kunnskapen .	Boahtte lávki lea oažžut oahppoinstitušuvnnaid ja mearrideddjiid geavahit dán dieđu .
Sametinget ønsker midler til et eget forskningsprogram for slike formål .	Sámediggi sávvá ruđaid sierra dutkanprográmmii dákkár ulbmiliidda .
Regjeringen legger til grunn at finansieringen av virksomheten ved Senter for samisk helseforskning har forskningsressurser knyttet til stillingene .	Ráđđehus atná vuođđun ahte Sámi dearvvasvuođadutkama guovddáža ruhtadeamis leat dutkanveahkkevárit čadnojuvvon virggiide .
Prosjekter som beskrevet over vil bli finansiert gjennom særskilte midler knyttet til oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet .	Projeavttat nugo bajábealde máinnašuvvon , ruhtaduvvojit vásedin ruđaiguin mat čatnasit bargguide Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta ovddas .
Utover dette må senteret søke Norges forskningsråd om midler til forskningsprosjekter .	Dáid lassin ferte guovddáš ieš ohcat Norgga dutkanráđis ruđaid dutkanprojeavttaide .
Det er hittil bare innen psykisk helsevern at Sosial- og helsedepartementet har lagt til rette for nasjonale funksjoner i tjenestetilbudet til den samiske befolkningen .	Dássážii lea dušše silolaš dearvvasvuođasuddjema siskkabealde ahte Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta lea láhčán bálvalusfálaldagaid riikkagottálaš doaimmaide sámi veahkadaga várás .
De faktiske behovene for overføring av kompetanse fra fagmiljøer , særlig i Indre Finnmark , til andre geografiske områder er også til stede innen andre tjenester .	Duođalaš gelbbolašvuođasirdindárbbut fágabirrasiin , erenoamážit Sis-Finnmárkkus , eará geográfalaš guovlluide gávdnojit maiddái eará bálvalusaid siskkabealde .
Departementet vil i første omgang vurdere om det somatiske spesialistlegesenteret skal ha noe av den samme rollen innen somatiske helsetjenester .	Departemeanta áigu vuos árvvoštallat galgágo somáhtalaš spesiálistadoavtterguovddážis sullii seamma lágan rolla somáhtalaš dearvvasvuođabálvalusaid hárrái .
Dette må i så fall ses i sammenheng med utviklingen av et nasjonalt elektronisk helsenett med tilrettelegging for telemedisinske tjenester .	Dát ferte dalle árvvoštallojuvvot gárgedettiin riikkagottálaš elektrovnnalaš dearvvasvuođafierpmádaga oktan teledálkkaslaš bálvalusaiguin .
Sosial- og helsedepartementet arbeider med løsninger for en nasjonal tolketjeneste og tolkeutdanning i sektoren , samt etablering av en informasjonstjeneste for samiske brukere av helse- og sosialtjenester .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta lea bargamin riikkagottálaš dulkabálvalusa ja dulkaoahpu čovdosiiguin suorggi várás , ja informašuvdnabálvalusa álggahemiin dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi geavaheddjiide .
Retningslinjene for desentralisert sykepleierutdanning forutsetter at høgskolene prioriterer tilbud i kommunene med størst sykepleiermangel .	Lávdaduvvon buohccedivššároahpu njuolggadusat ovdehit ahte allaskuvllat vuoruhit fálaldagaid gielddain gos lea stuorámus buohccedivššárváili .
Dette innebærer at det ikke blir påbegynt noen ny samiskspråklig sykepleierklasse ved Samisk høgskole i Kautokeino .	Dát mearkkaša ahte ii álggahuvvo ođđa sámegielat buohccedivššárluohkká Sámi allaskuvllas Guovdageainnus .
Imidlertid er Karasjok en av de kommunene som vil bli prioritert ved opprettelse av nye veiledningsgrupper , og høgskolen i Finnmark vil bygge på erfaringene fra det samiskspråklige tilbudet .	Almmatge lea Kárášjohka gielddaid gaskkas mat šaddet vuoruhuvvot ođđa nevvodanjoavkkuid vuođđudettiin , ja Finnmárkku allaskuvla geavaha sámegiel fálaldaga dovddiidusaid vuođusin .
Sosial- og helsedepartementet oppfordrer universitetene til å fastholde og videreutvikle kvoteordningene for samiske studenter på de aktuelle studiene .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta ávžžuha universitehtaid bisuhit ja viidáseappot gárgedit earreortnegiid sámi studeanttaide áigeguovdilis oahpuin .
Medisinsk fakultet ved universitetet i Tromsø har intensjoner om å ta et nordisk ansvar for medisinerutdanning med samisk profil , noe de-partementet ser svært positivt på .	Romssa universitehta Medisiinnalaš fakultehtta lea áigumin váldit davviriikkalaš ovddasvástádusa dálkkasteaddjioahpus mas lea sámi profiila , ja dán atná departemeanta hui positiivvalažžan .
11.4 Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen	11.4 Ráđđehusa dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána sámi veahkadahkii
Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge , jf. regjeringens høringsutkast av november 1999 .	Ráđđehus áigu čakčat 2001 bidjat ovdan Norgga sámi veahkadaga dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána , vrd. ráđđehusa skábmamánu 1999 mánnosaš gulaskuddanevttohusain .
Hovedprinsippet for tiltak for den samiske befolkningen er at tiltakene ytes innenfor de etablerte tjenestene , i tråd med prinsippet om individuell tilpasning .	Sámi veahkadaga doaibmabijuid váldoprinsihppa lea ahte doaibmabijut addojuvvojit sajáiduvvan bálvalusaid siskkabealde , oktagaslaš heiveheami prinsihpa mielde .
Dette er hjemlet i helselovgivningen .	Dás lea láhkavuođus dearvvasvuođaláhkaaddimis .
Først og fremst er regjeringens handlingsplan en strategi for kunnskapsoppbygging , kompetanseheving hos helse- og sosialpersonell og en bevisstgjøring på forvaltningsnivå .	Vuosttažettiin lea ráđđehusa doaibmaplána diehtohuksema , dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid gelbbolašvuođaloktema ja hálddahusdási dihtomielalažžan dahkama strategiija .
Staten tar ansvar for å utvikle forskningsbasert kompetanse om helse- og levekårsforhold i den samiske befolkningen , og deres behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur i helse- og sosialtjenestene .	Stáhta váldá ovddasvástádusa gárgedit dutkamii vuođđuduvvan gelbbolašvuođa sámi veahkadaga dearvvasvuođadilálašvuođaid ja eallindiliid birra , ja sámi veahkadaga dárbbu birra oažžut sámi giela ja kultuvrra áimmahuššojuvvot dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain .
Utvikling av slik spisskompetanse vil ha betydning for undervisning om samiske forhold i helse- og sosialfaglig utdanning .	Dákkár erenoamášgelbbolašvuođa gárgedeamis lea mearkkašupmi dearvvasvuođa- ja sosiálafágalaš oahpu oahpahussii sámi dilálašvuođaid birra .
Det er kommuners og fylkeskommuner / helseforetaks ansvar å følge opp denne strategien i de lokale tjenestene .	Gielddaid ja fylkkagielddaid / dearvvasvuođafitnodagaid ovddasvástádus lea čuovvolit dán strategiija báikkálaš bálvalusaid hárrái .
Sametinget har vært kritisk til høringsutkastet til handlingsplan , på grunn av manglende tidsangivelser og økonomiske rammer for tiltakene , foruten store forsinkelser , jamfør årsmeldingens kap. 1.3 .	Sámediggi lea moaitán doaibmaplána gulaskuddanevttohusa doaibmabijuid váilevaš áigealbmademiid ja ekonomalaš rámmaid geažil , lassin maŋŋonemiide , veardit jahkedieđáhusa kap. 1.3 .
Regjeringen understreker at tempoet i gjennomføringen av tiltakene avhenger av de årlige budsjettvedtakene .	Ráđđehus deattasta ahte doaibmabijuid čađahanjohtu lea sorjavaš jahkásaš budjeahttamearrádusain .
11.5 Tiltak	11.5 Doaibmabijut
Regjeringen vil finansiere en helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder .	Ráđđehus áigu ruhtadit dearvvasvuođa- ja eallindilleguorahallama sámi guovlluin
Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge .	Ráđđehus áigu čakčat 2001 bidjat ovdan dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána Norgga sámi veahkadaga várás .
Pressemelding , 09.02.2007	Preassadieđáhus , 09.02.2007
Pressemelding	Preassadieđáhus
Nr. : 11 Dato : 09.02.2007	Nr. : 11 Beaivi : 09.02.07
Økt bevilgning til Samiske veivisere	Lassi juolludeapmi sámi ofelaččaide
De Samiske veiviserne opplever stor pågang fra skoler rundt omkring i landet som ønsker informasjon om samer og samisk kultur .	Sámi ofelaččat vásihit ollu ja dávjjibut jearaldagaid skuvllain miehta riikka geat háliidit eanet dieđuid sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor økt bevilgningen til prosjektet Samiske veivisere med 350 000 kroner i år , til totalt 1 650 000 kroner .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea danin dán jagi lasihan juolludeami Sámi ofelaččaid prošektii 350 000 kruvnnuin , ja mearkkaša oktiibuot 1 650 000 kruvnno .
Prosjektet Samiske veivisere ble startet i 2004 og har som målsetting å øke kunnskapen om samiske forhold blant ikke-samisk ungdom , fortrinnsvis på videregående skoler , organisasjoner og foreninger .	Prošeakta Sámi ofelaččat álggahuvvui jagi 2004 , ja ulbmil lea buoridit máhtolašvuođa ja dieđuid sámi dilálašvuođaid birra earáide go sámi nuoraide , vuosttažettiin joatkkaskuvllain , organisašuvnnain ja servviin .
Det velges hvert år ut tre samiske ungdommer fra ulike samiske områder , disse får en grunnopplæring ved Samisk høgskole i Kautokeino før de begynner å reise rundt i landet .	Juohke jagi válljejuvvojit golbma sámi nuora iešguđet sámi guovlluin , geat ožžot vuođđooahpu Sámi allaskuvllas Guovdageainnus ovdal go mátkkoštišgohtet miehta riikka .
Samisk høgskole har det faglige og administrative ansvaret for prosjektet .	Prošeavtta fágalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádus lea Sámi allaskuvllas .
Den siste tiden har pågangen fra skoler som ønsker besøk økt betraktelig , noe som blant annet skyldes besøket på Slemdal skole i januar hvor også sameminister Bjarne Håkon Hanssen fikk lære det samiske alfabet .	Maŋimus áiggi leat sakka dávjjibut boahtán jearaldagat skuvllain geat háliidit ofelaččaid guossái maŋŋil gallestallama Slemdal skuvllas ođđajagimánus gos maiddái sámeministar , Bjarne Håkon Hanssen , oaččui oahppat sámi alfabehta .
– Jeg er glad for å se at interessen for det samiske øker i samfunnet .	- Mun lean ilus go oainnán ahte beroštupmi sámivuhtii lassána servodagas .
Veiviserne er gode representanter for samisk ungdom , de formidler kunnskap om sin kultur på en frisk og fengende måte som når fram til annen ungdom , uttaler Bjarne Håkon Hanssen .	Ofelaččat bures ovddastit sámi nuoraid , sii gaskkustit máhtolašvuođa kultuvrraset birra vuogas ja geasuheaddji vugiin ja olahit danin eará nuoraide dieđuiguin , cealká Bjarne Håkon Hanssen .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
10 Barnehager	10 Mánáidgárddit
Norge har , med bakgrunn i urfolkets rettigheter , en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser .	Norggas lea , álgoálbmotvuoigatvuođaid vuođul , erenoamáš geatnegasvuohta váldit vuhtii sámi mánáid ja váhnemiid beroštumiid .
Barnehagen er en viktig arena for å utvikle samisk språk , kultur og identitet .	Mánáidgárdi lea okta servodaga deaŧaleamos arenain giella , kultuvra ja identitehta ovdánahttimii .
En trygg forankring i eget språk og kultur gir samiske barn de beste forutsetninger for å kunne utvikle sin identitet – samtidig som de skal forholde seg til majoritetssamfunnet .	Go lea oadjebas ­vuohta iežas giela ja kultuvrra dáfus , de dat addá sámi mánáide buot buoremus eavttuid das ahte ovddidit iežaset identitehta – dan seammás go sii galget eallit majoritehtaservodagas .
Regjeringens mål er å styrke bruken av samisk språk og å legge til rette for at samiske barn opplever samisk og norsk som likeverdige språk .	Ráđđehusa mihttomearri lea nannet sámegiela anu ja láhčit dili dakkárin ahte sámi mánát vásihit sámegiela ja dárogiela ovttadássásaš giellan .
Det er derfor viktig at samiske barn får et barnehagetilbud som styrker deres samiske språkutvikling .	Danne lea deaŧalaš ahte sámi mánát ožžot dakkár mánáidgárdefálaldaga mii nanne sin sámegiel ovdáneami .
Figur 11.1 Kommuner med samiske barnehager i Norge	Govus 11.1 Norgga gielddat main leat sámi mánáidgárddit
I barnehageloven understrekes at « Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder , funksjonsnivå , kjønn , sosiale , etniske og kulturelle bakgrunn , herunder samiske barns språk og kultur . »	Mánáidgárdelágas deattuhuvvo ahte « Mánáidgárdi galgá váldit vuhtii máná agi , doaibmadási , sohkabeali , sosiála , čearddalaš ja kultuvrralaš duogáža ja dasa gullá máná giella ja kultuvra » .
Det innebærer blant annet at dersom samiske barn går i norskspråklige barnehager , bør foreldre som ønsker det kunne forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold .	Dat mearkkaša earret eará dan ahte jus sámi mánát leat dáčča mánáidgárddis , de galget dat váhnemat gean dan háliidit sáhttit vuordit mánáidgárddi bargiin dieđuid sámi kultuvrras ja sii galget maid deattuhit sámi kultuvrra leat oassin mánáidgárddi sisdoalus .
Formålet med det særskilte tilskuddet til samisk barnehagetilbud , er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen .	Ulbmil dainna erenoamáš doarjagiin sámi mánáidgárdefálaldahkii lea dagahit dan ahte sámi mánát galget beassat ovddidit sámi giela ja kultuvrra mánáidgárddis .
Øvrige tilskudd som går til stimulering av utbygging av barnehageplasser og finansiering av drift , gjelder for samiske barnehager på lik linje med norske barnehager .	Eará doarjagat mat mannet dasa ahte movttiidahttit eambbo mánáidgárdesajiid háhkat ja ruhtadit doaimma , gusket sámi mánáidgárddiide seamma ollu go dáčča mánáidgárddiide .
Fylkesmannen har veiledningsplikt overfor kommuner og barnehageeiere og skal føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven .	Fylkkamánnis lea bagadallangeatnegasvuohta suohkaniid ja mánáidgárdeeaiggádiid ektui ja dat galgá gozihit ahte suohkan doaimmaha daid bargguid maid galgá , ja maid mánáidgárdeláhka gohčču , go lea mánáidgárdeeiseváldi .
Det innebærer blant annet aktivt å gi veiledning på de områder barnehageloven dekker , både overfor kommunen som barnehagemyndighet og overfor kommunale og private barnehageeiere .	Dat mea rk ­kaša earret eará ahte galget aktiivvalaččat addit bagadallama dain surggiin maid mánáidgárdeláhka gokčá , sihke suohkanii mii lea mánáidgárdeeiseváldi ja suohkanlaš ja priváhta mánáidgárdeeaiggádiidda .
Sametinget har samtidig et særlig rådgivende ansvar overfor kommuner og barnehager når det gjelder utforming og innhold i samiske barnehager og barnehager med samiske barn .	Dan seammás lea Sámedikkis erenoamáš ráđđeaddi ovddasvástádus suohkanlaš ja priváhta mánáidgárddiide go lea sáhka sámi mánáidgárddiid ja daid mánáidgárddiid gos leat sámi mánát , hábmemis ja sisdoalus .
Kunnskapsdepartementet vil konsultere Sametinget om hvordan det kan samarbeides om tilsyn rettet mot den samiske barnehagesektoren , jf. også kap. 11.2 .	Máhttodepartemeanta áigu ráđđádallat Sámedikkiin dan movt sáhttet ovttasbargat goziheami dáfus mii lea jurddašuvvon sámi mánáidgárdesuorggi várás , gč. maid kap. 11.2 .
10.1 Barnehager for samiske barn	10.1 Mánáidgárddit sámi mánáide
I 2007 var det 41 samiske barnehager i Norge med om lag 1000 samiske barn .	2007:s ledje 41 sámi mánáidgárddi Norggas main ledje sullii 1000 sámi máná .
De samiske barnehagene er etablert fra Vadsø i nord til Oslo i sør .	Sámi mánáidgárddit leat ásahuvvon Čáhcesullo rájes davvin gitta Osloi lulás .
Hovedvekten av barnehagene ligger i Finnmark .	Eanaš oassi dain mánáidgárddiin leat Finnmárkkus .
Antall samiske barnehager har vært relativt stabilt de senere årene , jf. figur 10.2 .	Sámi mánáidgárddiid lohku lea leamaš oalle dásset maŋemus jagiid , gč. govvosa 0.2 .
Samiske barn i norske barnehager kan få tilbud om samiskopplæring .	Sámi mánát dáčča mánáidgárddiin sáhttet oažžut fálaldaga sámegieloahpahusas .
Dette tilbudet har vært økende de senere årene , jf. figur 10.3 . I 2007 fikk 14 norske barnehager med samiske barn tilskudd til samisk språkopplæring .	Maŋimus jagiid lea dat fálaldat lassánan , gč. govus 10.3. 2007:s ožžo 14 dáčča mánáidgárddi , main leat sámi mánát , doarjaga sámi giellaoahpahussii .
Det er et mål at samiske barn skal få et barnehagetilbud tilpasset sitt språk og sin kulturbakgrunn .	Mihttomearrin lea ahte sámi mánát galget oažžut dakkár mánáidgárdefálaldaga mii lea heivehuvvon sin gillii ja kulturduogážii .
Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre at samiske barn får et barnehagetilbudet som bygger på samisk språk og kultur , jf. barnehageloven § 8 .	Suohkaniin lea erenoamáš ovddasvástádus sihkkarastit ahte sámi mánát ožžot dakkár mánáidgárdefálaldaga mii lea huksejuvvon sámi gillii ja kultuvrii , gč. mánáidgárdelága § 8 .
Figur 11.2 Barn i samiske barnehager 2002 – 2007	Govus 11.2 Mánát sámi mánáidgárddiin 2002 – 2007
Kilde : Sametinget	Gáldu : Sámediggi
Figur 11.3 Norske barnehager med samiskopplæring 2002 – 2007	Govus 11.3 Dáčča mánáidgárddit sámi oahpahusain 2002 – 2007
Kilde : Sametinget	Gáldu : Sámediggi
Å legge til rette for samiske barnehagetilbud i kommuner der samisk språk og kultur står svakt , er særlig viktig .	Lea erenoamáš deaŧalaš láhčit sámi mánáidgárdefálaldaga dakkár suohkaniidda gos sámi giella ja kultuvra lea hearkkes dilis .
Kommuner som er i en fase med revitalisering av samisk språk og kultur bør ta særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og kultur i barnehagen .	Suohkanat mat leat dakkár muttus ahte leat ealáskahttime sámi giela ja kultuvrra berrejit váldit erenoamážit vuhtii dan ahte sámi mánát besset deaivvadit sámi gielain ja kultuvrrain mánáidgárddis .
Utvikling av samisk språk i barnehagen bør skje i et aktivt samspill mellom barnehage , foreldre og nærmiljø .	Sámi giellaovdánahttin mánáidgárddis berre dahkkojuvvot mánáidgárddi , váhnemiid ja lagaš birrasa aktiiva ovttasdoaibmamiin .
10.2 Sametingets rolle	10.2 Sámedikki rolla
Sametinget tildeler midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til tilskudd til samiske barnehager , til utarbeidelse av pedagogisk materiell , til språkopplæring og til informasjons- , utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn .	Sámediggái juolluduvvojit ruđat Máhttodepartemeanttas ja dat ruđat galget leat sámi mánáidgárddiide , pedagogalaš materiála ráhkadeapmái , giellaoahpahussii ja sámi mánáidgárddiid diehtojuoh ­kin- ovdánahttin- ja bagadallanbargui ja mánáid ­gárddiide gos leat sámi mánát .
Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur .	Sierra doarjja addojuvvo daidda mánáidgárddii ­de main lea mearrádus ahte sii barget sámi gielain ja kultuvrrain .
Intensjonen med tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og sikre at samiske barn i barnehagene får mulighet til å utvikle og styrke sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn .	Ulbmil dainna doarjagiin lea gokčat daid liigegoluid maid sámi mánáidgárdefálaldat mielddisbuktá ja sihkkarastit ahte sámi mánát mánáidgárddiin ožžot vejolašvuođa ovddidit ja nannet iežaset giela ja kulturduogáža .
Sametinget forvalter tilskuddet og har utarbeidet retningslinjer for tildeling .	Sámediggi hálddaša doarjaga ja lea ráhkadan doarjjajuolludan- njuolggadusaid .
Sametinget og departementet har fast årlig samarbeidsmøte på administrativt plan .	Sámedikkis ja departemeanttas lea jahkásaš ovttasbargočoahkkin hálddahuslaš dásis .
Sametinget samarbeider også med fylkesmennene om barnehagekonferanser , kompetansetiltak , utviklingsarbeid og nettverksarbeid .	Sáme ­diggi ovttasbargá maid fylkkamánniiguin mánáidgárdekonferánssaid , gelbbolašvuođadoaimmaid , ovdánahttinbargguid ja fierpmádatbargguid ektui .
Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige samarbeidsmøter med Sametinget .	Máhttodepartemeanta áigu 2008:s bidjat johtui guktii jagis ovttasbargočoahkkima Sámedikkiin .
Se også Sametingets årsmeldinger 2006 ( punkt 7.3 ) og 2007 ( punkt 8 ) .	Geahča maiddái Sámedikki 2006 jahkedieđáhusa čuoggá 7.3 ja 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 8 .
10.3 Kompetanse og rekruttering	10.3 Gelbbolašvuohta ja rekruhtten
Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i § 2 i barnehageloven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver .	Máhttodeparteameanta lea njukčamánu 1. beaivvi 2006 mánáidgárdelága § 2 mielde mearridan rámmaplána njuolggadusa mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid hárrái .
Det samiske perspektivet er en integrert del av den nye rammeplanen .	Sámi perspektiiva lea sisagođđojuvvon oassin ođđa rámmaplánas .
Rammeplanen for barnehagen fastslår at « samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor . »	Mánáidgárddi rámmaplána duođašta ahte » [ ... ] sámi mánát dárbbašit doarjaga seailluhit ja ovddidit iežaset giela ja kultuvrra gos dal de orožit riikkas . »
Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet veiledningsmateriell til rammeplanen .	Sámediggi lea ovttasráđiid Máhttodeparte ­meanttain ráhkadan bagadallanmateriealla rámma ­plánii .
Det er blant annet utgitt et temahefte om samisk kultur i barnehagen .	Earret eará lea almmuhuvvon temágihpa sámi kultuvrra birra mánáidgárddis .
Dette er distribuert til alle landets barnehager .	Dat lea juogaduvvon buot riikka mánáidgárddiide .
Videre skal det utarbeides et veiledningshefte for ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske barn .	Muđui de galgá ráhkaduvvon bagadallagihpa sámi mánáidgárddiid bargiide ja mánáidgárddiide gos leat sámi mánát .
Kunnskapsdepartementet iverksatte våren 2007 Kompetanse i barnehagen – strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010 .	Máhttodepartemeanta álggahii 2007 giđa ­Gelbbolašvuohta mánáidgárddis – strategiija ­gelbbolašvuođaovdáneapmái mánáidgárdesuorggis 2007 – 2010 .
I kompetansestrategien forutsettes det et nært samarbeid med Sametinget i utforming av tiltak for den samiske barnehagesektor .	Gelbbolašvuođastrategiijas lea eaktun lagaš ovttasbargu Sámedikkiin go galgá hábmet doaibmabijuid sámi mánáidgárdesuorgái .
Overordnet mål for kompetansestrategien er å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling .	Bajimus mihttomearri gelbbolašvuođastrategiijas lea ovddidit mánáidgárddi viidáseappot oahpaheaddjiorganisašuvdnan mas lea aktiiva gelbbolašvuođaovdáneapmi .
Målgruppen er alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager .	Ulbmiljoavku lea buot suohkanlaš ja ii-suoh ­kanlaš mánáidgárddit .
Fire fagområder blir prioritert i strategien : Språkmiljø og språkstimulering , barns medvirkning , samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og pedagogisk ledelse .	Njeallje fágasuorggi leat vuoruhuvvon strategiijas : Giellabiras ja giellamovttidahttin , mánáid oassálastin , ovttasbargu ja oktavuohta gaskal mánáidgárddi ja skuvlla ja pedagogalaš jođiheami .
Høgskolen i Vestfold gjennomførte i 2006 en kartlegging av tilbud og behov for etter- og videreutdanning i barnehagesektoren på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet .	Vestfold allaskuvla kártii 2006:s makkár fálaldagat ja dárbbut leat liige- ja viidáset oahpus mánáidgárdesuorggis . Máhttodepartemeanta lei sin bivdán dan bargat .
Kartleggingen konkluderte blant annet med at kompetanseplaner bør utvikles lokalt og ses i sammenheng med barnehagens funksjon og stilling i samfunnet .	Kártema boađus lei earret eará ahte gelbbolašvuođaplánat galget ovdánahttojuvvot báikkálaččat ja dan galgá dahkat dan mielde makkár doaibma ja sajádat mánáidgárddis lea servodagas .
På oppdrag fra Sametinget og Kunnskapsdepartementet har Samisk høgskole utarbeidet en kompetansekartlegging blant barnehageansatte i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat dáhtton Sámi allaskuvlla ráhkadit gelbbolašvuođakártema mánáidgárdebargiid gaskkas sámi mánáidgárddiin ja dain mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
Kartleggingen viser at det er stort behov for etter- og videreutdanning for styrere , pedagogiske ledere og assistenter i samiske barnehager .	Kárten čájeha stuora dárbbu liige- ja viidáset ohppui jođiheddjiide , pedagogalaš jođiheddjiide ja veahkkebargiide sámi mánáidgárddiin .
Ansatte i samiske barnehager peker på de samme kompetansebehov som framkommer i kartleggingen fra Høgskolen i Vestfold , blant annet kompetanse om barns medvirkning , de minste barna i barnehagen , sammenheng barnehage-skole og pedagogisk dokumentasjon .	Sámi mánáidgárddiid bargit čujuhit seamma gelbbolašvuođadárbbuide go daid mat bohtet ovdan Vestfold allaskuvlla kártemis , earret eará gelbbolašvuohta mánáid oassálastima birra , mánáidgárddi unnimus mánát , mánáidgárddi-skuvlla oktiigullan ja pedagogalaš duođašteapmi .
I tillegg ble det pekt på at det var stort behov for kompetanse i tospråklighet , duodji og joik .	Dasa lassin de dadje ollu dárbbašit gelbbolašvuođa guovttegielatvuođas , duojis ja luođis .
Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen , og personalets samlede kompetanse er avgjørende for hva som blir formidlet og vektlagt i barnehagehverdagen .	Bargit leat mánáidgárddi deaŧaleamos resursa , ja sin gelbbolašvuohta lea mearrideaddjin das mii gaskkustuvvo ja deattuhuvvo mánáidgárddis juohke beaivvi .
Sametinget har gjennom sitt veiledningsarbeid overfor samiske barnehager og barnehager med samiske barn påpekt at det er stort behov for at personalet har kompetanse i de ulike delene innenfor samisk kultur , levesett og samfunnsliv .	Sámediggi lea bagadallanbarggus bokte sámi mánáidgárddiide ja daidda mánáigárddiide gos leat sámi mánát , čujuhan leat stuora dárbbu das ahte bargiin lea gelbbolašvuohta iešguđet osiin sámi kultuvrras , eallinvuogis ja servodateallimis .
Sametinget vil initiere tiltak for å øke kompetansen innenfor disse områdene .	Sámediggi áigu álggahit doaibmabijuid vai lassánivččii gelbbolašvuohta diein surggiin .
Herunder blir videreutdanningstilbud og forsøks- og utviklingsarbeid sentralt .	Dasto gártá guovddážii liigeoahppu ja geahččalan- ja ovdánahttinbargu .
Det er regjeringens mål at bruken av samisk språk styrkes , og at samisk språk blir en ressurs for nye samiske generasjoner .	Ráđđehusa mihttomearri lea sámegiela nannet ja sámegiella galggašii šaddat resursan ođđa sámi buolvvaide .
Arbeid med språkutvikling må starte tidlig .	Giellaovdánahttinbargguin ferte juo hui árrat álgit .
Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene , og for samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk .	Giellabargu lea okta dain deaŧa ­-leamos bargguin mánáidgárddis . Sámi mánáide lea árra ja buorre giellaoalgguheapmi mearrideaddjin go sii galget ovddidit ja seailluhit sámegiela .
Det er særlig viktig å rette fokus mot lule- og sørsamiske områder hvor det samiske språket står svakt .	Ere ­noamáš deaŧalaš lea čalmmustahttit julev- ja oarjelsámiguovlluid gos sámegiella lea hearkkes dilis .
Barnehageloven § 2 understreker eksplisitt at barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk .	Mánáidgárdeláhka § 2 deattuha jura juste ahte mánáidgárdi galgá váldit vuhtii sámi mánáid giela .
Sametinget har arbeidet bevisst med språkutvikling i barnehager i flere år , blant annet gjennom konferanser , seminarer , veiledning overfor kommuner og enkeltbarnehager og ulike typer nettverk .	Sámediggi lea máŋga jagi bargan dihtomie ­lalaččat mánáidgárddi giellaovdánahttimiin , earret eará konferánssaid , semináraid , suohkaniid ja ovttaskas mánáidgárddiid bagadallamiin ja iešguđetlágan fierpmádagaiguin .
Flere kommuner har ansatt egne språkmedarbeidere som veileder barnehager og skoler i utviklingen av det samiske innholdet i rammeplan og læreplan .	Máŋga suohkana leat bidjan bargui sierra giellabargiid geat bagadallet skuvllaid das movt galgá ráhkadit sámi sisdoalu rámmaplánain ja oahppoplánain .
Andre har engasjert den eldre generasjon for formidling av samisk kultur og språk .	Máŋgga mánáidgárddis ja suohkanis leat maid buorit vásáhusat iešguđetlágan giellalávgunprošeavttaiguin .
Barnehageeier kan søke om statlige kompetansemidler via kommunene .	Earát gis leat bivdán boarrásit buolvva gaskkustit sámi kultuvrra ja giela .
Boks 11.1 Badjemánáid beaiveruoktu – språkprosjekt	Boksa 11.1 Badjemánáid beaiveruoktu – giellaprošeakta
Badjemánáid beáiveruoktu i Karasjok har hatt et språkmotiveringsprosjekt i to år .	Kárášjoga badjemánáid beaiveruovttus lea leamaš giellamovttidahttinprošeakta mii bisttii guokte jagi .
Målet med prosjektet er å styrke og utvikle barnas språkkompetanse i reindriftsterminologi , stedsnavn , stedsbetegnelser og vær- og føreforhold .	Ulbmil prošeavttain lea nannet ja ovddidit mánáid giellagealbbu boazodoalloterminologiijas , báikenamain , báikenamahusain ja dálke- ja siivodilálašvuođain .
Barnehagen har mottatt prosjektmidler fra Sametinget .	Mánáidgárdi lea ožžon prošeaktaruđaid Sámedikkis .
Dette har gjort det mulig for foreldrene å ta med barna til fjells eller til reinflokken uten at de har måttet betale for plassen i den perioden .	Váhnemat leat dasto beassan váldit mánáideaset mielde meahccái dahje ealu lusa , eai ge sii leat dárbbašan máksit saji ovddas dan botta .
Alle foreldre skal legge fram logg og rapport til barnehagen etter turen .	Maŋŋil mátkki galget buot váhnemat addit logga ja raportta mánáidgárdái .
Rapporten skal omhandle tiltak , arbeid , ord og uttrykk , gjennomføring , evaluering og bilder .	Raporttas galget boahtit ovdan doaimmat , bargu , sánit ja dajaldagat , čađaheapmi , árvvoštallan ja govat .
Barnehagen er opptatt av å lære barna ord og uttrykk der hvor arbeidet utføres og i miljø hvor barn og voksne har felles fokus om det man snakker om .	Juohke mánáidgárdeeaiggádis lea ovddasvástádus das ahte sin doaimmas lea doarvái gelbbolašvuohta doaibmat gustojeaddji lágaid ja njuolggadusaid mielde .
Besteforeldre er også en viktig ressurs i barnehagen .	Mánáidgárdeeaiggádis lea ovddasvástádus bargiid gelbbolašvuođaloktemis ja dat galgá bidjat dárbbašlaš resurssaid olámuddui vai lea vejolaš dan bargat .
Tradisjonell kunnskap må føres fra en generasjon til neste .	Mánáidgárdeeaiggát sáhttá ohcat stáhta gelbbolašvuođaruđaid suohkaniid bokte .
10.3.1 Rekruttering av barnehagepersonale	10.3.1 Mánáidgárdebargiid háhkan
Kunnskapsdepartementet la våren 2007 fram Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007 – 2011 .	Máhttodepartemeanta bijai 2007 giđa ovdan Stategiija ovdaskuvlaoahpaheddjiid háhkat mánáidgárdái 2007 – 2011 .
Den rekordstore veksten i antall barnehageplasser gjør at behovet for førskolelærere har økt de siste årene .	Mánáidgárdesajit leat hirbmadit lassánan ja dat dagaha ahte ovdaskuvlaoahpaheddjiid dárbu lea sturron maŋimus jagiid .
Strategien skal imøtekomme de nasjonale rekrutteringsutfordringene .	Strategiija galgá dustet nationála rekruterenhástalusaid .
På bakgrunn av strategien og oppdatert kunnskap om utviklingen i sektoren , vil departementet utarbeide årlige tiltaksplaner .	Strategiija ja ođastuvvon máhtu vuođul dán suorggi birra , áigu departemeanta ráhkadit doaibmaplánaid juohke jagi .
Det er fortsatt en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse .	Ain lea stuora hástalussan háhkat mánáidgárdebargiid geain lea sámegielmáhttu .
Når det gjelder pedagogisk personale , står den samiske barnehagesektoren overfor en dobbel utfordring : Det er vanskelig å rekruttere førskolelærere generelt og førskolelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt .	Sámi mánáidgárdesuorggis lea duppal hástalus go lea sáhka pedagogalaš bargiin : Oppalaččat lea juo váttis háhkat ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja erenoamážit dakkár ovdaskuvlaoahpaheddjiid geain lea sáme ­gielmáhttu .
Samtidig er det viktig å beholde det personalet som allerede arbeider i barnehagen .	Seammás lea deaŧalaš doalahit daid bargiid geat juo barget mánáidgárddis .
Det er særlig behov for å utdanne førskolelærere med samiskspråklig kompetanse i sør- og lulesamisk språkområde .	Ere noa ­mážit lulli- ja julevsámi guovlluin lea dárbu dakkár oahppan ovdaskuvlaoahpaheddjiide geain lea sámegielmáhttu .
Likeledes er det behov for samisktalende personale i flere kommuner utenfor indre Finnmark .	Lea maid dárbu sámegielat bargii ­de oallut suohkaniin olggobealde Sis-Finnmárkku .
Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere , blant annet innenfor læremiddelpedagogikk og språk .	Sámedikkis lea 2002 rájes leamaš sierra ­stipeandaortnet ovdaskuvlaoahpaheddjiide ja dábálaš oahpaheddjiide , earret eará oahpponeav ­vopedagogihkas ja gielas .
Det er blant annet gitt stipend til førskolelærere med fordypning i lulesamisk språk .	Earret eará de leat juolludan stipeanddaid ovdaskuvlaoahpaheddjiide geat leat čiekŋudahttán julevsámegillii .
Utfordringen er imidlertid at det er få søkere , og at et fåtall av disse oppfyller kriteriene som er satt for tildeling .	Hástalussan lea dat go leat unnán ohccit , ja ahte dat ohccit hárve devdet eavttuid mat leat biddjon juolludeami oktavuođas .
Sametinget har særlig fokus på tiltak for å rekruttere barnehagepersonale i sin barnehageplan .	Sámediggi lea erenoamážit čalmmustahttán iežas mánáidgárdeplánas doaibmabijuid háhkan dihte mánáidgárdebargiid .
Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse .	Sámi allaskuvla Guovdageainnus lea áidna allaskuvla mii oahpaha allaskuvlaoahpaheddjiid geain lea sámegielat gelbbolašvuohta .
Samisk høgskole har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette førskolelærerstudiet .	Sámi alla ­skuvllas eai leat buot jagiid leamaš doarvái ohccit bidjat johtui ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpu .
Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse , og i tillegg vurderes modeller for desentraliserte opplegg for førskolelærerutdanning og etterutdanningstilbud .	Okta ágga dasa soaitá leat ahte ohcciin váilu lohkangelbbolašvuohta , ja dasa lassin árvvoštallojuvvojit modeallat gáiddusoahpahuslágideapmái ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja liigeoahpaheami várás .
I arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004 – 2007 har Sametinget og fylkesmennene i Nordland , Troms og Finnmark hatt særlig fokus på rekruttering av mannlige førskolelærere , blant annet til samiske barnehager .	Čuovvolettiin Doaibmaplána dásseárvvu várás mánáidgárddis 2004 – 2007 , leat Sámediggi ja Nordlándda , Romssa ja Finnmárkku fylkkamánnit erenoamážit čalmmustahttán dievdu ovdaskuvlaoahpaheddjiid háhkama , earret eará sámi mánáidgárddiide .
Handlingsplanen skal videreføres i en strategi for likestilling i barnehagen og grunnopplæringen 2007 – 2012 .	Doaibmaplána galgá viidáseappot dolvojuv-vot muhtin strategiijas dásseárvui mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas 2007 – 2012 .
Det må arbeides systematisk med veiledning og utviklingsarbeid i barnehagene for å rekruttere til arbeid i samiske barnehager og for å kunne bidra til stabilitet i personalgruppen .	Fertet systemáhtalaččat bargat bagadallamiin ja ovdánahttinbargguiguin mánáidgárddiin vai sáhttá háhkat olbmuid bargat sámi mánáidgárddiin ja vai sáhtášii doalahit dássehisvuođa bargiidjoavkkus .
Likeledes bør det stimuleres til nettverksbygging mellom samiske barnehager for informasjons- og erfaringsutveksling .	Ferte maid oalgguhit fierpmádagaid hukset gaskal sámi mánáidgárddiid vai sáhttá háhkat dieđuid- ja lonohallat vásáhusaid .
Sametinget har i de siste årene tatt initiativ til en rekke nettverkssamlinger .	Sáme ­diggi lea maŋimus jagiid álggahan muhtin ráje fierpmádatčoahkkimiid .
Hovedhensikten med nettverkene er å bygge opp kompetanse , informere og spre gode erfaringer mellom de ansatte i barnehagene .	Váldo mihttomearrin fierpmádagaiguin lea hukset gelbbolašvuođa , dieđuid juohkit ja gilvit buriid vásáhusaid mánáidgárdebargiid gaskii .
Det er først og fremst kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet og private barnehageeiere som har ansvar for å stimulere til utviklingsarbeid og nettverksbygging .	Leat ovddimustá suohkan gii lea mánáidgárdeeaiggát ja mánáidgárdeeiseváldi ja priváhta mánáidgárdeeaiggádat geain lea ovddasvástádus movttiidahttit bargat ovdánahttinbargguiguin ja fierpmádathuksemiin .
Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer , knytte kontakter og for motivasjon og inspirasjon .	Maiddái suohkangaskasaš ovttasbargu lea deaŧalaš go galgá gilvit vásáhusaid , čatnat oktavuođaid movttidahttima ja inspirašuvn ­na dihte .
Fylkesmennene i Finnmark og Troms og Sametinget arrangerer årlige nasjonale konferanser for ansatte i samiske barnehager .	Finnmárkku ja Romssa fylkkamánnit ja Sámediggi lágidit juohke jagi nationála konferánssaid sámi mánáidgárdebargiide .
10.4 Utvikling av pedagogisk materiell	10.4 Oahpponeavvuid ráhkadeapmi
Det er fortsatt mangel på pedagogisk materiell tilpasset samiske barn og samiske barnehager .	Ain váilu sámi mánáide ja sámi mánáidgárddiide heivehuvvon pedagogalaš materiála .
De siste årene er det utgitt læremidler på alle de tre samiske språkene .	Maŋimus jagiid leat almmuhuvvon oahpponeavvut buot golmma sámegillii .
Sametinget har en læremiddelsentral med pedagogisk materiell for barnehage og skole .	Sámedikkis lea oahpponeavvoguovddáš gos lea pedagogalaš materiála mánáidgárdái ja skuvlii .
Det er behov for barnebøker , fagbøker , filmer , plakater , samisk inspirerte leker , CD med samisk musikk / joik og IKT-læremidler .	Dárbbašuvvojit mánáidgirjjit , fágagirjjit , filmmat , plakáhtat , sámi inspirerjuvvon stohkosat , CDat main lea sámi musihkka / luohti ja IKT-oahpponeavvut .
Sametinget tildeles årlig midler fra Kunnskapsdepartementet til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og barnehager med samiske barn .	Máhttodepartemeanta juolluda jahkásaččat ruđa Sámediggái vai sáhttá ovddidit pedagogalaš materiála mii adnojuvvo sámi mánáidgárddiin ja dain mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
10.5 Overgang barnehage – skole	10.5 Sirdin mánáidgárddis – skuvlii
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vektlegges at barnehagen , i samarbeid med skolen , skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt SFO .	Mánáidgárdi deattuha rámmaplána mánáidgárddi sisdollui ja doaimmaide , ovttasráđiid skuvllain ja galgá láhčit dili buorrin mánáide go galget sirdit mánáidgárddis vuosttaš luohkkái skuvlii dahje SAáOii .
Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem .	Diet galgá dáhpáhuvvat lagaš ovttasbargguin máná ruovttuin .
Det er særlig viktig at samiske barn og foreldre opplever kontinuitet i utdanningsløpet for å få videreutviklet språk og kultur .	Ja lea erenoamáš deaŧalaš ahte sámi mánát ja váhnemat vásihit kontinuitehta oahpus vai besset ovddidit giela ja kultuvrra .
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er ett av satsingsområdene i Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren .	Ovttasbargu ja oktavuohta mánáidgárddi ja skuvlla gaskkas lea okta nannensurggiin Máhttodepartemeantta strategiijas gelbbolašvuođaloktemii mánáidgárdesuorggis .
Dette vil kunne bidra til økt lokal satsing gjennom for eksempel utviklingsarbeid , felles kurs og seminarer mellom barnehager og skoler .	Diet dagahivččii eambbo báikkálaš rahčamuša ovdamearkka dihte ovdánahttinbargguid , oktasaš kurssaid ja semináraid bokte mánáidgárddiide ja skuvllaide .
Midler som tildeles til kompetansetiltak i barnehagesektoren , kan ses i sammenheng med midler til kompetanseutvikling i grunnopplæringen .	Dat ruđat mat juolluduvvojit gelbbolašvuođa doai ­bmabijuide mánáidgárdesuorggis , galget gehččot ovttas daid ruđaiguin mat leat vuođđooahpahusa gelbbolašvuođaloktemii .
Departementet skal for øvrig utarbeide en veileder om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole .	Departemeanta áigu ráhkadit bagadallančál ­losa mánáidgárddi ja skuvlla ovttasbarggu ja oktav ­uođa birra .
10.6 Strategier og tiltak	10.6 Strategiijat ja doaibmabijut
Som en oppfølging av Kompetansestrategien for barnehagen , vil Kunnskapsdepartementet invitere Sametinget til samarbeid om tiltak rettet mot den samiske barnehagesektor , bl.a. tilsyn .	Mánáidgárddi Gelbbolašvuođastrategiija čuovvoleapmin áigu Máhttodepartemeanta bovdet Sámedikki ovttasbargat dakkár doaibmabijuid ektui mat leat jurddašuvvon sámi mánáidgárdesuorgái , ee. bearráigeahču ektui .
Kunnskapsdepartementet vil se behovet for rekruttering av pedagogisk barnehagepersonale med samisk språk- og kulturkompetanse i sammenheng med fordelingen av kompetansemidler i barnehagesektoren .	Máhttodepartemeanta áigu guorahallat dárbbu háhkat sámi giella- ja kulturgelbbolaš pedagogalaš mánáidgárdebargiid go juolluda gelbbolašvuođaruđaid mánáidgárdesuorgái .
Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige administrative samarbeidsmøter med Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren .	Máhttodepartemeanta áigu 2008 rájes álggahit juohke jagi hálddahuslaš ovttasbargočoahkkimiid Sámedikkiin mat dollojuvvojit guovtti geardde jagis ja mat leat sámi mánáidgárdi ­suorggi hástalusaid ja doaibmabijuid birra .
Pressemelding , 13.09.2007	Preassadieđáhus , 13.09.2007
Nr. : 111	Nr. : 111
Urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling	Eamiálbmotjulggaštus maid ON ’ a váldočoahkkin lea mearridan
– Dette er en svært gledelig og stor dag for samene og andre urfolk over hele verden , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Lea ilolaš ja stuorra beaivi sámiide ja eará eamiálbmogiidda miehtá máilmmi , lohká bargo ja searvádahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Ulike urfolksgrupper har deltatt i arbeidet med erklæringen .	Julggaštusa ráhkadeapmi leamaš proseassa mas leamaš lagas ovttasbargu gaskal stáhtaid ja iešguhtetge eamiálbmotjoavkkuid .
– I dag , den 13. september , ble FN-erklæringen om urfolksrettigheter vedtatt i FNs generalforsamling .	- Odne čakčamánu 13. beaivvi , mearriduvvui eamiálbmotjulggaštus ON ’ a váldočoahkkin .
Erklæringen er ikke et folkerettslig bindende dokument , men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har .	Julggaštus ii leat čadni álbmoriektedokumeanta , muhto bidjá deaŧalaš eavttuid bargui ovddos guvlui mearridit makkár vuoigatvuođat eamiálbmogiin leat .
Erklæringen vil nok bli særlig viktig for fattige urfolk i land i Sør som er blant de mest marginaliserte grupper i samfunnet , sier statsråden .	Julggaštus šaddá earenoamáš deaŧalaš geafes eamiálbmogiidda lullin geat leat eanemus marginaliserejuvvon joavkkut obba servvodagas , lohká stáhtaráđđi .
Erklæringen har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat , helse og utdanning , i tillegg til bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder .	Julggaštusas leat mearrádusat mat gusket vuođđodárbbuide nugo biebmu , dearvvašvuohta ja oahppu , ja dasa lassin mearrádusat árbevirolaš resurssaid ja eatnamiid geavaheami birra .
– For Norges del er urfolkserklæringen i tråd med regjeringens politikk overfor samene , presiserer sameminister Bjarne Håkon Hanssen .	- Norgga bealis čuovvu ráđđehus politihka sámiid guovdu eamiálbmotjulggaštusa , deattuha , sámeministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Bakgrunn	Duogáš
Erklæringen er utarbeidet i en prosess med tett samarbeid mellom stater og ulike urfolksgrupper .	Julggaštusa ráhkadeapmi leamaš proseassa mas leamaš lagas ovttasbargu gaskal stáhtaid ja iešguhtetge eamiálbmotjoavkkuid .
Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden dette startet i 1984 .	Norgga eiseválddit leat árjjalaččat searvan bargat eamiálbmotjulggaštusain dán rájes go álggahuvvui 1984:s .
Regjeringens mål har vært en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk .	Ráđđehusa mihttomearri lea leamaš julggaštus mii sáhttá leat veahkkin nanneme máilmmi eamiálbmogiid riektesuodjaleami .
I arbeidet har regjeringen hatt et nært samarbeid med Sametinget som hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen .	Barggustis lea ráđđehusas leamaš lagas ovttasbarggu Sámedikkiin mii čađat lea leamaš ovddastuvvon norgga sáttagottis go leat šiehtadallan eamiálbmotjulggaštusa ON ’ as .
FNs menneskerettighetsråd sluttet seg i juni 2006 til utkastet til urfolkserklæringen fremmet fra en arbeidsgruppe etablert av Menneskerettighetskommisjonen .	ON ’ a eamiálbmotráđđi doahttalii geassemánus 2006:s evttohuvvon eamiálbmotjulggaštusa maid bargojoavku maid Álbmoriektekommišuvnda lei ásahan buvttii .
Under den påfølgende behandlingen i generalforsamlingens 3. komité i november 2006 ble det vedtatt at man skulle forsøke å vedta en erklæring innen utgangen av september 2007 .	Go váldočoahkkima 3. lávdegoddi lei gieđahallame dan skábmamánus 2006:s mearriduvvui ahte galge geahččalit mearridit julggaštusa ovdal čakčamánu loahpas 2007 .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
12 .	12 .
Overgangsbestemmelser ( § 34-2 )	Sirdásannjuolggadusat
Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden presentere et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging , jf. § 6-1 .	Gonagas galgá nu fargga go vejolaš ja maŋimusat guokte jagi maŋŋágo láhka lea boahtán fápmui , bidjat ovdan dokumeantta mii válddahallá nationála vuordámušaid regionála ja gieldda plánemii , geahča § 6-1 .
Dette innebærer at det snarest etter at loven trer i kraft , og senest innen to år skal utarbeides og presenteres et dokument med nasjonale forventinger til den regionale og kommunale planleggingen .	Dat mearkkaša ahte nu fargga go vejolaš , ja maŋimusat guovtti jagis galgá ráhkaduvvot ja biddjojuvvot ovdan dokumeanta mii válddahallá nationála vuordámušaid regionála ja gieldda plánemii .
Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommunestyre og fylkesting skal kommunen utarbeide og vedta kommunal planstrategi etter § 10-1 og fylkeskommunen / regional planmyndighet utarbeide og vedta regional planstrategi etter § 7-1 .	Ovdal vuosttaš jagi loahpa maŋŋá ođđa gielddastivrra ja fylkkadikki válljema , galgá gielda ráhkadit ja dohkkehit gieldda plánastrategiija § 10-1 vuođul ja fylkkagielda / regionála plánaeiseváldi galgá ráhkadit ja dohkkehit regionála plánastrategiija § 7-1 vuođul .
Bestemmelsen gir pålegg om at kommunestyrer og fylkesting skal ha vedtatt en planstrategi etter de nye bestemmelsene senest innen utgangen av første år etter valg på nytt kommunestyre og fylkesting etter at loven har trådt i kraft .	Mearrádus geatnegahttá gielddastivrraid ja fylkkadikkiid dohkkehit plánastrategiija ođđa mearrádusaid vuođul maŋimusat vuosttaš jagi loahpas maŋŋágo ođđa gielddastivra ja fylkkadiggi leat válljejuvvon maŋŋágo láhka lea boahtán fápmui .
Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser etter plan- og bygningsloven av 1985 § 17-1 fortsetter å gjelde .	Gustovaš riikkapolitihkalaš njuolggadusat ja mearrádusat 1985-mannosaš plána- ja huksenlága § 17-1 vuođul gustojit ain .
Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter reglene i denne lov kapittel 6 .	Dakkár njuolggadusaid ja mearrádusaid rievdadeapmi galgá dahkkojuvvot dán lága kapihttala 6 vuođul .
Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser etter gjeldende lov skal fortsette å gjelde inntil de blir erstattet med tilsvarende retningslinjer og bestemmelser etter ny lov .	Riikkapolitihkalaš njuolggadusat ja mearrádusat gustojeaddji lága vuođul galget ain gustot dassážiigo daid sadjái bohtet vástideaddji láiddanjuolggadusat ja mearrádusat ođđa lága vuođul .
Gjeldende fylkesplan , kommuneplan , herunder arealdel av kommuneplan , reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret , opphevet , erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov .	Gustojeaddji fylkkaplána , gielddaplána , dás maiddái gielddaplána areálaoassi , muddenplána ja ássanvisteplána gustojit dassážiigo dat rievdaduvvojit , loahpahuvvojit , molsojuvvojit dahje daid sadjái boahtá ođđa plána dán lága vuođul .
Gjeldende planer med hjemmel i gjeldende lov fortsetter å gjelde inntil de blir erstattet med plan etter ny lov .	Gustojeaddji plánat gustojeaddji lága fámuin gustojit ain dassážiigo daid sadjái bohtet plánat mat leat ráhkaduvvon ođđa lága vuođul .
Tidsfristen på fem år for gjennomføring av detaljregulering gjelder slike planer utarbeidet etter ny lov .	Viđa jagi áigemearri čađahit bienalaš muddema gusto dakkár plánaide ođđa lága vuođul .
Der det i arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om bebyggelsesplan , skal det etter at denne lov er trådt i kraft utarbeides detaljregulering .	Go gielddaplána areálaoasis dahje muddenplánas lea gáibiduvvon ássanvisteplána , de galgá maŋŋágo dát láhka lea boahtán fápmui ráhkaduvvot bienalaš mudden .
Begrensning i klageadgangen i § 1-9 andre ledd første punktum , og i adgangen til å fremme innsigelse etter § 5-5 siste ledd , gjelder bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov .	Ráddjehusat § 1-9 nuppi lađđasa vuosttaš dadjosa váidinvejolašvuođas , ja vejolašvuođas ovddidit vuosttaldeami § 5-5 maŋimus lađđasa vuođul , gustojit dušše dakkár plánamearrádussii mii lea dahkkojuvvon dán lága vuođul .
Begrensingen i klageadgangen når et forhold allerede er avgjort gjennom vedtak av plan som kan påklages , gjelder bare for planer som er utarbeidet etter ny lov .	Ráddjehusat váidinvejolašvuođas go dilli lea jo mearriduvvon dakkár plánamearrádusain maid sáhttá váidit , gustojit dušše plánaide mat leat ráhkaduvvon ođđa plána vuođul .
Det samme gjelder for fristen for å fremme innsigelse under høring og offentlig ettersyn .	Seammá gusto áigemearrái ovddidit vuosttaldeami gulaskuddama ja almmolaš geahčadeami oktavuođas .
Bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjelder fortsatt for ekspropriasjon , opparbeidelse , refusjon , behandling av søknader , sanksjoner , mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden .	Mearrádusat geassemánu 14. b. 1985-mannosaš plána- ja huksenlága nr. 77 kapihttala VIII rájes kapihttala XXI rádjai ja mearrádusat mat leat addojuvvon daid vuođul , gustojit ain bággolonisteapmái , vuođđobargguide , refušuvdnii , ohcanmeannudeapmái , sankšuvnnaide , jna. plánaid oktavuođas mat leat ráhkaduvvon ovdalgo dát plána bođii fápmui .
Gjeldende bygningsdel av plan- og bygningsloven , herunder med bestemmelsene om ekspropriasjon , refusjon mv. , fortsetter å gjelde sammen med ny plandel av plan- og bygningsloven .	Plána- ja huksenlága gustojeaddji huksenoassi , dás maiddái oktan bággolonistanmearrádusaiguin , refušuvdnamearrádusaiguin jna. , gustojit ain oktan plána- ja huksenlága ođđa plánaosiin .
Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon innenfor ti-årsfristen for ekspropriasjon .	Boarráset muddenplána ja ássanvisteplána leat ain vuođđun bággolonisteapmái bággolonisteami logi jagi áigemeari siskkobealde .
Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan fortsatt er grunnlag for ekspropriasjon innenfor 10–årsfristen for ekspropriasjon ,	Boarráset muddenplána ja ássanvisteplána leat ain vuođđun bággolonisteapmái bággolonisteami logi jagi áigemeari siskkobealde .
Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17-2 tredje ledd nr. 1 for bygning , konstruksjon , anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter § 11-11 nr. 4 , men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden .	Eanadollui dárbbašlaš spiehkastat 1985-mannosaš plána- ja huksenlága § 17-2 goalmmát lađđasis nr. ovttas visttiid , huksehusaid , rusttegiid dahje gárddiid várás , gustojit ain dassážiigo leat dahkkojuvvon mearrádusat § 11-11 nr. 4 vuođul , muhto loahpahuvvojit almmatge njeallje jagi maŋŋá lága fápmuiboahtima .
Bestemmelsen gir unntak i forhold til forbudsbestemmelsen § 1–8 andre ledd .	Mearrádusat addet spiehkastaga gielddusmearrádusa § 1-8 nuppi lađđasa ektui .
Unntaket gjelder for bygning , konstruksjon , anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket , jf. gjeldende lov § 17–2 tredje ledd nr. 1 .	Spiehkastat gusto visttiide , huksehusaide , rusttegiidda dahje gárddiide mat leat dárbbalaččat eanadoalus , geahča gustovaš lága § 17-2 goalmmát lađđasa nr. 1 .
Bakgrunnen for dette unntaket er at kommunene skal få tid til å fastsette bestemmelser etter § 11–11 nr. 4 , som åpner for å tillate nødvendige bygninger og mindre anlegg for blant annet landbruksdrift .	Vuođđun dán spiehkastahkii lea ahte gielddat galget oažžut áiggi dahkat mearrádusaid § 11-11 nr. 4 vuođul , mii addá vejolašvuođa diktit hukset dárbbašlaš visttiid ja uhcit rusttegiid earret eará eanadoalu doaimmaheapmái .
Dette unntaket er begrenset til det er fastsatt slike bestemmelser , og ikke lenger enn fire år etter at loven har trådt i kraft .	Dát spiehkastat lea ráddjejuvvon dassážiigo dahkkojuvvojit dakkár mearrádusat , ii ge guhkit go njeallje jagi maŋŋá lága fápmuiboahtima .
Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser , forskrifter eller vedtekter .	Gieldda láhkaásahusat ja njuolggadusat gustojit dassážiigo go daid sadjái bohtet ođđa plánamearrádusat , láhkaásahusat dahje njuolggadusat .
Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3 , § 67 nr. 3 , § 69 nr. 4 , § 78 tredje ledd , § 85 tredje ledd og § 91 a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov .	Dat gieldda njuolggadusat mat leat addojuvvon plána- ja huksenlága § 3 , § 67 nr. 3 , § 69 nr. 4 , § 78 goalmmát lađđasa , § 85 goalmmát lađđasa ja § 91a vuosttaš lađđasa vuođul , fámohuvvet maŋimusat gávcci jagi maŋŋá dán lága fápmuiboahtima .
Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19 .	Gielda sáhttá addit sierralobi njuolggadusain kapihttala 19 njuolggadusaid vuođul .
Gjeldende kommunale forskrifter og vedtekter etter tidligere plan- og bygningslov fortsetter å gjelde inntil de blir erstatter av forskrifter , eller planbestemmelser der det er alternativet , etter ny lov .	Gustojeaddji gieldda láhkaásahusat ja njuolggadusat addojuvvon ovddeš plána- ja huksenlága vuođul , gustojit ain dassážiigo daid sadjái bohtet láhkaásahusat , dahje plánamearrádusat dalle go dat leat molssaeaktun , ođđa lága vuođul .
Det er gitt en ytre frist på åtte år for å fastsette slike nye bestemmelser .	Gávcci jagi rádjásaš áigemearri lea biddjojuvvon dakkár ođđa mearrádusaid mearrideapmái .
Deretter faller dagens kommunale forskrifter og vedtekter bort .	Dasto loahpahuvvojit dálá gieldda láhkaásahusat ja njuolggadusat .
Forslag til arealdel til kommuneplan , reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden , kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut .	Evttohus gielddaplána , muddenplána ja ássanvisteplána areálaoassin mii lei biddjojuvvon almmolaš geahčadeapmái go láhka bođii fápmui , sáhttá loahpalaččat meannuduvvot daid njuolggadusaid vuođul , mat gustojedje dalle go dat biddjojuvvojedje ovdan .
For andre planer gjelder reglene i denne lov .	Eará plánaide gustojit njuolggadusat dán lága vuođul .
Bestemmelsen skal forstås slik at det er en adgang for kommunene til å fullføre planbehandlingen etter tidligere regler .	Mearrádus galgá áddejuvvot dan láhkai ahte gielddat galget beassat ollašuhttit plánamearrádusaid ovddeš njuolggadusaid vuođul .
Det er imidlertid adgang for kommunene til å forkaste et planforslag samtidig som de ber om at et nytt forslag fremmes etter de nye reglene .	Dattetge besset gielddat hilgut plánaevttohusa seammás go sii bivdet ahte ođđa evttohus ovddiduvvo ođđa njuolggadusaid vuođul .
Tilsvarende kan forslagsstilleren trekke forslaget og fremme ny plan etter de nye reglene hvis dette anses for ønskelig .	Seamma láhkai sáhttá evttoheaddji geassit evttohusa ja ovddidit ođđa plána ođđa njuolggadusaid vuođul jus dat adnojuvvo sávahahttin .
For tiltak som krever konsekvensutredning etter reglene i kapittel VII-a i gjeldende lov , og hvor planprogram er godkjent , kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene .	Dakkár doaibmabijuid oktavuođas , mat gáibidit váikkuhusčielggadusa gustojeaddji lága kapihttala VII-a njuolggadusaid vuođul , ja go plánaprográmma lea dohkkehuvvon , sáhttá váikkuhusčielggadus válmmastuvvot dáid njuolggadusaid vuođul .
Konsekvensutredning som er påbegynt etter gjeldende lov kan fullføres etter disse bestemmelsene etter at planprogram er godkjent .	Váikkuhusčielggadus mii lea álggahuvvon gustojeaddji lága vuođul , sáhttá válmmastuvvot dáid njuolggadusaid vuođul maŋŋágo plánaprográmma lea dohkkehuvvon .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
12 Kultur og kirke	12 Kultuvra ja girku
12.1 Samiske kulturbygg	12.1 Sámi kulturviesut
Samiske kulturhus er et sammensatt begrep .	Sámi kulturviesut lea seagášdoaba .
Det omfatter et vidt spekter av bygg , fra lokale kulturhus som i større eller mindre grad er tilpasset og blir brukt til samiske kulturformål , f.eks. Miljøbygget i Kautokeino , Miljøbygget i Tana og Kulturhuset i Karasjok , til samiske kultursentra som Lulesamisk Senter i Tysfjord og Sijti Jarnge i Hattfjelldal .	Dat siskkilda viiddis viessogirjju , báikkálaš kulturviesuid rájes , mat unnit dahje eanet lea heivehuvvon ja geavahuvvon sámi kulturulbmiliidda , omd. Guovdageainnu Birasviessu , Deanu Birasviessu ja Kárášjoga Kulturviessu , sámi kulturguovddážiid rádjai , nu mo Árran Julevsámij Guovdásj Divttasvuonas ja Sijti Jarnge Aarbortes .
De fleste av disse er også hus som benyttes av alle i lokalsamfunnene i forbindelse med kulturarrangementer .	Eatnašat dáin leat maiddái viesut maid buot báikegottit geavahit kulturdoaluide .
I samme kategori finnes også samiske museer som De Samiske Samlinger i Karasjok , Varanger Samiske Museum i Nesseby , og Saemien Sijte i Snåsa .	Seamma juogus leat maiddái sámi dávvervuorkkát , nu mo Sámiid Vuorká-Dávvirat Kárášjogas , Várjjat Sámi Musea Unjárggas ja Saemien Sijte Snoases .
Også et samisk kunstgalleri , som Saviomuseet i Kirkenes , må regnes med her .	Maiddái sámi dáiddagalleriijat nu mo Saviomusea Girkonjárggas ferte váldojuvvot mielde .
12.1.1 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering	12.1.1 Sámi kulturviesuid čoahkkeplána – ođđa vuoruheapmi
Samlet plan for samiske kulturhus fra 1995 er omtalt i St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) Om norsk samepolitikk .	Sámi kulturviesuid čoahkkeplána 1995 rájes lea máinnašuvvon st. dieđáhusas . nr. 41 ( 1996–97 ) Norgga sámepolitihka birra .
Kulturdepartementet fastslo at Sametinget med denne planen hadde tatt et meget positivt initiativ .	Departemeanta nannii ahte Sámediggi dáinna plánain lei dahkan hui positiiva álgaga .
Planen vil være et styringsverktøy for ivaretakelse og utforming av en langsiktig politikk på området .	Plána šaddá dán suorggi guhkesáiggepolitihka áimmahuššama ja hábmema stivrenneavvun .
Kulturdepartementet støttet prinsippet om å sikre driftsfinansieringen av eksisterende kulturinstitusjoner før nye byggeprosjekter igangsettes .	Kultuvradepartemeanta doarjjui prinsihpa ahte dálá kulturinstitušuvnnaid doaibmaruhtadeapmi galgá váfistuvvot ovdal go ođđa huksenprojeavttat álggahuvvojit .
Departementet la til grunn at kulturhusene må finansieres av kommunen , fylkeskommunen og private , i tillegg til statlig tilskudd .	Departemeanta anii vuođđun ahte kulturviesuid fertejit gielddat , fylkkagielda ja priváhtalaččat ruhtadit , lassin stáhtalaš doarjagiidda .
I sin behandling av meldingen sa Stortinget seg enig i departementets syn og vurderinger , jf. Innst. S. nr. 145 ( 1997–98 ) .	Dieđáhusa gieđahaladettiinis logai Stuorradiggi iežas ovttaoaivilis departemeantta oainnuin ja árvvoštallamiiguin , vrd. Innst. S. nr. 145 ( 1997–98 ) .
På dette grunnlaget behandlet Sametinget i juni 1999 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering .	Dán vuođul gieđahalai Sámediggi geassemánus 1999 Sámi kulturviesuid čoahkkeplána – ođđa vuoruheapmi .
Sametinget understreket at arenaer for kultur- og språkutøvelse bør opprettes som et ledd i styrkingen av samisk språk og kultur .	Sámediggi deattastii ahte kultur- ja giellageavaheami dáhpáhusguovddážat berrejit vuođđuduvvot oassin sámi giela ja kultuvrra nannemis .
Sametinget viste til statens , fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for finansiering av investering og drift .	Sámediggi mearridii ahte dálá institušuvnnaide galgá váfistuvvot duhtadahtti doaibmaruhtadeapmi ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Dette gjelder følgende institusjoner ( i prioritert rekkefølge ) : Saemien Sijte , Snåsa , Várjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum , Nesseby , Ája Samisk Senter , Kåfjord , Sijti Jarnge , Hattfjelldal , Samisk Kunstnersenter , Karasjok , Várdobáiki , Sør-Troms og Ofoten .	Dát gusto čuovvovaš institušuvnnaide ( vuoruhuvvon ortnegis ) : Saemien Sijte Snoases , Várjjat Sámi Musea Unjárggas , Ája Sámi Guovddáš Gáivuonas , Sijti Jarnge Aarbortes , Sámi Dáiddáguovddáš Kárášjogas , Várdobáiki Mátta-Romssas ja Ofuohtas .
Sametinget la vekt på at driftsfinansieringen for eksisterende institusjoner og planlagte prosjekter må være avklart før Sametinget kan anbefale finansiering av investeringskostnader i forbindelse med utvidelse , kjøp av bygninger og oppføring av nybygg .	Sámediggi deattuhii ahte doaibmaruhtadeapmi dálá institušuvnnaid ja plánejuvvon projeavttaid doaibmaruhtadeapmi ferte leat čilgejuvvon ovdal go Sámediggi sáhttá neavvut investerengoluid ruhtadeami viiddideami , visttiid oastima ja ođđa visttiid huksema oktavuođas .
Av nye investeringsprosjekter prioriterte Sametinget utbygging av Ája Samisk Senter i Kåfjord og dernest Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten .	Ođđa investerenprojeavttaid gaskkas vuoruhii Sámediggi Ája Sámi Guovddáža Gáivuonas ja Várdobáikki Mátta-Romssas ja Ofuohtas viiddiduvvot .
Gjennom særskilte vedtak har Sametinget prioritert Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted og Samisk Kunstmuseum i Karasjok .	Vásedin mearrádusaid bokte lea Sámediggi vuoruhan Nuortasámi dávvervuorkárusttega Njávdámis sámi jahkeduhátbáikin ja Sámi Dáiddamusea Kárášjogas .
Sametinget ser ikke bort fra at andre prosjekter også kan gjennomføres dersom de er sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare .	Sámediggi navdá ahte eará projeavttat maiddái sáhttet čađahuvvot juos daidda lea váfistuvvon doaibmaruhtadeapmi ja juos dat muđui leat realisttalaččat ja duohtandagahahttit .
Sametinget vil fortløpende ta stilling til slike prosjekter blant annet gjennom forslag til bevilgninger over statsbudsjettet .	Sámediggi áigu dađistaga dahkat oaivila diekkár projeavttaide earret eará juolludanevttohusaiguin stáhtabudjeahta bokte .
12.1.2 Kulturdepartementets tilskudd til investeringer i kulturbygg	12.1.2 Kultuvradepartemeantta doarjagat kulturviesuid investeremiidda
I St.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving , er det redegjort for Kulturdepartementets virkemidler ved finansieringen av investeringer til kulturbygg generelt og drift av museer , om foreliggende behov , planer , prosjekt og prioriteringer .	Dieđáhusas st.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap go oppleving ( Dieđu ja vásihusa gáldut ) , lea čilgejuvvon Kultuvradepartemeantta váikkuhangaskaomiid birra kulturviesuid investeremiidda oppalaččat ja museaid doaimma , dálá dárbbuid , plánaid , projeavttaid ja vuoruhemiid birra .
Kulturdepartementets ordninger for investeringer i kulturbygg framkommer av tabell 12.1 .	Kultuvradepartemeantta ortnegat kulturviesuid investeremiid várás bohtet ovdan tabeallas 12.1 .
Tabell 12.1 Kulturdepartementets ordninger for investeringer i kulturbygg	Tabealla 12.1 Kultuvradepartemeantta kulturviesuide investeremiid ortnegat
Kap./post	Kap./-poasta
Benevnelse	Namahus
Innhold	Sisdoallu
320/50	320/50
Norsk kulturfond	Norgga kulturfoanda
Lokale og regionale spesielle kulturbygg som museum , konserthus , teaterbygg , kunstgalleri og lokaler for prosjektbasert kunst .	Báikkálaš ja guovlluguovdasaš erenoamáš kulturviesut nugo musea , konseartaviessu , teáhterviessu , dáiddagalleriija ja lanjat projeavttaide vuođđuduvvan dáidagii .
320/60	320/60
Lokale og regionale kulturbygg	Báikkálaš ja guovlluguovdasaš kulturviesut
Lokale kulturbygg , dvs. samfunnshus , grendehus , allaktivitetshus , bydelshus , og lignende .	Báikkálaš kulturviesut , nappo servodatviessu , giliviessu , visotdoaibmaviessu , gávpotoasseviessu , ja sullasaš .
Regionale kulturhus som i funksjon og størrelse tar sikte på å dekke behov over kommunegrenser .	Guovlluguovdasaš kulturviessu mii doaimma ja sturrodaga dáfus geahččala gokčat dárbbuid gielddarájáid rastá .
320/73	320/73
Nasjonale kulturbygg	Riikkagottálaš kulturviesut
Kulturbygg som har en nasjonal oppgave , en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon .	Kulturviessu mas lea riikkagottálaš dahkamuš , riikkaviidosaš doaibma dahje deaŧalaš riikkaoassedoaibma .
320/73 og 320/76	320/73 go 320/76
Nasjonale kulturbygg Markering av tusenårsskiftet	Riikkagottálaš kulturviesut Jahkeduhátmolsuma čalmmusteapmi
Samisk tusenårssted , fylkesvise tusenårssteder .	Sámi jahkeduhátbáiki , fylkkaid jahkeduhátbáikkit .
Kulturdepartementet vil utarbeide en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder og legge denne fram for Stortinget i budsjettet for 2002 .	Kultuvradepartemeanta áigu ráhkadit investerenplána riikkagottálaš kulturviesuide ja jahkeduhátbáikkiide ja bidjat dán ovdan Stuorradiggái budjeahta 2002 oktavuođas .
Boks 12.19 Ája Samisk Senter	Boksa 12.19 Ája Sámi Guovddáš
Ája samisk senter i Kåfjord i Troms er et kystsamisk nærings- , kultur- og utdanningssenter som skal dokumentere , ta vare på og formidle samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Ája sámi guovddáš Gáivuonas Romssas lea riddosámi ealáhus- , kultur- ja oahppoguovddáš mii galgá duođaštit , váret ja gaskkustit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
Et første byggetrinn til 4,2 mill. kroner er alt realisert .	Vuosttas huksenceahkki 4,2 milj. kruvdnui lea juo ollašuhttojuvvon .
Dette gir bl.a. plass for NRK Sameradioen , Samisk språksenter , museumskontor , arkiv og administrasjonslokale .	Deike čáhká ee. NRK Sámi Radio , Sámi giellaguovddáš , dávvirvuorkákantuvra , arkiiva ja hálddahuslanjat .
Senteret står foran en planlagt utvidelse .	Guovddáš lea plánejuvvon viiddiduvvot .
Kulturdepartementet bevilget 0,5 mill. kr til planlegging av prosjektet i 1998 .	Kultuvradepartemeanta juolludii 0,5 milj. kr projeavtta plánemii 1998 .
Det er lagt til grunn at driften finansieres av brukerne , i tillegg til tilskudd fra Sametinget .	Vuođđun lea adnojuvvon ahte geavaheaddjit ruhtadit doaimma , lassin Sámedikki doarjagii .
Kulturdepartementet har forutsatt at Kåfjord kommune og Troms fylkeskommune gir betydelige investeringstilskudd til utvidelsen .	Kultuvradepartemeanta lea ovdehan ahte Gáivuona gielda ja Romssa fylkkagielda addet mearkkašahtti investerendoarjagiid viiddideapmái .
Boks 12.20 Samisk kunstmuseum	Boksa 12.20 Sámi dáiddamusea
Det foreligger en samling med 600 kunstverk med tilknytning til samiske områder .	Gávdno čoakkáldat mas leat 600 dáiddadahkosa main lea čatnasupmi sámi guovlluide .
Formålet med et samisk kunstmuseum er å øke interessen for , og kunnskapen om , bildende kunst og kunsthåndverk innenfor og utenfor det samiske samfunnet .	Sámi dáiddamusea ulbmilin lea lasihit beroštumi ja dieđu govvadáidagis ja dáiddaduojis sámi servodaga siskkabealde ja olggobealde .
Sametinget vedtok i 1996 at det er en viktig nasjonal samisk oppgave å ha en samling av samisk billedkunst og kunsthåndverk som gjøres tilgjengelig for publikum .	Sámediggi mearridii 1996 ahte lea deaŧalaš álbmotlaš sámi dahkamuš atnit sámi govvadáidaga ja dáiddaduoji čoakkáldaga mii lea olbmuide oaidninláhkai .
Det er lagt til grunn at tiltaket bør organiseres som en integrert del av De Samiske Samlinger i Karasjok .	Vuođđun lea adnojuvvon ahte doaibmabidju berre organiserejuvvot ovttaiduvvan oassin Sámi Vuorká-Dávviriin Kárášjogas .
12.2 Museer	12.2 Dávvirvuorkkát
De samiske samlinger i Karasjok er det største samiske museet i Norge .	Sámi Vuorká-Dávvirat Kárášjogas lea stuorámus sámi dávvirvuorká Norggas .
Museet har status som et nasjonalt museum for samisk kultur , og mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet .	Dávvirvuorkkás lea stáhtus riikkagottálaš sámi kultuvrra dávvirvuorkán , ja dat oažžu doaibmadoarjaga Kultuvradepartemeanttas .
I tillegg får flere samiske muséer driftstilskudd over den såkalte museumstilskuddsordningen , som fungerer som et « spleiselag » mellom staten , fylkeskommunen og kommunen .	Lassin ožžot máŋga sámi dávvirvuorkká doaibmadoarjaga dávvirvuorkádoarjjaortnega bokte , mii doaibmá stáhta , fylkkagieldda ja gieldda oktasaš ruhtadangaskaoapmin .
Fordelingen av midlene er delegert til fylkeskommunen .	Ruđaid juogadeapmi lea sirdojuvvon fylkkagildii .
Blant de muséene som mottar statlig driftstilskudd gjennom denne ordningen kan nevnes Kautokeino bygdetun , Tana Museum , Varanger Samiske Museum , Àrran lulesamisk senter , Tysfjord og De Sørsamiske Samlinger , Snåsa .	Dávvirvuorkkáid gaskkas mat ožžot jahkásaš stáhtalaš doaibmadoarjaga dán ortnega bokte , sáhttet namahuvvot Guovdageainnu Gilišillju , Deanu Musea , Várjjat Sámi Musea , Árran Sámij Guovdásj Divttasvuonas ja Saemien Sijte Snoases .
De største samiske gjenstandssamlinger forvaltes av Norsk Folkemuseum , Tromsø Museum og Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim .	Stuorámus sámi áhtočoakkáldagaid hálddahit Norgga Álbmotmusea , Romssa Musea ja Dieđamusea NTNU:s Troandimis .
De siste årene er det gjort mye for å gi den samiske kulturarven en fortjent plass i formidlingen av de historiske utviklingslinjene i Norge .	Dáid maŋimuš jagiid lea dahkkojuvvon olu vai sámi kulturárbái addojuvvo ánssášuvvon sadji Norgga historjjálaš gárgedeami gaskkusteapmái .
Det er bl.a. gjort betydelige investeringer i samiske museumsbygninger og utstillinger .	Mearkkašahtti investeremat leat ee. dahkkojuvvon sámi dávvirvuorkávisttiide ja čájáhusaide .
Sametinget har utpekt Østsamisk museum i Neiden som samisk tusenårssted .	Sáme ­diggi lea válljen Nuortasámi musea Njávdámis sámi jahkeduhátbáikin .
Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en generell oppgradering av de samiske muséene .	Ráđđehusa árvvoštallama mielde lea dárbbašlaš oppalaččat buoridit sámi dávvirvuorkkáid .
Behovet for sikring og teknisk konservering av samlingene bør kartlegges .	— oakkáldagaid sihkkarastin- ja teknihkalaš seailudahttindárbu berre kártejuvvot .
Kulturdepartementet vil drøfte organiseringen og forvaltningen av de samiske muséene med Sametinget og de involverte fylkeskommunene og kommunene .	Kultuvradepartemeanta áigu ságaškuššat sámi dávvirvuorkkáid organiserema ja hálddaheami Sámedikkiin ja guoskevaš fylkkagielddaiguin ja gielddaiguin .
Utgangspunktet vil være ønsket fra Sametinget om å få seg tillagt det samlede forvaltningsansvaret for de samiske muséene .	Vuolggasadjin lea Sámedikki sávaldat oažžut alcces sámi dávvirvuorkkáid ollislaš hálddahanovddasvástádusa .
12.3 Biblioteker	12.3 Girjerájut
12.3.1 Samisk spesialbibliotek	12.3.1 Sámi sierrabibliotehka
Samisk spesialbibliotek ( SSB ) er den sentrale samiske bibliotektjenesten med oppgaver knyttet til innkjøp , registrering , lagring og utlån av materiale på samisk og om samiske forhold .	Sámi sierrabibliotehka ( SSB ) lea guovdilis girjerádjobálvalus mas leat dahkamušat ávdnasiid sámegillii ja sámi dilálašvuođaid birra oastima , logahallama , vurkema ja luoikama hárrái .
Fra 1983 har Samisk spesialbibliotek vært fullt ut statlig finansiert .	1983 rájes lea Sámi sierrabibliotehka leamaš ollásit stáhtalaččat ruhtaduvvon .
Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget ansvaret for , og forvaltningen av , Samisk spesialbibliotek .	Ođđajagemánu 2000 rájes válddii Sámediggi badjelasas Sámi sierrabibliotehka ovddasvástádusa ja hálddaheami .
Biblioteket flyttet i 2000 inn i nybygget for Sametinget og har fått tilleggsoppgaver i form av informasjonstjeneste og forvaltningsbibliotek for Sametinget .	Girjerádju fárrii 2000 Sámedikki ođđa vistái , ja lea ožžon lassedahkamušaid Sámedikki informašuvdnabálvalussan ja hálddahusgirjerádjun .
I budsjettet for 2000 ble det lagt inn en betydelig økning av statstilskuddet til biblioteket , slik at flyttingen til de nye lokalene kunne gjennomføres som planlagt .	Budjeahtas 2000 lea biddjojuvvon mearkkašahtti lasiheapmi girjeráju stáhtadoarjagii , nu ahte fárren ođđa lanjaide sáhtii čađahuvvot nugo plánejuvvon .
Ordningen med statlig tilskudd til SSB fra Kulturdepartementet vil bli videreført .	Ortnet mas lea stáhtalaš doarjja SSB:i Kultuvradepartemeanttas , jotkojuvvo .
12.3.2 Andre biblioteker	12.3.2 Eará girjerájut
Både i Árran lulesamisk senter i Tysfjord og Sijti Jarnge i Hattfjelldal er det biblioteker for samisk litteratur .	Sihke Árran julevsámij guovdásj Divttasvuonas ja Sijti Jarnges Aarbortes leat sámi girjjálašvuođa girjerájut .
Samlingene er ikke omfattende og tilfredsstiller ikke de behovene som finnes .	— oakkáldagat eai leat stuorrát eaige duhtat dárbbuid mat leat .
Kulturdepartementet vil , sammen med Statens bibliotektilsyn , drøfte forholdene med de to bibliotekene og Sametinget med sikte på et økt litteraturtilbud .	Kultuvradepartemeanta áigu , ovttas Stáhta girjrádjobearráigeahčuin , ságaškuššat dilálašvuođain dáinna guvttiin girjerájuin ja Sámedikkiin dainna ulbmilin ahte girjjálašvuođafálaldat lassánivččii .
Troms fylkesbibliotek , Universitetsbiblioteket i Tromsø og bibliotekene ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høyskole , begge lokalisert i Kautokeino , er også av sentral betydning for samiske bibliotekspørsmål .	Romssa fylkkagirjerájus , Romssa universitehttagirjerájus ja Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla girjerájuin , goappašagat Guovdageainnus , lea maiddái guovdilis mearkkašupmi sámi girjerádjogažaldagaide .
12.3.3 Samiske bokbusser	12.3.3 Sámi girjebusset
Stortinget vedtok våren 2000 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 62 ( 1999–2000 ) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. å legge tilskuddet til mobile bibliotektjenester inn i tilskuddsordningen for kommunene .	Stuorradiggi mearridii giđđat 2000 st. prp. nr. 62 ( 1999–2000 ) Om kommuneøkonomien 2001 m. v. ( Gieldaekonomiija birra 2001 jna. ) bidjat johtti girjerádjobálvalusaid doarjaga gielddaid doarjjaortnegii .
Stortinget uttalte imidlertid at det var særlig behov for å sikre den mobile bibliotektjenesten i samiske kommuner på grunn av de store avstandene , behovet for å øke leseferdighetene i samisk og det etablerte grenseoverskridende samarbeidet på dette feltet med Sverige og Finland .	Stuorradiggi celkkii almmatge ahte lei erenoamáš dárbu váfistit sámi gielddaid johtti girjerádjobálvalusa guhkes gaskkaid , lohkandáidduid lasihandárbbuid ja dán suorggi sajáiduvvan rádjarasttideaddji ovttasbarggu dihtii Ruoŧain ja Suomain .
Stortinget vedtok derfor at driftstilskudd til bokbusser i samiske områder på 3 mill. kr ikke skulle innlemmes i rammetilskuddet , men opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett ( Innst. S. nr. 252 , 1999–2000 ) .	Stuorradiggi mearridii danne ahte 3 milj. kr doaibmadoarjja sámi guovlluid girjebussiide ii galgan lahttuduvvot rámmadoarjagii , muhto galggai bisuhuvvot doarjjan Kultuvradepartemeantta budjeahtas ( Innst. S. nr. 252 , 1999–2000 ) .
Departementet vil vurdere videre behovet for investeringstilskudd .	Departemeanta áigu viidáseappot árvvoštallat investerendoarjjadárbbu .
12.3.4 Samisk bibliografi	12.3.4 Sámi bibliografiija
Mangelen på generelle oversikter over det som er skrevet om samiske forhold har i årtier vært en hindring for alle som har drevet forskning innenfor dette feltet .	Oppalaš oppalašgeahčaldagaid váili dan hárrái mii lea čállojuvvon sámi dilálašvuođaid birra lea logiid jagiid guhkkodahkii leamaš hehttehussan buohkaide geat leat dutkan dán suorggis .
I årenes løp er det produsert en rekke bibliografier over ulike samiske emner , men de har vært avgrenset både faglig , geografisk og på andre måter .	Jagiid mielde leat buvttaduvvon bibliografiijat iešguđetlágan sámi fáttáid birra , muhto dat leat leamaš ráddjejuvvon sihke fágalaččat , geográfalaččat ja eará láhkai .
Dette var blant annet utgangspunktet for at arbeidet med en samisk bibliografi i 1979 ble tatt opp av Universitetsbiblioteket i Trondheim med støtte av NAVF .	Dát lei earret eará vuolggasadjin go Troandima universitehttagirjrádju álggahii sámi bibliografiija barggu 1979 NAVF:a doarjaga veagas .
Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana er ansvarsbibliotek for samisk bibliografi over samiskspråklig og samiskrelevant litteratur utgitt i Norge .	Našuvnnalašbibliotehkaossodat Ruovadis ( Ranas ) lea ovddasvástádusgirjerádju sámi bibliografiijas mii čájeha sámegiel ja sámi guoskevaš girjjálašvuođa mii lea olggosaddojuvvon Norggas .
Totalt blir ca 280 tidsskrifter og årbøker analysert årlig .	Oktiibuot analyserejuvvojit sullii 280 áigečállaga ja jahkegirjji jahkásaččat .
Det arbeides med å utvide bibliografien til å dekke andre materialtyper enn bare papirbaserte tekster .	Bibliografiija viiddidemiin lea bargojuvvomin nu ahte galggašii gokčat eará ávnnasšlájaid go dušše báhpárii vuođđuduvvan teavsttaid .
Videre tar Nasjonalbiblioteket sikte på å utvikle et grensesnitt mot publikum som kan gjengi samisk tegnsett fullt ut slik dette er benyttet i selve basen .	Maiddái áiggošii Našuvnnalašbibliotehka gárgedit lavtta publihkkii mii sáhttá geavahit sámi čálamearkačoahki ollásit nugo dát lea geavahuvvon ieš vuođus .
Det arbeides også med en samisk nasjonalbibliografi som dekker alle de nordiske landene .	Maiddái lea bargojuvvomin sámi álbmotlašbibliografiijain mii gokčá buot davviriikkaid .
Prosjektet er bl.a. støttet av Nordisk Råd .	Projeavtta lea ee. dorjon Davviriikkaid Ráđđi .
Begrunnelsen for valget av Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana som ansvarsbibliotek for Samisk bibliografi bygget på flere forhold , men det var viktig at biblioteket tilfredsstiller en rekke sentrale krav .	Našuvnnalašbibliotehkaossodaga Ruovadis válljen Sámi bibliografiija ovddasvástádusgirjerádjun vuođustuvvo máŋggain áššiin , muhto deaŧalaš lei ahte girjerádju duhtada máŋga guovdilis gáibádusa .
12.4 Arkiv	12.4 Arkiiva
Samisk arkiv i Kautokeino er en stiftelse som ble etablert med permanent drift i 1995 .	Sámi Arkiiva Guovdageainnus lea vuođđudus mii álggahuvvui bissovaš doaimmain 1995 .
Institusjonen arbeider med å ta vare på og gjøre tilgjengelig samiske privatarkiver , muntlig tradisjonsmateriale og annet materiale som dokumenterer samisk språk og kultur .	Institušuvdna bargá sámi ovttaskasarkiivvaid , njálmmálaš árbevierroávdnasiid ja eará sámi giela ja kultuvrra duođašteaddji ávdnasiid váremiin ja dábuhahttin dahkamiin .
Med samiske privatarkiver menes arkiver etter privatpersoner , organisasjoner , foreninger og andre virksomheter med samisk tilknytning .	Sámi ovttaskasarkiivvat oaivvildit arkiivvat ovttaskas olbmuid , organisašuvnnaid , servviid ja eará doaimmaid maŋis main lea sámi gullevašvuohta .
Samisk arkiv oppbevarer og betjener dessuten Kautokeino kommunes historiske arkiv .	Sámi Arkiiva vurke ja bálvala dasa lassin Guovdageainnu suohkana historjjálaš arkiivva .
Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv- , informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv .	Plánat leat gárgedit sámi arkiiva- , informašuvdna- ja dokumentašuvdnaguovddáža dan vuođul mii dál lea Sámi Arkiiva .
Kulturdepartementet har i St.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving , varslet at man i samråd med involverte parter vil gjøre en samlet analyse av situasjonen for Samisk arkiv og aktuelle utviklingsplaner , for å klargjøre grunnlaget for framtidige tiltak i grenselandet mellom arkiv- og biblioteksektoren .	Kultuvradepartemeanta lea dieđáhusas st.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving ( Dieđu ja vásihusa gáldut ) , dieđihan ahte ovttas guoskevaš áššeoasálaččaiguin galgá Sámi arkiivva dili ja áigeguovdilis gárgedanplánaid oppalaččat analyseret čielggadan dihtii vuđđosa boahttevaš doaibmabijuide mat leat arkiiva- ja girjerádjosuorggis gaskkas .
I den forbindelse har Kulturdepartementet sendt de aktuelle utviklingsplanene på høring til en rekke berørte instanser .	Dan oktavuođas lea Kultuvradepartemeanta sádden áigeguovdilis gárgedanplánaid gulaskuddamii máŋgga guoskevaš instánsii .
Den ordinære høringsfristen gikk ut 1. oktober 2000 , og det er i alt kommet inn 14 uttalelser .	Dábálaš gulaskuddanáigemearri nogai golggotmánu 1. 2000 , ja oktiibuot leat boahtán sisa 14 cealkámuša .
Sametinget fikk oversendt høringsuttalelsene og la disse til grunn for sin uttalelse .	Sámediggi oaččui alcces sáddejuvvot gulaskuddancealkámušaid ja anii dáid vuođđun iežas cealkámuššii .
Sametingets merknad forutsatte et grundigere utredningsarbeid , der fremtidig ansvar , rolle og oppgaver for samisk arkiv under Sametinget avklares .	Sámedikki mearkkašeapmi ovdehii vuđolaččat čielggadanbarggu , mas Sámedikki vuollásaš sámi arkiivva boahttevaš ovddasvástádus , rolla ja dahkamušat čielggaduvvojit .
Dessuten mente Sametinget at samarbeidende institusjoner , både i norsk og nordisk sammenheng , må defineres , og at de ressursmessige behovene må utredes .	Dasa lassin oaivvildii Sámediggi ahte ovttasbargi institušuvnnat , sihke norgalaš ja davviriikkalaš oktavuođas , fertejit meroštallojuvvot , ja ahte veahkkeváriide guoski dárbbut fertejit čielggaduvvot .
Sametingets høringsuttalelse er oversendt til Samisk arkiv for kommentarer .	Sámedikki gulaskuddancealkámuš lea sáddejuvvon sámi Arkiivii , mii gaulgá buktit dasa cealkámuša .
I en uttalelse fra Sametinget i tilknytning til Stortingets behandling av stortingsmeldingen , er Samisk arkiv nevnt blant flere tiltak som Sametinget ønsker å få overført ansvaret for .	Sámedikki cealkámušas dan oktavuođas go Stuorradiggi gieđahalai stuorradiggedieđáhusa , lea Sámi Arkiiva namahuvvon máŋgga doaibmabiju gaskkas main Sámediggi háliida oažžut ovddasvástádusa alcces sirdojuvvot .
I Innst. S. nr. 46 ( 2000–2001 ) uttalte Familie- , kultur- og administrasjonskomitéen at den fant det vanskelig å ta stilling til de ulike henstillingene fra Sametinget på bakgrunn av at det dreide seg om problemstillinger som krevde nærmere utredning .	Innst. S. nr. 46 ( 2000–2001 ) celkkii Bearaš- , kultur- ja hálddahuskomitea ahte anii váttisin dahkat oaivila iešguđetlágan ávžžuhusaide Sámedikkis dasgo lei sáhka čuolbmabidjamiin mat gáibidedje dárkilet čielggadeami .
Det var imidlertid komitéens oppfatning at flere av problemstillingene var viktige med tanke på bevaring og videreutvikling av den samiske kulturen .	Komitea ipmárdus lei almmatge ahte máŋga čuolbmabidjama ledje deaŧalaččat go jurddaša sámi kultuvrra seailluheamis ja viidáseappot gárgedeamis .
Komitéen ba derfor regjeringen foreta en samlet vurdering av de foreslåtte tiltakene .	Danne komitea bivddii ráđđehusa čoahkis árvvoštallat evttohuvvon doaibmabijuid .
De spørsmålene som reiser seg i tilknytning til institusjonen Samisk arkiv og de aktuelle utviklingsplanene , er til behandling i Kulturdepartementet som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving .	Gažaldagat mat bohciidit institušuvnna Sámi arkiivva ja áigeguovdilis gárgedanplánaid oktavuođas leat Kultuvradepartemeantta gieđahallamis oassin dieđáhusa st.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving ( Dieđu ja vásihusa gáldut ) čuovvoleami gieđahallamis .
12.5 Teater og festivaler	12.5 Teáhter ja festiválat
Institusjonaliseringen av et eget samisk teater , Beaivvás , har betydd svært mye for samisk teater , språk og kultur .	Sierra sámi teáhtera , Beaivváža , institušonaliseren lea mearkkašan hui olu sámi teáhterii , gillii ja kultuvrii .
Eksistensen av et livskraftig samisk teater har stor betydning for formidlingen av samisk språk og kultur .	Eallinfámolaš sámi teáhtera leahkin lea mearkkašan olu sámi giela ja kultuvrra gaskkusteapmái .
Samisk musikk er et område hvor enkelte grupper og artister har nådd et høyt nivå av profesjonalitet og kvalitet , på tross av at institusjonaliseringen av samisk musikkliv er lite utviklet .	Sámi musihkka lea duovdda mas muhtun joavkkut ja artisttat leat juksan alla dási profešonalitehta ja kvalitehta dáfus , vaikko vel sámi musihkkaeallima institušonaliseren lea unnán gárgeduvvon .
12.5.1 Beaivvás Sámi Teáhter	12.5.1 Beaivváš Sámi Teáhter
Beaivvás Sámi Teáhter ble etablert i 1981 og har fått driftstilskudd fra staten siden 1987 .	Beaivváš Sámi Teáhter álggahuvvui 1981 ja lea ožžon doaibmadoarjaga stáhtas 1987 rájes .
Teatret er en av fem nasjonale teaterinstitusjoner og får 100 pst. av det offentlige tilskuddet fra staten .	Teáhter lea okta viđa riikkagottálaš teáhterinstitušuvnnas ja oažžu 100|SLIS}% almmolaš doarjagis stáhtas .
Beaivvás Sámi Teáhter har fast scene i Kautokeino , men en vesentlig del av virksomheten skjer på turne i de samiske kjerneområdene i Finnmark , Sverige og Finland .	Beaivváš Sámi Teáhteris lea bissovaš lávdi Guovdageainnus , muhto mearkkašahtti oassi doaimmas dáhpáhuvvá gierdomátkkis sámi guovddášguovlluin Finnmárkkus , Ruoŧas ja Suomas .
I 2000 produserte teatret 5 oppsetninger med i alt 65 forestillinger .	Jagis 2000 buvttadii teáhter 5 bihtá mas ledje oktiibuot 65 čájálmasa .
Det samlede publikumsbesøket for all aktivitet var 8 707 personer .	Buohkanas geahččilohku buot doaimmain lei 8 707 olbmo .
Beaivvás Sámi Teáhter spiller på samisk , noe som gjør teatret avhengig av oversatt dramatikk og produksjon av ny samisk dramatikk .	Beaivváš Sámi Teáhter neavttaša sámegillii , juoga mii dahká teáhtera áibbas sorjavažžan jorgaluvvon drámatihkas ja ođđa sámi drámatihka buvttadeamis .
Teatret er derfor en sentral aktør i arbeidet for utvikling av dramatikk i samisk språkdrakt og teatret har en sentral rolle som kulturbærer gjennom dramatisering av samiske eventyr og sagn .	Danne lea teáhter guovdilis oassádalli kulturguoddin sámi máidnasiid ja muitalusaid drámatiseremiin .
12.5.2 Samisk musikkfestival	12.5.2 Sámi musihkkafestivála
Samisk musikkfestival arrangeres årlig i Kautokeino i tilknytning til den samiske kulturfestivalen « Påskefestivalen » .	Sámi musihkkafestivála lágiduvvo jahkásaččat Guovdageainnus sámi kulturfestivála « Beassášfestivála » olis .
Festivalen arrangeres i et samarbeid mellom Kautokeino sameforening , Kautokeino kommune og Beaivvás Sámi Teáhter .	Festivála lágiduvvo lagas ovttasbarggus Guovdageainnu Sámiid Searvvi , Guovdageainnus suohkana ja Beaivváš Sámi Teáhtera gaskkas .
Målet med festivalen er å bidra til presentasjon og utvikling av joik og nyere samisk musikk .	Festivála ulbmilin lea veahkehit ovdanbuktit ja gárgedit juigosa ja ođđaset sámi musihka .
Sami Grand prix inngår i festivalen .	Sámi Grand Prix lea oassin festiválas .
Festivalen har i 2001 mottatt kr 206 000 i statlig tilskudd fra Norsk kulturråd .	Festivála lea 2001 ožžon kr 206 000 stáhtalaš doarjjan Norgga kulturráđis .
12.5.3 Riddu Riu festivalen	12.5.3 Riddu Riđđu festivála
Riddu Riu ble arrangert for tiende gang sommeren 2001 .	Riddu Riđđu lágiduvvui logát geardde geasset 2001 .
Festivalen arrangeres årlig i Kåfjord i Troms .	Festivála lágiduvvo jahkásaččat Gáivuonas Romssas .
Festivalens målsetting er å presentere bredden i samisk kultur og samiske artister og være et møtested for ungdom på Nordkalotten .	Festivála juksanmearrin lea ovdanbuktit sámi kultuvrra govdodaga ja sámi artisttaid ja leat gávnnadanbáikin Davvikalohta nuoraide .
Riddu Riu har videre som formål å presentere samisk kultur som del av en internasjonal urfolkskultur med vekt på urfolk- og minoritetskultur i de nordlige områdene av verden .	Riddu Riđus lea maiddái ulbmilin ovdanbuktit sámi kultuvrra oassin riikkaidgaskasaš eamiálbmotkultuvrras deattuhemiin máilmmi davimus guovlluid eamiálbmot- ja veahádatkultuvrra .
For 2001 har festivalen mottatt 200 000 kroner i statstilskudd fra Norsk Kulturråd , en økning på 120 000 kroner i forhold til 2000 .	2001 ovddas lea festivála ožžon 200 000 kruvnnu stáhtadoarjaga Norgga kulturáđis , nappo 120 000 kruvnnu lasi jagi 2000 ektui .
12.5.4 Kunstnerstipend	12.5.4 Dáiddárstipeanddat
To samiske kunstnere har stipend fra ordningen « arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere » .	Unnimustá njeallje bargostipeandda nuorat easkkaálgán dáiddáriid bargostipeandda » ortnegis .
Stipend til samiske kunstnere blir tildelt av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter etter innstilling fra stipendkomitéen for samiske kunstnere , og i henhold til Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere , dvs. på samme måte som andre kunstnerstipend .	Stipeanda sámi dáiddáriidda juolluda Stáhta stipeanddaid ja garantiijaboađuid lávdegoddi sámi dáiddáriid stipeandakomitea árvalusa mielde ja Láhkaásahusa mielde stáhta stipeandda ja garantiijaboađuid birra dáiddáriidda , nappo seamma vuogi mielde go earáge dáiddárstipeanddat .
De samiske kunstnerorganisasjonene oppnevner komitéen .	Sámi dáiddárorganisašuvnnat nammadit komitea .
12.6 Media	12.6 Media
12.6.1 Presse	12.6.1 Preassa
Samiske aviser har vært , og vil fortsatt være , i en særstilling i forhold til andre aviser .	Sámi aviissat leat leamaš , ja šaddet ain leat , sierrasajádagas eará aviissaid ektui .
Ikke minst er dette knyttet til at samene utgjør en minoritet i Norge som har et spesielt behov for aviser om samiske forhold , både på samisk og på norsk .	Dát boahtá das go sámit leat veahádat Norggas geain lea erenoamáš dárbbut aviissaide sámi dilálašvuođaid birra , sihke sámegillii ja dárogillii .
Avisene står dessuten sentralt i samisk språkrøkt og er mer enn en informasjonskilde .	Aviissat leat dasa lassin guovdilat sámi gielladikšumis ja leat eanet go dušše informašuvdnagáldut .
Avisene er viktige for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform .	Aviissat leat deaŧalaččat dieđu gilvimii dálá riektačállimis ja oktasaš davviriikkalaš čállinnorpmas .
Lese- og skrivekunnskapen i samisk språk er begrenset , jf. kap. 7 og 10 .	Lohkan- ja čállinmáhttu sámegielas lea vánis , vrd. kap. 7 ja 10 .
På bakgrunn av dette er grunnlaget for svakt til at markedet alene kan finansiere samisk avisdrift .	Dán geažil lea vuođus beare headju dasa ahte márkan okto sáhttá ruhtadit sámi aviisadoaimma .
Det er dessuten vesentlig dyrere å produsere samiskspråklige publikasjoner enn norskspråklige , såvel mht. investeringer i teknisk utstyr som kostnadene forbundet med oversettelse av stoffet .	Dasa lassin lea mearkkašahtti divraset buvttadit sámegiel publikašuvnnaid go dárogiel publikašuvnnaid , sihke teknihkalaš rusttegiid investerema dáfus ja goluid dáfus mat čuvvot ávdnasiid jorgaladdama .
Det er derfor nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse .	Danne lea stáhtalaš doarjja dárbbašlaš juos galgá bisuhit sámi preassa .
Støtten til de samiske avisene begrunnes ut fra avisenes kulturelle verdi og det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer en levedyktig samisk presse .	Doarjja sámi aviissaide vuođustuvvo aviissaid kultuvrralaš árvvuin ja almmolašvuođa ovddasvástádusain ekonomalaš rámmain mat váfistit ealaskas sámi preassa .
Støtten ytes i dag som et fast grunntilskudd og et variabelt tilskudd .	Doarjja addojuvvo dál bissovaš vuođđodoarjjan ja molsašuvvi doarjjan .
Grunntilskuddet skal være like stort for alle avisene i ordningen og skal samlet utgjøre 2/3 av bevilgningen til samiske aviser .	Vuođđodoarjja lea ovtta stuoris buot ortnega aviissaide ja galgá buohkanassii dahkat 2/3 juolludusas sámi aviissaide .
Det variable tilskuddet skal beregnes i henhold til avisenes utgivelseshyppighet og med differensierte satser for sider produsert på norsk og samisk .	Molsašuvvi doarjja galgá luitojuvvot aviissaid olggosaddindávjodaga 1 mielde ja earuhuvvon máksomeriid mielde siidduid ovddas mat buvttaduvvojit dárogillii ja sámegillii .
Den høyere satsen for samisk språk skal bl.a. ivareta hensynet til merkostnader ved avisproduksjon på samisk .	Alit máksomearri sámegiela ovddas galgá ee. atnit deastta sámegiel aviisabuvttadeami lassegoluin .
I tillegg mottar avisene distribusjonstilskudd som beregnes ut fra abonnementsopplag sendt via Postverket og gjelder alle avisene i Finnmark .	Lassin ožžot aviissat biđgendoarjaga mii luitojuvvo doallanpreantalogu vuođul mii sáddejuvvo Poastalágádusa mielde ja gusto buot Finnmárkku aviissaide .
Dagspresseutvalget ( NOU 2000 : 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte ) foreslo at den kvenske avisen Ruijan Kaiku gis støtte over samme post og at støtten til de fem avisene under denne posten økes til 9 mill. kroner . I statsbudsjettet for 2001 er tilskuddet til samiske aviser økt til 10 mill. kroner .	Beaivepreassalávdegoddi ( Dagspresseutvalget ( NOU 2000 : 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte ( Preassapolitihkka duhátjahkemolsumis ) ) evttohii ahte kvena aviisii Ruijan Kaikui addojuvvo doarjja seamma poastta bokte ja ahte doarjja dan viđa aviisii dán poastta vuolde lasihuvvo 9 milj. kruvdnui .
Dette er en økning på 2 mill. kroner i forhold til 2000 .	Stáhtabudjeahtas 2001 ovddas lea 2 milj. kruvdnosaš lasiheapmi 2000 ektui .
12.6.2 Film	12.6.2 Ealligovat
Det har årlig blitt bevilget kr 250 000 til prosjektet « samisk språk på film » ved Norsk filminstitutt .	Jahkásaččat lea juolluduvvon kr 250 000 projektii « sámegiella filmmas » Norgalaš filbmainstituhttii .
Arbeidet er rettet mot teksting av kinofilm og video , lydversjonering til samisk av barnefilm og enkelte undervisningsfilmer , støtte til kommersiell videodistribusjon av samiske tekster og støtte til lansering av samiske filmprosjekter .	Bargui gullá kinofilmmaid ja video teksten , mánáidfilmmaid ja soames oahpahusfilmmaid jietnaveršoneren sámegillii , doarjja sámegiel teavsttaid kommersiála videobiđgemii ja doarjja sámi filbmaprojeavttaid almmuheapmái .
Det er utgitt en egen katalog over filmene .	Sierra kataloga filmmaid birra lea olggosaddojuvvon .
Katalogen er distribuert særlig til samisktalende områder .	Kataloga lea biđgejuvvon sámegielhálli guovlluide .
Som en prøveordning over en treårs periode ble det avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon .	Geahččalanortnegin golmma jagi áigodahkii lea várrejuvvon doarjjaruhta sámi filbmabuvttadeapmái .
Støtten er kanalisert via Nordnorsk filmsenter AS .	Doarjja juolluduvvo Davvinorgalaš Filbmaguovddáža OS ( Nordnorsk Filmsenter AS ) bokte .
Erfaringene med ordningen har vært positive .	Dovddiidusat ortnegiin leat leamaš positiivvalaččat .
Fra og med år 2000 er ordningen derfor gjort permanent .	Jagi 2000 rájes lea ortnet dahkkojuvvon bissovažžan .
12.6.3 Kringkasting	12.6.3 Áibmomedia
Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sámi Radio .	Sámi áibmomediafálaldaga hálde ain NRK Sámi Radio .
I tillegg finnes det et lite antall private samiske nærradiostasjoner .	Lassin gávdnojit moadde ovttaskas sámi lagasrádiostašuvnna .
Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten , idet det er en forutsetning at annen kringkastingsvirksomhet enn Norsk rikskringkasting skal drives uten statlige tilskudd .	Dát doaimmahuvvojit eanaš stáhtalaš doarjagiidhaga , dasgo lea ovdehussan ahte eará rádio- ja televišuvdna galgá doaimmahuvvot almmá stáhtalaš doarjagiidhaga .
Lokalradioer med program på samisk kan imidlertid få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond .	Báikkálaš rádiot main leat prográmmat sámegillii sáhttet almmatge oažžut doarjaga Audiovisuála buvttadanfoanddas .
Ved tildeling av midler til nærradioformål skal det etter retningslinjene for dette fondet særlig tas hensyn til søknader fra etniske og språklige minoriteter .	Juogedettiin ruđaid lagasrádioulbmiliidda galgá njuolggadusaid mielde adnojuvvot deasta čearddalaš ja gielalaš veahádagain .
Fra 2002 vil denne tilskuddsordningen forvaltes av Statens medieforvaltning .	2002 rájes galgá Stáhta mediahálddahus hálddahit dán doarjjaortnega .
NRK Sámi Radios posisjon er styrket i det samiske samfunnet , og de samiske sendingene har blitt en viktig arena , både for politisk meningsutveksling og for den samepolitiske debatten .	NRK Sámi Radio sajádat lea nannejuvvon sámi servodagas , ja sámegiel sáddagat leat šaddan politihkalaš oaivillonohallama ja sámepolitihkalaš digaštallama deaŧalaš dáhpáhusguovddážin .
Utbygging av Sámi Radio til et fullverdig analogt samisk radio- og fjernsynstilbud fortsetter i 2001 , med opprettelsen av samiske nyhetssendinger på fjernsyn .	Sámi Radio viiddideapmi ollesárvosaš analoga sámi rádio- ja TV-fálaldahkan jotkojuvvo 2001 sámi TV-ođassáddagiid álggahemiin .
Dette var opprinnelig planlagt som et fellesprosjekt mellom NRK , SVT i Sverige og YLE i Finland .	Dát lei álgovuolggalaččat plánejuvvon NRK , Ruoŧa SVT:a ja Suoma YLE oktasaš projeaktan .
YLE har imidlertid inntil videre trukket seg fra prosjektet , men sendingene vil starte opp som et samarbeid mellom NRK Sámi Radio og SVTs sameradio i Sverige .	YLE lea almmatge doaisttážii geassádan projeavttas , muhto sáddagat álggahuvvojit NRK Sámi Radio ja Ruoŧa SVT Sámi TV ovttasbargun .
De nordiske sameradioene har gått sammen om etableringen av Saami Web som ble åpnet i forbindelse med det nordiske kulturministermøtet i København 5. mars 1999 .	Davviriikkaláš sámerádiot leat ovttas ráhkadan Saami Web mii rahppojuvvui kulturministtarčoahkkimis Gávpehámmanis ( København ) njukčamánu 5. 1999 .
Hensikten med Saami Web er først og fremst å gjøre nyheter og kulturstoff om og fra samisk miljø tilgjengelig på Internett .	Saami Web:a ulbmil lea vuosttažettiin dahkat ođđasiid ja kulturávdnasiid sámi birrasis dábuhahttin Interneahtas .
12.7 Idrett	12.7 Valáštallan
Denne idretten er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge , Sverige og Finland .	Dát valáštallan lea organiserejuvvon sierra valáštallanlihttun masa leat searvan searvvit ja miellahtut Norggas , Ruoŧas ja Suomas .
Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon , Nordisk Samisk Idrettsforbund .	Dát fas lat organiserejuvvon oktasaš davviriikkalaš organisašuvdnan , Sámi Valáštallanlihttu .
Samisk Idrettsforbund Norge ( SVL-N ) har 46 tilsluttede lag i seks fylker med omlag 2000 medlemmer .	Sámi Valáštallanlihtus Norggas ( SVL-N ) lea 46 searvvi guđa fylkkas ja oktiibuot 2000 miellahtu .
Kulturdepartementet er for tiden inne i en dialog med SVL-N , Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite ( NIF ) og Sametinget , med sikte på å finne fram til en samarbeidsform som kan bidra til videre utvikling av sameidretten i Norge .	Kultuvradepartemeanta lea dál gulahallamin SVL-N:in , Norgga Valáštallanlihtuin ja Norgga Olympialaš Komiteain ( NIF ) ja Sámedikkiin gávnnahan dihtii ovttasbargovuogi mii sáhttá veahkehit viidáseappot gárgedit sámevaláštallama Norggas .
12.8 Kulturminneforvaltningen	12.8 Kulturmuitohálddaheapmi
Utviklingen av en egen samisk kulturminneforvaltning har vært et viktig satsingsområde på 1990-tallet . Fra 1. september 1994 har Samisk kulturminneråd fungert som forvaltningsorgan for samiske kulturminner og kulturmiljøer parallelt med fylkeskommunen som regionalt forvaltningsorgan for den øvrige kulturminneforvaltningen .	Sierra sámi kulturmuitohálddaheami gárgedeapmi lea leamaš deaŧalaš árjaduovdda 1990-jagiin. — akčamánu 1. 1994 rájes lea Sámi kulturmuitoráđđi doaibman sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid hálddahusorgánan bálddalaga fylkkagielddain mii lea kulturmuitohálddaheami guovlluguovdasaš hálddahusorgána muđui .
Målsettingen har vært å verne samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur .	Juksanmearrin lea leamaš suodjalit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid dakkár vuogi mielde mii veahkeha nannet ja seailluhit sámi kultuvrra .
Fra 1. januar 2001 er Samisk kulturminneråd nedlagt som eget organ og arbeidsfeltet er lagt direkte inn under Sametinget ( jf. kap. 4.5.1 ) .	Ođđajagemánu 1. 2001 rájes lea Sámi kulturmuitoráđđi heaittihuvvon sierra orgánan ja bargoduovdda lea biddjojuvvon njuolga Sámedikki vuollái ( vrd. kap. 4.5.1 ) .
Samarbeidet mellom den samiske kulturminneforvaltningen og naturforvaltningen må styrkes ved etablering av vern etter naturvernloven og forvaltning av naturvernområder .	Ovttasbargu sámi kulturmuitohálddaheami ja luondduhálddaheami gaskkas ferte nannejuvvot go suddjen álggahuvvo luonddugáhttenlága mielde ja go luonddugáhttenguovllut hálddahuvvojit .
Det er også viktig at situasjonen for den samiske kulturminneforvaltningen , og samarbeidet med den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen , ivaretas i den videre utviklingen av kulturminnearbeidet på regionalt og lokalt nivå .	Deaŧalaš lea maiddái ahte sámi kulturmuitohálddaheami dilli , ja ovttasbargu fylkkagieldda guvlluguovdasaš kulturmuitohálddahemiin , áimmahuššojuvvo guovlluguovdasaš ja báikkálaš dási kulturmuitobarggu viidáset gárgedeamis .
12.9 Samisk byggeskikk	12.9 Sámi huksenvierru
Husbanken har ansvaret for det statlige byggeskikkarbeidet .	Viessobáŋkkus lea ovddasvástádus stáhtalaš huksenvierrobarggus .
Dette arbeidet foregår både på sentralt hold i Husbanken og ved avdelingskontorene , blant annet i Hammerfest .	Dát bargu dáhpáhuvvá sihke Viessobáŋkku guovddáš dásis ja ossodatkantuvrrain , earret eará Hámmarfeasttas .
Avdelingskontorene har styrket kontakten og videreutviklet faglige nettverk til kommuner , fylkeskommuner og byggebransjen .	Ossodatkantuvrrat leat nannen oktavuođa ja viidáseappot gárgedan fágalaš fierpmádaga gielddaide , fylkkagielddaide ja huksensuorgái .
I tillegg er det arbeidet med å øke den generelle bevisstheten om den lokalt og regionalt forankrede byggeskikken , for eksempel gjennom synliggjøring i media .	Lassin lea bargojuvvon lasihit oppalaš dihtomielalašvuođa báikkálaš ja guovlluguovdasaš huksenvieru hárrái , ovdamearkka dihtii oinnolažžan dahkama bokte mediain .
Husbanken gir også konkret veiledning og oppfølging av prosjekter .	Viessobáŋku nevvoda maiddái konkrehtalaččat ja čuovvola projeavttaid .
Dette blir positivt mottatt i Nord-Troms og Finnmark , hvor det er særlig viktig å samordne og utnytte fagressursene best mulig .	Dát váldojuvvo positiivvalaččat vuostá Davvi-Romssas ja Finnmárkkus , gos lea erenoamáš deaŧalaš bálddalastit ja ávkkástallat fáganávccaid buoremus lági mielde .
Det kan gis særskilte tilskudd til god byggeskikk , til klimatilpassing og til energiøkonomisering .	Sáhttet addojuvvot vásedin doarjagat buori huksenvirrui , dálkkádatheiveheapmái ja energiijaseastimii .
Husbanken har også muligheter for å bidra til finansiering av prøveprosjekter , for eksempel for å utvikle særskilte samiske hustyper .	Viessobáŋkkus leat maiddái vejolašvuođat veahkehit geahččalanprojeavttaid ruhtademiin , ovdamearkka dihtii gárgedit sámi viessomálliid .
I Finnmark og Nord-Troms er det bygd mange standardiserte typehus .	Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea huksejuvvon máŋga standardiserejuvvon tiipaviesu .
En viktig årsak til dette er nedbrenningen under 2. verdenskrig .	Deaŧalaš sivva dása ledje boaldimat 2. máilmmesoađis áigge .
Resultatet er ikke alltid like godt og praktisk for brukerne .	Boađus ii leat álo ovtta buorre ja geavatlaš geavaheddjiide .
I den senere tid er det gjort en del forsøk på å reise samisk inspirerte bygg .	Gieskat lea geahččaluvvon cegget sámi mállet viesuid .
Det er ikke åpenbart at det finnes noen spesiell byggeskikk eller formuttrykk som kan kalles samisk i den eksisterende boligmassen i dag .	Ii leat čalmmus ahte gávdno erenoamáš sámi huksenvierru dahje hábmenvuohki mii sáhttá gohčoduvvot sámi vuohkin dálá viessohivvodagas .
I primærnæringssammenheng er det heller snakk om en egen boform som krever andre typer planløsninger enn de vanlige typehusene .	Vuođđoealáhusoktavuođas lea baicca sáhka sierra ássanvuogis mii gáibida earalágan plánačovdosiid go dábálaš tiipaviesut .
Det etterlyses bl.a. mer funksjonelle løsninger som gjenspeiler de årtidsavhengige arbeidsaktivitetene for folk som er tilknyttet primærnæringer .	Váillahuvvojit ee. eanet doaibmi čovdosat mat leat heivehuvvon jahkeáigesorjavaš bargodoaimmaide mat vuođđoealáhusaide gulli olbmuin leat .
I praksis kan det bety at det er behov for grovkjøkken og stort kjøkken / arbeidsrom .	Geavadis sáhttá dát máksit ahte dárbbašuvvo roavvagievkkan ja stuorra gievkkan / bargolatnja .
Klimaet gir også spesielle utfordringer , bl.a. med ekstremt store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter , og det tar også lang tid før noe gror til .	Dálkkádat maiddái buktá erenoamáš hástalusaid , ee. issoras temperatuvraerohusaid dáfus geasset ja dálvet , ja ádjána maiddái guhká ovdal go mihkkege šaddá .
Det er derfor behov for å tenke på energiøkonomisering ved utformingen av bygningene , og å ta særskilte hensyn i byggeprosessen for å sikre mot unødige skader i vegetasjon og terreng .	Danne lea dárbu jurddašit energiijaseastima viesuid hábmedettiin , ja atnit erenoamáš deastta huksenproseassas vai sihkkarastá dárbbašmeahttun bilidemiid vuostá šattodagas ja eatnamis .
Når det gjelder stedsutvikling , tomtevalg og boligønsker har Kautokeino kommune sett på flyttsamenes situasjon i boligområdene .	Mii gusto báikegárgedeapmái , viessosadjeválljemii ja ásodatsávaldagaide , de lea Guovdageainnu suohkan geahččan johttisámiid dili ássanguovlluin .
De har behov for større tomter , mer lagringsplass og muligheter for transport av arbeidsredskap .	Sii dárbbašit stuorát viessosajiid , eanet rájussaji ja vejolašvuođaid bargoneavvuid fievrridit .
12.9.1 Bokollektiv for aldersdemente i Karasjok	12.9.1 Hovkkehuvvan boarrásiid ássankollektiiva Kárášjogas
Med utgangspunkt i behovet for å skape trygghet og et gjenkjennelig miljø for de demente , er dette prosjektet inspirert av boformer i lavvo og gamme .	Hovkkehuvvan boarrásiid oadjebasvuođa ja dovdáhahtti birrasa dárbbašeami dihtii lea dát projeakta viežžan oaivadusa lávu ja goađi orrunvuogis .
Til sammen 16 boenheter i smågrupper er fordelt på tre bygg i tilknytning til et helsesenter .	Oktiibuot 16 smávvajovkkot ássanovttadaga leat juhkkojuvvon golmma vistái mat leat huksejuvvon dearvvasvuođaguovddáža oktavuhtii .
I lavvoen og gammen er det et ildsted i midten og de eldre sover i ytterkanten .	Lávus ja goađis lea dollasadji guovdu ja boarrásat ođđet sokkiin .
I bokollektivet er kjøkkenet plassert i midten og boenhetene rundt i U-form .	Ássankollektiivvas lea gievkkan biddjojuvvon guovdu ja ássanovttadagat dan birra U-hápmin .
Overlyset fra røykåpningen i lavvoen og gammen er illustrert ved at fellesrommet har takvinduer og større høyde enn boenhetene .	— uovga lávu ja goađi reahpenis lea áddestallojuvvon nu ahte oktasašlanjas leat dáhkkelásat ja alit robi vuollái go ássanovttadagain .
Bygget bæres av skråstilte søyler .	Vistti cagget álu válddahagat .
Boks 12.21 Seminar om samisk boform og boskikk	Boksa 12.21 Seminára sámi ássanvuogi ja ássanvieru birra
Husbankens avdelingskontor i Hammerfest inviterte byggebransjen , kommunene , institusjoner , skoler og andre interesserte til et åpent seminar om samiske boformer og tradisjoner i oktober 2000 .	Viessobáŋkku ossodatkantuvra Hámmarfeasttas bovdii huksensuorggi , gielddaid , institušuvnnaid , skuvllaid ja eará berošteddjiid rabas seminárii sámi ássanvugiid ja ássanvieruid birra golggotmánus 2000 .
Intensjonene med seminaret var å gi deltakerne idéer om hvilke særegne trekk og behov som er spesielle for samiske miljøer , hva en bør ta vare på og hva Husbanken kan tilrå i samiske områder .	Seminára háhku lei addit oassálastiide jurdagiid das mat leat sámi birrasiid rievddalmas sárgosat ja dárbbut , maid berre áimmahuššat ja maid Viessobáŋku sáhttá rávvet dahkat sámi guovlluin .
Seminaret var en del av et toårig program som setter søkelys på samisk boform og byggeskikk .	Seminára lei oassi guovttejagáš prográmmas mii čuvgeha sámi ássanvuogi ja huksenvieru .
12.10 Tiltak – kultur	12.10 Doaibmabijut – kultuvra
Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget .	Kultuvradepartemeanta árvvoštallá eanet kulturdoaibmabijuid sirdit Sámediggái .
Vurderingene skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner / institusjoner .	Árvvoštallamat dáhpáhuvvet ovttasbarggus Sámedikkiin ja guoskevaš organisašuvnnaiguin / institušuvnnaiguin .
Regjeringen planlegger en oppfølging av arbeidet med samisk byggeskikk i 2002–2003 , bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid , der også samer fra sørsameområdet bør medvirke .	Ráđđehus lea plánemin čuovvolit sámi huksenvieru barggu 2002–2003 , ee. davvi-skandinávalaš ovttasbarggu bokte , mas maiddái oarjelsámi guovllu sámit berrejit leat mielde .
12.11 Kirken i de samiske områdene	12.11 Girku sámi guovlluin
Hovedtyngden av tiltak spesielt rettet mot den samiske befolkningen skjer fortsatt i de nordsamiske områdene .	Eanašoassi doaibmabijuin mat leat oaivvilduvvon sámi veahkadahkii dáhpáhuvvet ain davvisámi guovlluin .
Tiltakene er i hovedsak kanalisert gjennom Samisk Kirkeråd , men også fra Nord-Hålogaland bispedømmekontor og fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet er det iverksatt tiltak .	Doaibmabijut mannet eanaš Sámi girkoráđi bokte , muhto maiddái Davvi-Hålogalándda bismagottekantuvra ja Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta leat álggahan doaimmaid .
12.11.1 Kirkens tiltak for samisk språk	12.11.1 Girku doaibmabijut sámegiela dihtii
Samelovens språkregler stiller krav til den kirkelige virksomheten , særlig innen forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámelaga giellanjuolggadusat bidjet gáibádusaid girkolaš doibmii , erenoamážit sámegiela hálddahanguovllus .
De prestegjeld som omfattes av språkreglene ligger alle i Nord-Hålogaland bispedømme .	Báhpasuohkanat mat gullet giellanjuolggadusaid vuollái leat visot Davvi-Hålogalándda bismagottis .
For tilsetting i prestestilling i de prestegjeld som ligger i dette området kreves at man behersker samisk , eventuelt at man gjennomfører samisk språkopplæring .	Go galgá biddjojuvvot báhpavirgái dán guovllus , de gáibiduvvo ahte olmmoš máhttá sámegiela , dahje ahte olmmoš čađaha sámi giellaoahpaheami .
Prester i forvaltningsområdet for samisk språk skal kunne forrette gudstjenesten og kirkelige handlinger på samisk .	Sámegiela hálddahanguovllu báhpat galget sáhttit čađahit ipmilbálvalusa ja girkolaš meanuid sámegillii .
Samelovens språkregler omfatter også annet kirkelig personell i forvaltningsområdet .	Sámelága giellanjuolggadusat siskkildit maiddái hálddahanguovllu eará girkolaš bargiid .
Opplæring i samisk språk i den kirkelige utdanningen er et viktig satsingsområde i de flerspråklige områdene .	Sámegiela oahpahus girkolaš oahpus lea deaŧalaš nannensuorgi máŋggagielat guovlluin .
Det er blant annet lagt til rette for språkopplæring i samisk for prester og andre kirkelige ansatte i samarbeid med Universitetet i Tromsø .	Earret eará lea fállojuvvon sámegiela giellaoahpaheapmi báhpaide ja eará girkolaš bargiide ovttasbarggus Romssa universitehtain .
Opprettelsen av stillinger som statlig tilsatte kirketolker har hatt stor betydning for formidling av kirkens budskap på nordsamisk .	Virggiid ásaheamis stáhtalaččat virgáduvvon girkodulkan lea leamaš stuorra mearkkašupmi girku sáni gaskkusteapmái davvisámegillii .
En egen stiftskapellan i Nord-Hålogaland bispedømme har særskilt ansvar for den kirkelige betjeningen av spredtboende samer .	Sierra bismagottekapellánas Davvi-Hålogalándda bismagottis lea vásedin ovddasvástádus bieđgguid ássi sámiid bálvaleamis .
Det er også satt i verk enkelte tiltak i sør- og lulesamiske områder , men disse er mindre omfattende enn for de nordsamiske områdene .	Muhtun doaibmabijut leat maiddái álggahuvvon oarjel- ja julevsámi guovlluin , muhto dát eai leat nu viidát go davvisámi guovlluin .
I Nidaros bispedømme har en kapellan et særskilt ansvar for de samiske områdene .	Nidarosa bismagottis lea sierra kapellánas vásedin ovddasvástádus sámi guovlluin .
Samisk kirkeliv skal være en naturlig og integrert del av det øvrige kirkelivet i Norge .	Sámi girkoeallin galgá leat lunddolaš ja ovttaiduvvan oassi Norgga girkoeallimis muđui .
Det gis årlige tilskudd til Det norske bibelselskap for arbeidet med en ny nordsamisk bibeloversettelse .	Biibbalteavsttaid ja eará ávdnasiid jorgalanbargu sámegillii lea deaŧalaš veahkkin ollašuhttit dán juksanmeari .
Prosjektet er et samarbeid mellom bibelselskapene i Norge , Finland og Sverige .	Jahkásaš doarjagat addojuvvojit Norgga biibbalsearvái davvisámegiel biibbaljorgalanbargui .
Da oversettelsen av Det nye testamentet til nordsamisk var ferdig i 1998 , startet oversettelsen av Det gamle testamentet .	Dalle go Ođđa testameantta jorgaleapmi davvisámegillii gárvánii 1998 , álggii boares testameantta jorgaleapmi .
Dette oversettelsesarbeidet ventes å vare i ti år .	Dát jorgalanbargu navdojuvvo ádjánit logi jagi .
Bibelselskapet har også stått for oversettelse av Markusevangeliet til sørsamisk .	Biibbalsearvvit leat maiddái jorgalahttán Markusevangeliija oarjelsámegillii .
Arbeidet med lulesamiske bibeltekster er et annet viktig satsingsområde .	Bargu julevsámegiel biibbalteavsttaiguin lea eará deaŧalaš árjaduovdda .
12.11.2 Samisk kirkeråd	12.11.2 Sámi girkoráđđi
Lov om Den norske kirke ( kirkeloven ) krever at det skal være samisk representasjon i de tre nordligste bispedømmerådene , henholdsvis et nord- , lule- , og sørsamisk medlem .	Láhka Norgalaš girku birra ( girkoláhka ) gáibida ahte sámit galget leat ovddastuvvon golmma davimus bismagotteráđis , namalassii davvi- , julev- ja oarjelsámi miellahttu .
Loven utvider dessuten antallet representanter på Kirkemøtet slik at man skal være sikret representasjon fra Samisk Kirkeråd dersom Kirkerådet selv gjør vedtak om det .	Láhka viiddida Girkočoahkkima ovddasteddjiid logu nu ahte Sámi girkoráđi ovddasteapmi lea váfistuvvon juos Girkoráđđi ieš dan mearrida .
Samisk Kirkeråd er oppnevnt i 1992 etter vedtak i Kirkemøtet , og rapporterer til Kirkemøtet .	Sámi girkoráđđi lea nammaduvvon 1992 Girkočoahkkima mearrádusain , ja raportere Girkočoahkkimii .
Rådet har som hovedoppgave å samordne kirkens innsats blant samer , og arbeide for å bedre folks kjennskap til samisk kirkeliv .	Ráđi váldodahkamuššan lea bálddalastit girku árjjaid sámiid gaskkas , ja bargat buoridit olbmuid dieđu sámi girkoeallimis .
Stillingen som daglig leder av rådet finansieres over statsbudsjettet .	Virgi ráđi beaivválaš jođiheaddjin ruhtaduvvo stáhtabudjeahta bokte .
Fra 1. august 2000 er det stilt midler til disposisjon for en ny , fast stilling som samisk språkkonsulent i Kirkerådet .	Borgemánu 1. 2000 rájes leat liiguduvvon ruđat ođđa , bissovaš virgái Girkoráđi sámi giellakonsuleantan .
Intensjonene er blant annet å styrke arbeidet med oversettelse av sentrale kirkelige dokumenter til samisk .	Háhku lea earret eará nannet guovdilis girkolaš áššegirjjiid jorgalanbarggu sámegillii .
Språkkonsulenten er tilknyttet Samisk kirkeråd , som har sekretariat sammen med Kirkerådet i Oslo .	Giellakonsuleanta lea čadnojuvvon Sámi girkoráđđái mas lea čállingoddi ovttas Girkoráđiin Oslos .
Det er et mål for regjeringen å legge til rette for å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke , med Samisk kirkeråd som en sentral aktør .	Ráđđehusa juksanmearrin lea láhčit dilálašvuođaid sámi girkoeallima nannemii Norgalaš girkus dainna lágiin ahte Sámi girkoráđđi lea guovdilis oassádalli .
Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har den Norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv .	Sámi girkoráđi vuođđudemiin lea Norgalaš girku ožžon ovddasteaddji orgána mii sáhttá ovddidit ja čuovvolit sámi girkoeallima doaibmabijuid .
Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde .	Girkočoahkkin lea mearridan ahte sámi girkoeallin galgá leat nannenduovdda .
Kirkemøtets strategidokument for 1999–2002 skisserer noen av hovedsatsingsområdene for Samisk Kirkeråd i tiden framover .	Girkočoahkkima strategiijaáššegirji 1999–2002 čujuha muhtun ráje Sámi girkoráđi váldonanneduovdagiin ovddasguvlui .
For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrig kirkelivet , er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk , og utvikling av mer materiell på samisk , særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene .	Vai sámi girkoeallin galgá leat ovttaiduvvan ja ovttaárvosaš oassi girkoeallimis muđui , de lea earret eará deaŧalaš joatkit heivehit girku liturgiijaid sámi gillii ja musihkkii ja gárgedit eambbo ávdnasiid sámegillii , erenoamážit oarjel- ja julevsámi giellaguovlluin .
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra Evttohus
Forslag til lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoalloláhka
Kapittel 1 Innledende bestemmelser	Kapihtal 1 Álggaheaddji mearrádusat
§ 1 Lovens formål	§ 1 Lága ulbmil
For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur , tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig .	Sámi boazodoalloguovllus galgá láhka lágidit dili boazodollui mii lea ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddevaš ja mii lea vuođđuduvvon sámi kultuvrra , árbevieruid ja dábiid ala ávkin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften .	Olahan dihte dáid mihttomeriid galgá láhka addit vuođu boazodoalu ulbmillaš organiseremii ja hálddašeapmái .
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv .	Boazodoallu galgá bisuhuvvot sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš vuođđun .
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag .	Láhka galgá leat mielde sihkkarastime boazodoalloareálaid sámi boazodoalloguovllus boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun .
Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten , øvrige rettighetshavere og myndig ­hetene .	Boazodoalu areálaid sihkkarastima ovddasvástádus lea sihke boazodoallovuoigatvuođalaččain , eará vuoigatvuođalaččain ja eiseválddiin .
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene i de områder der reindrift foregår .	Olggobealde sámi boazodoalloguovllu galgá láhka lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazoguohtumat geavahuvvojit ekologalaččat guoddi vugiin , guovlluin gos boazodoallu doaimmahuvvo .
§ 2 Virkeområde	§ 2 Doaibmaviidodat
Loven gjelder for riket med de begrensninger som følger av lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige .	Dát láhka lea riikkas fámus daid gáržžádusaiguin mat bohtet ovdan lágas geassemánu 9. b. 1972 nr. 31 Ruoŧa boazoguohtuma birra Norggas ja Norgga boazoguohtuma birra Ruoŧas .
For reindrift i Trollheimen gjelder reglene i lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal .	Trollheimen boazodollui gustojit mearrádusat juovlamánu 21. b. 1984 lágas nr. 101 boazodoalu birra suohkaniin Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal ja Surnadal .
§ 3 Forholdet til folkeretten	§ 3 Boazodoalloláhka ja álbmotriekti
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter .	Láhka galgá adnot álbmotrievtti mearrádusaid mielde álgoálbmogiid ja unnitloguid birra .
§ 4 Det samiske reinbeiteområdet	§ 4 Sámi boazodoalloguovlu
Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift ( det samiske reinbeiteområdet ) .	Sámi álbmogis lea dološ áiggi rájes geavahemi vuođul vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu dain osiin Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkain gos boazosámit doložis leat doaimmahan boazodoalu ( sámi boazodoalloguovlu ) .
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov , med mindre annet følger av særlige rettsforhold .	Sámi boazodoalloguovllu siskkobealde galgá adnot vuođđun ahte doppe lea boazoguohtunvuoigatvuohta dán lága olis , jus eará ii čuvoš erenoamáš riektedilálašvuođain .
Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger .	Sisabahkkemiid ovddas boazosámiid boazodoallovuoigatvuođaide galgá máksot buhtadus dábálaš bággolonistanrievttálaš vuođđoeavttuid mielde .
§ 5 Samiske regionale reinbeiteområder	§ 5 Sámi regiovnnalaš boazodoalloguovllut
Det samiske reinbeiteområdet deles inn i samiske regionale reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne lov .	Sámi boazodoalloguovlu juhkkojuvvo sámi regiovnnalaš boazodoalloguovlun gos boazodoallu oažžu doaimmahuvvot dakkár erenoamáš vuoigatvuođaiguin ja geatnegasvuođaiguin mat leat mearriduvvon dán lágas dahje dán lága olis .
Kongen fastsetter inndelingen .	Gonagas mearrida juohkima .
§ 6 Samiske reinbeitedistrikter	§ 6 Sámi orohagat
Reindriftsstyret deler inn de samiske regionale reinbeiteområdene i samiske reinbeitedistrikter etter reglene i § 42 .	Boazodoallostivra juohká regiovnnalaš boazodoalloguovlluid sámi orohahkan § 42 mearrádusaid mielde .
§ 7 Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal	§ 7 Bággolotnun sihkkarastit boazodollui guohtumiid
Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter , herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3 , samt rett til erstatning for skade voldt av rein , når dette finnes nødvendig av hensyn til reindriften i det samiske reinbeiteområdet og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .	Gonagas sáhttá stáhtii gáibidit luobahuvvot eatnama ja vuoigatvuođaid , dás maiddái vuoigatvuođaid namuhuvvon 3. kapihttalis , ja maiddái vuoigatvuođa buhtadusaide vahágiid ovddas maid bohccot leat dagahan , go nu gávnnahuvvo dárbbašlažžan boazodoalu geažil sámi boazodoalloguovllus , ja go ferte vuordit ahte dákkár dahku eahpitkeahttá gártá eambbo ávkin go vahágin .
Gjelder saken avståelse av rettigheter som nevnt i kapittel 3 , kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på et tilbud , og saksøkte ved skjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet .	Jus áššin lea luobahit vuoigatvuođaid namuhuvvon 3. kapihttalis , de sáhttá ášši vuolggaheaddji beassat buhtadeamis vástideaddji áššegoluid jus vástideaddji šiehtadallamiid maŋŋel lea hilgon dahje ii leat vástidan fálaldaga , ja vástideaddji riekteárvvošteami mearrádusa olis ii oaččo eambbo go fálaldaga .
For øvrig gjelder sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker .	Muđui gustojit áššegollomearrádusat lágas geassemánu 1. b. 1917 nr. 1 árvvoštus- ja bággolotnunáššiid birra .
§ 8 Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet	§ 8 Boazodoallu olggobealde sámi boazodoalloguovllu
Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen .	Olggobealde sámi boazodoalloguovllu ii oaččo boazodoallu doaimmahuvvot Gonagasa addin erenoamáš lobi haga .
Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer .	Dakkár lobi sáhttá oažžut duššefal son guhte sáhttá čájehit čálalaš duođaštusa das ahte guoskevaš eananeaiggádat ja vuoigatvuođalaččat geaidda su boazodoallu boahtá guoskat leat addán sutnje lobi dahje eará vuođul sáhttá geavahit doarvái viiddis ja heivvolaččat ráddjejuvvon duovdagiid boazodollui .
Tillatelse bør ikke gis for villreinområde .	Lohpi ii berre addojuvvot goddeguovlluin .
Det bør også vises varsomhet med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter .	Berre maiddái leat várrogas addimis lobiid guovlluin mat leat dainna lágiin lahka boazodoalloguovlluid ahte riiddut sáhttet čuožžilit .
Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort .	Lohpi sáhttá addojuvvot vissis áigái , ii ge dat leat guđege ládje gustovaš maŋŋel go guohtunvuoigatvuohta lea eret gahččan .
Det kan settes nærmere vilkår for driften .	Dollui sáhttet biddjot dárkilet eavttut .
Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige .	Searveopmodat olggobealde boazodoalloguovllu sáhttá geavahuvvot boazodollui eaiggátsearvvi eanetlogu mearrádusa mielde lága vuođul geassemánu 18. b. 1965 nr. 6 searveopmodagaid birra .
Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift , ønsker området disponert til slik virksomhet , men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med , kan bestemmelsene om sams tiltak i jordskifteloven § 2 bokstav e brukes tilsvarende .	Jus eaiggádat ja geavaheaddjit guđet hálddašit eanas oasi dakkár duovdagiin mat leat heivvolaččat boazodollui , háliidit duovdagiid geavahuvvot dasa , muhto eai beasa go muhtun eananeaiggádat eai dáhto mieđihit , de sáhttet eananjuohkinlága § 2 e-bustáva mearrádusat oktasaš doaimmaid birra geavahuvvot dán dáfus .
Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde , dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede .	Gonagasa dohkkehemiin sáhttá almennetstivra gitta 10 jahkái hávális addit lobi doaimmahit boazodoalu gilialmmennegis olggobealde boazodoalloguovllu , jus boazodoallu ii šattaš mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan sidjiide geain lea geavahanvuoigatvuohta .
Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i fjellova § 17 .	Boazodoalu birra stáhta almennegiin olggobealde boazodoalloguovllu gusto § 17 várrelágas geassemánu 6. b. 1975 nr. 31 .
Kapittel 2 Reindrift i det samiske reinbeiteområdet	Kapihtal 2 Boazodoallu sámi boazodoalloguovllus
§ 9 Rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet	§ 9 Vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus
Bare personer som har rett til reinmerke , jf. § 32 , har rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Dušše sis geain lea vuoigatvuohta atnit mearkka , gč. § 32 , lea vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus .
Det er et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 10 flg.	Lea eaktun ahte bohccot gullet siidaoassái dahje buohtalas álggahansiidaoassái man jođiha ovddasvástideaddji jođiheaddji § 10 ja č. §§ mearrádusaid mielde .
Dersom særlige grunner foreligger , kan Reindriftsstyret samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter første eller annet ledd , får eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Jus leat erenoamáš ákkat , de sáhttá boazodoallostivra mieđihit ahte olmmoš gii ii deavdde eavttuid vuosttaš dahje nuppi lađđasis , oažžu eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus .
Reindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatpersoner eller institusjoner eier rein for vitenskapelige formål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller tilsyn .	Boazodoallostivra sáhttá maiddái mieđihit ovttaskas olbmuid dahje ásahusaid eaiggáduššat bohccuid dutkamiid ja geahččalemiid várás almmolaš jođiheami ja geahču vuolde .
Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes til bestemte vilkår .	Diekkár lobit galget addojuvvot dihto áigái ja dihto eavttuid vuođul .
§ 10 Siidaandel	§ 10 Siidaoassi
Med siidaandel forstås en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida , jf. § 51 , og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap .	Siidaosiin oaivvilduvvo bearaš dahje ovttaskas olmmoš mii gullá siidii , gč. § 51 , ja gii doaimmaha boazodoalu ovtta olbmo jođiheami dahje náittosguimmežagaid dahje ovttasássiid oktasaš jođiheami vuolde .
Leder av siidaandelen må være bosatt i Norge .	Siidaoasi jođiheaddji galgá ássat Norggas .
Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall .	Siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji mearrida gii oažžu eaiggáduššat bohccuid siidaoasis ja man olu bohccuid .
En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel .	Boazoeaiggát sáhttá leat dušše ovtta siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , ii ge sáhte eaiggáduššat bohccuid eambbo go ovtta siidaoasis .
Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen , har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt .	Agivuloš mánná gean váhnemat eai eale ovttas , oažžu almmotge eaiggáduššat bohccuid siidaoasis sihke eatni ja áhči bealde .
§ 11 Etablering av siidaandel	§ 11 Siidaoasi ásaheapmi
Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert hos områdestyret , anses som siidaandel i forhold til reglene i denne lov .	Doalloovttadat mii lága fápmuiboahtimis lea sisačálihuvvon guovllustivrii , rehkenasto siidaoassin dán lága mearrádusaid mielde .
Den som ved lovens ikrafttredelse er innehaver av driftsenheten , anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel .	Son gii lága fápmuiboahtimis lea doalloovttadaga eaiggát lea dán siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji .
Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig og som fyller vilkårene i § 9 for å eie rein .	Jus leat ovttamielalaččat , de sáhttet siidaosiid jođiheaddjit ásahit siidii ođđa siidaoasi man jođiha dihto olmmoš gii lea válddáláš ja gii deavdá § 9 eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Det skal ses hen til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen .	Galgá fuolahuvvot ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa ovdii .
Ved etablering av ny siidaandel skal reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen , jf. § 60 første og annet ledd .	Ođđa siidaoasi ásahettiin galgá boazolohku doalahuvvot siidda alimus boazologu siskkobealde , gč. § 60 vuosttaš ja nuppi lađđasiid .
Dersom etableringen fører til overskridelse av reintallet , skal det foretas reduksjon etter reglene i § 60 tredje og fjerde ledd .	Jus ásaheapmi dagaha boazologu badjel mearriduvvon logu , de ferte lohku vuoliduvvot § 60 goalmmát ja njealját lađđasiid mearrádusaid mielde .
Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaandel , skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen og livsforholdene for den som det er spørsmål om å utpeke , samt lovens formål .	Mearridettiin gii ođđa siidaoasi galgá jođihit , galget ee. siidda bargofámut ja ohcci eallindilálašvuođat , ja lága ulbmil vuhtii váldojuvvot .
Melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning .	Ođđa siidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii dohkkeheapmái .
Områdestyret skal kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt , herunder at etableringen ikke truer grunnlaget for en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen .	Guovllustivra galgá dárkkistit ahte ođđa siidaoasi ásaheami formála eavttut leat devdojuvvon , maiddái ahte ásaheapmi ii dagat siidda ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevaš boazodolu ovdii .
Områdestyret kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintall i den enkelte siidaandel blir under 250 rein beregnet i forhold til fastsatt øvre reintall for siidaen .	Guovllustivra sáhttá biehttalit dohkkeheamis siidaoasi jus siidaosiid gaskamearalaš boazolohku šaddá vuollel 250 siidda alimus boazologu ektui .
Reglene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende ved overflytting av en siidaandel til en annen siida .	Mearrádusat nuppi lađđasis gitta viđát lađđasii gustojit seamma ládje siidaoasi sirdima dáfus eará siidii .
Områdestyret kan , hvis særlige grunner foreligger , pålegge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye siidaandeler .	Guovllustivra sáhttá , erenoamáš ákkaid vuođul , gohččut orohaga dahje siidda ásahit ovtta dahje eanet ođđa siidaosiid .
Lederen for ny siidaandel utpekes etter reglene i annet til femte ledd .	Ođđa siidaoasi jođiheaddji nammaduvvo mearrádusaid mielde nuppi lađđasis gitta viđát lađđasii .
Oppnås ikke enighet , skal lederen utpekes av områdestyret .	Jus ii šatta ovttamielalašvuohta , de galgá guovllustivra nammadit jođiheaddji .
§ 12 Sideordnet rekrutteringsandel	§ 12 Buohtalas álggahansiidaoassi
Ansvarlig leder av en siidaandel kan bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen .	Siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji sáhttá mearridit ahte ásahuvvo buohtalas álggahansiidaoassi mii gullá siidaoassái .
Etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel forutsetter at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor .	Buohtalas álggahansiidaoasi ásaheami eaktun lea ahte dábálaš siidaoassái ja buohtalas álggahansiidaoassái mearriduvvo alimus boazolohku man siskkobealde siidaoassi ja buohtalas álggahansiidaoassi galgaba doalahit logu .
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel .	Ii sáhte ásahuvvot eambbo go okta buohtalas álggahansiidaoassi guđenai siidaoassái .
En sideordnet rekrutteringsandel kan bestå i inntil syv år , og det forutsettes at det ved etablering av slik andel samtidig inngås en avtale for overtakelse av siidaandelen .	Buohtalas álggahansiidaoassi sáhttá doalahuvvot gitta čieža jagi , ja diekkár buohtalas siidaoasi ásaheamis eaktuduvvo ahte seammás dahkkojuvvo soahpamuš badjelasás váldit siidaoasi .
Ansvaret som leder av en rekrutteringsandel kan bare overlates til et barn , et barnebarn eller en annen av den yngre generasjon som oppfyller vilkårene i § 9 for å eie rein .	Buohtalas álggahansiidaoasi jođihanovddasvástádus sáhttá addojuvvot dušše mánnái , áddjubii / áhkkubii dahje eará nuorat buolvva olbmui gii deavdá § 9 eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Vedkommende må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Son galgá leat válddáláš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har samme rettigheter og plikter som en leder av en siidaandel , med mindre noe annet følger av loven her .	Buohtalas álggahansiidaoasi jođiheaddjis leat seamma vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat go dábálaš siidaoasi jođiheaddjis , jus eará ii čuvoš dán lága olis .
Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg som ansvarlig leder , inngår den sideordnede rekrutteringsandelen i siidaandelen med lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen som ny leder .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá dahje heaitá ovddasvástideaddji jođiheaddjin , de šaddá buohtalas álggahansiidaoassi oktii siidaosiin ja buohtalas álggahansiidaoasi jođiheaddji šaddá ođđa jođiheaddjin .
Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er oppfylt .	Buohtalas álggahansiidaoasi ásaheapmi galgá dieđihuvvot guovllustivrii , mii dárkkista ahte buohtalas álggahansiidaoasi ásaheami formála eavttut leat devdojuvvon .
§ 13 Ektefelles og samboers stilling	§ 13 Náittosguoimmi ja ovttasássi sadji
Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir gift , kan begge ektefeller være ansvarlige ledere av siidaandelen .	Jus ovddasvástideaddji siidaoasi jođiheaddji lea náitalan dahje náitala , de sáhttiba goappaš náittosguimmežagat leat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit .
Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dat gusto maiddái dalle go dušše nubbi sudnos deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Slik felles siidaandel innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlige som ledere av siidaandelen .	Diekkár oktasaš siidaoassi mearkkaša ahte náittosguimmežagat leaba solidáralaččat ovddasvástideaddji jođiheaddjit .
Hvis ektefellene er enige om at begge skal stå som ansvarlig leder , må de gi melding om dette i melding om reindrift , jf. § 18 .	Jus náittosguimmežagat soahpaba ahte goappašagat leaba siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit , de ferteba dan dieđihit boazodoallodieđáhusas , gč. § 18 .
Ektefeller som begge oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein , kan være selvstendige ledere for hver sin siidaandel , med de begrensninger som følger av loven for øvrig .	Náittosguimmežagat geat goappašagat deavdiba § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , sáhttiba leat goabbat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , daid gáržžádusaiguin mat bohtet ovdan lágas muđui .
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for to ugifte personer som lever sammen ( samboere ) dersom de	Mearrádusat vuosttaš lađđasa rájes goalmmát lađđasa rádjái gustojit seamma ládje náitalkeahtes olbmuide geat ealliba ovttas ( ovttasássiide ) jus
1. har eller har hatt felles barn ,	sudnos leat dahje leat leamaš oktasaš mánát ,
2. tidligere har vært gift med hverandre , eller	soai ovdal leaba goabbat guimmiineaska leamaš náitalan , dahje
3. har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år .	leaba ovttas eallán guokte jagi náittosdili sullasaš oktavuođas .
§ 14 Opphør av ekteskap og samboerskap	§ 14 Jus náittosdilli dahje ovttasássan nohká
Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ektefeller eller samboere , og en av dem dør , blir den gjenlevende parten ansvarlig leder alene .	Jus náittosguimmežagat dahje ovttasássi guimmežagat leaba ovttas jođihan siidaoasi , ja nubbi sudnos jápmá , de šaddá báhcán bealli akto siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Dette gjelder selv om den gjenlevende parten ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dát gusto maiddái dalle jus báhcán bealli ii deavdde § 9 vuosttaš láđđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på annen måte enn ved død , mister den ektefellen eller samboeren som har fått medansvar gjennom ekteskapet eller samboerskapet , rett til å stå som medansvarlig leder .	Jus náittosdilli dahje ovttasássan loahpahuvvo eará árttaiguin go jápmima geažil , de massá dat náittosguoibmi dahje ovttasássi gii lea mieldeovddasvástádusa ožžon náittosdili dahje ovttasássama bokte , vuoigatvuođa leat mieldeovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Partene kan avtale at vedkommende fortsatt likevel skal eie rein i siidaandelen og eventuelt alene skal ha lederansvaret for siidaandelen .	Bealit sáhttiba soahpat ahte son almmotge ain beassá atnit bohccuid siidaoasis dahje ahte son akto doaibmagoahtá siidaoasi jođiheaddjin .
Dette gjelder selv om vedkommende ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein .	Dát gusto maiddái dalle go son ii deavdde § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra .
Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal meldes til områdestyret .	Jođihanovddasvástádusa rievdamat vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde galget dieđihuvvot guovllustivrii .
§ 15 Overføring av ansvaret som leder av siidaandel	§ 15 Siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdin
Dersom sideordnet rekrutteringsandel ikke er etablert , kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder av andelen til et barn , et barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen .	Jus buohtalas álggahansiidaoassi ii leat ásahuvvon , de sáhttá siidaoasi jođiheaddji sirdit siidaoasi jođihanovddasvástádusa mánnái , áddjubii / áhkkubii dahje eará olbmui gii § 9 vuosttaš lađđasa mielde deavdá eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra siidaoasis .
Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år .	Siidaoasi ođđa jođiheaddji galgá leat válddáláš ja galgá leat searvan buot boazodoalu bargguide jođiheaddji fárus unnimusat golbma jagi .
Områdestyret kan i særlige tilfelle godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene .	Guovllustivra sáhttá almmotge erenoamáš dilálašvuođain dohkkehit sirdima mánnái dahje áddjubii / áhkkubii gii ii deavdde dáid gáibádusaid .
Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen .	Maŋŋel siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdima lea siidaoasi ovdalaš jođiheaddjis ain vuoigatvuohta atnit bohccuid siidaoasis .
Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i første ledd , har et barn , et barnebarn eller en annen slektning som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen , rett til å overta ansvaret for siidaandelen med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14 .	Jus siidaoasi jođiheaddji jápmá ovdal go lea dahkkon mearrádus nugo namuhuvvon vuosttaš lađđasis , de lea mánás , áddjubis / áhkkubis dahje eará fuolkkis gii deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , vuoigatvuohta badjelasás váldit siidaoasi ovddasvástádusa jus leaska dahje báhcán ovttasássi ii váldde ovddasvástádusa badjelasás § 14 njuolggadusaid mielde .
Annet ledd gjelder tilsvarende .	Nuppi lađđasa mearrádusat gustojit dán dáfus .
Ved dødsfall kan det søkes områdestyret om at siidaandelen stilles i bero inntil barn , barnebarn eller annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen , er myndig .	Jápmima oktavuođas sáhttá ohcat guovllustivrras lobi vurket siidaoasi dassážii go mánná , áddjut / áhkkut dahje eará olmmoš gii deavdá § 9 vuosttaš lađđasa eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra , lea šaddan válddáláš .
Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår foreligger .	Siidaoasi sirdin galgá dieđihuvvot guovllustivrii mii dárkkista ahte sirdima formála eavttut leat devdojuvvon .
§ 16 Avvikling av siidaandel	§ 16 Siidaoasi heaittiheapmi
Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til en annen etter reglene i §§ 12 og 15 , skal siidaandelen oppløses og reinen selges med mindre den inngår i en annen siidaandel eller i en sideordnet rekrutteringsandel .	Jus siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji heaittiha iežas boazodoalu dahje jus jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earái § 12 ja §15 mearrádusaid mielde , de galgá siidaoassi heaittihuvvot ja bohccot vuvdojuvvot jus eai sirdojuvvo eará siidaoassái dahje buohtalas álggahansiidaoassái .
Styret i sommersiidaen , jf. § 52 , eller den kontaktperson som er valgt etter § 53 annet ledd , skal påse at siidaandelen avvikles .	Geassesiidda stivra , gč. § 52 , dahje § 53 nuppi lađđasa mielde válljejuvvon gulahallanolmmoš , galgá fuolahit ahte siidaoassi heaittihuvvo .
Kostnaden ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen .	Heaittiheami golut gokčojuvvojit bohccuid vuovdima bokte .
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør , går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra .	Jus buohtalas álggahansiidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji heaittiha iežas boazodoalu dahje jus son jápmá ja ovddasvástádus ii sirdojuvvo earái , de manná buohtalas álggahansiidaoassi dan siidaoassái mas ásahuvvui .
Melding om avvikling etter første og annet ledd skal sendes til områdestyret .	Heaittiheapmi vuosttaš ja nuppi lađđasiid mielde galgá dieđihuvvot guovllustivrii .
Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år , må den avvikles som siidaandel .	Jus siidaoasi dahje buohtalas álggahansiidaoasi boazolohku lea leamaš vuollel 50 vihtta jagi , de ferte dat heaittihuvvot siidaoassin .
Beslutningen om avvikling treffes av områdestyret .	Guovllustivra mearrida heaittiheami .
Områdestyret skal det fjerde året med et reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den forestående avviklingen .	Go boazolohku lea njealját jagi vuollel 50 de galgá guovllustivra dieđihit siidaoasi jođiheaddjái čuovvovaš heaittiheami birra .
Varslingen må skje minst seks måneder før fristen for innsending av neste års melding om reindrift .	Dieđihuvvot galgá unnimusat guhtta mánu ovdal nuppe jagi boazodoallodieđáhusa sáddema áigemeari .
Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling i første ledd får tilsvarende anvendelse .	Vuosttaš lađđasa mearrádus heaittiheami čađaheami birra gusto dán dáfus .
§ 17 Hold av rein i strid med reglene i kapittel 2	§ 17 Bohccuid oamasteapmi 2. kapihttala njuolggadusaid vuostá
Den som har rein i strid med reglene i kapittel 2 , kan pålegges å bringe forholdet til opphør etter reglene i kapittel 11 .	Son gii oamasta bohccuid 2. kapihttala njuolggadusaid vuostá , sáhttá gohčohallat heaitit 11. kapihttala njuolggadusaid mielde .
§ 18 Melding om reindrift	§ 18 Boazodoallodieđáhus
Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift til områdestyret .	Siidaoasi jođiheaddji galgá jahkásaččat addit boazodoallodieđáhusa guovllustivrii .
Meldingen skal inneholde opplysninger om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen , samt opplysninger om siidatilknytning .	Dieđáhusas galget siidaoasi boazolohku ja boazoeaiggádat , ja siidagullevašvuohta boahtit ovdan .
Kopi av meldingen sendes styret i det distrikt der reindriften foregår .	Dieđáhusa kopiija sáddejuvvo dan orohaga stivrii gos boazodoallu doaimmahuvvo .
Departementet gir nærmere regler om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde og om fristen for å gi melding m.v.	Departemeanta addá dárkilet mearrádusaid dan birra mii muđui galgá dieđihuvvot , áigemeari birra jna.
Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall og deres personlige forhold er underlagt taushetsplikt , med mindre noe annet følger av lov .	Boazodoallodieđáhusa dieđuid dáfus gusto jávohisvuođageasku ovttaskas olbmuid boazologu ja sin eará persovnnalaš dilálašvuođaid birra , jus eará ii čuvoš ovttage lága olis .
Forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e gjelder tilsvarende .	Hálddašanlága § 13 a rájes § 13 e rádjái gustojit dán dáfus .
Kapittel 3 Reindriftsrettens innhold	Kapihtal 3 Boazodoallovuoigatvuođa sisdoallu
§ 19 Beiterett	§ 19 Guohtunvuoigatvuohta
Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning , herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift , dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite , med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein .	Boazodoallovuoigatvuohta sisttisdoallá vuoigatvuođa boazoguohtumiidda váriin ja eará duovdagiin , nu maiddái ovdalaš gilvojuvvon eatnamiin ja ovdalaš ládjosajiin mat leat sierra ja mat eai gula ássanguovlluide eai ge dakkár gilvojuvvon eatnamiidda mat leat anus , jus dat eai leat áimmahuššon eai ge leat anus dikšojuvvon guohtuneanamin , jus fal eanan ii leat áidojuvvon dakkár áiddiin mii doallá bohcco .
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal forstås med gjerde som freder for rein .	Gonagas sáhttá addit dárkilet mearrádusaid dan birra movt galgá ipmirdit dajaldaga áidi mii doallá bohcco .
Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid , når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst .	Gonagas sáhttá mearridit dihto goahccevuovdeguovlluide boazoguohtungildosa vissis áigái , go adnojuvvo dárbbašlažžan vuovddi ođasmahttima ja ođđasit šaddama geažil .
Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette .	Gonagas sáhttá maiddái muđui ráfáiduhttit dárkileappot mearriduvvon guovlluid dihto áigái go leat erenoamáš ákkat dasa .
Fredningsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein .	Ráfáiduhttinmearrádus sáhttá maiddái gustot johtimii bohccuiguin .
Areal som blir fredet for reinbeiting , bør kompenseres ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig .	Eatnamat gos gildojuvvo boazoguohtun , berrejit buhttejuvvot seammasullasaš guohtuneatnamiiguin jus dat lea vejolaš .
§ 20 Årstidsbeiter	§ 20 Áigodatguohtumat
Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter , dvs. vår- , sommer- , høst- og vinterbeiter , herunder flyttleier , kalvingsland og parringsområder .	Guohtunvuoigatvuohta sisttisdoallá vuoigatvuođa dárbbašlaš áigodatguohtumiidda , namalassii giđđa- , geasse- , čakča- ja dálveguohtumiidda , dás maiddái johtingeainnuide , guottet- ja ragatbáikkiide .
§ 21 Rett til husvære , buer o.l.	§ 21 Vuoigatvuohta visttiide , áittiide jna.
Retten til å utøve reindrift gir rett til i utmark å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og matvarer .	Boazodoallovuoigatvuohta addá mehciin vuoigatvuođa cegget dárbbašlaš barttaid ja gođiid olbmuid várás ja vuoigatvuođa cegget áittiid , buvrriid , njalaid , luviid ja suonjiriid biergasiid ja borramuša várás .
En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften .	Boazodoalli sáhttá mávssu ovddas oažžut čájehuvvot orrunviessosaji jus son ii eará ládje dábut orrunviesu maid dárbbaša doaimmahit ulbmillaš boazodoalu .
Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede , eller om stedsvalg , størrelse og avgrensing , vilkår og vederlag , avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten .	Jus áššái gulli bealit eai soabat dan alde leat go eavttut devdojuvvon oažžut viessosaji čájehuvvot , dahje gos viessosadji galgá leat , viessosaji sturrodaga dahje ráddjema alde , eavttuid alde dahje mávssu alde , de mearriduvvo gažaldat eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og anlegg som er oppført med hjemmel i første eller annet ledd , kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke fra grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller forutsetningene i første og annet ledd .	Eanan mii lea váldojuvvon atnui dahje čájehuvvon ja visttit ja rusttegat mat leat dán paragráfa vuosttaš ja nuppi lađđasiid vuođul ceggejuvvon , eai sáhte Gonagasa dohkkeheami haga ja eananeaiggáda lobi haga geavahuvvot eará ulbmiliidda go boazodollui eai ge daguhuvvot earáide go boazodolliide ja ulbmiliidda mat devdet vuosttaš ja nuppi lađđasiid eavttuid .
§ 22 Flyttleier	§ 22 Johtingeainnut
Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier .	Boazodolliin lea lohpi friddja ja hehttekeahttá vuojehit ja sirdit bohccuid dain osiin boazodoalloguovllus gos boazu lobálaččat oažžu leat ja lohpi johtit bohccuiguin árbevirolaš johtingeainnuid mielde .
Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen .	Johtingeaidnun adnojuvvojit maiddái bissovaš sisa- ja olggoslástensajit boazofievrredeami várás .
Reindriftens flyttleier må ikke stenges , men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det .	Boazodoalu johtingeainnut eai galgga giddejuvvot , muhto Gonagas sáhttá addit lobi nuppástuhttit johtingeainnu ja rahpat ođđa johtingeainnuid go vuoiggalaš beroštumiid geažil nu berre dahkkot .
Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten , hvis enighet ikke oppnås .	Vahát mii šattaš nuppástuhttima geažil dahje ođđa johtingeainnu rahpama geažil , galgá buhttejuvvot árvvošteami olis man eananjuohkindiggi jođiha , jus muđui ii soabaduvvo .
Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet .	Gonagas sáhttá mearridit ahte maiddái ođđa johtingeainnu dárkilet mearrideapmi galgá biddjot árvvošteami háldui .
§ 23 Motorferdsel	§ 23 Mohtorjohtolat
Den som utøver reindrift , har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan , jf. § 62 .	Sus gii doaimmaha boazodoalu , lea lohpi geavahit dárbbašlaš fievrruid gustovaš orohatplána mielde , vrd. § 62 .
Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper .	Galgá unnimus lági mielde bievlan vuodjit meahccefievrruiguin ja galgá dan muddui go vejolaš vuodjit dihto máđijaid mielde .
Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern .	Mohtorjohtolat dahje girdin guovllus mii lea ráfáidahtton lága olis geassemánu 19. b. 1970 nr. 63 luonddugáhttema birra galgá dáhpáhuvvat mearriduvvon láhkaásahusaid mielde gáhttema birra .
Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret .	Diekkár johtaleami birra ráfáidahtton guovllus sáhttá guoskevaš hálddašaneiseváldi láhkaásahusaid bokte mearridit dárkilet njuolggadusaid ovttasráđiid orohatstivrrain ja guovllustivrrain .
§ 24 Gjerder og andre anlegg	§ 24 Áiddit ja eará rusttegat
Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder , slakteanlegg , broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften .	Vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu addá vuoigatvuođa hukset gárddiid ja áiddiid , njuovvanrusttegiid , šalddiid ja eará rusttegiid maid boazodoalus dárbbaša .
Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for andre rettmessige interesser .	Áiddit ja rusttegat eai galgga biddjot nu ahte šaddet dárbbašmeahttun fastin dahje mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan eananeaiggádii dahje eará vuoiggalaš beroštumiid guovdu .
Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong , kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet .	Áiddit ja rusttegat mat galget čuožžut guhkit go ovtta áigodaga jagis , eai galgga huksejuvvot departemeantta dohkkeheami haga .
Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger , sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget .	Stuorát bistevaš rusttegat eai sáhte dohkkehuvvot ovdal go lea dollon buot biraslaš váikkuhusaid fágamáhtolaš guorahallan ja váikkuhusaid árvvoštallan rusttega boazodoallofágalaš dárbbuid ektui .
Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke , kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe .	Jus eananeaiggát ja vejolaš vuoigatvuođalaš eanangeavaheaddjit eai mieđa dasa , de sáhttá departemeanta addit lobi hukset rusttega mávssu ovddas eananjuohkindikki árvvošteami vuođul vahágiid ja hehttehusaid birra .
Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første eller annet ledd , kan områdestyret kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig .	Áiddiid ja rusttegiid mat eai leat vuosttaš ja nuppi lađđasiid mearrádusaid mielde , sáhttá guovllustivra gáibidit ovddasvástideaddji njeaidit dahje rievdadit .
Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist , kan reindriftsagronomen iverksette riving eller endring umiddelbart .	Jus dat ii leat dahkkojuvvon dihto áigemeari sisa , de sáhttá boazodoalloagronoma ovttatmanu gaikkuhit dahje rievdadahttit daid .
Områdestyret kan delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen .	Guovllustivra sáhttá válddi dán mearrádusa mielde addit boazodoalloagronomii .
Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg .	Goluid doaimmaide dán mearrádusa mielde máksá ovddasvástideaddji ja dat leat bággobearrama vuođđun .
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes , herunder om gjerdematerialer m.m. .	Departemeanta sáhttá addit dárkilet mearrádusaid das gosa áiddit ja eará rusttegat galget biddjot ja man málle mielde galget ráhkaduvvot , nu maiddái ee. áideávdnasiid hárrái .
Departementet kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk .	Departemeanta sáhttá maiddái addit mearrádusaid das mainna lágiin bissovaš áiddit ja rusttegat galget ortnegis dollojuvvot ja mearrádusaid geatnegasvuođa birra gaikut áiddiid ja rusttegiid mat eai dollojuvvo ortnegis dahje mat eai leat šat anus .
§ 25 Brensel og trevirke i det samiske reinbeite- området	§ 25 Boaldámušat ja muorat sámi boazodoalloguovllus
I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift , til eget bruk å ta lauvtrær , busker , einer , vidjer , bjørkeris , selvtørrede bartrær og tørt vindfall , nedfalne greiner og kvister , stubber , never og bark , både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til :	Sámi boazodoalloguovllus mielddisbuktá boazodoallovuoigatvuohta lobálaš boazodoalu doaimmahettiin , vuoigatvuođa iežas atnui váldit lastamuoraid , miestagiid , gaskasiid , sieđggaid , soahkerissiid , sorvviid , goike bieggagahčahasaid , gahččan ovssiid ja rissiid , jalgŋáid ja gudduid , bessiid ja bárkku , sihke almmolaš ja priváhta eatnamis , go dat galget geavahuvvot :
1. brensel ,	boaldámuššan ,
2. gammer , koier , buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer ,	gođiide , gámmiide dahje áittiide , njalaide , buvrriide , suonjiriidda ja luviide biergasiid ja borramušaid várás ,
3. teltstenger , redskaper og enklere bruksting ,	goahtemuorran , bargoneavvun ja smávit atnubiergasiid ávnnasin
4. arbeidsgjerder ( trøer , ringgjerder ) ,	gárddiide ( jorriide / girtnuide gárddiide ) ,
5. garving .	ostemii ja bárkemii .
Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet .	Varas lastamuoraid ja varas rissiid ii galgga váldit jus dakko dahje dakko lahkosiin gávdnojit eará muorat mat heivejit seamma atnui .
Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog , men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf .	Vuovdeeaiggát sáhttá gáibidit mávssu varas lastamuoraid ovddas mat váldojuvvojit priváhta vuovddis , muhto muđui ii sáhte gáibiduvvot máksu muoraid ovddas mat lobálaččat váldojuvvoit dán paragráfa vuođul .
Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som denne kan kreve betaling for .	Eananeaiggádii galgá dakkaviđe dieđihuvvot go dakkár muorat váldojuvvojit maid ovddas son sáhttá mávssu gáibidit .
Oppnås ikke enighet om betalingen , kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten .	Jus ii šatta ovttamielalašvuohta mávssu alde , de sáhttá gáibidit ahte mávssu sturrodat mearriduvvo eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her .	Finnmárkkuopmodat ii sáhte dán lađđasa mearrádusaid olis gáibidit mávssu .
Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring , foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet , kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising .	Nu guhkás go čájehuvvo leat dárbbašlažžan vuovddi seailluheami , ođasmahttima dahje ođđasit šaddama dihte dahje dan dihte go guovllus lea muorravátni , de sáhttá Gonagas láhkaásahusaid bokte gáržžidit dahje áibbas gieldit muoraid váldima dárkileappot mearriduvvon guovlluin , ja dan olis mearridit ee. ahte varas muorat sáhttet váldot duššefal čájeheami mielde .
§ 26 Jakt , fangst og fiske i det samiske reinbeite ­området	§ 26 Bivdu ja guolásteapmi sámi boazodoalloguovllus
I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt , fangst og fiske i statsallmenning , i ikke særskilt matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår , på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune , bygd eller grend hvor allmenningen , statseiendommen eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens grunn ligger .	Sámi boazodoalloguovllus mielddisbuktá boazodoallovuoigatvuohta lobálaš boazodoalu doaimmahettiin vuoigatvuođa bivdit ja guolástit stáhta almennegiin , ja dakkár stáhtaeatnamiin mat eai leat erenoamážit mihtiduvvon ja Finnmárkkuopmodagas dan orohaga siskkobealde gos boazodoallu doaimmahuvvo , seamma eavttuiguin mat leat gieldda , gili dahje báikegotti ássiin gos almennet , stahtaeanan dahje Finnmárkkuopmodaga guoskevaš eanan lea .
I statens matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde skal reindriftsutøvernes adgang til jakt , fangst og fiske være som den har vært fra gammelt av .	Stáhta mihtiduvvon vuvddiin ja duoddariin boazodoalloguovllu siskkobealde galgá boazodolliid bivdin- ja guolástanvuoigatvuohta leat nu movt lea leamaš doložis .
Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene .	Gonagas sáhttá mearridit ahte boazodolliin galgá leat aktovuoigatvuohta geavahit gitta guollebivdoneavvuid dárkileappot mearriduvvon jávrriin ja johkaosiin eará stáhtaeatnamiin go stáhta almmennegiin .
Kongen kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift .	Gonagas sáhttá maiddái mearridit ahte vissis jávrriid ja johkaosiid mat leat eatnamiin namuhuvvon ovddit cealkagis , galget beassat bivdit duššefal sii guđet doaimmahit boazodoalu .
For jakt , fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i denne paragraf , skal det ikke betales leie eller kortavgift .	Bivddu ja guolásteami ovddas dán paragráfa mearrádusaid vuođul ii galgga máksojuvvot láigu ii ge goartadivat .
Kapittel 4 Alminnelige regler om utøvelse av reindrift	Kapihtal 4 Dábálaš mearrádusat boazodoalu birra
§ 27 Utøvelse av reindrift	§ 27 Boazodoallu
En reineier skal under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene på en slik måte at de forringes for andre reineiere .	Boazoeaiggát galgá iežas boazodoalu doaimmahettiin vuhtii váldit eará boazodolliid doaimma , ii ge geavahit guohtumiid dainna lágiin ahte dat hedjonit eará boazoeaiggádiidda .
Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse av reindrift .	Boazoeaiggát ii galgga earáid hehttet doaimmaheamis sin vuoigatvuođalaš boazodoalu .
En reineier skal sørge for at reindriften skjer innenfor de rammer som følger av loven her i samsvar med bruksreglene i distriktet .	Boazoeaiggát galgá fuolahit ahte boazodoallu doaimmahuvvo dán lága meriid mielde ja orohaga doaibmanjuolggadusaid mielde .
§ 28 Tilsyn	§ 28 Geahčču
Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade , komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein .	Bohccot galget gehččojuvvot nu ahte buoremus lági mielde hehttejuvvojit dahkamis vahága , mannamis olggobeallái lobálaš guohtunguovllu dahje mastamis eará ealuide .
Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets regler om beitebruk .	Orohaga guohtungeavaheami njuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit geahču birra .
§ 29 Innsyn	§ 29 Geahčadeapmi
Siida som har grunn til å tro at rein fra den har kommet inn i en annen siidas flokk , har rett til å besiktige flokken for å se om dens rein er i flokken .	Siiddas mas lea ágga navdit ahte sin bohccot leat mastan eará siidda ellui , lea vuoigatvuohta geahčadit ealu gávnnahit leat go sis bohccot doppe .
Innsyn kan bare skje med en representant for siidaen til stede .	Geahčadit sáhttá dušše jus dán siiddas lea ovddasteaddji das .
Representanten skal bidra til at innsyn kan finne sted .	Ovddasteaddji galgá fuolahit ealu geahčadeapmái .
For øvrig gjennomføres innsyn i henhold til skikk og bruk blant reineierne i området .	Muđui galgá geahčadeapmi leat guovllu boazoeaiggádiid dábálaš vieruid mielde .
Nærmere regler om innsyn kan gis i bruks ­reglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit geahčadeami birra .
§ 30 Behandling av andre siidaers rein	§ 30 Eará siiddaid bohccot
Siida som har fått rein fra en annen siida inn i flokken , skal snarest mulig underrette den andre siidaen om forholdet .	Siida mii iđiha vierrobohcco iežas ellui , galgá jođáneamos lági mielde dan dieđihit guoskevaš siidii .
Skilling finner sted etter reglene i § 31 .	Rátkkašeapmi čađahuvvo § 31 mearrádusaid mielde .
Er det vanskelig for den andre siidaen å hente reinen eller kan utskilling ikke foretas , plikter den siidaen som har fått andres rein inn i flokken , å ta vare på reinen inntil utskilling og avhenting kan finne sted .	Jus nuppi siidii lea váttis viežžat iežaset bohccuid dahje ii leat vejolaš rátkkašit , de lea dat siida mii lea bohccuid iđihan , geatnegas áittardit daid dassážii go sáhttet rátkojuvvot ja vižžojuvvot .
Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein kan gis i bruksreglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit eará siiddaid bohccuid hálddašeami birra .
§ 31 Skilling	§ 31 Rátkkašeapmi
Den som har rein i en flokk sammen med andre , kan kreve skilling for uttak av egne dyr .	Son geas leat bohccot ealus ovttas earáiguin , sáhttá gáibidit rátkkašeami vai beassá bohccuidis sierra rátkit .
De andre som har rein i flokken , har plikt til å legge forholdene til rette for skilling .	Earát geain leat bohccot ealus , leat geatnegasat lágidit dilálašvuođaid nu ahte sáhttá rátkit .
Ingen må forstyrre arbeidet under skillingen .	Ii oktage galgga ráfehuhttit rátkkašeami .
Skilling bør finne sted før flokken forlater sesongbeiteområdet .	Rátkit berre ovdal go eallu johtá eret áigodatguohtumis .
Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbindelse med brunst eller hvis skilling ikke er tilrådelig av dyrevernmessige grunner .	Rátkkašeami ii sáhte gáibidit guottet- ja ragatáigge dahje jus rátkkašeapmi ii leat bealuštahtti elliidsuodjalanákkaid vuođul .
Før rein settes i gjerde for skilling , må de siidaer som kan ha rein i flokken , varsles .	Ovdal go eallu biddjo gárdái , de galgá dieđihuvvot siiddaide main sáhttet leat bohccot ealus .
Nærmere regler om skilling og varsling kan gis i bruksreglene for distriktet .	Orohaga doaibmanjuolggadusain sáhttá dárkileappot mearridit rátkkašeami ja dieđiheami birra .
Kapittel 5 Merking av rein og registrering av reinmerke	Kapihtal 5 Bohccuid merken ja mearkkaid sisačáliheapmi
§ 32 Rett til reinmerke	§ 32 Mearkavuoigatvuohta
Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som	Mearkavuoigatvuohta lea sámi sogat olbmuin :
1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4 , jf. § 3 , eller	geain lága fápmuiboahtimis alddiineaset lea boazodoallu váldoealáhussan orohagas lága mielde geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra , gč. § 4 , vrd. § 3 , dahje geain
2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring , og som	geain váhnemiin dahje váhnenváhnemiin lea boazodoallu leamaš váldoealáhussan , ja geat
3. inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15 .	geat gullet siidaoassái dahje bohtet gullat siidaoassái mearrádusa mielde § 10 nuppi lađđasa olis dahje geat galget jođihit siidaoasi dahje buohtalas álggahansiidaoasi § 11 rájes gitta § 15 olis .
Den som blir adoptert , får samme rett til reinmerke som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn , selv om vedkommende ikke er av samisk ætt .	Son gii adopterejuvvo , oažžu seamma mearkavuoigatvuođa dego jus livččii leamaš adoptiivaváhnemiid iežasriegádahtton mánná , vaikko son ii livčče ge sámi sogas .
Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel , men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for reinmerke , har rett til reinmerke .	Sus gii lea náitalan siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheddjiin , muhto ieš ii deavdde mearkavuoigatvuođa eavttuid vuosttaš lađđasa mielde , lea mearkavuoigatvuohta .
Det samme gjelder samboer som nevnt i § 13 fjerde ledd .	Seamma vuoigatvuohta lea ovttasássis , gč. § 13 njealját lađđasa .
Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret for siidaandelen , jf. § 14 , har vedkommende rett til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en siidaandel .	Jus goalmmát lađđasis namuhuvvon olmmoš váldá badjelasás siidaoasi jođiheami , gč. § 14 , de lea sus mearkavuoigatvuohta nu guhká go son lea siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin .
Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har ikke rett til reinmerke etter tredje ledd .	Su ođđa náittosguoimmis dahje ovttasássis ii leat mearkavuoigatvuohta goalmmát lađđasa mielde .
Har Reindriftsstyret i henhold til § 9 tredje ledd gitt en person rett til å eie rein , kan Reindriftsstyret også gi vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av hensyn til en velordnet reindrift .	Jus boazodoallostivra lea § 9 goalmmát lađđasa mielde addán olbmui vuoigatvuođa eaiggáduššat bohccuid , de sáhttá boazodoallostivra maiddái addit sutnje mearkavuoigatvuođa dalle go lea dárbbašlaš dohkálaš boazodoalu doaimmaheapmái .
§ 33 Plikt til merking av rein	§ 33 Merkengeatnegasvuohta
All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke .	Buot bohccot sámi boazodoalloguovllus galget merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii .
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober samme år som den er født .	Boazu galgá merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii ovdal golggotmánu 31. beaivvi seamma jagi go lea riegádan .
Områdestyret kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides , men ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det påfølgende år .	Guovllustivra sáhttá erenoamáš dilálašvuođain mieđihit ahte dát áigemearri guhkiduvvo , muhto ii guđege dáfus maŋŋelii go miessemánu 31. beaivái nuppe jagi .
Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern .	Merken galgá dáhpáhuvvat lága mielde juovlamánu 20. b.1974 , nr. 73 elliidsuodjaleami birra .
§ 34 Former for merking	§ 34 Merkenvuogit
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke .	Váldomearkka lassin sáhttá biddjot bealljegilkor go ovdalaččas merkejuvvon boazu jorrá ođđa eaiggádii .
I tillegg til registrert reinmerke kan det anvendes øreklips ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er merket med den tidligere eierens merke .	Gaskaboddosaččat sáhttá guolgamerket dahje bidjat bealljegilkora . Gaskaboddosaš merken čájeha eaiggátvuođa dassážii go boazu merkejuvvo vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde .
§ 35 Ommerking	§ 35 Mearkka rievdadeapmi
Ommerking er ikke tillatt .	Ii leat lohpi rievdadit mearkka .
Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel 24 .	Rievdadeapmi ráŋggáštuvvo ráŋggáštuslága 24. kapihttala mearrádusaid mielde .
§ 36 Salg av rein uten lovlig merke	§ 36 Geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdin
Rein født tidligere år , og som etter 31. mai finnes uten lovlig merke , skal som hovedregel selges under distriktsstyrets , eventuelt siidastyrets ansvar .	Ovddit jagiid riegádan boazu , mii ii leat miessemánu 31. beaivvi rádjái merkejuvvon lobálaš merkii , galgá dábálaččat vuvdojuvvot orohatstivrra , dahje siidastivrra ovddasvástádusa olis .
Utbyttet av salget tilfaller reinens eier .	Vuovdima boahtu gahččá eaiggádii .
Er eieren ikke kjent , tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører .	Jus eaiggát ii leat dihtosis , de gahččá boahtu dan siidii masa boazu gullá .
Er heller ikke siidaen kjent , tilfaller utbyttet distriktet .	Jus siida ge ii leat dihtosis , de gahččá boahtu orohahkii .
§ 37 Merkenemnd og klagenemnd	§ 37 Mearkalávdegoddi ja váiddaásahus
I hvert samiske regionale reinbeiteområde velges en merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra ulike reinbeitedistrikter , med personlige varamedlemmer .	Juohke sámi regiovnnalaš boazodoalloguovllus válljejuvvo mearkalávdegoddi mas leat unnimusat golbma ja eanemusat vihtta lahtu iešguđet orohagain , ja persovnnalaš várrelahtut .
Medlemmene og varamedlemmene velges av distriktslederne .	Orohatovdaolbmot válljejit lahtuid ja várrelahtuid .
Reindriftsforvaltningen utpeker sekretær for nemnda .	Boazodoallohálddahus nammada lávdegoddái čálli .
Reindriftsstyret oppnevner en klagenemnd .	Boazodoallostivra nammada váiddaásahusa .
§ 38 Registrering og sletting av merke	§ 38 Mearkka sisačáliheapmi ja sihkkun
Alle reinmerker skal godkjennes av merkenemnda før de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet .	Mearkalávdegoddi galgá dohkkehit buot mearkkaid ovdal go dat váldojit atnui regiovnnalaš boazodoalloguovllus .
Godkjente reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres hos Reindriftsforvaltningen .	Boazodoallohálddahus sisačállá boazodoalloguovllu dohkkehuvvon mearkkaid .
Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted .	Mearka galgá leat dakkár ahte ii sáhte seahkánit dahje boastut geavahuvvot .
Merkenemnda skal , under ivaretakelse av hensynet til velordnet reindrift , søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av reinmerker , blant annet skal tradisjonelle familiemerker søkes bevart for familien .	Mearkalávdegoddi galgá , dohkálaš boazodoalu vuhtii válddidettiin , doalahit mearkkaid árbevirolaš hámis ja geavaheamis , earret eará doalahit soga árbevirolaš mearkaoali .
Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker .	Mearkka ii sáhte registreret gálvomearkan njukčamánu 3. b. 1961 lága nr. 4 mielde .
Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehaveren avgår ved døden uten å etterlate seg rein som sammen med merket overtas av ektefelle eller arving .	Sisačálihuvvon mearka galgá sihkkojuvvot go mearkaeaiggát jápmá ja jus sus eai báze bohccot mat ovttas mearkkain jorret beallelažžii dahje árbbolažžii .
Dersom et reinmerke ikke har vært i bruk de siste 4 år , kan merkenemnda slette merket .	Jus mearka ii leat leamaš anus maŋemus 4 jagi , de sáhttá mearkalávdegoddi sihkkut mearkka .
Dersom et registrert reinmerke har en slik form at forveksling eller misbruk kan finne sted , kan merkenemnda slette merket .	Jus sisačálihuvvon mearka lea dakkár ahte sáhttá seahkánit dahje boastut geavahuvvot , de sáhttá mearkalávdegoddi sihkkut mearkka .
Med reindriftsstyrets godkjennelse kan merkenemnda vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker m.v.	Boazodoallostivrra dohkkehemiin sáhttá mearkalávdegoddi mearridit dievasmahtti njuolggadusaid mearkkaid birra jna.
§ 39 Saksbehandling	§ 39 Áššegieđahallan
Merkenemnda skal kunngjøre innkomne søknader om reinmerke for lederne i siidaandelene i vedkommende og tilstøtende distrikter .	Mearkalávdegoddi galgá almmuhit mearkaohcamiid siidaosiid jođiheddjiide guoskevaš orohagas ja ránnjáorohagain .
Kunngjøring skal også skje i Sverige og Finland .	Galgá maiddái almmuhuvvot Suomas ja Ruoŧas .
Merkenemndas avgjørelse av søknaden skal kunngjøres på tilsvarende måte .	Mearkalávdegotti mearrádus ohcama hárrái galgá almmuhuvvot seamma ládje .
Merkenemndas avgjørelse kan påklages til klagenemnda .	Mearkalávdegotti mearrádusa sáhttá váidit váiddaásahussii .
Departementet gir nærmere regler for saksbehandlingen i merkenemnda , herunder om regi ­streringsavgift og regler for klagebehandlingen .	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid mearkalávdegotti áššegieđahallamii , dás maiddái čálihandivada , ja váiddagieđahallama njuolggadusaid .
§ 40 Utfyllende bestemmelser om reinmerker	§ 40 Dievasmahtti njuolggadusat mearkkaid birra
Departementet kan gi nærmere regler om merking av rein og registrering av reinmerker , samt om overføring og sletting av reinmerker som ikke er i bruk .	Departemeanta sáhttá mearridit dárkilet njuolggadusaid bohccuid merkema ja mearkkaid sisačáliheami birra , ja nu maiddái dakkár mearkkaid sirdima ja sihkkuma birra mat eai leat anus .
§ 41 Merking utenfor det samiske reinbeiteområdet	§ 41 Merken olggobealde sámi boazodoalloguovllu
Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departementet nærmere regler om reinmerke og merking av rein .	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid mearkkaid ja merkema birra olggobealde sámi boazodoalloguovllu .
Kapittel 6 Reindriftens organisering - ­distrikter og siida	Kapihtal 6 Boazodoalu organiseren – orohat ja siida
I Reinbeitedistrikter	I Orohagat
§ 42 Reinbeitedistrikt	§ 42 Orohat
Et distrikt skal fortrinnsvis omfatte alle årstidsbeitene for de reindriftsutøverne som er knyttet til distriktet .	Juogidettiin sámi regiovnnalaš boazodoalloguovlluid orohahkan galgá boazodoallostivra deattuhit ahte orohaga boazodollui šaddet vieruiduvvan geavaheami vuođul lunddolaš ja ávkkálaš rájit .
Hvor det er hensiktsmessig , kan årstidsbeitene være fordelt over flere distrikter .	Orohat galgá vuosttažettiin sisttisdoallat buot áigodatguohtumiid visot orohahkii gulli boazodolliide .
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene , så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre reindriftsutøveres rettigheter .	Jus lea ulbmillaš , de sáhttet áigodatguohtumat leat máŋgga orohagas . Orohatjuohkin ii hehtte boazodolliid ovttasbargamis orohatrájiid rastá , jus fal dakkár ovttasbargu ii dagat eará boazodolliid vuoigatvuođaid ovdii .
Distriktsinndelingen er heller ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når dette følger av særskilt rettsgrunnlag .	Orohatjuohkin ii hehtte guohtumiid geavaheami ge eará orohagas go dat dahkko erenoamáš riektevuođu mielde .
Med særskilt rettsgrunnlag menes rettskraftig dom eller avtale som omfatter alle berørte siidaer .	Erenoamáš riektevuođuin oaivvilduvvo riektegustovaš duopmu dahje soahpamuš mii guoská buot gullevaš siiddaide .
§ 43 Distriktsstyre	§ 43 Orohatstivra
I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet etter reglene i annet og tredje ledd .	Juohke orohagas galgá leat orohatstivra man orohaga jienastanvuoigatvuođalaččat válljejit iežaset gaskkas nuppi ja goalmmát lađđasiid mearrádusaid mielde .
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet , jf. § 49 .	Orohatjahkečoahkkin vállje stivraovdaolbmo , gč. § 49 .
Resten av styret består av en representant for hver sommersiida i distriktet , jf. § 54 første ledd nr. 2 .	Muđui galget orohaga buot geassesiiddat ovddastuvvot stivrras , gč. § 54 vuosttaš lađđasa nr. 2 .
En siidas styremedlem velges av siidaårsmøtet , jf. § 53 .	Siidajahkečoahkkin vállje siidda stivralahtu , gč. § 53 .
Er antall sommersiidaer mer enn syv , velges det seks medlemmer ved loddtrekning blant styremedlemskandidatene fra de enkelte sommersiidaene , med unntak for den sommersiidaen som har lederen .	Jus leat eanet go čieža geassesiidda , de válljejuvvojit guhtta stivralahtu vuorbádemiin siiddaid evttohasaid gaskkas , earret dan siidda mas lea ovdaolmmoš .
Distriktsårsmøtet kan bestemme at styremedlemskap i stedet skal gå på omgang mellom sommersiidaene .	Orohatjahkečoahkkin sáhttá dan sadjái mearridit ahte geassesiiddain galgá leat stivrasadji vuoruid mielde .
Slike regler må godkjennes av områdestyret .	Dakkár njuolggadusaid galgá guovllustivra dohkkehit .
Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år av gangen med personlige varamedlemmer .	Jođiheaddji ja eará stivralahtut ja sidjiide persovnnalaš várrelahtut válljejuvvojit guovtti jahkái hávális .
Reindriftsstyret kan , hvis sterke grunner foreligger , bestemme at en sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet , skal ha sterkere representasjon i styret enn det som følger av reglene i annet ledd .	Jus leat garra ákkat , de sáhttá boazodoallostivra mearridit ahte geassesiiddas mii lea mihá stuorát go orohaga gaskamearálaš siiddat , galgá leat stuorát ovddasteapmi stivrras go dat mii boahtá ovdan nuppi lađđasa mearrádusain .
Sommersiidaen kan imidlertid ikke ha flertall i styret .	Dán geassesiiddas almmotge ii sáhte leat eanetlohku stivrras .
Hvis utøverne i sommersiidaen ellers i året danner mindre vintersiidaer , kan lederne for siidaandelene i en vintersiida , eventuelt flere vintersiidaer sammen eller annen gruppering , kreve at styrevervet i distriktsstyret skal gå på omgang mellom vintersiidaene / grupper .	Jus geassesiidda boazoeaiggádat muđui jagis rátkkašit unnit dálvesiidan , de sáhttet dálvesiidda siidaosiid jođiheaddjit , dahje eanet dálvesiiddat ovttas dahje eará joavku , gáibidit ahte stivrasadji galgá leat vurrolaga dálvesiiddaid / joavkkuid gaskka .
Hvis distriktet svarer til en sommersiida , gjelder reglene i § 52 for valg av styre , likevel slik at et styre alltid skal opprettes .	Jus orohat lea seamma go geassesiidda , de gustojit § 52 mearrádusat stivrra válljema birra , muhto almmotge nu ahte stivra galgá juohke dáfus válljejuvvot .
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede .	Stivra lea mearridanválddálaš go unnimusat bealli stivralahtuin leat čoahkis .
Et distriktsstyre med færre enn tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmer møter .	Orohatstivra mas leat unnit go golbma lahtu , lea datte mearridanválddálaš dušše jus olles stivra lea čoahkis .
Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget .	Jus jienasteamis šaddet ovtta meari jienat , de mearrida jođiheaddji jietna .
§ 44 Distriktsstyrets oppgaver og myndighet	§ 44 Orohatstivrra doaibma ja váldi
Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet .	Orohatstivra ovddasta orohaga boazodoalloberoštumiid .
Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteressursene i distriktet i samsvar med lover og bruksregler .	Orohatstivrra doaibma lea fuolahit orohaga boazoguohtumiid lágaid ja doaibmanjuolggadusaid mielde .
Distriktsstyret kan blant annet inngå forlik , saksøke og saksøkes på vegne av reindriftsutøverne i distriktets felles anliggender .	Orohatstivra sáhttá earret eará dahkat soahpamuša , áššáskuhttit ja áššáskuhttojuvvot orohaga boazodolliid namas orohaga oktasaš áššiin .
Det gjelder også i saker som gjelder vern av arealer , selv om ikke alle utøvere er berørt .	Dat guoská maid eanangáhttenáššiide vaikko dat eai guoskkaše ge buot boazodolliide .
Dette er likevel ikke til hinder for at en siida eller reineier ivaretar egne særskilte interesser .	Dat almmotge ii hehtte ovttaskas siiddaid dahje boazoeaiggádiid fuolaheamis iežaset erenoamáš beroštumiid .
§ 45 Fullmakt	§ 45 Fápmudus
Distriktsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen med styrets sekretær eller sammen med ett av styremedlemmene fullmakt til å opptre på styrets vegne .	Orohatstivra sáhttá dihto áššiin addit stivrajođiheaddjái ovttas stivračálliin dahje ovttas eará stivralahtuin fápmudusa doaibmat stivrra ovddas .
§ 46 Distriktskasse	§ 46 Orohatkássa
I hvert distrikt skal det være en distriktskasse .	Juohke orohagas galgá leat orohatkássa .
Alle siidaandeler plikter å betale et årlig tilskudd til distriktskassen .	Buot siidaoasit leat geatnegasat máksit jahkásaš doarjaga orohatkássii .
Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet .	Orohatkássa galgá máksit orohatstivrra lahtuide buhtadusa barggu ovddas ja orohaga eará hálddašangoluid .
Tilskuddets størrelse beregnes pr. rein og fastsettes av distriktets årsmøte etter forslag fra distriktsstyret , jf. § 50 første ledd nr. 7 .	Doarjaga sturrodat rehkenasto boazologu mielde ja dan mearrida orohatjahkečoahkkin orohatstivrra evttohusa mielde , gč. § 50 vuosttaš lađđasa nr. 7 .
Distriktsstyret utregner tilskuddet for den enkelte siidaandel etter antall rein i siidaandelen , sytingsrein medregnet .	Orohatstivra rehkenastá juohke siidaoasi doarjaga siidaoasi boazologu mielde , oktan geahččobohccuiguin .
Vedtak om det tilskudd den enkelte siidaandelen skal betale , kan bringes inn for områdestyret , som kan endre vedtaket dersom tilskuddet ikke står i rimelig forhold til distriktets gjøremål .	Mearrádusa siidaoasi doarjaga birra sáhttá ovddidit guovllustivrii , mii sáhttá rievdadit mearrádusa jus doarjja ii leat govttolaš orohaga doaimmaid ektui .
Krav om slik overprøving må fremsettes innen åtte uker etter at siidaandelen mottok underretning om vedtaket om tilskuddet .	Diekkár dárkkisteami sáhttá gáibidit gávcci vahkku sisa maŋŋel go siidaoassi oaččui dieđu doarjjamearrádusa birra .
Dersom tilskuddet ikke betales , mister siidaandelen sin stemmerett inntil skyldig beløp er betalt .	Jus doarjja ii máksojuvvo , de massá siidaoassi iežas jienastanvuoigatvuođa dassážii go vealgi lea máksojuvvon .
Endelig vedtak om tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg .	Doarjaga loahpalaš mearrádus lea bággobearrama vuođđun .
§ 47 Reindriftsfond	§ 47 Boazodoallofoanda
I distriktet skal det være et reindriftsfond .	Orohagas galgá leat boazodoallofoanda .
Inn i fondet går :	Fondii manná :
1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiterettigheter o.a.	buhtadus orohahkii guohtunvuoigatvuođaid bággolonisteami ovddas jna.
2. erstatning til distriktet for skade , ulempe m.v.	buhtadus orohahkii vahágiid , hehttehusaid ovddas jna.
3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon ,	doaibmalobi divat ( konsešuvdnadivat ) orohahkii bággolotnuma ovddas ,
4. midler fra salg av rein uten lovlig merke ,	boahtu geažotbeljiid ja lobihemet merkejuvvon bohccuid vuovdimis ,
5. avgift ved brudd på bruksregler , jf. § 77 ,	doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat , gč. § 77 ,
6. andre midler som tilfaller distriktet .	eará ruđat mat bohtet orohahkii .
Fondets midler forvaltes og disponeres av distriktsstyret etter vedtekter fastsatt i henhold til § 57 annet ledd nr. 5 .	Orohatstivra hálddaša ja mearrida foandda ruđaid njuolggadusaid mielde ásahuvvon § 57 nuppi lađđasa nr. 5 olis .
§ 48 Revisjon	§ 48 Rehketdoallodárkkisteapmi
Årsmøtet velger revisor som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer .	Jahkečoahkkin vállje rehketdoallodárkkisteaddji mii galgá leat registrerejuvvon dahje stáhtaautoriserejuvvon , lága mielde ođđajagemánu 15. b. 1999 nr 2 revišuvnna ja revisoraid birra .
Områdestyret kan godkjenne at det i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg på to , eventuelt tre medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet .	Guovllustivra sáhttá dohkkehit ahte bálkáhuvvon rehketdoallodárkkisteaddji sadjái ásahuvvo dárkkistanlávdegoddi masa válljejuvvojit guokte dahje golbma lahtu orohaga jienastanvuoigatvuođalaččaid gaskkas .
Medlemmene må ikke være medlemmer av styret eller ha spesiell tilknytning til styremedlemmer .	Lahtut eai galgga ieža leat stivralahtut , ii ge sis galgga leat erenoamáš gullevašvuohta stivralahtuide .
§ 49 Distriktsårsmøte	§ 49 Orohatjahkečoahkkin
Årsmøte skal holdes av reineierne i distriktet hvert år innen utgangen av juni måned .	Orohaga boazoeaiggádat galget doallat jahkečoahkkima juohke jagi ovdal geassemánu loahpa .
Møtet sammenkalles på den måten som er vanlig i distriktet , med minst fire ukers varsel .	Čoahkkimii gohččojuvvo orohaga dábálaš vieru mielde , unnimusat njeallje vahkku ovdal jahkečoahkkima .
På årsmøtet har enhver reineier tale- og forslagsrett .	Jahkečoahkkimis lea juohke boazoeaiggádis ságastan- ja evttohanvuoigatvuohta .
Ved avstemninger er den enkelte siidaandel stemmeberettiget slik at hver siidaandel har fem stemmer .	Jienastemiin lea juohke siidaoasis jienastanvuoigatvuohta dainna lágiin ahte juohke siidaoasis leat vihtta jiena .
En sideordnet rekrutteringsandel har to stemmer .	Buohtalas álggahansiidaoasis leat guokte jiena .
Lederen av siidaandelen bestemmer fordelingen av stemmene blant de andre reineierne i siidaandelen .	Siidaoasi jođiheaddji mearrida jienaid siidaoasi eará boazoeaiggádiidda .
Lederen må alltid selv beholde minst én stemme , eventuelt to stemmer hvis ektefeller eller samboere har felles ledelse av siidaandelen .	Jođiheaddjis galgá alddis leat unnimusat okta jietna , dahje unnimusat guokte jus náittosguimmežagat dahje ovttasássit ovttas jođiheaba siidaoasi .
Styrets årsmelding og regnskap , samt forslag til disponering av reindriftsfondets midler , skal sammen med saksliste for årsmøtet og eventuelt kandidat til ledervervet i styret sendes lederne av siidaandelene i distriktet senest fire uker før årsmøtet holdes .	Stivrra jahkedieđáhus ja rehketdoallu , ja evttohus boazodoallofoandda ruđaid geavaheapmái , jahkečoahkkináššelistu ja diehtu vejolaš jođiheaddjeevttohusa birra galget sáddejuvvot orohaga siidaosiid jođiheddjiide unnimusat njeallje vahkku ovdal jahkečoahkkima .
Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet .	Jahkečoahkkima jođiha čoahkkinjođiheaddji man jahkečoahkkin vállje .
Møtet er lukket , med mindre årsmøtet selv bestemmer noe annet .	Čoahkkin lea gitta čoahkkin , jus jahkečoahkkin ii mearrideažžá eará .
For årsmøteforhandlingene og valg skal det føres en protokoll , som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to møtedeltagere som er valgt til det .	Jahkečoahkkinšiehtadallamiin ja válljemiin galgá čállot beavdegirji , mii lohkkojuvvo buohkaide čoahkkima loahpas ja man guokte dasa válljejuvvon čoahkkinoasseváldi vuolláičálliba .
§ 50 Distriktsårsmøtets saker og myndighet	§ 50 Orohatjahkečoahkkima áššit ja váldi
Årsmøtet skal :	Jahkečoahkkin galgá :
1. avgi uttalelse til distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap	addit cealkámuša orohatstivrra jahkedieđáhussii ja mearridit jahkerehketdoalu
2. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til bruksregler , jf. § 57	addit cealkámuša orohatstivrra evttohan doaibmanjuolggadusaide , gč. § 57
3. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til distriktsplan , jf. § 62	addit cealkámuša orohatstivrra evttohan orohatplánii , gč. § 62
4. velge leder for distriktsstyret etter § 43	válljet orohatstivrra ovdaolbmo § 43 mielde
5. fastsette regler for valg av styremedlemmer iht. § 43 annet ledd	mearridit orohatstivrra válljema njuolggadusaid § 43 nuppi lađđasa mielde
6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret	mearridit orohatstivrra lahtuide buhtadusa barggu ovddas
7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen , jf. § 46	mearridit orohatkássii doarjaga bohcco nammii , gč. § 46
8. velge revisor , eventuelt revisjonsutvalg , jf. § 48	válljet rehketdoallodárkkisteaddji ( revisora ) , dahje dárkkistanlávdegotti , gč. § 48
9. avgi uttalelse i saker som noen med møterett på årsmøtet , senest en uke før årsmøtet ved henvendelse til distriktsstyret , har krevd behandlet	addit cealkámuša áššái man soames , geas lea vuoigatvuohta boahtit jahkečoahkkimii , lea unnimusat vahkku ovdal jahkečoahkkima ovddidan orohatstivrii ja gáibidan gieđahallot
10. avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av distriktsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet .	addit cealkámuša eará áššiide maid orohatstivra ovddida ja maidda bivdá jahkečoahkkimis cealkámuša .
I saker der årsmøtet har uttalerett , er uttalelsen veiledende og ikke bindende for styret .	Áššiin main jahkečoahkkimis lea cealkinvuoigatvuohta , lea cealkámuš čujuheaddjin stivrii , muhto ii geatnegahtti .
Årsmeldingen skal sendes områdestyret .	Jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot guovllustivrii .
Departementet gir nærmere regler om innholdet i årsmeldingen .	Departemeanta addá dárkilet njuolggadusaid jahkedieđáhusa sisdoalu birra .
II Siida	II . Siida
§ 51 Siida	§ 51 Siida
Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer .	Dán lágas mearkkaša siida joavkku mas leat boazoeaiggádat mat doaimmahit boazodoalu ovttas dihto eatnamiin .
Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida .	Dát láhka earuha geassesiidda ja dálvesiidda .
En sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene .	Geassesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin geasse- ja čakčaguohtumiin .
En vintersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene .	Dálvesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin dálve- ja giđđaguohtumiin .
§ 52 Sommersiidastyre	§ 52 Geassesiidastivra
I sommersiidaen skal det velges et styre som skal ha ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen , som slakteanlegg , gjerder o.l. .	Geassesiidii galgá válljejuvvot stivra man ovddasvástádus lea lágidit dilálašvuođaid oktasaš doaimmaide ja hálddašit siidda oktasaš rusttegiid , nugo njuovvanrusttegiid , gárddiid , áiddiid jna. .
Styret velges av siidaårsmøtet .	Siidda jahkečoahkkin vállje stivrra .
Årsmøtet kan vedta at det ikke skal velges styre for siidaen , jf. § 53 annet ledd .	Jahkečoahkkin sáhttá mearridit ahte siidii ii válljejuvvo stivra , gč. § 53 nuppi lađđasa .
§ 53 Årsmøte i sommersiidaen	§ 53 Geassesiidda jahkečoahkkin
I sommersiidaer skal det holdes årsmøte hvert år innen utgangen av mai måned .	Geassesiida galgá doallat jahkečoahkkima juohke jagi ovdal miessemánu loahpa .
Alle som har rein i siidaen , har rett til å være til stede på årsmøtet med tale- og forslagsrett .	Buohkain geain leat bohccot siiddas , lea vuoigatvuohta searvat jahkečoahkkimii ságastan- ja evttohanvuoigatvuođain .
Stemmeberettiget er den enkelte siidaandel .	Jienastanvuoigatvuohta lea siidaosiin .
Bestemmelsene i § 49 annet ledd gjelder tilsvarende .	§ 49 nuppi lađđasa mearrádusat gustojit seamma ládje dás .
Er det ikke eget styre i sommersiidaen , må årsmøtet velge en person som skal være kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret .	Jus geassesiiddas ii leat sierra stivra , de ferte jahkečoahkkin válljet muhtuma siidda olbmuin leat gulahallanolmmožin siidda ja orohatstivrra gaskka .
Vedkommende har ansvaret for å sammenkalle til årsmøte .	Lea su geatnegasvuohta gohččut jahkečoahkkimii .
§ 54 Siidaårsmøtets saker og myndighet	§ 54 Siidajahkečoahkkima áššit ja váldi
Årsmøtet skal :	Jahkečoahkkin galgá :
1. velge siidastyre etter § 52	válljet siidastivrra , gč. § 52
2. velge kandidat til distriktsstyret etter § 43	válljet evttohasa orohatstivrii § 43 mielde
3. fastsette tilskuddet til siidakassen , jf. § 55	mearridit doarjaga siidakássii , gč. § 55
4. fastsette regler for siidakassen , jf. § 55	mearridit siidakássa njuolggadusaid , gč. § 55
5. fastsette regler for siidafondet , jf. § 56 første ledd	mearridit siidafoandda njuolggadusaid , gč. § 56 vuosttaš lađđasa
6. velge revisor , jf. § 56 annet ledd	válljet rehketdoallodárkkisteaddji ( revisora ) , gč. § 56 nuppi lađđasa
7. velge kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd .	válljet gulahallanolbmo , gč. § 53 nuppi lađđasa
Årsmøtet kan gjennom vedtekter bestemme at en eller flere av de bestemmelser som gjelder for årsmøtet i distriktet , jf. § 50 , også skal gjelde for siidaårsmøtet .	Jahkečoahkkin sáhttá njuolggadusaid bokte mearridit ahte okta dahje eanet mearrádusat mat gustojit orohatjahkečoahkkimii , gč. § 50 , maiddái galget gustot siidajahkečoahkkimii .
§ 55 Siidakasse	§ 55 Siidakássa
Er siidastyre valgt i henhold til § 52 , skal det også opprettes en siidakasse .	Jus lea válljejuvvon siidastivra § 52 mielde , de galgá maiddái ásahuvvot siidakássa .
Er det ikke eget styre i siidaen , kan årsmøtet vedta at det skal opprettes en siidakasse som forvaltes av kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd .	Jus geassesiiddas ii leat sierra stivra , de sáhttá jahkečoahkkin mearridit ahte ásahuvvo siidakássa man gulahallanolmmoš hálddaša , gč. § 53 nuppi lađđasa .
Det skal utarbeides regler for bruk av siidakassen .	Siidakássa geavaheapmái galget ráhkaduvvot njuolggadusat .
Reglene i § 46 første til tredje ledd gjelder tilsvarende .	§ 46 njuolggadusat vuosttaš lađđasis gitta goalmmát lađđasii gustojit dán dáfus .
Enhver leder av en siidaandel kan kreve at kassen skal gjennomgås av en revisor etter reglene i § 56 annet ledd .	Juohke siidaoasi jođiheaddji sáhttá gáibidit ahte rehketdoallodárkkisteaddji dárkkista orohatkássa § 56 nuppi lađđasa mearrádusaid mielde .
§ 56 Siidafond	§ 56 Siidafoanda
Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47 , skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen , og det skal utarbeides regler for bruk av fondets midler .	Jus siidii bohtet ruđat nugo namuhuvvon §:s 47 , de galgá ásahuvvot boazodoallofoanda siidii , ja galget ráhkaduvvot njuolggadusat foandda ruđa geavaheapmái .
Fondets vedtekter skal godkjennes av områdestyret .	Guovllustivra galgá dohkkehit foandda njuolggadusaid .
Årsmøtet i siidaen velger revisor etter reglene i § 48 til revisjon av fondet .	Siidda jahkečoahkkin vállje § 48 mearrádusaid mielde rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit foandda .
Er det ikke eget årsmøte i siidaen , velges revisor ved enighet mellom lederne av siidaandelene .	Jus siiddas ii leat sierra jahkečoahkkin , de válljejuvvo rehketdoallodárkkisteaddji siidaosiid jođiheddjiid soahpama mielde .
Utpeker ikke siidaen en egen revisor , skal siidafondet kontrolleres av distriktets revisor .	Jus siida ieš ii nammat rehketdoallodárkkisteaddji , de galgá orohaga rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit siidafoandda .
Kapittel 7 Bruksregler i distriktet .	Kapihtal 7 Orohaga doaibmanjuolggadusat .
Distriktsplan	Orohatplána
§ 57 Bruksregler	§ 57 Doaibmanjuolggadusat
Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser .	Orohaga resurssaid hálddašeapmái ja geavaheapmái galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat .
Bruksreglene må ikke stride mot loven her .	Doaibmanjuolggadusat eai galgga rihkkut dán lága .
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser og inneholde nærmere regler om :	Doaibmanjuolggadusat galget sihkkarastit orohaga guohtumiid ekologalaččat guoddi geavaheami ja sisttisdoallat dárkilet mearrádusaid dáid birra :
1. beitebruk , jf. § 59	guohtungeavaheami birra , gč. § 59
2. reintall , jf. § 60	boazologu birra , gč. § 60
3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg	gárddiid , áiddiid ja eará oktasaš rusttegiid geavaheami ja máŧasdoallama birra
4. bruk av motorisert kjøretøy	mohtorfievrruid geavaheami birra
5. disponering av reindriftsfond , jf. § 47	boazodoallofoandda geavaheami birra , gč. § 47
6. forvaltning av distriktets øvrige midler	orohaga eará opmodaga hálddašeami birra
7. fordeling av arbeidsplikter og investeringer	bargogeatnegasvuođaid ja investeremiid birra
8. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler .	eará áššiid birra maid lea vuogas čielggadit orohaga doaibmanjuolggadusain .
Der det er påkrevet , kan områdestyret pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt i første ledd .	Dalle go lea dárbbašlaš , de sáhttá guovllustivra gohččut guokte dahjet eanet orohagaid ráhkadit oktasaš doaibmanjuolggadusaid ovtta dahje eanet áššiin mat leat vuosttaš lađđasis namuhuvvon .
§ 58 Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler	§ 58 Doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi ja dohkkeheapmi
Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal godkjennes av områdestyret .	Orohatstivra ráhkada doaibmanjuolggadusaid ja daid galgá guovllustivra dohkkehit .
Områdestyrets behandling skal , foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av bruksregler er fulgt , også omfatte en vurdering av om bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift i distriktet .	Guovllustivra galgá , lassin dasa go dárkkistit ahte lága mearrádusat doaibmanjuolggadusaid ráhkadeami birra leat čuvvojuvvon , maiddái árvvoštallat addet go doaibmanjuolggadusat vuođu doaimmahit ekologalaččat guoddevaš boazodoalu orohagas .
Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer .	Guohtungeavaheami njuolggadusat § 59 mielde galget ráhkaduvvot ovttasráđiid orohaga siiddaiguin .
Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 60 .	Seammaládje lea boazologu mearridemiin § 60 mielde .
Før bruksreglene sendes områdestyret til godkjennelse , skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte .	Ovdal go doaibmanjuolggadusat sáddejuvvojit guovllustivrii dohkkeheapmái , de galgá evttohus leat gieđahallon orohaga jahkečoahkkimis .
Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet .	Evttohus galgá sáddejuvvot orohaga siidaosiid jođiheddjiide unnimusat guokte mánu ovdal jahkečoahkkima .
Uttalelser som kommer inn på årsmøtet , sendes områdestyret sammen med utkast til bruksregler .	Cealkámušat mat bohtet jahkečoahkkimis , sáddejuvvojit guovllustivrii oktan evttohuvvon doaibmanjuolggadusaiguin .
Hvis områdestyret ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene , skal reindriftsagronomen bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran .	Jus guovllustivra ii dohkket evttohuvvon doaibmanjuolggadusaid , de galgá boazodoalloagronoma veahkehit orohaga ráhkadit ođđa evttohusa mii gieđahallo dás ovdalis namuhuvvon vuogi mielde .
Områdestyret skal , hvis dette ikke fører frem , utarbeide bruksregler for distriktet .	Jus dát ii lihkostuva , de galgá guovllustivra ráhkadit orohahkii doaibmanjuolggadusaid .
Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det , eller hvis områdestyret forlanger det , skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran .	Jus eanetlohku orohaga jahkečoahkkimis dan gáibida , dahje jus guovllustivra gáibida , de galget ráhkaduvvot ođđa doaibmanjuolggadusat dás ovdalis namuhuvvon vuogi mielde .
Reintallet for den enkelte siida , jf. § 60 , skal forelegges for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning .	Iešguđetge siidda boazolohku galgá § 60 vuođul ovddiduvvot boazodoallostivrii loahpalaš nannemii ja dohkkeheapmái .
§ 59 Beitebruk	§ 59 Guohtungeavaheapmi
Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter , herunder kalvingsland , flyttleier og parringsområder .	Guohtungeavaheami njuolggadusaid bokte galget orohaga boazoeaiggádiidda sihkkarastojuvvot dárbbašlaš guohtumat , dás maiddái guottetbáikkit , johtingeainnut ja ragatbáikkit .
Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner .	Njuolggadusat galget vuhtii váldit buori boazodoalu vuođđojurdagiid sámi árbevieruid ja dábiid mielde .
Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger .	Guohtungeavaheami njuolggadusat galget vuhtii váldit etnamiid árbevirolaš geavaheami ja ovddidit ulbmillaš doaibmaortnegiid .
Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag .	Guohtungeavaheami njuolggadusat eai galgga leat vuostálaga siidda vuoigatvuođaiguin mat leat erenoamáš riektevuođu olis ásahuvvon .
Det skal fastsettes regler om beitetid , med mindre slike er fastsatt av områdestyret i medhold av § 61 .	Galget mearriduvvot njuolggadusat guohtunáiggiid birra , jus guovllustivra ii leačča daid mearridan § 61 olis .
Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av områdestyret .	Siidaoasi jođiheaddji sáhttá ovddidit guohtungeavaheami njuolggadusaid eananjuohkindiggái guđa mánu sisa maŋŋel go guovllustivra lea daid dohkkehan .
Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte , eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag , kan settes til side av jordskifteretten .	Eananjuohkindiggi sáhttá duššindahkat guohtungeavaheami njuolggadusaid mat leat soapmásiidda govttoheamit , dahje rihkkot vuoigatvuođaid mat leat erenoamáš riektevuođu olis ásahuvvon .
Områdestyret kan , når sterke grunner taler for det , gi dispensasjon fra beitebruksreglene .	Jus leat garra ákkat , de sáhttá guovllustivra sierralobi ( dispensašuvnna ) bokte ložžet guohtungeavaheami njuolggadusaid .
Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak som nevnt i kapittel 11 .	Guohtungeavaheami njuolggadusaid rihkkun gieđahallojuvvo 11. kapihttala njuolggadusaid mielde .
§ 60 Reintall	§ 60 Boazolohku
I bruksreglene , jf. § 57 , skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida .	Doaibmanjuolggadusain , gč. § 57 , galgá mearriduvvot bajimus boazolohku juohke geassesiidii .
Reintallet skal fastsettes ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer .	Boazolohku mearriduvvo daid eatnamiid ektui mat iešguđege siiddas leat .
Det skal i bruksreglene gjøres nærmere rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet .	Doaibmanjuolggadusain galgá dárkileappot čilget doaibma- ja guohtundilálašvuođalaš beliid mat leat mearriduvvon boazologu vuođđun .
Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene , kan det også fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene .	Jus lea dárbbašlaš olahan dihte bealuštahtti dálveguohtuma , de sáhttá maiddái mearriduvvot boazolohku iešguđet dálvesiiddaide .
En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det fastsettes et eget reintall for dem .	Dálvesiida dahje eará čoahkkádus sáhttá bivdit alcces mearriduvvot boazologu .
Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd , skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan .	Jus siidda boazolohku lea alit go boazolohku mii lea mearriduvvon vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde , de galgá siida ráhkadit unnidanplána .
Dersom siidaen ikke gjør dette , eller ikke klarer å gjennomføre planen , skal hver siidaandel redusere det overskytende antall forholdsmessig .	Jus siida ii daga dan , dahje ii nagot čađahit plána , de galgá juohke siidaoassi unnidit badjelmearálaš boazologu gorrelogu mielde .
Reindriftsstyret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres .	Lea boazodoallostivrra ovddasvástádus ahte diekkár unnideapmi čađahuvvo .
Det skal settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomføring av reintallsreduksjon .	Galget mearriduvvot áigemearit plánaid ráhkadeami ja boazologu unnideami hárrái .
Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel .	Sáhttá mearriduvvot alimus boazolohku juohke siidaoassái .
En reduksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen , først reduserer ned til det fastsatte reintallet .	Siidda boazologu vuolideapmi goalmmát lađđasa mielde galgá dalle dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte siidaoasit main lea alit boazolohku go dat mii lea mearriduvvon siidaoassái , vuos vuolidit mearriduvvon lohkui .
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om fastsettelse av reintall .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bokte mearridit dievasmahtti njuolggadusaid boazologu mearrideami hárrái .
Slik forskrift kan avgrenses til å gjelde ett eller flere reinbeitedistrikter eller ett eller flere reinbeiteområder .	Diekkár njuolggadusat sáhttet ráddjejuvvot guoskat ovtta dahje eanet orohagaide dahje ovtta dahje eanet boazodoalloguovlluide .
§ 61 Beitetider	§ 61 Guohtunáiggit
Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene , kan områdestyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene .	Go lea dárbbašlaš áigodatguohtumiid gáhttema dihte , de sáhttá guovllustivra mearridit iešguđet áigodatguohtumiidda guohtunáiggiid .
Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk ikke oppholder seg på beiteområder i strid med disse reglene .	Siidaoasi jođiheaddji galgá fuolahit ahte su ealu bohccot eai leat guohtuneatnamiin dáid mearrádusaid vuostá .
Der forholdene gjør det nødvendig , kan beitetidene fravikes etter tillatelse av reindriftsagronomen .	Go dilálašvuođat dahket dárbbašlažžan , de sáhttá guohtunáiggiid ložžet boazodoalloagronoma addin lobi mielde .
Det gjelder også beitetider fastsatt etter § 59 .	Dat guoská maiddái guohtunáiggiide mearriduvvon § 59 mielde .
Dispensasjon fra beitetidene utover fire uker gis av områdestyret .	Guohtunáiggiid ložžema eambbo go njealji vahkkui mearrida guovllustivra .
§ 62 Distriktsplaner	§ 62 Orohatplánat
Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planlegging .	Orohatstivra galgá ráhkadit orohatplána mas galget leat orohaga doaimmaid birra dieđut mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis . Orohatplánas galgá :
Distriktsplanen skal inneholde :	čilget orohaga johtinvieruid
2. oversikt over årstidsbeiter , kalvingsland o.l.	muitalit áigodatguohtumiid , guottetbáikkiid jna.
3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler , herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet , samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy .	muitalit makkár dárbbašlaš fievrrut leat , maiddái guđiid meahccefievrruid orohat geavaha ja vejolaš áigeráddjejuvvon helikoptera dahje eará áibmofievrru geavaheami .
Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen	Plánas galget maiddái bievlavuodjinnjuolggadusat boahtit ovdan
4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art , og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art	muitalit buot bistevaš áiddiid ja rusttegiid , ja dan muddui go vejolaš maiddái gaskaboddosaš áiddiid ja rusttegiid
5. eventuell inndeling i beitesoner .	čilget vejolaš johtolatjuogu ( guohtunguovlojuogu )
Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige opplysninger for utarbeidelse av planen .	Siidaoasi jođiheaddji lea geatnegas addit plána ráhkadeapmái dárbbašlaš dieđuid .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann bør orienteres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas .	Suohkaniidda / gielddaide fylkkagildii ja fylkkamánnái berre dieđihit plánabarggu birra ja daidda galgá plána váldosisdoallu almmuhuvvot ovdal go dat mearriduvvo .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann , samt berørte nabodistrikter skal få tilsendt den vedtatte planen .	Mearriduvvon plána galgá sáddejuvvot suohkaniidda / gielddaide fylkkagildii ja fylkkamánnái , ja guoskevaš ránnjáorohagaide .
Planen skal også sendes til områdestyret .	Plána galgá maiddái sáddejuvvot guovllustivrii .
Kapittel 8 Forholdet til annen bruk	Kapihtal 8 Oktavuohta eará geavaheapmái
§ 63 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde	§ 63 Opmodaga geavaheapmi boazodoalloguovlluin
Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov .	Eananeaiggát dahje son geas lea geavahanvuoigatvuohta , ii galgga geavahit iežas eatnama boazodoalloguovllus man ge ládje mii lea mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui mii doaimmahuvvo dán lága mielde .
Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk , skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål .	Ovddit cealkka ii datte hehtte eatnama dábálaš geavaheami eanandollui , vuovdedollui dahje duovdagiid eará geavaheami eanandoalloulbmiliidda .
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk , skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre .	Ovdal go álggahuvvo dakkár doaibma mii sáhttá šaddat mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui , de galgá dat dieđihuvvot guoskevaš orohatstivrii .
Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting .	Diehtu galgá addojuvvot maŋemusta golbma vahkku ovdal go lea jurdda álggahit .
Om varsel ikke er gitt , eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd , kan områdestyret nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken .	Jus diehtu ii leat addojuvvon , dahje bealit eai soaba dan alde gusto go vuosttaš lađđasa mearrádus doibmii , de sáhttá guovllustivra gieldit álggaheami dassážii go soahpamuš lea dahkkon dahje eananjuohkindiggi lea gieđahallan ášši .
Spørsmål om et tiltak kommer i strid med første ledd , kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten .	Gažaldat , šaddá go doaibma vuostálaga vuosttaš lađđasa mearrádusain , sáhttá ovdalgihtii čilgejuvvot eananjuohkindikki árvvošteami bokte .
Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres .	Árvvošteapmi sáhttá maiddái mearridit movt ja makkár eavttuiguin doaibma sáhttá čađahuvvot .
Skjønn kan kreves av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen .	Árvvošteami dollojuvvot sáhttá gáibidit son guhte áigu doaimma álggahit dahje orohatstivra orohatovdaolbmo bokte .
Er distriktsstyre ikke opprettet , kan skjønn kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket .	Jus orohatstivra ii leat ásahuvvon , de sáhttá boazodoalli dan orohagas masa doaibma gártá guoskat gáibidit árvvošteami dollojuvvot .
§ 64 Opptaing av reinlav	§ 64 Jeagelbordin ( jeageldoahpun )
Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av reinlav i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødvendig av hensyn til reindriften .	Gonagas sáhttá láhkaásahusaid bokte heivehit jeagelbordima boazoorohagain ja sáhttá dárkileappot ráddjejuvvon guovllus áibbas gieldit jeagelbordima , jus nu adnojuvvo dárbbašlažžan boazodoalu vuhtii váldima dihte .
§ 65 Ferdsel i område hvor rein beiter	§ 65 Johtaleapmi guovlluin gos bohccot guhtot
De som ferdes i område hvor rein beiter , plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting , flytting m.v. .	Juohkehaš guhte johtala guovlluin gos bohccot guhtot , lea geatnegas geavahit iežas fuolalašvuođain ja várrogasvuođain nu ahte dárbbašmeahttumit ii ráfehuhte ii ge gavdnje bohccuid mat leat guohtume , johtime jna. .
Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid , kalving , merking , skilling og slakting .	Erenoamáš fuolalaš galgá leat bohccuid ragatáigge , guottetáigge , mearkun- , rátkkašan- ja njuovadanáigge .
Områdestyret kan , etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i området , stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement , idrettsstevne , jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften .	Guovllustivra sáhttá , guoskevaš orohatstivrra dahje guovllu boazoeaiggádiid ávžžuhusa mielde , bidjat eavttuid dahje dihto áigái áibbas gieldit stuorát lágidemiid , valáštallamiid , bivdobeanageahččalemiid dahje sullasaš doaimmaid mat sáhttet leat erenoamáš vahágin boazodollui .
Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt .	Mearrádus galgá gustot dihto mearriduvvon guovllus ii ge sáhte dahkkot ovdal go eananeaiggát ja suohkan leat oainnuideaset cealkán .
Gjelder vedtaket et konkret arrangement , skal også arrangør høres .	Jus mearrádus gusto dihto lágideapmái , de galgá maiddái lágideaddji beassat oainnus cealkit .
§ 66 Hunder	§ 66 Beatnagat
Om sikring av hund , opptak av løs hund , avliving av hund , reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven .	Beatnaga sihkkarastima , luovosbeatnaga gitta váldima , beatnaga heakkahuhttima , reakšuvnnaid hárrái beanahálddašeaddji vuostá jna. gusto beanaláhka .
Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge for en å yte erstatning for skade som hunden volder på tamrein og for utgifter og ulemper som påføres reineieren ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig opphold eller flytting , uten hensyn til skyld .	Beanaeaiggát ja beatnaga hálddašeaddji leaba geatnegasat nubbi nuppi ovddas máksit buhtadusa vahága ovddas maid beana dagaha bohccuide ja goluid ja hehttehusaid ovddas mat boazoeaiggádii gárttažet go beana lágahemet oaguha dahje gavdnje bohccuid mat lobálaččat leat orrume dahje johtime , geahčakeahttá siva .
Kapittel 9 Ansvar for skade .	Kapihta 9 Ovddasvástádus vahágiid ovddas .
Skjønn	Árvvoštus
§ 67 Objektivt og felles ansvar	§ 67 Objektiivvalaš ja oktasaš ovddasvástádus
Med de unntak som er fastsatt i denne lov , er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld .	Earret dán lága čuoldimiid , de lea boazoeaiggádis ovddasvástádus vahága ovddas maid boazu dagaha , geahčakeahttá siva .
For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt , er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en .	Vahága ovddas maid boazu dagaha orohaga siskkobealde , lea buot orohaga boazodolliin ovddasvástádus buohkaid ovddas ja buohkain ovtta ovddas .
Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere som utøver reindrift i nærliggende distrikt , er de reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte .	Jus olggobealde orohaga leat vahága dagahan bohccot mat navdojuvvojit gullat eaiggádiidda mat doaimmahit boazodoalu orohagain das lahka , de lea daid orohagaid boazodolliin seamma ládje nuppis nuppi ovddas ovddasvástádus sin ektui geat leat vahága gillán .
Kongen kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde .	Gonagas sáhttá ráddjet man guhkás olggobeallái orohaga dakkár solidáralaš ovddasvástádus galgá gustot .
For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8 , jf. fjellova § 17 , utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt , er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme , ansvarlig en for alle og alle for en .	Vahága ovddas maid dakkár olbmuid bohccot dagahit geat § 8 vuođul , gč. várrelága § 17 , doaimmahit boazodoalu olggobealde boazodoalloguovllu , leat sii guđet doaimmahit boazodoalu dan guovllus gosa vahágahtti bohccot navdojuvvojit gullat , ovddasvástideaddjin okta buohkaid ovddas ja buohkat ovtta ovddas .
Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeitedistrikt v / lederen eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden .	Buhtadus vahága ovddas nuppi lađđasa vuođul sáhttá gáibiduvvot guoskevaš orohagas ovdaolbmo bokte dahje njuolga daid bohccuid eaiggádis , mat leat dagahan vahága .
Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret , skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hvor mange rein hver enkelt reineier har , men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden , ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen .	Buhtadus mii gáibiduvvo orohagas orohatstivrra bokte , galgá orohaga jahkečoahkkin livdnet boazoeaiggádiidda guđege boazologu ektui , muhto fal nu ahte boazoeaiggádat geat duođaštit ahte sin bohccot eai leat leamaš mielde vahága dahkamis , eai leat geatnegasat máksit maidege vahágis .
Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg .	Livdnejuvvon buhtadusmáksu lea bággobearrama vuođđun .
Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden , kan regress gjøres gjeldende overfor dette distriktet i samsvar med reglene i denne paragraf .	Jus duođaštuvvo ahte leat eará orohaga bohccot dagahan vahága dahje leat leamaš mielde vahága dagaheamis , de sáhttá dán paragráfa mearrádusaid olis gáibiduvvot dan orohagas máksu ruovttoluotta ( regressa ) .
§ 68 Unntak fra det objektive ansvaret	§ 68 Objektiiva ovddasvástádusas čuoldin
Bestemmelsene i § 67 om erstatningsansvar uten hensyn til skyld gjelder ikke for skade som voldes under lovlig flytting , opphold eller beiting på flyttlei eller beiteområde i fjell eller utmark som nevnt i § 19 dersom det ikke er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som må anses som en påregnelig følge av en rasjonell og forsvarlig drift , eksempelvis fordi adgangen til reinbeite m.v. er brukt på en slik måte at en grunneier eller bruksberettiget er blitt særskilt belastet på bufebeite eller skog .	§ 67 mearrádusat buhttenovddasvástádusa birra geahčakeahttá siva eai gusto vahágiidda mat šattažet lobálaš johtima geažil , bisáneami dahje guohtuma geažil johtolagaid alde dahje guohtuneatnamiin váriin dahje duovdagiin mat leat namuhuvvon §:s 19 jus ii leačča šaddan mearkkašahtti stuorát vahát go mii adnojuvvo dábálažžan ulbmillaš ja dohkálaš doalus , dego omd. jus guohtunlohpi jna. lea adnojuvvon dainnalágiin ahte boazodoallu lea muhtun eananeaiggáda dahje vuoigatvuođalaš geavaheaddji oapmeláidumiidda dahje vuovdái sierranassii čuohcan .
Bestemmelsene i § 67 om ansvar uten hensyn til skyld gjelder heller ikke for skade som rein under ellers lovlig opphold volder på avskåren avling dersom ikke avlingen er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen forsvarlig måte .	§ 67 mearrádusat ovddasvástádusa birra geahčakeahttá siva eai gusto vahágiidda ge maid boazu lobálaš orodettiin dagaš láddjejuvvon šaddui jus šaddu ii leat áidojuvvon áiddiin mii doallá bohcco , dahje eará ládje dohkálaččat suodjaluvvon .
§ 69 Gjerdeskjønn	§ 69 Áideárvvoštus
I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar .	Jus eará ládje ii sohppojuvvo dan hárrái , de sáhttá orohagas sihke orohatstivra ja ovttaskas boazoeaiggát oažžut eananjuohkindikki árvvošteami bokte čielggaduvvot galgá go boazoeaiggát beassat hukset áiddi mii lea veahkkin sutnje ollašuhttit doallogeatnegasvuođa dahje mii gáhtte su buhttenovddasvástádusain .
Jordskifteretten skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres .	Eananjuohkindiggi galgá dalle maiddái mearridit gokko áidi galgá ceggejuvvot ja movt dat galgá huksejuvvot .
Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket .	Eananjuohkindiggi sáhttá maiddái bidjat guoskevaš eananeaiggáda ala govttolaš oasi huksengoluin ja áiddi divondangoluin maŋit áiggiid , dan ektui movt eananeaiggát bealistis gártá atnit ávkki áiddis .
På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og i § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne .	Seammaládje sáhttá eananeaiggát oažžut eananjuohkindikki árvvošteami mearridit berre go oassi diekkár áiddi huksema goluin mii lea namuhuvvon §:s 19 ja § 68 nuppi lađđasis biddjojuvvot boazoeaiggádiid ala .
§ 70 Erstatningsskjønn	§ 70 Buhtadusárvvoštus
I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren eller distriktsstyret ved lederen , avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten eller tingretten .	Jus ii leat ovttamielalašvuohta man boazoeaiggát dahje orohatstivra ovdaolbmo bokte lea čálalaččat duođaštan , de mearriduvvo buhtadusgáibádus vahága ovddas maid bohccot leat dagahan , eananjuohkindikki dahje diggerievtti árvvošteami bokte .
Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig .	Gáibádus doallat árvvošteami galgá ovddiduvvot jođáneamos lági mielde .
I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen , skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse .	Árvvošteami gáibádusas galget addojuvvot nu dárkilis dieđut go vejolaš áiggi birra ja saji birra goas ja gos vahát lea dahkkojuvvon , vahága šlája birra ja viidodaga ja buhtadusgáibádusa sturrodaga birra .
Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den reinen som har gjort skaden .	Jus lea vejolaš , de berrejit maiddái addojuvvot dakkár dieđut main sáhttá leat ávki go galgá gávnnahit geasa gullet bohccot mat vahága leat dagahan .
Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis .	Vejolaš vihtanat ja eará duođaštusat berrejit maiddái dieđihuvvot .
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet .	Dikki jođiheaddji galgá farggamusat mannat geahčadit vahága go árvvošteami gáibádus lea ovddiduvvon .
Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderinger .	Geahčadeamis galget guoskevaš suohkana ja boazodoallohálddahusa ovddasteaddjit leat mielde dikki jođiheaddjái fágalaš árvvoštallanveahkkin .
Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med , foruten den som har krevd skjønnet .	Jus vejolaš de galgá maiddái guoskevaš orohaga ovdaolmmoš leat mielde , ja maiddái son guhte lea árvvošteami gáibidan .
Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av reinen , kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget tiltak .	Jus lea čielggas ahte ii leat dáhpáhuvvan vahát bohccuid geažil , de sáhttá dikki jođiheaddji iežas válddiin hilgut árvvošteami gáibádusa .
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig .	Árvvošteapmi galgá ovddiduvvot nu fargga go vejolaš .
Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt , skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet .	Jus vahága leat dahkan bohccot mat navdojuvvojit gullat dihto orohahkii , de galgá orohatstivra ovdaolbmo bokte álo gohččojuvvot árvvošteapmái .
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig ordning .	Árvvošteami jođiheaddji sáhttá juohke dásis áššemeannudeamis geahččalit áššebeliid soabahit joksan várás soabatlaš čovdosa .
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet .	Árvvošteamis galgá guorahallot leat go bohccot dagahan vahága ja lea go vahát dakkár ahte sáhttá buhtadusa gáibidit ja jus nu , de mearridit vahága árvvu ja mearridit buhtadusmávssu .
Kapittel 10 Myndighetsorganer	Kapihtal 10 Váldeásahusat
§ 71 Reindriftsstyret	§ 71 Boazodoallostivra
Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen og tre medlemmer med varamedlemmeroppnevnes av Sametinget .	Nammaduvvo boazodoallostivra mas leat čieža lahtu ja persovnnalaš várrelahtut , geain Gonagas nammada njeallje lahtu ja várrelahtuid ja Sámediggi golbma lahtu ja várrelahtuid .
Reindriftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsadministrasjonen , reinforskningen og rettledningstjenesten , og skal behandle de saker som følger av loven her samt etter Kongens nærmere bestemmelser .	Boazodoallostivra lea guovddáš boazodoallohálddahusa , boazodutkamiid ja bagadanbálvalusa fágalaš ráđđeaddi , ja galgá gieđahallat áššiid mat čuvvot dán lága ja Gonagasa addin dárkilet mearrádusaid olis .
Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet .	Boazodoallostivrra doaibmaviidodat sáhttá gáržžiduvvot fátmmastit duššefal boazodoalu mii doaimmahuvvo sámi boazodoalloguovllus .
Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling , allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring , og mest mulig lik representasjon av begge kjønn .	Go boazodoallostivrii nammada lahtuid de galgá deattuhit govttolaš ovddasteami iešguđet guovlluin , viiddis fágalaš duogáža ja servodathárjáneami , ja nu ovtta meari olbmuid goappá nai sohkabealis go vejolaš .
Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde .	Stivrra lahtuid gaskkas galget leat beaivválaš bargi boazodoallit boazodoalloguovlluin .
Reindriftens organisasjoner har forslagsrett .	Boazoealáhusa organisašuvnnain lea evttohanvuoigatvuohta .
Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver , myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen .	Gonagas addá dárkilet mearrádusaid boazodoallostivrra doaimma , válddi ja bargoortnega birra .
§ 72 Områdestyret	§ 72 Guovllustivra
I hvert reinbeiteområde skal det være et områdestyre på fem eller syv medlemmer med personlige varamedlemmer .	Juohke boazodoalloguovllus galgá leat guovllustivra mas leat vihtta dahje čieža lahtu ja persovnnalaš várrelahtut .
Fylkestinget oppnevner tre , eventuelt fire medlemmer med varamedlemmer og Sametinget oppnevner to , eventuelt tre medlemmer med varamedlemmer .	Fylkkadiggi nammada golbma , vejolaččat njeallje lahtu ja várrelahtuid ja Sámediggi nammada guokte , vejolaččat golbma lahtu ja várrelahtuid .
Områdestyret oppnevnes for fire år av gangen under iakttakelse av samme hensyn som nevnt i § 71 annet ledd .	Guovllustivra nammaduvvo 4 jahkái hávális vuhtii válddidettiin seamma eavttuid go § 71 nuppi lađđasis .
Nærmere bestemmelser om områdestyrenes gjøremål og myndighet ut over det som følger direkte av loven , fastsettes av Kongen .	Gonagas addá dárkilet mearrádusaid guovllustivrra doaimma ja mearridanválddi birra lassin dasa mii njulgestaga čuovvu lágas .
Kongen kan gi bestemmelser om områdestyrenes arbeidsordning .	Gonagas sáhttá addit mearrádusaid guovllustivrra bargoortnega birra .
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg av områdestyrer , bl.a. for det tilfelle at reinbeiteområdet ikke i sin helhet faller innenfor ett enkelt fylke og om funksjonstiden for medlemmene ved første gangs valg .	Gonagas sáhttá addit dievasmahtti mearrádusaid guovllustivrra válljema birra , earret eará dasa jus boazodoalloguovlu ii ollásit leat ovtta fylkka rájiid siskkobealde ja stivralahtuid doaibmaáiggi birra vuosttaš válljemis .
Hvis særlige grunner medfører at det ikke er behov for områdestyre i et reinbeiteområde , kan Kongen frita for oppnevning av områdestyre .	Jus erenoamáš ákkaid geažil ii leat muhtun boazodoalloguovllus dárbu guovllustivrii , de sáhttá Gonagas čuoldit geatnegasvuođas nammadit guovllustivrra .
§ 73 Megling	§ 73 Soabaheapmi
Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel , fra en siida eller fra et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt .	Guovllustivra sáhttá iežas fápmudusa mielde dahje siidaoasi jođiheaddji , siidda dahje oroahga dáhtu mielde mearridit ahte galgá dollot soabaheapmi jus guokte beali eai nákce ovttasbarggu bokte riiddu čoavdit .
Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som megler .	Guovllustivra dahje boazodoallostivra nammada soabaheaddjin olbmo geasa navdá leat goappaš beliin luohttámuš .
Megleren innkaller til møte med rimelig varsel , og begge parter har plikt til å møte .	Soabaheaddji gohčču čoahkkimii govttolaš áigemeriin , ja goappaš bealit leat geatnegasat boahtit .
Nærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes av departementet .	Departemeanta mearrida dárkilet njuolggadusaid soabaheami čađaheami birra .
Kapittel 11 Sanksjoner og tvangstiltak	Kapihtal 11 Ráŋggáštusat ja bággodoaimmat
§ 74 Plikt til å etterleve loven	§ 74 Geatnegasvuohta čuovvut lága
Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov .	Juohkehaš lea geatnegas čuovvut mearrádusaid dán lágas dahje dan olis .
Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser .	Seamma guoská mearrádusaide mat leat dáid mearrádusaid olis dahkkojuvvon .
Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel .	Rihkkun sáhttá mielddisbuktit ráŋggášteami dahje bággodoaimmaid dán kapihttala mearrádusaid mielde .
§ 75 Pålegg om opphør av ulovlige forhold	§ 75 Lobihis diliid heaittiheami gohččun
Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser , skal reindriftsstyret eller områdestyret , når offentlige interesser tilsier det , gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør , herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg m.v. .	Jus juoga doaimmahuvvo dáid mearrádusaid dahje dán lága olis addojuvvon mearrádusaid vuostá , de galgá boazodoallostivra dahje guovllustivra , go almmolaš fuolaid geažil nu berre , addit dárbbašlaš gohččumiid heaittihit lobihisvuođa , dás maiddái gohččut njulget ja gaikut lobihemet ceggejuvvon visttiid , rusttegiid jna. . Dan sáhttá gohččut dahkat dihto áigemearis .
Reindriftsstyret eller områdestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen her til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttet sirdit válddi dán paragráfa mielde nappo boazodoallohovdii ja boazodoalloagronomii .
§ 76 Tvangsmulkt	§ 76 Bággensáhkku
I pålegg etter § 75 kan reindriftsstyret eller områdestyret fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag , uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget , inntil pålegget er oppfylt .	Gohččumis § 75 mielde sáhttá boazodoallostivra dahje guovllustivra mearridit bággensáhku juohke beaivvi , vahkku dahje mánu nammii mii gollá maŋŋelii áigemeari mii lei biddjon gohččuma ollašuhttimii , dassážii go dat lea ollašuhttojuvvon .
Kongen kan gi nærmere regler om bruk av og størrelsen på tvangsmulkt .	Gonagas sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid bággensáhku mearrideami ja sturrodaga birra .
Reindriftsstyret og områdestyret kan helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt når sterke grunner taler for det .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá oalát dahje belohahkii sihkkut gártan bággensáhku jus dasa leat garra ákkat .
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg .	Bággensáhkku lea bággobearrama vuođđun .
§ 77 Avgift ved brudd på bruksregler	§ 77 Doaibmanjuolggadusaid rihkkuma divat
Reindriftsstyret eller områdestyret kan , etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen , ilegge leder av siidaandelen en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 57 .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá , Gonagasa addin dárkilet mearrádusaid mielde , mearridit siidaoasi jođiheaddjái divada § 57 olis mearriduvvon doaibmanjuolggadusaid rihkkuma ovddas .
Slik avgift skal tilfalle vedkommende fond , jf. § 47 .	Diekkár divat manná guoskevaš fondii , gč. § 47 .
Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg .	Divada mearrádus lea bággobearrama vuođđun .
§ 78 Forelegg	§ 78 Sáhkkocealkkus
Reindriftsstyret eller områdestyret kan utferdige forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 75 .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá sáhkkohit su gii dihto áigemearis ii leat ollašuhttán gohččuma § 75 mielde .
Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt , skal den som forelegget rettes mot , gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges .	Jus lea gollan badjel 6 mánu dan rájes go gohččun addojuvvui , de galgá son gii sáhkkohuvvo , beassat cealkámuša buktit ovdal go sáhkku mearriduvvo .
Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd og skal så langt mulig forkynnes for den det er rettet mot .	Sáhkkocelkosis galget almmuhuvvot mearrádusat mat bohtet ovdan nuppi lađđasis ja dan muddui go lea vejolaš galgá sáhkkocealkkus dieđihuvvot sutnje geasa guoská .
Den som forelegget er rettet mot , kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd .	Son gii sáhkkohuvvo , sáhttá čuoččaldahttit ášši stáhta vuostá oažžun dihte sáhkkocelkosa guorahallojuvvot .
Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen , har forelegget samme virkning som rettskraftig dom , og kan fullbyrdes etter reglene for dommer .	Jus ášši ii čuoččaldahttojuvvo 60 beaivvi sisa dieđiheami rájes , de lea sáhkkocelkosis seamma vuoibmi go loahpalaš duomus , ja sáhttá čađahuvvot mearrádusaid mielde duomuid birra .
Fristen kan forlenges av reindriftsstyret eller områdestyret .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá guhkidit áigemeari .
Forelegg kan ikke påklages .	Sáhkkocelkosa ii sáhte váidit .
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet , kan reindriftsstyret eller områdestyret la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens regning som forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 .	Jus loahpalaš duomu dahje seammadássásaš sáhkkocelkosa gohččun ii čuvvojuvvo , de sáhttá boazodoallostivra dahje guovllustivra čađahit dárbbašlaš doaimmaid su rehkega ala geasa sáhkkocealkkus dahje duopmu guoská , almmá riektecealkámuša haga bággočađahanlága § 13 – 14 mielde .
§ 79 Tvangstiltak	§ 79 Bággodoaimmat
Reindriftsstyret eller områdestyret kan , dersom pålegg etter § 75 ikke er etterkommet , og andre tiltak ikke anses formålstjenlig , gjøre vedtak om tvangstiltak .	Boazodoallostivra dahje guovllustivra sáhttá , jus gohččun § 75 mielde ii leat čuvvojuvvon , ja eará doaimmat eai adno ulbmillažžan , mearridit bággočađaheami .
Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på	Bággodoaimmat sáhttet leat :
1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført pålegg om samling , skilling , merking , utdriving og telling av rein ,	ahte doaimmahuvvo dárbbašlaš bargu ja bearráigeahčču vai gohččun čohkket , rátkit , merket , vuojehit ja lohkat bohccuid čađahuvvo ,
3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel ,	bohccuid goddin dalle go ii sáhte eret vuojehit ,
4. riving av ulovlig oppsatte hytter , gjerder eller anlegg .	gaikut lobihemet ceggejuvvon barttaid , áiddiid dahje rusttegiid .
Reindriftsstyret og områdestyret kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første ledd nr. 1 og 2 til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen .	Boazodoallostivra ja guovllustivra sáhttet sirdit iežaset válddi mearridit bággodoaimmaid vuosttaš lađđasa nr. 1 ja 2 mielde nappo boazodoallohovdii ja boazodoalloagronomii .
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 .	Mearrádusaid vuosttaš lađđasa mielde sáhttá bággočađahit bággočađahanlága 13. kapihttala mielde .
Vedtakene fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 .	Mearrádusat čađahuvvojit bággočađahanlága § 13 – 14 mielde .
Reindriftsstyret og områdestyret kan begjære tvangsfullbyrdelse .	Boazodoallostivra ja guovllustivra sáhttet gáibidit bággočađaheami .
Vedtak etter første ledd nr. 1 kan iverksettes uten at det er nødvendig å bringe saken inn for namsmyndighetene .	Mearrádusaid vuosttaš lađđasa nr. 1 mielde sáhttá čađahit almmá nammaeiseválddiid gieđahallama haga .
Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg .	Goluid doaimmaide dán paragráfa mielde galgá boazoeaiggát máksit ja dat leat baggobearrama vuođđun .
§ 80 Straffansvar	§ 80 Ráŋggáštusovddasvástádus
Overtredelse av denne lov eller av forskrifter , pålegg , forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i medhold av loven , straffes med bøter så fremt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse .	Jus oktage rihkku dán lága dahje láhkaásahusaid , gohččumiid , gildosiid dahje eará mearrádusaid mat leat addojuvvon dahje doalahuvvon dán lága vuođul , de sáhkkohuvvo son jus rihkkumii eai guoskka garraset ráŋggáštusmearrádusat .
Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse .	Geahččaleapmi ráŋggáštuvvo seamma ládje go ollašuhttojuvvon rihkus .
Også uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar .	Maiddái várahis rihkkun ja searvan sáhttá ráŋggáštuvvot .
Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser	Kapihtal 12 Loahpaheaddji mearrádusat
§ 81 Forskrifter	§ 81 Láhkaásahusat
Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov .	Departemeanta sáhttá mearridit dárkilet láhkaásahusaid dán lága čađaheapmái .
§ 82 Ikrafttredelse	§ 82 Fápmuiboahtin
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer .	Láhka boahtá fápmui dan rájes go Gonagas mearrida .
Fra samme tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift .	Seammás heaittihuvvo láhka geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra .
Kongen kan gi overgangsbestemmelser , herunder bestemme i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den tidligere lov skal gjelde fortsatt , så fremt de ikke kommer i strid med loven her .	Gonagas sáhttá addit gaskaboddosaš mearrádusaid , dás maiddái mearridit man muddui mearrádusat ovddit lága olis ain leat fámus , jus fal eai leat vuostálaga dán lága mearrádusaiguin .
§ 83 Endringer i andre lover	§ 83 Eará lágaid rievdamat
Fra den tid loven her trer i kraft , gjøres følgende endringer i andre lover :	Dan rájes go dát láhka boahtá fápmui , rivdet čuovvovaš eará lágat ná :
1 .	1 .
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 30 oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og ny henvisning til lov DDMM 2007 nr. XX om reindrift føyes til .	Lágas golggotmánu 23. b. 1959 nr. 3 om oreigning av fas eigedom § 30 sihkkojuvvo čujuhus láhkii geassemánu 9. b. 1978 nr. 49 boazodoalu birra ja lasihuvvo ođđa čujuhus láhkii DDMM 2007 nr. XX boazodoalu birra .
2 .	2 .
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer :	Láhka juovlamánu 21. b. 1979 nr. 77 eananjuohkima j.e. birra rievdaduvvo čuovvovaččat :
§ 2 bokstav c nr. 3 skal lyde :	§ 2 bustávva c nr. 3 galgá čuodjat :
gi reglar om bruken i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift .	gii reglar om bruken i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift .
Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift .	Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei son utøver slik reindrift .
§ 6 a første ledd første punktum skal lyde :	§ 6 a vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkka galgá čuodjat :
Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova .	Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova .
§ 6 a nytt annet ledd skal lyde :	§ 6a ođđa nubbi lađas galgá čuodjat :
Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd .	Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd .
§ 35 bokstav i skal lyde :	§ 35 bustávva i galgá čuodjat :
ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når det gjeld beite , flyttlei og liknande .	ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , når de gjeld beite , flyttlei og liknande .
§ 36 annet ledd skal lyde :	§ 36 nubbi lađas galgá čuodjat :
Rett til reindrift i det samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast .	Rett til reindrift i de samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast .
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde :	§ 88 nubbi lađas nubbi cealkka galgá čuodjat :
I område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang .	I område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang .
§ 88 a første ledd skal lyde :	§ 88 a vuosttaš lađas galgá čuodjat :
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .	Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje ahte jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der de er sambruk mellom eigedomar og i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .
3 .	3 .
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet skal § 31 første ledd annet punktum lyde :	Lágas miessemánu 29. b. 1981 nr. 38 fuođđuid birra galgá § 31 vuosttaš lađđasa nubbi cealkka čuodjat :
Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26 .	Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26 .
4 .	4 .
I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal gjøres følgende endringer :	Láhka juovlamánu 21. b. 1984 nr. 101 boazodoalu birra gielddain Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal ja Surnadal rievdaduvvo čuovvovaččat :
§ 2 første og annet punktum skal lyde :	§ 2 vuosttaš ja nubbi cealkagat galget čuodjat :
Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8 .	Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8 .
Tillatelse kan bare gis til personer som oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i det samiske reinbeiteområdet .	Tillatelse kan bare gis til personer son oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i de samiske reinbeiteområdet .
§ 3 første ledd skal lyde :	§ 3 vuosttaš lađas galgá čuodjat :
I kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24 , når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .	I kommunene Meldal , Midtre Gauldal , Oppdal , Rennebu , Rindal , Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24 , når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og de må regnes med ahte inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade .
§ 4 første ledd skal lyde :	§ 4 vuosttaš lađas galgá čuodjat :
Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeite ­distrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området som omfattes av denne lov , så langt de passer .	Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området son omfattes av denne lov , så langt de passer .
Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25 , 26 og 63 gjelder likevel ikke .	Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25 , 26 og 63 gjelder likevel ikke .
5 .	5 .
I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 22 annet ledd lyde :	Lágas miessemánu 15. b. 1992 nr. 47 luossaguliid ja sáivaguliid j.e. birra galgá § 22 nubbi lađas čuodjat :
Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26 .	Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26 .
6 .	6 .
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer :	Láhka suoidnemánu 4. b. 2003 nr. 74 beanadoallama birra rievdaduvvo čuovvovaččat :
§ 7 annet ledd skal lyde :	§ 7 nubbi lađas galgá čuodjat :
Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter , gjelder også reindriftsloven § 65 .	Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter , gjelder også reindriftsloven § 65 .
§ 8 annet ledd skal lyde :	§ 8 nubbi lađas galgá čuodjat :
For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltloven § 23 , jf. § 26 , og reindriftsloven § 65 .	§ 26 , og reindriftsloven § 65 .
§ 27 første ledd skal lyde :	§ 27 vuosttaš lađas galgá čuodjat :
Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler , bl.a. skadeserstatningsloven § 1-5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66 om hunder .	Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder de son følger av andre lovfestede og ulovfestede regler , bl . a. skadeserstatningsloven § 1 – 5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66 om hunder .
7 .	7 .
I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering § 52 nr. 9 skal endringen i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. . § 88 a lyde :	Lágas geassemánu 17. b. 2005 nr. 101 opmodatregistrerema birra § 52 nr. 9 galgá juovlamánu 21. b. 1979 nr. 77 lága eananjuohkima j.e. birra § 88 rievdadeapmi ná čuodjat :
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .	Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje ahte jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger , i andre område der de er sambruk mellom eigedomar og i område i de samiske reinbeiteområdet der de går føre seg reindrift , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
11 Grunnopplæringen	11 Vuođđooahpahus
For den samiske befolkningen er retten til opplæring i samisk av avgjørende betydning for at språket skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk .	Jus sámegiella galgá ovdánit ja ođđasis virkkosmahttojuvvot ealli hupman- ja čállingiellan , de ferte sámi álbmogis leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii .
I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt språk .	Dasa lassin addá vuođđooahpahus sámi álbmogii vejolašvuođaid válljet alit oahpu iežas gillii .
Et godt tilrettelagt opplæringstilbud er derfor sentralt for samisk språks framtid .	Danin lea ge bures heivehuvvon oahp ­pofálaldat hui guovddážis sámegiela boahtteáiggi mearrideaddjin .
For samfunnet for øvrig er det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene grunnlaget for å øke kunnskapen om samiske forhold i Norge generelt .	Mii guoská servodahkii minddar , de bidjá našuvnnalaš oahppoplánaid sámi sisdoallu vuođu man ala hukse eanet dieđuid sámi dilálašvuođaid birra Norggas oppalaččat .
Større kjennskap til og forståelse for den samiske befolkningen og kulturen vil kunne bidra til å legge til rette for positiv samisk samfunnsutvikling .	Buoret diehtu ja máhttu sámi álbmoga ja kultuvrra birra váikkuha dasa ahte láhččojuvvo buoret dilli buori sámi servodatovdáneapmái .
Figur 12.1 Kommuner med elever med samiskopplæring	Govus 12.1 Gielddat main oahppit oahpahallet sámegiela
Utdanningspolitikken for den samiske befolkningen i Norge er utformet med grunnlag i bl.a. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som bl.a. fastslår urfolks rett til å få opplæring og utdanning på lik linje med de øvrige innbyggerne i nasjonalsamfunnet .	Oahpahuspolitihkka mii lea Norgga sámi ál ­bmoga várás , lea hábmejuvvon earet eará ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul , mii guoská eamiálbmogiidda ja čearddalaš joavkkuide sierra stáhtain . Das nannejuvvo earet eará eamiálbmogiid vuoigatvuohta oažžut oahpahusa ja oahpu seamma dásis eará olbmuiguin nationálaservodagas .
I artikkel 27 heter det at « Ansvarlig myndighet skal sikre at medlemmer av disse folk får opplæring , og at de deltar i utforming og drift av utdanningsprogrammer med sikte på gradvis og hensiktsmessig overføring av ansvaret for driften av slike programmer til disse folk » Det er et mål at utdanningen skal gi barna muligheter til å delta fullt ut både i eget miljø og i nasjonal sammenheng .	27 , artihk ­kalis daddjojuvvo ahte « Ovddasvástideaddji eiseválddit galget dáhkidit dáid álbmogiid lahtuid skuvlema ja oasálastima skuvlenprográmmaid plánemis ja jođiheamis , dainna ulbmiliin ahte dát álbmogat dađistaga sáhttit váldit ain stuorit ovddasvástádusa dáid prográmmaid jođiheamis » . Ulbmilin lea ahte oahpahus galgá addit mánáide vejolašvuođa ollislaččat searvat sihke iežaset birrasii ja našuvnnalaš oktavuođaide .
I Soria Moria-erklæringen er det uttalt : « Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn , og at begge folkene har den samme rett og de samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk .	Soria Moria julggaštusas lea celkojuvvon : « Sámepolitihka vuođđun lea dat duohtavuohta ahte Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda , sápmelaččaid ja dáččaid , ja ahte goappašagain dáin álbmogiin leat seamma vuoigatvuođat ja seamma gáibádusat beassat ovddidit iežaset kultuvrra ja giela .
[ … ] Vi vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk , kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge .	[ … ] Mii áigut jođihit dakkár sámepolitihka mii galgá leat ávkin sámi álbmogii nu ahte sámegielas , kultuvrras ja servodateallimis galgá leat sihkkaris boahtteáigi Norggas .
[ … ] Sametinget må ha en reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn .	[ … ] Sámedikkis galgá leat duohta váikkuhanfápmu dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii .
Vi vil forbedre muligheten for opplæring i samisk for alle aldersgrupper . »	Mii áigut buoridit vejolašvuođaid oažžut oahpu sámegillii buot ahkásaččaide . »
Utviklingen i antallet elever som velger samiskopplæring gir et bilde av situasjonen for samisk språk i Norge .	Ovdáneapmi mii guoská ohppiid lohkui geat válljejit sámegiel oahpahusa , čájeha makkár dilli sámegielas lea Norggas .
For regjeringen er det et mål at flere elever velger samiskopplæring .	Ráđđehusa mihttomearri lea oažžut eanebuid válljet sámegiel oahpahusa .
For å oppnå dette må kommuner og fylkeskommuner legge til rette for at de som ønsker det , får et tilfredsstillende opplæringstilbud .	Jus dien mihttomeari galgat joksat , de fertejit suoh ­kanat ja fylkasuohkanat láhčit dili nu ahte sii geat háliidit sámegiel oahpahusa , ožžot dohkálaš oahp ­pofálaldaga .
Videre er det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins tilstrekkelig lærekrefter med kompetanse til å undervise i samisk .	Buori oahpahusa eaktun lea ahte leat gávdnamis buorit oahpponeavvut ja ahte gávdnojit doarvái oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta oahpahit sámegillii .
Dette er utfordringer regjeringen aktivt vil arbeide med .	Dat lea hástalus mainná ráđđehus áigu áŋgirit bargat .
11.1 Sametingets rolle , ansvar og oppgaver innen opplæring	11.1 Sámedikki rolla , ovddasvástádus ja doaibmamušat oahpahussuorggis
Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6 – 4 .	Lea vuosttažettiin oahpahuslága § 6 – 4 mii čilge makkár váldi Sámedikkis lea oahpahussuorggis .
Sametinget har ansvar for utarbeiding av læreplaner for samiske elever på grunnskolen og for opplæring i samisk og særskilte samiske fag i den videregående opplæringen .	Lea Sámedikki ovddasvástádus ráhkadahttit oahppoplánaid sámi ohppiide vuođđoskuvllas ja sámegiel oahpahussii ja erenoamáš sámi fágaide joatkkaoahpahusas .
Sametinget har også ansvar for å gi forskrifter om samisk innhold i de ulike fagområdene , jf. kap. 11.4 .	Sámedikkis lea maid ovddasvástádus njuolggadusaid bokte mearridit sámi sisdoalu iešguđet fágasurggiide , gč. kap. 11.4 .
Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning og informasjon om samisk opplæring .	Sámediggi galgá maid bagadallat ja juohkit dieđuid sámi oahpahusa birra .
Sametinget arbeider for å sikre tilgang og kvalitet på læremidler , forvalter midler til utvikling av læremidler , og informerer om og låner ut læremidler til skoler og barnehager .	Sámediggi bargá maid sihkkarastit ahte gávdnojit sámi oahppu ­neavvut main lea kvalitehta , diggi hálddaša doarjagiid mat gullet oahpponeavvuid ovddideapmái , juohká dieđuid oahpponeavvuid birra skuvllaide ja mánáidgárddiide , ja sáhttá maid luoikat oahppu ­neavvuid skuvllaide ja mánáidgárddiide .
Sametinget forvalter ulike stipendordninger innenfor utdanning .	Sámediggi hálddaša máŋggalágan stipeandaortnegiid oahpahussuorggis .
En av disse , utdanningsstipend til samisk ungdom , ble overført fra departementet til Sametinget i 1993 .	Okta dáin stipeanddain , oahppostipeanda sámi nuoraide , sirdojuvvui departemeanttas Sámediggái 1993:s .
Øvrige stipendordninger har Sametinget selv etablert .	Daid eará stipeanddaid lea Sámediggi ieš ásahan .
Samisk utdanningsråd ble opprettet i 1976 og var en av de første samiske institusjonene som ble opprettet .	Sámi oahpahusráđđi ásahuvvui 1976:s ja lei okta dain vuosttaš sámi institušuvnnain mat ásahuvvojedje .
Samisk utdanningsråd var direkte underlagt departementet .	Sámi oahpahusráđđi doaimmai njuolga departemeantta vuolde .
Rådets oppgaver var å vurdere opplæringstiltak for den samiske befolkning , utarbeide og bearbeide læreplaner innenfor rådets ansvarsområde , godkjenne lærebøker , veilede personell i barnehage , grunnskole , videregående opplæring og voksenopplæring , følge opp arbeidet med skriftlige veiledninger , følge opp etterutdanningen og yte sakkyndig rådgivning til skolemyndigheter på alle tre forvaltningsnivåer .	Ráđi bargun lei árvvoštallat oahppofálaldagaid sámi álbmogii , ráhkadit ja heivehit oahppoplánaid ráđi ovddasvástádussuorggi siskkobealde , dohkkehit oahppogirjjiid , bagadallat mánáidgárddiid , vuođđoskuvlla , joatkkaoahpahusa ja rávesolbmuid oahpahusa bargiid , čuovvut barggu čálalaš bagadallamiiguin , čuovvut lassioahpahusa ja doaimmahit fágalaš ráđđeaddima skuvlaeiseválddiide buot golmma hálddašandásis .
Et læremiddelsenter ble opprettet som en avdeling under utdanningsrådet .	Oahpponeavvoguovddáš ásahuvvui oahpahusráđi vuollásaš ossodahkan .
Samtidig fikk Sametinget også myndighet til å oppnevne styret for de statlige samiske videregående skolene og styret for den samiske grunnskolen i Hattfjelldal .	1993:s addojuvvui Sámediggái váldi nammadit Sámi oahpahusráđi . Seammás oaččui Sámediggi maid válddi nammadit stáhta joatkkaskuvllaide stivrra ja árbordi sámi vuođđoskuvlla stivrra .
Da Samisk utdanningsråd ble nedlagt fra 2000 ble rådets sekretariat ( ca. 25 stillinger ) lagt til Sametingets administrasjon .	Dalle jagis 2000 go Sámi oahpahusráđđi heaittihuvvui , de sirdojuvvui ráđi čállingoddi ( 25 virggi ) Sámedikki hálddahussii .
Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på departementets budsjett ( jf. kap. 7.1.1 ) .	Seammás ásahuvvui sierra 50-poasta departemeantta bušeahtas Sámediggái ( gč. kap. 7.1.1 ) .
Bevilgningen dekker administrative ressurser og utgifter til produksjon og utvikling av læremidler .	Juolludeamit gokčet hálddahusa goluid ja oahpponeavvuid buvttadan- ja ovddidangoluid .
Sametinget har i stor grad de samme oppgavene på opplæringsområdet som Samisk utdanningsråd hadde .	Dál leat Sámedikkis sullii dat seamma barggut oahpposuorggis go Sámi oahpahusráđis ledje .
Sametingets rolle i forhold til Kunnskapsdepartementet er imidlertid av en annen art enn den Samisk utdanningsråd hadde , jf. kap. 7.4 om Sametingets formelle stilling .	Muhto Sámedikki oktavuohta Máhttodepartementii lea earalágan go dat mii Sámi oahpahusráđis lei , gč. kap. 7.4 Sámedikki formálalaš sajádaga birra .
I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsdepartementet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter til grunn .	Máhttodepartemeantta oktavuođain Sámedikkiin , geavaha departemeanta vuođđun Sámedikki ja stáhtii gullevaš eiseválddiid ráđđádallansoahpamuša .
Det gjennomføres for øvrig faste dialogmøter på administrativt nivå mellom Sametinget og departementet .	Muđui čađahuvvojit fásta ságastallančoahkkimat hálddahusdásis gaskal Sámedikki ja departe ­meantta .
11.2 Samisk i grunnopplæringen	11.2 Sámegiella vuođđooahpahusas
Staten har det overordnede ansvaret for at elever i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig av bosted , og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet / Kunnskapsløftet – Samisk .	Stáhtas lea bajimus ovddasvástádus gozihit ahte vuođđoskuvlla oahppit ožžot sámegiel oahpahusa maid sis lea vuoigatvuohta oažžut , beroškeahttá gos sii orrot . Stáhtas lea maid ovddasvástádus gozihit ahte addojuvvo oahppu Sámi Máhttoloktema oahppoplánaid mielde .
Dette innebærer at staten har ansvaret for å fastsette lover og forskrifter som ivaretar forpliktelsene , for å tildele ressurser for gjennomføring av ulike tiltak , samt for å føre tilsyn med virksomheten .	Dát sisttisdoallá dan ahte stáhtas lea ovddasvástádus mearridit lágaid ja láhkanjuolggadusaid mat áimmahuššet dieid geatnegasvuođaid , Stáhta galgá maid juolludit resurssaid iešguđetlágan doaimmaid čađaheapmái ja gozihit doaimmaid .
Det samiske læreplanverket tilrettelegger for at elevene skal få opplæring med basis i samisk språk , kultur og samfunnsliv gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen .	Sámi oahppoplánat láhčet dili ohppiide oažžut olles 13-jagi vuođđoskuvllas oahpahusa mii lea vuođđuduvvon sámegillii , sámi kultuvrii ja sámi servodateallimii .
Departementet har fått signaler om at de tilbudene som den samiske befolkningen får , på en del områder ikke er tilfredsstillende .	Departemeanta lea ožžon dihtosii ahte fálaldagat sámi álbmogii eai leat buot oktavuođain dohkálaččat .
Det gjelder bl.a. hvorvidt de får innfridd opplæringsretten , opplæringens kvalitet og innhold , og hvordan opplæringen tilrettelegges .	Dat guoská ovdamearkka dihte dasa man muddui ohppiide mieđihuvvo oahpahusvuoigatvuohta mii sis lea , makkár kvalitehta ja sisdoallu oahpahusas lea , ja movt oahpahus lágiduvvo .
Departementet antar at det er forholdsvis store variasjoner .	Departemeanta árvida ahte leat stuora erohusat báikkis báikái .
Fylkesmannen i Finnmark sier for eksempel at der får alle oppfylt retten , mens andre tilbakemeldinger kan tyde på at opplæring i samisk settes inn i løpet av skoleåret , og ikke ved skolestart .	Ovdamearkka dihte lohká Finnmárkku fylkkamánne ahte doppe gal ožžot buohkat dien oahpu geain leat vuoigatvuohta dan oažžut , ja eará guovlluin ges dieđihuvvo ahte doppe láhčet sámegiel oahpahusa easka maŋŋil go skuvlajahki juo lea álgán , eai ge álggat dan dakkaviđe go skuvlajahki álgá .
Departementet mener det er bekymringsfullt dersom barn og unge som ønsker og har rett på samiskopplæring , ikke får denne retten oppfylt og / eller får opplæringstilbud som ikke imøtekommer deres opplæringsbehov .	Departemeantta mielas lea unohas jus mánát ja nuorat geat háliidit sámi oahpahusa , ja geain lea vuoigatvuohta dan oažžut , eai oaččo dan ja/dahje ožžot oahpahusa mii ii leat sin oahppandárbbuide heivehuvvon .
For å bidra til at elevene ( barn , unge og voksne ) både i grunnskolen og videregående opplæring får ivaretatt sin opplæringsrett , er det forutsatt at fylkesmennene i forbindelse med tilsynet bl.a. understreker kommunenes og fylkeskommunenes plikt til å gi opplæring i samisk i samsvar med gjeldende lov og regelverk , jf. opplæringsloven §§ 6 – 2 og 6 – 3 .	Vai oahppit ( mánát , nuorat ja rávesolbmot ) sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas ožžot oahpu masa sis leat riekti , de fertejit fylkamánnet – go čađahit bearráigeahču , earet eará deattuhit suohkaniid ja fylkasuohkaniid geatnegasvuođa mii guoská dasa ahte fállat sámegiel oahpu guoskevaš lágaid ja njuolggadusaid mielde , gč. oahpahuslága §§ 6 – 2 ja 6 – 3 .
Når det gjelder tilsyn for grunnskolen , har Sametinget observatørstatus under Fylkesmannen i Finnmarks tilsyn med samiske grunnskoler .	Mii guoská vuođđoskuvlla bearráigeahččamii , de beassá Sámediggi leat dárkojeaddji go Finnmárkku fylkkamánne čađaha bearráigeahču sámi vuođđoskuvllain .
Sametinget ønsker også å delta i tilsyn i barnehager med samiske barn .	Sámediggi háliida maid leat mielde go čađahuvvo bearráigeahčču mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
Departementet vil se nærmere på hvordan en kan legge bedre til rette for at Sametinget kan delta ved tilsyn i kommuner som har samiske barn i barnehage- og grunnskolealder .	Departemeanta áigu geahččat dárkileappot movt buorebut sáhttá láhčit dili nu ahte Sámediggi sáhttá leat mielde go čađahuvvo bearráigeahčču suohkaniin gos leat sámi mánát mánáidgárde- ja vuođđoskuvlaagis .
Fram til 1997 fikk lærere som underviste i / på samisk en tidsressurs på 10,75 pst. av timetallet til slik undervisning ( konverteringsressurs ) .	Gitta 1997 rádjái ožžo oahpaheaddji geat oahpahedje sámegillii dahje sámegielas 10,75 pst. dii-bmologus áigeresursan diekkár oahpahussii ( konverterenresurssa ) .
Læ r er ­ne kunne bl.a. bruke konverteringsressursen eller deler av denne til utvikling av læremidler .	Oahpaheaddjit sáhtte earet eará geavahit dien áiggi dahje oasi diein diimmuin oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
I 1997 ble konverteringsressursene for spesialundervisning og undervisning i og på samisk slått sammen og tildelt skolen som én pott , som ble fordelt blant lærerne etter lokal vurdering på skolen .	1997 rájes biddjojuvvui konverterenresursa erenoamašoahpahussii ja oahpahus sámegillii ja sámegielas oktii , ja juogaduvvui skuvllaide oktan juolludeapmin , mii juogaduvvui oahpaheddjiid gaskka báikkálaš skuvlla árvvoštallama mielde .
Fra 2001 ble konverteringsressursen omgjort til ressurs for byrdefull undervisning og redusert med 15 pst. .	2001 rájes rievdaduvvui konverterenresursa lossa oahpahussii veahkkin ja geahpeduvvui 15 proseanttain .
Hvordan ressursen skal fordeles , avgjøres av skolene etter drøftinger med de tillitsvalgte .	Movt dát resursa galgá geavahuvvot , mearriduvvo skuvllain ovttas válljejuvvon luohttámušolbmuiguin .
Kunnskapsdepartementet hadde tidligere ansvaret for avtaler som bl.a. leseplikt for lærerne , herunder konverteringsordninger .	Máhttodeparte ­meanttas lei ovdal ovddasvástádus šiehtadusain nugo oahpaheddjiid lohkangeatnegasvuođas , man vuollái gulai konverterenortnet .
KS overtok ansvaret for disse ordingene i 2004 når det gjaldt kommunale og fylkeskommunale skoler .	Dáid ortnegiid válddii KS iežas ovddasvástádussan 2004 rájes ­suohkaniid ja fylkasuohkaniid skuvllain .
For de samiske skolene har staten fortsatt ansvar for den ressursen som gis for byrdefull undervisning .	Sámi skuvllain lea ain stáhta ovddasvástádus láhčit lassiveahki erenoamáš lossa oahpaheapmái .
Det samlede tilskuddet som gis til skolene , er redusert minimalt for de samiske skolene .	Oktasaš doarjja mii addojuvvo skuvllaide , lea hui unnán geahpeduvvon mii guoská sámi skuvllaide .
10,75 pst. av timetallet som gis til undervisning i og på samisk , minus 15 pst. , disponeres fortsatt av skolene og kan gis som redusert leseplikt for lærere som underviser i og på samisk .	10,75 pst. diibmologus mii addojuvvo sámegiel ja sámegillii oahpaheapmái , mas geassá 15 pst. , dan hálddašit ain skuvllat ja sáhttet dan geavahit geahpedit lohkanáiggi oahpaheddjiide geat oahpahit sámegillii ja sámegielas .
Fylkesmannen i Finnmark har utarbeidet en brosjyre som gir orientering om rettigheter for opplæring i samisk , rutiner ved søknad om timer til opplæring , alternative opplæringsformer og Sametingets ansvar og arbeidsoppgaver .	Finnmárkku fylkkamánne lea ráhkadan diehtogihppaga mas sámiid vuoigatvuođat oahpahussii čilgejuvvojit , movt galgá ohcat diimmuid dan oahpaheapmái , vejolaš oahpahanvuogit ja Sámedikki ovddasvástádus ja barggut .
Brosjyren distribueres årlig til de øvrige fylkesmennene .	Dákkár gihpa juogaduvvo jahkásaččat eará fylkamánniide .
Det kan imidlertid være behov for mer informasjon til foreldre og elever om retten til opplæring i og på samisk , og også om klageadgang .	Oahpahuslága 6. kapihttala mielde lea sámi guovl ­luid mánáin geat leat vuođđoskuvlaagis juohkehaččas vuoigatvuohta oažžut sámigiel oahpahusa ja oahpahusa sámegillii .
Videre bør skoleeiere , særlig utenfor samiske distrikt , få bedre informasjon om hvilken plikt skoleeier har til å gi opplæring i og på samisk , og om økonomiske ordninger i forbindelse med denne plikten .	Olggobealde sámi guovlluid lea ohppiin vuoigatvuohta oažžut diekkár oahpaheami jus suohkanis leat unnimusat logi máná geat dan gáibidit , ja jus joavkkuide báhcet viidáseappot unnimusat guhtta oahppi , gč. oahpahuslága § 6 – 2 .
Departementet vil legge til rette for å bedre distribusjonen av informasjon om opplæringsrettigheter m.v. , slik at den blir lettere tilgjengelig for mottakerne .	Departemeanta oaidná ahte go sámegiel oahpahus lea geatnegahttojuvvon lága bokte , de dat lea váikkuhan dasa ahte sámi mánát ja nuorat geavahišgohtet eatnigielaset eanet oadjebasvuođas buot oktavuođain .
Tabell 12.1 Antall elever i grunnskolen med opplæring i samisk som første- eller andrespråk .	Tabealla 12.1 Vuođđoskuvlla ohppiid lohku geat lohket sámegiela vuosttaš- dahje nubbigiellan .
Nordsamisk	Davvisámegiella
Lulesamisk	Julevsámegiella
Sørsamisk	Lullisámegiella
2001/2002	2001/2002
Samisk førstespråk	Sámegiella vuosttašgiellan
989	989
34	34
1	1
Samisk andrespråk	Sámegiella nubbigiellan
667	667
21	21
74	74
Sum	Oktiibuot
1653	1653
55	55
75	75
2003/2004	2003/2004
Samisk førstespråk	Sámegiella vuosttašgiellan
950	950
33	33
10	10
Samisk andrespråk	Sámegiella nubbigiellan
787	787
31	31
81	81
Sum	Oktiibuot
1737	1737
64	64
91	91
2005/2006	2005/2006
Samisk førstespråk	Sámegiella vuosttašgiellan
953	953
29	29
16	16
Samisk andrespråk	Sámegiella nubbigiellan
839	839
27	27
81	81
Sum	Oktiibuot
1792	1792
56	56
97	97
2006/2007	2006/2007
Samisk førstespråk	Sámegiella vuosttašgiellan
971	971
31	31
18	18
Samisk andrespråk	Sámegiella nubbigiellan
1508	1508
46	46
98	98
Sum	Oktiibuot
2479	2479
77	77
116	116
2007/2008	2007/2008
Samisk førstespråk	Sámegiella vuosttašgiellan
984	984
25	25
16	16
Samisk andrespråk	Sámegiella nubbigiellan
1370	1370
54	54
89	89
Sum	Oktiibuot
2354	2354
79	79
105	105
Kilde : Grunnskolens informasjonssystem ( GSI )	Gáldu : Vuođđoskuvlla diehtojuohkinsystema ( GSI )
I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring i og på samisk .	Nugo tabealla 11.1 čájeha , de lea ohppiidlohku geat ožžot davvisámegielas oahpu njiedjan skuvlajagis 2007/2008 .
Utenfor samiske distrikt har elever rett til slik opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune , og dersom gruppene kan videreføres med minst seks elever , jf opplæringsloven § 6 – 2 .	Eanemus lea njiedjan Finnmárkkus , gos ohppiid lohku geain lea sámegiella nubbigiellan lea njiedjan 1086 oahppis skuvlajagis 2006/2007 959 oahppái dán skuvlajagis . Romssas lea sámegiel ohppiid lohku oalle dásset , ja Nordlánddas lea lohku lassánan .
Departementet ser at lovfesting av rett til samiskopplæring har bidratt til at samiske barn og unge får en økt trygghet til å bruke morsmålet sitt i alle sammenhenger .	Finnmárkku fylkkamánne ii leat čáđahan iskkadeami čielggadit manne lohku lea njiedjan , muhto lea čilgen Máhttodepartementii ahte sivvan dasa sáhttá leat oahpu lágideapmi .
I tillegg gir opplæringen en innsikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får muligheter til å bringe sine tradisjoner videre .	Sámegiel ( ja suomagiel ) oahppu boahtá lassin eará fágaide , ja oahppodiimmut biddjojuvvojit seamma áigái go eará fágat dahje 7. diibmun . Gáibiduvvo hui ollu ohppiin go galget joksat fágaid gealboul ­bmiliid ja leat ollugat geat heitet oahpahusas .
Sametinget har ønsket å endre opplærings ­loven slik at også grunnskoleelever bosatt utenfor samiske distrikt skal ha individuell rett til opplæring på samisk .	Dasa lassin leat dát smávva fágat , ja oahpaheaddjit leat hui okto oahpahusa láhčimiin . Ja dasa lassin leat vel unnán oahpponeavvut ja oahppan oahpahead ­djit vátnasat .
En endring av opplæringsloven slik Sametinget ønsker , vil bety utstrakt bruk av fjernundervisning .	Eai ge suohkanat leat buot áiggit nu gergosat láhčit oahpahusa nu ahte dat šattašii nu buorre go vejolaš .
Slike tilbud vil i mange tilfeller dekke opplæringsbehov som ikke kan imøtekommes på andre måter .	Finnmárkku fylkkamánne háliida gávnnahit manne sámegiel ohppiid lohku lea njiedjan .
Det ble i forbindelse med reformen for grunnskolen i 1997 for første gang laget et eget parallelt læreplanverk for den samiske skolen ( L97/L97S ) .	Ovttasráđiid Romssa ja Nordlándda fylkamánniiguin dáhttu Finnmárkku fylkkamánne álggahit dutkanprošeavtta gávnnahan dihtii makkár erohusat dáin golmma fylkkain leat .
Med Kunnskapsløftet ble dette utvidet til også å omfatte videregående opplæring , se kap. 11.2.2 .	Leat ávžžuhan Sámi allaskuvlla geahččat dán ášši .
Faget samisk språk og kultur er etter ønske fra Sametinget utelatt i Kunnskapsløftet . Som tabell 11.1 viser , er det skoleåret 2007/2008 nedgang i antall elever som får opplæring i nordsamisk .	Go bálddastahttá tabeallaid 11.1 ja 11.2 , de oaidná ahte ohppiid lohku geat válljejit oahpahusa juogo davvisámegillii , lullisámegillii dahje julevsámegillii , lassánii gaskal 1997 ja 2006 .
Reduksjonen er først og fremst i Finnmark , der antallet som tar nordsamisk som andrespråk har sunket fra 1086 elever i skoleåret 2006/2007 til 959 i inneværende skoleår . I Troms er antall elever som velger samisk , stabilt , mens det er oppgang i Nordland .	Ohppiid lohku oktiibuot , geat válljejit muhtun sámegiel oahpahusa , njiejai veaháš go eat váldán mielde fága sámegiella ja kultuvra , muhto ohppiid lohku geat válljejit sámegiela vuosttaš- dahje nubbigiellan ­lassánii veaháš skuvlajagis 2006/2007 .
Fylkesmannen i Finnmark har ikke gjort noen undersøkelser om årsaken til nedgangen , men har overfor Kunnskapsdepartementet pekt på at nedgangen kan skyldes organisering av tilbudet .	Máhttoloktemis lea dat fága sámegiella ja kulturmáhttu bid ­djojuvvon oassin ollu eanet fágaide go ovdal , ja dasa lassin galget oahppit miehtá riikka oažžut dákkár oahpahusa , gč. kap. 11.6.1 .
I samarbeid med fylkesmennene i Troms og Nordland ønsker Fylkesmannen i Finnmark å sette i gang et forsk ­ningsprosjekt for å finne årsakene til forskjellene mellom fylkene .	Almmatge áigu departemeanta čuovvut dán ovdáneami , ja mihttomearri lea oažžut eanet ohppiid válljet sámegiela maiddái olggobealde Finnmárkku ja sámi guovl ­luid .
Tabell 12.2 Antall elever i grunnskolen med opplæring i Samisk språk og kultur .	Tabealla 12.2 Vuođđoskuvlla ohppiid lohku geat ožžot sámegielas ja sámekultuvrras oahpu .
Skoleår	Skuvlajahki
2005/2006	2005/2006
2003/2004	2003/2004
2001/2002	2001/2002
Finnmark	Finnmárku
704	704
524	524
520	520
Norge – totalt	Norga – oktiibuot
1110	1 110
847	847
*	*
* En har ikke tall for omfanget , men det anslås at totalt antall elever var ca 860 .	* Eai leat logut mat čájehit viidodaga , muhto leat meroštallan ahte oktiibuot lei ohppiid lohku sullii 860 .
Kilde : Oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark	Gáldu : Finnmárkku fylkkamánne bajásšaddan- ja oahpahusossodat
Elever som velger samisk , har til sammen 190 timer ( á 60 minutter ) mer enn andre elever i løpet av de sju første årene i grunnskolen .	Ohppiin geat válljejit sámegiela , lea oktiibuot 190 diimmu ( á 60 minuhta ) eanet skuvla go eará ohppiin čieža vuosttaš jagiin vuođđoskuvllas .
Dette blir vurdert som nødvendig for å gi rom for to språk uten at det går ut over omfanget av og måloppnåelsen i de andre fagene .	Dát lea árvvoštallojuvvon dárbbašlažžan vai lea vejolaš oahppat guokte giela , ja ahte dat seammás ii galgga čuohcit eará fágaide ja daid mihttomeriid olaheapmái .
På skoler eller i områder der de fleste eller alle elevene har opplæring både i norsk og samisk , blir de ekstra timene sett på som en naturlig del av timeplanen .	Dakkár skuvllain dahje guovlluin gos eatnasiin dahje buohkain lea oahppu sihke dárogillii ja sámegillii , leat dát liigediimmut lunddolaš oassin diibmoplánas .
Departementet vil øke kunnskapen om hvordan elevene selv oppfatter sin opplæringssituasjon , bl.a. når det gjelder lengre skoledag .	Departemeanta áigu čohkket eanet dieđuid dan birra movt oahppit ieža vásihit iežaset oahppodilálašvuođa , earet eará dasa mii guoská guhkit skuvlabeaivái .
I forbindelse med timetallsutvidelsen i grunnskolen har departementet lagt til grunn at den planlagte økningen også skal gjelde fag- og timefordelingen for elever som har samisk .	Vuođđoskuvlla diibmologu loktema oktavuođas lea departemeanta bidjan vuođđun ahte plánejuvvon diimmuid lasiheapmi galgá maid guoskat sámi ohppiid fága- ja diibmojuohkimii .
I høringsbrevet er det bedt om at de høringsinstansene det gjelder , spesielt ser på forslaget om utvidelse av timetallet i samisk / norsk som førstespråk vil være hensiktsmessig siden timetallet allerede er høyt for disse elevene .	Gulaskuddanreivves leat dáhtton guoskevaš guláskuddanásahusaid geahččat erenoamážit evttohusaid mat gusket sámegiel / dárogiel vuosttašgiella diibmologuid lasiheapmái , ahte lea go dat buorre , go dain ohppiin leat dál juo oba ollu diimmut .
Høringsinstansene bes også kommentere om timene eventuelt bør fordeles med halvparten på førstespråk og halvparten på andrespråk .	Leat maid bivdán guláskuddanásahusaid buktit oaiviliid dasa ahte movt de livččii jus juogadivččii diibmologu beliin vuosttašgillii ja beliin nuppigillii .
Dersom det ikke gjennomføres ytterligere styrking av timetallet i samisk / norsk som førstespråk , vil det nåværende timetallet på 916 i samisk / norsk førstespråk kunne deles med 604 timer på 1.-4. årstrinn og 312 timer på 5.-7. årstrinn .	Jus diibmolohku mii guoská sámegiillii / dárogiillii vuosttašgiellan ii nannejuvvo vel eanet , de sáhttá dálá diibmologu , mii lea 916 sámegiella / dárogiella vuosttašgiella fágas , juohkit nu ahte šaddet 604 diimmu 1.-4. luohkáide ja 312 diimmu 5.-7. luohkáide .
Over Kunnskapsdepartementets budsjett gis det årlig et eget øremerket tilskudd til samiskopplæring for å medvirke til at det blir gitt opplæring i samsvar med § 6 – 2 i opplæringsloven .	Máhttodepartemeantta bušeahtas juolluduvvo jahkásaččat sierra merkejuvvon doarjja sámi oahpahussii , nannen dihtii dan ahte dákkár oahppu addojuvvo oahpahuslága § 6 – 2 mielde .
Midlene nyttes til delvis å kompensere for kommunenes ekstra utgifter for de elevene som velger samisk , og delvis til å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur .	Doarjagat geavahuvvojit juogo gokčat suohkaniid liigegoluid mat bohtet go leat oahppit geat válljejit sámegiela , dahje nannet oahpaheddjiid gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras .
Kommunene har plikt til å gi elever i samiske områder undervisning i og på samisk dersom elevene ønsker det .	Suohkanat leat geatnegahttojuvvon addit sámi guovlluid ohppiide oahpu sihke sámegillii ja sámegielas , jus oahppit dan dáhttot .
Mange kommuner har overfor departementet gitt uttrykk for at tilskuddet bare dekker en del av utgiftene .	Ollu suohkanat leat dovddahan departementii ahte doarjja gokčá dušše oasi goluin .
Regjeringen er opptatt av at alle elever skal få opplæring i samsvar med sine rettigheter .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot oahppit galget iežaset vuoigatvuođaid mielde oažžut oahpu .
Utdanningsdirektoratet skal i 2008 evaluere tilskuddsordningen til samisk i grunnskolen .	Oahpahusdirektoráhtta galgá 2008:s árvvoštallat vuođđoskuvlla sámegiel oahpahusa doarjjaortnegiid .
Denne evalueringen vil blant annet kunne si noe om hvorvidt kommunenes økonomi påvirker elevenes opplæringstilbud i samisk .	Dát árvvoštallan galgá earet eará oažžut ovdan dan ahte man ollu suohkaniid ruhtadilli váikkuha ohppiid sámegiel oahppu ­fálaldagaide .
Innføringen av Kunnskapsløftet medførte en del endringer også i den samiske opplæringen .	Máhttoloktema atnuiváldin mielddisbuvttii maid muhtun rievdadusaid sámi oahpahussii .
Bl.a. får elevene nå ikke opplæring i faget samisk språk og kultur , men i samisk som første- eller andrespråk .	Dat fága ii gávdno šat , dál ožžot oahppit oahpu sámegiella vuosttaš- dahje nubbigiella fágain .
Det er for tidlig å si om dette gir elevene bedre grunnlag for videre opplæring eller hvordan elevene selv vurderer denne endringen .	Lea beare árrat vuos dadjat addá go dát rievdan ohppiide buoret vuođu viidásit oahpahusas dahje movt oahppit ieža árvvoštallet dán nuppástusa .
For å få kartlagt hvordan samiskopplæringen blir tilrettelagt og fungerer , vil det bli satt i gang en undersøkelse av kvaliteten og omfanget på det samiske opplæringstilbudet .	Galgá álggahuvvot iskkadeapmi mii guoská sámegiel oahppofálaldagaid kvalitehtii ja viidodahkii . Dát bargu galgá kártet dan movt sámegiel oahpahus heivehuvvo ja movt dat doaibmá .
11.2.1.1 Sørsamisk og lulesamisk i grunnopplæringen	11.2.1.1 Lullisámegiella ja julevsámegiella vuođđooahpahusas
Som statistikken viser , er det få elever som får opplæring i lulesamisk og i sørsamisk .	Nugo statistihkka čájeha , de leat unnán oahppit geain lea oahpahus julevsámegillii ja lullisámegillii .
Ca 2000 personer snakker lulesamisk , og de fleste av disse bor i Sverige .	Sullii 2000 olbmo hupmet julevsámegiela , ja eanaš oassi sis ássá Ruoŧas .
Sørsamisk er et truet språk , og bosetningene som har brukt dette språket , er små og spredte .	Lullisámegiella lea áitojuvvon giella . Guovllut gos lullisámegiela hupmet , leat smávvat ja leat hui bieđgguid .
I den senere tid har det vært bevisst innsats for å bevare språket , og opplæring for nye generasjoner barn er selvfølgelig av avgjørende betydning for at dette skal lykkes .	Maŋimus áiggiid leat ásahuvvon vásetin giellasuodjalandoaimmat . Dan oktavuođas lea diehttelas hui dárbu láhčit oahpu ođđa buolvvaid mánáide , jus giela galgá lihkostuvvat seailluhit .
Fylkesmannen i Nordland har vært prosjektleder for prosjektet Sørsamisk opplæring ved hjemmeskolen , der statlig støtte har medvirket til et opplegg med fjernundervisning og hospitering for sørsamiske elever på flere steder i landet .	Nordlándda fylkkamánne lea leamaš prošeaktajođiheaddji prošeavttas Lullisámegiel oahpahus ruovttuskuvllas . Dan prošektii lea stáhta juolludan doarjaga nu ahte leat sáhttán láhčit gáiddusoahpu ja leat sáhttán hospiteret lullisámi ohppiid máŋgga guvlui Norggas .
Elevene har vært knyttet til egen hjemmeskole og mottatt den daglige opplæringen i sørsamisk i form av fjernundervisning fra en samisk skole , f.eks. Sameskolen i Midt-Norge , Hattfjelldal .	Oahppit leat leamaš sierra ruovttuskuvllas ja leat ožžon lullisámegiel oahpahusa gáiddusoahppun muhtun sámi skuvl ­las omd. Gaska- Norgga sámiskuvllas árbordis .
Elever fra Elgå oppvekstsenter har også deltatt i prosjektet , og de samiske elevene derfra har deltatt i hospiteringsopphold ved Snåsa .	Elgå bajásšaddanguovddáža oahppit leat maid leamaš dán prošeavttas mielde , ja doppe sámi oahppit leat hospiteren Snoasas .
Boks 12.1 Elgå-prosjektet	Boksa 12.1 Elgå-prošeakta
Figur 12.2 Engerdal kommune i Hedmark	Govus 12.2 Engerdála suohkan Hedmárkkus
Sametingets språkmotiveringsprosjekt ( 2001 – 2006 ) , utført under veiledning av Samisk høgskole i samarbeid med Engerdal kommune , har satt fokus på situasjonen til sørsamisk språk .	Sámedikki giellamovttiidahttinprošeakta ( 2001 – 2006 ) , mas Sámi allaskuvla leamaš bagadallin ovttasráđiid Engerdála suohkaniin , lea čalmmustahttán lullisámegiela dili .
Målsettingen er at barna , etter å ha fått opplæring i og på sørsamisk både i barnehage og skole , skal være tospråklige når de går ut av ungdomsskolen .	Mihttomearri lea ahte mánát galget leat guovttegielagat go gerget nuoraidskuvllas , go leat čuvvon oahpahusa lullisámegillii ja lullisámegielas sihke mánáidgárddis ja skuvllas .
I og med at kompetansen i sørsamisk blant foreldrene er svært variabel , har besteforeldregenerasjonen deltatt som viktige ressurspersoner .	Go buot váhnemiin ii leat nu buorre lullisámegielmáhttu , de leat áhkut ja ádját leamaš mielde dehálaš máhttoolmmožin dán prošeavttas .
Resultatene fra prosjektet viser bl.a. at barna som var med i prosjektet , daglig bruker sørsamisk som kommunikasjonsspråk og at de har en positiv holdning til sørsamisk språk .	Prošeavtta bohtosat čájehit eare eará dan ahte mánát geat prošeavttas ledje mielde , geavahit lullisámegiela beaivválaš gulahallamis , ja sis lea buorre dovdu lullisámegillii .
Regjeringen er svært positiv til dette arbeidet .	Ráđđehusa mielas lea dát leamaš hui buorre bargu .
Engerdal kommune har i 2007 og 2008 fått bevilget 500 000 kroner årlig for å videreføre arbeidet .	Engerdála suohkan lea 2007:s ja 2008:s ožžon 500 000 ruvnno jahkái čuovvolit dán prošeavtta .
Bevilgningen gis over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett .	Doarjja addojuvvo Bargo- ja searvadahttindepartementta bušeahtas .
Foreløpig er nettsiden lite brukt , og en arbeider for å forbedre versjonen .	Gáiddusoahpaheapmi lea eaktun jus galgá sihkkarastit lullisámegielat mánáide giellaoahpu .
Elgå har eget fjernundervisningsstudio og kan utvikle tilbud om fjernundervisning til elever ved andre skoler ved behov .	Elgås lea su iežas studio gos gáiddusoahppu jođihuvvo , ja sii sáhttet ovddidit gáiddusoahppofálaldagaid eará skuvllaid ohppiide jus lea dárbu .
Det sørsamiske språksamfunnet står likevel overfor store utfordringer , både fordi det er mangel på lærere med kompetanse i sørsamisk og mangel på læremidler på sørsamisk i hele det sørsamiske området .	Liikká leat lullisámi giellaservodagain stuora hástalusat , sihke danin go váilot oahpaheaddjit geain lea lullisámegielas gelbbolašvuohta ja maiddái danin go váilot lullisámegiel oahpponeavvut miehtá lullisámiguovl-lu .
Utdanningsdirektoratet har meldt at interessen for sørsamisk vokser , og antall elever som har sørsamisk i videregående opplæring , er økende .	Oahppodirektoráhtta lea dieđihan ahte lea šaddagoahtán stuorát beroštupmi lullisámegillii , ja ohppiid lohku geat lohket lullisámegiela joatkka ­skuvllas lassána .
Fylkesmannen i Nordland samarbeider med Sverige med tanke på å sette i gang et prosjekt med sørsamisk på tvers av landegrensene .	Nordlándda fylkkamánne ovttasbargá Ruoŧain dainna jurdagiin ahte álggahit lullisámi prošeavtta rastá riikkarájiid .
Departementet vurderer mulighetene for at Fylkesmannen i Nordland skal få i oppgave å koordinere tiltak for lulesamisk opplæring tilsvarende den oppgaven fylkesmannen i dag har med koordinering av sørsamiske tiltak .	Departemeanta árvvoštallá makkár vejolašvuođat Nordlándda fylkamánnes livčče ovttastahttit julevsámi oahppodoaimmaid seamma ládje go fylkkamánne dál ovttastahttá doaimmaid mat gullet lullisámegiela oahpaheapmái .
11.2.2 Samisk videregående opplæring	11.2.2 Sámi joatkkaoahpahus
Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk , jf opplæringsloven § 6 – 3 .	Sápmelaččain geat leat čađaheamen joatkkaoahpahusa lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa , gč. oahpahuslága § 6 – 3 .
For å bidra til at samiske elever / lærlinger i videregående opplæring får opplæring i samsvar med rettighetene sine , gis det øremerket tilskudd til slik opplæring .	Sihkkarastin dihtii ahte sámegielat oahppit / oahpahallit joatkkaoahpahusas ožžot dan oahpu maid sis lea vuoigatvuohta oažžut , addojuvvojit sierra doarjagat dien ohppui .
Våren 2007 var det 285 elever / lærlinger i videregående skoler som utgjorde tilskuddsgrunnlaget til opplæring i samisk 1 .	2007 giđa ledje 285 oahppi / oahpahalli joatkkaoahpahusas geaid vuođul addojuvvui sámegiel oahppodoarjja 1 .
Dette er en svak reduksjon fra 2006 da 305 elever og 5 lærlinger utgjorde tilskuddsgrunnlaget .	Dat lea hui veaháš njiedjan 2006 rájes , go ledje 305 oahppi ja 5 fágaoahppi mat ledje doarjjajuohkimii vuođđun .
Det gis samiskopplæring i videregående skoler i sju fylkeskommuner og ved tre private skoler .	Sámegiel oahpahus addojuvvo čieža joatkka ­skuvllas ja golmma priváhta skuvllas .
De fleste elevene / lærlingene får opplæring i Finnmark ( 139 ) og Troms ( 92 ) , mens det i Oslo i 2007 var tre og i Akershus en elev / lærling som fikk samiskopplæring .	Eanaš oahppit / fágaoahppit leat Finnmárkkus ( 139 ) ja Romssas ( 92 ) . Oslos ledje 2007:s golmmas ja Akershusas okta oahppi / fágaoahppi geain lei sámegieloahpahus .
Det var totalt 38 elever som fikk opplæring i Nordland .	Nordlánddas ledje oktiibuot 38 geain lei sámegiel oahpahus .
11 av disse fikk opplæring i lulesamisk , 23 i nordsamisk og fire i sørsamisk .	Sin gaskkas ledje 11 geain lei julevsámegiel oahppu , 23 davvisámegiel ja njealjis geain lei lullisámegiel oahpahus .
I Hedmark , Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble det gitt opplæring i sørsamisk , med henholdsvis to , to og åtte elever .	Hedmárkkus , Lulli-Trøndelágas ja Davvi-Trøndelágas addojuvvui lullisamegillii oahppu . Namuhuvvon fylkkain ledje guokte , guokte ja gávcci oahppi .
Departementet har ikke fått tilbakemeldinger om at elever ikke får oppfylt retten til å få opplæring i samisk innenfor videregående opplæring , men det har kommet henvendelser om at enkelte steder har store utfordringer knyttet til å organisere gode og tilrettelagte opplæringstilbud .	Departementii eai leat boahtán dieđut mat muitalivčče ahte oahppit eai oaččo dan sámegiel oahpu joatkkaskuvllain maid sis lea riekti oažžut , muhto leat boahtán dieđut mat muitalit ahte muhtun guovl ­luin leat stuora hástalusat čadnon dasa movt organiseret buori ja heivehuvvon oahppofálaldaga .
Dette kommer bl.a. av det er få elever og mangel på kvalifiserte lærere .	Sivvan dasa leat beare moadde oahppi ja unnán oahppan oahpaheaddjit .
Figur 12.3 Samiskopplæring i videregående skole	Tabealla 12.3 Stáhta sámi joatkkaskuvllaid ohppiid lohku
Tilbud skoleåret 2007/2008	Fálaldagat skuvlajagis 2007/2008
Samisk vg skole og reinsdriftsskole	Sámi jtk . skuvla ja boazodoalloskuvla
Samisk vg skole i Karasjok	Sámi jtk . skuvla Kárášjogas
Samisk som første språk ,	Sámegiella vuosttašgiellan ,
68	68
44	44
Samisk som andrespråk , nivå 2 og 3	Sámegiella nubbigiellan , dássi 2 ja 3
7	7
40	40
Samisk som første språk , etter R 94	Sámegiella vuosttašgiellan , R 94 mielde
13	13
12	12
Samisk som fremmedspråk	Sámegiella vierisgiellan
2	2
Totalt	Oktiibuot
88	88
98	98
Kilde : Samisk videregående skole og reindriftsskole og Samisk videregående skole i Karasjok .	Gáldu : Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla Guovdageainnus ja Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas .
Alle elevene får opplæring i nordsamisk .	Buot oahppit ožžo oahpu davvisámegillii .
Samisk videregående skole i Karasjok gir også fjernundervisning i nordsamisk . I tillegg gir skolene et bredt tilbud både innenfor studieforberedende og yrkesfaglig opplæring .	Dilli orru leamen nu ahte šaddá eanet ja eanet beroštupmi sámegielohppui , erenoamážit riddu ­guovlluin gos dađistaga eanebut válljejit sámegiela nubbigiellan .
Forvaltningsansvaret for de to statlige samiske videregående skolene ble i 2002 utredet av Kvalvikutvalget , som foreslo at ansvaret burde legges til Sametinget .	Lea dehálaš doaimmahit doarvái dieđuid ohppiide , váhnemiidda ja skuvlaoamasteddjiide , vai buohkat ožžot dihtosii makkár vuoigatvuođat ja ortnegat leat gávdnamis , ja movt daid áimmahuššat .
På grunnlag av høringsuttalelser og nye kontakter med de berørte parter nedsatte departementet i 2006 en arbeidsgruppe til å vurdere saken .	Departemeanta áigu ge ain čuovvut ovdáneami ja gozihit ahte addojuvvojit fálaldagat ohppiid vuoigatvuođaid mielde . 11.2.2.1 Stáhta sámi joatkkaskuvllat
Gruppen har bestått av representanter fra Sametinget , Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet .	Joavkkus leamaš mielde ovddasteaddjit Sámedikkis , Oahpahusdirektoráhtas ja Máhttodepartemeanttas .
I rapporten heter det : « Etter en helhetlig vurdering [ … ] foreslår arbeidsgruppen at forvaltningen av den samiske videregående skolen blir lagt til fylkeskommunen [ … ] . »	Raporttas daddjo earet eará : « Ollislaš árvvoštallama vuođul [ … ] evttoha bargojoavku ahte sámi joatkkaskuvllaid hálddašeapmi sirdojuvvo fylkka ­suohkanii [ … ] .
3 Videre arbeid med saken vil skje i samråd med Sametinget .	3 áššiin galgat viidáseappot bargat ovttasráđiid Sámedikkiin .
Av Sametingets vedtak framgår det at Sametingsrådet bes om å utrede en forvaltningsmodell med Sametinget som forvaltningsorgan for de statlige samiske videregående skolene , og at det utredes oppretting av eget organ under Sametinget for forvaltning av samiske skole- og opplæringsspørsmål .	Sámedikki mearrádusain oaidná ahte leat bivdán Sámediggeráđi čielggadit dakkár hálddašanmálle gos Sámediggi lea stáhta sámi joatk ­kaskuvllaid hálddašanorgána , ja ahte ásahuvvošii sierra orgána Sámedikki hálddahussii mii galgá bargat sámi skuvla- ja oahpahusgažaldagaiguin .
Inntil spørsmålet er utredet og Sametinget kan påta seg ansvaret for forvaltningen av skolene , går Sametinget inn for at de statlige samiske videregående skolene forblir tilknyttet Utdanningsdirektoratet .	Dassážiigo diet gažaldagat leat čielggaduvvon ja dassážiigo Sámediggi lea gárvvis badjelasas váldit skuvllaid hálddašeami , de cealká Sámediggi ahte stáhta sámi joatkkaskuvllat ain bissot Oahpahusdirektoráhta vuolde .
Sametingsrådet vil innlede konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet om spørsmålene .	Sámediggeráđđi áigu álggahit ráđđádallamiid Máhttodepartemeanttain dáid gažaldagain .
I tillegg til konsultasjoner med Sametinget om saken , vil Kunnskapsdepartementet også trekke Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune inn i prosessen med å finne fram til hvordan forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene best kan ivaretas .	Lassin dasa ahte áššis galgá ráđđádallat Sáme ­dikkiin de áigu Máhttodepartemeanta maid oažžut mielde Finnmárkku fylkkamánne ja Finnmárkku fylk-kasuohkana , geahčadit movt stáhta sámi joatkka ­skuvllaid hálddašanovddasvástádusa buoremusat galggašii áimmahuššat .
11.2.3 Samisk for voksne i grunnopplæringen	11.2.3 Sámegiella rávisolbmuide vuođđooahpahusas
Når det gjelder grunnopplæringen for voksne ( kap. 4 A i opplæringsloven ) , vurderes retten til opplæring i og på samisk noe annerledes enn for barn og unge .	Mii guoská rávisolbmuid vuođđooahpahussii ( oahpahuslága kap. 4 A ) , de árvvoštallojuvvo vuoigat ­vuohta oažžut sámegiel ja sámegillii oahpahusa veaháš eará ládje go mánáid ja nuoraid dáfus .
For at voksne skal få opplæring i samisk , er det naturlig at de er samer , og normalt bør krav om opplæring i samisk imøtekommes for en voksen same som trenger grunnskoleopplæring .	Jus rávisolbmot galget oažžut sámegiel oahpahusa , de lea vuosttažettiin lunddolaš ahte sii leat sápmelaččat , ja dábálaččat berrešii vuhtiiváldit go rávis sápmelaš gáibida oažžut sámegiel oahpahusa vuođđooahppodásis .
Om voksne samer også skal få grunnskoleopplæring på samisk , må derimot vurderes i det enkelte tilfellet ut fra om slik opplæring er nødvendig for at opplæringen for voksne skal bli forsvarlig .	Dat ahte galget go rávis sápmelaččat oažžut oahpahusa sámegillii , ferte árvvoštallojuvvot áššis áššái dan vuođul ahte lea go diekkár oahppu dárbbašlaš dasa ahte oažžut dohkálaš rávisolbmuid oahpahusa .
Når det gjelder opplæring i samisk for voksne i videregående opplæring , må de samme forhold gjelde som for grunnskoleopplæringen for voksne .	Mii guoská rávisolbmuid sámegiel oahpahussii joatkkaoahpahusas , de dan oktavuođas ferte leat seamma dilli go rávisolbmuid vuođđooahpahusas .
Av opplæringsloven § 6 – 3 ( som ikke gjelder direkte for voksne ) går det fram at alle samer i ordinær videregående opplæring har rett til opplæring i samisk .	Oahpahuslágas , § 6 – 3 ( mii ii guoskka njuolga rávis ­olbmuide daddjo ahte buot sápmelaččain geat leat dábálaš joatkkaoahpahusa čađaheamen , lea vuoigatvuohta oažžut sámegiel oahpahusa .
Det er ikke lovfestet rett til opplæring på samisk for samiske elever i ordinær videregående opplæring , og det samme legges til grunn for voksne samer som får opplæring etter § 4A-3 i opplæringsloven .	Ii leat nannejuvvon riekti oažžut sámegillii oahpahusa sámi ohppiide dábálaš joatkkaoahpahusas , ja seamma ládje lea maid rávis sápmelaččaide geat ožžot oahpu oahpahuslága § 4A-3 vuođul .
Sameloven § 3 – 8 omtaler rett til opplæring i samisk .	Sámelága § 3 – 8:s čállojuvvo dan birra makkár vuoigatvuođat leat oažžut sámi oahpahusa .
Dette dreier seg imidlertid om noe annet enn de rettighetene som følger av opplæringsloven , og i premissene til denne bestemmelsen heter det bl.a. at « Retten innebærer at enhver kan kreve å få gjennomgå relevant voksenopplæringskurs i samisk som morsmål innenfor de gjeldende regler for voksenopplæring . »	Muhto dás lea sáhka veaháš eará áššiin go dain vuoigatvuođain mat leat nannejuvvon oahpahuslágas , ja dan mearrádusa eavttuin daddjo earet eará ahte « Dát vuoigatvuohta sisttisdoallá dan ahte juohke sámegielat sáhttá gáibidit beassat čađahit heivvolaš rávisolbmuid oahpahusa eatnigillii daid guoskevaš njuolggadusaid siskkobealde mat gusket rávisol ­bmuid oahpahussii . »
Det er ikke eget tilskudd til opplæring i samisk for voksne .	Eai gávdno sierra doarjjaortnegat sámegiel oahpahussii rávisolbmuide .
Midlene til opplæringen , både alfabetiseringsopplæring og grunnopplæring , må dekkes innenfor rammene til kommuner og fylkeskommuner , og tilretteleggingen av slike tilbud er den enkelte kommunes / fylkeskommunes ansvar .	Suohkanat ja fylkasuoh-kanat fertejit iežaset rámmaid siskkobealde gokčat diekkár oahpahusa goluid , sihke alfabetiserema ja vuođđooahppogoluid , ja maiddái diekkár fálaldagaid heivehangolut leat suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ovddasvástádus .
Det er derfor viktig at de prioriterer opplæringsmidlene i samsvar med regelverk og opplæringsbehov .	Danin lea ge dehálaš ahte sii vuoruhit oahppodoarjagiid njuolggadusaid ja oahppodárbbuid mielde .
På grunn av langvarig fornorskningsprosess er det flere generasjoner samisktalende som ikke kan lese og skrive morsmålet sitt .	Guhkes áiggi dáruiduhttin lea dagahan ahte máŋgga buolvva sámegielagat eai máhte lohkat ja čállit iežaset eatnigiela .
Gruppen er lite forsket på , men det er stor spredning i alder , geografi og nivå av analfabetisme .	Dáid olbmuid dilli lea unnán dutkojuvvon , muhto dás lea sáhka váikko guđe ahkásaččain iešguđet guovlluin geat leat iešguđet dásis eatnigiellamáhtu haga .
Mange av morsmålsanalfabetene er også tradisjonsbærere , men har liten eller ingen muligheter for å overføre sine kunnskaper i et skriftbasert samfunn .	Ollugat dáin geat eai máhte eatnigiela , leat árbevieruid seailluheaddjit , muhto sis lea unnán dahje ii makkárge vejolašvuohta sirdit iežaset máhtu čállojuvvon servodahkii .
Det er kommunens ansvar å gi grunnopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter , men flere har pekt på at det ikke er rimelig at de samiske kommunene skal dekke utgiftene til grunnleggende alfabetisering for sin voksne samisktalende befolkning .	Lea suohkaniid ovddasvástádus láhčit vuođđooahpu ja oahpahusa mii nanne vuođđogálggaid , muhto máŋggas leat čujuhan ahte ii leat govttolaš ahte sámi suohkanat galget máksit vuođđo alfabehtiserengoluid rávisolbmuide sámi servodagas .
Bl.a. sier Troms fylkeskommune at det der bor mange samer som ikke kan språket , og en alfabetiseringskampanje er ett av målene i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunen .	Earet eará cealká Romssa fylkasuohkan ahte doppe orrot ollu sápmelaččat geat eai máhte sámegiela , ja alfabehtiserenbargu lea okta ulbmiliin ovttasbargošiehtadusas gaskal Sámedikki ja fylkkasuohkana .
For å bedre situasjonen vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet invitere Sametinget til å delta i et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme , der en i første omgang skal kartlegge behov og avgrense målgruppen for et slikt prosjekt .	Buoridan dihte dili , de áigu Máhttodeparte ­meanta ovttas Bargo-ja searvadahttindeparte ­meanttain bovdet Sámedikki oasálastit sámegiel eatnigielanalfabehta prošektii , mas vuosttažettiin lea sáhka kártemis dárbbuid ja ráddjemis dákkár prošeavtta ulbmiljoavkku .
I forbindelse med at voksne fikk rett til grunnskoleopplæring , utarbeidet Vox en brosjyre , « Ny sjanse .	Dan oktavuođas go rávisolbmuide addojuvvui vuoigatvuohta oažžut vuođđoskuvlaoahpu , ráhkadii Vox gihppaga , « Ođđa vejolašvuohta .
Voksnes rett til utdanning » , som også foreligger på samisk , F-4131SA .	Rávisolbmuid vuoigatvuohta oažžut oahpu » , mii maid gávdno sámegillii , F-4131SA .
Videre er det i St.meld. nr. 16 ( 2006 – 2007 ) … og ingen sto igjen .	Sd.dieđ. nr. 16 ( 2006 – 2007 ) ... og ingen sto igjen .
Tidlig innsats for livslang læring foreslått at departementet skal sette i gang motivasjons- og informasjonsarbeid om voksnes opplæringsrett .	Tidlig innsats for livslang læring lea maid árvaluvvon ahte departemeanta álggaha movttiidahttin- ja diehtojuohkinbarggu rávisolbmuid oahppanvuoigatvuođaid birra .
Informasjon rettet mot samer bør være en naturlig del av dette arbeidet .	Diehtojuohkin sápmelaččaide berre leat lunddolaš oassi dán barggus .
I Grunnskolens informasjonssystem ( GSI ) registreres ikke antall voksne som får opplæring i eller på samisk innenfor grunnskoleopplæringen , og det finnes heller ikke oversikt over antall voksne i videregående opplæring som får opplæring i samisk , og om de dermed får den samiskopplæringen de har lovmessig krav på .	Vuođđoskuvlla diehtojuohkinsystema ( GSI ) ii registrere rávisolbmuid logu geat ožžot vuođđoskuvlaoahpu sámegillii dahje sámegielas vuođđoskuvladásis , ja eai ge leat čohkkejuvvon dieđut mat muitalivčče man ollu rávisolbmot ožžot sámegiel oahpaheami joatkkaoahpahusas , ja ožžot go sii dan oahpahusa maid sis lága bokte lea vuoigatvuohta oažžut .
Departementet ser det som hensiktsmessig å få kartlagt omfang av og behov for samiskopplæring for voksne , fordi dette vil kunne gi bedre grunnlag for eventuelt å iverksette mer relevante tiltak .	Departemeantta mielas lea vuogas kártet rávisolbmuid sámegiel oahpu viidodaga ja dárbbuid , danin go dat livččii buoret vuođđu man ala sáhtášii hukset viidásit doaimmaid maidda lea dárbu .
11.2.4 Strategier og tiltak	11.2.4 Strategiijat ja doaibmabijut
Kunnskapsdepartementet vil konsultere med Sametinget om de opplæringstiltakene som det tas sikte på å sette i verk .	Máhttodepartemeanta áigu ráđđádallat Sámedikkiin daid oahppodoaimmaid birra maid leat jurdda álggahit .
Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk , og hvordan dette eventuelt kan bedres .	Máhttodepartemeanta áigu kártet man muddui oahppit eai oaččo vuoigatvuođaideaset mielde oppalaš sámegiela oahppofálaldagaid ja movt dien dili sáhtášii buoridit .
Som en følge av at faget samisk språk og kultur ikke er videreført i Kunnskapsløftet , er det totale antall som velger samiskopplæring noe redusert .	Go sámegiella ja kultuvra fága ii leat váldojuvvon mielde Máhttoloktemii , de leat oktiibuot veaháš unnit oahppit geat válljejit sámegiel oahpaheami .
Departementet vil følge utviklingen og se den i sammenheng med den undersøkelsen som fylkesmennene i de tre nordligste fylkene ønsker å sette i gang for å se på antall elever som velger samisk .	Departemeanta áigu čuovvut dán ovdáneami ja geahččat dan ovttas dainna iskkademiin maid golmma davimus fylkka fylkamánnet dáhttot álggahit , man ulbmil lea čuovvut man ollu oahppit válljejit sámegiela .
Departementet vil iverksette en elevundersøkelse om hvordan samiske elever i grunnopplæringen , også utenfor samiske distrikt , opplever sin egen opplæringssituasjon .	Departemeanta áigu álggahit ohppiidiskka ­deami geahččan dihtii movt sámi oahppit vuođđooahpahusas , maiddái olggobealde sámi guovlluid , vásihit iežaset oahppodili .
Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk , kan få tilbud om dette , f.eks. gjennom fjernundervisning .	Departemeanta áigu árvvoštallat livččii go vejolaš láhčit dili nu ahte eanebut geat háliidivčče oahpahusa sámegillii , sáhtáše dan oažžut , omd. gáidosis oahpaheami bokte .
I første rekke tar departementet sikte på å legge best mulig til rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i samisk .	Vuosttažettiin áigu departemeanta buoremus lági mielde láhčit dili nu ahte buohkain geain lea vuoigatvuohta oažžut sámegiel oahpahusa , ožžot dan .
Når interessen for opplæring i samisk øker i videregående opplæring , vil det også bli økt oppmerksomhet på kvaliteten på tilbudene .	Go joatkkaoahpaheamis badjána beroštupmi sámi oahpaheapmái , de šaddá maid eanet fuomášupmi fálaldagaid kvalitehtii .
Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og påse at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter .	Danin áigu departemeanta ain čuovvut ovdáneami ja bearráigeahččat ahte fálaldagat leat ohppiid vuoigatvuođaid mielde .
På bakgrunn av de forslagene som er framkommet i forbindelse med vurderingen av forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene i arbeidsgrupperapporten og i Sametingets vedtak i saken , vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget , Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret best kan ivaretas .	Evttohusaid vuođul mat leat boahtán bargo ­joavkku raporttas mii lea árvvoštallan stáhta sámi joatkkaskuvllaid hálddašanovddasvástádusa ja Sámedikki mearrádusaid vuođul áššis , áigu Máhttodepartemeanta ovttas Sámedikkiin , Finnmárkku Fylkamánniin ja Finnmárkku fylkasuohkaniin gávnnahit movt hálddašanovddasvástádusa buoremus lági mielde sáhttá áimmahuššat .
Departementet vil sørge for at det framskaffes et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant voksne , og antall voksne som får samiskopplæring .	Departemeanta áigu gozihit ahte čohkkejuvvo eanet máhttu dan birra makkár dárbbut rávis ­olbmuin lea oažžut sámegieloahpu , ja man ollu rávisolbmot ožžot dakkár oahpahusa .
Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet vil , i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med invitasjon til Sametinget , sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme .	Máhttodepartemeanta ja Oahpahusdirektoráhtta áigot , ovttas Bargo- ja searvadahttindepartementtain álggahit prošeavtta mas galgat geahččat sápmelaččaid dili geat iežaset eatnigielas leat analfabehtat .
Prosjektet må bl.a. fastsette og avgrense hvem som vil ha behov for samisk morsmålsopplæring og kartlegge hvor mange som ønsker å benytte et slikt tilbud .	Prošeakta ferte earet eará nannet ja ráddjet geat dárbbašit sámegielas eatnigiellaoahpahusa ja kártet gallásis livččii beroštupmi geavahit diekkár fálaldaga .
På bakgrunn av resultatene kan en vurdere tiltak om opplæring for de samiske morsmålsanalfabetene som inkluderes i målgruppa .	Bohtosiid vuođul sáhttá árvvoštallat makkár doaimmaide livččii dárbu ulbmiljoavk ­ku sápmelaččaide geat iežaset eatnigielas leat analfabehtat .
Det bør vurderes samarbeid med alfabetiseringskampanjen som Troms fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette i gang .	Berre árvvoštallat ovttasbarggu alfabehtiserenkampánnjain maid Romssa fylkkasuohkan ja Sámediggi leat jurddašan álggahit .
11.3 Fjernundervisning	11.3 Gáiddusoahpahus
Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan gis på alternative måter når lærer med samisk kompetanse ikke er tilgjengelig .	Oahpahusláhka addá vejolašvuođa láhčit sámegiel oahpaheami eará vugiid mielde go ii leat vejolaš gávdnat oahpaheaddji geas lea sámegiel gelbbolašvuohta .
Slik alternativ opplæring vil som regel omfatte fjernundervisning / nettlæring hospitering / integreringsopphold ved en samisk skole og ambulerende lærer / besøks ­lærer .	Diekkár mállet oahpaheapmi sáhttá leat gáiddusoahpahus / neahttaoahpaheapmi hospiteren / guosseoahppin muhtun sámi skuvllas ja ahte lea mátkkošteaddji oahpaheaddji / guossástallanoahpaheaddji .
Fjernundervisning kan bidra til å øke motivasjonen for elever som ønsker å lære samisk , og tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet blir viktig for å tilrettelegge gode tilbud .	Gáiddusoahpahus sáhttá leat veahkkin movttiidahttit ohppiid geat háliidit oahppat sámegiela , ja de lea ge hui dárbbašlaš ahte leat gávdnamis oahpponeavvut main lea alla kvalitehta , vai sáhttá láhčit buriid fálaldagaid .
Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever skal få tilbud om fjernundervisning som er av høy kvalitet uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter .	Ráđđehus áigu bargat viidáseappot dainna bargguin ahte buot ohppiide , beroškeahttá gos sii orrot ja guđe sámegiela ain geavahežžet , galgá fállojuvvot gáiddusoahpahus mas lea buorre kvalitehta .
Fjernundervisningen har delvis vært organisert som prosjekter som har hatt språkvitalisering som mål , og det er gjort gode erfaringer med denne satsingen .	Gáiddusoahpahus lea muhtun muddui lágiduvvon prošeaktan main leamaš giellaealáskahttin ul ­bmilin ja dáin bargguin leat buorit vásáhusat .
Det vil bli utarbeidet en samlet plan for fjernundervisning i samisk , bl.a. for å legge til rette for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene .	Galgá ráhkaduvvot oktasaš plána mii guoská sámegiel gáidosis oahpaheapmái , earet eará danin vai láhččojuvvo dilli dábálaš ja guhkit áiggi vuollái gáiddusoahpahusa jođiheapmái mii guoská buot golmma sámegillii .
For å utnytte potensialet og dra nytte av stordriftsordninger og samarbeid bør man komme fram til mer enhetlige ordninger også når det gjelder valg av teknologi .	Vai oažžut vejolaš berošteddjiid geavahit fálaldagaid , ja vai nagodit atnit ávkki stuora doaimmaid jođihanortnegiin ja ovttasbarggus , de berre gáv ­dnat eanet oppalaš oktasaš ortnegiid maiddái teknologiija válljema dáfus .
Et fullverdig nettbasert undervisningstilbud forutsetter tilgang til bredbånd .	Jus galgá buoremus lági mielde oažžut ávkki neahttaoahpaheamis , de gal ferte leat vejolaš geavahit govdafierpmi .
Regjeringen vil derfor arbeide for at nordområdene får full bredbåndsdekning .	Danin áigu ráđđehus bargat dan badjelii ahte buot báikkit davviguovlluin galget oažžut govdafierpmi .
For fullt ut å utnytte det pedagogiske potensialet i elektroniske medier er det nødvendig med utvidet kunnskap i pedagogisk bruk av IKT , og det er behov for videre- og etterutdanning i IKT for lærere som skal gi slik undervisning .	Vai ollislaččat nákcet geavahit ávkin daid pedagogalaš vejolašvuođaid mat elektruvnnalaš mediat leat , de lea dárbu skáhppot viidát gelbbolašvuođa das movt IKT geavaha pedagogalaččat , ja lea dárbu láhčit IKT joatkka- ja lassioahpu oahpaheddjiide geat galget oahpahit dien suorggis .
Skoleeiere og skoleledere bør oppfordre og legge til rette for at lærere som har ansvar for fjernundervisning , deltar i kompetanseutvikling med fokus på pedagogisk bruk av IKT.	Skuvlaoamasteaddjit ja skuvllaid jođiheaddjit berrejit ávžžuhit oahpaheddjiid , geain lea gáiddusoahpaheamis ovddasvástádus , háhkat alcceseaset gealboovddideami mas pedagogalaš IKT geavaheapmi lea guovddážis .
Fjernundervisningstilbudet Davvin er spesielt rettet mot personer som ikke har forkunnskaper i samisk .	Gáiddusoahppofálaldat Davvin lea erenoamážit dakkár olbmuid váste geain ovdalaččas ii leat sámegielmáhttu .
Sámás er utviklet for voksne med nordsamisk som morsmål og som ikke kan lese og skrive samisk .	Sámás lea ráhkaduvvon rávisol ­bmuide geain lea davvisámegiella eatnigiellan , geat eai máhte lohkat ja čállit sámegiela .
Kursprisen refunderes når alle innleveringene er besvart , slik at tilbudene blir gratis for deltakerne .	Kursagoluid oažžu ruovttoluotta máksojuvvot go lea buot vástádusaid sádden , nu ahte dát fálaldat leat nuvttá oasseváldiide .
11.3.1 Strategier og tiltak	11.3.1 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning skal få tilbud om fjernundervisning og at kvaliteten på denne skal være høy uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter .	Ráđđehus áigu bargat viidáseappot áššiin ahte buot ohppiide , geat eai sáhte čuovvut dábálaš oahpaheami , galgá fállojuvvot gáiddusoahpahus ja ahte dan kvalitehta galgá leat buorre , beroškeahttá gos oahppi orru ja guđe guovllu sámegiela geavaha .
I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utarbeide en plan for samisk fjernundervisning .	2008 mielde galgá Oahpahusdirektoráhtta ráhkadit sámi gáiddusoahpahussii plána .
Planen skal omhandle bruk av læremidler , kompetanseutvikling og bredbånd .	Plána galgá sisttisdoallat oahpponeavvuid geavaheami , gelbbolašvuođa nannema ja govdabátti .
Det er viktig at arbeidet også omfatter forslag til felles retningslinjer for hvordan fjernundervisningstilbudene kan tilrettelegges , slik at det blir større likhet og bedre helhet i de tilbudene som gis , og at det tas hensyn til både skoleeiere og tilbyderskoler .	Lea dehálaš ahte dán barggus maid bohtet evttohusat dasa makkár oktasaš njuolggadusat sáhtáše leat gáiddusoahpaheami lágideapmái , vai oažžut eanet seammadássásašvuođa ja buoret ollisvuođa daid fálaldagaide mat leat gávdnamis , ja ahte váldit vuhtii sihke skuvlaoamasteddjiid ja skuvllaid mat buktet fálaldagaid .
På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene .	Iešguđetlágan prošeavttaid vásáhusaid vuođul áigu departemeanta bargat ovddidit dábálaš ja guhkit áiggi vuollái buori gáiddusoahpahusa jođiheami buot golmma sámegillii .
11.4 Utvikling og innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk ( LK06-S )	11.4 Máhttoloktema ja Sámi Máhttoloktema ( LK06-S ) oahppoplánaid ovddideapmi ja atnuiváldin
Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999 , fikk Sametinget vesentlig større innflytelse og ansvar for utvikling av læreplaner .	Dalle go oahpahusláhka bođii fápmui 1999 , de oaččui Sámediggi mihá eanet dadjamuša ja ovddasvástádusa oahppoplánaid ovddideamis .
Opplæringslovens § 6 – 4 beskriver Sametingets ansvar for innholdet i opplæringen , som med innføringen av Kunnskapsløftet nå blir prøvd ut i praksis .	Oahpahuslága § 6 – 4 čilge Sámedikki ovddasvástádusa mii guoská oahpu sisdollui , mii dál geahččaluvvo go Máhttolokten lea doaibmagoahtán .
Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk består i likhet med det nasjonale læreplanverket for Kunnskapsløftet av tre deler :	Sámi Máhttoloktema oahppoplánaid sisdoallu lea , seamma ládje go Máhttoloktema našuvnnalaš oahppoplánaid ge , golmma oasis :
Del I : Generell del er felles for alle elever i Norge og er videreført fra tidligere læreplanverk .	Oassi I : Oppalaš oassi buot ohppiide Norggas , mii lea fievrreduvvon viidáseappot ovdalaš oahppoplánain .
Det er her slått fast at « Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om .	Das nannejuvvo ahte « Sámegiella ja kultuvra lea okta oassi dan oktasaš árbbis maid Norga ja Davviriikkat erenoamážit galget áimmahuššat .
Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever , slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur » .	Dát árbi galgá oažžut ovdánanvejolašvuođaid skuvl ­lain gos leat sámi oahppit , nu ahte dat nanne sámi iešvuođa ja min oktasaš máhtu sámi kultuvrra birra » .
Del II : Prinsipper og rammer for opplæringen – Samisk .	Oassi II : Sámi oahpahusa prinsihpat ja rámmat .
Sametinget har tilpasset prinsipper og rammer for opplæringen til samiske forhold .	Sámediggi lea heivehan oahpaheami prinsihpaid ja rámmaid sámi oktavuođaide .
Del III : Læreplaner for fag består av parallelle likeverdige planer for grunnopplæringen i fagene mat og helse , musikk , KRL , naturfag , samfunnsfag , historie , geografi og religion og etikk .	Oassi III : Fágaide oahppoplánat , mat sisttissetdollet buohtalas seammadássásaš plánaid vuođđooahpahussii fágain ; biebmu ja dearvvašvuohta , musihk ­ka Risttalašvuohta-religiuvdna ja eallinoaidnu , luonddufága , servodatfága , historjá , geografiija ja religiuvdna ja etihkka .
Disse planene skiller seg fra de nasjonale planene ved at de er tilpasset samiske forhold og brukes i opplæringen i grunnskoler i samisk forvaltningsområde , i samiske videregående skoler og ved andre læresteder som tilbyr opplæring etter disse planene .	Dát plánat leat earaláganat go našuvnnalaš plánat , danin go dat leat heivehuvvon sámi dilálašvuođaide ja geavahuvvojit sámi hálddašanguovllus sámi vuođđoskuvllain , sámi joatkkaskuvllain ja eará oahppobáikkiin gos fállet oahpu dáid plánaid mielde .
Hensikten med den samiske tilpasningen er at fagene skal ivareta den samiske dimensjonen i et større samfunnsperspektiv .	Ulbmil sámi heivehemiin lea ahte fágain galget vuhtiiváldit sámi viidodaga stuorát servodatoktavuođas .
Dette innebærer at læreplanene som nyttes i engelsk og matematikk , er identiske med nasjonale læreplaner , mens det er egne samiske planer for duodji og samisk språk .	Dát mearkkaša dan ahte eŋgelas ja matematihkka oahppoplánat leat juste seammaláganat go našuvnnalaš plánat , ja leat áibbas eará sámi oahppoplánat fágaide duodji ja sámegiella .
Fagenes struktur og hovedområder i de parallelle planene er likeverdige med de nasjonale planene og inneholder både nasjonale og spesifikke samiske kompetansemål .	Fágaid struktuvra ja váldosuorggit dain buohtalas plánain leat seamma veardásaččat go našuvnnalaš plánain ja sisttisetdollet sihke našuvnnalaš ja erenoamáš sámi gelbbolašvuođamihttomeriid .
Målet er at den enkelte læreplan skal utgjøre en helhet og sikre samiske elevers kompetanse både i samisk og nasjonal sammenheng , jf. ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 27 og 29 .	Ulbmil lea ahte sierranas oahppoplána galgá dahkat ollisvuođa ja sihkkarastit sámi ohppiide gelbbolašvuođa sihke sámi ja našuvnnalaš oktavuođas , gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 27 ja 29 .
De særskilte samiske læreplanene er fastsatt av Sametinget .	Lea Sámediggi mii lea dohkkehan daid ere ­noamáš sámi oahppoplánaid .
Samisk som førstespråk og samisk som andrespråk er gjennomgående læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring innenfor Kunnskapsløftet .	Máhttoloktemis lea sámegiella vuosttašgiellan ja sámegiella nubbigiellan mielde buot oahppoplánain vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas .
Læreplaner i samisk som andrespråk legger til rette for to ulike progresjoner gjennom hele grunnopplæringen .	Sámegiela nubbigiellan oahppoplánat láhčet dili guovtti goabbatlágan ovdáneapmái olles vuođđooahpahusa áiggi .
Etter ønske fra Sametinget er faget samisk språk og kultur ikke ført videre fra L 97 til Kunnskapsløftet – Samisk .	Sámedikki dáhtu mielde ii leat sámegiella ja kultuvra fága šat váldojuvvon mielde L 97 oahppoplánain Sámi Máhttoloktemii .
I henhold til opplæringslovens § 6 – 4 skal alle norske elever ha « opplæring om den samiske folkegruppa og om språket , kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda .	Oahpahuslága § 6 – 4 mielde galget buot Norgga oahppit oažžut « oahpahusa sámi álbmoga ja sámegiela birra , ja galget oahppat dán álbmoga kultuvrra ja servodateallima birra buot eará fágain .
Innanfor rammer fastsette av departementet gir Sametinget forskrifter om innhaldet i slik opplæring » .	Sámediggi ráhkada njuolggadusaid dán oahpahusa sisdollui daid rámmaid siskkobealde maid departemeanta mearrida » .
Det er første gang Sametinget har hatt formell myndighet til å fastsette det samiske innholdet i nasjonale planer .	Lea vuosttaš geardi go Sámediggi lea ožžon ámmátlaš válddi mearridit sámi sisdoalu našuvnnalaš oahppoplánaide .
De nye læreplanene innført med Kunnskapsløftet vektlegger i større grad enn tidligere samisk innhold .	Ođđa oahppoplánat mat ráhkaduvvojedje Máhttoloktema oktavuođas , deattuhit mihá eanet sámi sis ­doalu go ovdal lea dahkkon .
Det samiske innholdet i de nasjonale planene ble fastsatt før man ferdigstilte læreplanene i Kunnskapsløftet – Samisk .	Sámi sidoallu našuvnnalaš oahppoplánaide mearriduvvui ovdal go Sámi Máhttoloktema oahppoplánat ledje gárvásat .
Planene i K06-S er utviklet i samarbeid mellom læreplangrupper nedsatt av Sametinget .	K06-S plánat leat ráhkaduvvon ovttasráđiid oahppoplánajoavkkuiguin maid Sámediggi lei nammadan .
Forslagene er drøftet i administrative og politiske konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet .	Evttohusaid leat digaštallan ráđđádallančoahkkimiin gaskal Sáme ­dikki ja Máhttodepartemeantta , sihke háldda ­husaid ja politihkalaš dásis .
På denne bakgrunn har departementet fastsatt de parallelle likeverdige læreplanene for grunnskolen , dvs. K06-S .	Dan vuođul lea departemeanta mearridan buohtalas seamma veardásaš oahppoplánaid vuođđoskuvlii , namalassii K06-S .
For videregående opplæring er det fastsatt særskilte samiske planer i samisk historie og samfunn , samisk musikk og scene , samisk visuell kultur , design og duodji vg 2 og 3 og reindrift vg 2 og 3 .	Joatkkaoahpahussii leat mearriduvvon erenoa ­máš sámi oahppoplánat dáid fágaide : sámi historjá ja servodat , sámi musihkka ja lávdi , sámi visuála kultuvra , hábmen ja duodji joatkkaoahpahus 2 ja 3 ja boazodoallu joatkkaoahpahus 2 ja 3 .
Departementet ser det som prinsipielt viktig at den opplæringen som gis etter Kunnskapsløftet – Samisk er likeverdig med opplæringen som gis etter Kunnskapsløftet for øvrig , slik at de samiske elevene får tilsvarende kompetanse som andre norske elever .	Departemeantta mielas lea prinsihpalaččat dehálaš ahte dat oahpahus mii addojuvvo Sámi Máhttoloktema plánaid mielde lea seamma árvosaš go dat mii addojuvvo muđui Máhttolokteme plánaid mielde , vai sámi oahppit ožžot seammalágan gelbbolašvuođa go eará oahppit Norggas .
11.4.1 Samarbeid over grensene	11.4.1 Rájiidrasttideaddji ovttasbargu
Sametingene i Norge , Sverige og Finland har vedtatt å arbeide for samnordiske læreplaner i blant annet samiske språk og duodji .	Sámedikkit Norggas , Ruoŧas ja Suomas leat mearridan ráhkadit oktasaš davviriikkalaš oahppoplánaid earet eará sámegillii ja duodjái .
I områder med få elever og vanskelig tilgang på lærekrefter , som for eksempel i sørsamiske områder , kan det være en god løsning at skoler på begge siden av grensen samarbeider om undervisningen , jf kap. 12.1.1 .	Guovlluin gos leat unnán oahppit ja gos lea váttis gávdnat oahpaheddjiid , nugo ovdamearkka dihte lullisámi guovlluin , sáhttá leat buorre čoavddus ahte skuvl ­lat goabbat bealde ráji lágidit oahpahusa ovttas , geahča kap. 12.1.1 .
Også mangelen på samiske læremidler kan avhjelpes noe ved samarbeid over landegrensene .	Dákkár rájiid badjel ovttasbargu sáhttá leat maid ábas danin go sámegiel oahpponeavvut leat vátnásat .
Europarådets charter for regions- og minoritetsspråk ( jf. kap. 19.3.1 ) art. 14 Grenseoverskridende kontakter forplikter statene til å legge til rette for og fremme samarbeid over landegrensene , bl.a. på opplæringsområdet .	Eurohpáráđi charter mii guoská regiovnnaid ja unnitlohkogielaide ( geahča kap. 19.3.1 ) art. 14 Rá ­jiidbadjel šiehtadusat geatnegahttet stáhtaid láhčit dili ja ovddidit riikkaidgaskasaš ovttasbarggu , earet eará oahpahussuorggis .
Den sørsamiske bosetningen omkring Elgå strekker seg inn i Sverige , og det har vært drøftinger med svenske myndigheter om eventuelt samarbeid om samisk opplæring over grensen .	Lullisámi ássan Elgå guovlluin lea maiddái ruoŧabealde , ja leamaš ságastallamat Ruoŧa eiseválddiiguin dan birra ahte sáhtášii go álggahit sámi oahpaheamis ovttasbarggu rastá riikkarájiid .
Etter et møte på embetsmannsnivå i mars 2006 skulle representantene for det svenske departementet drøfte spørsmålet nærmere , blant annet i forhold til egne hjemler for forsøksvirksomhet .	Maŋŋá čoahkkima mii lei ámmátvirgeolbmáid dásis njukčamánus 2006 , de galge Ruoŧa departemeantta áirasat guorahallat dien ášši dárkileappot , earet eará gávnnahit sierra láhkavuođu geahččaladdandoaimmaide .
Videre utspill fra Sverige er ikke kommet , men spørsmålet om grunnskolesamarbeid over grensene er stadig aktuelt , og departementet vil fortsatt følge opp saken .	Dan rájes ii leat gullon Ruoŧas mihkkege , muhto gažaldat mii guoská riikkaidgaskasaš vuođđoskuvlaovttasbargui lea áin seamma áigeguovdil , ja departemeanta áigu ain čuovvut ášši .
Samarbeidet med Finland har i første rekke vært knyttet til skolesamarbeidet mellom skolene i Sirma og Utsjok som siden 1999 hatt et tett samarbeid .	Ovttasbargu Suomain lea vuosttažettiin leamaš dat lagaš skuvlaovttasbargu mii lea Sirpmá ja Ohcejoga skuvllaid gaskkas leamaš 1999 rájes .
Samarbeidet har særlig vært begrunnet med ønsket om å ta vare på og utvikle samisk språk , kultur og identitet .	Dán ovttasbarggu ákkastallamiin leat deattuhan ahte háliidit seailluhit ja ovddidit sámegiela , kultuvrra ja iešvuođa .
Skolene har felles undervisning to dager i uken i norsk , finsk , samisk , engelsk og matematikk .	Skuvllain lea oktasaš oahpahus guovtti geardde vahkus dárogielas , suomagielas , sámegielas , eŋgelasgielas ja matematihkas .
Elevene følger sitt lands læreplan og er administrativt tilknyttet sitt lands skole .	Oahppit čuvvot iežaset riikka oahppoplánaid ja lea hálddahuslaččat čadnon iežaset riikka skuvlii .
Skolene i Sirma og Utsjok bytter lærere i enkelte timer .	Sirpmá ja Ohcejoga skuvllat lonohallet oahpaheddjiid muhtun diimmuid .
Lærerne er ansatt i sine respektive kommuner .	Oahpaheaddjit leat virgáibiddjon iežaset suohkaniin .
Samarbeidet mellom skolene er et viktig bidrag til å styrke samisk språk og kultur i de to bygdene .	Dáid skuvllaid ovttasbargu lea dehálaš bargu sámegiela ja kultuvrra nannemis dien guovtti gilis .
Boks 12.2 Sameskolen i Troms	Boksa 12.2 Sámeskuvla Romssas
Figur 12.4 Målselv kommune i Troms	Govus 12.4 Málatvuomi suohkan Romssa fylkkas
Sameskolen i Troms er en internatskole etablert i 1983 i Målselv kommune .	Sámeskuvla Romssas lea internáhttaskuvla mii ásahuvvui 1983:s Málatvuomi suohkanis .
Initiativet til etableringen av skolen kom fra foreldre i reindriften .	Váhnemat boazodoalus álge bargat dan ala ahte ásahit skuvlla .
Skoleåret 2007 – 2008 er 25 elever tilknyttet skolen .	Skuvlajagi 2007 – 2008 leat 25 oahppi čadnojuvvon skuvlii .
12 av disse er fulltidselever som bor hjemme eller på internatet .	12 sis leat ollesáiggi oahppit geat orrot ruovttus dahje internáhtas .
Elever med samisk som morsmål har undervisning på samisk .	Oahppit geain lea sámegiella eatnigiellan oahpahuvvojit sámegillii .
Elever som ikke har samisk som morsmål , men som skal bli fullt ut tospråklige gis språkbad- eller immersionundervisning .	Oahppit geain ii leat sámegiella eatnigiellan , muhto geat galget šaddat ollislaččat guovttegielagin , ožžot giellalávguma dahje immersionoahpu .
9 elever , fra Nordland , Nord-Trøndelag og Rogaland , gis fjernundervisning .	9 oahppi – Nordlánddas , Davvi-Trøndelágas ja Rogalánddas – ožžot gáiddusoahpu .
3 elever fra Nordland og Tromsø hospiterer ved skolen , én uke pr. måned eller annenhver måned .	3 oahppi Nordlánddas ja Romssas hospiterejit skuvllas – ovtta vahku ain mánus dahje juohke nuppi mánu .
Skolen , internatet og kjøkkenet har rundt 14 årsverk , og de aller fleste ansatte har samisk som morsmål .	Skuvllas , internáhtas ja gievkkanis leat sullii 14 jahkedoaimma , ja eatnašiin lea sámegiella eatnigiellan .
Skolen har i 2005 utviklet Boazoprošeakta ( reinprosjektet ) for å trekke tradisjonell samisk kunnskap inn i skolehverdagen .	Skuvla lea 2005:s ráhkadan Boazoprošeavtta vai árbevirolaš sámi máhttu livččii oassin skuvlaárgabeaivvis .
Hver elev får en reinkalv som de skal temme i løpet av vinteren .	Juohke oahppi oažžu miesi maid galgá dápmat dálvvis .
Elevene deltar i bl.a. oppsett av reingjerde ( måling , innkjøp , bygging ) , laging av grimer og annet utstyr til reinen , foring , temming og kjøring med slede .	Oahppit oassálastet earret eará gárddiid dahkamis ( mihtidit , gávppašit ja ceggejit ) , sii ráhkadit leaŋggaid ja eará ávdnasiid bohccui . Sii bibmet ja dápmet ja vudjet maid reagain .
Sameskolen i Troms har en internasjonal profil .	Romssa sámeskuvllas lea riikkaidgaskasaš profiila .
Skoleåret 2006 – 2007 hospiterte en russisk forsker og to elever ved skolen ( prosjekt LENA ) .	Skuvlajagi 2006 – 2007 hospiterii muhtin Ruošša dutki ja guokte oahppi dán skuvllas ( LENA prošeakta ) .
Formålet var å se på muligheten for å lage en tilsvarende skole i Jakutsk i Sibir , for å beskytte evenfolkets språk og kultur .	Ulbmilin dainna lei geahčadit vejolašvuođaid ráhkadit seammalágan skuvlla Jakutskii Sibiirii , vai gáhttešedje evenálbmoga giela ja kultuvrra .
Flere urfolk i de sirkumpolare områdene har vist interesse for kombinasjonen « vestlig » skole og tradisjonell urfolkskunnskap og har besøkt skolen .	Eambbo álgoálbmogat sirkumpolára guovlluin leat čájehan beroštumi dasa ahte čatnat oktii « oarjemáilmmi » skuvlla ja árbevirolaš álgoál ­bmotmáhtu ja sii leat finadan dán skuvllas .
Det er utviklet felles læremidler som temahefter for å forenkle samarbeidet .	Leat ráhkaduvvon oktasaš oahppu ­neavvut nu go temágihppagat vai ovttasbargu álkiduvvošii .
Når det gjelder framtidige utfordringer , peker skolen selv på at antallet samiskspråklige elever sannsynligvis vil synke , men at antallet elever kan ligge på 15 – 20 fulltidselever fremover , forutsatt at skolen fortsatt kan drive språkbadundervisning .	Boahtteáiggi hástalusaid ektui čujuhu skuvla ieš dasa ahte sámegielat ohppiid lohku dáidá njiedjat , muhto ahte skuvllas sáhttet leat 15 – 20 ollesáiggioahppi boahttevuođas , ja eaktun dasa lea ahte skuvla ain sáhttá doaimmahit giellalávgunoahpahusa .
Skolen har god utstyrskapasitet til fjernundervisning , men ønsker mer langsiktige avtaler for å kunne sikre lærerressursene .	Skuvllas leat buorit rusttegat gáiddusoahpahussii , muhto sii háliidit guhkitáiggi šiehtadusaid vai besset sihkkarastit oahpaheaddjeresurssaid .
Som for andre er læremiddelsituasjonen en utfordring , og skolen produserer temahefter selv .	Nu movt earáide ge , de lea oahpponeavvodilli hástalus , ja skuvla ráhkada ieš temágihppagiid .
11.4.2 Eksamen og nasjonale prøver	11.4.2 Eksámen ja našuvnnalaš geahččaleamit
Høsten 2006 ble det opprettet fagnemnder til å utarbeide eksempeloppgaver i samsvar med Kunnskapsløftet – Samisk .	2006 čavčča ásahuvvojedje fágalávdegottit mat galge evttohit makkár bargobihtáid sáhtášii ráhkadit mat heivejit Sámi Máhttoloktemii .
De skal blant annet sikre at oppgavene er i tråd med de samiske læreplanene som er utarbeidet av Sametinget .	Dat galget sihkkarastit ahte bargobihtát heivejit daid sámi oahppoplánaide maid Sámedikkis leat ráhkadan .
Fagnemndene har kompetanse i alle de tre samiske språkene og skal samarbeide med fagnemndene i norsk , norsk for elever med samisk og finsk som andrespråk .	Fágalávdegottiin lea máhttu buot golmma sámegielas ja sii galget ovttasbargat dárogiel ja dáro ­giella ohppiide geain lea sámegiella ja suomagiella nubbigiellan fágalávdegottiiguin .
Høsten 2007 er det gjennomført nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk og i regning på 5. og 8. trinn .	2007 čavčča leat čađahuvvon našuvnnalaš geahččaleamit lohkamis dárogielas ja eŋgelasgielas ja rehkenastimis 5. ja 8. luohkáin .
Departementet legger til grunn at elever som har samisk som første- eller andrespråk , skal ha like mange nasjonale prøver som andre elever .	Departe ­meanta bidjá vuođđun iežas bargui dan ahte oahppit geain lea sámegiella vuosttaš- dahje nubbigiellan , galget čađahit seamma ollu našuvnnalaš geahččalemiid go eará oahppit .
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever som har samisk som førstespråk .	Oahpahusdirektoráhtta lea ožžon bargun ovddidit našuvnnalaš geahččalemiid sámegiela lohkamis ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan .
Det tas sikte på at nasjonale prøver i lesing på samisk testes ut høsten 2008 og gjennomføres første gang høsten 2009 .	Jurdda lea geahččalit dáid našuvnnalaš lohkangeahččalemiid sámegielas 2008 čavčča ja dat čađahuvvojit vuosttaš geardde 2009 čavčča .
Departementet og Sametinget er enige om at det skal utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk .	Departemeanta ja Sámediggi leat ovttaoaivilis das ahte fertejit ráhkaduvvot sierra rámmaeavttut našuvnnalaš lohkangeahččalemiide sámegielas .
Rammeverket skal beskrive formålet med nasjonale prøver og avgrense den grunnleggende ferdigheten lesing på samisk .	Rámmaeavttuin galget čilget našuvnnalaš geahččalemiid ulbmila ja ráddjet vuođđogálggaid sámegiela lohkamis .
Det arbeides med å utvikle nye kartleggingsprøver i lesing og regning for 2. trinn i grunnskolen .	Leat bargamin ovddidit ođđa kártengeahččalemiid lohkamis ja rehkenastimis vuođđoskuvlla 2. luohkáide .
Disse prøvene vil være obligatoriske fra og med inneværende skoleår .	Dát geahččaleamit leat geatnegahttojuvvon dán skuvlajagi rájes .
Prøvene skal oversettes til de tre samiske språkene .	Geahččaleamit galget jorgaluvvot buot golmma sámegillii .
11.4.3 Evaluering av Kunnskapsløftet – Samisk	11.4.3 Sámi Máhttoloktema árvvoštallan
Nordlandsforskning har , i samarbeid med Norut Samfunn , Norut NIBR og Høgskolen i Finnmark , fått i oppdrag å evaluere Kunnskapsløftet – Samisk .	Nordlánddadutkan / Nordlandsforskning lea , ovttas Norut Samfunn , Norut NIBR ja Finnmárkku Allaskuvllain , ožžon bargun árvvoštallat Sámi Máhttoloktema .
Hovedproblemstillingene for evalueringen er å vurdere om Kunnskapsløftet – Samisk bidrar til å oppnå målet om likeverdig opplæring for de samiske språkgruppene i Norge , og på hvilken måte læreplanene er blitt implementert , og hvordan dette har hatt innvirkning på skolenes praksis .	Váldobargun dán árvvoštallamis galgá leat guorahallat dan ahte váikkuha go Sámi Máhttolokten dasa ahte joksat ulbmila mii lea seammaárvosaš oahpahus sámi giellajoavkkuide Norggas , man lági mielde leat oahppoplánat váldojuvvon atnui ja movt dat leat váikkuhan skuvllaid bargovugiide .
Evalueringen vil bestå av tre delprosjekter :	árvvoštallan galgá sisttisdoallat golbma oasseprošeavtta :
Hvilke forberedelser som er gjort når det gjelder implementeringen av Kunnskapsløftet – Samisk .	Makkár ovdabargguid leat bargan Sámi Máhttoloktema atnuiváldima oktavuođas .
I hvilken grad virkemidlene knyttet til LK06-S er styrende for virksomheten i skolene .	Man muddui leat LK06-S váikkuhangaskaoamit stivrejeaddjin skuvllaid doaimmain .
Hvordan læreplanene virker styrende for virksomheten i skolene .	Movt oahppoplánat doibmet skuvllaid doaimmaid stivrejeaddjin .
Hovedprosjektet blir ledet og koordinert av Nordlandsforskning , og all rapportering vil komme samlet fra hovedprosjektet .	Váldoprošeavtta jođiheaddji ja ovttastahtti lea Nordlandsforskning , ja visot raporttat bohtet oktan váldoprošeavtta mielde .
Det vil komme delrapporter fra evalueringen i april 2009 og 2010 , mens sluttrapporten skal foreligge i april 2011 .	árvvoštallamis bohtet oasseraporttat cuoŋománus 2009 ja 2010 , ja loahpparaporta galgá leat gárvvis cuoŋománus 2011 .
11.4.4 Strategier og tiltak	11.4.4 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen vil videreføre det grenseoverskridende skolesamarbeid i samiske områder .	Ráđđehus áigu joatkit rájiidbadjel skuvlaovttasbargguin sámi guovlluin .
I samarbeid med Sametinget utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk .	Ovttasráđiid Sámedikkiin ráhkaduvvojit sierra rámmaeavttut mat gusket našuvnnalaš lohkangeahččalemiide sámegielas .
11.5 Samiske læremidler	11.5 Sámi oahpponeavvut
Samiske læremidler skal bidra til å styrke samisk kultur og identitet ved å gi elever mulighet til å lære seg samisk og lære på samisk .	Sámi oahpponeavvut galget váikkuhit nannet sámi kultuvrra ja iešdovddu dakko bokte ahte addit ohppiide vejolašvuođa oahppat sámegiela ja oažžut oahpahusa sámegillii .
Tilgang til læremidler på samisk er en forutsetning for at skolen skal kunne gi et fullverdig undervisningstilbud til samiske elever .	Eaktun dasa ahte skuvla galgá nagodit addit ollislaš oahppofálaldaga sámi ohppiide , lea ahte gávdnojit sámi oahpponeavvut .
Innføring av Kunnskapsløftet – Samisk med nye læreplaner har ført til økt behov for samiske læremidler i de fleste fag .	Sámi Máhttoloktema atnuiváldin , man čuvvo ođđa oahppoplánat , lea dagahan ahte lea šaddan stuorát dárbu sámi oahpponeavvuide eanaš fágain .
Per i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk begrenset .	Dál lea nu ahte gávdnojit beare unnán sámi oahppu ­neavvut mat heiveše Sámi Máhttoloktemii .
Sametinget har siden Samisk utdanningsråd ble slått sammen med Sametinget i 2000 hatt ansvar for ulike støtteordninger for utvikling av samiske læremidler .	Sámedikkis lea , dan rájes go Sámi oahpahusráđđi biddjojuvvi Sámedikki vuollái jagi 2000 , leamaš ovddasvástádus doaimmahit iešguđetlágan doarjjaortnegiid sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Innenfor rammen av Samisk læremiddelutvikling – Strategisk plan 2001 – 2005 er det utviklet læremidler for grunnopplæringen , med hovedvekt på grunnskolen .	Sámi oahpponeavvuid ovddideapmi – Strategalaš plána 2001 – 2005 rámma siskkobealde leat ráhkaduvvon oahpponeavvut vuođđooahpahussii , eanemusat vuođđoskuvlii .
For videregående opplæring er det kun produsert læremidler for enkelte prioriterte fag .	Joatkkaoahpahusa váste leat ráhkaduvvon oahpponeavvut dušše muhtun vuoruhuvvon fágaide .
Sametinget har de siste tre årene avsatt ca 14 mill. kroner årlig til ulike typer samiske læremidler .	Sámediggi lea maŋimus golmma jagi juolludan sullii 14 mill. ruvnno jahkásaččat iešguđetlágan sámi oahpponeavvuide .
I tillegg fikk Sametinget i desember 2006 2 mill. kroner til utvikling av digitale læremidler .	Dasa lassin oaččui Sámediggi 2006 juovlamánus 2 milj. ruvnno digitála oahpponeavvuid ovddideapmái .
For 2008 er det budsjettert med 14 mill. kroner til læremidler .	2008 lea biddjojuvvon 14 milj. ruvdno oahpponeavvuide .
Sametinget har foretatt en ekstern evaluering av tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske læremidler .	Sámediggi lea čađahan olggobealde árvvoštallama mii guoská doarjjaortnegiidda ja sámi oahp ­poneavvuid stragegiijaplánii .
Evalueringen viser at tilskuddsordningene Sametinget disponerer ikke har fungert tilfredsstillende og peker på flere årsaker til at det ikke har vært mulig å utvikle et tilstrekkelig omfang av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk .	árvvoštallamis čállet ahte stuorámus sivvan dasa ahte ráhkaduvvojit nu unnán sámegiel oahp ­poneavvut lea ahte gávdnojit beare unnán olbmot geain lea ovddidangelbbolašvuohta , leat smávva fágabirrasat ja ahte oahpponeavvuid ovddideapmi lea unnán gánnáhahtti .
Begrenset tilgang på utviklerkompetanse , små fagmiljøer og liten lønnsomhet nevnes som viktige årsaker til lav produksjon av samiske læremidler .	Go ii gávdno čohkkejuvvon listu mas oainnášii buot sámi oahpponeavvuid mat dál leat gávdnamis , de lea skuvllaide ja oahpaheddjiide váttis váldit atnui sámi oahpponeavvuid .
Manglende oversikt over eksisterende samiske læremidler gjør det vanskelig for skoler og lærere å ta samiske læremidler i bruk .	Danin lea dárbu kártet makkár prentejuvvon ja digitála oahpponeavvut leat gávdnamis , ja ahte diet dieđut doaimmahuvvojit daid gulahallanoktavuođain mat leat gávdnamis .
Sametinget tar sikte på å behandle utkast til en ny strategisk plan for læremidler våren 2008 .	Sámediggi áigu meannudit ođđa strategalaš oahpponeavvoplána evttohusa 2008 giđa mielde .
Denne planen vil ta utgangspunkt i resultatene fra evalueringen .	Dán plána vuolggabáiki galgá leat árvvoštallama bohtosat .
Etter at Sametinget har behandlet sin strategiske plan , vil departementet konsultere og samarbeide med Sametinget om det videre arbeidet med samiske læremidler .	Maŋŋá go Sámediggi lea meannudan iežas strategalaš plána , de áigu departemeanta ráđđádallat ja ovttasbargat Sámedikkiin movt viidáseappot bargat sámi oahpponeavvoovddidemiin .
Departementet mener at Utdanningsdirektoratets rolle og ansvar i arbeidet med utvikling av samiske læremidler bør vurderes .	Departemeanta oaivvilda ahte Oahpahusdirektoráhta sadji ja ovddasvástádus sámi oahpponeavvuid ovddidanbarggus berre árvvoštallojuvvot .
En eventuell overføring av ansvar for å utvikle og produsere samiske læremidler forutsetter samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Sametinget både når det gjelder kartlegging av og tilrettelegging av de læremidlene som skal utvikles .	Jus galggašii sirdit sámi oahpponeavvuid ovddidan- ja buvttadanovddasvástdusa , de dasa lea eaktun ahte lea ovttasbargu gaskal Oahpahusdirektoráhta ja Sámedikki , sihke de go galgá kártet ja heivehit oahpponeavvuid maid galgá ovddidit .
Fordi behovet for samiske læremidler er stort , bør alternative produksjonsløsninger vurderes for å fylle dette behovet så raskt som mulig .	Ja go sámi oahpponeavvuid dárbu lea stuoris , de berre árvvoštallat vejolaš eará buvttadančovdosiid , vai gokčat dán dárbbu jođáneamos lági mielde .
Blant annet kan sterkere satsing på utvikling av digitale læremidler som raskere kan oppdateres og distribueres , bidra til å imøtekomme behovet for læremidler .	Earet eará sáhtášii garraseappot nannet digitála oahpponeavvuid maid sáhttá jođáneappot ođasmahttit ja juohkit . Dat sáhtášii leat veahkkin gokčat oahpponeavvodárbbu .
Økt satsing på oversettelse av norske læremidler til samisk vil også kunne gi større tilfang av læremidler for samiske elever .	Sáhttá maid jorgalit eanet dáru oahpponeavvuid sámegillii , vai oččošii eanet válljenvári oahpponeavvuid sámi ohppiide .
Økt fokus på kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike fagmiljøer vil kunne bidra til produksjon av flere læremidler .	Gelbbolašvuođanannen ja ovttasbargu gaskal fágabirrasiid sáhttá leat veahkkin oččodit buvttadit eanet oahpponeavvuid .
Fagmiljøer ved universiteter og høgskoler bør utfordres i denne sammenheng .	Dán oktavuođas berrešii hástalit universitehtaid ja allaskuvllaid fágabirrasiid .
Samisk høgskole har i flere år gitt tilbud om videreutdanning i læremiddelpedagogikk og har hatt kurs i utvikling av IKT – baserte læremidler .	Sámi allaskuvla lea máŋga jagi juo fállan viidásit oahpu oahpponeavvopedagogihkas , ja sis leamaš IKT-oahpponeavvuid ovddidankursset .
For å øke rekrutteringen til dette studiet innførte Sametinget en stipendordning for studenter som gjennomførte dette studiet i perioden 2002 til 2005 .	Oažžun dihte eanebuid ohcat dien lohkansuorgái , de ásahii Sámediggi stipeandaortnega studeanddaide geat čađahedje dien oahpu áigodagas 2002 – 2005 .
Høgskolen har også satt av tid for faglærere slik at de kan delta i utvikling av læremidler .	Allaskuvla lea maid bidjan áiggi fágaoahpaheddjiide vai besset searvat oahpponeavvuid ovddidanbargguide .
Etablering av samarbeid mellom de nordiske landene om læremiddelutvikling bør igangsettes i nær framtid .	Davviriikkalaš ovttasbargu oahpponeavvuid ovddideamis berre álggahuvvot lagamus áiggi .
Universiteter og høgskoler i Sverige har for eksempel spesiell kompetanse i sørsamisk .	Ruoŧa universiehtain ja allaskuvllain lea ovdal ­mearkka dihte erenoamáš gelbbolašvuohta lullisámegielas .
11.5.1 Strategier og tiltak	11.5.1 Strategiijat ja doaibmabijut
Departementet vil våren 2008 , i forståelse med Sametinget , opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen .	Departemeanta áigu 2008 giđa mielde , ovttas Sámedikkiin , nammadit bargojoavkku mas ­galget leat mielde oalle viidát ovddasteaddjit . Bargojoavku galgá ráhkadit sámi oahpponeavvuid ovddidanplána vuođđooahpahussii .
I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet – Samisk . Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler .	Bargojoav ­ku galgá maid geahčadit ahte sáhtášii go eanet jorgalit dáru skuvllaid oahpponeavvuid ja heiveit daid Sámi Máhttoloktema ulbmiliidda Bargojoavku galgá maid árvvoštallat ruđalaš arvvosmahttimiid mat sáhtáše iešguđet fágabirrasiid movttáskahttet searvat buvttadit lasi oahpponeavvuid sámegillii .
Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler .	Dát plána galgá gieđahallojuvvot Sámedikki oahpponeavvuid strategalaš plána oktavuođas .
Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert , og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres .	Departemeanta áigu ovttas Sámedikkiin geahččat árvvoštallama ja dárkileappot guorahallat movt oahpponeavvuid ráhkadandoarjagat leat doaibman , ja movt ovdáneami ja doarjjaortnegiid sáhtášii buoridit .
Departementet vil ta initiativ til , i samarbeid med Utdanningsportalen www.utdanning.no å kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler .	Departemeanta áigu , ovttas Oahpahusportálain www.utdanning.no álgit kártet ja čohkket ovtta sadjái dieđuid main oaidná makkár prentejuvvon ja digitála sámi oahpponeavvut leat gávdnamis .
Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på www.utdanning.no	www.utdanning.no siidduide galgá ásahuvvot sierra neahttabáiki sámi oahppu ­neavvuide .
11.6 Kompetanseutvikling	11.6 Gelbbolašvuođanannen
I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet overførte regjeringen 2 mill. kroner til Sametinget til kompetanseutvikling for lærere som gir opplæring i / på samisk .	Máhttoloktema atnuiváldima oktavuođas sirddii ráđđehus 2 milj. ruvnno Sámediggái , oahpahed ­djiid gelbbolašvuođanannemii geat oahpahit sámegillii ja sámegielas .
I tillegg kan de midlene som er bevilget til « Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 – 2008 » , også benyttes av lærere som underviser i og på samisk .	Dasa lassin sáhttet oahpaheaddjit geat oahpahit sámegillii ja sámegielas maid geavahit ruđaid mat leat juolluduvvon « Ovdáneami gelbbolašvuohta – vuođđooahpahusa gelbbolašvuođanannen » doaimmas .
11.6.1 Gávnos	11.6.1 Gávnos
I tilknytning til implementering av læreplanene i Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter ressursmateriell om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene .	Go galge implementeret oahppoplánaid Máhttoloktemii de leat hui ollu ohcalan nationála oahppoplánain resursamaterieallaid mat muitalit sámi sisdoalu birra .
For å møte dette behovet har Samisk høgskole , på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter , utviklet en veileder for det samiske innholdet i nasjonale læreplaner .	Sámi allaskuvla lea ráhkadan bagadallama sámi sisdoalus nationála oahppoplánain go riikka oahppoeiseválddit sin dáhtto dan bargat .
Veilederen skal være en del av en informasjons- og motivasjonspakke for samisk innhold koblet til etterutdanning og opplæring av fagpersonell .	Bagadallan galgá leat oassin muhtin diehto- ja movttidahttinpáhkas sámi sisdollui mii lea čadnojuvvon liigeohppui ja fágabargiid oahpaheapmái .
Gávnos er primært rettet mot lærere som underviser etter nasjonale læreplaner , men vil også være et nyttig hjelpemiddel for lærere som underviser etter læreplanene for Kunnskapsløftet – Samisk .	Gávnos lea ovddimustá daidda oahpaheddjiide geat oahpahit riikka oahppoplánaid mielde , muhto dat veadjá maid leat ávkkálaš veahkkeneavvun daidda oahpaheddjiide geat oahpahit Máhttolokten – Sámi oahppoplánaid mielde .
Ressursmateriellet består av ressursheftet Gávnos , ( gávnos betyr funn eller oppdagelse ) som skal fungere som en faglig ressurs for lærerne i arbeidet med samisk innhold i de nasjonale læreplanene i samspill med nettbaserte læringsressurser .	Resursamaterieallan lea resursagirji Gávnos mii galgá doaibmat fágalaš resursan oahpaheddjiide go sii galget bargat sámi sisdoaluin riikka oahppoplánain ovttas nehttii vuođđuduvvon oahpporesurssaiguin .
Gávnos ble trykt og sendt alle skoleeiere og skoler til skolestart i august 2007 .	Gávnos deaddiluvvui ja sáddejuvvui buot skuvlaeaiggádiidda ja skuvllaide skuvlaálgimii borgemánu 2007:s .
Ressursheftet inneholder bakgrunnsstoff , autentiske tekster og ideer til gjennomføring .	Resursagirjjis leat duogáš dieđut , duohtadili teavsttat ja jurdagat čađaheapmái .
Det er ikke en metodisk veiledning , men en « førstehjelp » med eksempler som læreren selv kan fylle på .	Ii dat leat metodalaš bagadallan , muhto « vuosttašveahk-ki » mas leat ovdamearkkat maidda oahpaheaddji sáhttá lasihit dan maid háliida .
Institusjonene som står bak veilederen , vil i samarbeid med Skolenettet utvikle nettbaserte læringsressurser som er knyttet til Gávnos i form av en « ressursbank » på www.skolenettet.no/gavnos .	Dat ásahusat mat leat ráhkadan bagadallama áigot ovttas « Skuvlaneahtain » ráhkadit nehttii vuođđuduvvon oahpporesurssaid mat leat čadnon Gávnos girjái ja dat galgá leat « resursabáŋku » báikkis www.skolenettet.no / gavnos .
11.6.2 Utvikling av etterutdanningstilbud	11.6.2 Lassioahppofálaldagaid ráhkadeapmi
At det samiske innholdet er tydeliggjort i de nasjonale planene , stiller nye krav til kompetanseheving .	Sámi sisdoallu boahtá čielgaseappot ovdan riikka plánain ja dat bidjá ođđa gáibádusaid gealboloktemii .
Det antas at det vil bli uttrykt behov for fleksible og regionalt tilpassede etterutdanningstilbud , og det vil også være en utfordring å synliggjøre de samiske perspektivene i sentrale rammeplaner og i institusjonenes egne fagplaner både for førskolelærer- og lærerutdanningene .	Dál jáhkket ahte bohtet dárbbut oažžut eambbo rievddadeaddji ja guvlui heivehuvvon liigeoahppofálaldagaid , ja gártá maid hástalussan oainnusin dahkat sámi perspektiivvaid váldo rámmaplánain ja ásahusaid iežaset fágaplánain sihke ovdaskuvlaoahpu ja oahpaheaddjeoahpu várás .
I tillegg er det viktig å legge til rette for at lærerutdanningsinstitusjonene også utvikler kompetanse som bidrar til at det samiske perspektivet blir dekket i fagene i grunnutdanningen .	Dasa lassin lea deaŧalaš láhčit dili nu ahte oahpaheaddjeoahppoásahusat maid ráhkadit gelbbolašvuođa mii lea mielde das ahte sámi perspektiiva boahtá mielde vuođđooahpu fágain .
Boks 12.3 Eksempler på samiske temaer i kompetansemålene i læreplanene for Kunnskapsløftet	Boksa 12.3 Ovddamearkkat Máhttoloktema oahppoplánaide gullevaš sámi fáttáin , mat leat gelbbolašvuođaulbmiliin
gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet	Dárogiella dovdat ja dadjat sámi alfabehta bustávaid
gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge , Sverige , Finland og Russland	čilget daid vuoigatvuođaid mat leat sámegielas ja gos gávdnojit iešguđet sámegielat Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas
Naturfag	Luonddufága
gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen	addit ovdamearkkaid das movt sámit atnet luondduriggodagaid
gi eksempler på folkemedisin , blant annet den samiske , og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin	addit ovdamearkkaid álbmotdálkasiin , earret eará sámi dálkasiin , ja ságastallat erohusa gaskal alternatiiva dálkasiin ja skuvladálkasiin
Samfunnsfag	Servodatfága
fortelle om samene , urfolket i Norge , og om sentrale trekk ved kulturen og levekårene til samene fram til vikingtida	muitalit sámiid , Norgga álgoálbmoga birra , ja kultuvrra guovddáš osiid birra ja sámiid eallindili birra vikiŋgaáiggi rádjái
fortelle om sentrale trekk ved kulturen og levekårene til samene fra vikingtiden til slutten av dansketiden , og om samenes forhold til statene på Nordkalotten i denne perioden	muitalit kultuvrra guovddáš osiid birra ja sámiid dili birra vikiŋgaáiggi rájes gitta dánskaáiggi loahpageahčái ja sámiid oktavuođa birra Davvikalohta stáhtaide dien áigodagas
Kristendoms- , religions- og livsynsskunnskap	Kristtalašvuođa- , oskkoldaga- ja eallinoainnumáhttu
beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom drøfte noen verdispørsmål som samene er opptatt av i vår tid	čilget váldoosiid sámi ovdal-kristtalaš oskku religiuvnnas ja rievdama kristtalašvuhtii guorahallat árvoáššiid main sámit beroštit dán áiggi
Historie	Historjá
gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1850	čilget guovddáš osiid sámi historjjás ja digaštallat sámiid oktavuođa daiguin stáhtaiguin gos sámit ásse gitta sullii 1850 rádjái
For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet .	Oahpahusdirektoráhtta lea atnán vuođđun Gávnos girjji vai šattašii gelbbolašvuođalokten riikkas ja lea bidjan Sámi allaskuvlii bargun ráhkadit liige ­oahpahusa oahpaheddjiide vai besset oahppat Máhttoloktema sámi sisdoalu .
Høgskolen er bedt om å fokusere på noen sentrale innholdselementer for å motivere lærere til å arbeide med samiske kompetansemål og for å bidra til god kunnskapsutvikling .	Leat bivdán alla ­skuvlla čalmmustahttit muhtin guovddáš sisdoalloosiid vai movttidahtáše oahpaheddjiid bargat sámi gelbbolašvuođa mihttomeriiguin ja vai livčče mielde buori máhttoovdánahttimis .
Tilbudet ble tatt i bruk høsten 2007 .	Fálaldat váldojuvvo atnui 2007 čavčča .
I samarbeid med Høgskolen i Oslo arrangerte Samisk høgskole et seminar for ansatte i universitets- og høgskolesektoren , utdanningsavdelingene hos fylkesmennene og andre interesserte for bl.a. å motivere til utvikling av etterutdanningstilbud .	Sámi allaskuvla lágidii Oslo allaskuvllain muhtin seminára bargiide universitehta- ja allaskuvllassuorggis , fylkkamánniid oahppoossodagain ja eará berošteddjiide ee. movttiidahttin dihte liigeoah ­pahusfálaldagaid ráhkadit .
Våren 2007 avviklet fylkesmennene i Troms og Nordland et seminar om samisk innhold .	Romssa ja Nordlándda fylkkamánnit maid leat doallan semináraid sámi sisdoalu birra 2007 giđa .
Det vil være opp til skoleeier å vurdere behov for etterutdanning knyttet til arbeidet med de samiske kompetansemålene .	Lea skuvlaeaiggádiid duohken árvvoštallat lea go dárbu liigeohppui mii livččii dan bargui čadnojuvvon mii dahkkojuvvo sámi gebbolašvuođa mihttomeriid ektui .
Skoleeier vil på bakgrunn av behov for kompetanseutvikling kunne ta kontakt med høgskoler for å igangsette samarbeid på dette området .	Jus leat gelbbolašvuođa ovdánahttindárbbut , de besset skuvlaeaiggádat váldit oktavuođa allaskuvllaiguin vai besset álggahit ovttasbarggu dien suorggis .
Slikt samarbeid vil for eksempel kunne organiseres på regionalt nivå .	Diekkár ovttasbarggu sáhttá ovdal ­mearkka dihte regiunála dásis organiseret .
11.6.3 Samisk lesesenter	11.6.3 Sámi lohkanguovddáš
Samisk høgskole etablerte Samisk lesesenter som et tiltak våren 2007 .	Sámi allaskuvla ásahii 2007 giđa Sámi lohkan ­guovddáža sierra doaibman .
Samisk høgskole har foreslått at lesesenteret etableres som et fast miljø for samisk leseopplæring , og at det skal drive forsk ­nings- og utviklingsarbeid i lesing på samisk , bidra med faglige tjenester i forbindelse med samisk språk og skole , bl.a. i arbeidet med nasjonale prøver , samt være et fagmiljø for samisk leseopplæring .	Sámi allaskuvla lea árvalan ahte lohkanguovddáš ásahuvvošii fásta birasin sámi lohkanoahpahussii , ja ahte doppe galgá čađahuvvot sámegiel lohkamis dutkan- ja ovddidanbargu , ja dat galgá maid doaibmat fágalaččat veahkkin sámegiela ja skuvlla oktavuođas , ja leahkit sámi fágabiras mii guoská sámegiel lohkanoahpahussii .
Departementet mener at Samisk lesesenter bør vurdere å etablere et samarbeid med eksisterende fagmiljøer som bl.a. arbeider med leseopplæring og forsk ­ning slik at en kan utvide og dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer .	Departemeanta oaivvilda ahte Sámi lohkanguovddáš berre árvvoštallat ásahit ovttasbarggu fágabirrasiiguin mat juo gávdnojit , gos earet eará barget lohkanoahpahemiin ja dutkamiin , vai sáhttá viiddidit ja atnit ávkki goabbat ­guoimmis gelbbolašvuođa ja vásáhusaid .
11.6.4 Strategier og tiltak	11.6.4 Strategiijat ja doaibmabijut
For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet .	Láhčin dihtii dili našuvnnalaš gelbbolašvuođanannemii , de lea Oahpahusdirektoráhtta addán Sámi allaskuvlii bargun ovddidit vuogi movt galggašii fállat lassioahpu oahpaheddjiide Mahttoloktema sámi sisdoalu birra . Vuolggabáikin dán bargui lea Gávnos .
Departementet ser det som viktig å styrke samisk leseopplæring og vil i samråd med Samisk høgskole vurdere hvordan dette best kan ivaretas .	Departemeantta mielas lea dehálaš nannet sámegiel lohkanoahpahusa ja áigu ovttasráđiid Sámi allaskuvllain árvvoštallat movt dien buoremusat sáhttá áimmahuššat .
11.7 Studieforbund og tilbud for voksne	11.7 Oahppolihtut ja fálaldagat rávisolbmuide
Det er to samiske studieforbund , Samisk studieutvalg ( SOL ) 4 og Sjøsamisk studieforbund ( SSF ) som har som hovedmål å jobbe for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv .	Gávdnojit guokte sámi oahppolihtu , Sámi oahppolihttu ( SOL ) 4 ja Mearrasámiid oahppolihttu ( SSF ) maid váldoulbmil lea oahpahit sámegiela ja kulturárbbi .
I 2006 deltok 484 deltakere på kurs i regi av SOL , mens 88 deltakere deltok i opplæring organisert av SSF .	2006:s oasálaste 484 oasseváldi SOL kurssiide , ja 88 oasseváldi ledje mielde kurssiin maid SFF lágidii .
De fleste kursene omfatter tilbud innenfor samisk kultur og samfunnsliv , samt tilbud i samisk språk .	Eanaš kurssiid sisdoallu lea sámi kultuvra ja servodateallin , ja leat maid sámegielkursset .
En del av de øvrige studieforbundene , bl.a. Folkeuniversitetet , gir også tilbud om opplæring i samisk , ofte som fjernundervisning .	Muhtumat dain eará oahppolihtuin , nugo omd. Folkeuniversitetet , fállá maid oahpahusa sámegillii , dávjá gáiddusoahpaheapmin .
De samiske språksentrene ( jf. kap. 19.7.3 ) er også aktører som gir ulike kurs for voksne .	Sámi giella ­guovddážat ( gč. kap. 19.7.3 ) leat maid ásahusat mat lágidit iešguđetlágan kurssiid rávisolbmuide .
SSF har i sin høringsuttalelse til NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet pekt på at Sametinget pga. manglende bevilgninger prioriterer barn og unge når det gjelder opplæring og læremiddelproduksjon .	SSF lea gulaskuddancealkámušastis NOU 2007 : 11 Oahppolihtut – eallináigái oahppan čujuhan dan ahte Sámediggi ruhtaváni dihte vuoruha mánáid ja nuoraid oahpaheamis ja oahpponeavvuid ráhkadeamis .
Dagens læremidler er ikke egnet for voksne som ikke har et samisk språk , og det er også stort behov for læremidler i bl.a. doudji og tradisjonell kunnskap .	Dálá oahpponeavvut eai leat heivehuvvon rávisolbmuide geain ii leat sámegielmáhttu , ja lea stuora dárbu oahpponeavvuide omd. duojis ja árbevirolaš máhtus .
I høringsuttalelsen fra Norske Samers Riksforbund sies det at studieforbundene har en viktig rolle for overføring av samisk tradisjonskunnskap og språkarbeid i det samiske samfunnet .	Norgga Sámiid Riikkasearvi čállá guláskuddancealkámušastis ahte oahppolihtut lea dehálaš ásahusat mat veahkehit sirdit árbevirolaš máhtu buolvvaid gaskka ja doaimmahit sámegiela ovddideami sámi servodagas .
Det heter videre : « Problemet med voksenopplæring for samer er betydelig da det er en rekke nasjonale reformer og innsatsområder som dessverre ikke har samisk profil .	Daddjo viidáseappot : « Lea oba mihá stuora váttisvuohta jođihit rávisolbmuid oahpaheami sámiide , danin go leat ollu našuvnnalaš nuppástusat ja nannensuorggit main dađibahábut ii gávdno sámi profiila .
Det betyr at satsning på basisopplæring for voksne i arbeidslivet [ … ] i liten grad har evnet å nå frem til samene .	Dat mearkkaša ahte vuođđooahpu nannen rávisolbmuid gaskkas bargoeallimis [ … ] lea hui unnán leamaš sápmelaččaide ávkin .
Grunnen kan være at informasjonen om ordningene ikke finnes på samisk , at tilskuddsordningene er innrettet på bedrifter og arbeidsgivere av en viss størrelse og at samiske aktører i liten grad har sett mulighetene for å utløse midler fra slike innsatsområder .	Sivvan sáhttá leat ahte dieđut ortnegiid birra eai gávdno sámegillii , ahte doarjjaortnegat leat vásetin stuorát fitnodagaide ja bargoaddiide ja ahte sápmelaččat leat oaidnán ahte sis leat unnán vejolašvuođat oažžut makkárge doarjagiid diekkár nannensurggiin .
Videre er det slik at [ … ] voksne født før 1978 får rett til tilpasset opplæring på videregående nivå heller ikke har blitt fulgt opp med spesielle informasjonstiltak i forhold til samene .	Lea maid nu ahte [ … ] rávisolbmot , geat leat riegádan ovdal 1978 , ja geain lea vuoigatvuohta oažžut heivehuvvon oahpaheami joatkkaskuvla ­dásis eai leat ožžon erenoamáš diehtojuohkima doaimmaid birra mat gusket sápmelaččaide .
Det er ikke urimelig å anta at det vil være relativt mange voksne samer som disse satsningsområdene direkte omhandler .	Jáhkkimis leat oalle ollu rávis sápmelačča geat livčče jur juste gullan dieid nannensurggiide .
Det er etter NSRs mening svært alvorlig at samenes utfordringer i slike sammenhenger ikke får oppmerksomhet , og grunnen kan være nettopp ordningenes forankring i det offentlige systemet .	Lea NSR mielas oalle duođalaš ahte sápmelaččaid hástalusat diekkár oktavuođain eai oaččo fuomášumi , ja sivvan sáhttá leat juste dat ahte ortnegat leat čadnon almmolaš systemaide .
Sametinget skal og bør spille en rolle i utformingen av voksnes adgang til opplæring i henhold til basisferdigheter , tradisjonskunnskap , språkopplæring mv. »	Sámediggi berre leat mielde hábmemin rávisolbmuid vejolašvuođaid beassat oažžut vuođđooahpahusa mas lea árbevieruid oahpaheapmi , giellaoahpaheapmi jna. »
Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet ( BKA ) er det gitt midler til grunnleggende opplæring i matematikk , lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund / utøvere .	Bargoeallima Basisgelbbolašvuođa prográmma ( BKA ) bokte leat addon doarjagat vuođđooahpa ­heapmái matematihkas , lohkamis ja čállimis sámegillii ja dárogillii ja IKT , maid maiddái sámi searvvit / bargit leat jođihan .
1	1
Kilde : Utdanningsdirektoratet	Gáldu : Oahpahusdirektoráhtta
2	2
Kilde : Rapport fra arbeidsgruppe : De statlige videregående skolene – vurdering av framtidig forvaltningsansvar .	Gáldu : Bargojoavkku raporta : Stáhta sámi joatkkaskuvllat – boahtteáiggi hálddašanovddasvástádusa guorahallan .
Juni 2007 .	Geassemánnu 2007 .
I oversikten skilles det mellom helkurs- ( 195 ) og delkurselever ( 26 ) .	Raporttas earuhit gaskal ollesáiggi kurssiid ( 195 ) ja oasseáiggi kurssiid ohppiid ( 26 ) .
3	3
De statlige samiske videregående skolene – vurdering av framtidig forvaltningsansvar .	Stáhta sámi joatkkaskuvllat – boahtteáiggi hálddašanovddasvástádusa guorahallan .
Rapport fra arbeidsgruppe med medlemmer fra Kunnskapsdepartementet , Sametinget og Utdanningsdirektoratet .	Raporta bargojoavkkus mas ledje mielde lahtut Máhttodepartemeanttas , Sámedikkis ja Oahpahusdirektoráhtas .
Juni 2007	Geassemánnu 2007
4	4
SOL er studieforbundet til Norske Samers Riksforbund .	SOL lea Norgga Sámiid Riikkasearvvi oahppolihttu .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
13 .	13 .
Endringer i andre lover ( 35-1 )	Nuppástusat eará lágain
Endringene i følgende lover er av rent redaksjonell eller teknisk karakter og følger av nye begreper og ny paragrafinndeling mv. i ny lov :	Nuppástusat čuovvovaš lágain leat dušše doaimmahuslaččat ja teknihkalaččat ja čađahuvvojit ođđa doahpagiid ja ođđa paragráfajuogu ja dakkáraččaid geažil ođđa lágas :
Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall , bergverk og annen fast eiendom m.v.	Juovlamánu 14. b. 1917-mannosaš lágas nr. 16 goržžiid , ruvkkiid ja eará gittaopmodaga ja sullasaččaid háhkama birra .
Lov 5. juni 1961 om grannegjerde .	Geassemánu 5. b 1961-mannosaš lágas ránnjááiddiid birra .
Lov 29. september 1968 um særlege råderettar over framand eigedom .	Čakčamánu 29. b. 1968-mannosaš lágas erenoamáš hálddašanvuoigatvuođaid birra vieris opmodagain .
Lov 28. juni 1974 om odelsretten og åseteretten .	Geassemánu 28. b. 1974-mannosaš lágas odelrievtti ja opmodaga badjejasas váldima birra .
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner .	Čakčamánu 25. b. 1992-mannosaš lágas nr. 107 gielddaid ( suohkaniid ) ja fylkkagielddaid ( fylkkasuohkaniid ) birra
Lov 25. mai 1995 nr. 23 om jord .	Miessemánu 25. b. 1995-mannosaš lágas nr. 23 eatnama birra .
Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner .	Miessemánu 23. b. 1997-mannosaš lágas nr. 31 eaiggátosiid birra .
Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser .	Geassemánu 15. b. 2001-mannosaš lágas nr. 70 gieldda- ja fylkkagieldda rájáid mearrideami ja nuppástuhttima birra .
Lov 28. september 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom .	Čakčamánu 28. b. 2003-mannosaš lágas nr. 98 konsešuvnna ( doaibmalobi ) birra mii guoská gittaopmodaga háhkamii .
Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke .	Geassemánu 17. b. 2005-mannosaš lágas nr. 85 riektedilálašvuođaid birra ja eatnamiid ja luondduresurssaid hálddašeami birra Finnmárkku fylkkas .
Endringer i andre lover :	Nuppástusat eará lágain :
Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer ( vassdragsreguleringsloven )	Juovlamánu 14. b. 1917-mannosaš lágas nr. 17 čázádatbuođđumiid birra ( čázádatbuođđunláhka )
Merknader til § 2 nytt fjerde og femte ledd:Nytt fjerde ledd innebærer ingen endringer i gjeldende rett , men er tatt inn av rettstekniske hensyn for å avklare virkeområdet mellom sektorlovgivningen og plan- og bygningslovgivningen for så vidt gjelder kraftproduksjonsanlegg .	Mearkkašumit § 2 ođđa njealját ja viđát lađđasiidda : Ođđa njealját lađas ii mielddis buvtte maidege nuppástusaid gustojeaddji riektái , muhto lea váldojuvvon mielde riekteteknihkalaš sivaid geažil čielggadan dihtii daid suorgelágaid ja daid plána- ja huksenlágaid gaskasaš doaibmaviidodagaid mat gusket fápmobuvttadanrusttegiidda .
Det vises til tilsvarende bestemmelse i vannressursloven § 22 fjerde ledd .	Čujuhuvvo sullasaš mearrádussii čáhceresursalága § 22 njealját lađđasii .
Bestemmelsen gjør det klart at konsesjonssystemet skal bestå og at det ikke er aktuelt med noen samordning til plan- og bygningslovens system for denne type tiltak .	Mearrádus deattasta ahte konsešuvdnavuogádat galgá bissut ja ahte ii galgga čađahuvvot miige oktiiheivehemiid plána- ja huksenlága vuogádahkii dákkár doaibmabijuid várás .
Nytt femte ledd slår fast at departementet kan bestemme at en endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg uten videre skal ha virkning som en statlig arealplan .	Ođđa viđát lađas nanne ahte departemeanta sáhttá mearridit ahte loahpalaš doaibmalohpi fápmobuvttadanrusttegii galgá čielgasit doaibmat stáhtalaš areálaplánan .
Bestemmelsen er også tatt inn i plan- og bygningsloven § 6–4 .	Mearrádus lea maiddái váldojuvvon mielde plána- ja huksenlága §:i 6-4 .
Tilsvarende bestemmelser er tatt inn i energiloven og vannressursloven .	Dan sullasaš mearrádusat leat váldojuvvon mielde energiijaláhkii ja čáhceresursaláhkii ge .
Bakgrunnen for bestemmelsen er først og fremst tatt inn av hensyn til å unngå unødvendige og forsinkende planprosesser med bakgrunn i at konsesjonsbehandlingen skal bestå .	Mearrádus lea eanaš danne váldojuvvon mielde vai lea vejolaš garvit dárbbašmeahttun ja maŋŋáneaddji plánaproseassaid ja vai konsešuvdnameannudeapmi galgá doaibmat .
Alle fordeler og ulemper avveies i en helhetlig vurdering under konsesjonsbehandlingen der lokale , regionale og nasjonale prioriteringer , samt hensyn til grunneiere og andre private og allmenne interesser inngår .	Buot ovdamunit ja hehttehusat vihkkedallojuvvojit ollislaš árvvoštallamis konsešuvnna meannudeamis mas báikkálaš , guvllolaš ja riikkalaš vuoruheamit ja vel priváhta ja almmolaš beroštumit váldojuvvojit vuhtii .
Bestemmelsen om at myndigheter med innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven også gis innsigelsesrett og utvidet klageadgang etter konsesjonslovgivningen ivaretar derfor langt på vei kravene til saksbehandling etter plan- og bygningsloven og gjør det unødvendig med en parallell planprosess .	Mearrádus das ahte dat eiseválddit main lea vuosttaldanvuoigatvuohta plána- ja huksenlága vuođul , maiddái ožžot vuosttaldanvuoigatvuođa ja viiddiduvvon váidinvuoigatvuođa konsešuvdnalágaid vuođul , ja dat duhtadivččii áššemeannudangáibádusaid plána- ja huksenlága vuođul ja dagašii bálddalaš plánaproseassa dárbbašmeahttumin .
Vedtak etter bestemmelsen kan ikke påklages , jf. plan- og bygningsloven § 6–4 annet punktum .	Mearrádusaid mat leat dahkkojuvvon dán láhkamearrádusa vuođul , ii leat vejolaš váidit , gč. plána- ja huksenlága § 6-4 nuppi dadjosa .
Det vises til merknadene til § 6–4 for en nærmere beskrivelse av bestemmelsen .	Čujuhuvvo mearkkašumiide §:i 6-4 mat dárkileappot válddahallet , mearrádusa .
Merknader til § 5 første ledd bokstav c):Endringen er en oppdatering av henvisningen til reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven .	Mearkkašumit § 5 vuosttaš lađđasa bustávvii c ) : Nuppástus lea ođasmahttojuvvon čujuhus njuolggadusaide plána- ja huksenlága váikkuhusčielggademiid várás .
I ny planlov er den riktige henvisningen kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak etter sektorlover .	Ođđa plánalágas lea rivttes čujuhus kapihtal 14 doaibmabijuid váikkuhusčielggadeapmi birra suorgelágaid vuođul .
Gjeldende ordning med konsesjonsmyndigheten etter energi- og vannressurslovgivningen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredning av sektortiltak forutsettes videreført uendret i medhold av forskrifter fastsatt etter plan- og bygningsloven , jf. merknader til § 14–1. Merknader til endringer i § 6 nr. 1 første ledd nytt femte , sjette og sjuende punktum:Om innsigelse knyttet til behandlingen av konsesjonssøknader generelt , vises til merknader under endringer i energiloven .	Gustojeaddji ortnet mas konsešuvdnaeiseváldi energiija- ja čáhceresursalága vuođul lea ovddasvástideaddji eiseváldi suorgedoaibmabijuid váikkuhusčielggademiin , vurdojuvvo jotkojuvvot rievdatkeahttá daid láhkaásahusaid mielde mat leat ráhkaduvvon plána- ja huksenlága vuođul , gč. mearkkašumiid §:i 14-1 . Mearkkašumit nuppástusaide § 5 vuosttaš lađđasa ođđa viđát , guđát ja čihččet dadjosii :
Tillatelse til anlegg for kraftproduksjon som behandles etter vassdragsreguleringsloven gis av Kongen i statsråd .	Lobi hukset fápmobuvttadanrusttegiid mii gieđahallojuvvo čázádatbuođđunlágas , addá Gonagas stáhtaráđis .
Innsigelse må derfor følge et annet system enn etter energiloven og vannressursloven der deler av vedtakskompetansen er delegert fra departementet til NVE .	Danne galgá vuosttaldeapmi dahkkojuvvot eará vuogádaga bokte go energiijalága ja čáhceresursalága vuođul mas mearridangelbbolašvuođa oasit leat fápmuduvvon departemeanttas NČEii .
Da vedtak om tillatelser til vassdragsreguleringer fattes av Kongen i statsråd og ikke kan påklages , er det heller ikke rom for at innsigelser kan gjøres gjeldende for konsesjonsvedtaket .	Dannego Gonagas dahká stáhtaráđis mearrádusaid addit lobi čázádatbuođđumiidda ja dakkár mearrádusaid ii leat vejolaš váidit , de ii leat vejolaš vuosttaldemiin ge nuppástuhttit doaibmalohpemearrádusa .
Departementet finner det like fullt av betydning for saksbehandlingen at de myndigheter som har innsigelseskompetanse til energiproduksjonsanlegg for øvrig også kan fremme sine synspunkter i form av en innsigelse mot vassdragsreguleringstiltak dersom de finner grunnlag for det .	Dattetge lea departemeantta mielas dehálaš áššemeannudeapmái ahte eiseválddit main lea vuosttaldangelbbolašvuohta fápmobuvttadanrusttegiidda muđuid , maiddái sáhttet ovddidit oaiviliiddiset vuosttaldemiin čázádatbuođđunmearrádusaid vuostá jus sis lea vuođustus dan dahkat .
På samme måte som for innsigelse knyttet til behandlingen av søknader om konsesjon etter energiloven og vannressursloven , fremmes innsigelsen i forbindelse med høring av søknaden .	Seamma láhkai go vuosttaldeapmi mii čatnasa doaibmalohpeohcamiidda energiijalága ja čáhceresursalága vuođul , de galgá vuosttaldeapmi ovddiduvvot ohcama gulaskuddama oktavuođas .
Innsigelsen kan deretter bli gjenstand for forhandlinger mellom innsigelsesmyndigheten og konsesjonsmyndighetene ved NVE .	Dasto sáhttá vuosttaldeapmi dagahit ahte vuosttaldaneiseváldi ja doaibmalohpeeiseválddit maid NČE ovddasta , fertejit šiehtadallat .
Dersom innsigelsen ikke tas til følge i NVEs innledende behandling , skal den synliggjøres i NVEs innstilling i konsesjonssaken .	Jus vuosttaldeapmi hilgojuvvo NČEa álgomeannudeamis , de galgá dat konsešuvdnaáššis boahtit ovdan NČEa árvalusas .
Innsigelsen inngår i departementets arbeid med utkast til kongelig resolusjon .	Vuosttaldeapmi váldojuvvo oassin departemeantta bargui gonagaslaš resolušuvnna árvalusain .
Innsigelsen faller bort når kongelig resolusjon foreligger .	Vuosttaldeapmi ii šat doaimma go gonagaslaš resolušuvdna lea gárvvis .
Da det ikke er klagerett på vedtak fattet i statsråd , er ikke innsigelsesmyndighetenes klagekompetanse innført i denne bestemmelsen .	Go ii leat vejolaš váidit mearrádusaid mat leat dahkkojuvvon stáhtaráđis , de ii leat vuosttaldaneiseválddiid váidingelbbolašvuohta váldojuvvon fárrui dán njuolggadussii .
Nærmere bestemmelser kan gis ved forskrift .	Dárkilet mearrádusat sáhttet addojuvvot láhkaásahusain .
Lov 21. juni 1963 om Veger ( veglova )	Geassemánu 21. b. 1963-mannosaš láhka Geainnuid birra ( geaidnoláhka )
§ 29 første ledd første punktum endres slik at byggegrenser også kan fastsettes gjennom arealdel av kommuneplan .	§ 29 vuosttaš láđđasa vuosttaš dajus rievdaduvvo nu ahte huksenráját maiddái sáhttet mearriduvvot gielddaplána areálaoasis .
Til nå har byggegrenser bare blitt fastlagt i reguleringsplan .	Dássážii leat huksenráját dušše mearriduvvon muddenplánas .
Endringen innebærer at praksis og ansvarsfordeling mv. mellom kommunen og vegmyndighetene som er etablert for reguleringsplaner for medvirkning , godkjenning av enkeltsaker , dispensasjon , klage mv. heretter også legges til grunn for behandling av saker der det er fastsatt byggegrenser i kommuneplanens arealdel .	Nuppástus siskkilda ahte gieldda ja geaidnoeiseválddiid gaskasaš geavat ja ovddasvástádusjuohku jna. mat leat ásahuvvon muddenplánaide oassálastima , bođuáššiid mearrideami , sierralobi , váidalusa ja dakkáraččaid várás , dás duohko maid galget leat daid áššiid meannudeami vuođus main huksenráját leat mearriduvvon gielddaplána areálaoasis .
Disse vil komme fram som hensynssone etter plan- og bygningslovens § 11–8. Endringen i § 40 er en følge av at det plan- og bygningslovens § 11–10 nr. 4 gis hjemmel til å angi lokalisering av avkjørsler på tilsvarende måte som i reguleringsplan .	Dat galget boahtit ovdan deastaavádahkan plána- ja huksenlága § 11-8 vuođul . § 40 nuppástuhttin lea das čuovvumuš go plána- ja huksenlága § 11-10 nr. 4 vuođul lea láhkavuođđu mearridit gokko eretvuodjinluottat galget biddjojuvvot seamma láhkai go muddenplánas .
Endringen i § 60 er av teknisk karakter .	§ 60 nuppástuhttin lea teknihkalaš .
Lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern ( naturvernloven )	Geassemánu 19. b. 1970-mannosaš láhka nr. 63 luonddugáhttema birra ( luonddugáhttenláhka )
I § 18 første ledd første punktum tilføyes en bestemmelse som klargjør vernemyndighetenes og planmyndighetenes plikt til å drøfte og avklare om verneplanarbeidet også skal skje samordnet med planarbeid etter plan- og bygningsloven .	§ 18 vuosttaš lađđasa vuosttaš dadjosii lasihuvvo mearrádus mii čilge suodjalaneiseválddiid ja plánaeiseválddiid geatnegasvuođa árvvoštallat ja čielggadit galgá go suodjalanbargu maiddái oktiiheivehuvvot plánabargui plána- ja huksenlága vuođul .
I andre punktum tilføyes en hjemmel for Kongen til å gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og vern etter naturvernloven .	Nuppi dadjosii lasihuvvo láhkavuođđu mii addá Gonagassii vuoigatvuođa addit láhkaásahusa plánaid oktiiheivehuvvon meannudeami birra plána- ja huksenlága vuođul ja suodjaleami birra luonddugáhttenlága vuođul .
Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne ( kulturminneloven )	Geassemánu 9. b. 1978-mannosaš láhka nr. 50 kulturmuittuid birra ( kulturmuitoláhka )
Endringene i § 8 og § 9 er av teknisk karakter .	§ 8 ja § 9 nuppástuhttimat leat teknihkalaččat .
Endringene i § 22 nr. 1 tilsvarer tilføyelsene i naturvernlovens § 18 første ledd , se ovenfor .	§ 22 nr. 1 nuppástuhttimat leat seammaláganat go lasáhusat luonddugáhttenlága § 18 vuosttaš lađđasii , geahča badjelis .
Lov 21. desember 1979 om jordskifte o.a. ( jordskifteloven )	Juovlamánu 21. b. 1979-mannosaš láhka eanajuohkima ja eará birra ( eanajuohkinláhka )
§ 2 første ledd bokstav h og i og § 5 andre ledd andre og tredje punktum , og fjerde leddBestemmelsen fører videre innholdet i gjeldende plan- og bygningslov § 26 første ledd nytt femte punktum slik bestemmelsen lød etter vedtakelse av jordskifteloven § 2 første ledd ny bokstav h og i som trådte i kraft 1. januar 2007 .	§ 2 vuosttaš lađđasa bustávat h ja i ja § 5 nuppi lađđasa nubbi ja goalmmát dajus , ja njealját lađas : Mearrádus joatkkiha sisdoalu gustojeaddji plána- ja huksenlága § 26 vuosttaš lađđasa ođđa viđát dadjosis nu go mearrádus čuojai maŋŋágo eanajuohkinlága § 2 vuosttaš lađas ođđa bustávat h ja i mearriduvvojedje ja bohte fápmui ođđajagemánu 1. b. 2007 .
Bestemmelsene kan gjelde hele eller nærmere bestemte deler av reguleringsplanen .	Mearrádusat sáhtte guoskat oppa muddenplánii dahje dan dárkileappot mearriduvvon osiide .
Har kommunen gjennom bestemmelser krevd at fordeling av arealverdier eller kostnader skal følge jordskiftelovens regler , kan et flertall av de berørte grunneierne bestående av 2/3 av eierne og 2/3 av arealet som berøres , kreve sak for jordskifteretten for å gjennomføre verdifordelingen mellom eierne .	Jus gielda lea mearrádusaid bokte gáibidan ahte areálaárvvuid dahje goluid juohku galgá čuovvut eanajuohkinlága njuolggadusaid , de sáhttá guoskkahallojuvvon eanaeaiggádiid eanetlohku mas lea 2/3 eaiggádiin ja 2/3 dan eanaviidodagas mii guoskkahallojuvvo , gáibidit ahte eanajuohkinriekti čađaha árvojuohkima eaiggádiidda .
I andre tilfeller kan jordskifte etter jordskifteloven § 2 første ledd bokstav h ) bare kreves dersom alle eierne er enige om det .	Eará dáhpáhusain sáhttá eanajuohkin eanajuohkinlága § 2 vuosttaš lađđasa bustáva h ) vuođul dušše dalle gáibiduvvot go buot eaiggádat dasa mihtet .
Kravet kan omfatte hele området til bygging og anlegg .	Gáibádus sáhttá leat ahte oppa guovlu galgá leat huksemiid ja ráhkadusaid várás .
For at jordskifte skal gjennomføres må jordskifteretten vurdere om vilkårene for jordskifte er til stede , jf. blant annet jordskifteloven § 3 bokstav b hvor gjennomføring av jordskifte forutsetter at hver eiendom skal få sin del av verdiøkningen i skiftefeltet .	Jus eanajuohkin galgá čađahuvvot , de ferte eanajuohkinriekti árvvoštallat leat go eavttut čađahit eanajuohkima , gč. earret eará eanajuohkinlága § 3 bustáva b mas eanajuohkin eaktuda ahte juohke opmodat galgá oažžut iežas oasi juohkinruktádaga árvolassáneamis .
Fordeling av arealverdier og kostnader for tiltak innenfor planområdet skal etter jordskifteloven § 2 første ledd bokstav h skje innenfor område til bebyggelse og anlegg slik dette er definert i plan- og bygningsloven § 11–7 første ledd nr. 1 og § 12–5 andre ledd nr. 1 .	Areálaárvvuid ja goluid juohku dain doaibmabijuin mat leat plánaguovllus , galget eanajuohkinlága § 2 vuosttaš lađđasa bustáva h vuođul čađahuvvot ássanviesuid ja ráhkadusaid vástevaš guovllus nu mo dat lea definerejuvvon plána- ja huksenlága § 11-7 vuosttaš lađđasa nr 1 ja § 12-5 nuppi lađđasa nr. 1 vuođul .
Dette området omfatter blant annet grønnstruktur og grøntområde i tilknytning til byggeareal .	Dat guovlu siskkilda maiddái ruonasstruktuvrra ja ruonasbáikkiid huksenviidodagas .
Uttrykket i jordskifteloven omfatter dermed på samme måte som uttrykket i ny planlov de arealer som skal bebygges , samt tilhørende infrastruktur .	Dajaldat eanajuohkinlágas fátmmasta danne seamma láhkai go dajaldat ođđa plánalágas daid areálaid maidda galget hukset ja vel dasa gulli vuođđostruktuvrra .
Det må dreie seg om et formål som skal tjene byggeområdet .	Das ferte leat ulbmil mii lea ávkin huksenguvlui .
Normalt vil friluftsareal og offentlig friområde som park og turvei falle utenfor , fordi slike arealer som regel er begrunnet i andre og mer vidtfavnende hensyn enn primært å betjene det byggeområdet som planen omfatter .	Dábálaččat olgodaddanareálat ja almmolaš friddjaguovllut nu mo párkkat ja váccašangeainnut dollojuvvojit olggobealde , danne go dakkár areálat dábálaččat leat vuođuštuvvon eará ja viidát deasttaide go dušše leat buorrin dakkár huksenguvlui masa plána guoská .
Dersom det av planen framgår av planpremissene at det dreier seg om et lokalt friområde , må likevel det lokale friområdet betraktes som et « sams tiltak » .	Jus plána plánaeavttuin boahtá ovdan ahte lea sáhka báikkálaš friddjaguovllus , de dattetge ferte báikkálaš friddjaguovlu adnojuvvot « ovttalágan doaibmabidjun » .
I et slikt tilfelle vil det likevel normalt være mer treffende og hensiktsmessig å angi arealet som « fellesområde » i planen .	Dakkár dáhpáhusas lea dábálaččat deaivileabbo ja ulbmáleabbo gohčodit guovllu « oktasašguovlun » plánas .
Også offentlig veg vil kunne være et « sams tiltak » dersom det gjelder en veg som faller inn under opparbeidelseskravet i gjeldende plan- og bygningslov § 67 .	Almmolaš geaidnu ge sáhttá leat « ovttalágan doaibmabidju » jus lea sáhka dakkár geainnus mii heive vuođđobargogáibádussii huksengáibádussii gustojeaddji plána- ja huksenlága §:i 67 .
Også annen nødvendig teknisk infrastruktur i og for byggeområdet , som for eksempel vann- og kloakk vil kunne være « sams tiltak » .	Eará ge teknihkalaš vuođđostruktuvra huksenguovllus dahje huksenguovllu várás , ovdamearkka dihtii čáhci ja kloáhkka sáhttá leat « ovttalágan doaibmabidju » .
Det samme gjelder parkbelte i industriområde , samt arealkategorien « fellesområder » som nevnt i gjeldende lov § 25 første ledd nr. 7 .	Nu lea maiddái párkaavádat industriijaguovllus , ja vel areálašládja « oktasašguovllut » nu mo namuhuvvon gustojeaddji lága § 25 vuosttaš lađđasa nummiris 7 .
Tjener infrastrukturen formål som er mer vidtfavnende , f.eks. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur , faller den utenfor .	Jus vuođđostruktuvrra lea ávkin ulbmilii mii lea viidát , ovdamearkan johtalusráhkadus ja teknihkalaš vuođđostruktuvra , de dat gártá olggobeallái .
For øvrig er det i samråd med Landbruks- og matdepartementet i § 2 første ledd bokstav h og i § 5 andre ledd tredje punktum gjort visse rettinger for å bringe lovteksten i samsvar med det som var meningen med bestemmelsene slik de var beskrevet i Ot.prp. nr. 8 ( 2005-2006 ) Om lov om endringer i jordskifteloven mv. .	Muđuid lea ovttasráđiid eanadoallo- ja biebmodepartemeanttain § 2 vuosttaš lađđasa bustávain h ja § 5 nuppi lađđasa goalmmát dadjosis dahkkojuvvon dihto divodusat nu ahte láhkateaksta soahpá dasa mii lei áigumuš mearrádusaiguin nu mo dat ledje válddahallojuvvon Odeld . proposišuvnnas nr. 8 ( 2005-2006 ) Lága birra nuppástuhttimiid hárrái eanajuohkinlágas jna. .
Disse lovendringene ble satt i verk 1. januar 2007 .	Dát láhkanuppástusat fámuiduvve ođđajagemánu 1. b. 2007 .
Rettingene klargjør at skiftet kan gjelde arealverdier , kostnadsfordeling og sams tiltak i område for bebyggelse og anlegg og de « sams tiltak » som skal tjene området som er lagt ut til bebyggelse og anlegg .	Njulgemat čielggadit ahte eanajuohkin sáhttá guoskat areálaárvvuide , gollojuhkui ja ovttalágan doaibmabijuide ássanviessohuksen- ja ráhkadusguovlluin ja daidda « ovttalágan doaibmabijuide » mat galget leat ávkin dan guvlui mii lea ássanviesuid ja ráhkadusaid várás .
Kravet kan da omfatte hele arealet .	Gáibádus sáhttá dalle fátmmastit oppa areála .
Videre klargjøres at skiftefeltet også omfatter areal for « sams tiltak » som skal tjene området .	Viidáseappot čielggaduvvo ahte juohkinruktádat maiddái siskkilda areála « ovttalágan doaibmabijuide » mat galget leat buorrin guvlui .
Jordskiftesaken kan begrenses til deler av planområdet .	Eanajuohkinášši sáhttá ráddjejuvvot plánaguovllu osiide .
Lov 29. juni 1990 om produksjon , ¬omforming , omsetning , fordeling og bruk av energi m.m. ( energiloven )	Geassemánu 29. b. 1990-mannosaš láhka energiija buvttadeami , nuppástuhttima , vuovdima , juogu ja geavaheami ja dakkáraččaid birra ( energiijaláhka ) § 2-1 nubbi lađas :
§ 2–1 andre ledd:Endringen er en oppdatering av henvisningen til reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven .	Nuppástuhttimat ođasmahttet čujuhusaid njuolggadusaide váikkuhusčielggademiid birra plána- ja huksenlágas .
I ny planlov er den riktige henvisningen kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak etter sektorlover .	Ođđa plánalágas lea rivttes čujuhus kapihtal 14 doaibmabijuid váikkuhusčielggademiid birra suorgelágaid vuođul .
Gjeldende ordning med konsesjonsmyndigheten etter energi- og vannressurslovgivningen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredning av sektortiltak forutsettes videreført uendret i medhold av forskrifter fastsatt etter plan- og bygningsloven , jf. merknader til § 14–1. Merknader til § 2–1 sjuende ledd nytt tredje , fjerde og femte punktum:Bestemmelsene er tatt inn for å ivareta den innsigelsesadgang kommuner , fylkeskommuner , Sametinget og statlige fagetater har til arealplanforslag etter dagens plan- og bygningslov .	Gustojeaddji ortnet mas lea konsešuvdnaeiseváldi energiija- ja čáhceresursalágaid vuođul ovddasvástideaddji eiseváldi čielggadit makkár váikkuhusat leat suorgedoaibmabijuin , vurdojuvvo joatkašuvvat rievdatkeahttái daid láhkaásahusaid mielde mat leat mearriduvvon plána- ja huksenlága vuođul , gč. mearkkašumiid §:i 14-1 . Mearkkašumit § 2-1 čihččet lađđasa ođđa goalmmát , njealját ja viđát dadjosii :
Hensikten med innsigelse knyttet til behandlingen av søknader om konsesjon er at nevnte myndigheter skal kunne bringe fram mulige konflikter mellom søknaden og statlige og regionale interesser innen de respektive myndigheters ansvarsområde .	Áigumuš vuosttaldemiin mii čatnasa konsešuvdnaohcamiid ( doaibmalohpeohcamiid ) meannudeapmái lea ahte namuhuvvon eiseválddit galget sáhttit buktit ovdan daid riidduid mat leat ohcama ja stáhtalaš ja guvllolaš eiseválddiid beroštumiid gaskkas guđege eiseválddi ovddasvástádussuorggis .
Gjennomføring av et system knyttet til konsesjonsbehandlingen som i det vesentligste gir tilsvarende rettigheter som innsigelsesmyndighetene i dag har til planforslag og planer , reiser enkelte spørsmål som må klarlegges nærmere .	Dakkár vuogádaga čađaheapmi konsešuvdnameannudeamis mii addá eanaš seamma vuoigatvuođaid go daid mat vuosttaldaneiseválddiin odne leat plánaevttohusaide ja plánaide , čuoččaldahttet gažaldagaid maid lea dárbu čielggadit dárkileappot .
Det følgende gjelder søknader om konsesjon der NVE har fått delegert konsesjonsmyndighet , det vil i utgangspunktet si kraftanlegg som behandles etter energiloven eller vannressursloven .	Čuovvovaš guoská konsešuvdnaohcamušaide main NČEii lea fápmuduvvon konsešuvdnafápmu , álggus dat mearkkaša ohcamiid fápmorusttegiidda mat meannuduvvojit energiijalága dahje čáhceresursalága vuođul .
For tiltak der Kongen er konsesjonsmyndighet , vises til merknadene til vassdragsreguleringsloven § 6 nr 1. første ledd nytt femte , sjette og sjuende punktum .	Daid doaibmabijuid hárrái main Gonagas lea konsešuvdnaeiseváldi , čujuhuvvo mearkkašumiide čázádatbuođđunlága § 6 nr. 1 vuosttaš lađđasa ođđa viđát , guđát ja čihččet dadjosii .
Departementet ser det som hensiktsmessig at innsigelsesordningen i størst mulig grad tilpasses konsesjonsprosessen .	Departemeanta atná ulbmillažžan ahte vuosttaldanortnet nu bures go vejolaš heivehuvvo konsešuvdnaprosessii .
Dette innebærer at innsigelse bør varsles gjennom høringsuttalelse til en konkret søknad om konsesjon .	Dat mielddisbuktá ahte vuosttaldeapmi berre dieđihuvvot go ovddiduvvo gulaskuddancealkámuš konkrehta konsešuvdnaohcamii .
Et slikt varsel vil gi konsesjonsmyndigheten foranledning til å gå i dialog med innsigelsesmyndigheten og tiltakshaver for å undersøke mulighetene for å komme innsigelsen i møte , f.eks. gjennom justeringer av et prosjekt , ulike avbøtende tiltak mv. .	Dakkár dieđiheapmi addá konsešuvdnaeiseváldái ákka gulahallat vuosttaldaneiseválddiin ja doaibmabiddjiin iskan dihtii lea go vejolaš mieđihit vuosttaldeapmái , ovdamearkka dihtii prošeavtta muddemiin , sierranas váidudeaddji doaibmabijuiguin jna. .
Den skisserte prosessen innebærer at det ikke vil bli lagt opp til et system med mekling med annet organ som meklingsinnstans , jf. utkastet § 5–6 første ledd første punktum , da dette ikke er hensiktsmessig .	Skovvejuvvon proseassa siskkilda ahte ii šatta dakkár vuogádat mas sierra orgána lea soabaheaddji , gč. árvalusa § 5-6 vuosttaš lađđasa viđát dadjosii , go dat ii leat ulbmillaš .
Konsesjonsmyndighetene skal i sin behandling av søknader foreta en helhetlig avveining av alle relevante hensyn av lokal , regional og nasjonal karakter .	Konsešuvdnaeiseválddit galget ohcamušaid meannudeamisteaset ollislaččat vihkkedallat buot báikkálaš , guvllolaš ja riikkalaš áššáiguoski deasttaid .
Kan innsigelsen ikke imøtekommes helt eller delvis , vil konsesjonsmyndigheten likevel kunne gi konsesjon , på samme måte som kommunen i dag også kan vedta plan .	Jus ii leat vejolaš miehtat vuosttaldeapmái ollásit dahje muhtun muddui , de sáhttá konsešuvdnaeiseváldi dattetge addit konsešuvnna , seamma láhkai go gielda ge odne sáhttá mearridit plána .
Innsigelse vil da ha den virkning at konsesjonsvedtaket ikke blir endelig , tilsvarende et vedtak som er påklaget .	Vuosttaldeamis lea dalle dat váikkuhus ahte konsešuvdnamearrádus ii leat loahpalaš , nu go mearrádus ge mii lea váidojuvvon .
Konsesjonsvedtaket må da oversendes Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse .	Konsešuvdnamearrádus ferte dalle sáddejuvvot Oljo- ja energiijadepartementii loahpalaš mearrádussii .
I slike saker vil det regelmessig være parter i saken som har rett til å fremme klage .	Dakkár áššiin lea dábálaš ahte áššeoasehasain lea vuoigatvuohta ovddidit váidaga .
Så vel kommuner som fylkeskommuner , i tillegg til grunneiere , rettighetshavere og ulike miljø- og interesseorganisasjoner , vil også ha klagerett .	Sihke gielddat ja fylkkagielddat , ja dan lassin lea maiddái eanaeaiggádiin , vuoigatvuođalaččain ja sierranas biras- ja beroštusorganisašuvnnain vuoigatvuohta váidit .
Departementet ser det som hensiktsmessig at behandlingen av eventuelle innsigelser og klager samordnes saksbehandlingsmessig og tidsmessig .	Departemeanta atná ulbmillažžan ahte vejolaš vuosttaldemiid ja vejolaš váidagiid meannudeapmi oktiiheivehuvvo áššemeannudeami ja áiggi dáfus .
Det foreslås en forskriftshjemmel for å kunne klargjøre nærmere bruken av innsigelse knyttet til konsesjonsbehandlingen etter energiloven .	Evttohuvvo láhkaásahussii láhkavuođđu vai lea vejolaš dárkileappot čielggadit vuosttaldeami geavaheami konsešuvdnagieđahallama oktavuođas energiijalága vuođul .
Det foreslås videre at innsigelsesmyndighetene gis klagerett etter forvaltningsloven , i den grad de ikke allerede har det i dag .	Dasto evttohuvvo ahte vuosttaldaneiseválddiide addojuvvo váidinvuoigatvuohta hálddahuslága vuođul , jus dain ii leš jo dakkár vuoigatvuohta .
Fordi bruken av innsigelsesinstituttet muliggjør forhandlinger og tilpasninger forut for konsesjonsvedtaket , ønsker departementet at innsigelsesinstituttet blir det primære virkemiddel for å imøtegå en konsesjonssøknad der dette er mulig .	Dannego vuosttaldaninstituhta geavaheapmi addá vejolašvuođaid čađahit šiehtadallamiid ja heivehallamiid konsešuvdnamearrádusa ovdal , de háliida departemeanta ahte vuosttaldaninstituhtta šaddá deháleamos váikkuhangaskaoapmin vuosttildit konsešuvdnaohcama go dat lea vejolaš .
Merknad til § 2–2 første ledd nytt annet punktum:Nytt annet punktum innebærer ingen endringer i gjeldende rett , men er tatt inn av rettstekniske hensyn for å avklare virkeområdet mellom energiloven og plan- og bygningslovgivningen .	Mearkkašupmi § 2-2 vuosttaš lađđasa ođđa nuppi dadjosii : Ođđa nubbi dajus ii mielddis buvtte maidege nuppástusaid gustojeaddji riektái , muhto lea váldojuvvon mielde riekteteknihkalaš sivaid geažil čielggadan dihtii energiijalága ja plána- ja huksenlágaid gaskasaš doaibmaviidodagaid .
Det vises til tilsvarende bestemmelser i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven § 22 fjerde ledd .	Čujuhuvvo sullasaš mearrádusaide čázádatbuođđunláhkii ja čáhceresursalága § 22 njealját lađđasii .
Anlegg som nevnt i energiloven § 3–1 tredje ledd er unntatt fra plan- og bygningsloven med unntak av loven kapittel 2 og 14 , jf. plan- og bygningsloven § 1–3 andre ledd .	Rusttet mii lea namuhuvvon energiijalága § 3-1 goalmmát lađđasis ii leat plána- ja huksenlágas earret lága kapihttaliin 2 ja 14 , gč. plána- ja huksenlága § 1-3 nuppi lađđasa .
Bestemmelsen gjør det klart at konsesjonssystemet skal bestå og at det ikke er aktuelt med noen samordning til plan- og bygningslovens system for andre typer konsesjonspliktige tiltak etter energiloven .	Mearrádus deattasta ahte konsešuvdnavuogádat galgá bissut ja ahte vuogádat ii galgga heivehallojuvvot plána- ja huksenlága vuogádahkii earálágan konsešuvdnageatnegas doaibmabijuid oktavuođas energiijalága vuođul .
Merknader til § 3–1 nytt tredje og fjerde ledd:Nytt tredje ledd gjør det klart at plan- og bygningsloven med unntak av kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak etter sektorlovgivning og kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon , ikke gjelder for konsesjonspliktige anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3–1 tredje ledd .	Ođđa goalmmát lađas deattasta ahte plána- ja huksenláhka earret kapihttala 14 doaibmabijuid váikkuhusčielggadeami birra suorgelágaid vuođul ja kapihttala 2 kártavuođu ja báikáduvvon dieđuid birra , ii gusto konsešuvdnageatnegas rusttegiidda mat leat elektrihkalaš energiija jođiheami ja nuppástuhttima várás ja maidda gullet elektrihkalaš rusttet ja huksenteknihkalaš huksehusat nu go namuhuvvon energiijalágas § 3-1 goalmmát lađđasis .
Med anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner , menes blant annet kraftledninger , transformatorstasjoner , koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon .	Rusttegat mat jođihit dahje nuppástuhttit elektrihkalaš energiija oktan dasa gulli elektrihkalaš rusttegiin ja huksenteknihkalaš huksehusaiguin , leat earret eará fápmojođđasat , transformáhtorstašuvnnat , lavttarusttegat ja huksenteknihkalaš huksehusat mat njuolgga čatnasit elektrihkalaš rusttegiidda ja daid doibmii .
Unntaket gjelder for ethvert anlegg eller konstruksjon av denne art som er omfattet av konsesjonen og vilkårene og som er nødvendig for de elektriske anleggenes funksjon , bygging , drift og atkomst .	Spiehkastat guoská juohke dákkár rusttegii dahje huksehussii maidda konsešuvdna guoská ja eavttuide ja mat dárbbašuvvojit elektrihkalaš rusttegiid doibmii , visttiide , jođiheapmái ja beassamii .
Produksjonsanlegg faller utenfor .	Buvttadanrusttegat eai gula dása .
Alle typer nettanlegg som ikke omfattes av eller bygges i medhold av energiloven § 3–2 om områdekonsesjon , omfattes imidlertid av unntaket , herunder produksjons- og forbruksradialer som behandles etter § 3–1 første ledd .	Juohkelágan neahttarusttegiidda maidda ii guoskka dahje mat huksejuvvojit energiijalága § 3-2 vuođul guovlokonsešuvnna birra , gal guoská spiehkastat , ja dasa gullet maiddái buvttadan- ja geavahanradiálat mat gieđahallojuvvojit § 3-1 vuosttaš lađđasa vuođul .
At loven ikke gjelder , innebærer for det første at slike tiltak kan bygges og drives uavhengig hvordan arealbruken måtte være fastsatt i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven for de arealer som berøres av anleggene .	Ahte láhka ii gusto , mearkkaša vuos ahte dakkár doaibmabijut sáhttet huksejuvvot ja jođihuvvot beroškeahttái das mo areálageavaheapmi ferte leat mearriduvvon rievttálaččat čadni plánain plána- ja huksenlága vuođul daid areálaid várás maidda rusttegat gusket .
Unntaket innebærer videre at det heller ikke kan fastsettes krav om ulike typer planleggingsprosesser eller fastsettes planbestemmelser for slike anlegg .	Spiehkastagat mielddiset buktet dasto ahte eai mearriduvvo gáibádusat sierranas plánenproseassaid várás dahje eai mearriduvvo plánamearrádusat dakkár rusttegiid várás .
Det vil dermed ikke være rettslig grunnlag for å iverksette prosess etter plan- og bygningsloven for å behandle spørsmål om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen , reguleringsplan ( og reguleringsbestemmelser ) eller detaljplan eller for å gi dispensasjon fra plankrav for slike anlegg .	Nu ii šatta ge leat rievttálaš vuođđu álggahit proseassa plána- ja huksenlága vuođul gieđahallan dihtii gažaldagaid sierralobiid birra gielddaplána areálaoasis , muddenplánas ( ja muddenmearrádusain ) dahje dárkilis plánas dahje addin dihtii sierralobi plánagáibádusain dákkár rusttegiidda .
Det vil heller ikke være rettslig grunnlag for ny plan eller planendringer , eller å fremme privat reguleringsplanforslag .	Ii ge leat rievttálaš vuođđu ođđa plánii ja plánarievdadusaide , dahje priváhta muddenplánaevttohusa ovddideapmái .
Tiltaket kan gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser .	Doaibmabiju lea vejolaš čađahit beroškeahttái vejolaš guvllolaš plánamearrádusain .
Unntaket får virkninger for rettslig bindende arealbruk fastsatt i så vel eldre som nyere planer og tilhørende planbestemmelser .	Spiehkastat váikkuha rievttálaččat čadni areálageavaheapmái mii lea mearriduvvon sihke boarráset ja ođđaset plánain ja mearrádusain .
Endringen gis også virkning for allerede iverksatte planprosesser .	Nuppástusat váikkuhit maiddái plánaproseassaide mat leat jo álggahuvvon .
Selv om anlegg som nevnt i energiloven § 3–1 nytt tredje ledd unntas fra lovens virkeområde , mener departementet at det er behov for at de konsederte tiltakene inngår i tilgjengelig som stedfestet informasjon mv. .	Vaikke vel rusttegat mat leat namuhuvvon energiijalága § 3-1 ođđa goalmmát lađđasis spiehkastuvvojit lága doaibmaviidodagas , de oaivvilda departemeanta ahte lea dárbu ahte konsederejuvvon doaibmabijut leat mielde olámuttos báikáduvvon diehtun jna. .
Kapittel 2 skal derfor gjelde for slike tiltak .	Danne galgá kapihtal 2 gustot dakkár doaibmabijuide .
For denne type konsesjoner utformes som del av søknaden og meddelelse av konsesjonen regelmessig kart som bør kunne inngå i informasjonsgrunnlaget for kommunens planlegging for øvrig .	Dakkár konsešuvnnaid ohcamii ja konsešuvnna dieđiheapmái hábmejuvvo oassin dábálaččat kárta mii berre leat diehtovuođđun gieldda plánemii muđuid .
Nærmere regler kan fastsettes ved bruk av forskriftshjemmelen i § 2–1. Det vises for øvrig til merknadene til plan- og bygningsloven § 1–3 andre ledd .	Dárkilet njuolggadusat sáhttet mearriduvvot go geavahuvvo láhkaásahusa láhkavuođđu §:s 2-1 . Muđuid čujuhuvvo mearkkašumiide plána- ja huksenlága § 1-3 nuppi lađđasii .
Nytt fjerde ledd slår fast at Olje- og energidepartementet kan bestemme at en endelig konsesjon til kraftanlegg uten videre skal ha virkning som en statlig arealplan .	Ođđa njealját lađas nanne ahte Oljo- ja energiijadepartemeanta sáhttá mearridit ahte loahpalaš konsešuvdna fápmorusttegiidda njuolga galgá doaibmat stáhtalaš areálaplánan .
Bestemmelsen er tatt inn i plan- og bygningsloven § 6–4 tredje ledd .	Mearrádus lea váldojuvvon plána- ja huksenlága § 6-4 goalmmát lađđasii .
Tilsvarende bestemmelser er tatt inn i vannressursloven og vassdragsreguleringsloven .	Seammalágan mearrádusat leat váldojuvvon mielde čáhceresursaláhkii ja čázádatbuođđunláhkii .
Bakgrunnen for bestemmelsen er hensynet til å unngå unødvendige og forsinkende planprosesser med bakgrunn i at konsesjonsbehandlingen skal bestå .	Mearrádus lea váldojuvvon mielde garvin dihtii dárbbašmeahttun ja maŋŋoneaddji plánaproseassaid ja ahte konsešuvdnameannudeapmi galgá bissut .
Alle fordeler og ulemper avveies i en helhetlig vurdering under konsesjonsbehandlingen der lokale , regionale og nasjonale prioriteringer , samt hensyn til grunneiere og andre private og allmenne interesser som blir berørt av tiltaket , inngår .	Buot ovdamunit ja heađušteamit vihkkedallojuvvojit ollislaš árvvoštallamis konsešuvdnameannudeamis mas báikkálaš , guvllolaš ja riikkalaš vuoruheamit , ja vel deasttat eanaeaiggádiidda ja guoskkahallojuvvon eará priváhta ja almmolaš beroštusaide váldojuvvojit vuhtii .
Det inntas bestemmelse om at myndigheter med innsigelsesrett etter planloven også gis innsigelsesrett og utvidet klageadgang .	Váldojuvvo mielde mearrádus das ahte eiseválddit main lea vuosttaldanvuoigatvuohta plánalága vuođul , maiddái ožžot vuosttaldanvuoigatvuođa ja viiddiduvvon váidinvuoigatvuođa .
Konsesjons ¬behandlingen av kraftanlegg ivaretar langt på veg kravene til saksbehandling etter plan- og bygningsloven .	Fápmorusttegiid konsešuvdnameannudeapmi duhtada viehka muddui áššemeannudangáibádusaid plána- ja huksenlága vuođul .
Vedtak etter bestemmelsen kan ikke påklages , jf. plan- og bygningsloven § 6–4 tredje ledd annet punktum .	Mearrádusa ii leat láhkanjuolggadusa vuođul vejolaš váidit , gč. plána- ja huksenlága § 6-4 goalmmát lađđasa nuppi dadjosa .
Det vises til merknadene til ny plan- og bygningslov § 6–4 for en nærmere beskrivelse av bestemmelsen .	Čujuhuvvo mearkkašumiide ođđa plána- ja huksenlága §:i 6-4 mii dárkileappot válddahallá mearrádusa .
Det vises for øvrig til merknadene under kapittel 3.6.2. i Ot. prp..nr .	Čujuhuvvo muđuid mearkkašumiide Odeld .
32 ( 2007-2008 ) .	prp. nr. 32 ( 2007-2008 ) kapihttalii 3.6.2 .
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart ( luftfartsloven )	Geassemánu 11. b. 1993-mannosaš láhka nr. 101 áibmojohtalusa birra ( áibmojohtalusláhka )
Tilføyelsen i lovens § 7–6 tilsvarer bestemmelser i andre lover , herunder akvakulturloven som angir en plikt til å samarbeide og samordne behandlingen av søknader etter vedkommende lov med planer og planbehandling .	Lasáhus lága §:i 7-6 vástida mearrádusaide eará lágain , dás maiddái akvakulturlágas , mii cealká geatnegasvuođa ovttasráđiid bargat ja oktiiheivehit ohcamiid meannudeami áššáiguoski lága vuođul oktan plánain ja plánameannudeamis .
Dette slås fast i andre ledd .	Dát deattastuvvo nuppi lađđasis .
Tredje ledd bestemmer at luftfartsmyndighetene i utgangspunktet ikke skal gi konsesjon dersom det omsøkte tiltaket er i strid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven .	Goalmmát lađas mearrida ahte áibmojohtaluseiseválddit álggus dábálaččat eai sáhte addit doaibmalobi jus ohccojuvvon doaibmabidju gártá vuostálagaid gielddaplána plánaosiin dahje muddenplánain plána- ja huksenlága vuođul .
Dette vil sikre at det ikke uten nærmere vurdering hos både planmyndighetene og luftfartsmyndighetene fattes motstridende vedtak .	Dát sihkkarastá ahte eai plánaeiseválddit eai ge áibmojohtaluseiseválddit daga vuostálas mearrádusaid dárkilet árvvoštallama haga .
Fjerde ledd gir likevel adgang til å gi konsesjon i strid med en slik bindende arealplan , men da etter vurdering og samtykke fra kommunen .	Njealját lađas rahpá dattetge vejolašvuođa addit konsešuvnna dákkár čadni areálaplána vuostá , muhto dalle ferte gieldda árvvoštallan ja miehtan leat vuođđun .
Kommunens samtykke vil da være uttrykk for at kommunen vil være innstilt på å foreta planendring eller vurdere muligheten for å dispensere slik at konsesjonstiltaket også blir forankret i kommunens plangrunnlag .	Gieldda miehtan muitala ahte gielda sáhttá dahkat plánarievdadusa dahje árvvoštallat vejolašvuođa addit sierralobi nu ahte konsešuvdnadoaibmabidju maiddái biddjojuvvo gieldda plánavuđđui .
Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann	Skábmamánu 24. b. 2000-mannosaš láhka nr. 82 čázádagaid ja bodnečáziid birra
§ 22 fjerde ledd nytt annet punktum:Nytt annet punktum slår fast at Olje- og energidepartementet kan bestemme at en endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg uten videre skal ha virkning som en statlig arealplan .	§ 22 njealját lađđasa ođđa nubbi dajus : Ođđa nubbi dajus nanne ahte Oljo- ja energiijadepartemeanta sáhttá mearridit ahte fápmobuvttadanrusttega loahpalaš konsešuvdna iešalddis sáhttá doaibmat stáhta areálaplánan .
Bestemmelsen er tatt inn i plan- og bygningsloven § 6–4 .	Mearrádus lea váldojuvvon mielde plána- ja huksenlága §:i 6-4 .
Tilsvarende bestemmelser er tatt inn i energiloven og vassdragsreguleringsloven .	Vástideaddji mearrádusat leat váldojuvvon mielde energiijaláhkii ja čázádatbuođđunláhkii .
Bakgrunnen for bestemmelsen er hensynet til å unngå unødvendige og forsinkende planprosesser med bakgrunn i at konsesjonsbehandlingen skal bestå .	Mearrádusa duogáš lea dat deasta ahte dalle lea vejolaš eastadit dárbbašmeahttun ja maŋideaddji plánaproseassaid dainna ulbmiliin ahte konsešuvdnameannudus galgá bissut .
Alle fordeler og ulemper avveies i en helhetlig vurdering under konsesjonsbehandlingen der lokale , regionale og nasjonale prioriteringer samt hensyn til grunneiere og andre private og allmenne interesser som blir berørt av tiltaket , inngår .	Buot ovddamunit ja heađušteamit vihkkedallojuvvojit ollislaš árvvoštallamis konsešuvdnameannudeamis mas leat mielde báikkálaš , regionála ja nationála vuoruheamit ja vel deasttat eanaeaiggádii ja eará priváhta ja dábálaš beroštusaide maidda doaibmabidju guoská .
Det inntas bestemmelse om at myndigheter med innsigelsesrett etter planloven også gis innsigelsesrett og utvidet klageadgang etter konsesjonslovgivningen .	Mielde váldojuvvo dat mearrádus ahte eiseválddiide geain lea vuosttaldanvuoigatvuohta plánalága vuođul , maiddái addojuvvo vuosttaldanvuoigatvuohta ja viiddiduvvon váidinvejolašvuohta konsešuvdnalágaid vuođul .
Konsesjonsbehandlingen av kraftproduksjonsanlegg ivaretar langt på veg kravene til saksbehandling etter plan- og bygningsloven .	Fápmobuvttadanrusttegiid konsešuvdnameannudeapmi váldá vuhtii buori muddui áššemeannudangáibádusaid plána- ja huksenlága vuođul .
Vedtak etter bestemmelsen kan ikke påklages , jf. plan- og bygningsloven § 6–4 annet punktum .	Mearrádusaid dán mearrádusa vuođul ii sáhte váidit , geahča plána- ja huksenlága § 6-4 nuppi dadjosa .
Det vises til merknadene til § 6–4 for en nærmere beskrivelse av bestemmelsen .	Čujuhuvvo mearkkašumiide §:i 6-4 mas mearrádus válddahallojuvvo lagabui .
Av bestemmelsens tredje ledd framgår at samlet planlegging av ulike tiltak innen ett vassdrag fortrinnsvis bør skje etter reglene i plan- og bygningsloven .	Mearrádusa goalmmát lađđasis boahtá ovdan ahte ovtta čázádaga iešguđet doaibmabijuid ollislaš plánen berre dahkkojuvvot plána- ja huksenlága njuolggadusaid vuođul .
Dette innebærer at både tiltakshavere og konsesjonsmyndighet må forholde seg til overordnede planer - som f.eks. regionale planer for småkraftverk og forvaltningsplaner etter vannforvaltningsforskriften - på samme måte som andre aktører og myndigheter i tråd med de rettsvirkninger slike planer har etter loven .	Dat mearkkaša ahte sihke doaibmabidjoeaiggát ja konsešuvdnaeiseváldi fertejit vuhtiiváldit bajimus plánaid – nu go omd. regionála plánaid smávvafápmorusttegiid várás ja hálddašanplánaid čáhcehálddašanláhkaásahusa vuođul – seamma láhkai go eará oassálastit ja eiseválddit daid riekteváikkuhusaid olis , mat dakkár plánain leat lága vuođul .
Også kommunale planer gir føringer for hva som kan aksepteres av kommunen i et område .	Maiddái gieldda plánain leat láidestusat das maid gielda sáhttá dohkkehit guovllus .
Kommunens synspunkter vil gi viktig informasjon til konsesjonsmyndig ¬heten enten de kommer i form av uttalelser til konsesjonssøknaden eller de er nedfelt i kommunale planer .	Gieldda oainnuin leat dehálaš dieđut konsešuvdnaeiseváldái , ležžet dal cealkámušat konsešuvdnaohcamii vai oassin gieldda plánain .
Konsesjonsmyndigheten vil alltid søke å finne løsninger som ivaretar kommunens interesser i størst mulig grad .	Konsešuvdnaeiseváldi geahččala álo gávdnat čovdosiid mat fuolahit gieldda beroštusaid buoremusat .
Bare i de særlige tilfelle der andre hensyn veier tyngre - ut fra en helhetlig samfunnsmessig vurdering - vil kommunens synspunkter kunne bli satt helt eller delvis til side .	Dušše dalle go eará deasttat leat losibut – ollislaš servodatlaš árvvoštallama vuođul – de ii dárbbaš vuhtiiváldit gieldda oainnuid oppanassiige dahje vuhtiiváldit dušše muhtun muddui .
Merknad til § 24 , nytt tredje ledd:For kraftanlegg der NVE er konsesjonsmyndighet , se merknader under endringer i energiloven .	Mearkkašupmi §:i 24 , ođđa goalmmát lađas : Daid fápmorusttegiid várás , main NČE lea konsešuvdnaeiseváldi , geahča mearkkašumiid energiijalága rievdadusaid vuolde .
For kraftproduksjonsanlegg der Kongen er konsesjonsmyndighet , se merknader til endringer i vassdragsreguleringsloven .	Daid fápmorusttegiid várás , main Gonagas lea konsešuvdnaeiseváldi , geahča mearkkašumiid čázádatbuođđunlága rievdadusaid vuolde .
Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering ( matrikkelloven )	Geassemánu 17. b. 2005-mannosaš láhka nr. 101 opmodatregistara birra ( matrihkkalláhka )
I § 2 endres det geografiske virkeområdet slik at det blir det samme som for plan- og bygningsloven , det vil si ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene .	§:s 2 rievdaduvvo geográfalaš doaibmaviidodat nu ahte dat šaddá seamma lágan go plána- ja huksenlágas , dat mearkkaša ovtta mearramiilla rádjai olggobealde vuođđolinnjáid .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
13 Overordnede prinsipper for miljø- , nærings- og distriktspolitikken	13 Biras- , ealáhus- ja boaittobealpolitihka bajit prinsihpat
Norske myndigheter har rettslige forpliktelser når det gjelder vern av det materielle grunnlaget for samisk kultur , bl.a. gjennom FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( se kapittel 3 ) .	Norgga eiseválddiin lea rievttálaš geatnegasvuohta gáhttet sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosa , ee. ON-konvenšuvnna bokte siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ( geahča kapihtal 3 ) .
Blant annet setter konvensjonens art. 27 grenser for arealinngrep som er til skade for samenes kultur og dens naturgrunnlag .	Konvenšuvnna art. 27 bidjá ee. rájáid areálasisabahkkemiidda mat vahágahttet sámiid kultuvrra ja luondduvuđđosa .
Tradisjonelle samiske næringer som duodji , reindrift , fiske og utmarksnæringer er nært knyttet til naturen .	Árbevirolaš sámi ealáhusat , ee. duodji , boazodoallu , guolásteapmi ja meahcásteapmi leat lagas oktavuođas luondduin .
Miljøperspektivet og bærekraftig utvikling er derfor svært viktige elementer i samiske næringer og i samiske områder .	Danne leat birasperspektiiva ja bistevaš gárgedeapmi hui deaŧalaš bealit sámi ealáhusain ja sámi guovlluin .
Samisk kultur er knyttet til områder i det som fra et nasjonalt perspektiv anses som distrikter eller utkant .	Sámi kultuvra lea čadnojuvvon guovlluide maid riikkagottálaš perspektiivvas dadjet boaittobeallin dahje doaresbealbáikin .
En vellykket distriktspolitikk i samiske områder er derfor en forutsetning for opprettholdelse og videreføring av samisk språk og kultur .	Danne leage bureslihkostuvvan boaittobealpolitihkka sámi guovlluin ovdahussan bisuhit ja viidásetfievrridit sámi kultuvrra ja giela .
Regjeringen ønsker fortsatt å bidra til fornyelse og omstilling av næringslivet , også i områder med samisk bosetting .	Ráđđehus háliida ain veahkehit ealáhuseallima ođasmahttin- ja nuppástuhttinbargguin , maiddái guovlluin gos sámit ásset .
Dette er nødvendig både for å fremme utviklingen av samiske bygder og samisk språk og kultur , samt ut fra økologiske hensyn .	Dát lea dárbbašlaš , sihke danne vai gárgeda sámi gilážiid ja sámi giela ja kultuvrra , ja maiddái ekologalaš beliid vuhtiiváldimis .
Næringsliv og kultur er eksempler på områder som bidrar på hver sin måte til kreativitet og vekst i samfunnet .	Ealáhuseallin ja kultuvra leat duovdagat mat guktot láhkásis duddjojit hutkáivuođa ja ovddidit servodaga .
I en målrettet satsing på kulturbasert næringsutvikling og et tettere samspill mellom næringslivet og kultur , er det derfor viktig at tilrettelegging for økt verdiskaping er et grunnleggende perspektiv .	Go kulturvuđđosaš ealáhusgárgedeapmi ja čavgadit ovttasbargu ealáhusaid ja kultuvrra gaskkas dahkkojuvvo ulbmillaš nannemiin , lea deaŧalaš láhčit nu ahte lassáneaddji árvolokten adno vuđolaš perspektiivan .
Regjeringen ønsker generelt å skape gode rammevilkår for næringsutøvelse .	Ráđđehus háliida oppalaččat dahkat buriid rámmaeavttuid ealáhusdoaimmaheapmái .
Utvikling av lønnsomme bedrifter må være målet for innsatsen i næringsutviklingen .	Ealáhusgárgedeami nannenbarggu juksanmearrin galgá leat gárgedit gánnáhahtti fitnodagaid .
Regjeringen legger til grunn at tilrettelegging for næringsutviklingen er godt forankret i næringspolitikkens overordnede mål og prinsipper .	Ráđđehus atná vuođđun ahte ealáhusgárgedeami láhčin lea bures vuođđuduvvan ealáhuspolitihka bajit juksanmeriide ja prinsihpaide .
Den innebærer også at den samlede offentlige næringsutviklingsinnsatsen på regionalt og lokalt nivå må rettes mot å utvikle konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy evne til verdiskaping .	Dat mearkkaša maiddái ahte buohkanas almmolaš ealáhusgárgedanviggamuš guovlluguovdasaš ja báikkálaš dásis ferte biddjojuvvot gilvonávccalaš ja gánnáhahtti fitnodagaid ja ealáhusaid gárgedeapmái main lea buorit árvoloktennávccat .
Innenfor rammen av dette skal det være rom for regionale tilpasninger i forhold til det lokale næringslivets forutsetninger og utviklingsmuligheter .	Dán rámma siskkabealde galgá leat luomusvuohta guovlluguovdasaš heivehemiide báikkálaš ealáhuseallima ovdehusaid ja gárgedanvejolašvuođaid ektui .
Regjeringen vil arbeide for å stimulere ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i samisk kultur og tradisjonelle næringer .	Ráđđehus áigu bargat dan guvlui ahte arvvosmahttit ođđa ealáhusdoaimmaid maid vuolggasadjin lea sámi kultuvra ja árbevirolaš ealáhusat .
Sterke fagmiljøer og økt forsøks- og utviklingsinnsats i forhold til næringer og næringsutvikling i samiske områder vil i denne sammenheng være viktig .	Nana fágabirrasat ja eambbo geahččaladdan- ja gárgedanviggamuš sámi guovlluid ealáhusaid ja ealáhusgárgedeamia várás lea dán oktavuođas deaŧalaš .
Regjeringen vil legge til rette for bruk av høyere kompetanse og moderne teknologi i de tradisjonelle samiske områdene for å danne grunnlag for nye etableringer og fortsatt bosetting .	Ráđđehus áigu láhčit dili vai alit gelbbolašvuohta ja ođđaáigásaš teknologiija geavahuvvo eambbo sámi árbevirolaš guovlluin ja dan láhkái dahkat vuđđosa ođđaálggahemiide ja bissovaš ássamii maiddái boahtteáiggis .
13.1 Internasjonale føringer i miljøpolitikken	13.1 Riikkaidgaskasaš láidestusat biraspolitihkas
13.1.1 Konvensjonen om biologisk mangfold ( CBD )	13.1.1 Konvenšuvdna biologolaš eatnatgeardáivuođa birra ( CBD )
Norge ratifiserte FNs konvensjon om biologisk mangfold i 1993 .	Norga nannii ( ratifiserii ) jagis 1993 ON konvenšuvnna biologalaš eatnatgeardáivuođa birra .
Den er nå ratifisert av ca. 170 land .	Dát lea nannejuvvon sullii 170 riikkas .
Konvensjonen er en global avtale som pålegger deltakende land å utvikle strategier , planer og programmer for å oppnå en bærekraftig bruk av biologisk mangfold .	Konvenšuvdna lea málmmeviidosaš šiehtadus mii gohčču oassálasti riikkaid gárgedit strategiijaid , plánaid ja prográmmaid vai olahivččeii biologalaš eatnatgeardáivuođa bistevaš geavaheami .
Hensynet til biologisk mangfold skal så langt som mulig integreres i sektorplanlegging og - virksomhet , og i nasjonale beslutningsprosesser .	Biologalaš eatnatgeardáivuođa vuhtiiváldima galgá nu guhkás go vejolaš goarrut suorgeplánemii ja suorgedoaimmaide , ja riikkagottálaš mearridanproseassaide .
Artikkel 8(j ) pålegger statene å bevare og å opprettholde kunnskaper om blant annet urfolk og lokalsamfunn i sin nasjonale lovgivning .	Artihkal 8 ( j ) geatnegahttá stáhtaid seailluhit ja bisuhit dieđu ja máhtu ee. eamiálbmogiid ja báikkálašservodagaid birra riikkagottálaš lágain .
St.meld. nr. 58 ( 1996–97 ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling tar opp utfordringene knyttet til den økologiske dimensjonen ved bærekraftig utvikling .	Dieđáhus st.meld. nr. 58 ( 1996–97 ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling ( Birasgáhttenpolitihkka guoddinnávccalaš gárgedeami várás ) ovdanváldá hástalusaid mat čadnojuvvojit ekologalaš dimenšuvdnii bistevaš gárgedeami oktavuođas .
Bærekraftig utvikling har imidlertid flere dimensjoner .	Bistevaš gárgedeamis leat dattege eambbo dimenšuvnnat .
Den økonomiske dimensjonen viser at økonomisk vekst er nødvendig for å utjevne forskjellene mellom regioner og mellom folkegrupper .	Ekonomalaš dimenšuvdna čájeha ekonomalaš gárgedeami dárbbu jeavdašuhttit erohusaid regiovnnaid gaskkas ja álbmogiid gaskkas .
Den miljømessige dimensjonen understreker at den økonomiske veksten må skje innenfor de rammene som naturgrunnlaget setter .	Biraslaš dimenšuvdna deattuha ahte ekonomalaš gárgedeapmi galgá dáhpáhuvvat siskkabealde rámmaid maid luondduvuođus addá .
I prinsippene for bærekraftig utvikling ligger det også forutsetninger om å sikre kulturelt mangfold .	Bistevaš gárgedeami prinsihpain lea maiddái ovdehussan váfistit kultuvrralaš girjáivuođa .
Boks 13.22 Dette er bærekraftig utvikling	Boksa 13.22 Dát lea bistevaš gárgedeapmi
Bærekraftig utvikling bygger på tre likeverdige dimensjoner : miljøvern , økonomisk utvikling og sosiale hensyn .	Bistevaš gárgedeamis leat golbma dimen-šuvnna : birasgáhtten , ekonomalaš gárgedeapmi ja sosiála vuhtiiváldimat .
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling definerte i 1987 bærekraftig utvikling som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov .	Biras ja gárgedeami máilmmikommišuvdna meroštalai ja-gis 1987 bistevaš gárgedeami dakkár gárgedeapmin mii deavdá dálá dárbbuid almmá billiskeahttá boahttevaš buolvvaid vejolašvuođa gokčat dárbbuideaset .
Ressursgrunnlaget må bevares på en slik måte at økonomisk og sosial utvikling blir mulig .	Valljodatvuđđosa galgá seailluhit dakkár vugiin mii dahká ekonomalaš ja sosiála gárgedeami vejolažžan .
I tillegg er demokrati og medinnflytelse sentrale elementer i en bærekraftig utvikling .	Dasa lassin leat demokratiija ja mieldeváikkuheapmi bistevaš gárge-deami guovdilis bealit .
Sametinget deltok som observatør i den norske delegasjonen til FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 og i den forberedende komitéen før konferansen .	Sámediggi lei dárkojeaddjin Norgga sáttatgotti fárus ON konfereanssas birrasa ja gárgedeami birra jagis 1992 ja maiddái ráhkkanahtti lávdegottis ovdal konfereanssa .
Sametinget deltok også i den norske delegasjonen til møte under konvensjonen om biologisk mangfold i Sevilla , Spania i mars 2000 .	Sámediggi oassálasttii maiddái Norgga sáttatgoddái čoahkkimis biologalaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvnnas Sevillas , Espánnjas njukčamánus 2000 .
På dette møtet ble det utformet et forslag til arbeidsprogram for oppfølging av konvensjonens § 8 j som er rettet mot urfolk .	Dán čoahkkimis hábmejuvvui bargoprográmmaevttohus konvenšuvnna § 8 j čuovvoleapmái , man čujuhusat leat eamiálbmogat .
Dette programmet ble behandlet og prioritert innsats vedtatt på konvensjonens partsmøte , der også Sametinget var invitert til å delta , i mai 2000 .	Prográmma gieđahallojuvvui ja vuoruhuvvon nannen mearriduvvui konvenšuvnna áššeoasálaš-čoahkkimis , masa maiddái Sámediggi bovdejuvvui searvat , miessemánus 2000 .
Sametinget vil bli invitert til å delta i den norske delegasjonen i alle relevante møter under konvensjonen for biologisk mangfold .	Sámediggi bovdejuvvo maiddái oassálastit norgga sáttatgotti fárus buot áigeguovdilis čoahkkimiidda biologalaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvnnas .
I St.meld. nr. 42 ( 2000–2001 ) Om biologisk mangfold beskrives både konvensjonen for biologisk mangfold og samiske forhold .	Dieđáhusas st.meld. nr. 42 ( 2000–2001 ) Om biologisk mangfold ( Biologalaš eatnatgeardáivuođa birra ) válddahuvvo sihke biologalaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvdna ja sámi dilálašvuođat .
Sametinget utarbeidet et eget vedlegg til nevnte stortingsmelding .	Sámediggi ráhkadii sierra mildosa namahuvvon stuorradiggedieđáhussii .
13.1.2 Rio-deklarasjonen om miljø og utvikling	13.1.2 Rio-deklarašuvdna birrasa ja gárgedeami birra
Artikkel 22 i Rio-deklarasjonen om miljø og utvikling slår fast at urfolk og deres samfunn har en vital rolle i forvaltning og utvikling av miljø på grunn av sine kunnskaper og tradisjonelle praksis .	Rio-deklarašuvdna artihkal 22 birrasa ja gárgedeami birra julggašta ahte eamiálbmogiin ja sin servodagain lea eallinfámolaš rolla birrasa hálddaheamis ja gárgedeamis sin dieđu ja árbevirolaš geavada vuođul .
Videre sier den at stater bør anerkjenne og støtte urfolks identitet , kultur og interesser , og gjøre dem til effektive deltakere i bestrebelsene for en bærekraftig utvikling .	Viidáseappot daddjojuvvo das ahte stáhtat berrejit dovddastit ja doarjut eamiálbmogiid identitehta , kultuvrra ja beroštusaid , ja dahkat sin doaibmilis oassálastin bistevaš gárgedeami viggamušaiguin .
13.1.3 Agenda 21 – en veiviser til bærekraftig utvikling	13.1.3 Agenda 21 – bistevaš gárgedeami ofelaš
Et viktig sluttdokument fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 er Agenda 21 .	Agenda 21 lea ON-konfereanssa deaŧalaš loahppaáššegirji birrasa ja gárgedeami birra Rio de Janeiros jagis 1992 .
Agenda 21 er en handlingsplan som skal bidra til å gjøre samfunnsutviklingen sosialt , økonomisk og økologisk bærekraftig .	Agenda 21 lea doaibmaplána mii galgá veahkkin oččodit servodatgárgedeami sosialalaččat , ekonomalaččat ja ekologalaččat guoddinnávccalažžan .
Handlingsplanen oppfordrer alle regjeringer til å lage nasjonale strategier for en bærekraftig utvikling .	Doaibmaplána ávžžuha buot ráđđehusaid ráhkadit riikkagottálaš strategiijaid guoddinnávccalaš gárgedeami várás .
Agenda 21 gir retningslinjer for hvordan man kan oppnå en bærekraftig balanse mellom forbruk og befolkningsvekst og jordas økologiske kapasitet .	Agenda 21 bidjá njuolggadusaid dasa mo sáhttá olahit bistevaš dássedeattu golaheami ja veahkadatlassáneami gaskkas ja eatnama ekologalaš cuokka gaskkas .
Kapittel 26 , pkt. 3 , « Styrking av sentrale aktører » , omhandler urfolks rolle .	Kap. 26 , čuokkis ( č. ) 3 Guovddáš oassádalliid nannen máinnaša eamiálbmogiid rolla .
Der heter det blant annet at regjeringene bør erkjenne at urfolks landområder trenger beskyttelse mot aktiviteter som skader miljøet .	Das daddjojuvvo ee. ahte ráđđehusat berrejit dovddastit ahte eamiálbmogiid eatnamat dárbbašit gáhttejuvvot birasvahágahtti doaibmabijuid vuostá .
Urfolks rettigheter og plikter bør inkorporeres i nasjonal lovgivning .	Eamiálbmogiid vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat berrejit lahttuduvvot riikkagottálaš lágaide .
Landene kan også vedta lover og retningslinjer for å bevare sedvaner og urfolkenes råderett over jord , ideer og kunnskaper .	Riikkat sáhttet maiddái mearridit lágaid ja njuolggadusaid vai seailluhuvvojit vieruiduvvan vuoigatvuođat ja eamiálbmogiid ráđđenvuoigatvuohta eatnamiid , jurdagiid ja dieđu badjel .
Vedtaket legger stor vekt på bred folkelig deltakelse og på gruppers rett til delaktighet i prosesser som påvirker egen situasjon .	Mearrádus deattuha sakka álbmotlaš govdadis oassálastima ja joavkkuid oassalastinvuoigatvuođa dakkár proseassain mat váikkuhit sin iežaset dili .
I dette ligger at myndighetene forventes å involvere , og å etablere en kanal for dialog med , sentrale samfunnsgrupper .	Dát mearkkaša ahte eiseválddit vuordimis váldet fárrui guovdilis servodatjoavkkuid , ja ásahit gulahallangaskaoami singuin .
Dette gjelder også involvering av , og dialog med , urfolk .	Dát guoská maiddái eamiálbmogiid fárrui váldimii ja singuin gulahallamii .
I kapittel 28 heter det at lokale myndigheter bør utarbeide en lokal Agenda 21 ( LA 21 ) , i samarbeid med innbyggere og nærings- og organisasjonsliv .	Kapihttalis 28 daddjojuvvo ahte báikkálaš eiseválddit berrejit ráhkadit báikkálaš Agenda 21 ( LA 21 ) , ovttasráđiid ássiiguin ja ealáhusaiguin ja organisašuvnnaiguin .
I Norge har ca. 250 kommuner og alle fylkeskommunene uttrykt sin vilje til å arbeide med slike spørsmål gjennom tilslutning til « Fredrikstaderklæringen » .	Norggas leat sullii 250 gieldda ja buot fylkkagielddat ovdanbuktán dáhtu bargat dákkár gažaldagaiguin dan bokte go servet « Fredrikstaderklæringen » - nammasaš julggaštussii .
Miljøverndepartementet har i perioden 1997–2001 hatt ansvar for et særskilt stimuleringsprogram for å støtte og oppmuntre kommuner , organisasjoner og næringsliv i deres arbeid med LA 21 .	Birasgáhttendepartemeanta lea áigodagas 1997–2001 ovddasvástidan sierra movttiidahttinprográmma mas doarju ja movttiidemiin duvdá gielddaid , organisašuvnnaid ja ealáhusaid sin LA 21 bargguin .
Innenfor dette programmet er det også inngått en treårig samarbeidsavtale med Sametinget om forsøk med samisk knutepunkt for LA 21 .	Dán prográmma olis lea maiddái dahkkojuvvon golmmajagáš ovttasbargošiehtadus Sámedikkiin geahččaladdat sámi čuolbmadusbáikki LA 21 .
Sametinget har vedtatt en strategiplan for sitt arbeid med LA 21 , og ønsker på denne måten å bidra aktivt til å finne veier til en bærekraftig utvikling i fylker og kommuner .	Sámediggi lea mearridan strategiijaplána iežas LA 21 bargui , ja dáinna lágiin háliida leat mielde doaibmevaččat gávnnahit geainnuid bistevaš gárgedeapmái fylkkain ja gielddain .
Forsøket med samisk knutepunkt evalueres av Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) .	Sámi čuolbmadusbáikki geahččaladdama galgá Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR – Norgga gávpot- ja guovlodutkama instituhtta ) loahppaárvvoštallat .
Evalueringen startet i 2000 og vil vare ut 2002 .	Loahppaárvvoštallan álggahuvvui jagis 2000 ja bistá jagi 2002 lohppii .
Evalueringen vil bygge både på den omfattende forskningen som gjennom flere år er gjort på samiske samfunnsforhold og på øvrig forskning om lokal Agenda 21 ved NIBR .	Loahppaárvvoštallan huksejuvvo sihke dan viiddis dutkamii mii máŋggaid jagiid lea dahkkojuvvon sámi servodatdilálašvuođaid birra ja eará dutkamii báikkálaš Agenda 21 vuođul NIBR olis .
13.1.4 Bern-konvensjonen	13.1.4 Bern-konvenšuvdna
Bern-konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder ( the Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats ) , er den viktigste internasjonale konvensjonen når det gjelder viltforvaltning .	Bern-konvenšuvdna , mii fátmmasta eurohpalaš meahccešattuid ja - elliid ja daid lunddolaš eallinguovlluid suodjaleami ( the Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats ) , lea deaŧalaččamus riikkaidgaskasaš konvenšuvdna mii gusto fuođđohálddaheapmái .
Konvensjonen ble utarbeidet i 1979 og ratifisert av Norge i 1986 .	Konvenšuvdna ráhkaduvvui jagis 1979 ja Norga nannii dan jagis 1986 .
Konvensjonen stiller krav både til norsk naturforvaltning generelt og til vilt- / rovdyrforvaltningen spesielt .	Konvenšuvdna bidjá gáibádusaid sihke norgga luondduhálddaheapmái oppalaččat ja fuođđo- / boraspirehálddaheapmái sierra .
De arter som naturlig finnes i Norge , skal videreføres innenfor sine naturlige leveområder slik at mangfoldet sikres .	lájat mat lunddolaččat gávdnojit Norggas , galget seailluhuvvot sin lunddolaš eallinguovlluin , vai eatnatgeardáivuohta váfistuvvo .
Artikkel 2 krever at signaturstatene skal treffe nødvendige tiltak for å bevare artsmangfoldet av ville dyr og planter , og tilpasse det til et nivå som samsvarer med økologiske , vitenskapelige og kulturelle krav .	Artihkkalis 2 gáibiduvvo ahte vuolláičállistáhtat dahket dárbbašlaš mearrádusaid dan várás ahte suodjalit meahcceelliid ja - šattuid šládjaeatnatgeardáivuođa , ja heivehit daid dakkár dássái mii lea oktiisoahpavaš ekologalaš , dieđalaš ja kultuvrralaš gáibádusaiguin .
Artikkel 3 pålegger statene å fremme en nasjonal politikk for å bevare artsmangfoldet og artenes naturlige leveområder , og ta særlig hensyn til truede eller sårbare arter ( « endangered and vulnerable species » ) .	Artihkal 3 bidjá gohččosa stáhtaide ovddidit riikkagottálaš politihka dan várás ahte seailluhit šládjaeatnatgeardáivuođa ja šlájaid lunddolaš eallinguovlluid , ja erenoamážit vuhtiiváldit áitojuvvon ja rašis šlájaid ( « endangered and vulnerable species » ) .
Artikkel 7 ( 1 ) forplikter statene til å treffe passende og nødvendige lovgivningsmessige og forvaltningsmessige tiltak for å sikre beskyttelse av de ville artene som er særskilt nevnt i konvensjonens vedlegg .	Artihkal 7(1 ) geatnegahttá stáhtaid bidjat heivvolaš ja dárbbašlaš doaibmabijuid láhkaaddima ja hálddaheami bealis dan várás ahte váfistit suodjalusa daidda meahccešlájaide mat sierra namahuvvojit konvenšuvnna mildosis .
Bern-konvensjonen består av 4 vedlegg der vedleggene omfatter arter av flora ( I ) og fauna ( II ) som betinger strengt vern som ulv , bjørn og jerv , og vedlegg III som omfatter fauna som betinger særlige hensyn som gaupe .	Bern-konvenšuvnnas leat 4 mildosa , mas mildosat fátmmastit šlájaid nu mo šattut ( I ) ja meahcceeallit ( II ) , mas eaktuduvvo garrasit suodjalit gumppe , guovžža ja geatkki šlájaid ja mielddus III fátmmasta elliid mas eaktuduvvo vuhtiiváldit erenoamážit albasa .
Konvensjonens formål er sammenfallende med viltlovens målsetting om å sikre levedyktige bestander av rovdyr , bevare artsmangfoldet og sikre en bærekraftig utvikling .	Konvenšuvnna ulbmil lea oktiisoahpavaš fuođđolága juksanmeriin váfistit eallinfámolaš boraspiremáddodagaid , seailluhit eatnatgeardáivuođa ja váfistit bistevaš gárgedeami .
13.2 Nasjonale mål	13.2 Riikkagottálaš juksanmearit
Det overordnede målet for distrikts- og regionalpolitikken er å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår i alle deler av landet .	Distrikta- ja regiovdnapolitihka bajit juksanmearrin lea seailluhit ássanmálliid váldosašvugiid ja dáhkidit ovttaárvosaš eallindiliid juohke sajis riikkas .
Et konkurransedyktig regionalt næringsliv vil være avgjørende for bosettingen i distriktene .	Gilvonávccalaš guovlluguovdasaš ealáhusat leat boaittobealbáikkiid ássama mearrideaddji vuođusin .
I tillegg vil en viss bredde i arbeidsmarkedet samt et variert utdannings- og velferdstilbud være viktige forutsetninger for å nå disse målene .	Lassin dasa ahte bargomárkanis lea dihto govdodat ja maiddái iešguđetlágan oahppo- ja čálgofálaldagat leat deaŧalaš ovdehusat dáid juksanmeriid olaheapmái .
Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder .	Boaittobealbáikkiid rámmaeavttuin oppalaččat lea maiddái mearkkašupmi sámi ássanguovlluid árvoráhkadeapmái ja ealáhusaid gárgedeapmái .
Regjeringen ser det som viktig at man utvikler en næringspolitikk spesielt tilrettelagt for samiske bosettingsområder .	Ráđđehus atná deaŧalažžan gárgedit ealáhuspolitihka mii heivehuvvo erenoamážit sámi ássanguovlluide .
Næringslivet i distriktene har alltid vært sterkt råvarebasert og eksportorientert .	Boaittobealbáikkiid ealáhusat leat álohii leamaš sakka vuođđoávnnasvuođđosaččat ja eksportaguvllogat .
Lange avstander og spredt bosetting fører til at investeringer i drift og infrastruktur ikke kan forventes å gi samme avkastning som i mer sentrale deler av landet .	Guhkes gaskkat ja bieđgguid ássamat mielddisbuktet ahte doaibma- ja infrastruktuvrainvesteremat eai sáhte vurdojuvvot addit seammá vuoittu go dain guovlluin riikkas mat leat lagabus guovdilis guovlluid .
I følge Sametinget er det helt avgjørende for samisk samfunnsutvikling at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av komparative fordeler , slik som nærhet til ressursene , og fangst og utnyttelse av lokale ressurser .	Sámedikki oaivila mielde lea sámi servodatgárgedeapmái áibbas mearrideaddjin oažžut dakkár hálddahanvugiid mas báikegotti álbmogat sáhttet oažžut ávkki buohtastahtti 1 ovdduin , nu mo valljodagaid lahkavuohta , ja bivdu ja báikkálaš valljodagaid ávkin atnin .
Grunnlaget for Sametingets politikk er en langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder , der bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne .	Sámedikki politihka vuođusin lea sámi guovlluid guhkesáiggi ealáhus- ja servodatgárgedeapmi , mas luondduvalljodagaid ávkkástallan ii galgga badjelmannat luonddu gierdannávcca .
I følge Sametinget er det fundamentalt at miljøperspektivet fungerer som en rød tråd og er en forutsetning for all samfunnsmessig aktivitet .	Sámedikki oaivila mielde lea vuođđojuolgin dat ahte birasperspektiiva doaibmá oktiičadni báddin ja lea ovdehussan buot servodatlaš doaimmaide .
Videre mener Sametinget at det er av avgjørende betydning for samiske interesser hva som skjer av utbygging og samfunnsforming , og hvordan det legges til rette for at samiske interesser kommer med i vurderingen av tiltak som veibygging , kraftutbygging , masseuttak , mineralutvinning m.v.	Viidáseappot oaivvilda Sámediggi ahte sámi beroštusaide lea mearrideaddji mearkkašupmi das mii dáhpáhuvvá huksemiid ja servodathábmemiid dáfus , ja mo láhččojuvvo dilli vai sámi beroštusat váldojuvvojit mielde doaibmabijuid árvvoštallamis nu mo geaidnohuksemiid , čážádathuksemiid , mássavieččahagaid , minerálaroggamiid jna. oktavuođas .
13.2.1 Samisk medvirkning og innflytelse	13.2.1 Sámi mieldedoaibman ja váikkuhanfápmu
Sametingets rolle som fremste premissleverandør i samepolitikken må gjenspeiles i så vel politikkutforming som i forvaltning av samiske interesser i miljø- , nærings- og distriktspolitikken .	Sámediggi lea sámepolitihka vuosttamuš eavttuidbiddji , ja nu galgá ge dán rolla speadjalastojuvvot sihke politihkkahábmemis ja sámi beroštusaid hálddaheamis biras- , ealáhus- ja boaittobealbáikepolitihkas .
Sametinget har et utstrakt samarbeid med andre offentlige instanser , både nasjonalt og regionalt , jf. kap. 4 .	Sámedikkis lea viiddis ovttasbargu eará almmolaš instánssaiguin , sihke riikkagottálaš ja guovlluguovdasaš dásis , gč. kap. 4 .
Sametinget vil medvirke i Planlovutvalgets fase 2 , jf. kap. 15 .	Sámediggi áigu mieldedoaibmat Plánalávdegotti 2. muttus 2 , vrd. kap 15 .
Sametinget er , spesielt gjennom Samisk utviklingsfond , en viktig aktør i nærings- og distriktspolitikken i samiske områder .	Sámediggi lea , eandalii Sámi ovddidanfoandda bokte , deaŧalaš oassádalli sámeguovlluid ealáhus- ja boaittobealbáikepolitihkas .
Sametinget har viktig og sentral kunnskap om samisk kultur og næringsliv .	Sámedikkis lea deaŧalaš ja guovdilis diehtu sámi kultuvrra ja ealáhusaid birra .
Denne kunnskapen er nødvendig for å legge til rette for en positiv utvikling i samiske områder .	Dát diehtu dárbbašuvvo vai sáhttá láhččojuvvot positiiva gárgedeapmi sámeguovlluide .
Regjeringen vil arbeide for at Sametinget kan få økt innflytelse og ansvar i næringspolitikken , i første rekke gjennom en gradvis utvidelse og utvikling av Samisk utviklingsfond og ved økt samordning med de øvrige distrikts- og næringspolitiske virkemidler .	Ráđđehus áigu bargat dan ala ahte Sámediggi galgá oažžut stuorát váikkuhanfámu ja ovddasvástádusa ealáhuspolitihkas , vuosttažettiin dan bokte ahte veahážiid mielde viiddida ja gárgeda Sámi ovddidanfoandda ja dasto eambbo bálddalastá daid eará boaittobealbáike- ja ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaomiiguin .
Boks 13.23 Samisk utviklingsfond	Boksa 13.23 Sámi ovddidanfoanda
Samisk utviklingsfond ( SUF ) har som formål å fremme tiltak av særlig kulturell , sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkningen og det samiske bosettingsområdet .	Sámi ovddidanfoandda ( SOF ) ulbmilin lea ovddidit doaibmabijuid main lea erenoamáš kultuvrralaš , sosiála ja ekonomalaš mearkka-šupmi sámi veahkadahkii ja sámi ássanguvlui .
Fondets geografiske virkeområde er avgrenset til 20 kommuner eller deler av kommuner i Finnmark , Troms og Nordland og den samiske befolkningen i sørsameområdet .	Foandda geográfalaš doaibmaviidodat lea ráddjejuvvon 20 gildii , dahje osiide gielddain Finnmárkkus , Romssas ja Nordlánddas ja sámi veahkadahkii oarjelsámeguovllus .
SUF kan også finansiere tiltak som særlig styrker samisk språk og kultur i resten av landet .	SOF sáhttá maiddái ruhtadit doaibmabijuid mat erenoamážit nannejit sámi giela ja kultuvrra muđui riikkas .
Fondet ble opprettet i 1975 for å bøte på mangelen på egenkapital i samiske områder .	Foanda ásahuvvui jagis 1975 duogŋat sámi guovlluid ieškapitála váilevašvuođa .
I rapporten « Ka kan æ få pæng til ? »	Raporttas gohčo-duvvon « ka kan æ få pæng til ? »
( 1999 ) , utarbeidet av Agderforskning for Kommunal- og regionaldepartementet , kommer det frem at SUF er det virkemiddelet for næringsdrift i samiske områder som brukerne er mest fornøyd med , sammenliknet med SND og kommunale næringsfond .	( 1999 ) , man Agderforskning ráhkadii Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddas , boahtá ovdan ahte SOF lea dat váik ­kuhangaskaoapmi sámi guovlluid ealáhusdoaluid várás mainna geavaheaddjit leat eanemus duhtavaččat , go dán veardádallá SND ja gielddaid ealáhusfoanddaiguin .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
14 Næringsutvikling og levekår i områder med samisk befolkning	14 Ealáhusgárgedeapmi ja eallindilit guovlluin gos lea sámi veahkadat
Tradisjonelt har de samiske områdene vært preget av næringsvirksomhet basert på primærproduksjon ( fiske , utmarksnæringer , reindrift og jordbruk ) .	Sámi ealáhusdoaibma leat árbevirolaččat vuođđuduvvan vuođđobuvttadeapmái ( guolásteapmái , meahcásteapmái , boazodollui ja eanadollui ) .
Et noe ensidig næringsliv , blant annet i Indre Finnmark , samt strukturelle endringer i primærnæringene , gjør det nødvendig å sette fokus på utvikling av alternative næringsformer .	Go leat oalle muddui ovttabeallásaš ealáhuseallin , earret eará Sis-Finnmárkkus , ja vuođđoealáhusain dáhpáhuvvá struktuvrralaš earáhuvvan , de dahká dát dárbbašlažžan giddet fuomášumi molssaevttolaš ealáhusvugiid gárgedeapmái .
De viktigste utfordringene er sysselsetting og bosetting i samiske områder , og å opprettholde og utvikle et levende samisk språk og kultur .	Stuorámus hástalussan lea bargosajiid oččodeapmi ja ássan sámi guovlluin , ja dasto bisuhit ja gárgedit eallasis sámi giela ja kultuvrra .
Ressurssituasjonen og presset på naturgrunnlaget utgjør vesentlige utfordringer innen primærproduksjonen .	Valljodatvárit ja deatta luondduvuđđosii gártet vuođđobuvttadeami dáfus leat dettolaš hástalussan .
14.1 Sysselsetting og levekår i samiske områder	14.1 Barggahus ja eallindilit sámi guovlluin
14.1.1 Indre Finnmark	14.1.1 Sis-Finnmárku
Tar man for eksempel for seg Indre Finnmark , er enkelte næringer dominert av mange små aktører som ikke har kapasitet eller motivasjon for å drive utvikling .	Juos váldá ovdamearkka dihtii ovdan Sis-Finnmárkku , de leat muhtun ealáhusain eanemusat smávva doaibmit geain eai leat návccat dahje mokta bargat gárgedemiin .
Det finnes også næringer som er dårlig organisert .	Gávdnojit maiddái ealáhusat mat leat hejot organiserejuvvon .
Viktige trekk ved næringslivet i Indre Finnmark er :	Sis-Finnmárkku ealáhuseallima deaŧalaš mihtilmasvuođat leat :
mange små bedrifter / husholdsaktører ofte med lav inntjening	ollu smávva fitnodagat / viessodoallodoaibmit dávjá unnán dienas
stort sett tradisjonelle bedrifter mht. produkter , produksjonsutstyr og marked	eanašeanas árbevirolaš fitnodagat mii guoská buktagiidda , buvttadanneavvuide ja gávpemárkanii
mange « enslige » bedrifter med få potensielle , regionale samarbeidspartnere	ollu « ovttaskas » fitnodagat main leat hárve vejolaš , guovlluguovdasaš ovttasbargoguoimmit
mye uformell kompetanse ( tradisjonelt håndverk og « læring ved gjøring » ) og mindre formell kompetanse innen for eksempel økonomi og forretningsdrift	ollu eahpeformála gelbbolašvuohta ( árbevirolaš giehtaduodji ja « oahppan barggu čađa » ) ja iige nu alla formála gelbbolašvuohta omd. ekonomiijas ja fitnodatdoalus
sterk kulturell identitet	nana kultuvrralaš identitehta
Boks 14.24 Analyse av næringslivet i Indre Finnmark	Boksa 14.24 Sis-Finnmárkku ealáhuseallima guorahallan
På oppdrag fra Sametinget har Agderforskning i 2001 gjort en analyse av næringslivet i Indre Finnmark , med utgangspunkt i de to kommunene Kautokeino og Nesseby .	Sámedikki olis lea Agderforskning jagis 2001 guorahallan Sis-Finnmárkku ealáhuseallima guovtti gieldda vuođul , namalassii Guovdageainnu suohkana ja Unjárgga gieldda .
I rapporten vises det blant annet at det er enkelte felles målsettinger for etablering av en virksomhet .	Raporttas boahtá ovdan ee. ahte leat soames oktasaš juksanmearit fitnodagaid ásaheamis .
For flere av de intervjuede har alternativet vært arbeidsledighet .	Máŋ-gasii sis , geat leat gažaduvvon , lei bargguhisvuohta molssaeaktun .
Ved å etablere egen bedrift har de skapt sin egen arbeidsplass og dermed unngått arbeidsledighet eller å måtte flytte .	Go álggahedje iežaset fitnodaga , leat sii ráhkadan bargosaji alcceseaset , ja nu garván bargguhisvuođa dahje eretfárrema báikkis .
Flytting til regionen for å bo i et samisk område har vært viktig for flere av dem som har etablert egen bedrift .	Regiovdnii fárren ja ássat sámi guovllus lei deaŧalaš máŋgasii sis , geat álggahedje iežaset fitnodaga .
En annen motivasjon har vært å skape en virksomhet som et middel for å oppfylle et annet mål .	Nubbi eará duogášággan lei hukset doaimma gaskaoapmin olahit eará juksanmeari .
Dette kan f.eks. være å spre samisk kultur , tjene penger , vise at det er mulig å leve av egen virksomhet og ha frihet til å kunne bestemme over egen arbeidsdag .	Dát sáhttá omd. leat sámi kultuvrra gilvit , dinet ruđaid , čájehit ahte iežas doaimmain lea vejolaš eallit ja oažžut friddjavuođa mearridit iežas bargobeaivvi .
mark tar det generelt sett lang tid ( 5–8 år ) før en bedrift kan sies å være solid og veletablert .	Sis-Finnmárkkus ádjána dábálaččat guhká ( 5–8 jagi ) ovdal go fitnodat sáhttá daddjojuvvot nanusin ja buressajáiduvvan .
I rapporten vises det også at kultur kan virke både fremmende og hemmende for næringsutvikling , med utgangspunkt i funn fra sølvsmedmiljøet i Kautokeino .	Raporttas čájehuvvo maiddái ahte kultuvra sáhttá sihke ovddidit ja hehttet ealáhusgárgedeami , ja duogášdiehtun adnojuvvojedje gávdnosat Guovdageainnu silbarávdebirrasis .
De yngre har sterkere vekstambisjoner enn de eldre ( over 50 år ) , og de har bedre formelle kunnskaper .	Nuorra olbmot leat sakka eambbo ovdánanáŋggirdeaddjit go boarráset olbmot ( badjel 50 jagi ) ja sis lea buoret formála gelbbolašvuohta .
Det kan , ifølge Agderforskning , tyde på at det er et generasjonsskifte på gang når det gjelder målsettinger om vekst , dvs. at det etter hvert blir flere vekstaktører og færre husholdsaktører i regionen .	Dat sáhttá , Agderforskning oaivila mielde , čujuhit dan guvlui ahte lea dáhpáhuvvamin buolvamolsašupmi das mii guoská ovdánanjuksanmeriide , dat meark-kaša ahte dađistaga lassánit ovdánandoaibmit ja geahppána viessodoallodoibmiid lohku guovllus .
I rapporten anbefales det at Sametinget jobber mer aktivt overfor næringslivet , konsentrerer virkemiddelbruken om gode enkeltbedrifter og vektlegger oppbygging av regionale næringsklynger .	Raporttas ávžžuhuvvo Sámediggi doaibmevaččabut bargat ealáhusaid guvlui , čohkket váikkuhangaskaoapmegeavaheami buriide ovttaskasfitnodagaide ja deattuhit gu-ovlluguovdasaš ealáhusčohkkehusaid bajáshuksema .
Utdanningsnivået i Indre Finnmark er preget av at mange har høyere utdanning , men samtidig er det mange uten noen form for utdanning .	Sis-Finnmárkku oahppodási mihtilmasvuohta lea ahte ollugiin lea alit oahppu , muhto seammás leat ollugat geain ii leat mangelágan oahppu .
Kvinner har generelt høyere utdanning enn menn .	Nissoniin lea oppalaččat alit oahppu go dievdduin .
Figur 14.1 Andel med høyere utdanning fordelt på kjønn i forvaltningsområdet for samisk språk ( 1999 ) .	Govus 14.1 Proseantalohku – olbmot geain lea alit oahppu , sohkebealit earuhuvvon sámegiela hálddahanguovllus ( 1999 )
Regjeringen er oppmerksom på levekårssituasjonen i enkelte områder med samisk befolkning .	Ráđđehusas leat dihtosis eallindiliid dilálašvuođat muhtun guovlluin gos lea sámi veahkadat .
Indre Finnmark har for eksempel fortsatt en høyere arbeidsledighet enn fylkes- og landsgjennomsnittet .	Omd. lea Sis-Finnmárkkus bargguhisvuohta ain badjelis go fylkka- ja riikkadásis lea gaskamearálaččat .
Særlig høy er arbeidsledigheten i Guovdageaidnu suohkka / Kautokeino kommune , hvor den lenge har vært på atskillig over 10 pst. .	Erenoamáš allat lea bargguhisvuohta Guovdageainnu suohkanis , gos dat guhká lea leamaš bures badjel 10|SLIS}% .
Det er behov for å utvikle et mer variert næringsliv og å løfte kompetansenivået i befolkningen .	Dárbbašuvvo gárgedit eambbo iešguđetlágan ealáhusaid ja loktet veahkadaga gelbbolašvuođa .
Problemene må for øvrig løses bl.a. gjennom en forsterket koordinering av innsatsen til arbeidsmarkedsetaten , trygdeetaten og sosialtjenesten .	Váttisvuođaid galgá dattege čoavdit ee. nannemiin bargomárkanetáhta , oadjoetáhta ja sosiálabálvalusa doaibmabijuid ovttaidahttima .
Det er også behov for bedre individuelt tilpassede løsninger , som særlig fanger opp personer med manglende formelle kvalifikasjoner .	Dárbbašuvvojit maiddái ee. oktagaslačča ektui buoret čovdosat heivehuvvot , mat erenoamážit jukset olbmuid geain lea váilevaš formála gelbbolašvuohta .
Slike løsninger må innebære at det stilles klare krav til den enkelte , samtidig som tiltakene gir mening ut fra den erfaring brukerne har .	Dákkár čovdosat gártet mielddisbuktit gáibádusaid oktagassii , dan seammás go doaibmabijut leat miellagiddevaččat geavaheddjiid dovddiidusaid vuođul .
Kultur- og naturbevaring kan være sentrale elementer i en slik strategi .	Kultur- ja luonddusuodjaleapmi sáhttet leat guovdilis bealit dákkár strategiijas .
Spesielt bør det legges opp til en strategi som gir lokalbefolkningen en rimelig andel av nytteverdien og fordelene som skapes .	Erenoamážit berre hukset strategiija mas báikkálaš veahkadat oažžu govttolaš oasi ávkeárvvuin ja ovdduin mat luovvanit .
Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget midler til en hurtigarbeidende prosjektgruppe , med lokal forankring , som skal beskrive situasjonen i Indre Finnmark , identifisere de viktigste utfordringene og prioritere tiltak .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta leat juolludan ruđaid jođánitbargi projeaktajovkui , mas lea báikkálaš gullevašvuohta , mii galgá válddahallat Sis-Finnmárkku dili , dovdáhit deaŧalaččamus hástalusaid ja vuoruhit doaibmabijuid .
Finnmark fylkeskommune leder dette prosjektet der kommunene i Indre Finnmark deltar .	Finnmárkku fylkkagielda jođiha projeavtta masa Sis-Finnmárkku gielddat oassálastet .
Særskilte grep i forhold reindriftsnæringen beskrives i kap. 14.2 .	Sierra bargobijut boazodoalu ektui válddahuvvojit kapihttalis 14.2 .
Regjeringen viser ellers til de generelle tiltakene for bedring av levekår som er beskrevet i Langtidsprogrammet for 2002–2005 , kap. 11 , « Plan for økonomisk og sosial trygghet » , og i St.meld. nr. 50 ( 1998–1999 ) Utjamningsmeldinga .	Ráđđehus čujuha muđui eallindiliid buorideami oppalaš doaibmabijuide mat válddahuvvojit Guhkesáiggeprográmmas áigodahkii 2002–2005 ( Langtidsprogrammet for 2002–2005 ) , kap. 11 , « Plan for økonomisk og sosial trygghet » ( Ekonomalaš ja sosiála dorvvolašvuođaplána ) , ja dieđáhusas st.meld. nr. 50 ( 1998–1999 ) Utjamningsmeldinga .
Om fordeling av inntekt og levekår i Norge .	Om fordeling av inntekt og levekår i Norge ( Dássádahttindieđáhus .
Tabell 14.1 1 Prosent registrert arbeidsledige i alderen 25–66 år og personer med uførepensjon pr. 1000 innbygger i forvaltningsområdet for samisk språk og i landet	Tabealla 14.1 Proseantalogut – logahallojuvvon bargguhis olbmot gaskal 25–66 jagi ja olbmot geain lea lámisvuođapenšuvdna juohke 1000 olbmo nammii sámegiela hálddahanguovllus ja riikkas .
Kautokeino	Guovdageaidnu
Karasjok	Kárášjohka
Porsanger	Porsáŋgu
Tana	Deatnu
Nesseby	Unjárga
Kåfjord	Gáivuotna
Norge	Norga
Reg. arb. ledige 25–66 år – pst. ( juni 2000 )	Reg. bargguhis 25–66 jagi – % ( geas 2000 )
12,1	12,1
5,4	5,4
4,5	4,5
4,4	4,4
5,4	5,4
7,8	7,8
2,5	2,5
Uførepensjon 16–66 år – pr. 1000 innb.(1999 )	Lámispenš. 16–66 jagi – pr. 1000 ássi(1999 )
85	85
109	109
125	125
142	142
132	132
155	155
93	93
14.1.2 Omstillingsarbeidet i Indre Finnmark	14.1.2 Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbargu
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble etablert høsten 1993 , og siste inntak av nye driftsenheter til omstilling var 31.12.1995 .	Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbargu álggahuvvui jagis 1993 , ja maŋimuš go ođđa doalloovttadagat váldojuvvojedje nuppástuhttinprográmmii fárrui lei 31.12.1995 .
Programmet hadde som mål å redusere reintallet og kanalisere en oversysselsetting over i andre yrker .	Prográmma juksanmearrin lei geahpedit boazologu ja jorgalahttit 1 liiggás meari barggolaččaid eará fitnuide .
Omstillingsprogrammet ble avsluttet i sin opprinnelige form ved årsskiftet 1998–1999 .	Nuppástuhttinbarggu álgovuolggalaš hápmi loahpahuvvui jahkemolsumis 1998–1999 .
I en overgangsperiode i 1999/2000 , ble det drevet ekstraordinært omstillingsarbeid før overføring til det ordinære virkemiddelapparatet .	Gaskaboddosašáigodagas 1999/2000 čađahuvvui sierra nuppástuhttinbargu ovdal go sirddihuvvui dábálaš váikkuhangaskaomiide .
I 1999 ble det øremerket 26 mill. kr til omstillingsarbeid i Indre Finnmark .	Jagis 1999 várrejuvvui 26 milj. kr Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbargui .
I 2000 , som var det siste året med ekstraordinær omstilling , ble det satt av 18 mill. kr.	Jagis 2000 lei maŋimuš jahki go lei sierra nuppástuhttinbargu jođus , ja dasa várrejuvvui 18 milj. kr. .
Av prosjekter som er blitt støttet kan bl.a. nevnes bedriftsstøtte som har resultert i ca. 70 nye arbeidsplasser .	Projeavttain , maidda addojuvvojuvvui doarjja , sáhttá ee. namahit fitnodatdoarjaga mii bohciidahtii sullii 70 ođđa bargosaji .
Andre sentrale tiltak er oppfølging av etablerere , bl.a. gjennom etablereropplæring og den ekstraordinære INKO-tjenesten ( Informasjon og kontaktformidling ) , samt andre kompetansehevende tiltak overfor næringslivet ( for eksempel kurs i næringskombinasjoner for omstillere fra reindriften ) .	Nubbi guovdilis doaibmabidju lea fitnodatálggaheddjiid čuovvoleapmi , ee. fidnoálggahanoahpaheami bokte , ja sierra INKO-bálvalusain ( bajásčuvgehus ja oktavuođagaskkusteapmi ) , ja eará doaibmabijuiguin lokten várás ealáhusaid gelbbolašvuođa ( ovdamearkka dihtii lotnolasealáhuskurssat boazodoalu nuppástuhttiide ) .
Støtte er også gitt til UNIREG-prosjektet , et dokumentasjonsprosjekt knyttet til Universitetets registreringssentral .	Doarjja lea maiddái addojuvvojuvvon UNIREG-projektii , mii lea duođaštanprojeakta čadnojuvvon Universitehtaid registrerenguovddážii .
Gjennom dette prosjektet er det etablert i alt 40 opplæringsplasser i de fire kommunene .	Dát projeakta lea buvttihan sullii 40 oahpposaji dán njealji gielddas .
Satsing overfor ungdom har også vært et prioritert område , bl.a. er det etablert ungdomsservicekontorer i alle fire kommunene .	Maiddái nuoraidbargu lea nannejuvvon , ee. leat álggahuvvon bálvaluskantuvrrat buot njealji gielddas .
Ca. 52 pst. av støtten har gått til ulike ungdomstiltak .	Sullii 52 pst. doarjagiin addojuvvojuvvui nuoraiddoaibmabijuide .
Fra og med 1. januar 2001 er næringsutviklingsarbeidet i Indre Finnmark lagt inn under det ordinære virkemiddelapparatet .	Ođđajagemánu 1. 2001 lea Sis-Finnmárkku ealáhusgárgedanbargu biddjojuvvon dábálaš váikkuhangaskaomiide .
Det er viktig å bygge på og følge opp de erfaringer og resultater som er oppnådd .	Lea deaŧalaš hukset ja čuovvolit daid dovddiidusaid ja bohtosiid mat leat olahuvvon .
En totalevaluering av hele omstillingsperioden bør startes opp ca. ett år etter at den ekstraordinære perioden er over , dvs. primo 2002 .	Nuppástuhttináigodaga ollislaš loahppaárvvoštallan berre álggahuvvot sullii ovtta jagi maŋŋil go sierra nuppástuhttináigodat lea lohppii mannan , dat mearkkaša primo 2002 .
14.2 Reindrift	14.2 Boazodoallu
14.2.1 Reindriftspolitiske mål og retningslinjer	14.2.1 Boazodoallopolitihkalaš juksanmearit ja njuolggadusat
De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 ( 1991–92 ) , – En bærekraftig reindrift , og Stortingets behandling av denne , jfr. Innst. S. nr. 167 ( 1991–92 ) .	Boazodoallopolitihka juksanmearit ja njuolggadusat leat čilgejuvvon St. dieđ.:s nr. 28 ( 1991–92 ) Nana bissovaš boazodoallu , ja Stuorradikki gieđahallan áššis , gč. Innst. S. nr. 167(1991–92 ) .
I innstillingen konkretiseres « En bærekraftig reindrift » gjennom følgende tre mål :	árvalusas konkretiserejuvvojit « Nana bissovaš boazodoalu » golbma čuovvovaš juksanmeari :
økologisk bærekraft	ekologalaš bistevašvuohta
økonomisk bærekraft	ekonomalaš bistevašvuohta
kulturell bærekraft .	kultuvrralaš bistevašvuohta
Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng : økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft , og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å utvikle kulturell bærekraft .	Dát golbma juksanmeari leat sparrolaga : ekologalaš bistevašvuohta addá vuđđosa ekonomalaš bistevašvuhtii , ja ekologalaš ja ekonomalaš bistevašvuohta dahká vejolažžan gárgedit kultuvrralaš bistevašvuođa .
Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres .	Ekologalaš bistevašvuohta ovdeha ahte biddjojuvvo mearrideaddji deaddu dasa ahte hálddahit guohtunvuđđosa nu ahte guohtundássedeaddu váfistuvvo .
I områder der det har vært overbeiting må balansen gjenopprettes .	Guovlluin gos guohtumat leat guorban , galgá dássedeaddu fas huksejuvvot .
Dette for å gi næringen utviklingsmuligheter på kort og lang sikt .	Dát dahkkojuvvo vai ealáhussii addojuvvo gárgedanvejolašvuohta oanehet ja guhkit áigái .
Beitepotensialet må sikres ved regulering av reintallet og ved at det ikke gjøres for sterke inngrep i ressursgrunnlaget fra andre interesser .	Guohtumiid vejolašvuohta galgá váfistuvvot boazologu muddema bokte ja iige galgga eará beroštusaid luoitit liiggás garrasit lihkahallat valljodatváriid .
Målsettingen forutsetter videre at det ut fra overordnede nasjonale mål om en bærekraftig utvikling , gjennomføres en beitebruk og driftsmessig tilpasning fra reindriften som skjer på naturens premisser og som bevarer og utvikler miljøkvalitet i vid forstand .	Viidaseappot ovdeha juksanmearri ahte riikkagottálaš juksanmearit bistevašvuođa olaheamis gáibidit maiddái boazodoalu heivehit iežas guohtuneanageavaheami ja doaibmavugiid luonddu eavttuid vuhtiiváldimiin ja nu ahte seailluha ja gárgeda biraskvalitehta viiddis áddejumis .
Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet , inntjeningsevne , kostnadseffektivitet , inntektsnivå og inntektsfordeling .	Ekonomalaš bistevašvuohta ovdeha ahte gáibiduvvo buvttadanmunni , dienasnákca , goluidgeahpedanmunni , boahtodássi ja boahtojuogadeapmi .
Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften , med de markeds- og inntektsmuligheter som er tilstede .	Dat gáibida maiddái ahte lea govttolaš gaskavuohta ealáhusa valljodatváriid ja olbmuid logu gaskkas , geat galget oažžut boahto- ja bargovejolašvuođaid boazodoalus , daid gávpemárkan- ja boahtovejolašvuođaiguin mat gávdnojit .
En bedre utnytting av verdiskapingspotensialet er sentralt i denne sammenhengen .	Dán oktavuođas lea guovddážis buorebut ávkkástallat árvoloktenvejolašvuođa .
Her vises det til potensialet som ligger i et større produktmangfold basert på lokal kultur og tradisjon , lokal bearbeiding , utnyttelse av biprodukter , samt en optimalisering av den biologiske råvareproduksjonen – tilpasning av produksjonen til ressursgrunnlaget .	Dás čujuhuvvo vejolašvuhtii ahte oččodit eambbo iešguđetlágan buktagiid báikkálaš kultuvrra ja árbevieruid vuođul , báikkálaččat dikšut ja ráhkadit , liigebuktagiid ávkkástallan , ja biologalaš vuođđoávnnasbuvttadeami oažžut optimálalažžan – heivehit buvttadeami valljodatváriid mielde .
14.2.2 Forvaltning av reindriftspolitikken	14.2.2 Boazodoallopolitihka hálddaheapmi
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk , men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning , – økonomisk , sysselsettingsmessig og kulturelt .	Boazodoallu ii leat stuoris riikkagottálaš oktavuođas , muhto sihke sámi ja báikkálaš oktavuođas lea das stuorra mearkkašupmi – ekonomalaččat , bargosajiid dáfus ja kultuvrralaččat .
Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring .	Boazodoallu lea álohii adnojuvvon ja dohkkehuvvon áibbas erenoamáš sámi ealáhussan .
Den er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Danne lea dat deaŧalaš oassin sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosis .
På bakgrunn av nasjonale forpliktelser , etter Grunnloven og folkerettens regler om urfolk og minoriteter , sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng .	Riikkagottálaš geatnegasvuođaid vuođul , Vuođđolága vuođul ja eamiálbmogiid ja veahádagaid álbmotrievttálaš njuolggadusaid vuođul , gehččojuvvo boazodoallopolitihkka oppalaččat sámi- ja servodatpolitihkalaš oktavuhtii .
Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag ; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi .	Nu leage boazodoallopolitihkka huksejuvvon guovtti iešbirgejeaddji vuđđosii ; ealáhuspolitihkalaš buvttadanárvvu ja sámepolitihkalaš kulturárvvu ala .
Landbruksdepartementet er det ansvarlige næringsdepartement for reindriftspolitikken , mens Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for samepolitikken generelt .	Eanadoallodepartemeanta lea boazodoallopolitihka ovddasvástideaddji departemeanta , ja fas Gielda- ja guovlodepartemeanta ovddasvástida sámepolitihka oppalaččat .
Den sentrale Reindriftsforvaltningen er lokalisert til Alta og har det samlede forvaltningsansvaret for reindriften i landet .	Guovdilis Boazodoallohálddahus lea Álttás ja doppe lea riikka boazodoalu oppalaš hálddahanovddasvástádus .
Reindriftsstyret , som oppnevnes av Landbruksdepartementet og Sametinget , skal være faglig rådgiver for forvaltningen , i arbeidet med reinforskning og veiledning .	Boazodoallostivra , man Eanadoallodepartemeanta ja Sámediggi nammadit , galgá leat hálddahusa fágalaš ráđđeaddi , boazodutkan- ja nevvodanbargguin .
Videre skal Reindriftsstyret utføre de oppgaver som er gitt i , eller med hjemmel i , lov om reindrift .	Viidáseappot galgá Boazodoallostivra čađahit daid bargguid mat addojuvvojit Lágas boazodoalu birra ( Lov om reindrift ) dahje dán láhkavuđđosiin .
Landet er inndelt i seks reinbeiteområder .	Riikkas leat 6 boazoguohtunguovllu .
I hvert av de seks reinbeiteområdene er det etablert lokale forvaltningskontorer .	Dán guđa boazoguohtunguovllus leat ásahuvvon báikkálaš hálddahuskantuvrrat .
For hvert reinbeiteområde er det etablert områdestyrer som oppnevnes av de respektive fylkestingene og av Sametinget .	Juohke boazodoalloguovllus leat guovllustivrrat , maid guovlluid fylkkadikkit ja Sámediggi nammadit .
Områdestyrene skal være faglige rådgivere og premissgivere overfor offentlig forvaltning og i andre saker som angår reindriften i vedkommende reinbeiteområde .	Guovllustivrrat galget doaibmat fágalaš ráđđeaddin ja eavttuidbiddjin almmolaš hálddaheapmái ja eará áššiin mat gusket boazodollui guoskevaš boazoguohtunguovllus .
Videre skal også områdestyrene utføre de oppgaver som er gitt i , eller med hjemmel i , lov om reindrift .	Viidáseappot galget maiddái guovllustivrrat doaimmahit bargguid mat leat mearriduvvon Lágas boazodoalu birra dahje dán láhkavuđđosiin .
De lokale forvaltningskontorene , ved reindriftsagronomene , er sekretariat for områdestyrene .	Guovllustivrraid čállingoddin doibmet hálddahuskantuvrrat boazodoalloagronomaid bokte .
Hvert reinbeiteområde er videre delt inn i reinbeitedistrikt med egne styrer .	Juohke boazodoalloguovlu lea fas juhkkojuvvon boazoorohagaide main leat iežaset orohatstivrrat .
Distriktsstyret velges av og blant reineiere / driftsenhetsinnehaverne og det representerer reinbeitedistriktets interesser utad samtidig som det har myndighet innad .	Orohatolbmot válljejit orohatstivrra ja orohatstivrii válljejuvvojit boazodoallit / sii geain lea doalloovttadat , ja stivra ovddasta boazoorohaga beroštusaid olggošguvlui ja dan seammás lea orohatstivrras siskkáldas váldi .
Det er til sammen 83 reinbeitedistrikter innen det samiske reinbeiteområdet .	Sámi boazoguohtunguovllus leat 83 boazoorohaga .
Enkelte distrikter er delt inn i egne beiteområder for ulike siidaer .	Iešguđege orohat lea siskkáldasat juohkán guohtuneatnamiid siiddaid mielde .
I tillegg skilles sommerflokken i noen tilfeller i to eller flere vintersiidaer .	Dasa lassin rátkkašit geasseorohaga ealut muhtumin dálvái moatti dahje eanet dálvesiidan .
Under distriktsnivået er reindriften organisert i driftsenheter .	Orohatdásis lea boazodoallu organiserejuvvon doalloovttadahkan .
Den enkelte driftsenhet er knyttet til en ansvarlig leder og eventuelt dennes ektefelle .	Iešguđege doalloovttadagas lea okta olmmoš gii ovddasvástida doalloovttadaga ja vejolaččat su beallelaš .
Nye driftsenheter må godkjennes , « konsesjonsbehandles » , mens allerede etablerte enheter kan overføres udelt til barn .	Ođđa doalloovttadagat galget dohkkehuvvot , « konsešuvdnameannuduvvot » , muhto ásahuvvon ovttadagat sáhttet sirddihuvvot mánáide juogekeahttá .
Innenfor en driftsenhet kan det være fra én til flere reineiere .	Ovtta doalloovttadagas sáhttet leat okta boazoeaiggáda dahje eambbogat .
14.2.3 Virkemidlene i reindriftspolitikken	14.2.3 Boazodoallopolitihka váikkuhangaskaoamit
14.2.3.1 Reindriftsloven	14.2.3.1 Boazodoalloláhka
I St.meld. nr. 28 ( 1991–92 ) En bærekraftig reindrift , ble endringer i reindriftsloven trukket fram som en forutsetning for å få gjennomført nødvendige endringer i reindriftspolitikken .	St. dieđáhusas nr. 28 ( 1991–92 ) Nana bissovaš boazodoallu gessojuvvojedje boazodoallolága nuppástusat ovdehussan dasa vai boazodoallopolitihkas sáhttá čađahit dárbbašlaš nuppástusaid .
Reindriftsloven , slik den ble vedtatt i 1978 , hadde på mange måter vist seg utilstrekkelig som et næringspolitisk virkemiddel .	Boazodoalloláhka , nu mo dohkkehuvvui jagis 1978 , čájehii máŋgga dáfus váilevažžan ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin .
Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven .	Stuorradiggi dohkkehii ođđajagemánu 30. 1996 boazodoallolága nuppástusaid .
Endringene gjorde det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket , og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting , jf. Ot.prp. nr. 28 ( 1994–95 ) og Innst. S. nr. 233 ( 1995–96 ) .	Nuppástusat dahke vejolažžan čatnat ekonomalaš ja láhkavuđđosaš váikkuhangaskaomiid buorebut ollislaš váikkuhangaskaoapmevuogádahkii heivehan várás guohtundeaddaga , ja dan seammás geahpedit guohtunguorbadeami birasváttisvuođaid , gč. ot.prop. nr 28 ( 1994–95 ) ja Innst. S. nr. 233 ( 1995–96 ) .
Ved revisjon av reindriftsloven i 1996 ble bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften , og regulering av de interne forholdene i næringen , i liten grad viet oppmerksomhet .	Go boazodoalloláhka dárkkistuvvui jagis 1996 , giddejuvvui unnán fuomášupmi mearrádusaide mat siskkildit boazodoalu stivrema ja hálddaheami , ja ealáhusa siskkáldas dilálašvuođaid ásahallama .
Ved dette revisjonsarbeidet konsentrerte man seg særlig om overtallighetsproblematikken i Finnmark , rettighetsforhold i sørområdene og den samepolitiske utviklingen som tilsa at Sametinget fikk oppnevne medlemmer i reindriftsstyret og områdestyrene .	Dán dárkkisteamis giddejuvvui fuomášupmi ovddemusat dasa ahte Finnmárkkus ledje olbmot badjelis dárbbašlaš logu , oarjelsámiid vuoigatvuođadiliide ja sámepolitihkalaš gárgedeapmái mas čájehii ahte Sámediggi beasai nammadit Boazodoallostivrra ja guovllustivrraid miellahtuid .
Bestemmelsene i någjeldende reindriftslov vedrørende styring , forvaltning og interne forhold for øvrig , er i det vesentlige identiske med den opprinnelige lovteksten fra 1978 .	Dálá boazodoallolága mearrádusat mat gusket stivremii , hálddaheapmái ja siskkáldas dilálašvuođaide muđui , leat eanaš sajiin ideanttalaččat álgovuolggalaš láhkateavsttain 1978 rájes .
På bakgrunn av de nevnte forholdene , nedsatte Landbruksdepartementet høsten 1998 et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven , med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen .	Namahuvvon dilálašvuođaid dáfus , nammadii Eanadoallodepartemeanta 1998 čavčča lávdegotti man mandáhttan lei guorahallat boazodoallolága , dainna ulbmiliin ahte divodit mearrádusaid mat gusket boazodoalu stivremii ja hálddaheapmái ja ealáhusa siskkáldas dilálašvuođaid ásahallamii .
Utvalget overleverte sin innstilling til Landbruksministeren 15. mars 2001 .	Lávdegoddi geigii evttohusas eanadoalloministarii njukčamánu 15. 2001 .
Utvalget viser i sin innstilling til at det er viktig å utarbeide regler som skaper større forutsigbarhet og rettssikkerhet for den enkelte reineier .	Lávdegoddi čujuha evttohusastis dárbbu ráhkadit njuolggadusaid maid vuođul šaddá vejolašvuohta einnostit ovddasguvlui , ja buoret riektesihkarvuohta ovttaskas boazoeaiggádii .
Derfor er det foreslått regler som klarere enn i dag angir hvilke rettigheter og plikter den enkelte har .	Danne evttohuvvojedje njuolggadusat mat čilgejit buorebut go dál makkár vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat ovttaskas olbmos leat .
Det er lagt vekt på at reindriften er avhengig av de biologiske ressursene og at beitebruken må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv .	Lea deattuhuvvon boazodoalu sorjavašvuohta biologalaš valljodatváriin , ja ahte guohtungeavaheapmi galgá leat bissovaš guhkitáiggi perspektiivvas .
Videre viser utvalget til at reindriften har en sterk tradisjonell forankring , og det sosiale og arbeidsmessige fellesskapet , siida , har fått en viktig plass i lovforslaget .	Lávdegoddi ovdanbuktá maiddái ahte boazodoallu lea nannosit čadnon árbevirolašvuhtii , ja siida , namalassii sosiála oktavuođat ja bargoservvolašvuohta , lea deaŧalaš saji ožžon láhkaevttohusas .
En siida innebærer at det eksisterer en reinflokk som holdes samlet ved gjeting / vokting og at en eller flere reindriftsfamilier deltar med sine rein i fellesskapet .	Siiddas lea eallu man boazodoallit guođohit ja bearráigehččet , ja das barget okta dahje eambbo boazodoallobearrašat ovtta siiddas .
Utfordringen for utvalget har vært å lage regler som passer for de ulike siidaordningene som eksisterer , samtidig som reglene ikke må bli så løse at de i praksis mister sin rettslige betydning .	Lávdegotti hástalussan lei ráhkadit njuolggadusaid mat heivejit iešguđege siidaortnegiidda mat gávdnojit , ja dan seammás eai berren njuolggadusat gártat nu loažžadin ahte geavadis masset rievttálaš mearkkašumi .
Utvalgets innstilling vil bli sendt på bred høring .	Lávdegotti evttohus sáddejuvvo govdadis gulaskuddamii .
14.2.3.2 Reindriftsavtalen	14.2.3.2 Boazodoallošiehtadus
Reindriftsavtalen er , ved siden av reindriftsloven , det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken .	Boazodoallošiehtadus , lassin boazodoalloláhkii , lea deatalaččamus doaibmi reaidu mainna boazodoallopolitihka juksanmeriid ja njuolggadusaid čuovvola .
I forhandlingene om Reindriftsavtalen , mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund og Staten ved Landbruksdepartementet , drøftes de sentrale økonomiske spørsmålene som knytter seg til utviklingen i reindriften .	Boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiin Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ja Stáhta gaskkas Eanadoallodepartemeantta bokte , ságaškuššet šiehtadallit guovdilis ekonomalaš gažaldagaid mat čatnasit boazodoalu gárgedeapmái .
Bruken av økonomiske virkemidler fastsettes bl.a. ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser .	Ekonomalaš váikkuhangaskaoamit mearriduvvojit , ee. boazodoallolága ulbmiliid ja mearrádusaid vuođul .
Spesielt reintallstilpasningen i Finnmark , men også reintalls- og inntektsfordeling , har stått sentralt når man har drøftet innretningen av de økonomiske virkemidlene over Reindriftsavtalen de senere år .	Erenoamážit boazologu heiveheapmi Finnmárkkus , muhto maiddái boazolohko- ja boahtojuogadeapmi , leat leamaš guovdilis áššiin go leat ságaškuššan ekonomalaš váikkuhangaskaomiid láhčima Boazodoallolága bokte maŋimuš jagiid .
På samme måte har optimalisering av produksjonen vært et fokusert delmål .	Nu leage maiddái buvttadeami optimáliseren leamaš guovdilis oassejuksanmearri .
Fastsettelse av rammebetingelser er , og skal være , en statlig oppgave i forhold til en næring , herunder reindrift .	Rámmaeavttuid mearrideapmi lea , ja galgá leat , stáhta bargu ealáhusaid ektui , nu maiddái boazodoalu ektui .
Her vises det til statens rolle når det gjelder å få tilpasset reintallet til ressursgrunnlaget for deler av reinbeiteområdene i Finnmark .	Dás čujuhuvvo stáhta rollii oažžut boazologu heivehuvvot valljodatváriide muhtun eananosiin Finnmárkku boazoguohtunguovlluin .
Videre skal staten , gjennom Reindriftsavtalen , legge til rette for best mulig bruk av samfunnets ressurser innenfor de gitte rammene samt bidra til inntektsutjevning .	Dasa lassin galgá stáhta Boazodoallošiehtadusain láhčit dili vai servodaga valljodatvárit geavahuvvojit buoremus vugiin siskkabealde addojuvvojuvvon rámmaid ja seammás váikkuhit vai boahtojeavdadašuhttin dahkkojuvvo .
Tilpasning av antall driftsenheter er en viktig forutsetning for en effektiv ressursutnyttelse .	Doalloovttadagaid heiveheapmi lea deaŧalaš ovdehussan oažžut beaktilis valljodatvárreávkkástallama .
Det er næringens ansvar å utøve en reindrift som gir tilstrekkelig vederlag for arbeid og egenkapital innenfor de gitte rammebetingelsene og de muligheter som markedet gir .	Lea ealáhusa ovddasvástádus bargat boazodoaluin nu ahte addá doarvái mávssu barggu ja ieškapitála ovddas siskkabealde addojuvvojuvvon rámmaeavttuid ja gávpemárkanvejolašvuođaid .
14.2.4 Hovedutfordringer	14.2.4 Váldohástalusat
Reindriften står overfor store utfordringer .	Boazodoalus leat stuorra hástalusat .
Utfordringer som rovdyrtap ( jf. pkt. 14.2.4.4. ) og arealinngrep går igjen i de fleste områder , men det er også betydelige regionale forskjeller .	Eanaš guovlluin leat boraspirevahágat ( gč. 14.2.4.4. oasis ) ja areálasisabahkkemat mat dávjjimusat gullojit , muhto leat dattege stuorra erohusat guovlluid gaskkas .
I Finnmark har mangel på klare rammebetingelser mht. reintall og beiteområder resultert i en svært vanskelig ressurssituasjon , særlig i Vest-Finnmark .	Finnmárkkus leat váilon čielga rámmaeavttut boazologu ja guohtunguovlluid dáfus , ja dagahan hui váttes guohtundilálašvuođa , erenoamážit Oarje-Finnmárkkus .
Dette har hatt stor negativ betydning , både økonomisk og sosialt innad i næringen .	Dát lea ealáhussii siskkáldasat mearkkašan sakka negatiivvalaččat , sihke ekonomalaččat ja sosialalaččat .
Hovedutfordringen blir derfor å få disse rammebetingelsene på plass .	Danne lea váldohástalussan oažžut sadjái dáid rámmaeavttuid .
For Troms er hovedutfordringen et stort underskudd på vinterbeiter , store rovdyrtap og svak økonomi .	Romssas lea fas váldohástalussan dálveguohtumiid stuorra váilevašvuohta , stuorra boraspirevahágat ja heajos ekonomiija .
For Nordland og Nord-Trøndelag er hovedutfordringene rovdyrtap og arealvern , og for Sør-Trøndelag er hovedutfordringen arealvern og konflikter om den samiske retten til reindrift på privat grunn innenfor reinbeitedistriktene .	Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas leat boraspirevahágat ja areálasuodjaleapmi váldohástalussan , ja fas Mátta-Trøndelága váldohástalussan leat areálasuodjaleapmi ja riiddut sámi boazodoalu rivttiid alde priváhta eatnamis siskkabealde boazoorohagaid .
14.2.4.1 Rammevilkår	14.2.4.1 Rámmaeavttut
Tilpasning av reintallet i forhold til beiteressursene har vært tema for reindriftsforhandlingene siden St.meld. nr. 28 ( 1991–92 ) « En bærekraftig reindrift » og fram til avtaleforhandlingene i 2000/2001 .	Nana bissovaš boazodoallu » ilmmai ja gitta šiehtadusa 2000/2001 šiehtadallamiidda .
Ved avtaleforhandlingene 2000/2001 ble det lagt til grunn at tilpasningen av beitegrunnlaget fra nå av vil bli gjennomført ved hjelp av lovbaserte virkemidler , slik at alle driftsenhetene plikter å foreta reduksjon av reinbestanden i distrikter med en for høy bestand .	Jagi 2000/2001 šiehtadusa šiehtadallamiin adnojuvvui vuođđun ahte dás rájes galgá guohtuneatnamiid heiveheapmi čađahuvvot láhkavuđđodaš váikkuhangaskaomiiguin , nu ahte buot doalloovttadagat geatnegahttojuvvojit geahpedit boazologu dain orohagain gos lea liiggás alla boazolohku .
De økonomiske virkemidlene har vist seg å ikke være tilstrekkelige for å oppnå tilpasning av reintall til beitegrunnlaget .	Lea čájehuvvon ahte ekonomalaš váikkuhangaskaoamit eai leat doarvái dasa ahte juksat boazologu heiveheami guohtuneatnamiid ektui .
Omfanget av det enkelte distrikts ressursbruk skal etter reindriftslovens § 2 fordeles av Reindriftsstyret gjennom fastsetting av distriktsgrenser , beitesoner innenfor distriktsgrensene , beitetider og øvre reintall per distrikt .	Boazodoallostivra galgá iešguđege boazoorohaga guohtuneatnamiid geavaheami juogadit Boazodoallolága § 2 vuođul , dan bokte ahte mearriduvvojit orohatráját , guohtunráját siskkáldasat orohagas , guohtunáigodagat ja alimus boazolohku juohke orohahkii .
For tiden foregår arbeid med nye distriktsinndelinger i Øst-Finnmark , Vest-Finnmark og Troms .	Dál bargojuvvo ođđa orohatjuohkimiiguin Nuorta-Finnmárkkus , Oarje-Finnmárkkus ja Romssas .
Arbeidet i Finnmarksområdene forventes sluttført i løpet av 1. halvdel av 2002 , mens arbeidet i Troms er lagt på is i påvente av reforhandlinger av den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen .	Vuordimis gearggahuvvo orohatjuohkin Finnmárkkuguovlluin 1. jahkebealis jagis 2002 , ja Romssa bargu lea fas ráddjojuvvon eret dan boddii go vuordá Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna ođasteami .
Reindriftsforvaltningen er i gang med grunnlagsarbeidet , slik at reindriftsstyret kan fastsette øvre reintall for distriktene i Finnmark .	Boazodoallohálddahus lea bargamin vuođusbargguiguin , vai boazodoallostivra sáhttá mearridit alimus boazologu Finnmárkku orohagaide .
For Vest-Finnmark forventes arbeidet å være fullført innen utgangen av 2001 , og for Øst-Finnmark i løpet av 1. halvdel av 2002 .	Vuordimis gearggahuvvo bargu Oarje-Finnmárkkus loahpageahčen 2001 , ja Nuorta-Finnmárkkus fas 1. jahkebeali jagis 2002 .
Dette vil gi den totale rammen i forhold til ressurstilgangen , og vil sikre en økologisk bærekraft .	Dán barggu vuođul čielgá guohtuneatnamiid ollislaš rámma , ja váfista ekologalaš bissovašvuođa .
I forbindelse med dette arbeidet vil også nye beitetider fastsettes .	Dán barggu olis mearriduvvojit maiddái ođđa guohtunáigodagat .
14.2.4.2 Økonomi	14.2.4.2 Ekonomiija
Den sviktende økonomien i deler av næringen er svært alvorlig .	Maŋásmanni ekonomiija muhtun oasis ealáhusas lea sakka duođalaš .
Denne situasjonen bidrar til å svekke næringens kulturelle bærekraft , blant annet ved at reindriftsfamilier er helt avhengige av å hente mesteparten av familiens inntektsgrunnlag utenfor næringen .	Dát dilli lea mielde raššudeamen ealáhusa kultuvrralaš bissovašvuođa , ee. danne go boazodoallobearrašat fertejit viežžat eanašoasi bearraša boađuin olggobealde ealáhusa .
Det er derfor av avgjørende betydning at det økonomiske grunnlaget reetableres .	Danne lea áibbas mearrideaddji mearkkašupmi das ahte ekonomalaš vuođus ođđasisceggejuvvo .
Situasjonen krever at de planlagte omleggingene i næringen gjennomføres .	Dilli gáibida ahte ealáhusa nuppástuhttimat čađahuvvojit .
De økonomiske virkemidlene skal bidra til høyt slakteuttak , tidligere gjennomføring av slaktingen og satsing på utviklings- og investeringstiltak .	Ekonomalaš váikkuhangaskaoamit galget oažžut áigái alla vuovdinmeari , árranjuovvama ja oaččuhit gárgedan- ja investerendoaibmabijuid vuoruheami .
Dette er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen .	Dát lea áibbas dárbbašlaš vai váfista bissovaš gárgedeami boazoealáhusas .
Et økende antall driftsenheter med lite rein ( < 200 ) , særlig i Karasjok og Troms , gjør det vanskelig å oppnå en akseptabel inntekt og en egenkapital per driftsenhet .	Lassáneaddji doalloovttadatlohku unnán bohccuiguin ( < 200 ) , erenoamážit Kárášjogas ja Romssas , dahká váttisin olahit dohkkehahtti boađuid ja ieškapitála juohke doalloovttadaga nammii .
I motsetning til andre primærnæringer , er antall personer tilknyttet reindriftsnæringen økt .	áibbas nuppe láhkai go eará vuođđoealáhusain , leat boazoeálahusas ollu olbmot čadnojuvvon ealáhussii .
Et høyt antall rein i forhold til beiteressursene i enkelte områder , synes ikke å skyldes mange rein per enhet , men altfor mange enheter .	Alla boazolohku guohtuneatnamiid ektui muhtun guovlluin , ii oro boahtimin das go leat ollu bohccot juohke ovttadagas , muhto liiggás ollu ovttadagat .
I disse områdene vil det ikke være tilrådelig at en fortsatt reintallsreduksjon skjer gjennom redusert antall rein per driftsenhet .	Dáin guovlluin ii ábut ávžžuhit eambbo geahpedit boazologu ovttaskas doalloovttadagaid namas . Dát heajuda ekonomalaš vuđđosa velá eambbo .
Derfor må en reduksjon av reintallet skje ved hjelp av færre driftsenheter .	Danne ferte boazologu geahpedeapmi dahkkojuvvot doalloovttadatloguid geahpedemiin .
Ressursgrunnlaget gir ikke økonomisk grunnlag for så mange personer i næringen som det er i dag .	Guohtuneatnamat eai atte ekonomalaš vuđđosa nu ollu olbmuide go ealáhusas leat dál .
14.2.4.3 Tap av rein	14.2.4.3 Bohccuid massu
Reintapet har økt de siste årene , og i dag representerer dette en betydelig trussel for næringens eksistensgrunnlag .	Maŋimuš jagiid lea boazomassin lassánan , ja dát dilli áitá sakka ealáhusa birgenlági .
Reduksjon av tapene er derfor en nødvendighet for næringens framtidige økonomiske og kulturelle bærekraft .	Danne lea áibbas dárbbašlaš geahpedit massimiid ealáhusa boahtteáiggi ekonomalaš ja kultuvrralaš bissovašvuođa dihtii .
Det er særlig ta-pene til rovvilt som har økt .	Erenoamážit lea lassánan dat oassi maid boraspiret váldet .
Det viktigste og mest effektive tiltaket i så henseende , er en rovviltforvaltning som muliggjør en reindrift uten de store tapene .	Deaŧalaččamus ja bevttolaččamus doaibmabidju dán oktavuođas lea dakkár boraspirehálddaheapmi mii dahká boazodoalu vejolažžan almmá stuorra massimiidhaga .
Mye er allerede gjort fra myndighetens side .	Eiseválddit leat juo bargan ollu dán beales .
Rovviltforvaltningen har hatt et betydelig fokus det siste året .	Boraspirehálddaheapmi lea gozihuvvon dettolaš láhkai maŋimuš jagiid .
Det er imidlertid fortsatt behov for en tett oppfølging av , og økt kunnskap om , samspillet rein-rovvilt og uttak av skadedyr der det er behov for det .	Dattege lea ain dárbu čavgadit čuovvut , ja eambbo oahppat , bohcco-boraspire gaskavuođa birra ja jávkadit vahátelliid doppe gos dárbbašuvvo dan dahkat .
Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om rovviltforvaltningen i 2003 .	Ráđđehus ovddida stuorradiggedieđáhusa boraspirehálddaheamis jagis 2003 .
Beitesituasjonen i deler av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark er også en betydelig tapsårsak , i form av flere dødsfall blant rein .	Maiddái guohtundilálašvuođat Oarje-Finnmárkkus ja Nuorta-Finnmárkkus leat dettolaš sivvan massimiidda , dan bokte go eambbo bohccot leat jámadan .
Reintallstilpasning er derfor et sentralt element i forhold til å redusere tap av dyr på beite .	Danne leage boazologuheiveheapmi guovdilis oassin das ahte geahpedit boazojámu guohtuneatnamiin .
14.2.4.4 Arealvern	14.2.4.4 Areálasuodjaleapmi
Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har akselerert de siste tiårene .	Boazoguohtunguovlluin leat sisabahkkemat ja muosehuhttimat johtilit viidánan maŋimuš logijagiin .
Dette har ført til varig reduksjon av arealer som reindriften har hatt til rådighet , og til økte forstyrrelser for reinflokkene .	Dát lea mielddisbuktán bistevaš areálagáržžidemiid dain eatnamiin maid boazodoallu lea ráđđen , ja ealuid muosehuhttimat leat lassánan .
Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktiviteter , er permanent tap av det beitelandet som nedbygges eller oppdyrkes , samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier .	Sisabahkkemiid ja muosehuhtti doaimmaid njuolggo váikkuhusat manahahttet bistevaččat guohtuneatnamiid go huksejuvvojit ja gilvojuvvojit , ja nu maiddái bohtet hehttehusat bohccuid ruvgalan- ja johtingeainnuide .
Indirekte konsekvenser er midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland , merarbeid for reineierne og stress for reinen .	Eahpenjuolggo váikkuhusat leat gaskaboddosaš vahágat dahje heajuduvvon lagas duovdagiid geavaheapmi , boazodolliide gártá eambbo bargu ja bohccot šaddet irrasat .
Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er oftest større enn hva de enkelte inngrepene skulle tilsi .	Dávjá gártá ollu smávva sisabahkkemiid ja muosehuhtti doaimmaid ollislašbeaktu stuorábun go iešalddis ovttaskas sisabahkkemat sierralágaid dahket .
Dette henger sammen med oppstykking av beiteområdene , som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende « friområder » og trekkleier .	Sivvan lea go guohtuneatnamiidda báhcet gaskkat maid bohccot eai guođo , danne go boazu luonddustis gáibida « eatnamiid ovtta olis » ja johtalangeainnuid .
En slik fragmentering av reindriftsarealer er trolig en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag .	Go guohtuneatnamat ná botkejuvvojit , de navdimis dát lea okta dain duođalaččamus áitagiin boazodoalu areálavuđđosii .
På den andre siden bidrar reindriften med inngrep og ferdsel som har innvirkning på arealinteresser , og da spesielt naturverninteressene og jakt- og friluftsinteressene .	Nuppi bealis leat boazodoalu iežas sisabahkkemat ja johtolat mielde váikkuheamen areálaberoštusaid , ja erenoamážit bivdo- ja olgodaddanberoštusaid .
Lange sperregjerder , ut-strakt barmarkskjøring og overbeiting medfører skader på jordsmonn , vegetasjon og fauna , og forringer naturmiljø og naturopplevelser for andre brukere .	Guhkes gaskaáiddit , ollu bievlavuodjimat ja eatnamiid guorbadeapmi vahágahttá eanavuođu šattuid ja elliid , heajuda luonddubirrasa ja eará geavaheddjiid luonddumuosáhusaid .
Sannsynligheten for at reindriften vinner forståelse for at det er nødvendig å begrense inngrepene i reinbeiteland , øker dersom reindriften også viser forståelse for andre arealinteresser ved sine inngrep og sin bruk av arealene .	Boazodoallu jáhkkimis olaha buoret áddejumi dasa ahte guohtuneatnamiid sisabahkkemiid dárbbaša ráddjet , juos boazodoallu maiddái ieš čájeha áddejumi eará areálaberoštusaide iežas sisabahkkemiiguin ja areála geavahemiin .
Det er viktig å bedre samordningen av reindriftens arealbruk med andre interesser .	Lea deaŧalaš boazodoalu areálageavaheami buorebut oktiiheivehit eará beroštusaiguin .
Plan- og bygningsloven er et sentralt virkemiddel i denne sammenhengen .	Dán oktavuođas lea plána- ja huksenláhka guovdilis váikkuhangaskaoapmi .
Etter dagens plan- og bygningslov er reindriften høringsinstans og innsigelsesmyndighet til kommunens arealplaner , reguleringsplaner og andre arealsaker .	Dálá plána- ja huksenlága mielde lea boazodoallu gulaskuddanásahus ja vuostecealkineiseváldi gielddaid areálaplánaide , ásahallanplánaide ja eará areálaáššiide .
Det er ikke uvanlig at reindriften utnytter arealer over flere kommunegrenser .	Ii leat eahpedábálaš boazodollui geavahit eatnamiid rastá gielddaid rájáid .
Dette gjør at reindriftsutøverne ofte ikke har tilknytning til kommunene der arealkonfliktene oppstår .	Dan dihtii dávjá ii leatge boazodolliin gullevašvuohta gielddaide gos areálariiddut bohciidit .
Erfaringer viser at enkelte kommuner ikke ser det som sin oppgave å ivareta reindriften som utøves innenfor kommunens grenser .	Vásihusat čájehit ahte muhtun gielddat eai dovdda iežaset bargun fuolahit boazodoalu mii doaibmá siskkabealde sin gieldarájáid .
Det er derfor viktig å få tydeliggjort planleggernes ansvar på alle nivåer for å ivareta samiske interesser , herunder reindrift .	Danne dárbbašuvvo čielggasmahttit juohke dásis plánejeddjiid ovddasvástádusa sámi beroštusaid fuolaheamis , nu maiddái boazodoalu .
14.2.4.5 Sikring av den sørsamiske reindriften	14.2.4.5 Oarjelsámi boazodoalu váfisteapmi
Reindriften i Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområde ligger i sør- og ytterkant av det samiske reindriftsområdet .	Mátta-Trøndelága / Hedmárkku boazoguovllu boazodoallu lea máddin ja ravddamusas sámi boazodoalloguovllus .
Det har i flere år pågått konflikter med grunneierne om retten til reindrift på privat grunn innenfor reinbeitedistriktene .	Máŋggaid jagiid leat leamaš riiddut eananoamasteddjiiguin boazodoalu vuoigatvuođas geavahit priváhta eatnamiid boazoorohagaid siskkabealde .
Regjeringen ser det som viktig å bygge opp tillit og skape forståelse og erfaring for at reindrift kan utøves uten konflikter med annen tradisjonell næringsvirksomhet .	Ráđđehusa oaivila mielde lea deaŧalaš hukset luohttámuša ja oažžut áddejumi ja dovddiidusa dasa ahte boazodoallu sáhttá doaimmahuvvot almmá riidalemiidhaga eará árbevirolaš ealáhusaiguin .
Ordningen med konfliktforebyggende tiltak , det vil si støtte til inngjerding av dyrket areal , er et sentralt virkemiddel for å løse næringskonflikter mellom jordbruk og reindrift .	Riidoeastadeaddji doaibmabidjoortnet , nappo doarjja áidut gilvojuvvon eatnamiid , lea guovdilis váikkuhangaskaoapmi čoavdin várás ealáhusriidduid boazodoalu ja eanadoalu gaskkas .
Det er helt avgjørende for reindriftens framtid i dette området at beitearealene ivaretas og sikres mot skadelige og ødeleggende arealinngrep .	Dán guovllu boazodoalu boahtteáigái lea mearrideaddjin ahte guohtuneatnamat áittarduvvojit ja suodjaluvvojit vahágahtti ja billisteaddji areálagáržžidemiid vuostá .
14.2.4.6 Kvinnenes deltakelse i reindriften	14.2.4.6 Nissoniid oassálastin boazodollui
Kvinnenes deltakelse i reindriften har stor kulturell og sosial betydning .	Lea stuorra kultuvrralaš ja sosiála mearkkašupmi nissoniid oassálastimis boazodollui .
Derfor bør kvinnenes mulighet til deltakelse i næringen forbedres .	Danne berre nissoniid oassálastinvejolašvuohta ealáhussii buoriduvvot .
I forbindelse med ansettelse av en kvinne- og familiekonsulent i reindriftsnæringen bevilget Kommunal- og regionaldepartementet 900 000 kroner og 1 million kroner for henholdsvis 1999 og 2000 til kvinnerettede tiltak .	Dan oktavuođas go virgáiduvvui nisson- ja bearašoaivadeaddji boazoealáhussii , juolludii Gielda- ja guovlodepartemeanta 900 000 kr ja 1 milj. kr jagiide 1999 ja 2000 nissonguvllot doaibmabijuide .
Formålet var å fokusere spesielt på kvinners og familiens stilling i reindriftsnæringen og kvinners betydning for samisk kultur .	Ulbmilin lei erenoamážit fuomášuhttit nissoniid ja bearrašiid dili boazoealáhusas ja nissoniid mearkkašumi sámi kultuvrii .
Tiltak rettet mot kvinner og unge i reindriftsnæringen må sees i sammenheng med tiltak rettet mot kvinner og unge i samiske områder spesielt og i distrikts- og regionalpolitikken generelt .	Doaibmabijut nissoniid ja nuoraid hárrái boazoealáhusas galget biddjojuvvot oktavuhtii doaibmabijuiguin mat leat erenoamážit sámi guovlluin nissoniid ja nuoraid hárrái , ja oppalaččat distrikta- ja regiovdnapolitihkas .
14.2.5 Verdiskapingsprogrammet	14.2.5 árvoloktenprográmma
Den spesialiseringen som har skjedd i reindriftsnæringen , i likhet med i landbruket , har resultert i at primærprodusentene har fått ansvaret for en mindre del av verdiskapningsprosessene fram til sluttproduktet .	Suorgáseapmi mii boazodoalus lea dáhpáhuvvan , seamma láhkai go eanadoalus , lea dahkan ahte vuođđobuvttadeddjiin ii leat šat nu stuorra oassi árvoloktenproseassaid ovddasvástádusas čuovvut loahppabuktagii .
Reineierens ansvar er etter hvert blitt begrenset til å produsere slaktedyr , som i stor grad leveres levende til sentrale slakterier .	Boazodolliid ovddasvástádus lea dađistaga gáržon ja dál lea eanaš buvttadit njuovvanbohccuid , mat eanaš dolvojuvvojit ealli boazun guovdilis njuovahagaide .
Den videre verdiskapningen er det andre som tar seg av .	Das maŋŋil leat earát geat barget árvoloktemiin .
Dette har resultert i at mye av tradisjonell kunnskap om bearbeiding av kjøtt og utnytting av biprodukter er svekket .	Dát lea dahkan ahte ollu árbevirolaš máhttu lea hedjonan das mii guoská biergguid rájadit ja liigebuktagiid ávkin atnit .
Samisk kultur og tradisjon er et sterkt profilelement og reindriften har store muligheter til å bruke dette for å gi produktene en høyere verdi i markedet .	Sámi kultuvra ja árbevierru leat nana čalmmustahttingaskaoamit ja dáid sáhttá boazodoallu roahkka geavahit buktagiid árvvu loktemii gávpemárkanis .
Det blir derfor en utfordring å revitalisere tradisjonelle bearbeidingsformer av bl.a. matprodukter og presentere disse for markedet .	Danne lea hástalussan ođasmahttit árbevirolaš ráhkadanvugiid , omd. biebmogálvvuid ráhkadit ja dáid ovdanbuktit gávpemárkaniin .
I Reindriftsavtalen for 2001/2002 er det avsatt 7 millioner kroner til et verdiskapningsprogram for reindriften .	Jagi 2001/2002 Boazodoallošiehtadusas leat várrejuvvon 7 milj. kr boazodoalu árvoloktenprográmmii .
Formålet med programmet er å øke verdiskapningen i næringen , slik at det kommer reineierne til gode .	Prográmma ulbmilin lea loktet ealáhusa árvoráhkadeami mii galgá leat ávkin boazodolliide .
Satsingsområdene for programmet vil være en gjennomgang av regelverk som kan være til hinder for økt verdiskapning , mobilisering av nettverk , veiledning og motivering , og kompetanseheving .	Prográmma nannensuorgin leat guorahallat njuolggadusaid mat sáhttet goahcat buoret árvoloktema , fierpmádaga čohkken , nevvodeapmi ja movttiidahttin , ja gelbbolašvuođalokten .
Forvaltningen av programmet legges til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ( SND ) .	Prográmma hálddaha Stáhta ealáhus- ja guovlogárgedanfoanda ( Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond - SND ) .
14.2.6 Tiltak – reindrift	14.2.6 Doaibmabijut – boazodoallu
Reinlovutvalget avga sin innstilling 15. mars 2001 .	Boazodoalloláhkalávdegoddi geigii evttohusas njukčamánu 15. 2001 .
Utvalgets innstilling vil bli sendt på bred høring før lovendringene blir lagt fram for Stortinget høsten 2002 .	Lávdegotti evttohus sáddejuvvo govdadis gulaskuddamii ovdal go láhkarievdadusat ovddiduvvojit Stuorradiggái 2002 čavčča .
Regjeringen vil følge opp arbeidet med fordeling av beiteressursene i Finnmark , slik at reindriftsdistriktene sikres en større grad av balanse mellom sesongbeitene .	Ráđđehus čuovvola Finnmárkku guohtunvalljodatváriid juogadanbarggu , vai boazoorohagaide váfistuvvo buoret dássedeaddu áigodatguohtumiid gaskii .
Det nyopprettede fellingslaget i Statens naturoppsyn vil , ved store tap av rein , kunne settes inn i enkelte typer skadefelling for å få til et mest mulig effektivt og målrettet uttak .	Stáhta luonddubearráigeahču aiddoásahuvvon bivdojoavku sáhttá , go ollu massojuvvojit bohccot , biddjojuvvot bargat muhtun šlájat vahátelliid bivdui vai olahuvvo nu beaktilis go vejolaš ja ulbmilguvllot bivdu .
Regjeringen ønsker å styrke Sametingets mulighet til å arbeide aktivt med reindriftsspørsmål .	Ráđđehus dáhttu nannet Sámedikki vejolašvuođa bargat doaibmevaččat boazodoallogažaldagaiguin .
14.3 Fiskeri og havbruk	14.3 Guolástus ja áhpedoallu
Fiske , gjerne i kombinasjon med andre næringer , er et sentralt element i den samiske kulturen .	Guolástus , áinnas lotnolasat eará ealáhusaiguin , lea sámi kultuvrras guovdilis oassi .
Det er flere som er tilknyttet fiske enn reindrift i samiske bosettingsområder .	Sámi ássanguovlluin leat eambbogat čadnojuvvon guolástussii go boazodollui .
Det tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområdet strekker seg fra kyst- og fjordområdene i nordre Nordland til den russiske grensen i nordøst .	árbevirolaš mearrasámi ássanguovllut álget riddo- ja vuotnaguovlluin davit Nordlánddas ja mannet gitta ruoššarájá duohkái nuortadavil .
Fisket drives til dels med sjarker og åpne båter .	Guolástusas adnojuvvjoit sihke šárkkat ja rabas fatnasat .
Det sjøsamiske fisket skiller seg i liten grad fra det norske kyst- og fjordfisket i måten dette drives på .	Mearrasámi guolástanvuohki ii leat báljo earalágan go dáža riddo- ja vuotnabivdovuohki .
Fisket i samiske kyst- og fjordstrøk er avhengig av de lokale , kystnærme ressursene .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid guolásteapmi lea sorjavaš báikkálaš , rittulagas valljodagain .
Tilgang på fangstmottak og produksjonsanlegg har betydning for den minste flåtegruppens avsetningsmuligheter .	Maiddái unnimus fanasjoavkkuid guollejohtovejolašvuođaide lea deaŧalaš dat ahte gávdnojit guollevuostáváldinfitnodagat ja buvttadanrusttegat .
Fiskeripolitikken skal legge til rette for en lønnsom utvikling av fiskerinæringen – en næring med stort potensiale .	Guolástuspolitihkka galgá láhčit guolástusealáhussii gánnáhahtti gárgedeami – ealáhussii mas leat stuorra vejolašvuođat .
En bærekraftig ressursforvaltning er en forutsetning for å oppnå dette .	Bissovaš valljodathálddaheapmi lea ovdehussan dán olaheapmái .
Det er nødvendig å sette rammer for næringsutøvelsen , bl.a. for å verne ressursgrunnlaget og for å hindre oppbygging av overkapasitet .	Dárbbašuvvojit rámmat ealáhusa bargui , ee. suodjalit valljodatváriid ja hehttet amas huksejuvvot badjelmearálaš bivdonákca .
Regjeringen ønsker at rammebetingelsene for fiskeriene skal gi grunnlag for livskraftige lokalsamfunn .	Ráđđehusa dáhtu mielde galget guolástusaid rámmaeavttut addit ceavzilis báikkálašservodagaid .
Dette gjelder også for fiske i samiske bosettingsområder .	Dát guoská maiddái sámi ássanguovlluid guolásteapmái .
14.3.1 Oppfølging av Samisk fiskeriutvalgs- arbeid	14.3.1 Sámi guolástuslávdegotti barggu čuovvoleapmi
Fiskeridepartementet nedsatte i 1993 , etter krav fra bl.a. Sametinget , et utvalg for å gjennomgå samiske interesser i fiskerisammenheng .	Guolástusdepartemeanta nammadii jagis 1993 , ee. Sámedikki gáibádusa vuođul , lávdegotti mii galggai sámi beroštusaid geahčadit guolástusoktavuođas .
Utvalgets arbeid skulle ta utgangspunkt i internasjonale og internrettslige nasjonale forpliktelser overfor samene som urfolk .	Lávdegoddi galggai vuođđun atnit riikkaidgaskasaš ja sisrievttálaš riikkagottálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin .
Utvalget avga sin innstilling i april 1997 .	Lávdegoddi geigii evttohusas cuoŋománus 1997 .
Innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg – eller « Gregussenutvalget » – har vært på høring og er nå til behandling i Fiskeridepartementet .	Sámi guolástuslávdegotti evttohus – dahje « Gregussenutvalget » – lea leamaš gulaskuddamis ja Guolástusdepartemeanta lea gieđahallamin ášši .
Samisk Fiskeriutvalg diskuterer bl.a. hvordan man skal avgrense målgruppen for ulike tiltak .	Sámi guolástuslávdegoddi ságaškušša ee. mo galgá ráddjet iešguđege doaibmabijuid ulbmiljoavkkuid .
Et alternativ er å benytte enkeltindivider som subjekt .	Nubbi molssaeaktu lea atnit ovttaskas oktagasaid subjeaktan .
Et annet alternativ er å avgrense tiltakenes nedslagsfelt til geografiske områder som etter en nærmere bestemt definisjon kan sies å inneholde en overvekt av samisk befolkning .	Okta molssaeaktu lea ráddjet doaibmabijuid fátmmastanguovllu dihto geográfalaš guovlluide mat lagat meroštallamiin sáhttet daddjojuvvot guovlun gos eanetlohku lea sámi veahkadat .
Sametinget og Fiskeridepartementet er enige om at det ikke er hensiktsmessig å innføre favoriserende tiltak på individnivå .	Sámediggi ja Guolástusdepartemeanta leat ovttaoaivilis das ahte ii leat ávkkálaš sisafievrridit oidi doaibmabijuid oktagasaid dásis .
For å bedre situasjonen for fiskeri i samiske områder , har utvalget mange forslag til tiltak .	Lávdegottis leat doaibmabidjoevttohusat mo sámi guovlluid guolástusa sáhttá buoridit .
Når det gjelder utvalgets tilrådinger vedrørende reguleringspolitikk er hovedforslaget fritt fiske for fartøy under 7 meter største lengde , i et nærmere avgrenset tiltaksområde .	Dat mii guoská lávdegotti rávvagiidda regulerenpolitihka dáfus , de lea váldoevttohus dat ahte fatnasat vuollel 7 mehtara guhkimus sturrodagas galget friddja guolástit , lagabui mearriduvvon doaibmabidjoguovllus .
Sametingets forslag til tiltak og endringer henger i stor utstrekning sammen med utvalgets forslag .	Sámedikki evttohus doaibmabijuide ja rievdadusaide lea eanaš muddui seammalágan go lávdegotti evttohus .
Angående fritt fiske er imidlertid Sametingets forslag at grensen settes til fritt fiske for fartøy under 10,67 meter største lengde .	Dattege lea Sámedikki evttohus , dasa mii guoská friddja guolásteapmái , ahte friddjaguolástanrádji biddjojuvvo fatnasiidda vuollel 10,67 mehtara guhkimus sturrodagas .
Regjeringen ser ikke at det ut fra ressursgrunnlaget kan åpnes for fritt fiske .	Ráđđehusa oaivila mielde ii sáhte friddja guolástusa rahpat valljodatváriid geažil .
Det er overveiende sannsynlig at fritt fiske , enten grensen går ved 7 eller 10,67 meter største lengde , vil medføre økning av antall deltakende fartøy og fangstkapasitet .	Lea eanemus jáhkehahtti ahte friddja guolásteapmi , leš dál rádji 7 dahje 10,67 mehtara guhkimus sturrodat , mielddisbuktá bivdofanaslogu lassáneami ja bivdonávcca lassáneami .
Dette vil igjen øke presset på fiskebestandene , og spesielt torskebestanden .	Dát fas lasiha deattu guollemáddodahkii , ja eandalii dorskemáddodahkii .
Selv om det fremmes krav om fritt fiske kun for mindre fartøy , er den mengden disse fartøyene fisker ikke ubetydelig .	Vaikko vel gáibiduvvoge duššefal smávit fatnasiidda friddja guolásteapmi , ii leat goittotge gustomeahttun dat guollehivvodaga mearri , maid dát fatnasat bivdet .
Gruppen under 10 meter største lengde fisket i 1993 over 40 000 tonn torsk .	Joavku vuollel 10 mehtara guhkimus sturrodat , guolástedje jagis 1993 badjel 40 000 tonna dorski .
Og fartøyene i denne gruppen blir også mer og mer effektive etter hvert som teknologien utvikler seg .	Ja dát fanasjoavku doaibmá dađistaga bevttolaččabut dađi mielde go teknologiija gárgeduvvá .
Et annet av utvalgets forslag , som også støttes av Sametinget , er at fordelingsprofilen i kvotefordelingene må vris til fordel for de mindre fartøyene , slik at disse tildeles en større andel av totalkvoten innenfor fartøykvotegruppen enn i dag .	Nubbi eará evttohus lávdegottis , man maiddái Sámediggi doarju , lea ahte juogadanpolitihkka eriidjuohkimis galgá bodnjojuvvot smávit fatnasiidda ovdun , vai dáidda juogaduvvo stuorát oassi go dál ollislaš earis dán fanasjoavkku siskkabealde .
Regjeringen prøver å utforme et reguleringsopplegg som tar hensyn til alle flåtegruppene .	Ráđđehus geahččala hábmet regulerendahkosa mii vuhtiiváldá buot fanasjoavkkuid .
Utvalgets mandat inneholdt også en redegjørelse av Samisk fiskerisone .	Lávdegotti mandáhtta sisdoalai maiddái čilgehusa Sámi guolástusavádaga birra .
Utvalget er delt i spørsmålet om opprettelse av en Samisk fiskerisone bør anbefales .	Lávdegoddi juohkásii gažaldagas ahte berrego ávžžuhit ásahit sámi guolástusavádaga 2 .
Flertallet kom til at utvalget ikke ville foreslå opprettelse av Samisk fiskerisone .	Eanetlohku gávnnahii ahte lávdegoddi ii ávžžut ásahit Sámi guolástusavádaga .
Dette begrunnes med at det foreløpig er for uklart hva som menes med en slik sone .	ággan lea go dál vuosttain lea liiggás eahpečielggas mii dákkár avádagain oaivvilduvvo .
Sametinget har imidlertid opprettholdt sitt krav om at myndighetene må opprette en slik sone .	Sámediggi lea dattege doalahan gáibádusas ahte eiseválddit galget ásahit dákkár avádaga .
Boks 14.25 Eiendomsrettgarantien for Maoriene på New Zealand	Boksa 14.25 Maoriid eaiggáduššanvuođadáhkádus Ođđa Zealandas
Waitangitraktaten har av domstolene i New Zealand vært ansett som « grunnlaget for utvikling av en sosial kontrakt » mellom staten og maoriene .	Ođđa Zealándda duopmostuolut leat Waitangitraktáhta atnán « vuođđun gárgedit sosiála soahpamuša » stáhta ja maorilaččaid gaskii .
Artikkel II i maoriutgaven av traktaten garanterer maoriene både en eiendomsrett til sine stammeressurser og rett til selvstyre innen stammen .	Soahpamuša nudaddjojuvvon maorigáhppálaga artihkal II dáhkida maorilaččaide sihke oamastanvuoigatvuođa iežaset čearddavalljodagaide ja iešstivrenvuoigatvuođa čearddas siskkáldasat .
Fiskeriene er et godt eksempel på eiendomsrettgarantien .	Guolástus lea buorren ovdamearkan oamastanvuoigatvuođa dáhkádussii .
Fisk var en viktig eiendel som var avgjørende for stammens økonomi .	Guolli lei deaŧalaš oapmi mas lei mearrideaddji meark-kašupmi čeardda ekonomiijai .
Stammene utøvet kontroll over fiskeriene innen deres sedvanemessige grenser .	čearddat hálddahedje guolástusbearráigeahču iežaset vieruiduvvan rájáid siskkabealde .
I Ngai Tahu Sea Fisheries Report fant Waitangitribunalet at stammen hadde en « eksklusiv rett I henhold til traktaten til sjøfisket rundt hele deres kyst ut til 12 mil eller så , da det ikke foreligger noen erklæring eller avtale fra deres side om oppgivelse av slike rettigheter » .	Ngai Tahu Sea Fisheries Report nammasaččas gávnnahii Waitangitribunála ahte čearddas lei « sierra vuoigatvuohta soahpamuša vuođul mearrabivdui miehtá sin rittu gitta 12 miilla duohkái dahje nu , danne go sin bealis ii gávdno makkárge julggaštus dahje šiehtadus mas dát vuoigatvuođat livčče bálkestuvvon » .
Maoriene hadde også en « traktatutviklet rett til en rimelig andel av sjøfisket utenfor deres kyst fra 12 mil og ut til og forbi kontinentalsokkelen og over i havfisket innenfor den økonomiske sonen på 200 mil , idet denne retten er eksklusiv for [ den stammen ] » .	Maorilaččain lei maiddái « soahpamušgárgeduvvan vuoigatvuohta oažžut govttolaš oasi mearrabivddus olggobealde 12 miilla ja olggos dohko ja meaddel nannánjuolggi ja gitta áhpebivdui siskkabealde ekonomalaš avádaga mii lea 200 miilla , danne go dát lea sierra vuoigatvuohta dán [ čerdii ] » .
Bevisførsel viste at maoriene hadde vedlikeholdt denne stammeressursen så godt de kunne , til tross for overfiske av anglo-kolonistenes handelsinteresser og marginaliseringen av maorienes deltagelse i fiskerinæringen .	Duođaštusdoaimmaheapmi čájehii ahte maorilaččat ledje áimmahuššan dán čeardavalljodaga nu bures go vejolaš , vaikko vel leige dahkkojuvvon badjelmeari guolásteapmi anglo-kolonisttaid gávpeberoštusaid bokte ja maorilaččaid oassálastin guolástusealáhussii leige margináliserejuvvon .
Sedvanebasert rett , som innføring av « tapu » og « rahui » for å beskytte yngleområder og truede arter , hadde vært tatt i bruk for å regulere ressursene .	Vieruiduvvan vuoigatvuohta , nu mo « tapu » ja « rahui » sisafievrrideapmi várjalan dihtii veajetguovlluid ja áitojuvvon šlájaid , ledje anus maiguin valljodagaid ásahallá .
( Jf. NOU 1997:5 Ur-folks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) .	( Gč. NOU 1997 : 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ( Eamiálbmogiid eanavuoigatvuođat álbmotrievtti ja olgoriikkalaš rievtti mielde ) .
Boks 14.26 Canada – Marshalldommen	Boksa 14.26 Canada – Marshallduopmu
Canadisk høyesterett avsa dom i Marshallsaken 17. september 1999 .	Canadalaš alimusriekti celkkii duomu Marshalláššis čakčamánu 17. 1999 .
Dommen slo fast at traktater som ble signert av Mi ’ kmaq- og Maliseetindianerne i 1760 og 1761 inkluderer en kollektiv rettighet til å jakte , fiske og sanke for å opprettholde et « moderat levebrød » .	Duopmu nanne ahte soahpamušat maid Mi ’ kmaq- ja Maliseetindiánat vuolláičálle jagiin 1760 ja 1761 siskkildit oktasaš vuoigatvuođa bivdit , guolástit ja čoaggit bisuhan dihtii « mearálaš eallinláibbi » .
En tidligere dom ( Sparrowdommen , 1990 ) hadde allerede slått fast at urfolk har rett til å fiske til mat samt til « sosiale og seremonielle formål » .	Ovdalis duopmu ( Sparrowduopmu , 1990 ) lei juo nannen ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta guolástit biebmolassin ja maiddái « sosiála ja seremoniijalaš ulbmiliidda » .
Marshalldommen påla den canadiske regjeringen en plikt til å gi urfolk muligheter til å tjene til et « moderat levebrød » fra jakt , fiske og sanking .	Marshallduopmu lea gohččuma bokte geatnegahttán canadalaš ráđđehusa addit eamiálb-mogiidda vejolašvuođaid dinet « mearálaš eallinláibbi » bivdimiin , guolástemiin ja čoaggimiin .
Det oppsto også et behov for å forhandle om uavklarte spørsmål i forhold til urfolks rettigheter .	čuožžilii maiddái dárbu šiehtadallat čilgetkeahtes gažaldagain mat guske eamiálbmogiid vuoigatvuođaide .
I november 1999 satte regjeringen i gang et program som har som målsetting å øke Mi ’ kmaq- og Maliseetsamfunnenes deltakelse i det atlantiske , kommersielle fisket .	Skábmamánus 1999 álggahii ráđđehus prográmma man ulbmilin lea lasihit Mi ’ kmaq- ja Maliseetservodagaid oassálastima atlánttalaš , gávppálaš guolásteapmái .
Forhandlinger om midlertidige avtaler med samfunnene som omfattes av Marshalldommen ble satt i gang .	álggahuvvojedje šiehtadallamat oažžut gaskaboddosaš soahpamušaid servodagaiguin maidda Marshallduopmu guoskkai .
Avtalene sikrer urfolkene tilgang til fiske under gitte betingelser .	Soahpamušat váfistit eamiálbmogiidda guolástan-lobi dihto eavttuid vuođul .
Urfolkene har også rett til økonomisk støtte til blant annet utstyr og opplæring .	Eamiálbmogiin lea maiddái vuoigatvuohta oažžut ekonomalaš doarjaga earret eará reaidduide ja oahpaheapmái .
Det er en utfordring å sikre urfolkene innpass i fiskeriene , og samtidig hindre at det totale fisket økes .	Lea hástalus váfistit eamiálbmogiid saji guolástussii , ja seammás hehttet amas ollislaš guolásteapmi lassánit .
Regjeringen satser på å gi pensjoner til andre fiskere slik at det blir ledige fisketillatelser , som kan gis til urfolk .	Ráđđehus bargá dan ala ahte addit penšuvnna eará guolásted ­djiide vai rahpasit guollelobit maid eamiálbmogat sáhttet oažžut .
Forhandlingene om langsiktige avtaler er satt i gang .	Leat šiehtadallamat jođus oažžut áigái guhkesáiggi soahpamu-šaid
14.3.2 Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder	14.3.2 Sámedikki doaibmaplána sámi riddo- ja vuotnaguovlluide
Sametinget vedtok i mai 1996 Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder med næringer , språk og infrastruktur som referanseramme .	Sámediggi mearridii miessemánus 1996 Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána mas ealáhusat , giella ja infrastruktuvra leat refereansarámman .
Planen skal ha en samordnende funksjon med hensyn til tiltak og virkemidler som Sametinget ønsker å gjennomføre .	Plánas galgá leat bálddalasti funkšuvdna doaibmabijuid ja váikkuhangaskaomiid ektui maid Sámediggi áigu čađahit .
Det geografiske området for handlingsplanen strekker seg fra Tysfjord i Nordland i sør til Grense Jakobselv i nordøst .	Doaibmaplána geográfalaš guovlu juoksá Divttasvuonas Nordlánddas lulde gitta Vuorjánjohkii nuortadavvin .
Ved rullering av planen høsten 1998 er det satt hovedfokus på kvinner og kvinners plass i lokalsamfunnene i samiske kyst- og fjordområder .	Plána ođastettiin 1998 čavčča lea váldofuomášupmi biddjojuvvon nissoniidda ja nissoniid sajádahkii sámi riddo- ja vuotnaguovlluid báikegottiin .
Gode vilkår for at kvinner skal bli boende er et sentralt tema når bygder i disse områdene skal videreutvikles .	Buorit eavttut vai nissonat ásaiduvvet leat guovdilis fáddán go dáid guovlluid gilážiid galgá gárgedit eambbo .
Planen fastsetter flere satsingsområder , i tillegg til å ha en klar kvinneprofil .	Plána mearrida máŋga nannensuorggi , dasa lassin ahte das lea čielga nissonprofiila .
De senere årene har det vært rutinemessige møter to ganger pr. år mellom Sametinget og fiskeriministeren .	Maŋimuš jagiid leat Sámediggi ja guolástusministtar doallan dagalduslaš čoahkkimiid guovtti gearddi jagis .
På disse møtene , og gjennom annen kontakt , er tiltakene i Sametingets handlingsplan gjort kjent for regjeringen .	Dáin čoahkkimiin , ja eará oktavuođain , leat Sámedikki doaibmaplána doaibmabijut dovddusindahkkojuvvon ráđđehussii .
Innføring av « nærhets- og avhengighetsprinsippet » i forvaltning og beskatning er et sentralt tema i handlingsplanen .	Nudaddjojuvvon « lahkaguovlu- ja sorjjasvuođaprinsihpa » sisafievrrideapmi hálddaheapmái ja vearuhussii , lea leamaš guovdilis fáddán doaibmaplánas .
Når det gjelder nærhets- og avhengighetsprinsippet , i den betydning at deltakeradgang skal tildeles på bakgrunn av geografisk tilhørighet , er det pr. i dag ikke hjemmel i Deltakerloven for å tildele deltakeradgang basert bare på slike kriterier .	Dasa mii guoská lahkaguovlu- ja sorjjasvuođaprinsihppii , dan áddejumis ahte oassálastilohpi galgá juogaduvvot geográfalaš gullevašvuođa vuođul , de ii leat dálá dilis láhkavuođus Oassálastiláhka ( Deltakerloven ) bokte vuođđudit oassálastilohpejuohkima duššefal dáid eavttuid vuođul .
14.3.3 Lokal forvaltning	14.3.3 Báikkálaš hálddaheapmi
Etter initiativ fra Sametinget , er regjeringen og Sametinget i dialog om lokal forvaltning .	Sámedikki álgaga vuođul lea ráđđehus ja Sámediggi dialogas báikkálaš hálddaheami birra .
Fra Sametingets side er formålet med dette arbeidet å prøve ut nasjonale forvaltningsordninger med en lokal tilpasning , slik at man kan få til en positiv og stabil næringsutvikling i samiske kyst- og fjordområder .	Sámedikki bealis lea dán barggu ulbmilin geahččaladdat riikkagottálaš hálddahanortnegiid mat heivehuvvojit báikkálaččat , vai oažžu áigái positiiva ja dássedis ealáhusgárgedeami sámi riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget har vært en pådriver for et pilotprosjekt for samlekvote og har hatt en representant med i arbeidsgruppen som utredet saken .	Sámediggi lea hoahpuhan geahčaladdanprojeavtta oččodan dihtii čoahkkeeari ja dikkis lei ovddasteaddji bargojoavkkus mii čielggadii ášši .
Med samlekvote menes i utgangspunktet at hvert fartøy får en kvote som omfatter torsk , hyse og sei , der uttak av en art omregnes i ekvivalenter , som så blir avregnet samlekvoten .	čoahkkeearri mearkkaša vuolggasajis ahte juohke fanas oažžu eari mii siskkilda dorski , divssu ja sáiddi , mas ovtta šlája rehkenastá ekvivaleanttalažžan , mii dasto fas rehkenastojuvvo oassin čoahkkeearrái .
En slik ordning vil komme kystfiskerne til gode .	Dát ortnet boahtá ávkin vuotnaguolásteddjiide .
Erfaringer fra inneværende år vil være viktige i vurderingen om samlekvoter kan være et reguleringsalternativ for fremtiden .	Dán jagi dovddiidusat gártet deaŧalažžan go galgá árvvoštallat sáhtášiigo čoahkkeearri leat regulerenmolssaeaktin boahtte áiggis .
Samlekvoteprosjektet er et prosjekt der en prøver ut et opprinnelig nasjonalt reguleringsopplegg i småskala eller i lokalt perspektiv .	— oahkkeearreprojeakta lea dakkár projeakta mas smávvamahtosaš 3 dahje báikkálaš perspektiivvas geahččaladdá regulerendahkosa mii vuolggasajis lei riikkagottálaš regulerendagus .
Sametinget arbeider med å undersøke om det er mulig å etablere ulike ordninger med mer lokalt tilpasset forvaltning .	Sámediggi lea iskkadeamen sáhtášiigo álggahit iešguđetlágan ortnegiid main hálddaheapmi heivehuvvo buorebut báikkálaččat .
Ressurssituasjonen i kyst- og fjordområdene påvirkes både av den fiskeriaktivitet som foregår i disse områdene og av fiske i andre havområder .	Riddo- ja vuotnaguovlluid valljodatvárit váikkuhuvvojit sihke iežaset guovllu guolásteamis ja eará guovlluid áhpeguolástemiin .
I tillegg til naturlige svingninger i fiskebestandene påvirkes det marine økosystemet også av forurensning og globale miljøendringer .	Mearačázi ekovuogádaga váikkuhit sihke guollemáddodaga lunddolaš rievddadeamit ja nuoskkideamit ja máilmmiviidosaš birasrievdamat .
For å sikre en helhetlig ressursforvaltning må en overordnet nasjonal forvaltning av fiskeressursene legges til grunn .	Bajit riikkagottálaš guollevalljodathálddaheapmi lea dárbbašlaš vuođusin go galgá váfistit ollislaš valljodatvárrehálddaheami .
Men regjeringen er av den grunn ikke negativ til å prøve nasjonale reguleringer ut lokalt , som for eksempel samlekvoteprosjektet .	Muhto ii dan dihtii leat ráđđehus vuostemielas geahččaladdat riikkagottálaš reguleremiid báikkálaččat , ovdamearkka dihtii čoahkkeearreprojeavtta .
14.3.4 Innføring av regler om garanterte kvoter for fartøy under 11 meter største lengde i gruppe I i torskefisket	14.3.4 Njuolggadusaid sisafievrrideapmi dáhkiduvvon eriid birra fatnasiidda vuollel 11 mehtara stuorámus guhkkodat dorskebivddu joavkkus I
Disse fartøyene gis mulighet til å fiske deler av sin kvote selv om gruppekvoten eller periodekvoten er oppfisket .	Dát fatnasat ožžot vejolašvuođa bivdit osiid iežaset eriin vaikko joavkoearri dahje áigodatearri leage bivdojuvvon .
Dette representerte ved innføringen en endring av reguleringssystemet som kommer de torskeavhengige småfartøyene i Finnmark til gode , selv om dette også gjelder alle fartøy nord for 62°N . For deltakere i gruppe II , dvs. fartøy uten adgang til å delta i gruppe I , gjelder bestemmelsen om garanterte kvoter for fartøy under 10 meter største lengde , som er hjemmehørende i Finnmark eller Nord-Troms .	Dát buvttii álggahettiin rievdadusa regulerenvuogádahkii mii boahtá ávkin dorskesorjavaš smávvafatnasiidda Finnmárkkus , vaikko vel gustoge buot fatnasiidda davvelis 62 o N. Oassálastiide joavkkus II , dat mearkkaša fatnasat main ii leat lohpi oassálastit jovkus I , gustojit dáhkiduvvon eriid mearrádusat fatnasiidda vuollel 10 mehtara guhkimus sturrodat , mat leat ruktuigullevaččat Finnmárkui dahje Davvi-Romsii .
Både Sametinget og Samisk fiskeriutvalg har foreslått at det innføres forbud mot at fartøy selges ut av landsdelen .	Sihke Sámediggi ja Sámi guolástuslávdegoddi evttohit sisafievrridit gildosa vuovdit fatnasiid olggos Davvi-Norggas .
I deltakerforskriften for torsk for 2001 er det et generelt forbud mot å selge fartøy med adgang til å delta i gruppe I ut av Finnmark og Nord-Troms .	Oassálastiláhkaásahusas ( deltakerforskriften ) dorskiid várás jagis 2001 lea oppalaš gielddus vuovdit fatnasiid , main lea lohpi oassálastit jovkui I , olggos Finnmárkkus ja Davvi-Romssas .
Dette bidrar til at fartøy blir værende i landsdelen .	Dát váikkuha nu ahte fatnasat bissot dán riikkaoasis .
En tilsvarende bestemmelse har vært i forskriften de siste årene .	Vástideaddji mearrádus lea maŋimuš jagiid leamaš láhkaásahusas .
Det er fra Sametinget hevdet at det kan være vanskelig for de som driver fiskeri i kombinasjon med annen næring å oppfylle vilkårene for å stå oppført i fiskermanntallet .	Sámediggi lea čuoččuhan ahte sáhttá leat váttis sidjiide , geat guolástit lotnolasat eará ealáhusain , deavdit eavttuid mat gáibiduvvojit vai beassá čálihuvvat guolásteddjiid veahkadatlohkui .
Å drive kystfiske og fjordfiske i kombinasjon med annen næring er utstrakt i samiske områder i Finnmark .	Sámi guovlluin Finnmárkkus lea hui dábálaš bargat riddoguolástemiin ja vustnabivdduin lotnolasat eará ealáhusain .
Fiskeridepartementet har imøtekommet initiativet og forbedret mulighetene for å drive næringskombinasjon .	Guolástusdepartemeanta lea dohkkehan dán álgaga ja buoridan vejolašvuođaid bargat lotnolasealáhusain .
Regjeringen har økt grensen for hva man kan ha i inntekt fra annen næring uten å falle ut av fiskermanntallet .	Ráđđehus loktii rájá maid sáhttá dinet eará ealáhusas almmá sihkohalakeahttá eret guolásteddjiid veahkadatlogus .
I kommuner omfattet av Samisk utviklingsfond kan personer som driver fiske ha inntekt på 5 G fra annen næring uten å miste retten til å være ført på blad A i fiskermanntallet , mens grensen i andre områder er 4 G .	Gielddain maidda Sámi ovddidanfoanda gusto , sáhttet olbmot geat guolástit , oažžut eará ealáhusas boađu mii vástida 5 G , eaige masse rievtti leat čálihuvvan guolásteddjiid veahkadatlohkui bláđđái A , muhto eará guovlluin lea rádji 4 G .
Med G menes det til enhver tid gjeldende grunnbeløp i Folketrygden .	Dás oaivvilduvvo G:in álbmotoaju gustojeaddji vuođđosupmi iešguđege áigái .
Det er også nedsatt en arbeidsgruppe i Fiskeridepartementet som gjennomgår regelverket for fiskermanntallet .	Guolástusdepartemeantta olis lea maiddái nammaduvvon bargojoavku , mii guorahallá guolásteddjiid veahkadatlogu njuolggadusaid .
Arbeidsgruppen tar sikte på å ha avsluttet sitt arbeid i løpet av 2001 .	Bargojoavku lea mearridan válbmet barggu jagi 2001 mielde .
14.3.5 Redskapskollisjoner i kyst og fjordområdene	14.3.5 Reaidokollišuvnnat riddo- ja vuotnaguovlluin
Sametinget har i handlingsplanen foreslått å frede fjordområdene fra aktive redskaper , samt autoline og snurrevad .	Sámediggi lea doaibmaplánastis evttohan ráfáiduhttit vuotnaguovlluid ahcilis bivdoreaidduid vuostá , nu maiddái autoliinnaid ja snoranuhtiid geavaheami vuostá .
Grensedragningsutvalget har avgitt uttalelse om autoline , og Fiskeridepartementet har fastsatt forskrift av 17. august 2000 som setter forbud for visse linefartøy over 21,35 meter å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen langs norskekysten .	Rádjegeassinlávdegoddi lea addán cealkámuša autoliinna birra , ja Guolástusdepartemeanta lea mearridan láhkaásahusa borgemánu 17. 2000 , mii gieldá dihtolágan liidnafatnasiid badjel 21,35 mehtara sturrodagas bidjamis liinna siskkabeallái 4 nautalaš miilla Norgga riddogátti vuođđolinjás eret .
Grensedragningsutvalget har nå avgitt innstilling vedrørende snurrevad .	Rádjegeassinlávdegoddi lea dál geigen snoranuhtiide guoski evttohusa .
Innstillingen er sendt på høring .	Evttohus lea sáddejuvvon gulaskuddamii .
14.3.6 Enhetskvoter og spesielle kvoteordninger	14.3.6 Ovttadatearit ja sierra earreortnegat
Fiskeridepartementet innførte i juni 2000 enhetskvote for ringnot- , torsketrål- og grønlandsrekeflåten .	Guolástusdepartemeanta sisafievrridii geassemánus 2000 ovttadateari čuovvovaš fatnasiid várás : snoranuohtte- , dorskenuohtte- ja ruonáeatnanreahkafatnasiidda .
I juli 2000 ble det også innført enhetskvoteordning for konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter .	Suoidnemánus 2000 sisafievrriduvvui maiddái ovttadatearreortnet dábálaš ( konvenšuvnnalaš ) fatnasiidda mat leat 28 mehtara dahje badjel .
Ordningen med enhetskvote har som formål å redusere antall fartøy som deltar i fisket , slik at driftsgrunnlaget blir bedre for de som er igjen .	Ovttadatearreortnega ulbmil lea geahpedit guolásteapmái oassálasti fanaslogu vai buorrána sin doaibmavuođus geat báhcet .
Et viktig utgangspunkt er at de enkelte virkemidlene må være tilpasset den flåtegruppen man til enhver tid snakker om .	Deaŧalaš vuolggasadjin lea ahte ovttaskas váikkuhangaskaoamit galget heivehuvvot dan iešguđege fanasvehkii man birra lea sáhka .
Det som passer for en gruppe , passer ikke nødvendigvis like godt for en annen .	Dat mii muhtun fanasvehkii heive , ii dáidde álohii heivet seamma bures nubbái .
Enhetskvotemodellen som brukes i havfiskeflåten er for eksempel neppe anvendbar i hele kystflåten .	Ovttadatearrevuohki man áhpefanasveahka geavaha , ii dáidde heivvolaš buot riddofatnasiidda .
Det arbeides derfor nå med å legge forholdene til rette for at også kystflåten kan få tilbud om struktureringsvirkemidler , såkalte spesielle kvoteordninger .	Danne bargojuvvo dál dili láhčimiin vai riddofatnasiidda sáhttet fállojuvvot hámádahttingaskaoamit , nudaddjojuvvon sierra earreortnegat .
Stortinget har bedt regjeringen utrede muligheten for å innføre spesielle kvoteordninger også for flåten under 28 meter .	Stuorradiggi bivddii ráđđehusa čielggadit vejolašvuođa sisafievrridit sierra earreortnegiid maiddái fatnasiidda vuollel 28 mehtara .
For å kunne innføre spesielle kvoteordninger for denne delen av flåten , må imidlertid Stortinget gi regjeringen en ny lovhjemmel .	Vai galgá sáhttit sierra earreortnegiid sisafievrridit dán fanasveaga várás , ferte Stuorradiggi addit ráđđehussii ođđa láhkavuđđosa .
Kystflåten konkurrerer med havfiskeflåten om bl.a. mannskap og om å levere best kvalitet på råstoffet .	Riddofatnasat gilvalit áhpeguolástusfatnasiiguin ee. bargiid dáfus ja fállamis buoremus vuođđoávnnaskvalitehta .
Kystflåten bør få tilgang på struktureringsordninger for å kunne konkurrere på like vilkår .	Riddofatnasat berrejit oažžut hámádahttingaskaomiid vai besset gilvalit ovttadássásáš eavttuid alde .
Fiskeridepartementet har oversendt en proposisjon til Stortinget for å få på plass en slik hjemmel som kan benyttes for flåten under 28 meter .	Guolástusdepartemeanta lea sádden proposišuvnna Stuorradiggái vai oažžu sadjái dakkár láhkavuđđosa maid fatnasat vuollel 28 mehtara sáhttet geavahit .
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 3. mai 2001 og sanksjonert av Kongen i Statsråd 1. juni 2001 .	Stuorradiggi dohkkehii láhkaevttohusa miessemánu 3. 2001 ja dat nannejuvvui Gonagasas Stáhtaráđis geassemánu 1. 2001 .
14.3.7 Kongekrabben	14.3.7 Gonagasreabbá
Pr. i dag er kongekrabbefangsten regulert som en forskningsfangst .	Gonagasreabbábivdu lea otná meari mielde mearriduvvon dutkanbivdun .
Regjeringen har i fiskeriforhandlingene oppnådd enighet med Russland om at kommersiell fangst av kongekrabbe kan starte fra og med 2002 .	Ráđđehus lea guolástusšiehtadallamiin olahan ovttamielalašvuođa Ruoššain dan birra ahte gonagasreabbá gávpebivdu sáhttá álggahuvvot jagi 2002 rájes .
Så langt har man ikke grunnlag for å si at kongekrabben i større grad enn andre skalldyr er befengt med sykdom eller at den fortrenger eller gjør skade på andre arter i økosystemet .	Dássážii ii leat vuođus dadjat ahte gonagasreabbái leat dađi eambbo dávddat njommon go eará skálžoelliide , iige sáhte dadjat dat eretduvdá dahje vahágahttá eará šlájaid ekovuogádagas .
Noe forskning på disse spørsmålene er allerede satt i gang , og flere studier er på trappene .	Dáid gažaldagaid leat muhtun muddui dutkagoahtán , ja eambbo dutkamat leat boađi boađi .
Samtidig som det er en fare for at kongekrabben kan virke negativt på øvrig liv i havet og mange opplever store problemer med bifangst , kan kongekrabben også sees på som en verdifull ressurs som har et verdiskapningspotensiale og som kan fungere som et lukrativt supplement til tradisjonelle fiskerier .	Dan seammás go váruhuvvo ahte gonagasreabbá sáhttá duddjot negatiivvalaččat ekovuogádaga eará heakkalaččaide mearas , ja ollugat vásihit stuorra váttisvuođaid oalgebivdduin , sáhttá gonagasreabbá maiddái adnojuvvot árvvolaš valljodahkan , mas sáhttá šaddat árvoloktenvejolašvuohta , ja mii sáhttá doaibmat dienaslaš lassin árbevirolaš guolásteapmái .
Mange garnfiskere , særlig i Øst-Finnmark , er kommet opp i en svært vanskelig situasjon på grunn av bifangst av kongekrabbe .	Ollu fierbmeguolásteaddjit erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus leat gártan stuorra bárttiide go gonagasreabbá lea darvánan guollefirpmiide .
Det er opprettet en arbeidsgruppe , der Sametinget er representert , som skal utrede forslag til fremtidig forvaltningsstrategi av kongekrabben .	Lea nammaduvvon bargojoavku , mas Sámediggi lea fárus , man bargun lea čielggadit gonagasreappá boahttevaš hálddahanhámádatevttohusa .
Gruppen ledes av Fiskeridepartementet og skal sluttføre sitt arbeid innen utgangen av august 2001 .	Guolástusdepartemeanta jođiha joavkku ja dan bargu galgá válmmaštuvvot borgemánu lohppii jagis 2001 .
14.3.8 Oppdrettsnæringen	14.3.8 Biebmanealáhus
Havbruk har de siste årene vært assosiert med rikdom , vekst og Norges fremtid .	áhpedoallu lea maŋimuš jagiid assosierejuvvon riggodagain , ovdánemiin ja Norgga boahtteáiggiin .
Det er uten tvil et stort potensiale , både i oppdrett av laks og av andre arter som torsk , kveite m.m. .	Das leat eahpitkeahttá buorit vejolašvuođat , sihke biebmat luosa ja eará šlájaid , nu mo dorski , báldá jna. .
Regjeringen ønsker å fortsette forskningen på dette området .	Ráđđehus dáhttu joatkit dán suorggi dutkamiin .
Også i Finnmark og i samiske bosettingsområder skal innbyggerne kunne høste av det potensialet som ligger i havbruk .	Maiddái Finnmárkkus ja sámi ássanguovlluin galget ássit oažžut ávkki áhpedoalu vejolašvuođain .
Regjeringen har som mål at nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret skal bidra til at hele kysten tas i bruk .	Ráđđehusa juksanmearrin lea ahte luosa ja dápmoha biebmoguollešaddadeami ođđa konsešuvnnat galget váikkuhit nu ahte riddu váldojuvvo atnui miehtá .
Regjeringen tar derfor sikte på at de konsesjonene som skal tildeles i 2001 , vil lokaliseres til områder som har gode forutsetninger for å drive oppdrett , men som har hatt få eller ingen konsesjoner ved tidligere tildelinger .	Danne bargáge ráđđehus dan guvlui ahte konsešuvnnat mat addojuvvojit jagis 2001 , galget sajustuvvot 4 báikkiide gos leat buorit ovdamunit biebmamii , muhto gos leat unnán dahje eai leat konsešuvnnat ovdalaččas .
Ved den geografiske fordelingen av konsesjoner , vil departementet også legge vekt på om kommunene har lagt forholdene til rette for en videre utvikling av havbruksnæringen .	Konsešuvnnaid geográfalaš juohkimiin áigu departemeanta maiddái deattuhit leago gielda láhčán áhpedoalu viidáset gárgedeami vejolašvuođaid .
Det legges opp til å tildele to konsesjoner lokalisert til Hellemofjorden i Tysfjord kommune .	áigumuššan lea juohkit guokte konsešuvnna , mat mannet Oarjjevudnii Divttasvuona suohkanii , vai nannejuvvo julevsámi servodat Mosskes .
Dette for å styrke det lulesamiske samfunnet i Musken .	Dáidda konsešuvnnaide čadnojuvvojit velá sierra lasseeavttut .
14.3.9 Laksefiske	14.3.9 Luossabivdu
De ville laksebestandene er i mange områder av stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv .	Sámi kultuvrii ja servodateallimii leat luonddu luossamáddodagat hui mávssolaččat eatnat guovlluide .
Dette gjelder ikke minst i Finnmark , som sammen med Kolahalvøya har de mest livskraftige bestandene av atlantisk villaks i hele artens utbredelsesområde .	Dát guoská vuosttamuččat Finnmárkui , mii lea dat guovlu , oktanis Guoládagain , gos gávdnojit atlánttalaš luondduluosaid eallinnávccalaččamus máddodagat mat oppalohkái leat šlája viidánusguovllus .
Her har vi også Tanavassdraget , der det tradisjonelle samiske laksefisket utgjør en svært viktig kulturbærer . Regjeringen er nå i ferd med å ta et vesentlig løft for å sikre de ville laksebestandene , jf. St.meld. nr. 33 ( 1999–2000 ) Om regjeringens miljøvernpolitikk og St.meld. nr. 24 ( 2000–2001 ) Om rikets miljøtilstand .	Ráđđehus lea dál bargagoahtán váldit dettolaš loktema váfistan dihtii luonddu luossamáttdodagaid , veardit st.meld. nr. 33 ( 1999–2000 ) Om regjeringens miljøvernpolitikk ( st. dieđ. nr. 33 ( 1999–2000 ) Ráđđehusa birasgáhttenpolitihka birra ) ja st.meld. nr. 24 ( 2000–2001 ) Om rikets miljøtilstand ( st. dieđ. nr. 24 ( 2000–2001 ) Riikka birasdili birra ) .
I den forbindelse vil det bli lagt stor vekt på villaksens betydning som trivsels- , nærings- og kulturgrunnlag i de samiske områdene .	Dán oktavuođas deattuhuvvo hirbmosit luondduluosaid mearkkašupmi áiggiloaktin- , ealáhus- ja kulturvuođusin sámi guovlluin .
Som del av dette vil rettighetshavere og lokalsamfunn få et større ansvar for forvaltningen av laksefisket , samtidig som Sametinget vil bli trukket inn i lakseforvaltningen i samiske områder der laksefisket utgjør et viktig materielt grunnlag .	Oassin dán barggus ožžot vuoigatvuođalaččat ja báikkálašservodagat stuorát hálddahanovddasvástádusa luossabivddus , ja dan seammás gessojuvvo Sámediggi mielde luossahálddaheapmái dain sámi guovlluin gos luossabivdu dahká deaŧalaš ávnnaslaš vuđđosa .
14.3.10 Tiltak – fiskeri	14.3.10 Doaibmabijut – guolástus
Regjeringen vil gå gjennom problemstillingene omkring infrastruktur og mottaksanlegg og vurdere egnede virkemiddeltiltak .	Ráđđehus áigu guorahallat čuolbmabidjamiid mat gusket infrastruktuvrii ja guollevuostáváldinrusttegiidda ja árvvoštallat heivvolaš váikkuhangaskaomiid .
Regjeringen vurderer nå forslag fra Grensedragningsutvalget om regler for snurrevad .	Ráđđehus árvvoštallá dál Rádjegeassinlávdegotti snoranuohttenjuolggadusaide guoski evtto-husa .
Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig forvaltning av kongekrabben og i den forbindelse vurdere forslagene som kommer fra arbeidsgruppen nedsatt av Fiskeridepartementet .	Ráđđehus áigu láhčit dili vai gonagasreappá hálddaheapmi šaddá dohkkehahttin ja dan oktavuođas áigu árvvoštallat evttohusaid , mat bohtet Guolástusdepartemeantta nammadan bargolávdegottis .
Det legges opp til å tildele to oppdrettskonsesjoner , med spesielle tilleggsforutsetninger , lokalisert til Hellemofjorden i Tysfjord kommune	Lea áigumuššan juohkit guokte biebmankonsešuvnna , main leat sierra lasseeavttut , ja báiki lea Oarjjevuodna Divttasvuona suohkanis
Rettighetshavere og lokalsamfunn vil få et større ansvar for forvaltningen av laksefisket , samtidig som Sametinget vil bli trukket inn i lakseforvaltningen i områder med samisk bosetting .	Vuoigatvuođalaččaide ja báikkálašservodagaide addojuvvojuvvo stuorát ovddasvástádus luossabivddu hálddaheamis , dan seammás go Sámediggi gessojuvvo mielde luossahálddaheapmái dain guovlluin gos ásset sámit .
14.4 Næringskombinasjoner	14.4 Lotnolasealáhusat
Kombinasjonstilpasning gir en fleksibel utnyttelse av naturressursene .	Lotnolasheiveheapmi addá vejolašvuođa máškkidis vugiin atnit ávkki luondduvalljodagain .
Denne formen for ressursutnyttelse kjennetegnes av allsidighet og balanse i ressursuttaket .	Dán valljodatávkkástallama dovdomearkan lea máŋggabealátvuohta ja dássedeaddu valljodatvárreváldimis .
Marginale ressurser gir ofte ikke tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å basere næringsdrift på én type virksomhet eller ett yrke .	Marginála valljodatvárit dávjá eai atte doarvái ekonomalaš vuđđosa vuođđudit ealáhusdoaimma duššefal ovttašlájat doibmii dahje fidnui .
Næringslivet i de samiske bosettingsområdene har gått gjennom mange av de samme endringsprosessene som i landet for øvrig , med tiltakende spesialisering innen primærnæringene .	Sámi ássanguovlluid ealáhuseallin leat čađamannan ollu dain seammá rievdanproseassaid mat muđuige riikkas leamašan , mas vuođđoealáhusain lea lassáneaddji suorgáseapmi .
Faktorer som klima , ressurs- og arealgrunnlag samt tradisjon og geografisk lokalisering har likevel gjort at næringskombinasjoner spiller en større rolle i samiske enn i de fleste norske bosettingsområder .	Bealit , nu mo dálkkádagat , valljodatvárit ja areálavuođus ja nu maiddái árbevierut ja geográfalaš sajusteapmi , leat dattege dagahan lotnolasealáhusaid mearkkašumi stuorábun sámi ássanguovlluin go eanaš dážaid ássanguovlluin .
Et slående trekk ved samenes materielle tilpasning er allsidigheten i ulike typer kombinasjon av næringer .	Sámi ávnnaslaš heiveheami mihtilmaš iešvuohtan lea máŋggabealátvuohta ealáhusaid iešguđet lotnolasšlájain .
Denne allsidigheten har vært en nødvendig forutsetning for eksistens i marginale områder .	Máŋggabealátvuohta lea leamaš dárbbašlaš ovdehussan marginála guovlluid birgenlágis .
Etter hvert som ulike servicenæringer har vokst fram , er disse i stor grad blitt en del av kombinasjonstilpasningen i samiske lokalsamfunn .	Dađistaga go bálvalusealáhusat leat bohciidan , leat dát šaddan lotnolasealáhusheiveheami oassin sámi báikegottiin .
Kombinasjonstilpasning av nyere virksomheter synes like naturlig som de mer tradisjonelle næringskombinasjonene .	Ođđa ealáhusaid lotnolasheiveheapmi orru leamen seamma lunddolaš go árbevirolaš lotnolasealáhusat .
Regjeringen vil arbeide for at rammevilkårene for næringskombinasjonene tilpasses behovene og at det fortsatt legges til rette for kombinasjonsbruk i områder med samisk befolkning .	Ráđđehus áigu bargat dan ala ahte lotnolasealáhusaid rámmaeavttut heivehuvvojit dárbbuide ja ahte galgá ain láhččojuvvot dilli lotnolasdoaluide dain guovlluin gos ásset sámit .
Støtte til og utvikling av næringskombinasjoner bør være et særlig ansvar for Samisk utviklingsfond .	Sámi ovddidanfoandda vásedin ovddasvástádus berre leat addit doarjaga ja gárgedit lotnolasealáhusaid .
14.4.1 Duodji – samisk håndverk og husflid	14.4.1 Duodji – sámi giehtaduodji
Duodji er i ferd med å få økt betydning som næring og har stor betydning , spesielt for samiske kvinner .	Duojis lea šaddagoahtán lassáneaddji mearkkašupmi ealáhussan , ja dat lea hui deaŧalaš erenoamážit sámi nissoniidda .
Mange av de tidligere reindriftsutøverne som har gått ut av reindriften , blant annet flere kvinner , ønsker å satse på duodji som ny næringsvei .	Ollu boazodoallit geat leat heaitán boazodoalus , earret eará nissonat , háliidit dujiin bargat ođđa ealáhusgeaidnun .
Støtte til næringskombinasjoner fra Samisk utviklingsfond gir god mulighet til å utøve duodji sammen med andre næringer .	Lotnolasealáhusdoarjja Sámi ovddidanfoanddas addá buriid vejolašvuođaid bargat dujiin lotnolasat eará ealáhusaiguin .
En utfordring er å forbedre distribusjon og markedsføring av duodjiprodukter .	Hástalussan lea buoridit duodjegálvvuid juohkášumi 5 ja márkanfievrrideami .
Gjennom « læreplan i duodji » har duodji fått en plass som fag i skolen .	Duodji lea « duoji oahppoplánain » šaddan fágan skuvlii .
Duodji har også status som verneverdig fag .	Duodji lea maiddái olahan gáhttenveara stáhtusa .
Det er utviklet retningslinjer for å avlegge svennebrev i duodji .	Duoji fágareivve váldimii leat ráhkaduvvon njuolggadusat .
Svennebrevordningen har sikret formidling av verdifull kompetanseoverføring fra eldre og erfarne duodjiutøvere til lærlinger .	Fágareiveortnegiin váfistuvvo árvvolaš gelbbolašvuođasirdášumi gaskkusteapmi boarráset ja hárjánan duojáriin bargoohppiide .
Det er viktig å videreutvikle lærlingeordningen for å sikre rekruttering til faget .	Bargooahppiortnega lea dárbbašlaš gárgedit vai váfista bestema fágii .
Sametinget understreker det betydelige utviklingspotensialet duodji har som fag , kultur og næring , dersom rammebetingelsene legges til rette .	Sámediggi deattuha duoji mealgadis gárgedanvejolašvuođa fágan , kultuvran ja ealáhussan , juos beare láhččojuvvojit rámmaeavttut .
Sametinget peker også på betydningen av duodji for kvinner , for samisk språk og som identitetsskapende samisk aktivitet .	Sámediggi maiddái fuomášuhttá man stuorra mearkkašupmi duojis lea nissoniidda , sámi gillii ja identitehta nannejeaddji sámi doaibman .
For blant annet å stimulere til næringsetablering , har Sametinget utarbeidet et femårig utviklingsprogram for duodji .	Ealáhusálggaheami movttiidahttima várás lea Sámediggi ráhkadan viđajagi gárgedanprográmma duodjái .
14.4.2 Innlandsfiske	14.4.2 Jávrebivdu
Innlandsfiske har fra gammelt av vært en viktig del av næringsgrunnlaget for den samiske befolkningen .	Sámi veahkadahkii lea jávrebivdu doloža rájes leamaš deaŧalaš oassin ealáhusvuđđosis .
Fremdeles er innlandfiske en viktig inntektskilde for enkelte kombinasjonsutøvere .	Velá dálge lea jávrebivdu deaŧalaš áigáboahtu muhtun lotnolasealáhusdolliide .
I dag er det imidlertid mange produktive innsjøer hvor det i en lengre periode ikke har vært drevet fiske , og hvor kvaliteten på fiskebestandene er blitt dårlig .	Dattege leat dál ollu buorit guollejávrrit gos ii lea guhkes áigái guolástuvvon , ja guollemáddodaga kvalitehtta lea hedjonan .
Kultivering av utvalgte vann vil kunne øke mengden kvalitetsfisk både for næringsfiskere og fritidsfiskere , og dermed inntektsmulighetene i enkelte samiske områder .	Go dikšu dihto jávrriid , sáhttá oažžut guliid lassánit main lea buorre kvalitehtta sihke ealáhusguolásteddjiid ja astoáiggeguolásteddjiid várás , ja dainna lágiin lasihit sámi guovlluid boahtovejolašvuođaid muhtun guovlluin .
En økt satsing på innlandsfiske bør følges opp av en bevisst satsing på forskning og kompetanseoppbygging for å finne optimalt bærekraftig høstingsnivå i ulike typer innsjøer , samt mer kostnads- og arbeidseffektive fiskeredskaper og metoder .	Go dál eambbo bidjá návccaid jávrebivdui , berre dán čuovvolit dihtomielalaš dutkamiin ja gelbbolašvuođaloktemiin vai gávnnaha optimála bissovaš bivdindási iešguđetge jávrris , ja guolástanneavvuid ja - vugiid , mat geahpedit goluid ja barggu .
Ved hjelp av regionale virkemidler skal det bygges et mottaks- og serviceanlegg for innlandsfisk i Karasjok .	Guovlluguovdasaš váikkuhangaskaomiiguin galgá huksejuvvot guollevuostáváldin- ja bálvalusrusttet Kárášjohkii .
Innlandsfiskenæringen er avhengig av et slikt mottaksanlegg som er tilgjengelig når fisket pågår .	Jávrebivdu dárbbaša divdna dákkár vuostáváldinrusttega mii lea olámuttos dalle go guolásteapmi dáhpáhuvvá .
Salg og markedsføring av fisken bør i størst mulig grad koordineres for å få ned kostnadene i forbindelse med omsetningen .	Guliid vuovdin ja márkanfievrrideapmi berre eanemus lágis oktiiordnejuvvot vai seastá goluid gávpejoru oktavuođas .
På ulike måter kan innlandsfiske inngå som aktivitetstilbud i en målrettet reiselivssatsing .	Jávrebivdu sáhttá iešguđetlágan vugiin leat oassin ulbmillaš mátkeeallinealáhusbarggu nannemis .
En sentral utfordring vil være å få til samarbeid mellom innlandsfiskere og fritidsfiskere .	Guovdilis hástalussan lea hukset ovttasbarggu jávrebivdiid ja astoáiggebivdiid gaskii .
På sikt kan oppdrett av ulike arter innlandsfisk bli en vekstnæring i samiske områder .	Guhkit áigái sáhttá iešguđetlágan jávreguliid biebman šaddat ovdánusealáhussan sámi guovlluin .
For å få til dette , er det nødvendig med forskning og utviklingsarbeid for å finne frem til landbaserte oppdrettsanlegg som er sikre i forhold til forurensning , rømming og sykdomsspredning .	Go dán galgá ollašuhttit , dárbbašá čađahit dutkan- ja gárgedanbargu gávnnahan dihtii gáddevuđđosaš biebmanrusttegiid , mat leat oadjebasat nuoskkideami , lovpema ja dávddaidnjoammuma vuostá .
Oppdrettsfisk vil kunne øke mengden fisk til mottaksanlegg for innlandsfisk , og således forlenge slaktesesongen og øke lønnsomheten for slike anlegg .	Biebmoguolit sáhttet lasihit guollehivvodaga jávreguollevuostáváldinrusttegii , ja dainna lágiin guhkiduvvo njuovvanáigodat ja nu lassána dákkár rusttegiid gánnáhahttivuohta .
14.4.3 Tiltak	14.4.3 Doaibmabijut
Regjeringen vil arbeide for at rammevilkårene for næringskombinasjonene tilpasses behovene og at det fortsatt legges til rette for kombinasjonsbruk i områder med samisk befolkning .	Ráđđehus áigu bargat dan ala ahte lotnolasealáhusaid rámmaeavttut heivehuvvojit dárbbuide ja ahte galgá ain ovddasguvlui láhččojuvvot dilli lotnolasdoaluide guovlluin gos lea sámi veahkadat .
Regjeringen vil arbeide for at Sametinget kan få økt innflytelse og ansvar i næringspolitikken .	Ráđđehus áigu bargat dan ala ahte Sámediggi oažžu eambbo váikkuhanválddi ja stuorát ovddasvástádusa ealáhuspolitihkas .
14.5 Jordbruk	14.5 Eanadoallu
14.5.1 Status	14.5.1 Dilli
I følge Sametingets jordbruksplan , er næringslivet i samiske bosettingsområder preget av at en stor andel ( 12,9 pst. ) er sysselsatt i primærnæringene ( jordbruk , skogbruk og fiske ) , tilsvarende tall for Nord-Norge er 7,7 pst. og landet for øvrig ca. 4 pst. .	Sámedikki eanadoall plána mielde , leat sámi ássanguovlluid ealáhuseallima mihtilmasvuohta lea ahte stuorra oassi ( 12,9 pst. ) bargá vuođđoealáhusain ( eanadoalous , vuovdedoalus ja guolásteamis ) , ja vástideaddji lohku Davvi-Norggas lea 7,7 pst. ja riikkas muđui sullii 4 pst. .
Datagrunnlaget er 16 kommuner i de tre nordligste fylkene .	Dáhtavuđđu lea 16 gieldda golmma darimus fylkkas .
I disse kommunene har det i perioden 1989 til 1999 vært en nedgang i antall bruk på 35 pst. , fra 1160 bruk til 757 bruk .	Dain gielddain geahppánedje doalut 35 pst. áigodagas 1989 rájes 1999 rádjai .
I samme periode var nedgangen i landet som helhet på 28 pst. ( SSB-jordbrukstellingene ) .	Seamma áigodagas lei geahppáneapmi riikkas oppalohkái 28 pst. ( SSB-eanadoallolohkamat ) .
I de samiske bosettingsområdene er det en klar tendens til sentralisering av jordbruket mot noen fjord- og innlandskommuner .	Sámi ássanguovlluin manná čielgasit dan guvlui ahte eanadoallu guovdduštuvvo muhtun vuotna- ja siseatnangielddaide .
Ytre fjord- og kystkommuner har hatt en dramatisk nedgang i antall bruk .	Olggut vuotna- ja riddogielddain leat doalut sakka vádjáguššan .
For en del kystkommuner er nedgangen så stor at det er snakk om en utradering av jordbruket .	Muhtun riddogielddain lea eanadoallu mannan nu ollu maŋás ahte lea sáhka eanadoalu eretjávkadeamis dáin guovlluin .
Det er de sjøsamiske områdene som rammes hardest .	Mearrasámi guovlluide čuohcá dát eanemusat .
Melkeproduksjonen er fortsatt bærebjelken i distriktsjordbruket , så også i de samiske områdene .	Mielkebuvttadeapmi lea ain boaittobealeanadoalu guoddinvule , maiddái sámi guovlluin .
Melkeproduksjonen har den største verdiskapningen pr. bruk og gir betydelige ringvirkninger for kommuner og lokalsamfunn .	Mielkebuvttadeapmi addá stuorámus árvoloktema juohke doalu nammii ja mearkkašahtti oalgeváikkuhusaid gielddaide ja báikkálašservodagaide .
I perioden 1989 til 1999 har antall melkeproduksjonsbruk blitt redusert med 25 pst. .	áigodagas 1989 rájes 1999 rádjai geahppánedje mielkebuvttadandoalu 25 pst. .
Største delen av denne nedgangen kan knyttes opp mot ordningen med kjøp og salg av melkekvoter .	Dán geahppáneami stuorámus oassi sáhttá čadnojuvvot mielkeeriid oastin- ja vuovdinortnegii .
Denne ordningen har slått uheldig ut for jordbruket i de samiske områdene .	Dát ortnet lea váikkuhan vuotnaheamet sámi guovlluid eanadollui .
I stor grad har melkeproduksjons- og kjøttproduksjonsbrukene i samiske områder dratt god økonomisk nytte av de spesielle distriktstilskuddene på melk og kjøtt ( NILF notat nr. 2001-8 ) .	Oalle olu leat mielkebuvttadan- ja biergobuvttadandoalut sámi guovlluin atnán buorre ávkki vásedin boaittobealdoarjagiin mielkkis ja bierggus ( NILF notáhta nr. 2001–8 ) .
Bruk med sau og geit har blitt redusert med 42 pst. eller nærmere 300 bruk i perioden 1989-1999 .	Sávza- ja gáicadoalut geahppánedje 42 pst. dahje lagabui 300 doaluin áigodagas 1989–1999 .
For nasjonen som helhet har reduksjonen vært på 21 pst. i samme periode .	Riikkagottálaš dásis leat sávza- / gáicadoalut geahppánan 21 pst. seamma áigodagas .
På den annen side er gjennomsnittsstørrelsen nærmest fordoblet fra 23 vinterfora sau / melkegeiter i 1989 til 32 vinterfora sau / melkegeiter i 1999 .	Nuppi bealis lea sávza- / gáicadoaluid gaskamearálaš sturrodat measta duppalit sturron go jagis 1989 ledje 23 dálvvibadjel sávzza / mielkegáicca ja fas jagis 1999 ledje 43 .
Gjennomsnittsstørrelsen på sau- / geitbruk i samiske kommuner er i dag over landsgjennomsnittet ( SSB-jordbrukstellingene ) .	Sámi ássanguovlluid sávza- / gáicadoaluid gaskamearálaš sturrodat lea dál badjelis go riikka gaskamearálaš logut .
14.5.2 Virkemidler	14.5.2 Hástalusat ja doaibmabijut sámi eanadoalus
Gjennom de generelle landbrukspolitiske virkemidlene kanaliseres virkemidler i et betydelig omfang til jordbruket i samiske bosettingsområder .	Oppalaš eanadoallopolitihkalaš váikkuhangaskaomiid bokte juhkkojuvvojit oalle olu ruđat sámi ássanguovllu eanadollui .
Regjeringen har spesielt lagt vekt på å styrke økonomien på melkeproduksjonsbruk i marginale områder .	Ráđđehus lea erenoamážit deattuhan nannet marginála guovlluid mielkebuvttandoaluid ekonomiija .
I tillegg er 2,0 mill. kr av bygdeutviklingsmidlene , som fordeles over jordbruksavtalen , avsatt til Sametinget som virkemidler til samisk jordbruk og næringskombinasjoner .	Lassin leat 2,0 milj. kr giligárgedanruđain , mat juogaduvvojit eanadoallošiehtadusa bokte , várrejuvvon Sámediggái váikkuhangaskaoapmin sámi eanadoalu ja lotnolasealáhusaid várás .
Utover dette forvalter Sametinget midler gjennom Samisk Utviklingsfond og driftsstøtte til næringskombinasjoner og duodji .	Dán lassin hálddaha sámediggi ruđaid Sámi ovddidanfoandda bokte ja doaibmadoarjaga lotnolasealáhusaide ja duodjái .
Overfor jordbruket kan Sametinget yte følgende støtte : investeringer i bygninger og miljøtekniske tiltak , investeringstilskudd ved kjøp av maskiner og redskaper , driftstilskudd ved næringskombinasjoner hvor jordbruket inngår som delkomponent i kombinasjon med enten reindrift , fiske , utmarksnæring eller duodji , felles tiltak , tiltaksprosjekter m.m.	Eanadollui sáhttá sámediggi addit čuovvovš doarjaga : visttiid ja birasteknihkalaš doaibmabijuid investeremiidda , investerendoarjagiidda mašiinnaid ja reaidduid oastimii , doaibmadoarjagiidda lotnolasealáhusaide main eanadoallu lea oassekomponeanta lontnolassii­ boazodoaluin , guolástemiin , meahcástemiin dahje dujiin , oktasaš doaibmabijuide , doaibmabidjoprojeavttaide jdd.
14.5.3 Jordbrukspolitiske mål , retningslinjer og tiltak innenfor samiske områder	14.5.3 Eanadoallopolitihkalaš juksanmearit , njuolggadusat ja doaibmabijut sámi guovlluin
I St.meld. nr. 19 ( 1999-2000 ) Om norsk landbruk og matproduksjon , kap. 5.5.6 Landbruket i Nord-Norge , har regjeringen gitt en del signaler om ønsket utvikling på landbrukssektoren i landsdelen .	St.meld. nr. 19 ( 1999–2000 ) Om norsk landbruk og matproduksjon ( st. dieđ. nr. 19 ( 1999–2000 ) Norgalaš eanadoalu ja biebmobuvttadusa birra ) , kapihttalis 5.5.6 Landbruket i Nord-Norge ( Eanadoallu Davvi-Norggas ) , lea ráđđehus dovddahan háliiduvvon gárgedeami riikkaoasi eanadoallosuorggis .
I meldingen heter det : « På grunn av de vanskelige naturgitte forhold , små og spredte landbruksmiljø og lange avstander for transport av innsatsfaktorer og landbruksprodukter vil det i de tre nordligste fylkene være en særlig utfordring å opprettholde livskraftig landbruk som grunnlag for sysselsetting og bosetting » .	Dieđáhusas daddjojuvvo ná : « Váttes luonddusaddojuvvon dilálašvuođaid , smávva ja bieđggusis eanadoallobirrasiid ja nannenbuvttadahkkiid ja eanadoallobuktagiid guhkes juođahangaskkaid geažil šaddá golmma davimus fylkkas erenoamáš hástalussan bisuhit eallinfámolaš eanadoalu barggahusa ja ássama vuođusin . »
Meldingen trekker opp tre strategier for satsingen på nordnorsk landbruk : styrke den tradisjonelle produksjonens posisjon i markedet gjennom profilering på ren mat og arktisk klima , utvikle nye og revitalisere tradisjonelle næringskombinasjonstilpasninger , både innenfor ressursbasert og tjenesteytende sektor og utvikle et kompetansesenter for nordnorsk landbruk som skal medvirke til å styrke landbruket i landsdelen .	Dieđáhus geassá ovdan golbma strategiija davvinorgalaš eanadoalu nannemii : nannet árbevirolaš buvttademai sajádaga márkanis buhtes borramuša profilerema ja arktalaš dálkkádaga veagas , gárgedit ođđa ja ođđasisvirkkosmahttit lotnoloasealáhusheivehemiid , sihke resursavuođđosaš ja bálvalusaddi suorggis ja gárgedit gelbbolašvuođaguovddáža davvinorgalaš eanadollui mii galgá leat mielde veahkeheamen riikkaoasi eanadoalu nannet .
Meldingen peker videre på den rollen landbruket har for bevaring av samisk kultur og levemåte : « Landbruket er også en viktig næringsgren i de samiske bosettingsområdene og dermed en del av det materielle grunnlaget for den samiske kulturen .	Dieđáhus čujuha viidáseappot dan rollii mii eanadoalus lea sámi kultuvrra ja eallinvuogi seailluheamis : « Eanadoallu lea maiddái deaŧalaš ealáhussuorgi sámi ássanguovlluin ja dainna oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosis .
Samisk næringstilpasning har tradisjonelt vært preget av kombinasjonsnæringer .	Sámi ealáhusheiveheapmi lea árbevirolaččat leamaš lotnolasealáhusaide vuođđuduvvan .
Det er derfor viktig at grunnlaget for at slike tilpasninger kan opprettholdes i disse områdene : »	Danne lea deaŧalaš ahte diekkár heivehemiid vuođus sáhttá bisuhuvvot dáid guovlluin . »
Sametinget har utarbeidet en egen Samisk jordbruksplan .	Sámediggi lea ráhkadan sierra Sámi eanadoalloplána .
Under Sametingets plenumssak 8/01 Jordbruket i samiske områder , ble følgende overordnede mål vedtatt : å sikre stabil sysselsetting slik at man gjennom dette kan bevare og utvikle samisk språk og kultur .	Sámedikki dievasčoahkkináššis 8/01 Sámi guovlluid eanadoallu ( Jordbruket i samiske områder ) , mearriduvvui čuovvovaš bajit juksanmearri : váfistit bissulis barggahusa nu ahte dáinna lágiin sáhyttá seailluhit ja gárgedit sámi giela ja kultuvrra .
For å oppnå dette , går Sametinget inn for følgende innsatsområder : inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv , verdiskapingsprogram for samisk jordbruk , tilpasse Sametingets virkemiddelbruk innenfor jordbruket .	Dán olaheami dihtii lea Sámediggi bidjan čuovvovaš nannenduovdaga : lahttudit sámi eanadoallopolitihkalaš avádaga riikkagottálaš eanadoalloperspektiivii , árvoloktenprográmma sámi eanadollui , heivehit Sámedikki váikkuhangaskaoapmegeavaheami eanadoalus .
For å møte utfordringene i samisk jordbruk står følgende utfordringer sentralt : bedre produksjonsbetingelsene , redusere kostnadene , øke verdiskapingen og øke kompetansen .	Ovddaldastimis hástalusaid sámi eanadoalus leat čuovvovaš hástalusat guovdilat : buoridit buvttadaneavttuid , geahpedit goluid , lasihit árvoloktema ja loktet gelbbolašvuođa .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
invitere Samtinget til å drøfte utformingen av jordbrukspolitikken generelt , og utfordringene i det samiske jordbruket spesielt , i forkant av de årlige jordbruksoppgjørene	bovdet Sámedikki ságáškuššat eanadoallopolitihka hábmema birra , ja hástalusaid birra sámi eanadoalus sierra , ovdal jahkásaš eanadoallošiehtadallamiid
sammen med Sametinget utrede et verdiskapingsprogram for samiske områder .	ovttas Sámedikkiin čielggadit árvoloktenprográmma sámi guovlluide .
Programmet må samordne utfordringer og muligheter knyttet til jordbruk , reindrift , fiske og tradisjonelt håndverk ut fra den sterke tradisjonelle integrasjonen som har eksistert mellom disse næringene i samiske bosettingsområder .	Prográmma ferte bálddalastit hástalusaid ja vejolašvuođaid mat čatnasit eanadollui , boazodollui , guolásteapmái ja árbevirolaš duodjái árbevirolaš ovttaiduhttima mielde mii lea leamaš dáid ealáhusaid gaskkas sámi ássanguovlluin
vurdere tiltak for å sikre melkeproduksjonen og andre produksjonsformer i de samiske områdene	ovttas Sámedikkiin árvvoštallat doaibmabijuid mat váfistit mielkebuvttadeami ja eará buvttadanvugiid sámi guovlluin
bidra til utvikling av modeller som sikrer en langsiktighet i bruken av utmarksressursene i samiske bosettingsområder	veahkehit gárgedahttit málliid mat váfistit guhkesáiggejurddašeami sámi ássanguovlluid meahccevalljodatváriid geavaheamis
følge opp prosjektet « Landbruksbygg i arktisk » , med sikte på å utvikle billigere og bedre landbruksbygg	čuovvolit projeavtta « Eanadoallovisttit arktisas » dainna áigumušain ahte gárgeduvvojit hálbbit ja buoret eanadoallovisttit
integrere utfordringer knyttet til samisk jordbruk og innlandsfiske som en del av ansvarsområdet til kompetansesenteret for nordnorsk landbruk .	ovttaidahttit hástalusa sámi eanadoalu ja jávrebivddu hárrái , oassin davvinorgalaš eanadoalu gelbbolašvuođaguovddáža ovddasvástádusduovdagii .
Det vil være viktig at samiske institusjoner og fagmiljøer blir knyttet til nettverket som totalt skal utgjøre senterets fagsentre .	Deaŧalaš lea ahte sámi institušuvnnat ja fágabirrasat čadnojuvvojit fierpmádahkii mii oktiibuot galgá dahkat guovddáža fágaguovddážiid .
øke satsningen på samarbeidstiltak og samdrifter i jordbruket i samiske områder .	áŋgiruššat eanet sámi guovlluid eanadoalu ovttasloargo doaibmabijuid ja ovttasdoaimmahoami avdii .
14.6 Industri og bergverk	14.6 Industriija ja báktedoaibma
I Norge har det vært en sterk omstilling innen mineralnæringen fra metallgruver til produksjon av industrimineraler .	Norggas lea minerálaealáhus sakka nuppástuhttojuvvon metállaruvkkes industriijaminerálaid buvttadeapmái .
Mange av disse nye mineralske råstoffene er lavkostprodukter .	Ollu dát ođđa minerálalaš vuođđoávdnasat leat hálbbeshaddebuktagat .
Kystnær beliggenhet vil derfor være av vesentlig betydning for lønnsomheten .	Rittulagas sajádat mearkkaša danne dettolaččat gánnáhahttivuhtii .
I Finnmark er mindre enn én promille av arealet tatt i bruk til mineralutvinning .	Finnmárkku areálain lea vuollel okta promilla areálain adnojuvvon minerálroggamii .
I enkelte tilfeller vil det kunne oppstå interessekonflikter mellom mineralnæringen og samiske interesser .	Muhtun dáhpáhusain sáhttet čuožžilit beroštusriiddut minerálaealáhusa ja sámi beroštusaid gaskii .
Norsk mineralindustri har en omsetning på 7 milliarder kroner og sysselsetter 5500 personer .	Norgga minerálaindustriija gávpejorru lea 7 millijárdda kruvnnu ja das lea bargosadji 5500 olbmui .
Næringen er viktig for distriktene , og den er spredt ut over hele landet , spesielt langs kysten .	Ealáhus lea deaŧalaš boaittobealbáikkiide , ja dat gávdno miehtá riikka , erenoamážit riddogáttiin .
Når det gjelder antall ansatte i mineralproduksjonen , er Finnmark på femteplass etter fylkene Nordland , Møre og Romsdal , Rogaland og Vestfold .	Go geahččat galle olbmo leat minerálabuvttadanbargguin , lea Finnmárku viđát sajis maŋŋelis fylkkaid Nordlánda , Møre ja Romsdal , Rogalánda ja Vestfold .
I Indre Finnmark er det i dag ingen utvinning av mineralressurser , med unntak av to natursteinsbedrifter som er i startfasen i Kautokeino .	Sis-Finnmárkkus eai leat dál oppage minerálavalljodatroggamat , earret guokte luonddugeađgefitnodaga mat lea álggahallandásis Guovdageainnus .
I Finnmark har Norges geologiske undersøkelse ( NGU ) og større prospekteringsselskaper gjennomført relativt omfattende kartlegginger og undersøkelser etter gull , kobber og nikkel , med forholdsvis dårlig resultat .	Finnmárkkus leat Norgga geologalaš iskkadeapmi ( Norges geologiske undersøkelse / NGU ) ja stuorát prospekterenfitnodagat čađahan oalle viiddis kártemiid ja iskkademiid ja ohcan golli , veaikki ja nihkkela , oalle heajos bohtosiin .
Det ser i dag ikke ut til at området har et stort potensiale for malmforekomster , selv om ny kunnskap og nye letemetoder kan gi andre konklusjoner .	Dálá dilis ii oro leamen dán guovllu málbmagávdnosiin nu stuorra potensiála , vaikko ođđa máhttu ja ođđa rogganvuogit sáhttet addit eará loahppaárvalusaid .
Diamantfunn i Finland har således ført til interesse for å lete etter diamantførende bergarter ( kimberlitter ) i Finnmark .	Diamántagávdnosat Suomas leat dagahan beroštumi ohcat diamántasisdoalli báktešlájaid ( kimberlihtaid ) Finnmárkkus .
Foreløpig er imidlertid interessen fra utenlandske selskaper liten , og selskapene konsentrerer sitt arbeid i Finland og Sverige .	Dattege lea dál vuosttain olggoriikkalaš fitnodagain unnán beroštupmi , ja fitnodagat čohkkejit bargguset Supmii ja Ruŧŧii .
Etter NGUs vurdering står ikke Finnmark foran en sterk pågang fra prospekteringsselskaper med mindre man legger forholdene så godt til rette at selskapene vil investere i nye undersøkelser av mineralressurser .	NGU árvvoštallamiid vuođul eai dáidde stuorra prospekterenfitnodagat bahkkemin Finnmárkui nu sakka , eambbo juos láhččojuvvo dilli nu bures ahte fitnodagat dáhttot investeret ođđa minerálavalljodagaid guorahallamii .
14.6.1 Mineralloven	14.6.1 Minerálaláhka
Etter at forslag til ny minerallov ( Ot.prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ) ble trukket tilbake våren 2000 ( ot. meld. nr. 1 ( 1999–2000 ) ) , har regjeringen arbeidet med å vurdere deler av proposisjonen på nytt .	Maŋŋil go ođđa minerálalahkaevttohus ( ot. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ( od. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Lága birra minerálavalljodagaid háhkama ja doaimma birra gessojuvvui ruoktot giđđat jagis 2000 ( ot. meld. nr. 1 ( 1999–2000 ) ( od. dieđ. nr. 1 ( 1999–2000 ) ) , lea ráđđehus bargan proprosišuvnna muhtun osiid ođđasit árvvoštallamiin .
Dette gjelder spesielt forholdet mellom mineralnæringens behov og grunneiernes interesser .	Dát guoská erenoamážit minerálaealáhusa dárbbuid ja eanaeaiggádiid beroštusaid gaskavuođaide .
I forbindelse med dette arbeidet vil også forholdet mellom minerallovgivningen og samiske rettigheter bli gjennomgått .	Dáid beliid árvvoštallama oktavuođas guorahallojuvvojit maiddái minerálalágaid ja sámi vuoigatvuođaid gaskavuođat .
14.7 Reiseliv	14.7 Mátkeeallin
Regjeringen har redegjort for hovedutfordringene i næringspolitikken overfor reiselivsnæringene i St.meld. nr. 15 ( 1999–2000 ) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer .	Ráđđehus lea válddahallan ealáhuspolitihka váldohástalusaid mátkeeallinealáhusaid buohta st.meld. nr. 15 ( 1999–2000 ) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer ( st. dieđ. nr. 15 ( 1999–2000 ) Gánnáhahtti ja gilvonávccalaš mátkeeallinealáhusat ) .
Svært sentralt i politikken er at verdiskapingen og lønnsomheten i næringen må økes , blant annet for at næringene skal kunne konkurrere om den framtidige arbeidskraften .	Politihkas lea hui guovdil dat ahte ealáhusa árvoráhkadeapmi ja gánnáhahttivuohta galgá lassánit , earret eará vai ealáhus nagada gilvalit boahtteáiggi bargonávccaid alde .
Satsing på reiselivsprodukter som turistene etterspør , utvikling av attraktive reisemål i de ulike landsdelene samt markedsføring og profilering av Norge som reisemål , er sentrale satsingsområder .	Viggamuššan oažžut áigái mátkeeallinealáhusbuktagiid maid turisttat jearahit , gárgedit geasuheaddji mátkebáikkiid iešguđege osiin riikkas ja nu maiddái Norgga márkanfievrridit ja čalmmustahttit mátkebáikin leat hui guovdilis viggamušsuorggit .
Samisk kultur bør i fremtiden kunne være den vesentlige innsatsfaktoren i reiselivsnæringen i samiske områder .	Sámi kultuvra berre boahtteáiggis sáhttit leat dettolaččamus viggamušbuvttadahkkin sámi guovlluid mátkeeallinealáhusas .
I forbindelse med Stortingets behandling av reiselivsmeldingen , St.meld. nr. 15 ( 1999–2000 ) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer , uttalte Stortingets næringskomité :	Dalle go Stuorradiggi gieđahalai mátkeeallinealáhusdieđáhusa , st.meld. nr. 15 1999–2000 ) Lønnsomme og konkurransedytkige reiselivsnæringer ( Gánnáhahtti ja gilvonávccalaš mátkeeallinealáhusat ) , celkkii Stuorradikki ealáhuskomitea ná :
Komitéen mener at reiseliv også i de samiske områdene vil kunne bli en bærekraftig næring , som kan sikre sysselsetting og bosetting .	« Komitea oaivila mielde sáhttá mátkeeallinealáhus maiddái sámi guovlluin šaddat guoddinnávccalaš ealáhussan , man bokte váfistuvvojit bargosajit ja ássan .
Komitéen ser positivt på en utvikling av samiske reiselivstilbud .	Komitea lea positiivvalaš sámi mátkeeallinealáhusfálaldagaid gárgedeapmái .
Det vil være viktig at samisk kultur gjenspeiles i dette tilbudet .	Lea deaŧalaš ahte fálaldagat speadjalastet sámi kultuvrra .
Komitéen mener at reiselivsvirksomhet i kombinasjon med andre næringer , har et stort potensial i samiske områder .	Komitea oaivvilda ahte mátkeeallinealáhusdoaimmas leat stuorra ovdánanvejolašvuođat sámi guovlluin lotnolasat eará ealáhusaiguin .
Komitéen vil vektlegge at målet for samisk reiseliv må være lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter av høy kvalitet .	Komitea háliida deattastit ahte sámi mátkeeallinealáhusaid juksanmearrin galget leat allakvalitehtalaš gánnáhahtti ja gilvonávccalaš fitnodagat .
Komitéen ser det som viktig at sa-miske miljøer både lokalt , regionalt og nasjonalt er med på å utvikle samisk reiseliv og nye reiselivsprodukter .	Komitea oaivvilda deaŧalažžan ahte sámi birrasat sihke báikkálaččat , guovlluguovdasaččat ja riikkagottálaččat leat searvvis sámi mátkeeallinealáhusaid ja mátkeeallinealáhusbuktagiid gárgedeamis .
En helhetlig samisk reiselivsplan kan her være en premissleverandør for reiselivets plass i samisk nærings- og kulturliv .	Ollislaš sámi mátkeeallinealáhusplána sáhttá leat mátkeeallinealáhusaid saji eavttuidbiddjin sámi ealáhus- ja kultureallimis . »
Kulturminner , museer og salg av duodji danner potensiale for samisk reiseliv .	Kulturmuittut , dávvirvuorkkát ja duoji vuovdin dahket sámi mátkeeallinealáhussii vejolašvuođaid .
Imidlertid skaper stor turisttrafikk og ukritisk bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng en rekke utfordringer .	Dattege buktá stuorra turistajohtalus ja sámi kultuvrra árvvoštalakeahtes geavaheapmi mátkeeallinealáhusa oktavuođas moanaid hástalusaid .
Samisk reiseliv må utformes på samiske premisser , og det vil være avgjørende med lokal deltakelse i slik virksomhet .	Sámi mátkeeallinealáhusa galgá hábmet sámi eavttuid vuođul , ja mearrideaddjin lea ahte leat báikkálaš oassálastit fárus dákkár doaimmas .
Næringslivet i de samiske områdene består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter .	Sámi ássanguovlluid ealáhusat leat eanaš smávva ja gaskasturrosaš fitnodagat .
Reiselivsbedrifter med lokal forankring er ofte kombinert med andre næringer .	Mátkeeallinealáhusfitnodagat , main lea báikkálaš gullevašvuohta , barget dávjá lotnolasat eará ealáhusain .
Det satses gjerne på individuell turisme , med hovedvekt på opplevelse , både med kultur- og naturbaserte produkter .	Dávjá barget oktagaslaš turismmain , mas váldodeaddu lea muosáhusain main leat sihke kultur- ja luondduvuđđosaš buktagat .
En hovedforutsetning må være at slike bedrifter er levedyktige og økonomisk bærekraftige .	Váldoovdehussan galgá leat ahte dát fitnodagat galget leat ceavzilat ja ekonomalaččat guoddinnávccalaččat .
SND har medvirket til etableringer innen småskalaproduksjon når det gjelder håndverk , mat og anlegg for aktiviteter .	SND lea mieldeváikkuhan álggahit smávvadoallobuvttadeami duojis , rusttegiid biepmuide ja doaimmaide .
Noe av innsatsen har vært rettet mot nettverksbygging og etableringer for kvinner .	Muhtun oassi dán viggamušas lea heivehuvvon fierpmádathuksemiidda ja nissoniid álggahemiide .
Reindriftsnæringen synes å ha et svært attraktivt potensiale som reiselivsprodukt .	Boazodoallu orru leamaš hui geasuheaddji vejolašvuohta mátkeeallinealáhusbuvttan .
Reindriftsbasert turisme kan være en mulig binæring .	Boazodoallovuđđosaš turisma sáhttá leat lasseealáhussan .
Et problem er at reiseliv knyttet til reindriftsaktiviteter vil kunne kreve transport utover det som dagens motorferdsellov hjemler .	Váttisvuohtan sáhttá leat go mátkeeallinealáhus , mii čadnojuvvo boazodoallobargguide , sáhttá dagahit sáhtosteami olggobeale dálá mohtorjohtolatlága mearrádusaid .
Et annet potensiale er bruk av utmarks- og maritime miljøer og ressurser .	Nubbi eará vejolašvuohta lea geavahit meahcce- ja mearrabirrasiid ja - valljodatváriid .
Det er viktig at dette skjer med lokal tilpasning slik at verdiskapingen kan beholdes lokalt .	Dáid lea deaŧalaš geavahit báikkálaš heiveheami vuođul vai árvolokten sáhttá bisuhuvvot báikkálaččat .
Turisme i samiske områder har utvilsomt et stort utviklingspotensiale .	Turisma sámi guovlluin addá eahpitkeahttá stuorra ovdánanvejolašvuođa .
Men en slik utvikling forutsetter en langsiktig planlegging , en kompetanseforhøyelse og økt samordning .	Muhto dákkár gárgedeapmi gáibida guhkesáigái plánema , gelbbolašvuođa loktema ja eambbo bálddalastima .
Dette er et arbeid der de respektive fylkenes turistorganisasjoner har et stort ansvar .	Dán barggus lea guoskevaš fylkkaid turistaorganisašuvnnain stuorra ovddasvástádus .
En helt klar forutsetning er også at viljen til å drive turistsatsing kommer fra samene selv .	Maiddái čielga ovdehussan lea ahte sámiin alddiineaset lea dáhttu turismadoaimmaid nannet .
Med et slikt utgangspunkt kan man få til en bærekraftig turisme i disse områdene som verken truer områdets natur eller samenes kultur .	Dákkár vuolggasadji sáhttá addit guoddinnávccalaš turismma dáidda guovlluide mii ii leat áittan lundui iige sámi kultuvrii .
Boks 14.27 Turisme på samiske premisser	Boksa 14.27 Turisma sámi eavttuid alde
Det er et økende antall turister som ønsker å få innblikk i lokalsamfunnenes egenart , historie og kultur .	Lea lassáneamen turisttaid lohku , geat háliidit oahppat dovdat báikkálašservodagaid iešlá-giid , historjjá ja ksultuvrra .
Reiselivsnæringen må bidra til at kulturminner bevares .	Mátkeeallinealáhus galgá veahkkin bargat kulturmuittuid suodjaleamis .
Produktutvikling , informasjon og markedsføring av samisk kultur bør ha en språkform som samer selv kan stå inne for .	Buvttagárgedeamis , informa-šuvnnas ja sámi kultuvrra márkanfievrrideamis galgá gielalaš hápmi leat dakkár maid sámit ieža dovddastit leat iežaset .
Det er viktig at presentasjonen av samisk kultur skjer på samiske premisser og bygger på ekthet , originalitet , styring og engasjement fra det samiske miljøet lokalt , regionalt og nasjonalt .	Lea deaŧalaš ovdandivvut sámi kultuvrra sámi eavttuid vuođul mas lea buigavuohta , álgosašvuohta , ja stivrejupmi ja indu báikkálaš , guovlluguovdasaš ja riikkagottálaš dási sámi birrasiin .
Kultur som formidles må ha en ekthet og en troverdighet som ivaretar et etisk nivå og som er i samsvar med , og ikke virker støtende på , samiske verdier , normer og skikker .	Kultuvrras mii gaskkustuvvo galgá leat buigavuohta ja buorredohkálašvuohta mii áimmahušša etihkalaš dási ja lea oktiisoahpavaš , iige leat norddasteaddji sámi árvvuid , norpmaid ja vieruid ektui .
Det er behov for å bygge opp kulturell kompetanse og lokal kunnskap som tar hensyn til dette .	Dárbbašuvvo hukset kultuvrralaš gelbbolašvuođa ja báikkálaš máhtu mii dáid beliid vuhtiiváldá .
Pressemelding , 10.09.2011	Preassadieđáhus , 10.09.2011
15 millioner kroner til bredbånd	15 miljovnna kruvnno govdaoallái
Fornyingsdepartementet etablerer en midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging .	Ođasmahttindepartemeanta ásaha gaskaboddasaš doarjjaortnega govdaoali ( bredbånd ) huksemii .
Støtteordningen har en ramme på 15 millioner kroner og skal bidra til utbredelse av bredbånd i områder som i dag ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut .	Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna kruvnno ja dainna áigot ordnet govdaoali dakkár guovlluide , maidda viiddideapmi ii ruđalaččat gánnet dálá dilis .
Om lag 7000 husstander i landet mangler i dag et bredbåndstilbud , i følge en ny rapport .	Sullii 7000 dállodoalus ii leat dán áigge govdaoallefálaldat , muitala gieskat almmustuvvan raporta .
- Regjeringens mål er at innbyggerne skal ha tilgang til bredbånd .	- Ráđđehusa ulbmil lea , ahte ássiin galgá leat govdaoallefálaldat .
Regjeringens satsing på bredbånd bidrar til bosetting , sysselsetting og verdiskaping i hele landet .	Ráđđehus áŋgiruššá govdaoali ovdii , go dat ovddida ássama , bargama ja árvoráhkadeami olles riikkas .
Økt bruk av bredbånd kan dessuten gi en miljøgevinst .	Go geavahišgoahtit govdaoali eanet , sáhttit maid seastit birrasa .
Denne midlertidige støtteordningen vil tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Dát gaskaboddasaš doarjjaortnet duokŋá maŋimuš váilevašvuođaid govdaoallefálaldaga viidodagas , ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala .
Midlene vil bli lyst ut som prosjektmidler i regi av Norges forskningsråd , og alle kommuner og fylkeskommuner i landet vil kunne søke .	Ruđaid juolludit prošeaktaruhtan Norgga dutkanráđi bokte , ja buot riikka gielddat ja fylkkagielddat sáhttet ohcat .
Rapporten Bredbåndsdekning 2011 viser at 99,7 prosent har et grunnleggende bredbåndstilbud ( 0,64 Mbit / s båndbredde ) , 94 prosent har tilgang på minimum 4 Mbit / s mens 67 prosent har tilgang til minimum 25 Mbit / s båndbredde .	Bredbåndsdekning 2011 - raporta čájeha , ahte 99,7 proseanttas lea govdaoali vuođđofálaldat ( 0,64 Mbit / s leavttuin ) , 94 proseanttas lea unnimusat 4 Mbit / s fálaldat , ja 67 proseanttas fas lea unnimusat 25 Mbit / s fálaldat .
Rapporten er utarbeidet av Nexia på vegne av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Nexia lea čállán raportta Ođasmahttin- , Hálddahus- ja girkodepartemeantta ( OHD ) beales .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Helge Kvandal	Senior gulahallanrávvejeaddji Helge Kvandal
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 76	22 24 47 76
Mobil :	Mobiila :
402 84 275	402 84 275
Pressemelding , 10.09.2011	Preassadieđáhus , 10.09.2011
15 millioner kroner til bredbånd	15 miljovnna kruvnno govdaoallái
Fornyingsdepartementet etablerer en midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging .	Ođasmahttindepartemeanta ásaha gaskaboddasaš doarjjaortnega govdaoali ( bredbånd ) huksemii .
Støtteordningen har en ramme på 15 millioner kroner og skal bidra til utbredelse av bredbånd i områder som i dag ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut .	Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna kruvnno ja dainna áigot ordnet govdaoali dakkár guovlluide , maidda viiddideapmi ii ruđalaččat gánnet dálá dilis .
Om lag 7000 husstander i landet mangler i dag et bredbåndstilbud , i følge en ny rapport .	Sullii 7000 dállodoalus ii leat dán áigge govdaoallefálaldat , muitala gieskat almmustuvvan raporta .
- Regjeringens mål er at innbyggerne skal ha tilgang til bredbånd .	- Ráđđehusa ulbmil lea , ahte ássiin galgá leat govdaoallefálaldat .
Regjeringens satsing på bredbånd bidrar til bosetting , sysselsetting og verdiskaping i hele landet .	Ráđđehus áŋgiruššá govdaoali ovdii , go dat ovddida ássama , bargama ja árvoráhkadeami olles riikkas .
Økt bruk av bredbånd kan dessuten gi en miljøgevinst .	Go geavahišgoahtit govdaoali eanet , sáhttit maid seastit birrasa .
Denne midlertidige støtteordningen vil tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Dát gaskaboddasaš doarjjaortnet duokŋá maŋimuš váilevašvuođaid govdaoallefálaldaga viidodagas , ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala .
Midlene vil bli lyst ut som prosjektmidler i regi av Norges forskningsråd , og alle kommuner og fylkeskommuner i landet vil kunne søke .	Ruđaid juolludit prošeaktaruhtan Norgga dutkanráđi bokte , ja buot riikka gielddat ja fylkkagielddat sáhttet ohcat .
Rapporten Bredbåndsdekning 2011 viser at 99,7 prosent har et grunnleggende bredbåndstilbud ( 0,64 Mbit / s båndbredde ) , 94 prosent har tilgang på minimum 4 Mbit / s mens 67 prosent har tilgang til minimum 25 Mbit / s båndbredde .	Bredbåndsdekning 2011 - raporta čájeha , ahte 99,7 proseanttas lea govdaoali vuođđofálaldat ( 0,64 Mbit / s leavttuin ) , 94 proseanttas lea unnimusat 4 Mbit / s fálaldat , ja 67 proseanttas fas lea unnimusat 25 Mbit / s fálaldat .
Rapporten er utarbeidet av Nexia på vegne av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Nexia lea čállán raportta Ođasmahttin- , Hálddahus- ja girkodepartemeantta ( OHD ) beales . Loga eanet : Bredbåndsdekning 2011 ( dárogillii )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Helge Kvandal	Senior gulahallanrávvejeaddji Helge Kvandal
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 76	22 24 47 76
Mobil :	Mobiila :
22 24 27 10	22 24 27 10
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
15 Arealforvaltning i områder med samisk bosetting	15 Areálahálddaheapmi guovlluin gos sámit ásset
Siden areal- og naturressursene er begrensede ressurser med grunnleggende samfunnsmessig be-tydning , er det nødvendig med en langsiktig planlegging og forvaltning av disse .	Dasgo areála- ja luondduvalljodatvárit leat ráddjejuvvon resurssat main lea vuđolaš servodatlaš mearkkašupmi , de lea dárbbašlaš guhkesáiggi vuollái plánet ja hálddahit dáid .
Arealbruken , som fastsettes med rettsvirkninger i den kommunale planleggingen , blir bestemmende for hvilke bygge- og anleggstiltak , og hvilken virksomhet , som er tillatt på de forskjellige arealene .	Areálageava-heapmi , mii mearriduvvo oktan riekteváikkuhusaiguin gielddalaš plánemis , šaddá mearrideaddjin dasa makkár huksen- ja ráhkadusdoaibmabijut , ja makkár doaibma , leat lobálaččat iešguđetlágan areálain .
Kompetansen til å gjøre planvedtak som binder arealdisponeringen er i utgangspunktet lagt til kommunene .	Gelbbolašvuohta dahkat plánamearrádusaid mat čatnet areálaháldema lea vuolggasajis biddjojuvvon gielddaide .
St. meld nr. 29 ( 1996–97 ) Regional planlegging og arealpolitikk fastslår at bl.a. følgende hensyn skal ivaretas i planleggingen :	Dieđáhusas st.meld. nr. 29 ( 1996–97 ) Regional planlegging og arealpolitikk ( st. dieđ. nr. 29 ( 1996–97 ) Guovlluguovdasaš plánen ja areálapolitihkka ) nanne ee. čuovvovaš deasttaid mat galget áimmahuššojuvvot plánemis :
helse , trivsel og levekår	dearvvasvuohta , čálgu ja eallindilli
økologisk bærekraftig utvikling	ekologalaš guoddinnávccalaš gárgedeapmi
biologisk mangfold	biologalaš eatnatgeardáivuohta
rekreasjon og friluftsliv	vuoiŋŋasteapmi ja olgodaddan
behovene til grupper med spesielle arealbehov	dakkár joavkkuid dárbbut main lea erenoamáš areáladárbbut
Hensynet til biologisk mangfold er spesielt framhevet .	Biologalaš eatnatgeardáivuođa deasta lea erenoa-mážit deattastuvvon .
Sikring av biologisk mangfold skjer i arealplanleggingen generelt og bl.a. ved å opprette særskilte verneområder etter naturvernloven .	Biologalaš eatnatgeardáivuođa váfisteapmi dáhpáhuvvá areálaplánemis oppalaččat ja ee. dainna lágiin ahte ásahuvvojit sierranas suodjalusguovllut luonddugáhttenlága mielde .
Mange verneområder er , eller vil bli , opprettet som del av nasjonale planer for barskog , nasjonalparker og andre store verneområder og gjennom tematiske verneplaner .	Eatnat suodjalousguovllut leat , dahje šaddet , ásahuvvot oassin goahccevuvddiid , álbmotlašmehciid ja eará stuorra suodjalusguovlluid riikkagottálaš plánain ja temáhtalaš suodjalusplánaid bokte .
Pr. oktober 2000 var ca. 7,4 pst. av fastlandsarealet vernet i medhold av naturvernloven .	Golggotmánus 2000 lei su. 7,4 pst. nannánareálas suodjaluvvon luonddugáhttenlága mielde .
Mange eksisterende og planlagte store verneområder ligger i Midt- og Nord-Norge og berører samiske områder , særlig knyttet til reindrift .	Eatnat dálá ja plánejuvvon stuorra suodjalusguovllut leat Gaska- ja Davvi-Norggas ja guoskkahit sámi guovlluid , erenoamážit dakkáriid mat čatnasit boazodollui .
15.1 Plan- og bygningsloven	15.1 Plána- ja huksenláhka
Kommunal- og regionaldepartementet , Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har gått sammen om et felles rundskriv om arealbruk og byggetiltak i reinbeiteområder .	Gielda- ja guovlodepartemeanta , Eanadoallodepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat searválaga addán johtučállosa areálageavaheami ja huksendoaibmabijuid birra boazoguohtunguovlluin .
I rundskrivet redegjøres det for spørsmål i sammenheng med behandlingen av reindriftsinteressene i planlegging og i byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven .	Johtočálus válddaha gažaldagaid dan oktavuođas go boazodoalloberoštusat galget meannuduvvot plánen- ja huksenáššegieđahallamis plána- ja huksenlága vuođul .
Rundskrivet omhandler også reindriftsretten og behandlingen av bygninger og anlegg etter reindriftsloven .	Johtočálus čilge maiddái boazodoallorievtti ja huksehusaid ja rusttegiid gieđahallama boazodoallolága vuođul .
Plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for utformingen og organiseringen av de fysiske omgivelsene , og for å ivareta kvaliteter i nærmiljøet .	Plána- ja huksenláhka lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmin go hábme ja organisere fysihkalaš birrasiid , ja áimmahuššan dihtii lagasbirrasa kvalitehtaid .
Loven legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig , fylkeskommunal og kommunal virksomhet .	Láhka láhča vuođu vuogádahkii mas galgá dahkkojuvvot ollislaš plánen stáhta , fylkkagielddaid ja gielddalaš doaimmaid bealis .
Kommunal planlegging kan være av vesentlig betydning for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næring og samfunnsliv .	Gielddalaš plánemis sáhttá leat dettolaš mearkkašupmi sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa váfisteamis .
Tydeliggjøring av planprosessene og en sterk forpliktelse for planmyndighetene til å tilrettelegge for medvirkning fra samiske organisasjoner og den samiske befolkningen , er viktige forutsetninger for et godt resultat .	Plánaproseassaid čielggasmahttin ja nana geatnegasvuohta plánaeiseválddiide ahte galget láhčit dili vai sámi organisašuvnnat ja sámi veahkadat besset leat mielde váikkuheamen , leat buori bohtosa deaŧalaš ovdehussan .
Det vil også være viktig å få utviklet en arealpolitikk som sikrer at samiske interesser blir ivaretatt gjennom plansystemet .	Deaŧalaš lea maiddái gárgedit areálapolitihka mii váfista ahte sámi beroštusat fuolahuvvojit plánavuogádaga bokte .
Sikring av reindriftsarealene er en avgjørende forutsetning for framtidig reindrift .	Boahttevaš boazodollui lea mearrideaddji ovdehussan váfistit boazodoalloareálaid .
Ved siden av det vernet reindriftsloven gir , er planleggingen etter plan- og bygningsloven et godt virkemiddel for å få vurdert og sikret at områder av stor verdi ikke tas i bruk for andre formål .	Lassin dan suodjalussii mii boazodoallolágas addojuvvo , lea plánen plána- ja huksenlága vuođul buorre váikkuhangaskaoapmi man vuođul sáhttá árvvoštallat ja váfistit amaset árvvolaš guovllut geavahuvvot eará ulbmiliidda .
Det vil bli vurdert hvordan , og på hvilke områder , det kan være hensiktsmessig å bruke rikspolitiske retningslinjer , f.eks. for arealer , landskap og naturgoder i områder for reindrift og for samisk kultur .	Galgá árvvoštallojuvvot mo , ja guđiin surggiin , sáhttá leat heivvolaš geavahit riikkapolitihkalaš njuolggadusaid , omd. areálaide , eanadagaide ja luondduburiide boazodoalloguovlluin ja sámi kultuvrra guovlluin .
Siktemålet med rikspolitiske retningslinjer er å klarlegge og konkretisere nasjonale mål i forhold til innhold og saksbehandling i planleggingen .	Riikkapolitihkalaš njuolggadusaid áigumuššan lea čielggadit ja konkretiseret riikkagottálaš juksanmeriid plánenbarggu sisdoalu ja áššemeannudeami hárrái .
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på bruk av rikspolitiske retningslinjer for å formidle samiske interesser i planarbeidet etter plan- og bygningsloven , jf § 17 , 1. ledd .	Gielda- ja guovlodepartemeanta áigu geavahit riikkapolitihkalaš njuolggadusaid gaskkustan dihtii sámi beroštusaid plánabarggus plána- ja huksenlága vuođul , vrd. § 17 , 1. lađđasa .
Arbeidet vil skje i samarbeid med Miljøverndepartementet , Landbruksdepartementet og Sametinget , og vil bli samordnet med regjeringens oppfølging av planlovutvalgets innstilling .	Bargu dahkkojuvvo ráđđálagaid Birasgáhttendepartemeanttain , Eanadoallodepartemeanttain ja Sámedikkiin , ja bálddalastojuvvo go ráđđehus čuovvola plánaláhkalávdegotti evttohusa .
Regjeringen har i St.meld. nr. 31 ( 2000–2001 ) Kommune , fylke , stat – en bedre oppgavefordeling , foreslått en rekke tiltak for å samle og styrke det regionale utviklingsansvaret .	Ráđđehus lea St. dieđ. nr. 31s ( 2000–2001 ) Kommune , fylke , stat – en bedre oppgavefordeling ( Gielda , fylka , stáhta á buoret bargojuohku ) evttohan iešguđet doaimmaid , maid ulbmil lea čohkket ja nannet guovlluguovdasaš ovddidanovddasvástádusa .
Stortingets flertall har sluttet seg til at fylkeskommunen får tilført oppgaver og ansvar med sikte på å utvikle dens rolle som regional utviklingsaktør , jf. Innst. S. nr. 307 ( 2000–2001 ) .	Stuorradikki eanetlohku lea dorjon , ahte fylkkagieldii sirdojit doaimmat ja ovddasvástádus , maiguin gárgedit dan rolla ovdánahttin , vrd. Árv . S. Nr. 307 ( 2000–2001 ) .
Ett av tiltakene som ble foreslått , og som har fått Stortingets tilslutning , er å legge beslutningsmyndigheten i innsigelsessaker vedrørende kommunale arealplaner til fylkeskommunen .	Evttohuvvui earret eará sirdit fylkkagildii mearridanválddi vuostecealkagiin , mat bohtet gielddaid areálaplánaid vuostá . Stuorradiggi doarjjui evttohusa .
Sametingets innsigelsesrett i forhold til kommunale arealplaner vil ikke bli endret som følge av St.meld. nr. 31 .	Sámedikki vuostálastinvuoigatvuohta gielddaid areálaplánaid hárrái ii rievdaduvvo St. dieđ. nr. 31 čuovvumuššan .
Regjeringen vil arbeide videre med de nærmere rammene tilknyttet overføring av innsigelsesmyndighet til fylkeskommunen , herunder forholdet til Sametinget .	Ráđđehus bargá viidáseappot daid rámmaid ráhkademiin , mat čatnasit vuostecealkkaválddi sirdimii fylkkagildii , ja guorahallá dan olis maid Sámedikki rolla .
15.1.1 Planlovutvalget	15.1.1 Plánaláhkalávdegoddi
Planlovutvalget skal arbeide for å gjøre plan- og bygningsloven ( PBL ) til et bedre virkemiddel for å ta vare på biologisk mangfold .	Plánaláhkalávdegoddi bargá dan ala ahte plána- ja huksenláhka ( PBL ) šaddá buoret váikkuhangaskaoapmin mainna vuhtiiváldá biologalaš eatnatgeardáivuođa .
Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å trygge naturgrunnlaget , også naturgrunnlaget for samiske interesser .	Seammás lea dát deaŧalaš váikkuhangaskaoapmin luondduvuđđosa váfisteapmái , maiddái sámi beroštusaid luondduvuđđosii .
Planlovutvalget har i 2001 avgitt sin første rapport , NOU 2001 : 7 « Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven » , der samiske interesser er omtalt i pkt. 16.3.17 .	Plánaláhkalávdegoddi lea jagis 2001 ovddidan iežas vuosttas raportta , NOU 2001 : 7 « Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven » ( Buoret gielddalaš ja guovlluguovdasaš plánen plána- ja huksenlága vuođul ) , mas sámi beroštusat leat válddahuvvon čuoggás 16.3.17 .
Planlovutvalget skal etter sitt mandat vurdere flere spørsmål av betydning for reindriften .	Plánaláhkalávdegoddi galgá mandáhtas mielde árvvoštallat moanaid dettolaš gažaldagaid boazodoalu ektui .
I utredningen foreslås formålsparagrafen utbygget slik at den uttrykkelig sier at loven blant annet skal ivareta vern av naturmiljøet generelt , og naturgrunnlaget for samisk kultur og næring .	— ielggadeapmi evttoha ulbmilparagráfa viiddidit vai nammejahkii dadjá ahte láhka earret eará galgá fuolahit luonddubirrasa gáhttema oppalaččat , ja sámi kultuvrra ja ealáhusaid luondduvuđđosa .
Utvalget har også vurdert og skissert muligheter for klargjøring og endring av arealbrukskategorien « landbruks- , natur- og friluftsområder » , med sikte på nyansering av denne arealbrukskategorien .	Lávdegoddi lea maiddái árvvoštallan ja hábmen vejolašvuođaid mo čielgaseabbundahkat ja rievdadit areálageavahuskategoriija « eanadoallo- , luonddu- ja olgodaddanguovllut » , ulbmiliin ahte molsašuhttit dán areálageavahuskategoriija .
Blant annet skisseres muligheten for at spesielle områder for reindriften gjennom kommuneplanens arealdel skal kunne sikres fortrinn i områder med flerbruk .	Earret eará hábmejuvvo vejolašvuohta dasa ahte vásedin boazodoalloguovllut galget gielddaplána areálaoasis sáhttit váfistuvvot ovdamunni guovlluide gos lea máŋggageavahus .
Videre har utvalget pekt på behovet for en bedre samordning mellom reindriftsloven og plan- og bygningsloven , bl.a. i forhold til reindriftens planleggingsbehov på tvers av kommune- og fylkesgrenser med samordning i forhold til næringens distriktsplaner .	Viidáseappot lea lávdegoddi cuigen dárbbu buorebut bálddalastit boazodoallolága ja plána- ja huksenlága , ee. boazodoalu plánendárbbu ektui rastá gieldda- ja fylkkarájáid ja bálddalastit ealáhusa orohatplánaid ektui .
Utvalget vil arbeide videre med disse spørsmålene , blant annet med sikte på at spesielle områder for reindriften lettere kan sikres i arealplaner .	Lávdegoddi bargá ain ovddasguvlui dáiguin gažaldagaiguin earret eará áigumušain ahte vásedin boazodoalloguovllut buorebut galget váfistuvvot areálaplánain .
Utvalgets arbeid vil pågå ut 2002 .	Lávdegotti bargu bistá jagi 2002 lohppii .
15.2 Forsvaret og reindriften	15.2 Riikkavárjalus ja boazodoallu
Reindriften er en arealkrevende næring .	Boazodoallu gáibida stuorra areálaid .
For å kunne gi militære avdelinger tilfredsstillende opplæring og trening , har også Forsvaret behov for å kunne disponere store arealer til skyte- og øvingsfelt .	Go militeara ossodagat galget dohkkehahtti oahpahallama ja hárjehallama čađahit , de dárbbaša maiddái Riikkavárjalus hálddahit stuorra areálaid báhčin- ja hárjehallanšilljuide .
I de områdene hvor begge disse arealkrevende aktivitetene foregår ved siden av hverandre , kan det derfor oppstå interessekonflikter .	Dain guovlluin gos goappaš dát areálagáibideaddji doaimma dáhpáhuvvet bálddalaga , sáhttet čuožžilit beroštusriiddut .
Forsvarets målsetting er at reindriften sikres tilfredsstillende arealer , samtidig som Forsvaret får tilfredsstilt behovet for øving .	Riikkavárjalusa ulbmil lea váfistit boazodollui dohkkehahtti areálaid , seammás go Riikkavárjalus oažžu gokčojuvvot hárjehallandárbbu .
Dette setter store krav til fleksibilitet og kommunikasjon mellom Forsvaret og reindriftsutøverne .	Dát gáibida sakka buori máškitvuođa ja gulahallama Riikkavárjalusa ja boazodolliid gaskkas .
Et eksempel er Mauken-Blåtind saken , hvor reineierne i det aktuelle området har protestert mot Forsvarets planer om sammenbinding av skytefeltene Mauken og Blåtind .	Ovdamearkan lea Meavkki-Alitvári ášši , mas dán guovllu boazodoallit leat vuosttaldan Riikkavárjalusa plánaid čatnat oktii Meavkki ja Alitvári báhčinšiljuid .
Et annet eksempel er utfordringene reindriften og Forsvaret står overfor når det gjelder å avklare hvordan arealene skal disponeres i Halkavárre skytefelt i Finnmark .	Nubbi eará ovdamearka leat hástalusat mat boazodoalus ja Riikkavárjalusas leat areálageavaheami hálddaheamis Hálkavári báhčinšiljus Finnmárkkus .
Evne og vilje til å utvise fleksibilitet og å opprettholde dialog bør være en hovedutfordring for både Forsvaret og reindriftsnæringen , med sikte på å unngå arealkonflikter for fremtiden .	Sihke Riikkavárjalussii ja boazodollui lea váldohástalussan atnit gálggaid ja dáhtu ja čájehit heivehanmuni ja doaladit gulahallama , ulbmiliin ahte garvit areálariidduid boahtteáiggis .
15.3 Økologisk bærekraft og overbeiteproblematikk	15.3 Ekologalaš guoddinnákca ja guohtunguorbadančuolbma
Økologisk bærekraft forutsetter at beitegrunnlaget forvaltes slik at beitebalansen sikres på lang sikt .	Ekologalaš guoddinákca ovdeha guohtunvuđđosa hálddaheami nu ahte guohtundássedeaddu váfistuvvo guhkes áiggi vuollái .
Dette innebærer at reintallet må tilpasses beitepotensialet i et område .	Dát mearkkaša ahte boazolohku ferte heivehuvvot guovllu guohtunpotensiálii .
I Finnmark har lavbeiteressursene utviklet seg i en negativ retning og dermed gjort rammebetingelsene for næringen vanskelig .	Finnmárkku jeagelguohtunvalljodagat leat mannan negatiiva guvlui ja nu váddudahttán ealáhusa rámmaeavttuid .
I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtaleåret 2000/2001 ble avtalepartene enige om at forhold som berører reintallsregulering skal følges opp gjennom reguleringer med hjemmel i reindriftsloven .	Go šiehtadallojuvvui boazodoallošiehtadus šiehtadusjahkái 2000/2001 , sohpe šiehtadusoasálaččat ahte boazolohkomuddenbargui guoski dilálašvuođat galget čuovvoluvvot reguleremiiguin mat vuođđuduvvojit boazodoallolága láhkavuđđosa ala .
Reindriftsforvaltninga er i gang med en utredningsprosess for å gi Reindriftsstyret grunnlag for å fastsette rammevilkårene for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde i løpet av 2001 og for Øst-Finnmark i 2002 .	Boazodoallohálddahus lea bargamin čielggadanproseassain mii addá Boazodoallostivrii vuđđosa mearridit orohagaid rámmaeavttuid Oarje-Finnmárkku boazoorohagas jagi 2001 mielde ja Nuorta-Finnmárkkus jagis 2002 .
Driftsenhetene i hvert distrikt skal så bli enige om reintallsfordelingen mellom driftsenhetene .	Dasto galget orohagaid doalloovttadagat soahpat boazolohkojuohkima doalloovttadagaid gaskkas .
Dersom distriktene ikke kan bli enige om fordelingen , vil dette bli gjort av Områdestyrene .	Juos orohagat eai boađe ovttaoaivilii juohkima hárrái , dahká Guovllustivra mearrádusa áššis .
Andre viktige momenter for å skape trygge rammevilkår , er fastsettelse og overholdelse av beitetider samt distriktsinndeling av fellesbeitene ( vår / høst og vinterbeiter ) .	Eará deaŧalaš bealit mat addet oadjebas rámmaeavttuid , lea mearridit ja doaladit guohtunáiggiid ja oktasašorohagaid ( giđđa / čakča ja dálveguohtumiid ) orohatjuohkima .
Dette forutsettes gjennomført innen utgangen av mars 2002 .	Dát jáhkkimis leat čađahuvvon jagi 2002 njukčamánu loahpas .
Disse tiltakene vil forhåpentligvis bidra til at reindriften i Finnmark igjen kommer inn i et økologisk bærekraftig mønster .	Dát doaibmabijut doaivvu mielde veahkehit dan guvlui ahte Finnmárkku boazodoallu fas olaha ekologalaš guoddinnávccalaš málle .
15.4 Forvaltning av vassdrag	15.4 — ázádagaid hálddaheapmi
Tiltak innen Olje- og energidepartementets ansvarsområder innebærer ofte inngrep av stor samfunnsmessig betydning .	Oljo- ja energiijadepartemeanta ovddasvástádusduovdaga doaibmabijut mearkkašit dávjá sisabahkkemiid mat váikkuhit sakka servodatlaččat .
I den sammenhengen settes det i gang omfattende planlegging i form av konsekvensutredninger som skal ivareta alle viktige interesser .	Dan oktavuođas álggahuvvojit viiddis plánemat mas dahkkojuvvojit váikkuhusčielggadeamit mat galget áimmahuššat buotlágan beroštusaid .
Samiske interesser utredes gjennom slik planlegging .	Sámi beroštusat čielggaduvvojit dán lágan plánema bokte .
Ved vassdragstiltak blir samiske interesser forsvarlig ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling .	— ázádatdoaibmabijuid oktavuođas fuolahuvvojit sámi beroštusat dohkkehahtti láhkái konsešuvdnagieđahallama bokte .
Samiske interesser blir ansett som allmenne interesser som både kan utløse konsesjonsplikt og som vektlegges ved avgjørelsen av om det skal gis konsesjon .	Sámi beroštusat adnojuvvjoit oppalaš beroštussan mat sáhttet bohciidahttit konsešuvdnageatnegasvuođa ja deattastuvvojit dalle go mearriduvvo galgágo addojuvvot konsešuvdna .
Ved konsesjon til vassdragsreguleringer kan det blant annet pålegges vilkår om reindriftsfond for å fremme reindriften i det berørte distriktet .	Go addojuvvo konsešuvdna čázádatásahallamiidda , sáhttá biddjojuvvot eaktun ásahit boazodoallofoandda mii ovddida guoskevaš guovllu boazodoalu .
For øvrig søkes det gjennom konsesjonsbehandling å avbøte eventuell skade på samisk kultur og næringsgrunnlag i den utstrekning dette er mulig og hensiktsmessig .	Dasa lassin bargojuvvo dan ala ahte konsešuvdnagieđahallama bokte geahččala garvit sámi kultuvrra ja ealáhusvuđđosa vaháguvvamis nu guhkás go dán lea vejolaš ja ulbmillaš dahkat .
Forholdet mellom forvaltningen av naturressurser og samiske interesser og rettigheter vil også bli nærmere vurdert i forbindelse med arbeidet som pågår med oppfølgingen av Samerettsutvalgets andre delinnstilling ( NOU 1997 : 4 ) .	Gaskavuohta luondduhálddaheami ja sámi beroštusaid ja vuoigatvuođaid gaskkas galgá maiddái árvvoštallojuvvot dárkileappot dan barggu oktavuođas mii dahkkojuvvo čuovvolemiin Sámi vuoigatvuođalávdegotti nuppi oasseárvalusa ( NOU 1997 : 4 ) .
Direktoratet for naturforvaltning har gitt nye retningslinjer for driften av « Samlet plan for vassdrag » inntil vassdragssortering er gjennomført etter de nye retningslinjene .	Luondduhálddahandirektoráhtta ( Direktoratet for naturforvaltning ) lea buktán ođđa njuolggadusaid doaimmahit « Samlet plan for vassdrag » ( — ázádagaid čoahkkeplána ) dassážii go čázádaterohallan lea čađahuvvon ođđa nuolggadusaid vuođul .
Disse sier bl.a. at det ved behandling av saker om flytting av vannkraftprosjekter fra kategori II til kategori I , fordi lokal motstand er opphørt , skal reindriftsinteresser og andre samiske interesser høres spesielt .	Dáin daddjojuvvo ee. ahte go gieđahallá áššiid main lea sáhka sirdit čázádatprojeavttaid kategoriijas II kategoriijii I , danne go báikkálaš vuosttaldeapmi lea nohkan , galget boazodoalloberoštusat ja eará sámi beroštusat gulaskuddamis vuhtiiváldojuvvot erenoamážit .
Flytting til kategori I innebærer at prosjektet kan konsesjonsbehandles .	Go sirdojuvvo kategoriijii I , de mearkkaša dát ahte projeavtta galgá konsešuvdnagieđahallat .
I St.meld. nr. 37 ( 2000–2001 ) Om vasskrafta og kraftbalansen gikk regjeringen inn for å instruere Statkraft SF om å skrinlegge vannkraftprosjektene i Beiarn , Bjølloga og Melfjord .	St.meld. nr. 37 ( 2000–2001 ) Om vasskrafta og kraftbalansen ( st. dieđ. nr. 37 ( 2000–2001 ) — áhcefámu ja fápmodássedeattu birra ) oktavuođas válljii ráđđehus rávvet Statkraft SF ahte heaittihit čázádatprojeavttaid Báidaris ( Beiarn ) , Bjøllogas ja Melfjordas .
Stortinget har samtykket i regjeringens tilrådning , jf. Innst. S. nr. 263 ( 2000–2001 ) .	Stuorradiggi lea mieđáhusa addán ráđđehusa neavvagii , gč. Innst. S. nr. 263 ( 2000–2001 ) .
15.5 Tiltak	15.5 Doaibmabijut
Regjeringen tar sikte på bruk av rikspolitiske retningslinjer for å ivareta samiske interesser i planleggingen .	Ráđđehus áigu geavahit riikkapolitihkalaš njuolggadusaid áimmahuššat sámi beroštusaid plánemis .
Planlovutvalget har lagt grunnlaget for en nyansering av arealbrukskategorien landbruks- , natur- og friluftsområder og vil arbeide videre med disse spørsmålene med sikte på at spesielle områder for reindriften lettere kan sikres i arealplaner .	Plánaláhkalávdegoddi lea bidjan vuđđosa eanadoallo- , luonddu- ja olgodaddanguovlluid areálageavahuskategoriija molsašuhttimii ( nuanseremii ) , ja áigu bargat viidáseappot dáiguin gažaldagaiguin dainna ulbmiliin ahte boazodoalu vásedin guovllut álkibut sáhttet váfistuvvot areálaplánain .
Naturgrunnlaget for samisk kultur og næring skal være et viktig formål i planleggingen .	Sámi kultuvrra ja ealáhusa luondduvuođus galgá leat deaŧalaš ulbmil plánemis .
Regjeringen vil gå inn for mer forpliktende bruk av fylkesplanen i forhold til reindriften , bl.a. fordi reindriften stort sett går over flere kommuner .	Ráđđehus áigu doarjut ahte fylkkaplána galgá eambbo geatnegahtti vuogi mielde adnojuvvot boazodoalu hárrái , ee. danne go boazodoallu eanaš doaibmá moanaid gielddaid badjel .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
14 Samisk kulturpolitikk	14 Sámi kulturpolitihkka
Med Kulturløftet vil regjeringen styrke kulturfeltet for å heve den statusen kulturvirksomhet har som samfunns- og politikkområde .	Ráđđehus áigu Kulturloktemiin nannet kultursuorggi vai bajida kulturdoaimmaid árvvu servodat- ja politihkkasuorgin .
Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014 .	Ulbmil lea ahte 2014 ­rádjái galgá stádabušeahtas mannat okta proseanta kulturdoaimmaide .
Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet .	Ráđđehusas lea višuvdna ahte Norga galgá leat njunuš kulturnašuvdna mii deattuha kulturdimenšuvnna buot servodaga osiin .
Kunst og kultur har stor verdi i seg selv .	Iešalddis lea juo dáidagis ja kultuvrras stuora árvu .
Samtidig har satsing på kultur stor betydning på andre samfunnsområder som næringsutvikling og arbeidsplasser , integrering og inkludering , helse , læring og kreativitet .	Seammás mearkkaša kultuvrra vuoruheapmi hui ollu eará servodatsurggiide nugo ealáhusovdáneapmái ja bargosajiide , ovttaiduhttimii ja fátmmasteapmái , dearvvašvuhtii , oahpahussii ja hutkáivuhtii .
Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere .	Soria Moria-cealkámušastis áigu ráđđehus buoridit Sámedikki vejolašvuođaid doaimmahit aktiiva kulturpolitihka ja buoridit sámi dáiddáriid ja kulturbargiid rámmaeavttuid .
Regjeringen understreker at de samme hovedprinsipper gjelder for samisk kulturpolitikk som for kulturpolitikken for øvrig .	Ráđđehus deattuha ahte sámi kulturpolitihkkii leat juste seammá váldoprinsihpat go muđuige kulturpolitihkkii .
Samisk kultur har en verdi i seg selv og gir opplevelser som kan være avgjørende for å utvikle enkeltmenneskets personlighet og livskvalitet .	Sámi kulturpolitihkas lea juo iešalddis árvu ja dat addá vásáhusaid mat sáhttet leat dehálažžan dasa ahte ovddidit ovttaskasolbmo iešvuođa ja eallinkvalitehta .
Kunst , kultur og kulturarv er identitetsskapende og medvirker til å gjøre oss bevisste om hvem vi er og hvor vi kommer fra .	Dáidda , kultuvra ja kulturárbi huksejit identitehta ja dahket min dihtomielalažžan dasa geat mii leat ja gosa mii gullat .
Dette har verdi for enkeltindividet , og det har kraft til å forme samfunnsutviklingen .	Das lea árvu ovttaskasolbmui , ja das lea fápmu hábmet servodatovdáneami .
For å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur arbeider regjeringen etter to hovedlinjer .	Ráđđehus bargá guovtti váldolinnjá vuođul vai stáda ovddasvástádus sámi kulturbargguide váldojuvvo vuhtii .
Samisk kulturpolitikk innebærer på den ene siden at myndighetene , med utgangspunkt i de internasjonale forpliktelser overfor urfolks rettigheter , søker å styrke samisk identitet og samisk kulturelt mangfold gjennom Sametinget .	Nuppe bealis sámi kulturpolitihkka mielddisbuktá ahte eiseválddit , álgoálbmogiid vuoigatvuođaid riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid vuođul , geahččalit nannet Sámedikki bokte sámi identitehta ja sámi kultuvrra máŋggabealatvuođa .
På den andre siden må myndighetene i den overordnede kulturpolitikken ha en bevisst holdning til hvordan samisk kultur og samisk kulturelt mangfold ivaretas i den nasjonale kulturpolitikken .	Nuppe bealis ferte eiseválddiid bajitdási kulturpolitihkas leat dihtomielalašvuođa oaidnu dasa mot sámi kultuvra ja sámi kultuvrralaš máŋggabealatvuohta váldojuvvo vuhtii nationála kulturpolitihkas .
Det er viktig å se samisk kultur i sammenheng med aktuelle utfordringer for kulturlivet i Norge , ikke minst knyttet til kulturelt mangfold og globalisering .	Lea dehálaš geahččat sámi kultuvrra hástalusaid Norgga kultureallima seamma sullasaš hástalusaid oktavuođas , ja erenoamážit kultuvrralaš máŋggabealatvuođa ja globaliserema oktavuođas .
Blant annet blir det i St.meld. nr. 17 ( 2005 – 2006 ) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold slått fast at samisk språk og kultur har en spesiell plass i arbeidet med å styrke kulturelt mangfold .	Earret eará deattuhuvvo Sd.dieđ. nr. 17:s ( 2005 – 2006 ) kultuvrra máŋggabealatvuođa ávvudanjahki 2008 ahte sámegielas ja sámi kultuvrras lea erenoamáš sadji kultuvrralaš máŋggabealatvuođa barggu nannemis .
Dette perspektivet er vesentlig for å forstå samisk kulturs plass i og betydning for kulturlivet i Norge , både historisk og i fremtiden .	Dakkár perspektiiva lea dehálaš go galgá ipmirdit sámi kultuvrra saji ja mearkkašumi Norgga kultureallimii , sihke historj ­jálaččat ja boahtteáiggis .
Bevilgninger til samiske kulturtiltak blir i hovedsak forvaltet av Sametinget , jf. kap. 14.4 .	Sámediggi eanaš muddui hálddaša juolludemiid sámi kulturdoaimmaide , gč. kap.14 .
Det er Sametingets ansvar å sørge for at disse midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur .	4. Lea Sámedikki ovddasvástádus fuolahit ahte ruđat geavahuvvojit buoremusat nu ahte nannejit ja áimmahuššet sámi kultuvrra .
Norske myndigheter skal påse at rammebetingelsene er til stede slik at samiske kulturtiltak kan videreutvikles på en best mulig måte .	Norgga eiseválddit galget gozihit ahte rámmaeavttut leat sajis vai sámi kulturdoaimmaid sáhttá buoremus lágiid ain eanet ovddidit .
Myndighetene har også et ansvar for at alle innbyggere har anledning til å bli kjent med og bruke samiske kulturtilbud , og slik få en forståelse av samisk kulturs stilling i Norge .	Eiseválddiin lea maid ovddasvástádus dasa ahte álbmot beassá oahpásnuvvat sámi kulturfálaldagaide ja daid geavahit , ja dakko bokte oažžut ipmárdusa sámi kultuvrra dilálašvuhtii Norggas .
I St.meld. nr. 48 ( 2002 – 2003 ) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble det slått fast at norske myndigheter har et særskilt ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget .	Sd.dieđ. nr. 48:s ( 2002 – 2003 ) Kulturpolitihkka 2014 rádjái čuožžu ahte Norgga eiseválddiin lea erenoamáš ovddasvástádus veahkehit bisuhit ja ovddidit sámi kultuvrra , sihke gulahallama bokte ja ovttasráđiid Sámedikkiin .
Det ble også lagt vekt på at det er et misforhold mellom eksisterende behov og tilgjengelige ressurser når det gjelder samisk kultur , og at det er viktig at samiske kulturinstitusjoner og prosjekter får tilfredsstillende økonomiske vilkår .	Deattuhuvvui maid ahte lea vearrivuohta gaskal sámi kultuvrra dála dárbbuid ja olámuttos resurssaid , ja ahte lea dehálaš ahte sámi kulturásahusat ja prošeavttat ožžot dohkálaš ekonomalaš eavttuid .
Da kulturmeldingen ble behandlet i Stortinget , var det bred enighet om at ivaretakelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar , jf. Innst. S. nr. 155 ( 2003 – 2004 ) .	Stuoradikki kulturdieđáhusa meannudeamis , ledje hui ovttaoaivilis ahte sámi kultuvrra áimmahuššan ja viidáset ovdánahttin lea našuvnnalaš ovddasvástádus , gč. árv . S. nr. 155 ( 2005 – 2004 ) .
Ansvaret bør utøves gjennom nær dialog med Sametinget , og Sametingets føringer for politikken bør legges til grunn .	Ovddasvástádusa berre doaimmahit lagaš gulahallamis Sámedikkiin , ja Sámedikki politihka láidesteamit berrejit biddjojuvvot vuođđun .
Komitéflertallet mente videre at det bør føres en politikk som over tid søker å legge mest mulig av beslutninger og økonomiske prioriteringer til Sametinget eller de organer Sametinget oppnevner .	Lávdegotti eanetlohku oaivvildii ahte berre jođihuvvot dakkár politihkka mii áiggi mielde geahččala eanaš muddui mearrádusaid ja ekonomalaš vuoruhemiid ­bidjat Sámediggái dahje daidda orgánaide maid Sámediggi nammada .
Dette vil gi det beste utgangspunktet for å utvikle en bredt anlagt samisk kulturpolitikk .	Nu oažžu buoremus vuođu ovddidit viiddis sámi kulturpolitihka .
Flertallet understreket også at overføring av forvaltningsansvar til Sametinget ikke betyr noen ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheters side .	Eanetlohku deattuha ahte hálddašanovddasvástádusa sirdin Sámediggái ii mearkkaš ahte Norgga eiseválddit eai váldde ovddasvástádusa .
Som en oppfølging av målsettingene i Kulturløftet og Soria Moria-erklæringen har regjeringen økt overføringene til Sametinget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett med 21 mill. kroner over tre år , jf. kap. 14.4 .	Kulturloktema ulbmiliid ja Soria Moria-cealkámuša čuovvoleapmin lea ráđđehus lasihan juolludemiid Sámediggái Kultur- ja girkodeparte ­meantta bušeahtas 21 milj. ruvnnuin golmma jagi badjel , gč. kap.14 .
Tilskuddet til samiske aviser er økt med 5 mill. kroner i 2008 .	4. Sámi aviissaid doarjja lea lassánan 5 milj. ruvnnuin jagi 2008 .
I tillegg er det bevilget midler til byggeprosjektene Østsamisk museum , ája samisk senter og Samisk arkiv .	Dasa lassin leat juolluduvvon ruđat Nuortalaš musea , ája sámi guovddáža- ja Sámi arkiivva huksenprošeavttaide .
14.1 Nærmere om kulturbegrepet	14.1 Eambbo kulturdoahpaga birra
Kultur er et åpent begrep som har hatt et historisk skiftende meningsinnhold .	Kultuvra lea rabas doaba , man oaivilsisdoallu historjjálaččat lea rievddadan .
I St.meld. nr. 48 ( 2002 – 2003 ) blir det skilt mellom en vid og en snever definisjon av kulturbegrepet .	Sd.dieđ. nr. 48 ( 2002 – 2003 ) sirre gaskal viiddis ja gáržžes kulturdoahpaga definišuvnna .
Begge definisjoner er sentrale i en kulturpolitisk sammenheng .	Goappeš definišuvnnat leat dehálaččat kulturpolitihkalaš oktavuođas .
I vid forstand omfatter begrepet verdier , normer , kunnskaper , symboler og ytringsformer som er felles for en bestemt gruppe etter et bestemt samfunn .	Viiddis ipmárdusas fátmmasta doaba árvvuid , norpmaid , máhtuid , symbolaid ja dadjanmálliid mat leat seammaláganat dihto servodaga dihto joavkkus .
Slik forstått omfatter samisk kultur alt fra reindrift , fiske og bruk av naturresurser – det materielle kulturgrunnlaget – til kunnskapsoverføring og klesdrakter .	Diekkár ipmárdusain fátmmasta sámi kultuvra visot mii lea boazodoalu , guolásteami ja luondduriggodagaid hálddašeami – materiálalaš kulturvuođu rájes – gitta gelbbolašvuođasirdima ja biktasiid rádjái .
I snevrere forstand blir begrepet brukt om de ulike aktivitetene innenfor kulturlivet og kulturpolitikken når disse blir forstått som en avgrenset samfunnssektor .	Gáržžit doaba geavahuvvo iešguđetge doaimmaid birra mat leat kultureallimis ja kulturpolitihkas go daid ipmirda ráddjejuvvon servodatsuorgin . Dán dieđáhusa kapihttalis lea kulturdoahpaga ipmárdus guovddážis .
I dette kapitlet i meldingen vil denne forståelsen av kulturbegrepet stå i sentrum .	Liikká ii leat álot nu álki sirret dan guovtti doabaipmárdusa .
Tidligere var det vanlig å oppfatte det norske samfunnet som kulturelt sett enhetlig , og kulturpolitisk har det vært lagt vekt på å dyrke frem en nasjonal enhetskultur .	Ovdal lei dábálaš geahččat Norgga servodaga kultuvrralaččat oktan , ja kulturpolitihkalaččat lea deattuhuvvon ahte galgá gávdnot okta našuvnnalaš oktasaškultuvra .
Globalisering og individualisering har medvirket til at idealene om likhet og nasjonal integrasjon nå blir utfordret av nye former for ulikhet .	Máilmmemiehtádeapmi ja individualiseren lea dagahan ahte ovttaláganvuođa ja našuvnnalaš ovttaiduhttima ideálaid dál hástalit ođđamállet iešguđetláganvuođat .
Kulturpolitikken har vendt perspektivet bort fra konstruksjoner av en enhetlig felleskultur og beveget seg mot å legge til rette for en utvikling av kultur med utgangspunkt i det mangfoldet og den kompleksiteten som preger dagens kultursituasjon .	Kulturpolitihka lea guođđán dan perspektiivva ahte ráhkadit dušše ovttalágan oktasaškultuvrra ja sirdásan dan guvlui ahte láhčigoahtán dili ovddidit kultuvrra masa lea vuođđun girjáivuohta ja máŋggabealatvuohta mii lea mihtilmasat dálá kulturdilálašvuhtii .
Kultur er en åpen prosess , og oppstår , vokser frem og blir endret i møtet med andre kulturer .	Kultuvra lea rabas proseassa , ja čuožžila , stuorru ja rievdá go deaivvada eará kultuvrraiguin .
I dag smelter kulturuttrykk ofte sammen på tvers av sjanger og nasjonal identitet .	Dál suddet kultursuorggit dávjá oktii šáŋgáriid ja našuvnnalaš identitehtaid rastá .
Blant annet finnes det eksempler på gode samarbeidsprosjekter mellom samiske , norske og kvenske kunstnere .	Earret eará gávdnojit ovdamearkkat buriid ovttasbargoprošeavttaide gaskal sámi , dáčča ja kveanalaš dáiddáriid .
Prosjekter kan også utformes på tvers av tradisjoner , og det finnes eksempler på prosjekter der tradisjonelle kulturuttrykk settes inn i nye sammenhenger som ikke står i en entydig etnisk tradisjon , og der det heller ikke har noen hensikt med en slik kategorisering .	Prošeavttaid sáhttá maiddái hábmet árbe ­vieruid rastá , ja gávdnojit prošeakta ovdamearkkat main árbevirolaš kulturovdanbuktimat biddjojuvvojit ođđa oktavuođaide mat eai leat čielgasat etnalaš árbevierus , ja mas dakkár kategoriseren ii oba leatge áigumuššan .
Dette har fått utslag for myndighetenes overordnede politiske føringer .	Dat lea váikkuhan eiseválddiid bajitdási politih ­kalaš láidestemiide .
I henhold til St.meld. nr. 17 ( 2005 – 2006 ) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold er det for eksempel et mål å utvikle et reelt flerkulturelt samfunn der kulturuttrykk møtes og utvikles , og nye kulturuttrykk skapes .	Sd.dieđ. nr. 17 ( 2005 – 2006 ) kultuvrra máŋggabealatvuođa ávvudanjahki 2008 lea ovdamearkka dihte ulbmil ovddidit duohta máŋggakultuvrrat servodaga mas kulturolggosbuktimat deaivvadit ja ovdánit , ja mas ođđa kul ­turolggosbuktimat ráhkaduvvojit .
Bevisstheten om at den samiske befolkningen har en egen kultur , har vært økende de siste tiårene , og vi kan snakke om utviklingen av en egen samisk kulturpolitikk fra midten av 1980-tallet .	Dihtomielalašvuohta ahte sámi álbmogis lea iežaset kultuvra , lea lassánan maŋimus logi jagis , ja mii sáhttit hupmat ahte sámiin lea ovdánan sierra sámi kulturpolitihkka 1980- logu gaskamuttu rájes .
Det har særlig vært lagt vekt på at samene selv skal ha ansvar og myndighet til å forvalte og videreutvikle den samiske kulturen , og en rekke oppgaver og ansvarsområder er derfor overført til Sametinget fra norske myndigheter .	Lea erenoamážit deattuhuvvon ahte sámiin alddiineaset galgá leat ovddasvástádus ja váldi hálddašit ja ain ovddidit sámi kultuvrra , ja Norgga eiseválddit leatge dan dihte bidjan muhtun bargguid ja ovddasvástádussurggiid Sámediggái .
14.2 Samisk kultur i ordninger under Kultur- og kirkedepartementet	14.2 Sámi kultuvra Kultur- ja girkodepartemeantta ortnegiid vuolde
Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet , nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur .	Stáhta galgá áimmahuššat iešheanalaš ovddasvástádusa sámi kultuvrii , bajitdási našuvnnalaš kulturpolitihka bokte mii maid fátmmasta sámi kultuvrra .
Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter , tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere , og tilskudd til investeringer .	Dasa gullet juolludeamit stáhtalaš doaimmaide , doarjagat dáidda- ja kulturásahusaide ja ovttaskas dáiddáriidda , ja doarjagat investeremiid-da .
I denne meldingen blir det gitt eksempler på hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse ordningene .	Dán dieđáhusas addojuvvojit ovdamearkkat mot sámi kultuvra čalmmustahttojuvvo daid ortnegiid bokte .
Nasjonale ordninger omfatter blant annet tildelinger av midler fra Norsk kulturfond , kunstnerstipender , Den kulturelle skolesekken og kulturbygg .	Nationála ortnegat fátmmastit earret eará Norgga kulturfoandda ruhtajuolludemiid , dáiddárstipeanddaid , Kultuvrralaš skuvlalávkka ja kulturviesuid .
Myndighetene har også et særskilt ansvar for samisk språk gjennom ansvaret for samelovens språkregler .	Eiseválddiin lea maid erenoamáš ovddasvástádus sámegillii sámegiela giellanjuolggadusaid ovddasvástádusa bokte .
Med noen unntak er institusjoner og ordninger med utelukkende samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning .	Earret mottiin spiehkastagain leat ásahusat ja ortnegat main lea čielga sámi sisdoallu biddjon Sámedikki hálddašeami vuollái .
Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning , kan også søke om støtte gjennom nasjonale ordninger .	Dáiddárat ja kulturbargit geat ohcet doarjaga Sámedikki hálddašanortnegiin , sáhttet maid ohcat doarjaga nationála ortnegiin .
Dette er ikke minst viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur .	erenoamážit lea dat dehálaš vai sihkkarastá ahte hálddašanovddasvástádusa sirdin Sámediggái ii dagat ahte sámi kultuvra marginali ­serejuvvo .
Det er en forutsetning i norsk kulturpolitikk at kvalitet er relativt , men ikke subjektivt .	Norgga kulturpolitihkas lea eaktun ahte kvalitehta lea buorre , muhto ii ovttabeallásaš .
Kvalitetsvurderinger kan falle ulikt ut , men en rekke ordninger forutsetter en kvalifisert , faglig vurdering av kunstnerisk eller kulturell kvalitet .	Kvalitehtaárvvoštallan sáhttá váikkuhit iešguđet ládje , muhto muhtun ortnegat eaktudit kvalifiserejuvvon , fágalaš árvvoštallama dáiddalaš dahje kultuvrralaš kvalitehtas .
I de fleste nasjonale ordningene for kultur , som for eksempel tildelinger fra Norsk kulturfond , kunstnerstipend eller tildeling av prosjektmidler fra ABM-utvikling , blir midler tildelt ut fra kunstnerisk kvalitet .	Eanaš nationála kulturortnegat , nugo ovdamearkka dihte Norgga kulturfoandda juolludeamit , dáiddárstipeanddat dahje ABM-ovdáneami prošeaktaruđaid juolludeamit , juhket ruđaid dáiddalaš kvalitehta vuođul .
I enkelte ordninger , som for eksempel Den kulturelle skolesekken , blir midlene fordelt til andre ­forvaltningsnivåer for viderefordeling .	Muhtun ortnegiin , nugo ovdamearkka dihte Kultuvrralaš skuvlalávk-ka , das juhkkojuvvojit ruđat eará hálddašandásiide mat fas juhket daid viidáset .
Kultur- og kirkedepartementet følger armlengdes avstand-prinsippet og etterprøver ikke kunstneriske vurderinger .	Kultur- ja girkodepartemeanta čuovvu giehtaguhkkosaš gaskka prin ­sihpa iige dárkkis dáiddalaš árvvoštallamiid .
Som et generelt prinsipp avsettes ikke egne kvoter til særskilte grupper innen disse ordningene .	Dábálaš prinsihppan eai várrejuvvo sierra earit erenoamáš joavkkuide mat leat dáid ortnegiid vuolde .
Det er likevel viktig at kulturinstitusjoner både i og utenfor det samiske kjerneområdet formidler samisk kultur .	Lea goitge dehálaš ahte kulturásahusat sihke sámi váldoguovlluin ja olggobealde daid gaskkustit sámi kultuvrra .
Prosjekter av samiske kunstnere eller med samisk kultur som tema er tildelt en rekke midler de siste årene , og det er i høy grad kulturutveksling mellom norske og samiske institusjoner .	Sámi dáiddáriid prošeavttat dahje prošeavttain main lea sámi kultuvra fáddán , leat maŋimus jagiid juolluduvvon ruđat , ja lea viiddis kulturlonohallan gaskal Norgga ja sámi ásahusaid .
Fylkeskommuner og kommuner skal sørge for økonomiske , organisatoriske , informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt , jf. lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet ( jf. kap. 14.3 ) . I dette arbeidet inngår også en oppfølging på regionalt og lokalt nivå av det ansvaret staten har for å ta vare på og legge til rette for samisk kulturutvikling .	Fylkkagielddat ja suohkanat galget fuolahit ekonomalaš , organisatuvrralaš , rávvejeaddji ja eará dehálaš gaskaomiid ja doaibmabijuid mat ovddidit ja láhčet dili viiddis kulturdoaimmaide sihke báikkálaččat ja regionálalaččat , gč. lága almmolaš eiseválddiid ovddasvástádusa birra kulturdoaimmaide ( gč. kap. 14.3 ) Dán bargui gullá maiddái báikkálaš ja regiovnnalaš dásis čuovvolit dan ovddasvástádusa mii stádas lea váldit vára ja láhčit dilálašvuođa sámi kulturovdáneapmái .
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk , kultur og næringsliv .	Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja fylkkagielddaid lea dehálaš buvttus mii sihkkarastá ja ovddida sámegiela , sámi kultuvrra ja ealáhusaid .
Sametinget har inngått avtaler med Finnmark , Troms og Nordland fylkeskommuner , og en egen avtale for det sørsamiske området med Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner .	Sámediggi lea ráhkadan šiehtadusaid Finnmárkku , Romssa ja Nordlándda fylkkasuohkaniiguin , ja sierra šiehtadusa lullisámi guvlui Nordlándda , Davvi- ja Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkagielddaiguin .
Avtalen med Troms fylkeskommune legger særlig stor vekt på samisk språk og inneholder blant annet en generell bestemmelse om at partene stiller seg positive til en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk .	Šiehtadusas čuožžu čielgasit ahte váldoulbmila oassin lea nannet ja čalmmustahttit sámi kultuvrra ja sámegiela , ja das leat sierra mearrádusat kultursurggiide , earret eará museaide , musihkkii , govvadáidagii ja teáhterii .
14.3 Det rettslige grunnlaget for samisk kulturpolitikk	14.3 Sámi kulturpolitihka rievttálaš vuođđu
Implementering av kulturpolitikken skjer kanskje først og fremst gjennom bruk av økonomiske virkemidler , og det er en vanlig oppfatning at lover i liten grad blir brukt som styringsredskap innenfor kultursektoren .	Kulturpolitihka čađaheapmi soaitá ovddimusat dáhpáhuvvat ekonomalaš gaskaomiid geavaheami bokte , ja lea dábálaš ipmárdus ahte kultursuorggis lágat eai báljo geavahuvvo stivrenreaidun .
Det finnes imidlertid lover som regulerer ulike deler av kulturområdet , og med innføringen av Lov av 29. juni 2007 nr. 89 om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet ( kulturloven ) tar regjeringen sikte på å gi kultursektoren som helhet ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde .	Gávdnojit liikká lágat mat muddejit kultursuorggi iešguđetlágan osiid , ja ráđđehus áigu go válddii atnui Lága suoidnemánu 29. b. 2007 nr. 89 almmolaš eiseválddiid ovddasvástádusa birra kultur- ­doaimmaide ( kulturlága ) addit kultursuorgái ollislaččat vel eanet árvvu ja stáhtusa almmolaš ovddasvástádussuorgin .
Med kulturloven er et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen gjennomført , der det er slått fast at regjeringen vil innføre en enkel , generell kulturlov som gir uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet .	Kulturlágain lea dehálaš čuokkis Soria Moria-cealkámušas čađahuvvon , mas lea deattuhuvvon ahte ráđđehus háliida váldit atnui álkis , dábálaš kulturlága mas boahtá ovdan ahte almmolaš eiseválddiin lea kultursuorgái ovddasvástádus .
Kulturloven fastlegger myndighetenes ansvar for å fremme og legge til rette et bredt spekter av kulturvirksomhet , slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter , sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud og oppleve et mangfold av kulturuttrykk .	Kulturláhka nanne ahte eiseválddiin lea ovddasvástádus ovddidit ja láhčit dilálašvuođa ollu kulturdoaimmaide , vai buohkat ožžot vejolašvuođa oassálastit kulturdoaimmaide , sihkkarastet ahte buohkain lea olámuttos ámmátlaš dáidda- ja kulturfálaldat ja ahte sii besset vásihit ollu kulturolggosbuktimiid .
Kulturloven er generell , uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå , prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten , fylkeskommuner og kommuner .	Kulturláhka lea dábálaš , das eai leat bienalaš láidesteamit juolludandássái , vuoruhemiide dahje stáhta , fylkkagieldda ja suohkaniid kultursuorggi organiseremii .
Loven gir stort rom for lokalt selvstyre .	Lágas lea stuora munni báikkálaš iešstivrejupmái .
Den slår imidlertid fast at fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske eller organisatoriske virkemidler som fremmer et bredt spekter av kulturvirksomhet lokalt og regionalt .	Dat liikká deattuha ahte fylkkagielddat ja suohkanat galget fuolahit ekonomalaš , organisatuvrralaš gaskaomiid ja doaibmabijuid mat ovddidit ja láhčet dili viiddis kulturdoaimmaide sihke báikkálaččat ja regiuvnnalaččat .
Kulturloven skal også bidra til å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk i en stadig mer globalisert verden .	Kulturláhka galgá maiddái veahkehit sihkkarastime doaibmanmuni nationála kulturpolitihkkii mađi eanet globaliserejuvvon máilmmis .
Sametinget understreket samtidig statens særskilte ansvar for samisk kultur , og mente at fylkeskommuner og kommuner må ta mer ansvar for kulturvirksomhet .	Sámediggi doarju dakkár lága evttohusa kulturlága evttohusa gulaskuddanvástádusas .
Sametinget viste blant annet til samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene , som er med på å synliggjøre fylkeskommunenes ansvar for utvikling av den samiske kulturen i regionene .	Sámediggi deattuhii seammás stáda erenoamáš ovddasvástádusa sámi kultuvrii , ja oaivvildii ahte fylkkagielddat ja suohkanat fertejit váldit eanet ovddasvástádusa kulturdoibmii .
14.3.1 Lovgivning som særskilt gjelder samisk kultur	14.3.1 Lágat mat erenoamážit gusket sámi kultuvrii
Samisk språk og kultur har et særskilt vern gjennom Grunnloven § 110 a .	Sámegielas ja sámi kultuvrras lea erenoamáš sud ­djen Vuođđolága § 110 a bokte .
Den norske stat har plikt til å medvirke aktivt til at samisk kultur blir videreført i Norge .	Norgga stádas lea geatnegasvuohta aktiivvalaččat mieldeváikkuhit dasa ahte sámi kultuvra fievrreduvvo viidáset Norggas .
Dette innebærer også en plikt til gjennom økonomisk og annen virkemiddelbruk å legge forholdene til rette for en rimelig grad av reell resultatlikhet for samenes og storsamfunnets kulturutøvelse .	Dát mielddisbuktá maiddái geatnegasvuođa ekonomalaš ja eará gaskaomiiguin láhčit dilálašvuođaid vai duođai leat muttágit seammalágan bohtosat sámiid ja stuoraservodaga kultur- ­doaimmaheamis .
Kultur- og kirkedepartementet har forvaltningsansvar for kapittel 3 om samisk språk i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Kultur- ja girkodepartemeanttas lea háld-dašanovddasvástádus 3. kapihttalii sámegiela birra , lágas geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 Sáme ­dikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra .
Bestemmelsene om samisk språk er både prinsipielt og praktisk viktige for å sikre videreføring av den samiske kulturen .	Sámegiela mearrádusat leat sihke prinsihpalaččat ja geavatlaččat dehálaččat vai sihkkarastá joatkima sámi kultuvrras .
For nærmere omtale vises det til kap. 19.4.1 .	Lagabut čilgehus gávdno kap. 19.4.1 .
Ifølge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner er det ikke lov til å føre samiske kulturminner ut av landet uten at det foreligger gyldig eksporttillatelse , jf § 23 bokstav c. . RiddoDuottarMuseat i Karasjok er gitt myndighet til å behandle søknader og fatte beslutning om utførsel av samiske kulturminner .	Lága geassemánu 9. b. 1978 nr. 50 mielde kulturmuittuid birra , de ii leat lohpi doalvut sámi kulturmuittuid riikkas olggos jus ii gávdno dohkálaš olgoriikii doalvunlohpi , gč § 23 bustávva c. RiddoDuottarMuseat Kárášjogas lea ožžon válddi meannudit ohcamiid ja dahkat mearrádusaid sámi kulturmuittuid birra mat dolvojuvvojit olgoriikii , beroškeahttá man boarrásat leat .
Utførselstillatelse skal normalt gis dersom kulturgjenstanden ikke er av stor betydning for forsk ­ning eller bevaring og formidling av Norges kulturarv , jf. forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 6 .	Olgoriikii doalvunlobi galgá dábálaččat addit jus kulturmuitodávvir ii leat dehálaš dutkamiid dahje Norgga kulturárbbi bisuheapmái ja gaskkusteapmái , gč. láhkaásahusa olgoriikii doalvut ja riikii buktit kulturdávviriid § 6 mielde .
Sametinget er i henhold til forskriftens § 7 klageinstans i saker som gjelder forbud mot utførsel av kulturgjenstander .	Sámediggi lea láhkaásahusa § 7 mielde váidinásahus áššiin mat gullet gildosiidda olgoriikii doalvut kulturdávviriid .
Det har vært behov for enkelte justeringer i definisjonen i § 23 .	Lea leamašan dárbu § 23 definišuvnna veaháš muddet .
Kultur- og kirkedepartementet har derfor fremmet en proposisjon med forslag til endringer i kulturminneloven , jf. Ot.prp. nr. 49 ( 2007 – 2008 ) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea danin ovddidan proposišuvnna mas evttoha rievdadusaid dahkat kulturmuitolágas , gč. Od. Prp. nr. 49 ( 2007 – 2008 ) ) Láhka rievdadusaid birra geassemánu 9. b. 1978 nr. 50 lágas kulturmuittuid birra .
Det foreslås å etablere en generell formulering i § 23 i kulturminneloven om at det ikke uten tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring , forsk ­ning og formidling av kulturarv , kunst og historie i Norge .	Evttohuvvo bidjat oppalaš čállosa kulturmuitolága § 23:i ahte lobi haga ii galgga olgoriikii fievrredit dáidagiid dahje kulturdávviriid mat leat dehálaččat Norgga kulturárbbi , dáidaga ja historjjá seailluheapmái , dutkamii ja gaskkusteapmái .
Med en generell lovformulering vil det i forskrift bli nærmere regulert hva som regnes som kulturgjenstander .	Oppalaš láhkačállosiin , de láhkaásahus lagabui muddešii mat meroš-tallojuvvojit leat kulturávnnasin .
Det er fastsatt en egen lov om skrivemåten av stedsnavn i Norge , lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stedsnavn m.m. .	Lea mearriduvvon sierra láhka dasa mot Norgga báikenamaid galgá čállit , gč. lága mies ­semánu 18. b. 1990:s nr. 11 báikenamaid je. .
Loven omfatter blant annet regler for skrivemåten av samiske stedsnavn , hvem som skal bruke fastsatt skrivemåte og i hvilke områder samiske stedsnavn skal benyttes .	Lágas leat earret eará njuolggadusat dan birra mot sámi báikenamaid galgá čállit , gii galgá geavahit mearriduvvon čállinvuogi ja makkár guovlluin galgá geavahit sámi báikenamaid .
En rekke andre lover på kulturområdet berører samiske forhold på en mer indirekte måte .	Kultursuorggis muhtin eará lágat gusket sámi dilálašvuođaide eambbo eahpenjuolgut .
For eksempel reguleres det samiske bibliotekvederlaget ( se kap. 14.8.2 ) gjennom lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag , og samiskspråklig materiale som er avlevert i henhold til lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter videreformidles i ett eksemplar til Samisk spesialbibliotek .	Ovda ­mearkka dihte muddejuvvo sámi girjerádjobuhtadus ( geahča kap. 14.8.2 ) lága bokte miessemánu 29. b. 1987 , nr. 23 girjerájusbuhtadusaid birra , ja sámegielat čállosiid birra mat leat addojuvvon lága mielde geassemánu 9. b. 1989 nr. 32 addingeatnegasvuođa birra dábálaš olámutto dokumeanttain mas gaskkustuvvo viidáset okta gáhppálat Sámi erenomášgirjerádjui .
14.3.2 Internasjonale avtaler	14.3.2 Riikkaidgaskasaš šiehtadusat
Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 ( jf. kap. 1.3.4 ) er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	Váldoprinsihppa ILO-konvenšuvdna nr.169:s ( gč. kap. 1.3.4 ) lea álgoálbmogiid vuoigatvuohta bisuhit ja ain ovddidit iežaset kultuvrra , ja eiseválddiid geatnegasvuohta álggahit doaibmabijuid mat dorjot dan barggu .
Konvensjonen refererer til kultur i vid forstand , men legger også vesentlige føringer når det gjelder utforming av samisk kulturpolitikk på nasjonalt nivå .	Konvenšuvdna referere kultuvrii viiddis ipmárdusas , muhto bidjá maiddái dehálaš láidestemiid dasa ahte nationála dásis hábmet sámi kulturpolitihka .
Konvensjonen har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling og til å lære å bruke eget språk .	Konvenšuvnnas leat mearrádusat álgoálbmogiid vuoigatvuođa birra ieža mearridit iežaset kultuvrralaš ovdáneami ja oahppat geavahit iežaset giela .
Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner , egen livsform og egne økonomiske utvikling .	Lassin dasa konvenšuvdna dohkkeha álgoálbmogiid dáhtu ja dárbbu hálddašit iežaset ásahusaid , iežaset eallinmálle ja iežaset ekonomalaš ovdáneami .
Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle egen identitet , språk og religion .	Dát mielddisbuktá dohkkehit dan ahte álgoálbmogat háliidit bisuhit ja eanet ovddidit iežaset identitehta , giela ja oskku .
For nærmere beskrivelse av Den europeiske pakten om region - eller minoritetsspråk ( minoritetsspråkpakten ) vises det til kap. 19.3.1 .	Lagabut čilgehusa Eurohpálaš šiehtadusas regiovdna- dahje minoritehtagielaid birra ( minoritehtagielaidšiehtadus ) gávdná kap. 19.3.1:s .
Når det gjelder internasjonalt arbeid om vern av tradisjonelle kulturuttrykk og tradisjonell kunnskap i WIPO og UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv og UNESCO-konvensjonen for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk , se kap. 13 .	Mii guoská riikkaidgaskasaš bargguide , WIPO bargu suddjet árbevirolaš kulturolggosbuktimiid ja árbevirolaš máhtuid ja UNESCO-konvenšuvdna vuoiŋŋalaš kulturárbbi suddjema birra ja UNESCO-konvenšuvdna suddjet ja ovddidit ollu kulturolggosbuktimiid , geahča kap. 13:ái .
14.4 Samisk selvråderett på kulturområdet	14.4 Sámi iešmearrideapmi kultursuorggis
Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele kulturfeltet .	Sámi kultuvrras lea positiiva ovdáneapmi visot kultursuorggis .
Ikke minst er det verdt å merke seg at flere samiske kunstnere og prosjekter har markert seg innen det utøvende kunstfeltet , blant annet innen musikk .	Erenoamážit lea dehálaš mearkkašit ahte eanet sámi dáiddárat ja prošeavttat leat oainnusin dahkan iežaset erenoamážit doaimmaheami dáiddasuorggis , earret eará musihkas .
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt , og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur .	Ráđđehus lea mearkkašan ahte Sámediggi vuoruha bajás kulturáigumušaid , ja árvvoštallá Sámediggi leat ásahussan masa buoremusat heive leat váldoovddasvástádus hálddašit sámi kultuvrra .
Regjeringen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. kroner , eller over 60 pst. , i 2006 – 2008 .	Ráđđehus lea čuovvolan dan go Sámediggái lea kultursuorggis lasihan ruhtajuolludeami badjel 21 miljovnna ruvnnuin , dahje badjel 60 proseanttain 2006 – 2008:s .
Bevilgningen er på 53,5 mill. kroner i 2008 .	Ruhtajuolludeapmi lea 53,5 milj. ruvnno 2008:s .
Det er et overordnet mål at samene skal ha vesentlig grad av selvråderett i spørsmål som angår dem selv .	Bajitdási ulbmil lea ahte sámiin galgá leat oalle muttu iešmearridanriekti iežaset guoskevaš gažaldagain .
Dette innebærer blant annet å ha et forvaltningsansvar for egne saker og selv å kunne prioritere for eksempel på kulturområdet .	Dát mielddisbuktá earret eará ahte lea hálddašanovddasvástádus iežaset áššiide ja ieža sáhttit vuoruhit ovdamearkka dihte kultursuorggis .
Fra myndighetenes side har det viktigste virkemidlet for å følge opp ansvaret for samisk kultur vært å gi Sametinget myndighet over statlig finansierte samiske kulturtiltak .	Eiseválddiid bealis lea deháleamos gaska ­oapmi čuovvolit ovddasvástádusa sámi kultuvrii leamašan addit Sámediggái válddi stáhtalaš ruhtaduvvon sámi kulturdoaibmabijuide .
Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir derfor i hovedsak disponert av Sametinget .	Sámediggi lea dat mii eanaš muddui hálddaša ruđaid sámi doai ­bmabijuide mat leat Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementets bevilgning til Sametinget over budsjettkapittel 680 , post 50 omfatter også midler til tidligere Samisk kulturfond , tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk , og andre språktiltak .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta juolludeapmi Sámediggái bušeahttakapihttalis 680 , 50-poasttas , dasa gullet maid ruđat ovddeš Sámi kulturfondii , guovttegielalašvuođaruđat sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda ja fylkkagielddaide , ja eará gielladoaibmabijuide .
Fra 1993 ble flere tilskuddsordninger som tidligere ble forvaltet av departementene , samlet under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett og overført til Sametinget .	1993 rájes leat eanet doarjjaortnegat maid departemeanttat ovdal hálddašedje , čohkkejuvvon Gieldda- ja bargodepartemeantta bušehttii ja sirdojuvvon Sámediggái .
På Kulturdepartementets ansvarsfelt gjaldt dette Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur , tilskudd til samisk forlagsdrift , tilskudd til samiske kunstnerorganisasjoner , tilskudd til Samisk kunstnersenter i Karasjok og Samisk kultursenter i Hattfjelldal .	Kulturdepartemeantta ovddasvástádussuorggis gulai dat Norgga kulturráđi várrejupmi sámi kultuvrii , doarjja sámi lágádusdoi ­bmii doarjja sámi dáiddárorganisašuvnnaide , doarjja Sámi dáiddaguovddážii Kárášjogas ja Sámi kulturguovddážii árbordis .
Dessuten ble oppnevning av styret for Samisk spesialbibliotek og programrådet for sameradioen overført til Sametinget .	Dasa lassin Sámi sierrabibliotehka stivrra ja sámiradio prográmmaráđi nammadeapmi sirdojuvvui Sámediggái .
Kommunaldepartementet delegerte samtidig myndigheten til å fordele tilskudd til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner til Sametinget .	Gielddadepartemeanta fápmudii seammás Sámediggái válddi juohkit guovttegielalašvuođadoarjagiid suohkaniid-da ja fylkkagielddaide .
I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet Kultur- og kirkedepartementet i 2002 et nytt budsjettkapittel 320 Allmenne kulturformål , post 53 Samiske kulturformål .	Sámedikki válddi lassáneami mielde ásahii Girko- ja kulturdepartemeanta 2002:s ođđa bušeahttakapihttala 320 Dábálaš kulturulbmilat , poasta 53 Sámi kulturulbmilat .
Samtidig ble midlene til samiske musikkfestivaler , samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag , utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner , Beaivváš Sámi Teáhter , stedsnavntjenesten , Samisk spesialbibliotek , mobil bibliotektjeneste og samiske museer lagt til denne posten .	Seammás ruhtajuolludeamit sámi musihkkafestiválaide , sámi dáiddárstipeanddaide ja stipeandalávdegottebuhtadusat , čájáhusbuhtadusat sámi dáiddaásahusaide , Beaiv-váš Sámi Teáhter , báikenammanevvohat , Sámi sierrabibliotehka , johtti girjerájusbálvalus ja sámi museat biddjojuvvojedje dán postii .
Det er forutsatt at Sametinget fordeler midler til disse tiltakene , og for øvrig disponerer midlene etter egen prioritering .	Eaktuduvvo ahte Sámediggi juohká ruđaid dáid doaibmabijuide , ja muđui hálddaša ruđaid iežas vuoruheami mielde .
14.4.1 Sametinget som kulturpolitisk aktør	14.4.1 Sámediggi kulturpolitihkalaš oassálastin
Overføring av ansvar til Sametinget har vært viktig for å utvikle samisk kultur .	Sámediggái ovddasvástádusa sirdin lea leamašan dehálažžan vai ovdánahttá sámi kultuvrra .
Samtidig er det vesentlig å ta med seg at de tiltakene og ordningene som er overført , er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst .	Seammás lea dehálaš váldit fárrui ahte dat doaibmabijut ja ortnegat mat leat sirdojuvvon , leat ovdánahttojuvvon Norgga nationála oktavuođas .
Den administrative avgrensingen av hva som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet , er historisk flyttbar og varierer .	Hálddahuslaš ráddjejupmi das mii gullá kulturpolitihkalaš ovddasvástádussuorgái , historjjálaččat ii leat nu čielggas ja rievddada .
Det er derfor nødvendig at Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv .	Danin lea dárbbašlaš ahte Sámediggi jođiha iešheanalis kulturpolitihka vai áimmahuššá ealli sámi kultuvrra .
Ifølge Sametingsrådets politiske program for perioden 2006 – 2009 , som plenum ga sin tilslutning til i februar 2007 ( sak 10/07 ) , er hovedmålet for Sametingets politikk på kulturområdet å fremme et mangfoldig kunst- og kulturliv og sikre egen innflytelse over samisk kulturutvikling .	Sámediggeráđi politihkalaš prográmma mielde áigodahkii 2006 – 2009 , maid dievasčoahkkin doarjjui 2007 guovvamánus ( ášši 10/07 ) , lea Sámedikki politihka váldoulbmil kultursuorggis ovddidit girjás dáidda- ja kultureallima ja sihkkarastit iežas váikkuheami sámi kulturovdáneapmái .
Sametinget understreker at samisk kunst og kulturliv er mangfoldig , og Rådet vil legge til rette for at mangfoldet blir ivaretatt og videreutviklet .	Sámediggi deattuha ahte sámi dáidda ja kultureallin lea girjái , ja Ráđđi áigu láhčit dilálašvuođaid dasa ahte áimmahuššat ja ain ovddidit girjáivuođa .
Samtidig understrekes det at iverksettelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar , og at staten må forvalte dette ansvaret i dialog med Sametinget .	Seammás deattuhuvvo ahte sámi kultuvrra čađa-heapmi ja viidáset ovdáneapmi lea nationála ovddasvástádus , ja ahte stáhta ferte hálddašit dan ovddasvástádusa gulahaladettiin Sámedikkiin .
Sametingsrådet peker også på den viktige rollen samarbeidsavtalene med fylkeskommunene har på kulturområdet , ikke minst når det gjelder å utvikle en felles forståelse mellom de tradisjonelle norske institusjonene og Sametinget om hvilke behov samiske samfunn har på kulturområdet .	Sámediggeráđđi deattuha maiddái dan dehálaš doaimma mii ovttasbargošiehtadusain fylkkagielddaiguin lea kultursuorgái , erenoamážit dan dáfus ahte ovddidit oktasaš ipmárdusa gaskal dábálaš Norgga ásahusaid ja Sámedikki das ahte makkár dárbbut sámi servodagas leat kultursuorggis .
Sametinget behandlet i mai 2005 Sametingsrådets melding om samisk kunst ( sak 33/05 ) .	Sámediggi gieđahalai 2005 miessemánus Sámediggeráđi dieđáhusa sámi dáidaga birra ( ášši 33/05 ) .
Formålet med meldingen er å trekke opp hovedlinjene for de kunstpolitiske utfordringene både nasjonalt , regionalt og lokalt .	Dieđáhusa ulbmil lea čájehit dáiddapolitih ­kalaš hástalusaid váldolinnjáid sihke našuvnnalaččat , regiuvnnalaččat ja báikkálaččat .
Ifølge meldingen mangler St.meld. nr. 48 ( 2002 – 2003 ) Kulturpolitikk fram mot 2014 politiske visjoner for samisk kunst og kultur .	Dieđá-husa mielde váilot Sd.dieđ. nr. 48:s ( 2002 – 2003 ) Kulturpolitihkka 2014 rádjái višuvnnat sámi dáidagii ja kultuvrii .
Sametingsrådet ser derfor et behov for å synliggjøre behovene innen samisk kunstpolitikk og sørge for at de samiske perspektivene og visjonene som omtales , likestilles med de norske i utviklingen av kunst- og kulturpolitikken fremover .	Sámediggeráđi mielas lea dárbu čalmmustahttit sámi dáiddapolitihka dárbbuid ja fuolahit ahte sámi perspektiivvat ja višuvnnat maid birra muitaluvvo , biddjojit seammaárvosažžan daid dáčča go dáidda- ja kulturpolitihka galgá ovddidit ovddasguvlui .
Meldingen gir en oversikt over hele det samiske kunstfeltet og redegjør for virkemidler på området og utfordringer de nærmeste årene .	Dieđáhus addá bajilgova visot sámi dáiddasuorggis ja čilge suorggi gaskaomiid birra ja lagamus jagiid hástalusaid .
Sametingsrådet la i juli 2004 frem en melding om samiske museer .	Sámediggeráđđi bijai 2004 suoidnemánus ovdan dieđáhusa sámi museaid birra .
Meldingen legger grunnen for en samisk museumskonsolidering i fire samiske museumssiidaer – nordøstsamisk , nordvestsamisk , midtsamisk og sørsamisk museumssiida .	Dieđáhus bidjá vuođu sámi museaovttastahttimii njeljiin sámi museasiiddain – davvinuorta , davvioarjesámi , gaskasámi ja lullisámi museasiiddain .
En delutredning om museene i Troms og Nordre Nordland ble behandlet i Sametinget 1. mars 2007 ( sak 06/07 ) .	Oasseguorahallan Romssa ja Davit Nordlándda museaid birra gieđahallojuvvui Sámedikkis njukčamánu 1. b. 2007:s ( ášši 06/07 ) .
Sametinget vedtok en tilpasset sentermodell for utvikling av samisk museumsvirksomhet i utredningsområdet med potensial til utvikling av en egen samisk museumssiida ( se kap. 14.8.3 ) .	Sámediggi mearridii heivehuvvon guovddášmodealla sámi museadoaimma ovdánahttimii guorahallansuorggis mas lea munni ráhkadit sierra sámi museasiidda ( geahča kap. 14.8.3 ) .
Sametinget vil gjennomføre en evaluering av kriterier for støtte til samiske institusjoner og organisasjoner på kulturfeltet , jf. sak 46/06 , pkt. 1.2 og 18.2 . Evalueringen skal blant annet inneholde en gjennomgang av eksisterende institusjoner og organisasjoner under Sametingets budsjett og utforming av kriterier for å komme inn på budsjettet .	Sámediggi áigu čađahit árvvoštallama doarjja ­eavttuin sámi ásahusaide ja organisašuvnnaide kultursuorggis , gč. ášši 46/06 , čuoggáid 1.2 ja 18.2. árvvoštallamis galgá earret eará geahčadit dálá ásahusaid ja organisašuvnnaid mat leat Sámedikki bušeahta vuolde ja hábmet eavttuid go galgá beassat bušehttii mielde .
Sametinget vil ikke ta inn nye organisasjoner og institusjoner på sitt budsjett for direkte driftsstøtte før melding om samiske institusjoner er lagt frem for Sametingets plenum .	Sámediggi ii áiggo váldit fárrui ođđa organisašuvnnaid ja ásahusaid iežas njuolggo doaibmadoarjja bušehttii ovdal go dieđáhus sámi ásahusaid birra lea Sámedikki dievasčoahkkima ovdii biddjojuvvon .
Denne meldingen vil bli lagt fram for plenum i 2008 , jf. vedtak i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008 .	Dát dieđáhus ovddiduvvo dievasčoahkkinii jagi 2008 , gč. mearrádusa áššis 60/07 Sámedikki jagi 2008 bušeahtta .
Se også Sametingets årsmelding for 2006 ( punkt 5 ) og 2007 ( punkt 6 ) .	Geahča maiddái Sámedikki 2006 jahkedieđáhusa ( 5. čuoggá ) ja 2007 jahkedieđáhusa ( 6. čuoggá ) .
14.4.2 Sametingets økonomiske virkemidler	14.4.2 Sámedikki ekonomalaš váikkuhangaskaoamit
I sitt budsjettvedtak for 2008 ( sak 60/07 ) fordelte Sametinget om lag 127 mill. kroner til språk- og kulturtiltak , jf. tabell 4.1 .	Jagi 2008 bušeahttamearrádusasttis ( ášši 60/07 ) jugii Sámediggi sullii 127 milj. ruvnno giella- ja kulturdoaibmabijuide , gč. tabealla 14.1 .
Dette dekker både formål som forutsettes dekket innen Kultur- og kirkedepartementets bevilgning , og tiltak innen blant annet språk og kulturutvikling som forutsettes dekket innen overføringene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Dát gokčá sihke ulbmiliid mat eaktuduvvojit gokčojuvvot Kultur- ja girkodepartemeantta ruhtajuolludemiin , ja earret eará giella ja kulturovdáneami doaibmabijut mat eaktuduvvojit gokčojuvvot Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ruhtasirdimiiguin .
For detaljert oversikt over språktiltak , se kap. 19.7 .	Jus áiggut gielladoaibmabijuin bienalaš bajilgova , de geahča kap. 19.7 .
Tabell 15.1 Sametingets fordeling av midler til kulturtiltak 2006 – 2008 ( i 1000 kr )	Tabealla 15.1 Sámedikki ruhtajuolludeamit kulturdoaibmabijuide 2006 – 2008 ( 1000 ruvnnuin )
Formål	Ulbmil
2006	2006
2007	2007
2008	2008
Kulturutvikling ( tidl. Samisk kulturfond )	Kulturovdáneapmi ( ovddeš Sámi kulturfoanda )
9 428	9 428
10 467	10 467
11 616	11 616
Samiske forlag	Sámi lágádusat
2 273	2 273
2 473	2 473
2 579	2 579
Samiske kulturhus	Sámi kulturviesut
6 235	6 235
6 434	6 434
7 206	7 206
Samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnat
296	296
306	306
350	350
Samiske festivaler – grunntilskudd	Sámi festiválat – vuođđodoarjja
1 680	1 680
1 730	1 730
1 806	1 806
Samisk idrett	Sámi falástallan
1 025	1 025
1 375	1 375
2 078	2 078
Samisk teater	Sámi teáhter
13 900	13 900
14 318	14 318
15 883	15 883
Samisk kunst ( kunstneravtalen m.m. )	Sámi dáidda ( dáiddašiehtadus je. )
4 325	4 325
4 685	4 685
4 685	4 685
Samiske publikasjoner ( se kap. 19.7.4 )	Sámi čállosat ( geahča kap. 19.7.4 )
1 950	1 950
1 503	1 503
1 568	1 568
Samisk bibliotektjeneste ( inkl. bokbusser )	Sámi girjerájusbálvalus ( oktan girjebussiiguin )
8 093	8 093
8 607	8 607
9 107	9 107
Samiske museer	Sámi museat
12 483	12 483
12 887	12 887
15 719	15 719
Språktiltak ( se kap. 19.7 )	Gielladoaibmabijut ( geahča kap. 19.7 )
45 129	45 129
50 379	50 379
54 060	54 060
Sum	Submi
106 817	106 817
115 164	115 164
126 657	126 657
14.5 Status og hovedutfordringer på kulturområdet	14.5 Kultursuorggi stáhtus ja váldohástalusat
Som nevnt tidligere arbeider regjeringen etter to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur .	Ráđđehus bargá , nugo namuhuvvon , guokte váldolinnjá mielde áimmahuššat stáhtalaš ovddasvástádusa sámi kultuvrii .
På den ene siden skal staten sørge for at Sametinget er i stand til å føre en aktiv , selvstendig kulturpolitikk .	Okta bealli lea ahte stáhta galgá fuolahit ahte Sámediggi nákce jođihit aktiiva , iešheanalis kulturpolitihka .
På den andre siden skal staten ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet , nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur .	Nubbi bealli lea ahte stáhta galgá áimmahuššat iešheanalis ovddasvástádusa sámi kultuvrii bajitdási , nationála kulturpoli ­tihkain mii maid fátmmasta sámi kultuvrra .
Nedenfor omtales en del samiske kulturtiltak og - prosjekter både i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og i andre institusjoner .	Vuolábealde muitaluvvo muhtin Sámedikki hálddašeami vuolde ásahusaid ja eará ásahusaid sámi kulturdoaibmabijuid ja - prošeavttaid birra .
Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mellom institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og andre institusjoner .	Muitaluvvo maiddái muhtin ovttaskas ovttasbargoprošeavttaid birra gaskal Sámedikki hálddašeami vuollásaš ásahusaid ja eará ásahusaid .
Beskrivelsene er ikke uttømmende , men viser på hvilken måte samisk kultur kommer til syne innen ulike deler av kulturfeltet .	Čilgehusat eai leat dievaslaččat , muhto čájehit guđe ládje sámi kultuvra oainnusin dahkkojuvvo kultursuorggi iešguđet osiin .
14.6 Investeringer i samiske kulturbygg	14.6 Sámi kulturviesuid investemat
Samiske kulturbygg omfatter bygninger og lokaler for samiske kulturtiltak som teater , musikk , billedkunst , museum , samisk bibliotek og arkiv .	Sámi kulturviesuide gullet visttit ja lanjat sámi kulturdoaibmabijuide nugo teáhterii , musihkkii , govvadáidagii , museaide , sámi girjerádjosiidda ja arkiivvaide .
Det eksisterer nå ingen særskilte statlige tilskuddsordninger for investeringer i samiske kulturbygg .	Dál eai gávdno makkárge erenoamáš stádalaš doarjjaortnegat sámi kulturviesuid investeremiidda .
For de kulturtiltakene som Sametinget har ansvaret for blir drift av lokalene finansiert innenfor de årlige tilskuddene til Sametinget .	Kulturdoaibmabijuide maidda Sáme ­dikkis lea ovddasvástádus , de lanjaid jođiheapmi ruhtaduvvo jahkásaš doarjagiiguin mat juolluduvvojit Sámediggái .
Drift av Samisk arkiv dekkes innenfor de årlige bevilgningene til Arkivverket .	Sámi arkiivva jođiheapmi gokčojuvvo jahkásaš ruhtajuolludemiiguin Arkiivadoaimmahahkii .
Kultur- og kirkedepartementet forvalter deler av overskuddet fra statlige spill til tilskuddsordning for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur .	Kultur- ja girkodepartemeanta hálddaša osiid stáhtalaš spealuid badjebáhcagis regionála deaivvadanbáikkiid ja kultuvrra gaskkustanbáikkiid doarjjaortnegii .
Fra denne ordningen er det gitt tilskudd til kulturhus og kultursenter .	Dán ortnegis leat addojuvvon doarjagat kulturviesuide ja kulturguovddážiidda .
Resten må finansieres med egenandel , private midler eller lokale og regionale tilskudd .	Sáhttá addojuvvot gitta goalmmádas oasi ruhtadandoarjja dákkár viesuid investerengoluide .
Det har ikke blitt søkt om tilskudd til finansiering av samiske kulturbygg fra denne tilskuddsordningen .	Reasta šaddá ruhtadit iežasosiin , priváhta ruđaiguin dahje báikkálaš ja regionála doarjagiiguin .
Fra statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg , gis tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave , en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon .	Stáhtabušeahta kap. 320 poasttas 73:s Nationála kulturviesut , juolluduvvo doarjja ásahusaid viesuide ja lanjaide ja doaibmabijuide main lea nationála bargu , riikaviidosaš doaibma dahje dehálaš riikaoassedoaibma .
Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet .	Váldonjuolggadus lea ahte stáhtalaš ruhtadanoassi ii galgga leat eanet go 60 proseantta almmolaš doarjagis .
På 1990-tallet ble det gitt tilskudd fra kap. 320 post 73 til følgende samiske kulturbygg :	1990-logus addojuvvui doarjja kap. 320 poasttas 73:s dáid sámi kulturviesuide :
árran lulesamisk senter : 9,9 mill. kroner	árran julevsáme guovdásj : 9,9 milj. ruvnno
Varanger samiske museum : 12,2 mill. kroner .	Várjjat Sámi Musea : 12,2 milj. ruvnno .
I tillegg ble det gitt planleggingstilskudd til utvidelsen av ája samisk senter .	Dasa lassin addojuvvui plánendoarjja ája sámi guovddáža viiddideapmái .
Departementet legger Sametingets prioritering til grunn ved behandling av søknader om tilskudd til samiske kulturbygg fra kap. 320 post 73 .	Departemeanta bidjá Sámedikki vuoruhemiid vuođđun go meannuda doarjjaohcamiid sámi kulturviesuide kap. 320 poasttas 73:s .
Byggeprosjektene planlegges i samarbeid mellom den aktuelle samiske institusjonen , Sametinget , Statsbygg , Kultur- og kirkedepartementet og eventuelt lokale og regionale finansieringsparter .	Huksenprošeavttaid plánejit ovttas guoskevaš sámi ásahus , Sámediggi , Statsbygg , Kultur- ja girkodepartemeanta ja vejolaš báikkálaš ja regionála ruhtadanbealálaččat .
Departementet presenterer for Stortinget hver høst en investeringsplan for kulturbygg .	Departemeanta ovdanbidjá Stuoradiggái juohke čavčča kulturviesuid investerenplána .
Planen innholder prosjekter med tilskudd kommende budsjettår ; prioriterte prosjekter de nærmeste årene ; og andre prosjekter uten særskilt prioritering .	Plána sisttisdoallá prošeavttaid main lea doarjja boahtte bušeahttajagis ; vuoruhuvvon prošeavttat lagamus jagiin ; ja eará prošeavttat mat eai erenoamážit vuoruhuvvo .
14.6.1 Status for prosjekter og planer for nye samiske kulturbygg	14.6.1 Ođđa sámi kulturviesuid prošeavttaid ja plánaid stáhtus
Samisk arkiv : Grunnsteinen for nye lokaler for Samisk arkiv ble lagt ned i 2007 , og byggingen er igangsatt .	Sámi arkiiva : Vuođđogeađgi Sámi Arkiivva ođđa lanjaide biddjojuvvui eatnamii 2007:s , ja huksemat leat álggahuvvon .
Lokalene vil være en del av Vitenskapsbygget i Kautokeino .	Lanjat šaddet oassin Sámi dieđavisttis Guovdageainnus .
Statsbygg gjennomfører prosjektet .	Statsbygg čađaha prošeavtta .
Investeringene i bygget finansieres innenfor Statsbyggs bevilgning under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett .	Investeremat vistái ruhtaduvvojit Statsbygga ruhtajuolludemiin Ođastan- ja hálddahusbušeahta vuolde .
Etter planen skal bygget være ferdig i 2009 .	Plána mielde galgá visti gárvvistuvvot 2009:s .
Arkivverket skal leie lokalene av Statsbygg , og vil betale kostnadsdekkende husleie fra innflytting i de nye lokalene .	Arkiivadoaimmahat galgá láigohit lanjaid Stáhtabyggas , ja máksá viessoláiggu mii gokčá goluid dan rájes go fárrejit ođđa lanjaide .
Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger : Tiltaket er nytt og har derfor ikke egne lokaler i dag .	Nuortalaš musea Njávdámis Mátta-Várjjagis : Lea ođđa doaibmabidju ja danin das eai leat dál heivvolaš lanjat .
Byggingen av museet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen være ferdig høsten 2008 .	Musea huksen álggahuvvui 2007:s ja galgá plána mielde gárvvistuvvot 2008:s .
Bygningen vil være formidlingsarena for østsamisk kultur og historie .	Visti šaddá nuortalaš kultuvrra ja historjjá gaskkustanbáikin .
Den vil inneholde blant annet utstillinger , verksted og administrasjonslokaler .	Doppe šaddet earret eará čájáhusat , bádji ja hálddahuslanjat .
Kostnadsrammen på 37 mill. kroner finansieres med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementets kap. 320 post 73 i samsvar med framdriften og likviditetsbehovet .	37 miljovnna ruvdnosaš gol ­lorámma oažžu ruhtadoarjaga Kultur- ja girkodepartemeantta kap. 320 poasttas 73 ovdáneami ja máksinnákcadárbbu mielde .
Det vises til St.prp. nr. 59 ( 2007–2008 ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer hvor der foreslås at kostnadsrammen økes til 42 mill. kroner .	Čujuhuvvo Sd.prp. nr. 59:i ( 2007–2008 ) Lassejuolludeamit ja ođđasisvuo ­ruheamit mas evttohuvvo ahte gollorámma lasihuvvo 42 milj. ruvdnui .
Det er forutsatt at Sør-Varanger kommune skal gi tilskudd til drift av museet .	Eaktuduvvo ahte Mátta-Várjjaga gielda addá doarjaga musea jođi ­heapmái .
Statlig tilskudd til driften finansieres innenfor kap. 320 post 53 Samiske kulturformål .	Stáhtalaš doarjja jođiheapmái ruhtaduvvo kap. 320 poastta 53 siskkobealde , Sámi kul ­turulbmilat .
Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk , joik og folkedans i Oslo : Riksscenen er en stiftelse som ble etablert i 2007 av Juoigiid Searvi , Landslaget for Spelemenn , Norsk Folkemusikk- og Danselag , Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network .	Riikalávdi nationála ja riikkaidgaskasaš ál-bmotmusihkkii , luohtái ja álbmotdánsumii Oslos : Riikalávdi lea vuođđudus man juoigiid Searvi , Landslaget for Spelemenn , Norsk Folkemusikk- og Danselag , Noregs Ungdomslag ja Samspill International Music Network álggahedje 2007:s .
Lokalene bygges , finansieres og eies av KLP Eiendom AS .	KLP Eiendom AS hukse lanjaid , ruhtada ja eaiggáduššá daid .
Kultur- og kirkedepartementet har inngått leieavtale for lokalene som blant annet skal brukes til joik .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea dahkan láigošiehtadusa lanjaide mat earret eará galget geavahuvvot juoigamii .
Etter planen skal lokalene ferdigstilles i 2009 .	Plána mielde galget lanjat leat gárvásat 2009:s .
ája samisk senter i Kåfjord : Senteret inneholder flere kommunale funksjoner og lokaler for blant annet NRK Sameradioen og Sametinget .	ája sámi guovddáš Gáivuonas : Guovddážis leat eanet suohkanlaš doaimmat ja lanjat earret eará NRK Sámirádioi ja Sámediggái .
Det er bygd ut i flere omganger .	Dat leat huksejuvvon máŋgga vuorus .
Siste utbygging ble ferdigstilt i 2005 med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Sametinget .	Maŋimus huksen gárvvistuvvui 2005:s Romssa fylkkasuohkana ja Sámedikki doarjagiin .
Det planlegges nå nye lokaler for museum og samisk bibliotek .	Dál plánejuvvojit ođđa lanjat museii ja sámi girjerádjui .
Kostnadsrammen på 22 mill. kroner finansieres med tilskudd fra kap. 320 post 73 .	22 milj. ruvdnosaš gollorámma ruhtaduvvo doarjagiin kap. 320 poasttas 73 .
Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge og gjennomføre prosjektet .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea addán Statsbyggii bargun plánet ja čađahit prošeavtta .
Tidsplanen er ikke fastsatt , men Statsbygg antar at utvidelsen kan ferdigstilles i løpet av 2010 .	áigeplána ii leat mearriduvvon , muhto Statsbygg jáhkká ahte viiddideapmi sáhttá gárvvistuvvot 2010:s .
Saemien Sijte i Snåsa har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen .	Saemien Sijtes Snoasas lea museii gullevaš ovddasvástádus lullisámi kultuvrii .
I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling og auditorium .	Dán oktavuođas dárbbaša ásahus stuoridit viesu earret eará ođđa bistevaš čájáhuslanjain ja auditoriain .
I tillegg planlegges ombygging av eksisterende lokaler eller nye lokaler som kan leies av andre samiske institusjoner .	Dasa lassin plánejuvvo ođasmahttit dálá lanjaid dahje hukset ođđa lanjaid maid eará sámi ásahusat sáhttet láigohit .
Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt tilsagn om 10 mill. kroner i investeringstilskudd og Snåsa kommune har vedtatt tilskudd på 1,5 – 2,5 mill. kroner til ny vei og annen infrastruktur til lokalene .	Davvi - Trøndelága fylkkasuohkan lea mearridan addit 10 miljovnna ruvdnosaš ruhtajuolludeami investerendoarjagii ja Snoasa suohkan lea mearridan addit 1,5 – 2,5 miljovnna ruvdnosaš doarjaga ođđa geidnui ja lanjaide eará vuođđostruktuvrra .
Kultur- og kirkedepartementet har i mars 2008 bedt Statsbygg om å utarbeide forprosjektet .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea njukčamánus 2008 bivdán Statsbygga čielggadit ovdaprošeavtta .
Samisk kunstmuseum i Karasjok : Nordvestsamisk museumssiida har utarbeidet rom- og funksjonsprogram for Samisk kunstmuseum .	Sámi dáiddamusea Kárášjogas : Davveoarji museasiida lea ráhkadan sámi dáiddamuseai latnja- ja funkšuvdnaprográmma .
Programmet inneholder utstillinger , kafé , auditorium , kontorer og magasiner .	Plánaide gullet čájáhusat , kafea , auditoria , kantuvrrat ja magasiinnat .
Nordvestsamisk museumssiida har søkt om , men ikke fått tilskudd fra kap. 320 post 73 .	Davveoarji museasiida lea ohcan , muhto ii leat ožžon doarjaga kap. 320 poasttas 73 .
I St.prp. nr. 1 ( 2007 – 2008 ) er prosjektet omtalt blant « prioriterte prosjekter de nærmeste årene » .	Sd.prp. nr. 1:s ( 2007 – 2008 ) daddjojuvvo prošeavtta birra ahte dat gullá « lagamus jagiid vuoruhuvvon prošeavt ­taide vuolde .
Departementet har mottatt søknad om tilskudd til planlegging av nytt bygg for Várdobáiki samisk senter i Evenes , og nytt teaterhus i Kautokeino for Beaivváš Sámi Teáhter .	Departemeanta lea ožžon doarjjaohcamiid plánet ođđa vistti Várdobáikki sámi guovddážii Evenáššis ja ođđa teáhtervistti Guovdageidnui Beaivváš Sámi Teáhterii .
Disse prosjektene er i St.prp. nr. 1 ( 2007 – 2008 ) omtalt blant « andre prosjekter » .	Sd.prp. nr. 1:s ( 2007 – 2008 ) muitaluvvo dáid prošeavttaid birra « eará prošeavttaid vuolde »
14.6.2 Utvidet bruk av husleiefinansiering	14.6.2 Viessoláigoruhtadeami viiddiduvvon geavaheapmi
De nye lokalene for Samisk arkiv finansieres innenfor husleieordningen i staten , der Arkivverket skal betale husleie til Statsbygg når lokalene tas i bruk .	Sámi arkiivva ođđa lanjat ruhtaduvvojit stáhta viessoláigoortnega siskkobealde , mas Arkiiva ­doaimmahat galgá máksit viessoláiggu Statsbyggii go lanjat váldojuvvojit atnui .
Departementet vil ta hensyn til dette gjennom de årlige driftsbevilgningene til Arkivverket .	Departemeanta áigu dán váldit vuhtii jahkásaš doaibmajuolludemiin Arkiivadoaimmahahkii .
Riksscenens lokaler finansieres av privat utbygger og departementet vil gjennom årlige driftstilskudd til Riksscenen dekke husleie fra det tidspunkt lokalene overtas .	Riikalávddi lanjaid ruhtada priváhta huksejeaddji ja departemeanta áigu jahkásaš doaibmadoarjagiin Riikalávdái gokčat viessoláiggu dan rájes go lanjat váldojuvvojit atnui .
Regjeringen foreslår at en som hovedregel tar i bruk slike husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget , og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter .	Ráđđehus evttoha ahte váldonjuolggadussan váldojuvvojit atnui dakkár viessoláigoortnegat ođđa kulturviesuid stáhtalaš ruhtadeapmái maid Sámediggi vuoruha , ja ahte Sámediggi oažžu ovddasvástádusa vuoruhit guovdilis huksenprošeavttaid gaskkas .
Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter .	Evttohus guoská buot ođđa huksenprošeavttaide maid Sámediggi mearrida .
Med mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme , må Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter med Kultur- og kirkedepartementet .	Jus Sámediggi iežas ođđa vuoruheamis ii sáhte ruhtadit ollásit viessoláiggu ja doaibmagoluid rievdatkeahtes bušeahttarámmaid siskkobealde , ferte Sámediggi váldit ovdan gažaldaga Kultur- ja girkodepartemeanttain lassedoarjaga birra viessoláiggu ja lassánan doaibmagoluid oasseruhtadeapmái .
Før Sametinget igangsetter nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer for innhold , omfang og økonomi for det enkelte prosjekt og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kultur- og kirkedepartementet .	Ovdalgo Sámediggi álggaha ođđa prošeavttaid mat gáibidit lasi stáhtadoarjaga , fertejit juohke prošeavtta sisdoalu , viidodaga ja ekonomiija rámmat ja boahtteáiggi viessoláigu ja doaibma čielggaduvvot Kultur- ja girkodepartemeanttain .
Eventuelt økt tilskudd må bevilges innenfor de årlige driftsbevilgninger på statsbudsjettets kapittel 320 post 53 Samiske kulturformål .	Vejolaš lassánan doarjja ferte juolluduvvot jahkásaš doai ­bmajuolludemiid siskkobealde mat bohtet stáhtabušeahta kapihttalis 320 poasttas 53 Sámi kulturulbmilat .
Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigi bovdet Sámedikki konsultašuvnnaide ovdalgo viessoláigoortnet vejolaččat biddjojuvvo doibmii .
Fordelen med denne ordningen er at det etableres en ordning som ivaretar finansieringen av forvaltning , drift og vedlikehold av bygningene .	Dán ortnega ovdamunni lea ahte ásahuvvo dakkár ortnet mii fuolaha daid goluid ruhtadeami maid viesuid hálddašeapmi , doaibma ja ortnegisdoallan dagahit .
I flere sektorer innen offentlig forvaltning ser en at virksomheter som eier sine bygninger og har et annet hovedformål lett nedprioriterer planmessig , verdibevarende vedlikehold til fordel for ressurser til virksomhetenes hovedformål .	Almmolaš hálddašeami máŋgga suorggis oaidná olmmoš dan ahte doaimmahusat mat eaiggáduššet iežaset viesuid ja main lea eará váldoul ­bmil illá vuoruhit ulmmálaš árvoseailluheaddji ortnegisdoallama ja baicce geavahit resurssaid doaimmahusaid váldoulbmilii .
Innen statsforvaltningen er regelen et organisatorisk skille mellom eier , forvalter og bruker av bygninger .	Stáhtahálddašeami siskkobealde lea dábálaš ahte lea organisatuvrralaš erohus viesuid eaiggádiid , hálddašeddjiid ja geavaheddjiid gaskkas .
Brukerne betaler husleie til eiendomsforvalterne , som har ansvaret for å disponere disse midlene til blant annet verdibevarende vedlikehold .	Geavaheaddjit mákset viessoláiggu opmodathálddaseaddjiide , geain lea ovddasvástádus geavahit dáid ruđaid earret eará árvobisuheaddji ortnegisdoallamii .
Dette bidrar til å klargjøre oppgaver , ansvar og øvrige rammebetingelser for eiendomsforvaltningen .	Dát veahkeha čielggasmahttit bargamušaid , ovddasvástádusa ja eará rámmaeavttuid opmodathálddašeaddjiide .
Boks 15.1 Husleieordningen i staten	Boksa 15.1 Stáda viessoláigoortnet
Husleieordningen i staten innebærer at statlige virksomheter som disponerer lokaler i statlige bygg som eies av Statsbygg , skal betale husleie .	Stáda viessoláigoortnet mielddisbuktá ahte stáhtalaš doaimmat main leat lanjat stáhtalaš visttiin , maid Statsbygg eaiggáduššá , galget máksit viessoláiggu .
Det enkelte departement er gitt myndighet til å inngå leieavtaler , men kan delegere denne myndigheten videre til underliggende virksomheter .	Iešguđet departemeanta lea ožžon válddi ráhkadit láigošiehtadusaid , muhto sáhttá maid fápmudit dán válddi viidáseappot vuollásaš doaimmaide .
Ordningen ble innført gradvis fra 1. januar 1992 .	Ortnet váldojuvvui atnui dađistaga ođđajagimánu 1. b. 1992 rájes .
Hovedtyngden av leieforholdene trådte i kraft 1. januar 1993 .	Váldooassi láigodilálašvuođain bođii fápmui ođđajagimánu 1. b. 1993:s .
Ordningen er senere utvidet flere ganger ved innlemming av nye bygg .	Ortnet lea maŋŋil viiddiduvvon máŋgii go ođđa visttit leat váldojuvvon fárrui .
Husleien består av utgifter til forvaltning , drift og vedlikehold samt kapitalkostnader .	Viessoláigui gullet hálddašeami , jođiheami ja ortnegisdoallama golut ja kapitálagolut .
Kapitalelementet tar utgangspunkt i den balanseførte verdien av eiendommene .	Kapitálaelemeanta atná vuođđun opmodagaid balánsačálihuvvon árvvu .
Leien for de eiendommer som Statsbygg forvalter skal være kostnadsdekkende .	Láigu dain opmodagain maid Statsbygg hálddaša galget gokčat iežaset goluid .
Et vesentlig element i fastsettelsen av husleien i et nytt bygg er prosjektets sluttkostnad .	Dehálaš elemeanta ođđa vistti viessoláiggu mearrideapmái leat prošeavtta loahppagolut .
Statsbygg benytter husleiekontrakter i samsvar med de prinsipper som er vanlig i eiendomsbransjen .	Statsbygg geavaha láigošiehtadusaid mat čuvvot daid prinsihpaid mat opmodatsuorggis dábálaččat leat .
Brukeravhengige driftskostnader ( fellesutgifter ) er skilt ut fra husleien og belastes leietaker etter faktisk forbruk .	Geavaheddjiid hálddus doaibmagolut ( oktasašgolut ) leat sirrejuvvon viessoláiggus ja láigoheaddji šaddá daid máksit duohta geavaheami mielde .
I de brukeravhengige kostnadene inngår blant annet kommunale avgifter .	Geavaheaddji hálddus goluide gullet earret eará suohkanlaš divadat .
Investeringene innenfor husleieordningen føres brutto i statsbudsjettet og aktiveres i Statsbyggs balanse / statens kapitalregnskap . Det stilles krav til avkastning på investert kapital .	Viessoláigoortnega investeremat biddjojuvvojit brutton stáhtabušeahtas ja árvun čállojuvvojit Statsbygga balánsii / kapitálarehketdollui .
Ordinære byggeprosjekter legges fram enkeltvis for Stortinget med forslag til kostnadsramme og bevilgning til igangsetting av byggeprosjektet .	Juohke dábálaš huksenprošeakta biddjojuvvo Stuoradikki ovdii oktan gollorámmaevttohusain ja ruhtajuolludemiin vai sáhttá álggahit huksenprošeavtta .
Når leietageren kan dekke husleiekostnadene innenfor uendrede budsjettrammer har Statsbygg fullmakt til å sette i gang såkalte kurante prosjekter .	Go láigoheaddji nagoda gokčat viessoláigogoluid rievdatkeahttá bušeahttarámma siskkobealde , de Statsbyggas lea fápmudus álggahit nu gohčoduvvon dábálaš prošeavttaid .
Prosjektene finansieres på egne investeringsposter innenfor husleieordningen og skal ut over årets bevilgning holdes innenfor en samlet ramme på 1,5 mrd. kroner for nye tilsagn og gammelt ansvar .	Prošeavttat ruhtaduvvojit viessoláigoortnega iežas investerenpoasttaid siskkobealde ja earret dán jagi ruhtajuolludeami galget ođđa juolludeamit ja boares ovddasvástádusat bissut 1,5 miljárdda ruvnno rámma siskkobealde .
Disse prosjektene behandles ikke enkeltvis av Stortinget .	Stuoradiggi ii meannut juohke prošeavtta sierra .
14.7 Samiske sentre	14.7 Sámi guovddážat
De samiske sentrene og husene har en viktig funksjon som arena for samisk kultur i bred forstand .	Sámi guovddážiin ja viesuin lea dehálaš doaibma sámi kultuvrra báikin viiddis ipmárdusas .
I sentrenes virksomhet inngår kulturtilbud som museer , kunstutstillinger og bibliotek , og andre tilbud som språkopplæring for barn og voksne .	Guovddážiid doaimmaide gullet kulturfálaldagat nugo museat , dáiddačájáhusat ja girjerájut , ja eará fálaldagat nugo giellaoahpaheapmi mánáide ja ol-lesolbmuide .
De samiske sentrene fungerer både som kulturelle sentre , sosiale samlingssteder for den samiske befolkningen og knutepunkt for næringsvirksomhet og bidrar til å synliggjøre samisk identitet og kultur i lokalmiljøene .	Sámi guovddážat doibmet sihke kultuvrralaš guovddážin , sámi álbmogii sosiála čoahkkananbáikin ja deaivvadanbáikin ealáhusdoaimmaide ja báikegottiin oainnusin dahket sámi identitehta ja kultuvrra .
Sentrene har en særlig viktig funksjon i områder der det bor få samer .	Guovddážiin lea erenoa-máš dehálaš doaibma guovlluin gos orrot unnán sápmelaččat .
Driftstilskudd til samiske sentre blir i sin helhet gitt fra Sametinget , og Sametinget har i 2008 satt av 7,2 mill. kroner til formålet .	Doaibmadoarjja sámi guovddážiidda ollislaččat addojuvvo Sámediggái , ja Sámediggi lea 2008 rájes várren 7,2 milj. ruvnno ulbmilii .
árran lulesamisk senter er en nasjonal samisk institusjon som skal sikre , utvikle og videreføre lulesamisk kultur , språk og samfunnsliv .	árran julevsámi guovddáš lea nationála sámi ásahus mii galgá sihkkarastit , ovddidit ja doalvut viidáseappot julevsámi kultuvrra , giela ja servo ­dateallima .
árran består av en barnehage , språksenter og en museumsdel , med blant annet en fast utstilling knyttet til temaet lulesamisk identitet .	árranis lea mánáidgárdi , giellaguovddáš ja museaoassi , earret eará lea okta bistevaš čájáhus gullevaččat julevsámi identitehta fáddái .
I tillegg leier NRK Sámi Radio , Sametinget og Bodø høgskole lokaler i árran .	Dasa lassin láigoha NRK Sámi Rádio , Sámediggi ja Bådådjo allaskuvla lanjaid árranis .
Se også omtale under kap. 14.8.3 Museer .	Geahča maiddái čilgehusa kap. 14.8.3:s Museat .
Boks 15.2 Lásságámmi – arven etter áillohaš	Boksa 15.2 Lásságámmi – árbi áillohačča maŋis
Figur 15.1 Lásságámmi i Storfjord kommune	Govus 15.1 Lásságámmi Omasvuona suohkanis .
Kilde : Tore Figenschou	Gáldu : Tore Figenschou
Etter multikunstnerens Nils-Aslak Valkeapääs død 26. november 2001 oppstod spørsmålet om hvordan man best mulig skulle forvalte hans verker og boligen i Skibotn .	Maŋŋil go multidáiddár Nils-Aslak Valkeapää jámii skábmamánu 26. b. 2001:s , de čuožžilii gažaldat mot buoremusat sáhttá hálddašit su bargguid ja viesu Ivgubađas .
Stiftelsen Lásságámmi ble stiftet 29. januar 2004 av Troms fylkeskommune , Sametinget , Storfjord kommune og Universitetet i Tromsø .	Romssa fylkkasuohkan , Sámediggi , Omasvuona suohkan ja Romssa Universitehta ásahedje Lásságámmi vuođđudusa ođđajagimánu 29. b. 2004:s .
Kultur- og kirkedepartementet bidro med 1 mill. kroner til overtakelsen av boet .	Kultur- ja girkodepartemeanta juolludii 1 milj. ruvnno opmodaga badjelasas váldimii .
Formålet med stiftelsen Lásságámmi er å ta hånd om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää .	Lásságámmi vuođđudusa ulbmil lea váldit vára ja ovddidit Nils-Aslak Valkeapää maŋis kultuvrralaš ja vuoiŋŋalaš árbbi .
I tråd med Valkeapääs egne ønsker vil stiftelsen samle hans arbeider og rettighetene til hans verk i Lásságámmi .	Vuođđudus áigu nu mot Valkeapää ieš hálii-dii , čohkket buot su bargguid ja su buktosiid vuoigatvuođaid Lásságámmái .
Stiftelsen Lásságámmi arbeider for å fremme Valkeapääs kunst , musikk og forfatterskap , veileder personer som vil bli kjent med eller fordype seg i Valkeapääs kunstnerskap , og bistår samiske kunstnere .	Lásságámmi vuođđudus bargá ovddidit Valkeapää dáidaga , musihka ja girječálli bargguid , bagadit ol-bmuid geat háliidit oahpásnuvvat dahje čiekŋudahttit iežaset Valkeapää dáiddalašvuhtii , ja sii veahkehit sámi dáiddáriid .
Sijti Jarnge i Hattfjelldal er et samlingssted for den sørsamiske befolkningen .	Sijti Jarnge árborddis lea lullisámi álbmoga čoahkkananbáiki .
Sentret arrangerer blant annet utstillinger i sommerhalvåret .	Guovddáš lágida earret eará čájáhusaid geassejahkebealis .
For øvrig mottar Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord , Lásságámmi i Storfjord , Samisk hus på Senja , Gamtofta i Sørreisa , Vilgesvárri i Evenes , Pitesamisk hus i Beiarn , Saemien Sijte i Snåsa og Samisk hus i Oslo driftsstøtte fra Sametinget .	Muđui ožžot Mearrasámi gelbbolašvuođa-guovddáš Billávuonas , Lásságámmi Omasvuonas , Sámi viessu Sáččás , Gamtofta Ráissavuonas , Vilgesvárri Evenáššis , Bihtánsámi viessu Báidáris , Saemien Sijte Snoasas ja Sámi viessu Oslos doai ­bmadoarjaga Sámedikkis .
14.8 Arkiv , bibliotek og museum	14.8 Arkiiva , girjerádju ja dávvirvuorká
Hovedprosjektet innen denne delen av kultursektoren har de siste årene vært å følge opp det registeret av tiltak som ble skissert i St.meld. nr. 22 ( 1999 – 2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving .	Dán kultursuorggi váldoprošeaktan lea daid maŋimus jagiid leamaš dat ahte čuovvut daid oallut doaimmaid mat namuhuvvojedje Sd.dieđ. nr. 22 ( 1999 – 2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving .
I denne meldingen ble arkiv , bibliotek og museum for første gang behandlet ut fra en felles synsvinkel , med vekt både på felles utfordringer og særlige utviklingstrekk for hver av sektorene .	Dan dieđáhusas meannuduvvojedje arkiiva , girjerádju ja musea vuosttaš geardde seamma oaidninguovl ­lus ja das deattuhuvvojedje oktasaš hástalusat ja erenoamáš rievdamat iešguđet surggiin .
Som en oppfølging av meldingen ble det blant annet gjennomført en større reform av de norske museene ( jf. kap. 14.8.3 ) .	Dieđáhusa čuovvoleapmin de čađahuvvui stuorát ođastus Norgga museain ( geahča kap. 14.8.3 ) .
Det ble også etablert et fellesorgan for arkiv , bibliotek og museum , ABM-utvikling .	ásahedje maid ođđa oktasašorgána arkiivva , girjeráju ja musea várás , AGM-ovdáneami .
Sametinget forvalter kjerneinstitusjoner innen bibliotek og museum , mens samisk arkivtjeneste etter ønske fra Sametinget er lagt inn i Arkivverket .	Sámediggi hálddaša girjerádjosiid ja museaid váldoásahusaid , ja sámi arkiivabálvalus lea Sámediggi dáhtu vuođul biddjojuvvon Arkiiva ­doaimmahaga vuollái .
Samisk spesialbibliotek har vært statsfinansiert siden 1983 , og ble overført Sametinget fra 2000 .	Stáhta lea ruhtadan Sámi erenoamáš girjerádjosa 1983 rájes , ja dat sirdojuvvui Sámediggái jagi 2000 rájes .
I tillegg forvalter Sametinget både drifts- og investeringstilskudd til de samiske bokbussene og gir tilskudd til samisk bibliotekmateriale .	Dasa lassin hálddaša Sámediggi sihke doaibma- ja investerendoarjagiid sámi girjebussiide ja addá doarjagiid sámi girjerájusneavvuide .
Ansvaret for samiske museer er overført Sametinget fra 2002 , og Sametinget gir tilskudd på nær 16 mill. kroner fordelt på åtte museer i 2008 .	Sámediggái lea sirdojuvvon ovddasvástádus sámi museaide jagi 2002 rájes , ja Sámediggi addá lagabui 16 milj. ruvnno doarjaga gávcci dávvirvuorkái 2008:s .
ABM-utvikling skal arbeide på tvers av departementale og andre administrative skillelinjer , og hovedoppgaven er å drive aktivt , strategisk utviklingsarbeid for å samordne , effektivisere og styrke arkiv- , bibliotek- og museumsfeltet .	AGM-ovdáneapmi galgá bargat departemeanttaid gaskasaččat ja eará hálddahuslaš osiiguin , ja váldobargun lea doaimmahit aktiiva , strategalaš ovdánahttinbarggu ovttastahttit , beavttálmahttit ja nannet arkiivva- , girjerádjo- ja museamsuorggi .
Fra 2007 holder Sametinget og ABM-utvikling regelmessige kontaktmøter for gjensidig informasjon og drøfting av felles utfordringer .	2007 rájes doallá Sámediggi ja AGM-ovdáneapmi jeavddalaččat oktavuođačoahkkimiid vai besset lonohallat dieđuid ja digaštallat oktasaš hástalusaid .
ABM-utvikling gir prosjektstøtte til en rekke tidsavgrensede prosjekter på hele ABM-feltet , også samiske prosjekter .	AGM-ovdáneapmi addá prošeaktadoarjaga muhtin prošeavttaide olles AGM-suorggis mat leat áiggi dáfus ráddjejuvvon .
Institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning søker om midler på lik linje med andre institusjoner .	Dat ásahusat mat leat Sámedikki hálddašeami vuolde ohcet doarjagiid seamma dásis go eará ásahusat .
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen .	Kultur- ja girko ­departemeanta áigu geahččat ahte AGM-ovdánahttima ovddasvástádus sámi kultuvrii čielgasit oidno juolludanláidestemiin mat leat ásahusaide .
Samisk bibliografi og Samisk arkiv har stor nytte av samordning med større fagmiljøer .	Sámi bibliografiija ja Sámi arkiivii lea hui ávkkálaš ovttastahttojuvvot stuorát fágabirrasiiguin .
Etter forslag fra Kultur- og kirkedepartementet og i samråd med Sametinget får derfor disse tiltakene fortsatt bevilgning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett via henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Arkivverket .	Kultur- ja girkodepartemeantta evttohusa vuođul ja ovttas Sámedikkiin ožžot ain dát doaibmabijuid juolluduvvot Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas Nationálabibliotehka ja Arkiivadoaimmahaga bokte .
14.8.1 Samisk arkiv – Sámi Arkiiva	14.8.1 Sámi arkiiva
Samisk arkiv startet i 1988 som et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner , deriblant Nordisk samisk institutt og Arkivverket .	Sámi arkiiva álggahii jagi 1988 ovttasbargoprošeavtta masa serve máŋga ásahusa , omd. Sámi Instituhta ja Arkivdoaimmahat .
Formålet var å sikre skriftlig kildemateriale til samisk historie .	Ulbmilin lei sihkkarastit sámi historjjá čálalaš gálduid .
Samisk arkiv ble i 2002 overført til Sametingets forvaltning .	2002:s sirdojuvvui Sámi arkiiva Sámedikki hálddašeami vuollái .
Etter ønske fra Sametinget er Samisk arkiv fra 2005 en avdeling under Arkivverket . Samisk arkiv finansieres med bevilgning over statsbudsjettet og tilskudd fra Kautokeino kommune .	Sámedikki mearrádusa mielde biddjojuvvui Sámi arkiiva Riikkaarkivárii 2005:s ja lea okta ossodat Arkivdoaimmahagas , ja dat ruhtaduvvo juolludemiiguin stáhtabušeahta bokte ja Guovdageainnus suohkana ruhtadoarjagiin .
Samisk arkiv ivaretar interesser på arkivfeltet for det samiske samfunnet og den samiske kulturen .	Sámi arkiiva fuolaha arkivsuorggi beroštumiid sámi servodaga ja sámi kultuvrra ovddas .
Arkivet har et særskilt ansvar for samiske privatarkiver , og depotansvar for Kautokeino kommunes historiske arkiv .	Sámi priváhta arkiivii gullet earret eará arkiivvat priváhta olbmuin , organisašuvnnain , ásahusain ja fitnodagain .
Virksomheten ved Samisk arkiv har særlig vært rettet mot de samiske forsk ­nings- og utdanningsinstitusjonene .	Sámi arkiivva doaibma lea erenoamážit leamaš sámi dutkan- ja oahppoásahusaid ektui .
Det er planlagt en utvidelse av aktiviteten ved Samisk arkiv , som blant annet vil bidra til at virksomheten blir rettet mot hele landet .	Sámi arkiivva doaimma leat pláneme stuoridit , ja dat dagaha earret eará ahte doaibma gártá leat olles riikka ektui .
Arbeidsområdet for Samisk arkiv er ikke begrenset til arkiv i tradisjonell forstand , men omfatter også muntlig tradisjon , minneinnsamling , dokumentasjon av dagligliv og arbeidsprosesser som i dag er i ferd med å forsvinne .	Sámi arkiivva bargu ii leat dušše fal arkiiva nu movt dat dábálaččat ipmirduvvo , muhto dasa gullá maid njálmmálaš árbevierru , muittuid čohkken , ja dan árgabeaivvi ja bargoproseassaid duođašteapmi mat dál leat jávkame .
Arkivet arbeider også med å få lydfestet ord og uttrykk for senere bearbeidelse .	Arkiiva bargá maid sániid ja dadjanvugiid báddemiin vai daiguin sáhttá maŋŋil bargat .
14.8.2 Bibliotek	14.8.2 Girjerájut
Folkebibliotekvirksomheten i Norge er regulert av lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek .	Norgga álbmotgirjerájusdoaibma lea muddejuvvon lágas juovlamánu 20. b. 1985 nr. 108:s álbmotgirjerádjosiid birra .
Det offentlige biblioteklandskapet omfatter de kommunale folkebibliotekene og fylkesbibliotekene .	Almmolaš girjerájusdoibmii gullet suohkan álbmotgirjerádjosat ja fylkkagirjerádjosat .
Hver kommune skal etter lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek § 4 ha et folkebibliotek .	Juohke suohkanis galgá leat álbmotgirjerájus nu movt lea mearriduvvon juovlamánu 20. beaivvi 1985 nr. 108 lágas álbmotgirjerádjosiid birra § 4 .
Den frie låneretten og gratisprinsippet er grunnleggende i folkebiblioteksektoren og skal sikre alle lik og fri tilgang til bibliotekenes ressurser .	Friddja luoikkahanriekti ja dat ahte dat galgá leat nuvttá lea vuođđun álbmotgirjerájussuorggis ja dat galgá sihkkarastit ahte buohkat besset atnit girjerádjosa resurssaid seamma dásis ja friddja vugiin .
Det innebærer at alle fritt kan låne bøker og annet materiale i et hvilket som helst folkebibliotek .	Dat mearkkaša ahte buohkat besset friddja luoik ­kahit girjjiid ja eará materiealla vaikko guđe girjerádjosis .
Bestemmelsen i lov om folkebibliotek § 1 om at folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem , er utgangspunktet for at de samlede ressursene er tilgjengelige for alle og ikke bare for den enkelte kommunes innbyggere .	Dat mearrádusat mat leat girjerádjo-lága § 1 mii lea dan birra ahte álbmotgirjerádjosat leat oassin nationála girjerájusvuogádagas , leat vuođđun dasa ahte čohkkejuvvon resurssat leat olámuttos buohkaide eai ge dušše ovttaskas suohkana ássiide .
Kultur- og kirkedepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet , som har ansvaret for skolebibliotek og fag- og forsk ­ningsbibliotek initiert en gjennomgang av biblioteksektoren i Norge .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea ovttas Máhttodepartemeanttain , mas lea ovddasvástádus fága- ja dutkangirjerádjosiidda , álggahan guorahallat Norgga girjerájussuorggi .
ABM-utvikling har ferdigstilt en større utredning som skal følges opp av en stortingsmelding om bibliotekene .	AGM-ovdáneapmi lea gárvvistan stuorát guorahallama mii galgá čuovvoluvvot stuoradiggedieđáhusain girjerádjosiid birra .
Utredningen peker blant annet på at det mangler grunnlagsstatistikk for å si noe om bibliotektjenester til den samiske delen av befolkningen .	Guorahallan deattuha earret eará ahte váilu vuođđostatistihkka vai sáhttá dadjat maidege girjerájusbálvalusaid birra álbmoga sámi oassái .
Regjeringen tar disse signalene på alvor og vil komme tilbake til spørsmålet i stortingsmeldingen om bibliotek .	Ráđđehus váldá dáid signálaid duođalaččat ja áigu máhccat gažaldahkii stuoradiggedieđáhusas girjerádjosiid birra .
14.8.2.1 Bibliotekutredningen	14.8.2.1 Girjerádjočielggadeapmi
Utdannings- og forsk ­ningsdepartementet ( nåværende Kunnskapsdepartementet ) og Kultur- og kirkedepartementet fastsatte i 2004 mandat for utredning av et samlet bibliotekfelt .	Oahppo ja dutkandepartemeanta ( dál Máhttodepartemeanta ) ja Kultur- ja girkodepartemeanta mearridii 2004:s mandáhta mii galgá čielggadit ollislaš girjerájussuorggi .
Mandatet for utredningen ble utformet i samsvar med de premissene som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 48 ( 2002 – 2003 ) Kulturpolitikk fram mot 2014 .	Čielggadeami mandáhtta hábmejuvvui daid eavttuid mielde mat leat čállojuvvon Sd.dieđ. nr. 48 ( 2002 – 2003 ) Kulturpolitihkka 2014 rádjái .
Utredningen ble utført av ABM-utvikling på oppdrag fra de to departementene , og Bibliotekreform 2014 ble overlevert i september 2006 .	AGM-ovdáneapmi ráhkadii čielgga ­deami go dat guokte departemeantta bivde daid dan dahkat , ja Girjerádjoođastus 2014 buktojuvvui ovdan čakčamánu 2006 .
De tre viktigste elementene i den foreslåtte bibliotekreformen er felles nasjonale digitale tjenester , reform av bibliotekstrukturen i Norge for å gi et bedret tilbud gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer og kompetanseutvikling for ansatte .	Golbma deaŧaleamos oasi evttohuvvon girjerájusođastusas leat oktasaš nationála digitála bálvalusat , Norgga girjerájusstruktuvrra ođastus vai sáhttá addit buoret fálaldagaid nana girjerádjosa , gelbbolašvuođabirrasiid ja bargiid gelbbolaš-vuođaovdánahttima bokte .
Samisk bibliotektjeneste er utfyllende omtalt i utredningens Del II Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur .	Sámi girjerájusbálvalusa birra lea ollu čállojuvvon čielggadusa II oasis Norggagirjerájus – fier ­pmádat máhttui ja kultuvrii .
Omtalen bygger på en egen delutredning om samisk bibliotektjeneste .	Čállosii leat váldán vuođu sierra oassečielggadusas sámi girjerájusbálvalusa birra .
I Bibliotekreform 2014 Del II blir det understreket at målsettingen , både fra norske myndigheters og Sametingets side , er et bedre bibliotektilbud for den samiske befolkningen .	Girjerájusođastusas 2014 II oasis deattuhuvvo ahte sihke Norgga eiseválddiid ja Sámedikki mihttomearrin lea buoret girjerájusfálaldat sámi álbmogii .
Utredningen viser til at bibliotekloven ikke pålegger bibliotekene å ta et spesielt ansvar for den samiske befolkningen , men identifiserer brukerne som « alle som bor i landet » .	Čielggadeamis čujuhuvvo girjerádjoláhkii mii ii geatnegahte girjerádjosiid váldit erenoamáš ovddasvástádusa sámi álbmoga ektui , muhto gohčoda geavaheddjiid « buohkat geat orrot riikkas » .
Utredningen legger vekt på at det er vanskelig å vurdere bibliotektjenestene til den samiske befolkningen ettersom den nasjonale bibliotekstatistikken ikke fanger opp samiskspråklig materiale som egen kategori .	Čielggadeamis deattuhuvvo váttisin árvvoštallat daid girjerájusbálvalusaid mat leat sámi álbmogii danne go nationála girjerájusstatistihkka ii bija dan materiealla mii lea sámegillii sierra kategoriijan .
Skolebibliotekene har ansvar for å sørge for et lett tilgjengelig , bredt tilbud av samiskspråklige læringsressurser og litteratur til bruk i skolearbeid og til fritidslesing .	Skuvlagirjerádjosiid ovddasvástádus lea fuolahit ahte lea álkit gávdnamis dakkár viiddis fálaldat mas leat sámegillii oahpporesurssat ja girj ­jálašvuohta sihke skuvlabargguide ja astoáigge ­lohkamii .
Folkebibliotekene må kartlegge behovet for samisk bibliotektjeneste i sine kommuner , særlig dersom det er samiske barn i skoler og barnehager .	álbmotgirjerádjosat fertejit kártet sámegielat girjerájusbálvalusa dárbbu iežaset suohkaniin , erenoamážit jus leat doppe leat mánát geat leat skuvllain ja mánáidgárddiin .
Bibliotekene bør også undersøke hvor samisk materiale er tilgjengelig og eventuelt bygge opp egne samlinger med samisk materiale ut fra lokale behov .	Girjerádjosat berrejit maid iskat gos materiealla sámegillii lea gávdnamis dahje vaikko ráhkadit sierra čoakkáldagaid main lea sámegillii materiealla báikkálaš dárbbuid ektui .
Utredningen peker også på at det er en særlig utfordring å formidle samisk litteratur til unge lesere , siden produksjonen av ny litteratur er liten .	Čielggadeamis čujuhuvvo maid ahte lea ere ­noamáš hástalus gaskkustit sámi girjjálašvuođa nuorra lohkkiide danne go eai ráhkaduvvo nu ollu ođđa girjjit .
Utredningen anbefaler derfor at det tas et initiativ fra norsk side for å få gjeninnført en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur .	Danne ávžžuha čielggadeapmi ahte Norgga bealde álggahuvvo fas davviriikkalaš sisaoastinortnet vai beassá oastit sámi girjjiid .
Ifølge utredningen bør Norge , som landet med størst andel samisktalende , ta et initiativ for å få en slik ordning på plass .	Čielggadeami mielde berre Norga , go lea dat riika gos orrot eanemus sámegielagat , vuolggahit barggu ahte oččodit dakkár ortnega .
Aktuell forvalter av en slik ordning er Nordisk Ministerråd .	Davviriikkaid ministtarráđđi lea áigeguovdilis hálddašeaddji dakkár ortnegii .
Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere hvordan denne anbefalingen i utredningen kan følges opp .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu árvvoštallat mot guorahallamis sáhttá dán ávžžuhusa čuovvolit .
I høringsuttalelsen til Bibliotekreform 2014 beklager Sametinget at samisk språk og kultur bare er sporadisk nevnt i Del I av utredningen .	Gulaskuddancealkámušas mii bođii 2014 Girjerájusođastussii šálloša Sámediggi ahte sáme ­giella ja kultuvra dušše leat duokkot dákko namuhuvvon čielggadeami I. oasis .
Sametinget mener det er behov for et eget samisk kompetanseutviklingsprogram .	Sámediggi oaivvilda sierra sámi gelbbolašvuođaovdánahttin prográmma dárbbašuvvot .
Sametinget mener også at bibliotekloven bør endres slik at den gir klare føringer for bibliotekenes ansvar for den samiske befolkningen .	Sámediggi oaivvilda maid ahte girjerájusláhka berre rievdaduvvot vai das livčče čielga láidesteamit dan girjerádjosiid ovddasvástádussii mii lea sámi álbmoga ektui .
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu máhccat Girjerájusođastus 2014 čuovvoleapmái sierra stuo ­radiggedieđáhusas .
14.8.2.2 Samisk spesialbibliotek	14.8.2.2 Sámi sierrabibliotehka
Oppbyggingen av Samisk spesialbibliotek startet opp i 1950-årene ved Karasjok folkeboksamling .	Sámi sierrabibliotehka huksejupmi álggahuvvui 1950-logus Kárášjoga álbmotgirječoakkáldagas .
Fra 1983 ble avdelingen et eget statsfinansiert bibliotek , og i 2000 ble biblioteket en del av Sametingets administrasjon i Karasjok .	Jagi 1983 ossodat šattai sierra stáhtaruhtaduvvon girjerájusin , ja 2000:s girjerájus šattai oassin Sámedikki hálddahusas Kárášjogas .
Samlingen består av over 35 000 bind i tillegg til tidsskrifter , aviser og lyd- og bildemedier .	Čoakkáldagas leat badjel 35 000 girjji lassin áigečállagiidda , aviissaide ja jietna- ja govvamediaide .
Samisk spesialbibliotek er et tilbud til samer i og utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene , til den øvrige befolkningen og til lånere i utlandet .	Sámi erenoa-mášgirjerájus lea fálaldat sámiide árbevirolaš sámi orrunguovllu siste ja olggobealde , ja muđui álbmogii ja luoikkaheddjiide olgoriikkas .
Tjenestene er primært rettet mot andre bibliotek .	Bálvalus lea ovddemusat eará girjerádjosiid váste .
Biblioteket skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste , og virksomheten skal omfatte alle samiske språk og dialekter .	Girjerájus galgá leat sámi girjjálašvuođa ja sámi girjerájusbálvalusa gelbbolašvuođaguovddáš , ja doaibma galgá fátmmastit buot sámegielaid ja daid suopmaniid .
14.8.2.3 Samiske bokbusser	14.8.2.3 Sámi girjebusset
I dag er det seks samiske bokbusser som mottar driftstilskudd fra Sametinget , i Karasjok , Porsanger , Kautokeino , Tana / Nesseby Kåfjord , lulesamisk område og sørsamisk område .	Dál leat guhtta sámi girjebusse mat vuostáiváldet Sámedikkis doaibmadoarjaga , Kárášjogas , Porsáŋggus , Guovdageainnus , Deanus / Unjárggas Gáivuonas , julevsámi guovllus ja lullisámi guovllus .
Bokbussene kompletterer bibliotekenes tjenester i områder med spredt samisk bosetting , og er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre bibliotektjenesten tilgjengelig for alle .	Girjebusset leat lassin girjerádjosiid bálvalusaide guovlluin gos lea bieđggus sámi ássan , ja lea dehálaš oassi barggus dahkat girjerájusbálvalusa buohkaide olámuddui .
Sametinget forvalter både driftsstøtte og investeringsstøtte til bokbussen .	Sámediggi hálddaša sihke doaibmadoarjaga ja investerendoarjaga girjebussii .
Bevilgningen er på 5,9 mill. kroner i 2008 .	2008:s lea ruhtajuolludeapmi 5,9 miljovnna ruvnno .
14.8.2.4 Tilskudd til samisk bibliotekmateriale	14.8.2.4 Doarjja sámi girjerádjoávdnasiidda
Sametinget har i 2008 satt av 200 000 kroner i tilskudd til samisk bibliotekmateriale .	Sámediggi lea 2008:s várren 200 000 ruvnno Sámi girjerájusávdnasiid doarjagiidda .
Målgruppen er folke- og skolebibliotek som ønsker å bygge opp samlinger med samisk bibliotekmateriale .	Ulbmiljoavkun leat álbmot- ja skuvlagirjerádjosat mat háliidit hukset sámi girjerájusávdnasiid čoakkáldagaid .
Hensikten med ordningen er å styrke bibliotektjenestene til den samiske befolkningen der de bor , og å motivere lokale bibliotek til å ta ansvar for sine samiske brukere .	Or-tnega ulbmil lea nannet girjerájusbálvalusaid sámi álbmogii doppe gos sii orrot , ja movttiidahttit báikkálaš girjerádjosiid váldit ovddasvástádusa iežaset sámi geavaheddjiide .
I 2008 prioriterer Sametinget folke- og skolebibliotek i det sørsamiske området og Deichmanske hovedbibliotek i Oslo .	2008:s vuoruha Sámediggi álbmot- ja skuvlagirjerádjosiid lullisámi guovllus ja Deichmanske váldogirjerádjosa Oslos .
14.8.2.5 Fylkesbibliotekene	14.8.2.5 Fylkkagirjerájut
Finnmark fylkesbibliotek har en generell samarbeidsavtale med Samisk spesialbibliotek .	Finnmárkku fylkkagirjerájus lea oppalaš ovttasbargošiehtadus Sámi sierrabibliotehkain .
Finnmark fylkesbibliotek kjøper inn materiale både på samisk språk og om samiske forhold .	Finnmárkku fylkkagirjerájus oastá sisa dakkár materi ­ealla mii lea sihke sámegillii ja maid sámi dili birra .
Troms fylkesbibliotek har fra desember 2006 hatt en rådgiver / prosjektleder for Samisk bibliotektjeneste i Troms i 50 pst. stilling på ája samisk senter i Kåfjord kommune .	Romssa fylkkagirjerájus lea 2006 juovlamánu rájes leamaš okta ráđđeaddi / prošeaktajođiheaddji Romssa Sámi girjerájusbálvalussii 50 pst. virggis ája sámi guovddážis Gáivuona suohkanis .
Prosjektlederen skal arbeide mot de andre bibliotekene i Troms for å gjøre samisk litteratur og kultur mer synlig og bygge opp kompetanse om samiske bibliotektjenester .	Prošeaktajođiheaddji galgá bargat eará Romssa girjerádjosiid ektui vai sámi girjjálašvuohta ja kultuvra šattašii eambbo oainnusin .
Videre skal det lages en nettside for tjenesten , og Troms fylkesbiblioteks samiske kildeveileder skal vedlikeholdes og videreutvikles .	Dan bálvalussii galgá ráhkaduvvot maid neahttasiidu ja Romssa fylkkagirjerádjosa sámi gáldobagadeaddji galgá doalahuvvot ortnegis ja maid ovdánahttojuvvot .
Det skal også bygges opp en mediestamme på samisk og om samiske forhold , spesielt om sjøsamiske forhold .	Galget maid ráhkadit čoakkáldaga sámegillii ja sámi dili birra , erenoamážit mearrasámi dili birra .
Troms fylkeskommune bidrar også til finansieringen av bokbussene i fylket .	Romssa fylkkasuohkan maiddái ruhtada fylkka girjebussiid .
Nordland fylkesbibliotek har drevet sørsamisk bokbussvirksomhet siden 1995 .	Nordlándda fylkkagirjerájus lea doaimmahan mearrasámi girjebussedoaimma 1995 rájes .
Den sørsamiske bok- og kulturbussen Gærjah formidler sørsamisk kultur og litteratur i ti kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag .	Mearrasámi girje- ja kulturbusse Gærjah gaskkusta mearrasámi kultuvrra ja girjjálašvuođa logi suohkanis Nordlánddas ja Davvi- Trøndelágas .
Fylkesbiblioteket samarbeider med Villhelmina kommune og Västerbotten län i Sverige om flere kulturprosjekter i bokbuss .	Fylkkagirjerádjosat barget ovttas Villhelmina suohkaniin ja Västerbotten fylkkain Ruoŧas oččodit eambbo kulturprošeavttaid girjebusses .
Nord-Trøndelag fylkesbibliotek samarbeider aktivt i nettverk med aktører i Trøndelag som ønsker å bedre tilgang til informasjon om sørsamisk kultur og samfunnsliv .	Davvi-Trøndelága fylkkagirjerádju bargá fier ­pmádagas aktiivvalaččat ovttas singuin Trøndelágas geat háliidit álkibut olahit dieđuid oarjelsámi kultuvrra ja servodateallima birra .
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har spesifisert målsetningen for bibliotektjenester til det sørsamiske språkområdet i virksomhetsplanen .	Lulli-Trøndelága fylkkagirjerájus lea iežaset doaibmaplánas lagabui čilgen dan girjerájusbálvalusaid ulbmila mii galgá leat oarjelsámi giellaguvlui .
Fylkesbiblioteket skal følge opp arbeidet med en plan for bibliotektilbudet til sørsamer og utvikle skisse til nytt prosjekt med mobilt bibliotektilbud til et samisk delprogram under EU-programmet Interreg 2007 – 2013 .	Fylkkagirjerájus galgá čuovvolit dan barggu mii lea ráhkadit plána dan girjerájusbálvalussii mii lea oarjelsámiid várás ja maid ráhkadit govvosa ođđa prošektii mas lea johtti girjerádjofálaldat . Das lea nu ahte gávdno sámegilli oasseprográmma EO-prográmma Interreg 2007 – 2013 vuolde .
Biblioteket planlegger en sørsamisk portal på Kulturnett Trøndelag .	Girjerájus pláne ráhkadit oarjelsámi portála Kulturneahtta Trøndelag nehttii .
14.8.2.6 Andre bibliotek	14.8.2.6 Eará girjerájut
En del biblioteker arbeider aktivt med samisk kultur , for eksempel gjennom utstillinger , lesninger og markeringer , særlig i forbindelse med Samefolkets dag 6. februar .	Muhtin girjerádjosat barget aktiivvalaččat sámi kultuvrrain , ovdamearkka dihte čájáhusaid , lohkamiid ja čalmmustemiid bokte , erenoamážit Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas , mii lea guovvamánu 6. beaivvi .
For eksempel ser Tromsø bibliotek og byarkiv det som viktig å kjøpe inn det meste som kommer av samiske bøker , film og musikk med sikte på å bygge opp en god , samisk samling .	Ovdamearkka dihte atná Romssa girjerájus ja gávpotarkiiva deaŧalažžan oastit sisa eanaš oasi dain sámi girjjiin , filmmain ja musihkain mat almmuhuvvojit vai sáhtášii ásahit buori sámi čoakkáldaga .
Hamarøy bibliotek har en egen samisk boksamling , og kjøper så langt mulig inn all litteratur som er gitt ut på lulesamisk .	Hápmira girjerádjosis lea sierra sámi girječoakkáldat ja dat oastá nu guhkás go leažžá vejolaš buot girjjálašvuođa mii almmuhuvvo julevsámegillii .
14.8.2.7 Samisk bibliografi	14.8.2.7 Sámi bibliografiija
I NOU 1987:34 Samisk kultur og utdanning ble det slått fast at det er stort behov for en bibliografi som gir en samlet oversikt over nye og gamle samiske dokumenter .	NAČ:s 1987:34 Sámi kultuvra ja oahppu čállosis celkojuvvo iešguđetsurggid biira čállosis ahte lea stuora dárbu dakkár bibliografiijii mas leat čohkkejuvvon dieđut ja mas lea listu ođđa ja boares sámi dokumeanttaid badjel .
Samisk litteratur hadde til da blitt mangelfullt registrert , og registreringen var spredt i ulike oppslagsverk , tidsskriftindekser og nasjonalbibliografier .	Sámi girjjálašvuohta lei dassážii registarastojuvvon váilevaččat ja dat registreren lei háddjejuvvon iešguđet ohcanbáikkiide , áigečálaindeaksaide ja našunalbibliografiijaide .
Samisk bibliografi er en viktig dokumentasjon av samisk kultur og samisk kulturarv i Norge .	Sámi bibliografiija lea deaŧalaš duođaštus sámi kultuvrras ja sámi kulturárbbis Norggas .
Samisk bibliografi er også et ledd i utviklingen av samisk bibliotekvirksomhet og informasjonsvirksomhet for den samiske befolkningen .	Sámi bibliografiija lea maid oassi sámi girjerájusdoaimma ovdánahttimis ja dan diehtojuohkindoaimma ovdánahttimis mii lea sámi álbmogii .
Arbeidet med Samisk bibliografi ble ivaretatt av Universitetsbiblioteket i Trondheim fra 1979 til 1992 .	Troandima universitehtagirjerájus fuolahii Sámi bibliografiija barggu 1979 rájes 1992 rádjái .
I 1993 ble Nasjonalbiblioteket pålagt å videreføre arbeidet innenfor rammen av Nasjonalbiblioteket .	1993:s gohččojuvvui Nationálabibliotehka viidá ­seappot bargat dainna bargguin Nationálabiblio ­tehka rámmaid siskkobealde .
Samisk bibliografi er en fortegnelse over litteratur på samisk , og på norsk og andre språk når emnet er samiskrelevant .	Sámi bibliografiijas boahtá ovdan makkár girj ­jálašvuohta gávdno sámegilli , ja dáro- ja eará gielaide go fáddá lea sámirelevánta .
Med samiskrelevant litteratur menes litteratur som direkte berører samiske forhold .	Sámirelevánta girj-jálašvuohta lea dakkár girjjálašvuohta mii njuolga guoskkaha sámi dili .
Med samiskspråklig litteratur forstås alle ulike språkformer av samisk .	Sámegielalaš girjjálašvuhtii gullet buot sámegielat . Govus 15.2 Sámi kulturásahusat
Bibliografien dekker utgivelser i Norge i perioden 1945 – 1987 og fra 1993 til i dag .	Bibliografiijas bohtet ovdan dat almmuheamit mat leat leamaš Norgga áigodagas 1945 – 1987 ja 1993 rájes gitta otnážii .
Fra 1993 bygger bibliografiens omfang på lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument ( pliktavleveringsloven ) .	1993:s huksejuvvo bibliografiija viidodat dan ala mii mearriduvvui geassemánu 9. beaivvi 1989 lágas , mii lea háhkangeatnegasvuođa birra go lea sáhka dakkár dokumeanttain maid olles álbmot galggašii olahit ( geatnegas-vuođaháhkanláhka ) .
Samisk bibliografi mangler registreringer for årene 1988 – 1992 .	Sámi bibliografiijas váilot registarastimat jagiin 1988 – 1992 .
Ansvaret for bibliografien var da uavklart .	Dalle lei bibilografiija ovddasvástádus eahpečielggas .
Dette er svært viktige år i samenes historie i Norge , blant annet ble Sametinget opprettet i 1989 .	Diet leat hui deaŧalaš jagit sámiid historjjás Norggas , earret eará de ásahuvvui Sámediggi 1989:s .
Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for denne perioden .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu bivdit našunalgirjerádjosa ráhkadit ovtta plána vai sáhtášii dievasmáhttit Sámi bibliografiija dien áigodagas .
Nasjonalbiblioteket har konkrete planer om å forbedre registreringsverktøyet for bibliografiene .	Našunalgirjerádjosis leat konkrehta plánat buoridit registrerenveahkkeneavvuid bibliografiijaide .
Dette vil effektivisere arbeidet og gjøre informasjonen om innholdet i Samisk bibliografi raskere tilgjengelig .	Dat beavttálmahtášii barggu ja dagahivččii ahte Sámi bibliografiija sisdoalu dieđuid sáhtášii jođá-neappot olahit .
I tillegg vil dette være et enklere utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet om en felles samisk bibliografi for hele Sápmi .	Dasa lassin de livččii dieinna lágiin álkit ovddidit viidáseappot dan ovttasbarggu mii lea ráhkadit oktasaš sámi bibliografiija olles Sápmái .
Samisk bibliografi samarbeider med Samisk spesialbibliotek om gjensidig faglig bistand og rådgiving .	Sámi bibligrafiija bargá ovttas Sámi erenoa-mášgirjerádjosiin mas nubbi sáhtášii nuppi fágalaččat veahkehit ja maid neavvut .
14.8.3 Museer	14.8.3 Museat
14.8.3.1 Museumsreformen – konsolidering	14.8.3.1 Museaođastus – konsolideren
De siste årene har den såkalte museumsreformen preget den offentlige innsatsen på museumsområdet .	Maŋimus jagiid lea dat mii gohčoduvvo musea-ođastussan leamaš guovddážin museasuorggis .
I St.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving og i de påfølgende statsbudsjettene blir det skissert en prosess for regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk .	Sd.dieđ. nr. 22 ( 1999–2000 ) Gáldu máhttui ja vásáhusaide dieđáhusas ja daid čuovvovaš stáhtabušeahtain de govviduvvo proseassa guovllu museaid konsolideren ja nationála fierpmádaga ásaheapmi .
Målet er en institusjonsstruktur med vesentlig færre og dermed faglig og administrativt sterkere enheter enn i dag .	Mihttomearri lea ráhkadit dakkár institušunstruktuvrra mas leat mihá unnit ja dainna lágiin fágalaččat ja hálddahuslaččat nannoseappot ovttadagat go dál .
Museumsreformen er forankret i bevaring og styrking av lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet , styrking av faglig kompetanse på regionalt nivå og utvikling av nasjonale nettverk .	Museaođastus lea vuođđuduvvon dasa ahte galgá bisuhit ja nannet báikkálaš beroštumi ja oassálastima go lea sáhka kulturgáhttemis ja ahte galgá nannet fágalaš gelbbolašvuođa regiunála dásis ja ovddidit nationála fierpmádagaid .
Sametinget har gjentatte ganger etterlyst det samiske perspektivet i museumsreformen .	Sámediggi lea máŋgga geardde ohcalan sámi perspektiivva museumođastusas .
Sametinget ønsker blant annet en større andel av de økonomiske virkemidlene knyttet til konsolideringsprosessen , jf. Sametingets årsmelding 2007 ( punkt 6.5 ) .	Sámediggi háliida earret eará stuorát oasi daid ekonomalaš gaskaomiin mat leat konsoliderenprosessii čadnojuvvon , gč. Sámedikki jagi 2007 jahkedieđáhusa ( čuoggá 6.5 ) .
Sametinget står fritt til å prioritere midler til den samiske museumsreformen innenfor bevilgningen til samiske kulturformål over kap. 320 , post 53 , som er betydelig økt de siste årene .	Sámediggi lea friddja vuoruhit ruđaid sámi museaođastussii sámi kulturulbmiliid ruhtajuolludeamis kap. 320 , 53. poasttas , mii lea ollu lassánan maŋimus jagiid .
Regjeringen vil imidlertid i minst mulig grad legge føringer på midlene til samiske kulturtiltak som overføres til Sametinget , og det vil derfor ikke bli lagt særskilte føringer knyttet til den samiske museumsreformen på bevilgningen fra Kultur- og kirkedepartementet .	Ráđđehus áigu dattetge unnimus lágiid bidjat láidestemiid sámi kulturdoaibmabijuid ruđaide mat sirdojuvvojit Sámediggái , ja danin eai biddjojuvvo erenoamáš láidesteamit sámi museaođastussii Kultur- ja girkodepartemeantta ruhtajuolludeamis .
Kultur- og kirkedepartementet vil samtidig peke på at departementet er kjent med de store faglige og organisatoriske utfordringene som ligger i den samiske museumsreformen , og erkjenner at det er behov for en generell styrking av de samiske museene .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu seammás deattuhit ahte departemeanta diehtá daid stuora fágalaš ja organisatuvrralaš hástalusaid birra sámi museaođastusas , ja dovddasta ahte lea dárbu oppalaččat nannet sámi museaid .
Det er opp til Sametinget å prioritere mellom disse og andre behov på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon .	Lea Sámedikki duohken sámi kultursuorggis vuo ­ruhit gaskal dáid ja eará dárbbuid daid ruđaiguin mat biddjojuvvojit háldui .
14.8.3.2 Museer under Sametingets forvaltning	14.8.3.2 Museat maid Sámediggi hálddaša
Som et ledd i arbeidet med dokumentasjon og bevaring av samisk kultur står museene i en særstilling .	Museain lea sierra dilli oassin barggus sámi kultuvrra duođaštit ja bisuhit .
Sametinget har gjort et omfattende arbeid med å forberede en konsolidering av de samiske museene .	Sámediggi lea viidát bargan gárvvistit sámi museaid ovttasteami .
Prosessen gjennomføres i tråd med føringene for museumsreformen i norsk museumssektor , jf. St.meld. nr. 22 ( 1999 – 2000 ) .	Pro ­seassa čađahuvvo Norgga museasuorggi museaođastusa láidestemiid mielde , gč Sd.dieđ. nr. 22 ( 1999 – 2000 ) .
Gjennom den samiske museumsreformen konsolideres museene i større museumssiidaer med felles driftsstyre , en daglig leder og en arbeidsgiver for de ansatte .	Sámi museaođastusa bokte museat ovttastuvvojit stuorát museasiiddaide main lea oktasaš doaibmastivra , beaivválaš jođiheaddji ja okta bargoaddi bargiide .
Reformens formål er faglig kvalitetsheving og administrativt sterkere enheter .	Ođastusa ulbmil lea bajidit fágalaš kvalitehta ja hálddahuslaččat oažžut nannosit ovttadagaid .
Gode rammebetingelser er grunnleggende for den videre utviklingen av de samiske museene .	Sámi museaid viidásit ovdáneapmái leat buorit rámmaeavttut dehálaččat .
Sørsamisk museumssiida ( Saemien Sijte i Snåsa ) og Nordvestsamisk museumssiida har gjennomført konsolideringen i 2006 og har fått en økning på 0,5 mill. kroner hver i tilskuddet fra Sametinget for 2007 .	Lullisámi museasiida ( Saemien Sijte Snoasas ) ja Davveoarjesámi museasiida lea čađahan ovttasteami 2006:s , ja juohkehaš lea ožžon 0,5 milj. ruvnno lassáneami Sámedikkis 2007:s .
I Nordvestsamisk museumssiida inngår Kautokeino bygdetun ( Guovdageainnu gilisilju ) , De samiske samlinger ( Sámiid Vuorka-Dávvirat ) , Kokelv sjøsamisk museum og Porsanger museum .	Davveoarjesámi museasiidii gullet Guovdageainnu gilišillju , Sámiid Vuorká-Dávvirat , Jáhkovuona mearrasámi musea ja Porsáŋggu musea .
Museene Varanger samiske museum ( Várjjat Sámi Musea ) , Tana museum ( Deanu Musea ) , Savio-museet og Østsamisk museum ( Nuõrttsaámi múzei ) i Neiden , som er under bygging , skal inngå i Tana og Varanger museumssiida .	Museat Várjjat Sámi Musea , Deanu Musea , Savio-musea ja Nuortalaš musea Njávdámis , maid leat hukseme , galgá gullat Deanu ja Várjjat museasiidii .
ája Samisk Senter får samisk museumsansvar for Nord-Troms og nordlige Midt-Troms , Várdobáiki samisk senter får samisk museumsansvar for markasamiske områder i Nordre Nordland , det sørlige Midt-Troms og Lofoten og Vesterålen og árran lulesamisk senter får museumsansvar for lulesamisk og pitesamisk område .	ája sámi guovddáš oažžu sámi museaovddasvástádusa Davvi-Romsii ja davit Gaska-Romsii , Várdobáikki sámi guovddáš oažžu sámi museaovddasvástádusa Davit Nordlándda , lulit Gaska- Romssa ja Lofuohta ja Viestterállasa márkosámi guovlluide ja árran julevsámi guovddáš oažžu museaovddasvástádusa julevsámi ja bihtánsámi guvlui .
14.8.3.3 Samisk museumslag og Samisk museumsforum	14.8.3.3 Sámi museasearvi ja Sámi museafora
Samisk museumslag ble opprettet i 1989 som en forening for samiske museer og andre museer med samiske samlinger .	Sámi museasearvi ásahuvvui 1989:s searvin sámi museaide ja eará museaide main leat sámi čoakkáldagat .
Både museer under Sametingets forvaltning og andre museer er medlem i laget .	Sihke museat Sámedikki hálddašeami vuolde ja eará museat leat miellahtut searvvis .
I 2006 vedtok Samisk museumslag å gå inn i Norges museumsforbund .	2006:s mearridii Sámi museasearvi searvat Norgga musealihttui .
Laget arbeider med faglige spørsmål , blant annet i form av et årlig fagseminar , og arbeider ellers for å bedre samiske museers arbeidsforhold , blant annet ved å få økte bevilgninger til samiske museumsformål .	Searvi bargá fágalaš gažaldagaiguin , earret eará lágida jahkásaččat fágaseminára , ja bargá muđui buoridit sámi museaid bargodilálašvuođaid , earret eará oččodit eanet ruhtajuolludemiid sámi museaulbmiliidda .
Mens Samisk museumslag har vært en frittstående organisasjon , har Sametinget i tillegg opprettet et Samisk museumsforum , som er et samarbeidsorgan under Sametinget .	Sámi museasearvi gal lea leamašan friddja organisašuvdna , de Sámediggi lassin lea ásahan Sámi museaforuma , mii lea Sámedikki vuollásaš ovttasbargoorgána .
Her er bare museer under Sametingets forvaltningsansvar medlemmer .	Dáppe leat dušše museat miellahttun mat leat Sámedikki hálddašanovddasvástádusa vuolde .
14.8.3.4 Museer med samiske samlinger og utstillinger	14.8.3.4 Museat main leat sámi čoakkáldagat ja čájáhusat
En rekke museer utenom Sametingets forvaltning forvalter en egen samisk samling eller samiske gjenstander som en del av sine samlinger .	Muhtin museain , earret sámi museasiiddaid , lea sierra sámi čoakkáldat dahje sámi dávvirat oassin iežaset čoakkáldagain .
Særlig sentrale er samiske samlinger ved Norsk Folkemuseum , Tromsø museum og Friluftsmuseet ved Sverresborg .	Erenoamáš guovddážis leat sámi vuorkádávvirat Norgga álbmotmuseas , Romssa museas ja Olgomuseas Sverresborgas .
Andre museer som ser dokumentasjon av samisk som en særlig viktig oppgave , er blant andre Rørosmuseet og Alta museum .	Eará museumat maid mielas lea erenoamáš deaŧalaš duođaštit sámi dávviriid , leat earret eará Rørosmusam ja álttá musea .
For mange museer er dokumentasjon av samisk historie en viktig del av dokumentasjon av en flerkulturell virkelighet i regionen .	Ollu museaid mielas lea sámi historjjá duođašteapmi deaŧalaš oassin das ahte duođaštit regiovnna máŋggabealat doaimma .
Porsanger museum , som ble overført Sametingets forvaltning i 2004 , formidler en trekulturell historie knyttet til samisk , kvensk og norsk bosetning i området .	Porsáŋggu musea , mii sirjojuvvui Sámedikki hálddašeami vuollái 2004:s , gaskkusta golmmakultuvrrat historj-já mii lea čadnojuvvon sámi , kveana ja dáčča ássanbáikkiide dan guovllus .
Også virksomheten ved Sør-Varanger museum er nært knyttet til den trekulturelle historien i området .	Mátta-Várjjat musea doaibma maid čájeha guovllu golmmakultuvrrat historjjá .
Nettverk for museer	Museaid fierpmádat
Både museer under Sametinget og andre museer som arbeider med samisk kultur , deltar i Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold , som er etablert i 2007 .	Sihke dat museat mat leat Sámedikki vuolde ja eará museat mat barget sámi kultuvrrain oassálastet Nationála museafierpmádat minoritehtaide ja kultuvrralaš máŋggatbealatvuhtii , mii ásahuvvui 2007:s .
I dette nettverket deltar ellers museer som arbeider med nasjonale minoriteter og nyere minoritetsgrupper .	Dan fierpmádagas leat mielde museat mat barget nationála minoritehtaiguin ja ođđaset minoritehtajoavkkuiguin .
Det er etablert et tilsvarende nettverk for samiske museer .	Sámi museaid fierpmádat maid lea ásahuvvon .
Dette nettverket er lagt under Sametingets forvaltning , og vil være åpent for alle museer som arbeider med samisk kultur .	Dat fierpmádat galgá leat Sámedikki hálddašeami vuolde ja lea rabas buot museaide mat barget sámi kultuvrrain .
Norsk Folkemuseums samiske samlinger	Norgga álbmotmusea sámi čoakkáldagat
Norsk Folkemuseum er en av institusjonene som har samisk kultur som en viktig del av sitt arbeidsfelt , men uten å ha det som hovedfelt eller være underlagt Sametinget .	Norgga álbmotmusea lea okta dain ásahusain main lea sámi kultuvra deaŧalaš oassin iežaset barggus , muhto dat ii leat sis váldosuorgi ii ge dat leat Sámedikki vuolde .
Museet har siden 1958 hatt et fast formidlingstilbud i form av en samisk basisutstilling .	Museain lea 1958 rájes leamaš bistevaš gaskkustanfálaldat go sis lea sámi basisčájáhus .
Den nåværende ble åpnet i 1990 og får i 2007 en ansiktsløfting .	Dálá čájáhus rahppojuvvui 1990:s ja galgá 2007:s ođastuvvot .
Utstillingen fikk i februar 2007 en helt ny samtidsdel , Samisk samtid , som bringer utstillingen helt opp til i dag hva angår formidlingen av politikk , kultur og samfunnsliv .	2007:s oaččui čájáhus áibbas ođđa oasi mii čájeha dálá áiggi , Sámi dálá áigi , mii lokte čájáhusa gitta otnážii go lea sáhka gaskkustit poli ­tihka kultuvrra ja servodateallima .
Museets skoletjeneste har et fast undervisningsopplegg for den samiske utstillingen , og den er et av museets mest etterspurte og best besøkte skoletilbud .	Musea skuvlabálvalusas lea bistevaš oahpahuslágidus sámi čájáhussii , ja dat okta dain musea skuvlafálaldagain maid buot eanemus jearahit ja bohtet geahččat .
Museet har også en samisk plass i Friluftsmuseet .	Museas lea maid sámi sadji Olgomuseas .
I tillegg til de faste utstillingstilbudene har museet praktisk talt hvert år en samisk tema- eller vandreutstilling .	Lassin bistevaš čájáhusfálaldagaide leat museas dadjat juo juohke jagi okta sámi fáddá- dahje johtočájáhus .
Museet har et godt samarbeid med samiske institusjoner .	Museas lea buorre ovttasbargu sámi ásahusaiguin .
Norsk Folkemuseum deltok i opprettelsen av Samisk museumslag i 1989 og har deltatt aktivt i samarbeidstiltak der .	Norgga álbmotmusea oassálasttii Sámi museasearvvi ásaheapmái 1989:s ja lea aktiivvalaččat oassálastán dan ovttasbargodoaimmaide .
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum	Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sørsamisk kultur har vært en del av virksomheten ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum siden 1930-tallet .	Oarjelsámi kultuvra lea leamaš oassin Sverresborg Trøndelága álbmotmusea doaimmas 1930-logu rájes .
Sverresborg har også en presentasjon av sørsamiske ski og samisk bruk av ski i utstillingen « På trønderski – skimuseet på Sverresborg » .	Sverresborgas lea okta oarjelsámi sabetčájáhus ja čájáhus das movt sámit atnet sabehiid ­«Troandilaš sabehiiguin – Sverresborga sabetmusea » .
I basisutstillingen « Livsbilder » inngår gjenstander og fortellinger knyttet til samisk kultur .	Vuođđočájáhusas « Eallingovat » leat mielde dávvirat ja muitalusat mat leat čadnojuvvon sámi kultuvrii .
Sverresborg tar også inn temporære utstillinger om samisk kultur .	Sverresborg váldá maid sisa gaskaboddosaš čájáhusaid sámi kultuvrra birra .
Sverresborg har siden 2000 hatt et fast tilbud til skolene om presentasjon av samisk kultur .	Sverresborgas lea 2000 rájes leamaš bistevaš fálaldat skuvl ­laide sámi kultuvrra ovdanbuktimis .
Skoletilbudet inngår i Den kulturelle skolesekken .	Skuvlafálaldat lea oassi Kultuvrralaš skuvlaseahkas .
Sverresborg legger vekt på samarbeidet med sørsamiske organisasjoner og ressurspersoner når det gjelder aktiviteter knyttet til sørsamisk kultur .	Sverresborg deattuha ovttasbarggu mii lea oarjelsámi organisašuvnnaiguin ja resursaolbmuiguin go lea sáhka dakkár doaimmain mat leat čadnojuvvon oarjelsámi kultuvrii .
Museet samarbeider også med Saemien Sijte , Rørosmuseet , Jämtlands läns museum og Härjedalens fjällmuseum , som alle arbeider med sørsamisk kultur .	Musea bargá maid ovttas Saemien Sijte museain , Plassje museain , Jämtlandda fylkka museain ja Härjedalena meahccemuseain , mat buohkat barget oarjelsámi kultuvrrain .
Tromsø museums samiske samlinger	Romssa musea sámi čoakkáldagat
Tromsø museum har en egen fagenhet for samisk etnografi .	Romssa museumas lea sierra fágaossodat sámi etnografiijii .
Fagenheten består både av gjenstander , fotografier , lyd , litteratur , muntlig og skriftlig informasjon og en rekke ulike arkiv .	Fágaossodagas leat sihke dávvirat , govat , jietna , girjjálašvuohta , njálmmálaš ja čálalaš dieđut ja muhtin ráje iešguđetlágan arkiivvat .
Arkiv og samlinger tilrettelegges for forsk ­ning studier og allmenn bruk .	Arkiivvat ja vuorkádávvirat heivehuvvojit dutkamii , oahpuide ja dábálaš atnui .
Målgruppene er både den samiske befolkningen og allmennheten .	Ulbmiljoavkkut leat sihke sámi álbmot ja muđui olles álbmot .
Utstillingen « Samekulturen » er den første samlede beskrivelse av samisk kulturhistorie og var i sin tid banebrytende i presentasjonen av samisk historie og kulturtradisjon .	Čájáhus « Sámi kultuvra » lea vuosttaš čohkkejuvvon čilgehus sámi kulturhistorjjás ja lei dalle go ráhkaduvvui láidesteaddjin sámi historjjá ja kulturárbevieru ovdanbuktimis .
Utstillingen skal anskueliggjøre samisk kulturutvikling fra de eldste kilder og fram til situasjonen i det 20. århundre .	Čájáhus galgá dahkat oainnusin sámi kulturovdáneami boares gálduid rájes gitta dan dillái mii lea 20. jahkečuođis .
Utstillingen « Sápmi – en nasjon blir til » gir en beskrivelse av den politiske samlingen for samene som et folk , en samling som har pågått siden midten av forrige århundre .	Čájáhus « Sápmi – našuvdna riegáda » čilge sámiid politihkalaš čoahkkaneami álbmogin , ja dat čoahkkaneapmi lea leamaš ovddit čuohtejagi gaskkamuttu rájes .
Utstillingen er videreutviklet til et nettsted , særlig rettet mot bruk i skolen ( http://sapmi.uit.no ) .	Čájáhus lea ráhkadan neahttabáikki mii lea erenoamážit skuvlla atnui jurddašuvvon ( http://sapmi.uit.no ) .
Enkelte andre museer	Sámit leat čuohtenárjagiid atnán mearrariggodagaid .
Rørosmuseet har hatt samiske gjenstander i sin samling siden rett etter andre verdenskrig og har i dag en betydelig samling gjenstander og foto som dokumenterer samisk historie og virksomhet i regionen .	Sámi fanasdahkan ja giehta ­duodji leat leamaš deaŧalaš ealá hus heive hea ­mit erenoa-mážit daid áigodagaid go dakkár vuotnaguovl-luin gos meahcceriggodagat ledje , orro eanaš sámit .
Gjennom fylkesplanen for Sør-Trøndelag fylkeskommune har Rørosmuseet et særansvar for sørsamisk kulturhistorie , og fra og med 2002 har Rørosmuseet hatt en fagstilling i sørsamisk kultur og historie .	Sámit leat geavaheami bokte leamaš mielde fanasteknologiija ovdánahttimis seamma dásis go dáččat ja kveanat . Davvi-Norgga fanasgáhttenguovddáš Rivttágis Romssa fylkkas lea bargan dainna fáttáin 2005 rájes .
I tillegg har Rørosmuseet per i dag en engasjert fagkonsulent for sørsamisk kultur og historie .	Dássážii leat gávnnahan ahte lea váttis gávdnat dakkár fanasmálle maid sáhttá lohkat čielga sámi mállen .
Perspektivet Museum tar utgangspunkt i Tromsø som et sammensatt område kulturelt , etnisk , språklig og religiøst .	Dien sáhttá oaidnit boarrásit johkafatnasiin ja árbevirolaš báskkain , ja goappaš fanasmállet leat leamaš inkluderejuvvon sámi kultuvrii .
Det vil si at det samiske , i mer eller mindre grad , er naturlig til stede i mange av museets utstillinger og prosjekter .	Orrot leat leamaš ollu kulturlonuhusat , ja danne berre maid áhpefievrruid inkluderet deaŧalaš fievrun sámi historjjás .
Perspektivet museum samarbeider med blant andre Varanger samiske museum , Arppa i Tromsø og Samisk språksenter i Ullsfjord .	Gáldu : Girjjálašvuohta:Mathisen , Mariann / NNFB Logaldallan « Fievrogáhtten ja sámi fanasárbevierru , ii seamma fanas ? »
Arbeidet med sjøsamisk og kvensk kultur og møtet mellom disse og andre kulturer er sentralt for Nord-Troms Museum .	, semináras « Sámi fanas- ja fanashuksenárbevierut » maid Davvi-Norgga fievrogáhttenguovddáš Rivttágis lágidii 14.-16. 3. 2007 .
Nord-Troms Museum har satt i gang flere prosjekter som omfatter samisk kultur og historie .	Westerdahl , Christer : « Et sätt son liknar them uti theras öfriga lefnadsart , Olli äldre samiskt båtbygge och samisk båthantering » Johan Nordlander-sällskapet , Ubmi 1987 .
Museet samarbeider med Tromsø Museum om et flerårig forsk ­ningsprosjekt for å belyse etnisitet langs kysten av Nord-Norge i jernalder og tidlig middelalder med fokus på relasjonen mellom samer og norrøne folk / nordmenn .	Plassje museas leat leamaš sámi dávvirat iežaset čoakkáldagas dakka maŋŋil soađi áigodaga rájes ja das lea dál oalle stuora čoakkáldat mas leat dávvirat ja govat mat duođaštit sámi historjjá ja doaimma guovllus .
Sør-Varanger museums overordnede mål er å formidle kunnskap om og skape forståelse for grenselandets særegne natur og kulturhistorie med særlig vekt på områdets etnisk og kulturelle mangfold , i regional , nasjonal og internasjonal sammenheng .	Lulli-Trøndelága fylkkasuohkana fylkkaplána bokte lea Plassje museas erenoamáš ovddasvástádus lullisámi kulturhistorjjás ja 2002 rájes lea Plassje museas leamaš okta fágavirgi lullisámi kultuvrras ja historjjás . Dasa lassin lea Plas ­-sje museas dál okta gaskaboddosaš fágakonsu ­leanta lullisámi kultuvrii ja historjái .
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS arbeider innenfor bergkunst / forhistorie og lokalhistorie / nyere tids historie .	Dat mearkkaša ahte sámivuohta lea unnit eanet lunddolaččat fárus máŋgga čájáhusas ja prošeavttas mat museumas leat .
I basisutstillingen presenteres samisk tro og religion knyttet til jaktritualer , runebommen og offersteder .	Perspektiiva Musea bargá ovttas earret eará Várjjat sámi museain , árppain Romssas ja Sámi giellaguovddážiin Moskavuonas .
Samisk båtbygging og håndverk har vært viktige næringstilpasninger , spesielt i perioder der samene dominerte fjordområder hvor skogsressursene befant seg .	Davvi-Romssa museii lea guovddáš bargun bargat mearrasámi ja kveana kultuvrrain ja deaivvadeapmi daiguin ja eará kultuvrraiguin lea maid deaŧalaš .
Samene har gjennom bruk bidratt til båtteknologisk utvikling på linje med nordmenn og kvener .	Davvi-Romssa Musea lea bidjan johtui máŋga prošeavtta mat fátmmastit sámi kultuvrra ja historjjá .
Marinearkeologen Christer Westerdahl definerte i 1987 samiske båter som « en båt med løpende søm , lett og bærbar farkost fra senere tid mellom 1600 – 1800-tallet funnet innenfor kjente samiske bosettingsområder » ( Westerdahl 1987:7 – 8 ) .	Musea bargá ovttas Romssa Museain muhtin máŋggajagát dutkanprošeavttain vai besset čájehit Davvi- Norgga riddoguovlluid čearddalašvuođa ruovdeáiggis ja árra gaskaáiggis ja das čalmmustahttojuvvo oktavuohta gaskal sámiid ja norrøna olbmuid .
Kulturutvekslingen ser ut til å ha vært stor , så også havgående fartøy bør inkluderes som viktige i samisk historie .	Mátta-Várjjat museas lea sámi historjá ja kultuvra deaŧalaš oassin iežaset bargosuorggis .
Båttyper fra vikingtid , fraktefartøy som jekt og fiskebåter som nordlandsbåt og sjark er alle nødvendige å forske på og dokumentere i samisk kontekst .	Mátta-Várjjat musea bajimus mihttomearri lea gaskkustit máhtu ja duddjot ipmárdusa rádjeriikka erenoamáš luonddu ja kulturhistorjjá birra .
Kilde : Litteratur:Mathisen , Mariann / NNFB « Fartøyvern og samisk båttradisjon , ikke samme båt ? »	Erenoamážit deattuhuvvojit guovllu čearddalaš ja kultuvrralaš girjáivuohta , regiunála , nationála ja riikkaidgaskasaš oktavuođas .
, foredrag ved seminaret « Samisk båt- og båtbyggertradisjoner » av Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen 14.-16.3.2007 .	Báktedáidaga máilmmiárbeguovddáš – álttá Musea IKS bargá báktedáidagiin / ovdahistorjjáin ja báikkálaš historjjáin / ođđaset historjjáin .
Westerdahl , Christer : « Et sätt som liknar them uti theras öfriga lefnadsart , om äldre samiskt båtbygge och samisk båthantering » Johan Nordlander-sällskapet , Umeå 1987 .	Vuođđo-čájáhusas ovdanbuktojuvvojit sámi osku ja dat osku mii lea čadnon bivdinmeanuide , meavrresgárrái ja oaffarbáikkiide . Museas lea maid báiki gos čájehit álttaášši .
14.9 Litteratur og forlagsvirksomhet	14.9 Girjjálašvuohta ja lágádusdoaibma
Støtte til samiskspråklig litteratur gis fra Sametinget .	Sámediggi addá doarjaga sámegiel girjjálašvuhtii .
I tillegg til avsetningen til litteratur over tilskuddsordningen til utvikling av samisk litteratur ( 3,6 mill. kroner i 2008 ) forvalter Sametinget en egen tilskuddsordning for forlag som i all hovedsak utgir bøker på samisk .	Lassin girjjálašvuhtii várrejumiin ( 3,6 milj. ruvnno 2008:s ) sámi girjjálašvuođa ovdáneami doarjjaor ­tnega bokte , hálddaša Sámediggi sierra doarjjaor ­tnega lágádusaide mat ovddimusat almmuhit sámegiel girjjiid .
Det er avsatt 2,6 mill. kroner til dette i 2008 .	2008:s lea dása várrejuvvon 2,6 milj. ruvnno .
Hovedmålet med ordningen er å sikre økt produksjon og bruk av samisk litteratur inkludert læremidler , herunder trykte og elektroniske læremidler , og å opprettholde og utvikle en stabil samisk forlagsbransje .	Ortnega váldoulbmil lea sihkkarastit ahte buvttaduvvo ja geavahuvvo eanet sámi girj ­jálašvuohta dasa maid gullet sámi oahpponeavvut , nugo prentejuvvon ja elektrovnnalaš oahppu ­neavvut ja bisuhit ja ovddidit dássedis sámi lágádussuorggi .
Målet er også å bidra til kompetanseheving i bransjen og å styrke markedsføring og distribusjon av samiske utgivelser inklusive læremidler .	Ulbmil lea maiddái suorggis bajidit gelbbolašvuođa ja nannet sámegiel almmuhemiid ja oahpponeavvuid márkanfievrredeami ja juoh ­kima .
Tilskuddet tildeles på grunnlag av søknad fra samiske forlag som i hovedsak utgir bøker på samisk .	Doarjja juhkkojuvvo ohcama vuođul sámi lágádusain mat ovddimusat almmuhit girjjiid sámegillii .
Tilskuddet fordeles som grunntilskudd , tilskudd til kompetanseheving og tilskudd til markedsføring og distribusjon .	Doarjja juhkkojuvvo vuođđodoarjjan , gelbbolašvuođabajidandoarjjan ja márkanfievrredeami ja juohkima doarjjan .
Antall forlag som oppfyller kriteriene til samisk forlagsstøtte har økt fra tre i 2001 til sju forlag i 2006 .	Lágádusat mat devdet sámi lágádusdoarjaga eavttuid leat lassánan golmma lágádusas jagi 2001 čieža lágádussii jagi 2006 .
14.10 Festivaler og musikk	14.10 Festiválat ja musihkka
Sametinget overtok ansvaret for tilskudd til samiske musikkfestivaler i 2002 .	Sámediggi válddii badjelasas doarjagiid ovddasvástádusa sámi musihkkafestiválaide 2002:s .
Sametinget har etablert en ordning med tilskudd til etablerte samiske festivaler .	Sámediggi lea ásahan ortnega mas doarjja addojuvvo sajáiduvvan festiválaide .
I 2008 har Sametinget satt av 1,8 mill. kroner til dette .	2008:s lea Sámediggi várren 1,8 milj. ruvnno dása .
Tilskuddene går også til andre typer festivaler enn musikkfestivaler .	Doarjja addojuvvo maiddái eará mállet festiválaide go musihkkafestiválaide .
Sametingets tilskuddsordning for festivaler må likevel sies å være Sametingets viktigste støtteordning for samisk musikk .	Dattetge sáhttá dadjat ahte Sámedikki doarjjaortnet festiválaide lea Sámedikki deháleamos doarjjaortnet sámi musihkkii .
Samiske musikkfestivaler kan søke og få støtte fra festivalstøtteordningen under Norsk kulturfond etter samme kriterier som andre festivaler .	Sámi musihkkafestiválat sáhttet ohcat ja oažžut doarjaga Norgga kulturfoandda festiváladoarjjaortnegis , seamma eavttuid mielde go eará festiválat .
14.10.1 Støtte til musikkfestivaler og andre festivaler	14.10.1 Doarjja musihkkafestiválaide ja eará festiválaide
Festivaler generelt har på mange måter innfridd en rekke kunst- og kulturpolitiske målsettinger .	Festiválat leat oppalaččat máŋgga dáfus deavdán muhtin dáidda- ja kulturpolitihkalaš ulbmiliid .
De formidler kunst av høy kvalitet til lav kostnad , de trekker store og nye publikumsgrupper til ulike kunstuttrykk , og de skaper regional kulturutvikling og identitet .	Dat gaskkustit alla dását dáidaga hálbái , dat geasuhit stuora ja ođđa olmmošjoavkkuid iešguđet dáiddaolggosbuktimiidda , ja dat ráhkadit regionála kulturovdáneami ja ásahit identitehta .
Festivalene har i hovedsak blitt til etter lokale og regionale initiativ , og er forankret i stedlig kompetanse blant aktører med internasjonale nettverk .	Festiválat leat ovddimusat ásahuvvon báikkálaš ja regionála álgagiid vuođul , ja báikkálaš gelbbolašvuohta lea vuođđun oassálastiin geain leat riikkaidgaskasaš fierpmádagat .
Dette har i større grad gitt regionale aktører mulighet til å påvirke kunstformingens kunstfaglige og verdimessige forutsetninger .	Dát lea regionála oassálastiide addán eanet vejolašvuođaid váikkuhit dáiddahábmema dáiddafágalaš ja árvvolaš eavttuide .
Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord kommune ble etablert i 1991 . Festivalen har et sterkt fotfeste i den lokale sjøsamiske kulturen .	Riddu Riđđu-festivála Gáivuona suohkanis ásahuvvui 1991:s Festiválas lea báikkálaš mearrasámi kultuvra hui guovddážis .
Den er en viktig scene for samiske artister og scenekunstnere , en hovedscene for urfolks- og minoritetsmusikk fra de nordlige områdene i verden , og et viktig møtested for samer på Nordkalotten .	Dat lea dehálaš báiki sámi artisttaide ja lávdedáiddáriidda , váldolávdi máilmmi davviguovlluid álgoálbmot- ja minoritehtamusihkkii , ja dehálaš deaivvadanbáiki Davvikalohta sámiide .
Formålet med festivalen er å vise bredden og kvaliteten i samers og urfolks kulturuttrykk .	Festivála ulbmil lea čájehit sámiid ja álgoálbmogiid kulturolggosbuktimiid viidodaga ja kvalitehta .
Musikkfestivalen i Kautokeino arrangeres ved påsketider hvert år .	Guovdageainnu Musihkkafestivála lágiduvvo jahkásaččat beassážiid .
Festivalen startet i 1972 , og har utviklet seg til å omfatte et vidt spekter av aktiviteter , fra samisk musikk og joik , til teaterforestillinger og konserter .	Festivála álggahuvvui 1972:s , ja lea sturron nu ahte das leat ollu iešguđetlágan doaimmat , nugo sámi musihkka ja luohti , teáhterčájálmasat ja konsearttat .
Det arrangeres også Samisk Grand Prix der det konkurreres i joik og nyere samisk musikk .	Lágiduvvo maiddái Sámi Grand Prix gos gilvohallet luđiiguin ja ođđasit sámi musihkain .
Márkomeannu-festivalen i Evenes kommune skal fremme markasamisk kultur , og samtidig være en kulturaktør for hele Sápmi .	Márkomeannu-festivála Evenášši suohkanis galgá ovddidit márkosámi kultuvrra , seammás maid leat kulturoassálasti olles Sápmái .
Festivalen skal være identitetsskapende for folk i alle aldre , men likevel ha en særlig ungdomsprofil .	Festivála galgá leat identitehtahuksejeaddji buot agi ol-bmuide , muhto liikká das galgá leat vásedin nuoraidprofiila .
Nordnorsk kulturråd har støttet Markomeannu-festivalen økonomisk i flere år , og Norsk kulturråd støttet festivalen i 2005 .	Davvi Norgga kulturráđđi lea ollu jagiid ekonomalaččat dorjon Márkomeannu-festivála , ja Norgga kulturráđđi doarjjui festivála 2005:s .
Påskefestivalen i Karasjok er et årlig arrangement med lange historiske tradisjoner .	Kárášjoga beassášfestivála lea jahkásaš lági ­deapmi mas leat guhkes historjjálaš árbevierut .
I tillegg til konkurranser i reinkappkjøring blir det arrangert en rekke konserter , utstillinger og teaterforestillinger .	Lassin heargegilvovuodjimiidda lágiduvvojit maid konsearttat , čájáhusat ja teáhterčájálmasat .
Samisk filmfestival i Kautokeino har vært arrangert elleve ganger , og arrangeres av stiftelsen Samisk filmfestival .	Sámi filbmafestivála Guovdageainnus lea lágiduvvon oktanuppelot geardde , ja lea Sámi filbmafestivála vuođđudus mii dan lágida .
Stiftelsen eies av Samisk filmforbund og Kautokeino kommune .	Sámi filbmalihttu ja Guovdageainnu suohkan eaiggáduššet vuođđudusa .
Sametinget har gitt prosjektstøtte til festivalen .	Sámediggi lea addán prošeaktadoarjaga festiválii .
14.10.2 Rikskonsertene	14.10.2 Riikkakonsearttat
Samisk musikk er en integrert del av Rikskonsertenes virksomhet .	Sámi musihkka lea integrerejuvvon oassi Riikkakonsearttaid doaimmas .
Rikskonsertene både formidler til den samiske befolkningen og samarbeider med samiske kunstnere .	Riikkakonsearttat sihke gaskkustit sámi álbmogii ja ovttasbarget sámi dáiddáriiguin .
Via skolekonsertordningen bringer Rikskonsertene alle musikkuttrykk , inkludert samiske , til den samiske befolkning i Norge .	Skuvlakonseartaortnega bokte buktá Riikkakonsearttaid doaibma olles Norgga sámi álbmogii buot musihkkaovdanbuktimiid , maiddai sámi ovdanbuktimiid .
Skolekonsertene er et tilbud til alle norske grunnskoler , og alle kommuner med samisk bosetting er med i ordningen .	Skuvlakonsearttat leat fálaldat buot Norgga vuođđoskuvllaide , ja buot suohkanat gos sámit orrot , leat mielde dan ortnegis .
Alle barn i grunnskolen mottar to konserter i året .	Buot mánát vuođđoskuvlaagis besset vásihit guokte konseartta jagis .
Skolekonserter med samisk musikk spres til hele landet , og en del av disse omhandler for eksempel joiketradisjonen .	Skuvlakonsearttat sámi musih ­kain gilvojuvvojit olles riikii , ja muhtin konsearttat váldet ovdan ovdamearkka dihte juoiganárbevieru .
I tillegg mottar arrangører innenfor de samiske regionene invitasjon til årlig nasjonal arrangørkonferanse og gis løpende anledning til å motta kveldskonserter fra Rikskonsertene .	Dasa lassin ožžot lágideaddjit sámi guovlluin bovdehusa jahkásaš lágideaddjekonferánsii ja sidjii-de addjojuvvo čađat vejolašvuohta váldit vuostá eahketkonsearttaid Riikkakonsearttain .
Eksempler på slike arrangører er Samisk musikkfestival ( Kautokeino ) , Sap-musikk ( Karasjok ) , festivalen Riddu Riđđu og Samisk videregående skole .	Ovda ­mearka dakkár lágideddjiin lea Sámi musihkkafestivála ( Guovdageaidnu ) , Sapmusihkka ( Kárášjohka ) , Riddu Riđđu festivála ja Sámi joatkkaskuvla .
14.10.3 Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk , joik og folkedans	14.10.3 Riikkalávdi nationála ja riikkaidgaskasaš álbmotmusihkkii , luohtái ja álbmotdánsumii
I 2005 vedtok Stortinget å støtte regjeringens forslag til etablering av en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo .	2005:s mearridii Stuoradiggi doarjut ráđđehusa evttohusa ja ásahit Osloi nationála lávddi álbmotmusihka ja álbmotdánsuma várás .
Initiativet kom fra folkemusikkmiljøet , men både det samiske og det flerkulturelle miljøet er integrert i tiltaket .	álbmotmusihkkabiras álggahii dien jurdaga , muhto sihke sámi ja máŋggakultuvrrat birrasat leat integrerejuvvon dien doibmii .
Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk , joik og folkedans ble opprettet våren 2007 som en stiftelse .	2007 giđa ásahuvvui vuođđudus riikkalávdi nationála ja riikkaidgaskasaš álbmotmusihkkii , luohtái ja álbmotdánsumii .
Den samiske organisasjonen Juoigiid Searvi er blant stifterorganisasjonene ( sammen med Landslaget for Spelemenn , Norsk Folkemusikk- og Danselag , Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network ) . Institusjonens virksomhet skal omfatte tradisjonell og eksperimentell norsk og samisk folkemusikk og folkedans , og folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav .	Sámiid organisašuvdna Juigiid Searvi lea okta vuođđudusorganisašuvnnain ( ovttas servviiguin Landslaget for spelemenn , Norsk folkemusikk- og danselag , Noregs ungdomslag ja Samspill International Music Network ) ásahusa doaibma galgá fátmmastit árbevirolaš ja geahččaleaddji dáčča ja sámi álbmotmusihka ja álbmotdánsuma , ja álbmotmusih-ka ja álbmotdánsuma mas lea olgoriikka duogáš .
Riksscenen skal være en profesjonell scene , en aktiv formidler og et kompetent produksjonssted .	Riikkalávdi galgá leat ámmatlávdi , aktiiva gaskkusteaddji ja gelbbolaš buvttadanbáiki .
Den skal også være sosial samlingsplass for utøvere og publikum og fungere som brobygger mellom aktører og miljø .	Dat galgá maid leat sosiála čoahkkananbáikin ovdanbuktiide ja gehččiide , ja doaibmat oktiičadnin gaskal ovdanbuktiid ja birrasa .
Riksscenen flytter i august 2009 inn i nye , tilpassede lokaler i Schous kulturbryggeri på Grünerløkka i Oslo .	Riikkalávdi fárre 2009 borgemánu ođđa , heivehuvvon vistái Schous kulturbryggeriijii Grünerløkkai Oslos .
Riksscenen er organisert med et styre og et rådgivende organ , Riksscenerådet .	Riikkalávdi lea organiserejuvvon ja das lea sierra stivra ja ráđđeaddi orgána , Riikkalávderáđđi .
14.10.4 Orkestrene	14.10.4 Orkeastarat
Symfoniorkestrene har sin kjernevirksomhet innenfor den vestlige kunstmusikken , og for de fleste orkestrene har musikk utover denne tradisjonen vært lite representert , med noen unntak .	Symfoniorkeastariin leat eanaš doaimmat oarjemáilmmi dáiddamusihkas , ja eanaš orkeastariin lea leamaš unnán earálágan musihkka , earret oarjemáilmmi musihka , muhto gávdnojit gal muhtimat geain lea leamaš earálágan musihkka .
Flere av orkestrene kan likevel vise til « cross over » - produksjoner mellom klassisk symfonisk musikk og andre sjangere som kan åpne for et større mangfold i produksjonen .	Máŋga orkeastara sáhttet aŋkke čujuhit « cross over » buvttadusaide main lea seaguhuvvon klassihkalaš symfonimusihkka ja eará šlájat ja dat sáhttá dagahit eambbo girjáivuođa buvttademiide .
For eksempel har Tromsø Symfoniorkester hatt samarbeidsproduksjoner med innslag av joik og samisk musikk , både ny og tradisjonell , blant annet under Nordlysfestivalen .	Ovdamearkka dihte leat Romssa symfoniorkeastaris leamaš dakkár ovttasbargobuvttadeamit main lea veahá luohti ja sámi musihkka , sihke ođđa ja árbevirolaš , earret eará Guovssahasfestiválas Nordlysfestivalen .
14.11 Scenekunst	14.11 Lávdedáidda
Når det gjelder samisk scenekunst , er det en særskilt utfordring at det ikke finnes noen sterk teatertradisjon i det samiske området .	Sámi lávdedáidaga hárrái lea erenoamáš hástalussan go sámi guovlluin ii leat nana teáhterárbevierru .
Sametinget gir støtte til to samiske teatre , Beaivváš Sámi Teáhter , som spiller på nordsamisk , og Sydsamisk teater , som spiller på sørsamisk og norsk .	Sámediggi addá doarjaga guovtti sámi teáhterii , Beaivváš Sámi Teáhterii , gos čájáhallet davvisámegillii , ja Åarjelhsaemien teatere , go čájáhallet oarjelsámegillii ja dárogillii .
14.11.1 Beaivváš Sámi Teáhter	14.11.1 Beaivváš Sámi Teáhter
Beaivváš Sámi Teáhter ble etablert som fri scenisk gruppe i 1981 , og har fått støtte over statsbudsjettet fra 1987 .	Beaivváš Sámi Teáhter ásahuvvui friddja lávdejoavkun 1981:s ja dat lea ožžon doarjaga stáhtabušeahta bokte 1987 rájes .
Beaivváš Sámi Teáhter skal fremme teatervirksomhet på samisk språk og på den måten formidle samisk kultur .	Beaivváš Sámi Teáhter galgá ovddidit teáhterdoaimma sámegillii ja dainna vugiin gaskkustit sámi kultuvrra .
Teatret skal dekke de samiske områdene i Norge , men arbeider også til en viss grad i de samiske områdene i nabolandene .	Teáhter galgá fitnat Norgga sámi guovlluin , muhto dat bargá maid muhtin muddui ránnjáriikkaid sámi guovlluin .
Beaivváš teatertradisjon bygger særlig på samisk språk , samisk fortellertradisjon og joikens ulike former .	Beaivváža teáhterárbevirrui gullet erenoamážit sámi giella , sámi muitalanárbevierru ja luođi iešguđetlágan hápmi .
Etter en gjennomgang i 2005 konkluderte Beaivváš Sámi Teáhter med at man vil arbeide for tre tiltak for å ivareta Beaivváš ’ unike muligheter : Nytt teaterbygg , rekruttering og utdanning av samisktalende skuespillere og økt budsjett .	2005:s guorahalai teáhter iežas dili ja dalle gávnnahii Beaivváš Sámi Teáhter ahte áigot bargat golmmain áššiin vai Beaivváža erenoamáš vejolaš-vuođat váldojuvvoše vuhtii : Ođđa teáhtervistti hukset , oččodit eambbo olbmuid bargui ja oahpahit sámegielat neavttáriid ja maid lassánahttit bušeahta .
Fra budsjettåret 2002 ble det forvaltningsmessige ansvaret for Beaivváš Sámi Teáhter overført Sametinget .	Bušeahttajagi 2002 sirdojuvvui hálddahuslaš ovddasvástádus Beaivváš Sámi Teáhtera badjel Sámediggái .
Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier fortsatt 40 pst. av aksjene i teatret .	Stáhta Kultur- ja girkodepartemeantta bokte eaiggáduššá ain 40 pst. teáhtera ossosiin .
De øvrige aksjene er fordelt på Kautokeino kommune med 40 pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst. hver .	Eará ossosat leat juogaduvvon ; Guovdageainnu suohkanis leat 40 pst. . Sámi Eatnansearvvis ja Norgga Sámiid Riikkasearvvis gis 10 pst. goappásge .
Det er nå Sametinget som har ansvar for finansieringen av driften og forvaltningen av teatret .	Dál lea Sámedikkis ovddasvástádus ruhtadit teáhtera doaimma ja hálddahusa .
Etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering er det derfor Sametinget som bør ha det statlige eierskapet i teatret .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea árvvoštallan ahte Sámedikkis berre leat stáhtalaš eaiggátvuohta teáhtera ektui .
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler derfor at departementets aksjepost i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt .	Danne Kultur- ja girkodepartemeanta ávžžuha ahte departemeantta oasuspoasta Beaivváš Sámi Teáhteris sirdojuvvo Sámediggái mávssu haga .
14.11.2 Sydsamisk Teater – Åarjelhsaemien Teatere	14.11.2 Åarjelhsaemien Teatere
Sydsamisk Teater ble stiftet i 1985 av samer fra Norge og Sverige .	Åarjelhsaemien teatere ásahedje Norgga ja Ruoŧa sámit 1985:s .
Teatret er et scenekunsttilbud til den sørsamiske befolkningen og innehar en viktig funksjon når det gjelder styrking av sørsamisk språk og identitet .	Teáhter lea lávdedáiddafálaldat oarjelsámiiide ja das lea deaŧalaš doaibma go lea sáhka oarjelsámi gielas ja identitehta nannemis .
Teatret har sete på Mo i Rana og i Tärnaby .	Teáhter lea Muoffis ja Deartnás .
Sydsamisk teater er et prosjektteater , men har fra 2006 fått permanent driftstilskudd fra Sametinget .	Oarjelsámi teáhter lea prošeaktateáhter , muhto lea 2006 rájes ožžon bistevaš doaibmadoarjaga Sámedikkis .
14.11.3 Riksteatret	14.11.3 Riikkateáhter
Riksteatrets virksomhet er bredt anlagt , og Riksteatret legger vekt på å ha et repertoar som angår alle .	Riikkateáhtera doaibma lea viiddis ja Riikkateáhter deattuha alddiineaset galgat leat dakkár čájálmasaid mat gusket buohkaide .
Samiske sceneuttrykk skal inngå som en del av Riksteatrets virksomhet , og det er derfor planlagt en samproduksjon av William Shakespeares « Stormen » med Riksteatret og Beaivváš Sámi Teáhter i 2009 .	Sámi lávdeovdanbuktimat galget leat oassin Riikkateáhtera doaimmas ja danne lea plánejuvvon ráhkadit ovttasbargobuvttadeami Riikkateáhteriin ja Beaivváš Sámi Teáhteriin 2009:s gos galget čájehit William Shakespeare bihtá « Stoarbma » .
Ensemblet skal da bestå av skuespillere fra Beaivváš Sámi Teáhter og Riksteatret .	Dalle galget joavkkus leat mielde Beaivváš Sámi Teáhtera ja Riikkate ��htera neavttárat .
14.11.4 Andre teatre	14.11.4 Eará teáhterat
Hålogaland Teater er regionteater for Troms og Finnmark og ligger i Tromsø .	Hålogallándda teáhter lea Romssa ja Finnmárkku guovloteáhter ja dat lea Romssas gávpogis .
Teatret turnerer regelmessig , og samisk kultur og samisk kulturs betydning i regionen gjenspeiles i oppsetningene ved teatret .	Teáhter lea jeavddalaččat mátkkiin ja teáhtera čájálmasain boahtá ovdan sámi kultuvra ja dat maid sámi kultuvra mearkkaša dán guovllus .
Hålogaland Teater har jevnlig gjestespill med samiske kunstnere , og Beaivváš Sámi Teáhter spiller på Hålogaland Teaters scener når teatret er i Tromsø .	Hålogaland teáhteris leat jeavddalaččat guossečájálmasat main leat mielde sámi dáiddárat ja Beaivváš Sámi Teáhter čájeha bihtáidis Hålogalándda teáhtera lávddiin go lea Romssas .
Nordland Teater og Sydsamisk Teater ( Åarjelhsaemien Teatere ) har hatt et fast samarbeid praktisk og kunstnerisk siden 1999 .	Nordlándda teáhteris ja Åarjelhsaemien teáhteris lea leamaš bistevaš ovttasbargu geavatlaččat ja dáiddalaččat 1999 rájes .
Begge teatrene er lokalisert i Mo i Rana .	Goappaš teáhterat leat Muoffis .
Sydsamisk Teater har kontorplass i Nordland Teaters nye bygg .	Åarjelhsaemien teáhteris lea kántursadji Nordlándda teáhtera ođđa visttis .
Nordland Teaters turneorganisasjon , utstyr og transportmidler blir benyttet av begge teatrene .	Goappaš teáhtera atnet Nordlándda teáhtera turneaorganisašuvnna , rusttegiid ja fievrruid .
Begge teatrene får styrket spisskompetanse gjennom faglig utveksling .	Goappaš teáhteriin nannejuvvo erenoamáš gelbbolašvuohta fágalaš lonohallama bokte .
Samarbeidet fungerer også som brobygger mellom den samiske og norske kulturen i fylket .	Ovttasbargu lea maid fylkkas oktavuođadahkkin gaskal sámi ja dáčča kultuvrra .
Også Hedmark Teater har en fast samarbeidsavtale med Sydsamisk Teater .	Hedmárkku teáhteris lea maid bistevaš ovttasbargu Åarjelhsaemien teáhteriin .
Blant annet bidrar Hedmark Teater i 2007 med teknikk i et prosjekt Sydsamisk Teater gjennomfører i Elgå i Engerdal kommune .	Earret eará de luoikkai Hedmárkku teáhter 2007:s teknihka ovtta prošektii maid Åarjelhsaemien teáhter čađahii Elgås Engerdála suohkanis .
14.12 Billedkunst , kunsthåndverk og offentlig rom	14.12 Govvadáidda , dáiddaduodji ja albmohat
14.12.1 Institusjoner under Sametingets forvaltning	14.12.1 ásahusat maid Sámediggi hálddaša
Samisk kunst blir både ivaretatt gjennom museene og , særlig når det gjelder samtidskunst , i kulturhusene .	Sámi dáidagis váldet vára vuorkkáid bokte maid , ja erenoamážit go lea sáhka dán áiggi dáidaga birra de leat dat kulturviesuin .
To museer under Sametingets forvaltning har ansvar for samisk kunst spesielt .	Guovtti vuorkkás Sáme ­dikki hálddašeami vuolde lea ovddasvástádus erenoamážit sámi dáidagis .
Dette er De samiske samlinger / Samisk Kunstmuseum i Karasjok og Savio-museet .	Dat leat Riddoduottarmuseat / Sámi dáiddamusea Kárášjogas ja Savio-musea .
Nordvestsamisk museumssiida har i De samiske samlinger / Samisk Kunstmuseum i Karasjok nærmere 800 kunstverk .	Davvioarjesámi dávvirvuorkásiida lea bidjan Riddoduottarmuseat / Sámi dáiddamuseii Kárá-šjohkii lagabui 800 dáidaga .
Størstedelen av disse verkene er samisk samtidskunst .	Eanaš oassi dain leat sámi dálááiggi dáidagat .
Sametinget vedtok i 1996 at De samiske samlinger i Karasjok og Samisk Kunstmuseum skulle samlokaliseres , men at faglig ansvar og de faglige funksjonene skulle holdes atskilt fra museets øvrige drift ( se omtale av byggesaker kap. 14.6 ) .	Sámediggi mearridii 1996s ahte Sámiid vuorkádávvirat Kárášjogas ja Sámi Dáiddamusea galge leat ovtta sajis , muhto ahte fágalaš ovddasvástádus ja fágalaš doaimmat ain galge dollojuvvot sierra muđui musea doaimmas ( geahča huksenáššiid birra čállosa kap. 14.6 ) .
Saviomuseet , som inngår i Sør-Varanger museum i Kirkenes , har en samling med 355 verk av den samiske kunstneren John Savio .	Saviomuseas , mii lea oassin Mátta-Várjjat museas Girkonjárggas , lea 355 sturrosaš čoahkkáldat John Savio dáidagis .
I tillegg bygger Sametinget opp om samisk samtidskunst gjennom støtte til samiske kunstnere , jf. kap. 14.13	Dasa lassin háhká Sámediggi sámi dálááiggi dáidagiid dakko bokte ahte juolluda doarjagiid sámi dáiddáriidda , gč. kap. 14.13 .
Sametinget gir også støtte til Samisk kunstnersenter ( Sámi Dáiddaguovddáš ) .	Sámediggi juolluda maid doarjaga Sámi dáid ­daguovddážii .
Samisk kunstnersenter er en stiftelse eid av Samiske Kunstneres Forbund ( Sámi Dáiddačehppiid Searvi ) .	Sámi dáiddaguovddáš lea vuođ-đudus maid Sámi dáiddačehpiid searvi eaiggáduššá .
Det overordnede målet for Samisk kunstnersenter er å formidle samisk kunst og å fremme kunstnernes kår gjennom å øke salget av kunst .	Alimus mihttomearrin Sámi dáidda ­guovddážii lea gaskkustit sámi dáidaga ja buoridit sámi dáiddáriid dili lasihettiin dáidaga vuovdima .
Kunstnersenteret har hvert år ca. elleve større separatutstillinger .	Dáidda ­guovddážis leat juohke jagi sullii oktanuppelot stuorát sierračájáhusa .
Nær 70 samiske kunstnere over hele landet er knyttet til Samisk kunstnersenter .	Sullii 70 sámi dáiddára miehtá riikka leat čadnojuvvon Sámi dáiddaguovddážii .
14.12.2 Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design	14.12.2 Dáidaga , arkitektuvrra ja desáidnema nationálamusea
Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design har ikke egne satsinger som gjelder samisk kultur , men samiske kunstnere er representert i utstillinger på lik linje med andre kunstnere .	Dáidda , vistehábmen ja design našunalmuseas eai leat sierra viggamušat mat gusket sámi kultuvrii , muhto sámi dáiddárat ovddastuvvojit čájáhusain seamma ládje go eará dáiddárat .
For eksempel har Iver Jåks en svært sentral plassering i den nye , faste utstillingen « Kunst 4 » .	Ovdamearkka dihte lea Iver Jåksa dáidagis hui guovddáš sadji dan ođđa , bistevaš čájáhusas man namma lea « Kunst 4 » .
De samiske kunstnerne Iver Jåks og John Savio er representert i museets samling med til sammen 87 verk .	Sámi dáiddáriin Iver Jåksas ja John Savios leat oktiibuot 87 dáidaga maid sáhttá oaidnit musea čoakkáldagas .
I samlingene er det også en rekke verk med motiv fra samisk kultur av kunstnere som Kaare Espolin Johnson , Frederik Collett , Rolf Nesch , Thor Erdahl , Kåre Kivijärvi og Per Kleiva .	Dain čoakkáldagain leat maid muhtin ráje dáidagat sámi kultuvrras maid dáiddárat Kaare Espolin Johnson , Frederik Collett , Rolf Nesch , Thor Erdahl , Kåre Kivijärvi ja Per Kleiva leat ráhkadan .
14.12.3 Nordnorsk kunstmuseum	14.12.3 Davvi-Norgga dáiddamusea
Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har ansvaret for å skape interesse for og øke kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i hele den nordnorske landsdelen .	Davvi-Norgga dáiddamuseas Romssas lea ovddasvástádus duddjot olles Davvi-Norgga guovllu ol ­bmuide eambbo beroštumi ja máhtu govvadáidagis ja dáiddaduojis .
Museet har også samiske kunstnere i sin samling og arrangerer både separate og kollektive utstillinger med samiske kunstnere .	Museas leat maid sámi dáiddárat iežaset čokkáldagas ja dat lágida sihke sierra ja kollektiivva čájáhusaid sámi dáiddáriiguin .
Boks 15.4 Kunstneren Iver Jåks	Boksa 15.4 Dáiddár Iver Jåks
Iver Jåks ( 1932 – 2007 ) arbeidet som tegner , maler , kunsthåndverker og skulptør og la vekt på å ta vare på samiske røtter og tradisjoner .	Iver Jåks ( 1932 – 2007 ) barggai sárgun , njuohttin , dáiddaduojárin ja bázzedahkkin ja deattuhii váldit vára sámi duogážis ja árbevieruin .
Jåks hadde mange illustrasjons- og utsmykkingsoppdrag .	Jåksas ledje ollu govvahábmen- ja čiŋahanbarggut .
Han utformet sølv til Finnmarksbunaden , designet kirketekstiler , laget betongrelieff og monumentalskulpturer i tre og illustrerte en rekke bøker .	Son hábmii silbbaid Finnmárkku bunádii , hábmii girkotekstiillaid , ráhkadii betoŋgarelieffa ja monumentála bácci muoras ja son hábmii maid govaid moanat girjjiide .
Han arbeidet med tre , horn , ben , skinn , akvareller , grafikk , kull- og tusjtegninger , hadde en allsidig produksjon og holdt mer enn 30 separatutstillinger over hele Norden .	Son barggai muorain , čorvviin , dávttiin , náhkiin , akvareallain , grafihkain , koalla- ja tuššasárgumiiguin , ja sus lei máŋggabealat buvttadeapmi , ja son doalai eambbo go 30 sierra čájáhusa olles Davvi guovllus .
Jåks er innkjøpt av Nasjonalgalleriet .	Nasjonalgalleriijii maid lea oastán Jåksa dáidaga .
Iver Jåks fikk tildelt Kulturdepartementets illustrasjonspris i 1977 og var statsstipendiat fra 1988 .	Iver Jåks oaččui Kulturdepartemeantta govvadahkanbálkkašumi 1977:s ja lei stáhtastipeandiáhta 1988 rájes .
I 1992 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris .	1992:s oaččui son Norgga kulturráđi gudnebálkkašumi .
I 2002 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden .	2002:s son nammaduvvui 1. luohká Riddarin St. Olav Ortnegis .
Han mottok også ærespriser fra Polarsirkelfestivalen , Norske Samers Riksforbund og Samerådet .	Son oaččui maid gudnebálkkašumi Polarsirkelfestiválas , Norgga Sámiid Riikkasearvvis ja Sámeráđis .
På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet er det gjennomført en utredning av feltet tradisjonelt håndverk fra et kulturpolitisk , utdanningspolitisk , miljøpolitisk og næringspolitisk ståsted .	Lea ráhkaduvvon čielggadeapmi maid Kultur- ja girkodepartemeanta lea bivdán ráhkadit ja dat lea árbevirolaš giehtaduoji birra gehččojuvvon kulturpolitihkalaččat , oahpahuspolitihkalaččat , biraspolitihkalaččat ja ealáhuspolitihkalaččat .
Utredningen ble overlevert departementet i november 2007 .	Čielgga ­deapmi geigejuvvui departementii 2007 skábmamánu .
I rapportens beskrivelse av utfordringer på feltet og anbefalinger til tiltak , inngår samiske håndverkstradisjoner på lik linje med utfordringer for øvrige håndverkstradisjoner i Norge .	Dan oasis raporttas mas čuožžu dán suorggi hástalusaid birra ja mas ávžžuhit álggahit doaibmabijuid , leat fárus sámi giehtaduodjeárbe ­vierut seamma ládje go dat hástalusat mat leat Norgga eará giehtaduodjeárbevieruin maid .
14.12.5 Utsmykking av offentlig rom	14.12.5 Albmohaga čiŋaheapmi
Som en del av den ordinære virksomheten med utsmykking av offentlige bygg og rom arbeider Kunst i offentlige rom , KORO ( tidligere Utsmykkingsfondet ) , også med bygg som skal formidle samisk kultur , historie og identitet .	Oassin dan dábálaš doaimmas mii lea hábmet almmolaš visttiid ja lanjaid , de bargá Kunst i offentlige rom nammasaš searvi , KORO ( ovdalaš Čiŋahan ­foanda maid dakkár visttiiguin mat galget gaskkustit sámi kultuvrra , historjjá ja identitehta .
Det mest kjente eksemplet er utsmykkingen av Sametingsbygningen , der det er en rekke kunstverk , av både samiske og norske kunstnere .	Eanemus dovddus ovdamearka lea Sámediggevistti čiŋa-heapmi , gos leat muhtin ráje dáidagat maid sihke sámi ja dáčča dáiddárat leat ráhkadan .
Sametinget fikk for øvrig Nordnorsk Arkitekturpris for 2002 .	Muđui de Sámediggi oaččui Davvi Norgga arkitektuvrabálkkašumi 2002:s .
Bygningen gir en interessant nytolkning av forholdet til landskap , og av tradisjonelle former og materialbruk .	Visti addá beroštahtti ođđasis dulkoma das mas oktavuohta lea lundui , ja árbevirolaš hámit ja ávnnasatnin maid ovdanbuktojuvvo .
KORO arbeider også med et utsmykkingsprosjekt ved Østsamisk museum i Neiden .	KORO bargá maid ovttain čiŋahanprošeavttain Nuortalaš museas Njávdámis .
Utsmykkingen blir ivaretatt også i nytt vitenskapsbygg i Kautokeino ( se boks 12.1 ) .	Ođđa dieđavisttis Guovdageainnus maid váldojuvvo vuhtii čiŋaheap-mi ( geahča bovssa 12.1 ) .
14.13 Samiske kunstnere	14.13 Sámi dáiddárat
Som nevnt i kap. 14.2 kan samiske kunstnere og kulturutøvere som søker om støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning , også søke støtte gjennom nasjonale ordninger .	Nu movt namuhuvvon kap. 14.2 , de sáhttet dat sámi dáiddárat ja kulturbargit geat ohcet doarjaga Sámedikki hálddahusa ortnegiin , maid ohcat doarjaga nationála ortnegiin .
Dette gjelder blant annet samiske kunstnerstipend , og det gjelder søkere til stipend som fordeles gjennom vederlagsordninger der samiske kunstnerorganisasjoner forvalter en andel .	Diet guoská earret eará sámi dáiddastipendii , ja dat guoská daidda ohcciide geat ohcet dan stipeandda mii juhkkojuvvo daid máksoortnegiid bokte maid sámi dáiddárorganisašuvnnat hálddašit muhtin muddui .
14.13.1 Samiske kunstnerstipend	14.13.1 Sámi dáiddastipeanddat
Samiske kunstnere kan søke og bli tildelt alle typer stipend og garantiinntekter som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjettkapittel 321 .	Sámi dáiddárat sáhttet ohcat ja maid oažžut juohkelágan stipeanddaid ja dáhkidandietnasiid mat juolluduvvojit Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahttakapihttal 321 bokte .
I tillegg forutsettes samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag dekket gjennom Kultur- og kirkedepartementets årlige bevilgning til Sametinget .	Dasa lassin rehkenastojuvvo ahte sámi dáiddastipeanddat ja stipeandalávdegoddemávssut gokčojuvvojit dan juohke jagi juolludeami bokte maid Sámediggi oažžu Kultur- ja girkodepartemeanttas .
De generelle prinsippene for kunstnerpolitikken i Norge ligger til grunn ved Sametingets forvaltning av midler til kunstnerstipend som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett .	Norgga dáiddapolitihka oppalaš prinsihpat leat vuođđun go Sámediggi hálddaša ruđaid dáiddastipeanddaide mat juolluduvvojit Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahta bokte .
Forhandlingsrett for kunstnerorganisasjonene blir videreført av Sametinget eller organ under Sametinget , og det skal være kunstnerrepresentasjon i tildelingsorganet for stipendene .	Dáiddaorganisašuvnnaid šiehtadallanrievtti fievrrida Sámediggi dahje Sámedikki vuollásaš orgána viidáseappot , ja stipenadajuolludan orgánas galget leat dáiddáriid ovddasteaddjit .
Stipendene skal tildeles etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene .	Stipeanda galgá juolluduvvot daid evttohusaid mielde mat bohtet áššečeahppelávdegottiin maid dáiddaorganisašuvnnat leat nammadan .
Sametinget inngikk i 2004 en åtteårig samarbeidsavtale med samiske kunstnerorgansiasjonene ved Samisk kunstnerråd .	2004:s álggahii Sámediggi gávccijagát ovttasbargošiehtadusa sámi dáiddaorganisašuvnnaiguin Sámi dáiddaráđi bokte .
Avtalen består av en hovedavtale med generelle bestemmelser og en samisk kunstneravtale , som omfatter bestemmelser om årlige forhandlinger om blant annet organisasjonsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner , stipendordninger , vederlagsordninger og kunstfond .	Šiehtadusas lea váldošiehtadus mas leat oppalaš mearrádusat ja okta sámi dáiddašiehtadus . Das leat mielde mearrádusat juohke jahkásaš šiehtadusaid birra mas čuožžu earret eará organisašundoarjaga birra sámi dáiddaorganisašuvnnaide , ja stipeanda , máksoor ­tnegiid ja dáiddárfoandda birra .
Støtte fra Sametinget til samiske kunstnere blir i hovedsak gitt gjennom den samiske kunstneravtalen .	Sámedikkit juolludit sámi dáiddáriidda doarjaga ovddimustá sámi dáiddáršiehtadusa bokte .
Formålet med avtalen er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv og legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk litteratur , musikk , dans , teater , film , bildende kunst og kunsthåndverk .	Šiehtadusa ulbmilin lea ásahit buori ja máŋggabealat sámi kultureallima ja láhčit dili nu ahte sáhttá ráhkadit ja gaskkustit sámi girjjiid , musihka , dánsuma , teáhtera , filmmaid , govvadáidaga ja dáiddaduoji .
Samisk kunstnerråd er en paraplyorganisasjon for fem samiske kunstnerforeninger – Samisk forfatterforening ( Sámi Girječalliid Searvi ) , Samiske Kunstneres Forbund ( Sámi Dáiddačehpiid Searvi ) , Juoigiid Searvi ( som organiserer joikere ) , Samisk teaterforening ( Sámi Teáhtersearvi ) og Foreningen Samiske Komponister .	Sámi dáiddaráđđi lea arvegoavdeorganisašuvdna viđa sámi dáiddársearvái – Sámi girječálliid searvái , Sámi dáiddačehpiid searvái , Juigiid searvái , Sámi teáhtersearvái ja Sámi komponisttaid searvái . Sámi dáiddaráđđi juohká doarjagiid dáiddaservviide ja hálddaša dáiddastipeanddaid ja máksoortnegiid .
Som en del av kunstneravtalen avsettes midler til et samisk kunstfond .	Oassin dáiddašiehtadusas biddjojuvvojit ruđat sámi dáiddafondii .
Midlene skal brukes til utvikling av kunstnæringen .	Ruđat galget adnojuvvot dáidda ­ealáhusa ovdánahttimii .
Formålet med avsetningen er å støtte initiativ for å øke verdiskapningen innen den samiske kunstnæringen .	Ulbmil dainna ruhtabidjamiin lea doarjut sin geat álggahit juoidá vai árvoháhkan lassánivččii sámi dáiddaealáhusas .
Retningslinjer for bruk av midler i kunstfondet godkjennes av Sametingsrådet etter drøfting mellom Samisk kunstnerråd og Sametinget .	Sámediggeráđđi ságastallá Sámi dáiddaráđiin ja Sámedikkiin ja dohkkeha dasto dáiddafoandda ruhtageavahan ­njuolggadusaid .
Når retningslinjene er godkjent , overføres midlene til Samisk kunstnerråd .	Go njuolggadusat leat dohkkehuvvon , de sirdjojuvvojit ruđat Sámi dáiddaráđđái .
Sametinget avsetter også årlig midler til en innkjøpsordning for samisk billedkunst .	Sámediggi bidjá juohke jagi ruđa sisaoastinor ­tnegii vai lea vejolaš oastit sámi govvadáidaga .
Ordningen har egne innkjøpskonsulenter .	Dan ortnegis leat sierra sisaoastinkonsuleanttat .
14.13.2 Undersøkelse om kunstneres inntekts- og arbeidsforhold	14.13.2 Dáiddára dietnasa ja bargodili guorahallan
Samiske kunstnere er omfattet av en undersøkelse av kunstneres inntekts- og arbeidsforhold som Telemarksforskning-Bø gjennomfører på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet .	Sámi dáiddárat leat váldojuvvon mielde iskka ­deamis gos isket dáiddára dienas- ja bargodili maid Telemarksforskning-Bø čađaha Kultur- ja girko ­departemeantta gohččuma mielde .
Undersøkelsen skal kartlegge , beskrive og analysere arbeids- og inntektsforholdene blant kunstnerne og blant annet gi særskilt informasjon om ulikheter mellom og innen kunstnergruppene , lavinntektsgrupper og bruken av trygdeordninger og pensjonsforhold .	Iskkadeapmi galgá kártet , čilget ja guorahallat dáiddáriid bargo- ja dienasdili ja erenoamážit buvttahit dieđuid erohusain gaskal dáiddárjoavkkuid ja maid joavkkuid siskkobealde . Dat galgá maid buktit dieđuid daid joavkkuid birra mat unnán dinejit ja dieđuid ­oadjoortnega ja penšunortnega geavaheamis .
Undersøkelsen vil i hovedsak omfatte medlemmene i kunstnerorganisasjonene , men det tas også sikte på å finne frem til uorganiserte kunstnere .	Iskkadeamis leat ovddemustá mielde dáiddáorganisašuvnnaid miellahtut , muhto lea maid áigumuš gávdnat dáiddáriid geat eai leat organiserejuvvon .
Kunstnerundersøkelsen er utformet med sikte på å kunne gi informasjon om arbeids- og inntektsforholdene for samiske forfattere , skuespillere , musikere , komponister , billedkunstnere og filmarbeidere som er medlem av organisasjonene under Samisk kunstnerråd .	Dáiddáriskkadeapmi addá dieđuid sin bargo- ja dienasdili birra geat leat sámi girječállit , neavttárat , musihkkárat , šuokŋadahkkit , govvadáiddárat ja filbmabargit guđet leat miellahtut dain organisašuvnnain mat leat Sámi dáiddáráđi vuolde .
Resultatene fra undersøkelsen skal foreligge før sommeren 2008 .	Iskkadeami bohtosat galget leat válbmasat ovdal jagi 2008 geasi .
14.13.3 Bibliotekvederlag	14.13.3 Girjerádjomáksu
Samisk forfatterforening , Samiske kunstneres forbund og Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening er blant kunstnerorganisasjonene som forhandler om og mottar bibliotekvederlag for offentlig utlån av opphavsmennenes verk .	Sámi girječálliid searvi , Sámi dáiddáriid searvi ja Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleaddjiidsearvi leat daid dáiddárorganisašuvnnaid gaskkas mat šiehtadallet ja ožžot girjerádjomávssu go almmolaččat luiket olggos daid buktagiid maid ásaheaddji lea buvttahan .
Vederlaget utbetales til fond forvaltet av foreningene , som fordeler midlene videre som stipend etter søknad fra rettighetshaverne .	Máksu máksojuvvo fondii maid searvvit hálddašit ja dat juohká viidáseappot ruđaid maid vuoigatvuođalaččat ožžot go ohcet daid stipeandan .
14.13.4 Visningsvederlag	14.13.4 Čájehanmáksu
Staten gir vederlag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet for offentlig visning av eksemplarer i offentlig eie av verk av billedkunst , kunsthåndverk og fotografiske verk .	Stáhta máksá olbmuide ruđa juolludemiid bokte juohke jagi ja dat boahtá stáhtabušeahta olis go almmolaččat čájehit daid buktagiid maid almmolašvuohta oamasta , mat leat nu go govvadáidda , giehtaduodji ja govat .
Det samme gjelder for offentlig visning av slike eksemplarer som er eid av institusjoner som mottar støtte fra det offentlige .	Seamma ládje lea go almmolaččat čájehit daid buktagiid maid dakkár ásahusat oamastit mat ožžot almmolaš doarjagiid .
Samiske kunstneres forbund er blant kunstnerorganisasjonene som forhandler om og mottar visningsvederlag .	Sámi dáiddáráđđi lea daid dáiddárorganisašuvnnaid gaskkas mat šiehtadallet ja ožžot čájehanmávssu .
Vederlaget blir viderefordelt som støtte til kunstnere .	Máksu juogaduvvo viidáseappot dainna vugiin ahte addet doarjaga dáiddáriidda .
14.14 Prosjektstøtte	14.14 Prošeaktadoarjja
Det er en forutsetning for et nyskapende og mangfoldig kulturliv at myndighetene legger til rette for et bredt spekter av enkeltstående prosjekter , frie grupper og andre ikke-institusjonaliserte tiltak .	Jus galggaš leat ođđasa guvlui jurddašeaddji ja máŋggabealat kultureallin , de lea eaktun ahte eiseválddit fuolahit máŋggaid ovttaskas prošeavttaid , friddjajoavkkuid ja eará doaimmaid mat eai leat institušunaliserejuvvon .
Tildelingen av prosjekttilskudd til det såkalte frie feltet skjer i hovedsak gjennom Norsk kulturfond og andre ordninger under Norsk kulturråd , men også Kultur- og kirkedepartementet , andre underliggende instanser og ikke-statlige virksomheter og organisasjoner tildeler slike tilskudd .	Prošeaktadoarjaga juolludeapmi dasa maid gohčodit friddja suorgin juolluduvvo eanemustá Norgga kulturfoandda ja eará Norgga kulturráđi ortnegiid bokte . Maiddái Kultur- ja girkodepartemeanta , eará vuollásaš instánssat ja dakkár doaimmat ja organisašuvnnat mat eai leat stáhtalaččat , juolludit dakkár doarjagiid .
14.14.1 Norsk kulturfond	14.14.1 Norgga kulturfoanda
Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst , verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig .	Norgga kulturfoandda ulbmil lea movttiidahttit duddjojeaddji doaimmaide olbmuid , girj ­jálašvuođas ja dáidagis , suodjalit kulturárbbi ja gaskkustit kulturburiid nu máŋgasiidda go vejolaš .
I 2008 skal det fordeles totalt ca 340 mill. kroner gjennom fondet .	2008:s galgá juolluduvvot oktiibuot sullii 340 milj. ruvnno dan foandda bokte .
I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond blir det lagt vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer , nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold .	Norgga kulturfoandda hálddašanbarggus deattuhuvvo dat ahte doarjut ođđasa guvlui jurddašeaddji dáidaga ja movttiidahttit olbmuid atnit ođđa dáiddalaš ovdanbuktinvugiid , ođđa gaskkustanvugiid ja kultuvrralaš máŋggabealatvuođa .
1992 var det siste året Norsk kulturråd hadde en egen avsetning for samisk kultur og et eget fagutvalg for samisk kultur .	1992 lei maŋimus jahki go Norgga kulturráđis lei sierra biddjojuvvon ruhta sámi kultuvrii ja go lei sierra fágalávdegoddi sámi kultuvrii .
I 1993 ble ansvaret for forvaltningen av både fondsmidler og driftsmidler , i underkant av 5 mill. kroner , overført til Sametinget , som opprettet et Samisk kulturråd 1 og et Samisk kulturfond ( jf. kap. 14.14.2 ) .	Sámediggi ásahii Sámi kulturráđi 1 ja Sámi kulturfoandda ( gč. kap. 14.14.2 ) . álgoáiggi maŋŋil dan sirdima lei Kulturráđi oaidnu dat ahte ohcamušat maid ovdal livčče mearridan daid ruđaid ektui mat ledje biddjojuvvon sámi kultuvrii , galge sáddejuvvot Sámediggái / Sámi kulturráđđái .
I praksis har det imidlertid vært slik at søknader vedrørende samisk kunst og kultur / kulturvern fortsatt kommer inn , vurderes og får tilskudd fra Kulturfondet .	Duohta dilis lea baicca leamaš nu ahte olbmot ain ohcet doarjaga sámi dáidagii kultuvrii / kulturgáhttemii ja ohcamušat árvvoštallojuvvojit ja Kultur ­foanda juolluda daidda ruđa .
Søknader til Norsk kulturråd vedrørende samisk kunst og kultur / kulturvern vurderes i forhold til de kriterier som gjelder for tilskudd fra Norsk kulturfond , og for de særskilte ordningene som rådet forvalter .	Ohcamušaid Norgga kulturráđđái sámi dáidagii ja kultuvrii / kulturgáhttemii árvvoštallet daid eavttuid ektui mat leat jus galgá oažžut doarjaga Norgga kulturfoanddas , ja dain erenoamáš ortnegiin maid ráđđi hálddaša .
Alle prosjektsøknader vurderes primært på innhold , tematisk orientering og faglig forankring .	Buot prošeaktaohcamušain árvvoštallet ovddimustá sisdoalu , fáttá ja fágalaš čanastumi ektui .
På kunstområdene vurderes innkomne søknader fra de samiske kunstmiljøene ut fra de samme kunstfaglige kriteriene som øvrige søknader .	Leažžá go prošeakta ožžon doarjaga Sámedikkis dahje ii , ii deattuhuvvo duođi eambbo go Kulturráđđi árvvoštallá ohcamušaid .
De siste årene har Kulturrådet gitt støtte til samiske prosjekter på musikk- , litteratur- , billedkunst- , scenekunst- og kulturvernfeltet .	Sisaboahtán ohcamušaid sámi dáiddabirrasiin dáiddasuorgái árvvoštallojuvvojit seamma dáiddafágalaš eavttuid vuođul go muđui ge eará ohcamušat .
14.14.2 Søkerbaserte tilskudd fra Sametinget til kulturutvikling	Norgga kulturráđđi juolluda doarjaga olles kultursuorggi prošeavttaide .
Ved opprettelsen av Samisk kulturråd i 1993 ble forvaltningen av Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur overført Sametinget .	Maŋimus jagiid lea Kulturráđđi addán doarjaga sámi musihkka- , girj ­jálašvuođa- govvadáidda- , lávdedáidda- ja kultur- ­suodjalansuorggi prošeavttaide .
Tabell 15.2 Sametingets tildelinger til kulturutvikling ( tidligere Samisk kulturfond ) ( i 1000 kroner )	Tabealla 15.2 Sámedikki juolludeapmi kulturovdáneapmái ( ovdalaš Sámi kulturfoanda ) ( 1000 ruvnnuiguin )
Formål	Ulbmil
2006	2006
2007	2007
2008	2008
Litteratur	Girjjálašvuohta
3 008	3 008
3 386	3 386
3 586	3 586
Musikk	Musihkka
1 416	1 416
1 550	1 550
1 900	1 900
Billedkunst / duodji	Govvadáidda / duodji
589	589
670	670
670	670
Teaterformål	Teáhterbarggut
298	298
500	500
600	600
Barns oppvekstvilkår	Mánáid bajásšaddandilli
2 024	2 024
1 900	1 900
1 900	1 900
Samiskspråklige tegne ­serier	Sámegiel govvaráiddut
460	460
460	460
Andre tiltak	Eará doaibmabijut
2 093	2 093
2 001	2 001
2 500	2 500
Sum	Submi
9 428	9 428
10 467	10 467
11 616	11 616
14.15 Sektorovergripende tiltak 14.15.1 Den kulturelle skolesekken	14.14.2 Sámedikki kulturovddideaddji doarjagat mat leat ohcamassii
Den kulturelle skolesekken er en kultur- og skolepolitisk satsing som skal bidra til at alle elever i den norske grunnskolen får møte et bredt spekter av profesjonell kunst og kultur i skolehverdagen .	Go Sámi kulturráđđi ásahuvvui 1993:s de sirdojuvvui Norgga kulturráđi sámi kultuvrii várrejuvvon ruhta Sámediggái . Dál lea Sámi kulturráđđi heaittihuvvon .
Satsingen forutsetter et tett samarbeid mellom kultur- og skolesektoren .	Kultuvrralaš skuvlaseahkka lea kultur- ja skuvlapolitihkalaš bargu mii galgá dagahit buot Norgga vuođđoskuvlla ohppiid beassat oaidnit ollu iešguđetlágan ámmátdáidaga ja kultuvrra skuvlaárgabeaivvis .
Tilbudet skal speile det kulturelle mangfoldet i samfunnet samtidig som ordningen i størst mulig grad skal forankres lokalt .	Fálalat galgá speadjalastit servodaga kultuvrralaš girjáivuođa dan seammás go dat or-tnet eanemus lági mielde galgá leat vuođđuduvvon báikkálaš dábiide .
Prinsippene som ligger til grunn for ordningen er omtalt i St.meld. nr. 38 ( 2002 – 2003 ) Den kulturelle skulesekken og Innst. S. nr. 50 ( 2003 – 2004 ) , og oppdatert i St.meld. nr. 8 ( 2007 – 2008 ) Kulturell skulesekk for framtida .	Dat prinsihppa mii lea vuođđun dán ortnegii lea namuhuvvon Sd.dieđ. nr. 38 ( 2002 – 2003 ) Den kulturelle skolesekken ( Kultuvrralaš skuvlaseahkka ) ja árv . S. nr. 50 ( 2003 – 2004 ) , ja Sd.dieđ. nr. 8 ( 2007 – 2008 ) Kulturell skolesekk for framtida ( Kultuvrralaš skuvlaseahkka boahtteáigái ) .
Flere tiltak i Den kulturelle skolesekken representerer samisk kunst og kultur .	Máŋga doaibmabiju kultuvrralaš skuvlaseahkas ovddastit sámi dáidaga ja kultuvrra .
Blant annet har Rikskonsertenes skolekonserter turnert med oppsetningen « Med joik som utgangspunkt » , Nordland fylkesbibliotek har samarbeidet med Skolesekken om litteraturformidlingsprosjekter og formidling av samisk teater gjennom sørsamisk bokbuss , og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har et fast opplegg for skoleklasser knyttet til samisk kultur .	Earret eará leat Rikskonsertene skuvlakonsearttat johtán bihtáin « Luohti vuođđun » . Nordlándda fylkkagirjerájus gis lea bargan ovttas Skuvlaseahkain girj ­jálašvuođagaskkustanprošeavttain ja sámi teáh ­tera gaskkustemiin oarjelsámi girjebusse vehkiin ja Sverresborg Trøndelága álbmotmuseas lea skuvlaluohkáide fásta lágideapmi mas lea oassin sámi kultuvra .
Den kulturelle skolesekken ble evaluert av forsk ­ningsinstituttet NIFU-STEP i 2006 .	Kultuvrralaš skuvlaseahka árvvoštalle dutkaninstituhtas NIFU-STEP 2006:s .
I et høringssvar til evalueringen gir Sametinget uttrykk for at den samiske dimensjonen ikke er godt nok ivaretatt i styringsdokumentene til Den kulturelle skolesekken og heller ikke i evalueringsrapporten .	Muhtin gulaskuddanvástádusas dan árvvoštallama ektui de dovddaha Sámediggi ahte sámi dimenšuvdna ii leat doarvái bures váldojuvvon vuhtii Kultuvrralaš skuvlaseahka stivrendokumeanttain ii ge árvvoštallanraporttas .
Sametinget viser til statens forpliktelser gjennom Grunnlovens § 110 a og etterlyser grep som vil sikre at samiske kunst- og kulturuttrykk forblir varige og integrerte elementer i Den kulturelle skolesekken .	Sámediggi čujuha geatnegas-vuođaide mat stáhtas leat Vuođđolága § 110 a mielde ja ohcala bargguid mat sihkkarastet ahte sámi dáidda- ja kulturovdanbuktimat gártet bistevaš ja integrerejuvvon oassin Kultuvrralaš skuvlaseahkas .
Sametinget ønsker tildeling av egne midler på lik linje med fylkeskommunene og etterlyser også sentrale prosjektmidler til samiske kulturinstitusjoner .	Sámediggi háliida juolluduvvot sierra ruđa seamma ládje go fylkkasuohkaniidda juolluduvvo ja ohcala maid váldo prošeaktaruđaid sámi kulturásahusaide .
Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er drøftet nærmere i St.meld. nr. 8 ( 2007 – 2008 ) Kulturell skulesekk for framtida .	Sámi sisdoalu Kultuvrralaš skuvlaseahkas leat guorahallan lagabui Sd.dieđ. nr. 8 ( 2007 – 2008 ) Kulturell skolesekk for framtida ( Kultuvrralaš skuvlaseahkka boahtteáigái ) .
Det blir der lagt vekt på at samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken , og at det er et mål med mer samisk kunst og kultur i ordningen .	Das deattuhuvvo ahte sámi dáidda- ja kulturovdanbuktimat galget leat integrerejuvvon oassin Kultuvrralaš skuvlaseahkas , ja ahte mihttomearrin lea eambbo oččodit sámi dáidaga ja kultuvrra dan ortnegii .
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at fylkeskommunenes ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til fylkeskommunene .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu fuolahit ahte fylkkasuohkaniid ovddasvástádus sámi kultuvrras čielgaseappot boahtá ovdan dain láidesteaddji čállosiin mat leat fylkkasuohkaniid juolludemiid hárrái .
Departementet mener videre at ansvaret for målet om mer samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken best kan sikres gjennom et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene og gjennom klare føringer fra Kultur- og kirkedepartementet for bevilgningen av spillemidler .	Muđui de oaivvilda departemeanta ahte ovddasvástádus oažžut eambbo sámi dáidaga ja kulturra Kultuvrralaš skuvlasehkkii buoremusat sihkkarastojuvvo go lea ovttasbargu gaskal Sámedikki ja fylkkasuohkaniid ja go Kultur- ja girkodepartemeanttas leat čielga láidesteaddjičállosat fylkkasuohkaniid juolludemiid hárrái .
Departementet understreker videre at det må knyttes kontakter mellom samiske kulturaktører og andre aktører på regionalt og nasjonalt nivå , for eksempel Rikskonsertene og Norsk scenekunstbruk .	Departemeanta deattuha vel ahte fertejit čadnojuvvot oktavuođat gaskal sámi kulturbargiid ja eará bargiid guovllu ja riikka dásis , ovdamearkka dihte Rikskonsertene ja Norsk scenekunstbruk .
14.15.2 Markeringsår for kulturelt mangfold	14.15.2 Kultuvrralaš girjáivuođa čalmmustanjahki
2008 skal være et markeringsår for kulturelt mangfold , jf. St.meld. nr. 17 ( 2005 – 2006 ) .	2008 galgá leat markerenjahki kultuvrralaš girjáivuhtii , geahča . Sd.dieđ. nr. 17 ( 2005 – 2006 ) .
Mangfoldsåret 2008 skal representere starten på en lang og kreativ prosess der regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer .	Girjáivuođajahki 2008 galgá ovddastit álggu guhkes ja hutkás prosessii mas ráđđehus áigu čalmmustahttit máŋggakultuvrralaš perspektiivva buot surggiin kultureallimis ja dat galgá maid leat mielde ráhkadeame buoret deaivvadanbáikkiid majoritehta ja minoritehtakultuvrii .
Det uttrykte samfunnsmålet med mangfoldsåret er å stimulere til kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold .	Viidáseappot de lea ulbmilin ahte buot relevánta oassálastit kultur- ­suorggis galget eambbo jurddašišgoahtit daid ovdánanvejolašvuođaid mat kultuvrralaš girjáivuođas leat .
Det er oppnevnt en referansegruppe for Mangfoldsåret 2008 .	Girjáivuođajahkái 2008 lea nammaduvvon referánsajoavku .
Referansegruppen er bredt sammensatt med hensyn til kulturell bakgrunn , kjønn , alder og geografi samt medlemmenes kompetanse på ulike fagfelt .	Referánsajoavkkus leat hui máŋggalágan olbmot go lea sáhka kultuvrralaš duogážis , sohkabealis , agis ja geografiijas ja maid miellahtuid gelbbolašvuođas iešguđet fágasurggiin .
Referansegruppen skal fungere som rådgivende organ for Mangfoldsåret 2008 .	Referánsajoavku galgá doaibmat ráđđeaddiorgánan Girjáivuođajahkái 2008 .
Gruppen skal diskutere , vurdere og gi innspill om begrepsbruk , prinsipper for strategi- og målformuleringer og konkrete programtiltak knyttet til Mangfoldsåret . Det sitter en samisk representant i referansegruppen .	Joavku galgá digaštallat , árvvoštallat ja addit evttohusaid das movt doahpagat adnojuvvojit ja dat galgá maid digaštallat prinsihpaid makkár sániiguin čilge strategiija- ja mihttomeriid , ja vel digaštallat konkrehta prográmmadoaimmaid mat leat čadnojuvvon Girjáivuođajahkái .
14.16 Nordisk samarbeid på kulturfeltet	14.16 Davviriikkalaš ovttasbargu kultursuorggis
14.16.1 Nordisk ministerråd	14.16.1 Davviriikkaid ministtarráđđi
Nordisk ministerråd gir over kulturministrenes budsjett et årlig tilskudd på 4,2 mill. . DKK til Samerådet som er en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Finland , Norge , Sverige og Russland .	Davviriikkaid ministtarráđđi addá juohke jagi kulturministara bušeahta bokte 4,2 milj. DKK sturrosaš juolludeami Sámeráđđái mii lea Suoma , Norgga , Ruoŧa ja Ruošša organisašuvnnaid arve ­goavdeorganisašuvdna .
Formålet med tilskuddet er å styrke det samiske samarbeidet på kulturområdet .	Ulbmil dainna juolludemiin lea nannet sámi ovttasbarggu kultursuorggis .
Samerådet er et kulturpolitisk samarbeidsorgan , som skal arbeide for å fremme den samiske befolkningens kulturelle , sosiale og økonomiske stilling .	Sámeráđđi lea kulturpolitihkalaš ovttasbargoorgána mii galgá bargat dan ala ahte ovddidit sámi álbmoga kultuvrralaš , sosiála ja ekonomalaš sajádaga .
Tilskuddet til kultursamarbeidet forvaltes av et kulturutvalg som er utnevnt av samiske kunstnerorganisasjoner i Norden og av Samerådet .	Sámi dáiddáorganisasšuvnnat Davvin ja Sámeráđđi leat nammadan kulturlávdegotti mii hálddaša juolludemiid kulturovttasbargui .
En ny struktur for Nordisk ministerråds kultursamarbeid trådte i kraft 1. januar 2007 .	Ođđajagimánu 2007 álggii ođđa struktuvra doaibmat Davviriikkaid ministtarráđi kulturovttasbargui .
Hovedkomponenter i den nye strukturen er tre tidsbundne programmer : Nordisk dataspillprogram ( som skal gi støtte til utvikling av dataspill for barn og unge med nordisk innhold ) , kunst- og kulturprogrammet og mobilitets- og residensprogrammet .	Davviriikkalaš dihtorspealloprográmma ( mii galgá doarjjan leat dakkár dihtorspealuid ráhkadeapmái mánáide ja nuoraide main lea davviriikkalaš sisdoallu ) , dáidda- ja kulturprográmma ja mobilitehta- ja resideansaprográmma .
Programmene er innrettet som rammeprogram og reguleres i prinsippet av to faktorer / prosesser kulturministrenes vedtak om prioriteringer og initiativ og søknader fra kulturfeltet .	Prográmmat leat ráhkaduvvon rámmaprográmman ja leat prinsihpas guokte faktora / proseassa mat dan ráddjejit : kulturministara mearrádusat das maid galgá vuoruhit , ja johtui ­bidjamat ja ohcamušat kultursuorggis .
Programmene skal være innrettet mot utvikling , kompetanse ­heving kunnskapsdeling og nettverksbygging .	Prográmmat galget leat jurddašuvvon ovdánahttima , gelbbolašvuođaloktema , máhttojuohkima ja fierpmádathuksema várás .
Rammeprogrammene gir aktørene et tydelig handlingsrom for å utvikle sine prosjekter med utgangspunkt i programmenes prioriteringer og økonomiske rammer .	Rámmaprográmmain ožžot oassálastit čielgá doaibmanliibba ráhkadit iežaset prošeavttaid maid vuođđun leat prográmma vuoruheamit ja ekonomalaš rámmat .
Ettersom programmene ikke opererer med kunstsektorer eller kvoter , er programmene åpne for initiativ fra hele Norden , og det er aktørenes aktivitet som vil forme programmenes konkrete innhold .	Prográmmat eai ane fáddán dáiddasurggiid eai ge dain leat kvohtat ja danne sáhttet olbmot miehtá Davviriikkaid buktit jurdagiid juoga maid álggahit , ja aktevrraid barggut dat leat mat hábmejit prográmma konkrehta sisdoalu .
14.16.2 Barentssamarbeidet	14.16.2 Barentsovttasbargu
Barentssekretariatet skal blant annet koordinere de nasjonale målsetninger med de regionale politiske prioriteringer i Barentssamarbeidet .	Barentsčállingoddi galgá Barentsovttasbarggus earret eará heivehit nationála mihttomeriid regiunála politihkalaš vuoruhemiid ektui .
Sekretariatet vil fra 2008 iverksette et Barents-kulturprogram som også vil kunne bidra til et nærmere samarbeid mellom urfolk i regionen .	Čállingoddi áigu 2008 rájes bidjat johtui Barents-kulturprográmma mii maid lea veahkkin oččodit lagat ovttasbarggu guovllu álgoálbmogiiguin .
Målsettingen for programmet tar utgangspunkt i urfolkskulturene som grenseoverskridende i sin natur , og ved å realisere større , profesjonelle kulturprosjekter med urfolksprofil og med deltakelse fra russisk side vil en kunne bidra til en bedring av situasjonen for disse befolkningsgruppene i russisk del av Barentsregionen .	Prográmma mihttomeari vuođđun leat álgoálbmotkultuvrrat mat leat rájiid rasttideaddji ja go duohtan dahká stuorát ámmát kulturprošeavttaid main lea álgoál ­bmotprofiila maidda vel oassálastet ruoššabeale olbmot , de sáhttá leat fárus buorideame Barentsguovllus daid álbmogiid dili mat orrot ruoššabeale .
Barentsrådet ( The Barents Euro-Arctic Council ) er et forum for mellomstatlig samarbeid i Barentsregionen .	Barentsráđđi ( The Barents Euro-Arctic Council ) lea stáhtaidgaskasaš ovttasbargofora Barentsguovllus .
Rådet har i 2007 kommet med et nytt mandat for sin arbeidsgruppe for kultur .	Ráđđi lea 2007:s buktán ođđa mandáhta sin kulturbargojovkui .
Her vil det også være åpninger for å fremmes felles kulturprosjekter med utgangspunkt i urfolksdimensjonen innen Barentsregionen .	Dás lea maid vejolaš ovddidit oktasaš kulturprošeavttaid main lea dat álgoál-bmotdimenšuvdna vuođđun mii gávdno Barentsguovllus .
14.17 Strategier og tiltak	14.17 Strategiijat ja doaibmabijut
Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur .	Eiseválddit áigot joatkit bargat guvttiin váldovugiin vai váldojuvvošii vuhtii stáhtalaš ovddasvástádus sámi kultuvrras .
For det første vil regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet .	álggus vuos áigu ráđđehus láhčit dili nu ahte Sámediggi beassá jođihit iešheanalaš kulturpolitihka dainna lágiin ahte hálddaša máŋggaid sámi ásahusaid ja ortnegiid kultursuorggis .
For det andre vil regjeringen ivareta et selvstendig , statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet , nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur .	Ja de áigu ráđđehus fuolahit iešheanalaš stáhtalaš ovddasvástádusa sámi kultuvrra hárrái bajit nationála kulturpolitihkain mii maid fátmmasta sámi kultuvrra .
Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget .	Ráđđehus áigu nu unnán go vejolaš bidjat láidesteaddji čállosiid daid juolludemiid ektui mat sirdojuvvojit Sámediggái ja maid dat galgá hálddašit .
Det er opp til Sametinget å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon .	Lea Sámedikki duohken vuoruhit makkár sámi kultursuorggi dárbbuide galgá juolluduvvot dat ruhta mii lea .
Det vil blant annet ikke bli øremerket midler til museer under Sametingets forvaltning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett som en del av den nasjonale museumsreformen .	Earret eará ii várrejuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas , mii lea oassin nationála museaođastusas , sierra ruhta daidda museaide mat leat Sámedikki hálddašeami vuolde .
Kultur- og kirkedepartementet viser i den forbindelse til at Sametinget de siste årene har fått en vesentlig økning i bevilgningen til kulturtiltak .	Kultur- ja girkodepartemeanta čujuha dan oktavuođas dasa ahte Sámediggi maŋimus jagiid lea ožžon mealgat eambbo ruđa kulturdoaimmaide .
Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet .	Ráđđehus lea duhtavaš go máŋggat ásahusat atnet sámi dáidda- ja kulturovdanbuktimiid lunddolaš oassi iežaset doaimmas .
Staten har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår som en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken .	Stáhtas lea ovddasvástádus leat fárus das ahte sámi kultuvra galgá leat deaŧalaš oassi nationála kulturpolitihkas .
Det avsettes ikke egne midler til samiske kulturtiltak innenfor nasjonale ordninger som tildeles på bakgrunn av søknad .	Ii biddjojuvvo sierra ruhta sámi kulturdoaimmaide nationála ortnegiid siskkobealde mat juolluduvvojit ohcamušaid vuođul .
Slike ordninger , som f.eks. tildeling av midler fra Norsk kulturfond , skal også i fortsettelsen tildeles ut fra kunstnerisk kvalitet .	Dakkár ortnegat , nu go omd. juolludeamit Norgga kulturfoandda ruđain , galget maid boahtteáiggis juolluduvvot dáiddalaš kvalitehta vuođul .
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu fuolahit ahte AGM-ovdánahttin ovddasvástádus sámi kultuvrra dáfus bohtet čielgasit ovdan movt ruđat galget juolluduvvot ásahusaide .
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu máhccat Girjerádjoođastus 2014 čuovvoleapmái sierra stuo-radiggedieđáhusas .
Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges opp .	Galgá árvvoštallojuvvot movt dat evttohus ahte álggahit davviriikkalaš sisoastinortnega sámi girj-jálašvuođa várás galgá čuovvoluvvot .
Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene 1988 – 1992 .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu bivdit Našunálgirjerádjosa ovdanbuktit plána das movt Sámi bibliografiija galgá ollisin dahkat jagiid 1988 – 1992 .
Departementet vil følge utviklingen av formidling av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye i årene fremover .	Departemeanta áigu boahttevaš jagiid čuovvut dárkilit mielde movt manná sámi dáidaga ja kultuvrra gaskkustemiin Kultuvrralaš skuvlaseahka oktavuođas .
Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er omtalt i St.meld. nr. 8 ( 2007 – 2008 ) Kulturell skulesekk for framtida .	Sámi sisdoalu birra Kultuvrralaš skuvlaseahkas leat čállán Sd.dieđ. nr. 8:i ( 2007 – 2008 ) Kulturell skolesekk for framtida ( Kultuvrralaš skuvlaseahkka boahtteáigái ) .
Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter , og at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget .	Ráđđehus evttoha ahte Sámediggi oažžu olles ovddasvástádusa vuoruhit guovdilis kulturviessoprošeavttaid , ja ahte váldonjudggadussan geavahišgoahtá viessoláigoortnega daid ođđa kulturviesuid stáhtalaš ruktadeamis maid Sámediggi vuoruha .
Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu bovdet Sámedikki konsultašuvnnaide ovdalgo viessoláigoortnet vejolaččat váldojuvvo atnui .
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt .	Kultur- ja girkodepartemeanta ávžžuha ahte stáhta sirdá Sámediggái mávssu haga daid ossosiid mat das leat Beaivváš Sámi Teáhteris .
1	1
Samisk kulturråd ble nedlagt i 2000 , se kap. 7.1.3 .	Sámi kulturráđđi heaittihuvvui 2000 , geahča kap. 7.1.3 .
Nyhet , 11.05.2010	Ođas , 18.05.2010
16 forsvarsministre møtes i Berlin	16 suodjalusministara deaivvadit Berliinnas
Målet for operasjonene i Afghanistan er at afghanerne skal ta over sikkerheten i eget land .	Ulbmil soahtedoaimmaiguin Afghanistánas lea ahte afghanistánalaččat galget váldit badjelasaset sihkkarvuođa fuolaheami iežaset riikkas .
I dag møtes landene som har styrker i den nordlige regionen for å diskutere hvordan vi best mulig kan hjelpe dem å få til dette .	Odne deaivvadit riikkat main leat soahteveagalaččat davvi regiuvnnas digaštallan dihtii mo mii buoremusat sáhttit veahkehit afghanistánalaččaid vai sii ieža lihkostuvvet sihkkarvuođa huksemiin ja bisuhemiin .
Tirsdag 11. mai møtes forsvarsministre fra 16 land som har styrker i den nordlige regionen i Afghanistan .	Maŋŋebárgga miessemánu 11. beaivvi deaivvadit 16 riikka suodjalusministarat main leat soahteveagalaččat Afghanistána davvi regiuvnnas .
Dette er første møte på statsrådsnivå i denne kretsen .	Dáin riikkain lea vuosttaš čoahkkin stáhtaráđđedásis .
Temaet for møtet var å se på hvordan landene sammen kan bidra til å realisere FNs og ISAFs målsetting om å sette afghanerne i stand til å være herrer i eget hus .	Čoahkkima fáddá lei geahčadit mo riikkat ovttas sáhttet váikkuhit ON ja ISAFa ulbmila ollašuhttimii mii lea ahte afghanistánalaš soahteveahka ieš nákce hálddašit dorvvolašvuođa diliin .
Forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde .	Suodjalusministtar Grete Faremo ja suodjalushoavda Harald Sunde .
- Foto : Forsvarsdepartementet	- Foto : Suodjalusdepartemeanta
Bygger opp sikkerhetssektoren - Dette målet gjelder for alle samfunnssektorer , både helse , utdanning og økonomisk utvikling .	Hukse sihkkarvuođasuorggi - Dát ulbmil guoská buot servodatsurggiide , sihke dearvvašvuođa , oahpahusa ja ekonomalaš ovddideapmái .
I vår krets blir fokuset naturlig nok rettet mot støtte til oppbyggingen av en afghansk sikkerhetssektor : Forsvar , grensevakt , politi , domstoler og fengselsvesen , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Min riikkaidjovkui čalmmustahttojuvvo afghanistánalaš sihkkarvuođasektora huksen : Suodjalusa , rádjagozihanveaga , politiija , duopmostuoluid ja giddagaslágádusa huksen , cealká suodjalusministtar Grete Faremo .
I tråd med FN-mandatet som styrer innsatsen i Afghanistan er målet å skape en fungerende afghansk stat og derigjennom hindre at Afghanistan nok en gang blir en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet .	ON doaibmamearrádusa mielde mii stivre áŋgiruššama Afghanistánas , lea ulbmil oaččohit áigái doaibmi afghanistánalaš stáhta ja dainna lágiin caggat ahte Afghanistána fas šaddá áittan riikkaidgaskasaš ráfái ja dorvvolašvuhtii .
Skiftet fokus ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen .	Molsut fokusa ISAFa váldofokus lea nuppástuvvan doarrumis stuibmejeaddjiid vuostá álbmoga suodjaleapmin .
- Vår jobb er å bistå legitime afghanske myndigheter i å skape et bedre alternativ for folket enn det opprørsgruppene kan tilby .	– Min bargu lea veahkehit Afghanistána lobálaš eiseválddiid ovdddit álbmogii buoret molssaeav ttu go dan maid stuibmejeaddji joavkkut sáhttet fállat .
For å gjøre dette må vi være der befolkningen er , sammen med afghanske sikkerhetsstyrker .	Go mii dan geahččalit dahkat , mii fertet leat doppe gos álbmot lea , oktan afghanistánalaš sihkkarvuođaveagain .
Derfor skjer det nå en markant økning av både afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF-styrker , og vi innretter stadig mer av innsatsen mot trening , opplæring og samarbeid i felt , sier forsvarsministeren .	Danne lassánit dál mearkkašahtti láhkai sihke afghanistánalaš sihkkarvuođaveagalaččat ja ISAF-soahteveagalaččat , ja mii čohkket dađistaga eambbo áŋgiruššama hárjeheapmái , oahpaheapmái ja ovttasbargui bása olggobeallásaš soahtedoaimmain , dadjá suodjalusministtar .
Den omleggingen som nå skjer i ISAF går nettopp i den retningen Norge har arbeidet for – og selv praktisert – i mange år .	Dat nuppástahttin mii dál čađahuvvo ISAFas lea dakkár maid Norga lea háliidan – ja ieš čađahan – máŋga jagi .
- Vi må bygge , ikke erstatte , afghansk kapasitet .	– Mii fertet hukset afghanistánalaš návccaid , eat ge dagahit iežamet afghanistánalaččaid sadjái .
Vi ønsker derfor den nye ISAF-strategien varmt velkommen .	Danne mii duhtavašvuođain váldit vuostá ođđa ISAF-strategiija .
Bare afghanerne selv kan mestre de kommende utfordringene og utvikle landet i det lange løp , sier forsvarsministeren .	Dušše afghanistánalaččat ieža sáhttet hálddašit boahttevaš hástalusaiguin ja ovddidit riikka guhkesáigásaččat , cealká suodjalusministtar .
Les mer i denne kronikken av forsvarsminister Grete Faremo	Loga eambbo dán kronihkas maid suodjalusministtar Grete Faremo čálii
Pressemelding , 07.10.2008	Preassadieđáhus , 07.10.2008
Nr. : 155/08	Nr. : 155/08
Kulturbudsjettet 2009	2009 kulturbušeahtta :
16 millioner mer til samiske kulturformål i 2009	16 miljovnna ruvnno eanet sámi kulturulbmiliidda
Regjeringen vil øke faste tilskudd til ulike samiske kulturformål med vel 16 millioner kroner i 2009 .	Ráđđehus evttoha lasihit bistevaš doarjaga iešguđet sámi kulturulbmiliidda 16 miljovnna ruvnnuin 2009:s .
I tillegg foreslås midler til to samiske kulturbygg .	Dasa lassin evttohuvvo ruhta guovtti sámi kulturvissui .
Økningen er fordelt på denne måten :	Lassáneapmi lea juogaduvvon dáinna lágiin :
Bevilgningen til samiske kulturformål som blir overført til og disponert av Sametinget , øker med 8,45 millioner kroner til nær 62 millioner kroner i 2009 .	Ruhtajuolludeapmi sámi kulturulbmiliidda mii Sámediggái sirdojuvvo ja man dat hálddaša , lassána 8,45 miljovnna ruvnnuin lagabui 62 miljovnna ruvdnui 2009:s .
Økningen omfatter 450 000 kroner til avisen Nourttanaste .	Lassáneapmái gullá 450 000 ruvdno Nuorttanaste áviisii .
Bevilgningen som overføres og disponeres av Sametinget er dermed økt med til sammen 29,4 millioner kroner under denne regjeringen .	Ruhtajuolludeapmi mii sirdojuvvo Sámediggái ja man dat hálddaša lea dasto lassánan oktiibuot 29,4 miljovnna ruvnnuin dán ráđđehusa áigodagas .
Riddu Riđđu-festivalen er gitt knutepunktstatus fra 2009 og får et tilskudd på 1,5 millioner kroner årlig .	Riddu Riđđu-festivála lea ožžon váldofestiválastáhtusa 2009 rájes ja oažžu 1,5 miljovnna ruvnno doarjaga jahkásaččat .
For å legge til rette for hyppigere utgivelser av samiske aviser øker tilskuddet til disse i 2009 med 3 millioner til 21,6 millioner kroner .	Láhčin dihte dilálašvuođaid dasa ahte sámi áviissat almmuhuvvojit dávjjibut , de lasihuvvo ruhtajuolludeapmi 2009:s 3 miljovnna ruvnnuin 21,6 miljovnna ruvdnui .
I forbindelse med at samisk arkiv får nye lokaler , øker driftsbevilgningen til Arkivverket med 2,2 millioner og investeringsmidlene med 1,2 millioner kroner .	Dan oktavuođas go sámi arkiiva oažžu ođđa lanjaid , de lasihuvvo jođihanjuolludeapmi Arkiivadoaimmahahkii 2,2 , miljovnna ruvnnuin ja investerenruđat 1,2 miljovnna ruvnnuin .
I tillegg bevilger regjeringen midler til to samiske kulturbygg .	Dasa lassin juolluda ráđđehus ruđaid guovtti sámi kulturvissui .
Til videre prosjekte ­ring og byggestart av Ája Samisk Senter i Kåfjord bevilges 5,2 millioner kroner .	Ája Sámi Guovddážii Gáivuonas juolluduvvo 5,2 miljovnna ruvdno viidáset prošekteret ja álggahit huksemiid .
Østsamisk museum får 2,5 millioner kroner mer til blant annet ut ­stillinger og inventar .	Nuortasámi musea oažžu 2,5 miljovnna ruvnno earret eará čájáhusaide ja viessodávviriidda .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
16 Nordisk og internasjonalt samarbeid	16 Davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu
16.1 Nordisk samarbeid – harmonisering av samepolitikken	16.1 Davviriikkalaš ovttasbargu – sámepolitihka heiveheapmi
Samene som urfolk lever i fire land : Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámit eamiálbmogin ellet njealji riikkas : Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samene har alltid lagt stor vekt på samarbeid på tvers av landegrensene .	Sámit leat álelassii deattuhan ovttasbarggu riikkarájáid rastá .
I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det også viktig å se de samiske spørsmålene i et nordisk perspektiv .	Ollislaš sámepolitihka gárgedeamis lea maiddái deaŧalaš geahččat sámi gažaldagaid davviriikkalaš perspektiivvas .
16.1.1 Nytt nordisk samarbeid om samiske spørsmål	16.1.1 Ođđa davviriikkalaš ovttasbargu sámi gažaldagaid hárrái
5. april 2000 ble det opprettet et fast samarbeid mellom de ansvarlige ministrene for samiske spørsmål i Finland , Sverige og Norge .	Cuoŋománu 5. 2000 álggahuvvui Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámi gažaldagain ovddasvástideaddji ministariid bissovaš ovttasbargu .
Det er en hovedmålsetting for dette nye samarbeidet at det skal bidra til å sikre samisk kultur og språk og gjøre det lettere å komme fram til samordning av nasjonale tiltak og fellesprosjekter .	Dán ođđa ovttasbarggu váldojuksanmearrin lea veahkehit váfistit sámi kultuvrra ja giela ja dahkat álkibun oažžut áigái riikkagottálaš doaibmabijuid ja oktasaš projeavttaid .
For å få god orientering , drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles nordisk interesse , ble det besluttet at ministrene skal møtes regelmessig .	Vai buori čuvgejumi , ságaškuššama ja gieđahallama ožžot sámi gažaldagaid hárrái , de mearriduvvui ahte ministarat galget gávnnadit jeavddalaččat .
To viktige saker som ble drøftet , var nye samarbeidsformer på nordisk nivå for samiske spørsmål og arbeidet med sikte på en nordisk samekonvensjon .	Guokte deaŧalaš áššis main ságaškuššojuvvui , ledje ođđa ovttasbargovuogit davviriikkalaš dásis sámi gažaldagaid hárrái ja bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnna guvlui .
I tilknytning til det nye samarbeidet møtes også sameministrene og presidentene ved sametingene i Finland , Sverige og Norge til regelmessige fellesmøter for orientering , drøfting og behandling av samiske spørsmål som berører felles nordiske interesser .	Ođđa ovttasbarggu oktavuođas gávnnadit maiddái sámeministarat ja Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkiid presideanttat jeavddalaš oktasaščoahkkimiin oktasaš davviriikkalaš beroštusaide guoski sámi gažaldagaid čuvgejumi , ságaškuššama ja gieđahallama dihtii .
Målsettingen med det nye samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folks språk , kultur , næringer og samfunnsliv .	Ođđa ovttasbarggu juksanmearrin lea nannet ja gárgedit sámi álbmoga giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
Dette samarbeidet , og ministrenes regelmessige møter om samiske spørsmål skal ha nær tilknytning til Nordisk Ministerråd .	Dán ovttasbarggus , ja ministariid jeavddalaš čoahkkimiin sámi gažaldagaid birra , galgá leat lagas čatnasupmi Davviriikkaid Ministtarráđđái .
Det første fellesmøtet med sametingspresidentene ble avholdt høsten 2000 . Tema for møtet var fremtidige samarbeidsformer , arbeidet med sikte på en nordisk samekonvensjon , samerettsutredningene i Finland , Sverige og Norge , situasjonen for skoltesamene ( østsamene ) og enkelte spørsmål knyttet til samisk høyere utdanning .	Vuosttas oktasaščoahkkin sámediggepresideanttaiguin dollojuvvui čakčat 2000. — oahkkima fáddán ledje boahttevaš ovttasbargovuogit , bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnna guvlui , Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámevuoigatvuođaid čielggadeamit , goltásámiid ( nuortasámiid ) dilli ja muhtun sámi alitohppui guoski gažaldagat .
Ansvaret for sammenkalling og ledelse av ministermøtene skal gå på omgang mellom de tre landene .	Ministtarčoahkkimiid čoahkkimiigohččun- ja jođihanovddasvástádusa galget dát golbma riikka vurrolagaid váldit .
I 2001 har Sverige sekretariatsfunksjonen .	2001 lea Ruoŧas čállingoddedoaibma .
16.1.2 Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål	16.1.2 Sáme- ja boazodoallogažaldagaid davviriikkalaš ovttasbargoorgána
Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. av 26. juni 1964 på grunnlag av Nordisk Råds rek. . Nr 13/1962 for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål .	Sáme- ja boazodoallogažaldagaid davviriikkalaš ovttasbargoorgána ásahuvvui Gonagaslaš resolušuvnna bokte geassemánu 26. 1964 Davviriikkaid Ráđi neavvaga nr 13/1962 mielde oktasaš sáme- ja boazodoallogažaldagaid gieđahallama várás .
Dette samarbeidsorganet skal være et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre landenes regjeringer for informasjon og diskusjon av felles reindriftsspørsmål og samiske spørsmål generelt .	Dát ovttasbargoorgána galgá leat oktavuođaorgánan ámmátdásis dán golmma riikka ráđđehusaid gaskkas man bokte dieđihit ja ságastallet oktasaš boazodoallogažaldagain ja sámi gažaldagain oppalaččat .
Samarbeidsorganet fungerer som sekretariat for det nye nordiske samarbeidet fra 2000 .	Ovttasbargoorgána doaibmá ođđa davviriikkalaš ovttasbarggu čállingoddin 2000 rájes .
Det landet som har formannskapet i Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål , ivaretar sekretariatsfunksjonene for ministermøtene og møtene mellom ministrene og sametingspresidentene .	Riika mas lea Sáme- ja boazodoallogažaldagaid davviriikkalaš ovttasbargoorgána ovdaolbmodoaibma , áimmahuššá ministtarčoahkkimiid ja ministariid ja sámediggepresideanttaid čoahkkmiid čállingoddedoaimma .
Samarbeidsorganet skal informere Nordisk Ministerråds sekretariat om de sakene som tas opp i møtene .	Ovttasbargoorgána galgá dieđihit Davviriikkaid Ministtarráđi čállingoddái áššiin mat váldojuvvojit ovdan čoahkkimiin .
Forslag til nye vedtekter og nytt navn til samarbeidsorganet er under utforming .	Ođđa njuolggadusevttohusat ja ođđa namma ovttasbargoorgánii lea ráhkaduvvomin .
16.1.3 Nordisk samekonvensjon	16.1.3 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna
Under Nordisk Råds 46. sesjon i Reykjavik i 1995 ble det avholdt et ministermøte om samiske saker .	Davviriikkaid Ráđi 46. sešuvnnas Reyjavikas 1995 dollojuvvui ministtarčoahkkin sámi áššiid birra .
Ministrene fra Finland , Sverige og Norge fremmet et initiativ til å starte arbeidet med sikte på en samekonvensjon .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga ministarat dahke álgaga álggahit ovttasbarggu sámekonvenšuvnna áigái oččodeami dihtii .
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra de ulike departementene og sametingene i de enkelte landene og med mandat å utrede på hvilke områder man ser behov og grunnlag for et nærmere samarbeid .	Vuođđuduvvui bargojoavku masa oassálaste iešguđet departemeanttat ja juohke riikka Sámediggi ja man mandáhttan lea čielggadit makkár duovdagiin atnet dárbbu ja vuđđosa lagat ovttasbargui .
Arbeidet ble organisert i samarbeid med Samerådet .	Bargu organiserejuvvui ovttasbarggus Sámiráđiin .
I juni 1998 ble det fremlagt en rapport om behovet og grunnlaget for en nordisk samekonvensjon .	Geassemánus 1998 ovdanbuktojuvvui raporta davviriikkalaš sámekonvenšuvnna dárbbu ja vuđđosa birra .
På ministermøtet 5. april 2000 besluttet ministrene i de tre landene at rapporten skulle sendes på høring i de respektive landene .	Ministtarčoahkkimis cuoŋománu 5. 2000 mearridedje dan golmma riikka ministarat ahte raporta galggai sáddejuvvot gulaskuddamii guoskevaš riikkaide .
Høringsinstansene anbefaler at det arbeides videre med sikte på en samekonvensjon og at et ekspertutvalg får i oppgave å se nærmere på en del sentrale sider ved en slik konvensjon .	Gulaskuddaninstánssat nevvot bargat viidáseappot sámekonvenšuvnna guvlui ja ahte ekspeartalávdegoddi oažžu dahkamuššan geahčadit dárkileappot muhtun guovdilis beliid diekkár konvenšuvnnas .
16.1.4 Samisk parlamentarisk råd	16.1.4 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Samisk parlamentarisk råd ble vedtatt opprettet av de tre sametingene i 1996 . I 1997 undertegnet lederne for sametingene en avtale om å formalisere samarbeidet .	Sámi parlamentáralaš ráđi mearridedje vuođđudit dat golbma sámedikki 1996. 1997 vuolláičálle sámedikkiid jođiheaddjit ovttasbarggu formaliserema šiehtadusa .
Man så et behov for et felles organ som arena for diskusjoner i saker som angår felles spørsmål og politikkutforming .	Adnojuvvui ahte dárbbašuvvo oktasaš orgána mii doaibmá arenan ságastallat áššiin mat gusket oktasaš gažaldagaide ja politihkkahábmemii .
Den 2. mars 2000 undertegnet sametingene i Finland og Norge denne avtalen .	Njukčamánu 2. 2000 vuolláičálle Suoma ja Norgga sámedikkit dán šiehtadusa .
Sverige står foreløpig utenfor .	Ruoŧŧa lea vuos olggobealde .
Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk , samt bidra til utviklingen av praktiske samarbeidsformer mellom sametingene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá veahkehit bálddalastit áššiid mat gusket sámiide máŋgga stáhtas dahje sámiide oktan álbmogin , ja veahkehit gárgedit geavatlaš ovttasbargovugiid sámedikkiid gaskkas .
Videre har man et håp om at rådet vil få en aktiv rolle i arbeidet med FNs urfolkserklæring , etableringen av et permanent forum for urfolk i FN , urfolkssaker i Barentssamarbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd .	Dasto lea doaivva ahte ráđđi oažžu doaibmevaš rolla bargui ON eamiálbmotdeklarašuvnnain , eamiálbmogiid bissovaš forumain ON:s , eamiálbmotáššiiguin Barentsovttasbarggus ja bargui Arktalaš Ráđis .
16.2 Internasjonalt urfolkssamarbeid	16.2 Riikkaidgaskasaš eamiálbmotovttasbargu
Internasjonal virksomhet omfatter flere faser :	Riikkaidgaskasaš doaibma siskkilda máŋga muttu :
informasjon om prosesser og beslutninger	dieđiheapmi proseassaid ja mearrádusaid birra
forberedelser forut for møter og konferanser	válmmašteapmi ovdal čoahkkimiid ja konfereanssaid
deltakelse på møter og konferanser	oassálastin čoahkkimiidda ja konfereanssaide
oppfølging av møter og konferanser	čoahkkimiid ja konfereanssaid čuovvoleapmi
I Norge er det en etablert praksis at interesseorganisasjoner , institusjoner og ressurspersoner ofte trekkes inn i en eller flere av de nevnte fasene av internasjonalt arbeid .	Norggas lea sajáiduvvan geavat ahte beroštusorganisašuvnnat , institušuvnnat ja resursaolbmot dávjá gessojuvvojit sisa ovtta dahje máŋgga dán namahuvvon riikkaidgasaksaš ovttasbarggu muddui .
Når det gjelder Sametingets spesielle stilling som folkevalgt organ , er det viktig å sikre Sametinget innflytelse og at Sametingets kompetanse blir benyttet .	Mii gusto Sámedikki erenoamáš sajádahkii álbmotválljejuvvon orgánan , de lea deaŧalaš váfistit Sámediggái váikkuhanfámu ja ahte Sámedikki gelbbolašvuohta geavahuvvo .
For regjeringen har det lenge vært viktig å ha nær kontakt med Sametinget i internasjonale urfolkssaker .	Ráđđehussii lea guhká leamaš deaŧalaš doallat lagas oktavuođa Sámedikkiin riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiin .
I tillegg til de verdifulle bidragene Sametinget kan gi på disse områdene , vil et nært samarbeid gi et viktig signal internasjonalt og kunne tjene som eksempel for andre lands regjeringer .	Lassin mávssolaš veahkkái maid Sámediggi sáhttá addit dáid surggiin , de addá lagas ovttasbargu deaŧalaš signála riikkaidgaskasaččat ja sáhttá leat ovdamearkan eará riikkaid ráđđehusaide .
Fra Sametingets side er det uttrykt ønske om å kunne engasjere seg mer i alle de nevnte fasene i internasjonalt arbeid .	Sámediggi lea sávvan beassat oassálastit eanet buot dáid namahuvvon riikkaidgaskasaš ovttasbarggu muttuide .
Det gjelder særlig urfolkssaker , men også i øvrige saker som er av interesse for samepolitikken , herunder kvinners og barns situasjon .	Dát gusto erenoamážit eamiálbmotáššiide , muhto maiddái eará áššiide main lea beroštupmi sámepolitihkas , dán vuolde maiddái nissoniid ja mánáid dilli .
Sametinget har ingen formell rettslig status med hensyn til å representere Norge ved internasjonale forhandlinger .	Sámedikkis ii leat makkárge hámolaš rievttálaš stáhtus Norgga ovddasteami hárrái riikkaidgaskasaš šiehtadallamiin .
I den grad representanter fra Sametinget skal kunne forhandle eller delta på vegne av den norske stat , vil dette skje gjennom oppnevnelse i norske forhandlingsdelegasjoner .	Juos Sámedikki ovddasteaddjit galget beassat šiehtadallat dahje oassálastit norgalaš stáhta beales , de dáhpáhuvvá dát norgalaš šiehtadallansáttágottiide nammadeami bokte .
Regjeringen legger stor vekt på at internasjonale urfolksspørsmål drøftes og forhandles gjennom et nært samvirke mellom regjeringen og urfolksrepresentanter .	Ráđđehus atná sakka dettolažžan ahte riikkaidgaskasaš eamiálbmotgažaldagat ságaškuššojuvvojit ja šiehtadallojuvvojit ráđđehusa ja eamiálbmotovddasteddjiid lagas ovttasdoaimma bokte .
Norske holdninger til internasjonale urfolksspørsmål utformes derfor i nært samarbeid med Sametinget .	Danne norgalaš miellaguottut riikkaidgaskasaš eamiálbmotgažaldagaide hábmejuvvojit lagas ovttasbarggus Sámedikkiin .
Det legges også stor vekt på at Sametinget i den grad det er mulig skal være representert i internasjonale sammenhenger hvor urfolksspørsmål står på dagsorden .	Maiddái adnojuvvo sakka dettolažžan ahte Sámediggi nu guhkás go vejolaš lea ovddastuvvon riikkaidgaskasaš oktavuođain gos eamiálbmotáššit leat loktejuvvon áššin .
Sametinget har vært representert i den norske delegasjonen i de mest aktuelle internasjonale saker som gjelder urfolks rettigheter .	Sámediggi lea leamaš ovddastuvvon norgalaš sáttagottis áigeguovdileamos riikkaidgaskasaš áššiin mat gustojit eamiálbmogiid vuoigatvuođaide .
16.2.1 FNs erklæring om urfolks rettigheter	16.2.1 ON julggaštus eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra
I 1982 opprettet FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) en arbeidsgruppe for urfolk som består av fem medlemmer fra FNs underkommisjon for forhindring av diskriminering og beskyttelse av minoriteter .	1982 vuođđudii ON ekonomalaš ja sosiála ráđđi ( ECOSOC ) eamiálbmogiid bargojoavkku mas leat ON veahádagaid vealaheami hehttema ja suodjaleami vuolitkommišuvnna vihtta miellahtu .
Arbeidsgruppens mandat er å rette søkelyset på urfolks situasjon verden over , og å fremme forslag til internasjonale rettslige standarder for nasjonalstatenes politikk overfor urfolk .	Bargojoavkku mandáhtta lea giddet fuopmášumi eamiálbmogiid dillái miehtá máilmmi , ja evttohit riikkaidgaskasaš standárddaid našuvnnalašstáhtaid eamiálbmotpolitihka hárrái .
Gruppen har fremmet et utkast til FN-erklæring om urfolks rettigheter .	Joavku lea ovddidan ON-deklarašuvdnaevttohusa eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
En internasjonal erklæring har , i motsetning til internasjonale konvensjoner , ingen juridisk bindende virkning for statene .	Riikkaidgaskasaš deklarašuvnnas ( julggaštusas ) ii leat , nu mo riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain ( soahpamušas ) , makkárge juridihkalaš čatnevaš váikkuhus stáhtaide .
Utkastet til erklæring om urfolks rettigheter inneholder en rekke bestemmelser som utelukkende gjelder for urfolk , og er i så måte unikt i FN-sammenheng .	Julggaštusevttohus eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra sisdoallá máŋga mearrádusa mat dušše fal gustojit eamiálbmogiidda , ja lea dan láhkai erenoamáš ON-oktavuođas .
Det er første gang et menneskerettighetsforum i FN utarbeider standarder spesielt for urfolk .	Dá lea vuosttas gearddi go ON olmmošvuoigatvuođaid forum ráhkada standárddaid vásedin eamiálbmogiid várás .
I erklæringsutkastet finnes blant annet bestemmelser om urfolks rettigheter knyttet til språk , religion , kultur , utdanning , landrettigheter , selvstyreordninger mv. .	Julggaštusevttohusas gávdnojit earret eará mearrádusat eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra giela , oskkoldaga , kultuvrra , oahpu , eanavuoigatvuođaid , iešstivrenortnegiid jna. hárrái .
Utkastet har i flere år vært gjenstand for forhandlinger mellom stater i en arbeidsgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetskommisjon , der urfolksrepresentanter og andre involverte organisasjoner har observatørstatus .	Evttohusas leat stáhtat máŋga jagi šiehtadallan bargojoavkkus man ON olmmošvuoigatvuođaid kommišuvdna lea nammadan , ja mas eamiálbmotovddasteddjiin ja eará guoskevaš organisašuvnnain lea dárkojeaddjistáhtus .
Arbeidsgruppen har hatt liten fremgang , og en rekke spørsmål gjenstår .	Bargojoavku lea unnán ovdánan , ja eatnat gažaldagat váilot ain .
Et av de særlig vanskelige spørsmålene gjelder urfolks rett til selvbestemmelse og hva som ligger i dette begrepet .	Okta erenoamáš váttes gažaldat gusto eamiálbmogiid iešmearrideami vuoigatvuhtii ja maid dát doaba oaivvilda .
Dette spørsmålet er nærmere drøftet i kap. 4 .	Dát gažaldat lea dárkileappot ságaškuššojuvvon kapihttalis 4 .
Norge har deltatt fra starten av forhandlingene , med en delegasjon bestående av representanter fra Utenriksdepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget .	Norga lea oassálastán šiehtadallamiidda álggu rájes sáttágottiin mas leat ovddasteaddjit Olgoriikkadepartemeanttas , Gielda- ja bargodepartemeanttas ja Sámedikkis .
Under forhandlingsrunden om urfolkserklæringen i 2000 valgte Sametinget å ikke delta i den norske delegasjonen .	iehtadallanvuorus eamiálbmotjulggaštusa birra 2000 válljii Sámediggi vealtat oassálastimis norgalaš sáttagottis .
Bakgrunnen for dette var misnøye med prosessen forut for de internasjonale forhandlingene og med de norske posisjonene i forhold til spørsmålet om selvbestemmelse .	Dán duogážin lei duhtameahttunvuohta prosessii mii lei ovdal riikkaidgaskasaš šiehtadallamiid ja norgalaš oidnui iešmearridangažaldaga hárrái .
Regjeringen vil i forkant av framtidige forhandlingsmøter ta sikte på å få til en mer formell prosess og en bedre dialog med Sametinget .	Ráđđehus áigu ovdal boahttevaš šiehtadallančoahkkimiid oččodit hámolaš proseassa ja buoret dialoga Sámedikkiin .
Regjeringen vil delta aktivt i fortsettelsen for å få sluttført forhandlingene , og vil arbeide for at erklæringen kan bidra til en styrking av vernet for verdens urfolk .	Ráđđehus áigu árjjálaččat oassálastit joatkagii vai šiehtadallamat válbmanit , ja áigu bargat dan ala ahte julggaštus sáhttá veahkehit nannet máilmmi eamiálbmogiid suodjalusa .
I denne sammenheng vil regjeringen holde nær kontakt med andre stater med sikte på å få fortgang i arbeidet .	Dán oktavuođas áigu ráđđehus doallat lagas oktavuođa eará stáhtaiguin vai bargu hoahpuhuvvo .
16.2.1.1 Artikkel 3 i utkastet til FN-erklæring om urfolks rettigheter	16.2.1.1 Artihkal 3 ON-julggaštusevttohusas eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra
Utkastet til FN-erklæring om urfolks rettigheter inneholder også en artikkel om urfolks rett til selvbestemmelse ( artikkel 3 ) , som er formulert på samme måte som en bestemmelse om folkenes rett til selvbestemmelse i de to FN-konvensjonene av 1966 om hhv. økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter og sivile og politiske rettigheter .	ON-julggaštusevttohusas eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra sisdoallá maiddái artihkkala eamiálbmogiid vuoigatvuođa birra iešmearrideapmái ( artihkal 3 ) , mii le hámuhuvvon seamma láhkai go mearrádus álbmogiid vuoigatvuođa birra iešmearrideapmái guovtti ON-konvenšuvnnas 1966 ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra .
Denne bestemmelsen ble formulert med avkoloniseringen for øyet der nasjonal frigjøring var det sentrale .	Dát mearrádus hámuhuvvui koloniserema loahpaheami ulbmiliin , mas našuvnnalaš gálgan lei guovdil .
Knapt noen stater har i forhandlingene vært villig til å akseptere dette forslaget uten endringer eller presiseringer .	Ii báljo oktage stáhta leat šiehtadallamiin miehtan dohkkehit dán evttohusa earáhuhttimiid dahje aiddostahttimiid haga .
På forhandlingsmøtet om FN-erklæringen om urfolk i Genève i november 2000 uttalte den norske delegasjonen at retten til selvbestemmelse er en rettighet som skal utøves innenfor eksisterende uavhengige og demokratiske stater .	iehtadallančoahkkimis ON eamiálbmogiid julggaštusa birra Geneves skábmamánus 2000 celkkii norgalaš sáttagoddi ahte iešmearridanvuoigatvuohta lea vuoigatvuohta mii galgá geavahuvvot dálá iešráđđejeaddji ja demokráhtalaš stáhtaid siskkabealde .
Det ble videre uttrykt at i denne sammenhengen omfatter selvbestemmelsesretten urfolkenes rett til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon , og i arbeidet med å opprettholde og utvikle sine politiske og økonomiske systemer .	Dasto báhkkoduvvui ahte dán oktavuođas siskkilda iešmearridanvuoigatvuohta eamiálbmogiid vuoigatvuođa oassálastit buot mearridandásiide áššiin mat gustojit politihkalaš ja ekonomalaš vuogádagaide .
En del urfolksrepresentanter oppfattet dette som uakseptable begrensninger på urfolks rett til selvbestemmelse .	Muhtun eamiálbmotovddasteaddjit áddejedje dán eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa dohkketmeahttun gáržžádussan .
Dette ble begrunnet med at det i folkeretten er et anerkjent prinsipp at alle folk har rett til selvbestemmelse .	Dán beales ákkastallojuvvui nu ahte ábmotrievtti dohkkehuvvon prinsihppan lea ahte buot álbmogiin lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái .
Fra urfolks side hevdes det at det ikke er ønskelig å begrense selvbestemmelsesretten for urfolk til å gjelde bare innenfor eksisterende stater , fordi urfolk må ha den samme retten som alle andre folk har .	Eamiálbmogiid bealde čuoččuhuvvo ahte ii leat sávahahtti gáržžidit eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa gustot dušše dálá stáhtaid siskkabealde , dasgo eamiálbmogiin galgá leat seamma vuoigatvuohta go buot eará álbmogiin lea .
16.2.2 Permanent forum for urfolksspørsmål	16.2.2 Bissovaš eamiálbmogiid forum
Regjeringen har deltatt aktivt i arbeidet med opprettelse av permanent forum for urfolksspørsmål innen FN .	Ráđđehus lea árjjálaččat leamaš mielde bargamin cegget eamiálbmotgažaldagaid bissovaš foruma ON siskkabeallái .
Arbeidsgruppen for urfolk , WGIP , under FNs Underkommisjon for fremme av og beskyttelse av menneskerettigheter , har arbeidet med å komme frem til konkrete forslag .	Eamiálbmogiid bargojoavku , WGIP , ON Olmmošvuoigatvuođaid ovddideami ja suodjaleami vuolitkommišuvnna vuolde , lea bargan gávnnahit konkrehta evttohusaid .
Forslaget ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av FNs Menneskerettighetskommisjon .	Evttohusa ráhkadii bargojoavku man ON Olmmošvuoigatvuođakommišuvdna lei nammadan .
Norge hadde formannskapet i denne arbeidsgruppen da arbeidet ble sluttført .	Norggas lei dán bargojoavkku ovdaolbmodoaibma go bargu válmmaštuvvui .
ECOSOC ( FNs økonomiske og sosiale råd ) vedtok i juli 2000 å opprette et Permanent forum for urfolksspørsmål .	ECOSOC ( ON ekonomalaš ja sosiála ráđđi ) mearridii suoidnemánus 2000 cegget Eamiálbmogiid bissovaš foruma .
Det antas at forumets første møte vil bli holdt i 2002 .	Vuosttas čoahkkin navdojuvvo dollojuvvot 2002 .
Forumet skal være et ekspertorgan med medlemmer fra myndigheter og fra urfolk .	Forum galgá leat ekspeartaorgána mas leat eiseválddiid ja eamiálbmogiid ovddasteaddjit .
Forumet skal bestå av 16 representanter , 8 nominert av FNs medlemsstater og valgt av ECOSOC , og 8 utpekt av ECOSOCs formann etter konsultasjoner med urfolksorganisasjoner og grupper .	Forumis galget leat 16 ovddasteaddji , 8 geaid ON miellahttostáhtat leat nammadan ja geaid ECOSOC lea válljen , ja 8 geaid ECOSOC:a ovdaolmmoš lea válljen maŋŋil go lea ráđiid jearran eamiálbmotorganisašuvnnain ja joavkkuin .
I arbeidet med å utpeke urfolksrepresentanter spiller Samerådet , som frivillig organisasjon , en aktiv rolle .	Eamiálbmotovddasteddjiid válljenbarggus lea Sámiráđis eaktodáhtolaš organisašuvdnan doaibmevaš rolla .
I tillegg til forumets faste 16 representanter vil FNs medlemsstater , urfolksorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner , FN-organisasjoner osv. ha observatørstatus ved forumets møter .	Lassin foruma 16 bissovaš ovddasteaddjái lea ON miellahttostáhtain , eamiálbmotorganisašuvnnain jna. dárkojeaddjistáhtus foruma čoahkkimiin .
Forumet skal behandle saker innenfor ECOSOCs mandat , dvs. saker som angår verdens urfolk innenfor økonomisk og sosial utvikling , kultur , utdanning , helse og menneskerettigheter .	Forum galgá gieđahallat áššiid ECOSOC:a mandáhta siskkabealde , nappo áššiid mat gusket máilmmi eamiálbmogiidda ekonomalaš ja sosiála gárgedeami , kultuvrra , oahpu , dearvvasvuođa ja olmmošvuoigatvuođaid dáfus .
Opprettelse av forumet vil nødvendiggjøre en gjennomgang av de eksisterende mekanismer som arbeider med urfolksspørsmål , bl.a. WGIP .	Foruma ceggen dahká dárbbašlažžan árvvoštallat dálá mekanismmaid mat barget eamiálbmotgažaldagaiguin , ee. WGIP .
Det må også tas stilling til hvor sekretariatet for forumet skal plasseres .	Ferte maiddái mearriduvvot gosa foruma čállingoddi galgá biddjojuvvot .
16.2.3 Opprettelse av en spesialrapportør for urfolk	16.2.3 Eamiálbmogiid sierraraporterejeaddji vuođđudeapmi
FNs Menneskerettighetskommisjon vedtok på sin siste sesjon å opprette en spesialrapportør for urfolk .	ON Olmmošvuoigatvuođakommišuvdna mearridii maŋimuš sešuvnnastis vuođđudit sierraraporterejeaddji eamiálbmogiid birra .
Norge var medforslagsstiller til forslaget .	Norga lei mieldeevttoheaddjin .
I mandatet heter det at spesialrapportøren skal rapportere til Kommisjonen om menneskerettighetssituasjonen for urfolk .	Mandáhtas daddjojuvvo ahte sierraraporterejeaddji galgá raporteret Kommišuvdnii eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid dili birra .
Han / hun forutsettes å innhente informasjon fra både stater og urfolk .	Son ovdehuvvo viežžat informašuvnna sihke stáhtain ja eamiálbmogiin .
Spesialrapportøren skal også komme med anbefalinger og forslag til tiltak som kan hindre brudd på urfolks menneskerettigheter .	Sierraraporterejeaddji galgá maiddái neavvut ja evttohit doaibmabijuid mat sáhttet hehttet eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid rihkkumiid .
16.2.4 Barentssamarbeidet	16.2.4 Barentsovttasbargu
Innenfor Barentssamarbeidet har urfolksspørsmål en viktig plass .	Barentsovttasbarggu siskkabealde lea eamiálbmotgažaldagain deaŧalaš sadji .
I Barentsregionen lever tre urfolk – samer , nenetser og vepsere .	Barentsguovllus ellet golbma eamiálbmoga – sámit , njenecat ja vepsalaččat .
Få steder i verden er det et så nært samarbeid urfolkene i mellom , på tvers av landegrensene .	Hárve sajis máilmmis lea ná lagas ovttasbargu eamiálbmogiid gaskkas riikkarájáid rastá .
Det er også nær kontakt til regjeringsnivået i deltakerlandene Norge , Sverige , Finland og Russland .	Lea maiddái lagas oktavuohta ráđđehusdásis oassálastiriikkaid Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša gaskkas .
Representanter for urfolk deltar på alle felter innen Barentssamarbeidet .	Eamiálbmogiid ovddasteaddjit oassálastet buot Barentsovttasbarggu surggiin .
Det er opprettet et eget regionalt samarbeidsorgan mellom urfolkene .	Lea vuođđuduvvon guovlluguovdasaš ovttasbargoorgána eamiálbmogiid gaskii .
I 1999 utarbeidet urfolksgruppen en handlingsplan for urfolkene i Barentsregionen .	1999 ráhkadii eamiálbmotjoavku Barentsguovllu eamiálbmogiid doaibmaplána .
Prioriterte oppgaver er tiltak for å styrke og bevare urfolkenes språk , kultur , deres tradisjonelle nærings- og håndverksvirksomhet , samt arbeide for økonomisk utvikling .	Vuoruhuvvon dahkamušat leat doaibmabijut mat galget nannet ja seailluhit eamiálbmogiid giela , kultuvrra , árbevirolaš ealáhus- ja duodjedoaimma , ja bargat ekonomalaš gárgedeami beales .
Forbedring av levekår og helse for urfolkene på russisk side er en annen viktig oppgave .	Ruošša beali eamiálbmogiid eallineavttuid ja dearvvasvuođa buorideapmi lea eará deaŧalaš dahkamuš .
Urfolksamarbeidet i Barentsregionen er et regionalt samarbeid som foregår på urfolkenes egne premisser .	Barentsguovllu eamiálbmotovttasbargu lea guovlluguovdasaš ovttasbargu mii dáhpáhuvvá eamiálbmogiid iežaset eavttuid mielde .
Sametinget på norsk side og norske kommuner med samisk befolkning spiller en aktiv rolle .	Norgga beali Sámediggi ja norgalaš gielddat gos lea sámi veahkadat leat árjjáláččat mielde .
Fra statlig side støttes arbeidet gjennom finansiering av tiltak og prosjekter , og ved at urfolkene blir hørt i alle viktige samarbeidsspørsmål .	Stáhta doarju barggu doaibmabijuid ja projeavttaid ruhtademiin , ja nu ahte eamiálbmogat guldaluvvojit buot deaŧalaš ovttasbargogažaldagain .
Barentsrådet vedtok på sitt møte i mars 1999 å inkludere ungdomspolitikk som et av sine utviklingsområder .	Barentsráđđi mearridii čoahkkimisttis njukča-mánus 1999 váldit mielde nuoraidpolitihka oktan gárgedansuorginis .
I juni 1999 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de departementene i Finland , Russland , Sverige , Danmark , Island og Norge som har ansvaret for ungdomspolitiske spørsmål .	Geassemánu 1999 álggahuvvui bargojoavku mas leat departemeanttaid ovddasteaddjit Suomas , Ruoššas , Ruoŧas , Danmárkkus , Islánddas ja Norggas geain lea ovddasvástádus nuoraidpolitihkalaš gažaldagain .
Det er også etablert nettverk for samarbeid mellom ungdomsorganisasjoner og grupper i regionen ( Barents Regional Youth Forum ) .	Maiddái lea álggahuvvon guovllu nuoraidorganisašuvnnaid ja joavkkuid ovttasbargofierpmádat ( Barents Regional Youth Forum ) .
Urfolksungdom har egne representanter i nettverket .	Eamiálbmotnuorain leat sierra ovd ­dasteaddjit fierpmádagas .
En handlingsplan ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i mai 2001 .	Doaibmaplána mearriduvvui Nuoraidministtarkonfereanssas Romssas miessemánus 2001 .
Gjennom handlingsplanen skal det stimuleres til samarbeidsprosjekter i Barentsregionen , spesielt til samarbeid mellom urfolksungdom .	Doaibmaplána bokte galget ovttasbargoprojeavttat arvvosmahttojuvvot Barentsguovllus , erenoamážit eamiálbmotnuoraid ovttasbargu .
Prosjekter som fremmer urfolkenes kultur vil bli prioriterte .	Projeavttat mat ovddidit eamiálbmogiid kultuvrra , vuoruhuvvojit .
Det vil bli lagt vekt på utvikling av informasjon til ungdom .	Nuoraid informašuvnna gárgedeapmi deattuhuvvo .
Gjennom et samarbeid landene i mellom , skal levekår kartlegges og forskningssamarbeidet styrkes .	Riikkaid ovttasbarggu bokte galget eallineavttut kártejuvvot ja dutkanovttasbargu nannejuvvot .
Det nordiske samarbeidet på kulturområdet er , innenfor rammen av Barentssamarbeidet , utvidet til å omfatte den samiske befolkning på Kola .	Davviriikkalaš ovttasbargu kultursuorggis lea , Barentsovttasbarggu rámma siskkabealde , viiddiduvvon siskkildit maiddái Guoládaga sámi veahkadaga .
Med de bånd som knytter den samiske befolkning sammen , er dette et samarbeid som bør fortsette .	Báttit mat čatnet sámi veahkadaga oktii dahket ahte dát ovttasbargu berre jotkojuvvot .
Det er også et uttrykk for det nære naboskap som i nord eksisterer mellom Norge og Russland .	Dát čájeha maiddái lagas ránnjávuođa davvin mii lea Norgga ja Ruošša gaskkas .
Samarbeidet med andre urfolksgrupper på Kola bør videreføres .	Ovttasbargu Guoládaga eará eamiálbmotjoavkkuiguin berre jotkojuvvot .
16.2.5 Arktisk Råd	16.2.5 Arktalaš Ráđđi
Det formaliserte samarbeidet mellom de arktiske landene er relativt nytt .	Formaliserejuvvon arktalaš riikkaid ovttasbargu lea oalle ođas .
Samarbeidet om en felles miljøvernstrategi ( Arctic Environmental Protection Strategy – AEPS ) i Arktis startet for ca. 10 år siden .	Ovttasbargu oktasaš birasgáhttenstrategiija hárrái ( Arctic Environmental Protection Strategy – AEPS ) Arktisas álggahuvvui sullii 10 jagi dás ovdal .
Da Arktisk Råd ble opprettet i 1996 var det for å utvide det arktiske samarbeidet til også å omfatte økonomisk , sosial og kulturell utvikling i nord .	Dalle go Arktalaš Ráđđi vuođđuduvvui 1996 , de lei ulbmilin viiddidit arktalaš ovttasbarggu maiddái siskkildit ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš gárgedeami davvin .
Anerkjennelse av urfolkenes spesielle kunnskaper og den betydning videreføringen av disse har for forståelsen av de arktiske samfunn , står sentralt i ministerdeklarasjonen om etableringen av Arktisk Råd .	Eamiálbmogiid erenoamáš dieđuid dohkkeheapmi ja mearkkašumi dohkkeheapmi mii dáid viidáseappot doalvumis lea leamaš arktalaš servodagaid áddemii , lea guovddážis ministtarjulggaštusas Arktalaš Ráđi álggaheami birra .
Full involvering og aktiv deltakelse av representanter for urfolk er også et sentralt anliggende for det arktiske samarbeidet .	Eamiálbmogiid ovddasteddjiid ollislaš mieldeváldin ja oassálastin lea maiddái guovdilis áššin arktalaš ovttasbargui .
Arktisk Råd er det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land ; de fem nordiske , USA , Canada og Russland .	Arktalaš Ráđđi lea áidna guovlluguovdasaš ovttasbargoorgána mii siskkilda gávcci árktalaš riikka ; vihtta davviriikka , USA , Canada ja Ruošša .
Et spesielt trekk ved Arktisk Råd er at urfolksorganisasjoner i Arktis kan få status som permanente deltakere .	Arktalaš Ráđi erenoamáš sárggus lea ahte Arktisa eamiálbmotorganisašuvnnat sáhttet oažžut stáhtusa bissovaš oassálastin .
De permanente deltakere har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk Råd .	Bissovaš oassálastiin lea vejolašvuohta oassálastit buot Arktalaš Ráđi čoahkkimiidda ja doaimmaide .
Seks urfolksorganisasjoner har pr. i dag slik status .	Guđa eamiálbmotorganisašuvnnas lea dál diekkár stáhtus .
Disse er Samerådet , Inuit Circumpolar Conference ( ICC ) , Russian Association of Indigenous Peoples of the North ( RAIPON ) Aleut International Association ( AIA ) , Arctic Athabaskan Council og Gwich ’ in Council International .	Dát leat Sámiráđđi , Inuit Circumpolar Conference ( ICC ) , Russian Association of Indigenous Peoples of the North ( RAIPON ) , Aleut International Association ( AIA ) , Arctic Athabaskan Council ja Gwich ’ in Council International .
Arktisk Råds urfolkssekretariat i København er opprettet for å bistå de permanente deltakerne faglig og praktisk i forbindelse med deres deltakelse i Arktisk Råd .	Arktalaš Ráđi eamiálbmotčállingoddi Gávpehámmanis ( København ) lea vuođđuduvvon Arktalaš Ráđi oassálastimiin .
Arktisk Råd har fem faste programmer som administreres av en arbeidsgruppe for hvert program .	Arktalaš Ráđis leat vihtta bissovaš prográmma maid hálddaša iešguđet bargojoavku juohke prográmma nammii .
Disse er :	Dát leat :
Det arktiske miljøovervåkingsprogrammet ( AMAP )	Arktalaš birasgozihanprográmma ( AMAP )
Programmet for bevaring av arktisk fauna og flora ( CAFF )	Arktalaš ealángotti ja šattagotti seailluhanprográmma ( CAFF )
Beredskapsprogram for utslipp ved ulykker ( EPPR )	Válmmašvuođaprográmma nuoskkidemiid vuostá lihkuhisvuođaid oktavuođas ( EPPR )
Program for beskyttelse av det marine miljø ( PAME )	Mearrabirrasa suodjalanprográmma ( PAME )
Programmet for bærekraftig utvikling ( SDP )	Ceavzilis gárgedeami prográmma ( SDP )
De permanente deltakerne deltar aktivt på arbeidsgruppemøter , og er med på å initiere ulike prosjekter .	Bissovaš oassálastit oassálastet árjjálaččat bargojoavkočoahkkimiidda , ja leat mielde dahkamin álgagiid iešguđetlágan projeavttaide .
Ofte er en eller flere av urfolksorganisasjonene prosjektansvarlig sammen med arbeidsgruppen .	Dávjá lea okta dahje máŋga eamiálbmotorganisašuvnna projeaktaovddasvástideaddjin ovttas bargojoavkkuin .
Dette er tilfelle både når det gjelder et biodiversitetsprosjekt og et helse / miljø-prosjekt i Russland .	Dát guoská sihke biodiversitehttaprojektii ja dearvvasvuođa- / birasprojektii Ruoššas .
Samerådet har tatt initiativ til prosjekter om kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk Råds Program for bærekraftig utvikling .	Sámiráđđi lea dahkan álgagiid riddoguolástan- ja siseatnanguolástanprojeavttaide Arktalaš Ráđi Ceavzilis gárgedeami prográmma siskkabealde .
Norge legger vekt på at urfolkene får anledning til å delta aktivt i det arktiske samarbeidet .	Norga deattuha ahte eamiálbmogat besset oassálastit árjjálaččat arktalaš ovttasbargui .
I 2000 ble det for første gang opprettet en egen underpost på statsbudsjettet med en bevilgning på kr 250 000 til støtte til urfolks deltakelse i Arktisk Råd .	2000 vuođđuduvvui vuosttas geardde sierra vuolitpoasta stáhtabudjehttii man bokte juolluduvvui kr 250 000 doarjjan eamiálbmogiid oassálastimii Arktalaš Ráđđái .
Denne bevilgningen skal i første rekke gå til de samiske og russiske urfolksrepresentantene .	Dát juolludus galgá vuosttažettiin mannat sámi ja ruošša eamiálbmotovddasteddjiide .
For 2001 er det bevilget kr 400 000 .	2001 ovddas leat juolluduvvon kr 400 000 .
Regjeringen koordinerer de norske forberedelsene til ministermøtene i Arktisk Råd som holdes annethvert år og til møtene på embetsnivå som holdes to til tre ganger i året .	Ráđđehus bálddalastá norgalaš válmmaštallamiid Arktalaš Ráđi ministtarčoahkkimiidda mat dollojuvvojit juhke nuppi jagi ja ámmátdási čoahkkimiidda mat dollojuvvojit golbmii jagis .
Foruten ulike fagdepartementer er Sametinget og Landsdelsutvalget involvert i forberedelsesprosessen .	Earret fágadepartemeanttat , de lea Sámediggi ja Riikkaoasselávdegoddi mielde válmmaštallanbarggus .
Sommeren 1999 ble det startet et ettårig prosjekt for utvikling av en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i nord i relasjon til Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling .	Geasset 1999 álggahuvvui riikkagottálaš strategiija gárgedanprojeakta jahkái ceavzilis gárgedeami dihtii davvin Arktalaš Ráđi ceavzilis gárgedeami prográmma hárrái .
Sametinget har deltatt i styringsgruppen for prosjektet .	Sámediggi lea oassálastán projeavtta stivrenjovkui .
Innenfor rammen av prosjektet ble det avholdt internasjonale seminarer på tre områder av spesiell interesse for Norge .	Projeavtta rámma siskkabealde dollojuvvojedje riikkaidgaskasaš seminárat golmma suorggis main Norggas lea erenoamáš beroštupmi .
Disse var innenfor olje og gass , levende marine ressurser og reindrift .	Dát ledje oljju ja gássa , ealli mearravalljodagaid ja boazodoalu siskkabealde .
På bakgrunn av erfaringene og anbefalingene fra reindriftseminaret , har Arktisk Råd godkjent et norsk prosjektforslag om bærekraftig reindrift .	Boazodoalloseminára dovddiidusaid ja neavvagiid vuođul lea Arktalaš Ráđđi dohkkehan norgalaš projeaktaevttohusa ceavzilis boazodoalu birra .
Regjeringen anser det som viktig at Sametinget blir konsultert og deltar i det arktiske samarbeidet .	Ráđđehus atná deaŧalažžan ahte Sámedikkis jerrojuvvojit ráđit ja ahte dat oassálastá arktalaš ovttasbargui .
Sametingspresidenten blir derfor invitert til å være med på Arktisk Råds ministermøter .	Sámediggepresideanta bovdejuvvo danne leat mielde Arktalaš Ráđi ministtarčoahkkimiin .
Det er et ønske om å videreføre og styrke dialogen med Sametinget for å sikre at samiske synspunkter reflekteres i norsk politikk overfor Arktisk Råd .	Sávaldat lea joatkit ja nannet dialoga Sámedikkiin vai sámi oainnut bohtet ovdan norgalaš politihkas Arktalaš Ráđi hárrái .
16.2.6 Ressursmessige og strukturelle rammer for Sametingets internasjonale deltakelse	16.2.6 Sámedikki riikkaidgaskasaš oassálastima resurssalaš ja struktuvrralaš rámmat
Internasjonalt engasjement og deltakelse er ressurskrevende .	Riikkaidgaskasaš beroštupmi ja oassálastin gáibida olu návccaid .
Regjeringens tilskudd til Sametingets internasjonale virksomhet går i dag i sin helhet til Sametingets deltakelse i relevante fora i FN .	Ráđđehusa doarjja Sámedikki riikkaidgaskasaš doibmii manná ollásit Sámedikki oassálastimii čuožžovaš foraide ON:i .
Sametinget har vist til at økt engasjement vil kreve større rammer for å dekke økte reiseutgifter og større bemanning i Sametingets administrasjon .	Sámediggi lea čájehan eanet beroštumi gáibidit stuorát rámmaid Sámedikki hálddahusa lassánan mátkegoluid ja stuorát bargigotti gokčamii .
Sametinget har også vist til at opprettelse av et kontor i Oslo vil redusere utgiftene når det gjelder internasjonalt arbeid og internasjonale kontakter .	Sámediggi lea maiddái čájehan ahte kantuvrra ceggen Osloi geahpedivččii goluid riikkaidgaskasaš barggu ja riikkaidgaskasaš oktavuođaid geažil .
Prosessen i forbindelse med opprettelsen av FNs urfolksforum er i stor grad avsluttet .	Proseassa ON eamiálbmotforuma vuođđudeami oktavuođas lea eanaš loahpahuvvon .
Det må derfor antas at arbeidsmengden for Sametinget i denne sammenhengen vil reduseres noe .	Danne ferte navdojuvot ahte Sámedikki bargonoađđi dán oktavuođas geahpeduvvo veahá .
Spørsmålet om opprettelse av et kontor for Sametinget i Oslo må utredes nærmere .	Gažaldat Sámedikki kantuvrra ceggemis ferte čielggaduvvot dárkileappot .
Utenriksdepartementet har kontakt med Sametinget på en rekke ulike fagområder .	Olgoriikkadepartemeanttas lea oktavuohta Sámedikkiin máŋgga iešguđetlágan fágasuorggis .
Her er det behov for rutiner og strukturer som sikrer en best mulig koordinering .	Dákko dárbbašuvvojit dagaldusat ja hámádagat mat váfistit nu buori buohtalastima go vejolaš .
16.2.7 Presentasjon av samisk kunst og kultur i utlandet	16.2.7 Sámi dáidaga ja kultuvrra ovdanbuktin olgoriikkas
Samiske forhold er en naturlig del av presentasjonen av Norge og norske forhold i utlandet .	Sámi dilálašvuođat leat lunddolaš oassin Norgga ja norgalaš dilálašvuođaid ovdanbuktimis olgoriikkas .
Medvirkning av samiske kunstnere og kulturinstitusjoner i profilerings- og kulturarbeidet er en naturlig og selvfølgelig del i vår kulturutveksling med utlandet .	Sámi dáiddáriid ja kulturinstitušuvnnaid oassálastin profileren- ja kulturbargui lea lunddolaš ja diehttelas oassi min kulturlonohallamis olgoriikkain .
Utenriksdepartementet produserer en artikkelserie om norske forhold rettet mot utenlandske målgrupper .	Olgoriikkadepartemeanta buvttada artihaklráiddu norgalaš dilálašvuođaid birra mii lea oaivvilduvvon olgoriikkalaš ulbmiljoavkkuide .
Utenriksstasjonene benytter artiklene aktivt i sin Norgespresentasjon , og serien er også tilgjengelig elektronisk .	Olgoriikkastašuvnnat geavahit artihkkaliid árjjálaččat go ovdanbuktet Norgga , ja ráidu lea maiddái fidnemis elektrovnnalaččat .
I serien inngår en artikkel om samene i Norge .	Ráiddus lea artihkal Norgga sámiid birra oassin .
Videre har det vært naturlig å støtte samisk deltakelse i relevante internasjonale møteplasser , ved konferanser om minoriteter og lignende .	Maiddái lea leamaš lunddolaš doarjut sámi oassálastima čuožžovaš riikkaidgaskasaš gávnnadanbáikkiin , konfereanssain veahádagaid ja sullasaččaid birra .
Det er for eksempel gitt reisestøtte til samisk deltakelse i Paris på et internasjonalt seminar om minoritetsspråk .	Ovdamearkan lea addojuvvon mátkedoarjja sámi oassálastimii Parisii riikkaidgaskasaš seminárii veahádatgielaid birra .
I Utenriksdepartemenets kulturutveksling med utlandet inngår profesjonelle samiske kunstnere og samiske kulturuttrykk .	Olgoriikkadepartemeantta kulturlonohallamis olgoriikkain leat profešonála sámi dáiddárat ja sámi kulturolggosbuktimat oassin .
Kunstnere som Mari Boine ble for eksempel benyttet i kultursatsingen Bethlehem 2000 og gruppen Jienat vil medvirke under rasismekonferansen i Sør-Afrika høsten 2001 .	Dáiddárat nugo Mari Boine geavahuvvojedje ovdamearkka dihtii kulturovdanbuktimis Bethlehemis 2000 ja Jienat joavku galgá leat mielde rasismakonfereanssas Mátta-Afrihkás čakčat 2001 .
I kulturutvekslingen med land i sør kan sa-miske kulturinnslag ha spesiell interesse og relevans .	Kulturlonohallamis máttariikkaiguin sáhttá sámi kulturovdanbuktimiin leat erenoamáš beroštupmi ja čuožžovašvuohta .
Det kan i denne forbindelse nevnes et interessant utstillingskonsept som vil vise arbeider av samtidskunstnere fra urfolk i Guatemala , Venezuela og samene i Norge .	Dán oktavuođas sáhttá namahuvvot miellagiddevaš čájáhusáigumuš mii galgá čájehit dálá eamiálbmotdáiddáriid bargguid Guatemalas , Venezuelas ja Norgga sámiin .
Utstillingen skal først og fremst vises i Venezuela , men det kan også bli aktuelt med visninger i Guatemala og Norge .	— ájáhus galgá vuosttažettiin čájehuvvot Venezuelas , muhto sáhttá maiddái šaddat áigeguovdilin čájehit dan Guatemalas ja Norggas .
16.3 Tiltak	16.3 Doaibmabijut
Regjeringen vil i samråd med Sametinget utarbeide prosedyrer og strukturer for konsultasjoner med tanke på internasjonalt urfolksarbeid i FN og ILO.	Ráđđehus áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ráhkadit meannudanvugiid ja hámádagaid ráđđádallamiidda riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggu dihtii ON:s ja ILO:s .
Det opprettes et intern samarbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som , sammen med Sametinget , skal utarbeide nødvendige strukturer og rutiner for samarbeidet mellom Sametinget og Utenriksdepartementet .	Vuođđuduvvo siskkáldas ovttasbargojoavku Olgoriikkadepartementii mii , ovttas Sámedikkiin , galgá ráhkadit hámádagaid ja dagaldusaid Sámedikki ja Olgoriikkadepartemeantta ovttasbargui .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
15 Frivillighet	15 Eaktodáhtolašvuohta
Regjeringen ser frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn , og det er et hovedmål å stimulere til økt deltakelse og engasjement , særlig fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet .	Ráđđehus atná eaktodáhtolaš suorggi vuođđo-geađgin demokratiijas ja buresbirgenservodagas , ja okta váldoulbmil lea movttiidahttit olbmuid eambbo oassálastit ja áŋgiruššat , erenoamážit daid joavkkuid mat dál leat olggobealde eaktodáhtolaš organisašuneallima .
Frivillig sektors bidrag til mangfold , livskvalitet , kultur , politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi .	Eaktodáhtolaš suorggi bargu das ahte olahit máŋggabealatvuođa , eallinkvalitehta , kultuvrra , politihka ja demokráhtalaš guottuid lea hui mávssolaš servodatlaš bargu .
Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke viktige samfunnsområder i kraft av arbeidet de utfører .	Eaktodáhtolaš organisašuvnnat leat guovddáš aktevrrat máŋgga deaŧalaš servodatsuorggis dan barggu dihte maid dat doaimmahit .
Organisasjonene er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og samvær er en viktig del av fellesskapet .	Organisašuvnnat leat huksejuvvon iešguđetlágan ulbmiliid várás ja dan seammás dat duddjojit berošteaddjioktavuođa go oktavuođa deaŧalaš oassin leat oassálastin ja ovttastallan .
Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig engasjement .	Ráđđehus dáhttu láhčit buori dili eaktodáhtolaš bargguide .
Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale felleskap og aktiv deltakelse , og har en sammenbindende effekt i samfunnet .	Eaktodáhtolaš organisašuvnnat leat čoavddan sosiála oktavuhtii ja aktiiva oassálastimii , ja das lea oktiičadnii váikkuhus servodagas .
For regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonslivet .	Ráđđehussii lea deaŧalaš doalahit girjáivuođa ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaid ja joavkkuid vai oallut olbmot sáhttet oassálastit eaktodáhtolaš organisašuneallimis .
15.1 Samiske organisasjoner	15.1 Sámi organisašuvnnat
Det er viktig innenfor samiske miljø å ha et sterkt organisasjonsliv som kan knytte personer sammen og som kan bidra til å vedlikeholde felles verdier og kulturell identitet .	Sámi birrasiidda lea deaŧalaš nana organisašuneallin mii sáhttá čatnat olbmuid oktii ja mii sáhttá leat fárus doalaheame oktasaš árvvuid ja kultuvrralaš identitehta .
Samiske organisasjoner har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene .	Sámi organisašuvnnat leat álo ovttasbargan riikkarájiid rastá .
Framveksten av samiske organisasjoner har i all hovedsak skjedd etter andre verdenskrig , jf. kap. 3 .	Sámi organisašuvnnaid stuorrun lea eanaš dáhpáhuvvan maŋŋil nuppi máilmmisoađi , gč. kap. 3 .
Samisk organisasjonsliv har særlig de siste tiårene blitt svært allsidig .	Sámi organisašuneallin lea maŋimus logenárjagiid šaddan hui girjái .
Det er etablert kunst- og kulturorganisasjoner , kvinneorganisasjoner , idrettsorganisasjoner og mange flere .	Leat ásahuvvon dáidda- ja kulturorganisašuvnnat , nissonorganisašuvnnat , faláštallanorganisašuvnnat ja ollu eambbo .
De er de siste årene også etablert flere samiske næringsorganisasjoner , som arbeider for å ivareta interessene til fiskere og utmarksbrukere .	Maŋimus jagiid leat maid ásahuvvon máŋga sámi ealáhusorganisašuvnna , mat barget dan ala ahte vuhtii váldit guolásteddjiid ja meahcásteddjiid beroštumiid .
Også duodjiutøvere har organisert seg for å ta vare på gamle håndverkstradisjoner og få til et bedre næringsgrunnlag .	Duojárat maid leat organiseren iežaset vai besset vára váldit boares duodjevieruin ja olahit buoret ealáhusvuođu .
Samisk organisasjonsliv har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene , jf. kap. 1.5 .	Sámi organisašuneallin lea álo doaibman riik ­karájiid rastá , gč. kap. 1.5 .
Ved opprettelsen av Sametinget i 1989 overførte Kommunaldepartementet forvaltningen av tilskuddet til samiske organisasjoner til Sametinget ( i 1990 2,35 mill. kroner ) .	Go Sámediggi ásahuvvui 1989:s , de Gielda ­departemeanta bijai sámi organisašundoarjaga hálddašeami Sámedikki vuollái ( 1990:s 2,35 milj. ruvnno ) .
Denne ordningen ble tidligere forvaltet av Norsk sameråd .	Norgga Sámeráđđi hálddašii dien or ­tnega ovdal .
Sametinget bevilger i dag driftsmidler til kulturorganisasjoner , næringsorganisasjoner og til såkalte hovedorganisasjoner , i 2007 til sammen ca. 8,5 mill. kroner .	Dál juolluda Sámediggi doaibmaruđaid kulturorganisašuvnnaide , ealáhusorganisašuvnnaide ja nu gohčoduvvon váldoorganisašuvnnaide , 2007:s oktiibuot sullii 8,5 milj. ruvnno .
15.2 Frivillighetssentralene	15.2 Eaktodáhttoguovddážat
Frivillighetssentralene har som mål å styrke deltakelsen og bredden i lokalt frivillig virke og er møteplasser for frivillig innsats , deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet .	Eaktodáhtolaš guovddážiid ulbmilin lea nannet oassálastima ja dan ahte galget leat oallut olbmot mielde báikkálaš doaimmain , ja dat leat maid gávnnadanbáikkit eaktodáhtolaš bargguide , oassálastimii ja gullevašvuhtii lagaš birrasis .
Frivillighetssentralene har gjort det enklere for flere å delta i frivillig arbeid , og sentralene har gått nye veier for å engasjere folk til lokal frivillig innsats .	Eaktodáhtolašguovddážat leat eambbogiidda dagahan álkibun oassálastit eaktodáhtolaš bargui , ja guovddážat leat atnán ođđa vugiid movttiidahttit olbmuid bargat báikkálaš eaktodáhtolaš bargguid .
Sentralene samarbeider med ulike lag og foreninger , menigheter , offentlig myndigheter og enkeltpersoner .	Guovddážat barget ovttas iešguđetlágan servviiguin , searvegottiiguin , almmolaš eiseválddiiguin ja ovttaskas olbmuiguin .
Frivillighetssentralene har funnet en form som det er viktig å støtte opp under , fordi de rekrutterer nye grupper og nye mennesker til meningsfull frivillig innsats for enkeltmennesker og fellesskapet .	Eaktodáhtolašguovddážat leat gávdnan dakkár málle man lea deaŧalaš doarjut , danne go dat háhket ođđa joavkkuid ja ođđa olbmuid ávkkálaš eaktodáhtolaš bargguide ávkin ovttaskas olbmuide ja olles oktavuhtii .
Det eksisterer om lag 300 frivillighetssentraler spredt over hele landet .	Dál leat sullii 300 eaktodáhtolašguovddáža miehtá riikka .
I Finnmark er det etablert seks og i Troms elleve frivillighetssentraler , men kun en av dem har tatt et samisk navn : Eisevarluhppu i Karasjok kommune .	Finnmárkkus leat ásahuvvon guhtta ja Romssas 11 eaktodáhtolašguovddáža , muhto dušše ovttas lea sámi namma : Eisevárluhppu Kárášjoga gielddas .
Dessuten er Skånland nærmiljøsentral og Kåfjord nærmiljøsentral etablert i kommuner hvor en stor andel av befolkningen er samisk .	Dasto leat Skánit lagaš birasguovddáš ja Gáivuona lagaš birasguovddáš ásahuvvon dakkár suohkaniidda gos stuora oassi álbmogis leat sápmelaččat .
Frivillighetssentralene rapporter om bruk av statsmidler gjennom årsrapporter og regnskap .	Eaktodáhtolašguovddážat raporterejit movt sii atnet stáhtaruđaid jahkeraporttaid ja rehketdoalu bokte .
Ingen av frivillighetssentralene i Troms eller Finnmark rapporterer om spesielle aktiviteter , annerledes former for frivillighet eller utfordringer i forhold til den samiske kulturen .	Ii guhte ge eaktodáhtolaš guovddáš Romssas ii ge Finnmárkkus raportere erenoamáš doaimmaid , earálágan eaktodáhtolaš vugiid dahje hástalusaid sámi kultuvrra ektui .
Kultur- og kirkedepartementet har ikke kunnskap om dette betyr at sentralene ikke opplever særskilte utfordringer i forhold til den samiske befolkningen eller om rapporteringskravene er utformet på en slik måte at dette ikke fanges opp .	Kultur- ja girkodepartemeanta ii dieđe mearkkaša go dat ahte guovddážiin eai leat erenoamáš hástalusat sámi álbmoga hárrái vai lea go nu ahte raportagáibádusat leat hábmejuvvon nu ahte dakkár dieđut eai fuomášuvvo .
15.3 Strategier og tiltak	15.3 Strategüjat ja doaibmabijut
Det foreligger i dag lite systematisert kunnskap om forskjeller innenfor frivillig sektor når det gjelder den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig .	Dál lea unnán systemáhtalaš diehtu das makkár erohusat leat eaktodáhtolaš suorggis go lea sáhka sámi álbmogis ja muđui álbmogis .
Dette gjelder både i forhold til statusdata og eksempelvis kunnskap om hvilke faktorer som hemmer eller fremmer frivillig aktivitet i den samiske befolkningen .	Diet guoská sihke statusdieđuide ja ovdamearkka dieđuide iešguđetlágan fáktoriin mat hehttehjit dahje ovdánahttet eaktodáhtolaš doaimmaid sámi álbmogis .
Kultur- og kirkedepartementet vil derfor vurdere å sette i gang et prosjekt for å få økt kunnskap om forskjeller mellom samisk frivillighet og frivillighet i den øvrige befolkningen .	Danne áigu Kultur- ja girkodeparte ­meanta árvvoštallat álggahit muhtin prošeavtta vai olahivčče eambbo dieđuid das makkár erohusat leat sámi eaktodáhtolašbarggus ja dan eaktodáhtolašbarggus mii muđui lea álbmogis .
Videre vil det bli vurdert satt i gang prøveprosjekter ved en eller flere frivillighetssentraler , der formålet er å bidra til større bevissthet om eventuelle kulturforskjeller som har betydning for frivillig engasjement i den samiske befolkningen .	Muđui daid árvvoštallet álggahit geahččalanprošeavttaid ovtta dahje máŋgga eaktodáhtolašguovddážis , main lea ulbmilin dagahit eambbo dihtomielalašvuođa kulturerohusaid birra mat soitet leat ja mat vedjet mearkkašit juoidá sámi álbmoga eaktodáhtolaš bargguide .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
17 Samordning av samepolitikken	17 Sámepolitihka bálddalastin
Regjeringen ønsker å føre en samordnet og konsekvent samepolitikk , og den statlige politikken overfor samene skal i størst mulig grad baseres på samenes egne premisser .	Ráđđehus háliida čađahit bálddalastojuvvon ja njuolgguslaš sámepolitihka , ja stáhtalaš politihkka sámiid hárrái galgá nu guhkás go vejolaš vuođđuduvvot sámiid iežaset eavttuid ala .
Opprettelsen av Sametinget økte kravet til informasjonsflyt mellom departementene i arbeidet med samiske saker .	Go Sámediggi ásahuvvui , gáibiduvvui sakka buoret informašuvdnajorran departemeanttaid gaskkas bargguid birra mat gusket sámi áššiide .
Sametinget har , blant annet i sin årsmelding for 1999 og i brev til Stortingets kommunalkomité av 10.11.2000 , hevdet at regjeringen har problemer med å samordne dette politikkområdet .	Sámediggi lea ee. jagi 1999 jahkedieđáhusas ja girjji bokte 10.12.2000 Stuorradikki gieldakomiteii čuoččuhan ahte ráđđehusas leat váttisvuođat bálddalastit dán politihkkasuorggi .
Det har fra Sametingets side vært et ønske om at samordningsansvaret for samepolitikken , og hvordan dette ansvaret skal utføres , blir lovfestet .	Sámediggi lea háliidan lága bokte geatnegahttit sámepolitihka bálddalastima , ja mo dán ovddasvástádusa čađaha .
Et annet ønske har vært at samordningsansvaret for samiske saker legges til statsministerens kontor .	Nubbi eará sávaldat Sámedikkis lei ahte sámi áššiid bálddalastinovddasvástádus biddjojuvvo stáhtaministara kantuvrii .
Det er ikke hensiktsmessig å lovfeste hvordan den enkelte regjering samordner sin samepolitikk .	Ii leat vejolaš lágain mearridit mo iešguđetge ráđđehusat bálddalastet iežaset sámepolitihka .
Enhver regjering kan organisere sitt arbeid slik den selv ønsker .	Juohke ráđđehus sáhttá ieš lágidit bargguidis nu movt háliida .
Det er ikke vanlig at statsministerens kontor administrerer fagområder .	Ii leat dábálaš vuohki ahte stáhtaministara kantuvra hálde fágasurggiid .
Statsministerens kontor har et overordnet ansvar for regjeringens arbeid generelt og skal være sekretariat for statsministerens daglige virke .	Stáhtaministara kantuvrras lea bajit ovddasvástádus ráđđehusa oppalaš bargguin ja lea maiddái stáhtaministara beaivválaš doaimmaid čállingoddin .
Men regjeringen vil kontinuerlig vurdere om det er behov for endringer i organiseringen og administreringen av det enkelte departement og de enkelte fagområder .	Muhto ráđđehus árvvoštallá dađistaga dárbbašuvvogo rievdadit departemeanttaid ja iešguđege fágasurggiid organiserema ja háldema .
Sektoransvarsprinsippet innebærer at den enkelte fagmyndighet har ansvaret for tjenestetilbudet til alle grupper av befolkningen .	Suorgeovddasvástádusprinsihppa mielddisbuktá ahte juohke ovttaskas fágaeiseváldi ovddasvástida bálvalusfálaldagaid buot joavkkuide álbmogis .
Fagmyndighetene på ulike sektorer og forvaltningsnivåer har på sine områder det samme ansvar for den samiske befolkningen som for resten av befolkningen .	Surggiid fágaeiseválddit ja hálddahandásit galget aivvestassii bargguideaset siskkabealde atnit ovddasvástádusa sámi álbmoga ovddas seamma ládje go álbmogis muđuige .
I tråd med sektoransvarsprinsippet skal de ulike fagmyndighetene vurdere om det er behov for tilpasninger eller tiltak på egne ansvarsområder .	Suorgeovddasvástádusprinsihpa vuođul galget fágaeiseválddit árvvoštallat dárbbašuvvogo heiveheapmi dahje doaibmabijuid álggaheapmi sin ovddasvástádussuorggi siskkabealde .
Opprettelsen av Sametinget som et selvstendig politisk organ og den lovbestemte oppfølgingen av tingets virksomhet skaper en ny utfordring for departementene i forhold til den tradisjonelle departementsrollen som forvalter av sektorpolitikken .	Go Sámediggi lea ásahuvvon iešheanalaš politihkalaš orgánan ja dikki doaimma čuovvoleapmi lea láhkamearriduvvon , de buktá dát ođđa hástalusaid departemeanttaide , dan ektui go dábálaččat lea departemeantarolla doaibmat suorgepolitihka hálddaheaddjin .
17.1 Samordning som virkemiddel	17.1 Bálddalastin váikkuhangaskaoapmin
Den samiske befolkningen vil som hovedregel omfattes av generelle regler og tiltak .	Sámi álbmogii gustojit váldosaččat oppalaš njuolggadusat ja doaibmabijut .
I noen tilfeller vil det imidlertid være nødvendig å endre eller tilpasse generelle ordninger for å sikre den kulturelle dimensjonen .	Muhtun dáhpáhusain lea almmatge dárbbašlaš rievdadit dahje heivehit oppalaš ortnegiid váfistan dihte kultuvrralaš viidodaga .
Generelt er en samepolitisk sak enhver sak som har særlig betydning for den samiske befolkningen eller for områder med samisk bosetting .	Oppalaččat lea sámepolitihkalaš ášši juohke ášši mas lea mearkkašupmi sámi álbmogii dahje guovlluide gos sámit ásset .
Samordning kan innebære at det foretas politiske prioriteringer som medfører at enkeltes interesser prioriteres på bekostning av andres .	Bálddalastin sáhttá mearkkašit dan ahte dahkkojuvvojit politihkalaš vuoruheamit mat mielddisbuktet ahte ovttaskasaid beroštusat vuoruhuvvojit ovdalii earáid beroštusaid .
Alle departementene har en selvstendig plikt til selv å sørge for at saker blir samordnet i forhold til andre departementer så langt dette er nødvendig .	Departemeanttain lea alddeset geatnegasvuohta fuolahit ahte áššit bálddalastojuvvojit eará departemeanttaid ektui nu guhkás go dárbbašuvvo .
Generelt vil hensikten med samordning være behovet for å se fagområder i sammenheng , og spesielt behovet for :	Oppalaččat lea bálddalastima deasta oaidnit fágasurggiid ollislaččat , ja erenoamážit čuovvovaš dárbbuid :
helhetstenkning eller helhetsløsninger ut fra brukerhensyn	Ollisvuođa jurddašeapmi dahje ollisvuođa čovdosat geavaheddjiid vuođul
tilstrekkelig informasjon som grunnlag for beslutninger og gjennomføring av tiltak	doarvái informašuvdna mearrádusaid vuođusin ja doaibmabijuid čađaheami vuođusin
effektivitet ( ressursbesparende , utnytte begrensede ressurser bedre / få mer ut av innsatsen )	beaktilvuohta ( valljodatseastimat , ávkkástallat vátna valljodagaid buorebut / vai rahčamušain boahtá buorebut ávki )
å unngå overlapping mellom ulike innsatsområder	vealtat bargamis latnjalassii iešguđetge nannensurggiid gaskkas
å sikre kvaliteten på styringen	dáhkidit stivrema kvalitehta
Samordning kan dreie seg om saksbehandlingsrutiner , etablering av særskilte enheter / instanser / organer endring i virksomhetens organisering eller felles rammer og / eller aktiviteter .	Bálddalastin sáhttá sisdoallat čuovvovaččaid : áššegieđahallandagaldusaid , ásahit sierra ovttadagaid / instánssaid / orgánaid rievdadit doaimma organiserema dahje oktasaš rámmaid ja/dahje doaimmaid .
17.2 Kommunal- og regional- departementets samordnings- ansvar for samepolitikken	17.2 Gielda- ja guovlodepartemeantta bálddalastinovddasvástádus sámepolitihkas
Siden 1980 har Kommunal- og regionaldepartementet hatt det sentrale ansvaret for samordningen av arbeidet med samiske spørsmål .	Lea jagi 1980 rájes leamaš Gielda- ja guovlodepartemeantta guovdilis ovddasvástádussan bálddalastit sámegažaldagaid barggu .
Dette samordningsansvaret omfatter en rekke politikkområder , som i det store og hele er omtalt i denne meldingen .	Dát bálddalastinovddasvástádus siskkilda máŋggaid politihkkasurggiid , mat máinnašuvvojit dán dieđáhusas .
De samepolitiske sakene spenner faglig svært vidt og innebærer en variasjon i politikkområdet som ikke er vanlig for departementsavdelinger .	Sámepolitihkalaš áššit leat hui viidát ja mielddisbuktet ahte politihkkasuorggit molsašuvvet , mii ii leat nu dábálaš departemeantaossodagain muđui .
Dette stiller spesielle krav til departementets bruk av virkemidler , arbeidsmåter og kompetanse på feltet .	Dát dilli divvu erenoamáš gáibádusaid departemeanttaid váikkuhangaskaomiid geavaheapmái , ja nu maiddái dán bargoduovdaga bargovugiide ja gelbbolašvuhtii .
For å ivareta behovet for å se ulike sider ved samepolitikken i sammenheng , har Kommunal- og regionaldepartementet et særskilt ansvar for å følge utviklingen på feltet på tvers av de ulike sektorgrensene .	Danne go lea dárbu oaidnit sámepolitihka iešguđetlágan beliid ollislaččat , lea Gielda- ja guovlodepartemeanttas vásedin ovddasvástádus čuovvut mielde dán bargoduovdaga gárgedeami beroškeahttá iešguđetlágan suorgerájiin .
Dette innebærer en kontinuerlig avveining av synspunkter , hensyn og interesser mellom fagdepartementene , med tilhørende sektorinteresser , og samiske interesser representert ved Sametinget , ut fra samerettslige bestemmelser .	Dát mielddisbuktá ahte galgá dássedit vihkkedallat oainnuid , deasttaid ja beroštusaid fágadepartemeanttaid gaskkas , ja daidda gulli suorgeberoštusaid , ja sámi beroštusaid maid Sámediggi ovddasta , sámerievttálaš mearrádusaid vuođul .
Sentrale oppgaver for Kommunal- og regionaldepartementet i forhold til sektordepartementene er å :	Gielda- ja guovlodepartemeantta guovdilis barggut suorgedepartemeanttaid ektui leat :
formidle samepolitiske mål , prinsipper og retningslinjer	gaskkustit sámepolitihkalaš juksanmeriid , prinsihpaid ja njuolggadusaid
skaffe informasjon om planlegging og gjennomføring av tiltak av vesentlig betydning for samiske spørsmål	oažžut áigái dieđuid doaibmabijuid plánemis ja čađaheamis main lea dettolaš mearkkašupmi sámi gažaldagaide
gi konkrete innspill i saker	buktit konkrehta oaiviladdimiid
avklare prinsipielle spørsmål om myndighetenes forhold til Sametinget , herunder statsråders eventuelle parlamentariske ansvar for Sametingets virksomhet	čielggadit prinsihpalaš gažaldagaid eiseválddiid gaskavuođas Sámediggái , dása gusto maiddái stáhtaráđiid vejolaš parlamentáralaš ovddasvástádus Sámedikki doaimma hárrái
Kommunal- og regionaldepartementet skal gjennom sin samordning sikre at den samlede effekten av ulike sektortiltak blir størst mulig og at kvaliteten på saksbehandlingen er tilfredsstillende .	Gielda- ja guovlodepartemeanta galgá iežas bálddalastimiin váfistit ahte iešguđetge suorgedoaibmabijut buoremus lágis addet ollislaš beavttu ja ahte áššegieđahallama dássi lea dohkkehahtti .
Dette innebærer blant annet et utstrakt samarbeid med de ulike departementene og Sametinget .	Dát mielddisbuktá ee. ahte galgá dáhpáhuvvat viiddis ovttasbargu iešguđege departemeanttaiguin ja Sámedikkiin .
Samordningsutvalget for samiske spørsmål ble opprettet av regjeringen i 1991 .	Ráđđehus ceggii Sámi gažaldagaid bálddalastinlávdegotti 1991 .
Kommunal- og regionaldepartementet har ledelsesansvar og er sekretariat for utvalget .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea lávdegotti jođihanovddasvástideaddji ja čállingoddi .
Utvalget drøfter multilaterale saker mellom departementene .	Lávdegoddi ságaškuššá multilaterála áššiid departemeanttaid gaskkas .
Utvalget utgjør også et viktig nettverk i samepolitiske spørsmål på administrativt nivå , og oversikten over aktuelle saker på feltet har blitt betydelig forbedret etter at utvalget ble opprettet .	Lávdegoddi lea maiddái sámepolitihkalaš gažaldagaid deaŧalaš fierpmádat administratiiva dásis , ja duovdaga áigeguovdilis áššiid dovdan lea šaddan mearkkašahtti buorebun maŋŋil go lávdegoddi ceggejuvvui .
Elleve departementer deltar fast i utvalget , mens andre departementer får invitasjon til å delta når saker som berører dem skal drøftes .	Oktanuppelohkái departemeantta oassálastet bissovaččat lávdegoddái , ja eará departemeanttat fas bovdejuvvojit oassálastit go áššit mat gusket sidjiide ságaškuššojuvvojit .
For å styrke arbeidet i forhold til samer og nasjonale minoriteter , ble det fra 15. juni 2001 opprettet en egen Same- og minoritetspolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet .	Sámiid ja riikkagottálaš veahádagaide guoski barggu nannema várás ásahuvvui geassemánu 15. 2001 sierra Sámi- ja veahádatpolitihkalaš ossodat Gielda- ja guovlodepartemeantta vuollásažžan .
De senere årene har det vært utnevnt en egen statssekretær for samiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet .	Maŋemus jagiid lea nammaduvvon sierra stáhtačálli sámi áššiide Gielda- ja guovlodepartementii .
Regjeringen ønsker å foreta en evaluering av samordningen av samiske saker i statsforvaltningen .	Ráđđehus áigu loahppaárvvoštallat stáhtahálddahusa sámeáššiid bálddalastima .
Det tas sikte på at evalueringen gjennomføres i løpet av 2002 .	Bargojuvvo dan guvlui ahte loahppaárvvoštallan čađahuvvo jagi 2002 mielde .
Også i 1998 foretok Statskonsult en gjennomgang av Kommunal- og regionaldepartementets arbeid på det samepolitiske området .	Maiddái jagis 1998 guorahalai Statskonsult Gielda- ja guovlodepartemeantta barggu das mii guoská sámepolitihkalaš surggiide .
Regjeringen vil utarbeide en veileder for behandlingen av samiske saker .	Ráđđehus áigu ráhkadit oaivadusgihppaga sámeáššiid gieđahallama várás .
Veilederen vil , i likhet med tilsvarende veiledere utarbeidet for distriktsmessige konsekvensutredninger og konsekvenser for likestilling , være et hjelpemiddel for å avklare om en sak har konsekvenser for samiske interesser , og gi et faglig grunnlag for å foreta vurderinger i slike saker .	Oaivadusgihpa galgá leat , seamma láhkai go earáge dákkár oaivadusgihppagat mat ráhkaduvvojit boaittobeali báikkiid váikkuhusčielggademiide ja dásseárvováikkuhusaide , veahkkeneavvun čielggadit váikkuhitgo dihto áššit sámi beroštusaid , ja addit fágalaš vuđđosa dákkár áššiid árvvoštallamii .
Regjeringen tar sikte på at en veileder vil være utarbeidet i løpet av 2001 .	Ráđđehus bargá dan guvlui ahte oaivadusgihpa lea ráhkaduvvon jagis 2001 .
17.2.1 Samordning av samiske saker i statsbudsjettet	17.2.1 Sámeáššiid bálddalastin stáhtabudjeahtas
Regjeringen ser det som særlig viktig å styrke samordningen av samiske saker i budsjettprosessen .	Ráđđehus atná erenoamáš deaŧalažžan nannet sámi áššiid bálddalastima budjeahttaproseassa oktavuođas .
Det ble i 1998 innført nye prosedyrer for regjeringens arbeid med samiske saker i budsjettsammenheng .	Jagis 1998 ásahuvvojedje ođđa áššemeannudanvuogit ráđđehusa bargguide sámi áššiid budjeahttaoktavuođas .
Saken ble omtalt i St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) Om norsk samepolitikk .	Ášši máinnašuvvui st.dieđ. nr. 41 ( 1996–97 ) Norgga sámepolitihka birra .
Målet var å klargjøre Kommunal- og regionaldepartementets samordningsansvar , departementenes fagansvar og Sametingets rolle i budsjettprosessen .	Deastan lei čielggadit Gielda- ja guovlodepartemeantta bálddalastinovddasvástádusa , departemeanttaid fágaovddasvástádusa ja Sámedikki rolla budjeahttaproseassas .
Departementenes faglige ansvar innebærer et budsjettmessig oppfølgingsansvar , også for de ordningene som er overført fra departementene og som Sametinget forvalter .	Departemeantta fágalaš ovddasvástádus mielddisbuktá budjeahtalaš čuovvolanovddasvástádusa , maiddái daid ortnegiid dáfus mat leat sirddihuvvon eret departemeanttain ja maid Sámediggi hálddaha .
Et sentralt punkt i de nye prosedyrene er at samiske saker fremstilles samlet på budsjettkonferansene .	Dáid ođđa áššemeannudanvugiid guovddáš beallin lea ahte sámi áššit ovdanbuktojuvvojit čohkkejuvvon hámis budjeahttakonferensii .
Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å initiere og samordne de nødvendige prosessene i budsjettsammenheng .	Dat lea Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasvástádus álggahit ja bálddalastit dárbbašlaš proseassaid budjeahttabarggu oktavuođas .
Departementet utarbeider et årlig rundskriv om behandling og samordning av samiske saker i statsbudsjettet .	Departemeanta ráhkada juohke jagi johtučállosa sámi áššiid gieđahallama ja bálddalastima birra stáhtabudjeahtas .
Kommunal- og regionaldepartementet utarbeider hvert år i tillegg en publikasjon med oversikt over de samlede bevilgningene til samiske formål .	Dasa lassin ráhkada Gielda- ja guovlodepartemeanta čálalaš almmuhusa dahje publikašuvnna , mas čájehuvvojit buot ruhtajuolludeamit mat mannet sámi ulbmiliidda .
17.2.2 Rutiner for konsultasjon med Sametinget	17.2.2 Dagaldusat ráđđádallamii Sámedikkiin
Kommunal- og regionalministeren inviterer hvert år Sametinget til møte hvor mål og prioriteringer i Sametingets budsjettforslag drøftes .	Gielda- ja guovloministtar bovde Sámedikki juohke jagi čoahkkimii mas ságaškuššet Sámedikki budjeahttaevttohusa juksanmeriid ja vuoruhemiid .
Dette er viktig for å skape en god og åpen dialog mellom departementet og Sametinget , og på denne måten følge opp den plikten regjeringen har til å konsultere landets urfolk i saker som samene selv betrakter som viktig for egen samfunnsutvikling .	Dát lea dárbbašlaš vai sajáiduvvá buorre ja rabas ságastallan departemeanttaid ja Sámedikki gaskii , ja dáinna lágiin čuovvolit ráđđehusa geatnegasvuođa ráđđádallat riikka eamiálbmogiin dakkár áššiin maid sámit ieža atnet deaŧalažžan iežaset servodatgárgedeapmái .
Det vil være naturlig at både Sametinget og departementene tar initiativ til møter i enkeltsaker .	Lea lunddolaš ahte sihke Sámediggi ja departemeanttat dollet čoahkkimiid gaskaneaset eaŋkiláššiid birra .
17.3 Tiltak	17.3 Doaibmabijut
Regjeringen vil etablere regelmessige møter på politisk nivå mellom departementene og Sametinget .	Ráđđehus áigu doallagoahtit jeavddalaččat čoahkkimiid politihkalaš dásis departemeanttaid ja Sámedikki gaskkas
Det vil bli foretatt en evaluering av regjeringens samordning av samiske saker .	Ráđđehusa sámi áššiid bálddalastin galgá loahppaárvvoštallojuvvot .
Regjeringen vil utarbeide en veileder for arbeidet med samiske saker for departementene .	Ráđđehus áigu ráhkadit oaivadusgihppaga sámi áššiid bargui departemeanttaid várás .
Målsettingen med veilederen er å sikre at det tas hensyn til samiske interesser i sentralforvaltningens politikkutforming og saksbehandling .	Oaivadusgihppaga deasta lea dáhkidit ahte sámi beroštusat vuhtiiváldojuvvojit guovddášhálddahusa politihka hábmemis ja áššegieđahallamis .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
16 Idrett	16 Falástallan
Fra spillemidlene til idrettsformål har det siden 2005 blitt gitt tilskudd til samisk idrett .	Speallanruđain mat addjojuvvojit falástallandoaimmaide leat 2005 rájes juolluduvvon doarjagat sámi falástallamii .
Formålet med tilskuddet er å opprettholde og videreutvikle de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur .	Ulbmil doarjagiin lea bisuhit ja ovddidit erenoamáš sámi falástallandoaimmaid mat leat oassin árbevirolaš sámi kultuvrras .
Det er også en målsetting av tilskuddet skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen .	Mihttomearrin lea maid dat ahte doarjja galgá lassánahttit ál-bmoga falástallama ja fysalaš doaimmaid .
Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn ( 6 – 12 år ) og ungdom ( 13 – 19 år ) .	Doarjja galgá ovddimustá adnojuvvot mánáid ( 6 – 12 jagi ) ja nuoraiddoaimmaide ( 13 – 19 jagi ) .
Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS for spilleåret 2007 til idrettsformål i 2008 , vedtatt i statsråd 25. april 2008 , er det avsatt 600 000 kroner til samisk idrett .	Go juolludedje speallanjagi 2007 Norsk Tipping AS dietnasa falástallandoaimmaide jahkái 2008 , mii lea mearriduvvon stáhtaráđis cuoŋománu 25. beaivvi 2008 , de lea biddjojuvvon 600 000 ruvnno sámi falástallamii .
Dette er en økning på 100 000 kroner fra året før .	Dát lea 100 000 rudnosaš lassáneapmi ovddit jagi ektui .
Tilskuddet overføres til Sametinget , som er ansvarlig for den videre fordelingen av midlene i tråd med målsettingen for tilskuddet .	Doarjja addojuvvo Sámediggái mas lea ovddasvástádus viidáseappot juolludit ruđaid doarjaga ulbmila mielde .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 6.3 .	Geahča maiddái Sámedikki jagi 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 6.3 .
Samisk idrett mottar i dag også økonomisk støtte fra Sametinget .	Sámi falástallan oažžu Sámedikkis maid ruđalaš doarjaga .
I tillegg har samisk idrett mulighet til å motta tilskudd fra spillemidlene til nødvendig infrastruktur gjennom eksisterende tilskuddsordninger til idrettsanlegg .	Dasa lassin de lea sámi falástallamis vejolašvuohta oažžut doarjaga speallanruđain dárbbašlaš infrastruktuvrii dálá doarjjaortnegiid bokte mat leat jurddašuvvon falástallanrusttegiid-da .
Samiske idrettslag vil også ha en mulighet til å motta midler gjennom tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger .	Sámi falástallanjoavkkut sáhttet maid oažžut doarjaga dan doarjjaortnega bokte mii lea báikkálaš servviide .
Utover ordinære idrettsaktiviteter organiserer Sámi Valaštallan Lihttu ( Samisk idrettsforbund ) tradisjonelle idrettsaktiviteter som er særegent samiske og knyttet til samisk kultur .	Earret dábálaš falástallandoaimmaid , de organisere Sámi Valáštallan Lihttu árbevirolaš falástallandoaimmaid mat leat sierralágan sámi falástallandoaimmat ja mat gullet sámi kultuvrii .
Det er opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktivitetene som er begrunnelsen for et eget tilskudd til samisk idrett fra spillemidlene til idrettsformål .	Jus galgá oažžut sierra doarjaga sámi falástallamii speallanruđain mat galget falástallandoaimmaide , de lea eaktun ahte áigu seailluhit ja ovddidit sierralágan sámi falástallandoaimmaid .
Tilskuddet er derfor ikke ment å støtte opp om ordinære idrettsaktiviteter som utøves i regi av samiske idrettsorganisasjoner .	Danne doarjja ii leat jurddašuvvon galgat adnojuvvot doarjut dábálaš falástallandoaimmaid maid sámi falástallanorganisašuvnnat lágidit .
Boks 17.1 Sametingets idrettspris til ungdom	Boksa 17.1 Sámedikki valáštallanbálkkašupmi nuoraide
For ungdom er idrett en viktig møteplass .	Nuoraide lea valáštallan deaŧalaš gávnnadanbáiki .
Idrett er en kulturformidler som har betydning som identitetsskaper i samiske miljøer på tvers av landegrensene .	Valáštallan lea kulturgaskkusteaddji mii mearkkaša ollu identitehta huksejeaddjin sámi birrasiin ja riikkarájiid rastá .
I 2008 har Sametinget avsatt 2,1 mill. kroner til Sámi Valaštallan Lihttu-Norga ( Samisk idrettsforbund-Norge ) , til Arctic Winter Games og til kvinnefotball i Sámi spabbačiekčanlihttu ( Samisk fotballforbund ) .	2008:s lea Sámediggi várren 2,1 milj. ruvnno Sámi Valaštallan Lihttu-Norgii , Arctic Winter Games doaluide ja nissonspábbačiekčamii Sámi spábbačiekčanlihtus .
Sametinget ønsker å motivere unge til å satse på idrett , og delte i 2007 for første gang ut en idrettspris til unge samiske idrettsutøvere .	Sámediggi háliida nuoraid movttiidahttit duođas bargagoahtit valáštallamiin ja jugii 2007:s vuosttaš geardde valáštallanbálkkašumi nuorra sámi valáštalliide .
Idrettsprisen kan tildeles enkeltutøvere mellom 16 og 25 år eller til lag eller klubb .	Valáštallibálkkašupmi sáhttá addojuvvot ovttaskas olbmuide gaskal 16 ja 25 jagi dahje muhtin jovkui dahje klubbii .
I 2007 gikk prisen til 17 år gamle Oda Utsi Onstad ( friidrett ) og 18 år gamle Siv Anja Mienna ( taekwondo ) .	2007:s addojuvvui dat bálkkašupmi 17 jahkásaš Oda Utsi Onstadii ( friddjavaláštallan ) ja 18 jahkásaš Siv Anja Miennai ( taekwondo ) .
Begge fikk 25 000 kroner og et diplom av den samiske duodjeutøveren Aline Mikkelsen fra Tysfjord .	Goappašagat oaččuiga 25 000 ruvnno ja diploma sámi duojáris Divt-tasvuotnalaččas Aline Mikkelsenis .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
18 Økonomiske og administrative konsekvenser	18 Ekonomalaš ja administratiiva čuvvosat
Satsingsforslag på de ulike departementenes ansvarsområder må tas opp i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen .	Vuoruhanevttohusat iešguđet departemeantta ovddasvástádussurggiin fertejit váldojuvvot ovdan dábálaš budjeahttagieđahallama olis .
Regjeringen ønsker å videreføre prinsippet om at fagmyndighetene på ulike sektorer og forvaltningsnivåer skal ha samme ansvar for den samiske befolkningen som for den øvrige befolkningen .	Ráđđehus háliida joatkit prinsihpain ahte iešguđet suorggi ja hálddahusdási fágaeiseválddiin galgá leat seamma ovddasvástádus sámi veahkadagas go veahkadagas muđui .
Overføring av myndighet fra fagdepartementene til Sametinget innebærer at ressurser til å forvalte den myndigheten også må overføres til Sametinget .	Válddi sirdin fágadepartemeanttain Sámediggái mearkkaša ahte veahkkevárit hálddahit dán válddi maiddái fertejit sirdojuvvot Sámediggái .
Selv om Sametinget har overtatt forvaltningen av en tilskuddsordning eller en institusjon , og har avgjørende innflytelse over disse , har fagdepartementet fremdeles et overordnet ansvar for ordninger som Sametinget forvalter .	Vaikko Sámediggi lea váldán badjelasas muhtun doarjjaortnega dahje institušuvnna hálddaheami , ja lea ožžon mearrideaddji váikkuhanfámu dáid badjel , de lea departemeanttas ain bajit ovddasvástádus ortnegiin maid Sámediggi hálddaha .
Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon med Sametinget , legge til rette for en god og åpen dialog , og følge opp overførte ordninger både faglig og budsjettmessig .	Departemeanttat galget álggahit dagaldusaid ráđđádallamiidda Sámedikkiin , láhčit dilálašvuođaid buori ja rabas dialogii , ja čuovvolit sirdojuvvon ortnegiid sihke fágalaččat ja budjeahtalaččat .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
17 Samisk kultur i Den norske Kirke	17 Sámi kultuvra Norgga Girkus
Den norske kirkes stilling som majoritetskirke stiller særlige krav til måten minoriteter blir varetatt .	Norgga girku sajádat majoritehtagirkun dagaha girkui erenoamáš gáibádusaid das movt vuhtiiváldet minoritehtaid .
For det første vil det alltid være en utfordring å forholde seg til de livssynsmessige minoritetene i samfunnet for øvrig , men fordi et overveldende flertall av borgerne er medlemmer i Den norske kirke , er det også en særlig utfordring å vareta og støtte opp om identiteter og tradisjoner hos de kulturelle minoritetene internt i kirken .	Dáidá álo leat hástalussan meannudit ovttas daiguin minoritehtaiguin mat servodagas leat eallinoainnu dáfus , ja go juo stuora eanetlohku lea miellahttun Norgga Girkus , de lea erenoamáš hástalussan váldit vuhtii ja doarjut daid identitehtaid ja árbevieruid mat girku siskko ­bealde leat , danne go doppe leat iešguđetlágan kultuvrii gullevaš minoritehtat .
Det finnes et mangfold av samiske tradisjoner og uttrykksformer , og det er mange måter å ha en samisk identitet .	Sámi árbevierut ja ovdanbuktinvuogit leat hui girját ja olbmuin sáhttá sámi identitehta leat iešguđetládje .
En slik bakgrunn av ulike tradisjoner og identiteter utfordrer kirken til å være relevant i sin forkynnelse og form , men framfor alt byr den på et mangfold og en uttrykksrikdom som kan berike og virke nyskapende på det kirkelige kulturlivet .	Go gávdnojit nu ollu iešguđetlágan árbevierut ja identitehtat , de dat hástala girku leat relevántan iežas sártnis ja hámis , muhto ovddimustá de dagaha ahte gávdno riggodat ovdanbuktinvugiid dáfus ja dat sáhttá riggudahttit ja duddjot ođđa vugiid girkolaš kultureallimii .
Kirkerådets kulturmelding Kunsten å være kirke fra 2005 legger vekt på samisk kultur i Den norske kirke .	Girkoráđi kulturdieđáhus Dáidda leat girkun 2005:s deattuha sámi kultuvrra Norgga Girkus .
Meldingen sier blant annet følgende om samiske tradisjoner og uttrykk i kirken :	Dieđáhus dadjá earret eará čuovvovaččaid sámi árbevieruid ja ovdanbuktimiid birra girkus :
« Den norske kirke bør legge til rette for at det samiske folk fritt skal få ivareta og videreutvikle sitt språk , sine symboler og uttrykksformer , og gi gode rammebetingelser for å få et levende og livskraftig samisk kirke- og kulturliv .	« Norgga girku berre láhčit dili dakkárin ahte sámi álbmot friddja beassá vuhtii váldit ja viidáseappot ovddidit iežaset giela , iežaset symbolaid ja ovdanbuktinvugiid , ja dat berre addit buriid rámmaeavttuid vai šattašii ealli ja nana sámi girko- ja kultureallin .
Det samiske folk skal ha rett til å ta i bruk egne kulturuttrykk og symboler i kirken .	Sámi álbmogis galgá leat riekti váldit atnui iežaset ovdanbuktinvugiid ja symbolaid girkus .
Det er grunnleggende viktig for å oppleve stolthet og trygghet i forhold til folkets egenart .	Dat lea deaŧalaš vuođđun vai álbmot beasašii dovdat movtta ja oadjebasvuođa iežas iešvuođa dihte .
Samiske kunstnere kan samles for å utveksle erfaringer , metoder og inspirere hverandre til å videreutvikle samiske kulturuttrykk .	Sámi dáiddárat sáhttet čoagganit lonohallat vásáhusaid , metodaid ja sii sáhttet movttiidahttit guđetguimmiideaset viidáseappot ovddidit sámi ovdanbuktimiid .
I sammenheng med gudstjenester og møter kan det legges opp til folkemøter der det kan diskuteres hva som vil kunne brukes av samiske symboler og kulturuttrykk i kirkelokalet .	Ipmilbálvalusaid ja čoakkámiid oktavuođas sáhttá lágidit ál ­bmotčoahkkimiid gos olbmot besset digaštallat makkár sámi symbolaid ja kulturovdanbuktimiid girkus heivešii atnit .
Kirken utfordres til å finne symboler og riter med bakgrunn i samisk tradisjon .	Girku hástaluvvo gávdnat symbolaid ja meanuid main lea vuođđun sámi árbevierru .
Dette fordrer et aktivt liturgisk arbeid der kjennskap til samisk historie , religiøs praksis og samiske kulturuttrykk er grunnleggende .	Dat gáibida aktiiva liturgalaš barggu mas lea guovddážis máhttu sámi historjjás , oskku doaimmaheamis ja sámi kulturovdanbuktimat .
Samiske teologer utfordres til å fortsette dette viktige arbeidet , mens de teologiske undervisningsinstitusjonene bør legge til rette for formidling av slik kunnskap . »	Sámi teologaid hástala joatkit dainna deaŧalaš bargguin ja teologalaš oahpahusásahusat berrejit láhčit dili nu ahte diekkár máhtu sáhttá gaskkustit . »
17.1 Samisk kirkeliv	17.1 Sámi girkoeallin
Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner .	Dat maid buot ovddimus ferte váldit vuhtii sámi girkoeallimis Norgga Girku siskkobealde lea ahte dan ferte ovddidit ovttas sámiid iešipmárdusain ja sámi árbevieruiguin .
For det første skal samiske kirkemedlemmer oppleve at kirkens virksomhet og forkynnelse gjenspeiler og gir mening i deres livsverden .	Ovddimustá de galget sámi girkomiellahtut muosáhit dan ahte girku doaibma ja sárdni speadjalastá sin eallima ja dagaha ahte sin eallimis lea oaivil .
For det andre er det også en målsetting at samiske tradisjoner og kulturelement skal virke berikende i Den norske kirke som helhet .	Nubbi ulbmil lea ahte sámi girkoeallin ja kulturoasit galget riggudahttit Norgga Girku oppalaččat .
For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrige kirkelivet , er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk , og det må utarbeides mer materiell på samisk – særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene .	Jus sámi girkoeallin galgá leat integrerejuvvon oassi ja dakkár mii lea seamma dásis go girkoeallin muđui , de lea earret eará deaŧalaš viidáseappot bargat dainna ahte heivehit girku liturgiija sámi gillii ja musihkkii , ja fertejit maid ráhkadit eambbo materiealla sámegillii – erenoamážit julev- ja oarjelsámi guovlluin .
I arbeidet med å fornye salmerepertoaret og liturgiene blir det derfor lagt stor vekt på samisk gudstjenestetradisjon og på samisk språk , musikktradisjon og kultur .	Go galgat lasihit sálmmaid logu ja ođastit liturgiija , de hir ­bmadit deattuhit ge sámi ipmilbálvalusárbevieru , sámegiela , musihkkaárbevieru ja kultuvrra .
På rådsmøtet som ble holdt i Tromsø i september 2006 , uttalte Samisk kirkeråd blant annet følgende :	Sámi girkoráđđi dajai čuovvovaččaid dan ráđđečoahkkimis maid dolle Romssas 2006 čakčamánu :
« Den norske kirke blir en sannere og helere kirke når samisk kirkeliv får utfolde seg i tråd med sine forutsetninger .	« Norgga girku čájeha eambbo duohta ja ollislaš girku go sámi girkoeallin beassá doaibmat iežaset eavttuid vuođul .
Samisk kultur og kirkeliv kan tilføre kirken impulser til forståelse av tro og identitet og av sammenhengen mellom natur og livsanskuelse .	Sámi kultuvra ja girkoeallin sáhttá buktit girkui ođđa jurdagiid das movt sáhttá ipmiridit oskku ja identitehta ja maid das movt luonddu ja eallima áiccalmas ­vuohta gullet oktii .
Kirkemøtet er innforstått med at Den norske kirke har en særskilt forpliktelse overfor samene som urfolk i kirken .	Girkočoahkkin diehtá Norgga Girkus leat erenoamáš geatnegasvuohta sámiid ektui go sii leat álgoálbmot girkus .
Dette innebærer blant annet et ansvar for å legge til rette for et gudstjeneste- og kirkeliv på samiske premisser .	Dat mielddisbuktá earret eará dan ovddasvástádusa ahte lágidit ipmilbálvalusa- ja girkoeallima sámi eavttuid vuođul .
På bakgrunn av fornorskning og den urett som er begått mot samene , har Kirkemøtet påtatt seg et særlig ansvar for at samisk språk , tradisjoner og kirkeliv blir akseptert og gitt utviklingsmuligheter .	Dáruiduhttima ja daid boasttuvuođaid dihte maid leat bargan sámiid vuostá lea Girkočoahkkin váldán badjelasas erenoamáš ovddasvástádusa vai sámegiella , sámi árbevierut ja girkoeallin dohkkehuvvoše ja vai dat oččošii ovdánanvejolašvuođaid .
Bare slik kan sår som uretten har forårsaket bli leget og forsoning bli skapt . »	Dušše fal dakko bokte sáhttá soabadit ja buoridit daid háviid maid vuoigatmeahttunvuohta lea dagahan . »
Kirkemøtet ba i 2006 ( sak 07/06 ) om at Samisk kirkeråd i samarbeid med bispedømmerådene i Nord-Hålogaland , Sør-Hålogaland , Nidaros og Oslo utarbeider en plan for utviklingen av samisk kirkeliv , hvor nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk samt samisk kultur i sitt mangfold blir ivaretatt .	Girkočoahkkin bivddii 2006 ( ášši 07/06 ) ahte Sámi girkoráđđi ovttasráđiid Davvi-Hålogalándda , Lulli-Hålogalándda , Nidarosa ja Oslo bismágottiiguin ráhkada plána das movt ovddidit sámi girko ­eallima gos davvisámegiella , julevsámegiella ja oarjelsámegiella ja maid girjás sámi kultuvra váldojuvvo vuhtii .
En målsetting med planen er å gi menigheter , kirkelige medarbeidere og kirken som helhet konkret veiledning og hjelp i arbeidet med å styrke samisk kirkeliv lokalt .	Ulbmil dainna plánain lea addit searvegottiide , girkolaš mielbargiide ja girkui oppalaččat konkrehta bagadallama ja veahki nannet sámi girkoeallima báikkálaččat .
Kirkemøtet ber om at det i arbeidet med planen bl.a. legges vekt på å styrke samisk språk- og kulturkompetanse i de tre nordligste bispedømmerådene , at det utarbeides tiltak for å sikre at samisk ungdom rekrutteres til kirkelig utdanning , å bidra til at kunnskap om kirkens misjonshistorie i samiske områder , samisk religiøsitet , kultur og samfunnsliv blir styrket i aktuelle utdanninger .	Girkočoahkkin bivdá plána ráhkadettiin ee. deattuhit sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa nannema golmma davimus bismagottiin , ja doaibmabijuid ráhkadeami sihkkarastin dihte sámi nuoraid háhkat girkolaš ohppui , ja buot áigeguovdilis oahpuin máhtu nannema girku mišunhistorjjás sámi guovlluin , sámi oskkolašvuođas , kultuvrras ja servodateallimis .
Videre legges det vekt på arbeidet med bibeloversettelse , salmer og liturgier intensiveres .	Muđui deattuhuvvo bargagoahtit eambbo biibbaljorgalemiin , sálmmaiguin ja liturgiijain .
Rekrutteringssituasjonen i Sis-Finnmárkku proavássuohkan / Indre Finnmark prosti skal spesielt gjennomtenkes i planen .	Plánas galgá erenoamážit jurddašuvvot Sis-Finnmárkku proavássuohkana rekruterendilli .
Kirkemøtet ber om at planen fremmes som sak på Kirkemøtet i 2008 .	Girkočoahkkin bivdá plána galgat biddjojuvvot áššin 2008 Girkočoahkkimis .
17.1.1 Samisk kirkeråd	17.1.1 Sámi girkoráđđi
Samisk kirkeråd for Den norske kirke er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv .	Sámi girkoráđđi Norgga Girkus lea Girkočoahkkima orgána sámi girkoeallimis .
Rådet ble opprettet i 1992 med det siktemål at samene skulle få større innflytelse over sin egen situasjon innenfor ulike områder av kirkelivet .	Ráđđi ásahuvvui 1992:s dainna ulbmiliin ahte sámiin galgá leat eambbo dadjamuš iežaset dili badjel girkoeallima iešguđet surggiin .
Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har Den norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv .	Go Sámi girkoráđi leat ásahan , de lea Norgga girkus ovddasteaddji orgána mii sáhttá ovddidit ja čuovvolit sámi girkoeallima doaimmaid .
Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde .	Girkočoahkkin lea mearridan ahte sámi girkoeallin galgá leat okta nannensuorgi .
De økonomiske midlene Kirkemøtet disponerer i denne sammenheng , blir kanalisert til og gjennom Samisk kirkeråd .	Dat ruđat mat Girkočoahkkimis leat dan oktavuođas , galget fievrriduvvot Sámi girkoráđđái ja Sámi girkoráđi bokte .
Hovedoppgavene til Samisk kirkeråd er :	Sámi girkoráđi váldobarggut leat :
å fremme , verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke ,	ovddidit , gáhttet ja ovttastahttit sámi girkoeallima Norgga girkus .
å ta stilling til saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv og urfolk ,	buktit oaiviliiddis dakkár áššiide mat ráđi ipmárdusa mielde gusket sámi girkoeallimii ja álgoálbmogiidda
å stimulere til at samisk kirkeliv blir ivaretatt som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke ,	bargat dan ala ahte sámi girkoeallin váldojuvvošii vuhtii dárbbašlaš ja ovttadássásaš oassin Norgga girkus
å fremme kjennskap til de særlige verdier samisk kirkeliv og den samisk kristne arv representerer for kirken som helhet , og bearbeide de spørsmål kirken møter i samisk kultur , tradisjon og historie ,	addit olbmuide dieđu dain erenoamáš árvvuin maid sámi girkoeallin ja sámi kristtalaš árbi addá girkui ollislaččat , ja bargat áššiiguin maiguin girku deaivvada sámi kultuvrras , árbevierus ja historjjás
å bidra til å styrke den samiske befolknings kultur og språk , og fremme kunnskap og engasjement om samenes stilling i Den norske kirke ,	bargat dan ala ahte nannet sámi álbmoga kultuvrra ja giela ja ovddidit máhtu ja beroštumi sámiid sajádagas Norgga Girku siskkobealde
å holde kontakt med kirker med samiske menigheter i Norden og på Kola og å fremme tiltak og samordning av saker av felles samisk-kirkelig interesse ,	doalahit oktavuođaid daiguin girkuiguin gos leat sámi searvegottit Davviriikkain ja Guoládagas ja ovddidit doaimmaid ja ovttastahttit dakkár áššiid mat leat oktasaš sámi-girkolaš áššit
å ivareta arbeidet med urfolksspørsmål på vegne av Den norske kirke i samarbeid med Mellomkirkelig råd .	váldit vuhtii álgoálbmotáššiid Norgga Girku bealis ja ovttasráđiid Gaskagirkolaš ráđiin .
17.2 Bispedømmene	17.2 Bismagottit
I henhold til kirkeloven § 23 er det bispedømmerådenes oppgave å ha oppmerksomheten vendt mot « alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene » .	Girkolága § 23 mielde lea bismágotteráđiid bargu giddet fuomášumi « juohke áššái mii sáhttá boktit ja virkkosmahttit kristtalaš eallima searvegottiin » .
De tre nordligste bispedømmene ( Nord-Hålogaland , Sør-Hålogaland og Nidaros ) og Oslo bispedømme er de områdene der det bor flest samer .	Golbma davimus bismágotti ( Davvi-Hålogalanda , Lulli-Hålogalanda ja Nidaros ) ja Oslo bismágoddi leat guovllut gos orrot eanemus sápmelaččat .
Disse bispedømmene har derfor et særskilt ansvar for å vareta et levende samisk kirkeliv i sitt område .	Dain bismágottiin lea danne erenoamáš ovddasvástádus fuolahit ealli sámi girkoeallima iežaset guovlluin .
Nord-Hålogaland , Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmeråd har alle en samisk representant , henholdsvis nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Davvi-Hålogalanda , Lulli-Hålogalanda ja Nidarosa bismágodderáđiin lea buohkain okta sámi áirras , okta davvisámi , okta julevsámi ja oarjelsámi .
De tre nordligste bispedømmerådene har etablert underutvalg for bispedømmerådene for å ivareta samisk kirkeliv .	Golbma davimus bismagodderáđi leat vuođđudan juhkosiid mat galget bismagodderáđiid sámi girkoeallima fuolahit .
Underutvalgene rapporterer til bispedømmerådet .	Juhkosat raportejit bismagodderáđđáset .
Nord-Hålogaland bispedømme har stiftskapellan for nordsamer .	Davvi-Hålogalándda bismágottis lea váldokapellána davvisámiide .
Nidaros bispedømmeråd har hel stilling for prest for sørsamer .	Nidaros bismágodderáđis lea olles virgi oarjelsámi báhppii .
Sør-Hålogaland bispedømmeråd har ingen prestestillinger for å ivareta samisk kirkeliv i lulesamisk område .	Lulli-Håloglándda bismágodderáđis eai leat báhppavirggit mat galget vuhtiiváldit sámi girkoeallima julevsámi guovllus .
Indre Finnmark prosti ble opprettet i 1990 .	Sis-Finnmárkku proavássuohkan ásahuvvui 1990:s .
Etableringen av Indre-Finnmark prosti bestående av prestegjeldene Karasjok , Kautokeino , Tana og Nesseby , og Porsanger .	Sis-Finmmárkku proavássuohkanii gullet báhpasuohkanat Kárášjohka , Guovdageaidnu , Deatnu ja Unjárga ja Porsáŋgu .
Dette området er det eneste i landet der styrking av samisk kirkeliv har vært en av begrunnelsene for organiseringen i et eget prosti .	Dat lea áidna guovlu riikkas gos sámi girkoeallima nannen lea leamaš okta ákkain organiseret sierra proavássuoh ­kana .
I flere år har det pågått et arbeid for å opprette en egen samisk menighet i det sørsamiske området .	Máŋga jagi lea leamaš bargu ásahit sierra sámi searvegotti oarjelsámi guovllus .
Den sørsamiske befolkningen er spredt over et område som omfatter Nidaros bispedømme og deler av Sør-Hålogaland og Hamar bispedømmer .	Oarjelsámi álbmot orru bieđgguid dan guovllus masa gullá Nidarosa bismágoddi ja oasit Lulli-Hålogalándda ja Hámara bismágottit .
Et særskilt ansvar for å vareta sørsamisk kirkeliv er derfor lagt til Nidaros bispedømmeråd .	Bismágodderáđđi lea dál ohcan oažžut dohkkehuvvot ovtta geahččaleami mii lea ahte ásahit sierra sámi searvegotti .
Både Utvalg for sørsamisk kirkeliv , Samisk kirkeråd og Kirkerådet har gitt sin tilslutning til at en slik menighet kan opprettes .	Sihke oarjelsámi girkoeallima lávdegoddi , Sámi girkoráđđi ja Girkoráđđi leat miehtan ahte ásahuvvošii dakkár searvegoddi .
Departementet er innstilt på å imøtekomme søknaden .	Departemeanta áigu dohkkehit dan ohcama .
Oslo bispedømmeråd har fire samiske gudstjenester årlig i Oslo , og i Bergen holdes det et par samiske gudstjenester i året .	Oslo bismágodderáđđi lágida juohke jagi njeallje sámi ipmilbálvalusa Oslos , ja Bergenis dollet moadde sámi ipmilbálvalusa jagis .
17.3 Trosopplæring	17.3 Oskkuoahpahus
Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003 .	Oskkuoahpahusođastus mearriduvvui Stuoradikkis 2003:s .
Formålet er å sikre at Den norske kirke har et tilbud om opplæring i egen tro til alle medlemmer fra til 18 år .	Ulbmilin das lea sihkkarastit ahte Norgga Girkus galgá leat dakkár fálaldat mas buot miellahtut gaskal ja 18 jagi ožžot oahpahusa iežaset oskkus .
Trosopplæringen skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjon i et samfunn med kulturelt og livssynsmessig mangfold .	Oskkuoahpahus galgá movttiidahttit olbmuid hukset iežaset identitehta ja movttiidahttit olbmuid oažžut ipmárdusa iežas kultuvrras ja árbevierus dakkár servodagas mas lea girjái ­vuohta kultuvrralaččat ja gos eallinoainnut maid leat máŋggat .
Reformen ble satt i gang i 2004 , og den første fasen er en femårsperiode med prosjektbaserte forsøk .	Ođastus álggahuvvui 2004:s ja vuosttaš oassi lea viđajagát guhkkosaš áigodat gos leat geahčča-leamit mat leat prošeaktahámis .
De erfaringene som blir gjort i denne prosjektfasen , skal danne et grunnlag for et tilbud om systematisk trosopplæring til alle døpte .	Dat vásáhusat mat bohtet prošeaktaáigodagas galget leat vuođđun ráhkadit systemáhtalaš oskkuoahpahusa buoh ­kaide geat leat gásttašuvvon .
Videreutvikling av samisk trosopplæring er blant de prioriterte områdene i reformen .	Sámi oskkuoahpahusa viidáset ovdáneapmi lea ođastusa vuoruhuvvon surggiid gaskkas .
Blant menighetene som driver trosopplæringsforsøk i prosjektperioden , er menighetene Karasjok , Kautokeino , Tana , Nesseby og Porsanger i Indre Finnmark prosti .	Muhtin searvegottit doaimmahit oskkuoahpahus geahččalemiid prošeaktaáigodagas ja dat leat Kárášjohka , Guovdageaidnu , Deatnu , Unjárga ja Porsáŋgu Sis-Finnmárkku proavásgottis .
Dette forsøket har som målsetting å etablere en trosopplæring som er forankret i samisk kristen tradisjon , og som uttrykkes på barnas morsmål .	Geahččaleami ulbmilin lea ásahit dakkár oskkuoah-pahusa mii lea vuođđuduvvon sámi kristtalaš árbevirrui ja mii lea mánáid eatnigillii .
Også i det sørsamiske området , i Nord-Rana , er det etablert forsøk med trosopplæring .	Oarjelsámi guovllus , Davvi-Ránus maid álggahuvvui geahččaleapmi oskkuoahpahusas .
Olavsstipendet , som Kultur- og kirkedepartementet årlig tildeler en prest i Den norske kirke , ble for 2006 tildelt Tore Johnsen , som senere også har blitt valgt til leder av Samisk kirkeråd .	Olavstipeanda , maid Kultur- ja girkodepartemeanta juohke jagi geige ovtta báhppii Norgga girkus , geigejuvvui 2006:s Tore Johnsenii , gii maŋŋil maid válljejuvvui Sámi girkoráđi jođiheaddjin .
I løpet av stipendperioden har han ferdigstilt et manus til den samiske katekismen Jordens barn , solens barn , vindens barn .	Stipeandaáigodagas lea son ráhkadan giehtačállosa sámi katekismusii Máilmmi mánát , beaivváža mánát , biekka mánát .
På nasjonalt nivå i kirken er etablering av nettsted for samisk trosopplæring et pilotprosjekt med store utviklingsmuligheter .	Girku nationála dásis lea ovddasmanniprošeaktan go ásahedje neahttabáikki sámi oskkuoahpahussii ja das leat stuora ovdánahttinvejolašvuođat .
Materiell for aldersgruppen 6 – 18 år publiseres på nett på sørsamisk , lulesamisk , nordsamisk og norsk i tråd med trosopplæringsreformens intensjon .	Materiealla sidjiide geat leat 6 – 18 jagi boarrásat , almmuhuvvojit neahtas oarjelsámegillii , julevsámegillii , davvisámegillii ja dárogillii ja dat lea ge oskkuoahpahusođastusa áigumuša mielde .
17.4 Gudstjenesteliv og diakoni	17.4 Ipmilbálvalusat ja diakoniija
Ved å legge til rette for at samiske tradisjoner og uttrykksformer kan spille en levende rolle i gudstjenestelivet , vil Den norske kirke samtidig kunne bidra til å styrke samiske språk .	Norgga Girku láhčá dili nu ahte sámi árbevierut ja ovdanbuktimat maid leat ealas oassin ipmilbálvalusain , ja dan seammás lea dat mielde nanneme sámegiela .
Slik bibeloversettelser og salmer tidligere har vært viktige for utviklingen av norsk , vil også samiske språkfellesskap kunne berikes av bibeloversettelser og ny dikting .	Nu movt biibbaljorgaleamit ja sálmmat ovdal leat leamaš deaŧalaččat dárogiela ovdánahttimis , de besset dál čoagganeamit mat leat sámegillii atnit ávkin biibbaljorgalemiid ja ođđa diktema .
Et godt tilfang av tekster til kirkelig bruk gir også forutsetninger for å utvikle samisk som helligspråk .	Gávdnojit ollu teavsttat girkolaš atnui ja dat addá maid vejolašvuođa ovddidit sámegiela bassigiellan .
Særlig innen det lulesamiske og sørsamiske området er det behov for en styrking av samisk som språk i kirken .	Julev- ja oarjelsámi guovlluin lea erenoamáš dárbu nannet sámegiela geavaheami girkus .
I 1993 ble ansvaret for å utarbeide liturgier på nordsamisk lagt til Samisk kirkeråd .	Jagis 1993 addojuvvui Sámi girkoráđđái ovddasvástádussan ráhkadit liturgiijaid davvisámegillii .
På samme tid initierte Nidaros bisedømme et arbeid med å utvikle ordninger for gudstjenesten på samisk .	Seamma áiggi bijai Nidarosa bismágoddi johtui barggu ráhkadit ipmilbálvalus ortnegiid sámegillii .
Her ble det også lagt vekt på et sørsamisk perspektiv .	Das maid deattuhuvvui oarjelsámi perspektiiva .
I 2004 og 2005 gav Samisk kirkeråd økonomisk støtte til arbeidet med å utvikle liturgier på lulesamisk .	2004:s ja 2005:s juolludii Sámi girkoráđđi ekonomalaš doarjaga julevsámegiel liturgiija ráhkadanbargui .
Videre nedsatte Samisk kirkeråd for perioden 2006 – 2007 et utvalg som arbeidet med gudstjenestefornyelse , der alle tre språkområdene er representert .	Sámi girkoráđđi lea nammadan lávdegotti 2006 – 2007 áigodahkii mii bargá ipmilbálvalusođastemiin sámegillii . Dan lávdegottis leat buot golbma sámi giellaguovllu ovddastuvvon .
I oktober 2005 ble Salbmagirji II , salmebok på nordsamisk , gitt ut på Verbum forlag .	Golggotmánu 2005:s almmuhuvvui , davvisámegillii sálbmagirji , Sálbmagirji II , Verbum lágádusas .
Den nordsamiske prøveliturgien Allameassu 99 har vært i bruk siden 1999 .	Davvisámi geahččalanliturgiija Allameassu 99 lea leamaš anus 1999 rájes .
Samisk kirkeråd er nå i sluttfasen med å tilrettelegge liturgiene fra 1978 til ny nordsamisk rettskriving .	Sámi girkoráđđi lea dál geargame 1978 liturgiija heivehanbargguin davvisámegiela riektačállimii .
Et svensk-norsk samarbeid førte til utgivelsen av salmeboken Julevsame Sálmmagirjje på lulesamisk i 2005 .	Ruoŧa-Norgga ovttasbarggu mielddisbuvttii sálbmagirjji almmuheami 2005:s . Dat lei Julevsáme Sálmmagirjje .
Boken er utgitt på Svensk Verbum Förlag , men arbeidet har siden 1994/1995 vært delfinansiert av Samisk kirkeråd .	Girji lea almmuhuvvon Ruoŧa Verbum lágádusas , muhto oasi dan barggus lea Sámi girkoráđđi ruhtadan 1994/1995 rájes .
Ved årsskiftet 2006 – 2007 forelå en høymesseliturgi på sørsamisk for første gang .	2006 – 2007 jahkemolsumis gárvánii vuosttaš geardde allameassoliturgiija oarjelsámegillii .
Det er ikke snakk om en oversettelse fra norsk , men tekster og melodier som er forankret i sørsamisk kultur og tradisjoner .	Ii dat leat jorgaluvvon dárogielas , muhto das leat teavsttat ja melodiijat mat leat vuođđuduvvon oarjelsámi kultuvrii ja árbevieruide .
Det norske bibelselskap driver et løpende arbeid med å oversette Bibelen til samisk .	Norgga biibbalsearvi bargá jeavddalaččat jorgalit Biibbala sámegillii .
Deler av dette er et finsk-svensk-norsk samarbeid .	Oassi dien barggus lea suoma-ruoŧa-Norgga ovttasbargu .
Det nye testamentet er oversatt til nordsamisk ( 1998 ) og lulesamisk ( 2003 ) .	Ođđa testa mean ­ta lea jorgaluvvon davvisámegillii ( 1998 ) ja oarjelsámegillii ( 2003 ) .
Det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamentet til nordsamisk og utvalgte nytestamentlige tekster til sørsamisk .	Dál leat bargame jorgalit Boares testameantta davvisámegillii ja muhtin vál ­ljejuvvon ođđatestameantta teavsttaid oarjelsámegillii .
Ungdommens kirkemøte er Den norske kirkes nasjonale organ for ungdomsarbeid og andre saker som berører ungdom .	Nuoraid girkočoahkkin lea Norgga Girku nationála orgána nuoraidbargui ja eará áššiide mat gusket nuoraide .
Siden 2000/2001 har samisk ungdom deltatt i Ungdommens kirkemøte .	2000/2001 rájes leat sámi nuorat leamaš mielde Nuoraid girkočoahkkimis .
Samisk kirkeråd har også et eget ungdomsutvalg , som skal sikre at samisk ungdom blir varetatt i arbeidet med samisk gudstjenesteliv .	Sámi girkoráđis lea maid sierra nuoraidlávdegoddi mii galgá sihkkarastit ahte sámi nuorat váldojuvvojit vuhtii sámi ipmilbálvaluseallinbarggus .
Det er i 2007 utgitt en håndbok for samisk diakoni .	Sámi diakoniijai lea 2007:s almmuhuvvon giehtagirji .
17.5 Strategier og tiltak	17.5 Strategiijat ja doaibmabijut
I likhet med på andre områder ( jf. kap. 5.2 ) , er tilgangen på kvalifisert samiskspråklig arbeidskraft en utfordring i kirken .	Nu go maid eará surggiin ge ( gč. kap. 5.2 ) de lea hástalussan gávdnat dohkkehuvvon sámegielat bargiid girkui .
Samisk kirkeråd har hatt ulike tiltak for å fremme rekruttering av samer til kirkelig virksomhet og til kirkelige utdanninger .	Sámi girkoráđis leat leamaš iešguđetlágan doaibmabijut vai sápmelaččat rekruterejuvvoše girkolaš doaimmaide ja girkolaš oahpuide .
I dag er det likevel som oftest slik at prester , kateketer og diakoner som tilsettes i kirkelige stillinger i samiske områder , ikke har samiskspråklig eller – kulturell bakgrunn .	Dál leat liikká dakkár báhpat , katekehtat ja diakonat geain ii leat sámi giella- ii ge kulturduogáš geat biddjojuvvojit girkolaš virggiide sámi guovl-luin .
For å bøte noe på dette har Nord-Hålogland det siste året utviklet språkopplæring for prester .	Buoridan dihte dien dili , de lea Davvi-Hålogalánda maŋimus jagi ásahan giellaoahpahusa báhpaide .
Utfordringen må også ses i et større perspektiv .	Dien hástalusa ferte maid geahččat stuorát perspektiivvas .
Det er for eksempel nødvendig å styrke rekrutteringsarbeidet rettet mot samisk ungdom også innenfor kirkelige utdanninger .	Ovdamearkka dihte lea dárbu nannet rekrutterenbarggu sámi nuoraid ektui , maiddái girkolaš oahpuin .
Konsekvensen av rekrutteringssituasjonen er at også innenfor forvaltningsområdet for samisk språk blir samer i stor grad betjent på norsk .	Rekruterendili váikkuhus lea maid dat ahte maiddái sámegiela hálddašanguovlluin ožžot sápmelaččat eanaš oasi bálvalusain dárogillii .
I følge sameloven § 3 – 6 har enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet , det vil si åtte kommuner – Snåsa , Tysfjord , Kåfjord , Kautokeino , Karasjok , Porsanger , Nesseby og Tana .	Sámelága § 3 – 6 mielde lea juohkehaččas riekti oažžut individuála girkolaš bálvalusaid sámegillii Norgga girku searvegottiin sámegiela hálddašanguovlluin , ja dat leat gávcci suohkana – Snoasa , Divttasvuotna , Gáivuotna , Guovda ­geaidnu Kárášjohka , Porsáŋgu , Unjárga ja Deatnu .
Lavangen kommune i Troms har vedtatt at kommunen skal søke om innlemmelse i språkområdet .	Loabát suohkan Romssas lea mearridan ahte suohkan galgá ohcat beassat leat oassin sámegiela hálddašanguovllus .
Uavhengig av forvaltningsområdet arbeider kirken for å styrke samisk språk .	Girku bargá sámegiela nannemiin maiddái olggobealde hálddašanguovllu .
I tillegg til kirkefaglig kompetanse , er behovet for kompetanse i samisk språk og kultur nødvendig for de fleste kirkelige stillinger i samiske områder .	Lassin girkofágalaš gelbbolašvuhtii , de lea dárbu sámi giella- ja kulturgelbbolašvuhtii eanaš girkolaš virggiin sámi guovlluin .
Dette gjelder alle nivåer i kirken , og dreier seg om for eksempel tolketjeneste , IT-løsninger , kursopplegg for tilsatte , og tospråklig skilting .	Diet guoská buot dásiide girkus , ja dás lea sáhka ovdamearkka dihte dulkonbálvalusas , IT-čovdosiin , bargiid kurssain , ja guovttegielat galbbaid geavaheamis .
I kommuner med mange samiskspråklige innbyggere har ordningen med kirketolk eksistert lenge .	Dakkár suohkaniin gos leat ollu sámegielat ássit , lea girkodulkaortnet juo guhká leamaš .
Det er imidlertid en utfordring også å få dekket behovet for kirketolker .	Lea maid hástalussan gokčat girkodulkadárbbu .
Utgifter knyttet til tospråklighet dekkes innenfor virksomhetenes eksisterende budsjettrammer .	Golut mat leat guovttegielalašvuođa dihte gokčojuvvojit doaimma dálá bušeahttarámmaid siskkobealde .
Kirkelig fellesråd har ansvar for å ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av sognene , utarbeide mål og planer for kirkelig virksomhet i kommunen , fremme arbeidet mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesse i forhold til kommunen , jf. Kirkeloven § 14 .	Girkolaš oktasašráđis lea ovddasvástádus fuolahit hálddahuslaš ja ekonomalaš bargguid báhpasuohkaniid ovddas , ja ráhkadit ubmiliid ja plánaid suohkana girkolaš doaimmaid várás , ovddidit barggu searvegotteráđiid gaskkas ja fuolahit báhpasuohkana beroštumiid suohkana ektui , gč. Girkolága § 14 .
Kirkeloven § 15 sier hvilke områder kommunen har ansvar for å finansiere etter budsjettforlag fra kirkelig fellesråd .	Girkoláhka § 15 dadjá makkár surggiid suohkanis lea ovddasvástádus ruhtadit girkolaš oktasašráđi evttohusa mielde .
Rundskriv V-5 2002 / av 16. januar 2002 fra Kultur- og kirkedepartementet er en veiledning om forholdet mellom kommunen og kirken .	Kultur- ja girkodepartemeantta johtučálus V-5 2002 / ođđajagimánu 16. beaivvi 2002:s lea bagadus suohkana ja girku oktavuođa ektui .
Her vises det til at intensjonen i kirkeloven er at ressursbehovet og prioriteringen av de kirkelige oppgavene , ikke minst innenfor diakoni , barne- og ungdomsarbeid , kirkemusikk mv. skal foregå lokalt , i et samarbeid mellom kirken og kommunen .	Dás čujuhuvvo girkolága áigumuššii mii lea ahte ressursadárbu ja girkolaš doaimmaid vuoruheapmi , erenoamážit diakoniija dáfus , mánáid- ja nuoraidbargu , girkomusihkka jna. galgá dáhpáhuvvat báikkálaččat , ja girku ja suohkan galget ovttasbargat dain áššiin .
Dette er områder som naturlig hører hjemme i budsjettdrøftingene mellom kirken og kommunen .	Die leat dakkár suorggit mat lunddolaččat gullet daidda bušeahttaságastallamiida mat leat girku ja suohkana gaskkas .
Dette innbefatter også utgifter knyttet til tospråklighet .	Diesa gullet maid guovttegielatvuođa golut .
Bevilgningsbehovet for å sikre en forsvarlig kirkelig administrasjon vil variere etter lokale forhold .	Báikkálaš dilli lea vuođđun dasa makkár dárbu lea juolludemiide go galgá sihkkarastit dohkálaš girkolaš hálddahusa .
Kravet er at kirken skal ha tilstrekkelig administrative ressurser slik at oppgavene kan ivaretas på forsvarlig måte .	Gáibádus lea ahte girku galgá oažžut doarvái hálddahuslaš resurssaid vai sáhttá bargat iežas bargguid dohkálaš vugiin .
Det pågår arbeid for å etablere samisk menighet i sørsamisk område .	Dál lea jođus bargu ásahit sámi searvegotti oarjelsámi guvlui .
Kultur- og kirkedepartementet støtter dette .	Kultur- ja girkodepartemeanta doarju dan .
Du er her :	Dás don leat :
Arbeidsdepartementet	Bargodepartemeanta
<	<
Dokumenter	Dokumeanttat
<	<
Proposisjoner og meldinger	Proposišuvnnat ja dieđáhusat
<	<
Meldinger til Stortinget	Dieđáhusat Stuorradiggái
<	<
Tilråding	Ráva
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
Bla i dokumentet :	Bláđe dokumeanttas :
< 18 Økonomiske og administrative ...	< 18 Ekonomalaš ja administratiiva ...
|	|
1 Sametingets årsmelding ... >	1 Sámedikki jahkedieđáhus ... >
|	|
Tilråding	Ovdasiidu
Kommunal- og regionaldepartementet	Ráva Gielda- ja guovlodepartemeanta
tilrår :	ráđđe :
Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 31. august 2001 om samepolitikken blir sendt Stortinget .	Gielda- ja guovlodepartemeantta neavva addojuvvon borgemánu 31. 2001 sámepolitihka birra sáddejuvvo Stuorradiggái .
Bla i dokumentet :	Bláđe dokumeanttas :
< 18 Økonomiske og administrative ...	< 18 Ekonomalaš ja administratiiva ...
|	|
1 Sametingets årsmelding ... >	1 Sámedikki jahkedieđáhus ... >
|	|
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
18 Media	18 Mediat
Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet , rettssikkerhet og et levende demokrati .	Ráđđehus oaivvilda ahte preassafriddjavuohta ja bures doaibmi mediat leat mearrideaddji eaktun go galgá leat cealkinfriddjavuohta , riektesihkar ­vuohta ja ealli demokratiija .
Dette gjelder også for det samiske samfunnet .	Nu lea maid sámi servodagas .
Grunnlovens § 100 slår fast myndighetenes ansvar for å » ... lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale » .	Vuođđoláhka § 100 cealká eiseválddiin lea ovddasvástádus « láhčit dili nu ahte šattašii rabas ja bajásčuvgejuvvon almmolaš ságastallan » .
Ansvaret omfatter ikke minst å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for ulike minoritetsgrupper .	Dan ovddasvástádussii maid gullá ii unnimusat ahte láhčit dili dainna lágiin vai iešguđet unnilogu ál-bmogiin lea cealkinfriddjavuohta ja demokráhtalaš oassálastin .
I tråd med dette er det satt opp som et hovedmål for regjeringens mediepolitikk å stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier .	Dien mielde lea bidjan váldo mihttomearrin ráđđehusa politihkkii dat ahte oalgguhit girjáivuođa ja kvalitehta bisuheami Norgga mediain .
Formålet er å opprettholde en infrastruktur av medier som kan fungere som ytringskanaler og tilby mangfoldig og troverdig informasjon for alle grupper i samfunnet .	Ulbmilin das lea doalahit dakkár media infra ­stuktuvrra mii sáhttá doaibmat olbmuid cealkinkanálan ja ulbmilin lea maid fállat máŋggabealat ja jáhkehahtti dieđuid buot servodaga joavkkuide .
18.1 Aviser	18.1 Aviissat
Samiske aviser har mottatt statlig driftstilskudd siden 1978 .	Sámi aviissat leat ožžon stáhta doaibmadoarjaga 1978 rájes .
Siden 1991 er tilskuddet tildelt over en egen post på Kultur- og kirkedepartementets budsjett .	1991 rájes lea doarjja juolluduvvon sierra poastta bokte Kultur- ja girkodeparte ­meantta bušeahtas .
I 2007 omfattet tilskuddsordningen tre aviser , de samiskspråklige avisene áššu og Min áigi og den hovedsakelig norskspråklige avisen Ságat .	Jagi 2007 doarjjaortnegii gulle golbma aviissa , sámegielat aviissat áššu ja Min áigi ja Ságat aviisa mii eanemustá lea dárogillii .
I tillegg mottok publikasjonen Nuorttanaste et øremerket tilskudd over samme budsjettpost .	Dasa lassin oaččui Nuorttanáste bláđđi merkejuvvon doarjaga seamma bušeahttapoastta bokte .
Siden 2005 har dessuten Lokalavisa Nordsalten mottatt et mindre tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk .	2005 rájes lea maid báikkálaš aviisa Nordsalten ožžon unnibuš doarjaga buvttadit julevsámegillii siidduid .
Ved behandlingen av St. meld. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) Tilleggsmelding til St. meld. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) Om samepolitikken , gikk Stortinget bl.a. inn for at tilskuddet i noe større grad skal rettes inn mot de samiskspråklige avisene i ordningen .	Go meannudedje Sd.dieđ. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) Lassidieđáhusa Sd.dieđ. nr. 55:ii ( 2000 – 2001 ) Sámepolitihka birra , de Stuoradiggi dajai ee. ahte doarjja galgá eambbo addojuvvot sámegiel aviissaide dien ortnega vuolde .
Et flertall i kommunalkomiteen presiserte likevel at en økning av tilskuddet til samiskspråklige aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk .	Suohkanlávdegotti eanetlohku deattuhii liikká ahte jus sámegiel aviissat galget oažžut eambbo doarjaga , de dat ii galgga ruhtaduvvot dainna lágiin ahte unniduvvo doarjja daidda sámi aviissaide mat čállet sámegillii .
Tidligere ble 2/3 av tilskuddet tildelt i form av et grunntilskudd som var like stort for alle avisene i ordningen .	Ovdal juolluduvvui 2/3 oassi doarjagis vuođđodoarjjan mii lei ovttanáre buot dien ortnega aviissaide .
Den resterende tredjedelen ble tildelt i form av et variabelt tilskudd som ble beregnet ut fra antall produserte sider med en høyere tilskuddssats for samisk tekst .	Loahppa goalmmádasoassi juhkkojuvvui rievddadeaddji doarjjan mii rehkenastojuvvui dan mielde man ollu leat buvttadan siidduid ja sámi teavsttaide lei stuorát doarjjamearri .
På bakgrunn av stortingsbehandlingen av St. meld. nr. 33 ble tilskuddsordningen endret med virkning for tilskuddsåret 2005 .	Stuoradikki Sd.dieđ. nr. 33 meannudeami vuođul rievdaduvvui doarjjaortnet ja ođđa vuohki doaibmagođii 2005 rájes .
Endringen innebar at det variable tilskuddet ble forbeholdt produksjon av avissider på samisk og at avsetningen til variabelt tilskudd ble redusert fra 1/3 til 10 pst.	Rievdadus lei nu ahte rievddadeaddji doarjja doalahuvvui dušše sámegiel siidduid buvttadeapmái ja ahte rievddadeaddji doarjja mearri unniduvvui 1/3 sturrosaš meari rájes gitta 10 pst. rádjái .
I tillegg ble det åpnet for tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk , begrenset oppad til 1 prosent av årets bevilgning på posten .	Dasa lassin bođii vejolašvuohta oažžut doarjaga buvttadit julevsámegiel siidduid , ja das lea bajimus rádji 1 proseanta dan jagáš juolludeamis dien postii .
Regjeringen vil vurdere om en tilsvarende tilskuddsordning kan etableres for produksjon av avissider på sørsamisk .	Ráđđehus áigu árvvoštallat galgá go diekkár doarjjaortnega ásahit maid oarjelsámegiel siidduid buvttadeapmái .
Regjeringen er kjent med at alle de tre samiske avisene arbeider med konkrete planer om å øke utgivelseshyppigheten .	Ráđđehus diehtá ahte buot golbma sámi aviissa barget dan ala ahte dávjjibut almmuhit aviissaid .
De to samiskspråklige avisene , Min áigi og áššu , har slått seg sammen for å realisere planene om å etablere en samisk dagsavis .	Guokte sámegiel aviissa , Min áigi ja áššu leat searvan vai duohtan šattašii jurdda ásahit sámi beaivválaš aviissa .
Første utgave av den nye avisen , kalt ávvir , var i salg 6. februar i år .	Vuosttaš almmuheapmi ođđa aviissas , ávviris , lei vuovdimassii guovvamánu 6. beaivvi dán jagi .
I starten vil avisen komme ut tre dager i uka , men tilbudet vil etter hvert bli utvidet til fem utgivelser per uke .	álggus almmuhuvvo aviisa golmma geardde vahkus , muhto fálaldat viiddiduvvo dađistaga ja dalle almmuhišgohtet aviissa viđa gearddi vahkus .
Ságat vil etter planen komme ut som dagsavis ( dvs. med fem utgaver per uke ) i løpet av året .	Ságat galgá plána mielde almmuhuvvot juohke beaivvi ( viđa gearddi vahkus ) dán jagi mielde .
Regjeringen mener at hovedvekten av tilskuddet fremdeles bør gå til avisproduksjon på samisk , og legger vekt på at det er mer kostnadskrevende å produsere aviser på samisk enn på norsk .	Ráđđehus oaivvilda eanaš oasi doarjagis ain galgat mannat sámegiel aviisabuvttadeapmái , ja deattuha ahte sámegiel aviissaid lea divrasit ráhkadit go dárogiel aviissaid .
Innretningen av tilskuddet bør reflektere disse merkostnadene .	Ortnega sturrodat berre speadjalastit dieid lassigoluid .
Regjeringen legger også stor vekt på at aviser på samisk spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene , bl.a. som læremiddel i skolen .	Ráđđehus maid deattuha hirbmadit ahte sámegiel aviissat leat deaŧalaččat sámegielaid seailluheamis ja ovdánahttimis ee. dego oahpponeavvun skuvllas .
Regjeringen er samtidig klar over at en relativt stor del av den samiske befolkningen ikke behersker samisk skriftspråk , og mener derfor at det er nødvendig å opprettholde muligheten for at også norskspråklige aviser rettet mot den samiske befolkningen kan motta tilskudd gjennom denne ordningen .	Dan seammás diehtá ráđđehus ahte oalle stuora oassi sámi álbmogis ii máhte sámegiela čállingiela , ja oaivvilda danne dárbbašlažžan doalahit dan vejolašvuođa ahte maiddái dárogiel aviissat jurddašuvvon dien oassái álbmogis besset oažžut doarjaga dan ortnega bokte .
Endringene i det samiske avismønsteret har likevel gjort det nødvendig å gjennomgå den nærmere innretningen av pressestøtten til samiske aviser .	Sámi aviisaminstara rievdadusat leat liikká dahkat dárbbašlažžan dárkileappot guorahallat sámi aviissaid preassadoarjaga hámi .
Et utkast til forskriftsendringer ble sendt på høring 12. februar , med frist for uttalelse 26. mars 2008 .	Njuolggadusrievdan evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii guovvamánu 12. beaivvi , ja das lei vástidanáigemearri njukčamánu 26. beaivvi 2008 .
Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriften med virkning for tildeling av tilskudd for 2008 .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu rievdadit njuolggadusa das movt galgá juolludit doarjagiid 2008:s .
18.1.1 Forvaltning av tilskuddsordningen til samiske aviser	18.1.1 Sámi aviissaid doarjjaortnega hálddašeapmi
I likhet med de øvrige pressestøtteordningene forvaltes tilskuddet til samiske aviser per i dag av Medietilsynet .	Nu movt eará preassadoarjjaortnegiid ge , de hálddaša dál Mediabearráigeahčču doarjaga sámi aviissaide .
Spørsmålet om en eventuell overføring av forvaltningsansvaret til Sametinget er blitt reist ved flere anledninger , bl.a. i St.meld. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) Om samepolitikken .	Máŋgii lea boahtán ovdan áššin ahte galggašii go hálddašanovddasvástádusa sirdit Sámediggái , ee. Sd.dieđ. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) . Lassidieđáhus Sd.dieđ. nr. 55:žii ( 2000 – 2001 ) Sámepolitihka birra .
Regjeringen legger til grunn at Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn , i tråd med Soria Moria-erklæringen .	Ráđđehus bidjá vuođđun ahte Sámedikkis ferte leat duohta váikkuheapmi dakkár surggiin mat leat deaŧalaččat sámi servodahkii Soria Moria-julggaštusas mielde .
Kultur- og kirkedepartementet har kontaktet Sametinget om spørsmålet om det er hensiktsmessig at Sametinget overtar forvaltningen av tilskudds ­ordningen til samiske aviser .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea váldán oktavuođa Sámedikkiin jearrat lea go ávkkálaš ahte Sámediggi váldá badjelasas sámi aviissaid doarjjaortnega .
En forutsetning må være at tilskuddsforvaltningen gir den nødvendige avstand og uavhengighet i forholdet mellom samiske politiske myndigheter og samisk presse , jf. Innst. S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) .	Okta eaktun ferte leat dat ahte doarjjahálddašeami dihte liikká livččii dárbbašlaš gaska ja sorjjasmeahttunvuohta dan oktavuođas mii lea sámi politihkalaš eiseválddiid ja sámi preassa gaskkas , gč. árv . S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) .
Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at det per i dag ikke er grunnlag for å ta stilling til spørsmålet , og at forvaltningsansvaret inntil videre bør ligge i Medietilsynet .	Kultur- ja girkodepartemeanta dadjá dál ii vuos leat vuođđu dadjat maide ge dien áššis , ja ahte danne galgá vuos hálddašanovddasvástádus leat Mediabearráigeahču vuolde .
18.2 Film	18.2 Filbma
Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturen .	Norgga filbmapolitihkka galgá veahkkin seailluhit ja ovddidit sámi kultuvrra .
Statlig støtte til filmproduksjon er et viktig virkemiddel for å sikre at publikum får et godt tilbud av filmer på eget språk , forankret i egen kultur .	Stáhta doarjja filmmaid buvttadeapmái lea deaŧalaš gaskaoapmin sihkkarastit olbmuide buori filbmafálaldagaid iežaset gillii mat leat vuođđuduvvon sin iežaset kulturvrii .
Dette gjelder i like stor grad for samisk film som for norsk .	Diet guoská seamma ollu sámi filmmaide go dáčča filmmaide .
I tillegg til å bidra til utvikling og produksjon av samisk film , er formidling av samisk film og innsatsen overfor barn og unge prioriterte områder .	Lassin dasa ahte leat veahkkin ovddidit ja buvttadit sámi filmmaid , de leat maid vuoruhuvvon suorggit sámi filmmaid gaskkusteapmi ja mánáid ja nuoraid áššiid áŋgiruššan .
I St.meld. nr. 22 ( 2006 – 2007 ) Veiviseren .	Sd.dieđ. nr. 22:s ( 2006 – 2007 ) Ofelaš .
For det norske filmløftet er det gjort nærmere rede for ulike samiske filmtiltak .	Norgga filbmaloktema várás leat dárkileappot čielggadan iešguđet sámi filbmadoaimmaid .
Statlig støtte til filmproduksjon forvaltes i dag hovedsakelig av Norsk filmfond .	Dál hálddaša Norgga filbmafoanda eanemusat stáhta doarjaga filbmabuvttadeapmái .
I tillegg gis det støtte fra regionale filmsenter og filmfond til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm .	Dasa lassin juolluduvvo doarjja regiunála filbmaguovddážis ja filbmafoanddas ovddidit ja buvttadit oanehis filmmaid ja dokumentára filmmaid .
Nordnorsk filmsenter har et særlig ansvar for støtte til samisk film , og det stilles krav om at det skal gis støtte til minst en samisk film årlig .	Davvi Norgga fil ­bmaguovddážis lea erenoamáš ovddasvástádus sámi filmmaid doarjagiin , ja gáibádussan lea ahte galgá juolluduvvot doarjja unnimusat ovtta sámi filbmii juohke jagi .
Det foreligger planer om å opprette et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino .	Dál leat hutkame ásahit riik ­kaidgaskasaš filbmaguovddáža Guovdageidnui .
Regjeringen ser positivt på opprettelsen av et slikt filmsenter , som vil kunne bidra til en ytterligere satsing på den samiske filmen .	Ráđđehus atná positiivvalažžan dakkár filbma ­guovddáža ásaheami , mii veadjá leat ain eambbo nanneme sámi filmma .
18.3 Kringkasting	18.3 Sáttamediat
Allmennkringkasterne NRK , TV 2 , Kanal 24 og P 4 har programforpliktelser som pålegger dem å tilby programmer til den samiske befolkningen , enten på samisk eller med samisk innhold .	Dábálaš áibmomediain NRKas , TV 2:s , Kanal 24:s ja P4:s leat prográmmageatnegasvuođat mat dagahit sin fállat prográmmaid sámi álbmogii , juogo sámegillii dahje dakkáriid main lea sámi sisdoallu .
NRK er i en særstilling i forhold til de andre allmennkringkasterne .	NRKas lea erenoamáš sajádat buot áibmomediaid gaskkas .
NRK har en lovfestet rett til å drive kringkasting , jf. kringkastingsloven § 2 – 1 , og programvilkårene er nedfelt i selskapets vedtekter ( se også kap. 19.4 ) .	NRKas lea lágaid bokte vuoigatvuohta bargat áibmomedian , gč. áibmomedialága § 2 – 1 , ja prográmmaeavttut leat čállojuvvon fitnodaga njuolggadusaide ( geahča maid kap. 19.4 ) .
TV 2 , Kanal 24 og P 4 er kommersielle allmennkringkastere og har konsesjon etter kringkastingsloven § 2 – 1 .	TV 2 , Kanal 24 ja P 4 leat gávpeáibmomediat ja sis lea doaibmalohpi áibmomedialága § 2 – 1 mielde .
For disse er det nedfelt programvilkår i konsesjonene .	Daidda leat doai ­bmalohpái čallojuvvon prográmmaeavttut .
Medietilsynet fører tilsyn med allmennkringkasternes etterlevelse av deres allmennkringkastingsoppdrag .	Mediabearráigeahčču goziha ahte áibmomediat čuvvot njuolggadusaid go barget dábálašái-bmomediabargguid .
Medietilsynet lager en årlig allmennkringkastingsrapport , som evaluerer de enkelte kringkasternes allmennkringkasterregnskap .	Mediabearráigeahčču ráhka-da jahkásaš dábálašáibmomediaraportta mii árv-voštallá ovttaskas áibmomediaid dábálašáibmomedia rehketdoalu .
I tillegg til den årlige allmennkringkastingsrapporten fører Medietilsynet løpende tilsyn med kringkasternes etterlevelse av programforpliktelsene som er nedfelt i henholdsvis vedtekter ( NRK ) og konsesjonsdokumenter .	Lassin sáttamediaid jahkásaš raporttaide Mediabearráigeahčču goziha oktilaččat ollašuhttetgo sáttamediat prográmmageatnegasvuođaideaset mat leat mearriduvvon ee. NRKa njuolggadusaide ja konsešuvdnadokumeanttaide .
Medietilsynet har myndighet til å sanksjonere de kommersielle allmennkringkasterne ved brudd på programforpliktelsene .	Mediabearráigeahčus lea váldi ráŋggáštit gávppálaččat doaibmi dábálašáibmomediaid jus eai čuovo prográmmageatnegasvuođaid .
Departementet er klageorgan for de vedtak Medietilsynet treffer på kringkastingsfeltet .	Departe ­meanta lea váidinorgána daid mearrádusaid ektui maid Mediabearráigeahčču mearrida áibmomediasuorggis .
Når det gjelder NRK , har ikke Medietilsynet formell sanksjonsmyndighet i forhold til tilsynet med allmennkringkastingsforpliktelsene .	NRKa ektui ii leat Mediabearráigeahčus formála ráŋggáštanváldi gozihit áibmomediageatnegasvuođaid .
Medietilsynet utarbeider imidlertid hvert år en rapport om NRKs virksomhet .	Mediabearráigeahčču ráhkada juoh-ke jagi raportta NRKa doaimma birra .
Fra og med 2007 er oppfølging og utkvittering av Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for NRK fast punkt på agendaen for NRKs generalforsamling .	2007 rájes lea NRK váldočoahkkima áššelisttus bistevaš čuokkisin čuovvolit ja duođaštit Mediabearráigeahču áibmomediaraportta .
Dette ble vedtatt i generalforsamling 15. juni 2006 .	Dat mearriduvvui váldo-čoahkkimis geassemánu 15. beaivvi 2006 .
18.4 Strategier og tiltak	18.4 Strategiijat ja doaibmabijut
Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene , bl.a. som læremiddel i skolen .	Sámegiel aviissain lea deaŧalaš rolla seailluhit ja ovddidit sámi gielaid , ee. oahpponeavvun skuvllas .
Samtidig er norskspråklige samiske aviser en viktig kilde til informasjon for samer som ikke behersker samisk skriftspråk .	Seammás leat dárogiel aviissat deaŧalaš diehtogáldun daidda sápmelaččaide geat eai máhte sámi čállingiela .
Regjeringen har økt tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner i 2008 til 18,9 mill. kroner .	Ráđđehus lea lasihan doarjaga sámi aviissaide 5 milj. ruvnnos 18,9 milj. ruvdnui 2008:s .
Regjeringen tar sikte på å øke bevilgningen ytterligere i statsbudsjettet for 2009 .	Ráđđehus áigu juolludit vel eambbo jagi 2009 stáhtabušeahtas .
Budsjettøkningen og endringene i det samiske avismønsteret har gjort det nødvendig å gjennomgå den nærmere innretningen av pressestøtten til samiske aviser .	Bušeahttalasiheapmi ja sámi aviisaminstara rievdadusat leat dagahan dárbbašlažžan dárkileappot guorahallat sámi aviissaid preassadoarjaga hámi .
Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriften for tilskudd til samiske aviser med virkning for tildeling av tilskudd for 2008 .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu rievdadit njuolggadusa sámi aviissaid doarjaga hárrái ja rievdadus doaibmagoahtá 2008 doarjagiid juolludeami rájes .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
2 .	2 .
Lovens fellesbestemmelser	Lága oktasašmearrádusat
Bestemmelsene i lovens kapittel 1 skal gjelde både for planlegging og byggesaksbehandling .	Lága kapihttala 1 mearrádusat galget gustot sihke plánemii ja huksenáššemeannudeapmái .
2.1 Lovens formål .	2.1 Lága ulbmil .
§ 1-1 sier noe om de overordnede hensyn som skal ivaretas , og hva virksomheten etter loven går ut på .	§ 1-1 dadjá juoidá daid bajimus deasttaid birra , mat galget fuolahuvvot , ja dan birra mii doaimmahuvvo lága vuođul .
Bestemmelsen kan ha betydning både for tolkningen av de enkelte bestemmelser i loven og for det skjønn forvaltningen utøver i medhold av loven .	Mearrádusas sáhttá leat mearkkašupmi sihke lága iešguđet mearrádusa dulkomii ja dan meroštallamii maid hálddahus čađaha lága vuođul .
For å unngå at bestemmelsen blir for lang regnes ikke opp alle hensyn , forhold og interesser som inngår i samfunnsplanleggingen .	Amas mearrádus šaddat menddo guhkki , de eai válddahallojuvvo buot deasttat , dilálašvuođat ja beroštusat mat gullet servodatplánemii .
En del viktige oppgaver og hensyn i planlegging etter loven framgår av § 3–1 og det vises til omtalen av denne .	Muhtun bargamušat ja deasttat plánemis lága vuođul bohtet ovdan §:s 3-1 ja dás čujuhuvvo dan válddahallamii .
Det følger av flere bestemmelser utover i loven at også en rekke andre forhold inkluderes .	Máŋgga mearrádusas dađistaga lága maŋŋelis oidno ahte máŋga eará dilálašvuođa ge leat mielde .
Formålsbestemmelsen klargjør at loven gjelder generelt og for all samfunnsplanlegging , for arealstyring og byggesaksbehandling .	Ulbmilmearrádus dahká čielggasin ahte láhka gusto oppalaččat ja buot servodatplánemii , areálastivremii ja huksenáššemeannudeapmái .
På mange områder er det imidlertid spesiallover som virker sammen med plan- og bygningsloven .	Ollu surggiin leat liikká sierralágat mat doibmet ovttas plána- ja huksenlágain .
Loven skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for både individet , samfunnet som helhet og framtidige generasjoner .	Láhka galgá váikkuhit ceavzilis ovddideami buorrin sihke oktagassii , servodahkii oppalohkái ja boahttevaš buolvvaide .
Planlegging skal være sektorovergripende og et felles redskap for offentlige myndigheter og organer .	Plánen galgá leat surggiid rasttideaddji ja almmolaš eiseválddiid ja orgánaid oktasaš reaidu .
Videre skal planer samordne ved at de er et felles gjennomføringsgrunnlag som både myndigheter og private skal legge til grunn og følge .	Viidáseappot galget plánat oktiiordnejuvvot dainna lágiin ahte dat šaddet dakkár oktasaš čađahanvuođđun maid sihke eiseválddit ja priváhta olbmot sáhttet čuovvut .
Det er et viktig formål med lovens plansystem å legge til rette for verdiskaping og private tiltak .	Lága plánavuogádaga dehálaš ulbmil lea láhčit dilálašvuođa árvoháhkamii ja priváhta doaibmabijuide .
Plansystemet skal imidlertid også sikre at private interesser utfolder seg innenfor rammer trukket opp av folkevalgte organer , slik at overordnede hensyn og allmenne interesser ivaretas .	Muhto plánavuogádat galgá maiddái fuolahit ahte priváhta beroštusat bures doibmet daid rámmaid siskkobealde , maid álbmotválljen orgánat leat mearridan , vai bajimus deasttat ja dálbálaš beroštusat vuhtii váldojuvvojit .
Et sentralt formål med byggesaksreglene er derfor å sikre myndighetene mulighet til å gjennomføre vedtatte planer i forbindelse med konkrete utbyggingstiltak .	Danne lea huksenáššiid njuolggadusaid ulbmil sihkkarastit eiseválddiide vejolašvuođa čađahit mearriduvvon plánaid konkrehta huksendoaibmabijuid oktavuođas .
Særlige hensyn som skal ivaretas	Erenoamáš deasttat maid galgá fuolahit
Enkelte særlige hensyn er framhevet .	Muhtun erenoamáš deasttat leat deattuhuvvon .
Det gjelder grunnleggende demokratiske prinsipper som åpenhet , forutsigbarhet og medvirkning , både for private og myndigheter .	Dát guoská dakkár demokráhtalaš vuođđoprinsihpaide go rabasvuhtii , ovddalgihtii vuorddehahttivuhtii ja mielváikkuheapmái , sihke ovttaskas olbmuide ja eiseválddiide .
Planlegging og byggesaksbehandling skal sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt , skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg .	Plánen ja huksenáššemeannudeapmi galgá sihkkarastit demokratiija ja mielváikkuheami vai buohkat geat guoskkahallojuvvojit , galget beassat oassálastit ja oažžut vejolašvuođa ovdanbuktit cealkámuša .
Åpenhet , forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer både ved plan- og byggesaksbehandling etter loven .	Lea jurddašuvvon ahte dárbbašlaš rabasvuohta , ovddalgihtii árvidahttivuohta ja mielváikkuheapmi galget leat dehálaš oassin sihke plána- ja huksenáššemeannudeamis lága vuođul .
I dette ligger også at så mye som mulig av det materialet som skal brukes som beslutningsgrunnlag , skal være offentlig , og også at det skal være tilgjengelig for berørte interesser og innbyggerne .	Dat mearkkaša máiddá ahte nu ollu go vejolaš dain dieđuin mat geavahuvvojit vuođđun mearrádusaide , galget leat almmolaččat , ja maiddái ahte dat galget leat olámuttos guoskkahallojuvvon beroštusaide ja ássiide .
Det vil primært være opp til planmyndighetene å bestemme i hvilke former dette skal gjøres .	Lea vuosttažettiin plánaeiseválddiid duohken mearridit mo dát galgá dahkkojuvvot .
For nærmere bestemte planer skal dette fastsettes gjennom et planprogram .	Dihto plánaid oktavuođas dat galgá mearriduvvot plánaprográmma bokte .
Nærmere regler om medvirkning er gitt i § 5–1 .	Dárkilet njuolggadusat mielváikkuheami birra leat mearriduvvon §:s 5-1 .
Et annet grunnleggende element ved saksbehandling etter loven vil være å utrede og beskrive vesentlige virkninger av planforslaget .	Nubbi vuođđodehálaš ášši áššemeannudeamis lága vuođul lea čielggadit ja válddahallat plánaevttohusa dehálaš váikkuhusaid .
Videre understrekes plan- , byggesaks- og ressursforvaltningens langsiktige karakter og det konvensjonsbestemte kravet om vurdering og beskrivelse av miljøkonsekvensene av areal- og ressursdisponeringsvedtak .	Viidáseappot deattuhuvvo plána- , huksenáššiid ja resursahálddašeami guhkesáigásaš iešvuohta ja konvenšuvnna vuođul mearriduvvon gáibádus ahte areála- ja resursahálddašanmearrádusa birasváikkuhusat galget árvvoštallojuvvot ja válddahallojuvvot .
Strategien universell utforming for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle , og for å bidra til å unngå diskriminering er også framhevet .	Oppalaš hábmema strategiija mii galgá váikkuhit dasa ahte servodat šaddá buohkaide olahahttin , ja dasa ahte vealaheapmi eastaduvvo , lea maid deattuhuvvon .
Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging , og kravene til det enkelte byggetiltak framheves som et nytt element .	Oppalaš hábmen galgá leat plánema vuođus , ja gáibádusat guđege huksendoaibmabidjui deattuhuvvojit maiddái ođđa oassin .
Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse , og nedbygge funksjonshemmende barrierer .	Oppalaš hábmemis lea sáhka hábmet ja láhčit dakkár fysihkalaš beliid , mat ovddidit vejolašvuođaid seammalágan servodatoassálastimii , ja mat njeidet dakkár eastagiid , mat duddjojit doaibmavádjitvuođaid .
Prinsippet om universell utforming får sitt konkrete innhold i bygningsdelen av plan- og bygningsloven .	Oppalaš hábmema prinsihpa konkrehta sisdoallu boahtá ovdan plána- ja huksenlága huksenoasis .
For uteområder hvor lovens regler kommer til anvendelse , må det samme målet sikres ved utarbeiding av planer .	Daid olgoareálaid várás , maidda lága njuolggadusat gustojit , ferte sihkkarastojuvvot ahte plánat ráhkaduvvojit seamma ulbmila mielde .
Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår er et annet viktig hensyn i planleggingen .	Eará dehálaš deasta plánemis lea mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid vuhtiiváldin .
Henvisningen til estetiske hensyn er beholdt i formålsparagrafen .	Ulbmilparagráfas lea čujuhus estetihkalaš deasttaide bisuhuvvon .
Det er av stor betydning at både den enkelte bygning , bo- og bymiljøer og selve steds- og landskapsformingen er preget av en ambisjon om å skape eller beholde noe som er vakkert - i seg selv og i sammenheng med omgivelsene .	Hui dehálaš lea ahte sihke iešguđet visti , ássan- ja gávpotbirrasiin ja ieš dan báike- ja eanadathábmemis boahtá ovdan áigumuš hábmet ja bisuhit juoidá mii lea čáppat – iešalddis ja gittalagaid birrasiiguin .
Plan- og bygningsloven er den klart viktigste loven for å ivareta og styrke estetiske verdier i samfunnsutviklingen .	Plána- ja huksenláhka lea čielgasit deháleamos láhka go lea áigumuš fuolahit ja nannet servodatovddideami estetihkalaš árvvuid .
Det vil være mulig å stille estetiske krav til nye bygge- og anleggstiltak og ivaretakelse av verdier i eksisterende miljøer både i forbindelse med planer og i den enkelte byggesak .	Lea vejolaš bidjat estetihkalaš gáibádusaid ođđa huksen- ja ráhkadusdoaibmabijuide ja árvvuid fuolaheapmái dálá birrasiin sihke plánaid ja guđege huksenášši oktavuođas .
2.2 Lovens virkeområde	2.2 Lága doaibmaviidodat
Lovens geografiske virkeområde	Lága geográfalaš doaibmaviidodat
Loven gjelder etter § 1-2 for hele landet , herunder vassdrag .	Láhka gusto § 1-2 vuođul olles riikii , dás maiddái čázádagaide .
I dette ligger også at loven gjelder på grunnen , nedover i undergrunnen så langt det er aktuelt med utnytting som står i sammenheng med bruk av overflaten , og oppover i luftrommet så langt det har sammenheng med arealutnytting på overflaten .	Dat mearkkaša maiddái ahte láhka gusto eatnama alde , bodnái eatnama vuollái nu guhkás go lea guoskevaš dakkár ávkkástallamis , mas lea oktavuohta eanabadjosa geavaheapmái , ja bajás áibmui nu guhkás go lea oktavuohta badjosa areálageavaheapmái .
Unntak fra dette generelle virkeområdet er gitt i fjerde ledd om Svalbard .	Spiehkastagat dán oppalaš doaibmaguvlui leat addojuvvon njealját lađđasis Svalbárdda birra .
Virkeområdet i sjø er til en nautisk mil utenfor grunnlinjene .	Doaibmaguovlu mearas lea ovtta mearramiilla rádjai vuođđolinnjáid olggobealde .
I sjøområder har loven til nå hatt sitt virkeområde ut til grunnlinjene .	Mearraguovlluin lea láhka dán rádjai doaibman vuođđolinnjáid rádjai .
Utvidelsen av virkeområdet henger sammen med gjennomføringen av EUs vanndirektiv og kan dekke et behov for en bedre samlet kystsoneplanlegging , hvor også sjøfarts- og fiskeriinteressene kommer sterkt inn .	Doaibmaguovlu lea viiddiduvvon dan geažil go EUa čáhcegohčus čađahuvvui ja sáhttá gokčat dárbbu buoridit ollislaš riddoavádatplánema , mas maiddái mearrajohtolat- ja guolástusberoštusat deattuhuvvojit nannosit .
Også vernebehov kan tilsi en slik utvidelse .	Suodjalandárbbut ge sáhttet bealuštit dakkár viiddideami .
Kongen kan fastsette at lovens bestemmelser om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk skal kunne gjøres gjeldende for nærmere bestemte tiltak også utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene .	Gonagas sáhttá mearridit ahte lága mearrádusat doaibmabijuid ja plánaid váikkuhusčielggadusaid birra eará lágaid vuođul galget sáhttit dahkkojuvvot gustojeaddjin dakkár lagabui mearriduvvon doaibmabijuide ge mat leat ovtta mearramiilla vuođđolinnjáid olggobealde .
Dette vil sikre at EU-direktivene om konsekvensutredninger blir ivaretatt .	Dát sihkkarasttášii ahte EU-gohččosat váikkuhusčielggadusaid birra fuolahuvvojit .
En slik utvidelse må avgrenses mot tiltak som faller inn under petroleums ¬lovens virkeområde .	Dakkár viiddideapmi ferte ráddjejuvvot daid doaibmabijuid ektui , mat bohtet petrolealága doaibmaguovllu vuollái .
Kongen kan vedta at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard .	Gonagas sáhttá mearridit ahte láhka ollásit dahje muhtumassii galgá gustot Svalbárdii .
Tiltak som er unntatt fra loven	Doaibmabijut maidda láhka ii gusto
§ 1-3 unntar to typer tiltak fra loven .	§ 1-3 vuođul spiehkastit guovttelágan doaibmabijut lágas .
Dette innebærer at plan- og bygningsloven ikke gjelder for disse tilakene .	Dat mearkkaša ahte plána- ja huksenláhka ii gusto dáidda doaibmabijuide .
Rørledninger i sjø for transport av petroleum er unntatt på samme måte som etter pbl. .	Bohcit mat geavahuvvojit mearas fievrridit petrolea , leat spiehkastahkan seamma láhkai go phl. 85 vuođul .
85. Rørledninger på land er ikke unntatt .	Bohcit gáttis eai leat spiehkastahkan .
Loven gjelder heller ikke for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3–1 nytt tredje ledd , med unntak av kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak og planer etter annet lovverk og kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon .	Láhka ii gusto dakkár ráhkadusaide ja rusttegiidda ge , mat fievrridit dahje nuppástuhttet elektrihkalaš energiija oktan daidda gulli elektrihkalaš rusttegiiguin ja huksenteknihkalaš huksehusaiguin mat leat namuhuvvon energiijalága § 3-1 ođđa goalmmát lađđasis , earret kapihttala 14 doaibmabijuid ja plánaid váikkuhusčielggadusaid birra eará lágaid vuođul ja kapihttala 2 kártavuođu ja báikáduvvon dieđuid birra .
Med anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner , menes blant annet kraftledninger , transformatorstasjoner , koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon .	Rusttegat mat fievrridit dahje nuppástuhttet elektrihkalaš energiija oktan dasa gulli elektrihkalaš huksehusaiguin ja huksenteknihkalaš konstrukšuvnnaiguin , leat earret eará fápmojođđasat , transformáhtorstašuvnnat , laktinrusttegat ja huksenteknihkalaš konstrukšuvnnat mat čatnasit njuolga elektrihkalaš rusttegiidda ja daidda doaimmaide .
Unntaket gjelder for ethvert anlegg eller konstruksjon av denne art som er omfattet av konsesjonen og vilkårene og som er nødvendig for de elektriske anleggenes funksjon , bygging , drift og atkomst , herunder produksjons- og forbruksradialer som behandles etter § 3–1 første ledd i energiloven .	Spiehkastahkan lea juohke dakkár rusttet dahje konstrukšuvdna masa konsešuvdna ja eavttut gustojit ja mat leat dárbbašlaččat elektrihkalaš rusttegiid doibmii , huksemii , jođiheapmái ja daidda beassamii , dán oktavuođas maiddái buvttadan- ja geavahanradiálaide mat gieđahallojuvvojit energiijalága § 3–1 vuosttaš lađđasis .
Nettanlegg som bygges i medhold av energiloven § 3–2 om områdekonsesjon omfattes ikke av unntaket .	Neahttarusttegiidda mat huksejuvvojit energiijalága § 3-2 vuođul guovlokonsešuvnna birra , ii guoskka spiehkastat .
Produksjonsanlegg er heller ikke unntatt .	Eai buvttadanrusttegat ge gula spiehkastahkii .
Det vil si at plan- og bygningsloven gjelder for slike anlegg med de unntak som følger av enkeltbestemmelser eller forskrift , jf. for eks. § 12-1 i plandelen om unntak fra plikten til å utarbeide reguleringsplan for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av elektrisk energi .	Dat mearkkaša ahte plána- ja huksenláhka gusto dakkár rusttegiidda , daid spiehkastagaiguin mat čuvvot eaŋkil mearrádusain dahje láhkaásahusain , geahča ovdamearkka dihtii plánaoasi § 12-1 spiehkastaga birra geatnegasvuođas ráhkadit muddenplána daid konsešuvdnageatnegahttojuvvon rusttegiid várás , mat buvttadit elektrihkalaš energiija .
For de tiltakene som omfattes av det generelle unntaket i § 1-3 er det ikke rettslig grunnlag for å iverksette prosess etter plan- og bygningsloven for å behandle spørsmål om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen , reguleringsplan ( og reguleringsbestemmelser ) eller for å gi dispensasjon fra plankrav for slike anlegg .	Daid doaibmabijuid oktavuođas maidda § 1-3 oppalaš spiehkastat gusto , ii leat rievttálaš vuođđu čađahit proseassa plána- ja huksenlága vuođul meannudan dihtii galgá go addojuvvot sierralohpi gielddaplána areálaoasis , muddenplánas ( ja muddennjuolggadusain ) dahje addin dihtii sierralobi plánagáibádusain dakkár rusttegiid várás .
Det vil heller ikke være rettslig grunnlag for ny plan eller planendringer , eller å fremme privat reguleringsplanforslag .	Ii ge leat rievttálaš vuođđu ođđa plánii dahje plánarievdadusaide , dahje ovddidit priváhta muddenplánaevttohusa .
Tiltaket kan også gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser .	Doaibmabiju lea maid vejolaš čađahit beroškeahttá vejolaš regionála plánamearrádusain .
Unntaket får virkninger for rettslig bindende arealbruk fastsatt i så vel eldre som nyere planer og tilhørende planbestemmelser .	Spiehkastagas leat váikkuhusat rievttálaččat čadni areálageavahemiide mat leat mearriduvvon sihke boarráset ja ođđaset plánain ja daidda gullevaš plánamearrádusain .
Endringen gis også virkning for allerede iverksatte konsesjonsprosesser .	Rievdadus váikkuha maiddái daidda konsešuvdnaproseassaide , mat leat jo álggahuvvon .
Selv om anlegg som nevnt i energiloven § 3–1 nytt tredje ledd unntas fra lovens virkeområde , mener departementet at det er behov for at tiltakene er tilgjengelig som stedfestet informasjon mv. .	Vaikke vel lága doaibmaviidodat ii galgga gustot dakkár rusttegiidda mat leat namuhuvvon energiijalága § 3-1 ođđa goalmmát lađđasis , de oaivvilda departemeanta ahte doaibmabijut dárbbašuvvojit leat olámuttos báikáduvvon diehtun jed. .
Kapittel 2 skal derfor gjelde for slike tiltak .	Danne galgá kapihtal 2 gustot dakkár doaibmabijuide .
For denne type konsesjoner utformes det regelmessig kart som kan inngå i informasjonsgrunnlaget for kommunens planlegging for øvrig .	Dán lágan konsešuvnnaide ráhkaduvvojit jeavddalaččat kárttat mat sáhttet leat diehtojuohkinvuođđun gielddaid plánemii muđuid .
Nærmere regler kan fastsettes ved bruk av forskriftshjemmelen i § 2–1 i energiloven .	Dárkilet njuolggadusat sáhttet mearriduvvot geavahettiin energiijalága § 2-1 láhkaásahusa láhkavuođu .
Slike anlegg skal også vises i kommunale planer som hensynssoner , jf. § 11–8 bokstav d , hvor det framgår hvilke begrensninger de medfører for annen arealbruk i sonen .	Dakkár rusttegat galget maiddái čájehuvvot gieldda plánain deastaavádahkan , geahča § 11–8 d bustáva , mas boahtá ovdan guđe ráddjejumiid dat dagahit avádaga eará areálageavaheapmái .
Det vises for øvrig til det mer utdypende veiledningsmaterialet .	Muđuid čujuhuvvo vuđolet bagadusaide .
2.3 Oppgavefordelingen mellom myndighetene	2.3 Bargojuohku eiseválddiid gaskkas
§ 1-4 slår fast plan- og bygningsmyndighetenes hovedoppgaver i plan- og byggesaker og deres samordnings- og samarbeidsplikter .	§ 1-4 mearrida plána- ja hukseneiseválddiid váldobargamušaid plána- ja huksenáššiin ja sin oktiiordnen- ja ovttasbargogeatnegasvuođaid .
Kommunen som planmyndighet har et selvstendig ansvar for å påse at planer følges opp .	Gielddas pláneneiseváldin lea iehčanas ovddasvástádus bearráigeahččat ahte plánat čuovvoluvvojit .
Dette gjelder også bestemmelser i bindende arealplaner som kan ha et videre virkeområde enn tiltakene som inngår i søknadsplikten	Dát guoská maiddái mearrádusaide dakkár čadni areálaplánaid oktavuođas , main sáhttá leat viidáset doaibmaviidodat go dain doaibmabijuin , mat gullet ohcangeatnegasvuhtii .
Planmyndigheten har varslingsplikt overfor berørte sektormyndigheter ved behandling av planforslag med sikte på avklaring av spørsmål som angår disse myndighetenes ansvarsområde .	Plánaeiseválddiin lea dieđihanbággu guoskkahallojuvvon suorgeeiseválddiid ektui go meannuduvvojit dakkár plánaevttohusat maid ulbmil lea čielggadit áššiid mat gullet dáid eiseválddiid ovddasvástádussuorgái .
Også departementet som plan- og bygningsmyndighet er tillagt sine oppgaver og plikter direkte i loven .	Maiddái departementii plána- ja hukseneiseváldin leat biddjojuvvon bargamušat ja geatnegasvuođat njuolga lágas .
Det har bl.a. et overordnet ansvar for å påse at lovens bestemmelser følges av plan- og bygningsmyndighetene på regionalt og kommunalt nivå , jf. § 3-5 .	Das lea earret eará bajimus ovddasvástádus bearráigeahččat ahte plána- ja hukseneiseválddit čuvvot lága mearrádusaid regionála ja gieldda dásis , geahča § 3-5 .
Departementet skal også utarbeide og fremme forslag til forskrifter , og kan treffe statlige planvedtak , jf. lovens kapittel 6 , og nedlegge midlertidig forbud , jf. § 13-4 .	Departemeanta galgá maiddái ráhkadit ja ovddidit láhkaásahusevttohusaid , ja sáhttá dahkat stáhtalaš plánamearrádusaid , geahča lága kapihttala 6 , ja mearridit gaskaboddasaš gildosa , geahča § 13-4 .
Departementet treffer administrative beslutninger om plansamarbeid etter lovens kapittel 7 og 8 , og er klagemyndighet og overordnet forvaltningsorgan , jf. § 1–9 om forholdet til forvaltningsloven og klage .	Departemeanta dahká hálddahuslaš mearrádusaid plánaovttasbarggu birra lága kapihttaliid 7 ja 8 vuođul , ja lea váiddaeiseváldi ja bajimus hálddašanorgána , geahča § 1-9 gaskavuođa birra hálddašanláhkii ja váidagii .
Departementet vil videreføre dagens ordning med fylkesmannen som klagemyndighet .	Departemeanta joatká dálá ortnega mas fylkkamánni lea váiddaeiseváldi .
Departementet kan som plan- og bygningsmyndighet følge opp ulovlige forhold etter lovens kapittel 32 .	Departemeanta sáhttá plána- ja hukseneiseváldin čuovvolit lobihis diliid lága kapihttala 32 vuođul .
Departementet legger til grunn at det der det er nødvendig for å gjennomføre lovens bestemmelser , kan departementet ta opp og treffe vedtak i konkrete saker i tilfelle kommunen unnlater å utføre lovpålagte oppgaver .	Departemeanta bidjá vuođđun ahte go lága mearrádusaid čađaheami oktavuođas lea dárbu , de sáhttá departemeanta váldit ovdan konkrehta áššiid ja dahkat mearrádusa jus gielda ii čađat bargamušaid maid láhka geatnegahttá .
I byggesaker er departementet øverste bygningsmyndighet , og kan omgjøre vedtak fattet i første og annen instans .	Huksenáššiin lea departemeanta bajimus hukseneiseváldi , ja sáhttá nuppástuhttit vuosttaš ja nuppi instánssa dahkan mearrádusaid .
I slike tilfeller og som en del av sitt tilsyn med at plan- og bygningsloven overholdes for øvrig , kan departementet be om innsyn i plan- og byggesaker i kommunen .	Dakkár dáhpáhusain ja oassin iežas bearráigeahččamis čuvvojuvvo go plána- ja huksenláhka muđuid , sáhttá departemeanta bivdit beassat geahččat gieldda plána- ja huksenáššiid .
Det forekommer imidlertid svært sjelden at departementet ber om opplysninger i saker som ikke bygger på en henvendelse fra en i saken berørt privatperson eller myndighet .	Dattetge lea hui hárve ahte departemeanta jearaha dieđuid dakkár áššiin , mat eai leat vuođđuduvvon áššáiguoskevaš priváhta olbmo dahje eiseválddi oktavuođaváldimii .
For en nærmere omtale av departementets oppgaver vises til merknadene til de aktuelle bestemmelsene ellers i loven .	Muđuid lága guoskevaš mearrádusaid mearkkašumiin leat departemeantta bargamušat válddahallojuvvon dárkileappot .
Andre myndigheter har rapporterings- og meldeplikter overfor plan- og bygningsmyndighetene .	Eará eiseválddiin lea raporteren- ja dieđihangeatnegasvuođat plána- ja hukseneiseválddiid ektui .
Det gjelder enhver myndighet som har tilgang til byggverk , og som kommer over forhold som vedkommende myndighet ser strider mot bestemmelser i plan- og bygningsloven eller forskrifter i medhold av denne .	Dat guoská juohke eiseváldái , mas lea beassanlohpi huksehusaide ja mii boahtá diehtit dakkár beliid maid guoskevaš eiseváldi atná rihkusin plána- ja huksenlága mearrádusaid ektui dahje dan lága vuođul addojuvvon láhkaásahusaid ektui .
2.4 Forholdet mellom nye og gamle planer	2.4 Ođđa ja boares plánaid gaskavuohta
§ 1-5 har bestemmelser om forholdet mellom nye og eldre planer .	§:s-5 leat mearrádusat ođđa ja boarráset plánaid gaskavuođa birra .
Først vises det til hvor i loven bestemmelsene om de forskjellige planers rettsvirkninger er plassert .	Vuos čujuhuvvo gokko lágas iešguđet plánaid riekteváikkuhusat leat .
Det vises til §§ 6-3 Statlige planbestemmelser , 8-2 Virkning av regional plan , 8-5 Regional planbestemmelse , 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel , 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel og 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan .	Das čujuhuvvo §:i 6-3 Stáhtalaš plánamearrádusat , §:i 8-2 Regionála plána váikkuhus , §:i 8-5 Regionála plánamearrádus , §:i 11-3 Gielddaplána servodatoasi váikkuhus , §:i 11-6 Gielddaplána areálaoasi riekteváikkuhus ja §:i 12-4 Muddenplána riekteváikkuhus .
Deretter slås det fast at en ny plan går foran eldre plan for samme areal med mindre annet er fastsatt i vedkommende plan .	Dasto deattastuvvo ahte seamma areálii gusto ođđa plána boarráset plána ovddabealde muđuid go eará lea mearriduvvon guoskevaš plánas .
I den betydning at det er den nye planen , og ikke den eldre , som bestemmer framtidig arealbruk .	Dan áddejumis ahte ođđa plána dat lea , ii ge dat boarráset , mii mearrida boahttevaš areálageavaheami .
Dette gjelder generelt for forholdet mellom alle de kommunale arealplanene .	Dát gusto oppalaččat buot gieldda areálaplánaid gaskavuhtii .
Det er også presisert at det samme gjelder statlig og regional planbestemmelse .	Das lea maid aiddostahttojuvvon ahte seammá gusto stáhta ja regionála plánamearrádusaide ge .
2.5 Definisjon av hva som er tiltak etter loven	2.5 Definišuvdna das mii lea doaibmabidju lága vuođul
Hva som menes med tiltak etter loven både i sammenheng med byggesak og plansak framgår av § 1-6 .	Maid doaibmabidju lága vuođul mearkkaša sihke huksenáššiin ja plánaáššiin , boahtá ovdan §:s 1-6 .
Definisjonen er i hovedsak en videreføring av det som innholdsmessig inngår i bestemmelsene om søknads- og meldeplikt , og rettsvirkning av bindende arealplaner , etter pbl. .	Dát definišuvdna joatká eanaš dan sisdoalu mii lea mearrádusain ohcan- ja dieđihangeatnegasvuođa birra , ja čadni areálaplánaid riekteváikkuhusa , phl. 85 vuođul .
85. Virksomhet og endring av arealbruk i strid med planens arealformål , hensynssoner og bestemmelser , vil være tiltak i lovens forstand selv om det ikke foreligger plikt til å søke om byggetillatelse jf. at det i tilfelle vil være behov for å søke om dispensasjon fra planen .	Dakkár doaibma ja areálageavaheami rievdan mii rihkku plána areálaulbmila , deastaavádagaid ja mearrádusaid , adnojuvvojit doaibmabidjun lága áddejumis vaikke vel ii leat ge geatnegasvuohta ohcat huksenlobi , buohtastahte dainna ahte dalle livččii dárbu ohcat sierralobi plánas .
Dette kan for eksempel være ferdsel eller tiltak i landbruket som omfattes av bindende bestemmelser til arealformål til arealdelen , eller reguleringsplan eller til hensynssoner .	Dat sáhttá ovdamearkka dihtii leat johtolat dahje doaibmabidju eanadoalus masa gustojit čadni mearrádusat areálaulbmilii areálaoasi ektui , dahje muddenplána dahje deastaavádagaid ektui .
Tiltaket og tillatelsen må følge de rammer som gjelder for vedkommende tiltak .	Doaibmabidju ja lohpi fertejit čuovvut daid rámmaid , mat gustojit guoskevaš doaibmabidjui .
Disse vil framgå av lov og forskrift og / eller være fastsatt i bindende arealplaner med arealformål og bestemmelser , herunder bestemmelser til hensynssoner , som har rettsvirkning etter loven .	Dát bohtet ovdan lágas ja láhkaásahusas ja/dahje leat mearriduvvon čadni areálaplánain oktan areálaulbmiliin ja mearrádusaiguin , dás maiddái deastaavádatmearrádusaiguin , main lea riekteváikkuhus lága vuođul .
§ 1-6 klargjør at dette kravet også gjelder for tiltak som tiltakshaver selv kan forestå eller som i utgangspunktet er fritatt for søknad og tillatelse .	§ 1-6 čielggada ahte dát gáibádus guoská maiddái daidda doaibmabijuide , maid doaibmabidjoeaiggát ieš sáhttá čađahit dahje maidda álgojurdaga mielde ii dárbbaš ohcat lobi .
Dette omfatter også tiltak som innebærer unntak fra søknadsplikt når de behandles etter annen lov .	Dát guoská maiddái doaibmabijuide maidda ii dárbbaš ohcat lobi go dat meannuduvvojit eará lága vuođul .
Dersom slike tiltak ikke er i samsvar med planer og bestemmelser som nevnt , vil unntakene ikke gjelde .	Jus dákkár doaibmabijut eai čuovo namuhuvvon plánaid ja mearrádusaid , de eai gusto spiehkastagat .
Når det gjelder tiltak etter energi- og vannressurslovgivningen gjelder det en del unntak fra dette .	Doaibmabijuide energiija- ja čáhceresursalágaid vuođul gustojit muhtun spiehkastagat .
Det vises det til omtale ovenfor av lovens virkeområde .	Das čujuhuvvo lága doaibmaviidodaga máinnašupmái bajábealde .
Spesielt om midlertidige og transportable bygninger konstruksjoner eller anlegg i perioden fram til ny byggesaksdel trer i kraft .	Erenoamážit gaskaboddasaš ja fievrridahtti visttiid , huksehusaid dahje rusttegiid birra dassážiigo ođđa huksenáššeoassi biddjojuvvo doibmii .
Det er som nevnt ovenfor utarbeidet en forskrift som viser hvordan plandelen skal virke sammen med byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven av 1985 ( pbl.85 ) inntil de nye byggesaksbestemmelsene blir iverksatt .	Nu mo bajábealde lea daddjojuvvon , de lea ráhkaduvvon láhkaásahus mii čájeha mo plánaoassi galgá doaibmat ovttas 1985-mannosaš plána- ja huksenlága huksenáššemearrádusaiguin ( phl.85 ) dassážiigo ođđa huksenáššemearrádusat biddjojuvvojit doibmii .
Av § 2 i forskriften og kommentaren til § 2 framgår det at midlertidig eller transportable bygninger , konstruksjoner eller anlegg i pbl. 85. i utgangspunktet ikke vil bli omfattet av byggeforbudet langs sjøen i § 1-8 eller av rettsvirkningen av planer etter § 11-6 eller § 12-7 i denne perioden .	Láhkaásahusa §:s 2 ja § 2 mearkkašumis boahtá ovdan ahte phl. 85 gaskaboddasaš dahje fievrridahtti visttiide , huksehusaide dahje rusttegiidda iešalddis álgovuorus ii guoskka § 1-8 huksengielddus mearragáttis dahje § 11-6 dahje § 12-7 plánaid riekteváikkuhus dán áigodagas .
Plasseringen av slike tiltak som nå styres av § 85 i pbl. 85 og de kommunale vedtekter som er gitt til denne bestemmelsen .	Dakkár doaibmabijuid sajušteapmi , maid dál phl. 85 § 85 stivre ja dat gielddalaš njuolggadusat mat leat addojuvvon dán mearrádussii .
Av § 85 første ledd fremgår det at midlertidige eller transportable bygninger , konstruksjoner eller anlegg ikke må plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlige ulemper for omgivelsene .	§ 85 vuosttaš lađđasis boahtá ovdan ahta gaskaboddasaš dahje fievrridahtti visttit , huksehusat dahje rusttegat eai galgga biddjojuvvot orrut nu ahte dat hehttejit dábálaš johtaleami dahje olggustallama dahje eará láhkai dagahit stuorra hehttehusaid birrasiidda .
Det forutsettes at kommunen ved vurderingen av om disse kriteriene er oppfylt , legger stor vekt på hensynet bak det generelle byggeforbudet i strandsonen i § 1-8 og foreliggende planer et plan- og bygningsloven .	Eaktuduvvo ahte gielda go árvvoštallá leat go dát eavttut ollašuhttojuvvon , bidjá stuorra deattu dan destii mii lea duogábealde § 1-8 oppalaš huksengildosa gáddeavádagas ja mii lea plána- ja huksenlága dálá plánaid duogábealde .
2.6 Felles behandling av plan og byggesak	2.6 Plána- ja huksenášši oktasaš meannudeapmi
Søknad om rammetillatelse , og en detaljregulering for tiltaket , kan etter § 1-7 behandles sammen i en felles prosess .	Rámmalobi ohcan , ja doaibmabiju dárkilismudden , sáhttet meannuduvvot § 1-7 vuođul oktanaga oktasaš proseassas .
En forutsetning her er at forslaget til detaljplan er i samsvar med overordnet plan .	Dán eaktun lea ahte dárkilisplána evttohus soahpá bajimus plánii .
Dersom denne saksbehandlingsmåten følges , vil blant annet søknaden om rammetillatelse kunngjøres sammen med oppstart av planarbeidet , og legges ut til offentlig ettersyn / varsles sammen med det utarbeidede planforslaget .	Jus dát áššemeannudanvuohki čuvvojuvvo , de almmuhuvvo earret eará rámmalohpeohcan oktanaga plánabarggu álggahemiin , ja biddjojuvvo almmolaš geahčadeapmái / dieđihuvvo oktan ráhkaduvvon plánaevttohusain .
2.7 Forholdet til forvaltningsloven – begrensninger i klageretten	2.7 Oktavuohta hálddahusláhkii – ráddjehusat váidinvuoigatvuođas
Forholdet mellom plan- og bygningslovens og forvaltningslovens regler om saksbehandling er fastlagt i § 1-9 .	Plána- ja huksenlága ja hálddahuslága njuolggadusaid gaskavuohta áššemeannudeami oktavuođas lea mearriduvvon §:s 1-9 .
Forvaltningslovens regler gjelder sammen med plan- og bygningslovens regler om saksbehandling med mindre annet er særskilt fastsatt i plan- og bygningsloven .	Hálddahuslága njuolggadusat gustojit ovttas plána- ja huksenlága njuolggadusaiguin áššemeannudeami birra jus eará ii leat erenoamážit mearriduvvon plána- ja huksenlágas .
Innholdsmessig er dette en videreføring av hovedregelen om forholdet mellom forvaltningsloven og plan- og bygningsloven slik det var i pbl. 85.	Sisdoalu dáfus lea dát váldonjuolggadusa joatkin hálddahuslága ja plána- ja huksenlága gaskavuođa birra nu mo dat lea phl.85:s .
Statlig planbestemmelse etter § 6–3 , regional planbestemmelse etter § 8–5 og kommuneplanens arealdel er å anse som forskrift etter forvaltningslovens regler .	Stáhtalaš plánamearrádus § 6-3 vuođul , regionála plánamearrádus § 8-5 vuođul ja gielddaplánaid areálaoassi galget adnojuvvot láhkaásahussan hálddahuslága njuolggadusaid vuođul .
Skulle det unntaksvis forekomme tilfelle hvor en kommuneplan med arealdel bare får betydning for en enkelt eller meget få eiendommer , vil det likevel være riktig å anvende reglene for enkeltvedtak analogisk .	Jus spiehkastahkan dáhpáhuvvá ahte gielddaplána oktan areálaosiin dušše gusto eaŋkil dahje viehka uhccán opmodagaide , de lea dattetge riekta geavahit eaŋkilmearrádusnjuolggadusaid seamma láhkai .
Men denne situasjonen skiller seg ikke fra tilsvarende tilfelle når en ordinær forskrift bare har betydning for et enkelt eller ytterst få rettssubjekter .	Muhto dát dáhpáhus ii earuhuvvo sullasaš dáhpáhusain go dábálaš láhkaásahus dušše gusto eaŋkil dahje viehka uhccán riektesubjeavttaide .
Paragraf 11–15 om bekjentgjøring av kommuneplan innebærer et unntak fra forvaltningslovens krav om kunngjøring av forskrifter , men bekjentgjøringskravene i § 11–15 vil sammen med kravene i § 2–2 om kommunalt planregister gi en minst like god informasjon og allmenn tilgjengelighet .	§ 11-15 gielddaplána almmuheami birra lea spiehkastat hálddahuslága gáibádusas láhkaásahusaid almmuheami birra , muhto § 11-15 almmuhusgáibádusat oktan § 2-2 gáibádusaiguin gielddalaš plánaregistara birra , addet uhcimusat seamma buori diehtojuohkima ja dábálaš olahahttivuođa .
Reguleringsplan og midlertidig forbud mot tiltak er enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2 .	Muddenplána ja gaskaboddasaš gielddus doaibmabijuid vuostá leat eaŋkilmearrádusat hálddahuslága § 2 vuođul .
Andre avgjørelser , herunder om fastsetting av utredningsplikt , om å kreve reguleringsplan og om å fremme reguleringsplan , også private forslag , er prosessledende beslutninger som ikke faller inn under definisjonen av enkeltvedtak .	Eará mearrádusat , dás maiddái čielggadangeatnegasvuođa mearrideami birra , muddenplána gáibideami birra ja muddenplána ovddideami birra , maiddái priváhta evttohusat , leat proseassavuolggaheaddji mearrádusat mat eai gula eaŋkilmearrádusa definišuvdnii .
Om klage	Váidima birra
Det er etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtak .	Hálddahuslága vuođul lea vuoigatvuohta váidit eaŋkilmearrádusaid .
Plan- og bygningsloven innskrenker denne klageadgangen , Klagereglene i § 1-9 innebærer at forhold som er avgjort i planen eller i dispensasjonsvedtaket ikke kan brukes som grunnlag for klage i en byggesak .	Plána- ja huksenláhka gáržžida dán váidinvuoigatvuođa . § 1-9 váidinnjuolggadusat siskkildit ahte áššit mat leat mearriduvvon plánas dahje dispensašuvdnamearrádusas eai sáhte geavahuvvot váidaga vuođđun huksenáššis .
Klageadgangen avskjæres selv om retten faktisk ikke er benyttet i plansaken eller dispensasjonssaken .	Váidinvuoigatvuohta botkejuvvo vaikke vel vuoigatvuohta ii leat geavahuvvon plánaáššis dahje dispensašuvdnaáššis .
Det er tilstrekkelig at parter og andre med rettslig klageinteresse har hatt anledning til å påklage vedtaket .	Lea doarvái ahte beliin ja earáin geain lea lágalaš váidinberoštus , lea leamaš vejolašvuohta váidit mearrádusa .
Parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage over forhold som ikke er avgjort tidligere .	Bealit ja earát geain lea lágalaš váidinberoštus , sáhttet váidit diliid mat eai leat mearriduvvon ovdal .
Klageinstansen må ta stilling til om forholdet er avgjort eller ikke før saken ev. kan avvises .	Váidineiseváldi ferte árvvoštallat lea go dilli mearriduvvon vai ii ovdalgo ášši vejolaččat sáhttá hilgojuvvot .
Dette betyr at et vedtak ikke kan påklages på grunnlag av de rammene for en nærmere utnyttelse , plassering og utforming , eller tomtedeling , som framgår av en reguleringsplan .	Dát mearkkaša ahte ii leat vejolaš váidit mearrádusa daid lagat ávkkástallanrámmaid vuođul , sajušteami ja hábmema vuođul , dahje viessosadjejuogadeami vuođul , mat bohtet ovdan muddenplánas .
De bindende rammene som framgår av en endelig reguleringsplan , kan ikke prøves på nytt ved at det klages på et vedtak om å gi tillatelse eller avslå søknad om tillatelse .	Čadni rámmat , mat bohtet ovdan loahpalaš muddenplánas , eai sáhte iskkaduvvot ođđasis dainna lágiin ahte váidojuvvo mearrádus mii miehtá lohpeohcamii dahje hilgu lohpeohcama .
Er en grunneier misfornøyd med at det oppføres en innregulert boligblokk på naboeiendommen , kan han ikke påklage vedtaket på det grunnlag at et slikt bygg ikke skulle vært oppført i strøket , eller ikke skulle vært plassert eller utformet slik planen fastsetter .	Jus eanaeaiggát lea duhtameahttun dasa ahte muddejuvvon geardevisti huksejuvvo ránnjáeatnamii , de son ii sáhte váidit mearrádusa dainna ákkain ahte dakkár visti ii lean galgat huksejuvvot dan birrasii , dahje ahte dat ii lean galgat sajuštuvvot dahje hábmejuvvot nu mo plána mearrida .
En utfyllende vurdering i forbindelse med at det gis tillatelse eller søknad om tillatelse avslås , vil alltid kunne påklages .	Ollistuvvon árvvoštallama dan oktavuođas go addojuvvo lohpi dahje go lohpeohcan hilgojuvvo , sáhttá álo váidit .
Dette gjelder enten vurderingen gjelder plantolking eller et utfyllende forvaltningsskjønn , eller begge deler .	Dát gusto beroškeahttá das ahte guoskkaš go árvvoštallan plánadulkomii vai ollistuvvon hálddašanárvvoštallamii , vai goappašagaide .
Det må i saker som gjelder reguleringsplaner uansett være mulig å klage på endringer i plan som er blitt foretatt uten ny høring eller direkte underretning , etter at planforslag lå ute til høring .	Dakkár áššiin mat gusket muddenplánaide , ferte almmatge leat vejolaš váidit daid rievdadusaid plánas , mat leat dahkkojuvvon almmá ođđa gulaskuddama dahje njuolgga dieđiheami haga , maŋŋágo plánaevttohus lei gulaskuddamis .
Bestemmelsen gjelder også forhold som er avgjort ved dispensasjon .	Mearrádus guoská maiddái áššiide mat leat mearriduvvon dispensašuvnnain .
I praksis vil det ikke sjelden bli gitt tillatelse samtidig med at det innvilges dispensasjon .	Geavadis ii dáhpáhuva hárve ahte addojuvvo lohpi seammás go addojuvvo dispensašuvdna .
Vedtakene vil derfor kunne ha en felles klagefrist og ev. gjøres til gjenstand for en felles klagebehandling .	Danne sáhttá mearrádusain leat oktasaš váidináigemearri ja dain sáhttá vejolaččat leat oktasaš váidinmeannudeapmi .
Der det kan reises tvil om forholdet er avgjort eller ikke , kan det i mange tilfeller være hensiktsmessig å realitetsbehandle klagen framfor å avvise denne .	Dalle go lea eahpádus lea go ášši mearriduvvon vai ii , de sáhttá máŋgii leat ulbmillaš duohtavuođas meannudit váidaga dan sadjái go dan hilgut .
Forvaltningsorganet kan når det finner det hensiktsmessig ta klagen under realitetsbehandling i stedet for å avvise den .	Hálddašanorgána sáhttá go dan gávnnaha ulbmilažžan , duohtavuođas meannudit váidaga dan sadjái go dan hilgut .
Denne avgjørelsen kan ikke påklages , og vil ikke være gjenstand for domstolskontroll .	Dán mearrádusa ii sáhte váidit , eai ge sáhte duopmostuolut dárkkistit dan .
Vedtaket om å avvise klagen kan påklages etter § 28 i forvaltningsloven .	Mearrádusa hilgut váidaga lea vejolaš váidit hálddahuslága § 28 vuođul .
Det er presisert at klager fra myndigheter og organer som angitt bare kan gjelde enkeltvedtak som direkte berører vedkommende myndighets saksområde .	Lea aiddostuvvon ahte eiseválddiid ja namuhuvvon orgánaid váidagat nu go daddjojuvvon sáhttet dušše guoskat eaŋkilmearrádusaide mat njuolgga gusket guoskevaš eiseválddi áššesuorgái .
Klageretten til berørte statlige organer , herunder Sametinget , regionale organer og kommunene i plansaker er avskåret der de er gitt anledning til å fremme innsigelse , jf. § 5–4 .	Plánaáššiin lea guoskevaš stáhtalaš orgánaid , dás maiddái Sámedikki , regionála orgánaid ja gielddaid váidinvuoigatvuohta botkejuvvon go sidjiide lea addojuvvon vejolašvuohta vuosttaldit , geahča § 5-4 .
Statsforvaltningen er i dag underlagt instruks om å bruke innsigelse , og ikke vente og så bruke klage i ettertid .	Stáhtahálddahus lea dál gohččojuvvon geavahit vuosttaldeami , ii ge vuordit ja de maŋŋá geavahit váidima .
Lovbestemmelsen innebærer at også andre organer blir underlagt samme begrensning .	Láhkamearrádus mielddisbuktá ahte maiddái eará orgánaide ge gusto seamma gáržžideapmi .
Berørte organer må i slike saker fremme sine innvendinger som innsigelse så tidlig som mulig og senest innen fristen for innsigelse utløper , jf. § 5–4 femte ledd .	Dakkár áššiin galget guoskevaš orgánat ieža vuosttaldit nu árrat go vejolaš ja maŋimusat go vuosttaldeami áigemearri nohká , geahča § 5-4 viđát lađđasa .
Formålet er å øke forutsigbarheten og effektiviteten i plansystemet .	Áigumuš lea buoridit plánavuogádaga ovddalgihtii vuorddehahttivuođa ja beaktilvuođa .
Klageretten er i behold i de tilfellene vedkommende myndighet ikke har anledning til å fremme innsigelse , f.eks. når vedkommende myndighet har partsinteresser eller når reguleringsvedtaket lider av andre mangler enn slike som kan begrunne en innsigelse ( ugyldighet ) .	Váidinvuoigatvuohta lea doalahuvvon dain dáhpáhusain go guoskevaš eiseválddis ii leat vejolašvuohta ovddidit vuosttaldeami , omd. go guoskevaš eiseváldi lea bealálaš dahje go muddenmearrádusas leat eará váilivuođat go dakkárat mat sáhttet leat ággan vuosttaldeapmái ( lágahisvuohta ) .
Berørte myndigheter har også klagerett med grunnlag i nye opplysninger som er kommet til etter utløpet av fristen for å fremme innsigelse .	Guoskevaš eiseválddiin lea maid váidinvuoigatvuohta ođđa dieđuid vuođul mat leat boahtán maŋŋá vuosttaldanáigemeari .
Om innsyn	Geahččama birra
Alle har rett til å gjøre seg kjent med alternative planutkast .	Buohkain lea vuoigatvuohta oahpásmuvvat molssaeavttot plánaevttohussii .
Videre står det som en påminnelse om at både offenleglovas og miljøinformasjonslovens regler om innsynsrett og rett til opplysninger også gjelder i plansaker .	Viidáseappot čuožžu muittuhussan ahte sihke almmolašvuođalága ja birasdiehtojuohkinlága njuolggadusat geahččama birra ja vuoigatvuođa birra oažžut dieđuid , maiddái gustojit plánaáššiide .
Klageinstans	Váidineiseváldi
Det er departementet som er klageinstans etter plan- og bygningsloven .	Departemeanta dat lea váidineiseváldi plána- ja huksenlága vuođul .
Denne myndigheten er delegert fra departementet til fylkesmannen .	Dán válddi lea departemeanta fápmudan fylkkamánnái .
Ot.prp. nr. 26 ( 2003-2004 )	Od.prp. nr. 26 ( 2003-2004 )
Om lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven )	Láhkarievdadusat geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 láhkii Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( Sámeláhka )
2 Bakgrunnen for og kommentarer til departementets forslaget	2 Duogáš ja cealkámušat departemeantta evttohussii
2.1 Sentral føring av samemanntallet - endring § 2-6	2.1 čohkket ovttasadjái sámi jienastuslogu čáliheami - rievdadus § 2-6
På bakgrunn av de erfaringer som er høstet etter de valg som har blitt gjennomført siden 1989 , og på grunnlag av Sametingets egne evalueringer har det blitt vedtatt flere endringer i sameloven for å legge forholdene bedre til rette for valg til Sameting .	Vásáhusaid vuođul maid lea háhkan válggain maid lea čađahan 1989 rájes , ja Sámedikki iežas árvvoštallamiid vuođul leat mearridan eanet rievdadusaid Sámelágas vai buorebut láhčet dilálašvuođaid Sámediggeválgii .
Ved lovendringer 28. februar 1997 ble språkkriteriene i § 2-6 ( første ledd bokstav b ) utvidet til å omfatte oldeforelder med samisk som hjemmespråk .	Láhkarievdadusain guovvamánu 28. b. 1997:s viiddidedje § 2-6 giellaeavttuid ( vuosttaš lađđasa čuokkis b ) fátmmastit máttaráhku / máttarádjá geas lea sámegiella ruovttugiellan .
Videre ble det åpnet for at barn av person som er eller har vært oppført i samemanntallet skulle kunne begjære seg innført i samemanntallet uten hensyn til språkkriteriene ( ny bokstav c ) .	Viidáset rahppui ahte mánát persovnnaide geat čužžot dahje leat čužžon jienastuslogus galget sáhttit gáibidit čálihuvvot jienastuslohkui almmá váldimis vuhtii giellaeavttuid ( ođđa bustávva c ) .
Det ble åpnet adgang til bruk av det alminnelige folkeregister ved utarbeidelse av samemanntallet og adgang til bruk av elektronisk databehandling ved framstilling av manntallet ( § 2-6 nytt andre og tredje ledd ) .	Rahppui maid vejolašvuohta geavahit dábálaš álbmotregistara go ráhkada sámi jienastuslogu ja vejolašvuohta geavahit elektruvnnalaš dihtorastima go ráhkada jienastuslogu ( § 2-6 ođđa nubbi ja goalmmát lađas ) .
Ved lovendring 1. juni 2001 ble det vedtatt etablering av en sentral valgnemnd , Sametingets valgnemnd , til erstatning for kretssamevalgstyrer i landets 13 valgkretser .	Geassemánu 1.b.2001 láhkarievdadusas mearridedje ásahit guovddáš válgalávdegotti , Sámedikki válgalávdegotti , biiresámeválgastivrraid sadjái mat leat riikka 13 válgabiirres .
Kommunal- og regionaldepartementet fremmer herved forslag om endringer i samelovens § 2-6 for å følge opp Sametingets forslag om sentral føring av samemanntallet .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ovddida evttohusa rievdadit sámelága § 2-6 vai čuovvola Sámedikki evttohusa ahte galgá leat čohkken ovtta sadjái sámi jienastuslogu čáliheami .
Det tas sikte på at lovendringen iverksettes slik at arbeidet med å tilrettelegge for en omlegging av manntallsføringen kan starte i rimelig tid før neste sametingsvalg i 2005 .	Áigumuš lea čađahit láhkarievdadusa nu ahte bargu láhčit jienastuslogu čáliheami rievdadusa sáhttá álgit buori áiggis ovdal boahtte sámediggeválgga 2005:s .
Forslaget krever endring i sameloven § 2-6 .	Evttohus gáibida ahte ferte rievdadit sámelága § 2-6 .
I første ledd strykes « i bostedskommunen » .	Vuosttaš lađđasis sihkkut « orrunsuohkanis » .
Som nytt annet ledd tilføyes : « Begjæring om innføring i samemanntallet rettes til Sametinget » .	Ođđa nubbi lađasin lasihuvvo : « Galgá váldit oktavuođa Sámedikkiin go áigu gáibidit čálihuvvot sámi jienastuslohkui » .
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd hvor det presiseres at det er Sametinget som utarbeider samemanntallet ved at « av Sametinget » føyes til i første setning .	Dálá nubbi lađas šaddá ođđa goalmmát lađasin mas dárkkuha ahte lea Sámediggi mii ráhkada sámi jienastuslogu go « Sámediggi » lasihuvvo vuosttaš cealkagii .
I dette leddet tilføyes som siste setning : « Samemanntallet skal føres kommunevis » .	Dán lađđasis lasiha maŋemus cealkkan : « Sámi jienastuslogu galgá čálihit suohkaniid vuođul » .
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd hvor « departementet » i siste setning erstattes med « Sametinget » .	Dálá goalmmát lađas šaddá ođđa njealját lađasin mas « departemeantta » sadjái boahtá « Sámediggi » .
Endringene vil så langt det er nødvendig bli innarbeidet i forskrifter for valg av Sameting .	Rievdadusat gođđojuvvojit dan muddui go lea dárbbašlaččat fárrui Sámedikki válgaláhkaásahusaide .
2.2 Høringsuttalelser	2.2 Gulaskuddancealkámušat
Departementets forslag til lovendring har vært til høring hos samtlige departementer , Sametinget , Sentralkontoret for folkeregistrering , kommunene og samtlige kjente samiske organisasjoner .	Departemeantta láhkarievdadusa evttohus lea leamaš gulaskuddamis buot departemeanttain , Sámedikkis , Álbmotregistreren guovddáškantuvrras , suohkaniin ja buot dovddus sámi organisašuvnnain .
Ingen av de mottatte høringsuttalelsene inneholder innsigelser mot den foreslåtte lovendring .	Eai ovttage gulaskuddancealkámušas leat vuosttaldeamit evttohuvvon láhkarievdadussii .
Datatilsynet , som hadde fått høringsnotatet oversendt fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet , « ... finner at endringene bidrar til at opplysningene i samemanntallet i større grad enn i dag blir korrekte og oppdaterte .	Databearráigeahčču , masa Bargo- ja hálddahusdepartemeanta lei sádden gulaskuddančállaga , « oaidná ahte rievdadusat dagahit ahte sámi jienastuslogu dieđut šaddet riektabut ja dievaslaččabut go dál .
Overføring av ansvaret til Sametinget vil også gjøre det klarere for den enkelte hvor man kan henvende seg for å utøve sine rettigheter etter personopplysningsloven , så som retten til innsyn .	Ovddasvástádusa sirdin Sámediggái maiddái dahká čielgaseabbon juohkehažžii geainna galgá váldit oktavuođa go galgá gieđahallat iežas vuoigatvuođaid persovdnadieđuidlága vuođul , nugo geahččanrievtti .
Vi finner dette positivt og støtter forslaget til endring » .	Min mielas lea positiivvalaš ja mii doarjut rievdadusevttohusa » .
2.3 Nærmere om departementets forslag	2.3 Lagabut departemeantta evttohusa birra
Sametinget har i vedtak av 19. september 2002 i sak 35/02 fremmet forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget .	Sámediggi mearridii 19.9.2002:s áššis 35/02 ovddidit evttohusa ahte ođastit sámelága ja njuolggadusaid go galgá válljet Sámedikki .
Vedtaket er fattet på bakgrunn av en utredning fra et eget utvalg som har sett nærmere på valgordningen og valgreglene .	Mearrádusa leat dahkan sierra lávdegotti guorahallama vuođul , mii lea geahčadan lagabut válgaortnega ja válganjuolggadusaid .
Sametinget foreslår i dette vedtaket at samemanntallet skal føres sentralt av Sametinget .	Sámediggi evttoha dan mearrádusas ahte Sámediggái galgá čohkket sámi jienastuslogu čáliheami .
Innskrivingen i samemanntallet har utviklet seg positivt fra 5497 manntallsførte i 1989 til 9921 i 2001 .	čáliheapmi sámi jienastuslohkui lea ovdánan positiivvalaččat go 1989:s ledje 5497 olbmo čálihan jienastuslohkui ja 2001:s ges 9921 olbmo čálihan jienastuslohkui .
Landet er inndelt i 13 valgkretser .	Riikkas leat 13 válgabiirre .
Over halvparten av landets kommuner har manntallsførte samer i sin kommune .	Badjel beali riikka suohkaniin leat olbmot geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui .
9 av 13 valgkretser består av 3-15 kommuner , mens valgkrets 12 Sørsameområdet består av ca 70 kommuner .	9 válgabiirres 13 válgabiirres leat 3-15 suohkana , válgabiirres 12:s Máttasámiguovllus leat sullii 70 suohkana .
Valgkrets 13 Sør-Norge har nærmere 300 kommuner .	Válgabiire 13 Mátta-Norggas leat lagabui 300 suohkana .
Ved siste valg i 2001 var det registrert personer i samemanntallet i ca 140 av disse kommunene , de fleste med 1-5 personer .	Dain ledje sullii 140 gos olbmot ledje čálihan iežaset jienastuslohkui maŋemus válggas , eatnasiin ledje 1-5 persovnna .
To av valgkretsene , Karasjok og Kautokeino , er én-kommune kretser .	2 válgabiirre , Kárášjohka ja Guovdageaidnu , leat ovtta-suohkan biirret .
Lovendringen i 1997 som åpnet for å benytte en skjult anmerkning i folkeregistret ved person som hadde begjært seg innført i samemanntallet og bruk av EDB , forutsatte at det skulle bli enklere å etablere et korrekt samemanntall ved at denne registrering ville følge personen ved eventuell flytting til annen kommune og ved at personer automatisk ville bli slettet fra manntallet ved død .	1997 láhkarievdadus mii rabai vejolašvuođa álbmoregistarii čihkosis merkestit go persovdna gáibidii čálihuvvot sámi jienastuslohkui ja geavahit EDB , eaktudii ahte galggai šaddat álkibun oažžut rievttes sámi jienastuslogu go dát registreren bođii čuovvut persovnna jus son vejolaččat fárrii eará suohkanii ja ahte persovnna automáhtalaččat sihkkojuvvui jienastuslogus go jámii .
Valget i 2001 er det første valget som ble gjennomført på grunnlag av et elektronisk manntall .	2001 válga lea vuosttaš válga mii čađahuvvui elektruvnnalaš jienastuslogu vuođul .
Det viste seg imidlertid at et EDB-ført manntall i seg selv ikke har vært nok til at manntallet ble korrekt .	čájehuvvo dattetge ahte EDB-čálihuvvon jienastuslohku iešalddis ii leat leamaš doarvái dasa ahte jienastuslohku šattai riekta .
Ved godkjenning av valget i 2001 , heter det i innstillingen fra Sametingets fullmaktskomité til Sametinget i sak 27/01 , at det ved en manuell sammenstilling av det elektroniske samemanntallet og det manntallet som kommunene hadde sendt Sametingets valgnemnd , ble funnet en differanse på 400 personer .	2001 válgga dohkkeheamis , daddjo Sámedikki fápmuduskomitéa evttohusas Sámediggái áššis 27/01 , ahte jus manuálalaččat buohtastahttá elektruvnnalaš sámi jienastuslogu jienastusloguin maid suohkanat leat sáddet Sámedikki válgalávdegoddái , de oaidná ahte erohus lea 400 persovnna .
Differansen var oppstått ved at personer som var registrert i det elektroniske manntallet , ikke var registrert i kommunenes manntall , og omvendt .	Erohus lea šaddan danin go persovnnat geat ledje registrerejuvvon elektruvnnalaš jienastuslohkui , eai lean registrerejuvvon suohkaniid jienastuslohkui ja nuppeládje .
Disse falt derved ut av manntallet grunnet manglende samordning av det elektroniske manntallet og de kommunevise manntall .	Dát gáhčče dasto eret jienastuslogus danin go lei váilevaš ovttastahttin elektruvnnalaš jienastuslogus ja suohkaniid jienastusloguin .
Forslaget om en sentral føring av manntallet , vil innebære en omlegging av manntallsføringen fra den enkelte kommune til sentral føring utført av Sametinget .	Evttohus ahte čohkket ovttasadjái jienastuslogu čáliheami mielddisbuktá ahte Sámediggi galgá doaimmahit buot jienastuslogu čáliheami mii ovdal gulai juohke suohkanii .
Sametinget vil ha ansvaret for den samlede manntallsføringen og for at manntallet føres kommunevis .	Sámedikkis boahtá leat ollislaš jienastuslogu čáliheami ovddasvástádus ja ahte jienastuslohku čálihuvvo suohkaniid vuođul .
Den kommunevise framstillingen av samemanntallet forutsettes videreført på samme måte som det forutsettes at det er folkeregisteret i bostedskommunen som etablerer grunnlag for krav om registrering eller strykning i samemanntallet .	Eaktuduvvo ahte suohkaniid vuođul sámi jienastuslogu ovdanbuktin joatká seamma ládje go eaktuduvvo ahte orrunsuohkana álbmoregisttar lea vuođđun go gáibida registrerejuvvot dahje sihkkojuvvot sámi jienastuslogus .
Forslaget vil innebære at ansvaret for godkjenning av begjæringer om innføringer og strykninger i samemanntallet flyttes fra den enkelte kommune til Sametinget .	Evttohus mielddisbuktá ahte ovddasvástádus dohkkehit gáibádusaid čálihuvvot jienastuslohkui dahje das sihkkojuvvot sirdojuvvo iešguđet suohkanis Sámediggái .
Begjæring om innføring i samemanntallet rettes til Sametinget .	Galgá váldit oktavuođa Sámedikkiin jus áigu gáibidit čálihuvvot sámi jienastuslohkui .
Kommuner som mottar begjæringer , bør sørge for at disse blir oversendt løpende til Sametinget .	Suohkanat mat vuostáiváldet gáibádusaid , berrejit fuolahit ahte daid dađistaga sáddejit Sámediggái .
Sametinget vil , i samarbeid med Sentralkontoret for folkeregistrering , foreta innføringer i det sentrale folkeregisteret og sørge for at kommunene får et oppdatert valgmanntall til sametingsvalget .	Sámediggi áigu ovttas Álbmotregistrerema guovddáškantuvrrain , doaimmahit čálihemiid guovddáš álbmotregistarii ja fuolahit ahte suohkanat ožžot ođastuvvon ja loahpalaš válgajienastuslogu sámediggeválgii .
De nærmere regler om utlegging av samemanntallet , om adgang til retting og om underretning om endringer vil som tidligere bli fastsatt i forskrift i medhold av samelovens § 2-11 .	Lagabut njuolggadusat sámi jienastuslogu almmuheami , divvunvejolašvuođaid ja rievdadusaid dieđiheami birra bohtet nugo ovdal mearriduvvot láhkaásahusas mii lea sámelága § 2-11 vuođul .
Departementet legger til grunn at en sentralisering av både manntallsføringen og forvaltningen av samemanntallet , vil bidra til enhetlige rutiner og en samordnet behandling av begjæringer om innføring eller strykninger i manntallet , og vil sikre at manntallet blir ført løpende , dvs. også mellom valgårene .	Departemeanta bidjá vuođđun ahte ovtta sadjái čohkken sihke jienastuslogu čáliheamis ja - hálddašeamis buktá ovttalágan dagalduvvamiid ja ovttastahttojuvvon meannudeami go gáibidit čálihuvvot jienastuslohkui dahje das sihkkojuvvot , ja sihkkarastá ahte jienastuslohkui čálihit dađistaga , dm .
Sentral føring vil kvalitetssikre manntallet slik at det kan fremstå som et godt arbeidsredskap for Sametinget i forberedelsen av valget med godkjenning av listekandidater og forslagstillere og ved gjennomføring og oppgjør av valget .	Ovtta sadjái čohkkejuvvon čáliheapmi maiddái kvalihtehtasihkkarastá jienastuslogu nu ahte sáhttá šaddat buorre bargoneavvun Sámediggái válgga ráhkkaneamis go galgá dohkkehit listoevttohasaid ja evttoheddjiid ja go galgá čađahit ja loahpahit válgga .
Departementet finner det likeså riktig at loven fastsetter at det er Sametinget som forvalter myndighet til å samtykke til at samemanntallet gjøres tilgjengelig for forskning og lignende .	Departemeantta mielas lea maid riekta ahte láhka mearrida ahte lea Sámediggi mii hálddaša válddi mieđihit ahte sámi jienastuslogu sáhttá geavahit dutkamiidda ja sullásaččaide .
2.4 Andre forslag om endringer fremmet av Sametinget	2.4 Eará rievdadusevttohusat maid Sámediggi lea ovddidan
Sametinget har også fremmet forslag til endringer i valgordningen som gjelder krets-inndeling , mandatfordeling med innføring av utjevningsmandater til det underrepresenterte kjønn , krav om kjønnsfordeling blant valglistenes kandidater , økt krav til antall underskrifter for etablering av lokale valglister og forslag om at barn av manntallsførte foreldre skal føres automatisk inn i samemanntallet .	Sámediggi lea maiddái ovddidan evttohusa rievdadit válgaortnega biirejuogu dáfus , mandáhttajuogu mas váldá atnui dássenmandáhtaid sohkabeallái mas leat áirasat unnitlogus , sohkabealejuogu gáibádus válgalisttu evttohasaid gaskkas , gáibádus ahte galget eanet vuolláičállagat go galgá ásahit báikkálaš válgalisttuid ja evttohus ahte jienastuslohkui čálihuvvon váhnemiid mánát galget automáhtalaččat čálihuvvot sámi jienastuslohkui .
Sametinget vedtok imidlertid samtidig å nedsette et ekspertutvalg som på bred basis skal vurdere alle sider ved sametingsvalget .	Sámediggi mearridii dattetge seammás ásahit áššedovdilávdegotti mii viidát galgá árvvoštallat sámediggeválggaid buot beliid .
Departementet har Sametingets forslag til vurdering og vil eventuelt fremme forslag til endringer senere .	Departemeanta lea árvvoštallame Sámedikki evttohusa ja boahtá ovddidit vejolaš rievdadusevttohusaid maŋŋil .
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
2 Bakgrunnen for lovforslaget	2 Láhkaevttohusa duogáš
Gjeldende reindriftslov er fra 1978 .	Dálá boazodoalloláhka mearriduvvui 1978:s .
Loven var gjenstand for revisjon i 1996 .	Láhka ođasmahttojuvvui 1996:s .
Dette revisjonsarbeidet hadde sin bakgrunn i forhold vedrørende ressurssituasjonen i Finnmark , rettighetsforholdene i Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområde og den samepolitiske utvikling som tilsa at Sametinget ble gitt myndighet til å oppnevne medlemmer i de styrende organer .	Ođasmahttinbarggu duogážin ledje resursadilálašvuođat Finnmárkkus , riektedilálašvuođat Lulli-Trøndelága / Hedmárkku boazodoalloguovllus ja sámepolitihkalaš ovdáneapmi man olis čuovui ahte Sámediggi oaččui válddi nammadit miellahtuid stivrenorgánaide .
Bestemmelser om styring , forvaltning og interne forhold ble i liten grad viet oppmerksomhet .	Lei unnán sáhka stivrejumi , hálddašeami ja siskkáldas dilálašvuođaid birra .
I forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 1998/99 fremmet Norske Reindriftsamers Landsforbund krav om nedsetting av en reindriftslovkommisjon for en generell gjennomgang av reindriftsloven .	Jagi 1998/99 boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas gáibidii Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ahte ásahuvvo boazodoalloláhkalávdegoddi oppalaččat guorahallat boazodoallolága .
I de påfølgende drøftelser ble man enige om å igangsette et revisjonsarbeid for så vidt gjaldt bestemmelser vedrørende styring , forvaltning og interne forhold i næringen .	Dasto sohppojuvvui álggahit ođasmahttinbarggu mearrádusaid hárrái mat gusket stivrejupmái , hálddašeapmái ja boazodoalu siskkáldas áššiide .
Det ble forutsatt at mer grunnleggende rettighetsmessige spørsmål skulle behandles av et nytt samerettsutvalg .	Eaktuduvvui ahte vuđolaš riektegažaldagaid galgá ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi guorahallat .
Dette kom til uttrykk i St.prp. nr. 49 ( 1997-98 ) Om reindriftsavtalen 1998-99 på følgende måte :	Dát bođii ovdan Sd. prp. nr 49 ( 1997 – 1998 ) Boazodoallošiehtadusa birra dáinna lágiin ( dás jorgaluvvon ) :
« Departementet forutsetter ut fra dette at spørsmål om endringer i reindriftsloven , som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen , må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid .	« Departemeanta eaktuda dán vuođul ahte boazodoallolága rievdadeapmi , boazodoalu vuđolaš riektegažaldagaid hárrái , ferte vuos árvvoštallot Sámevuoigatvuođalávdegotti viidáset barggus .
Dette er en prosess som nødvendigvis vil være tidkrevende .	Dat lea hui áigeáddjás proseassa .
Det er imidlertid mye som taler for at en mer begrenset revisjon av loven , som berører forvaltningen og de mer interne forhold i næringen , er ønskelig og nødvendig . »	Almmotge lea čielggas ahte lea sihke sávahahtti ja dárbbašlaš rievdadit ja ođasmahttit lága mearrádusaid hálddašeami ja siskkáldas beliid hárrái . »
5. november 1998 nedsatte Landbruksdepartementet et lovutvalg som ble gitt dette mandatet :	Skábmamánu 5. beaivvi 1998 nammadii Eanandoallodepartemeanta láhkalávdegotti mii oaččui dán mandáhta :
« Utvalget skal gjennomgå reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 med sikte på endringer i de bestemmelser som gjelder :	« Lávdegoddi galgá guorahallat geassemánu 9. beaivvi 1978 Boazodoallolága dainna ulbmiliin ahte rievdadit mearrádusaid dán hárrái :
Styringen og forvaltningen av reindriften .	Boazodoalu stivrejupmi ja hálddašeapmi .
De interne forhold i reindriften , herunder den enkelte reineiers rettsstilling . »	Boazodoalu siskkáldas dilálašvuođat , dás maiddái ovttaskas boazoeaiggádiid riektedilálašvuohta . »
Utvalget fikk slik sammensetning :	Lávdegoddái nammaduvvojedje čuovvovaš olbmot :
Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull , Oslo	Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull , Oslo
Reineier Johan Mathis Turi , Kautokeino	Boazoeaiggát Johan Mathis Turi , Guovdageaidnu
Reineier Inger Anita Smuk , Nesseby	Boazoeaiggát Inger Anita Smuk , Unjárga
Reineier John Henrik Eira , Karasjok	Boazoeaiggát John Henrik Eira , Kárášjohka
Reineier Aud Renander , Rennebu	Boazoeaiggát Aud Renander , Rennebu
Reineier Betty Kappfjell , Grane	Boazoeaiggát Betty Kappfjell , Grane
Reineier Karen Marie Eira Buljo , Kautokeino	Boazoeaiggát Karen Marie Eira Buljo , Guovdageaidnu
Advokat Erik Keiserud , Bærum	Advokáhtta Erik Keiserud , Bærum
Ekspedisjonssjef Arne G. Arnesen , Ski	Ekspedišuvdnahoavda Arne G. Arnesen , Ski
Reindriftssjef Jon Meløy , Karasjok	Boazodoallohoavda Jon Meløy , Kárášjohka
Seniorforsker dr. art. Nils Oskal , Kautokeino	Seniordutki dr. art. Nils Oskal , Guovdageaidnu
Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull ble oppnevnt som utvalgets leder .	Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull nammaduvvui lávdegotti jođiheaddjin .
Aud Renander gikk ut av utvalget våren 2000 .	Aud Renander luobai lávdegottis 2000 giđa .
Hun ble ikke erstattet , idet man vurderte det slik at utvalget hadde kommet så langt i sitt arbeid at det ikke ville være hensiktsmessig å oppnevne nytt medlem .	Su sadjái ii nammaduvvon oktage , go árvvoštallui ahte lávdegoddi lea ollen nu guhkás bargguin ahte ii leat ulbmillaš nammadit ođđa lahtu .
Utvalget fortsatte da sitt arbeid med de gjenværende 10 medlemmer .	Lávdegoddi jotkkii barggus dainna 10 báhcán miellahtuin .
Utvalget avgav sin utredning 15. mars 2001 .	Lávdegoddi geigii evttohusas njukčamánu 15. beaivvi 2001 .
Utredningen er trykket som NOU 2001:35 .	Čielggadeapmi lea prentejuvvon NOU 2001:35 .
Når det gjelder bakgrunnen for lovutvalgets arbeid for øvrig , vises det til punkt 2.1 i utredningen .	Muđui láhkalávdegotti barggu duogáža hárrái čujuhuvvo čielggadeami čuoggái 2.1 .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
1 Grunnlaget for regjeringens samepolitikk	1 Ráđđehusa sámepolitihka vuođđu
1.1 Prinsippene og verdigrunnlaget for Regjeringens samepolitikk	1.1 Ráđđehusa sámepolitihka prinsihpat ja árvovuođđu
Prinsippene for regjeringens samepolitikk er forankret i regjeringens overordnede verdier – rettferdighet og fellesskap , et levende folkestyre , en bærekraftig utvikling , et sosialt og samfunnskritisk engasjement , forankret i vår kulturarv og de humanistiske verdier og ideer .	Ráđđehusa sámepolitihka prinsihpat leat vuođđuduvvon ráđđehusa bajimus árvvuide – rievt ­talašvuohta ja searvevuohta , ealli álbmotstivra , ceavzilis ovdáneapmi , sosiála ja servodatkritih ­kalaš beroštupmi , maid vuođus leat min kulturárbi ja humanisttalaš árvvut ja jurdagat .
Soria Moria-erklæringen danner sammen med forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner , nasjonal lovgivning og et aktivt samarbeid med Sametinget , regjeringens fundament for å bevare og utvikle samisk kultur i Norge .	Soria Moria-julggaštus lea daiguin geatnegasvuođaiguin mat leat riikkaidgaskasaš šiehtadusain , nationála lágain ja aktiiva ovttasbarggus Sámedikkiin ráđđehusa vuođđu go áigu seailluhit ja ovddidit sámi kultuvrra Norggas .
Regjeringen vil føre en samepolitikk bygget på rettferdighet og fellesskap mellom samene og landets øvrige borgere .	Ráđđehus áigu jođihit sámepolitihka mii lea vuođđuduvvon rievttalašvuhtii ja sámiid ja riikka eará olbmuid buriid gaskavuođaide .
Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn , og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk .	Sámepolitihka vuođđu lea dat go Norgga stáhta lea álgoálggus juo vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda , namalassii sámiid ja dáč ­-čaid ja dasa ahte goappašiin álbmogiin leat ovttalágan vuoigatvuođat ja vejolašvuođat ovddidit kultuvrraset ja gielaset .
Det faktum at flertallet av samene i verden bor i Norge , gir staten Norge særlige forpliktelser overfor samisk kulturutvikling i vid forstand .	Eatnašat máilmmi sámiin orrot Norggas , ja dat erenoamážit geatnegahttá Norgga stáhta viiddis mearkkašumis ovddidit sámi kultuvrra . .
Regjeringen bygger sitt arbeid på ideen om at alle mennesker er født frie , unike og ukrenkelige .	Ráđđehusa barggu vuođus lea dat jurdda ahte buot olbmot leat riegádan friddja , áidnolaš ja , rihkokeahtes olmmožin .
Vi vil gjennom vår politikk bidra til frihet for den enkelte .	Mii áigut iežamet politihkain duddjot friddjavuođa juohke olbmui .
Sterke fellesskap er den beste grunnmur enkeltmennesker kan bygge sine individuelle livsprosjekter på .	Olbmo nana searvevuohta nuppiiguin lea buoremus vuođđogeađgi masa son sáhttá hukset iežas individuála eallinprošeavttaid .
Denne friheten omfatter også friheten til å velge og leve som same , også i et samisk felleskap .	Dan friddjavuhtii gullá datge , ahte son beassá válljet sápmin eallit nuppiid sámiid searvvisge .
Regjeringen vil derfor føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk , kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge .	Ráđđehus danne áigu jođihit dakkár politihka mii sáhttá nu bálvalit sámi álbmoga , ahte sámi gielas , kulturvrras ja servodateallimis lea sihkkaris boahtteáigi Norggas .
Samtidig vil regjeringen føre et aktivt samepolitisk samarbeid med de øvrige stater der samene bor , og fortsatt bidra til å utvikle internasjonalt urfolksarbeid i regi av FN og andre internasjonale institusjoner .	Dan seammás ráđđehus áigu jođihit aktiiva sámepoltihka ovttasráđiid eará riik ­kaiguin main sápmelaččat orrot , ja ainge áigu leat mielde ovddideamen riikkaidgaskasaš álgoálbmotbarggu maid ON ja eará riikkaidgaskasaš ásahusat jođihit .
Videreføring av arbeidet med en nordisk samekonvensjon vil være et viktig bidrag og vil gi en ytterligere konkretisering av innholdet i samenes rett til selvbestemmelse .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna joatkinbargu lea deaŧalaš oassi das , ja dat sáhttá konkrehtet sámiid iešmearridanvuoigatvuođa sis ­doalu .
For regjeringen er Sametinget , som samenes representative folkevalgte organ , den viktigste premissleverandøren for samepolitikken .	Ráđđehussii lea Sámediggi , mii lea sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgána , sámepolitihka deaŧaleamos eaktudeaddji . .
Sametinget må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige for det samiske samfunn . Samtidig kan ikke samepolitikken isoleres fra det øvrige samfunn .	Sámedikkis ferte leat duohta dadjamuš buot surggiin mat leat dea-ŧalaččat sámi servodahkii , iige sámepolitihka leat vejolaš sirret servodagas muđui .
Offentlige myndigheter på alle forvaltningsnivå må derfor ta et aktivt ansvar for utforming og iverksetting av samepolitikk innenfor sine myndighetsområder .	Danne fertejit Norgga almmolaš eiseválddiid buot hálddašandásit aktiivvalaččat váldit badjelasaset ovddasvástádusa das , mo sii hábmejit ja čađahit sámepolitihka váldesurggiineaset . .
Regjeringens mål er at samisk egenart må få utvikle seg i god sameksistens med det øvrige samfunn , samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte sámi iešvuohta galgá beassat bures ovdánit searválagain dainna servodagain mii muđui lea , muhto nu ahte sámiid sajádat ja vuoigatvuođat Norgga álgoálbmogin vuhtiiváldojuvvojit .
I et rent flertallsdemokrati kan det være vanskelig å ivareta samiske interesser , samisk kultur og samiske sedvaner på en god nok måte .	Go lea čielga eanetlohkodemokratiija , de das sáhttá leat váttis bures fuolahit sámi beroštumiid , kultuvrra ja vieruid .
Det er derfor nødvendig med mekanismer som sikrer at samiske perspektiver og vurderinger blir en del av grunnlaget for de offentlige beslutningsprosessene .	Danne dárbbašuvvojit mekanismmat mat sihkkarastet ahte sámiid oainnut ja árvvoštallamat šaddet dan vuođu oassin mas almmolaš mearridanproseassat dáhpáhuvvet .
Som urfolk har samene i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 rett til å bli konsultert i saker som kan påvirke dem direkte .	álgoálbmogin sámiin lea ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul vuoigatvuohta ráđđádallat dakkár áššiin mat sáhttet njuolga váikkuhit sidjiide .
Disse konsultasjoner skal i henhold til konvensjonen foregå med god vilje , i former som er tilpasset forholdene og med den målsetting å oppnå enighet om eller tilslutning til de foreslåtte tiltakene .	Dakkár ráđđádallamiid galget ráđđádallit konvenšuvnna mielde dahkat buriin dáhtuin ja dakkár vugiiguin mat sohpet dillái , ja dainna ulbmiliin ahte šattašuu ovttamielalašvuohta dahje doarjja árvaluvvon doaibmabijuide .
Dette ligger til grunn for konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Dát lea Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš ráđđádallamiid čađahanvugiid vuođđun .
Mulighetene for kulturell kontinuitet , at samisk kultur overføres og utvikles fra en generasjon til den neste , er langt bedre i dag enn for bare få tiår siden .	Kultuvrralaš kontinuitehta vejolašvuođat , dat ahte sámi kultuvra galgá viidáseappot dolvojuvvot ja ovddiduvvot buolvvas nubbái , lea mihá buoret dál go dušše moaddelot jagi dás ovdal .
Dette er resultatet av en aktiv offentlig politikk som støtter opp under samenes ønske om å videreføre sin kultur .	Dat lea aktiiva almmolaš politihka boađus , mii doarju sámiid dáhtu ovddidit kultuvrraset .
I enkelte områder , særlig innenfor forvaltningsområdet for samisk språk , vokser det opp en ny generasjon samer som på en naturlig måte har den språklige og kulturelle ballast som skal til for å leve fullverdige liv med trygghet for både samisk identitet , språk og kultur .	Muhtin surggiin , erenoamážit sámegiela hálddašanguovllus , lea dál šaddamin ođđa sámebuolva mas lunddolaččat lea gielalaš ja kultuvrralaš vuođđu mii ferte jus galgá sáhttit eallit ollislaš eallima mas lea oadjebasvuohta sihke sámi identitehta , giela ja kultuvrra hárrái .
Disse har ikke vært utsatt for den fornorskningspolitikken som foreldre- og besteforeldregenerasjonen ble utsatt for .	Sii eai leat šaddan vásihit dan dáruiduhttinpolitihka maid sin váhnemat ja sin váhnenbuolva šattai vásihit .
Samtidig er det betydelige variasjoner innenfor det samiske området .	Dan seammás de leat iešguđetlágan dilit sámi guovllus .
Fortsatt nyter mange samer i tradisjonelle samiske områder ikke godt av den retts- og politikkutvikling som har funnet sted til fordel for samene i Norge .	Ain lea nu ahte ollu sámit geat orrot árbevirolaš sámi guovlluin , eai beasa vásihit buorrin dan vuoigatvuođa- ja politihkkaovdáneami mii lea leamaš ávkin Norgga sámiide .
Som følge av sentralisering og urbanisering har også mange samer flyttet til byer og regionsentra .	Guovddušteami ja gávpoguvvama dihte leat maid ollu sámit fárren gávpogiidda ja guovlluid guovddážiidda .
Innenfor den samiske folkegruppen finnes et rikt mangfold .	Sámi álbmot lea hui girjái .
Dette mangfoldet framtrer med ulike samiske språk / hoveddialekter kulturelle uttrykk , bosettinger og næringstilpasninger .	Dat girjáivuohta boahtá ovdan máŋgga sámegielas / váldosuopmanis kultuvrralaš dovddahemiin ja ássamiin ja ealáhusheivehemiin .
Dette er et mangfold det er viktig å ta vare på .	Dan girjáivuođas lea deaŧalaš váldit vára .
Dette er sentrale utfordringer for samepolitikken i Norge .	Dat lea Norgga sámepolitihka guovdils hástalusat .
Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling .	Sámegielas lea ain uhkiduvvon sajádat .
Trolig er avgangen av samiske språkbærere større enn tilveksten .	Sámi giellaguoddiid geahppáneapmi lea stuorát go lassáneapmi .
Spesielt er dette tilfellet utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , hvor majoriteten av samene i Norge bor .	Nu lea dilli erenoamážit dain guovlluin mat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , ja doppe orrot eatnašat Norgga sápmelaččain .
Over tid er dette ikke kulturelt bærekraftig og representerer en av de største trusler mot vår felles kulturarv .	Guhkit áigái dat ii leat kultuvrralaččat ceavzilis dilli , ja dat lea okta dain stuorámus áitagiin min oktasaš kulturárbái .
Østamisk / skoltesamisk språk er ikke lenger et levende dagligspråk i Norge .	Nuortalašgiella ii leat šat ealli juohkebeaivválaš giella Norggas .
Sørsamisk og lulesamisk språk står overfor samme trussel .	Oarjelsámegiella ja julevsámegiella leat seamma áitojuvvon dilis .
Også nordsamisk er i en utsatt stilling i kyst- og fjordområdene .	Maiddái davvisámegiellage lea uhkiduvvon riddo- ja vuotnaguovlluin .
Eksempelvis er det bare om lag 500 elever som årlig får opplæring i samisk språk på videregående skoles nivå , av disse er det få som har samisk som førstespråk .	Ovdamearkka dihte leat jahkásaččat dušše sullii 500 oahppi geat oahpahallet sámegiela joatkkaskuvladásis , ja sis lea dušše moaddásis sámegiella vuosttašgiellan .
Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur .	Ealli sámegiella lea guovdilis oassi sámi kultuvrras .
Uten et tilstrekkelig antall samiske språkbærere og språkarbeidere er det vanskelig å forestille seg et moderne samisk samfunn .	Jus eai leat doarvái sámi giellaguoddit ja giellabargit , de lea váttis govahallat ođđaáigásaš sámi servodaga .
Det vil ikke være mulig å gi opplæring i samisk språk i barnehager , i grunnopplæringen , innen videregående opplæring eller innen høyere utdanning .	Ii dalle leat vejolaš addit sámegiela oahpahusa mánáidgárddiin , vuođđooahpahusas , joatkkaoahpahusas ii ge alit oahpahusas .
Helse- og sosialtjenestene vil ikke kunne gi kvalitativt godt tilbud til samiskspråklige brukere .	Dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusat eai dáidde nagodit addit doarvái buori fálaldaga sámegielalaš geavaheddjiide .
Samisktalende brukere vil ikke kunne nyte godt av offentlige tjenester på samisk .	Sámegielalaš geavaheaddjit eai dáidde beassat vásihit buriid almmolaš bálvalusaid sámegillii .
Det offentlige samiske ordskiftet er ikke mulig uten journalister med gode kunnskaper i samisk språk .	Ii ge almmolaš sámi ságastallan leat vejolaš jus eai leat journalisttat geat máhttet sámegiela bures .
Regjeringen vil derfor legge til rette for en forsterket innsats for samisk språk .	Danne áigu ráđđehus láhčit dili áŋgiruššamii sámegielain .
Vi vil forbedre muligheten for opplæring i samisk for alle aldersgrupper .	Mii áigut buoridit sámegiel oahpahusvejolašvuođa buotahkásaš olbmuide .
De samepolitiske utfordringene knyttet til språk og kultur må løses gjennom en styrking av det offentliges ansvar og rolle overfor samiske brukere innenfor de sentrale velferdsoppgavene som helse , omsorg og utdanning .	Sámepolitihkalaš hástalusat gielas ja kultuvrras fertejit čovdojuvvot nu , ahte dat nannejit almmolaš ovddasvástádusa ja rolla sámi geavaheddjiid ektui , guovdilis čálgobargguin , omd. dearvvašvuođas , fuolahusas ja oahpahusas .
På denne måten vil velferdsstaten kunne gi et tilbud som også tar hensyn til samisk språk- og kulturbakgrunn .	Dainna vugiin sáhttá čálgostáhta addit dakkár fálaldagaid mat váldet vuhtii sámi giella- ja kulturduogážage .
Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i offentlige tjenester og tilbud .	Dat eaktuda aktiiva politihka vai šattašedje sámegielalaš ja sámekultuvrralaš perspektiivvat almmolaš bálvalusaide ja fálaldagaide .
Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet .	Ráđđehus áigu jođihit dakkár politihka mii geahpeda erohusaid servodagas .
Vi vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid .	Mii áigut jávkadit geafivuođa go nannet almmolaš sihkarvuođafier ­pmadagaid ja addit bargguhemiide vejolašvuođa máhccat aktiiva bargui fas .
Dette er viktig også i forhold til samene og samiske områder .	Dat lea deaŧalaš sámii-de ja sámi guovlluidge .
Arbeidet med samisk og samiskrelatert statistikk er derfor viktig .	Ain odnege váilu máhttu daid erohusaid birra mat sáhttet leat sámiin ee. eallindili dáfus . .
Det må fokuseres på kompetanseutvikling i forhold til samiske spørsmål i velferdsstatens institusjoner , blant annet i Arbeids- og velferdsetaten .	Danne lea deaŧalaš bargat sámegiela vástevaš statistihkain . Dárbu lea čalmmustit sámeáššiid gelbbolašvuođa ovddideami čálgostáhta ásahusain , ee. Bargo- ja čálgoetáhtas .
Det er nødvendig at det kontinuerlig skjer kvalitativt god og kritisk forsk ­ning med relevans for samiske samfunnsforhold .	Dárbu lea čađahit oktilaččat buori ja kritihkalaš dutkama mii guoská sámi servodatdiliide .
forsk ­ningen må få fram et kunnskapsgrunnlag for utvikling av det samiske samfunnet og for utformingen av den samepolitikken som myndighetene til en hver tid fører .	Dutkan ferte háhkat vuođđodieđuid maid vuođul lea vejolaš ovddidit sámi servodaga ja hábmet dan sámepolitihka maid eiseválddit ain goasge čađahit .
Samene selv skal ta del i slik forsk ­ning .	Sámit galget ieža oassálastit dakkár dutkamii .
Regjeringen vil bekjempe alle former for diskriminering , undertrykking , intoleranse og rasisme .	Ráđđehus áigu vuostálastit juohkelágan vealaheami , duolbmama , toleránssa váilli ja rasismma .
Vi vil føre en politikk som fremmer likestilling mellom kvinner og menn .	Mii áigut jođihit dakkár politihka mii ovddida nissonolbmuid ja dievdduid ovttadássásašvuođa .
Personlig frihet bygges best på respekt for andre , på toleranse og mangfold , på åpenhet og raushet .	Persovnnalaš friddjavuođa buoremus vuođđu lea dat , go olmmoš atná nuppi árvvus , ja go lea toleránsa ja girjáivuohta , ja rabasvuohta ja árvvasvuohta .
Ingen skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn , sosial bakgrunn , religion , etnisk tilhørighet , hudfarge , funksjonsnivå eller seksuell orientering .	Ii ovttainge giige galgga meannudit eará ládje go nuppiiguin sohkabeali geažil , sosiála duogáža geažil , oskku gežil , dihto čerdii gullevašvuođa geažil , liikeivnni geažil , doaibmandási dahje seksuála soju geažil .
Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner , også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre .	Buohkain galget leat ovttalágan vejolašvuođat ovdánit ja atnit iežaset návccaid , maiddái siige geat dárbbašit lasseveahki servodagas , vai sis leat seamma vejolašvuođat go earáin .
Dette ligger også til grunn for regjeringens samepolitikk .	Dat lea maid ráđđehusa sámepolitihka vuođđu .
Samtidig vil det fortsatt være nødvendig med særskilte tiltak på enkelte områder for å oppnå reell likeverd .	Dalle lea maid dárbu erenoamáš doaibmabijuide muhtin surggiin , vai lea duohta oktadássá s ­aš-vuohta .
Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til å skape møteplasser mellom mennesker .	Ráđđehus áigu jođihit dakkár politihka mii lea mielde duddjomin deaivvadanbáikkiid olbmuide .
Vi vil bidra til en oppvurdering av kunstens , kulturens og idrettens rolle .	Mii áigut loktet árvvu dáidaga , kultuvrra ja faláštallama rollas .
En offensiv kulturpolitikk skal styrke kulturens betydning og tilstedeværelse i hele samfunnet .	Vuolggaheaddji kulturpolitihkka galgá nannet kultuvrra mearkkašumi ja leahkima olles servodagas .
Alle skal ha tilgang til kulturopplevelser , uavhengig av geografiske og sosiale skiller .	Buohkain galget leat olámuttos kulturvásáhusat beroškeahttá das , gos dal de orožit , ja beroškeahttá sin sosiála gulavašvuođas .
For regjeringen er det viktig at Sametinget har styring med og ansvar for den samiske kulturpolitikken .	Ráđđehussii lea deaŧalaš ahte Sámediggi stivre ja ahte das lea ovddasvástádus sámi kulturpoltihkas .
Samtidig er det viktig at det øvrige kulturlivet bidrar til utviklingen av møtet mellom samisk kultur og annen kultur i landet .	Seammás lea deaŧalaš ahte kultureallin muđui lea mielde ovddideamen sámi kultuvrra ja riikka eará kultuvrraid deaivvadeami .
Mangfoldsåret er viktig i så henseende .	Girjáivuođajahki lea dan oktavuođas deaŧalaš .
Regjeringen vil utvikle et nært samspill med frivillige og ideelle organisasjoner .	Ráđđehus áigu ásahit lagaš ovttasdoaibmama eaktodáhtolaš ja idealla organisašuvnnaiguin .
Også i samisk sammenheng er et sivilt samfunn med frivillig engasjement avgjørende for den samepolitiske utvikling .	Maiddái sámi oktavuođas lea siviila servodat mas leat eaktodáhtolašdoaimmat mearrideaddjin sámepolitihka ovdáneamis .
Gjennom frivillig arbeid aktiviseres folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet .	Eaktodáhtolaš barggu bokte barggahuvvojit olbmot dakkár bargguiguin mat leat deaŧalaččat ja mat leat ávkin servodahkii .
Det er også viktig i samiske miljøer at man har et sterkt organisasjonsliv som kan knytte personer sammen og som er med på å vedlikeholde felles verdier og kulturell identitet .	Sámi birrasiidda maid lea deaŧalaš ahte lea nana organisašuvnaeallin mii sáhttá čatnat oktii olbmuid ja mii lea fárus seailluheamen oktasaš árvvuid ja kultuvrralaš identitehta .
Regjeringen vil føre en moderne og fremtidsrettet politikk for å skape verdier .	Ráđđehus áigu jođihit ođđaáigásaš ja ovddos guvlui manni politihka duddjon dihte árvvuid .
Vi vil ta hele landet og naturressursene i bruk .	Mii áigut geavahit olles riikka ja dan luondduriggodagaid .
Vi vil bygge ut gode kommunikasjoner for å utløse det store potensialet for verdiskaping i hele landet .	Mii áigut hukset buriid gulahallanvugiid vai beassat atnit miehtá riikka daid árvoháhkama vejolašvuođaid mat gávdnojit .
I samiske områder skaper dette særlige utfordringer som det må tas hensyn til .	Sámi guovlluin leat erenoamáš hástalusat maid lea dárbu váldit vuhtii .
Samer har , på linje med andre brukere av land- og vannområder , opparbeidet individuelle og kollektive bruks- og eiendomsrettigheter basert på alders tids bruk .	Sámit leat nu movt eará eanan- ja čáhcegeavaheaddjit , háhkan individuála ja kollektiiva geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid mat leat boahtán geavaheamis áiggiid čađa .
I tillegg har samer som urfolk kollektive rettigheter knyttet til utnytting av naturressurser .	Dasa lassin leat sámiin kollektiiva vuoigatvuođat álgoálbmogin , ja daid sáhttet geavahit luondduriggodagaid ávkkástallamis .
Næringsliv og sysselsetting er grunnlaget for bosetting i samiske områder .	Ealáhusat ja barggaheapmi leat vuođđun sámi guovlluid ássamii .
Primærnæringene reindrift , jordbruk og fiske er sentrale elementer i det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Vuođđoealáhusat nu movt boazodoallu , eanandoallu ja guolásteapmi leat guovddáš oasit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođus .
Kombinasjoner av tradisjonelle samiske næringer , som jordbruk , duodji ( samisk husflid ) , fiske , reindrift og utmarksnæringer vedlikeholder og produserer samisk kultur .	Lotnolasealáhusat , go olbmot doaimmahit oktanaga árbevirolaš sámi ealáhusaid , nugo eanandoa-lu , duoji , guolásteami , boazodoalu ja meahcásta ­n-ealáhusaid vai seailluhit ja buvttadit sámi kultuvrra .
Samtidig er samene i stor grad en del av det øvrige nærings- og arbeidsliv .	Dan seammás leat sámit hui stuorra oassi muđui eará ealáhusain ja bargoeallimis .
En aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk er sammen med en offensiv distriktspolitikk grunnlaget for bosetting i samiske områder .	Sámi guov l ­luid ássama vuođđun leat aktiiva ealáhus- ja barggahanpolitihkka ovttas áŋgirušši guovllupolitihkain .
Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utformingen av jordbruks- , reindrifts- og fiskeripolitikken , og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv .	Ráđđehus háliida ahte Sámedikkis lea duohta váikkuheapmi eanandoallo- , boazodoallo- ja guolástanpolitihka hábmemii , ja mearrideaddji resurssaid hálddašeapmái sámi servodahkii ávkin .
Regjeringen vil derfor bl.a. styrke Sametingets rolle i tilknytning til arealplanleggingen gjennom forslaget til ny plandel i plan- og bygningsloven .	Danne áigu ráđđehus ee. nannet Sámedikki rolla arealplánema oktavuođas iežas árvaluvvon ođđa plánaosiin plána- ja huksenláhkii .
Gjennom aktiv medinnflytelse ønsker regjeringen at Sametinget kan ta del i felles utfordringer for å trygge bosetting , sysselsetning , næringsutvikling , verdiskaping og velferd .	Sámedikki aktiiva mieldemearridemiin ráđđehus dáhttu ahte dat oassálastá oktasaš hástalusaide sihkkarastin dihte oadjebas ássama , barggaheami , ealáhus ovd ­dideami árvoháhkama ja čálggu .
Regjeringen har i 2008 satt i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk .	Ráđđehus lea jagi 2008 álggahan árvoháhkanprográmma sámi guovlluid lotnolasealáhusaide .
Programmet forvaltes av Sametinget og vil også omfatte satsinger knyttet til reiseliv .	Sámediggi hálddaša dan prográmma ja das leat mielde mátkeealáhussii gullevaš doaibmabijut .
Reiseliv med utgangspunkt i samisk kultur er en næring i vekst .	Sámi kultuvrii vuođđuduvvon mátkeealáhus lea dakkár ealáhus mii lea stuorrumin .
Regjeringen vil legge til rette for samisk reiselivsutvikling for å sikre og styrke næringslivet i samiske områder .	Ráđđehus áigu láhčit dili buorrin mátkeealáhusovdáneapmái sihkkarastin ja nannen dihte sámi guovlluid ealáhusaid .
Utvikling av samisk reiseliv må bygge på respekt for samiske verdier .	Sámi mátkeealáhusaid ovddideamis fertejit sámi árvvut adnojuvvot gutnis .
Klimaendringene representerer store utfordringer for urfolks kulturer , næringstilpasninger og samfunnsutvikling .	Dálkkádatrievdamat dagahit stuorra hástalusaid álgoálbmotkultuvrraide , ealáhusheivehemiide ja servodatovdáneapmái .
Samisk kultur er fortsatt sterkt knyttet til primærnæringene og nærhet til naturen .	Sámi kultuvra lea ain nannosit čadnojuvvon vuođđoealáhusaide ja das lea lagašvuohta lundui .
Regjeringen vil bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling , føre var-prinsippet , og solidaritet med våre etterkommere .	Ráđđehus áigu iežas biraspolitihka hukset dan vuođđojurdagii mii lea ceavzilis ovdáneamis , gearggusvuođaprinsihpas , ja dasa ahte lea solidaritehta iežamet maŋisbohttiiiguin .
Vi vil føre en politikk som forvalter ressursene på en bedre måte , tar vare på det biologiske mangfoldet og reduserer utslippene for å hindre menneskeskapte klimaendringer .	Mii áigut jođihit dakkár politihka mii hálddaša rig ­godagaid buoret vugiin , mii fuolaha biologalaš šláddjiivuođa ja unnida nuoskkidemiid vai hehttešeimmet dálkkádatrievdamiid mat bohtet olbmo daguid geažil .
For å løse globale miljøutfordringer trengs forpliktende internasjonalt samarbeid .	Mii dárbbašit geatnegahtti riikkaidgaskasaš ovttasbarggu čoavdin várás máilmmiviidosaš birashástalusaid .
Urfolks tradisjonelle kunnskap vil kunne være viktig i forhold til klimautfordringene og i forhold til samspillet mellom mennesker og natur .	álgoálbmogiid árbevirolaš máhttu veadjá leat deaŧalaš dálkkádathástalusaid oktavuođas ja olbmuid ja luonddu ovttasdoaibmamis .
For regjeringen er det derfor viktig med samisk deltakelse i arbeidet med klimaspørsmål og at samene gjennom sine institusjoner kan bidra i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget knyttet til natur , miljø og klimaendringer .	Danne lea ráđđehussii deaŧalaš sápmelaččaid oassálastin dálkkádatáššiid bargui ja lea maid deaŧalaš ahte sámit ásahusaideaset bokte sáhttet leat mielde ásaheamen máhttovuođu luonddu , birrasa ja dálkkádatrievdamiid oktavuođas .
I arbeidet med verneregimer er det viktig å ta hensyn til samiske sedvaner og tradisjonell bruk og næringsutøvelse av områdene .	Go bargat gáhttenvuogádagaiguin , de lea deaŧalaš váldit vuhtii sámi dološ vieruid ja guovllu árbevirolaš geavaheami ja ealáhusdoaimmaheami .
De samiske kjerneområdene omfatter store naturverdier som det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på for ettertiden – ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk bosetting , næringsvirksomhet og kultur .	Sámi guovddášguovlluin leat stuora luondduárvvut ja lea riikii deaŧalaš bargu daid seailluhit maŋit áiggiide – iiba unnimusatge danne vai ain livččii vuođđu sámi ássamii , ealáhusdoaimmaide ja kultuvrii .
Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag , næringer , historie og kultur i nordområdene .	Ráđđehusa davviguovlopoltihkka galgá leat mielde dahkamin oadjebassan davviguovlluid álgoálbmogiid eallinvuođu , ealáhusaid , historjjá ja kultuvrra .
I nordområdene må det være fokus på urfolks interesser og rettigheter .	Davviguovlluin ferte čalmmustahttit álgoálbmogiid beroštumiid ja vuoigatvuođaid .
Urfolkenes historie , kultur , næringer og samfunn må vernes og utvikles , samtidig som det legges til rette for urfolks deltakelse og aktive bidrag til folk til folk-samarbeidet .	álgoálbmogiid historjjá , kultuvrra , ealáhusaid ja servodaga ferte gáhttet ja ovddidit , dan seammás go álgoálbmogat galget beassat oassálastit ja aktiivvalaččat leat mielde álbmogis-álbmogii ovttasbarggus .
1.2 Nasjonale rammer for samepolitikken	1.2 Sámepolitihka riikkalaš rámmat
Utviklingen av samenes rettslige stilling i Norge bygger på Samerettsutvalgets og Samekulturutvalgets utredninger på 1980-tallet .	Norgga sámiid rievttálaš dili ovdáneami vuođđu leat Sámi vuoigatvuođalávdegotti ja Sámi kulturlávdegotti čielggadeamit 1980-logus .
Videre er utviklingen påvirket av den internasjonale utviklingen på det urfolksrettslige området .	Riikkaidgaskasaš álgoálbmotrievttálaš ovdáneapmi lea maiddái váikkuhan dillái .
Samerettsutvalget og Samekulturutvalget la til grunn at norske myndigheter har et ansvar for å sikre samisk samfunnsliv og kultur gjennom lovgivning og andre tiltak .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ja Sámi kulturlávdegoddi atne vuođđun ahte Norgga eiseválddiin lea ovddasvástádus sihkkarastit sámi servodateallima ja kultuvrra lágaiguin ja eará doaibmabijuiguin .
Regjeringen ønsker først og fremst å ivareta hele befolkningen gjennom den generelle lovgivningen .	Ráđđehus háliida vuosttažettiin fuolahit oppa álbmoga oppalaš lágaiguin .
Det er imidlertid særregler for å sikre hensynet til den samiske befolkningen i Grunnloven § 110 a og Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Dattetge leat sierra njuolggadusat mat sihkkarastet sámi álbmoga dili Sámelága paragráfas 110 a ja Geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lágas nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra ( sámelágas ) .
Videre er Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ( menneskerettsloven ) av betydning .	Viidáseappot lea Miessemánu 21. b. 1999-mannosaš láhka nr. 30 olmmošvuoigatvuođaid nannema birra Norgga ­rievttis ( olmmošvuoigatvuođaláhka ) dehálaš .
1.2.1 Grunnloven § 110 a	1.2.1 Vuođđolága § 110 a
Grunnloven § 110 a slår fast :	Vuođđolága § 110 a nanne :
« Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . »	« Lea stáhta eiseválddiid ovddasvástádus láhčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . »
Ordlyden i Grunnloven § 110 a ligger nært opp til artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Vuođđolága § 110 a lea sánis sátnái measta nu mo ON-konvenšuvnna 27. artihkal siviila ja politih-kalaš vuoigatvuođaid birra .
Med denne bestemmelsen har norske myndigheter fastsatt en rettslig , politisk og moralsk forpliktelse til å tilrettelegge forholdene slik at samene selv skal kunne sikre og påvirke det samiske samfunnets utvikling .	Dáinna mearrádusain leat Norgga eiseválddit váldán badjelasaset rievttálaš , politihkalaš ja morálalaš geatnegasvuođa láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámit ieža galget sáhttit sihkkarastit sámi servodaga ovdáneami ja váikkuhit dasa .
Paragrafen gir samene i Norge en aktiv rolle med hensyn til å ivareta sine interesser .	Paragráfa addá Norgga sámiide aktiiva rolla fuolahit iežaset beroštumiid .
Grunnlovsparagrafen er utformet med tanke på både vern og utvikling .	Vuođđolága paragráfa lea hábmejuvvon sihke suodjaleami ja ovddideami dihtii .
1.2.2 Sameloven	1.2.2 Sámeláhka
Sameloven ble vedtatt for å ivareta den samiske folkegruppes rettigheter i Norge .	Sámeláhka mearriduvvui fuolahan dihtii sámi ál-bmotjoavkku vuoigatvuođaid Norggas .
Loven konkretiserer innholdet i de overordnede prinsippene som Grunnloven § 110 a etablerer .	Láhka čielggasmahttá daid bajimus prinsihpaid sisdoalu maid Vuođđolága § 110 a ásaha .
Sametinget ble etablert ved samelovens vedtakelse .	Sámediggi ásahuvvui sámelága mearridemiin .
Loven gir bestemmelser om Sametingets arbeidsområde og myndighet , valg til Sametinget og Sametingets administrasjon .	Lágas leat mearrádusat Sámedikki bargosuorggi ja válddi birra , Sámediggeválgga birra ja Sámedikki hálddahusa birra .
I forarbeidene til sameloven ble det lagt stor vekt på at Sametingets myndighet skulle utvikles i takt med tingets egen oppfatning og det generelle samfunnssyn på samenes stilling i Norge .	Sámelága ovdabargguin deattuhuvvui sakka ahte Sámedikki váldi galgá ovddiduvvot dikki iežas áddejumi vuođul ja dan vuođul mo oppalaš servodatoaidnu lea sámiid diliin Norggas .
Regler om bruk av samisk språk kom inn som et tillegg i sameloven 21. desember 1990 .	Njuolggadusat sámegiela geavaheami birra bohte lasáhussan sámeláhkii juovlamánu 21. beaivvi 1990 .
Samisk språk og samelovens språkregler omtales i kapittel 19 i denne stortingsmeldingen .	Sámegiela ja sámelága giellanjuolggadusat válddahallojuvvojit dán stuorradiggedieđáhusa 19. kapihttalis .
Etableringen av Sametinget er en gjennomføring av samenes rett som et folk til å organisere seg og opprette representative institusjoner .	Sámedikki ásaheapmi lea sámiid vuoigatvuođa čađaheapmi beassat álbmogin organiseret iežas ja ásahit iežas ovddasteaddji ásahusaid .
Sametinget er samenes eget folkevalgte organ som taler samenes sak og fremmer samiske interesser .	Sámediggi lea sámiid iežas álbmotválljen orgána mii bealušta sámiid ášši ja ovddida sámi beroštumiid .
Gjennom Sametinget kan samene bli hørt i nasjonale , regionale og lokale fora .	Sáme-dikki bokte besset sámit hállat iežast ovddas riik-kalaš , guvllolaš ja báikkálaš forain .
Sametinget er et talerør for å fremme samiske interesser for regjering og statsforvaltning .	Sámediggi lea jietnaguoddi ovddidettiin sámi beroštusaid ráđđehussii ja stáhtahálddahussii .
Slik får de samiske interessene som fremmes ekstra tyngde i møte med nasjonale og storsamfunnets interesser .	Nu ožžot sámi beroštumit mat ovddastuvvojit stuorát deattu deaivvadettiin riikkalaš ja stuorraservodaga beroštumiiguin .
I forarbeidene til sameloven , Ot.prp. nr. 33 ( 1986 – 1987 ) , la regjeringen frem prinsipielle synspunkter knyttet til samene som minoritetsbefolkning i Norge .	Sámelága ovdabargguin , Od.prp. nr. 33 ( 1986 – 1987 ) ovddidii ráđđehus prinsihpalaš oainnuid sámiid birra Norgga unnitlohkoálbmogin .
Regjeringen sluttet seg til Samerettsutvalgets grunnsyn i NOU 1984 : 18 .	Ráđđehus guorrasii Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuođđooidnui NOUs 1984 : 18 .
Det uttales i odelstingsproposisjonen at samene er en egen etnisk gruppe , et eget folk , som har hatt tilhold i nåværende norske områder ( og tilstøtende områder i nabolandene ) siden før den norske riksdannelsen .	Odeldiggeproposišuvnnas celkojuvvo ahte sámit leat sierra čearddalaš joavku , sierra álbmot , geat leat orron dálá Norgga eanaviidodagain ( ja daid rádjálas sii-daguoibmeriikkaid guovlluin ) jo ovdal Norgga riikka ásaheami .
Uttalelsene viser at samenes status som minoritet og urfolk var fastslått gjennom vedtakelsen av sameloven , og dermed uavhengig av internasjonale avtaler som Norge senere har sluttet seg til , samtidig som disse avtalene bekrefter og styrker urfolksdimensjonen i samepolitikken .	Cealkámušat čájehit ahte sámiid stáhtus unnitlohkun ja álgoálbmogin lei nannejuvvon sámelága mearridemiin , ja nu dat ii lean gitta riikkaidgaskasaš soahpamušain maid Norga maŋŋá lea vuolláičállán , seammás go dát soahpamušat duođaštit ja nannejit sámepolitihka álgoálbmotdimešuvnna .
Samelovens formål , inntatt i lovens § 1 , er « å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv » .	Sámelága ulbmil , biddjojuvvon lága §:i 1 , lea « lágidit diliid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima » .
I odelstingsproposisjonen uttaler regjeringen bl.a. ( s. 22 ) : « Generelt sett dreier det seg her om hvordan myndighetene gjennom lovgivning og andre tiltak kan bidra til å sikre at samene kan bestå som et eget folk også i framtiden . »	Odeldiggeproposišuvnnas cealká ráđđehus earret eará ( s. 22 ) : « Oppalaččat gehččojuvvon lea dás sáhka mo eiseválddit lágaiguin ja eará doaibmabijuiguin sáhttet váikkuhit dasa ahte sámit sáhttet ceavzit sierra álbmogin boahtteáiggi ge . »
Videre blir det uttalt at « målsettingen om å opprettholde samisk etnisitet i landet ikke kan oppnås uten særskilte tiltak overfor den samiske befolkningen » ( s. 23 ) .	Viidáseappot daddjojuvvo ahte « ulbmil bisuhit sámi čearddalašvuođa riikkas ii leat vejolaš sierra doaibmabijuid haga sámi álbmoga várás » ( s. 23 ) .
Dette vil medføre at det i noen grad må skje avvik fra den formelle likestillingen i snever forstand mellom samfunnsborgerne .	Dát dagaha ahte muhtumassii ferte spiehkastit gáržžet áddejuvvon ja formála ovttadássásašvuođas gaskal servodatlahtuid .
Men hensikten vil være å oppnå en likestilling i videre forstand , eller med andre ord en reell likeverdighet mellom samisk kultur og annen kultur i det norske samfunnet .	Muhto áigumuš lea ollašuhttit dásseárvvu viidáset áddejumis , dahje eará sániiguin ollašuhttit sámi kultuvrra ja riikka eará kultuvrra duohta ovttaárvosašvuođa Norgga servodagas .
Tilfredsstillende rettsgarantier for en minoritet kan ikke uten videre bygge på flertallsoppfatninger i alminnelig norsk forstand .	Dohkálaš riektedáhkádusat eai sáhte eambbo vuođđuduvvot eanetlohkoáddejumiide Norgga dábálaš ipmárdusa mielde .
De samepolitiske tiltakene må snarere måles mot og utformes på grunnlag av mer prinsipielle verdiforestillinger om forholdet til et etnisk mindretall .	Sámepolitihkalaš doaibmabijut fertejit ovdal mihtiduvvot eambbo prisihpalaš árvogovahallamiid ektui ja hábmejuvvot daid vuođul go lea sáhka gaskavuođas čearddalaš unnitlohkui .
1.2.3 Menneskerettsloven	1.2.3 Olmmošvuoigatvuođaláhka
Ved vedtakelsen av menneskerettsloven ble blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1966 gitt status som norsk lov , jf. menneskerettsloven § 2 .	Olmmošvuoigatvuođalága mearridemiin addojuvvui jagi 1966 ON-konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra stáhtus Norgga láhkan , gč. olmmošvuoigatvuođalága § 2 .
Det vil si at artikkel 27 om minoriteters rettigheter har stilling som norsk lov .	Dat mearkkaša ahte 27. artihkal unnitloguid vuoigatvuođaid birra lea šaddan Norgga láhkan .
Konvensjonens bestemmelser skal ved motstrid gå foran annen norsk lov , jf. § 3 .	Konvenšuvnna mearrádusat galget go vuostálasvuohta čuožžila , leat gievrrabut go Norgga eará láhka , gč. § 3 .
Det følger av menneskerettsloven at hvis en norsk domstol skulle finne at en norsk lov strider mot artikkel 27 , må loven vike .	Olmmošvuoigatvuođalágas čuovvu ahte jus Norgga duopmostuollu gávnnaha ahte Norgga láhka šaddá vuostálagaid 27. artihkkaliin , de ferte láhka gáidat .
Regjeringen antar imidlertid at det skal mye til før en slik situasjon kan oppstå , blant annet fordi artikkel 27 i stor grad har vært inspirasjonskilde både til Grunnloven § 110 a og sameloven , og at hensynet til samisk kultursikring og kulturutvikling er ivaretatt i senere lovgivning .	Ráđđehus navdá ahte leaikkal ii bohciit dakkár dilli , earret eará dannego 27. artihkal viehka ollu lea váikkuhan sihke Vuođđđolága § 110 a:i ja sámeláhkii , ja dasa ahte sámi kultursihkkarastin ja kulturovddideapmi leat fuolahuvvon maŋit lágain ge .
Regjeringen vurderer i dag fortløpende samiske hensyn ved utarbeidelse av ny lovgivning .	Ráđđehus árvvoštallá odne oktilaččat sámi deastagiid go addá ođđa lágaid .
Menneskerettslovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett , jf. § 1 .	Olmmošvuoigatvuođalága ulbmil lea nannet olmmošvuoigatvuođaid saji Norgga rievttis , gč. § 1 .
Formålet er dermed å styrke menneskerettighetene i norsk rett generelt , ikke bare de rettigheter som inkorporeres i norsk lov ved menneskerettsloven .	Danne lea ulbmil nannet olmmošvuoigatvuođaid oppalaččat Norgga rievttis , ii ge dušše daid vuoigatvuođaid mat váldojit Norgga láhkii olmmošvuoigatvuođalága geažil .
Formuleringen understreker at også menneskerettskonvensjoner som ikke blir inkorporert ved lovens § 2 , skal anses som tungtveiende rettskilder .	Sánádat deattasta ahte olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnat ge mat Norg-ga láhkii eai ovttastuvvo lága § 2 bokte , galget adnojuvvot dehálaš riektegáldun .
Dette gjelder blant annet ILO-konvensjon nr. 169 .	Dát guoská earret eará ILO-konvenšuvdnii nr. 169 .
Stortingets justiskomité påpekte at man ved lovfestingen av de grunnleggende menneskerettskonvensjonene sikrer at menneskerettighetene fullt ut blir lagt til grunn ved norske domstoler , jf. Innst. O. nr. 51 ( 1998 – 99 ) .	Stuorradikki Justiisalávdegoddi fuomášuhttá ahte vuđolaš olmmošvuoigatvuođaid lágademiin sihkkarastá ahte olmmošvuoigatvuođat ollásit biddjojit vuođ-đun Norgga duopmostuoluin , gč. árv . O. nr. 51 ( 1998 – 99 ) .
Ved lov 1. august 2003 nr. 86 om endringer i menneskerettsloven m.v. ble FNs konvensjon om barnets rettigheter inntatt i menneskerettsloven .	Borgemánu 1. b. 2003-mannosaš lága vuođul nr. 86 olmmošvuoigatvuođalága rievdadusaid jd. birra váldojuvvui ON konvenšuvdna máná vuoigatvuođaid birra mielde olmmošvuoigatvuođa-láhkii .
Barnekonvensjonen er dermed gitt status som norsk lov og har forrang foran annen lovgivning jf. menneskerettsloven § 3 .	Nu lea Mánáidkonvenšuvdna ožžon árvodá-si Norgga láhkan ja lea ožžon sajádaga eará lágaid ovddabeallái gč. olmmošvuoigatvuođalága § 3 .
Barnekonvensjonen i sin helhet gjelder også for samiske barn og unge .	Olles Mánáidkonvenšuvdna gusto sámi mánáide ja nuoraide ge .
Konvensjonens artikkel 30 vil ha særlig betydning for samene , i det den fastslår at barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning ikke skal nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe « å leve i pakt med sin kultur , bekjenne seg til og utøve sin religion , eller bruke sitt eget språk » , se kap. 9 .	Konvenšuvnna 30. artihkal lea ere-noamáš dehálaš sámiide go dat cealká ahte daidda mánáide geat gullet unnitlohkui dahje álgoálbmogii , eai galgga gieldit vuoigatvuođa ovttas iežaset joavkku eará miellahtuiguin « eallit iežaset kultuvrra mielde , dovddastit iežaset oskoseaset ja bálvalit oskkuset , dahje geavahit gielaset » , gč. 9. kapihttala .
Vedtakelsen av menneskerettsloven sikrer at hensynet til sikring og utvikling av samisk kultur ivaretas i norsk rett .	Olmmošvuoigatvuođalága mearrádus sihkkarastá ahte sámi kultuvrra sihkkarastima ja ovddideami deastagat fuolahuvvojit Norgga rievttis .
Artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( SP ) har vært omtalt i avgjørelser fra Høyesterett etter at konvensjonen ble inkorporert i norsk lov .	ON-konvenšuvnna 27. artihkal siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ( SP ) lea válddahallojuvvon Alimusrievtti mearrádusain maŋŋágo konven-šuvdna váldojuvvui mielde Norgga láhkii .
Høyesterett har aldri konstatert motstrid mellom bestemmelsen og annen lovgivning .	Alimusriekti ii leat goassege vásihan ahte mearrádus ja eará lágat leat šaddan vuostálagaid .
Det forhold at artikkel 27 er gitt status som norsk lov har trolig bidratt til større bevisstgjøring av minoritets- og urfolksvernet i folkeretten ved utforming av nytt regelverk .	Dat duohtadilli ahte 27. artihkal lea ožžon árvodási Norgga láhkan , lea jáhkkimis váikkuhan Norgga láhkii eanet diđolašvuođa álbmotrievtti unnitlohko- ja álgoál ­bmotsuodjaleami birra go ođđa njuolggadusat ráhkaduvvojit .
Det må slik antas at inkorporeringen av konvensjonen reduserer risikoen for motstrid mellom konvensjonen og intern rett .	Nu ferte jáhkkit ahte konvenšuvnna ovttastahttin geahpida dan vára ahte konvenšuvdna ja siskkáldas riekti šaddet vuotálagaid .
Videre er det grunn til å tro at SP artikkel 27 som tolkningsfaktor ved anvendelse av annen lovgivning har blitt styrket ved vedtakelsen av menneskerettsloven .	Viidáseappot lea jáhkehahtti ahte SPa 27. artihkal eará lágaid geavaheami dulkonfáktorin lea na-nosuvvan olmmošvuoigatvuođalága mearridemiin .
1.2.4 Generell nasjonal rett med særlig betydning for samer	1.2.4 Oppalaš riikkalaš riekti mii lea erenoamáš dehálaš sámiide
Hensynet til samiske interesser er videre ivaretatt i andre deler av norsk rett – utenfor de lovbestemmelser som er vedtatt for særlig å sikre og utvikle samisk kultur .	Sámiid beroštumiid deastagat leat dasto fuolahuvvon Norgga rievtti eará osiin – earret daid sierra láhkamearrádusaid mat leat mearriduvvon sihkkarstin dihtii ja ovddidan dihtii sámi kultuvrra .
Nedenfor er gjengitt enkelte eksempler på rettsregler som i utgangspunktet er allmenne , og som har betydning for samers rettsstilling i møte med offentlige myndigheter og private rettssubjekter .	Vulobealde leat riektenjuolggadusaid muhtun ovdamearkkat mat álgoálggus leat oppalaččat , ja mat leat dehálaččat sámiid riektedillái go sis lea dahkamuš almmolaš eiseválddiin ja priváhta riektesubjeavttain .
Særlige rettigheter til vann- og landområder kan etter gjeldende nasjonal rett erverves på ulike måter .	Erenoamáš vuoigatvuođaid čáhce- ja eanaviidodagaide sáhttá dálá riikkalaš rievtti mielde oažžut máŋgga láhkai .
På grunnlag av hevd og alders tids bruk kan enkeltindivider eller grupper ut fra en vurdering av den bruken som er utøvd , erverve eiendomsrett eller bruksrett til et område .	Oamasteami ja dološ áigásaš oamasteami vuođul sáhttet ovttaskas olbmot dahje olmmošjoavkkut oažžut árvvoštallojuvvot iežaset geavaheami ja nu sii sáhttet oažžut oamastanvuoigatvuođa dahje geavahanvuoigatvuođa guvlui .
Rettsgrunnlagene hevd og alders tids bruk har vært anvendt av domstolene i vurderingen av om samers bruk av land og vann har konstituert rettigheter .	Riektevuođuid oamasteapmi ja oamasteapmi dološ áiggi rájes leat duopmostuolut geavahan go leat árvvoštallan leat go sámiid eana- ja čáhcegeavaheamit ásahan vuoigatvuođaid .
I Selbusaken og Svartskogensaken fra 2001 var spørsmålet for Høyesterett hvorvidt den aktuelle bruken av tvisteområdene var av en slik karakter at det var etablert særlige ( tinglige ) rettigheter .	Selbu-áššis ja Čáhppesvuovdeáššis 2001 lei Alimusriektái gažal-dat lei go riidoguovllu guovdilis geavaheapmi dakkár ahte erenoamáš ( oapmehaš ) vuoigatvuođat ledje ásahuvvon .
Den første dommen gjaldt en konflikt om beiterettigheter for rein hjemmehørende i deler av Selbu kommune , mens den andre dommen gjaldt en tvist mellom beboerne i Manndalen i Kåfjord kommune og staten om eiendomsretten til Svartskogen , et utmarksområde på ca. 120 km 2 .	Vuosttaš duopmu guoskkai riidui bohccuid guođohanvuoigatvuođaid birra mat gulle Selbu gieldda osiide , ja nubbi duopmu fas gulai riidui gaskal Olmmáivákki ássiid Gáivuona suohkanis ja stáhta oamastanvuoigatvuođaid birra Čáhppevuovdái , mii lea sullii 120 km 2 - sturrosaš meahcceguovlu .
Høyesterett kom til , i begge sakene , at bruken som var utøvd var så intensiv og hadde pågått i god tro over tilstrekkelig lang tid til at det var etablert særlige rettigheter .	Alimusriekti gávnnahii , guktuin áššiin , ahte geavaheapmi lei nu árjat ja lei čađahuvvon buriin jáhkuin nu guhkes áiggi ahte sierra vuoigatvuođat ledje ásahuvvon .
Høyesterett fant at rettsgrunnlaget alders tids bruk kunne tilpasses samiske forhold , og at dette grunnlaget alene var tilstrekkelig til å begrunne beiterett i Selbusaken og eiendomsrett i Svartskogensaken .	Alimusriekti gávnnahii ahte riektevuođu oamasteapmi dološ áiggi rájes sáhttá heivehit sámi dilálašvuođaide , ja ahte dát vuođđu okto lea doarvái ákkastit guođohanvuoigatvuođa Selbu-áššis ja oamastanvuoigatvuođa Čáhppesvuovddi áššis .
Det var ikke nødvendig å bygge resultatet i dommene på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 eller ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter .	Ii lean dárbu hukset duomuid bohtosa ON-konvenšuvdnii 27. artihkkalii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra dahje ILO-konvenšuvdnii nr. 169 álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
Høyesterett fant likevel støtte for resultatet i Svartskogensaken i den internasjonale urfolks- og minoritetsretten .	Alimusriekti gávnnai dettetge doarjaga Čáhppesvuovdeášši bohtosii riikkaidgaskasaš álgoálbmot- ja unnitlohkorievttis .
De særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved samisk bruk av utmarksområder , er med grunnlag i uttalelser i de nevnte høyesterettsavgjørelser , ivaretatt i de nasjonale rettsreglene for alders tids bruk .	Erenoamáš deastagat meahcceeatnamiid sámiid geavaheamis , leat cealkámušain namuhuvvon alimusriektemearrádusaid vuođul , fuolahuvvon riikkalaš riektenjuolggadusain dološ áiggi mánnosaš geavaheami hárrái .
En rekke lover , for eksempel sosialtjenesteloven og pasientrettighetsloven , er bygget opp slik at tjenester til enkeltpersoner skal gis etter en konkret og individuell behovsprøving .	Máŋga lága , ovdamearkka dihtii sosiálabálvalusláhka ja divššohasvuoigatvuođaláhka leat nu huksejuvvon ahte bálvalusat ovttaskas olbmuide galget addojuvvot konkrehta ja oktagaslaš dárboiskkadeami vuođul .
Ut fra dette skal samer tilbys tjenester som er tilpasset deres kulturelle og språklige behov .	Dát mielddisbuktá ahte sámiide galget fállat bálvalusaid mat leat heivehuvvon sin kutuvrralaš ja gielalaš dárbbuide .
Pasientrettighetsloven § 3 – 5 omhandler informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelp og om hvordan slik informasjon skal gis .	Divššohasvuoigatvuođalága § 3 – 5 gieđahallá dieđuid divššohasa dearvvašvuođadili ja dearvvašvuođaveahki birra ja mo dákkár dieđuid galgá addit .
Det går fram av forarbeidene at i de tilfeller hvor pasienten er minoritetsspråklig og det er avgjørende at han eller hun forstår innholdet av informasjonen , må det skaffes tolk .	Ovdabarggut čájehit ahte go divššohas lea unnitlogugielalaš ja ahte lea mearrideaddji dehálaš ahte son ádde dieđuid sisdoalu , de ferte gulahallat dulkkain .
Det presiseres i forarbeidene at tilbud om tolk også vil være aktuelt for den samisktalende delen av befolkningen .	Ovdabarggut aiddostahttet ahte dulkonfálaldat maiddái galgá addojuvvot ál-bmoga sámegielagiidda .
Det følger av sosialtjenesteloven § 8 – 4 at tjenestetilbudet til enkeltpersoner så langt det er mulig skal utformes i samarbeid med klienten .	Sosiálabálvaluslága paragráfas 8 – 4 čuovvu ahte bálvalusfálaldat ovttaskas olbmuide galgá hábmejuvvot ovttasráđiid divššohasain nu bures go lea vejolaš .
Dette innebærer at sosialtjenesten skal kartlegge klientens behov og ønsker slik at tjenestene i størst mulig grad blir utformet etter disse .	Dát mielddisbuktá ahte sosiálabálvalus galgá kártet divššohasa dárbbuid ja sávaldagaid nu ahte bálvalusat hábmejuvvojit daid vuođul nu bures go lea vejolaš .
Sosialtjenesten må anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede løsninger .	Sosiálabálvalus ferte rahčat vai gávdná oktagassii heivejeaddji čovdosiid .
Samer har etter gjeldende rett således et krav på , i alle fall i en viss utstrekning , å kunne kommunisere på eget språk og bli møtt med forståelse for sin kulturelle bakgrunn fra tjenesteapparatets side .	Sámiin lea gustojeaddji lága vuođul , goittotge muhtun muddui , vuoigatvuohta beassat gulahallat iežas gillii , ja bálvalusapparáhta ferte sin vuostáiváldit sin kulturduogáža áddejumiin .
En slik rett tilkommer også de samer som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dát vuoigatvuohta lea dain sámiin ge geat ásset sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Eksempler på andre sektorlover er opplæringsloven ( Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa med endringar ) , jf. omtale i kap. 11 og reindriftsloven ( Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift ) , jf. omtale i kap. 20.3 .	Eará suorgelágaid ovdamearkkat leat oahpahusláhka ( suoidnemánu 17. b. 1998-mannosaš láhka nr. 61 vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra rievdadusaiguin ) , gč. válddahallama 11. kapihttalis ja boazodoalloláhka ( geassemánu 15. b. 2007-mannosaš láhka nr. 40 boazodoalu birra ) , gč. válddahallan kapihttalis 20.3 .
1.3 Folkerettslige rammer for samepolitikken i Norge	1.3 Norgga sámepolitihka álbmotrievttálaš rámmat
1.3.1 Ikke-diskrimineringsprinsippet	1.3.1 Vealatkeahttáivuođa prinsihppa
Menneskerettighetene legger til grunn at alle mennesker er likeverdige .	Olmmošvuoigatvuođaid vuođđu lea ahte buot ol-bmuin lea seamma árvu .
I praksis er det store forskjeller .	Geavadis leat stuora erohusat .
Ulike grupper i samfunnet behandles ulikt , slik at det ofte trekkes skiller mellom kvinner og menn , eller mellom personer som hører til ulike etniske eller religiøse grupper .	Servodaga iešguđetlágan joavkkuiguin meannudit iešguđet ládje , ja dávjá gártet erohusat nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskii , dahje daid olbmuid gaskii geat gullet sierranas čearddalaš dahje oskku joavkkuide .
Det er mange menneskerettighetsbestemmelser som forbyr diskriminering .	Máŋga olmmošvuoigatvuođamearrádusa gildet vealaheami .
Krav om ikke-diskriminering kan ses som en egen menneskerettighet , men like gjerne som et overordnet prinsipp de andre rettighetene er knyttet opp mot .	Go lea gáibádus ahte ii galgga leat vealaheapmi , de sáhttá dan atnit sierra olmmošvuoigatvuohtan , juoba bajimus prinsihppange , masa eará vuoigatvuođat leat čadnojuvvon .
Diskriminering omfatter alle former for forskjellsbehandling , utelukkelse , innskrenkning eller begunstigelse hvor forskjellsbehandlingen mangler en objektiv og rimelig grunn eller er uforholdsmessig .	Vealaheapmi lea erohusmeannu-deapmi , ja nu lea go olmmoš olgguštuvvo , heađuštuvvo dahje oidojuvvo almmá makkárge objektiiva ja govttolaš siva haga .
For at forskjellsbehandling skal oppfattes som diskriminering må forskjellsbehandlingen ha sitt grunnlag i etnisk bakgrunn , språk , religion , politisk bakgrunn , eiendom , hudfarge eller kjønn .	Jus erohus-meannudeapmi galgá lohkkojuvvot vealaheapmin , de dalle das galgá leat vuođđun dat ahte olbmos lea eará čearddalaš duogáš , giella , osku , politihkalaš duogáš , opmodat , liikeivdni dahje sohkabealli .
Forskjellsbehandling kan være noe annet enn diskriminering .	Muhtin áššiin sáhttá erohusmeannudeamis leat áššálaš ágga , ovdamearkka dihte jus dárbu lea ovddidit muhtin hearkkes joavkkuid dárbbuid dahje nannet ássama muhtin báikkiin .
Forskjellsbehandling kan i mange tilfeller være saklig begrunnet , for eksempel ut fra å fremme behovene til svake grupper eller styrke bosettingen i visse områder .	Olmmošvuoigatvuođat suddjejit buohkaid . Lassin oppalaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaide , de leat ráhkaduvvon sierra konvenšuvnnat ja vuoigatvuođat muhtin vissis joavkkuide servodagas .
Dette gjelder særlig for kvinner , barn , minoriteter og urfolk .	Dat guoská erenoamážit nissonolbmuide , mánáide , unnitloguide ja álgoálbmogiidda .
At disse gruppene har egne konvensjoner og rettigheter , innebærer at deres situasjon løftes opp på et eget plan .	Dain joavkkuin leat sierra konvenšuvnnat ja vuoigatvuođat , ja dat mearkkaša ahte sin dilli loktejuvvo sierra dássái .
Konvensjonene er utarbeidet ikke bare med sikte på å likestille disse gruppene med andre grupper i samfunnet , men også beskytte deres særskilte behov .	Eai konvenšuvnnat leat ráhkaduvvon dušše fal dan dihte vai dát joavkkut galggaše leat seamma dásis go eará joavkkut servodagas , muhto danne vai sin sierra dárbbut suddjejuvvoše .
Innenfor sine felt vil spesialkonvensjonene kunne ha større betydning enn de generelle konvensjonene , ved at de på et saklig avgrenset område gir individer og grupper et sterkere vern og kan pålegge statene større aktivitetsplikt .	Dihto surggiin erenoamáš konvenšuvnnain dáidá leat stuorát mearkkašupmi go oppalaš konvenšuvnnain , danne go dat áššálaččat ráddjejuvvon suorggis addet ovttaskas olbmuide ja joavkkuide nannoset gáhttema ja go dat sáhttet bidjat stáhtaide eambbo doaibmangeatnegasvuođa .
1.3.2 Minoritetsrettigheter og særskilte urfolksrettigheter	1.3.2 Minoritehta vuoigatvuođat ja erenoamáš álgoálbmotvuoigatvuođat
Samene er anerkjent som urfolk i Norge .	Sápmelaččat leat dohkkehuvvon Norgga álgoál-bmogin .
Det er utviklet spesielle rettsstandarder internasjonalt for å sikre at urfolks levesett og kultur opprettholdes og utvikles .	Leat ráhkaduvvon riikkaidgaskasaš erenoamáš riektestandárddat vai sihkkarastojuv-vošedje álgoálbmogiid eallinvugiid bisuheapmi ja ovddideapmi .
Disse folkerettslige forpliktelsene er en sentral del av grunnlaget for regjeringens samepolitikk .	Dat riektegeatnegasvuođat leat guovdilat ráđđehusa sámepolitihka vuođus .
Typisk for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av .	Mii álgoálbmogiidda lea mihtilmas , lea ahte sii eai leat stuorát servodaga stivrejeaddji álbmot .
Rent flertallsdemokrati ivaretar ikke nødvendigvis minoritetsinteresser .	Danne eanetlohkodemokratiija ii dáidde váldit vuhtii minoritehta beroštumiid .
Mekanismer som sikrer minoriteters rettigheter er derfor nødvendige for å oppnå reelt demokrati som sikrer medbestemmelse og innflytelse også for minoriteter .	Minoritehtaid vuoigatvuođaid sihkkarastinmekanismmaide lea dárbu , vai mii joksat duohta demokratiija mii maid sihkkarastá minoritehtaide mieldemearrideami ja váik-kuheami .
Et annet fellestrekk for svært mange urfolk er at deres kultur tidligere har vært forsøkt underminert fra sentrale myndigheters side , og at de har vært utsatt for langvarig assimilasjonspolitikk .	Eará oktasaš ášši ollu álgoálbmogiin lea ahte guovddáš eiseválddit leat ovdal geahččalan sin kultuvrra billistit , ja álgoálbmogat leat šaddan gierdat guhkitáigásaš ovttaláhkástanpolitihka .
Dette kjennetegner også samene i Norge .	Dan leat Norgga sámitge vásihan .
Det er ikke tilstrekkelig å erklære en politikk preget av diskriminering og assimilering som avsluttet .	Ii leat doarvái cealkit ahte dakkár politihkka lea loahpahuvvon , mii vealaha ja ovttaláhkásta .
Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge .	Guhkás maŋitáigái sáhttet bistit ­badjelgeahččama váikkuhusat .
Det er derfor nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av slik politikk .	Dárbu lea positiiva doaibmabijuide mat buoridit dakkár politihka guhkitáigásaš váikkuhusaid .
Aktiv handling fra statens side vil i mange tilfeller være påkrevd for å reparere noen av de skadene kultur og språk er påført , og å legge grunnlaget for en språklig og kulturell revitalisering .	Dávjá gáibiduvvo aktiiva doaibma stáhta bealis vai beassá divvut muhtin ráji dain vahágiin maid kultuvrra ja giela vuostá leat dahkan , ja vai beassá ráhkadit vuođu gielalaš ja kultuvrralaš ealáskahttimii .
Det folkerettslige vernet av urfolks rettigheter er mer konkret , går lenger og omfatter flere felt enn det vernet nasjonale minoriteter har gjennom internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert .	álgoálbmogiid vuoigatvuođaid álbmotrievttálaš suddjen lea eambbo konkrehta , go dat olaha viidábut ja fátmmasta eambbo surggiid go dat suddjen mii lea riikkalaš minoritehtain riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid geažil maid Norga lea dohkkehan .
En viktig forskjell er at de tradisjonelle rettighetene urfolk har til land og vann , har fått et særlig vern .	Okta deaŧalaš erohus lea ahte álgoálbmogiid árbevirolaš eanan- ja čázádatvuoigatvuođat leat erenoamážit suddjejuvvon .
Dette har sammenheng med deres langvarige tilknytning til landområdene , og med at kulturen deres er nært knyttet til bruk av land og naturressurser .	Dat lea dan dihte go sis lea guhkitáigásaš čatnasat eananguovlluidasaset , ja go sin kultuvra lea nu nannosit čadnojuvvon eatnama ja luondduriggodagaid atnimii .
Urfolksrettighetene er dessuten i større grad enn de generelle minoritetsrettighetene formulert som kollektive rettigheter .	Muđui de leat álgoálbmotvuoigatvuođat celkojuvvon baicce leat kollektiiva vuoigatvuođat , eaige oppalaš minoritehtavuoigatvuođat .
Språket er et sentralt element i enhver kultur .	Giella lea guovddáš oassi juohke kultuvrras .
Mange betrakter det som det viktigste for å opprettholde kulturell egenart .	Máŋggas atnet dan eanemus deaŧalažžan go lea sáhka kultuvrralaš iešvuođa seailluheamis .
Skal samenes språk unngå ytterligere svekkelse , må det fungere som en naturlig del av samenes totale liv , ikke bare henvises til bestemte områder , som f.eks. skolen og reindriftsnæringen .	Jus sápmelaččaid giella galggaš garvit vel ain eambbo hedjoneami , de dat ferte doaibmat lunddolaš oassin sápmelaččaid oppalaš eallimis , ii ge dás ábut čujuhit dušše muhtin surggiide , nu go omd. skuvlii ja boazodoalloealáhussii .
Ideelt sett er ethvert språk et fullverdig instrument som uttrykksmiddel , analyseapparat og kontaktskapende faktor på alle livets områder .	Juohke giella lea ollislaš ovdanbuktinreaidu , guorahallanráhkkanus ja oktavuođaásaheaddji juohke suorggis eallimis .
At samenes morsmål blir akseptert som et slikt instrument , både av samene selv og andre , er en viktig forutsetning for språklig vekst og utvikling .	Sápmelaččaid giela fertejit dohkkehit dakkár reaidun , sihke ieža sápmelaččat , muhto earátge , danne go dat lea deaŧalaš eaktu dasa ahte giella beassá stuorrut ja ovdánit .
I dette bildet spiller den offentlige språkpoli tik ­ken en sentral rolle .	Dákko lea almmolaš giellapolitihkas hui guovddáš rolla .
Norge har sluttet seg til flere internasjonale konvensjoner , erklæringer og avtaler som har betydning for urfolk og etniske minoriteter .	Norga lea vuolláičállán / čuovvolan ollu riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid , julggaštusaid ja šiehtadusaid mat váikkuhit álgoálbmogiidda ja čearddalaš minoritehtaide .
Art. 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er særlig viktige for norsk samepolitikk , men også andre folkerettsinstrumenter har betydning .	Art. 27 ON 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja 1989 ILO-konvenšuvdna nr. 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešbirgejeaddji stáhtain leat erenoamáš deaŧalaččat Norgga sámepolitihkkii , muhto maid eará álgoálbmotreaidduin lea mearkkašupmi .
Blant disse er FNs konvensjon om barnets rettigheter .	Daid gaskkas lea ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaid birra .
Norge ratifiserte konvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i menneskerettsloven i 2003 .	Norga dohkkehii konvenšuvnna jagi 1991 ja dat biddjojuvvui olmmošvuoigatvuođaláhkii jagi 2003 .
Barnekonvensjonen omtales nærmere i kap. 9 .	Mánáidkonvenšuvnna birra muitaluvvo eambbo 9. kapihttalis .
Også Konvensjonen om biologisk mangfold har betydning for samepolitikken .	Biologalaš šláddjiivuođa konvenšuvdna maid váikkuha sámepolitihkkii .
Dette er den første konvensjonen som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold , se kap. 13 .	Dat lea vuosttaš konvenšuvdna mii fátmmasta dan ahte suddjet ja nana bistevaš vugiin atnit buot biologalaš šláddjiivuođa , gč. kap. 13 .
Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk trådte i kraft i 1998 .	Eurohpalaš lihttu guovllu- dahje minoritehtagielaid birra doaibmagođii jagi 1998 .
Paktens formål er å verne om minoritetsspråk for derved å bevare en mangeartet europeisk kultur , jf. kap. 19 .	Lihtu ulbmil lea gáhttet minoritehta gielaid ja dainna lágiin seailluhit máŋggabealat kultuvrra , gč. kap. 19 .
1.3.3 Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter	1.3.3 Artihkal 27 ON konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra
Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern av minoriteter .	Artihkal 27 ON jagi 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra lea guovddáš mearrádus riikkaidgaskasaš minoritehtaid suddjejeaddji rievttis .
Gjennom menneskerettsloven har bestemmelsen status som norsk lov .	Olmmošvuoigatvuođalága bokte lea dan mearrádusas láhkastáhtus Norggas .
Ved motstrid går bestemmelsen foran bestemmelser i annen lovgivning , jf. menneskerettsloven § 3 .	Jus mearrádus šaddá vuostálagaid eará lágaid mearrádusaiguin , de dat manná duoid eará lágaid mearrádusaid ovddabeallái , gč. olmmošvuoigatvuođalága § 3 .
I forarbeidene til sameloven ble artikkel 27 vurdert som en sterk rettskilde for samiske rettigheter , både politiske , kulturelle og økonomiske .	Sámelága ráhkadeami ovdabargguin atne ar-tihkkala 27 nana riektegáldun sámi vuoigatvuođaide , sihke politihkalaš , kultuvrralaš ja ekonomalaš vuoigatvuođaide .
Den utgjorde også en del av grunnlaget for Stortingets vedtak av Grunnlovens § 110 a i 1988 .	Artihkal lei maid vuođus go Stuoradiggi mearridii Vuođđolága § 110 a jagi 1988 .
I artikkelen slås det fast at i de stater hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike , ikke berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke eget språk .	Artihkkalis daddjojuvvo ahte dain stáhtain main leat čearddalaš , oskkoldatlaš dahje gielalaš unnitlogut , eai geatge galgga caggat sin vuoigatvuođa ovttas earáiguin iežaset joavkkus , bálvaleames iežaset kultuvrra , dovddasteames ja bálvaleames iežaset oskku dahje geavaheames iežaset giela .
Det er klart at bestemmelsen gjelder samer .	Diehttelas guoská dat mearrádus sápmelaččaide .
Det følger av praksis fra Menneskerettighetskomiteen at urfolk iht. artikkel 27 både kan ha individuelle og kollektive rettigheter .	Dat vuolgá Olmmošvuoigatvuođalávdegottis ahte álgoálbmogiin galget artihkkala 27 mielde leat sihke oktagaslaš ja kollektiiva vuoigatvuođat .
Enkelte av rettighetene , som retten til å bruke sitt eget språk , kan bare ha mening når de kan utnyttes kollektivt .	Muhtin vuoigatvuođain , nugo vuoigatvuođas geavahit iežas giela , lea mearkkašupmi duššefal go daid lea vejolaš geavahit kollektiivvalaččat .
Også kultur , skikker og tradisjonelle næringsformer forutsetter på ulike måter utøvelse sammen med andre , og rettigheter som gjelder massemedia , utdanning og kulturvern kan i realiteten bare oppfylles gjennom tiltak overfor hele gruppen .	Maiddái kultuvra , vierut ja árbevirolaš ealáhusat eaktudit iešguđet ládje ahte olmmoš beassá doaibmat ovttas earáiguin . Ja dakkár vuoigatvuođat , nugo hivvodatmediat , oahppu ja kulturgáhtten , sáhttet duohtadilis ollašuvvat dušše dakkár doaibmabijuiguin mat leat olles jovkku várás .
Artikkel 27 beskytter ikke bare mot statlige inngrep som begrenser en minoritets utøvelse av sin kultur , men pålegger også statene en plikt til å sikre minoriteten mot inngrep fra andre , for eksempel andre offentlige organer eller private interesser .	Artihkal 27 ii suddje dušše dakkár stáhta meassamiid vuostá mat gáržudit unnitlohkosaš álbmoga vejolašvuođaid eallit iežas kultuvrras , go dat geatnegahttá stáhtaid suodjalit unnitlohkosaš álbmoga earáid meahttiid vuostá , omd. eará almmolaš orgánaid dahje priváhta berošteddjiid vuostá .
Norske myndigheter har siden behandlingen av sameloven av 1987 lagt til grunn at staten har en plikt til positivt å bidra til at den samiske folkegruppen har forutsetningene for å dyrke sin kultur .	Norgga eiseválddit leat jagi 1987 sámelága meannudeami rájes atnán vuođđun ahte stáhtas lea geatnegasvuohta positiivvalaččat leat mielde geahččame bearrái dan ahte sámi álbmogis leat eavttut beassat doaimmahit iežaset kultuvrra .
Det er nå en alminnelig tolkning at bestemmelsen hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelsene .	Dál lea dábálaš nu dulkon sámelága , ahte dat bidjá gáibádusaid eiseválddiide ásahit positiiva doaibmabijuid ollašuhttin dihte geatnegasvuođaideaset .
FNs menneskerettighetskomité , som overvåker konvensjonen om sivile og politiske rettigheter , har også uttalt at bestemmelsen krever tiltak for å sikre minoriteter effektiv deltakelse i avgjørelser som angår dem .	ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi , mii goziha siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna , lea maid cealkán mearrádusa gáibidit doaibmabijuid mat sihkkarastet unnitlohkosaš ál-bmogiidda beaktilis oassálastima dakkár mearrádusaide mat sidjiide gusket .
Et sentralt spørsmål i forhold til artikkel 27 har vært tolkningen av kulturbegrepet , og dermed innholdet i de forpliktelsene artikkelen etablerer .	Guovddáš jearaldat artihkal 27 oktavuođas lea leamaš movt kulturdoaba galgá dulkojuvvot , ja dainna lágiin maiddái movt artihkkala geatnegasvuođaid sisdoalluge galgá dulkojuvvot . .
Etter ordlyden gir bestemmelsen vern av den ideelle kulturen og kulturelle ytringsformer som språk og religion .	Čállosa teaksta suodjala mearrádusa gáhttet ideála kultuvrra ja dakkár kultuvrralaš dovddahanvugiid go giela ja oskku .
I forhold til samer som urfolk er det en alminnelig tolkning at bestemmelsen også omfatter de materielle forutsetningene for samenes totale kulturutøvelse , også omtalt som naturgrunnlaget for samisk kultur .	Go lea sámiid álgoálbmotlaš dilis sáhka , de lea dábálaš dulkot nu , ahte mearrádus fátmmasta sámiid ollislaš kulturdoaimmaheami ávnnaslaš eavttuidge , ja dát gohčoduvvo maiddái sámi kultuvrra luondduvuođđunge .
Bestemmelsens betydning for samenes rettsstilling er grundig drøftet i NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling .	Mearrádusa mearkkašumi sámiid riektesajádahkii digaštallá NAČ 1984 : 18 mii lea Sámiid vuoigatvuođalaš dili birra .
Mange av de spørsmålene som var usikre i 1984 , er senere avklart gjennom praksis i FNs menneskerettighetskomité .	Máŋga ášši mat ledje eahpečielgasat jagi 1984 , leat maŋŋil čielgan ON olmmošvuoigatvuođalávdegotti geavatlaš barggus .
1.3.4 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater	1.3.4 ILO-konvenšuvdna nr. 169 álgoálbmogiid ja čearddaid birra iehčanas stáhtain
Den 76. internasjonale arbeidskonferansen ( International Labour Organization ) vedtok i 1989 konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	76. riikkaidgaskasaš bargokonferánsa ( International Labour Organization , ILO ) mearridii jagi 1989 konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja čeardaál-bmogiid birra iehčanas stáhtain .
Ved den norske ratifikasjonen i 1990 gjorde Norge konvensjonen gjeldende for samene .	Go dan dohkkehii jagi 1990 , de Norga mearridii ahte dat galgá gustot sápmelaččaide .
Samene var anerkjent som urfolk i Norge før konvensjonen ble fremforhandlet og ratifisert .	Sápmelaččat ledje dohkkehuvvon Norgga álgoálbmogin ovdalgo konvenšuvnna ledje šiehtadan gárvásii ja dasa vuolláičállán .
Gjennom ratifikasjonsprosessen ble samenes urfolksstatus bekreftet .	Dohkkehanproseassa bokte nannejuvvui sápmelaččaid álgoálbmotstáhtus .
Det har til tider vært debatt om rekkevidden av begrepet av urfolk i ILO-konvensjonen .	Muhtin áiggiid lea leamaš digaštallan das , man viidát ILO-konvenšuvnna álgoálbmotdoaba váikku-ha .
Det er imidlertid ikke tvilsom at samene er omfattet av konvensjonens definisjon , jf. konvensjonen art. 1 ( b ) .	Ii leat eahpádus das , ahte sápmelaččat čáhket konvenšuvnna definišuvdnii , gč. konvenšuvnna art. 1 ( b ) .
Stortinget gav også eksplisitt uttrykk for en slik forståelse .	Stuoradiggige dovddahii čielgasit , ahte nu lea .
Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 váldoprinsihppa lea , ahte álgoálbmogiin lea riekti seailluhit ja ovddidit iežaset kultuvrra , ja eiseválddiin geatnegasvuohta mearridit doaibmabijuid mat dorjot dan dan barggu .
ILO-konvensjon nr. 169 etablerer minimumsstandarder for rettslig beskyttelse av urfolk .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 ásaha álgoál-bmogiid riektesuddjema unnimusstandárddaid .
Konvensjonen har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling , til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene .	Konvenšuvnnas leat mearrádusat álgoálbmogiid rievttis mearridit iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovddideami , oahppat iežaset giela ja ásahit iežaset ásahusaid mat ovddastit sin go sis lea eiseválddiin dahkamuš .
Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner , sin egen livsform og økonomiske utvikling .	Muđui konvenšuvdna dohkkeha álgoálbmogiid dáhtu ja dárbbu hálddašit iežaset ásahusaid , iežaset eallinvugiid ja iežaset ekonomalaš ovddideami .
Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet , språk og religion , innen rammen av de statene de lever i. .	Dat mearkkaša ahte sii dohkkehit álgoálbmogiid dáhtu seailluhit ja ain ovddidit iežaset identitehta , giela ja oskku iezaset ruovtturiikka rámmaid siskkobealde .
Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter , sysselsetting og arbeidsliv , opplæring , trygd og helse .	Konvenšuvnnas leat muđui mearrádusat earret eará eananvuoigatvuođain , barggaheamis ja bargoeallimis , oahpahusas , oajus ja dearvvašvuođas .
I følge art. 2 i konvensjonen er hovedprinsippet i konvensjonen at « regjeringene skal ha ansvaret for utvikling av , med deltakelse av vedkommende folk , å sette i gang samordnede og systematiske tiltak for å verne disse folks rettigheter og for å garantere at deres integritet blir respektert » .	Konvenšuvnna art. 2 mielde lea konvenšuvnna váldoprinsihppa ahte « ráđđehusain lea ovddasvástádus ovddidit , dan álbmoga oassálastimiin geasa dat gullá , ja bidjat johtui bálddalas ja systemáhtalaš doaibmabijuid maiguin gáhtte daid ol-bmuid vuoigatvuođaid ja dáhkida ahte sin oppalašvuohta adnojuvvo gutnis » .
Slike tiltak skal sikre at medlemmene av det folk det gjelder , nyter godt av rettigheter og muligheter på linje med andre medlemmer av befolkningen .	Dakkár doaibmabijut galget sihkkarastit ahte dan álbmoga olbmot geasa dát guoská , besset atnit ávkki vuoigatvuođain ja vejolašvuođain seamma ládje go álbmot muđui .
Videre skal tiltak fremme full virkeliggjøring av disse folks sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter , med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet , tradisjoner og institusjoner .	Muđui galget doaibmabijut dievaslaččat ollašuhttit daid olbmuid sosiála , ekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid ja gudnejahttit sin sosiála ja kultuvrralaš identitehta , árbevieruid ja ásahusaid .
Dette prinsippet utdypes og forsterkes i art. 4 nr. 2 hvor det bestemmes at staten er forpliktet til å respektere klart uttrykte ønsker fra urfolk når det skal treffes særlige tiltak som kan berøre den enkelte eller urfolks institusjoner , eiendom , kultur , arbeid og miljø .	Dan prinsihpa čiekŋudit ja nannejit art. 4:s nr 2 gos mearriduvvo ahte stáhta lea geatnegahttojuvvon atnit gutnis álgoálbmogiid čielga daddjojuvvon dáhtu go álggahuvvojit doaibmabijut mat sáhttet čuohcit ovttaskas olbmui dahje álgoálbmot ásahusaide , opmodahkii , kultuvrii , bargui ja birrasii .
I samisk sammenheng betyr dette at tiltak som berører de nevnte områdene ikke uten videre kan iverksettes i strid med klart uttrykte ønsker og prioriteringer fra samene .	Sápmelaččaid dáfus mearkkaša dat ahte doaibmabijut mat váikkuhit namuhuvvon surggiide eai sáhte álggahuvvot jus sápmelaččain leat čielga hálidusat ja vuoruheamit .
Det vil primært være Sametinget , som samenes folkevalgte organ som kan uttale seg forpliktende på vegne av samene .	Lea ovddemustá Sámediggi , mii lea sápmelaččaid álbmotválljen orgána mii sáhttá buktit cealkámušaid mat geatnegahttet sámiid bealis .
Som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 har regjeringen forpliktet seg til å konsultere vedkommende folk , ved hensiktsmessige prosedyrer og spesielt gjennom deres representative institusjoner , når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem , jf. art. 6 .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 dohkkehemiin lea ráđđehus geatnegahttojuvvon ráđđádallat dainna álbmogiin masa dat guoská , heivvolaš prosedyraiguin ja erenoamážit sin ovddasteaddji ásahusaid bokte , jus fal árvvoštallet ráhkadit ođđa lágaid dahje hálddahuslaš doaibmabijuid mat njuolgga sáhttet dasa čuohcit , gč. art. 6 .
Forpliktelsen har resultert i prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Dien geatnegasvuođa boađusin leat prosedyrat daidda ráđđádallamiidda mat leat gaskal eiseválddiid ja Sámedikki .
Norge rapporterer til ILO om konvensjon nr. 169 i henhold til organisasjonens regelverk , og Sametinget fremmer sine synspunkter direkte til ILO .	Norga raporte ILOi konvenšuvnna nr. 169 birra organiašuvnna njuolggadusaid mielde , ja Sáme-diggi muitala iežas oaiviliid njuolga ILOi .
Neste rapportering skal skje i 2008 .	Boahtte raporten galgá leat jagi 2008 .
I forrige rapporteringsrunde , i 2003 , stod regjeringen Bondevik IIs utkast til finnmarkslov ( Ot.prp. nr. 53 ( 2002 – 2003 ) ) sentralt , både i rappor ­tene fra regjeringen og Sametinget , og ved behandlingen i ILOs ekspertkomité .	Ovddit raporteremis , jagi 2003 , lei Bondevik II-ráđđehusa finnmárkkuláhkaevttohus ( Od.prp.nr. 53 ( 2002 – 2003 ) ) guovddážis sihke ráđđehusa ja Sámedikki raporttain , ja ILO áššedovdi lávdegotti meannudeamis .
ILOs ekspertkomité var kritisk til konsultasjonsprosessen forut for at lovforslaget ble lagt fram .	ILO áššedovdi lávdegoddi lei álggus kritihkalaš ráđđádallanprosessii ovdalgo láhkaevttohus biddjojuvvui ovdan .
Stortingets justiskomité gjennomførte som følge av dette supplerende konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommune ved utarbeidelsen av finnmarksloven , jf. Innst. O. nr. 80 ( 2004 – 2005 ) ) .	Stuoradikki Justiisalávdegoddi čađahii dan dihte lasseráđđádallamiid Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkasuohkaniin go finnmárkkuláhka galggai ráhkaduvvot , gč. árv . O. nr. 80 ( 2004 – 2005 ) .
Selv om det er de engelske og franske originaltekstene som er folkerettslig bindende , har departementet utarbeidet uoffisielle oversettelser til norsk og nordsamisk .	Vaikko leat ge eŋgelas ja Ránská álgoteavsttat mat leat álbmotrievttalaččat čadni , de lea departemeanta ráhkadan eahpealmmolaš jorgalemiid dárogillii ja davvisámegilli .
I 2007 ble det gjort en del justeringer i disse oversettelsene , både for å bringe språket i tråd med begrepsbruken som har utviklet seg siden ratifikasjonen i 1990 , og for å rette opp enkelte feil .	Jagi 2007 divodedje daid jorgalemiid muhtin muddui , sihke danne vai giella heivešii doabageavaheapmái mii lea boahtán dohkkeheami rájes mii lei jagi 1990 , ja maid danne vai beassá meattáhusaid divvut .
Den engelske originalteksten og de oppdaterte oversettelsene til norsk og nordsamisk fins på regjeringens nettsider om samepolitikk .	Eŋgelas original-teaksta ja divoduvvon jorgaleamit dárogillii ja davvisámegillii leat ráđđehusa neahttasiidduin mat leat sámepolitihka birra .
1.3.5 Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter	1.3.5 Eurohpáráđi rámmakonvenšuvdna nationála unnilogu álbmogiid gáhttema birra
Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter ble vedtatt av Europarådets ministerkomité i 1994 og Norge ratifiserte konvensjonen i 1999 .	Eurohpá rámmakonvenšuvdna nationála unnitlogu álbmogiid gáhttema birra mearriduvvui Eurohpáráđi ministtar lávdegottis jagi 1994 ja Norga dohkkehii dan konvenšuvnna jagi 1999 .
Rammekonvensjonen er den første juridisk bindende multilaterale avtalen om vern av nasjonale minoriteter .	Rámmakonvenšuvdna lea vuosttaš juridihkalaš čadni máŋggariikkagaskasaš šiehtadus das ahte gáhttet unnitlogu álbmogiid .
I forbindelse med ratifikasjon ble det slått fast at samene oppfyller kriteriene for å kunne regnes som nasjonal minoritet i henhold til konvensjonen .	Go dohkkehedje konvenšuvnna , de daddjojuvvui ahte sámit devdet daid eavttuid mat leat jus galget gohčoduvvot nationála unnitlogu álbmogin konvenšuvnna mielde .
Sametinget har imidlertid uttalt at samene ikke ønsker å bli omfattet av Norges politikk overfor de nasjonale minoritetene , med henvisning til at samenes rettigheter etter ILO-konvensjon nr. 169 går lenger , jf. St.prp. nr. 80 ( 1997 – 1998 ) og St.meld. nr. 15 ( 2000 – 2001 ) .	Sámediggi lea gal dadjan ahte ii Norgga nationála unnitlogu álbmogiid politihkka galgga fátmmastit sámiid ja dat čujuha sámiid vuoigatvuođaide mat sis leat ILO-konvenšuvnna nr. 169 mielde , gč. Sd.prp. nr. 80 ( 1997 – 1998 ) ja Sd.dieđ. nr. 15 ( 2000 – 2001 ) .
Folkerettslig er Norge likevel bundet av Rammekonvensjonens forpliktelser , også overfor samene .	Norga lea liikká álbmotrievttálaččat čadnojuvvon Rámmakonvenšuvnna geatnegasvuođaide , maiddái sámiid ektui .
1.3.6 FN-erklæringen om urfolks rettigheter	1.3.6 ON-julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra
FN-erklæringen om urfolks rettigheter ble vedtatt i FNs generalforsamling 13. september 2007 .	ON-julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra mearriduvvui ON dievasčoahkkimis čakčamánu 13. beaivvi 2007 .
Erklæringen er ikke et folkerettslig bindende dokument , men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har .	Julggaštus ii leat álbmotrievttalaš čadni dokumeanta , muhto dat lea deaŧalaš láidesteaddjin viidáset barggus go galgá celkojuvvot makkár vuoigatvuođat álgoálbmogiin leat .
Erklæringen vil særlig få betydning i de land der det bor urfolk , og som ikke har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 .	Julg-gaštus mearkkaša erenoamáš ollu daidda riikkaide main álgoálbmogat orrot , ja main eai leat dohkkehan ILO-konvenšuvnna nr. 169 .
Arbeidet med erklæringen har pågått i mange år .	Julggaštusbargu lea bistán máŋga jagi .
I 1993 la Menneskerettighetskommisjonens arbeidsgruppe for urfolk frem utkast til en urfolkserklæring .	Jagi 1993 bijai Olmmošvuoigatvuođakommišuvnna bargojoavku álgoálbmogiid várás ovdan álgoálbmot-julggaštusevttohusa .
Utkastet ble behandlet i en egen arbeidsgruppe i Kommisjonen frem til et endelig utkast etter langvarige forhandlinger ble vedtatt av Menneskerettighetsrådet i 2006 .	Dan evttohusa meannudii muhtin bargojoavku Kommišuvnnas dassážiigo bođii loahpalaš evttohus guhkilmas šiehtadallamiid maŋŋel ja de dat mearriduvvui Olmmošvuoigatvuođaráđis jagi 2006 .
Generalforsamlingen vedtok urfolkserklæringen med overveldende flertall .	Dievasčoahkkin mearridii álgoálbmotjulggaštusa stuora eanetloguin .
4 land , Australia , Canada , New Zealand og USA , stemte mot erklæringen .	4 riik-ka , Austrália , Kanada , Ođđa Zealánda ja USA jienastedje julggaštusa vuostá .
I arbeidet med teksten har representanter for urfolkene og FNs medlemsland arbeidet tett sammen .	álgoálbmogiid ovddasteaddjit ja ON miellahttoriikkat barge lahkalagaid ovttas dainna teavsttain .
Den norske delegasjonen til arbeidsgruppen som arbeidet med erklæringsteksten har bestått av representanter fra norske myndigheter og Sametinget .	Norgga sáttagottis dan bargojoavkui mii barggai julggaštusteavsttain , leat leamaš Norgga eiseválddit ja Sámedikki ovddasteaddjit .
Norske myndigheter har , sammen med Sametinget og samiske organisasjoner , vært en aktiv pådriver for å få fram en erklæring .	Norgga eiseválddit leat ovttasráđiid Sámedikkiin ja sámi organisašuvnnaiguin leamaš aktiivvalaččat oččodit áigái julggaštusa .
Urfolk er verden over blant de mest marginaliserte grupper i samfunnet .	Miehtá máilmmi leat álgoálbmogat eanemus marginaliserejuvvon joavkkut servodagas .
En anerkjennelse av urfolks rettigheter i et FN-dokument vil være et viktig redskap for å styrke urfolks stilling .	Go dohkkeha álgoálbmogiid vuoigatvuođaid muhtin ON-dokumeanttas , de lea dat deaŧalaš reaidun nanneme álgoálbmogiid sajádaga .
Selv om erklæringen ikke er rettslig bindende , inneholder den en sterk oppfordring til stater til å anerkjenne urfolks rettigheter til land og ressurser .	Vaikko julggaštus ii leat ge rievttálaččat čadni , de das lea goit garra ávžžuhus stáhtii ahte dat galgá dohkkehit álgoál ­bmogiid eanan- ja riggodatvuoigatvuođaid .
Fra samisk hold er arbeidet med en erklæring om urfolks rettigheter tillagt stor vekt .	Sámit garrasit deattuhit álgoálbmogiid vuoigatvuođajulggaštusa barggu .
Selv om mange av de rettigheter som finnes i erklæringen er gjennomført i Norge gjennom for eksempel finnmarksloven og konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget av 11. mai 2005 , er erklæringen et viktig signal om statens generelle holdning til urfolks rettigheter .	Vaikko máŋga dain vuoigatvuođain mat leat julggaštusas leat čađahuvvon Norggas ovdamearkka dihte finnmárkkulága bokte ja gulahallanšiehtadusa bokte mii lea šihttojuvvon gaskal ráđđehusa ja Sámedikki mies ­semánu 11. beaivvi 2005 , de lea julggaštus deaŧalaš signálan das makkár oaidnu stáhtas lea oppalaččat álgoálbmotvuoigatvuođaid hárrái .
Erklæringen omhandler rettigheter for verdens urfolk .	Julggaštusas čállojuvvo máilmmi álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
Erklæringen har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat , helse og utdanning , og bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder .	Julggaštusas leat mearrádusat sihke dan birra go lea sáhka vuođđodárbbuin nu go biepmus , dearvvašvuođas ja oahpus , ja mearrádusat das movt galgá geavahit árbevirolaš resurssaid ja eatnamiid .
Erklæringen fastslår urfolks rettigheter til land og naturressurser som de tradisjonelt har eid , okkupert eller brukt .	Julggaštus duođašta álgoálbmogiid eanan- ja luondduriggodagaid maid sii árbevirolaččat leat oamastan , váldán dahje atnán .
Disse rettigheter er avgrenset til å gjelde retten til å eie , bruke , utvikle og kontrollere de landområder og ressurser som de i dag besitter som følge av tradisjonell tilknytting .	Diet vuoigatvuođat leat ráddjejuvvon guoskat dan vuoigatvuhtii ahte oamastit , atnit , ovddidit ja mearridit daid eatnamiid ja riggodagaid mat sis leat odne árbevirolaš čanastumi dihte .
Erklæringens bestemmelser om landrettigheter , i artikkel 26 og følgende , kan tolkes på ulike måter .	Julggaštusa mearrádusat eananvuoigatvuođaid birra , artihkal 26:s ja muđui sáhttet dulkojuvvot iešguđetlágan vugiin .
Urfolks landrettigheter i Norges tilfelle er definert av ILO-konvensjon 169 .	álgoálbmogiid eananvuoigatvuođat Norggas leat definerejuvvon ILO-konvenšuvnna 169:s. .
Den største debatten under arbeidet med erklæringen har vært rundt urfolks rett til selvbestemmelse .	Stuorámus digaštallan julggaštusbarggu áiggi lea leamaš álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa birra .
I forbindelse med avstemningen i generalforsamlingen avga Norge en tolkningserklæring om urfolks rett til selvbestemmelse der det fremheves at denne retten skal utøves innen rammen av statens territorielle integritet , og at den i Norge anses ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk rett .	Váldočoahkkima jienasteamis buvttii Norga dulkonjulggaštusa álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa birra mas deattuhuvvo ahte dat vuoigatvuohta galgá geavahuvvot stáhta territoriealla integritehta siskkobealde , ja ahte Norggas dat adnojuvvo leat vuhtii váldojuvvon gustovaš ortnegiid ja vuoigatvuođaid bokte mat čuvvot Norgga lága .
En anerkjennelse av retten til selvbestemmelse for samer er i tråd med Norges holdning over flere år , bl.a. i de to forrige overordnete stortingsmeldingene om samepolitikken ( St.meld. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) og St. meld. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) ) .	Go dohkkeha iešmearridanrievtti sámiide , de dat čuovvu dan oainnu mii Norggas lea leamaš máŋga jagi , ee. guovtti ovddit váldo stuoradiggedieđáhusas sámepolitihka birra ( Sd.dieđ. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) ja Sd.dieđ. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) ) .
Det vises også til Innst. S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) , punkt 5.2.1 om begrepet selvbestemmelse .	Čujuhus lea maid árvalussii S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) , čuoggái 5.2.1 iešmearrideami doahpaga birra .
Erklæringen gjør det klart at selvbestemmelse innbefatter retten for urfolk til fritt å arbeide for sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Julggaštusas boahtá čielgasit ovdan ahte iešmearrideapmái gullá maid dat ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta friddja bargat iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdánahttimiin .
Retten til selvbestemmelse kan samtidig ikke brukes til handlinger i strid med FN-pakten eller FNs menneskerettighetskonvensjoner .	Dan seammás de ii sáhte iešmearridan vuoigatvuođa geavahettiin doaibmat ON-lihtu ja ON olmmošvuoigatvuođakonvešuvnnaid vuostá .
Urfolk har , når de utøver sin rett til selvbestemmelse , en rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres interne og lokale anliggender , og rett til et system for finansiering av sine selvstyrefunksjoner , jf. art 4 .	álgoálbmogiin lea , go sii atnet iežaset iešmearridanvuoigatvuođa , riekti autonomiijii dahje iešmearrideapmái dakkár áššiin mat gusket sin siskkáldas ja báikkálaš áššiide , ja sis lea maid riekti oažžut ruhtadanvuogádaga iežaset iešmearridandoaimmaide gč. art. 4 .
Anerkjennelsen av den retten til selvbestemmelse som det er vist til i erklæringen , krever videre at urfolk har full og effektiv deltakelse i et demokratisk samfunn , og i beslutningsprosesser som er relevante for dem .	Go dohkkeha dien rievtti iešmearrideamis nu movt lea čállojuvvon julggaštussii , de gáibiduvvo ahte álgoálbmogiin lea ollislaš ja beaktilis oassálastin demokráhtalaš servodagas , ja dakkár mearrádusproseassain mat leat sidjiide relevánta .
Hva samenes rett til selvbestemmelse konkret vil innebære er imidlertid ikke fullt ut klarlagt .	Mii lea sámiid iešmearridanvuoigatvuohta konkrehtalaččat ii leat vel áibbas čielggaduvvon .
Regjeringen legger til grunn at debatten om en rett til selvbestemmelse også må omfatte en debatt om innholdet i begrepet , og om hvordan en selvbestemmelsesrett kan gjennomføres som praktisk politikk .	Ráđđehus bidjá vuođđun dan ahte iešmearridan ­vuoigatvuođa digaštallamis mas ferte leat dat digaštallan mii doahpaga sisdoallu lea , ja movt iešmearridanvuoigatvuohta sáhttá čađahuvvot praktihkalaš politihkkan .
Et folks rett til selvbestemmelse vil ikke nødvendigvis innebære det samme i tilfeller der rettigheten kan knyttes til et folk som bor alene innenfor et avgrenset geografisk område , og der rettigheten er knyttet til et folk som bor spredt og i områder hvor det også bor andre etniske grupper .	Go muhtin álbmogis lea riekti iešmearrideapmái , de dat ii iešalddis sisttisdoala dan seamma dain diliin gos vuoigatvuohta sáhttá čadnojuvvot muhtin álbmogii mii orru okto muhtin geográfalaččat ráddjejuvvon guovllus , ja gos vuoigatvuohta lea čadnojuvvon muhtin álbmogii mii orru bieđgguid ja dakkár guovlluin gos orrot maid eará čearddalaš joavkkut .
Utviklingen av samers selvbestemmelsesrett må også vurderes i forhold til eventuelle presedensvirkninger internasjonalt .	Sápmelaččaid mieldemearridanvuoigatvuođa ásaheami ferte maid árvvoštallat vejolaš riikkaidgaskasaš presedeansaváikkuhusaid ektui .
En nærmere fastlegging av samers rett til selvbestemmelse vil kunne ha interesse når retten til selvbestemmelse for urfolk skal utformes i andre stater .	Go lagat galgá mearridit sámiid rievtti iešmearrideapmái , de dat lea miellagiddevaš go álgoálbmogiid iešmearridanriekti galgá hábmejuvvot eará stáhtain .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 3.1 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 3.1 .
I innledningen til Urfolkserklæringen slås det fast at situasjonen til urfolk varierer fra region til region og fra land til land , og at betydningen av nasjonale og regionale særegenheter og forskjeller i historisk og kulturell bakgrunn bør tas med i vurderingen .	álgoálbmotjulggaštusa álggus daddjojuvvo ahte álgoálbmogiid dilli lea iešguđetlágan guovllus guvlui ja riikkas riikii , ja ahte nationála ja guovllu iešvuođaid mearkkašupmi ja erohusat historjjálaš ja kultuvrralaš duogážis galget váldojuvvot mielde árvvoštallamiin .
I praksis betyr det at rettighetene i erklæringen må gjennomføres på en måte som er tilpasset situasjonen for det enkelte urfolk .	Dat mearkkaša ahte vuoigatvuođat mat čužžot julggaštusas fertejit čađahuvvot dakkár vugiin mii lea heivehuvvon ovttaskas álgoálbmogii .
Samisk selvbestemmelse er , i den norske konteksten , et spørsmål om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale politiske prosessene og beslutningene som angår dem .	Sámi iešmearrideapmi lea , norgalaš oktavuođas , gažaldat das n ·kcego min demokr-htalaš vuog ·dat addit s ·mi veahkadahkii doarv ·i v ikkuhanf ·mu riikkagott ·laš politihkalaš proseassaide ja mearr ·dusaide mat gusket sidjiide .
I Norge vil en rekke politiske saksområder være relevante og ha stor betydning for samene .	Norggas leat muhtin ráje politihkalaš ášše-suorggit relevánta ja dain lea stuora mearkkašupmi sámiide .
Når det gjelder slike saker , kan retten til selvbestemmelse sees på som en rett til innflytelse og medbestemmelse , i saker som berører samene som gruppe .	Dakkár áššiin sáhttá iešmearridanrievtti atnit dakkár riektin ahte olbmuin lea dadjamuš ja ahte lea riekti mieldemearridit , dakkár áššiin mat gusket sápmelaččaide dego okta joavku .
Når en slik rett til deltakelse og innflytelse skal gjennomføres , kan det legges til grunn to typer av rettigheter .	Go diekkár oassálastin- ja dadjamušrievtti galgá čađahit , de sáhttá bidjat vuođđun guovttelágan vuoigatvuođaid .
For det første kan det være tale om en rett til å fatte avgjørelser alene om forhold som bare berører samene , altså en kulturell og språklig autonomi .	álggus vuos , de sáhttá leat sáhka dakkár rievttis ahte okto mearridit dakkár áššiin mat dušše gullet sápmelaččaide , namalassii kultuvrralaš ja gielalaš autonomiija .
Eksempler kan være tiltak som gjelder samisk språk og Samisk utviklingsfond 1 .	Ovdamearkkat dasa sáhttet leat doaibmabijut mat gusket sámegillii ja Sámi ovdánahttinfondii 1 .
For det andre må det være tale om en rett til reell , effektiv deltakelse i offentlig myndighetsutøvelse som både berører samene og samfunnet de er en del av , for eksempel når det gjelder beslutninger om arealplanlegging og ressursutnyttelse .	Nubbi lea ahte sáhttá leat sáhka dan rievtti birra ahte galgá leat duohta , beaktilis oassálastin almmolaš válddi čađahemiin sihke dakkáriin mat gusket sápmelaččaide ja dan servodahkii mas sii leat oassin , ovdamearkka dihte go lea sáhka dakkár mearridemiin mat gusket areála-plánemii ja resursageavaheapmái .
En rett til deltakelse kan blant annet gjennomføres ved konsultasjoner , og en plikt til å konsultere vedkommende urfolk er også omhandlet i erklæringen .	Oassálastinrievt-ti sáhttá čađahit ráđđádallamiid bokte , ja geatnegasvuohta ráđđádallat dainna álgoálbmogiin mii lea namuhuvvon julggaštusas .
I Norge er konsultasjonsplikten implementert gjennom prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , i tråd med artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 .	Norggas lea ráđđádallan geatnegasvuohta implementerejuvvon ráđđádallanvugiid bokte mat leat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikkiid , ja dat lea ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 6 mielde .
Retten til deltakelse i forvaltningen av naturressursene kan også gjennomføres ved at Sametinget oppnevner representanter til felles styringsorganer , som Finnmarkseiendommen og de regionale rovviltnemndene .	Riekti oassálastit luondduriggodagaid hálddašeamis sáhttá čađahuvvot dakko bokte ahte Sámediggi nammada áirasiid oktasaš stivrenorgánaide , nu movt Finnmárkoopmodahkii ja guovllu boraspirelávdegottiide .
I praksis må de nevnte rettigheter i første rekke utøves gjennom Sametinget , som et folkevalgt organ med beslutnings- og konsultasjonsmyndighet .	Namuhuvvon vuoigatvuođat galget geavatlaččat ovddemustá čađahuvvot Sámedikki čađa , mii lea álbmotválljen orgána ja mas lea mearridan- ja ráđđádallanváldi .
Selv om begrepet selvbestemmelse ikke har et presist innhold , har regjeringen og Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelse innenfor dagens regelverk .	Vaikko iešmearridandoahpagis ii leat čielga sisdoallu , de leat ráđđehus ja Sámediggi ságastallan praktihkalaš doaibmabijuid birra vai sáhttá čađahit sámi mearridanválddi ja mieldemearrideami dálá njuolggadusaid siskkobealde .
Enkelte tiltak er gjennomført , som finnmarksloven og konsultasjonsprosedyrene .	Muhtin doaibmabijut leat čađahuvvon nu movt finnmárkkuláhka ja ráđđádallanprosedyrat .
Noen er fremmet for Stortinget , som nye bestemmelser i plan- og bygningsloven om Sametingets innsigelsesmyndighet i plansaker .	Muhtimat leat ovddiduvvon Stuoradiggái , dego ođđa mearrádusat plána- ja huksenláhkii mas lea čállojuvvon Sámedikki cealkinválddi birra plánaáššiin .
Andre er under vurdering eller i en konsultasjonsfase , for eksempel forslag fra Kystfiskeutvalget for Finnmark om deltakelse i forvaltningen av saltvannsfiske i Finnmark og forslagene fra Samerettsutvalget II.	Muhtin eará doaibmabijuid leat árvvoštallame dahje daid leat ráđđádallame , nu go ovdamearkka dihte evttohusa mii lea boahtán Finnmárkku riddoguolástanlávdegottis .
Det vil være behov for å videreføre arbeidet med å fastlegge hva samenes rett til selvbestemmelse konkret kan innebære .	Lea dárbu viidáseappot bargat dainna bargguin ahte mearridit maid sápmelaččaid iešmearridanriekti konkrehtalaččat sáhttá sisttisdoallat .
Det er videre sannsynlig at de løsninger man kommer frem til i Norge vil kunne tillegges vekt i den internasjonale utviklingen knyttet til selvbestemmelsesretten for urfolk .	Muđui lea jáhkehahtti ahte dat čovdosat maid Norggas gávdnet sáhttet deattuhuvvot riikkaidgaskasaš ovdáneamis go lea sáhka álgoálbmogiid iešmearridanrievttis .
Regjeringen forutsetter at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat , og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser .	Ráđđehus ovdeha ahte sámi iešmearrideami gárgedeapmi vuosttažettiin galgá dáhpá-huvvat dálá sorjjasmeahttun ja demokráhtalaš stáhta siskkabealde , ja Norgga dálá geográfalaš rájáid siskkabealde .
1.3.7 Utkast til nordisk samekonvensjon	1.3.7 Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna evttohus
En nordisk ekspertgruppe overleverte sin innstilling med et utkast til en nordisk samekonvensjon høsten 2005 .	Davviriikkalaš áššedovdi joavku geigii iežas davviriikkalaš sámekonvenšuvnna čállosa oktan evttohusain čakčat 2005 .
Regjeringene i Finland , Sverige og Norge er enige om å videreføre arbeidet med en nordisk samekonvensjon , i første omgang gjennom fortsatt nasjonalt arbeid med høringsoppfølging og eventuelle konsekvensanalyser .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga ráđđehusat leat ovttaoaivilis das ahte bargat viidáseappot davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain , álggus vuos dakko bokte ahte ain bargat našuvnnalaččat mas čuovvolit gulaskuddancealkámušaid ja maid váikkuhusguorahallamiid .
En arbeidsgruppe med representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Justisdepartementet , Utenriksdepartementet og Sametinget har arbeidet med den nasjonale oppfølgingen av konvensjonsutkastet , og avga sin rapport 3. oktober 2007 .	Muhtin bargo ­joavku mas leat áirasat Bargo- ja searvádahttindepartemeanttas , Justiisadepartemeanttas , Olgoriikadepartemeanttas ja Sámedikkis lea bargan nationála čuovvolemiin konvenšuvdnačállosa hárrái , ja dat geigii iežas raportta golggotmánu 3. beaivvi 2007 .
Det tas sikte på at sameministrene og sametingspresidentene til neste fellesmøte høsten 2008 har avklart sine posisjoner .	Jurdda lea ahte sámeministarat ja sámediggepresideanttat boahtte oktasaš čoahkkimii mii lea čakčat 2008 , leat čielggadan iežaset posišuvnnaid .
Konvensjonsutkastet , utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe , tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland , Sverige og Norge .	Konvenšuvdnačálus , maid muhtin davviriik ­kalaš áššedovdi joavku lea ráhkadan , atná vuođđun ahte sápmelaččat leat álgoálbmogat Suomas , Ruoŧas ja Norggas .
Utkastet er utarbeidet på bakgrunn av de internasjonale instrumentene som de tre landene er bundet av .	Čállosa leat ráhkadan daid riikkaidgaskasaš veahkkeneavvuid bokte maidda dat golbma riika leat čadnojuvvon .
En nordisk samekonvensjon foreslås å ha som målsetting å « bekrefte og styrke slike rettigheter for det samiske folket at det kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur , sine næringer og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene » , jf. ekspertgruppens forslag til artikkel 1 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna mihttomearrin evttohuvvo « duođaštit ja nannet dakkár vuoigatvuođaid sámi álbmogii vai dat beassá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra , iežaset ealáhusaid ja servodateallima dainna lágiin ahte riikkarájit hehttejit nu unnán go vejolaš » , gč. ekspeartajoavkku evttohusa 1. artihkkala .
I utkastet til nordisk samekonvensjon er samers rett til selvbestemmelse fastslått i artikkel 3 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna evttohusas lea sápmelaččaid iešmearridan riekti mearriduvvon 3. artihkkalis .
I tillegg inneholder konvensjonsutkastet bestemmelser som tar sikte på å konkretisere innholdet i retten til selvbestemmelsen .	Dasa lassin de sisttisdoallá konvenšuvdnaevttohus mearrádusaid maiguin leat jurddašan konkretiseret iešmearrideami rievtti sisdoalu .
Særlig sentrale er bestemmelsene om sametingenes myndighet i beslutningsprosesser .	erenoamáš guovddážis leat dat mearrádusat mat leat sámedikki válddi birra mearridanproseassain .
Sametingene i Sverige , Finland og Norge er i konvensjonsutkastet gitt myndighet eller ulik grad av medbestemmelse , avhengig av hvor viktig den aktuelle saken er for samiske interesser ( artiklene 14 flg. ) .	Sámekonvenšuvnna evttohusas lea Ruoŧa , Suoma ja Norgga sámedikkiide addojuvvon váldi dahje sierramuddosaš mieldemearrideapmi , mii lea dan duohken man deaŧalaš dat ovttaskas ášši lea sápmelaččaid beroštumiide ( artihkal 14 jna. ) .
For det første slås det fast en rett for Sametinget til å treffe selvstendige vedtak der Sametinget etter nasjonal eller internasjonal rett har myndighet til dette ( artikkel 15 ) .	álggus vuos mearriduvvo Sámediggái riekti okto mearridit dakkár áššiin main Sámedikkis lea nationála dahje riikkaidgaskasaš rievtti bokte váldi dan dahkat ( artihkal 15 ) .
Videre skal offentlige myndigheter føre forhandlinger med Sametinget i saker av vesentlig betydning for samene ( artikkel 16 ) .	Viidáseappot lea nu ahte almmolaš eiseválddit galget šiehtadallat Sámedikkiin dakkár áššiin mat leat hui deaŧalaččat sápmelaččaide ( artihkal 16 ) .
Utkastet slår også fast en uttalelsesrett og en rett for Sametinget til å være representert i offentlige råd og utvalg ( artikkel 17 ) .	Evttohusas maid daddjojuvvo ahte galgá leat cealkinriekti ja riekti Sáme ­dikkis leat ovddastuvvon almmolaš ráđiin ja lávdegottiin ( artihkal 17 ) .
Videre skal Sametinget gis mulighet til å møte nasjonalforsamlingen for å redegjøre for sitt syn i spørsmål av betydning for samene ( artikkel 18 ) .	Muđui de galgá Sámediggái addojuvvot vejolašvuohta deaivvadit nationála čoahkkimiin gos besset čilget iežaset oainnu dakkár áššiin main lea mearkkašupmi sápmelaččaide ( artihkal 18 ) .
Sametingenes rett å representere samene internasjonalt er slått fast i utkastets artikkel 19 .	Sámedikkiin lea riekti ovddastit sápmelaččaid riikkaidgaskasaččat , ja dat lea mearriduvvon evttohusa 19. artihkkalis .
Det videre arbeidet med utkastet vil kunne være et viktig bidrag til fastleggelsen av det nærmere innholdet i samers rett til selvbestemmelse .	Joatkkabargu álgoárvalusain sáhttá leat deaŧalaš go áigumuš lea ovddidit sámiid iešmearridanvuoigatvuođa ja mearridit dan sisdoalu .
1.4 Internasjonalt urfolksarbeid	1.4 Riikkaidgaskasaš álgoálbmotbargu
1.4.1 Arbeidet med urfolk i utviklingssamarbeidet	1.4.1 Bargu álgoálbmogiiguin ovddidanovttasbarggus
Retningslinjene « Norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingsarbeidet » , som ble publisert i 2004 , er retningsgivende for Norges støtte til urfolk i utviklingssamarbeidet .	Njuolggadusat « Norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingsarbeidet » mii almmuhuvvui jagi 2004 , lea dakkár mii bidjá njuolggadusaid dasa movt Norga galgá doarjut álgoálbmogiid ovdánahttinbarggus .
Retningslinjene vektlegger behovet for sammenheng mellom det normative arbeidet på urfolksområdet og det praktiske urfolkssamarbeidet .	Njuolggadusat deattuhit dárbbu ahte galgá leat oktavuohta gaskal normatiiva barggu álgoálbmotsuorggis ja praktihkalaš álgoál ­bmotovttasbarggus .
I det norske utviklingssamarbeidet er det et ønske om økt fokus på urfolk og en helhetlig tilnærming innenfor urfolkssamarbeidet .	Norgga ovdánahttinovttasbarggus lea háliidus ahte galgá eambbo čalmmustahttit álgoálbmogiid ja oppalaš lahkoneami álgoá l ­bmotovttasbarggus .
Dette vil kreve styrket samordning av de ulike norske innsatsformene på området .	Dat gáibida Norgga sierranas áŋgiriššanhámiin čavgadaet oktiiordnema dán suorggis .
Retningslinjene legger opp til en ytterligere styrking av rettighetsperspektivet i norsk urfolksinnsats .	Njuolggadusain čuožžu ahte galgá ain eambbo nannet vuoigatvuođaperspektiivva Norgga álgoál ­bmotáŋgiruššamis .
Rettighetsbaseringen av den norske urfolksstøtten har sitt utgangspunkt i ILO-konvensjon nr 169 – det eneste folkerettslige instrument som tar for seg urfolks særlige rettigheter .	Norgga álgoálbmotdoarjaga vuoigatvuođalaš vuođđu vuolgá ILO-konvenšuvnnas nr 169 – mii lea áidna álbmotrievttalaš reaidu mii váldá ovdan álgoálbmogiid erenoamáš vuoigatvuođaid .
Den norske innsatsen skal med andre ord bidra til anerkjennelse av urfolks grunnleggende rettigheter og styrke urfolks muligheter og evne til å fremme og forvalte sine interesser .	Norgga áŋgiruššan galgá nuppiid sániiguin leat mielde dohkkeheamen álgoálbmogiid vuođđovuoigatvuođaid ja nannemin sin vejolaš-vuođaid ja návccaid ovddidit ja hálddašit iežaset beroštumiid .
Hovedtyngden av den norske urfolksstøtten kanaliseres via norske frivillige organisasjoner .	Eanaš oassi Norgga álgoálbmotdoarjagis addojuvvo Norgga eaktodáhtolaš organisašuvnnaid bokte .
Norad har ansvaret for den støtten som kanaliseres via norske , samiske og internasjonale organisasjoner og ved direkte støtte til urfolksorganisasjoner .	Noradis lea ovddasvástádus dan doarjagis mii kanálejuvvo Norgga , sámi ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid bokte ja njuolggo doarjagiid bokte álgoálbmotorganisašuvnnaide .
I tillegg kommer den innsatsen som gjøres av Utenriksdepartementet via norske ambassader ( ambassadene i Guatemala og Brasil forvalter urfolksprogram ) , multilaterale institusjoner og internasjonale organisasjoner .	Dasa lassin boahtá dat bargu maid Olgoriikadepartemeanta bargá Norgga ambassadevrraid bokte ( Guatemála ja Brasiilla ambasádat hálddašit álgoálbmotprográmmaid ) ja máŋggariikkagaskkasaš ásahusaid ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid bokte .
Deltakelse i det internasjonale arbeidet for å fremme urfolks rettigheter blir høyt prioritert fra norsk side .	Oassálastin riikkaidgaskasaš barggus dan várás ahte ovddidit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid vuoruhuvvo ollu Norgga bealde .
Størstedelen av samarbeidet på urfolks ­området har dreid seg om støtte til styrking av urfolks rettigheter i Latin-Amerika , men de siste årene har støtte til urfolk i Afrika og Asia fått økt oppmerksomhet .	álgoálbmotáššiid ovttasbargu lea eanaš leamaš dat ahte doarjut álgoálbmotvuoigatvuođaid nannema Latin-Amerih ­kás muhto maŋimus jagiid leat doarjagat Afrihká ja ásia álgoálbmogiidda ožžon eanemus beroštumi .
Ettersom urfolk ofte utgjør fattigdomslommer i sine respektive land , også i rikere land , vil prosjektaktiviteter innenfor norsk urfolksinnsats ikke være begrenset til MUL-landene ( de minst utviklede land ) .	álgoálbmogat leat dávjá geafit iežaset riikkain , ja maid rikkis riikkain , ja danne eai leat prošeakta-doaimmat Norgga álgoálbmotáŋgiruššamis jurd-dašuvvon dušše UOR-riikkaide ( unnimusat ovdánan riikkaide ) .
Urfolkspolitiske hensyn vil veie tungt når nye innsatser skal vurderes .	álgoálbmotpolitihkalaš áššit vedjet mearkkašit ollu go ođđa áŋgiruššamiid galget árvvoštallat .
Innsatsen vil også bli vurdert i forhold til tiltakets karakter , synergi med øvrig bistand og hvorvidt samarbeidet er rettet mot spørsmål som er spesielt relevant for urfolk .	Ja áŋgiruššama árvvoštallet dan ektui makkár doaibmabijus lea sáhka , gehččet maid synergiija ja eará veahki ja maid ahte lea go ovttasbargu dakkár áššiid hárrái mat leat relevánta álgoálbmogiidda .
En betydelig andel av samarbeidet på urfolksområdet omfatter styrking av urfolks egne organisasjoner , og inngår som del av Norads samarbeid for støtte til styrking av det sivile samfunn .	Stuora oassi dan ovttasbarggus mii lea álgoálbmotsuorggi hárrái lea nannet álgoálbmogiid iežaset organisašuvnnaid , ja dat lea oassin Norada ovttasbarggus mii lea doarjut siviila servodagaid nannema .
Samarbeidet kanaliseres via globale ordninger som Norad har ansvar for .	Ovttasbargu kanaliserejuvvo máilmmiviidosaš ortnegiid bokte main Noradis lea ovddasvástádus .
1.4.2 FNs Permanente forum for urfolkssaker	1.4.2 ON álgoálbmotáššiid bistevaš forum
Norge var blant pådriverne for å etablere et permanent forum for urfolkssaker i FN .	Norga lei okta dain riikkain mii áŋgirušai ásahit bistevaš álgoálbmotforuma ONii .
Forumet ble vedtatt etablert i 2001 som et rådgivende og koordinerende organ under FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) .	Foruma mearridedje ásahit jagi 2001 ja dat galggai leat ráđđeaddi ja ovttastahtti orgánan ON ekonomalaš ja sosiála ráđi vuolde ( ECOSOC ) .
Forumet har siden den gang hatt årlige sesjoner som har samlet representanter fra både urfolksorganisasjoner , FNs organisasjoner og FNs medlemsland .	Forumis leat dan rájes leamaš juohke jagi sešuvnnat gos leat čoahkkanan áirasat sihke álgoálbmotorganisašuvnnain , ON organisašuvnnain ja ON lahttoriikkain .
Lederen for forumet i den første treårsperioden var Ole-Henrik Magga , Norges første sametingspresident .	Foruma jođiheaddji vuosttaš golmma jagi áigodagas lei Ole Henrik Magga , Norgga vuosttaš sámediggepresideanta .
Med Forumet fikk for første gang statlige og ikke-statlige representanter lik status i et permanent , representativt organ innenfor FN-systemet .	Foruma bokte ožžo stáhtalaš ja stáhtahis áirasat vuosttaš geardde seamma stáhtusa bistevaš ovddasteaddji orgánas ON vuogádaga siskko ­bealde .
Forumet er et rådgivende og koordinerende organ for urfolksspørsmål i FN og skal bidra til at ulike FN-organisasjoner inkluderer hensyn til urfolk i sitt arbeid .	Forum lea ráđđeaddi ja ovttastahtti orgána álgoálbmotáššiin ON:s , ja dat galgá bargat dan ­badjelii ahte iešguđetlágan ON-organisašuvnnat váldet iežaset bargui mielde álgoálbmogiid vuhtiiváldima .
Forumet fremmer også anbefalinger til FNs medlemsland .	Forum ovddida maid ávžžuhusaid ON lahttoriikkaide .
I 2005 og 2006 var hovedtemaet for møtene urfolk og Tusenårsmålene .	Jagi 2005 ja jagi 2006 ledječoahkkimiid váldofáddán álgoálbmogat ja Duhátjahkeul-bmilat .
Hovedtemaet for sesjonen i 2007 var urfolks rettigheter til land , territorier og naturressurser .	Váldofáddán jagi 2007 sešuvdnii ledje álgoálbmogiid vuoigatvuođat eatnamiidda , guovl-luide ja luondduriggodagaide .
1.4.3 FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighetssituasjon	1.4.3 ON álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođadili sierra raportejeaddji
FNs Menneskerettighetskommisjon oppnevnte i 2001 den første spesialrapportør på menneskerettighetssituasjonen for urfolk .	ON Olmmošvuoigatvuođakommišuvdna nammadii jagi 2001 álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođadili vuosttaš sierra raportejeaddji .
Spesialrapportørens mandat er å søke , motta og utveksle informasjon om brudd på urfolks rettigheter .	Ssierra raportejeaddji bargomearrádus lei ohcat , oažžut ja lonohallat dieđuid álgoálbmogiid vuoigatvuođaid rihkkumiid birra .
Spesialrapportøren har også mandat til å utforme anbefalinger og forslag til tiltak og aktiviteter som vil bidra til beskyttelse av urfolks rettigheter .	Raportejeaddji bargomearrádus lea maid hábmet rávvagiid ja árvalit doaibmabijuid ja doaimmaid mat suddjejit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid .
Spesialrapportøren avgir årlige rapporter til FNs Menneskerettighetsråd , som er det organ som har erstattet Menneskerettighetskommisjonen .	Sierra raportejeaddji addá juohke jagi raporttaid ON Olmmošvuoigatvuođaráđđái , mii lea dat orgána mii lea boahtán Olmmošvuoigatvuođakommišuvnna sadjái .
Rapportøren utarbeider rapporter om situasjonen for urfolk i ulike land på grunnlag av besøk .	Raportejeaddji ráh ­kada álgoálbmogiid dilis raporttaid iešguđet riikkain maŋŋilgo lea leamaš guossis sin luhtte .
I dag foreligger rapporter om urfolkssituasjonen i Mexico , Chile , Guatemala , Filippinene , Colombia , Canada , New Zealand , Sør-Afrika , Ecuador og Kenya .	Dál gávdnojit raporttat Mexico , Chile , Guatemála , Filippiinnaid , Colombia , Kanada , Ođđa Zealándda , Lulli-Afrihká , Ecuadora ja Kenya álgoálbmogiid birra .
Rapportøren har det siste året også fulgt tett urfolkssituasjonen i Nepal .	Raportejeaddji lea maŋemus jagi dárkilit čuvvon Nepála álgoálbmogiid dili .
Rapportøren utarbeider også rapporter på tema av særlig betydning for urfolk , bl.a. eksisterer det rapporter om tospråklig utdanning og spørsmål knyttet til rettssystemer og sedvanerett .	Raportejeaddji ráhkada maid raporttaid dakkár fáttáin mat leat erenoamáš deaŧalaččat álgoálbmogiidda , ee. gávdnojit raporttat guovttegielalaš oahpahusas ja áššiin mat gullet riektevuogádagaide ja vieruiduvvan vuoigatvuođaide .
Fra norsk side støtter vi opp om spesialrapportørens virksomhet , som bidrar til å bringe urfolks situasjon til det internasjonale samfunns bevissthet .	Norga doarju sierra raportejeaddji doaimma mii lea mielde bidjame álgoálbmogiid dili riikkaidgasksaš servodaga jurdagiidda .
I forbindelse med at Menneskerettighetsrådets arbeidsmetoder fastlegges arbeider vi for at dette mandatet skal videreføres og for at spesialrapportørene i størst mulig utstrekning skal beholde sin uavhengige stilling .	Olmmošvuoigatvuođaráđi bargovuogit mearriduvvojit ja dan oktavuođas mii bargat dan ala ahte bargomearrádus galgá ain bissut ja dan alage , ahte sierra raportejeaddji nu guhkás go vejolaš beassá doalahit iežas sorjkeahtes sajádaga .
1.4.4 Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter	1.4.4 Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble etablert i 2002 med den målsetting å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter .	Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ásahuvvui jagi 2002 dainna ulbmiliin ahte lasihit dieđu ja ipmárdusa álgoál ­bmotvuoigatvuođaid birra .
Senteret skal samle inn , bygge opp , systematisere , vedlikeholde , bearbeide , tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt .	Guovddáš galgá čohkket , ovddidit , vuogáidahttit , áigádit , gieđahallat , heivehallat gaskkustit áššáisoahppevaš dieđuid ja duođaštusaid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra riikkalaš ja riikkaidgaskasaš dásis .
Senteret kan også påpeke behovet for forsk ­ning på aktuelle områder .	Guovddáš sáhttá maid čujuhit , makkár dutkamat dárb ­-bašuvvojit áigeguovdilis surggiin .
Målgrupper for senterets virksomhet er alle som søker kunnskap om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt , herunder skoler , frivillige organisasjoner , offentlige institusjoner og myndigheter .	Guovddáža ul-bmiljovkui gullet buohkat , geat ohcet dieđuid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra riikkalaš ja riik ­kaidgaskasaš dásis , nugo skuvllat , eaktodáhtolaš organisašuvnnat , almmolaš ásahusat ja eiseválddit .
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter er en faglig selvstendig institusjon , som i stor grad fastsetter egne mål og resultatkrav .	Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolaš-vuođaguovddáš lea fágalaččat iehčanas ásahus , mii eanaš ieš mearrida iežas ulbmiliid ja boađusgáibádusaid .
Styret er senterets øverste organ , og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling , ressursbruk og prioriteringer , samt å utarbeide strategier for senterets virksomhet .	Guovddáža bajimus orgána lea stivra , ja das lea njuolggadusaid mielde ovddasvástádus fágalaš ovdáneamis , resursageavaheamis ja - vuoruhemiin , ja maid das ahte ráhkadit strategiijaid guovddáža doibmii .
Styret er oppnevnt av Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap , etter forslag fra bl.a. Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole .	Sámediggi ja Gielda- ja guovlodeparte-meanta leat ovttas nammadan stivrra , ee. Davviriikkaid sámi instituhta ja Sámi allaskuvlla evttohusaid vuođul .
Senteret anser digitale informasjonsverktøy som viktig i sitt formidlingsarbeid og har etablert en egen nettportal – www.galdu.com .	Guovddáš atná digitála diehtojuohkinreaidduid deaŧalažžan iežas gaskkustanbarggus ja lea ásahan sierra neahttauskkádaga – www.galdu.com .
Her finnes bl.a. informasjon om senteret og dets virksomhet og utredninger , rapporter og artikler om urfolks rettigheter .	Das leat ee. dieđut guovddáža ja dan doaimma ja čielggademiid birra , ja raporttat ja artihkkalat álgoál-bmotvuoigatvuođaid birra .
Senteret utgir også et eget tidskrift Gáldu Čála– Tidskrift for urfolks rettigheter .	Guovddáš almmuha maid sierra áigečállaga Gáldu Čála – Tidskrift for urfolks rettigheter .
Siden etableringen har senteret vært både arrangør og medarrangør av en rekke seminarer hvor ulike sider knyttet til urfolks rettigheter har vært tema .	Dan rájis go guovddáš ásahuvvui , de lea dat leamaš sihke lágideaddjin ja mieldelágideaddjin máŋgga semináras main álgoál ­bmotvuoigatvuođaid iešguđet bealit leat leamaš fáddán .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tildeler midler til senteret over kap. 682 , post 01 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta juolluda ru-đaid guovddážii kap. 682 , poastta 01 bokte .
I tillegg settes det av midler til senteret over Utenriksdepartementets budsjett .	Dasa lassin biddjojuvvojit ruđat guovddážii Olgoriikadepartemeantta bušeahtas .
1.5 Urfolkssamarbeid i Norden og nordområdene	1.5 Davviriikkaid ja davviguovlluid álgoálbmotovttasbargu
1.5.1 Nordisk samarbeid om samepolitikken	1.5.1 Davviriikkalaš ovttasbargu sámepolitihkas
I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene .	Go galgá ráhkadit ollislaš sámepolitihka dalle lea deaŧalaš geahččat sámi ášši oktasaš davviriikkalaš perspektiivvas mas leat oktasaš doaimmaid ovddideapmi ja ásaheapmi , ja maiddái riikkarájiid rastásaš ovttasbargu .
Ministrene ansvarlig for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Sverige og Norge etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering , drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse .	Ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ja Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámediggepresideanttat ásahedje jagi 2000 bistevaš ovttasbarggu mas galget jeavddalaččat dieđuid oažžut , digaštallat ja meannudit dakkár sámi áššiid main buohkat beroštit .
Målsettingen med samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur , næringer og samfunnsliv .	Ovttasbarggu ulbmili lea nannet ja ovddidit sámi álbmoga giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
Samarbeidet har uformell , men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd .	Ovttasbarggus lea eahpeformála , muhto lagaš čanastat Davviriikkaid ministtarráđđái .
Det ble i 2003 opprettet en nordisk samisk språkpris – Gollegiella – som en anerkjennelse og synliggjøring av innsats og arbeid til fremme for samisk språk i Finland , Sverige , Norge og Russland .	Jagi 2003 ásahuvvui davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi – Gollegiella , mii rámpo ja oainnusin dahká dan rahčamuša ja barggu mii dahkkojuvvo ovddidit sámegiela Suomas , Ruoŧas , Norggas ja Ruoššas ( gč. bovssa xx ) .
Prisen deles ut annet hvert år .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo juohke nuppi jagi .
Det arbeides videre med utfordringene om et bredere nordisk samarbeid innen samisk forsk ­ning .	Muđui de barget dainna hástalusain ahte ráhkadit eambbo viiddis davviriikkalaš ovttasbarggu sámi dutkamis .
Samiske og urfolks fag- og forsk ­ningsmiljøer i Finland , Norge , Sverige og Russland understreker behovet for utarbeidelse av felles strategier og standarder for forsk ­ning i samiske og urfolks områder ( nordisk samisk seminar , rapport « Future challenges for reindeer husbandry societies » , Umeå , mars 2007 ) .	Sámi ja álgoálbmogiid fága- ja dutkanbirrasat Suomas , Norggas , Ruoŧas ja Ruoššas deattuhit ahte lea dárbu ráhkadit oktasaš strategiijaid ja standárddaid dan dutkamii mii lea sámi ja álgoálbmotguovl ­luin ( davviriikkalaš sámi seminára , raporta « Future challenges for reindeer husbandry societies » , Ubmi , cuoŋománus 2007 ) .
Regjeringen har bedt Norges forsk ­ningsråd å initiere en utredning som skal vurdere etablering av et felles samisk forsk ­ningsutvalg for Norge , Sverige og Finland , jf. St.meld. nr. 20 ( 2004 – 2005 ) Vilje til forsk ­ning .	Ráđđehus lea bivdán Norgga dutkanráđi álggahit čielggadeami mii galgá guorahallat oktasaš sámi dutkanlávdegotti ásaheami Norgga , Ruoŧa ja Suoma várás , gč. Sd.dieđ. nr. 20 ( 2004 – 2005 ) Dáhttu dutkat .
Behov for å opprette et samisk etikkutvalg foreslås også vurdert i denne sammenheng .	Dan oktavuođas evttohuvvo maid guorahallat lea go dárbu ásahit sámi etihkkalávdegotti .
Det planlegges en konferanse i 2008 mellom reindriftsnæringen og reindriftsmyndighetene i Norge , Sverige og Finland .	Jagi 2008 plánejit lágidit konferánssa gaskal boazodoallo-ealáhusa ja Norgga , Ruoŧa ja Suoma boazodoallu ­eiseválddiid .
Formålet er å styrke kontakten og identifisere eventuelle samarbeidsområder til gjensidig nytte for næringen .	Dan ulbmil das lea nannet oktavuođa ja mearridit vejolaš ovttasbargosurggiid mat leat ealáhusa oasálaččaide ávkin .
Sameministrene og sametingspresidentene ønsker styrket kontakt og dialog med russiske myndigheter og samer om samiske og urfolks spørsmål av felles interesse .	Sámeministarat ja sámediggepresideanttat háliidit nannet oktavuođa ja ságastallama Ruošša eiseválddiiguin ja sápmelaččaiguin sámi ja álgoál ­bmotáššiid ektui maidda lea oktasaš beroštupmi .
Utvidet kontakt med Nordvest Russland på politikernivå er i tråd Nordisk Råds rekommandasjoner om samarbeid med urfolk i Barentsregionen .	Lassánan oktavuohta Davvioarje-Ruoššain politihkkárdásis lea Davviriikkaid ráđi rávvagiid mielde go lea sáhka Barentsguovllu álgoálbmogiid ovttasbarggus .
Ministrene og presidentene mener det er viktig å styrke statusen for samer og andre urfolk i Barentsregionen og har oppfordret Barentsrådet , Arktisk Råd og Nordisk Ministerråd til å sette økt fokus på urfolkenes situasjon og bidra med støtte til tiltak som sikrer urfolks eksistensgrunnlag , språk og kultur .	Ministarat ja presideanttat oaivvildit deaŧalažžan nannet Barentsguovllu sápmelaččaid ja eará álgoálbmogiid árvodási . Danne leat sii ávžžuhan Barentsráđi , árktalaš ráđi ja Davviriik ­kaid ministtarráđi eambbo čalmmustahttit álgoál-bmogiid dili ja leat mielde doarjume doaimmaid mat sihkkarastet álgoálbmogiid eallinvuođu , giela ja kultuvrra .
Sametingene i Finland , Norge og Sverige har organisert sitt arbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd i saker hvor det er naturlig å framstå med en samordnet politikk for å ivareta det samiske folkets felles interesser .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit leat organiseren iežaset barggu Sámi parlamentáralaš ráđi bokte dakkár áššiin main lea lunddolaš doaimmahit bálddalas politihka vai sámi álbmoga oktasaš beroštumit váldojuvvoše vuhtii .
Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd som et viktig organ for det nordiske samarbeidet og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk i mellom , og mellom urfolk og andre aktører .	Ráđđehus atná Sámi parlamentáralaš ráđi deaŧalaš orgánan davviriikkalaš ovttasbargui ja dakkár orgánan mas lea mearkkašupmi riikkaidgaskasaš oktavuođain go lea sáhka nannet ovttasbarggu álgoálbmogiid gaskkas ja ovttasbarggu gaskal álgoálbmogiid ja eará oassálastiid .
Sametingene har anmodet sameministrene i Finland , Norge og Sverige om å samfinansiere rådets virksomhet .	Sámedikkit leat ávžžuhan Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariid ovttas ruhtadit ráđi doaimma .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 2.2 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhuse čuoggá 2.2 .
Samerådet er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland , Norge , Sverige og Russland , og er en uavhengig organisasjon ( NGO – non-governmental organization ) .	Sámiráđđi lea ovttasbargoorgána Suoma , Norgga , Ruoŧa ja Ruošša sámi organisašuvnnaide , ja dat lea sorjákeahts organisašuvdna ( NGO – non-governmental organization ) .
Rådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk , styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk , hvis kulturelle , politiske , økonomiske , og sosiale rettigheter skal sikres dels ved hvert enkelt lands lovgivning og dels ved avtaler mellom de berørte stater og samenes representative organ .	Ráđi bajimus ulbmil lea vuhtiiváldit sámi álbmoga beroštumiid , nannet sápmelaččaid oktiigullevašvuođa riikkarájiid rastá ja bargat dan ala ahte sápmelaččat maid boahtteáiggisge mieđihuvvojit oktan álbmogin , geaid kultuvra , politihkka , ekonomiija ja sosiála vuoigatvuođat galget sihkkarastojuvvot muhtumassii juoh-ke riikka lágaid bokte ja muhtumassii šiehtadusaid bokte mat dahkkojuvvojit áššáiguoskevaš stáhtaid ja sámiid ovddasteaddji orgána gaskkas .
Samekonferansen , som avholdes hvert fjerde år , er Samerådets øverste beslutningsorgan .	Sámekonferánsa mii dollojuvvo juohke njealját jagi , lea Sámeráđi bajimus mearridanorgána .
Samekonferansen har spilt en stor rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har i dag stor betydning for samisk organisasjonsliv både nasjonalt , nordisk og internasjonalt .	Sámekonferánsa lea mearkkašan ollu sámepolitih ­kalaš ovdáneapmái 2. máilmmisoađi maŋŋil , ja dál dat mearkkaša ollu sámi organisašuvdnaeallimii sihke riikkalaččat , davviriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt 800 000 kroner i tilskudd til å avholde den 19. nordiske samekonferansen i Rovaniemi i Finland høsten 2008 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea juolludan 800 000 ruvdnosaš doarjaga doallat 19. davviriikkalaš sámekonferánssa Roavvenjárggas Suomas jagi 2008 čavčča .
Konferansens hovedtema er samisk kulturarv .	Konferánssa váldofáddá lea sámi kulturárbi .
1.5.2 Urfolkssamarbeid i nordområdene	1.5.2 álgoálbmotovttasbargu davviguovlluin
Nordområdene ble i Soria Moria-erklæringen definert som Norges viktigste satsningsområde i årene som kommer .	Soria Moria-julggaštusas definerejuvvojedje davviguovllut Norgga deaŧaleamos nannensuorgin boahttevaš jagiid .
I tråd med dette lanserte regjeringen 1. desember 2006 sin helhetlige nordområdestrategi , med hovedformål å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene .	Dan oktavuođas almmuhii ráđđehus juovlamánu 1. beaivvi 2006 iežas ollislaš davviguovlostrategiija man váldoulbmil lei ráhkadit ceavzilis davviguovlluin .
Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag , næringer , historie og kultur i nordområdene .	Ráđđehusa davviguovlopolitihkka galgá leat mielde ráhkadeame álgoálbmogiidda oadjebas eallinvuođu , ealáhusaid , historjjá ja kultuvrra davvi ­guovlluin .
Urfolksdimensjonen er sentral i regjeringens nordområdestrategi og i Norges formannskap i Arktisk råd .	álgoálbmotdimenšuvdna lea guovd-dážis ráđđehusa davviguovlostrategiijas ja Norgga ovdagottis árktalaš ráđis .
En utvikling med økt internasjonalisering byr på nye muligheter , men øker samtidig presset på urfolks kultur- og livsgrunnlag .	Dál lea lassáneame internationaliseren ja dalle leat ođđa vejolašvuođat , muhto dan seammás gáibiduvvo eambbo ahte eambbo álgoálbmogiid kultuvrrain ja eallinvuođuin .
For at urfolkssamfunn skal overleve disse globale endringsprosessenene , er det viktig at urfolks rettigheter blir etterlevd i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet i nordområdene .	Jus álgoálbmotservodagat galget ceavzit dakkár máilmmemiehtásaš rievdanproseassain , de lea deaŧalaš vuhtiiváldet álgoálbmogiid vuoigatvuođaid geavahettiin ja hálddašettiin davviguovl ­luid resurssaid ja birrasa .
I en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolkenes næringer , av kulturminner , tradisjonell kunnskap og arealer til reindrift .	Go galgá leat ollislaš resursahálddašeapmi , de lea dárbu gáhttet álgoálbmogiid ealáhusaid , kulturmuittuid , árbevirolaš máhtu ja boazodoalloareálaid luondduvuođu .
I en slik forvaltning inngår også beskyttelse av miljøet langs kysten og den tradisjonelle utøvelsen av sjøfiske og laksefiske .	Dakkár hálddašeamis galgá maid gáhttet riddoguovlluid birrasa ja árbevirolaš mearrabivddu ja luossabivddu .
Urfolkene i nord skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon .	Davvi álgoálbmogiin galgá leat nana sajádat ja rolla iežaset dili ovddideamis .
Sametinget skal ha reell innflytelse på saksområder som er viktige for samiske samfunn .	Sámedikkis galgá leat duohta mieldemearrideapmi dakkár áššiin mat leat deaŧalaččat sámi servodahkii .
Urfolks deltakelse tidlig i prosesser og saker er avgjørende .	Mearrideaddji lea ahte álgoálbmogat oassálastet juo proseassaid ja áššiid álggus .
Utenriksdepartementet og Sametinget har etablert halvårige samråd om nordområdespørsmål .	Olgoriikadepartemeanta ja Sámediggi leat ásahan juohke jahkebeali ráđđádallamiid davviguovloáššiid birra .
Petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan få direkte betydning for samiske interesser , og særlig kan ilandføringen av olje og gass fra denne virksomheten få betydning for samisk næringsvirksomhet .	Petroleadoaibma Barentsábis sáhttá njuolga čuohcit sámi beroš-tumiide , ja erenoamážit sáhttá oljo- ja gássafievrredeapmi nannámii mearkkašit ollu sámi ealáhus-doaimmaide .
Samiske organisasjoner / institusjoner og Sametinget har lang erfaring i internasjonalt samarbeid og samhandling med minoritetsgrupper og urfolk i andre land .	Sámi organisašuvnnain / ásahusain ja Sámedikkis lea guhkes vásáhus riikkaidgaskasaš ovttasbarggus ja ovttasdoaibmamis minoritehtajoavkkuiguin ja eará riikkaid álgoálbmogiiguin .
Denne erfaringen er verdifull kunnskap for samene selv , myndighetene på ulike forvaltningsnivåer og samarbeidsaktører når nordområdesatsingen skal utvikles og konkretiseres videre .	Dat vásáhus lea divrras vásáhus alcceseaset sápmelaččaide ja eiseválddiide iešguđet hálddašandásiin ja ovttasbargoguimmiide go davviguovlonannema galget ovddidit ja konkrehtet ain viidáseappot .
Det er positivt at Samisk høgskole og Statoil ASA har undertegnet en avtale i 2007 der formålet er samarbeid på lengre sikt .	Buorre lea go Sámi allaskuvla ja Statoil ASA leat vuolláčállán šiehtadusa jagi 2007 man ulbmil lea guhkitáigásaš ovttasbargu .
Samisk høgskole / Nordisk Samisk Institutt har faglig kompetanse i urbefolkningsspørsmål som Statoil vil ha nytte av i utforming og kvalitetssikring av etiske retningslinjer ved olje- og gassaktivitet som berører urfolk .	Sámi allaskuvllas / Sámi Instituhtas lea fágalaš gelbbolašvuohta álgoálbmotáššiin ja Statoil atná das ávkki go galgá hábmet ja kvalitehtasihkkarastit ehtalaš njuolggadusaid dakkár oljo- ja gássadoaimmaid várás mat gusket álgoálbmo ­giidda .
Urfolkenes situasjon er en naturlig og viktig del av regjeringens samarbeid med Russland i nord .	álgoálbmogiid dilli lea lunddolaš ja deaŧalaš oassi ráđđehusa davi ovttasbarggus Ruoššain .
Urfolksspørsmål drøftes på regjerings- og embetsnivå , samarbeidet i Arktisk råd , Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon .	álgoálbmotáššiid digaštallet ráđđehus- ja ámmátdásis , ovttasráđiid árktalaš ráđis , Barentsovttasbarggus ja Davvi dimenšuvnnas .
Det er positivt at Murmansk oblast i samarbeid med urfolksorganisasjoner , har etablert et samisk råd i 2006 .	Dat lea positiiva go Murmansk oblasta dahje guovlu ovttasráđiid álgoálbmotorganisašuvnnaiguin lea ásahan sámiid ráđi jagi 2006 .
Rådet skal samordne og gi råd i spørsmål som er av betydning for den samiske befolkningen på Kola .	Ráđđi galgá ovttastahttit ja addit rávvagiid dakkár áššiin mat mearkkašit ollu Guoládaga sámi álbmogii .
I regjeringens nordområdestrategi har den samiske befolkningen og samiske kulturutøvere en naturlig plass i den bredere satsingen på folk-til-folk-samarbeidet og kultursamarbeidet over landegrensene i nord .	Ráđđehusa davviguovlostrategiijas lea sámi ál ­bmot ja sámi kulturovdanbuktit ožžon lunddolaš saji stuorát nannenbargui mii lea álbmogis-álbmogii-ovttasbargu ja maid ožžon lunddolaš saji riik ­karájiid rasttideaddji kulturovttasbargui mii lea davvin .
Det gjelder barn og unge , helse , idrett , frivillighet , kultur og kultursamarbeid innen kultur , film og festivaler .	Dat guoská mánáide ja nuoraide , dearv-vašvuhtii , valáštallamii , eaktodáhtolašvuhtii , kultuvrii ja kulturovttasbargui mii lea kultuvrra , filmma ja festiválaid dáfus .
For å bidra til at samiske sendinger på sikt kan etableres på permanent basis i Nordvest-Russland , har Utenriksdepartementet i 2007 og tidligere år gitt tilskudd til videreutvikling av en radiokanal for den samiske minoriteten på Kola .	Olgoriikadepartemea-nta lea jagi 2007 ja ovdalaš jagiid addán doarjaga ovddidit Guoládatnjárgga sámi minoritehtii radiokanála , vai sámi sáddagat guhkit áiggi mielde šattaše bistevažžan Davvioarje-Ruoššas .
Urfolkene har behov for økte muligheter til å samhandle seg imellom og med aktuelle samarbeidspartnere i nordområdene .	álgoálbmogat dárbbašit eambbo vejolaš-vuođaid ovttasdoaibmat ieža gaskkaneaset ja heivvolaš ovttasbargoguimmiiguin davviguovllus .
Utenriksdepartementet bidrar med støtte til samarbeidsprosjekter som retter seg mot samiske og andre urfolksmiljøer i Arktis , Russland og Norge innenfor samarbeidet i Arktisk råd og prosjektsamarbeid med Nordvest-Russland .	Olgoriikadepartemeanta veahkeha attidettiin doarjaga ovttasbargoprošeavttaide . Dat leat sápmelaččaid ja eará álgoálbmotbirrasiid várás árktisis , Ruoššas ja Norggas dan ovttasbarggu siskkobealde mii lea árktalaš ráđis ja prošeaktaovttasbarggus Davvioarje-Ruoššain .
Det ytes også reisestøtte til samiske miljøer som deltar i samarbeid under Arktisk råd og Barentsrådet .	Sámi birrasat mat barget ovttas árktalaš ráđi ja Barentsráđi vuolde ožžot maid mátkedoarjaga .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt tilskudd til etablering og oppbygging av Samiske institusjoners nordområdenettverk i urfolksspørsmål ved árran i Tysfjord , til åpningen av Urfolkenes internasjonale polarår i Kautokeino og til Verdensforbundet for reindriftsfolk til å starte planlegging og organisering av den 4. verdenskongressen for reindriftsfolk som arrangeres i Kautokeino i begynnelsen av 2009 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea juolludan doarjaga ásahit ja cegget Sámi institušuvnnaid álgoálbmotáššiid davviguovlofierpmádaga árranii Divttasvutnii , ja álgoálbmogiid riikkaidgaskasaš polarjagi rahpamii Guovdageainnus ja Máilmmi boazoál ­bmogiid searvái vai besset álgit plánet ja organiseret 4. máilmmekongreassa boazoálbmo-giidda mii lágiduvvo Guovdageainnus jagi 2009 álggus .
Arbeidet med å bedre vilkår for grensepassering i nord vil også lette samhandlingen mellom urfolk og samarbeidsaktører .	Rájiid rasttidan eavttuid buoridanbargu davvin álkkásmahttá maid ovttasdoaibmama gaskal álgoálbmogiid ja sin ovttasbargoguimmiid .
Ny visumavtale er undertegnet mellom Norge og Russland i 2007 .	Ođđa visumšiehtadusa leat vuolláičállán Norga ja Ruošša jagi 2207 .
Avtalen vil tre i kraft når den russiske Duma har ratifisert den .	Šiehtadus álgá doaibmagoahtit go Ruošša Duma lea dohkkehan dan .
Visumbehandlingen ved Norges generalkonsulat i Murmansk er effektivisert og åpningstiden skal utvides ved Storskog grensestasjon så snart en tilsvarende løsning med utvidet åpningstid er på plass på russisk side .	Visummeannudeapmi Norgga generálalkonsuláhtas Murmanskkas lea beavttálmahttojuvvon ja rahpanáiggi lea vejolaš guhkidit Storskoga rádjestašuvnnas nu johtilit go sullasaš čoavddus guhkiduvvon rahpanáiggiin lea ordnejuvvon Ruošša bealde .
For mulige ytterligere lettelser for grensepassering er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for berørte instanser på sentralt , regionalt og lokalt nivå , for å gjennomgå norske rutiner på Storskog og ved utenriksstasjonene i Russland .	álkidan dihte vel ain eambbo rádjerasttideami , de leat nammadan bargojoavkku mas leat ovddasteaddjit guoskevaš ásahusain guovddáš , regionála ja báikkálaš dásis , mat guorahalaše Norgga rutiinnaid Storskoga báikkis ja Ruošša olgoriikkastašuvnnain .
Urfolk skal selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for å kunne utøve reell innflytelse på den generelle samfunnsutviklingen , og særlig utviklingen i nord .	álgoálbmogiin galgá alddiineaset leat vejolašvuohta hukset návccaid ja gelbbolašvuođa vai dain sáhttá leat duohta mieldemearrideapmi oppalaš servodatovdáneamis , ja erenoamážit ovdáneamis mii lea davvin .
Som et ledd i vektlegging av kunnskap i og for nordområdene , har regjeringen doblet tildelingene til Barents 2020 i 2007 til 20 mill. kroner .	Máhttu davviguovlluid birra ja davviguovlluid várás deattuhuvvo ja danne lea ráđđehus jagi 2007 duppalastán juolludemiid Barents 2020 jahkái 20 milj. ruvnno rádjái .
Det er behov for å utvikle eksisterende og nye næringer som grunnlag for bosettingen og den samiske kulturen .	Dálá ja ođđa ealáhusaid lea dárbu ovddidit , go dat leat vuođđun ássamii ja sámi kultuvrii .
Barents 2020 har som formål å skape en ny arena for samarbeid om kunnskapsproduksjon mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer , næringslivsinteresser og myndighetsorganer .	Barents 2020:s lea dat ulbmil , ahte Norgga ja olgoriikka gelbbolašvuođabirrasat , ealáhusberošteddjit ja eiseváldeorgánat besset ovttas bargat máhttobuvtta ­deamis .
Dette vil også gjelde samiske interesser .	Dat guoská maid sámi beroštumiide .
Det er etablert en ordning med Nordområdestipendier for studier ved nordnorske læresteder finansiert over samme program .	Davviguovlostipeandaortnet lea ásahuvvon olbmuide geat áigot lohkat Davvi-Norgga oahppobáikkiin maid seamma prográmma ruhtada .
Ordningen vil legge særlig vekt på reiselivsfag , fiskerifag , petroleumsfag , urfolksspørsmål og bedriftsøkonomiske studier .	Dat ortnet deattuha erenoamážit mátkeealáhusfága , guolás ­tusfága petroleafága , álgoálbmotáššiid ja fitnodat-ekonomalaš lohkansurggiid .
En betydelig del av bevilgningene til nordområdeforskning kanaliseres gjennom Norges forsk ­ningsråd .	Oalle stuora oassi davviguovlodutkama juolludemiin kanálejuvvo Norgga dutkanráđi bokte .
forsk ­ningsrådet har lagt frem en egen nordområdestrategi hvor også strategier for urfolksforskning er med .	Dutkanráđđi lea bidjan ovdan sierra davviguovlostrategiija mas leat mielde maiddái strategiijat álgoál ­bmotdutkamiige .
Arktisk universitet er et nettverk av høyere læresteder rundt Nordpolen som blant annet koordinerer mobilitetsprogram north2north , Bachelor of Circumpolar Studies og feltkurs .	árktalaš universitehta lea fier-pmádat mas leat Davvipuola biras alla oahppobáikkit , mat earret eará koordinerejit mobilitehtaprográmma north2north , Bachelor of Circumpolar nammasaš lohkansurggiid ja gieddekurssaid .
Urfolksnettverket tildeles midler over budsjettet til Universitetet i Tromsø .	álgoálbmotfierpmádahkii juolluduvvojit ruđat Romssa Universitehta bušeahtas .
Nettverket skal bidra til samarbeid mellom norske og utenlandske miljøer som driver med samisk forsk ­ning og er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Tromsø , Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt .	Fierpmádat gal-gá dagahit ovttasbarggu gaskal Norgga ja olgoriikka birrasiid mat barget sámi dutkamiin ja dat lea ovttasbargodoaibma gaskal Romssa universitehta , Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta .
Urfolkene har verdifull kunnskap om natur , miljø og tradisjoner .	álgoálbmogiin lea mávssolaš máhttu luonddu , birrasa ja árbevieruid birra .
De forvalter kulturverdier og har kunnskap om næringsveier under marginale vilkår i et subarktisk område .	Sis leat kulturárvvut ja máhttu ealáhusain goavvi dilis subárktalaš guovl ­lus .
Arktisk råds klimarapport ( ACIA ) dokumenterer hvordan urfolk har tilpasset seg tidligere klimaendringer .	árktalaš ráđi dálkkádatraporta ( ACIA ) duo-đašta movt álgoálbmogat leat iežaset heivehan ovdalaš dálkkádatrievdamiidda .
Den konkluderer med at oppvarmingen av Arktis skjer raskere enn tidligere forutsatt og at urfolksamfunnene vil merke store økonomiske og kulturelle forandringer som følge av dette .	Dan loahppaboađus lea ahte Árktisa liegganeapmi dáhpáhuvvá jođáneappot go maid ovdal ledje jáhkkán ja ahte álgoálbmotservodagat bohtet vásihit stuora ekonomalaš ja kultuvrralaš rievdadusaid dan geažil .
Endringer i det globale klimaet vil kunne stille reindriften , jordbruket og fiske i sjø og elver i samiske områder overfor nye utfordringer .	Máilmmeviidosaš dálkkádatrievdamat dagahit ođđa hástalusaid boazodollui , eanandollui ja mearra- ja johkabivdui sámi guovlluin .
Det er særlig utfordringer knyttet til forventet temperaturøkning og økende grad av ekstreme værsituasjoner .	Erenoamážit dáidet leat hástalusat vurdojuvvon temperatuvrra loktaneami dihte ja danne go lasket ekstrema dálkkit .
Konsekvensene av dagens klimaendringer kan bli store for urfolks levesett .	Dálá dálkkádatrievdamiid bohtosat sáhttet váikkuhit ollu álgoálbmogiid eallinvuohkái .
Det er viktig at det utvikles tilpasningsstrategier .	Ja lea deaŧalaš ráhkadit heivehanstrategiijaid .
forsk ­ning med videre kunnskapsoppbygging framstår som sentralt i dette arbeidet .	Dán barggus orru leame guovddážis dakkár dutkan man maŋis boahtá máhttohuksen .
Reindriftens særlige utfordringer er forutsatt å ha betydelig oppmerksomhet i de forsk nings pro sjek ­ter som er igangsatt .	Boazodoalu erenoamáš hástalusain áigot čájehit ollu beroštumi dain dutkanprošeavttain mat lea biddjojuvvon johtui .
Mange av utfordringene reindriftsnæringen står overfor er felles for landene i nordområdene .	Máŋga dain hástalusain mat boazodollui bohtet , leat oktasaččat davviguovlluid riikkaide .
På den bakgrunn , og med sikte på å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet i Arktis , ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift etablert høsten 2005 .	Dainna duogážiin ja dainna ulbmiliin ahte nannet Árktisa riikkaidgaskasaš boazodoalloovttasbarggu , de ásahuvvui Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Guovdageidnui jagi 2005 čavčča .
Utenriksdepartementet har bidratt med tilskudd til et prosjektsamarbeid med Russland om kompetanseoppbygging og reetablering av familiebasert reindrift på Kola .	Olgoriikadepartemeanta lea juolludan doarjaga muhtin prošeaktaovttasbargui Ruoššain mii lea gelbbolašvuođahuksema birra ja bearaš-boazodoalu ođđasis álggaheami birra Guoládagas .
Regjeringens strategier for nordområdene er langsiktige og konkretiseringen av disse vil skje løpende over flere år .	Ráđđehusa strategiijat davviguovlluid várás leat guhkit áiggi áigumušat ja daid konkrehtenbarggut bistet heaittekeahttá máŋga jagi .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 2.3.1 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 2.3.1 .
1.5.3 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift	1.5.3 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš
For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift etablert i 2005 i Kautokeino .	Nannen dihte riikkaidgaskasaš ovttasbarggu boazodoalu dáfus de ásahuvvui Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Guovdageidnui jagi 2005 .
Senteret skal utveksle kunnskap og informasjon mellom reindriftsutøvere , forskere og forvaltning i forskjellige land og fremme reindriftssamarbeid mellom landene .	Guovddáš galgá lonohallat máhtu ja dieđuid boazodolliid , dutkiid ja iešguđet riikkaid hálddašeami gaskkas ja ovddidit boazu ­doalloovttasbarggu riikkaid gaskkas .
Det er lagt vekt på at reindriftsfolk og deres organisasjoner skal ha et nært forhold til senteret , og det skal drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk ( Association of World Reindeer Herders – WRH ) .	Deattuhuvvo ahte boazodoalu olbmuin ja sin organisašuvnnain galgá leat lagaš oktavuohta guovddážii , ja dat galgá doaimmahuvvot ovttasráđiid Máilmmi boazoál ­bmogiid servviin ( Association of World Reindeer Herders – WRH ) .
WRH er en sirkumpolar organisasjon som representerer alle verdens reindriftsfolk .	WRH lea sirkumpolára organisašuvdna mii ovddasta buot máilmmi boazoál ­bmogiid .
Senteret er en faglig selvstendig institusjon som i stor grad fastsetter egne mål og resultatkrav .	Guovddáš lea fágalaččat iešbirgejeaddji ásahus mii eanaš bidjá iežas mihttomeriid ja boađusgáibádusaid .
Styret er senterets øverste organ .	Guovddáža bajimus orgána lea stivra .
Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid , med representanter fra Russland , Sverige , Finland og Norge .	Stiv-ra speadjalastá dan rájiid rasttideaddji boazodoalloovttasbarggu mii dál lea , mas leat Ruošša , Ruoŧa , Suoma ja Norgga ovddasteaddjit .
Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og koordineringsbehov hos senterets målgrupper .	Guovddáš deavdá deaŧalaš doaimma sirkumpolára boazodoalloovttasbarggus ja áimmahuššá sihke fágalaš dárbbuid ja koordinerendárbbuid guovddáža ulbmil ­joavkkuide .
Senteret har gjennom WRH et bredt lokalt nettverk mot urfolkssamfunn og institusjoner i nordområdene , herunder i Russland .	Guovddáš lea WRH bokte viiddis báikkálaš fierpmádat álgoálbmotservodagaid ja davviguovl-luid ásahusaid várás , maiddái Ruoššas .
Det forventes at senteret spiller en mer aktiv rolle for å fremme lokal kunnskapsoppbygging og forsk ­ning i og om urfolkssamfunnene i nordområdene , spesielt sett i forhold til Russland .	Guovd-dážis vurdojuvvo leat eambbo aktiiva rolla ovdánahttin dihte báikkálaš máhttohuksema ja dutkama davviguovlluid álgoálbmotservodagain ja sin servodagaid birra , erenoamážit go lea sáhka Ruoššas .
Dette samsvarer også med innholdet i regjeringens nordområdestrategi .	Dat heive oktii dainna sisdoaluin mii lea ráđđehusa davviguovlostrategiijas .
Senteret har siden etableringen innledet samarbeid med en rekke institusjoner , organisasjoner og andre aktører i de arktiske områdene med tanke på nettverksbygging og faglig utveksling , bl.a. er det gjennomført møter , prosjekter og faglig utveksling med reindriftsorganisasjoner , offentlige reindriftsmyndigheter og faginstitusjoner i Russland , Alaska og i de nordiske landene .	Dan rájes go guovddáš ásahuvvui , de lea dat álggahan ovttasbarggu muhtin ráje ásahusaiguin , organisašuvnnaiguin ja eará aktevrraiguin árktalaš guovlluin go lea sáhka das ahte ásahit fierpmádagaid ja fágalaš lonohallama , ee. de leat čađahuvvon čoahkkimat , prošeavttat ja fágalaš lonohallamat boazodoalloorganisašuvnnaiguin , almmolaš boazodoalloeiseválddiiguin ja Ruošša ja Aláskka fágaásahusaiguin ja davviriikkaid ásahusaiguin .
Senteret har initiert og igangsatt en rekke prosjekter som vil ha betydning for senterets virksomhet framover .	Guovddáš lea álggahan ja bidjan johtui máŋga prošeavtta mat váikkuhit guovddáža doibmii boahttevuođas .
Av de prosjekter som er prioritert fremheves særlig EALáT- programmet , jf. kap. 12.5 .	Daid prošeavttaid gaskkas maid leat vuoruhan , deattuhit erenoamážit EALáT-prográmma , gč. kap. 12.5 .
Senteret har under utvikling en web og reindriftsportal for verdens reindriftsfolk – www.reindeercentre.org , www.ealat.org , www.reindeerblog.org .	Guovddáš lea ráhkadeame web ja boazodoalloportála máilmmi boazoálbmo ­giidda – www.reindeercentre.org , www.ealat.org , www.reindeerblog.org .
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er evaluert av Agderforskning våren 2007 .	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkkustanguovddáža lea Agderforskning evalueren giđđat 2007 .
Evalueringen viser at senteret siden etableringen har vært med på å utvikle og gjennomføre tiltak og prosjekter innenfor senterets formål og mandat .	Evalueren čájeha ahte guovddáš lea leamaš mielde ovddideamen ja čađaheamen prošeavttaid guovddáža ulbmiliid ja mandáhta siskkobealde .
Videre har senteret også ivaretatt mer forvatningsmessige og administrative oppgaver .	Guovddáš lea ásahan alcces ovttasbargooktavuođaid ja fierpmádagaid relevánta fága- ja dutkanbirrasiiguin .
Innenfor de tids- og ressursrammer man har hatt til rådighet , har senteret hatt et høyt aktivitetsnivå .	Daid áige- ja resursarámmaid siskkobealde mat leat leamaš guovddážis , lea leamaš alla aktivitehtadássi .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tildeler midler til senteret over kap. 684 , post 01 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta juolluda ruđaid guovddážii kap. 684 , poastta 01 bokte .
Fram til og med budsjettåret 2007 ble det også gitt midler til senteret over Utenriksdepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter .	Gitta bušeahttajagi 2007 rádjái leat maid leamaš juolluduvvon ruđat guovddážii Olgoriikadepartemeantta ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta bušeah-taid bokte .
1.5.4 Strategier og tiltak	1.5.4 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen vil	Ráđđehus áigu
bidra til lettere samordning av grenseoverskridende tiltak og fellesprosjekter som berører samene spesielt	leat veahkkin dagaheame álkibun ovttastahttit rádjerasttideaddji doaimmaid ja oktasaš pro-šeavttaid mat gusket sápmelaččaide erenoamážit
legge til rette for at samiske fag- og forsk ­ningsmiljøer i Finland , Norge , Sverige og Russland har gode vilkår for arbeidet med felles forsk ­ningsstrategier og standarder	láhčit dili nu ahte sámi fága- ja dutkanbirrasiin Suomas , Norggas , Ruoŧas ja Ruoššas leat buorit eavttut go galget bargat oktasaš dutkanstrategiijaiguin ja standárddaiguin
bidra til økt kontakt og samarbeid mellom reindriftsnæringen og reindriftsmyndighetene i Norge , Sverige og Finland	leat mielde ráhkadeame eambbo oktavuođa ja ovttasbarggu gaskal boazodoalu ja Norgga , Ruoŧa ja Suoma boazodoalloeiseválddiid
bidra til å sikre gode vilkår for Samisk parlamentarisk råds virksomhet	leat mielde sihkkarastime buriid eavttuid Sámi parlamentáralaš ráđi doibmii
vektlegge et videre arbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon	deattuhit ovddos guvlui barggu go lea sáhka davviriikkalaš sámekonvenšuvnnas
involvere Sametinget og urfolksrepresentanter til et nært samarbeid i nordområdespørsmål og i utviklingen av nasjonale tilpasningsstrategier	bovdet Sámedikki ja álgoálbmotovddasted ­djiid lagaš ovttasbargui davviguovloáššiin ja nationála heivehanstrategiijaid ráhkadeamis
bidra til at det utvikles felles urfolksstandarder for økonomisk virksomhet i nordområdene	leat fárus das ahte ráhkaduvvoše oktasaš álgoálbmotstandárddat davviguovlluid ekono ­malaš doaimmain
legge til rette for økt folk til folk-samarbeid og satse på økt kultursamarbeid med Russland	láhčit dili nu ahte šattašii eambbo álbmogis-álbmogii-ovttasbargu ja bargat dan ala ahte lasihit kulturovttasbarggu Ruoššain
videreføre 1 mill. kroner i 2008 til Barentssekretariatet for multilaterale tiltak og prosjekter på barne- og ungdomsområdet .	ain doalahit 1 milj. ruvnno juolludeami jagi 2008 Barentsčállingoddái máŋggariikkagaskasaš doaimmaide ja prošeavttaide mánáid- ja nuoraidsuorggis .
Målgruppen er barn og ungdom fra de 13 regionene og urbefolkningene i Barentsregionen .	Ulbmiljoavku leat mánát ja nuorat dan 13 regiuvnnas ja álgoálbmogis Barentsguovllus
bidra til å styrke nettverket mellom sameradioene i nordområdene og støtte etablering av en felles radiokanal når det digitale sendernettet er ferdig utbygd i de nordiske landene	leat fárus nanneme fierpmádaga davviguovl ­­luid sámeradioid gaskkas ja doarjut oktasaš radiokanála ásaheami go digitála sádden ­neahtta lea gárvvistuvvon davviriikkain
i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjoner og organisasjoner , bidra til utvikling og gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak som bidrar til kunnskaps- og kompetanseutvikling i nordområdene , herunder innenfor Arktisk råd og i prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland	lagaš ovttasbarggus sámi ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin leat fárus ovddideame ja čađaheame konkrehta prošeavttaid ja doaimmaid mat dagahit máhtto- ja gelbbolašvuođaovdánahttima davviguovlluin , dakkáriin mat leat árktalaš ráđi vuolde ja oassálastit prošeaktaovttasbargui Davvioarje-Ruoššain
følge opp arbeidet med sikte på ytterligere lettelser for grensepassering i nord med russiske myndigheter	čuovvolit dan barggu ahte álkidahttit rájiid rasttideami davvin ovttas Ruošša eiseválddiiguin
vurdere muligheter og rammer for næringsutvikling i samiske områder	geahčadit ealáhusovdáneami vejolašvuođaid ja rámmaid sámi guovlluin
bidra til oppbygging av kapasitet ved de samiske institusjoner innen urfolksrelatert forsk ­ning	leat fárus ceggeme kapasitehta sámi ásahusain go lea sáhka álgoálbmogiidda guoskevaš dutkamis
bidra til en videreutvikling av Arktisk Universitet	leat fárus viidáseappot ovddideame árktalaš Universitehta
arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten ( ACIA ) til Arktisk råd	álgoálbmogiid máhtu ja áicamiid bidjat eambbo guovddážii go árktalaš ráđi dálkká dat ­raportta ( ACIA ) galget čuovvolit
prioritere videre kunnskapsoppbygging om klimaendringer , konsekvenser og tilpasninger for urfolks levesett i samarbeid med andre land i nord .	vuoruhit viidáseappot máhttohuksema dálkkádatrievdademiin , dain váikkuhusain ja álgoál ­bmogiid eallinvuogi heivehemiin ovttasráđiid eará davviriikkaiguin
1	1
I budsjettvedtaket for 2008 vedtok Sametinget at Samisk utviklingsfond opphører .	Bušahttamearrádusas 2008 hárrái mearridii Sámediggi ahte Sámi ovdánahttinfoanda heaittihuvvo .
Ordningen kalles nå søkerbaserte tilskudd for næringsutvikling .	Dat ortnet gohčoduvvo dál ohcciide vuođđuduvvon ealáhusovdáneami doarjjan .
Det geografiske virkeområdet er som før .	Geográfalaš doaibmaguovlu lea seammá go ovdal .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
1 Sametingets årsmelding 2000	1 Sámedikki jahkedieđáhus 2000
1.1 Framtidig politikkutforming	1.1 Boahttevaš politihkkahábmen
1.1.1 Årsmeldingens perspektiver	1.1.1 Jahkedieđáhusa perspektiivvat
I følge sameloven § 1–3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen .	Sámelága § 1–3 mielde galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Regjeringen fremlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus čállá Stuoradiggái jahkásaš stuoradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv .	Seammás lea Sámedikki dieđihanvugiin 4-jagi perspektiiva .
Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltakene som iverksettes for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv .	Stuoradiggi lea sámelága mearrádusaid vuođul maiddái mearridan ahte juohke stuoradiggeáigodagas galgá okte čállot dieđáhus daid doaimmaid birra mat čađahuvvojit , sihkkarastin dihte sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
En prinsippmelding skal således inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens samepolitikk i hver stortingsperiode .	Nu galgá ge prinsihppadieđáhus sisttisdoallat vuđolaš ja prinsipiála ságastallamiid Ráđđehusa sámepolitihka birra guđege stuoradiggeáigodagas .
1.1.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter	1.1.2 Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid oktavuohta
Sett fra Sametingets side er ikke dette tilstrekkelig .	Sámediggi lea sámi álbmotválljen orgána mii doaibmá sámi álbmoga várás .
Dette er en gjensidig prosess som må foregå fortløpende mellom Sametinget og de sentrale myndighetene .	Dát lea guovttebealát proseassa mii čađat ferte doaibmat Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka .
Sametinget har i flere sammenhenger fremmet krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas gáibidan šiehtadallanmodealla sámi áššiid barggus .
Tinget har merket seg at Regjeringen mener at en slik modell vil innebære en helt ny praksis innen forvaltningen og vil måtte avveies mot grunnleggende konstitusjonelle prinsipper , og ber Sametinget utrede nærmere hva som menes med forhandlinger ( jf. St.meld. nr. 7 ( 2000–2001 ) kap. 3 s . 34 ) .	Diggi lea oaidnán ahte Ráđđehus oaivvilda dákkár modealla mielddisbuktit áibbas ođđa čađahemiid hálddašeami dáfus , ja ahte fertešii vihkkeduvvot vuođđo konstitušunála prinsihpaid ektui , ja bivdá Sámedikki čielggadit lagabui mii šiehtadallamiin oaivvilduvvo ( gč. St. dieđ.nr. 7 ( 2000–2001 ) 3. kap. s 34 ) .
Spørsmål vedrørende forhandlinger vil være et av flere temaer i en framtidig gjensidig fortløpende prosess om Sametingets myndighet og rolle .	Gažaldagat šiehtadallamiid dáfus lea okta máŋgga temás boahttevaš guovttebealát proseassas Sámedikki válddi ja rolla birra .
Sametinget legger stor vekt på å utvikle et nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter .	Sámediggi deattuha garrasit ovddidit lagas ja geatnegahtti ovttasbarggu Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka .
De viktigste samarbeidsrelasjonene formelt sett er knyttet til Sametingets årsmelding ( jf. sameloven § 1–3 ) og Sametingets forslag til tiltak på de årlige statsbudsjettene .	Deaŧaleamos formálalaš ovttasbargogaskavuođat leat čadnon Sámedikki jahkedieđáhussii ( gč. sámelága § 1–3 ) ja Sáme ­dikki doaibmaevttohusaide jahkásaš stáhtabušeahtas .
Når det gjelder årsmeldingen er det positivt at Regjeringen har etablert en praksis med å gi tilbakemelding på grunnleggende problemstillinger Sametinget reiser i sine årsmeldinger ( jf. bl.a. St.meld. nr. 48 ( 1998–99 ) og i St.meld. nr. 7 ( 2000–2001 ) ) .	Jahkedieđáhusa dáfus lea buorre go Ráđđehus lea álgán buktit vástádusaid guovddáš čuolmmaide maid Sámediggi jearrá jahkedieđáhusain ( gč. ee. St. dieđ. nr. 48 ( 1998–99 ) ja St.dieđ. nr. 7 ( 2000–2001 ) ) .
Denne praksisen er det ønskelig at Regjeringen fortsetter med i fremtiden .	Sávvat ahte Ráđđehus joatká dainna doaimmain maiddái boahtteáiggis .
Sametinget har oppnådd økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget i 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 .	Sámediggi lea ožžon eambbo mearridanválddi ja iešheanalašvuođa bušeahttaoktavuođain dan bokte go Sámediggi 1999:s beasai Juolludannjuolggadusaid § 4:s .
Sametinget får nå bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet , Kirke- , ut-dannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet over 50-poster .	Sámediggi oažžu dál juolludemiid Gieldda- ja guovlludepartementtas , Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementtas ja Mánáid- ja bearašdepartementtas poasta 50 bokte .
Sametinget kan dermed fordele ressursene på eget budsjett innenfor de rammene som er gitt i Stortingets budsjettvedtak .	Dasto sáhttá Sámediggi juogadit resurssaid sierra bušeahtas daid rámmaid mielde mat leat biddjon Stuoradikki bušeahttamearrádusas .
Sametinget mener at rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker bør videreutvikles .	Sámediggi oaivvilda ahte sámi bušeahttaáššiid rutiinnat ja prosedyrat berrejit ovddiduvvot .
Da Sametinget nå er en nettobudsjettert virksomhet , forutsetter vi at framtidige overføringer til Sametinget foretas i form av post 50 bevilgninger .	Go Sámediggi dál lea nettobušetterejuvvon doaibma , de eaktudit ahte boahttevaš juolludeamit Sámediggái bohtet poasta 50 juolludeapmin .
Sametinget viser til at dialogen mellom Sametinget og Regjeringen har utviklet seg positivt når det gjelder budsjettsaker .	Sámediggi čujuha dasa ahte Sámedikki ja Ráđđehusa gulahallan lea positiivalaččat ovdánan bušeahttaáššiid dáfus .
Dette bør følges opp når det gjelder andre saksområder .	Dán berre čuovvolit maiddái eará áššesurggiin .
Vi har merket oss at Regjeringen i større grad vil ta initiativ til regelmessig dialog og Samarbeid med Sametinget ( jf. St.meld. nr. 7 ( 2000–2001 kap. 3 s .	Mii leat fuomášan ahte Ráđđehus mihá eambbo searvá jeavddalaš ságastallamiidda ja ovttasbargui Sámedikkiin ( gč. St.dieđ.nr. 7 ( 2000–2001 3. kap. s .
34 ) .	34 ) .
Sametinget forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet som samordnings-departement i samiske saker , koordinerer dette arbeidet i sterkere grad .	Sámediggi eaktuda ahte Gieldda- ja guovlludepartementa sámi áššiid čohkkendepartementan galgá buorebut koordineret dán barggu .
Når det gjelder forholdet mellom Sametinget og Stortinget i oppfølgingen av Regjeringens forslag til statsbudsjett og årlige meldinger om Sametingets virksomhet , fungerer ikke dette tilfredsstillende .	Sámedikki ja Stuoradikki oktavuođat Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusa čuovvoleami dáfus ja Sámedikki jahkásaš doaibmadieđiheami dáfus eai doaimma doarvái bures .
De ulike fagkomiteene har forskjellig praksis i måten å forholde seg til Sametinget på .	Iešguđetge fágalávdegottiit doibmet iešguđetlágán vugiid mielde Sámedikki ektui .
Det er ikke tilfredsstillende at noen fagkomiteer forholder seg til Sametinget tilsvarende hvilket som helst lobbyorgan .	Ii leat dohkálaš ahte muhtun fágalávdegottit atnet Sámedikki dego makkárge eará lobbyorgánan .
Det er derfor behov for en klarere prinsipiell drøfting av Stortingets forhold til Sametinget , og hvordan samarbeidet skal tilrettelegges i praksis .	Danne lea prinsihpalaččat dárbu čielgaset digaštallat makkár oktavuohta Stuoradikkis lea Sámediggái , ja movt ovttasbarggu duohtavuođas sáhtášii heivehit .
Sametinget har fremmet konkrete forslag om dette overfor Stortingets presidentskap .	Sámediggi lea buktán konkrehta árvalusaid dán birra Stuoradikki presideantajođihangoddái .
Sametinget gjør oppmerksom på at det samiske samfunnet fortsatt er i en oppbyggingsfase der det er stort behov for midler og ressurser .	Sámediggi fuomášahttá ahte sámi servodat lea ain huksejuvvomin , ja lea stuora dárbu doarjagii ja resurssaide .
Sametinget vil påpeke at det er et stort gap mellom Sametingets prioriteringer og Stortingets rammebevilgninger .	Sámediggi háliida čujuhit ahte lea stuora gaska Sámedikki vuoruhemiid ja Stuoradikki rámmajuolludusaid gaskka .
Sametinget har også i denne valgperioden bedt om økt myndighet på en rekke samfunnsområder .	Sámediggi lea maiddái dán válgaáigodagas bivdán lasi válddi dihto servodatsurggiid dáfus .
Regjeringen og Stortinget har stort sett svart med overføring av forvaltningsansvar for eksisterende ordninger og institusjoner .	Ráđđehus ja Stuoradiggi leat measta čađat vástidan dainna vugiin ahte sirdet dálá ortnegiid ja institušuvnnaid hálddašanovddasvástádusa .
Dette omfatter Samisk spesialbibliotek , oppgaver innen utdanningsforvaltningen og det særskilte samiske barnehagetilskuddet .	Dása gullet Sámi sierrabibliotehka , oahpahushálddašeami doaimmat ja sierra sámi mánáidgárdedoarjagat .
Myndighet som er overført er :	Váldi mii lea sirdojuvvon , lea :
Den budsjettmessige frihet som unntaket fra Bevilgningsreglementet § 4 medfører .	Bušeahttafriddjavuohta maid Juolludannjuolggadusaid § 4 mielddisbuktá .
Myndighet og oppgaver innen utdanningsområdet , jf. opplæringsloven § 6–4 .	Váldi ja doaimmat oahpahussuorggi dáfus , gč. oahpahuslága § 6–4 .
Overføring av forvaltningsansvar og arbeidsoppgaver til Sametinget er viktig .	Hálddašanovddasvástádusa ja bargodoaimmaid sirdin Sámediggái lea mávssolaš .
Sametinget har merket seg at Regjeringen fortsatt fortløpende vil vurdere overføring av myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkningen ( jf. St.meld. nr. 7 ( 2000–2001 ) punkt 3.1 s . 34 ) .	Sámediggi oaidná ahte Ráđđehus ain dađistaga árvvoštallá sirdit válddi ja ovddasvástádusaid Sámediggái áššiin mat gullet sámi álbmogii ( gč. St.dieđ. nr. 7 ( 2000–2001 ) 3.1 čuoggá s 34 ) .
Sametinget gjør oppmerksom på at Regjeringen gikk inn for å overføre forvaltningsansvaret for statstilskuddene til Samisk musikkfestival , Beaivvá Sámi Teahter , og De Samiske Samlinger til Sametinget i 1997 .	Sámediggi fuomášahttá ahte Ráđđehus mieđai sirdit Sámi musihkkafestivála , Beaivváš Sámi Teáhtera ja Sámi Vuorká-Dávviriid stáhtadoarjagiid hálddašanovddasvástádusa Sámediggái 1997:s .
Dette gjelder også stipend til samiske kunstnere ( jf. St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) punktene 12.8 s . 60 ) .	Dása gullá maiddái sámi dáiddárstipeanda ( gč. St.dieđ.nr. 145 ( 1997–98 ) 12.8 čuoggát s 60 ) .
Flertallet i Stortingets kommunalkomité sluttet seg til dette ( jf. Innst. S. nr. 145 ( 1997–98 ) .	Stuoradikki gielddalávdegotti eanetlohku searvvai dása ( gč. Mearr . S.nr. 145 ( 1997–98 ) .
Kulturdepartementet overførte statstilskuddet til Samisk musikkfestival til Rikskonsertene i 1999 .	Kulturdepartemeanta sirddii Sámi musihkkafestivála stáhtadoarjaga Rikskonsertene vuollái 1999:s .
Resultatet ble en nedgang i det årlige tilskuddet .	Dát mielddisbuvttii unniduvvon jahkásaš doarjaga .
Urfolkfestivalen Riddu-Riu fikk også reduserte tilskudd .	Maiddái álgoálbmotfestivála Riddu Riđđu doarjja unnui .
For å berge disse to festivalene , har Sametinget over sitt budsjett for 2001 opprettet en grunntilskuddsordning med kr 350 000 til hver .	Gádjun dihte dán guokte festivála , lea Sámediggi iežas 2001 bušeahtas ásahan vuođđodoarjjaortnega kr 350.000,- goappáge doibmii .
Regjeringen har ikke tatt noen initiativ til å overføre noen av de nevnte institusjonene til Sametinget .	Ráđđehus ii leat moktege geahččalan sirdit dáid namuhuvvon ásahusaid Sámediggái .
I oktober 2000 vises det fortsatt til tilskuddsordningen for blant annet disse institusjonene på Kulturdepartementets budsjett ( jf. St.meld. nr. 7 ( 2000–2001 ) punkt 4.2.2 s . 38 ) .	Golggotmánus 2000 čujuhit ain doarjjaortnegiidda ee. dáid namuhuvvon ásahusaid dáfus Kulturdepartemeantta bušeahta vuođul ( gč. St.dieđ. nr. 7 ( 2000–2001 ) 4.2.2 čuoggá s 38 ) .
Kunstnerstipendet er heller ikke overført Sametinget .	Ii dáiddárstipeanda ge leat sirdojuvvon Sámediggái .
Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet i 1994 for å legge til rette for en samlet vurdering av tiltak rettet mot samisk kultur og dermed sikre den beste utnyttelsen av ressursene .	Sámi kulturáššiid gulahallanlávdegoddi ásahuvvui 1994:s . Ulbmil lei oppalaččat árvvoštallat doaimmaid mat guoskkahit sámi kultuvrra , ja dainnalágiin geavahit resurssaid buoremus lági mielde .
Kulturdepartementet mener at utvalget fyller den tiltenkte rolle på en egnet måte ( jf. St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) punkt 12.2 s . 53 ) .	Kulturdepartemeantta mielas bargá lávdegoddi dohkálaš barggu ( gč. St.dieđ.nr. 41 ( 1996–97 ) 12.2 čuoggá s 53 ) .
Sametinget kan ikke slutte seg til dette .	Sámediggi ii sáhte dasa mieđihit .
Utvalgets arbeid har ikke medført merkbar framdrift i samiske kultursaker .	Lávdegotti bargu ii leat ovddidan sámi kulturáššiid namuhanveara .
Sametinget finner det derfor ikke riktig å prioritere økonomiske og personellmessige ressurser til å delta i kontaktutvalget .	Danne ii leat Sámedikki mielas riekta vuoruhit ekonomalaš ja persovnnalaš resurssaid searvan dihte gulahallanlávdegoddái .
Det bør legges ned .	Dat berre heaittihit .
1.1.3 Framtidige utfordringer	1.1.3 Boahtteáiggi hástalusat
Sametinget vil arbeide for en styrking av urfolks rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå .	Sámediggi áigu bargat nannet álgoálbmogiid vuoigatvuođaid našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš dásis .
Sametinget er bekymret over den senere tids utvikling av at samiske sedvanemessige rettigheter til utmark avgjøres ved domstoler , samtidig med at rettighetsproblematikken generelt ikke er avklart .	Sámedikki mielas ii leat buorre go maŋemus áiggiid sámi vieruiduvvan vuoigatvuođat eatnamiidda galget duopmostuoluin mearriduvvot , seammás go vuoigatvuođaproblematihkka ii leat oppalaččat vuos čielggaduvvon .
I den forbindelse vises det til Utmarkskommisjonens virksomhet i Troms og Nordland og til de privatrettslige reinbeitearealkonflikter i sørsamisk område .	Dan oktavuođas čujuhit Meahccekommišuvnna doaimmaide Tromssas ja Nordlánddas , ja priváhtarievttálaš boazoguohtunareálaid nákkuide lullisámi guovllus .
Det samiske folk har ikke den nødvendige rettsikkerhet til å hevde sin rett for domstolene .	Sámi álbmogis ii leat dohkálaš riektesihkarvuohta čuollat bealis duopmostuoluid ektui .
Dette gjelder både i forhold til juridiske og økonomiske spørsmål .	Dát guoská sihke juridihkalaš ja ekonomalaš áššiide .
Sametinget forventer at den norske stat gjør sitt til at samenes rettstilling fullt ut på en betryggende måte ivaretas i nasjonale og internasjonale domstoler .	Sámediggi vuordá Norgga stáhta bargat maid sáhttá nu ahte sámiid riektedilli ollislaččat ja dohkálaš vuogi mielde nannejuvvo našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš duopmostuoluin .
Sametinget forventer at Regjeringen sørger for at det inngås avtale mellom Forsvaret og reindriften i forbindelse med Hálkavárre og Porsangmoen skytefelt .	Sámediggi vuordá Ráđđehusa fuolahit ahte Suodjalusa ja boazodoalu gaskka dahkkojuvvo šiehtadus Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinguovlluid dáfus .
Videre er det viktig at Sametinget og lokale myndigheter og næringer er holdt orientert om saken .	Dasto lea deaŧalaš ahte Sámediggi ja báikkálaš eiseválddit ja ealáhusat dađistaga ožžot dieđuid áššis .
Det vises også i den forbindelse til redegjørelsen omkring FN-arbeidet med urfolkserklæringen og spørsmålet omkring selvbestemmelse .	Dan oktavuođas čujuhit maiddái ON-barggu čielggademiide eamiálbmotjulggaštusa ja iešmearrideami áššiid dáfus .
Det er viktig at Sametinget får en mer fremtredende rolle i arbeidet med menneskerettigheter , både innenfor Norges grenser og utad på den internasjonale arenaen .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi oažžu eambbo guovddáš rolla olmmošvuoigatvuođaid doaimmain , sihke Norgga rájiid siskkobealde ja muđui riikkaidgaskasaš dásis .
Spørsmålene vedrørende urfolkserklæringen bør drøftes på et nivå som er tilfredsstillende og hvor man tar høyde for likeverdighet i drøftelsene .	Áššit mat gusket eamiálbmotjulggaštussii , berrejit digaštallojuvvot dohkálaš dásis , ja nu ahte digaštallamiid ovttaárvosašvuohta doahttaluvvo .
Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolksrettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettsoppfatninger .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid álbmotrievtti prinsihpat leat čielgasat , ja nannejit eahpitkeahttá dan ahte stáhtat fertejit dohkkehit ja mearridit álgoálbmotvuoigatvuođaid gullevaš olbmuid riektevuogádagaid ja riekteipmárdusaid vuođul .
Samenes rettigheter til egne landområder , vann og naturressurser må respekteres og anerkjennes , og grunnleggende spørsmål vedrørende samiske rettigheter og livsvilkår i fremtiden må avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Sámiid vuoigatvuođat iežaset duovdagiidda , čáziide ja luondduriggodagaide fertejit doahttaluvvot ja dohkkehuvvot , ja vuođđojearaldagat sámi vuoigatvuođaid ja eallineavttuid dáfus boahtteáiggis fertejit mearriduvvot Sámedikki ja stáhta digaštallamiid ja šiehtadallamiid bokte .
En sentral oppgave vil være å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig , særlig på feltene kultur , næring og rettigheter .	Guovddáš bargu lea álggahit šiehtadallangeatnegasvuođa sámiid ja Norgga eiseválddiid gaskka dakkár áššiin gos lea dárbbašlaš sámiid árvvoštallamiid mielde , erenoamážit kultur- , ealáhus- ja vuoigatvuođasurggiin .
Denne plikten bør omfatte mer enn en konsultasjon , og må medføre gjensidige forpliktelser .	Dát geatnegasvuohta berre sisttisdoallat eambbo go dušše gulahallama , ja das fertejit leat guovttebealát geatnegasvuođat .
Forhandlingsplikten må reguleres i det norske lovverket .	iehtadallangeatnegasvuohta ferte regulerejuvvot Norgga lágain .
Når det gjelder spørsmålet om urfolks rett til selvbestemmelse gjenstår sentrale prosesser , da det ser ut til at det er ulik forståelse av begrepet selvbestemmelse .	Álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođaid áššiid dáfus gáibidit vel guovddáš proseassaid , danne go orrot leame iešguđetlágán ipmárdusat iešmearrideami doahpagis .
Sametingets prinsipp er at urfolk er likeverdig med andre folk .	Sámedikki prinsihppa lea ahte álgoálbmogat leat ovttaárvosaččat eará álbmogiiguin .
Urfolks rett til selvbestemmelse er nært tilknyttet generell menneskerettigheter .	Álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođas lea lagas oktavuohta oppalaš olmmošvuoigatvuođaáššiide .
Sametinget forventer at den norske stat bidrar aktivt til at urfolkenes rettigheter og livsvilkår sikres ved at urfolkserklæringen vedtas i FN innen utgangen av urfolkstiåret .	Sámediggi vuordá Norgga stáhta aktiivvalaččat fuolahit ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat ja eallindilit sihkkarastojuvvojit , dan bokte ahte ON mearrida eamiálbmotjulggaštusa ovdal álgoálbmogiid logijagi loahpa .
Sametinget vil arbeide for at det legges til rette for at forum for urfolkspørsmål i FN blir et effektivt organ i urfolkssaker .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte ON ’ álgoálbmotáššiid forum šaddá doaibmi orgánan álgoálbmotáššiid dáfus .
En av de fremste oppgavene for Sametinget i Barentssamarbeidet er å styrke urfolksarbeidet .	Okta dain deaŧaleamos doaimmain Sámedikki Barentsovttasbarggus lea nannet álgoálbmotbargguid .
Framgangen i urfolksarbeidet har etter Sametingets mening ikke vært tilfredsstillende .	Álgoálbmotdoaimmat eai leat Sámedikki mielas ovdánan dohkálaš dási mielde .
Sametinget viser til at Regjeringen mener at det praktiske urfolksarbeidet er lagt til Barentssamarbeidets regionale nivå , og at hovedoppgaven for det mellomstatlige samarbeidet og de årlige utenriksmøter dermed er særlig å gi urfolksarbeidet politisk støtte ( jf. St.meld. nr. 7 ( 2000–2001 ) punkt 4.13.5 s 47 ) .	Sámediggi čujuha dasa ahte Ráđđehus oaivvilda geavatlaš álgoálbmotbarggu biddjon Barentsovttasbarggu regiovnnalaš dássái , ja ahte danne lea stáhtaidgaskasaš ja jahkásaš olgoriikkačoahkkimiid váldobargu doarjut álgoálbmotdoaimmaid politihkalaččat ( gč. St.dieđ.nr. 7 ( 2000–2001 ) 4.13.5 čuoggá s 47 ) .
Dette representerer ikke noe framskritt i forhold til tidligere tider .	Dát ii leat movtge ovdánan ovddit áiggiid ektui .
Regjeringen har tidligere uttalt at den gjennom det pågående arbeidet i Barentsregionen vil delta i utviklingen av et helhetlig program for urfolk i regionen ( St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) kap. 5 og boks 5.1 s 18–19 ) .	Ráđđehus lea ovdal cealkán ahte áigu Barentsregiovnna dálá bargguid bokte searvat álgoálbmogiid ollislaš prográmma ovdánahttimii guovllus ( St.dieđ.nr. 41 ( 1996–97 ) 5. kap. ja boks 5.1 s 18–19 ) .
I St.meld. nr. 18 ( 1997–98 ) Tillegg til nr. 41 , uttales det at Regjeringen har som målsetting at samene skal bli representert i Barentsrådet ( jf. boks 18.1 s 22 ) .	St.dieđ.nr. 18 ( 1997–98 ) nr. 41 Lasáhusas daddjo ahte Ráđđehusa ulbmilin lea oažžut sápmelaččaid mielde Barentsráđđái ( gč. boksa 18.1 s . 22 ) .
Utenriksdepartementene i Norge , Sverige og Finland har deltatt i finansieringen av utarbeidelsen av Handlingsprogrammet for urfolk i Barentsregionen 2000–2003 .	Norgga , Ruoŧa ja Suoma olgoriikkadepartementtat leat ruhtadan Barentsregiovnna álgoálbmogiid 2000–2003 doaibmaprográmma ráhkadeami .
Spørsmålet om urfolkenes eller samenes representasjon i Barentsrådet har ikke vært fulgt opp av departementet overfor Sametinget eller andre urfolksorganer i Barentsregionen .	Departemeanta ii leat čuovvolan dan ášši Sámediggái dahje eará álgoálbmotorgánaide Barentsregiovnnas ahte galget go álgoálbmogat dahje sápmelaččat searvat Barentsráđđái .
Sametinget viser til at arbeidet med urfolksspørsmål i Barentssamarbeidet har stagnert på grunn av mangel på ressurser .	Sámediggi čujuha dasa ahte Barentsovttasbarggu álgoálbmotáššiid bargu lea bisánan danne go váilot resurssat .
De siste 4 år har det vært gjennomført noen prosjekter , samt at Handlingsprogrammet for urfolk 2000–2003 , er utarbeidet .	Maŋemus 4 jagi leat čađahuvvon moadde prošeavtta , ja dasto lea Álgoálbmogiid Doaibmaprográmma 2000–2003 ráhkaduvvon .
Regionrådet vedtok i 1999 prosjektdelen i programmet .	Regiovdnaráđđi mearridii 1999:s prográmma prošeaktaoasi .
Urfolksamarbeidet har et ubrukt potensiale .	Álgoálbmotovttasbarggus lea potensiála mii ii leat geavahuvvon .
Skal det kunne gis et løft , forutsettes det at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for gjennomføring av handlingsprogrammet , og at det gjennomføres noen organisatoriske endringer .	Jus galgá nagodit loktet dan , de eaktuduvvo ahte buot dárbbašlaš resurssat sáhttet geavahuvvot doaibmaprográmma čađaheamis , ja ahte dahkkojit muhtun organisatuvrralaš rievdadusat .
Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) har 06.10.00 foreslått følgende organisering med hensyn til samisk representasjon i Barentsregionens organer : 1 : SPR oppnevner samenes representant i Regionrådet , 2 : SPR oppnevner samiske representanter til eventuelle arbeidsgrupper i Barentssamarbeidet , og 3 : Urfolkene i regionen får én representant i Barentsrådet .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR ) lea sámi oasseváldima vuođul 06.10.00 evttohan čuovvovaš organiserema Barentsregiovnna orgánaid dáfus : 1 : SPR nammada sámi ovddasteaddji Regiovdnaráđđái , 2:SPR nammada sámi ovddasteddjiid jus šaddet bargojoavkkut Barentsovttasbarggus , ja 3 : Regiovnna álgoálbmogat ožžot ovtta ovddasteaddji Barentsráđđái .
Sametinget har sluttet seg til dette , og mener i tillegg at Barentssekretariatets urfolksmedarbeider blir fast representant for urfolkene i Regionkomitéen .	Sámediggi lea dohkkehan dán , ja oaivvilda dasa lassin ahte Barentsčállingotti álgoálbmotmielbargi galgá fásta ovddastit álgoálbmogiid Regiovdnalávdegottis .
En nærmere avtale om dette utarbeides mellom Sametinget og Barentssekretariatet for kommende 2-års periode .	Dán birra ráhkaduvvo čielgaset soahpamuš Sámedikki ja Barentsčállingotti gaskka boahttevaš 2-jagi áigodahkii .
Sametingets deltakelse i Arktisk råd hemmes av manglende ressurser som gjør at Sametinget ikke kan delta med den ønskede tyngden .	Sámedikki oassálastin Árktalaš ráđis goazaduvvo das go Sámediggi váilevaš resurssaid geažil ii sáhte nannoseamos lági mielde searvat .
Det er et ønske at Samisk parlamentarisk råd kan bli satt i stand til å ta på seg dette arbeidet , men dette tilsier at rådet må få tilført de nødvendige økonomiske ressursene .	Sávaldat lea ahte Sámi parlamentáralaš ráđđi sáhtášii dán doaimma váldit badjelasás , muhto dat eaktuda ahte ráđđái juolluduvvojit doarvái ekonomalaš návccat .
Utenriksdepartementet godkjente oppfølgingsplanen for arbeidet med urfolk i bistanden , 12.09.1999 .	Olgoriikadepartementa dohkkehii barggu 12.09.1999 , Álgoálbmogiid veahkkedoaimmat čuovvolan plána .
Sametinget fikk liten mulighet til å delta i utarbeidelsen av denne , utover administrativ deltakelse på et arbeidsseminar i saken .	Sámediggi oaččui unnán vejolašvuođa searvat dán plánabargui , earretgo oassálastit hálddahusdásis bargosemináras .
Oppfølgingsprogrammet beskriver en rekke problemstillinger Norge må ta stilling til med hensyn til det framtidige engasjementet overfor urfolk i bistanden .	— uovvolanprográmma válddahallá máŋgga ášši main Norga ferte oaivila dahkat , boahttevaš álgoálbmot-veahkkedoaimmaid áŋgiruššama dáfus . Okta dáin lea Sámedikki vejolaš searvan .
Sametinget er hittil ikke invitert til å delta i drøftelsen av Sametingets eventuelle framtidige rolle i bistandsprogrammet for urfolk , verken av Utenriksdepartementet eller NORAD .	Dássážii ii leat Olgoriikkadepartementa ii ge NORAD bovden Sámedikki searvat ságastallamiidda Sámedikki vejolaš boahttevaš sajádaga birra álgoálbmogiid veahkkeprográmmas .
En av de viktigste oppgavene knyttet til Samisk parlamentarisk råd for øyeblikket , er å arbeide fram en tilfredsstillende finansiering av sekretariatsfunksjonene .	Dán šálloša Sámediggi garrasit . Okta Sámi parlamentáralaš ráđi deaŧaleamos doaimmain lea juste dál háhkat čállingotti doaimmaide dohkálaš ruhtadeami .
Det ble søkt om kr 200.000,- fra Utenriksdepartementet til å dekke merutgiftene sekretariatsfunksjonen medfører .	Lea ohccojuvvon 200.000,- kr Olgoriikkadepartementtas gok-čat lassigoluid maid čállingotti doaimmat mielddisbuktet .
Denne søknaden ble avslått av Utenriksdepartementet under henvisning til at de ikke disponerer midler til slike formål .	Olgoriikkadepartementa ii juolludan dán veahki dainna ákkain go sis eai leat ruđat diekkár áigumušaide .
Saken ble tatt opp i fellesmøtet med ministrene som ble avholdt 02.11.00 og det ble der bestemt at man skulle utrede mulige finansieringskilder .	Ášši váldojuvvui ovdan oktasaš-čoahkkimis ministariiguin 2.11.00 ja doppe mearriduvvui ahte ruhtadeapmi galgá čielggaduvvot .
Som et samarbeidsorgan har Samisk parlamentarisk råd ikke bare behov for å koordinere arbeidet mellom tingene , men også det arbeidet som retter seg mot nasjonalt og internasjonalt nivå .	Ovttasbargoorgánan ii galgga Sámi parlamentáralaš ráđđi dušše koordineret dikkiid barggu , muhto maiddái riikkaid dási ja riikkaidgaskasaš dási doaimmaid .
Det er nødvendig at arbeidet med samiske spørsmål også koordineres mellom de nasjonale myndighetene , og at dette skjer i et samarbeid med sametingspresidentene .	Dárbbašlaš lea maiddái ahte sámi áššiid bargu dasa lassin koordinerejuvvo našuvnnalaš eiseválddiid gaskka , ja ahte dat dahkko ovttasráđiid sámedikkiid presideanttaiguin .
Samarbeidet mellom sameministrene og sametingspresidentene er nå formalisert , men arbeidet i seg selv har ennå ikke kommet skikkelig i gang .	Sámeministariid ja sámedikkiid presideanttaid ovttasbargu lea dál formaliserejuvvon , muhto ii leat vel albma ládje boahtán johtui .
For Sametinget vil det være nødvendig å finne frem til en mest mulig hensiktsmessig samarbeidsform med de øvrige sametingene .	Sámediggi atná dárbbašlažžan oažžut áigái buoremus vejolaš ovttasbargovuogi eará sámedikkiiguin .
Sametinget har foretatt en omorganisering av sitt arbeid med samisk språk .	Sámediggi lea sámegiela dáfus rievdadan iežas barggu organiserema .
Dette medfører at det må foretas endringer i samelovens språkregler .	Dat dagaha ahte lea dárbbašlaš rievdadit sámelága giellanjuolggadusaid .
Det gjelder bestemmelsen i § 3–12 om Samisk språkråd .	Dat guoská § 3–12 mearrádusaide Sámi giellaráđi birra .
Sametinget vil fremme et forslag om dette overfor Kulturdepartementet .	Sámediggi ovddidii Kulturdepartementii evttohusa dán oktavuođas .
Samtidig vil Sametinget foreslå en utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk ( § 3–1 ) .	Seammás áigu Sámediggi evttohit viiddidit sámegiela hálddašanguovllu ( § 3–1 ) .
I tillegg vil Sametinget foreslå endringer i Samelovens valgregler / bestemmelser .	Dasa lassin áigu Sámediggi evttohit rievdadit Sámelága válganjuolggadusaid .
Når det gjelder de framtidige utfordringene vedrørende oppgavefordeling mellom stat , region og kommune vil Sametinget arbeide for at de samiske sakene ivaretas bedre i det norske politiske systemet enn tilfellet er i dag .	Boahttevaš hástalusaid stáhta , guovllu ja suohkana doaibmajuogu dáfus áigu Sámediggi bargat dan guvlui ahte sámi áššit buorebut vuhtii váldojuvvojit Norgga politihkalaš vuogádagas go dán rádjái .
Det regionale nivået er under omlegging .	Guovlulaš dássi lea dál rievdaduvvome .
Fylkeskommunen har mistet fordelingen av regionalpolitisk økonomisk støtte , men skal ha en strategisk rolle gjennom arbeidet med regionale utviklingsprogram ( RUP ) .	Sámediggi čujuha dasa ahte : 1 : Fylkkagielda lea massán guovllupolitihkalaš ekonomalaš juogadanválddi , muhto das galgá leat guovddáš sajádat regiovnnaid ovdánahttinprográmma ( RUP ) hábmemis .
RUP-ene skal likevel godkjennes av Kommunaldepartementet .	RUP:aid galgá almmotge Gieldadepartementa dohkkehit .
Fylkeskommunen må samarbeide over fylkesgrensen med andre fylkeskommuner på flere saksområder .	2 : Fylkkagielda galgá máŋgga áššesuorggis ovttasbargat eará fylkkaiguin badjel fylkarájiid .
Det største saksområdet ; sykehusene og spesialisthelsetjenestene ( andrelinjetjenesten ) , overtas av staten .	Stuorámus áššesurggiid nugo buohcciviesuid ja spesialista- dearvvašvuođabálvalusa ( nuppilinjá-bálvalusa ) váldá stáhta háldosis .
Kommunene har bygd opp en betydelig planleggings- og tiltakskompetanse , og oppfatter fylkeskommunen å være til hinder for den kommunale egenutvikling .	3 : Dábálaš fylkaplánemis ii leat šat seamma doaibma . Suohkanat leat huksen mearkkašahtti plánen- ja doaibmagelbbolašvuođa , ja atnet fylkkagieldda hehttet suohkanlaš iešovdáneami .
Fylkeskommunen har ikke evnet å utvikle reelle tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen med utgangspunkt i statens prinsipielle samepolitiske nyorientering og internasjonal urfolkspolitikk .	4 : Fylkkagielda ii leat nákcen áigái oažžut duohta bálvalusfálaldagaid sámi álbmogii stáhta prinsihpalaš sámepolitihkalaš ođđa vuoiŋŋa ja riikkaidgaskasaš álgoálbmotpolitihka olis .
På denne bakgrunnen mener Sametinget at fylkeskommunen bør legges ned i sin nåværende form .	Dán vuođul oaivvilda Sámediggi ahte fylkkagielda berre heaittihuvvot dálá hámis .
Et nytt regionalt nivå bør vurderes opprettet i et landsdelsperspektiv .	Berre árvvoštallat ásahit ođđa regiovdnadási riikkaoasseperspektiivvas .
Sametinget forutsetter at samiske spørsmål bygges inn i det nye regionnivået fra grunnen av med utgangspunkt i hensynet til samene som et urfolk i landet .	Sámediggi eaktuda ahte sámi áššit huksejuvvojit dán ođđa regiovdnadássái vuođu rájes juo , vuhtii válddidettiin ahte sámit leat riikka álgoálbmot .
Dette gjelder også uansett framtidig løsning som velges i funksjonsfordelingen mellom stat , region og kommune .	Dat oaivil doalahuvvo beroškeahttá das makkár boahttevaš čoavddus šaddá stáhta , guovllu ja suohkana doaibmajuogu dáfus .
Samiske områder har et potensial med hensyn til økonomisk virksomhet basert på fornybare og ikke-fornybare ressurser .	Sámi guovlluin lea vejolaš ekonomalaš doaimmaid vuođđu sihke ođasmuvvi ja nohkavaš resurssaid olis .
Antatt rike mineralressurser har også blitt gjenstand for økende oppmerksomhet .	Navdojuvvon minerálaresurssat leat maiddái dagahan lassánan beroštumi .
Sametingets prinsipielle holdning er at vi ikke samtykker i å gi letetillatelse så lenge rettighetsspørsmålet ikke er avklart .	Sámedikki prinsihpalaš oaidnu lea ahte mii eat mieđit addit ohcanlobi nu guhká go vuoigatvuođaášši ii leat čielgan .
Det er ikke forsvarlig å gi letetillatelse så lenge det samiske folk ikke har oppnådd tilstrekkelig kontroll over og innflytelse i forvaltningen av de mineralske ressursene .	Ii leat bealuštahtti addit ohcanlobi nu guhká go sámi álbmot ii leat olahan doarvái válddi ja váikkuhusa minerálaresurssaid hálddašeamis .
Når det samiske folk i tråd med folkerettslige forpliktelser er sikret en nødvendig innflytelse med hensyn til naturressursene i samiske områder og eiendomsretten er anerkjent , vil Sametinget på bredt grunnlag vurdere på hvilken måte utforskningen av mineraler i de samiske områder skal foregå .	Go sámi álbmogii lea álbmotvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid olis sihkkarastojuvvon dárbbašlaš váikkuhanváldi sámi guovlluid luondduvalljodagaid dáfus ja go oamastanvuoigatvuohta lea dohkkehuvvon , de áigu Sámediggi viidát árvvoštallat mainna lágiin sámi guovlluid minerálaguorahallan galgá čađahuvvot .
Dette innebærer at Sametinget vil bestemme om og eventuelt hvordan mineralressurser i de samiske områdene skal utnyttes i fremtiden .	Dát mearkkaša ahte Sámediggi áigu mearridit galget go , ja vejolaččat movt sámi guovlluid minerálaresurssat galget boahtteáiggis geavahuvvot .
I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene i samiske bosettingsområder bør forvaltes .	Dás leat čielga oainnut dasa movt sámi ássanguovlluid valljodagat berrejit hálddašuvvot .
Det er derfor viktig at Regjeringen legger opp til at den nye mineralloven ikke skal vedtas før samiske rettighetsforhold blir behandlet i Stortinget .	Dan dihte lea deaŧalaš ahte Ráđđehus ii bargga dan nala ahte ođđa minerálaláhka mearriduvvo ovdal go sámi riektedilálašvuođat leat Stuoradikkis gieđahallon .
I verne- og utbyggingsaker er det viktig at det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser eventuelle verne- og utbyggingstiltak vil medføre for det samiske samfunnet som helhet .	Suodjalan- ja huksenáššiin lea deaŧalaš ahte árvvoštallamiin erenoamážit deattuhuvvo makkár váikkuhusaid vejolaš suodjalan- ja huksendoaimmat dagahit sámi servodahkii oppalohkái .
En av de viktigste rollene for Sametinget er å utforme politikken og legge rammene for utviklingen i det samiske samfunnet .	Sámedikki deaŧaleamos doaimmaid gaskkas lea hábmet politihka ja hábmet sámi servodaga ovdáneami eavttuid .
Det er derfor viktig at Sametinget holdes orientert om saker som har stor betydning for det samiske samfunnet .	Dan dihte lea deaŧalaš ahte Sámediggi áiggis áigái beassá diehtit áššiid birra mat čielgasit gullet sámi servodahkii .
Sametinget har vedtatt samisk kulturminneplan 1998–2001 .	Sámediggi lea mearridan kulturmuitoplána 1998–2001 .
Grunnlaget for Sametingets politikk er langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder der bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne .	Sámedikki politihka vuođđun lea ahte sámi guovlluid guhkes áiggi ealáhuslaš- ja servodatlaš ovdáneapmi ii galgga dagahit ahte luondduriggodagaid geavaheapmi lea stuorát go luondu gierdá .
Begrepene miljø , natur og kultur henger nært sammen .	Doahpagat biras , luondu ja kultuvra gullet nannosit oktii .
Sametinget tar derfor sikte på å integrere miljøperspektivet i hele Sametingets arbeid og virksomhet for å kunne bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunnet gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning .	Sámedikki ulbmilin lea nappo siskkildit birasperspektiivva olles Sámedikki bargui ja doibmii . Ulbmilin dáinna lea áigái oažžut birasseastevaš guottuid sámi servodahkii , čalmmustahttimiin ja doarjumiin doaibmavejolašvuođaid mat ovddidit guoddevaš luonddugeavaheami .
Sametinget vil derfor iverksette arbeidet med å utvikle en miljømelding som omhandler Sametingets miljø- og arealperspektiver .	Dan dihte áigu Sámediggi ráhkadišgoahtit birasdieđáhusa mii fátmmasta Sámedikki biras- ja areálaoainnuid .
Tinget inviterer Miljøverndepartementet til et konstruktivt samarbeid i utarbeidelsen av meldingen .	Diggi bovde Birasgáhttendepartementta ovdánahtti ovttasbargui dán dieđáhusa válmmasteami oktavuođas .
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter har fått fornyet aktualitet etter at den i 1999 ble en del av norsk rett .	ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra lea fas šaddan áigeguovdil maŋŋel go jagis 1999 šattai norgalaš rievtti oassin .
Dette innebærer at konvensjonen ikke lenger bare stiller folkerettslige forpliktelser for Norge som stat , men at norske domstoler og forvaltning nå er forpliktet til å anvende konvesjonen som en del av den interne rett når det treffes konkrete avgjørelser .	Dát mielddisbuktá ahte konvenšuvdna ii dušše atte Norgii álbmotvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid stáhtan , muhto maiddái ahte Norgga duopmostuolut ja hálddahus dál leat geatnegasat geavahit konvenšuvnna siskkáldas rievtti oassin go dahket konkrehta mearrádusaid .
Artikkel 27 har en kjernesone som forplikter den norske stat til å respektere samiske rettigheter .	27. artihkkalis lea guovddáš oassi mii geatnegahttá norgga stáhta doahttalit sámi vuoigatvuođaid .
Staten må unnlate å foreta seg noe som krenker disse rettighetene og den har plikt til å beskytte rettighetene mot inngrep .	Stáhta ii galgga ieš dahkat maidege mii rihkku dáid vuoigatvuođaid ja lea geatnegas suodjalit vuoigatvuođaid badjelduolbmamiid vuostá .
Sikringen av naturgrunnlaget for urfolkets leveveier er derfor en viktig del av statens forpliktelser overfor urfolket .	Álgoálbmogiid ealáhusaid luondduvuđđosa sihkkarastin lea nappo hui deaŧalaš oassi stáhta geatnegasvuođain álgoálbmogiid guovdu .
Staten må forklare hvordan de tenker seg å gjennomføre de forpliktelsene konvensjonen gir .	Stáhta ferte čilget movt áigu čađahit geatnegasvuođaid konvenšuvnna olis .
I St.meld. Nr. 21 ( 1999–2000 ) Menneskeverd i sentrum , blir det forslått å opprette et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Nord-Norge .	St. dieđáhusas Nr. 21 ( 1999–2000 ) Olmmošárvu guovddážis ( Menneskeverd i sentrum ) , evttohuvvui ahte ásahuvvo álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Davvi-Norgii .
Sametinget anser etableringen av et eget kompetansesenter for urfolksrettigheter som svært viktig og har anbefalt dette etablert i tilknytning til de eksisterende , samiske kompetansemiljøene i Kautokeino , nemlig Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole .	Sáme-diggi atná sierra álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža ásaheami hui mávssolažžan ja lea ávžžuhan ásahit dan dálá sámi gelbbolaš-vuođaguovddážiidda Guovdageainnus , namalassii Davviriikkaid Sámi Instituhttii ja Sámi allaskuvlii .
Begge disse institusjonene har kunnskapen og nettverket , både nasjonalt , regionalt og internasjonalt , som er nødvendige for å kunne bistå i senterets arbeid .	Goappaš dáin ásahusain lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja fierpmádat , sihke našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat , sáhttit veahkehit guovddáža barggu .
Samarbeidet vil bidra til at senteret kan fremstå som et spesialisert supplement til de større menneskerettighetsmiljøene .	Ovttasbargu váikkuha dan ahte guovddáš šaddá spesiáliserejuvvon lassin stuorát olmmošvuoigatvuođabirrasiidda .
Når det gjelder det pågående arbeidet i Regjeringen med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning for Finnmark , ber Sametinget om at det konkrete samarbeidet med Sametinget kommer i gang så fort som mulig , slik at Sametinget og Regjeringen kan være like parter i arbeidet .	Ráđđehusa barggu dáfus Sámi vuoigatvuođalávdegotti Finnmárkku čielggadeami čuovvolemiin , bivdá Sámediggi ahte konkrehta ovttasbargu Sámedikkiin álggahuvvo farggamusat , vai Sámediggi ja Ráđđehus sáhttet leat ovttadássásaš ovttasbargoguimmežat .
Det gjenstår fortsatt å oppnevne det nye samerettsutvalget som skal utrede samenes rettigheter i området fra Troms og sørover .	Ii leat vuos nammaduvvon ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi čielggadit vuoigatvuođaid Tromssas ja lullelis .
Sametinget forventer at tidligere etablert praksis med hensyn til oppnevning av utredningsutvalg , jf. oppnevningen av sedvanerettsgruppen i forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid , også følges ved oppnevningen av Samerettsutvalget fra Troms og sørover .	Sámediggi vuordá ahte ovdalaš vieruiduvvan dáhpi čielggadanlávdegottiid nammademiin jotkojuvvo Tromssa ja lulit guovlluid Sámi vuoigatvuođalávdegotti nammadeamis , vrd. árbevierrojoavkku nammadeami Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu oktavuođas .
1.1.4 Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark	Sis-Finnmárkku riektiveahkkekántuvra
Sametingets president tok i brev av 13.04.2000 kontakt med Stortingets Justiskomité i anledning behandlingen av St.meld. nr. 25 ( 1999–2000 ) Om fri rettshjelp .	Sámedikki presideanta čálii Stuoradikki justislávdegoddái reivve 13.04.2000 , Stuoradiggedieđáhu nr. 25 ( 1999–2000 ) Nuvttá riekteveahki meannudeami oktavuođas .
Fra Sametingets side ble betydningen av Rettshjelpskontoret understreket , spesielt med tanke på rettsikkerheten for befolkningen i de fire kommunene Kautokeino , Karasjok , Tana og Nesseby .	Sámediggi deattuhii man dehálaš Riekteveahkkekántuvra lea , earenoamážit go jurddaša dan njealji suohkana Guovdageainnu , Kárášjoga , Deanu ja Unjárgga álbmoga riektesihkarvuođa .
Sametinget så det som et mål at hele virksomheten blir statlig finansiert .	Sámediggi oaivvilda ahte stáhta ferte ruhtadit riekteveahkkedoaimma ollislaččat .
Stortinget ba i sin behandling om at virksomheten i hovedsak bør drive etter rammene for rettshjelpsloven .	Go Stuoradiggi meannudii dán ášši , de sii bivde ahte riekteveahkkedoaimma berrešii jođihit riekteveahkkelága rámmaid siskkobealde .
Det ble blant annet vist til at kontoret ikke lenger skal gi fri rettshjelp til alle .	Earret eará daddjui ahte kantuvra ii galgga šat fállat nuvttá riekteveahki buohkaide .
Sametinget ser det som svært viktig at man i fortsettelsen sikrer at sentrale grupper som tidligere har benyttet seg av tilbudet , ikke blir utestengt .	Sámedikki mielas lea earenoamáš dehálaš sihkkarastit ahte dat joavkut mat ovdal leat ožžon nuvttá riekteveahkkefálaldaga , ain galget dan oažžut .
Det gjelder i særlig grad primærnæringsutøvere som reindriftssamer , jordbrukere og kystfiskere .	Dat guoská earenoamážit sidjiide geat barget vuođđoealáhusain , nugo boazosápmelaččat , eanadoallit ja riddoguolásteaddjit .
Sametinget finner grunn til å minne om bakgrunnen for opprettelsen av Rettshjelpskontoret .	Sámediggi dáhttu muittuhit duogáža manne Riekteveahkkekántuvra ásahuvvui .
Det er lav advokatdekning i disse kommunene , kun en advokat på deltid .	Leat unnán advokáhtat dáin suohkaniin , lea dušše okta advokáhtta oasseáiggis .
Dessuten vet man av erfaring at befolkningen i disse kommunene ut i fra språklige og kulturelle hensyn i mindre grad enn ellers kontakter advokater .	Dasa lassin lea nu ahte dáid suohkaniid olbmot eai váldde oktavuođa advokáhtain nu dávjá go eará guovlluin , dasa leat sihke gielalaš ja kultuvrralaš sivat .
Sametinget mener det er grunn til å understreke den spesielle situasjonen i indre Finnmark , og at driften av Rettshjelpskontoret må opprettholdes på et forsvarlig nivå tilpasset de kulturelle forholdene man har i området .	Sámediggi dáhttu deattuhit Sis Finnmárkku earenoamáš dili , ja ahte Riekteveahkkekántuvrra jođiheapmi ferte bisuhuvvot dohkálaš dásis mii heive guovllu kultuvrralaš dillái .
Når det gjelder de årlige forhandlingene om en reindriftsavtale , er det en hovedutfordring for partene å bidra til å sikre produktiviteten i reindriften ( Reindriftsavtalen 2000–2001 ) .	Jahkásaš boazodoallošiehtadusa soabadallamiid dáfus lea váldoeaktu ahte bealálaččat barget sihkkarastit boazodoalu produktivitehta ( Boazodoallošiehtadus 2000–2001 ) .
Bildet er imidlertid sammensatt og deler av de faktorene som påvirker produktiviteten er ikke tema i forhandlingene .	Ášši lea almmotge oalle girjái ja muhtun áššit mat váikkuhit produktivitehta eai leat šiehtadallanfáddán , erenoamážit boraspirehálddašeapmi ja guohtunresursa-áššit .
Det gjelder spesielt rovviltforvaltningen og grunnlaget for beiteressursene .	Okta dain stuorámus hástalusain boazodoalus lea sihkkarastit ealáhusa guohtun- ja areálavuođu .
Sametinget finner grunn til å understreke at de stadige inngrepene i reindriftens områder er en alvorlig trussel for næringen .	Sámediggi atná dárbbašlažžan deattuhit ahte bisánkeahtes sisabahkkemat boazodoalu guovlluide sakka áitet ealáhusa .
Reindriftens rettigheter er sentrale , og det er avgjørende at reindriftens arealer sikres for fremtidige generasjoner .	Boazodoalu vuoigatvuođat leat guovddážis , ja leat áibbas dan duohken ahte boazodoalu eatnamat sihkkarastojuvvojit boahttevaš buolvvaide .
Sametinget har observatørstatus på statens side under de årlige forhandlingene om en reindriftsavtale .	Sámedikkis leat boazodoallošiehtadusa soabadallamiin guokte observatora stáhta bealde beavddi .
Tinget ønsker nå en gjennomgang av denne ordningen , med sikte på en selvstendig observatørrolle .	Diggi dáhttu dál dán ortnega guorahallojuvvot , dainna ulbmilin ahte ásahit iešheanalaš observatørasaji .
Når det gjelder rovviltforvaltningen er det avgjørende at det ses i lys av de forpliktelser myndighetene har for å beskytte det materielle kulturgrunnlaget for samene som urfolk .	Lea áibbas dárbbašlaš ahte eiseválddit gehččet Boraspirehálddašeami ovttas daid geatnegasvuođaiguin mat sis leat sámi álgoálbmoga kulturvuođu suodjaleami hárrái .
Det er derfor viktig for Sametinget å kunne delta og legge premisser for arbeidet og prosessene som pågår mht. til rovviltforvaltningen .	Dan dihte lea Sámediggái deaŧalaš searvat ja bidjat eavttuid boraspirehálddašeami oktavuođas ja proseassaide dan olis .
Sametinget har foreslått å iverksette et 5-årig program for utvikling av duodji .	Sámediggi lea evttohan álggahit 5-jagi duodjeovdánahttinprográmma .
Målet er å bedre rammebetingelsene for duodji som kultur , fag og næring .	Ulbmilin lea buoridit duoji rámmaeavttuid kultuvran , fidnun ja ealáhussan .
Duodji er en viktig kulturbærer og Sametinget ser det som stor utfordring å styrke kulturen gjennom en levedyktig og lønnsom næring .	Duodji lea deaŧalaš kulturguoddi ja Sámediggi atná stuora hástalussan nannet kultuvrra návccalaš ja gánnáhahtti ealáhusa olis .
Interessen for å etablere seg innenfor tradisjonell duodji som næringsvei er jevnt over høy , særlig i næringskombinasjonssammenheng .	Lea deaŧalaš bisuhit duoji boahtteáiggi ealáhussan , ja ahte dat heivehuvvo dálá dárbbuide sihke váldoealáhussan ja lotnolasealáhussan .
Sektoren kjennetegnes i dag med svak inntjening og lav lønnsomhet .	Lea stuora beroštupmi ásahit duoji ealáhussan , erenoamážit lotnolasealáhussan .
Det vil være en stor utfordring å sørge for at de som tar svennebrev etablerer seg i duodjinæringen .	Dál lea suorggis unnán dienas ja lea unnán gánnáhahtti .
Næringen har behov for den kompetansen som disse har ervervet seg .	Lea stuora hástalussan oažžut sin geat váldet fágareivve , álggahit duoji ealáhussan .
Sametinget arbeider for større samsvar mellom fagbrevutdanningen i duodji og jobbmuligheter etter endt utdanning .	Ealáhus dárbbaša dan gelbbolašvuođa maid sii leat háhkan . Sámediggi bargá buoridit bargofálaldagaid sidjiide geat váldet duodjefágareivve .
I sammenheng med lov om fagopplæring i arbeidslivet , samt at duodji er godkjent som et verneverdig fag , er det opprettet opplæringskontorer for å koordinere og effektivisere fagopplæringen .	Bargoeallima fágaoahpahusa lága olis ja dan oktavuođas go duodji lea dohkkehuvvon suodjalanveara fágan , leat ásahuvvon oahpahuskantuvrrat koordineret ja buoridit fágaoahpahusa .
Disse kontorene sliter med svak driftsøkonomi .	Dát kantuvrrat rahčet heajos doaibmaekonomiija geažil .
Sametinget har sammen med fagopplæringsrådet uttalt at ansvaret for finansiering av opplæringskontorene og dermed fagutdanningen i duodji ligger hos Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi lea ovttasráđiid fágaoahpahusráđiin cealkán ahte oahpahuskantuvrraid ruhtadeapmi ja nu nappo duodjefágaoahpahusa ovddasvástádus , gullá Girko- ja oahpahusdepartementii .
Sametinget har valgt å delfinansiere drift av disse kontorene inntil saken er avklart med departementet .	Sámediggi lea válljen ruhtadit oasi dáid kantuvrraid goluin dassážii go kantuvrraid doaimmaheapmi lea čielggaduvvon departemeanttain .
Opplæringskontorene har i dag få lærlinger , noe som ikke gir grunnlag for en selvbærende drift .	Dál leat oahpahuskantuvrrain unnán fágaoahpahallit , ja dat ii vuođđut iešbirgejeaddji doaimma .
I dialog med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet er det gitt orientering om at Opplæringsavdelingen i departementet er i gang med å utarbeide modeller for både drift av opplæringskontorer og lærlinglønn for de som faller inn under ordningen for små- og verneverdige fag .	Ovttasráđiid Girko- ja oahpahusdepartementtain lea dál dieđihuvvon ahte departemeantta Oahpahusossodat lea bargame gávdnat oahpahuskantuvrraide doaibmavugiid ja fágaoahpahalliide bálkáortnega mii heive smávva ja suodjalanveara fágaid ortnegii . Meahccegeavaheapmi nugo sáivačáhcebivdu ja murjen , leat leamaš ja leat ain deaŧalaš oassin dálusámiid birgenlágis ja ealáhussan .
Regelverket må da tilpasses dette .	Njuolggadusaid ferte heivehit dan mielde .
Sametinget ser nødvendigheten av å opprette mottak for utmarksprodukter / fisk i nærheten av de store hvitfiskressursene , samt gjennomføre større kultivering av vann med hvitfisk i Indre Finnmark .	Sámediggi atná dárbbašlažžan ásahit meahccebuktagiid ja guliid vuostáváldinortnega stuora vilgesguollevalljodagaid lahkosiidda , ja maiddái buoridit Sis-Finnmárkku vilgesguollejávrriid dikšuma .
Etter Sametingets oppfatning har Regjeringen v / Statsskog fratatt fastboende samer rettigheter i tilknytning til utmarkhøsting .	Sámedikki ipmárdusa mielde lea Ráđđehus Statskog bokte rievidan dálusámiin meahccegeavahanvuoigatvuođaid .
Sametinget ser det som helt nødvendig å gjennomgå regler for høsting av utmarkressurser , spesielt innlandsfiske og jakt .	Sámediggi atná áibbas dárbbašlažžan ahte meahccegeavahannjuolggadusat guorahallojuvvojit , erenoamážit sáivačáhceguolásteami ja bivddu njuolggadusat .
Det må være en målsetting å styre bruken av motorisert ferdsel i utmarka slik at den dekker behovet til de lokalsamfunnene som tradisjonelt bruker områdene .	Mihttomearrin galggašii leat stivret mohtorjohtolaga mehciin nu ahte dat báikegottit mat árbevirolaččat geavahit guovlluid , ožžot dasa vejolašvuođa .
Bygging av fritidshytter og gammer i reinbeiteområder bør begrenses .	Asttoáiggebarttaid ja gođiid huksen berre ráddjejuvvot boazodoalloguovlluin .
Likevel må ikke slik bygging være til hinder for fastboende som utøver tradisjonell utmarksnæring .	Almmotge ii galgga dákkár huksen hehttet dáluássiid árbevirolaš meahccegeavaheami .
Videre må områdetilhørighet vurderes annerledes enn ved generell bygging til fritidsformål .	Maiddái ferte gullevašvuohta guvlui árvvoštallojuvvot eará ládje go dábálaš bartahuksema oktavuođas .
Sametinget er av den mening at samiske fiskere har rett etter gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av fiskeressursene i de samiske områdene .	Sámediggi lea dan oaivilis ahte sámi guolásteddjiin lea boares árbevieruid ja álbmotrievtti mielde vuoigatvuohta sámi guovlluid guollevalljodagaid rievttálaš oassái .
Sametinget mener derfor det er viktig med en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av kyst- og fjordressursene , der de lokale næringsutøverne får en mye større og friere tilgang til kyst- og fjordressursene .	Dan dihte atná Sámediggi deaŧalažžan oažžut áigái guhkesáigásaš ja ceavzilis geavahusa riddo- ja vuotnariggodagaid geavaheami dáfus , mas báikkálaš ealáhusdoallit ožžot stuorát ja luvvoset vejolašvuođa ávkkástallat riddo- ja vuotnariggodagaiguin .
Sametinget vil i tillegg til deltagelse i Reguleringsrådet , arbeide for å finne nye metoder og arenaer for å utvide det politiske og administrative samarbeidet mellom Fiskeridepartementet og Sametinget .	Lassin oassálastimii Regulerenráđis , de áigu Sámediggi bargat gávnnahit ođđa ja viidát vugiid ovddidit Guolástusdepartementta ja Sámedikki politihkalaš ja hálddahuslaš ovttasbarggu .
Dette arbeidet vil ha avgjørende betydning for å kunne ivareta det samiske folks rett til deltakelse i fiskerier .	Sámi álbmoga vuoigatvuohta searvat guolástusaide lea hui nannosit dán barggu duohken .
Sametinget vil igangsette hovedprosjektet « Bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder » sammen med de tre nordnorske fylkeskommunene , Fiskeridepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet .	Sámediggi áigu álggahit váldoprošeavtta « Bissovaš ovdáneapmi dihto vuonain » ovttas golmma davimus fylkkagielddain , Guolástusdepartementtain , Gieldda- ja guovlludepartementtain ja Birasgáhttendepartementtain .
Prosjektet er en praktisk oppfølging av Sametingets handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og Lokal Agenda- 21 prosjektet .	Prošeakta lea Sámedikki riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ja Báikkálaš Agenda 21 geavatlaš čuovvoleapmi .
Sametinget vil arbeide for å få til et prøveprosjekt angående « lokal forvaltning » av kongekrabbe , slik at fremtidig fangst og forvaltning av kongekrabben kan komme de lokale fiskerne til gode og bli tuftet på lokale variasjoner og tilpasninger .	Sámediggi áigu bargat oažžut áigái geahččalandoaimma gonagasreabbá « báikkálaš hálddašeami » dáfus , vai gonagasreabbá boahttevaš bivdu ja hálddašeapmi šaddá báikkálaš bivdiide ávkin ja vai báikkálaš erohusat ja heiveheamit váldojuvvojit vuhtii .
Sametinget vil arbeide for at Fiskeridepartementet oppnevner en arbeidsgruppe som skal belyse problemstillinger som naturlig tilligger forvaltning og fangst av kysttorsk .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte Guolástusdepartementa nammada bargojoavkku guorahallat áššebeliid mat lunddolaččat gullet riddodorski hálddašeapmái ja bivdui .
Arbeidsgruppens mål må være å få til en langsiktig og bærekraftig utvikling av bestandene , slik at grunnlaget for bo- og sysselsettingen i samiske kyst- og fjordområder opprettholdes .	Bargojoavkku ulbmil berre leat áigái oažžut máddodagaid bistevaš ja bissovaš ovdáneami , vai sámi riddo- ja vuotnaguovlluid ássan- ja bargovejolašvuođat bisuhuvvojit .
Sametinget vil følge opp sitt arbeid i behandlingen av NOU 1999 : 9 Til laks åt alle kan ingen gjera slik at historiske samiske rettigheter innen laksefiske blir ivaretatt og at de store lakseførende vassdragene som er viktig i bevaring og utvikling av samisk språk , kultur og næring , blir skjermet mot spredning av farlige sykdommer og parasitter .	Sámediggi áigu čuovvolit iežas barggu NOU 1999 : 9 Til laks åt dalle kan ingen gjæra gieđahallamis , vai historjjálaš sámi luossabivdovuoigatvuođat vuhtii váldojuvvojit ja vai stuora luossačázádagat , mat leat deaŧalaččat sámi giela , kultuvrra ja servodateallima gáhttemis , várjaluvvojit várálaš dávddaid ja parasihtaid njoammumis .
Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å få gjennomført en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur , næring og samfunnsliv .	Sámediggi áigu ain oččodit áigái sierra čielggadeami luosa mearkkašumi birra sámi kultuvrra , ealáhusa ja servodateallima guovdu .
Grensekommisjonens arbeid innen laksefiske i Tanavassdraget og lakseoppdrett må også knyttes til dette arbeidet .	Deanu čázádaga luossabivdo- ja luossabiebman-rádjekommišuvnna bargu ferte maiddái čadnot dása .
I Porsanger- , Tana- og Varangerfjorden forårsaker selen store skader på fiskebestanden .	Porsáŋggu- , Deanu- ja Várjjatvuonas dagaha njuorju stuora guollevahágiid .
Likevel vil Sametinget presisere at sel ikke bare må oppfattes som et problem for lokale fiskere , men også som en ressurs bl.a. i form av kjøtt og skinn .	Almmotge deattuha Sámediggi ahte njuorju ii leat dušše báikkálaš guollebivdiide giksin , muhto maiddái riggodahkan bierggu ja náhki dáfus .
I likhet med andre primærnæringer kan jordbruk i samiske områder – gjerne i kombinasjoner med andre næringer og yrker bidra og gi et viktig bidrag til å opprettholde bo- og sysselsetting i samiske områder .	Seammaládje go eará vuođđoealáhusat , de sáhttá maiddái sámi guovlluid eanandoallu – vaikko buohtalassan eará ealáhusaiguin ja fidnuiguin , leat deaŧalaš veahkkin ja vuođđun doalahit ássama ja barggolašvuođa sámi guovlluin .
Ved utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken må Sametinget bli en sentral premissleverandør .	Eaktun lihkostuvvat doalahit barggolašvuođa eanandoalus lea ahte ovttasbargu eanandoalloeiseválddiiguin jotkojuvvo .
Utviklingen med nedlegging av gårdsbruk utarmer jordbruksmiljøet .	Našuvnnalaš eanandoallopolitihka hábmemis ferte Sámediggi leat guovddáš eavttuidbiddji .
Den største utfordringen for Sametinget er å få stoppet og snudd denne tendensen , av hensyn til sysselsettingen og dermed bosettingen i de samiske områdene .	Sámedikki stuorámus hástalus lea bissehit ja jorgalahttit dán mannolaga . Dát ferte dahkkot sihkkarastin dihte barggolašvuođa ja ássama sámi guovlluin .
Muligheten for salg av melkekvoter kan utarme næringsgrunnlaget i mange bygder .	Mielkeeriid vuovdinvejolašvuohta sáhttá goaridit máŋgga gili ealáhusvuođu .
Det må etableres statlige finansieringsordninger for gårdbrukere til å kunne kjøpe opp kvoter .	Fertejit ásahuvvot stáhtalaš ruhtadanortnegat veahkehit dállodolliid oastit eriid .
Da man opplever at infrastrukturen nedbygges og slakterier nedlegges , er det viktig ikke bare med etablering av finansieringsordninger , men også med nytt produkt- og markedsorientering .	Go dál oaidnit ahte infrastruktuvra fuotnána ja njuovahagat heaittihuvvojit , de ii leat dušše ruhtadanortnegiid ásaheapmi deaŧalaš , muhto maiddái ođđa gálvo- ja márkanoččodeapmi .
Det må tas sikte på utvikling av nye produkter , fange opp signaler fra kunder om endrede ønsker og behov , samt å finne nye markeder , for eksempel det russiske markedet .	Fertet hutkagoahtit ođđa buktagiid ja gálvvuid , fuobmát makkár sávaldagat ja dárbbut ostiin leat , ja fertet ohcagoahtit ođđa márkaniid , omd. Ruoššas .
Sametinget vil arbeide for at det gjennomføres et eget verdiskapningsprogram i samiske områder som tar hensyn til og synliggjør grenseflatene mellom jordbruk , fiske , reindrift og duodji , slik at man oppnår et helhetlig samisk samfunnsmessig perspektiv i programmet .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte čađahuvvo sierra árvoháhkanprográmma sámi guovlluid várás , man ulbmilin lea vuhtii váldit ja čalmmustahttit eanandoalu , guolásteami , boazodoalu ja duoji oktasašvuođaid , vai prográmmas olahit oppalaš sámi servodatlaš perspektiivva .
Verdiskapningsprogrammet kan øke verdiskapningen i jordbruket både i produsentleddet og i videreforedlingsleddet så som meierier og slakterier .	Árvoháhkanprográmma sáhttá bajidit eanandoalu árvoháhkama sihke buvttadeami dásis ja náláštuhttima dásis nugo meieriijain ja njuovahagain .
Satsing på videreforedling , nisjeproduksjon og utvikling av nye produkter for markedet vil kunne bidra til en positiv utvikling for hele jordbruksnæringen .	Náláštuhttin , vásedingálvvuid buvttadeami ja ođđa gálvvuid hutkan sáhttet ovdánahttit olles eanandoalloealáhusa . Lea stuora hástalussan oččodit ruovttoluotta lobi ruovttus njuovvat sávzzaid .
Det vil være en stor utfordring å få gjeninnført hjemmeslakting av sau .	Hástalussan lea maiddái unnidit eanandoalu boraspirevahágiid .
En annen utfordring for næringen er å redusere antallet rovdyrskader på bufe .	Berre maiddái oččodit áigái ovttasbarggu boazodoaluin mehciid oktasaš geavaheami dáfus .
Med bakgrunn i en bærekraftig og miljøvennlig utvikling innenfor landbruket må også Sametinget være med på å styrke den økologiske matvareproduksjonen .	Eanandoalu ceavzilis ja birasseastevaš ovdáneami oččodeamis ferte maiddái Sámediggi leat mielde nanneme ekologalaš biebmobuvttadeami .
Dette er også i tråd med de nasjonale satsingen innenfor næringen .	Dat lea ge maiddái ealáhusa našuvnnalaš čađahemiid mielde .
Sametinget ønsker å utvikle et reiseliv som bygger på egen kultur , samtidig må man være påpasselig med at konflikten med andre deler av de samiske næringsvirksomhetene blir minimal .	Sámediggi dáhttu ovdánahttit mátkkoštanealáhusa mii lea huksejuvvon iežamet kultuvrra nala , seammás go fertet váruhit ahte dat ii boađáše vuostálaga eará sámi ealáhusaiguin .
Sametinget ser det som viktig at samene selv tar initiativet og er aktive samarbeidspartnere og premissleverandører ved utformingen og gjennomføringen av reiselivsvirksomhet i samiske bruks- og bosettingsområder .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte sámit ieža hutket ja leat aktiivvalaš ovttasbargoguoibmin ja eavttuid biddjin go sámi ássan- ja geavahanguovlluin hábmejuvvojit ja čađahuvvojit mátkkoštandoaimmat .
En av Sametingets store utfordringer blir å fortsatt arbeide for å bedre skole- og barnehagetilbudet for samiske barn og unge .	Okta Sámedikki stuora hástalusain lea ain bargat buoridit skuvla- ja mánáidgárdefálaldagaid sámi mánáide ja nuoraide .
I prosjektperioden ( Sametingets barn og unge-prosjekt 1998 – 2000 ) kom det signaler om at det samiske tilbudet i disse institusjonene ikke er tilfredsstillende .	Prošeaktaáigodagas ( Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeakta 1998–2000 ) bohte dieđut dan birra ahte dáid ásahusaid fálaldagat eai leat doarvái buorit .
Barnehagen og skolen , inkludert skolefritidsordninger , er dagens hovedarenaer for overføring av samisk språk og kulturarv til nye generasjoner .	Mánáidgárdi ja skuvla oktan asttoáiggefálaldagain , lea dán áigge váldobáikin gos sámegiella ja kultuvra oahpahuvvo ođđa buolvvaide .
Kun samiske elever i grunnskolen i visse områder får i dag opplæring etter den samiske læreplanen L- 97 Samisk .	Dušše dihto guovlluin ožžot sámi vuođđoskuvlaoahppit oahpahusa sámi oahppu ­plána O97S mielde .
Målet er at så mange som mulig skal få slik opplæring .	Ulbmilin lea ahte nu oallugat go vejolaš oččoše oahpu dán mielde .
Det er nødvendig å styrke samiskopplæringen på alle nivåene , dvs. første- , andre- og fremmedspråksopplæring .	Lea dárbbašlaš nannet sámegieloahpahusa buot dásiin , namalassii vuosttaš- , nubbin- ja amasgiellan .
Overføringen av samisk språk og samiske verdier til samiske barn står i en særstilling i det arbeidet som er gjennomført så lang , også sett i lys av språk som et identitetsskapende element .	Sámegiella ja sámi árvvut sámi mánáide leat hui guovddážis dan barggus mii dássážii lea dahkkon , maiddái dan dáfus ahte giella lea identitehta-ásaheaddji bealli .
Et av målsettingene for Sametinget er å styrke samiske barn og unges identitet og tilknytning til det samiske samfunnet .	Okta Sámedikki mihttomeriin lea nannet sámi mánáid ja nuoraid identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii .
For at dette skal lykkes må språkutvikling og språkvitalisering gis høy prioritet .	Vai dat lihkostuvašii , de ferte giellaovdánahttin ja giellaealáskahttin vuoruhuvvot hui ovddos .
En forutsetning for å fremme samisk kultur er at samiske barn og unge opplever en kulturell kontinuitet med hensyn til samiskhet .	Okta eaktun sámi kultuvrra ovddideamis lea ahte sámi mánát ja nuorat besset muosáhit bistevaš sámi kulturovdanbuktimiid .
Dette krever en omfattende og mangfoldig satsing på flere områder – en satsing som involverer mange aktører .	Dát gáibida viiddis ja girjás doaibmabijuid máŋgga suorggis – doaibmabijuid mat guoskkahit olu bealálaččaid .
Det må skje i et forpliktende og strukturert samarbeid mellom involverte aktører .	Dát ferte dáhpáhuvvat máŋgga guoskevaš bealálačča geatnegahtti ja čielggaduvvon ovttasbarggu olis .
Det må tas hensyn til samiske barns og unges synspunkter ved at de aktivt er med på å utforme og gjennomføre tiltak .	Mánáid ja nuoraid oainnut fertejit vuhtii váldojuvvot dainna lágiin ahte sii ieža besset aktiivvalaččat searvat mearridit ja čađahit doaimmaid .
Ungdomskonferansen vil få en sentral rolle i dette arbeidet ( Jf. kap. 2.6 ) .	Nuoraidkonferánsa šaddá hui guovddážii dien barggus ( Gč. kap. 2.6 ) .
Videre er det viktig at det setter i verk tiltak som skal forebygge mobbing , intoleranse , fremmedfrykt , vold og rasistiske holdninger generelt i det samiske og norske samfunnet og spesielt i barnhager og i skolene .	Dasto lea mávssolaš ahte álggahuvvojit doaimmat mat galget eastadit givssideami , badjelgeahččanvuođa , amasbalu , veahkaváldima ja rasisttalaš guottuid oppalaččat sámi ja dáčča servodagain , ja erenoamážit mánáidgárddiin ja skuvllain .
Sametinget be regjeringen prioritere særskilte midler til dette forholdet .	Sámediggi bivdá Ráđđehusa fuolahit erenoamáš doarjagiid dáidda doaimmaide .
Fremtidige politiske utfordringer innen utdanning er at Sametinget skal være en pådriver i utviklingen av et samisk innhold i utdanning på alle nivåer i det norske utdanningssystemet og å arbeide for at Sametinget tilføres økonomiske midler til bl.a. FOU i samisk utdanning og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) .	Boahttevaš hástalusat oahpahusa dáfus leat ahte Sámediggi galgá leat ovdamannin sámi sisdoalu hábmemis Norgga oahpahusvuogádaga buot dásiin ja bargat dan ovdii ahte Sámediggái juolluduvvojit ee. dárbbašlaš DjO-ruđat sámi oahpahusa ja Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( IKT ) oktavuođas .
Det er også behov for å dokumentere hvordan samisk opplæring fungerer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk for deretter å arbeide for at elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk får et fullverdig opplæringstilbud i samisk .	Lea maiddái dárbbašlaš duođaštit movt sámegieloahpahus doaibmá olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , ja dasto bargat dan ovdii ahte oahppit olggobealde sámegiela hálddašanguovllu ožžot dohkálaš sámegieloahpahusa .
Videre er det viktig å sikre at den individuelle retten til opplæring i samisk blir gjort gjeldende , både på grunnskolenivå og i videregående opplæring .	Lea maiddái deaŧalaš sihkkarastit ahte oktagaslaš ( individuála ) vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpahusa ollašuhttojuvvo , sihke vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvladásis .
At Sametinget får forvaltningsansvar over timer til opplæring i og på samisk vil være viktig i denne sammenhengen .	Dán dáfus livččii riekta ahte Sámediggái addo ovddasvástádus hálddašit oahpahusdiimmuid sámegieloahpahussii ja oahpahussii sámegillii .
Sametinget vil arbeide for å styrke samisk innhold i samiske barnehager og barnehager med samiske barn , og bidra til at utvikling av samiske læremidler skjer i tråd med vedtatte planer .	Sámediggi áigu bargat nannet sámi sisdoalu sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin gos leat sámi mánát , ja bargat dan ovdii ahte sámi oahpponeavvut ráhkaduvvojit mearriduvvon plánaid mielde .
Innenfor det samiske spesialpedagogiske feltet skal man arbeide for å få økt kompetansenivået slik at tilbudet samsvarer med brukernes behov .	Sámi erenoamášpedagogalaš suorggis áigut bargat alidit gelbbolašvuođa dási vai fálaldat vástidišgoahtá geavaheddjiid dárbbuide .
Sametinget mener at samisk videregående opplæring må forbedres betraktelig .	Sámedikki mielas galgá sámi joatkkaoahpahus buoriduvvot sakka .
Dette må ses i forhold til evaluering av reform 94 Samisk videregående opplæring .	Dán ferte geahččat ovttas Ođastusa 94 sámi joatkkaoahpahusa evalueremiin .
Dette arbeidet må følges opp av sentrale myndigheter .	Dán barggu fertejit guovddáš eiseválddit čuovvolit .
De samiske videregående skolene overføres Sametingets ansvarsområde .	Sámi joatkkaskuvllat sirdojuvvot Sámedikki ovddasvástádussan .
Det må settes i verk en prosess mellom Sametinget og KUF .	Ferte álggahuvvot proseassa Sámedikki ja GOD gaskka .
Sametinget har gitt en høringsuttalelse til NOU 3:2000 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner .	Sámediggi lea addán cealkámuša NOU 3:2000 Samisk lærerutdaning – mellom ulike kunnskapstradisjoner ( Sámi oahpaheaddjeoahpahus – iešguđetlágán máhtolašvuođaid gaskkas ) .
Sametinget var sammenfattende høringsinstans , og fikk på denne måten klarhet i hva de ulike institusjonene vektla i sin vurdering av utvalgsarbeidet .	Sámediggi lei čoahkkáigeassi gulaskuddanásahus , ja beasai nu diehtit maid iešguđet gulaskuddanásahusat deattuhedje lávdegotti barggu árvvoštallamiin .
Sametinget mener at Samisk lærerutdanning må utvikles til en samisk lærerutdanning gjeldende for hele Sápmi hvor dette utvikles og organiseres i tilknytning til Samisk Parlamentarisk Råd og der også regjeringene i de respektive landene involveres i arbeidet .	Sámediggi oaivvilda ahte Sámi oahpaheaddjeoahpahus galgá ovdánahttot sámi oahpaheaddjeoahpahussan olles Sápmái , ja čadnojuvvot ja organiserejuvvot Sámi parlamentáralaš ráđi vuollái ja ahte iešguđet riikkaid ráđđehusat servet bargui .
Inntil Samisk Parlamentarisk Råd er fullverdig etablert , må ansvar og myndighet avklares gjennom et konkret samarbeid mellom regjeringen og Sametinget i Norge .	Dassážii go Sámi parlamentáralaš ráđđi lea ollásit ásahuvvon , ferte ovddasvástádus ja váldi čielggaduvvot ráđđehusa ja Norgga beale Sámedikki konkrehta ovttasbarggu olis .
Sametinget støtter i store trekk de tilrådningene som utvalget foreslo både innenfor utvikling av et samisk utdanningsnettverk mellom de ulike utdanningsinstitusjonene , innenfor samisk førskolelærerutdanning , samisk allmennlærerutdanning , samisk yrkesfaglærerutdanning og samisk praktisk-pedagogisk utdanning .	Sámediggi doarju eanaš daid rávvagiid maid lávdegoddi evttohii sihke iešguđet sámi oahpahusásahusaid oahpahusfierpmádaga álggaheami dáfus , sámi ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpahusa dáfus , sámi oahpaheaddjeoahpahusa dáfus , sámi fidnofágaoahpahusa dáfus ja sámi geavatlaš-pedagogalaš oahpahusa dáfus .
Sametinget vektlegger også at det utvikles etter- og videreutdanningstilbud som ivaretar behovene i den samiske skolen .	Sámediggi deattuha maid ahte galggaše ásahuvvot lassi- ja viidásetoahpu fálaldagat mat vuhtii váldet sámi skuvlla dárbbuid .
Sametinget er videre svært bekymret for rekrutteringen til dagens samiske lærerutdanning og skisserer ulike tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen .	Sámediggi ballá dálá sámi oahpaheaddjeoahpahusa rekrutteremiin ja evttoha doaimmaid mat sáhtáše buoridit rekrutterendilálašvuođa .
Sametinget støtter utvalgets tilråding om at samisk lærerutdanning må være en forskningsbasert lærerutdanning for å realisere de intensjonene som utdanningen legger opp til .	Sámediggi doarju lávdegotti ávžžuhusaid das ahte sámi oahpaheaddjeoahpahus berre leat dutkamii vuođustuvvon oahpaheaddjeoahpahus vai sáhttá duohtan dahkat daid ulbmiliid mat leat oahpahussii biddjon .
I den forbindelse foreslår Sametinget at det bygges opp et 10-årig rekrutteringsprogram og et 10-årig forsknings- og revitaliseringsprogram for samisk språk for å realisere dette .	Dan oktavuođas evttoha Sámediggi ahte álggahuvvo 10-jagi rekrutterenprográmma ja 10-jagi dutkan- ja sámegiela ealáskahttinprográmma .
Dette må skje til alle de utdanningsinstitusjonene som har fått eller vil få klart definerte oppgaver i forhold til samisk lærerutdanning .	Dát ferte dáhpáhuvvat buot oahpahusásahusaid dáfus mat leat ožžon dahje ožžot čielgasit definerejuvvon doaimmaid sámi oahpaheaddjeoahpahusa ektui .
Sametinget forventer at regjeringen følger opp foreliggende utredning med en egen stortingsmelding om samisk lærerutdanning .	Sámediggi vuordá ahte ráđđehus čuovvola dán čielggadusa ovddidettiin sierra stuoradiggedieđáhusa sámi oahpaheaddjeoahpahusa birra .
Sametinget har gitt høringsuttalelse til NOU 2000 : 14 « Frihet med ansvar » – Om høgere utdanning og forskning .	Sámediggi lea addán gulaskuddancealkámuša NOU 2000 : 14 « Frihet med ansvar » ( Friddjavuohta ja ovddasvástádus ) – Alit oahpahusa ja dutkama birra .
Sametinget har avgrenset sin høringsuttalelse til kap. 19 « Høgere utdanning og forskning i det samiske samfunn » og kap 12. « Ledelse og styring av institusjonene » .	Sámediggi lea ráddjen iežas cealkámuša guoskkahit dušše 19. kapihttala « Alit oahpahus ja dutkan sámi servodagas » ja 12. kapihttala « Ásahusaid jođiheapmi ja stivren » .
Sametinget vil arbeide for at all forskning og utdanning for samer må skje uti fra behov i det samiske samfunnet .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte buot sámi dutkan ja oahpahus ferte dahkkot sámi servodaga dárbbuid mielde .
Dette innebærer at både forskning og høgere utdanning må ta utgangspunkt i og hensyn til behov i de ulike samiske samfunnene og være relevant også for samisk næringsutvikling .	Dat mearkkaša ahte dutkan ja alit oahpahus ferte vuolgit iešguđet sámi servodagaid dárbbuin ja vuhtii váldit daid ja leahkit relevánta maiddái sámi ealáhusovdáneapmái .
Med hensyn til rekruttering av samer til forskning og høgere utdanning må iverksettes et 10-års program for oppbygging og utvikling av samisk forskning .	Sámiid rekrutterema dáfus dutkamii ja alit oahpahussii ferte ásahuvvot 10-jagi prográmma hukset ja ovdánahttit sámi dutkama .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , noe som igjen bidrar til å styrke språkets utvikling blant annet gjennom undervisning og forskning .	Davviriikkaid Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla birrasat dahket vejolažžan hukset sámi universitehta gos sámegiella geavahuvvo sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , mii fas lea mielde nanneme sámegiela ovdáneami earret eará oahpaheami ja dutkama bokte .
Sametinget vektlegger at det må etableres et eget samisk forskningsråd med allsamisk perspektiv som skal ha et overordnet ansvar for utformingen av samisk utdannings- og forskningspolitikk i nordområdet .	Sámediggi deattuha ahte ferte ásahuvvot sámi dutkanráđđi mas lea oppasámi perspektiiva ja mas galgá leat váldo ovddasvástádus hábmet davviguovlluid sámi oahpahus- ja dutkanpolitihka . Dát ráđđeaddi orgána ferte ovdánahttot Sámi parlamentáralaš ráđi ollái .
Dette rådgivende organet må utvikles til å ha tilknytning til Samisk Parlamentarisk råd .	Lea maiddái deaŧalaš ovdánahttit orgána mii fuolaha ehtalaš beliid sámi dutkamis .
Sametinget vil arbeide for at det på sentralt nivå settes klare rammer for hvordan målet om en likeverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folk skal nås .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte guovddáš dásis biddjojuvvojit čielga mearit dasa movt olahit sámiide ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálbálvalusa ulbmila .
Endringsprosesser er tidkrevende , men Sametinget mener likevel at ansvaret for satsingen på integrering av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten må pålegges fylkeskommunale og kommunale institusjoner i samiske bosettingsområder .	Nuppástuhttinproseassat leat áddját , muhto Sámediggi oaivvilda almmotge ahte ovddasvástádus sámi perspektiivva integrerema dáfus dearvvašvuođa- ja sosialbálvalussii gullá fylkkagieldda ja gielddaid ásahusaide sámi ássanguovlluin .
Sametinget mener også at en viktig del av integreringen er å synliggjøre den samiske dimensjonen i dokumenter som omhandler helse- og sosialtjenesten i Norge .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte deaŧalaš oassi integreremis lea čalmmustahttit sámi dimenšuvnna dokumenttain mat guoskkahit dearvvašvuođa ja sosiála doaimmaid Norggas .
I dag « oppfordres » helse- og sosialtjenesten til å ivareta det samiske folks behov i særskilte dokument , eksempelvis i NOU 1995 : 6 .	Dál « ávžžuhuvvo » dearvvašvuođa- ja sosiálbálvalus sierra dokumenttaid bokte vuhtii váldit sámi álbmoga erenoamáš dárbbuid , omd. NOU 1995 : 6 bokte .
Dette bidrar til at det kun er spesielt interesserte fagfolk / institusjoner som arbeider for å integrere det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten .	Dát váikkuha dasa ahte dušše erenoamáš berošteaddji fágaolbmot / ásahusat barget integreret sámi perspektiivva dearvvašvuođa- ja sosialabálvalussii .
I tillegg mener Sametinget at det er nødvendig å fortsette med prosjektmiddeltildelingen utover prosjektperioden til Sosial- og helsedepartementet som går ut i 2001 , noe som ventelig vil bidra til å bedre tjenestetilbudet for samene .	Lassin dása oaivvilda Sámediggi ahte lea deaŧalaš juohkit prošeaktaruđaid mat dál hálddašuvvojit Sosial- ja dearvvašvuođadepartementta prošeaktaortnega olis , maiddái maŋŋel go prošeakta loahpahuvvo 2001 loahpas .
I utviklingen av en tilpasset tjeneste for samene er det en lang vei å gå , både med hensyn til bruk av samisk språk og til samisk kulturforståelse , og også til fysisk tilrettelegging av institusjoner og endring av innholdet i tjenesten .	Dat buoridivččii fálaldagaid sámiide . Sámiide heivehuvvon bálvalusa ovdánahttin lea viiddis bargu , sihke sámegiela geavaheami ja sámi kulturipmárdusa dáfus , ja maiddái ásahusaid fysalaš heiveheami ja bálvalusa sisdoalu rievdadeami dáfus .
Med prosjektmiddeltildelingen er det ikke mulig å gjøre de store grepene i endringen av helse- og sosialtjenesten til samiske formål , og det er flere målområder i NOU 1995 : 6 som ikke er berørt i det hele tatt , for eksempel arbeidsmiljøet i reindriften .	Prošeaktaruđaid juolludemiin ii leat vejolaš nu sakka rievdadit dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusfálaldaga sámi ulbmiliid mielde , ja NOU 1995 : 6 dokumenttas leat áššit mat eai oba leat ge guoskkahuvvon , ovdamearkka dihte boazodoalu bargobiras .
Sametinget vil derfor arbeide for at prosjektmiddeltildelingen fortsetter og at rammene for tildelingen øker .	Dan dihte áigu Sámediggi oččodit prošeaktajuolludemiid jotkojuvvot ja juolludeami lassánit .
Det er et stort behov for forskning innenfor helse- og sosialfag i forbindelse med en tilrettelagt tjeneste for det samiske folk .	Sámi álbmogii heivehuvvon dearvvašvuođa- ja sosialfágaid dáfus lea hui dárbbašlaš dutkamiid oažžut áigái .
Sametinget vil arbeide for at Sosial- og helsedepartementet bidrar til at det bevilges midler til et forskningsprogram , slik det framkommer i utredning om samisk helseforskningsenhet i Karasjok og som nå er under etablering .	Sámediggi áigu dan dihte bargat dan ovdii ahte Sosiala- ja dearvvašvuođadepartementa juolluda ruđaid dutkanprográmmii , nugo daddjo čielggadeamis sámi dearvvašvuođadutkanossodaga birra , mii dál lea ásahuvvome Kárášjohkii .
Forskningsprogrammets innhold må klargjøres nærmere mellom samisk helseforskning , samiske helseinstitusjoner , Sametinget og Sosial- og helsedepartementet .	Dutkanprográmma sisdoallu ferte dárkileappot čielggaduvvot sámi dearvvašvuođadutkama , sámi dearvvašvuođaásahusaid , Sámedikki ja Sosiala- ja dearvvašvuođadepartementta gaskka .
I tilpasningen av helse- og sosialtilbudet for samene er det nødvendig å innhente kompetanse fra andre urfolk som lever i minoritetsforhold til andre befolkningsgrupper .	Sámiide heivehuvvon dearvvašvuođa- ja sosialafálaldaga oktavuođas lea dárbbašlaš oččodit gelbbolašvuođa eará álgoálbmogiin mat ellet minoritehtadilis ovttas eará álbmogiiguin .
Internasjonalt helsearbeid blant urfolk må prioriteres , blant annet i forhold Verdens helseorganisasjon ( WHO ) .	Riikkaidgaskasaš dearvvašvuođa álgoálbmogiid gaskkas ferte vuoruhuvvot , earret eará máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvnna ( WHO ) ektui .
Sametinget kan på denne måten innhente kunnskap om tilpasning av helse- og sosialtjenesten fra andre urfolk og eventuelt tilføre erfaringer om helse og sosialt arbeid fra samiske områder .	Dáinna lágiin sáhttá Sámediggi oahppat eará guovlluid vásihusain movt heivehit dearvvašvuođa- ja sosialfálaldagaid álgoálbmogiidda ja vejolaččat ieš maiddái juogadit sámi guovlluid vásihusaid earáiguin .
Det internasjonale samarbeidet løftes til Samisk parlamentarisk råd .	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu loktejuvvo Sámi parlamentáralaš ráđi háldui .
Sametinget står overfor store utfordringer innenfor samisk kultur .	Sámi kultuvrra dáfus leat Sámedikkis stuora hástalusat .
Tinget vil derfor fremme forslag til tiltak som styrker samisk kunst og kulturliv .	Diggi áigu dan dihte evttohit doaimmaid mat nannejit sámi dáidaga ja kultureallima .
Ved utforming av en framtidig samisk kulturpolitikk for barn og unge , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd i nyere tid og i de senere år .	Boahttevaš sámi kulturpolitihka hábmemis mánáid ja nuoraid várás , lea hui deaŧalaš maiddái árvvoštallat stuora nuppástumiid mat leat dáhpáhuvvan ođđa áiggis ja maŋemus jagiid .
Mangfoldet i oppvekstmiljø og språk må gjenspeiles spesielt i bruken av midler til styrking av oppvekstvilkårene for samiske barn og unge .	Sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandiliid buorideami dáfus fertejit gaskaoamit vástidit dan girjáivuhtii mii lea bajásšaddaneavttuid ja giela dáfus .
Det vil være viktig å få frem varierte tiltak i de samiske områdene , og under temaområder som hittil ikke har vært særlig fremtredende .	Lea deaŧalaš áigái oažžut iešguđetlágán doaimmaid iešguđet sámi guovlluide , ja maiddái surggiin mat dán rádjái eai leat leamaš nu guovddážis .
Siden Samisk kulturråd ble opprettet har utviklingen gitt muligheter for en bevisst kulturutvikling .	Dan rájes go Sámi kulturráđđi ásahuvvui , leat dihtomielalaš kulturovddideami vejolašvuođat buorránan .
Det samiske samfunnet står likevel overfor et nylig påbegynt arbeid innenfor sentrale kulturområder , og sammenlignet med situasjonen for majoritetskulturen er det fortsatt begrenset handlingsrom for en aktiv samisk kulturutvikling .	Sámi servodagas lea bargu almmotge easkka álggahuvvon guovddáš kultursurggiin , ja eanetlogu kultuvrra ektui leat sámi servodagas vuos oalle gáržžes vejolašvuođat aktiivvalaččat ovddidit iežas kultuvrra .
I den videre prosessen med å styrke og utvikle samisk kultur er Sametinget avhengig av forståelse , samspill og oppfølging fra sentrale myndigheter , spesielt Kulturdepartementet .	Sámi kultuvrra ovddideami ja nannema viidáset proseassas lea Sámediggi dan duohken ahte guovddáš eiseválddit , erenoamážit Kulturdepartementtas čájehit beroštumi , ovttasbargodáhtu ja čuovvolit áigumušaid .
Et viktig kultursatsingsområde for Sametinget er sikringen og etableringen av samiske kultursentra .	Deaŧalaš kulturdoaibmabidju lea Sámedikki mielas sihkkarastit ja ásahit sámi kulturguovddážiid .
Samiske kultursentra har en sentral rolle i samiske kulturutvikling .	Sámi kulturguovddážiin lea guovddáš sajádat sámi kultuvrra ovddideamis .
Dette gjelder spesielt i områder der samisk språk og kultur står svakt .	Dat guoská earret eará oktavuođain gos sámegiella ja kultuvra lea rašši .
En stor del av den samiske befolkningen bor spredt og gjerne i områder med svak infrastruktur .	Stuora oassi sámi álbmogis ássá bieđgguid ja dábálaččat guovlluin gos lea heajos infrastruktuvra .
For Sametinget vil det bli en utfordring å få økt de økonomiske rammer for driftsmidler til samiske kulturhus / kulturinstitusjoner slik at de kan være tilfredsstillende i forhold til behovet .	Bušeahttamearit maid sámi kulturásahusat ožžot eai leat doarvái stuorrát . Dađistaga stuorát dárbbut ovdanbohtet , ja ásahusaid lohku mat dárbbašivčče doaibmaruhtadeami , lassána dađistaga .
Sametinget henstiller til Kulturdepartementet å ta ansvaret for at samisk tusenårssted Øst-Samisk museum kan etableres og at det avsettes midler over statsbudsjettet i 2002 .	Sámediggi čujuha ahte Kulturdepartemeanta galgá váldit ovddasvástádusa Sámi duhátjagibáikki Nuorta-sámi musea ásaheamis , ja fuolahit ahte juolluduvvo doarjja 2002 stáhtabušeahta bokte .
Sametinget viser til at statens navnekonsulenttjeneste for samiske stedsnavn i dag ligger hos Norsk språkråd .	Sámediggi čujuha dasa ahte Sámi báikenamaid nammanevvohat dál gullá Norgga giellaráđi vuollái .
Sametinget har større kompetanse i samisk språk og samiske stedsnavn enn språkrådet .	Sámedikkis lea eambbo gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi báikenamain go giellaráđis .
Videre har tinget bedre organisatoriske og øvrige faglige forutsetninger til å styrke arbeidet med samiske stedsnavn .	Dasa lassin leat dikkis buoret organisatuvrralaš ja eará fágalaš eavttut nannet sámi báikenammabarggu .
Navnekonsulenttjenesten foreslås derfor overført Sametinget .	Danne evttohuvvo sirdit Nammanevvohaga Sáme-dikki vuollái .
Sametinget har i 2000 arbeidet aktivt for å styrke samiske museer og det er blant annet laget en egen samisk museumsutredning for framtidig organiserings- og styringsstruktur .	Sámediggi lea 2000:s bargan aktiivvalaččat nannet sámi museaid , ja lea dan oktavuođas ráhkadan sierra sámi museačielggadeami mas leat boahttevaš organiseren- ja stivrenstruktuvrrat .
Den særlige utfordringen samiske museer står overfor handler om at de skal være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet både i en indre og ytre kontekst .	Dat erenoamáš hástalus mii sámi museain lea , lea ahte dat galget leat kultuvrralaš ipmárdusa ja identitehta guovddážin , ja dialogaoasseváldit sihke siskkáldas ja olgguldas oktavuođain .
Ved siden av de faktiske og praktiske konsekvensene som følger av språk , vil det kulturkritiske spørrende perspektivet derfor ha flere dimensjoner .	Danne šaddá kulturkritihkalaš áššiid perspektiivvas maid eambbo mearkkašupmi , earret daid duohta ja praktihkalaš váikkuhusaid geažil mat juo čuvvot giela .
Utfordringen ligger i å virke til kritisk refleksjon omkring kultur , historie og identitet i to overlappende sammenhenger , den ene minoritetens , den andre majoritetssamfunnets , og samtidig bidra til en positiv samisk selvforståelse .	Hástalus lea álggahit kritihkalaš jurddašeami kultuvrra , historjjá ja identitehta dáfus guovtti oktavuođas , sihke minoritehta- ja majoritehtaservodagas , ja seammás váikkuhit positiivvalaččat sámi iešipmárdussii .
For det samiske samfunnet vil dette best kunne oppnås gjennom utvikling av en samisk museumspolitikk der det samiske samfunn selv tar ansvar for hvordan kulturarven skal vernes og brukes .	Sámi servodaga dáfus sáhttá dán buoremusat olahit sámi museapolitihka ovddidemiin , mas sámi servodat ieš váldá ovddasvástádusa kulturárbbi gáhttemis ja geavaheamis .
Sametinget har satset på samiske museer i budsjettet for 2001 .	Sámediggi lea vuoruhan sámi museaid 2001 bušeahtas .
Det forventes at Kulturdepartementet aktivt følger opp Sametingets initiativ for forvalting av museer og realisering av Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted .	Mii vuordit ahte Kulturdepartemeanta aktiivvalaččat čuovvola Sámedikki áigumušaid hálddašit museaid ja ovddidit Nuortasámi musea sámi našuvnnalaš duhátjagibáikin .
Sametinget har et samisk nasjonalt ansvar for å utforme en samisk kunstpolitikk som ivaretar og styrker utviklingen av samisk kunst .	Sámedikkis lea našuvnnalaš ovddasvástádus hábmet sámi dáiddapolitihka mii seailluha ja nanne sámi dáidaga ovddideami .
Sametinget forventer at Kulturdepartementet tilrettelegger ressurser slik at samisk kunstmuseum og samisk kunstutdanning på høyere nivå , som er under planlegging , kan realiseres .	Sámediggi vuordá ahte Kulturdepartemeanta heiveha resurssaid nu ahte sámi dáiddamusea ja sámi dáiddaoahpahus alit dásis , mii lea plánejuvvome , sáhttá duohtan dahkkot .
Overordnede nasjonale kulturpolitiske målsettinger må klart definere de samiske medienes rolle og betydning i forhold til den samiske befolkningens behov og krav til kulturytring , ytringsfriheter , orientering og demokratisk deltagelse .	Bajimus našuvnnalaš kulturpolitihkalaš ulbmilat fertejit čielgasit defineret sámi mediijaid rolla ja mearkkašumi sámi álbmoga dárbbuid ja gáibádusaid ektui mii guoská kulturcealkámušaide , sátnefriddjavuhtii , diehtojuohkimii ja demokráhtalaš oassálastimii .
Gjennom en bevisst samisk kulturpolitisk satsing kan en språklig og kulturell utarming som følge av den mediepolitiske utviklingen forhindres .	Dihtomielalaš sámi kulturpolitihkalaš vuoruhemiid bokte sáhttá hehttet dan gielalaš ja kultuvrralaš goarideami maid mediapolitihkalaš ovdáneapmi čuovuha .
Sametinget tar sikte på å utarbeide en helhetlig samisk mediepolitikk som ivaretar det samiske folks behov generelt og barn og unges behov spesielt , for daglig kringkastings- og pressetilbud , samt periodiske publikasjoner .	Sámediggi áigu ráhkadit ollislaš sámi mediapolitihka mii oppalaččat fuolaha sámi álbmoga , ja erenoamážit mánáid ja nuoraid dárbbuid , beaivválaš TV- ja preassafálaldagaid , ja jeavddalaš almmuhemiid .
Det vises for øvrig til Sametingets uttalelse til NOU 2000 : 15 Pressepolitikk ved tusenårsskiftet ( sak 46/00 ) , om samiske TV-sendinger ( sak 51/00 ) og sak R/147 00. / Sametinget forutsetter at Regjeringen stiller de nødvendige ressursene til gjennomføringen av en slik satsing .	Muđui čujuhit Sámedikki cealkámušaide NOU 2000 : 15 Duhátjagimolsuma preassapoli ­tihkka ( ášši 46/00 ) , sámi TV-sáddagiid birra ( ášši 51/00 ) ja áššis R/147 00. / Sámediggi eaktuda ahte Ráđđehus juolluda daid dárbbašlaš resurssaid maid dákkár doaimmat mielddisbuktet .
1.2 Det politiske arbeidet i Sametinget i år 2000	1.2 Sámedikki politihkalaš bargu jagi 2000:s
I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget har arbeidet med i løpet av 2000 .	Dán kapihttalis muitalit guovddáš áššiid birra maiguin Sámediggi lea bargan jagi 2000:s .
Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum .	Mearrádusat maidda čujuhuvvo , leat mearriduvvon Sámedikki dievasčoahkkima eanetloguin .
Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller .	Unnitloguevttohusat bohtet ovdan Sámedikki čoahkkingirjjiin .
I saker som er behandlet i Sametingets plenum vises det til det enkelte saksnummer .	Áššit mat leat gieđahallon Sámedikki dievasčoahkkimiin , namuhuvvojit sierra áššenummariin .
Sametinget er fortsatt av den oppfatning at mineralloven ikke må vedtas før forvaltningsordninger som ivaretar samiske rettigheter i større grad er vedtatt .	Sámediggi oaivvilda ain ahte minerálaláhka ii galgga mearriduvvot ovdal go hálddašanortnegat mat buorebut nannejit sámi vuoigatvuođaid , leat mearriduvvon .
Forslaget til ny minerallov må derfor utsettes inntil Samerettsutvalget arbeid er behandlet i Stortinget , da en del av forslaget til ny minerallov griper inn i debatten om retten til land og vann som Samerettsutvalgets innstilling har behandlet .	Danne ferte ođđa minerálalága evttohus maŋiduvvot dassážii go Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu lea gieđahallojuvvon Stuoradikkis . Oassi ođđa minerálalága evttohusas oainnat guoskkaha dan debáhta eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođaid birra maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea meannudan .
For å få en samlet og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven også må ses i sammenheng med samerettsutvalgets innstilling .	Jus galgá čorgadit ja oktasaš vuogi mielde meannudit áššiid mat guoskkahit sámi guovlluid riektediliid , de lea deaŧalaš ahte maiddái sámi vuoigatvuođalávdegotti mearrádusat deattuhuvvojit minerálalága evttohusaid ektui .
Arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning for Finnmark NOU 1997:4 som pågår i Regjeringen er standardsettende for det videre rettighetsarbeidet i forhold til samene .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti Finnmárkku čilgehusa čuovvoleapmi NOU 1997 : 4 mainna Ráđđehus lea bargame , šaddá standardin sápmelaččaid viidáset vuoigatvuođabargui .
Norge tar sikte på å være et foregangsland når det gjelder internasjonale menneskerettigheter .	Norga áigu leat njunnošis riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođaid dáfus .
Sametinget forventer at staten i sitt arbeid med samenes rettigheter , følger de standardene som utvikles i internasjonale sammenhenger og legger dette til grunn i den interne prosessen som pågår .	Sámediggi vuordá ahte stáhta čuovvu sámi vuoigatvuođaid barggus daid standardiid mat biddjojit riikkaidgaskasaš oktavuođain , ja atná daid vuođđun dan siskkaldas proseassas mii lea jođus .
Sametinget ser det som avgjørende at de sedvanerettslige spørsmålene også vektlegges i arbeidet .	Sámediggi háliida ovttasbargat Ráđđehusain viidáset barggus , ja ahte ovttasbargu sáhtášii formáliserejuvvot .
I områdene utenfor Finnmark er det store og omfattende oppgaver som venter .	Guovlluin olggobealde Finnmárkku leat stuora ja viiddis doaimmat vuordime .
Det er foreløpig ikke oppnevnt et utvalg for området sør for Finnmark . Mandatet og lederen for utvalget er imidlertid klare .	Ii leat vuos nammaduvvon lávdegoddi daidda guovlluide mat leat lulábealde Finnmárkku , muhto mandáhta ja lávdegotti jođiheaddji gal leat juo válljejuvvon .
Regjeringen har gitt uttrykk for at Sametinget skal kunne foreslå 3 av 14 representanter til det nye Samerettsutvalget .	Ráđđehus lea geažuhan ahte Sámediggi beassá evttohit 3 dan 14 ovddasteaddjis mat ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegoddái galget nammaduvvot .
Dette er Sametinget ikke på noen måte tilfreds med .	Dáinna ii leat Sámediggi veahášge duhtavaš .
Fra Sametinget er det understreket at Sametinget må foreslå halvparten av medlemmene til utvalget .	Sámedikki bealis lea deattuhuvvon ahte Sámediggi galgá beassat evttohit beali lávdegotti miellahtuin .
I St. meld nr. 21 ( 1999–2000 ) Menneskeverd i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter går regjeringen inn for å styrke menneskerettighetsarbeidet , også innenfor landets grenser .	St. dieđ. nr. 21 ( 1999–2000 ) Olmmošárvu guovddážis – olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplánas boahtá ovdan ahte ráđđehus áigu bargagoahtit nannet olmmošvuoigatvuođaid maiddái riikkarájiid siskkobealde .
Sametinget behandlet meldingen i sitt plenumsmøte i 28.02.–03.03.00 .	Sámediggi gieđahalai dieđáhusa 28.02. – 03.03.00 dievasčoahkkimis .
I sine merknader til meldingen påpeker Sametinget blant annet at samenes rett til selvbestemmelse har sitt fundament i internasjonal rett og at det ikke kan utvikles en egen definisjon for urfolks selvbestemmelse .	Dieđáhusa mearkkašumiin čujuha Sámediggi earret eará ahte sámiid iešmearridanvuoigatvuođa vuođđu lea riikkaidgaskasaš vuoigatvuođain , ja ahte ii sáhte ráhkaduvvot sierra definišuvdna álgoálbmogiid iešmearrideami dáfus .
Selvbestemmelse er det viktigste grunnlaget for arbeidet med samepolitiske spørsmål .	Iešmearrideapmi lea sámepolitihkalaš doaimmaid deaŧaleamos vuođđu .
Dette omfatter også retten til og forvaltningen av land og vann , siden dette utgjør grunnlaget for det samiske samfunnsutvikling .	Dása gullet maiddái eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođat ja hálddašeapmi , danne go dat leat sámi servodatovdáneami vuođđun .
Videre ga Sametinget uttrykk for at det er gledelig at det skal etableres et kompetansesenter for urfolksrettigheter , og anbefalte dette lokalisert til Kautokeino .	Muđui celkkii Sámediggi ahte lea illudahtti go galgá huksejuvvot álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš , ja dán guovddáža ávžžuhii ásahit Guovdageidnui .
Sametinget har som prinsipp at samene selv har den største kompetansen når det gjelder urfolksspørsmål , både nasjonalt og internasjonalt .	Sámedikkis lea prinsihppa ahte sápmelaččain lea alddiineaset buoremus gelbbolašvuohta álgoálbmotáššiid dáfus , sihke našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Sametinget ba også om en større innsats på områder som helse , barn , kvinner , informasjon og rettssikkerhet .	Sámediggi bivddii maiddái ahte suorggit nu go dearvvašvuohta , mánát , nissonolbmot , diehtojuohkin ja riektesihkarvuohta galget vuoruhuvvot .
I sitt vedtak påpekte Sametingets også den faren som et for høyt antall rovdyr utgjør overfor den samiske reindriften , idet en prioritering av rovdyr undergraver folks eksistensvilkår og menneskerettighetskonvensjonene som skal sikre samisk kultur og næringsliv .	Mearrádusas čujuhii Sámediggi maiddái dasa makkár várra beare alla boraspirelogus lea sámi boazodollui , dasgo boraspiriid vuoruheapmi dagaha olbmuid eallinlágiid ja olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid ovdii , mat galget sihkkarastit sámi kultuvrra ja ealáhusaid .
Sametinget ba også om at ILO-konvensjon nr. 169 innarbeides i norsk lov og viser til at dette er et av de viktigste menneskerettighets-instrumentene i urfolksspørsmål .	Sámediggi bivddii maiddái ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 váldojuvvo atnui Norgga lágain , ja čujuhii dasa ahte dát lea okta dain buot deaŧaleamos olmmošvuoigatvuođainstrumenttain álgoálbmo-táššiid dáfus .
Når det gjelder menneskerettighetsarbeidet på internasjonalt nivå , påpekte Sametinget behovet for å styrke dette arbeidet både når det gjelder FN , Arktisk råd , Barentssamarbeidet og arbeidet med en nordisk samekonvensjon .	Riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođadoaimmaid dáfus čujuhii Sámediggi dasa makkár dárbu lea nannet doaimmaid sihke ON , Árktalaš ráđi , Barentsovttasbarggu ja davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ektui .
Sametinget viste også til den urovekkende situasjonen i Tibet , og oppfordret norske myndigheter til å ta opp saken som medlem av FNs menneskerettighetskommisjon .	Sámediggi čujuhii maiddái dan ilgadis dillái mii Tibetas lea , ja ávžžuhii Norgga eiseválddiid , geat lea ON olmmošvuoigatvuođalávdegottis lahttun , váldit ášši ovdan .
1.2.2 Samisk språk	1.2.2 Sámegiella
Sametingets arbeid med språk ivaretas av Samisk Språkråd .	Sámi giellaráđđi fuolaha Sámedikki giellabargguid .
I hht. forskrift til samelovens språkregler skal språkrådet bl.a. arbeide for å utvikle samisk terminologi .	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde galgá giellaráđđi ee. bargat ovddidit sámi terminologiija .
Til terminologiarbeidet har språkrådet utnevnt tre fagtermgrupper som skal behandle og godkjenne de forskjellige språkgruppenes termer .	Terminologiijabarggus lea giellaráđđi nammadan golbma fágatearbmajoavkku mat galget gieđahallat ja dohkkehit daid iešguđetge giellajoavkkuid tearpmaid .
Fagtermgruppene gjennomgår , behandler nye ord og termer og fremmer forslag til vedtak for språkrådet .	Fágatearbmajoavkkut dárkkistit , gieđahallet ođđa sániid ja tearpmaid ja buktet dasto mearrádusevttohusa giellaráđđái .
Språkrådet behandler forslaget og gjør det formelle vedtak .	Giellaráđđi meannuda evttohusa ja váldá formálalaš mearrádusaid .
Utvikling av samisk terminologi er meget viktig for å kunne bevare og styrke bruken av samisk .	Sámi terminologiija ovddideapmi lea hui deaŧalaš doaibma sámegiela seailluheamis ja giellageavaheami nannemis .
Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger , er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner .	Jus sámegiella galgá sáhttit geavahuvvot fágalaš oktavuođain , de lea eaktu ahte sámegielas gávdno fágaterminologiija ja fágadoahpagat buot dárbbuide .
I forskrift til samelovens språkregler § 2.2 e heter det at Samisk språkråd skal føre en oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker .	Sámelága giellanjuolggadusaid § 2.2 e daddjo ahte Sámi giellaráđđi galgá fievrridit dohkálaš jorgaleddjiid ja dulkkaid registara .
Samisk språkråd har en godkjenningsordning som kan gi grunnlag for registrering av godkjente tolker .	Sámi giellaráđis lea dohkkehanortnet man vuođul sáhttá registreret dohkkehuvvon dulkkaid .
Denne ordningen er først og fremst for samiske tolker i Norge , men i prinsippet bør det være en felles tolkeordning for samisktalende i Norden .	Dát ortnet guoská vuosttažettiin sámi dulkkaide Norggas , muhto prinsihpalaččat berrešii Davviriikkaid sámegielagiin leat oktasaš dulkonortnet .
Samisk språkråd har hatt en arbeidsgruppe som har fremmet forslag til hvordan en slik autorisasjonsordning skal fungere .	Sámi giellaráđis lea leamaš bargojoavku mii lea ráhkadan evttohusa movt sáhttá oažžut dulkaautorisašuvnna .
Språkrådet har vedtatt forslaget i sak SG 21/95 .	Giellaráđđi lea dan dohkkehan áššis SG 21/95 .
Autorisasjonsordningen består av to separate deler , tolkeprøve og autorisasjonsbevillingen .	Autorisašuvdnaortnegis leat guokte sierra oasi , dulkongeahččaleapmi ja autorisašuvdnalohpi .
Tolkeprøven vil gi yrkesaktive tolker en mulighet til å få dokumentert sin kompetanse .	Geahččaleapmi addá olbmuide geat barget dulkan , vejolašvuođa čájehit iežaset dulkongelbbolašvuođa .
Bestått tolkeprøve gir kandidater mulighet til å søke om tolkebevilling som gir de rett til yrkestittel autorisert tolk .	Maŋŋel go geahččaleami lea ceavzán , ožžot vejolašvuođa ohcat lobi geavahit ámmátnamahusa autoriserejuvvon dulka .
Ved bruk av autorisert tolk , vil tolkebrukere være garantert en forsvarlig standard av tolking .	Dát ámmátnamahus dáhkida geavaheddjiide dulkondohkálašvuođa .
Samelovens språkregler pålegger Samisk språkråd i Norge å samarbeide over landegrensene ( se § 2 c og f ) .	Sámelága láhkaásahus geatnegahttá Sámi giellaráđi Norgga bealde ovttasbargui rájiid rastá ( buohtastahte § 2 c ja f ) .
Det er flere prinsipielle saker som språknemnda må behandle som direkte berører språkrådets arbeid , F.eks. er det nødvendig med felles nordiske løsninger for terminologi , normering- og rettskrivningsspørsmål i forhold til ulike språkgrupper .	Leat olu prinsihpalaš áššit maid giellalávdegoddi ferte meannudit mat čuhcet njuolga giellaráđiid bargguide , omd. gáibidit giellajoavkkuid normeren- ja čállinvuogigažaldagat oktasaš davviriikkalaš čovdosiid .
Arbeidet som Samisk språknemnd gjør er meget viktig for å verne og fremme samisk språk , og det er meget viktig at dette organet nå er kommet i funksjon igjen , ikke bare på politisk , men også administrativt .	Sámi giellalávdegotti bargu lea nu mávssolaš sámegiela gáhttemii ja ovdáneapmái , ja danne lea buorre go orgána dál lea fas doaibmi , ii dušše politihkalaččat , muhto maiddái hálddašandásis .
Samisk språkråd viser til forskrifter for samelovens språkregler og Sametingets vedtak i sak 45/94 hvor språkrådet pålegges å gjennomføre språkbruksundersøkelser for Sametinget hvert fjerde år .	Sámi giellaráđđi lea Sámelága giellanjuolggadusaid ásahus ja Sámedikki mearrádusa mielde áššis 45/94 geatnegahtton dahkat stuorát giellageavahaniskkadeami Sámediggái juohke njealját jagi .
En slik språkbruksundersøkelse vil være et nødvendig grunnlagsdokument til Regjeringens melding om norsk samepolitikk til Stortinget hvert 4. år .	Dát giellageavahaniskkadeapmi lea vuođđodokumenta Norgga ráđđehusa dieđáhussii Norgga sámepolitihka birra Stuoradiggái juohke njealját jagi .
Dette er første gang språkrådet har gjennomført en slik språkbruksundersøkelse .	Lea vuosttaš geardi ahte giellaráđđi lea dahkan dákkár giellageavahaniskkadeami .
Resultatet av undersøkelsen er å finne under pkt. 4 i Samisk språkråds egen årsmelding 2000 .	Iskkadeami bohtosat leat ráđi 2000 jahkedieđáhusa njealját oasis .
Forarbeidet til undersøkelsen er gjort i 1999 , og prosjektet er gjennomført i år 2000 .	Iskkadeami ovdabargu lea dahkkon 1999:s ja iskkadeapmi lea čađahuvvon 2000:s .
Voksnes rett til samisk opplæring	1.2.2.1 Rávisolbmuid vuoigatvuohta oažžut sámegiel oahpu
I henhold til samelovens § 3–8 har enhver rett til opplæring i samisk .	Sámelága § 3–8 mielde lea juohkehaččas vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas .
Samelovens § 3–7 gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet .	Sámeláhka § 3–7 mearrida vuoigatvuođa oahpahusvirgelohpái bálkkáin olbmuide geat barget báikkálaš dahje guovlulaš almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus .
I flg. § 3–7 kan det synes enkelt for tilsatte i offentlige administrasjoner å få permisjon med lønn for samisk opplæring , og i flg. § 3–8 med dens forskrifter synes det som om det er enkelt å få samisk opplæringen gratis .	Dás lea dat eaktu ahte orgána dovdá dárbbu . § 3–7 mielde orro leame hui álki beassat lohkat sámegiela bálkkáin jus bargá almmolaš hálddahusas , ja § 3–8 ja dan láhkaásahusa mielde orro leame hui álki oažžut sámegiel oahpu nuvttá .
Praksis viser at dette ikke fungerer i hht. lovens intensjon .	Geavatlaččat dat ii oro doaibmame lága ulbmila mielde .
Realiteten viser at § 3–8 og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk , for DAVVIN- og SÁMÁS-kursene og for opplæringsorganisasjonene .	Duohtavuođas čájehuvvo ahte § 3–8 ja dan láhkaásahusas lea oahppu gáržžiduvvon davvisámegillii , DAVVIN ja SÁMÁS kurssaide ja oahppoorganisašuvnnaide .
Språkrådets største utfordring er å informere om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk av og opplæring i samisk språk i medhold av samelovens språkregler og lov om voksenopplæring .	Giellaráđi stuorámus hástalus lea muitalit olbmuide makkár vuoigatvuohta sis lea geavahit ja oahppat sámegiela Sámelága giellanjuolggadusaid vuođul ja Rávisolbmuid oahpahuslága vuođul .
( Oppfølging av grunnskoleloven og lov om videregående skoler hører til andre institusjoner ) .	( Vuođđoskuvlalága ja Joatkkaskuvlalága mearrádusaid gozihit eará ásahusat ) .
Det ligger et stort arbeid i å nå målsettingen i samelovens § 1–5 : Samisk og norsk er likeverdige språk .	Lea stuora bargu olahit Sámelága § 1–5 : Sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaččat .
De skal være likestilte språk etter bestemmelsene i kapittel 3 .	Dat galget leat dássálagaid 3. kapihttala mearrádusaid mielde .
Samisk språkråd skal ikke bare føre tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene , men også arbeide for å oppmuntre enkeltpersoner til bruk av samisk språk i alle sammenhenger både privat og offentlig slik at intensjonene i § 1–1 og § 1–5 kan oppnås .	Dás ii leat sáhka dušše das ahte bearráigeahččat almmolaš ásahusaid ahte dat čuvvot mearrádusaid , muhto dás lea maid sáhka movttiidahttit juohke ovttaskas olbmo sihke priváhta ja almmolaččat geavahit sámegiela buot dilálašvuođain nu ahte § 1–1 ja § 1–5 ollašuvvagohtet .
Samisk språkråd har i flere år foreslått at det gis økonomisk støtte til gjennomføring av nevnte tiltak fordi erfaringene har hittil vist at samelovens §§ 3–7 og 3–8 kun er papirbestemmelser så lenge det ikke gis egne midler til dette .	Sámi giellaráđđi lea máŋga jagi árvalan ahte namuhuvvon doaimmaide juolluduvvo sierra ruhta danne go dán rádjái lea čájehuvvon ahte Sámelága §§ 3–7 ja 3–8 leat dušše bábirmearrádusat nu guhká go daidda ii leat dihto ruhta biddjon .
Sametingets plenum vedtok i sak 22/00 at forvaltningen av ordningen med utdanningsstipend til samisk ungdom flyttes fra Samisk språkråd til Sametingets opplæringsavdeling fra og med høstsemesteret 2000 .	Sámedikki dievasčoahkkimis mearriduvvui áššis 22/00 : Sámi nuoraid oahppostipeandaortnega hálddašeapmi sirdojuvvo Sámi giellaráđis Sámedikki oahpahusossodahkii 2000 čakčalohkanbaji rájes .
1.2.3 Utdanning og forskning	1.2.3 Oahpahus ja duktan
Fra 1. januar 2000 opphørte Samisk utdanningsråd som et rådgivende organ for Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Ođđajagimánu 1. b. 2000 loahpahuvvui Sámi oahpahusráđđi Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta ráđđeaddi orgánan .
Fra samme dato ble sekretariatet omorganisert som en egen avdeling i Sametingets hovedadministrasjon .	Seamma beaivvi rájes rievddai čállingoddi sierra ossodahkan Sámedikki váldohálddahusas .
Sametinget har igangsatt et utredningsarbeid der hensikten er å kartlegge opplæringstilbudet i og på samisk for elever i grunn- og videregående skole som er bosatt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea álggahan čielggadanbarggu man ulbmil lea kártet makkár oahpahusfálaldagat vuođđo- ja joatkkaskuvlla ohppiin leat geat orrot sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Behovet for å kartlegge situasjonen mht. samiskopplæring er stort , da det viser seg at elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har problemer med å få samiskopplæring , bl.a. fordi retten til opplæring på samisk er knyttet til opplæringslovens « samisk distrikt » .	Lea stuora dárbu kártet sámegiel oahpahusa dili , danne go čájehuvvo ahte ohppiide geat orrot sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , lea váttis lágidit sámegiel oahpahusa ee. danne go vuoigatvuohta sámegiel oahpahussii lea čadnon Oahpahuslága « sámi guovlluide » .
Det samme forholdet gjelder for adgangen til å få opplæring etter Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97S ) .	Seamma váttisvuohta lea 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánaid ( O97S ) oahpahusa dáfus .
Sametinget har i en rekke år arbeidet for at samiske elever bør få en mulighet til å velge to førstespråk ; samisk og norsk , både i grunn- og videregående opplæring .	Sámediggi lea máŋggaid jagiid bargan dan ovdii ahte sámi oahppit berrejit oažžut vejolašvuođa válljet vuosttašgiela : sámegiela ja dárogiela , sihke vuođđo- ja joatkkaskuvllas .
Dette burde hjemles i opplæringsloven .	Dát berrešii nannejuvvot Oahpahuslágas .
Situasjonen i dag er at mange elever med samisk som førstespråk på grunnskolenivå velger samisk som B / C-språk når de kommer på videregående nivå .	Dálá dilli lea ahte olu oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvlla dásis , válljejit sámegiela B / C-giellan go ollejit joatkkaskuvlla dássái .
Sametinget har bedt om at samisk språk gis status som eget språk ved opptak til høyere utdanning , slik at elevene ikke skal behøve å velge bort samisk som førstespråk for på den måten å oppnå nødvendige tilleggspoeng ved opptak til høgere utdanning .	Sámediggi lea bivdán ahte sámegiella oažžu stahtusa sierra giellan go ohcá alit ohppui , nu ahte oahppit eai galgga dárbbašit hilgut sámegiela vuosttašgiellan vai ožžot dárbbašlaš lassipoeŋggaid go galget alit ohppui álgit .
Sametinget har drøftet saken i møte med politisk ledelse ved Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi lea digaštallan ášši Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta politihkalaš jođihangottiin .
I desember har KUF besluttet at elever i videregående opplæring skal kunne velge både samisk og norsk som førstespråk .	Juovlamánus lea GOD mearridan ahte joatkkaskuvllaoahppit galget sáhttit válljet sihke sámegiela ja dárogiela vuosttašgiellan .
Handlingsplanen for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) i norsk utdanning er blitt drøftet med politisk ledelse ved KUF , der Sametinget påpekte at den samiske skolen må tas med i IKT-satsingen de kommende årene .	Norgga oahpahusa Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( IKT ) doaibmaplána lea digaštallojuvvon GOD politihkalaš jođihangottiin , gos Sámediggi deattuhii ahte sámi skuvla ferte váldot mielde boahttevaš jagiid IKT-vuoruhemiide .
Sametinget har ikke fått ta del i midlene som er bevilget til IKT i skolen på landsbasis .	Sámediggi ii leat ožžon ávkki ruđain mat juolluduvvojedje skuvlla IKT váste miehtá riikka .
Man har i år lagt stor vekt på at Sametinget til neste år skal få forvalte deler av midlene som Stortinget har bevilget til å utvikle bruk av IKT i skolen .	Dán jagi leat deattuhan ahte Sámediggi beassá hálddašit daid ruđaid maid Stuoradiggi lea juolludan skuvlla IKT-doaimmaide .
Sametinget har utarbeidet strategisk plan for utvikling av samiske læremidler « Dersom vi alle tar et krafttak , klarer vi det » , som i sak 28/00 ble vedtatt av Sametinget i plenum i mai 2000 .	Sámediggi lea ráhkadan strategalaš plána sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái « Eallju vuoitá goavvelihku » , maid Sámedikki dievasčoahkkin mearridii áššis 28/00 miessemánus 2000 .
I planen gjør man rede for dagens læremiddelsituasjon og fremtidige behov , og hva som skal vektlegges og prioriteres i perioden 2001–2005 .	Plánas čielggadit dálá oahpponeavvodili ja boahttevaš dárbbuid , ja maid berre deattuhit ja vuoruhit 2001–2005 áigodagas .
Ordningen med godkjenning av læremidler opphørte med virkning fra 1. august , og dette innebærer at Sametinget ikke lenger godkjenner læremidler som er påbegynte etter denne dato .	Oahpponeavvuid dohkkehanortnet loahpahuvvui borgemánu 1. b. rájes , ja dát mielddisbuktá ahte Sámediggi ii šat dohkket oahpponeavvuid mat leat álggahuvvon maŋŋel dán beaivvi .
Sametinget har i en høringsuttalelse gått imot avviklingen av statlig godkjenning av lærebøker .	Sámediggi lea gulaskuddancealkámušas vuosttildan stáhtalaš oahppogirjjiid dohkkehanortnega heaittiheami .
For å sikre at kvaliteten på læremidlene ivaretas og for at det klart skal fremgå hvilke krav som stilles til ferdigstilte læremidler , har Sametinget utarbeidet kriterier som legges til grunn for tildeling av midler .	Sihkkarastin dihte oahpponeavvuid kvalitehta , ja vai čielgasit boahtá ovdan makkár gáibádusat gárvves oahpponeavvuide biddjojit , de lea Sámediggi ráhkadan eavttuid mat šaddet ruhtajuolludemiid vuođđun .
Det er i tillegg utarbeidet nye søknadsskjemaer slik at det blir enklere for læremiddelprodusentene å vite hva søknaden skal inneholde .	Dasa lassin leat ráhkaduvvon ođđa ohcanskovit vai oahpponeavvoráhkadeddjiide šaddá álkit oaidnit mii ohcamis galgá boahtit ovdan .
Midler til læremiddelprosjekter ble utlyst i oktober 2000 , og i den forbindelse ble det avholdt et informasjonsmøte for forlagene og andre læremiddelprodusenter .	Oahpponeavvoprošeavttaid ruđat almmuhuvvojedje golggotmánus 2000 , ja dan oktavuođas dollojuvvui diehtojuohkinčoahkkin lágádusaide ja eará oahpponeavvobuvttadeddjiide .
Etter råd fra Sametinget etablerte Statlig spesialpedagogisk støttesystem et faglig tyngdepunkt innenfor det spesialpedagogiske feltet som en egen enhet ved Samisk høgskole i Kautokeino .	Sámedikki ávžžuhusaid vuođul ásahii Stáhta erenoamášpedagogalaš doarjjavuogádat fágalaš guovddášdoaimma erenoamášpedagogalaš suorggi siskkobealde , mii šaddá sierra ovttadahkan Sámi allaskuvlii Guovdageidnui .
Det samiske tyngdepunktet vil være i drift fra 01.01.2001 .	Sámi guovddášdoaibma doaibmagoahtá 01.01.2001 rájes .
Sametinget la vekt på at styrking og utvikling av det spesialpedagogiske tilbudet overfor den samiske befolkningsgruppen må skje innenfor en nettverksmodell .	Sámediggi deattuhii ahte erenoamášpedagogalaš fálaldaga nannen ja ovdánahttin sámi álbmoga ektui ferte dáhpáhuvvat fierpmádatmodealla siskkobealde .
Nettverket må være forankret i et miljø som også arbeider med kompetanseheving innenfor dette fagfeltet .	Fierpmádat ferte leat čadnon dakkár birrasii mii maid bargá gelbbolašvuođa loktemiin dán fágasuorggis .
Det må dekke både lule- , nord- og sørsamisk språkområde og det må sikre samordning mellom Pedagogisk Psykologisk tjeneste ( PP-tjenesten ) og det øvrige lokale og regionale hjelpeapparatet .	Das fertejit leat mielde sihke julev- , davvi- ja lullisámi giellaguovllut , ja ferte sihkkarastit ovttasteami Pedagogalaš Psykologalaš bálvalusain ( PP-bálvalus ) ja muđui báikkálaš ja regiovnnalaš doarjjadoaimma gaskka .
Sametinget har gått inn for at det opprettes en referansegruppe for tyngdepunktet .	Sámediggi oaivvilda ahte guovddášdoibmii galgá ásahuvvot referánsajoavku .
Forvaltningen av det særlige statstilskuddet til samiske barnehager overføres fra Barne- og familiedepartementet til Sametinget fra og med 1. januar 2001 .	Sámi mánáidgárddiid erenoamáš stáhtado ­arjaga hálddašeapmi sirdojuvvo Mánáid- ja bearašdepartementtas Sámediggái ođđajagimánu 1. b. 2001 rájes .
Hensikten med det særskilte tilskuddet til samiske barnehager er å dekke de merutgiftene som et samisk barnehagetilbud medfører og derigjennom sikre at samiske barn i barnehagene får utvikle og styrke sitt samiske språk og sin samiske kulturbakgrunn .	Sámi mánáidgárddiid erenoamáš stáhtadoarjaga ulbmil lea buhtadit daid eambbogoluid maid sámi mánáidgárdefálaldat mielddisbuktá , ja dainnalágiin sihkkarastit ahte sámi mánáidgárdemánát besset ovddidit ja nannet iežaset sámegiela ja sámi kulturduogáža .
Sametinget har mottatt rapport fra Barne- og familiedepartementet om overføringen , og har i den anledning fattet vedtak om at det i løpet av 2001 skal foretas en evaluering av dagens ordning og at det utarbeides retningslinjer hvor kriteriene for tildeling av tilskudd til samiske barnehager fastsettes .	Sámediggi lea ožžon raportta Mánáid- ja bearašdepartementtas sirdima birra , ja lea dan oktavuođas mearridan ahte jagi 2001 mielde galgá dálá ortnet evaluerejuvvot , ja ahte galget ráhkaduvvot njuolggadusat gos sámi mánáidgárddiid doarjaga juolludeami eavttut mearriduvvojit .
Sametinget har i sak 47/00 avgitt høringsuttalelse til NOU 14:2000 Frihet med ansvar – om høgere utdanning og forskning i Norge .	Sámediggi lea áššis 47/00 buktán gulaskuddancealkámuša NOU 14:2000 Frihet med ansvar – om høgere utdanning og forskning i Norge .
Sametinget valgte å gi uttalelse selv om Sametinget ikke var en høringsinstans til utredningen .	Sámediggi válljii ieš buktit cealkámuša vaikko Sámediggi ii lean gulaskuddanásahus .
Sametinget har kommet med merknader om samisk utdanning , forskning og formidling i tillegg til styringsstruktur for universitetssektoren .	Sámediggi lea buktán mearkkašumiid sámi oahpahusa , dutkama ja gaskkusteami birra , ja maiddái universitehtasektuvrra stivrenstruktuvrra birra .
Sametingsrådet har i brev av 12.07.00 bedt Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet prioritere realisering av et samisk vitenskapsbygg i Kautokeino med fem ulike fagmiljøer som basis .	Sámediggeráđđi lea reivves b. 12.07.00 bivdán Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta vuoruhit hukset sámi dieđalašvistti Guovdageidnui mas leat vihtta iešguđetlágán fágabirrasa vuođđun .
Sametingsrådet har i sak R 16/00 kommet med merknader til departementets forslag om lovfesting av grunn- og videregående opplæring for voksne , spørsmål om avvikling av statlig godkjenning av lærebøker og forslag til endringer i privatskoleloven .	Sámediggi lea áššis R 16/00 buktán mearkkašumiid departemeantta evttohussii lága bokte nannet rávisolbmuid vuođđo- ja joatkkaoahpahusa , heaittihit oahppogirjjiid stáhtalaš dohkkeheami ja evttohussii rievdadit priváhtaskuvlalága .
Sametinget er positiv til at retten til grunnskole- og videregående opplæring for voksne lovfestes , og at ansvarfordelingen mellom stat , fylke og kommune klargjøres .	Sámedikki mielas lea buorre go rávisolbmuid vuoigatvuohta vuođđoskuvla- ja joatkkaoahpahussii nannejuvvo lága bokte , ja go čielggaduvvo makkár juohku stáhta , fylkka ja gielddaid ovddasvástádusas galgá leat .
Voksne samer skal også ha mulighet til å få opplæring i samisk som første- eller andrespråk i samsvar med L97S .	Rávis sápmelaččat galget maid oažžut vejolašvuođa váldit oahpu sámegielas vuosttaš- dahje nubbingiellan O97S mielde .
Sametinget ser det som nødvendig at det gjøres en utredning som beskriver hvilke behov som vil finnes i fremtidens samiske samfunn og hvilke tiltak som er nødvendig for å iverksette og ivareta samfunnets og den enkeltes behov .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ráhkadit čielggadeami mii čilge makkár dárbbut boahttevaš sámi servodagas leat , ja makkár doaimmat gáibiduvvojit go galgá álggahit ja doahttalit servodaga ja ovttaskas olbmo dárbbuid .
Sametinget gikk imot at ordning med statlig godkjenning av samiske lærebøker avvikles .	Sámediggi vuostálasttii sámi oahppogirjjiid stáhtalaš dohkkehanortnega heaittiheami .
Det vises til at produksjon av samiske lærebøker ikke virker i et tilsvarende konkurrerende lærebokmarked som gjelder for norske lærebøker .	— ujuhuvvo dasa ahte sámi oahppogirjjiid ráhkadeami ii sáhte buohtastahttit sullasaš gilvaleaddji girjemárkaniin mii Norgga oahppogirjjiin lea .
Sametinget påpeker i sin høringsuttalelse at det i dag eksisterer få forlag som produserer samiske lærebøker , og derfor utvikles det ikke mer enn ett læreverk for hvert fag / trinn .	Sámediggi deattuhii iežas gulaskuddancealkámušas ahte dál leat nu unnán lágádusat mat ráhkadit sámi oahppogirjjiid , danne ii ráhkaduvvo eará go okta oahpponeavvu guđege fágii / dássái .
Den enkelte skole og lærer må altså forholde seg til det ene læreverket – uansett kvalitet .	Juohke skuvla ja oahpaheaddjit fertejit geavahit dan ovtta oahpponeavvu – vaikko makkár kvalitehta livččii .
Når det gjelder lule- og sørsamiske lærebøker , så befinner man seg fortsatt i en oppstartingsfase , og man ser med bekymring på at dette kan medføre til at den språklige kvaliteten i samiske lærebøker kan bli dårligere .	Maiddái sámegiela dili dáfus ferte dohkkehanortnet bisuhuvvot . Julev- ja lullisámi oahppogirjjiid dáfus leat ain álggahandásis , ja lea stuora ballu ahte dát sáhttá mielddisbuktit ahte gielalaš kvalitehta hedjona sámi oahppogirjjiin .
Når det gjelder privat skoler , så synes Sametinget at det er positivt at private skoler skal ha de samme rammebetingelser og regelverk som offentlige skoler .	Priváhta skuvllaid dáfus lea Sámedikki mielas buorre ahte priváhta skuvllain galget leat seamma rámmaeavttut ja njuolggadusat go almmolaš skuvllain .
Dette bidrar til å sikre enkeltelevers rettigheter .	Dát lea mielde sihkkarastime ovttaskas oahppi vuoigatvuođaid .
Sametingets synspunkter ble ikke tatt til følge .	Sámedikki oainnut eai doahttaluvvon .
Godkjenningsordningen opphørte 1.8.2000 og gjelder også for samiske læremidler .	Dohkkehanortnet heaittihuvvui 01.08.2000 , ja maiddái sámi oahpponeavvuid ektui .
1.2.4 Næringer	1.2.4 Ealáhusat
Sametinget legger vekt på å legge forholdene til rette slik at de samiske områdene skal være attraktive for den samiske befolkningen å bosette seg i. .	Sámediggi deattuha láhčit diliid nu ahte sámi guovllut galget geasuhit sámi álbmoga ásáiduvvat dohko .
Samfunnsutviklingen krever at man får et samfunn med et bredt spekter av varer og tjenester innenfor alle næringer .	Servodatovdáneapmi gáibida ahte mii háhkat dakkár servodaga mas gávdnojit juohkelágán gálvvut ja bálvalusat buot ealáhusain .
Tradisjonelle og utradisjonelle næringskombinasjoner står sentralt i næringsutviklingen i de samiske områdene .	Árbevirolaš ja ođđamállet lotnolasealáhusat leat guovddážis sámi guovlluid ealáhusovdánahttimis .
Gjennom Sametingets næringspolitikk skal det jobbes for å få større aksept for næringsstrukturen i det samiske samfunn .	Sámedikki ealáhuspolitihka bokte áigut bargat dan ovdii ahte sámi servodaga ealáhusstruktuvra dohkkehuvvo buorebut .
Det er derfor viktig å delta i ulike samarbeidsfora for derigjennom å tilkjennegi sin politikk og strategier på samfunnsområder hvor samisk perspektiv skal ivaretas .	Danne lea deaŧalaš oassálastit iešguđetlágán ovttasbargoforain , ja dainna lágiin čilget iežas politihka ja strategiijaid dakkár servodatsurggiin gos galgá fuolahit sámi perspektiiva .
Samtidig gir det også muligheter til bedre samordning av virkemiddelbruk for oppfølging og gjennomføring av planer , programmer og tiltak .	Seammás sáhttá maiddái buorebut ovttastahttit veahkkedoaimmaid plánaid , prográmmaid ja doaimmaid čuovvoleami ja čađaheami dáfus .
Det er viktig å se kultur og næring i sammenheng når en skal utvikle strategier for bærekraftig utvikling i det samiske samfunnet .	Lea deaŧalaš ovttastahttit kultuvrra ja ealáhusa go galgá ráhkadit strategiijaid nana ovdáneami dáfus sámi servodagas .
Næringsstrukturen i bygdesamfunnene er sterkt preget av enkeltmannsforetak betegnet som husholdsbedrifter der bedriftsøkonomisk veksttenkning ikke er generelt fremtredende .	Gilleservodaga ealáhusstruktuvrras leat olu ovttaolbmodoaimmat maid gohčodit dállodoallofitnodahkan doppe gos fitnodatekonomalaš ovdánanjurdda ii leat nu dábálaš .
År 2000 er det siste året i Omstillingsprogrammet .	Jahki 2000 lea Nuppástuhttinprográmma maŋemus jahki .
Utviklingsforum for Indre-Finnmark har hatt ansvaret for å forankre omstillingsarbeidet i det ordinære virkemiddelapparatet .	Sis-Finnmárkku ovdánahttinforumas lea leamaš ovddasvástádus čatnat nuppástuhttinbarggu dábálaš veahkkedoaibmabargui .
Statusen for omstillingslønnsordningen er at av 101 driftsenheter har 23 avviklet reindriften , 53 driftsenheter har tatt opp igjen reindriften og for 25 driftsenheter er det ikke klart om de vil begynne i reindriften igjen .	Nuppástuhttinbálká-ortnega stahtus lea ahte 101 doalus lea 23 heaitán boazodoalus . 53 doalu leat fas álgán boazodollui ja 25 doalu eai dieđe vuos álget go boazodollui .
I følge Utviklingsforumet er situasjonen i reindriftsnæringen ikke enklere i dag enn den det var før omstillingsprogrammet .	Ovdánahttinforuma dieđuid mielde ii leat boazodoalloealáhusas álkit dilli dál go ovdal nuppástuhttinprográmma .
Utviklingsforumet konkluderer med at omstillingen har lykkes bra for de som har tatt utdannelse , men at det er noe variert bilde for de som har valgt å etablere egen virksomhet .	Ovdánahttinforuma konklušuvdna lea ahte nuppástuhttin lea lihkostuvvan bures sidjiide geat leat váldán oahpu , muhto lea veaháš eahpečielggas sin dáfus geat leat válljen ásahit sierra doaimmaid .
I forbindelse med avviklingen av omstillingsprogrammet har Utviklingsforumet for Indre Finnmark foreslått at det etableres et utviklingsselskap og et investeringsselskap for de fire omstillingskommunene og Nesseby kommune .	Nuppástuhttinprográmma loahpaheami oktavuođas lea Sis-Finnmárkku Ovdánahttinforum evttohan ásahit ovdánahttindoaimma ja investerendoaimma dan njealji nuppástuhttingildii ja Unjárgga gildii .
Indre Finnmark Utviklingsselskap ( IFU ) skal være et regionalt instrument for næringsutvikling .	Indre-Finnmark Utviklingsselskap ( IFU ) galgá leat ealáhusovdáneami regiovnnalaš veahkkeneavvu .
Flere av de forutsetningene som var satt ved etablering av disse to selskapene er ikke oppfylt .	Olu dain eavttuin mat ledje biddjon dán guovtti doaimma ásaheami oktavuođas , eai leat ollašuvvan .
En kommune ønsker ikke å delta i dette arbeidet da de administrative kostnadene blir urimelig store og det ville føre til en tapping av det kommunale næringsfondet .	Okta gielda ii háliit oassálastit barggus danne go hálddahusgolut šaddet badjelmearálaččat , ja dat njamistivčče gieldda ealáhusfoandda guorosin .
Fylkeskommunen har heller ikke bevilget de midlene som er nødvendige for å etablere disse to selskapene .	Ii fylkkagielda ge leat juolludan daid ruđaid mat livčče dárbbašlaččat dán guovtti doaimma ásaheamis .
Sametinget vil ta standpunkt til etableringen i januar måned .	Sámediggi áigu ságastallat ásaheami birra ođđajagimánus .
I forbindelse med å forbedre planarbeidet innen næringsutvikling i disse fire omstillingskommunene , har Sametinget opprettet to stillinger .	Sámediggi lea ásahan guokte virggi dán njealji nuppástuhttingieldda ealáhusovddideami plánabarggu ráhkaneami oktavuođas .
Den ene stillingen er plassert i Samisk næringsråd og den andre i Plan- og administrasjonsavdelingen .	Nubbi virgi lea Sámi ealáhusráđis ja nubbi fas Plána- ja hálddahusossodagas .
De prosessene som er gjennomført er bl.a. utarbeidelse av samisk jordbruksplan , utviklingsprogram for duodji og næringsanalyse av Indre Finnmark .	Proseassat mat leat čađahuvvon , lea ee. sámi eanandoalloplána ráhkadeapmi , duoji ovdánahttinprográmma ja Sis-Finnmárkku ealáhusguorahallan .
I tillegg er det foreslått et opplegg for resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet .	Dasa lassin lea evttohuvvon doaibma ealáhusovdánahttinbarggu boađusmihtideami oktavuođas .
Duodji ( samisk håndverk ) er en sentral samisk kulturfaktor , et fag og en næring .	Duodji lea guovddáš sámi kulturfaktor , fága ja ealáhus .
Næringen har et stort utviklingspotensial og vil i fremtiden spille en avgjørende rolle for trivsel og bosetting i samiske områder .	Ealáhusas lea buorre ovdánanvejolašvuohta , ja šaddá boahtteáiggis hui deaŧalaš loaktima ja ássama dáfus sámi guovlluin .
Interessen for å etablere seg innenfor tradisjonell duodji som næringsvei er jevnt over høy , særlig i næringskombinasjonssammenheng .	Olbmuin lea stuora beroštupmi álggahit árbevirolaš duoji ealáhusláhkin , erenoamážit lotnolasealáhusaid oktavuođas .
Sektoren kjennetegnes i dag med svak inntjening og lav lønnsomhet .	Dál lea suorggis unnán dienas iige leat nu gánnáhahtti .
Sametinget og de sentrale myndighetene har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for utviklingen av duodji som næring .	Sámedikkis ja eará guovddáš eiseválddiin lea erenoamáš ovddasvástádus láhčit diliid nu ahte sáhttá duoji ovddidit ealáhussan .
Sametinget nedsatte et utvalg som skal komme med forslag til innhold for et femårig utviklingsprogram innen duodji .	Sámediggi nammadii lávdegotti mii galgá evttohit duoji viđajagi ovdánahttinprográmma sisdoalu .
Utvalgets arbeid er nå avsluttet og skal i 2001 behandles i Sametinget .	Dál lea lávdegotti bargu loahpahuvvon , ja galgá gieđahallot Sámedikkis 2001:s .
Spørsmål som er vurdert er : egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner , opplæring og utdanning innen duodji med ansvarsfordeling , organisering og finansiering av ulike typer ordninger , spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden og generelle rammebetingelsene for duodji .	Áššit mat leat árvvoštallon leat : sierra ealáhussoahpamuš duojáriidda Sámedikki lotnolasealáhusortnegiid viidásetovdáneami vejolašvuođaid ektui , duodjeoahppu ja - oahpahus ovddasvástádusjuoguin , iešguđetlágán ortnegiid organiseren ja ruhtadeapmi , erenoamáš doaimmat gávpe- ja vuovdalanáššiid dáfus , ja duoji oppalaš rámmanjuolggadusat .
Detaljene i programmet vil bli utarbeidet i nært samarbeid mellom Sametinget , relevante departementer og regionale myndigheter og organisasjoner , bedrifter og institusjoner som er knyttet til duodji .	Sámediggi , gullevaš departementtat ja regiovnnalaš eiseválddit ja organisašuvnnat , fitnodagat ja ásahusat mat barget dujiin ráhkadit ovttas prográmma detáljjaid .
Sametinget vil behandle forslaget fra arbeidsgruppen i første halvår av 2001 .	Sámediggi meannuda bargojoavkku evttohusa 2001 vuosttaš jahkebealis .
1.2.4.1 Fiskeriene	1.2.4.1 Guolástus
Sametinget har som mål å ivareta det samiske folks rett til fiske slik at man kan bevare og videreutvikle samisk språk , kultur og næring .	Sámedikki ulbmil lea nannet sámi álbmoga guolástanvuoigatvuođaid nu ahte sáhttá seailluhit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid .
Sametinget vil bidra til å innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og beskatning av maritime ressurser .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte hálddahusa ja maritiima resurssaid seailluheami lagasvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihpat dahkkojit duohtan .
Uttaket av både norsk arktisk torsk , hyse nord for 62 o N , norsk kysttorsk og lodde har vært på et høyt nivå i 2000 og kan på sikt virke svært negativt inn på økologien både i fjordene , på kysten av Finnmark og i Barentshavet .	Sihke Norgga arktálaš dorskkebivdu , diksobivdu davábealde 620 N , Norgga vuotnadorskkebivdu ja šákšabivdu lea leamaš hui garas jagi 2000:s , ja sáhttá guhkit áiggu vuollái dagahit sihke Finnmárkku vuonaid ja rittuid , ja Barentsábi ekologiija ovdii .
Sametinget ser særdeles alvorlig på at bestanden av norsk kysttorsk er nedfisket ettersom denne bestanden danner grunnlaget for det nære kyst- og fjordfisket .	Sámedikki mielas lea vahát go Norgga vuotnadorskki lea nálihuvvan , danne go dát šládja han lea lagas riddo- ja vuotnabivddu vuođđun .
Sametinget er i ferd med å utarbeide prosjektet « Bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder » .	Sámediggi lea ráhkadeame prošeavtta « Nana ovdáneapmi dihto vuonain » .
Prosjektet er en oppfølging av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og et LA- 21 prosjekt .	Prošeakta lea sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvoleapmi , ja LA- 21 prošeakta .
Prosjektet vil i utgangspunktet være avgrenset til områdene Tysfjord i Nordland , Lyngenfjorden i Troms og Tanafjorden i Finnmark .	Prošeakta galgá vuosttažettiin guorahallat dáid guovlluid ; Divttasvuotna Nordlánddas , Ivguvuotna Tromssas ja Deanuvuotna Finnmárkkus .
I forbindelse med forarbeidene og gjennomføringen av prosjektet er det etablert en administrativ referansegruppe bestående av Kommunal- og regionaldepartementet , Fiskeridepartementet , Miljøverndepartementet og Sametinget .	Ovdabargguid ja prošeavtta čađaheami oktavuođas lea ásahuvvon hálddahuslaš referánsajoavku mas leat mielde Gieldda- ja guovlludepartementa , Guolástusdeparatementa , Birasgáhttendepartementa ja Sámediggi .
Hovedprosjektet vil bli satt i gang i første halvår av 2001 .	Váldoprošeakta biddjo johtui 2001 vuosttaš jahkebealis .
Sametinget har i forbindelse med prosjektet « Bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder » foreslått at alle båtene som har søkt om deltagelse i Fiskeridirektoratets samlekvoteprosjekt og som er fra disse tre fjordområdene , må få anledning til å være med i prøveprosjektet .	Sámediggi lea « Nana ovdáneapmi dihto vuonain » prošeavtta oktavuođas evttohan ahte buot fatnasat mat leat ohcan searvat Guolástusdirektoráhta čoahkkeearreprošektii , ja mat gullet dán golmma vuotnaguvlui , galget beassat leat mielde geahččalanprošeavttas .
Bakgrunnen for dette er at samlekvoteprosjektet kan anses som et viktig bidrag til å utprøve lokale forvaltningsordninger .	Duogážin dása lea dat go čoahkkeearreprošeakta lea deaŧalaš doaibma báikkálaš hálddašanortnegiid geahččaleamis .
Sametinget har også bedt Fiskeridepartementet om at det avsettes kr 3 mill til oppfølging av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder .	Sámediggi lea maid bivdán Guolástusdepartementta juolludit 3 miljon ruvnno Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvoleapmái .
Når det gjelder de problemene kongekrabben skaper for fjordfiskerne i samiske områder , har Sametinget blitt invitert til å være med i en arbeidsgruppe som ledes av Fiskeridepartementet .	Daid váttisvuođaid oktavuođas maid gonagasreabbá dagaha vuotnabivdiide sámi guovlluin , lea Sámediggi bovdejuvvon searvat bargojovkui maid Guolástusdepartementa jođiha .
Arbeidsgruppens mandat er å fremme forslag til fremtidig forvaltning og fiske av kongekrabbe .	Bargojoavkku ulbmil lea buktit evttohusaid gonagasreabbá boahttevaš hálddašeami ja bivddu birra .
Arbeidet antas å være å sluttført i 2001. Sametinget har arbeidet aktivt for å bedre samenes rettigheter i fiske etter rognkjeks i Nordland , Troms og Finnmark og har gjennom dette fått samla tilslutning fra Reguleringsrådet til sitt forslag om regulering av rognkjeks i 2000 .	Bargu galgá loahpahuvvot 2001:s . Sámediggi lea aktiivvalaččat bargan buoridit sápmelaččaid vuoigatvuođaid bivdit rundierpmáid Norlánddas , Tromssas ja Finnmárkkus , ja lea dan bokte ožžon oppalaš doarjaga Regulerenráđis rundierpmáid regulerenevttohussii 2000:s .
Sametinget har også foreslått at Fiskeridepartementet forbyr alt trålfiske og begrenser bruken av autoline- og snurrevadfiske innenfor 12 n. mil nord for 62 o N , slik at havgående fartøy blir stengt ute fra fiske i fjordene og i de nære kystfarvannene .	Sámediggi lea maid evttohan ahte Guolástusdepartementa bisseha buot feastonuohttebivddu , ja ráddje autoliidna- ja snoranuohttebivddu 12 n. miilla davábealde 62 N siskkobealde , nu ahte áhpefatnasat eai beasa bivdit vuonain ja lagamus riddomearas .
I tillegg har Sametinget gått inn for at det gjennomføres en kvoteavkorting i torsk- , hyse- og seifiske for de fartøyene som har rettigheter i sild- og loddefiske .	Dasa lassin lea Sámediggi ávžžuhan ahte dorskke- , dikso- ja sáideguollebivddus čađahuvvo earreunnideapmi daid fatnasiid dáfus main lea vuoigatvuohta sallit- ja šákšabivdui .
Tiltaket vil fordele inntektene på en bedre måte i fiskeriene og gjennom dette være med på å høyne lønnsomheten til de flåtegruppene som ikke har mulighet til å fiske sild og lodde .	Doaibma juogadivččii buorebut sisaboađu guolástusaid gaskka , ja livččii dainnalágiin mielde dagaheame daid fanasjoavkkuid eambbo gánnáhahttin main ii leat sallit- ja šákšábivdolohpi .
Sametinget er positivt til de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaksutvalget har satt i gang for å bevare villaksbestandene i Norge .	Sámediggi lea positiivvalaš daidda proseassaide maid Birasgáhttendepartementa Villaksutvalget bokte lea álggahan gáhtten dihte Norgga luođoluossanáli .
Sametinget opprettholder sitt tidligere krav om å få en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv .	Sámediggi doalaha iežas ovddeš gáibádusaid ahte galgá ráhkaduvvot sierra čielggadeapmi das makkár mearkkašupmi luosas lea sámi kultuvrii ja servodateallimii .
Sametinget vil i denne sammenheng understreke viktigheten av å benytte « føre var » - prinsippet slik at man hindrer rømming og spredning av fiskesykdommer og parasitter fra oppdrettsanlegg .	Dan oktavuođas áigu Sámediggi deattuhit man deaŧalaš lea muitit « várrogas » - prinisihpa nu ahte hehtte beassama ja guolledávddaid ja parasihtaid leavvama biebmanrusttegiin .
Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om vassdragene Neiden , Tana og Alta skulle bli infisert med farlige sykdommer eller parasitter .	Sámi oainnu mielde livččii katastrofalaš jus Njávdáma , Deanu ja Álttá čázádagaide boađáše várálaš dávddat dahje parasihtat .
Sametinget vil her minne om FN-konvensjonen om biologisk mangfold og « føre var » - prinsippet og om de forpliktelsene Norge har ovenfor det samiske folk gjennom Grunnlovens § 110 a og ved ratifiseringen av bl. a ILO-konvensjonen nr. 169 .	Dás áigu Sámediggi muittuhit ON-konvenšuvnna biologalaš eatnavuođa ja « várrogas » - prinsihpa birra , ja daid geatnegasvuođaid birra mat Norggas leat sámi álbmoga ektui vuođđolága § 110a bokte ja ee. ILO-konvenšuvnna nr. 169 ratifiserema bokte .
1.2.4.2 Jordbruket	1.2.4.2 Eanandoallu
Sametinget har i året som gikk rullert sin jordbruksplan .	Sámediggi lea mannan jagi gieđahallan iežas eanandoalloplána .
Her fastslås det at landbruket er sentral som samisk næring og kulturbærer , og i tillegg er en svært viktig sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene .	Dás daddjo ahte eanandoallu lea guovddáš sámi ealáhus- ja kultuvraguoddi ; ja lea dasa lassin hui deaŧalaš bargo- ja ássanfaktuvra sámi guovlluin .
Næringens utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv .	Ealáhusa ovdánanvejolašvuođaid sámi guovlluin ferte buorebut árvvoštallat regiovnnalaš ovdánanperspektiivva ektui .
Sametinget ser samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland , som et stort potensial for landbruket i Finnmark .	Sámediggi oaidná rájiidrasttildeaddji ovttasbarggu sihke Suomain ja Ruoššain hui mávssolažžan Finnmárkku eanandoalu dáfus .
Sametinget skal fortsatt utvikle en egen landbrukspolitikk bl.a. gjennom de virkemidlene tinget forvalter .	Sámediggi áigu ain ovddidit sierra eanandoallopolitihka ee. daid veahkkedoaimmaid dáfus maid diggi hálddaša .
På sikt vil Sametinget bidra til å etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder .	Guhkit áiggi vuollái áigu Sámediggi oččodit eanandoallopolitihkalaš biire sámi ássanguovlluide .
Sametingets overordnete mål for jordbruk i samiske områder er å sikre stabil sysselsetting slik at man gjennom dette kan bevare samisk språk og kultur .	Sámedikki bajimus ulbmil sámi guovlluid eanandoalu dáfus lea sihkkarastit buriid bargovejolašvuođaid ja dainnalágiin seailluhit sámi giela ja kultuvrra .
For å oppnå dette går Sametinget inn for å inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv , verdiskapningsprogram for samisk jordbruk og tilpasse Sametingets virkemiddelbruk i hht. jordbruksnæringen .	Olahan dihte dán , bargá Sámediggi dan ovdii ahte inkorporeret sámi eanandoallopolitihkalaš biire našuvnnalaš eanandoalloperspektiivii , sámi eanandoalu árvoháhkanprográmmii , ja heivehit Sámedikki veahkkedoaibmageavaheami eanandoalloealáhusa ektui .
For å oppnå målene i samisk jordbruk ser Sametinget det som viktig å igangsette et eget verdiskapningsprogram i samiske områder som favner et helhetlig og samfunnsmessig perspektiv .	Olahan dihte sámi eanandoalu ulbmiliid , atná Sámediggi deaŧalažžan álggahit sierra árvoháhkanprográmma sámi guovlluide mas lea ollislaš ja servodatlaš perspektiiva .
Et verdiskapingsprogram som tar hensyn til andre primærnæringer og de grensesnittene som her skapes i kombinasjoner med andre næringer vil for Sametinget være avgjørende for å opprettholde og videreutvikle sysselsetting og bosetting i samiske områder .	Árvoháhkanprográmma mii doahttala eará vuođđoealáhusaid , ja dat rádjeearut mat bohciidit eará ealáhusaid lotnolasdoaimmain , šaddet mearrideaddjin Sámedikki barggu dáfus bisuhit ja ovddidit sámi guovlluid barggolašvuođa ja ássama .
Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å kunne lykkes med å ha et levedyktig landbruk .	Lea dárbbašlaš atnit lagas ovttasbarggu eanandoalloeiseválddiiguin jus galgá lihkostuvvat oažžut eanandoalu gánnáhahttin .
Sametinget har satt i gang et forprosjekt for utarbeidelse av et rekrutteringsprogram for kvinner og ungdom innen jordbruket i november 2000 .	Sámediggi lea skábmamánus 2000 álggahan ovdaprošeavtta nissonolbmuid ja nuoraid rekrutterenprográmma eanandoalu dáfus .
Forprosjektet skal resultere i en rapport om faktorer som påvirker rekruttering av kvinner og ungdom til jordbruket infrastruktur knyttet til dette , med sikte på å presentere en situasjonsbeskrivelse , mål , mandat , satsningsområder , organisering og finansiering av programmet og tiltak for å nå målene .	Ovdaprošeavttas galgá ráhkaduvvot raporta daid faktuvvraid birra mat váikkuhit nissonolbmuid ja nuoraid oččodeami eanandollui , infrastruktuvrraid birra mat gusket dása , man ulbmil lea čilget dili , ulbmila , mandáhta , vuoruhansurggiid , prográmma organiserema ja ruhtadeami ja makkár doaimmat galget čađahuvvot vai joksá ulbmiliid .
Tiltaket er et av de prioriterte tiltakene i Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder .	Doaibma lea okta dain vuoruhuvvon doaimmain mat bohtet ovdan Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas .
Det er innenfor jordbruk viktig med egne tiltak rettet mot kvinner og ungdom .	Eanandoalu dáfus lea deaŧalaš čađahit sierra doaimmaid nissonolbmuid ja nuoraid várás .
1.2.4.3 Reindriftsavtalen 2000–2001	1.2.4.3 Boazodoallošiehtadus 2000–2001
Under forhandlingene av avtalen 2000–2001 var fokus rettet mot reintallssituasjonen i Finnmark .	Finnmárkku boazologu dilli lei guovddážis 2000–2001 šiehtadallamiin .
Fra Sametinget ble det understreket at situasjonen som har oppstått er sammensatt .	Sámedikki bealis deattuhuvvui ahte dilli mii lea badjánan , lea máŋggabealat .
En side av saken er de natur- og miljømessige hensynene , som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften .	Okta bealli lea luonddu- ja birasáššit , mat dieđusge leat guovddážis boazodoalu ekologalaš vuođu ektui .
Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forholdene , da det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen .	Dasto leat servodat- ja kulturbealit , danne go leat olu bargit ja bearrašat geaidda dilálašvuohta váikkuha njuolga .
Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensynene må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpasningen .	Sámedikki mielas lea dárbbašlaš deattuhit ahte dáid beliid ferte fuolahit boazologu heiveheami viidáset barggus .
Partene valgte å ta spørsmålet om øvre reintall ut av avtaleforhandlingene .	iehtadusbealit válljejedje guođđit áššiid šiehtadallamiin mat gusket bajimus boazolohkui .
Sametinget er tilfreds med denne løsningen .	Sámediggi lea duhtavaš dáinna čovdosiin .
Tilpasning av reintallet er som kjent et lovbasert virkemiddel og er derfor ikke nødvendigvis et forhandlingstema for partene .	Lea dovddus ahte boazologu heiveheapmi lea lágalaš veahkkedoaibma , ja danne eai dárbbaš bealit šiehtadallat dán ášši .
1.2.4.4 Næringskombinasjoner	1.2.4.4 Lotnolasealáhusat
Sametinget mener at tradisjonelle næringer skal sikres samtidig som nye næringer gis utviklingsmuligheter .	Sámediggi oaivvilda ahte árbevirolaš ealáhusat galget sihkkarastojuvvot , seammás go ođđa ealáhusat ožžot ovdánanvejolašvuođaid .
Et særskilt behov for nyskaping har sammenheng med behovet for utvikling av mer differensierte arbeidsplasser i de samiske områdene .	Lea erenoamáš dárbu ođđa doaimmaide danne go lea mávssolaš háhkat máŋggalágán bargosajiid sámi guovlluide .
Derfor er det også nødvendig å vie oppmerksomheten til næringer og arbeidsplasser utenfor primærnæringene .	Danne lea maiddái dárbbašlaš beroštit ealáhusain ja bargosajiin mat eai gula vuođđoealáhusaide .
Sametinget viser i sak 29/00 til at et samspill mellom natur , kulturlandskap og samisk kulturutøvelse i vid forstand kan legge grunnlaget for enestående opplevelser og aktivitetstilbud i samiske lokalsamfunn .	Sámediggi deattuha áššis 29/00 ahte luonddu , kulturduovdagiid ja sámi kulturdoaimmaid ovttasdoaibma sáhttá mielddisbuktit buriid vásáhusaid ja doaibmafálaldagaid sámi báikkálaš servodagaide .
I denne sammenhengen danner kulturminner , museer , produksjon og salg av duodji potensiale for samisk reiseliv .	Dán oktavuođas šaddet kulturmuittut , museat , duoji buvttadeapmi ja gávppašeapmi sámi mátkkošteami vuođđun .
Imidlertid skaper masseturisme og ukritisk bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng en rekke utfordringer .	Dattetge sáhttet mássaturisma ja sámi kultuvrra summal geavaheapmi mátkkoštanoktavuođain mielddisbuktit olu hástalusaid .
Fra Sametingets side er det derfor avgjørende med samisk styring og kontroll av virksomheten .	Danne lea Sámedikki mielas dárbbašlaš ahte sámit ieža stivrejit ja bearráigehččet doaimma .
Kombinasjonsutøvelse er i liten grad prioritert av sentrale myndigheter .	Guovddáš eiseválddit leat unnán vuoruhan lotnolasealáhusaid .
Rammebetingelsene for kombinasjonsdrift må bedres innen fiske , jordbruk og reindrift .	Lotnolasdoaimmaid rámmanjuolggadusat fertejit buoriduvvot guolásteami , eanandoalu ja boazodoalu dáfus .
Koordinering av virkemiddelbruken i landbruks- , reindrifts- og fiskeripolitikken vil være viktig slik at næringspolitikken lettere kan tilpasses utviklingen av næringskombinasjonsvirksomheten .	Eanandoallo- , boazodoallo- ja guolástanpolitihka veahkkedoaimmaid koordineren lea hui deaŧalaš vai sáhttá álkibut heivehit ealáhuspolitihka lotnolasealáhusdoaimmaid ovdáneami ektui .
I likhet med jordbruksavtalen er det overført 2 mill. kr over reindriftsavtalen til kombinasjonsnæringer .	Eanandoallošiehtadusa mielde leat 2 miljon ruvnno sirdojuvvon boazodoallošiehtadusa bokte lotnolasealáhusaide .
Antall søknader om driftsstøtte er gått betraktelig opp i forhold til 1999 .	Doaibmadoarjaga ohcciidlohku lea dovdomassii lassánan 1999 ektui .
I år har det blant søkerne vært en stor gruppe ungdommer med bakgrunn i reindrift .	Dán jagi ledje olu nuorra ohccit geain lea boazodoalloduogáš .
Den store økningen i antall søknader skyldes trolig at flere tilpasser seg slik at de oppnår driftstilskudd .	Ohcciidlogu stuora lassáneami vuođđun soaitá leat dat ahte eanebut heivehit diliid nu ahte ožžot doaibmadoarjaga .
Den vanligste kombinasjonen er reindrift og duodji .	Dábálaččamus lotnolasdoaibma lea boazodoallu ja duodji .
1.2.4.5 Annet næringsliv	1.2.4.5 Eará ealáhusat
Omstrukturering mot et mer moderne differensiert næringsliv har naturlig rekruttert den samiske befolkning til yrkesliv utover de tradisjonelle basisnæringene .	Rievdadeapmi eambbo ođđaáigásaš ealáhusaid guvlui lea hásttuhan sámi álbmoga bargagoahtit eará bargguid go daid dábálaš árbevirolaš vuođđoealáhusaid .
De generelle endringsprosessene i næringslivet med sterkere grad av videreforedling , produktutvikling og bruk av informasjonsteknologi gjør det nødvendig å prioritere kompetanseheving og nyskaping .	Ealáhusaid oppalaš rievdanproseassa mas náláštuhttin , buvttadeapmi ja diehtojuohkinteknologiija geavahuvvojit eambbo , dahká dárbbašlažžan vuoruhit gelbbolašvuođaloktema ja ođasteami .
Det er en stor utfordring å etablere tilfredsstillende rammebetingelser for å videreutvikle sterke , allsidige og dynamiske bedriftsmiljøer der kompetanse , nyskaping , produktutvikling og videreforedling er sentrale tema for konkurransedyktige enkeltbedrifter .	Lea stuora hástalus ráhkadit dohkálaš rámmanjuolggadusaid vai sáhttá viidáset ovddidit nanu , máŋggabealat ja dynámalaš fitnodatbirrasiid gos gelbbolašvuohta , ođasteapmi , buvttadeapmi ja náláštuhttin leat guovddáš temát ovttaskas gilvaleaddji fitnodagaide .
Innenfor de tjenesteytende næringene finner man en høy andel av kvinnelige sysselsatte .	Bálvalusealáhusaid siskkobealde leat olu nissonolbmot barggus .
Derfor må virkemiddelbruken aktivt innrettes slik at det skapes rammebetingelser for å etablere kvinnearbeidsplasser .	Danne ferte veahkkedoaibmageavaheami aktiivvalaččat heivehit nu ahte ráhkaduvvojit rámmanjuolggadusat nissonbargosajiid ásaheami várás .
1.2.5 Helse og sosial	1.2.5 Dearvvašvuođa- ja sosiáladoaimmat
Sametinget behandlet Regjeringens utkast til handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge « Mangfold og likeverd » i mars 2000 .	Sámediggi gieđahalai njukčamánus 2000 Ráđđehusa Norgga sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosialabálvalusaid doaibmaplána evttohusa « Eatnatvuohta ja ovttaárvosašvuohta » ( « Mangfold og likeverd » ) .
Sametinget ber blant annet om en nærmere konkretisering av tidsrammen for gjennomføring av tiltakene samt avklaring av budsjettrammen for oppfølging av disse .	Sámediggi bivdá earret eará ahte doaimmaid čađaheami áigemearit čielggaduvvojit lagabui , ja ahte doaimmaid čuovvoleami bušeahttarámma čielggaduvvo .
Dette ble også tatt opp i møte med helseminister Tore Tønne den 15.08.00 der Sametingets visepresident deltok .	Dát váldui maiddái ovdan čoahkkimis dearvvašvuođaministariin Tore Tønniin 15.08.00 , masa Sámedikki várrepresideanta oassálasttii .
På dette møtet ble Sametinget orientert om at planen ville bli politisk behandlet i løpet av høsten 2000 , noe som ikke har funnet sted enda .	Dán čoahkkimis oaččui Sámediggi dieđu ahte plána galgá politihkalaččat gieđahallot 2000 čavčča , muhto dat ii leat vuos dahkkon .
Sametinget har tildelt prosjektmidler på kr 3 804 010 til oppfølging av NOU 1995 : 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge .	Sámediggi lea juolludan prošeaktaruđaid 3 804 010 ruvnnu čuovvolit NOU 1995 : 6 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii Norggas .
Ved prosjekttildelingen har Sametinget lagt vekt på å prioritere prosjektmidler ut fra tingets egne innsatsområder .	Prošeaktajuolludeami oktavuođas lea Sámediggi deattuhan vuoruhit prošeaktaruđaid dikki iežas vuoruhansurggiid ektui .
Det er også foretatt en vurdering av om prosjekter kan gi raske resultater i tilpasning av helse- og sosialtjenestene for det samiske folk .	Lea maiddái árvvoštallojuvvon sáhttet go prošeavttat mielddisbuktit jođánis bohtosiid sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid heiveheami dáfus .
I tillegg er det tatt hensyn til en geografisk fordeling .	Dasa lassin leat smiehttan geográfalaš juogu .
I slutten av oktober 2000 ble det holdt oppfølgingsseminar for prosjektlederne .	Golggotmánu 2000 loahpageahčen dollojuvvui čuovvolanseminára prošeaktajođiheddjiide .
Tema for seminaret var « et helhetlig helse- og sosialtilbud for den samiske befolkning , - utfordringer for praksisfeltet » .	Seminára temá lei « ollislaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat sámi álbmogii – doaibmasuorggi hástalusat » .
Det ble fokusert på hvordan den samisk kulturelle kompetansen bør integreres for å nå målet om et helhetlig helse- og sosialtilbud for det samiske folk .	Das deattuhuvvui movt sámi kultuvrralaš gelbbolašvuođa sáhttá integreret vai joksá ulbmila ahte sámi álbmot galgá oažžut ollislaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga .
Seminarets innhold dreide seg om samisk kulturell kompetanse i helse- og sosialsystemet i sin helhet ; hvilke krav det stiller på politisk nivå , videreføring av politiske signaler fra sentralt til lokalt helse- og sosialsystemnivå , på institusjonsnivå og på yrkesutøvers nivå .	Seminára sisdoallu lei sámi kultuvrralaš gelbbolašvuođa birra dearvvašvuođa- ja sosiálavuogádagas oppalaččat ; makkár gáibádusaid dat buktá politihkalaš dásis , politihkalaš árvalusaid čuovvoleapmi guovddáš dásis báikkálaš dearvvašvuođa- ja sosialvuogádatdássái , ásahusdásis ja bargiiddásis .
Sametinget har avgitt uttalelser i forhold til flere landsomfattende dokumenter vedrørende helse- og sosialspørsmål .	Sámediggi lea buktán cealkámušaid máŋgga riikkalaš dokumeantta dáfus mat guoskkahit dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiid .
Disse er følgende : Utjamningsmeldinga ( St meld nr. 50 , ( 1998–99 ) ) , NOU 2000 : 12 Om barnevernet i Norge , Forskrift om habilitering og rehabilitering og Regional helse- og sosialplan i Helseregion Nord .	Dat leat čuovvovaččat : Utjamningsmeldinga ( St.dieđ. 50 , 1998–99 ) , NOU 2000 : 12 Norgga mánáidsuodjalusa birra , Habiliterema ja rehabilitere njuolggadusat ja Regionála dearvvašvuođa- ja sosialaplána , Helseregion Nord .
Et gjennomgående tema i Sametingets uttalelser har vært etterspørselen av en systematisk integrering av den samiske dimensjonen , noe som er myndighetenes mål i tilrettelegging av en helse- og sosialtjeneste for samene .	Temá mii čađat čuovvu Sámedikki cealkámušaid , lea leamaš sámi viidodaga systemáhtalaš integrerema jearru , mii lea eiseválddiid ulbmil sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosialabálvalusaid heiveheamis .
Det registreres en større interesse for tilrettelegging av helse- og sosialtjenesten for det samiske folk .	Mii dovdat stuorit beroštumi heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga várás .
Dette gjelder ikke bare i forhold til prosjektmiddeltildelingen , men signalene omfatter også behov for at Sametinget har en mer aktiv rolle i forhold til utforming av og innhold i helse- og sosialtjenesten .	Dát ii guoskka dušše prošeaktaruđaid juolludemiide , muhto maiddái dasa ahte Sámediggi lea eambbo aktiivvalaš dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusa heiveheamis ja sisdoalus .
I kjølvannet av prosjektmiddeltildelingen er det optimisme å spore i utviklingen av en tjeneste tilpasset for det samiske folk .	Prošeaktaruđaid juolludeami dáfus orro leame olu optimisma dakkár bálvaleami heiveheamis mii lea ráhkaduvvon vásedin sámi álbmogii .
Foruten at det er utgitt 4 rapporter og en pekebok for samisktalende afasirammede i norsktalende institusjoner fra ulike prosjekter , er tilretteleggingen av tjenesteinnholdet i større grad blitt et tema i mange institusjoner .	Iešguđetlágán prošeavttain leat almmuhuvvon 4 raportta ja bagadusgirji sámegielat afasibuhcciide dáčča ásahusain , ja dasa lassin lea bálvalusheiveheami sisdoallu maiddái šaddan viidát temán olu ásahusain .
Rammene rundt iverksetting og stabilisering av et helse- og sosialtilbud er likevel uklare og lite presise , til tross for at brukeren har en rett til å få en individuelt tilpasset tjeneste .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa álggaheami ja stabiliserema rámmat leat almmotge eahpečielgasat , vaikko geavaheddjiin lea vuoigatvuohta sierra heivehuvvon bálvalussii .
Fra sentrale og regionale myndigheter er det ikke utformet krav til tjenestene og rutinene på ivaretakelse av det samiske perspektivet på institusjonsnivå .	Guovddáš ja regiovnnalaš eiseválddit eai leat bidjan gáibádusaid bálvalusaide ja sámi perspektiivva nannema rutiinnaide ásahusdásis .
Mye blir dermed opp til enkelte fagfolk som har spesiell interesse av å ivareta den samiske brukerens behov .	Danne lea olu ovttaskas fágaolbmuid duohken geain lea beroštupmi fuolahit sámi geavaheddjiid dárbbuid .
Slike forhold bidrar til at brukeren møter en uforutsigbar tjeneste .	Dákkár dilit dagahit ahte geavaheaddjit eai riekta ovdagihtii sáhte diehtit makkár bálvalusaid ožžot .
1.2.6 Barn og unge	1.2.6 Mánát ja nuorat
I 2000 ble Sametingets 2-årige barne- og ungdomsprosjekt avsluttet .	Jagi 2000:s loahpahuvvui Sámedikki 2-jagi mánáid- ja nuoraidprošeakta .
Prosjektet skal følges opp ved at det avsettes administrative ressurser til utvikling , oppfølging og koordinering .	Prošeakta galgá čuovvuluvvot hálddahuslaš resurssaid bokte mat juolluduvvojit ovdánahttimii , čuovvoleapmái ja koordineremii .
I oppfølgingen av prosjektet utvides de tematiske innsatsområdene i henhold til Samisk barne- og ungdomsplan .	Prošeavtta čuovvoleami oktavuođas galget temáhtalaš vuoruhansuorggit viiddiduvvot Sámi mánáid- ja nuoraidplána ektui .
I oppfølgingen vil samarbeidet med offentlige organer konsentreres om å skape tilfredsstillende rammer med hensyn til samiske barn og unges oppvekstvilkår .	— uovvoleamis galgá ovttasbargu almmolaš orgánaiguin vuosttažettiin fuolahit ahte mánáid- ja nuoraid bajásšaddaneavttut ožžot dohkálaš rámmaid .
I tillegg ønskes et prosessorientert arbeid i forhold til kommuner .	Dasa lassin háliidivččiimet proseassačielggaduvvon barggu gielddaid ektui .
Sametinget har også krevd at Barneombudet omgående skaffer seg nødvendig kompetanse i samisk språk og kultur for å kunne fremme samiske barn og unges interesser .	Sámediggi lea maid gáibidan ahte Mánáidáittardeaddji dakkaviđe háhká alccesis gelbbolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras vai sáhttá fuolahit sámi mánáid ja nuoraid áššiid .
Imidlertid må det i fremtiden opprettes et fritt og uavhengig samisk barneombud .	Dattetge ferte boahtteáiggis ásahuvvot friddja ja sorjjasmeahttun sámi má-náidáittardeaddji .
For å styrke barn og unges innflytelse i Sametinget arrangeres første ungdomskonferanse første halvdel av 2001 .	Nannen dihte mánáid ja nuoraid áššiid Sámedikkis , galgá 2001 vuosttaš jahkebealis lágiduvvot vuosttaš nuoraidkonferánsa .
Et midlertidig ungdomspolitisk utvalg med tre medlemmer ( ungdommer ) er oppnevnt til å delta i forberedelsene av ungdomskonferansen .	Lea nammaduvvo gaskaboddosaš nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi mas leat golbma miellahtu ( nuorat ) mii galgá searvat nuoraidkonfereanssa ráhkkananbargguide .
Konferansen i 2001 vil danne grunnlaget for en vurdering av om slike konferanser skal avholdes hvert annet år .	2001 konfereansa lea vuođđun árvvoštallamii ahte galgá go lágidit dákkár konferánssaid juohke nuppi jagi .
1.2.7 Likestilling	1.2.7 Dásseárvu
Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet er sentrale i utformingen av fremtidig politikk .	Sámediggi lea cealkán ahte biras- ja nissonperspektiivvat leat deaŧalaččat boahttevaš politihka hábmemis .
Det er viktig at likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Sametinget , og at det ikke skapes en ny sektor .	Lea deaŧalaš ahte dásseárvu šaddá integrerejuvvon oassin Sámedikki ollislaš perspektiivvas , ja ahte das ii ráhkaduvvo ođđa sektuvra .
Sametingets politikk for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i virksomheten koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen , der det er avsatt stillingsressurs for dette .	Plána- ja hálddahusossodat koordinere Sámedikki politihka doaimma sohkabealperspektiivva ja dásseárvvu dáfus . Ossodagas lea sierra virgi dáidda doaimmaide .
Fra og med 2001 blir budsjett et viktig styringsdokument , og Sametinget har i sak 41/00 Budsjett 2001 fulgt opp arbeidet med integrering .	2001 rájes šaddá bušeahtta deaŧalaš stivrendokumeantan , ja Sámediggi lea áššis 41/00 2001 bušeahtta , čuovvolan integrerenbargguid .
Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling , med innsatsområder , mål og tiltak 1999–2001 og Sametingsplanen for perioden 1998–2001 , danner grunnlaget for arbeidet med likestilling .	Ovttadássásašvuođa doaibmaplána mii deattuha sámi nissonolbmuid dili , oktan vuoruhansurggiiguin , ulbmiliiguin ja doaimmaiguin 1999–2001 , ja Sámediggeplána 1998–2001 áigodahkii , leat vuođđun dásseárvobargui .
1.2.8 Samarbeid mellom Sametingene	1.2.8 Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargu
Samisk parlamentarisk råd ble konstituert i Karasjok 02.03.00 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi čoahkkanii Kárášjogas 02.03.00 .
Rådet består av til sammen 14 medlemmer fra Sametingene i Finland og Norge .	Ráđis leat oktiibuot 14 miellahtu Suoma ja Norgga Sámedikkiin .
Sametinget i Sverige har foreløpig valgt å stå utenfor og har sammen med samene i Russland og Samerådet , observatørstatus i rådet .	Ruoŧa Sámediggi lea vuos válljen bissut olggobealde , ja lea ráđi observatevran ovttas Ruošša sámiiguin ja Sámiráđiin .
Presidenten for Sametinget i Norge ble valgt som president for Samisk parlamentarisk råd .	Norgga Sámedikki presideanta válljejuvvui Sámi parlamentáralaš ráđi presideantan .
Presidenten for Sametinget i Finland ble valgt som visepresident .	Suoma Sámedikki presideanta válljejuvvui várrepresideantan .
Det ble videre bestemt at sekretariatsfunksjonene for rådet skulle tilligge det sametinget som innehar presidentvervet .	Muđui mearriduvvui ahte ráđi čállingoddedoaimmaid galggai dat sámediggi jođihit geas lea presideantaámmát .
Rådet avholdt et styremøte og et rådsmøte i 2000 .	Ráđđi doalai ovtta stivračoahkkima ja ovtta ráđđečoahkkima 2000:s .
I tillegg har den norske delegasjonen i rådet avholdt ett møte .	Dasa lassin lea ráđi norggabeal delegašuvdna doallan ovtta čoahkkima .
Saker som er blitt behandlet i rådsmøtet er FNs arbeid med urfolkssaker , herunder urfolkserklæringen , permanent forum og arbeidet i Verdens helseorganisasjon , Barentssamerbeidet , fellesmøte med sameministrene , etableringen av en egen samisk kunstutdanning og organisering av arbeidet i Samisk parlamentarisk råd .	Áššit maid ráđđečoahkkimis leat gieđahallan leat ON álgoálbmotáššiid bargu , dán vuollái gullet eamiálbmotjulggaštus , bissovaš forum ja Máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvnna bargu , Barentsovttasbargu , sámeministariid oktasaščoahkkimat , sierra sámi dáiddaoahpahusa álggaheapmi ja Sámi parlamentáralaš ráđi doaimmaid organiseren .
02.11.00 ble det avholdt et fellesmøte i Karasjok med sameministrene i Finland , Norge og Sverige .	02.11.00 dollojuvvui oktasaščoahkkin Kárášjogas Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariiguin .
I møtet ble det enighet om å etablere et nytt nordisk samarbeid om samiske saker som berører felles nordiske interesser .	— oahkkimis sohpe álggahit ođđa davviriikkalaš ovttasbarggu sámi áššiid dáfus mat guoskkahit oktasaš davviriikkalaš beroštumiid .
Saker som ble behandlet var en nordisk samekonvensjon , samerettsutredningene , østsamenes / skoltesamenes språk og kultur , nordisk-samisk profesjonsutdanning , høyere samisk kunstutdanning og sametingenes samarbeid ( Samisk parlamentarisk råd ) .	Áššit mat gieđahallojuvvoje ledje davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , sámi vuoigatvuođačilgehusat , nuortasápmelaččaid / skoaltasápmelaččaid giella ja kultuvra , davviriikkalaš-sámi profešuvdnaoahppu , sámi alit dáiddaoahpahus ja sámedikkiid ovttasbargu ( Sámi parlamentáralaš ráđđi ) .
Det ble underskrevet en protokoll fra møtet .	— oahkkimis čállojuvvui čoahkkingirji .
Arbeidet organiseres på to nivåer med regelmessige møter mellom sametingspresidentene og sameministrene , samt et administrativt nivå for oppfølging og forberedelse av møtene .	Bargu organiserejuvvo guovtti dásis ; jeavddalaš čoahkkimat sámedikkepresideanttaid ja sámeministariid gaskka , ja hálddahusa dásis masa čoahkkimiid čuovvoleapmi ja ráhkkaneapmi gullet .
1.2.9 Sametingets internasjonale engasjement	1.2.9 Sámedikki riikkaidgaskasaš doaimmat
Arbeidet som skjer i regi av FN med en urfolkserklæring er viktig for urfolkenes rettigheter .	Bargu maid ON dahká eamiálbmotjulggaštusa bokte , lea hui mávssolaš álgoálbmogiid vuoigatvuođaide .
Sametinget har deltatt i den norske delegasjonen siden erklæringsutkastet kom i 1994 .	Sámediggi lea oassálastán Norgga delegašuvnnas dan rájes go cealkámuševttohus ilmmai 1994:s .
I november 2000 fant imidlertid Sametinget at man ikke kunne delta i den norske delegasjonen , og valgte å ikke være tilstede i under arbeidsgruppens møte .	Dattetge gávnnahii Sámediggi skábmamánus 2000 ahte ii sáhttán searvat Norgga delegašuvdnii , ja válljii ge ahte ii vuolgge bargojoavkku čoahkkimii .
Grunnen til Sametingets avgjørelse var uenighet om de norske posisjonene i forhandlingene , da særskilt spørsmålet om urfolkenes rett til selvbestemmelse .	Sámedikki mearrádusa vuođđun lei guovtteoaivilvuohta Norgga posišuvnna birra šiehtadallamiin , erenoamážit álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa dáfus .
Sametinget fremholder at retten til selvbestemmelse for urfolk gjelder på alle samfunnsområder , slik det gjør for alle andre folk .	Sámediggi oaivvilda ahte álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta gusto buot servodatsurggiin , nu go eará álbmogiid dáfus ge .
Det må også nevnes at sett fra Sametingets side , er dialogen med Utenriksdepartementet i disse sakene ikke tilfredsstillende .	Ferte maiddái namuhit ahte Sámedikki mielas ii leat dialoga Olgoriikkadepartementtain dohkálaš dáin áššiin , dát guoská maiddái Norgga doaimmaide eamiálbmotjulggaštusa proseassas .
Det gjelder også Norges innsats i prosessen med urfolkserklæringen .	Sámedikki mielas lea hui buorre go galgá ásahuvvot bissovaš ON álgoálbmotforum .
Samisk parlamentarisk råd har foreslått professor Ole Henrik Magga som urfolkets representant fra det samiske / inuittiske området .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea evttohan professor Ole Henrik Magga sámi / inuhtalaš guovllu álgoálbmogiid ovddasteaddjin .
Regjeringen har satt av ca. kr 150 mill. til Barentssamarbeidet for 2001 .	Ráđđehus lea juolludan birrasiid 150 miljon ruvnno Barentsovttasbargui 2001:s .
Dette er i samsvar med regjeringserklæringen der Europapolitikken , og da spesielt samarbeidet med Russland , står i fokus .	Dát čuovvu ráđđehuscealkámuša gos Eurohpápolitihkka , ja erenoamážit ovttasbargu Ruoššain , lea guovddážis .
Utenriksminister Torbjørn Jagland orienterte i et møte i Tromsø i november om at regjeringen ønsker et samarbeide på politisk nivå i Barentssammenheng .	Olgoriikkaministtar Torbjørn Jagland muitalii čoahkkimis Tromssas skábmamánus ahte ráđđehus háliidivččii ovttasbarggu politihkalaš dásis Barentsoktavuođas .
Nordland fylkeskommune overtok formannsvervet i Regionrådet i desember .	Nordlándda fylkkagielda válddii badjelasas Regiovdnaráđi ovdaolbmoámmáha juovlamánus .
Sametinget orienterte i samme møte om behovet for at urfolkssamarbeidet i styrkes .	Seamma čoahkkimis muitalii Sámediggi ahte lea dárbu nannet álgoálbmotovttasbarggu .
Samisk parlamentarisk råd har tidligere vedtatt å legge frem forslag om at rådet oppnevner samenes representant i Regionrådet , de samiske representantene til arbeidsgruppene , samt at urfolk får 1 representant h. h. v. i Regionrådet og i Regionkomitéen .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea ovdal mearridan buktit evttohusa ahte ráđđi nammada sápmelaččaid Regiovdnaráđi ovddasteaddji , bargojoavkku sámi ovddasteddjiid , ja ahte álgoálbmogat ožžot 1 ovddasteaddji sihke Regiovdnaráđđái ja Regiovdnalávdegoddái .
Sametinget viste også til den vanskelige økonomiske situasjonen som urfolksorganisasjoner har på russisk side og ba om at deres økonomi styrkes slik at de kan delta aktivt i Barentssamarbeidet .	Sámediggi čujuhii maiddái dan váttis ekonomalaš dillái mii álgoálbmotorganisašuvnnain lea Ruošša bealde , ja bivddii nannet sin ekonomiija vai besset aktiivvalaččat oassálastit Barentsovttasbarggus .
Det ble også pekt på at oppbygging av infrastruktur inngår som et eget punkt i Handlingsplan for urfolk og at dette arbeide må støttes , også økonomisk .	Deattuhuvvui maiddái ahte ferte nannet infrastruktuvrraid huksema , mii lea sierra oassin álgoálbmogiid doaibmaplánas , maiddái ekonomalaččat .
I 2000 ble prosjektet « Bærekraftig utvikling » avsluttet .	2000:s loahpahuvvui prošeakta « Ceavzilis ovdáneapmi » ( « Bærekraftig utvikling » ) .
Sametinget har deltatt i prosjektgruppen i varierende grad .	Sámediggi lea iešguđetládje oassálastán prošeaktajoavkkus .
I sluttrapporten ble det foreslått et eget prosjekt som skal se på reindriften i det arktiske området i et bærekraftig perspektiv og at Norge skulle arbeide for at Association of World Reindeerherders skulle gis status som permanente deltakere i Arktisk råd .	Loahpparaporttas evttohuvvui sierra prošeakta mii galgá guorahallat árktalaš guovlluid boazodoalu bissovaš perspektiivvas , ja ahte Norga galgá bargat dan ovdii ahte Association of World Reindeerherders beassá bissovaš oasseváldin Árktalaš ráđđái .
1.2.10 Sametingets regionalpolitiske arbeid	1.2.10 Sámedikki regiovdnapolitihkalaš doaimmat
Sametinget har søkt om fullt medlemskap i Landsdelsutvalget .	Sámediggi lea ohcan beassat dievaslaš miellahttun Riikaoasselávdegoddái ( Landsdelsutvalget ) .
I LUs plenumsmøte i mai ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe for å se på spørsmålet .	LU dievasčoahkkimis miessemánus mearriduvvui ásahuvvot bargojoavku mii galgá guorahallat gažaldaga .
Gruppen skulle bestå av 2 representanter fra Landsdelsutvalget og 2 fra Sametinget .	Joavkkus leat guokte Riikaoasselávdegotti ovddasteaddji ja 2 Sámedikkis .
Arbeidsgruppens konklusjoner ble lagt frem for Landsdelsutvalget i møte i desember .	Bargojoavkku bohtosat biddjojuvvoje ovdan Riikaoasselávdegotti čoahkkimis juovlamánus .
Forslaget går ut på at LU utvides fra dagens 22 medlemmer til 30 medlemmer , hvorav Sametinget har fire representanter som inngår i den enkelte fylkesdelegasjonen .	LU miellahtut lassánit 22 miellahtus 30 miellahttui , main Sámedikkis leat njeallje ovddasteaddji mat gullet ovttaskas fylkkadelegašuvdnii .
De fire representantene fordeles med 2 representanter i næringskomiteen og 2 i regionalpolitisk komité .	Dan njeallje ovddasteaddji juohkit nu ahte šaddet 2 ovddasteaddji ealáhuslávdegoddái ja 2 regiovdnapolitihkalaš lávdegoddái .
Sametingspresidenten til trer fylkesordførerkollegiet og Sametingets direktør til trer rådmannsutvalget .	Sámedikkepresideanta searvá fylkkasátnejođiheaddji ovttasbargui ja Sámedikki direktevra searvá ráđđeolbmáidlávdegoddái .
Sametinget gis ikke mulighet til å inneha ledervervet i LU .	Sámediggi ii sáhte oažžut LU jođiheaddjiámmáha .
Samisk vil ikke bli brukt i Landsdelsutvalgets møter fordi dette vil være fordyrende .	Sámegiella ii geavahuvvo Riikaoasselávdegotti čoahkkimiin danne go gártá beare divrrasin .
Konsensusprinsippet gjøres fremdeles gjeldende .	Konsensusprinsihppa galgá ain doaibmat .
Dersom et vedtak skal stoppes , må det være et flertall for dette i fylkesdelegasjonen .	Jus mearrádus galgá bissehuvvot , de ferte fylkkadelegašuvnna eanetlohku doarjut dan .
Sametinget bidrar økonomisk med 13,33pst. av LUs driftsbudsjett som gjenspeiler Sametingets representasjon ( 4 av 30 medlemmer ) .	Sámediggi fuolaha 13,33 % LU doaibmabušeahtas , mii vástida Sámedikki ovddasteapmái ( 4 miellahtu 30 miellahtus ) .
Utvalgets konklusjoner med forslag til nye vedtekter blir sendt ut på høring til de enkelte fylkeskommunene og Sametinget , slik at endelig beslutning i LU kan tas i møte 28.02.–01.03.01 .	Lávdegotti konklušuvnnat oktan marrádusevttohusaiguin sáddejuvvojit buot fylkkagieddaide ja Sámediggái gulaskuddamii , vai LU beassá váldit loahpalaš mearrádusa 28.02.–01.03.01 čoahkkimis .
Etter regjeringsskiftet i inneværende år har arbeidet i Regjeringens Nord-Norge utvalg skiftet karakter .	Mannan jagi ráđđehusmolsun lea dagahan ahte Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti bargu lea rievdan .
Arbeidsformen fremover vil bli mer å betrakte som et kontaktmøte med Nord-Norge .	Boahttevaš bargovuohki šaddá eambbo dego oktavuohtačoahkkin Davvi-Norggain .
Sametinget har i dette utvalget spilt inn syn som er i tråd med egne planverk og uttalelser som søker å ivareta det samiske perspektivet på ulike nærings- og samfunnssektorer .	Dán lávdegottis lea Sámediggi buktán oaiviliid mat čuvvot sierra plánaid ja cealkámušaid mat galget fuolahit sámi perspektiivva iešguđetge ealáhus- ja servodatsektuvrrain .
De regionale myndighetene og Sametinget har fokusert på å styrke det regionalpolitiske handlingsrommet hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene på regionalt nivå .	Regiovnnalaš eiseválddit ja Sámediggi leat áŋgiruššan nannet regiovdnapolitihkalaš doaimmad gos našuvnnalaš politihka prosedyrat ja dábit buorebut heivehuvvojit regiovnnalaš dási ulbmiliidda .
Dette betyr sterkere medinnflytelse i politikkutforming og bli en mer synlig aktør når beslutningsgrunnlaget for regional utvikling besluttes .	Dát mielddisbuktá buoret váikkuhanválddi politihkkahábmemis , ja maiddái ahte boahtá eambbo oidnosii go regiovnnalaš ovdáneami mearridanvuođđu mearriduvvo .
Bl.a. gjelder det sterkere regional forankring og forvaltning av virkemidler for næringsutvikling i den nordlige landsdelen .	Dát guoská ee. regiovnnalaš bissovašvuhtii ja davviguovllu ealáhusovdáneami veahkkedoaimmaid hálddašeapmái .
Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet ble avsluttet i 1999 .	Interreg II-prográmmat rájiidrasttideaddji ovttasbarggu birra loahpahuvvojedje 1999:s .
De enkelte prosjektene i regi av programmet vil fortsatt foregå utover programperioden .	Ovttaskas prošeavttat maid prográmma jođiha , galget ain doaibmat maŋŋá prográmmaáigodaga .
Det har fra samisk side blitt sett på som viktig å følge opp EUs fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet ( 2000–2006 ) .	Sápmelaččaid bealis lea deaŧalaš čuovvut EU oktasašdoaimmaid ođđa Interreg III-prográmmaid čađa ( 2000–2006 ) .
Sametinget både på finsk , norsk og svensk side har godkjent og innlevert samiske delprogram både innenfor rammen av Interreg Nordkalotten og Interreg Norge – Sverige .	Sihke Suoma , Norgga ja Ruoŧa Sámedikkit leat dohkkehan ja buktán sámi oasseprográmmaid sihke Interreg Nordkalotten ja Interreg Norge – Sverige rámmaid siskkobealde .
I utgangspunktet ønsket en fra samisk side å gå for et selvstendig felles samisk program som omfattet hele det samiske bosettingsområdet i Finland , Sverige , Russland og Norge .	Álgoálggus háliideimmet sámiid bealis ásahit iešheanalaš ja oktasaš sámi prográmma mii fátmmastii visot sámi ássanguovlluid Suomas , Ruoŧas , Ruoššas ja Norggas .
Dette opplegget ble det ikke gitt samlet politisk aksept for i de ulike land .	Dát doaibma ii ožžon oktasaš politihkalaš doarjaga dain guoskevaš riikkain .
Målet er å skape et differensiert , aktivt og utviklet samisk samfunnsliv ved å styrke samisk identitet , kultur og næringer gjennom videreutvikling av det grenseoverskridende samarbeidet .	Ulbmil lea háhkat máŋggabealat , aktiivvalaš ja ovdánan sámi servodateallima sámi identitehta , kultuvrra ja ealáhusaid nannema bokte rájiidrasttideaddji ovttasbarggu ovddidemiin ain viidáseappot .
Strategien er å skape muligheter og forutsetninger for at den samiske befolkningen kan arbeide for et regionenes Sápmi både på det økonomiske og sosiale området .	Strategiija lea láhčit vejolašvuođaid ja eavttuid nu ahte sámi álbmot sáhttá bargat ovddidit regiovnnalaš Sámi sihke ekonomalaččat ja sosiálalaččat .
En vil søke å identifisere muligheter for samarbeid over grensene innenfor det samiske samfunn og skape forutsetninger for å realisere mulighetene .	Ulbmil lea guorahallat ovttasbargovejolašvuođaid rájiid rastá sámi servodaga siskkobealde , ja lágidit eavttuid movt sáhttá duohtan dahkat vejolašvuođaid .
Videre vil en skape forutsetninger for å utvide og få bedre kompetanse gjennom overføring av tradisjonell samisk kunnskap , teoretisk utdanning , forskning og dokumentasjon .	Dasto geahččalit ráhkadit eavttuid movt viiddidit ja buoridit gelbbolašvuođa árbevirolaš sámi máhtolašvuođa , teorehtalaš oahpu , dutkama ja dokumentašvunna sirdima bokte .
Sametinget behandlet NOU 2000 : 22 Om oppgavefordeling mellom stat , region og kommune i sitt plenumsmøte 6.–10.11.00 .	Sámediggi gieđahalai NOU 2000 : 22 Stáhta , regiovnna ja gieldda bargojuogu birra 06.–10.11.00 dievasčoahkkimis .
Sametinget påpekte i sitt vedtak at det er et behov for en egen gjennomgang av oppgavefordelingen når det gjelder samiske forhold .	Sámediggi čujuhii mearrádusastis ahte sámi diliid dáfus lea dárbu guorahallat bargojuogu sierra .
Sametinget uttalte videre at det er nødvendig at staten fortsetter å være garantisten for at de overordnede prinsippene ligger til grunn for den politikken som føres overfor samene .	Muđui celkkii Sámediggi ahte lea dárbbašlaš ahte stáhta ain joatká dáhkidit ahte bajimus prinsihpat leat vuođđun dan politihkas mii jođihuvvo sámiid ektui .
Det er nødvendig med en klarere ansvarsfordeling mellom nivåene .	Lea dárbbašlaš buorebut čielggadit dásiid ovddasvástádusa .
Oppgavefordelingen mellom staten og Sametinget må skje slik at det fremgår helt klart hvilket konkret ansvar hver av partene har .	Stáhta ja Sámedikki bargojuohku ferte doaibmat nu ahte čielgasit boahtá ovdan makkár konkrehta ovddasvástádus goappásge lea .
Forholdet mellom Sametinget og Stortinget må utredes nærmere med sikte på å bedre samarbeidsformene .	Sámedikki ja Stuoradikki gaskavuohta ferte lagabui čielggaduvvot vai sáhttá ovttasbargovugiid buoridit .
Det er videre nødvendig å se nærmere på kommunenes rolle i forhold til arbeidet med samiske spørsmål .	Muđui lea dárbbašaš guorahallat makká rolla gielddain galgá leat sámi áššiid barggus .
Kommunene må forpliktes og kommunens oppgaver må defineres mye klarere enn tilfellet er i dag .	Gielddain fertejit leat geatnegasvuođat , ja gielddaid ovddasvástádus ferte mihá buorebut definerejuvvot go dál .
Uavhengig av hvilken fremtidig organisering som velges , vil det være et absolutt krav at de samiske sakene ivaretas .	Lea čielga eaktu ahte sámi áššit doahttaluvvojit , beroškeahttá das makkár boahttevaš organiseren válljejuvvo .
1.2.11 Vasskraftutbygginger	1.2.11 — ázádathuksemat
Beiarnutbyggingen	Báiddarhuksen
Ubyggingsplanene må ikke igangsettes før det er foretatt en grundig gjennomgang av saken og nye konsekvensutredninger er foretatt .	Huksenplánat eai ábut álggahuvvot ovdal go áššit leat dárkilit guorahallojuvvon , ja ođđa váikkuhančielggadeapmi lea dahkkon .
De utredningene som er gjort tidligere er foreldet og gir ikke et helhetlig bilde av skadevirkningene for den samiske kulturen i området .	Ovddeš čielggadeamit leat boarásmuvvan , eai ge atte ollislaš gova das makkár vahágiid sáhttá dagahit guovllu sámi kultuvrii .
Det må foretas en helhetlig vurdering av saken der konsekvensene for den samiske kulturen i området generelt , og reindriften spesielt , samt samiske kulturminner blir utredet .	Ášši ferte ollislaččat guorahallat , gos čielggada makkár váikkuhusat leat guovllu sámi kultuvrii oppalaččat , ja boazodollui erenoamážit , ja gos guorahallá sámi kulturmuittuid .
Dagens juridiske og politiske landskap i forhold til samiske rettigheter er annerledes enn det var for ti år , siden da konsesjonen ble gitt .	Dálá juridihkalaš ja politihkalaš duovdagat sámi vuoigatvuođaid ektui leat earalágánat go logi jagi dás ovdal , dalle go lohpi addui .
Derfor må også de rettslige forholdene utredes , og hvilke konsekvenser dette inngrepet får for det fremtidige arbeidet med samiske rettighetsspørsmål i bl.a. Nordland .	Danne ferte maiddái rievttalaš diliid čielggadit , ja makkár váikkuhusaid doaibma sáhttá dagahit boahttevaš sámi vuoigatvuođaáššiid barggu dáfus omd. Nordlánddas .
Sametinget er fornøyd med at Regjeringen foreslår å ikke gjennomføre de planlagte utbyggingene av vassdragene i Bjøllåga og Melfjord og Beiarn .	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Ráđđehus evttoha bissehit plánejuvvon huksemiid Bjøllåga , Melfjord ja Báiddár čázádagain .
1.2.12 Annet	1.2.12 Eará
Et biologisk mangfold er grunnlaget for urfolkenes eksistens verden over .	Biologalaš eatnatvuohta lea álgoálbmogiid eallima vuođđun miehtá máilmmi .
Sametinget ser det som viktig at det biologiske mangfoldet sikres , og har derfor forståelse for at forholdene tilpasses slik at det skapes en viss naturlig rovdyrbestand i samiske områder .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš sihkkarastit biologalaš eatnatvuođa , ja danne lea ge evttohan láhčit diliid nu ahte šaddá dihto lunddolaš boraspirelohku sámi guovlluide .
Sametinget er imidlertid av den oppfatning at bestanden av enkelte rovdyrarter er for stor i mange samiske områder i dag , slik at dette fører til store tap og ulemper for reindriftsnæringen og landbruket .	Sámediggi oaivvilda dattetge ahte muhtun boraspirešlájat leat nu olu sámi guovlluin dán áigge ahte dagahit stuora vahágiid boazoealáhussii ja eanandollui .
I samiske områder må rovdyrbestanden holdes på et nivå som ikke blir en trussel for samiske næringsinteresser og dermed en trussel for samiske lokalsamfunn i sin helhet .	Sámi guovlluin ferte boraspirelohku bissut dakkár dásis ahte ii vahágahte sámi ealáhusberoštumiid ja sámi báikkálašservodagaid oppalaččat .
Det er også viktig og naturlig i forvaltningen av de store rovdyrene at de samiske områdene ses under ett på finsk , norsk , svensk og russisk side .	Lea maiddái mávssolaš muitit ahte stuora boraspiriid hálddašeamis lea lunddolaš geahččat sámi guovlluid oktan guovlun , sihke Suoma , Norgga , Ruoŧa ja Ruošša bealde .
Sametinget ser det som vesentlig at oppfølgingen av Bern-konvensjonen ses i lys av den internasjonale rettsutviklingen for urfolk som har funnet sted i de siste tiår .	Sámedikki mielas lea mávssolaš buohtastahttit Bern-konvenšuvnna čuovvoleami álgoálbmogiid riikkaidgaskasaš riekteovdánemiin mii lea dáhpáhuvvan maŋemus logi jagis .
Konsekvensene av oppfylling av Bern-konvensjonen om store rovdyr må derfor sammenholdes med de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og de rettslige forpliktelser den norske stat har gjennom nasjonal og internasjonal lovgivning om urfolksrettigheter .	Váikkuhusaid mat čuvvot Bern-konvenšuvnna ollašuhttimis stuora boraspiriid birra fertege dasto buohtastahttit daiguin geatnegasvuođaiguin maid Norgga stáhta lea lohpidan Norgga sámepolitihka ulbmiliid bokte , ja daiguin riektegeatnegasvuođaiguin mat Norgga stáhtas leat našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš álgoálbmotvuoigatvuođaid lágaid bokte .
Situasjonen for mange reineiere i deler av Finnmark har vært spesielt vanskelig i år fordi man ikke har kunnet ta ut tilstrekkelig med slaktedyr i høst .	Olu boazoeaiggádiid dilli muhtun guovlluin Finnmárkkus lea leamaš erenoamáš váttis dán jagi danne go eai leat sáhttán njuovvat doarvái bohccuid čakčat .
De som er hardest rammet står fullstendig uten slaktedyr og dermed uten inntekter .	Sii guđet eanemusat gillájit , eai sáhte ovttage bohcco njuovvat ja nu báhcet ge áibbas dietnasa haga .
Store tap vil ha negative ringvirkninger for flere år fremover .	Stuora vahágiin leat váikkuhusat máŋga jagi ovddosguvlui .
Årsaker til de store tapene , er økt rovviltbestand , innskrenkninger av reindriftens arealer , reintallssituasjonen og beiteslitasje .	Stuora vahágiid sivat leat lassánan boraspirelohku , boazodoalu areálaid gáržun , boazolohkodilli ja guohtunvahágat .
Uavhengig av grunner til produksjonstap er det viktig at man etablerer en beredskap for hvordan man skal håndtere dette i fremtiden .	Lea deaŧalaš ásahit doaimmaid dasa movt boahtteáiggis galgá gieđahallat áššiid , beroškeahttá das makkár sivat buvttadanvahágiidda leat .
1999 vært bevilget en årlig ramme på kr 1 mill. til tiltak for å bevare bo- og sysselsetting i Musken-området i Tysfjord kommune .	3-jagi áigodagas 1999 rádjái lea juolluduvvon jahkásaš rámma 1 miljon ruvnno doaimmaide mat galget seailluhit ássan- ja bargodili Måskke-guovllus Divttasvuona gielddas .
Samlet for disse 3 årene er det innvilget tilsagn på til sammen kr 2 480 000 .	Oktiibuot dán golmma jagis lea juolluduvvon doarjja kr 2 480 000,- .
Virkemidlene er gitt til næringsformål i tillegg til kulturrettede tiltak .	Ruhta lea juolluduvvon ealáhusulbmila váste , ja kulturáššiid váste .
Sametinget har bedt departementet om å følge opp midlene avsatt til Hellemoprosjektet utover prosjektperioden .	Sámediggi lea bivdán departemeantta čuovvolit ruđaid mat leat juolluduvvon Hellemoprošektii prošeaktaáigodagas .
Etter at avtalen mellom reindriften og Forsvaret om bruken av Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt gikk ut i 1996 eksisterer det ingen avtale mellom partene .	Maŋŋel go boazodoalu ja Suodjalusa Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinguovlluid šiehtadus loahpahuvvui 1996:s , de ii leat beliin šat makkárge šiehtadus .
Sametinget mener det er viktig at Forsvaret og reindriften har en avtale om bruken av skytefeltet .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte Suodjalusas ja boazodoalus lea šiehtadus báhčinguovlluid geavaheami birra .
Det er derfor viktig at partene igjen kommer til forhandlingsbordet , der målet må være å få til en avtale der interessene til partene , også reindriften , ivaretas .	Danne lea mávssolaš ahte bealit fas čohkkedit šiehtadallanbeavdái , gos ulbmil lea oažžut šiehtadusa gos beliid beroštumit , maiddái boazodoalu beroštumit , doahttaluvvojit .
Så lenge det ikke eksisterer noen avtale mellom partene må det ikke settes i gang nye prosjekter i området .	Nu guhká go beliin ii leat makkárge šiehtadus , de eai ábut álggahuvvot ođđa prošeavttat guovllus .
Det er beklagelig at det er gitt tillatelse til å starte veiutbygging i Mauken-Blåtind skytefelt før de reindriftsfaglige utredningene er gjennomført .	Lea šállošahtti go lea addon lohpi álggahit geaidnohuksemiid Meavke-Arvenjárgga báhčinguovllus ovdal go boazodoallofágalaš čielggadeamit leat čađahuvvon .
Sametinget mener det ikke bør foretas inngrep i området mens nye utredninger foregår .	Sámediggi oaivvilda ahte guovllus ii berrejuvvo dahkkot mihkkege dan gaskkas go čielggadeamit leat barggu vuolde .
Sametinget mener at det i tillegg til de reindriftsfaglig utredningene , også må gjennomføres folkerettslig og sosiokulturell utredning .	Sámediggi oaivvilda ahte boazodoallofágalaš čielggademiid lassin berrešii čađahuvvot álbmotrievttalaš ja sosiokultuvrralaš čielggadeapmi .
1.3 Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver	1.3 Sámedikki fágapolithkalaš ja hálddahuslaš doaimmat
1.3.1 Fordeling av tilskudd	1.3.1 Doarjagiid juogadeapmi
Sametinget har gjennom en årrekke overtatt stadig nye forvaltningsoppgaver .	Sámediggi lea jagiid mielde dađistaga hálddašišgoahtán ođđa doaimmaid .
De fleste av disse oppgavene er overtatt fra andre , og representerer i så måte ikke nye tiltak .	Eanas dát doaimmat leat leamaš earáid hálddus ovdal , ja dainnalágiin eai gohčoduvvo ođđa doaibman .
Like fullt har denne prosessen resultert i et stadig utvidete ansvarsområde for Sametinget .	Liikká lea dát proseassa dađistaga viiddidan Sámedikki ovddasvástádussuorggi .
I år 2000 forvaltet Sametinget følgende tilskuddsordninger : Tabell 1.1	Tabealla 1.1 Jagi 2000:s ledje Sámedikkis čuovvovaš doarjjaortnegat
Tilskuddsordninger	Doarjjaortnegat
Tilskuddsorgan	Doarjjaorgána
Beløp i 1000 kr	Ruhta 1000 ruvnnuin
Samiske kulturminneprosjekter	Sámi kulturmuitoprošeavttat
Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráđđi
1 014	1 014
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
18 527	18 527
Næringskombinasjoner	Lotnolasealáhusat
Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
6 579	6 579
Duodji	Duodji
Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
3 462	3 462
Utdanningsstipender	Oahpahusstipeanddat
Opplæringsavdelingen	Oahpahusossodat
1 250	1 250
Tilskudd til samiske barnehager	Doarjja sámi mánáidgárddiide
Opplæringsavdelingen	Oahpahusossodat
200	200
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
6 971	6 971
Samisk forlagsdrift	Sámi lágádusdoaibma
Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
1 500	1 500
Samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnat
Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
1 583	1 583
Driftsstøtte til samiske kulturhus / kulturinstitusjoner	Doaibmadoarjja sámi kulturviesuide / kulturásahusaide
Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
4 443	4 443
Samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttut
Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
2 500	2 500
Tospråklighetsmidler	Guovttegielalašvuođa ruđat
Samisk språkråd	Sámi giellaráđđi
13 486,5	13 486,5
Tilskudd utviklingsprosjekter samisk språk	Doarjja sámegiela ovdánahttinprošeavttaide
Samisk språkråd	Sámi giellaráđđi
3 163,5	3 163,5
Vitalisering av samisk språk	Sámegiela ealáskahttin
Samisk språkråd	Sámi giellaráđđi
2 956	2 956
Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner	Doarjja sámi váldoorganisašuvnndaide
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
2 600	2 600
Tilskudd til politiske grupper i Sametinget	Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
1 800	1 800
Til Sametingsrådets disposisjon	Sámediggeráđi geavaheapmi
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
147	147
Sum	Submi
72 182	72 182
Sametinget har vedtatt å legge ned tingets underliggende råd fra 01.01.2001 .	Sámediggi lea mearridan heaittihit dikki vuollásaš ráđiid 01.01.2001 rájes .
Fra samme dato overtar Sametingets tilskuddsstyret som forvaltningsorgan for de fondene og tilskuddsmidlene Sametinget overfører tilskuddsstyret å fordele .	Seamma beaivvi rájes doaibmagoahtá Sámedikki doarjjastivra daid foanddaid ja doarjagiid hálddašeaddjin maid Sámediggi sirdá doarjjastivrii juogadeapmái .
Sametinget har i sak i sak 44/00 vedtatt retningslinjer for tilsuddstyret og i sak 49/00 oppnevnt Sametingets tilskuddsstyret .	Sámediggi lea áššis 44/00 mearridan njuolggadusaid doarjjastivrra várás , ja áššis 49/00 fas nammadan lahtuid Sámedikki doarjjastivrii .
1.3.1.1 Samisk språkråd	1.3.1.1 Sámi giellaráđđi
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler på kr 16 650 000 til samisk tolketjeneste og tospråklighet , til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk : Karasjok , Kautokeino , Tana , Porsanger , Nesseby og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juogadit stáhtalaš doarjagiid 16.650.000,- ruvnno sámi dulkonbálvalussii ja guovttegielalašvuhtii , dan guđa gildii mat gullet sámegiela hálddašanguvlui : Kárášjoga gildii , Guovdageainnu suohkanii , Deanu , Porsáŋggu , Unjárgga gielddaide ja Gáivuona suohkanii ja Finnmárkku ja Tromssa fylkkagielddaide .
Sametinget godkjente nye retningslinjer 23.–26.2.1999 for tildelingen av midler for 2000 .	Sámediggi dohkkehii ođđa njuolggadusaid 23.–26.2.1999 jagi 2000 doarjagiid juogadeapmái .
Ette retningslinjene for tildeling var kr 13 486 500 øremerket merutgifter på grunn av tospråklighet .	Juolludeami njuolggadusaid mielde lei kr 13.486.500,- nammaduvvon guovttegielalašvuođa lassigoluide .
Hver kommune får et grunnbeløp på 4,5 pst. av hele beløpet .	Juohke gielda oažžu vuođđodoarjaga mii lea 4,5 % olles supmis .
Fylkeskommunene får et grunnbeløp på 3 pst. av hele beløpet .	Fylkkagielddaid vuođđodoarjja lea 3 % olles supmis .
51 pst. av hele beløpet tildeles kommunene slik at 1/3 fordeles etter befolkningstallet i kommunen , 1/3 fordeles etter antall personer som har meldt seg inn i samemanntallet , og 1/3 fordeles etter antall elever som har opplæring på samisk eller i samisk .	51 % olles supmis juolluduvvo gielddaide nu ahte 1/3 oassi juogaduvvo gieldda olmmošlogu mielde , 1/3 oassi juogaduvvo dan olmmošlogu mielde mii lea dieđihuvvon sámi jienastuslohkui , ja 1/3 oassi juogaduvvo ohppiidlogu mielde geain lea oahpahus sámegielas dahje sámegillii .
Den resterende bevilgningen etter fordelingen etter punktene 5.1 , 5.2 og 5.3 skal fordeles til tiltak for å fremme samisk språk .	Ruhta mii báhcá maŋŋel 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid juolludeami , galgá juogaduvvot doaimmaide mat nannejit sámegiela .
Kommuner og fylkeskommuner , foreninger og enkeltpersoner søkte om prosjektmidler for kr 8 261 999 .	Gielddat ja fylkkagielddat , searvvit ja ovttaskas olbmot ohce prošeaktadoarjagiid kr 8.261.999,- ovddas .
I retningslinjene var det satt av kr 3 163 500,- til utviklingsprosjekter i samisk språk .	Juolludusnjuolggadusaid mielde lei biddjon 3.163.500,- ruvnno sámegiela ovddidandoaimmaide .
Midlene skal fordeles til tiltak for å fremme og styrke samisk språk .	Ruhta galgá geavahuvvot doaimmaide mat ovddidit ja nannejit sámegiela .
Samisk språkråd har i 2000 først og fremst prioritert kommunenes og fylkeskommunenes prosjekter .	Sámi giellaráđđi lea jagi 2000:s vuosttažettiin vuoruhan gielddaid ja fylkkagielddaid prošeavttaid .
Samisk språkråd ga fullmakt til kommunene / fylkeskommunene å bestemme hvilke prosjekter som skal gjennomføres .	Sámi giellaráđđi attii gielddaide / fylkkagielddaide válddi vuoruhit makkár prošeavttaid čađahit .
Samisk språkråd prioriterte også søkere som ikke mottar støtte for fremming av samisk språk fra andre offentlige institusjoner .	Sámi giellaráđđi vuoruhii maiddái ohcamiid mat eai oaččo doarjaga sámegiela ovddideapmái eará almmolaš ásahusain .
Tabell 1.2 Tildeling i 2000 for 5.4 prosjekter	Tabealla 1.2 2000 ’ juolludeapmi 5.4 prošeavttaide
Nesseby kommune	Unjárgga gielda
280 000	280 000
Tana kommune	Deanu gielda
400 000	400 000
Porsanger kommune	Porsáŋggu gielda
480 000	480 000
Karasjok kommune	Kárášjoga gielda
400 000	400 000
Kåfjord kommune	Gáivuona suohkan
400 000	400 000
Finnmark fylkeskommune	Finnmárkku fylkkagielda
500 000	500 000
Troms fylkeskommune	Tromssa fylkkagielda
500 000	500 000
Giellaveahkki v / John Henrik Eira	Giellaveahkki John Henrik Eira bokte
110 000	110 000
Vestertana kapell- og bygdelag	Vestertana kapell- og bygdelag
15 000	15 000
Ája - Samisk senter	Ája - Sámi guovddáš
71 000	71 000
Språkmotiveringspris	Giellabálkkašupmi
7 500	7 500
TIL SAMMEN	OKTIIBUOT
3 163 500	3 163 500
Sametinget avsatte kr 2 956 000 til styrking av samisk språk i sørsamisk område , lulesamisk område , Ofoten og Sør-Troms og kyst- og fjordområder .	Sámediggi juolludii 2 956 000 ruvnno sámegiela ovddideapmái lullisámi guvlui , julevsámi guvlui , Ofuohta ja Lulli-Romssa guovlluide ja riddo- ja vuotnaguovlluide .
Sametingets språkplaner for disse områder , danner grunnlaget for tildelingen .	Ruhtajuolludeami vuođđun leat Sámedikki ráhkadan giellaplánat dáidda guovlluide .
I 2000 var det 24 søkere , som til sammen søkte kr 6 068 720 .	2000:s ledje 24 ohcci , mat ohce oktiibuot 6068 720 ruvnno ovddas .
Samisk språkråd prioriterte følgende tiltak : språksentere / språktiltak terminologi / orddatabase språktiltak for barn og ungdom , voksenopplæring / Davvin- og Sámás-kurser og Språkmotiveringspris .	Sámi giellaráđđi vuoruhii čuovvovaš doaimmaid : Giellaguovddážat / gielladoaimmat Terminologiija / Sátnevuorká Mánáid ja nuoraid gielladoaimmat , Rávisolbmuid oahppu / Davvin- / Sámás-kurssat Giellamovttiidahttinbálkkašupmi .
Tabell 1.3 Bevilgningen for 2000 fordelt på områdene :	Tabealla 1.3 Jagi 2000 juolludeapmi juohkásii čuovvovaš surggiide
Ofoten- og Sør-Troms område	Ofuohta- ja Lulli-Romssa guovllut
726129	726129
Lulesamisk område	Julevsámi guovlu
1067048	1067048
Sørsamisk område	Lullisámi guovlu
644923	644923
Kyst- og fjordstrøk	Riddo- ja vuotnaguovllut
517 500	517 500
Tildelte prosjektmidler	Juolluduvvon prošeaktaruhta
2 955 600	2 955 600
Samisk språkråd har arbeidet for å finne en formålstjenlig måte å få tilbakemelding om bruk av de midlene språkrådet tildeler kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samelovens språkregler og for prosjektmidler .	Sámi giellaráđđi lea bargan gávdnat vuogas vuogi movt ruovttoluotta oažžut dieđuid giellaruhtajuolludemiid birra sihke gielddain ja fylkkagielddain mat gullet Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui ja prošeaktaruđa vuostáváldiin .
Tildelingsåret 1999 var det siste året det ble krevd revidert regnskap for bruken av de faste språkmidlene som kommunene i forvaltningsområdet mottar .	1999 lei maŋemus jahki go giellaráđđi gáibidii dárkkistuvvon rehketdoalu hálddašanguovllu gielddaid bissovaš ruđain .
Målsettingen er at det i søknaden skal komme klart fram hvordan prosjektet skal gjennomføres , vurdering av den økonomiske siden av prosjektet og ikke minst hvordan prosjektet vil kunne fremme samisk språk .	Giellaráđđi lea ee. Ráhkadan minstara dasa movt galgá ohcat doarjagiid sámegiel prošeavttaide . Ulbmil lea leamaš ahte ohcamis galgá boahtit ovdan movt prošeavtta áigu čađahit , makkár ekonomalaš bealit prošeavttas leat ja maiddái movt prošeavttain sáhttá ovddidit sámegiela .
I tillegg er det utarbeidet en mal for rapportering av språkmidlene . Dette gjøres for at det skal komme klarere fram hva midlene er brukt til , samt vurdering av hvordan prosjektet har bedret samisk språk .	Dasa lassin lea ráhkaduvvon minsttar movt doarjjaraporteren berre dáhpáhuvvat vai giellaráđđi čielgaseappot oaidná masa ruđat leat geavahuvvon ja maiddái movt prošeakta lea ovddidan sámegiela .
For Samisk språkråd har rapporteringsarbeidet vært en prioritert oppgave .	Dát bargu lea leamaš hui guovddážis giellaráđis .
Ved å kreve gode prosjektsøknader , der både den samisk språklige gevinsten og den økonomiske gevinsten er blitt vektlagt , samt god rapportering av bruken av språkmidlene med utgangspunkt i språkutvikling og økonomi , har språkrådet fått et bedre grunnlag for å vurdere språkprosjektene og derved har kommet nærmere målsettingen om best mulig bruk av midlene .	Gáibidit buriid prošeavttaid main sihke sámegiela ovddideapmi ja ekonomalaš bealit leat deattuhuvvon , ja maiddái buriid raporttaid movt ruđat geavahuvvojit giellaovddideami ja ekonomiija dáfus , mielddisbuktet ahte giellaráđis lea buoret vuođđu árvvoštallat prošeavttaid , ja dainna lágiin lea stuorát vejolašvuohta joksat ulbmiliid ahte geavahit doarjagiid buoremus lági mielde .
Språkmotiveringspris og navnediplomer	Giellamovttiidahttinbálkkášupmi ja nammadiplomat :
Samisk språkråd har stiftet en språkmotiveringspris til personer / institusjoner organisasjoner som særlig arbeider i forhold til språkrådets formålsparagraf , og som jobber for å bevare og utvikle samisk språk .	Sámi giellaráđđi lea vuođđudan sámegiela movttiidahttinbálkkašumi olbmuide / ásahusaide / organisašuvnnaide geat / mat leat erenoamážit bargan olahit Sámi giellaráđi ulbmilparagráfa , ja rahčan sámegiela ovddas vai dat seailu ja ovdána .
Prisen er på kr 10 000,- og en diplom utarbeidet av Aino Hivand .	Bálkkašupmi lea ruhtasubmi kr 10 000,- ja dáiddadiploma maid Aino Hivand lei ráhkadan .
Samisk språkråd har utarbeidet retningslinjer for utdelingen av prisen .	Sámi giellaráđđi lea ráhkadan njuolggadusaid dán bálkkašupmái .
Prisen gikk til Ájluovtta váhnemjoavku .	Bálk-kašumi oaččui Ájluovtta váhnemjoavku .
Prisen fikk de på grunn av at de har klart å snu et språkskifte som hadde kommet meget langt i lulesamisk område på norsk side .	Bálk-kašumi ožžo dan vuođul go leat nagodan jorgalit giellamolsuma mii lei nu guhkás ollen julevsámi guovllus Norgga bealde .
Samisk språkråd har i år for første gang delt ut kunstdiplomer til bedrifter som har gode samiske navn .	Sámi giellaráđđi lea dán jagi vuosttaš geardde juohkán dáiddadiplomaid ásahusaide main leat vuogas sámegiel namat :
Nordsamisk : Áibmeáiti , Biigá , — álliidlágádus , — iat , DAT OS , DavviGirjiO .	Davvisámegillii : Áibmeáiti , Biigá , čálliidlágádus , čiŋat , DAT OS , Davvi Girji o.s. .
S Duodjegáldu , Duodjeloaidu , Duodje Viessu , Fearamii , Finat , Giellaveahkki , Girjebusse Kárájohka – Ohcejohka , Govadas Kallio , Graveniid Duojit , Guovdageainnu lagasradio , Hommát , Iut , Jergul Asttu , Láilla siida , Min Áigi os , Noras , Radio Doaivu , Sara duodji , Sámi Dáiddaguovddá ( Kárájogas ) , Sámi Dáiddaguovddá ( Mázes ) , Sámiid Duodji , Skániid girje , iella , Visot OS.	, Duodjegáldu , Duodjeloaidu , Duodji Viessu , Fearamii , Finat , Giellaveahkki , Girjebusse Kárášjohka – Ohcejohka , Govadas Kallio , Graveniid Duojit , Guovdageainnu lagasradio , Hommát , Iđut , Jergul Asttu , Láillá siida , Min Áigi os , Noras , Radio Doaivu , Sara duodji , Sámi Dáiddaguovddáš ( Kárášjogas ) , Sámi Dáiddaguovddáš ( Mázes ) , Sámiid Duodji , Skániid girje , iella , Telegoahti os , Visot OS.
Lulesamisk : Árran julevsáme guovdásj	Julevsámegillii : Árran julevsáme guovdásj
Sørsamisk : Voengelen Diehtie	Lullisámegillii : Voengelen Diehtie
1.3.1.2 Samisk næringsråd	1.3.1.2 Sámi ealáhusráđđi
Det overordnede målet for Samisk næringsråd er : Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig nærings- og samfunnsliv .	Sámi ealáhusráđi bajimus ulbmil lea : Nanu ja ealli servodat gos lea sihkkaris ássan ja viiddis ealáhus- ja servodateallin .
Hovedmål 1 er å tilrettelegge for å etablere , bevare og utvikle naturressursbaserte næringer .	Vuosttaš váldoulbmil lea láhčit diliid nu ahte luondduresursaealáhusat sáhttet álggahuvvot , bisuhuvvot ja ovddiduvvot .
Hovedmål 2 er å utvikle et variert næringsliv i samiske lokalsamfunn .	2. váldoulbmil lea ovddidit viiddis ealáhuseallima sámi báikkálašservodahkii .
Hovedmål 3 er å sette Sametinget i stand til å løse sine samepolitiske og forvaltningsmessige oppgaver .	3. váldoulbmil lea veahkehit Sámedikki čoavdit iežaset sámepolitihkalaš ja hálddahuslaš doaimmaid .
Alle disse definerte hovedmålene er nærmere konkretisert gjennom ulike tiltak på de ulike sektorene som fremkommer i rådets virksomhetsplan for 2000 .	Buot dát definerejuvvon váldoulbmilat leat lagabui čielggaduvvon iešguđetlágán doaimmaid bokte dain iešguđetge sektoriin mat bohtet ovdan ráđi doaibmaplánas 2000 .
Næringsmessig fordelingen av støtte fra Samisk utviklingsfond i 2000 , sammenlignet med de to foregående år fremgår av følgende tabell Tabell 1.4	Tabealla 1.4 — uovvovaš tabeallas oaidnit ealáhusdoarjagiid maid Sámi ovddidanfoanda doarju jagi 2000:s , daid ovddit jagiid ektui
1998	1998
1999	1999
2000	2000
Jordbruk	Eanandoallu
3 307 000	3 307 000
13,6 pst.	13,6 %
3 336 000	3 336 000
15,0 pst.	15,0 %
2 134 500	2 134 500
11,5 pst.	Guolásteapmi
4 840 800	4 840 800
19,9 pst.	19,9 %
3 655 374	3 655 374
16,5 pst.	2 134 500
3 421 000	18,5 %
18,5 pst. Industri / bygg & anlegg	Industriija / huksen ja rusttegat
1 406 000	1 406 000
5,8 pst.	5,8 %
4 630 000	4 630 000
20,9 pst.	20,9 %
3 327 000	3 421 000
18,0 pst.	18,0 %
Varehandel / duodji	Gávpegálvu / duodji
2 771 500	2 771 500
11,4 pst.	11,4 %
2 086 000	2 086 000
9,4 pst.	9,4 %
2 336 000	2 336 000
12,6 pst.	12,6 %
Turisme	Turisma
1 578 000	1 578 000
6,5 pst.	6,5 %
1 866 000	1 866 000
8,4 pst.	8,4 %
1 253 000	1 253 000
6,8 pst.	6,8 %
Eiendom / forr. drift	Opmodat / gávpe-doaimmat
478 000	478 000
1,9 pst.	1,9 %
1 597 000	1 597 000
7,2 pst.	7,2 %
2 474 500	2 474 500
13,4 pst.	13,4 %
Off./priv./sos .	Alm./priv./sos .
tjenesteyting ( kultur )	bálvalusat ( kultuvra )
7 859 000	7 859 000
32,2 pst.	32,2 %
5 007 100	5 007 100
22,6 pst.	22,6 %
3 551 000	3 551 000
19,2 pst.	19,2 %
Regionale og lokale tiltak	Regionála ja báikkálaš doaimmat
2 120 445	2 120 445
pst.	8,7 %
pst.	% %
24 360 745	24 360 745
100,0 pst.	100,0 %
22 177 474	22 177 474
100,0 pst.	100,0 %
18 527 000	18 527 000
100,0 pst.	100,0 %
Under Off./priv./sos .	Alm./priv./sos .
tjenesteyting ( kultur ) inngår i hovedsak støtte til kommunale og interkommunale tiltaksprosjekter , herunder støttefond for mottaksstasjoner , ulike tiltak i regi av Omstillingsprogrammet i Indre-Finnmark , etablereropplæring , Interreg-saker , kultur- og kommunale tiltak .	bálvalusat ( kultuvra ) vuolde lea vuosttažettiin doarjja gielddaid ja gielddaidgaskasaš doaibmaprošeavttaide , dán vuolde dustenstašuvnnaid doarjjafoanda , iešguđetlágán doaimmat maid Sis-Finnmárkku Nuppástuhttinprográmma hovde , álggahanoahppu , Interreg-áššit , kultur- ja gielddaáššit .
Totalt er det behandlet 18 søknader om etablererstipend hvorav 6 ble innvilget .	Oktiibuot leat 18 álggahanstipeandaohcama gieđahallojuvvon , ja dain dohkkehuvvojedje 6 ohcama .
Tabell 1.5 Tabellen nedenfor gir en oversikt over tilsagn om støtte gitt til kvinner i 2000 :	Tabealla 1.5 Dán tabeallas oaidnit makkár doarjalohpádusaid nissonolbmot leat ožžon 2000:s
Næringsvirksomhet	Ealáhus-doiammat
Kvinner Menn	Dievdoolbmot
Bedrifter	Fitnodagat
1999	1999
2000	2000
1999	1999
2000	2000
1999	1999
2000	2000
Jordbruk	Eanandoalut
701 000	701 000
370 250	370 250
2 113 000	2 113 000
1 189 250	1 189 250
522 000	522 000
575 000	575 000
Fiske	Guolásteapmi
392 000	392 000
785 000	785 000
2 297 374	2 297 374
2 091 000	2 091 000
966 000	966 000
545 000	545 000
Industri / bygg & anlegg	Industriija / huksen & rusttegat
209 000	209 000
750 000	750 000
417 000	417 000
3 671 000	3 671 000
2 910 000	2 910 000
Varehandel / duodji	Gávpegálvu / duodji
520 000	520 000
777 500	777 500
231 000	231 000
411 500	411 500
1 335 000	1 335 000
1 177 000	1 177 000
Turisme	Turisma
150 000	150 000
795 000	795 000
535 000	535 000
249 500	249 500
1 181 000	1 181 000
924 000	942 000
Eiendom / forretningsdrift	Opmodat / fitnodatdoaibma
46 000	46 000
582 000	582 000
121 000	121 000
327 000	327 000
1 430 000	1 430 000
1 565 500	1 565 500
Off./priv./sos.tjenesteyting ( kultur )	Alm./priv./sos . bálva ­lusat ( kultuvra )
225 000	225 000
392 000	392 000
343 000	343 000
170 000	170 000
4 439 100	4 439 100
2 989 000	2 989 000
2000	2000
38 pst .	38 %
2 986 250	2 986 250
62 pst .	62 %
4 855 250	4 855 250
10 685 500	10 685 500
1999	1999
2 243 000	2 243 000
26 pst .	26 %
6 390 374	6 390 374
74 pst .	74 %
13 544 100	13 544 100
Det er vanskelig å gi en eksakt tallmessig oversikt over støtte til kvinner .	Lea váttis buktit justelogu das man olu doarjja lea addon nissonolbmuide .
Tilsagnene omfatter kvinnelige tilsagnsmottakere alene , og sammen med menn .	Juolludemiid leat sihke ovttaskas nissonolbmot ožžon , ja dievdoolbmuiguin ovttas .
Det er videre gitt støtte til bedrifter og organisasjoner der kvinnearbeidsplasser står sentralt .	Muđui lea addon doarjja fitnodagaide ja ásahusaide gos nissonolbmuid bargobáikkit leat guovddážis .
Spesielt gjelder dette tildelingen over kap. 530 , post 70.5 til duodji .	Dát guoská erenoamážit kap. 530 , poasta 70.5 Duodji juolludemiide .
Ideelt sett burde kvinneandelen vært høyere , men tatt i betraktning at Samisk utviklingsfond i vesentlig grad gir støtte til primærnæringene , der hvor menn i all hovedsak står som søkere , så må kvinneandelen betegnes som tilfredsstillende .	Ideála mielde galggašii nissonolbmuid lohku leat badjeleappos . Muhto go jurddaša ahte Sámi ovdánahttinfoanda vuosttažettiin doarju vuođđoealáhusaid , gos dávjjimusat leat dievdoolbmot geat ohcet , de sáhttá lohkat ahte nissonlohku lea dohkálaš .
Samisk jordbruksplan viser at andelen kvinnelige gårdbrukere varierer mellom 15 og 35 pst. i 5 utvalgte samiske kommuner .	Sámi eanandoalloplána duođašta ahte nissoneanandolliid lohku lea gaskal 15 ja 35 % viđa válljejuvvon sámi gielddas .
Innenfor primærnæringene opererer hushold som felles driftsenheter der både menn og kvinner inngår .	Vuođđoealáhusaid dáfus leat dáluin oktasaš doallovttadagat gosa sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot gullet .
Den geografiske fordelingen av fondets støtte i 2000 , sammenlignet med de to foregående år fremgår av følgende tabell : Tabell 1.6	Tabealla 1.6 — uovvovaš tabeallas oaidnit fondda 2000 doarjaga geográfalaš juogadeami dan guokte ovddit jagi ektui
Fylke	Fylka
Kommune	Gielda
1998	1998
pst.	%
1999	1999
pst.	%
2000	2000
pst.	%
Finnmark	Finnmárku
Karasjok	Kárášjohka
2 028 100	2 028 100
8,3	8,3
2 994 000	2 994 000
13,5	13,5
2 484 000	2 484 000
13,4	13,4
Kautokeino	Guovdageaidnu
1 894 000	1 894 000
7,8	7,8
2 542 374	2 542 374
11,5	11,5
2 218 000	2 218 000
12	12
Porsanger	Porsáŋgu
1 962 000	1 962 000
8,0	8,0
1 242 000	1 242 000
5,6	5,6
1 725 000	1 725 000
9,3	9,3
Gamvik	Gáŋgaviika
88 000	88 000
0,4	0,4
236 000	236 000
1,1	1,1
46 000	46 000
0,2	0,2
Kvalsund	Fálesnuorri
996 000	996 000
4,1	4,1
390 000	390 000
1,8	1,8
397 000	397 000
2,1	2,1
Lebesby	Davvesiida
988 000	988 000
4,1	4,1
309 000	309 000
1,4	1,4
55 000	55 000
0,3	0,3
Måsøy	Muosát
422 000	422 000
1,7	1,7
43 000	43 000
0,2	0,2
43 000	43 000
0,2	0,2
Nesseby	Unjárga
2 769 000	2 769 000
11,4	11,4
816 000	816 000
3,7	3,7
1 504 000	1 504 000
8,1	8,1
Tana	Deatnu
2 352 000	2 352 000
9,7	9,7
2 828 000	2 828 000
12,8	12,8
1 134 500	1 134 500
6,1	6,1
Alta	Áltá
1 192 000	1 192 000
4,9	4,9
2 191 000	2 191 000
9,9	9,9
1 146 000	1 146 000
6,2	6,2
Utenfor ( 1 )	Olggobealde ( 1 )
1 452 000	1 452 000
5,9	5,9
787 000	787 000
3,5	3,5
835 000	835 000
5,1	5,1
Troms	Tromsa
Gratangen	Rivttát
75 000	75 000
0,3	0,3
120 000	120 000
0,5	0,5
Kvænangen	Návuotna
1 221 000	1 221 000
5,0	5,0
2 557 000	2 557 000
11,5	11,5
1 599 000	1 599 000
8,6	8,6
Kåfjord	Gáivuotna
1 840 200	1 840 000
7,5	7,5
1 561 000	1 561 000
7,0	7,0
1 138 000	1 138 000
6,2	6,2
Lavangen	Loabát
88 000	88 000
0,4	0,4
8 000	8 000
0,0	0,0
109 000	109 000
0,6	0,6
Skånland	Skánit
136 000	136 000
0,5	0,5
348 000	348 000
1,6	1,6
313 000	313 000
1,7	1,7
Storfjord	Omasvuotna
369 000	369 000
1,5	1,5
1 350 000	1 350 000
6,1	6,1
1 308 000	1 308 000
7,1	7,1
Senja	Sáččá
150 000	150 000
0,6	0,6
250 000	250 000
1,1	1,1
600 000	600 000
3,3	3,3
Tromsø ( Ullsfjorden )	Tromsa ( Moskavuotna )
832 000	832 000
3,4	3,4
259 000	259 000
1,2	1,2
190 000	190 000
1	1
Utenfor	Olggobealde
848 000	848 000
3,5	3,5
204 000	204 000
0,9	0,9
10 000	10 000
0,1	0,1
Nordland	Nordlánda
Evenes	Evenášši
263 000	263 000
1,1	1,1
158 000	158 000
0,7	0,7
Tysfjord	Divttasvuotna
1 156 000	1 156 000
4,7	4,7
626 000	626 000
2,8	2,8
395 000	395 000
2,1	2,1
Utenfor	Olggobealde
225 000	225 000
0,9	0,9
0,0	0,0
37 000	37 000
0,2	0,2
Sørsameområdet	Lullisámi guovlu
( unntatt Nordland fylke )	( Earret Nordlándda fylkka )
85 000	85 000
0,4	0,4
358 000	358 000
1,6	1,6
987 500	987 500
5,3	5,3
Utenfor virkeomr .	Doaibmag . olggob .
/ interkomm . Tiltak	/ gielddaidgsk Doaimmat
929 445	929 445
3,8	3,8
0,0	0,0
153 000	153 000
0,8	0,8
Sum tilsagn	Juolludeami submi
24 360 745	24 360 745
100,0	100
22 177 474	22 177 474
100,0	100
18 527 000	18 527 000
100,0	100
Beløpet er i hovedsak innvilget til prosjekter som gjennomføres innenfor vårt geografiske virkeområde og er derfor rettet mot næringsutøvere innenfor virkeområdet .	Submi lea vuosttažettiin juolluduvvon prošeavttaide mat čađahuvvojit min geográfalaš doaibmasuorggi siskkobealde , ja lea danne doaibmasuorggi ealáhusdolliide oaivvilduvvon .
1.3.1.3 Samisk kulturminneråd	1.3.1.3 Sámi kulturmuitoráđđi
Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametingsrådet 22.- 23. mars 1994 og trådte i kraft 15. juli 1994 i medhold av Sametingspresidentens forordning nr. 01/94 av 5. juli 1994 .	Sámediggeráđđi ásahii Sámi kulturmuitoráđi njukčamánu 22.–23. b. 1994 ja dat doaibmagođii suoidnemánu 15. b. 1994 Sámedikki presideantta ortnega nr. 01/94 suoidnemánu 5. b. 1994 vuođul .
Samisk kulturminneråd har ansvar for fordeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samiske kulturminneprosjekter .	Sámi kulturmuitoráđis lea ovddasvástádus sámi kulturmuitoprošeavttaid jahkásaš doarjagiid juogadeamis ja máksimis .
Tilskudd gis til tiltak som skal ivareta de overordnede kulturminnefaglige hensynene i arbeidet med de samiske kulturminnene og kulturmiljøene , samt samisk bygningsvern .	Doarjagat addojit doaimmaide maid ulbmil lea seailluhit bajimus kulturmuitofágalaš áššiid sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid dáfus , ja sámi vistegáhttema dáfus .
På Riksantikvarens budsjett for 2000 var det satt av kr 1 000 000 til samisk kulturminnevern .	Riksantikvára 2000 bušeahtas lei biddjon kr 1.000.000,- sámi kulturmuitogáhttemii .
I tillegg ble det overført kr 14 000 fra tilskuddsmidler fra 1999 .	Dasa lassin juolluduvvui kr 14.000,- 1999 doarjjaruđain .
For 2000 utgjorde dermed tilskuddsrammen kr 1 014 000 .	Dasto lei jagi 2000 doarjjarámma kr 1.014.000,- .
Samisk kulturminneråd mottok 39 søknader for 2000 .	Sámi kulturmuitoráđđi oaččui 39 ohcama 2000:s .
Total søknadssum var på kr 1 880 765 .	Oppalaš ohcansubmi lei kr 1.880.765 .
Samisk kulturminnetråd fordelte tilskudd til følgende tiltak 2000 : Tabell 1.7	Tabealla 1.7 Sámi kulturmuitoráđđi juogadii doarjagiid čuovvovaš doaimmaide 2000:s
Finnmark :	Finnmárku :
287 000	287 000
Troms	Tromsa :
489 000	489 000
Nordland	Nordlánda :
119 000	119 000
Sørsamisk	Lullisápmi :
119 000	119 000
Sum	Submi
1 014 000	1 014 000
For detaljert oversikt henvises det til Samisk kulturminneråds årsmelding .	Dárkilet dieđuid gávnnat ráđi Kulturmuitoráđi jáhke dieđáhusas .
1.3.1.4 Samisk kulturråd	1.3.1.4 Sámi kulturráđđi
Samisk kulturråd er et underliggende råd i Sametingssystemet : Forvaltningsoppgavene som er tillagt Samisk kulturråd er å utføre Sametingets politikk med de virkemidlene som er tildelt gjennom det årlige budsjettet .	Sámi kulturráđđi lea vuollásaš ráđđi Sámedikkevuogádagas . Sámi kulturráđđi hálddašanbargu lea ee. čađahit Sámedikki politihka daiguin veahkkedoaimmaiguin mat leat juolluduvvon jahkásaš bušeahtas .
I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget , er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget , og kan komme med fagpolitiske uttalelser som berører samisk kulturpolitikk .	Earret Sámedikki hálddašandoaimmaid , lea Sámi kulturráđđi maiddái Sámedikki fágapolitihkalaš orgána , ja sáhttá buktit fágapolitihkalaš cealkámušaid sámi kulturpolitihkas .
Samisk kulturråd har i 2000 forvaltet tilskuddsordningene : Samisk kulturfond , støtte til samisk forlagsdrift , driftsstøtte til samiske kulturhus , driftsstøtte til samiske kulturorganisasjoner og samiske barns oppvekstvilkår .	Sámi kulturráđđi lea 2000:s hálddašan dáid doarjjaortnegiid : Sámi kulturfoanda , doarjja sámi lágádusdoibmii , doaibmadoarjja sámi kulturviesuide , doaibmadoarjja sámi kulturorganisašuvnnaide ja sámi mánáid bajásšaddaneavttuide .
Samisk kulturråds aktivitet for 2000 har vært preget av å oppfylle krav og forventninger overfor publikum og andre organer , samt å regulere sin virksomhet innenfor de økonomiske rammene som Sametinget setter .	Sámi kulturráđđi lea jagi 2000:s vuosttažettiin bargan ollašuhttit daid gáibádusaid ja vuordámušaid maid álbmot ja eará orgánat bidjet , ja reguleret iežas doaimma daid ekonomalaš rámmaid mielde maid Sámediggi bidjá .
Innenfor tillskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår er det i 2000 særlig satset på utgivelser av samiskspråklige barne- og ungdomsblad .	Sámi mánáid bajásšaddaneavttut doarjjaortnega siskkobealde leat 2000:s erenoamážit áŋgiruššan almmuhit sámegielat mánáid- ja nuoraidbláđi .
Mangelen på tilbud som ivaretar interessene til denne målgruppen og viktigheten av å bygge opp samiskspråklige lesevaner er begrunnelsen for denne satsingen .	Vuoruheami vuođđun leat dat váilevaš fálaldagat mat dán ulbmiljovkui leat , ja sámegiel lohkandábiid nannema mávssolašvuohta .
I denne sammenheng registrerer rådet spesielt mangelen på samiskspråklig litteratur for ungdom , spesielt litteratur skrevet av ungdom for ungdom .	Dán oktavuođas fuomáša ráđđi erenoamážit man váilevaš sámegielat girjjálašvuohta lea nuoraide , erenoamáš girjjálašvuohta maid nuorat leat čállán nuoraid váste .
Rådet ser det som viktig å sette fokus på dette , og i den forbindelse vil det bli opprettet en stipendordning .	Ráđi mielas lea deaŧalaš vuoruhit dán ášši , ja dan oktavuođas galgá ásahuvvot stipeandaortnet .
Rådet har igangsatt , slik det fremkommer i virksomhetsplanen 2000 , arbeidet med etablering av stipend for å fremme og stimulere til utvikling av litteratur for barn og ungdom .	Ráđđi lea álggahan , nu go 2000 doaibmaplánas boahtá ovdan , barggu ásahit stipeandda mii ovddida ja hásttuha ráhkadit mánáid ja nuoraid girjjálašvuođa .
Kulturrådet vil prioritere utgivelser av barne-og ungdomslitteratur sett i forhold til forlagenes prioriteringer .	Kulturráđđi áigu vuoruhit mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa almmuheami lágádusaid vuoruhemiid ektui .
Kulturrådet vil be Sametinget om å videreføre prøveprosjektet « Dåjmalasj máná » også i år 2001 .	Kulturráđđi bivdá Sámedikki joatkit geahččalanprošeavttain « Dåjmalasj máná » maiddái jagi 2001:s .
Samisk kulturråd fungerer som styre for Samisk kulturfond og forestår tildeling av midler på grunnlag av vedtatte retningslinjer for de ulike tilskuddsordningene .	Sámi giellaráđđi doaibmá Sámi kulturfoandda stivran ja jođiha juolludemiid iešguđetge doarjjaortnegiid mearriduvvon njuolggadusaid vuođul .
I Sametingets budsjett for 2000 ble det over kap. 540 , post 52.1 « Samisk kulturfond » bevilget kr 9 475 000 , inkl. kr 2 500 000 til samiske barns oppvekstvilkår .	Sámedikki 2000 bušeahtas juolluduvvui kap. 540 , poasta 52.1 « Sámi kulturfoanda » bokte kr 9 475 000,- inkl. 2 500 000,- sámi mánáid bajásšad-daneavttuide .
Fondets virkeområde er hele landet .	Foanda doaibmá miehtá riikka .
I virksomhetsplanen for 2000 ble det avsatt kr 6 975 000 til tiltaksområdene .	Jagi 2000 doaibmaplánas biddjui 6 975 000,- ruvnno doaibmaguovlluide . Ohcamat leat veaháš geahppánan .
Det registreres en liten nedgang i antallet søknader .	Foandda oppalaš ohcansupmi jagi 2000:s lei birrasiid 14,3 mill. ruvnno .
Den totale søknadssummen til fondet i 2000 var på om lag kr 14,3 mill. , en nedgang på omlag kr 3 mill. sett i forhold til tallene for 1999 .	Lohku lea njiedjan birrasiid 3 mill. ruvnnuin 1999 loguid ektui .
Tabell 1.8 Fordelingen av støtte fra Samisk kulturfond i 2000 , samt for foregående år ( beløpene er i 1000 kr )	Tabealla 1.8 Ná juohkásii Sámi kulturfoandda doarjja jagi 2000:s , ja ovddit jagi . ( Submi lea 1000 ruvnnuin )
Saksområde / år	Áššesuorgi / jahki
1999	1999
2000	2000
Litteratur	Girjjálašvuohta
2600	2600
2100,0	2100,0
Billedkunst / duodje	Govvadáidda / duodji
1200	1200
595,5	595,5
Musikk	Musihkka
1441	1441
1105,1	1105,1
Samiske frie teaterformål	Friddja sámi teáhter- doaimmat
424	424
480,0	480,0
Andre tiltak	Eará doaimmat
2431	2431
2690,5	2690,5
Sum	Submi
8107	8107
6 971,1	6 971,1
Tabellen viser et underforbruk på kr 3 900,- sett i forhold til avsetning på kr 6 975 000,- .	Tabealla duođašta unnitgolaheami kr 3 900,- dan ektui mii lei juolluduvvon , kr 6 975 000,- .
Midlene på kr 3 804 010 er fordelt på følgende satsingsområder for 2000 slik ; Tabell 1.9 Geografisk ble midlene fordelt slik :	Tabealla 1.9 Kr 3 804 010 sturrosaš doarjja lea juogaduvvon čuovvovaš vuoruhansurggiide 2000:s
Satsingsområder 2000 ( satsingsområdene kan gå over i hverandre )	2000 vuoruhansuorggit ( vuoruhansuorggit sáhttet leat seahkálaga )
Tildelt beløp	Juolluduvvon submi
Antall søkere tildelt midler	Ohccit juolluduvvon ruđaide
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet	— ielggadan- ja prošeaktabargu man ulbmil lea heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi dilálašvuođaide
kr 1 114 010	kr 1 114 010
7	7
Prosjektarbeid og metodeutvikling for tiltak – som har basis i samisk kultur – som direkte går ut på å forbedre helse- og sosialsituasjonen til det samiske folk	Doaimmaid prošeaktabargu ja metodaovdánahttin - maid vuođđu lea sámi kultuvrras - mat galget njuolga buoridit sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiáladili
kr 540 000	kr 540 000
5	5
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Doaimmaid metodaovdánahttin ja heiveheapmi iešguđetge dárbbuid dáfus sámi guovlluid oppalaš dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusa siskkobealde
kr 800 000	kr 800 000
5	5
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse	Dearvvašvuođa- ja sosialbargiid oahpahit sámi gielas ja kulturipmárdusas
kr 1 350 000	kr 1 350 000
9	9
Utbygging av tolketjeneste	Dulkonbálvalusa viiddideapmi
Tabell 1.10	Tabealla 1.10 Kr 3 804 010 sturrosaš doarjja lea juogaduvvon čuovvovaš vuoruhansurggiide 2000:s
Område Antall søkere	Juolluduvvon submi
Tildelt Sørsamisk område	Ohccit juolluduvvon ruđaide
3	7
kr 560 000	kr 540 000
4	5
kr 510 000	kr 800 000
9	5
10	Dearvvašvuođa- ja sosialbargiid oahpahit sámi gielas ja kulturipmárdusas
kr 1 350 000	kr 1 350 000
I alt	Guovlu
26	Lullisámi guovlu
kr 3 804 010	3 kr 560 000
1.3.2 Administrativt nivå	4
Sentraladministrasjon flyttet inn i den nye Sametingsbygningen i slutten av august 2000 .	kr 510 000
H.M. .	Tromsa
Kongen foresto den offisielle innvielsen av nybygget torsdag 2. november . Sametinget hadde åpent hus med ulike arrangementer de to påfølgende dagene .	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Harald rabai Sámedikki ođđa vistti almmolaččat skábmamánu 2. beaivvi , ja dan guokte maŋit beaivvi leai rabas visti ja iešguđetlágán doalut .
Oppslutningen om alle arrangementene var meget god .	Buot dáhpáhusaide ledje boahtán olu olbmot .
Sametinget har pr. desember 2000 89,8 årsverk .	Sámedikkis leat 2000 juovlamánus 89,8 jahkedoaimma .
Figuren nedenfor viser antall ansatte fordelt på avdelinger og kjønnfordelingen i de ulike avdelingene .	Govus dás vuolleleappos muitala movt bargit leat juohkásan ossodagaide , ja movt iešguđetge ossodagaid sohkabealjuohku lea .
GDO : Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat / Bibliotek- og informasjonsavdelingen	GDO : Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat / Bibliotek- og informasjonsavdelingen
SKMR : Sámi kulturmuittorái / Samisk kulturminneråd	SKMR : Sámi kulturmuitoráđđi / Samisk kulturminneråd
SKR : Sámi kulturrái / Samisk kulturråd	SKR : Sámi kulturráđđi / Samisk kulturråd
SNR : Sámi ealahusrái / Samisk næringssråd	SNR : Sámi ealáhusráđđi / Samisk næringsråd
PHO : Plána- ja hálddahusossodat / Plan- og administrasjonsavdeling	PHO : Plána- ja hálddahusossodat / Plan- og administrasjonsavdelingen
SEO : Servodatossodat / Samfunnsavdelingen	SEO : Servodatossodat / Samfunnsavdelingen
OAO : Oahppahusossodat / Opplæringsavdelingen	OAO : Oahpahusossodat / Opplæringsavdelingen
SGR : Sámi giellarái / Samisk språkråd	SGR : Sámi giellaráđđi / Samis språkråd
SGL : Sámi Giellalávdegoddi / Samisk språknemd	SGL : Sámi giellalávdegoddi / Samisk språknemnd
Sametingets administrasjon sørger for at Sametingets råds- og plenumprotokoller finnes på samisk og norsk .	Sámedikki hálddahus fuolaha ahte Sámedikki ráđđe- ja dievasčoahkkinbeavdegirjjit gávdnojit sihke sámegillii ja dárogillii .
Saker til plenumsmøtene sendes ut på samisk og norsk .	Dievasčoahkkimiid áššit sáddejuvvojit sámegillii ja dárogillii .
Sametingets utredninger , årsmeldinger , planer osv. foreligger både på samisk og norsk .	Sámedikki čilgehusat , jahkedieđáhusat , plánat jna. gávdnojit maid sihke sámegillii ja dárogillii .
Brev til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk skrives som regel på begge språk .	Reivvet sámegiela hálddašanguovllu gielddaide čállojuvvojit dábálaččat goappaš gielaide .
Henvendelser på samisk besvares på samisk .	Jus váldá oktavuođa sámegillii , de oažžu vástádusa sámegillii .
I følge Sameloven har representantene i plenumsmøtene rett til å snakke samisk eller norsk etter eget ønske .	Sámelága mielde lea dievasčoahkkináirasiin lohpi hupmat juogo sámegillii dahje dárogillii , movt dál de ieš háliida .
Derfor blir plenumsmøtene tolket fra / til samisk / norsk .	Danne dulkojuvvojit dievasčoahkkimat sámegielas dárogillii dahje nuppeguvlui .
Det er en stor utfordring å utvikle bruken av samisk i forbindelse med saksbehandling , møter og i andre sammenheng .	Lea stuora hástalus ovddidit sámegiela geavaheami áššemeannudemiid , čoahkkimiid ja eará oktavuođaid dáfus .
Utgangspunktet må være å stimulere og styrke kunnskaper i samisk i hele Sametingets organisasjon .	Ferte leat ulbmil ovddidit ja nannet sámegiel máhtuid oppa Sámedikki organisašuvnnas .
Dette er viktig fordi andre offentlige organer gjerne bruker Sametinget som forbilde i bruken av samisk .	Dát lea deaŧalaš danne go eará almmolaš orgánat dávjá gehččet Sámedikki ovdagovvan sámegiela geavaheami dáfus .
1.3.2.1 Bibliotek- og informasjonsavdelingen	1.3.2.1 Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat
Siden opprettelsen av Bibliotek- og informasjonsavdelingen 1. august 2000 , har svært mye av avdelingens resurser gått med til oppgaver knyttet til flytting og etablering i nybygget , og til planlegging og gjennomføring av den offisielle innvielsen .	Dan rájes go Girjerájus- ja diehtojuohkinossodat ásahuvvui borgemánu 1. b. 2000 , de leat ossodagas mannan hui olu resurssat doaimmaide mat gusket fárremii ja sajáiduvvamii ođđa vistái , ja almmolaš rahpama plánemii ja čađaheapmái .
Avdelingens oppgaver og ansvarsområde er :	Ossodaga doaimmat ja ovddasvástádusat leat :
å legge forholdene til rette for og koordinere den informasjonsfaglige virksomheten i Sametinget	láhčit diliid ja koordineret Sámedikki diehtojuohkinfágalaš doaimma
å arbeide for aktiv og korrekt informasjon til media og søke å legge premissene for medienes oppmerksomhet i forhold til Sametinget	fuolahit aktiivvalaš ja rievttes dieđuid medijai ja bidjat eavttuid medija beroštumiide Sámedikki ektui
å forestå oppgaver som tilligger Samisk spesialbibliotek og være et forvaltningsbibliotek for Sametinget	fuolahit bargguid mat gullet Sámi sierrabibliotehkii ja doaibmat Sámedikki hálddašangirjerájusin
å tilrettelegge plenumsmøtene	lágidit dievasčoahkkimiid
å utføre fellestjenester som oversetting , kopiering , innkjøp av maskiner inventar og utstyr	doaimmahit oktasašbálvalusaid nugo jorgaleami , máŋgema , gávppašit mašiinnaid , biergasiid ja dávviriid
å gi arkiv- og informasjonstjenester til administrasjonen og eksterne brukere	fállat arkiiva- ja diehtojuohkinbálvalusaid hálddahussii ja olgguldas olbmuide
å gi veiledning om arkivtjenester i det øvrige sametingssystemet	bagadallat muđui sámedikkevuogádaga arkiivadoaimmaid dáfus
å sørge for vedlikehold og drift av Sametingsbygningen	fuolahit sámedikkevistti bajásdoallama ja jođiheami
å forestå saksbehandlingen til møtelederskapet , å yte sekretærbistand til kontrollkomiteen , og innenfor sitt saksfelt forestå saksbehandlingen til Sametingsrådet og sørge for nødvendig oppfølging av sakene .	doaimmahit áššemeannudeami čoahkkinjođihangoddái , doaibmat bearráigeahččolávdegotti čállingoddin , ja bargat áššemeannudemiin Sámediggeráđđái ossodaga suorggi siskkobealde ja fuolahit ahte áššit čuovvoluvvojit go lea dárbu
Bibliotek- og informasjonsavdelingen har høsten 2000 samarbeidet med Statens informasjonstjeneste for å få i gang et prosjekt om samemanntallet og deltakelse i sametingsvalget .	Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat lea 2000 čavčča ovttasbargan Stáhta diehtojuohkinbálvalusain álggahit prošeavtta sámi jienastuslogu ja sámediggeválggaid searvama ektui .
Prosjektet skal gå over et år og skal ha en egen styringsgruppe og referansegruppe .	Prošeakta galgá doaibmat jagi , ja das galgá leat sierra stivrenjoavku ja referánsajoavku .
Målet med prosjektet er å få bedre kunnskap om samemanntallet og derigjennom et bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak det er som påvirker innskrivingen i samemanntallet .	Prošeavtta ulbmil lea oažžut eambbo dieđuid sámi jienastuslogu birra , ja dakko bokte oažžut buoret vuođu árvvoštallat makkár doaimmat váikkuhivčče sámi jienastuslohkui čáliheami .
Avdelingen har vært med å utarbeidet et nettbasert informasjonssystem som baseres på en intranett og internettløsning .	Ossodat lea leamaš mielde hábmeme diehtojuohkinvuogádaga neahtas mas intraneahtta ja interneahtta leat vuođđun .
Målsettingen med det nye informasjonssystemet er å gi ansatte og publikum mulighet til på en enkel måte å få dekket sine informasjons- og kommunikasjonsbehov .	Ođđa diehtojuohkinvuogádaga ulbmil lea lágidit bargiide ja álbmogii buoret vejolašvuođa gokčat sin diehtojuohkin- ja gulahallandárbbuid .
Løsningen er fullt tilrettelagt for å støtte samisk og norsk , og har en lav brukerterskel som skal sikre at brukeren raskt finner fram til ønsket informasjon .	— oavddus lea ráhkaduvvon nu ahte ipmirda sihke sámegiela ja dárogiela ollislaččat , ja dat lea álkidis vuogádat mii galgá sihkkarastit geavaheddjiide jođánis diehtojuohkima .
Systemet skal etter planen settes i drift i januar 2001 .	Plána mielde galgá vuogádat doaibmagoahtit ođđajagimánus 2001 .
Målet er at intranett og Internett innen to år skal være en av Sametingets viktigste informasjons- og kommunikasjonskanaler til interne og eksterne brukere .	Ulbmil lea ahte Intraneahtta ja Interneatta galget guovtti jagis šaddat Sámedikki deaŧaleamos diehtojuohkin- ja gulahallankanálan sihke siskkáldas ja olgguldas geavaheddjiide .
Avdelingen har arbeidet med et designprogram som skal gi Sametinget som organisasjonen en helhetlig visuell profil med felles logo .	Ossodat lea bargan hábmenprográmmain mii galgá fuolahit Sámedikki organisašuvdnii ollislaš visuála profiilla oktasaš logoin .
Programmet skal bidra til at Sametinget tydelig fremstår som et representativt og folkevalgt organ for samer i Norge , og understreke tingets rolle som en forvalter av samiske fellesverdier .	Prográmma galgá fuolahit ahte Sámediggi čielgasit doaibmá representatiiva ja álbmotválljen orgánan Norgga sámiide , ja galgá deattuhit dikki rolla sámi oktasašárvvuid hálddašeaddjin .
Det er utarbeidet en designmanual med Sametingets hovedlogo , maler for kontormateriell , og oppsett for saksdokumenter , publikasjoner og annonser .	Lea ráhkaduvvon hápmemanuála mas lea Sámedikki váldologo , kántorbiergasiid málat , ja áššebáhpiriid , almmuhemiid ja almmuhusaid málat .
Dette skal tas i bruk i januar 2001 .	Dát galget váldot atnui ođđajagimánus 2001 .
Etter at hovedadministrasjonen flyttet inn i den nye Sametingsbygningen , har det vært stor interesse for å se på bygningen og få informasjon om Sametinget .	Maŋŋel go váldohálddahus fárrii ođđa Sámedikkevistái , de lea olbmuin šaddan stuora beroštupmi galledit vistti ja háhkat dieđuid Sámedikki birra .
Avdelingen har faste daglige omvisninger , og tar på forespørsel også i mot grupper utover de faste tidene .	Ossodagas leat fásta beaivválaš čájehallamat , ja vuostáváldá maiddái joavkkuid olggobealde fásta áiggiid jus lea dárbu .
Ca. 5000 mennesker har vært innom Sametinget etter innflyttingen i nybygget .	Sullii 5000 olbmo leat galledan Sámedikki maŋŋel go fárrii ođđa vistái .
Som et ledd i utarbeidelsen av overordnede mål og prinsipper for samisk mediepolitikk , har avdelingen arrangert et medieseminar .	Sámi medijapolitihka bajimus ulbmiliid ja prinsihpaid ráhkadeami oktavuođas lea ossodat lágidan medijaseminára .
Seminaret belyste aktuelle spørsmål angående pressestøtten til samiske aviser , kvinne- og mannsperspektivet i samisk medier , og førsteamanuensis Eli Skogerbøs rapport om samiske medier .	Semináras gieđahalle guovddáš áššiid sámi aviissaid preassadoarjaga dáfus , nisson- ja dievdoperspektiivva sámi mediain , ja vuosttašamanuenssa Eli Skogerbø raportta sámi mediaid birra .
Seminaret ble avsluttet med en debatt om samisk mediepolitikk og samiske aviser .	Seminára loahpahuvvui sámi mediapolitihka ja sámi aviissaid debáhtain .
Bibliotek- og informasjonsavdelingen arbeider med å lage en serviceerklæring for Sametinget .	Girjerájus- ja diehtojuohkinossodat lea bargame Sámedikki bálvalusčilgehusain .
Erklæringen , som skal være ferdig i begynnelsen av 2001 , skal på en oversiktlig og forståelig måte gi brukerne opplysninger om hva de kan forvente seg av tjenester og service i møte med Sametingets administrasjon og forvaltning .	— ilgehus mii galgá leat gárvvis álgogeahčen 2001 , galgá buori ja čorgadis vuogi mielde addit dieđuid geavaheddjiide das makkár bálvalusaid Sámedikki hálddahusas ja hálddašeamis sáhttet fidnet .
Fordi det ikke er plass til utvidelser i den gamle arkivnøkkelen , måtte Sametinget sette i gang arbeidet med å utarbeide en ny nøkkel da Samisk spesialbibliotek og tidligere Samisk utdanningsråd , nå Sametingets opplæringsavdeling , ble lagt under Sametinget .	Go boares arkiivačoavdaga ii sáhte šat eambbo viiddidit , de fertii Sámediggi ráhkadišgoahtit ođđa čoavdaga go Sámi sierrabibliotehka ja ovddeš Sámi oahpahusráđđi , dál Sámedikki oahpahusossodat , biddjojuvvojedje Sámedikki vuollái .
Det er nå utarbeidet en ny arkivnøkkel for hele sametingssystemet .	Dál lea ráhkaduvvon ođđa arkiivačoavdda olles sámediggevuogádahkii .
Denne nøkkelen skal settes i verk 2. januar 2001 .	Dát čoavdda galgá doaibmagoahtit ođđajagimánu 2. b. 2001 rájes .
Da administrasjonen flyttet inn i nytt bygg , gikk man over til et nytt arkivsystem .	Ođđa arkiivavuogádat váldojuvvui atnui go hálddahus fárrii ođđa vistái .
Prioritert oppgave er nå å få bortsettingsarkivet og fjernarkivet i orden .	Dál vuoruhit rádjanarkiivva ja gáiddusarkiivva oažžut ortnegii .
Her finnes alt av saker som Sametinget har behandlet siden opprettelsen , og materialet ligger nå nedpakket i esker .	Dáppe leat buot áššit maid Sámediggi lea gieđahallan ásaheami rájes , ja dál leat dieđut páhkkejuvvon kássaide .
Fordi arkivpersonalet i tillegg til det daglige arkivarbeidet også skal betjene sentralbordet og gi veiledning til saksbehandlere , ledere og underliggende råd , vil dette arbeidet måtte gjøres over noe tid .	Dán bargui ferte várret veaháš áiggi danne go arkiivabargit galget arkiivabargui lassin maiddái telefovnnaid gohkket ja bagadallat áššemeannudeddjiid , jođiheddjiid ja vuollásaš ráđiid .
På grunn av at Sametinget ønsker å forbedre tjenesten til bl.a. brukerne av våre internettilbud , har det vært nødvendig å oppgradere datasystemet .	Sámediggi háliida buoridit bálvalusaid ee. min interneahttafálaldagaid geavaheddjiide , ja danne lea leamaš dárbu ođasmahttit dihtorvuogádaga .
En konsekvens av oppgraderingen har imidlertid vært at det etter innflyttingen i nybygget ikke har vært mulig å kjøre ut offentlig journal og andre rapporter frà journalen .	Dattetge lea ođasmahttimis leamaš dakkár váikkuhus ahte eat sáhte čálihit almmolaš journalaid ja eará journalraporttaid maŋŋel go Sámediggi fárrii ođđa vistái .
Sámi sierrabibliotehkka / Samisk spesialbibliotek , SSB , har vært egen statsinstitusjon siden 1983 , og en nasjonal kulturinstitusjon siden 1996. 1. januar 2000 ble SSB en del av Sametingets administrasjon .	Sámi sierrabibliotehka / Samisk spesialbibliotek , SSB , lea leamaš sierra stáhtaásahus 1983 rájes , ja našuvnnalaš kulturásahus 1996 rájes . Ođđajagimánu 1. b. 2000 šattai SSB Sámedikki hálddahusa oassin .
Fram til slutten av august 2000 delte SSB lokaler med Karasjok bibliotek i bygget til Samisk videregående skole	Gitta borgemánu 2000 loahpageahčái doaimmai SSB ovttas Kárášjoga bibliotehkain Sámi joatkkaskuvllas .
SSBs hovedoppgave er anskaffelse , oppbevaring , tilrettelegging og formidling av bøker og annet materiale på samisk , og om samiske forhold uansett språk .	SSB váldobargu lea háhkat , vurkkodit , heivehit ja gaskkustit girjjiid ja eará materiálaid sámegillii , ja sámi diliid birra beroškeahttá gielas .
Biblioteket er nå også tillagt oppgaven som forvaltningsbibliotek for Sametinget .	Dál galgá girjerájus maiddái doaibmat Sámedikki hálddahusgirjerádjun .
Målsettingen er at SSB også skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotek- og informasjonstjeneste .	Ulbmil lea ahte SSB galgá šaddat sámi girjjálašvuođa ja sámi girjerádjo- ja diehtojuohkinbálvalusa gelbbolašvuođaguovddážin .
Samisk spesialbibliotek har de samme åpningstidene som Sametinget i Karasjok ; kl. 08.00–15.45 vintertid og 08.00–15.00 sommertid .	Sámi sierrabibliotehkas leat seamma rahpanáiggit go Sámedikkis Kárášjogas ; dii. 08.00 – 15.45 dálvet ja dii. 08.00 – 15.00 geasset .
Databasen til SSB ble skilt fra folkebiblioteket i slutten av 1999 , og SSB investerte i nytt utstyr for å klare overgangen til år 2000 .	SSB dihtorbása sirrejuvvui álbmotgirjerádjosa básas 1999 loahpageahčen , ja SSB osttii ođđa rusttegiid vai birge jagi 2000 molsumiin .
Delingen av databasen medførte en rekke problemer , og arbeidet med å rette opp dette er ennå ikke avsluttet .	Ledje olu váttisvuođat dihtorbásaid earuheami oktavuođas , ja dáid čuolmmaid čoavdinbargu ii leat vuos loahpahuvvon .
Etter at SSB flyttet inn i den nye Sametingsbygningen , har det oppstått problemer med samiske bokstaver i datasystemet til biblioteket .	Maŋŋel go SSB fárrii ođđa Sámediggevistái , de leat bohciidan váttisvuođat sámegiel bustávaiguin girjerádjosa dihtorvuogádagas .
Dette har ført til at man ikke har kunnet registrere materiale på rett måte og man har heller ikke kunnet skrive ut purringer og lister til lånere .	Dát lea dagahan ahte ii leat sáhttán registreret materiálaid rievttes vuogi mielde , eai ge leat sáhttán čállit hobehanreivviid ja listtuid luoikkaheddjiide .
Det har også ført til dårligere service til publikum fordi publikum ikke kan søke i basen til biblioteket .	Dát lea maiddái dagahan heajut bálvalusa geavaheddjiide danne go olbmot eai beasa geavahit girjerádjosa bása .
SSB vurderer nå å kjøpe inn et nytt biblioteksystem som kan kommunisere med databasen på huset .	SSB árvvoštallá dál oastit ođđa girjerádjovuogádaga mii gulahallá vistti dihtorbásain .
Inntil det nye systemet er på plass , skal det installeres en midlertidige løsning .	Dál ferte vuos háhkat gaskaboddosaš čovdosiid dassážii go ođđa vuogádat doaibmagoahtá .
1.3.2.2 Plan- og administrasjonsavdelingen	1.3.2.2 Plána- ja hálddahusossodat
Plan- og administrasjonsavdelingen har ansvar for å utarbeide og tilrettelegge en god personalpolitikk , etablere og utvikle tekniske gode og rasjonelle IT-løsninger for Sametinget , samt koordinere og ivareta likestilling , økonomi- og planarbeidet i Sametinget .	Plána- ja hálddahusossodagas lea ovddasvástádus ráhkadit ja heivehit buori bargiidpolitihka , ásahit ja ovddidit buriid ja rašuvnnalaš IT-čovdosiid Sámediggái , ja maiddái koordineret ja fuolahit Sámedikki dásseárvo- , ekonomiija- ja plánabargguid .
I tillegg har avdelingen saksbehandling til politisk nivå og tilrettelegger ulike fellestiltak etter behov .	Mii galgat dasa lassin áššemeannudit politihkalaš dássái ja heivehit iešguđetlágán oktasašdoaimmaid dárbbu mielde .
Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling , med innsatsområder , mål og tiltak 1999–2001 og Sametingsplanen for perioden 1998–2001 , danner grunnlaget for arbeidet med likestilling .	Dásseárvodoaibmaplána mii deattuha sámi nissonolbmuid dili , oktan vuoruhansurggiiguin , ulbmiliiguin ja doaimmaiguin 1999–2001 , ja Sámediggeplána 1998–2001 áigodahkii , leat vuođđun dásseárvobargui .
Handlingsplanen er delt inn i fem deler .	Doaibmaplána lea juhkkojuvvon viđa oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , planprosessen og forholdet til andre planer .	Vuosttaš oassi gieđahallá plána , plánaproseassa ja eará plánaid oktavuođaid duogáža .
Del to gir en kortfattet fremstilling av likestilling som et tverrsektorielt politikkområdet , Samisk kvinneprosjekt og en beskrivelse av samarbeid med aktører utenfor Sametinget .	Nuppi oasis lea oanehaččat dásseárvvu birra sektorrasttideaddji politihkkasuorgin , Sámi nissonprošeavtta birra ja čilgehus das makkár ovttasbargu Sámedikkis lea olggobeale beliiguin .
Del tre omtaler hovedmål og utfordringer , mens del fire beskriver innsatsområder , mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for perioden 1999 – 2001 .	Goalmmát oasis leat váldoulbmilat ja hástalusat , ja njealját oassi fas čilge Sámedikki 1999–2001 áigodaga ovttadássásašvuođabarggu vuoruhansurggiid , ulbmiliid ja doaimmaid .
Siste del omtaler økonomiske og administrative konsekvenser .	Maŋemus oasis lea ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid birra .
Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet er sentral i utformingen av fremtidig politikk .	Sámediggi lea cealkán ahte biras- ja nissonperspektiivvat leat deaŧalaččat boahttevaš politihka hábmemis .
Det er viktig at likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Sametinget , og at det ikke skapes en ny sektor .	Lea deaŧalaš ahte dásseárvu šaddá integrerejuvvon oassin Sámedikki ollislašperspektiivvas , ja ahte das ii ráhkaduvvo ođđa sektuvra .
Sametingets politikk for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i virksomheten koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen , der det er avsatt stillingsressurs for dette .	Plána- ja hálddahusossodat koordinere Sámedikki politihka doaimma sohkabealperspektiivva ja dásseárvvu dáfus . Ossodagas lea sierra virgi dáidda doaimmaide .
Fra om med 2001 blir budsjett et viktig styringsdokument , og Sametinget har i sak 41/00 Budsjett 2001 fulgt opp arbeidet med integrering .	2001 rájes šaddá bušeahtta deaŧalaš stivrendokumentan , ja Sámediggi lea áššis 41/00 2001 bušeahtta čuovvolan integrerenbargguid .
Samtidig med innflyttingen i det nye Sametingsbygget , skiftet administrasjonen i Karasjok ut det meste av datamaskinparken og programvare .	Hálddahus Kárášjogas molssui eanas dihtormašiinnaid ja prográmmagálvvuid dalle go fárrii ođđa Sámediggevistái .
Dette var nødvendig for å holde tritt med utviklingen .	Dát lei dárbbašlaš vai sáhttit bissut ovdáneamis fárus .
Det utrangerte utstyret ble gitt til Karasjok barneskole , som hadde stort behov for datautstyr .	Kárášjoga mánáidskuvla oaččui boares rusttegiid , sis lei stuora dárbu mašiinnaide .
Alle avdelingskontorene utenfor Karasjok er knyttet opp i et felles nettverk .	Dál leat buot ossodatkantuvrrat olggobealde Kárášjoga oktasaš fierpmádagas .
Dette er en stor utfordring teknisk sett .	Teknihka dáfus lea dát stuora hástalus .
Vi vil i løpet av neste år jobbe for å øke kapasiteten på linjene til avdelingskontorene .	Boahtte jagi mielde áigut bargat buoridit ossodatkantuvrraid linjjáid .
Ved å ansette 1 ny IT-konsulent , har Sametinget fått økt kapasiteten innenfor IT. .	Sámediggi lea ožžon buoret kapasitehta IT dáfus go leat bidjan virgái 1 ođđa IT-konsuleantta .
Dette gir større muligheter for utvikling og tilpasning av løsninger som er skreddersydd Sametingets behov .	Dát buktá buoret vejolašvuođaid ovdánahttit ja heivehit čovdosiid mat leat ráhkaduvvon juste Sámedikki dárbbuid mielde .
Administrasjonen er dessuten mindre sårbar kompetansemessig , ettersom det er flere personer som har IT som arbeidsfelt .	Dasa lassin ii leat hálddahus nu hearki gelbbolašvuođa dáfus go leat eanet bargit geat máhttet IT.
Siden høsten 1999 har Sametinget arbeidet for å etablere et skikkelig tilbud på Internett samt et funksjonelt intranett for de ansatte .	1999 čavčča rájes lea Sámediggi bargan ásahit albma Interneahtta-fálaldaga ja doaibmi intraneahta bargiid váste .
Forprosjektet ble avsluttet i desember 1999 .	Ovdaprošeakta loahpahuvvui juovlamánus 1999 .
I august 2000 ble det undertegnet kontrakt med TietoEnator om levering av en slik løsning .	Borgemánus 2000 čállojuvvui šiehtadus TietoEnator-fitnodagain , guhte galgá buvttadit dákkár čovdosa .
Løsningen er pr. desember 2000 under innføring og endelig lansering vil finne sted i januar / februar 2001 .	— oavddus lea biddjome doibmii juovlamánus 2000 , ja loahpalaš almmuheapmi galgá dáhpáhuvvat ođđajagimánus / guovvamánus 2001 .
Med denne løsningen vil Sametinget kunne nå ut til et mye større publikum enn tidligere .	Dáinna čovdosiin galgá Sámediggi olahit mihá eanebuid go ovdal .
Internett har et enormt nedslagsfelt og Sametingets nye tilbud på Internett vil være et viktig redskap for å nå ut til ungdom .	Interneahtta lea mearihis deaŧalaš , ja Sámedikki ođđa Interneahttafálaldat šaddá mávssolaš veahkkeneavvun olahit nuoraid .
Det planlegges videre å overføre plenumsmøtene via Internett .	Leat maiddái pláneme sáddet dievasčoahkkimiid Interneahta bokte .
Intranettet vil være et viktig verktøy for å knytte de geografisk spredte avdelingskontorene nærmere sammen .	Intraneahtta šaddá mávssolaš veahkkin go galgat buorebut ovttastahttit ossodatkantuvrraid mat geográfalaččat leat nu bieđgguid .
I oktober 2000 undertegnet Sametinget kontrakt med IT Kontorsystemer AS om levering av bredbåndstjenester .	Golggotmánus 2000 čálii Sámediggi šiehtadusa IT Kontorsystemer AS:in govdafierpmádatbálvalusaid buvttademiin .
Dette medfører at kapasiteten på Internett-tilknytningen økes betraktelig .	Dát mielddisbuktá ahte Interneahtta-doaimma kapasitehta buorrána dovdomassii .
I og med at de nordsamiske tegnene ikke er standard i datamaskiner , er det utviklet spesialløsninger for at programmene skal kunne håndtere dette .	Danne go davvisámegiel bustávat eai álgoálggus gávdno dihtormašiinnain , de leat ráhkaduvvon erenoamáščovdosat vai prográmmat ipmirdit daid .
Samiskløsningen kostet tidligere kr 5 000 pr. lisens .	Ovdal mávssii sámegielčoavddus kr 5000,- liseanssa nammii .
Sametinget kjøpte i 1998 rettighetene til slik programvare og har siden gitt dem gratis til publikum .	1998:s osttii Sámediggi vuoigatvuođaid dákkár prográmmagálvvuide , ja lean dan rájes addán daid nuvttá olbmuide .
Det har vært stor etterspørsel etter programmene .	Prográmmat leat leamaš hui bivnnuhat .
I og med at spesialløsningene ikke fungerer tilfredstillende , var det nødvendig å jobbe for at samiske tegn ble standard i programmene .	Muhto erenoamáščovdosat eai doaimma dohkálaš bures , ja danne lei dárbu bargat dan badjelii ahte sámegiel bustávat biddjojit standardin prográmmaide .
Tidligere i år undertegnet Sametinget kontrakt med Microsoft om støtte for nordsamiske tegn i deres nyeste operativsystem , Windows 2000 .	Dán jagi čálii Sámediggi šiehtadusa Microsoftain ahte ođđaseamos vuogádagat galget doarjut davvisámegiel bustávaid .
Dette er et stort steg i riktig retning for integrering av samisk språk i dataprogramvare .	Dat lea stuora lávki rievttes guvlui integreret sámegiela dihtorprográmmagálvvuide .
Behovet for spesialprogramvare vil fremdeles være tilstede , da mange maskiner ikke kan kjøre Windows 2000 .	Dattetge bissu dárbu erenoamášprográmmagálvvuide , danne go olu mašiinnat eai dohkket Windows 2000 .
Da samisk er et offisielt språk i Norge , ser Sametinget det som en klar oppgave for de norske myndighetene å sørge for at all programvare som selges i Norge har støtte for samiske tegn .	Sámegiella lea almmolaš giella Norggas , ja danne oaidná Sámediggi čielgasit Norgga eiseválddiid ovddasvástádussan fuolahit ahte buot prográmmagálvvut mat vuvdojuvvojit Norggas , dorjot sámegiel bustávaid .
1.3.2.3 Samfunnsavdelingen	1.3.2.3 Servodatossodat
Samfunnsavdelingens fremste oppgave er å behandle saker innen fagfelt som rettigheter og selvbestemmelse , nordiske saker , sametingsvalget , helse og sosial samt samferdsel .	Servodatossodaga deaŧaleamos doaibman leat gieđahallat áššiid mat gusket fágasurggiide nu go vuoigatvuođat ja iešmearrideapmi , davviriikkalaš áššit , sámediggeválggat , dearvvašvuođa- ja sosiáladoaimmat ja johtolat .
Avdelingne koordinerer politisk ledelses møtevirksomhet og har saksbehandling når det gjelder fordeling av tilskudd til samisk helse- og sosialformål og klagesaker fra tilskuddsstyret til Sametingsrådet .	Mii koordineret politihkalaš jođihangotti čoahkkimiid , ja meannudit áššiid mat gusket sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaulbmiliid juolludemiide , ja maiddái doarjjastivrra váiddaáššiid Sámediggeráđđái .
Arbeidet i år 2000 kommer for øvrig frem under kap. 2 i årsmeldingen .	Jagi 2000 bargu lea maiddái čilgejuvvon jahkedieđáhusa nuppi kapihttalis .
1.3.2.4 Opplæringsavdelingen	1.3.2.4 Oahpahusossodat
Avdelingen har ansvaret for utvikling av samiske læremidler i henhold til læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring og veiledninger for voksenopplæring .	Sámedikkis lea ovddasvástádus ráhkadit sámi oahpponeavvuid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoplánaid mielde , ja rávisolbmuidoahpahusa čilgehusaid mielde .
Avdelingen har også ansvaret for godkjenning av samiske læremidler som er påbegynt før 1. august 2000 .	Sámedikkis lea maid ovddasvástádus dohkkehit sámi oahpponeavvuid mat leat álggahuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2000 .
I tillegg blir det utviklet læremidler til bruk på barnehagenivå .	Dasa lassin ráhkaduvvojit oahpponeavvut mánáidgárdedássái .
Sametinget har som intensjon at forlagene skal produsere lærebøker .	Sámedikki ulbmil lea ahte lágádusat galget ráhkadit oahppogirjjiid .
Sametinget gjennomførte 128 læremiddelprosjekter i år 2000 .	Sámediggi čađahii 128 oahpponeavvoprošeavtta jagi 2000:s .
Forlagene hadde ansvaret for 3/4 av prosjektene , mens Sametinget hadde ansvaret for 1/4 av prosjektene .	Lágádusain lei ovddasvástádus oasis prošeavttain , ja Sámediggi fas fuolahii ŧ oasi prošeavttain .
År 2000 er 45 læremidler blitt ferdigstilte .	Jagi 2000:s gárvvistuvvojedje 45 oahpponeavvu .
Det er blitt produsert både elevbøker , veiledninger , temabøker og spesialpedagogisk læremidler på nord- , sør- og lulesamisk for bruk i grunnskolen , barnehagen og videregående opplæring .	Leat ráhkaduvvon sihke ohppiidgirjjit , bagadallangirjjit , temágirjjit ja erenoamášpedagogalaš oahpponeavvut davvi- , lulli- ja julevsámegillii mat galget geavahuvvot vuođđoskuvllas , mánáidgárddiin ja joatkkaoahpahusas .
Opplæringsavdeling er godkjent som AV-sentral og tar opptak av alle samiske tv-programmer , slik at samiske skoler og barnehager kan låne programmene og bruke disse i undervisningen .	Oahpahusossodat lea dohkkehuvvon AV-guovddážin ja bádde buot sámi tv-prográmmaid , nu ahte sámi skuvllat ja mánáidgárddit besset luoikkahit prográmmaid ja geavahit oahpahusas .
Sametinget samarbeider med NRK Undervisningsredaksjonen og med Norsk filminstitutt med versjonering av undervisningsfilmer til samisk .	Sámediggi ovttasbargá NRK Undervisningsredaksjoneniin ja Norsk filminstituttain ráhkadit sámegiel veršuvnnaid oahpahusfilmmain .
I den forbindelse er det i løpet av året utarbeidet 20 undervisningsprogrammer og en animasjonsfilm på nordsamisk , en på sørsamisk og to på lulesamisk .	Dan oktavuođas leat dán jagi ráhkaduvvon 20 oahpahusprográmma ja okta animašuvdnafilbma davvisámegillii , okta lullisámegillii ja guokte julevsámegillii .
Det er bevilget midler til et elektronisk læremiddel , « Sámegiella C-giellan » som er tilgjengelig på nettet .	Lea juolluduvvon ruhta elektrovnnalaš oahpponevvui , « Sámegiella C-giellan » , mii gávdno neahtas .
I tillegg er det igangsatt oversetting av tre nye pedagogiske dataprogrammer til nordsamisk .	Dasa lassin leat golbma ođđa pedagogalaš dihtorprográmma jorgaluvvome sámegillii .
Begynneropplæringsprosjekt har som hovedmål er å finne frem til de lesemetodene og den lesemetodikk som passer best for elever som har samisk som førstespråk og får sin grunnleggende leseopplæring på samisk .	Álgooahpahusprošeavtta váldoulbmil lea gávnnahit daid lohkanmetodaid ja dan lohkanmetodihka mii buoremusat heive mánáide geain lea sámegiella vuosttašgiellan ja geat ožžot vuođđo lohkanoahpahusa sámegillii .
Prosjektet skal få disse metodene systematisert og anvendt i undervisningen .	Prošeakta galgá dáid metodaid systematiseret ja oažžut johtui oahpahusas .
Dette skal skje gjennom blant annet å utnytte den kompetansen , de kvalifikasjonene og den erfaringen som de samisktalende lærerne i dag besitter .	Dát galgá ee. dáhpáhuvvat dan bokte ahte geavaha dan gelbbolašvuođa , daid máhtuid ja vásihusaid mat sámegielat oahpaheaddjit leat dán áigge .
I forbindelse med begynneropplæringsprosjektet er det også satt i gang et kompetansehevingsprogram rettet mot skoleledere og personell i PP-tjeneste .	Álgooahpahusprošeavtta oktavuođas lea maiddái álggahuvvon gelbbolašvuođaloktenprográmma skuvlajođiheddjiid ja PP-bálvalusa bargiid várás .
På oppdrag fra KUF holder Sametinget på å oversette / tilpasse kartleggingsmateriell i lesing til nordsamisk .	GOD ávžžuhusaid mielde lea Sámediggi jorgalahttime / heiveheame davvisámegiela lohkama kártenmateriálaid .
Arbeidet gjøres i samarbeid med Senter for leseforsking og en prosjektleder .	Bargu dahkko Senter for leseforskning ja ovtta prošeaktajođiheaddji ovttasbargguin .
Det blir utgitt kartleggingshefter for 2. , 3. , 5. , 7. og 9. klasse .	2. , 3. , 5. , 7. , ja 9. luohkáide almmuhuvvojit kártengihppagat .
Stortinget har vedtatt at kartlegging for 2. og 7. klasse er obligatorisk fra høsten 2000 .	Stuoradiggi lea mearridan ahte 2. ja 7. luohkáid kárten lea geatnegahtton doaibma 2000 čavčča rájes .
Opplæringsavdelingen har startet arbeidet med å utarbeide en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving i samiske områder .	Oahpahusossodat lea álggahan barggu ráhkadit plána erenoamášpedagogalaš gelbbolašvuođa loktema dáfus sámi guovlluin .
Siden starten av prosjektet er det innhentet informasjon fra rektorer og lærere i grunnskolen , fra barnehagene og i PP-tjenesten i det samiske området .	Dan rájes go prošeakta álggahuvvui , leat rektorat ja oahpaheaddjit , mánáidgárddit ja muhtun PP-bálvalusat sámi guovlluin addán dieđuid .
Utgangspunktet for informasjonsinnsamlingen har både vært L97/L97S overordnede mål om tilpasset undervisning for barn med spesialpedagogiske behov og opplæringslovens rett til spesialundervisning .	Diehtočohkkema vuođđun leat leamaš sihke O97/O97S bajimus ulbmilat oahpahusa heiveheami dáfus dakkár mánáide geain leat erenoamášpedagogalaš dárbbut , ja Oahpahuslága vuoigatvuohta erenoamášoahpahussii .
Tidligere Samisk utdanningsråd ble av Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å organisere en evaluering av samisk videregående opplæring under Reform 94. ’ Det er utarbeidet to evalueringsrapporter : Samisk videregående opplæring under Reform 94 ’ av NIBR 2000 : 8 og Samisk videregående opplæring – rettigheter og innhold av Nordisk Samisk Institutt , 2000 .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta bivddii ovddeš Sámi oahpahusráđi organiseret sámi joatkkaoahpahusa Ođastus 94 evaluerema . Leat ráhkaduvvon guokte evaluerenraportta ( NIBR 2000 : 8 raporta Sámi joatkkaoahpahus Ođastus 94 mielde ja Davviriikkaid Sámi instituhta raporta Sámi joatkkaoahpahus – vuoigatvuođat ja sisdoallu 2000 ) .
Det er laget en oppsummering av evalueringsrapportene . Denne er utgitt som egen rapport .	Evaluerenraporttain lea maiddái ráhkaduvvon čoahkkáigeassu , mii lea almmuhuvvon sierra raportan .
I evalueringen kommer det bl.a. frem at samisk videregående opplæring har en utvidet målsetting i forhold til øvrige videregående opplæringsinstitusjoner .	Evalueremis boahtá ee. ovdan ahte sámi joatkkaoahpahusas lea viiddiduvvon ulbmil eará joatkkaoahpahusásahusaid ektui .
Samisk videregående opplæring skal i tillegg til å realisere de nasjonale målene og tiltakene under Reform’94 , også medvirke til å vedlikeholde , utvikle og styrke samisk språk , kultur og identitet .	Sámi joatkkaoahpahus galgá maiddái bajásdoallat , ovddidit ja nannet sámi giela , kultuvrra ja identitehta lassin dan bargui maid bargá Ođastus 94 našuvnnalaš ulbmiliid ja doaimmaid duohtandahkamiin .
Opplæringsavdelingen har sammen med Statens utdanningskontor i Finnmark vært på tilsynsbesøk i to kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Oahpahusossodat lea ovttas Stáhta oahpahuskantuvrrain Finnmárkkus finadan iskame guokte gieldda sámegiela hálddašanguovllus .
Hensikten med tilsynsbesøkene er bl.a. å følge med hvordan kommunene gir opplæring i hht. L97S .	Galledemiid ulbmil leai ee. čuovvut man muddui gielddat sáhttet čađahit oahpahusa O97S ektui .
Sametinget har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus – Eksamenssekretariatet utviklet eksamenssett i samisk for grunnskolen og videregående opplæring .	Sámediggi lea ovttasbargan Oslo ja Akershusa Stáhta oahpahuskantuvrraiguin – Eksámenčállingottiin ja lea ráhkadan sámegielfága eksámenbihtáid vuođđoskuvlii ja joatkkaoahpahussii .
Sametingsrådet har i sak R 29/00 vedtatt at et ekstraordinært tilskudd på kr 200 000 fra Barne- og familiedepartementet skal brukes til læremidler og veiledning for samiske barnehager .	Sámediggi lea áššis R 29/00 mearridan ahte Mánáid- ja bearašdepartementta erenoamášdoarjja kr 200.00,- galgá geavahuvvot sámi mánáidgárddiid oahppneavvuide ja bagadallamii .
Videre har det vært behov for å løfte motivasjonen blant foreldre og barnehageansatte når det gjelder styrking og utvikling av samisk språk i barnehagen .	Muđui lea leamaš dárbu buoridit váhnemiid ja mánáidgárdebargiid movtta sámegiela nannema ja ovddideami dáfus mánáidgárddiin .
I Musken i Tysfjord er det blitt holdt seminar med fokus på samisk språk .	Ájluovttas Divttasvuonas lea dollojuvvon seminára mii čalmmustahttá sámegiela .
Nesseby kommune er tildelt midler , men seminaret er utsatt til 2001 .	Unjárgga gielda lea ožžon ruhtadoarjaga , muhto seminára lea maŋiduvvon jahkái 2001 .
I samarbeid med fylkesmennene i Troms og Finnmark er det arrangert en samisk barnehagekonferanse med faglig innhold og erfaringsutveksling for samisk barnehagepersonell fra hele landet .	Lea lágiduvvon mánáidgárdekonferánsa ovttas Tromssa ja Finnmárkku Fylkkamánniiguin mas fágalaš sisdoallu ja vásáhusaid lonohallan buot sámi mánáidgárdebargiide .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har satt i gang en evaluering av tilskuddet til opplæring i og på samisk .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea álggahan sámegiel oahpahusa doarjagiid evaluerema .
Evalueringen konsentrerer seg om de kommunene som gir opplæring etter Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97S ) .	Evalueren guoská daidda gielddaide mat addet oahpahusa 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánaid ( O97S ) mielde .
Statens utdanningskontor i Finnmark leder evalueringsarbeidet .	Stáhta oahpahuskantuvra Finnmárkkus jođiha evaluerenbarggu .
Det er opprettet en referansegruppe bestående av Sametinget og representanter for de samiske kommunene og Statens utdanningskontorer i Troms og Nordland .	Lea ásahuvvon referánsajoavku mas Sámediggi ja sámi gielddaid ovddasteaddjit ja Stáhta oahpahuskantuvrrat Tromssas ja Nordlánddas leat mielde .
Sametinget har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Finnmark arrangert en konferanse der temaet var samisk språks stilling i skolen og lokalsamfunnet .	Sámediggi lea ovttas Stáhta oahpahuskantuvrrain Finnmárkkus lágidan konferánssa mas sámegiela dilli skuvllas ja báikkalašservodagas lei temán .
Målgruppen for denne konferansen var lærere og annet pedagogisk personale både i grunnskolen og videregående opplæring , samt politikere og etatsledere i kommunene .	Dán konferánssa ulbmiljovkui gulle oahpaheaddjit ja eará pedagogalaš bargit sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , ja vel politihkkárat ja gielddaid etáhtajođiheaddit .
På konferansen ble det bl.a. fokusert på det samiske språkets stilling i dagens skole sett i forhold til tidlig på 1980-tallet .	Konferánssas gieđahalle ee. sámegiela dili dálá skuvllas dan ektui movt lei 1980-jagiid álgogeahčen .
Man fikk også innblikk i hvilke utfordringer ulike kommuner og Sametinget står ovenfor mht. utvikling av samisk språk .	Bohte maiddái dieđut das makkár hástalusat iešguđetge gielddain ja Sámedikkis leat sámegiela ovddideami dáfus .
1.4 Administrative og økonomiske utfordringer	1.4 Hálddahuslaš ja ekonomalaš hástalusat
Sametingets arbeidsområde har siden etableringen i 1989 økt i omfang , noe som også har vært tingets målsetting .	Sámedikki bargodoaimmat leat lassánan ásaheami rájes 1989:s , mii maiddái lea ge leamaš dikki ulbmil .
Disse oppgavene krever ressurser Sametinget pr. dags dato ikke råder over .	Dát doaimmat gáibidit resurssaid mat Sámedikkis eai leat dál .
Dette skaper problemer i forhold til oppfylling av de målsettingene Sametinget har for sitt arbeid og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet .	Dát dagaha váttisvuođaid Sámedikki ulbmiliid ollašuhttima dáfus , ja daid vuordámušaid ektui mat sámi servodagas leat Sámediggái .
For å kunne ivareta sine oppgaver i forhold til arbeidet med å styrke situasjonen for det samiske folk , er det nødvendig at tinget blir tilført større økonomiske ressurser .	Jus galgá sáhttit čađahit doaimmaid mat galget nannet sámi álbmoga dili , de lea dárbbašlaš ahte diggi oažžu eambbo ekonomalaš resurssaid .
Integrering av kjønn- og likestillingsperspektiv krever en endringsvillig organisasjon .	Sohkabeal- ja dásseperspektiivva integreren gáibida organisašuvnna mii sáhttá rievdat .
Det treårige kvinneprosjektet på nittitallet og Sametinget egen handlingsplan for likestilling vedtatt i 1999 , har åpnet for oppmerksomhet rundt problemstillingen og vilje til å finne gode løsninger for hvordan kjønn- og likestillingsperspektivet kan integreres .	Ovccilotlogu golmmajagi nissonprošeakta , ja Sámedikki iežas dásseárvodoaibmaplána mii mearriduvvui 1999:s , lea čalmmustahttán čuolmmaid ja hásttuhan gávdnat čovdosiid movt sohkabeal- ja dásseárvoperspektiiva sáhttá integrerejuvvot .
Sametinget må søke å utvikle organisasjonen basert på eksisterende egenskaper i organisasjonen som initiativ , tillit , trivsel og trygghet .	Sámediggi ferte geahččalit ovdánahttit organisašuvnna daid beliid vuođul mat organisašuvnnas leat dál , nu go álggahanmokta , luohttámuš , loaktin ja oadjebasvuohta .
Dette er egenskaper som er viktige for individuell og organisatorisk læring .	Dát bealit leat deaŧalaččat ovttaskas ja organisatuvrralaš oahppama dáfus .
Det er behov for en spesiell oppmerksomhet i forhold til dette etter hvert som organisasjonen vokser , og spesielt fra år 2001 når den nye organisasjonsmodellen i verksettes .	Daid lea erenoamáš deaŧalaš deattuhit dađi mielde go organisašuvdna stuorru , ja erenoamážit 2001 rájes go ođđa organisašuvdnamálle doaibmagoahtá .
1.4.1 Nedleggelse av underliggende råd	1.4.1 Vuollásaš ráđiid heaittiheapmi
Omorganisering av virksomheten med overgang fra underliggende råd til avdelinger , stiller Sametinget overfor to hovedutfordringer .	Doaimma ođđasisorganiserema dáfus , mii mielddisbuktá ahte ráđit šaddet ossodahkan , leat Sámedikkis guokte váldohástalusa .
Det ene er samordning og koordinering mellom de ulike sektoravdelingene og det andre er samhandling mellom det politiske og administrative nivået .	Vuosttaš lea oktiiheivehit ja koordineret dáid iešguđetge sektorossodagaid , nubbi lea oktiiheivehit politihkalaš ja hálddahuslaš dásiid .
Disse to utfordringene vil gjensidig påvirke hverandre .	Dát guokte hástalusa bohtet váikkuhit goabbat guoimmiska .
En god samordning på administrativt nivå er en forutsetning for at dette nivået evner å motta og følge opp politiske signaler og vedtak .	Buorre ovttasbargu hálddahusdásis lea dárbbašlaš jus dát dássi galgá sáhttit vuostáváldit ja čuovvolit politihkalaš signálaid ja mearrádusaid .
Likeledes er en strukturell arbeidsform administrativt viktig for at det politiske nivået får gode og relevante faglige innspill fra administrasjonen .	Nu lea maiddái struktuvrralaš bargovuohki hálddahusas deaŧalaš vai politihkalaš dássi sáhttá oažžut buriid ja áigeguovdilis fágalaš rávvagiid hálddahusas .
En ryddig samhandling mellom politisk og administrativt nivå vil påvirke administrasjonens muligheter til å utføre gode , koordinerte og effektive tjenester .	— orgadis ovttasbargu politihkalaš ja hálddahuslaš dásiid gaskka váikkuhit hálddahusa vejolašvuođaid doaimmahit buriid , koordinerejuvvon ja beaktilis bálvalusaid .
1.4.1.1 Samisk språkråd	1.4.1.1 Sámi giellaráđđi
Sametinget har i sak 23/00 vedtatt å legge ned Samisk språkråd fra 31.12.2000 .	Sámediggi lea áššis 23/00 mearridan heaittihit Sámi giellaráđi 31.12.2000 rájes .
Det er i samme sak vedtatt å opprette et språkstyre med fem medlemmer .	Seamma áššis lea mearriduvvon ásahit giellastivrra mas leat vihtta lahttu .
Administrasjonen blir en samisk språkavdeling .	Hálddahus šaddá sámi giellaossodahkan .
Samisk språkråd kan ikke se med hvilken myndighet Sametinget kan nedlegge språkrådet som er hjemlet i Samelovens § 3–12 .	Sámi giellaráđđi ii oainne makkár válddiin Sámediggi sáhttá heaittihit giellaráđi mii lea Sámelága § 3–12 vuođul ásahuvvon .
I den nye organisasjonen er Sametingets direktør administrasjonens øverste ansvarlig .	Ođđa organisašuvnnas lea Sámedikki direktevra bajimus ovddasvástideaddji .
Denne rollen styrkes i den nye organisasjonen .	Dát rolla nannejuvvo ođđa organisašuvnnas .
Språkavdelingen får et nærmere samarbeid med Sametingets direktør og andre ledere i Sametingets avdelinger da det i den nye organisasjonen skal avholdes jevnlige ledermøter hele året .	Giellaossodat oažžu lagat ovttasbarggu Sámedikki direktevrrain ja Sámedikki ossodagaid eará jođiheddjiiguin danne go ođđa organisašuvnnas galget jeavddalaččat dollojuvvot jođiheaddjičoahkkimat miehtá jagi .
Språkavdelingens saksbehandling endres i forhold til språkrådet .	Giellaossodaga áššemeannudeapmi rievdá giellaráđi ektui .
Språkavdelingen skal saksbehandle både til Sametingsrådet , tilskuddsstyret og språkstyret .	Giellaossodat galgá meannudit áššiid sihke Sámediggeráđđái , doarjjastivrii ja giellastivrii .
De ansatte får nye utfordringer , blant annet politiske saksbehandlinger , språkfaglige tiltak og språkavdelingens administrative oppgaver .	Bargit ožžot ođđa hástalusaid , earret eará politihkalaš áššemeannudemiid , giellafágalaš doaimmaid ja giellaossodaga hálddahuslaš doaimmaid .
1.4.1.2 Samisk kulturminneråd	1.4.1.2 Sámi kulturmuitoráđđi
Fra 1. januar 2001 har Sametinget ny organisasjonsstruktur , noe som innebærer at tidligere Samisk kulturminneråds administrasjon vil få det formelle ansvaret med administrativ oppfølging av generelle samiske miljø og arealinteresser .	Ođđajagimánu 1. b. 2001 rájes lea Sámedikkis ođđa organisašuvdnavuogádat , mii mielddisbuktá ahte ovddeš Sámi kulturmuitoráđi hálddahus oažžu formálalaš ovddasvástádusa hálddahuslaččat čuovvolit oppalaš sámi biras- ja areálaáššiid .
I tillegg kommer oppfølginga av samiske museer .	Dasa lassin galget čuovvolit sámi museaid .
Viktige utfordringer i 2001 i arbeidet med samiske museer , vil være at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for samiske museer i Norge , følger opp St. meld nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving – for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer .	Deaŧalaš hástalusat 2001:s sámi museaid barggus čuvvot go Sámediggi váldá badjelasas Norgga sámi museaid hálddašanovddasvástádusa , čuovvola St.dieđ. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving – for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer .
Samiske museer må ha en rimelig del av bevilgningsøkninger av museer generelt , slik Regjeringen har planer for , jf. St. meld nr. 22 ( 1999–2000 ) og forbereder prosesser med de samiske museene og berørte kommuner for samordning av samiske museer i museumssiidaer .	Sámi museat fertejit oažžut govttolaš oasi museaid oppalaš juolluduslasihemiin , nu go Ráđđehusas leat plánat , gč. St. dieđ 22 ( 1999–2000 ) , ja ráhkkanahttá proseassaid sámi museaid ja guoskevaš gielddaid gaskka mat sáhttet sámi museaid ovttastahttit museasiidan .
Videre vil Sametinget arbeide for at de samiske museene kan samhandle også fram til Sametinget har overtatt forvaltningsansvaret for de samiske museene og får etablert Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted .	Muđui fuolaha Sámediggi ahte sámi museat sáhttet ovttasdoaibmat maiddái dassážii go Sámediggi lea ožžon sámi museaid hálddašanovddasvástádusa ja lea ásahan Nuortasámi musea sámi našuvnnalaš duhátjagibáikin .
Samisk kulturminneråd avsluttet i 1998 et forprosjekt for en verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger .	Sámi kulturmuitoráđđi loahpahii 1998:s sámi visttiid gáhtten- ja hálddašanplána ovdaprošeavtta .
Prosjektet ble fullfinansiert sommeren 1999 og kom i gang i 2000 .	Prošeakta ruhtaduvvui ollásit 1999 geasi ja álggahuvvui 2000:s .
Samtidig har Samisk kulturminneråd forventninger om å få på plass en egen bygningsvernkonsulent .	Prošeakta joatká 2001:s , ja seammás doaivu Sámi kulturmuitoráđđi oažžut doibmii sierra vistegáhttenkonsuleantta .
Det vil være en viktig utfordring å innarbeide bygningsinteresser i arealforvaltning og gi god informasjon og veiledning i bygningsvernarbeidet .	Lea guovddáš hástalus ovddidit huksenáššiid areálahálddašeamis ja addit buriid dieđuid ja neavvagiid vistegáhttenbargguin .
Samisk kulturminneråd har siden 1997 deltatt aktivt i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet .	Sámi kulturmuitoráđđi lea 1997 rájes aktiivvalaččat oassálastán norgalaš-ruoššalaš birasgáhttenovttasbarggus .
Dette arbeidet vil i 2001 gå over i en formidlingsfase .	2001:s galgá dát bargu rievdat gaskkustandássin .
Samisk kulturminneråd ser det som en utfordring at Sametinget følger opp dette arbeidet med tiltak særlig rettet mot østsamene .	Sámi kulturmuitoráđđi oaidná hástalussan ahte Sámediggi čuovvola dán barggu doaimmaiguin mat guoskkahit erenoamážit nuortasápmelaččaid .
Samisk kulturminneråd ser det også som viktig å videreutvikle samarbeidet for det samiske kulturminnevernet i Sverige og Finland .	Sámi kulturmuitoráđi mielas lea maid deaŧalaš viidáseappot ovddidit ovttasbarggu Ruoŧa ja Suoma sámi kulturmuitogáhttemiin .
1.4.1.3 Samisk næringsråd	1.4.1.3 Sámi ealáhusráđđi
Samisk næringsråd blir i sin nåværende form , med de forvaltningsoppgaver og det ansvarsområdet som er knyttet til virksomheten , lagt ned med virkning fra 31.12.00 .	Sámi ealáhusráđđi ja dat hálddašanbarggut ja dat ovddasvástádusa mii das lea , heaittihuvvo 31.12.00 rájes . Galgá ásahuvvot ossodatstruktuvra Sámedikki hálddahussii .
Det skal etableres en avdelingsstruktur for Sametingets administrasjon .	Ulbmil lea ovddidit Sámedikki buoret politihkkaovddideaddjin ja politihkalaš eaktudeaddjin .
Videre sikter en mot en mer effektiv utnyttelse og koordinering av de administrative ressursene som forhåpentlig kan ivareta brukerinteressene bedre gjennom større faglig forutsigbarhet i forvaltningsoppgavene .	Muđui geahččalit buorebut geavahit ja koordineret hálddahuslaš resurssaid mat sávvamis sáhttet buorebut fuolahit geavaheaddjeáššiid stuorát fágalaš sihkarvuođain hálddahusdoaimmaid dáfus .
Det nylig oppnevnte tilskuddstyret skal ha til oppgave å forvalte fond og øvrige tilskuddsmidler som overføres fra Sametinget .	Aitto nammaduvvon doarjjastivra galgá hálddašit foandda ja eará doarjagiid mat sirdojuvvojit Sámedikkis .
Denne nye strukturen , hvor Sametinget skal fremstå som en mer korporativ enhet , vil selvsagt medføre en langt sterkere samordnet og koordinert virksomhet for ettertiden .	Ođđa struktuvra , mas Sámediggi šaddá eambbo korporatiiva ovttadahkan , galgá dieđusge mielddisbuktit ahte šaddá gievrrat ovttasdoaibma ja buorebut koordinerejuvvon doaibma maiddái boahtteáiggis .
Planverk , budsjett og virkemiddelbruk må derfor knyttes sterkt sammen og fungere slik at politisk vedtatte målsettinger lar seg realisere .	Danne ferte nannosit čatnat oktii plánaid , bušeahta ja veahkkeávnnasgeavaheami , ja doaimmahit daid nu ahte politihkalaččat mearriduvvon ulbmilat sáhttet ollašuvvat .
For arbeidet med nærings- og sysselsettingsspørsmål blir det viktig å få avsatt tilfredsstillende budsjettrammer og utformet en konsis støttepraksis som klart definerer hvordan virkemiddelbruken skal anvendes overfor ønsket utvikling av næringslivet .	Ealáhus- ja barguibidjanáššiid doaimma dáfus šaddá deaŧalaš mearridit dohkálaš bušeahttarámmaid ja lágidit buori doarjjabarggu mii čielgasit definere movt veahkkeneavvuid galgá geavahit ealáhusdili ektui mii ovdána go livččii ulbmil .
For alle støtteordninger som Samisk næringsråd forvalter skal det utarbeides klare målformuleringer , resultatkrav , måleindikatorer , rapporteringer mv. som det nye økonomireglementet og de funksjonelle krav setter .	Buot doarjjaortnegiidda maid Sámi ealáhusráđđi hálddaša , galget ráhkaduvvot čielga ulbmilcealkámušat , boađusgáibádusat , mihttogeažuhandoaimmat , raporteremat je. maid ođđa ekonomiijanjuolggadusat ja funkšonála gáibádusat eaktudit .
Utfordringen er å jobbe videre med å utforme måter å måle virkemiddelbruken på , slik at man får en forståelse av hvordan virkemidlene treffer i forhold til målformuleringene .	Hástalus lea geahččalit hutkat ođđa vugiid movt mihtidit veahkkeneavvogeavaheami , nu ahte sáhttá ipmirdit movt veahkkeneavvut doibmet ulbmilcealkámušaid ektui .
Det gjenstår ennå et godt stykke arbeid for å utvikle gode resultat- og virkningsindikatorer for tilfredsstillende kunne måle nytteverdien av virkemiddelbruken .	Vuosttaš lea oktiiheivehit ja koordineret dáid iešguđetge sektorossodagaid , nubbi lea oktiiheivehit politihkalaš ja hálddahuslaš dásiid .
Den interne strukturen avdelingene imellom , blir også spesielt viktig .	Ossodagaid siskkáldas struktuvra šaddá maiddái hui deaŧalaš .
Det gjelder å finne frem til kjøreregler og avklaring av ansvarsfordelingen mht. saksoppgaver .	Lea mávssolaš fuomášit movt galget doaibmat ja movt galget ovddasvástádusa juogadit , ee. áššemeannudeami dáfus .
Når Samisk næringsråd og Samisk kulturråd slås sammen til en felles avdeling for kultur og næringssaker , blir det nødvendig å avklare rollefunksjonen internt .	Go Sámi ealáhusráđđi ja Sámi kulturráđđi biddjojit oktii oktasaš kultur- ja ealáhusossodahkan , de lea dárbu čielggadit siskkaldas rolladoaimmaid .
Selv om de to særskilte rådene legges ned , vil de administrative enhetene opprettholdes med sin geografiske lokalisering slik tilfellet er i dag .	Vaikko goappaš ráđit heaittihuvvojit , de bissot hálddahusaid geográfalaš ovttadagat nu movt leat .
Mye taler for at også forvaltnings- og ansvarsområdet til de to administrative enhetene følger den oppgavefordeling en har i dag .	Orru maiddái čájeheame ahte dán guovtti hálddahusovttadaga hálddašan- ja ovddasvástádussuorggit čuvvot dan bargojuogu mii dál lea .
Inntil videre bør en gå inn for en faglig sektoravgrensning , og ikke en ren regional eller geografisk fundert rollefordeling av forvaltningsoppgavene .	Dál goit vuos orro berreme ásahit fágalaš sektorjuoguid hálddašandoaimmaid dáfus , iige čielga regiovnnalaš dahje geográfalaš rollajuogu .
Det blir et viktig internt arbeid å tømre ut regler for saksbehandling , samt at en evner å avklare støttepraksis mellom kulturspesifikke og næringsmessige saker .	Lea guovddáš siskkáldas bargu gávnnahit movt galgá áššemeannudit , ja maiddái čielggadit makkár ovttasdoaibma čielga kultuvrralaš ja ealáhusáššiid gaskka galgá leat .
For en felles avdeling blir det viktig å prioritere virkemidler og det fagpolitiske arbeidet som både har kultur- og næringsutvikling som satsingsområde , men hvor en skaper en tilfredsstillende balanse for prioritering mellom sektorene .	Oktasaš ossodahkii lea deaŧalaš vuoruhit doaimmaid ja fágapolitihkalaš bargguid mat áŋgiruššet sihke kultur- ja ealáhusovdánahttima , muhto maiddái fuolahit ahte šaddá dohkálaš vuoruhanbalansa sektovrraid gaskka .
1.4.1.4 Samisk kulturråd	1.4.1.4 Sámi kulturráđđi
Jf. kap. 4.1.3 .	Gč. kap. 4.1.3 .
Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
1.4.2 Omorganisering av Sametingets administrasjon fom . januar 2001	1.4.2 Sámedikki ođđasisorganiseren ođđajagimánu 2001 rájes
I forbindelse med den nye organiseringen står Sametinget overfor en del utfordringer for å kunne yte tjenester til Sametingsrådet , tilskuddstyret , språkstyret , plenum , møtelederskapet , kontrollkomiteen , valgkomiteen , valgnemnda , gruppene og ikke minst til publikum .	Ođđa organiserema oktavuođas leat Sámedikkis olu hástalusat Sámediggeráđi , doarjjastivrra , giellastivrra , dievasčoahkkima , čoahkkinjođiheami , bearráigeahččanlávdegoddi , válgalávdegoddi , válgalávdegotti , joavkkuid ja erenoamážit álbmoga bálvaleami oktavuođas .
Figur 1.1	Govus 1.1
Sametingets administrasjon vil møte store utfordringer hva gjelder koordinering mellom de ulike avdelingenes politikkutforming slik at sammenhengen mellom de ulike strategiene og ulike politiske vedtak ivaretas .	Sámedikki hálddahusas leat stuora hástalusat daid iešguđetge ossodagaid politihkkahábmema koordinerema dáfus , nu ahte iešguđetge strategiijaid ja iešguđetge politihkalaš mearrádusaid oktavuođat bisuhuvvojit .
Dessuten må kommunikasjon mellom avdelingene fungere optimalt .	Dasa lassin fertejit ossodagat gulahallat nu bures go lea vejolaš .
Store geografiske avstander skal ikke være begrunnelse for kommunikasjonssvikt .	Stuora geográfalaš gaskkat ee. eai galgga hehttet gulahallama .
Å utvikle lik bedriftskultur i samtlige avdelinger er et av de sentrale utfordringene administrasjonen står overfor i det kommende året .	Okta dain guovddáš hástalusain hálddahusas , lea ovdánahttit ovttalágán fitnodatkultuvrra buot ossodagain boahttevaš jagiin .
Sametinget vil på bakgrunn av omorganiseringen omgjøre stillinger og lønnsplassering med virkning fra 1. januar 2001 i hht. hovedavtalens § 13 .	Ođđasisorganiserema vuođul áigu Sámediggi rievdadit virggiid ja bálkásajiid ođđajagimánu 1. b. 2001 rájes Váldošiehtadusa § 13 mielde .
Personalpolitikken i den nye organiseringen vil møte en rekke utfordringer , herunder ny personalplan , helse , miljø og sikkerhet , o.a.	Ođđa organiserema bargiidpolitihkas leat olu hástalusat , nu go ovdamearkka dihte ođđa bargiidplána , dearvvašvuohta , biras ja sihkarvuohta je.
Det er for 2001 bevilget kr 106,9 mill. til Sametinget over post 50 .	Jagi 2001 lea juolluduvvon 106,9 miljon ruvnno Sámediggái poasta 50 bokte .
I bevilgningen er informasjonsarbeid og kampanje i tilknytning til sametingsvalget inkludert .	Juolludeamis leat mielde sámediggeválggaid diehtojuohkinbarggut ja kampánjjat .
Alle syv avdelinger vil gis en økonomisk ramme for sin virksomhet .	Buot čieža ossodaga ožžot ekonomalaš rámma iežaset doaimmas .
Hver avdeling vil få et spesielt ansvar som fagpolitisk sekretariat for Sametingsrådet .	Juohke ossodat oažžu čállingoddeovddasvástádusa dihto fágapolitihkalaš suorggis Sámediggeráđi ektui .
Språkavdelingen vil i tillegg få et nært samarbeid med Språkstyret .	Giellaossodagas šaddá lagas ovttasbargu Giellastivrrain .
Kultur- og næringsavdelingen vil likeledes i tillegg ha nær tilknytning til tilskuddstyret .	Seammaládje lea Kultur- ja ealáhusossodagas lagas oktavuohta Doarjjastivrrain .
Videre har samtlige avdelinger egen økonomi- og personalforvaltning , derav månedlig rapport over forbruk og integrering av likestilling .	Muđui lea buot ossodagain sierra ekonomiija- ja bargiidhálddašeapmi , masa gullá golaheami ja dásseárvvu integrerema mánnosaš raporteren .
Enkelte avdelinger vil også befatte seg med retningslinjer for tilskuddsordninger .	Muhtun ossodagat galget maiddái lágidit doarjjaortnegiid njuolggadusaid .
Det har vært en del spørsmål om direktebevilgningene .	Njuolggojuolludemiid dáfus leat leamaš olu gažaldagat .
Utfordringer ligger i utformingen av disposisjonsnotatet og behov for endringer i retningslinjer .	Hástalus lea hálddašannotáhta ráhkadeami ja njuolggadusrievdadeami dárbbuid dáfus .
I 2001 vil en rekke institusjoner og organisasjoner få sine tilskudd som direktebevilgning fra Sametingets plenum .	2001:s ožžot muhtun ásahusat ja organisašuvnnat njuolggodoarjagiid Sámedikki dievasčoahkkimis .
Det vil likevel bli slik at den enkelte fagavdeling selv må informere om og ekspedere disse bevilgningene i form av formelt disposisjonsbrev til de det gjelder .	addá almmotge nu ahte juohke fágaossodat ferte ieš juohkit dieđuid ja máksit juolludemiid formálalaš juolludusreivviid bokte mat sáddejuvvojit daidda geaidda galget .
Samtidig må avdelingene påse at retningslinjene blir oppdatert i forhold til Sametingets vedtak .	Seammás fertejit ossodagat fuolahit ahte njuolggadusat rievdaduvvojit Sámedikki mearrádusaid mielde .
Det må likevel understrekes at de nye avdelingene i 2001 fortsatt vil forvalte de tilskuddsordningene de hadde innenfor sitt sektorområde i 2000 .	Ferte almmotge deattuhuvvot ahte ođđa ossodagat ain galget hálddašit daid doarjjaortnegiid 2001:s mat gulle sidjiide jagi 2000:s .
Sametingets direktør vil inneha det øverste administrative ansvaret overfor Sametingsrådet og styrene og er innstillende myndighet på vegne av fagavdelingene overfor disse organene .	Sámedikki direktevrras lea bajimus hálddahuslaš ovddasvástádus Sámediggeráđi ja stivrraid ektui , ja lea mearrideaddji váldi fágaossodagaid bealis dáid orgánaid ektui .
Innenfor sine saksfelt vil den enkelte avdeling få ansvar for politikkutforming og koordinering , saksbehandling og oppfølging , veiledning internt og eksternt , samt informasjon .	Iežas áššesuorggi siskkobealde oažžu juohke ossodat ovddasvástádusa politihkkahábmemis ja koordineremis , áššemeannudeamis ja čuovvoleamis , siskkáldas ja olgguldas bagadallamis , ja diehtojuohkimis .
1.4.2.1 Samfunnsavdelingen	1.4.2.1 Servodatossodat
Samfunnsavdelingen skal forestå saksbehandling overfor Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt .	Servodatossodat galgá fuolahit áššemeannudeami Sámediggeráđđái dakkár áššiin mat gullet sin fágasuorgái .
I tillegg skal avdelingen ha et samordningsansvar overfor de andre avdelingene innen det juridiske området , og forestå innkalling og møteplanlegging for Sametingsrådet .	Dasa lassin lea ossodagas ovttastahttinovddasvástádus eará ossodagaid ektui juridihkalaš suorggi dáfus , ja dat galgá fuolahit Sámediggeráđi čoahkkingohččumiid ja čoahkkinplánemiid .
Avdelingen har ansvaret for klagebehandling av tilskuddssaker tilhørende andre avdelinger .	Ossodat galgá doaimmahit váidalusmeannudeami doarjjaáššiin mat gullet eará ossodagaide .
Videre skal avdelingen arbeide med samarbeidsspørsmål , derav samisk samarbeid i Samisk parlamentarisk råd og nordisk samarbeid i forhold til Nordisk råd , nordisk samekonvensjon , fellesmøter mellom presidenter og ministere , samt internasjonalt arbeid i forhold til FN , ILO , WHO , Artisk råd , Barentssamarbeidet og bistand .	Muđui galgá ossodat bargat ovttasbargoáššiiguin , earret eará sámi ovttasbargguin Sámi parlamentáralaš ráđis ja davviriikkalaš ovttasbargguin Davviriikkaid ráđis , davviriikkaid sámekonvenšuvnnain , presideanttaid ja ministariid oktasaščoahkkimiiguin , ja maiddái riikkaidgaskasaš ovttasbargguin ON , ILO , WHO , Árktalaš ráđi , Barentsovttasbarggu ektui ja doarjagiin .
Andre oppgaver for samfunnsavdelingen er helse- og sosialspørsmål , samferdsel , administrere invitasjoner og Sametingets valgarbeid .	Eará barggut Servodatossodagas leat dearvvašvuođa- ja sosialáššit , johtolat , bovdehusaid hálddašit ja Sámedikki válgabargu .
Den økonomiske rammen for Samfunnsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 2 496 000 over post 01 Driftsutgifter .	Servodatossodaga doaimma ekonomalaš rámma 2001:s lea 2.496.000,- ruvnno poasta 01 – Doaibmagolut bokte .
1.4.2.2 Bibliotek- og informasjonsavdelingen	1.4.2.2 Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat
Bibliotek- og informasjonsavdelingen skal ved siden av å forvalte samisk spesialbibliotek og fungere som samordnende informasjonsavdeling for hele Sametinget , også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt .	Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat galgá doaimmahit sámi sierrabibliotehka ja doaibmat oktasaš diehtojuohkinossodahkan olles Sámediggái , ja galgá dasa lassin doaibmat Sámediggeráđi politihkalaš čállingoddin dakkár áššiin mat guoskkahit sin fágasuorggi .
Samisk spesialbibliotek ble overført til Sametinget i år 2000 .	Sámi sierrabibliotehka sirdojuvvui Sámediggái jagi 2000:s .
Det har en unik funksjon ved at den betegnes som Samisk spesialbibliotek utad og fungerer som forvaltningsbibliotek i sametingssystemet .	Das lea erenoamáš doaibma danne go gohčoduvvo Sámi sierrabibliotehkan servodagas , ja dat doaibmá hálddašanbibliotehkan Sámediggevuogádagas .
Sametingets mål er å utvikle SSB i retning av å være et ressurssenter for andre bibliotek , og at SSB er en pådriver i utviklingen av samisk bibliotektjeneste forøvrig .	Sámedikki ulbmil lea ovddidit SSB dan guvlui ahte doaibmagoahtá resursaguovddážin eará girjerádjosiid ektui , ja ahte SSB lea njunnošis ovddideame sámi girjerádjobálvalusaid muđui .
SSB skal bli en sentral aktør i Sametingets informasjonsarbeid , med utvidet opplysnings- og veiledningsansvar overfor eksterne brukere og som et forvaltningsbibliotek overfor interne brukere .	SSB galgá šaddat guovddáš oassin Sámedikki diehtojuohkinbarggus , mas lea viiddiduvvon diehtojuohkin- ja bagadallanovddasvástádus olgguldas geavaheddjiide , ja hálddašanbibliotehkaovddasvástádus siskkáldas geavaheddjiide .
En høyt prioritert oppgave i året som kommer er å få på plass et datasystem for biblioteket som fullt ut støtter samiske tegn .	Garrasit vuoruhuvvon doaibma boahttevaš jagi lea háhkat dakkár dihtorvuogádaga bibliotehkii mii ollásit ipmirda sámi bustávaid .
Sametinget har som mål at bibliotekbasen også skal inn på tingets internettsider .	Sámedikki ulbmil lea ahte maiddái bibliotehkabása boahtá dikki interneahttasiidduide .
Informasjon om Sametinget er ikke et mål i seg selv , men et virkemiddel for å nå Sametingets mål .	Diehtojuohkin Sámedikki birra ii leat iešalddis ulbmil , muhto lea veahkkedoaibma joksat Sámedikki ulbmiliid .
En vellykket informasjons- og kommunikasjonsstrategi krever derfor mer enn anskaffelse av ny teknologi .	Buorre diehtojuohkin- ja gulahallanstrategiija gáibida danne eambbo go dušše ođđa teknologiija .
Det avgjørende for å lykkes i dette arbeidet , ligger i det å klare å tilpasse hele organisasjonen , med alle avdelingene også utenfor Karasjok , til de arbeidsmetodene som Sametingets nye informasjonssystem , intranett og internett , åpner for .	Buot deaŧaleamos jus dán barggus galgá lihkostuvvat , lea nagodit heivehit olles organisašuvnna , maiddái daid ossodagaid mat leat olggobealde Kárášjoga , dakkár bargovugiide maid Sámedikki ođđa diehtojuohkinvuogádat , intranett ja internett , ovddida .
Utgangspunktet må være at alle ansatte og alle politikerne er informasjonsmedarbeidere , og det betyr økt fokus på det informasjons- og veiledningsansvaret man har i forhold til sin rolle i systemet all erfaring viser at god intern kommunikasjon er en forutsetning for god kommunikasjon til brukerne .	Dát gáibida čielga ja guhkitáiggi áŋgiruššama olles organisašuvnnas . Dás ferte atnit vuođđun ahte buot bargit ja buot politihkkárat doibmet diehtojuohkinmielbargin , ja dat mearkkaša juohkehaš čalmmustahttá dan diehtojuohkin- ja bagadallanovddasvástádusa mii sus lea vuogádagas .
Det er en stor fremtidig utfordring å bygge opp en aktiv og målrettet informasjonstjeneste for Sametinget .	Buot vásáhusat duođaštit ahte buorre siskkáldas gulahallan lea eaktu jus geavaheddjiide galgá nagodit lágidit buori gulahallama .
Produksjon og vedlikehold av informasjon på Internett er en viktig og arbeidskrevende oppgave .	Lea stuora boahttevaš hástalus hukset aktiivvalaš ja ulbmillaš gulahallanbálvalusa Sámediggái .
Informasjonen skal være brukerorientert og målrettet , men elektronisk formidling av informasjon er bare en av mange informasjonskanaler Sametinget skal benytte .	Dieđut galget leat ulbmillaččat ja álkit geavaheddjiide . Muhto elektrovnnalaš diehtogaskkusteapmi lea dušše oassi dain diehtojuohkinkanálain maid Sámediggi áigu geavahit .
Etterspørselen etter informasjon er svært stor , både fra publikum , myndigheter og andre samarbeidsparter , og har økt betydelig høsten 2000 .	Dieđuide lea stuora jearru , sihke álbmogis , eiseválddiin ja eará ovttasbargobeliin , ja dat lea hirbmosit lassánan 2000 čavčča .
Sametingsbygningen har trolig i stor grad bidratt til økt fokus på samiske spørsmål .	Sámediggevisti dáidá dagahan ahte sámi áššiide lea badjánan eambbo beroštupmi .
Det store omfanget av besøkende har gjort det nødvendig med daglige omvisninger .	Dat oallu olbmot geat galledit Sámedikki , leat dagahan ahte lea dárbu beaivválaš čájehemiide .
Sommeren 2001 forventes det at Sametingsbygningen vil bli et mål for turister på reise til eller gjennom Karasjok .	2001 geasi dáidá Sámediggevisti šaddat guovddáš báikin turisttaide geat bohtet Kárášjohkii dahje vudjet dakkobokte .
I år 2000 var det omkring 30 000 registrerte turister i Karasjok .	Jagi 2000:s ledje birrasiid 30.000 registrerejuvvon turistta Kárášjogas .
En viktig utfordring er å finne en balanse mellom de ressursene som brukes på besøkende i bygningen og de ressursene som brukes på det øvrige informasjonsarbeidet .	Lea guovddáš hástalus balanseret daid resurssaid mat geavahuvvojit vistti gallededdjiide ja daid resurssaid mat geavahuvvojit diehtojuohkinbargui muđui .
Det er nødvendig å utvikle og produsere informasjonsmateriell som tematisk dekker det som etterspørres av publikum .	Dál leat Sámedikkis unnán dieđut iežas doaimma ja muđui sámi áššiid birra . Lea dárbbašlaš ovddidit ja ráhkadit dieđuid mat gokčet álbmoga dárbbuid .
Spesielt er det ønskelig å utarbeide et pedagogisk tilbud til skoleverket .	Lea erenoamáš dárbbašlaš ráhkadit pedagogalaš fálaldaga skuvllaide .
Dette er omfattende og ressurskrevende arbeid .	Dát lea viiddis ja resursagáibideaddji bargu .
Utvikling av en helhetlig informasjons- og kommunikasjonsplan for Sametinget er nødvendig , og arbeidet bør være sluttført innen utgangen av 2001 .	Lea dárbbašlaš ráhkadit ollislaš diehtojuohkin- ja gulahallanplána Sámediggái , ja bargu berre loahpahuvvot jagi 2001 mielde .
Det vil også bli utviklet en plan for å øke deltakelse i valgmanntall og valg .	Galgá maiddái ráhkaduvvot plána man ulbmil lea hásttuhit olbmuid searvat sámi jienastuslohkui ja válggaide .
Avdelingen vil så snart de personellmessige ressursene tillater det , gå i gang med å lage en arkivplan med en samlet oversikt over arkivdanning og bevaring , og en oversikt over planer og utredninger .	Dakkaviđe go leat doarvái persovnnalaš resurssat , galget ossodagat bargagoahtit ráhkadit arkiivaplána masa buot arkiivaráhkadeami ja vurkkodeami dieđut leat čohkkejuvvon , ja buot plánat ja čielggadeamit .
Foruten selve produksjonen av arkivalier , vil planen omhandle ordningen av arkivet , oppbevaringen i aktuelt arkiv , bortsettingsarkiv og fjernarkiv , arkivbegrensning , kassasjon og avlevert arkiv .	Earret ieš daid arkiváliaid ráhkadeami , galgá plána maiddái gieđahallat movt arkiivva galgá ordnet , movt vurkkodit rievttes arkiivvas , galget leat dieđut rádjanarkiivva ja gáiddusarkiivva birra , arkiivaráddjema birra , kassašuvnna ja loahpahuvvon arkiivva birra .
Det er nå 11 år siden Sametinget ble opprettet , og arbeidet med avlevering av arkivmateriale fra underliggende råd og distriktskontorer vil også begynne snart .	Dál lea 11 jagi áigi go Sámediggi ásahuvvui , ja vuollásaš ráđiid ja guovllukantuvrraid arkiivvaid loahpaheapmi galgá maid fargga álggahuvvot .
Den økonomiske rammen for Bibliotek- og informasjonsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 8 545 000 over post 01 Driftsutgifter .	Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodaga doaimma 2001 ekonomalaš rámma lea 8.545.000,- ruvnno poasta 01 Doaibmagolut bokte .
1.4.2.3 Plan- og administrasjonsavdelingen	1.4.2.3 Plána- ja hálddahusossodat
Plan- og administrasjonsavdelingen skal ivareta Sametingets administrative fellesfunksjoner innenfor områdene Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) , personal- og økonomiforvaltning , herunder arbeidet med budsjett og regnskap , likestilling og plan- og meldingsarbeid .	Plána- ja hálddahusossodat galgá fuolahit Sámedikki hálddahuslaš oktasašdoaimmaid Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiijas ( IKT ) , bargiid- ja ekonomiijahálddašeamis , masa gullet ee. bušeahtta- ja rehketdoallobargu , dásseárvo- , plána- ja dieđihanbarggut .
I tillegg skal avdelingen forvalte tilskudd til politiske grupper og organisasjoner definert under post 55 .	Dasa lassin galgá ossodat hálddašit politihkalaš joavkkuid ja organisašuvnnaid doarjaga mii lea poasttas 55 definerejuvvon .
Avdelingen skal også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt .	Ossodat galgá maiddái doaibmat politihkalaš čállingoddin Sámediggeráđđái dakkár áššiin mat gullet sin fágasuorgái .
Den økonomiske rammen for Plan- og administrasjonsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 5 328 000 over post 01 Driftsutgifter og kr 5 762 000 over post 55 Andre tilskudd , totalt kr 11 090 000 .	Plána- ja hálddahusossodaga doaimma 2001 ekonomalaš rámma lea kr 5.328.000 poasta 01 – Doaibmagolut bokte , ja kr 5.762.000,- poasta 55 Eará doarjagat bokte , oktiibuot kr 11.090.000,- .
1.4.2.4 Miljø- og kulturvernavdelingen	1.4.2.4 Birasgáhtten ja kultursuodjalanossodat
Miljø- og kulturvernavdelingen skal ved siden av å forvalte kulturminner etter kulturminneloven også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt .	Earret kulturmuittuid hálddašeami kulturmuitolága vuođul , galgá Birasgáhtten ja kultursuodjalanossodat maiddái doaibmat politihkalaš čállingoddin Sámediggeráđđái dakkár áššiin mat gullet sin fágasuorgái .
Den økonomiske rammen for Miljø- og kulturvernavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 6 372 000 over post 01 Driftsutgifter og kr 1 970 000 over post 54 Miljø- og kulturvern , totalt kr 8 342 000 .	Birasgáhtten ja kultursuodjalanossodaga doaimma 2001 ekonomalaš rámma lea 6.372.000,- ruvnno poasttas 01 – Doaibmagolut , ja 1.970.000,- ruvnno poasttas 54 Birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi , oktiibuot kr 8.342.000,- .
1.4.2.5 Opplæringsavdelingen	1.4.2.5 Oahpahusossodat
Opplæringsavdelingen skal i tillegg til det som er skissert i kap. 3.2.4. , fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører opplæringsspørsmål .	Oahpahusossodat galgá lassin dasa mii lea čilgejuvvon 3.2.4. kapihttalis maiddái doaibmat politihkalaš čállingoddin Sámediggeráđđái áššiin main gieđahallojuvvojit oahpahusgažaldagat .
Den økonomiske rammen for Opplæringsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 12 200 000 over post 01 Driftsutgifter , kr 1 800 000 over post 21 Spesielle driftsutgifter og kr 22 964 000 over post 56 Opplæring og læremidler , totalt kr 36 964000 .	Oahpahusossodaga doaimma 2001 ekonomalaš rámma lea 12.200.000,- ruvnno poasttas 01 – Doaibmagolut , 1.800.000,- ruvnno poasttas 21 Erenoamáš doaibmagolut ja 22.964.000 ruvnno poasttas 56 Oahpahus ja oahpponeavvut , oktiibuot kr 36.964.000,- .
1.4.2.6 Språkavdelingen	1.4.2.6 Giellaossodat
Språkavdelingen skal bl.a. samordne etablering og drift av Sametingets nye språkstyre .	Giellaossodat galgá ee. ovttastahttit Sámedikki ođđa giellastivrra ásaheami ja doaimmaheami .
I tillegg skal avdelingen fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører språkspørsmål .	Dasa lassin galgá ossodat doaibmat politihkalaš čállingoddin Sámediggeráđđái áššiin mat gusket giellagažaldagaide .
Den økonomiske rammen for Språkavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 4.050.000,- over post 01 Driftsutgifter og kr 19.856.000,- over post 53 Språk , totalt kr 23.906.000,- .	Giellaossodaga doaimma 2001 ekonomalaš rámma lea kr 4.050.000,- poasta 01 Doaibmagolut bokte ja kr 19.856.000,- poasta 53 Giella bokte , oktiibuot kr 23.906.000,- .
1.4.2.7 Kultur- og næringsavdelingen	1.4.2.7 Kultur- ja ealáhusossodat
Kultur- og næringsavdelingen skal samordne etablering og drift av Sametingets tilskuddstyre , innkalle til møter og se til at sakene blir oversendt og protokollert på en samlet måte .	Kultur- ja ealáhusossodat galgá ovttastahttit Sámedikki doarjjastivrra ásaheami ja doaimmaheami , gohččut čoahkkimiidda ja fuolahit ahte áššit sáddejuvvojit ja čállojuvvojit protokollii oppalaš vugiin .
Avdelingen vil ikke ha ansvar for enkeltsaksbehandling innenfor virkemiddelordninger som ikke uttrykkelig er definert til avdelingen enten gjennom budsjettvedtak eller disposisjonsnotat .	Ossodagas ii galgga leat ovddasvástádus ovttaskas áššemeannudemiin veahkkedoaibmaortnegiid dáfus mat eai leat čielgasit definerejuvvon ossodahkii juogo bušeahttamearrádusaid dahje juolludusnotáhtaid bokte .
Kultur- og næringsavdelingen skal også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører kultur- og næringsspørsmål .	Kultur- ja ealáhusossodat galgá maiddái doaibmat politihkalaš čállingoddin Sámediggeráđđái áššiin mat guoskkahit kultur- ja ealáhusgažaldagaid .
Den økonomiske rammen for Kultur- og næringsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 5.928.000,- over post 01 Driftsutgifter , kr 22.210.000,- over post 51 Næringsutvikling , kr 17.245.000,- over post 52 Kultur og kr 1.300.000,- over post 57 Internasjonalt samarbeid , totalt kr 46.683,- .	Kultur- ja ealáhusossodaga doaimma 2001 ekonomalaš rámma lea 5.928.000,- ruvnno poasttas 01 – Doaibmagolut , 22.210.000,- ruvnno poastas 51 Ealáhusovdánahttin , 17.245.000,- ruvnno poasttas 52 Kultuvra , ja 1.300.000,- ruvnno poasttas 57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu , oktiibuot 46.683.000,- ruvnno .
1.4.3 Sluttord	1.4.3 Loahppasánit
Den nye organiseringen med avdelingsvise økonomiske rammer er spennende .	Ođđa organiseren mas leat ekonomalaš rámmat ossodagaid mielde , lea gelddolaš .
Det stiller bl.a. strengere krav til budsjettenking og økonomiske rapporteringer for den enkelte fagavdeling .	Dat bidjá ee. garraset gáibádusaid ovttaskas fágaossodahkii bušeahttajurddašeami ja ekonomalaš raporteremiid dáfus .
Likeledes vil mål , strategi og tiltak i forbindelse med virkemiddelsbruken medføre utfordringer for avdelingene .	Maiddái ulbmilat , strategiijat ja veahkkedoaibmageavaheami doaimmat mielddisbuktet hástalusaid ossodagaide .
Det er knyttet relativt stor usikkerhet til driften av det nye sametingsbygget .	Ođđa sámediggevistti doaimmaheamis leat olu eahpečielggasvuođat .
På denne bakgrunn er det lagt inn høyde for dette i driftsbudsjettet og det gjenstår å se om dette holder .	Danne lea dasa biddjon valljis ruhta doaibmabušeahtas , ja oaidnit dal leaš lea go dat doarvái .
En stor utfordring er om reorganiseringen makter å klargjøre de formelle administrative ansvarslinjene .	Lea stuora hástalus oaidnit nagoda go ođđasisorganiseren čielggadit daid formála hálddahuslaš ovddasvástádusrájiid .
Den administrative rollen er tosidig , nemlig å ivareta politiske sekretariatsfunksjoner og utøve forvaltningsfunksjoner .	Hálddahusrolla lea guovttebealát , dat galgá namalassii fuolahit politihkalaš čállingoddedoaimmaid ja jođihit hálddahusdoaimmaid .
Når Sametinget for ettertiden skal fungere mer enhetlig og samordnet , krever det oppmerksomhet for betydningen av en tett samhandling mellom det politiske og administrative nivået .	Go Sámediggi maŋit áiggis galgá doaibmat eambbo oktasaččat ja ovttastuvvon vugiid mielde , de lea dárbbašlaš čalmmustahttit makkár nanu ovttasbargu politihkalaš ja hálddahuslaš dásiin gáibiduvvo .
Dette fordrer jevnlige møter mellom politisk og administrativ ledelse hvor det utveksles informasjon , gis signaler om aktuelle saker , problemstillinger og strategier .	Danne lea dárbbašlaš áiggis áigái doallat čoahkkimiid politihkalaš ja hálddahuslaš jođihangottiid gaskka gos beassá lonohallat dieđuid , muitalit áigeguovdilis áššiid birra ja guorahallat čuolmmaid ja strategiijaid .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
19 Samisk språk	19 Sámegiella
Både norsk og samisk regnes som offisielle språk i Norge .	Sihke dárogiella ja sámegiella rehkenastojit almmolaš giellan Norggas .
Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge .	Sámegielas galgá leat sihkkaris boahtteáigi Norggas .
Bevaring og styrking av samisk språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform .	Sámegiela seailluheapmi ja nannen lea hui mávssolaš gáhtten ja ovdánahttin dihte sámi giela ja eallinvuogi .
Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kultur .	Sámegiella lea okta caggi sámi kultuvrras .
Språket er kulturbærer og meningsbærer og er viktig i videreføringen av samiske verdier og kunnskap .	Giella lea kultturguoddi ja oaivilguoddi ja lea deaŧalaš sámi árvvuid ja máhtu joatkimii .
Bruk av samisk språk er knyttet til den enkeltes rettsikkerhet i møte med det offentlige , det å kunne bli og gjøre seg forstått .	Sámegiela geavaheapmi lea čadnon juohkehačča riektesihkkarvuhtii go deaivida almmolaš ásahusaiguin , vai áddehallá ja âddejuvvo .
Retten til å kunne bruke samisk språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk .	Riekti sáhttit adnit sámegiela čoahkkimiin almmolaš eiseválddiiguin ja riekti oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii lea earret eará okta dain deaŧaleamos vuoigatvuođain sápmelaččaide álbmogin .
Bevisstheten og kunnskapen om retten til å bruke samisk , både blant samisktalende og i det offentlige , må bli større .	Sihke sámegielagiid ja almmolaš ásahusaid dihtomielalašvuohta ja máhttu sámegielgeavaheami rievtti hárrái ferte lassánit .
Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i en revitaliseringsfase .	Guhkes áiggi dáruiduhttima maŋŋil lea sáme ­giella ealáskeame .
I mange samiske områder legges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket .	Ollu sámi guovlluin bargojuvvo issorasat ealáskahttit giela .
Regjeringen vil at samisk skal være et levende språk .	Ráđđehus háliida ahte sámegiella galgá leat ealli giella .
For at et språk skal holdes levende må det være i aktiv bruk .	Jus giella galgá bissut eallin ferte dat leat viššalit anus .
Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer og bruken av samisk språk i det offentlige rom må økes .	Sámegiela galgá sáhttit geavahit juoh-ke servodatarenain ja sámegiella almmolaš sajiin ferte lassánit .
Dette er et ansvar som påhviler alle offentlige virksomheter , jf. kap. 5 .	Dát lea buot almmolaš doaimmaid ovddasvástádus , gč. kap. 5 .
For at samisk i økende grad skal være et naturlig språk å bruke i offentlig sammenheng , er det viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig .	Jus sámegiella galgá šaddat lunddoleabbo giellan atnit almmolaš oktavuođain , de lea deaŧalaš ásahit guovttegielat servodagaid mas dát lea vejolaš .
Tospråklige kommuner skal få dekket sine merutgifter , i tråd med Soria Moria-erklæringen .	Guovttegielat gielddaid lassigolut galget gokčojuvvot , Soria Moria-julggaštusa mielde .
I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk .	Lulli- ja julevsámi guovlluin lea sámegiella áitojuvvon giella .
Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune i forvaltningsområdet for samisk språk gir imidlertid nye muligheter .	Divttasvuona gieldda ja Snoasa gieldda searvan lahttun sámegiela hálddašanguvlui addá almmatge ođđa vejolašvuođaid .
For regjeringen er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i forvaltningsområdet skal stimulere til en forsterket innsats for samisk språk i disse områdene , både fra Sametingets , kommunenes , fylkeskommunenes og statens side .	Ráđđehussii lea deaŧalaš ahte dáid guovlluid searvan lahttun hálddašanguvlui galgá váikkuhit nannet sáme ­gieláŋgiruššama dáin guovlluin , sihke Sámedikki , gielddaid , fylkkagielddaid ja stáhta bealis .
For at samisk språk skal være et levende språk , er det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i barnehager ( se kap. 10 ) og skoler ( se kap. 11 ) .	Jus sámegiella galgá leat ealli giella , lea áibbas mearrideaddji ahte gávdnojit buorit fálaldagat mánáidgárddiin ( gč. Kap. 10 ) ja skuvllain ( gč. Kap. 11 ) .
Revitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres gjennom at det legges enda bedre til rette for samiskopplæring gjennom hele skoleløpet .	Sámegiela ealáskahttin ferte ain eambbo movttiidahttot dainna lágiin ahte sámegieloahpahus láhččojuvvo buorebut oppa skuvlaáiggis .
Videre er det viktig å legge til rette for opplæring i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt , og lese- og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk jf. kap. 11.2.3 .	Viidáseappot lea deaŧalaš láhčit dili ráves sápmelaččaide geat leat massán eatnigielaset , oahppat sámegiela , ja addit lohkan- ja čállinoahpahusa ráves sápmelaččaide geat hupmet sámegiela , gč. kap. 11.2.3 .
Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i Norge .	Norggas váilot olbmot geain lea sámgielgelbbolašvuohta buot dásiin .
Mangel på barnehagepersonell , lærere , lærebokforfattere , oversettere , tolker , personer med samiskspråklig kompetanse i helse- og sosialvesenet og på en rekke andre samfunnsområder , fører til at viktige prinsipper i samepolitikken og lovfestede rettigheter ikke oppfylles , jf. kap. 5.2.2 og 19.4.2 .	Váilevaš mánáidgárdebargit , oahpaheaddjit , oahppogirječállit , jorgaleaddjit , dulkkat , ja olbmot geain lea sámegielgelbbolašvuohta dearvvašvuođa- ja sosiallágádusas ja ollu eará servodatsurggiin dagaha ahte deaŧalaš prinsihpat ja láhkageatnegahtton vuoigatvuođat eai ollašuhtto , gč. kap. 5.2.2 ja 19.4.2 .
Det er statens ansvar , sammen med Sametinget , å sørge for at samfunnet får denne nødvendige kompetansen .	Lea stáhta ovddasvástádus , ovttas Sámedikkiin , fuolahit ahte servodat oažžu dan dárbbašlaš gelbbolašvuođa .
Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag i befolkningen samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdannelse på alle nivåer .	Hástalus ovddos guvlui lea danne ráhkadit nu buori rekruterenvuođu álbmogii go vejolaš ja movtiidahttit olbmuid sámegielohppui buot dásiin .
For at samisk språk skal kunne utvikle seg til et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i minoritet , er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger .	Jus sámegiella galgá sáhttit ovdánit lunddolaš geavahangiellan guovlluin main sámi giellageavaheaddjit leat unnitlogus , lea deaŧalaš ráhkadit arenaid main sámegiella sáhttá geavahuvvot gulahallangiellan sihke sosiála ja kultuvrralaš oktavuođain .
Arenaer som for eksempel kulturhus og språksentra spiller her en viktig rolle .	Arenat nugo ovdamearkka dihte kulturviesut ja giellaguovddážat leat deaŧalaččat .
Videre spiller arenaer for samisk ungdom , som for eksempel festivaler , idrettarrangementer og språkleire , en viktig rolle for bruk av samisk som samhandlings- og kommunikasjonsspråk .	Viidá ­seappot lea sámi nuoraid arenain nugo ovdamearkka dihte , riemuin / festiválain , valáštallandoaluin , ja giellaleairrain , deaŧalaš rolla sámegiela geavahahttit ovttasdoaibman- ja gulahallangiellan .
Mange eldre samer behersker samisk godt muntlig , og besitter mye kulturell kompetanse .	Ollu boarráset sápmelaččat máhttet sámegiela bures njálmmálaččat , ja sis lea ollu kultuvrralaš gelbbolašvuohta .
Disse er en ressurs som kan brukes i språkvitaliseringsarbeidet som språkmotivatører og språkvei ­visere f.eks. i barnehager , i skolen og på ungdomsklubber .	Sin sáhttá geavahit árjan giella ­ealáskahttinbarggus giellamovttiideaddjin ja giellaofelažžan , skuvllas ja nuoraidkluppain .
Samisk språk må være synlig i det offentlige rom .	Sámegiella ferte šaddat oainnusin almmolaččat .
Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk bidrar til å vise at samisk er et språk som er i bruk .	Sámi báikenamaid geavaheapmi ja galbbat sámegillii ávkkuhit čájehit ahte sámegiella lea giella mii lea anus .
Samiske sendinger på NRK Sámi Radio og TV-program om samisk kultur og samiske forhold på samisk bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennheten .	Sámegielsáddagat NRK Sámi Radios ja TV-sáddagat sámi kultuvrra ja sámi diliid birra sámegillii leat ávkin dahkame sámegiela oainnusin almmolaččat .
Regjeringen har etablert samisk som et eget språkvalg på regjeringens internettsider .	Ráđđehus lea ásahan vejolašvuođa válljet sámegiela ráđđehusa interneahttasiidduin .
Saker av direkte interesse for den samiske befolkningen presenteres her på samisk – i hovedsak på nordsamisk , men også lulesamisk og sørsamisk .	áššit mat leat njuolga beroštahttit sámi álbmogii buktojit dás ovdan sámegillii – vuosttažettiin davvisámegillii , muhton maiddái julevsámegillii ja lullisámegillii .
Mange offentlige virksomheter har samisk språk som et valg på sine nettsider , og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon etc. på samisk .	Ollu almmolaš doaimmaid neahttasiidduin sáhttá válljet sámegiela , ja leat ráhkaduvvon skovit ja almmolaš dieđut jna. juhkkojuvvojit sámegillii .
Arbeidet med å sikre at den samiske befolkningen får informasjon på sitt språk , skal fortsette .	Bargu sihkkarastit ahte sámi álbmot oažžu diehtojuoh-kima iežas gillii , galgá jotkojuvvot .
Det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for å ivareta samisk språk innenfor sine sektorer , jf. kap. 5.2 .	Lea juohke doaimmahusa ovddasvástádus áimmahuššat sámegiela surggiideaset siskkobealde , gč. kap. 5.2 .
Flere kommuner i Troms og Finnmark har innbyggere med tilhørighet i både norsk , samisk og kvensk / finsk kultur .	Máŋgga gielddas Romssas ja Finnmárkkus leat ássit geain lea gullevašvuohta sihke dáru- , sámi- ja kveana / suoma kultuvrii .
Storfjord kommune i Troms erklærte seg i mai 2007 som en trespråklig kommune .	Omasvuona suohkan Romssas julggaštii miessemánus 2007 iežas golmmagielat gieldan .
Kommunen har igangsatt et pilotprosjekt – Mangfold styrker – der målet er å synliggjøre og likestille norsk , samisk og kvensk / finsk kultur og språk .	Gielda lea álggahan ovddasmanni prošeavtta – Girjáivuohta nanne – man ul-bmil lea oainnusin dahkat ja ovttadássásažžan dahkat dássáduhttit dárogiela , sámegiela ja kveana / suoma kultuvrra ja giella .
I prosjektet skal det bl.a. utvikles en opplæringspakke for kommunens ansatte , og man skal se på muligheten for å opprette et språksenter som dekker både samisk og kvensk / finsk språk .	Prošeakta galgá earret eará ovdánahtttit oahpahuspáhka gieldda bargiide , ja galgá geahččat vejolašvuođa ásahit giella-guovddáža mii gokčá sihke sámi ja kveana- / suomagiela .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga i 2007 et tilskudd på 100 000 kroner til forprosjektet .	Bargo- ja searvadahttindeparte ­meanta attii jagi 2007 100 000 ruvdnosaš doarjaga ovdaprošektii .
Boks 20.1 Gollegiella – nordisk samisk språkpris	Boksa 20.1 Gollegiella – Davviriikkalaš sámegielbálkkašupmi
Sameministrene og sametingspresidentene i Finland , Sverige og Norge opprettet i 2004 en nordisk samisk språkpris – Gollegiella – som betyr « gullspråk » i oversettelse fra samisk .	Sámeministarat ja sámediggepresideanttat Suomas , Ruoŧas ja Norggas ásahedje 2004:s davviriikkalaš sámegielbálkkašumi – Golle-giella – mii máksá « gullspråket » dárogillii .
Prisen er på 100 000 norske kroner og deles ut til enkeltpersoner , grupper , organisasjoner eller institusjoner som har gjort en verdifull innstats til fremme av samisk språk .	Bálkkašupmi lea 100 000 Norgga ruvnno ja juolluduvvo áinnahas olbmuide , joavkkude , organisašuvnnaide dahje ásahusaide mat leat dahkan mávssolaš áŋgiruššama ovddidit sámegiela .
Språkprisen skal bidra til å fremme , utvikle og bevare det samiske språket i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Giellabálkašupmi galgá leat ávkin nannet , ovddidit ja seailluhit sámegiela Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Prisen deles ut annet hvert år .	Bálkkašupmi juhkko juohke nuppi jagi .
Prisen ble utdelt for første gang 17. november 2004 i Stockholm .	Bálkkašupmi juhkkui vuosttaš geardde skábmamánu 17. beaivvi 2004:s Stockholmmas .
Den ble da tildelt Ella Holm Bull , Snåsa , og Enaresamisk forening ved Matti Morottaja , Enare i Finland for fremragende arbeid og innsats for hhv. sørsamisk og enaresamisk .	Dat geigejuvvui dalle Ella Holm Bullii , Snoasas , ja Anársámegiela searvái Matti Morottaja bokte , Anáris Suomas hui buori barggu ja árjjaid bidjama ovddas lullisámegillii ja Anársámegillii .
I 2006 gikk prisen til Juoni Moshnikoff for sitt arbeid for det østsamiske språket , og Harald Gaski for sin innsats for samisk språk og litteratur .	2006:s addui bálkkašupmi Juoni Moshnikoffii barggus nuortalašgiela ovddidanbarggu ovddas , ja Harald Gaskii sámegiel- ja girjjálašvuođaáŋgiruššama ovddas .
Samisk er et minoritetsspråk i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámegiella lea unnitlohkogiella Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Språksituasjonen og vilkårene for samisk språk er forskjellig i de ulike områdene .	Sámegiela gielladilli ja eavttut leat iešguđetlágánat iešguđetge guovllus .
I noen områder er samisk majoritetsspråket , mens i de fleste områdene er samisk et minoritetsspråk .	Soames guovlluin lea sámegiella eanetlohkogiella , muhto fas unnitlohkogiella eanaš guovlluin .
For de små samiske språkene som østsamisk , lulesamisk og sørsamisk er det påkrevd med snarlige tiltak for at språkene skal overleve .	Daidda smávva sámegielaide nugo nuortalašgillii , julevsámegillii ja lullisámegillii gáibiduvvojit doaimmat johtilit jus gielat galget seailut .
Språkgruppene er små i Norge , men har tilsvarende språkgrupper på andre siden av grensen i henholdsvis Sverige og Finland / Russland .	Giella-joavkkut leat unnit Norggas , muhto leat seamma ­lágán giellajoavkkut nuppe bealde ráji , Ruoŧas ja Suomas / Ruoššas .
For at innsatsen for disse små språkene skal kunne ha en bærekraftig virkning er det nødvendig med samarbeid over grensene , både på kommunalt , regionalt og statlig nivå , , jf. kap. 2 og 11.4.1 .	Jus áŋgiruššamis dáid smávva gielaid várás galgá leat ceavzilis váikkuhus lea dárbbašlaš bargat badjel rájiid , sihke gieldda , regionála ja stáhta dásis , gč. kap. 2 ja 11.4.1 .
Gjennom de siste årtier er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samisk språk .	Maŋimus logi jagiid leat álggahuvvon ollu doaimmat nannet ja ovddidit sámegiela .
Mange av disse tiltakene fungerer bra , og har ført til at det samiske språket på mange måter har fått en styrket posisjon i Norge .	Ollu doaimmat doibmet bures , ja leat dagahan ahte sámegiela posišuvdna lea nannejuvvon máŋgga dáfus Norggas .
Det er imidlertid uklart om disse tiltakene har ført til at det samiske språket faktisk blir mer brukt i hverdagen , for eksempel i kontakt med det offentlige .	Lea dattetge eahpečielggas leat go dát doaimmat dagahan ahte sámegiella duođaid geavahuvvo eambbo árgabeaivválaš giellan , ovdamearkka dihte go váldá oktavuođa almmolaš ásahusaiguin .
De enkelte tiltakene for samisk språk er utformet på ulike sektorområder og har i liten grad blitt sett i sammenheng .	Dát iešguđetge doaimmat sámegiela várás leat hábmejuvvon iešguđetge sektorsurggiin eaige leat báljo oppanasiige gehččojuvvon ovttas .
For at det samiske språket skal få en sikker fremtid i Norge er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk i sammenheng .	Jus sámegielas galgá leat sihkkaris boahtteáigi Norggas lea dárbbašlaš geahččat sámegieláŋgiruššama ollisvuođalaččát .
Et helhetlig fokus på samisk språk vil kunne avdekke områder hvor innsatsen ikke i tilfredsstillende grad har nådd målgruppen , og eventuelle svakheter i innsatsområder .	Oppalaš fokus sámegillii sáhttá almmustahttit surggiid main áŋgiruššan ii leat doarvái bures joksan olahanjoavkku , ja áŋgiruššansurggiid vejolaš raššivuođaid .
Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid for å utvikle en handlingsplan for samisk språk i Norge .	Ráđđehus áigu bovdet Sámedikki ovttasbargui ovddidit ovttasdoaibmanplána sámegiela várás Norggas .
Målet med en handlingsplan for samisk språk er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag , og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden .	Ulbmil ovttasdoaibmanplánain sámegiela várás lea geahččat barggu mii dahkko sámegiela várás odne oppalaččat , ja ovttasbargamiin Sámedikkiin árvvoštallat mainna lea deaŧaleamos áŋgiruššat sihkkarastin dihte sámegiela ealli ja kulturguoddi giellan boahtteáiggis .
19.1 Utbredelsen av samisk språk	19.1 Sámegiela leava
Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen .	Sámegiella gullá suoma-ugralaš giellajovkui .
Det snakkes samisk i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámegiella hubmojuvvo Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Det finnes ti forskjellige samiske dialekter eller språk , og språkgrensene går på tvers av riksgrensene .	Gávdnojit logi iešguđetlágán sámi suopmana dahje gielat , ja giellarájit mannet riikkarájiid rastá .
En undersøkelse gjort av Samisk nærings- og utredningssenter i 2000 for Samisk språkråd , anslår samiske språkbrukere i Norge til ca. 25 000 .	Iskkadeapmi maid Sámi ealáhus- ja čielggadanguovddáš lea dahkan 2000:s Sámi giellaráđi ovddas , árvvoštallá Norggas leame su. 25 000 giellageavaheaddji .
Omtrent halvparten av disse både snakker , leser og skriver samisk , mens det for de øvrige først og fremst er et talespråk .	Sullii bealli dáin sihke hupmet , lohket ja čállet sámegiela , ja earáide lea fas vuosttažettiin hupmangiella .
Nordsamisk er mest utbredt av de samiske språkene i Norge .	Davvisámegiella lea viidámus sámi gielain Norge .
Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker , og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland .	Dávvisámegiela hupmet eanaš Finnmárkku ja Troms fylkkain , ja Dielddanuori ja Evenášši gielddain Nordlánddas .
Det lulesamiske språkområdet i Norge ligger i Nordland fylke og strekker seg fra Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord .	Julevsámi giellaguovlu Norggas lea Nordlándda fylkkas ja ollá Sáltovuonas lullin gitta Bálága gildii davvin .
Tysfjord er den kommunen som har flest lulesamisktalende innbyggere .	Divttasvuotna lea dat gielda mas leat eanemus ássit geat hállet julevsámegiela .
Det kan anslås at det er omtrent 2000 lulesamisktalende personer på norsk side av grensen , og at rundt 600 av disse bruker språket aktivt .	Sáhttá árvvoštallat ahte leat sullii 2000 olbmo geat hállet julevsámegiela Norgga bealde ráji , ja ahte sullii 600:s sis geavahit giela aktiivvalaččat .
Det sørsamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør .	Lullisámi giellaguovlu Norggas lea Sáltoduoddaris davvin Svahkenii Hedmárkkus lullin .
Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange sørsamisktalende som bor i Norge .	Lea váttis addit juste logu man ollu lullisámegielagat orrot Norggas .
De siste tallene er fra 1984 ( NOU 1984:18 Samane si rettsstilling ) hvor det ble anslått at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige , og at disse fordeler seg omtrent likt på begge sider av grensen .	Maŋimus logut leat 1984 rájes ( NOU 1984 : 18 Sámiid riektedilli ) gos árvvoštallui ahte gávdnojit badjelaš 2000 lullisámi Norggas ja Ruoŧas , ja ahte sii juohkásit sullii ovttasturrosaš joavkun goappáge bealde ráji .
Det er også vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange som snakker sørsamisk daglig , men et forsiktig anslag er at under halvparten av sørsamene behersker språket .	Lea maiddái váttis addit juste loguid man oallugat hállet lulli- sámegiela beaivválaččat , muhto várrogas meroštallan lea ahte vuollel bealli lullisápmelaččain máhttet giela .
Figur 20.1 Elgå oppvekstsenter i Engerdal , Hedmark .	Govus 20.1 Svahken Sijte Engerdála suohkanis Hedmárkkus
Kilde : Engerdal kommune .	Gáldu : Engerdála suohkan
Ifølge Samisk språknemnd er det svært få personer i Norge som har østsamisk som morsmål .	Sámi giellalávdegotti dieđuid mielde leat áibbas unnán olbmot Norggas geain lea nuortalašgiella eatnigiellan .
De fleste østsamene bor i Finland og Russland , hvor språket fremdeles er i bruk .	Eanaš nuortalaččat orrot Suomas ja Ruoššas , gos giella ain lea geavahusas .
Se for øvrig kap. 2 Mangfold i det samiske samfunnet .	Geahčá muđui kapihhttala 2 Máŋggabealat ­vuohta sámi servodagas .
19.2 Organiseringen av arbeidet for samisk språk	19.2 Sámegiela ovddideaddji barggu organiseren
Kultur- og kirkedepartementet har det faglige ansvaret for samelovens språkkapittel .	Kultur- ja girkodepartemeanttas lea fágalaš ovddasvástádus sámilága giellakahpittala hárrái .
Da språkbestemmelsene ble innført ble det også opprettet et Samisk språkråd .	Go giellamearrádusat doaibmagohte ásahuvvui maiddái Sámi giellaráđđi .
Språkrådet ble oppnevnt av Sametinget og hadde en egen administrasjon .	Sámediggi nammadii Giellaráđi ja das lei sierra hálddahus .
I forbindelse med en omorganisering i Sametinget ble Samisk språkråd lagt ned i 2001 .	Organiserennuppástuhttima oktavuođas Sámedikkis heaittihuvvui Sámi giellaráđđi jagi 2001 .
Samisk språkråds administrasjon ble en del av Sametingets administrasjon , jf. kap. 7.1 .	Sámi giellaráđi hálddahus šattai Sámedikki hálddahusa oassin , gč. kap. 7.1 .
Nedleggelsen av Samisk språkråd krevde endring av sameloven , jf. Ot.prp. nr. 114 ( 2001 – 2002 ) og Innst. O. nr. 13 ( 2002 – 2003 ) .	Sámi giellaráđi heaittiheapmi gáibidii ­rievdadusaid sámilágas , gč. Od.prp. nr. 114 ( 2001 – 2002 ) ja árv . O. nr. 13 ( 2002 – 2003 ) .
I hht. sameloven § 3 – 12 skal Sametinget arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge .	Sámelága § 3 – 12 mielde lea Sámedikki bargu suodjalit ja viidáseappot ovddidit sámegiela Norggas .
Sametinget skal hvert fjerde år utarbeide en rapport om situasjonen for samisk språk i Norge .	Sámediggi galgá juohke njealját jagi ráhkadit raportta sámegiela dili birra Norggas .
Sametinget utarbeidet en slik rapport sist i 2004 .	Sámediggi ráhkadii dakkár raportta maŋimustá jagi 2004 .
Sametingets språkstyre er et fagorgan oppnevnt av sametingsrådet .	Sámediggeráđđi lea nammadan Sámedikki giellastivrra mii lea fágaorgána .
Når det gjelder språkfaglige spørsmål , er det Samisk språknemnd , som er sammensatt av representanter fra Finland , Sverige , Russland og Norge , som ivaretar dette arbeidet , jf. kap. 19.6 Terminologiutvikling og kap. 19.7.5 Samisk språknemnd .	Mii guoská giellafágalaš áššiide , lea Sámi giellalávdegoddi , mas leat Suoma , Ruoŧa , Ruošša ja Norgga lahtut mii áimmahuššá dán barggu , gč. kap. 19.6 . Terminologiijaovdánahttin ja kap. 19.7.5 Sámi giellalávdegoddi .
Sametinget forvalter en del tilskuddsmidler til språktiltak , bl.a. tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , jf. kap. 19.7 .	Sámediggi hálddaša muhtin ruhtadoarjagiid gielladoaimmaide , ee. guovttegielalašvuođaruđa sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide , gč. kap. 19.7 .
Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet med samisk språk .	Sámedikkis lea guovddaš rolla sámegielbarggus .
Norske myndigheter kan imidlertid ikke delegere fra seg ansvaret for samisk språk til Sametinget .	Norgga eiseválddit eai sáhte dattetge válddi sirddihemiin addit Sámediggái ovddasvástádusa sámegiela hárrái .
Det vil alltid være et statlig ansvar å sørge for at samisk språk vernes og videreutvikles .	Lea álo stáhta ovddasvástádus fuolahit ahte sámegiella gáhttejuvvo ja ovdánahtto viidáseappot .
Sametinget har begrenset med virkemidler og ressurser og kan ikke alene være ansvarlig for at det legges til rette for utviklingen av samisk språk , for eksempel innen IKT .	Sámedikkis leat gáržžes váikkuhangaskaoamit ja resurssat ja iige sáhte okto leat ovddasvástideaddjin das láhččojuvvo go dilli ovddidit sámegiela , ovdamearkka dihte IKT dáfus .
Den videre utviklingen av samisk språk er avhengig av innsats fra mange aktører .	Sámegiela ovdánahttin viidáseappot lea sorjavaš ollu doaimmaheddjiid árjjas .
Offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk , jf. kap. 19.4.1 Samelovens språkregler og kap. 5.2 Samisk språk i offentlig sektor .	Buot stáhta doaimmahusain lea ovddasvástádus vuhtiiváldit sámegiela geavaheddjiid , gč. kap. 19.4.1 Sámelága giellanjuolggadusat .
Opplæringssektoren er avgjørende for utviklingen av samisk språk .	Oahpahus-suorgi lea mearrida sámegiela ovdánahttima .
Kunnskapsdepartementet har derfor en sentral rolle i arbeidet for samisk språk , jf. kap. 11 og 12 .	Máhttodepartemeanttas lea danne guovddáš rolla barggus sámegiela várás , gč. kap. 11 ja 12 .
Samisk språk er også et svært viktig element i helse- og sosialsektoren , jf. kap. 8 .	Sáme ­giella lea maiddái hui deaŧalaš elemeanta dearvvašvuođa- ja sosialsuorggis , gč. kap. 8 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har først og fremst samordningsansvaret for regjeringens samepolitikk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddasvástádus lea vuosttažettiin ovttastahttit ráđđehusa sámepolitihka .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har imidlertid igangsatt en rekke tiltak for samisk språk , i hovedsak knyttet til IKT ( jf. kap. 19.5 ) , og etablerte i 2002 en egen tilskuddspost for samisk språk og informasjon .	Bargo- ja searvadahttindeparte ­meanta lea almmatge álggahan ollu doaimmaid sámegiela ovddas , vuosttažettiin čadnon IKT ’ ii ( jf . kap. 19.5 ) ja ásahii 2002 sierra doarjjapoastta sámegiela ja diehtojuohkima várás .
Midlene er blant annet brukt til IKT-tiltak og terminologiprosjekter .	Ruhta lea earret eará geavahuvvon IKT-doaimmaide ja terminologiijaprošeavttaide .
19.3 Internasjonale forpliktelser	19.3 Riikkaidgaskaš geatnegasvuođat
Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk verner om samisk språk og kultur .	Ollu riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat unnitloh-koálbmogiid ja eamiálbmogiid birra gáhttejit sámi giela ja kultuvrra .
ILO-konvensjon nr. 169 sier bl.a. i artikkel 28 at « Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk » .	ILO-konvensuvdna nr. 169 dadjá ee. 28. artihkkalis ahte « Galget gávnnahuvvot doaimmat seailluhan ja ovdánahttin dihte guoskevaš álbmogiid álgogielaid » .
Også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter gir føringer for Norges arbeid for samisk språk .	Maiddái ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigaitvuođaid birra addá láidestusaid Norgga sámegiela ovddideaddji barggu várás .
Disse konvensjonene omtales i kapittel 1.3 .	Dáid konvenšuvnnaid birra muitaluvvo kapihttalis 1.3 .
Ansvaret for Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk av 5. november 1992 er lagt til Kultur- og kirkedepartementet .	Skábmamánu 5. beaivvi 1992 Eurohpá soahpamuš regiovdna- dahje unnitlohkogielaid soahpamuša ovddasvástádus lea Kultur- ja girkodepartemeanttas .
Konvensjonen gjelder i tillegg til samisk for de nasjonale minoritetsspråkene kvensk / finsk romani og romanes .	Konvenšuvdna gusto lassin sámegillii maiddái nationála unnitlohkogielaide go kveanagillii / suomagllii romangillii ja romanesgillii .
19.3.1 Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk	19.3.1 Eurohpá regiovdna- dahje unnitlohkogielaid soahpamuš
Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk ( European Charter for regional or minority languages ) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk , slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur .	Eurohparáđđi mearridii Eurohpá regiovdna- dahje unnilohkogielaid soahpamuša ( European Charter for regional or minority languages ) jagi 1992 gáhtten dihte unnitlohkogielaid , vai Eurohpá kultuvra seailluhuvvo oktan ovttastuvvon ja girjás kultuvran .
Pakten forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk , slik at de blir synlige både i politikken , i lovgivningen og i praksis .	Soahpamuš geatnegahttá našunalstáhtaid čađahit konkrehta doaimmaid seailluhan dihte regionála- ja unnilohkogielaid , vai šaddet oainnusin sihke politihkas , láhkaaddimis ja geavahusas .
Norge ratifiserte pakten 10. november 1993 , men den trådte først i kraft 1. mars 1998 .	Norga vuolláičálii soahpamuša skábmamánu 10. b. 1993:s , muhto dát ii boahtán fápmui ovdal njukčamánu 1. b. 1998 .
Del II i pakten fastsetter en rekke viktige formål og prinsipper når det gjelder statenes plikt til å sikre vern av minoritetsspråkene .	Soahpamuša nubbi oassi mearrida ollu deaŧalaš ulbmiliid ja prinsihpaid das mii guoská stáhtaid geatnegasvuhtii sihkkarastit unnitlohkogielaid suodjaleami .
Del III i Minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte regler som legger konkrete plikter på myndighetene på ulike felt , bl.a. innen områder som utdanning , rettsvesen og den offentlige forvaltningen .	Unnitlohkogielaid lihtu goalmmát oassi sisttisdoallá viidát ja bienalet njuolggadusaid mat addet eiseválddiide konkrehta geatnegasvuođaid iešguđetge surggiin , ee. dakkár surggiin go oahpahusas , riektelágádusas ja almmolaš hálddašeamis .
For Norge er del III i pakten ved ratifikasjonen bare gitt virkning for nordsamisk .	Norgga dáfus lea soahpamuša goalmmát oasi ratifiseren váikkuhan dušše davvisámegillii .
Norge har påtatt seg forpliktelser med hensyn til samisk språk i utdanningssystemet ( artikkel 8 ) , rettssystemet ( artikkel 9 ) , offentlig forvaltning ( artikkel 10 ) , massemedia ( artikkel 11 ) , kulturlivet ( artikkel 12 ) , økonomiske og sosiale forhold ( artikkel 13 ) , og med hensyn til språksituasjonen over landegrensene ( artikkel 14 ) .	Norga lea váldán badjelasas geatnegasvuođaid das mii guoská sámegillii oahpahusvuogádagas ( artihkal 8 ) , riektevuogádagas ( artihkal 9 ) , almmolaš hálddašeamis ( artihkal 10 ) , hivvomediain ( artihkal 11 ) , kultureallimis ( artihkal 12 ) , ekonomalaš ja sosiala diliin ( artihkal 13 ) , ja das mii guoská gielladillái riikkarájiid rastá ( artihkal 14 ) .
I sistnevnte artikkel – om språkets kår over landegrensene – har Norge akseptert en forpliktelse til å legge forholdene til rette for og fremme samarbeid på tvers av landegrensene til fordel for samisk språk , spesielt mellom regionale og lokale myndigheter i de tre nordiske land .	Maŋimusat namuhuvvon artihkkalis giela dili birra riikkarájiid rastá lea Norga dohkkehan geatnegasvuođa láhčit diliid nu ahte lea vejolaš ovddidit ovttasbargama riikkarájiid rastá ovdamunnin sámegillii , erenoamážit gaskal regionála ja báikkálaš eiseválddiid dan golbma davviriikkas .
Det følger av artikkel 15 i Minoritetsspråkpakten at partene periodevis skal legge fram en rapport om den politikken som føres i samsvar med del II i pakten , og om de tiltak som er gjort for å gjennomføre paragrafene i del III , som partene har akseptert ved ratifikasjonen .	Unnitlohkogielaid soahpamuša 15. artihkkalis čuovvu ahte oasehasat galget buktit ovdan raportta politihka birra mii lea nugo soahpamuša nuppi oasis , ja doaimmaid birra mat leat dahkkon čađahan dihte goalmmát oasi , maid oasehasat leat dohkkehan ratifikašuvnnas .
Rapportene skal legges fram med tre års mellomrom .	Raporttat galget bid-djot ovdan juohke njealját jagis .
Norge la fram sin første rapport i 1999 , og i 2002 ble Norges andre rapport lagt fram .	Norga buvttii ovdan iežas vuosttaš raportta 1999 , ja 2002 biddjui Norgga nubbi raporta ovdan .
Kultur- og kirkedepartementet koordinerer arbeidet med rapporten som inneholder bidrag fra berørte departementer om tiltak for samisk og andre minoritetsspråk på deres ansvarsområder .	Kultur- ja girkodepartemeanta ovttastahttá raportabarggu mas leat oasit guoskkahuvvon departemeanttain sámegiela ja eará unnitlohkogielaid doaimmaid birra sin ovddasvástádussurggiin .
19.3.2 Oppfølgingen av Norges tredje rapport til Europarådet	19.3.2 Mo Norgga goalmmát raporta Eurohparáđđái galgá čuovvoluvvot
Norge la frem sin tredje rapport i mars 2005 .	Norga bijai ovdan golmmát raporttas njukčamánu 2005 .
Her ble det gjort rede for det arbeidet som gjøres innenfor flere sektorer for å beskytte og utvikle samisk språk , bl.a. opprettelsen av Indre Finnmark tingrett ( jf. kap. 5.3.2 ) , innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet for samisk språk , og Elgå-prosjektet ( kap. 11.3 ) .	Dás čielggaduvvui bargu mii dahkko ollu surggiid siskkobealde gáhtten ja ovdánahttin dihte sámegiela , ee. Sis-Finnmárkku diggegotti ásahemiin ( gč. kap. 5.3.2 ) , Divttasvuona gieldda searvamiin sámegiela hálddašanguvlui , ja Elgå-prošeavttain ( kap. 11.3 . ) .
Ekspertkomiteen roser i sin rapport norske myndigheter for arbeidet som gjøres for å fortsette gjennomføringen av pakten i Norge og viser til at Norge har tatt ministerkomiteens anbefalinger i forbindelse med Norges første og andre rapport til følge .	áššedovdilávdegoddi rámida raporttastis barggu maid Norgga eiseválddit dahket joatkin dihte soahpamuša čađaheami Norggas ja čujuhit ahte Norga lea guorrasan ministtarlávdegotti ávžžuhusaide Norgga vuosttaš ja nuppi raportta oktavuođas .
Ekspertkomiteen mener man kan se en markert forbedring i oppfyllelsesnivå .	áššedovdilávdegoddi oaivvilda ollašuhttindási leame čielgasit buorránan .
Ekspertkomiteen fastslår at innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet er et riktig steg i retning av å bevare og utvikle det lulesamiske språket .	áššedovdilávdegoddi dadjá ahte Divttasvuona gieldda searvan lahttun hálddašanguvlui lea lávki rievttes guvlui seailluhit ja ovddidit julevsámegiela .
Språket er imidlertid i en utsatt posisjon .	Giella lea dattetge hearkkes dilis .
Ekspertkomiteen ser behov for umiddelbare tiltak for å bevare språket , særlig på områder som utdanning , rekruttering av lærere og utvikling av egnet læremateriell .	áššedovdilávdegoddi oaidná dárbbu dakk viđe čađahit doaimmaid seailluhan dihte giela , erenoamážit dakkár surggiin go oahpahusas , oahpaheddjiid háhkamis ja heivehuvvon oahpponeavvuid ovdánahttimis .
Ekspertkomiteen uttrykker også bekymring over at det sørsamiske språket er i en spesiell sårbar posisjon .	áššedovdilávdegoddi lea maiddái heađis go lullisámegiella lea erenoamáš rašis dilis .
Det er derfor behov for strakstiltak som skal sikre at sørsamisk blir et levende språk i Norge , særlig innen utdanning .	Lea dárbu čađahit dakká viđe doaimmaid mat sihkkarastet ahte lullisámegiella šaddá ealli giellan Norggas , erenoamážit oahpposuorggis .
Ekspertkomiteen oppfordrer til økt samarbeid mellom norske og svenske myndigheter om dette .	áššedovdilávdegoddi ávžžuha Norgga ja Ruoŧa eiseválddiid bargat eambbo veahkkálagaid .
Det går frem av Ekspertkomiteens rapport at det er gjort store fremskritt i arbeidet med å beskytte og utvikle nordsamisk , særlig ved etableringen av Indre Finnmark tingrett .	Boahtá ovdan áššedovdilávdegotti raporttas ahte lea dahkkojuvvon stuorra bargu gáhttet ja ovddidit davvisámegiela , erenoamážit Sis-Finnmárkku diggegotti ásahemiin .
Norge oppfyller artikler som forplikter myndighetene innen områder som utdanning , media og kulturelle aktiviteter .	Norga ollašuhttá artihkkaliid mat geatnegahttet eiseválddiid dakkár surggiin go oahpus , mediain ja kultuvrralaš doaimmain .
Det gjenstår imidlertid enkelt områder hvor det må arbeides videre .	Lea velá báhcán muhtun suorggit mainguin ferte bargat viidáseappot .
Dette gjelder særlig samiskspråklige ansatte og mangel på kvalifiserte tolker innen helsesektoren .	Dát guoská erenoamážit sámegielat bargiide ja váilevaš dulkkaide dearvvašvuođasuorggis .
Dessuten er det fortsatt ikke mulig å skrive samiske navn korrekt i nasjonale registre , for eksempel folkeregisteret .	Dasa lassin ii leat vejolaš čállit sámi nama riekta nationála registariin , ovdamearkka dihte álbmotregistaris .
På Ministerkomiteens møte 16. mai 2007 ble Ekspertkomiteens rapport behandlet og Europarådsresolusjon om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten vedtatt .	Ministtarlávdegotti čoahkkimis miessemánu 16. beaivvi 2007 gieđahallui áššedovdilávdegotti raporta ja Eurohparáđđeresolušuvdna Norgga unnitlohkosoahpamuša čuovvoleami birra mearriduvvui .
Vedtaket ga konkrete anbefalinger på følgende punkter :	Mearrádusas ledje konkrehta ávžžuhusat čuovvovaš čuoggain :
Norge må styrke sin innsats i forhold til å tilby læremateriell og opplæring av lærere i lule- og sørsamisk ( jf. kap. 11 ) .	Norga ferte leat áŋgireabbot bidjat searaid oahpponeavvuid ja oahpahusa fállamii oahpaheddjiide julev- ja lullisámegielas ( gč. kap. 11 ) .
Norge må sikre at sosial- og helseinstitusjoner innenfor det samiske forvaltningsområdet tilbyr tjenester på samisk ( jf. kap. 8 ) .	Norga ferte sihkkarastit ahte sosiála- ja dearvvašvuođaásahusat sámi hálddašanguovl-lu siskkobealde fállet bálvalusaid sámegillii ( gč. kap. 8 ) .
Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett ( jf. kap. 19.5.1 ) .	Norga ferte sihkkarastit ahte álbmotregisttar ja eará almmolaš registarat ja ásahusat dorjot sámegiela čállinmearkkaid geavaheami ( gč. kap. 19.5.1 ) .
Regjeringens oppfølging av anbefalingene fra Europarådets ekspertkomité framkommer av sektorkapitlene .	Ráđđehusa Eurohpáráđi áššedovdilávdegotti ávžžuhusaid čuovvoleapmi boahtá ovdan sektorkapihttaliin .
Norges fjerde rapport ferdigstilles i løpet av juni 2008 .	Norgga njealját raporta gárvána geassemánus 2008 .
19.4 Nasjonal lovgivning	19.4 Nationála lágat
Grunnloven § 110 a etablerer en plikt for statlige styresmakter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan « sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfunnsliv » .	Vuođđolága § 110 a ásaha stáhta eiseválddiid geatnegasvuođa láhčit dili dainna lágiin ahte sámi ál-bmotjoavku sáhttá « sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima » .
Dette dannet blant annet bakgrunnen for at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1990 .	Dát lei earret eará duogážin go sámiláhka oaččui ođđa kapihttala 3 giela birra 1990 .
Reglene trådte i kraft 1. januar 1992 og har således vært virksom i 16 år .	Njuolggadusat bohte fápmui ođđajagimánu 1. beaivvi 1992 ja leat dainna lágiin leamaš doaimmas 16 jagi .
For øvrig er samisk språk omtalt i flere bestemmelser .	Muđui muitaluvvo sámegiela birra máŋgga mearrádusas .
Mest sentral er opplæringslovens kapittel 6 som gir samiske barn rett til opplæring i og på samisk ( jf. kap. 11 ) .	Guovdileamos lea oahpahuslága kapihtal 6 mii addá sámi máináide vuoigatvuođa oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii ( gč. kap. 11 ) .
I lov om barnehager er kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn presisert ( jf. kap. 10 ) .	Mánáidgárdelágas lea gielddaid ovddasvástádus láhčit fálaldagaid sámi mánáide dárkkuhuvvon ( gč. kap. 10 ) .
Domstolloven viser til samelovens bestemmelser når det gjelder bruk av samisk språk .	Duopmostuolloláhka čujuha sámilága mearrádusaide das mii guoská sámegiela geavaheapmái .
Fra en helserettslig synsvinkel ( jf. kap. 8 ) gjelder kravet om forståelig informasjon uavhengig av språkreglenes begrensninger .	Dearvvašvuođarievttálaš oainnu ( gč. kap. 8 ) mielde gusto gáibádus oažžut áddehahtti diehtojuohkima beroškeahttá giellanjuolggadusaid gáržžidemiin .
Tjenestetilbud på samisk språk er ønskelig også ut fra behovet for korrekt og nødvendig utredning og behandling .	Bálvalusfálaldat sámegillii lea maiddái sávahahtti rivttes ja dárbbašlaš iskama ja dálkkodeami geažil .
NRK er gjennom sine vedtekter pålagt å legge særlig vekt på sin rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur .	NRK lea mearrádusaidisguin geatnegahtton deattuhit erenoamážit iežas rolla dáčča ja sámi dáidaga ja kultuvrra ovddideaddjin ja gaskkustead-djin .
Det er også et konkret programkrav i vedtektene at NRKs samlede riksdekkende programtilbud både i radio og fjernsyn i det minste skal inneholde daglige sendinger for den samiske befolkning og jevnlige programmer for barn og unge på samisk .	Lea maiddái konkrehta prográmmagáibádus njuolggadusain ahte NRKa čohkkejuvvon riikkaviidosaš prográmmafálaldat sihke radios ja tvs unnimusat galgá sisttisdoallat beaivválaš sáddagiid sámi álbmogii ja jeavddalaš prográmmaid mánáide ja nuoraide sámegillii .
Kultur- og kirkedepartementet la i november 2007 fram en stortingsmelding om innføring av en NRK-plakat som på overordnet plan uttrykker de forventninger og krav fellesskapet har til NRK ( St.meld. nr. 6 ( 2007 – 2008 ) ) .	Kultur- ja girkodeparte ­meanta buvttii skábmamánus 2007 ovdan stuorradiggedieđáhusa NRK-plakáhta čađameami birra mii bajit dásis muitala daid vuordámušaid ja gáibáidusaid birra mat álbmogis leat NRKii ( Sd.dieđ. nr. 6 ( 2007 – 2008 ) ) .
Her er det foreslått at et av momentene i NRK-plakaten skal være at NRK skal bidra til å styrke norsk og samisk språk , identitet og kultur , jf. kap. 18.3 .	Dás lea evttohuvvon ahte okta momeanta NRK-plakáhtas galgá leat ahte NRK galgá leat veahkkin nanneme dáru ja sámi giela , identitehta ja kultuvrra . Geahča maiddái kap. 18.3 .
Stortingsmeldingen om NRK-plakaten ble behandlet i Stortinget 14. mars 2008 , jf. Innst. S. nr. 169 ( 2007 – 2008 ) .	Stuorradiggedieđáhus NRK-plakáhta birra gieđahallui Stuorradikkis njukčamánu 14. beaivvi 2008 , gč. árv . S.nr. 169 ( 2007 – 2008 ) .
19.4.1 Samelovens språkregler	19.4.1 Sámelága giellanjuolggadusat
Samelovens § 1 – 5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk , og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3 .	Sámelága § 1 – 5 nanne ahte sámegiella ja dáro ­giella leat ovttaárvosaš gielat , ja ahte dát galget leat ovttaárvosaččat sámelága 3. kapihtala vuođul .
Enkelte bestemmelser i sameloven er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk , mens andre ikke har slike geografiske begrensinger .	Muhtun mearrádusat sámelágas leat gáržžiduvvon sámegiela hálddašanguovlluide , ja earáin eai leat fas dakkár geográfalaš gáržžideamit .
Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene , mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter .	Muhtun mearrádusat leat oavvilduvvon erenoa-mážit gielddaide , ja earát gusket maiddái stáhta ja regionála eiseválddiide .
Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet , for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet , og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning , skal oversettes til samisk .	Maiddái stáhta ja regionála almmolaš orgánat leat geatnegahtton , ovdamearkka dihte lea viiddiduvvon riekti geavahit sámegiela riektelágádisas , ja lágat ja láhkajuolggadusat mat leat erenoamáš beroštahttit olles sámi álbmogii dahje dan osiide , galget jorgaluvvot sámegillii .
Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ .	Sámelága giellanjuolggadusat addet ássiide giellavuoigatvuođaid go deaividit iešguđetge almmolaš orgánaiguin .
Det gjelder oversettelse av regler , kunngjøringer og skjema til samisk , rett til svar på samisk , utvidet bruk av samisk i rettsvesenet , utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren , individuelle kirkelige tjenester , rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk .	Dát guoská njuolggadusaid , almmuhusaid ja skoviid jorgaleapmái sámegillii , riektái oažžut vástádusa sámegillii , viididuvvon riektái geavahit sámegiela rievtti ovddas , viiddiduvvon riektái geavahit sámegiela dearvvašvuođa- ja sosialsuorggis , individuála girkolaš bálvalusaide sámegillii , vuoigatvuhtii oažžut oahppovirgelobi ja vuoigatvuhtii oažžut sámegieloahpahusa .
Dersom et offentlig organ ikke følger reglene i samelovens språkkapittel kan den som saken direkte gjelder , klage til det organ som er nærmest overordnet det organ klagen angår , jf. sameloven § 3 – 11 .	Jus almmolaš orgána ii čuovo sámelága giellakapihttala njuolggadusaid , sáhttá son geasa ášši guoská , váidit dan dan orgánii mii lea lagamusas bajábealde dán orgána masa váidda guoská , gč. sámelága § 3 – 11 .
Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ .	Fylkkamánni lea váiddaásahus go váidda guoská gieldda dahje fylkkagieldda orgánaide .
Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organ med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen , har klagerett i slike saker .	Maiddái riikkaviidosaš sámi organisašuvnnain ja riikkaviidosaš almmolaš orgánain main leat barggut mat leat erenoamáš mávssolaččat olles sámi álbmogii dahje dan osiide , lea váidinvuoigatvuohta dakkár áššiin .
Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt .	Seammá guoská maiddái áššiide mat eai guoskka erenoamážit ovttage ol-bmui .
Kultur- og kirkedepartementet er ikke kjent med at det har vært noen klagesaker .	Kultur- ja girkodepartemeanta ii dovdda ahte lea leamaš oktage váiddaášši .
Avgrensningen av forvaltningsområdet er et rettslig minimum og bestemmelsene i samelovens språkkapittel et minimumskrav .	Hálddašanguovllu ráddjen lea rievttálaš vuolimusrádji ja sámelága giellakapihttala mearrádusat leat unnimusgáibádus .
Dette innebærer at alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk , også utover lovens regler .	Dát siskkilda ahte buot almmolaš orgánat ávžžuhuvvojit vuhtiiváldit sámegielat geavaheddjiid , maiddái viidábut go lága njuolggadusat gáibidit .
God forvaltningsskikk tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk , også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til det .	Buorit hálddašanvierut dadjet ahte čálalaš oktavuođaváldimat sámegillii vástiduvvojit sámegillii , maiddái dakkár oktavuođain main láhka dan ii gáibit .
Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1990 , ble det også lovfestet hvilke kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk .	Go sámelága giellanjuolggadusat mearriduvvojedje jagi 1990 , mearriduvvui maiddái lágas guđet gielddat leat fárus sámegiela hálddašan-guovllus .
I forbindelse med innlemmelsen av Tysfjord kommune i 2005 , ble loven endret slik at forvaltningsområdet nå er fastsatt gjennom forskrift .	Dan oktavuođas go Divttasvuona gielda šattai lahttun 2005 , rievdaduvvui láhka dainna lágiin ahte hálddašanguovllut dál leat mearriduvvon láhkaásahusain .
Forvaltningsområdet utgjør i dag kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger og Tana i Finnmark , Kåfjord i Troms , Tysfjord i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag .	Hálddašanguovllus lea odne Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu ja Deanu gielddat Finnmárkkus , Gáivuona suohkan Romssa fylkkas , Divttasvuona suohkan Nordlánddas ja Snoasa suohkan Davvi-Trøndelágas .
Med dette er både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språkområde del av forvaltningsområdet .	Nu leat ge sihke davvisámegiela , julevsámegiela ja lullisámegiela guovllut oassin hálddašanguovllus .
Lavangen kommune i Troms har i februar 2008 vedtatt at kommunen skal søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabága suohkan lea guovvamánus 2008 mearridan ahte suohkan áigu ohcat beassat searvat sámegiela hálddašanguvlui .
19.4.2 Evaluering av samelovens språkregler	19.4.2 Sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallan
Nordisk Samisk Institutt har i 2007 gjennomført en evaluering av samelovens språkregler på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet .	Sámi Instituhtta lea 2007 čađahan sámelága giellanjuolggadusad evaluerema mii lei bargu Kultur- ja girkodepartemeantta ovddas .
Bakgrunnen for oppdraget var at Sametinget og departementet mente det var grunn til å se nærmere på hvordan samelovens kapittel 3 Samisk språk fungerer i forhold til lovens formål .	Barggu duogážin lei ahte Sámediggi ja departemeanta oaivvildedje ahte lea ágga geahččat mo sámilága kapihtal 3 Sámegiella doaibmá lága ulbmila ektui .
Som forutsatt i mandatet baserer evalueringen seg på tilgjengelige data , særlig Sametingets språkbruksundersøkelser fra 2000 og 2004 .	Nugo mandáhta eaktudii de geavahuvvojedje dieđut mat leat olámuttos , evaluerema vuođđun , erenoamážit Sámedikki giellageavahaniskka ­deamit 2000 rájes gitta 2004 rádjái .
I tillegg er det gjort bruk av andre evalueringer og utredninger og innhentet noe supplerende materiale .	Dasa lassin leat eará evalueremat ja čielggadeamit geavahuvvon ja veahá lassimateriála vižžojuvvon .
19.4.2.1 Sammendrag av rapporten	19.4.2.1 Raportta čoahkkáigeassu
Rapporten konkluderer med at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler , ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	Raporta loahppajurdda lea ahte eanaš almmolaš orgánat maidda sámelága giellanjuolggadusat gusket , eai deavdde lága gáibádusaid ollásit .
Dermed er heller ikke befolkningen innen forvaltningsområdet for samisk språk sikret rett til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i den grad språkreglene legger opp til .	Dalle ii leat álbmogii sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde sihkkaraston riekti geavahit sámegiela go olbmot váldet oktavuođa almmolaš orgánaiguin dan muddui go giellanjuolggadusain lei jurddašuvvon .
Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater .	Váldosivvan orru leame almmolaš etáhtaid bargiid váilevaš sámegielgelbbolašvuohta .
Språkkompetansen varierer både mellom kommunene i forvaltningsområdet og mellom etatene innad i en kommune .	Giellagelbbolašvuohta lea molsašuddi sihke hálddašanguovllu gielddaid gaskka ja gielddaid siskkáldas etáhtaid gaskka .
Dermed er det også store forskjeller når det gjelder en av de viktigste forutsetningene for oppfølging av språkreglenes krav .	Danne leat maiddái stuorra erohusat das mii guoská giellanjuolgga ­dusaid gáibádusaid deaŧaleamos čuovvolaneavttuide .
Det synes også å være store forskjeller med hensyn til prioriteringer og innsats for oppfølging av samelovens språkregler innenfor offentlig sektor sett under ett .	Orrot maiddái leame stuorra erohusat sámelága giellanjuolggadusaid vuoruhemiid ja čuovvolanáŋgiruššama dáfus almmolaš surggiin gehččon ovttas .
Selv om samisk og norsk i følge rapporten fortsatt ikke er likestilte språk innenfor forvaltningsområdet , blir de to språkene i større grad enn tidligere oppfattet som likeverdige .	Vaikko sámegiella ja dárogiella raportta mielde eai velge leat ovttadássásaš gielat hálddašanguovl-lu siskkobealde , ipmirduvvojit dát guokte giela eanet ovttadássásažžan go ovdal .
Dette har trolig svært stor betydning for identitet og selvaktelse , ikke minst i områder der samisk språk og identitet har vært særlig utsatt for nedvurdering .	Dát lea várra hirbmat mávssolaš identitehtii ja iešárvui , ja áinnasge guovlluin main sámegiella ja identitehta leat leamaš erenoamážit fuotnin adnon .
Samelovens språkregler har også ført til at det er gjort et omfattende og i stor grad også nyskapende arbeid for å imøtekomme målsettinger om tospråklighet og samiskspråklige tjenester .	Sámelága giellanjuolggadusat leat maiddái dagahan ahte lea dahkkon viiddis ja viehka muddui ođasmahtti bargu vuhtiiváldin dihte guovttegielat ja sámegielat bálvalusaid ulbmila .
Dette gjelder både kommunale , fylkeskommunale og statlige etater .	Dát guoská sihke gieldda , fylkkagieldda ja stáhta etáhtaide .
Det har altså skjedd positive endringer med hensyn til språklige rettigheter og språkets status , men ikke tilstrekkelig .	Leat dáhpáhuvvan positiivva rievdamat giellavuoigatvuođaid ja giela árvvu hárrái , muhto eai doarvái .
Materialet som ligger til grunn for denne evalueringen viser at samisk språk fortsatt er i en utsatt posisjon .	Materiála mii lea dán evaluerema vuođđun , čájeha ahte sámegiella ain lea rašis dilis .
Særlig uttrykkes det bekymring for sør- og lulesamisk , men også nordsamisk beskrives som et truet språk .	Erenoamážit heađástuhtti lea lulli- og julevsáme ­giella dilli , muhto maiddái davvisámegiella čilgejuvvo áitojuvvon giellan .
Rapporten vurderer hvorvidt samelovens språkregler ivaretar internasjonale forpliktelser , særlig minoritetsspråkspakten .	Raporta árvvoštallá fuolahit go sámelága giellanjuolggadusat riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid , erenoamážit unnitlohkogiellasoahpamuša .
Samelovens språkregler implementerer imidlertid ikke samtlige bestemmelser i minoritetsspråkspakten , som er et svært omfattende og presist dokument .	Sámelága giellanjuolggadusat eai dattetge implementere buot mearrádusaid unnitlohkogiellasoahpamušas , mii lea hui viiddes ja čielga dokumeanta .
Rapporten konkluderer med at det er et behov for å tilpasse samelovens språkregler til internasjonale forpliktelser .	Raportta loahppajurdda lea ahte lea dárbu heivehit sámelága giellanjuolggadusaid riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaide .
Rapporten foreslår at myndighetene vurderer å utvide virkeområdet for språklige rettigheter og å satse på ( re ) vitalisering av samisk språk .	Raporta evttoha ahte eiseválddit árvvoštallet viiddidit giellavuoigatvuođaid doaibmaguovllu ja bidjat árjjaid sámegiela ealáskahttimii .
Begrepene samiske distrikt , virksomheter og eventuelt også samiske virksomheter foreslås som utgangspunkt for en slik drøfting .	Doahpagat sámi guovlu , doaimmahusat ja vejolaččat maiddái sámi doaimmahusat evttohuvvojit vuođđun dakkár digaštallamii .
Rapporten foreslår at det nedsettes et vitaliseringsutvalg for samisk språk .	Raporta evttoha ahte ásahuvvo lávdegoddi sámegiela ealáskahttimii .
Rapporten legger vekt på behovet for språksamarbeid over landegrensene i samiske bosetningsområder .	Raporta deattuha dárbbu ovttasbargat riikkarájiid rastá sámi ássanguovlluin .
Evalueringsrapporten vil være et viktig grunnlag for en handlingsplan for samisk språk .	Ráđđehus áigu čuovvolit evaluerema ovttas Sámedikkiin . Evaluerenraporta lea deaŧalaš vuođđu sámegiela doaibmaplánii .
19.4.3 Stadnamnlova	19.4.3 Báikenammaláhka
Stadnamnlova skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner .	Báikenammaláhka galgá sihkkarastit sámi báikenamaid nugo riikka lágaid ja riikkaidgaskasaš šiehtadusaid ja konvenšuvnnaid rávvejit .
Loven ble endret i 2006 .	Láhka ­rievdaduvui jagi 2006 .
En av hensiktene med lovrevisjonen var å forenkle saksbehandlingsreglene , og samtidig sikre en grundig og fornuftig saksbehandling for samiske og kvenske stedsnavn .	Okta ulbmil lága rievdademiin lei álkkidit áššemeannudannjuolggadusaid , ja seammás sihkkarastit vuđolaš ja jierpmálaš áššemeannudeami sámi ja kveana báikenamaid dáfus .
Lovendringen er i 2007 fulgt opp med en endring av forskriften .	Láhkarievdadeapmi lea čuovvoluvvon láhkaásahusa rievdademiin jagi 2007 .
I forskriftsrevisjonsarbeidet har det vært tett samarbeid med Sametinget og navnekonsulenten for samiske stedsnavn for å sikre at hensynet til samiske stedsnavn blir tilstrekkelig ivaretatt .	Láhkaásahusa divodanbarggus leat Sámediggi sámi báikenammakonsuleanta lahkalagaidovttasbargan sihkkarastin dihte ahte sámi báikenamaid vuhtiiváldin fuolahuvvo dohkálaččat .
Sametingets forslag har i hovedsak blitt tatt til følge .	Govus 20.2 Galben golmma gillii Gáldu : Kurt Johnsen
Både i loven og forskriften er det tatt inn endringer som innebærer at bruken av samiske navn styrkes .	Sihke lágas ja láhkaasahusas leat váldon sisa rievdadusat mat siskkildit ahte sámi namaid geavaheapmi nannejuvvo .
Blant annet blir det nå stilt krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn .	Earret eará gáibiduvvo dál riekta čállinvuohki ja rievttes sámgiel bukstávvageavaheapmi .
I henhold til bestemmelsene i loven skal det samiske navnet nå alltid stå først på skilt i det samiske forvaltningsområdet .	Nugo lága mearrádusain daddjo galgá sámi namma álo čuožžut vuosttažin galbbain sámi hálddašanguovllus .
I forskriften er det foreslått å åpne for at kommunen kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i områder som ikke er en del av det samiske forvaltningsområdet .	Láhkaásahusas lea árvaluvvon rahpat dakkár vejolavuođa ahte gielddat sáhttet válljet ahte sámi namma galgá čuožžut vuosttažin galbbain maiddái guovlluin mat eai leat fárus sámi hálddašanguovllus .
Bruken av samiske navn er ytterlige styrket ved at det i lovens § 9 er bestemt at samiske stedsnavn som benyttes av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig , skal benyttes av det offentlige på skilt , kart osv. .	Sámi namaid geavaheapmi lea dasto vel nannejuvvon dainna lágiin ahte lága § 9:s lea mearriduvvon ahte sámi báikenamat maid dat olbmot geat orrot bissovaččat báikkis dahje leat čadnon báikái ealáhusa geažil , geavahit dábálaččat , galget geavahuvvot almmolaččat galbbain , kárttain jna. .
Stedsnavnet er forutsatt benyttet av eget tiltak .	Eaktun lea ahte báikenamma geavahuvvon iešdáhtus .
Det er i lovens § 10 dessuten åpnet for å klage over manglende bruk av fastsatt samisk stedsnavn .	Lága § 10:žis lea velá rahppon vejolašvuohta váidit jus mearriduvvon báikenamma sámegillii ii geavahuvvo .
Klagenemnda kan gi Sametinget anledning til å uttale seg .	Váiddalávdegoddi sáhttá addit Sámediggái liibba buktit cealkámuša .
Lovens § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn .	Lága § 11 addá Sámediggái válddi nammadit Sámi báikenammakonsuleanttaid .
19.5 Samisk språk og IKT	19.5 Sámegiella ja IKT
Regjeringens målsetting er at all teknologisk utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) i offentlig sektor skal bygge på prinsippet om universell utforming .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot almmolaš suorggi teknologalaš IKT-ovdánahttin galgá leat huksejuvvon universála hábmema prinsihppii .
Dette skal gi alle brukerne merverdi ved bruk av teknologien .	Dat galgá addit buot geavaheddjiide lassiárvvu teknologiija geavaheamis .
Regjeringen har som mål å sikre at alle har mulighet og motivasjon til å tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg teknologi og nye tjenester på en best mulig måte .	Ráđđehusa ulbmil lea sihkkarastit ahte buohkain lea vejolašvuohta ja hállu háhkat alcceseaset dárbbašlaš gelbbolašvuođa vai sáhttet ávkkástallat teknologiija ja ođđa bálvalusaid buoremus lági mielde .
I følge St.meld. nr. 17 ( 2006 – 2007 ) Eit informasjonssamfunn for alle må en vellykket politikk for digital inkludering baseres på tre hovedpilarer :	Sd.dieđ. nr. 17 ( 2006 – 2007 ) Diehtojuohkinsservodat buohkaide mielde fertejit lihkostuvvan digitála searvadahttima politihkas leat golbma váldocakki :
Tilgang til nett , utstyr og innhold .	Neahtta , rusttegat ja sisdoallu fidnemis .
Universelt utformede løsninger .	Universálalaččat hábmejuvvon čovdosat .
Digital kompetanse .	Digitála gelbbolašvuohta .
Med bakgrunn i dette ser regjeringen behov for blant annet :	Dán vuođul oaidná ráđđehus earret eará dárbbu :
å sikre hele landet et tilbud om tilknytning til bredbåndsnett ( jf. kap. 20.6.4 ) ,	sihkkarastit olles riikii fálaldaga čatnasit govdaoallenehttii ( gč. 20.6.4 )
å satse på universelt utformet teknologi ,	vuoruhit universála hábmejuvvon teknologiija ,
å styrke satsingen på IKT i utdanningen .	nannet digitála gelbbolašvuođa fállama álbmogii , ja
Regjeringen fremmet i april 2008 Ot.prp. nr. 44 ( 2007 – 2008 ) om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov .	nannet IKT-áŋgiruššama oahpahusas . Ráđđehus ovddidii cuoŋománus 2008 Od.prp. nr. 44 ( 2007 – 2008 ) ođđa vealahan- ja olámuddolága .
Loven stiller også krav til IKT .	Lágas leat IKT-gáibádusat ge .
Regjeringen foreslår at all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi rettet mot allmennheten fra 1. juli 2011 skal være universelt utformet , dvs. være tilrettelagt slik at tilbudet kan brukes av flest mulig .	Ráđđehus evttoha ahte buot ođđa diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija mii lea álbmoga várás , galgá suoidnemánu 1. b. 2011 rájes leat universálalaččat hábmejuvvon , dat mearkkaša nu láhččojuvvon ahte nu olus go jo vejoilaš galget dan sáhttit geavahit .
For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar 2021 .	Dálá IKT-čovdosiida evttohuvvo ođđajgimánu 1. b. 2021 loah-palaš áigemearrin .
I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samisk språk i all IKT-sammenheng , at samiske navn kan skrives korrekt i offentlige registre , og at det utvikles programvare som støtter samisk språk .	Sámegiela oktavuođas lea dás vuosttažettiin sáhka sáhttit geavahit sámegiela buot IKT-oktavuođain , ahte sámegielat namaid sáhttá čállit riekta almmolaš registariidda , ja ahte ovdánahttojit prográmmagálvvut mat dorjot sámegiela .
For de fleste vil ny teknologi , som for eksempel automatisering av tjenester ved bruk av internett , gjøre hverdagen enklere .	Eatnašiidda mearkkaša ođđa teknologiija , ovdamearkka dihte bálvalusaid automatiseren interneahta geavahettiin , ahte sin árgabeaivi šaddá alkibun .
Å sikre tilgang til den nye teknologien også for samiskspråklige er av stor betydning både for deltak ­elsen i samfunnet , og for utviklingen av samisk språk .	Ođđa teknologiija geavaheami sihkkarastin sámegielagiidda ge lea sidjiide hui mávssolaš dan láhkai ahte sii buorebut sáhttet oassálastit servodahkii ja ahte sámegiella ovddiduvvo .
Offentlig sektor har et klart ansvar for å sørge for at de ulike IKT- og nettbaserte tjenestene ikke fører til nye barrierer ,	Almmolaš suorggis lea čielga ovddasvástádus fuolahit ahte iešguđetlágan IKT- ja neahttačovdosat eai dagat ođđa hehttehusaid .
19.5.1 Bruk av samisk tegnsett – offentlige registre	19.5.1 Sámegiela čállinmearkkaid geavaheapmi – almmolaš registarat
Det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT .	Lea leamaš positiivva ovdánahttin maŋimus jagiid das mii guoská sámegiela čállinmearkkaide ja IKTii .
De samiske språkgruppene har i alt 15 spesielle tegn utover de ordinære tegn som eksisterer i det angloamerikanske systemet .	Sámi giellajoavkkuin leat oktiibuot 15 ere-noamáš čállinmearkka earret daid dábálaš čállinmearkkaid mat leat angloamerihkálaš vuogádagas .
Samisk språk er nå implementert i enkelte produsenters operativsystemer .	Sámegiella lea dál implementerejuvvon muhtun buvttadeddjiid operatiivavuogádagaide .
Den europeiske telekomstandardiseringen ( ETSI ) har fastsatt en felles standard hvor samisk tegnsett kan gjøres tilgjengelige i mobiltelefontastaturer .	Eurohpalaš telekomstandárden ( ETSI ) lea mearridan oktasaš standárdda mas sámegiela čállinmearkkat sáhttet šaddat fidnemis mobiltelefovdnatastatuvrras .
Selv om standarden ble fastsatt i 2003 , er det ingen mobiltelefoner i markedet i dag som støtter samtlige samiske tegn .	Vaikko vel standárda mearriduvvui jagi 2003 , eai leat odne márkanis gávdnamis dakkár mobiltelefovnnat mat dorjot visot sámi čállinmearkkaid .
Det gjenstår derfor fremdeles utfordringer .	Leat ain hástalusat báhcán .
Europarådsresolusjon av juni 2007 om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten anbefaler at Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett , jf. kap. 19.3.2 .	Eurohpáráđi geassemánu 2007 resolušuvdna Unnitlohkogiellasoahpamuša Norgga geavaheami birra ávžžuha ahte Norga sihkkarastá ahte álbmotregisttar ja eará almmolaš registarat ja ásahusat dorjot sámi čállinmearkkaid geavaheami , gč. kap. 19.3.2 .
Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn , og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn .	Lea ráđđehusa ulbmil ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit geavahit sámi čállinmearkkaid , ja ahte dáhtalonohallan gaskal registariid galgá doaibmat sámi čállinmearkkaid geavahemiin .
Samiske navn , stedsnavn , adresser osv. må kunne registreres korrekt , slik det er nedfelt i navneloven og stadnamnlova .	Sámi namaid , báikenamaid , adreassaid ferte sáhttit registarastit riekta , nugo lea daddjon nammalágas ja báikenammalágas .
Selv om situasjonen nå i hovedsak er tilfredsstillende når det gjelder samiske tegn i personlige datamaskiner , gjenstår det fortatt en del arbeid før de store , offentlige registrene takler alle de samiske tegnene fullt ut .	Vaikko dilli dál leage oalle dohkálaš das mii guoská sámi čálinmearkkaide persovnnalaš dihtoriin , lea vel báhcán oalle ollu bargu ovdalgo dat stuorra , almmolaš registarat hálddašit buot sámi čállinmearkkaid ollásit .
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer nå om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard ( ISO / IEC- ( Unicode ) ) som blant annet vil sikre korrekt håndtering av diakritiske tegn , herunder samiske tegn , på offentlige nettsider og i grenseflatene til offentlige registre .	Ođasmahtttin- ja hálddahusdepartemeanta árvvoštallá dál galgá go ásahuvvot bákkolaš gáibádus etáhtaide ja gielddaide geavahit oktasaš čállinmearkastandárdda ( ISO / IEC- ( Unicode ) ) mii earret eará sihkkarastá lassemearkkaid ( diakrihtalaš mearkkaid ) , ja dás maiddái sámi čállinmearkkaid riektagieđahallama almmolaš neahttasiidduin ja almmolaš registariin .
Dette vil blant annet gjelde Folkeregisteret , Enhetsregisteret i Brønnøysund og Statens kartverks register over stedsnavn og adresser .	Dát guoská earret eará álbmotregistarii , Ovttadatregistarii Brønnøysunddas ja Stáhta kártadoaimmahaga registarii mas leat báikenamat ja adreassat .
Alle statlige etater skal vurdere behovet for å ta i bruk programvare / plattformer som gjør det mulig å bruke samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes ut .	Buot stáhta etáhtat galget árvvoštallat dárbbu váldit atnui prográmmagálvvuid / plattforpmaid mat dahket vejolažžan geavahit sámegiela čállinmearkkaid dađistaga go dálá prográmmagálvvut lonuhuvvojit .
For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett , finansierer Arbeids- og inkluderingsdepartementet en kompetansebase og et eget nettsted for samisk tegnsett og IT – www.samit.no .	Dahkan dihte álkibun almmolaš doaimmaide váldit atnui sámegiela čállinmearkkaid , ruhtada Bargo- ja searvadahttindepartemeanta gelbbolašvuođabása ja sierra neahttabáikki sámegiela čállinmearkkaide ja ITii – www.samit.no .
Hensikten er at offentlige virksomheter skal kunne henvende seg dit for å få bistand .	áigmuš lea ahte almmolaš doaimmahusat galget sáhttit váldit oktavuođa dohko oažžun dihte veahki .
Det er Standard Norge som driver kompetansebasen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Lea Standard Norge mii jođiha gelbbolašvuohtabása Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddas .
19.5.2 Samisk korrekturprogram	19.5.2 Sámegiela divvunprográmma
Sametinget har siden 2004 gjennomført et prosjekt med utvikling et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	Sámediggi lea 2004 rájes čađahan prošeavtta ovddidan dihte sámegiela korrektuvra- prográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallamii .
Prosjektet er finansiert av Sametinget og flere departementer .	Prošeavtta ruhtadit Sámediggi ja ollu departemeanttat .
En stavekontroll til brukere av nordsamisk og lulesamisk ble utarbeidet i løpet av 2007 .	Čállinvuohkedárkkistus davvisámegillii ja julevsámegillii ráhkaduvvui jagi 2007 .
Denne teknologien vil være et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk .	Dát teknologiija lea hirbmat deaŧalaš veahkkeneavvu sámegiela áimahuššamii ja ovdánahttimii .
Målet er at stavekontrollen skal medvirke til at personer som ellers ikke er trygge på at de behersker samisk rettskrivning , skal kunne bruke samisk skriftlig i flere sammenhenger .	Ulbmil lea ahte čállinvuohkedárkkistus galgá dagahit ahte olbmot geat muđui eai leat sihtkkarat máhttet go sii sámegiela riektačállima , galget sáhttit geavahit sámegiela čálalaččat ollu oktavuođain .
En del voksne samer fikk ikke opplæring i å skrive samisk da de gikk på skolen .	Muhtun sámi ollesol ­bmot eai beassan oahppat čállit sámegiela go vázze skuvlla .
Disse vil trolig kunne ha stor nytte av en slik stavekontroll .	Sidjiide lea várra dákkár čállinvuohkedárkkistus stuorra ávkin .
Stavekontrollen vil også være et verdifullt redskap i skolen og i språkopplæringssammenheng .	Čállinvuohkedárkkistus lea maiddái mávssolaš neavvu skuvllas ja giellaoahpahusa oktavuođas .
I 2008 – 2010 vil stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk foreligge i ferdig , fullstendig utgave .	Jagiid 2008 – 2010 lea davvisámegiela ja julevsámegiela čállinvuohkedárkkistus gárvvis , ollislaš hámis .
Det er likevel naturlig å se på de første årene som en prøveperiode .	Lea almmatge lunddolaš geahččat vuosttaš jagiid geahččalanáigodahkan .
Det er behov for en prosjektorganisasjon som kan ta imot feilmeldinger og rette feil i programvaren , veilede brukere som skal implementere løsningen , og tilpasse stavekontrollen til nye versjoner av programvare som kommer ut .	Lea dárbu prošeaktaorganisašuvdnii mii sáhttá vuostáiváldit boasttuvuođa dieđihemiid ja divvut prográmmagálvvu boasttuvuođaid , bagadit geavaheddjiid geat galget implementeret čovdosa , ja heivehit čállinvuohkedárkkistusa ođđa prográmmagálvvu ođđa veršuvnnaide mat ilbmet .
Det sørsamiske språket er under sterkt press , med bare noen hundre brukere .	Lullisámegiella lea garra deattu vuolde , og das leat dušše moadde čuođi geavaheaddji .
Et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk vil være å gi også de sørsamiske språkbrukerne IT-redskaper som en hjelp til rettskrivingen .	Lullisámegiela deaŧalaš nannendoaibmabidju lea addit maiddái lullisámi giellageavaheddjiide IT-neavvuid mat leat veahkkin riektačállimii .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kunnskapsdepartementet og Sametinget finansier et fortsettelsesprosjekt , « Divvun 2 » , som både skal stå for vedlikehold og prøvedrift av stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk , samt utvikling av en stavekontroll for sørsamisk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Máhttodepartemeanta ja Sámediggi ruhtadit joatkkaprošeavtta , « Divvun 2 » , man doaibman lea davvisámegiela ja julevsámegiela čállinvuohkedárkkistusa ortnegisdoallan ja geahččalandoaibma , ja ovddidit čállin- vuohkedárkkistusa lullisámegiela várás .
Prosjektet går over 3 år , og målet er at en sørsamisk stavekontroll skal foreligge innen utgangen av 2010 .	Prošeakta lea 3 jahkásaš , ja ulbmil ahte lullisámegiela čállinvuohkedárkkistus galgá leat válmmas ovdal jagi 2010 loahpa .
19.5.3 Talesyntese	19.5.3 Hupmansyntesa
Stadig flere tjenester gjøres elektroniske og mye informasjon gjøres tilgjengelig i digital form , blant annet i biblioteker .	Eanet ja eanet bálvalusat dahkkojit elektrovnnalažžan ja ollu diehtojuohkin dahkko fidnen láhkái digitála hámis , earret eará girjerájuin .
For å kunne gi alle tilgang er det av flere pekt på behov for ytterligere innsats fra det offentlige , og mange aktører har pekt spesielt på tilgang til verktøy for talesyntese .	Dahkan dihte buohkaide olámuddui lea čujuhuvvon dárbui eambbo almmolaš áŋgriuššamii , ja ollu doaimmaheaddjit leat čujuhan erenoamážit dárbui ovddidit hupmansyntesa neavvuid .
Tale har vist seg å være en effektiv måte å presentere informasjon på , enten den blir brukt alene , sammen med teksten , eller er synkronisert med teksten ved at markøren viser hvilket ord som blir lest .	Hállan lea čájehuvvon leat beaktilis vuohki buktit diehtojuohkima , juogo geavahuvvon okto , ovttas teavsttain , dahje synkroniserejuvvon teavsttain dainna lágiin ahte cuiggon čájeha guhte sátni lohkkojuvvo .
Taleprogram kan gi mennesker med lese- og skrivevansker tilgang til ulike typer tekst , fra fagbøker til aviser .	Hállanprográmma sáhttá dahkat ol-bmuide geain leat lohkan- ja čállinváttisvuođat iešguđetlágán teavsttaid , sihke fágagirjjiid , ja girj-jiid ja aviissaid olahan láhkái .
Mennesker som skal lære norsk vil også kunne få god nytte av slik funksjonalitet .	Olbmuide geat galget oahpahallat dárogiela , lea maiddái dakkár funkšunalitehta ávkkálaš .
Sametinget har utredet om det er mulig å utvikle talesyntese for samiske språk .	Sámediggi lea čielggadan leago vejolaš ovddidit hupmansyntesa sámegiela várás .
Talesyntesen er tenkt brukt som tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinære korrekturprogram .	Hupmansyntesa lea jurddašuvvon geavahuvvot lassineavvun lotnolasat dábálaš korrektuvraprográmmain .
Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter både lese- og skriveprosessen .	Vásihusat čájehit ahte hupmansyntesa geavaheapmi doarju sihke lohkan- ja čállinproseassa .
I tillegg vil talesyntese kunne bli brukt som grunnlag for å utvikle et moderne tjenestetilbud på mange felt .	Dasa lassin sáhttá hupmansyntesa geavahuvvot vuođđun ovddidit ođđaáigásaš bálvalusfálaldagaid ollu surggiin .
19.6 Terminologiutvikling	19.6 Terminologiijaid ovddideapmi
Utvikling av samiske termer er sentralt for å kunne bevare og styrke bruken av samisk språk .	Tearpmaid ráhkadeapmi sámegillii lea dehálaš go olmmoš lea áigumin bisuhit ja nannet sámegiela geavaheami .
Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger , er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk .	Jus sámegiela galggaš sáhttit geavahit fágalaš oktavuođain , de fertejit leat fágaterminologiijat ja fágadoahpagat sámegillii .
Sametinget har ansvaret for normering av samisk språk og godkjenning av samiske termer i Norge .	Sámedikkis lea ovddasvástádus norbmet sámegiela ja dohkkehit sámegiel tearpmaid Norggas .
Det er Samisk språknemnd ( jf. kap. 19.7.5 ) som godkjenner samiske termer .	Sámi giellalávdegoddi ( gč. kap. 19.7.5 ) dat dohkkeha sámegiel tearpmaid .
I Samisk språknemnds langtidsplan for 2007 – 2009 er termarbeid en av tre hovedsatsingsområder .	Sámi giellalávdegotti guhkesáigeplánas áigodahkii 2007 – 2009 lea tearbmabargu okta golmma váldoáŋgiruššan-suorggis .
Språknemnda har som mål å koordinere terminologiprosjekter , også over landegrensene , slik at knappe ressurser blir brukt fornuftig .	Giellalávdegotti ulbmil lea oktiiordnet terminologiijaprošeavttaid , riikkarájáid rastá ge , nu ahte unnán resurssat geavahuvvojit jierpmálaččat .
Videre er koordinering og kartlegging av ord viktig for å unngå ordforvirring .	Dasto lea sániid oktiiheiveheapmi ja kárten dehálaš amas šaddat sátnemoivi .
De forskjellige landene kan ha forskjellige termer til de samme begrepene .	Riikkain sáhttet leat guđege tearpmat seamma doahpagiidda .
Sametinget har opprettet ordbasen www.risten.no .	Sámediggi lea ásahan sátnebáŋkku www.risten.no .
Over 14 000 ord er nå registrert i databasen .	Eanet go 14 000 sáni leat dál registarastojuvvon diehtovuđđui .
Basen er søkbar på norsk og samisk .	Diehtovuođus lea vejolaš ohcat dárogillii ja sámegillii .
Orddatabasen inneholder samiske termer på sørsamisk , lulesamisk og nordsamisk .	Sátnediehtovuođđu sisttisdoallá sámegielat tearpmaid oarjelsámegillii , julevsámegillii ja davvisámegillii .
I tillegg til databasen inneholder risten.no også en grammatikkside med informasjon om sørsamisk , lulesamisk og nordsamisk grammatikk .	Diehtovuođu lassin sisttisdoallá risten.no maiddái grammatihkka ­siiddu mas leat dieđut oarjelsámegiela , julevsámegiela ja davvisámegiela giellaoahpa birra .
Det er Sametinget i Norge som drifter risten.no .	Norgga Sámediggi dat hálddaša risten.no .
Boks 20.2 Oslo børs på samisk	Boksa 20.2 Oslo børs sámegillii
Figur 20.3 Oslo børs på samisk .	Govus 20.3 Oslo børs sámegillii
Kilde : Oslo børs .	Gáldu : Oslo Børs
Å få utviklet en samisk versjon av dette informasjonsheftet er et forsøk på å utvide språket på nye fagområder .	Dán diehtojuohkingihppaga sámegielat hámi ráhkadeapmi lea geahččaleapmi viiddidit sámegiela geavaheami ođđa fágasurggiide .
Innen økonomi har det hittil vært gjort svært lite innen terminologiutvikling på samisk .	Ekonomiijas lea dássážii leamaš hui uhccán tearbmaovddideapmi sámegillii .
Arbeidet har vært organisert som et prosjekt under Finansmarkedsfondet , som finansierer forsk ­ning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet .	Bargu lea leamaš organiserejuvvon Finánsamárkan ­foandda vuollásaš prošeaktan , mii ruhtada dutkama ja álbmotčuvgehusa finánsa márk an ­suorggi siskkobealde .
Kilde : www.forskningsradet.no/finansmarkedsfondet /	Gáldu : www.forskningsradet.no/finansmarkedsfondet /
Terminologiutvikling og normering er viktig for offentlige myndigheter i oversettelse av lover , forskifter og skjema etc. .	Terminologiijaovddideapmi ja norbmen lea dehálaš almmolaš eiseválddiide lágaid , láhkaásahusaid ja skoviid jna. jorgaleamis .
Det er en utfordring for offentlig forvaltning at godkjenningen av samiske termer går sakte , særlig i forbindelse med oversettelse av lover .	Almmolaš hálddahussii lea hástalus ahte sámegiel tearpmaid dohkkeheapmi ovdána njozet , erenoamážit lágaid jorgaleami oktavuođas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere å hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu árvvoštallat mo buoremusat lea vejolaš kvalitehtasihkkarastit sámegiela geavaheami láhkajorgalusain ja eará almmolaš dokumeanttain .
19.6.1 Samisk juridisk terminologi	19.6.1 Sámegiela juridihkalaš terminologiija
For å ivareta rettssikkerheten for samene er det viktig å unngå misforståelser grunnet språkforskjeller .	áimmahuššan dihte sápmelaččaid riektesihkkarvuođa lea deaŧalaš vealtat boasttuáddejumiin giellavealaid dihte .
Etter sameloven § 3 – 2 første ledd skal lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samisk .	Sámelága § 3 – 2 vuosttaš oasi mielde galget lágat ja njuolggadusat mat leat erenoamáš beroštahttit olles sámi álbmogii dahje dan osiide jorgaluvvot sámegillii .
Det er imidlertid et problem at mange juridiske termer ikke finnes på samisk .	Lea almmatge váttisvuohta ahte ollu juridihkalaš tearpmat eai gávdno sámegillii .
For å bøte på dette gikk Justisdepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Sametinget , Finnmark fylkeskommune og Tana kommune i 2004 sammen om å finansiere prosjektet « Samisk juridisk terminologi » som hadde som mål å utvikle nordsamisk rettsterminologi .	Buhtadan dihte dán serve Justiisadepartea ­meanta Gieldda- ja guovlodepartemeanta , Sámediggi , Finnmárkku fylkkagielda ja Deanu gielda 2004 ovttas ruhtadit prošeavtta « Sámegiela juridihkalaš terminologiija » man ulbmil lei ovddidit riekteterminologiija davvisámegillii .
Samisk nærings- og utredningssenter ( SEG ) ledet prosjektet .	SEG ( Sám ealáhus- ja ovdánahttinguovddáš AS ) jođiha prošeavtta .
Å utvikle samiske termer er et vanskelig og tidkrevende arbeid .	Ovddidit sámi tearpmaid lea váttis ja áddjás bargu .
Det gjelder spesielt juridiske termer fordi disse krever en særlig stor grad av presisjon .	Dát guoská erenoamážit juridihkalaš tear ­pmaide danne go dakkár barggus gáibáduvvo ahte olmmoš lea hirbmat deaivil .
Prosjektet « Samisk juridisk terminologi » utviklet en rekke termer på samisk blant annet innen strafferett , straffeprosess og sivilprosess .	Prošeakta « Sámegiel juridihkalaš terminologiija » ovdánahtii ollu tear ­pmaid sámegillii earret eará ráŋggaštusrievtti , ráŋggaštusproseassa ja siviilaproseassa birra .
Dessuten ble innholdet av termene forklart , og det ble vist hvordan uttrykkene kan brukes i uttrykk og setninger .	Dasa lassin čilgejuvvui tearpmaid sisdoallu , ja čájehuvvui mainna lágiin sáhttá geavahit dadjanvugiid cealkagiin .
Termene legges på www.risten.no etter hvert som Samisk språknemnd har godkjent termene .	Tearpmat biddjojuvvoojit neahttabáikái www.risten.no‘s dađistaga go Sámi giellalávdegoddi lea dohkkehan tearpmaid .
Tana kommunes prosjekt « Samisk lovspråk » er et toårig prosjekt .	Deanu gieldda prošeakta « Sámi láhkagiella » lea guovttejagáš prošeakta .
Første del av prosjektet er ferdigstilt i 2007 og det er produsert en liste inneholdende 691 samiske juridiske termer .	Vuosttaš oassi prošeavttas lei gárvvis 2007 ja lea ráhkaduvvon listu mas leat 691 sámi juridihkalaš tearpma .
Språkfaglig og juridisk kompetanse har vært representert i termutviklingsarbeidet .	Tear ­bmaovdánahttinbarggus lea leamaš sihke giellafágalaš ja juridihkalaš gelbbolašvuohta .
Tana kommune tar sikte på en videreføring av prosjektet i ett år til .	Deanu gielddas lea áigumuš ovddos guvlui joatkit prošeavtta jagi vel .
Når prosjektet er avsluttet , vil termene søkes godkjent av Samisk språknemnd .	Go prošeakta lea loahpahuvvon , ovddiduvvojit tearpmat Sámi giellalávdegoddái dohkkeheapmái .
19.7 Sametingets virkemidler for samisk språk	19.7 Sámedikki váikkuhangaskaoamit sámegiela ovddideapmái
Sametinget behandlet i 2004 en melding om samisk språk – Samisk er tøft ( sak 24/04 ) .	Sámediggi meannudii 2004 dieđáhusa sámegiela birra – Sámegiella lea čaffat ( ášši 24/04 ) .
Meldingen skisserer en rekke tiltak for samisk språk , bl.a. bruk av samisk i media , situasjonen for de ulike samiske språkene , samisk og IT , og opplæring i samisk på alle nivåer .	Dieđáhusas govviduvvojit ollu sámegiela ovddideaddji doaimmat , ee. sámegielgeavaheapmi mediain , iešguđetge sámegielaid dilli , sámegiella ja IT , ja sámegieloahpahus buot dásiin .
I forbindelse med plenumsbehandlingen av språkundersøkelsen for 2004 ( sak 09/05 ) , påpekte Sametinget en rekke utfordringer i språkarbeidet på ulike sektorer .	Dan oktavuođas go dievasčoahkkin gieđahalai jagi 2004 giellaiskkadeami ( ášši 09/05 ) , cuiggodii Sámediggi ollu hástalusaid giellabarggus iešguđetge sektoriin .
Sametinget vedtok også bl.a. å arbeide for at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk , å etablere flere språksentre , å påvirke kommunene når det gjelder grunnopplæringen , og øke læremiddelproduksjonen – særlig for sør- og lulesamisk .	Sámediggi mearridii maiddái ea. ea oččodit eambbo gielddaid searvat sámegiela hálddašguvlui , ásahit eanet giellaguovddážiid , váikkuhit gielddaid das mii guoská vuođđooahpahussii , ja lasihit oahpponeavvoráhkadeami – erenoamážit lulli- ja julevsámegiela várás .
Sametinget legger vekt på det grenseoverskridende samarbeidet i språkarbeidet .	Boksa 20.3 Sámegiella alfabehtenprográmma – deaŧalaš giellaáŋgiruššan Romssa gávpogis
Se også Sametingets årsmeldinger 2006 ( punkt 6 ) og 2007 ( punkt 7 ) . I samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er språkarbeidet et sentralt punkt .	Romssa fylkkagielda ja Sámediggi leat ovttasbargošiehtadusas mii ođastuvvui jagi 2007 , šaddan ovttaoaivilii álggahit alfabetiserenprográmma sámegiela várás .
I Finnmark har for eksempel partene forpliktet seg til å motivere kommunene og regionale statsetater til å prioritere samisk språk også utover minimumsbestemmelsene i samelovens språkregler .	Ulbmil lea oažžut stuorát giellaloktema , mas árjjat ovttastahttojit hálddašanrájiid rastá ( mánáidgárddit , vuođđoskuvla , joatkkaskuvla ) ja priváhta doaimmeheddjiiguin ( mánáidgárddit , giellaguovddážat , rávesolbmuid oahpahus ) .
Midler til Sametingets språktiltak bevilges over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett , se tabell 8 .	Oasehasat oidnet dárbbu čavgadet áŋgiruššamii unnimusat viđa jagi áigodaga rájes ja várra gitta logi jagi áigodahkii .
Tabell 20.1 Sametingets fordeling av midler til språktiltak ( i 1000 kr ) .	Tabealla 20.1 Sámedikki ruhtajuolludeamit gielladoaimmaide ( 1000 ru. ) .
Formål	Ulbmil
2006	2006
2007	2007
2008	2008
Tospråklighetsmidler	Guovttegielalašvuođaruhta
33 850	33 850
38 350	38 350
42 750	42 750
Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk	Giellaprošeavttat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde
1 057	1 057
1 360	1 360
1 360	1 360
Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk	Giellaprošeavttat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde
2 432	2 432
2 850	2 850
2 850	2 850
Grunntilskudd til språksentre	Vuođđodoarjagat giellaguovddážiidda
4 050	4 050
4 176	4 176
4 500	4 500
Samisk er tøft ( kampanje rettet mot ungdom )	Sámegiella lea čaffat ( kampánnjaide nuoraid joksamii )
1 000	1 000
400	400
Samisk korrekturprogram	Sámegiela korrektuvraprográmma
2 740	2 740
3 243	3 243
2 600	2 600
Sum	Supmi
45 129	45 129
50 379	50 379
54 060	54 060
19.7.1 Samefolkets fond – språkutviklingstiltak	19.7.1 Sámiálbmoga foanda – Giellaovddidandoaimmat
Sametinget fordeler i 2008 10 mill. kroner av avkastningen av Samefolkets fond .	Sámediggi juolluda jagi 2008 10 milj. ruvnno Sámeálbmoga foandda badjebáhcagi .
5,8 mill. kroner vil bli fordelt etter søknad .	5,8 milj. ruvnno juolluduvvo ohcamiid mielde .
Av dette er 2 mill. kroner avsatt til prosjekter som stimulerer til flere aktive språkbrukere og 0,8 mill. kroner til dokumentasjons- og formidlingsprosjekter innefor tradisjonell kunnskap .	Dás lea 2 milj. ruvnno várrejuvvon prošeavttaide mat oaččuhit eanet aktiiva giellageavaheddjiid ja 0,8 milj. ruvnno árbevirolaš máhtu duođaštan- ja gaskkustanprošeavttaide .
3 mill. kroner skal gå til å øke antall utgivelser av samiskspråklig litteratur .	3 milj. ruvnno galget mannet lassánahttit sámegielat girjjálašvuođa almmuhemiid logu .
4,2 mill. kroner er i 2008 avsatt til utviklings- , utrednings- og dokumentasjonsformål , 3 mill. kroner til utvikling av språkprogram og 1,2 mill. kroner til dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap .	4,2 milj. ruvnno lea jagi 2008 várrejuvvon ovdánahttin- , čielggadan- ja duođaštanáigumušaide , 3 milj. ruvnno ovddidit giellaprográmma ja 1,2 milj. ruvnno árbevirolaš máhtu duođašteapmái ja gaskkusteapmái .
19.7.2 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk	19.7.2 Doarjja sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide
Tospråklighetsmidlene er det mest sentrale virkemidlet for å oppfylle samelovens språkregler .	Guovttegielalašvuođaruhta lea guovdileamos váikkuhangaskaoapmi deavdit sámilága giella ­njuolggadusaid .
Midlene skal bidra til å sikre et tospråklig tjenestetilbud i forvaltningsområdet for samisk språk .	Ruhta galgá leat ávkin sihkkarastime guovttegielat bálvalusfálaldaga sámegiela hálddašanguovllus .
Sametingets plenum fastsetter fordeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet .	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida guovttegielalašvuođa ruđaid juohkima hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide .
Ordningen ble etablert av Kommunaldepartementet i 1985 som en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner .	Ortnega ásahii Gielddadepartemeanta 1985 doarjjaortnegin sámegiel dulkonbálvalussii masa lei juolluduvvon 0,6 milj. ruvnno .
Bevilgningen ble gradvis økt og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning .	Juolludus lasihuvvui dađistaga ja doarjja viiddiduvvui fátmmastit maiddái guovttegielat hálddašeami .
Ved innføringen av samelovens språkregler i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner til tilskudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Go sámelága giellanjuolggadusat biddjojedje johtui 1992 lei 16,35 milj. ruvnno várrejuvvon doarjjan dulkonbálvalussii ja gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuhtii sámegiela hálddašanguovllu siskko ­bealde .
Ordningen ble overført til Sametinget fra 1993 .	Ortnet sirdojuvvui Sámediggái 1993 rájes .
Tilskuddet har økt betydelig de siste årene .	Doarjja lea lassánan sakka maŋimus jagiid .
Ved utvidelsen av forvaltningsområdet til også å omfatte Tysfjord i 2006 , økte regjeringen bevilgningen med 5 mill. kroner .	Go hálddašanguovlu viiddiduvvui maiddái fátmmastit Divttasvuona 2006 , lasihii ráđđehus juolludeami 5 milj. ruvnnuin .
Tilsvarende økning i budsjettet har skjedd fra 2008 når Snåsa kommune nå omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk .	Sullásaš lassáneapmi lea dáhpáhuvvan bušeahtas 2008 rájes go Snoasa gielda dál gullá sámegiela hálddašanguvlui .
Sametingets eget mål for tospråklighetstilskuddet er at det skal være mulig å bruke samisk språk på alle samfunnsnivå og - sektorer .	Sámedikki iežas mihttomearri guovttegiela-lašvuođadoarjagiin lea ahte galgá leat vejolaš geavahit sámegiela buot servodatdásiin ja - surggiin .
Dette skal bl.a. oppnås gjennom dialog med kommuner og fylkeskommuner om hvordan samisk språk skal fremmes og synliggjøres .	Dát galgá ee. joksat ságastallamiin gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin dan birra mainna lágiin sáme ­giella galgá ovdánahttot ja dahkkot oainnusin .
Sametinget gjennomfører faste møter med kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi čađaha bissovaš čoahkkimiid sámegiela hálddašanguovllu gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin .
Et vilkår for utbetalingen av tilskuddet fra Sametinget er at kommunene og fylkeskommunene utarbeider en språkutviklingsplan .	Eaktun Sámedikki doarjaga máksimii lea ahte gielddat ja fylkkagielddat ráhkadit giellaovdánahttinplána .
Kommunen skal også utarbeide en rapport med vurderinger av effekten av virkemidlene i kommunen i tillegg til å utarbeide regnskap over bruken av midlene foregående år .	Gielddat galget maiddái ráhkadit raportta mas árvvoštallojuvvo man doaibmilat gieldda váikkuhangaskaoamit leat leamaš lassin ráhkaduvvon rehketdollui mii čájeha mo ruhta lea geavahuvvon diibmá .
19.7.3 Samiske språksentre	19.7.3 Sámi giellaguovddážat
I 2008 er det ni samiske språksentre som får tilskudd fra Sametinget .	2008 leat ovcci sámi giellaguovddáža mat ožžot doarjaga Sámedikkis .
Sentrene er spredt over et stort geografisk område og ligger i Porsanger , Kåfjord , Tysfjord , Evenes , Nesseby , Tana , Ullsfjord , Røros og Alta .	Guovddážat leat bieđgguid stuorra geográfalaš guovllus ja gávdnojit Porsáŋggus , Gáivuonas , Divttasvuonas , Evenáššis , Unjárggas , Deanus , Moskavuonas , Plassjes ja Álttás .
Formålet med språksentrene er å fremme samisk språk og styrke bruken av samisk .	Ulbmil giellaguovddážiiguin lea ovddidit sámegiela ja nannet sámegiela geavaheami .
Sentrene arrangerer språkkurs , gjennomfører ulike prosjekter og andre aktiviteter hvor språket er i sentrum .	Guovddážat lágidit giellakurssaid , čađahit iešguđetlágán prošeavttaid ja eará doaimmaid main giella lea guovddážis .
De samiske språksentrene er viktige språkarenaer , spesielt der samisk språk står svakt .	Sámi giellaguovddážat leat deaŧalaš giellaarenat , erenoamážit doppe gos sámegiella lea rašši .
Opprettelse av språksentrene er initiert av lokale aktører , og ideen bak opprettelsene har vært behovet for å samle ressursene og opprette språkarenaer .	Giellaguovddážiid ásaheami leat báikkálaš doaimmaheaddjit vuolggahan , ja jurdda ásaheami duogábealde lea leamaš čohkket resurssaid ja ásahit giellaarenaid .
I samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene ( jf. kap. 7.3.1 ) inngår språkutviklingsarbeid som en del av avtalen .	Ovttasbargošiehtadusain gaskal Sámedikki ja fylkkagielddaid ( gč. kap. 7.3.1 ) lea giellaovdánahttinbargu oassi šiehtadusas .
De samiske språksentrene er nødvendige og hensiktsmessige arenaer for utvikling og bevaring av samisk språk .	Sámi giellaguovddážat leat dárbbašlaš arenat ovddidit ja seailluhit sámegiela .
Derfor ønsker samarbeidspartene at det etableres flere funksjonelle samiske språksentre i de ulike områdene .	Danne sávvet ovttasbargooasehasat ahte ásahuvvojit eanet doaibmi sámi giellaguovddážat iešguđetge guovlluin .
19.7.4 Andre språktiltak	19.7.4 Eará gielladoaimmat
Sametinget gir tilskudd til språkprosjekter både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi addá doarjaga giellaprošeavttaide sihke siskkobealde ja olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
De siste årene har Sametinget hatt fokus på innsamling , utvikling og registrering av terminologi , og innsamling av samiske stedsnavn .	Maŋimus jagiid lea Sámedikkis leamaš terminilogiija čohkken , ovdánahttin ja registreren , ja sámi báikenamaid čohkken guovddážis .
Sametinget har også sett det som viktig å satse på alternative språkarenaer utenom skole og barnehage for barn og unge .	Sámediggi lea maiddái atnán deaŧalažžan bidjat árjjaid eará giellaarenaide earret skuvllaide ja mánáidgárddiide mánáide ja nuoraide .
Én strategi er å utvikle arenaer for barn og unge der samisk høres , synes og gir positive relasjoner .	Okta strategiija lea ovddidit arenaid mánáide ja nuoraide gos sámegiella gullo , oidno ja addá positiivva gaskavuođaid .
Sametinget har etablert en tilskuddsordning for samiskspråklige publikasjoner ( jf. kap. 14.4.2 ) .	Sámediggi lea ásahan doarjjaortnegiid sámegielat almmuhemiide ( gč. kap. 14.4.2 ) .
Det utgis nå publikasjoner rettet mot barn , unge og kvinner .	Dál leat almmuheamit mánáide ja nuoraide ja nissoniidda .
Sametinget tildeler også midler til det tradisjonsrike religiøse magasinet Nuorttanáste .	Sámediggi addá maiddái ruđa árbevirolaš oskku magasiidnii Nuorttanáste .
Sametinget vil fortsatt arbeide for å styrke tilbudet , og samarbeide på nordisk nivå for å fremme samiske publikasjoner .	Sámediggi áigu ain bargat nannet fálaldaga , ja ovttasbarggu davviriik ­kalaš dásis ovddidan dihte sámi almmustahttimiid .
Samiskspråklige publikasjoner er viktig for å styrke samiskspråklige lesevaner , for å stimulere til skapende skrivekunst spesielt blant samiske barn og unge , og for å synliggjøre og stimulere mangfoldet i samisk kultur og identitet .	Sámegielat almmustahttimat leat deaŧalaččat nannen dihte sámegielagiid lohkanvieruid , movttiidahttin dihte ráhkadeaddji čállindáiddu erenoa-mážit sámi mánáid ja nuoraid gaskkas , ja oainnusin dahkan ja movttiidahttin dihte sámi kultuvrra ja identitehta girjáivuođa .
Sametingets arbeid med samisk korrekturprogram omtales i kap. 19.5.2 .	Sámedikki barggu birra sámegiel korrektuvraprográmmain muitaluvvo kap. 19.5.2 .
19.7.5 Samisk språknemnd	19.7.5 Sámi giellalávdegoddi
Samisk språknemnd er underlagt Samisk parlamentarisk råd og er et vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	Sámi giellalávdegoddi lea Sámegiela parlamentáralaš ráđi vullásaš ja lea mearridanorgána oktasaš sámi giellagažaldagain .
Samisk språknemnds formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det samiske språket , og slik fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk , drive formidling mellom nasjonale samiske språkorganer og koordinere samisk språkarbeid .	Sámi giellalávdegotti ul-bmil lea áimmahuššat ja ovddidit dan kulturárbbi mii lea čadnon sámegillii , ja nuvt doaibmat fága- ja áššedovdi orgánan , ovttastahttit ja heivehit sámegiela geavahan- ja dikšundoaimmaid , doaimmahit gaskkusteami nationála sámi giellaorgánaid gaskka ja ovttastahttit sámegielbarggu .
Et viktig felles mål er at samisk språk får samme status i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Okta deaŧalaš ulbmil lea ahte sámegiella oažžu seamma árvvu Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samisk språknemnd samarbeider med de nordiske landenes språkråd og terminologifaglige institusjoner .	Sámi giellalávdegoddi ovttasbargá davviriikkaid giellaráđiin ja terminologiijafágalaš ásahusaiguin .
Språknemnda består av tolv medlemmer foreslått av sametingene og sameforeningene i Russland .	Giellalávdegottis lea guoktenuplot miellahtu maid Sámedikkit ja Ruošša sámesearvvit leat evttohan .
Nemndas medlemmer oppnevnes av Samisk parlamentarisk råd .	Lávdegotti miellahtuid nammada Sámi parlamentáralaš ráđđi .
Sekretariatet , som for tiden består av to personer , er samlokalisert med Sametingets kontor i Kautokeino .	Čállingoddi mas dál leat guokte bargi , lea ovtta sajis Sámedikki kantuvrraiguin Guovdageainnus .
Samisk språknemnd finansieres av sametingene i Finland , Sverige og Norge .	Sámi giellalávdegotti ruhtadit Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit .
I Språknemndas langtidsplan for 2007 – 2009 fokuseres det på termarbeid , bevaring og utvikling av samisk språk og samarbeidet mellom Samisk språknemnd og sametingenes språkorganer .	Giellalávdegotti guhkesáiggiplánas 2007 – 2009 leat tearbmabargu , sámegiela seailluheapmi ja ovdánahttin ja ovttasbargu gaskal Sámi giellalávdegotti ja Sámedikkiid giellaorgánaid guovddážis .
Se også kap. 19.6 om terminologiutvikling .	Geahčá maiddái kap. 19.6 terminologiijaovdánahttima birra .
19.7.6 Navnekonsulenten for samiske stedsnavn	19.7.6 Sámi báikenamaid nammakonsuleanta
Arbeidet med samiske stedsnavn i Sametingets navnetjeneste omfatter først og fremst rådgivning av skrivemåten av stedsnavn .	Sámedikki nammabálvalusbargu sámi báikenamaiguin fátmmasta vuosttažettiin ráđđeaddima namaid čállinvuogi birra .
Etter hvert som samisk språk er blitt tatt mer og mer i bruk i offentlig sammenheng , har også etterspørselen økt .	Dađistaga go sámegiella lea váldon eanet ja eanet atnui almmolaš oktavuođain , lea maiddái jearru lassánan .
Alle vedtatte stedsnavn blir ført inn i databasen SSR ( Sentralt stedsnavnsregister ) som driftes av Statens kartverk .	Buot mearriduvvon báikenamat čállojit diehtovuđđui GBR ( Guovddáš báikenammaregisttar ) maid Stáhta kártadoaimmahat doaimmaha .
Se også kap. 19.4.3 .	Geahča maiddái kap. 19.4.3 .
19.8 Strategier og tiltak	19.8 Strategiijat ja doaibmabijut
Norge har tatt viktige skritt de senere årene for å styrke samisk språk , noe også Europarådets ekspertkomité understreker i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten .	Norga lea váldán deaŧalaš lávkkiid maŋimus jagiid nannet sámegiela , juoga maid maiddái Eurohpáráđi áššedovdilávdegoddi deattuha mearkkašumiidisguin goalmmát raportii Norgga čuovvoleami birra unnitlohkogiellasoahpamuša hárrái .
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som er gitt av Ministerkomiteen spesielt .	Ráđđehus áigu joatkit barggu ollašuhttit unnitlohkogiellašoahpamuša oppalaččat ja daid ávžžuhusaid maid Ministtarlávdegoddi lea addán erenoamážit .
Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling .	Sámegiella lea ain hearkkes dilis .
Særlig er de små samiske språkene truet .	erenoamážit leat smávva sámegielat áitojuvvon .
Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten .	Norgga sámi giellaguddiid jávkan soaitá leat stuorát go lassá-neapmi .
Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur .	Ealli sámegiella lea deaŧalaš oassi sámi kultuvrras .
Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk .	Ráđđehus áigu danne bovdet Sámedikki ovttasbargui ráhkadit doaibmaplána sámegiela várás .
Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk .	Ráđđehus áigu dán barggu siskkobealde deattuhit lullisámegiela ja julevsámegiela nannema .
Målet med en handlingsplan for samisk språk er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag , og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden .	Ulbmil doaibmaplánain lea geahččat barggu mii dahkko sámegiela várás odne oppalaččat , ja ovttasbargamiin Sámedikkiin veardidit mainna lea deaháleamoš áŋgiruššat sihkkarastin dihte sámegiela ealli ja kulturguoddi giellan boahtteáiggis .
Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk , og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt av 1 mill. kroner til formålet i 2008 . Bevilgningen på 0,5 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune er videreført i 2008 for sikre et sørsamisk skoletilbud i området .	Ráđđehus áigu leat veahkkin nanneme lullisámegiela korrektuvraprográmma ruhtademiin lullisámegiela várás , ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea várren 1. milj. ruvnno ulbmilii 2008. 0,5 milj. ruvdnosaš juolludus Bargo- ja searvadahttindepartemeantta badjel Svahken bajásšaddanguovddážii Engerdal gielddas , lea jotkojuvvon 2008 sihkkarastin dihte lullisámegielfálaldaga guovllus .
Det arbeidet som gjøres i flere kommuner , ved skoler , utdannings- og forsk ­ningsinstitusjoner og språksentre viser en positiv utvikling .	Dat bargu mii dahkko ollu gielddain , skuvllain , oahpahus- ja dutkanásahusain ja giellaguovddážiin čájeha positiivva ovdáneami .
Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at de fleste offentlige organer som omfattes av reglene , ikke oppfyller lovens krav fullt ut .	Almmatge čájeha sámelága giellajuolggadusaid evalueren ahte eanaš almmolaš orgánat maidda njuolggadusat gusket , eai deavdde lága gáibádusaid ollásit .
Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater .	Váldosivva orru leame almmolaš etáhtaid bargiid váilevaš sámegielgelbbolašvuohta .
Evalueringen av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet med en handlingsplan for samisk språk .	Sámelága giellanjuolggadusaid evalueren lea deaŧalaš vuođđu sámegiela doabmaplánabargui .
Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig , og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk .	Ráđđehus oaivvilda deaŧalažžan ásahit guovttegielat servodagaid gosa dát lea vejolaš , ja lea positiivva viiddidit sámegiela hálddašanguovllu eambbo .
Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige .	Ovtta gieldda searvan miellahttun sámegiela hálddašanguvlui lea deaŧalaš áinnaskas olbmo riektái geavahit sámegiela go deaivida almmolaš ásahusaiguin .
I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt .	Dasa lassin orru ipmárdus ahte sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat šaddan dábálaš áddehus ja lea dainna lággin hui mávssolaš identitehtii ja iešárvui .
Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk .	Loahpas lea searvan hálddašanguvlui ávkin lassánahttime gelbbolašvuođa ja sámegiela nannema ja ovdánahttima .
Det er et viktig mål for regjeringen å øke bruken av samisk i det offentlige rom .	Lea deaŧalaš ulbmil ráđđehussii lassánahttit sámegiela geavaheami almmolaččat .
Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer .	Sámegiela galgá sáhttit atnit buot servodatarenain .
Mer av den offentlig informasjonen må utgis også på samisk .	Eambbo almmolaš diehtojuohkin ferte almmustahttot maiddái sámegillii .
For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av samisk språk , skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter .	Dahkan dihte hálddahusa eanet dihtomielalažžan sámegiela geavaheami hárrái , galget departemeanttat namuhit dán juolludusreivves áigeguovdilis stáhta ásahusaide .
Det er en utfordring for offentlig forvaltning at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte , særlig i forbindelse med oversettelse av lover .	Lea hástalus almmolaš hálddašeapmái ahte bargu dohkkehit sámigieltearpmaid manná njozet , erenoamážit lágaid jorgaleapmi .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu árvvoštallat mainna lágiin buoremusat sáhttá sihkkarastit sámegiela geavaheami láhkajorgalemiin ja eará almmolaš dokumeanttain .
Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn , og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn .	Lea ráđđehusa mihttomearri ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit geavahit sámi čállinmearkkaid , ja ahte dáhtalonohallan gaskal registariid galgá doaibmat sámi bustávaiguin .
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer nå om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard .	Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta árvvoštallá dál ásahit bákkolaš gáibádusa etáhtaide ja gielddaide geavahit oktasaš čállinmearkaastandárdda .
Tale / artikkel , 11.05.2010	Sárdni / artihkal , 19.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
2011 – et år for endring i Afghanistan	2011 – rievdadeami áigi Afghanistanas
Målet for operasjonene i Afghanistan er at afghanerne skal ta over sikkerheten i eget land .	Doaimmaid ulbmilin Afghanistanas lea ahte Afghanistana álbmot ieš galgá bádjelasas váldit ja fuolahit sihkarvuođa iežaset riikkas .
I dag møtes landene som har styrker i den nordlige regionen for å diskutere hvordan vi best mulig kan hjelpe dem å få til dette .	Odne deaivvadit riikat main leat soalddáhat dán riikka davimus guovllus ságastallat movt mii buoremusat sáhttit sin veahkehit dán olaheames .
Av forsvarsminister Grete Faremo .	Suodjalusministtar Grete Faremo .
I dag møtes forsvarsministre fra 16 land i Berlin .	Odne deaivvadit 16 riikkaid suodjalusministarat Berlinas .
Vi vil se på hvordan vi kan gjøre vårt til å bidra til å realisere FNs og ISAFs mål om å sette afghanerne i stand til å være herrer i eget hus .	Mii áigut ságastallat movt mii buoremusat sáhttit bargat vai ollašuhttit ON ja ISAF áigumuša ahte láhčet dili nu ahte Afghanistana álbmot nákcejit iežaset viesu gohkket .
Målet gjelder alle samfunnssektorer , men i vår krets er fokuset naturlig nok støtte til oppbyggingen av en afghansk sikkerhetssektor – forsvar , grensevakt , politi , domstoler og fengselsvesen .	Áigumuš guoská buot servodatsurggiide , muhto min biires mii lunddolaččat deattuhit ahte lea dehálaš doarjut Afghanistana dorvosuorggi huksema – suodjalusa , rádjebearráigeahču , politiija , duopmostuoluid ja giddagasásahusa .
I tråd med FN-mandatet er målet å skape en fungerende stat og dermed hindre at Afghanistan nok en gang blir en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet .	ON fápmudusa mielde lea áigumuš ásahit doaibmi stáhta ja nu eastadeames ahte Afghanistana fas šaddá uhkádussan riikkaidgaskasaš ráfi ja sihkarvuođa ektui .
Skiftet fokus ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen .	Rievdadii áŋgiruššama ISAF váldovuoruhus lea rievdan stuimmálašvuođa eastadeames dálá álbmoga suodjaleapmái .
Derfor skjer det nå en markant økning av både afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF-styrker .	Danin Afghanistana dorvoveaga ja ISAF-veaga lohku sakka lea lassanan .
Vi innretter stadig mer av innsatsen mot trening , opplæring og samarbeid med afghanerne i felt .	Mii dál bidjat ollu návccat dasa ahte hárjehallat , oahpahit ja ovttasbargat afghanistalaččain .
Den omleggingen som nå skjer i ISAF går i den retningen Norge har arbeidet for og praktisert i flere år .	Rievdadeapmi mii dál dáhpáhuvvá ISAF veagas manna dan guvlui Norga máŋga jagi lea áŋgiruššan ja ieš doaibman .
Norge er opptatt av at vi ikke skal ta på oss oppgaver som det er naturlig at afghanerne selv utfører – noe som dessverre har vært litt for vanlig i andre deler av landet .	Norgga lea deattuhan dan ahte mii eat galgga váldit badjelasámet dakkár doaimmaid maid Afghanistalaččat lunddolaččat ieža sáhttet doaimmahit – mii dađibahábut lea dáhpáhuvvan beare dávjá dán riikka eará guovlluin .
Vi må bygge , ikke erstatte , afghansk kapasitet .	Mii fertet hukset , eatge lonuhit , Afghanistana kapasitehta .
På Berlin-møtet vil alle som har militære styrker i Nord-Afghanistan søke å samordne vår militære innsats opp mot de nye utfordringene og den nye strategien .	Berlin-čoahkkimis buohkat geain leat soahteveagat Davvi-Afghanistanas gahččalit ovttastahttit iežamet militeara áŋgiruššama ođđa hástalusaid ja ođđa áigumušaid ektui .
Arbeidet blir lite effektivt hvis hvert land skal ha sin særegne måte å gjøre det på .	Bargu ii šatta nu beaktil go galggašii jus juohke riikka iežas sierranas vuogi mielde bargá .
Vi trenger et tett samarbeid og felles mål .	Mii dárbbašat lagas ovttasbarggu ja oktasaš mihttomeari .
For Norges del legger vi stor vekt på å få til en god koordinering med de afghanske og de nye amerikanske styrkene i Faryab .	Norgga bealis mii garrasit deattuhit ahte mii lihkostuvvat buohtalastimis doaimmaimet afghanistanalaš ja ođđa amerihkálaš soahteveagain Faryabas .
Endringer Verken Norge eller Nato for øvrig ønsker å være i Afghanistan en dag lenger enn nødvendig .	Rievdadusat Ii Norga iige Nato ge muđui háliit leat guhkit áiggi Afghanistanas go mii lea dárbbašlaš .
Norge har imidlertid ingen sluttdato – vi gikk inn med våre allierte og vil , når den tid kommer , trekke oss ut sammen med dem .	Dattege Norga ii leat mearridan luohpanbeaivi – mii sisa manaimet iežamet lihtolaččaiguin ja áigut , go áigi lea láddan , ovttas singuin fas guođđit dán riikka .
Desto viktigere er det at vi har et klart fokus på overgangen til økt afghansk kapasitet og eierskap .	Dasto deháleappot lea ahte mis lea čielga mihttun dasa ahte dađistaga lasihit Afghanistana coavcci ja eaiggátvuođa .
Det er dette som er veien frem til en avslutning av det militære oppdraget .	Dát leage geaidnu man geažis lea militeara operašuvnna loahppa Afghanistanas .
NATO har nylig godkjent et konsept for stegvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanerne , og målet er at afghanerne skal overta hovedansvaret for sikkerheten innen få år .	NATO lea aittobáliid dohkkehan konseapta mas árvaluvvo dađistaga sirdit dorvoovddasvástádusa afghanistanalaččaide , ja áigumuš lea ahte Afghanistana soames jagiid geahčen ollásit badjelasas váldá dorvvolašvuođa váldoovddasvástádusa .
Styrkeopptrappingen fører med seg nye utfordringer .	Veagaid lasiheapmi mielddisbuktá ođđa hástalusaid .
Sikkerhetssituasjonen i nord er blitt stadig mer krevende .	Dorvodilli davvin lea dađistaga šaddan eanet gáibideaddjin .
Økt tilstedeværelse i nye områder medfører hyppigere kontakt med opprørere .	Eanet soalddáhat ođđa guovlluin mielddisbuktá ahte dávjjibut vásihit stuibmejeddjiid .
Dette fikk vi en brutal påminnelse om sist søndag , da ni norske soldater ble skadet ute på oppdrag .	Dán garrasit vásiheimmet mannán sotnabeaivvi , go ovcci norgalaš soalddáha roasmmohuvve doaimmas .
Slikt går dypt inn på meg .	Dákkár dáhpáhusat sakka váivvidit mu .
Samtidig vet jeg at de norske soldatene gjør en meget solid jobb .	Seammás dieđán ahte norgalaš soalddáhat barget nana buori barggu .
De er godt trent , godt utrustet og har en profesjonalitet og innsats som jeg er stolt over .	Sii leat bures hárjehallan , leat buori rusttegat ja sin ámmátčehppodat ja árjjalašvuohta dagaha ahte lean hui rámis .
Med den pågående styrkeøkningen må vi forvente at antallet sikkerhetsrelaterte hendelser vil forbli relativt høyt .	Militearaveaga lassáneami dihte lea ain vuorddehahtti ahte dovduičuohcci dáhpáhusat ain deaividit oalle dávjá .
Vi ser likevel ingen alternativer : Skal Afghanistan bli stabilt , kan vi ikke tillate oss å overse de mest utfordrende områdene .	Mii dattege eat oainne eará molssaeavttuid : Jus Afghanistana galgá stáđásmuvvat , de eat sáhte hilgut eanemus hástaleaddji guovlluid .
Vi ser tydelig fremgang , spesielt når det gjelder de afghanske sikkerhetsstyrkenes evne og vilje til å ta ansvar .	Mii oaidnit ovdáneami , earenoamážiid go guoská Afghanistana dorvoveaga návcca ja dáhtu váldimis ovddasvástádusa .
Allierte og afghanske styrker opererer tettere sammen enn noen gang .	Lihtolaččaid ja Afghanistana veagat doibmet eanet lahkalaga go goassege ovdal .
Dette er viktig , for bare afghanerne selv kan mestre de kommende utfordringene og utvikle landet i det lange løp .	Dát lea dehálaš , danin go leat dušše afghanistanalaččat ieža geat sáhttet hálddašit boahttevaš hástalusaid ja ovddasguvlui ja guhkit áiggi vuollái ovdánahttit iežaset riikka .
( Publisert i Dagbladet 11. mai 2010 )	( Almmuhuvvon Dagbladet áviissas miessemánu 11. beaivvi 2010 )
Tale / artikkel , 11.05.2010	Sárdni / artihkal , 19.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
2011 – et år for endring i Afghanistan	2011 – rievdadeami áigi Afghanistanas
Målet for operasjonene i Afghanistan er at afghanerne skal ta over sikkerheten i eget land .	Doaimmaid ulbmilin Afghanistanas lea ahte Afghanistana álbmot ieš galgá bádjelasas váldit ja fuolahit sihkarvuođa iežaset riikkas .
I dag møtes landene som har styrker i den nordlige regionen for å diskutere hvordan vi best mulig kan hjelpe dem å få til dette .	Odne deaivvadit riikat main leat soalddáhat dán riikka davimus guovllus ságastallat movt mii buoremusat sáhttit sin veahkehit dán olaheames .
Av forsvarsminister Grete Faremo .	Suodjalusministtar Grete Faremo .
I dag møtes forsvarsministre fra 16 land i Berlin .	Odne deaivvadit 16 riikkaid suodjalusministarat Berlinas .
Vi vil se på hvordan vi kan gjøre vårt til å bidra til å realisere FNs og ISAFs mål om å sette afghanerne i stand til å være herrer i eget hus .	Mii áigut ságastallat movt mii buoremusat sáhttit bargat vai ollašuhttit ON ja ISAF áigumuša ahte láhčet dili nu ahte Afghanistana álbmot nákcejit iežaset viesu gohkket .
Målet gjelder alle samfunnssektorer , men i vår krets er fokuset naturlig nok støtte til oppbyggingen av en afghansk sikkerhetssektor – forsvar , grensevakt , politi , domstoler og fengselsvesen .	Áigumuš guoská buot servodatsurggiide , muhto min biires mii lunddolaččat deattuhit ahte lea dehálaš doarjut Afghanistana dorvosuorggi huksema – suodjalusa , rádjebearráigeahču , politiija , duopmostuoluid ja giddagasásahusa .
I tråd med FN-mandatet er målet å skape en fungerende stat og dermed hindre at Afghanistan nok en gang blir en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet .	ON fápmudusa mielde lea áigumuš ásahit doaibmi stáhta ja nu eastadeames ahte Afghanistana fas šaddá uhkádussan riikkaidgaskasaš ráfi ja sihkarvuođa ektui .
Skiftet fokus ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen .	Rievdadii áŋgiruššama ISAF váldovuoruhus lea rievdan stuimmálašvuođa eastadeames dálá álbmoga suodjaleapmái .
Derfor skjer det nå en markant økning av både afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF-styrker .	Danin Afghanistana dorvoveaga ja ISAF-veaga lohku sakka lea lassanan .
Vi innretter stadig mer av innsatsen mot trening , opplæring og samarbeid med afghanerne i felt .	Mii dál bidjat ollu návccat dasa ahte hárjehallat , oahpahit ja ovttasbargat afghanistalaččain .
Den omleggingen som nå skjer i ISAF går i den retningen Norge har arbeidet for og praktisert i flere år .	Rievdadeapmi mii dál dáhpáhuvvá ISAF veagas manna dan guvlui Norga máŋga jagi lea áŋgiruššan ja ieš doaibman .
Norge er opptatt av at vi ikke skal ta på oss oppgaver som det er naturlig at afghanerne selv utfører – noe som dessverre har vært litt for vanlig i andre deler av landet .	Norgga lea deattuhan dan ahte mii eat galgga váldit badjelasámet dakkár doaimmaid maid Afghanistalaččat lunddolaččat ieža sáhttet doaimmahit – mii dađibahábut lea dáhpáhuvvan beare dávjá dán riikka eará guovlluin .
Vi må bygge , ikke erstatte , afghansk kapasitet .	Mii fertet hukset , eatge lonuhit , Afghanistana kapasitehta .
På Berlin-møtet vil alle som har militære styrker i Nord-Afghanistan søke å samordne vår militære innsats opp mot de nye utfordringene og den nye strategien .	Berlin-čoahkkimis buohkat geain leat soahteveagat Davvi-Afghanistanas gahččalit ovttastahttit iežamet militeara áŋgiruššama ođđa hástalusaid ja ođđa áigumušaid ektui .
Arbeidet blir lite effektivt hvis hvert land skal ha sin særegne måte å gjøre det på .	Bargu ii šatta nu beaktil go galggašii jus juohke riikka iežas sierranas vuogi mielde bargá .
Vi trenger et tett samarbeid og felles mål .	Mii dárbbašat lagas ovttasbarggu ja oktasaš mihttomeari .
For Norges del legger vi stor vekt på å få til en god koordinering med de afghanske og de nye amerikanske styrkene i Faryab .	Norgga bealis mii garrasit deattuhit ahte mii lihkostuvvat buohtalastimis doaimmaimet afghanistanalaš ja ođđa amerihkálaš soahteveagain Faryabas .
Endringer Verken Norge eller Nato for øvrig ønsker å være i Afghanistan en dag lenger enn nødvendig .	Rievdadusat Ii Norga iige Nato ge muđui háliit leat guhkit áiggi Afghanistanas go mii lea dárbbašlaš .
Norge har imidlertid ingen sluttdato – vi gikk inn med våre allierte og vil , når den tid kommer , trekke oss ut sammen med dem.	Dattege Norga ii leat mearridan luohpanbeaivi – mii sisa manaimet iežamet lihtolaččaiguin ja áigut , go áigi lea láddan , ovttas singuin fas guođđit dán riikka .
Desto viktigere er det at vi har et klart fokus på overgangen til økt afghansk kapasitet og eierskap .	Dasto deháleappot lea ahte mis lea čielga mihttun dasa ahte dađistaga lasihit Afghanistana coavcci ja eaiggátvuođa .
Det er dette som er veien frem til en avslutning av det militære oppdraget .	Dát leage geaidnu man geažis lea militeara operašuvnna loahppa Afghanistanas .
NATO har nylig godkjent et konsept for stegvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanerne , og målet er at afghanerne skal overta hovedansvaret for sikkerheten innen få år .	NATO lea aittobáliid dohkkehan konseapta mas árvaluvvo dađistaga sirdit dorvoovddasvástádusa afghanistanalaččaide , ja áigumuš lea ahte Afghanistana soames jagiid geahčen ollásit badjelasas váldá dorvvolašvuođa váldoovddasvástádusa .
Styrkeopptrappingen fører med seg nye utfordringer .	Veagaid lasiheapmi mielddisbuktá ođđa hástalusaid .
Sikkerhetssituasjonen i nord er blitt stadig mer krevende .	Dorvodilli davvin lea dađistaga šaddan eanet gáibideaddjin .
Økt tilstedeværelse i nye områder medfører hyppigere kontakt med opprørere .	Eanet soalddáhat ođđa guovlluin mielddisbuktá ahte dávjjibut vásihit stuibmejeddjiid .
Dette fikk vi en brutal påminnelse om sist søndag , da ni norske soldater ble skadet ute på oppdrag .	Dán garrasit vásiheimmet mannán sotnabeaivvi , go ovcci norgalaš soalddáha roasmmohuvve doaimmas .
Slikt går dypt inn på meg .	Dákkár dáhpáhusat sakka váivvidit mu .
Samtidig vet jeg at de norske soldatene gjør en meget solid jobb .	Seammás dieđán ahte norgalaš soalddáhat barget nana buori barggu .
De er godt trent , godt utrustet og har en profesjonalitet og innsats som jeg er stolt over .	Sii leat bures hárjehallan , leat buori rusttegat ja sin ámmátčehppodat ja árjjalašvuohta dagaha ahte lean hui rámis .
Med den pågående styrkeøkningen må vi forvente at antallet sikkerhetsrelaterte hendelser vil forbli relativt høyt .	Militearaveaga lassáneami dihte lea ain vuorddehahtti ahte dovduičuohcci dáhpáhusat ain deaividit oalle dávjá .
Vi ser likevel ingen alternativer : Skal Afghanistan bli stabilt , kan vi ikke tillate oss å overse de mest utfordrende områdene .	Mii dattege eat oainne eará molssaeavttuid : Jus Afghanistana galgá stáđásmuvvat , de eat sáhte hilgut eanemus hástaleaddji guovlluid .
Vi ser tydelig fremgang , spesielt når det gjelder de afghanske sikkerhetsstyrkenes evne og vilje til å ta ansvar .	Mii oaidnit ovdáneami , earenoamážiid go guoská Afghanistana dorvoveaga návcca ja dáhtu váldimis ovddasvástádusa .
Allierte og afghanske styrker opererer tettere sammen enn noen gang .	Lihtolaččaid ja Afghanistana veagat doibmet eanet lahkalaga go goassege ovdal .
Dette er viktig , for bare afghanerne selv kan mestre de kommende utfordringene og utvikle landet i det lange løp.(Publisert i Dagbladet 11. mai 2010 )	Dát lea dehálaš , danin go leat dušše afghanistanalaččat ieža geat sáhttet hálddašit boahttevaš hástalusaid ja ovddasguvlui ja guhkit áiggi vuollái ovdánahttit iežaset riikka .
Tale / artikkel , 06.10.2011	Sárdni / artihkal , 06.10.2011
Av : Finansminister Sigbjørn Johnsen	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen
Finanstale Nasjonalbudsjettet 2012	Finánsasárdni našunálabušeahtta 2012
Ærede President ,	Gudnijahttojuvvon Presideanta ,
Statsbudsjettet for 2012 er et budsjett for arbeid , verdiskaping og velferd .	2012 Stáhtabušeahtta lea bušeahtta barggu , árvoháhkama ja čálggu várás .
Budsjettet er blitt til i omgivelser av uro og stor usikkerhet .	Bušeahtta lea hábmejuvvon birrasis gos lea leamašan ráfehisvuohta ja stuorra eahkesihkkarisvuohta .
Derfor er stabilitet og forutsigbarhet viktig .	Danin lea stáđisvuohta ja einnostahttivuohta dehálaš .
Finanskrisen fra 2008 er blitt avløst av at stater har kommet i krise som følge av høy gjeld og store underskudd .	Maŋŋil 2008 finánsaroasu leat stáhtat vásihan heahtedili ja lea leamašan alla vealgenoađđi ja stuorra vuolláibáhcagat .
Å redde banker er en enklere oppgave enn å få stater på fast grunn .	Lea álkibut bargun báŋkkuid gádjut go veahkehit suohkaniid coavcci nala .
Uro og usikkerhet i ett land kan lett spre seg til land som ikke er i krise .	Ráfehisvuohta ja eahpesihkkarisvuohta ovtta riikkas sáhttá leavvat eará riikkaide gos ii leat heahtedilli .
Norge kan også bli rammet .	Maiddái sáhttá dilli čuohcat Norgii .
Vårt viktigste forsvarsverk er å holde orden i eget hus .	Min deháleamos bealuštanvuohtan lea go doallat iežamet dálu čorgadin .
Vi må handle deretter .	Mii fertet dan mielde doaibmat .
Da vil de som ser på Norge og norsk økonomi fra utsiden ha tillit til at vi klarer nettopp det .	Dat dagaha ahte sii geat olggul čuvvot Norgga ja Norgga ekonomiija luhttet dasa ahte mii jur dan nagodat .
Det tar lang tid å bygge opp slik tillit . Gjør vi ikke jobben vår , kan tilliten forsvinne over natten .	Huksemis dákkár luohttámuša lea áddjás bargu , ja jus eat bargga bures , de sáhttit dán luohttámuša čuovvovaš beaivái manahit .
Budsjettet for 2012 er godt tilpasset den situasjonen vi er i. .	2012 bušeahtta lea bures heivehuvvon dan dillái mas mii leat .
Vi har en økonomisk vekst på linje med det historiske gjennomsnittet , og arbeidsledigheten er lav .	Mis lea ekonomalaš ahtanuššan historjjálaš gaskamearri dásis , ja vuollegis bargguhisvuohta .
Lav arbeidsledighet , høy deltakelse i arbeidslivet og god vekst er forutsetninger for å oppnå andre viktige mål i politikken .	Vuollegis bargguhisvuohta , oallugat geat leat barggus ja buorre ahtanuššan leat dehálaš eavttut jus galggaš olahit eará dehálaš mihttomeriid politihkas .
I budsjettet for 2012 følger vi handlingsregelen for bruk av oljeinntektene .	2012 bušeahtas mii čuovvut oljodietnasiid geavaheami doaibmanjuolggadusaid .
Det gir oss rom til å møte uforutsette hendelser i framtiden .	Nu mii lágidat vejolašvuođa ovddasguvlui dustet boahttevaš hástalusaid .
Vi legger fram et budsjett for arbeid og verdiskaping , samtidig som vi sikrer velferden .	Mii ovddidat barggu ja árvoháhkama bušeahta , seammás go sihkkarastit čálggu .
Viktige fellesoppgaver som helse , omsorg , skole og barnehager styrkes .	Dehálaš oktasašdoaimmat nugomat dearvvašvuođasuorgi , fuolahussuorgi , skuvllat ja mánáidgárddit nannejuvvojit .
Kommunene får en god økning i sine inntekter også neste år .	Juolludeamit suohkaniidda lassánit maiddái boahtte jahkái .
Politi og rettssikkerhet prioriteres .	Politiija ja riektesihkarvuohta vuoruhuvvo .
Det gir økt trygghet for folk .	Dat mielddisbuktá lassáneaddji dorvvolašvuođa olbmuide .
Det blir mer penger til vei og jernbane .	Maiddái juolluduvvo eanet ruhta luottaide ja ruovderaŧiide .
Rolf Jacobsen beskriver landet vårt i diktet ” Nord ” :	Rolf Jacobsen govvida riikamet divttas ” Davvi ” :
Se oftere mot nord . Gå mot vinden , du får rødere kinn .	Geahča dávjjibut davás Vuostebiggii vázzin , dagaha ruoksadet nieraid .
Finn den ulendte stien .	Gávnna ráhpis bálgá .
Hold den .	Čuovo dan Dat lea oanibut Davvi lea buoremus Dálvvi eahketroađđi Geasseija beaivváža oavdudahku Mana biekka guvlui .
Det er langt dette landet .	Gizzo bávttiid Gahča davás Dávjjibut Lea guhki dát riikka Eanas lea davvin
Politikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at folk skal ha trygge rammer rundt sine liv .	Politihka deháleamos doaibma lea láhččet dili nu ahte olbmuin leat oadjebasvuohta iežaset eallimis .
Politikken kan likevel ikke gjøre alt .	Politihkka dattetge ii sáhte buot čoavdit .
Vi må alle være medmennesker .	Mii fertet buohkat leat lagamuččat .
Vi må alle hegne om våre grunnleggende felles verdier .	Mii fertet buohkat suddjet min oktasaš vuođđudeaddji árvvuid .
Samfunnets godhet og kvalitet avgjøres ikke først og fremst av materielle verdier .	Servodaga buorrevuohta ja kvaliteahta ii gal vuosttažettiin mearriduvvo ávnnaslaš árvvuid mielde .
Det avgjørende er vår evne til å bry oss om og ta vare på hverandre .	Mearrideaddjin lea dat movt mii fuola atnit ja áimmahuššat guhtet guimmiideamet .
Hvor viktig dette er , har vi opplevd denne sommeren .	Man dehálaš dát lea , dan leat dán geasi beassan vásihit .
Selv om det meste av landet er nord , skal det ikke være kaldt .	Vaikko eanas riikka lea davvi , de ii galgga leat čoaskkis .
Vi skal bære den menneskelige varmen med oss .	Mii galget seailluhit ja mielde guoddit olmmošlaš liekkasvuođa .
Vi har store menneskelige og naturgitte ressurser .	Mis leat nana olmmošlaš ja luondduviđa riggodagat .
Gjennom arbeid , fellesskap og samarbeid har vi forent disse .	Barggu , oktasašvuođa ja ovttasbarggu bakte leat mii daid ovttastahttán .
Vi har klart å bygge et av verdens beste land å bo i. .	Mii leat nákcen hukset máilmmi buoremus riikka orruma dáfus .
Det er vår arv fra forrige generasjon .	Dat lea maid mii leat ovddit buolvvas leat árben .
Det skal også være vår arv til den neste .	Dat galgá maiddái leat árbi mii seailluhuvvo čuovvovaš bulvii .
” Nei , æillslags ærlig arbe er like fint og bra ” – skrev Alf Prøysen i visen om Griskokken .	” Na , buotlágan rehálaš bargu lea fiinnis ja buorre ” – čálii Alf Prøysen lávlagis spiidnegoahkka ( Griskokken ) birra .
Jamnbyrdigheten , at vi som mennesker er like mye verdt og bidrar så godt vi kan , er en forutsetning for å få dette til .	Dásseárvosašvuohta , mii mearkkaša ahte olbmot leat seamma árvosaččat ja ahte mii bargat nu bures go vejolaš , lea eaktun jus dás galgá lihkostuvvat .
” Arbeid til alle ” er selve livslinjen i velferdsstaten .	” Bargu buohkaide ” lea eallingeardi čálgostáhtas .
Det har alltid vært slik .	Nu lea álot leamašan .
Og det vil alltid være slik .	Ja nu ain šaddá ovddasguvlui .
Vi lever av hverandres arbeid .	Mii ceavzit ja birget guhtet guimmiideamet bargguin .
Arbeid og verdiskaping er hovedkilden til egen inntekt og til fellesskapets inntekter .	Bargu ja árvoháhkan lea váldogáldun sihke iežas ja servodaga dietnasiidda .
Vår lave arbeidsledighet får ikke store overskrifter i avisene .	Min vuollegis bargguhisvuohta gal ii beakke áviissaid ođasčállosiin .
Vi tar det for gitt at ledigheten er lav . At lønningene skal øke år for år .	Mii atnit diehttelassan ahte mis lea vuollegis bargguhisvuohta , ja ahte bálkkát lassánit jagis jahkái .
Aldri tidligere har vi hver for oss og samlet vært så rike og velstående som nå .	Eat goassege ovdal leat mii oktiibuot leamašan nu riggát ja jábálaččat go dál .
Dette har gjort noe med oss .	Dat lea čuohcan midjiide .
Vi må bli flinkere til å glede oss over det vi har .	Mii fertet čeahpput duhtat dainna mii lea , iige uŋggardit .
Over alle mulighetene vi har , og over hva vi får til .	Leat duhtavaš vejolašvuođaiguin , ja das maid lea olahan .
De viktigste verdiene i livet finner vi ikke på poster og kapitler i statsbudsjettet .	Deháleamos eallinárvvuid eat gávnna stáhtabušeahta poasttain ja kapihttaliin .
President , I Europa er i gjennomsnitt hver tiende arbeidstaker uten jobb , og ledigheten blant ungdom er enda høyere .	Presideanta , Eurohpás lea gaskkamearálaččat juohke logát bargu barggu haga , ja nuoraid bargguhisvuohta lea vel stuorit .
Det har store menneskelige og sosiale kostnader .	Das leat sihke olmmošlaš ja sosiála váikkuhusat .
Ungdom uten tro , håp og drømmer for framtiden er en enorm sløsing med ressurser .	Jus nuorain ii leat jáhkku , doaivva ja niegut boahtteáiggi hárrái de dat lea seamma go riggodatstajideapmi .
Dette skjer i nabolaget vårt . Og det angår oss .	Dát dáhpáhuvvá min ránnjágottis , ja dat guoská midjiide .
Vi er avhengig av landene rundt oss .	Mii dárbbašat riikkaid mat leat min birrasis .
Vi har tette økonomiske bånd .	Mis lea nana ekonomalaš čanastagat .
Vår handel med andre land er en forutsetning for vår velstand .	Min gávppašeapmi eará riikkaiguin lea min buorredili eaktu .
Å tro at vi ikke kan bli rammet av det som skjer rundt oss , er farlig .	Lea várálaš dainna doaivagiin eallit ahte dat mii min birra dáhpáhuvvá ii čuoza midjiide .
I usikre tider må vi ta vare på det som har gitt oss de gode resultatene .	Dorvvuhis áiggis fertet seailluhit daid beliid mat buktet buoremus bohtosiid .
Ta vare på lærdommen som har brakt oss godt gjennom tidligere kriser .	Mii fertet seailluhit daid veajuid mat lea dagahan ahte mii leat ceavzán ovddeš roasuid .
Fellesskap mellom mennesker , våre gode velferdsordninger , den høye yrkesdeltakelsen , brede skattegrunnlag og et fornuftig skattenivå .	Álbmogiidgaskasaš searvevuohta , min buori čálgoortnegat , alla barggahus , viiddis vearrovuođđu ja jierpmálaš vearrodássi .
Da vi fikk store utfordringer i vår egen økonomi på slutten av åtti-tallet og begynnelsen av nitti-tallet , mobiliserte vi i fellesskap .	80-logu loahpas ja 90-logu álggus go ledje stuorra hástalusat iežamet ekonomiijas , de mii mobiliseriimet ja searválaga barge .
Vår vei ut av krisen ble til i et samarbeid mellom fagbevegelse , arbeidsgivere og politiske myndigheter .	Min čoavddus beassamis roasus lei ovttasbargu gaskal fágalihkadusa , bargoaddiid ja politihkalaš eiseválddiid .
Vi kalte dette » Solidaritetsalternativet ” .	Dan mii gohčodeimmet » Solidaritehtamolssaeaktu ” .
Vi som hadde arbeid , skulle holde igjen på våre krav .	Soabaimet ahte mis geain lei bargu , veaháš ložžiimet iežamet gáibádusaid .
Slik skulle de som var ledige få nye muligheter i arbeidslivet .	Nu galge sii geat ledje barggu haga oažžut ođđa vejolašvuođa bargoeallimis .
Sammen fikk vi det til .	Ovttas de lihkostuvaimet .
Selv om tider skifter og mye er forskjellig , må både evnen og viljen til samarbeid stå ved lag .	Vaikko áiggit rivdet ja dilit sierraláganat , de ferte leat sihke veadju ja dáhttu ovddasduvlui ain searválaga bargat .
President , Statsbudsjettet er viktig for arbeidsplassene i konkurranseutsatte bedrifter .	Presideanta , Stáhtabušeahtta lea dehálaš bargosajiide gilvobáruhis fitnodagain .
Det samme er lønnsoppgjørene .	Nu lea maiddái bálkáčielggademiin .
Lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri må sette rammen for det vi andre kan ta ut .	Bálkáčielggadeapmi gilvobáruhis industriijain berre leat čujuhussan dasa man ollu mii earát sáhttit oažžut .
Vi må hver og en av oss leve opp til det ansvaret vi har for helheten .	Mii fertet buohkat áimmahuššat min ollislašvuođa ovddasvástádusa .
Vi har oljeinntektene .	Mis leat oljodietnasat .
Likevel er det arbeidslivet som bærer vår felles velferd på ryggen .	Dattetge lea bargodilli mii sealggis nalde guoddá min oktasaš čálggu .
Derfor må vi foredle og utvikle arbeidskraften .	Danin mii šaddat reidet ja ovdánahttit bargofámu .
Arbeidskraft er 85 prosent av vår felles formue . Oljen er bare 7 prosent .	Bargofápmu dat lea 85 proseanta min oktasaš opmodagas , ja olju dušše 7 proseanta .
Mange kommer ikke over dørstokken og inn i arbeidslivet .	Máŋggas eai beasa uksalasá badjel ja bargodillái .
Denne terskelen må gjøres lavere slik at alle som kan delta , slipper inn .	Dát lassa ferte vuoliduvvot vai buohkat geat sáhttet oassálastit , besset sisa .
Det er et politisk ansvar .	Dát lea politihkalaš ovddasvástádus .
Men ikke bare det .	Muhto ii dat áidna .
Arbeidsgivere har også et ansvar .	Maiddái bargoaddiin lea ovddasvástádus .
Arbeidsgivere må investere i sin egen arbeidskraft , fordi de ansatte er deres viktigste kapital , i dag og i framtiden .	Bargoaddit fertejit iežaset bargofámuide investeret , danin go bargit leat fitnodagaid deháleamos kapitála , sihke dál ja ovddasguvlui .
Alle fortjener en ærlig sjanse .	Buohkat ánssášit rehálaš vejolašvuođa .
Et menneske er alltid mye mer enn det du ser .	Olmmoš lea álot mealgat eanet go dušše dat maid oainnát .
En trygg oppvekst og en god skole legger grunnlaget .	Oadjebas bajásšaddan ja buorre skuvla lea dehálaš vuođđun .
Barns trygghet er vår felles framtid .	Mánáid dorvvolašvuohta lea min buohkaid oktasaš boahtteáigi .
Barns muligheter er vår felles framtid .	Mánáid vejolašvuođat lea min buohkaid oktasaš boahtteáigi .
Derfor må vi spare for våre barn .	Danin mii fertet seastis mánáidasamet .
Derfor må vi investere i våre barn .	Danin mii fertet investeret iežamet mánáide .
Derfor må vi gjøre alt vi kan for at ungdom ikke faller ut av skolen .	Ja danin mii fertet bargat maid sáhttit vai nuorat eai heaitte skuvllas ovdalgo galget .
Generasjonskontrakten handler om dette . Gjennom livsløpet har vi ulike behov .	Eallingearddi mielde leat mis iešguđetlágan dárbbut .
Og vi har ulik evne til å oppfylle disse behovene .	Ja mis leat iešguđetlágan cuoggat movt dáid dárbbuid ollašuhttit .
Det er derfor generasjonene skal stille opp for hverandre .	Danin galgá olles buolvadat guhtet guimmiideaset veahkehit .
Det gjør vi gjennom det sterke fellesskapet .	Dan mii dahkat nanu searvevuođa bakte .
Derfor betaler vi skatt . Slik får vi penger til felles velferd .	Danin mii máksit vearu , ja nu čoggojit ge ruđat oktasaš čálgui .
Derfor skal vi bruke oljerikdommen fornuftig .	Danin galgat jierpmálaččat geavahit oljoriggodaga .
Derfor er handlingsregelen viktig .	Danin leage doaibmanjuolggadus dehálaš .
President , Norge har klart seg godt før , under og etter finanskrisen .	Presideanta , Norga lea bures ceavzán ja birgen ovdal ja maŋŋil finánsabahkadasa ja bahkadasáiggis ge .
Vi har hatt sterk vekst i inntekter , produksjon og sysselsetting .	Dietnasat , buvttadeapmi ja barggahus lea sakka lassánan .
Den gode utviklingen er nært knyttet sammen med Kina , India og andre framvoksende økonomier sitt inntog i det internasjonale markedet .	Dát buorre ovdáneapmi lea deaividan danin go Kiiná , India ja eará ovdáneaddji ekonomiijat leat leavvat riikkaidgaskasaš gávpemárkanii .
Den økte etterspørselen fra disse landene har gitt høyere priser på de varene vi eksporterer , samtidig som vi er blitt forsynt med billige importvarer .	Lasihuvvon gálvojearru dáid riikkain lea dagahan ahte hattit daid gálvvuin maid mii vuovdit olgoriikii leat lassánan , seammás go mii leat ožžon hálbbes olgoriikkabuvttuid .
Utvidelsen av EØS-området i 2004 ga oss ny tilgang på arbeidskraft .	2004 EEO-guovllu viiddideapmi dagahii ahte mii leat ožžon ođđa bargofámuid .
Resultatet har vært en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt .	Boađus dás lea ahte Norggas reálahálddašeaddji dietnasat sakka leat lassanan .
Lønnskostnadene i Norge har steget mye .	Bálkágolut Norggas leat lassánan ollu .
Målt i felles valuta var kostnadene per time over 50 prosent høyere i norske industribedrifter i fjor enn hos våre handelspartnere i EU .	Mihtiduvvon oktasaš ruhtaovttadaga mielde ledje diibmogolut Norgga industriijafitnodagain 50% eanet go mii lei min gávpeoktavuođain EO-riikkain .
Også i år og neste år venter vi klart høyere lønnsvekst i Norge enn blant landene rundt oss .	Maiddái dan jagi vuordit mealgat stuorit bálkálassáneami Norggas eará lagamus riikkaid ektui .
Høye eksportpriser og god produktivitet har i noen år dempet utslaget på lønnsomheten .	Go soames jagiid leat leamašan alla doalvvabuvtta hattit ja buorre buvttadanmunni de dat lea váikkuhan gánnihahttivuhtii .
Vi har ingen garanti for at det vil fortsette slik .	Ii leat daddjon ahte ná joatká ovddasguvlui .
Hensynet til arbeidsplassene må tillegges betydelig vekt når statsbudsjettet behandles .	Go bušeahtta meannuduvvo de mii mealgadit deattuhat bargosajiid .
Vi må ta høyde for de utfordringene pengepolitikken nå står overfor .	Mii fertet atnit muittus hástalusaid maid dálá ruhtapolitihkka mearkkaša .
Over tid er det vekstevnen i Fastlands-Norge som har mest å si for om vi kan videreføre og bygge ut velferden .	Guhkit áiggi vuollái lea Nannán-Norggas eanemus dadjamuš dan ektui ahte galgá go čálgu joatkkašuvvot ja viiddiduvvot .
Våre bedrifters evne til å konkurrere på verdensmarkedet blir da avgjørende .	Min fitnodagaid cuogga gilvalit máilmmimárkaniin šaddá dalle leat mearrideaddjin .
Vi kan bidra gjennom et budsjett som ikke øker presset på kronekursen og dermed på konkurranseevnen .	Mii sáhttit váikkuhit bušeahta bakte nu ahte ii dagat ruvdnodási ovdii vai ii čuoza gilvocovcciide .
Det er en todeling i norsk økonomi .	Norgga ekonomiijas lea guovttesuoratvuohta .
På den ene siden skjermede næringer og leverandører til oljeindustrien og på den andre siden mer tradisjonelle konkurranseutsatte næringer .	Nuppi bealde leat suddjejuvvon ealáhusat ja fuolahusat oljoindustriijai ja nuppi bealde ges dábálaš ja árbevirolaš gilvobáruhis ealáhusat .
Oljenæringen og leverandørindustrien har både større konkurransekraft og større lønnsevne , og kan tappe andre virksomheter for kompetanse og ressurser .	Oljoealáhusas ja gálvolágideaddji industriijas lea sihke buoret gilvvohallannákca ja stuorit bálkáveadju , ja sáhttáge eará fitnodagain viežžat sihke bargit ja gelbbolašvuođa .
Hvordan vi håndterer disse utfordingene vil få stor betydning for den økonomiske utviklingen framover .	Vuohki movt mii dákkár hástalusaid dustet váikkuha ekonomalaš ovdáneami ovddasguvlui .
Den økonomiske politikken handler om enkeltmenneskers og familiers hverdag .	Ekonomalaš politihkas lea ovttaskas olbmuid ja bearrašiid árgabeaivválaš dilis sáhka .
Det handler om de 100 ansatte på RappBomek i Bodø som daglig er avhengig av gode konkurransevilkår overfor utlandet for å kunne selge sine spesialutviklede branndører .	Dás lea sáhka daid 100 bargiin RappBomek fitnodagas Bådådjos geat vurdet buori gilvalaneavttuid olgoriikka ektui vai sáhttet vuovdit iežaset earenoamáš ovdánahttojuvvon buollinuvssaid .
Det handler om bedriftene på Raufoss i Vestre Toten .	Dás lea sáhka Raufoss fitnodagain Oarje Totenis .
Det handler om alle små og store bedrifter i kommuner i hele landet .	Dás lea maiddái sáhka smávit ja stuorit fitnodagain miehta riikka suohkaniin .
Bedrifter som daglig lever av å selge sine produkter i et konkurranseutsatt marked .	Fitnodagat mat beaivválaččat cevzet go vuvdet iežaset gálvobuktagiid gilvobáruhis gávpemárkanii .
En viktig grunn til at vi klarte oss godt gjennom finanskrisen , var nettopp bredden og variasjonen blant bedriftene våre .	Okta dain deháleamos ákkain minin finánsabahkadasa cevzziimet , lea min máŋggalágan ja eatnatgeardásaš fitnodagaid hápmi .
Det ga oss flere bein å stå på .	Dat dagaha fitnodagaid nannoseabbon .
Jeg besøker ofte bedrifter og møter flinke ansatte og ledere .	Mun dávjá galledan fitnodagaid ja vásihan čeahpes bargiid ja jođiheddjiid .
Det er mange ting som avgjør framtiden for disse bedriftene .	Leat máŋga beali mat dáid fitnodagaid boahtteáiggi mearridit .
De kan ha store og små ønsker om hva vi som politikere skal og bør gjøre .	Sis sáhttet leat sihke stuorit ja smávit sávaldagat maid mii politihkkarat galggaše ja berreše bargat .
De fleste har imidlertid ett felles hovedbudskap : » Hold orden i økonomien ! ”	Eatnasiin dain lea dattetge okta oktasaš váldocealkka : » Doala ekonomiija čorgadiin ! ”
President , Fastlandsøkonomien har vokst syv kvartaler på rad .	Presideanta , Nannánekonomiija lea ahtanuššan maŋimus čieža njealjádasjagiid .
For 2011 og 2012 kan vi vente en vekst i fastlandsøkonomien om lag på linje med det historiske gjennomsnittet , med mindre utviklingen i USA og Europa går fra vondt til verre . Sammenliknet med revidert budsjett fra mai i år er vekstanslagene likevel noe nedjustert .	2011 ja 2012 lea vuordagis ahte nannánekonomiija ahtanuššá seamma dásis go historjjálaš gaskkamearri , jus Amerihkká ja Eurohpá ekonomalaš dilli ii hedjon vel eanet Miessemánu dárkkistuvvon bušeahta ektui de ahtanuššanmerošteamit dattetge lea veaháš unniduvvon .
Arbeidsledigheten holdt seg rundt 3 ¼ prosent i første halvår i år .	Dán jagi vuosttaš jahkebeali bargguhisvuohta lea sullii 3 ¼ proseanta .
Det er ¼ prosentenhet lavere enn i fjor og 1 prosentenhet under gjennomsnittet for de siste 20 årene .	Dat lea ¼ proseantaovttadaga unnit go diibmá ja 1 proseantaovttadaga vuolábealde maŋimus jagiid gaskamearri .
Med fortsatt god vekst i fastlandsøkonomien kan vi regne med at ledigheten vil holde seg lav også framover .	Jus nannánekonomiija ain ovddasguvlui ahtanuššá de vuordimis bargguhisvuohta bissu unniin ovddasguvlui .
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis og langsiktig bruk av oljepenger i økonomien .	Ráđđehus čuovvu doaibmanjuolggadusa ja ceahkkálagaid ja guhkesáigásaččat geavahit oljoruđaid ekonomiija .
Det gjør oss forutsigbare i en ellers uforutsigbar verden .	Dat dagaha min vuorddehahttin muđui vuorddekeahtes máilmmis .
Det bidrar til stabilitet i rente- og valutamarkedet .	Dat dagaha stáđisvuođa reanto- ja ruhtamárkanis .
En slik politikk må vi holde fast ved .	Dákkár politihkas mii fertet bissut ovddasguvlui .
Budsjettet for 2012 legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet avkastning i den perioden vi nå er inne i. . Bruken av oljeinntekter øker reelt med nesten 10 milliarder kroner .	2012 bušeahtas mii áigut geavahit eanet oljodietnasiin dálá áigodaga foandda vurdojuvvon gaskamearalaš ruhtavuoittu mielde i. Oljodietnasiid duohta lassáneapmi dagaha váile 10 miljárdda ruvnno .
I budsjettet for 2012 foreslår vi å bruke 122 milliarder oljekroner .	2012 bušeahtas mii árvalat geavahit 122 miljárdda oljoruvnnuid .
Dette er 2,4 milliarder kroner under 4-prosentbanen .	Dat lea 2,4 miljárdda ruvnno vuolábealde 4-proseantastealli .
Budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen .	Bušeahtta lea bures heivehuvvon ekonomalaš dilálašvuhtii .
Beregninger indikerer at det foreslåtte budsjettet for 2012 vil virke om lag nøytralt på økonomien .	Meroštallamat čájehit ahte 2012 árvaluvvon bušeahtas orruleames neutrála váikkuhus ekonomiijii .
President , I budsjettet foreslår Regjeringen kutt , samtidig som vi holder tilbake på utgiftsveksten .	Presideanta , Bušeahtas árvala Ráđđehus gáržžidemiid , seammás go goazahat gollolassáneami .
Barnetrygden føres videre med samme beløp som i år .	Mánáidoadju joatkašuvvá seamma supmiin go dán jagi .
Vi reduserer bevilgningene til regional utvikling .	Mii unnidat juolludemiid guovlulaš ovdáneapmái .
Vi tilbakefører de midlertidige utvidelsene av permitteringsordningene som ble vedtatt i forbindelse med finanskrisen og tiltakspakken i 2009 .	Mii máhcahat gaskaáigásaš permišuvdnaortnegiid mat mearriduvvojedje finánsabahkadasa ja doaibmapáhka oktavuođas jagi 2009 .
Dette gjelder kun for nye tilfeller .	Dát guoská dušše ođđa dilálašvuođaide .
Vi reduserer bankplikten i postnettet , og vi avvikler ordningen med at offentlige bevilgninger forsterker private gaver til forskning .	Mii geahpidit báŋkogeatnegasvuođa poastafierpmádagas , ja heaittihit ortnega man bakte almmolaš doarjagat nannejit priváhta skeaŋkkaid dutkamii .
Det foreslås i tillegg en rekke andre innsparinger på de ulike departementenes områder .	Dasa lassin evttohit moanaid gáržžidemiid iešguđetge departemeanttaid surggiin .
Budsjettforslaget oppfyller ikke alle krav og ønsker om økte satsinger .	Bušeahttaevttohus ii ollašuhte buot gáibádusaid ja sávaldagaid lassáneaddji áŋgiruššamiidda .
Vi må si nei til mye for å oppfylle det viktigste : å ta vare på arbeidsplassene .	Mii fertet ollu hilgut vai sáhttit deháleamos beliid ollašuhttit : seailluhit bargosajiid .
Politikk er ikke bare å ville ; det er også å velge .	Politihkas ii leat dušše sáhka maid áigu ; das ferte maiddái válljet .
En politikk der alle ønsker og krav blir oppfylt , gir ingen god helhet .	Politihkka mas ollašuhttit buot sávaldagaid ja gáibádusaid , ii dagat buori ollislašvuođa .
Det er ingen regel som sier at alle budsjettposter bare skal fortsette å øke . Mange land bruker mer enn de har råd til og er derfor havnet i en felle av underskudd og økende gjeld .	Ollu riikkat geavahit eanet ruđa go mii obage lea ráđđi ja dagaha ahte šaddet gillát vuolláibáhcaga ja lassáneaddji vealggi .
For flere land har utgiftene over lang tid vært større enn inntektene .	Ollu riikkaid leat golut leamašan eanet go dietnasat .
Når lånene til å dekke underskudd stadig vokser , blir handlefriheten etter hvert borte .	Go loanat mainna mákset vuollebáhcagiid dađistaga stuorru , de doaibmafriddjavuohta dađistaga jávká .
Renter og avdrag tar en stadig større del av budsjettet .	Reanttuide ja oassemávssuide geavahuvvo stuorit ja stuorit oassi bušeahtas .
Det blir mindre penger til å satse på arbeid og velferd .	Dat dagaha ahte báhcá unnit ruhta bargui ja čálgui .
Rundt hjørnet kommer økende utgifter til pensjon og omsorg etter hvert som befolkningene eldes .	Boađi - boađi lea lassáneaddji golut penšuvdnii ja fuolahussii dađistaga go olbmot boarásnuvvet .
Norge har store overskudd i budsjettet , og vi har mye penger på bok .	Norggas lea stuorra badjebáza bušeahtas , ja mis leat ollu ruđat vuorkkás .
Mange kunne sikkert ønsket seg i Norges sted .	Dáidet leat máŋggas geat háliidivčče seamma dili go Norggas .
Vi skal være stolte over den stillingen vi er i , men samtidig ydmyke .	Mii galget čevllohalat go mis lea dákkár dilli , muhto seammás galgat maiddái leat njuorrasat .
Vi er heller ikke usårbare .	Eatge mii leat soardemeahttumat .
De store oljeinntektene hjelper oss , men det er vår evne til å holde folk i arbeid som er viktigst .	Stuorra oljodietnasat leat gal veahkkin midjiide , muhto doalahit olbmuide barggu dat lea deháleamos .
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet .	Bargu dagaha juohkehažžii ekonomalaš iešheanalašvuođa .
Arbeid motvirker fattigdom , utjevner sosiale forskjeller og bidrar til likestilling mellom kvinner og menn .	Bargu eastada geafivuođa , dásse sosiála erohusaid ja veahkeha olaheames dásseárvvu nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas .
For at flest mulig skal få delta i arbeidslivet , legger Regjeringen opp til å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 .	Nu eatnasat galget beassat oassálastit bargoeallimii , de Ráđđehus áigu joatkit alla doaibmadási mii álggahuvvui 2011 .
Innenfor denne rammen foreslår vi flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne .	Dán rámma siskkobealde mii árvalat máŋga doaibmasajádaga olbmuide geain lea heajut birgennávccat .
Og vi legger fram en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid .	Ja mii ovddidat bargostrategiija olbmuide geain leat heajut bargonávccat vai eanet galget oažžut dábálaš bálkábarggu .
Dette krever en langsiktig innsats .	Dat gáibida guhkitáiggi áŋgiruššama .
Helse- og omsorgstilbudet er viktig for den enkeltes levekår og livsutfoldelse .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldat lea dehálaš juohkehačča birgenláhkái ja eallimii .
Det skal gi trygghet og være tilpasset behovene til den enkelte bruker .	Dat galgá dagahit dorvvolašvuođa ja leat heivehuvvon juohke geavaheaddji dárbbuide .
Vi legger derfor til rette for ytterligere 1 500 plasser i omsorgsboliger og sykehjem .	Mii danin láhččet velá 1 500 saji fuolahusviesuin ja buhcciidruovttuin .
Regjeringen vil gi tilskudd til i alt 12000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015 .	Ráđđehus áigu addit doarjaga oktiibuot 12000 buhcciidruovttuid- ja fuolahussajiide ovdal 2015 loahpa .
Vi følger opp demensplanen og foreslår et øremerket tilskudd til kommunene til etablering av dagaktivitetsplasser .	Mii čuovvolat demeansaplána ja árvalat čadnojuvvon doarjagiid suohkaniidda beaivedoaibmansajiide .
Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes .	Ráđđehus áigu nannet buohcceviesuid ekonomiija vai pasieantadikšu sáhttá lassánit .
Vi følger også opp samhandlingsreformen .	Mii maiddái čuovvolat ovttasdoaibmaođastusa .
Målet om full barnehagedekning er oppnådd , og den sterke satsingen videreføres .	Mánáidgárdesaddji buot mánáide áigumuš lea ollašuvvon , ja nana áŋgiruššan galgá jotkojuvvot .
Finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene .	Mánáidgárddiid ruhtadanovddasvástádus lea sirdojuvvon suohkaniidda .
Dette understreker kommunenes viktige rolle for velferden .	Dát deattuha suohkaniid dehálaš sajádaga čálggu ektui .
Foreldrebetalingen for barnehageplass går reelt ned ved at maksimalprisen videreføres uendret .	Váhnenmáksu mánáidgárdesaji ovddas njiedjá duođaid danin go dievashaddi bisuhuvvo rievddatkeahttá .
Kontantstøtten for ettåringer mellom 13 og 18 måneder økes fra 1. august 2012 .	Reaidadoarjja ovtta jahkásaš mánáide mat leat gaskal 13 ja 18 mánnosažžan lasihuvvo 2012 borgemánu 1. beaivvi rájes .
Fra samme tidspunkt avvikles kontantstøtten for toåringer .	Seamma áiggi rájes heaittihuvvo reaidadoarjja guovtti jahkásaččaid ovddas .
Alle barn trenger fellesskapets oppmerksomhet og omsorg .	Buot mánát dárbbašit searvevuođa áicilvuođa ja fuolahusa .
Noen barn trenger det likevel mer enn andre .	Dattetge muhtun mánát dan dárbbašit eanet go earát .
Et barnehagetilbud til alle av god kvalitet er god forebygging .	Mánáidgárdefálaldat mas lea buorre kvaliteahta lea buorre eastadeapmi .
Men det er ikke alltid nok .	Muhto dat ii leat álot doarvái .
Derfor er det også viktig å ha et godt barnevern .	Danin lea dehálaš ahte mis lea buorre mánáidsuodjalus .
Vi foreslår å styrke tilskuddet til kommunalt barnevern med 50 millioner kroner .	Mii árvalat nannet juolludeami suohkanlaš mánáidsuodjalussii 50 miljovnna ruvnnuin .
Dette kommer i tillegg til en allerede sterk satsing .	Dát boahtá lassin dan áŋgiruššamii mii juo lea álggahuvvon .
En langsiktig ansvarlig politikk handler ikke minst om å prioritere kunnskap .	Guhkesáiggi ovddasvástideaddji politihkas ii leat dušše sáhka máhtolašvuođa vuoruheamis .
Barnehagesatsingen er én del av dette .	Mánáidgárdeáŋgiruššan lea oassin das .
Like viktig er det å styrke skole og høyere utdanning .	Seamma dehálaš lea maid nannet skuvllaid ja alit oahpahusa .
Våre ungdommer er framtidens arbeidskraft .	Min nuorat leat servodaga boahttevaš bargit .
Utdannelse gjør at du stiller sterkere på arbeidsmarkedet .	Oahppa dagaha ahte dus lea buoret vejolašvuohta birget ja gilvalit bargomárkanis .
Derfor er det viktig å gjennomføre videregående skole .	Danin lea dehálaš čađahit joatkkaskuvlla .
Derfor øker vi innsatsen for å motvirke frafallet , gjennom tiltak på ungdomstrinnet .	Mii áigut eanet áŋgiruššama bakte eastadit heaitima skuvllas ovdal áiggi , doaibmabijuid bakte nuoraidskuvlla dásis .
I tillegg foreslår vi å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 for å gjøre opplæringen mer praktisk , variert og utfordrende .	Dasa lassin mii árvalat 2012 čavčča rájes álggahit válljenfága 8. luohkáide ja nu dagahit oahpahusa praktihkalažžan , girjáset ja eanet hástaleaddjin .
Ungdomskullene øker i årene framover .	Čuovvovaš jagiid ovddasguvlui nuoraidbuolvadat lassána .
Dette har vi tatt høyde for .	Dan mii leat atnán muittus .
I 2012 foreslår vi om lag 2 600 nye studieplasser knyttet til tidligere opptrappinger og nye studentkull .	Jagi 2012 mii árvalat sullii 2 600 ođđa lohkansajiid mat leat čadnon ovddit viiddideapmái ja ođđa studeantajoavkkuide .
Videre bevilger vi midler til om lag 1 000 nye studentboliger .	Viidáset mii juolludat ruđaid sullii 1 000 ođđa studeantaásodagaide .
Det foreslås også en startbevilgning til teknologibygget ved Universitetet i Tromsø .	Maiddái árvaluvvo álgojuolludeapmi Romssa Universiteahta teknologiijavistái .
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning på drøyt 25 milliarder kroner .	Ráđđehus árvala juolludit oktiibuot sullii 25 miljárdda ruvnno dutkamii .
Norge er med dette blant OECD-landene med høyest offentlig finansiert forskning per innbygger .	Norga lea okta daid OECD-riikkain mat juolludit eanemus almmolaš doarjaga dutkamii ássilogusteaset ektui .
Vi ønsker å sikre langsiktige og forutsigbare forskningsbevilgninger .	Mii háliidat sihkarastit guhkesáigásaš ja einnostahtti dutkanjuolludemiid .
Derfor gjøres avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping om til ordinære bevilgninger på budsjettet .	Danin rievdaduvvo dutkama ja hutkáivuođa foandda vuoitu bušeahtas nu ahte šaddá leat dábálaš juolludeapmin .
Dette innebærer at selve fondet avvikles .	Dát mearkkaša ahte foanda heaittihuvvo .
Kommunesektoren får en realvekst i frie inntekter på 3,75 milliarder kroner .	Friddja dietnasat suohkaniidda lassána 3,75 miljárdda ruvnnuin .
Den samlede inntektsveksten er reelt på 5 milliarder kroner .	Dievas dienaslassáneapmi dagaha oktiibuot 5 miljárdda ruvnno .
Den foreslåtte inntektsveksten må ses i sammenheng med høy befolkningsvekst som krever utbygging av tjenestetilbudet .	Árvaluvvon dienaslassáneapmi boahtá das go olmmošlohku lea lassánan ja danin gáibida ahte bálvalusfálaldat viiddiduvvo .
Innenfor veksten i frie inntekter er det også rom for å dekke den varslede satsingen på vei .	Friddja dietnasiid siskkobealde šaddá maiddái saddji vuoruhit dieđihuvvon áŋgiruššama luoddasuorggis .
Vi kompenserer kommuner som i forbindelse med samhandlingsreformen har høyere kostnader enn det som fanges opp i inntektssystemet .	Mii buhtadit daid suohkaniid mat ovttasdoaibmanođastusa oktavuođas lea stuorit golut go maid dienasvuogádat buhtada .
Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	Ráđđehus áigu láhččet lassáneaddji árvoháhkama ja ovdáneami olles riikkas .
Vi foreslår en betydelig vekst i bevilgningene til vei og jernbane på til sammen 2,2 milliarder kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2011 .	Mii árvalat mealgadit lasihit juolludeami luottaide ja ruovderaŧŧái oktiibuot 2,2 miljárdda ruvnnuin alla dási rájes 2011 salderejuvvon bušeahtas .
Jordbruksavtalen for 2012 gir grunnlag for en positiv utvikling i næringen .	2012 eanandoallošiehtadus vuođđuda vejolašvuođa olahit positiiva ovdáneami ealáhusas .
Vi foreslår økt egenkapital til Investinor .	Mii árvalat lasihuvvon iežaskapitála Investinorai .
Utviklingen av offentlige digitale tjenester i 2012 prioriteres , slik at kvaliteten på forvaltningen kan økes .	Almmolaš digitála bálvalusaid ovdáneapmi jagi 2012 galgá vuoruhuvvot , vai hálddahusa kvaliteahta sáhttá buoriduvvot .
Regjeringen foreslår også en økning i bevilgningene til kultur med vel 500 millioner kroner .	Ráđđehus árvala lasihit juolludemiid kultuvrii sillii 500 miljovnna ruvnnuin .
Regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak i 2012 .	Ráđđehus joatká jagi 2012 barggus dálkkádat- ja birasdoaibmabijuiguin .
Blant miljø- og klimasatsingene vi prioriterer , er tiltak mot avskoging i utviklingsland , kjøp av klimakvoter , styrket kollektivtrafikk , støtte til fornybar energi og energieffektivisering , samt sikring av naturmangfoldet .	Biras- ja dálkkádatdoaibmabijuid gaskkas maid mii vuoruhat leat , doaibmabijut vuovdenjáskama vuostá ovdáneaddji riikkain , dálkkádateriid oastin , nannet oktasašjohtolaga , doarjja ođasmahtti energiijii ja energiijabeaktilastimii , ja luonddušláddjivuođa sihkkarastima .
Med Regjeringens budsjettforslag oppfyller vi langtidsplanen for Forsvaret .	Ráđđehusa bušeahtaárvalusain mii ollašuhttit Suodjalusa guhkesáiggeplána .
Trygghet for den enkelte er viktig .	Dorvvolašvuohta juohkehažžii lea dehálaš .
Vi foreslår økte ressurser til politiet til IKT , økt bemanning og annen drift , samt til Politihøgskolen .	Mii árvalat lassi veahkkeváriid politiijai DGT várás , lassi bálvágoddái ja eará doibmii , ja maiddái Politiijaallaskuvlii .
Bevilgningene til Nødnett økes , og den landsdekkende utbyggingen av dette nettet fortsetter .	Juolludeapmi heahtefierpmádahkii lasihuvvo , ja dán riikkaviidosaš fierpmádaga huksen joatkašuvvá .
Prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre styrkes , og det samme gjør vedlikeholdet av de redningshelikoptrene vi har i dag .	Prošeakta mas ulbmiliin lea háhkat ođđa gádjunhelikopteriid nannejuvvo , ja nu maiddái dálá gádjunhelikopteriid fuoladeapmi .
Den samlede økningen til politiet er om lag 700 millioner kroner .	Oppalaš lassáneapmi politiijaide dagaha sullii 700 miljovnna ruvnno .
Av dette er 164 millioner kroner direkte knyttet til 22. juli . President ,	Dán supmis lea 164 miljovdna njuolga čadnon suoidnemánu 22. beaivvi dáhpáhusaide .
Angrepene 22. juli sjokkerte oss alle .	Presideanta , Suoidnemánu 22. beaivvi falleheamit hirpmástuhtii min buohkaid .
77 personer ble drept .	77 olbmo goddojuvvojedje .
Mange ble fysisk og psykisk skadd som følge av ugjerningene .	Máŋggas leat roasmmohuvvon sihke fysalaččat ja psykalaččat vearredaguid dihte .
Sårene tar lang tid å lege .	Manna guhkes áigi ovdalgo hávit savvot .
Noen sår vil aldri gro .	Muhtun hávit eai goassege savvo .
Vi skal klare å reparere de materielle skadene .	Mii gal nagodit ávnnaslaš vahágiid divvut .
Vårt viktigste bidrag i tillegg er at vi er medmennesker – og tar vare på hverandre .	Lassin dasa lea min deháleamos doaibma ahte mii leat lagamužžan – ja ahte mii áimmahuššat guhtet guoibmámet .
President , I forbindelse med angrepene 22. juli bevilges det betydelige beløp i år , og for 2012 foreslår vi 674 millioner kroner .	Presideanta , Suoidnemánu 22. beaivvi fallehemiid oktavuođas juolluduvvojit mealgadis ruhtasupmit dán jahkái , ja jagi 2012 árvalat juolludit 674 miljovnna ruvnno .
Dette skal dekke utgiftene til politiets etterforskning av angrepene .	Dát galgá gokčat goluid politiijaid dutkkalmasaid .
Helikopterberedskapen i politiet bedres .	Politiijaid helikoptergearggusvuohta buoriduvvo .
Vi vil styrke påtalemyndighetene og bedre Politiets sikkerhetstjenestes muligheter til å oppdage og forfølge mulige terrorhandlinger .	Mii áigut nannet sivahallaneiseválddiid ja buoridit Politiijaid dorvobálvalusa vejolašvuođaid fuomášit ja gozihit vejolaš terrordaguid .
Vi vil øke kapasiteten til å behandle søknader om voldsoffererstatning .	Mii áigut láhččet dili nu ahte sáhttit meannudit eanet veahkaválddálašvuođa buhtadusohcamušaid .
Kommunene får midler til psykososial oppfølging .	Suohkanat ožžot ruđaid psykososiála čuovvoleapmái .
I tillegg kommer betydelige utgifter til leie av nye lokaler til flere departementer , samt til rehabilitering av regjeringskvartalet .	Dasa lassin gártet vel golut ođđa kantuvrraide máŋgga departemeanttaide , ja golut ráđđehusvisttiid ođasteapmái ja divodeapmái .
22. juli-kommisjonen skal kartlegge hendelsesforløpet .	Suoidnemánu 22. beaivvi kommišuvdna dat galgá kártet mii ja movt lea dáhpáhuvvan .
De skal foreslå tiltak slik at Norge står best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep .	Sii galget ovddidit doaimmaid vai Norga buoremusat ráhkkanahttojuvvo eastadit ja dustet vejolaš boahttevaš fallehemiid .
Sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati skal ivaretas .	Guovddáš árvvut Norgga servodagas nugomat rabasvuohta ja demokratiija galget seailluhuvvot ja bisuhuvvot .
Bevilgningsbehovet i denne sammenhengen vil Regjeringen komme tilbake til senere .	Juolludusdárbbut dán oktavuođas lea ášši masa Ráđđehus maŋŋelis áigu máhccat .
President , En villet utgift er avhengig av en villet inntekt .	Presideanta , Dáhttojuvvon gollu ja dáhttojuvvon dienas gullaba oktii .
Vårt skattesystem bringer inn mer enn 1000 milliarder kroner til fellesskapet .	Min vearrovuogádat buktá eanet go 1000 miljárdda ruvnno searvevuhtii .
Disse inntektene utgjør grunnlaget for vårt velferdssamfunn .	Dát dietnasat dat ásahit vuođu min čálgoservodahkii .
Det er derfor viktig både å vedlikeholde systemet og løpende vurdere behovet for justeringer og forbedringer .	Danin lea dehálaš áimmahuššat vuogádaga ja čađat árvvoštallat leago dárbbašlaš muddet ja buoridit maidege .
I tillegg til å sikre inntekter til fellesskapet , sikter vår skatte- og avgiftspolitikk mot å bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø .	Lassin dasa ahte dáhkida dietnasiid min searvevuhtii , de min vearro- ha divatpolitihka áigumuš lea vuoiggaleappot juogadeami ja buoret biras .
Det skal fremme verdiskaping og sysselsetting , samt bedre økonomiens virkemåte .	Dat galgá ovddidit árvoháhkama ja barggahusa , seammásgo buorida ekonomiija doaibmavuogi .
Det foreslås netto skatte- og avgiftslettelser for næringslivet på om lag 1 milliarder kroner .	Bušeahtas árvaluvvojit netto vearro- ja divatgeahpádusat ealáhusaide sullii 1 miljárdda ruvnno ovddas .
Den kommunale eiendomsskatten gjøres mer fleksibel ved at næringseiendom kan unntas .	Suohkanlaš opmodatverrui dagahat buoret heivehanmuni vai ealáhusopmodagaide sáhttá mieđihuvvot spiehkasteapmi opmodatvearus .
Skattereformen 2006 var nødvendig for å gjøre skattesystemet mer rettferdig og effektivt .	2006 vearroođastus lei dárbbašlaš danin vai vearrovuogádat galggai šaddat eanet vuoiggalaš ja beaktil .
Evalueringen av reformen viser at den var vellykket , at den har bidratt til mer omfordeling , og at skattesystemet i hovedsak fungerer godt .	Ođastusa árvvoštallan duođašta ahte dainna leat lihkostuvvan , go dat lea dagahan buoret juohkima vai olaha buohkaid , ja ahte vearrovuogádat mii buori muddui doaibmá bures .
Regjeringen viderefører løftet om å opprettholde samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004 .	Ráđđehus joatká lohpádusas ahte doalahit seamma vearro- ja divatdási go mii lei 2004:is .
I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer i skattesystemet .	Jagi 2012 eat áiggo čađahit stuorit vuogádatrievdadusat vearrovuogádagas .
Regjeringen foreslår enkelte endringer som gir mer rettferdig fordeling , bidrar til forenkling og likebehandling , styrker miljøprofilen og tetter skattehull .	Ráđđehus árvala gal soames rievdadusaid mat dagahit vuoiggaleappot juogadeami , dagaha álkidahttima ja dásseárvosaš meannudeami , mii nanne birashámádaga ja jávkada vearroráiggážiid .
Progresjonen i inntektsbeskatningen og formueskatten videreføres .	Dienasvearuhusa ja opmodatvearuheami ovdáneapmi joatkašuvvá .
Innslagspunktene i toppskatten , personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon økes i takt med forventet lønnsvekst .	Dássádat goas šaddá máksit allavearu dahje oažžu personvuoládusa ja goas oažžu alimus vuolimus gessosa bálkkás ja penšuvdna lassána vurdojuvvon bálkálassáneami ektui .
Bunnfradraget i formuesskatten økes til 750000 kroner .	Opmodatvearu vuođđovuoládus lasihuvvo 750000 ruvdnui .
Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for minstefradraget i lønnsinntekter fra 36 til 38 prosent .	Ráđđehus árvala lasihit bálkádietnasiid vuolimus gessosa vuolimus rájis 36 proseanttas 38 prosentii .
Dette vil gi skattelette for de med lavest inntekter og vil kunne styrke arbeidstilbudet .	Dat mearkkaša vearrogeahpádusa sidjiide geain leat vuolimus bálkkát ja nanne bargofálaldagaid .
President , Skattesystemet kan fortsatt forbedres .	Presideanta , Vearrovuogádat sáhttá ain buoriduvvot .
Regjeringen foreslår å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år .	Ráđđehus árvala golmma jagi badjel heaittihit sierragessosa man leat ožžon alla buozalmasvuođagoluid dihte .
Dette var en ordning som kom på 1930-tallet .	Dát lei ortnet mii álggahuvvui 1930-logu .
Den gang så Helse-Norge helt annerledes ut .	Dalle lei Dearvvašvuođa-Norga áibbas earálágan dálá dili ektui .
Ordningen fungerer dårlig og henger i liten grad sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer .	Ortnet doaibmá hejot iige oro ollinge heivemin dearvvašvuođafágalaš árvvoštallamiidda ja vuoruhemiid .
I tillegg utelukker ordningen folk som har så lav inntekt at de ikke betaler skatt .	Dasa lassin ortnet lihccu daid olbmuid geain lea nu vuollegis bálká ahte eai dárbbaš vearu máksit .
Fordelingsvirkningene er derfor ikke gode .	Danin juohkinváikkuhusat eai leat buorit .
Reglene er dessuten uklare , både for skattyterne og ligningsmyndighetene .	Njuolggadusat lea maiddái eahpečielgasat , sihke vearromáksiide ja livnneteiseválddiide .
Skatteetaten bruker også uforholdsmessig store ressurser på ordningen .	Vearroossodat maiddái geavaha eahpegovttolaš ollu návccaid dán ortnegii .
Derfor vil vi , krone for krone , erstatte skattefradraget med direkte bevilgninger i budsjettet , som i hovedsak dekker de samme formålene .	Danin mii áigut , ruvnnuid mielde , buhtadit vearrogessosa njuolggo juolludemiin bušeahta bakte , mii vuosttažettiin galgá buhtadit daid seamma ulbmiliid .
I 2012-budsjettet styrkes folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling , Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig og folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og unge .	Jagi 2012-bušeahtas nannejuvvojit álbmotoaju ruovttoluottamávssut bátnedikšui , Viessobáŋku doarjjaortnegii go šaddá heivehit dálus ja álbmotoaju biiladoarjjaortnega jovku- 2 biillaide mánáide ja nuoraide .
I tillegg støtter vi Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og for å oppdage diabetes tidlig .	Dasa lassin mii doarjut Diabetes searvvi barggu oalgguhusjoavkkuin vai árrat juo sáhttá fuomášit sohkardávdda .
I arbeidet med budsjettene for 2013 og 2014 vil vi spørre brukerorganisasjoner til råds om hvordan gjenværende midler bør brukes .	Barggadettiin jagi 2013 ja 2014 bušeahtain de áigut gulahallat geavaheaddji organisašuvnnaiguin das movt geavakeahtes ruđat galget geavahuvvot .
Samtidig skal vi i samarbeid med brukerorganisasjoner sette i gang et arbeid for å klarlegge hvilke eksisterende støtteordninger som dekker formål som særfradragsordningen har gitt støtte til .	Seammás áigut ovttasráđiid geavaheaddji organisašuvnnaiguin álggahit barggu mas áigu gávnnahit makkár gávdni doarjjaortnegiin sáhttá oažžut doarjaga seamma ulbmiliidda go masa sierrageasus ortnega bakte ožžo .
Slik ønsker vi å få til en omlegging som er målrettet og rettferdig .	Nu mii háliidat rievdadusa mii šaddá leat ulbmillaš ja vuoiggalaš .
President , Bilavgifter engasjerer , forarger og gleder .	Presideanta , Biiladivat boktá beroštumi , suhttada ja illuda .
Bilavgiftene skal skaffe fellesskapet inntekter og samtidig bidra til at helse- og miljøskadene ved veitrafikken blir redusert .	Biiladivadat galgá searvevuhtii háhkat dietnasiid seammásgo dagaha ahte dearvvašvuođa- ja birasvahágat luoddajohtolaga dihte geahpiduvvojit .
Regjeringen varslet i forrige budsjett en gjennomgang av bilavgiftene .	Ráđđehus dieđihii ovddit bušeahtas ahte áigot biiladivadat ášši ođđasit geahčadit ja meannudit .
Regjeringen ønsker å styrke miljøprofilen og å skape større forutsigbarhet om bilavgiftene .	Ráđđehus háliida nannet birashámádaga ja ásahit stuorit diđolašvuođa biiladivagis .
Bilavgiftene går totalt sett noe ned i 2012 .	Biiladivat njiedjá veaháš jagi 2012:is .
Konkret foreslår vi å skjerpe miljøprofilen i engangsavgiften ved å legge større vekt på CO 2 - utslipp og at det også tas hensyn til NO x - utslipp .	Mii duođaid árvalit čavget birashámádaga biiladivagis hávális divadin go mii áigut eanet deattuhit CO2-luoittu ja maiddái váldit vuhtii NOx-luoittuid .
Engangsavgiften vil totalt sett ikke øke som følge av omleggingen .	Seammás árvalat ahte mohtorsturrodat ii galgga deattuhuvvot nu sakka .
Det blir heller ingen økning av avgiftene på bensin og diesel ut over det som følger av prisstigningen .	Ii bensiidna iige dieseldivat ge lassán eanet go mii dahkko haddegoargŋumin .
Vi foreslår å redusere omregistreringsavgiften .	Mii árvalat geahpidit divada biilla eaiggátmolsuma oktavuođas .
Dette betyr at det blir billigere å kjøpe brukte kjøretøy .	Dát mearkkaša ahte šaddá hálbbibun oastit adnon vuojána .
Dette er viktig for lastebilnæringen , ved at avgiften for lastebiler , varebiler og tilhengere reduseres med 20 prosent i gjennomsnitt .	Dát lea dehálaš guorbmebiilaealáhussii , go guorbmebiillain , gálvobiillain ja goallovovnnain divat gaskamearálaččat njiedjá 20 proseanttain .
For andre kjøretøy reduseres avgiften med 5 prosent .	Eará vuojániidda geahpiduvvo divat 5 proseanttain .
Merverdiavgiften på mat foreslås økt med én prosentenhet fra 14 til 15 prosent .	Lassiárvodivat borramušgálvvuid árvaluvvo lassánit ovttain proseantaovttadagain 14 proseantas 15 prosentii .
Erfaring fra tidligere endringer tilsier at ikke hele avgiftsøkningen veltes over i prisene til forbrukerne .	Ovddit rievdadusat čájehit ahte eai leat geavaheaddjit geat šaddet guoddit olles divatlassáneami .
Økt matmoms må dessuten ses i sammenheng med at vi forslår å avvikle matproduksjonsavgiftene .	Go lassiárvodivat borramušgálvvuin lassána de dat vuolgá das go mii lea árvalan heaittihit borramušbuvttadandivadat .
Denne endringen innebærer betydelig reduserte kostnader for næringsmiddelindustrien .	Dát rievdadeapmi mearkkaša ahte biebmogálvoindustriija golut sakka njidjet .
Samlet sett vil forslagene trolig få liten betydning for matprisene .	Oktiibuot árvalusat dáidet unnán váikkuhit hattiide borramušgálvvuin .
President , Norge kan ikke skjerme seg for kriser og store svingninger i verdensøkonomien .	Presideanta , Norga ii sáhte eret beassat dain váikkuhusain maid máilmmiekonomiija rievdadusat mielddisbuktet .
Vi kan likevel forberede oss på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser ved å bygge og vedlikeholde våre egne forsvarsverk .	Mii sáhttit dattetge leat gergosat duste ja geahpidit váikkuhusaid dákkár dáhpáhusain jus mii fal hukset ja áimmahuššat iežamet dustenvuogádagaid .
Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra , er god styring av egen økonomi .	Min deháleamos dustehus olgguldas roasuid vuostá , lea go mii bures hálddašat iežamet ekonomiija .
God styring er også viktig for å forebygge kriser vi kan påføre oss selv .	Go bures stivre ja hálddašat de dat maid sáhttá eastadit roasuid maid ieža dagahat alccamet .
Utgifter skal ikke kun bæres i dag , men over tid . Vi skal bygge opp reserver i gode tider .	Goluid ii galgga dušše dál nagodit hálddašit , muhto maiddái ovddasguvlui .
Derfor er handlingsregelen viktig .	Danin lea doaibmanjuolggadus dehálaš .
Sterke økonomiske nedturer har ofte startet med en ubalansert oppbygging av gjeld og sterkt økende formuespriser .	Garra ekonomalaš roasut dávjá vulget das go lea leamašan dássehisvuohta vealgelassáneamis ja go opmodathattit sakka gorgŋot .
Norge har solide statsfinanser , men sterk vekst i opplåningen har gjort husholdningene mer sårbare .	Norggas lea nana stáhtafinánsa dilli , muhto alla loatnaváldimat leat dagahan ahte ruovttudoalut hearkkibut .
Høy inntektsvekst og flere år med et historisk sett lavt rentenivå har bidratt til sterk oppgang i boligetterspørselen og boligprisene .	Máŋga jagit alla bálkálassánemiin ja máŋga jagi historjjálaš vuollegis reantodássi lea dagahan ahte ásodatjohtu ja viessohattit leat lassánan .
Oppgangen i boligprisene er blitt fulgt av sterk vekst i husholdningenes gjeld .	Viessohattiid lassáneapmi lea dagahan ahte ruovttudoaluid vealgedássi lea lassánan .
Gjelden er ikke jevnt fordelt .	Vealgi ii leat dássedit juhkkojuvvon .
Den er særlig høy for husholdninger i etableringsfasen .	Vealggit lea hui alladat ruovttudoaluin mat vuosttaš geardde ostet ásodagaid .
Mange er derfor sårbare hvis boligprisene faller og renten øker .	Dat váikkuha sidjiide jus ásodathattit njidjet ja reantu goargŋu .
Økende boligpriser gjør det vanskelig for de som skal kjøpe sin første bolig .	Lassáneaddji viessohattit dagahit váttisvuođaid sidjiide geat vuosttaš geardde ostet ásodaga .
Det gir også økte forskjeller mellom de som allerede eier bolig og de som skal inn i markedet .	Dat dagaha maiddái stuorit erohusaid gaskal sin geat juo leat oastán ásodagaid ja sin geat aitto leat oastimin ásodaga .
Veksten i boligprisene er sterkest i byer med stor tilflytting .	Ásodathattit lassánit eanemusat gávpogiin gosa ollu olbmot fárrejit .
Prisoppgangen skyldes flere forhold , og en løsning på problemet med høye kostnader til etablering vil derfor på samme måte være sammensatt .	Leat máŋga beali mat dagahit haddegoargŋuma , ja čoavddus alla hattiide álggaheami oktavuođas sáhttá leat seamma moalkái go daid duogáš .
Prisene påvirkes av tilgangen på tomter , byggekostnader og av husholdningenes betalingsevne .	Hattiide váikkuha dat go leat doarvái viessohuksensajit , huksengolut ja ruovttudoalu máksinnákca .
Husholdningene har selv et ansvar for å ta inn over seg at renten vil øke fra dagens lave nivå .	Ruovttudoalut fertejit diehtit ahte dálá vuollegis reantu šaddá lassánit .
Bankene har et like stort ansvar for ikke å gi lån som innebærer stor risiko for låntaker .	Báŋkkuin maid lea ovddasvástádus váruheames ahte eai juollut loana sidjiide jus loatnagolut šaddet beare garra noađđin .
Finanskrisen har vist oss at bankene må bli mer robuste .	Finánsabahkadas lea čájehan ahte báŋkkut fertejit nanusmuvvat .
Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom realøkonomien og det finansielle systemet .	Lea garra siskkáldas sorjavašvuohta gaskal reálaekonomiija ja ruđalaš vuogádaga .
For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren , legges det stor vekt på å fremme soliditet , likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn .	Vai geahpidat vejolaš váttisvuođariska finánsasuorggis , de garrasit bargat ovddideames iežaskapitálagráda ( soliditehta ) , máksinnávcca ja buori meanuid almmolaš regulerema ja eiseválddigoziheami bakte .
Norske banker har kommet bedre ut av finanskrisen enn banker i mange andre land .	Norga báŋkkut leat buorebut ceavzá finánsabahkadasa go báŋkkut máŋga eará riikkain .
Det skyldes flere forhold , ikke minst dyrekjøpt lærdom fra vår egen bankkrise for 20 år siden .	Leat máŋga siva beali mat dan leat dagahan , ii unnimusat árvvolaš ja dehálaš oahpu maid hágaimet iežamet báŋkoroasuin 20 jagi dás ovdal .
Regjeringen vil bygge videre på de sterke sidene ved norsk regulering og tilsyn og utbedre svake punkter .	Ráđđehus áigu ain ovddasguvlui deattuhit Norgga regulerema ja goziheami nana beliid ja buoridit heajut beliid .
Norge vil fortsatt utnytte handlingsrommet i EU-direktivene .	Norga áigu ain ávkkástallat EO-gohččosiid doaibmalanjadaga .
Vi legger vekt på å samarbeide med de andre nordiske landene om dette .	Mii deattuhat man dehálaš dán oktavuođas lea ovttasbargat eará davviriikkaiguin .
Solide banker er et konkurransefortrinn både for bankene selv og for samfunnet .	Go báŋkkut leat nannosat de dat dagaha gilvalanovdamuni sihke báŋkkuide ja maiddái servodahkii .
Bankene har et betydelig eget ansvar .	Báŋkkuin lea alddiineaset mealgadis ovddasvástádus .
Både for å ha en solid egenkapital og ikke minst for å ha en ansvarlig utlånsvirksomhet .	Sihke dan ektui ahte sis lea nana iežaskapitála ja vásttolaš loatnadoaibma .
Deres eget førstelinjeforsvar er det viktigste krisevernet .	Sin iežaset vuosttášlinjábealuštus lea dat deháleamos heahtesuodji .
Lærdommen og erfaringene fra bankkrisen tidlig på nittitallet må aldri gå i glemmeboka .	Oahppu ja vásáhusat maid hágaimet báŋkobahkadasas mii deaividii ovccilotlogu álgogeahčen eat galgga goasse vajálduhttit .
President , Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon .	Presideanta , Norga lea earenoamáš ekonomalaš dilis .
Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land .	Stáhtalaš ruhtadilli lea nannoset go measta buot eará riikkain .
Befolkningen har gjennomgående høy materiell levestandard og god utdanning .	Álbmogis lea alla ávnnaslaš eallindássi ja buorre oahppu .
Vi har gode fellesfinansierte sosiale ordninger .	Mis leat buori searveruhtaduvvon sosiála ortnegat .
Dette er resultat av møysommelig innsats over lang tid , og er en styrke for produksjon og arbeid .	Dát lea boađus guhkit áiggi dárkilis áŋgiruššamis , ja lea givrodahkan buvttadeapmái ja bargamii .
Det må vi holde fast ved .	Dainna mii ain fertet joatkit .
Vi står overfor store utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning .	Finánsapolitihkas lea mis stuora hástalusat álbmoga vuorasmuvvama dihte .
Handlefriheten i budsjettet er allerede blitt mindre som følge av sterkere utgiftsvekst i folketrygden .	Doaibmafriddjavuohta bušeahtas lea juo gáržon álbmotoaju gollolassáneami dihte .
Framover vil offentlige utgifter til pensjoner , omsorg og helse øke sterkt .	Ovddasguvlui almmolaš golut penšuvnnaide , fuolahussii ja dearvvašvuhtii garrasit lassánit .
Veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland vil etter hvert avta .	Stáhta penšuvdnafoandda olgoriikkasuorggi kapitála ahtanuššan dađistaga njiedjá .
Det vil bli mindre rom for økt bruk av oljeinntekter enn i de ti årene handlingsregelen har virket .	Ovddasguvlui šaddá unnit vejolašvuohta oljodietnasiid geavahit go mii lea leamašan vejolaš daid 10 jagiid go doaibmanjuolggadus váldui atnui .
Å følge handlingsregelen er dermed ikke alene nok .	Iešalddis dušše čuovvut doaibmanjuolggadusaid ii leat doarvái .
Det beste forsvaret for generasjonskontrakten når levealderen stiger , er økt arbeidsinnsats .	Buoremus vuohki movt suodjalit buolvadatsoahpamuša go eallinahki lassána , lea lassáneaddji bargoárja .
En høy arbeidsinnsats per innbygger gir store skattegrunnlag og høye offentlige inntekter .	Alla bargoárja juohke ássi nammii dagaha stuorit vearrovuođu ja stuorit almmolaš dietnasiid .
Når vi lever lenger , er det dessuten nærliggende at vi også jobber lenger .	Go mii guhkit eallit , de navdimis maiddái guhkibut bargat .
Arbeidsplassen er også en viktig sosial arena og et sted der vi får brukt våre evner .	Bargosaddji lea maiddái dehálaš sosiála sajádat gos sáhttit iežamet návccaid ja máhtolašvuođa geavahit .
For mange er det å stå i arbeid viktig for helsen – de fleste av oss trives heldigvis godt i jobben vår .	Oallugiidda lea dat go beassat bargat dehálaš dearvvašvuhtii – lihku lea nu ahte eatnasat stađđet bures iežamet bargobáikkis .
Tiltak som legger til rette for arbeid framfor trygd , er viktig for den enkelte .	Doaibmabijut mat láhččojit bargama ovdal go oajuhuvvot , lea juohkehažžii dehálaš .
Samtidig vil det bety mye for å gjøre offentlige finanser mer bærekraftige .	Seammás lea dat dehálaš go nanosmahttá almmolaš ruhtadili .
For å motivere til arbeid er skatte- og pensjonssystemet viktig .	Vai movttiidahttá bargat de lea vearro- ja penšuvdnavuogádat dehálaš .
Det må alltid lønne seg å arbeide .	Álot galgá gánnáhahttit bargat .
Pensjonsreformen bidrar til at det er blitt mer lønnsomt for den enkelte å stå lenger i arbeid .	Penšuvdnaođastus dagaha ahte lea eanet gánnihahttin juohkehažžii guhkibut bargat .
Den gir også bedre mulighet til å kombinere arbeid og pensjon .	Dat dagaha maiddái buoret vejolašvuođa ovttastahttit barggu ja penšuvnna .
Tall så langt tyder på at om lag 60 prosent av 62-åringene som tok ut tidligpensjon fra 1. januar i år , fortsatt er i arbeid .	Dássážii čájehit logut ahte sullii 60 proseanta 62-jahkasaččain geat ođđajagimánu 1. beaivi rájes oažžugohte árrapenšuvnna , ain barget .
President , Vår viktigste jobb er å skape et godt samfunn for alle .	Presideanta , Min deháleamos bargun lea ásahit buori servodaga buohkaide .
Et godt samfunn er et samfunn som tar vare på unge som gamle , friske som syke , i små og store lokalsamfunn .	Buorre servodat lea dakkár servodat gos áimmahuššat sihke nuoraid ja boarrásiid , dearvvaš ja buohcci olbmuid , sihke smávit ja stuorit báikegottiin .
Vi gjør mye i dette statsbudsjettet for å styrke våre felles velferdsordninger .	Mii dahkat ollu dáinna stáhtabušeahtain vai nannet min oktasaš čálgoortnegiid .
Men vi må aldri glemme at hver enkelt av oss hele tiden har et ansvar for å utvikle vårt samfunn til det bedre og bedre hverdagen for menneskene rundt oss .	Muhto mii eat galgga goasse vajálduhttit ahte mis buohkain maiddái lea ovddasvástádus ovddidit iežamet servodaga buoret guvlui ja buorideames árgabeaivvi olbmuide iežamet lahkosis .
De manges innsats i foreninger , lag og organisasjoner gir et stort bidrag til velferd og utvikling av kvaliteten i samfunnet vårt .	Buohkat geat servviid , joavkkuid ja organisašuvnnaid bakte bures nannejit iežamet čálggu seammás go ovdánahttit kvaliteahta iežamet servodagas .
I sommer fikk fellesskap og samhold en ny betydning .	Dán geasi searvevuohta ja oktavuohta ožžo ođđa mearkkašumi .
Det fikk en viktigere betydning i en større sammenheng .	Dain šattai deháleappot mearkkašupmi stuorit oktavuođas .
En sammenheng som kommer til uttrykk gjennom våre handlinger og hvordan vi oppfører oss mot hverandre .	Oktavuohta mii boahtá oidnosii daguideamet bakte ja das movt mii doaibmat guhtet guimmiideamet ektui .
De verdier vi skal bygge vårt mellommenneskelige samvær på , er vårt viktigste forsvarsverk mot det samfunnet vi ikke vil ha .	Dáid árvvut mat galget leat vuođđun olbmuidgaskasaš ovttastallamis , galget leat min deháleamos suojit eastadeames dakkár servodaga maid mii eat háliit .
Et godt utbygd velferdssamfunn er grunnleggende for at hver enkelt av oss skal føle trygghet .	Bures huksejuvvon čálgoservodat lea vuođđudeaddjin dasa ahte juohke áidna mis galgat dovdat dorvvolašvuođa .
Et samfunn der det sterke fellesskapet stiller opp for oss når vi har behov for en hjelpende hånd .	Servodat gos nana searvevuohta lea das veahkkin go mii dárbbašat veahki .
Der egenansvar og fellesansvar må gå hånd i hånd .	Servodat gos iežas ja oktasaš ovddasvástádus vánddardeaba giehtalaga .
Et samfunn der ingen mennesker trenger å frykte for å bli svake .	Servodat gos ii oktage dárbbaš ballat vuoimmehuvvamis .
Ingen av oss er sterkere enn at vi fra tid til annen vil trenge denne felles tryggheten .	Ii oktage leat nu vuoimmálaš ahte soames háve ii dárbbaš dorvvastit dán oktasaš oadjebasvuhtii .
Vi har gjort viktige valg mellom fellesskap og skattelette .	Mii leat dárkilit vihkkedallan gaskal searvevuođa ja vearrogeahpádusa .
Vårt høye velferdsnivå kan ikke kombineres med det lave skattenivået mange andre land har .	Min alla čálgodássái eat sáhte heivehit vuollegis vearrodási mii máŋgga eará riikkain lea .
Vi har gjort et valg , og de løsninger vi har valgt har tjent oss vel .	Mii leat válljen , ja válljejuvvon čovdosat lea bures leamašan ávkin midjiide .
Min generasjon har opplevd en sammenhengende vekst og utbygging av velferden .	Mu buolva lea vásihan oktilis ahtanuššama ja čálggu viiddideami .
Det betyr at vi har gjort og gjør mye riktig .	Dát mearkkaša ahte mii leat ollu doaimmahan ja doaimmahat ollu mii leat riekta .
Det må vi fortsette med .	Nu mii ain fertet joatkit .
Et enkelt års statsbudsjett er en liten del av dette store byggverket .	Ovtta jagi stáhtabušeahtta lea unna oasáš dan stuorra huksehusas .
Det skal vi bruke både til fornyelse og til vedlikehold .	Dan galgat geavahit sihke ođasmahttimii ja áimmahuššamiidda .
Slik også med budsjettet for 2012 .	Nu maiddái 2012 stáhtabušeahtain .
Vi må minne hverandre om at mulighetene alltid er større og flere enn problemene og vanskelighetene .	Mii fertet álohii guhtet guimmiidasamet cavgilit ahte vejolašvuođaid leat álot stuorit ja eanet go čuolmmat ja váttisvuođat .
Vi må glede oss over alt som er bra – og alt det vi får til .	Mii fertet illudit dainna mii lea buorre – ja mainna lihkostuvvat .
Vi er hverandres nødvendighet . Våre mellommenneskelige forhold og en god felles kultur skaper denne gjensidige avhengigheten .	Min olbmuidgaskasaš dilálašvuođat ja buorre oktasaš kultuvra dat lea mii dagaha ahte mii guhtet guoibmámet dárbbašat .
På dette grunnlaget skal vi forberede oss på – og bygge framtiden .	Dán vuođu mielde mii galgat ráhkkanit – ja hukset boahtteáiggi .
Pressemelding , 29.01.2010	Preassadieđáhus , 29.01.2010
Nr. : 05/10	Nr. : 05/10
21 polsk-norske kulturprosjekter får støtte	21 polskkalaš-norgalaš kulturprošeavtta ožžot doarjaga
21 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet .	21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas .
Prosjektene omfatter scenekunst , musikk , kulturarv , billedkunst , litteratur og arkiv og involverer aktiviteter i både Polen , Norge og Island .	Prošeavttat fátmmastit lávdedáidaga , musihka , kulturárbbi , govvadáidaga , girjjálašvuođa ja arkiivva ja dat siskkildit doaimmaid sihke Buolas , Norggas ja Islánddas .
Prosjekter som mottar støtte etter 4. utlysningsrunde ( pdf )	Prošeavttat mat ožžot doarjaga 4. almmuhanvuoru maŋŋá ( pdf )
– Kulturutvekslingsfondet er et viktig bidrag til økt kunnskap og interesse for både norsk og polsk kultur , og er et eksempel på hvordan EØS-midlene bidrar til stadig tettere polsk-norsk kontakt og samarbeid .	– Kulturlonohallanfoanda lea dehálaš veahkki mii váikkuha lasihit máhtu ja beroštumi sihke Norgga ja Buola kultuvrras , ja dat lea dakkár ovdamearka mii čájeha ahte EØS-ruđat dađistaga buoridit Buola ja Norgga gaskasaš oktavuođaid ja ovttasbarggu .
Det er stor interesse for fondet både i Norge og Polen og gode og spennende prosjekter innenfor et bredt spekter av kultursektoren har fått støtte , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Beroštupmi foanddas lea stuoris sihke Buolas ja Norggas ja buorit ja gelddolaš prošeavttat mat gokčet kultursuorggi viidát , leat ožžon ruhtadoarjaga foanddas , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Kulturutvekslingsfondet med Polen ble etablert i 2008 og forvaltes av det polske kulturdepartementet .	Kulturlonohallanfoanda Buolain ásahuvvui jagi 2008 ja dan hálddaša Buola kulturdepartemeanta .
Fondet utgjør totalt nærmere 90 millioner kroner og finansieres i hovedsak av norske EØS-midler .	Foanddas leat lagabui 90 milj. ruvnno ja dan ruhtadit eanaš norgalaš EØS-ruđat .
Fondet støtter kulturell utveksling i form av samarbeidsprosjekter mellom polske søkere og partnere fra Norge , Island eller Liechtenstein .	Foanda doarju kultuvrralaš lonohallama mat leat Buola oasálaččaid ja ohcciid ja Norgga , Islándda ja Lichtensteina oasálaččaid ja ohcciid ovttasbargoprošeavttat .
Målet er å styrke dialogen og det kulturelle samarbeidet mellom Polen og giverlandene .	Ulbmil lea nanosmahttit Buola ja juolludeaddji riikkaid gaskasaš gulahallama ja kultuvrralaš ovttasbarggu .
Dette er den fjerde av i alt fem planlagte utlysninger .	Dát lea njealját oktiibuot viđa plánejuvvon almmuheamis .
Siste søknadsrunde vil bli utlyst i begynnelsen av mars i år .	Maŋimus ohcanvuorru galgá almmuhuvvot njukčamánu álggus dán jagi .
Nærmere opplysninger om prosjektene og søknadsprosessen finnes på Kulturutvekslingsfondets hjemmeside .	Eanet dieđuid prošeavttaid ja ohcanproseassaid birra leat gávdnamis dás : Kulturlonohallanfoandda ruoktosiidu .
Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med fondet i Norge , i samarbeid med Norsk kulturråd , ABM-utvikling og Riksantikvaren .	Kulturdepartemeanta oktiiordne foandabarggu Norggas , ovttasráđiid Norgga kulturráđiin , ABM-ovddidemiin ja Riikkaantikvárain .
Du kan også henvende deg til : .	Don sáhtát maiddái váldit oktavuođa dása : .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
20 Ressursutnytting og verdiskapning i samiske områder	20 Resursaávkkástallan ja árvoháhkan sámi guovlluin
I samiske områder og i samisk kultur er bruken av naturen , naturressursene og landskapet sentral .	Sámi guovlluin ja sámi kultuvrras lea luonddu , luondduriggodagaid ja eanadaga geavaheapmi guovddážis .
Dette er det redegjort for i flere offentlige utredninger , senest i NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget .	Dát lea válddahallon máŋggaid almmolaš čielggademiin , maŋimuš NOU 2007 : 14:s Samisk naturbruk og rettsssituasjon fra Hedmark til Troms – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget .
Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid , men kunnskapen og kunnskapsuniverset er på mange måter bevart og overført gjennom sosial og praktisk involvering i landskapet der denne kunnskapen er lokalisert .	Lahkavuohta eanadahkii ja dan geava ­heapmi lea nuppástuhtton áiggiid čađa , muhto diehtu ja diehtouniversa lea máŋggaláhkai seailluhuvvon ja sirdojuvvon go lea sosiálalaččat ja geavatlaččat leamaš dan eanadagas gosa dát diehtu gullá .
Kunnskapen om landskapet innebærer også at en får kulturell og språklig kompetanse og muligheten til å delta på den identitetsarenaen som landskapet er .	Diehtu eanadaga birra mearkkaša vel ahte fidne kultuvrralaš ja gielalaš máhtu , ja sáhttá searvat dan identitehtaarenai mii eanadat lea .
Mens landskapets funksjonelle betydning på mange måter er mindre i dag enn tidligere , så har kanskje dets symbolske betydning for samisk identitet blitt sterkere .	Vaikke eanadaga doaimma mearkkašupmi ii leat máŋggaláhkai nu nanus dál go ovdal , de soaitá dan symbolalaš mearkkašupmi sámi identitehtii nanosmuhtton .
Høsting – for eksempel fiske , jakt , fangst , bærplukking – er en viktig del av samisk tradisjonell næringsutøvelse , og er vanlig i de aller fleste samiske bygdene .	Meahcásteapmi – mahkáš guolásteapmi , bivdu , murjen – lea dehálaš oassi sámi árbevirolaš ealáhusdoaimmaheamis , ja lea dábálaš eanaš sámi giliin .
Høstingen er et tilleggsbidrag til den totale husholdsøkonomien og er viktig , i mange tilfeller helt avgjørende , for et husholds totale inntjening og dermed muligheten for å bo i disse områdene .	Meahcásteapmi lea lasáhus ollislaš dállo ­doalloekonomiijai ja lea dehálaš , máŋgga háve áibbas mearrideaddjin , dállodoalu ollislaš dietnasii ja nuge vejolašvuhtii beassat ássat dáid guovlluin .
Grensen mellom næringsvirksomhet og selvforsørgingsbruk kan være utydelig .	Ealáhusdoaimma ja iešbirgendoalu rádjá soaitá leat eahpečielggas .
Den vanlige forståelsen av begrepet næring og næringsvirksomhet er derfor ikke alltid egnet i samisk sammenheng .	Dát dábálaš áddejupmi ealáhusa ja ealáhusdoaimma doahpagis ii leat danne álo nu heivvolaš sámi oktavuođas .
Velfungerende , trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er avgjørende for et godt velferdssamfunn .	Buresdoaibmi , oadjebas ja identitehtaása head ­dji báikegottit leat mearrideaddjin buori čálgoservodahkii .
En aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk skal bidra til å sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor .	Doaibmi ja ulbmillaš guovllu- ja regionálapolitihkka galgá leat veahkkin sihkarastit bargosajiid ja čálggu doppe gos olbmot ásset .
Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og store variasjoner i ressursgrunnlag , kultur , historie og identitet .	Norga lea guhkes riika , mas lea bieđggus ássan ja stuorra erohusat resursavuođus , kultuvrras , historjjás ja identitehtas .
Kombinasjonen av mangfold og fellesskap må gjenspeiles i velferdspolitikken og i en tydelig politikk for regional utvikling .	Girjáivuođa ja searvevuođa lotnolasvuohta ferte govviduvvot čálgopolitihkas ja regionála ovdáneami čielga politihkas .
Regional- og distriktspolitikken bygger på tre hovedstrategier , jf. St.meld. nr. 21 ( 2005 – 2006 ) Hjarte for heile landet .	Regionála- ja guovllupolitihkka lea vuođđuduvvon golmma strategiijai , gč. Sd.dieđ. nr. 21 ( 2005 – 2006 ) Hjarte for heile landet .
Om distrikts- og regionalpolitikken :	Guovllu- ja regionálapolitihka birra :
Bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen , tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling , redusere avstandshindre , utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme bærekraftig bruk av naturressursene .	Buoridit ovdánanvuođu juohke regiovnnas dan láhkai ahte nanne gealbbu , heiveha hutka ­miidda ja ealáhusovdáneapmi , geahpeda gaskahehttehusaid , ovdánahttá birgejeaddji báikegottiid ja ovddida luondduriggodagaid ceavzilis geavaheami .
Regional- og distriktspoliske hensyn skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte sektorer .	Regionála- ja guovllupolitihkalaš deasttat galget garrasabbot deattuhuvvot iešguđet surggiid politihkas .
Satse på å utvikle næringsvirksomhet på områder hvor de enkelte regioner har spesielle fortrinn .	Politihkka galgá buorebut heivehuvvot regionála dilálašvuo-đaide ja buorebut oktiiordnejuvvot .
Sette inn en særskilt innsats for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene .	Vuoruhit ovddidit ealáhusdoaimma dakkár surggiin main iešguđet regiovnnain leat erenomáš ovdamunit .
De distriktspolitiske virkemidlene skal styrkes .	Guovllupolitihkalaš gaska ­oamit galget nannejuvvot .
Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken våren 2009 .	Ráđđehus áigu 2009 giđa ovdanbidjat ođđa stuorradiggedieđáhusa guovllu- ja regionálapolitihka birra .
Meldingen skal inneholde en gjennomgang av status i distrikts- og regionalpolitikken og ambisjoner , nye mål og rammer for et videre offensivt arbeid på politikkområdet i neste stortingsperiode .	Dieđáhus galgá sisttisdoallat guovllu- ja regionálapolitihka stáhtusa guorahallama ja ambišuvnnaid , ođđa mihtuid ja rámmaid joatkka offensiiva bargui politihkas boahtte stuorradiggeáigodahkii .
Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder .	Rámmaeavttut mat gusket guovlluide oppalaččat , leat mearkkašahttin sámi ássanguovl ­luid ealáhusaid árvoháhkamii ja ovdánahttimiige .
Regjeringen ser det som viktig at man utvikler en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder .	Ráđđehusa mielas lea dehálaš ahte ovdánahttá dakkár ealáhuspolitihka mii lea heivehuvvon sámi ássanguovlluidege .
Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på land av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord-Norge .	Ráđđehus dáhttu ásahit lassiváikkuhusaid nannámis oljo- ja gássasuorggi ovdánahttimis Davvi-Norggas .
Det legges vekt på behovet for å fremme positiv utvikling innenfor andre viktige næringer som fiske og havbruk , reiseliv , landbruk og reindrift .	Dás deattuhuvvo dárbu ovddidit positiivva ovdáneami eará dehálaš ealáhusain nugo guolástusas ja áhpedoalus , mátkkošteamis , eanadoalus ja boazodoalus .
Det gjelder også næringer som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen i tillegg til reindriften .	Dát guoská vel ealáhusaide mat leat dehálaččat sámi ássamii ja sámi kultuvrii ja vel boazodollui .
Regjeringen ønsker også å legge vekt på å fremme innovasjon og nyskaping i næringslivet .	Ráđđehus dáhttu vel deattuhit ahte ealáhusain ovddiduvvo innovašuvdna ja hutkan .
Soria-Moria-erklæringen sier at regjeringen vil sette i verk et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder .	Soria Moria-julggaštus cealká ahte Ráđđehus áigu sámi guovl ­luin álggahit árvoháhkanprográmma lotnolasea ­láhusaide ja vuoruhit sámi mátkkoštanovdáneami , mii galgá sámi guovlluin sihkarastit ja nannet ealáhusaid .
Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks- , reindrifts- og fiskeripolitikken , og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv .	Ráđđehus dáhttu ahte Sámedikkis galgá leat duohta váikkuhus eanadoallo- , boazodoallo- ja guolástuspolitihka hábmemis , ja dakkár resurssaid hálddašeamis mat leat mearrideaddjin sámi servodateallimii .
Se Sametingets årsmeldinger 2006 ( punkt 9 ) og 2007 ( punkt 10 ) om Samtingets virkemidler og arbeid på næringsutviklingsområdet .	Geahča Sámedikki 2006 jahkedieđáhusa ( čuoggá 9 ) ja 2007 jahkedieđáhusa ( čuoggá 10 ) Sámedikki váikkuhangaskaomiid ja barggu birra ealáhusovddidansuorggis .
Bærekraftsperspektivet er de siste årene innarbeidet i nye lover som finnmarksloven og reindriftsloven , og i forslag til ny plan- og bygningslov og havressurslov .	Ceavzilvuođaperspektiiva lea maŋimuš jagiid váldon mielde ođđa lágaide nugo finnmárkoláhkii ja boazodoalloláhkii , ja ođđa plána- ja huksenlága ja áhperesursalága evttohusaide .
Bærekraftsbegrepet innbefatter både en økologisk , økonomisk , sosial og kulturell dimensjon , noe som vil gi grunnlag for en mer helhetlig tilnærming til bruk og vern .	Ceavzilvuođadoaba sisttisdoallá sihke ekologalaš , ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš dimenšuvnna , mii bidjá vuođu oppalaččabut meannudit geavahusa ja suodjalusa .
20.1 Arbeidet med rettsforhold i samiske områder	20.1 Sámi guovlluid vuoigatvuođadili bargu
20.1.1 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark	20.1.1 Finnmárkokommišuvdna ja Finnmárkku Meahcceduopmostuollu
Etter finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon , Finnmarkskommisjonen , for å kartlegge eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF .	Finnmárkolága mielde galgá ásahuvvot kom-mišuvdna , Finnmárkokommišuvdna , kárten dihtii dálá vuoigatvuođaid daid eatnamiidda maid Finnmárkoopmodat suoidnemánu 1. b. 2006 válddii badjelasas Statskog SF:s .
I tillegg skal det opprettes en særdomstol , Utmarksdomstolen for Finnmark , for å pådømme tvister som reiser seg i den forbindelse .	Lassin galgá ásahuvvot sierraduopmostuollu , Meahcceduopmostuollu Finn ­márkui mii galgá árvvoštallat vertniid mat bohciidit dán oktavuođas .
Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 14. mars 2008 .	Kommišuvdna nammaduvvui stáhtaráđis njukčamánu 14. b. 2008 .
Domstoladministrasjonen bestemte 4. april 2008 at kommisjonens sekretariat skal ligge i Tana .	Duopmostuollohálddahus mearridii cuoŋománu 4. b. 2008 ahte kommišuvnna čállingoddi galgá leat Deanus .
En tar sikte på at kommisjonen skal være operativ fra rundt månedsskiftet august / september 2008 .	áigu-muššan lea ahte kommišuvdna galgá leat doaimmas borgemánu / čakčamánu 2008 molsašumis .
Oppnevningen av utmarksdomstolen utstår noe siden det ikke vil være anledning til å bringe saker inn for domstolen før kommisjonen har avsluttet kartleggingen av eksisterende rettigheter i det første utredningsfeltet .	Meahcceduopmostuolu nammadeapmi lea veaháš maŋŋonan , go ii sáhte bidjat áššiid ovdan duopmostullui ovdal go kommišuvdna lea loahpahan vuosttaš čielggadanguovllu dálá vuoigatvuođaid kártenbarggu
20.1.2 Samerettsutvalget II	20.1.2 Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II
Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i juni 2001 for generelt å utrede « spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponering og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke » ( mandatets avsnitt 2.2 ) .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi fas nammaduvvui geassemánus 2001 ja galggai oppalaččat čielggadit « sámi álbmoga rievttálaš dili gažaldagaid eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođa ja hálddašeami ja geavaheami dáfus sámi geavahanguovlluin olggo ­bealde Finnmárkku fylkka » ( mandáhta 2.2 oassi ) .
Herunder skulle utvalget blant annet redegjøre for historiske forhold og vurdere behovet for lovendringer .	Dása gulai ahte lávdegoddi galggai earret eará čielggadit historjjálaš diliid ja árvvoštallat dárbbašuvvojitgo láhkanuppástusat .
Utvalget la i desember 2007 frem NOU 2007 : 13 Den nye sameretten som inneholder en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende lover .	Lávdegoddi ovdanbijai juovlamánu 2007 NOU 2007 : 13 Ođđa sámivuoigatvuohta , mas leat moanat evttohusat ođđa lágaide ja dálá lágaid nuppástusaide .
En la samtidig frem NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms , som inneholder ulike historiske bakgrunnsutredninger .	Seammás biddjui ovdan NOU 2007 : 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms , mas leat máŋggalágan historjjálaš duogáščielggadeamit .
Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover .	Čoahkis lávdegoddi evttoha ođđa lága mii lea vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide árbevirolaš sámi guovlluin Romssa rájes ja máttás kártema ja dohkkeheami birra .
Forslaget springer ut av en erkjennelse om at både samer og andre ved langvarig bruk av land og vann kan ha opparbeidet seg rettigheter til grunn og naturressurser som ikke har vært gjenstand for formell rettslig anerkjennelse .	Evttohus lea vuolggahuvvon dan miehtamis ahte go sihke sápmelaččat ja earát guhkesáiggi leat geavahan eatnamiid ja čáziid , de soitet sii leat oamastan alcceseaset vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduriggodagaide mat eai leat leamaš formála rievttálaččat dohkkehuvvon .
Foruten en kommisjon som skal kartlegge slike rettigheter , foreslås det å etablere en særdomstol som skal avgjøre tvister om rettighetene .	Earret dan kommišuvnna mii galgá kártet dákkár vuoigatvuođaid , evttohuvvo vel cegget sierraduopmo ­stuolu mii galgá mearridit vertniid dáid vuoigatvuođaid hárrái .
Forslaget har en parallell i finnmarksloven kapittel 5 , og er fremmet for å oppfylle statens forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 .	Evttohus sulastahttá finnmárkkulága 5. kapihttala , ja lea ovddiduvvon vai devdojit stáhta geatnegasvuođat ILO-konvenšuvnna nr. 169 14 artihkkala mielde .
Et flertall på ni medlemmer foreslår å overføre statens grunn i Nordland og Troms , som utgjør vel 30 000 km 2 , til regionalt offentlig eierskap ved Hålogalandsallmenningen .	Ovcci miellahttosaš eanetlohku evttoha sirdit stáhta eatnamiid Nordlánddas ja Romssas , mat leat vádjit 30 000 km² , regionála almmolaš oamastan ­searvái Hålogalandalmennega bokte .
Det nye eierorganets styre skal ha to medlemmer oppnevnt av Sametinget , to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting .	Dan ođđa oamastanorgána stivrras galget leat guokte miellahtu maid Sámediggi nammada , guokte Nordlándda fylkkadiggi ja guokte Romssa fylkkadiggi .
Eierrådigheten vil være underlagt ulike lovfestede begrensninger av hensyn til de som har bruksrettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn .	Oamastanráđastallan galgá leat máŋggalágan láhkanannejuvvon gáržžidemiid duohken , sin ektui guđiin leat geavahanvuoigatvuođat Hålogalánddalmennega eatnamiin .
Forvaltningen av rettighetene til bufebeite , hugst , jakt , fangst og fiske foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer .	Hálddašanvuoigatvuohta oapmeguohtumii , mur ­remii bivdui ja guolástussii evttohuvvo biddjot gitta guđa regionála meahccestivrii .
Disse skal ha representanter fra reindrift , jordbruk og jakt- , fiske- og friluftsinteressene .	Dáin galget leat boazdoalu , eanadoalu ja bivdo- , guolástus- ja olgunastinberoštumiid áirasat .
Utmarksstyrene skal oppnevnes av kommunene i vedkommende region , men vil ha en frittstående stilling både i forhold til Hålogalandsallmenningen og kommunene .	Dán regiovnna gielddat galget nammadit meahccestivrraid , muhto dat galget leat luvvosat sihke Hålogalánddaalmennega ja gielddaid ektui .
Gjeldende generelle rettighetsreguleringer foreslås i hovedsak videreført , men det foreslås en lovfesting av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom .	Gustojeaddji oppalaš vuoigatvuohtamuddemat evttohuvvojit eanaš jotkojuvvot , muhto evttohuvvo láhkanannet vuoigatvuođaid mat leat eanadoalloopmodagain .
Et mindretall på tre medlemmer foreslår å utvide Hålogalandsallmenningen til de statseide samiske områdene i Sør-Norge , men slik at eierorganet også forvalter utmarksrettighetene .	Golmma miellahttosaš uhcitlohku evttoha viiddidit Hålogalandaalmennega stáhtaoamastuvvon guovlluide Mátta-Norggas , muhto nu ahte omastanorgána hálddaša meahccevuoigatvuođaidge .
Etter forslaget oppnevner Sametinget og de berørte fylkestingene tre styremedlemmer hver .	Evttohusa mielde nammadit Sámediggi ja guoskevaš fylkkadikkit goabbáge golbma stivralahtu .
Et annet mindretall ( to medlemmer ) foreslår å videreføre statens grunneierrolle i Nordland og Troms .	Eará uhcitlohku ( guokte miellahtu ) evttohit joatkit stáhta eanaoamastemiin Nordlánddas ja Romssas .
Den samiske og lokale innflytelsen vil bli styrket ved etablering av regionale utmarksstyrer , som i hovedsak vil ha en rolle som saksforberedende organer .	Sámi ja báikkálaš váikkuhus nannejuvvo regionála meahccestivrraid ceggemiin , main lea eanaš áššeráhkkaneaddji orgána doaibma .
Samerettsutvalget har også foreslått en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea vel evttohan ođđa lága áššemeannudeami ja ráđđádallamiid birra dakkár doaimmaide , mat soitet dahkat mađđása árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđui Norggas .
Forslaget er fremmet av et samlet utvalg .	Evttohusa lea olles lávdegoddi ovddidan .
Det konkretiserer gjeldende prinsipper for saksbehandling og konsultasjoner , jf. blant annet ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 , 7 og 15 , når det overveies å iverksette tiltak som kan få direkte innvirkning på bruken av de aktuelle områdene .	Dat konkretisere gustojeaddji prinsihpaid áššemeannudeapmái ja ráđđádallamiidda , gč. earret eará ILO-konvenšuvnna nr. 169 6.7. ja 15. artihkkala , go vihkkedallo álggahit doaimmaid mat soitet njuolga čuohcat guoski guovlluid geavahussii .
Hensikten med forslaget er å sikre samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser .	Evttohusa áigga lea sihkarastit sámi oassálastima mearridanproseassain dakkár áššiin , mat soitet leat mearkkašahttin sámi vuoigatvuođalaččaide ja beroštumiide .
Et overordnet mål er å unngå at det iverksettes tiltak som kan stride mot folkerettens krav om vern av samisk materiell kultur .	Bajitdási ulbmilin lea garvit ahte álggahuvvojit doaimmat mat soitet leat vuostá ál ­bmotrievtti gáibádusa ahte galgá suodjalit sámi ávnnaslaš kultuvrra .
Utvalget foreslår også en del endringer i andre lover .	Lávdegoddi evttoha eará lágainge muhtin nuppástusaid .
Blant annet foreslås det visse justeringer i fjellova for å synliggjøre reindriftens rettigheter i statsallmenningene i de sørsamiske områdene .	Earret eará evttohuvvojit dihto muddemat várrelágas vai boazodoalu vuoigatvuođat galget čalmmustahttot máttasámi guovlluid stáhtaalmennegiin .
Det foreslås også at fjellstyrene i disse allmenningene utvides fra fem til sju medlemmer , og slik at reindriften og jordbruket hver vil få to medlemmer .	Dás evttohuvvo vel ahte dáid almennegiid várrestivrrat viiddiduvvojit viđa miellahtus čieža miellahttui , ja nu ahte boazodoallu ja eanadoallu goabbáge ožžot guokte miellahtu .
Reindriftslovens regler om erstatningsansvar for skade påført av rein foreslås så langt som mulig parallellført med det som gjelder for skade påført av andre beitedyr .	Boazodoallolága regelat buhtadusovddasvástádusa hárrái bohcco dagahan vahágiidda , evttohuvvojit nu guhkás go vejolaš leat buohtalasat dan mii gusto eará guohtonealliid dagahan vahágiidda .
Det foreslås også endringer i en del av lovens enkeltbestemmelser for å synliggjøre at reindriftsretten der det har vært drevet reindrift fra gammel tid , har et selvstendig rettsgrunnlag i langvarig bruk .	Dasa evttohuvvojit vel muhtin nuppástusat lága eaŋkilmearrádusaide vai čalmmustahtto ahte boazodoallovuoigatvuođas lea iehčanas riektevuođđu guhkesáiggi geavahusa geažil , doppe gos lea leamaš boazodoallu ovddeš áiggi rájes .
Det er også foreslått visse særskilte saksbehandlings- og konsultasjonsregler i naturvernloven , bergverksloven og plan- og bygningsloven .	Dihto sierra áššemeannudan- ja ráđđádallanregelat leat vel evttohuvvon luonddugáhttenláhkii , báktedoaibmaláhkii ja plána- ja huksenláhkii .
Utvalget har ikke foreslått noen direkte endringer i lovgivningen om fiske i havet , men de foreslåtte generelle saksbehandlings- og konsultasjonsreglene vil også få anvendelse ved fiskerireguleringer .	Lávdegoddi ii leat evttohan makkárge njuolga nuppástusaid lágaide mearraguolástusa birra , muhto evttohuvvon oppalaš áššemeannudan- ja ráđđádallanregelat bohtet gal gustojupmái guolástusmuddemiin .
En har for øvrig trukket frem ulike endringer og tiltak som det kan være aktuelt å iverksette for å styrke situasjonen for kyst- og fjordfisket i sjøsamiske områder , og anbefaler at disse vurderingene ses i sammenheng med forslagene fra Kystfiskeutvalget for Finnmark i NOU 2008 : 5 , jf. nedenfor .	Muđui leat biddjon ovdan sierranas nuppástusat ja doaimmat maid sáhtášii álggahit vai nannešii riddo- ja vuotnaguolástusa dili mearrasámi guovlluin , ja lávdegoddi rávve ahte dáid árvvoštallá Riddoguolástanlávdegotti Finnmárkkus evttohusaid NOU 5 : oktavuođas , gč. vulobealde .
Utredningen i NOU 2007 : 13 ble sendt på høring 15. februar 2008 .	NOU 2007 : 13 čielggadeapmi sáddejuvvui gulaskuddamii guovvamánu 15. b. 2008 .
På grunn av dens omfang og det store antallet lovforslag som er fremsatt , er høringsfristen satt til 15. februar 2009 .	Dan duhkodaga geažil ja go nu ollu láhkaevttohusat leat bid ­djon ovdan , lea gulaskuddanáigemearri biddjon guovvamánu 15. b. 2009 rádjai .
20.1.3 Kystfiskeutvalget for Finnmark	20.1.3 Finnmárkku Riddoguolástanlávdegoddi
Stortinget behandlet finnmarksloven i vårsesjonen 2005 .	Stuorradiggi meannudii Finnmárkolága 2005 giđđabajis .
Finnmarksloven omhandler bruk av land og vann i Finnmark og rettigheter til naturressursene i fylket .	Finnmárkoláhka máinnaša eana ja čázi geavaheami Finnmárkkus ja luondduriggodagaid vuoigatvuođaid fylkkas .
Loven omhandler ikke fiske i sjø .	Láhka ii máinnaš mearraguolástusa .
I Innst. O. nr. 80 ( 2004 – 2005 ) bemerket flertallet at « spørsmålet om retten til og forvaltning av saltvannsfisket i samiske bosettingsområder har vært gjenstand for atskillig utredning , særlig i perioden 1990 – 2001 » .	O. nr. 80:s ( 2004 – 2005 ) mearkkašii eanetlohku ahte « mo vuoigatvuohta ja hálddašeapmi lea sáltečáhceguolástusas sámi ássanguovlluin lea čielggaduvvon viehka ollu , erenomážit 1990 – 2001 áigodagas » .
Flertallet viste videre til at det « etter flertallets mening ikke [ kan ] utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen .	Eanetlohku čujuhii dasto vel dasa ahte « eanetlogu oaivila mielde ii ( sáhte šiitit ) šiitojuvvo ahte leat duvdosat sihke álbmotrievttis ja Norgga rievttis ahte galgá liige deastta atnit guolástusas mearrasámi guovl ­luin guolástushálddašeami hábmedettiin ja geavahettiin .
I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen » .	Dálá áigeguovdilis dili hárrái ii leat datte čielggaduvvon justa mo dáid deasttaid beaktilamosit ja ávkkálamosit sáhttá áimmahuššat joatki guolástushálddašeamis » .
I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven fattet Stortinget 6. juni 2005 følgende anmodningsvedtak i tråd med forslag fremmet av flertallet i Justiskomiteen : « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark , herunder minimumskvote for båter under ti meter , og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget . »	Finnmárkolága meannudeami oktavuođas dagai Stuorradiggi geassemánu 6. b. 2005 dán ávžžuhusmearrádusa Justiisalávdegotti eanelogu evttohusa mielde : « Stuorradiggi bivdá Ráđđehusa farggamusat čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa guolástit mearas olggobealde Finnmárkku , dása gullá vel uhcimusearri vuollel logi mehtera fatnasiidda , ja ovddidit Stuorradiggái čuovvoleaddji ášši dán birra » .
Regjeringen ga Fiskeri- og kystdepartementet i oppdrag å sørge for at Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp .	Ráđđehus gohčui Guolástus- ja riddodepartemeanta fuolahit ahte Stuorradikki ávžžuhusmearrádus čuovvoluvvo .
Fra januar til juni 2006 ble det avholdt tre konsultasjoner som alle involverte Sametinget , Finnmarks fylkeskommune og Fiskeri- og kystdepartementet , med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som observatør .	Ođđajagimánus geassemánnui 2006 dollojuvvo golbma ráđđádallančoahkkima main buohkain ledje mielde Sámediggi , Finnmárkku fylkkadiggi ja Guolástus- ja riddodepartemeanta , ja áicin Bargo- ja searvadahttindeparte ­meanta .
Konsultasjonene ble ført på politisk nivå .	Ráđđádallamat ledje politihkalaš dásis .
Konsultasjonene munnet ut i fastsettelse av et mandat for et utvalg som skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark .	Ráđđádallamiid boađus lei mearridit mandáhta dan lávdegoddái mii galgá čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa guolástit mearas olggobealde Finnmárkku .
Utvalget , i alt ni personer ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith , ble oppnevnt i statsråd 30. juni 2006 .	Lávdegoddi , oktiibuot 9 olbmo maid ovddeš alimusriektejustitiarius Carsten Smith jođihii , nammaduvvui stáhtaráđis geassemánu 30. b. 2006 .
Utvalget tok senere navnet Kystfiskeutvalget for Finnmark .	Lávdegoddi gohčoduvvui maŋŋil Riddoguolástanlávdegoddi Finnmárkui .
Utvalgets arbeid ble avsluttet ultimo desember 2007 og innstillingen er publisert som NOU 2008 : 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark .	Lávdegotti bargu loahpahuvvui juovlamánu loah ­pas 2007 ja árvalus lea almmuhuvvon NOU 2008 : 5:in Retten til fiske i havet utenfor Finnmark .
Innstillingen ble avgitt fiskeri- og kystministeren på et folkemøte i Vestertana 18. februar 2008 . Innstillingen vil bli sendt på bred høring .	árvalus geigejuvvui guolástus- ja riddoministarii álbmotčoahkkimis Deanodagas guovvamánu 18. b. 2008. árvalus sáddejuvvo gulaskuddamii viehka ollusiidda .
Utvalgets hovedoppgave var i følge mandatet på prinsipielt grunnlag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark .	Mandáhta mielde lei lávdegotti váldobargun prinsihpalaš vuođuin čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa guolástit mearas olggobealde Finnmárkku .
Med dette ble det spesielt siktet til utredning av samers og andres rett til saltvannsfiske i kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst .	Dáinna lei jurddašuvvon erenomážit čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa sáltečáhceguolástussii riddolagaš mearraguovlluin ja vuonain Finnmárkku rittu mielde .
Som et ledd i dette arbeidet skulle utvalget utarbeide og presentere en historisk gjennomgang og kartlegging av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark , og likeledes om fiskerinæringens økonomiske og kulturelle betydning for befolkningen i Finnmark .	Dán barggu oassin galggai lávdegoddi ráhkadit ja ovdanbuktit historjjálaš guorahallama ja kártet sápmelaččaid ja earáid guolástusa Finnmárkkus , ja maiddái guolástusealáhusa ekonomalaš ja kultuvrralaš mearkkašumi Finnmárkku álbmogii .
Fremstillingen skulle også omfatte betydningen av relatert landbasert virksomhet .	Dán ovdanbuktimii galggai vel gullat guoskevaš nannánvuođđuduvvon doaimmaid mearkkašupmi .
Utvalget skulle videre utarbeide en oversikt over relevante folkerettslige kilder og norsk rett , over tidligere utredninger , offentlige dokumenter , rettspraksis o.l. som er relevant for spørsmålet , samt over reguleringstiltak o.a. som har vært brukt for å ivareta relevante regionalpolitiske målsettinger .	Lávdegoddi galggai dasto ráhkadit várdosa guoskevaš álbmotrievttálaš gálduin ja Norgga rievttis , ovdalis čielggademiin , almmolaš dokumeanttain , riektegeavadis js. mat leat áššái guoskevaččat , ja muddendoaimmain jna. mat leat leamaš geavahuvvon go galggai áimmahuššat guoskevaš regionálapolitih ­kalaš mihttomeriid .
Utvalget har i forbindelse med sitt arbeid holdt åpne høringsmøter i alle Finnmarks kystkommuner .	Lávdegoddi lea barggustis oktavuođas doallan rabas gulaskuddančoahkkimiid Finnmárkku visot riddogielddain .
Formålet med høringsmøtene var å få et inntrykk av aktiviteten i fiskeriene i dag , høre om lokale fiskeritradisjoner , og innhente innbyggernes synspunkter på gjeldende fiskerireguleringer .	Gulaskuddančoahkkimiid ulbmilin lei dihto muddui beassat diehtit makkár doaibma lea guolástusas dál , gullat báikkálaš guolástanvie ­ruid birra , ja fidnet ássiid oaiviliid gustojeaddji guolástanmuddemiidda .
Utvalget var også interessert i å få eventuelle forslag til endringer i disse reguleringene .	Lávdegoddi áiggui vel oažžut maŧolaš evttohusaid dáid muddemiid nuppástusaide .
I sin innstilling konstaterer utvalget en rett til fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt i Finnmark .	árvalusastis nanne lávdegoddi Finnmárkku ássiide vuoigatvuođa mearraguolástussii olggo ­bealde Finnmárkku .
Retten bygger på historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter .	Vuoigatvuohta lea vuođđuduv ­von historjjálaš atnui ja álbmotrievtti regeliidda eamiálbmogiid ja minoritehtaid birra .
Utvalget tilrår at retten skal gjelde for alle som bor i fylket , uavhengig av etnisk og kulturell tilknytning .	Lávdegoddi rávve ahte vuoigatvuohta galgá gustot buohkaide guđet ásset fylkkas , beroškeahttá čearddalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođas .
Retten er foreslått nedfelt i en lov om retten til fiske i havet utenfor Finnmark ( finnmarksfiskeloven ) .	Vuoigatvuohta lea evttohuvvon čállojuvvot láhkii guolástanvuoigatvuođa birra mearas olggobealde Finnmárkku ( finnmárkoguolástanláhka ) .
Utvalget foreslår videre en særlig rett til å fiske i fjordene for folk bosatt ved den enkelte fjord , i loven kalt fjordretten .	Lávdegoddi evttoha dasto sierra guolástanvuoigatvuođa vuonain sidjii ­de guđet ásset dán dihto vuotnagáttis , lágas gohčoduvvon vuotnavuoigatvuohta .
Utenfor fjordene skal fremmedfiskerne , fiskere som ikke er bosatt i Finnmark , ha rett til å fiske på lik linje med finnmarksfiskere .	Olggobealde vuonaid galgá vierisguolásteaddjiin , guolástead ­djiin guđet eai ása Finnmmárkkus , leat vuoigat ­vuohta guolástit seamma láhkai go finnmárkoguo ­lásteaddjit .
Det foreslås opprettet et nytt regionalt organ , Finnmark fiskeriforvaltning , med myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystørrelser og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil fra grunnlinjene .	Ođđa regionála orgána , Finnmárkku guolástanhálddašeapmi , evttohuvvo ceggejuvvot . Das galgá leat váldi mearridit muddemiid fanas ­sturrodagaide ja bivddusatnui mearas gitta njeallje mearramiilla eanalinjjáin eret .
Organet skal også disponere over kvoter eller fisketillatelser til fremme av Finnmarks fjord- og kystfiske .	Orgána galgá vel hálddašit eriid dahje guolástanlobiid Finnmárkku vuotna- ja riddoguolásteami ovddideapmái .
Organet vil ha et styre på seks medlemmer , der Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre medlemmer hver .	Orgánas galgá leat guđa miellahttosaš stivra , masa Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi nammadit golbma miellahtu goabbáge .
Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark , i loven kalt Finnmarkssonen .	Lávdegotti evttohus mearkkaša de sierra riddoguolástanavádaga Finnmárkui , lágas gohčoduvvon Finnmárkoavádat .
20.2 Offentlige reguleringer som påvirker bruken av utmark	20.2 Almmolaš muddemat mat váikkuhit meahcceávkkástallamii
Innen tradisjonell samisk kultur har høsting av utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget .	Sámi árbevirolaš kultuvrras lea meahcásteapmi leamaš oassin ealáhusvuođus .
Bruk av naturen er derfor i dag både en kilde for livsopphold , og en viktig bestanddel i utøvelse , bevaring og videreføring av samisk kultur .	Luondduávkkástallan lea danne dál sihke birgema gáldun , ja dehálaš oassin sámi kultuvrra doaimmaheamis , seailluheamis ja joatkimis .
Områder som fra et klassisk friluftsperspektiv vil være grunnlag for fritid og rekreasjon , vil fra et samisk perspektiv kunne oppfattes som næringsarealer .	Guovllut mat klassihkalaš olgunastinperspektiivvas livčče vuođđun olgunastimii ja veajuiduhttimii , áddejuvvojit sámi perspektiivvas ealáhuseatnamiin .
I tillegg vil områder som fra et friluftsperspektiv oppfattes som allmenning , fra et samisk perspektiv oppfattes ut fra tradisjonelle siida-grenser .	Dat guovllut fas mat olgunastinperspektiivvas adnojit almennegin , adnojit sámi perspektiivvas árbevirolaš siida-rádján .
Tradisjonell samisk naturbruk og naturforståelse skiller seg derfor på flere måter fra det klassiske friluftslivet , slik det bl.a. er beskrevet i St.meld. nr. 39 ( 2000 – 2001 ) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet .	árbevirolaš sámi luonddudoallu ja luondduáddejupmi lea danne máŋggaláhkai earálágan go klassihkalaš olgunastineallin , nu go dat lea válddahallon ee. Sd.dieđ. nr. 39:s ( 2000 – 2001 ) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet .
Det har også oppstått konflikter mellom tradisjonell samisk bruk og opprettelsen av verneområder i medhold av naturvernloven , og mellom tradisjonell samisk bruk og arealkrevende næringer som vannkraftsutbygging , bergverksvirksomhet , turisme m.m.	Riiddut leat gal čuožžilan gaskal árbevirolaš sámi ávkkástallama ja gáhttenguovlluid ásaheami luonddugáhttenlága olis , ja gaskal árbevirolaš sámi ávkkástallama ja areálagáibideaddji ealáhusaid nugo čáhcefápmohuksema , báktedoaimma , turismma jna.
Gjennom saksbehandlingsrutiner har man over flere år søkt å skape mekanismer for å minske konflikt og interessemotsetninger mellom tradisjonell samisk bruk i forhold til både ønske om vern og ønsket om næringsutvikling .	áššemeannudandagaldumiid bokte leat máŋggaid jagiid geahččalan ráhkadit mekanismmaid vai geahpedivččii riidduid ja beroštus ­vuostálasvuođaid gaskal árbevirolaš sámi ávkkástal ­lamiid sihke gáhttendáhtu ja ealáhusovdánandáhtu ektui .
Se også Sametingets årsmeldinger .	Geahča maiddái Sámedikki jahkedieđáhusaid .
20.2.1 Ny plandel i plan- og bygningsloven	20.2.1 Plána- ja huksenlága ođđa plánaoassi
Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov ( Ot.prp. nr. 32 ( 2007 – 2008 ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) ) .	Ráđđehus ovdanbijai guovvamánu 2008 ođđa plána- ja huksenlága evttohusa ( Od.prp. nr. 32 ( 2007 – 2008 ) Om lov Olli planlegging og byggesaksbehandling ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) ) .
Loven vil ha et bredt samfunnsmessig perspektiv , og være et virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte , samfunnet og framtidige generasjoner .	Lágas galgá leat govda servodatlaš perspektiiva , ja leat gaskaoapmin ceavzilis ovdáneapmái mii lea buot buoremussan juohkehažžii , servodahkii ja boahttevaš buolvvaide .
Planlegging skal gi felles rammer for bruk og vern av arealressurser regionalt og kommunalt , og sikre at privat planlegging og utbygging skjer innenfor disse rammene .	Plánen galgá regionála ja gieldda dásis bidjat oktasaš rámmaid areálaresurssaid geavaheapmái ja gáhttemii , ja sihkarastit ahte priváhta plánen ja huksen geavvá dáid rámmaid siskkobealde .
Lovforslaget vil gi politiske myndigheter et egnet redskap til å fastlegge mål , legge til rette for verdiskaping og sysselsetting , og ivareta langsiktige miljøhensyn , folkehelsen og andre allmenne interesser .	Láhkaevttohus galgá addit politihkalaš eiseválddiide heivvolaš neavvu mearridit mihtuid , láhčit dili árvoháhkamii ja barggaheapmái , ja hovdet guhkesáiggi birasdeasttaid , álbmotdearvvasvuođa ja eará buohkaidguoski beroštumiid .
Dette har stor betydning for fordeling av goder og byrder mellom innbyggerne .	Dás lea stuorra mearkkašupmi ássiid gaskkas buriid ja nođiid juogadeamis .
Av særlig betydning er hvordan arealbruken fastlegges og tilhørende interessekonflikter løses .	Erenomáš mearkkašahttin lea mo areálageavaheapmi mearriduvvo ja mo dasa guoski beroštusriiddut čovdojit .
Dette stiller krav til måten plansystemet utformes på .	Dát bidjá gáibádusaid dasa mo plánavuogádat hábmejuvvo .
Lovforslaget vil legge til rette for en styrking av den sektorovergripende , samfunnsrettede planleggingen , med samordning av interesser og hensyn på tvers av sektorer og samfunnsområder innenfor lovens system .	Láhkaevttohus galgá láhčit dili vai nannejuvvo suorgerasttildeaddji , servodatlaš plánen , mas galgá oktiiordnet beroštumiid ja deasttaid surggiid ja servodatsurggiid gaskka lága vuogádaga siskkobealde .
Dette vil kunne gi bedre prioritering av de offentlige ressursene og en større grad av måloppnåelse .	Dáinna sáhttá buorebut vuoruhit almmolaš resurssaid ja olaha mihtuid buorebut .
Samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter , men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker .	Sámi kultuvra , ealáhusdoaimmaheapmi ja servodateallin lea máŋggaláhkai Norgga stuorraservodaga deattu vuolde , muhto daid sáhttá áimmahuššat ja ovddidit gielddaid ja fylkkaid beales doaibmi ja dihtomielalaš plánema bokte .
Plan- og bygningslovens regler , og hvordan loven blir praktisert , har derfor en stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt .	Plána- ja huksenlága regelat , ja mo láhka geavahuvvo , lea danne sakka mearkkašahttin das mo sámi beroštumit áimmahuššojit .
Grunnloven § 110 a og internasjonale regler forplikter både kommunale , regionale og statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt , og i arealplanleggingen spesielt .	Vuođđolága § 110a ja riikkaidgaskasaš regelat geatnegahttet sihke gieldda , regionála ja stáhta eiseválddiid ereliiggánit meannudit ja árvvoštallat sámi kultuvrra , ealáhusdoaimma ja servodateallima deastta servodatplánemis oppalaččat , ja areálaplánemis erenomážit .
Dette vil gjelde i de kommuner og regioner der det er tydelige samiske interesser , og ellers i plansaker som berører den samiske befolkningen spesielt .	Dát guoská daid gielddaide ja regiovnnaide gos leat čielga sámi beroštumit , ja muđui plánaáššiin mat gusket sámi álbmogii erenomážit .
De samiske interessene må ha mulighet til å komme fram i planprosessen .	Sámi beroštumiin galgá leat vejolašvuohta beassat ovdan plánaproseassas .
Hensynet må tillegges en slik vekt ved avveiningen at samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv bevares eller fremmes gjennom planene , og ikke trues .	Deasta galgá deattuhuvvot vihkkedallamis nu ahte sámi kultuvra , ealáhusdoaibma ja servodateallin plánaid bokte seailluhuvvo dahje ovddiduvvo , iige uhkiduvvo .
I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Gielddain main leat viehka ollu sámi ássit , berre gielddaplánemis offensiivva bargat nu ahte láhččo dilli sámi kultuvrra , ealáhusdoaimma ja servodateallima gáhttemii ja ovdánahttimii .
Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen .	Vástideaddji berre dákkár áššiid meannudit regionála plánemis .
Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen .	Sámi beroštumiid deastta galgá plánemis sáhttit áimmahuššat seamma láhkai go eará dehálaš nationála ja regionála deasttaid .
Det er først og fremst Sametinget som har autoritet til å identifisere og uttrykke de samiske interessene i plansammenheng .	Sámedikkis lea vuosttažettiin autoritehta identifiseret ja dovddahit mat sámi beroštumit leat plánaoktavuođas .
Imidlertid vil det kunne være en plikt for planmyndighetene å konsultere andre interesser .	Dattege galggašedje plánaeiseválddit leat geatnegasat ráđđádallat eará beroštumiiguin .
Dette gjelder særlig i saker som direkte berører samiske næringer , slik som reindriften .	Dát guoská erenomážit daid áššiin mat njuolga gusket sámi ealáhusaide , nugo boazodoallu .
Det er reindriftens styrings- og forvaltningsorganer som har kompetanse og myndighet til å ivareta reindriftens interesser i plansammenheng .	Boazodoalu hovden- ja hálddašanorgánain dat lea čehppodat ja váldi áimmahuššat boazodoalu beroštumiid plánaoktavuođas .
Representanter for samiske interesser må gis god mulighet til å delta i planprosessene i fylker og kommuner .	Sámi beroštumiid áirasiidda ferte addit buori vejolašvuođa oassálastit plánaproseassain fylkkain ja gielddain .
I tråd med forslaget fra Planlovutvalget er det i odelstingsproposisjonen foreslått at Sametinget blir innsigelsesorgan for å kunne ivareta viktige interesser i forhold til samisk kultur og næringsutøvelse i plansaker ( lovforslagets § 5 – 4 ) , jf. kap. 7.6 .	Plánaláhkalávdegotti evttohusa mielde lea odeldiggeproposišuvnnas evttohuvvon ahte Sámediggi šaddá plánaáššiin vuosttušorgánan áimmahuššat dehálaš beroštumiid sámi kultuvrra ja ealáhus ­doaimmaheami ektui ( láhkaevttohusa § 5 – 4 ) , gč. 7.6 kap. .
Det er fastsatt at Sametinget kan fremme innsigelse dersom en plan får « vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse » .	Lea mearriduvvon ahte Sámediggi sáhttá ovddidit vusttuša jus plána lea « sakka meark-kašahttin sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimma ­heapmái » .
Norges internasjonale forpliktelser på dette området følger særlig av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 , art. 27 .	Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođat dán suorggis čuvvot erenomážit ON-konvenšuvnna siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966 , art. 27 .
Videre er ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk et viktig grunnlag for politikken på området .	Dasto lea ILO-konvenšuvdna nr. 169 1989 eamiálbmogiid birra dehálaš vuođđun dán suorggi politihkkii .
Også FN-konvensjonen om biologisk mangfold har betydning , særlig dens artikkel 8 j om urfolks kunnskaper og praksis for bevaring av det biologiske mangfoldet .	ON-konvenšuvnnas biologalaš máŋggabealatvuođa birra lea mearkkašupmi , erenomážit dan artihkal 8 j eamiálbmogiid dieđu ja geavada birra seailluhit biologalaš máŋggabealatvuođa .
Kapittel 26 i Agenda 21 sier blant annet at urfolks tradisjonelle og direkte avhengighet av naturressursene skal anerkjennes og legges til grunn for beslutningsprosesser om naturressursene , der alle skal kunne delta .	Agenda 21 26 kapihtal cealká earret eará ahte eamiálbmogiid árbevirolaš ja njuolga sorjjásvuohta luondduriggodagaide galgá dohkkehuvvot ja bid ­djot vuođđun luondduriggodagaid mearridanproseassain , maidda buohkat galget sáhttit searvat .
Plansystemet er et sentralt virkemiddel for å følge opp disse forpliktelsene i forhold til utbygging , vern og samfunnsforming i samiske områder .	Plá ­navuogádat lea guovddáš gaskaoapmin čuovvolit dáid geatnegasvuođaid go lea huksema , gáhttema ja servodathábmema ektui sámi guovlluin .
20.2.2 Vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark	20.2.2 Sámi deastagiid árvvoštallan go meahci geavaheapmi nuppástuvvá
Det er fastsatt i finnmarksloven § 4 at Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes .	Finnmárkolága § 4:s lea mearriduvvon ahte Sámediggi galgá addit njuolggadusaid dasa mo galgá árvvoštallat sámi kultuvrra , boazodoalu , meahcásteami , ealáhusdoaimmaheami ja servo ­dateallima mađđása , go meahci geavahišgoahtá earáláhkai .
Sametinget vedtok slike retningslinjer 24. mai 2007 ( se Sametingets årsmelding 2007 , punkt 3.5 ) .	Sámediggi dohkkehii dákkár njuolggadusaid miessemánu 24. b. 2007 ( Geahča Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 3.5 ) .
Statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for samisk kultur , og i denne vurderingen skal Sametingets retningslinjer legges til grunn .	Stáhta , fylkkagieldda ja gieldda eiseválddit galget árvvoštallat makkár mearkkašupmi lea meahci earálágan geavahus sámi kultuvrii , ja dán árvvoštallamis galget Sámedikki njuolggadusat leat vuođđun .
Sametingets retningslinjer er begrenset til saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke , jf. lovens geografiske virkeområde .	Sámedikki njuolggadusat leat gáržžiduvvon meahci earálágan geavahusáššiide Finnmárkku fylkkas , gč. lága geográfalaš doaibmaduhkodaga .
I innstillingen fra Samerettsutvalget II , I NOU 2007 : 13 , er det foreslått at Sametingets myndighet til å fastsette retningslinjer for hvordan virkningen for samiske kultur skal bedømmes , skal gjelde generelt i tradisjonelle samiske områder .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusas , NOU 2007:13 , lea evttohuvvon ahte Sámedikki váldi mearridit njuolggadusaid das mo sámi kultuvrra mađis galgá árvvoštallot , galgá gustot oppalaččat árbevirolaš sámi guovlluin .
En slik regel er inntatt i forslaget til lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder ( saksbehandlings- og konsultasjonsloven ) § 8 .	Dákkár regel lea váldon mielde áššemeannudeami ja ráđđádallamiid láhkaevttohusas , go guoská doaimmaide mat soitet dahkat mađđása luondduvuđđui árbevirolaš sámi guovlluin ( áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka ) § 8 .
Ordlyden i bestemmelsen har en noe annen utforming enn ordlyden i finnmarksloven § 4 , ved at Sametingets retningslinjer ikke er knyttet til begrepet « endret bruk av utmark , men gjelder mer generelt , ved « tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget » .	Merrádusa sániin lea eará hábmi go Finnmárkolága § 4 hámis , go Sámedikki njuolggadusat eai leat laktásuvvon « meahci earálágan geavahusa » doahpagii , muhto gustojit oppalaččat , « dakkár doaimmain mat soitet dahkat mađđása luondduvuđđui » .
Det er uttalt i merknadene at endringen ikke vil innebære noen stor realitetsforskjell , men utvalget ville markere at også andre tiltak enn de som ut fra en mer snever vurdering kan anses som « endret bruk av utmark » , etter forholdene vil kunne påvirke naturgrunnlaget for samisk kultur .	Mearkkašumiin lea celkon ahte nuppástus ii meakkaš stuorát dakkaerohusa , muhto lávdegoddi áigu fuomášuhttit ahte eará doaimmatge go dat mat gáržžibut árvvoštallamis sáhttet adnot « meahci earálágan geavahus » , sáhttet dilálašvuođaid mielde váikkuhit sámi kultuvrra luondduvuođu .
20.2.3 Verneområder	20.2.3 Gáhttenguovllut
Det er viktig å sikre naturen i Norge for ettertiden .	Lea dehálaš gáhttet Norgga luonddu boahttevuhtii .
På mange områder er det stort samsvar mellom verneinteresser og samiske , tradisjonelle høstingsinteresser .	Máŋgga guovllus leat gáhttenberoštumit ja sámi , árbevirolaš meahcástanberoštumit bures oktiivástiduvvon .
Opprettelsen av store verneområder sikrer ofte mulighetene for fortsatt reindrift .	Stuorra gáhttenguovlluid ásaheapmi sihkkarastá dávjá joaktit boazodoaluin .
Også andre næringer , som turisme og reiseliv , kan dra fordel av verneområder .	Eará ealáhusaidege , nugo turismii ja mátkkoštanealáhussii , sáhttet gáhttenguovllut leat ovdamunnin .
Verneinteressene kan imidlertid komme i konflikt med andre interesser i samfunnet , og det er også konflikter mellom vern og enkelte bruksmåter innenfor samisk naturbruk .	Gáhttenberoštumit sáhttet datte šaddat servodaga eará beroštumiiguin gazzalaga , ja leat maiddái riiddut gaskal gáhttema ja sámi luonddudoalu muhtin ávkkástallanvugiid .
Motorisert ferdsel i utmark er ett slikt eksempel .	Mohtorjohtolat meahcis lea okta dákkár ovdamearka .
Konflikter i vernesaker kan også oppstå fordi det eksisterer grunnleggende ulike , kulturbetingede oppfatninger om hvordan naturgrunnlaget og - verdiene på best mulig måte kan sikres .	Gáhttenáššiid riiddut sáhttet velá čuožžilit go lea áibbas guovttelágan , kultur- ­eaktudeaddji áddejupmi das mo luondduvuođđu ja - árvvut buoremus láhkai galget sihkarastot .
Arbeidet med arealvern etter naturvernloven skjer ved gjennomføring av fylkesvise / tematiske verneplaner ( myrplaner , sjøfuglplaner , våtmarksplaner , planer for rike løvskoger mv. ) , nasjonalparkplanen ( St. meld. nr. 62 ( 1991 – 92 ) ) , og marin verneplan .	Areálagáhttenbargu luonddugáhttenlága mielde geavvá dan láhkai ahte fylkkaid / fáttáid mielde gáhttenplánat ( jeaggeplánat , mearraloddeplánat , njuoskaeanaplánat , suhkkes lastavuovdeplánat jna. ) , álbmotmeahcceplána ( Sd.dieđ. nr. 62 ( 1991 – 92 ) , ja marina gáhttenplána čađahuvvojit .
I tillegg arbeides det med skogvern som nå i det alt vesentlige skjer som frivillig vern og gjennom vern av skogområder på statsgrunn .	Dasa lassin bargojuvvo vuovdegáhttemiin , mii dál eanaš lea eaktodáhtolaš gáhttema ja stáhtaeatnamiid vuovdeguovlluid gáhttema olis .
Det pågår arbeid med flere planer som kan berøre samiske områder .	Dál leat máŋga plánabarggu jođus , mat soitet guoskat sámi guovlluide .
Av de planlagte fylkesvise verneplanene gjenstår pr. 1. januar 2008 verneplaner for myr i Finnmark og for rike løvskoger i Troms , Fra nasjonalparkplanen gjenstår i alt 11 verneforslag :	Plánejuvvon fylkkaid mielde gáhttenplánain lea ođđajagimánu 1. b. 2008 vel báhcán gáhttenplánat jekkiide Finnmárkkus ja suhkkes lastavuvddiide Romssas . álbmotmeahcceplánain leat vel báhcán 11 gáhttenevttohusa :
I Sør-Trøndelag er det forslag om landskapsvern for Hyllingsdalen og Sylane ,	Mátta-Trøndelágas lea evttohuvvon eanadatgáhtten Hyllingsdalenii ja Sylanii ,
I Nordland er det forslag om nasjonalpark for Visten / Lomsdal nasjonalpark for Sjunkan / Misten og naturreservat for Sundsfjordfjella	Nordlánddas lea evttohuvvon álbmotmeahcci Visten / Lomsdalii álbmotmeahcci Sjunkan / Mistenii ja luonddureserváhta Sundsfjordfjellii
I Troms er det forslag om nasjonalpark for Sørdalen / Isdalen og landskapsverneområder for Kvænangsbotn / Navitdalen	Romssas lea evttohuvvon álbmotmeahcci Sørdalen / Isdalenii ja eanadatgáhttenguovlu Ná-vuonbađas / Navitleagis
I Finnmark er det forslag om nasjonalpark for Goahtteluobbal og utvidelse av Anarjohka nasjonalpark	Finnmárkkus lea evttohuvvon álbmotmeahcci Goahteluobbalis ja viiddidit Anárjoga álbmotmeahci .
I tillegg kan det komme et eventuelt forslag om nasjonalpark på norsk side ved treriksrøysa mellom Sverige , Finland og Norge .	Lassin soaitá vel evttohuvvot álbmotmeahcci norggabeale golmma riikka rájás gaskal Ruoŧa , Suoma ja Norgga .
Forslaget om nasjonalpark for et større område i Tysfjord / Hellemo i Nordland gis en spesiell omtale nedenfor .	álbmotmeahci evttohus stuorát guovl ­lus Divttasvuonas / Moskevuonas Nordlánddas , lea máinnašuvvon sierra vulobealde .
20.2.4 Egne retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske områder	20.2.4 Suodjalanbarggu sierra njuolggadusat luonddugáhttenlága vuođul sámi guovlluin
Disponeringen av naturressursene innenfor samiske områder er viktige for samisk bosetting , næringsliv og kultur .	Luondduriggodagaid hálden sámi guovlluin lea dehálaš sámi ássamii , ealáhusaide ja kultuvrii .
Mange av de samme arealene er også viktige naturdokumenter med stor verdi for Norge som samfunn og hvor vi har et ansvar for å sikre disse viktige naturområdene for framtiden .	Muhtin oassi daid seamma eatnamiin leat maiddái dehálaš allaárvosaš luonddudokumeanttat Norgii servodahkan , ja mis lea ovddasvástádus sihkarastit dáid dehálaš luondduguovlluid boahttevuhtii .
Det vil i likhet med i andre deler av landet også i samiske områder være interessekonflikter knyttet til slike saker og ulike oppfatninger om hvordan de kan løses på best mulig måte .	Seamma go riikka eará osiin , leat sámi guovlluinge beroštusriiddut dákkár áššiid hárrái ja máŋggalágan áddejupmi das mo dáid sáhttá čoavdit buoremus láhkai .
Det har i perioden 2005 – 2007 vært konsultasjoner mellom Sametinget og Miljøverndepartementet med målsetting å få fram retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske områder .	2005 – 2007 áigodagas leat leamaš ráđđádallamat gaskal Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta dainna ulbmilin ahte oažžu áigái njuolggadusaid luonddugáhttenlága mielde gáhttenbargui sámi guovlluin .
Miljøvernministeren og Sametingspresidenten undertegnet avtalen om retningslinjene 30. januar 2007 .	Birasgáhttenministtar ja Sámediggepresideanta čáliiga vuollái njuolggadusaide šiehtadusa ođđajagimánu 30. b. 2007 .
Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007 .	Sámediggi dohkkehii njuolggadusaid njukčamánu 1. b. 2007 .
Retningslinjene bygger på	Njuolggadusat leat vuođđuduvvon
naturvernlovens bestemmelser ,	luonddugáhttenlága mearrádusaide ,
rundskriv T-3 99 / fra Miljøverndepartementet om saksbehandlingsregler etter naturvernloven ,	johttičállosii T-3 99 / Birasgáhttendeparte ­meanttas áššemeannudanregeliid birra luonddugáhttenlága mielde ,
konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget ,	ráđđádallanprosedyraide gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki ,
internasjonale avtaler og forpliktelser , særlig ILO-Konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter , art. 1 og 27 og FNs konvensjon om biologisk mangfold .	riikkaidgaskasaš šiehtadusaide ja geatnegasvuođaide , áinnas ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iehčanas stáhtain , ON-konvenšuvdna siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra , art. 1 ja 27 ja ON konvenšuvdna biologalaš máŋggabealatvuođa birra .
Retningslinjene utdyper og synliggjør en ryddig og demokratisk konsultasjonsprosess slik at samiske interesser og synspunkter kan komme klart fram når verneplaner skal utarbeides .	Njuolggadusat čiekŋudit ja čalmmustahttet čorgadis ja demokráhtalaš ráđđádallanproseassa , nu ahte sámi beroštumit ja oaivilat sáhttet čielgasit boahtit ovdan go gáhttenplánaid galgá ráhkadit .
Det er viktig at Sametinget og staten på et tidligst mulig tidspunkt i planprosessen blir enige om den videre behandling av den enkelte vernesak .	Lea dehálaš ahte Sámediggi ja stáhta nu árrat go vejolaš plánaproseassas sohpet juohke gáhttenášši joatkkameannudeami .
Retningslinjene gjelder i utgangspunktet forholdet mellom Sametinget og statlige myndigheter , men får også betydning for andre samiske interesseorganisasjoner og samiske rettighetshavere , for eksempel reindriften .	Njuolggadusat gustojit álgoálggus Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš gaskavuhtii , muhto šaddet vel mearkkašahttin eará sámi beroštusservviide ja sámi vuoigatvuođalaččaide , mahkáš boazodollui .
Avtalen innebærer ingen endringer i forhold til andre som berøres av verneplanarbeidet .	Šiehtadus ii mearkkaš makkárge nuppástusaid earáide guđiide gáhttenplánabargu guoská .
20.2.5 Verneplan for Tysfjord-Hellemobotn	20.2.5 Divttasvuona / Vuotnabađa gáhttenplána
Arbeidet med en verneplan for Tysfjord-Hellemobotn ble startet opp allerede i 1994 som ledd i nasjonalparkplanen .	Divttasvuona / Vuotnabađa gáhttenplánabargu álggahuvvui jo 1994:s álbmotmeahcceplána oassin .
Verneplanarbeidet stoppet opp i 2001 på grunn av store konflikter til det lulesamiske samfunnet i området .	Gáhttenplánabargu bisánii 2001:s go ledje stuorra riiddut guovllu julevsámi servodagas .
Spørsmålet om å gjenoppta verneplanarbeidet ble gjenstand for behandling av Stortinget våren 2003 .	Galgágo gáhttenplánabarggu fas álggahit meannuduvvui Stuorradikkis 2003 giđa .
Stortinget vedtok følgende anmodning 1 1. april 2003 : « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at verneplanarbeidet for Tysfjord / Hellemobotn blir en nasjonal prosess med direkte kontakt mellom Miljøverndepartementet og Sametinget .	Stuorradiggi mearridii čuovvovaš ávžžuhusa 1 njukčamánu 1. b. 2003 : « Stuor ­radiggi bivdá Ráđđehusa váikkuhit ahte Divttasvuona / Vuotnabađa gáhttenplánabargu šaddá nationála proseassan mas lea njuolga oktavuohta gaskal Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki .
Organiseringen av arbeidet skal skje i samråd med Sametinget , og sikre at det ikke blir fattet avgjørelse om vern av Tysfjord / Hellemo-området uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt . »	Barggu lágideapmi galgá leat ovttasráđiid Sáme ­dikkiin ja sihkarastit ahte ii mearriduvvo gáhttet Divttasvuona / Vuotnabađa-guovllu eará go jus julevsámi beroštumit leat čielggaduvvon ja áimmahuššon . »
Et omforent , revidert og utvidet mandat ble utarbeidet av Miljøverndepartementet og Sametinget i 2004 .	Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi sohpe 2004:s divvut ja viiddidit mandáhta .
Det ble i mandatet lagt til grunn at det videre arbeid skulle skje som en nasjonal prosess , og at det skulle legges opp til planleggingsprosedyrer som skulle sikre at lulesamiske interesser ble utredet og tatt med på råd .	Mandáhtas biddjui vuođđun ahte joatkkabargu galggai leat nationála proseassan , ja ahte galge leat plánenprosedyrat mat galge sihkarastit ahte julevsámi beroštumit čielggaduvvojit ja leat mielde digaštallamiin .
Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 la fram et forslag til omforent opplegg til organisering av arbeidet og et program for framdrift som kombinerer bruk og vern av Tysfjord-Hellemo .	Bargolávdegoddi nammaduvvui ja dat evttohii 2006 giđa mo soahpat bargolágideamis ja vel prográmma ovddasguvlui , mii ovttastahttá Divttasvuona / Vuotnabađa geavaheami ja gáhttema .
Forslaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndepartementet i april 2006 .	Evttohus geigejuvvui Sámediggái ja Birasgáhttendepartementii cuoŋománus 2006 .
Rapporten omfatter forslag til utredningsgrense , lovanvendelse , forvaltningsordning , utredningsbehov , videre organisering , tidsplan og budsjett .	Raporta siskkilda evttohusa čielggadanrádjái , láhkageavaheapmái , hálddašanortnegii , čielggadandárbui , joatkkalágideapmái , áigeplánii ja bušehttii .
Blant annet foreslår utvalget at det utredes en egen særlov for et større avgrenset område over 3 kommuner mellom Botnisen i nord og Rago nasjonalpark i sør .	Earret eará evttoha lávdegoddi ahte čielggaduvvo áibbas sierraláhka stuorát ráddjejuvvon guvlui 3 gielddas gaskal Botnisen davvin ja Rago álbmotmeahci máddin .
Loven skal ha som formål å ivareta lulesamisk kultur , men eksisterende lovverk så som naturvernlov , plan- og bygningsloven vil også være relevant .	Lága ulbmilin galgá leat áimmahuššat julevsámi kultuvrra , muhto dálá lágat nugo luonddugáhttenláhka ja plána- ja huksenláhkage leat guoskevaččat .
Det er fra lulesamisk hold viktig at det etableres et regelverk som særlig tar hensyn til lulesamiske interesser i området .	Julevsámi beales lea dehálaš ahte ráhkaduvvojit regelat mat erenomážit atnet deastta julevsámi beroštumiide dán guovllus .
Alternativt antyder utvalget at hjemmelen til å ta slike hensyn innarbeides i eksisterende lovgivning .	Molssaeaktun geažida lávdegoddi ahte láhkavuođđu atnit dákkár deasttaid biddjojit dálá lágaide .
Tidsplanen viser avslutning i 2011 .	áigeplána čájeha loahpaheami 2011:s .
Totalanslag for budsjett er 11 mill. kroner .	Bušeahtta lea árvvu mielde 11 milj. ruvnno .
Regjeringen viser til at rapporten i det alt vesentlige tar opp samiske rettighetsspørsmål til det meste av arealet øst for E 6 fra Leirfjorden i Sørfold til Efjorden i Ballangen , og dreier seg således i hovedsak om andre spørsmål enn nasjonalparksaken .	Ráđđehus čujuha dasa ahte raporta ovddimustá guoskkaha sámi vuoigatvuođaáššiid eanaš eatnamiidda nuorttabealde E6 , Leirfjorden rájes Sørfoldas gitta Efjordenii Ballagis , ja dát lea dalle ovddimustá eará áššiid go álbmotmeahcceášši birra .
Samiske rettighetsspørsmål i områder utenfor Finnmark er utredet av Samerettsutvalget II som la fram sine anbefalinger i 2007 .	Sámi vuoigatvuođaáššiid daid guovlluide mat leat olggobealde Finnmárkku lea Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II čielggadan go bijai ovdan rávvagiidis 2007:s .
Regjeringen vil i 2008 og i samarbeid med Sametinget ta stilling til videreføringen av vernesaken for Tysfjord / Hellemobotn .	Ráđđehus áigu 2008:s ja ovttas Sámedikkiin cealkit oaivilis mo joatkit Divttasvuona / Vuotnabađa gáhttenáššiin .
20.2.6 Motorferdsel	20.2.6 Mohtorjohtalus
Regjeringen vil , i tråd med Soria Moria-erklæringen , føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark , med tiltak for å redusere omfanget av barmarkskjøring .	Mohtorjohtolatsuorggi politihkka lea guhkit áiggi bissun seamman . Ráđđehus áigu , Soria Moria-julggaštusa mielde , doalahit čavga politihka meahc ­cemohtorjohtolaga dáfus , ja vel daid doaimmaid dáfus mat geahpedit bievlavuodjima .
Med grunnlag i evalueringen av forsøket med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark , MoSa-prosjektet og erfaringene fra praktiseringen av dagens regelverk , har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdselregelverket .	Dan vuođul go lea árvvoštallan mo lea mannan ođđa hálddašanmálle geahččalemiin meahccemohtorjohtolahkii , MoSa-prošeavtta ja dálá regeliid atnima vásáhusaid , lea Luondduhálddašandirektoráhta ( DN ) ráhkadan evttohusa mohtorjohtolatregeliid divodeapmái .
Sametinget har i Sametingsrådets vedtak i sak 127/07 uttrykt at lovens formål må reflektere en moderne miljøpolitikk som vektlegger en bærekraftig utvikling som ivaretar både den økologiske , økonomiske og sosiale / kulturelle dimensjonen ved forvaltningen av motorisert ferdsel i utmark .	Sámediggi lea Sámediggeráđi 127/07 ášši mearrádusa dovddahan ahte lága ulbmil ferte govvidit ođđaáigásaš biraspolitihka , mii deattuha dakkár ceavzilis ovdáneami mii áimmahuššá sihke ekologalaš , ekonomalaš ja sosiála / kultuvrralaš beali meahccemohtorjohtolaga hálddašeamis .
Sametinget mener bl.a. at lovforslaget ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet .	Sámediggi oaivvilda ee. ahte láhkaevttohus ii ane dárbbašlaš deastta sámi báikegottiid árbevirolaš atnui ja doaimmaide mat leat báikki vuođul .
I sin uttalelse viser også Sametinget til Samerettsutvalgets forslag til endringer av motorferdselloven i NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Cealkámusastis čujuha Sámediggi vel Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohussii mohtorjohtolatlága nuppástussii NAČ 1997:4:s Sámi kultuvrra luondduvuođus .
Sametinget mener at forslaget som er omtalt der , vil redusere den økende motorferdselen , sikre nærhetsprinsippet ved ressursforvaltningen , ivareta muligheten for en fortsatt bærekraftig utvikling i bruken av utmarksressursene og slik sikre det materielle samiske kulturgrunnlaget .	Sámediggi oaivvilda ahte dat evttohus mii das lea máinnašuvvon , geahpeda lassáneaddji mohtorjohtolaga , sihkkarastá riggodathálddašeami lagašvuođaprinsihpa , áimmahuššá vejolašvuođa joatki ceavzilis ovdáneapmái meahcceriggodagaid ávkkástallanovdáneamis ja ná sihkkarastá ávnnaslaš sámi kulturvuođu .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 4.7 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 4.7 .
Lovforslaget er nå til behandling i Miljøverndepartementet som vil gjennomføre konsultasjoner med Sametinget .	Láhkaevttohus lea dál Birasgáhttendeparte ­meanta meannudeamen , ja áigu dan hárrái ráđđá-dallat Sámedikkiin .
Et eventuelt forslag til lovendringer vil trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008 .	Vejolaš láhkanuppástusaid evttohus soaitá biddjot Stuorradikki ovdii 2008:s .
20.2.7 Rovviltforvaltningen	20.2.7 Boraspirehálddašeapmi
Våren 2004 behandlet Stortinget St.meld. nr. 15 ( 2003 – 2004 ) Rovvilt i norsk natur .	2004 giđa meannudii Stuorradiggi Sd.dieđ. nr. 15 ( 2003 – 2004 ) Rovvilt i norsk natur .
Det ble da innført et nytt forvaltningsregime med hensyn til etablering av forvaltningsregioner og regionale rovviltnemnder .	Dalle álggahuvvui ođđa hálddašanráđđen hálddanšanregiovnnaid ja regionála boraspirelávdegottiid ceggema ektui .
Det ble videre fastsatt nasjonale bestandsmål for hver enkelt art , som ble fordelt mellom de ulike forvaltningsregionene .	Juohke nállái mearriduvvojedje dasto nationála nállemihtut , mat maŋŋil juhkkojuvvo iešguđet hálddašanregiovnnaid gaskka .
Det er også et mål å minimalisere konflikten mellom rovvilt og bufehold og reindrift .	Mihttun lea vel nu bures go vejolaš geahpedit riidduid gaskal boraspiriid ja oapmedoalu ja boazodoalu .
For hver av de åtte rovviltregionene er det utarbeidet egne forvaltningsplaner .	Juohke dán gávcci boraspireregiovdnii lea ráhkaduvvon sierra hálddašanplána .
Målene for regionen skal nås gjennom arealdifferensiering innenfor regionen , dvs. at arealene deles inn i henholdsvis prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder .	Regiovnna mihtuid galgá juksat go regiovnna siste sirre areálaid , namalassii ahte areálat sirrejuvvojit vuoru ­huvvon guovlluide boraspiriide ja vuoruhuvvon guohtonguovlluide .
Gjennom arealdifferensiering er det mulig å ta hensyn til både kalvingsområder for rein og de mest verdifulle beiteområdene for bufe .	Go areálaid sirre , de lea vejolaš váldit vuhtii sihke bohccuid guotteteatnamiid ja mávssolaččamus oapmeguohtumiid .
Forvaltningsplanene har så langt som mulig søkt å oppnå Stortingets mål om en differensiert forvaltning ved å skille rovvilt og beitedyr .	Hálddašanplánat leat nu guhkás go vejolaš geahččalan juksat Stuorradikki ulbmila sirrejuvvon hálddašeami dáfus , go lea sirren boraspiriid ja guohtonealliid .
I disse områdene er det generelt en lavere terskel for uttak av rovvilt enn i de prioriterte rovviltområdene .	Boazoguovlluin lea eanaš guottet ­eatnamiin vuoruhan bohccuid ovdal boraspiriid .
I de senere årene har jervebestanden i flere regioner ligget over det fastsatte bestandsmålet .	Dáid guovlluin lea biddjon vuolibut rádjá goddin ­lohpái oppalaččat , go vuoruhuvvon boraspireguovl ­luin .
Likeledes har det vært en økning i tap av beitedyr til jerv , men fra 2006 til 2007 gikk tapet av sau til jerv ned .	Maŋimuš jagiid lea geatkenálli máŋgga regiovnnas leamaš alit go mearriduvvon nállemihttu , ja nu leatge guohtonealliid massimat geatkái lassánan .
Ordinær lisensfellingen av jerv er krevende , og lisensfellingen har i flere regioner fore ­løpig hatt lavere effektivitet enn ønskelig .	Dábálaš goddinlohpi geatkái lea gáibideaddji , ja goddinlobis lea máŋgga regiovnnas dássážii leamaš vuolit beaktu go sávahahtti .
Ekstraordinær felling / hiuttak av jerv ble derfor gjen ­nomført våren 2006 og 2007 .	Getk ­kiid liigegoddin / biedjogoddin čađahuvvui danne 2006 ja 2007 giđa .
Satsingen på fore ­byggende og konfliktdempende tiltak har økt vesentlig de siste årene , og regjeringen ønsker å styrke dette arbeidet .	Eastadeaddji ja riidoláivudeaddji doaibmabijut leat maŋimuš jagiin lasihuvvon , ja ráđđehus dáhttu nannet dán barggu .
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 mill. kroner på årsbasis .	Ráđđehus áigu 2009 stáhtabušeahtas evttohit lasihit easta ­deaddji doaibmabijuid jahkásaččat 40 milj. ruvnnuin .
Regjeringen har styrket dialogen og samarbeidet med Sametinget gjennom at Sametinget har fått direkte oppnevningsmyndighet til de regionale rovviltnemndene i områder der det er samiske interesser .	Ráđđehus lea nannen dialoga ja ovttasbarggu Sámedikkiin dan láhkai ahte Sámediggi lea ožžon njuolga nammadanválddi regionála boraspirelávdegottiide daid guovlluide gos leat sámi beroštumit .
Sametinget og Norske reindriftssamers landsforbund har også fast plass i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning .	Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvis lea vel fásta áirras Bora ­spirehálddašeami oktavuohtalávdegottis .
Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 4.5 .	Geahča Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 4.5 .
20.2.7.1 Tap av rein	20.2.7.1 Boazomassin
Det er mange årsaker til at rein tapes , som ugunstige vær- og beiteforhold , sykdom , ulykke og tyveri .	Manne bohccuid massá leat máŋga siva , sáhttet leat heajos dálkkit ja guohtumat , dávddat , lihkohisvuođat ja suoládeapmi .
Rovvilt står imidlertid for en betydelig andel av de totale tapene .	Boraspiret dat datte dolvot viehka stuorra oasi ollislaš massimiin .
Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for rovvilttap , er at rein er det eneste beitedyret som finner sin næring i utmark hele året .	Váldosivvan dasa ahte boazodilis massojit erenomáš ollu bora ­spiriide lea ahte boazu lea áidna guohtonealli mii guohtu mehciin birra jagi .
Dette innebærer at driftsformen i seg selv gir en økt tapsrisiko , og det gjør reindriftsnæringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene .	Dát mearkkaša ahte doaibmavuohki iešalddes lasiha massinvejolašvuođa , ja dan geažil lea boazodoallu erenomáš rašši jus boraspirenálli laská .
Tapet i reindriften skjer hovedsakelig i forbindelse med kalving og på vinteren .	Boazodilis lea eanaš massin miesseguoddima oktavuođas ja dálvit .
Det finnes få tapsforebyggende tiltak som er effektive for reindriften .	Boazodollui eai leat máŋga massineastadeaddji doaimma ávkkálaččat .
Tiltak som benyttes er bl.a. kalving i gjerde , foring , ekstraordinært tilsyn og flytting til rovviltfrie områder .	Doaibmabijut mat geavahuvvojit leat ee. miesseguoddin gárddiid siste , biebman , liigegeahčču ja johtin guovlluide gos eai leat boraspiret .
Tiltakene er både arbeids- og kostnadskrevende , og de kommer ofte i konflikt med reindriftens tradisjonelle driftsmåter .	Doaibmabijut leat sihke bargo- ja gollogáibideaddjit , ja dat šaddet dávjá vuostálaga boazodili árbevirolaš doaibmavugiiguin .
Det er derfor viktig at fremtidens rovviltforvaltning også legger til rette for å opprettholde en bærekraftig reindrift basert på næringens tradisjonelle driftsmåter .	Danne lea dehálaš ahte boahttevuođa boraspirehálddašeapmi maiddái láhčá dili doalahit ceavzilis boazodoalu mii lea ealáhusa árbevirolaš doaibmavugiid vuođul .
Tap grunnet fredet rovvilt har vært økende i hele reindriften , og situasjonen er i enkelte regioner bekymringsfull .	Massimat ráfáiduhtton boraspiriid geažil leat lassánan olles boazodilis , ja dilli lea muhtin guovl ­luin erenomáš váttis .
Store tap til rovvilt går utover produksjon i næringen .	Stuorra massimat boraspirii-de čuohcá ealáhusa buvttadussii .
Konsekvensen er bl.a. at slaktekvantumet blir redusert fordi det ikke er mulig å foreta et systematisk utvalg og optimalisere kjønns- og alderssammensetningen på samme måte som tidligere .	Váikkuhus lea ee. ahte njiedjá njuovvan , go ii sáhte systemáhtalaččat válljet maid njuovvá ja optimaliseret sohkabealle- ja ahkečoakkádusa seamma láhkai go ovdal .
Den store differansen mellom omsøkt og erstattet rovvilttap har økt konfliktnivået mellom myndighetene og næringen .	Dat stuorra erohus gaskal ohccojuvvon ja buhtaduvvon boraspiremassima lea lasihan vuostálasvuođa gaskal eiseválddiid ja ealáhusa .
Derfor er det et stort behov for å fokusere innsatsen på å dokumentere tap .	Danne dárbbaša giddet fuomášumi massimiid duođaštanrahčamusaide .
Samtidig er det et behov for å klarlegge nærmere de regionale / områdevise forskjeller i tapsårsak .	Seammás dárbbaša dárkilat čielggadit regionála / guovllu mielde erohusaid massinsivaid hárrái .
I motsetning til deler av Finnmark er det i Nord-Trøndelag , Nordland og Troms ikke et problem med overbeite .	Dan ektui go muhtin sajiin Finnmárkkus , de ii leat Davvi-Trøndelágas , Nordlánddas ja Romssas guorbadeapmi váttis ­vuohtan .
Til tross for dette er det store tap som går utover produksjonen i næringen .	Vaikke ná lea , de leat sakka massimat mat čuhcet ealáhusa buvttadussii .
Det vil i løpet av 2008 bli igangsatt omfattende studier for å dokumentere produksjonen og tapene i disse områdene .	2008 mielde álggahuvvojit viiddis dutkamat duođaštit dáid guovlluid buvttadusa ja massimiid .
20.2.7.2 Strategier og tiltak – rovvilt	20.2.7.2 Strategiijat ja doaibmabijut – boraspiret
Regjeringen vil legge til rette for en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for opprettholdelse av den tradisjonelle reindriften .	Ráđđehus áigu láhčit dili dakkár boraspirehálddašeapmái mii ii heađuš ahte bisuhuvvo árbevirolaš boazodoallu .
Det er igangsatt et flerårig studie for å dokumentere produksjonen og tapene , samt økt innsats for en bedre bestandsoversikt og overvåkning av fredet rovvilt .	Lea álggahuvvon máŋggajagáš dutkan duođašit buvttadusa ja massimiid ja lassi bijus vai buorebut diehtá nállelogu birra ja mo ráfáiduhtton boraspiret gozihuvvojit .
Regjeringen vil videreføre dialogen med reindriftsnæringen gjennom årlige møter mellom Miljøverndepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund .	Ráđđehus áigu joatkit dialogain boazoealáhusain jahkásaš čoahkkimiiguin gaskal Birasgáhttendepartemeantta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi .
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner kroner på årsbasis	Ráđđehus áigu 2009 stáhtabušeahtas evttohit lasihit eastadeaddji doaibmabijuid rahčamuša jahkásaččat 40 miljovnna ruvnnuin .
Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpolitikk vil regjeringen legge til rette uttak av jerv i de områder hvor den ordinære lisensfellingen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden mot bestandsmålene .	Norgga gustojeaddji boraspirepolitihka rámmaid siskkobealde áigu ráđđehus láhčit dili nu ahte sáhttá goddit getkkiid daid guovlluin gos dábálaš goddinlohpi ii leat njeaidán geatkenáli nállemihtidemiid ektui .
Videre skal rovvilt som utgjør en potensiell skade for beitedyr i områder hvor beitedyr er prioritert raskt kunne tas ut gjennom kvotejakt , lisensfelling eller ved ekstraordinært uttak .	Dasto galgá boraspiriid , daid guovlluin gos dat soitet vahágahttit guohtonealliid dahje gos guohtoneallit leat vuoruhuvvon , jođánit sáhttit daid jávkadit earrebivdima , goddinlobiin dahje liigedoaibmabijuid bokte .
En forutsetning for slik felling er imidlertid at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger , og at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse .	Eaktun ná beassat goddit lea ahte eai leat eará dohkálaš čovdosat , ja ahte jus ná goddá , de dat ii vahágahte náli ceavzima .
20.2.8 Ny minerallov	20.2.8 Ođđa minerálaláhka
Å få frem en ny minerallov er et ledd i regjeringens aktive nærings- og distriktspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping basert på distriktenes egne ressurser lokalt slik at det blir arbeidsplasser der folk bor .	Oažžut áigái ođđa minerálalága lea oassin ráđđehusa doaibmilis ealáhus- ja guovllupolitihkkii , mas láhčit dili árvoháhkamii mii lea guovllu iežas báikkálaš resurssaid vuođul , nu ahte šaddet bargosajit doppe gos olbmot ásset .
En ny lov er viktig for å tilrettelegge for en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av landets mineralressurser .	Ođđa láhka lea dehálaš láhčit dili nu ahte riikka minerálariggodagat dohkálaččat hálddašuvvojit servodaga ektui .
Et nytt lovverk må gi nødvendig samfunnsmessig kontroll med hele mineralbransjen og ivareta samfunnets behov og samiske interesser ved mineralaktivitet i tillegg til næringens og grunneiernes interesser .	Ođđa lágat fertejit servodaga ektui doarvái dárkkistit olles minerálasuorggi ja mineráladoaimmain áimmahuššat servodaga dárbbuid ja sámi beroštumiid ja maiddái ealáhusaid ja eanaeaiggádiid beroštumiid .
Regjeringen ønsker at den nye mineralloven skal bidra til økt mineralaktivitet også i nordområdene , og loven er forankret i regjeringens nordområdestrategi .	Ráđđehus dáhttu ahte ođđa minerálaláhka galgá leat veahkkin lasihit mineráladoaimmaid davviguovlluinge , ja láhka lea laktásuvvon ráđđehusa davviguovllustrategiijii .
Det er viktig at myndighetene gjennom lovverket får på plass et rammeverk som både ivaretar næringsinteressene og de samiske interessene .	Lea dehálaš ahte eiseválddit lágaid bokte ožžot sadjái rámmaid mat áimmahuššet sihke ealáhusberoštumiid ja sámi beroštumiid .
Det vil kunne legge grunnlaget for en positiv næringsutvikling i områder med samiske interesser .	Dát sáhtášii bidjat vuođu buori ealáhusovdánahttimii daid guovlluide gos leat sámi beroštumit .
Lovverket skal oppfylle de norske folkerettsforpliktelsene .	Lágat galget deavdit Norgga álbmotriektegeatnegasvuođaid .
Dette er i samsvar med de endringer som allerede er gjennomført i gjeldende bergverkslov for Finnmark .	Dát vástida daid nuppástusaide mat leat jo čađahuvvon gustojeaddji báktedoai ­bmaláhkii Finnmárkui .
Ved mineralvirksomhet i etablerte reindriftsområder vil regjeringen bidra til å tilrettelegge for at reindriften og mineralundersøkelser kan tilpasse sin aktivitet til hverandre .	Mineráladoaimmain sajáiduvvon boazodoalloguovlluin áigu ráđđehus leat veahkkin láhčit dili nu ahte boazodoallu ja minerálaiskkadeamit sáhttet heivehit doaimmaset nubbi nubbái .
I den nye loven skal det være dialog mellom myndighetene , næringen og reindriftens styrings- og forvaltningsorganer for å sikre ivaretakelse av reindriftens interesser .	Ođđa lágas galgá leat dialoga gaskal eiseválddiid , ealáhusa ja boazodili hovden- ja hálddašanorgánain , sihkarastin dihtii boazodili beroštumiid áimmahuššama .
Myndighetene kan nekte mineralvirksomhet dersom tungtveiende samiske interesser tilsier det .	Eiseválddit sáhttet biehttalit mineráladoaimma jus erenlossa sámi beroštumit dan bearihit .
Sametinget ser behovet for en ny minerallov .	Sámedikki mielas dárbbašuvvo ođđa minerálaláhka .
Siden loven vil kunne påvirke det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametinget opptatt av utformingen av den nye loven .	Go láhka sáhttá váikkuhit sámi kultuvrra ávnnaslaš kulturvuođu , de berošta Sámediggi das mo ođđa láhka hábmejuvvo .
Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund iht. konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta čađaha ráđđádallamiid Sámedikkiin ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikaservviin nu go galgá stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanšiehtadusa mielde .
Etter at konsultasjonene er avsluttet vil departementet legge frem et lovforslag for Stortinget .	Maŋŋil go ráđđádallamat leat loahpahuvvon , áigu departemeanta ovddidit láhkaevttohusa Stuorradiggái .
20.2.9 Energiutbygging	20.2.9 Energiijahuksemat
Det er et mål for regjeringen å legge til rette for økt utbygging av vindkraft i Norge .	Ráđđehusas lea ulbmilin láhčit dili lassi bieggafápmohuksemiidda Norggas .
Utbyggingen av nye vindkraftanlegg skal skje på en bærekraftig måte , og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre miljø- og samfunnshensyn ivaretas på best mulig måte .	Ođđa bieggafápmorusttegat galget huksejuvvot ceavzilis vuogi mielde , ja ollislaš perspektiivvas mas maiddái eará biras- ja servodatdeasttat áimmahuššojit buoremus lági mielde .
Flere av de planlagte vindkraftanleggene er tenkt etablert fra Trøndelag og nordover .	Máŋga daid plánejuvvon bieggafápmorusttegiin leat jurddašuvvon ceggejuvvot Trøndelágas davásguvlui .
Dette innebærer at etableringen av anleggene kan komme i konflikt med samiske interesser , særlig reindriften som utøves i området .	Dát mearkkaša ahte rusttegiid ceggemat soitet šaddat vuostálaga sámi beroštumiid , erenoamážit dán guovllu boazodoalu .
Vindkraftprosjekter kan dessuten få konsekvenser for flere reinbeitedistrikter enn de som berøres direkte av tiltaket .	Bieggafápmoprošeavttat soitet dasto váikkuhit eanet boazoorohagaid go daidda maidda dát njuolga guoská .
Bakgrunnen for dette er reindriftens nomadiske driftsform , med sesongmessige flyttinger mellom årstidsbeitene .	Dát lea danne go boazodoalus lea johtti doaibmavuoh-ki , sii johtet jahkodagaid mielde daid guohtumiid-da .
Hvor store negative konsekvenser etablering av en vindmøllepark har for reinen og for reindriften er imidlertid usikkert .	Datte lea eahpevissis man stuorra negatiivva váikkuhusat bieggamillopárkkaid ceggemis lea bohccuide ja boazodollui .
Per i dag foreligger det få undersøkelser på dette området , og de undersøkelsene som er gjennomført er divergerende i sine konklusjoner .	Dál eai leat vuos nu máŋga iskkadeami dán hárrái , ja iskkademiin mat leat čađahuvvon leat iešguđetlágan loahppabohtosat .
Det er derfor viktig at det foretas gode konsekvensutredninger i den enkelte sak .	Danne lea dehálaš ahte juohke áššis iskkaduvvojit váikkuhusat bures .
For å møte noen av utfordringene ved etablering av vindkraftanlegg i reindriftsområder , har Reindriftsforvaltningen i samarbeid med NVE utgitt en rapport .	Dusten dihtii muhtin hástalusaid bieggafápmorusttegiid ceggemis boazodoalloguovlluin , lea Boazodoallohálddahus ovttas NVE:in almmuhan raportta .
I rapporten sammenstilles eksisterende forsk ­ning og det gis råd til reindriften om hvordan den skal forholde seg til utbyggere og offentlige prosesser , og til utbyggere om hvordan unødig store ulemper for reindriften kan unngås .	Raportii lea čohkkejuvvon dat dutkan mii dássážii lea dahkkon , ja boazodoallu rávvejuvvo mo galgá dahkat huksejeaddjiid ja almmolaš proseassaid ektui , ja huksejeaddjit rávvejuvvojit mo sáhttet garvit dárbbašmeahttun stuorra vahágiid boazodollui .
For å bidra til en mer helhetlig planlegging av vindkraftanlegg , har Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet i samarbeid iverksatt to virkemidler .	Vai bieggafápmorusttegiid hárrái šattašii ollislaččabut plánen , lea Oljo- ja energiijadepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta ovttas álggahan guokte gaskaoami .
Siden 2005 har det blitt gjennomført tematiske konfliktvurderinger av alle meldte og søkte vindkraftprosjekter , hvor reindrift er et av konflikttemaene .	2005 rájes lea čađahuvvon fáddálaš riidoárvvoštallan visot dieđihuvvon ja ohccojuvvon bieggafápmoprošeavttain , main boazodoallu lea okta riidofáttáin .
I dette arbeidet var også Landbruks- og matdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med .	Dán barggus lei vel Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta fárus .
I 2007 ble nasjonale retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg fastsatt .	2007 dohkkehuvvojedje nationála njuolggadusat bieggafápmorusttegiid plánemii ja báikki válljemii .
Retningslinjene omtaler viktige hensyn som skal ivaretas i planleggingen , herunder reindrift , andre samiske næringsinteresser og samiske kulturminner og - miljøer .	Njuolggadusat máinnašit dehálaš deasttaid maid galgá áimmahuššat plánedettiin , nugo boazodoalu , eará sámi ealáhusberoštumiid ja sámi kulturmuittuid ja - birrasiid .
Vindkraftutbyggingen bør generelt konsentreres om større anlegg der det er gode vindforhold , hensiktsmessig infrastruktur og der konflikten med andre hensyn er akseptabel .	Bieggafápmohuksemis berrešii gal cegget stuorát rusttegiid , dohko gos leat doarvái ja heivvolaš biekkat , ávkkálaš infrastruktuvra ja gos vuostálasvuohta eará deasttaiguin dohkkehuvvo .
I vedlegg til retningslinjene gis en omtale av behandlingsprosedyrene for vindkraftsaker i samiske områder .	Njuolggadusaid mildosis máinnašuvvojit meannudanprosedyrat bieggafápmoáššiide sámi guovlluin .
Retningslinjene presiserer at det skal legges opp til god medvirkning i plan- og konsesjonsprosessene med konsekvensutredning for å finne frem til utbyggingsområder som er akseptable for blant annet samiske interesser .	Njuolggadusat aiddostahttet ahte galgá geahččalit bures mielváikkuhit plána- ja konsešunproseassain go galgá čielggadit čuozahusaid , gávnnahan dihtii dakkár huksenguovlluid maid dohkkehit earret eará sámi beroštumit .
Der det er sterke utbyggingsinteresser anbefales fylkeskommunene å utarbeide regionale planer for vindkraft for å gi helhetlige vurderinger av aktuelle områder og styrke vurderingsgrunnlaget for plan- og konsesjonsbehandlingen .	Gos leat garra huksenberoštumit rávvejuvvojit fylkkagielddat ráhkadit regionála bieggafápmoplánaid , vai guoskevaš guovllut árvvoštallojit ollislaččat ja plána- ja konsešunmeannudeapmi nannejuvvo .
I tillegg har Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet utarbeidet en veileder som utdyper hvordan det regionale planarbeidet kan utføres .	Lassin lea vel Oljo- ja energiijadepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta ráhkadan oaivadeami mii čiekŋuda mo regionála plánabargu sáhttá čađahuvvot .
I veilederen er det lagt opp til at kartlegging av områder som er viktig for reindriften skal inngå i plangrunnlaget for regionale planer for vindkraft .	Oaivadeamis lea biddjon nu ahte bieggafámu regionála plánaid plánavuđđui gullá ahte galgá kártet daid guovlluid mat leat dehálaččat boazodollui .
Utbygging av små vannkraftverk har økt betydelig de siste år .	Smávit čáhefápmorusttegiid huksen lea maŋimuš jagiid sakka lassánan .
I den forbindelse har Olje- og energidepartementet , i samråd med Miljøverndepartementet , fastsatte retningslinjer for små vannkraftverk .	Dan oktavuođas lea Oljo- ja energiijadepartemeanta ovttasráđiid Birasgáhttendepartemeanttain mearridan njuolggadusaid smávit čáhcefápmorusttegiidda .
Retningslinjene gir veiledning til fylkes ­kommuner som ønsker å utarbeide regionale planer for små vannkraftverk , men skal også brukes av Norges vassdrags- og energidirektorat i konsesjonsbehandling .	Njuolggadusain leat oaivadeamit daidda fylkkagielddaide mat áigot ráhkadit regionála plánaid smávit čáhcefápmorusttegiidda , muhto Norgga čázádat- ja energidirektoráhttage galgá daid atnit konsešunmean ­nudeamis .
Fylkeskommunene oppfordres gjennom retningslinjene til å prioritere å utarbeide planer for områder med stort utbyggingspress og områder der utbygging har stort konfliktpotensial med andre hensyn .	Fylkkagielddat ávžžuhuvvojit njuolggadusaid bokte vuoruhit ráhkadit plánaid dakkár guovlluid várás , gosa máŋggas áiggošedje hukset ja dakkár guovlluid várás , gos huksemat dáidet šaddat vuostálaga eará deasttaiguin .
I områder med reindrift , anbefales det at hensynet til denne næringen inkluderes som et eget utredningstema i planene .	Boazodoalloguovlluin ávžžuhuvvo ahte dán ealáhusa deasttat leat plánain mielde sierra čielggadanfáddán .
Kulturminner og kulturmiljø , herunder samiske , er et annet anbefalt utredningstema .	Kulturmuittut ja kulturbiras , maiddái sámi , leat eará ávžžuhuvvon čielggadanfáttát .
I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker vil også reindrift , samiske kulturminner og andre samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget .	Ovttaskas áššiid konsešunmeannudemiin galget árvvoštallanvuđđui gullat boazodoallu , sámi kulturmuittut ja eará sámi beroštumit .
Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 4.6 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 4.6 .
20.3 Reindrift	20.3 Boazodoallu
I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarksområder i Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt i deler av Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag og Hedmark .	Dál doaimmahuvvo sámi boazodoallu várre- ja meahcceguovlluin Finnmárkkus , Romssas , Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas , ja Møre og Romsdal , Mátta-Trøndelága ja Hedmárkku osiin .
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner , og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km 2 .	Boazodoallu doaimmahuvvo oktiibuot riikka lagabui 140 gielddas , ja areálas mii buohkanassii lea sullii 40 pst. . Norgga eananareálas dahje sullii 140 000 km 2 .
For øvrig har norske reineiere disponert beiteområder i Sverige i henhold til konvensjon om reinbeite mellom Norge og Sverige av 9. februar 1972 .	Muđui leat Norgga boazodoallit hálddašan guohtumiid Ruoŧas Norgga ja Ruoŧa gaskasaš guovvamánu 9. b. 1972 guohtonkonvenšuvnna mielde .
Tilsvarende har svenske reineiere disponert beiteområder i Norge .	Vástideaddji leat ruoŧa boazodoallit hálddašan guohtumiid Norggas .
Denne konvensjonen løp ut 30. april 2005 , og det forhandles nå om ny reinbeitekonvensjon med Sverige .	Dát konvenšuvdna loahpahuvvui cuoŋománu 30. b. 2005 , ja dál leat Ruoŧain šiehtadallamat ođđa guohtonkonvenšuvnna hárrái .
Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 75 ( 2004 – 2005 ) og Innst. O. nr. 98 ( 2004 – 2005 ) .	Čujuhuvvo muđui dáidda Od.prp. nr. 75 ( 2004 – 2005 ) ja árv . O.nr. 98 ( 2004 – 2005 ) .
Den samiske reindriften er administrativt delt inn i 6 reinbeiteområder , som igjen er delt inn i reinbeitedistrikter , i alt 82 .	Sámi boazodoallu lea hálddahuslaččat juhkkon 6 boazoguvlui , mat fas leat juhkkon boazoorohagaide , oktiibuot 82 .
Innenfor hvert distrikt utøves reindrift i en eller flere siidaer / driftsgrupper .	Juohke orohagas doaimmahuvvo boazodoallu ovtta dahje máŋgga siiddas .
Siidaene omfatter én eller flere siidaandeler .	Siiddat siskkildit ovtta dahje moadde siidaoasi .
Innenfor hver siidaandel er det som oftest flere reineiere med hvert sitt reinmerke .	Juoh ­ke siidaoasis leat dávjjimusat máŋga boazoeaig ­gáda ja juohkehaččas boazomearka .
Det var totalt 556 siidaandeler i næringen per 31. mars 2007 .	Ealáhusas ledje oktiibuot 556 siidaoasi njukčamánu 31. b. 2007 .
I overkant av 2850 personer er tilknyttet disse siidaandelene .	Badjelaš 2850 olbmo gullet dáid siidaosiide .
Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i Finnmark , med 398 siidaandeler og drøyt 2100 personer .	Sámi boazodoalu eanaš oassi lea Finnmárkkus , gos leat 398 siidaoasi ja vádjit 2100 olbmo .
Per 1. april 2007 var reintallet i vårflokk ( før kalving ) i de samiske reinbeiteområdene om lag 229 000 .	Cuoŋománu 1. b. 2007 lei boazolohku giđđaealus ( ovdal miesseguoddima ) sámi boazoguovlluin sullii 229 000 .
Reindriften foregår i et arktisk produksjonssystem der man utnytter reinens tilpasning til den nordlige taigaen og tundraen .	Boazodoallu geavvá arktalaš buvttadansystemas mas ávkkástallá bohcco heiveheami davvi taigai ja tundrai .
Reinen er fysiologisk og atferdsmessig tilpasset sitt naturmiljø , både gjennom rask vekst gjennom en kort og intens sommersesong , og ved redusert aktivitetsnivå og energitap gjennom vinteren .	Boazu lea fysiologalaččat ja luonddus heivehuvvon dan luonddubirrasii , sihke go johtilit šaddá oanehis ja garra geassejahkodagas , ja geahpeduvvon doaimmas ja energimassimis dálvvi mielde .
Utøverne nytter også reinens tilpasninger gjennom sesongvise flyttinger av reinflokkene mellom ulike beiteområder .	Doaimmaheaddjit ávkkástallet vel bohcco heivehemiid go jahkodagaid johtet ealuiguin guohtumiid gaskka .
Reinens naturlige forflytting og den nomadiske driftsformen er selve bærebjelken for en optimal produksjon i disse områdene og grunnlaget for reindriftskulturen slik vi kjenner den i dag .	Bohcco lunddolaš johtin ja dan johtti doaibmavuohki lea dáid guovlluid optimála buvttadeami geađgejuolgečorgi ja boazodoallokultuvrra vuođđu , nu go dan birra dál diehtit .
Reindriften som næring har mange positive elementer i seg .	Boazodoalus ealáhussan leat máŋga buori beali .
Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder .	Dat ovddasta álgoálggus buori ja jierpmálaš resursaávkkástallama marginála várre- ja meahcceguovlluin .
Den bidrar til et næringsmessig mangfold , og den er en sentral bærer av samisk kultur .	Dat lea oassin ealáhuslaš girjáivuhtii , ja dat lea sámi kultuvrra guovddáš guoddin .
Reindriften som næring , kultur og livsform er på mange måter unik både i en nasjonal og internasjonal sammenheng .	Boazodoallu ealáhussan , kultuvran ja eallinvuohkin lea máŋggaláhkai áibbas erenomáš sihke nationála ja riikkaidgaskasaš oktavuođas .
Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på tiltak som gjør at næringen kan sikres , utvikles og styrkes .	Danne dat ánssáša buori fuomášumi ja guovdilastima dahkkár doaimmain mat sáhttet sihkarastit , ovddidit ja nannet ealáhusa .
I tillegg er det viktig å være bevisst på den positive effekten reindriften har på opprettholdelse av næringslivet og de offentlige tjenester i distrikts Norge .	Lassin lea vel dehálaš leat dihtomielas dan buorrevuhtii mii boazodoalus lea , go bisuha ealáhusaid ja almmolaš bálvalusaid boaittobeal Norggas .
Flere steder er det reindriften som er den sentrale bidragsyteren til levende bygder .	Máŋgga sajis lea boazodoallu ealli giliide dat guovddáš váikkuheaddjin .
20.3.1 Overordnede mål og virkemidler i reindriftspolitikken	20.3.1 Boazodoallopolitihka bajimus ulbmilat ja váikkuhangaskaoamit
De mål og retningslinjene som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St. meld. nr. 28 ( 1991 – 1992 ) En bærekraftig reindrift , og de justeringer og nye momenter som er vektlagt ved Stortingets behandling av de årlige reindriftsavtaleproposisjonene og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet .	Dat ulbmilat ja rávvagat mat leat vuođđun boazu ­doallopolitihkkii leat mielde Sd.dieđ. nr. 28:s ( 1991 – 1992 ) Nana bissovaš boazodoallu , ja dat muddemat ja ođđa momeanttat mat leat deattuhuvvon Stuorradikki meannudettiin jahkásaš boazodoallošiehtadusproposišuvnnaid ja jahkásaš stáhtabušeahta meannudettiin .
Hovedstrategien er å skape en mer bærekraftig reindrift .	Váldostrategiija lea ásahit ceavzilat boazodoalu .
Med dette menes en reindrift som har økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft .	Dáinna oaivvilduvvo dakkár boazu ­doalu mas lea ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta .
Disse tre målene står i innbyrdes sammenheng : Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft det mulig å utvikle kulturell bærekraft .	Dát golbma mihtu leat gaskaneaset oktavuođas : Ekologalaš ceavzilvuohta bidjá vuođu ekonomalaš ceavzilvuhtii ja ekologalaš ja ekonomalaš ceavzilvuohta ovttas dahket vejolažžan ovddidit kultuvrralaš ceavzilvuođa .
De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen .	Dat guokte guovddáš gaskaoami mainna galggašii juksat boazodoallopolitihkalaš mihtuid leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus .
I januar 2007 fremmet regjeringen et forslag til ny reindriftslov .	Ođđajagimánus 2007 ovddidii ráđđehus ođđa boazodoalloláhkaevttohusa .
Loven ble vedtatt av Stortinget og satt i kraft fra 1. juli 2007 .	Stuorradiggi dohkkehii lága ja dat bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 2007 rájes .
Ny lov må sees i sammenheng med regjeringens og Stortingets mål om en bærekraftig reindrift .	Ođđa lága ferte geahččat ráđđehusa ja Stuorradikki ceavzilis boazodoalu mihtu oktavuođas .
Den nye loven er et viktig bidrag i arbeidet med en helhetlig reindriftspolitikk der alle spørsmål blir vurdert i en sammenheng .	Dat ođđa láhka lea dehálaš veahkkin ollislaš boazodoallopolitihka barggus , mas visot gažaldagat árvvoštallojit ovttas .
Loven er basert på at reindriften er avhengig av de biologiske ressursene , og at bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv .	Láhka lea vuođđuduvvon dasa ahte boazodoallu lea biologalaš resurssaid duohken , ja ahte dáid atnin ferte leat ceavzil guhkitáiggi perspektiivvas .
Reindriften er en næring , samtidig som den er av sentral betydning for samisk kultur .	Boazodoallu lea ealáhus , seammás go das lea guovddáš mearkkašupmi sámi kultuvrii .
Det er lagt til rette for større grad av internt selvstyre i næringen .	Dál lea láhččon ahte ealáhusas sáhttá leat eanet siskkáldas hovden .
Samtidig er det utformet sanksjonsregler som gir styringsmaktene hjemmel til å følge opp i de tilfeller det interne selvstyre ikke fungerer , eller det er nødvendig med hensyn til ressursgrunnlaget eller andre samfunnsinteresser .	Seammás leat hábmejuvvon ráŋggáštanregelat mat addet eiseválddiide láhkavuođu čuovvolit , daid háviid go siskkáldas iešstivrejupmi ii doaimma , dahje go dat dárbbášuvvo resursavuođu dahje eará servodatberoštumiid dihtii .
Det er iverksatt et informasjonsopplegg overfor reindriften hvor siktemålet er å gjøre lovens bestemmelser kjent i næringen slik at de nye virkemidlene kommer på plass så fort og effektivt som mulig .	Dál bargojuvvo diehtojuohkimiin boazodoalu ektui , man áigumuššan lea ahte ealáhusas ohppet lága mearrádusaid birra , nu ahte dat ođđa gaska ­oamit bohtet sadjái nu johtilit ja beaktilit go vejolaš .
Særlig viktig vil bestemmelsene om bruksregler være , og det legges opp til en omfattende veiledning om utarbeidelsen av bruksreglene .	Erenomáš dehálaččat leat geavahanregeliid mearrádusat , ja boazodolliide galgá bures čilget mo geavahanregelat ráhkaduvvojit .
Godkjente bruksregler vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover , og være en forutsetning for at en rekke av lovens øvrige bestemmelser skal komme til anvendelse , herunder bestemmelsene om nyetablering og etablering av sideordnet rekrutteringsandel .	Dohkkehuvvon geavahanregelat šaddet resursahálddašeami vuođđun ovddasguvlui , ja leat eaktun dasa ahte lágas galget máŋga mearrádusa muđui geavahuvvot , masa gullet mearrádusat oalgeordnejuvvon rekrutterenoasi ođđaásaheami ja ásaheami birra .
Opplegget innebærer både skriftlig informasjon , informasjonsmøter og konkret veiledning .	Dán diehtojuohkimis leat sihke čálalaš dieđut , diehtojuohkinčoahkkimat ja njuolga oaivadeapmi .
Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven , det viktigste virkemiddelet for å nå målene i reindriftspolitikken .	Boazodoallošiehtadus lea boazodoallolága bálddas dat dehálamos gaskaoapmi juksat boazodoallopolitihka mihtuid .
Reindriftsavtalen 2007/2008 har en ordinær ramme på 97 mill. kroner .	2007/2008 boazu ­doallošiehtadusas lea dábálaš rámma 97 milj. ruvnno .
Dette er en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2006/2007 .	Dát lea 4,5 milj. ruvnno lasáhus 2006/2007 boazodoallošiehtadusa ektui .
Reindriftsavtalens viktigste mål er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt , og å stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer .	Boazodoallošiehtadusa dehálamos mihttun lea láhčit dili bohcco ­bierggu lassi johtui , ja oalgguhit ealáhusa eanemus vejolaš njuovvamii ja árvoháhkamii dihto rámmaid siskkobealde .
De tiltak som ligger i Reindriftsavtalen 2007/2008 , herunder videreføring av et eget verdiskapingsprogram for reindrift , underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene , med et mer næringsrettet fokus , og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring .	Dat doaimmat mat leat 2007/2008 boazodoallošiehtadusas , masa maid gullá joatkit sierra árvoháhkanprográmmain boazodili várás , nannejit dan joraheami mii lea maŋimuš jagiid leamaš boazodoallošiehtadusa gaskaomiin , namalassii eanet ealáhusguvlui , ja heiveheapmi daid boazodolliide guđiin lea boazodoallu váldo ­ealáhussan .
Det er nå inngått en ny reindriftsavtale for avtaleåret 2008 – 2009 hvor denne retningen i virkemiddelbruken videreføres .	Dál lea ođđa boazodoallošiehtadus sohppojuvvon 2008 – 2009 šiehtadusjahkái , mas gaskaomiid geavaheapmi jotkojuvvo dáinna hálttiin .
Stortinget forutsettes på vanlig måte å behandle proposisjonen før sommeren .	Stuorradiggi eaktuduvvo dábálaš láhkai meannudit proposišuvnna ovdal geasi .
I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget en observatørstatus , og følger løpende forhandlingene .	Jahkásaš boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas lea Sámedikkis áicisajádat , ja čuovvu šiehtadallamiid .
I forkant av avtaleforhandlingene behandler Sametinget sitt innspill til de kommende forhandlingene .	Ovdal šiehtadusšiehtadallamiid meannuda Sámediggi iežas árvalusaid boahttevaš šiehtadallamiidda .
Med bakgrunn i dette innspillet , blir det i forkant av at Staten legger frem sitt tilbud , avholdt et møte mellom Sametinget og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet .	Dán árvalusa vuođul , dollo čoahkkin gaskal Sámedikki ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta politihkalaš jođihangotti ovdal go Stáhta ovddida fálaldagas .
Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.5 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 10.5 .
20.3.2 Utfordringer	20.3.2 Hástalusat
Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte .	Boazodoalu hástalusat leat ollu ja seagážat .
Fortsatt er det en betydelig utfordring i forholdet mellom beitetrykk og ressursgrunnlag i deler av Finnmark .	Ain lea muhtin sajiin Finnmárkkus viehka stuorra hástalus gaskavuođas gaskal dan maid guohtumat girdet ja resursavuođu .
Videre mangler en rekke rammebetingelser for utøvelsen av reindrift i dette sentrale reindriftsområdet .	Dasto váilot dán guovddáš boazu ­doalloguovllus moanat rámmaeavttut boazodoalu hárrái .
Stabile rammebetingelser for reindriftsnæringen er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor reindriftsnæringen , samt en effektiv oppfølging av juridiske virkemidler .	Stáđis rámmaeavttut boazoealáhussii lea dárbbašlaš eaktun jus galggaš sáhttit ásahit oadjebasvuođa ja einnostanvuođa boazodilis , ja juridih ­kalaš gaskaomiide beaktilis čuovvoleami .
Rammebetingelser i denne forbindelse er knyttet til område- , distrikts- og siidagrenser , beitetider og reintall .	Dán oktavuođas gullet rámmaeavttut guovllu- , orohat- ja siidarájáide , guohtonáiggiide ja boazolohkui .
For Troms reinbeiteområde er hovedutfordringen et underskudd på vinterbeite , store tap grunnet rovvilt og en generelt svak økonomi .	Romssa boazoguvlui lea váldohástalussan unnán dálveguohtun , stuorra massimat boraspiriid geažil ja oppalaš heajos ekonomiija .
For Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder er hovedutfordringen en sikring av arealene og store tap grunnet rovvilt .	Nordlándda ja Davvi-Trøndelága boazoguovlluide lea váldohástalussan sihkarastit areálaid ja go leat stuorra massimat boraspiriid geažil .
For Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområde er hovedutfordringen å sikre gode driftsmessige forhold , samt tilstrekkelige arealer etter at reindriften gjennom flere rettighetstvister med grunneierne har mistet beiteland i området .	Mátta-Trøndelága / Hedmárkku boazoguvlui lea váldohástalussan sihkarastit buriid doaibmalaš diliid , ja doarvái areálaid maŋŋil go boazodoallu máŋggaid vuoigatvuođanákkuid čađa eanaeaiggádiiguin , lea guovllus massán guohton ­eatnamiid .
Videre er det en utfordring i samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøverne og en bedre samordning mellom produksjons- og omsetningsleddene .	Dasto lea visot guovlluid hástalussan ealáhusdolliide lasihit árvoháhkama ja buoridit buvttadan- ja gálvojohtolađđasiid gaskasaš oktiiordnema .
Å sikre , utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer for både næringen og forvaltningen .	Sihkarastit , ovddidit ja nannet boazoealáhusa mearkkaša gáibideaddji hástalusaid sihke ealáhussii ja hálddašeapmái .
De ressursmessige utfordringene må løses raskt .	Resurssalaš hástalusaid ferte johtilit čoavdit .
I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning .	Dán barggus lea iešguđet doaimmaheddjiid gaskasaš oktasaš duohtavuohtaáddejupmi ja ovttasdoaibma mearrideaddji eaktun .
Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere og myndigheter når det gjelder de ulike sidene ved reindriften og om endringsprosesser og årsaksforhold .	Dát gáibida nana diehtodási politihkkáriid ja eiseválddiid gaskkas , boazodoalu iešguđet beliid birra ja nuppástuhttinproseassaid ja sivvadilálašvuođaid ektui .
Det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid man har mulighet til å nå de mål som er satt .	Dušše oktasaš rahčamušaid ja ovttasbarggu bokte lea vejolašvuohta juksat daid mihtuid mat leat biddjon .
20.3.3 Fastsetting av rammebetingelser i reindriften	20.3.3 Boazodoalu rámmaeavttuid mearrideapmi
Klare rammebetingelser for reindriftsnæringen er en forutsetning for å nå målet om en bærekraftig reindrift .	Čielga rámmaeavttut boazoealáhussii lea eaktun juksat ceavzilis boazodoalu mihtu .
En prioritert oppgave for myndighetene er derfor å få fastsatt manglende rammebetingelser .	Eiseválddiide lea danne vuoruhuvvon doaibman mearridit váilevaš rámmaeavttuid .
Dette gjelder fastsetting av grenser mellom reinbeiteområder , distrikter og siidaer , samt beitetider og reintall .	Dát guoská mearridit rájáid gaskal boazoguovlluid , orohagaid , siiddaid , ja guohtonáiggiid ja boazologu .
Regjeringen har et særlig fokus på fastsetting av nødvendige rammebetingelser i forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven , og det er gjennom særskilte tilskudd lagt til rette for at distriktene raskt får utarbeidet bruksregler , herunder beitebruksregler og øvre reintall for siidaene .	Ráđđehus lea erenomážit gidden fuomášumi mearridit dárbbašlaš rámmaeavttuid ođđa boazodoallolága implementerema oktavuođas , ja sierra doarjagiid bokte lea láhččon nu ahte orohagat johtilit ožžot ráhkaduvvot geavahanregeliid , maiddái guohtongeavahanregeliid ja siiddaid bajimuš boazologu .
20.3.4 Reindriftens arealer	20.3.4 Boazodoalu areálat
Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav , kan eventuelle inngrep i reinbeiteområdene likevel ha stor betydning for reindriften .	Boazodoallu lea ealáhus mii lea areálaid duohken , sihke marginála guohtoneatnamiid ja bohcco dárbbus máŋggalágan jahkodatguohtoneatna ­miidda ja daid gaskasaš johtolagaid geažil .
I hver årstid er det begrensede arealer som kan nyttes til beite , og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område .	Olmmošlaš doaibma boazoguohtumiin boahtá lassin dan muosehuhttima mii lea luonddus , earret eará boraspiriid geažil , mat álo leat leamaš doppe gos bohccot leat .
Boks 21.1 Felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag	Boksa 21.1 Lulli-Trøndelága várreguovlluid oktasaš politihkka
Sametinget , Landbruks- og matdepartementet , Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Miljøverndepartementet bidrar til gjennomføringen av prosjektet Bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / forvaltningen – Felles politikk for fjellområdene .	Sámediggi , Eanandoallo- ja biebmodeparte ­meanta Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat mielde čađaheamen prošeavtta Bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / forvaltingen – Felles politikk for fjellområdene .
Prosjektet ledes av fylkesmannen , og reindriftsforvaltningen og områdestyret for reindrift er viktige deltakere .	Prošeavtta jođiha fylkkamánni , ja boazodoallohálddahus ja boazodoalu guovllustivra leat dehálaš oassálastit .
Bakgrunnen for prosjektet er at i fjellområdene i Sør-Trøndelag , som er del av reinbeitedistriktene Essand , Riast-Hyllingen og Femund , er det konflikter omkring arealbruk , først og fremst i forbindelse med hyttebygging og ferdsel i utmarka .	Prošeavtta duogáš lea ahte Mátta-Trøndelága várreguovlluin , mat leat Essand , Riast-Hyllingen ja Femund boazoorohagaid oassin , leat riiddut areálageavaheami dáfus , vuosttažettiin bartahuksema ja meahccejohtolaga oktavuođas .
Reindriftsnæringen føler seg presset gjennom stadig større aktivitet i og inntil beiteområdene .	Boazoealáhus dovdá iežas duvdojuvvon eret go lea dađis eanet doaibma boazoguohtoneatnamiin ja daid lahka .
Grunneierne føler at deres muligheter til næringsutvikling i utmark / fjellområdene begrenses av den samiske næringsutøvelsen .	Eanaeaiggádat dovdet ahte sin vejolašvuođat ealáhusovdánahttimis meahcis / várreguovlluin gáržžiduvvojit sámi ealáhus ­doaimma geažil .
Arealbrukskonfliktene har delvis vart i flere generasjoner , noen konflikter har vært løst , andre har dukket opp i tidens løp .	Areálageavahanriiddut leat belohahkii bistán máŋggaid buolvvaid , muhtin riiddut leat čovdojuvvon , earát leat fas ihtán áiggi mielde .
Reindrift og landbruk er to legitime næringer i området , som begge står ovenfor store utfordringer med krav om rasjonalisering , nytenking og alternativ næringsutvikling .	Boazodoallu ja eanadoallu leat dán guovl ­lus guokte lobálaš ealáhusa , main goappašiin leat stuorra hástalusat rašonaliserema , ođđajurddašeami ja molssaevttolaš ealáhusovdánahttima gáibádusaid hárrái .
I et slikt perspektiv har fylkesmannen påpekt at det er viktigere enn noen gang at ulike interesser kommer i dialog og finner en felles plattform for sameksistens og samarbeid .	Dákkár perspektiivvas lea fylkkamánni čujuhan ahte dál lea dehálabbo go goassige ovdal ahte sierranas beroštumit ságastallagohtet ja gávdnet oktasaš vuođu mo ovttas eallit ja ovttas bargat .
Samarbeidsprosjektet inkluderer en lang rekke aktører innen næringsliv , forvaltning og politikk .	Ovttasbargoprošeavttas leat mielde moanat doaimmahead ­djit ealáhusain , hálddašeamis ja politihkas .
Utgangspunktet er et ønske om å fremme en felles forståelse for konfliktene i regionen og etablere en kontakt og dialog mellom de ulike interessene .	Vuolggasadjin lea dáhttu ovddidit oktasaš áddejumi daid riidduide mat leat regiovnnas ja ásahit oktavuođa ja dialoga iešguđet beroštumiid gaskka .
I første fase i prosjektet skal de tekniske inngrepene i reinbeiteområdene de siste 30 – 40 årene kartlegges og konsekvensene for reindriften analyseres .	Prošeavtta vuosttaš muttus galget boazu ­guovllus daid maŋimuš 30 – 40 jagiid teknalaš duohtadeamit kártejuvvot ja guorahallot mo dát leat váikkuhan boazodillái .
Relevant forsk ­ning brukes , og det felles faktagrunnlaget er plattform for videre diskusjon .	Guoskevaš dutkan geavahuvvo , ja dan oktasaš deaivvavuođu vuođul galgá digaštallan jotkojuvvot .
Det ble avholdt en dialogkonferanse i mars 2007 .	Dialogakonferánsa dollojuvvui njukčamánus 2007 .
Det skal utarbeides flere rapporter underveis i prosjektet , og i sluttrapporten skal det pekes på nyttige grep for å løse konfliktene .	Máŋga raportta galget čállojuvvot prošeavtta barggadettiin , ja loahpparaporttas galgá gávnnahit ávkkálaš doaimmaid riidduid čoavdimii .
Prosjektet forventes å ha overføringsverdi til områder i landet med tilsvarende konflikter .	Prošeavtta galggašii sáhttit geavahit dakkár guovlluinge riikkas gos leat sullasaš riiddut .
Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har økt vesentlig de siste tiårene .	Visot boazoguovlluide lea oktasaš dat ahte eai leat ollu bohccot ( boazolohku juohke km 2 ) hui stuor ­ra areálain .
Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være permanent tap av det beiteland som nedbygges eller oppdyrkes , samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier .	Vaikke eai leat ollu bohccut orohat ­dásis de sáhttet duohtadeamit boazoguohtumiin liikká leat viehka mearkkašahttin boazodollui . Boazodoallu geavvá gávcci sierranas jahkodatguohtumiin .
Indirekte konsekvenser kan være midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland , merarbeid for reineier og stress for reinen .	Eahpe ­njuolga váikkuhusat sáhttet leat boddosaš massimat dahje guohtumiid das birra ii sáhte nu bures geavahit , ja lassibargi boazodoallái ja hušša bohccuide .
Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrelser er oftest større enn summen av de enkelte inngrep skulle tilsi .	Máŋga smávit duohtadeami ja muosehuhttima ollislaš beaktu lea dávjá stuorát go oktiibuot buot duohtadeamit galggašedje bearihit .
Dette henger sammen med oppstykking av beiteområdene , som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende « friområder » og flytt- og trekkleier .	Dát lea danne go guohtumat biđgejuvvojit bihtáide , maid lea váttis ovttastahttit bohcco dárbbuide go galget leat maŋŋálas « rabas guovllut » ja johtolagat .
En slik fragmentering av reinbeiteland har vært , og er trolig , en av de alvorligste truslene mot dagens reindrift .	Boazu ­guohtumiid ná fragmenteren lea leamaš , ja veadjá ain leat , okta daid duođalamos áitagiid dálá boazodollui .
Det er en stor utfordring å skape forståelse for reindriftens arealbehov og de konsekvenser ulike tiltak kan få i forhold til reindriften .	Stuorra hástalussan lea oažžut áddejumi boazodili areáladárbui ja mo iešguđet doaimmat váikkuhit boazodoalu .
Bedre forståelse skapes bl.a. gjennom kommunikasjon med berørte interesser , det være seg både offentlige og private interesser .	Buoret áddejupmi šaddá ee. go gulahallá guoskevaš beroštumiiguin , ležžet dal almmolaš dahje priváhta beroštumit .
Reindriften må selv ta aktivt del i dette arbeidet og delta på de arenaer hvor premissene for bruken av arealene blir drøftet og fastlagt .	Boazodilli ferte ieš leat doaibmi dán barggus ja searvat daid arenain gos areálaatnima eavttut digaštallojit ja mearriduvvojit .
Videre er det viktig at reindriftens bruk av arealene blir synliggjort gjennom en produksjonsrettet og aktiv reindrift .	Dasto lea dehálaš ahte boazodoalu areálaatnin boahtá oidnosii buvttadeaddji ja doaibmi boazodoalu bokte .
For å sikre en fremtidig livskraftig reindrift , er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer , og da særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift .	Sihkarastin dihtii boahttevaš birgennávccalaš boazodoalu , dárbbašuvvo buorebut sihkarastit boazodoalu areálaid , ja áinnas daid areálaid mat dárbbašuvvojit ceavzilis boazodollui .
For å få dette til , har Landbruks- og matdepartementet som ansvarlig fagdepartementet for reindriften , sett det som nødvendig å styrke det interdepartementale samarbeidet , og derigjennom legge til rette for en større grad av helhetstenkning i forhold til arealforvaltning innenfor de samiske reinbeiteområdene .	Vai dán oažžu áigái , de lea Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta nugo boazodili ovddasvástideaddji fágadeparte ­meantan oaidnán dárbbašlažžan nannet departemeanttaidgaskasaš ovttasbarggu , ja dan bokte láhčit dili nu ahte sámi boazoguovlluin eanet jurddaša ollislašvuođa areálahálddašeami dáfus .
Arbeidet er organisert som et prosjekt .	Bargu lea lágiduvvon prošeaktan .
Prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av berørte departement , herunder Landbruks- og matdepartementet , Miljøverndepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Olje- og energidepartementet , Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet .	Prošeavtta hovde stivren ­joavku mas guoskevaš departemeanttat leat mielde , nugo Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , Birasgáhttehdepartemeanta , Gielda- ja guovlo ­departemeanta Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Oljo- ja energiijadepartemeanta , Suodjalus ­departemeanta ja Justiisadepartemeanta .
Styringsgruppen ledes av Landbruks- og matdepartementet .	Stivren ­joavkku jođiha Eanandoallo- ja biebmodeparte ­meanta .
Gruppen har ansvaret for å synliggjøre og konkretisere behov og muligheter , samt foreta en ansvarsfordeling i forhold til oppfølging av de tiltaksområder styringsgruppen ønsker nærmere utredet og vurdert .	Joavku ovddasvástida oainnusin oažžut ja konkretiseret dárbbuid ja vejolašvuođaid , ja juoh ­kit ovddasvástádusa daid doaibmasurggiid čuovvoleami ektui maid stivrenjoavku dáhttu dárkilat čielggadit ja árvvoštallat .
Det forutsettes at oppfølgingen gjennomføres av det ansvarlige departement , evt. av interdepartementale arbeidsgrupper som innenfor gitt mandat og tidsfrist , rapporterer til styringsgruppen .	Dás eaktuduvvo ahte dan čuovvolit ovddasvástideaddji departemeanttat , dahje jo departemeanttaidgaskasaš bargojoavkkut mat addon mandáhta ja áigemeari siste , raporterejit stivrenjovkui .
På bakgrunn av disse rapportene , kan styringsgruppen fremme konkrete forslag til tiltak overfor det ansvarlige departement .	Dáid raporttaid vuođul sáhttá stivrenjoavku ovddidit konkrehta doaibmaevttohusaid ovddasvástideaddji departementii .
Forslagene kan bl.a. være knyttet til endringer i gjeldende regelverk , samt forslag som legger til rette for bedre dialog og samhandling mellom reindriften og øvrige brukerinteresser i utmark .	Evttohusat sáhttet ee. guoskat gustojeaddji regeliid nuppástusaide , ja evttohusaide mat láhčet dili buoret dialogii ja ovttasdoibmii gaskal boazodili ja eará meahccegeavaheaddjiberoštumiid .
Utover at forslagene skal bidra til å nå målene med prosjektet , skal forslagene også bidra til en oppfyllelse av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske reindriften .	Earret dan ahte evttohusat sáhttet leat veahkkin juksat prošeavtta mihtuid , de galget evttohusat vel leat veahkkin deavdit nationála ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid sámi boazodili ektui .
20.3.4.1 Arealforvaltning i reinbeiteland	20.3.4.1 Areálahálddašeapmi boazoguohtuneatnamiin
Plan- og bygningsloven er den sentrale loven i forhold til arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene .	Plána- ja huksenláhka lea guovddáš láhka boazu ­guohtoneatnamiid areálahálddašeamis .
Områdestyrene for reindrift er høringsinstans og innsigelsesmyndighet i forhold til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner , og kan påklage dispensasjonsvedtak .	Boazu ­doalu guovllustivrrat leat gulaskuddanásahus ja vuosttušeiseváldi gielddaplána areálaoasi ja muddenplánaid ektui , ja dat sáhttet váidit sierralohpemearrádusaid .
Reindriftsforvaltningen i de ulike reinbeiteområdene er faglig rådgiver for distriktsstyrene og områdestyrene i slike saker , samt sekretariat for områdestyrene .	Guđege boazoguohtonguovlluid boazodoallohálddahus lea dáid áššiide fágalaš ráđđeaddi orohatstivrraide ja guovllustivrraide , ja guovllustivrraid čállingoddi .
Regjeringen har med grunnlag i forslaget fra Planlovutvalget lagt fram en Ot.prp. med forslag til ny plandel i plan- og bygningsloven , jf. kap. 7.6 og 20.2.1 .	Ráđđehus lea Plánaláhkalávdegotti evttohusa vuođul ovddidan Od.prp. mas lea plána- ja huksenlága ođđa plánaoassái evttohus , gč. 7.6 ja 20.2.1 kap. .
I lovforslaget har regjeringen sett det som viktig å legge til rette for at reindriftens arealsituasjon kan bedres , ved at planer i sterkere grad skal synliggjøre reindriftens behov og interesser .	Láhkaevttohusas lea ráđđehusa mielas leamaš dehálaš láhčit dili nu ahte boazodoalu areáladilli sáhttá buoriduvvot , dan bokte ahte plánat garrasabbot galget oainnusin oažžut boazodili dárbbu ja beroštumiid .
Samtidig legges det til rette for at reindriftens interesser skal ivaretas i de ulike planprosessene .	Seammás láhččo dilli nu ahte boazodili beroštumit galget áimmahuššot iešguđet plánaproseassain .
Forslaget innebærer bl.a. at planer etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk næringsutøvelse , samt bidra til gjennomføring av internasjonale konvensjoner innenfor lovens ansvarsområde .	Evttohus sisttisdoallá ee. ahte lága mielde galget plánat sihkarastit sámi ealáhusaid luondduvuođu , ja leat veahkkin čađahit riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid lága ovddasvástádus ­suorggi siskkobealde .
I den forbindelse påpekes det at vern av urfolksrettigheter i areal- og plansammenheng er FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27 sentral .	Dán oktavuođas čujuhuvvo ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođaid suodjaleamis areála- ja plánaoktavuođas lea ON-konvenšuvdna 1966 siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái 27 artihkal hui guovddážis .
Dette gjelder også konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 , samt ILO-konvensjon nr. 169 om urfolksrettigheter .	Dát guoská vel 1992 konvenšuvdnii biologalaš máŋggabealátvuođa birra , ja ILO-konvenšuvdnii nr. 169 eamiálbmotvuoigatvuođaid birra .
Videre legges det i lovforslaget til rette for felles planleggingsoppgaver for områder der staten , regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvaret for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning .	Dasto láhččo láhkaevttohusas dilli nu ahte galget leat oktasaš plánenbarggut daid guovlluin main stáhta , regionála plánaeiseválddit ja gielddat ovttas ovddásvástidit čoavdit dakkár plánabargguid main lea regionála dahje nationála mearkkašupmi .
Planer for sikring av reindriftens arealer kan være et slikt område .	Plánat mat sihkarastet boazodoalloareálaid sáhttá leat dakkár guovlu .
Det kan utarbeides regionale planer for spørsmål som berører flere kommuner .	Regionála plánaid sáhttá ráhkadit dakkár áššiide mat gusket máŋgga gildii .
Behovet for slik plan skal avgjøres av fylkestinget ( regional planmyndighet ) etter samråd med berørte kommuner og organer , ved vedtak av regional planstrategi .	Dákkár plána dárbbu galgá fylkkadiggi ( regionála plánaeiseváldi ) mearridit , ovttasráđiin guoski gielddaiguin ja orgánaiguin , ja mearridettiin regionála plánastrategiija .
Til en slik plan kan det fastsettes en planbestemmelse som kan gjøre det forbudt å iverksette nærmere angitte bygge- og anleggstiltak .	Dákkár plánii sáhttá dohkkehuvvot plánamearrádus mii sáhttá gieldit álggahit dárkilat čilgejuvvon huksen- ja rusttetdoaimmaid .
Regjeringen påpeker at i forhold til reindriften er det nødvendig å se utover den enkelte kommunes grenser ved at reinen har behov for ulike typer beiter gjennom året , noe som ofte innebærer at man krysser kommunegrenser og fylkesgrenser .	Ráđđehus čujuha ahte boazodoalu ektui dárbbaša rasttildit máŋgga gieldda rájáid , go bohccot dárbbašit máŋggalágan ealáhaga jagi botta , mii fas dávjá mearkkaša ahte rasttilduvvojit gielddaráját ja fylkkaráját .
I tillegg kommer reindriftsinteressene tydeligere til utrykk i lovforslaget gjennom forslaget til nye regler om arealformål , hensynssoner og bestemmelser .	Boazodoalloberoštumit bohtet vel dasto čielgasabbot ovdan láhkaevttohusas , go leat evttohuvvon ođđa regelat areálaulbmiliid , deastaavádagaid ja mearrádusaid hárrái .
De nevnte endringsforslag sammen med en innstramming av dispensasjonsbestemmelsen og en videreføring av reindriftens innsigelsesadgang til ulike planer , vil etter Regjeringens vurderinger være viktige bidrag i arbeidet med å sikre fremtidens arealgrunnlag for en bærekraftig reindrift .	Namuhuvvon nuppástus ­evttohusat oktan sierralohpemearrádusa gáržžidemiin ja go boazodili vuosttušlohpi iešguđet plánaide joatkkašuvvo , leat Ráđđehusa árvvoštallamiid mielde dehálaččat go galgá sihkarastit boahtteáiggi areálavuođu ceavzilis boazodollui .
Det foreslås også at Sametinget gis rett til å fremme innsigelse til planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse .	Evttohuvvo vel ahte Sámediggi oažžu vuoigatvuohta ovddidit vusttuša plánaide daid áššiin mat leat sakka mearkkašahttin sámi kultuvrii ja ealáhus ­doaimmaheapmái .
I konflikter med reindriftsinteressene skal områdestyrene gi uttrykk for de næringsmessige vurderingene , mens Sametinget skal gi uttrykk for mer generelle politiske vurderinger .	Go leat vuostálasvuođat boazodoalloberoštumiin , de galget guovllustivrrat čilget ealáhuslaš árvvoštallamiid , ja Sámediggi galgá fas čilget eanet oppalaš politihkalaš árvvoštallamiid .
20.3.4.2 Verdiklassifisering av reindriftens arealer	20.3.4.2 Boazodoalloareálaid árvoluohkádeapmi
I kommunal og regional arealforvaltning er det en utfordring at det ikke forligger noen verdiklassifisering i forhold til reindriftens bruk av arealene .	Gieldda ja regionála areálahálddašeamis lea hástalussan ahte ii leat makkárge árvoklassifiseren boazodoalu areálaatnima hárrái .
Reindriftsforvaltningen har som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere de arealene som er viktig for å sikre en bærekraftig reindrift .	Boazodoallohálddahusas lea vuoruhuvvon bargun ráhkadit vuogi mo lokaliseret daid areálaid mat leat dehálaččat sihkarastit ceavzilis boazodoalu .
Metoden skal ta utgangspunkt i en verdiklassifisering av de allerede eksisterende arealbrukskartene .	Vuohki galgá vuolggahuvvot dálá areálageavahankárttaid árvoklassifiseremis .
Arealbrukskartene er distriktsvise digitale kart , og dekker samtlige reinbeitedistrikter i Norge .	Areálageavahankárttat leat orohagaid mielde digitála kárttat , ja gokčet visot boazoguohtoneatnamiid Norggas .
Regjeringen påpeker at det er sentralt at reindriften deltar i forbindelse med utarbeidelsen av verdiklassifiseringen .	Ráđđehus čujuha leat dehálažžan ahte boazu ­doallu oassálastá árvoklassifiserema ráhkadeami oktavuođas .
Kartene vil være viktige bidrag i kommunale og fylkeskommunale planprosesser , ved at de synliggjør reindriftens bruk av arealene , og at man om mulig får styrt nødvendige tiltak til områder som medfører mindre konsekvenser for reindriften .	Kárttat leat dehálaš veahkkin gieldda ja fylkkagieldda plánaproseassaide , go dat čalmmustahttet boazodoalu areálaatnima , ja soitet sáhttit stivret dárbbašlaš doaimmaid dakkár guovlluide mat eai nu garrasit váikkut boazodoalu .
Dette innebærer ikke at sistnevnte områder kan anses som frigitt eller å være uten betydning for reindriften .	Dát ii mearkkaš ahte maŋimuš namuhuvvon guovllut adnojit luvvejuvvon boazodoaluss dahje eai leat dasa mávssolaččat .
20.3.4.3 Forskrift om konsekvensutredninger	20.3.4.3 Váikkuhusčielggademiid láhkaásahusat
Forskrift om konsekvensutredninger er et viktig bidrag for å få kartlagt mulige konsekvenser for reindriften ved ulike typer planer og tiltak .	Váikkuhusčielggademiid láhkaásahusat leat dehálaččat veahkkin kártet iešguđetlágan plánaid ja doaibmabijuid vejolaš váikkuhusaid boazodollui .
Gjeldene forskrift om konsekvensutredninger med hjemmel i plan- og bygningsloven trådde i kraft 1. april 2005 .	Gustojeaddji láhkaásahus váikkuhusčielggademiid birra plána- ja huksenlága vuođul , bođii fápmui cuoŋománu 1. b. 2005 .
I motsetning til tidligere forskrift medfører ny forskrift at nærmere definerte tiltak og planer kan utløse en konsekvensutredning på bakgrunn av mulige konsekvenser for reindriften .	Dan ektui go ovdalis láhkaásahus , dagaha ođđa láhkaásahus ahte dárkilat definerejuvvon doaibmabijuid ja plánaid geažil , soaitá fertet čielggadit váikkuhusaid jus dain soitet leat váikkuhusat boazodollui .
I tillegg fremheves det at i en vurdering av konsekvensene av et tiltak eller plan skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes .	Dasa lassin deattuhuvvo ahte doaibmabiju dahje plána váikkuhusaid árvvoštallamis , de galgá árvvoštallat doaibmabiju kumulatiivva mihtilmasvuođa eará čađahuvvon ja plánejuvvon doaibmabijuid ektui dan doaibmabiju váikkuhanguovllus .
Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes .	Doppe gos boazodoalloberoštumiide dát čuohcá , galget plánaid ja doai ­bmabijuid ollislaš beavttut árvvoštallot juohke boazoorohagas .
Videre er lengdebegrensningen på om et reingjerde skal vurderes konsekvensutredet redusert fra 50 km til 30 km.	Dasto lea boazoáiddi guhkkodat oaniduvvon 50 km:s 30 km:i go galgá árvvoštallot galgá go das čielggadit váikkuhusaid .
20.3.4.4 Ekspropriasjonssøknader fra reindriften i Sør-Trøndelag / Hedmark	20.3.4.4 Boazodoalu bággolonistanohcamat Lulli-Trøndelágas / Hedmárkkus
Reindriftsrettens geografiske utstrekning er et tema som har stått sentralt i de senere år .	Boazodoallovuoigatvuođa geográfalaš duhkodat lea dakkár fáddá mii maŋimuš jagiid lea leamaš guovddáš áššin .
Oppmerksomheten har i vesentlig grad sin bakgrunn i Høyesteretts avgjørelse i Korssjøfjellsaken i 1988 .	Fuomášupmi lea sakka leamaš Alimusrievtti mearrádusa vuođul 1988 Korssjøfjell-áššis .
Høyesterett kom til at det på et nærmere angitt område innenfor forvaltningsgrensene for reindriftsområdene ikke var etablert reindriftsrett gjennom alders tids bruk .	Alimusriekti gávnnahii ahte dihto dárkilat čilgejuvvon guovllus boazoguovlluid hálddašanrájáid siskkobealde , ii lean ásahuvvon boazodoallovuoigatvuohta dološ áiggi rájes geavaheami vuođul .
Fram til denne dommen hadde det både fra næringens og forvaltningens side vært lagt til grunn at det forelå en rett til å utøve reindrift innenfor reinbeiteområdene .	Dán duomu rádjai ledje sihke ealáhusa ja hálddašeami beales bidjan vuođđun ahte boazoguovlluin lei vuoigatvuohta boazodollui .
I St. meld. nr. 28 ( 1991 – 92 ) En bærekraftig reindrift ble dette forholdet viet betydelig oppmerksomhet , og det ble foreslått endringer i reindriftsloven .	Sd.dieđ. nr. 28:i ( 1991 – 92 ) Nana bissovaš boazu ­doallu giddejuvvui dán dilálašvuođas sakka fuomášupmi , ja evttohuvvojedje nuppástusat boazodoalloláhkii .
For å løse spørsmålet om reindriftsrettens geografiske utstrekning ble reindriftsloven endret i 1996 slik at det i loven gis direkte utrykk for at reindriftssamenes rettigheter og plikter gjelder innenfor de nåværende grenser for de samiske reinbeiteområder med mindre annet følger av særlige rettsforhold .	Vai galggai čoavdit boazodoallu ­vuoigatvuođa geográfalaš duhkodatgažaldaga , de nuppástuhttui boazodoalloláhka 1996:s nu ahte lágas boahtá njuolga ovdan ahte boazosápmelaččaid vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat gustojit sámi boazoguovlluid dálá rájáid siskko ­bealde earret jus eará ii čuovo sierra riektediliid .
I tillegg ble reindriftslovens ekspropriasjonshjemmel endret slik at staten er gitt adgang til å ekspropriere rett til reindrift for eventuelle arealer innenfor samiske reinbeiteområder , og hvor domstolene har kommet til at reindriftsretten ikke gjelder .	Lassin vel nuppástuhttui boazodoallolága bággo ­lonistanvuođđu nu , ahte stáhta sáhttá addit lobi bággolonistit boazodoallovuoigatvuođa vejolaš areálaid sámi boazoguovlluin , ja dalle go duopmo ­stuolut leat gávnnahan ahte boazodoallovuoigat ­vuohta ii gusto .
Høyesteretts avsa i 1997 dom i Aursundensaken .	Alimusriekti celkkii duomu 1997:s Aursundenáššis .
Høyesterett kom til at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke var etablert reindriftsrett .	Alimusriekti gávnnahii ahte ovtta guovl ­lus sámi boazoguovllud hálddašanrájáid siskko ­bealde ii lean ásahuvvon boazodoallovuoigatvuohta .
I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtalen 1998/99 framsatte Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de vil følge opp situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken .	1998/1999 šiehtadusa boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas ovddidii Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ( NBR ) gáibádusa ahte eiseválddit galget dárkilat čielggadit mo áigot čuovvolit dan dili mii lea čuožžilan máttasámi guovlluin maŋŋil Alimusrievtti duomu Aursundenáššis .
Det ble uttrykt en klar vilje fra daværende Regjering til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften , og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler .	Dalá Ráđđehusas bođii čielga dáhttu ahte galgá sihkarastit máttasámi boazodoalu ealáhusvuođu , ja eaktuduvvui ahte dát sihkarastin vuosttažettiin galggai leat láigošiehtadusaid bokte .
Det vises til St. prp. nr. 49 ( 1997 – 98 ) og St. meld. nr. 18 ( 1997 – 98 ) .	Čujuhuvvo Sd.prp. nr. 49:i ( 1997 – 98 ) ja Sd.dieđ. nr. 18:i ( 1997 – 98 ) .
I 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven § 31 ekspropriasjon av beiterett for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997 , et areal på om lag 121 kvadratkilometer .	1998 gáibidii Riast-Hylling boazoorohat boazodoallolága § 31 vuođul bággolonistit boazoealáhaga daid guovlluin mat siskkilduvvojit Alimusrievtti 1897 ja 1997 mearrádusaide , sullii 121 njealljadaskilomeh ­tera areála .
Videre oversendte Femunden reinbeitedistrikt i 1999 krav om ekspropriasjon for beiterett for rein på et areal på om lag 260 kvadratkilometer i og omkring Korssjøfjellet .	Dasto sáddii Femunden boazoorohat 1999:s bággolonistangáibádusa boazoealáhahkii sullii 260 njealljadaskilomehtera areála Korssjøfjelletis ja dan birrasiin .
På bakgrunn av ekspropriasjonssøknaden , oppnevnte Landbruks- og matdepartementet et forhandlingsutvalg som fikk som mandat å utarbeide et utkast til en langsiktig beiteavtale for Aursundenområdet .	Bággolonistanohcama vuođul nammadii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta šiehtadal ­lanlávdegotti man mandáhtan lei ráhkadit guhkesáiggi guohtonšiehtadusevttohusa Aursundenguvlui .
Statens forhandlingsutvalg førte forhandlinger og inngikk en reinbeiteavtale med et oppnevnt grunneierutvalg som representerte de fleste av grunneierne .	Stáhta šiehtadallanlávdegoddi lágidii šiehtadallamiid ja soabai boazoguohtonšiehtadusa nammaduvvon eanaeaiggátlávdegottiin mii ovddastii eanaš eanaeaiggádiid .
Reinbeiteavtalen innebar bl.a. bygging av et tilnærmet sammenhengende sperregjerde på om lag 40 km. .	Boazoguohtonšiehtadus mearkkašii ee. sullii 40 km maŋŋálas rádjaáiddi ceggama .
I ettertid viste det seg at kun 38 pst. av grunneierne ønsket å slutte seg til den fremforhandlede avtalen .	Maŋit áiggis čájehuvvui ahte dušše 38 pst. eanaeaiggádiin dáhtto guorrasit sohppojuvvon šiehtadussii .
Videre ga Riast Hylling reinbeitedistrikt tilbakemelding om at de ikke kunne akseptere avtalen , og opprettholdt sin ekspropriasjonssøknad .	Dasto muitalii Riast-Hylling boazoorohat ahte eai sáhttán dohkkehit šiehtadusa , ja doalahedje bággolonistanohcamušaset .
Etter flere kontaktmøter ble det høsten 2003 sendt ut en revidert avtale til de berørte grunneierne nord for Aursunden til underskriving .	Maŋŋil máŋga oktavuođačoahkkima sáddejuvvui 2003 čavčča ođastuvvon šiehtadus vuolláičállimii guoski eanaeaiggádiidda Aursunden davá ­bealde .
De fleste av grunneierne sluttet seg til denne avtalen .	Eanaš eanaeaiggádat guorrasedje dán šiehta ­dussii .
Imidlertid støttet ikke Sametinget , reindriften og dens styringsorganer , samt naturverninteressene opp om avtalens innhold .	Sámediggi , boazodoallu , dan stivrenorgánat ja luonddugáhttenberoštumit eai datte dorjon šiehtadusa sisdoalu .
Tross dette sendte Landbruks- og matdepartementet en søknad til Røros kommune om tillatelse til å oppføre gjerde etter plan- og bygningslovens bestemmelser .	Vaikke nu lei , de sáddii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ohcama Plassje gildii oažžut lobi cegget áiddi plána- ja huksenlága mearrádusaid mielde .
Kommunestyret i Røros kommune avslo søknaden .	Plasssje gielddastivra hilggui ohcama .
Avslaget ble påklaget , og oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse .	Hilgun váidui , ja sáddejuvvui Mátta-Trøndelága fylkkamánnii loahpalaš mearrideapmái .
I februar 2006 behandlet Fylkesmannen departementets klage med det resultat at Røros kommune sitt avslag ble opprettholdt .	Guovvamánus 2006 meannudii fylkkamánni departemeantta váidaga dainna bohtosiin ahte Plassje gieldda hilgun doalahuvvui .
Det har lenge vært konflikt mellom landbruk og reindrift i Rørosområdet .	Plassjeguovllus leat guhká leamaš riiddut gaskal eanadoalu ja boazodoalu .
Konfliktenes omfang har variert .	Riidduid mahtodat lea molsašuvvan .
Selv om det har vært ulike løsningsmetoder på de konfliktene som har eksistert , har de fleste konfliktene blitt løst ved at man har kommet fram til minnelige avtaler .	Vaikke leat leamaš máŋggalágan čoavddavuogit daid riidduide mat leat leamaš , de leat eanaš riiddut čovdojuvvon go leat soahpan dáhtolaš šiehtadusaid .
Høyesteretts avgjørelse i henholdsvis Aursundensaken og i Korssjøfjellet har ikke medført at konfliktene i disse områder har blitt redusert .	Alimusrievtti mearrádus Aursundenáššis ja Korssjøfjelletis ii leat dagahan ahte riiddut dán guovllus leat geahpeduvvon .
Årsaken til dette er at reinen fortsatt trekker inn i områdene og at den også kommer inn på innmarka .	Dása lea sivvan ahte bohccot ain bahkkejit dáid guovllui-de ja ahte dat guhtot gittiidge .
Grunneierne viser til manglende gjeting og oppfølging fra reineierne når det gjelder Høyesterettsdommen .	Eanaeaiggádat čujuhit váilevaš guođoheapmái ja čuovvoleapmái boazoeaiggádiid beales Alimusriekteduomu dáfus .
Reineierne på sin side viser til at dommen har etablert en grense for lovlig reindrift som det er umulig å overholde , samt at grunneierne må sikre sin innmark ved inngjerding .	Boazoeaiggádat fas bealisteaset čujuhit dasa ahte duopmu lea ásahan lobálaš boazodollui rájá maid lea veadjemeahttun doallat , ja ahte eanaeaiggádat fertejit sihkarastit gittiideaset áiddiiguin .
Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på denne langvarige konflikten , en løsning som både sikrer den sørsamiske reindriften på en god måte og de aktive jordbrukerne i området .	Ráđđehus áiggošii gávdnat čovdosa dán bistilis riidui , čovdosa mii sihke sihkkarastá máttasámi boazodoalu buori vuogi mielde ja dán guovllu doaibmi eanadolliid .
Intensjonen er å komme fram til minnelige løsninger med grunneierne .	áiggan lea olahit dáhtolaš čovdo ­siidda eanaeaiggádiiguin .
I den forbindelse har Regjeringen ved Landbruks- og matdepartementet lagt til rette for nye forhandlinger om reinbeiteavtaler i Aursundenområdet .	Dan oktavuođas lea Ráđđehus Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta bokte láhčán dili ođđa boazoguohtonšiehtadusaid šiehtadallamiidda Aursundenguvlui .
Mandatet for disse forhandlingene er fra Statens side at man skal forhandle om langsiktige reinbeiteavtaler som både sikrer næringsgrunnlaget for reindriften og de aktive jordbrukerne i området .	Dáid šiehtadallamiid mandáhta lea Stáhta beales ahte galgá šiehtadallat guhkesáiggi boazoguohtonšiehtadusaid , mat sihkarastet sihke guovllu boazodoalu ja doaibmi eanadolliid ealáhusvuođu .
I enkelte områder forutsetter dette at det settes opp gjerder .	Muhtin guovl ­luin eaktuda dát ahte ceggejuvvojit áiddit .
Hensikten med gjerdene vil være å hindre at reinen gjør skade på jordbruksarealer , sikre tilstrekkelig utmarksbeite for de aktive husdyrbrukerne , samt bedre driftsforholdene for både jordbrukeren og reindriften .	áiddiid ággan lea heađuštit bohccuid vahágahttit eanadoalloareálaid , sihkarastit doarvái guohtuma doaibmi oapmedoaluide , ja buoridit doaibmadilálašvuođaid sihke eanadoallái ja boazodollui .
For øvrig skal gjerdene oppføres slik at de ikke er til vesentlig ulempe for vilt og friluftsaktivitetene i området .	Muđui galget áiddit ceggejuvvot nu ahte dat eai leat nu sakka vahágin guovllu fuođđuide ja olgunastindoaimmaide .
Ved årsskiftet ble Statens forhandlingsutvalg og Grunneierutvalget nord for Aursunden enige om en omforent reinbeiteavtale .	Jahkemolsašumis sohpe Stáhta šiehtadallanlávdegoddi ja eanaeaiggádiidlávdegoddi davábealde Aursundena ođđa boazoguohtonšiehtadusa .
Også i Korssjøfjellet har det i den senere tid pågått forhandlinger , og også her har forhandlingsutvalgene nå kommet fram til enighet om en avtale .	Korsjøfjelletisge leat maŋimuš áiggiid leamaš šiehtadallamat , ja dáppege leat šiehtadallanlávdegottit boahtán ovttaide šiehtadusa hárrái .
I den ustrekning enkeltgrunneiere ikke skulle slutte seg til de framforhandlede avtaleoppleggene , vil regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett .	Dan duhkodah ­kii go ovttaskas eanaeaiggádat eai guorras šiehtadusbohtosii mii lea šiehtadallon , soaitá ráđđehus fertet árvvoštallat guohtunvuoigatvuođaid bággolonistit .
20.3.4.5 Konsultasjoner	20.3.4.5 Konsultašuvnnat
Ved større utbyggingstiltak og verneforslag ( jf. kap. 20.2 ) må reindriften konsulteres .	Stuorát huksendoaimmain ja gáhttenevttohusain ( gč. 20.2 kap. ) ferte ráđđádallat boazodoaluin .
Det vil ikke være tilstrekkelig bare å konsultere Sametinget i slike saker .	Dákkár áššiin ii leat doarvái dušše ráđđádallat Sáme ­dikkiin .
Det er viktig at det legges opp til gode prosesser som forfølger konsultasjonsordningens formål , og som utgangspunkt vil det være det enkelte reinbeitedistrikt som må konsulteres .	Lea dehálaš ahte lágiduvvo buriid proseassaide mat čuvvot ráđđádallanortnega ulbmila , ja galggašii gal juohke boazoorohagain ráđđádallat .
20.3.5 Skatter og avgifter i reindriften	20.3.5 Boazodoalu vearut ja divadat
I forbindelse med de årlige reindriftavtaleforhandlingene har Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) ved flere anledninger reist krav knyttet til skatter og avgifter i reindriften , senest ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008 .	Jahkásaš boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas lea Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ( NBR ) máŋgii ovddidan gáibádusa vearuide ja divadiid hárrái boazodoalus , maŋimuš 2007/2008 boazu ­doallošiehtadusa šiehtadallamiin .
Ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007 ble det på politisk nivå avklart at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere virkningen av omleggingen i 1982 fra avgiftsfritak til økt tilskudd over reindriftsavtalen .	2006/2007 boazu ­doallošiehtadusa šiehtadallamiin čielggaduvvui politihkalaš dásis ahte galgá nammaduvvot bargojoavku mii galgá árvvoštallat mađđása go 1982:s jorai divatluvven nu ahte šattai lassi doarjagin .
Det vises til omtale i St.prp. nr. 64 ( 2005 – 2006 ) Om Reindriftsavtalen 2006/2007 kapittel 4.8 .	Dás čujuhuvvo Sd.prp. nr. 64 ( 2005 – 2006 ) 2006/2007 boazodoallošiehtadusa birra 4.8 kapihttala máinnašeapmái .
Høsten 2006 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet .	2006 čavčča nammaduvvui bargojoavku mas ledje Finánsadepartemeantta áirasat ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta golbma olbmo .
Arbeidsgruppen la frem sin rapport i november 2006 .	Bargojoavku ovddidii raporttastis skábmamánu 2006 .
NRL fremmet i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008 krav om full kompensasjon / fritak for avgifter på bruk og kjøp av reindriftens driftsmidler .	NBR ovddidii 2007/2008 boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid oktavuođas dievas buhtadus- / luvvengáibádusa divadiidda dan anu ja oastima ovddas mii boazodoalus lea doallofievrruid oktavuođas .
Sametinget har i sin plenumsbehandling av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008 fremmet innspill som samsvarer med NRLs krav om full kompensasjon / fritak .	Sámediggi lea dievasčoahkkimisttis , go meannudii jagi 2007/2008 boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid , ovddidan árvalusa mii vástida NBR gáibádussii oažžut olles buhtadusa / beassama divadiin .
Også i forbindelse med forhandlinger om Reindriftsavtalen for 2008/2009 har NRL fremmet krav om full kompensasjon / fritak .	Maiddái dainge šiehtadallamiin , mat leat jagi 2008/2009 boazodoallošiehtadusa olis , lea NBR gáibidan olles buhtadusa / beassama divadiin .
Saken vil bli omtalt i proposisjonen om reindriftsavtalen som legges fram våren 2008 .	ášši máinnašuvvo boazodoalloproposišuvnnas mii ovdanbiddjo 2008 giđa .
20.3.6 Strategier og tiltak	20.3.6 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen vil prioritere arbeidet med rammebetingelser , og det vil være fokus på dette i forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven .	Ráđđehus áigu vuoruhit rámmaeavttuid barggu , ja dása giddejuvvo fuomášupmi ođđa boazodoallolága implementerema oktavuođas .
I budsjettet for 2008 er det gitt en bevilgning som legger til rette for å få fastsatt nødvendige rammebetingelser .	2008 bušeahtas lea juolludeapmi mii láhčá dili nu ahte sáhttá dohkkehit dárbbašlaš rámma ­eavttuid .
Ved implementeringen av den nye reindriftsloven vil utformingen av bruksregler være viktig .	Ođđa boazodoallolága implementeremis , lea geavahanregeliid hábmen dehálaš .
Gjennom lovens bestemmelser om bruksregler har man fått et verktøy i ressursforvaltningen hvor reindriften selv har en sentral rolle , men hvor myndighetene på forskjellige måter har lagt og vil legge til rette for at dette blir en god prosess .	Lága mearrádusaid mielde geavahanregeliid birra , lea boahtán reaidu resursahálddašeapmái mas boazodoalus alddes lea guovddáš sajádat , muhto mas eiseválddit máŋggaláhkai leat láhčán ja áigot láhčit dili dasa ahte dát šaddá buorre proseassan .
Regjeringen har etablert et prosjekt som har som formål å styrke det interdepartementale samarbeidet for å øke oppmerksomheten omkring arealforvaltning og reindrift , samt å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer .	Ráđđehus lea álggahan prošeavtta man ulbmilin lea nannet departemeanttaidgaskasaš ovttasbarggu vai lasihuvvošii fuomášupmi areálahálddašeami ja boazodoalu birra , ja láhčit dili vai buorebut sihkarastojuvvojit boazu ­doalloareálat .
Prosjektet ledes av Landbruks- og matdepartementet .	Prošeavtta jođiha Eanan ­doallo- ja biebmodepartemeanta .
Alle berørte departementer deltar i arbeidet .	Visot guoski departemeanttat oassálastet barggus .
Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel i plan- og bygningsloven fremmet forslag om endringer som videreutvikler loven til et bedre verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser , og samtidig legger til rette for at reindriftens interesser ivaretas i de ulike planprosessene .	Ráđđehus lea Od.prp. plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi birra ovddidan nuppástusevttohusa mii buorida lága vai lea buorebut reaidun , mii fas nannosabbot oainnusin oažžu boazu ­doalu dárbbuid ja beroštumiid , ja seammás láhčá dili dasa ahte boazodoalu beroštumit áimmahuššojit iešguđet plánaproseassain .
I arbeidet med å synliggjøre reindriftens arealbruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av reindriftens arealer .	Barggadettiin oainnusin oažžut boazodoalu areálaanu , galgá boazodoalu areálain ráhkaduvvot árvoklassifiseren .
Denne verdiklassifiseringen vil være et sentralt verktøy i kommunal- og regional planlegging .	Dát árvoklassifiseren galgá leat guovddáš reaidun gieldda ja regionála plánemis .
Berørte departementer skal fortsatt delta aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt prosjekt « En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag » .	Guoski departemeanttat galget ain doaibmilit searvat Mátta-Trøndelága fylkkamánni prošeavttas « En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag » .
Ved ferdigstillelse av prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet videreformidles til områder i landet med tilsvarende konflikter .	Go prošeakta gárvána , de galgá prošeavtta sáhttit geavahit dakkár guovlluinge riikkas gos leat sullasaš riiddut .
Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på de langvarige konfliktene i Rørosregionen , for å sikre den sørsamiske reindriften på en god måte .	Ráđđehus áiggošii gávdnat čovdosa daid bistilis riidduide Plassjeguovllus , sihkarastin dihtii máttasámi boazodoalu buori láhkai .
Etter forhandlinger ligger det nå til rette for minnelige løsninger , men i den utstrekning enkeltgrunneiere ikke skulle slutte seg til det framforhandlede avtaleopplegget , vil regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett .	Maŋŋil šiehtadallamiid orrot dál šaddamin dáhtolaš čovdosat , muhto dan duhkodahkii go ovttaskas eanaeaiggádat eai guorras šiehtadusbohtosii mii lea šiehtadallon , soaitá ráđđáhus fertet árvvoštallat guohtunvuoigatvuođaid bággolonistit .
Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene , herunder forslag til større verneområder og utbyggingstiltak , skal reindriftens interesser konsulteres .	Go leat stuorát doaibmabijut boazoguovlluin , ja maiddái stuorát gáhttenguovlluid ja huksen ­doaimmaid evttohusaid oktavuođas , de galgá boazodoalu beroštumiiguin ráđđádallat .
Det tas sikte på å utforme nærmere retningslinjer for konsultasjonsprosessen i slike saker .	áigumuššan lea dákkár áššiin hábmet dárkilat njuolggadusaid ráđđádallanprosessii .
20.4 Fiskeri- og havbruksnæringen	20.4 Guolástus- ja áhpedoalloealáhus
Soria Moria-erklæringen legger opp til en ny og helhetlig kystpolitikk .	Soria Moria-julggaštus dieđiha ođđa ollislaš riddopolitihka .
Soria Moria-erklæringen fremhever videre marin sektor som ett av fem satsingsområder der Norge har særskilte fortrinn .	Soria Moria-julggaštus deattuha dasto mearrasuorggi leat ovtta daid viđa vuoruhansurggiin main Norggas leat erenoamáš ovdamunit .
Kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig og miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til en rettferdig fordeling av ressursene .	Riddo- ja guolástuspolitihkka galgá leat veahkkin guhkitáigásaš ja birrasa dáfus dohkálaš árvoháhkamii olles servodahkii , ja seammás dagahit vuoiggalaš riggodatjuogadeami .
Regjeringens visjon er at det langs hele kysten skal være grobunn for livskraftige samfunn .	Ráđđehusa višuvdnan lea ahte miehtá rittu galgá leat vejolaš doalahit nana servodagaid .
Det er behov for et krafttak for nyskaping og utvikling , samtidig som en ivaretar lokalsamfunn som har store omstillingsutfordringer .	Dárbu lea ražastit vai galgá olahit ođasteami ja ovdánahttima , seammás go áimmahuššá báikkálaš servodagaid main leat stuorra nuppástuhttinhástalusat .
Fiskeripolitiske grep , landbrukspolitikken , kompetansehevende tiltak , virkemidler innen nærings- og distriktsutvikling , samferdsel og ikke minst miljø- og sosialpolitiske tiltak får alle størst betydning når de settes inn i en større , samfunnmessig sammenheng .	Boksa 21.2 Sámi guolástusdutkanfierpmádat « Fávllis »
Betydningen av slik helhetlig tilnærming understrekes i en rekke av regjeringens strategiske dokumenter , som for eksempel i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken , St.meld. nr. 21 ( 2005 – 2006 ) Hjarte for heile landet .	« Fávllis » lea ovttasbargu máŋggalágan dutkanásahusa ja gealboguovddáža gaskkas , mat iešguđetláhkai barget daid resursahálddašemiiguin , vuoigatvuođaáššiiguin ja ekonomalaš ja kultuvrralaš diliin , mat mearrasámi ássanguovlluin leat .
På den ene side har næringen en stor betydning for utviklingen i mange lokalsamfunn .	Fierpmádat lea ásahuvvon Romssa Universitehta sámi dutkamiid guovddáža vuolgagiin .
Denne situasjon kan virke begrensende samtidig som den også gir nye utfordringer og muligheter . Næringen må være omstillingsdyktig og dynamisk , og villig til å bryte opp sementerte strukturer og produksjonsprosesser .	Mihttomearrin lea ovdanbuktit ođđa áššáiguoski dieđu dáža ja sámi hálddašeapmái , leat mielde máŋggafágat ovttasbarggus gaskal áigeguovdilis fágabirrasiiguin Norggas ja eará riikkain , ja leat mielde guhkitáiggi dutkiidrekrutteremis sámi guolástusdutkama fáttáide .
Fiskeri- og havbruksforvaltningen baserer seg på nasjonale tilnærminger og en overordnet strategi der selve fundamentet er bærekraftige uttak i et langsiktig perspektiv .	Dan barggu jođiha bargojoavku mas lea luonddudieđalaš , juridihkalaš ja servodatdieđalaš gealbu , ja mas Sámediggige lea ovddastuvvon guolástusfágalaš gealbbuin .
I så måte er næringen også internasjonal idet norske fiskerier i hovedsak baserer seg på utnyttelse av bestander hvor Norge deler forvaltningsansvaret med andre nasjoner .	Fierpmádat lea ovddemustá vuotnavuogádagaid ekologalaš diliid ektui , ja hálddašanguos-ki fáttáid ektui ( mas vuoigatvuođaáššit , árbeviro ­laš máhttu ja mielmearrideapmi deattuhuvvojit ) .
Dette forutsetter internasjonale avtaler og fører med seg både forpliktelser og rettigheter .	Máŋga oasseprošeavtta galget ráhkaduvvot , masa gullet case-iskamat Ivggu , Porsáŋggu ja Deanu vuonain .
Samarbeid over landegrensene blir følgelig viktig på områder så som bestandsforskning , fiskehelse , tiltak for å motvirke ulovligheter i fiske og omsetning , markedsadgang og kvalitetskontroll for å sikre forbrukerne trygg og god sjømat .	Dáid vuonaid oktavuođas lea dán plánemis dán rádjái ásahuvvon oktavuohta njeallje máhttoinstitušuvnnain : Várjjat sámi musea , ája sámi guovddáš Gáivuonas , Mearrasámi diehtu ­guovddáš Porsáŋggus ja Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš Deanus .
Fiskets varighet og omfang har fått negative følger for bestandens utvikling , noe som igjen vil ha sosio ­økonomiske konsekvenser , særlig i nordlige strøk .	Fierpmádaga váldomihttomearrin lea viiddidit diehtovuođu guolástusa seailluheamis ja nannemis , nugo dehálaš vuođđun sámi guovlluid bargui , árvoháhkamii ja ássamii .
Boks 21.2 Det samiske fiskeriforskningsnettverket « Fávllis »	Fávllis sáhttá mearkkašit čiekŋalasas , čázi vuolde dahje leat guhkin mearas .
Nettverket er etablert etter initiativ fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø .	Ollislaš riddopolitihkka eaktuda dáhttu ja máhttu oaidnit oktavuođaid ja beavttuid iešguđetlágan suorgepolitihkalaš doaimmain .
Målet er å frembringe ny kunnskap av relevans for norsk og samisk forvaltning , bidra til flerfaglig samarbeid mellom aktuelle fagmiljøer i Norge og andre land , og bidra til langsiktig forskerrekruttering knyttet til temaet samisk fiskeriforskning .	Guolástuspolitihkalaš barggut , eanadoallopolitihkka , gealboloktendoaimmat , gaskaoamit ealáhus- ja guovlluovdánahttimis , johtolat ja áinnas biras- ja sosial-politihkalaš doaimmat mearkkašit buot eanemusat go dat laktásuvvojit stuorát , servodatlaš oktavuhtii .
Arbeidet ledes av en arbeidsgruppe med naturvitenskapelig , juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse , hvor også Sametinget er representert med fiskerifaglig kompetanse .	Dien ollisvuođa meannudanmearkkašupmi deattuhuvvo ráđđehusa moanaid strategalaš dokumeanttain , ovdamearkka dihtii stuoradiggedieđáhusas guovllu- ja regionálapolitihka birra , Sd.dieđ. nr. 21 ( 2005 – 2006 ) Hjarte for hele landet .
Nettverket retter seg i hovedsak mot økologiske forhold i fjordsystemene , og mot forvaltningsrelaterte emner ( med vekt på rettighetsspørsmål , tradisjonell kunnskap og medbestemmelse ) .	Guolástus- ja áhpedoalloealáhusas leat máŋgga dáfus ovttaláganvuođat beroškeahttá regionála dahje báikkálaš sajiin , seammás go leat regionála iešvuođat máŋggalágan potensiálain .
Det tas sikte på å utvikle flere delprosjekter , herunder case-studier i fjordene Lyngen , Porsanger og Tana .	Ja nuppi dáfus ferte dat gierdat garra riikkaidgaskasaš gilvvu ja máilmmiviidosaš ovdánahttinvieruid .
I tilknytning til disse fjordene er det i planleggingen så langt etablert kontakt med fire kunnskapsinstitusjoner : Varanger samiske museum , ája samisk senter i Kåfjord , Sjøsamisk kompetansesenter i Porsanger og Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš / Samisk nærings- og utredningssenter i Tana .	Ealáhus ferte nagodit dustet nuppástusaid ja leat dynámalaš , ja das ferte leat dáhttu duššadit stirdon vieruid ja buvttadanproseassaid . Guolástus- ja áhpedoallohálddašeamis leat nationála hábmemat ja bajitdási strategiija vuođđun , mas geađgejuolgin leat ceavzilis bivdimat guhkitáiggi perspektiivvas .
Nettverkets hovedmål er å utvide kunnskapsgrunnlaget for bevaring og styrking av fiskeriene som et vesentlig grunnlag for arbeid , verdiskaping og bosetning i samiske områder .	Dien dáfus lea ealáhus riikkaidgaskasašge , go Norgga guollebivdu ovddemustá lea dain guovlluin gos Norggas lea juogaduvvon hálddašanovddasvástádus eará našuvnnaiguin .
« Fávllis » kan bety « på dypet , under vann » , eller « å være langt ute på havet » .	Govvideaddji ovdamearkan dása lea dat ollu lobihis dorskebivdu Davvi-Atlanteris .
I mange samiske distrikter er fiske av stor betydning , og da ofte i kombinasjon med andre næringer .	Guollebivdu mearkkaša hui ollu máŋgga sámi báikkis , ja dávjá lotnolasat eará ealáhusaiguin .
Dette har også blitt poengtert av flertallet i kommunalkomiteen ( jf. Innst. S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) ) .	Dien lea gielddalávdegotti eanetlohkuge deattuhan ( gč. árv . S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) ) .
Staten vil i utøvingen av sin rolle som forvalter av fiskeriressursene ta hensyn til hva som er best for fellesskapet og andre plikter som staten måtte ha , blant annet ved å ta hensyn til at forvaltningstiltak er med og sikrer det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Stáhta áigu , danne go lea guolleresurssaide hálddašeaddjin , váldit vuhtii dan mii leažžá buoremus searvevuhtii ja eará geatnegasvuođaid mat stáhtas ležžet , earret eará nu ahte váldá vuhtii ahte hálddašandoaimmat leat mielde sihkarastimiin sámi kultuvrra ávnnas ­laš vuođu .
Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske .	Sámi guollebivdu lea ovddemustá vuotna- ja riddobivdu .
Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområder finner en hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra nordlige deler av Nordland , gjennom Troms og Finnmark frem til grensen mot Russland .	árbevirolaš mearrasámi ássanguovllut leat eanaš riddo- ja vuotnaguovlluin Nordlándda davviguovlluin , Romssa bokte ja Finnmárkkus gitta Ruošša rájá rádjai .
På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur , omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen .	Go guolástusas lea hirbmat dehálaš mearkkašupmi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui , de gullet moanat guolástusášši Sámedikki ja Ráđđehusa gaskasaš ráđđádallanšiehtadussii .
Se Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.4 .	Geahča maiddái Sámedikki jahkedieđáhusa čuoggá 10.4 .
20.4.1 Strukturvirkemidler i fiskeflåten	20.4.1 Guolástanláivadaga vuogádatlaš váikkuhangaskaoamit
Regjeringen la 16. mars 2007 frem strukturmeldingen om strukturpolitikk for fiskeflåten ( St. meld. nr. 21 ( 2006 – 2007 ) ) .	Ráđđehus bijai cuoŋománu 16. b. 2007 ovdan strukturdieđáhusa guollefatnasiidda strukturpolitihka birra ( Sd.dieđ. nr. 21 ( 2006 – 2007 ) ) .
Denne bygger på Strukturutvalgets innstilling ( NOU 2006 : 16 ) avgitt 19. august 2006 og på innspill fra høringsrunden .	Dat lea vuođđuduvvon Strukturlávdegotti árvalussii ( NOU 2006:16 ) mii geigejuvvui borgemánu 19. b. 2006 ja dan gulaskuddamiid cealkámušaide .
I meldingen ble det blant annet foreslått at strukturkvoter skal tildeles med en varighet på 20 år ( 25 år for allerede tildelte strukturkvoter ) .	Dieđáhusas evttohuvvui earret eará ahte strukturearit galget juolluduvvot ain 20 jahkái ( 25 jahkái daid struktur ­eriide mat jo leat juolluduvvon ) .
Videre ble det foreslått å utvide strukturkvoteordningen til også å omfatte fartøy i lengdegruppen 11 til 15 meter , og kvotetakene i kystfiskeflåten ble foreslått senket .	Dasto evttohuvvui viiddidit strukturearreortnega nu ahte dat guoská vel gaskal 11 ja 15 mehtera fatnasiidda , ja riddu ­guolástanfatnasiid eari alimus mearri evttohuvvui vuoliduvvot .
Regjeringens forslag ble vedtatt i Stortinget den 5. juni 2007 , og satt i verk ved kongelig resolusjon 8. juni 2007 .	Ráđđehusa evttohus dohkkehuvvui Stuoradikkis geassemánu 5. b. 2007 , ja bođii fápmui gonagaslaš resolušuvnna bokte geassemánu 8. b. 2007 .
Behandlingen av innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark ( jf. kap. 20.1.3 ) kan eventuelt få betydning for utformingen av strukturvirkemidlene .	Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti árvalusa ( gč. 20.1.3 kap. ) meannudeapmi veadjá šaddat mearkkašahttin strukturgaskaomiid hábmemiid-da .
20.4.2 Ny havressurslov	20.4.2 Ođđa áhperesursaláhka
Arbeidet med ny havressurslov bygger på Havressurslovutvalgets utredning ( NOU 2005 : 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser ) .	Ođđa áhperesursalága bargu lea vuođđuduvvon áhperesursaláhkalávdegotti čielggadeapmái ( NOU 2005 : 10 Lov Olli forvaltning av viltlevende marine ressurser ) .
Sametinget var representert i utvalget .	Sámediggi lei dán lávdegottis ovddastuvvon .
Blant de saker utvalget skulle utrede og vurdere var innføring av bestemmelser i forhold til folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg i overfor urfolk .	Daid áššiid gaskkas maid lávdegoddi galggai čielggadit ja árvvoštallat , lei mearrádusaid laktin daid álbmotrievttalaš geatnagasvuođaid ektui maid Norga lea váldán badjelasas eamiálbmogiid hárrái .
Fiskeri- og kystdepartementet har arbeidet med oppfølging av utvalgets innstilling , og har lagt fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov ( Ot.prp. nr. 20 ( 2007 – 2008 ) ) .	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea bargan lávdegotti evttohusa čuovvolemiin , ja lea bidjan ovdan odeldiggeproposišuvnna ođđa áhperesursalága birra ( Od.prp. nr. 20 ( 2007 – 2008 ) ) .
Det er i denne forbindelse avviklet konsultasjoner med Sametinget , både på politisk og på administrativt nivå .	Dan oktavuođas leat leamaš ráđđádallamat Sáme ­dikkiin sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis .
20.4.3 Stortingsmelding om forvaltningen av kongekrabbe	20.4.3 Stuoradiggedieđáhus gonagasreappáid hálddašeamis
Fiskeri- og kystdepartementet har fremmet en stortingsmelding om forvaltningen av kongekrabbe , St.meld. nr. 40 ( 2006 – 2007 ) .	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea ovddidan stuoradiggedieđáhusa gonagasreabbá hálddašeami birra , Sd.dieđ. nr. 40 ( 2006 – 2007 ) .
Startskuddet for arbeidet med meldingen var det åpne møtet på Bugøynes i august 2006 .	Dieđáhusa barggu álgu lei rabas čoahkkin Buođggáhis borgemánus 2006 .
Fiskeri- og kystministeren deltok og hadde også tatt initiativet til møtet .	Guolástus- ja riddoministtar oassálasttii ja son dat bivddii čoahkkima .
På møtet ble departementet presentert for synspunkter og forslag som en har tatt med seg i arbeidet med stortingsmeldingen .	Čoahkkimis beasai departemeanta gullat oaiviliid ja evttohusaid mat de leat váldon mielde stuoradiggedieđáhusa barggus .
Departementet har også mottatt andre innspill som er blitt gjennomgått og vurdert .	Departementii bohte maid eará evttohusat maid dat lea geahčadan ja guorahallan .
Målsettingen med stortingsmeldingen om kongekrabbe er å presentere en gjennomgang av kongekrabbens inntreden i norske havområder og om kongekrabbeforvaltningen så langt , og ut fra dette legge grunnlaget for en omforent nasjonal strategi for fremtidig forvaltning av kongekrabben .	Ulbmilin stuorradiggedieđáhusain gonagas ­reabbá birra lei čájehit mo gonagasreabbá lea boahtán Norgga áhpeguovlluide ja mo gonagas ­reabbá lea hálddašuvvon dán rádjái , ja daid bokte ráhkadit oktasaš vuođu nationála strategiijai mo boahttevuođas hálddašit gonagasreabbá .
De områdene som er berørt av kongekrabben , og dermed også av kongekrabbepolitikken , er også sentrale sjøsamiske områder .	Dat guovllut gos gongagasreabbá lea , ja ná gusket gonagasreabbápolitihkkiige , leat maiddái guovddáš mearrasámi guovllut .
Regjeringen har som prinsipp at de som er mest berørt av ulemper kongekrabben fører med seg , skal ha førsteretten til å utnytte denne ressursen .	Ráđđehusa prin ­sihppa lea ahte sii geaidda gonagasreabbá lea eanemus vahágin , sis galgá leat vuosttašvuoigatvuohta ávkkástallat dainna resurssain .
I stortingsmeldingen om kongekrabbeforvaltningen foreslås løsninger som ivaretar dette hensynet uavhengig av etnisitet .	Stuoradiggedieđáhusas gonagasreabbáhálddašeami birra evttohuvvojit čovdosat mat atnet dán deastta beroškeahttá čearddalašvuođas .
Behandlingen av innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark kan få betydning for utformingen av kongekrabbeforvaltningen .	Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti árvalusa meannudeapmi veadjá šaddat mearkkašahttin gonagasreabbáhálddašeami hábmemii .
20.4.4 Distriktskvoteordningen	20.4.4 Guovloeriid ortnet
Regjeringen innførte høsten 2006 en distriktskvoteordning for Nordland , Troms og Finnmark som prøveordning .	Ráđđehus álggahii 2006 čavčča guovlluearreortnegiin dego geahččalanortnegin Nordlánddas , Romssas ja Finnmárkkus .
Hensikten var å legge til rette for tilførsel av råstoff til foredlingsindustrien i fiskeriavhengige områder , og derigjennom bidra til å sikre aktivitet , sysselsetting og verdiskaping i aktuelle distrikter .	áiggan lei heivehit dili nu ahte sáhttá varas guoli buktit reidenindustriijai dakkár guovlluide mat eai birge dan haga , ja dakko bokte lea daid guovlluin sihkarastimin doaimma , barggaheami ja árvoháhkama .
For 2006 ble 3 pst. av gruppekvotene på torsk til torsketrålgruppen og konvensjonelle kystfartøy mellom 15 – 21 meter og 21 – 28 meter satt av til distriktskvoteordningen .	2006:s biddjui 3 pst. dorskejoavkoeriin dorskefeastonuohttefanasjovkui ja guovlluearreortnegii gis biddjojedje gaskal 15 ja 21 mehtera ja gaskal 21 ja 28 mehtera konvenšuvdna ealla riddofatnasat .
Totalt kvantum avsatt til distriktskvote var 3 484 tonn av en total norsk kvote på 212 700 tonn torsk .	Ollislaš oassi mii biddjui guovlluearrái lei 3 484 tonna oppalaš Norgga earis , mii lea 212 700 tonna dorski .
En evalueringsrapport fra Fiskeriforskning om prøveordningen ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i mars 2007 .	Guolástusdutkama árvvoštallanraporta mii lea geahččalanortnega birra geigejuvvui Guolástus- ja riddodepartementii njukčamánus 2007 .
Rapporten viser blant annet at effekten av ordningen avhenger av at distriktskvotene gir en annen fordeling av fisken enn ordinært fiske , og at utviklingen i det ordinære fisket hadde stor betydning for distriktskvoteordningen .	Raporta čájeha earret eará ahte ortnega beaktu lea dan duoh ­ken ahte guovllueriid geažil šaddá eará guolli ­juohku go dábálaš guollebivddus , ja ahte dábálaš guollebivddu ovdánahttin mearkkašii ollu guovl ­luearreortnegii .
Videre gir rapporten en rekke råd om hvordan ordningen bør innrettes for å sikre at de politiske målene blir oppnådd , og andre virkemidler blir vurdert i forhold til å nå de samme målene .	Dasto leat raporttas moanat rávvagat mo ortnet galggašii heivehuvvot vai sihkkarastá ahte politihkalaš mihttomeriid juksá , ja eará gaskaoamit guorahallojit seamma mihttomeriid juksama ektui .
Mot denne bakgrunn ble distriktskvoten justert og videreført som en prøveordning for 2007 , med samme kvantum som i 2006 .	Dán geažil muddejuvvui guovlluearri ja jotkojuvvui geahččalanortnegin jahkái 2007 , seamma guollemeriiguin go 2006:s .
Ordningen har vært krevende administrativt sett og erfaringer fra 2006 og 2007 har ikke gitt forventet effekt .	Ortnet lea leamaš gáibideaddji hálddahušlaččat ja 2006 ja 2007 vásáhusat eai leat nu buori beavttuin , go mii lei vurdojuvvon .
En mulig årsak er at den aktuelle kvote er blitt fordelt over svært mange lokalsamfunn , noe som har gitt små kvantum per anlegg .	Vejolaš sivvan lea ahte dat earri mii lei , lea juhkkojuvvon menddo máŋgga báikegoddái , nu ahte ii leat sáhttán ollu bivdit iešguđet rusttegiin .
Figur 21.2 Sørøysund , Finnmark .	Govus 21.2 Sállannuorri Finnmárkkus
Kilde : Samfoto	Gáldu : Samfoto
For 2008 er distriktskvoteordningen følgelig avviklet og det er innført en alternativ tilnærming der en andel av torskekvoten er avsatt til en bifangstordning .	2008:i lea guovlluearretortnet de heaittuhuvvon ja lea álggahuvvon dakkár molssaeaktu mas dorskeeari oassi lea várrejuvvon oalgebivdoortnegii .
En slik ordning gir ingen direkte geografisk basert føringsmulighet , men det antas å stimulere til at økte andeler av kvoten for andre arter enn torsk ( herunder sei og hyse ) blir tatt .	Dákkár ortnegis ii šatta njuolga geográfalaš vuođđuduvvon hovdenvejolašvuohta , muhto ná galggašii oalgguhit ahte earreoasis bivdojuvvo eará guolli go dorski ( oktan sáiddiin ja divssuin ) .
Dette vil gi økte volumer av fisk og vil som sådan kunne tilgodese mange lokalsamfunn .	Dát livččii lasihan guollehivvodaga , ja nu maid leat buorrin máŋgga báikegoddái .
Endringen er drøftet med Sametinget i konsultasjoner 26. november 2007 .	Nuppástusat leat ságaškuššon Sámedikkiin skábmamánu 26. b. 2007 ráđđádallamiin .
Sametinget tok saken til etterretning og vil eventuelt komme tilbake til saken etter å ha mottatt mer informasjon om konsekvensene av ordningen .	Sámediggi válddii ášši vuhtii ja máhccá áššái maŋŋil go lea ožžon eanet dieđuid ortnega váikkuhusaid birra .
20.4.5 Akvakultur – laks og ørret	20.4.5 Akvakultuvra – luossa ja dápmot
Tillatelser til oppdrett av laks og ørret tildeles gjennom tildelingsrunder der et bestemt antall tillatelser utlyses på bestemte kriterier .	Luosa ja dápmoha biebmanlobit juhkkojuvvojit juoh ­kinvuoruid bokte , main dihto lohku almmuhuvvo dihto eavttuid mielde .
Siden 2002 er det blitt tatt vederlag for slike tillatelser .	2002 rájes lea mákson dáid lobiid ovddas .
Vederlaget har vært forhåndsfastsatt til 5 mill. kroner per tillatelse på landsbasis med unntak av Finnmark fylke der vederlaget ble satt til 4 mill. kroner .	Máksu lea leamaš ovdagihtii mearriduvvon 5 milj. ruvdnui juohke lobi ovddas olles riikkas , earret Finnmárkku fylkkas gos máksu lei biddjon 4 milj. ruvdnui .
Reduksjonen var basert på en skjønnsmessig vurdering av konkurranseulempene med lang avstand til markedene og lengre produksjonstid enn ellers i landet .	Vuolideapmi lei gilvvu heajut beliid árvvu mielde árvvostallama vuođul , go dáppe leat guhkes gaskkat márkaniidda ja guhkit buvttadanáigi go muđui riikkas .
Høsten 2006 ble det utlyst 10 nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret i Finnmark og da gjennom en lukket budrunde .	2006 čavčča almmuhuvvojedje 10 ođđa lobi biebmat luosa ja dápmoha Finnmárkkus ja dalle giddejuvvon fálaldatvuoru bokte .
Tillatelsene er bundet til ti år i den kommune de ble etablert og syv ble lagt til Øst-Finnmark og tre til fylkets vestlige deler .	Lobit leat logi jahkái dan gielddas gosa dat leat ásahuvvon ja čiežas dain biddjojedje Nuorta-Finnmárkui ja golmmas fas fylkka oarjeguovlluide .
For regjeringen har dette vært viktig for å stimulere til ny næringsvirksomhet i kystdistrikter i fylket .	Ráđđehussii lea leamaš dehálaš oalgguhit ođđa ealáhusdoaimmaide fylkka riddoguovlluin .
Sametinget har imidlertid gitt uttrykk for bekymring mht. det relativt store antall rømminger i oppdrettsnæringen og understreket at oppdrett ikke må bli en trussel mot de ville fiskestammene .	Sámediggi lea dovddahan veahá balu danne go oalle ollu guolit besset luovus biebmanealáhusain ja lea deattuhan ahte biebman ii galgga šaddat áittan luondduguollenállái .
Regjeringen er opptatt av å minimalisere rømming og vil skjerpe kravene til oppdrettsanlegg .	Ráđđehus áiggošii geahpedit lovpema ja áigu čavget gáibádusaid biebmanrusttegiidda .
Introduksjon av ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag som et viktig tiltak for å verne villaksen .	Ortnegiid álggaheapmi mas nationála luossavuonat ja luossačázádagat lea dehálaš doai ­bmabidju luondduluosa gáhttemii .
20.4.6 Laksekonsesjoner til Musken i Tysfjord	20.4.6 Luossalobit Moskái Divttasvutnii
Høsten 2002 ble det vederlagsfritt tildelt to tillatelser til oppdrett av laks , og disse ble lokalisert til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord kommune i Nordland . .	2002 čavčča juhkkojuvvo nuvttá guokte luossabiebmanlobi , mat galge julevsámi gillái Moskái Divttasvuona suohkanis Nordlánddas .
Fra regjeringens side så en dette som ledd i et distriktspolitisk tiltak foranlediget av et ønske om å bidra til å opprettholde bosetting i et svært lite og sårbart samfunn .	Ráđđehusa bealis atne dán leat guovllupolitihkalaš doaimma oassin , man álgun lei dáhttu ahte galggašedje bisuhit ássama hui unna ja hearkkes servodagažis .
Nordlandsforskning har evaluert effekter av tildelingen ( NF-rapport 10/2005 Fjordfolk på konsesjonsjakt ) .	Nordlandsforskning lea árvvoštallan juohkima beavttu ( NF-raporta 10/2005 Fjordfolk på kon ­sesjonsjakt ) .
De lokale forventningene til betydningen av konsesjonene var svært høye .	Báikkálaš vuordámušat leat leamaš hui stuorrát dáid biebmanlobiid mávssolašvuhtii .
Oppdrettsanlegget har skapt enkelte arbeidsplasser , men har alene ikke kunnet stoppe fraflyttingen fra Muskensamfunnet .	Biebmanrusttegat leat duddjon muhtin bargosajiid , muhto dušše dat eai leat nagodan bissehit fárrema Moskeservodagas .
20.4.7 Nordområdetiltak i fiskeriene	20.4.7 Guolástusaid davviguvllolaš doaibmabijut
Fiskeripolitikken er sentral i regjeringens nordområdesatsing .	Guolástuspolitihkka lea guovddážis Ráđđehusa davviguovllunannemis .
I en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolks næringer , deriblant beskyttelse av miljøet langs kysten og tradisjonell utøvelse av sjøfiske og laksefiske .	Ollislaš resursahálddaš-eapmái gullá gáhttet eamiálbmogiid ealáhusaid luondduvuođu , masa gullá vel gáhttet dan birrasa mii lea riddoguovlluin ja vel árbevirolaš mearrabivddu ja luossabivddu .
Regjeringen vil utvikle eksisterende og nye næringer som grunnlag for samisk bosetting og samisk kultur .	Ráđđehus áigu ovddidit dálá ja ođđa ealáhusaid vai lea sámi ássamii ja kultuvrii vuođđun .
Høsting av de levende marine ressursene i de nordlige havområdene sammen med utvikling av havbruksvirksomhet og de ringvirkninger dette gir er helt vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene .	Ealli marina resurssaid viežžan davvi áhpe ­guovlluin ja vel ovdánahttin áhpedoallodoaimmaid ja dáid lassiváikkuhusaide birrasii , leat áibbas mearkkašahttin jus davimus fylkkaid báikkálaš servodagat galget ceavzit .
Betydningen av de nordlige havområdene understrekes ved at de viktigste fiskeslagene i Nordøstatlanteren har deler av eller hele sin livssyklus her .	Davvi áhpeguovlluid mearkkašahttin deattuhuvvo dainna ahte dehálamos guolešlájat Davvinuortaatlanteris ellet muhtin oasi dahje olles áiggi doppe .
Et rent og rikt hav , en langsiktig bærekraftig og økosystembasert forvaltning og systematisk kunnskapsoppbygging er viktige forutsetninger for utnyttelse av levende marine ressurser og dermed også for realisering av verdiskapingspotensialet i nordområdene .	Buhtis ja rikkis áhpi , guhkitáiggi nana ja ekosystemii vuođđuduvvon hálddašeapmi ja systemáhtalaš máhttolokten , leat dehálaš eavttut jus galggaš ávkki atnit ealli mearraresurssain , ja dán láhkai ollašuhttit árvoháhkanpotensiála davviguovl ­luin .
Nærheten til ferskt råstoff av høy kvalitet i de nordlige havområdene gir oss et konkurransefortrinn som regjeringen legger vekt på å utnytte .	Go davviguovlluin lea allakvalitehta varas guolli lahka , de dagaha dat midjiide ovdamuniid gilvvu dáfus , maid ráđđehus deattuha ahte galgá geavahit .
Regjeringens mål er at Norskehavet og Barentshavet skal være blant de best forvaltede havområder i verden .	Ráđđehusa mihttomearrin lea ahte Norggaáhpi ja Barentsáhpi galget leat buot buoremus hálddašuvvon áhpeguovlluid gaskkas .
Forvaltningen av de levende marine ressursene skal baseres på de plikter og rettigheter som følger av havretten , og skal gi størst mulig utnyttelse av ressursene innenfor en bærekraftig ramme .	Ealli mear ­raresurssaid hálddašeapmi galgá leat vuođđuduvvon daid geatnagasvuođaide ja vuoigatvuođaide mat čuvvot áhpevuoigatvuođa , ja galgá dan bokte sáhttit resurssaid ávkkástallat nu ollu go vejolaš ceavzilis rámmaid siskkobealde .
Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten klargjør de overordnede prinsippene for forvaltningen .	Ollislaš mearrabirrasa hálddašanplána mii guoská Barentsáhpái ja áhpeguovlluide olggobealde Lofuohta , čielggada daid bajitdási hálddašanprinsihpaid .
20.4.8 Marint verdiskapingsprogram	20.4.8 Mariidna árvoháhkanprográmma
Soria-Moria-erklæringen sier at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme de kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene til gode .	Soria Moria-julggaštus cealká ahte min nationála guolleresurssat galget boahtit eanemusat ávkin daid riddoservodagaide mat eai birge guolástusa haga .
Fiskeri- og kystdepartementet etablerte Marint verdiskapingsprogram i 2007 , som en videreutvikling av det marine innovasjonsprogram introdusert i 2006 .	Guolástus- ja riddodepartemeanta ásahii Marina árvoháhkanprográmma 2007:s , joatkagin dan marina innovašunprográmmii mii bođii 2006:s .
Hensikten med programmet er å forsterke norsk sjømatnærings evne til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i norsk råstoff av høy kvalitet og i det generelt høye kompetansenivået i Norge .	Prográmma áiggan lea nanosmahttit Norgga mearrabiebmoealáhusaid návccaid vai sáhttet ávkkástallat daid gilvoovdamuniin mat leat Norgga allakvalitehta varas guolis ja dan oppalaš alla gealbodásis mii lea Norggas .
Målgruppen for programmet er marine bedrifter som vil utvikle en strategisk orientering mot globale og norske sjømatmarkeder , gjennom forpliktende , markedsrettede nettverk .	Prográmma ulbmiljoavkun leat marina fitnodagat mat áigot strategalaččat bargat máilmmiviidosaš ja Norgga mearrabiebmomárkaniid ektui , geatnegahtti ja márkanguvlui fierpmá ­dagaid bokte .
Hovedtiltaket i Marint verdiskapingsprogram er bedriftsnettverk som er støttet av et kompetanseprogram , en traineeordning , samt internasjonaliseringstiltak og utviklingstiltak .	Váldodoaibmabidju Marina árvoháhkanprográmmas lea fitnodatfierpmádat maid doarju muhtin gealboprográmma , traineeortnet , ja vel internationáliserendoaibmabijut ja ovdánahttindoaibmabijut .
Programmet ble i 2007 utvidet med formål å styrke utviklingsarbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder .	Prográmma lasihuvvui 2007:s dainna ulbmiliin ahte galgá nannet ovdánahttinbarggu dain nuppástuhttinguovlluin mat eai birge guolástusa haga .
I disse områdene kan både nettverk og enkeltbedrifter innvilges støtte .	Dain guovlluin sáhttet sihke fierpmádagat ja ovttaskas fitnodagat oažžut doarjaga .
Denne delen av programmet skal samordnes med og forsterke regjeringens generelle arbeid mot utsatte kystdistrikter .	Dat oassi prográmmas galgá ovttastahttojuvvot ráđđehusa oppalaš bargguin hearkkes riddoguovlluid ektui ja vel dan nannet .
20.4.9 Regjeringens ferskfiskstrategi	20.4.9 Ráđđehusa varasguollestrategiija
Markedet etterspør året rundt ferske fiskeprodukter av god kvalitet .	Márkan jearrá miehtá jagi buori kvalitehta varasguollebuktagiid .
Imidlertid gir fiskebestandenes vandringsmønster et fangstmønster med store sesongvariasjoner og dette gjør det mer utfordrende å lykkes i ferskproduktmarkedene .	Datte dahká guollenáli johtinminsttar mas leat stuorra jahkodatmolsašumit váttis bivdominstara , ja dán geažil hástala dat ahte eanet lihkostuvvá varasbuvttamárkaniin .
I tillegg er Norge et høykostland som konkurrerer globalt i handelen med fisk og fiskeprodukter .	Norga lea vel divrras riikka , mii gilvala máilmmeviidosaččat guoli ja guollebuktagiid gávppašeamis .
Som følge av konkurranse fra lavkostland har prisene på frosne filetprodukter blitt redusert sammenlignet med prisene på ferske produkter .	Hálbbes riikkaid gilvaleami geažil , lea galmmihuvvon fileabuktagiid hattit njiedjan varasbuktagiid hattiid ektui .
Ved å utnytte våre fortrinn , som tilgang på ferskt råstoff og nærhet til markedene , kan verdiskapingen i kystdistriktene økes .	Jus ávkkástallat iežamet ovdamuniin , nugo fidnet varas guoli ja lagašvuođain márkaniidda , de sáhttit lasihit árvoháhkama riddoguovlluin .
Regjeringens ferskfiskstrategi som ble presentert i august 2007 , har som mål å bidra til :	Ráđđehusa varasguollestrategiijas , mii ovdanbiddjui borgemánus 2007 , lea mihttun váikkuhit ahte :
kontinuitet gjennom økt og jevnere tilførsel av råstoff gjennom hele året	galgá eanet ja jámmadit fidnet varas guoli miehtá jagi
å fremme høy kvalitet på råvaren og produktene som tilbys i markedene	ovddiduvvo allakvalitehta varas guolli ja dan buktagat mat fállojit márkaniidda
økt samarbeid innenfor og mellom oppdrettsnæringen og fiskeriene .	lasihuvvo ovttasbargu biebmanealáhusain ja guolástusain ja daid gaskkas .
20.4.10 Strategier og tiltak	20.4.10 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen har lagt fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov .	Ráđđehus lea bidjan ovdan odeldiggeproposišuvnna ođđa áhperesursalága birra .
Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om kongekrabbe , som bl.a. slår fast at det er de som er berørt av kongekrabbeinvasjonen som først og fremst skal kunne høste av ressursen .	Ráđđehus lea ovddidan stuoradiggedieđáhusa gonagasreabbá birra , mii ee. nanne ahte sii geaidda gonagasreabbámárran čuohcá , galget ovddemustá beassat dan resurssa atnit .
Regjeringen har for 2008 innført en bifangstordning til erstatning for distriktskvoteordningen .	Ráđđehus lea jahkái 2008 álggahan oalgebivdoortnega guovlluearreortnega sadjái .
Regjeringen har mottatt innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark ( NOU 2008 : 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ) , en utredning om samers og andres rettigheter til fiske utenfor Finnmark .	Ráđđehus lea ožžon Finnmárkku riddu ­guolástanlávdegotti árvalusa ( NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ) , čielggadeapmi sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođain guolástit olggobealde Finnmárkku .
Innstilling blir sendt på bred høring .	árvalus galgá leat gulaskuddamii viehka ollu ­siidda .
Regjeringen vil videreføre en justert utgave av strukturordningene .	Ráđđehus áigu ain joatkit muddejuvvon strukturortnegiin .
Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken og urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing .	Ráđđehus áigu deattuhit guolástuspolitihka ja eamiálbmotpolitihka davviguovllubarggustis .
Regjeringen vil viderefør marint verdiskapningsprogram .	Ráđđehus áigu joatkit marina árvoháhkanprográmmain .
Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige ressurser og til kjøpekraftige , modne markeder – gjennom tiltak nedfelt i regjeringens ferskfiskstrategi .	Ráđđehus áigu láhčit dili vai buorebut sáhttá ávkkástallat min luondduviđá ovdamuniin – lagašvuohta dehálaš resurssaide ja oastingievrras , láddan márkanat – dakkár doaibmabijuid bokte mat leat čállon ráđđehusa varasguollestrategiijas .
20.5 Landbruk , utmarksnæringer , duodji og reiseliv	20.5 Eanadoallu , meahcceealáhusat , duodji ja mátkeealáhusat
20.5.1 Landbruk	20.5.1 Eanadoallu
Regjeringen vil , i tråd med Soria Moria-erklæringen , sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper .	Ráđđehus áigu Soria Moria-julggaštusa mielde sihkarastit eanadolliide boahtoovdánahttima ja sosiála eavttuid , seamma láhkai go eará joavkkuide .
Videre er det i Soria Moria-erklæringen lagt vekt på å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet .	Dasto lea Soria Moria-julggaštusas deattuhuvvon ahte galgá sihkarastit miehtá riikka dakkár eana ­doalu mas lea molsašuddi doallostruktuvra .
Dette ved å styrke strukturprofilen og videreføre kanaliseringspolitikken .	Dán dahká go nanne strukturprofiilla ja joatká kanaliserenpolitihkain .
Ved bl.a. de årlige jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt satsing på inntektsutviklingen for foretakene i landbruket og tiltak for distriktslandbruket .	Jahkásaš eanadoallosálkemiin ee. lea ráđđehus deattuhan ahte vuoruha eanadoallodoaimmaid boahtobuorideami ja bieđgguid eanadoalu doai ­bmabijuid .
Gjennom denne satsningen gir regjeringen også samisk jordbruk bedre rammevilkår .	Dáinna vuoruhemiin bidjá ráđđehus sámi eanadolluige buorebut rámmaeavttuid .
Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken .	Sámi eanadoalu doaibmabijut čađahuvvojit ollislaš eanadoallopolitihka siskkobealde .
Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene , men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken , vektleggingen av de matpolitiske tiltakene , satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken .	Dát ii guoská dušše ekonomalaš gaskaomiide , muhto maiddái biras- ja resursapolitihka ektui , biebmopolitihkalaš doai ­bmabijuid deattuhettiin , ealáhusovdánahttima ja opmodat- ja ássanpolitihka vuoruhettiin .
Landbruket i Nord-Norge har vanskelige naturgitte forhold pga. spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter .	Eanadoalus Davvi-Norggas leat váttis luondduviđá dilit ee. go lea bieđggus buvttadeapmi ja bijusgálvvuide ja eanadoallobuktagiidda leat guhkes fievrridangaskkat .
For å stimulere til et aktivt landbruk i landsdelen , og gjennom dette samisk landbruk , er grovfôrbaserte husdyrproduksjoner kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler .	Oalgguhan dihtii doaibmi eanadoalu dán riikaoasis , ja dákko bokte sámi eanadoalu , lea groavvafuođđarvuođđuduvvon šibitbuvttadeamit kanaliserejuvvon Davvi-Norgii , ja heajos bealit dáid buvttademiin buhtaduvvojit máŋggalágan guovllusirrejuvvon gaskaomiid bokte .
Dette gir et samlet utslag ved at budsjettstøtten per foretak i gjennomsnitt er om lag 100 000 kroner ( 2007 ) høyere i Finnmark enn gjennomsnittet for landet .	Dát váikkuha ollislaččat dan láhkai ahte bušeahttadoarjja juohke dollui lea gaska ­mearálaččat sullii 100 000 ruvnno ( 2007 ) eanet Finn ­márkkus go gaskamearálaččat riikkas .
Eksempelvis mottar husdyrforetak på Vestlandet gjennomgående 0,34 kroner per liter melk i distriktstilskudd , mens det i Finnmark gis et bidrag med kr 1,70 per liter melk ( jf. satser 2007 ) .	Ovdamearkan oažžu Vestlandetis šibitdoallu 0,34 ruvnno guovlludoarjagiin ovtta lihtera mielkki ovddas , ja Finnmárkkus ges lea doarjja 1,70 kr juohke mielkelihtera ovddas ( gč. 2007 hattiid ) .
Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene .	Iige addo doarjja dušše ekonomalaš gaskaomiid bokte , mat njuolga dahket mađđása eanadoallodoaimmaide .
Det satses også på andre ordninger som frakttilskuddene for alle de viktige produksjonene i jordbruket , som betyr mye for de nordnorske fylkene .	Eará or ­tnegatge vuoruhuvvojit , nugo fievrridandoarjja visot dehálaš buvttademiide eanadoalus , ja dat mearkkašit ollu davvi Norgga fylkkaide .
I tillegg til tilskuddsordninger prioriteres jordbruket i landsdelen også gjennom andre tiltak .	Earret doarjjaortnegiid , vuoruhuvvo dán riikaoasi eana ­doallu vel eará doaibmabijuid bokte .
Ved jordbruksforhandlingene i 2006 ble det eksempelvis vedtatt å sette av 1 mill. liter melkekvote for omfordeling fra andre områder til Finnmark .	Ovdamearkka dihtii mearriduvvui 2006 eanadoallošiehtadallamiin várret 1 milj. lihtera mielkeeari eará guovlluin ja mii galgá juhkkojuvvot Finnmárkui .
Sametinget har i 1995 , 2001 og 2007 utarbeidet meldinger om samisk jordbruk .	Sámediggi lea jagiin 1995 , 2001 ja 2007 ráhkadan dieđáhusaid sámi eanadoalu birra .
Den siste meldingen ble vedtatt i november 2007 , og har som hovedmål i sikre og utvikle det samiske jordbruket .	Maŋimuš dieđáhus dohkkehuvvui skábmamánus 2007 , ja dan váldomihttun lea sihkarastit ja ovddidit sámi eanadoalu .
Sametingets hovedmål for næringen er å opprettholde den sysselsetting og bruksstruktur som vi har i dag .	Sámedikki váldomihttun ealáhussii lea doalahit dan barggaheami ja doallostruktuvrra mii dál lea .
Meldingene beskriver forskjellige innsatsområder , og fokuserer på opprettholdelse av jordbruksdrift og nyskapning i tilknytning til jordbruket .	Dieđáhusat válddahallet máŋggalágan vuoruhansurggiid , ja giddejit fuomášumi doalahit eanadoalu ja ođasteami eanadoalu oktavuođas .
Sametinget ønsker innflytelse på utformingen av næringspolitikken i Norge , fordi næringsutviklingen i samiske områder i stor grad er avhengig av sentrale myndigheters politikk .	Sámediggi dáhttu váikkuhanfámu Norgga ealáhuspolitihka hábmemis , go sámi guovlluid ealáhusovdánahttin lea ovddemustá guovddáš eiseválddiid politihka hálddus .
Regjeringen vil videreføre de etablerte prosessene for Sametingets innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken ved at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har en dialog i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene .	Ráđđehus áigu joatkit daid ásahuvvon proseassaiguin ahte Sámedikkis lea váikkuhanfápmu eanadoallopolitihka hábmemis , dan láhkai ahte Sáme ­dikkis ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas lea dialoga ovdal daid jahkásaš eanadoallošiehtadallamiid .
Det vektlegges også at det regionalt er kontakt mellom Sametinget , fylkesmannen og Innovasjon Norge , spesielt med tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet til landbruket .	Dás vel deattuhuvvo ahte regionála dásis lea oktavuohta gaskal Sámedikki , fylkkamánni ja Innovašuvdna Norga , erenomážit ealáhusovdánaht ­tima doaibmabijuid ektui eanadoalu oktavuođas .
Den nasjonale strategien for næringsutvikling 2007 – 2009 innen og i tilknytning til landbruket , « Ta landet i bruk ! »	Ealáhusovdánahttima 2007 – 2009 nationála strategiija eanadoalus ja dan oktavuođas « Ta landet i bruk ! »
, gjelder også i samiske områder .	guoská sámi guovlluidege .
Hovedbudskapet i strategien er at man skal ta i bruk alle ressurser som er tilgjengelige for å skape lønnsom næringsutvikling .	Strategiija váldosáhkan lea ahte galgá váldit atnui visot resurssaid mat leat sadjagasas vai šattašii gánnáhahtti ealáhusovdánahttin .
Strategien er overordnet og gir betydelig rom for regional skreddersøm gjennom de fylkesvise strategiene for næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket .	Strategiija lea bajitdásis ja lea biddjon viehka ollu vejolašvuohta regionála hábmemii eanadollui ja dan oktavuođas daid fylkkaid mielde ealáhusovdánahttima strategiijaid bokte .
Det er fylkesmennene som har ansvar for å utvikle de regionale strategiene i samarbeid med det regionale partnerskapet .	Fylkkamánnit dat vddasvástidit ovddidit regionála strategiijaid ovttas regionála ovttasbargiiguin .
For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket , stilles det flere økonomiske virkemidler til disposisjon :	Oalgguhan dihtii ealáhusovdánahttimii eana ­doalus ja dan oktavuođas , biddjojit máŋggalágan ekonomalaš gaskaoamit dan doibmii :
De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene kommer fra Landbrukets utviklingsfond ( LUF ) og skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig , lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt .	Fylkkaid mielde gilleovdánahttinruhta boahtá Eanadoalu ovdánahttinfoanddas ( LUF ) ja dat galgá láhčit dili ealáhusovdánahttimii mii bidjá vuođu guhkesáiggi , gánnáhahtti árvoháhkamii ja bieđggus ássamii , ja mii lea oppalaččat eanadoalu resurssaid ja erenomážit eanadoalloopmodaga vuođul .
Midlene kan brukes til å støtte ulike faser i bedriftsetablering , fra mobilisering og planlegging , til investeringer og bedriftsutvikling .	Ruhta sáhttá geavahuvvot doarjut máŋga muttu fitnodatásaheamis , gitta mobiliseremis ja plánemis , investeremiid ja fitnodatovdánahttima rádjai .
Midlene forvaltes regionalt .	Ruhta hálddašuvvo regionála dásis .
Det er i områdene Finnmark , Troms , Nordland og Namdalen ikke noe øvre tak per søknad , for tilskudd til investeringer .	Finnmárkku , Romssa , Nordlándda ja Namdalen guovl ­lus ii leat makkárge bajimuš rádjá ohcat investerendoarjaga .
Ellers i landet er det et tak på kr 600 000 .	Muđui riikkas lea bajimuš rádjá 600 000,- ru.
Verdiskapingsprogram for matproduksjon realiserer prosjekter som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene , og til styrking av konkurranseevnen til små og mellomstore matbedrifter .	Biebmobuvttadeami árvoháhkanprográmma ollašuhttá prošeavttaid mat lasihit árvoháhkama vuođđobuvttadeaddjiide , ja nanne gilvogálgga smávit ja gaskasturrosaš biebmofitnodagaide .
Programmet er en del av en samlet strategi for å legge til rette for produkt- og tjenesteproduksjon basert på landbruket sitt samlede ressursgrunnlag .	Prográmma lea oassin dan ollislaš strategiijas mii láhčá dili buvttadan- ja bálvalusbuvttadeapmái mii lea eanadoalu ollislaš resursavuođu vuođul .
Landbruks- og matdepartementet overfører årlig midler , som avsettes i forbindelse med jordbruksforhandlingene , til Sametinget , jf. St.prp. nr. 77 ( 2006 – 2007 ) .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta sirdá jahkásaččat Sámediggái ruđa , mii várrejuvvo eanadoallošiehtadallamiid oktavuođas .
Midlene , 2 mill. kroner i 2008 , skal settes inn for å møte særlige behov i samiske områder og til å støtte utviklingstiltak i samisk landbruk .	Ruhta , 2 milj. ruvnno 2008:s , galgá geavahuvvot sámi guovlluid erenomáš dárbbuid dustemii , ja doarjut sámi eanadoalu ovdánahttindoaibmabijuid .
Det er en felles oppgave for Sametinget og regionale og nasjonale myndigheter å gjøre samspillet bedre .	Sámediggái ja regionála ja nationála eiseválddiide lea oktasaš bargun buoridit dán ovttasdoaimma .
Utviklingsprogram for grønt reiseliv startet i 2007 og skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygda rår over i reiselivssammenheng .	Ruoná mátkeealáhusa ovdánahttinprográmma álggahuvvui 2007 ja galgá ovddidit daid resurssaid maid doallu ja gilli hálddaša mátkeealáhusa oktavuođas .
Det kan gis tilskudd til nasjonale utviklingsprosjekter samt lokale og regionale pilotprosjekter med nasjonal overføringsverdi .	Sáhttá addit doarjaga nationála ovdánahttinprošeavttaide ja báikkálaš ja regionála pilotprošeavttaide maid sáhttá geavahit eará sajis riikkas .
Tiltak som kan finansieres gjennom utviklingsprogrammet er produkt- og kompetanseutvikling , samt samarbeid , nettverk og alliansebygging .	Doaibmabijut maid sáhttá ruhtadit ovdánahttinprográmma bokte , leat buvtta- ja gealboovdánahttin , ja ovttasbargu , fierpmádat ja lihttoása ­heapmi .
Gjennom utviklingsprogrammet tilbyr Innovasjon Norge nasjonal og internasjonal profilering og markedsføring av bygdebaserte reiselivsbedrifter .	Ovdánahttinprográmma bokte fállá Inno-vašuvdna Norga gillevuođđuduvvon mátkeealáhus-fitnodagaide nationála ja internationála profilerema ja márkanfievrrideami .
Utviklingsprogram for innlandsfiske ( se nedenfor ) er et 5-åring utviklingsprogram for innlandsfiske .	Sáivačáhceguollebivddu ovdánahttinprográmma ( geahča vulobealde ) lea 5-jagáš ovdánahttinprográmma sáivačáhceguollebivdui .
Næringsutvikling og næringskombinasjoner med basis i landbrukets menneskelige og materielle ressurser , er et satsingsområde for Landbruks- og matdepartementet .	Ealáhusovdánahttin ja lotnolasealáhusat eanadoalu olmmošlaš ja ávnnaslaš resurssaid vuođul , lea Departemeanttas vuoruhansuorgin .
Departementet ønsker at eventuelle nye satsinger på verdiskaping og / eller næringskombinasjoner ses i sammenheng med allerede eksisterende program og økonomiske virkemidler .	Eanan ­doallo- ja biebmodepartemeanta dáhtošii ahte vejolaš ođđa vuoruheamit árvoháhkamis ja/dahje lotnolas ­ealáhusain galget gehččot ovttas daid prográmmaiguin ja ekonomalaš gaskaomiiguin mat jo gáv ­dnojit .
Dette vil sannsynligvis gi best utbytte for den samiske befolkningen .	Dát soaitá leat ávkkálamos sámi álbmogii .
I et integreringsperspektiv er dette av stor betydning ettersom spesielle virkemidler rettet mot utvalgte befolkningsgrupper kan bidra til at disse grupperingene ekskluderes fra større program med sammenlignbart innhold .	Integrerenperspektiivvas lea dás stuorra meark-kašupmi go jo erenomáš gaskaoamit mat leat jurddašuvvon dihto álbmotjoavkkuide , sáhttet dagahit ahte dát joavkkut čuldojuvvojit stuorát prográmmain main lea sullasaš sisdoallu .
20.5.2 Utmarksnæringer og innlandsfiske	20.5.2 Meahcceealáhusat ja sáivaguollebivdu
Næringsstrukturen i samiske områder er kjennetegnet av at produksjon innenfor jordbruk , fiske , reindrift , utmarksvirksomhet , duodji og kombinasjoner av disse , har dannet grunnlag for bosetting og sysselsetting .	Sámi guovlluid ealáhusstruktuvra lea dovdomearkan dasa ahte buvttadeapmi eanadoalus , guollebivddus , boazodoalus , meahccedoaimmas , duojis ja dáin lotnolasat , lea bidjan vuođu ássamii ja barggaheapmái .
Kombinasjoner av ulike næringer gir muligheter for bedre utnyttelse av ressursene , jevn inntekt og muligheter for inntektsøkninger .	Máŋggalágan ealáhusat lotnolasat dahket vejolažžan sáhttet buorebut ávkkástallat resurssaid , dássidis boađu ja vejolašvuođaid lasihit boađu .
Dette er virksomhet som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Dát lea dakkár doaibma mii lea sámi kultuvrra ja identitehta ávnnaslaš vuođđu .
Høsting av utmarksressurser og primærnæringenes bruk av lokale ressurser er viktige elementer i samisk kultur .	Mo meahcceriggodagaid ávkkástallá ja mo vuođđoealáhusat atnet báikkálaš riggodagaid leat sámi kultuvrii dehálaš elemeanttat .
Høsting av utmarka er knyttet til sesongmessige variasjoner , og drives som regel i kombinasjoner med andre næringer .	Meahcásteapmi lea jahkodagaid molsašumiid duohken , ja dat doaimmahuvvo dábálaččat lotnolasat eará ealáhusaiguin .
Samer har gjennom tidene høstet av ressursene i utmarka , « meahcci » , som del av sin livsform .	Johtit meahcis , meahcásteapmi , lea álo leamaš sápmelaččaid eallinvuođu ja birgenlági oassin – birgejupmi .
Samer har plukket bær , fisket , funnet virke til husflid og håndverk ( duodji ) , plukket mose , hentet brensel , drevet med jakt og fangst på småvilt og elg .	Máhtu dáfus – olbmos lea dárbbašlaš máhtu ja áddejupmi bargguid , vieruid , dahkamušaid , eanadaga , dálkkádaga , dálkki birra ja hálddaša daid , nu ahte birge .
I meahcci hadde de også flokker med kjørerein . Meahcci bidro til folks daglige brød , og senere til kontanter til husholdningen .	Sosiálalaččat – olmmoš sáhttá ovttas doai ­bmat earáiguin sosiála oktavuođain ja juogada earáiguin , nugo verddevuođas .
Livet i meahcci – « meahcásteapmi » er del av samisk tradisjon og identitet .	Badjosat mearkkaša gili lagaš meahcci . Dás sáhttá olles bearaš searvat bargguide beaivemoh ­kiin .
For de fleste næringsutøvere er det langt fra tradisjonelt arbeid med høsting av utmarksressurser , til bearbeiding , produksjon og markedsføring av slike produkter for salg .	Dát sáhttet leat dehálaš luomejeakkit , guolli ­jávrrit muorračuohpahagat ja vuovde ­guovllut gos viežžá duodjeávdnasiid , rievssatbivdoguovllut nuoraide ja boarrásiidda , ja gitta 1960-lohkui vel niittut .
Det krever en annen kompetanse .	Meahcci álgá das gokko badjosat nohká .
For små bedrifter i samiske områder er det utfordringer knyttet til egenkapital , kompetanse og nyskapning , verdiskapning og utvikling av levedyktige enkeltforetak og små lokale bedrifter .	Dat gokčá guovlluid gos lea eanet rievssatbivdu , stuo ­rát guollejávrrit ja luomejeakkit , ja dehálaš rievssatbivdoguovllut . Dáppe doaimmahit albmát iežaset ealáhusdoaimma , ja dáppe leat sii sáhttán orrut vahkkoviissaid .
For yrkesfiske er det utfordringer mht. hvordan tilrettelegge for transport , mottak og salg av utmarksprodukter , m.m.	Nissonatge , áinnas nieiddat ja biiggát , sáhtte leat dáid bargguin mielde . Sámegiel doaba « meahcci » jorgaluvvo dávjá synonymalaččat dárogiel sániin « utmark » .
Boks 21.3 Begreper om å livnære seg i utmarka	Dárogiel terminologiijas lea « utmark » doaba « innmark » doahpaga ektui .
Å ferdes i utmarka , meahcásteapmi , har alltid vært en del av samers livsgrunnlag og måten å greie seg på – birgejupmi .	Meahcci lea juoga masa sápmelaččain lea leamaš gaskavuohta beaivválaš meahcásteamis , ja doppe gos olmmoš ásai lagaš ovttasdoaimmain mehciin .
Birgejupmi har tre dimensjoner :	Meahcci lei vuođđočorgi olbmo birgejupmái .
Økonomisk – at mennesket klarer seg økonomisk i hverdagen .	Meahcci lea máŋgasii seamma go ruoktu , dat govvida dan gosa gulat .
Badjosat betegner bygdas nære utmark . Her kan hele familien delta i arbeidet på dagsturer .	Sámi árbevirolaš máhtu dehálaš oassin lea mo galgá meahci riggodagaid ávkkástallat .
Meahcci begynner der badjosat slutter . Det dekker områder for mer omfattende rypefangst , større fiskevann og multemyrer .	Meahcásteapmi lea vuođđuduvvon jurddašit ahte galgá bistit , go meahcci galgá leat birgejupmin – boahtteáiggisge .
Også kvinner , særlig døtre og tjenestejenter , kunne delta i dette arbeidet .	Sápmelaččat leat áiggiid čađa geavahan meahcceriggodagaid , eallinvuogiset oassin .
Det samiske begrepet « meahcci » oversettes ofte synonymt med det norsk ordet « utmark » .	Sápmelaččat leat murjen , guolástan , duodjái viežžan ávdnasiid , jeagildan , murren , bivdán fuođđuid ja ealggaid .
« Meahcci » er heller ikke villmark .	Meahcis ledje sis vel heargečorragat .
« Meahcci » er noe samene har hatt et aktivt forhold til gjennom daglig høsting , og der mennesket levde i tett samhandling med « meahcci » .	Meahcci attii beaivválaš láibbi , ja maŋŋil vel ruđa dállodollui .
« Meahcci » var selve grunnlaget for folks birgejupmi .	Meahcásteapmi lea sámi árbevieruid ja identitehta oassin .
« Meahcci » er for mange synonymt med hjem , det betegner der de hører til .	Dán birra sii máhttet ollu , ja leat nana oaivilat dan geavaheapmái ja vuoigatvuođaide .
En viktig del av samers tradisjonelle kunnnskap er hvordan man skal høste av ressursene i « meahcci » .	Eanaš ealáhusdolliide lea guhkes gaska árbevirolaš meahcásteamis , gitta dáid buktagiid ráhkadeapmái , buvttadeapmái ja márkanfievrrideapmái vuovdima várás .
Høstingen er basert på en bærekraftig tenkning , fordi « meahcci » skal gi livsgrunnlag – « birgejupmi » – også i framtiden .	Fidno ­guolástussii leat hástalusat das mo heivehit luonddubuktagiid jna. fievrrideami , vuostáiváldima ja vuovdima .
Det er et utviklingspotensial knyttet til fangst og produksjon av innlandsfisk , både mht. yrkesfiske og turistfiske , som knyttes til etablering av tilbud innen aktivitets- og opplevelsesturisme .	Sáivačáhceguollebivddus ja dan buvttadeamis lea ovdánahttinpotensiála , sihke fidnoguollebivddus ja turistaguovllebivddus mii sáhttá leat doaibma- ja vásihanturisma fálaldatásaheami oktavuođas .
Å legge til rette for økt verdiskaping innen samiske utmarksnæringer , er ensbetydende med å utvikle « meahcásteapmi » til en moderne næring .	Sámi meahcástanealáhusaide láhčit dili lassi árvoháhkamii , mearkkaša dan seamma go ahte meahcásteami galgá ovddidit ođđaáigásaš ealáhussan .
Det krever et utviklingsarbeid i forhold til produksjonsformer , produktutviking , markedsføring , infrastruktur , m.m. .	Dása gáibiduvvo ovdánahttinbargu buvttadanhámiid , buvttaovdánahttima , vuovdaleami , infrastruktuvrra jna. ektui .
Det er behov for kompetanseutvikling samtidig som den tradisjonelle kunnskapen om ferdsel og høsting i utmarka beholdes og videreutvikles .	Gealbolokten dárbbašuvvo seammás go árbevirolaš máhttu meahcis johtit ja dan ávkkástallat doalahuvvo ja ovdánahttojuvvo .
Dette kan ikke legges på utøverne som enkeltpersoner .	Dán doaimma ii sáhte bidjat doaimmaheddjiide ovttaskas olmmožin .
Sametinget vurderer i sin støttepraksis tiltak som kan bidra til økt kompetanse hos samiske utmarksutøvere , og evt. for å yte nødvendig bistå utmarksutøverne .	Sámediggi árvvoštallá iežas doarjjageavadis dakkár doaibmabijuid mat sáhttet sámi meah ­cásteaddjiin lasihit gealbbu , ja dárbbu mielde veahkehit meahcásteddjiid gokko dan dárbbašit .
Sametingets melding om utvikling av utmarksnæringer ( plenumssak 65/07 ) , gjør bl.a. rede for ufordringer i forhold til de ulike brukere og brukerinteresser i utmarka .	Sámedikki meahcástanealáhusaid ovdánahttima dieđáhus ( dievasčoahkkinášši 65/07 ) válddahallá ee. hástalusaid mehciid iešguđet geavaheddjiid ja geavaheaddjiidberoštumiid ektui .
Den følges opp i tiltak i Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner , jf. nedenfor .	Dát čuovvoluvvo Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma doai ­bmabijuiguin gč. vulobealde .
Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske , med sikte på å utvikle velfungerende næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske , innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme .	2008 rájes álggahuvvo 5-jagáš sáivačáhceguollebivddu ovdánahttinprográmma , man áigumuššan lea ovddidit bures doaibmi ealáhusaid main leat vuovdimassii kvalitehtasihkaraston buktagat ealáhusguollebivddus , sáivačáhceguollebiebmamis ja guolleturismmas .
Satsingen skal fordeles på et program for felles tiltak og infrastruktur , og målrettet prosjektstøtte .	Bargu galgá juogaduvvot dakkár prográmmas mas leat oktasaš doaimmat ja infrastruktuvra , ja ulbmillaš prošeaktadoarjja .
Det vil være et mål å se denne satsingen i forhold til satsingene i verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner .	Ul-bmilin galggašii leat dán barggu laktit lotnolas ­ealáhusaid árvoháhkanprográmma bargguide .
20.5.3 Duodji – samisk husflid og håndverk	20.5.3 Duodji
Duodji er en viktig samisk næring , og er i en særstilling som en kulturbærende næring .	Duodji lea dehálaš sámi ealáhus , ja lea sierradilis kulturguoddi ealáhussan .
Sametinget har fra etableringen forvaltet tilskudd til duodji .	Sámediggi lea álggu rájes hálddašan doarjagiid duodjái .
I 2008 fordeler Sametinget 2,5 mill. kroner til duodjiinstitusjonene Duodjeinstituhtta , Manndalen husflidslag , Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu OS.	2008 juohká Sámediggi 2,5 milj. ruvnno duodjeásahusaide Duodjeinstituhtta , Almmáivákki duodjesearvi , Unjárgga Sámiid Duodji ja Duojáriid Dállu OS.
Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen .	Sámediggi lea ovttas duodjeservviiguin ráhkadan váldošiehtadusa duodjeealáhussii .
Her forhandles det mellom duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale .	Dás šiehtadallo jahkásaš ealáhusšiehtadus gaskal duodjeservviid ja Sámedikki .
Avtalen setter av midler til driftsstøtte , velferdsordninger , investeringer , utviklingstiltak og merkevarebygging , etc. .	Šiehtadus várre ruđa doai ­bmadoarjagii čálgoortnegiidda , investeremiidda , ovdánahttindoaimmaide ja mearkagálvodoibmii jna. .
Avtalen for 2008 utgjør totalt 8,22 mill. kroner .	2008 šiehtadus gártá oktiibuot 8,22 milj. ruvnno .
Sametinget har utarbeidet en rapport om duodjinæringens økonomiske situasjon , som bla skal utgjøre analysegrunnlag for tiltak i lys av næringsavtalen .	Sámediggi lea čállán raportta duodjeealáhusa ekonomalaš dili birra , mii ee. galgá leat guorahallanvuođđun daid doaimmaide mat šaddet ealáhusšiehtadusa bokte .
Sametinget ser det som viktig at virkemidlene i næringsavtalen kommer utøverne til gode , og fremmer egenprodusert duodji .	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte ealáhusšiehtadusa gaskaoamit bohtet doaimmaheddjiide ávkin , ja ovddidit iežasdud ­djon duoji .
Totalt er 59 duodjiutøvere godkjent etter de kriterier som avtalepartene har satt .	Oktiibuot leat 59 duojára dohkkehuvvon daid eavttuid mielde maid šiehtadusbealit leat bidjan .
Avtalepartene er enige om å etablere et duodjiregister .	Šiehtadusbealit leat ovttaoaivilis ahte ráhkaduvvo duodjeregistar .
Her er man inne i en prosess med Datatilsynet mht. godkjenning .	Dál lea proseassa dan muttus ahte Datatilsynet lea dan dohkkeheamen .
Sametinget har satt i gang evaluering av salgsorganisasjonene i duodji og Duojáriid Dállu .	Sámediggi lea árvvoštallagoahtán duoji vuov ­dinorganisašuvnnaid ja Duojáriid Dálu .
Hensikten er bl.a. å vurdere utviklingen av disse organisasjonene , og se hvilken betydning de har for duodjiutøverne og for lokalmiljøet .	áiggan lea ee. árvvoštallat dáid organisašuvnnaid ovdáneami , ja oaidnit makkár mearkkašupmi dain leat duojá ­riidda ja báikegoddái .
Opplæringskontoret for reindrift og duodji i Varangerbotn har hatt ansvaret for en lærlingordning i duodji som et toårig prosjekt fra 2004 .	Boazodoalu ja duoji oahppokantuvra Vuotnabađas lea ovddasvástidan oahpahalliortnega duojis guovtti jagáš prošeaktan 2004 rájes .
Det har skjedd i samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Finnmark .	Dát lea leamaš ovttas Romssa ja Finnmárkku fylkkagielddaiguin .
Målet med prosjektet har vært å sikre rekruttering til fagopplæring i duodji .	Prošeavtta ulbmilin lea leamaš sihkarastit ahte ođđa oahppit álget duoji fágaohppui .
Man har oppnådd flere lærlingkontrakter i duodji , og flere av disse har tatt fagbrev .	Dál lea fidnen máŋga oahpahallišiehtadusa duojis , ja máŋggas sis leat váldán fágareivve .
Fagbrevet forutsetter gjennomført yrkesteori .	Fágareive eaktuda ahte čađaha fidnoteoriija .
Erfaring viser at yrkesteori gir best utbytte av læretida .	Vásáhusat leat ahte fidnoteoriija lea oahppanáiggis buoremus ávkin .
Sametinget går inn med finansiering slik at ordningen kan videreføres frem til alle lærlingene har avsluttet sine kontrakter .	Sámediggi ruhtada dán ortnega vai dainna sáhttá joatkit gitta dassá go visot oahpahallit leat loahpahan šiehtadusaideaset .
Sametinget har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil videreutvikle sine virksomheter .	Sámediggi lea juolludan bargostipeanddaid duojáriidda guđet áigot ovddidit doaimmaideaset .
Det er også satt i gang etablereropplæring og et arbeid med merkevarebygging .	Lea vel álggahuvvon álggaheaddjioahppu ja mearkagálvodoaimma bargu .
Sametinget har utarbeidet en rapport om fritak fra moms for duodjiutøvere , som virkemiddel for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen .	Sámediggi lea čállán raportta ahte duojárat eai galggašii dárbbašit máksit lassiárvodivada , vai ná buoridivččii gánnáheami duojis .
Se også Sametingets årsmeldinger 2006 ( punkt 9.1 ) og 2007 ( punkt 10.1 ) .	Geahča maiddái Sámedikki 2006 jahkedieđáhusa čuoggá 9.1 ja 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 10.1 .
Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner har tiltak for duodji .	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmas leat doaibmabijut duoji várás .
På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet er det gjennomført en utredning av feltet tradisjonelt håndverk , jf. kap. 14.12.4 .	Kultur- ja girkodepartemeantta gohččuma mielde lea árbevirolaš duodji čielggaduvvon , gč. 14.12.4 kap.
20.5.4 Reiselivsutvikling i samiske strøk	20.5.4 Mátkeealáhusaid ovddideapmi sámi guovlluin
Den nasjonale reiselivsstrategien « Verdifulle opplevelser .	Nationála mátkeealáhusstrategiija « Verdifulle opplevelser .
Regjeringens reiselivsstrategi » slår fast at innsatsen innenfor reiseliv skal rettes inn mot visjonen « verdifulle opplevelser » og derigjennom legge til rette for at reiselivet skal være verdifullt for både besøkende , lokalsamfunn , bedrifter , ansatte og miljøet .	Regjeringens reiselivsstrategi » nanne ahte bargu mátkeealáhusas galgá leat višuvnna guvlui « árvvolaš vásáhusat » , ja dan bokte láhčit dili nu ahte mátkeealáhus galgá leat árvvolaš sihke galledeaddjiide , báikegottiide , fitnodagaide , bargiide ja birrasii .
Det er skissert tre hovedmål :	Dasa leat sárgojuvvon golbma váldomihtu :
Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen	Lassi árvoháhkan ja buvttadeapmi mátkeealáhusas
Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen	Birgennávccalaš guovllut go leat eanet birrajagi bargosajit mátkeealáhusas
Norge – et bærekraftig reisemål	Norga – ceavzilis mátkkoštanrádjá
Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter , gjerne primærnæringer .	Sámi mátkeealáhus lea dávjá jahkodagaid mielde ja jođihuvvo dávjá lotnolasat eará doaimmaiguin , áinnas vuođđoealáhusaiguin .
Samiske reiseliv preges av at natur , samisk kultur , samiske kulturtradisjoner , samisk mat og « samiske opplevelser » inngår i et konsept basert på kulturell og økologisk bærekraft .	Sámi mátkeealáhusa dovdomearkan lea ahte luondu , sámi kultuvra , sámi kulturvierut , sámi borramuš ja « sámi vásáhusat » gullet muhtin konseptii mii lea vuođđuduvvon kultuvrralaš ja ekologalaš ceavzilvuhtii .
Det har blitt en økende etterspørsel etter opplevelsesprodukter med tilknytning til samisk levesett , som inkluderer salg av mat og duodji-produkter .	Dađis lea lassánan jearru vásáhusbuktagiidda mat leat sámi eallinvuogi oktavuođas , ja masa gullá vel vuovdit borramuša ja duoji .
Det er utviklet forskjellige slags virksomheter som svar på denne etterspørselen , ofte småskala bedrifter , i kombinasjon med annen virksomhet .	Máŋggalágan doaimmat leat ásahuvvon dán jearu dihtii , dávjá uhcánmeari buvttadeaddji fitnodagat , lotnolasat eará doaimmain .
Dette gjelder både kystområder og innland .	Dát guoská sihke riddoguovlluide ja siseatnamii .
Forskjellige former for produksjon av samisk kunst og samiske ytringsformer bidrar til arbeidsplasser og sikring av bosettingen i samiske distrikter .	Sámi dáidagiid ja sámi ovdanbuktinvugiid máŋggalágan ráhkadanvuogit ásahit sámi guovllui-de bargosajiid nu ahte olbmot dohko bisánit . Dákkár buktagiin leat ain ollu vejolašvuođat .
Det er spesielle forhold knyttet til det å « selge » reiselivsprodukter baser på reindrift , innlandsfiske og fjordfiske som et genuint opplevelsesprodukt til turister .	Lea hui erenomáš go galgá « vuovdit » mátkeealáhusbuktagiid mat leat boazodoalu , sáiva ­guollebivddu ja vuotnabivddu vuođul áibbas erenomáš vásáhusbuktagin turisttaide .
Denne formen for reiseliv innebærer at hvert enkelt hushold engasjerer seg , og at det skjer en verdiskaping lokalt , uten økt press på naturressursene , og som bidrar til vedlikehold og styrking av samisk kultur og identitet .	Dát mátkeealáhusvuohki mearkkaša ahte juohke dállodoallu lea fárus , ja ahte árvoháhkan geavvá báikkálaččat , eaige luondduriggodagat goariduvvo dan bokte . Dát baicce bisuha ja nanne sámi kultuvrra ja identitehta .
Det er et stort uutnyttet potensial i å utvikle denne formen for lokal aktivitet .	Leat ain ollu vejolašvuođat ovddidit dákkár báikkálaš doaibmavuogi .
Fjordfisketurisme gir muligheter for turistopplevelser i samiske kyst- og fjordområder som varierer med årstidene .	Vuotnaguolástanturismmas leat sámi riddo- ja vuotnaguovlluin vejolašvuođat turistavásáhusaide mat molsašuddet jahkodagaid mielde .
Tradisjonelt har fisket i samiske bosettingsområder vært drevet som produksjon på husholdsnivå i kombinasjon med andre næringer , som jordbruk , sauehold , etc. .	árbevirolaččat lea sámi ássanguovlluid guollebivdu leamaš dállodoallodásis lotnolasat eará ealáhusaiguin , nugo eanadoaluin , sávzadoaluin jna. .
Denne formen for turisme forutsetter at aktørene driver i kombinasjon med fiske , siden det er selve fiskeopplevelsen man skal selge .	Dákkár turismavuohki eaktuda ahte doaimmaheaddjit barget lotnolasat guollebivdduin , go jo lea guollebivdovásáhusčorggi maid áigot vuovdit .
Det gjør turistproduktet eksklusivt , men det gjør også at det bare kan drives i et begrenset omfang .	Dan geažil lea turistabuvtta áibbas erenomáš , muhto dan iige sáhte jođihit eará go ráddjejuvvon mahtodagas .
Det er gjort en del lokale satsinger på fjordfisketurisme .	Vuotnaguolástanturisma lea geahččaluvvon muhtin báikegottiin .
Reindriftsturisme baserer seg på at s amiske områder har Europas mest vitale og lettest tilgjengelige reindriftskultur .	Boazodoalloturisma lea vuođđuduvvon dasa ahte sámi guovlluin lea Eurohpás dat boazodoallokultuvra mii lea eallisamos ja gosa álkimus beassá .
Potensialet i samisk reindriftsturisme er i dag et natur- og kulturbasert reiseliv , hvor målet for turistene er å oppleve natur og kultur , og delta i reindriftens aktiviteter .	Sámi boazodoalloturismma potensiála lea dál luonddu- ja kulturvuođđuduvvon mátkeealáhus , mas turisttaid ulbmilin lea vásihit luonddu ja kultuvrra , ja searvat boazodoalu doaimmaide .
Opplevelsene vil variere mellom sesongene , ettersom reinen er på vinterbeite eller på sommerbeite .	Vásáhusat molsašuddet jahkodagaid mielde , dan mielde go bohccot leat dálveorohagas dahje geasseorohagas .
Dette er en form for turisme som er basert på kulturell og økologisk bærekraft , og hvor forholdet mellom dyr og menneske står i sentrum .	Dát lea dakkár turismavuohki mii lea vuođđuduvvon kultuvrralaš ja ekologalaš ceavzilvuhtii , ja mas ealli ja olbmo gaskavuohta lea guovddážis .
Potensialet for innlandsfisketurisme er stort .	Sáivaguolástanturismmas lea stuorra potensiála .
Det finnes anslagsvis rundt 25 millioner fiskere i Europa .	Eurohpás lea árvvu mielde 25 miljovnna guolásteaddji .
Ser man på Finnmark , så er omlag 60 000 små og store innsjøer og vassdrag et unikt fiskeressursgrunnlag for denne målgruppen .	Finnmárkku ektui , de sullii 60 000 uhcit ja stuorát jávrri ja čázádaga leat áidnalunddot guolleresursavuođu dán ulbmiljovkui .
Bare en liten del av disse fiskeressursene er i dag utnyttet som basis for lokal verdiskaping knyttet til reiselivsutvikling .	Dušše oasáš dáid guollevalljodagain leat dál geavahuvvon vuođđun báikkálaš árvoháhkamii mákteealáhusovdánahttima oktavuođas .
Man ser en begynnende utvikling av komplette « fisketurismepakker » som inkluderer transport , guiding , overnatting og mat innenfor en samisk ramme .	Dás sáhttá oaidnit ahte dievas « guolleturismapáhkat » ovdánahttojit , masa gullet sáhttu , ofelastin , idjadeapmi ja borramuš sámi birrasa vuođul .
Særlig for familieturistene er gårdsturisme en aktivitet som kan innarbeides som kombinasjon med fisketurisme knyttet både til innlandsfiske , reindrift , og kanskje mest til elvefiske , som i Tanadalen .	áinnas bearašturisttaide lea doalloturisma dakkár doaibma maid sáhttá ráhkadahttit lotnolasat guolleturismmain oktan sihke sáivaguollebivd ­duin boazodoaluin , ja veadjá eanemus johkabivd ­duin nugo Deanuleagis .
Gårdsturismen kan gi gode koplinger til formidling av mattradisjoner , kunst og kultur , og mer omfattende « turistpakker » .	Doalloturisma sáhttá bures heivehuvvot borramušvieruid , dáidaga ja kultuvrra , ja viidát « turistapáhkaid » gaskkusteapmái .
Samiske mattradisjoner som har lokal forankring , har et potensial til å utvikle seg både i et lokalt og regionalt marked .	Sámi borramušvieruin , mat leat báikkálaččat gullevaččat , lea potensiála ovddidit sihke báikkálaš ja regionála márkaniin .
Variasjonen i de samiske miljøene er stor når det gjelder tilberedning både av fisk , reinkjøtt og sauekjøtt .	Sámi birrasiin leat stuorra erohusat sihke guoli , bohccobierggu ja sávzza ­bierggu ráhkadeamis .
Dette er en småskala matproduksjon hvor det er store utfordringer knyttet til å markedsføre produktene på en rimelig og effektiv måte .	Ii buvttaduvvo nu ollu borramuš ain oktanaga , ja leat vel stuorra hástalusat daid vuovdalit govttolaš ja beaktilis vuogi mielde .
Det er noen begynnende etableringer innen videreforedling av lammekjøtt og reinkjøtt .	Dál leat álgigoahtán vuovdit náláštuhtton lábbá ­bierggu ja bohccobierggu .
Det er et generelt behov for å stimulere til innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur .	Oppalaččat dárbbašuvvo oalgguhit inno-vašuvdnii ja buvttaovdánahttimii sámi kultuvrra vuođul .
Det gjelder å anspore til videreutvikling av samisk design , og å initiere merkevarebygging knyttet til produkter med basis i primærnæringene , slik at de også kan inngå som komponenter i småskala reiseliv .	Sámi designa galggašii sáhttit ovddidit , ja álggahit mearkagálvobargguin dakkár buktagiidda mat leat vuođđoealáhusaid vuođul , nu ahte datge sáhttet leat oasit uhcitlágan mátkeealáhusain .
Det er store utfordringer knyttet til utvikling av duodjinæringen ( samisk husflid og håndverk ) .	Hui stuorra hástalusat leat duodjeealáhusa ovdánahttimis .
Næringen har et stort potensial når det gjelder produktutvikling med basis i samisk kultur .	Ealáhusas leat stuorra vejolašvuođat buvttadanovdánahttimis sámi kultuvrra vuođul .
Sametinget , Duodjeinstituhtta og de samiske duodjiorganisasjonene arbeider med å realisere det potensial som ligger i salg av duodjiprodukter av høy kvalitet .	Sámediggi , Duodjeinstituhtta ja sámi duodji ­searvvit barget vai sáhttá ollašuhttit dan potensiála mii lea alladását duoji vuovdimis .
De er en stor utfordring å finne de rette markedene og de rette salgsarenaene for duodjiprodukter .	Stuorra hástalussan lea gávdnat dujiide daid rivttes márkaniid ja rivttes vuovdinbáikkiid .
Det er utfordringer mht. reiselivspakker og nettverksbygging mellom lokale reiselivsaktører .	Boksa 21.4 Sámi kulturárbi mátkeealáhusovddideami vuođđun Divttasvuona suohkanis
Det har i flere sammenhenger vært fokusert på behovet for samarbeid mellom lokale reiselivsaktører for å sikre helhetlige « pakker » for turister i samiske områder .	Govus 21.3 Divttasvuona suohkan Nordlánddas árran julevsámi guovddáš lea ráhkadan pilotprošeavtta , man ulbmilin lea ahte sámi kultuvrra galgá sáhttit atnit resursan servodatovdánahttimis .
Det har vært pekt at det nå er tid for å få utdanningsinstitusjoner på banen med tilbud om guideopplæring for å sikre en formidling av kulturkunnskap og naturforvaltning i pakt med lokal og samisk tradisjon .	Vuolggasadjin lea čohkket ja duođaštit báikkálaš árbevirolaš máhtu , ja mihttun lea ee. ovddidit máhttovuođđuduvvon mátkeealáhusa báikkálaš sámi kultuvrra vuođul .
Likeledes er det behov for å bygge opp kompetanse innen ledelse , regnskap , markedsføring , salg m.m. knyttet til reiselivsutvikling .	Prošeakta vuolgá mearas , ja nannánguovlluin , ja galgá duođaštit sámi sániid ja dadjanvugiid , ja árbevierročorggi ja árbevirolaš daguid čađaheami .
Det er utfordringer knyttet til etikk og formidling av samisk kultur i reiselivssammenheng .	Julevsámi guovllus galgá registreret , dokumenteret , ja publiseret dieđuid sámi árbevirolaš máhtus .
Sametinget har ved flere anledninger presisert at det er utfordringer knyttet til å formidle samisk levesett og produkter på en ekte og troverdig måte , og som sikrer et etisk nivå .	Mearra : Meara oktavuođas galggašii dokumenteret máŋggalágan guollesajiid , nugo sáidesajiid ja háhkasajiid , ja árbeávdnasiid mat gullet guolástussii .
Slike presentasjoner må være i samsvar med samiske interesser , normer og skikker .	Ovdamearkkat lea máhtu čáhcerávgga ja máttu birra . Dát leat vierut mat dálge leat oahppásat sámi guovlluin .
Det er ikke gitt hvordan man skal sikre at samisk kultur formidles slik at det oppfyller disse kriteriene .	Máddu sáhttá ihtit jus menddo ollu bivdá , lea vuovdái , dahje guoli ii divššo nugo galgá .
En forutsetning kan bl.a. være at samiske lokalsamfunn går god for innholdet og at det er samiske interesser som står bak en slik formidling .	Čohkket dieđuid máŋggalágan guolástanvugiid birra lea dehálaš báikemáhttu , ja lea dehálaš dokumenteret sániid ja dadjanvugiid mat gullet guolástussii , ja guolástanvuohkái .
I de forskjellige former for opplevelsesturisme er det lokalsamfunnet eller familiene selv som er « opplevelsen » , hvilket bør sikre en eksklusiv og genuin opplevelse .	Dát sáhttá mahkáš leat liinna atnit , dahje dokumenteret fierpmástallama , dahje čohkket daid dieđuid makkár guliid bivde , ja goas lei dábálaš daid bivdit .
Dette er også viktig fordi de reisende og reiselivsnæringen fort vil se om produktene ikke holder mål .	Dát lea máhttu das mo galggai leat luonddus , ja maid galggai vuhtii váldit go vánddardii vuovddis ja váriin .
Samer har vist til at produkter produsert i andre land har vært presentert som en del av samisk kultur , og har vært solgt som samiske produkter .	Prošektii gullá vel čohkket árbemáhtu vuoiŋŋalaš eanadagas , ja dokumenteret ja čohkket iešguđet resursasajiid maid sámi álbmot lea geavahan .
Her vil en gjennomført produktmerking være en utfordring .	Dát sáhttet leat gámasuoidnejeakkit dahje luomesajit .
Boks 21.4 Samisk kulturarv som grunnlag for reiselivsutvikling i Tysfjord kommune	Dehálaččat leat maiddái kulturmuittut eanadaga árbevirolaš geavaheami oktavuođas .
Figur 21.3 Tysfjord kommune i Nordland árran lulesamisk senter har utviklet et pilotprosjekt som har som mål at den samiske kulturen skal kunne brukes som ressurs i samfunnsutviklingen .	Mihttun : Ceavzilis mátkeealáhusa ovdánahttin : árran dáhttu ee. ahte prošeakta galgá sáhttit láhčit dili dasa ahte árbevirolaš máhtu sáhttá báikkálaččat geavahit , nu ahte sáhttá ovddidit máhttovuođđuduvvon mátkeealáhusdoaimmaid báikkálaš sámi kultuvrra vuođul .
Utgangspunktet er innsamling og dokumentasjon av lokal tradisjonell kunnskap , og målet er bl.a. en utvikling av kunnskapsbasert reiseliv med basis i lokal samisk kultur .	Máŋgga oktavuođas lea giddejuvvon fuomášupmi ahte dárbbašuvvo ovttasbargu báikkálaš mátkeealáhusdoaimmaheaddjiid gaskkas vai sámi guovlluin sihkkarastá ollislaš « páhkaid » turisttaide .
Prosjektet går ut fra havet , og landområdene , og tar sikte på å dokumenterer samiske ord og uttrykk , samt selve tradisjonen og utførelsen av tradisjonelle gjøremål .	Lea daddjon ahte dál livččii áigi oažžut mielde oahppoásahusaid mat fállet ofelastinoahpu , vai sihkkarastá ahte gaskkustuvvo kulturmáhttu ja luondduhálddašeapmi báikkálaš ja sámi árbevieruid mielde .
Man vil registrere , dokumentere , og publisere informasjon om samisk tradisjonell kunnskap i det lulesamiske området .	Seamma láhkai dárbbašuvvo lasihit gealbbu jođiheamis , rehketdoalus , vuovdaleamis , vuovdimis jna. mátkeealáhusovdánahttima oktavuođas .
Havet : I tilknytning til havet ønsker man å dokumentere ulike typer fiskeplasser , slik som seigrunner og uerklakker , samt tradisjonsmateriale knyttet til fiske .	Sámediggi lea máŋgii aiddostahttán ahte leat hástalusat das ahte galgá gaskkustit sámi eallinvuogi ja buktagiid albma ja jáhkehahtti láhkai , ja mii sihkkarastá ehtalaš dási .
Dette er tradisjoner som ennå i dag er kjent i de samiske områder .	Dákkár ovdanbuktimat galget leat sámi beroštumiid , normmaid ja vieruid mielde .
« Maddo » kan vise seg dersom man tar for mye fisk , er grådig , eller ikke behandler fisken godt .	Eaktun sáhttá ee. leat ahte sámi báikegottit dohkkehit dan sisdoalu ja ahte sámi beroštumit dat dan gaskkustit .
Innsamling av kunnskap om ulike fiskemetoder er en viktig lokal kunnskap og det er viktig å dokumentere ord og utrykk knyttet til fisket , og måten fisket gjennomføres på .	Iešguđetlágan vásáhusturismafálaldagain lea báikegoddi dahje bearaščorgi dat « vásáhus » , mii berrešii sihkarastit sierralágan ja áidnalunddot vásáhusa .
Dette kan eksempelvis være bruken av line og gangvad , eller dokumentasjon av garnsetting , evt. innsamling av tradisjon på hva slags fisk som ble fanget , og når det var vanlig å foreta dette fisket .	Dátge lea dehálaš , go mátkkošteaddjit ja mátkeealáhus johtilit fuobmájit dolletgo buktagat dási . Sámi mátkeealáhusa joatkkaovdánahttimii lea dehálaš ahte dat mii čájehuvvo sámi kultuvrras ja sámi butkagiin dollet kvalitehtalaš dási .
Dette er kunnskap om hvordan man oppførte seg i naturen , og hvordan man skulle forholde seg når man gikk i skogen og på fjellet .	Sápmelaččat leat čujuhan dasa ahte buktagat mat eará riikkain leat ráhkaduvvon , leat gohčoduvvon sámi kultuvrra oassin , ja leat vuvdon sámi buktagin .
Et mål : Utvikling av et bærekraftig reiseliv .	Dása livččii buvttamerken hástalussan .
Reiselivet har lenge brukt samisk kultur i markedsføringen og salg av spesielt Finnmark .	Mátkeealáhus lea guhká geavahan sámi kultuvrra márkanfievrrideamis ja vuovdimis , áinnas Finnmárkku .
Det som går igjen i markedsføringen er koftekledde samer , rein , samebryllup og til en viss grad duodji .	Vuovdaleamis geardduhuvvojit nugo gávttehassápmelaččat , bohccot , sámeheajat ja muhtin muddui vel duodji .
Det er viktig at markedsføringen skjer på en ekte og troverdig måte og at de samiske samfunnene aksepterer en slik fokusering , og at også samisk kultur og næringsliv kan dra nytte av en slik markedsføring .	Lea dehálaš ahte vuovdaluvvo albma ja jáhkehahtti vuogi mielde ja ahte sámi servodagat dohkkehit dákkár guovdilastima , ja ahte sámi kultuvra ja ealáhusatge ožžot ávkki dákkár vuovdaleamis .
Fra samisk hold er det pekt på at det ikke finnes lovverk som kan forby eller hindre kommersialisering av samiske symbolverdier .	Sápmelaččaid beales lea cuiggoduvvon ahte eai leat lágat mat sáhttet gieldit dahje heađuštit sámi symbolárvvuid kommersialiserema .
Det gjelder kofter , gjenstander med samisk ornamentikk , samisk mytologi , joik og lignende .	Dát guoská gávttiide , dujiide main lea sámi ornamentihkka , sámi mytologiijai , luohtái ja sullasaččaide .
Ved bruk og formidling av samiske kulturuttrykk er det viktig at dette gjøres av personer og institusjoner med kulturell kompetanse og lokalkunnskap .	Sámi kulturosiid geavaheamis ja gaskkusteamis lea dehálaš ahte dan dahket dakkár olbmot ja ásahusat main lea kultuvrralaš máhttu ja báikediehtu .
Sametinget har gjennom sin støttepraksis bidratt med finansiering av et kulturbasert næringsliv og flere kommersielle foretak innen reiseliv der opplevelser står i fokus – det kan være safari , samisk mat , fjordfiske og overnatting , innlandsfiske , elvebåtturer , m.m. .	Sámediggi lea doarjjageavadis bokte veahkkin ruhtadan kulturvuođđuduvvon ealáhusaid ja máŋga kommersiála mátkeealáhusfitnodaga , main vásáhusat leat guovddážis – ja mat sáhttet leat safari , sámi borramuš , vuotnabivdu ja idjadeapmi , sáivaguollebivdu , johkafanasmátkkit jna. .
Nærings- og handelsdepartementet har bedt Innovasjon Norge om å utvikle et kompetanseprogram som blant annet tar for seg opplevelsesproduksjon , distribusjon og pakking , bl.a. for å sette fokus på helhetlige produkter av høy kvalitet .	Plánejuvvon árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusai ­dege galggašii nannet mátkeealáhusa sámi guovl ­luin . Ealáhus- ja gávpedepartemeanta lea bivdán Innovasjon Norge ovddidit gealboprográmma mii earret eará fuolaha vásáhusbuvttadeami , distribušuvnna ja páhkkema , ee. vai gidde fuomášumi alladását ollislaš buktagiidda .
Dette kompetanseprogrammet vil også kunne ha relevans for samiske reiselivsprodusenter .	Dát gealboprográmma guoskkašii vel sámi mátkeealáhusbuvttadeaddjiide .
I nasjonal reiselivsstrategi slås det også fast at regjeringen i større grad vil sette krav til at prosjekter som får tilskudd fra det offentlige gjennom Innovasjon Norge er samarbeids- og / eller nettverksprosjekter , noe som innebærer en prioritering av prosjekter med en nettverksdimensjon .	Nationála mátkeealáhusstrategiijas nannejuvvo ahte ráđđehus bidjá garrasat gáibádusa dasa ahte prošeavttat mat ožžot doarjaga almmolašvuođas Innovašuvdna Norga bokte , leat ovttasbargo- ja/dahje fierpmádatprošeavttat , mii fas mearkkaša ahte vuoruhuvvojit prošeavttat main lea fierpmádatdimenšuvdna .
Reiselivsmiljøet i Finnmark satte i 2006 i gang et tre-årig prosjekt med sikte på å styrke innovasjon og lønnsomhet innen natur- og kulturbasert reiseliv i Finnmark .	Mátkeealáhusbiras Finnmárkkus lea 2006:s álggahan golmmajagáš prošeavtta man áigumuššan lea nannet innovašuvnna ja gánnáheami luonddu- ja kulturvuođđuduvvon mátkeealáhusas Finnmárkkus .
ReiselivsArena Finnmark er resultat av et samarbeid mellom reiselivsnæringen i fylket , Høgskolen i Finnmark , Samisk høgskole og Norut NIBR Finnmark , Origo Nord , Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge .	ReiselivsArena Finnmark lea ovttasbargoboađus gaskal fylkka mátkeealáhusa , Finnmárkku allaskuvlla , Sámi allaskuvlla ja Norut NIBR Finnmark , Origo Nord , Finnmárkku fylkkagieldda ja Innovasjon Norge .
Programmet har et samisk innsatsområde .	Prográmmas lea sámi vuoruhansuorgi .
Se også Sametingets årsmeldinger 2006 ( punkt 9.2 ) og 2007 ( punkt 10.2 ) .	Geahča maiddái Sámedikki 2006 jahkedieđáhusa čuoggá 9.2 ja 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 10.2 .
20.5.5 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner	20.5.5 árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide
Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til å iverksette et Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner , i tråd med Soria Moria-erklæringen .	Ráđđehus lea várren 6,5 milj. ruvnno jahkái 2008 álggahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide , Soria Moria-julggaštusa mielde .
Programmet skal også ta opp i seg målsettinger i Soria-Moria-erklæringen om å satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder .	Prográmma galgá vel Soria Moria-julggaštusa mihttomeriid dustet dan hárrái ahte vuoruhuvvo sámi mátkeealáhusovdánahttin , nu ahte ealáhusat sámi guovlluin sihkarastojit ja nannejuvvojit .
Regjeringens hovedmålsetting for verdiskapningsprogrammet er å fremme levedyktige virksomheter og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn .	Ráđđehusa váldomihttomearrin árvoháhkanprográmmain lea ovddidit birgejeaddji doaimmaid ja leat veahkkin ceavzilis ovdánahttimii sámi servodagain .
Programmets innhold og organisering har vært tema for konsultasjoner med Sametinget .	Prográmma sisdoallu ja ordnen lea leamaš fáddán ráđđádallamiin Sámedikkiin .
Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid med andre institusjoner og etater .	Sámediggi doaimmaha prográmma . Dárkilat prográmmaválddahallama hábme Sámediggi ovttas eará ásahusaiguin ja etáhtaiguin .
Sametinget behandlet verdiskapingsprogrammet i plenum 27. februar 2008 ( sak 10/08 ) .	Sámediggi meannudii árvoháhkanprográmma dievasčoahkkimis guovvamánu 27. b. 2008 ( 10/08 áššis ) .
Målet med verdiskapingsprogrammet er å øke verdiskapingen gjennom satsing på og utvikling av innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv .	árvoháhkanprográmma mihttun lea lasihit árvoháhkama vuoruhettiin ja ovdánattimiin innovatiiva lotnolasealáhusaid ja sámi mátkeealáhusaid .
Programmet består både av poster hvor det kan søkes om midler , og prosjekter initiert av Sametinget , eventuelt i samarbeid med andre institusjoner og etater .	Prográmma sisttisdoallá sihke poasttaid main sáhttá ohcat ruđa , ja prošeavttaid maid Sámediggi lea vuolggahan , dahje ovttas eará ásahusaiguin ja etáhtaiguin .
En rekke av satsingene i Sametingets melding om utvikling av utmarksnæringer som ble behandlet i Sametingets plenum i november 2007 ( sak 65/07 ) er innarbeidet i verdiskapingsprogrammet .	Muhtin vuoruheamit Sámedikki dieđáhusas meahcceealáhusaid ovdánahttimii , mii meannuduvvui Sámedikki dievasčoahkkimis skábmamánus 2007 ( 65/07 ášši ) , leat váldon mielde árvoháhkanprográmmas .
Sametingsrådet skal fungere som styre for programmet .	Sámediggi galgá doai ­bmat prográmmastivran .
Det skal avholdes et statusmøte med Sametingsrådet hvert år .	Jahkásaččat galgá dollot stáhtusčoahkkin Sámediggeráđiin .
Til dette møtet skal det utarbeides statusrapport på grunnlag av en underveisevaluering , som knyttes til Sametingets budsjett .	Dán čoahkkimii galgá ráhkaduvvot stáhtusraporta dán áigebotta árvvoštallama vuođul , ja mii laktásuvvo Sámedikki bušehttii .
Det etableres et Faglig forum der Innovasjon Norge , Fylkesmannens landbruksavdeling , fylkeskommunene , Bioforsk , Samisk høgskole og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med andre aktuelle departementer inviteres til å delta sammen med Sametinget .	Dása galgá ceggejuvvot Fágalaš Forum masa Innovasjon Norge , fylkkamánni Eanadoalloossodat , fylkkagielddat , Bioforsk , Sámi allaskuvla ja Bargo- ja searvadahttin ­departemeanta eará guoskevaš departemeanttaiguin bovdejuvvojit searvat oktan Sámedikkiin .
Forumet skal gi faglige innspill og tilbakemeldinger mht. gjennomføringen av programmet .	Forum galgá fágalaš árvalusaid ja máhcahemiid ovdan ­bidjat prográmma čađaheami ektui .
En viktig hensikt er at forumet skal utveksle informasjon om offentlige tiltak og prosjekter som kan ha relevans for verdiskapingsprogrammet .	Dehálaš áiggan lea ahte forum galgá lonohallat dieđuid almmolaš doaimmaid ja prošeavttaid birra , mat soitet leat guoskevaččat árvoháhkanprográmmii .
Det skal også få seg forelagt Sametingets statusrapport .	Sii galget vel beassat oaidnit Sámedikki stáhtusraportta .
Forumet vil være viktig for å sikre at programmet kan dra veksler på og være i harmoni med andre satsinger , og for å diskutere retningen på programmet .	Foruma šaddá leat dehálaš go dat sihkkarastá ahte prográmma sáhttá eará doaimmain ávkki atnit ja daidda heivehuvvot , ja vel digaštallat man guvlui prográmma galgá jođihuvvot .
Det etableres også et Utviklingsforum hvor samiske næringsorganisasjoner som Goahtegerret , Sámi bivdo- ja meahcástansearvi , Duojáriid ealáhussearvi , Sámiid Duodji og Bivdi inviteres bl.a. for å høres ved utarbeidelsen av budsjett og større endringer vi programbeskrivelsen .	Ovdánahttinforum vel ceggejuvvo , masa sámi ealáhussearvvit nugo Goahtegearret , Sámi bivdo- ja meahcástansearvi , Duojáriid ealáhussearvi , Sámiid Duodji ja Bivdi bovdejuvvojit ee. gulahallan dihtii bušeahta ráhkadeamis ja prográmmaválddahallama stuorát nuppástusain .
En viktig hensikt med Utviklingsforumet er å sikre den samiske dimensjon og samisk naturforståelse i utviklingsarbeidet .	Dehálaš áigga Ovdánahttinforumain lea ovdánahttinbarggus sihkarastit sámi dimenšuvnna ja sámi luondduáddejumi .
Verdiskapingsprogrammet må også ses i sammenheng med regjeringens reiselivsstrategi , og særlig arbeidet som skjer i regi av ReiselivsArena Finnmark .	árvoháhkanprográmma ferte vel geahččat ráđđehusa mátkeealáhusstrategiija oktavuođas , ja áinnas dan barggu oktavuođas mii lea ReiselivsArena Finnmark olis .
Programmet skal evalueres etter tre år .	Prográmma galgá árvvoštallojuvvot golmma jagi geahčen .
Sametingets plenum vedtar budsjett og prioriteringer for programmet ( jf. sak 10/08 ) .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkeha prográmma bušeahta ja vuoruhemiid ( gč. 10/08 ášši ) .
Sametinget legger vekt på å forankre programmet i næringen og i virkemiddelapparatet .	Sámediggi deattuha laktit prográmma ealáhussii ja gaskaomiide .
For 2008 og framover legger Sametinget bl.a. vekt på tiltak for kompetanseheving for etablerere og etablerte virksomheter , både med henblikk på bedriftsøkonomisk kunnskap , tiltak for kvalitetssikring av småskala produkter , og utvikling av nye produkter med basis i samisk kultur .	Jahkái 2008 ja ovddasguvlui deattuha Sámediggi ee. gealboloktendoaibmabijuid álggaheaddjiide ja álggahuvvon doaimmaide , sihke fitnodatekonomalaš máhtu , uhcánmeari buktagiid kvalitehtasihkarastindoaibmabijuid , ja ođđa buktagiid ovdánahttima sámi kultuvrra vuođul .
Sametinget ønsker å etablere veilednings- og produksjonsverksteder for duodji som skal fungere lokalt , sikre rekruttering og bidra til kompetanse- og kvalitetsheving .	Sámediggi dáhtošii cegget oaivadan- ja buvttadanbájiid duodjái , mat galget báikkálaččat doaibmat , sihkarastit ođđa duojáriid ja veahkehit gealbo- ja kvalitehtaloktemis .
Lærlingordning for duodji , bl.a. for å sikre rekruttering til næringen , er et tiltak Sametinget mener er viktig .	Duoji oahpahalliortnet , ee. ođđa duojáriid sihkarastit ealáhussii , lea dakkár doaibmabidju mii Sámedikki mielas lea dehálaš .
Når det gjelder utmarksnæringer vil Sametinget bedre rammebetingelsene for næringen .	Meahcceealáhusaid dáfus áigu Sámediggi buoridit ealáhusa rámma ­eavttuid .
Også kompetanseheving i utmarksnæringene , bl.a. gjennom tiltak for opplæring , utvikling av fiskeguiding , videreforedling og produktutviking av bær og fisk er elementer som blir vektlagt i verdiskapningsprogrammet .	Gealbolokten meahcceealáhusainge , ee. oahppodoaibmabijut , guolástanofelastimis ovdánahttin , murjjiid ja guliid náláštuhttin ja buvttaovdánahttin , leat oasit mat deattuhuvvojit árvoháhkanprográmmas .
Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.8 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 10.6 .
20.5.6 Strategier og tiltak	20.5.6 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner .	Ráđđehus lea várren 6,5 milj. ruvnno jahkái 2008 álggahit árvoháhkanprográmma lotnolas ­ealáhusaide .
Hovedmålsettingen er å fremme levedyktige virksomheter , og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn .	Váldomihttomearrin lea ovddidit birgejeaddji doaimmaid ja leat veahkkin ceavzilis ovdánahttimis sámi servodagain .
Programmet må sees i sammenheng med en rekke andre programmer og satsinger innenfor næringsutvikling og reiseliv .	Prográmma ferte geahččat moanaid eará prográmmaid ja vuoruhemiid oktavuođas mat leat ealáhusovdánahttimis ja mátkeealáhusas .
Boks 21.5 Brukerundersøkelse om næringskombinasjoner	Boksa 21.5 Lotnolasealáhusaid geavaheddjiid iskkadeapmi
I samiske områder er det mange som har forsøkt å satse på kombinasjoner mellom primærnæringsvirksomhet og turisme som inntektskilde og levevei .	Sámi guovlluin leat máŋggas geahččalan boahtogáldun ja ealáhusláhkin bargat lotnolasat gaskal vuođđoealáhusdoaimma ja turismma .
Det er en rekke utfordringer knyttet til slike kombinasjonstilpasninger .	Moanat hástalusat leat dákkár lotnolasheivehemiid oktavuođas .
Det kan være ulike årsaker til hvorfor noen lykkes og andre ikke .	Máŋggalágan sivat sáhttet leat dasa go buohkat eai lihkostuva .
Det kan være mangel på kursing eller utdanning , manglende oppfølging eller nettverk , språkproblemer , dårlig infrastruktur , vansker med håndtering av råvarer og videreforedling , dårlig strategi for markedsføring , dårlige kommunikasjoner mellom utøvere og det offentlige « støtteapparatet » , m.m. , eller problemer med å tilpasse reiselivets krav til arbeidssyklusene i næringene .	Dat sáhttet leat kursema dahje oahpu váili , váilevaš čuovvoleapmi dahje fierpmádat , giellaváttisvuođat , heajos infrastruktuvra , váttis ávdnasiid ja náláštuhttima meannudit , heajos márkkanfievrridanstrategiija , heajos gulahallamat gaskal doaimmaheddjiid ja almmolaš « doarjjaleaddjiid » jna. , dahje lea váttis heivehit mátkeealáhusa gáibádusa ealáhusaid bargosyklusaide .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2007 fått startet opp en brukerundersøkelse med sikte på å identifisere flaskehalser og suksessfaktorer hos næringsutøvere som kombinerer primærnæringsvirksomhet og turisme i samiske områder .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea 2007:s álggahahttán geavaheaddjiiskkadeami mainna áiggošii gávnnahit gokko gahkká ja gokko lihkostuvvet ealáhusdoallit guđet sámi guovlluin lotnolasat doaimmahit vuođđoealáhusdoaimma ja turismma .
Hensikten har vært å samle synspunkter og foreslå tiltak for å fremme slike næringskombinasjoner , og bedre situasjonen for denne gruppen næringsutøvere .	áiggan lea leamaš čohkket oaiviliid ja evttohit doai ­bmabijuid dáid lotnolasealáhusaid ovddideapmái , ja buoridit dán ealáhusdoallejoavkku dili .
Programmets innhold og organisering har vært tema for konsultasjoner med Sametinget .	Prográmma sisdoallu ja ordnen lea leamaš fáddán ráđđádallamiidda Sámedikkiin .
Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid med andre institusjoner og etater .	Sámediggi doaimmaha prográmma . Dárkilat prográmmaválddahallama hábme Sámediggi ovttas eará ásahusaiguin ja etáhtaiguin .
Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsingene å diskutere med Sametinget strategier for utvikling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen , bl.a. rekruttering .	Ráđđehus dáhttu dáid áŋgiruššamiid oktavuođas digaštallat Sámedikkiin guđe strategiijat galget leat sámi guovlluid meahcceealáhusaid ovdánahttimii ja mo buoridit rámmaeavttuid duodji ­ealáhussii ee. go áigu fidnet ođđa duojáriid .
En utredning om tradisjonelt håndverk som er avlagt til Kultur- og kirkedepartementet , har tiltak som på sikt bør ses i forhold til behovene i duodjinæringen .	árbevirolaš duoji čielggadeamis maid Kultur- ja girkodepartemeanta lea ožžon , leat doaibmabijut maid guhkit áigái berre geahččat daid dárbbuid ektui mat duodjeealáhusas leat .
Utredningen er på høring til juni 2008 .	Čielggadeapmi lea gulaskuddamis geassemánu 2008 rádjai .
20.6 Generelle nærings- og distriktspolitiske tiltak	20.6 Ealáhuspolitihkalaš ja guovllupolitihkalaš doaimmat
20.6.1 Fylkeskommunene og regionalt utviklingsarbeid	20.6.1 Fylkkagielddat ja regionála ovddidanbargu
Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyngden av det regionale utviklingsarbeidet og de regional- og distriktspolitiske virkemidlene innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Fylkkagielddat ovddasvástidit eanaš regionála ovdánahttinbarggu ja regionála- ja guovllupolitih ­kalaš gaskaomiid Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtas .
Fylkeskommunene har stor frihet når det gjelder å legge til rette for og understøtte regional og lokal utvikling innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i sine fylker .	Fylkkagielddat sáhttet buori muddui ieža láhčit dili ja doarjut regionála ja báikkálaš ovdánahttima iežaset fylkkain dáid guovllupolitih ­kalaš gaskaomiid olis .
Virkemidlene er særlig rettet inn mot å bidra til	Gaskaoamit galget áinnas doarjut
Verdiskaping ; økt tilvekst , sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling , innovasjon og entreprenørskap	árvoháhkama ; šattu , barggaheami ja riikkaidgaskasaš gilvonávccalaš ealáhusaid ealáhusovdánahttima , innovašuvnna ja entreprenoravuođa bokte
Rammebetingelser : gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning	Rámmaeavttuid : buriid báikkálaš ja regionála rámmaeavttuid ealáhusaide ja ássiide
Attraktivitet ; utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv .	Geasuhusat : ovddidit ássiide ja ealáhusaide geasuheaddji regiovnnaid ja guovddážiid .
Kommunal- og regionaldepartementet har forventninger til at fylkeskommunene har et aktivt brukerfokus , og arbeider for å utvikle partnerskapet , slik at representanter for næringslivet , FoU- , universitets- og høyskolemiljøer , kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide om bruken av virkemidlene .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas leat vuordámušat dasa ahte fylkkagielddain lea doaibmi geavaheaddjifokus , ja bargá guoibmevuođa ovdánahttimiin , nu ahte ealáhusa áirasat , FoU- , universitehta- , ja allaskuvlabirrasat , gielddat ja eaktodáhtolaš searvvit sáhttet ovttasbargat gaskaomiid geavaheamis .
Sametinget og samiske næringsorganisasjoner skal inkluderes i arbeidet der dette er tjenelig .	Sámediggi ja sámi ealáhusorganisašuvnnat galget beassat searvái dán bargui , dalle go dat lea ávkin .
20.6.2 Innovasjon Norge	20.6.2 Innovašuvdna Norga
Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet , og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon , internasjonalisering og profilering .	Innovašuvdna Norga ulbmilin lea miehtá riikka ovddidit fitnodat- ja servodatekonomalaš gánnáhahtti ealáhusovdánahttima , ja luvvet iešguđet regiovnnaid ealáhuslaš vejolašvuođaid innovašuvnna , internationáliserema ja profilerema bokte .
Staten , ved Nærings- og handelsdepartementet , er eier av Innovasjon Norge .	Stáhta , Ealáhus- ja gávpedepartemeantta bokte , lea Innovašuvdna Norga oamasteaddji .
Selskapet forvalter midler fra Nærings- og handelsdepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet og samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn .	Fitnodat hálddaša ruđa mii boahtá Ealáhus- ja gávpedepartemeanttas , Gielda- ja guovlodepartemeanttas , Guolástus- ja riddodepartemeanttsa ja Eanan ­doallo- ja biebmodepartemeanttas ja juohke fylkkagielddas ja fylkkamánnis .
I tillegg til hovedkontoret som er lokalisert i Oslo , har Innovasjon Norge kontorer i fylkene og i over 30 land .	Earret váldokantuvrra mii lea Oslos , lea Innovašuvdna Norga kantuvrrat fylkkain ja badjel 30 riikkas .
Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i hele landet .	Innovašuvdna Norga lea dehálaš veahkkin inno ­vašuvdnii ja ealáhusovdánahttimii miehtá riikka .
Spesielt i Nord-Norge har Innovasjon Norge en viktig rolle .	áinnas Davvi-Norggas lea Innovašuvdna Norga dehálaš sajádat .
Næringsgrunnlaget i nord har mange steder vært ensidig .	Davvin lea ealáhusvuođđu máŋgga sajis leamaš hui ovttabealat .
Samtidig er mulighetene mange og potensialet for næringsutvikling betydelig .	Seammás leat ollu vejolašvuođat ja hirbmat buorre potensiála ealáhusovdánahttimii .
Virkemidlene Innovasjon Norge kan tilby inkluderer finansiering , kompetanse , profilering , nettverk og rådgiving .	Daid gaskaomiid maid Innovašuvdna Norga sáhttá fállat leat ruhtadeapmi , gealbu , profileren , fierpmádat ja ráddeaddin .
I desember 2006 lanserte regjeringen Nordområdestrategien , jf. kap. 1.4.7 .	Juovlamánus 2006 almmuhii ráđđehus davvi ­guovllustrategiija gč. 1.4.7 kap. .
Reiseliv er i økende grad en kilde til sysselsetting og verdiskaping i nordområdene , jf. kap. 20.5.4 .	Mátkeealáhus lea davviguovlluin dađis eanet barggaheami ja árvoháhkama gáldun , gč. 20.5.4 kap. .
Den rene og særegne naturen i Nord-Norge trekker mange turister og er et godt utgangspunkt for naturbasert turisme .	Buhtes ja rievddalmas luondu Davvi-Norggas geasuha ollu turisttaid ja lea buorre luondduvuođđuduvvon turismii .
I nordområdestrategien framkommer det at regjeringen vil legge til rette for at kulturbasert reiseliv har gode utviklingsmuligheter i Nord-Norge og at landsdelen skal fremmes som et attraktivt reisemål også i vinterhalvåret , som et grunnlag for helårige arbeidsplasser .	Davviguovllustrategiijas ovdanboahtá ahte ráđđehus áigu láhčit dili dasa ahte kulturvuođđuduvvon mátkeealáhusas leat buorit ovdánahttinvejolašvuođat Davvi-Norggas ja ahte riikaoassi galgá ovddiduvvot geasuheaddji mátkerádján dálvejahkebealisge , birrajagi bargosadjiid vuođul .
I statsbudsjettet for 2008 settes det av 5 mill. kroner til oppfølging av dette punktet i nordområdestrategien .	2008 stáhtabušeahtas várrejuvvo 5 milj. ruvnno čuovvolit davviguovllu ­strategiijas dán čuoggá .
Midlene gis via Innovasjon Norge , og skal bidra til å øke kunnskapen om og interessen for norske reiselivsprodukter og lede til økt aktivitet og lønnsomhet i reiselivsnæringene .	Ruhta addo Innovašuvdna Norga bokte , ja galgá leat veahkkin lasihit máhtu Norgga mátkeealáhusbuktagiid birra ja dasa beroštumi , ja mátkeealáhusain lasihit doaimma ja gánnáheami .
Den forsterkede innsatsen for å fremme kompetanse , innovasjon , nyskaping og samarbeid i de norske reiselivsnæringene skal bidra til å imøtekomme de økende kravene de reisende stiller til kvalitet , opplevelse og produkt .	Go Norgga mátkeealáhusain nanne gealbbu , innovašuvnna , hutkama ja ovttasbarggu , de duste dat daid lassi gáibádusaid maid mátk-košteaddjit bidjet kvalitehtii , vásáhusaide ja buktagii .
Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Innovasjon Norges beslutninger kan tas raskt og nær brukerne .	Dat ollu kantuvrrat sihkarastet ahte Inno-vašuvdna Norga mearrádusaid sáhttá dahkat johtilit ja geavaheddjiid lahka .
Innovasjon Norge Finnmark / Innovašuovdna Norga Finnmarkku har egne strategier for arbeidet i forhold til samiske brukere i Finnmark .	Innovašovdna Norga Finnmárkkus leat sierra strategiijat dán bargui sámi geavaheddjiid ektui Finnmárkkus .
Oppsummert arbeides det slik :	Go čoahkkáigeassá de bargojuvvo ná :
Skaping av nye arbeidsplasser .	Ođđa bargosajiid ásaheapmi .
Arbeidet skal gå på å skape varige nye arbeidsplasser , samt omstilling i eksisterende bedrifter .	Bargguin galgá ásahit bistevaš ođđa bargosajiid , ja nuppástuhttit dálá fitnodagaid .
Omstilling skal være markedsdrevet .	Nuppástuhttin galgá leat márkaniid mielde .
Innovasjon og nyskaping .	Innovašuvdna ja hutkan .
Nyskapingsbegrepet skal minimum defineres ut i fra regionale forhold .	Hutkandoaba galgá uhcimustá definerejuvvot regionála diliid vuođul .
Prosjektene skal ikke virke unødig konkurransevridende .	Prošeavttat eai galgga doaibmat dárbbašmeahttun gilvobotnjilin .
Regionale muligheter må tillegges stor vekt også i forhold til lokale behov .	Regionála vejolašvuođaid ferte garrasit deattuhit báikkálaš dárbbuid ektuige .
Kommunevis fordeling .	Gielddaid mielde juohkin .
I kommuner med få prosjekter skal IN gjøre en særlig innsats , uten at dette skal gå på bekostning av de kvalitetskrav som gjelder for å oppnå resultater .	Daid gielddain main leat hárvenaš prošeavttat galgá IN garrasit ražastit , iige dát galgga čuohcat daid kvalitehtagáibádusaide mat gustojit jus galggaš bohtosiid olahit .
Virkemidlene som skal anvendes .	Gaskaoamit maid galgá geavahit .
Prosjektene finansieres gjennom tilskudd .	Prošeavttat ruhtaduvvojit doarjagiid bokte .
Det brukes ordinære midler på prosjekter som lånefinansieres .	Dábálaš ruhta geavahuvvo daid prošeavttaide mat ruhtaduvvojit loanaiguin .
For å koordinere offentlige innsats , samt kvalitetssikre arbeidet mot politiske bestillinger , gjennomføres arbeidet i nært samarbeid med Sametinget , høyskoler , næringsorganisasjoner og næringsavdelinger / landbrukskontor i kommunene .	Vai galgá sáhttit oktiiordnet almmolaš bidjosa , ja kvalitehtasihkarastit dan barggu politihkalaš diŋgojumiid mielde , de ferte leat lagaš ovttasbargu Sámedikkiin , allaskuvllaiguin , ealáhusservviiguin ja gieldda ealáhusossodagaiguin / eanadoallokantuvrraiguin .
Eksempler på tiltak er :	Doaibmabijuid ovdamearkkat leat :
Økt markedskompetanse innen mat .	Lassi márkangealbu borramuša ektui .
Reinkjøttprodusenter deltar på et kompetanseprogram for matprodusenter .	Bohccobiergobuvttadeaddjit servet borramušbuvttadeaddjiid gealboprográmmii .
Målsetting er å utvikle internasjonalt konkurransedyktige nisjeprodukter .	Mihttun lea ovddidit riikkaidgaskasaš gilvonávccalaš nisjabuktagiid .
Økt forretningskunnskap for nyetablerere og småbedrifter .	Lassi gávpemáhttu easkaálgiide ja smávit fitnodagaide .
Kompetanseprogram der etablere og småbedrifter med lokalt marked stimuleres til å konkurrere regionalt / internasjonalt .	Gealboprográmma mas ásahuvvon ja smávit fitnodagat main lea báikkálaš márkan oalgguhuvvojit gilvalit regionála / riikkaidgaskasaš dásis .
Utvikle og kommersialisere opplevelsestilbud basert på ekte samisk kultur .	Ovddidit ja kommersialiseret vásáhusfálaldagaid mat leat vuođđuvuvvon sieiva sámi kultuvrii .
Sammen med reiselivsnæringa kjøres et program på produktutvikling og kommersialisering av samisk kultur som opplevelsesprodukt .	Ovttas mátkeealáhusain ráhkaduvvo prográmma mo sámi kultuvrra galgá ovddidit ja kommersialiseret vásáhusbuktagin .
Internasjonalisering av modne bedrifter innen opplevelser , teltproduksjon og KIFT ( kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting ) .	Ođđaáigásaš fitnodagaid main leat vásáhusat , lávvobuvttadeapmi ja KIFT ( máhttointensiiva gávppálaš bálvalusat ) internationáliseret .
Ved bruk av Innovasjon Norges nettverk i utlandet gjøres markedsundersøkelser og produktlanseringer for samiske kunder som er klare til å konkurrere internasjonalt .	Inno-vašuvdna Norga fierpmádaga geavahettiin olgoriikkas , sáhttá iskat márkaniid ja almmuhit buktagiid olgoriikkas daid sámi kundariidda guđet leat gergosat gilvalit riikkaidgaskasaččat .
Det jobbes også for å etablere egne strategier for samiske brukere i andre fylker .	Sierra strategiijaid ráhkadanbarggutge lea jođus sámi geavaheddjiide eará fylkkain .
IN Finnmark har ansvaret for å arbeide frem en nasjonal samarbeidsavtale på næringsutvikling med Sametinget .	IN Finnmárku ovddasvástida Sámedikkiin oažžut áigái nationála ovttasbargošiehtadusa ealáhusovdánahttimis .
Hensikten er å effektivisere og forbedre innsatsen i samiske områder .	áiggan lea beavttálmahttit ja buoridit dan barggu mii lea sámi guovlluin .
Avtalen forventes å tre i kraft høsten 2008 .	Šiehtadus vurdojuvvo boahtit fápmui 2008 čavčča .
Samisk språk- og kulturkompetanse er viktig fordi tett kommunikasjon med kunder er en vesentlig arbeidsmetode for Innovasjon Norge .	Sámi giella- ja kulturgealbu lea dehálaš , go lagaš gulahallan kundariiguin lea dehálaš bargovuohkin Innovasjon Norgii .
20.6.3 SIVA	20.6.3 SIVA
SIVA – Selskapet for Industrivekst SF – bidrar til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke lokale og regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer .	SIVA – Selskapet for Industrivekst SF – lea veahkkin innovašuvnnas ja ealáhusovdánahttimis opmodatdoaimma ja nana báikkálaš ja regionála inno-vašun- ja árvoháhkanbirrasiid bokte .
SIVA opererer i alle deler av landet , men har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene .	SIVA lea miehtá riikka doaibma , muhto das lea erenomáš ovddasvástádus veahkehit ovddidit návccaid boaittobeal guovlluin .
SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet .	SIVA innovašundoaimmat galget láhčit dili vai ceggejuvvojit nana báikkálaš ja regionála árvoháhkanbirrasat miehtá riika .
I 2007 ble det etablert næringshage i Tana , Gaisa næringshage .	2007 ceggejuvvui ealáhusgárdi Deanus , Gáisá næringshage .
Gaisa næringshage skal bli et kreativt kompetansemiljø og en møteplass for de som etterspør , tilbyr og formidler kompetanse .	Gáisá næringshage galgá šaddat hutki gealbobirrasin ja deaivvadanbáikin sidjiide guđet jerret , fállet ja gaskkustit gealbbu .
Samisk nærings- og utredningssenter , SEG , er initiativtaker til næringshagen i Tana .	Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáš , SEG , lea vuolggahan ealáhusgárddi Deanus .
SEG mener det er avgjørende for næringslivet i Tana og de samiske områder at man får på plass et bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få mest mulig ut av regjeringens strategiske nordområdesatsing .	SEG oaivvilda leat mearrideaddjin ealáhusaide Deanus ja sámi guovlluide ahte oažžu sadjái lassi ja dynamalaččabut ealáhusaid , vai galgá sáhttit oažžut áigái nu ollu go vejolaš ráđđehusa strategalaš davviguovllubarggus .
Gaisa er et utviklingsselskap som skal være pådriver for næringsutvikling i Tana kommune .	Gáisá lea ovdánahttinfitnodat mii galgá leat duvddan Deanu gieldda ovdánahttimii .
Kjernefaktorer i dette arbeidet vil være næringsutvikling med fokus på utmark og utmarksbaserte ressurser , nettverksbygging for medlemmene og prosjektutvikling på tvers av bransjer og bygder .	Dán barggu váimmusfaktorat leat ealáhusovdánahttin mas meahcci ja meahccevuođđuduvvon resurssat leat guovddážis , fierpmádathuksen miellahtuide ja prošeaktaovdánahttin surggiid ja giliid rastá .
Gaisa har et godt nettverk i det samiske miljøet og ser på overføring / deling av kompetanse som en viktig pilar i næringsutvikling i de små samiske samfunnene .	Gáissás lea buorre fierpmádat sámi birrasis ja dan mielas lea gealbbu sirdin / juohkin dehálaš oassin smávva sámi servodagažiid ealáhusovdánahttimis .
20.6.4 Bredbånd og Høykom	20.6.4 Govdafierbmi ja Høykom
Høykom har siden 1999 vært et strategisk virkemiddel for IT-politikken .	Høykom lea gitta 1999 rájes leamaš IT-politihka strategalaš gaskaoapmin .
Hovedfokus har vært å bidra til utbredelse av bredbånd gjennom å gi økonomisk støtte til utviklingsprosjekter i regi av offentlige virksomheter hvor bredbånd skulle tas i bruk .	Váldoguovdilastin lea leamaš veahkehit lávdadit govdafierpmi dan láhkai ahte doarju ruđalaččat ovdánahttinprošeavttaid mat leat almmolaš doaimmaid olis , ja gos govda ­fierpmi galgá atnigoahtit .
Ca. 470 prosjekter innen blant andre skole- , helse- , teknisk- og kultursektoren har blitt støttet med over 700 mill. kroner siden 1999 .	Su. 470 prošeavtta earret eará skuvla- , dearvvasvuođa- , teknalaš- , ja kultur- ­suorggis leat dorjojuvvon badjel 700 milj. ruvnnuin 1999 rájes .
Høykomprosjektene inneholder en betydelig egenfinansiering og totalt sett har programmet bidratt til å realisere prosjekter til en verdi på over 1,7 mrd. kroner .	Høykomprošeavttat sisttisdollet nana iežasruhtadeami ja prográmma lea ollislaččat veahkehan oažžut áigái badjel 1,7 miljárdda ruvnno árvosaš prošeavttaid .
Prioritering av områder eller grupper i Norge har i hovedsak skjedd gjennom et skille mellom Høykom ordinær og Høykom distrikt .	Guovlluid dahje joavkkuid vuoruheapmi Norggas lea eanaš leamaš nu ahte lea sirren gaskal Høykom dábálaš ja Høykom guovlu .
Høykom distrikt er kommuner som ligger i virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler .	Høykom guovlu lea gielddat mat leat guovllupolitihkalaš gaskaomiid doaibmaguovllus .
Områder i virkemiddelsonene har ved tildelig av prosjektmidler blitt særlig prioritert .	Dat guovllut mat leat gaskaoapmebiiriin leat erenomážit vuoruhuvvon prošeaktaruđa juolludeamis .
Det har også vært en egen støtteordning for utdanningssektoren ( Høykom skole ) .	Sierra doarjjaortnet lea vel leamaš dán oahpposuorgái ( Høykom skuvla ) .
Det har ikke blitt gitt annen geografisk prioritet ved tildeling av prosjektstøtte , eller prioritet i forhold til andre kriterier .	Ii leat addon eará geográfalaš vuoru ­heapmi prošeaktadoarjaga juolludeamis , dahje vuor ­uheamis eará eavttuid ektui .
Prosjekter med problemstillinger knyttet til samiske forhold har blitt vurdert på linje med andre prosjekter i forhold til kriterier for Høykom-prosjekter generelt .	Prošeavttat main leat čuolmmat sámi diliid ektui , leat árvvoštallon seamma ­láhkai go eará prošeavttat Høykom-pro-šeavttaid oppalaš eavttuid ektui .
Høykom har blant annet gitt støtte til Karasjok kommune for utvikling av en skoleportal for samisk språk og kultur .	Høykom lea earret eará addán doarjaga Kárášjoga gildii ovddidit skuvlaverráha sámegillii ja - kultuvrii .
Det har gjennom dette prosjektet blitt utviklet et fjernundervisningstilbud i nordsamisk på grunnskolenivå , dette som et bidrag til å kunne oppfylle den individuelle retten til opplæring i samisk .	Dán prošeavtta bokte lea vuođđoskuvladássái ráhkaduvvon gáiddusoahppofálaldat davvisámegielas , ja dát lea lávkin dasa ahte sáhttá deavdit oktagaslaš vuoigatvuođa beassat oahpahuvvot sámegillii .
Mens Høykom-programmets stimulering av bredbåndsutbredelsen de første årene var indirekte gjennom stimulering av etterspørselen etter bredbånd , har denne regjeringen vridd Høykom-programmet mot også direkte å støtte etablering av bredbåndsinfrastruktur i områder uten slikt tilbud .	Høykom-prográmma oalgguhii álgojagiid govdafierbmelávddu eahpenjuolga , go oalgguhii ohcalit govdafierpmi . Dát ráđđehus lea fas dál botnjan Høykom- prográmma nu ahte dat njuolga doarju ásahit govdafierbmeinfrastruktuvrra daid guovllui-de gos ii leat dát fálaldat .
Dette er gjort for å understøtte målet fra Soria Moria-erklæringen om tilbud om bredbånd til hele landet .	Dát lea vai doarju Soria Moria-julggaštusa mihtu ahte galgá leat govda ­fierbmefálaldat miehtá riikka .
Det ble i 2007 satt av totalt 377 mill. kroner til bredbåndsutbygging over Kommunal- og regionaldepartementets og Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett .	2007 várrejuvvui Gielda- ja guovlodeparte ­meantta ja Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeantta bušeahtain oktiibuot 377 milj. ruvnno govdafier ­bmehuksemii .
Av de 155 mill. kroner som ble bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til bredbåndsutbygging , fikk Finnmark tildelt 14,24 mill. kroner .	Daid 155 milj. ruvnnuin mat juolluduvvo Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtas govdafierbmehuksemii , oaččui Finnmárku 14,24 milj. ruvnno .
Midlene ble bevilget til fylkeskommunen til å bygge ut transportnettet og aksessnettet i fylket .	Ruhta juolluduvvui fylkkagildii hukset fylkkas fievrridanneahta ja beassanneahta .
Det er forventet at over 99 pst. av husholdningene i Norge vil ha et tilbud om fast tilgang til bredbånd når vi ser den fulle effekten av disse midlene .	Dál vurdojuvvo ahte 99 pst. dállodoaluin Norggas besset fásta govdafierbmái , go dát ruhta lea ollásit geavahuvvon .
Regjeringen har i 2008 stilt 188 mill. kroner til rådighet for å bedre bredbåndsdekningen .	2008 lea ráđđehus várren 188 milj. ruvnno govdafierbmegokčama buorideapmái .
Av dette beløpet er 158 mill. kroner stilt til rådighet for fylkeskommunene .	Dán supmis lea 158 milj. ruvnno biddjon fylkkagielddaid háldui .
I fylker der full bredsbåndsdekning er nådd eller kan nås på annen måte , kan midlene brukes til annen infrastruktur og næringstiltak etter avtale med Kommunal- og regionaldepartementet .	Daid fylkkain gos buohkat besset govdafierbmái man nu láhkai , sáhttá dán ruđa atnit eará infrastruktuvrii ja ealáhusdoaibmabijuide Gielda- ja guovlodepartemeantta šiehtadusa mielde .
Summen av disse midlene gjør at målet om tilbud om bredbånd til hele landet er innenfor rekkevidde .	Dát ruhta dahká ahte govdafierbmefálaldaga mihttu miehtá riikii lea olámuttos .
20.6.5 Interreg	20.6.5 Interreg
Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid .	Interreg lea dat EO prográmma mii galgá ovddidit sosiála ja ekonomalaš integrašuvnna riikarájáid rastá regionála ovttasbarggu bokte .
I EUs nye strukturfondsperiode for 2007 – 2013 er EUs territorielle samarbeid , Interreg , blitt videreført som et eget målprogram .	EO ođđa strukturfoandaáigodagas 2007 – 2013 lea EO territoriála ovttasbargu , Interreg , joatkkašuvvon sierra mihttoprográmman .
Regionalpolitikk er et område hvor det internasjonale elementet er sentralt .	Regionálapolitihkka lea dakkar suorgi mas riikkaidgaskasaš elemeanta lea guovddážis .
Mange regioner i Europa står overfor samme typer utfordringer .	Eu-rohpas leat máŋgga regiovnnas seammalágan hástalusat .
Samarbeid på tvers av landegrenser om regionalpolitiske utfordringer kan gi nyttig læring , kompetanseutvikling , erfaringsutveksling og nettverksbygging .	Ovttasbargu riikarájáid rastá regionálapolitihkalaš hástalusaid dáfus , sáhttá leat ávkkálaš oahpaheami , gealboovdánahttima , vásáhuslonohallama ja fierpmádathuksema dáfus .
Den norske deltagelsen skal bidra til regional utvikling i Norge og en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder gjennom samarbeid over landegrenser .	Norgga beale searvan sáhttá leat veahkkin regionála ovdánahttimii Norggas ja dássidis ovdánahttimii eurohpalaš kontinentii ja min lagašguovlluide go ovttasbargá riikarájáid rastá .
Samarbeidet skal også bidra til å fremme en mer helhetlig , koordinert og aktiv norsk europapolitikk for å påvirke politikkutformingen i EU på områder som berører Norge direkte .	Ovttasbargu sáhttá vel veahkehit ovddidit ollislaččabut , oktiiordnejuvvon ja doaibmi norgalaš eurohpapolitihka váikkuhan dihtii EU politihkkahábmema dakkár surggiin mat gusket Norgii nuolga .
Norge deltar i fire grenseregionale program ( Interreg IVA ) , tre transnasjonale program ( Interreg IVB ) samt i det interregionale programmet ( Interreg IVC ) .	Norga oassálastá njeallje rádjaregionála prográmmas ( Interreg IVA ) , golbma transnationála prográmmas ( Interreg IVB ) ja interregionála prográmmas ( Interreg IVC ) .
Det grenseregionale programmet med Russland blir videreført innenfor rammene av EUs partnerskapsprogram for samarbeid med yttergrensene ( ENPI ) .	Rádjaregionála prográmma Ruoššain joatkkašuvvo EU guoibmevuođaprográmma rámmaid siskkobealde , mii lea ovttasbargu ravdarájáin ( ENPI ) .
I tillegg deltar Norge i URBACT II , ESPON og Interact .	Earret dan oassálastá Norga dáin ; URBACT II , ESPON ja Ineract .
Den statlige andelen over hele perioden blir rundt 730 mill. kroner , under forutsetning av Stortingets årlige bevilgninger .	Stáhta oassi dán áigodagas šaddá sullii 730 milj. ruvnno , dainna eavttuin ahte Stuorradikki daid jahkásaččat juolluda .
Kommunal- og regionaldepartementet tildeler 2,1 mill. kroner per år til gjennomføring av et samisk program innenfor Interreg .	Gielda- ja guovlodepartmeanta juohká jahkásaččat 2,1 milj. ruvnno čađahit sámi prográmma Interregas .
Det samiske programmet , Sápmi , inngår som et delprogram i Interreg IVA Nord .	Sámi prográmma , Sápmi , lea oasseprográmma Interreg IVA Nordas .
Programmets overgripende mål er å øke regionens funksjonalitet og styrke gjennom samarbeid om næringsliv og infrastruktur samt utvikling av spesialkompetanse og identitetsskapende innsats .	Prográmma rasttildeaddji ulbmil lea lasihit regiovnna doaibmavuođa ja nanosvuođa ealáhusaid ja infra ­stuktuvrra ovttsbarggu bokte ja ovddidit spesiála ­gealbbu ja identitehtaásaheaddji barggu .
For det samiske delprogrammet Sápmi har man et særlig fokus på å bidra til et differensiert samfunn basert på samisk kultur , næring , tradisjoner , identitet og språk .	Sámi oasse ­prográmmii Sápmi lea erenomážit giddejuvvon fuomášupmi oažžut áigái máŋggalágan servodagaid sámi kultuvrra , ealáhusaid , árbevieruid , identitehta ja giela vuođul .
Midlene finansierer den statlige andelen i de grenseregionale programmene .	Ruhta ruhtada rádjaregionála prográmmain dan stáhta oasi .
Sametinget var sekretariat for det samiske delprogrammet fram til 2006 .	Sámediggi lei sámi oasseprográmma čállingoddi 2006 rádjai .
Sekretariatsfunksjonen deles nå mellom Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune .	Čállingoddedoaibma juogaduvvo dál gaskal Romssa fylkkagieldda ja Davvi-Trøndelága fylkkagieldda .
1	1
Bakgrunn : Vedtak nr. 367 ( 2002-2003 ) ) ved behandlingen av St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 ) og St. meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) , jf. Innst. S nr. 110 ( 2002-2003 ) .	S nr. 110 ( 2002-2003 ) .
Nyhet , 12.08.2011	Ođas , 15.11.2011
22. juli-kommisjonen - statsministerens innledning til pressekonferanse 12.08.2011	Suoidnemánu 22.beaivve-kommišuvdna – stáhtaministara álggahansárdni preassakonfereanssas 12.08.2011 .
Velkommen til denne pressekonferansen ,	Bures boahtin preassakonferensii ,
I dag er det tre uker sider Norge ble rammet av bomben i Oslo og skuddene på Utøya .	Otne lea golbma vahku dassá go Norga vásihii bombema Oslos ja báhčimiid Utøyas .
Den kvelden var vi et land i sjokk .	Dan eahkeda lei min riika surgadis dilis .
Uten fotfeste , uten kunnskap om hva som ventet oss .	Coavcceheapmin , ja eat ge diehtán mii lei vuordagis .
Jeg er stolt over måten det norske folk møtte denne prøven .	Mun lean čeavlái das mo Norgga álbmot hálddašii dán dáhpáhusa .
Vi samlet oss om våre grunnverdier : Demokrati , åpenhet , fellesskap .	Mii guovdilasttiimet iežamet váldoárvvuid : Demokratiija , rabasvuođa , oktavuođa .
Det har skapt en trygg plattform å møte de neste prøvene .	Dat leat duddjon midjiide oadjebas vuođu vuostái váldit boahttevaš geahččalusaid .
Fortsatt er vi et land preget av sorg .	Min riika lea ain morrašis .
Fortsatt begraver vi våre døde .	Ain hávdádat mii iežamet jábmiid .
Fortsatt ligger folk hardt skadet på sykehus .	Ain vealládit garrasit roasmmuhuvvon olbmot buohcceviesuin .
Fortsatt trenger tusenvis av ofre og pårørende over hele landet omsorg og hjelp .	Ain dárbbašit duháhiid mielde gillájeaddjit ja oapmahaččat miehtá riikka fuola ja veahki .
For dem er det avgjørende å få svar på spørsmål .	Sidjiide lea áibbas dárbbašlaš oažžut vástádusaid gažaldagaide .
Hva skjedde ?	Mii dáhpáhuvai ?
Hvorfor ?	Manne ?
Det er også viktig for oss som nasjon .	Maiddái midjiide dego našuvdnan lea dát dehálaš .
Vi skal lære av terrorangrepet .	Mii fertet oahppat terrorfallehemiin .
Målet er at det ikke skal skje igjen .	Ulbmil lea ahte dákkár dagut eai galgga nuppes dáhpáhuvvat .
Målet er større trygghet .	Ulbmil lea buoret dorvvolašvuohta .
Derfor har Regjeringen i dag oppnevnt en 22. juli-kommisjon .	Danne lea ráđđehus otne nammadan suoidnemánu 22.beaivve-kommišuvnna .
Dette er i tråd med det vi og et samlet politisk Norge varslet 27. juli .	Dat lea min ja Norgga politihkkáriid lohpádusaid mielde maid almmuheimmet suoidnemánu 27 .
Kommisjonens mandat og sammensetning er utformet i samarbeid med de parlamentariske lederne på Stortinget .	Kommišuvnna mandáhta ja čoahkkádus lea hábmejuvvon ovttas Stuoradikki parlamentáralaš jođiheddjiiguin .
Dialogen med Stortinget har vært god .	Gulahallan Stuoradikkiin lea leamaš buorre .
Vi har tatt hensyn til synspunkter og innspill fra de øvrige partiene .	Mii leat váldán vuhtii oainnuid ja árvalusaid mat leat boahtán eará bellodagain .
Kommisjonens mandat er å kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet .	Kommišuvnna mandáhta lea kártet buot dárbbašlaš beliid dán dáhpáhusas .
Få fakta på bordet .	Oažžut ovdan buot dieđuid .
Usminket .	Čiŋatkeahttá .
Ærlig .	Vuoiggalaččat .
Det har en verdi i seg selv .	Das lea árvu iešalddis .
For å komme videre som nasjon må vi være trygge på at vi vet alt som er mulig å få vite .	Vai mii ovdánat našuvdnan de fertet mii leat oadjebasat das ahte mii oažžut diehtit buot mii lea dáhpáhuvvan .
I tillegg til å avdekke fakta og analysere det som skjedde , blir kommisjonen bedt om å fremme forslag til forbedringer .	Lassin oažžut albmosii dieđuid ja analyseret dáhpáhusaid , de kommišuvdna bivdojuvvo árvalit buoridandoaimmaid .
Målet er at Norge skal være best mulig rustet for å avdekke planer om angrep .	Ulbmil lea ahte Norga galgá ráhkkanan nu bures go vejolaš oažžun dihtii albmosii terrorfallehanplánaid .
Til å avverge framtidige angrep .	Ja heađuštit boahttevaš terrorfallehemiid .
Redusere konsekvensene av eventuelle angrep .	Unnidit váikkuhusaid vejolaš terrorfallehemiin .
Samt håndtere eventuelle nye kriser på best mulig måte .	Ja meannudit vejolaš ođđa roasuid nu bures go vejolaš .
Det handler om sikkerhet og trygghet .	Dás lea sáhka sihkkarvuođas ja dorvvolašvuođas .
Demokratiet avhenger av begge deler .	Demokratiija dárbbaša goappašagaid .
Vi skal sikre den frie samtalen og vårt åpne og tillitsfulle samfunn .	Mii galgat sihkkarastit friija ságastallama ja min rabas ja luohtehahtti servodaga .
Samtidig skal vi sørge for at folk skal kunne gå trygt i gatene .	Seammás galgat mii fuolahit ahte olbmot sáhttet vánddardit oadjebasat gáhtaid mielde .
Et folk i frykt er ikke et fritt folk .	Álbmot mii ballá ii leat friija álbmot .
Til å gjøre denne viktige jobben har vi nedsatt en kommisjon på 10 medlemmer .	Mii leat nammadan 10 olbmo sturrosaš kommišuvnna mii galgá doaimmahit dán dehálaš barggu .
Samlet har kommisjonen bred og relevant kompetanse . Innen det politifaglige .	Oktiibuot lea dán kommišuvnnas viiddis ja dárbbašlaš gelbbolašvuohta : Politiijafágalaš .
Jus . Helse .	Dearvvašvuohta .
Redning .	Gádjun .
Beredskap .	Gearggusvuohta .
Offentlighet .	Almmolašvuohta .
Det er viktig å se Norge i sammenheng med verden .	Lea dehálaš buohtastahttit Norgga eará riikkaiguin máilmmis .
Kommisjonen har kunnskap om internasjonal terrorisme og politisk vold Den har medlemmer fra Norge og våre nærmeste naboland .	Kommišuvnnas lea čehppodat internašunála fallehemiid ja politihkalaš veahkaváldimiid birra .
Dette er medlemmene av 22. juli-kommisjonen :	Suoidnemánu 22. beaivve- kommišuvnna miellahtut :
Ragnar Auglend , Bergen , Tidligere politimester i Hordaland og tidligere rektor ved Politihøgskolen .	Ragnar Auglend , Bergen Ovddeš politiijameašttir Hordalandas ja ovddeš rektor Politiijaallaskuvllas .
Auglend har erfaring som dommer , og er i dag ansatt i forskerstilling ved juridisk fakultet i Bergen .	Auglend lea ovdal bargan duopmárin , ja dál bargá son dutkin juridihkalaš fakultehtas Bergenis .
Karin Straume , Vadsø , Fylkeslege i Finnmark . Straume er allmennmedisiner med samfunnsmedisin som spesialitet .	Karin Straume , Čáhcesuolu , Finnmárkku fylkkadoavttir Straume lea servodatmedisiinnalaš medisiidnadoavttir .
Einar Enger , Rakkestad , Tidligere direktør i NSB og Tine .	Einar Enger , Rakkestad , NSB ja Tine ovddeš direktevra .
Enger har bred erfaring som leder i næringslivet .	Engeris lea viiddis hárjáneapmi ealáhuseallima jođiheaddjin
Laila Bokhari , Oslo , Statsviter , forsker og forfatter med terrorisme og politisk vold som spesialområder .	Laila Bokhari , Oslo , Stáhtadiehtti , dutki ja girječálli erenoamáš suorggis terrorisma ja politihkalaš veahkaválddálašvuohta .
Bokhari har bakgrunn fra NUPI og Forsvarets Forskningsinstitutt .	Bokhari lea bargan NUPI:s ja Suodjalusa Dutkaninstituhtas .
Hun avslutter nå et engasjement ved den norske ambassaden i Islamabad .	Son loahpaha dál doaimmaidis Norgga ambassádas Islamabadas .
Linda Motrøen Paulsen , Stavanger , Visepresident i Røde Kors siden 2005 .	Linda Motrøen Paulsen , Stavanger , Rukses Ruossa Sadjásašpresideanta 2055 rájes .
Avdelingsleder i realfag ved videregående skole i Stavanger .	Joatkkaskuvlla realfága ossodatjođiheaddji Stavangeris .
Torgeir Hagen , Ridabu , Generalløytnant .	Torgeir Hagen , Ridabu , Generalleutnánta .
Sjef for Forsvarets etterretningstjeneste fra 2002 – 2009 .	Hoavda Suodjalusa vákšunbálvalusas jagi 2002 rájes 2009 rádjái .
Guri Hjeltnes , Oslo , Journalist og historiker .	Guri Hjeltnes , Oslo , Journalista ja historihkkár .
Professor i journalistikk og prorektor ved Handelshøyskolen BI.	Journalista professor ja Gávpeallaskuvlla BI prorektor .
Forhenveærende Politdirektør i København Hanne Bech Hansen , Hillerup Tidligere vært politimester i Politiets Efterretningstjeneste og Statsadvokat for København , Fredriksberg og Tårnby .	Hanne Bech Hansen , Hillerup Ovdal lea son leamaš politiijameašttir Politiija Vákšunbálvalusas ja Københámmana , Fredriksberg ja Tårnby Stáhtaadvokáhta .
I tillegg til disse ni personene vil kommisjonen bli supplert med ytterligere ett mannlig medlem .	Lassin dáid ovcci olbmo de lasihuvvo kommišuvdna vel ovttain almmáiolbmuin .
Dette vil være en person med politi / beredskapsfaglig kompetanse fra ett av våre nærmeste naboland .	Sus galgá leat politiija / gearggusvuođafágalaš gelbbolašvuohta ovtta min lagamus ránnjáriikkain .
Til slutt : Jeg er glad for at Alexandra Bech Gjørv har takket ja til å lede kommisjonen .	Lean ilus go Alexandra Bech Gjørv lea lohpidan jođihit kommišuvnna .
Hun er partner i advokatfirmaet Hjort .	Son lea oasálaš advokáhttafitnodagas Hjort .
Hun har høy juridisk kompetanse .	Sus lea alla juridihkalaš gealbu .
Solid ledererfaring .	Nana jođihanhárjáneapmi .
Ikke minst fra å lede ulike fagmiljøer .	Erenoamážit jođihit iešguđetlágan fágabirrasiid .
Eksperter .	Ekspearttaid .
Få de til å samarbeide .	Ja oažžut sin ovttasbargat .
Hun har vært direktør for fornybar energi i Hydro og senere Statoil .	Son lea ovdal doaibman ođasmuvvi energiija direktevran Hydros ja maŋŋil Statoilas .
Alexandra Bech Gjørv nyter respekt for sin faglige og personlige integritet .	Alexandra Bech Gjørv adnojuvvo alla árvvus su fágalaš čehppodaga ja persovnnalaš iešvuođaid geažil .
Da ønsker jeg kommisjonens leder velkommen hit opp .	Dalle mun sávan kommišuvnna jođiheaddjái bures boahtin deike .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
21 Økonomiske og administrative konsekvenser	21 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for statlig samepolitikk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas lea stáhta sámepolitihka bajimus oktiiordnenovddasvástádus .
Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorer , og har det administrative og økonomiske ansvaret for de samepolitiske tiltakene på sine sektorer .	Fágadepartemeanttain lea ovddasvástádus čuovvolit sámepolitihka čađaheami iežaset surggiin , ja dain lea ekonomalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádus iežaset surggiid sámepolitihkalaš doaibmabijuin .
Tiltakene som foreslås i meldingen berører mange departementer .	Dat doaibmabijut mat evttohuvvojit dieđáhusas , gusket máŋgga departementii .
Felles for de fleste tiltakene er at de behandles i henhold til konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Dat mii lea oktasaš eanaš doaibmabijuin , lea ahte dat gieđahallojuvvojit Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš konsultašuvdnašiehtadusa vuođul .
Sametingets posisjon er at alle tiltak som er nevnt i stortingsmeldingen blir gjort til gjenstand for enkeltstående konsultasjoner før det enkelte tiltak iverksettes .	Sámedikki sajádat lea ahte buot doaibmabijut mat leat namuhuvvon stuorradiggedieđáhusas , galget váldojuvvot ovdan buođu konsultašuvnnain ovdalgo dat čađahuvvojit .
Dette vil gi et godt grunnlag for konkrete konsultasjoner om de enkelte tiltak og man vil få helhetlige prosesser rundt hvert tiltak .	Dát addá buori vuođu konkrehta konsultašuvnnaide juohke doaibmabiju hárrái ja mielddisbuktá ollislaš proseassaid juohke doai ­bmabiju oktavuođas .
Eventuell overføring av myndighet og oppgaver fra departementene til Sametinget innebærer at ressurser til administrativ oppfølging av den aktuelle myndigheten eller oppgaven også må overføres til Sametinget .	Válddi ja bargamušaid vejolaš sirdin departemeanttain Sámediggái mielddisbuktá ahte Sámediggi maiddái oažžu resurssaid juohke sirdojuvvon válddi ja bargamuša hálddahuslaš čuovvu ­leapmái .
Selv om Sametinget overtar forvaltningen av en tilskuddsordning eller en institusjon , og har dermed får avgjørende innflytelse over disse , har fagdepartementet fremdeles et overordnet ansvar for ordninger som Sametinget forvalter .	Vaikko vel Sámediggi váldá badjelasas doarjjaortnega dahje ásahusa hálddašeami , ja nu oažžu mearrideaddji dadjamuša dain , de lea ain fágadepartemeanttain bajimus ovddasvástádus ortnegiin maid Sámediggi hálddaša .
Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon med Sametinget , legge til rette for en god og åpen dialog , og følge opp overførte ordninger både faglig og budsjettmessig .	Departe ­meanttat galget ásahit vugiid dasa mo konsultašuvn ­nat Sámedikkiin galget čađahuvvot , láhčit dillid buori ja rabas gulahallamii , ja čuovvolit sirdojuvvon ortnegiid sihke fágalaččat ja bušeahta dáfus .
Forslag og tiltak som er beskrevet nærmere i de ulike kapitlene , kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser .	Evttohusat ja doaibmabijut mat leat válddahallojuvvon lagabut iešguđet kapihttaliin , sáhttet dagahit sihke dihto ekonomalaš ja dihto hálddahuslaš čuovvumušaid .
Enkelte foreslåtte tiltak forutsettes finansiert innenfor gjeldende budsjettrammer .	Eaktuduvvo ahte muhtun evttohuvvon doaibmabijut ruhtaduvvojit gustojeaddji bušeahttarámmaid siskkobealde .
Mer konkrete økonomiske og administrative konsekvenser av de enkelte forslagene må vurderes nærmere .	Juohke evttohusa eanet konkrehta ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat galget árvvoštallojuvvot lagabut .
Dette vil skje som ledd i arbeidet med konkretiseringen av forslagene .	Dát bargu čađahuvvo evttohusaid konkretiserema oassin .
Regjeringen vil vurdere eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettframleggene .	Ráđđehus áigu árvvoštallat vejolaš bušeahtalaš váikkuhusaid jahkásaš bušeahttaevttohusaid oktavuođas .
Departementene legger til grunn at tiltakene ikke innebærer vesentlige endringer for fylkeskommunalt eller kommunalt nivå .	Departemeanttat atnet vuođđun ahte doaibmabijut eai dagat mearkkašahtti rievdadusaid fylkkagielddaid ja gielddaid dássái .
Pressemelding , 18.03.2010	Preassadieđáhus , 18.03.2010
Nr. : 15/2010	Nr. : 15/2010
23 millioner til ombygging av Vikersund skiflygingsbakke	23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii
Kulturdepartementet gir 23 millioner kroner til ombygging av skiflygingsbakken i Vikersund .	Kulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii .
- Vikersund er nasjonalarena for skiflyging og et anlegg på internasjonalt toppnivå som vi kan være stolte av , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Vikersund lea riikkavalaštallanbáiki sabetsattáhallama várás ja lea valaštallanrusttet mii lea riikkaidgaskasaš njunušdásis man geažil mii galgat leat rámis , cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- Anlegget i Vikersund er viktig for å ta vare på den norske skitradisjonen slik at vi kan arrangere internasjonale mesterskap i framtiden .	– Vikersunda sattáhallanrusttet lea dehálaš go mii galgat seailluhit Norgga sabetárbevieruid nu ahte mii sáhttit lágidit riikkaidgaskasaš meašttirsattáhallamiid boahttevaš áiggi .
Jeg er imponert over det sterke lokale engasjementet og den enorme dugnadsinnsatsen som er lagt ned for å holde anlegget i topp stand , sier kulturministeren .	Mun lean vávastuvvan báikkálaš olbmuid nana áŋgiruššamis ja hirpmus rahčamis álbmogasii mii dahkkojuvvo doalahan dihtii rusttega ortnegis ja bajimus dásis , dadjá kulturministtar .
Vikersund er tildelt VM i skiflyging i 2012 og arrangerer prøve-VM i skiflyging i 2011 .	Vikersund lea ožžon Máilmmemeaštirsattáhallamiid jagi 2012 ja lágida geahččalan-máilmmemeašttir- sattáhallamiid jagi 2011 .
Tilskuddet skal brukes til ombygging og modernisering av anlegget .	Juolludus galgá geavahuvvot rusttega nuppástuhttinhuksemii ja ođasmahttimii .
Dette innebærer blant annet endring av bakkeprofilen , nytt fartsoppbygg , utstyr for snøproduksjon og teknisk anlegg .	Dat mielddisbuktá ee. ahte luohká profiila ferte rievdaduvvot , ođđa leaktoaddi ráhkadus ferte huksejuvvot , muohtabuvttadanrusttet ja teknihkalaš rusttegat fertejit hákkojuvvot .
Fra venstre : Roger Ryberg , fylkesordfører i Buskerud , Sverre Seberg , president i Norges Skiforbund , Martin Kolberg , stortingsrepresentant for AP Buskerud , kulturminister Anniken Huitfeldt , Per Willy Holseter , styreleder i stiftelsen Vikersund Hoppsenter og Terje Bråthen , ordfører i Modum .	Gurut bealde : Roger Ryberg , Buskeruda fylkkasátnejođiheaddji , Sverre Seberg , Norgga Sabetlihtu presideanta , Martin Kolberg , Buskeruda bargiidbellodaga stuorradiggeáirras , kulturministtar Anniken Huitfeldt , Per Willy Holseter , Vuođđudusa Vikersund Hoppsenter stivrajođiheaddji ja Terje Bråthen , Moduma suohkana sátnejođiheaddji .
Foto : Kulturdepartementet .	Govva : Kulturdepartemeanta .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
Tilråding	Ráva
Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
tilrår :	ráđđe :
Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 30. mai 2008 om Samepolitikken blir sendt Stortinget .	Ráva Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas miessemánu 30. b. 2008 Sámepolitihka birra sáddejuvvo Stuorradiggái .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
1 Sametingets årsmelding 2006	1 Sámedikki jahkedieđáhus 2006
1.1 Sametinget	1.1 Sámediggi
Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge og er valgt av og blant samer .	Sámediggi lea sámiid álbmotválljen orgána Norggas ja dasa válljejit sámit sámiid .
Sametinget inne i sin femte valgperiode .	Sámedikkis lea dál viđát válgaáigodat .
Kvinner og menn er i perioden likt representert på Sametinget .	Dán áigodagas leat Sámedikkis ovtta mađe nissonolbmot ja almmáiolbmot .
Som parlament skal Sametinget arbeide for å bevare en felles samisk identitet og utvikle og bygge samiske samfunn .	Sámi parlameantan galgá Sámediggi bargat oktasaš sámi identitehta suodjalemiin ja ovddidit ja hukset sámi servodaga .
Det samiske folket må selv gis rett og anledning til å legge premissene og definere behovene for framtiden .	Sámi álbmogii alccesis galgá addot vuoigat ­vuohta ja vejolašvuohta láhčit eavttuid ja meroštallat boahtteáiggi dárbbuid .
Dette innebærer at staten Norge fullt ut anerkjenner samenes grunnleggende rett til selvbestemmelse som folk og urfolk i Norge .	Dát mearkkaša dan ahte stáhta Norga ollásit dohkkeha sámiid vuođđo iešmearridanvuoigatvuođa álbmogin ja eamiál ­bmogin Norggas .
Staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk , samer og nordmenn .	Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti ál-bmoga eatnamiidda , sápmelaččaid ja norgalaččaid .
Dette setter det samiske folket i en spesiell stilling som urfolk i Norge .	Dát bidjá sámi álbmoga erenoamáš dillái Norgga eamiálbmogin .
Våre rettigheter som samer , folk , og urfolk med en egen kultur er bærebjelkene i vår overordnede politikk og i våre visjoner for de samiske samfunn .	Min vuoigatvuođat go leat sápmelaččat , álbmot ja eamiálbmot mas lea sierra kultuvra , leat min bajimuš dási politihka ja min višuvnna guoddit sámi servodaga dáfus .
1.1.1 Likestilling	1.1.1 Dásseárvu
Sametinget har i 2006 jobbet aktivt med likestilling .	Sámediggi lea 2006s bargan aktiivvalaččat dásseárvvuin .
Sametingsrådet la i februar 2006 fram en likestillingspolitisk redegjørelse for Sametinget .	Sámediggeráđđi ovddidii guovvamánus 2006 dásseárvopolitihkalaš čilgehusa Sámediggái .
I redegjørelsen ble det satt fokus på en del satsingsområder innen likestilling .	Čilgehusas biddjojedje guovddážii muhtun áŋgiruššansuorggit dásseárvvu siskkobealde .
Dette var blant annet områder som representasjon ved valg , behovet for forsk ­ning og statistikk , involvering av kvinner i ressursforvaltningen , retten til selvbestemmelse også over egen kropp , volds- og overgrepsproblematikk , næringsutvikling og kjønn .	Dat ledje earret eará suorggit nugo válgaovddastus , dárbu dutkat ja ráhkadit statistihkaid , nissonol ­bmuid searvadahttin resursahálddašeamis , iešmearridanvuoigatvuohta maiddái iežas goruda badjel , veahkaválde- ja vearredahkoproblema ­tihkka ealáhusovddideapmi ja sohkabealit .
Sametinget har jobbet aktivt med å bedre dialogen med de samiske organisasjonene og har avholdt møter med de to kvinneorganisasjonene og med mannsforeningen Dievddut .	Sámediggi lea bargan aktiivvalaččat gulahallama buoridemiin sámi organisašuvnnaiguin ja lea doallan čoahkkimiid guvttiin nissonorganisašuvnnain ja dievdoservviin Dievddut .
Formålet med møtene har vært å få innspill fra organisasjonene på utfordringer innenfor likestilling og sammen finne prosjekter som kan fremme likestilling i samiske samfunn .	Čoahkkimiid ul-bmilin lea leamaš oažžut árvalusaid organisašuvnnain hástalusaide mat leat dásseárvvu siskko ­bealde ja ovttas gávnnahit prošeavttaid mat sáhtášedje ovdánahttit dásseárvvu sámi servodagas .
Sametinget har i 2006 inngått et samarbeid med Sámi NissonForum om gjennomføring av en nordisk samisk likestillingskonferanse .	Sámediggi lea 2006s šiehttan ovttasbarggu Sámi NissonForumiin go guoská davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa čađaheapmái .
Konferansen skal avvikles i april 2007 .	Konferánsa dollo cuoŋománus 2007 .
I styringsgruppa er det representanter fra Sámi NissonForum , Sáráhkka , Dievddut , Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Sametinget .	Stivrenjoavkkus leat Sámi NissonForuma , Sáráhká , Dievddut searvvi , Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti ja Sámedikki ovddasteaddjit .
Sametinget har også i denne forbindelse innledet et samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet om utarbeidelse av et strategidokument for konferansen .	Sámediggi lea maid dán oktavuođas ovttasbargamin Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttain vai ráhkaduvvošii strategiijadokumeantta konferánsii .
Dette for bedre å sikre en oppfølging av konferansen .	Danne vai buorebut sihkkarastojuvvošii konferánssa čuovvoleapmi .
Sametinget har i 2006 begynt arbeidet med å implementere likestilling i saksbehandlingen .	Sámediggi lea 2006s álggahan barggu heivehit dásseárvvu áššemeannudeamis .
Det er avholdt to seminarer om temaet .	Guokte seminára leat dollon fáttá birra .
1.2 Samarbeid	1.2 Ovttasbargu
Det er en sentral oppgave for Sametinget å fremme urfolkssaker både nasjonalt og internasjonalt .	Sámedikki guovdilis bargun lea ovddidit eamiál ­bmotáššiid sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Gjennom et aktivt partnerskap og samarbeid regionalt og internasjonalt kan Sametinget være med å bidra til at urfolksdimensjonen blir ivaretatt .	Aktiivvalaš ovttasbarggu bokte báikkálaččat , guvllolaččat ja riikkaidgaskasaččat sáhttá Sámediggi leat mielde váikkuheamen ahte eamiálbmotdimenšuvdna gozihuvvošii .
På lokalt nivå arrangerer Sametinget hvert år en kommunekonferanse .	Báikkálaš dásis lágida Sámediggi juohke jagi gieldakonferánssa .
I 2006 var temaet for konferansen med kommuner og fylkeskommuner den varslede forvaltningsreformen .	Fáddán 2006 konferánssas gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin lei dat dieđihuvvon hálddašanođastus .
Fokus for konferansen var de eventuelle konsekvenser reformen vil kunne få for Sametinget , kommuner og fylkeskommuner i de samiske områdene .	Dán konferánssas ledje guovddáš áššin dat vejolaš váikkuhusat mat ođastusas sáhttet šaddat Sámediggái ja sámi guovl ­luid fylkkagielddaide ja gielddaide .
Skal nye og større regioner innføres , vil det spille en viktig samordningsrolle i forhold til kommuner , stat og næringsliv .	Jos šaddet ođđa ja stuorra regiovnnat , de lea das dehálaš oktii ­heivehandoaibma gielddaid , stáhta ja ealáhusaid dáfus .
Dette forutsetter at både myndighet , kompetanse og virkemidler stilles til rådighet for å løse de sektoroppgavene som skal overføres .	Dát eaktuda ahte sihke váldi , gelbbolašvuohta ja váikkuhangaskaoamit addojit geavahussii čoavdit daid suorgedoaimmaid mat galget sirdojuvvot .
1.2.1 Samarbeid på regionalt nivå	1.2.1 Guovlulaš ovttasbargu
Det overordnede mål for Sametingets regionalpolitikk er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å sikre utviklingsmuligheter og likeverdige levevilkår for den samiske befolkningen .	Sámedikki guovllupolitihka bajimuš mihttomearri lea doalahit ássanminstara váldodovdomearkkaid ja sihkkarastit ovddidanvejolašvuođaid ja dássásaš eallineavttuid sámi álbmogii .
For å nå dette målet er det nødvendig at det finnes stabile og forutsigbare rammebetingelser i de samiske områdene .	Go dán mihttomeari galgá juksat , de lea dárbu ahte gávdnojit stabiila ja einnostahtti rámmaeavttut sámi guovlluin .
Samarbeidsavtalene med fylkeskommunen er ett redskap for å sikre mer stabile og forutsigbare rammebetingelser .	Ovttasbargošiehtadusat fylkkagielddaiguin leat gaska ­oapmin sihkkarastit eanet stabiila ja einnostahtti rámmaeavttuid .
I 2006 har Sametinget arbeidet med oppfølging av de samarbeidsavtalene Sametinget hadde inngått før årets begynnelse .	2006s lea Sámediggi bargan daid ovttasbargošiehtadusaid čuovvolemiin maid Sámediggi lea dahkan ovdal go jahki álggii .
I tillegg har arbeidet med ferdigstillelse av en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune vært sentralt .	Dasto lea bargu gárvvistit ovttasbargošiehtadusa Nordlándda fylkkagielddain leamaš guovddážis .
Denne avtalen ble vedtatt i Sametinget i september 2006 og i Nordland fylkesting i oktober 2006 .	Dát šiehtadus mearriduvvui Sámedikkis čakčamánus 2006 ja Nordlándda fylkkadikkis golggotmánus 2006 .
Det har vært avholdt oppfølgingsmøter på politisk nivå med alle fylkeskommunene i 2006 og det arbeides kontinuerlig med oppfølging av alle avtalene .	Buot fylkkagielddaiguin leat dollojuvvon čuovvolančoahkkimat 2006s ja oktilaččat bargojuvvo buot šiehtadusaid čuovvolemiin .
Samarbeidet mellom Sametinget og fylkeskommunene er i stadig utvikling og Sametinget ser på dette samarbeidet som meget viktig .	Ovttasbargu Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka lea dađistaga ovddiduvvon ja Sámedikki oainnu mielde lea dát ovttasbargu hui deaŧalaš .
Sametinget hadde i 2006 satt av egne midler til oppfølging av prosjekter knyttet til samarbeidsavtalene .	Sámediggi lei 2006s ráddjen sierra ruđaid daid prošeavttaid čuovvoleapmái mat čatnasit ovttasbargošiehtadusaide .
Utviklingsprogram om samiske forhold i videregående skole , er et av satsningsområdene Sametinget har gode erfaringer med .	Ovddidanprográmma sámiid diliid birra joatkkaskuvllain , lea okta áŋgiruššansuorgi mas Sáme ­dikkis leat buorit vásihusat .
Prosjektet « Samisk kulturkunnskap på de videregående skolene i Troms » er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Troms fylkeskommune .	Prošeakta « Sámi kulturmáhtolašvuohta Romssa joatkkaskuvllain » lea ovttasbargoprošeakta Sámedikki ja Romssa fylkkagieldda gaskka .
Prosjektet var finansiert over samarbeidsavtalemidlene og ble avsluttet i februar 2006 .	Prošeakta ruhtaduvvui ovttasbargošiehtadusaid ruđaiguin ja loahpahuvvui guovvamánus 2006 .
Prosjektet har ført til at flere videregående skoler i Troms fylke jobber kunnskapsbasert med samiske emner .	Prošeakta lea buvttihan dan ahte eanet joatkkaskuvllat Romssas barget máhtolašvuođa vuođul sámi ávdnasiiguin .
Sametinget ga i oktober 2006 midler til en videreføring av prosjektet der også de yrkesfaglige skolene er målgruppen .	Sámediggi attii golggotmánus 2006 ruđaid dakkár prošeavttaid joatkimii main maiddái fidnofágalaš skuvllat leat ulbmiljoavku .
Regjeringen har i 2006 arbeidet med en stortingsmelding om oppgaver til de nye regionene , og denne ble lagt fram i desember 2006 .	Ráđđehus lea 2006s bargan stuorradiggedieđáhusain ođđa regiovnnaid doaimmaid birra , ja dat ovddiduvvui juovlamánus 2006 .
Sametingsrådet har i forbindelse med forvaltingsreformen vært med i en prosess med regjeringen om innholdet i forvaltingsreformen .	Sámediggeráđđi lea hálddašanođastusa oktavuođas leamaš mielde proseassas ráđđehusain hálddašano-đastusa sisdoalu birra .
Sametinget behandlet på prinsipielt grunnlag forvaltingsreformen på plenumssamlingen i september og i forkant ble det avholdt et miniseminar om forvaltingsreformen for representantene .	Sámediggi meannudii prinsihpalaš vuođuin hálddašanođastusa dievasčoahkkimis čakčamánus ja dan ovddabealde dollui miniseminára Sámedikki áirasiidda hálddašanođastusa birra .
Vedtaket ble lagt til grunn ved den første konsultasjonen med kommunalministeren i oktober .	Mearrádus biddjui vuođđun vuosttaš konsultašuvnnain gieldaministariin golggotmánus .
Sametinget oppfatter det slik at det er enighet mellom partene om at Sametingets stilling ikke skal svekkes .	Sámediggi lea ádden nu ahte áššeoasálaččaid gaskka lea ovttaoaivilvuohta das ahte Sámedikki sajádat ii galgga láivuduvvot .
Dette skal sikres gjennom lov eller endring i kongelig resolusjon slik at den myndighet Sametinget har i dag gjennom konsultasjonsavtalen også gjelder regionene .	Dat galgá sihkkarastojuvvot lága bokte dahje gonagaslaš resolušuvnna rievdadusa bokte vai dat váldi mii Sámedikkis dál lea konsultašuvdnašiehtadusa bokte guoská maid regiovnnaide .
Det skal gjennomføres reelle konsultasjoner når de konkrete forslag til oppgaveoverføring foreligger .	Go konkrehta doaibmasirdinevttohusat leat ovddiduvvon , de galget čađahuvvot duohta konsultašuvnnat .
Videre skal både regionene og Sametinget ved oppgaveoverføringer få full kompensasjon for oppgaver de overtar .	Dasto galget sihke regiovnnat ja Sámediggi doaibmasirdimiin oažžut ollislaš buhtadusa doaimmaid ovddas maid váldet badjelasaset .
Sametinget forventer at Regjeringen i oppfølgingen av arbeidet med forvaltningsreformen tar hensyn til de merknadene som fremkommer overfor .	Sámediggi vuordá ahte Stuorradiggi barggu čuovvoleamis hálddašanođastusain váldá vuhtii daid mearkkašumiid mat ovdanbohtet bajábealde .
Sametinget mener at prosedyrer for konsultasjoner ikke er fulgt i prosessen slik det står i stortingsmeldingen .	Sámediggi oaivvilda ahte konsultašuvdnaprosedyrat eai leat čuvvojuvvon proseassas nugo lea čállon stuorradiggedieđáhusas .
Dette fordi forutsetningene om full informasjon og prinsippet om at partene i konsultasjonene skal bestrebe seg om å bli enige , ikke er fulgt .	Danne go eavttut ollislaš diehtojuohkima ja prinsihpaid hárrái ahte áššeoasálaččat konsultašuvnnain galget ráhčat dan badjelii ahte boahtit ovttaoaivilii , eai leat čuvvojuvvon .
Sametinget har ikke fått reelt innblikk i innholdet i sakene og ikke fått tilbakemeldinger på de fleste innspill som Sametinget har gitt til statsråden .	Sámediggi ii leat duođas ožžon dieđuid áššiid sisdoalus ii ge leat ožžon vástádusa buot daid árvalusaide maid Sámediggi lea addán stáhtaráđđái .
1.2.2 Det samiske samarbeidet	1.2.2 Sámi ovttasbargu
I og med at samene er et folk innenfor fire stater , så er samarbeidet på tvers av statsgrensene viktig .	Sápmelaččaide , njealji riikka álbmogin , lea ovttasbargu riikkarájiid rastá deaŧalaš .
Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) er et viktig instrument for å utvikle samhandlingen mellom sametingene på norsk , svens og finsk side og med samiske organisasjonene på russisk side .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR ) lea deaŧalaš gaskaoapmin ovddideamis Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkiid ovttasdoaibmama dakkár áššiin mat gusket sápmelaččaide máŋgga stáhtas dahje sápmelaččaide oktan álbmogin .
Samene fra russisk side er permanente deltakere .	Ruošša beale sápmelaččat leat bistevaš oassálastin .
Samisk parlamentarisk råd er et viktig organ i det nordiske samarbeidet , og har en sentral funksjon i en internasjonal kontekst .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea deaŧalaš orgánan davviriikkalaš ovttasbarggus , ja das lea deaŧalaš doaibma riikkaidgaskasaččat .
I 2006 har Sametinget i Finland hatt presidentvervet i SPR , og dermed også sekretariatsfunksjonen .	Jagis 2006 lea Suoma beale Sámedikkis leamaš presideantadoaibma , ja nu maiddái čállingodde ­doaibma .
I februar 2007 vil sametingspresidenten i Norge overta presidentvervet , og Sametinget i Norge vil ha sekretariatsfunksjonen .	2007 guovvamánus váldá Norgga beale sámediggepresideanta badjelasas presideanta ­doaimma . Norgga beale Sámedikkis lea dalle čállingoddedoaibma .
Samisk parlamentarisk råd har i løpet av år 2006 bl.a. vært opptatt av arbeidet med Nordisk samekonvensjon , likestilling mellom kjønnene , FNs urfolkserklæring , samt å styrke samarbeidet med EU.	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea jagis 2006 earret eará bargan Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain , dásseárvvuin sohkabeliid gaskka , ON eamiálbmotjulggaštusain , ja maiddái nannemin ovttasbarggu EUin .
1.2.2.1 Nordisk samekonvensjon	1.2.2.1 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna
Utkast til Nordisk samekonvensjon ble overlevert sameministrene og sametingspresidentene i oktober 2005 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna evttohus geigejuvvui sámeministariidda ja sámediggepresideanttaide golggotmánus 2005 .
Utkastet har etter dette vært på parallell nasjonal høring både i Finland , Norge og Sverige .	Dan rájes lea evttohus seamma áiggis leamaš gulaskuddamis sihke Suomas , Norggas ja Ruoŧas .
En oppsummering av høringsuttalelsene ble forelagt det Nordiske embetsmannsorganet i september 2006 .	Gulaskuddancealkámušaid čoahkkáigeassu ovddiduvvui Davviriikkaid ámmátolbmoorgánii čakčamánus 2006 .
Sametinget har behandlet saken og gitt sin godkjenning til ekspertgruppens utkast .	Sámediggi lea meannudan ášši ja dohkkehan áššedovdijoavkku evttohusa .
Sameministrene og sametingspresidentene har uttrykt enighet om å videreføre arbeidet med en nordisk samekonvensjon , i første omgang gjennom fortsatt nasjonalt arbeid med høringsoppfølging og eventuelle konsekvensanalyser .	Sámeministarat ja sámediggepresideanttat leat dovddahan ovttamielalašvuođa das ahte joatkit Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna barggu , álggos vuos gulaskuddančuovvolemiin nášuvnnalaččat ja vejolaš váikkuhussuokkardemiiguin .
Gjensidig rapportering , informasjonsutveksling og koordinering vil skje innenfor rammen av det nordiske samarbeidet om samiske spørsmål .	Lotnolas raporteren , dieđuid lonohallan ja oktiiordnen dáhpáhuvvá sámeáššiid davviriikkalaš ovttasbarggu rámmaid siskko ­bealde .
Ministrene og presidentene tar sikte på at landene til neste fellesmøte høsten 2007 har avklart sine posisjoner .	Ministariid ja presideanttaid áigumuš lea ahte riikkat boahtte oktasaš čoahkkimii 2007 čavčča leat čielggadan oainnuideaset .
Konvensjonen er et grunnleggende redskap som anerkjenner samene som ett folk og samenes like rettigheter , på tvers av landegrensene i Norden .	Konvenšuvdna lea vuođđogaskaoapmi mii dohkkeha sápmelaččaid oktan álbmogin ja sápmelaččaid ovttadássásaš vuoigatvuođaid , Davviriikkaid rájiid rastá .
Det er av den grunn viktig at konvensjonen ratifiseres av alle tre stater Norge , Sverige og Finland , og på denne måten bidrar til å sikre samene en positiv samfunnsutvikling , der eksistensgrunnlaget vernes og det anerkjennes en selvbestemmelse over egen utvikling og vekst .	Danne lea deaŧalaš ahte buot golbma stáhta Norga , Ruoŧa ja Suopma ratifiserejit konvenšuvnna , ja ahte dat dán láhkai leat mielde sihkkarastimin sápmelaččaide positiivva servodat ­ovdáneami mas birgenláhki suodjaluvvo ja mas iešmearrideampmi iežas ovdáneamis dohkkehuvvo .
1.2.3 Samarbeid på internasjonalt nivå	1.2.3 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametingets prinsipielle standpunkt og interesser fremmes og forsvares på den internasjonale arena .	Sámedikki prinsihpalaš oaivil ja beroštusat ovddiduvvojit ja bealuštuvvojit riikkaidgaskasaš arenas .
Dette gjøres av Sametinget alene , gjennom deltakelse i norske delegasjoner og gjennom samarbeid med andre urfolk .	Dan dahká Sámediggi okto , oassálastima bokte Norgga sáttagottiin ja ovttasbarggu bokte eará eamilálbmogiiguin .
Norsk og nordisk samepolitikk skapes gjennom utforming av avtaler og konvensjoner som forplikter enkeltstater .	Norgga ja davviriikkalaš sámepolitihkka hábmejuvvo dakkár šiehtadusaiguin ja konvenšuvnnaiguin , mat geatnegahttet ovttaskas stáhtaid .
Sametinget skal fortsatt bidra aktivt til den internasjonale rettsutviklingen for urfolk .	Sámediggi galgá ain árjjalaččat váikkuhit eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš riekteovddideami .
Sametinget ser samarbeidet på internasjonalt nivå som svært viktig .	Sámediggái lea riikkaidgaskasaš ovttasbargu hui deaŧalaš .
Sametinget bidrar med viktig kunnskap og kompetanse i utformingen av same- og urfolkspolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå .	Sámedikkis lea deaŧalaš máhttu ja gelbbolašvuohta mainna váikkuha sáme- ja eamiálbmotpolitihka hábmema nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Imidlertid har Sametinget store utfordringer når det gjelder økonomiske ressurser til dette arbeidet , noe som skaper liten forutsigbarhet for vårt engasjement .	Dattetge lea Sámediggái ­stuorra hástalus háhkat ekonomalaš resurssaid dán bargui , juoga mii dagaha min barggu einnosmeahttumin .
Sametinget hadde sett det som hensiktsmessig om bevilgninger til dette saksområdet hadde kommet over statsbudsjettet , på lik linje med de øvrige bevilgninger .	Sámedikki mielaš livččii vuogas jus juolludeamit dán áššesuorgái boađášedje stáhta-bušeahta bokte , seamma láhkai go eará juolludeamit ge .
I 2006 har Sametingsrådet utarbeidet ei melding om internasjonale satsningsområder ; Utvikling for urfolks framtid .	2006s lea Sámediggeráđđi čállán dieđáhusa riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra ; Eamiálbmogiid boahtteáiggi ovddideapmi .
Når Sametingets internasjonale satsingsområder skulle utformes , skjedde det ut fra en vurdering om hvordan dette vil innvirke på samene i Norge , samene som urfolk , eller urfolk generelt .	Go sámedikki riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorggit galget hábmejuvvot , de dat dahkko árvvoštaladettiin mo dat váikkuhivččii Norgga beale sápmelaččaide , sápmelaččaide eamiálbmogin , dahje eamiálbmogin oppalaččat .
Sametinget vil på grunn av begrenset kapasitet måtte foreta prioriteringer for å rette sin innsats mot områder som kan ha best effekt .	Sámediggi áigu uhccán resurssaid geažil vuoruhit barggu daid surggiiguin main lea buoremus beaktu .
Sametingets rolle som selvstendig aktør i samspill med andre er et av tre overordnede strategier som vektlegges i forhold til internasjonale satsningsområder .	Sámedikki rolla iehčanas aktevran ovttas earáiguin lea okta dan golmma bajimus strategiijas , mat deattuhuvvojit riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid ektui .
De andre overordnede strategiene knyttes til begrepene kommunikasjon og finansiering .	Dat eará bajimus strategiijat čatnasit doahpagiidda gulahallan ja ruhtadeapmi .
Sametingsrådet ser videre tre hovedområder som helt sentrale satsinger i sitt internasjonale arbeid .	Sámediggeráđi mielas leat vel golbma áibbas deaŧalaš váldoáŋgiruššan-suorggi riikkaidgaskasaš barggustis .
Disse er :	Dát leat :
styrkingen av menneskerettighetene for urfolk ,	eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid nannen ,
en bærekraftig utvikling som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur , og	dakkár ceavzilis ovddideapmi mii sihkkarastá sámi ja eará eamiálbmogiid kultuvrra ávnnaslaš vuđđosa , ja
en nordområdeutvikling som styrker samisk og andre urfolks kultur og samfunn .	dakkár davviguovlluid ovddideapmi mii nanne sámi ja eará eamiálbmogiid kultuvrra ja servodaga .
1.2.3.1 Nordområdene	1.2.3.1 Davviguovllut
Den politiske oppmerksomheten omkring nordområdene har økt betraktelig .	Politihkalaš beroštupmi davviguovlluide lea lassánan mealgadit .
Utviklingen henger først og fremst sammen med gassutvinning fra Snøhvit-feltet , olje- og gass letingen i nord , og at havområdene i nord er gyte- og oppvekstområder for store fiskeressurser .	Sivvan lea vuosttažettiin Snøhvit-guovllu gássabohkan , oljo- ja gássaohcan davvin , ja ahte davi mearraguovllut leat stuorra guollemáddodagaid gođđo- ja bajásšaddanguovlun .
Utviklingen i nordområdene preges imidlertid av forholdet mellom stormaktsinteresser , samt forholdet mellom enkeltstater og store internasjonale selskaper .	Dattetge váikkuhit stuorraválddiid beroštumit ollu dasa mii dáhpáhuvvá davvin , ja maiddái ovttaskasstáhtaid ja stuorra riikkaidgaskasaš fitnodagaid oktavuođat .
I en slik sammenheng er det vanskelig for Sametinget og urfolkene i Arktis å hevde sine interesser og rettigheter .	Dakkár dilis lea váttis Sámediggái ja Árktisa eamiálbmogiidda čuoččuhit beroštusaideaset ja vuoigatvuođaideaset .
Sametinget ser det som sin oppgave å representere og fremme interessene og rettighetene til den samiske befolkningen , samt bidra til at urfolkene i Arktis sine behov og interesser ivaretas i forhold til industriell utvikling , framtidig utvinning og transport av ressursene i nordområdene .	Sámediggi oaidná iežas bargun ovddastit sámi álbmoga ja ovddidit sámi álbmoga beroštusaid ja vuoigatvuođaid , ja maiddái váikkuhit dasa ahte Árktisa eamiálbmogiid dárbbut ja beroštusat fuolahuvvojit industriálalaš ovddideamis ja davviguovlluid resurssaid bohkama ja fievrrideami oktavuođas boahtteáiggis .
Sametinget har i 2006 deltatt på flere møter der nordområdepolitikken står sentralt . Halvårig kontaktmøter mellom Utenriksdepartementet og Sametinget , kontaktforumet mellom Utenriksdepartementet og nordnorske myndigheter , den norske delegasjonen til ministermøte i Arktisk råd .	Sámediggi lea 2006s oassálastán máŋgga čoahkkimii main davviguovlopolitihkka lea leamaš guovddážis ; gulahallančoahkkimiidda juohke jahkebeali Olgoriikadepartemeantta ja Sámedikki gaskka , Olgoriikadepartemeantta ja davvinorgalaš eiseválddiid gaskasaš gulahallanForumi , Norgga sáttágoddái árktalaš ráđi ministtarčoahkkimiin .
Av viktige saker som er blitt diskutert er Sametingsrådets internasjonale satsningsområder , Barentssamarbeidet , Nordisk Samekonvensjon , Norges formannskap i Arktisk Råd , klimaendringer , EU og FNs urfolkserklæring .	Deaŧalaš áššin leat leamaš Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorggit , Barentsovttasbargu , Davviriikkalaš Sámekonvenšuvdna , Norgga ovdagoddi árktalaš ráđis , dálkkádatrievdamat , EU ja ON eamiálbmotjulggaštus .
Norge har overtatt formannskapsvervet i Arktisk Råd for perioden fram til 2008 .	Norga lea váldán badjelasaš árktalaš ráđi ovdagoddedoaimma 2008 rádjai .
Det skal etableres et midlertidig sekretariat i Tromsø for Arktisk råd i den nordiske formannskapsperioden 2006 – 2012 .	Gaskaboddasaš čállingoddi galgá ásahuvvot Romsii árktalaš ráđi várás davviriikkalaš ovdagoddeáigodahkii 2006 – 2012 .
For Sametinget er det svært viktig at urfolkskompetanse , herunder også særlig kompetanse om samiske forhold , er sterk og synlig i sekretariatet .	Sámediggái lea hui deaŧalaš ahte eamiálbmotgelbbolašvuohta , dás maiddái erenoamáš gelbbolašvuohta sámi diliid birra , lea nanus ja oidnosis čállingottis .
Dette vil også være i tråd med St.meld. 30 ( 2004 – 2005 ) og Stortingets innstilling til meldingen .	Dát guorrasa maiddái St. dieđáhussii 30(2004 – 2005 ) ja Stuorradiggedieđáhusa evttohussii .
Norges formannsposisjon i Arktisk Råd må benyttes for å få andre stater til å tilskutte seg internasjonale konvensjoner .	Norgga ovdaolbmosadji árktalaš ráđis ferte geavahuvot gaskaoapmin oažžut eará riikkaid guorrasit riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaide .
Det arktiske samarbeidet omfatter også et samarbeid mellom de parlamentariske forsamlingene i de arktiske statene .	árktalaš ovttasbargui gullá maiddái árktalaš stáhtaid parlamentáralaš čoahkkanemiid ovttasbargu .
Hvert annet år arrangeres en konferanse for arktiske parlamentarikere , der også representanter for Samisk Parlamentarisk Råd deltar .	Juohke nuppi jagi lágiduvvo árktalaš parlamentarihkarkonferánsa , mas maiddái Sámi Parlamentáralaš Ráđi áirasat oassálastet .
Den 7 . Arktiske parlamentarikerkonferansen ble arrangert i Kiruna i august 2006 .	7. árktalaš parlamentarihkarkonferánsa lágiduvvui Gironis 2006 borgemánus .
Samisk parlamentarisk råd og sametingene i Norge , Sverige og Finland rapporterte til konferansen blant annet utkastet til Nordisk Samekonvensjon , utkastet til FNs Urfolkserklæring , avtalen om konsultasjoner mellom norske myndigheter og Sametinget i Norge , og om finnmarksloven .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ja Norgga , Ruoŧa ja Suoma beale sámedikkit raporterejedje konferánsii earret eará Davviriikkalaš sámekonvešuvdnaevttohusa , ON eamiálbmot ­julggaštusevttohusa Norgga eiseválddiid ja Norgga beale Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadusa , ja maiddái Finnmárkkulága .
Konferansen vedtok en 50 punkters Conference statement , en erklæring hvor urfolksdimensjonen er synlig .	Konferánsa mearridii 50 čuoggásaš Conference statement , julggaštus mas eamiálbmotdimenšuvdna lea oidnosis .
Samisk parlamentarisk råd deltar som permanent deltaker i Arktisk parlamentarisk komite , the Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region ( SCPAR ) , som er parlamentarikernes samarbeidsorgan mellom de arktiske parlamentarikerkonferansene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi oassálastá bistevaš oassálastin árktalaš parlamentáralaš lávdegottis , the Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region ( SCPAR ) , mii lea parlamentarihkkariid ovttasbargoorgána árktalaš parlamentarihkarkonferánssaid gaskkas .
Barentssamarbeidet er organisert i Barentsrådet ( ministernivå ) , regionråd og regionkomite ( 13 regioner og en felles urfolksrepresentant ) , og Arbeidsgruppen for urfolk som er et rådgivende organ for regionrådet og barentsrådet .	Barentsovttasbargu lágiduvvo Barentsráđis ( ministtardásis ) , regiovdnaráđis ja regiovdnalávdegottis ( 13 regiovnna ja oktasaš eamiálbmotáirras ) , ja Eamiálbmogiid bargojoavkkus mii lea regiov ­dnaráđi ja Barentsráđi ráđđeaddi orgána .
Den regionale arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen er oppnevnt av Regionrådet .	Barentsguovllu eamiálbmogiid regiovnnalaš bargojoavkku lea Regiovdnaráđđi nammadan .
Sametingets medlem i arbeidsgruppen er leder for arbeidsgruppen for urfolk fra januar 2006 .	Bargojoavkku Sámediggelahttu lea eamiálbmogiid bargojoavkku jođiheaddji ođđajagimánu 2006 rájes .
Lederen deltar i Barentsrådets møte .	Jođiheaddji oassálastá Barentsráđi čoahkkimiidda .
Det avholdes også et møte i året mellom embetskomiteen ( CSO ) og Arbeidsgruppen .	Dollo maiddái čoahkkin oktii jahkái ámmátolbmolávdegotti ( CSO ) ja Bargojoavkku gaskka .
Arbeidsgruppen for urfolk har utarbeidet et Handlingsprogram for urfolk for perioden 2005 – 2008 .	Eamiálbmogiid bargojoavku lea ráhkadan Eamiálbmogiid doaibmaplána áigodahkii 2005 – 2008 .
Tiltakene i handlingsprogrammet har fokus på nenetsiske , vepsiske og samiske områder på russisk side av Barentsregionen , innen satsingsområdene helse , miljø og naturbruk , utdanning og kompetanseutvikling , tradisjonelle næringer og forretningsvirksomhet , kultur , infrastruktur samt informasjon og medievirksomhet .	Doaibmaplána doaibmabijut leat vuost-tažettiin njenecalaš , vepsalaš ja sámi guovlluid várás Barentsguovllu Ruošša bealde áŋgiruššan-surggiin dearvvašvuohta , biras ja luonddudoallu , oahpahus ja gelbbolašvuođaovddideapmi , árbevirolaš ealáhusat ja gávppašandoaimmat , kultuvra , vuođđostruktuvra ja diehtojuohkin ja mediadoaimmat .
Sametinget beklager at det ikke er satt av særskilte økonomiske ressurser til å følge opp tiltakene .	Sámediggi šálloša go eai leat várrejuvvon sierra ekonomalaš resurssat doaibmabijuid čuovvoleapmái .
Barents Youth Conference 2006 ble arrangert i Tromsø .	Barents Youth Conference 2006 lágiduvvui Romssas .
Overordnet tema var « Youth in the High North and identity to the area » .	Bajimus fáddán lei « Youth in the High North and identity to the area » .
Barents Regionale Ungdomsråd , hvor Sametingets ungdomspolitisk utvalg i 2006 har vært urfolkenes representant , har bidratt i planleggingen av konferansen .	Barents Regiovnnalaš Nuoraidráđđi , mas Sámedikki nuoraidpolitih ­kalaš lávdegoddi lei eamiálbmogiid ovddastead ­djin 2006s , lea leamaš mielde plánemin konferánssa .
Et nytt regionalt Barents ungdomsprogram vil gjelde for perioden 2007 – 2010 .	Ođđa regiovnnalaš Barents nuoraidprográmma doaibmá áigodahkii 2007 – 2010 .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg har gitt innspill til det nye programmet .	Sáme ­dikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea buktán evttohusaid ođđa prográmmii .
Programmet ble vedtatt i Barents regionråd i november 2006 .	Barents regiov ­dnaráđđi dohkkehii prográmma skábmamánus 2006 .
Sametinget bevilger årlig støtte til drift av Barents urfolkskontor i Murmansk .	Sámediggi juolluda jahkásaččat doarjaga Barents eamiálbmotkantuvrra doaimmaheapmái Murmánskkas .
Støtten bevilges til Barentssekretariatet , som i samarbeid med arbeidsgruppen for urfolk er ansvarlig for drift av kontoret .	Doarjja juolluduvvo Barentsčállingoddái , mas ovttas eamiálbmogiid bargojovkkuin lea ovddasvástádus kantuvrra doaimmaheamis .
Sametinget mener at kontoret vil styrke deltakelsen fra urfolk i Barentsregionen .	Sámediggi oaivvilda ahte kantuvra nanne eamiál ­bmogiid oassálastima Barentsregiuvdnii .
Det er derfor beklagelig at Sametinget i Norge alene finansierer driften av kontoret .	Danne lea šállošahtti go Sámediggi Norggas okto ruhtada kantuvrra doaimma .
Det må opprettes en avtale mellom de nordiske landene om en felles finansiering av urfolksarbeidet i Barentsregionen .	Ferte ásahuvvot šiehtadus davviriikkaid gaskka ahte dat ovttas ruhtadit Barentsguovllu eamiálbmotbarggu .
Sametingsrådet har støttet initiativet om etablering av et internasjonalt Barentssekretariat .	Sámediggeráđđi lea dorjon jurdaga ásahit riik ­kaidgaskasaš Barentsčállingotti .
Rådet har påpekt at urfolksdimensjonen må være klart definert i et slikt sekretariat , og sikres i den videre prosessen .	Ráđđi lea čujuhan ahte eamiálbmotdimenšuvdna ferte leat čielgasit mearriduvvon dakkár čállingottis , ja ferte sihkkarastojuvvot viidáset proseassas .
1.2.3.2 EU	1.2.3.2 EU
Sametingets arbeid med europapolitiske spørsmål skjer via SPR og Sametingets kontakt med sentrale , regionale myndigheter i Norge .	Sámedikki bargu eurohpapolitihkalaš gažaldagaiguin dahkko SPR bokte , ja Sámedikki oktavuođa bokte Norgga guovddáš , regiovnnalaš eiseválddiiguin .
Sametinget deltar i « Europapolitisk Forum for sentrale , regionale og lokale myndigheter » .	Sámediggi lea mielde « Guovddáš , regiovnnalaš ja báikkálaš eiseválddiid eurohpapolitihkalaš Forumis » .
Sametinget deltar også i den administrative kontaktgruppen .	Sámediggi lea maid mielde hálddahuslaš gulahallanjoavkkus .
Sametinget har deltatt i Interreg III A ( 2000 – 2006 ) i EUs grenseregionale samarbeidsprogram gjennom to program ; Interreg Sapmi og Interreg Åarjelsamien dajve .	Sámediggi lea oassálastán EUa rádjeregiovnnalaš ovttasbargoprográmmii Interreg III A ( 2000 – 2006 ) guovtti prográmmas Interreg Sápmi ja Interreg Åarjelsamien dajve .
Målet for deltakelsen har vært å bedre vilkårene for næringsøkonomisk og sosial utvikling i grenseregionene , gjennom innsatsområder knyttet til samisk samfunnsutvikling , kunnskap og kompetanseoppbygging .	Oassálastima ulbmil lea leamaš rádjeregiovnnaid ealáhusekonomalaš ja sosiála ovddideami eavttuid buorideapmi , áŋgiruššansurggiid bokte mat čatnasit sámi servodatovddideapmái , máhttui ja gelbbolašvuođaloktemii .
Gjennom programperioden har Sametinget deltatt med støtte i 30 prosjekter .	Prográmmaáigodagas lea Sámediggi oassálastán 30 prošeavtta doarjumiin .
Prosjektene har resultert i verdifulle kontakter , nettverk og kompetanse .	Prošeavttat leat buvttihan mávssolaš oktavuođaid , fierpmádagaid ja gelbbolašvuođa .
En rekke prosjekter i den avsluttende programperioden vil gå fram til utgangen av 2007 .	Ollu prošeavttat loahpalaš prográmmaáigodagas jotkojuvvojit 2007 lohppii .
1.2.3.3 FN	1.2.3.3 ON
FNs permanente forum for urfolksspørsmål	ON eamiálbmotáššiid Bistevaš Forum
FNs Permanente Forum for urfolkssaker avholdt i 2006 sin femte sesjon i New York .	ON eamiálbmotáššiid Bistevaš Forum doalai viđát sešuvnnas New Yorkas .
Sametinget deltok i den norske delegasjonen , og hadde fokus på urfolksutfordringer knyttet til FNs tusenårsmål og forslaget til en Nordisk samekonvensjon .	Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagoddái , ja guovddáš beroštus lei daidda eamiálbmothástalusaide mat čatnasit ON duhátjagiulbmilii ja Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohussii .
Sametinget ser arbeidet i FNs permanente Forum som meget viktig og har derfor over noen år bidratt med økonomisk støtte til lederen .	Sámedikki mielas lea ON Bistevaš Forum bargu hui deaŧalaš , ja danne lea Sámediggi moadde jagi dorjon jođiheaddji ekonomalaččat .
Konvensjonen om biologisk mangfold	Biologalaš šláddjivuođa konvenšuvdna
Både under det åttende partsmøtet i Curitiba , Brasil . og under et arbeidsgruppemøte som omhandlet artikkel 8 ( j ) urfolksspørsmål .	2006s lea Sámediggi oassálastán riikkaidgaskasaš bargui biologalaš šláddjiivuođa konvenšuvnnnain , sihke gávccát osolaščoahkkimis Curitibas , Brasiillas , ja bargojoavkočoahkkimis mii gieđahalai ar-tihkkala 8 ( j ) eamiálbmotáššiid .
Sametinget deltok i den norske delegasjonen på disse møtene .	Sámediggi lei mielde Norgga sáttagottis dáin čoahkkimiin .
Forholdet mellom Sametinget og den norske delegasjonen var preget av et godt samarbeid .	Sámedikki ja Norgga sáttagotti gaskasaš ovttasbargu lei buorre .
På partskonferansen var samene også representert i Sveriges delegasjon , og gjennom Samerådet .	Osolaškonferánssas ledje sápmelaččat maiddái ovddastuvvon Ruoŧa sáttagottis , ja Sámiráđis .
De samiske representantene fulgte spesielt opp temaene som omhandlet urfolksspørsmål , tilgang til og fordeling av fordeler ved bruk av genressurser , verneområder , fremmede innvandrende arter , biodiversitet og klimaendringer , og marin- og kyst biomangfold .	Sámi áirasat čuovvoledje erenoamážit eamiálbmotáššiid , ovdduid oažžun ja juogadeapmi genaresurssaid geavaheami oktavuođas , suodjalanguovlluid , vieris sisaboahtán šlájaid , biošláddjiivuođa ja dálkkádatrievdamiid , ja mariidna- ja rittuid biošláddjiivuođa .
Sametinget var også sterkt engasjert i et nettverk for kvinner og biodiversitet , og presenterte klimaendringer i arktisk .	Sámediggi oassálasttii maiddái árjjalaččat nissoniid ja biošláddjiivuođa fierpmá ­dahkii ja bijai ovdan dálkkádatrievdamiid árktisas .
FN-erklæringen om urfolks rettigheter	ON-julggaštus eamiálbmotvuoigatvuođaid birra
Sametinget har vært representert i den norske delegasjonen til møtene i Menneskerettskommisjonens arbeidsgruppe om utkastet til FN-erklæring om urfolks rettigheter .	Sámediggi lea ovddastuvvon Norgga sáttagottis Olmmošvuoigatvuođakomišuvnna bargojoavkku čoahkkimiin ON-julggaštusa eamiálbmotvuoigatvuođaid evttohusa oktavuođas .
Forslaget til erklæringstekst inneholder anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelse og landrettigheter .	Julggaštusteakstaevttohus dohkkeha eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa ja eanavuoigatvuođaid .
Sametinget registrerer at urfolks rettigheter fortsatt ikke aksepteres i mange stater .	Sámediggi oaidná ja diehtá ahte ollu stáhtat eai leat vel dohkkehan eamiálbmogiid vuoigatvuođaid .
Statene USA , Australia , New Zealand , Canada og Russland har tilkjennegitt motstand mot erklæringsteksten .	Amerihká Ovttastuvvan Stáhtat , Austrália , Ođđa Selánda , Kanada ja Ruošša leat dovddahan vuostemiela julggaštustekstii .
Canada og Russland stemte begge mot erklæringsresolusjonen i FNs menneskerettsråd ( MR-rådet ) .	Kanada ja Ruošša jienasteigga goappašagat vuostá julggaštusresolušuvnna ON olmmošvuoigatvuođaráđis .
Tredjekomitéen i FNs Generalforsamling besluttet i desember 2006 å utsette behandlingen av urfolkserklæringen til høsten 2007 .	ON Váldočoahkkima goalmmátlávdegoddi mearridii juovlamánus 2006 maŋidit eamiálbmot ­julggaštusa meannudeami 2007 čakčii .
Beslutningen ble foretatt etter forslag fra Namibia , Botswana og Nigeria hvor urfolks rettigheter er under sterkt press til fordel for industrialisert utnyttelse , spesielt fra mineralinteresser og turistindustrien .	Mearrádus dahkkojuvvui Namibia , Botswána ja Nigeria evttohusaid vuođul , gos eamiálbmotvuoigatvuođat leat garrasit deddojuvvon idustriálalaš ávkkástallamii ovdun , erenoamážit minerálaberoštusaid ja turismaindustriija bealis .
Generalforsamlingens beslutning kan åpne for nye forhandlinger om innholdet , men denne gang uten at urfolk får muligheter til å delta i prosessen .	Váldočoahkkima mearrádus sáhttá vuolggahit ođđa šiehtadallamiid sisdoalu dáfus , muhto dán vuoru nu ahte eamiálbmogat eai beasa searvat prosessii .
Vi frykter at dette kan gi som resultat at flere urfolk blir bortdefinert , at overordnede rettslige prinsipper som rett til selvbestemmelse og medinnflytelse går tapt og at urfolks rettigheter til ressursene i sine tradisjonelle områder blir konfiskert gjennom en vilkårlig nasjonal lovgivning .	Mii ballat ahte boađusin sáhttá šaddat ahte eanet eamiálbmogat eai lohkkojuvvo šat eamiálbmogin , ahte bajimus rievttálaš prinsihpat nu go iešmearridanvuoigatvuohta ja mielváikkuheapmi massojuvvo ja ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođat resurssaide sin árbevirolaš guovlluin duoguštuvvojit sahte nášuvnnalaš lágaiguin .
Sametinget er engasjert i arbeidet med å forsvare den erklæringsteksten som ble vedtatt av MR-rådet og appellerer sammen med andre urfolksorganisasjoner og institusjoner om støtte fra spesielt de nordiske land og andre stater , som har utviklet en større grad av rettferdighet og respekt for menneskerettighetene , til å bistå til en positiv avslutning på en flere hundre år gammel og mørk periode med undertrykkelse og fornektelse av urfolks fundamentale rettigheter .	Sámediggi bargá árjjalaččat dan julggaštus ­teavstta bealuštemiin maid Olmmošvuoigatvuođaráđđi dohkkehii , ja ávžžuha ovttas eará eamiálbmotorganisašuvnnaiguin ja - ásahusaiguin oažžut doarjaga erenoamážit davviriikkain ja eará stáhtain mat buorebut árvvusatnet olmmošvuoigatvuođaid ja atnet daid eanet vuoiggalažžan , nu ahte máŋgga čuohte jahkásaš ja seavdjadis eamiálbmogiid vuđolaš vuoigatvuođaid deaddin ja biehttaleapmi oččošii positiivva loahpa .
Sametinget uttrykker bekymring over at De forente nasjoner etter tjue års arbeid med en universell erklæring om urfolksrettigheter ennå ikke har kommet fram til en omforent tekst som uttrykker universelle minimumsstandarder for urfolks rettigheter .	Sámediggi lea fuolas go Ovttastuvvon Našuvnnat maŋŋá 20 jagi barggu máilmmiviidosaš julggaštusain eamiálbmotvuoigatvuođaid hárrái ii vel leat soahpan teavstta mii ilbmadivččii máilmmiviidosaš unnimusstandárddaid eamiálbmot vuoigatvuođaide .
Sametinget ber om at Norge fortsatt arbeider aktivt for en snarlig vedtakelse av FN-erklæringen om urfolks rettigheter .	Sámediggi bivdá Norgga ain bargat árjjalaččat dan ala ahte ON-julggaštus eamiálbmotvuoigatvuođaid birra fargga dohkkehuvvo .
1.3 Rettigheter	1.3 Vuoigatvuođat
På det overordnede planet handler Sametingets virksomhet om rettigheter innenfor alle politikkområder .	Sámedikki bajimus dási doaimmas lea sáhka vuoigatvuođain buot politihkkasurggiin .
Samer har rettigheter som individ , som eget folk , som egen kultur og som urfolk .	Sámiin leat vuoigatvuođat individan , sierra álbmogin , sierra kultuvran ja eamiálbmogin .
Samer har rett til land og vann og rett til de ressursene som danner det felles materielle kulturgrunnlaget .	Sámiin lea vuoigat ­vuohta eatnamiidda ja čáziide ja vuoigatvuohta daidda resurssaide mat leat vuođđun oktasaš ávnnaslaš kultuvrii .
Rettighetene knytter seg også til en rekke andre områder som for eksempel språk , kultur , utdanning , helse og kulturminner .	Vuoigatvuođat leat maid čadnon ollu eará surggiide nu go ovdamearkka dihtii gillii , kultuvrii , ohppui , dearvvašvuhtii ja kulturmuittui-de .
Rettsgrunnlaget finnes i internasjonale folkerettslige bindende konvensjoner og i nasjonal rett .	Riektevuođđu boahtá ovdan riikkaidgaskasaš álbmotrievttálaččat geatnegahtti konvenšuvnnain ja nášuvnnalaš rievttis .
Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur , språk og samfunnsliv .	Sámiid álbmotválljen orgánan Norggas lea Sámedikki ulbmil oažžut sámiid vuoigatvuođa dohkkehuvvot vuođđun sámi kultuvrra , giela ja servodateallima áimmahuššamii ja nannemii .
Sametinget vil prioritere arbeidet med å sikre at pågående samiske rettighetsprosesser finner snarlige konklusjoner og løsninger i samsvar med historiske samiske rettigheter og folkeretten .	Sámediggi áigu vuoruhit barggu ahte sámi vuoigatvuođaproseassain mat leat jođus sihkkarastojuvvojit johtilit dakkár konklušuvnnat ja čovdosat mat dávistit historjjálaš sámi vuoigatvuođaide ja álbmotriektái .
Endelige konklusjoner og beslutninger skal ikke treffes før samene har sluttet seg til disse .	Loahpalaš konklušuvnnat ja mearrádusat eai galgga dahkkot ovdalgo sámit leat guorrasan daidda .
1.3.1 Konsultasjoner	1.3.1 Konsultašuvnnat
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	Eamiálbmogin lea sámiin vuoigatvuohta konsultašuvnnaide dain áššiin , main sáhttá leat njuolgga mearkkašupmi sidjiide .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , artikkel 6 .	Dát vuoigat ­vuohta boahtá ovdan ILO-konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , guđát kapihttalis .
Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ( konsultasjonsavtalen ) ble godkjent av Sametinget 1. juni 2005 og fastsatt i statsråd 1. juli 2005 .	Geassemánu 1. b. 2005 dohkkehii Sámediggi prosedyraid stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid várás ( konsultašuvdnašiehtadus ) ja stáhtaráđđi mearridii daid suoidnemánu 1. b. 2005 .
Konsultasjonsavtalen er et viktig skritt for å tydeliggjøre Sametingets plass i styringssystemet i landet .	Konsultašuvdnašiehtadus lea deaŧalaš lávki čalmmustuhttimis Sámedikki saji riikka stivrenvuogádagas .
Konsultasjonsplikten synliggjør at statlige myndigheter faktisk skal søke å oppnå enighet med Sametinget .	Konsultašuvdnageatnegasvuohta čalmmustuhttá ahte stáhta eiseválddit duođaid galget oččodit ovttamielalašvuođa Sámedikkiin .
Avtalen er et viktig verktøy som bidrar til å sikre at avgjørelser fattes med legitimitet i den samiske befolkningen gjennom deres folkevalgte organ .	Šiehtadus lea deaŧalaš reaidu mii lea mielde sihkkarastimin ahte mearrádusain lea lobálašvuohta sámi ál-bmogis dan álbmotválljen orgána bokte .
Sametinget har i 2006 gjennomført konsultasjoner med statlige myndigheter i mange saker .	Sámediggi lea 2006 čađahan konsultašuvnnaid stáhtaeiseváldiiguin ollu áššiin .
Konsultasjonsavtalen hviler på et partnerskapsperspektiv mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Konsultašuvdnašiehtadus lea vuođđuduvvon Sáme ­dikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš searvevuođaperspektiivii .
For å reelt kunne opptre som en likeverdig partner i konsultasjonene , må Sametinget ha et kapasitetsmessig løft .	Jus Sámediggi duođaid galgá doaibmat dássásaš guoibmin konsultašuvnnain , de dat ferte oažžut eanet resurssaid .
Sametingets administrative kapasitet har ikke blitt styrket som følge av konsultasjonsavtalen , noe som må skje på sikt .	Sámedikki resurssat eai leat nannejuvvon konsultašuvdnašiehtadusa geažil , juoga mii ferte dáhpáhuvvat guhkit áiggi vuollái .
Sametingets stilling er styrket på generelt grunnlag ved at flere departementer har blitt mer bevisst på å inkludere Sametinget i viktige prosesser .	Sámedikki sajádat lea oppalaččat nannejuvvon dakko bokte ahte máŋga departemeantta leat šaddan dihtomielaleabbun searvadahttit Sáme ­dikki deaŧalaš proseassaide .
Sametinget har hatt flere gode konsultasjonsprosesser og flere departementer har etter konsultasjonsavtalen erkjent at Sametinget må konsulteres med sikte på å oppnå enighet .	Sámedikkis leat leamaš máŋga buori konsultašuvdnaproseassa ja máŋga departemeantta leat maŋŋá konsultašuvdnašiehtadusa dovddastan ahte ferte konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin juksat ovttamielalašvuođa .
Dette er imidlertid ikke gjennomgående og Sametinget har i løpet av året som er gått flere eksempler på brudd på både konsultasjonsavtalen og konsultasjonsforpliktelsen gjennom ILO fra statlige myndigheter .	Dattetge dát ii leat ollásit čađahuvvon ja Sámediggi lea mannan jagi vásihan máŋgii ahte stáhta eiseválddit leat rihkkon sihke konsultašuvdnašiehtadusa ja konsultašuvdnageatnegasvuođa ILO bokte .
Sametinget registrerte også at det ikke ble avholdt konsultasjoner om blant andre nasjonal helseplan og forvaltningsplanen for Barentshavet .	Sámediggi mihttii maiddái ahte eai dollon konsultašuvnnat earret eará nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána ja Barentsábi hálddašanplána birra .
Videre har det vært tilfeller der man under regjeringsbehandlingen ensidig har endret det man har blitt enig om gjennom konsultasjoner , og flere tilfeller der man fra statlig hold har kalt rene informasjonsmøter for konsultasjoner .	Viidáseappot lea dáhpáhuvvan ahte ráđđehus ovttabeallásaččat lea rievdadan juoidá mas lea leamaš ovttamielalašvuohta , ja máŋgii leat stáhta bealis gohčodan čielga diehtojuohkinčoahkkimiid konsultašuvdnan .
Konsultasjonsprosedyrene omfatter ikke budsjettfastsetting .	Konsultašuvdnaprosedyraide ii gula bušeahttamearrideapmi .
Det er en felles forståelse mellom Regjeringen og Sametinget at prosedyrer for budsjettfastsetting til Sametinget skal avklares i en egen prosess .	Ráđđehusas ja Sámedikkis lea dat oktasaš áddejupmi ahte bušeahttamearrideapmi Sámediggái galgá čielggaduvvot sierra proseassas .
I 2006 ble det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe med flere medlemmer fra Sametinget som skal se på Sametingets formelle stilling samt utarbeide forslag til budsjettprosedyrer .	2006 nammaduvvui departemeanttaid gaskasaš bargojoavku máŋggain sámediggelahtuiguin mii galgá árvvoštallat Sámedikki formálalaš rolla ja buktit bušeahttaprosedyraevttohusa .
Arbeidsgruppen vil levere sitt forslag i mars 2007 .	Bargojoavku áigu buktit evttohusas njukčamánus 2007 .
Konsultasjonsavtalen vil etter Sametingets syn være det naturlige utgangspunkt for utarbeidelsen av budsjettprosedyrer mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Konsultašuvdnašiehtadus lea Sámedikki mielas lunddolaš vuođđun Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš bušeahttaprosedyraid ráhkadealpmái .
1.3.2 Ressurslovgivning / rettigheter	1.3.2 Resursalágat / vuoigatvuođat
Sametinget har i 2006 fortsatt arbeidet med å trygge naturressursene gjennom ny lovgivning .	Sámediggi lea 2006 joatkán barggu oččodit ođđa lágaid mat sihkkarastet luondduresurssaid .
Sametinget mener at de overordnede prinsippene for ressurslovgivningen skal være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk .	Sámediggi oaivvilda ahte resursalágaid bajimus prinsihpat galget dávistit daid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide , mat Norggas leat sámiide eamiálbmogin .
Sametingets syn er at Norge må oppfylle disse forpliktelsene ved å innarbeide regler som sikrer samenes tilgang til resursene , regler som sikrer reell deltakelse og medbestemmelse i forvaltingen av ressursene , og saksbehandlingsregler som sikrer ivaretakelse og vektlegging av samiske hensyn i beslutningsprosessene i lovgivningen .	Sámedikki oaidnu lea ahte Norga ferte ollašuhttit dáid geatnegasvuođaid dakko bokte ahte ovttastahttit njuolggadusaid mat sihkkarastet ahte sámit besset ávkkástallat resurssaiguin , njuolggadusaid mat sihkkaraset duohta oassálastima ja mielmearrideami resursahálddašeamis , ja áššemeannudannjuolggadusaid mat sihkkarastet ahte sámi doahttalusat fuolahuvvojit ja deattuhuvvojit lágaid mearridanproseassas .
I tillegg må forvaltingen av ressursene bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet slik at det sikrer det samiske materielle kulturgrunnlaget .	Dan lassin ferte resursahálddašeapmi vuođđuduvvot lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihppii nu ahte dat sihkkarastá sámi ávnnaslaš kulturvuđđosa .
Det er et problem for samiske næringer og samfunnsliv når det oppstår et kommersielt marked for rettighetsoverdragelse i form av kjøp og salg av rettigheter .	Go vuoigatvuođaid sáhttá oastit ja vuovdit gávpemárkanis , de dat buktá váttisvuođaid sámi ealáhusaide ja servodateallimii .
Slike rettigheter er for eksempel salg av melkekvoter , salg av fiskebåter med kvoter og salg av bruksrettigheter på beiteland til for eksempel vindmølleparker .	Dakkár vuoigatvuođat leat ovdamearkka dihtii mielkeeriid vuovdin , bivdofatnasiid vuovdin oktan eriiguin ja geavahanvuoigatvuođaid vuovdin guohtuneatnamiin ovdamearkka dihtii bieggomillopárkkaide .
Sametinget ber om at det av hensyn til den framtidige samfunnsutviklingen , utreder muligheter til begrensninger av dette rettighetsmarkedet for på denne måten å sikre en økonomisk og kulturell forsvarlig utvikling for det samiske samfunnet .	Sámediggi bivdá ahte vuhtiiválddidettiin boahtteáiggi servodatovddideami , čielggaduvvojit vejolašvuođat gáržžidit dán vuoigatvuođamárkana nu ahte sihkkarastá ekonomalaččat ja kultuvrralaččat dohkálaš ovddideami sámi servodagain .
1.3.3 Finnmarksloven	1.3.3 Finnmárkkuláhka
Store deler av Finnmarksloven trådte i kraft i 2006 .	Finnmárkkulága stuorra oasit bohte fápmui 2006 .
Dette markerte et historisk skille når det gjelder eiendomsrett og forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark .	Historjjálaččat dát buvttii stuorra earu Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid oamastanvuoigatvuođas ja hálddašeamis .
Finnmarkslovens grunnsyn er at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark særlig skal sikre samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Finnmárkkulága vuođđooaidnu lea ahte Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid hálddašeapmi galgá erenoamážit sihkkarastit sámi kultuvrra , boazodoalu , meahcásteami , ealáhus ­doaibmama ja servodateallima .
Dette grunnsynet og den prinsipielle anerkjennelsen av samenes rettigheter , er selve fundamentet for finnmarksloven .	Dát sámi vuoigatvuođaid vuođđooaidnu ja prinsihpalaš dohkke ­heapmi lea Finnmárkkulága geađgejuolgin .
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede samers og andres rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark .	Ráđđehus lea nammadan lávdegotti mii galgá čielggadit sámiid ja earáid guolástanvuoigatvuođaid mearas Finnmárkku olggobealde .
Utredningen skal være avsluttet innen utgangen av 2007 .	Čielggadus galgá leat gárvvis ovdal 2007 loahpa .
Sametinget er svært tilfreds med at de samiske rettighetene til havet utenfor Finnmark nå skal sikres for ettertiden .	Sámediggi lea hui duhtavaš dainna ahte sámi vuoigatvuođat merrii Finnmmárkku olggobealde dál galget sihkkarastojuvvot boahtteáigái .
Samtidig er det viktig å understreke at Sametinget ikke ønsker en forvaltning basert på etnisitet , men en område- og bosettingsbasert forvaltning .	Seammás lea deaŧalaš deattuhit ahte Sámediggi ii háliit hálddašeami mii lea vuođđuduvvon čearddalašvuhtii , muhto hálddašeami mii lea vuođđuduvvon guovlluide ja ássamii .
Regjeringens oppnevning av Finnmarkskommisjonen er utsatt til våren 2007 .	Ráđđehusa Finnmárkkukommišuvnna nammadeapmi lea maŋiduvvon 2007 giđđii .
Sametinget skal delta i konsultasjoner om kommisjonens mandat og sammensetning .	Sámediggi galgá searvat konsultašuvnnaide kommišuvnna mandáhta ja čoahkádusa birra .
Arbeidet med Utmarksdomstolen blir iverksatt etter at Finnmarkskommisjonen har satt i gang sitt arbeid .	Bargu Meahcci ­duopmostuoluin álggahuvvo go Finnmárkkukommišuvdna álggaha barggus .
Sametinget vedtok i desember 2005 å foreslå Tana som lokaliseringssted for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen .	Sámediggi mearridii juovlamánus 2005 evttohit Deanu Finnmárkkukommišuvnna ja Meahcceduopmostuolu hálddahusbáikin .
Sametinget har hatt konsultasjoner med Miljøverndepartementet om mandat og sammensetning for utvalget som skal utarbeide forslag til oppfølging av finnmarkslovens kapittel 4 om Tana- og Neidenvassdraget .	Sámedikkis leat leamaš konsutašuvnnat Birasgáhttendepartemeanttain dan lávdegotti mandáhta ja čoahkádusa birra , mii galgá evttohit mo čuovvolit Finnmárkkulága 4. kapihttala Deanu- ja Njávdánčázádagaid birra .
Det er ikke oppnådd enighet i saken , og saken er sendt på høring .	áššis ii leat ovttamielalašvuohta ja dat lea sáddejuvvon gulaskuddamii .
Konsultasjonene forstetter når høringsfristen utløper .	Konsultašuvnnat jotkojuvvojit go gulaskuddanáigemearri loahppá .
I medhold av finnmarksloven § 4 har Sametinget i 2006 vedtatt midlertidige retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes .	Finnmárkkulága 4. paragráfa vuođul lea Sámediggi jagis 2006 mearridan gaskaboddasaš njuolggadusaid das mo galgá árvvoštallat rievdaduvvon meahccegeavaheami váikkuhusaid sámi kultuvrii , boazodollui , meahcásteapmái , ealáhusdoaibmamii ja servodateallimii .
Retningslinjene skal benyttes av offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen når de fatter vedtak .	Njuolggadusaid galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat geavahit go sii dahket mearrádusaid .
Retningslinjene gjelder fram til de endelige retningslinjene blir fastsatt , likevel ikke utover 1. juli 2007 .	Njuolggadusat gustojit dassážiigo loahpalaš njuolggadusat mearriduvvojit , dattetge ii fal guhkkelebbui go suoid ­nemánu 1. b. 2007 rádjai .
Retningslinjene er sendt på høring , og Sametingsrådet lagt opp til en bred høringsprosess .	Njuolggadusat leat sáddejuvvon gulaskuddamii , ja Sámediggeráđđi čađaha viiddes gulaskuddanproseassa .
Det er bl.a. gjennomført folkemøter om utformingen av de endelige retningslinjene .	Earret eará leat lágiduvvon álbmotčoahkkimat loahpalaš njuolggadusaid hábmema oktavuođas .
1.3.4 Finnmarkseiendommen	1.3.4 Finnmárkkuopmodat
Sametinget oppnevnte i desember 2005 medlemmer til styret i Finnmarkseiendommen og til Finnmarkseiendommens kontrollkomité .	Sámediggi nammadii juovlamánus 2005 lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii ja Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái .
Sametinget foreslo samtidig Porsanger som hovedadministrasjonssted til Finnmarkseiendommen .	Sámediggi evttohii seammás Porsáŋggu Finnmárkkuopmodaga váldohálddáhusbáikin .
Sametinget ønsker en god dialog med Finnmarkseiendommen og har jevnlige møter med Finnmarkseiendommens styre .	Sámediggi háliida buori gulahallama Finnmárkkuopmodagain ja jeavddalaš čoahkkimat dollojuvvojit Finnmárkkuopmodaga stivrrain .
1.3.5 Olje og gass	1.3.5 Olju ja gássa
Petroleumsvirksomhet i nord var et av hovedtemaene på et møte mellom statsråden i Olje- og energidepartementet og Sametingsrådet i august .	Oljo- ja gássadoaimmat davvin lei okta váldofáttáin Oljo- ja energiijadepartemeantta ja Sámediggeráđi gaskasaš čoahkkimis borgemánus .
Samenes rettigheter som urfolk må derfor bli uttrykt i hvordan petroleumsressursene fra Barentshavet planlegges utnyttet , hvordan aktiviteten gjennomføres og hvordan verdiene fordeles .	Sámiid eamiálbmotvuoigatvuođat fertejit boahtit ovdan go Barentsábi oljo- ja gássaresurssaiguin plánejuvvo ávkkástallat , go doaimmat čađahuvvojit ja go rig ­godagat juogaduvvojit .
Sametinget viser i denne forbindelse til at tradisjonell kystbosetting er den viktigste begrunnelsen for suverenitet og rettigheter til ressursene i havet – dette gjelder selvsagt også for samene som et eget folk .	Dán oktavuođas čujuha Sámediggi dasa ahte árbevirolaš riddoássan lea deaŧaleamos ággan sorjjasmeahttunvuhtii ja mearraresursavuoigatvuođaide – dát gusto dieđusge maiddái sámiide sierra álbmogin .
Etter folkeretten har samene som urfolk også rettigheter til olje og gass i sine tradisjonelle ressursområder .	álbmot-rievtti vuođul lea sámiin eamiálbmogin maiddái vuoigatvuođat oljui ja gássii iežaset árbevirolaš resursaguovlluin .
Det understrekes at Sametinget ikke hevder at disse rettighetene tilfaller samene alene .	Dás deattuhuvvo ahte Sámediggi ii čuoččut ahte dát vuoigatvuođat gullet dušše sámiide .
Regjeringen avviser at det foreligger folkerettslige forpliktelser i forhold til samene når det gjelder rettigheter til petroleumsressursene .	Ráđđehus biehttala ahte livčče ál-bmotrievttálaš geatnegasvuođat sámiid ektui oljo- ja gássaresursavuoigatvuođaid oktavuođas .
På bakgrunn av disse tilbakemeldingene vil Sametinget igangsette prosesser for å få en uavhengig folerettslig vurdering av spørsmålene .	Dáid ruovttoluottadieđuid vuođul áigu Sámediggi álggahit proseassaid nu ahte dát gažaldagat árvvoštallojuvvojit sorjjasmeahttumit álbmotrievttálaččat .
Sametinget anser petroleumsvirksomhet i de nære havområder i nord for å være en aktivitet i samenes historiske havområder .	Sámediggi atná petroleumadoaimma lagaš mearraguovlluin davvin dakkár doaibman mii čađahuvvo sámiid historjjálaš mearraguovlluin .
Sametinget hevder derfor rettigheter fra denne virksomheten .	Danne čuoččuha Sámediggi vuoigatvuođaid dán doaimmas .
Sametinget vil arbeide for etablering av et eget urfolksfond finansiert av mineral- og petroleumsvirksomhet i urfolksområder .	Sámediggi áigu bargat dan badjelii ahte ásahuvvošii sierra eamiálbmotfoanda mii ruhtaduvvo eamiálbmotguovlluid minearála- ja petroleadoaimmain .
1.3.6 Revisjon av reindriftsloven	1.3.6 Boazodoallolága ođasmahttin
For Sametinget har reindriftsloven vært en av de viktigste sakene i 2006 og har høy prioritet i forhold til videre oppfølging .	Sámediggái lea boazodoalloláhka leamaš okta deaŧaleamos áššiin jagis 2006 ja dan čuovvoleapmi vuoruhuvvo hui bajás .
Siden Reindriftslovutvalget avga sin innstilling ( NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven ) i 2001 , har Sametinget ved flere anledninger anmodet Landbruks- og matdepartementet om å prioritere arbeidet med reindriftsloven .	Dan rájes go Boazodoallolávdegoddi jagis 2002 geigii evttohusas ( NAČ 2001:35 Boazodoalloláhkalávdegotti evttohus ) , lea Sámediggi máŋgga oktavuođas ávžžuhan Eana ­doallo- ja biebmodepartemeantta vuoruhit boazodoalloláhkabarggu .
Sametinget ser det som svært positivt at Landbruks- og matdepartementet igangsatte konsultasjoner om reindriftloven høsten 2005 .	Sámedikki mielas lea hui buorre go Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta álggaha konsultašuvnnaid boazodoalu birra 2005 čavčča .
Sametinget har behandlet Landbruks- og matdepartementets utkast til reindriftslov på plenum i september 2006 .	Sámediggi lea meannudan Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta boazodoalloláhkaevttohusa 2006 čakčamánu dievasčoahkkimis .
Lovutkastet bygger i det alt vesentligste på NOU 2001:35 , og de konsultasjoner som er ført mellom Landbruks- og matdepartementet , Norske reindriftssamers Landsforbund og Sametinget .	Láhkaevttohusa vuođđun leat eanaš NAČ 2001:35 , ja Eana ­doallo- ja biebmodepartemeantta , Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnat .
Konsultasjonspartene ble tidlig i prosessen enige om at denne revisjonen ikke skal omfatte forvaltningsmodellen for reindrift .	Konsultašuvdnabeliid gaskkas lei árrat proseassas ovttamielalašvuohta das ahte dán ođasmahttimii ii galgga boazodoalu hálddašanmodealla gullat .
Sametinget forutsetter at det igangsettes en prosess som ser på framtidig organisering av forvaltningen av reindrifta og at det i odelstingsproposisjonen gis forpliktende formuleringer om en slik oppfølging .	Sámediggi eaktuda ahte álggahuvvo proseassa mii geahčada boazodoallohálddašeami organiserema boahtteáiggi ja ahte odeldiggeproposišuvnnas geatnegahttojuvvo dakkár čuovvoleapmi .
Målsetningen må være en forvaltning som udiskutabelt er i tråd med folkerettens krav til blant annet selv- og medbestemmelse .	Ulbmil ferte leat dakkár hálddašeapmi mii čielgasit guorrasa álbmotrievtti gáibádusaide earret eará ieš- ja mielmearrideami hárrái .
Ved behandlingen av lovutkastet har Sametinget ikke hatt tilgang til fullstendige merknader til lovutkastet .	Láhkaevttohusa meannudettiin ii leat Sámediggi beassan geahčadit buot mearkkašumiid láhkaevttohussii .
Ettersom merknadene ofte er av avgjørende betydning for lovtolkingen , er det ikke mulig for Sametinget å ha fullgod oversikt over konsekvensene av Landbruks- og matdepartementets lovutkast .	Go láhkaáddejupmi dávjá lea áibbas sorjavaš mearkkašumiin , de ii leat vejolaš Sámediggái oažžut dohkálaš oppalašgeahčastaga Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta láhkaevttohusa váikkuhusain .
Sametinget mener at den manglende tilgangen til innholdet i dokumentene ikke er i samsvar med ILO konvensjonen og konsultasjonsavtalen .	Sámediggi oaivvilda ahte go ii beasa geahčadit buot dokumeanttaid sisdoalu , de dat ii dávis ILO-konvenšuvdnii ja konsultašuvdnašiehtadussii .
Sametinget har gjentatte ganger bedt om å få tilsendt lovutkastets merknader .	Sámediggi lea nuppát gearddi bivdán oažžut sáddejuvvot láhkaevttohusa mearkkašumiid .
I sitt vedtak uttrykker Sametinget bekymring for at det rettsvernet reindriften har gjennom internasjonal lov , særlig ILO-konvensjon nr. 169 , undergraves i Landbruks- og matdepartementets lovutkast .	Mearrádusastis Sámediggi ballá ahte Eana ­doallo- ja biebmodepartemeantta láhkaevttohus hedjonahttá dan riektesuodjalusa mii boazodoalus lea riikkaidgaskasaš lágaid bokte , erenoamážit ILO-konvenšuvnna nr. 169 bokte .
Derfor er det en helt klar betingelse fra Sametingets side at følgende formulering må tas inn i § 1 annet ledd for å sikre at forholdet til folkeretten ikke svekkes sammenlignet med innholdet i finnmarksloven :	Danne lea áibbas čielga eaktu Sámedikki bealis ahte čuovvovaš hámuheapmi ferte váldojuvvot mielde § 1 vuosttaš lađđasii vai sihkkarastojuvvo ahte álbmotrievttálaš bealli ii hedjonahttojuvvo Finnmárkkulága sis ­doalu ektui :
« Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	« Láhka gusto daid ráddjehusaiguin mat čuvvot ILO-konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddaid birra iehčanas stáhtain .
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter . »	Láhka galgá adnojuvvot álbmotrievtti njuolggadusaid mielde álgoálbmogiid ja veahádagaid birra . »
Sametinget forventer at de overnevnte betingelsene følges opp , samt de øvrige forutseninger og merknader i Sametingets vedtak i forhold til revisjonen av reindriftsloven .	Sámediggi vuordá ahte bajábealde eavttut čuovvoluvvojit , ja dat eará eavttut ja mearkkašumit Sámedikki mearrádusas boazodoallolága ođasmahttima oktavuođas .
1.4 Bærekraftig miljøforvaltning	1.4 Ceavzilis birashálddašeapmi
Samiske samfunn står overfor utfordringer som krever en dynamisk- og sektorovergripende politikk og forvaltning som sikrer naturgrunnlaget for vår kultur .	Sámi servodagain leat hástalusat mat gáibidit dakkár máškidis ja sektoriidrasttideaddji politihka ja hálddašeami , mii sihkkarastá min kultuvrra luondduvuđđosa .
Her må urfolksrettigheter , kulturvern og naturforvaltning ses i sammenheng .	Dás ferte eamiálbmovuoigatvuođaid , kultursuodjaleami ja luondduhálddašeami geahčadit oktan .
Dette er viktig fordi samisk kultur er nært knyttet til naturen , og urfolk er de første som merker konsekvensene av miljø- og klimaendringene .	Dát lea deaŧalaš danne go sámi kultuvrras lea lagaš oktavuohta lundui , ja biras- ja dálkkádatrievdamat čuhcet ovddimuččat eamiál ­bmogiidda .
Derfor må internasjonale miljøkonvensjoner ses i sammenheng med urfolksrettighetene .	Danne riikkaidgaskasaš biraskonvenšuvnnaid ferte geahčadit oktan eamiálbmotvuoigatvuođaiguin .
Internasjonalt miljøsamarbeid er også den eneste løsningen for å møte de utfordringene som klimaendringer og langtransportert forurensning medfører .	Riikkaidgaskasaš birasbargu lea maid áidna vuohki mo dustet daid hástalusaid maid dálkkádatrievdamat ja guhkesgaskkaid nuoskkideapmi mielddisbuktá .
1.4.1 Arealvern og verneplaner	1.4.1 Areálasuodjaleapmi ja suodjalanplánat
I 2006 har Sametinget gjennomført konsultasjoner med Miljøverndepartementet om retningslinjer for vern i samiske områder .	Sámediggi lea jagis 2006 čađahan konsultašuvnnaid Birasgáhttendepartemeanttain suodjalan ­njuolggadusaid birra sámi guovlluin .
Det gjenstår fremdeles noen uløste problemstillinger , jf Sametingets forslag til retningslinjer for vern fra 2005 , men konsultasjonspartene er innstilt på at saken avsluttes på nyåret i 2007 .	Buot áššit eai leat vel čielgas , gč. Sámedikki jagi 2005 suodjalan ­njuolggadusaid evttohusa , muhto konsultašuvdnabeliin lea áigumuš loahpahit ášši maŋŋá ođđajagi 2007 .
Partene er videre enig om at nye verneprosesser etter naturvernloven i samiske områder ikke igangsettes før konsultasjonene om retningslinjene er sluttført .	Bealit leat maid ovttamielalaččat das ahte ođđa suodjalanproseassat luonddulága vuođul sámi guovlluin eai galgga álggahuvvot ovdalgo konsultašuvnnaid njuolggadusat leat válbmejuvvon .
Sametinget har i slutten av 2006 innledet konsultasjoner om den nye plan- og bygningsloven med Miljøverndepartementet .	Sámediggi lea loahpageahčen 2006 álggahan konsultašuvnnaid ođđa plána- ja huksenlága birra Birasgáhttendepartemeanttain .
Sametinget har forhåpninger om at den nye loven skal kunne ivareta samiske interesser på en langt bedre måte .	Sámedikkis lea doaivva ahte ođđa láhka galgá sáhttit fuolahit sámi beroštusaid sakka buorebut .
Den gjeldende plan- og bygningsloven er ikke tilstrekkelig til å sikre samiske interesser dersom andre sterke samfunnsinteresser påberopes og hvor det er tunge aktører på utbyggingssiden .	Dálá plána- ja huksenláhka ii leat doarvái ahte sihkkarastit sámi beroštusaid jus gievrras huksejeaddjit gáibidit ahte eará deaŧalaš servodatberoštusaid ferte vuhtiiváldit .
Reindriftsloven , slik den er per i dag og slik det er foreslått revidert av departementet , mangler et reelt og sektorovergripende arealvern for reindrifta .	Boazodoallolágas , nu mo dat lea dál ja nu mo departemeanta lea evttohan ođasmahttojuvvot , váilu boazodoalu várás duohta ja sektoriidrasttideaddji areálasuodjalus .
Til dette hører også at en rekke områder ikke er identifisert med hensyn til samiske rettigheter , noe som må avklares før inngrep kan gjøres .	Dása gullá maiddái ahte ollu guovlluin eai leat sámi vuoigatvuođat identifi ­serejuvvon mii maiddái ferte čielggaduvvot ovdalgo duohtadeamit sáhttet čađahuvvot .
For Finnmarks vedkommende vil en kommisjon og særdomstol foreta en identifisering av bruks- og eierrettigheter .	Finnmárkku hárrái leat kommišuvdna ja sierraduopmostuollu mat áigot identifiseret geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid .
Sør for Finnmark avventer Sametinget Samerettsutvalget sør sine konklusjoner .	Guovlluid hárrái máttabealde Finnmárkku vuordá Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti cealkámuša .
Sametinget forventer derfor at det ikke gjøres store inngrep i samiske områder der samiske rettigheter er under utredning .	Danne vuordá ge Sámediggi ahte eai čađahuvvo stuorra duohta ­deamit dain sámi guovlluin , gos sámi vuoigatvuođat leat čielggaduvvomin .
Det har også vært sluttført konsultasjoner om forslag til Seiland og Varangerhalvøya nasjonalparker i Finnmark fylke .	Leat maid čađahuvvon konsultašuvnnat Sievjju ja Várnjárgga álbmotmehciid evttohusaid birra Finnmárkku fylkkas .
Sametinget vil fremheve at konsultasjonene med Miljøverndepartementet har vært nyttig i arbeidet med å finne frem til omforente løsninger .	Sámediggi deattuha ahte konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeanttain leat veahkehan juksat ovttamielalašvuođa .
Partene har i all hovedsak opptrådt ryddig , konstruktivt og løsningsorientert i samtlige konsultasjonsmøter , og ved annen kontakt i prosessen .	Meannudeapmi lea leamaš viehka čorgat ja konstruktiiva ja beliin lea leamaš dáhttu gávdnat čovdosiid buot konsultašuvdnačoahkkimiin , ja eará gulahallamiin proseassas .
Sametinget har på bakgrunn av både prosessen og innholdet i sakene , gitt sin tilslutning til vern av Seiland og Varangerhalvøya nasjonalparker .	Sámediggi lea sihke áššiid proseassa ja sisdoalu vuođul miehtan Sievjju ja Várnjárgga álbmotmehciid suodjaleapmái .
Sametinget forutsetter imidlertid at det skal kjøres nye prosesser dersom det , etter kartleggingen av eksiterende bruks- og eierrettigheter , viser seg at det er andre enn Finnmarkseiendommen som eier hoveddelen av grunnen som verneområdene er etablert på .	Sámediggi eaktuda dattetge ahte galget čađahuvvot ođđa proseassat jus , maŋŋá dálá geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid kárten gávnnahuvvo ahte leat earát go Finnmárkkuopmodat geat oamastit eanaš oasi dain eatnamiin , gosa suodjalanguovllut leat ásahuvvon .
Det forutsetter videre at Direktoratet for naturforvaltning i konsultasjoner med Sametinget , fastsetter hvem som skal være forvaltningsmyndighet av verneområdet , og at de samiske interessene sikres i den forvaltningsordningen som etableres .	Viidáseappot eaktuduvvo ahte Luondduhálddašandirektoráhta konsultašuvnnain Sámedikkiin mearrida gii dat galgá leat suodjalanguovlluid hálddašaneiseváldi , ja ahte sámi beroštusat sihkkarastojuvvojit dan hálddašanortnegis mii ásahuvvo .
Sametinget poengterer videre at de løsninger som konsultasjonspartene kommer fram til på et senere stadium , blir harmonisert og implementert i det videre arbeidet med forvaltningsmodeller og forvaltningsplaner for Seiland og Varangerhalvøya nasjonalparker .	Sámediggi deattuha viidáseappot ahte dat čovdosat , maid konsultašuvdnabealit gávnnahit maŋit áiggis , oktiior ­dnejuvvojit ja čađahuvvojit Sievjju ja Várnjárgga álbmotmehciid viidáset hálddašanmodealla- ja hálddašanplánabarggus .
Sametinget og Forsvarsdepartementet har i 2006 gjennomført konsultasjoner om sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind i Troms fylke .	Sámediggi ja Suodjalusdepartemeanta leat jagis 2006 čađahan konsultašuvnnaid Meavkki ja Arvenjárgga báhčinšiljuid ovttastahttima oktavuođas Romssa fylkkas .
Parallelt med konsultasjonene har det foregått forhandlinger om en frivillig avtale mellom Mauken reinbeitedistrikt ved Oskal Siida , Forsvarsbygg og Hærens styrker om en alternativ korridor for sammenbindingen av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt .	Oktanaga konsultašuvnnaiguin lea oččoduvvon eaktodáhtolaš šiehtadus Meavkki boazoorohaga Oskal Siidda bokte , Forsvarsbygg ja Hærens styrker gaskkas ásahit molssaeaktosaš feaskára mii ovttastahttá Meavkki ja Arvenjárgga báhčin- ja hárjehallanšiljuid .
Avtalen mellom disse partene ble inngått høsten 2006 .	Dáid beliid gaskasaš šiehtadus dahkkojuvvui 2006 čavčča .
Konsultasjonene har ført til enighet mellom Sametinget og Forsvarsdepartementet om at dersom forsvarets behov for området opphører , så skal området falle tilbake til samisk bruk .	Konsultašuvnnat leat buvttihan ovttamie ­lalašvuođa Sámedikki ja Suodjalusdepartemeantta gaskkas das ahte jus suodjalusa dárbu guvlui nohká , de galgá guovlu fas váldojuvvot sámi geavaheapmái .
Det forutsettes således at forsvaret ikke kan disponere over området på en måte som gjør det praktisk eller formelt vanskelig eller umulig å foreta en slik tilbakeføring .	Nappo eaktuda ge dát ahte suodjalus ii sáhte hálddašit guovllu dakkár vugiin mii dagaha geavatlaččat dahje formálalaččat váttisin dahje veadjemeahttumin čađahit dakkár ruovttoluotta ­fievrrideami .
Sametinget er kjent med at det foreligger en rekke planer om vindkraftutbygginger i samiske områder , og at både enkeltstående utbyggingssaker og summen av alle varslede inngrep utgjør et massivt arealinngrep som vil få store konsekvenser for samisk næring og kultur .	Sámediggi diehtá ahte dál leat máŋga bieggafápmohuksenplána sámi guovlluin , ja ahte sihke eaŋkil huksenáššit ja buot dieđihuvvon duohta ­demiid lohku oktiibuot mielddisetbuktet issoras stuorra areáladuohtademiid main leat stuorra váikkuhusat sámi ealáhusaide ja kultuvrii .
Sametinget er bekymret over utviklingen , og frykter at samiske interesser som helhet ikke blir godt nok ivaretatt hvis alle de planlagte utbyggingene blir realisert .	Sámediggi lea fuolastuvvan dán ovdáneami geažil ja ballá ahte sámi beroštusat buohkanassii eai fuolahuvvo doarvái bures jus buot plánejuvvon huksemat čađahuvvojit .
Dette gjelder både så vel samiske primærnæringer som samiske kulturminner og kulturmiljøer .	Dát guoská sihke sámi ealáhusaide ja sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasiidda .
Det behov for samlede konsekvensutredninger av de virkninger som utbygging av all vindkraft i et område gir , dette uavhengig av hvor mange aktører som er virksomme innenfor det samme området .	Daid váikkuhusaid maid buot bieggafápmohuksemat guovllus mielddisetbuktet , ferte ollislaččat čielggadit beroškeahttá das galle huksejeaddji dat leat seamma guovllus .
Utarbeiding av regionale vindkraftplaner vil kanskje også kunne være med å styre utbygginga på en god og mer forutsigbar måte .	Regiovnnalaš bieggafápmoplánaid ráhkadeapmi sáhtášii maiddái leat mielde stivremin huksemiid buori ja einnosteaddji vugiin .
Sametinget forventer å bli konsultert før store utbyggingsplaner blir satt til verks .	Sámediggi vuordá konsulterejuvvot ovdalgo stuorra huksenplánat čađahuvvojit .
Sametinget har i 2006 tatt opp vindkraftsproblematikken i møter med både statsråden i Olje- og energidepartementet og statsråden i Miljøverndepartementet .	Sámediggi lea jagis 2006 váldá ovdan bieggafápmohuksemiid čoahkkimiin sihke Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđiin ja Birasgáhttendepartemeantta stáhtaráđiin .
Sametinget uttrykker også bekymring over de avtaler som energiselskapene / tiltakshaverne gjør med berørte reindriftsgrupper .	Sámediggi dovddaha maiddái ahte lea fuolastuvvan daid šiehtadusaid dáfus maid energiijafitnodagat / doaibmaeaiggádat dahket guoskevaš boazodoallojoavkkuiguin .
Bakgrunnen for at reindriften inngår slike avtaler er at de ofte ikke har andre alternativer .	Duogáš manne boazu ­doallu dahká dákkár šiehtadusaid lea ahte sis dávjá eai leat eará vejolašvuođat .
Hvis saken blir avgjort etter en skjønnsmessig vurdering , står reindriften i fare for å tape mer enn om de ikke inngikk en slik avtale , eksempelvis om det foreligger trusler om ekspropriasjon .	Jus ášši mearriduvvo árvvoštallama vuođul , de sáhttá boazodoallu massit eanet go jus eai dagašii dakkár šiehtadusa , ovdamearkka dihtii jus áitet bággolonistemiin .
Det kan stilles spørsmål om reindriften kan forhandle vekk beiteland som de er forvaltere av i henhold til den kollektive , samiske retten .	Sáhttá jearrat sáhttá go boazodoallu šiehtadit eret dakkár guohtuneatnamiid , maid sii hálddašit oktasaš sámi rievtti vuođul .
Her under kommer også retten for kommende generasjoner til å drive reindrift eller som andre distrikt / siida-grupper også har sedvanerett til .	Dása gullá maiddái boahttevaš buolvvaid vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu ja dat vieruiduvvan vuoigatvuohta , mii maiddái eará orohagain / siidaosiin lea .
Forholdene må legges til rette for at reindrifta fortsatt skal kunne forhandle om vilkårene for eventuelle tiltak .	Dilálašvuođat fertejit láhččojuvvot nu ahte boazodoallu ain sáhttá šiehtadallat vejolaš doaibmabijuid eavttuid .
Det må samtidig legges til rette for at Sametinget som samenes folkevalgte organ skal konsulteres i slike prosesser .	Seammás ferte láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámiid ál-bmotválljenorgána galgá konsulterejuvvot dakkár proseassain .
1.4.2 Rovvilt	1.4.2 Boraspiret
I etterkant av Stortingets behandling av rovviltpolitikken i 2004 er rovviltnemndene sammen med den øvrige forvaltningen i gang med å sette ut i livet ny rovviltpolitikk .	Maŋŋá go Stuorradiggi meannudii boraspirepolitih-ka 2004s , de leat boraspirelávdegottit ovttas eará hálddašemiin čađahišgoahtán ođđa boraspirepolitihka .
Det er i dag for tidlig å fastslå hvordan de fastsatte bestandsmåltallene vil slå ut i praksis i den enkelte region .	Dál lea menddo árrat oaidnit movt dat mearriduvvon nállemihtidanlogut geavahusas doibmet guđege regiovnnas .
Stortingets målsettinger , bl.a. om mindre konflikter , mer forutsigbarhet , bedre dyrevelferd , raskere uttak av skadedyr etc , er i utgangspunktet et godt utgangspunkt for fremtidig forvaltning .	Stuorradikki mihttomearit , earret eará unnit vuostálašvuođaid , buoret ein ­nostahttivuođa buoret elliidčálggu , vahágiid dagaheaddji elliid váldima jna. hárrái , leat iešalddis buorit vuolggasajit boahtteáiggi hálddašeapmái .
Likevel gir de nylig avsluttede erstatningsoppgjørene et klart budskap om at tap og skader ikke blir lavere .	Dattetge čájehit dat gieskat loahpahuvvon mihtideamit čielgasit ahte massimat ja vahágat eai unno .
De er like høye som før , eller høyere .	Dat leat seamma ollu go ovdal , dahje stuorábut .
Den regionale forvaltningen mangler mange av de nødvendige verktøy som trengs for å løse sine oppdrag .	Guovlulaš hálddašeamis váilot ollu dárbbašlaš gaskaoamit maid dárbbašit doaimmaideaset čoavdimis .
Det er store forskjeller mellom antallet dyr som er søkt erstattet som drept av rovvilt og det antallet dyr som faktisk blir erstattet .	Boazodoalus leat stuorra erohusat elliid logus maid ovddas lea ohccon buhtadus maid boraspiret leat goddán ja elliid logus maid ovddas duođai mákso buhtadus .
Dette skyldes blant annet at fylkesmannen legger stor vekt på det dokumenterte tapet ved erstatningsutmålingen , og at det ofte er vanskelig å dokumentere at dyr er drept av rovvilt .	Dát boahtá earret eará das go fylkkamánni buhtadusmihtideamis deattuha duođaštuvvon vahágiid , ja dávjá lea váttis duođaštit ahte boraspiret leat goddán elliid .
Det gjelder spesielt i reindrifta der dyrene går ute hele året .	Dat guoská erenoamážit boazodollui , go eallit leat olgun birra jagi .
I Finnmark utgjorde det dokumenterte reintapet 0,9 % av det oppgitte tapet , og bare 13 % av det oppgitte reintapet ble erstattet .	Finmárkkus lei duođaštuvvon boazovahát 0,9 % dieđihuvvon vahágiin , ja dušše 13 % dieđihuvvon boazovahágiin buhtaduvvui .
I Nord-Trøndelag utgjorde det dokumenterte reintapet 3,1 % av det omsøkte tapet , og 62 % av det oppgitte reintapet ble erstattet .	Davvi-Trøndelágas lei duođaštuvvon boazovahát 3,1 % ohccon vahágiin , ja 62 % dieđihuvvon boazovahágis buhtaduvvui .
Utfordringen fremover ligger i å utvikle hensiktsmessige dokumentasjonsordninger som det er mulig å praktisere uten at det oppstår slike forskjeller .	Hástalussan lea buoridit duođaštanvuođu ja gávdnat ortnegiid maid lea vejolaš geavahit almmá diekkáraš erohusaid bohcciideami haga .
Sametinget mener at det må tildeles nødvendige ressurser , og legges tilrette for regionale jaktlag , som kan bli forvaltningens redskap for å effektuere skadefellingstillatelser .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit addot dárbbašlaš resurssat , ja guovlulaš bivdoservviide láhččojuvvot dilli nu ahte dat šaddet hálddašeami gaskaoapmin bivdolobiid čađaheames .
I dag er de aller fleste skadefellingstillatelser resultatløse .	Eanaš bivdolobiin dál ii leat leamaš ávki .
Ett eksempel på dette kan være at det i tiden 20.november 2006 til 15. februar 2007 hele tiden har vært 2 – 3 gyldige skadefellingstillatelser på ulv i Kautokeino , Karasjok og Porsanger i Finnmark , uten at ulv er felt .	Okta ovdal ­mearka dasa lea dat go áiggis skábmamánu 20. b. 2006 rájes guovvamánu 15. b. 2007 rádjai leat oppa áiggi leamaš 2 – 3 lobálaš gumpebivdolobi Guovdageainnus , Kárášjogas ja Porsáŋggus Finnmárkkus , muhto liikká eai leat nagodan goddit ovttage gumppe .
Man bør også sette i gang forsøksvirksomhet med å legge ut forvaltningsansvaret for bl.a. jerv og gaupe til reinbeitedistrikter eller siidaer , og til lokale sau- og geitavlslag .	Berre maid álggahuvvot geahččalan ­doaibma dainna lágiin ahte hálddašanovddasvástádus earret eará getkkiin ja albasiin biddjo orohagaide dahje siiddaide , ja báikkálaš sávza- ja gáicadoalliid servviide .
Sametinget konstaterer at hele forvaltningen er bygd opp om dokumentasjon på ynglinger .	Sámediggi konstatere ahte olles hálddašeapmi lea vuođđuduvvon čivgamiid duođašteapmái .
Dersom det ikke er på plass et perfekt system som klarer å fremskaffe den nøyaktige oversikten på rovviltbestandene , kollapser hele forvaltningen , og man gjør vedtak på feil grunnlag .	Jos ii leat vejolaš oažžut vuogádaga ollislažžan , mii nagoda háhkat dárkilis ollesgova boraspirenáliin , de gahččá čoahkkái olles hálddašeapmi , ja mearrádusat dahkkojit boasttu vuođu alde .
Sametinget krever at Statens Naturoppsyn og Det nasjonale over ­våkningsprogrammet må ha alle nødvendige ressurser for å gjøre denne jobben i fremtiden .	Sámediggi gáibida ahte Stáhta Luonddubearráigeahčus ja Nášuvnnalaš bearráigeahččaprográmmain fertejit leat buot dárbbašlaš resurssat čađahit dan barggu boahtteáiggis .
Sametinget må få reell innflytelse på den overordnede rovviltpolitikken i samiske områder .	Sámediggi ferte oažžut duohta váikkuhanfámu bajimuš dási boraspirepolitihkkii sámi guovlluin .
Slik ordningen er i dag er den ikke i tråd med statens forpliktelser til å rådføre seg med urfolk i saker som berører dem , jf. ILO-konvensjonen 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , og ikke i tråd med konsultasjonsavtalen .	Nugo ortnet lea dál , de dat ii dávis stáhta geatne ­gasvuođaide ráđđádallat eamiálbmogiiguin áššiin mat gusket sidjiide , geahča ILO-konvenšuvnna 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , iige dat dávis konsultašuvdnašiehtadussii .
1.4.3 Kulturminnevern	1.4.3 Kulturmuitosuodjaleapmi
Samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie .	Sámi kulturmuittut leat sámi historjjá ja ovdahistorj-já deaŧalaš duođaštusávdnasat .
Kulturminnene vitner om hvordan man har forholdt seg til og utnyttet landskap og natur gjennom tidene , så vel som landskapet og naturens betydning for økonomiske , sosiale og religiøse forhold .	Kulturmuittut duođaštit movt olbmot leat bargan eatnadaga ja luonddu ektui ja movt daid leat geavahan áiggiid čađa , ja maid sihke eatnadat ja luondu leat mearkkašan ekonomalaš , sosiálalaš ja oskkoldat beliide .
På denne måten inngår også kulturminnene i en samisk samtidssammenheng ved at de i tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om hvordan man både skal bruke og ferdes i naturen i dag .	Dáinna lágiin leat kulturmuittut mielde maiddái sámi dálááigeoktavuođas nu ahte dat lassin dasa go addet hisjorjjálaš máhtolašvuođa maiddái váikkuhit kultuvrralaš gullevašvuođa ja dihtomielalašvuođa vásiheami dan ektui movt galgá geavahit luonddu ja movt doppe johtit dán áigge .
Kulturminner og kulturminnetyper kan defineres som samiske på ulike måter .	Kulturmuittuid ja kulturmuitošlájaid sáhttá máŋgga láhkái meroštallat leat go dat sámi .
De kan defineres som samiske når levende eller nedtegnet samisk tradisjon er knyttet til dem og når lokale samiske kunnskaper knytter dem til en samisk kultursammenheng .	Daid sáhttá gohčodit sámi kulturmuitun dalle go ealli dahje čállojuvvon sámi árbevierru čatnasa daidda ja go báikkálaš sámi máhtolašvuohta čatnasa daidda sámi kulturoktavuođas .
Et annet utgangspunkt for at kulturminner identifiseres som samiske er at forsk ­ningsresultater sannsynliggjør at de dokumenterer samisk historie og forhistorie .	Sámi kulturmuit-tuid lea maid vejolaš identifiseret jos dutkanbohtosa vuođul lea vejolaš čájehit ahte dat duođaštit sámi historjjá ja ovdahistorjjá .
Kulturminnetyper kan også defineres som relaterte til den samiske forhistorien ; dvs. de er fysiske manifestasjoner av de prosessene som ledet fram til etablering av de historisk kjente samiske kulturtrekkene .	Kulturmuitošlájaid sáhttá maid meroštallat ahte dain lea oktavuohta sámi ovdahistorjái ; jos dat leat proseassaid fysalaš manifestašuvnnat mat láidejit historjjálaččat dovddus sámi kulturdovdomearkkaid ásaheapmái .
I dette ligger det også en erkjennelse av at kulturminnetyper fra den tidlige forhistorien kan forstås som forutsetninger for både samisk og ikke-samisk kultur .	Dás lea maid dat dovddastus ahte kulturmuitošlájat ovddit ovdahistorjjás sáhttet áddejuvvot eaktun sihke sámi ja ii-sámi kultuvrii .
Der de er elementer i samiske kulturlandskap er det likevel naturlig å behandle dem som tilhørende den samiske kulturarven .	Doppe gos dat leat oassin sámi kultureatnadagas , lea dattetge lunddolaš meannudit daid dego dat gulašedje sámi kulturárbái .
Sametinget er delegert myndighet etter kulturminneloven til å forvalte samiske kulturminner .	Sámediggái lea fápmuduvvon váldi kulturmuitolága mielde hálddašit sámi kulturmuittuid .
Sametinget har ansvar for et stort geografisk område som strekker seg over 6 fylkeskommuner samt en del områder i Oppland og Møre og Romsdal .	Sámedikkis lea ovddasvástádus stuorra geográfalaš guovllus masa gullet guhtta fylkkagieldda ja oasit guovlluin Oppland ja Møre og Romsdal .
Den myndighet som Sametinget per i dag er delegert etter kulturminneloven , er midlertidig og ble av Miljøverndepartementet ( MD ) 2004 inntil videre forlenget .	Dat váldi mii Sámediggái lea fápmuduvvon kulturmuitolága mielde , lea gaskaboddosaš ja maid Birasgáhttendepartemeanta lea 2004s guhkedan doaisttážii .
For å få en permanent forvaltningsordning på plass ble det i 2005 opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede den framtidige organiseringen og myndighetsfordelingen innenfor samisk kulturminneforvaltning .	Oažžun dihte sadjái bissovaš hálddašanortnega , ásahuvvui 2005s bargojoavku mii galgá čielggadit boahtteáiggi organiserema ja váldejuohkima sámi kulturmuitohálddašeami siskkobealde .
I gruppa deltar Sametinget , MD , Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) og Riksantikvaren ( RA ) .	Joavkkus leat mielde Sámediggi , Birasgáhttendepartemeanta ( BD ) , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) ja Riikaantikvára .
Sametinget ønsker en forvaltningsmodell som i stor grad gir en lojal oppfølging av internasjonale konvensjoner , ivaretar prinsippet om Sametingets selvstendighet og integritet , sikrer mekanismer for en ivaretakelse av en helhetlig og samlet kulturminnepolitikk ( gjennom mål og budsjett ) , sikrer mekanismer for avgjørelse av uenighet og / eller uklarhet knyttet til ansvarsområde samt at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas .	Sámediggi háliida dakkár hálddašanmálle man bokte hui guhkás sáhttá lojála čuovvolit riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid , gozihit prinsihpa Sámedikki iešheanalisvuođa ja integritehta hárrái , sihkkarastit mekanismmaid ollislaš ja čoahkes kulturmuitopolitihka goziheami váste ( mihttomeriid ja bušeahtaid bokte ) , sihkkarastit mekanismmaid movt dahkat mearrádusaid go lea sierramielalašvuohta ja/dahje eahpečielggasvuohta ovddasvástádussuorggi oktavuođas ja vai ovttaskas ol-bmuid riektesihkarvuohta gozihuvvošii .
Rapporten fra arbeidsgruppa forventes å bli ferdigstilt innen kort tid .	Vuordit ahte bargojoavkku raporta gárvvistuvvo oanehis áiggis .
Sametinget har i 2006 fortsatt arbeidet med å følge opp Stortingsmelding nr. 16 ( 2004 – 2005 ) Leve med kulturminner .	Sámediggi lea 2006s ain joatkán bargguin čuovvolit Stuorradiggedieđáhusa nr. 16 ( 2004 – 2005 ) Leve med kulturminner .
I meldingen behandles bl.a. temaer som bergkunst , samisk bygningsvern og verdiskapningsprogram for kulturminneområdet .	Dieđáhusas meannuduvvojit earret eará fáttát nugo báktedáidda , sámi huksensuodjalus ja árvobuvttadanprográmma kulturmuitosuorggi váste .
Det har fortsatt ikke blitt tildelt de midler til samisk bygningsvern som var utlovt i meldingen , men med Riksantikvarens bistand har Sametinget på tross av dette hatt muligheten å starte opp et bygningsvernprosjekt i Tana kommune .	Vel ge eai leat juogaduvvon dat ruđat sámi huksensuodjalussii mat leat lohpiduvvon dieđáhusas , muhto Riikaantikvára vehkiin lea Sámedikkis liikká leamaš vejolašvuohta álggahit huksensuodjalusprošeavtta Deanu gielddas .
Sentrale myndigheter har satset stort på å tilrettelegge for verdiskapning på kulturminneområdet .	Guovddáš eiseválddit leat garrasit bargan árvobuvttadeami láhčimin kulturmuitosuorggis .
Samiske prosjekter har imidlertid ikke nådd fram hva gjelder tildelning av pilotprosjekter innenfor dette .	Sámi prošeavttat eai dattetge leat ožžon pilohttaprošeavttaid juolludusa dán suorggis .
Sametinget har hatt dialog med Riksantikvaren om oppfølgingen av stortingsmeldingen og vil fortsette å jobbe opp mot sentrale myndigheter for å få i gang de tiltak i meldingen som er positive for det samiske kulturminnevernet .	Sámedikkis lea leamaš ságastallan Riikaantikvárain stuorradiggedieđáhusa čuovvoleami hárrái ja áigu joatkit bargat guovddáš eiseválddiid ektui oažžun dihte johtui daid doaibmabijuid mat dieđáhusas leat positiivvalaččat sámi kulturmuitosuodjalussii .
Ny forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 har lagt en del nye føringer på arealplanlegging .	Cuoŋománu 1. b. 2005 mánnosaš ođđa láhkaásahus váikkuhančielggadusa hárrái lea ­bidjan muhtun čanastusaid areálaplánemii .
Her kreves det bl.a. at regional kulturminneforvaltning arbeider mer aktivt mot kommunene i forbindelse med revideringen av kommuneplanenes arealdeler .	Dás gáibiduvvo earret eará ahte guovlulaš kulturmuitohálddašeapmi bargá eanet aktiivvalaččat gielddaid ektui gieldaplánaid areálaoasi reviderema oktavuođas .
I 2006 har Sametinget behandlet to kommuneplaner , Evenes og Hemnes , i henhold til forskriften , der større områder har blitt avklart i forhold til samiske kulturminner .	2006s lea Sámediggi meannudan guokte gieldaplána , Evenášši ja Hemnes , láhkaásahusa ektui , mas viiddis guovlluin leat čilgejuvvon sámi kulturmuittut .
Målet med å sette inn større ressurser på dette stadiet i planprosessen er å få mer helhet i forvaltningsarbeidet og på sikt få mindre enkeltsaker til behandling .	Mihttomearrin go bidjat stuo ­rát resurssaid plánaproseassa dán muttus , lea ahte šattašii eanet ollislaš hálddašanbargu ja áiggi mielde šattašedje unnánot eaŋkiláššit meannu ­deapmái .
Sametinget har i 2006 gitt innspill både til Tromsø Museums langtidsplan for skjøtsel og sikring av bergkunst i 2006 og årene fremover , samt til Bergkunstplan for Nordland .	Sámediggi lea 2006s buktán árvalusaid sihke Romssa musea guhkesáigeplánii mii guoská báktedáidaga seailluheapmái ja sihkkarastimii 2006s ja jagiin ovddos guvlui , ja dasto Norlándda Báktedáiddaplánii .
Hovedkonklusjonen er at Sametinget i første omgang ønsker et nærmere formalisert samarbeid med både Tromsø Museum og Nordland fylkeskommune om tilrettelegging , skjøtsel og formidling av bergkunsten .	Váldokonklušuvdna lea ahte Sámediggi vuosttáš vuorus sávvá lagat formaliserejuvvon ovttasbarggu sihke Romssa museain ja Norlándda fylkkagielddain báktedáidaga láhčima , seailluheami ja gaskkusteami hárrái .
Videre har Sametinget utformet et skjøtselsprosjekt for helleristningene på Aldon i Unjárgga gielda / Nesseby kommune .	Dasto lea Sámediggi hábmen seailluhanprošeavtta báktesárgumiidda Aldonis Unjárgga gielddas .
Disse ristninger er høyst sannsynlig av yngre alder og kan knyttes til kilder som forteller om ofring på denne fjelltoppen .	Lea hui sakka vejolaš ahte dát leat ođđaset áiggi sárgumat maid sáhttá čatnat gálduide mat muitalit oaffaruššama birra dán várrečohkas .
Det kan også være aktuelt med andre skjøtselstiltak , samt observasjon av utviklingen på feltet .	Sáhttá maid leat áigeguovdil čađahit eará seailluhandoaibmabijuid , ja dasto dárkut fealtta ovdáneami .
Prosjektet vil søkes gjennomført i 2007 .	Prošeakta geahččaluvvo čađahuvvot 2007s .
Sametingets har fremmet forslag om Ceavccageađgi / Mortensnes som verdensarvområde .	Sámediggi lea evttohan Ceavccageađggi / Mortensnes máilbmeárbeguovlun .
Forslaget har kommet videre til lista over de prosjektene som skal utredes videre .	Dát evttohus lea beassan listui mas leat dat prošeavttat mat galget čielggaduvvot viidáseappot .
2006 har vært en oppstartsfase i bruk av GIS-verktøy ( geografisk informasjonssystem ) i forbindelse med saksbehandling og feltarbeid .	2006s lea álggahuvvon GIS-verktøy ( geografalaš diehtojuohkinvuogádaga ) geavaheapmi áššemeannudeami ja gieddebarggu oktavuođas .
Dette arbeidet vil fortsette i 2007 .	Dáinna bargguin jotkojuvvo ain 2007s .
Sametingets ansatte i kulturminneforvatningen har i 2006 gjennomført GIS-kurs med 10 studiepoeng , i henhold til samarbeidsavtalen med Finnmark Fylkeskommune .	Sámedikki bargit kulturmuitosuodjaleamis leat 2006s čađahan GIS-kuršša mii addá 10 oahppočuoggá , Finnmárkku fylkagieldda ovttasbargošiehtadusa ektui .
1.5 Kultur	1.5 Kultuvra
Kultur innbefatter de verdier , normer , koder og symboler som mennesker overtar og videreformidler fra generasjon til generasjon .	Kultuvra lea árvvut , norpmat , kodat ja symbolat maid olbmot váldet atnui ja gaskkustit viidáseappot buolvvas bulvii .
Samisk kultur danner derfor grunnlaget for det meste av det Sametinget arbeider med .	Danne bidjá sámi kultuvra vuođu eanaš bargguide maiguin Sámediggi bargá .
Kultur blir klarest uttrykt gjennom ulike former for kunst som litteratur , scenekunst , billedkunst / duodji og musikk .	Kultuvra buktojuvvo čielgaseamosit albmosii iešguđet dáiddahámiid bokte nugo girjjálašvuođa , lávdedáidaga , govvadáidaga / duoji ja musihka bokte .
Kultur er også de arenaene og møteplassene der kunsten formidles , som kulturhus og festivaler .	Kultuvra lea maid dat arenat ja deaivvadanbáikkit gos dáidda gaskkustuvvo , nugo kulturviesut ja festiválat .
Kultur i en videre forstand inkluderer i tillegg idrett , museer , media og kirke .	Kultuvra siskkilda dasa lassin viidáset áddejumis valáštallama , museaid , mediaid ja girku .
Iverksettelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar .	Sámi kultuvrra johtui bidjan ja ovddideapmi viidáset lea nášuvnnalaš ovddasvástádus .
Den norske stat har gjennom ulike lover , forskrifter og konvensjoner forpliktet seg til å ta ansvar for samisk språk , kultur , historie og samfunnsliv .	Norgga stáhta lea iešguđet lágaid , láhkaásahusaid ja konvenšuvnnaid bokte geatnegahttojuvvon váldit ovddasvástádusa sámi gielas , kultuvrras , historjjás ja servodateallimis .
Dette ansvaret må den norske stat forvalte i dialog med Sametinget , og det er Sametingets føringer som må legges til grunn i arbeidet .	Dán ovddasvástádusa ferte Norgga stáhta hálddašit gulahallama bokte Sáme ­dikkiin ja Sámedikki čanastusat dat fertejit biddjojuvvot vuođđun barggus .
Sametinget gir tilskudd fra Samisk kulturfond i form av administrative vedtak og vedtak gjort av Tilskuddstyret .	Sámediggi addá doarjaga Sámi kulturfoanddas hálddahusmearrádusaiguin ja Doarjjastivrra mearrádusaiguin .
Det er registrert en betydelig økning i antall søknader om støtte fra Samisk kulturfond de senere årene , og søknader om støtte til litteratur og musikk i særdeleshet .	Maŋimuš jagiid leat registreren hui ollu doarjjaohcamiid Sámi kulturfoanddas , ja doarjjaohcamiid earenoamážit girjjálašvuhtii ja musihkkii .
Det er et tydelig misforhold mellom økonomiske bevilgninger fra staten til samisk kultur og de reelle behovene i dagens samiske samfunn .	Stáhta ekonomalaš juolludusaid sámi kultuvrii ja otnáš sámi servodaga duohta dárbbuid gaskavuohta lea hui skužil .
1.5.1 Kulturelle uttrykk	1.5.1 Kulturovdanbuktimat
Et tiltak i flere av samarbeidsavtalene mellom Sametinget og de respektive fylkeskommunene er å tilrettelegge for samisk musikkformidling .	Okta doaibmabijuin máŋgga ovttasbargošiehtadusas Sámedikki ja guoskevaš fylkkagielddaid gaskka lea láhčit sámi musihkkagaskkusteami .
I Finnmark har Norsk kulturråd har bevilget 1,5 mill. til prosjektet Musikk i Finnmark , mens Sametinget og fylkeskommunen vil bidra med den regionale andelen .	Finnmárkkus lea Norgga kulturráđđi lea juolludan 1,5 miljon ruvnno prošektii Musikk i Finnmark , ja Sámediggi ja fylkkagielda addet guovlulaš oasi .
Det er avholdt møter mellom Sametingsrådet og representanter for aktuelle samiske kunstnerorganisasjoner for å se på hvordan samiske kunstnerorganisasjoner på en best mulig måte kan innlemmes i arbeidet med prosjektet .	Sámediggeráđi ja guoskevaš sámi dáiddárorganisašuvnnaid ovddasteddjiid gaskka leat dollojuvvon čoahkkimat geahčadan dihte movt sámi dáiddárorganisašuvnnat buoremus lági mielde sáhttet searvat bargui prošeavttain .
Sametinget ønsker å styrke formidlingen av samisk musikk ytterligere ved å arbeide for å få etablert et etnomusikksenter .	Sámediggi háliida nannet sámi musihka gaskkusteami vel eanet ja áigu bargat dan badjelii ahte ásahuvvošii etnomu ­sihkkaguovddáš .
Sametinget har registrert en merkbar økning i aktiviteten innen samisk film de senere år , hvor spesielt unge samiske filmskapere har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt .	Sámediggi lea registreren ahte sámi filbma ­doaimmat leat lassánan oalle ollu maŋimuš jagiid , man oktavuođas earenoamážit nuorra sámi filbmadahkkit leat beaggigoahtán sihke nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš dásis .
En nærhet til miljøet og kjennskap til samisk språk , kultur og samfunn bidrar positivt til innhold og form i filmprosjektene .	Lagašvuohta birrasii ja sámi giela , kultuvrra ja servodaga dovdan váik ­kuha positiivvalaččat filbmaprošeavttaid sisdollui ja hápmái .
Sametinget registrerer at denne økningen i aktivitet innen samisk film ikke er blitt fulgt opp med tilfredsstillende tilrettelegging av rammevilkårene for produksjon av samisk film .	Sámediggi registrere ahte sámi filmmaid lassánan aktivitehta ii leat čuovvoluvvon dohkálaččat rámmaeavttuid láhčimiin sámi filmmaid buvttadeami várás .
Sametinget er opptatt av at dette skal bli bedre , og i den forbindelse vil Sametinget se på mulighetene for opprettelse av et eget internasjonalt samisk filmsenter .	Sámedikkis lea beroštupmi buoridit dán dili , ja dien oktavuođas áigu Sámediggi geahčadit livččii go vejolašvuohta ásahit sierra davviriikkalaš sámi filbmaguovddáža .
Rammevilkårene for utgivelse av samisk skjønnlitteratur har vært lite tilfredsstillende over mange år .	Ollu jagiid lea leamaš nu ahte rámmaeavttut sámi čáppagirjjálašvuođa almmuheapmái eai leat leamaš nu dohkálaččat .
Det vil likevel være behov for ytterligere prioritering av midler til dette feltet før man kommer på et nivå som kan sies å være tilfredsstillende .	Sámediggi lea duhtavaš go 2006s lea leamaš vejolaš loktet juolludusaid mealgat čáppagirjjálašvuođa buvttadeapmái ja lasihit doaibmadoarjaga sámi girjelágádusaide .
De samiske teatrene spiller en viktig rolle som arenaer for opplevelse av samiske kunst- og kulturuttrykk og for bruk av samisk språk .	Sámi teáhterat leat deaŧalaččat sámi dáiddá- ja kulturovdanbuktimiid vásiheapmái ja sámegiela geavaheapmái .
Sametinget har hatt som målsetting å sikre at samisk teatervirksomhet har et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten , herunder at Beaivváš Sámi Teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten som samisk nasjonalteater .	Sámedikkis lea leamaš mihtto ­mearrin sihkkarastit ahte sámi teáhterdoaimmas lea dohkálaš ekonomalaš vuođđu doaimma várás , maiddái ahte Beaivváš Sámi Teáhterii sihkkarastojuvvo dohkálaš ekonomalaš vuođđu doibmii sámi nášuvnnalašteáhterin .
Sametinget har i 2006 derfor prioritert økt driftsstøtte til teateret .	Danne lea Sámediggi 2006s vuoruhan lasihit doaibmadoarjaga teáhterii .
Sametinget har i møte med Kirke- og kulturdepartementet også tatt opp saken om utbygging av nytt teaterbygg for Beaivváš Sámi Teáhter .	Sámediggi lea maid čoahkkimis Girko- ja kulturdeparemeanttain váldán ovdan ášši ahte huksejuvvošii ođđa teáhterviessu Beaivváš Sámi Teáhterii .
Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teater er viktig i styrkingen av sørsamisk kultur , språk , identitet og selvfølelse .	Åarjelhsaemien Teatere / Lullisámi teáhter lea deaŧalaš lullisámi kultuvrra , giela , identitehta ja iešdovddu nanosmahttimii .
Teateret har fra og med 2006 fått fast driftstilskudd over Sametingets budsjett .	Teáhter lea 2006 rájes ožžon fásta doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahtas .
Det arbeides for at teateret skal sikres ytterligere støtte til sin virksomhet gjennom samarbidsavtalen med fylkeskommunnene i det sørsamiske området .	Geahččalit maid sihkkarastit teáhtera doibmii eanet doarjaga ovttasbargošiehtadusa bokte mii Sámedikkis lea lullisámi guovllu fylkkagielddaiguin .
I teatersammenheng har Sametinget lagt vekt på støtte til amatørteatervirksomhet for barn og unge over Samisk kulturfond .	Teáhteroktavuođas lea Sámediggi deattuhan addit doarjaga mánáid ja nuoraid amatorateáhterdoibmii Sámi kulturfoandda bokte .
1.5.2 Kunstneravtalen	1.5.2 Dáiddáršiehtadus
I henhold til Kunstneravtalen har Sametinget og Samisk kunstnerråd inngått avtale for 2007 .	Dáiddáršiehtadusa ektui leat Sámediggi ja Sámi dáiddárráđđi dahkan šiehtadua jahkái 2007 .
Følgende fem samiske kunstnerforeninger er medlemmer av Sámi Dáiddárráddi / Samisk Kunstnerråd ( SDR ) : Sámi Girjecálliid Searvi / Samisk forfatterforening ( SGS ) , Sámi Dáiddacehpiid Searvi / Samisk Kunstneres Forbund ( SDS ) , Juoigiid Searvi ( JS ) , Sámi Teáhtersearvi / Samisk teaterforening ( STS ) , Foreningen Samiske Komponister ( FSK ) .	Čuovvovaš vihtta sámi dáiddársearvvi leat lahttun Sámi Dáiddárrádis ( SDR ) : Sámi Girječálliid Searvi ( SGS ) , Sámi Dáiddačehpiid Searvi ( SDS ) , Juigiid Searvi ( JS ) , Sámi Teáhtersearvi ( STS ) , Foreningen Samiske Komponister ( FSK ) . Sámi dáiddárráđđi juohká ekonomalaš rámma ovttaskas organisašuvdnii ja SDRii .
Kunstnerstipendet vil i sin helhet administreres av Samisk kunstnerråd i 2007 .	Sámi dáiddárráđđi dat 2007s ollásit administrere dáiddárstipeandda .
Retningslinjer for bruk av midler i kunstfondet godkjennes av Sametingsrådet etter drøfting mellom partene .	Sámediggeráđđi dohkkeha njuolggadusaid dáiddafoandda ruđaid geavaheapmái dan maŋŋá go bealit leat ráđđádallan gaskaneaset .
Sametinget har i mai i år fremforhandlet en avtale gjeldende for 2007 med en ramme på kr 4 350 000 til formålet .	Sámediggi lea miessemánus dán jagi šiehtadallan šiehtadusa mii gusto jagi 2007 ja rámma dan ulbmilii lea 4 350 000 ruvnno .
Dette er en økning på 350 000 i forhold til avtalen for 2006 .	Dása lea lasihuvvon 350 000 ruvnno šiehtadusa ektui 2006s .
Sametinget vil med dette bedre arbeidsvilkårene for samiske kunstnere , og på den måten fremme utviklingen av samisk kunst .	Sámediggi áigu dáinna buoridit sámi dáiddáriid bargo ­eavttuid ja dieinna lágiin ovdánahttit sámi dáidaga .
1.5.3 Kulturelle arenaer og møteplasser	1.5.3 Kultuvrralaš arenat ja deaivvadanbáikkit
1.5.3.1 Kulturhus	1.5.3.1 Kulturviesut
De samiske kulturhusene er viktige arenaer for utvikling av det samiske samfunnet .	Sámi kulturviesut leat sámi servodaga deaŧalaš ovddidanarenat .
De fungerer som arenaer for samisk kulturutøvelse , og de er møteplasser som har stor betydning for bevaring og styrking av samisk språk og kultur .	Dat doibmet sámi kulturbarggu arenan , ja dat leat deaivvadanbáikkit main lea ­stuorra mearkkašupmi sámi giela ja kultuvrra suodjaleapmái ja nannemii .
Sametinget bevilger driftsstøtte til samiske kulturhus over budsjettet .	Sámediggi juolluda doaibmadoarjaga sámi kulturviesuide bušeahtas bokte .
Flere samiske kulturhus har imidlertid behov også for utbygging for å kunne ivareta sin funksjon .	Eanet sámi kulturviesuin lea dattetge dárbu maiddái hukset go galget sáhttit gozihit doaimmaset .
Sametinget er tifreds med at finansieringen av Østsamisk museum nå er sikret , og signalene om at ája samisk senter , Saemien Sijte og Samisk kunstmuseum er prioritert også fra Regjeringens og Stortingets side .	Sámediggi lea duhtavaš go Nuortasámi musea ruhtadeapmi dál lea sihkkarastojuvvon , ja go leat ožžon signálaid ahte ája sámi guovddáš , Saemien Sijte ja Sámi dáiddamusea leat vuoruhuvvon maiddái Ráđđehusa ja Stuorradikki beales .
Sametinget vil understreke at samiske samfunn har behov for flere kulturhus .	Sámediggi deattuha ahte sámi servodagas lea dárbu eanet kulturviesuide .
Várdobáiki samisk senter i Evenes / Skånland er godt i gang med planlegging av et nybygg .	Várdobáiki sámi guovddáš Evenáššis / Skániin lea bures boahtán johtui ođđavistti plánemiin .
Dette er et prosjekt Sametinget vil følge opp framover .	Dán prošeavtta háliida Sámediggi čuovvolit ovddos guvlui .
1.5.3.2 Festivaler	1.5.3.2 Festiválat
De samiske festivalene spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av samisk identitet , språk og kultur .	Sámi festiválain lea deaŧalaš rolla sámi identitehta , giela ja kultuvrra suodjaleames ja ovddideames .
De er møteplasser på tvers av generasjoner og landegrenser , og arena for formidling av samisk musikk , kunst , kultur og film .	Dat leat deaivvadanbáikkit gos sohkabuolvvat deaivvadit rastá riikkarájáid , ja dat leat sámi mu-sihka , dáidaga , kultuvrra ja filmmaid gaskkustan ­arenat .
Sametinget gir fast grunntilskudd til flere samiske festivaler .	Sámediggi addá bissovaš vuođđodoarjaga máŋgga sámi festiválii .
Blant dem er Samisk Musikkfestival i Kautokeino , som er blitt en av de viktigste kulturinstitusjonene i Sápmi .	Daid gaskkas lea Sámi Musihkkafestivála Guovdageainnus , mii lea šaddan daid deaŧaleamos kulturásahusaid gaskii .
Sametinget har i samarbeid med Troms og Nordland fylkeskommuner bidratt til at Markomeannu nå har et scenebygg .	Sámediggi lea ovttasráđiid Romssa ja Norlándda fylkkagielddaiguin veahkehan ahte Márkomeannu dál lea ožžon lávdehuksehusa .
Sametingsrådet har anbefalt Riddu Riđđu festivalen i Kåfjord som knutepunktinstitusjon overfor Kultur- og kirkedepartementet ( KKD ) .	Sámediggeráđđi lea árvalan Kultur- ja Girkodepartementii ahte Riddu Riđđu festivála Gáivuonas šattašii guovddášásahussan .
Dette er en oppfølging av Sametingets årsmelding for 2005 .	Dát lea Sámedikki 2005 jahkedieđáhusa čuovvoleapmi .
En status som knutepunktfestival innebærer at festivalen vil få fast driftsstøtte over statsbudsjettet .	Stáhtus guovddášfestiválan mearkkašivččii dan ahte festivála oažžugoađášii fásta doaibmadoarjaga stáhtabušeahtas .
Festivalen fikk ikke status som knutepunktfestival gjennom statsbudsjettet for 2007 .	Festivála ii ožžon stáhtusa guovddášfestiválan 2007 stáhtabušeahtas .
Sametinget beklager dette , og forventer at det kommer inn på statsbudsjettet for 2008 .	Sámediggi šálloša dán ja vuordá ahte dat boahtá stáhtabušehttii 2008s .
1.5.4 Media	1.5.4 Mediat
Medienes rolle i et samfunn er å bringe informasjon og å skape opinion .	Mediaid rolla servodagas lea buktit dieđuid ja čuoččaldahttit oktasaš ipmárdusa .
I tillegg til dette er mediene med på å utvikle og synliggjøre samisk språk både muntlig og skriftlig , og på den måten fungerer de som språkmodeller .	Lassin dasa lea mediaid rolla ovddidit ja oidnosii buktit sámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , ja dainn lágiin doaibmat giellamállen .
For å sikre bredere nyhetsformidling og et bedre grunnlag for samisk og samiskspråklig samfunnsdebatt , er det behov for daglige nyheter på samisk , også i avisformat .	Dárbu lea oažžut beaivválaš ođđasiid sámegillii maiddái áviisahámis vai sihkkarastojuvvo govdadet ođasgaskkusteapmi ja buoret vuođđu sámi ja sámegielat servodatdigáštallamii .
Samtidig ser Sametinget at det er et stort behov for å utvikle og etablere egne tilbud på lule- og sørsamisk , samt et godt og tilfredsstillende tv-tilbud til samiske barn og ung	Dasto oaidná Sámediggi ahte lea stuorra dárbu ovddidit ja ásahit sierra fálaladagaid julev- ja máttasámegillii , ja oažžut buori ja dohkálaš tv-fálaldaga sámi mánáide ja nuoraide .
De norskspråklige landsdekkende medier er i henhold til sine konsesjonsvilkår pliktig til å gi et tilbud til den samiske befolkningen både i form av programmer på samisk eller med et samisk innhold .	Riikkaviidosaš dárogielalaš mediat leat konsešuvdnaeavttuideaset geažil geatnegasat addit fálaldaga sámi veahkadahkii , sihke sámegielalaš prográmmaid ja dahje prográmmaid main lea sámi sisdoallu .
Sametinget har i 2006 registrert flere brudd på konsesjonsvilkårene , og mener at det bør reageres strengt på slike brudd .	Sámediggi lea 2006s registreren ahte máŋga konsešuvdnaeavttu leat rihkkojuvvon , ja oaivvilda ahte dákkár rihkkosiid berre moaitit garrasit .
1.5.5 Idrett	1.5.5 Valáštallan
Samisk idrett har en sterk identitetsskapende effekt og er en møteplass som det vil være viktig å ta vare på og videreutvikle .	Sámi valáštallamis lea nana identitehtahábmejeaddji beaktu ja das lea deaŧalaš atnit fuola ja ovddidit viidáseappot .
Arbeidet med å få på plass rammevilkår som gjør samiske idrettsledere og utøvere i stand til å drive med idrett både på amatør- og toppidrettsnivå må prioriteres .	Ferte vuoruhit barggu ahte oažžut sadjái rámmaeavttuid vai sámi valáštallanjođiheaddjiin ja valáštalliin lea vejolaš bargat valáštallamiin sihke amatora- ja njunušvaláštallandásis .
Dette fordrer en betydelig økning av til spillemidler til samiske idrettsformål .	Dán geažil dárbbašuvvojit mealgat eanet speallanruđat sámi valáštallamii .
Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund ( SVL ) og Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) organiserer idrettsaktiviteter for den samiske befolkningen i de områder der samer bor , sett i et grenseoverskridende perspektiv .	Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund ( SVL ) ja Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund ( SSL ) organiserejit valáštallan ­doaimmaid sámi álbmoga váste dain guovlluin gos sámit ásset , rájárastá perspektiivvain .
Ved å organisere samiske mesterskap og samiske landslag er forbundene med på å styrke og utvikle den samhørigheten som eksisterer mellom samene på tvers av landegrensene .	Go dát searvvit organiserejit sámi meašttirgilvvuid ja sámi riikkajoavkkuid , de leat dat mielde nannemin ja ovddideamen gullevašvuođa mii lea sámiid gaskka riikkarájáid rastá .
Dette er etter Sametinget syn meget verdifullt for det samiske folk , og det vil være viktig å legge til rette for at denne aktiviteten kan bestå og videreutvikles .	Dát lea Sámedikki oainnu mielde hui mávssolaš sámi álbmogii , ja lea deaŧalaš láhčit diliid nu ahte dán doaimma sáhttá bisuhit ja ovddidit .
Det vil være viktig å få på plass en forutsigbar nordisk finansiering av samisk idrett .	Deaŧalaš lea oažžut sámi valáštallamii ein ­nostahtti davviriikkalaš ruhtadeami .
Sápmi deltok med en tropp idrettsutøvere og kulturutøvere i Arctic Winter Games ( AWG ) som ble arrangert i Alaska i mars i år .	Sápmi searvvai valáštalliiguin ja kulturbargiiguin Arctic Winter Games ( AWG ) nammasaš doaluide mat lágiduvvojedje Alaskas njukčamánus dán jagi .
AWG er et idretts- og kulturarrangement for ungdom fra arktiske områder og blir arrangert hvert andre år .	AWG lea valáštallandoalut ja kulturdoalut árktalaš guovlluid nuoraid váste ja dat lágiduvvojit juohke nuppi jagi .
Sápmis deltakelse i AWG ble finansiert med betydelig støtte fra Sametinget .	Sámi oasseváldit , sihke valáštallit ja kulturbargit ovddastedje sámi ál-bmoga dakkár vugiin maid Sámediggi atná árvvus .
De samiske deltakerne , både idrettsutøverne og kulturutøverne , representerte det samiske folk på en måte som Sametinget setter stor pris på .	Sámedikki mihttomearrin lea láhčit diliid nu ahte sámi nuorat maiddái boahtteáiggis ožžot vejolašvuođa leat mielde dáin árktalaš dálvevalaštallamiin .
Idrettsaktiviteter er et godt eksempel på samarbeid ikke bare mellom samer , men også med andre urfolk , og det er nordområdepolitikk i praksis .	Valáštallandoaimmat leat buorrin ovdamearkan ovttasbargui ii dušše sámiid gaskka , muhto maiddái eará eamiálbmogiid gaskka , ja dat lea geavatlaš davveguovlopolitihkka .
Sápmi deltok og vant i november 2006 VIVA World Cup , arrangert i Occitania i Frankrike .	Sápmi searvvai ja vuittii 2006 VIVA World Cupa , mii lágiduvvui Occitanias Frankriikkas .
Deltakelsen ble finansiert med tilskudd fra blant andre Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Sametinget og flere fylkeskommuner .	Dát leat máilmmemeašttirgilvvut spábbačiekčamis daid guovlluid ja našuvnnaid váste mat eai leat ožžon lahttovuođa FIFAs .
Sametinget er , til tross for at mesterskapet ble noe amputeret på grunn av liten deltakelse , positiv til dette tiltaket .	Searvan ruhtaduvvui earret eará Bargo- ja searvadahttindepartemeantta , Sámedikki ja soames fylkkagieldda doarjagiin .
Sametinget stiller seg bak Tromsøs søknad om å arrangere vinter-OL i 2018 .	Sámedikki mielas dát lea positiivvalaš doaibmabidju , vaikko meašttirgilvvuide serve ge unnán .
Sametinget mener at et vinter-OL i nord kan bety mye for samisk samfunns- og identitetsbygging .	Sámediggi oaivvilda ahte dálve-OG davvin sáhttá mearkkašit ollu sámi servodat- ja identitehtahuksemii .
Hvis Tromsø blir utpekt som søkerby vil Sametinget ta del i den internasjonale kampanjen for at Tromsø kan vinne kampen om å få arrangere vinter-OL i 2018 .	Jos Romsa čujuhuvvo ohcangávpogin , de áigu Sámediggi searvat riikkaidgaskasaš kampánjai vai Romsa vuoittášii gilvvu beassat lágidit dálve-OG 2018s .
For Sametinget er det avgjørende at en i OL-prosjektet ivaretar samiske interesser .	Sámediggái lea mearrideaddji deaŧalaš ahte OG-prošeakta goziha sámi beroštumiid .
Sametinget er av den oppfatning at dette kan skje ved at en i søkerselskapets administrasjon og i de ulike beslutningsgruppene innehar relevant samisk kompetanse , og at det prioriteres interne ressurser til dette i alle faser av prosjektet .	Sámediggi oaivvilda ahte dán sáhttá gozihit dainna lágiin go ohccisearvvi hálddahusas ja iešguđet mearrádusjoavkkuin lea áššáiguoski sámi gelbbolašvuohta , ja ahte dasa vuoruhuvvojit siskkáldas resurssat prošeavtta buot muttuin .
1.5.6 Kirke	1.5.6 Girku
Kirkelivet har og har hatt en sentral plass hos mange samer .	Girkoeallimis lea ja lea leamaš guovddáš sadji ollu sámiid gaskkas .
Foruten å være et trossamfunn har kirken også vært en viktig bærer av kulturelle og religiøse tradisjoner som har samlet mennesker i livets ulike faser .	Dasa lassin go girku lea oskuservodat , de leat dat maiddái kultuvrralaš ja oskkoldatlaš árbevieruid deaŧalaš guoddi , mii lea čohkken olbmuid iešguđet eallinmuttuin .
En stor del av den samiske befolkning i Norge er medlemmer av Den norske kirke , og spørsmål om fremtiden for statskirkeordningen og andre sentrale kirkespørsmål er derfor viktige for det samiske samfunnet .	Stuorra oassi sámi álbmogis gullá Norgga girkui , ja gažaldagat nugo stáhtagirkoortnega boahtteáigi ja eará guovddáš girkoáššit leat danne deaŧalaččat sámi servodahkii .
I forbindelse med Sametingets behandling av NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke gikk et stort flertall i Sametinget inn for at statskirkeordningen skal bestå .	Dalle go Sámediggi meannudii NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke , de doarjjui stuorra eanet-lohku Sámedikkis dan ahte stáhtagirkoortnet galgá bisuhuvvot .
Uavhengig av framtidig tilknytningsform mellom stat og kirke er Sametinget opptatt av at den samiske dimensjonen skal ivaretas .	Beroškeahttá das makkár oktavuohtahápmi stáhta ja girku gaskka galgá leat boahtteáiggis , de lea Sámedikkis beroštupmi fuolahit ahte sámi dimenšuvdna gozihuvvo .
For å ivareta den samiske dimensjonen må det blant annet utvikles kirkelig materiell , for eksempel salmebøker og bibler , på alle tre samiske språk , og det må utdannes flere samisktalende prester og andre som arbeider med kirkelige spørsmål .	Sámi dimenšuvnna goziheapmái fertejit ovddiduvvot earret eará girkolaš ávdnasat , ovdamearkka dihte sálbmágirjjit ja biibbalat , buot golmma sámegillii Norggas , ja fertet oažžut eanet sámegielat báhpaid ja earáid geat barget girkolaš áššiiguin .
1.5.7 Museer	1.5.7 Museat
Sametinget har siden overtakelsen av forvaltningsansvaret for de samiske museene og museumsreformens start , igangsatt en større konsolideringsprosess blant de samiske museene .	Sámediggi lea dan rájes go válddii badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa ja go museaođastus álggahuvvui , álggahan sámi museaid gaskkas stuorát nannenproseassa .
I 2006 har dette arbeidet vist resultater , blant annet gjennom etablering av stiftelsene Saemien Sijte og Nordvestsamisk museumssiida i henholdsvis sørsamisk og nordsamisk område .	2006 lea dát bargu čájehan bohtosiid , earret eará go leat ásahuvvon vuođđudusat Saemien Sijte lullisámi guovl ­lus ja Davveoarjesámi museasiida davvesámi guovl ­lus .
Nordvestsamisk museumssiida har også fått tildelt ansvaret som nettverkskoordinator for det nasjonale samiske museumsnettverket .	Davveoarjesámi museasiida lea maiddái ožžon ovddasvástádusa nášuvnnalaš sámi musea ­fierpmádaga fierpmádatoktiiordnejeaddjin .
Som en følge av omorganiseringen har Sametinget styrket driftstilskuddet til de to museumssiidaene .	Ođđa-sis organiserema geažil lea Sámediggi nannen doaibmadoarjaga dien guovtti museasiidii .
Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Troms og Nordre Nordland er også en del av museumsreformen .	Romssa ja Davvi-Norlándda sámi musea ­doaimma oassečielggadus lea maid musea-ođastusa oassi .
Utredningen skal gjennomgå forholdene i utredningsområdet og komme med strategier til oppbygging av museumsvirksomheten og nettverksetablering .	Čielggadus galgá maid guorahallat beliid čielggadusguovllus ja evttohit strategiijaid museadoaimma huksemii ja fierpmádatásaheapmái .
Sametinget har arbeidet med denne i 2006 , i tett samarbeid med en faglig referansegruppe oppnevnt av Sametinget , Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune .	Sámediggi lea bargan dainna 2006s lávga ovttasbargguin fágalaš referánsajoavkkuin maid Sámediggi , Romssa fylkkasuohkan ja Norlándda fylkkasuohkan leat nammadan .
Utredningen vil behandles i Sametingets plenum i februar 2007 .	Čielggadus galgá meannuduvvot Sámedikki dievasčoahkkimis guovvamánus 2007 .
Grunnlaget for en framtidig samisk museumspolitikk er at den økonomiske situasjonen for de samiske museene styrkes betydelig i forhold til nåværende nivå , og at de samiske museene blir inkludert i den nasjonale museumsreformen .	Boahtteáiggi sámi museapolitihka vuođđun lea ahte sámi museaid ekonomalaš dilli nannejuvvo mealgat dálá dili ektui , ja ahte sámi museat searvadahttojuvvojit nášuvnnalaš museaođastussii . Sámediggi lea 2006s bargan hui ollu sámi museaid organisatuvrralaš hástalusaiguin .
De faglige utfordringene er mange , men det er vanskelig å sette i gang tiltak som betinger økonomiske oppfølginger .	Fágalaš hástalusat leat ollu , muhto lea váttis álggahit doaibmabijuid mat eaktudit čuovvoleami ekonomalaččat .
Dette ser ut til å være en utfordring også i 2007 .	Dát orru leamen hástalussan maiddái 2007s .
For 2006 har Sametingets bevilginger til de samiske museene vært på 12 483 000 kr. .	Sámedikkis leat leamaš 12 483 000 ruvnno juolludusat sámi museaide 2006s .
Sametinget har siden reformens start uttalt at innen reformens utgang bør det samlede statlige tilskuddet til samiske museer være oppe i minimum 20 mill kr. .	Sámediggi lea ođastusa álggaheami rájes cealkán ahte ovdal go ođastus loahpahuvvo , de berre ollislaš stáhtadoarjja sámi museaide leat unnimusat 20 miljon ruvnno .
Som tilskuddet for 2006 viser så er det er langt igjen til dette målet er nådd .	Nugo 2006 doarjja čájeha , de lea guhkki dassážii go dát mihttomearri juksojuvvo .
Gjennom statsbudsjettet for 2006 ble det bevilget 1 mill. kroner til Sametinget for å etablere forskings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord .	2006 stáhtabušeahta bokte juolluduvvui 1 miljon ruvnno Sámediggái ásahit rádjaofelaččaid dutkan- ja duođaštandoaimma Divdasvuonas .
Saken ble behandlet i Sametingets plenum i september 2006 .	ášši meannuduvvui Sámedikki čakčamánu 2006 dievasčoahkkimis .
I den forbindelse har Àrran lulesamiske senter fått ansvar for etableringen , som skal skje i dialog med Sametinget .	Dán oktavuođas lea árran julevsámij guovdásj ožžon ovddasvástádusa ásaheamis , mii galgá dáhpáhuvvat Sámedikkiin gulahallamiin .
Det skal tas utgangspunkt i grenselostrafikken i Tysfjord og de omkringliggende områder , videre skal det være fokus på den generelle grenselostrafikken , og ikke på grenselosene som enkeltmennesker .	Vuolggasadji galgá váldojuvvot rádjaofelaččaid barggus Divdasvuonas ja guovlluin dan birra , dasto galgá viidáset leat fokusis oppalaš rádjaofelašbargu eai ge ovttaskas olbmot galgga seaguhuvvot dasa .
Sametinget har arbeidet for fullfinansiering av Interreg-prosjektet Recalling Ancestral Voices – Repatriation of Sámi Cultural Heritage .	Sámediggi lea bargan Recalling Ancestral Voices – Repatriation of Sámi Cultural Heritage Interreg-prošeavtta ollásit ruhtademiin .
Prosjektets målsetting er å kartlegge den samiske kulturarven som finnes på institusjoner i Norden og Europa .	Prošeavtta ul-bmilin lea kártet sámi kulturárbbi mii gávdno ásahusain Davviriikkain ja Eurohpás .
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Varanger Samiske Museum , Siida-museet i Finland og ájtte i Sverige , og ble igangsatt våren 2006 .	Dát lea ovttasbargoprošeakta Várjjaga Sámi museain , Anára Siida-museain Suoma bealde ja ájttein Ruoŧa bealde , ja mii álggahuvvui giđđat 2006 .
Sametinget sitter i prosjektets styringsgruppe , da det er et viktig prosjekt som berører et spørsmål som Sametinget er engasjert i. .	Sámediggi lea prošeavtta stivrenjoavkkus , go dat lea deaŧalaš prošeakta mii guoská gažaldahkii mainna Sámediggi lea bargamin .
Prosjektet er fullfinansiert i alle land , og er på norsk side støttet av ABM-utvikling , Norsk kulturråd , Sametinget og EU-midler .	Buot riikkat leat ollásit ruhtadan prošeavtta , ja Norgga bealde dan leat dorjon ABM-utvikling , Norgga kulturráđđi , Sámediggi ja EU-ruđat .
Sametinget ønsker faste årlige møter med ABM-utvikling , både for samarbeid , informasjonsutveksling og for å skape bedre forståelse for de spesielle behovene som finnes i det samiske samfunnet .	Sámediggi sávvá fásta jahkásaš čoahkkimiid ABM-utvikling nammasaš ásahusain , sihke ovttasbarggu , dieđuidlonohallama oktavuođas ja vai oččošeimmet buoret áddejumi daid erenoamáš dárbbuide mat gávdnojit sámi servodagas .
Samarbeidet skal danne grunnlag for at de samiske museene blir integrert i den nasjonale museumsreformen i større grad .	Ovttasbargu galgá bidjat vuođu dasa ahte sámi museat searvadahttojuvvojit eanet nášuvnnalaš museaođastusas .
I den forbindelse ble det avholdt administrativt møte mellom Sametinget og ABM-utvikling i desember 2006 .	Dien oktavuođas dollojuvvui čoahkkin hálddahusa dásis Sámedikki ja ABM-utvikling gaskka juovlamánus 2006 .
ABM-utvikling er også invitert til Sametinget i forbindelse med plenum i februar 2007 .	ABM-utvikling lea maid bovdejuvvon Sámediggái guovvamánu 2007 dievasčoahkkima oktavuođas .
1.6 Språk	1.6 Giella
Et levende språk forutsetter at det er i aktiv bruk , både i privat og offentlig sammenheng .	Ealli giella eaktuda ahte dat lea aktiivvalaččat geavahusas , sihke priváhta ja almmolaš oktavuođain .
I de senere årene har det vært en positiv utvikling med hensyn til mer bruk av samisk i det offentlige .	Maŋimuš jagiin lea sámegiela geavaheapmi almmolaččat ovdánan eanet positiivvalaččat .
Samisk språk i det offentlige rom har gjennom lover og forskrifter forholdsvis sterke rammevilkår .	Sámegielas leat viehka nana rámmaeavttut almmolaččat lágaid ja láhkaásahusaid bokte .
Sametinget er opptatt av at bruken av samisk språk i det sivile samiske samfunn skal styrkes .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte sámegiela geavaheapmi siviila sámi servodagas nannejuvvo .
Det er viktig at samisk høres , ses og brukes i hverdagssituasjoner og på private arenaer .	Deaŧalaš lea ahte sáme ­giella gullo , oidno ja geavahuvvo beaivválaš oktavuođain ja priváhta arenain .
Sametinget har avsluttet et femårig språkmotiveringsprosjekt i sørsamisk ved Elgå oppvekstsenter .	Sámediggi lea loahpahan viđajagáš giellamovttidahttinprošeavtta máttasámegielas Elgå bajásšaddanguovddážis .
Dette prosjektet har gitt gode resultater og har ført til at samisk igjen er blitt et levende språk i området .	Dán prošeavttas leat ožžon buriid bohtosiid ja dat lea mielddisbuktán dan ahte sámegiella fas lea ealáskan dien guovllus .
Det vil i forlengelsen av prosjektet være viktig at Elgå oppvekstsenter kan videreføre sitt arbeid , og at prosjektet utvikles til en permanent ordning .	Prošeavtta joatkima oktavuođas lea deaŧalaš ahte Elgå bajásšaddanguovddáš sáhttá joatkit bargguinis , ja ahte prošeakta ovddiduvvo bissovaš ortnegin .
Sametinget er i dialog med Kunnskapsdepartementet og Hedmark fylkeskommune for å sikre en fortsatt finansiering av virksomheten .	Sámediggi lea ságastallan Máhttodeparte ­meanttain ja Hedmárkku fylkkagielddain dan birra ahte doibmii sihkkarastojuvvošii ain ruhtadeapmi .
Det vil være viktig at den kunnskapen som er kommet fram i dette prosjektet , overføres til andre samiske områder .	Deaŧalaš lea ahte máhtolašvuohta mii boahtá dán prošeavttas , fievrriduvvo eará sámi guovlluide .
Sametinget har i 2006 avsatt over 3,7 mill. kr. til språkprosjekt både innenfor og utenfor språkforvaltningsområdet .	Sámediggi lei 2006s várren badjel 3,7 miljon ruvnno giellaprošeavttaide giellahálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
Ved tildeling av prosjektmidler har Sametinget prioritert tiltak som bidrar til økt satsing på innsamling , utvikling og registrering av terminologi , innsamling av samiske stedsnavn , utvikling av samiskspråklige arenaer for barn og unge og til økt muntlig bruk av samisk språk .	Prošeaktaruđaid juolludemiid oktavuođas lea Sámediggi vuoruhan dakkár doaibmabijuid mat váikkuhit tearpmaid čohkkema , ovddideami ja registrerema lassáneami , sámi báikenamaid čohkkema , sámegielat arenaid ovddideami mánáide ja nuoraide ja sámegiela geavaheami eanet njálmmálaččat .
1.6.1 Forvaltningsområdet for samisk språk	1.6.1 Sámegiela hálddašanguovlu
I Norge er samiskspråklige gjennom Sameloven sikret grunnleggende rettigheter i forhold til det å bruke samisk språk .	Norggas lea Sámelága giellanjuolggadusaid bokte sihkkarastojuvvon sámegielagiid vuođđo vuoigatvuohta geavahit sámegiela .
I 2006 ble Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	2006s laktojuvvui Divdasvuona suohkan ja Norlándda fylkkasuohkan sámegiela hálddašanguvlui .
Det er dermed syv kommuner og tre fylkeskommuner som er innlemmet i dette forvaltningsområdet .	Dalle gullet ge čieža gieldda ja golbma fylkkagieldda dán hálddašanguvlui .
Innlemmelsen av Tysfjord kommune har medført at brukere av lulesamisk språk er sikret grunnleggende rettigheter ihht Sameloven .	Divdasvuona suohkana laktin hálddašanguvlui lea mielddisbuktán ahte julevsámegiela geavaheddjiide leat sihkkarastojuvvon vuođđo vuoigatvuođat Sámelága giellanjuolggadusaid ektui .
Dette er Sametinget godt fornøyd med .	Dainna lea Sámediggi duhtavaš .
Sametinget mener at kommunene som er i forvaltningsområdet , må være sitt ansvar bevisst i forhold til å oppfylle målsetningen med språkloven .	Sámediggi oaivvilda ahte gielddat mat leat hálddašanguovllus , fertejit leat dihtomie ­lalaččat ovddasvástádusaset ektui Sámelága giellanjuolggadusaid ulbmila ollašuhttima oktavuođas .
For Sametinget er det en målsetting å få flere kommuner inn i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámedikkis lea mihttomearrin oažžut eanet gielddaid sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget har holdt møter med Storfjord , Alta og Snåsa kommuner med tanke på en fremtidig innlemmelse av kommunene i forvaltningsområdet .	Sámediggi lea doallan čoahkkimiid Storfjord , álttá ja Snåasa suohkaniiguin dainna áigumušain ahte laktit daid maid áiggi mielde hálddašanguvlui .
Det vil fremover være spesielt viktig at også kommuner i sørsamisk område blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Boahtteáiggis lea erenoamáš deaŧalaš ahte gielddat maid lullisámi guovllus laktojuvvojit sámegiela hálddašanguvlui .
Dette vil kunne være med på å styrke og utvikle bruken av sørsamisk språk .	Dát sáhttá leat mielde nannemin ja ovddideamen lullisámegiela geavaheami .
Det er derfor svært positivt at Snåsa kommune i desember 2006 har vedtatt at de søker om innlemmelse i forvaltningsområdet .	Danne lea hui buorre go Snåasa suohkan juovlamánus 2006 lea mearridan ahte ohcet laktojuvvot hálddašanguvlui .
Sametinget har hatt informasjonsmøter med flere kommuner om befolkningens og kommunens rettigheter og plikter som følge av at en kommune innlemmes i forvaltningsområdet .	Sámedikkis leat leamaš diehtojuohkinčoahkkimat máŋggain gielddain dan birra makkár vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat álbmogis ja gielddain leat dalle go gielda gullá hálddašanguvlui .
Sametinget er opptatt av å holde en tett dialog med kommunene og fylkeskommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk om de felles utfordringene en står overfor når det gjelder hvordan bruken av samisk språk kan fremmes .	Sámediggái lea deaŧalaš doallat lávga oktavuođa daid gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin mat gullet sámegiela hálddašanguvlui ja čilget makkár oktasaš hástalusat dain leat go guoská sámegiela geavaheami ovdánahttimii .
I den forbindelse ble det i januar avholdt et møte der Sametinget hadde invitert kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dien oktavuođas dollojuvvui čoahkkin ođđajagimánus masa Sámediggi lei bovden sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ja fylkkagielddaid .
I tillegg var Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune invitert til møtet .	Dasto lei Snåasa suohkan ja Davvi-Trøndelága fylkkasuohkan bovdejuvvon čoahkkimii .
På møtet la kommunene og fylkeskommunene frem sine planer og visjoner og utfordringer en står overfor i forhold til bruken av samisk språk .	Čoahkkimis ovddidedje gielddat ja fylkkagielddat plánaideaset ja áigumušaid ja hástalusaid mat leat ovddabealde sámegiela geavaheami ektui .
Sametinget tok på møtet opp spørsmålet om rapportering av bruken av tospråklighetsmidler , evaluering av retningslinjer og en eventuell opprettelse av et tilsynsorgan for samisk språk .	Sámediggi čilgii čoahkkimis guovttegielalašvuođa ruđaid geavaheami raporterema , njuolggadusaid evaluerema ja vejolaš geahččoortnega ásaheami birra sámegiela váste .
1.6.2 Samiske språksentre	1.6.2 Sámi giellaguovddážat
De samiske språksentrene er viktige arenaer og de gjør en stor innsats i arbeidet med å fremme og bevare samisk språk .	Sámi giellaguovddážat leat deaŧalaš arenat ja dat barget ollu sámegiela ovdánahttimiin ja suodja ­lemiin .
Sametinget ønsker flere språksentre etablert , samt å videreutvikle de eksisterende .	Sámediggi sávvá ahte ásahuvvoše eanet giellaguovddážat , ja ahte ain ovdánahttit dálá giella ­guovddážiid .
I 2006 ble Samisk språksenter i Alta etablert , og kom inn under ordningen om fast årlig tilskudd til samiske språksentre fra Sameting .	2006s ásahuvvui sámi giellaguovddáš áltái , ja lea mielde ortnegis mas Sámediggi addá bissovaš doarjaga sámi giellaguovddážiidda .
Det er nå ni språksentre som får årlig fast tilskudd fra Sametinget , fire av dem er i kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dál ožžot ovcci giellaguovddáža bissovaš doarjaga Sámedikkis , daid gaskkas leat njeallje giella ­guovddáža olggobealde sámegiela hálddašanguovl-lu .
1.6.3 Sametingets språkstyre	1.6.3 Sámedikki giellastivra
Sametinget har i 2006 oppnevnt et nytt språkstyre .	Sámediggi lea 2006s nammadan ođđa giellastivrra .
Sametingsrådet har hatt møte med språkstyret og diskutert styrets fremtidige strategier .	Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin giellastivrrain ja dat lea ságastallan stivrra boahtteáiggi strategiijaid birra .
1.6.4 Terminologiarbeid	1.6.4 Terminologiijabargu
Arbeidet med terminologi i samisk har økt betraktelig da flere institusjoner og andre aktivt begynner å bruke samisk .	Bargu sámegiela terminologiijain lea lassánan mealgat danne go eanet ásahusat ja earát leat aktiivvalaččat geavahišgoahtán sámegiela .
Sametingets orddatabank risten.no har en del datatekniske utfordringer som det arbeides med , slik at den samiske befolkningen skal få den hjelpa de trenger med bistand innen samisk språk .	Sáme ­dikki sátnevuorkkás Risten.no leat muhtun dihtorteknihkalaš hástalusat maiguin leat bargamin , vuorká lea sámi álbmogii veahkkin go geavahit sámegiela .
For å få en felles terminologi for de ulike samiske språkene over landegrensene har Sametinget i 2006 deltatt i oppnevnelsen av samnordiske termgrupper .	Dan geažil vai oččošeimmet oktasaš terminologiija iešguđet sámegielaid váste riikkarájiid rastá , lea Sámediggi 2006s searvan oktasaš davviriikkalaš tearbmajoavkkuid nammadeapmái .
Termgruppene samles etter behov for å gjennomgå termlister som lages av forskjellige aktører som bruker samisk i sin virksomhet .	Tearbmajoavkkut čoahkkanit dárbbu mielde geahčadit tearbmalisttuid maid iešguđet oasálaččat mat geavahit sámegiela iežaset doaimmas ráhkadit .
Termlistene som er godkjent av gruppene offentliggjøres og legges inn i orddatabanken risten.no .	Tearbmalisttut maid joavkkut dohkkehit almmuhuvvojit ja biddjojuvvojit sátnevuorkái Risten.no .
1.6.5 Samiske stedsnavn	1.6.5 Sámi báikenamat
Arbeidet med samiske stedsnavn i Sametingets navnetjeneste i hht. til stedsnavnloven , gjelder primært rådgiving av skrivemåten av navn for det offentlige samt andre som trenger råd .	Bargu sámi báikenamaiguin Sámedikki nammanevvohagas báikenammalága ektui lea almmolašvuođa ja earáid várás geat dárbbašit rávvagiid movt čállit báikenamaid .
Denne rådgivingen øker hvert år , noe som har tilknytning til at samisk etter hvert blir tatt mer og mer i offentlig bruk .	Dát ráđđeaddin lassána juohke jagi , mii čájeha ahte sámegiella dađistaga váldojuvvo eanet ja eanet almmolaš geavahussii .
Rådgivingen er også avhengig av et samisk stedsnavnarkiv som er grunnlag for all bakgrunnsinformasjon om navneformene , uttalen av navnene mm . , men arbeidet med stedsnavnarkivet er ikke ennå satt i gang pga. ressursmangel .	Ráđđeaddima várás adnošii maid sámi báikenammaarkiiva vuođđun nammahámiid duogášdieđuide , čilgehussan movt namat daddjojuvvojit jna. , muhto bargu báikenammaarkiivvain ii leat biddjojuvvon johtui resursa váilivuođa geažil .
I 2006 har det pågått omfattende arbeid med forskrifter av stedsnavnloven og forskriftsarbeidet er ikke ennå avsluttet .	2006s lea leamaš hui viiddis bargu báikenamma ­lága láhkaásahusaiguin ja dát bargu ii leat vel loahpahuvvon .
1.7 Barn og unge	1.7 Mánát ja nuorat
Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge .	Sámediggi lea geahččaleamen ásahahttit sámi mánáide ja nuoraide buriid ja stáđis bajásšaddan ­eavttuid .
Samiske barn og unge er en viktig ressurs i utviklingen av samiske samfunn , og de er eksperter på egen hverdag .	Sámi mánát ja nuorat leat deaŧalaš resurssat sámi servodaga ovdánahttimii , ja sii han dovdet iežaset árgabeaivvi buoremusat .
Opplevelse av innflytelse og medbestemmelse er viktige faktorer for rekruttering av unge til samfunnsengasjement .	Jus galgat nagodit oažžut nuoraid mielde servodatáŋgiruššamii , de fertejit sii oažžut dakkár dovddu ahte sii sáhttet váikkuhit ja ahte leat mielde mearrideamen .
For Sametinget er det viktig å utvikle eksisterende og nye kanaler for dialog med barn og ungdom .	Sámediggái lea hui deaŧalaš ovddidit dáláš ja ođđa kanálaid mánáid ja nuoraid gulahallamii .
Tilskudd til barn og unge prioriteres av Sametinget .	Sámediggi vuoruha doarjagiid mánáide ja nuoraide .
Blant annet fikk samiske festivaler som hadde innslag for eller med samiske barn og unge støtte over Samisk kulturfond .	Earret eará ožžo sámi festiválat main mánát ja nuorat ledje mielde , dahje main ledje oasit oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide , doarjaga Sámi kulturfoanddas .
Også teatervirksomhet for og med barn og unge fikk støtte over kulturfondet , samt informasjonskontoret for samisk ungdom – Infonuorra .	Maiddái teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ožžo doarjaga kulturfoanddas , ja sámi nuoraid diehtojuohkinkantuvra – Info ­nuorra .
Det finnes i dag ingen retningslinjer for samiske kulturskoler .	Dál eai gávdno makkárge njuolggadusat sámi kulturskuvllaide .
Sametinget mener at det er behov for å formalisere eller strukturere arbeidet med kulturskoler slik at de kan være en kulturell arena for samiske barn og unge .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu formaliseret dahje struktureret barggu kulturskuvllaiguin nu ahte dat sáhttet leat kultuvrralaš arenan sámi mánáide ja nuoraide .
Sametinget har også bevilget betydelige midler til prosjekter for å forebygge vold og seksuelle overgrep .	Sámediggi lea maiddái juolludan ollu ruđa prošeavttaide mat geahččalit eastadit veahkaválddálašvuođa ja seksuálalaš vearredaguid .
Blant annet har mannsforeningen Dievddut i Kautokeino fått midler for å gjennomføre et prosjekt om holdningsskapende arbeid .	Earret eará lea Guovdageainnu Dievdduid searvi ožžon doarjaga čađahit prošeavtta guottuidduddjonbarggu birra .
Dievddut gjør et viktig arbeid for at menn skal ta ansvar for at overgrep ikke skjer .	Dievddut barget deaŧalaš barggu go oččodit dievdoolbmuid váldit ovddasvástádusa vearredaguid eastadanbarggus .
I Sametingsrådets likestillingspolitisk redegjørelse ble det satt søkelys på betydningen av at gutter trenger menn som forbilder .	Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čielggadusas deattuhuvvo man deatŧalaččat dievdoovdagovat leat bártnážiidda .
Sametinget har vært med på å påvirke at det blant annet skal bli flere menn i barnehagene .	Sámediggi lea geahččalan váikkuhit eanet dievdoolbmuid váldit bargguid mánáidgárddiin .
Sametinget beklager at verken Sametinget eller andre samiske institusjoner var høringsinstans under etableringen av Barnas Hus .	Sámediggi šálloša go ii Sámediggi eaige earáge sámi ásahusat lean gulaskuddanásahussan Mánáid Viesu ásaheami oktavuođas .
Sametinget forventer at regjeringen følger opp dette i det videre arbeidet og ivaretar samiske barns interesser .	Sámediggi vuordá ráđđehusa čuovvolit dán viidáset barggus ja gozihit sámi mánáid beroštumiid .
1.7.1 Sametingets ungdomspolitiske utvalg	1.7.1 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi
Sametingsrådet har oppnevnt nye medlemmer og varamedlemmer til Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) for perioden 2006– 2007 .	Sámediggeráđđi lea nammadan ođđa lahtuid ja várrelahtuid Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái ( SNPL ) 2006 – 2007 áigodahkii .
SUPU er en viktig del av Sametingets arbeid med å engasjere ungdom i det samepolitiske arbeidet , og utvalget gir gjennom sin virksomhet viktige bidrag til Sametingets arbeid med ulike saker i Sametinget .	SNPL lea dea-ŧalaš oassi Sámedikki barggus oččodit nuoraid sámepolitihkalaš bargui , ja lávdegotti doaibma lea deaŧalaš Sámedikki bargui iešguđetlágan áššiiguin mat Sámedikkis leat .
Sametingsrådet ønsker nær kontakt med ungdomspolitisk utvalg og avholder jevnlig møter med utvalget .	Sámediggeráđđi háliida lagáš oktavuođa nuoraidpolitihkalaš lávdegottiin ja doallá jeavddalaččat čoahkkimiid lávdegottiin .
Sametingets femte ungdomskonferanse « Funky business .	Sámedikki viđát nuoraidkonferánsa « Funky business .
Samiske næringer i gammel og ny kofte » ble avholdt på Svanhovd miljøsenter utenfor Kirkenes i oktober 2006 .	Sámi ealáhusat boares ja ođđa gávttis » lágiduvvui Svanhovd birasguovddážis lahka Girkonjárgga golggotmánus 2006 .
Tema for konferansen var samiske næringer og entreprenørskap .	Konferánsa fáddá lei sámi ealáhusat ja fitnodeapmi .
Ungdomskonferansen fremmet to uttalelser som dreide seg om å legge forholdene bedre til rette for samiske ungdommer som ønsker å etablere seg innenfor de tradisjonelle samiske næringene , og om midler til næringsformål forbeholdt samisk ungdom .	Nuoraidkonferánsa ovddidii guokte cealkámuša , nubbi guoskkahii dan ahte movt láhčit dili sámi nuoraide geat háliidit bargagoahtit sámi árbevirolaš ealáhusas , ja nubbi lei fas foandda / doarjagiid birra sámi nuoraid váste .
Begge uttalelsene er fulgt opp i Sametingets budsjett for 2007 .	Goappašat cealkámušat leat čuovvoluvvon Sámedikki 2007 bušeahtas .
1.7.2 Barneombudet	1.7.2 Mánáidáittardeaddji
Sametinget har hatt det årlige møtet med barneombud Reidar Hjermann i Kautokeino , der også Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) deltok .	Sámedikkis lea leamaš jahkásaš čoahkkin mánáidáittardeddjiin Reidar Hjermann Guovda ­geainnus masa maiddái Sámedikki nuoraidpolitih ­kalaš lávdegoddi ( SNPL ) searvvai .
Tema var samiske barns oppvekstvilkår .	Fáddán ledje sámi mánáid bajásšaddaneavttut .
Sametinget informerte om behovet for kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur på alle nivåer i barnevernstjenesten , og samiske barn og unges rett og behov til et tjenestetilbud som tar utgangspunkt i deres språk og kultur .	Sámediggi muitalii ahte buot dásit mánáidsuodjalanbálvalusas dárbbašit máhtolašvuođa ja gelbbolašvođa sámegiela ja kultuvrra birra , ja ahte sámi mánáin ja nuorain lea vuoigatvuohta ja dárbu fálaldagaide main sin giella ja kultuvra lea vuolggasadjin .
Situasjonen for samiske barn i barnehage og skole , læremiddelsituasjonen og samarbeid mellom nordiske barneombud om samiske spørsmål ble også drøftet .	áššit maid birra maiddái digáštallojuvvui ledje sámi mánáid dilli mánáidgárddis ja skuvllas , oahppu ­neavvodilli ja ovttasbargu davviriikkalaš mánáidáittardeddjiid gaskkas sámi áššiid birra .
Sametinget etterlyste videre samisk språk- og kulturkompetanse hos Barneombudet , noe det er enighet om å jobbe videre med .	Sámediggi ohcalii maiddái sámi giella- kulturgelbbolašvuođa Mánáidáittardeaddjis , ja dainna leat dál ovttaoaivilis ahte bargat viidáseabbo .
SUPU tok opp sakene om samisk ungdomsrepresentasjon i Barneombudets ungdomsråd , og uttalelsene fra Sametingets ungdomskonferanse 2005 om samisk som valgfritt sidemål for alle elever i Norge , og endring av Opplæringslovens § 6 – 2 , samisk opplæring i grunnskolen .	SNPL ovddidii maiddái áššiid sámi nuoraidovddasteaddji birra Mánáidáittardeaddji nuoraidráđis , ja Sámedikki nuoraidkonferánsa 2005 cealkámušat sámegiela birra válljenfágan buot ohppiide Norggas , ja Oahpahuslága § 6 – 2 , sámegiel oahpahus vuođđoskuvl ­las rievdadeami birra .
1.7.3 Barnehage	1.7.3 Mánáidgárddit
Regjeringens barnehageløft gjelder også samiske barn .	Ráđđehusa mánáidgárdelokten guoská maid sámi mánáide .
Revidert rammeplan for barnehagen trådte i kraft i 2006 .	Reviderejuvvon mánáidgárddiid rámmaplána gustogođii 2006s .
Sametinget har registrert at mange barn likevel ikke får et barnehagetilbud tilpasset sin bakgrunn , språk og kultur , selv om den nye barnehageloven legger føringer for dette .	Sámediggi lea mihtten ahte ollu mánát dattetge eai oažžu mánáidgárdefálaldaga mii livččii heivehuvvon sin duogážii , gillii ja kultuvrii , vaikko ođđa mánáidgárdeláhka bidjá čanastusaid dasa .
Den reviderte rammeplanen legger ikke detaljerte føringer for arbeid i de samiske barnehager .	Reviderejuvvon rámmaplána ii bija detáljadási čanastusaid bargui sámi mánáidgárddiiguin .
Sametinget har derfor vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet angående presisering av noen prinsipielle spørsmål i rammeplanen , som Sametinget ber departementet om en fortolkning av .	Danne lea Sámedikkis leamaš oktavuohta Máhttodepartemeanttain go guoská muhtun prinsihpalaš áššiid dárkilastimii rámmaplánas , maid Sámediggi bivdá departe ­meantta čilget dárkilet .
Sametinget har utarbeidet to av temaheftene Kunnskapsdepartementet utgir i forbindelse med revidert rammeplan .	Sámediggi lea ráhkadan guokte dain fáddágihppagiin maid Máhttodepartemeanta juohká reviderejuvvon rámmaplána oktavuođas .
Sametinget har utgitt to utgaver av barnehagetidsskriftet « Stullán » .	Sámediggi lea almmuhan guokte « Stullán » mánáidgárdeáigečállaga dan jagi .
Tidsskriftet er et fagtidsskrift for barnehager med samiske barn , er gratis og sendes til barnehager med samiske barn og andre interesserte .	áigečála lea fágaáigečála mánáidgárddiid váste gos leat sámi mánát , dat lea nuvttá ja dat sáddejuvvo mánáidgárddiide gos leat sámi mánát , ja eará berošteddjii-de .
Sametinget har avholdt sin årlige samiske barnehagekonferanse og nettverksmøter for ansatte i samiske barnehager .	Sámediggi lea doallan jahkásaš sámi mánáidgárdekonferánssa ja fierpmádatčoahkkimiid sámi mánáidgárddiid bargiide .
Det er i 2006 også bevilget midler til både prosjektmidler og læremiddelprosjekter for samiske barnehager .	2006s leat maid juolluduvvon sihke prošeaktaruđat ja ruđat sámi mánáidgárddiid oahpponeavvoprošeavttaide .
1.8 Opplæring	1.8 Oahpahus
Skolen er en av de viktigste arenaer for barn og unge , og en god skole er en av de viktigste arenaer , for en god oppvekst og utvikling av en trygg identitet .	Skuvla lea okta dain deaŧaleamos arenain mánáide ja nuoraide , ja buorre skuvla lea okta dain deaŧa-leamos arenain go mánát galget oažžut buori bajásšaddama ja oadjebas identitehta .
Sametinget anser retten til selv å bestemme innhold og form i opplæringen på alle utdanningsnivå som grunnleggende for utformingen av samiske samfunn .	Sámediggi oaivvilda ahte ieš beassat mearridit oahpahusa sisdoalu ja hámi buot oahppodásiin , lea vuođđun sámi servodaga hábmemii .
Gjennom samarbeid med skoleeiere og skolemyndigheter har Sametinget arbeidet for at informasjon om rettigheter til samisk opplæring i henhold til opplæringsloven når fram til brukere .	Sámediggi lea ovttas skuvlaeaiggádiiguin ja skuvlaeiseváldiiguin geahččalan juohkit dieđuid sámi oahpahusa birra oahpahuslága mielde , geavaheddjiide .
Sametinget har også flere ganger tatt opp med myndighetene spørsmålene om endring av opplæringsloven slik at elevene kan få individuell rett til opplæring på samisk , uavhengig av bosted .	Sámediggi lea maiddái máŋgga geardde lokten oahpahuslága rievdadanášši eiseválddiide , vai oahppit oččošedje individuála rievtti sámegieloahpahussii , vaikko gos orošet .
Dette arbeidet har hittil ikke ført til noe resultat , og Sametinget forventer en snarlig løsning på saken .	Dat bargu ii leat dássážii lihkostuvvan , ja Sámediggi vuordá ahte áššii čovdojuvvošii fargga .
1.8.1 Kunnskapsløftet – Samisk	1.8.1 Máhttolokten – Sámi
Kunnskapsløftet er den nye reformen for hele grunnopplæringen .	Máhttolokten lea ođđa ođastus olles vuođđooahpahusa várás .
Reformen medfører en rekke endringer i skolens innhold , struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring .	Ođastus mielddisbuktá olu rievdadusaid skuvlla sisdoalus , hámis ja organiseremis vuosttaš ceahkis vuođđoskuvllas gitta maŋemus ceahkkái joatkkaoahpahusas .
Reformen startet i august 2006 for elevene på 1. – 9. trinn i grunnskolen og for første trinn i videregående opplæring .	Ođastus álggahuvvui borgemánus 2006 1.-9. ceahki ohppiide vuođđoskuvllas , ja vuosttaš ceahki ohppiide joatkkaoahpahusas .
For Sametinget har arbeidet med Kunnskapsløftet – Samisk vært svært omfattende .	Máhttolokten – Sámi lea leamaš hirbmat viiddis bargu Sámedikkis .
Dette er den største reformen innen opplæring som Sametinget har utviklet i samarbeid med sentrale myndigheter som Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet .	Dát lea stuorámus oahpahusođastus maid Sámediggi lea hábmen ovttas guovddáš eiseválddiiguin nugo Oahpahusdirektoráhtain ja Máhttodepartemeanttain .
Utvikling av og drøfting av Sametingets rolle og ansvar i forbindelse med utvikling og implementering av skolereformen , har vært et utfordrende arbeid for Sametinget og sentrale myndigheter .	Sámedikki rolla ja ovddasvástádusa ovddideapmi ja digaštallan skuvlaođastusa ovddideami ja johtuibidjama oktavuođas , lea leamaš hástaleaddji bargu sihke Sámediggái ja guovddáš eiseválddiide .
I 2006 har Sametingets arbeid med Kunnskapsløftet i særlig grad vært konsentrert om høringsarbeid og endelig fastsetting av læreplanverkets ulike deler .	2006s barggai Sámediggi ovttas Máhttodepartemeanttain eanaš gulaskuddamiiguin ja oahppoplánabuktosa iešguđet osiid gárvvistemiin .
1.8.1.1 Samisk innhold i nasjonale læreplaner i Læreplanverket for Kunnskapsløftet	1.8.1.1 Sámi sisdoallu nášuvnnalaš oahppoplánain Máhttoloktema Oahppoplánabuktosis
Forslag til nasjonale læreplaner utarbeides av Utdanningsdirektoratet og fastsettes av Kunnskapsdepartementet , men fastsetting av læreplaner for felles programfag og valgfrie programfag er delegert til Utdanningsdirektoratet .	Oahpahusdirektoráhtta ráhkada nášuvnnalaš oahppoplánaid , ja Máhttodepartemeantta dohkkeha daid , muhto oktasaš prográmmafágaid ja válljenprográmmafágaid dohkkeha Oahpahusdirektoráhtta .
Etter opplæringsloven § 6 – 4 skal læreplaner gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppen , om språket , kulturen og samfunnslivet til samer i tilknytning til de ulike fagområdene .	Oahpahuslága § 6 – 4 mielde galget oahppoplánat geatnegahttit ahte juohke fágasuorggi oktavuođas oahpahuvvo sámi álbmoga birra , sin giela , kultuvrra ja servodaga birra .
Departementet kan også gi forskrift om andre særskilte læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samisk distrikt som får samisk opplæring .	Departemeanttat sáhttet maiddái buktit láhkaásahusaid eará earenoamáš oahppoplánaide oahpahusa várás mii lea sámi báikkiin ja ohppiide olggobealde sámi báikkiid geat ožžot sámegieloahpahusa .
Disse læreplanene betegnes som henholdsvis nasjonale læreplaner og parallelle likeverdige samiske læreplaner .	Dat oahppoplánat gohčoduvvojit dasto nášuvnnalaš oahppoplánan ja parallealla ovttaárvosaš sámi oahppoplánan .
Samisk innhold i nasjonale læreplaner er fastsatt av Sametingsrådet .	Sámediggeráđđi lea dohkkehan nášuvnnalaš oahppoplánaid sámi sisdoalu .
Innarbeiding av samisk innhold i alle læreplaner har skjedd i dialog med direktoratet .	Sámi sisdoallu lea lasihuvvon buot oahppoplánaide ovttasbargguin direktoráhtain .
1.8.1.2 Utvikling av det nye Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk	1.8.1.2 Máhttolokten – Sámi ođđa Oahppoplánabuktosa ovddideapmi
Sametingets arbeid med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk har i 2006 vært konsentrert om alle deler av læreplanverket med unntak av Generell del .	Sámedikki bargu Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosiin lea 2006s guoskkahan buot osiid oahppoplánabuktosis earret Oppalaš oasi .
Generell del utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen .	Oppalaš oasis deattuhit árvovuođu ja álbmotoainnu mii lea oahpahusa vuođđun .
Den generelle delen fra L97/L97S videreføres i Kunnskapsløftet – Samisk .	O97S oppalaš oassi fievrriduvvo viidásit Sámi Máhttoloktemii .
Prinsipper for opplæringen	Oahpahusa prinsihpat
Sametinget vedtok i sak 19/06 samisk læringsplakat , og at det skal utarbeides en egen samisk prinsippdel .	Sámediggi mearridii áššis 19/06 sámi oahppoplakáhtta , ahte galgá ráhkaduvvot sierra sámi prinsihppaoassi .
Prinsippdelen , Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift , er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk .	Prinsihppaoassi , Oahpahusa prinsihpat ja rámmat sámi skuvllas ja oahppofitnodagas ( Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift ) , lea oassi Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosis .
Prinsippene skal tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og skal være tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov .	Prinsihpat galget čielggadit skuvlaeaiggáda ovddasvástádusa ollislaš oahpahussii njuolggadusaid vuođul , ja galget leat heivehuvvon báikkálaš ja individuála eavttuide ja dárbbuide .
Læringsplakaten inngår i prinsippene og er en oppsummering av skolens og lærestedets grunnleggende forpliktelser .	Oahppoplakáhtta lea oassi prinsihpain ja čoahkkáigeassá skuvlla ja oahppobáikki vuođđogeatnegasvuođaid .
Samisk læringsplakat består av tolv punkter ; herav et eget samisk punkt som lyder : Den samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámi oahppoplakáhtas leat 12 čuoggá ; daid gaskkas lea sierra sámi čuokkis mas čuožžu : Sámi skuvla ja oahppofitnodat galgá láhčit dili nu ahte oahppit ja fidnooahppit ožžot kvalitehtalaš buori oahpahusa mas vuođđun lea sámegiella , sámi kultuvra ja servodateallin .
De øvrige elleve punktene er likelydende med læringsplakaten i det nasjonale Læreplanverket for Kunnskapsløftet .	Muđui leat dat eará 11 čuoggá seamma go Máhttoloktema Oahppoplánabuktosa nášuvnnalaš oahppoplakáhtas .
Sametingets arbeid med Prinsipper for samisk opplæring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk ble påbegynt og sendt på høring høsten 2006 .	Sámediggi álggahii barggu sámi oahpahusa prinsihpaiguin Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosii čakčat 2006 , ja dalle sáddejuvvui maiddái gulaskuddamii .
Sametinget i plenum skal behandle prinsippene i løpet av våren 2007 , før Kunnskapsdepartementet fastsetter Prinsippene for samisk opplæring .	Sámedikki dievasčoahkkin galgá meannudit prinsihpaid 2007 giđa mielde , ovdalgo Máhttodepartemeanta mearrida Sámi oahpahusa prinsihpaid .
Fag- og timefordeling	Fága- ja diibmojuohku
Det er fastsatt en egen fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring og gjelder for alle elever i Norge som har samisk som første- eller andrespråk i grunnskole og videregående opplæring .	Ohppiide geain lea sámegieloahpahus lea mearriduvvon sierra fága- ja diibmojuohku , ja dat guoská buot ohppiide Norggas geain lea sámegieloahpahus juogo vuosttaš- dahje nubbingiellan vuođđoskuvllas , dahje joatkkaoahpahusas .
De viktigste hovedpunktene er at timetallet til førstespråket ( samisk / norsk og andrespråket er økt sett i forhold til L97S .	Deaŧa-leamos ášši dás lea ahte vuosttašgiela ( sámegielas / dárogielas ja nuppigiela diibmolohku lea lassánan O97S ektui .
Elever som har opplæring i og på samisk er unntatt for kravet om obligatorisk opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning .	Oahppit geain lea sámegielaoahpahus eai dárbbaš váldit bákkolaš oahpahusa amasgielas dahje gielalaš čiekŋudeami .
Dette fordi disse elevene allerede har opplæring i tre språk i grunnskolen .	Dat lea danne go dain ohppiin lea juo oahpahus golmma gielas vuođđoskuvllas .
Disse har likevel rett til opplæring i fremmedspråk / språklig fordypning dersom de ønsker det .	Muhto sis lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa amasgielas / gielalaš čiekŋudeamis jus dan háliidit .
Et tredje hovedpunkt er at det samlede timetallet for elever som får samisk opplæring er høyere enn for elever som følger den ordinære fag- og timefordelingen .	Goalmmát váldoášši lea ahte ohppiin geain lea sámegieloahpahus leat eanet diimmut oktiibuot go ohppiin geat čuvvot dábálaš fága- ja diibmojuogu .
Dette er gjort nettopp for å styrke opplæringen i førstespråket og andrespråket , og for å unngå at opplæringen i andre fag svekkes .	Nu leat šaddan dahkat vai vuosttašgiela ja nubbigiela oahpahus nannejuvvošii , ja vai eará fágaid oahpahus ii fuoniduvvošii .
Det er en unntaksbestemmelse som gjelder for elever som får samisk opplæring og som er bosatt utenfor samisk distrikt i opplæringsloven .	Dat lea spiehkastat ­mearrádus mii guoská ohppiide geain lea sámegieloahpahus ja geat orrot olggobealde sámegielguovllu oahpahuslága mielde .
Disse kan likevel bli fritatt for opplæring i andre fag med inntil 76 timer på barnetrinnet slik at timetallet ikke skal bli urimelig høyere enn for øvrige elever som ikke har opplæring i samisk .	Muhto dat oahppit sáhttet dattetge beassat eará fága oahpahusas gitta 76 diibmui mánáidskuvladásis , vai diibmolohku ii šatta nu hirbmat olu stuorát go eará ohppiin geain ii leat sámegieloahpahus .
Det er viktig å organisere samiskopplæringa slik at den støtter opp om og forsterker elevenes motivasjon for å velge samisk .	Lea hirbmat deaŧalaš organiseret sámegieloahpahusa nu ahte doarju ja nanne oahppi movtta válljet sámegiela .
Læreplaner for fag	Fágaoahppoplánat
Som en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk er det fastsatt nye læreplaner for de fleste fag i grunnskolen og for gjennomgående fag i grunnskole og videregående opplæring .	Oassin Máhttoloktema – Sámi Oahppoplánabuktosis leat mearriduvvon ođđa oahppoplánat eanaš fágaide vuođđoskuvllas , ja vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa čađamanni fágaide .
Sametinget har fastsatt læreplanene i samisk som førstespråk og samisk som andrespråk .	Dat leat čađamanni oahppoplánat sámegieloahpahusa várás vuođđoskuvlii ja joatkkaoahpahussii .
Dette er gjennomgående læreplaner for opplæring i samisk språk for grunnskolen og videregående opplæring .	Oahppoplánat leat davvisámegillii ja dárogillii , ja leat dál jorgaluvvome julevsámegillii ja lullisámegillii .
Læreplanene foreligger på nordsamisk og norsk og er under oversetting til lulesamisk og sørsamisk .	Oahppoplánat addet ollislaš ja čađamanni oahpahusgearddi sámegielas olles vuođđooahpahussii , ja dat nanne sámegiela .
Læreplanen i samisk som andrespråk har en unik struktur sammenlignet med andre læreplaner i Kunnskapsløftet – Samisk .	Sámegiela nuppigiela oahppoplánas lea earenoamáš hápmi eará oahppoplánaid ektui Máhttolokten – Sámis .
Planen er nivåbasert og med to progresjonsløp slik at den bedre er tilpasset elever både med og uten forkunnskaper i samisk språk med den hensikt at alle elever skal bli motiverte til å lære samisk .	Plánas leat iešguđetlágan dásit , ja das leat guokte ovdánanvuogi vai lea buorebut heivehuvvon ohppiide geain lea , ja geain ii leat ovdamáhttu sámegiela birra , ja das lea ulbmil movttiidahttit ohppiid oahppat sámegiela .
Kunnskapsdepartementet har fastsatt parallelle likeverdige samiske læreplaner for grunnskolen i følgende fag : mat og helse , musikk , samfunnsfag , duodji , kristendoms- , religions- og livssynskunnskap .	Máhttodepartemeanta lea dohkkehan vuođđoskuvlla parallealla ovttaárvosaš sámi oahppoplánaid čuovvovaš fágain : biebmu ja dearvvašvuohta , musihkka , servodatfága , duodji , ja risttalašvuođa- , osku- ja eallinoainnumáhttu .
Departementet har videre fastsatt gjennomgående parallelle likeverdige læreplaner for grunn- og videregående opplæring i naturfag og norsk for elever med samisk som førstespråk .	Departemeanta lea maiddái dohkkehan čađamanni parallealla ovttaárvosaš oahppoplánaid vuođđo- ja joatkkaoahpahussii luonddufágas ja dárogielas ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan .
I forkant av fastsettingen har Sametinget i 2006 utført alt høringsarbeidet med disse læreplanene .	Ovdal go dat plánat dohkkehuvvojedje , de čađahii Sámediggi 2006s gulaskuddama dain oahppoplánain .
Sametinget har igangsatt arbeid med utvikling av læreplan i fordypning i samisk for ungdomstrinnet i grunnskolen .	Sámediggi lea álggahan barggu ráhkadit oahppoplána sámegiela čiekŋudeamis vuođđoskuvlla nuoraidceahki váste .
Sametinget har sammen med Utdanningsdirektoratet utarbeidet forslag til parallelle samiske læreplaner for fellesfag i videregående opplæring i fagene samfunnsfag , historie , religion og etikk , og geografi .	Sámediggi ráhkadii ovttas Oahpahusdirektoráhtain evttohusa parallealla sámi oahppoplánaide joatkkaoahpahusa čuovvovaš oktasašfágaide ; servodatfága , historjá , osku ja ­etihkka , ja geografiija .
Sametinget har videre utarbeidet forslag til læreplaner for studieforberedende programfag i følgende samiske fag : Samisk historie og samfunn , samisk musikk og scene og samisk visuell kultur .	Sámediggi lea dasto ráhkadan oahppoplánaevttohusaid studerenráhkkanahtti prográmmafágaid váste čuovvovaš sámi fágain : Sámi historjá ja servodat , sámi musihkka ja lávdi ja sámi visuála kultuvra .
Alle disse er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og vil sluttføres i løpet av første halvdel av 2007 .	Buot dát leat oassin Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosis ja gárvejuvvojit 2007 giđa mielde .
1.8.1.3 Informasjonsarbeid i forbindelse med implementering av Kunnskapsløftet – Samisk	1.8.1.3 Diehtojuohkinbargu Máhttolokten – Sámi johtuibidjama oktavuođas
Sametinget har i 2006 gjennomført et omfattende informasjonsarbeid om Kunnskapsløftet med særlig vekt på Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk .	Sámediggi čađahii 2006:s vuđolaš diehtojuohkinbarggu Máhttoloktema birra , ja deattuhii eare ­noamážit Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosa .
Sametinget har avholdt informasjonsmøter om Kunnskapsløftet – Samisk for grunnskolene i kommunene Kautokeino , Tysfjord , Porsanger , Tana og Nesseby .	Sámediggi lea doallan diehtojuohkinčoahkkimiid Máhttolokten – Sámi birra čuovvovaš suohkaniid vuođđoskuvllaide : Guovdageainnu , Divdasvuona , Porsáŋggu , Deanu ja Unjárgga .
Sametinget har også deltatt på møter og konferanser med informasjon om skolereformen i mange ulike fora , blant annet skolekonferanse i Karasjok , samarbeidsforum for fagene samisk og finsk i videregående opplæring i Finnmark , 7-kommuners og randkommuners møter og Utdanningsforbundet .	Sámediggi lea maiddái searvan máŋgga čoahkkimii ja konferánsii ja juohkán dieđuid skuvlaođastusa birra , earret eará skuvlakonferánsas Kárášjogas , Finnmárkku joatkkaoahpahusa sámegiel- ja suomagielfágaid ovttasbargoForumis , 7-suohkana ja ravdasuohkaniid čoahkkimiin ja Oahppolihtuin .
Informasjon om Kunnskapsløftet – Samisk ble også publisert på Sametingets nettsider og på Samisk læringsnett .	Diehtojuohkin Máhttolokten – Sámi birra biddjui maiddái Sáme ­dikki neahttasiidduide ja Sámi oahpponehttii .
I tillegg har Sametinget sammen med fylkesmennene i Finnmark , Troms og Nordland utarbeidet en informasjonsfolder om samisk opplæring som er tenkt for foresatte til elever utenfor samisk distrikt .	Lassin lea Sámediggi ovttas Finnmárkku ja Romssa fylkamánniiguin ráhkadan diehtojuohkingihppaga sámi oahpahusa birra mii lea jurddašuvvon váhnemiidda olggobealde sámi hálddašanguovllu .
1.8.2 Grunnskole og videregående opplæring	1.8.2 Vuođđoskuvla ja joatkkaoahpahus
Det er et mål at det skal finnes tilstrekkelig med samiske læremidler slik at samiske elever kan få opplæring i samsvar med gjeldende lover og planer .	Ulbmilin lea ahte galget gávdnot doarvái sámi oahpponeavvut vai sámi oahppit besset oažžut oahpahusa gustovaš lágaid ja plánaid mielde .
På grunnlag av nye læreplaner for Kunnskapsløftet – samisk har Sametinget tildelt midler til utvikling og produksjon av samiske ordinære og digitale læremidler på sør- , lule- og nordsamisk Det er også tildelt midler til utvikling av særskilt tilrettelagte læremidler , ut fra behov innberettet fra fagmiljøene .	Máhttolokten – Sámi ođđa oahppoplánaid vuođul lea Sámediggi juolludan ruđaid sámi dábálaš- ja digitála oahpponeavvuid ráhkadeapmái ja buvttadeapmái , sihke lulli- , julev- ja davvisámegillii . Maiddái earenoamáš heivehuvvon oahpponeavvuide leat juolluduvvon doarjagat , dan dárbbu vuođul maid fágabirrasat ieža leat dieđihan .
Sametinget gjennomfører en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler , herunder produksjon og Sametingets ansvar , rolle og myndighet .	Sámediggi lea ollislaččat geahčadeamen sámi oahpponeavvuid doarjjaortnega , buvttadeami ja Sámedikki ovddasvástádusa , rolla ja válddi .
Målet er å kartlegge effekten av samisk læremiddelutvikling , om målene i strategisk plan for samisk læremiddelutvikling er oppfylt og om det er behov for å endre tilskuddsordningen .	Ulbmil dainna lea kártet sámi oahpponeavvoráhkadeami beavttu , leat go olahan sámi oahpponeavvobuvttadeami mihttomeriid strategalaš plánas ja lea go dárbu rievdadit doarjjaortnega .
Videre er det nødvendig at evalueringsrapporten kommer med forslag til videre læremiddelarbeid , samt gir råd for eventuell styrking av læremiddelutvikling .	Dasto lea dárbbašlaš ahte evaluerenraporta ovdanbuktá evttohusaid movt viidásit galggašii bargat oahpponeavvuiguin , ja rávve movt sáhtášii nannet oahpponeavvobuvttadeami .
Det er et mål at samiske barn med spesielle behov skal ha et godt spesialpedagogisk tilbud .	Sámi mánáin geain leat earenoamáš dárbbut , galgá buorre earenoamášpedagogalaš fálaldat , dat lea mihttomearri .
Tilbudet til barn , og støtteapparatet bør styrkes , spesielt i sør – og lulesamisk område .	Mánáid , ja doarjjaolbmuid fálaldat ferte buoriduvvot , earenoamážit lulli- ja julevsámi guovlluin .
Det støtteapparatet som foreldre møter i en sårbar situasjon , må ta hensyn til samiske barn og deres bakgrunn og behov .	Doarjjaolbmot geaiguin váhnemat deaivvadit váttis dilálašvuođas , fertejit vuhtiiváldit sámi mánáid ja sin duogáža ja dárbbu .
Det er nødvendig at det er tiltrekkelig og god kompetanse i de instansene i møte med samiske barn og foreldre .	Dain ferte doarvái ja buorre gelbbolašvuohta go galget deaivvadit sámi mánáiguin ja váhnemiiguin .
Sametinget disponerer midler til forsk ­nings – og utviklingsprosjekter og stipend innenfor fagområdet .	Sámediggi hálddaša ruđa dutkan- ja ovddidanprošeavttaide ja stipendii dan fágasuorggis .
Prioriterte områder for prosjektene har vært problemstillinger innenfor skriftspråklige vansker hos samiske elever , språkutvikling hos samiske barn og språk- og kommunikasjonsvansker hos flerspråklige barn i samisk eller flerkulturell kontekst .	Prošeavttaid vuoruhuvvon suorggit leat leamaš čuolmmat sámi mánáid čállingielalaš váttisvuođaid ektui , sámi mánáid giellaovddideapmi ja máŋggagielat mánáid giella- ja gulahallanváttisvuođat máŋggakultuvrralaš dilálašvuođas .
Prioriterte satsingsområder for stipendene har vært audiopedagogikk , synspedagogikk , logopedi , atferdsvansker , språk og kommunikasjon .	Stipeanddaid vuoruhansuorggit leat leamaš audiopedagogihkka , oaidnopedagogihkka , logopediija , láhttenváttisvuođat , giella ja gulahallan .
Lule- og sørsamiske områder , samt sør-Troms og nordre Nordland har vært satsingsområder , i samsvar med Sametingets plan for kompetanseheving i spesialpedagogikk for 2004 – 2006 .	Julev- ja lullisámi guovllut , ja lulli-Romsa ja davit Nordlánda leat leamaš vuoruhuvvon báikkit , nugo čuožžu Sámedikki earenoamášpedogihkalaš gelbbolašvuođaloktenplánas 2004 – 2006 .
« Gi rom for lesing » er en tiltaks- og strategiplan for å stimulere leseglede og leseferdighet hos barn og unge .	« Astta lohkat » lea doaibma- ja strategiijaplána mii galgá movttiidahttit mánáid ja nuoraid lohkanmovtta ja lohkanmáhtu .
Fylkesmannen i Finnmark , Samisk høgskole og Sametinget har i samarbeid utarbeidet egen samisk handlingsplan / tiltaksplan « Astta lohkat » , innen « Gi rom for lesing » .	Finnmárkku fylkkamánii , Sámi allaskuvla ja Sámediggi leat ovttas ráhkadan sierra sámi doaibmaplána « Astta lohkat » , mii leat vuolgán « Gii rom for lesing » doaimmas .
Et av tiltakene som er gjennomført i 2006 er samisk leseleir for ungdom som i år ble arrangert i Øvre Soppero , Sverige .	Okta doaibma mii čađahuvvui 2006:s lei sámi lohkan ­leaira nuoraide mii lágiduvvui Badje-Sohpparis Ruoŧas .
Det er også utlyst og tildelt midler til utviklingsprosjekt « Leselyst og leseglede » for skoler som har samiske elever .	Maiddái ovdánahttinprošektii « Lohkanhállu ja lohkanmokta » leat almmuhuvvon ja juolluduvvon ruđat skuvllaide gos leat sámi oahppit .
Sametinget har samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark på flere områder .	Sámediggi ovttasbargá Finnmárkku fylkkamánniin máŋgga suorggis .
« Gutter i Finnmark » er et 3-årig prosjekt , hvor Fylkesmannen i Finnmark har det overordnede prosjektlederansvar .	« Gutter i Finnmark » ( Finnmárkku bártnit ) lea 3- jagi prošeakta , ja Finnmárkku fylkkamánnis lea bajit prošeaktaovddasvástádus .
Prosjektets hovedmål er å bidra til å heve skolemotivasjonen og resultater for gutter i Finnmarksskolen , og etablere systemrettet arbeid i skolen så opplæringa blir lik for gutter og jenter ut i fra deres forutsetninger .	Prošeavtta váldoulbmil lea geahččalit loktet Finnmárkku bártnážiid skuvlamovtta ja bohtosiid , ja oččodit systemáhtalaš barggu skuvlii vai oahpahus šaddá seammalágan bártnážiidda ja ­nieiddažiidda sin eavttuid vuođul .
Fjernundervisning er derfor blitt et alternativ for samiskopplæring i store deler av landet .	Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde váilot oahpaheaddjit geat oahpahit sámegillii ja sámegielas .
En slik undervisningsform er ny og ressurskrevende og det er et behov for nytt læremateriell , samt gode tekniske løsninger og utstyr .	Dakkár oahpahusvuohki lea ođas ja gáibida olu resurssaid , ja dasa dárbbašuvvojit ođđa oahpahusávdnasat ja buorit teknihkalaš čovdosat ja reaiddut .
Utdanningsdirektoratet har gitt en arbeidsgruppe i oppgave å lage en « Rapporteringsplan for samisk fjernundervisning som permanent ordning » .	Oahpahusdirektoráhtta lea addán muhtun bargojovkui barggu ráhkadit raporterenplána sámi gáiddusoahpahussii bistevaš ortnegin .
Sametinget deltar i denne gruppen .	Sámediggi searvá dan bargojovkui .
Samisk læringsnett er Sametingets nettside for skoler og barnehager .	Sámi oahpponeahtta lea Sámedikki neahttasii-du skuvllaid ja mánáidgárddiid váste .
Den er en del av Skolenettet , og er et samarbeid med Utdanningsdirektoratet .	Dat lea oassin Skolenettetis , ja ovttasbargu Oahpahusdirektoráhtain .
Nettsiden har i 2006 tatt i bruk nytt publiseringsverktøy og fått nytt design .	Neahttasiidu válddii 2006s atnui ođđa almmuhanreaiddu ja oaččui ođđa hámi .
Sametinget har samarbeidet med foreldreutvalget for grunnskolen og samisk foreldrenettverk .	Sámediggi lea ovttasbargan vuođđoskuvlla vánhenlávdegottiin ja sámi váhnenfierpmádagain .
Det er blant annet i år avholdt en samisk foreldrenettverkskonferanse hvor Sametinget var en av arrangørene .	Earret eará lei Sámediggi mielde lágideame sámi ­váhnenfierpmádatkonferánsa dan jagi .
1.8.3 Høyere utdanning og forsk ­ning	1.8.3 Alit oahppu ja dutkan
1.8.3.1 Høyere utdanning	1.8.3.1 Stipeanda alit ohppui
For å stimulere til å øke kompetansen på områder hvor det er behov , har Sametinget tildelt stipend til høyere utdanning .	Movttiidahttindihte gelbbolašvuođaloktemii dakkár surggiin gos lea dárbu , lea Sámediggi juolludan stipeandda alit ohppui .
Prioritert område har vært samisk språk , med spesiell vekt på sør- og lulesamisk .	Vuoruhuvvon suorgi lea leamaš sámegiella , earenoamážit lulli- ja julevsámegiella .
Kvalitetsreformen i høyere utdanning medførte et endret finansieringssystem for høyere utdanning som i større grad er resultatbasert .	Alit oahpu kvalitehtaođastus mielddisbuvttii ahte alit oahpu ruhtadanvuogádat rievddai eanet boađusvuođđudeaddjin .
Høgskoler og universiteter får bevilgninger basert bl.a. på grunnlag av kandidatproduksjon .	Allaskuvllat ja universitehtat ožžot doarjagiid ee. kandidáhttabuvttadeami vuođul .
Sametinget er bekymret for at høgskoler og universiteter vil velge bort samiske studietilbud , som ofte har begrensete rekrutteringsgrunnlag , eller kreve større grad av egenfinansiering fra samiske studenter .	Sámediggi ballá ahte allaskuvllat ja universitehtat válljejit eret sámegiel oahppofálaldagaid , danne go dain lea dávjá vuollegis rekruterenvuođđu , dahje gáibidit eanet iešruhtadeami studeanttain .
Dette har for eksempel vært tilfelle for tilbud i sørsamisk språk .	Dat lea ovdamearkka dihte dáhpáhuvvan lullisámegiela fálaldagain .
Sametinget understreker at Kunnskapsdepartementet har et ansvar for å sikre en oppgavefordeling og ansvarsplassering i høyere utdanning som sikrer tilbud og faglig utvikling også innenfor små samiske fag .	Sámediggi deattuha ahte Máhttodepartemeanttas lea ovddasvástádus sihkkarastit dakkár bargovuogi ja ovddasvástá ­dusvuogádaga alit oahpus mii sihkkarastá maiddái smávit sámi fágain fálaldaga ja fágalaš ovdáneami .
Sametinget konstaterer med tilfredshet at byggingen av Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino er igangsatt .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi dieđaviesu huksen Guovdageainnus dál lea álggahuvvon .
Vitenskapsbygget vil romme flere kunnskapsinstitusjoner , og samle samiske og samiskspråklige fagmiljø .	Dieđavissui galget máŋga máhttoásahusa fárret , ja dat galgá čohkket sámi ja sámegielat fágabirrasa .
Sametinget er opptatt av at den fysiske integrasjonen vil være et bidrag til å støtte opp om Samisk høgskoles og Nordisk Samisk Institutts strategier om å utvikle seg mot en vitenskapelig høgskole og et samisk universitet .	Sámediggi sávvá ahte dat fysalaš oktiibidjan šaddá doarjjan Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta áigumušaide ovdánahttit dieđalaš allaskuvlla ja sámi universitehta .
1.8.3.2 Forskning og kunnskapsutvikling	1.8.3.2 Dutkan ja máhttoovdánahttin
Kunnskapsbehov i det samiske samfunnet er stort .	Sámi servodaga máhtolašvuođa dárbu lea stuoris .
Det omfatter en rekke samfunnsområder , som rettsforhold , ressursforvaltning og næringsutvikling , språk , historie og kulturutøvelse , helse , sosiale forhold og skoleforhold / pedagogikk .	Dasa gullet olu servodatsuorggit , nugo riektedilálašvuođat , resursahálddašeapmi ja ealáhusovdáneapmi , giella , historjá ja kulturdoaimmat , dearvvašvuohta , sosiála oktavuođat ja skuvlaoktavuohta / pedagogihkka .
Ved siden av at samisk forsk ­ning danner nødvendig kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltningsavgjørelser , er den utgangspunkt for forsk ­ningsbasert undervisning ved universiteter og høgskoler og utvikling av samisk som vitenskapsspråk .	Seammás go sámi dutkan ráhkada mávssolaš máhttovuođu politihkkaovddideapmái ja hálddašanmearrádusaide , de lea dat maid vuolggasadjin dutkanvuođđuduvvon oahpahussii universietehtain ja allaskuvllain , ja sámegiela ovdáneapmái dieđagiellan .
Sametingsrådet har hatt god dialog med Norges forsk ­ningsråd ( NFR ) .	Sámediggeráđđi lea bures gulahallan Norgga dutkanráđiin ( NFR ) .
Det er inngått avtale om faste halvårige eller årlige møter mellom Sametinget og forsk ­ningsrådet .	Sámediggi ja dutkanráđđi leat šiehttan doallat čoahkkimiid juohke jahkebeale dahje jagi .
Sametingsrådet er tilfreds med at professor Ole Henrik Magga er oppnevnt i forsk ­ningsrådets hovedstyre , og ser fram til at dette følges opp med samisk representasjon også i divisjons- og programstyrer .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go profesora Ole Henrik Magga lea nammaduvvon dutkanráđi váldostivrii , ja vuordá ahte dát čuovvoluvvo nu ahte maiddái divišun-ja prográmmastivrii nammaduvvo sámi ovddasteaddji .
Sametinget har vært representert i programplanutvalget for et nytt samisk forsk ­ningsprogram .	Sámedikkis lea leamaš áirras ođđa sámi dutkanprográmma prográmmaplánalávdegottis .
Ved siden av de viktige kunnskapsbehovene dette programmet retter seg mot , er det behov for at også andre av Norges forsk ­ningsråds programmer inkluderer samiske problemstillinger og kunnskapsutfordringer .	Lassin deaŧalaš máhtolašvuođadárbbuide maid dat prográmma deattuha , lea dárbu ahte maiddái eará Norgga dutkanráđi prográmmat fátmmastit sámi váttisvuođaid ja máhtolašvuođahástalusaid .
Sametingsrådet har tillit til at kunnskapsmålene i Regjeringens nordområdestrategi og Norges forsk ­ningsråds nordområdesatsing følges opp i miljøforskningsprogrammer i NFR .	Sámediggi jáhkká ahte Norgga dutkanráđi birasdutkanprográmma čuovvola Ráđđehusa davviguovlostrategiija ja Norgga dutkanráđi davvi ­guovlovuoruheami máhtolašvuođamihttomeriid .
Miljøutfordringene inkluderer klimaendringer og de særlige konsekvensene slike kan ha for urfolks ressursutnyttelse , miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av ny industriell utvikling i forbindelse med økt aktivitet i Barentshavet , økt press på reindriftens arealer og de virkninger utvikling av reiselivsnæringen kan ha på naturmiljø og kulturminner .	Birashástalusat lea dakkárat go dálkkádatrievdamat ja dat váikkuhusat maid dat sáhttet dagahit eamiálbmogiid resursaávkkástallamii , ođđa industriála ovdáneami biras- ja servodatváikkuhusat Barentsábi lassánan doaimmaid geažil , boazodoalloeatnamiid gáržžideapmi , ja mátkkoštus ­ealáhusa ovdáneami váikkuhusat luonddubirrasii ja kulturmuittuide .
Sametinget er oppdragsgiver for et prosjekt om samiskrelatert statistikk i Norge ved Nordisk Samisk Institutt ( NSI ) .	Sámediggi lea bidjan johtui prošeavtta Sámi Instituhtas sámi statistihka birra Norggas .
Prosjektet utføres i samarbeid mellom NSI og Statistisk sentralbyrå .	Prošeakta čađahuvvo ovttasbargguin gaskal Instituhta ja Statistisk sentralbyrå .
Det er stor mangel på talldata om dagens samiske samfunnsforhold , og det er viktig at statistikkprosjektet videreutvikles og sikres finansiering .	Sámi dálá servodatdilálašvuođa birra váilot ollu lohkodieđut , ja lea deaŧalaš ahte statistihkkaprošeakta ovdánahttojuvvo ain viidásit ja ahte dasa sihkkarastojuvvo ruhtadeapmi .
I lule- og sørsamisk område er de samiske forsk ­ningsinstitusjonene små .	Julev- ja lullisámiguovlluin leat sámi dutkanásahusat smávvát .
Sametinget har økt fokus på lule- og sørsamisk forsk ­ning og på strategisk institusjonsbygging i disse områdene .	Sámediggi áigu garraseabbo vuo ­ruhit julev- ja lullisámi dutkama , ja strategalaš ásahushuksema dain guovlluin .
Det har vært dialog med árran lulesamisk senter om lule- og sørsamiske forsk ­ningsnettverk for å skape synergieffekter , og saken har også blitt tatt opp med Kunnskapsministeren .	Lea leamaš okta ­vuohta árran julevsámi guovddážiin julev- ja lullisámi dutkanfierpmádaga birra ásahandihte ovttasdoai ­bmabeavttuid ja ášši lea maiddái ovddiduvvon Máhttoministarii .
Sametinget mener det er behov for mer kunnskap om helsetjenester og helsehjelp .	Sámediggi oaivvilda ahte lea eambbo dárbu máhtolašvuhtii dearvvašvuođafálaldagaid ja dearvvašvuođaveahki birra .
Det er svært viktig at helsetjenesten har et best mulig kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes .	Lea hirbmat deaŧalaš ahte dearvvašvuođabálvalusas lea nu buorre máhttovuođđu go vejolaš ovdal go doaimmat bid ­djojit johtui .
I en høringsuttalelse om norsk pasientregister har Sametinget merket seg at en av hovedbegrunnelsene for å opprette et personidentifiserbart pasientregister er de muligheter dette vil gi for forsk ­ning planlegging og utforming av helsepolitikk .	Muhtun gulaskuddancealkámušas norgga pasieantaregistara birra lea Sámediggi mearkkašan ahte okta váldovuođustus ráhkadit dakkár pasieantaregisttara mas sáhttá identifiseret olbmuid , lea ahte dat addá nu buriid vejolašvuođaid dearvvašvuođapolitihka dutkamii , plánemii ja hábmemii .
Fra Sametingets side vil dette knyttes opp mot mulighetene det kan gi for den samiske pasienten .	Sámediggi čatná dán daidda vejolašvuođaide maid dat sáhttá mielddisbuktit sámi pasieanttaide .
Ved siden av forsk ­ningsprosjekter er det behov for dokumentasjonsprosjekter , som innen kulturarv og tradisjonell kunnskap .	Dutkanprošeavttaid lassin lea dárbu duođaštusprošeavttaide , nugo kulturárbbi ja árbevirolaš máhtu birra .
Sametinget har i flere sammenhenger påpekt at de forpliktelsene som ligger i Konvensjon om biologisk mangfold Artikkel 8 j om bevaring av tradisjonell kunnskap må følges opp med et dokumentasjonsprosjekt .	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas cuiggodan ahte biologalaš šláddjiivuođa Konvenšuvnna , Artihkal 8 j , geatnegasvuođaid árbevirolaš máhtu seailluheami birra , ferte čuovvolit duođaštusprošeavttain .
1.9 Næring	1.9 Ealáhusat
Sametinget har i 2006 arbeidet for at samiske næringer skal få bedret sine rammevilkår .	Sámediggi lea 2006s bargan sámi ealáhusaid rámmaeavttuid buoridemiin .
Det har ikke kun skjedd gjennom virkemiddelbruken , men også ved direkte kontakt med sentrale myndigheter som har ansvar for beslutninger innen næringspolitikken .	Dat ii leat dáhpáhuvvan dušše váikkuhangaskaomiid geavaheami bokte , muhto maiddái njuolga oktavuođa bokte guovddáš eiseválddiiguin main lea ovddasvástádus ealáhuspolitihkalaš mearrádusain .
Det siste gjelder spesielt innen reindrift og fjordfiske .	Dát maŋimuš guoská earenoamážit boazodollui ja vuotnabivdui .
Det å bedre rammevilkårene for næringslivsutvikling er i mange sammenhenger vel så viktig som å gi tilskudd til næringsetableringer .	Rámmaeavttuid buorideapmi ealáhusovddideapmái lea ollu oktavuođain seamma deaŧalaš go doarjaga addin ealáhusásahemiide .
Dette for å bedre produksjonsgrunnlaget for framtida .	Dát lea mávssolaš boahtteáiggi buvttadanvuođu buorideapmái .
Etterspørselen etter midler fra Samisk utviklingsfond er stor .	Sámi ovddidanfoandda ruđaide lea stuorra jearaldat .
Dette har ikke bare sammenheng med utvidelsen av virkeområdet i 2004 , men også det forholdet at Sametinget prioriterer småskalaetableringer .	Dás ii leat oktavuohta dušše doaibmaguovl-lu viiddideapmái 2004s , muhto maiddái dan beallái ahte Sámediggi vuoruha smávvaásahemiid .
Det medfører at Sametinget også må behandle en rekke mindre saker .	Dát mielddisbuktá ahte Sámediggi ferte meannudit maiddái ollu unnibuš áššiid .
Maksimal støttesats ble hevet i 2004 , men ikke nedre grense for støtte .	Bajimuš doarjjamearri loktejuvvui 2004s , muhto ii mearriduvvon vuolimuš doarjjarádji .
Ved å heve minimumsgrensa på kr 10.000 vil antall søknader reduseres .	Vuolimušráji bajidemiin 10 000 ruvdnui unniduvvošii ohcamiid lohku .
Sametinget har i sin satsing på næringsutvikling prioritert kompetanseheving i 2006 .	Sámediggi lea ealáhusovddidan áŋgiruššamiinnis vuoruhan gelbbolašvuođa bajideami 2006s .
Det er et stadig behov for å heve kompetansen blant etablerere – det gjelder spesielt samiske etablerere .	Dađistaga lea dárbu bajidit gelbbolašvuođa ásaheaddjiid gaskkas – dát guoská erenoamážit sámi ásaheaddjiide .
I regi av Tana videregående skole er det gjennomført gründeropplæring .	Deanu joatkkaskuvlla olis lea čađahuvvon fitnodatvuođđudanoahppu .
Foruten gründeropplæring er behovet stort bl.a. innen økonomi , regnskap , salg og markedsføring , nettverksbygging og generell bransjekunnskap .	Lassin fitnodatvuođđudanohppui lea stuorra dárbu earret eará ekonomiija , rehketdoalu , vuovdima ja márkanfievrrideami , fierpmádathuksema ja oppalaš suorgemáhtolašvuođa siskkobealde .
Sametinget har prioritert arbeidet med å etablere kunnskapsbaserte bedrifter .	Sámediggi lea vuoruhan barggu ahte ásahuvvojit máhtolašvuhtii vuođđuduvvon fitnodagat .
Blant annet har Indre-Finnmark Utviklingsselskap mottatt 1,5 millioner kroner i tilskudd til utviklingskapital over en tre års periode , der 2006 var det siste året selskapet fikk slikt tilskudd .	Earret eará lea Sis-Finnmárkku ovddidansearvi ožžon 1,5 miljon ruvnno doarjjan ovddidankapitálan golmma jagi áigodagas , ja jahki 2006 lei maŋimuš jahki goas searvi oaččui dákkár doarjaga .
For øvrig har Sametinget bidratt med tilskudd til etablering av kreative sentre og næringshager i samiske områder .	Muđui lea Sámediggi addán doarjaga hutkkalaš guovddážiid ásaheapmái ja ealáhusgárddiide sámi guovlluin .
Det geografiske dekningsområdet for Samisk utviklingsfonds virkeområde ble utvidet ved den siste gjennomgangen av SUFs retningslinjer .	Sámi ovddidanfoandda geográfalaš doaibmaguovlu viidduduvvui dalle go SOF njuolggadusat maŋimuččat rievdaduvvoje .
Sametinget ser derfor behov for en betydelig økning av midlene til Samisk utviklingsfond .	Danne atná Sámediggi dárbun lasihit ruđaid mealgat eanet Sámi ovddidanfondii .
1.9.1 Duodji	1.9.1 Duodji
Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene i 2005 utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen .	Sámediggi lea ovttasráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin 2005s ráhkadan váldošiehtadusa duodji ­ealáhussii .
Hvert år forhandler duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale .	Juohke jagi šiehtadallet duodjeorganisašuvnnat ja Sámediggi jahkásaš ealáhusšiehtadusa .
Avtalen betyr at duodjiutøverne har muligheter for videreutvikling av den enkeltes virksomhet .	Šiehtadus mearkkaša ahte duojáriin leat vejolašvuođat viidáset ovddidit ovttaskas doaimmaset .
Avtalen vil også bidra til å ivareta duodjitradisjonene og skape arbeidsplasser for unge duodjietablerere .	Šiehtadus sáhttá maid váikkuhit duodjeárbe ­vieruid goziheami ja bargosajiid háhkama nuorra duodjeásaheaddjiide .
Det er satt av midler til bl.a. driftsstøtte , velferdsordninger , investeringer , utviklingstiltak og merkevarebygging .	Earret eará leat várrejuvvon ruđat doaibmadoarjagii , čálgoortnegiidda , investeremiidda , ovddidandoaibmabijuide ja mearkadávvirhuksemii .
I 2006 har ca 50 duodjiutøvere oppfylt kriteriene som kvalifiserer disse til å søke om driftstilskudd og eventuelle velferdsordninger .	2006s leat sullii 50 duojára deavdán eavttuid ja leat sáhttán ohcat doaibmadoarjaga ja vejolaš čálgoortnegiid .
Avtalepartene er enige om å etablere et duodjiregister , men Datatilsynet må godkjenne etablering av et duodjiregister så lenge registeret er basert på etnisitet .	Šiehtadusbealit leat ovtta ­oaivilis ahte ásahit duodjeregisttara , muhto Databearráigeahčču ferte dohkkehit duodjeregisttara ásaheami nu guhká go registtar vuođđuduvvo etnálašvuhtii .
Utfordringen ligger i å etablere et enkelt system som er lett å håndtere .	Hástalussan lea ásahit eaŋkalis vuogádaga maid lea álki gieđahallat .
Både de som er med i et eventuelt duodjiregister og de som skal etablere seg i duodjinæringen har mulighet til å søke om tilskudd til investeringer og andre utviklingstiltak .	Sihke sii geat leat mielde vejolaš duodjeregisttaris ja sii geat áigot ásahit duodjeealáhusas lea vejolašvuohta ohcat doarjaga investeremiidda ja eará ovddidandoaibmabijuide .
Det er satt i gang evaluering av salgsorganisasjonene i duodji og Duojáriid dállu .	Dál lea álggahuvvon duoji vuovdinorganisašuvnnaid ja Duojáriid dálu evalueren .
Hensikten er bl.a. å vurdere utviklingen av disse organisasjonene og hvilken betydning disse har for duodjiutøverne og lokalmiljøet .	áigumuššan lea earret eará árvvoštallat dáid organisašuvnnaid ovddideami ja makkár mearkkašupmi dáin leat duojáriidda ja báikegottii-de .
Det er utarbeidet en rapport om duodjinæringens økonomiske situasjon .	Duodjeealáhusa ekonomalaš dili birra lea ráhkaduvvon raporta .
Siden det er første året rapporten lages finnes det ikke noe sammenligningsgrunnlag fra tidligere år .	Go raporta ráhkaduvvo vuosttaš jagi , de dasa ii gávdno makkárge buohtastahttinvuođđu ovddit jagiid ektui .
Analysegrunnlaget er basert på 34 duodjiutøvere .	Analysavuođđu lea dahkkojuvvon 34 duojára vuođul .
88 % av disse er fra Kautokeino og Karasjok , og 71 % er kvinner .	88 % dáin leat Guovdageainnus ja Kárášjogas , ja 71 % leat nissonolbmot .
Driftsresultatet ( vederlag til arbeid og egenkapital ) viser et snitt på kr 37 138 .	Doaibmaboađus ( buhtadus bargui ja ieškapitálii ) čájeha ahte gaskamearri lea 37 138 ruvnno .
Sametingets mål om å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji må fortsatt stå ved lag for å forbedre driftsresultatet og lønnsomheten i duodjinæringen .	Sámedikki mihttomearri ahte láhčit nannosabbot ealáhuslaš duoji ovddideami ferte ain bisuhuvvot buoridan dihte doaibmabohtosa ja gánnáhahttivuođa duodjeealáhusas .
Duodjinæringen står overfor store utfordringer både når det gjelder å finne nye markeder , merkevarebygging og heve kompetansen innen økonomi og regnskapsførsel .	Duodjeealáhusas leat ollu stuorra hástalusat sihke mii guoská ođđa márkaniid gávdnamii , gálvomearkahuksemii ja gelbbolašvuođa bajideapmái ekonomiijas ja rehketdoalu fievrrideamis .
For Sametinget er det avgjørende at virkemidlene som er satt i næringsavtalen blir brukt til å fremme egenprodusert duodji og at midlene kommer duodjiutøverne til gode .	Sámediggái lea mearrideaddji deaŧalaš ahte váik ­kuhangaskaoamit mat leat biddjojuvvon ealáhusšiehtadussii geavahuvvojit iešbuvttaduvvon duoji ovdánahttimii ja ahte ruđat mannet ávkin duojáriidda .
Opplæringskontoret for reindrift og duodji i Varangerbotn har ansvaret for å gjennomføre en lærlingeordning i duodji .	Boazudoalu ja duoji oahpahuskantuvrras Vuonnabađas lea ovddasvástádus čađahit duoji fidno ­oahppiortnega .
Det to-årige prosjektet ble satt i gang i 2004 i samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Finnmark .	Guoktejagi prošeakta lea álggahuvvon 2004s ovttas Romssa ja Finnmárkku fylkkagielddaiguin .
Målet med prosjektet er å sikre rekruttering til fagopplæring i duodji .	Prošeavtta mihttomearrin lea sihkkarastit rekrutterema duoji fágaoahpahussii .
I perioden 2004 – 2006 har det vært femten løpende kontrakter i duodji , og tre av disse har allerede tatt fagbrev .	áigodagas 2004 – 2006 leat leamaš 15 jeavddalaš šiehtadusa duojis , ja golmmas sis leat juo váldán fágareivve .
Ti av de som har kontrakt mangler yrkesteori , og må ta det før de kan avlegge fagbrev .	10 oahppis geain lea šiehtadus váilu fidnoteoriija , maid fertejit čađahit ovdal go sáhttet váldit fágareivve .
Manglende yrkesteori fører til at det tar lenger tid før kandidaten kan ta fagbrev .	Go váilu fidnoteoriija , de manná guhkkit áigi ovdal go kandidáhtta sáhttá váldit fágareivve .
Erfaringene viser også at de som har yrkesteori har større utbytte av læretida enn de som ikke har yrkesteori .	Vásihusat čájehit maiddái ahte sis geain lea fidnoteoriija ožžot stuorát ávkki oahppoáiggis go sii geain ii leat fidnoteoriija .
Målet er at duodjilærlingordningen skal komme inn under de ordinære lærlingordningene .	Mihttomearrin lea ahte duodjefidnooahppiortnet galgá boahtit dábálaš fidnooahppiortnega vuollásažžan .
Duodjinæringens økonomiske situasjon har gjort at Sametinget har sett at det er et spesielt behov for tiltak for å sikre rekrutteringen til duodjinæringen .	Duodje-ealáhusa ekonomalaš dilli lea dagahan dan ahte Sámediggi lea oaidnán erenoamáš dárbbu doai ­bmabijuide maiguin sihkkarastit rekrutterema .
Den lave lønnsomheten i duodji kan være noe av forklaringen til at så få tar duodji på videregående skolenivå .	Heajos gánnáhahttivuohta duojis sáhttá leat okta sivva manne nu unnán váldet duoji joatkkaskuvladásis .
Det er viktig å bedre rammebetingelsene for duodjiutøverne .	Deaŧalaš lea maid buoridit duojáriid rámma ­eavttuid .
Det er utarbeidet en rapport om fritak fra moms for duodjiutøverne .	Raporta dan birra ahte luvvet momssa duojáriin lea ráhkaduvvon .
Rapporten slår fast at fritak er et effektivt virkemiddel for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen .	Raporta deattasta ahte momssa luvven lea beaktilis váikkuhangask ­aoapmi mainna sáhtášii buoridit ealáhusa gán ­náhahttivuođa .
Problemstillingen er fremmet overfor flere departementer uten at ordningen med momsfritak er realisert .	Čuolbmačilgehus lea ovddiduvvon máŋgga departementii ja momsaluvvenortnet ii leat liikká ollašuhttojuvvon .
1.9.2 Reiseliv	1.9.2 Mátkkoštusealáhus
I turistnæringen er det økende etterspørsel etter opplevelsesprodukter basert på samiske kultur , kunst og samiske ytringsformer .	Turistaealáhusas leat jearahišgoahtán eanet dakkár vásihusbuktagiid mat leat vuođđuduvvon sámi kultuvrii , dáidágii ja sámi ovdanbuktinvugiide .
En rekke aktører har basert sin virksomhet på slike produkter .	Ollu oasálaččat leat vuođđudan doaimmaset dán lágan buktagiidda .
Denne utviklingen har ført til at slike virksomheter bidrar til arbeidsplasser og samtidig sikrer bosetting i samiske områder .	Dát ovdáneapmi lea mielddisbuktán dan ahte dán lágan doaimmat buktet bargosajiid ja seammás sihkkarastet ássama sámi guovlluin .
Endringen fra tilbud om overnatting til produksjon av opplevelser , aktiviteter og informasjon er en trend som er kommet samiske samfunn til gode .	Das go mátkkoštusealáhus lea rievdamin idjadanfálaldagain vásihusaid , doaimmaid ja diehtojuohkima buvttadeapmái , lea leamaš ávki sámi servodahkii .
Potensialet for ytterligere utvidelse av virksomheter der samisk kultur inngår , er stort .	Ain leat stuorra vejolašvuođat viiddidit doaimmaid main sámi kultuvra lea mielde .
Det er viktig at formidling av samisk levesett og produkter gjøres på en ekte og troverdig måte og at denne satsingen er i samsvar med samiske interesser , normer og skikker .	Deaŧalaš lea ahte sámi eallinvuohki ja buktagat gaskkustuvvojit eakti ja jáhkehahtti vuogi mielde ja ahte dát áŋgiruššan dávista sámi beroštumiide , norpmaide ja dábiide .
I 2006 har Sametinget videreført prioritering av kompetanseheving og nettveksbygging innen kultur- og naturbasert turisme .	Sámediggi lea 2006s ain vuoruhan gelbbolašvuođa bajideami ja fierpmádathuksema kultur- ja luondduvuođus turismmas .
Oppbygging av infrastruktur for vinterturisme er et annet prioritert område i reiselivssatsningen der tilrettelegging av scooter- , ski- og turløyper og tettere samarbeid mellom utvalgte fjellstuer er sentrale tiltak .	Dálveturismma infrastruktuvrra huksen lea nubbi eará vuoruhuvvon suorgi mátkkkoštusealáhusáŋgiruššamis , man oktavuođas guovddáš doaibmabidjun leat skohter- , čuoigan- ja tuvraláhtuid ja lávgadet ovttasbarggu láhčin válljejuvvon duottarstobuid gaskka .
Foruten disse tiltakene har Sametinget prioritert utvidelser av eksisterende reiselivsvirksomheter der samisk kultur og historie er en vesentlig del av driftskonseptet .	Lassin dáid doaibmabijuide lea Sámediggi vuoruhan viiddidit dáláš mátkkoštusealáhusdoaimmaid main sámi kultuvra ja historjá leat stuorra oasit doaibmakonseaptas .
1.9.3 Jordbruk	1.9.3 Eanadoallu
Sametinget ser med bekymring på at mange legger ned gårdsbruk , spesielt i samiske områder .	Sámediggi lea fuolastuvvan go ollu oapmedoalut heaittihuvvojit , erenoamážit sámi guovlluin .
Etter utvidelsen av samisk utviklingsfond har det skjedd en økning i bevilgninger til jordbruk .	Maŋŋá go sámi ovddidanfoandda doaibmaguovlu viiddiduvvui leat juolludusat eanadollui lassánan .
Tendensen med at flere utbyggere starter med samdrift fortsetter .	Tendeansa ahte eanet huksejeaddjit álggahit searvedoalu joatkašuvvá .
Selv om tendensen med at flere utbyggere starter med samdrift , vurderer Sametinget om fortsatt enebruk er best egnet i de samiske områdene .	Vaikko tendeansa lea ahte eambbogat álggahit searvedoaluid , de árvvoštallá Sámediggi heivešii go oktodoallu dattege buoremusat sámi guovlluide .
For øvrig er det en avventende holdning blant bønder når det gjelder byggesaker i samiske områder .	Muđui leat boanddat sámi guovlluin várrogasat huksenáššiid dáfus .
Det gir seg utslag i at vedlikehold av bygninger utsettes og at flere legger ned gårdsbruk .	Dát boahtá ovdan das go visttiid bajásdoallan maŋiduvvo ja go ollugat heaittihit doalu .
Det har sammenheng med flere forhold bl.a. at driftsresultatet er lavt for noen bruk og at alle større utbygginger av fjøs skal tilpasses løsdrift innen 2024 .	Dása leat máŋga siva earret eará dat go muhtun doaluin lea heajos doaibmaboađus ja ahte go buot stuorát návethuksemat galget heivehuvvot luovosdoibmii ovdal jagi 2024 .
Avtalepartene i jordbruket satte av 1 millioner liter ekstra melkekvote for Finnmark i 2006 etter et koordinert krav fra Sametinget og fylkesmannens landbruksavdeling .	Eanadoalu šiehtadusbealit bidje 1 miljon ruvnno lihttera liige mielkeeari Finnmárkui 2006s maŋŋá go ožžo oktiiortnejuvvon gáibádusa Sáme ­dikkis ja fylkkamánni eanadoalloossodagas .
Sametinget ville prioritere økte melkekvoter til bruk i samiske områder som vil utvide driftsutbygging og som har kvoter på under 100 tonn .	Sámediggi háliidii vuoruhit stuorát mielkeeriid daid doaluide sámi guovlluin mat háliidedje viiddidit doaibmavistti ja main earit leat unnit go 100 tonna .
Sametinget foreslo også å innføre rekrutteringskvoter for unge og kvinner som vil overta melkeproduksjonsbruk uten å få gjennomslag for disse punktene .	Sámediggi evttohii maiddái rekrutteren ­eriid bidjama nuoraide ja nissonolbmuide , geat háliidt váldit badjelasaset mielkebuvttadandoalu , muhto dasa ii mihttojuvvon .
Sametinget har i flere sammenhenger bedt landbruksministeren om å ta særlige hensyn til jordbruk i samiske områder i forbindelse med WTO-forhandlingene .	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas bivdán eanadoalloministtara váldit erenoamážit vuhtii eanadoalu sámi guovlluin WTO-šiehtadallamiid oktavuođas .
Internasjonale og nasjonale avtaler forplikter den norske stat til å sørge for at avtalen ikke fører til negative konsekvenser for jordbruk i samiske områder .	Riikkaidgaskasaš ja nášuvnnalaš šiehtadusat geatnegahttet Norgga stáhta fuolahit ahte šiehtadusain eai šatta negatiivvalaš váikkuhusat sámi guovlluid eanadollui .
I den sammenheng har Sametinget lansert tanken om å etablere en urfolkssone blant annet for å sikre en sterkere lokal råderett over naturressursene .	Dien oktavuođas lea Sámediggi buktán jurdaga ahte ásahuvvošii eamiálbmotávádat earret eará sihkkarastit nannoseabbo báikkálaš luondduresurssaid ráđđenrievtti .
For øvrig har Sametinget vedtatt å utarbeide en egen jordbruksmelding , og denne er planlagt å behandles i plenum i 2007 .	Sámediggi lea muđui mearridan ráhkadahttit sierra eanadoallodieđáhusa , ja dan áigu gieđahallat dievasčoahkkimis 2007s .
1.9.4 Marine levende ressurser	1.9.4 Ealli mearraresurssat
Sametinget har slått fast at samene har drevet fiske i havet så langt tilbake som det finnes historiske kilder .	Sámediggi lea deattastan ahte sámit leat guolástan mearas nu guhkes áiggi go gávdnojit historjjálaš gáldut .
Dette omfatter nærfiske , sesongfisker og havfiske .	Dasa gullá gáddelagašbivdu , sesoŋgabivdu ja mearrabivdu .
Samenes rett til ressursene i havet og retten til å utnytte disse er en avgjørende del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámiid vuoigatvuohta resurssaide mearas ja vuoigatvuohta geavahit daid lea mearrideaddji oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođus .
Sametinget vil prioritere arbeidet med å sikre samenes rettigheter til fiske , de marine ressursene og til bruken av sjøarealene .	Sámediggi áigu vuoruhit barggu ahte sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid guolástussii , mariidnaresurssaide ja mearraareálaid geavaheapmái .
Sametinget er tilfreds med at det ble innført en avgrenset stopp i strukturkvoteordningene .	Sámediggi lea duhtavaš go ráđđehus lea rád ­djen strukturbivdoearreortnegiid .
Sametinget har også registrert at det i løpet av 2006 har vært gjennomført flere omfattende arbeider i forhold til levende marine ressurser hvor det har vært deltagelse fra samisk side .	Sámediggi lea maiddái registreren ahte jagi 2006 áigge leat čađahuvvon ollu viiddis barggut ealli mariidnaresurssaid ektui , maidda sámiid beales leat searvan .
Dette omfatter bl.a. evalueringen av forvaltningen av kongekrabbe , strukturvirkemidler i fiskeflåten og rekruttering til fiskeriyrket .	Das leat mielde earret eará gonagasreappáid hálddašeami evalueren , bivdofatnasiid strukturváikkuhangaskaoamit ja rekrutteren guolástussii .
Disse vil alle få stor betydning for det framtidige livsgrunnlaget i sjøsamiske områder .	Dáin šaddá leat stuorra mearkkašupmi boahtteáiggi birgenláhkái mearrasámi guovlluin .
Videre er det avgjørende at kyst- og fiskeripolitikken bidrar til en rettferdig fordeling av ressursene .	Dasto lea mearrideaddji deaŧalaš ahte riddo- ja guolástuspolitihkka váikkuha resurssaid rievttalaš juoh-kima .
Sametinget vil derfor delta aktivt i de videre politiske prosessene i oppfølgningen av disse sakene .	Danne áigu Sámediggi aktiivvalaččat searvat viidáset politihkalaš proseassas dáid áššiid čuovvoleami oktavuođas .
Sametinget ønsker en ny og helhetlig kystpolitikk hvor Sametinget er en av premissgiverne for utvikling av fiskeripolitikken i Norge .	Sámediggi sávvá ođđa ja ollislaš riddopolitihka man oktavuođas Sámediggi lea mielde bidjamin eavttuid guolástuspolitihka ovddideapmái Norggas .
Dette innebærer et regionalt forvaltningsnivå hvor Sametinget må ha en reell deltakelse og medbestemmelse .	Dát mearkkaša ahte livččii guovlulaš hálddašandássi masa Sámediggi searvá ja mas lea mielde mearrideamen .
Dette gjelder også for forvaltningen av nye arter som kongekrabbe .	Dát guoská maiddái ođđa šlájaid hálddašeapmái nugo gonagasreappá hálddašeapmái .
I tillegg bør fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner tillegges regionalt nivå .	Dasa lassin berre guollebiebmankonsešuvnnaid juohkima ja ođđasis juohkima bi ­djat guovlulaš dássái .
Sametinget ser på utprøving av lokale forvaltningsmodeller i fiskeriene som en mulighet for å sikre bosetting og utvikling i samiske kyst- og fjordområder .	Sámediggi oaidná ahte báikkálaš hálddašanmálliid geahččaleapmi guolástusain attášii vejolašvuođa sihkkarastit ássama ja ovdáneami sámi riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget er positiv til innføring av distriktskvoteordningen i torskefisket for 2006 , og gjennom dette har styrket næringssvake områder leveranse av fisk .	Sámedikki mielas lea buorre go distriktabivdoearreortnet váldojuvvui atnui dorskebivddus 2006 , mii lea nannen guliid vuovdima ealáhusaid dáfus návccahis guovlluin .
Distriktskvoteordningen i fiskeriene er et skritt i riktig retning for en positiv utvikling av næringssvake kyst- og fjordområder .	Distriktabivdoearreortnet guolástusain lea okta lávki rivttes guvlui mainna positiivvalaččat ovddidit ealáhusaid dáfus návccahis riddo- ja vuotnaguovlluid .
Sametinget er fornøyd med at Fiskeri- og kystdepartementet har igangsatt en evaluering av ordningen .	Sámediggi lea duhtavaš go Guolástus- ja riddodepartemeanta lea álggahan ortnega evaluerema .
Dirstriktskvoteordningen må være slik at fiskere og mindre mottaksanlegg kan nyte godt av reguleringene , gjennom en sikker leveranse fra de båtene som deltar i ordningen .	Distriktabivdoearretortnet ferte leat nu ahte guolástusat ja unnit vuostáiváldinrusttegat sáhttet ávkkástallat muddemiiguin , nu ahte fatnasiidda mat servet ortnegii sihkkarastojuvvo vuovdinvejolašvuohta .
Kvantumet av fisk som tildeles gjennom distriktskvoteordningen må økes , og ordningen må videreføres i 2007 .	Guolleearri mii juogaduvvo distriktabivdoearreortnega bokte ferte stuoriduvvot , ja or-tnet ferte jotkojuvvot 2007s .
Det må innføres forpliktende leveringsavtaler som vil gi en sikkerhet i at de lokale fiskeressurser som tas ut , skaper den aktivitet som er ønskelig i mindre lokalsamfunn .	Fertejit dahkkojuvvot geatnegahtti vuovdinšiehtadusat maiguin dáhkiduvvo dat ahte báikkálaš guolleresurssat mat bivdojit , buktet dan aktivitehta maid unnit báikegottit sávvet .
Sametinget er bekymret for det store antall rømninger i oppdrettsnæringen og krever at omfattende tiltak igangsettes .	Sámediggi lea fuolastuvvan go nu ollu guolit gárgidit guollebiebmanrusttegiin ja gáibida ahte álggahuvvojit viiddis doaibmabijut .
Næringen må ikke true de naturlige fiskestammene og må ha en driftsform som tar hensyn til miljøet .	Dát ealáhus ii galgga uhkidit luonddu guollenáliid ja dain ferte leat dakkár doaibmavuohki mii váldá vuhtii birrasa .
Det er viktig at oppdrettsnæringen drives på en måte som ikke er til hinder for tradisjonelt fiske .	Deaŧalaš lea ahte guollebiebmanealáhus doaimmahuvvo dainna lágiin ahte dat ii leat hehttehussan árbevirolaš guollebivdui .
Myndighetene må stille miljøkrav til oppdrettsnæringa .	Eiseválddit galget bidjat birasgáibádusa guollebiebmanealáhussii .
Det må etableres beredskapstiltak for fangst av rømt oppdrettsfisk .	Fertejit ásahuvvot dustehus ­doaibmabijut movt bivdit guollebiebmanrusttegiin gárgidan guliid .
Den økende skipstrafikken og petroleumsvirksomheten i nordområdene er en økende trussel i forhold økosystemene og fiskerine i nord .	Lassánan fanastrafihkka ja petroleumadoaibma davviguovlluin buktá stuorát áitagiid ekovuogádaga ja guolástusaid ektui davvin .
Det er derfor avgjørende at de forebyggende tiltakene er gode og at beredskapen er best mulig i tilfelle ulykker .	Danne lea mearrideaddji deaŧalaš ahte eastadeaddji doaibmabijut leat buorit ja ahte gearggusvuohta lea nu buorre go vejolaš jos lihkohisvuođat šaddet .
1.9.5 Reindrift	1.9.5 Boazodoallu
I årets reindriftsoppgjør ( reindriftsavtale for 2006/2007 ) ble partene enige om at det nedsettes en statlig arbeidsgruppe som skal vurdere virkningen av omleggingen i 1982 fra avgiftsfritak til økt tilskudd over reindriftsavtalen .	Dán jagi boazodoallošiehtadusas ( 2006/2007 boazodoallošiehtadus ) šadde oasálaččat ovttaoaivilii ahte ásahuvvo stáhtalaš bargojoavku mii galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat 1982 nuppástusas leat dalle go divatluvvema sadjái biddjojuvvui eanet doarjja boazodoallošiehtadusas .
Denne gruppa skal komme med sine vurderinger i god tid før reindriftsforhandlinger for 2007/2008 starter .	Dát joavku galgá buktit árvvoštallamiiddis buori áiggis ovdal go 2007/2008 boazodoallošiehtadallamat álget .
Sametinget er opptatt av at reindrifta får de samme betingelsene ved anskaffelse og drift av fire- og tohjulsmotorsykkel og snøskuter som jordbruket har ved anskaffelse av traktor og andre driftsmidler , da motorsykkel og snøskuter er de mest sentrale driftsmidlene i reindriftsnæringa .	Sámedikkis lea beroštupmi ahte boazodoallu oažžu daid seamma eavttuid njeallje- ja guovttejuvl ­lat mohtorsyhkkeliid ja skohtera oastima ja bajásdoallama oktavuođas go eanadolliin leat go ostet traktora ja eará bargoreaidduid , go gearddi mohtorsyhkkel ja skohter leat boazodoalus deaŧa-leamos bargoreaiddut .
Reindrifta har relativt store driftsutgifter som følge av behov for investeringer , vedlikehold og drift av nødvendige driftsmidler i næringa .	Boazodoalus leat viehka stuorra doaibmagolut investeremiid , bajásdoallama ja dárbbašlaš bargoreaidduid dárbbu geažil ealáhusas .
Økonomisk utvalg har i sin rapport Reindriften – skatter og avgifter , anslått en årlig kostnadsreduksjon på totalt 31,5 mill for reindriftsnæringen dersom næringen hadde sluppet engangsavgifter ved investering av driftsmidler og avgiftsfritak bensin .	Ekonomalaš lávdegoddi lea raporttas Reindriften – skatter og avgifter , meroštallan ahte jahkásaččat seasttášii boazodoallu oktiibuot 31,5 miljon ruvnno jos ealáhus ii dárbbašivččii máksit geardedivada go investere bargoreaidduid ja jos dat luvvejuvvošii bensindivadis .
Sametinget mener at reindriftsnæringen er best tjent med en individuell avgiftsfritaksordning , og ikke en generell kompensasjon som er innkorporert i reindriftsavtalen .	Sámediggi oaivvilda ahte boazodollui lea ­stuorámus ávkin individuála divatluvvenortnet , iige dat oppalaš buhtadus boazodoallošiehtadusa bokte .
Skatte- og avgiftsordninger for reindrifta bør holdes utenfor reindriftsavtalens rammer slik som praksisen er for andre primærnæringer .	Boazodoalu vearro- ja divatortnet berre dollojuvvot eret boazodoallaošiehtadusa rámmain nugo eará vuođđoealáhusaid šiehtadusarámmain ge lea geavahus .
Sametinget har på bakgrunn av overnevnte anmodet Finansdepartementet om å rette opp skjevhetene i skatte- og avgiftsordningene og å sikre likebehandling mellom primærnæringene .	Sámediggi lea dan vuođul mii bajábealde daddjo ávžžuhan Finánsadepartemeantta njulget skužilvuođaid vearro- ja divatortnegiin ja sihkkarastit ahte vuođđoealáhusat meannuduvvojit dássálága .
Sametinget vil fortsatt følge opp dette .	Sámediggi áigu dán ain čuovvolit .
Sametingets øvrige innspill til reindriftsavtale for 2007/2008 knytter seg til utfordringer for likestilling i reindrifta , rekruttering og planmessige tiltak når det gjelder verdiskaping i reindrifta , reindriftens utviklingsfond , kostnadssenkende og direkte tilskudd , katastrofefond , arealvern og velferdsordning .	Sáme ­dikki eará árvalusat 2007/2008 boazodoallošiehtadallamiidda čatnasit hástalusaide dásseárvvu ektui boazodoalus , rekruttemii ja plánalaš doaibmabijuide mat gusket árvobuvttadeapmái boazodoalus , boazodoalu ovddidanfondii , goluidvuolidan ja njuolga doarjagii , roassofondii , areálasuodjaleapmái ja čálgoortnegiidda .
1.9.6 Næringskombinasjoner	1.9.6 Lotnolasealáhusat
Sametinget satte i verk midlertidige retningslinjer for driftsstøtte til utmarksnæring i 2006 , som skal gjelde i 2006 og 2007 .	Sámediggi bijai gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceealáhusaid doaibmadoarjagii 2006s , mat galget gustot 2006s ja 2007s .
Målgruppen for denne ordningen er utøvere som driver med utmarksnæring .	Dán ortnega ulmiljovkui gullet dat doallit geat barget meahcceealáhusain .
Sametinget har tatt kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet angående Soria Moria-erklæringen der det heter at det skal settes i gang et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og at småskala reiseliv i samiske områder skal prioriteres .	Sámediggi lea váldán oktavuođa Ealáhusdepartemeanttain Soria-Moria julggaštusa signálaid ektui ahte galgá álggahuvvot árvobuvttadanprográmma lotnolasealáhusaide ja ahte smávit mátk-koštusealáhusat sámi guovlluin vuoruhuvvojit .
Sametinget har ønsket å legge vekt på å prioritere utmarksnæringer , småskala reiseliv og duodji i et slikt program .	Sámediggi lea háliidan ahte meahcceealáhusat , smávit mátkkoštusealáhusat ja duodji vuoruhuvvojit dákkár prográmmas .
I tillegg er det nødvendig å se på rammebetingelsene for å drive med næringskombinasjoner .	Dasto lea dárbu geahčadit makkár rámmaeavttut galget leat lotnolasealáhusaid váste .
Utfordringen ligger i å se dette programmet i forhold verdiskapningsprogrammene innen mat , reindrift og marine arter og marinbasert reiseliv .	Hástalussan lea geahčadit dán prográmma árvobuvttadanprográmmaid ektui borramuša , boazodoalu ja mariidnašlájaid ja mariidnavuođus mátkkoštusealáhusaid siskkobealde .
Innlandsfiskeprosjektet i Kautokeino ble videreført med bl.a. støtte fra Sametinget .	Sáivač ��hceprošeakta Guovdageainnus jotkojuvvui earret eará Sámedikki doarjaga veagas .
Målet med prosjektet er å skape en lønnsom næring og å opprettholde kvaliteten på fisk i vannene .	Prošeavtta ulbmilin lea háhkat gánnáhahtti ealáhusa ja doalahit guliid kvalitehta jávrriin .
Det er også viktig at det er god kvalitet på fisken som går til konsum .	Deaŧalaš lea maid ahte dain guliin mat mannat borramuššan lea buorre kvalitehta .
Det kan være vanskelig å skape en lønnsom næring med bare innlandsfiske .	Sáhttá leat váttis háhkat gánnáhahtti ealáhusa dušše sáivačáhcebivdduin .
Mulighetene for helårig virksomhet er små , men ved å kombinere innlandsfiske med opplevelsesturisme kan det gi helårig sysselsetting .	Birrajagi doaibmavejolašvuođat dás leat smávvát , muhto go barggašii lotnolagaid sáivačáhcebivdduin ja vásihusturismmain , de dat sáhtášii addit birrajagi barggu .
Erfaringene fra dette prosjektet vil være verdifulle ved etablering av et framtidig utviklingsprogram for utmarksnæringer	Vásihusat dán prošeavttas livčče mávssolaččat boahtteáiggi ovddidanprográmma ásaheapmái meahcceealáhusaide .
1.10 Helse og sosial	1.10 Dearvvašvuohta ja sosiála
Sametingets hovedmål for helse- og sosialpolitikken er en helhetlig og likeverdig helse og sosialtjeneste til det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkning .	Sámedikki váldoulbmil dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkain lea oččodit ollislaš ja dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmogii seamma dásis go álbmogii muđui ge .
Dette er et mål Sametinget har felles med nasjonale myndigheter .	Dát lea seamma ulbmil go nášuvnnalaš eiseválddiin ge .
Sametinget helse- og sosialpolitikk legger til grunn at samer som urfolk har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner .	Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka vuođđun lea ahte eamiálbmogin lea sámiin vuoigatvuođat maid Norgga lágat ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat muddejit .
Rettighetene sikrer blant annet rett til nødvendig helsehjelp og informasjon på eget språk .	Vuoigatvuođat sihkkarastet earret eará vuoigatvuođa dárbbašlaš dearvvašvuođaveahkkái ja diehtojuohkimii sin iežaset gillii .
I ILO-konvensjon nr 169 artikkel 25 sikres samene rett til å være med på å utforme de aktuelle helsetilbud .	ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkal 25 sihkkarastá sámiide vuoigatvuođa beassat leat mielde hábmemin guoskevaš dearvvašvuođafálaldagaid .
Konvensjonen stadfester også samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester .	Konvenšuvdna nanne maiddái sámi geavaheddjiid vuoigatvuođaid dohkálaš dearvvašvuođabálvalusaide .
Den nyere norske pasientlovgivningen åpner for større pasientmedvirkning og mer kommunikasjon mellom pasienten og helsevesen .	Norgga ođđaseamos divššohaslágaid vuođul lea divššohasain buoret váikkuhanvejolašvuohta ja vejolašvuohta buorebut gulahallat dearvvašvuođalágádusaiguin .
Sametinget mener at grunnlaget for å sikre målsettingen om en likeverdig tjeneste er kunnskap om og kompetanse i flerkulturell forståelse i samisk språk og kultur .	Sámediggi oaivvilda ahte go galgá ollašuhttit dásseárvosaš bálvalusa , de ferte vuođđun leat máŋggakultuvrralaš áddejupmi ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras .
Det er fortsatt et stort behov for dette hos helse- og sosialfaglig personell på alle nivåer .	Leat ain ollu dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš bargit buot dásiin geat dárbbašit dákkár gelbbolašvuođa .
Kvalitetssikringen av den samiske helse- og sosialtjenesten er i stor grad avhengig av enkeltpersoner på alle nivå .	Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa kvalitehtasihkkarastin sorjá buori muddui ovttaskas olbmuin buot dásiin .
Disse må ha spesialkompetanse i eller en spesiell interesse for samisk språk og kultur .	Sis ferte leat sierragelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras dahje sierra beroštupmi dasa .
Sametinget mener derfor at arbeidet med å sikre kunnskap om og kompetanse i flerkulturell forståelse og samisk språk og kultur må prioriteres og forankres på et systemnivå .	Sámediggi oaivvilda danne ahte ferte vuoruhit máŋggakultuvrralaš áddejumi ja sámegiel- ja sámi kulturgelbbolašvuođa sihkkarastima ja dat ferte vuođđuduvvot vuogátdatdássái .
Det er svært viktig å løfte ansvaret fra enkeltpersoner til et overordnet nivå .	Lea hui deaŧalaš loktet ovddasvástádusa ovttaskas olbmos bajimuš dássái .
Sametingets arbeid innenfor helse og sosialtjenesten for 2006 har vært rettet mot å skape forståelse for hvordan målet om en likeverdig tjeneste til det samiske folk kan oppnås .	Sámediggi lea 2006:s dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusbarggus geahččalan ovddidit áddejumi das mo sáhtášii olahit dásseárvosaš bálvalusa sámi ál-bmogii .
Videre har Sametinget arbeidet for å øke kunnskapen om samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov .	Mii leat maiddái geahččalan buoridit máhtu sámi bálvalusdárbbašeaddjiid vuoigatvuođaid ja dárbbuid birra .
Det har også vært arbeidet for at ansvaret for å kvalitetssikre tilbudet til samiske pasienter skal løftes til et overordnet nivå .	Mii leat maiddái bargan dainna ulbmiliin ahte ovddasvástádus sihkkarastimis fálaldaga sámi divššohasaide , galgá loktejuvvot bajit dássái .
1.10.1 NAV-reformen	1.10.1 NAV-ođastus
NAV-reformen er en av de største velferdsreformene som gjennomføres i Norge .	NAV-ođastus lea okta dain stuorámus čálgoođastusain mii čađahuvvo Norggas .
Reformen innebærer at Aetat , trygdekontorene og deler av sosialtjenesten slås sammen til en velferdsstat .	Ođastus mearkkaša ahte Aetat , oadjokantuvrrat ja oasit sosiálabálvalusas ovttastuvvojit čálgostáhtan .
For Sametinget er det viktig at reformen ivaretar de samiske brukernes rettigheter når det gjelder språk , kultur og samfunnsliv .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte ođastus fuolaha sámi geavaheddjiid vuoigatvuođaid giela , kultuvrra ja servodateallima dáfus .
Sametinget har derfor tatt opp dette med ansvarlig statsråd , der de samiske brukernes rettigheter påpekes og der det etterspørres en prosess i reformen som sikrer de samiske brukerne .	Danne mii leat dan váldán ovdan ovddasvástideaddji stáhtaráđiin ja čujuhan sámi geavahead-djiid vuoigatvuođaide ja ohcalan proseassa ođastusas mii sihkkarasttášii sámi geavaheddjiid .
Sametinget vil følge dette opp i det videre arbeidet .	Sámediggi áigu dán čuovvolit viidáset barggus .
1.10.2 Nasjonal helseplan	1.10.2 Nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána
Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at Stortinget skal behandle en nasjonal helseplan hvert fjerde år .	Ráđđehus dieđihii Soria Moria-julggaštusas ahte Stuorradiggi áigu meannudit nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána juohke njealját jagi .
Nasjonal helseplan er et grunnlagsdokument for det fremtidige arbeidet i helsetjenesten på alle nivå .	Nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána lea boahttevaš dearvvašvuođabarggu vuođđodokumeanta buot dásiin .
Planen vil etterfølges av planprosesser og nye budsjettvedtak .	Plánaproseassat ja ođđa bušeahttamearrádusat galget čuovvut plána .
Sametinget har i flere møter med ansvarlig departement påpekt viktigheten av å få en nasjonal helseplan som inkluderer behovene og bidrar til å utvikle og sikre kvalitet på helse- og sosialtjenestene til den samiske befolkningen .	Sámediggi lea máŋgga čoahkkimis ovddasvástideaddji departemeanttain čujuhan man deaŧalaš lea oččodit dakkár nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána , mas dárbbut fuolahuvvojit ja mii lea mielde ovddideamen ja sihkkarastimin kvalitehta dain dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain , mat fállojuvvojit sámi álbmogii .
Nasjonal helseplan 2007 – 2010 ble lagt fram sammen med Statsbudsjettet for 2007 .	Nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána 2007 – 2010 biddjojuvvui ovdan oktanaga 2007 Stáhtabušeahtain .
Det samiske perspektivet er ikke synliggjort , og planen gir heller ikke klare føringer for hvordan helsetilbudet til den samiske befolkningen skal kvalitetssikres .	Sámi perspektiiva ii boađe ovdan , eai ge plánas leat čielga láidestusat das mo dearvvašvuođafálaldat sámi álbmogii galgá sihkkarastojuvvot .
Planen mangler en vurdering av status og utfordringer .	Plánas váilu stáhtusa ja hástalusaid árvvoštallan .
Den mangler også strategier og prioriteringer for hvordan helsetjenesten skal ivareta de samiske pasientenes demokratiske rett til et likeverdig tilbud .	Das váilot maiddái strategiijat ja vuo ­ruheamit das mo dearvvašvuođabálvalusa galgá fuolahit sámi divššohasaid demokráhtalaš vuoigatvuođa dásseárvosaš fálaldahkii .
Samiske tjenestemottakere har sine rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner .	Norgga lágat ja riikkaidgaskasaš soahpamušat muddejit sámi bálvalusdárbbašeaddjiid vuoigatvuođaid .
Av ILO-konvensjon nr 169 art 25 følger det at utforming og gjennomføring av helsetjenester for urfolk skal skje under urfolks eget ansvar og kontroll .	ILO-soahpamuša nr 169 artihkkalis 25 čuovvu ahte eamiálbmogiidda dearvvašvuođabálvalusaid hábmen galgá leat eamiálbmogiid iežaset ovddasvástádus ja daid čađaheami galget sii beassat stivret .
Sametinget kan derfor ikke akseptere at det samiske perspektivet utelates i sentrale styringsdokumenter .	Danne ii sáhte Sámediggi dohkkehit ahte sámi perspektiiva ii leat mielde guovddáš stivrendokumeanttain .
Sametinget har derfor i møte med ansvarlig statsråd bedt om at det iverksettes grundige prosesser angående ivaretakelse av samiske pasienters rettigheter og behov i oppfølgingen av Nasjonal helseplan .	Danne lea Sámediggi čoahkkimis ovddasvástideaddji stáhtaráđiin bivdán ahte čađahuvvojit vuđolaš proseassat dan oktavuođas ahte sámi divššohasaid vuoigatvuođat ja dárbbut fuolahuvvojit Nášuvnnalaš dearvvašvuođaplána čuovvoleamis .
1.10.3 Spesialisthelsetjenesten	1.10.3 Spesialistadearvvašvuođabálvalus
Sametinget har ved flere anledninger påpekt at for å ivareta de samiske pasientenes rettigheter er det viktig at samisk representasjon sikres i styrene for helseforetakene .	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte go galgá fuoahit sámi divššohasaid vuoigatvuođaid , de lea deaŧalaš ahte sámi ovddastus dearvvašvuođalágádusain sihkkarastojuvvo .
Vi har også ment at Sametinget som et folkevalgt organ skal utnevne samiske representanter til styrene .	Mii leat maid oaivvildan ahte Sámediggi álbmotválljen orgánan galgá nammadit sámi áirasiid stivrraide .
På bakgrunn av dette har Sametinget foreslått styremedlemmer i de regionale helseforetak som ivaretar tjenestetilbudet til den største delen av de samiske tjenestemottakerne .	Dán vuođul lea Sámediggi evttohan stivralahtuid daidda regiovnnalaš dearvvašvuođalágádusaide mat fuolahit bálvalusfálaldaga eanaš sámi bálvalusdárbbašeaddjiide .
Helse Nord RHF har fått representasjon i henhold til Sametingets forslag .	Helse Nord RHF lea ožžon ovddastusa Sámedikki evttohusa vuođul .
Sametinget har også foreslått styremedlemmer til de underliggende helseforetakene i Helse Nord RHF .	Sámediggi lea maid evttohan lahtuid Helse Nord RHF vuollásaš dearvvašvuođalágadusaid stivrraide .
Tre utnevnelser i henhold til Sametingets forslag er foretatt .	Golbma nammadeami leat dahkkojuvvon Sámedikki evttohusa vuođul .
De samiske representantene er en viktig forsterkning av kompetansen i helseforetakenes styrer .	Sámi áirasat leat dearvvašvuođalágádusaid stivrraid gelbbolašvuođa deaŧalaš nannen .
Men Sametinget beklager samtidig at vårt forslag til kandidater i Helse Midt-Norge RHF og Helse Øst RHF ikke er fulgt opp .	Muhto seammás šálloša Sámediggi go min evttohasat eai leat ožžon saji dearvvašvuođálágusaide Helse Midt-Norge RHF ja Helse Øst RHF .
Begge disse helseforetakene har en betydelig samisk befolkning i sitt virkeområde og vil ha behov for den kompetansen Sametingets kandidater innehar .	Goappašiin dearvvašvuođalágádusain lea viehka stuorra sámi álbmot dain doaibmaguovlluin ja sii dárbbašit dan gelbbolašvuođa mii Sámedikki evttohasain lea .
Sametinget har også bedt om en nærmere redegjørelse for departementets vurdering i denne saken .	Sámediggi lea maid bivdán departemeantta čilget lagabui mo sii árvvoštallet dán ášši .
Sametinget har i 2006 videreført arbeidet i samarbeidsorganet som Sametinget har med de regionale helseforetakene , og samarbeidsorganet med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeid og inkluderingsdepartementet .	Sámediggi lea 2006 joatkán barggus Sámedikki ja regiovnnalaš dearvvašvuođalágádusaid , Sáme ­dikki ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdeparte ­meantta ja Sámedikki ja Bargo- ja searvadahttin ­departemeantta gaskasaš ovttasbargoorgánain .
Ivaretakelsen av de samiske pasientenes rettigheter og behov i styrings- og plandokumentene og spesialisthelsetjenestens « sørge-for ansvar » står sentralt i dette arbeidet .	Dán barggu guovddážis lea sámi divššohasaid vuoigatvuođaid ja dárbbuid fuolaheapmi stivren- ja plánadokumeanttain ja spesialistadearvvašvuođabálvalusa « sørge for ansvar » - dokumeanttas .
1.10.4 Varsling og beredskap	1.10.4 Dieđiheapmi ja gearggusvuohta
Nødmelding og varsling til samiske brukere fungerer ikke tilfredsstillende i dag .	Heahtedieđiheapmi ja dieđiheapmi sámi geavaheddjiide ii doaimma dohkálaččat dál .
Sametinget er opptatt av at vi har en nasjonal beredskap som også tar høyde dette .	Sámedikkis lea beroštupmi ahte mis lea nášuvnnalaš gearggusvuohta mii váldá maiddái dán vuhtii .
Sametinget har derfor tildelt prosjektmidler til 110-sentralen i Finnmark for å etablere en forsøksordning med egen tolketjeneste .	Danne lea Sámediggi juolludan prošeaktaruđaid Finnmárkku 110-guovddážii álggahit sierra dulkabálvalusa geahččalanortnega .
Prosjektet har avdekket flere utfordringer når det gjelder nødmeldinger til den samiske befolkningen .	Prošeakta lea buktán albmosii máŋga hástalusa heahtedieđiheamis sámi álbmogii .
Disse utfordringene strekker seg utover ren tolketjeneste .	Dát hástalusat leat eanet go dušše dulkabálvalus .
Deriblant er forståelsen for samiske brukeres rett til å motta og gi nødmeldinger på eget språk varierende , og de regionale og lokale myndighetene må motiveres til å ta del i prosessen .	Earret eará rievddada áddejupmi das ahte sámi geavaheddjiin lea vuoigatvuohta beassat vuostáiváldit ja sáddet heahtedieđáhusaid sin iežaset gillii , ja regiovnnalaš ja báikkálaš eiseválddit fertejit movttiidahttojuvvot searvat prosessii .
Sametinget har tidligere drøftet denne problematikken med sentrale myndigheter , men ser behovet for å sette fokus på dette igjen .	Sámediggi lea ovdal ságaškuššan dán ášši birra guovddáš eiseválddiiguin , muhto oaidná ahte lea dárbu dan fas čalmmustahttit .
Sametinget har derfor i møte med nasjonale myndigheter etterspurt hvordan beredskap og varsling skal ivareta og de samiske samfunn .	Sámediggi lea danne čoahkkimis nášuvnnalaš eiseválddiiguin jearahan mo gearggusvuohta ja dieđiheapmi galgá áimmahuššat maiddái sámi servodagaid .
Dette gjelder alle deler av systemene for varsling og beredskap .	Dát gusto buot dieđiheami ja gearggusvuođa vuogádagaid beliide .
1.10.5 Barnevern	1.10.5 Mánáidsuodjalus
Sametinget har flere ganger påpekt nødvendigheten av å ha tilstrekkelig samisk kompetanse i barnevernet .	Sámediggi lea máŋgii čujuhan dasa ahte mánáid ­suodjalusas dárbbašuvvo dohkálaš sámegiel gelbbolašvuohta .
Samiske barn har rettigheter i henhold til norsk lov og internasjonale konvensjoner .	Sámi mánáin leat vuoigatvuođat Norgga lágaid ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid vuođul .
Dette gjelder blant annet barnekonvensjonens artikkel 30 som nå er inkorporert i norsk lovgivning og har forrang foran norsk lovgivning .	Dát guoská earret eará mánáidkonvenšuvnna 30. artihkkalii mii dál lea dahkkojuvvon oassin Norga lágain ja mii manná Norgga lágaid ovddabeallái .
I samelovens §3 – 5 gis barn bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk rett til å bli betjent på samisk i helse- og sosialinstitusjoner .	Sámelága § 3 – 5 addá sámegiela hálddašanguovlllu mánáide vuoigatvuođa bálvaluvvot sámegillii dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusain .
Tilbudet til samiske barn er ikke tilfredsstillende .	Fálaldat sámi mánáide ii leat dohkálaš .
Samiske barn møter et barnevern med liten kompetanse i samisk språk og kultur .	Sámi mánát deaivvadit dakkár mánáidsuodjalusain , mas lea uhccán gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras .
Det er mangel på samiske fosterhjem .	Sámi sadjásašruovttut váilot .
Likeledes mangler det samisk språk- og kulturkompetanse i det kommunale , regionale og statlige barnevern .	Maiddái váilu gielddaid , regiovnnalaš ja stáhta máináidsuodjalusas giella- ja kulturgelbbolašvuohta .
Sametinget mener derfor at arbeidet med å sikre dette må prioriteres .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte dán barggu ferte vuoruhit .
Sametinget har i møte med ansvarlig statsråd påpekt at et likeverdig barnevernstilbud til samiske barn krever at det på sentralt nivå settes klare rammer for hvordan dette målet skal nås .	Sámediggi lea čoahkkimis ovddasvástideaddji stáhtaráđiin čujuhan dasa ahte dásseárvosaš mánáidsuodjalusfálaldat sámi mánáide gáibida ahte guovddáš dásis biddjojuvvojit čielga rámmat dasa mo dán ulbmila galgá juksat .
Sametinget har videre bedt om tilbakemelding på hvordan ansvarlige myndigheter skal ivareta samiske barns behov og rettigheter i barnevernet .	Sámediggi lea maiddái bivdán oažžut ruovttoluottadieđu das mo ovddasvástideaddji eiseválddit galget fuolahit sámi mánáid dárbbuid ja vuoigatvuođaid máináidsuodjalusas .
Faglig metodeutvikling med utgangspunkt i samiske samfunnsforhold står sentralt i utviklingen av et bedre tilbud til samiske barn .	Buoret fálaldatovddideamis sámi mánáide lea fágalaš metodaovddideapi sámi servodatdiliid vuođul guovddážis .
Sametinget har i 2006 tildelt prosjektmidler til flere prosjekter som har som hovedmål å kvalitetssikre tilbudet til samiske barn .	Sámediggi lea 2006 juolludan prošeaktaruđaid máŋga prošektii maid váldoul ­bmil lea kvalitehtasihkkarastit fálaldagaid sámi mánáide .
1.10.6 Prosjekter innenfor helse og sosial	1.10.6 Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat
Sametinget disponerer midler til oppfølging av regjeringens handlingsplan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen : Mangfold og likeverd .	Sámediggi hálddaša ruđaid čuovvolit ráđđehusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána « Máŋggabealátvuohta ja ovttadássášavuohta » sámi álbmoga várás .
Midlene blir i hovedsak tildelt helse og sosialprosjekter etter søknad .	Ruđat juolluduvvojit vuosttažettiin dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide ohcama vuođul .
Midlene som er overført til Sametinget til dette formålet har vært tilnærmet uforandret siden 1999 .	Dat ruđat mat Sámediggái lea fievrriduvvon dán ulbmilii , leat bisson sullii seamma dásis 1999 rájes .
Prosjektmidlene er et viktig bidrag i arbeidet med å gi et hjelpetilbud til samiske pasienter som er mer tilpasset samisk språk og kultur .	Prošeaktaruđat leat deaŧalaš veahkkin dan barggus ahte addit dakkár veahkkefálaldaga sámi divššohasaide , mii lea buorebut heivehuvvon sámi gillii ja kultuvrii .
Flere kommuner har ved hjelp av prosjektmidlene arbeidet med prosjekter som har som mål å gi samiske rusmisbrukere et hjelpetilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur .	Máŋga gieldda leat prošeaktaruđaid olis bargan dakkár prošeavttaiguin , maid ulbmil lea addit sámi gárrenmirkogeavaheaddjiide dakkár veahkkefálaldaga , mii bidjá sámi giela ja kultuvrra vuođđun .
Det er også gjennomført flere prosjekter der det er satt fokus på hvordan metodene innenfor barnevernstjenesten er tilpasset samiske barn .	Máŋga prošeavtta leat maid čađahuvvon main fokus lea biddjojuvvon dasa mo máináid ­suodjalusbálvalusa metodat leat heivehuvvon sámi mánáide .
Deriblant bidrar Sametinget med prosjektmidler til et arbeid med utvikling av modeller for slektsbaserte fosterhjem i de samiske områdene .	Earret eará addá Sámediggi ruđaid dakkár prošektii , mii ovddida modeallaid mo bearrašiivuođđuduvvon sadjásašruovttuid sáhttá geavahit sámi guovlluin .
Sametinget ser behov for økt tildeling av midler til utvikling av en likeverdig helse- og sosialtjeneste til den samiske befolkningen .	Sámediggi oaidná dárbbu juolludit eanet ruđaid dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideapmái sámi álbmoga várás .
I områder med sørsamisk bosetning er det særlig store utfordringer .	Máttasámi ássanguovlluin leat erenoamáš stuorra hástalusat .
Den sørsamiske befolkningen bor spredt innenfor flere fylker og kommuner .	Máttasámi álbmot ássá hui bieđgguid máŋgga fylkkas ja gielddas .
Sametinget har videre som mål å rekruttere samiske fagpersoner og tildeler i den forbindelse stipend innen rehabiliteringsrettede fag .	Viidáseappot lea Sámedikki ulbmil háhkat eanet fágaolbmuid , ja Sámediggi juohká dan oktavuođas stipeanddaid sidjiide geat lohket veajuiduhttinfágaid .
For 2006 har Sametinget valgt å videreføre forebygging og ettervern innen rusomsorg som satsingsområder .	Jagis 2006 lea Sámediggi vál ­ljen joatkit áŋgiruššansuorgin gárrendili easta ­deami ja daid divššohasaid veahkeheami , geat leat leamaš gárrendivššus .
Sametinget vil i 2007 gjennomføre en evaluering av prosjektmidlene innenfor helse og sosial .	Sámediggi áigu 2007s evalueret dearvvašvuođa- ja sosiála prošeaktaruđaid .
Pressemelding , 24.08.2010	Preassadieđáhus , 03.09.2010
2,9 millioner kroner til Høgskolen i Harstad	Hárštá allaskuvla - 2,9 milj. ruvnno
Høgskolen i Harstad skal sammen med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Narvik skal i fellesskap styrke gründerkulturen ved de tre utdanningsinstitusjonene .	Hárštá allaskuvla áigu ovttasáđiid Romssa universitehtain ja Narviikka allaskuvllain nannet fidnohutkankultuvrra duon golmma oahpahusásahusas .
Innovasjon Norge bevilger 2,9 millioner kroner til høgskolenes offensiv på nyskaping .	Innovašuvdna Norga juolluda 2,9 milj. ruvnno allaskuvllaid ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
I Harstad , Narvik og Tromsø skal det de neste to årene blant annet skal Idégnisten gjennomføres , mentortilbud og studentene skal på ulike måter bli kjent med næringslivet i landsdelen .	Hárštás , Narviikkas ja Romssa gávpogis galget guokte boahttevaš jagi earret eará čađahuvvot » Idégnisten ” , doarjun- ja rávvenfálaldagat studeanttaide ja studeanttat galget iešguđetlágan láhkai oahpásmuvvat riikaoasi ealáhusaide .
- I Harstad , Tromsø og Narvik satser næringslivet og forskningsmiljøene på nyskaping basert på nye muligheter i hele Nord-Norge .	- Hárštás , Romssa gávpogis ja Narviikkas áŋgiruššet ealáhusat ja dutkanbirrasat ođđahutkamiin daid ođđa vejolašvuođaid vuođul mat leat miehtá Davvi-Norgga .
Det blir veldig spennende å se hvordan dagens studenter kan kobles ennå tettere på arbeidet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Hui gelddolaš šaddá oaidnit mo dálá studeanttat sáhttet čadnojuvvot vel lagabui dán bargui , cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Skal sparke gründere i gang Prosjektet i Harstad , Tromsø og Narvik er en del av en større satsing for å styrke gründerkulturen ved landets høgskoler .	Áigot duvdit fidnohutkiid johtui Hárštá , Romssa ja Narviikka prošeakta lea stuorát áŋgiruššama oassi mii galgá nannet ođđahutkankultuvrra riikka allaskuvllain .
Totalt 12,5 millioner kroner bevilges til ti prosjekter ved 13 høgskoler .	Oktiibuot 12,5 milj. ruvnno juolluduvvo logi prošektii 13 allaskuvlii .
Målet er å gjennomføre aktiviteter som hjelper studentene til å lage forretning av gode ideer .	Ulbmil lea čađahit doaimmaid mat veahkehit studeanttaid jorahit buriid jurdagiid gávpin .
– Vi vet at tilgang til nettverk , det å være del av et kunnskapsmiljø , er viktig for at oppstartsbedrifter skal lykkes .	– Mii diehtit ahte fierpmádahkii beassan , ja leat máhttobirrasa oassin , lea dehálaš easkkaálggahuvvon fitnodagaid lihkostuvvamii .
Vi vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å bidra til å åpne dørene for studentene og skape gode bedrifter av gode ideer , sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen .	Mii áigut ovttasráđiid bargat oahpahusásahusaiguin veahkehan dihtii rahpat vejolašvuođaid ja oktavuođaid studeanttaide ja vuođđudit buriid jurdagiid vuođul buriid fitnodagaid , cealká Innovašuvdna Norgga hálddahusdirektevra Gunn Ovesen .
Gir verdiskaping i distriktene Høgskoler fra Finnmark i nord til Haugesund i vest har fått tildelt fra 2,9 millioner til 500 000 kroner hver .	Oaččoha áigái árvobuvttadeami boaittobeliide Juohke allaskuvla Finnmárkku rájes davvin Haugesunda rádjai oarjin lea ožžon 2,9 milj. ruvnno rájes 500 000 ruvnno rádjai .
Noen høgskoler har gått sammen om felles prosjekter .	Muhtun allaskuvllat áigot čađahit oktasaš prošeavttaid .
Innovasjon Norge har behandlet søknadene og fordelt penger til prosjektene .	Innovašuvdna Norga lea meannudan ohcamiid ja juogadan ruđaid prošeavttaide .
– Unge mennesker har ofte nyskapende forretningsideer , men de sliter med å sette ideene i verk .	– Nuorra olbmuin leat dávjá ođđahutki gávpejurdagat , muhto sidjiide lea váttis ollašuhttit jurdagiiddiset .
Gjennom denne satsinga hjelper vi fram ideer som sikrer kompetansearbeidsplasser og verdiskaping i distrikter og byer over hele landet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Dáinna áŋgiruššamiin mii veahkehit duohtan dahkat jurdagiid mat sihkkarastet gelbbolašvuođabargosajiid ja árvoháhkama doaresbeliide ja gávpogiidda miehtá riikka , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon : 22 24 25 00 .	Gielda- ja guovlodepartemeantta preassatelefovdna : 22 24 25 00 .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
3 .	3 .
Kart og planregister	Kárta ja plánaregisttar
3.1 Kartgrunnlag og stedfestet informasjon	3.1 Kártavuođđu ja báikáduvvon dieđut
Kravene om kart og stedfestet informasjon i § 5 i pbl. 85 er ført videre .	Phl. 85 § 5 kártagáibádusat ja gáibádusat báikáduvvon dieđuid birra leat jotkojuvvon .
Dette gjelder både for bruk av stedfestet ( kartbasert ) informasjon i plansaksbehandlingen og i byggesaksbehandlingen .	Dát guoská báikáduvvon ( kárttavuđot ) dieđuide sihke plánaáššemeannudeamis ja huksenáššemeannudeamis .
Kommunen skal disponere et tilfredsstillende kartgrunnlag for å kunne løse sine oppgaver etter plan- og bygningsloven , herunder gi grunnlag for å utarbeide og vedta kommunale arealplaner , referanseramme for plassering og beliggenhetskontroll av bygge- og anleggstiltak , og utgjøre et vurderingsgrunnlag ved konsekvensutredninger .	Gielddas galgá leat dohkálaš kártavuođđu vai sáhttá čađahit bargamušaidis plána- ja huksenlága vuođul , dán oktavuođas maiddái vai sáhttá láhčit vuođu ráhkadit ja mearridit gieldda areálaplánaid , referánsarámma huksen- ja rusttetdoaibmabijuid sajušteami ja sajádatdárkkisteami várás , ja vai lea árvvoštallanvuođđu váikkuhusčielggademiin .
Kartgrunnlaget skal gi grunnlag for å utarbeide basiskart for areal- og situasjonsplaner .	Kártavuođđu galgá addit vuođu ráhkadit vuođđokárttaid areála- ja dilleplánaid várás .
Kartgrunnlaget også skal kunne nyttes til andre formål enn de som framgår av plan- og bygningsloven .	Kártavuođu galgá maid sáhttit geavahit eará ulbmiliidda go daidda mat bohtet ovdan plána- ja huksenlágas .
Kartgrunnlaget skal gi oversikt over fysiske og administrative forhold i kommunen , blant annet terrengformer , vassdrag , bebyggelse , veger , vegetasjon , adresser og eiendomsgrenser .	Kártavuođđu galgá addit gieldda fysihkalaš ja háddahuslaš diliid visogova , earret eará eanadathámiid , čázádagaid , visttiid , geainnuid , šaddogerddiid , čujuhusaid ja opmodatrájáid .
I tillegg bør stedfestet informasjon om relevante miljøforhold og forhold som ivaretar tilgjengelighet , være tilgjengelig for planlegging .	Dan lassin berre báikáduvvon dieđuid guoskevaš birasdiliid birra ja diliid birra mat fuolahit beassanvejolašvuođa , leat vejolaš háhkat plánema várás .
Staten skal bidra til det offentlige kartgrunnlaget med nasjonale databaser , blant annet Matrikkelen , sjøkartdata , topografiske kartdatabaser og nasjonalt geodetisk grunnlag .	Stáhta galgá váikkuhit dasa ahte almmolaš kártavuođus leat nationála diehtovuođut , earret eará Matrihkal , mearrakártadieđut , topográfalaš kártadiehtovuođut ja nationála geodehtalaš vuođđu .
Staten skal under dette samarbeide med kommunene om etablering og oppdatering av felles kartdatabaser .	Dán oktavuođas galgá stáhta ovttasráđiid bargat gielddaiguin ásahit ja ođasmahttit oktasaš kártadiehtovuođuid .
Statlige , regionale og kommunale organer legger stedfestet informasjon som organet forvalter , til rette for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen .	Stáhtalaš , guvllolaš ja gielddalaš orgánat láhčet geavahussii daid báikáduvvon dieđuid maid orgána hálddaša , nu ahte daid lea vejolaš geavahit plána- ja huksenáššemeannudeamis .
Dette gjelder først og fremst fagmyndigheter som ivaretar arealinteresser .	Dát guoská vuosttažettiin daidda fágaeiseválddiide , mat fuolahit areálaberoštusaid .
Kommunen må påse at kartgrunnlaget er oppdatert slik at vedtak fattes på et korrekt faktagrunnlag , som grunnlag for å vurdere nye saker og som hjelpemiddel for kommunen i å kontrollere at vedtak blir fulgt opp .	Gielda ferte bearráigeahččat ahte kártavuođđu lea áigáduvvon nu ahte mearrádusat dahkkojuvvojit rivttes duohtadieđuid vuođul , vuođđun dasa ahte lea vejolaš árvvoštallat ođđa áššiid ja veahkkeneavvun gildii go dat galgá bearráigeahččat ahte mearrádusat čuovvoluvvojit .
Oppdateringen må være tilpasset det nøyaktighets- og detaljeringsnivå som kommunen benytter for kartgrunnlaget i de ulike delene av kommunen .	Áigádeapmi galgá leat heivehuvvon dan aiddolašvuođa- ja dárkilvuođadássái maid gielda geavaha kártavuođđun gieldda iešguđet osiin .
Oppdateringsrutinene vil i utgangspunktet basere seg på en kombinasjon av løpende administrative saksbehandlingsrutiner og periodisk oppdatering med for eksempel fotogrammetriske kartleggingsmetoder .	Álgojurdaga mielde vuođđuduvvojit áigádandagaldumit sihke beaivválaš hálddahuslaš áššemeannudandagaldumiide ja áigodatlaš áigádeapmái ovdamearkka dihtii fotogrammehtralaš kártenvugiiguin .
Kommunen har ikke plikt til å ha klart et kartgrunnlag i den nøyaktighets- og detaljeringsgrad som kreves for ethvert privat utbyggingstiltak som måtte komme opp .	Gielddas ii dárbbaš leat kártavuođđu dan aiddolašvuođa- ja dárkilvuođadásis mii gáibiduvvo juohke priváhta huksendoaibmabidjui mii gielddas sáhttá čuožžilit .
Dersom forslag om plan eller utbyggingstiltak krever mer nøyaktig eller detaljert kartgrunnlag , enn det kommunen i utgangspunktet har behov for , kan kommunen pålegge forslagsstiller eller søker å utarbeide nødvendig kartunderlag tilpasset den foreslåtte planen eller tiltaket .	Jus plána dahje huksendoaibmabiju evttohus gáibida eanet aiddolaš dahje dárkilis kártavuođu , go dan maid gielda álgojurdaga mielde dárbbaša , de sáhttá gielda geatnegahttit evttoheaddji dahje ohcci ráhkadit dárbbašlaš kártavuođu mii lea heivehuvvon evttohuvvon plánii dahje doaibmabidjui .
Kommunen må på sin side kunne gi forslagsstiller eller søker opplysninger om gjeldende reguleringsplaner med så stor nøyaktighet at utbyggeren kan legge til grunn de begrensningslinjer som er vist i reguleringskartet uten ytterligere kartlegging .	Gielda fas ferte sáhttit addit evttoheaddjái dahje ohccái dieđuid gustovaš muddenplánaid birra dakkár aiddolašvuođain ahte huksejeaddji sáhttá bidjat vuođđun daid ráddjehuslinnjáid , mat bohtet ovdan muddenkárttas almmá eanet kártema haga .
Krav fra kommunen om at kart skal utarbeides eller data leveres i digital form må , som til nå , skje i henhold til forskrift .	Gáibádus gielddas ahte kárttat galget ráhkaduvvot dahje dieđut addojuvvot digitála hámis , gálget , nu mo dán rádjai , dahkkojuvvot láhkaásahusa vuođul .
Det vil derfor i alminnelige byggesaker fortsatt være anledning til å levere tradisjonelle papirbaserte byggesøknader dersom tiltakshaver ønsker dette .	Danne lea dábálaš huksenáššiin ain vejolaš ovddidit árbevirolaš huksenohcamiid bábirhámis go doaibmabidjoeaiggát dan háliida .
Departementet fastsetter forskrift vedrørende kartgrunnlag , arealplaner , situasjonskart , situasjonsplaner , konsekvensutredninger og annen bruk av kart og stedfestet informasjon til formål som omhandles i loven .	Departemeanta mearrida láhkaásahusa kártavuođu , areálaplánaid , dillekárttaid , dilleplánaid , váikkuhusčielggademiid ja eará kártageavaheami ja báikáduvvon dieđuid geavaheami várás dakkár áigumušaide mat válddahallojuvvojit lágas .
3.2 Planregister	3.2 Plánaregisttar
Det er nå et lovfestet krav at hver kommune skal føre register over alle gjeldende arealplaner i kommunen , og tilhørende bestemmelser .	Dál lea lágas mearriduvvon gáibádus ahte juohke gielddas galget gustovaš areálaplánat leat registarastojuvvon , ja guoskevaš mearrádusat .
Registeret kan også inneholde andre opplysninger som har betydning for planarbeidet i kommunen , under dette forslag til planer som er under behandling i kommunen .	Registariin sáhttet leat maid eará dieđut main lea mearkkašupmi gieldda plánabargui , dás maiddái plánaevttohusat maid gielda lea meannudeamen .
Kommuner kan inngå interkommunalt samarbeid om felles register .	Gielda sáhttá šiehtadit eará gielddaiguin ovttas bargat oktasaš registariid hárrái .
Det er tatt høyde for at kommunene etter hvert behandler eller forvalter arealplanene med elektroniske metoder .	Lea ráhkkanuvvon dasa ahte gielddat dađistaga galget sáhttit gieđahallet dahje hálddašit areálaplánaid elektrovnnalaš vugiiguin .
Departementet har i forskrift fastsatt nærmere regler om elektronisk planregister , herunder regler om innhold , utforming , kvalitet , oppdatering , lagring og tilgang til opplysninger og det vises til denne .	Departemeanta lea láhkaásahusas mearridan dárkilet njuolggadusaid elektrovnnalaš plánaregistara birra , dás maiddái njuolggadusaid sisdoalu birra , hábmema birra , kvalitehta birra , áigádeami birra ja dieđuid vurkema ja fidnema birra , ja čujuhuvvo dasa .
Det blir utarbeidet en egen produktspesifikasjon for planregister .	Sierra buvttaspesifikašuvdna ráhkaduvvo plánaregistara várás .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
3 Det rettslige grunnlaget for samepolitikken	3 Sámepolitihka rievttálaš vuođus
3.1 Rettsgrunnlaget – hvorfor en særskilt urfolksrett ?	3.1 Riektevuođus – manne sierra eamiálbmotriekti ?
Samene er anerkjent som urfolk i Norge .	Sámit leat dohkkehuvvon eamiálbmogin Norggas .
Det finnes imidlertid ikke noen generell , internasjonalt akseptert definisjon av urfolk .	Ii gávdno almmatge makkárge oppalaš , riikkaidgaskasaččat dohkkehuvvon eamiálbmogiid meroštallan 1 .
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , inneholder imidlertid i artikkel 1 b en definisjon av urfolk , som også brukes i denne meldingen :	ILO-soahpamuš nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain , sisdoallá almmatge artihkkalis 1 b eamiálbmogiid meroštallama , mii maiddái geavahuvvo dán dieđáhusas :
« Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt , og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale , økonomiske , kulturelle og politiske institusjoner . »	« Álbmogat iešstivrejeaddji stáhtain mat leat adnojuvvon álgovuolggalažžan dasgo surggiidit álbmogiin mat ásse riikkas dahje geográfalaš guovllus masa riika gullá dalle go vuollásteapmi ja koloniseren dáhpáhuvai dahje dalle go dálá stáhtaráját mearriduvvojedje , ja geat – beroškeahttá sin rievttálaš dilálašvuođas – leat bisuhan buot dahje muhtun iežaset sosiála , ekonomalaš , kultuvrralaš ja politihkalaš institušuvnnaid . »
Definisjonen av urfolk i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er folkerettslig forpliktende for Norge innenfor det området konvensjonen dekker .	Eamiálbmogiid meroštallan ILO-soahpamušas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain lea álbmotrievttálaččat geatnegahtti maiddái Norgii dan duovdagis man konvenšuvdna gokčá .
I henhold til Høyesteretts dom av 21.6.2001 uttales det at ILO-konvensjon nr. 169 , art. 1 nr. 1 b , utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge , også i det sørsamiske området .	Alimusrievtti duomu 21.6.2001 mielde celkojuvvo ahte ILO-soahpamuš nr. 169 , art. 1 , eahpitkeahttá addá sámiide stáhtusa eamiálbmogin Norggas , maiddái máttasámi guovllus .
Norske myndigheter er , både gjennom folkeretten og nasjonal rett , forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Norgalaš eiseválddit leat , sihke álbmotirevtti ja riikkagottálaš rievtti bokte , geatnegahttojuvvon láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja gárgedit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Det er utviklet spesielle rettsstandarder internasjonalt for å sikre at urfolks levesett og kultur opprettholdes og utvikles .	Erenoamáš riektestandárddat leat gárgeduvvon riikkaidgaskasaččat vai eamiálbmogiid eallinvuohki ja kultuvra váfistuvvo ja gárgeduvvo .
Denne utviklingen gjenspeiles også i det norske lovverket .	Dát gáredeapmi oidno maiddái norgalaš láhkamearrádusain .
Regjeringens mål er at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen .	Ráđđehus ulbmilin lea ahte Norga galgá deavdit buot riikkagottálaš ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuođaidis sámi veahkadaga guovdu .
Disse rettslige forpliktelsene er en sentral del av grunnlaget for regjeringens samepolitikk .	Dát rievttálaš geatnegasvuođat leat guovdilis oassin ráđđehusa sámepolitihka vuđđosis .
Hensikten med rettighetene er å sikre at det som er unikt for den samiske folkegruppen , slik som språk og kultur , skal kunne sikres og utvikles på samenes egne premisser .	Vuoigatvuođaid háhku 2 lea váfistit ahte dat mii lea erenoamáš sámi álbmotjovkui , nugo giella ja kultuvra , galgá sáhttit váfistuvvot ja gárgeduvvot sámiid iežaset eavttuid mielde .
Det er også en sentral målsetting at samene oppnår likeverdighet med majoritetsbefolkningen når det gjelder tilbud om samfunnstjenester og levekår .	Guovdilis juksanmearrin lea maiddái ahte sámit ožžot ovttaárvosašvuođa eanádatveahkadagain servodatbálvalusaid ja eallindiliid dáfus .
Typisk for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av .	Mihtilmassan eamiálbmogiidda lea ahte sii eai leat ráđđejeaddji álbmot stuorát servodagas mas sii leat oassin .
Rent flertallsdemokrati ivaretar derfor ikke nødvendigvis minoritetsinteresser .	Danne buhtes eanetlohkodemokratiija ii dárbbaš áimmahuššat veahádatberoštusaid .
Mekanismer som sikrer minoriteters rettigheter er derfor nødvendige for å oppnå reelt demokrati som sikrer medbestemmelse og innflytelse også for minoriteter .	Danne leat mekanismmat mat váfistit veahádagaid vuoigatvuođaid dárbbašlaččat vai ožžojuvvo duođalaš demokratiija mii váfista mieldemearrideami ja váikkuhanfámu maiddái veahádagaide .
Urfolk er ikke minoriteter i alle land .	Eamiálbmogat eai leat veahádagat buot riikkain .
I flere stater , som Bolivia og Guatemala , utgjør de et betydelig flertall av befolkningen .	Máŋgga stáhtas , nugo Bolivias ja Guatemalas , dahket sii mearkkašahtti eanetlogu veahkadagas .
Et annet fellestrekk for svært mange urfolk er at deres kultur tidligere har vært forsøkt underminert fra sentrale myndigheters side , og at urfolkene har vært utsatt for langvarig assimilasjonspolitikk .	Nubbi eará oktasašsárggus eatnat eamiálbmogiidda lea ahte sin kultuvrra leat ovdalis guovddáš eiseválddit suoli geahččalan bilidit , ja ahte eamiálbmogat leat uhkiduvvon guhkilmas assimilašuvdnapolitihkain .
Dette kjennetegner også samene i Norge .	Dát lea maiddái dovdomearkan sámiide Norggas .
På 1800-tallet ble samene gjerne definert som et fremmed folkeslag – ofte karakterisert som usiviliserte , ville nomader .	1800-logus meroštallojuvvojedje sámit amas álbmotčeardan – ja gohčoduvvojedje dávjá olbmuidvuođakeahtes luođuvájaldeaddjin .
Sosialdarwinistisk tenkning medvirket også til rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki .	Sosiáldarwinisttalaš jurddašeapmi lei maiddái mielde dagaheamen nállevealaheaddji miellaguottuid ja govahallamiid rásahierarkiija birra .
Denne tenkningen ver med på å prege den politikken som ble ført av offentlige myndigheter ( jf. kap. 2 ) .	Dát jurddašeapmi lei mielde báidnimin dan politihka man almmolaš eiseválddit čađahedje , vrd. kap. 2 .
Det er ikke tilstrekkelig å erklære en politikk preget av diskriminering og assimilering som avsluttet .	Ii leat doarvái julggaštit ahte olggušteaddji ja assimilerejeaddji politihkka lea loahpahuvvon .
Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge .	Maŋŋilváikkuhusat badjelgeahčči miellaguottuid hámis sáhttet darvánit guhkes áigái .
Det er derfor nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av slik politikk .	Danne lea dárbbašlaš positiiva doaibmabijuiguin divvut diekkár politihka guhkesáiggeváikkuhusaid .
Aktiv handling fra statens side vil i mange tilfeller være påkrevd for å reparere noen av de skadene kultur og språk er påført , og å legge grunnlaget for en språklig og kulturell revitalisering .	Árjjálaš dagut stáhta bealis sáhttet máŋgii leat dárbbašlaččat divvut vahágiid mat kultuvrii ja gillii leat dagahuvvon , ja dahkat vuđđosa gielalaš ja kultuvrralaš ođđasisvirkkosmahttimii .
Urfolks rettigheter er beskyttet både i internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt , og i bestemmelser i norsk lov .	Eamiálbmogiid vuoigatvuođat lea suodjaluvvon sihke riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain maidda Norga lea guorrasan , ja norgalaš lága mearrádusain .
Det spesielle med menneskerettighetskonvensjonene er at de gir statene plikter i forhold til individer innenfor statenes jurisdiksjon / territorium .	Olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid erenoamášvuohta lea ahte dat addet stáhtaide geatnegasvuođaid oktagasaid hárrái stáhtaid jurisdikšuvnna / territoriija 3 siskkabealde .
Selve gjennomføringen av konvensjonene er overlatt til statene selv .	Ieš konvenšuvnnaid čađaheapmi lea biddjouvvon stáhtaide alcceset .
De universelle menneskerettighetene gjelder for alle , også for urfolk og minoriteter .	Oppamáilmmálaš olmmošvuoigatvuođat gustojit buohkaide , maiddái eamiálbmogiidda ja veahádagaide .
I tillegg finnes det rettigheter som bare gjelder minoriteter og / eller urfolk .	Lassin gávdnojit vuoigatvuođat mat dušše gustojit veahádagaide ja/dahje eamiálbmogiidda .
3.2 Forskjeller mellom urfolksrettigheter og minoritetsrettigheter	3.2 Erohusat eamiálbmotvuoigatvuođaid ja veahádatvuoigatvuođaid gaskkas
Det folkerettslige vernet om urfolks rettigheter , slik det er formulert i ILO-konvensjon nr. 169 , er mer konkret , går lenger og omfatter flere felt enn både det generelle minoritetsvernet i folkeretten , og det vernet nasjonale minoriteter har gjennom andre internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert .	Eamiálbmogiid álbmotrievttálaš suodjalus , nugo dat lea hámuhuvvon 4 ILO-soahpamušas nr. 169 , lea eanet konkrehtalaš , manná guhkkelii ja siskkilda eanet duovdagiid go sihke oppalaš veahádatsuodjalus álbmotrievttis ja suodjalus mii riikkagottálaš veahádagain lea eará riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid bokte maid Norga lea nannen 5 .
En viktig forskjell er at de tradisjonelle rettighetene urfolk har til land og vann , har fått et særlig vern i ILO-konvensjonen .	Deaŧalaš erohus lea ahte árbevirolaš vuoigatvuođat mat eamiálbmogiin leat eatnamiidda ja čáziide , lea ožžon sierra suodjalusa ILO-soahpamušas .
Dette har sammenheng med deres langvarige tilknytning til landområdene , og med at kulturen deres er nært knyttet til bruk av land og naturressurser .	Dát boahtá sin guhkilmas čatnašumis eanaguovlluide , ja ahte sin kultuvra lea čavgadit čadnojuvvon eatnama ja luondduvalljodagaid geavaheapmái .
Disse spørsmålene vil imidlertid ikke bli behandlet i denne meldingen , men i det arbeidet som nå pågår i regjeringen med Samerettsutvalgets forslag om Finnmark ( NOU 1997 : 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur ) , og i det nye Samerettsutvalget som ble nedsatt våren 2001 ( jf. kap. 3.5 ) .	Dát gažaldagat eai galgga almmatge gieđahallojuvot dán dieđáhusas , muhto barggus mii dál lea doaimmas ráđđehusas Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusain Finnmárkku birra ( NOU 1997 : 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur- ( Sámi kultuvrra luondduvuođus ) ) , ja ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegottis mii nammaduvvui giđđat 2001 ( vrd. kap. 3.5 ) .
Urfolksrettighetene er dessuten i større grad enn de generelle minoritetsrettighetene formulert som kollektive rettigheter .	Eamiálbmotvuoigatvuođat leat dasa lassin eanet go dábálaš veahádatvuoigatvuođat hámuhuvvon oktasaš vuoigatvuohtan .
Konvensjoner som omhandler minoriteter refererer til individers rettigheter , selv om mange av disse rettighetene kun gir mening når de utøves i fellesskap med andre .	Konvenšuvnnat mat siskkildit veahádagaid , čujuhit oktagasaid vuoigatvuođaide , vaikko máŋgga dán vuoigatvuođas dušše lea meinnet go dat geavahuvvojit oktanaga nuppiiguin .
Til tross for de ovennevnte forskjellene , har urfolksrettighetene likevel mye til felles med rettighetene til nasjonale minoriteter , særlig når det gjelder retten til vern om og styrking av kultur , språk og kulturell identitet .	Vaikko vel leatge erohusat nugo bajábealde namahuvvon , de lea eamiálbmotvuoigatvuođain liikká olu mii leat oktasaš riikkagottálaš veahádagaid vuoigatvuođaiguin , erenoamážit das mii gusto kultuvrra , giela ja kultuvrralaš identitehta ja suodjaleami vuoigatvuhtii .
3.3 Internasjonale rettsregler	3.3 Riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat
Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner , erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til etniske minoriteter og urfolk .	Norga lea guorrasan máŋga riikkaidgaskasaš konvenšuvdnii , julggaštussii ja šiehtadussii main lea mearkkašupmi čearddalaš veahádagaid ja eamiálbmogiid riektedillái .
De viktigste internasjonale instrumentene som Norge har sluttet seg til i denne sammenhengen er :	Deaŧalaččamus neavvut 6 maidda Norga lea guorrasan dán oktavuođas leat :
FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter , særlig artikkel 27	ON konvenšuvdna 1966 siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra , erenoamážit artihkal 27
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater	ILO-soahpamuš nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain
FNs konvensjon om barnets rettigheter , jf. kapittel 9	ON konvenšuvdna máná vuoigatvuođaid birra , vrd. kapihttaliin 9
Europarådets pakt for regions- eller minoritetsspråk , jf. kapittel 7	Eurohpáráđi lihttu guovlo- dahje veahádatgielaid várás , vrd. kapihttaliin 7
Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter	Eurohpáráđi rámmakonvenšuvdna riikkagottálaš veahádagaid suodjalusa birra
Et annet dokument som gir uttrykk for det internasjonale samfunnets syn på urfolks rettigheter , er Agenda 21 , kapittel 26 om anerkjennelse og styrking av urfolk og deres samfunn i erklæringen fra Verdenskonferansen for miljø og utvikling i 1992 ( Rio-erklæringen ) , jf. kapittel 13 .	Eará áššegirji mii albmada riikkaidgaskasaš servodaga oainnu eamiálbmogiid vuoigatvuođaid hárrái , lea Agenda 21 , kapihtal 26 eamiálbmogiid ja sin servodagaid dohkkeheami ja nannema birra deklarašuvnnas 7 mii addojuvvui Máilmmekonfereanssas birrasa ja gárgedeami várás 1992 ( Rio-julggaštus ) , vrd. kapihttaliin 13 .
Folkerettslig er det særlig artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som setter rammer for norsk samepolitikk .	Álbmotrievttálaččat lea erenoamážit artihkal 27 ON konvenšuvnnas 1966 siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja ILO-soahpamuš nr. 169 1989 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain mat bidjet rámmaid norgalaš sámepolitihkkii .
Disse konvensjonene vil bli omtalt nedenfor .	Dát konvenšuvnnat máinnašuvvojit vuolábealde .
En kort omtale av Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter følger også nedenfor .	Eurohpáráđi rámmakonvenšuvnna riikkagottálaš veahádagaid suodjalusa birra maiddái máinnašuvvo oanehaččat vuolábealde .
De andre vil bli omtalt i senere kapitler .	Duot earát máinnašuvvojit maŋŋelis kapihttaliin .
3.3.1 Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter	3.3.1 Artihkal 27 ON konvenšuvnnas 1966 siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra
Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern om minoriteter .	Artihkal 27 ON konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966 lea veahádagaid suodjaleami guovdilis mearrádus riikkaidgaskasaš rievttis .
Artikkelen sier at i de stater hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike , ikke berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke eget språk .	Artihkal dadjá ahte daid stáhtain gos gávdnojit čearddalaš , oskkoldatlaš dahje gielalaš veahádagat , ii galgga sis , geat gullet dákkáriidda , rihppojuvvot vuoigatvuohta , ovttas iežas joavkku nuppiid miellahtuiguin , dikšut iežaset kultuvrra , dovddastit ja geavahit iežaset oskkoldaga , dahje atnit iežaset giela .
Norske myndigheter anerkjenner at samene har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen .	Norgalaš eiseválddit dovddastit ahte sámiin leat vuoigatvuođat dán mearrádusa mielde .
Artikkelen verner minoriteter i forhold til negativ forskjellsbehandling , og gir grunnlag for aktiv støtte .	Artihkal suodjala veahádagaid nuppásteami 8 vuostá , ja addá vuđđosa árjjálaš doarjagii .
I forarbeidene til sameloven ble artikkel 27 vurdert som en sterk rettskilde for samiske rettigheter , både politiske , kulturelle og økonomiske .	Sámelága ovdabargguin árvvoštallojuvvui artihkal 27 nana riektegáldun sámi vuoigatvuođaide , sihke politihkalaš , kultuvrralaš ja ekonomalaš vuoigatvuođaide .
Den utgjorde også en del av grunnlaget for Stortingets vedtak av Grunnlovens § 110 a i 1988 .	Dat lei maiddái oassin vuđđosis Stuorradikki mearrádussii Vuođđolága § 110a birra 1988 .
Det er nå en alminnelig tolkning at den hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelsene .	Dál lea dábálaš dulkojupmi ahte dat addá láhkavuđđosa gáibidit positiiva doaibmabijuid eiseválddiin vai geatnegasvuođat čuvvojuvvojit .
Et sentralt spørsmål i forhold til artikkel 27 har vært kulturbegrepets tolkning , og dermed innholdet i de forpliktelsene den etablerer .	Guovdilis gažaldahkan artihkkala 27 hárrái lea leamaš kulturdoahpaga dulkojupmi , ja dainna geatnegasvuođaid sisdoalus maid dat ásaha .
Artikkelen uttrykker i sin ordlyd vern om den ideelle kulturen og kulturelle ytringsformer som språk og religion .	Artihkal báhkkoda sániidis mielde suodjalusa jurddalaš 9 kultuvrii ja kultuvrralaš olggosbuktinvugiide nugo gillii ja oskkoldahkii .
I forhold til samer som urfolk er det en alminnelig tolkning at bestemmelsen også omfatter de materielle forutsetningene for samenes totale kulturutøvelse .	Sámiid hárrái eamiálbmogin lea dábálaš dulkojupmi ahte mearrádus maiddái siskkilda ávnnaslaš ovdehusaid 10 sámiid buohkanas kulturgeavaheapmái .
Bestemmelsens betydning for samenes rettsstilling er grundig drøftet i NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling .	Mearrádusa mearkkašupmi sámiid riektedillái lea vuđolaččat ságaškuššojuvvon NAČ 1984 : 18 Sámiid vuoigatvuođaid dili birra .
Mange av de spørsmålene som var usikre i 1984 , er senere avklart gjennom praksis i FNs menneskerettighetskomité , som overvåker konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Máŋga gažaldaga mat ledje eahpečielgasat 1984 , leat maŋŋelis čielggaduvvon ON Olmmošvuoigatvuođakomitea geavada bokte , mii goziha konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Komitéens avgjørelser og uttalelser styrker den tolkningen av begrepet som ble gjort i NOU 1984 : 18 når det gjelder rekkevidden av artikkel 27 .	Komitea mearrádusat ja cealkámušat nannejit doahpaga dulkojumi mii dahkkojuvvui NAČ:s 1984 : 18 artihkkala 27 duhkodaga hárrái .
I denne utredningen konkluderte Samerettsutvalget med at artikkel 27 ikke bare beskytter mot statlige inngrep som begrenser gruppens utøvelse av sin kultur , men at statene også har en viss plikt til å sikre at minoritetene får aktiv støtte .	Dán čielggadusas gávnnahii Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ahte artihkal 27 ii dušše suodjal stáhtalaš sisabahkkemiid vuostá mat gáržžidit joavkku geavaheamis iežas kultuvrra , muhto ahte stáhtain maiddái lea dihto fertenvuohta váfistit ahte veahádagat ožžot árjjálaš doarjaga .
Samerettsutvalget argumenterte også for at artikkel 27 omfatter de materielle forutsetningene for opprettholdelse og videreføringen av kulturen .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ákkastalai maiddái dan bealis ahte artihkal 27 siskkilda kultuvrra seailluheami ja joatkima ávnnaslaš ovdehusaid .
FNs menneskerettskomité har lagt dette materielle kulturbegrepet til grunn når det gjelder urfolk .	ON olmmošvuoigatvuođakomitea lea atnán dán ávnnaslaš kulturdoahpaga vuođđun eamiálbmogiid hárrái .
Folkerettsekspertene i NOU 1997 : 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett mener at tolkningen av artikkel 27 i internasjonal praksis i forhold til urfolk har gått i samme retning som ILO-konvensjon nr. 169 .	Álbmotriekteekspearttat mat dahke NOU 1997 : 5 Eamiálbmogiid eanavuoigatvuođat álbmotrievtti ja olgoriikkalaš rievtti mielde , oaivvildit ahte artihkkala 27 dulkojupmi eamiálbmogiid hárrái riikkaidgaskasaš geavadis lea mannan seamma guvlui go ILO-soahpamuš nr. 169 .
Menneskerettsloven gir konvensjonen om sivile og politiske rettigheter status som norsk lov , jf. omtale i kapittel 3.4.3 .	Olmmošvuoigatvuođa-láhka addá konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra stáhtusa norgalaš láhkan , vrd. máinnašumiin kapihttalis 3.4.3 .
3.3.2 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater	3.3.2 ILO-soahpamuš nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain
Den 76. internasjonale arbeidskonferansen i 1989 vedtok konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	76. riikkaidgaskasaš bargokonfereansa 1989 mearridii soahpamuš nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain .
Ved den norske ratifikasjonen i 1990 gjorde Norge konvensjonen gjeldende for samene .	Norgalaš nannemiin 1990 dagai Norga konvenšuvnna gustojeaddji sámiide .
ILO-konvensjon nr. 169 er sammen med den tidligere ILO-konvensjon nr. 107 ( 1958 ) , foreløpig de to eneste internasjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler vern av urfolk .	ILO-soahpamuš nr. 169 lea ja ovdalaš ILO-soahpamuša nr. 107 ( 1958 ) lea vuos áidna guokte rievttálaš neavvu mat njuolga siskkildit eamiálbmogiid suodjalusa .
Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-soahpamuša nr. 169 váldopinsihppa lea eamiálbmogiid vuoigatvuohta seailluhit ja viidáseappot gárgedit iežaset kultuvrra , ja eiseválddiid geatnegasvuohta dahkat doaibmabijuid mat dorjot dán barggu .
Konvensjonen har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling , til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene .	Konvenšuvnnas lea mearrádusat eamiálbmogiid vuoigatvuođa birra ieža mearridit kultuvrralaš gárgedeamiset badjel , oahppat geavahit gielaset ja vuođđudit alcceset institušuvnnaid mat ovddastit sin eiseválddiid buohta .
Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner , sin egen livsform og økonomiske utvikling .	Konvenšuvdna dohkkeha maiddái eamiálbmogiid sávaldagaid ja dárbbu ráđđet institušuvnnaideaset , eallinvuogiset ja ekonomalaš gárgedeamiset badjel .
Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet , språk og religion , innen rammen av de statene de lever i. .	Dát mearkkaša ahte dohkkehuvvo eamiálbmogiid sávaldat seailluhit ja viidáseappot gárgedit iežaset identitehta , giela ja oskkoldaga , stáhtaid rámmaid siskkabealde gos sii ellet .
Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter , sysselsetting og arbeidsliv , opplæring , trygd og helse .	Konvenšuvnnas leat velá mearrádusat earret eará eanavuoigatvuođaid , barggahusa ja bargoeallima , oahpaheami , oaju ja dearvvasvuođa birra .
Konvensjonen beskriver de allmenne retningslinjene for statens forpliktelser .	Konvenšuvdna válddaha stáhta geatnegasvuođaid dábálaš njuolggadusaid .
Hovedprinsippene kommer fram i artikkel 2 hvor det heter at « regjeringene skal ha ansvaret for – med deltaking av vedkommende folk – å sette i gang samordnet og systematisk virksomhet for å verne disse folkenes rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert » .	Váldoprinsihpat bohtet ovdan artihkkalis 2 mas daddjojuvvo ahte « ráđđehusain galgá leat ovddasvástádus – guoskevaš álbmoga oassálastimiin – álggahit bálddalastojuvvon ja vuogádatlaš doaimma suodjalit dáid álbmogiid vuoigatvuođaid ja dáhkidit ahte sin iehčanasvuohta árvvusadnojuvvo » .
Slik virksomhet skal sikre at medlemmene av det folk det gjelder , nyter godt av rettigheter og muligheter på linje med andre medlemmer av befolkningen .	Diekkár doaibma galgá váfistit ahte guoskevaš álbmoga miellahtut návddašit vuoigatvuođaid ja vejolašvuođaid ovtta dásis veahkadaga eará miellahtuiguin .
Videre skal tiltak fremme full virkeliggjøring av disse folks sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter , med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet , tradisjoner og institusjoner .	Maiddái galget doaibmabijut ovddidit ahte dáid álbmogiid sosiála , ekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođat ollásit ollašuhttojuvvojit , árvvusanedettiin sin sosiála ja kultuvrralaš identitehta , árbevieruid ja institušuvnnaid .
Som følge av ratifikasjon av konvensjonen har regjeringen forpliktet seg til å rådføre seg med vedkommende folk , ved hensiktsmessige ordninger og spesielt gjennom deres representative institusjoner , når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk , i vårt tilfelle samene .	Konvenšuvnna nannema geažil lea ráđđehus geatnegahttán iežas ráđđádallat guoskevaš álbmogiin , ulbmillaš ortnegiid ja erenoamážit sin ovddasteaddji institušuvnnaid bokte , go vihkkedallojuvvo bidjat doibmii láhkamearrádusaid dahje hálddahuslaš doaibmabijuid main sáhttá leat njuolga mearkkašupmi guoskevaš álbmogii , min oktavuođas sámiide .
For Norges vedkommende legger regjeringen til grunn at lovgivningen , generelt sett , er i samsvar med konvensjonens prinsipper .	Norgga guovdu ovdeha ráđđehus ahte láhkamearrádusat , oppalaččat gehččojuvvon , oktiivástidit konvenšuvnna prinsihpaiguin .
ILO-konvensjon nr. 169 etablerer minimumsstandarder for rettslig beskyttelse av urfolk .	ILO-soahpamuš nr. 169 ásaha unnimusstandárddaid eamiálbmogiid rievttálaš suodjalussii .
For norsk samepolitikk anser regjeringen standardene verken å være uttømmende eller begrensende .	Norgalaš sámepolitihka hárrai ii ane ráđđehus standárddaid ii ollislažžan iige gáržžideaddjin .
Enkelte lover , slik som sameloven , går i flere henseende lenger enn forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom ILO-konvensjonen .	Muhtun lágat , nugo sámeláhka , mannet máŋgga dáfus guhkkelii go geatnegasvuođat maid Norga lea badjelasas váldán ILO-soahpamuša bokte .
Etter ikrafttredelsen har Norge rapportert til ILO om konvensjon nr. 169 i henhold til organisasjonens regelverk .	Maŋŋil go lea fápmui boahtán , de lea Norga raporteren ILO:i soahpamuša nr. 169 birra organisašuvnna njuolggadusaid mielde .
Sametinget har fremmet sine synspunkter direkte til ILO i form av et vedlegg til regjeringens rapportering .	Sámediggi lea ovddidan oainnuidis njuolga ILO:i ráđđehusa raporterema mildosiin .
I forbindelse med ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 169 uttalte Sametinget at det er « tvilsomt om norsk lovgivning og praksis fullt ut tilfredsstiller de krav som er kommet til uttrykk i K-169 . »	ILO-soahpamuša nr. 169 nannema oktavuođas celkkii Sámediggi ahte lea « eahpidahtti duhtaditgo norgalaš láhkamearrádusat ja geavat gáibádusaid mat leat boahtán ovdan K-169:s . »
( jf. st. prp. nr. 102 ( 1989–90 ) , s 12 ) .	( vrd. st. prp. nr. 102 ( 1989–90 ) , s 12 ) .
Sametinget viste imidlertid til de utredningene som foregikk i regi av Samerettsutvalget , med sikte på å komme fram til eventuell ny lovgivning , og anbefalte ratifikasjon begrunnet med at ratifikasjon vil stille krav til rettsavklaring og sannsynligvis til lovendringer på visse punkter senere .	Sámediggi čujuhii seammás čielggademiide Sámi vuoigatvuođalávdegotti olis maid ulbmilin lea oažžut vejolaš ođđa láhkamearrádusaid , ja neavvui soahpamuša nannet dainna vuođustusain ahte ratifikašuvdna bidjá gáibádusaid riektečilgemii ja jáhkkimis láhkaearáhuhttimiidda dihto čuoggáin maŋŋelis .
Sametinget har senere gitt uttrykk for en annen fortolkning av enkelte av bestemmelsene om rettigheter til land og vann enn det regjeringen har lagt til grunn .	Sámediggi lea maŋŋelis báhkkodan eará dulkojumi muhtun mearrádusain eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra go dat maid ráđđehus lea bidjan vuođđun .
ILOs organer har ikke tatt direkte stilling til dette , men har nøyd seg med å signalisere forventninger til den avklaringen som behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling vil medføre .	ILO orgánat eai leat njuolga dahkan oaivila dása , muhto leat duhtan dovddahit vuordagiid čielggadeami hárrái maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa gieđahallan mielddisbuktá .
Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , la regjeringen til grunn at det ikke forelå hindringer for norsk ratifikasjon av konvensjonen .	Nannedettiin ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain anii ráđđehus vuođđun ahte eai gávdnon hehttehusat konvenšuvnna norgalaš rátifikašuvdnii .
Imidlertid er det regjeringens politikk å videreutvikle både folkeretten og norsk rett på området .	Almmatge lea ráđđehusa politihkka viidáseappot gárgedit sihke álbmotrievtti ja norgalaš rievtti dán duovdagis .
3.3.3 Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter	3.3.3 Eurohpáráđi rámmakonvenšuvdna riikkagottálaš veahádagaid suodjalusa birra
Rammekonvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité i 1994 .	Rámmakonvenšuvnna mearridii Eurohpáráđi ministtarkomitea 1994 .
Norge var blant de 21 statene som undertegnet konvensjonen da den ble åpnet for undertegning i 1995 .	Norga lei 21 stáhta searvvis mat vuolláičálle konvenšuvnna dalle go dat rahppojuvvui vuolláičállimii 1995 .
Norge ratifiserte konvensjonen 17. mars 1999 .	Norga nannii konvenšuvnna njukčamánu 17. 1999 .
Rammekonvensjonen er den første juridisk bindende multilaterale avtalen om allment vern av nasjonale minoriteter .	Rámmakonvenšuvdna lea vuosttas jurdihkalaččat čadni multilaterála šiehtadus riikkagottálaš veahádagaid dábálaš suodjalusa birra .
I forbindelse med ratifikasjonen ble det slått fast at bl.a. samene oppfyller kriteriene i konvensjonen for å kunne regnes som nasjonal minoritet , og således omfattes av bestemmelsene i konvensjonen .	Nannema oktavuođas nannejuvvui ee. ahte sámit devdet konvenšuvnna eavttuid meroštallojuvvot riikkagottálaš veahádahkan , ja dainna konvenšuvnna mearrádusat gustojit sámiide .
Sametinget har imidlertid uttalt at samene ikke ønsker å omfattes av Norges politikk overfor de nasjonale minoritetene , da samenes rettigheter etter ILO-konvensjon nr. 169 går lenger enn de rettighetene som følger av rammekonvensjonen , jf. st. prp. nr. 80 ( 1997–1998 ) og St.meld. nr. 15 ( 2000–2001 ) .	Sámediggi lea almmatge cealkán ahte sámit eai háliit fátmmastuvvojit Norgga politihkas riikkagottálaš veahádagaid buohta , dasgo sámiid vuoigatvuođat ILO-soahpamuša nr. 169 mielde mannet guhkkelii go vuoigatvuođat mat čuvvot rámmakonvenšuvnnas , vrd. st. prp. nr. 80 ( 1997–1998 ) ja st.meld. nr. 15 ( 2000–2001 ) .
3.4 Norske rettsregler	3.4 Norgalaš riektenjuolggadusat
Utviklingen i Norge når det gjelder samenes rettslige stilling er for en stor del resultat av utredningene som ble avgitt av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget i løpet av 1980-årene .	Gárgedeapmi Norggas sámiid rievttálaš dili hárrái lea eanaš válganan čielggadusaid geažil maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ja Sámi kulturlávdegoddi adde 1980-jagiid mielde .
Utviklingen er også påvirket av den internasjonale utviklingen på det urfolksrettslige området .	Gárgedeapmi lea maiddái váikkuhan eamiálbmotrievttálaš duovdaga riikkaidgaskasaš gárgedeapmái .
Samerettsutvalgets og Samekulturutvalgets utredninger la til grunn et samepolitisk syn som erkjente at norske myndigheter har et ansvar for å sikre samisk samfunnsliv og kultur gjennom lovgivning og andre tiltak .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti ja Sámi kulturlávdegotti čielggadusat atne vuođđun sámepolitihkalaš oainnu mii dovddastii ahte norgalaš eiseválddiin lea ovddasvástádus váfistit sámi servodateallima ja kultuvrra láhkamearrádusaid ja eará doaibmabijuid veagas .
Det ble videre lagt til grunn at slike positive tiltak er nødvendige for å sikre at samene skal kunne bevare sin kulturelle egenart og bestå som eget folk også i framtiden .	Maiddái adnojuvvui vuođđun ahte dákkár positiiva doaibmabijut leat dárbbašlaččat váfistit ahte sámit galget sáhttit seailluhit kultuvrralaš iešlágiset ja bissut sierra álbmogin maiddái boahtteáiggis .
Regjeringen og Stortinget sluttet seg til dette grunnsynet .	Ráđđehus ja Stuorradiggi guorrasedje dán vuođđooidnui .
Lovgivning som er av særlig betydning for norsk samepolitikk er :	Láhkamearrádusat main lea erenoamáš mearkkašupmi norgalaš sámepolitihkkii leat :
Grunnlovens § 110 a	Vuođđolága § 110 a
Sameloven ( Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold )	Sámeláhka ( Láhka geassemánu 12. 1987 nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid hárrái birra )
Menneskerettsloven ( Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett )	Olmmošvuoigatvuođaláhka ( Láhka miessemánu 21. 1999 nr. 30 olmmošvuoigatvuođaid dili birra norgalaš rievttis )
Opplæringsloven ( Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ) , jf. omtale i kapittel 10	Oahpahusláhka ( Láhka geassemánu 17. 1998 nr. 61 vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra ) , vrd. máinnašumiin kapihttalis 10
Reindriftsloven ( Lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift ) , jf. omtale i kapittel 14	Boazodoalloláhka ( Láhka geassemánu 9. 1978 nr. 49 boazodoalu birra ) , vrd. máinnašumiin kapihttalis 14
3.4.1 Grunnlovens paragraf 110 a	3.4.1 Vuođđolága paragráfa 110a
Grunnlovens paragraf 110 a lyder :	Vuođđolága paragráfa 110a lohká :
« Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . »	« Stáhta eiseválddit leat geatnegahttojuvvon láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima . »
Grunnlovens § 110 a har et tilsvarende innhold som artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Vuođđolága §:s 110a lea sullasaš sisdoallu go artihkkalis 27 ON-konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Grunnlovsparagrafen er en overordnet rettsregel som etablerer prinsipielle retningslinjer for norsk samepolitikk uavhengig av skiftende regjeringers syn .	Vuođđoláhkapragráfa lea bajit riektenjuolggadus mii ásaha prinsihpalaš njuolggadusaid norgalaš sámepolitihkkii beroškeahttá lonuheaddji ráđđehusaid oainnus .
Paragrafen er ikke bare en « honnørbestemmelse » , men en overordnet regel som har interesse og betydning for ethvert forvaltningsorgan som får samiske problemstillinger til behandling ( jf. også St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) Om norsk samepolitikk , s. 12 ) .	Paragráfa ii leat dušše « gudnemearrádus » , muhto bajit njuolggadus mas lea beroštupmi ja mearkkašupmi juohke áidna hálddahusorgánii mii oažžu sámi čuolbmabidjamiid gieđahallamii ( vrd. maiddái st. dieđ. nr. 41 ( 1996–97 ) Norgga sámepolitihka birra , s 12 ) .
I forbindelse med forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen ( Innst. S. nr. 147 ( 1987–88 ) ) understreket Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité betydningen av at myndighetene « … i den mest høytidelige og forpliktende form vår rettsorden kjenner » , har anerkjent og trukket konsekvenser av det faktiske forhold at det gjennom Norges historie har eksistert en egen samisk folkegruppe i vårt land .	Vuođđoláhkamearrádusa ovdabargguid oktavuođas ( Innst. S. nr. 147 ( 1987–88 ) ) deattastii Stuorradikki olgoriikka- ja konstitušuvdnakomitea maid dat mearkkaša go eiseválddit « eanemus allaáiggálaš ja geatnegahtti hámis maid min riekteortnet dovdá » , leat dohkkehan ja geassán čuvvosiid dan duohta dilálašvuođas ahte Norgga historjjá čađa lea gávdnon sierra sámi álbmotjoavku min riikkas .
De samme synspunktene ble gjentatt under stortingsdebatten om grunnlovsparagrafen ( St. tid. 1987–88 s. 3026 ) .	Seamma oaidnoguottut geardduhuvvojedje stuorradiggedigaštallamis vuođđoláhkaparagráfa birra ( St. tid. 1987–88 , s 3026 ) .
Med denne paragrafen har norske myndigheter fastsatt en rettslig , politisk og moralsk forpliktelse til å tilrettelegge forholdene slik at samene selv skal kunne sikre og påvirke det samiske samfunnets utvikling .	Dáinna paragráfain leat norgalaš eiseválddit mearridan rievttálaš , politihkalaš ja morálalaš geatnegašvuođa láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámit ieža galget sáhttit váfistit ja váikkuhit sámi servodaga gárgedeami .
Paragrafen gir samene selv en aktiv rolle med hensyn til å ivareta sine interesser .	Paragráfa addá sámiide alcceset árjjálaš rolla beroštusaideaset áimmahuššama hárrái .
Grunnlovsparagrafen er utformet med tanke på både vern og utvikling .	Vuođđoláhkaparagráfa lea hábmejuvvon sihke suodjalusa ja gárgedeami dihtii .
3.4.2 Sameloven	3.4.2 Sámeláhka
Sameloven gir et mer konkret innhold til de overordnede prinsippene som Grunnlovens § 110 a etablerer .	Sámeláhka addá eanet konkrehta sisdoalu bajit prinsihpaide maid Vuođđolága § 110a ásaha .
Loven gir bestemmelser om Sametinget , herunder Sametingets arbeidsområde og myndighet , valg til Sametinget og Sametingets administrasjon .	Láhka addá mearrádusaid Sámedikki birra , dán vuolde maiddái Sámedikki bargoduovdaga ja válddi , Sámedikki válggaid ja Sámedikki hálddahusa birra .
Sametingets arbeidsområde er alle saker som tinget selv oppfatter å være viktige for den samiske folkegruppen .	Sámedikki bargoduovdda lea buot áššit maid diggi ieš atná deaŧalažžan sámi álbmotjovkui .
I forarbeidene til sameloven ble det lagt stor vekt på at Sametingets myndighet skulle utvikles i takt med tingets egen oppfatning og det generelle samfunnssyn på samenes stilling i Norge .	Sámelága ovdabargguin deattuhuvvui sakka ahte Sámedikki váldi galggai gárgeduvvot dikki iežas áddejumi mielde ja oppalaš servodatoainnu mielde sámiid sajádaga hárrái Norggas .
Loven sier i tillegg at andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på tingets arbeidsområde .	Láhka dadjá dasa lassin ahte eará almmolaš orgánat berrejit addit Sámediggái vejolašvuođa buktit cealkámuša ovdal go dahket mearrádusaid áššiin dikki bargoduovdagis .
Sameloven fikk 21. desember 1990 et tillegg om bruk av samisk språk , samelovens språkregler .	Sámeláhka oaččui juovlamánu 21. 1990 lasáhusa sámegiela geavaheami birra , sámelága giellanjuolggadusaid .
Samisk språk og samelovens språkregler omtales i kapittel 7 .	Sámegiella ja sámelága giellanjuolggadusat máinnašuvvojit kapihttalis 7 .
3.4.3 Menneskerettsloven	3.4.3 Olmmošvuoigatvuođaláhka
Ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ( menneskerettsloven ) ble blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1966 gitt status som norsk lov , jf. menneskerettsloven § 2 .	Lágas miessemánu 21. 1999 nr. 30 olmmošvuoigatvuođaid dili nannema birra norgalaš rievttis ( olmmošvuoigatvuođaláhka ) addojuvvui earret eará ON-konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966 stáhtus norgalaš láhkan , vrd. olmmošvuoigatvuođalága §:in 2 .
Det vil si at artikkel 27 om minoriteters rettigheter har stilling som norsk lov .	Dat máksá ahte artihkal 27 veahádagaid vuoigatvuođaid birra lea sajádat norgalaš láhkan .
Konvensjonens bestemmelser skal ved motstrid gå foran annen norsk lov , jf. § 3 .	Konvenšuvnna mearrádusat galget vuostálasvuođadilis mannat ovddabeallái eará norgalaš lága , vrd. §:in 3 .
Det følger av menneskerettsloven at hvis en norsk domstol skulle finne at en norsk lov strider mot artikkel 27 , må loven vike .	Olmmošvuoigatvuođalágas čuovvu ahte juos norgalaš duopmostuollu gávnnaheš ahte norgalaš láhka lea vuostálaga artihkkaliin 27 , de ferte láhka čáhkket .
Regjeringen antar imidlertid at det skal mye til før en slik situasjon kan oppstå , blant annet fordi artikkel 27 i stor grad har vært inspirasjonskilde både til Grunnlovens § 110 a og sameloven , og at disse hensynene er ivaretatt i senere lovgivning .	Ráđđehus atná almmatge ahte galgá olu ovdal go diekkár dilli sáhttá šaddat , earret eará dasgo artihkal 27 sakka lea leamaš oaivadusgáldun sihke Vuođđolága §:i 110a ja sámeláhkii , ja ahte dát deasttat leat áimmahuššojuvvon maŋŋelaš láhkamearrádusain .
Menneskerettslovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett , jf. § 1 .	Olmmošvuoigatvuođalága ulbmilin lea nannet olmmošvuoigatvuođaid dili norgalaš rievttis , vrd. §:in 1 .
Denne formuleringen understreker at menneskerettskonvensjoner som ikke blir inkorporert , skal anses som tungtveiende rettskilder .	Dát hámuhus deattasta ahte olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnain mat eai inkorporerejuvvo 11 , galget adnojuvvot hui dettolaš riektegáldun .
Dette gjelder blant annet ILO-konvensjon nr. 169 .	Dát gusto earret eará ILO-soahpamuššii nr. 169 .
Stortingets justiskomité påpekte at man ved lovfestingen av de grunnleggende menneskerettskonvensjonene sikrer at menneskerettighetene fullt ut blir lagt til grunn ved norske domstoler , jf. Innst. O. nr. 51 ( 1998–99 ) .	Stuorradikki justiisakomitea čujuhii ahte vuđolaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid láhkanannemiin váfistuvvojit olmmošvuoigatvuođat ollásit adnojuvvojit vuođđun norgalaš duopmostuoluin , vrd. Innst. O. nr. 51 ( 1998–99 ) .
3.5 Samiske rettsforhold – videre utvikling	3.5 Sámi riektadilálašvuođat – viidáset gárgedeapmi
Samerettsutvalget , som ble oppnevnt i 1980 , le-verte i 1997 sin annen delinnstilling , NOU 1997 : 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi , mii nammaduvvui 1980 , attii 1997 iežas nuppi oasseárvalusa , NOU 1997 : 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur- ( Sámi kultuvrra luondduvuođus ) .
Innstillingen omhandler mange typer rettighetsforhold , forvaltning og arealvern i Finnmark , samt forslag om arealvern for hele det tradisjonelle samiske området i landet .	Árvalus siskkilda máŋggalágan vuoigatvuođadilálašvuođaid , Finnmárkku hálddaheami ja areálasuodjaleami , ja evttohusaid riikka olles árbevirolaš sámi guovllu areálasuodjaleami birra .
Utvalget har fremmet lovforslag som omfatter alle disse temaene .	Lávdegoddi lea ovddidan láhkaevttohusaid mat siskkildit dáid fáttáid .
I det forslaget som Samerettsutvalget fremmet , var et viktig siktemål å gi Sametinget , fylkestinget og kommunestyrene innflytelse på og medansvar for forvaltning og arealdisponering i Finnmark .	Evttohusas man Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ovddidii , lei deaŧalaš ulbmilin addit Sámediggái , fylkkadiggái ja gielddastivrraide váikkuhanfámu ja mieldeovddasvástádusa Finnmárkku areálageavaheami ja hálddaheami hárrái .
Utredningen har vært ute på en bred høring fra 1997 til 1999 , der Sametinget , Finnmark fylkesting og departementene foretok sin behandling etter at den alminnelige høringen var avsluttet .	Čielggadus lea leamaš viiddis gulaskuddamis 1997 rájes 1999 rádjai , mas Sámediggi , Finnmárkku fylkkadiggi ja departemeanttat čađahedje iežaset gieđahallama maŋŋil go gulaskuddan lei loahpahuvvon .
Høringsmaterialet er svært omfattende , og gir et viktig grunnlag for arbeidet videre .	Gulaskuddanmateriála lea hui viiddis , ja addá deaŧalaš vuđđosa bargui ovddasguvlui .
Det viser også at sentrale temaer og forslag er kontroversielle .	Dat čájeha maiddái ahte guovdilis fáttát ja evttohusat leat riidduvuložat .
Både tiden Samerettsutvalget brukte og høringsuttalelsene viser at dette dreier seg om sammensatte spørsmål , som krever både tid og fordypelse for å komme fram til rettferdige løsninger som kan samle bred oppslutning .	Sihke áigi man Sámi vuoigatvuođalávdegoddi geavahii ja gulaskuddancealkámušat čájehit ahte dás lea sáhka seagášgažaldagain , mat gáibidit sihke áiggi ja čiekŋudeami vai oažžu vánhurskkis čovdosiid mat sáhttet čohkket govdes guorraseami .
Etter avsluttet høring og analyse av materialet arbeider Justisdepartementet med oppfølging i form av lovforslag , i samarbeid med berørte departementer .	Loahpahuvvon gulaskuddama ja materiála analysa maŋŋil bargá Justiisadepartemeanta čuovvolemiin láhkaevttohusa hámis , ovttasbarggus guoskevaš departemeanttaiguin .
Som ledd i den politiske behandlingen videre vil det være en dialog med Sametinget og Finnmark fylkeskommune for å avklare grunnlaget for mulige løsninger .	Oassin politihkalaš gieđahallamis ovddasguvlui šaddá leat dialoga Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkagielddain mas čielggaduvvo vuođus vejolaš čovdosiidda .
Det er for tidlig å si noe om hvilke løsninger som vil bli foreslått .	Vuos lea árrat dadjat makkár čovdosat šaddet evttohuvvot .
Ved avlevering av den andre delutredningen , hadde Samerettsutvalget oppfylt vesentlige deler av sitt mandat .	Nuppi oassečielggadusa addimiin lei Sámi vuoigatvuođalávdegoddi deavdán mearkkašahtti osiid mandáhtastis .
Det gjensto imidlertid fortsatt å utrede bruk og forvaltning av grunn og naturgoder i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke .	Báhcán lei almmatge čielggadit vuođu ja luondduburiid geavaheami ja hálddaheami sámi geavahanguovlluin olggobealde Finnmárkku fylkka .
Et nytt samerettsutvalg ble oppnevnt i statsråd 1. juni 2001 og har frist til 1. juli 2005 med å fullføre denne siste delen av mandatet .	Ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui stáhtaráđis geassemánu 1. 2001 ja das lea áigemearrin suoidnemánu 1. 2005 rádjai ollistit maŋimuš oasi mandáhtas .
Det ble foretatt enkelte mindre endringer av mandatet for å synliggjøre den nasjonale og internasjonale utviklingen som har vært på dette området siden utvalget først ble opprettet i 1980 .	Muhtun unnit nuppástusat dahkkojuvvojedje mandáhttii vai dahkkojuvvo oinnolažžan riikkagottálaš ja riikkaidgaskasaš gárgedeapmi mii lea leamaš dán duovdagis das rájes go lávdegoddi vuosttas geardde vuođđuduvvui 1980 .
Ved sammensetningen av utvalget er det lagt vekt på at berørte interesser skal være representert og at utvalget skal ha dekkende kompetanse i forhold til de spørsmålene det skal utrede .	Lávdegotti čoakkádusas lea deattuhuvvon ahte guoskevaš beroštusat galget leat ovddastuvvon ja ahte lávdegottis galgá leat gokčavaš gelbbolašvuohta gažaldagain maid galgá čielggadit .
Det er videre lagt vekt på å sikre en god kjønnsmessig og geografisk representasjon .	Maiddái lea deattuhuvvon váfistit buori sohkabealálaš ja geográfalaš ovddastusa .
For å sikre at utvalget skal kunne arbeide effektivt , har det i tillegg vært lagt vekt på at utvalget ikke skulle bli for stort .	Vai váfistuvvo ahte lávdegoddi sáhttá bargat bevttolaččat , de deattuhuvvo velá ahte lávdegoddi ii galgga šaddat menddo stuorisin .
Justisdepartementet har hatt en god og meningsfull dialog med Sametinget , både om utformingen av mandatet og om sammensetningen av utvalget .	Justiisadepartemeanttas lea leamaš buorre ja mávssolaš dialoga Sámedikkiin , sihke mandáhta hábmema ja lávdegotti čoakkádusa birra .
Boks 3.3 Forskningsprosjektet om samiske sedvaner og rettsoppfatninger	Boksa 3.3 Dutkanprojeakta sámi vieruid ja riekteoainnuid birra
Samerettsutvalgets mandat omfattet også « å undersøke samiske sedvaner og rettsoppfatninger og ta stilling til hvilken vekt disse skal tillegges » .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhtta siskkildii maiddái « guorahallat sámi vieruid ja riekteoainnuid ja árvvoštallat man dettolažžan dáid galgá atnit » .
Et underutvalg i Samerettsutvalget , den såkalte Rettsgruppen , fikk til oppgave å utrede og ta stilling til hva som i dag må anses for å være gjeldende rett med hensyn til eiendomsrett og bruksrett til land og vann i Finnmark fylke .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuollálaslávdegoddi , nu gohčoduvvon Riektejoavku , oaččui dahkamuššan čielggadit ja árvvoštallat mii dál galgá adnojuvvot gustojeaddji riektin eatnamiid ja čáziid eaiggáduššanvuoigatvuođa ja geavahanvuoigatvuođa hárrái Finnmárkku fylkkas .
Jf. NOU 1993 : 34 .	Gč. NAČ 1993 : 34 .
Rettsgruppens konklusjoner møtte betydelig kritikk fra samisk hold , og i samråd med Sametinget besluttet Justisdepartementet i 1995 å ta initiativ til et særskilt forskningsprosjekt .	Riektejoavkku loahppaárvalusat ožžo me-arkkašahtti moaitagiid sámiin , ja ovttas-ráđiid Sámedikkiin mearridii Justiisadepartemeanta 1995 dahkat álgaga sierra dutkanprojektii .
Prosjektet har hatt som målsetting å gi en redegjørelse og analyse av samiske sedvaner og rettsoppfatninger som har gjort , eller som gjør , seg gjeldende i forhold til retten til bruk av land og vann i samiske områder .	Projeavttas lea leamaš juksanmearrin addit čielggadeami ja analysa sámi vieruid ja riekteoainnuid hárrai mat leat guston , dahje mat gustojit , eatnamiid ja čáziid geavaheapmái sámi guovlluin .
Rapportene fra forskningsprosjektet for Finnmarks vedkommende vil bli utgitt som en egen NOU i løpet av 2001 .	Dutkanprojeavtta raporttat addojuvvojit Finn-márkku hárrái sierra NOU:n 2001 mielde .
Materialet inngår som en del av grunnlaget for behandlingen av Samerettsutvalgets andre delutredning .	Materiála lea oassin Sámi vuoigatvuođalávdegotti nuppi oassečielggadusa gieđahallama vuđđosis .
I tilknytning til Samerettsutvalgets arbeid i områdene sør for Finnmark fylke , vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger i disse områdene bli utredet .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu olis máddelis Finnmárkku fylkka šaddet dáid guovlluid vierut ja riekteoainnut čielggaduvvot .
Boks 3.4 Forskningsprosjekt om samisk rettsutvikling i nyere tid	Boksa 3.4 Dutkanprojeakta ođđaset áiggi sámi riektegárgedeami birra
Prosjektansvarlig er Nordisk samisk institutt ( NSI ) .	Projeaktaovddasvástideaddji lea Sámi Instituhtta ( SI ) .
Prosjektet har pågått siden 1998 og er en videreføring av NSIs rettshistoriske forskningsarbeid .	Projeakta lea leamaš jođus 1998 rájes ja lea SI:a riektehistorjjálaš dutkanbarggu joatkka .
En grunnleggende tanke bak prosjektet har vært å etablere metoder for forskning om samiske rettigheter , dvs. en allmenn strategi for samisk rettsforskning .	Vuđolaš jurdda projeavtta duogábealde lea álggahit metodaid sámi vuoigatvuođaid dutkamii , nappo dábálaš strategiija sámi riektedutkamii .
Det skal kartlegges hva som har skjedd med samiske rettigheter i Norge og Sverige fra 1700-tallet og fram til i dag .	Kártejuvvot galgá mii lea dáhpáhuvvan sámi vuoigatvuođaiguin Norggas ja Ruoŧas 1700-logus gitta dálá áigái .
Arbeidet vil , i tillegg til å erverve ny kunnskap , systematisere og offentliggjøre historisk kunnskap som hittil har vært ukjent .	Bargu galgá , lassin ođđa dieđu háhkamii , systematiseret ja almmuhit historjjálaš dieđu mii dássážii ii leat leamaš dovddus .
Prosjektet skal ferdigstilles i 2001 .	Projeakta galgá gárvvistuvvot 2001 .
3.6 Kompetansesenter for urfolks rettigheter	3.6 Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Forslaget om å etablere et kompetansesenter for urfolks rettigheter i Nord-Norge ble lansert i St.meld. nr. 21 ( 1999–2000 ) Menneskeverd i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter .	Evttohus álggahit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža Davvi-Norgii almmuhuvvui st.meld. nr. 21 ( 1999–2000 ) Menneskeverd i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter ( Olmmošárvu guovddážis – olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána ) .
Stortingets utenrikskomité sluttet seg til forslaget , jf. Innst. S. nr. 23 ( 2000–2001 ) .	Stuorradikki olgoriikkakomitea guorrasii evttohussii , vrd. Innst. S. nr. 23 ( 2000–2001 ) .
Bakgrunnen for forslaget er at det i mange deler av verden er manglende forståelse for urfolkenes stilling og rettigheter , og at det derfor er behov for mer kunnskap om dette .	Evttohusa duogážin lei ahte máŋgga guovllus máilmmis lea váilevaš áddejupmi eamiálbmogiid sajádaga ja vuoigatvuođaid hárrái , ja ahte danne dárbbašuvvo eanet diehtu dáid birra .
Regjeringen har startet planleggingen av etableringen av senteret , som skal lokaliseres i Kautokeino .	Ráđđehus lea plánegoahtán guovddáža álggaheami , mii galgá biddjojuvvot Guovdageidnui .
Det tas sikte på at senteret skal være i drift fra årsskiftet 2001/2002 .	Áigumuššan lea ahte guovddáš galgá leat doaimmas jahkemolsuma 2001/2002 rájes .
Hensikten med å opprette et kompetansesenter for urfolks rettigheter er å øke kunnskapen om slike rettigheter , både i Nord-Norge og i landet for øvrig .	Háhkun lea vuođđudit gelbbolašvuođaguovddáža eamiálbmogiid vuoigatvuođaid várás vai lasihuvvo diehtu diekkár vuoigatvuođaid birra , sihke Davvi-Norggas ja muđui riikkas .
Det er ønskelig at senteret skal skape et faglig nettverk til andre institusjoner som arbeider med urfolksspørsmål nasjonalt og internasjonalt .	Sávahahtti lea ahte guovddáš galgá ráhkadit fágalaš fierpmádaga eará institušuvnnaide mat barget eamiálbmotgažaldagaiguin riikkagottálaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Dokumentasjon , formidling , informasjon og nettverksbygging vil være sentrale arbeidsoppgaver for senteret .	Duođašteapmi , gaskkusteapmi , dieđiheapmi ja fierpmádathuksen šaddet guovddáža guovdilis bargodahkamuššan .
Senteret vil også kunne påpeke behov for ny forskning , men skal ikke være en forskningsinstitusjon .	Guovddáš sáhttá maiddái čujuhit dárbbu ođđa dutkamii , muhto ii galgga leat dutkaninstitušuvdna .
3.7 Opprettelse av domstol i Indre Finnmark	3.7 Duopmostuolu ásaheapmi Sis-Finnmárkui
I sameloven stadfestes det at samisk og norsk skal være likestilte innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámelágas nannejuvvo ahte sámegiella ja dárogiella galget leat dássálaga sámegiela hálddahanguovllu siskkabealde .
I utredningene fra Domstolkommisjonen ( NOU 1999 : 19 ) og Strukturutvalget ( NOU 1999 : 22 ) ble det foreslått at det skulle opprettes en domstol i Indre Finnmark .	Duopmostuollokommišuvnna ( Domstolskommisjonen ) ( NOU 1999 : 19 ) ja Strukturlávdegotti ( Strukturutvalget ) čielggadusain evttohuvvui ahte galggai ásahuvvot duopmostuollu Sis-Finnmárkui .
Begrunnelsen for å opprette domstolen er et ønske om å øke samenes tillit til domstolene .	Duopmostuolu ásaheami vuođustussan lei sávaldat lasihit sámiid luohttámuša duopmostuoluide .
I St.meld. nr. 23 ( 2000–2001 ) Førsteinstansdomstolene i fremtiden , fremmet regjeringen forslag om å opprette en domstol innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dieđáhusas st.meld. nr. 23 ( 2000–2001 ) Førsteinstansdomstolene i fremtiden ( Vuosttainstánsaduopmostuolut boahtteáiggis ) ovddidii ráđđehus evttohusa ásahit duopmostuolu sámegiela hálddahanguovllu siskkabeallái .
Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens forslag 21. mai 2001 , jf. Innst. S. nr. 242 ( 2000–2001 ) .	Stuorradiggi doarjjui ráđđehusa evttohusa miessemánu 21. 2001 , vrd. Innst. S. nr. 242 ( 2000–2001 ) .
Den nye domstolen skal hete Indre Finnmark tingsrett / Sis-Finnmárkku diggegoddi og lokaliseres til Tana .	Ođđa duopmostuolu namma galgá leat Sis-Finnmárkku diggegoddi / Indre Finnmark tingsrett ja dat galgá biddjojuvvot Detnui .
Domstolens jurisdiksjonsområde vil omfatte kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger og Tana i Finnmark fylke .	Duopmostuolu duopmováldeguovlu siskkilda Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu ja Deanu gieldda Finnmárkku fylkkas .
3.8 Tiltak	3.8 Doaibmabijut
Regjeringen vil arbeide med forslag til ny lovgivning om retten til , og forvaltningen av , land og vann i Finnmark fylke , med utgangspunkt i Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997 : 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Ráđđehus áigu bargat Finnmárkku fylkka eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođa ja hálddaheami ođđa láhkamearrádusevttohusain , Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa vuođul NOU 1997 : 4 Sámi kultuvrra luondduvuođus .
Regjeringen vil , i tilknytning til Samerettsutvalgets arbeid i forhold til områdene sør for Finnmark fylke , sørge for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i disse områdene blir utredet .	Ráđđehus áigu , Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu olis guovlluid hárrái máddelis Finnmárkku fylkka , fuolahit ahte dáid guovlluid sámi virolašvuođat ja riekteoainnut čielggaduvvojit .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
2 Mangfold i det samiske samfunnet	2 Sámi servodaga máŋggabealatvuohta
Samerådet uttrykte i det samepolitiske program vedtatt under samenes 13. konferanse i Åre i 1986 følgende :	Sámeráđdi celkkii čuovvovačča sámiid 13. konferánssa mearridan sámepolitihkalaš prográmmas Åres jagi 1986 :
Vi samer er et folk , og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap .	Mii , sámit , leat oktasaš čearda , eaige riikkaid ráját galgga rihkkut min čeardda oktavuođa .
Vi har vår egen historie , våre egne tradisjoner , vår egen kultur og vårt eget språk .	Mis lea iežamet historjá , árbevierut , kultuvra ja giella .
Fra våre fedre har vi fått i arv våre rettigheter til land og vann og våre næringsrettigheter .	Vánhemiinnámet leat árbin ožžon eatnan- , čázi- ja luondduriggodagaid ja ealáhus ­vuoigatvuođaid .
Det er vår umistelige rett å ivareta og utvikle våre næringer og våre samfunn , ut fra våre egne felles vilkår , og vi vil i fellesskap ta vare på våre marker , vann og naturrikdommer og vår nasjonale arv til de kommende generasjoner .	Min rihkkumeahttun vuoigatvuohta lea bisuhit ja ovddidit ealáhusaideamet ja servodagaideamet oktasaš eavttuideamet mielde , ja mii áigut oktasaččat gáhttet eatnamiiddeamet , čázi ­deamet luondduriggodagaideamet ja čearddalaš árbámet boahtte buolvvaide .
Budskapet i Samerådets vedtak har vært et viktig utgangspunkt for utviklingen av samepolitikken de seneste årene , både internt i det samiske samfunnet og i de nordiske statenes utvikling av sin samepolitikk .	Sámeráđi mearrádusa sáhka lea leamaš dehálaš vuolggasadjin sámepolitihka ovddideamis daid maŋimuš jagiid , sihke siskkáldasat sámi servodagas ja davviriikkain daid sámepolitihka ovddideamis .
Samene som et folk og som urfolk har krevd både kulturelle , språklige og samfunnsmessige rettigheter som grunnlag for hele den mangfoldige samepolitiske utviklingen som har dannet basis for det samiske samfunnet , slik det ser ut i dag .	Sápmelaččat oktan álbmogin ja eamiálbmogin leat gáibidan sihke kultuvrralaš , gielalaš ja servodatlaš vuoigatvuođaid vuođđun visot dan máŋggabealat sámepolitihkalaš ovdáneapmái mii lea leamaš sámi servodaga vuođđun , nu mo dat lea dál .
Ettersom den samiske samfunnsstrukturen har utviklet seg bl.a. med etablering av sametingene og samiske institusjoner , har mangfoldet i det samiske samfunnet mer og mer kommet til syne .	Dađis go sámi servodatstruktuvra lea rievdan ee. sámedikkiid ja sámi ásahusaid ásahettiin , de lea sámi servodaga máŋggabealatvuohta ihtigoahtán eanet .
Samene er ett folk , med mange forskjellige næringsmessige , språklige og kulturelle tilpasninger som alle har sine egne behov ut fra egne forutsetninger .	Sápmelaččat leat oktasaš čearda , máŋggalágan ealáhuslaš , gielalaš ja kultuvrralaš heivehallamiiguin , main leat iežaset dárbbut iežaset eavttuid vuođul .
Det samiske samfunnet kan deles inn på ulike måter språklig , næringsmessig , geografisk og kulturelt , som for eksempel østsamer , nordsamer , lulesamer , pitesamer , sørsamer , bysamer , markasamer , sjøsamer og reindriftsamer .	Sámi servodaga sáhttá juohkit máŋgga láhkai gielalaččat , ealáhuslaččat , geográfalaččat ja kultuvrralaččat , omd. nuortalažžan , davvisápmelažžan , julevsápmelažžan , bihtánsápmelažžan , lullisápmelažžan , gávpotsápmelažžan , márkosápmelažžanžžan , mearrasápmelažžan ja boazosápmelažžan .
Disse gruppene har forskjellige tilpasninger til den felles samiske kulturen og utgjør til sammen den samiske kulturens helhet .	Dáin joavkkuin leat máŋggalágan heivehallamat oktasaš sámi kultuvrii ja leat ovttas sámi kultuvrra ollisvuohta .
Betingelsene for utøvelse av samisk språk og kultur er forskjellig rundt om i landet .	Sámegiela ja dan kultuvrra doaimmaheamis leat sierralágan eavttut dán riikkas .
I enkelte områder er samisk språk og kultur en synlig og naturlig del av hverdagslivet .	Muhtin guovl ­luin lea sámegiella ja - kultuvra árgabeaivvis oidnosis ja diehttelas .
I andre deler av landet kan arbeidet med revitalisering og utvikling av samisk språk og kultur være en daglig utfordring .	Riikka eará guovlluin sáhttá sámegiela ja - kultuvrra ealáskahttin ja ovdánahttin leat beaivválaš hástalussan .
Vilkårene for den enkelte sames og grupper av samers utvikling er avhengig av tilrettelegging gjennom offentlig politikk .	Jus galggaš ovttaskas sápmelačča ja sámi joavk ­kuid eavttut sáhttit ahtanuššat , de lea das gitta ahte almmolaš politihka bokte láhččojuvvo dasa .
Dette gjelder ikke minst statlige organ på nasjonalt , regionalt og lokal nivå .	Dát guoská áinnas stáhta ásahusaide našunála , regionála ja báikkálaš dásis .
Samtidig har kommunene og fylkeskommunene et stort ansvar for å legge forholdene til rette for utviklingen av samisk språk og kultur lokalt og regionalt , ut fra forutsetningene i de ulike områdene .	Seammás lea gielddain ja fylkkagielddain stuorra ovddasvástádus láhčit dili nu ahte sámegiella ja - kultuvra ovdána báikkálaččat ja regiovnnalaččat , daid guovlluid eavttuid vuođul .
Grunnlaget for dagens samepolitikk er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe skal kunne styrke og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Dálá sámepolitihka vuođđun lea láhčit dilalášvuođaid nu ahte sámeálbmotjoavku galgá sáhttit nannet ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis .
I utviklingen av samepolitikken forholder nasjonale myndigheter seg først og fremst til Sametinget .	Sámepolitihka ovdánahttimis dollet riikka eiseválddit oktavuođa ovddimustá Sámedikkiin .
Sametinget foretar prioriteringer som regjeringen søker å legge til grunn for sin politikk .	Sámediggi vuoruha dan maid ráđđehus bidjá vuođđun iežas politihkkii .
Sametinget har en rekke tiltak rettet mot de forskjellige samiske kulturelle , språklige og næringsmessige gruppene , og har kontorsteder både i sjøsamiske , lulesamiske og sørsamiske områder , i tillegg til i Indre Finnmark .	Sámedikkis leat moanat doaibmabijut mat gusket iešguđet sámi kultuvrralaš , gielalaš ja ealáhuslaš joavkkuide , ja das leat kántuvrrat sihke mearrasámi , julevsámi ja lullisámi guovlluin , lassin Sis-Finnmárkkus .
Samiske institusjoner , som kulturhus , museer og samiske språksentre i de forskjellige områdene er viktige arenaer for å styrke og utvikle gruppenes særegne språk og kultur .	Sámi ásahusat , nugo kulturviesut , museat ja sámi giellaguovddážat iešguđet guovlluin leat dehálaš arenat nannet ja ovddidit joavkkuid mihtilmas giela ja kultuvrra .
Undervisning i samisk i barnehagen og i grunn- og videregående skole er viktig for at de oppvoksende generasjoner skal få en sikker forankring i samisk språk og kultur .	Samegiela oahpahus mánáidgárddis ja vuođđo- ja joatkkaskuvllain lea dehálaš , vai bajásšaddi buolvvat ožžot nana vuođu sámegielas ja - kultuvrras .
På tross av en stadig mer offensiv utvikling av samepolitikk og samepolitiske tiltak fra nasjonale myndigheters side , har de forskjellige samiske gruppene mange spesielle behov og utfordringer som ikke så lett synliggjøres i den generelle samepolitikken .	Vaikke našunála eiseválddit jođihitge dađis alvvalat ovdánahtti sámepolitihka ja sámepolitihkalaš doaibmabijuid , de leat iešguđet sámi joavkkuin ollu ja sierra dárbbut ja hástalusat mat eai nu álkit boađe oidnosii oppalaš sámepolitihkas .
I politikkutformingen må det derfor tas hensyn til variasjoner internt i det samiske samfunnet .	Politihka hábmedettiin ferte danne váldit vuhtii sámi servodaga siskkáldas erohusaid .
Utviklingen har vist at det er nødvendig å sette inn tiltak direkte rettet mot de forskjellige gruppene samer , i nært samarbeid med de berørte grupper .	Ovdánahttin lea čájehan ahte dárbbašuvvojit doaibmabijut njuolga daid iešguđet sámi joavkkuide , ja lagaš ovttasbargguin guoski joavkkuiguin .
Sametinget har , sammen med nasjonale myndigheter , et spesielt ansvar for å legge til rette for å sikre de ulike språklige og kulturelle grupper samer en bærekraftig fremtid , samtidig som iverksettingen av politikk og tiltak i stor grad må skje gjennom kommuner og fylkeskommuner og lokale og regionale statlige organer .	Sámedikkis lea , ovttas našunála eiseválddiiguin , ovddemustá ovddasvástádus láhčit dili nu ahte iešguđet sámi gielalaš ja kultuvrralaš joavkkuid ceavzilis boahteáigi nannejuvvo , seammás go politihka ja doaibmabijuid čađaheapmi ferte viehka muddui leat gielddaid ja fylkkagielddaid , ja báikkálaš ja regionála stáhtaorgánaid bokte .
I dag finnes det et mangfold av samiske organisasjoner og institusjoner som arbeider både med lokale og nasjonale samiske spørsmål .	Dál leat viehka ollu sámi organisašuvnnat ja ásahusat mat barget sihke báikkálaš ja našuvnnalaš sámi áššiiguin .
De samiske organisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet med revitalisering og utvikling av samisk identitet , språk , kultur , næringer og samfunnsliv i lokalsamfunnene .	Sámi organisašuvnnain lea dehálaš sajádat báikegottiin ealáskahttit ja ovddidit sámi identitehta , giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
Lokale organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av den lokale og regionale samepolitikken .	Báikkálaš organisašuvnnat leat dehálaš ovttasbargoguoimmit gielddaide ja fylkkagielddaide báikkálaš ja regiovnnalaš sámepolitihka ovdánahttimis .
Det er en nær sammenheng mellom forekomsten av samiske organisasjoner og institusjoner i ulike samiske områder og utviklingen av en offentlig politikk som tar hensyn til samiske interesser i de ulike lokalsamfunn og regioner .	Lea lagaš oktavuohta das ahte man galle sámi organisašuvnna ja ásahusa leat sierranas sámi guovlluin ja almmolaš politihka ovdánahttimis , mii váldá vuhtii sámi beroštumiid iešguđet báikegottiin ja regiovnnain .
En fortsatt utvikling av samiske institusjoner og organisasjoner er derfor viktig .	Sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid ovdánahttin ovddasguvlui lea danne dehálaš .
2.1 Samisk statistikk	2.1 Sámi statistihkka
Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som er samer eller som har samisk identitet eller bakgrunn , og det er ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er eller hvor mange som tilhører ulike samiske grupper .	Almmolaččat ii registrerejuvvo gii lea sápmelaš , dahje guđes lea sámi identitehta dahje duogáš , iige oktage dieđe justa man galle sápmelačča leat dahje man gallis gullet iešguđet sámi jovkui .
Ulike anslag bygger på ulike forutsetninger .	Máŋggalágan meroštallan lea máŋggalágan eavttuid vuođul .
Det har imidlertid vært anslått at det er mellom 50 000 og 65 000 samer i Norge 1 .	Lea almmatge meroštallon ahte leat gaskal 50 000 ja 65 000 sápmelačča Norggas 1 .
På nettsidene www.sami-statistics.info er det en oversikt over ulike anslag over den samiske befolkningen , samiske språkbrukere m.v.	www.sami-statistics.info neahttasiidduin oaidná mo leat meroštallan sámeálbmoga logu , sámegielagiid logu jna.
I Norge bor det i dag samer over hele landet .	Norggas ásset dál sápmelaččat miehtá riikka .
Selv om det ikke forligger noen landsomfattende oversikt over samenes bosetting , er det alminnelig kjent at mange samer i dag også er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet .	Váikke riikadásis eai leat makkárge logut das gos sápmelaččat ásset , de lea dihtosis ahte ollu sápmelaččat dál ásset olggobealde árbevirolaš ássanguovlluidge .
De tradisjonelle samiske områdene , inklusive områder der det i dag drives reindrift , utgjør 40 pst. av Norges fastlandsareal .	árbevirolaš sámi guovllut , oktan guovlluin gos dál jođihuvvo boazodoallu , lea sullii 40 proseantta Norgga nannámis .
Flertallet av samene bor i dag utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , som er det området der de mest omfattende samepolitiske tiltakene hittil er iverksatt .	Sápmelaččain ássá eanetlohku dál olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , mii lea dat guovlu gos eanemus sámepolitihkalaš doaibmabijut leat dássážii álggahuvvon .
I Sametingets valgmanntall var det ved valget i 2005 registrert ca 12 500 samer .	Sámedikki válgalogus , mii lea sámi jienastuslohku , ledje jagi 2005 válggas sullii 12 500 sápmelačča .
Tallet har vært økende fra valg til valg .	Lohku lea lassánan válggas nubbái .
Selv om valgmanntallet gir en pekepinn på fordelingen av den samiske befolkningen i dag , kan ikke valgmanntallet legges til grunn for antallet samer .	Vaikke válgalohku dušše čujuha gos sápmelaččat dál ásset , de ii sáhte sámi jienastuslohku leat vuođđun sápmelaččaid lohkui .
Valgmanntallet er kun ment for bruk i forbindelse med valg til Sametinget , jf. kap. 7.8 .	Sámi jienastus lea oaivvilduvvon dušše geavahuvvot sámediggeválggaid oktavuođas , gč. kap. 7.8 .
Mange samer har av ulike grunner valgt å ikke skrive seg inn i manntallet .	Ollu sápmelaččat leat iešguđet sivaid geažil válljen orrut čálekeahttá iežaset jienastuslohkui .
2.1.1 Utvikling av samisk statistikk	2.1.1 Sámi statistihka ovddideapmi
Det er viktig å bringe fram kunnskap om samiske forhold som grunnlag for gjennomføring av samepolitikken , nasjonale lover og internasjonale konvensjoner .	Lea dehálaš ovdanbuktit máhtu sámi diliid birra mii galgá leat vuođđun čađahit sámepolitihka , našunála lágaid ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid .
Internasjonale overvåkningskomiteer til konvensjoner / pakter har jevnlig etterlyst datamateriale som dokumenterer situasjon , tilstand og utvikling for samene innenfor ulike samfunnsområder , samt en nærmere tallfesting .	Konvenšuvnnaid / soahpamušaid riikkaidgaskasaš gozihanlávdegottit leat jámma ohcalan diehtoávdnasiid mat duođaštit sápmelaččaid dili , dilálašvuođa ja ovdáneami iešguđet servodatsurggiin , ja čielgasat loguid .
FNs permanente forum for urfolk har oppfordret medlemslandene til å utarbeide statistiske oversikter som belyser urfolkene situasjon .	ON eamiálbmogiid bistevaš forum lea hástalan miellahttoriikkaid ráhkadit statistihkalaš visogovaid , mat čuvgejit eamiálbmogiid dili .
Sametinget har siden 2003 hatt i gang et utviklingsarbeid av samiskrelatert statistikk i Norge i samarbeid med Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt og Statistisk sentralbyrå ( SSB ) .	Norgga sámediggi lea jagi 2003 rájes bargan sámiide guoskevaš stahtistihkain ovttas Sámi Instituhtain ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahagain ( Statistisk sentralbyrå ( SSB ) ) .
Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i årene 2003 – 2007 støttet utviklingsprosjektet med til sammen 3,05 mill. kroner .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindeparte ­meanta leat 2003 – 2007 áigodaga dorjon ovdánahttinprošeavtta oktiibuot 3,05 milj. ruvnnuin .
Det overordnede målet er å etablere en permanent ordning for utarbeiding og formidling av samiskrelatert statistikk for samfunnsplanlegging og forsk ­ningsformål .	Bajimus ulbmil lea ásahit bistevaš ortnega vai beassá ráhkadit ja gaskkustit sámiide guoskevaš stahti-s ­tihka servodatplánemii ja dutkanáigumušaide .
Bakgrunnen for prosjektet er den utbredte mangelen på oppdaterte talldata om samiske samfunnsforhold .	Prošeavtta duogáš lea go lea nu stuorra váilivuohta ođastuvvon loguin sámi servodatdilálašvuođa birra .
Data finnes i stor grad , men er spredt i forskjellige typer materiale og dokumenter hos ulike institusjoner og forvaltningsorganer .	Dieđut leat gal viehka muddui , muhto leat biđgejuvvon máŋggalágan ávdnasiidda ja doku ­meanttaide iešguđet ásahusain ja hálddašanorgánain .
Prosjektets hovedmål er å legge til rette for utvikling og drift av innholdsmessige , organisatoriske og teknologiske løsninger som kan gi samlet tilgang til ulike typer talldata og offisiell statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i nyere tid .	Prošeavtta váldomihttun lea láhčit dili vai sáhttá ovddidit ja jođihit sisdoalu dáfus , organisatuvrralaš ja teknologalaš čovdosiid , maid bokte fidne máŋggalágan lohkodieđuid ja virggálaš statistih ­kaid mat leat áššáiguoskevaččat ođđasat áiggi sámi servodatdilálašvuođaide .
Et langsiktig mål er å medvirke til utvikling av allsamisk statistikk på tvers av landegrensene i nord og til samiske bidrag innen internasjonal urfolksstatistikk .	Guhkesáiggi mihttun lea mielváikkuhit dasa mo ovddidit oppa sámi stati ­stihka riikkarájáid rastá davvin ja sámi oassái riik ­kaidgaskasaš eamiálbmotstatistihkas .
I prosjektet er det arbeidet med nødvendige grunnlagsspørsmål ( teoretiske , metodiske og organisatoriske ) og med utvikling av web-side med linker til samiskrelaterte data .	Prošeavttas lea bargan dárbbašlaš vuođđo-gažaldagaiguin ( teorehtalaš , metodalaš ja organisatuvrralaš ) ja web-siiddu ráhkademiin mas leat liŋkkat sámiide guoskevaš dieđuide .
Samisk samfunnsvitenskapelig database er et forsk ­nings- og utviklingsprosjekt ved ( NSI ) .	Sámi servodatdieđalaš diehtovuođđu lea ( NSI ) dutkan- ja ovdánahttinprošeakta .
Se innholdet på nettstedet www.sami-statistics.info .	Geahča dan birra neahttabáikkis www.sami-statistics.info .
2.1.2 Samisk statistisk årbok	2.1.2 Sámi statistihkalaš jahkegirji
Som et ledd i prosjektet ble Samisk statistisk årbok utgitt første gang i 2006 av Statistisk sentralbyrå ( SSB ) .	Prošeavtta oassin almmuhii Statistisk sentralbyrå ( SSB ) Sámi statistihkalaš jahkegirjji vuosttaš geardde jagi 2006 .
Utarbeidelsen skjer i samarbeid med Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt .	Dán ráhkada ovttas Sámi Instituhtain .
Oppdragsgiver er Sametinget .	Bargoaddi lea Sámediggi .
Statistikken er avgrenset geografisk til virkeområdet for Samisk utviklingsfond som dekker visse områder nord for Saltfjellet .	Geográfalaččat lea statistihkka ráddjejuvvon Sámi ovdánahttin ­foandda ( SOF ) geográfalaš doaibmaguvlui , ja dat gokčá vissis guovlluid Sáltoduoddara davábealde .
Svakheten med en slik avgrensning er at det bor mange som ikke er samer innenfor områdene , samtidig som det bor mange samer utenfor dette området .	Dán ráddjema heajut bealli lea ahte dán guovllus orrot ollugat guđet eai leat sápmelaččat , seammás go orrot ollu sápmelaččat olggobealde dán guovllu .
Dette gjelder blant annet samer i sørsamiske områder , i byer og i større tettsteder .	Dát guoská omd. sápmelaččaide lullisámi guovllus , gávpogiin ja stuorát báikegottiin .
Tematisk dekker statistikken i hovedsak aspekter ved befolkningens størrelse og sammensetning , utdanningsforhold og nærings- og arbeidsliv .	Statistihkka gokčá fáttálaččat vuosttažettiin álbmoga sturrodaga ja čoahkádusa , oahppodilálašvuođaid , ja ealáhus- ja bargoeallima beliid .
I tillegg presenteres statistikk hvor den geografiske rammen er hele landet .	Lassin čájehuvvo statistihkka mas olles riika lea geográfalaš rámman .
Dette gjelder sametingsvalg , reindrift og samiskopplæring i barnehager og skoler .	Dát guoská sámediggeválggaide , boazodollui ja sámegieloahpahussii mánáidgárddiin ja skuvllain .
Samisk statistisk årbok utgis annet hvert år og publiseres på norsk og nordsamisk .	Sámi statistihkalaš jahkegirji almmuhuvvo juohke nuppi jagi sihke dárogillii ja davvisámegillii .
Siste versjon ble gitt ut i 2008 ( Norges offisielle statistikk D 343 ) og finnes på nettstedet www.ssb.no/samer .	Maŋimuš veršuvdna almmuhuvvui jagi 2008 ( Norges offisielle statistikk D 343 ) ja lea www.ssb.no/samer neahttabáikkis .
2.1.3 Individbasert samestatistikk	2.1.3 Sámestatistihkka ovttaskas olbmuid vuođul
Statistisk sentralbyrå har gjennomført en utredning om muligheter til å lage en individbasert statistikk over den samiske befolkningen .	Statistisk sentralbyrå lea čielggadan vejolaš-vuođaid ráhkadit ovttaskas olbmuid vuođul statistih-ka sámeálbmoga birra .
Med en slik tilnærming vil det kunne lages statistikk over den samiske befolkningen uavhengig av bosted , dvs. statistikk over samiske personer i stedet for statistikk over personer bosatt i samiske områder .	Dán láhkai sáhttá ráhkadit statistihka sámeálbmoga birra beroškeahttá sin ássanbáikkis , namalassii statistihka sápmelaččain dan sadjái go statistihka olbmuin guđet ásset sámi guovlluin .
For å lage statistikk kreves det en populasjon .	Statistihka ráhkadeapmái dárbbašuvvo populašuvdna .
Det finnes ikke noe heldekkende register over den samiske befolkningen , men det finnes registre med oversikt over deler av den samiske befolkningen .	Ii leat dievas registtar sámeálbmogis , muhto leat registarat main leat sámeálbmogis oasit .
Hensikten med utredningen var i utgangspunktet å gi så klare svar som mulig på om det finnes et datamateriale og en metode som gjør det mulig å produsere statistikk over den samiske befolkningen av en kvalitet som er god nok til publisering .	Čielggadeami áiggan lei álggus oažžut áigái nu čielga vástádusaid go vejolaš das ahte leatgo fidnemis diehtoávdnasat ja metoda man mielde sáhttá ráhkadit statistihka sámeálbmogis , ja mas lea nu buorre kvalitehta ahte dohkke almmuhuvvot .
I utredningen beskrives flere registre som kunne være aktuelle å bruke som grunnlag for å etablere en samlet , anonymisert populasjon av samer .	Čielggadeamis čilgejuvvojit máŋga registara mat soitet leat áigeguovdilat geavahit vuođđun , go áigumuš lea ráhkadit sápmelaččain anonymiserejuvvon čoahkkelogu .
Det viktigste er Sametingets valgmanntall .	Dehálamos lea Sámedikki jienastuslohku .
Videre beskrives en mulig metode for avgrensning av en statistisk populasjon av samer ut fra de samene som er registrert i eksisterende registre .	Dasto válddahallo vejolaš vuohki mo ráddjet sápmelaččain statistihkalaš populašuvnna daid sápmelaččaid gaskkas guđet leat čállon dálá registariin .
Sametinget har bestemt at Sametingets valgmanntall ikke skal kunne brukes som grunnlag for utredning av en individbasert statistikk .	Sámediggi lea mearridan ahte Sámedikki jienastuslohku ii galgga geavahuvvot vuođđun ovttaskas olbmo statistihka čielggadeapmái .
SSBs utredning konkluderer med at videre utviklingsarbeid med produksjon av et individbasert samestatistikk og utprøving av metode , ikke er mulig så lenge datamateriale fra eksisterende sentrale registre , herunder Sametingets valgmanntall , ikke kan gjøres tilgjengelig for etablering av en statistisk samisk populasjon .	SSBa čielggadeami loahppacealkka lea ahte ovdánahttinbargu dás duohko ovttaskas olbmuid vuođul statistihka ráhkademiin ja metodaid geahččalemiin , ii leat vejolaš nu guhká go dálá guovddáš registariid diehtoávdnasiid , oktan Sámedikki jienastusloguin , ii oaččo geavahit statistihkalaš sámi populašuvnna ráhkadeami oktavuođas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid med Sametinget å se på hvordan man kan komme videre i arbeidet med individbasert samisk statistikk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta dáhttu ovttas Sámedikkiin gávnnahit mo sáhttá joatkit ovttaskas olbmuid vuođul statistihkkabargguin .
2.1.4 Faglig analysegruppe	2.1.4 Fágalaš guorahallanjoavku
Med bakgrunn i prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med Sametinget etablert en faglig analysegruppe for samisk statistikk som årlig skal legge fram en rapport til departementet og Sametinget .	Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanprosedyraid vuođul , lea Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ovttas Sámedikkiin ceggen sámi statistihkkii fágalaš guorahallanjoavkku , mii jahkásaččat galgá departementii ja Sámediggái bidjat ovdan raportta .
Formålet med etableringen er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Ceggema ulbmilin lea nannet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamiid árvvoštallamiid ja mearridemiid fáktavuođu .
Gruppens rapport skal , så langt mulig , gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet innen ulike samfunnsområder .	Joavkku raporta galgá , nu guhkás go vejolaš , čájehit ja buktit guorahallama sámi servodaga dilis ja daid ovdánansárgosiin máŋggalágan servodatsurggiin .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Raporta galgá leat vuođđun ráđđádallamiidda gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings- , utrednings- og forsk nings ­arbeid .	Raportta hábmema vuolggasadjin galgá leat dálá statistihkka ja/dahje eará guoskevaš dieđut ja árvvoštallan- , čielggadan- ja dutkanbarggu dieđut .
Nordisk Samisk Institutt ivaretar sekretariatsfunksjonen .	Sámi Instituhtta fuolaha čállin ­doaimma .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 bevilget 800 000 kr til analysegruppens virksomhet og drift av sekretariatet .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea jagi 2008 juolludan 800 000 ruvnno guorahallanjoavkku doibmii ja čállingotti jođiheapmái .
2.2 Østsamer / skoltesamer	2.2 Nuortalaččat / golttát
Østsamenes / skoltesamenes historiske og nåværende bosetning er i Sør-Varanger kommune , først og fremst i Neiden , men også i Kirkenes og i Pasvikdalen .	Nuortalaččaid historjá ja dálá ássan lea Mátta-Várj ­jaga gielddas , vuosttažettiin Njávdámis , muhto Girkon ­járggas ja Báhčaveaileagisge .
Gruppen er liten , og representerer den eneste bæreren av østsamisk / skoltesamisk kultur i Norge .	Dát joavku lea unni , ja ovddasta áidna nuortalaš / skoaltalaš kulturguoddi Norggas .
Hovedbosettingen av østsamene i Finland er i Sevettijärvi og i Nellim ved Enaresjøen .	Suomabealde lea nuortalaččaid váldoássan Čeavetjávrris ja Njellimis Anárjávregáttis .
På russisk side av grensen er det flere små østsamiske bosettinger langs Tuoloma-vassdraget .	Ruoššabealde rájá leat máŋga unnit nuortalaš báikki Tuollámjohkagáttis .
Østsamer / skoltesamer bor også i byene på Kola-området .	Nuortalaččat ásset vel gávpogiin Guoládat-guovllus .
Figur 3.1 Østsamisk / skoltesamisk område	Govus 3.1 Sää ’ mvu ’ vdd
Ved grenseoppgangen mellom Sverige-Norge og Russland-Finland i 1826 ble østsamenes / skoltesamenes siida ( samfunn ) delt i to .	Riikkarájáid geassima okavuođas gaskal Ruoŧa- Norgga ja Ruošša-Suoma 1826:s juhkkojuvvui nuortalaččaid / golttáid siida ( servodat ) guovtti oassái .
Inntil da flyttet disse mellom sommerboplassen i Neiden og vinterboplassen som ligger i områder lengst nord i dagens Finland .	Dan rádjai ledje sii johtán gaskal geasseorohaga Njávdámis ja dálveorohaga mii lea davimuččas dálá Suomas .
Østsamenes / skoltesamenes levemåte har vært basert på bruk av områdets naturressurser – reindrift , fiske etter laks i Neidenelva og Munkelva , kystfiske og fiske i fjordene i Varanger , innlandsfiske , jakt og fangst og bær- og mosesanking .	Nuortalaččaid / skoaltasápmelaččaid eallinvuohki lea leamaš vuođđuduvvon guovllu luondduriggodagaid ala – boazodoalu , luossabivddu Njávdánjogas ja Uvdojogas , riddoguolásteami ja vuotnaguolásteami vuonain Várjjagis , sáivaguollebivddu , bivddu , murjema ja jeagildeami .
Som følge av 2. verdenskrig ble gruppen igjen delt da Finland avsto Petsamo-området ( Petsjenga ) til Russland .	Nuppi máilbmesoađi geažil juhkkojuvvui fas joavku , go Suopma liigudii Beahcán-guovllu Ruššii .
Mange flyttet da til Finland .	Máŋgasat fárrejedje dalle Supmii .
Finland har gjennom lovgivning sikret sine skoltesamer rettigheter og vilkår for etablering av boplasser , næringsutøvelse med infrastruktur , bedrifts- og kulturell virksomhet , språkrettigheter med undervisning i skolen , effektiv deltakelse for skoltesamene i behandling av skoltespørsmål ved opprettelse av bl.a. egne skoltråd / distriktsstyrer .	Suopma lea lágaid bokte sihkkarastán nuortalaččaidis vuoigatvuođaid ja eavttuid ásahit ássanguovlluid , ealáhusdoalu infrastruktuvrrain , fitnodat- ja kultuvrralaš doaimmaid , giellavuoigatvuođaid oahpahusa oktavuođas skuvllas , beaktilis oassálastima nuortasápmelaččaide sin áššiid meannudeamis ásahemiin omd. sierra nuortalašráđiid / orohatstivrraid .
I tillegg har valgordningen for Sametinget i Finland gjort det mulig for skoltesamene å oppnå representasjon i tinget .	Dasa lassin lea suomabeale Sámedikki válgaortnet dahkan vejolažžan nuortasápmelaččaide juksat áirasiid diggái .
Historiske hendelser og statenes politikk har delt den østsamiske / skoltesamiske gruppen .	Historjjálaš dáhpáhusat ja stáhtaid politihkka lea juohkán nuortalaččaid / skoaltasápmelaččaid .
Dette har bidratt til at gruppen har mistet sine rettigheter og er kommet i en vanskelig situasjon både språklig , kulturelt og næringsmessig .	Dán geažil lea dát joavku massán vuoigatvuođaidis ja lea šaddan váttis dillái sihka gielalaččat , kultuvrralaččat ja ealáhusaid dáfus .
Det fins noen få østsamiske / skoltesamiske organisasjoner i Neiden .	Leat hui moadde nuortalaš golttáid organisašuvnna Njávdámis .
Disse har beskjedne ressurser til rådighet for sin virksomhet .	Dáin leat vátna resurssat doibmii .
Skoltesamene har siden 1500-tallet bekjent seg til den russisk-ortodokse tro .	Nuortalaččat leat 1500-logu rájes dovddastan ruošša-ortodoksalaš oskui .
Det ble da bygd et ortodokst kapell i Neiden som står i Skoltebyen .	Dalle huksejuvvui ortodoksalaš kapealla Njávdámii mii lea Nuortalašgávpogis .
Kapellet er knyttet til klosteret i Petsjenga og er fortsatt i bruk .	Kapealla gullá Beahcáma kloastarii ja lea ain anus .
Skoltebyen er fredet fra 2000 .	Skoaltagávpot lea ráfáidahtton jagi 2000 rájes .
Formålet med fredningen er å sikre og ta vare på de kulturhistoriske , religiøse og landskapsmessige verdier som Skoltebyen representerer for østsamisk / skoltesamisk kultur .	Ráfáidahttima ulbmil lea sihkkarastit ja áimmahuššat kulturhistorjjálaš , vuoiŋŋalaš ja eana-datlaš árvvuid maid Skoaltagávpot ovddasta nuortalaš / golttáid kultuvrii .
Sametinget har ansvaret for forvaltning og skjøtsel av området .	Sámediggi ovddasvástida hálddašit ja dikšut guovllu .
Det østsamiske / skoltesamiske miljøet deltar i arbeidet .	Nuortalaš / golttáid biras oassálastá barggus .
I forbindelse med Norges rapportering på rasediskrimineringskonvensjonen , påpekte FNs rasediskrimineringskomité ( CERD ) høsten 2006 at finnmarksloven ikke tar opp østsamenes spesielle situasjon .	Dan oktavuođas go Norga raporterii nállevealahankonvenšuvnna olis , čujuhii ON nállevealahanlávdegoddi ( CERD ) 2006 čavčča ahte finnmárk-kuláhka ii meannut nuortalaččaid erenomáš dilálašvuođa .
Komiteen anbefaler at Norge tar ytterligere skritt for å få vedtatt særlige og konkrete tiltak for å sikre at bestemte grupper av urfolk som er særlig sårbare , nærmere bestemt østsamene , får tilfredsstillende utvikling og beskyttelse .	Lávdegoddi rávve ahte Norga ain bargá ovddasguvlui oažžun dihtii mearridit ere-noamáš ja konkrehta doaibmabijuid sihkkarastin ­dihtii ahte dihto eamiálbmotjoavkkut mat leat hir ­bmat rašis dilis , namalassii nuortalaččat , ožžot dohkálaš ovdánahttima ja suodjaleami .
2.2.1 Arbeidet for østsamisk / skoltesamisk språk og kultur	2.2.1 Barggut nuortalaččaid / skoaltalaččaid giela ja kultuvrra ovddas
Østsamisk / skoltesamisk språk er en av 10 samiske hoveddialekter .	Nuortalaččaid / golttáid giella lea okta 10 sámi váldosuopmanis .
Det er få som behersker østsamisk / skoltesamisk i Norge i dag .	Eai leat gallis guđet máhttet nuortalašgiela Norggas .
Det er ikke tilrettelagt undervisningstilbud i språket i barnehage eller skole , og det fins heller ikke andre former for språkopplæringstilbud i Norge .	Ii leat láhččojuvvon giellaoahpahus ii mánáidgárddis iige skuvllas , eaige gávdno eará giellaoahpahusfálaldagat Norggas .
I 2000 – 2002 gjennomførte Nordisk Samisk Institutt et språkbadprosjekt i en barnehage i Sevettijärvi i Finland .	Jagiid 2000 – 2002 čađahii Sámi Instituhtta giellalávgunprošeavtta muhtin mánáidgárddis Čeavetjávrris Suomas .
Prosjektet var en del av et internasjonalt forsk ­ningsarbeid for truede språk .	Prošeakta lei oassin riik ­kaidgaskasaš dutkanbarggus áitojuvvon gielaid ektui .
I dag gis det opplæring i og på skoltesamisk i skolen i Sevettijärvi .	Dál lea oahppu nuortalašgillii ja nuortalašgielas Čeavetjávrri skuvllas .
Det er utviklet læremidler til undervisningsformål .	Oahpahussii leat ráhkaduvvon oahpponeavvut .
Sameministrene og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige tildelte i 2006 den nordisk samiske språkprisen – Gollegiella – til Jouni Mosnikoff fra Sevettijärvi for hans mangeårige innsats for skoltesamisk språk og utvikling av læremidler .	Sámeministarat ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámediggepresideanttat geigejedje 2006:s davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi – Gollegiella – čeavetjávrelažžii Jouni Mosnikoffii su máŋgga jagi áŋgirvuođa nuortalaš giela ja oahpponeavvuid ráhkadeami ovddas .
Østsamenes / skoltesamenes fellesskap vil kunne utvikles ved å legge til rette for språklige , kulturelle og næringsmessige tiltak , herunder grense ­overskridende samarbeid mellom østsamiske / skoltesamiske miljøer og aktuelle myndigheter .	Nuortalaččaid / golttáid searvevuohta sáhttá ahtanuššat go láhčá gielalaš , kultuvrralaš ja ealáhuslaš doaibmabijuide , maiddái rádjarasttildeaddji ovttasbargui gaskal nuortalaččaid / golttáid birrasiid ja guoskevaš eiseválddiid .
Det er uttrykt interesse for revitalisering av østsamisk språk og kultur i Norge .	Lea beroštupmi ealáskahttit nuortalašgiela ja kultuvrra Norggas .
Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget følge opp dette spørsmålet overfor myndighetene i Finland . Regjeringen har i 2008 satt av midler til å styrke østsamisk språk og kultur .	Nuortalašgiela ealáskahttin gáibida ovttasbarggu nuortalaččaiguin ja Suoma eiseválddiiguin ovdamearkka dihtii nuortalaš čállingiela , oahpponávccaid ja oahpponeavvuid dáfus .
Aktuelle tiltak vil bli utformet i dialog med østsamene og Sametinget .	Ráđđehus áigu ovttas Sámedikkiin čuovvolit dán ášši Suoma eiseválddiid ektui .
Ett tiltak kan være å legge forholdene til rette for etablering av et språksenter i tilknytning til Østsamisk museum .	Ráđđehus lea 2008:s várren ruđa nannet nuortalašgiela ja - kultuvrra . áigeguovdilis doaibmabijut hábmejuvvojit ovttas nuortalaččaiguin ja Sámedikkiin .
Østsamisk museum i Neiden er av Sametinget valgt til det samiske tusenårsstedet .	Okta doaibmabijuin sáhttá leat láhčit dili nu ahte ásahuvvo giellaguovddáš Nuortalaččaid musea oktavuođas .
Byggingen ble igangsatt sommeren 2007 og grunnsteinsnedleggelse ble foretatt i august .	Nuortalaš musea Njávdámis lea Sámediggi válljen sámi duhátjahkebáikin . Huksemat álge 2007 geasi ja vuođđogeađgebidjan lei borgemánus .
Bygget skal stå ferdig i 2008 .	Gárdin galgá leat gárvvis 2008:s .
Østsamisk museum vil være et viktig senter for revitalisering av østsamisk / skoltesamisk språk og kultur , og for kulturutveksling og grenseoverskridende samarbeid med skoltesamer i Finland og Russland .	Nuortasámi musea šaddá dehálaš guovddážin nuortalaš / golttáid giela ja kultuvrra ealáskahttimis , ja kulturlonohallamis ja rádjarasttildeaddji ovttasbarggus nuortalaččaiguin Suomas ja Ruoššas .
2.2.2 Østsamiske / skoltesamiske næringer	2.2.2 Nuortalaš / golttáid ealáhusat
På slutten av 1970-tallet fremmet østsamene / skoltesamene krav om å få reetablere reindriften i sitt gamle område , som de mistet råderetten til i 1929 .	1970-logu loahpageahčen geigejedje nuortalaččat / golttáid gáibádusa beassat ođđasit álggahit boazodoalu iežaset ovddeš guovllus , mas masse ráđđejumi 1929:s .
Både reindriftsforvaltningen og domstolene slo fast at de aktuelle østsamer / skoltesamer hadde rett til reindrift , jf. NOU 1997 : 4 punkt 7.7.2 .	Sihke boazodoallohálddahus ja duopmostuolut nannejedje ahte daid nuortalaččain / golttáin lea vuoigatvuohta boazodollui , gč. NOU 1997 : 4 čuokkis 7.7.2 .
De har imidlertid ikke hittil fått reetablert tradisjonell reindrift i dagens form , fordi det ikke har vært ledige driftsenheter i området .	Sii eai leat almmatge dássážii ožžon ođđasit álggahit árbevirolaš boazodoalu dálá hámis , go eai leat leamaš guoros doalloovttadagat dán guovllus .
Det har vært ønske fra østsamisk / skoltesamisk hold om å starte en mindre turistbasert reindrift .	Nuortalaččaid / golttáid beales lea leamaš sávahahtti álgit uhcit turistavuođđuduvvon boazodoalu .
Dersom slik virksomhet ikke kan innordnes innenfor reindriftslovens ordinære system med krav om for eksempel siidaandel ( driftsenhet er i ny reindriftslov erstattet med siidaandel ) , har loven en hjemmel for dispensasjon i § 9 tredje ledd .	Jus diekkár doaimma ii sáhte heivehit boazodoallolága dábálaš vuogádahkii , mas gáibiduvvo omd. siidaoassi ( boazodoalloovttadaga sadjái lea ođđa boazodoallolágas boahtán siidaoassi ) lea laga § 9 goalmmát lađđasa vuođul vejolaš sierralobi addit .
Dispensasjon forutsetter at særlige grunner foreligger , og avgjørelsesmyndigheten tilligger reindriftsstyret .	Sierralohpi eaktuda ahte leat erenomáš sivat , ja mearridanváldi gullá boazodoallostivrii .
Samerettsutvalget påpekte i sin andre delinnstilling ( NOU 1997 : 4 ) østsamenes særlige utsatte og svake stilling , og behandlet en rekke forslag som er begrunnet i behovet for å bevare og utvikle den særegne østsamiske kulturen .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čujuhii nuppi oasseárvalusastis ( NOU 1997 : 4 ) nuortalaččaid ere ­nomáš uhkiduvvon ja heajos dili ja meannudii máŋga árvalusa mat leat vuođustuvvon dárbui bisuhit ja ovddidit dan rievddalmas nuortasámi kultuvrra .
I Ot.prp. nr. 53 ( 2002 – 2003 ) om finnmarksloven ble spørsmålene drøftet , men det ble konkludert med at det ikke lå til rette for spesielle tiltak .	Od.prp. nr. 53 ( 2002 – 2003 ) finnmárk-kulága birra ságaškuššojuvvo áššiid birra , muhto loahppacealkka lei ahte eai galgga sierra doaibmabijut dasa .
Ny reindriftslov ble vedtatt våren 2007 .	Ođđa boazodoalloláhka dohkkehuvvui 2007 giđa .
Det er ikke lagt føringer for østsamisk reindrift i denne .	Das eai leat nuortalaččaid boazodollui biddjon duvdosat .
Figur 3.2 Livjelakfiske i Neiden	Govus 3.2 Livjelakbivdu Njávdámis
Kilde : Heidi B. Andersen , Nordland fylkeskommune	Gáldu : Heide B. Andersen , Nordlándda fylkkasuohkan
Gjennom finnmarksloven § 28 har Stortinget vedtatt at det skal utarbeides nye forskrifter for forvaltningen av utøvelse av fiske i Neiden-vassdraget .	Finnmárkkulága § 28 bokte lea Stuorradiggi mearridan galgat ráhkadit ođđa láhkaásahusaid Njávdančázádaga bivdohálddašeapmái .
Hovedutgangspunktet for forvaltning av Neiden-vassdraget ligger i Norges avtale med Finland .	Njávdánčázádaga hálddašeapmi lea vuolgán šiehtadusas mii Norggas lea Suomain .
Finnmarkslovens kap. 4 og Stortingets vedtak angående Tana- og Neidenvassdraget om at lokalbefolkningen har særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov , alders tids bruk og lokal sedvane , er retningsgivende for regjeringens arbeid .	Finnmárkolága 4 kap. ja Stuorradikki mearrádus Deanu- ja Njávdančázádaga ektui ahte báikeolbmuin leat sierra vuoigatvuođat bivdui lága , áiggiid čađa geavahusa ja báikkálaš vieru vuođul , leat čujuheaddjin ráđđehusa barggus .
Det heter videre i Stortingets vedtak at Kongen ved forskrift kan gi nærmere regler om forvaltning og utøvelse av fisket .	Stuorradikki mearrádusas čuožžu dasto ahte Gonagas láhkaásahusa bokte sáhttá addit dárkilat njuolggadusaid hálddaseami ja bivdima birra .
Nye regler skal legge til rette for en lokal , rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i samsvar med overenskomster med Finland om fisket .	Ođđa njuolggadusat galget láhčit dili báikkálaš , vuoigatvuođavuođđuduvvon guollevaljiid hálddašeapmái dan mielde mii lea bivddu ektui šiehtaduvvon Suomain .
I andre samiske områder har man hatt god erfaring med samarbeid mellom ulike offentlige myndigheter med sikte på å styrke samisk språk og kultur i området .	Eará sámi guovlluin leat buorit vásáhusat ovttasbargat iešguđet almmolaš ásahusaiguin , nannen dihtii sámi giela ja kultuvrra dan guovllus .
I det østsamiske / skoltesamiske området synes det å være et potensial for samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune , Sør-Varanger kommune og Sametinget .	Nuortalaš / skoaltalaš guovllus orrot buorit vejolaš-vuođat ovttasbargat Finnmárkku fylkkagielddain , Mátta-Várjjaga gielddain ja Sámedikkiin .
Det er viktig at dette samarbeidet skjer i dialog med østsamene / skoltesamene og deres organisasjoner .	Lea dehálaš ahte dát bargu lea ovttas nuortalaččai-guin / skoaltalaččaiguin ja sin organisašuvnnaiguin .
I tillegg til arbeid med kultur og språk , er det viktig å se på mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i østsamisk / skoltesamisk kultur , herunder reiselivsvirksomhet .	Lassin kultur- ja giellabargguide , lea dehálaš oai-dnit vejolašvuođaid ovddidit ealahusaid mat leat nuortalaš / skoaltalaš kultuvrra vuođul , dás maid mátkeealáhusdoaimmat .
2.3 Sørsamer	2.3 Lullisápmelaččat
Sørsamiske bosettinger er spredt over et stort område fra og med Rana i nord til og med Femunden i sør .	Lullisámi báikkit lea bieđgguid stuorra guovllus davvin Ránu rájes gitta máttás Femundena rádjai .
I tillegg finnes det en mindre bosetting i Rennebu kommune som driver reindrift i Trollheimen .	Lassin ásset vel muhtimat Rennebu gielddas guđet barget bohccuiguin Trollheimenis . Lullisámi guovllus lea boazodoallu dehálaš .
I det sørsamiske området er reindriften viktig . De fleste familier er i stor grad på en eller annen måte knyttet til reindriften .	Boazoealáhus lea danne dehálaš identitehtamearka lullisápmelaččaide ja lea leamaš ja lea ain lullisámi giela ja kultuvrra bisuheami eaktu .
Reindriften er arealkrevende , og derfor sårbar overfor arealinngrep .	Boazodoallu gáibida eatnamiid , ja lea danne rašši sisabahkkemiidda .
For Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder er hovedutfordringen en sikring av arealene og store tap grunnet rovvilt .	Váldohástalus Nordlándda ja Davvi-Trøndelága boazoguohtunguovllui-de lea sihkkarastit areálaid ja hehttet ollu massimiid boraspiiriide .
For Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområde er hovedutfordringen å sikre gode driftsmessige forhold , samt tilstrekkelige arealer etter at reindriften gjennom flere rettighetstvister med grunneierne har mistet beiteland ( jf. kap. 20.3.4 om reindrift ) .	Váldohástalus Mátta-Trøndelága / Hedmárkku boazoguohtunguovlluide lea fas sihkkarastit buriid doallodiliid , ja doarvái areálaid maŋŋil go boazodoallu máŋgga vuoigatvuođavertniid bokte eanaeaiggádiiguin massii guohtuneatnamiid ( gč. 20.3.4 kap. boazodoalu birra ) .
Sørsamene har nære forbindelser over riksgrensene .	Máttásápmelaččain leat lagaš oktavuođat riikka ­rájáid rastá .
Blant annet har de tradisjonelle reinflyttinger stort sett skjedd i en øst-vestlig retning , noe som fra gammelt av har medført ekteskapsinngåelse og dermed nære slekts- og familierelasjoner på tvers av riksgrensen .	Earret eará leat árbevirolaš boazojohtimat eanaš leamaš oarjjás-nuorttas , mii dološ rájes lea mielddisbuktán náitalemiid ja nu maid lagaš sohka- ja bearašoktavuođaid riikkarájá rastá .
Sørsamene var pionerer i samisk organisasjonsarbeid .	Máttásápmelaččat ledje njunnošis sámi organisašuvdnabarggus .
Daniel Mortensson og Elsa Laula Renberg , begge sørsamer , tok initiativ til å samle samer fra hele landet i det første samelandsmøtet i 1917 .	Daniel Mortensson ja Elsa Laula Renberg , goappašagat lullisápmelaččat , álggiiga čohkket sápmelaččaid olles riikkas vuosttaš sámečoahkkimii jagi 1917 .
I sørsamiske områder er duetjie ( husflid / håndverk et sentralt kulturbærende og identitetsskapende element .	Lullisámi guovllus lea duodji ( duetjie ) guovddáš kulturguoddi ja identitehtahábmejeaddji .
Opplæringen i duetjie skjedde tradisjonelt i familien , men den moderne samfunnsutviklingen har gjort at dette ikke lenger er en selvfølge .	Duodjeoahpahus lei árbevirolaččat bearrašis , muhto ođđaáigásaš servodatrievdama geažil ii leat dát šat diehttelas .
Den sørsamiske befolkningen har på grunn av spredt bosetning vært veldig sårbar for fornorskningspolitikken og ettervirkningen av den .	Lullisápmelaččat leat bieđggus ássama geažil leamaš hirbmat rašit dáruiduhttinpolitihka ektui ja dan váikkuhusaide .
I mange områder er det sørsamiske språket nesten borte , og det er en stor utfordring å revitalisere språk og kultur slik at det blir en del av folks hverdag .	Máŋgga guovllus lea lullisámegiella masá jávkan , ja lea stuorra hástalus ealáskahttit giela ja kultuvrra , nu ahte dat šaddá oassi árgabeaivvis .
Den sørsamiske befolkningen har imidlertid lagt ned et stort arbeid for å bevare og revitalisere sørsamisk kultur og språk .	Lullisápmelaččat leat almmatge garrasit bargan bisuhit ja ealáskahttit lullisámi kultuvrra ja giela .
De sørsamiske kultursentrene Saemien Sijte ( Snåsa ) og Sijti Jarnge ( Hattfjelldal ) har spilt en viktig rolle i denne sammenhengen .	Lullisámi kulturguovddážat Saemien Sijte ( Snoasa ) ja Sijti Jarnge ( Aarborde ) leat leamaš dehálaččat dán oktavuođas .
Den spredte bosetningen har gjort det vanskelig å etablere egne sørsamiske barnehagetilbud .	Bieđgguid ássan lea váddudan ásahit sierra lullisámi mánáidgárdefálaldagaid .
Undervisningstilbudet for sørsamiske elever er først og fremst knyttet til sameskolene i Hattfjelldal , Snåsa , Brekken samt Elgå oppvekstsenter .	Oahppofálaldat lullisámi ohppiide lea ovddimustá sámeskuvllain árborddis , Snoasas , Brekkenis ja vel Elgå bajásšaddanguovddážis .
Sørsamisk opplæring ved hjemmeskolene er basert på fjernundervisning .	Lullisámi oahpahus ruovttuskuvllain lea gáiddusoahpahusa vuođul .
Det er stor mangel på lærere i sørsamisk og stor mangel på læremidler .	Hui ollu lullisámi oahpaheaddjit váilot ja oahppu ­neavvutge .
2.3.1 Det sørsamiske språket	2.3.1 Lullisámegiella
Det sørsamiske språket er under sterkt press , med bare noen få hundre brukere .	Lullisámegiella lea garrasit deddojuvvon , ja dušše moadde čuođis hállet giela .
Store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid .	Stuorra gaskkat gáibidit ollu lullisámi giella- ja kulturbargguin .
Snåsa kommune er fra 2008 innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler .	Snoasa gielda gullá 2008 rájes sámegiela giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui .
Dette er et svært viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk og kultur .	Dát lea hirbmat dehálaš doaibmabidju lullisámi giela ja kultuvrra nannemii .
Snåsa kommune kan bli en viktig ressurs i arbeidet med å styrke og utvikle sørsamisk språk i fremtiden , også i for eksempel helsetjenesten , jf. kap. 8 .	Snoasa gielda sáhttá boahtteáiggi šaddat dehálaš resursan lullisámegiela nannemis ja ovdánahttimis , ovdamearkka dihtii dearvvasvuođabálvalusasge , gč. 8 kap.
Komiteen ser derfor behov for strakstiltak som skal sikre at sørsamisk blir et levende språk i Norge , særlig innen utdanning .	Eurohpalaš lihtu regiovnna ja vehádatgielaid áššedovdi lávdegoddi dovddaha raporttastis vuorjašuvvama das , mo Norga lea čađahan lihtu , ja ahte lullisámegiella lea hirbmat rašis dilis .
Komiteen oppfordrer til økt samarbeid mellom norske og svenske myndigheter om dette .	Lávdegoddi ávžžuha dán áššis eanet ovttasbarggu gaskal Norgga ja Ruoŧa eiseválddiid .
Det er stort behov for lærere med sørsamisk kompetanse , utvikling av sørsamiske læremidler og for å styrke sørsamisk undervisning i grunnopplæringen .	Lea stuorra dárbu oahpaheddjiide guđiin lea lullisámi gelbbolašvuohta , ráhkadit lullisámi oahpponeavvuid ja nannet lullisámi oahpahusa vuođđooahpahusas .
Videre er det behov for voksenopplæring / alfabetiseringsprogram i sørsamisk .	Dasto lea dárbu lullisámegiela rávesolbmuid oahpahussii / alfabehtenprográmmii .
Også sørsamisk språkkompetanse innen helse- og sosialsektoren må bli bedre .	Lullisámi giellagelbbolašvuohta dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggisge ferte buoriduvvot .
Regjeringen vil innenfor arbeidet med en handlingsplan for samisk språk , også arbeide for å styrke sørsamisk språk .	Ráđđehus áigu sámegiela doaibmaplána barggu oktavuođas vel nannet lullisámi giela ja kultuvrra .
Sametinget , fylkeskommunene i Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark , Snåsa kommune og andre vil bli invitert til å delta i dette arbeidet .	Sámediggi , Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkagielddat , Snoasa gielda ja earát bovdejuvvojit searvat dán bargui .
Sametinget har inngått en samarbeidsavtale med Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner som legger grunnlaget for et samarbeid om sørsamiske forhold .	Sámedikkis lea ovttasbargošiehtadus Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkagielddaiguin , mii lea ovttasbarggus vuođđu lullisámi diliid birra .
Avtalen slår fast at det sørsamiske samfunnet må styrkes og ha muligheter til å utvikles på egne premisser .	Šiehtadus nanne ahte lullisámi servodaga ferte nannet ja sáhttit ovddidit dan eavttuid mielde .
Partene er enige om at det er behov for tiltak for revitalisering av sørsamisk språk .	Bealit leat ovttaoaivilis ahte dárbbašuvvojit doaibmabijut ealáskahttit lullisámegiela .
Figur 3.3 Sørsamisk område	Govus 3.3 Oarjielsamien dájve
Sametinget driver et prosjekt der målet er å utvikle et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	Sámediggi jođiha prošeavtta man ulbmil lea ráhkadit elektrovnnalaš teakstameannudeapmái sámi divvunprográmma .
Denne teknologien vil være et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk .	Dát teknologiija šaddá dehálaš veahkkeneavvun áimmahuššat ja ovddidit sámegiela .
Det er utarbeidet korrekturprogram og stavekontroll for nordsamisk og lulesamisk .	Davvisámegillii ja julevsámegillii lea ráhkaduvvon divvunprográmma ja stávendárkkistus .
Et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk vil være å gi også sørsamiske språkbrukere IT-redskaper som en hjelp til rettskrivingen .	Dehálaš doaibman nannet lullisámegiela lea lullisámi geavaheddjiidege háhkat IT-reaidduid veahkkin riektačállimii .
Arbeidet med et sørsamisk korrekturprogram startet i 2008 .	Lullisámi divvunprográmmabargu álggii jagi 2008 .
Prosjektet er finansiert av Sametinget og flere departementer , og skal være ferdig i løpet av 2010 .	Prošeavtta leat Sámediggi ja máŋga departemeantta ruhtadan , ja dat galgá leat gárvvis jagi 2010 mielde .
2.3.2 Sørsamiske regioner og institusjoner	2.3.2 Lullisámi regiovnnat ja ásahusat
Det sørsamiske området strekker seg over et stort geografisk område .	Lullisámi guovlu gokčá stuorra geografálaš guovllu .
Organisatorisk og politisk er dette et område med variert bosetningsmønster og infrastruktur .	Organisatoralaččat ja politihkalaččat lea dán guovl ­lus máŋggalágan ássanminsttar ja infrastruktuvra .
I samarbeidsavtalen mellom fylkekommunene i sørsamiske områder og Sametinget er det sørsamiske området derfor delt inn i tre regioner – region nord , region midtre og region sør .	Fylkkagielddaid ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusas leage danne lullisámi guovlu juogaduvvon golmma regiovdnan – davviregiovdnan , gaskaregiovdnan ja lulliregiovdnan .
Region nord strekker seg fra Saltfjellet i Nordland til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag .	Davviregiovdna ollá Sáltoduoddaris Nordlánddas gitta Davvi-Trøndelága fylkkarádjái .
Sijti Jarnge i Hattfjelldal ble formelt innviet i 1987 og arbeider med nærings- og kulturspørsmål .	Sijti Jarnge árborddis rahppui formálalaččat jagi 1987 ja bargá ealáhus- ja kulturáššiiguin .
I dette arbeidet søker de samarbeid både faglig , kulturelt og politisk i Norge og på tvers av grensene .	Dán barggus ohcalit ovttasbarggu sihke fágalaččat , kultuvrralaččat ja politihkalaččat Norggas ja rájáid rastá .
Senteret driver informasjon , kursvirksomhet , kulturvern , innsamling , bearbeiding og utgivelse av bøker og publikasjoner om samisk historie .	Guovddáš doaimmaha diehtojuohkima , kursadoaimmaid , kulturgáhttema , diehtočohkkema , girjjiid ja publikašuvnnaid ráhkadeami ja almmuheami sámi historjjá birra .
Sijte Jarnge har i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Nordland ansvar for drift av sørsamisk bokbuss .	Sijte Jarnges lea ovttas Nordlándda fylkkagirjerájuin ovddasvástádus jođihit lullisámi girjebusse .
Kultursenteret har et nært samarbeid med og et ansvar i forhold til den samiske kulturparken på Majavatn .	Kulturguovddážis lea lagaš ovttasbargu ja ovddasvástádus sámi kulturpárkii Májájávrris .
Det undervises i sørsamisk på barne- og ungdomsskolenivå ved Sameskolen i Hattfjelldal og ved enkelte kommunale barne- og ungdomsskoler ellers i fylket .	Lullisámegiella oahpahuvvo mánáid- ja nuoraidskuvlladásis árborddi sámeskuvllas ja muhtin mánáid- ja nuoraidskuvllain muđui fylkkas .
På videregående nivå gis det også undervisning i samisk , og det er gjennomført undervisning i samisk som voksenopplæringskurs .	Joatkkaskuvlladásisge oahpahuvvo sámegiella , ja lea čađahuvvon sámegieloahpahus rávisolbmuidkursan .
Det er en barnehage i Hattfjelldal som har tilbud om samisk kultur og språkstimulering .	árborddis lea mánáidgárdi gos lea fálaldat sámi kultuvrras ja giellamovttiidahttimis .
Åarjelsaemien Teatere / Sydsamisk teater ble stiftet i 1985 .	Åarjelsaemien Teatere / Sydsamisk teáhter ásahuvvui jagi 1985 .
Teatret har sete på Mo i Rana og i Tärnaby , jf. kap. 14.11.2 .	Teáhter jođihuvvo Muoffies ja Deartnás , gč. 14.11.2 kap.
Den midtre regionen av det sørsamiske området omfatter hovedsakelig hele Nord-Trøndelag fylke .	Eanaš lullisámi g askaregiovdnii gullá olles Davvi-Trøndelága fylka .
Organisasjonen Saemien Sijte på Snåsa ble etablert som kulturforening i 1964 .	Saemien Sijte organisašuvdna Snoasas ásahuvvui kultursearvin jagi 1964 .
I oktober 1980 ble bygningen offisielt innviet .	Golggotmánus 1980 rahppui viessu virggálaččat .
Saemien Sijte skal ved siden av museal virksomheten også arbeide med kulturspørsmål som er fremtidsrettet .	Saemien Sijte galgá lassin museadoaimmaide vel bargat kulturáššiiguin boahttevuođa ektui .
Hovedmålet er å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen .	Váldoulbmil lea nannet lullisámi identitehta ja searvevuođadovddu .
Saemien Sijte huser i dag institusjoner som Sametinget , Duodtjie instituhta , Nord-Trøndelag Reinsamelag og Reindriftsadministrasjonen i Nord-Trøndelag .	Saemien Sijtes leat dál ásahusat nugo Sámediggi , Duodtjie instituhta , Davvi-Trøndelága Reinsamelag ja Davvi-Trøndelága boazodoallohálddahus .
Saemien Sijte har behov for større arealer og har igangsatt prosjektering av utvidelse av lokalene , jf. kap 14.6 .	Saemien Sijte dárbbaša stuorát saji ja lea ráhkkanišgoahtán viiddidit visttis , gč. 14.6 kap.
Åarjel-Saemiej skuvle på Snåsa har grunnskoletilbud for fastboende og internatelever .	Åarjel-Saemiej skuvles Snoasas lea vuođđo-skuvlafálaldat dálolaččaide ja internáhttaoahp ­piide .
I tillegg er det en utstrakt virksomhet for fjernundervisningselever som også får tilbud om periodeopphold ved skolen og internatet .	Dasa lassin lea ollu doaibma gáiddusoahpahusoahppiide guđet vel sáhttet gaskkohagaid orrut skuvllas ja internáhtas .
Det er startet en sørsamisk barnehage ved skolen .	Skuvllas lea álggahuvvon lullisámi mánáidgárdi .
Grong videregående skole har ansvar for morsmålsopplæring i sørsamisk .	Gråangke joatkkaskuvlla ovddasvástida eatnigielaoahpahusa lullisámegielas .
Det er tilsatt lærer i sørsamisk ved skolen .	Skuvlii lea virgáduvvon lullisámi oahpaheaddji .
Det undervises i sørsamisk i en egen elevgruppe og skolen gir opplæring til elever ved andre videregående skoler ved hjelp av fjernundervisning .	Sierra oahppijoavkkus oahpahuvvo lullisámegiella ja skuvla oahpaha vel earáge joatkkaskuvllaid ohppiid gáiddusoahpahusa bokte .
Grong videregående skole tilbyr også duetjie som videregående kurs .	Gråangke joatkkaskuvla fállá vel duoji joatkkakursan .
Olav Duun videregående skole har tilbud om opplæring innen reindriftsfaget .	Olav Duun joatkkaskuvllas lea oahpahusfálaldat boazodoalus .
Boks 3.1 Sørsamisk kulturfestival	Boksa 3.1 Lullisámi kulturfestivála
Målet med Sørsamisk kulturfestival er å skape en kulturell og sosial møteplass for samer på norsk og svensk side i den sørligste sørsamiske regionen .	Lullisámi kulturfestivála ulbmil lea ásahit kultuvrralaš ja sosiála deaivvadanbáikki sápmelaččaide Norgga- ja Ruoŧa-bealde lulimus lullisámi guvlui .
Den arrangeres annethvert år og annenhver gang på norsk og svensk side .	Dat lágiduvvo juohke nuppi jagi ja vurrolagaid Norgga- ja Ruoŧa-bealde .
Festivalen ble første gang avholdt på Røros i 2002 .	Festivála lágiduvvui vuosttaš geardde Plassjes jagi 2002 .
Høsten 2008 arrangeres kulturfestivalen i Funäsdalen .	Jagi 2008 čavčča lágiduvvo kulturfestivála Funäsdalenis .
Festivalen rommer alt fra aktiviteter i form av « work-shops » med ulikt innhold , til seminar og kulturelle innslag som konserter , teaterforestillinger og kunst- og sløydutstillinger .	Festiválas leat doaimmat nugo máŋggalágan « duodje-bájiid » rájes gitta semináraide ja kultuvrralaš doaluide , nugo konsearttaide , teáhterčájalmasaide ja dáidda- ja duodječájáhusaide .
Festivalen en blanding av opplevelse , atspredelse , læring og møte mellom mennesker .	Festiválas leat sihke muosáhusat , hervvoštallamat , oahpahallamat ja olbmuid deaivvadeapmi .
Sørsamisk kulturfestival arrangeres av de samiske organisasjonene på norsk og svensk side , Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter , Fjällmuseet og Rørosmuseet , og vertskommunene Härjedalen og Røros .	Lullisámi kulturfestivála lágidit sámi organisašuvnnat Norgga- ja Ruoŧabealde , namalassii Aajege – Sámi giella- ja gelbbolašvuođaguovddáš , Fjällmuseet ja Rørosmuseet , ja verddegielddat Härjedalen ja Plassje .
Aajege – samisk språk og kompetansesenter ble etablert 10. oktober 2005 , og virker som et samlingspunkt for samiskopplæring ved skoler i distriktet .	Aajege – sámegiella ja gelbbolašvuođaguovddáš ásahuvvui golggotmánu 10. b. 2005 , ja doaibmá sámegieloahpahusa čoahkkananbáikin guovllu skuvllaide .
Institusjonen eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune , Hedmark fylkeskommune og Røros kommune .	ásahusa eaiggáduššet Lulli-Trøndelága fylkkagielda , Hedmárkku fylkkagielda ja Plassje gielda .
Sentrale arbeidsoppgaver opplæringstiltak , samisk språkarbeid , nettverksbygging og informasjon .	Guovddáš barggut leat oahppodoaibmabijut , sámi giellabargu , fierpmádathuksen ja diehtojuohkin .
Målsetningen med arbeidet er å revitalisere , bevare og styrke samisk språk og kultur , gjennom opplæring innen samisk språk , kultur og næring .	Barggu ulbmil lea ealáskahttit , bisuhit ja nannet sámegiela ja sámekultuvrra oahpahettiin sámegiela , kultuvrra ja ealáhusa .
Informasjonsspredning om sørsamisk kultur og språk er viktig i dette arbeidet .	Diehtojuohkin lullisámi kultuvrra ja giela birra lea dehálaš dán barggus .
Det gis også fagutdanning i reindrift her .	Dáppe lea vel fágaoahpahus boazodoalus .
Røros videregående skole har ansvar for samisk undervisning på videregående skole nivå , og gir fjernundervisning til andre skoler i og utenfor region sør .	Plassje joatkkaskuvla ovddasvástida sámegiel ­oahpahusa joatkkaskuvladásis , ja fállá gáiddusoahpahusa eará skuvllaide lulliregiovnnas ja dan olg ­gobealde .
Sør-Trøndelag kommune har tillagt Rørosmuseet ansvar for bevaring og formidling av samisk kulturarv i regionen og opprettet en fast samisk stilling fra 2002 , jf. kap. 14.8.3 .	Lulli-Trøndelága fylka lea duvdán Rørosmuseii ovddasvástádusa seailluhit ja gaskkustit sámi kulturárbbi regiovnnas , ja lea ásahan bissovaš sámi virggi jagi 2002 rájes , gč. 14.8.3 kap.
Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros er gjennom prosjektet « Sørsamisk opplæring på heimeskolen » utpekt som en av tre ressursskoler innen samisk undervisning i sørsamisk område .	Brekkena bajásšaddama ja báikegotti guovddáš Plassjes lea « Sørsamisk opplæring på heimeskolen » nammasaš prošeavttain lea okta dan golmma lullisámi guovllu resursaskuvllas main lea sáme ­gieloahpahus .
Brekken har i dag samisk- og temaundervisning og gir i tillegg fjernundervisning / ambulerende lærer til andre skoler i Sør-Trøndelag og Hedmark .	Brekkenis lea dál sámegiela oahpahus ja fáddaoahpahus , ja guovddáš fállá vel gáiddus oahpahusa / johttioahpaheaddji eará skuvllaide mat leat Lulli-Trøndelágas ja Hedmárkkus .
I 2001 startet Sametingets 5-årige språkmotiveringsprosjekt ved Elgå oppvekstsenter i Engerdal .	Jagi 2001 álggahii Sámediggi 5-jagáš giella ­movttiidahttinprošeavtta Svahke bajásšaddan ­guovddážis Engerdálas .
Dette hadde blant annet sin bakgrunn i et samiskspråklig tilbud ved Elgå oppvekstsenter .	Dán duogáš lei earret eará sámegielfálaldat Svanke bajásšaddanguovddážis .
Språkforståelse , kulturtradisjoner og tradisjonell byggeskikk var noe av det elevene fikk undervisning i. .	Giellaáddejupmi , kulturvierut ja árbevirolaš huksenvierut ledje oasit das maid oahppit ohppe .
Engerdal kommune er over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett i 2007 og 2008 bevilget 500 000 kroner årlig for å videreføre arbeidet , jf. kap. 11.2.1.1 .	Engerdála gildii lea Bargo- ja searvadahttindepartemeanta jagi 2007 ja jagi 2008 bušeahtain juolludan 500 000 ruvnno jahkásaččat vai bargu joatká , gč. 11.2.1.1 kap.
Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag og Hedmark er stasjonert på Røros .	Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku Boazodoallohálddahus lea Plassjes .
2.4 Pitesamer	2.4 Bihtánsápmelaččat
Det tradisjonelle pitesamiske bosettingsområdet i Norge omfatter omtrent hele Sør-Salten i Nordland fylke , med kommunene Beiarn , Saltdal , Meløy og Gildeskål , og deler av Bodø og Fauske kommuner .	árbevirolaš bihtánsámi ássanguovlu Norggas siskkilda sullii olles Lulli-Sáltto Nordlándda fylkkas , oktan Bájddára , Sáláha , Meløy ja Oarjje-Bájddára gielddaiguin , ja Bådådjo ja Fuosko gielddaid osiiguin .
På svensk side av grensen går området fra nordlig Arvidsjaur og Arjeplog nord til Piteelv og øst til sjøen Saddai innen Norrbottens län .	Ruoŧa bealde rájá guovlu davvin gokčá davimus árvehurres ja Arjjapluovvis davvin gitta Bihtán ­etnui ja nuorttas Saddaijávrái Norrbottena letnii .
Det pitesamiske miljøet i Norge er lite , og har særlig tilknytning til kommunene Saltdal , Beiarn og deler av Bodø og Fauske .	Bihtánsámi biras Norggas lea unni , ja eatnašat sis leat gielddain Sáláha , Báidára ja Bådådjo ja Fuosko osiin .
Den samiske identitetsforvaltningen i området har hatt en lav profil .	Sámi identitehtahálddašeapmi lea dán guovllus leamaš viehka čihkosis .
Det siste tiåret har enkeltpersoner engasjert seg for å gjenopplive og ivareta gamle pitesamiske tradisjoner .	Maŋimuš logi jagi leat ovttaskas olbmot viggan ealáskahttit ja áimmahuššat boares bihtánsámi árbevieruid .
Etableringen av et eget pitesamisk senter er sentralt i dette arbeidet .	Sierra bihtánsámi guovddáža ásaheapmi lea dán barggus guovddážis .
Samarbeidet mellom Norge og Sverige står svært sentralt her .	Ovttasbargu gaskal Norgga ja Ruoŧa lea dás guovddážis .
Det har for eksempel vært språk- og kulturkurs i Beiarn , med lærerkrefter hentet fra Sverige .	Ovdamearkka dihtii leat leamaš giella- ja kulturkurssat Báidáris , ja oahpaheaddji bođii Ruoŧas .
I 2006 startet norske og svenske institusjoner et interregionalt samarbeidsprosjekt kalt « Innsamling av pitesamiske ord » .	Jagi 2006 álge Norgga ja Ruoŧa ásahusat regiovnnaidgaskasaš ovttasbargoprošeavtta maid gohčodedje » Bihtánsámegielsániid čohkken » .
Formålet er å samle inn pitesamiske terminologier for etter hvert å lage en større ordliste som vil gi kunnskap om pitesamisk språk og kultur .	Ulbmil lea čohkket bihtánsámi terminologiijaid vai lea vejolaš ráhkadit stuorát sátnelisttu mii čájehivččii bihtánsámi giela ja kultuvrra .
Pitesamisk senter – Duoddará ráffe er lokalisert til Beiarn og ble åpnet offisielt i juni 2003 .	Bihtánsámi guovddáš Duoddará ráffe lea Báidáris ja rahppojuvvui virggálaččat geassemánus 2003 .
Senteret skal bevare og utvikle pitesamisk språk , kultur og identitet innenfor de pitesamiske områder i Norge og ønsker å samarbeide med pitesamiske organisasjoner i Sverige .	Guovddáš galgá seailluhit ja ovddidit bihtánsámi giela , kultuvrra ja identitehta bihtánsámi guovlluin Norggas , ja dat dáhttu ovttasbargat bihtánsámi organisašuvnnaiguin Ruoŧas .
árran lulesamisk museum har ansvar for museumsvirksomhet i pitesamisk område .	árran lulesámi musea ovddasvástida bihtánsámi guovllu museadoaimma .
2.5 Lulesamer	2.5 Julevsápmelaččat
Det sentrale lulesamiske området i Norge er Nord-Salten , i kommunene Tysfjord , Hamarøy og Sørfold .	Guovddáš julevsámi guovlu Norggas lea Davvi-Sálttu , Divttasvuona , Hápmira ja Oarjeliifoaldda gielddat .
Det bor omtrent to-tre tusen lulesamer i Norge og Sverige i dag .	Norggas ja Ruoŧas orrot dál sullii guokte-golbma duhát julevsápmelačča .
På 1700- og 1800 tallet ble leveforholdene noe vanskelig for de lulesamene som bodde i grenseområdene mot Sverige , og det ble nødvendig å flytte mot kysten .	1700- ja 1800-logus váttásmuvve daid julevsápmelaččaid eallindilálašvuođat guđet ásse Ruoŧa rádjaguovlluin , ja sii fertejedje fárret riddoguvlui .
Samene som bosatte seg i indre fjordområder klarte å beholde tradisjoner og språk i større grad enn de som bodde i ytre deler av Salten og Ofoten .	Sápmelaččat guđet ássagohte siskkit vuotnaguovlluide nagodedje buorebut bisuhit árbevieruid ja giela , go sii guđet ásse olggut guovlluin Sálttus ja Ofuohtas .
Det har tradisjonelt vært samarbeid over grensen .	árbevirolaččat lea leamaš ovttasbargu rájáid rastá .
Samene i Nord-Salten har vært fiskere samt drevet kombinasjonsbruk med småbruk , jakt og fangst .	Davvi-Sálttu sápmelaččat leat leamaš guolásteaddjit ja lotnolasealáhusdoallit smávvadáluin ja bivdduin .
På svensk side har tamreindrift vært viktigere .	Ruoŧa-bealde lea boazodoallu leamaš deháleabbo .
Det er i dag kun Musken i Hellemofjorden som har helårig bosetting i de samiske fjordene i Tysfjord kommune .	Sámi vuonain Divttasvuona suohkanis lea dál dušše Moskkis Oarjjevuonas ássit birra jagi .
Musken beskrives av innbyggerne som « verdens eneste lulesamiske bygd » .	Moskki birra dadjet ássit ahte lea « áidna julevsámi gilli máilmmis » .
Musken er uten veiforbindelse , men har daglige hurtigbåtanløp .	Moskái ii leat biilaluodda , muhto beaivválaččat fitná fanas doppe .
De siste årene har folketallet i Musken gått ned fra ca. 70 til under 40 innbyggere .	Maŋimuš jagiid lea ássiidlohku Moskkis njiedjan sullii 70 olbmos vuollel 40 olbmui .
De fleste har flyttet til tettstedet Drag eller nabokommunene .	Eatnašat leat fárren čoahkkebáikái áiluktii dahje ránnjásuohkaniidda .
De som flytter fra Musken beholder ofte hus , eller bygger hytter i Musken og bruker disse som sommerboliger .	Guđet fárrejit Moskkis eret doalahit dávjá viesuid , dahje huksejit barttaid Moskái dahje geavahit daid geasseviessun .
Området har stor betydning for lulesamisk identitet og tilhørighet .	Guovllus lea stuorra mearkkašupmi julevsámi identitehtii ja gullevašvuhtii .
Fortsatt bosetting i Musken er meget viktig for bevaring av lulesamisk kultur .	Bissovaš ássan Moskkis lea hirbmat dehálaš julevsámi kultuvrra seailluheapmái .
Skoletilbudet i Musken står sentralt i forhold til dette .	Dán dáfus lea skuvlafálaldat Moskkis guovddáš ášši .
árran lulesamisk senter ble etablert 30. juli 1994 og ligger på Drag i Tysfjord kommune .	árran julevsámi guovddáš ceggejuvvui suoidne ­mánu 30. b. 1994 ja lea áiluovttas Divttasvuona suoh ­kanis .
Senteret ser det som sin oppgave å forvalte lulesamisk språk og kulturarv og har siden starten søkt samarbeid med både museer , universitet , høyskole samt andre samiske institusjoner .	Guovddáža mielas dan bargu lea hálddašit julevsámi giela ja kulturárbbi , ja dat lea álggu rájes fidnen ovttasbarggu sihke museaiguin , universitehtaiguin , allaskuvllaiguin ja eará sámi ásahusaiguin .
árran inneholder bibliotek , språk- og studiesenter med språkundervisning , museum og barnehage .	árranis lea girjerádju , giella- ja oahppoguovddáš giellaoahpahusain , musea ja mánáidgárdi .
Sametinget og NRK- Sámi Radio har kontorer lokalisert til árran .	Sámedikkis ja NRK Sámi Radios leat kantuvrrat árranis .
I april 2007 inngikk árran og Høgskolen i Bodø en avtale om etablering av et Forskningsinstitutt for urfolksstudier .	Cuoŋománus šiehtadedje árran ja Bådådjo allaskuvla cegget Eamiálbmotoahpu dutkaninstituhta .
Formålet med avtalen er å etablere et langsiktig og gjensidig utviklende forsk ­nings- og utdanningssamarbeid mellom Høgskolen i Bodø og árran .	Šiehtadusa ulbmil lea ásahit guhkesáigásaš ja lotnolassii ovddideaddji dutkan- ja oahppoovttasbarggu gaskal Bådådjo allaskuvlla ja árrana .
Instituttet lokaliseres til árran som også skal ha forvaltningsansvaret .	Instituhtta šaddá árranii mas galgá dan hálddašanovddasvástádus .
Forskningsinstituttet skal drive forsk ­ning i den lulesamiske regionen med språk- og kulturforskning som et hovedanliggende .	Dutkaninstituhtta galgá dutkat julevsámi regiovnnas ja váldobargu lea giella- ja kulturdutkan .
Dessuten skal det bygge opp internasjonal forsk ­ningskompetanse på urfolk innenfor et nasjonalt og internasjonalt forsk ­ningsnettverk .	Lassin galgá vel lasihit riikkaidgaskasaš eamiál ­bmotdutkangealbbu nationála ja riikkaidgaskasaš dutkanfierpmádagas .
Forskningsinstituttet skal i samarbeid med Høgskolen i Bodø utvikle undervisningsprogrammer innrettet mot urfolks kunnskaps- og kulturtradisjoner , nordområdespørsmål og levekår i Arktis .	Dutkaninstituhtta galgá ovttas Bådådjo allaskuvllain ráhkadit eamiálbmogiid máhtto- ja kulturárbevieruid ja davviguovloáššiid ja árktalaš eallindilálašvuođaid oahppoprográmmaid .
Forskningsinstituttet skal gi undervisningstilbud i lulesamisk språk på høyskolenivå .	Dutkaninstituhtta galgá fállat oahpu julevsámegielas allaskuvladásis .
En samarbeidsavtale om nordområdespørsmål ble i juni 2006 inngått mellom árran , Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift , Galdu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter , Samisk høgskole / Nordisk samisk institutt og Samisk nærings- og utredningssenter .	Ovttasbargošiehtadus davviguovloáššiid birra sohppui jagi 2006 gaskal árrana , Riikkaidgaskasaš fága- ja boazodoallogaskkustanguovddáža , Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža , Sámi allaskuvlla / Sámi Instituhta ja Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáža .
Senere har flere institusjoner sluttet seg til avtalen .	Maŋŋil leat eará ásahusat searvan šiehtadussii .
Disse tar i fellesskap sikte på å samle kompetanse om nordområdespørsmål i et felles nettverk , og å arbeide med egne spesialområder også i et nordområdeperspektiv .	Dat áigot ovttas čohkket gealbbu davviguovloáššiid birra oktasaš fierpmádagas , ja bargat sierra spesiálasurggiiguin davviguovloperspektiivvasge .
árran ble valgt til koordinator for nettverket – Samiske institusjoners nordområdenettverk .	árran válljejuvvui fierpmádaga koordinahtorin – Sámi ásahusaid davviguovlofierpmádat .
I mars 2007 inngikk árran en samarbeidsavtale med Scott Polar Research Institute , University of Cambridge om kvalifisering av studenter og faglig veiledning .	Cuoŋománus 2007 soabai árran ovttasbargošiehtadusa Scott Polar Research Institute nammasaš ásahusain , mii lea Cambridge universitehtas , ja áigumuš lea máhttáhit ja oaivadit studeanttaid fágalaččat .
Etter Sametingets vedtak 32/06 inngikk Sametinget i mai 2007 en avtale med árran om etablering av en treårig forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselostrafikken under 2. verdenskrig .	Maŋŋil Sámedikki 32/06 mearrádusa soabai Sámediggi miessemánus 2007 šiehtadusa árraniin álggahit golmmajagáš dutkan- ja duođaštandoaimma rádjalovssajohtolaga birra , mii lei 2. máilm ­mesoađi áiggi .
árran er oppdragstaker og oppdraget har en økonomisk ramme på 3 mill. kroner .	árran lea prošeaktačađaheaddji , ja barggu ekonomalaš rámma lea 3 milj. ruvnno .
2.5.1 Lulesamisk språk	2.5.1 Julevsámegiella
Det er anslagsvis 2000 lulesamer på norsk side av grensen , og om lag 600 bruker språket aktivt , jf. kap. 19.1 .	árvvu mielde leat 2000 julevsápmeláčča Norgga-bealde rájá , ja sullii 600 sis geavahit giela , gč. 19.1 kap.
Tysfjord kommune ble fra 2006 en del av forvaltningsområdet for samelovens språkregler .	Divttasvuona gielda šattai jagi 2006 sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu oassin .
Dette er svært viktig for å styrke lulesamisk språk og kultur .	Dát lea hirbmat dehálaš julevsámi giela ja kultuvrra nannemii .
Det er mangel på lærebøker og lærere som har undervisningskompetanse i språket .	Oahppogirjjit ja oahpaheaddjit geain lea oahpahusgelbbolašvuohta gielas váilot .
Kommunen har laget en egen handlingsplan for samisk språk og er i ferd med å utvikle tiltak innenfor ulike deler av den kommunale virksomheten .	Gielda lea ráhkadan sierra doaibmaplána sámegiela várás ja lea ráhkadeamen doaibmabijuid gielddadoaimmaid iešguđet osiide .
árran gir i dag undervisning i lulesamisk via videokonferanse til ulike grunn- og videregående skoler i Hordaland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Nordland .	árran oahpaha dál julevsámegielas videokonferánssa bokte máŋgga vuođđo- ja joatk-kaskuvl ­laid ohppiid Hordalánddas , Davvi-Trøndelágas , Mátta-Trøndelágas ja Nordlánddas .
árran startet første gang med denne undervisningsformen i februar 1999. árran gjennomfører i tillegg ulike andre språkopplegg , slik som språkbad og bedriftsinterne språkkurs .	Vuosttas geardde go árran álggii dáinna oahpahusvugiin lei guovvamánus 1999. árran čađaha vel máŋga eará giellafálaldaga , nu go giellalávguma ja fitnodatsiskkáldas giellakurssaid .
Ved sentret er også den lulesamiske barnehagen árran mannagárdde .	Guovddážis lea vel julevsámi mánáidgárdi árran mánnágárdde .
Barnehagen er godkjent for 18 barnehageplasser .	Mánáidgárdi lea dohkkehuvvon 18 mánáidgárdesajiin .
Lulesamisk er hovedspråket i barnehagen .	Mánáidgárddis lea julevsámegiella váldogiella .
Barn som ikke kan samisk når de begynner får egen språklig oppfølging .	Mánát guđet eai máhte sámegiela go álget mánáidgárdái , ožžot sierra giellačuovvoleami .
Bodø lærerhøgskole startet undervisning i lulesamisk i 1983 .	Bådådjo oahpaheaddjiallaskuvlla álggahii oahpahusa julevsámegielas jagi 1983 .
Hamarøy videregående skole har opplæring i lulesamisk .	Hápmir joatkkaskuvllas lea oahpahus julevsámegielas .
Fylkesrådet i Nordland bestemte i desember 2007 å legge et videregående lulesamisk skoletilbud for medier og kommunikasjon til Knut Hamsuns videregående skoles avdeling på Drag i Tysfjord .	Nordlándda fylkkaráđđi mearridii juovlamánus 2007 bidjat mediaid ja gulahallama várás julevsámegiela joatkkaskuvllafálaldaga Knut Hamsuna joatkkaskuvlla ossodahkii áiluktii Divttasvutnii .
Det tas sikte på å starte opp tilbudet høsten 2009 .	áigumuš lea álggahit fálaldaga jagi 2009 čavčča .
2.6 Markasamer i Troms og Nordland	2.6 Romssa ja Nordlándda márkosámit
Markasamisk område strekker seg fra Ballangen i sør til Malangen i nord , men har sitt tyngdepunkt i Nordre Nordland og Sør-Troms .	Márkosámi guovlu ollá Bálága rájes máddin gitta Málatvuona rádjai davás , muhto eatnašat ásset Davvi-Nordlánddas ja Lulli-Romssas .
Definisjonene av det markasamiske området er fortsatt gjenstand for lokale diskusjoner .	Ain nákkáhallojuvvo báikegottiin mo márkosámi guovllu galgá čilget .
Den markasamiske dialekten som brukes i området tilhører nordsamisk , men bærer også preg av at det ligger på grensen til lulesamisk område .	Márkosámi suopman maid guovllus geavahit , gullá davvisámegillii , muhto das vuhtto vel ahte lea julevsámeguovllu rájá guvlui .
Samene i markebygdene har sin bakgrunn fra både reinnomadismen og den gamle sjøsamekulturen .	Márkogilážiid sápmelaččaid duogáš lea sihke johtti boazodoalus ja boares mearrasámi kultuvrras .
Mange omstilte seg fra reindrift og fiske til kombinasjonsnæring med jordbruk som hovednæring , og i tillegg reindrift og fiske .	Ollugat sirde boazodoalus ja guolásteamis lotnolasealáhusaide , main eanadoallu lei váldoealáhus , ja lassin vel boazodoallu ja guolástus .
Denne næringstilpasningen levde fram til ca. 1960 .	Dát ealáhusheiveheapmi lei ealas gitta sullii jagi 1960 rádjai .
Det drives fortsatt reindrift i det markasamiske området , herunder nyetablert reindrift fra 1950 – 60-tallet .	Boazodoallu jođihuvvo ain márkosámi guovllus , ja vel ođđasis ceggejuvvon boazodoallu 1950 – 60-logus .
Fornorskningsprosessen påvirket også dette området .	Dáruiduhttinproseassa váikkuhii dán guvluige .
Fra og med 1905 ble det restriksjoner for grenseoverskridende reindrift .	Jagi 1905 rájes gáržžiduvvui boazodoallu mii lei guovttebealde rájá .
Dette førte til at samisk språk og kultur ble skadelidende .	Dat čuzii sámi gillii ja kultuvrii .
Mange markasamiske bygder har likevel i stor grad bevart de samiske kulturuttrykkene , og er i dag en levende kultur som har fostret utøvende kunstnere innen mange kunstarter , kulturpersonligheter innenfor læstadianisme og organisasjonsliv , samt idrett .	Máŋga márkosámi giláža leat liikká viehka muddui seailluhan sámi kulturmearkkaid , ja lea dál ealli kultuvra mii lea šaddadan máŋga dáiddasuorggi dáiddáriid , dovddus kulturolbmuid lestadianismmas ja organisašuvnnaeallimis ja valáštallamis .
I dette området bodde to av Samelands mest kjente pionerer store deler av sitt liv – den samiske forfatteren Johan Turi sitt sommerland finner vi i markasamisk område , og forfatteren og samepioneren Anders Larsen bodde sine siste år i det markasamiske området .	Dán guovllus ásaiga guokte Sámi dovdoseamos njunušolbmo guhkes áiggi iežaska eallimis – sámi girječálli Johan Turi geasseorohat lei márkosámi guovllus ja girječálli ja sámenjunuš Anders Larsen ásai 30 maŋimuš jagi márkosámi guovllus .
De senere årene har det vært en sterk revitalisering av samisk kultur i området .	Maŋimuš jagiid lea dán guovllus sámi kultuvra ealáskan bures .
Særlig har etableringen av festivalen Márkomeannu og Várdobáiki samisk senter hatt stor betydning .	áinnas lea Márkomeannu sámi festivála ja Várdobáikki nammasaš sámi guovddáža ceggen leamaš hui mearkkašahtti .
Gjennom ulike aktiviteter og tilbud har markasamisk kultur blitt mer tydelig og kjent , både blant samer og nordmenn .	Máŋggalágan doaimmaid ja fálaldagaid bokte lea márkosámi kultuvra šaddan eambbo čalmmus ja dovddus , sihke sápmelaččaid ja dážaid gaskkas .
I dag fins det ulike tilbud til barn , ungdom og voksne – barnehage , skoletilbud på flere nivå , en festival drevet av markasamisk ungdom , språkopplæring , kurstilbud i husflid , matlaging og gammebygging , og tiltak rettet mot samiske eldre .	Dál leat sierranas fálaldagat mánáide , nuoraide ja ollesolbmuide – mánáidgárdi , skuvlafálaldat máŋgga dásis , festivála maid márkosámi nuorat jođihit , giellaoahpahus , kursafálaldat duojis , málesteamis ja goahtehuksemis , ja doaibmabijut sámi boarrásiidda .
2.6.1 Markasamiske institusjoner	2.6.1 Márkosámi ásahusat
Várdobáiki samisk senter er et viktig samlingssted for utøvelse av samisk språk og kultur i Nordre Nordland og Sør-Troms .	Várdobáiki sámi guovddáš lea dehálaš čoahkkananbáiki sámi giella- ja kulturbargguide Davvi Nordlánddas ja Mátta-Romssas .
Senteret driver etter et nav-eike prinsipp og har mål av seg å ha aktiviteter i hele regionen , ikke bare på senteret , som holder til på leide lokaler på Nautå i Evenes kommune .	Guovddáš jođihuvvo nav-eike prinsihpa mielde ja mihttun lea jođihit doaimmaid olles regiovnnas , ii dušše guovddážis , mii lea láigolanjain Nautås Evenášši gielddas .
Várdobáiki flyttet i 2007 inn i nye og større lokaler .	Várdobáiki fárrii 2007:s ođđa ja stuorát lanjaide .
Várdobáiki arbeider med planer om realisering av et eget bygg .	Várdobáiki bargá plánain hukset iežas vistti .
Várdobáiki har etablert et dokumentasjonssenter som skal arbeide med å dokumentere samisk historie i regionen .	Várdobáiki lea ásahan duođastanguovddáža mii galgá duođaštit guovllu sámi historjjá .
Senteret drives med prosjektmidler .	Guovddáš jođihuvvo prošeaktaruđaiguin .
Várdobáiki har inngått et formelt samarbeid med samiske museer i regionen om arbeid med formidling , vedlikehold , utvikling og bevaring .	Várdobáiki lea soah ­pan formálalaš ovttasbarggu guovllu sámi muse ­aiguin gaskkustanbarggu , máđas atnima , ovdánahttima ja seailluheami hárrái .
Várdobáiki er også i gang med å etablere og utvikle et samisk museum for området .	Várdobáiki áiggošii vel cegget dán guvlui sámi musea .
Sametinget og Samisk helseforskning leier kontorer på Várdobáiki .	Sámediggi ja Sámi dearvvasvuođadutkan láigohit lanjaid Várdobáikkis .
Várdobáiki samisk språksenter arbeider bl.a. med språktiltak rettet mot barn , unge og voksne .	Várdobáiki sámi giellaguovddáš bargá ee. gielladoaimmaiguin mánáide , nuoraide ja ollesol ­bmuide .
Videre arbeider språksenteret med samiske radiosendinger i lokalradioen og med informasjonstavler som i hovedsak skal synliggjøre samisk skriftspråk i det offentlige rom gjennom formidling av temabasert informasjon på de samiske museene Gállogieddi og Vilgesvárri .	Dasto bargá giellaguovddáš sámi radiosáddagiiguin báikeradios ja diehtojuohkintávvaliiguin mat eanemustá galget oidnosii oažžut sámegiel čállingiela almmolašvuođas , go áigot fáttáid mielde gaskkustit dieđuid sámi museain Gállogiettis ja Vilgesváris .
Gállogiedde er et fraflyttet markesamisk gårdstun .	Gállogiedde lea ávdin márkosámi gilišillju .
De første brukerne var reindriftsamer som hver vår flyttet fra vinterbeiteområdene på svensk innland til sommerbeiteområdene på norskekysten .	Vuosttaš geavaheaddjit ledje boazosápmelaččat guđet juohke giđa johte dálveorohagas ruoŧa-bealde siseatnamis geasseorohahkii Norgga rittus .
Senere ble mange av samene bofaste , og denne bosettingen dannet grunnlaget for dagens markebygder .	Maŋŋil ásaiduvve muhtin sápmelaččat , ja dát ássan lei vuođđun dálá márkogilážiidda .
I dag er Gállogiedde et friluftsmuseum som dokumenterer og formidler noe av denne kulturarven .	Dál lea Gállo ­giedde olgomusea mii duođašta ja gaskkusta oasi dán kulturárbbis .
I tilknytning til museet er det laget en kultursti på 2,5 km med 9 ulike poster .	Musea oktavuođas lea ráhkaduvvon 2,5 km guhkkosaš kulturbálggis mas leat 9 bisánanbáikki .
Den markesamiske boplassen ved Vilgesvárri ( Blåfjell ) ligger midt i hjertet av Skånland .	Márkosámi ássanbáiki Vilgesváris ( Blåfjell ) lea Skániid guovdu .
Boplassen innholder jordgamme , hus og løer og ligger i et særegent kulturlandskap med tufter , gammel engmark , gjerder og veifar .	ássanguovllus leat lavdnjegoahti , viesut ja láđut ja lea áidnalunddot kulturbirrasis gos leat goahtesajit , boares giettit , áiddit ja máđijat .
Tidlig på 1800-tallet var det nødsår som tvang samefolket til fast bosetting i det tradisjonelle sommerlandskapet .	1800-logu álggus ledje goavvejagit mat bággejedje sápmelaččaid ásaiduvvat árbevirolaš geasseorohahkii .
Plassen var bebodd fram til 1958 .	Báikkis orro olbmot gitta 1958:i .
Márkománák samisk barnehage er en barnehage for barn i Evenes , Skånland og Tjeldsund kommuner , og drives av Várdobáiki .	Márkománák sámi mánáidgárdi lea mánáidgárdi daid mánáide guđet orrot Evenášši , Skánit ja Dielddanuori gielddain , ja dan jođiha Várdobáiki .
Barnehagen er lokalisert i Skånland kommune , og det legges stor vekt på å arbeide bevisst med samisk språk .	Mánáidgárdi lea Skánit gielddas , ja doppe deattuhuvvo dihtomielalaččat bargat sámegielain .
Várdobáiki nuoraid siida har som mål å tilby samisk ungdom aktiviteter samtidig som målet er å gi et positivt forhold til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur .	Várdobáiki nuoraid siidda ulbmilin lea fállat doaimmaid sámi nuoraide seammás go mihttun lea miehtemielalašvuođain seailluhit ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra .
Nuoraid siida tilbyr duodjikurs i nært samarbeid med Skånland videregående skole .	Nuoraid siida fállá duodjekurssaid lagaš ovttasbargguin Skánit joatkkaskuvllain .
Skånland videregående skole tilbyr opplæring i samisk språk , og er en av Troms fylkeskommunes ressursskoler innenfor samisk språk .	Skániid joatkkaskuvla fállá oahpahusa sámegielas , ja lea okta Romssa fylkkagieldda resursaskuvl ­lain sámegielas .
Sjøvegan videregående skole i Salangen kommune gir også samiskundervisning .	Vuotnasiida joatkkaskuvlage Siellatgielddas fállá sámegieloahpahusa .
Márkomeannu samiske festival er en årlig samisk kulturfestival .	Márkomeannu sámi festivála lea jahkásaš sámi kulturfestivála .
Initiativtakerne til festivalen var Stuornjárgga sámenuorak , i dag er det etablert en egen forening for festivalen .	Festivála álggaheaddjit ledje Stuor ­njárgga sámenuorak . Dál lea ceggejuvvon sierra searvi festivála nammii .
Festivalen som startet som en liten ungdomsfestival , ble avholdt for åttende gang i juli 2007 med over 2700 besøkende .	Festivála mii álggii uhca nuoraidfestiválažin , dollojuvvui gávccát geardde suoidnemánus 2007 ja doppe fitne badjel 2700 guossi .
Márkomeannu har eksponert en positiv markering av den samiske kulturen i de markasamiske områdene , og har således bidratt til å fornye interessen for samisk språk og kultur i området .	Márkomeannu lea buori láhkai čalmmustahttán márkosámi guovlluid sámi kultuvrra , ja leage guovllus ođasmahttán beroštumi sámi gillii ja kultuvrii .
Lavangen kommune har som den eneste kommunen i regionen i februar 2008 vedtatt at kommunen vil søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabága gielda lea áidna gielda regiovnnas mii guovvamánus 2008 lea mearridan ahte gielda dáhttu ohcat beassat mielde sámegiela hálddašanguvlui .
Lavangen kommune har etablert en egen sameskole ( grunnskole ) og en tospråklig samisk / norsk barnehage .	Loabát gielda lea ásahan sierra sámeskuvlla ( vuođđoskuvlla ) ja guovttegiel sámi / dáro mánáidgárddi .
Samisk tun i Gratangen , Gamtofta i Sørreisa kommune og Samisk hus på Senja er andre institusjoner med betydning for synliggjøring av samisk kultur i det markasamiske området .	Sámi šillju Rivttágis , Gamtofta Ráisavuona gielddas ja Sámi viessu Sáččás leat eará ásahusat main lea mearkkašupmi čalmmustahttit sámi kultuvrra márkosámi guovllus .
I Bjerkvikområdet og i Skånland er det stor aktivitet knyttet til duodji .	Ráhkkáguovllus ja Skániin leat olu doaimmat duoji oktavuođas .
Det er mange aktive sameforeninger i det markasamiske området .	Márkosámi guovllus leat ollu doaimmalaš sámesearvvit .
2.7 Bysamer	2.7 Gávpotsámit
Over hele landet er det en tendens til at folk flytter fra bygder til byer og tettsteder for å få seg utdannelse og jobb .	Miehtá riikka vuhtto ahte olbmot fárrejit giliin gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide oahpu gazzat ja barggu fidnet .
Mangfoldet i utdanningstilbud , arbeids- og fritidstilbud gjør byene også attraktive for mange samer .	Máŋggabealat oahppofálaldagat , bargo- ja astoáigefálaldagat dahket gávpogiidge geasuheaddjin ollu sápmelaččaide .
Som urfolk i Norge har samene en rett til og et krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk .	Eamiálbmogin Norggas lea sápmelaččain vuoigatvuohta ja gáibádus beassat ovdánahttit kultuvrraset ja gielaset .
Denne retten og dette kravet gjelder også for samiske innbyggere i byene .	Dát vuoigatvuohta ja gáibádus guoská daid sápmelaččaidege guđet ásset gávpogiin .
Oslo og Tromsø er byer med mange samiske innbyggere .	Oslo ja Romsa leat gávpogat gos ollu sápmelaččat ásset .
Den samiske befolkningen i disse byene består i dag av samer fra alle deler av Sápmi , og representerer dermed et stort samisk mangfold .	Dáid gávpogiid sápmelaččat leat boahtán buot osiin Sámis , ja ovddastitge diekko bokte stuorra sámi máŋggabealatvuođa .
Etter hvert har også andre byer og sentra , særlig i nord , fått et betydelig antall samiske innbyggere .	Dađistaga leat eará gávpogat ja guovddážatge , erenomážit davvin , ožžon arvat ollu sámi ássiid .
Regjeringen er opptatt av å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge , samt å sikre alle innbyggere i Norge gode og likeverdige velferdstilbud .	Ráđđehusas lea stuorra beroštupmi heivehit buriid ja oadjebas bajásšaddan- ja oahppodiliid mánáide ja nuoraide , ja vel sihkkarastit buot ássiide Norggas buriid ja dásseárvosaš čálgofálaldagaid .
Det er viktig at kommunene legger til rette for at samiske innbyggere i byene får et opplærings- og velferdstilbud som ivaretar deres behov .	Lea dehálaš ahte gielddat láhčet dili vai sápmelaš ássit gávpogiin ožžot oahppo- ja čálgofálaldagaid mat duhtadit sin dárbbuid .
Dette kan være samisk barnehagetilbud , samiskopplæring i skolen , helse- og sosialtjenester og eldreomsorg som ivaretar samiske brukere , og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur .	Dát sáhttet leat sámi mánáidgárdefálaldat , sámegieloahpahus skuvllas , dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat ja boarrásiidfuolla mat áimmahuššet sámi geavaheddjiid , ja arenat gos sáhttá geavahit sámi giela ja kultuvrra .
Oslo kommune tilbyr alle elever som ønsker det , opplæring i samisk .	Oslo gielda fállá oahpahusa sámegielas buot ohppiide guđet dan dáhttot .
Organiseringen av opplæringen i samisk er lagt til Kampen skole .	Sámegieloahpahusa ordnen lea biddjon Kampen skuvlii .
Tilbudet kommer i tillegg til den ordinære opplæringen og er et bydekkende tilbud .	Fálaldat lea lassin dábálaš oahpahussii ja gokčá olles gávpoga dien dáfus .
Det samiske miljøet i Oslo har over flere tiår arbeidet for å fremme den samiske befolkningens rettigheter sosialt , kulturelt og økonomisk .	Sámi biras Oslos leat máŋggaid logiid jagiid bargan sápmelaš ássiid ovddas sosiálalaš , kultuvrralaš ja ekonomalaš vuoigatvuođaid dáfus .
Den samiske barnehagen i Oslo , Cizáš ( Spurv ) , ble på initiativ fra Oslo sameforening opprettet i 1986 av Oslo kommune .	Sámi mánáidgárddi Oslos , Cizáš , ásahii Oslo gielda 1986:s go Oslo sámesearvi ovddidii jurdaga .
Barnehagen har vært og er en viktig institusjon for samer i Oslo .	Mánáidgárdi lea leamaš ja lea ain dehálaš ásahus sámiide Oslos .
Foreningen Samisk hus ble opprettet i desember 2004 og samene i Oslo fikk med denne opprettelsen et felles møtested sentralt i Oslo .	Samisk hus-searvi ásahuvvui juovlamánus 2004 ja sápmelaččat Oslos ožžo dán ásaheami bokte oktasaš deaivvadanbáikki guovddáš Oslos .
Samene i Oslo har i en henvendelse til Oslo kommune bedt om at det blir utarbeidet en samepolitisk plan i Oslo , der bl.a. tilrettelegging av grunnskoleopplæring vil være et viktig element .	Sápmelaččat Oslos leat váldán oktavuođa Oslo gielddain ja bivdán ahte ráhkaduvvo sámepolitihkalaš plána Osloi , gos ee. vuođđoskuvlaoahpahusa heiveheapmi lea dehálaš oassin .
Sametinget har uttrykt et ønske om å utarbeide en samarbeidsavtale med Oslo kommune .	Sámediggi lea cealkán dáhtu soahpat ovttasbargošiehtadusa Oslo gielddain .
Boks 3.2 Markeringen av 6. februar 2008 i byene Samefolkets dag 6. februar 2008 ble feiret med flaggheising utenfor Oslo rådhus .	Gávpot lea guovdu árbevirolaš sámi ássanguovllu , ja lea guhkes áiggi leamaš dehálaš guovddáš mearrasápmelaččaide ja boazosápmelaččaide Davvikalohtas .
Samefolkets sang ble samtidig spilt på klokkespillet i rådhusets tårn .	Dáppe lea sámi skuvlafálaldat sihke vuođđoskuvlladásis ja joatkkaskuvlladásis .
Feiringen av Samefolkets dag fortsatte videre i Festgalleriet hvor det var duket til frokost for 130 deltakere .	Ovtta vuođđoskuvllas lea sierra sámi luohkká , seammás go sámegieloahpahus lea eará skuvllainge gielddas .
Oslos ordfører ønsket velkommen .	Romssas leat guokte sámi mánáidgárddi .
Oslo sameforening arrangerer i tilknytning til 6. februar en årlig Samisk vinterfestival med kulturarrangementer .	Romssa Universitehtas fállet oahpahusa sámegielas buot dásiin ( gč. vel 12.2 kap. ) .
I Tromsø ble Samefolkets dag markert på det nye rådhuset med Samefolkets sang og tale av ordføreren . Dagen ble også feiret i Tromsdalen kulturhus med joikekonsert og barneforestillinger .	Romssa gielda ja Romssa sámesearvi leat ovdalis soahpan oččodit Romssa riikkaidgaskasaš eamiálbmotgávpogin , mii lea čállon Romssa fylkkagieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadussii .
Troms fylkeskommune feiret dagen med flaggheising og hovedmarkering på Kvaløya videregående skole . Mange skoler og barnehager har temadag eller temauke i tilknytning til Samefolkets dag .	Romssa universitehttii lea jurddašuvvon dehálaš rolla áimmahuššat riikkaidgaskasaš dimenšuvnna « Tromsø son internasjonal urfolksby » ( Romsa riikkaidgaskasaš eamiálbmotgávpogin ) prošeavttas .
I tilknytning til 6. februar har det de siste årene blitt utviklet en samisk uke , med kunst- og kulturtilbud , samisk film , forelesninger , samisk markedsplass , samisk idrettsgalla , og NM i reinkappkjøring .	Sápmelaččat Romssas leat guhká bargan oččodit sámi čoahkkananbáikki / kulturviesu . Boksa 3.2 Guovvamánu 6. beaivvi čalmmusteapmi gávpogiin jagi 2008
I Bodø ble Samefolkets dag markert for første gang i 2008 , i et samarbeid mellom Bodø kommune og Nordland fylkeskommune .	Sámi álbmotbeaivi guovvamánu 6. b. 2008 ávvuduvvui leavgageassimiin olggobealde Oslo ráđđeviesu . Seammás čuojahuvvui Sámi soga lávlla ráđđeviesu biellodoartnas .
Den offisielle delen av markeringen foregikk i bystyresalen på Bodø rådhus .	Sámi álbmotbeaivvi ávvudeapmi joatkašuvai Festgalleriet:s gos lei iđitbiebmu 130 guossái .
Tromsø har stor samisk innflytting .	Oslo sátnejođiheaddji sávai bures boahtima .
Det er etablert samisk skoletilbud både på grunnskolenivå og videregående nivå .	Prográmmas ledje sihke juoigan , sártnit ja diktalohkan , ee. Oslo sámi mánáidgárddi mánáin .
Ved en grunnskole er det etablert egne samiske klasse , samtidig som det gis opplæring i samisk ved andre skoler i kommunen .	Oslo sámesearvi lágida guovvamánu 6. b. oktavuođas jahkásaččat Sámi dálveriemuid kulturdoaluiguin .
Det fins to samiske barnehager i Tromsø .	Romssas čalmmustuvvui Sámi álbmot ­beaivi ođđa ráđđeviesus Sámi soga lávlagiin ja sátnejođiheaddji sártniin .
Universitetet i Tromsø har tilbud om studier i samisk språk på alle nivå ( se kap. 12.2 ) .	Beaivvi ávvudedje vel Sálášvákki kulturviesus juoigankonsearttain ja mánáidčájálmasaiguin .
Tromsø kommune og Tromsø sameforening har tidligere blitt enige om å utvikle Tromsø som internasjonal urfolksby , noe som også er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget .	Romssa fylkkagielda ávvudii beaivvi leavageassimiin ja váldočalmmustemiin Sálnjárgga joatkkaskuvl ­las . Máŋgga skuvllas ja mánáidgarddis lea fáddábeaivi dahje fáddávahkku Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas .
Erkjennelsen av Tromsø som en urfolksby er en synliggjøring og tydeliggjøring av byens og regionens historie og nåtid i forhold til samisk kultur , tilstedeværelse og språk .	Guovvamánu 6. b. oktavuođas leat daid maŋimuš jagiid lágiduvvon sámi vahkku , dáidda- ja kulturfálaldagaiguin , sámi filmmaiguin , logaldallamiiguin , sámi márkaniiguin , sámi valáštallangállain , ja NM heargegilvovuodjimiin .
Universitetet i Tromsø er tiltenkt en viktig rolle i å ivareta den internasjonale dimensjonen av prosjektet « Tromsø som internasjonal urfolksby » .	Bådådjos čalmmustuvvui Sámi álbmotbeaivi vuosttaš geardde 2008:s , ovttas Bådådjo gielddain ja Nordlándda fylkkagielddain .
Samene i Tromsø har lenge arbeidet for et samisk samlingssted / kulturhus .	Čalmmusteami virggálaš oassi lei Bådådjo ráđđeviesu gávpotstivrasáles .
Vi vet i dag lite om livsvilkårene og levekår for samer som bor i byer .	Dál diehtit uhcán gávpotsápmelaččaid birgenlági ja eallindili birra .
Noe forsk ­ning omkring dette har vært knyttet til Oslo .	Dán birra lea dutkan leamaš dušše Oslo birrasiin .
2.8 Strategier og tiltak	2.8 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen har i 2008 satt av midler til å styrke østsamisk / skoltesamisk språk og kultur .	Ráđđehus lea 2008:s várren ruđa nannet nuortalaš / golttáid giela ja kultuvrra .
Aktuelle tiltak vil bli utformet i dialog med østsamene og Sametinget .	áigeguovdilis doaibmabijut heivehuvvojit ovttasráđiid nuortalaččaiguin ja Sámedikkiin .
Regjeringen vil arbeide for å styrke østsamisk / skoltesamisk språk og kultur ved grenseoverskridende samarbeid mellom de østsamiske / skoltesamiske miljøene og myndighetene i Norge , Finland og Russland .	Ráđđehus áigu nannet nuortalaš / skoaltalaš giela ja kultuvrra rádjarasttildeaddji ovttasbarggu bokte gaskal nuortalaš / golttáid birrasiid ja Norgga , Suoma ja Ruošša eiseválddiid .
Regjeringen oppfordrer Sør-Varanger kommune , Finnmark fylkeskommune og Sametinget til å etablere et målrettet samarbeid med sikte på å styrke østsamisk kultur i vid forstand , i nær dialog med østsamene / skoltesamene og deres organisasjoner .	Ráđđehus ávžžuha Mátta-Várjjat gieldda , Finnmárkku fylkagieldda ja Sámedikki ásahit ul ­bmillaš ovttasbarggu dainna áigumušain ahte nannejuvvo nuortalaš kultuvra , lagaš ovttasráđiin nuortalaččaiguin / golttáiguin ja sin organisašuvnnaiguin .
Regjeringen vil innenfor arbeidet med en handlingsplan for samisk språk , også arbeide for å styrke sørsamisk og lulesamisk språk .	Ráđđehus áigu sámegiela doaibmaplánabarggu siskkobealde , nannet lullisámegiela ja julevsámegielage .
Sametinget , aktuelle kommuner og fylkeskommuner og andre vil bli invitert til å delta i dette arbeidet .	Sámediggi , guoski gielddat ja fylkkagielddat ja earát bovdejuvvojit searvat dán bargui .
Regjeringen vil sammen med Sametinget sikre at det utvikles et sørsamisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	Ráđđehus áigu ovttas Sámedikkiin sihkkarastit ahte ráhkaduvvo lullisámegiela korrekturprográmma elektrovnnalaš teakstameannudeapmái .
Kommunale og regionale myndigheter har et viktig ansvar for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også i byer og tettsteder .	Gieldda ja regionála eiseválddiin lea dehálaš ovddasvástádus das ahte sámi kultuvra ja giella galgá seailut ja ovdánit gávpogiin ja čoahkkebáikkiinge .
Det er viktig at kommunene , i samarbeid med lokale samiske organisasjoner og Sametinget , utvikler tilbud for sin samiske befolkning når det gjelder bl.a. barnehagetilbud , samisk i skolen , helse- og sosialtjenester , eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur .	Lea dehálaš ahte gielddat , ovttas báikkálaš sámi organisašuvnnaiguin ja Sámedikkiin , ovdánahttet fálaldagaid sápmelaš ássiid ­asaset omd. mánáidgárdefálaldagaid , sámegiela skuvllas , dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid , boarrásiidfuola ja arenaid main geavaha sámi giela ja kultuvrra .
1	1
Nordisk samekonvensjon , side 137 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , s. 137 .
Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe .	Suoma-Norgga-Ruoŧa-Sámi áššedovdi joavkku álgohápmi .
Avgitt 26. oktober 2005 .	Geigejuvvui golggotmánu 26. b. 2005 .
Pressemelding , 17.04.2007	Preassadieđáhus , 17.04.2007
Nr. : 36	Nr. : 36
Hva mener du om samepolitikken ?	Maid don oaivvildat sámepolitihka birra ?
– Regjeringen skal legge fram en bred stortingsmelding om prinsippene i samepolitikken til høsten .	- Ráđđehus áigu ovddidit viiddes stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka prinsihpaid birra čakčat .
Før dette ønsker vi oss innspill , avveininger og synspunkter om samepolitiske spørsmål fra flest mulig både i og utenfor de samiske miljøene , sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen .	Dan oktavuođas mii dárbbašit evttohusaid , árvvoštallamiid ja oainnuid sámepolitihkalaš áššiid birra nu ollugiin go vejolaš sihke sámi birrasiin ja sámi birrasiid olggobealde , dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen .
På et folkemøte i Karasjok i dag lanserer han derfor nettportalen www.samepolitikken.no som en kanal for meninger og innspill fra befolkningen .	Álbmotčoahkkimis Kárášjogas odne almmuha son neahttauskkádaga www.samepolitikken.no álboga oaiviliid ja evttohusaid várás .
I tillegg til muligheten for å si sin mening om samepolitikken inneholder nettportalen blant annet informasjon og bakgrunn for dagens samepolitikk , en grovskisse over temaene i stortingsmeldingen og spørsmål og svar om samepolitikken .	Dan lassin ahte neahttauskkádagas beassá buktit ovdan oaiviliid sámepolitihka birra , de leat das maiddái dieđut dálá sámepolitihka ja dan duogáža birra , oanehaččat stuorradiggedieđáhusa fáttáid birra ja gažaldagat ja vástádusat sámepolitihkkii .
Statsråden vil også invitere til nettmøte på denne siden i løpet av kort tid .	Stáhtaráđđi áigu maiddái bovdet neahttačoahkkimii dán siidui hui fargga .
– Jeg håper nettportalen vil bli brukt aktivt !	- Sávan ahte neahttauskkádat geavahuvvo árjjalaččat !
sier Bjarne Håkon Hanssen .	dadjá Bjarne Håkon Hanssen .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
4 .	4 .
Oppgaver og myndighet i planleggingen	Bargamušat ja váldi plánemis
I § 3-1 er det trukket fram noen viktige samfunnshensyn som planleggingen skal ivareta .	§:s 3-1 leat váldojuvvon ovdan muhtun dehálaš servodatdeasttat maid plánen galgá vuhtii váldit .
sette mål for den fysiske , miljømessige , økonomiske , sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner , avklare samfunnsmessige behov og oppgaver , og angi hvordan oppgavene kan løses	mearridit gielddaid ja regiovnnaid fysihkalaš , biraslaš , ekonomalaš , sosiálalaš ja kultuvrralaš ovddideami ulbmiliid , čielggadit servodatlaš dárbbuid ja bargamušaid , ja čujuhit mo bargamušaid lea vejolaš čoavdit
sikre jordressursene , kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer	sihkkarastit eanaresurssaid , eanadaga kvalitehtaid ja árvvolaš eanadagaid ja kulturbirrasiid suodjaleami
sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv	sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusdoaimmaheami ja servodateallima luondduvuđđosa
legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling	láhčit vejolašvuođaid árvoháhkamii ja ealáhusovddideapmái
legge til rette for god forming av bygde omgivelser , gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet	láhčit vejolašvuođaid dasa ahte huksejuvvon birrasat , buorit ássanbirrasat ja buorit bajásšaddan- ja eallineavttut hábmejuvvojit vuohkkasit buot riikka osiin
fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller , samt bidra til å forebygge kriminalitet	ovddidit álbmoga dearvvašvuođa ja eastadit sosiála dearvvašvuođaerohusaid , ja veahkehit eastadit rihkolašvuođa
ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport	váldit dálkkádaga vuhtii energiijalágideami ja fievrrideami čovdosiiguin
fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv , skade på helse , miljø og viktig infrastruktur , materielle verdier mv.	ovddidit servodatsihkkarvuođa nu ahte mii eastadit heaggamassima ja dearvvašvuođa- ja birasvahágiid ja vahágiid dehálaš vuođđostruktuvrii ja ávnnaslaš árvvuide jed.
Det går videre fram at planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer , oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige , regionale og kommunale organer , private organisasjoner og institusjoner , og allmennheten .	Viidáseappot boahtá ovdan ahte plánen galgá ovddidit ollislašvuođa dan láhkai ahte suorggit , bargamušat ja beroštusat gehččojuvvojit gittalagaid go suorgeeiseválddiid gaskasaš , stáhta , regionála ja gieldda orgánaid , priváhta organisašuvnnaid ja ásahusaid , ja almmolašvuođa gaskasaš bargamušat čovdojuvvojit oktiiheivehallamiin ja ovttasbargguin .
Det er understreket at planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig .	Lea deattuhuvvon ahte plánema čađaheami vuođus galget leat ekonomalaš ja eará resursaeavttut ii ge dat galgga leat viidát go lea dárbu .
Planer skal også bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde .	Plánat galget maiddái leat veahkkin čađaheamen riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja šiehtadusaid lága doaibmaviidodaga siskkobealde .
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal , regional , statlig og privat virksomhet i planområdet .	Gielddalaš , guvllolaš , stáhtalaš ja priváhta doaimmaid vuođus mat leat plánaguovllus , galget leat mearriduvvon plánat .
I lovkommentaren på departementet hjemmeside er disse punktene utdypet .	Departemeantta ruovttusiiddu láhkakommentáras leat dát čuoggát čilgejuvvon dárkileappot .
4.1 Ansvars- og oppgavefordelingen mellom myndighetene i planleggingen	4.1 Eiseválddiid ovddasvástádus- ja bargamušjuohku plánemis
Den nye loven innebærer ikke noen endringer når det gjelder ansvars- og oppgavefordelingen .	Ođđa láhka ii mielddisbuvtte makkárge rievdadusaid ovddasvástádus- ja bargamušjuogus .
Det framgår av § 3-2 at ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene , fylkestingene og Kongen , jf. §§ 3-3 til 3-7 .	§:s 3-2 boahtá ovdan ahte ovddasvástádus plánemis lága vuođul gullá gielddastivrraide , fylkkadikkiide ja Gonagassii , geahča §§ 3-3 rájes 3-7 rádjai .
Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag etter reglene i §§ 3-7 og 12-3 , jf. § 12-11 .	Almmolaš orgánain ja priváhta olbmuin lea vuoigatvuohta ovddidit plánaevttohusaid §§ 3-7 ja 12-3 njuolggadusaid vuođul , geahča § 12-11 .
Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak , og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen .	Buot almmolaš orgánain lea vuoigatvuohta ja geatnegasvuohta searvat plánemii go dat guoská daid áššesuorgái dahje daid plánaide ja mearrádusaide , ja dat galget addit pláneneiseválddiide dieđuid main sáhttá leat mearkkašupmi plánemii .
Dette gjelder også for Sametinget .	Dát guoská maiddái Sámediggái .
Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven .	Fylkkamánni galgá bearráigeahččat ahte gielddat ollašuhttet plánengeatnegasvuođa lága vuođul .
Regional planmyndighet som er fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver .	Regionála plánaeiseváldi , mii lea fylkkagielda , galgá bagadit ja veahkehit gielddaid daid plánenbargamušain .
4.2 Kommunestyrets myndighet	4.2 Gielddastivrra váldi
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen .	Gielddastivra ieš jođiha gieldda plánema ja galgá fuolahit ahte plána- ja huksenláhka čuvvojuvvo gielddas .
Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi , kommuneplan og reguleringsplan .	Gielddastivra galgá mearridit gieldda plánastrategiija , gielddaplána ja muddenplána .
Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen .	Gielda organisere gieldda plánema kapihttaliid 10 ja 12 vuođul ja ásaha daid lávdegottiid ja čađaha daid doaibmabijuid mat dárbbašuvvojit plána čađaheapmái .
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen .	Gielddastivra galgá bearráigeahččat ahte ásahuvvo sierra ortnet fuolahan dihtii mánáid ja nuoraid beroštusaid plánemis .
Det særlige kravet i § 9-1 i pbl. 85 om at kommunestyret skal utpeke en etatssjef eller annen tjenestemann til å vareta barns interesser når det faste utvalg for plansaker behandler forslag til planer , er ikke videreført , men kommune har fortsatt plikt til å sørge for at disse interessene blir ivaretatt og skal etabler en særskilt ordning som sikrer dette .	Phl. 85 § 9-1 erenoamáš gáibádus ahte gielddastivra galgá nammadit etáhtahoavdda dahje eará virgehasa fuolahit mánáid beroštusaid go plánaáššiid bistevaš lávdegoddi meannuda plánaevttohusaid , ii leat jotkojuvvon , muhto gielddas lea ain geatnegasvuohta bearráigeahččat ahte dát beroštusat fuolahuvvojit ja gielda galgá ásahit sierra ortnega mii sihkkarastá dan .
Kravet om at det i hver kommune skal være et fast utvalg for plansaker er heller ikke videreført .	Ii ge dat gáibádus ahte juohke gielddas galgá leat bistevaš lávdegoddi plánaáššiin , leat jotkojuvvon .
Det framgår ovenfor hvilke saker kommunestyret selv må behandle .	Bajábealde boahtá ovdan guđe áššiid gielddastivra ieš galgá meannudit .
For øvrig vil det kunne delegeres innenfor rammen av bestemmelsen i kommuneloven .	Muđuid sáhttá váldi fápmuduvvot gielddalága mearrádusa rámma siskkobealde .
Det er en egen hjemmel for delegering av myndighet fra kommunestyret til å vedta mindre reguleringsplaner i § 12-12 annet ledd .	§ 12-12 nuppi lađđasis lea sierra láhkavuođđu fápmudit válddi gielddastivrras earáide mearridit uhcit muddenplánaid .
Det vises til departementets brev om delegering datert 18. mars 2009 .	Dás čujuhuvvo departemeantta njukčamánu 18. b. 2009-mannosaš reivii fápmudeami birra .
Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse .	Gielddastivra galgá sihkkarastit ahte gielddas lea dárbbašlaš plánafágalaš gelbbolašvuohta olámuttos .
4.3 Fylkestingets myndighet	4.3 Fylkkadikki váldi
Fylkestinget som regional planmyndighet har det overordnete ansvaret for de oppgavene som regionen er tillagt innenfor den regionale planleggingen .	Fylkkadikkis regionála plánaeiseváldin lea bajimus ovddasvástádus dain bargamušain mat leat biddjojuvvon regiovdnii regionála plánemis .
Dette gjelder arbeidet med regional planstrategi , regional plan med handlingsprogram og regional planbestemmelse .	Dát guoská bargui regionála plánastrategiijain , regionála plánii oktan doaibmaprográmmain ja regionála plánamearrádussii .
Bestemmelsene i kapittel 7 og 8 beskriver planprosessene nærmere .	Kapihttaliid 7 ja 8 mearrádusat válddahallet plánaproseassaid lagabui .
Fylkestinget skal selv vedta regional planstrategi , regional plan , regional planbestemmelse og ev. regionalt handlingsprogram .	Fylkkadiggi galgá ieš mearridit regionála plánastrategiija , regionála plána , regionála plánamearrádusa ja vejolaš regionála doaibmaprográmma .
Vedtaksmyndigheten i disse sakene kan ikke delegeres .	Dáin áššiin ii sáhte fápmudit mearrádusválddi .
Fylkestinget skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og behandling av planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven .	Fylkkadiggi galgá fuolahit ahte dárbbašlaš plánafágalaš gelbbolašvuohta lea olámuttos plánaid ráhkadeapmái ja meannudeapmái ja plánafágalaš bagadandoibmii lága vuođul .
Dette er i hovedsak en videreføring av regelen i pbl.85 , men åpner for at planmyndigheten kan skaffe seg denne kompetansen på flere måter .	Dát lea váldoáššis phl. 85 njuolggadusa joatkin , muhto rahpá vejolašvuođa dasa ahte plánaeiseváldi sáhttá háhkat dán gelbbolašvuođa máŋgga láhkai .
Bestemmelsen skal forstås slik at det ikke er et krav om at regional planmyndighet skal ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse alle aktuelle planoppgaver i egen administrasjon .	Mearrádus galgá áddejuvvot dan láhkai ahte ii leat gáibádussan ahte regionála plánaeiseválddis galget leat dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja návccat čoavdit buot guovdilis plánabargamušaid iežas hálddahusas .
Det legges likevel til grunn at de har kompetanse til å utføre de ordinære og faste planoppgavene regional planmyndighet er tillagt etter loven .	Dattetge biddjojuvvo vuođđun ahte sis lea gelbbolašvuohta čađahit daid dábálaš ja bistevaš plánabargamušaid , mat leat biddjojuvvon plánaeiseváldái lága vuođul .
Dette omfatter også oppgaven med å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven , jf. § 3–2 siste ledd .	Dása gullá maid bargamuš bagadallat ja veahkehit gielddaid daid plánenbargamušain lága vuođul , geahča § 3-2 maŋimus lađđasa .
4.4 Statens myndighet	4.4 Stáhta váldi
Etter § 3-5 er det Kongen som har ansvaret og ledelsen av planleggingsvirksomheten på nasjonalt nivå .	§ 3-5 vuođul lea Gonagasas ovddasvástádus plánendoaimmas nationála dásis ja galgá jođihit plánendoaimma nationála dásis .
Kongen i statsråd bestemmer arbeidsfordelingen mellom departementene .	Gonagas stáhtaráđis mearrida bargojuogu departemeanttaid gaskkas .
Kongen eller departementet kan legge myndighet etter loven til fylkesmannen og andre underliggende statsetater .	Gonagas dahje departemeanta sáhttá fápmudit válddi lága vuođul fylkkamánnái dahje eará vuollásaš stáhtaetáhtaide .
Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen .	Stáhta plánaláiddanjuolggadusaid ja plánamearrádusaid mihttomearri lea fuolahit nationála dahje regionála beroštusaid plánemis .
Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging , statlige planretningslinjer , statlige planbestemmelser og statlig arealplan .	Dása gullet nationála vuordámušat regionála ja gieldda plánemii , stáhta plánanjuolggadusaide , stáhta plánamearrádusaide ja stáhta areálaplánii .
Det administrative hovedansvaret for statens planleggingsoppgaver er lagt til departementet .	Hálddahuslaš váldoovddasvástádus stáhta plánenbargamušain lea biddjojuvvon departementii .
Med departementet siktes det til Miljøverndepartementet som har ansvaret for plandelen av loven .	Departemeanttain oaivvilduvvo Birasgáhttendepartemeanta mas lea ovddasvástádus lága plánaoasis .
Departementet har tilsynsansvaret for den regionale planleggingen .	Departemeanttas lea bearráigeahččanovddasvástádus regionála plánemis .
4.5 Løsning av felles planleggingsoppgaver for staten , fylkeskommunen og kommunen	4.5 Stáhta , fylkkagieldda ja gieldda oktasaš plánenbargamušaid čoavdin
I § 3-6 er det løftet fram enkelte viktige planleggingsoppgaver .	§:s 3-6 leat váldojuvvon ovdan muhtun dehálaš plánenbargamušat .
Felles for disse oppgavene er at de krever utstrakt samordning mellom sektorer og over administrative grenser .	Dáin bargamušain lea dat oktasaš ahte dat gáibidit viiddes oktiiordnema surggiid gaskkas ja hálddahuslaš rájáid rastá .
For disse oppgavene benyttes det i dag forskjellige planleggingssystemer , dels innenfor rammene av plan- og bygningsloven , dels med et uklart forhold til planleggingen etter plan- og bygningsloven .	Dain bargamušain geavahuvvojit dál sierranas plánenvuogádagat , muhtumassii plána- ja huksenlága rámmaid siskkobealde , ja muhtumassii eahpečielga gaskavuođain plánemii plána- ja huksenlága vuođul .
Ved å benytte et felles og enhetlig system for disse plan ¬oppgavene er det foretatt en klarlegging og opprydding .	Čielggadeapmi ja čorgen lea čađahuvvon go geavahuvvo oktasaš ja ollislaš vuogádat dáin plánenbargamušain .
Dette er oppgaver som har nær sammenheng med den generelle samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen etter loven , og som derfor må inngå i denne planleggingen .	Dát leat bargamušat main lea lagaš oktavuohta oppalaš servodatplánemiin ja areálaplánemiin lága vuođul , ja mat danne fertejit leat mielde dán plánemis .
Disse planleggingsoppgavene kan ikke løses uten et nært samarbeid mellom forvaltningsnivåene , og på tvers av sektorer .	Dát plánenbargamušat eai sáhte čovdojuvvot almmá lagaš ovttasbarggu haga hálddašandásiid gaskkas , ja suorgerájáid rastá .
Samtidig er det oppgaver hvor staten både har et betydelig ansvar og virkemidler .	Seammás dát leat bargamušat main stáhtas sihke lea mearkkašahtti ovddasvástádus ja váikkuhangaskaoamit .
Det er derfor behov for at de aktuelle statlige myndigheter kan spille en initierende og koordinerende rolle i planprosessen der dette er hensiktsmessig .	Danne fertejit guoskevaš stáhta eiseválddiin leat vuolggaheaddji ja oktiiordnejeaddji doaibma plánaproseassas go dat lea ulbmillaš .
Dette forutsettes å skje etter avtale med aktuelle planmyndigheter .	Dát vurdojuvvo dáhpáhuvvat šiehtadusa vuođul guoskevaš plánaeiseválddiiguin .
Både statlig og regional planmyndighet gis fullmakt til å starte arbeid med planer der staten , regional planmyndighet og kommunene har et felles ansvar for å løse slike tverrgående planoppgaver .	Sihke stáhta ja regionála plánaeiseváldái addojuvvo váldi bargagoahtit plánaiguin main stáhtas , guvllolaš plánaeiseválddis ja gielddain lea oktasaš ovddasvástádus čoavdit dakkár rasttideaddji plánabargamušaid .
Dette gjelder blant annet samordnet areal- og transportplanlegging , planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder , samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging .	Dát guoská earret eará oktiiordnejuvvon areála- ja fievrridanplánemii , stuorát boatkankeahtes luonddu- ja olggustallanguovlluid plánemii gávpogiid ja čoahkkebáikkiid birra , oktiiordnejuvvon čáhceplánemii ja riddoavádatplánemii .
Ordet « herunder » viser at oppregningen av planoppgaver ikke er uttømmende , jf. andre ledd .	Dajaldat « dás maiddái » čujuha dasa ahte plánabargamušaid logahallan ii leat dievaslaš , geahča nuppi lađđasa .
Kongen kan gi forskrift om hvilke tverrgående planoppgaver som kan tas opp til felles planlegging etter bestemmelsene her , hvilke geografiske områder som skal omfattes og hvilke myndigheter som skal delta .	Gonagas sáhttá addit láhkaásahusa dan birra guđe rasttideaddji plánabargamušat sáhttet váldojuvvot oktasaš plánemii dáid mearrádusaid vuođul , guđe geográfalaš guovllut galget leat mielde ja guđe eiseválddit galget searvat .
Forskriften er ennå ikke utarbeidet .	Láhkaásahus ii leat vel ráhkaduvvon .
I tillegg kan det være aktuelt å gi forskrift om andre tverrgående oppgaver .	Dan lassin sáhttá leat heivvolaš addit láhkaásahusa eará rasttideaddji bargamušaid birra .
Dette kan også gjelde planer for sikring av reindriftens arealer .	Dát sáhttá maid guoskat boazodoalloareálaid sihkkarastinplánaide .
For å imøtekomme eventuelle behov for å samordne regler for utbygging , virksomhet , ferdsel mv. over kommunegrensene foreslås det at Kongen kan gi « felles planbestemmelser » om utøvelse av næringsvirksomhet og om ferdsel i slike områder .	Ollašuhttin dihtii vejolaš dárbbuid oktiiordnet njuolggadusaid huksema , doaimmaid , johtolaga jed. várás gielddarájáid rastá evttohuvvo ahte Gonagas sáhttá addit « oktasaš plánamearrádus » ealáhusdoaimmaheami birra ja johtolaga birra dakkár guovlluin .
Med dette menes at det er de ordinære hjemler i loven knyttet til de forskjellige planer .	Dáinna oaivvilduvvo ahte lága dábálaš láhkavuođut dat leat čadnojuvvon iešguđet plánaide .
På denne måten kan staten benytte aktuelle bestemmelser på en samordnt måte og sikre enhetlig forvaltning og dermed likhet og forutsigbarhet både for allmenne interesser og innbyggerne , på tvers av kommunegrenser .	Dán láhkai sáhttá stáhta geavahit guovdilis mearrádusaid oktiiheivehallojuvvon vugiin ja sihkkarastit ollislaš hálddašeami ja nu ovttaláganvuođa ja árvidahttivuođa sihke dábálaš beroštusaid ja ássiid várás , gielddarájáid rastá .
4.6 Overføring av myndighet til å organisere planarbeidet og til å utarbeide planforslag	4.6 Plánabarggu organiserema ja plánaevttohusa ráhkadeami válddi sirdin
Etter § 3-7 kan myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype .	§ 3-7 vuođul sáhttet dat eiseválddit main lea ovddasvástádus stuorra johtolatrusttegiin ja teknihkalaš vuođđostruktuvrras , ovttasráđiid plánaeiseválddiiguin ráhkadit ja ovddidit areálaplánaevttohusa dakkár doaibmabijuid várás ja mearridit bidjat dakkár plánaid almmolaš geahčadeapmái guoskevaš plánašlája mearrádusaid vuođul .
Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet .	Gustojeaddji gieldda dahje regionála plánastrategiijat galget árvvoštallojuvvot plánabarggu oktavuođas .
For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype .	Plánemii gusket muđuid guoskevaš plánašlájaid dábálaš meannudan- ja riekteváikkuhusnjuolggadusat .
Dette innebærer at den hjemmel statlig vegmyndighet har hatt til å utarbeide arealplaner for vegtiltak utvides .	Dát mearkkaša ahte dat láhkavuođđu mii stáhta geaidnoeiseválddiin lea leamaš ráhkadit areálaplánaid geaidnodoaibmabijuide , viiddiduvvo .
Denne muligheten gjelder nå også samferdselsanlegg og infrastrukturtiltak , herunder veger , flyplasser , jernbaner , farleder , havner og lignende som statlige myndigheter har planleggings- og gjennomføringsansvar for .	Dát vejolašvuohta guoská dál maiddái johtolatrusttegiidda ja vuođđostruktuvradoaibmabijuide , dás maiddái geainnuide , girdišiljuide , ruovdemáđiide , lođastagaid , hápmaniidda ja sullasaččaide main stáhta eiseválddiin lea plánen- ja čađahanovddasvástádus .
Når det gjelder infrastruktur for transportanlegg , har staten en særlig viktig rolle for de større anleggene , som har nasjonal betydning og i stor grad finansieres over statsbudsjettet .	Mii guoská fievrridanrusttegiid vuođđostruktuvrii , de lea stáhtas erenoamáš dehálaš rolla daid stuorra rusttegiid oktavuođas , main lea nationála mearkkašupmi ja mat buori muddui ruhtaduvvojit stáhtabušeahta bokte .
Det er avgjørende at vegplanlegging og annen transportplanlegging skjer gjennom planleggingen etter plan- og bygningsloven , og at det er et enhetlig mønster for planleggingen på samferdselssektoren og for plan- og bygningslovens anvendelse på samferdselsområdet .	Lea mearrideaddji dehálaš ahte geaidnoplánen ja eará fievrrádusplánen čađahuvvo plána- ja huksenlága vuođul , ja ahte plánen dáhpáhuvvá johtolatsuorggi oktasaš minstara vuođul ja dan vuođul mo plána- ja huksenláhka geavahuvvo johtolatsuorggis .
Det er også naturlig at det fortsatt skal være mulig for sentrale samferdselsmyndigheter å overta en del av planmyndighetenes vanlige rolle i prosessen i et samarbeid med disse , og så vidt mulig som en integrert del av den ordinære regionale og kommunale planleggingen .	Lea maiddái lunddolaš ahte ain galgá leat vejolaš guovddáš johtolateiseválddiide váldit badjelasaset oasi plánaeiseválddiid dábálaš proseassarolla ovttasbarggus daiguin , ja nu bures go vejolaš oassáduvvon oassin dábálaš regionála ja gieldda plánemis .
Samferdselsmyndigheten skal samrå seg med planmyndigheten om utarbeiding av planforslag for et samferdselsanlegg .	Johtolateiseváldi galgá ráđđádallat plánaeiseválddiin ráhkadettiinis plánaevttohusa johtolatrusttega várás .
Det forutsettes at statlig myndighet og kommunen drøfter innholdet i og ansvarsfordelingen for planarbeidet .	Eaktuduvvo ahte stáhta eiseváldi ja gielda ságaškuššet plánabarggu sisdoalu ja ovddasvástádusjuogu .
Statlig myndighet har likevel anledning til å starte opp planarbeidet selv dersom det ikke oppnås enighet om ansvarsfordeling og planinnhold .	Dattetge lea stáhta eiseválddiin vejolašvuohta ieža álggahit plánabarggu jus ovddasvástádusjuohku ja plánasisdoallu ii sohppojuvvo .
Gjeldende kommunal og regional planstrategi skal tas inn som et grunnlag for planarbeidet .	Gustojeaddji gieldda ja regionála plánastrategiija galgá geavahuvvot plánabarggu vuođđun .
Myndigheter kan også i andre saker avtale å overføre den kompetansen planadministrasjonen i kommuner og regional planmyndighet har til å organisere planarbeidet og til å utarbeide planforslag .	Eiseválddit sáhttet maiddái eará áššiin šiehtadit sirdit dan gelbbolašvuođa mii gielddaid ja regionála plánaeiseválddiid plánahálddahusas lea plánabarggu organiseremii ja plánaevttohusa ráhkadeapmái .
Dette kan skje ved at vedkommende myndighet overtar oppgaven , eller ved at den legges til et felles planleggingsorgan som opprettes for å utføre den aktuelle planoppgaven .	Dát sáhttá dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte guoskevaš eiseváldi váldá badjelasas bargamuša , dahje dainna lágiin ahte dat biddjojuvvo oktasaš plánenorgánii mii ásahuvvo guoskevaš plánabargamuša čađaheami várás .
Det kan også skje ved at en annen myndighet overtar deler av planoppgaven .	Dat sáhttá maid dahkkojuvvot dainna lágiin ahte eará eiseváldi váldá badjelasas osiid plánabargamušas .
Dette vil særlig være aktuelt ved planlegging av store utbyggingstiltak hvor spørsmålet om lokalisering er uavklart og hvor lokalisering i flere kommuner kan være aktuelt .	Dát lea erenoamáš áigeguovdil go stuorra huksendoaibmabijuid sajušteapmi ii leat čielggaduvvon ja go sajušteapmi máŋgga gildii lea áigeguovdil .
I slike situasjoner kan det utarbeides planprogram og / eller konsekvensutredning for å avklare konsekvensene av de ulike alternativer før det varsles oppstart av en arealplan .	Dakkár dáhpáhusain sáhttá ráhkadit plánaprográmma ja/dahje váikkuhusčielggadusa čielggadan dihtii iešguđet molssaeavttuid váikkuhusaid ovdalgo areálaplána álggaheapmi dieđihuvvo .
Ansvaret for det videre planarbeidet kan overlates til den kommunen hvor tiltaket ligger , dersom ikke planleggingen skjer med hjemmel i tredje ledd .	Ovddasvástádus viidáset plánabarggus sáhttá biddjojuvvot dan gildii , mas doaibmabidju lea , jus plánen ii dahkkojuvvo goalmmát lađđasa vuođul .
Departementet bestemmer organiseringen og gjennomføringen av planarbeidet dersom kommunene , regional planmyndighet og statlige organ ikke kommer til enighet om dette .	Departemeanta mearrida plánabarggu organiserema ja čađaheami jus gielddat , guvllolaš plánaeiseváldi ja stáhta orgánat eai soabat dan alde .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
4 Sametingets myndighet og begrepet selvbestemmelse	4 Sámedikki váldi ja iešmearrideami doaba
4.1 Bakgrunn	4.1 Duogáš
Samerettsutvalget fikk i 1980 blant annet i mandat å utrede om det er behov for og om det vil være hensiktsmessig å opprette et folkevalgt , representativt organ for samene i Norge .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi oaččui 1980 earret eará mandáhttan čielggadit leago dárbu ja leago ulbmillaš vuođđudit álbmotválljejuvvon , ovddasteaddji orgána sámiide Norggas .
Utvalget kom fram til at det var behov for et slikt organ , som skulle ha som hovedoppgave å gi den samiske folkegruppen i Norge et felles forum for drøfting av samiske saker og utforming av samepolitikk .	Lávdegoddi gávnnahii ahte lei dárbu diekkár orgánii , mas galggai leat váldodahkamuššan addit Norgga sámi álbmotjovkui oktasaš foruma gos ságaškuššet sámi áššiin ja hábmejit sámepolitihka .
Utvalgets vurdering var at dette var nødvendig blant annet for å sikre innflytelse og deltakelse i beslutningsprosesser .	Lávdegotti árvvoštallan lei ahte dát lei dárbbašlaš earret eará vái váfistuvvo váikkuhanfápmu ja oassálastin mearridanproseassaide .
I tillegg mente utvalget at eksistensen av et folkevalgt organ som talerør for den samiske befolkningen ville gjøre det lettere for sentrale myndigheter å treffe legitime beslutninger på det samepolitiske området .	Lassin oaivvildii lávdegoddi ahte go gávdno álbmotválljejuvvon orgána mii lea sámi veahkadaga sátneguoddi , de dahká dat álkibun guovddáš eiseválddiide dahkat lobálaš 1 mearrádusaid sámepolitihkalaš duovdagis .
Når det gjelder Sametingets myndighet , la utvalget til grunn at tinget må kunne ta opp alle typer saker som anses å være av særlig betydning for den samiske befolkningen .	Sámedikki válddi hárrái ovdehii lávdegoddi ahte diggi galgá sáhttit váldit ovdan buot lágan áššiid main adnojuvvo leamen vásedin mearkkašupmi sámi veahkadahkii .
Utvalget la vekt på at Sametingets beslutningsmyndighet « ... ikke [ bør ] fastlegges en gang for alle , men kunne utvikles i tråd med organets egen oppfatning og det alminnelige samfunnssyn på den samiske befolknings stilling i Norge » ( jf. NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling , s 514 ) .	Lávdegoddi deattuhii ahte Sámedikki mearridanváldi « … ii ( berre ) mearriduvvot agibeaivái , muhto galgá sáhttit gárgeduvvot orgána iežas ipmárdusa ja dábálaš servodatoainnu mielde sámi veahkadaga sajádaga hárrái Norggas » ( vrd. NA— 1984 : 18 ) .
Stortingets justiskomité sa seg enig i dette .	Stuorradikki justiisakomitea guorrasii dása .
Legitimiteten til Sametinget og statens samepolitikk avhenger blant annet av at Sametingets deltakelse i beslutningsprosesser resulterer i innflytelse over beslutningenes utfall .	Sámedikki ja stáhta sámepolitihka lobálašvuohta lea sorjavaš earret eará das ahte Sámedikki oassálastin mearridanproseassaide válganahttá váikkuhanfámu mearrádusaid bohtosii .
I den forbindelse er begrepet selvbestemmelse blitt trukket inn i den samepolitiske debatten gjennom flere år , blant annet i viktige politiske rammedokumenter fra Sametinget .	Dán oktavuođas lea doaba iešmearrideapmi gessojuvvon sámepolitihkalaš digaštallamii máŋgga jagi čađa , earret eará deaŧalaš rámmaáššegirjjiin Sámedikkis .
Dette har sin bakgrunn i at begrepet selvbestemmelse brukes internasjonalt , blant annet i de to FN-konvensjonene fra 1966 om henholdsvis sivile og politiske og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter .	Dán duogážin lea ahte doaba iešmearrideapmi geavahuvvo riikkaidgaskasaččat , earret eará guovtti ON-konvenšuvnnas 1966:s siviila ja poli ­tihkalaš vuoigatvuođaid ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra .
Begrepet er også benyttet i art. 3 i utkastet til FN-erklæring om urfolks rettigheter .	Doaba lea ­maiddái geavahuvvon artihkkalis 3 ON-deklarašuvnna evttohusas eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
FNs menneskerettskomité ba , i oktober 1999 , Norge om å rapportere om urfolk under artikkel 1 om folkenes rett til selvbestemmelse i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	ON olmmošvuoigatvuođakomitea bivddii , golggotmánus 1999 , Norgga raporteret eamiálbmogiid birra artihkkala 1 vuolde álbmogiid vuoigatvuođa birra iešmearrideapmái konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Statene har hittil ikke rapportert om urfolk , hverken under denne artikkelen eller under FN-konvensjonen om økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter .	Stáhtat eai leat dássážii raporteren eamiálbmogiid birra , eai dán artihkkala vuolde eaige ON-konvenšuvnna vuolde ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra .
Rapportering vedrørende urfolk er så langt gitt under artikkel 27 , som eksplisitt omhandler minoriteter .	Raporteren lea dássážii addojuvvon artihkkala 27 vuolde , mii čielgasit siskkilda veahádagaid .
Norge vil vurdere denne anmodningen i forbindelse med sin neste rapport , som skal oversendes innen 1. oktober 2004 .	Norga áigu árvvoštallat dán ávžžuhusa iežas čuovvovaš raportta oktavuođas , mii sáddejuvvo ovdal golggotmánu 1. 2004 .
Siden Sametingets opprettelse i 1989 , har det pågått en kontinuerlig prosess for å gi samene økt innflytelse gjennom å styrke Sametinget som det ansvarlige organet for utviklingen av det samiske samfunnet .	Sámedikki vuođđudeami rájes 1989 lea dáhpáhuvvan jotkkolaš proseassa addit sámiide lasi váikkuhanfámu Sámedikki nannemiin ovddasvástideaddji orgánan sámi servodaga gárgedeamis .
En rekke politiske vedtak i løpet av de siste 10–15 årene har skapt grunnlag for revitalisering og videre utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Máŋga politihkalaš mearrádusa maŋimuš 10–15 jagis lea dahkan vuđđosa ođđasisvirkkosmahttit ja viidáseappot gárgedit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
Grunnlovsfestingen av samenes rettslige status i 1988 , vedtaket av sameloven i 1987 , opprettelsen av Sametinget i 1989 og ratifiseringen av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990 , har særlig bidratt til at samene har fått mer reell innflytelse i samfunnsforhold som angår dem .	Sámiid vuoigatvuođalaš stáhtusa nannen vuođđolága bokte 1988 , sámelága mearrideapmi 1987 , Sámedikki vuođđudeapmi 1989 ja ILO-soahpamuša nr. 169 nannen 1990 , lea erenoamážit veahkehan sámiid oažžut eanet duođalaš váikkuhanfámu servodatdilálašvuođaide mat gusket sidjiide .
Stadnamnlova ( Lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn ) og språkkapittelet i sameloven , som også ble vedtatt i 1990 , har i tillegg stor kulturell betydning .	Báikenammalágas ( Lov mai 18. 1990 nr. 11 om stadnamn / Láhka miessemánu 18. 1990 nr. 11 báikenamaid birra ) ja sámelaga giellakapihttalis , mii maiddái mearriduvvui 1990 , lea dáid lassin leamaš stuorra kultuvrralaš mearkkašupmi .
Opplæringsloven ( Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ) gir Sametinget forskriftsmyndighet i forhold til samisk opplæring i skolen .	Oahpahusláhka ( Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og vidaregåande opplæringa / Láhka suoidnemánu 17. 1998 nr. 61 vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra ) addá Sámediggái láhkaásahusválddi sámi oahpahussii skuvllas .
Sametinget tar i Sametingsplanen for perioden 1998–2001 utgangspunkt i at samene er et eget folk – et urfolk med tilknytning til et område .	Sámediggi atná Sámediggeplánas 1998–2001 áigodahkii vuolggasadjin ahte sámit leat sierra álbmot – eamiálbmot mas lea gullevašvuohta guvlui .
I Sametingsplanen hevdes det at folkenes rett til selvbestemmelse er et internasjonalt anerkjent prinsipp , som FNs medlemsland er forpliktet til å fremme og beskytte .	Sámediggeplánas čuoččuhuvvo ahte álbmogiid vuoigatvuohta iešmearrideapmái lea riikkaidgaskasaččat dohkkehuvvon prinsihppa , man ON miellahttoriikkat leat geatnegahttojuvvon ovddidit ja suodjalit .
Det heter også at i likhet med urfolk over hele verden mener samene at retten til selvbestemmelse også gjelder verdens urfolk , og derfor må anerkjennes av verdenssamfunnet .	Daddjojuvvo maiddái ahte nugo earáge eamiálbmogat miehtá máilmmi oaivvildit sámit ahte vuoigatvuohta iešmearrideapmái maiddái gusto máilmmi eamiálbmogiidda , ja ahte máilmmeservodat danne ferte dan dohkkehit .
I Sametingsplanen er selvbestemmelse definert som « en kollektiv rett til å bestemme over egen fremtid » .	Sámediggeplánas lea iešmearrideapmi meroštallojuvvon « oktasaš vuoigatvuohtan mearridit iežas boahtteáiggi badjel » .
Videre blir det sagt at « Retten til selvbestemmelse [ også ] medfører … retten til å avgi beslutningsrett fra Sametingets side .	Maiddái daddjojuvvo ahte « Vuoigatvuohta iešmearrideapmái ( maiddái ) mearkkaša … vuoigatvuođa addit mearridanvuoigatvuođa Sámedikki beales .
Det vil si at det er samene selv , og ikke staten , som avgjør hvilke samfunnsområder det samiske folk skal ha styring , kontroll og forvaltning over . »	Dat máksá ahte leat sámit ieža , iige stáhta , geat mearridit makkár servodatduovdagiid badjel sámi álbmogis galgá leat stivrejupmi , ráđđejupmi ja hálddaheapmi » .
I Sametingets årsmelding for 2000 framholder Sametinget også at « retten til selvbestemmelse for urfolk gjelder på alle samfunnsområder , slik det gjør for alle andre folk » .	Sámedikki jahkedieđáhusas jagi 2000 ovddas deattasta Sámediggi ahte « eamiálbmogiid vuoigatvuohta iešmearrideapmái gusto buot servodatduovdagiin , nugo dahká buot eará álbmogiidda » .
Når det gjelder de siterte formuleringene ovenfor , har Sametinget ikke tilkjennegitt hva det konkret legger i dem .	Mii gusto siterejuvvon hámuhemiide dás bajábealde , de ii leat Sámediggi dovddahan makkár oaivila dat konkrehtalaččat bidjá daidda .
Regjeringen finner at en del av disse målsettingene er til dels meget omfattende og kan tolkes som om det ikke er noen begrensninger på selvbestemmelsesretten .	Ráđđehus atná ahte oassi dáid juksanmeriin leat osohahkii hui viidát ja sáhttet dulkojuvvot dego eai leat makkárge ráddjehusat iešmearridanvuoigatvuođas .
Regjeringen kan derfor ikke gi sin tilslutning til disse .	Danne ráđđehus ii sáhte daidda mieđihit .
Etter regjeringens syn må Sametingets målsettinger ses på som en prosess i samspill med den øvrige samfunnsutviklingen .	Ráđđehusa oainnu mielde fertejit Sámedikki juksanmearit gehččojuvvot proseassan mii doaibmá ovttas servodatgárgedemiin muđui .
Regjeringen mener at det er en riktig tilnærming til dette spørsmålet å anta at innholdet i og det teoretiske grunnlaget for urfolks rett til selvbestemmelse vil utvikle seg over tid , men at det uansett vil være tale om en rett til selvbestemmelse innenfor rammene av eksisterende , selvstendige stater .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea rivttes lahkaneapmi dán gažaldahkii navdit ahte eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa sisdoallu ja teorehtalaš vuođus gárgeduvvá áiggi vuollái , muhto ahte dás beroškeahttá lea sáhka iešmearridanvuoigatvuođas dálá , sorjjasmeahttun stáhtaid rámmaid siskkabealde .
Regjeringen ser behov for – også ut fra henstillingen fra FNs menneskerettskomité om at Norge skal rapportere om samene og selvbestemmelse – å drøfte dette nærmere med Sametinget , og vil derfor invitere til en dialog .	Ráđđehus oaidná dárbbu – maiddái ON olmmošvuoigatvuođakomitea ávžžuhusa vuođul ahte Norga galgá raporteret sámiid ja iešmearrideami birra – ságaškuššat Sámedikkiin , ja háliidage bovdet dialogii .
Dialogen bør ha som siktemål å oppnå større klarhet i hva Sametinget legger i selvbestemmelsesbegrepet .	Dialoga ulbmilin berre leat stuorát čielggasvuođa oažžun das maid Sámediggi oaivvilda iešmearridandoahpagiin .
Målsettingen må være å unngå misforståelser og å komme fram til klare prosedyrer for å drøfte slike spørsmål .	Juksanmearrin ferte leat vealtat boasttuáddejumiin ja oažžut čielga , meannudanvugiid dákkár gažaldagaid ságaškuššamii .
Regjeringen vil forøvring bemerke at man er kjent med at det i forbindelse med Sametingets behandling av hvilken utstrekning selvbestemmelsen bør ha , også har vært et mindretall som har hatt en noe annen tilnærming til spørsmålet enn det som er referert her .	Ráđđehus háliida mearkkašit ahte diehtá ahte Sámedikki gieđahaladettiin dan makkár viidodat iešmearrideamis berre leat , maiddái lea leamaš unnitlohku mas lea leamaš veaháš eará lahka ­neapmi gažaldahkii , go masa dás lea refererejuvvon .
4.2 Nærmere om begrepet selvbestemmelse	4.2 Dárkileappot iešmearrideami doahpaga birra
Begrepet selvbestemmelse er et uavklart folkerettslig begrep .	Doaba iešmearrideapmi lea čielggatkeahtes álbmotrievttálaš doaba .
Den tradisjonelle tolkningen av begrepet , er at det gjelder for folk i betydningen « befolkning bosatt innenfor bestemte territorier ( stater ) » , ikke for folk i betydningen « etnisk gruppe » .	Doahpaga árbevirolaš dulkojupmi lea ahte dat gusto álbmogiidda mearkkašumiin « veahkadat mii ássá dihto eanaguovlluid ( stáhtaid ) siskkabealde » , iige álbmogiidda mearkkašumiin « etnalaš joavku » .
Tradisjonelt har selvbestemmelse derfor vært assosiert med avkolonisering og okkuperte staters rett til uavhengighet .	Danne lea iešmearrideapmi árbevirolaččat assosierejuvvon eretkoloniseremiin ja vuollástuvvon stáhtaid vuoigatvuođain iehčanasvuhtii .
Idéen om « folkenes selvbestemmelsesrett » har sin opprinnelse i 1700-tallets tenkning om « folkesuverenitetsprinsippet » .	« Álbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa » jurdda lea álggus vuolgán 1700-jagiid jurddašeamis « álbmotsorjjasmeahttunvuođaprinsihpas » .
FN-pakten slår i artikkel 1 og artikkel 55 fast « prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelse » .	ON-lihttu nanne artihkkalis 1 ja artihkkalis 55 « prinsihpa álbmogiid ovttalágáš vuoigatvuođa ja iešmearrideami birra » .
I artikkel 1 i FN-pakten er også menneskerettighetene gitt et vern , da det slås fast at FN skal få i stand internasjonalt samarbeid for å fremme og oppmuntre respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle .	ON-lihtu artihkkalis 1 lea maiddái olmmošvuoigatvuođaide addojuvvon suodji , dasgo nannejuvvo ahte ON galgá oažžut rádjui riikkaidgaskasaš ovttasbarggu mii ovddida ja movttiidahttá olmmošvuoigatvuođaid árvvusatnima ja vuđolaš luđolašvuođaid buohkaide .
Da Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948 ble fremforhandlet , var FNs medlemsland ikke rede til å videreutvikle prinsippet om « folkenes like rett og selvbestemmelse » slik man finner dette i FN-pakten .	Dalle go Máilmmejulggaštus olmmošvuoigatvuođaid birra 1948 šiehtadallojuvvui ovdan , eai lean ON miellahttoriikkat válbmašat viidáseappot gárgedit prinsihpa « álbmogiid ovttalágáš vuoigatvuođa ja iešmearrideami birra » nugo dan gávdná ON-lihtus .
Det finnes derfor ingen henvisninger til prinsippet i Verdenserklæringen om menneskerettigheter .	Danne eai gávdno čujuhusat prinsihppii Máilmmejulggaštusas olmmošvuoigatvuođaid birra .
I forbindelse med fremforhandlingene av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 og FN-konvensjonen om økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 , ble spørsmålet igjen satt på dagsorden .	iehtadaladettiin ovdan ON-konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966 ja ON-konvenšuvnna ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra 1966 , loktejuvvui gažaldat fas áššin .
Retten til selvbestemmelse , slik denne er fastslått i de to FN-konvensjonene av 1966 , begrenses i forhold til den vide anvendelsen som « prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelse » har etter FN-pakten .	Vuoigatvuohta iešmearrideapmái , nugo dat lea nannejuvvon guovtti ON-konvenšuvnnas 1966 , ráddjejuvvo viiddis geavaheami ektui mii « prinsihpas álbmogiid ovttalágáš vuoigatvuođa ja iešámearrideami birra » lea ON-lihtu mielde .
Dette skyldes at selvbestemmelsesretten slik denne er fastslått i felles artikkel 1 i FN konvensjonene av 1966 , er formulert med henblikk på kolonisituasjoner og på militær okkupasjon .	Dát boahtá das go iešmearridanvuoigatvuohta , nugo dat lea nannejuvvon ON-konvenšuvnnaid oktasaš artihkkalis 1 1966 , lea hámuhuvvon koloniijadiliid ja militearalaš vuollástemiid dihtii .
Slik rettigheten er formulert i felles artikkel 1 er retten til løsrivelse og opprettelse av en uavhengig stat en av de opsjoner et « folk » kan velge i utøvelsen av sin selvbestemmelsesrett .	Nugo vuoigatvuohta lea hámuhuvvon oktasaš artihkkalis 1 , de lea vuoigatvuohta gálgamii ja iehčanas stáhta vuođđudeapmái okta molssaeaktu man « álbmot » sáhttá válljet iežas iešmearridanvuoigatvuođa geavaheamis .
Den videreutvikling av « folkenes selvbestemmelsesrett » som har funnet sted i andre virkemidler , har alle hatt kolonisituasjoner og militær okkupasjon for øyet , og etter sitt innhold er de ikke lett anvendelige på andre situasjoner .	« Álbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa » viidáset gárgedemiin mat leat dáhpáhuvvan eará neavvuin , leat buohkain leamaš koloniijadilit ja militeara vuollásteamit jurdagis , ja sisdoaluset mielde ii leat daid álki geavahit eará diliide .
Spørsmålet om retten til selvbestemmelse har fått ny aktualitet i en urfolksammenheng .	Gažaldat vuoigatvuođas iešmearrideapmái lea fas šaddan áigeguovdilin eamiálbmotoktavuođain .
I utkast til en FN-erklæring om urfolks rettigheter slås det i artikkel 3 fast at urfolk har rett til selvbestemmelse .	ON-julggaštusevttohusas eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra nannejuvvo artihkkalis 3 ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái .
Ordlyden i artikkel 3 er identisk med ordlyden i felles artikkel 1 i FN konvensjonene av 1966 , med unntak av henvisningen til « urfolk » .	Sánit artihkkalis 3 leat ideanttalaččat sániiguin mat leat oktasaš artihkkalis 1 ON-konvenšuvnnain 1966 , earret daid mat čujuhit « eamiálbmogiidda » .
ILO-konvensjon nr. 169 regulerer derimot ikke spørsmålet om selvbestemmelse .	ILO-soahpamuš nr. 169 fas ii ásahala gažaldaga iešmearrideamis .
Det er regjeringens syn at fremforhandlingen av en FN-erklæring om urfolks rettigheter byr på en velkommen anledning til å videreutvikle « prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelse » til mer konkrete rettigheter i andre sammenhenger enn kolonisituasjoner og militær okkupasjon .	Ráđđehusa oaidnu lea ahte ovdanšiehtadallan ON-julggaštusa eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra addá vuogas liibba viidáseappot gárgedit « prinsihpa álbmogiid ovttalágáš vuoigatvuođa ja iešmearrideami birra » eanet konkrehta vuoigatvuohtan eará oktavuođaide go koloniijadiliide ja militearalaš vuollásteapmái .
Regjeringen vil imidlertid understreke at artikkel 3 om retten til selvbestemmelse i utkast til FN erklæringen om urfolks rettigheter ( jf. kap. 16.2.1 ) , er basert på en tekst som i sin tid ble utarbeidet med henblikk på kolonisituasjoner og militær okkupasjon , og som derfor passer dårlig til å definere urfolks rettigheter innen rammen av selvstendige stater .	Ráđđehus áigu almmatge deattastit ahte artihkal 3 iešmearridanvuoigatvuođa birra ON-julggaštusevttohusas eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra ( vrd. kap. 16.2.1 ) lea vuođđuduvvan tekstii mii áiggistis ráhkaduvvui koloniijadiliin ja militearalaš vuollásteamis jurddašettiin , ja mat danne hejodit heivejit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid meroštallamii sorjjasmeahttun stáhtaid rámma siskkabealde .
Forslaget har også møtt betydelig motstand internasjonalt .	Evttohus lea ožžon mearkkašahtti vuostehágu riikkaidgaskasaččat .
Regjeringen vil støtte en prosess hvor prinsippet om urfolks rett til selvbestemmelse knyttes til « prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelse » i FN-pakten og hvor det foretas en parallell rettsutvikling for urfolk .	Ráđđehus áigu doarjut proseassa mas prinsihppa eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa birra čadnojuvvo ON-lihtu « prinsihppii álbmogiid ovttalágáš vuoigatvuođa ja iešmearrideami birra » ja mas čađahuvvo bálddalas vuoigatvuođagárgedeapmi eamiálbmogiid várás .
En slik utvikling kan enten skje gjennom arbeidet med FNs urfolkserklæring , eller gjennom statspraksis .	Diekkár gárgedeapmi sáhttá juogo dáhpáhuvvat ON eamiálbmotjulggaštusbarggu dahje stáhtageavada bokte .
I en norsk sammenheng er spørsmålet om innholdet av samisk selvbestemmelse , etter regjeringens syn , et viktig spørsmål som krever grundige drøftelser .	Norgalaš oktavuođas lea gažaldat sámi iešmearrideami sisdoalus , ráđđehusa oainnu mielde , deaŧalaš gažaldat mii gáibida vuđolaš ságaškuššamiid .
Dette må skje i nært samarbeid med Sametinget .	Dát ferte dáhpáhuvvat lagas ovttasbarggus Sámedikkiin .
Regjeringen vil understreke at de løsninger som velges vil kunne ha betydning for en internasjonal normutvikling på området .	Ráđđehus deattasta ahte čovdosiin mat válljejuvvojit , lea mearkkašupmi riikkaidgaskasaš norbmagárgedeapmái dán duovdagis .
Den internasjonale betydningen av tiltak som iverksettes i tilknytning til samenes selvbestemmelse må derfor spille en rolle i vurderingen .	Riikkaidgaskasaš mearkkašupmi mii lea doaibmabijuin mat álggahuvvojit sámiid iešmearrideami hárrái , ferte leat mielde árvvoštallamis .
Regjeringen forutsetter at utviklingen av sa-misk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat , og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser .	Ráđđehus ovdeha ahte sámi iešmearrideami gárgedeapmi vuosttažettiin galgá dáhpáhuvvat dálá sorjjasmeahttun ja demokráhtalaš stáhta siskkabealde , ja Norgga dálá geográfalaš rájáid siskkabealde .
Viktige elementer i utviklingen av samenes selvbestemmelse kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse .	Deaŧalaš oasit sámiid iešmearrideami gárgedeamis sáhttet guovdilastojuvvot sámiid mieldemearridanvuoigatvuođa birra .
Denne retten inkluderer retten til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon og i arbeidet med å opprettholde og utvikle samenes politiske systemer .	Dát vuoigatvuohta siskkilda vuoigatvuođa oassálastit buot mearridandásiide áššiin mat gustojit láhkamearrádusaide ja hálddahussii ja bargui seailluhit ja gárgedit sámiid politihkalaš vuogádagaid .
Samenes selvbestemmelse vil derfor måtte ta utgangspunkt i en rett til å delta i avgjørelser som angår dem .	Sámiid iešmearrideapmi ferte danne atnit vuolggasadjin vuoigatvuođa oassálastit buot mearrádusaide mat gusket sidjiide .
Samisk selvbestemmelse er , i den norske konteksten , et spørsmål om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale politiske prosessene og beslutningene som angår dem .	Sámi iešmearrideapmi lea , norgalaš oktavuođas , gažaldat das nákcego min demokráhtalaš vuogádat addit sámi veahkadahkii doarvái váikkuhanfámu riikkagottálaš politihkalaš proseassaide ja mearrádusaide mat gusket sidjiide .
I norsk sammenheng kan spørsmålet om selvbestemmelse derfor knyttes til hvilken myndighet som skal , eller bør , tillegges det samiske folkevalgte organet Samtinget .	Danne sáhttá norgalaš oktavuođas iešmearrideami gažaldat čadnojuvvot dasa makkár váldi galgá , dahje berre , biddjojuvvot sámi álbmotválljejuvvon orgánii , Sámediggái .
Boks 4.5 Tidligere delegert myndighet til Sametinget	Sámelága § 2–1 albmada Sámedikki bargoduovdaga ja válddi .
1987 : Sameloven gir regler om etableringen av Sametinget og om Sametingets arbeidsområde og myndighet .	Sámediggi mearrida ieš makkár áššiiguin bargá .
1989 : Sametinget fikk ansvar for å fordele tilskudd til samiske organisasjoner og til duodji , og for tildelinger fra Samisk utviklingsfond .	Lága mielde leat Sámedikki bargoduovddan buot áššit mat dikki mielas erenoamážit guoskkahit sámi álbmotjoavkku ekonomalaččat , kultuvrralaččat , jurdihkalaččat ja sosialalaččat .
1993 : Forvaltningen av diverse oppgaver ble overført til Sametinget : Tiltak for samiske barns oppvekstvilkår fra Barne- og familiedepartementet , utdanningsstipend fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , tilskudd til tospråklighet fra Kommunaldepartementet .	Sámepolitihkalaš orgánan ii leat Sámediggi ráđđehusa vuollásaš , ja danne ráđđehus ii leat ovddasvástideaddjin Sámedikki politihkalaš mearrádusain dahje doaimmas . Sámediggái sáhttá sirdojuvvot váldi hálddahit juolludusaid sámi ulbmiliidda , vrd. stobiin 4.4 , mas lea Sámediggái ovdalis sirdojuvvon válddi oppalašgeahčaldat .
Samisk kulturfond , tilskudd til samisk forlagsdrift , samiske kunstnerorganisasjoner , Samisk kunstnersenter i Karasjok og Samisk kultursenter i Hattfjelldal ble overført fra Kulturdepartementet .	Sámedikkis lea mearridanváldi go dát čuovvu eará mearrádusain dahje lea mearriduvvon eará vuogi mielde . Dál lea Sámediggái biddjojuvvon hálddahanovddasvástádus dihto administratiiva áššiin .
1994 : Miljøverndepartementet overførte ansvaret for samisk kulturminnevern til Samisk kulturminneråd .	Dát gusto Sámedikki válggaide , ekonomalaš doarjagiid juohkimii ja ovddasteddjiid nammadeapmái iešguđetlágan almmolaš orgánaide .
1998 : Opplæringslovens § 6–4 gir Sametinget forskriftsmyndighet og oppgaver i forhold til innholdet i opplæring både i grunnskolen og videregående opplæring .	Boazodoalloláhka : Miellahtuid nammadeapmi boazodoalu stivrenorgánaide , dás ( § 6 ) vuoigatvuohta nammadit 3 miellahtu 7 miellahtus boazodoallostivrii ja ( § 7 ) 2 , vejolaččat 3 , guovllustivrra 5 dahje 7 miellahtus .
1999 : Den årlige bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet stilles til Sametingets disposisjon under én 50-post .	Oahpahusláhka : ( § 6–4 ) Láhkaásahusat oahppaplánaid birra galget skihkket oahpahit sámi álbmotjoavkku birra ja dán álbmotjoavkku giela , kultuvrra ja servodateallima birra iešguđet fágasuorggi olis .
Det betyr at Sametinget selv fritt kan prioritere innenfor den rammebevilgningen de får overført .	Departemeantta mearridan rámmaid siskkabealde addá Sámediggi láhkaásahusaid diekkár oahpaheami sisdoalu birra .
Departementet legger ikke føringer på hvordan bevilgningen skal brukes utover de overordnede prioriteringene som gjøres i budsjettproposisjonen . 2000 : Samisk utdanningsråds sekretariat ble overført fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , og er nå Sametingets opplæringsavdeling .	Sámediggi mearrida , departemeantta mearridan viidodat- ja veahkkevárrerámmaid siskkabealde , láhkaásahusaid oahppaplánaid birra sámegiela oahpaheapmái vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas ja oahppaplánaid birra vásedin sámi fágaide joatkkaoahpahusas .
Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på departementets budsjett . Kulturdepartementet overførte forvaltningen av Samisk spesialbibliotek til Sametinget .	Dasa lassin sáhttá Sámediggi ovddidit evttohusaid departementii vásedin oahppaplánaid birra oahpaheapmái sámi guovlluide ja ohppiide sámi guovllu olggobealde geat ožžot sámegiela oahpaheami .
2001 : Barne- og familiedepartementet overførte forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget .	Oahppoduovdda lea prinsihpalaččat deaŧalaččamus duovdda man badjel Sámediggái lea biddjojuvvon váldi .
Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på Barne- og familiedepartementets budsjett .	Oahpahusláhka lea vuos áidna láhka mii addá Sámediggái mearridanválddi láhkaásahusgelbbolašvuođa hámis .
Miljøverndepartementet overførte myndighet til Sametinget , som forvalter av samiske kulturminneinteresser med hjemmel i kulturminneloven .	Earret válddi mii Sámediggái lea biddjojuvvon oahpahuslága ja boazodoallolága bokte , lea Sámediggái biddjojuvvon váldi delegašuvnna 2 bokte .
Forutsetninger for overføringer av myndighet er at Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har instruksjonsmyndighet og omgjøringskompetanse ved klage og av eget tiltak .	Lassin váldái mii Sámediggái lea delegerejuvvon , de lea Sámedikkis maiddái váldi ja váikkuhanfápmu oassálastima ja ovddasteami bokte máŋggaid lávdegottiin , stivrrain ja ráđiin .
Sametinget har en viktig posisjon i oppfølgingen av helse- og sosialplanen for den samiske befolkning .	Sámediggi lea álbmotválljejuvvon orgána , iige leat danin ráđđehusa vuollásaš orgána .
Sosial- og helsedepartementet overfører tilskudds- og administrative midler til Sametinget for å sikre den samiske medvirkningen .	Stáhtaráđi váilevaš čuovvoleapmi diekkár dáhpáhusain sáhttá mielddisbuktit politihkalaš / parlamentáralaš ovddasvástádusa Stuorradikki buohta .
4.3 Sametingets arbeids- og myndighetsområde Samelovens § 2–1 angir Sametingets arbeidsområde og myndighet .	Sámedikki politihkalaš olggosbuktimat dieđusge eai gula stáhtaráđi bagadus- dahje bajilgeahččoválddi vuollái .
Ifølge loven er Sametingets arbeidsområde alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppen økonomisk , kulturelt , juridisk og sosialt .	Sámedikki vuođđudeami rájes lea gárgeduvvan geavat departemeanttain mii ovdeha stuorra várrugasvuođa Sámedikki bagadeamis , maiddái dáhpáhusain main Sámediggi doaimmaha válddi mii lea delegerejuvvon departemeanttain .
Sametinget som samepolitisk organ er ikke underordnet regjeringen , og regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske vedtak eller virksomhet .	Sámedikki vuollálas ráđit ođđasisorganiserejuvvojedje ođđajagemánu 1. 2001 dainna lágiin ahte vuollálas ráđit heaittihuvvojedje ja ossodathámádat álggahuvvui hálddahusdásis njuolga Sámediggeráđi vuollái .
Sametinget kan delegeres myndighet til å forvalte bevilgninger til samiske formål , jf. boks 4.4 , som gir en oversikt over tidligere delegering av myndighet til Sametinget .	Váikkuhanruđaid juolludeami dahká ohcama vuođul ođđa ortnega mielde Sámedikki doarjjastivra , man nammada Sámediggi , ja giellaáššiid gieđahallá fas Giellastivra man Sámediggeráđđi nammada .
Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller er fastsatt på annen måte .	Ođđa ovddasvástádusdahkamušat leat maiddái mielddisbuktán dárbbu hámolaš buohtalastimii áššeduovdagiid gaskkas .
I dag er Sametinget tillagt forvaltningsansvar for visse administrative forhold . Dette gjelder valg til Sameting , fordeling av økonomiske tilskudd og oppnevning av representanter til ulike offentlige organer .	Sámediggi lea cealkán ahte ođđa organisašuvdnahámádaga juksanmearrin lea dahkat Sámedikki politihkkagárgedeaddjin ja politihkalaš vuođusháhkkin mas leat čielga politihkalaš ja hálddahuslaš ovddasvástáduslinját .
Foruten den myndigheten som tillegges Sametinget gjennom sameloven , er Sametinget tillagt myndighet ved lov i to sammenhenger :	Ođđa organisašuvdnahámádat lea oaivvilduvvon dahkat ahte hálddahuslaš veahkkevárit ávkkástallojuvvojit ja buohtalastojuvvojit bevttolaččabut , seammás go hálddahussii addojuvvojit návccat nuppástuhttimii .
Reindriftsloven : Oppnevning av medlemmer til reindriftens styringsorganer , herav ( § 6 ) rett til å oppnevne 3 av 7 medlemmer til reindriftstyre og ( § 7 ) 2 , eventuelt 3 , av områdestyrets 5 eller 7 medlemmer .	Sámediggi lea maiddái cealkán ahte ođđasisorganiseren galgá áimmahuššat geavaheaddjiberoštusaid ja hálddahusdahkamušaid fágalaš ovdadahttivuođa 3 bealuštahtti vuogi mielde .
Innenfor rammer fastsatt av departementet gir Sametinget forskrifter om innholdet i slik opplæring .	— uovusin Sámedikki ođđasisorganiseremis lea ahte kulturmuitolága hálddaheami váldi sirdojuvvui Sámediggái , iige Sámi kulturmuitoráđđái .
Utdanningsområdet er det prinsipielt viktigste området som Sametinget er blitt tillagt myndighet over .	Sámi kulturmuitoráđđi álggahuvvui sámi kulturmuitosuodjalusa hálddahusorgánan ja delegerejuvvon eiseváldin kulturmuitolága mielde váikkuhusain čakčamánu 1. 1994 rájes .
Opplæringsloven er foreløpig den eneste loven som gir Sametinget beslutningsmyndighet i form av forskriftskompetanse .	Ortnega árvvoštallan čájehii ahte dat lea doaibman háguid mielde ja lea veahkehan buktit sámi orgánaid sámiid kulturárbbi hálddaheami sisa .
Med unntak av den myndigheten Sametinget er gitt gjennom opplæringsloven og reindriftsloven , er Sametinget tillagt myndighet ved delegasjon .	Sámi beroštusat kulturmuitosuodjalusa siskkabealde leat nannejuvvon ja geográfalaččat lea desentraliserejuvvon nu ahte báikegottiid ja hálddahusa gaskii lea šaddan eanet lagasvuohta .
I tillegg til den myndigheten som er delegert til Sametinget , utøver Sametinget også myndighet og innflytelse gjennom deltakelse og representasjon i en rekke utvalg , styrer og råd .	Sámi identitehta lea nannejuvvon ortnega bokte . Árvvoštallan čájehii almmatge ahte lagas ovttasbargo- ja buohtalastináigumuš birasgáhttenhálddahusain muđui ja sámediggevuogádagain ii leat joavdan doarvái guhkás .
Sametinget er et folkevalgt organ og som sådant ikke et underliggende organ i forhold til regjeringen .	Sámi kulturmuitoráđđi heaittihuvvui ja organiserejuvvui Sámedikki vuollái ođđajagemánu 1. 2001 rájes .
Justisdepartementet har også ved to anledninger , i brev 16. februar 1990 og i brev 26. januar 1995 , konstatert at Sametinget ikke er underlagt statsråders instruksjonsmyndighet .	Dán vuođul nuppástuhttojuvvojedje kulturmuitolága láhkaásahusat , mat bidje válddi njuolga Sámi kulturmuitoráđđái , nu ahte váldi biddjojuvvui njuolga Sámediggái ođđajagemánu rájes 2001 .
Manglende oppfølging fra en statsråds side vil i slike tilfeller kunne medføre politisk / parlamentarisk ansvar overfor Stortinget .	Sámediggi biddjojuvvui dainna Riikkaantikvára ja Birasgáhttendepartemeantta bagadus- ja ođđasisdahkangelbbolašvuođa 4 vuollásažžan das mii gusto sámi kulturmuitosuodjalussii .
Sametingets politiske ytringer er selvfølgelig unntatt fra statsrådens instruksjons- eller kontrollmyndighet .	Ortnet lea dahkkojuvvon gaskaboddosažžan 3 jahkái dasgo Birasgáhttendeparttemeanta oaivvildii ahte dilálašvuođat eai lean láhččojuvvon bissovaš ortnegii dahkat oaivila .
Det har i tiden etter Sametingets opprettelse utviklet seg en praksis i departementene som legger til grunn stor varsomhet i å instruere Sametinget , også i tilfeller hvor Sametinget utøver myndighet delegert fra departementene .	Dát čatnašuvvá čielggadeapmái mii berre dáhpáhuvvat Sámedikki rolla , integritehta ja fágastáhtaráđiid konstitušuvnnalaš ovddasvástádusa hárrái Sámedikki mearrádusain .
4.3.1 Omorganiseringen av Sametinget	Birasgáhttendepartemeanta áigu árvvoštallat ortnega .
Virksomheten til Sametingets underliggende råd ble omorganisert fra 1. januar 2001 ved at de underliggende rådene ble lagt ned til fordel for en avdelingsstruktur på administrativt nivå , direkte under Sametingsrådet .	Sámedikki mearrádus mearkkaša maiddái ahte Sámi giellaráđđi lea organiserejuvvon Sámedikki vuollái váikkuhusain ođđajagemánu 1. 2001 rájes .
Bakgrunnen for omorganiseringen var at det i de underliggende rådene i liten grad foregikk en aktiv politikkutvikling .	Kultuvradepartemeanta lea váldán ovdan gažaldaga Sámedikkiin das makkár čuvvosat Sámedikki mearrádusas leat sámelága § 3–12 ektui oktan láhkaásahusaiguin .
Nye ansvarsoppgaver har også medført større behov for formell koordinering mellom saksområdene .	Ášši gieđahallan ii leat vel loahpahuvvon . Boksa 4.5 Váldi mii ovdalis lea sirdojuvvon Sámediggái
Den nye organsisasjonsstrukturen er ment å gi større grad av effektiv utnyttelse og koordinering av de administrative ressursene , samtidig som administrasjonen gis evne til omstilling .	1987 : Sámeláhka addá njuolggadusaid Sámedikki álggaheami ja Sámedikki bargoduovdaga ja válddi birra . 1989 : Sámediggi oaččui ovddasvástádusa juohkit doarjaga sámi organisašuvnnaide ja duodjái , ja Sámi ovddidanfoandda juolludusain .
Sametinget har også gitt uttrykk for at omorganiseringen skal ivareta brukerinteresser og faglig forutsigbarhet i forvaltningsoppgavene på en forsvarlig måte .	1993 : Iešguđetlágan bargguid hálddaheapmi sirdojuvvui Sámediggái : Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doaibmabijut Mánáid- ja bearašdepartemeanttas , oahppostipeanda Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanttas , guovttegielatvuođa doarjja Gieldadepartemeanttas .
En konsekvens av Sametingets omorganisering er at myndigheten til forvaltning av kulturmineloven ble delegert til Sametinget og ikke til Samisk kulturminneråd .	Sámi kulturfoanda , doarjagat girjelágádusdoibmii , sámi dáiddárorganisašuvnnaide , Sámi dáiddárguovddážii Kárášjohkii ja Sijte Jarngii Aarbortii sirdojuvvojedje Kultuvradepartemeanttas .
Samisk kulturminneråd ble etablert som forvaltningsorgan for samisk kulturminnevern og delegert myndighet etter kulturminneloven med virkning fra 1. september 1994 .	1994 : Birasgáhttendepartemeanta sirddii ovddasvástádusa sámi kulturmuitosuodjalusas Sámi kulturmuitoráđđái .
Evaluering av ordningen viste at den har fungert etter intensjonene og bidratt til å bringe de samiske organene inn i forvaltningen av samenes kulturarv .	1998 : Oahpahuslága § 6–4 addá Sámediggái láhkaásahusválddi ja dahkamušaid sihke vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpaheami oahpahusa sisdoalus .
Samiske interesser innenfor kulturminnevernet har blitt styrket og det er oppnådd en stor grad av geografisk desentralisering med større nærhet mellom lokalsamfunn og forvaltning .	1999 : Jahkásaš juolludus Gielda- ja guovlodepartemeanttas biddjojuvvo Sámedikki háldui ovtta 50-poastta vuolde . Dát máksá ahte Sámediggi ieš beassá vuoruhit rámmajuolludusa siskkabealde maid oažžu iežas háldui sirdojuvot .
Evalueringen viste imidlertid at intensjonen om nært samarbeid og samordning med den øvrige miljøvernforvaltningen og i forhold til sametingssystemet ikke har kommet langt nok .	Departemeanta ii stivre mo juolludusat galget geavahuvvot , earret bajit vuoruhemiid mat dahkkojuvvojit budjeahttaproposišuvnnas .
Samisk kulturminneråd er lagt ned og organisert inn under Sametinget med virkning fra 1. januar 2001 .	2000 : Sámi oahpahusráđi čállingoddi sirdojuvvo Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanttas , ja lea dál Sámedikki oahpahusossodat .
På denne bakgrunn ble forskrifter til kulturminneloven , som la myndighet direkte til Samisk kulturminneråd , endret ved at myndighet ble lagt direkte til Sametinget fra januar 2001 .	Kultuvradepartemeanta sirddii Sámi sierrabibliotehka hálddaheami Sámediggái . 2001 : Mánáid- ja bearašdepartemeanta sirddii sámi mánáidgárddiid vásedin doarjaga hálddaheami Sámediggái .
Sametinget ble derved underlagt Riksantikvarens og Miljøverndepartementets instruksjons- og omgjøringskompetanse for så vidt gjelder samisk kulturminnevern .	Seammás álggahuvvui sierra 50-poasta Sámediggái Mánáid- ja bearašdepartemeantta budjeahtas . Birasgáhttendepartemeanta sirddii válddi Sámediggái sámi kulturmuitoberoštusaid hálddaheaddjin kulturmuitolága mielde .
Dette har sammenheng med den avklaringen som bør skje med hensyn til Sametingets rolle , integritet og fagstatsrådenens konstitusjonelle ansvar for Sametingets beslutninger .	Válddi sirdimiid ovdehussan lea ahte Birasgáhttendepartemeanttas ja Riikkaantikváras lea bagadus- ja ođđasisdahkangelbbolašvuohta váidalusaid oktavuođas ja iežaset álgaga vuođul .
Miljøverndepartementet legger opp til å evaluere ordningen .	Sámedikkis lea deaŧalaš sajádat sámi veahkadaga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvoleamis .
Sametingets vedtakt innebærer også at Samisk språkråd har blitt organisert inn under Sametinget med virkning fra 1. januar 2001 .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta sirdá doarjja- ja hálddahusruđaid Sámediggái vai sámi mieldedoaibman váfistuvvo .
4.4 Overføring av myndighet og oppgaver til Sametinget	4.4 Válddi ja dahkamušaid sirdin Sámediggái
For å oppnå målsettingene om at samisk og norsk kultur skal ha likeverdige vilkår og at samisk språk og kultur skal ha gode muligheter for å utvikle seg i Norge , vil regjeringen gi Sametinget større innflytelse og økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen .	Vai ollašuvvet juksanmearit ahte sámi ja dáža kultuvrras galget leat ovttaárvosaš eavttut ja ahte sámi gielas ja kultuvrras galget leat buorit vejolašvuođat gárgeduvvat Norggas , de áigu ráđđehus addit Sámediggái stuorát váikkuhanfámu ja lasi mearridanválddi áššiin main sámi veahkadagas leat erenoamáš beroštumit .
Overføring av myndighet og oppgaver fra departementene til Sametinget skjer i dialog med Sametinget .	Válddi ja ja dahkamušaid sirdin departemeanttain Sámediggái dáhpáhuvvá dialogas Sámedikkiin .
En eventuell overføring av forskriftskompetanse til Sametinget må gjøres ved lovendring i hvert enkelt tilfelle .	Láhkaásahusgelbbolašvuođa vejolaš sirdin Sámediggái ferte dahkkojuvvot láhkanuppástusa bokte juohke dáhpáhusas .
Regjeringen vil ha en dialog med Sametinget om det kan være aktuelt å gi forskriftsmyndighet til Sametinget på flere områder enn det som er tilfellet i dag .	Ráđđehus háliida dialoga Sámedikkiin sáhttágo leat áieguovdil addit láhkaásahusválddi Sámediggái eanet duovdagiin go dál .
Som hovedregel er det mer hensiktsmessig å integrere hensynet til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge opp egne samiske ordninger .	Váldonjuolggadussan lea ulbmillaččat ovttaiduhttit sámi beroštusaid deastta dábálaš hálddahussii dan sadjái go hukset sierra sámi ortnegiid .
Oppgaver som retter seg utelukkende , eller i det alt vesentlige , mot den samiske befolkningen , vil det derimot være mer naturlig at Sametinget har ansvaret for , slik at beslutningene blir tatt av det organet som har best kunnskap om samiske forhold og kjenner behovene best .	Dahkamušain mat leat dušše , dahje eanaš oaivvilduvvon sámi veahkadahkii , lea almmatge lunddolaš ahte Sámedikkis lea ovddasvástádus vai mearrádusat dahkkojuvvojit dan orgánas mii buoremusat diehtá sámi dilálašvuođaid birra ja buoremusat dovdá dárbbuid .
Dette innebærer at slike oppgaver som hovedregel bør forvaltes av Sametinget .	Dát mearkkaša ahte dákkár dahkamušaid berre váldonjuolggadusa mielde Sámediggi hálddahit .
Regjeringen vil legge vekt på at ansvarsområder som blir overført til Sametinget , er klart definerte og i praksis ukompliserte å skille ut fra andre forvaltningsorganers ansvarsområde .	Ráđđehus áigu deattuhit ahte ovddasvástádusduovdagat mat sirdojuvvojit Sámediggái , leat čielgasit meroštallojuvvon ja geavadis álkit earuhit eará hálddahusorgánaid ovddasvástádusduovdagis .
Oppgaver som berører både samer og den øvrige befolkningen , bør som hovedregel ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene .	Dahkamušaid mat gusket sámiide ja veahkadah ­kii muđui berrejit váldonjuolggadusa mielde dábálaš hálddahusorgánat áimmahuššat .
I den grad samer har spesielle interesser , for eksempel med hensyn til bruk av samisk språk , bør hensynet til disse interessene integreres i forvaltningen .	Juos sámiin leat erenoamáš beroštusat , ovdamearkka dihtii sámegiela geavaheamis , de berre dáid beroštusaid deasta ovttaiduhttojuvvot hálddahussii .
Dette gjelder for eksempel i eldreomsorgen .	Dát gusto ovdamearkka dihtii boarrásiidfuolahussii .
Det er lite hensiktsmessig å bygge opp en egen samisk eldreomsorg , men det er viktig at behovene eldre samer har med hensyn til språk og kultur blir tatt hensyn til innenfor eldreomsorgen .	Lea unnán ulbmillaš hukset sierra sámi boarrásiidfuolahusa , muhto deaŧalaš lea ahte boarráset sámiid dárbbuin giela ja kultuvrra hárrái adnojuvvo deasta boarrásiidfuolahusa siskka ­bealde .
En slik integrering av hensynet til samiske interesser i forvaltningen bør skje i samråd med Sametinget .	Sámi beroštusaid diekkár ovttaiduhttin hálddahussii berre dáhpáhuvvat ovttasráđiid Sámedikkiin .
Selv om Sametinget har overtatt forvaltningen av en tilskuddsordning eller en institusjon , og har avgjørende innflytelse over disse , har fagdepartementet fremdeles et overordnet ansvar for ordninger som Sametinget forvalter .	Vaikko Sámediggi lea váldán badjelasas doarjjaortnega dahje institušuvnna , ja dikkis lea mearrideaddji váikkuhanfápmu dan badjel , de lea fágadepartemeanttain ain bajit ovddasvástádus ortnegiin maid Sámediggi hálddaha .
Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon med Sametinget , legge til rette for en god og åpen dialog , og følge opp overførte ordninger både faglig og budsjettmessig .	Departemeanttat galget álggahit ráđđádallandagaldusaid Sámedikkiin , láhčit buori ja rabas dialogii , ja čuovvolit sirdojuvvon ortnegiid sihke fágalaččat ja budjeahtalaččat .
For å tydeliggjøre dette ansvaret er bevilgninger til Sametinget i hovedsak gitt over fagdepartementenes budsjett , og ikke over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Vai dát ovddasvástádus šaddá čielgaseabbon , de leat juolludusat Sámediggái eanaš addojuvvon fágadepartemeanttaid budjeahtaid bokte , eaige Gielda- ja guovlodepartemeantta budjeahta bokte .
Sametinget prioriterer selv innenfor rammebevilgningen som overføres fra Kommunal- og regionaldepartementet .	Sámediggi vuoruha ieš rámmajuolludusa siskkabealde mii sirdojuvvo Gielda- ja guovlodepartemeanttas .
Departementet legger ikke føringer på hvordan bevilgningen skal brukes utover de overordnede prioriteringene som gjøres i budsjettproposisjonen .	Departemeanta ii stivre mo juolludus galgá geavahuvvot , earret bajit vuoruhemiid mat dahkkojuvvojit budjeahttaproposišuvnnas .
Sametinget har på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet til å disponere egne ressurser .	Sáme ­dikkis lea dáinna lágiin vásedin iehčanas ovddasvástádus ja luđolašvuohta hálddašit iežas veahkkeváriid .
Også Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet ( fra 1.1.2000 ) og Barne- og familiedepartementet ( fra 1.1.2001 ) overfører bevilgningene til Sametinget på denne måten .	Maiddái Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta ( 1.1.2000 rájes ) ja Mánáid- ja bearašdepartemeanta ( 1.1.2001 rájes ) sirdá juolludusaid Sámediggái dán vuogi mielde .
Sametinget er forpliktet til å følge vanlige regler når det gjelder sin forvaltning , for eksempel statens økonomireglement og forvaltningsloven .	Sámediggi lea geatnegahttojuvvon čuovvut dábálaš njuolggadusaid iežas hálddaheami hárrái , ovdamearkka dihtii stáhta ekonomiijanjuolggadusaid ja hálddahuslága .
Rapportering til departementene om bruk av midler skjer i Sametingets årsmelding , som oversendes Stortinget i form av en stortingsmelding med regjeringens merknader .	Raporteren departemeanttaide ruđaid geavaheami birra dáhpáhuvvá Sámedikki jahkedieđáhusas , mii sáddejuvvo Stuorradiggái stuorradiggedieđáhusa hámis oktan ráđđehusa mearkkašemiiguin .
4.4.1 Overføring av myndighet og oppgaver fra Kulturdepartementet til Sametinget	4.4.1 Válddi ja dahkamušaid sirdin Kultuvradepartemeanttas Sámediggái
Etter regjeringens oppfatning bør statlige midler til samiske kulturtiltak og institusjoner som har samisk kunst og kultur som sitt arbeidsområde , i størst mulig grad kanaliseres gjennom Sametinget og Sametingets organer .	Ráđđehusa oainnu mielde berrejit stáhtalaš ruđat sámi kulturdoaibmabijuide ja institušuvnnaide main lea sámi dáidda ja kultuvra bargoduovddan , nu guhkás go vejolaš kanaliserejuvvot Sámedikki ja Sámedikki orgánaid bokte .
Det skaper en nærhet til virksomheten som igjen fører til bedre og riktigere bruk av midlene .	Dát duddjo lagasvuođa doibmii mii fas dagaha ahte ruđat geavahuvvojit buorebut ja rievttabut .
Overføringer til Sametinget må skje etter en grundig gjennomgang av hvert enkelt tiltak og i nært samarbeid med de berørte parter og med Sametinget .	Sirdimat Sámediggái fertejit dáhpáhuvvat juohke doaibmabiju vuđolaš guorahallama maŋŋil ja lagas ovttasbarggus guoskevaš áššeoasálaččaiguin ja Sámedikkiin .
Følgende tiltak vil være aktuelle for overføring til Sametinget når det gjelder forvaltningen av statstilskuddene på Kulturdepartementets område :	— uovvovaš doaibmabijuid lea áigeguovdil sirdit Sámediggái das mii gusto stáhtadoarjagiid hálddaheapmái Kultuvradepartemeantta duovdagis :
Beaivvá Sámi Teáhter	Beaivváš Sámi Teáhter
De samiske samlinger	Sámiid Vuorká-Dávvirat
samiske kunstnerstipend	sámi dáiddárstipeanddat
samiske festivaler	sámi festiválat
utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner	čájáhusbuhtadas sámi kulturinstitušuvnnaide
samiske bokbusser	sámi girjebusset
Beaivvá Sámi Teáhter er også tidligere blitt foreslått overført til Sametinget .	Beaivváš Sámi Teáhter lea maiddái ovdalis evttohuvvon sirdojuvvot Sámediggái .
Teateret selv , og miljøet rundt teatret , ga imidlertid tilkjenne at tiden den gang ikke var moden for en slik overføring .	Teáhter ieš , ja teáhtera biras , dovddahedje almmatge ahte áigi dalle ii lean láddan diekkár sirdimii .
Dette synes å ha endret seg , og Kulturdepartementet vil derfor gå inn for at en slik overføring kan finne sted .	Dát orru earáhuvvan , ja Kultuvradepartemeanta oaivvilda danne ahte diekkár sirdin sáhttá dáhpáhuvvat .
Overføring av forvaltningsansvaret for De Samiske Samlinger er også foreslått tidligere .	Sámiid Vuorká-Dávviriid hálddahanovddasvástádusa sirdin lea maiddái ovdal evttohuvvon .
Når overføring ikke har funnet sted , henger det sammen med nødvendigheten av å gjennomgå og restrukturere museumssektoren samlet .	Go sirdin ii leat dáhpáhuvvan , de boahtá dat das go lea dárbu árvvoštallat ja ođđasishámádahttit dávvir ­vuorkásuorggi oppalaččat .
I denne vurderingen inngår De Samiske Samlinger og andre samiske museer .	Dán árvvoštallamis leat Sámiid Vuorká-Dávvirat ja eará sámi dávvirvuorkkát mielde .
Dette ble tatt opp i St.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving , som ble lagt fram for Stortinget høsten 1999 .	Dát váldojuvvui ovdan st.meld. nr. 22 ( 1999–2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving ( Dieđu ja vásihusa gáldut ) , mii biddjojuvvui Stuorradikki ovdii čakčat 1999 .
Stortinget sluttet seg til dette .	Stuorradiggi guorrasii dása .
Arbeidet er satt i gang .	Bargu lea álggahuvvon .
Overføring av samiske kunstnerstipend vil bli drøftet med kunstnerorganisasjonene og Sametinget .	Sámi dáiddárstipeanddaid sirdin galgá ságaškuššojuvvot dáiddárorganisašuvnnaiguin ja Sámedikkiin .
Andre forvaltningsoppgaver som var tenkt overført til Sametinget , har krevd lenger forberedelsestid enn forutsatt .	Eará hálddahandahkamušat mat ledje jurddašuvvon sirdojuvvot Sámediggái , leat gáibidan guhkit válmma-štanáiggi go ovdehuvvon .
Det legges imidlertid opp til at overføringsarbeidet videreføres .	Dilálašvuođat láhččojuvvojit almmatge nu ahte sirdinbargu jotkojuvvo .
4.4.2 Sametingets valgordning	4.4.2 Sámedikki válgaortnet
Sametinget velges av og blant samer gjennom sametingsvalg som holdes hvert 4. år på samme dag som stortingsvalget .	Sámedikki válljejit sámit sámiid gaskkas sámediggeválggaid bokte mat dollojuvvojit juohke 4. jagi seamma beaivvi go stuorradiggeválggatge .
Det første valget ble avholdt i 1989 og det andre i 1993 .	Vuosttas válggat dollojuvvojedje 1989 ja nuppit 1983 .
Sametinget er nå inne i sin tredje periode ( 1997–2001 ) .	Sámediggi lea dál goalmmát áigodagastis doaibmamin ( 1997–2001 ) .
Neste sametingsvalg er 10. september 2001 .	— uovvovaš sámediggeválggat leat čakčamánu 10. 2001 .
Ved valg til Sametinget er landet delt inn i 13 valgkretser .	Sámedikki válggaid olis lea riika juhkkojuvvon 13 válgabiirii .
Fra hver av valgkretsene velges tre representanter , slik at Sametinget består av 39 representanter .	Juohke válgabiirres válljejuvvojit golbma áirasa , nu ahte Sámedikkis leat 39 áirasa .
Reglene om valg til Sametinget er i dag fastsatt i sameloven og i forskrift om valg til Sametinget .	Sámedikki válggaid njuolggadusat leat mearriduvvon sámelágas ja láhkaásahusas Sámedikki válggaid birra .
Dersom reglene skal endres , kreves det lovendring og / eller forskriftsendring .	Juos njuolggadusat galget earáhuhttojuvvot , de gáibiduvvo láhkanuppástus ja/dahje láhkaásahusnuppástus .
Regler om blant annet valgkretser og mandatfordeling er gitt i samelovens § 2–4 .	Njuolggadusat earret eará válgabiirriid ja mandáhttajuogu birra leat addojuvvon sámelága §:s 2–4 .
Nærmere regler om den praktiske gjennomføringen av valget fastsettes i forskrift av Kongen , jf. samelovens § 2–11 .	Dárkilet njuolggadusaid válggaid geavatlaš čađaheami birra addá Gonagas , vrd. sámelága §:in 2–11 , láhkaásahusa bokte .
De overordnede prinsippene for valg til Sametinget , slik som valgkretsinndeling og mandatfordeling , er i første rekke noe som angår den samiske befolkningen .	Sámedikki válggaid bajit prinsihpat , nugo válgabiirejuohkin ja mandáhttajuohku , leat vuosttažettiin juoga mat gusket sámi veahkadahkii .
Etter regjeringens syn vil målsettingen om at Sametinget selv skal bestemme over saker som spesielt angår den samiske befolkningen , oppfylles bedre ved å la Sametinget selv få myndighet over disse spørsmålene .	Ráđđehusa oainnu mielde ollašuvvá juksanmearri ahte Sámediggi ieš galgá mearridit áššiid mat erenoamážit gusket sámi veahkadahkii , buorebut go diktá Sámedikki iežas oažžut válddi dáid gažaldagaid badjel .
Det er samtidig en målsetting at regler for praktisk gjennomføring av valg til Sametinget er mest mulig like reglene for valg til Stortinget .	Seammás lea juksamearrin ahte Sámedikki válggaid geavatlaš čađaheami njuolggadusat leat eanemus lági mielde ovttaláganat Stuorradikki válggaid njuolggadusaiguin .
Reglene om praktisk gjennomføring av valg berører kommunene , ettersom det er samevalgstyret i kommunene som er ansvarlig for praktisk gjennomføring av sametingsvalg .	Njuolggadusat válggaid geavatlaš čađaheami birra gusket gielddaide , dasgo gielddaid sámeválgastivrras lea geavatlaš ovddasvástádus sámediggeválggaid čađaheamis .
Mottak av stemmer skjer i den enkelte kommune .	Jienaid vuostáváldin dáhpáhuvvá ovttaskas gielddas .
Opptelling og valgoppgjør skjer i et bestemt samevalgstyre i en kommune i hver enkelt krets .	Lohkan ja válgaloahpparehkenastin dáhpáhuvvá dihto sámeválgastivrras ovtta gielddas juohke sámeválgabiirres .
Kommunene er i tillegg ansvarlige for samemanntallet .	Gielddat leat dasa lassin ovddasvástideaddjin sámi jienastuslogus .
For å sikre en høy kvalitet på arbeidet kommunene gjør i forhold til valgene , er det viktig at regelverket kommunene skal forholde seg til er mest mulig harmonisert i forhold til alle valg som gjennomføres .	Vai váfistuvvo alla kvalitehtta bargui maid gielddat dahket válggaid hárrái , de lea deaŧalaš ahte njuolggadusat maid gielddat galget čuovvut leat heivehuvvon eanemus lági mielde oktii buot válggaid hárrái mat čađahuvvojit .
Regjeringen vil legge fram forslag om å endre sameloven , slik at Sametinget gis fullmakt til å fastsette forskrift om de overordnede og prinsipielle reglene for valg til Sametinget .	Ráđđehus áigu evttohit earáhuhttit sámelága , nu ahte Sámediggái addojuvvo fápmudus mearridit láhkaásahusa Sámedikki válggaid bajit ja prinsihpalaš njuolggadusaid birra .
Dette gjelder for eksempel reglene om valgkretser og mandatfordeling .	Dát gusto ovdamearkka dihtii njuolggadusaide válgabiirriid ja mandáhttajuogu birra .
For å sikre at samer / personer med samisk tilknytning oppfatter Sametinget som et representativt organ og for å gi legitimitet til tingets vedtak , er det blant annet nødvendig å ta hensyn til at også de mindre samiske grupperingene blir representert , og at det blir en fordeling av representanter mellom ulike samiske områder som framstår som rimelig og rettferdig .	Vai sámit / olbmot geain lea sámi gullevašvuohta atnet Sámedikki ovddastuslaš 5 orgánan ja vai addojuvvo lobálašvuohta dikki mearrádusaide , de lea earret eará dárbbašlaš atnit deastta das ahte maiddái unnit sámi joavkkut ovddastuvvojit , ja ahte šaddá dakkár áirasiid juohkašuvvan sámi guovlluide mii neaktá govttolažžan ja vánhurskkisin .
Sametinget bør også legge til grunn en målsetting om en best mulig kjønnsfordeling ved valg av representanter til Sametinget .	Sámediggi seahtá maiddái atnit juksanmearrin ahte lea nu buorre sohkabealejuohkašuvvan go vejolaš áirasiid válljemis Sámediggái .
Regjeringen har tillit til at Sametinget , som demokratisk folkevalgt organ , vil sikre at slike grunnleggende demokratiske prinsipper og målsettinger ivaretas ved eventuelle endringer av valgordningen .	Ráđđehus luohttá ahte Sámediggi , demokráhtalaš álbmotválljejuvvon orgánan , váfista ahte diekkár vuđolaš demokráhtalaš prinsihpat ja juksanmearit áimmahuššojuvvojit válgaortnega vejolaš earáhuhttimis .
Disse prinsippene er grundig drøftet i Samerettsutvalgets første delinnstilling ( NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling ) og ble også lagt til grunn for Sameloven , slik den ble vedtatt i 1987 .	Dát prinsihpat leat vuđolaččat ságaškuššojuvvon Sámi vuoigatvuođalávdegotti oasseárvalusas ( NA— 1984 : 18 Sámi vuoigatvuođaid dili birra ) ja adnojuvvojedje maiddái vuođđun Sámeláhkii , nugo dat mearriduvvui 1987 .
Regler om praktisk gjennomføring av valg bør fortsatt fastsettes av det organet som utformer tilsvarende regler for andre valg , slik at kommunene får et mest mulig ensartet regelverk å forholde seg til .	Njuolggadusat válggaid geavatlaš čađaheami birra berrejit mearriduvvot dan orgánas mii hábme vástideaddji njuolggadusaid eará válggaide , nu ahte gielddat ožžot nu ovttalágan njuolggadusaid go vejolaš maid galget čuovvut .
I dag er det Kongen som har denne myndigheten .	Dál lea Gonagasas dát váldi .
4.4.3 Sametingets kjønnssammensetning	4.4.2.1 Sámedikki sohkabealčoakkádus
3. juni 1999 vedtok Sametinget en Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling , med innsatsområder , mål og tiltak 1999–2001 .	Geassemánu 3. 1999 mearridii Sámediggi Dásseárvvu doaibmaplána mas sámi nissoniid sajádat lea guovddážis , oktan nannenduovdagiiguin , ulbmiliiguin ja doaibmabijuiguin 1999–2001 .
Kvinner er også definert som et av innsatsområdene i Sametingets arbeid i Sametingsplanen 1998–2001 .	Nissonat leat maiddái meroštallojuvvon váldonannenduovddan Sámedikki barggus Sámediggeplánas 1998–2001 .
Kvinner som hovedsatsingsområde er fulgt opp i ulike delplaner og gjennom de spesielle geografiske innsatsområdene – kyst- , fjord- og sørsamiske områder .	Nissonat váldovuoruhanduovddan lea čuovvoluvvon iešguđetlágan oasseplánain ja erenoamáš geográfalaš nannenduovdagiin – riddo- , vuotna- ja oarjelsámi guovllut .
Sametinget har gjennom sine virkemiddelordninger de senere årene søkt å rette fokus mot næringsvirksomhet hvor kvinner er sysselsatt .	Sámediggi lea váikkuhangaskaoapmeortnegiiddis bokte maŋimuš ja-giid geahččalan bidjat guovddážii ealáhusdoaimma mas nissonat leat barggus .
Sametinget har en skjev kjønnssammensetning , og utviklingen viser en negativ trend med stadig færre kvinnelige representanter på Sametinget .	Sámedikkis lea bonju sohkabealjuohkašuvvan , ja gárgedeapmi čájeha negatiiva gárgedeami mas leat oktilaččat unnit nissonáirasat Sámedikkis .
Mens kvinneandelen etter valget i 1989 var på 33,3 prosent , var den redusert til 25,6 prosent etter valget i 1997 .	Go nissonaoassi 1989 válggaid maŋŋil lei 33,3 proseantta , de lei dat njiedjan 25,6 prosentii maŋŋil 1997 válggaid .
Etter nominasjonene å dømme , kan denne prosentandelen synke ytterligere i neste valgperiode .	Juos nominašuvnnaid mielde galggaš dubmet , de sáhttá dát proseantaoassi njiedjat vel eanet boahtte válgaáigodagas .
Dette er problematisk i forhold til målsettingen om at folkevalgte organer bør reflektere sammensetningen i befolkningen .	Dát lea čuolmmalaš 6 dan juksanmeari ektui ahte álbmotválljejuvvon orgánat berrejit govvidit čoakkádusa veahkadagas .
Kvinner og ungdom er også sterkt underrepresentert blant dem som har ført seg inn i samemanntallet .	Nissonat ja nuorat leat sakka unnitlogus sin gaskkas geat leat čálihuvvan sámi jienastuslohkui .
Regjeringen har imidlertid tillit til at Sametinget , gjennom aktive tiltak , arbeider for at likestillingsspørsmålet blir ivaretatt på en god måte .	Ráđđehus luohttá almmatge ahte Sámediggi , árjjálaš doaibmabijuid bokte , bargá dan beales ahte dásseárvogažaldat áimmahuššojuvvo buori vuogi mielde .
4.5 Tiltak	4.5 Doaibmabijut
Regjeringen inviterer Sametinget til en dialog om innholdet i selvbestemmelsesbegrepet , med sikte på å oppnå større klarhet i hva Sametinget legger i begrepet , hvilke oppfatninger regjeringen og Sametinget har når det gjelder Sametingets myndighet , og hvilke strategier som bør følges for å nå disse målsettingene .	Ráđđehus bovde Sámedikki dialogii iešmearridandoahpaga birra dainna ulbmilin ahte čielgá buorebut makkár sisdoalu Sámediggi bidjá dán doahpagii , makkár oainnut ráđđehusas ja Sámedikkis leat Sámedikki válddi hárrái , ja makkár strategiijat berrejit čuvvojuvvot vai dát juksanmearit ollašuvvet .
Regjeringen vil gi Sametinget myndighet til å utforme overordnede og prinsipielle regler for valg av Sameting , herunder regler om valgkretser og mandatfordeling .	Ráđđehus áigu addit Sámediggái válddi hábmet bajit ja prinsihpalaš njuolggadusaid Sámedikki válggaide , dán vuolde maiddái njuolggadusaid válgabiirriid ja mandáhttajuogu birra .
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
4 Reindriften i dag	4 Dálá boazodoallu
4.1 Utbredelse og arealgrunnlag	4.1 Viidodat ja areálavuođđu
I Norge har reindriften sitt opphav hos den samiske befolkningen .	Norgga boazodoallu lea álo leamaš sámi ealáhus .
Gjennom historien har reindrift vært utbredt over store deler av landet .	Historjjá mielde lea boazodoallu doaimmahuvvon oalle viidát riikkas .
I dag utøves samisk reindrift i det vesentligste i fjell- og utmarksområdene i Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt i deler av Sør-Trøndelag , Møre og Romsdal ( gjelder Trollheimen ) og Hedmark .	Dál lea boazodoallu vuosttažettiin váriin ja duovdagiin Finnmárkkus , Romssas , Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas , ja osiin Lulli-Trøndelágas , Møre ja Romsdalas ( Trollheimen ) ja Hedmárkkus .
I Nord-Gudbrandsdal og Valdres utøves det reindrift i regi av bygdefolk .	Davvi-Gudbrandsdálas ja Valdresis doaimmahit giliolbmot boazodoalu .
Denne reindriften krever tillatelse i henhold til reindriftsloven § 5 som har bestemmelser om utøvelse av reindrift utenfor de samiske reinbeiteområdene , og er organisert som andelslag ( tamreinlag ) .	Dát boazodoallu dárbbaša doaibmalobi boazodoallolága 5. § olis , gos leat mearrádusat boazodoalu birra olggobealde sámi boazodoalloguovllu , ja doaimmahuvvo boazosearvin .
I tillegg utøver Rendal Renselskap , i Rendalen , Engerdal og Trysil , en særegen driftsform basert på avskyting av privateide dyr .	Dasa lassin lea vel Rendal Boazosearvi , Rendalen , Engerdal ja Trysil gielddain , mii doaimmaha erenoamáš doallovuogi , go čađahit priváhta bohccuid bivddu báhčima bokte .
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner , og på et areal som brutto utgjør om lag 40 % av landarealet i Norge eller ca. 140.000 km 2. Fra og med Finnmark til og med Sør-Trøndelag utgjør bruttoandelen rundt 80 % av landarealet .	Oktiibuot lea Norggas boazodoallu goasii 140 gielddas , ja areálas mii dahká brutto birrasii 40 % Norgga eatnamiin dahje sullii 140 000 km 2 . Finnmárkku rájes lulás oktan Lulli-Trøndelágain dahká brutto boazodoalloeanan birrasii 80 % eatnamiin .
Ikke alt av arealet er tilgjengelig som reinbeite .	Ii buot areála leat boazoguohtuneanan .
Vann , impediment , dyrket mark og bebygde områder kommer til fradrag .	Čáhci , impedimeanta , gilvojuvvon eanan ja huksejuvvon guovllut gessojuvvojit eret .
Det anslås at nettoarealet utgjør ca. 90.000 km 2 eller i underkant av 30 % av Norges fastlandsareal .	Lea rehkenaston ahte netto areála dahká sullii 90 000 km 2 dahje goasii 30 % Norgga nannámis .
For øvrig har norske reineiere disponert beiteområder i Sverige i henhold til konvensjon om reinbeite mellom Norge og Sverige av 9. februar 1972 .	Muđui leat Norgga boazodoallit beassan atnit guohtumiid Ruoŧa bealde Norgga ja Ruoŧa soahpamuša olis guovvamánu 9. beaivve 1972 boazoguohtumiid birra .
Tilsvarende har svenske reineiere disponert beiteområder i Norge .	Seammaládje leat Ruoŧa beale boazodoallit atnán Norgga beale guohtuneatnamiid .
Denne konvensjonen løp ut 30. april 2005 , og det forhandles nå om ny reinbeitekonvensjon med Sverige .	Dát soahpamuš nogai cuoŋománu 30. beaivvi 2005 , ja dál leat šiehtadallame ođđa boazoguohtunšiehtadusa Ruoŧain .
Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 75 ( 2004-2005 ) og Innst. O. nr. 98 ( 2004-2005 ) .	Čujuhuvvo muđui Od.prp. nr. 75 ( 2004 – 2005 ) ja Evtt. O. nr. 98 ( 2004 – 2005 )
4.2 Organisering	4.2 Organiseren
Den samiske reindriften er administrativt delt inn i 6 reinbeiteområder , jf. reindriftsloven § 2 .	Sámi boazodoallu lea hálddahuslaččat juhkkojuvvon 6 boazodoalloguovlun , gč. boazodoallolága § 2 .
Disse er Øst-Finnmark , Vest-Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområder .	Dát leat Nuorta-Finnmárkku , Oarje-Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Davvi-Trøndelága ja Lulli-Trøndelága / Hedemárkku boazodoalloguovllut .
Det foregår også samisk reindrift i Trollheimen .	Lea maiddái sámi boazodoallu Trollheimenis .
Dette området ligger utenfor grensene for de øvrige reinbeiteområder , og reindriften her har sitt særlige rettsgrunnlag i form av avtaler med grunneierne og ekspropriasjonsvedtak , jf. lov av 21. desember 1984 nr. 101 .	Dat lea eará sámi boazodoalloguovlluid olggobealde , ja boazodoalu erenoamáš riektevuođđun leat soahpamušat eananeaiggádiiguin ja bággolotnunmearrádusat , gč. lága juovlamánu 21. beaivvi 1984 nr. 101 .
Ordningen med inndeling i distrikter har sin opprinnelse fra slutten av 1800-tallet .	Sámi boazodoalloguovllut leat juhkkojuvvon orohahkan . Orohatjuohkin lea ásahuvvon juo loahpageahčen 1800-logu .
Ved utgangen av driftsåret 2005/06 var det totalt 82 reinbeitedistrikter , fordelt på 72 sommer- og helårsbeitedistrikter og 10 distrikter som brukes til vår- / høst- og vinterbeiter for norsk reindrift og / eller som områder for svensk reindrift .	Doallojagi 2005/2006 loahpas ledje oktiibuot 82 orohaga , 72 geasse- ja birrajagi orohaga ja 10 orohaga mat adnojuvvojit giđđa- / čakča- ja dálveguohtumin Norgga beale boazodollui ja/dahje guohtumin Ruoŧa boazodoalu várás .
Innenfor hvert distrikt utøves reindrift i en eller flere siidaer / drifts ­grupper .	Juohke orohagas doaimmahit boazodoalu ovtta siiddas dahje eanet siiddain .
Siidastrukturen kan variere noe mellom år .	Siidavuogádat sáhttá rievddadit jagis jahkái .
De siste årene har det totalt vært ca. 110 sommersiidaer og ca. 150 vintersiidaer .	Maŋemus jagiid leat leamaš oktiibuot sullii 110 geassesiidda ja 150 dálvesiidda .
Siidaene omfatter én eller flere driftsenheter .	Siiddaide gullet okta dahje eanet doalloovttadagat .
Innenfor hver driftsenhet er det som oftest flere reineiere med hvert sitt reinmerke .	Juohke doalloovttadagas leat dábálaččat máŋga boazoeaiggáda , geain buohkain lea sierra mearka .
Det var totalt 578 driftsenheter i næringen per 31. mars 2005 , hvorav 9 enheter var registrert uten rein .	Njukčamánu 31. beaivvi 2005 ledje oktiibuot 578 doalloovttadaga boazodoalus , main 9 ledje dakkár doalut main eai leat bohccot .
I overkant av 2.850 personer er tilknyttet disse driftsenhetene .	Badjelaš 2.850 olbmo gullet doalloovttadagaide .
Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i Finnmark , med 417 driftsenheter og drøyt 2.100 personer per 31. mars 2005 .	Eanas oassi sámi boazodoalus lea Finnmárkkus , gos leat 417 doalloovttadaga ja badjelaš 2.100 olbmo njukčamánu 31. beaivvi 2005 .
Når det gjelder nærmere detaljer om distrikter og driftsforhold i de enkelte reinbeiteområder , vises til utvalgets fremstilling under punkt 3.4 .	Orohagaid ja iešguđet boazodoalloguovlluid doallodilálašvuođaid hárrái čujuhit kapihttalii 3.4 .
4.3 Reindriftens naturgrunnlag og ytre påvirkningsfaktorer	4.3 Boazodoalu luondduvuođus ja olgguldas váikkuhanbealit
Reindriften foregår i et arktisk produksjonssystem der man utnytter reinens tilpasning til den nordlige taigaen og tundraen .	Boazodoallu doaimmahuvvo arktalaš buvttadanvuogádagas gos ávkkástallá bohcco heivehannávccaid davviguovllu duoddariidda ja taiga-eatnamiidda .
Reinen er fysiologisk og atferdsmessig tilpasset sitt naturmiljø , både gjennom rask vekst gjennom en kort og intens sommersesong , og ved redusert aktivitetsnivå og energitap gjennom vinteren .	Boazu lea fysiologiija ja dábiid heivehan iežas luonddubirrasii , sihke dan bokte ahte jođánit šaddá ja ovdána oanehis geassebottas , ja go dálvvi áigge unnida doaibmadási ja energiijagolaheami .
Utøverne nytter også reinens tilpasninger gjennom sesongvise flyttinger av reinflokkene mellom ulike beiteområder .	Boazodoallit ávkkástallet bohcco heiveheami dan bokte ahte johtaladdet bohccuiguin iešguđet áigodatguohtumiid mielde .
Reinens naturlige forflytting og den nomadiske driftsformen er selve bærebjelken for en optimal produksjon i disse områdene .	Bohcco lunddolaš johtaleapmi ja nomádalaš doallovuohki lea dáid guovlluid buoremus ávkkástallanvuohki .
I Finnmark skjer dette gjennom flytting fra karrige og snøfattige vinterbeiter i innlandet til frodige og fuktige sommerbeiter langs kysten og på øyene .	Finnmárkkus leat dálveguohtuneatnamat siseatnamis goikásat ja šattoheamit ja doppe lea unnán muohta , go fas geasseguohtumat mearragáttiin ja sulluin leat buorit ja šattolaččat .
I andre deler av landet er det andre og til dels motsatte flyttemønstre .	Eará guovlluin riikkas leat eará johtinvuogit ja muhtun sajiin juste nuppeguvlui go Finnmárkkus .
4.4 Produksjon og tap	4.4 Buvttadeapmi ja massin
Innen reindriftsnæringen er det til dels store forskjeller i produktiviteten , både mellom år og mellom de ulike områdene .	Boazodoalus leat oalle stuora erohusat produktivitehta ( buvttadeami ) hárrái , sihke iešguđet guovlluid gaskka ja jagis jahkái .
Forskjellene går på kalvetilgang , slaktevekter , slaktekvantum og tap .	Erohusat leat sihke miessešattu , njuovvandeattuid , njuovvanhivvodagaid ja massimiid hárrái .
De siste årene har produktiviteten for landet som helhet vært god og økende med lite tap , god kalvetilgang og stort slakteuttak .	Maŋemus jagiid lea riikka buvttadeapmi ollislaččat leamaš buorre ja ovdáneaddji , ja leat leamaš unnán massimat , buorre miessešaddu ja ollu njuovvan .
I noen områder sliter imidlertid næringen med økende tap og synkende produksjon .	Muhtun guovlluin rahčá datte ealáhus lassáneaddji massimiid ja unnon produkšuvnna geažil .
Ved utgangen av driftsåret 2004/05 var det i næringen totalt registrert ca. 232.000 rein i vårflokk ( før kalving ) , hvor over 70 % var hjemmehørende i Finnmark .	Doaibmajagi 2004/2005 loahpas ledje ealáhusas dieđihuvvon sullii 232.000 bohcco giđđaealus ( ovdal guotteha ) , main badjel 70 % gullá Finnmárkui .
I løpet av driftsåret 2004/05 ble det merket nesten 122.000 kalver , som tilsvarer 80 % av simleflokken .	Doaibmajagis 2004/2005 merkejuvvojede goasii 122.000 miesi , mii dahká 80 % njiŋŋelaslogus .
Reineierne oppga at ca. 18.000 av de merkede kalvene ( ca. 15 % og ca. 20.000 voksne dyr ( ca. 9 % gikk tapt i løpet av driftsåret .	Baozodoallit dieđihedje ahte sullii 18.000 merkejuvvon misiin ( sullii 15 % ja sullii 20.000 rávisbohcco ( sullii 9 % jávke doaibmajagi mielde .
Fredet rovvilt ble oppgitt som årsak til nesten 90 % av kalvetapet og ca. 70 % av tapet av voksne dyr .	Ráfáidahttojuvvon boraspiret dieđihuvvojedje sivalažžan goasii 90 % miessejávkamii ja sullii 70 % rávisbohccuid jávkamii .
Reineierne leverte totalt ca. 88.000 dyr til slakteri ( 2.107 tonn i slaktekvantum ) .	Boazodoallu doalvvui sullii 88.000 bohcco njuovahahkii ( 2.107 tonna njuovvandeaddu ) .
Dette tilsvarer i gjennomsnitt en totalproduksjon på 9,0 kg per rein i vårflokk , og 14,4 kg per km 2.	Dát vástida gaskamearálaččat buvttadeapmái mii lea 9,0 kilo juohke bohcco nammii giđđaealus , ja 14,4 kg juohke km 2 nammii .
4.5 Reintall og beitegrunnlag	4.5 Boazolohku ja guohtunresurssat
I enkelte områder har reintallet historisk sett variert i betydelig grad .	Muhtun guovlluin lea boazolohku áiggiid mielde rievddadan oalle sakka .
Disse svingningene skyldes et kompleks av faktorer av naturmessig og i noen grad av samfunnsmessig art. I klimatisk gunstige år har det i enkelte områder vært tradisjon hos reindriftsutøverne for å bygge opp flokkene sine slik at de bedre skal kunne motstå tap i harde og vanskelige vintrer .	Rievddadallamiid sivvan leat sihke luonddu dilálašvuođat ja muhtun muddui maiddái servodatdilálašvuođat . Jagiid go leat buorit dálkkádagat , de lávejit muhtun guovlluid boazodoallit cegget ealuid vai buorebut birgejit massimiid vuostá boahtteáiggi garra ja goavvi dálvviid .
Dette har bidratt til at også de naturlige tapene har toppet seg i klimatisk ugunstige år slik at reintallet over tid har fluktuert betydelig .	Dat lea dagahan ahte maiddái lunddolaš massimat leat lassánan goavvedálvviid , ja nu lea boazolohku rievddadan sakka .
I andre områder har reintallet vært holdt relativt lavt og stabilt , noe som til dels har bidratt til forskjeller i reintall mellom de ulike reinbeiteområdene .	Eará guovlluin lea boazolohku dássedit leamaš unni , mii lea okta deaŧalaš sivvan dasa go guovlluid gaskka leat nu stuora erohusat .
Naturlige forskjeller i beitegrunnlaget bidrar også til forskjeller i både reintall og produksjon mellom de ulike reindriftsområdene .	Lunddolaš erohusat guohtundilálašvuođaid hárrái dahket maiddái erohusaid iešguđet boazodoalloguovlluid boazologu ja buvttadeami gaskka .
I Finnmark økte reintallet sterkt fra siste halvdel av 1970-tallet og fram til 1989 da det registrerte reintallet nådde et historisk maksimum på ca. 200.000 dyr i vårflokk .	Finnmárkkus lassánii boazolohku 1970 gaskkamutto rájes 1989 rádjái , goas dieđihuvvon boazolohku lei buot alimus dásis , 200.000 bohcco giđđaealus .
I perioden fram til 2000/01 ble dette tallet nesten halvert ( ca. 109.000 ) .	Doaibmajagi 2000/2001 rádjái unnui dát lohku goasii beliin ( sullii 109.000 rádjái ) .
Siden 2000/01 har reintallet i Finnmark igjen økt ( ca. 168.000 per 31. mars 2005 ) .	Doaibmajagi 2000/2001 lea Finnmárkkus fas lassánan boazolohku ( sullii 168.000 njukčamánu 31. beaivvi 2005 ) .
Målsettingen er å søke å holde reintallet relativt stabilt på et langsiktig , økologisk forsvarlig nivå for å sikre en god tilpasning til ressursgrunnlaget , og en produktiv reinflokk som kan gi en økonomisk forutsigbar drift .	Mihttomearrin lea doalahit boazologu dássedin , guhkes áiggi ekologalaš dásis , sihkkarastin dihte buori heiveheami resursavuđđui , ja produktiiva ealuid mat sáhttet addit vuorddehahtti ekonomalaš bohtosa .
Parallelt med reintallsøkningen på 1970- og 1980-tallet , men også videre utover 1990-tallet , ble det dokumentert en sterk reduksjon i lavbeitene i Finnmark , og da særlig på vår- og høstbeitene .	Buohtalaga boazologu lassánemiin 1970- ja 1980-logus , muhto maiddái 1990 mielde , duođaštuvvui ahte Finnmárkkus hedjonedje jeageleatnamat , ja erenoamážit giđđa- ja čakčaguohtumiin .
Det er en utbredt oppfatning at lav er sensitiv for tråkk og hard beiting , og har sen gjenvekst .	Lea dábálaš áddejupmi ahte jeagil lea hearki duolbmumiid ja garra guohtuma vuostá , ja lea njoahci šaddat .
Foreløpige resultater fra de siste undersøkelsene på Finnmarksvidda viser at i områder med høy beitebelastning er lavbeitene fortsatt slitt , mens i områder med relativt lavere reintetthet har lavbeitene tatt seg opp .	Gaskaboddosaš bohtosat maŋemus iskkademiin Finnmárkkuduoddaris čájehit ahte guovlluin gos guođohuvvo ollu leat jeageleatnamat ain heajut , muhto guovlluin gos ii leat nu ollu boazu , lea jeagelšaddu buorránan .
Den raske gjenveksten av lav i sistnevnte områder , skyldes at det i de siste årene har vært mye nedbør om sommeren , noe som generelt gir økende vekstrate på reinlav .	Doppe lea jeagil šaddagoahtán bures danne go leat leamaš njuoska geasit , mii lea hui buorre jeagelšaddui .
4.6 Klimaendringer , rovdyr og areal ­situasjon	4.6 Dálkkádatrievdamat , boraspiret ja areáladilálašvuođat
Reindriften drives på naturens premisser og er generelt sårbar i forhold til ytre påvirkninger .	Boazodoallu doaimmahuvvo luonddu eavttuid vuolis ja lea hearki olgguldas váikkuhusaid vuostá .
Dette omfatter både naturlige påvirkningsfaktorer som klima og rovdyr , men også menneskelige faktorer som arealinngrep og forstyrrende aktiviteter .	Dát leat sihke lunddolaš áššit nugo dálkkádagat ja boraspiret , muhto maiddái olmmošlaš doaimmat nugo sisabahkkemat ja muosehuhtti doaimmat .
Generelt kan en si at klima ­endringer vil kunne få betydning for tilgang , kvalitet og kvantitet av beite , men også for blant annet område ­bruk flytteveier og flyttetidspunkter , kalvingsland og insektstress .	Oppalaččat sáhttá lohkat ahte dálkkádatrievdamat bohtet váikkuhit guohtumiidda beassama , daid kvalitehta ja viidodaga , muhto maiddái guovlluid geavaheami , johtingeainnuid , johttánáiggiid , guottetbáikkiid ja divregivssi .
Hvor ­vidt endringene er mest positive eller mest negative for reindriften , vil variere mellom områder , avhengig av regionale og lokale forhold , samt når og hvordan området brukes av reindriften .	Man muddui rievdamat leat buorrin dahje vahágin boazodollui , rievddada guovllus guvlui , guovlulaš ja báikkálaš diliid mielde , ja dan ektui goas ja movt boazodoallu geavaha guovlluid .
Sammen ­hengene er komp ­lekse og vil være vanskelige å forutsi .	Oktavuođat leat máŋggabealagat ja váikkuhusaid sáhttá leat váttis einnostit .
I et føre-var-perspektiv vil det derfor være viktig å sikre både en bærekraftig ressurstilpasning og et best mulig arealgrunnlag , som kan gi næringen den nødvendige robusthet og fleksi ­bilitet til å tilpasse seg klimaendringer .	Ovdagihtii várrogasvuođaprinsihpa vuođul sáhttá leat deaŧalaš sihkkarastit sihke guoddevaš resursaheiveheami ja buoremus vejolaš areálavuođu , mii sáhttá addit ealáhussii dárbbašlaš nanusvuođa ja vejolašvuođaid heivehit iežas dálkkádatrievdamiidda .
Vekslende forekomster av rovdyr har stort sett alltid utgjort en del av det ytre miljøet som påvirker reindriften .	Boazodoalu guovdu leat álo leamaš iešguđet meari boraspiret , mat leat láhkáseaset váikkuhan boazodoalu .
Gjennom sin helårs utnyttelse av fjell- og utmarksområder har reindriftsnæringen vært vant til å forholde seg til rovdyr .	Go boazu lea birrajagi meahcceguohtumiin , de lea baozodoallu hárjánan boraspiriide .
I de seinere årene har imidlertid rovdyrtapene i mange områder ligget på et fra næringen sett uakseptabelt høyt nivå .	Maŋemus jagiid leat boraspirevahágat datte leamaš nu stuorrát ahte dat boazodoalu čalmmiiguin leat gierdameahttumat .
Det er en stor utfordring for næring og ansvarlige myndigheter å finne løsninger som reduserer rovdyrtapene , og som sikrer en opprettholdelse av den tradisjonelle nomadiske reindriften .	Boazodollui ja eiseválddiide lea hástalussan gávdnat čovdosiid mat unnidit boraspirevahágiid , ja mat sihkkarastet árbevirolaš nomádalaš boazodoalu boahtteáiggi .
Dette gjelder blant annet vei- og vassdragsutbygging , Forsvarets virksomhet , hyttebygging , nydyrking , jakt- og friluftsinteresser og de senere årenes omfattende planer for vindkraftutbygging .	Boazoguohtuneatnamat šaddet vásihit dađistaga eanet deattu eará eanangeavaheddjiid geažil . Ovdamearkan dasa leat geaidno- ja čázádathuksemat , Suodjalusa doaibma , bartahuksen , ođđa eatnamiid gilvin , bivdo- ja astoáiggedoaimmat ja maŋemus jagiid lassánan bieggamillohuksenáigumušat .
Økt kommersialisering i ly av allemannsretten skaper også utfordringer for reindriften , idet slike aktiviteter fort kan få et omfang og skje i tidsrom som kan være til stor skade og ulempe for reindriften .	Lassánan dienashommát almmolaš buohkaidrievtti olis leat maiddái ásahan hástalusaid boazodollui , go diekkár doaimmat sáhttet šaddat nu viidát ja dáhpáhuvvat áiggiid goas sáhttet leat stuora vahágin boazodollui .
Etter omstendighetene kan et lite inngrep ødelegge hele årssyklusen .	Dihto dilálašvuođain sáhttá unna sisabahkkemaš billistit olles jahkodatvuogádaga .
Forholdet til annen utnyttelse av utmarksarealer blir derfor lett konfliktfylt .	Dan dihte sáhttá eará meahccegeavaheapmi álkit šaddet riidduáššin .
Reindriftsrettens geografiske utstrekning er et tema som særlig har stått sentralt i Sør-Trøndelag / Hedmark reinbeiteområde de senere år .	Boazodoallorievtti geográfalaš viidodat lea leamaš guovddážis erenoamážit Lulli-Trøndelága / Hedemárkku boazodoalloguovllus maŋemus jagiid .
Oppmerksomheten har i vesentlig grad sin bakgrunn i Høyesteretts avgjørelse i Korssjøfjellsaken , Rt. 1988 s. 1217 .	Duogážin lea vuosttažettiin Alimusrievtti duopmu Korsjøfjell-áššis , Rt. 1988 s. 1217 .
I denne saken kom Høyesterett fram til at det på et nærmere angitt område innenfor forvaltningsgrensene ikke var etablert reindriftsrett gjennom alders tids bruk .	Dán áššis lea Alimusriekti gávnnahan ahte dihto mearriduvvon guovllus boazodoalloguovllu siskkobealde ii leat ásahuvvon boazodoalloriekti dološ áiggi geavaheami rájes .
Fram til denne dommen hadde det fra næringens og forvaltningens side vært lagt til grunn at det forelå en rett til å utøve reindrift innenfor reinbeiteområdene .	Ovdal dán duomu ledje boazodoallu ja hálddahus rehkenastán ahte boazodoalloguovllu rájiid siskkobealde lea riekti doaimmahit boazodoalu .
I St.meld. nr. 28 ( 1991-1992 ) En bærekraftig reindrift ble dette forholdet viet betydelig oppmerksomhet , og det ble foreslått endringer i reindriftsloven .	St.dieđ. nr. 28 ( 1991 – 1992 ) Nana bissovaš boazodoallu anii dán hui guovddážin , ja boazodoalloláhka árvaluvvui rievdaduvvot .
For å løse spørsmålet om reindriftsrettens geografiske utstrekning , ble reindriftsloven § 2 endret i 1996 slik at det i loven gis direkte uttrykk for at de utmarksstrekninger som inngår i reinbeiteområdene er å anse som lovlig reindriftsareal med mindre annet følger av særlige rettsforhold , se for øvrig merknader til § 4 i kapittel 10 .	Čoavdin dihte čuolmma boazodoallorievtti geográfalaš viidodaga birra , de rievdaduvvui boazodoallolága 2. § 1996:s nu ahte lágas daddjo njuolga ahte meahcceguovllut boazodoalloguovllu siskkobealde adnojuvvojit lobálaš boazoguohtuneanamin , jus eará ii čuvoš erenoamáš riektedilálašvuođain , geahča muđui mearkkašumiid 4. paragráfii 10. kapihttalis .
I tillegg ble reindriftslovens ekspropriasjonshjemmel endret slik at staten er gitt adgang til å ekspropriere rett til reindrift for eventuelle arealer innenfor de samiske reinbeiteområdene hvor domstolene har kommet til at rett til reindrift ikke foreligger .	Dasa lassin rievdaduvvui boazodoallolága bággolotnunváldi nu ahte stáhta oaččui vejolašvuođa bággolotnut boazodollui vuoigatvuođaid sámi boazodoalloguovlluid siskkobealde , gos duopmostuolut leat gávnnahan ahte ii leat boazodoallovuoigatvuohta .
Høyesteretts avsa 24. oktober 1997 dom i Aursundensaken , Rt. 1997 side 1608 .	Alimusriekti celkkii golggotmánu 24. beaivvi 1997 duomu Aursunden-áššis , Rt. 1997 s. 1608 .
Høyesterett kom til at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke var etablert reindriftsrett .	Alimusriekti gávnnahii ahte vissis guovllus sámi boazodoalloguovllu siskkobealde ii leat ásahuvvon boazodoalloriekti .
Riast Hylling og Femunden reinbeitedistrikter har siden fremmet søknader om ekspropriasjon av beiterett for rein i de områder som er omfattet av henholdsvis Høyesteretts avgjørelse i Aursundensaken og i Korssjøfjellsaken .	Riast Hylling ja Femunden orohagat leat dan rájes ovddidan ohcamiid bággolotnut guohtunvuoigatvuođa guovlluin maidda Alimusrievtti duomut Aursunden- ja Korssjøfjell-áššiin gusket .
Som en oppfølging av ekspropriasjonssøknadene , har Landbruks- og matdepartementet oppnevnt et bredt sammensatt forhandlingsutvalg som forhandler med de berørte grunneierne om reinbeiteavtaler i de aktuelle områdene .	Bággolotnunohcamiid olis lea Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta nammadan govda šiehtadallanlávdegotti šiehtadallat boazoguohtunsoahpamušaid guoskevaš eananeaiggádiiguin .
Siktemålet er å komme frem til balanserte forhandlingsløsninger der det parallelt holdes tett kontakt med reindriften og de berørte kommuner .	Ulbmilin lea oažžut áigái dássedis šiehtadallančovdosiid main buohtalasat doallá lagas oktavuođa boazodoaluin ja guoskevaš suohkaniiguin .
4.7 Reindriften som kulturbærer	4.7 Boazodoallu kulturguoddin
Samisk reindrift er på mange måter en livsform basert på sterke kulturelle elementer .	Sámi boazodoallu lea máŋgga dáfus eallinvuohki nana kultuvrra vuođul .
Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur .	Boazodoallu lea deaŧalaš sámi kulturguoddi .
Samisk språk , bruk av tradisjonelle beiteområder og reinmerker , duodji ( husflid ) og kunsthåndverk er i denne sammenheng viktig .	Sámegiella , árbevirolaš guohtunguovlluid ávkkástallan , boazomearkkat , duodji ja dáiddaduodji leat deaŧalaččat dán oktavuođas .
Det samme gjelder familiemessige og andre sosiale relasjoner .	Seamma leat sohkaoktavuođat ja eará sosiála čanastagat .
Dette betyr ikke at reindriften ikke tar inn over seg skiftninger i tiden eller er upåvirket av den generelle samfunnsmessige utvikling .	Dát liikká ii mearkkaš ahte boazodoallu ii váldde badjelasás áiggi rievdamiid dahje ahte servodatrievdamat muđui eai váikkut boazodoalu .
Men den klare og bevisste forankring i kulturelle verdier bidrar til å gjøre reindriften som næring og livsform slitesterk i sin kjerne , og motstandskraftig i forhold til påvirkninger .	Muhto čielga ja nanu vuođustus kultuvrralaš árvvuide lea mielde nanosmahttime boazodoalu ealáhussan ja eallinvuohkin , ja dahkame dan gievran olgguldas váikkuhusaid vuostá .
Et viktig element i denne sammenhengen er den tidligere nevnte siidaen .	Dán oktavuođas lea siida hui deaŧalaš .
Høring - utkast til endringer i forskrift om tilskudd til samiske aviser	Gulaskuddan – rievdadanevttohusat láhkaásahussii sámi aviissaid doarjagiid birra
Brev , 13.02.2008	Reivvet , 13.02.2008
Deres ref.	Din ref.
Vår ref.	Min ref.
Dato	Beaivi
2007/04536 ME / ME LAB:elt	2007/04536 ME / ME LAB:elt
12.02.2008	12.02.2008
Høringsinstansene , jf vedlagte liste	Gulaskuddanásahusat , gč mieldduslistta
Deres ref	Deres ref
Vår ref	Vår ref
Dato	Dato
2007/04536 ME / ME LAB:elt	2007/04536 ME / ME LaB:elt
12.02.2008	12.02.2008
Høring - utkast til endringer i forskrift om tilskudd til samiske aviser	Gulaskuddan – rievdadanevttohusat láhkaásahussii sámi aviissaid doarjagiid birra
Kultur- og kirkedepartementet legger med dette fram utkast til endringer i forskrift av 17. mars 1997 nr. 248 om tilskudd til samiske aviser .	Kultur- ja girkodepartemeanta bidjá dás ovdan evttohuvvon rievdadusaid njukčamánu 17. beaivvi 1997 mánnosaš láhkaásahussii nr 248 sámi aviissaid doarjagiid birra .
Høringsnotatet er også lagt ut på Internett , se http://www.regjeringen.no/kkd	Gulaskuddančálus lea maiddái biddjojuvvon Internehttii , geahča http://www.regjeringen.no/kkd
Departementet ber høringsinstansene vurdere om notatet bør legges fram for ev. underliggende organer .	Departemeanta bivdá gulaskuddanásahusaid árvvoštallat galgá go čálus ovddiduvvot vejolaš vuolit orgánaide .
Organer og andre som ikke er oppført på høringslisten kan også gi høringsuttalelse .	Orgánat ja earát geat eai leat logahallanlisttas , sáhttet maiddái addit gulaskuddancealkámuša .
Kultur- og kirkedepartementet ber om at eventuelle merknader er departementet i hende senest 26. mars 2008 .	Kultur- ja girkodepartemeanta dáhttu vejolaš mearkkašumiid oažžut maŋimusat njukčamánu 26. beaivvi 2008 .
Vi ber om at eventuelle høringsuttalelser blir oversendt både skriftlig og elektronisk til e-postadresse .	Vi bivdit ahte vejolaš gulaskuddancealkámušat sáddejuvvojit sihke čálalaččat ja elektrovnnalaččat dán e-poastačujuhussii .
Bakgrunn og gjeldende ordning	Duogáš ja dálá ortnet
I St.prp. nr. 1 ( 2007-2008 ) uttaler Kultur- og kirkedepartementet at rammeøkningen på post 75 ” Tilskudd til samiske aviser ” og vedtaket om sammenslåing av Assu og Min Aigi vil gjøre det ” ... nødvendig å foreta en ny vurdering av innretningen av pressestøtten til de samiske avisene ” .	St. proposišuvnnas nr. 1 ( 2007-2008 ) dadjá Kultur- ja girkodepartemeanta ahte rámmalassáneapmi poasttas 75 ” Doarjagat sámi aviissaide ” ja mearrádus ovttastit Áššu ja Min Áiggi mielddisbuktá ahte lea ” ... dárbu ođđđasit árvvoštallat sámi aviissaid preassadoarjjaortnega ” .
I henhold til § 6 i gjeldende forskrift foretar departementet årlig en hovedfordeling av bevilgningen mellom produksjonstilskudd , tilskudd til lulesamiske sider ( avgrenset oppad til 1 % av bevilgningen ) og ev. øremerkede tilskudd .	Gustojeaddji láhkaásahusa paragráfa 6 vuođul dahká departemeanta jahkásaččat juolludusa váldojuolgadeami buvttadusdoarjjan , julevsámi siidduid doarjjan ( ráddjejuvvon bajás 1 % rádjai juollususas ) ja vejolaš várrejuvvon doarjjan .
Produksjonstilskuddet er delt i et grunntilskudd som er like stort for alle avisene i ordningen og et variabelt tilskudd som fordeles ut fra antall utgivelser multiplisert med antall produserte sider samisk tekst i de ulike avisene .	Buvttadusdoarjja lea juhkkojuvvon vuođđodoarjjan mii lea ovtta stuoris buot ortnegii guoski aviissaide ja rievddaldeaddji doarjjan mii juhkkojuvvo dán mielde : aviissa buvttaduvvon almmuhanlohku geardduhuvvon aviissa buvttaduvvon sámegiel teavsttaid siidologuin .
Grunntilskuddet utgjør 90 % av produksjonstilskuddet .	Vuođđodoarjja dahká 90 % buvttadusdoarjagis .
Tre aviser mottok produksjonstilskudd i 2007 ; Ássu fikk 4.6 mill. kroner , Min Aigi 4.7 mill. kroner og Ságat 4.1 mill. kroner .	Golbma aviissa ožžo buvttadusdoarjaga 2007 , Áššu oaččui 4.6 milj. ruvnno , Min Áigi oaččui 4.7 milj. ruvnno ja Ságat fas oaččui 4.1 milj. ruvnno .
I tillegg fikk Lokalavisa Nordsalten 138.770 kroner for produksjon av sider på lulesamisk og Nuorttanaste mottok et øremerket tilskudd på 250.000 kroner .	Dan lassin oaččui Lokalavisa Nordsalten 138.770 ruvnno julevsámegielat siidduid buvttadeapmái ja Nuorttanaste oaččui 250.000 ruvdnosaš várrejuvvon doarjaga .
Forslag til tilskuddsmodell	Doarjjamálle evttohus
Tilskuddsmodellen bør etter departementets vurdering særlig ivareta to hensyn :	Doarjjamálle berre departemeantta árvvoštallama mielde erenoamážit fuolahit guokte ášši :
· Ordningen bør være forutsigbar for avisene .	· Ortnet berre leat einnostuhtti aviissaide .
Departementet foreslår derfor å opprettholde ordningen med at hoveddelen av tilskuddet tildeles i form av et grunntilskudd som er like stort for alle aviser i ordningen .	Danne evttoha ge departemeanta doalahit dan ortnega ahte doarjaga ávldooassi juhkkojuvvo vuođđodoarjjan mii lea ovtta stuoris buot ortnega aviissaide .
· Ordningen bør reflektere merkostnadene knyttet til avisproduksjon på samisk og de samiskspråklige avisenes rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene .	· Ortnet berre speadjalastit ahte aviisabuvttadeapmi sámegillii lea divraset go dárogiel aviissaid buvttadeapmi ja ahte sámegielat aviissat lea mielde bisuheamen ja ovddideamen sámegielaid .
Kultur- og kirkedepartementet foreslår derfor følgende modell :	Danne evttoha ge Kultur- ja girkodepartemeanta čuovvovaš málle :
1 .	1 .
Produksjonstilskuddet fordeles med 85 % til grunntilskudd og 15 % til variabelt tilskudd .	Buvttadusdoarjja juogaduvvo 85 proseanttain vuođđodoarjjan ja 15 proseanttain rievddaldeaddji doarjjan .
2 . Som en overgangsordning for 2008 og 2009 deles grunntilskuddet i to like store deler som skal gå til avisproduksjon på hhv. samisk og norsk .	2. 2008 ja 2009 sirdásanortnegin juhkkojuvvo vuođđodoarjja guoktin ovttasturrosaš oassin main nubbi galgá geavahuvvot aviisabuvttadeapmái sámegillii ja nubbi fas galgá geavahuvvot aviisabuvttadeapmái dárogillii .
3 .	3 .
Det variable tilskuddet gis , som i dag , bare til produksjon av avissider på samisk .	Rievddaldeaddji doarjja addojuvvo , nu mo dál ge , dušše sámegielat aviisasiidduid buvttadeapmái .
4 .	4 .
Det åpnes for å gi tilskudd til produksjon av avissider på sørsamisk , etter modell av ordningen for lulesamisk .	Dál rahppojuvvo vejolašvuohta ohcat doarjaga máttasámegielat aviisasiidduid buvttadeapmái , dan dálá ortnega málle man mielde mii addit doarjaga julevsámegielat siidduid buvttadeapmái ge .
Avsetningen til lulesamisk og sørsamisk avgrenses til i alt 2 % av bevilgningen på posten .	Doarjjavárrejupmi julevsámegillii ja máttasámegillii ráddjejuvvo buohkanassii 2 proseantta sturrosažžan poastta juolludeamis .
Dette vil gi om lag følgende fordeling av produksjonstilskuddet i 2008 [ 1 ] :	Dát áddá čuovvovaš buvttadusdoarjaga juogadeami jagi 2008 :
Aviser	Aviissat
Prod . tilsk	Simulerejuvvon
Simulert	Erohus
2 007	2 007
2 008	2 008
2007/2008	2007/2008
Ny samisk avis	Ođđa sámi aviisa
9 381 794	9 381 794
10 453 096	10 453 096
1 071 302	1 071 302
Sagat	Ságat
4 106 411	4 106 411
7 994 458	7 994 458
3 888 047	3 888 047
Sum	Submi
13 488 205	13 488 205
18 447 554	18 447 554
4 959 349	4 959 349
Forslaget vil etter departementets syn gi en fordeling som står i et rimelig forhold til størrelsen på avisenes omstillingsprosjekter .	Evttohus addá departemeantta oaivila mielde dakkár juogadeami mii lea muttát aviissaid nuppástuhttinprošeavttaid sturrodaga ektui .
Ságat får ca. 3,8 mill. kroner for å øke fra tre til fem utgaver per uke ( dvs ca. 1,9 mill. kroner per utgave ) .	Ságat oažžu sullii 3,8 milj. ruvnno lasihit almmustahttima golmma geaddis vahkkui viđa geardái vahkkui ( dat mearkkaša sullii 1,9 milj. ruvnno juohke lassealmmuheapmái ) .
Til sammenlikning vil Ássu / Min Áigi få ca 1 mill. kroner for å øke fra fire til fem utgaver per uke .	Buohtastahttima dihtii namuhit ahte Ássu / Min Áigi oažžu sullii 1 milj. ruvnno lasihit almmustahttima njealji beaivvis viđa beaivái vahkkui .
Til gjengjeld legger departementet til grunn at Ássu / Min Áigi vil nyte godt av en viss rasjonaliseringsgevinst som følge av sammenslåingen .	Nuppe dáfus rehkenastá departemeanta ahte Ássu / Min Áigi oažžu jeargguštanvuoittu ovttasteami geažil .
Departementet foreslår ingen endringer i reglene om tilskudd til lulesamisk tekst og øremerkede tilskudd .	Departemeanta ii evttot maidege rievdadusaid njuolggadusain mat gusket julevsámegiel teavstta doarjagii ja várrejuvvon doarjagiidda .
Dette innebærer bl.a. at avsetningen til øremerkede tilskudd vil bli vurdert i budsjettsammenheng på normal måte .	Dat mielddisbuktá earret eará ahte juolludeapmi várrejuvvon doarjagiidda árvvoštallojuvvo bušeahttaoktavuođas dábálaš vuogi mielde .
Overgangsordning	Sirdásanortnet
Sammenslåingen av Min Aigi og Assu reiser særlige spørsmål knyttet til beregningen av tilskuddet for 2008 .	Min Ággi ja Áššu ovttasteapmi bohciidahttá erenoamáš gažaldagaid mat čatnasit 2008 doarjaga mearrideapmái .
Etter sammenslåingen vil avisen ( som har fått navnet Ávvir ) formelt sett være å regne som en ny avis .	Ovttasteami maŋŋá ferte aviisa ( mii lea ožžon nama Ávvir ) formálalaččat rehkenastojuvvot ođđa aviisan .
Ihht gjeldende § 3 i forskriften vil en ny avis ikke være tilskuddsberettiget før vilkårene for støtte har vært oppfylt i minst ett kalenderår .	Gustojeaddji láhkaásahusa § 3 ektui ii galgga ođđa aviisa leat vuoigaduvvon oažžut doarjaga ovdalgo doarjjaeavttut leat ollašuhttojuvvon unnimusat ovtta kaleanddarjagi .
Tilskuddet skal dessuten beregnes på bakgrunn av utgivelseshyppighet og antall produserte sider i året før tilskuddsåret , noe som naturlig nok ikke er mulig for en ny avis .	Dasto galgá doarjaga sturrodat mearriduvvot jahkásaš almmuhandávjodaga ektui ja buvttaduvvon siidduid dan jahkásaš logu ektui mii lei jagi ovdal doarjjajagi , ja dan han ii sáhte ođđa aviisa dahkat .
Departementet foreslår derfor , som en overgangsordning for 2008 og 2009 , at tilskuddet beregnes ut fra antall samiske sider og utgivelseshyppighet i tilskuddsåret .	Danne evttoha ge departemeanta 2008 ja 2009 sirdásanortnegin , ahte doarjja rehkenastojuvvo doarjjajagi sámegielat sidduid logu ja almmuhandávjodaga ektui .
Opplagsrevisor må derfor foreta en kontroll i avisene i september for å fastsette antall utgivelser og samiske sider .	Preantolohkorevisor ferte dan geažil dárkkistit aviissaid čakčamánus go áigu mearridit almmustahttimiid logu ja sámegielat siidduid logu .
Eventuelle bevegelser i slutten av året vil bli fanget opp ved fordeling av tilskuddet året etter .	Vejolaš rievdadusat jagi loahpas lohkkojuvvojit go doarjja juhkkojuvvo maŋit jagi .
Departementet forventer at en overgang til dagsavis vil være gjennomført innenfor en toårsperiode .	Departemeanta vuordá ahte nuppástuhttin beaivválaš aviisan čađahuvvo guovtti jagis .
Vi foreslår dessuten at det gjøres unntak fra ettårsregelen i § 3 tredje ledd der den aktuelle avisen er etablert gjennom sammenslåing av to aviser som begge har oppfylt vilkårene for støtte i minst ett kalenderår .	Mii evttohit dan lassin ahte spiehkastuvvo § 3 goalmmát lađđasa ovttajaginjuolggadusas go dat aviisa mas lea sáhka , ásahuvvo ovttastahtidettiin guokte aviissa mat guktot leat ollašuhttán doarjjaeavttuid unnimusat ovtta kaleanddarjagi .
Forslaget gjør det nødvendig å endre forskriften om tilskudd til samiske aviser , jf vedlagte utkast .	Evttohus dagaha dan ahte lea dárbu rievdadit láhkaásahusa sámi aviissaid doarjagiid birra , geahča dán reivve mildosa .
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Roy Kristiansen e.f.	Roy Kristiansen f. v.
ekspedisjonssjef	ekspedišuvdnahoavda
Ellen Skjærsaker Tauland	Ellen Skjærsaker Tauland
avdelingsdirektør	ossodatdirektevra
3 Vedlegg	Milddus
Pressemelding , 15.11.2010	Preassadieđáhus , 15.11.2010
40 millioner til kulturskoler og kulturtiltak	40 miljovnna kulturskuvllaide ja kulturdoaimmaide
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kulturminister Anniken Huitfeldt er pådrivere for at flere skal få et tilbud om kulturskole og at kvaliteten i kulturskolen skal videreutvikles .	Máhttoministtar Kristin Halvorsen ja kulturministtar Anniken Huitfeldt áŋgiruššaba vai eambbosat ožžot kulturskuvla fálaldagaid , ja ahte kulturskuvla kvalitehta šattašii ain buoret .
Kulturskoler , kommuner og kulturaktører har søkt om penger til lokale prosjekter og fått tilslag på til sammen 40 millioner kroner .	Kulturskuvllat , gielddat ja kulturberošteaddjit leat ohcan ruhtadoarjagiid báikkálaš prošeavttaide maidda lea juolluduvvon oktiibuot 40 miljovnna kruvnnu .
– Over 400 søknader fra hele landet tyder på stor interesse for lokalt forankret kultur , for og med barn og unge , sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen	- Badjelaš 400 ohcamuša miehtá riikka čájehit ahte lea stuora beroštupmi báikkálaš čadnon kultuvrii , mánáide ja mánáiguin , nuoraide ja nuoraiguin , muitala máhttoministtar Kristin Halvorsen .
– Den store interessen er gledelig .	- Lea movttidahtti go lea ná stuora beroštupmi .
Fordelingen av midler er bredt anlagt og kommuner fra alle landets fylker er representert , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Doarjagat leat juolluduvvon viidát ja buot riikka fylkkat leat ovddastuvvon , lohká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Midlene skal benyttes til modellforsøk der kommuner , organisasjoner og institusjoner går sammen for å legge til rette for et mangfoldig kulturskoletilbud og til utvikling av ulike prosjekter .	Ruhtadoarjagat galget geavahuvvot modealla geahččaleapmái gos gielddat , organisašuvnnat ja ásahusat ovttasbarget lágidit máŋggabealat kulturskuvlafálaldagaid ja ovddidit iešguđet lágan prošeavttaid .
– De fleste søknadene handler om samarbeidet mellom kulturskoler og SFO .	- Eanaš ohcamušat leat ovttasbargoprošeavttat gaskal kulturskuvllaid ja SFO .
Det vil bidra til en mer variert og spennende skolefritid ” , sier Halvorsen .	Dát mielddisbuktá girjás ja gelddolaš skuvlaastoáiggi , dadjá Halvorsen .
Utdanningsdirektoratet har også valgt ut noen prosjekter som man mener vil kunne ha nasjonal overføringsverdi .	Oahpahusdirektoráhta lea maiddái válljen moadde prošeavtta dainna oaiviliin ahte prošeavttain sáhttá leat našunála sirdinárvu .
Det er lagt vekt på å kunne utvikle modeller for både små og store kommuner .	Dás deattuhuvvo ráhkadit modeallaid sihke smávit ja stuorit gielddaide .
Eksempler på slike er :	Dakkár ovdamearkkat leat :
Internasjonalt kultur- og ressurssenter i samarbeid med asylmottak , voksenopplæring , skoler , barnehager og frivillige organisasjoner med målsetting å utvikle nye undervisningstilbud og tilpassede aktivitetsarenaer noe som vil gi et utvidet tilbud til flere og flerkulturelt aspekt .	Riikkaidgaskasaš kultur-- ja resursaguovddáš ovttas dorvoohcciid vuostáiváldinbáikkiiguin , rávisolbmuid oahpahusain , skuvllaiguin , mánáidgárddiiguin ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaiguin dainna ulbmilin ahte ovddidit ođđa oahpahusfálaldagaid ja heivehuvvon doaibmaarenaid mat attášedje eambbosiidda fálaldagaid ja máŋggakultuvrralaš sisdoalu .
Samarbeidsprosjekter mellom kulturskoler og SFO / skoler innen visuell kunst , musikk , teater og dans .	Ovttasbargoprošeavttat kulturskuvllaid ja SFO / skuvllaid gaskka man sisdoallu lea visuála dáidda , musihkka , teáhter ja dánsa .
Samarbeid mellom kulturskole og blant annet Den norske filmskolen med målsetting arbeid med film fra idé til filmproduksjon for kulturskoleelever innen musikk , dans , drama og visuelle kunstfag .	Ovttasbargu gaskal kulturskuvllaid ja ee. Norgga filbmaskuvlla dainna ulbmilin ahte musihkka , dánsa , drámá ja visuála dáiddafágaid kulturskuvla oahppit sáhttet bargat filmmain fuomášumi dásis filbmabuvttadeapmái .
Spesielt tilrettelagte tilbud for barn og unge med psykiske problemer , ved bruk av kunst- og uttrykksterapi som metode innenfor visuell kunst , særlig animasjon .	Sierra heivehuvvon fálaldagat mánáide ja nuoraide geainna leat psykalaš váttisvuođat , gos visuála dáidagis geavahuvvo metodan dáidda- ja ovdanbuktinterapiija , erenoamážit animašuvdna .
Her finner du oversikten over hvilke skoler og tiltak som blir tildelt midler ( .	Dáppe gávnnat dieđuid makkár skuvllat ja doaimmat leat ožžon doarjagiid ( .
pdf )	pdf )
Pressemelding , 15.11.2010	Preassadieđáhus , 15.11.2010
40 millioner til kulturskoler og kulturtiltak	40 miljovnna kulturskuvllaide ja kulturdoaimmaide
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kulturminister Anniken Huitfeldt er pådrivere for at flere skal få et tilbud om kulturskole og at kvaliteten i kulturskolen skal videreutvikles .	Máhttoministtar Kristin Halvorsen ja kulturministtar Anniken Huitfeldt áŋgiruššaba vai eambbosat ožžot kulturskuvla fálaldagaid , ja ahte kulturskuvla kvalitehta šattašii ain buoret .
Kulturskoler , kommuner og kulturaktører har søkt om penger til lokale prosjekter og fått tilslag på til sammen 40 millioner kroner .	Kulturskuvllat , gielddat ja kulturberošteaddjit leat ohcan ruhtadoarjagiid báikkálaš prošeavttaide maidda lea juolluduvvon oktiibuot 40 miljovnna kruvnnu .
– Over 400 søknader fra hele landet tyder på stor interesse for lokalt forankret kultur , for og med barn og unge , sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen	- Badjelaš 400 ohcamuša miehtá riikka čájehit ahte lea stuora beroštupmi báikkálaš čadnon kultuvrii , mánáide ja mánáiguin , nuoraide ja nuoraiguin , muitala máhttoministtar Kristin Halvorsen .
– Den store interessen er gledelig .	- Lea movttiidahtti go lea ná stuora beroštupmi .
Fordelingen av midler er bredt anlagt og kommuner fra alle landets fylker er representert , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Doarjagat leat juolluduvvon viidát ja buot riikka fylkkat leat ovddastuvvon , lohká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Midlene skal benyttes til modellforsøk der kommuner , organisasjoner og institusjoner går sammen for å legge til rette for et mangfoldig kulturskoletilbud og til utvikling av ulike prosjekter .	Ruhtadoarjagat galget geavahuvvot modealla geahččaleapmái gos gielddat , organisašuvnnat ja ásahusat ovttasbarget lágidit máŋggabealat kulturskuvlafálaldagaid ja ovddidit iešguđet lágan prošeavttaid .
– De fleste søknadene handler om samarbeidet mellom kulturskoler og SFO .	- Eanaš ohcamušat leat ovttasbargoprošeavttat gaskal kulturskuvllaid ja SFO .
Det vil bidra til en mer variert og spennende skolefritid ” , sier Halvorsen .	Dát mielddisbuktá girjás ja gelddolaš skuvlaastoáiggi , dadjá Halvorsen .
Utdanningsdirektoratet har også valgt ut noen prosjekter som man mener vil kunne ha nasjonal overføringsverdi .	Oahpahusdirektoráhta lea maiddái válljen moadde prošeavtta dainna oaiviliin ahte prošeavttain sáhttá leat našunála sirdinárvu .
Det er lagt vekt på å kunne utvikle modeller for både små og store kommuner .	Dás deattuhuvvo ráhkadit modeallaid sihke smávit ja stuorit gielddaide .
Eksempler på slike er :	Dakkár ovdamearkkat leat :
Internasjonalt kultur- og ressurssenter i samarbeid med asylmottak , voksenopplæring , skoler , barnehager og frivillige organisasjoner med målsetting å utvikle nye undervisningstilbud og tilpassede aktivitetsarenaer noe som vil gi et utvidet tilbud til flere og flerkulturelt aspekt .	Riikkaidgaskasaš kultur- ja resursaguovddáš ovttas dorvoohcciid vuostáiváldinbáikkiiguin , rávisolbmuid oahpahusain , skuvllaiguin , mánáidgárddiiguin ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaiguin dainna ulbmilin ahte ovddidit ođđa oahpahusfálaldagaid ja heivehuvvon doaibmaarenaid mat attášedje eambbosiidda fálaldagaid ja máŋggakultuvrralaš sisdoalu .
Samarbeidsprosjekter mellom kulturskoler og SFO / skoler innen visuell kunst , musikk , teater og dans .	Ovttasbargoprošeavttat kulturskuvllaid ja SFO / skuvllaid gaskka man sisdoallu lea visuála dáidda , musihkka , teáhter ja dánsa .
Samarbeid mellom kulturskole og blant annet Den norske filmskolen med målsetting arbeid med film fra idé til filmproduksjon for kulturskoleelever innen musikk , dans , drama og visuelle kunstfag .	Ovttasbargu gaskal kulturskuvllaid ja ee. Norgga filbmaskuvlla dainna ulbmilin ahte musihkka , dánsa , drámá ja visuála dáiddafágaid kulturskuvla oahppit sáhttet bargat filmmain fuomášumi dásis filbmabuvttadeapmái .
Spesielt tilrettelagte tilbud for barn og unge med psykiske problemer , ved bruk av kunst- og uttrykksterapi som metode innenfor visuell kunst , særlig animasjon .	Sierra heivehuvvon fálaldagat mánáide ja nuoraide geainna leat psykalaš váttisvuođat , gos visuála dáidagis geavahuvvo metodan dáidda- ja ovdanbuktinterapiija , erenoamážit animašuvdna .
Her finner du oversikten over hvilke skoler og tiltak som blir tildelt midler ( .	Dáppe gávnnat dieđuid makkár skuvllat ja doaimmat leat ožžon doarjagiid ( .
pdf )	pdf )
Pressemelding , 27.04.2007	Preassadieđáhus , 27.04.2007
Nr. : 41	Nr. : 41
Rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og sametingspresident Aili Keskitalo har i dag fått overlevert en arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra Bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen ja Sámediggepresideanta Aili Keskitalo leaba odne ožžon bargojoavkoraportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra .
I rapporten foreslås det at Sametinget gjennom endringer i sameloven gis en formelt mer uavhengig stilling i forhold til regjeringen enn det tilfellet er i dag .	Raporttas evttohuvvo ahte sámelága rievdademiin galgá Sámediggi šaddat formálalaččat eanet iehčanassan ráđđehusa ektui go ovdal lea leamaš .
Forslaget innebærer i all hovedsak en formalisering av den faktiske situasjonen .	Evttohus mearkkaša dálá dili formaliseren .
Det foreslås videre at det etableres budsjettprosedyrer for fastsetting av de årlige overordnede økonomiske rammene for Sametinget og samiske formål for øvrig .	Muđui evttohuvvo ásahit bušeahttavugiid mo mearridit jahkásaš bajimus ekonomiijarámmaid Sámediggái ja sámi áigumušaide muđui .
Arbeidsgruppen ble nedsatt i forståelse mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten .	Bargo- ja searvadahttinministtar ja sámediggepresideanta leaba ovttas ásahan bargojoavkku .
Arbeidet har tatt sitt utgangspunkt i folkerettslige forpliktelser og ønsket om å styrke de demokratiske prosessene i det samiske samfunnet .	Vuođđun dán bargui leat álbmotrievtti geatnegasvuođat ja háliidus nannet sámi servodaga demokratiija proseassaid .
Det har videre vært en målsetting å styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget og effektivisere regjeringens arbeid med samiske saker .	Muđui lea leamaš ulbmilin nannet ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš ovttasdoaibmama ja beavttálmahttit ráđđehusa barggu sámi áššiiguin .
Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Sametinget , Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Bargojoavkkus leat leamaš lahtut Sámedikkis , Justiisa- ja politiijadepartemeanttas ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas .
Regjeringen og Sametinget vil konsultere om de tiltak som foreslås i rapporten , og saken vil bli drøftet i stortingsmeldingen om samepolitikken som skal legges fram høsten 2007 .	Ráđđehus ja Sámediggi áigot čađahit konsultašuvnnaid gaskaneaset daid doaibmabijuid birra , mat evttohuvvojit rapportas , ja ášši digaštallojuvvo stuoradiggedieđáhusas sámepolitihka birra mii almmuhuvvo 2007 čavčča .
Sametinget tar sikte på å behandle saken i plenumsmøtet i september .	Sámediggi áigu meannudit ášši čakčamánu dievasčoahkkimis .
Arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra ( dárogillii )
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
5 .	5 .
Generelle utredningskrav	Oppalaš čielggadangáibádusat
5.1 Planprogram	5.1 Plánaprográmma
Etter § 4-1 skal det for alle regionale planer og kommuneplaner , og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn , som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet .	§ 4-1 vuođul galgá buot guvllolaš plánaid ja gielddaplánaid várás , ja daid muddenplánaid várás main sáhttet leat mearkkašahtti váikkuhusat birrasii ja servodahkii , oassin plánaálggaheami dieđiheamis , ráhkaduvvot plánaprográmma vuođđun plánabargui .
Kravet om planprogram gjelder nå for alle regionale planer og kommuneplaner .	Plánaprográmmagáibádus guoská dál buot regionála plánaide ja gielddaplánaide .
Dette er en utvidelse i forhold til pbl.85 , hvor kravet til planprogram for oversiktsplaner bare gjelder for planer med retningslinjer eller rammer for utbygging .	Dát lea viiddideapmi phl. 85 ektui , mas plánaprográmmagáibádus dušše guoská plánaide main leat láiddanjuolggadusat dahje rámmat huksema várás .
Som tidligere er det dessuten krav om at reguleringsplaner med som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal ha et planprogram .	Nu mo ovdal ge , de lea maiddái gáibádus ahte muddenplánain main sáhttet leat mearkkašahtti váikkuhusat birrasii ja servodahkii , galgá leat plánaprográmma .
Hvilke planer dette omfatter vil bli avklart gjennom forskrift .	Láhkaásahusas čielggaduvvo guđe plánaide dát guoská .
Det er forslagsstiller som har ansvaret for å utarbeide forslag til planprogram , mens det er ansvarlig myndighet som skal fastsette programmet .	Evttoheaddjis dat lea ovddasvástádus ráhkadit plánaprográmmaevttohusa , ja ovddasvástideaddji eiseváldi fas galgá mearridit prográmma .
For oversiktsplaner og områdereguleringer etter plan- og bygningsloven vil planmyndigheten normalt både være forslagsstiller og ansvarlig myndighet .	Visogovvaplánaid oktavuođas ja guovlomuddemiid oktavuođas plána- ja huksenlága vuođul lea plánaeiseváldi dábálaččat sihke evttoheaddji ja ovddasvástideaddji eiseváldi .
For detaljreguleringsforslag vil det vanligvis være en privat forslagsstiller , men det er kommunen som planmyndighet og ansvarlig myndighet som fastsetter planprogrammet .	Dárkilis muddenevttohusa oktavuođas lea dábálaččat priváhta evttoheaddji , muhto gielda dat lea plánaeiseváldi ja ovddasvástideaddji eiseváldi mii mearrida plánaprográmma .
Innenfor rammene av lov og forskrift kan forslagsstiller og kommunen bli enige om oppgavefordeling knyttet til høring og bearbeiding av planprogram for private reguleringsforslag .	Lága ja láhkaásahusa rámmaid siskkobealde sáhttet evttoheaddji ja gielda soahpat bargamušjuogu mii čatnasa priváhta muddenevttohusa plánaprográmma gulaskuddamii ja ráhkadeapmái .
Det vises for øvrig til forskrift og egen veiledning .	Muđuid čujuhuvvo láhkaásahussii ja sierra bagadussii .
5.2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning	5.2 Plánačilgehus ja váikkuhusčielggadus
Planbeskrivelse	Plánačilgehus
Etter § 4-1 skal alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål , hovedinnhold og virkninger , samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området .	§ 4-1 vuođul galgá buot plánaevttohusain lága vuođul almmolaš geahčadeami oktavuođas leat plánačilgehus mii válddahallá plána ulbmila , váldosisdoalu ja váikkuhusaid , ja vel plána gaskavuođa daid rámmaide ja láiddanjuolggadusaide mat gusket guvlui .
Planbeskrivelsen må vise planens forhold til andre planer som gjelder for området .	Plánačilgehus galgá čájehit plána gaskavuođa eará plánaide mat gusket guvlui .
Det skal være en sammenheng i plansystemet .	Plánavuogádagas galgá leat oktilisvuohta .
Det er særlig viktig at det gjøres klart om planen er i samsvar med gjeldende overordnete planer eller innebærer endringer .	Erenoamáš dehálaš lea ahte čilgejuvvo soahpá go plána gustojeaddji bajimus plánaide dahje mielddisbuktá go dat rievdadusaid .
For enkelte situasjoner gjelder det forskjellige saksbehandlingsregler for planforslag som er henholdsvis i samsvar med og i strid med overordnete planer .	Muhtun dilálašvuođain gustojit sierranas áššemeannudannjuolggadusat plánaevttohussii mat jogo dávistit bajimus plánaide dahje rihkkot daid .
Planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget når dette sendes på høring .	Plánačilgehus galgá leat mielde plánaevttohusas go dat sáddejuvvo gulaskuddamii .
Den skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen .	Dat galgá leat nu dievas ja aiddolaš ahte lea vejolaš oažžut dakkár gova mii válddahallá daid deasttaid mat leat plána duogábealde .
Den må også vise hva planen vil medføre for berørte parter , interesser og hensyn .	Dat galgá maiddái čájehit maid plána mielddisbuktá guoskevaš beliide , beroštusaide ja deasttaide .
Det er dette som ligger i uttrykket « virkninger » .	Dát dat lea dajaldaga « váikkuhusaid » sisdoallu .
Det er opp til planmyndighetene å vurdere om planbeskrivelsen er dekkende .	Plánaeiseválddiide gullá árvvoštallat lea go plána válddahallan doarvái buorre .
Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil .	Váilevašvuohta plánačilgehusas sáhttá leat áššemeannudanmeattáhus .
Planbeskrivelsen må framkomme tydelig i de dokumentene som legges fram til behandling når planen skal vedtas .	Plánačilgehus galgá boahtit čielgasit ovdan dain áššebáhpáriin mat ovddiduvvojit meannudeapmái go plána galgá dohkkehuvvot .
For arealplaner supplerer planbeskrivelsen plankartet og de bestemmelser som skal gjelde i planområdet .	Areálaplánaid oktavuođas ollista plánačilgehus plánakártta ja daid mearrádusaid mat galget gustot plánaguvlui .
Konsekvensutredning	Váikkuhusčielggadus
Bestemmelsene om konsekvensutredninger etter dette kapittelet innebærer en videreføring av bestemmelsene i § 16–2 og kap. .	Váikkuhusčielggadusmearrádusat dán kapihttala vuođul mearkkašit phl. 85 § 16-2 ja kap. . VII-a mearrádusaid joatkima .
85. Sammen med ny forskrift om konsekvensutredninger trådte lovendringene i kraft 1. april 2005 .	Láhkarievdadusat oktan ođđa láhkaásahusain váikkuhusčielggadusaid birra bohte fápmui cuoŋománu 1. b 2005 .
Lovendringen ga de nødvendige lovmessige rammer for iverksetting av EU-direktiv om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer ( rådsdirektiv 2001/42/EF ) .	Láhkarievdadus attii dárbbašlaš lágalaš rámmaid čađahit EU-direktiivva ( gohččosa ) dihto plánaid ja prográmmaid birasváikkuhusaid árvvoštallama birra ( ráđđedirektiiva 2001/42/EF ) .
EU-direktiv 85/337/EØF av 27. juni 1985 om visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger , og EU-direktiv 97/11/EF av 3. mars 1997 om endringer av direktiv 85/337/EØF , er fra tidligere av implementert i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger .	Geassemánu 27. b. 1985-mannosaš EU-direktiiva 85/337/EØF dihto almmolaš ja priváhta prošeavttaid birasváikkuhusaid birra , ja njukčamánu 3. b. 1997-mannosaš EU-direktiiva 97/11/EF direktiivva 85/337/EØF rievdadusaid birra , lea ovdal siskkáldahttojuvvon plána- ja huksenláhkii ja láhkaásahussii váikkuhusčielggadusaid birra .
Det vises for øvrig til ny forskrift som trer i kraft samtidig med loven her og veiledningen til denne .	Dás čujuhuvvo muđuid ođđa láhkaásahussii mii boahtá fápmui oktanaga dáinna lágain ja bagadusain dán láhkii .
Kravet om konsekvensutredning gjelder for regionale planer og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging , og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn .	Váikkuhusčielggadusgáibádus gusto daidda regionála plánaide ja gielddaplánaide , mat mearridit njuolggadusaid dahje rámmaid boahttevaš huksemii , ja muddenplánaide main sáhttet leat stuorra váikkuhusat birrasii ja servodahkii .
Dette innebærer at både oversiktsplaner som avklarer hovedgrepene i den framtidige arealbruken og detaljplaner for konkrete utbyggingstiltak omfattes av kravet om konsekvensutredninger .	Dat mearkkaša ahte váikkuhusčielggadusgáibádus guoská sihke visogovvaplánaide mat čielggadit boahttevaš areálageavaheami váldodoaibmamušaid ja konkrehta huksendoaibmabijuid dárkilis plánaide .
Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram , jf. § 4–1 , og gi en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljø- og samfunnstema .	Váikkuhusčielggadus galgá ráhkaduvvot mearriduvvon plánaprográmma vuođul , geahča § 4–1 , ja válddahallat ja árvvoštallat plána váikkuhusaid áššáiguoskevaš biras- ja servodatfáttáide .
Konsekvensutredningens innhold , omfang og detaljeringsgrad må tilpasses den aktuelle plantype og behov for avklaringer .	Váikkuhusčielggadusa sisdoallu , viidodat ja dárkilvuođa dássi galgá heivehuvvot guovdilis plánašládjii ja čielggadandárbbuide .
For regionale planer , kommuneplanens arealdel og områderegulering med lav detaljeringsgrad vil det særlig være virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier og av de samlete virkningene av planens arealendringer som vil måtte utredes .	Regionála plánaid oktavuođas , gielddaplána areálaoasi oktavuođas ja dakkár guovlomuddema oktavuođas mas lea vuollegis bienalašvuođa dássi , leat erenoamážit evttohuvvon huksenstrategiijaid váikkuhusat ja plána areálarievdadusaid dievaslaš váikkuhusat maid ferte čielggadit .
I nødvendig grad må det likevel vurderes konsekvenser for enkeltområder .	Dattetge ferte dárbbašlaš muddui árvvoštallat váikkuhusaid buođu guovlluide .
Grad og omfang av vurdering av enkeltområder vil være avhengig av forhold som størrelse , konfliktnivå og omfanget av virkninger .	Bođu guovlluid árvvoštallandássi ja – viidodat sorjá dakkár beliin go sturrodagas , riidodásis ja váikkuhusaid viidodagas .
Fokuset i konsekvensutredning for reguleringsplaner ( detaljregulering ) vil være på virkningene av det konkrete utbyggingstiltak som det reguleres for .	Muddenplánaid ( bienalaš muddema ) váikkuhusčielggadusa fokus lea dain konkrehta huksendoaibmabijud váikkuhusain , maid várás muddejuvvo .
Det er likevel planen som helhet som skal konsekvensutredes .	Dattetge lea dievaslaš plána mii galgá čielggaduvvot váikkuhusaid dáfus .
For utbyggingsområder skal det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark .	Huksenguovlluid várás galgá duođaštuvvot ahte leat čielggaduvvon molssaeavttut huksemiidda gilvojuvvon eatnamiid olggobeallái .
Et viktig arbeid med konsekvensutredningen vil være å utrede relevante og realistiske alternativer .	Váikkuhusčielggadusain lea dehálaš čielggadit guoskevaš ja realisttalaš molssaeavttuid .
Hvilke alternativer som skal utredes , og på hvilket nivå , fastsettes gjennom planprogrammet .	Guđe molssaeavttut dat galget čielggaduvvot , ja guđe dásis , mearriduvvo plánaprográmma bokte .
Et viktig prinsipp vil normalt være at spørsmål om alternativ lokalisering hører hjemme på oversiktsplannivå , mens på detaljplannivå vil alternativvurderinger som oftest dreie seg om alternative tiltak for utforming eller avbøtende tiltak for å redusere ulemper .	Dehálaš prinsihppan lea dábálaččat ahte gažaldat molssaeavttot sajušteami birra , gullet visogovalaš plána dássái , ja bienalaš plána dásis leat fas molssaeaktoárvvoštallamat dábálaččat molssaeavttot doaibmabijuid hábmema birra dahje váidudeaddji doaibmabijuid birra mat geahpidit heađuštusaid .
For reguleringsplaner i strid med oversiktsplan vil det imidlertid kunne være aktuelt å stille krav om utredning av alternativ lokalisering .	Muddenplánaid oktavuođas mat rihkkot visogovvaplána , lea dattetge guovdil bidjat dan gáibádusa ahte molssaeavttot sajušteapmi galgá leat čielggaduvvon .
Dersom det er foretatt konsekvensutredning av tidligere eller overordnede planer for samme område , må dette tas i betraktning ved den konkrete vurderingen av utredningsbehovet for den aktuelle planen .	Jus seamma guovllu ovddeš dahje bajimus plánat leat čielggaduvvon váikkuhusaid dáfus , de dan ferte váldit vuhtii guoskevaš plána čielggadandárbbu konkrehta árvvoštallama oktavuođas .
Et viktig prinsipp vil være at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt .	Dehálaš prinsihppa lea ahte čielggademiid mat leat čađahuvvon ovdal , ii galgga leat dárbu čađahit ođđasis .
Behandlingen av konsekvensutredningen inngår som en integrert del av planbehandlingen og er nærmere beskrevet under bestemmelsene for den enkelte plantype .	Váikkuhusčielggadusa meannudeapmi doaibmá sajáiduvvan oassin plánameannudeamis ja lea lagabui válddahallojuvvon iešguđet plánašlája mearrádusain .
For planer som omfattes av bestemmelsen , er det et generelt krav at det i saksframlegget til vedtak skal framgå hvordan virkningene av planforslaget med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert , hvilken betydning disse er tillagt og hvordan dette er fulgt opp gjennom bestemmelser til vedtaket .	Daid plánaid várás , maidda mearrádus guoská , lea oppalaš gáibádus ahte mearrádusa áššečilgehusas galgá boahtit ovdan mo váikkuhusat plánaevttohusas oktan váikkuhusčielggadusain ja daid cealkámušaiguin mat leat boahtán sisa , leat árvvoštallojuvvon , makkár deaddu daidda lea biddjojuvvon ja mo dat leat čuovvoluvvon gitta ášši loahppamearrádussii .
Det er også krav til at saksframlegget med begrunnelse skal være offentlig tilgjengelig , og at vedtaket i saken skal kunngjøres .	Lea maid gáibádus ahte áššečilgehus oktan vuođustusain galgá leat almmolaččat olámuttos , ja ahte ášši mearrádus galgá almmuhuvvot .
5.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse	5.3 Servodatsihkkarvuohta ja riska- ja raššivuođaanalysa
Etter § 4-3 skal planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging , påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet , eller selv foreta slik analyse .	§ 4-3 vuođul galgá plánaeiseváldi huksenplánaid ráhkadettiin bearráigeahččat ahte riska- ja raššivuođaanalysa čađahuvvo plánaguovllus , dahje ieš čađahit dakkár analysa .
Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål , og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging .	Analysa galgá čájehit buot riska- ja raššivuođadiliid main lea mearkkašupmi dasa ahte lea go areála heivvolaš huksenáigumuššii , ja dakkár diliid vejolaš nuppástuvvamii maid huksen sáhttá dagahit .
Område med fare , risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone , jf. §§ 11-8 og 12-6 .	Guovllut main lea várra , riska dahje raššivuohta merkejuvvojit plánii deastaavádahkan , geahča §§ 11-8 ja 12-6 .
Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen , herunder forbud , som er nødvendig for å avverge skade og tap .	Plánaeiseváldi galgá areálaplánain mearridit dakkár mearrádusaid huksema birra avádahkii , dás maiddái gildosa , mat dárbbašuvvojit eastadan dihtii vahága ja massima .
Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser .	Gonagas sáhttá addit láhkaásahus riska- ja raššivuođaguorahallama birra .
Denne adgangen er ikke benyttet .	Dát vejolašvuohta ii leat geavahuvvon .
Oppgaven tilligger enhver offentlig myndighet som deltar i planleggingen og har ansvar for oppgaver som har betydning for samfunnssikkerheten .	Bargamuš gullá juohke almmolaš eiseváldái mii lea mielde plánemis ja mas lea ovddasvástádus dain bargamušain main lea mearkkašupmi servodatsihkkarvuhtii .
Bestemmelsen retter seg spesielt mot å forhindre at det gjennom arealdisponeringen skapes særlig risiko .	Mearrádus lea erenoamážit jurddašuvvon danin vai lea vejolaš eastadit riskka čuožžileames areálahálddašeami geažil .
I utgangspunktet er det mulig å unngå å bruke arealer som inneholder uønsket risiko og sårbarhet .	Iešalddis lea vejolaš eastadit geavaheames dakkár areálaid main lea sávakeahtes riska ja raššivuohta .
Der risiko og sårbarhetsforhold er til stede , bør det føre til forsiktighet når det gjelder å ta i bruk arealet .	Jus doppe leat riska ja raššivuođadilit , de berre leat várrugas váldimis atnui areála .
Alternativt må bygninger og / eller areal utformes og brukes på en slik måte at skadepotensialet holdes på et akseptabelt nivå .	Molssaektosaččat ferte visttiid ja / dahje areálaid hábmet ja geavahit dan láhkai ahte vahátvejolašvuohta dollojuvvo dohkálaš dásis .
Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde .	Plánaeiseválddis lea geatnegasvuohta fuolahit ahte riska- ja raššivuođaguorahallan čađahuvvo plánaguovllus .
Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side , som f.eks. at det er utsatt for flom , ras eller radonstråling .	Riska ja raššivuohta sáhttá nuppi dáfus čatnasit areálii nu mo dat lea luonddu bealis , nu go ovdamearkka dihtii ahte das lea dulve- , uđas- dahje rádonvárra .
Det kan også oppstå som en følge av arealbruken , f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre , eller hvordan arealene brukes .	Dat sáhttá maid čuožžilit areálageavaheami geažil , ovdamearkka dihtii dan geažil mo dehálaš rusttegat sajuštuvvojit gaskaneaset , dahje mo areálat geavahuvvojit .
Innspill til arealplanleggingen om slike forhold må komme fra de relevante planmyndigheter og tilsynsmyndigheter .	Evttohusat dahje mearkkašumit dakkár diliid birra fertejit boahtit áššáiguoskevaš plánaeiseválddiin ja bearráigeahččaneiseválddiin .
Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet .	Analysa lea dehálaš vuođđu plánabargui .
Risiko- og sårbarhetsanalyse er et generelt krav .	Riska- ja raššivuođaanalysa lea oppalaš gáibádus .
For de planer som omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning , jf. § 4–2 andre ledd , vil risiko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen .	Daidda plánaide maidda váikkuhusčielggadusa sierra gáibádus guoská , geahča § 4-2 nuppi lađđasa , lea riska- ja raššivuođaanalysa dábálaččat oassi dain čielggadusain mat galget čađahuvvot dán oktavuođas .
Opplegget for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen må da tas inn i planprogrammet .	Dalle ferte riska- ja raššivuođaanalysa barggu váldit mielde plánaprográmmii .
Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren for planen .	Geatnegasvuohta oažžut čađahuvvot dakkár analysa gullá dábálaččat plána evttoheaddjái .
Skal risiko- og sårbarhetsanalyser få praktisk betydning , må resultatene i nødvendig utstrekning komme til uttrykk i planene .	Jus riska- ja raššivuođaanalysas galggaš leat geavatlaš mearkkašupmi , de fertejit bohtosat doarvái bures boahtit ovdan plánain .
Når det knytter seg fare , risiko eller sårbarhet til visse arealer , eller bestemt bruk av arealer , skal dette markeres i kommuneplanens arealdel som hensynssone med slike bestemmelser , herunder forbud , som er nødvendig for å avverge skade og tap .	Mii guoská dihto areálaid várrii , riskii dahje raššivuhtii , dahje areála dihto geavaheapmái , de dat galget merkejuvvot gielddaplána areálaoassái deastaavádahkan dakkár mearrádusaiguin , dás maiddái gildosiiguin , mat dárbbašuvvojit eastadan dihtii vahága ja massima .
Pressemelding , 04.06.2010	Preassadieđáhus , 04.06.2010
5 millioner kroner til økt trivsel på arbeidsplasser	5 miljovdna ruvdno loaktimii bargosajiin
Bildet : Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm , adm. dir. i HSH Vibeke Madsen , kulturminister Anniken Huitfeldt og nestleder i LO Gerd Kristiansen .	Bargoministtar Hanne Bjurstrøm , HSH hálddahus direktevra Vibeke Madsen , kulturministtar Anniken Huitfeldt ja LO sadjásaš jođiheaddji Gerd Kristiansen .
Foto : Arbeidsdepartementet	Govva : Bargodepartemeanta
Kulturdepartement utlyser 5 millioner kroner til kultur i inkluderende arbeidsliv .	Kulturdepartemeanta almmuha 5 miljovnna ruvnno kultuvrii fátmmasteaddji bargoeallimis .
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA-samarbeidsavtale kan søke stimuleringsmidler .	Nargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan fátmmasteaddji Bargoeallima ( FB ) ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat movttiidahttindoarjaga .
- Gjennom kulturløftet har vi gitt støtte til kultur i flere livsfaser gjennom blant annet den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Kulturloktema bakte leat mii juolludan doarjaga kultuvrii máŋgga ahkemuttuide earret eará kultuvrralaš skuvlalávka ja kultuvrralaš vázzinsoappi bakte , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- Det er viktig at vi nå har fått på plass et prosjekt for kultur som ledd i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv .	– Lea dehálaš ahte mii ožžon sadjái prošeavtta kultuvrra váste fátmmasteaddji bargoeallima oktavuođas .
Jeg er spent på søknadene som kommer inn , og håper at mange arbeidsplasser benytter seg av denne muligheten , sier kulturministeren .	Mun gelddolašvuođain vuorddán ohcamušaid , ja sávan ahte ollu bargosajit ávkkástallet dán vejolašvuođa , dadjá kulturministtar .
- Vi vet at et godt miljø på arbeidsplassen er avgjørende for å få ned sykefraværet , og jeg er ikke i tvil om at felles kulturopplevelser kan bidra til trivsel og godt arbeidsmiljø , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	- Mii diehtit ahte buorre biras bargosajis lea mearrideaddjin buohcanjávkama unnideames , ja mun in obage eahpit ahte oktasaš kultuvrralaš vásáhusat buoridit čálggu ja bargobirrasa , lohká bargoministtar Hanne Bjurstrøm .
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA-samarbeidsavtale kan søke om fra 40 000 til 200 000 kroner til kunst- og kulturtiltak som kan stimulere til økt trivsel og fellesskap på arbeidsplassen .	Bargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan FB-ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat gaskal 40 000 ja 200 000 ruvnno dáiddalaš- ja kultuvrralašdoaimmaide mat dagahit buoret čálggu ja searvevuođa bargosajis .
Tilskuddet skal dekke utgifter til minimum to kulturtiltak innenfor en 6-måneders periode .	Doarjja galgá gokčat goluid unnimusat guovtti kulturdoaimmaide 6-mánu áigodagas .
Det forutsettes at arbeidsplassene også bidrar med penger eller egeninnsats .	Eaktun lea maiddái ahte bargosajit maid juolludit juogo ruđaid dahje iežas bargoárjja .
Kunngjøringen ( pdf )	Almmuheapmi gávdno dás .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
5 Sametingets rolle i forhold til stat , kommune og fylkeskommune	5 Sámedikki rolla stáhta , gieldda ja fylkkagieldda ektui
Hvordan det samiske perspektivet skal ivaretas på fylkes- og kommunenivå , har vært tatt opp ved flere anledninger , bl.a. i St.meld. nr. 41 ( 1996–97 ) Om norsk samepolitikk .	Mo sámi perspektiiva galgá áimmahuššojuvvot fylkka- ja gielddadásis lea váldojuvvon ovdan máŋgga oktavuođas , ee. st. dieđ. nr. 41 ( 1996–97 ) Norgga sámepolitihka birra .
Dette er en viktig problemstilling med tanke på at samene er i mindretall i de aller fleste kommunene .	Dát lea deaŧalaš čuolbmabidjan go jurddaša ahte sámit leat unnitlogus eanaš gielddain .
Om de sentrale linjene i samepolitikken skal kunne få ønsket gjennomslag og effekt , avhenger i stor grad av om overordnede mål forankres i lokal og regional politikkutvikling .	Ožžotgo sámepolitihka guovdilis linját háliiduvvon deattu ja beavttu lea sakka sorjavaš das ahte bajit ulbmilat vuođđuduvvet báikkálaš ja guovlluguovdasaš politihkkagárgedeapmái .
I St.meld. nr. 15 ( 2000–2001 ) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar , kvener , rom , romanifolket og skogfinnar , understreker regjeringen at kommuner og fylkeskommuner har den samme plikten som staten til å være med på å oppfylle de minoritetspolitiske forpliktelsene som Norge har påtatt seg .	St.meld. nr. 15 ( 2000–2001 ) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar , kvener , rom , romanifolket og skogfinnar ( st. dieđ. nr. 15 ( 2000–2001 ) Álbmotlaš veahádagaid birra Norggas – Stáhtalaš politihka birra juvdálaččaid , láddelaččaid , romániálbmoga ja meahcceláttiid guovdu ) deattasta ráđđehus ahte gielddain ja fylkkagielddain lea seamma geatnegasvuohta go stáhtas leat mielde ollašuhttimin veahádatpolitihkalaš geatnegasvuođaid maid Norga lea váldán badjelasas .
Dette gjelder selvsagt også de forpliktelsene Norge har overfor den samiske befolkningen .	Dát gusto dieđusge maiddái geatnegasvuođaide mat Norggas leat sámi veahkadahkii .
Dette betyr at hensynet til samisk språk og kultur skal være med i de politiske prioriteringene som gjøres på lokalt og regionalt nivå .	Dát máksá ahte deasta sámi gielas ja kultuvrras galgá leat mielde politihkalaš vuoruhemiin mat dahkkojuvvojit báikkálaš ja guovlluguovdasaš dásis .
5.1 Departementenes mekanismer for konsultasjon og drøftinger med Sametinget	5.1 Departemeanttaid ráđđádallan- ja ságaškuššanmekanismmat Sámedikkiin
Det er etablert faste møter på politisk nivå om Sametingets budsjett mellom Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet , og enkelte andre departementer , forut for regjeringens første årlige budsjettkonferanse .	Álggahuvvon leat bissovaš čoahkkimat politihkalaš dásis Sámedikki budjeahta hárrái Sámedikki ja Gielda- ja guovlodepartemeantta , ja muhtun eará departemeanttaid gaskkas , ovdal ráđđehusa vuosttas jahkásaš budjeahttakonfereanssa .
Kommunal- og regionaldepartementet , som er samordningsdepartement for sa-miske saker i regjeringen , har jevnlige møter med Sametinget på politisk og administrativt nivå .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas , mii lea sámi áššiid bálddalastindepartemeanta , leat jeavddalaš čoahkkimat Sámedikkiin politihkalaš ja hálddashuslaš dásis .
I tillegg har departementet møter med Sametinget om enkeltsaker etter behov .	Lassin leat departemeanttas čoahkkimat Sámedikkiin eaŋkiláššiid birra dárbbu mielde .
Kommunal- og regionaldepartementet deltar også ofte på andre departementers møter med Sametinget , både på politisk og administrativt nivå .	Gielda- ja guovlodepartemeanta oassálastá maiddái dávjá eará departemeanttaid čoahkkimiidda Sámedikkiin , sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis .
Sametingets administrative ledelse deltar på den årlige etatslederkonferansen .	Sámedikki hálddahuslaš jođihangoddi oassálastá jahkásaš etáhttajođiheaddjikonferensii .
Sosial- og helsedepartementet og Sametinget har møter på politisk nivå om budsjett og andre saker .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttas ja Sámedikkis leat čoahkkimat politihkalaš dásis budjeahta ja eará áššiid birra .
Departementet og Sametinget har avtalt å gjennomføre fire faste samarbeidsmøter hvert år .	Departemeanta ja Sámediggi leat soahpan čađahit njeallje bissovaš ovttasbargočoahkkima juohke jagi .
Målet er å styrke samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget i helse- og sosialsaker i forhold til den samiske befolkningen .	Ulbmilin lea nannet ovttasbarggu ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiin mat gusket sámi veahkadahkii .
Det er ellers jevnlig kontakt mellom Sosial- og helsedepartementet og Sametingets administrasjon , bl.a. i forbindelse med de årlige tildelingsbrevene .	Muđui lea jeavddalaš oktavuohta Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta ja Sámedikki hálddahusa gaskkas , ee. jahkásaš juolludusgirjjiid oktavuođas .
Barne- og familiedepartementet har møte med Sametinget om samiske barnehagespørsmål to ganger i året .	Mánáid- ja bearašdepartemeanttas lea čoahkkin Sámedikkiin sámi mánáidgárdegažaldagaid birra guktii jagis .
I forbindelse med Sametingets avsluttede barne- og ungdomsprosjekt , ble det avholdt flere kontaktmøter med departementet .	Sámedikki loahpahuvvon mánáid- ja nuoraidprojeavtta oktavuođas dollojuvvojedje máŋga oktavuođačoahkkima departemeanttain .
Det vil bli avholdt møter også i oppfølgingen av prosjektet .	— oahkkimat galget dollojuvvot maiddái projeavtta čuovvoleamis .
Departementet har årlige budsjettmøter med Sametinget på politisk nivå .	Departemeanttas leat jahkásaš budjeahttačoahkkimat Sámedikkiin politihkalaš dásis .
Barne- og familiedepartementet ønsker et tettere og mer regelmessig samarbeid med Sametinget , nå som barne- og ungdomspolitikk er innarbeidet som et av Sametingets arbeids- og politikkområder .	Mánáid- ja bearašdepartameanta háliida lagat ja jeavddalaččat ovttasbarggu Sámedikkiin dál go mánáid- ja nuoraidpolitihkka lea laktojuvvon Sámedikki bargo- ja politihkkaduovdagiidda .
Departementet ønsker også å samarbeide med Sametinget om utvikling av rutiner for innspill fra samiske barn og ungdom til en videre utvikling av en samisk barne- og ungdomspolitikk , sentralt og lokalt .	Departemeanta háliida maiddái ovttasbargat Sámedikkiin gárgedit dagaldusaid sámi mánáid ja nuoraid buktin evttohusaid hárrái sámi mánáid- ja nuoraidpolitihka viidáset gárgedeapmái , guovddášlaččat ja báikkálaččat .
Departementet vil samarbeide med Sametinget om en fortsatt stimulering av kommunene for å fremme utvikling av tilbud i kommunene som styrker samiske barn og ungdoms identitet og tilhørighet i det samiske samfunnet .	Departemeanta áigu ovttasbargat Sámedikkiin ain arvvosmahttit gielddaid ovddidit gielddaid fálaldagaid gárgedeami mat nannejit sámi mánáid ja nuoraid identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har møter med Sametinget på både politisk og administrativt nivå om aktuelle opplæringssaker og om budsjett .	Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanttas leat čoahkkimat Sámedikkiin sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis áigeguovdilis oahpahanáššiid ja budjeahta birra .
Den statlige utdanningsadministrasjonen har jevnlige møter ( 7–8 ganger årlig ) .	Stáhtalaš oahppohálddahusas leat jeavddalaš čoahkkimat ( 7–8 jahkásaččat ) .
Sametingets administrasjon deltar på disse møtene .	Sámedikki hálddahus oassálastá dáid čoahkkimiidda .
I tilknytning til disse møtene er det møter om samiske opplæringsspørsmål ca. 5 ganger i året , hvor departementet , Sametinget , de 5 nordligste utdanningsdirektørene og Læringssenteret deltar .	Dáid čoahkkimiid oktavuođas leat čoahkkimat sámi oahpahansáššiid birra sullii 5 geardde jagis , maidda departemeanta , Sámediggi , 5 davimus oahppodirektora ja Oahppanguovddáš oassálastet .
Nasjonal koordineringsgruppe for SAMTAK ( samordnings- og kompetansehevingsprosjekt for skoleledere og PP-tjenesten ) har møter 3–4 ganger i året .	Našuvnnalaš koordinerenjoavkkus SAMTAK ( bálddalastin- ja gelbbolašvuođaloktenprojeakta skuvlajođiheddjiide ja PP-bálvalussii ) leat čoahkkimat 3–4 geardde jagis .
Landbruksdepartementet har møter med Sametinget om budsjett og andre politiske saker på politisk nivå .	Eanadoallodepartemeanttas leat čoahkkimat Sámedikkiin budjeahta ja eará politihkalaš áššiid birra politihkalaš dásis .
I tillegg har departementet kontakt med Sametinget på saksbehandlernivå i enkeltsaker .	Lassin lea departemeanttas oktavuohta Sámedikkiin áššegieđahallidásis eaŋkiláššiin .
I Hovedavtale for reindriften , inngått 26. februar 1993 mellom Staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftssamers Landsforbund , er Sametinget gitt en aktiv politisk rolle .	Boazodoalu váldošiehtadusas , dahkkojuvvon guovvamánu 26. 1993 Stáhta , Eanadoallodepartemeantta bokte , ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi gaskkas lea Sámediggái addojuvvon doaibmevaš politihkalaš rolla .
Sametinget har i de senere årene hatt observatørstatus på statens side under de årlige reindriftsavtaleforhandlingene .	Sámedikkis lea dáid maŋimuš jagiid leamaš dárkojeaddjistáhtus 1 stáhta bealde jahkásaš boazodoallošiehtadallamiin .
Etter at partene har kommet fram til et avtaleutkast , oversendes forslaget til Stortinget for behandling i næringskomitéen .	Maŋŋil go áššeoasálaččat leat soahpan loahpalaš šiehtadusevttohusa hárrái , de sáddejuvvo evttohus Stuorradiggái ealáhuskomitea gieđahallamii .
Sametinget skal gis anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før behandling i Stortinget .	Sámediggái galgá addojuvvot vejolašvuohta cealkit boazodoallošiehtadusa birra ovdal go dat gieđahallojuvvo Stuorradikkis .
Det skjer ved at komitéen sender proposisjonen til Sametinget for uttalelse .	Dat dáhpáhuvvá nu ahte komitea sádde proposišuvnna Sámediggái cealkámuša várás .
Komitéen kan med en slik framgangsmåte innarbeide eventuelle kommentarer fra Sametinget , før innstilling fremmes for Stortinget .	Komitea sáhttá diekkár bargovugiin váldit mielde vejolaš kommeanttaid Sámedikkis , ovdal go árvalus ovddiduvvo Stuorradiggái .
Fiskeridepartementet har møter med Sametinget på politisk nivå to ganger i året , der enkeltsaker og budsjett tas opp .	Guolástusdepartemeanttas leat čoahkkimat Sámedikkiin politihkalaš dásis guktii jagis , main eaŋkiláššit ja budjeahtta váldojuvvo ovdan .
Sametinget er også med i departementets arbeidsgruppe for forvaltning av kongekrabbe .	Sámediggi lea maiddái departemeantta gonagasreabbá hálddaheami bargojoavkkus mielde .
Kulturdepartementet har møter med Sametinget på politisk- og embetsnivå , der budsjett og andre saker tas opp .	Kultuvradepartemeanttas leat čoahkkimat Sámedikkiin politihkalaš ja ámmátdásis main budjeahtta ja eará áššit váldojuvvojit ovdan .
Sametinget har uttrykt ønske om at kontakten på administrativt nivå må utvikles og bli bedre .	Sámediggi lea sávvan ahte oktavuohta hálddahuslaš dásis ferte gárgeduvvot ja buorránit .
Det er avtalt 2 faste årlige møter på politisk nivå mellom kulturministeren og samtetingspresidenten .	Guokte bissovaš jahkásaš čoahkkima lea šihttojuvvon politihkalaš dásis kulturministara ja sámediggepresideantta gaskkas .
Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet i 1994 .	Sámi kulturgažaldagaid oktavuođalávdegoddi álggahuvvui 1994 .
Kulturdepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Norsk kulturråd og Samisk kulturråd er representert i utvalget , som ledes av Kulturdepartementets representant .	Kultuvradepartemeanta , Gielda- ja guovlodepartemeanta , Norgga kulturráđđi ja Sámi kulturráđđi leat ovddastuvvon lávdegottis , man Kultuvradepartemeantta ovddasteaddji jođiha .
Utvalget har normalt hatt tre til fire møter i året og har virket som et bindeledd mellom norske myndigheter og samiske institusjoner med ansvar på kulturområdet .	Lávdegottis leat dábálaččat leamaš golbmanjeallje čoahkkima jahkái ja dat lea doaibman oktavuođalađasin norgalaš eiseválddiid ja sámi institušuvnnaid gaskkas main lea ovddasvástádus kulturduovdagis .
Et eget organ for å opprettholde denne kontakten kan imidlertid til tider virke administrativt unødvendig og forsinkende .	Sierra orgána mii bisuha dán oktavuođa sáhttá almmatge muhtumin orrut hálddahuslaččat dárbbašmeahttun ja ájihahtti .
Regjeringen tar derfor sikte på at Kontaktutvalget i sin nåværende form avvikles .	Danne ráđđehus oaivvilda ahte Oktavuođalávdegoddi loahpahuvvo dálá hámis .
Fra Kulturdepartementets side er det ønskelig med nær kontakt med samiske organer på kulturområdet .	Kultuvradepartemeanta háliida lagas oktavuođa sámi orgánaiguin kulturduovdagis .
Det legger grunnlaget for enklest mulig saksbehandling og slik kontakt kan bidra til å sikre en best mulig behandling av samiske kultursaker .	Dat dahká vuđđosa nu geahppa áššegieđahallamii go vejolaš ja diekkár oktavuohta sáhttá veahkehit váfistit nu buori gieđahallama go vejolaš sámi kulturáššiide .
Kulturdepartementet vil legge opp til et samarbeid med Sametinget som sikrer at den nære kontakten som er opparbeidet mellom sentraladministrasjonen og representanter for samisk kulturliv , opprettholdes også i fremtiden .	Kultuvradepartemeanta áigu ovttasbargat Sámedikkiin vai váfistuvvo lagas oktavuođa bisuheapmi mii lea sajáiduvvan guovddášhálddahusa ja sámi kultureallima ovddasteddjiid gaskii .
Miljøverndepartementet har møter med Sametinget om budsjett og andre politiske saker .	Birasgáhttendepartemeanttas leat čoahkkimat Sámedikkiin budjeahta ja eará politihkalaš áššiid birra .
Departementet har også årlige kontaktmøter på administrativt nivå om miljø- og kulturvernsaker .	Departemeanttas leat maiddái jahkásaš oktavođačoahkkimat hálddahuslaš dásis biras- ja kultursuodjalusáššiid birra .
I prosjektperioden for Sametingets Lokal Agenda 21-prosjekt ( 1999–2001 ) har det vært hyppig kontakt på administrativt nivå mellom Miljøverndepartementet og Sametinget .	Sámedikki Báikkálaš Agenda 21-projeavtta ( 1999–2001 ) projeaktaáigodagas lea leamaš dávjes oktavuohta hálddahuslaš dásis Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskkas .
I oppbyggingsfasen av Samisk kulturminneråd har Riksantikvaren vært et viktig kontaktledd .	Sámi kulturmuitoráđi huksenmuttus lea Riikkaantikvára deaŧalaš oktavuođalađas .
Sametinget er med i referansegruppen for Planlovutvalget .	Sámediggi lea mielde Plánaláhkalávdegotti refereansajoavkkus .
Justisdepartementet og Sametinget har hatt møter om Samerettsutvalgets arbeid på politisk nivå .	Justiisadepartemeanttas ja Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu birra politihkalaš dásis .
Dette gjelder både oppnevningen av det nye utvalget sør for Finnmark og oppfølging av utvalgets arbeid i Finnmark .	Dát gusto sihke ođđa lávdegotti nammadeapmái máddelis Finnmárkku ja lávdegotti barggu čuovvoleapmái Finnmárkkus .
Det planlegges en dialog med Sametinget og Finnmark fylke om oppfølgingen av Samerettsutvalgets annen delutredning NOU 1997 : 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Plánejuvvo dialoga 2 Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkain Sámi vuoigatvuođalávdegotti oassečielggadeami NOU 1997 : 4 Sámi kultuvrra luondduvuođus čuovvoleami birra .
I tillegg til møter med Utenriksdepartementet på politisk nivå om budsjett og andre saker , deltar Sametinget i Utenriksdepartementets rådgivende utvalg for menneskerettigheter og i departementets arbeidsgruppe for det internasjonale urfolkstiåret ( 1995–2004 ) .	Lassin čoahkkimiidda Olgoriikkadepartemeanttain politihkalaš dásis budjeahta ja eará áššiid birra lea Sámediggi mielde Olgoriikkadepartemantta ráđđeaddi lávdegottis olmmošvuoigatvuođaid hárrái ja departemeantta bargojoavkkus riikkaidgaskasaš eamiálbmotlogijagi hárrái ( 1995–2004 ) .
Utenriksdepartementets rådgivende utvalg består av medlemmer fra myndighetene , næringslivs- og fagorganisasjoner , frivillige organisasjoner og politiske partier .	Olgoriikkadepartemeantta ráđđeaddi lávdegottis leat eiseválddiid , ealáhuseallin- ja fágaorganisašuvnnaid , eaktodáhtolaš organisašuvnnaid ja politihkalaš bellodagaid miellahtut .
I arbeidsgruppen møter , i tillegg til Utenriksdepartementet og Sametinget , Kommunal- og regionaldepartementet og NORAD .	Bargojoavkkus leat , lassin Olgoriikkadepartementii ja Sámediggái , Gielda- ja guovlodepartemeanta ja NORAD .
Sametinget inviteres også til å delta i norske delegasjoner til FN-møter som behandler urfolksspørsmål , og til å gi innspill i forberedelsene til slike møter .	Sámediggi bovdejuvvo maiddái oassálastit norgalaš sáttagottiide ON-čoahkkimiidda mat gieđahallet eamiálbmotgažaldagaid , ja addit evttohusaid diekkár čoahkkimiid válmmaštettiin .
Sametinget deltar også i den norske delegasjonen i arbeidet i Arktisk råd , jf. kapittel 16 .	Sámediggi oassálastá maiddái norgalaš sáttegoddái Arktalaš Ráđi barggus , vrd. kapihttaliin 16 .
I programmet for Urfolk i bistanden heter det at Sametinget skal involveres .	Prográmmas Eamiálbmogat veahkis daddjojuvvo ahte Sámediggi galgá váldojuvvot mielde .
Dette har av forskjellige grunner blitt forsinket .	Dát lea iešguđet sivas maŋŋonan .
Utenriksdepartementet vil bidra til at dette samarbeid kommer i gang .	Olgoriikkadepartemeanta áigu veahkehit dán ovttasbarggu doaibmagoahtit .
Øvrige departementer har møter med Sametinget i enkeltsaker etter behov .	Eará departemeanttain leat čoahkkimat Sámedikkiin eaŋkiláššiin dárbbu mielde .
Statsministeren møter de fire nordligste fylkesordførerne og Sametingspresidenten samlet en gang i året .	Stáhtaministtar deaivvada njealji davimus fylkkasátnejođiheddjiin ja Sámediggepresideanttain oktanaga oktii jagis .
På disse møtene blir aktuelle temaer og problemstillinger for landsdelen tatt opp .	Dáid čoahkkimiin váldojuvvojit riikkaoasi áigeguovdilis fáttát ja čuolbmabidjamat ovdan .
På møtene deltar også fagstatsråder ut fra de temaene som blir tatt opp .	— oahkkimiidda oassálastet maiddái fágastáhtaráđit fáttáid mielde mat váldojuvvojit ovdan .
5.1.1 Kontakt mellom Sametinget og departementenes underliggende etater	5.1.1 Oktavuohta Sámedikki ja departemeanttaid vuollálas etáhtaid gaskkas
D irektoratet for naturforvaltning har kontakt med Sametinget gjennom det sentrale rovviltutvalget og i samarbeidsrådet for anadrome laksefisk ( fisk som lever både i salt- og ferskvann ) , hvor Sametinget deltar .	Luondduhálddahandirektoráhtas lea oktavuohta Sámedikkiin guovdilis boraspirelávdegotti bokte ja anadroma ( guolit mat ellet sihke sálte- ja sáivačázis ) luossaguliid ovttasbargoráđis , mas Sámediggi lea mielde .
Sametinget samarbeider også ofte med direktoratet i enkeltsaker .	Sámediggi ovttasbargá dávjá direktoráhtain eaŋkiláššiin .
Fiskeridirektoratets kontakt med Sametinget er kanalisert gjennom det nasjonale reguleringsrådet for fisk og det nasjonale kystselrådet .	Guolástusdirektoráhta oktavuohta Sámedikkiin lea kanaliserejuvvon guliid riikkagottálaš regulerenráđi ja riikkagottálaš riddonjuorjjoráđi bokte .
Sametinget deltar fire ganger årlig i Riksantikvarens faglige kontaktutvalg .	Sámediggi oassálastá njelljii jagis Riikkaantikvára fágalaš oktavuođalávdegoddái .
Videre deltar Sametinget i Riksantikvarens årlige landsdelssamlinger og på den årlige kulturminnekonferansen .	Dasto oassálastá Sámediggi Riikkaantikvára jahkásaš riikkačoahkkanemiide ja jahkásaš kulturmuitokonferensii .
I tillegg er det hyppig kontakt i enkeltsaker .	Lassin lea dávjes oktavuohta eaŋkiláššiin .
Sametinget deler årlig ut midler på vegne av Riksantikvaren .	Sámediggi juohká jahkásaččat ruđaid Riikkaantikvára beales .
Samarbeidet mellom Sametinget og Norsk kulturråd har foregått både gjennom Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål og direkte mellom Samisk kulturråd og Norsk kulturråd .	Ovttasbargu Sámedikki ja Norgga kulturráđi gaskkas lea doaibman sihke Sámi kulturgažaldagaid oktavuođalávdegotti bokte ja njuolga Sámi kulturráđi ja Norgga kulturráđi gaskkas .
5.1.2 Sametingets forhold til Regjeringsadvokaten	5.1.2 Sámedikki gaskavuohta Ráđđehusadvokáhttii
Regjeringsadvokatens hovedoppgaver er å føre rettssaker for statsinstitusjoner , gi uttalelser og betenkninger om rettslige spørsmål og i en viss utstrekning bistå forvaltningen under forhandlinger .	Ráđđehusadvokáhta váldodahkamušat lea diggeáššiid vuodjit stáhtainstitušuvnnaid beales , addit cealkámušaid ja smiehttamušaid rievttálaš gažaldagain ja dihto muddui veahkehit hálddahusa šiehtadallamiin .
Sametinget har reist spørsmål om hvordan Sametinget kan benytte Regjeringsadvokaten .	Sámediggi lea jearran mo Sámediggi sáhttá geavahit Ráđđehusadvokáhta .
Bakgrunnen for dette er at Sametinget i 1999 ba Regjeringsadvokaten , på vegne av Sametinget , vurdere stevning mot Statskog SF for å få kjent Finnmark Jordsalgsstyres vedtak om driftstillatelse for uttak av naturstein i Riebanvarri og Narana i Kautokeino , samt Statskog SFs vedtak i klagesakene , ugyldige .	Dán duogážin lea ahte Sámediggi 1999 bivddii Ráđđehusadvokáhta Sámedikki beales árvvoštallat stevdnet Statskog SF ( Stáhtavuovddit SF ) vai oažžu Finnmárkku Eanavuovdinstivrra mearrádusa addit doaibmalobi luonddugeađggi roggamii Riebanváris ja Náránaččas Guovdageainnus , ja Statskog SF mearrádusaid váidalusáššiin , celkojuvvot gustomeahttumin .
( Et mindretall i Sametinget ønsket ikke en slik framgangsmåte ) .	( Sámedikki unnitlohku ii háliidan diekkár meannudanvuogi . )
Regjeringsadvokaten av-viste Sametingets anmodning , med henvisning til at Regjeringsadvokaten i en rekke saker opptrer på vegne av Statskog SF og som dets rådgiver .	Ráđđehusadvokáhtta hilggui Sámedikki ávžžuhusa , ja čujuhii ahte Ráđđehusadvokáhtta máŋgga áššis loaidá ovdan Statskoga SF beales ja dan ráđđeaddin .
Regjeringsadvokaten er først og fremst regjeringens og departementenes advokat .	Ráđđehusadvokáhtta lea vuosttažettiin ráđđehusa ja departemeanttaid ášševuoddji .
Eventuell bistand til underliggende etater må kanaliseres gjennom ansvarlig departement .	Vejolaš veahkki vuolit etáhtaide ferte kanaliserejuvvot ovddasvástideaddji departemeantta bokte .
Sametingets virksomhet som politisk organ er ikke underlagt regjeringens eller den øvrige statsforvaltningens kontroll- eller instruksjonsmyndighet , og Sametinget vil kunne ha synspunkter som går på tvers av for eksempel departementale standpunkter .	Sámedikki doaibma politihkalaš orgánan ii leat ráđđehusa dahje stáhtahálddahusa bajilgeahččo- dahje bagadusválddi vuollásaš , ja Sámedikkis sáhttet leat oainnut mat hellehit ovdamearkka dihtii departementála oainnuin .
Sametingets politiske virksomhet kan medføre at Sametinget tar opp saker overfor andre statlige organer .	Sámedikki politihkalaš doaibma sáhttá mielddisbuktit ahte Sámediggi váldá ovdan áššiid eará stáhtalaš orgánaid buohta .
Regjeringsadvokaten er rådgiver og prosessfullmektig for slike statlige organer , noe som innebærer at Regjeringsadvokaten ikke kan bistå Sametinget når andre statlige interesser berøres eller statlige vedtak angripes .	Ráđđehusadvokáhtta lea diekkár stáhtalaš orgánaid ráđđeaddi ja lágastalli , juoga mii mearkkaša ahte Ráđđehusadvokáhtta ii sáhte veahkehit Sámedikki go eará stáhtalaš beroštusat guoskkahuvvojit dahje stáhtalaš mearrádusat fallehuvvojit .
Det kan reises spørsmål ved om Regjeringsadvokaten kan bistå Sametinget på et mer begrenset område , i saker som angår Sametingets virksomhet som forvaltningsorgan ( for eksempel bevilgning av midler til private ) eller egenadministrasjon ( for eksempel tjenestemannssaker eller leie av lokaler ) .	Sáhttá jearrat sáhttágo Ráđđehusadvokáhtta veahkehit Sámedikki eanet ráddjejuvvon duovdagis , áššiin mat gusket Sámedikki doibmii hálddahusorgánan ( ovdamearkka dihtii virgeoapmahašáššiin dahje lanjaid láigohemiin ) .
Med en slik løsning vil man imidlertid kunne få en gråsone med vanskelige grensespørsmål .	Diekkár čovdosiin šaddá almmatge eahpečielga avádat mas leat váttes rádjagažaldagat .
Det kan for øvrig også pekes på at Regjeringsadvokaten ikke gir juridiske råd til Stortinget , heller ikke i spørsmål knyttet til administrasjon .	Sáhttá muđui čujuhuvvot ahte Ráđđehusadvokáhtta ii atte jurdihkalaš ráđiid Stuorradiggái , ii gažaldagainge mat čatnasit administrašuvdnii .
På denne bakgrunn mener regjeringen at Sametinget ikke kan benytte Regjeringsadvokatens tjenester .	Dán vuođul oaivvilda ráđđehus ahte Sámediggi ii sáhte geavahit Ráđđehusadvokáhta bálvalusaid .
I denne vurderingen legger regjeringen vekt på Sametingets selvstendige og uavhengige posisjon i forhold til regjeringen .	Dán árvvoštallamis deattuha ráđđehus Sámedikki iehčanas ja sorjjasmeahttun sajádaga ráđđehusa ektui .
Det vil være mest i tråd med denne uavhengigheten at Sametinget selv velger sine advokater .	Dát sorjjasmeahttunvuohta doahttaluvvo eanemusat go Sámediggi ieš vállje ášševuddjiidis .
5.2 Sametinget og forholdet til det lokale og regionale styringsnivået	5.2 Sámediggi ja gaskavuohta báikkálaš ja guovlluguovdasaš stivrendássái
Sametinget forholder seg i praksis mest til staten og en del til fylkene .	Sámedikkis leat geavadis eanemus gaskavuođat stáhtii ja muhtun muddui fylkkaide .
Sametinget kommer med innspill til utforming av fylkesplanene i Finnmark , Troms , Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark .	Sámediggi buktá oainnuid Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Davvi- ja Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkaplánaid hábmemii .
I kommuner der samene utgjør flertallet av befolkningen , er den samiske innflytelsen i kommunal politikk og forvaltning naturlig nok stor .	Gielddain gos sámit leat eanetlogus veahkadagas lea sámi váikkuhanfápmu gielddalaš politihkas ja hálddahusas lunddolaččat stuoris .
I de fleste kommuner og fylkeskommuner utgjør imidlertid samene et mindretall .	Eanaš gielddain ja fylkkagielddain leat almmatge sámit unnitlogus .
Som gruppe har samene derfor få muligheter til å oppnå noen avgjørende innflytelse på majoritetsbeslutninger i kommuner og fylkeskommuner .	Joavkun leat sámiin hárve vejolašvuođat oažžut mearrideaddji váikkuhanfámu gielddaid ja fylkkagieldddaid eanádatmearrádusaide .
Det kan være problematisk at samiske spørsmål ofte bare blir én sektor blant mange andre på lokalt nivå .	Sáhttá leat čuolmmalažžan ahte sámi gažadagat dávjá šaddet dušše oktan suorgin máŋgga eará suorggi gaskkas báikkálaš dásis .
Prinsippene som er fastslått i sameloven og i grunnlovsparagrafen om samenes rettsstilling fungerer gjerne i for liten grad som retningsgivende for lokal politikk og forvaltning .	Prinsihpat mat leat nannejuvvon sámelágas ja vuođđoláhkaparagráfas sámiid vuoigatvuođadilálašvuođa birra doibmet beare unnán njuolggadeaddjin báikkálaš politihkkii ja hálddahussii .
I mange kommuner kan det også være delte meninger om den samiske kulturens plass i offentlig sammenheng .	Máŋgga gielddas sáhttet maiddái leat iešguđetlágan oaivilat sámi kultuvrra saji birra almmolaš oktavuođas .
Det kan føre til at lovens intensjoner ikke blir oppnådd .	Dat sáhttá mielddisbuktit ahte lága hágut eai ollašuhttojuvvo .
Et sentralt spørsmål er derfor hvordan man skal sikre gjennomføring av samepolitiske mål og koordinering av samepolitiske tiltak på regionalt og lokalt nivå .	Guovdilis gažaldat lea danne mo buoremusat galgá váfistit sámepolitihkalaš ulbmiliid čađaheami ja sámepolitihkalaš doaibmabijuid bálddalastima guovlluguovdasaš ja báikkálaš dásis .
Kommunene skal ivareta hensynet til både folkestyre og velferd .	Gielddat galget áimmahuššat deastta sihke álbmotstivrras ja čálggus .
Demokratisk deltakelse , flertallsprinsippet og kommunens rolle som politisk institusjon er sentrale begreper i denne sammenhengen .	Demokráhtalaš oassálastin , eanetlohkoprinsihppa ja gielddaid rolla politihkalaš institušuvdnan leat guovdilis doahpagat dán oktavuođas .
I tillegg kan kommunen ses på som statens forlengede arm for iverksetting av en nasjonal politikk .	Lassin sáhttet gielddat gehččojuvvot stáhta giehtaguhkibun riikkagottálaš politihka fápmuibidjamis .
Et eksempel på dette er at samelovens språkregler , opplæringsloven og stadnamnlova forplikter kommunene ut fra nasjonalt vedtatte standarder .	Ovdamearkan dása lea ahte sámelága giellanjuolggadusat , oahpahusláhka ja báikenammaláhka geatnegahttet gielddaid sámi giellapolitihka riikkagottálaččat mearriduvvon standárddaid vuođul .
Kommunene har en rolle som innbyggernes politiske redskap .	Gielddain lea rolla ássiid politihkalaš reaidun .
De skal også være de samiske innbyggernes politiske redskap .	Dat galget maiddái leat sámi ássiid politihkalaš reaidun .
Det blir av stor betydning hvilken vekt kommunen selv legger på å prioritere styrking og utvikling av samisk språk og kultur .	Stuorra mearkkašupmi šaddá das man olu gielda ieš deattuha vuoruhit sámi giela ja kultuvrra nannema ja gárgedeami .
Sametinget mener at samiske interesser må sikres bedre forankring i det øvrige politiske systemet og forvaltningen .	Sámediggi oaivvilda ahte sámi beroštusaide ferte váfistuvvot buoret coakci politihkalaš vuogádagas ja hálddahusas muđui .
Derfor foreslås det i den gjeldende sametingsplanen ( s. 47 ) at det bør vurderes om det er nødvendig å pålegge kommuner og fylkeskommuner samepolitiske oppgaver .	Danne evttohuvvoge dálá sámediggeplánas ( s 47 ) ahte seahtá árvvoštallojuvvot skihkket gielddaid ja fylkkagielddaid sámepolitihkalaš dahkamušaide .
5.2.1 Sametingets kontakt med statlige regionale etater	5.2.1 Sámedikki oktavuohta stáhtalaš guovlluguovdasaš etáhtaiguin
Sametinget har jevnlige møter med fylkesmannen i Finnmark .	Sámedikkis leat jeavddalaš čoahkkimat Finnmárkku fylkkamánniin .
Tre ganger i året er det samarbeidsmøter mellom de tre nordligste utdanningsdirektørene og Sametinget for å drøfte aktuelle saker som berører samisk opplæring .	Golbmii jagis leat ovttasbargočoahkkimat golmma davimus oahppodirektora ja Sámedikki gaskkas main ságaškuššet áigeguovdilis áššiid mat gusket sámi oahpaheapmái .
To ganger årlig er det møter mellom de tre nordligste utdanningsdirektørene , Sametinget og Statlig spesialpedagogisk støttesystem ( Statped ) for å drøfte saker som angår samisk spesialpedagogisk opplæring .	Guktii jagis leat čoahkkimat golmma davimus oahppodirektora , Sámedikki ja Stáhtalaš erenoamášpedagogoalaš doarjjavuogádaga ( Statped ) gaskkas main ságaškuššet sámi erenoamášpedagogalaš oahpaheami .
Det rådgivende organet for Nord-Norge , i regi av Statped , møter ca. seks ganger årlig .	Davvi-Norgga ráđđeaddi orgána , Statped:a olis , gávnnada sullii guhttii jagis .
Innenfor landbruk er det et regionalt samarbeid om planarbeid .	Eanadoalu siskkabealde lea guovlluguovdasaš ovttasbargu plánabarggu hárrái .
I forbindelse med det forestående verdiskapingsprogrammet for jordbruks- og reindriftsnæringen er Sametinget involvert i programarbeidet sammen med regionale myndigheter .	Eanadoalu ja boazodoalu boahtti árvoduddjonprográmma oktavuođas lea Sámediggi mielde prográmmabarggus ovttas guovlluguovdasaš eiseválddiiguin .
5.2.2 Sametinget og fylkeskommunene	5.2.2 Sámediggi ja fylkkagielddat
Sametingets politiske ledelse har møter med fylkesordførerne i de fem nordligste fylkene .	Sámedikki politihkalaš jođihangottis leat čoahkkimat golmma davimus fylkka fylkkasátnejođiheddjiiguin .
Sametinget har samarbeid med fylkeskommunene om oppfølgingen av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark , EUs Interreg-programmer , regionale utviklingsprogram , Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder , rullering av samisk jordbruksplan og regjeringens Nord-Norge-arbeid .	Sámedikkis lea ovttasbargu fylkkagielddaiguin Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma , EU Intereg-prográmma , guovlluguovdasaš gárgedanprográmmaid , Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána , sámi eanadoalloplána ođđa árvvoštallama ja ráđđehusa Davvi-Norgga-barggu hárrái .
Sametinget er observatør i Landsdelsutvalget for Nord-Norge .	Sámediggi lea dárkojeaddjin Davvi-Norgga riikkaoasselávdegottis .
Sametinget har også kontakt med de seks nordligste fylkeskommunene om kulturminnevernsaker .	Sámedikkis lea maiddái oktavuohta guđa davimus fylkkagielddain kulturmuitoáššiin .
Troms fylkeskommune har tilsatt en samekonsulent i rådmannsetaten .	Romssa fylkkagielda lea virgádan sámekonsuleantta ráđđealbmáetáhttii .
Samekonsulenten har et særlig ansvar for planlegging , utvikling og koordinering av samiske spørsmål .	Sámekonsuleanttas lea vásedin ovddasvástádus sámi gažaldagaid plánemis , gárgedeamis ja buohtalastimis .
Samekonsulenten er sekretær for Rådgivende utvalg i samiske spørsmål .	Sámekonsuleanta lea Sámi gažaldagaid ráđđeaddi lávdegotti čállin .
Utvalget uttaler seg om fylkeskommunale planer , budsjett , høringer og andre viktige saker .	Lávdegoddi addá cealkámušaid fylkkagielddalaš plánaid , budjeahtaid , gulaskuddamiid ja eará deaŧalaš áššiid birra .
Troms fylkeskommune omfattes av samelovens språkregler , og får årlig tildelt statlig tospråklighetstilskudd via Sametinget .	Romssa fylkkagielda gullá sámelága giellanjuolggadusaid vuollái , ja oažžu jahkásaččat juolluduvvot stáhtalaš guovttegielatvuođadoarjaga Sámedikki bokte .
I 2001 arbeides det med en handlingsplan for Troms fylkeskommunes helhetlige satsing på samisk språk og kompetanseheving innen samisk språk og kultur .	2001 bargojuvvo doaibmaplánain Romssa fylkkagieldda ollislaš rahčamuššii sámi giela ja sámi giela ja kultuvrra gelbbolašvuođaloktema beales .
Nordland fylkeskommune har også tilsatt en samekonsulent .	Nordlándda fylkkagielda lea maiddái bidjan virgái sámekonsuleanta .
En samisk nemnd er rådgivende organ for fylkeskommunen .	Sámi nammagoddi lea ráđđeaddi orgánan fylkkagielddas .
Nemnda avgir uttalelse i saker som angår samiske interesser , og kan også på eget initiativ fremme saker overfor fylkeskommunen .	Nammagoddi addá cealkámušaid mat gusket sámi beroštusaide , ja sáhttá maiddái iežas álgaga vuođul ovddidit áššiid fylkkagildii .
Samisk nemnd har fått delegert myndighet til å forvalte fylkeskommunale midler til samiske kulturtiltak , støtte til samiske organisasjoner og utdanningsstipend for samer som tar høyere utdanning .	Sámi nammagoddi lea ožžon delegerejuvvot válddi hálddahit fylkkagielddalaš ruđaid sámi kulturdoaibmabijuide , doarjagiid sámi organisašuvnnaide ja oahppostipeanddaid sámiide geat váldet alit oahpu .
Det avholdes en samekonferanse i fylket hvert år .	Fylkkas dollojuvvo sámekonfereansa juohke jagi .
Nordland fylkeskommunes handlingsplan for samisk politikk er under revidering , og vil bli lagt fram for fylkestinget i september 2001 .	Nordlándda fylkkagieldda sámi politihka doaibmaplána lea dárkkistuvvomin , ja biddjojuvvo fylkkadikki ovdii čakčamánus 2001 .
Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2001 opprettet et rådgivende utvalg for samiske spørsmål i saker som berører samiske forhold i fylket .	Mátta-Trøndelága fylkkagielda lea 2001 vuođđudan sámi gažaldagaid ráđđeaddi lávdegotti áššiin mat gusket sámi dilálašvuođaide fylkkas .
Utvalget skal bidra til å styrke dialogen mellom fylkeskommunen og de samiske miljøene .	Lávdegoddi galgá veahkehit nannet dialoga fylkkagieldda ja sámi birrasiid gaskkas .
Utvalget består av fem medlemmer , hvorav minst to skal være manntallsført i valgmanntallet for Sametinget .	Lávdegottis leat vihtta miellahtu , geain unnimustá guovttis galget leat čáláhallan Sámedikki válgajienastuslohkui .
5.2.3 Kontaktformer mellom Sametinget og kommunene	5.2.3 Oktavuođavuogit Sámedikki ja gielddaid gaskkas
Samarbeidsorganet for de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har møter 3–4 ganger i året for å drøfte skolespørsmål som berører opplæring etter L 97 Samisk og andre aktuelle saker .	Sámegiela hálddahanguovllu guđa gieldda ovttasbargoorgánas leat čoahkkimat 3–4 jagis main ságaškuššet skuvlagažaldagaid mat gusket oahpaheapmái O 97 Sámi mielde ja eará áigeguovdilis áššiid .
Sametinget og Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet møter etter behov og ønske fra kommunene .	Sámediggi ja Girko- , oahppo- ja dutkandepartemeanta bohtet čoahkkimii dárbbu ja gielddaid sávaldaga mielde .
Sametinget har også fått mulighet til å være med på tilsynsbesøk i forvaltningsområdet for samisk språk for å få en oversikt over hvordan kommunene organiserer opplæringen etter L 97 Samisk .	Sámediggi lea maiddái ožžon vejolašvuođa leat mielde bajilgeahččooahppaladdamiin sámegiela hálddahanguovllus vai oažžu buoret várddu das mo gielddat organiserejit oahpaheami O 97 Sámi mielde .
Fra 2002 fordeler Sametinget 10,2 mill. kr. til merutgifter på grunn av tospråklighet til kommunene i forvaltingsområdet for samisk språk .	2002 rájes Sámediggi juohká 10,2 milj. kr. lassigoluide mat čuvvot guovttegielatvuođas sámi giela hálddahanguovllu gielddaide .
Kommunene har i denne sammenhengen signalisert at de ønsker faste konsultasjoner med Sametinget .	Gielddat leat dán oktavuođas dovddahan ahte háliidit bissovaš ráđđádallamiid Sámedikkiin .
Kommunal- og regionaldepartementet leder en arbeidsgruppe som har som oppgave å se nærmere på tospråklighetsutgifter ( jf. kap. 7.3 ) .	Gielda- ja guovlodepartemeanta jođiha bargojoavkku mas lea leamaš dahkamuššan dárkileappot geahčadit guovttegielatvuođagoluid ( vrd. kap. 7.3 . ) .
Kommunenes språkkonsulenter i forvaltningsområdet har opprettet et felles språkforum , som møtes to ganger årlig .	Hálddahanguovllu gielddaid giellakonsuleanttat lea vuođđudan oktasaš giellaforuma mii čoahkkana guktii jagis .
Sametinget deltar på møtene .	Sámediggi oassálastá čoahkkimiidda .
I forbindelse med de virkemidlene Sametinget disponerer gjennom Samisk utviklingsfond ( SUF ) , har Sametinget utstrakt samarbeid med det lokale nivået , særlig med kommunale næringsfond .	Váikkuhangaskaomiid oktavuođas maid Sámediggi hálddaša Sámi ovddidanfoandda ( SOF ) bokte , lea Sámedikkis viiddis ovttasbargu báikkálaš dásiin , erenoamážit gielddalaš ealáhusfoanddaiguin .
Sametinget tar sikte på et tettere og mer forpliktende samarbeid ved jevnlige møter med kommunene innen SUFs virkeområde .	Sámediggi háliida lagat ja eanet geatnegahtti ovttasbarggu jeavddalaš čoahkkimiid bokte gielddaiguin mat leat SOF:a doaibmaguovllu siskkabealde .
Det første møtet er alt avholdt .	Vuosttas čoahkkin lea juo dollojuvvon .
Sametinget har kontakt med alle kommunene i de fire nordligste fylkene samt 15 kommuner i Sør-Trøndelag og 5 kommuner i Hedmark i forbindelse med saker om arealinngrep i henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven .	Sámedikkis lea oktavuohta njealji davimus fylkka buot gielddaiguin , ja 15 gielddain Mátta-Trøndelágas ja 5 gielddain Hedmárkkus areálasisabahkkemiid áššiid hárrái kulturmuitolága ja plána- ja huksenlága mielde .
5.2.4 Sametingets myndighet og kommunalt selvstyre	5.2.4 Sámedikki váldi ja gielddalaš iešstivrejupmi
Kommuneloven gir et sterkt vern mot statlig overstyring av kommunal oppgaveløsing .	Gielddaláhka addá nana suoji stáhtalaš bajilstivrema vuostá gielddalaš dahkamuščoavdima hárrai .
En konflikt mellom prinsippet om kommunalt selvstyre og målsettingen om å øke Sametingets myndighet kan oppstå når oppgaver som berører samer spesielt , foreslås lagt til Sametinget , eller dersom kommunene blir pålagt oppgaver for å implementere statens samepolitikk .	Riidu gielddalaš iešstivrejumi prinsihpa ja Sámedikki válddi lasihanjuksanmeari gaskkas sáhttá bohciidit go dahkamušat mat gusket sámiide erenoamážit , evttohuvvojit biddjojuvvot Sámediggái , dahje juos gielddaide skihkkejuvvojit dahkamušat doibmiibidjat stáhta sámepolitihka .
Statens ansvar for at samenes rettigheter som urfolk blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte kan ikke delegeres til lavere forvaltningsnivåer som kommune eller fylkeskommune .	Stáhta ovddasvástádus das ahte sámiid vuoigatvuođat eamiálbmogin áimmahuššojuvvojit duhtadahtti vuogi mielde ii sáhte delegerejuvvot vuolit hálddahusdásiide nugo gielddaide ja fylkkagielddaide .
Det er statens ansvar å ha tilstrekkelige virkemidler til å sikre at forpliktelsene blir overholdt .	Stáhta ovddasvástádus han lea atnit doarvái váikkuhangaskaomiid váfistit ahte geatnegasvuođat dollojuvvojit .
I spørsmål som berører grunnleggende rettigheter , kan det derfor være behov for visse statlige føringer for å sikre at statens samepolitiske forpliktelser er oppfylt på alle forvaltningsnivåer .	Gažaldagain mat gusket vuđolaš vuoigatvuođaide sáhttet dihto stáhtalaš stivremat dárbbašuvvot vái stáhta sámepolitihkalaš geatnegasvuođat váfistuvvojit buot hálddahusdásiin .
Det kommunale selvstyret må avveies mot rettigheter som staten gir borgerne – det være seg rett til helsehjelp , rett til opplæring , eller minoritetsbeskyttelse og beskyttelse av urfolks stilling for å bevare og videreutvikle identitet og egen kultur .	Gielddalaš iešstivrejupmi ferte vihkkedallojuvvot vuoigatvuođaid vuostá maid stáhta addá boargáriidda – lei dal vuoigatvuohta dearvvasvuođaveahkkái , vuoigatvuohta oahpaheapmái , dahje veahádatsuodjalus ja eamiálbmogiid sajádaga suodjalus seailluheami ja viidáset gárgedeami dihtii identitehta ja oami kultuvrra .
Det er vanskelig å angi i hvilken grad rettigheter bør overstyre det kommunale selvstyret .	Váttis lea albmadit guđe muddui vuoigatvuođat berrejit bajilstivret gielddalaš iešstivrejumi .
Stor grad av rettighetsfesting gir lite spillerom for lokalt skjønn og politikkutforming .	Viiddis vuoigatvuođanannen addá unnán lihkadanmuni báikkálaš árvvoštussii ja politihkkahábmemii .
Hvis oppgaver først legges til kommunene , oppstår det et dilemma ved statlig styring av oppgaveløsningen , når begrunnelsen for å legge oppgaver til kommunene i utgangspunktet nettopp er knyttet opp mot muligheten til og ønsket om lokalt tilpassede løsninger .	Juos dahkamušat vuos biddjojuvvojit gielddaide , de vuorrástuhttá dat go stáhta stivre dahkamuščoavdima , go juo vuođustus bidjat dahkamušaid gielddaide vuolggasajis čatnašuvvá aiddo fal vejolašvuhtii ja háliidussii báikkálaččat heivehit čovdosiid .
Ved å overlate oppgaveløsing til kommuner og fylkeskommuner , stimuleres det lokale demokratiet ved at kommunens og fylkeskommunens folkevalgte gis mulighet til å finne egne løsninger på oppgaver .	Go biddjojuvvojit dahkamušačoavdimat gielddaide ja fylkkagielddaide , de arvvosmahttojuvvo báikkálaš demokratiija nu ahte gieldda ja fylkkagieldda álbmotválljejuvvon ovddasteddjiide addojuvvo vejolašvuohta ieža gávdnat čovdosiid dahkamušaide .
Slike virkemidler markerer og tydeliggjør lokalt ansvar .	Diekkár váikkuhangaskaoamit čalmmustahttet ja čielggasmahttet báikkálaš ovddasvástádusa .
Mer detaljerte reguleringer markerer statlig nasjonalt ansvar , men kan bidra til å tone ned det lokale ansvaret .	Eanet bienalaš 3 ásahallamat čalmmustahttet stáhtalaš riikkagottálaš ovddasvástádusa , muhto sáhttet leat mielde geahpedeamen báikkálaš ovddasvástádusa .
Sterk statlig styring innenfor et område kan føre til at kommunesektoren på sikt mister initiativrollen på området , slik at det lokale engasjementet forvitrer .	Gievrras stáhtalaš stivren muhtun duovdaga siskkabealde sáhttá dainna mielddisbuktit ahte gielddasuorgi guhki vuollái massá álggadahkkirolla 4 duovdagis , nu ahte báikkálaš indu nohká .
Kommunene bør derfor oppfordres til å ta hensyn til samiske interesser på eget initiativ .	Gielddat berrejit danne ávžžuhuvvot atnit deastta sámi beršotusain iežaset álgaga vuođul .
Kommunene må få tilstrekkelig informasjon om den offisielle samepolitikken og om de rettslige standardene som er etablert .	Gielddat fertejit oažžut doarvái informašuvnna virggálaš sámepolitihka birra ja rievttálaš standárddaid birra mat leat ásahuvvon .
Det er statens plikt å sørge for at den nødvendige informasjonen blir gitt til offentlig ansatte på alle nivåer .	Stáhta geatnegasvuohta lea fuolahit ahte dárbbašlaš informašuvdna addojuvvo almmolaš virgeolbmuide buot dásiin .
For regjeringen er det et mål å øke kunnskapen om samepolitikk i forvaltningen – både lokalt , regionalt og sentralt .	Ráđđehusa ulbmil lea lasihit dieđu sámepolitihka birra hálddahusas – sihke báikkálaččat , guvlluguovdasaččat ja guovddášlaččat .
5.2.5 Bestemmelser som regulerer og setter krav til samarbeid mellom Sametinget og kommunene	5.2.5 Mearrádusat mat ásahallet ja bidjet gáibádusaid Sámedikki ja gielddaid ovttasbargui
Sameloven , barnehageloven og opplæringsloven inneholder bestemmelser som har direkte konsekvenser for kommunene , og bidrar i så måte til å regulere enkelte forhold mellom Sametinget og kommunene .	Sámeláhka , mánáidgárdeláhka ja oahpahusláhka sisdollet mearrádusaid main leat njuolggo čuvvosat gielddaide , ja veahkehit dieinna lágiin ásahallat muhtun gaskavuođaid Sámedikki ja gielddaid gaskkas .
Fylkes- og kommuneplanleggingen har store konsekvenser for samiske interesser , næringer og kultur i områder med samisk bosetting .	Fylkka- ja gielddaplánemis leat stuorra čuvvosat sámi beroštusaide , ealáhusaide ja kultuvrii guovlluin gos ásset sámit .
Plan- og bygningsloven er det mest sentrale lovverket for natur- og ressursforvaltning , jf. omtale i kapittel 15 .	Plána- ja huksenláhka lea guovdileamos láhkamearrádusat luonddu- ja valljodatvárrehálddaheapmái , vrd. máinnašemiin kapihttalis 15 .
Hensynet til samiske samfunnsinteresser er ikke eksplisitt nevnt i loven .	Sámi servodatberoštusaid deasta ii leat čielgasit namahuvvon lágas .
Dette perspektivet trekkes inn i to rundskriv fra Miljøverndepartementet .	Dát perspektiiva gessojuvvo sisa guovtti johtučállosis Birasgáhttendepartemeanttas .
Rundskriv T-2 98 / sier at fylkeskommunene og kommunene bør bringe Sametingets planer inn i fylkes- og kommuneplanleggingen i områder med samiske interesser .	Johtočálus T-2 98 / dadjá ahte fylkkagielddat ja gielddat berrejit buktit Sámedikki plánaid fylkka- ja gielddaplánemii duovdagiidda main leat sámi beroštusat .
I rundskriv T-3 98 / står det at fylkesplanleggingen også skal bidra til å sikre og utvikle samisk kultur med samfunn og næringer , og at Sametinget skal bringes inn i fylkesplanleggingen som rådgivende organ i fylkene med samiske bruks- og bosettingsområder ( Hedmark , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms og Finnmark ) .	Johtočállosis T-3 98 / čuožžu ahte fylkkaplánen maiddái galgá veahkehit váfistit ja gárgedit sámi kultuvrra oktan servodagain ja ealáhusaiguin , ja ahte Sámediggi galgá váldojuvvot mielde fylkkaplánemii ráđđeaddi orgánan fylkkain gos leat sámi geavahan- ja ássanguovllut ( Hedmárkkus , Mátta-Trøndelágas , Davvi-Trøndelágas , Nordlánddas , Romssas ja Finnmárkkus ) .
5.3 Ivaretakelse av samiske interesser i forvaltningen	5.3 Sámi beroštusaid áimmahuššan hálddahusas
Samelovens § 2–2 sier at « Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde » .	Sámelága § 2–2 dadjá ahte « Eará almmolaš lágádusat berrejit Sámediggái addit vejolašvuođa iežas oainnu čilget ovdalgo mearridit maidege áššiin mat gullet Sámedikki bargosurggiide . » .
Bestemmelsen retter seg mot offentlige organer på alle nivåer – sentralt , regionalt og lokalt .	Mearrádus lea oaivvilduvvon almmolaš orgánaide buot dásiin – guovddášlaččat , guovlluguovdasaččat ja báikkálaččat .
Et sentralt spørsmål er om samelovens anbefaling til offentlige organer om å høre Sametingets mening før beslutninger fattes , i tilstrekkelig grad sikrer ivaretakelse av de forpliktelsene forvaltningen har i forhold til den samiske folkegruppen .	Guovdilis gažaldat lea váfistago sámelága ráva almmolaš orgánaide gullat Sámedikki oaiviliid ovdal go mearrádusat dahkkojuvvojit , doarvái bures geatnegasvuođaid áimmahuššama mat hálddahusas leat sámi álbmotjoavkku hárrái .
I denne sammenhengen vises det til ILO-konvensjonens artikkel 6 og 7 , som pålegger myndighetene å rådføre seg med og samarbeide med urfolk før beslutninger som angår dem blir fattet , og gir urfolk rett til deltakelse i beslutningsprosesser .	Dán oktavuođas čujuhuvvo ILO-soahpamuša artihkkalii 6 ja 7 , mat skihkkejit eiseválddiid ráđđádallat ja ovttasbargat eamiálbmogiiguin ovdal go dáid álbmogiidda guoski mearrádusat dahkkojuvvojit , ja addá eamiálbmogiidda vuoigatvuođa oassálastit mearrádusproseassaide .
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter , art. 27 , antas også å hjemle et krav om at urfolk skal konsulteres i prosesser som angår dem .	ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra , art. 27 , navdojuvvo addit láhkavuđđosa gáibádussii ahte eamiálbmogiiguin galgá ráđđádallojuvvot proseassain mat gusket sidjiide .
Mangelfull ivaretakelse av samiske interesser på lokalt og regionalt nivå får store konsekvenser for utviklingsmulighetene til den samiske kulturen .	Sámi beroštusaid váilevaš áimmahuššan báikkálaš ja guovlluguovdasaš dásis dahká stuorra čuvvosiid sámi kultuvrra gárgedanvejolašvuođaide .
Spørsmålet om plikt for andre offentlige organer til å la Sametinget uttale seg , ble drøftet av Samerettsutvalget i NOU 1984 : 18 , jf. også Ot.prp. nr. 33 ( 1986–87 ) .	Gažaldat eará almmolaš orgánaid geatnegasvuođas diktit Sámedikki addit cealkámuša , ságaškuššojuvvui Sámi vuoigatvuođalávdegottis NA— 1984 : 18 , vrd , maiddái ot. prp. nr. 33 ( 1986–87 ) .
Utvalget mente at obligatorisk høring i tillegg til å by på vanskelige avgrensningsproblemer , også reiser prinsipielle betenkeligheter i forhold til hvilke saker Sametinget skal bruke ressurser på å behandle .	Lávdegoddi oaivvildii ahte bákkolaš gulaskuddan lassin váttes ráddjenčuolmmaid dahkamii , maiddái bohciidahttá prinsihpalaš eahpádusaid guđe áššiid gieđahallamii Sámediggi galgá geavahit návccaid .
Utvalget viste til at Sametinget selv bør ha anledning til å velge hvilke saker det vil ta opp , og ikke reduseres til en mottaker av initiativ fra andre .	Lávdegoddi čujuhii ahte Sámedikkis alddes seahtá leat vejolašvuohta válljet makkár áššiid háliida váldit ovdan , iige vuoliduvvot earáid álgagiid vuostáváldin .
For øvrig gjelder det allerede i dag en alminnelig utredningsplikt i forvaltningen , jf. forvaltningslovens §§ 17 og 37 .	Muđui gusto dál juo dábálaš čielggadangeatnegasvuohta hálddahusas , vrd. hálddahuslága §§ 17 ja 37 .
Regjeringens oppfatning er at det eksisterende lovverket på dette området er tilstrekkelig .	Ráđđehusa oaidnu lea ahte dálá láhkamearrádusat dán duovdagis leat doarvái .
Det er imidlertid behov for mer informasjon og veiledning om offentlige organers forpliktelser på det samepolitiske feltet , slik at kommuner og fylkeskommuner blir ytterligere bevisste på dette .	Almmatge dárbbašuvvo eanet informašuvdna ja nevvodeapmi almmolaš orgánaid geatnegasvuođaid birra sámepolitihkalaš duovdagis , nu ahte gielddat ja fylkkagielddat šaddet vel dihtomielalaččabun dáid hárrái .
Regjeringen vil derfor satse på å utgi mer informasjon om gjeldende lov- og regelverk på ulike områder i Norge og om menneskerettigheter som har betydning for urfolk .	Danne áigu ráđđehus vuoruhit eanet informašuvnna olggosaddima gustojeaddji láhka- ja njuolggadusmearrádusaid birra iešguđetlágan surggiin Norggas ja olmmošvuoigatvuođaid birra main lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda .
Blant annet vil det bli utgitt et informasjonshefte om ILO-konvensjon nr. 169 , rettet mot lokal , regional og statlig forvaltning .	Earret eará addojuvvo informašuvdnagihpa ILO-soahpamuša nr. 169 birra , mii lea oaivvilduvvon báikkálaš , guovlluguovdasaš ja stáhtalaš hálddahussii .
Regjeringen vil også utarbeide en veileder for behandlingen av samiske saker .	Ráđđehus áigu maiddái ráhkadit oaivadusa sámi áššiid gieđahallamii .
5.3.1 Eksisterende ordninger for å ivareta samiske interesser i lokal og regional forvaltning innen helse- og sosialsektoren	5.3.1 Sámi beroštusaid dálá áimmahuššanortnegat báikkálaš ja guovlluguovdasaš hálddahusas dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggi siskkabealde
Enkelte fylkeskommuner og kommuner har prosedyrer som innebærer konsultasjon med lokale samepolitiske nemnder og organisasjoner , eller at de samiske ansatte i sektoren har en uformell rådgivende rolle .	Muhtun fylkkagielddain ja gielddain leat meannudanvuogit mat mielddisbuktet ráđđádallamiid báikkálaš sámepolitihkalaš nammagottiiguin ja organisašuvnnaiguin , dahje ahte sámi bargiin suorggis lea eahpehámolaš ráđđeaddi rolla .
Disse har bidratt til økt bevissthet om den samiske befolkningens behov , og det er tegn som tyder på at en holdningsendring er underveis i flere kommuner .	Sii leat veahkehan lasihit diehtomielalašvuođa sámi veahkadaga dárbbuid hárrái , ja miellaguottut orrot earáhuvvamin máŋgga gielddas .
Det er imidlertid fortsatt vanskelig å få i gang prosjekter som fordrer kommunal egenfinansiering .	Almmatge lea ain váttis oažžut álgui projeavttaid mat gáibidit gielddalaš iešruhtadeami .
Samiske behov er generelt heller ikke godt nok ivaretatt i planleggingen av tjenestetilbud , for eksempel i eldreomsorgen .	Sámi dárbbut eai leat oppalaččat doarvái bures áimmahuššojuvvon bálvalusfálaldagaid plánemis , ovdamearkka dihtii boarrásiidfuolahusas .
Stortingsvedtaket om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestene skaper nye rammebetingelser for ivaretakelse av samiske interesser .	Stuorradiggemearrádus spesiálistadearvvasvuođabálvalusaid stáhtalaš badjelassiiváldima birra dahká ođđa rámmaeavttuid sámi beroštusaid áimmahuššamii .
Dette omtales i kapittel 11 .	Dát máinnašuvvo kapihttalis 11 .
5.4 Oppgave- og ansvarsfordeling i samepolitikken	5.4 Sámepolitihka bargo- ja ovddasvástádusjuohku
På bakgrunn av at Sametingets ansvarsområder i dag er langt mer omfattende enn tidligere , er det etter regjeringens syn et behov for en fornyet og grundigere gjennomgang av Sametingets rolle og oppgaver .	Dasgo Sámedikki ovddasvástádusduovdagat leat dál sakka viidábut go ovdal , de lea ráđđehusa oainnu mielde dárbu ođđasis ja vuđolaččabut árvvoštallat Sámedikki rolla ja dahkamušaid .
Offentlig forvaltning har som hovedformål å ivareta borgernes interesser og løse grunnleggende samfunnsoppgaver .	Almmolaš hálddahusa váldoulbmil lea áimmahuššat boargáriid beroštusaid ja čoavdit vuđolaš servodatdahkamušaid .
Spørsmålet om oppgave- , ansvars- og funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåene er sentralt også i samepolitisk sammenheng .	Gažaldat dahkamuš- , ovddasvástádus- ja doaibmajuohkimis hálddahusdásiid gaskkas lea guovdil maiddái sámepolitihkalaš oktavuođas .
Spørsmålet dreier seg om hvem som bør ha myndighet til å ivareta hvilke oppgaver innenfor offentlig forvaltning .	Gažaldagas lea sáhka geas berre leat váldi áimmahuššat makkár dahkamušaid almmolaš hálddahusa siskkabealde .
Dels vil vurderingen dreie seg om på hvilket nivå – nasjonalt , regionalt eller lokalt – en gitt offentlig oppgave bør løses , og dels om det skal være statlige forvaltningsorganer eller kommuner og fylkeskommuner som skal ha ansvaret for oppgaveløsningen .	Muhtun muddui lea árvvoštallamis sáhka guđe dásis – riikkagottálaččat , guovlluguovdasaččat dahje báikkálaččat – dihto almmolaš dahkamuš berre čovdojuvvot , ja muhtun muddui das galgetgo stáhtalaš hálddahusorgánat vai gielddat ja fylkkagielddat main galgá leat ovddasvástádus dahkamuščoavdimis .
Det er staten som har folkerettslige forpliktelser overfor den samiske befolkningen , og som dermed har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Stáhtas han leat álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sámi veahkadaga hárrái , ja dainna das lea váldoovddasvástádus láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámit sáhttet seailluhit ja gárgedit iežaset giela , kultuvrra ja servodateallima .
De praktiske oppgavene som følger av dette ansvaret må imidlertid iverksettes også på lavere forvaltningsnivåer .	Geavatlaš dahkamušat mat čuvvot dán ovddasvástádusas fertejit almmatge maiddái doibmiibiddjojuvvot vuolit hálddahusdásiin .
Beslutninger fattet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har stor betydning for mulighetene til å opprettholde og videreutvikle samisk kultur .	Mearrádusain mat dahkkojuvvojit gielddalaš ja fylkkagielddalaš dásis lea stuorra mearkkašupmi vejolašvuođaide bisuhit ja viidáseappot gárgedit sámi kultuvrra .
Derfor må hensynet til den samiske befolkningen være med i de politiske prioriteringene som gjøres lokalt .	Danne ferte deasta sámi veahkadagas leat mielde politihkalaš vuoruhemiin mat dahkkojuvvojit báikkálaččat .
Samerettsutvalget foreslo i NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling å lovfeste at fylkeskommuner og kommuner skulle pålegges å gjennomføre samepolitiske tiltak .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttohii NA— 1984 : 18 Sámiid vuoigatvuođaid dilálašvuođaid birra láhkadit ahte fylkkagielddat ja gielddat galget skihkkejuvvot čađahit sámepolitihkalaš doaibmabijuid .
Regjeringen og Stortinget sluttet seg ikke til dette .	Ráđđehus ja Stuorradiggi eai guorrasan dása .
Det ble lagt opp til en strategi med positive støtteordninger istedenfor en generell påleggshjemmel .	Biddjojuvvui strategiija mas leat positiiva doarjjaortnegat dan sadjái go oppalaš skihkkenláhkavuođus .
Dette ble begrunnet med at lovpålegg og direktiver ville gripe inn i det kommunale selvstyret ( jf. Ot.prp. nr. 33 ( 1986–87 ) , s. 103 ) .	Dát vuođustuvvui dainna ahte láhkaskihkken ja rávvagat seaguhit iežaset gielddalaš iešstivrejupmái ( vrd. ot. prp. nr. 33 ( 1986–87 ) , s 103 ) .
Sametinget har i sin årsmelding for 1999 bedt om at tingets rolle blir nærmere avklart gjennom en presisering av ansvarsforholdet mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivåene .	Sámediggi lea jahkedieđáhusastus 1999 bivdán ahte dikki rolla čielggaduvvo dárkileappot Sámedikki ja iešguđet hálddahusdásis ovddasvástádusgaskavuođa aiddostahttimiid 5 bokte .
Sametinget ønsker at det prøves ut ordninger for hvordan tinget skal delta i arbeidet med , og gjennomføringen av , fylkesplanleggingen .	Sámediggi háliida ahte geahččaluvvojit ortnegat mo diggi galgá oassálastit fylkkaplánema bargui , ja čađaheapmái .
Sametinget krever også at kommuners og fylkeskommuners ansvar for samiske saker må defineres klarere .	Sámediggi gáibida maiddái ahte gielddaid ja fylkkagielddaid ovddasvástádus sámi áššiin ferte meroštallojuvvot čielgaseappot .
I årsmeldingen for 2000 hevder Sametinget at samiske saker må ivaretas bedre i det norske politiske systemet enn tilfellet er i dag .	Jahkedieđáhusas 2000 čuoččuha Sámediggi ahte sámi áššit fertejit áimmahuššojuvvot buorebut norgalaš politihkalaš vuogádagas go dál .
I følge Sametinget forsøker mange kommuner og fylkeskommuner å skyve fra seg ansvaret for samiske tiltak .	Sámedikki mielas geahččalit máŋga gieldda ja fylkkagieldda dodjalit earáide ovddasvástádusa sámi doaibmabijuin .
Sametinget uttaler at det både foreligger avgrensningsproblemer for samiske tiltak og negativ innstilling til samiske spørsmål i mange kommuner ( Sametingets høringsuttalelse til Oppgavefordelingsutvalgets innstilling , NOU 2000 : 22 , sak 45/00 ) .	Sámediggi cealká ahte leat sihke ráddjenčuolmmat sámi doaibmabijuid hárrái ja negatiiva doaladumit 6 sámi gažaldagaide máŋgga gielddas ( Sámedikki gulaskuddancealkámuš Dahkamušjuohkinlávdegotti árvalussii ( Oppgavefordelingsutvalgets innstilling , NOU 2000 : 22 , ášši 45/00 ) ) .
Sametinget har derfor , i sin årsmelding for 2000 og i sin høringsuttalelse til Oppgavefordelingsutvalgets innstilling , bedt om at det blir foretatt en egen gjennomgang av oppgavefordelingsproblematikken , ut fra prinsippene som landets samepolitikk bygger på .	Danne Sámediggi lea , jahkedieđáhustastis 2000 ja gulaskuddancealkámušastis Dahkamušjuohkinlávdegotti árvalussii , bivdán ahte dahkamušjuohkingažaldagat guorahallojuvvojit , prinsihpaid mielde maidda riikka sámepolitihkka vuođđuduvvá .
Sametinget er opptatt av at samepolitikken må struktureres slik at aktørene på ulike nivå får et klart definert ansvar .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte sámepolitihkka hámádahttojuvvo nu ahte oassádallit iešguđet dásis ožžot čielgasit meroštallojuvvon ovddasvástádusa .
For det første må ansvarsforholdet mellom staten og Sametinget avklares .	Vuosttažettiin ferte ovddasvástádusgaskavuohta stáhta ja Sámedikki gaskkas čielggaduvvot .
Videre må kommuner og fylkeskommuner gis konkrete forpliktelser og rapportere om gjennomføringen av oppgavene .	Dasto fertejit gielddaide ja fylkkagielddaide addojuvvot konkrehta geatnegasvuođat ja raporterengáibádus dahkamušaid čađaheami birra .
Regjeringen er enig i at det er behov for en gjennomgang og avklaring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom offentlige myndighetsorganer og – nivåer for å oppnå statens samepolitiske målsettinger .	Ráđđehus lea ovttaoaivilis ahte lea dárbu árvvoštallat ja čielggadit ovddasvástádus- ja dahkamušjuohkima almmolaš eiseváldeorgánaid ja – dásiid gaskkas vai stáhta sámepolitihkalaš juksanmearit ollašuvvet .
Sametingets rolle og fordeling av oppgaver som berører samene spesielt er ikke vurdert av Oppgavefordelingsutvalget ( NOU 2000 : 22 Om oppgavefordelingen mellom stat , region og kommune ) eller i St.meld. nr. 31 ( 2000–2001 ) Kommune , fylke , stat – en bedre oppgavefordeling .	Sámedikki rolla ja dahkamušaid juohkin mat gusket sámiide erenoamážit , eai leat árvvoštallojuvvon Dahkamušjuohkinlávdegottis ( NOU 2000 : 22 Om oppgavefordelingen mellom stat , region og kommune ( Dahkamušjuohkima birra stáhta , regiovnna ja gieldda gaskkas ) iige i st.meld. nr. 31 ( 2000–2001 ) Kommune , fylke , stat – en bedre oppgavefordeling ( Gielda , fylka , stáhta – buoret dahkamušjuohkin ) .
I St.meld. nr. 31 ( 2000–2001 ) sier regjeringen følgende :	St.meld. nr. 31 ( 2000–2001 ) dadjá ráđđehus čuovvovaččat :
« Sametingets myndighet og posisjon i norsk forvaltning må ses i sammenheng med ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat , fylkeskommune og kommune .	« Sámedikki váldi ja sajádat norgalaš hálddahusas ferte gehččojuvvot ovddasvástádus- ja dahkamušjuohkima ektui stáhta , fylkkagieldda ja gieldda gaskkas .
Dette spørsmålet vil bli drøftet i prinsippmeldingen om norsk samepolitikk som etter planen skal legges fram senere i år , og omtales av den grunn ikke i denne meldingen . »	Dát gažaldat galgá ságaškuššojuvvot prinsihppadieđáhusas norgalaš sámepolitihka birra mii plána mielde galgá biddjojuvvot ovdan maŋŋelis dán jagi , ja danne ii máinnašuvvoge dán dieđáhusas . »
Det er imidlertid ikke mulig å avklare alle spørsmål knyttet til Sametingets myndighet i denne stortingsmeldingen .	Ii leat vejolaš čielggadit buot gažaldagaid mat čatnasit Sámedikki váldái dán stuorradiggedieđáhusas .
Regjeringen mener derfor at det er behov for en bredere gjennomgang av kommuners og fylkeskommuners ansvar og oppgaver i forhold til samiske saker , og rolle- og oppgavefordelingen mellom Sametinget og den øvrige offentlige forvaltningen .	Ráđđehus oaivvilda danne ahte lea dárbu viidábut árvvoštallat gielddaid ja fylkkagielddaid ovddasvástádusa ja dahkamušaid sámi áššiid hárrái , ja rolla- ja dahkamušjuohkima Sámedikki ja eará almmolaš hálddahusa gaskkas .
Det er også behov for en helhetlig gjennomgang av hvilke politikkområder Sametinget bør få økt myndighet over , og konsekvensene av dette .	Maiddái lea dárbu oppalaččat árvvoštallat guđe politihkkaduovdagiid badjel Sámediggi berre oažžut lasihuvvon válddi , ja makkár čuvvosat dás leat .
5.4.1 Gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordelingen i et samisk perspektiv	5.4.1 Bargo- ja ovddasvástádusjuogu árvvoštallan , sámi perspektiivvas
Det finnes flere ulike alternativer for hvordan man kan gjennomgå oppgave- og ansvarsfordelingen for samiske spørsmål .	Gávdnojit máŋga molssaeavttu mo sáhttá árvvoštallat dahkamuš- ja ovddasvástádusjuohkima sámi gažaldagain .
En mulighet er å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg bestående av for eksempel uavhengige eksperter , Sametinget , departementene og Kommunenes Sentralforbund ( både kommune- og fylkesnivå ) .	Okta vejolašvuohta lea nammadit govdadit čoakkáduvvon almmolaš lávdegotti mas leat ovdamearkka dihtii mielde sorjjasmeahttun ekspearttat , Sámediggi , departemeanttat ja Gielddaid Guovddášlihttu ( Kommunenes Sentralforbund ) ( sihke gieldda- ja fylkkadásis ) .
Mandatet for et eventuelt utvalg bør omfatte :	Dákkár lávdegotti mandáhtta berre siskkildit :
Andre offentlige organers ansvar for samiske saker – oppgave- og ansvarsfordeling mellom sentralt , regionalt og lokalt nivå	Eará almmolaš orgánaid ovddasvástádusa sámi áššiin – dahkamuš- ja ovddasvástádusjuohkin guovddášlaš , guovlluguovdasaš ja báikkálaš dási gaskkas .
Sametingets framtidige myndighet / oppgaver	Sámedikki boahttevaš válddi / dahkamušaid .
En annen mulighet er at en interdepartemental arbeidsgruppe med representasjon fra Sametinget foretar en slik gjennomgang Sametinget har bedt om .	Nubbi vejolašvuohta lea ahte departemeanttaidgaskasaš bargojoavku mas lea ovddastus Sámedikkis čađaha diekkár árvvoštallama man Sámediggi lea bivdán .
Et tredje alternativ er et forsknings- og utredningsoppdrag .	Goalmmát molssaeaktu lea dutkan- ja čielggadanbargu .
Oppdraget kan eventuelt gjennomføres i form av en « enkeltmannsutredning » .	Bargu sáhttá vaikko čađahuvvot « ovttaolbmo čielggadussan » .
En person med kompetanse i offentlig rett kan lage en utredning i løpet av kort tid , som kan danne grunnlag for politiske vurderinger .	Olmmoš geas lea almmolaš rievtti gelbbolašvuohta sáhttá ráhkadit čielggadusa oanehis áiggis mii sáhttá dahkat vuđđosa politihkalaš árvvoštallamiidda .
Flere av alternativene ovenfor kan kombineres .	Moadde molssaeavttu sáhttet ovttastuvvot .
Regjeringen vil gjennom en dialog med Sametinget finne den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre den gjennomgangen Sametinget har bedt om på .	Ráđđehus áigu dialogas Sámedikkiin gávdnat ulbmillaččamus vuogi čađahit árvvoštallama man Sámediggi lea bivdán .
I tillegg til en helhetlig gjennomgang av oppgavefordelingen når det gjelder samiske saker , vil regjeringen videreføre og styrke den eksisterende dialogen de enkelte departementene har med Sametinget .	Lassin sámi áššiide guoski dahkamušjuohkima ollislaš árvvoštallamii áigu ráđđehus joatkit ja nannet dálá dialoga mii ovttaskas deapartemeanttain lea Sámedikkiin .
Dette vil skje gjennom regelmessige konsultasjoner med Sametinget på relevante fagområder .	Dát dáhpáhuvvá jeavddalaš ráđđádallamiid veagas čuožžovaš 7 fágaduovdagiin .
Boks 5.6 Forskning om maktforhold	Boksa 5.6 Dutkan váldegaskavuođaid birra
Makt- og demokratiutredningen v / Universitetet i Tromsø skal kartlegge noen av de faktorene som påvirker maktforholdet mellom den norske majoritetsbefolkningen og den samiske befolkningen , samt betingelsene for så vel det norske folkestyret som samenes mulighet til selvbestemmelse .	Válde- ja demokratiijačielggadus Romssa universitehta bokte galgá kártet muhtun buvttadahkkiid mat váikkuhit váldegaskavuođaid norgalaš eanádatveahkadaga ja sámi veahkadaga gaskkas , ja sihke norgalaš álbmotstivrra eavttuid ja sámiid iešmearrideami vejolaš-vuođaid .
Videre skal prosjektet blant annet belyse på hvilken måte og i hvilken grad den faktiske fordelingen av beslutningskompetanse mellom Sametinget og sentrale institusjoner i det norske styringssystemet påvirker betingelser for samisk selvbestemmelse .	Dasto galgá projeakta earret eará čuvget guđe láhkai ja guđe muddui mearridangelbbolašvuođa duođalaš juogadeapmi Sámedikki ja guovddášlaš institušuvnnaid gaskkas váikkuhit sámi iešmearrideami eavttuid .
Prosjektet ble igangsatt i april 2000 og planlegges ferdigstilt i 2002 .	Projeakta álggahuvvui cuoŋománus 2000 ja plánejuvvo gárvvistuvvot 2002 .
Norges Forskningsråd og Kommunal- og regionaldepartementet finansierer prosjektet .	Norgga dutkanráđđi ja Gielda- ja guovlodepartemeanta ruhtadit projeavtta .
5.5 Tiltak	5.5 Doaibmabijut
Regjeringen vil informere mer om menneskerettigheter som har betydning for urfolk , og vil i den forbindelse utgi et informasjonshefte om ILO-konvensjon nr. 169 .	Ráđđehus áigu dieđihit eanet olmmošvuoigatvuođaid birra main lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda , ja áigu dán olis olggosaddit informašuvdnagihppaga ILO-soahpamuša nr. 169 birra .
Heftet vil ha kommunal , regional og statlig forvaltning som målgruppe .	Gihppaga ulbmiljoavkun lea gielddalaš , guovlluguovdasaš ja stáhtalaš hálddahus .
Regjeringen vil drøfte ulike alternativer for hvordan man kan gjennomgå oppgave- og ansvarfordelingen for samiske spørsmål med Sametinget .	Ráđđehus áigu ságaškuššat iešguđetlágan molssaeavttuid dasa mo sáhttá guorahallat sámi gažaldagaid dahkamuš- ja ovddasvástádusjuogu Sámedikkiin .
Regjeringen vil videreføre og styrke den dialogen de enkelte departementene har med Sametinget .	Ráđđehus áigu joatkit ja nannet dialoga mii iešguđet departemeanttas lea Sámedikkiin . 1
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
5 Gjeldende rett	5 Gustovaš riekti
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Når det gjelder de rettslige rammer for utøvelse av reindrift , representer lov om reindrift av 9. juni 1978 den sentrale lovgivningen på området .	Boazodoalu rievttálaš rámmaid hárrái lea geassemánu 9. beaivvi 1978 boazodoalloláhka guovddáš láhka .
I tillegg foreligger det etter hvert en omfattende rettspraksis , særlig i tilknytning til spørsmålene om reindriftens arealrettigheter og det erstatningsrettslige vern .	Dasa lassin lea dađi mielde gártan ollu riektegeavat , erenoamážit boazodoalu areálavuoigatvuođaid birra ja buhtadusrievttálaš suodjalusa hárrái .
Nedenfor følger en omtale av selve reindriftsretten , før det foretas en gjennomgang av rein ­driftslovens enkelte bestemmelser .	Vuollelis čilget movt lea gustovaš boazodoalloriekti , ovdal go das maŋŋelis buktit mearkkašumiid lága iešguđet mearrádusaide .
Departementet har for fullstendighetens skyld sett det hensiktsmessig med en presentasjon av hele loven fra 1978 .	Departemeanta lea ollisvuođa dihte maiddái ovdandivvon olles 1978-lága .
For de deler av loven som ikke er omfattet av utvalgets mandat , er imidlertid dette i noe større grad gjort summarisk .	Dat oasit lágas mat eai lean lávdegotti mandáhta siskkobealde , leat namuhan dušše oanehaččat .
Avslutningsvis gis det en oppsummering med hensyn til behovet for lovendringer .	Loahpas lea čoahkkáigeassu dárbbašlaš láhkarievdadeami hárrái .
Det vises for øvrig til kapittel 6 og 7 i utvalgets utredning .	Čujuhit muđui lávdegotti čielggadeami 6. ja 7. kapihttaliidda .
5.2 Reindriftens rettsgrunnlag	5.2 Boazodoalu riektevuođđu
Reindriften som særskilt og tradisjonell samisk næring og kulturform bygger på sedvane og bruk i alders tid , og har særskilt rettslig vern , jf. Grunnlovens § 110 a og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter .	Erenoamáš ja árbevirolaš sámi ealáhussan ja kulturvuohkin lea boazodoallu huksejuvvon dábiid ja geavaheami ala dološ áiggi rájes , ja das lea erenoamáš riektesuodjalus , gč. Vuođđolága § 110 a ja álbmotrievtti njuolggadusaid álgoálbmogiid ja unnitloguid birra .
Reindriften er en arealavhengig næring og må ha tilgang på alle årstidsbeiter .	Boazodoallu dárbbaša ollu areálaid ja iešguđetlágán áigodatguohtumiid .
Presset på reindriftens arealer har imidlertid økt som følge av økt velstand og samfunnsutviklingen generelt .	Deaddu boazodoalu areálaide lea lassánan olbmuid buresbirgejumi ja dábálaš servodatovdáneami geažil .
Spørsmål vedrørende det rettslige grunnlaget for reindriftens arealbruk har derfor i de senere år fått økende oppmerksomhet , og det har vært nødvendig å avklare den samiske reindriftens rettslige stilling og vern i forhold til andre interesser .	Dan dihte lea maŋemus jagiid lassánan beroštupmi boazodoalu areálageavaheami rievttálaš vuođu hárrái , ja lea leamaš dárbbašlaš čielggadit sámi boazodoalu rievttálaš dili ja gáhttema eará beroštumiid ektui .
Med reindriftens rettsgrunnlag ved bruk av areal , siktes det til det grunnlag retten hviler på og ikke rettens nærmere innhold og omfang .	Boazodoalu riektevuođuin areála geavaheami bokte oaivvilduvvo ieš dat vuođđu man ala riekti lea huksejuvvon , ii ge dárkileappot rievtti sisdoallu ja viidodat .
Hovedspørsmålet har vært om retten kun hviler på den reindriftslovgivning som til enhver tid er gjeldende , eller om den har et selvstendig grunnlag uavhengig av loven .	Váldogažaldat lea leamaš lea go riekti dušše áiggis áigái gustovaš boazodoallolága olis , vai lea go boazodoalus iešheanalis vuođđu beroškeahttá lágas .
Oppfatningene om det rettslige grunnlaget for reindriftens bruk av areal har gjennomgått en utvikling , bla som følge av rettsutvikling på flere områder .	Áddejupmi boazodoalu areálageavaheami rievttálaš vuođu hárrái lea ovdánan , earret eará riektegeavada geažil iešguđet surggiin .
Det er i dag anerkjent i norsk rett at reindriften har sitt selvstendige rettsgrunnlag uavhengig av loven , basert på den bruk som har vært utøvd i de områder reindrift har foregått fra gammel tid .	Odne lea dohkkehuvvon Norgga rievttis ahte boazodoalus lea iešheanalis riektevuođđu , beroškeahttá lágas , dan geavaheami vuođul mii lea leamaš doloža rájes dain guovlluin gos boazodoallu lea doaimmahuvvon .
Loven konstituerer ikke reindriftsretten , men gir en nærmere beskrivelse av innholdet i disse rettighetene , samt en regulering og styring av utøvelsen .	Láhka ii ásat boazodoallorievtti , muhto čilge dárkileappot mii dán rievtti sisdoallu lea , ja regulere ja stivre boazodoalu .
I Høyesteretts plenumsdom i den såkalte Selbusaken , Rt. 2001 side 769 , konstaterte Høyesterett at reindriftsretten er en selvstendig rett hvor rettsgrunnlaget er alders tids bruk .	Alimusrievtti plenumduomus nu gohčoduvvon Selbu-áššis , Rt. 2001 , s. 769 , nannii Alimusriekti ahte boazodoalloriekti lea iešheanalis riekti man vuođđu lea geavaheapmi dološ áiggi rájes .
Det dreier seg ikke bare om en tålt bruk .	Dás ii leat sáhka dušše dohkkehuvvon geavaheami birra .
Det vises for øvrig til nærmere omtale av denne sentrale rettsavgjørelsen i St.meld. nr. 33 ( 2001-2002 ) .	Muđui čujuhit dárkilet mearkkašumiide dán guovddáš riektemearrádusa birra St.dieđ. nr. 33 ( 2001 – 2002 ) .
Det er videre gjennom rettspraksis fastslått at reindriftssamenes rettigheter nyter ekspropriasjonsrettslig vern .	Riektegeavada bokte lea maiddái nannejuvvon ahte boazosápmelaččaid rivttiin lea bággolotnunsuodjalus .
Dette innebærer at avståelse av rettigheter til fordel for andre interesser gir grunnlag for erstatning etter alminnelige ekspropriasjonsrettslige prinsipper , jf. Grunnloven § 105 .	Dat mearkkaša ahte vuoigatvuođaid luobaheapmi eará beroštumiide addá vuođu oažžut buhtadusa dábálaš bággolotnunprinsihpaid mielde , gč. Vuođđolága § 105 .
I 1999 ble lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ( menneskerettsloven ) vedtatt .	Jagis 1999 mearriduvvui olmmošvuoigatvuođaid dili nannen Norgga rievtti olis ( olmmošvuoigatvuođaláhka ) .
Dette innebærer blant annet at konvensjonen om sivile og politiske rettigheter skal gjelde som norsk lov og ha forrang ved motstrid .	Dát mielddisbuktá earret eará ahte soahpamuš siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra galgá gustot Norgga láhkan ja manná ovdalii jus eará šattaš vuostálaga dainna .
For reindriften er det særlig artikkel 27 som har betydning fordi den berører vern av det materielle grunnlaget for samisk kultur , herunder rettsvernet for samisk reindrift .	Boazodollui lea erenoamážit artihkal 27 mearkkašahttin dan dihte go dat guoskkaha sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu suodjaleami , dás maiddái sámi boazodoalu suodjaleami .
Denne artikkelen , sammen med ILO- konvensjonens bestemmelser , er med på å sette begrensninger for hvilke inngrep og tiltak som kan foretas ovenfor reindriften .	Dát artihkal , ovttas ILO-soahpamuša mearrádusaiguin , lea mielde ráddjeme makkár sisabahkkemiid ja doaimmaid sáhttá čađahit boazodoalu guovdu .
Tradisjonelt har man omtalt reindriftsretten som en kollektiv rett .	Árbevirolaččat lea boazodoallu adnon oktasaš , kollektiiva , vuoigatvuohtan .
Dette innebærer at det er reindriftssamene som er bærere av retten , jf. reindriftsloven § 3 , og som har rett til å drive reindrift på de arealer hvor det fra gammelt av har vært utøvet slik bruk .	Dát mielddisbuktá ahte boazosámit dat guddet vuoigatvuođa , geahča boazodoallolága § 3 , ja geain lea vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu dain eatnamiin gos doloža rájes lea leamaš boazodoallu .
Det er her tale om reindriftssamene som etnisk gruppe , og ikke enkeltpersoner eller mindre grupperinger innenfor dette kollektivet .	Dás lea sáhka boazosámiin čearddalaš joavkun , ii ge ovttaskas olbmuid dahje unnit joavkkuid birra mat gullet dán oktasašvuhtii .
Den enkelte har en andel i den kollektive rett , og ikke eksklusive rettigheter som nyter særskilt vern internt .	Juohkehažžii gullá oassi dán oktasaš vuoigatvuođas , eai ge sis leat eksklusiiva vuoigatvuođat mat leat sierra suodjaluvvon siskkáldasat .
Det har i den senere tid med økende styrke vært hevdet at et slikt utgangspunkt må nyanseres .	Maŋemus áiggiid lea dađistaga eanet čuoččuhuvvon ahte dien vuolggasaji ferte čilget .
En problemstilling her kan bl.a. være om en eventuell regulering fra myndighetenes side vil innebære en endret beitebruk driftsgruppene imellom .	Okta hástalus dákko sáhttá earret eará leat ahte rievdada go eiseválddiid vejolaš reguleren siskkáldas guohtungeavaheami .
Kan myndighetene fritt foreta slik regulering , eller kan grupper eller siidaer ha utøvd en så festnet bruk av bestemte områder at det er etablert en rett som internt i reindriften nyter ekspropriasjonsrettslig vern ?	Sáhttet go eiseválddit friddja reguleret , vai sáhttá go siiddaid dahje joavkkuid geavaheapmi leat nu sajáiduvvan ahte dihto guovlluin lea ásahuvvon dakkár vuoigatvuohta ahte dain lea bággolotnunsuodjalus eará boazodoallorivttiid ektui ?
Dette er spørsmål som så langt ikke har fått noen klar løsning i rettspraksis .	Dákkár gažaldagat eai leat dán rádjái čovdojuvvon riektegeavada bokte .
I Rt. 2000 side 1578 forutsatte imidlertid Høyesterett at en driftsgruppe i det angjeldende reinbeitedistrikt ikke uten videre kunne ta i bruk områder som de øvrige driftsgruppene tradisjonelt hadde benyttet , og at det aktuelle inngrepet i erstatningsrettslig sammenheng måtte vurderes i forhold til den berørte driftsgruppens areal og ikke hele distriktet .	Datte eaktudii Alimusriekti ahte okta doaibmajoavku guoskevaš orohagas ii ihcalis sáhte atnui váldit guovlluid maid orohaga eará doaibmajoavkkut leat árbevirolaččat guođohan , geahča Rt. 2000 s. 1578 , ja ahte guoskevaš sisabahkken ferte buhtadusrievttálaš oktavuođas árvvoštallojuvvot guoskevaš doaibmajoavkku areála ektui , ii ge olles orohaga .
Problemstillingene er nærmere omtalt av Reindriftslovutvalget i kapittel 7 .	Áššečuolbma lea dárkileappot mearkkašuvvon 7. kapihttalis .
Departementet kommer nærmere tilbake til dette under de generelle vurderingene nedenfor i kapittel 8 .	Departemeanta dadjá eanet dán birra oppalaš mearkkašumiin 8. kapihttalis .
5.3 Reindriftsloven 1978	5.3 1978 boazodoalloláhka
Lov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49 avløste reindriftsloven av 1933 .	Geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 49 boazodoalloláhka bođii 1933 boazodoallolága sadjái .
Loven var i 1996 gjenstand for en betydelig revisjon hvor bakgrunnen var beitesituasjonen i Finnmark , rettighetsforholdene i sør-områdene og den samepolitiske utvikling som tilsa at Sametinget fikk større innflytelse gjennom representasjon i de styrende organer .	Jagis 1996 rievdaduvvui dat oalle ollu , Finnmárkku guohtundilálašvuođaid geažil , ja lulli-guovlluid vuoigatvuođadiliid ja sámepolitihkalaš ovdáneami geažil , man olis Sámediggi oaččui eanet válddi ovddasteami bokte stivrenorgánain .
Det vises til Ot.prp. nr. 28 ( 1994-95 ) .	Čujuhit Od.prp. nr. 28 ( 1994 – 95 ) .
I henhold til § 1 er formålet med gjeldende lov å legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig .	§ 1 mielde lea dálá lága ulbmil lágidit dilálašvuođaid ekologalaš guoddevaš guohtunváriid geavaheapmái buorrin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
Utviklingen og utøvelsen av næringen forutsettes å gi grunnlag for trygge økonomiske og sosiale kår for dem som har reindrift som yrke , samtidig som deres rettigheter sikres .	Boazodoalu ovdáneami ja doaimmaheami ulbmil lea addit oadjebas ekonomalaš ja sosiála dili sidjiide geain lea boazodoallu fidnun , seammás go sin vuoigatvuođat galget sihkkarastojuvvot .
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur i samsvar med Grunnloven § 110 a og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter .	Boazodoallu galgá bisuhuvvot sámi kultuvrra deaŧalaš vuođđun Vuođđolága § 110 a ja álbmotrievtti njuolggadusaid mielde álgoálbmogiid ja unnitloguid birra .
Innenfor disse formål skal loven fastlegge rammer for reindriftsutøvernes rettigheter og plikter og regulere forholdet til andre næringer og samfunnsinteresser .	Dáid ulbmiliid mielde galgá láhka bidjat meriid boazodolliid vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid hárrái ja reguleret dilálašvuođaid eará ealáhusaid ja servodatberoštumiid ektui .
Loven skal , så langt som nødvendig , regulere det innbyrdes forhold mellom reindriftsutøvere , og skape grunnlag for en hensiktsmessig organisering og administrasjon .	Dan muddui go vejolaš , de galgá láhka reguleret boazodolliid siskkáldas áššiid , ja ásahit vuođu ulbmillaš organiseremii ja hálddašeapmái .
§ 2 legger grunnlag for inndeling i reinbeiteområder og distrikter , samt fastsetting av reintall , vektgrenser og andre rammebetingelser .	§ 2 addá vuođu juohkit eatnamiid boazodoalloguovlun ja orohahkan , ja mearridit boazologu , deaddomeriid ja eará rámmaeavttuid .
Når det gjelder den geografiske inndeling , sies det i § 2 første ledd tredje punktum at de utmarksstrekninger som inngår i beitearealene er å anse som lovlig reindriftsareal med mindre annet følger av særlige rettsforhold .	Geográfalaš juogu hárrái daddjo 2. § vuosttaš lađđasa goalmmát cealkagis ahte meahcceeatnamat mat gullet guohtuneatnamiidda adnojit lobálaš boazodoalloeanamin jus eará ii čuvoš erenoamáš riektedilálašvuođain .
I Selbudommen , Rt. 2001 side 769 , er det fastslått at man ved vurdering av om det gjennom bruken er etablert rettigheter , må tillegge forhold som særkjenner samisk bruksutøvelse avgjørende vekt .	Selbu-duomus , Rt. 2001 s. 769 , lea nannejuvvon ahte go árvvoštallá leat go geavaheami olis ásahuvvon vuoigatvuođat , de galgá erenoamáš deattu bidjat daidda beliide mat leat sámi doaimmaid geavaheami dovdomearkkat .
Hvem som kan utøve reindrift følger av reindriftsloven §§ 3 og 4 .	Boazodoallolága §§ 3 ja 4 nannejit geain lea vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu .
Den sentrale bestemmelse er reindriftsloven § 3 første ledd første punktum som bestemmer at bare personer av samisk ætt som er bosatt i Norge , har rett til å utøve reindrift i reinbeiteområde .	Guovddáš mearrádus lea boazodoallolága § 3 vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkka , mii mearrida ahte dušše sámi sogat olbmot geat ásset Norggas , ožžot doaimmahit boazodoalu boazodoalloguovllus .
Kravet om at man skal være bosatt i Norge er praktisk begrunnet i lovens øvrige krav om ansvarsforhold og driveplikt .	Gáibádus ahte galgá ássat Norggas , lea geavatlaš ákkaid geažil , vuhtii válddidettiin lága eará eavttuid ovddasvástádusa ja doallogeatnegasvuođa birra .
Spørsmålet kommer imidlertid sjelden opp , idet det er kriteriene i annet punktum som i praksis representerer terskelen .	Juogo láhka dahje dan ovdabarggut addet makkárge dárkilet čujuhusa dasa mii oaivvilduvvo sámi sogalašvuođain .
I henhold til annet punktum kreves det for å inneha reinmerke eller driftsenhet at man enten selv ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift i reinbeitedistrikt som hovednæring , eller at en av foreldrene eller besteforeldrene har hatt reindrift som hovednæring .	Gažaldat lea liikká hui hárve áigeguovdil , go leat nuppi lađđasa eavttut mat geavatlaččat ráddjejit dien . Nuppi cealkaga mielde lea mearkka dahje doalloovttadaga eaiggáduššama eaktu ahte lága fápmuiboahtimis lea alddis dahje váhnemis dahje váhnenváhnemis leamaš boazodoallu váldoealáhussan .
For øvrig gir ekteskap rett til utøvelse av reindrift sammen med ektefellen .	Muđui addá náittosdilli vuoigatvuođa doaimmahit boazodoalu ovttas náittosguimmiin .
Denne retten foreligger i utgangspunktet bare så lenge ekteskapet består .	Dát vuoigatvuohta lea dábálaččat dušše nu guhká go náittosdilli bistá .
Ut fra dette kan man si at reindrift er en særrett for medlemmer av reindriftsfamilier .	Dan vuođul sáhttá lohkat ahte boazodoallovuoigatvuohta lea baozodoallobearrašiid sierravuoigatvuohta .
Adopsjon er i denne sammenheng uttrykkelig likestilt .	Lea sierra deattuhuvvon ahte adopšuvdna lea dán oktavuođas seammadássásaš .
For å begynne som selvstendig næringsdrivende i reindrift kreves etter § 4 første ledd samtykke av områdestyret gjennom registrering av driftsenhet .	Ovdal go beassá álgit iešheanalaš ealáhusdoallin boazodollui , de ferte 4. § vuosttaš lađđasa olis oažžut guovllustivrras doaibmalobi doalloovttadaga registrerema bokte .
Slikt samtykke er imidlertid ikke nødvendig dersom det er tale om udelt overgang til en nærmere avgrenset personkrets .	Diekkár lobi datte ii dárbbaš jus doallu ollislaččat manná dihto mearriduvvon olbmui .
Dette , som innebærer et praktisk viktig unntak , gjelder ektefelle eller noen som i rett opp- eller nedstigende linje eller i første sidelinje til og med barn av søsken er beslektet med eieren eller eierens ektefelle , forutsatt at vedkommende fyller vilkårene i § 3 .	Dát , mii geavatlaččat lea vuogas ja deaŧalaš mearrádus , guoská náittosguoibmái dahje eaiggáda dahje su náittosguoimmi fuolkái njuolga bajás- dahje vulosmanni linjás dahje vuosttaš siidolinjás gitta oappá dahje vielja mánáide , jus son fal deavdá 3. § eavttuid .
Med driftsenhet forstås i henhold til annet ledd en reinhjord som eies og drives av én ansvarlig leder , eller av ektefellene i fellesskap , når de begge eier rein i eget merke i hjorden .	Doalloovttadagain oaivvilduvvo nuppi lađđasa mielde eallu man okta ovddasvástideaddji jođiheaddji eaiggáduššá ja jođiha dahje náittosguimmežagat ovttas eaiggáduššaba ja jođiheaba , go goappašagat eaiggáduššaba iežaska mearka bohccuid ealus .
Kravet om ansvarlig ( e leder ( e er nødvendig for at det ikke skal være tvil om hvem som er den ansvarlige i forhold til lovens ulike krav .	Ovddasvástideaddji jođiheaddji ( id eaktu lea dárbbašlaš vai ii šatta eahpádus das geas lea ovddasvástádus lága iešguđet gáibádusaid ektui .
Der hvor en driftsenhet eies og drives av ektefellene i fellesskap , er begge ektefeller solidarisk ansvarlige for driften av hele hjorden som hører til driftsenheten .	Dalle go náittosguimmežagat ovttas eaiggáduššaba ja doaimmaheaba boazodoalu , de leaba goappašagat solidáralaččat ovddasvástideaddjit buot bohccuid hárrái mat gullet doalloovttadahkii .
Dersom begge ektefeller innehar egen driftsenhet ved ekteskapets inngåelse , kan disse opprettholdes .	Jus goappaš náittosguimmežagain lea doalloovttadat ovdal go náitaleaba , de sáhttiba doalahit daid .
Denne presisering kom inn ved revisjonen i 1996 ut fra likestillingsmessige hensyn .	Dát bođii láhkii ovttadássásašvuođa deasttaid geažil , ođasmahttimis mii dahkkui 1996:s .
Landbruks- og matdepartementet hadde tidligere , på bakgrunn av en henvendelse fra Likestillingsombudet , endret en praksis som innebar at den ene driftsenheten måtte opphøre når ekteskap ble inngått .	Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta lei ovdal , Ovttadássásašvuođa-áittardeaddji jearaldaga olis , loahpahan vuogi man mielde lávejedje mearridit ahte nubbi doalloovttadat fertii heaittihuvvot go náitaleaba .
Som regel var det mannen som ble stående som innehaver av driftsenhet i slike tilfeller , og dette var uheldig i en likestillingsmessig sammenheng .	Dábálaččat lávii dalle dievdoolmmoš doalahit iežas doalu , ja dat ii lean buorre ovttadássásašvuođa čalmmiiguin .
Ansvarsforholdet når begge driftsenheter beholdes er imidlertid solidarisk som ved felles driftsenhet .	Ovddasvástádusdilálašvuohta lea almmotge nu ahte go doalaheaba goabbat doalu , de leaba liikká solidáralaččat ovddasvástideaddjit .
Etter § 4 annet ledd kan en driftsenhet også inneholde rein som tilhører en nærmere bestemt krets av slektninger som er den samme som nevnt ovenfor .	4. § nuppi lađđasa mielde sáhttá doalloovttadat geahččat maiddái bohccuid mat gullet dihto fulkkiide , nugo dat leat namuhuvvon dás ovdalis .
Det er altså ingen nødvendig betingelse for å drive reindrift at man har egen driftsenhet , og alle som driver med reindrift i medhold av § 3 har de rettigheter som følger av loven .	Ii dárbbaš nappo leat alddis doalloovttadat jus áigu bohccuiguin bargat , ja buohkain geat barget boazodoalus § 3 mielde , leat vuoigatvuođat lága olis .
I en driftsenhet kan det således være flere selvstendige utøvere som driver for egen regning .	Ovtta doalloovttadagas sáhttet nappo leat máŋga iešheanalis ja iešbirgejeaddji sierra boazodoalli .
Før lovendringen i 1996 var loven direkte til hinder for dette , idet det framgikk at det ikke var adgang til å medføre rein som tilhørte noen som utøver reindrift som selvstendig næringsdrivende .	Ovdal 1996 láhkarievdadeami lei ieš láhka hehttehussan dása , go ii lean lohpi doalus atnit bohccuid mat gullet dakkárii gii doaimmahii boazodoalu iešheanalaš ealáhussan .
I praksis var imidlertid situasjonen en annen idet det i stor utstrekning fant sted « gråetableringer » i driftsenhetene .	Geavatlaččat lei dilli liikká eará , dan dihte go boazodoalus ledje ollu « suoivvanboazodoallit » .
Siden begrepet selvstendig næringsdrivende ikke var definert og bestemmelsen framstod som uklar og på mange måter uten virkning , kunne den like gjerne tas ut .	Go doaba iešheanalaš ealáhusdoalli ii lean definerejuvvon , ja mearrádus máŋgga dáfus lei eahpečielggas ja dárbbašmeahttun , de váldui dat eret .
I stedet kom kravet om eierprosent i tredje ledd .	Sadjái bođii goalmmát lađđasii gáibádus eaiggátproseantta birra .
Det vises til utvalgets utredning punkt 6.2.6 .	Čujuhit lávdegotti čielggadeami čuoggái 6.2.6 .
Det er en absolutt forutsetning for å utøve reindrift at det foreligger tilknytning til driftsenhet .	Lea vealttakeahtes eaktu boazodoalu doaimmaheapmái ahte lea gullevašvuohta doalloovttadahkii .
Etter § 16 skal all rein være merket med eiers registrerte merke , og etter § 17 fjerde ledd er det et vilkår for å få registrert , inneha eller bruke reinmerke at reinen inngår i godkjent driftsenhet som enten er registrert i vedkommendes navn eller annen person nevnt i § 4 annet ledd eller § 3 tredje ledd .	§ 16 mielde galget buot bohccot merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii , ja § 17 njealját lađđasa mielde lea eaktun oažžut sisačálihuvvot , eaiggáduššat dahje atnit boazomearkka ahte boazu gullá dohkkehuvvon doalloovttadahkii , mii lea iežas nammii registrerejuvvon dahje eará olbmui gii lea namuhuvvon § 4 nuppi lađđasis dahje § 3 goalmmát lađđasis .
Man kan altså ikke la rein beite i reinbeiteområdene uten at en slik forankring i driftsenhet foreligger .	Bohccuid nappo ii sáhte diktit guohtut boazodoalloguovllus jus ii leat diekkár gullevašvuohta doalloovttadahkii .
Reindriftsloven § 5 har bestemmelser om reindrift utenfor de samiske reinbeiteområdene , jf. § 2 .	Boazodoallolága 5. §:s leat mearrádusat boazodoalu birra olggobealde sámi boazodoalloguovlluid , geahča 2. § .
Her er særskilt tillatelse av Landbruks- og matdepartementet nødvendig , og et vilkår er at søker har rettslig adgang til å disponere tilstrekkelig store og hensiktsmessige arealer til slik virksomhet .	Doppe dárbbašit Eanandoallo- ja borramušdepartemeantta sierralobi , ja eaktun lea ahte ohccis lea rievttálaš vuođđu geavahit doarvái stuora ja heivvolaš duovdagiid boazodollui .
I §§ 6 og 7 er det bestemmelser om opprettelse av de kollegiale styringsorganene reindriftsstyret og områdestyrene .	§§ 6 ja 7 sisttisdollet mearrádusaid kollegiála stivrenorgánaid boazodoallostivrra ja guovllustivrra nammademiid birra .
Reindriftsstyret oppnevnes av Sametinget og Landbruks- og matdepartementet , og områdestyrene av Sametinget og fylkestinget .	Sámediggi ja Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta nammadit boazodoallostivrra ovttasráđiid , ja guovllustivrraid ges Sámediggi ja fylkkadikkit .
Sametingets oppnevningsmyndighet kom inn ved lovrevisjonen i 1996 .	Sámedikki nammadanváldi ásahuvvui láhkarievdademiin 1996:s .
Ved oppnevningen skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling , allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring og mest mulig lik representasjon av begge kjønn .	Nammadeamis galgá deattuhit govttolaš geográfalaš ovddasteami , govda fágalaš duogáža ja servodatdieđu ja nu ovtta meari ovddasteami goappaš sohkabeliin go vejolaš .
Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområdet , og reindriftens organisasjoner skal ha forslagsrett .	Miellahtuid gaskkas galget leat beaivválaš bargi boazodoallit guoskevaš boazodoalloguovllus , ja boazodoalu organisašuvnnain galgá leat evttohanváldi .
Når det gjelder områdestyrene , presiserte Landbrukskomitéen i forbindelse med behandlingen i Stortinget at det burde legges sterk vekt på forslag fra reindriftens organisasjoner , og som hovedregel bør reineierne være i flertall , jf. Innst. O. nr. 98 ( 1976-77 ) og Innst. O. nr. 37 ( 1977-78 ) .	Guovllustivrraid hárrái deattuhii Eanandoallolávdegoddi gieđahallama oktavuođas Stuoradikkis , ahte galggašii eanet deattu bidjat boazodoalu organisašuvnnaid evttohusaide , ja dábálaččat galget boazoeaiggádat leat eanetlogus , geahča Evtt. O. nr. 98 ( 1976 – 77 ) ja Evtt. O. nr. 37 ( 1977 – 78 ) .
Styringsorganene spiller en sentral og viktig rolle , og har en rekke oppgaver fastsatt i lov og instruks .	Stivrenorgánain lea guovddáš ja deaŧalaš sadji , ja dain leat ollu doaimmat lága ja njuolggadusaid olis .
De er å anse som statlige forvaltningsorganer .	Dat leat stáhtalaš hálddašanorgánaid dássásaččat .
I henhold til § 8 første ledd skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de aktive utøvere av reindrift i distriktet .	§ 8 vuosttaš lađđasa olis galgá leat orohatstivra , man orohaga aktiiva boazodoallit válljejit iežaset gaskkas .
Distriktsstyret har i hovedsak privatrettslige oppgaver , men også noen oppgaver av offentligrettslig karakter .	Orohatstivrras leat vuosttažettiin priváhtarievttálaš doaimmat , muhto maiddái soames almmolašrievttálaš doaibma .
De offentligrettslige oppgavene er påbud om merking , skilling og telling etter § 8 tredje ledd og § 22 første og annet ledd , kontroll av reinmerke etter § 23 annet ledd , og pålegg om utdriving av rein til lovlig beiteareal etter § 24 annet ledd .	Almmolašrievttálaš doaimmat leat omd. gohččut merket , rátkit ja lohkat § 8 goalmmát lađđasa ja § 22 vuosttaš ja nuppi lađđasiid olis , boazomearkka dárkkistit § 23 nuppi lađđasa olis , ja gohččut vuojehit bohccuid lobálaš guohtumii § 24 nuppi lađđasa mielde .
Videre har distriktsstyret ansvar for utarbeidelse av distriktsplan og ileggelse av ressursavgift i henhold til § 8 a og § 8 b fjerde ledd .	Viidáseappot lea orohatstivrra ovddasvástádus ráhkadit orohatplána ja mearridit resursadivada § 8 a ja § 8 b njealját lađđasa olis .
Distriktsstyret er i noen sammenhenger prosessuelle rettssubjekter .	Orohatstivra lea muhtun oktavuođain proseassuála riektesubjeaktan .
Det kan særlig vises til § 8 annet ledd hvor det heter at distriktsstyret ved lederen representerer distriktets interesser og kan inngå forlik , saksøke og saksøkes på vegne av distriktet i felles anliggender .	Čujuhit erenoamážit § 8 nuppi lađđasii gos daddjo ahte orohatstivra jođiheaddji bokte ovddasta orohaga beroštumiid ja sáhttá dahkat soahpamušaid , áššáskuhttit ja áššáskuhttojuvvot orohaga oktasaš áššiin .
Den prosessuelle posisjon vil også kunne føre til at kollektivet får materielle rettigheter eller plikter .	Proseassuála sajádat sáhttá maiddái dahkat ahte oktasašvuohta oažžu ávnnaslaš rivttiid dahje geatnegasvuođaid .
Etter § 25 om erstatning ved skade , se nedenfor , kan skadelidte rette krav også mot distriktet som i så fall blir erstatningspliktig dersom skadelidte får medhold i sitt krav .	§ 25 mielde vahátbuhtadusa birra , sáhttá vaháguvvan ovddidit gáibádusa njuolga orohahkii , mii dasto šaddá buhtadangeatnegas jus vaháguvvan bealli vuoitá .
Bestemmelsene om distriktsplan i § 8 a kom inn i loven ved revisjonen i 1996 .	Mearrádusat orohatplána birra § 8 a bohte láhkii ođasteami olis 1996:s .
Formålet med disse bestemmelser var å få et nytt og tjenlig middel i ressursstyringen .	Ulbmilin dáid mearrádusaiguin lei oažžut ođđa ja ávkkálaš reaiddu resursastivrejupmái .
Distriktsplanen skal inneholde en rekke oppregnede elementer , hvor en samlet strategi for utnytting av distriktets tilgjengelige ressurser står sentralt .	Orohatplána galgá sisttisdoallat máŋga dihto oasi , ja guovddážis lea orohaga oppalaš strategiija dasa movt ávkkástallat orohaga resurssaid .
§ 8 b har bestemmelser om virkning av og brudd på distriktsplan .	§ 8 b sisttisdoallá mearrádusaid orohatplána rihkkuma váikkuhusaid birra .
Det framgår at alle driftsenheter i distriktet plikter å følge stadfestet distriktsplan , og at vesentlig brudd på planen kan medføre pålegg om tvangstiltak .	Daddjo ahte buot doalloovttadagat orohagas leat geatnegasat čuovvut mearriduvvon orohatplána , ja jus plána rihkku mearkkašahtti láhkái , de sáhttá gohččojuvvot čađahit bággodoaimmaid .
Dersom driftsenheten har ført på beite flere rein enn det reintall enheten er tildelt , kan distriktsstyret pålegge enheten ressursavgift .	Jus doalloovttadat lea guohtumii buktán eanet bohccuid go doallu oažžu , de sáhttá orohatstivra gáibidit das resursadivada .
Dette er et virkemiddel for styring av reintallet i det enkelte reinbeitedistrikt , og er et ledd i den interne ressursstyringen i form av en intern sanksjonering overfor den som har forsynt seg mer av fellesskapets ressurser enn det han eller hun er berettiget til , jf. Ot.prp. nr. 28 ( 1994-95 ) .	Dát lea reaidu mainna stivre orohagaid boazologu , ja lea oassin boazodoalu siskkáldas resursastivrejumis , go ná sáhttá ráŋggáštit dan gii lea oktasašvuođas alcces váldán eanet go sus lea vuoigatvuohta , gč. Od.prp. nr. 28 ( 1994 – 95 ) .
§ 9 fastslår at retten til å utøve reindrift er en bruksrett som , uten hensyn til hvem som eier grunnen og så langt det ikke følger av særlige rettsforhold , omfatter :	§ 9 nanne ahte vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu lea geavahanvuoigatvuohta , beroškeahttá das gii lea eananeaiggát , nu guhkás go eará ii leat mearriduvvon erenoamáš riektediliid bokte ja dat sisttisdoallá :
rett til opphold med rein og til ferdsel , flytting og flyttleier	vuoigatvuođa orrut ja johtalit bohccuiguin , ja vuoigatvuođa johtimii ja johtolagaide
rett til beite for rein	vuoigatvuođa boazoguohtumiidda
rett til anbringelse av anlegg som trengs til reindriften	vuoigatvuođa ásahit boazodollui dárbbašlaš rusttegiid
rett til brensel og trevirke	vuoigatvuođa boaldámuššii ja muoraide
rett til jakt , fangst og fiske	vuoigatvuođa bivdit ja guolástit
§ 10 har bestemmelser om opphold , ferdsel og flyttleier .	Dán sisdoallu lea dárkileappot muitaluvvon 10. § rájes 14. § rádjái .
Når det gjelder sistnevnte , skal det framheves at disse ikke må stenges .	§ 10 sisttisdoallá mearrádusaid orruma , johtaleami ja johtingeainnuid birra .
Departementet kan imidlertid samtykke i omlegging av flyttleier dersom berettigede interesser gir grunn til det .	Johtingeainnuid birra daddjo ahte dat eai oaččo giddejuvvot . Departemeanta datte sáhttá miehtat ahte dat rievdaduvvojit jus dasa leat lágalaš ákkat .
Bestemmelsen representerer det eneste arealdisponeringsforbudet i reindriftsloven .	Dát mearrádus lea áidna areálageavahangielddus boazodoallolágas .
Flyttveier kan imidlertid bli berørt og eventuelt stengt i forbindelse med mer omfattende tiltak når forutsetningene for ekspropriasjon foreligger .	Johtingeainnut sáhttet datte guoskkahuvvot ja vejolaččat giddejuvvot jus leat stuorát doaimmat ja go lea bággolotnunvuođđu .
Dette vil blant annet kunne gjelde ved vassdragsutbygging og anlegg av veier .	Dat sáhttá leat ovdamearkka dihte čázádathuksemiid ja geaidnohuksemiid oktavuođas .
I § 11 framgår det at retten til beite gir adgang til å la reinen beite i fjellet og i annen utmarksstrekning , herunder tidligere dyrket mark og slåtteng dersom arealene ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift , og de ikke er holdt i hevd eller brukes som kulturbeite .	§ 11 sisttisdoallá ahte vuoigatvuohta guohtumii addá lobi diktit bohccuid guohtut váriin ja eará meahcceeatnamiin , maiddái láidumiin : ovdalaš gilvojuvvon eatnamiin ja ovdalaš ládjosajiin jus dat leat sierra , eai ge ássanguovllu dahje gilvojuvvon eatnama lahka , eai ge leat áimmahuššon eai ge anus dikšojuvvon guohtuneanamin .
Er sistnevnte områder inngjerdet med gjerde som freder for rein , gjelder ikke beiterett .	Jus dákkár eanan lea áidojuvvon áiddiin mii doallá bohcco , de doppe ii leat guohtunvuoigatvuohta .
Når det gjelder hva som skal anses som utmark , vil friluftslovens definisjon av innmark være veiledende , jf. denne lov § 1 a. .	Olgonastinlága § 1a definišuvdna das mii rehkenastojuvvo láidumin , lea maiddái čujuheaddji definišuvdnan dás .
Det som etter dette ikke anses som innmark , er å anse som utmark .	Dat mii dán dárkkuheami mielde ii leat láidun , muhto meahcci , lea nappo boazoguohtuneanan .
§ 12 omhandler retten til å oppføre gjerder og anlegg i reindriften .	§ 12 sisttisdoallá boazodoalu vuoigatvuođa cegget áiddiid , gárddiid ja rusttegiid .
De viktigste typer anlegg er sperregjerder , arbeidsgjerder og slakteanlegg .	Deaŧaleamos rusttegat leat oahceáiddit , gárddit ja njuovvanrusttegat .
Det er gitt nærmere kriterier i loven for slik oppføring .	Lágas leat dárkilet eavttut diekkár rusttegiid ceggema birra .
Det skal tas hensyn til fysiske omgivelser , og anleggene må ikke være til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller andre rettmessige interesser .	Galgá vuhtii váldit fysalaš birrasiid , ja rusttegat eai galgga leat mearkkašahtti vahágin dahje unohassan eananeaiggádii dahje eará vuoiggalaš beroštumiide .
Under dette alternativet faller blant annet hensynet til andre reindriftsutøvere og allmennheten .	Dát mearkkaša ahte maiddái galgá vuhtii váldit eará boazodolliid ja almmolašvuođa .
Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong , krever etter annet ledd godkjenning av departementet .	Áiddiid ja rusttegiid mat galget orrut guhkit go ovtta bargobotta jagis , galgá nuppi lađđasa mielde departemeanta dohkkehit .
Større anlegg krever dessuten en vurdering av de samlede miljømessige konsekvenser sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget .	Stuorát rusttegiid hárrái ferte dasa lassin vihkkedallat ollislaš biraslaš váikkuhusaid boazodoallofágalaš darbbu ektui ásahit dakkár rusttega .
Dersom grunneier ikke gir sitt samtykke , kan det likevel gis tillatelse mot erstatning for eventuelt tap .	Jus eananeaiggat ii mieđit , de sáhttá lohpi liikká addot , muhto galgá máksojuvvot buhtadus vejolaš vahágiid ovddas .
Slik erstatning fastsettes ved skjønn .	Dakkár buhtadus mearriduvvo árvvoštusa bokte .
Tredje ledd inneholder direkte hjemmel for riving av ulovlig anlegg .	Goalmmát lađđasis addo váldi gaikut lobihis rusttegiid .
Dersom vilkårene er oppfylt , kan reindriftsmyndighetene iverksette riving .	Jus eavttut leat devdojuvvon , de sáhttet boazodoalloeiseválddit gaikkuhit rusttega .
Noen kjennelse av namsretten , jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 , er ikke nødvendig .	Ii leat dárbbašlaš ohcat nammarievttis lobi , geahča bággočađahanlága § 13 – 14 .
Retten til brensel og trevirke i § 13 gjelder eget bruk i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift .	Vuoigatvuohta boaldámuššii ja muoraide § 13 mielde lea iežas atnui lobálaš boazodoalu doaimmahettiin .
Dette innebærer at retten gjelder der hvor man til enhver tid befinner seg med flokken , og også for bolighus dersom dette ligger slik til at det faktisk tjener som base for driften .	Dát mielddisbuktá ahte riekti lea doppe gos ain áiggis áigái lea ealuin , ja maiddái ássanvissui jus dat lea dakkár báikkis ahte duođai doaibmá orrunbáikin boazodoalu oktavuođas .
I § 14 er det gitt bestemmelser om retten til jakt , fangst og fiske .	§ 14 addá mearrádusaid vuoigatvuođa birra bivdit ja guolástit .
Også her gjelder retten der hvor reinbeite til enhver tid lovlig foregår .	Maiddái dát vuoigatvuohta gusto doppe gos boazoguohtun doaimmahuvvo lobálaččat .
Spørsmålet har vært oppe for domstolene hvor en slik forståelse er lagt til grunn .	Nappo ii sáhte dán mearrádusa olis guolástit dálveguohtuneatnamiin geasset .
Derimot er det antatt at retten her ikke er begrenset til husbehov .	Almmotge lea adnon vuođđun ahte vuoigatvuohta ii gusto dušše bivdui iežas dárbbu gokčat .
Det vises for øvrig til utredningens punkt 7.6 .	Čujuhuvvo muđui čielggadeami čuoggái 7.6 .
§ 15 inneholder bestemmelser som regulerer nærmere forholdet mellom reindriftsretten og grunneierretten .	§ 15 sisttisdoallá mearrádusaid mat dárkileappot regulerejit gaskavuođa boazodoallorievtti ja eananeaiggátrievtti gaskka .
Det følger av denne bestemmelse at grunneier eller bruksberettiget ikke må utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov .	Dán mearrádusas daddjo ahte eananeaiggát dahje vuoigatvuođalaš geavaheaddji ii galgga opmodaga hálddašit dainna lágiin ahte šaddá mearkkašahtti vahágin dahje hehttehussan boazodollui mii doaimmahuvvo dán lága olis .
Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendommen til jordbruk , skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål .	Vuosttaš cealkka datte ii hehtte eatnama dábálaš geavaheami eanandollui , vuovdedollui dahje eará geavaheami eanandoalloulbmiliidda .
Formålet med bestemmelsen er i første rekke å gjøre det klart hva slags bruk grunneier og andre bruksberettigede kan gjøre på eiendommen uten å komme i konflikt med reindriftsretten .	Ulbmilin mearrádusain lea vuosttažettiin dahkat čielggasin maid eananeaiggát ja geavaheaddji sáhttá dahkat eatnamiin almmá rihkukeahttá boazodoallorievtti .
Hensikten er å klargjøre hvilke disposisjoner som fritt kan foretas , hva som krever en nærmere avklaring eller eventuelt ikke kan gjøres uten ekspropriasjon .	Ulbmilin lea čielggasmahttit maid friddja sáhttá dahkat , masa dárbbašuvvo lagat čielggadeapmi dahje maid ii sáhte dahkat almmá bággolotnuma haga .
Bestemmelsen er på linje med servituttloven § 2 , som pålegger både rettshaver og eier å ikke benytte eiendommen til urimelig hinder for den andre part .	Mearrádus vástida servitutt-lága § 2 , mii geatnegahttá sihke vuoigatvuođalačča ja eaiggáda feret nu ahte ii govttoheamit šatta hehttehussan nuppi beallái .
Den er ingen offentligrettslig regulering av arealdisponeringene , men gjelder det privatrettslige forholdet mellom grunneier / bruksrettshaver og reindriftsnæringen .	Dat ii leat areálageavaheami almmolašrievttálaš reguleren , muhto gusto eananeaiggáda / geavahanvuoigatvuođalačča ja boazodoalu priváhtarievttálaš dilálašvuođaide .
§§ 16-18 inneholder regler om merking av rein .	§§ 16 – 18 sisttisdollet njulggadusaid bohccuid merkema birra .
Merking med øresnitt har lange tradisjoner og merkebestemmelsene innebærer viktige ordensregler .	Bealljemerken lea árbevirolaš vuohki ja merkenmearrádusat sisttisdollet deaŧalaš ortnetnjuolggadusaid .
All tamrein skal være merket .	Buot bohccot galget merkejuvvot .
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober det år den er født .	Bohccot galget merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii ovdal golggotmánu 31. beaivvi seamma jagi go leat šaddan .
Dersom reinen ikke er merket på foreskrevet måte og således ikke er identifiserbar , faller eiendomsretten bort og overføres til fellesskapet .	Jus boazu ii leat merkejuvvon njuolggadusaid mielde ja nu ii sáhte oaidnit gii lea eaiggát , de massá eaiggát eaiggatvuođa ja dat manná oktasašvuhtii .
Alle selvstendige næringsdrivende i reindrift kan kreve å få registrert ett reinmerke .	Buot iešheanalis boazodoallit sáhttet gáibidit sisačálihuvvot ovtta mearkka .
Ektefeller som driver reindrift i fellesskap kan kreve å få registrert ett reinmerke hver for seg og ett merke til hvert barn .	Náittosguimmežagat geat doaimmaheaba boazodoalu ovttas , sáhttiba gáibidit mearkka goabbáinai ja mearkka juohke mánnái .
Flere personer som utøver reindrift i fellesskap i reinbeiteområde kan bruke ett felles merke på dyrene , dersom områdestyret samtykker i at deres rein regnes som en driftsenhet .	Máŋggas geat ovttas doaimmahit boazodoalu boazodoalloguovllus , sáhttet atnit dušše ovtta mearkka , jus guovllustivra dohkkeha ahte sin bohccot rehkenastojuvvojit oktan doalloovttadahkan .
Reinmerke kan ikke tas i bruk til merking før det er registrert .	Mearka ii sáhte valdojuvvot atnui ovdal go lea sisačálihuvvon .
Det er en egen merkenemnd i hvert reinbeiteområde som behandler søknader om registrering av merke , jf. forskrift om merking av tamrein av 12. juni 1984 .	Juohke boazodoalloguovllus lea mearkalávdegoddi mii gieđahallá mearkaohcamiid , geahča geassemánu 12. beaivvi 1984 mearkanjuolggadusaid .
Etter § 19 skal innehaver av driftsenhet hvert år gi melding til distriktsstyret om reindriften i det forrige driftsåret ( 1. april til 31. mars ) .	§ 19 mielde galgá doalloovttadaga eaiggát juohke jagi addit orohatstivrii dieđáhusa boazodoalu birra maŋemus doaibmajagi ( cuoŋománu 1. beaivvis njukčamánu 31. beaivái ) .
Distriktsstyret skal gi melding om reindriften i distriktet til områdestyret .	Orohatstivra galgá guovllustivrii addit dieđáhusa orohaga boazodoalu birra .
I § 20 finnes bestemmelser om driveplikt .	§ 20 sisttisdoallá mearrádusaid doallogeatnegasvuođa birra .
Dette er en plikt som følger av retten til beite , flytting m.m. .	Dát geatnegasvuohta čuovvu vuoigatvuođas guohtumii , johtimii jna. .
Begrepet driveplikt kom inn i loven i 1996 i stedet for begrepene vokteplikt og tamhetsgrad som man etter hvert fant lite tjenlige i forhold til den utvikling som hadde funnet sted i reindriften .	Sátni doallogeatnegasvuohta bođii boazodoalloláhkii 1996:s ovdalaš doahpagiid guođohangeatnegasvuođa ja bohcco lodjivuođa sadjái , mat ledje gávnnahuvvon unnán heivvolažžan dan ovdáneami hárrái mii boazodoalus lei leamaš .
Bestemmelsene i § 20 slik den nå lyder , har som mål å gi anvisning på en mer treffende og tjenlig faglig standard i loven .	§ 20 mearrádusaid ulbmil , nu movt dat leat dál , lea lága bokte vuohkkaseappot ja ávkkálet vugiin čujuhit fágalaš dási .
Driveplikten er rettet direkte mot driftsenheten og kobles til de krav til distriktsplan som følger av § 8 a.	Doallogeatnegasvuohta lea biddjon njuolga doalloovttadahkii ja lea čadnon daidda gáibádusaide mat leat orohatplánii § 8 a mielde .
Reinen skal være under forsvarlig kontroll og skal holdes på lovlig beite .	Bohccot galget leat dohkálaš bearráigeahču vuolde ja galget doalahuvvot lobálaš guohtumiin .
Det innebærer at den ansvarlige skal vite hvor flokken befinner seg , og operativt til enhver tid kunne gripe inn dersom reinen kommer inn på ulovlig beiteareal .	Dat mielddisbuktá ahte ovddasvástideaddji jođiheaddji galgá álo diehtit gos eallu lea , ja galgá sáhttit dakkaviđe vuojehit eret jus bohccot mannet lobihis guohtumiidda .
Etter annet ledd skal innehaver av driftsenhet ha reindrift som yrke og hovedvirksomhet .	Nuppi lađđasa mielde galgá doalloovttadaga eaiggádis leat boazodoallu fidnun ja váldodoaibman .
For ektefeller som innehar driftsenhet i fellesskap gjelder dette minst én av ektefellene .	Náittosguimmežagaide geain lea oktasaš doalloovttadat , guoská dát unnimusat nuppi náittosguoibmái .
I henhold til tredje ledd kan driveplikten for to år ivaretas av en fullmektig .	Goalmmát lađđasa mielde sáhttá doallogeatnegasvuođa bidjat gitta guovtti jahkái fuolaheaddji háldui .
Fjerde ledd inneholder en hjemmel for avvikling av driftsenhet ved forsømmelse av driveplikt eller hvor vedkommende på annen måte innretter seg eller opptrer slik at det er til vesentlig skade for næringen eller andre rettighetshavere .	Njealját lađđasis lea váldi heaittihit doalloovttadaga jus eaiggát suostá iežas doallogeatnegasvuođa dahje jus son eará ládje fere dahje doaibmá nu ahte lea mearkkašahtti vahágin boazodollui dahje eará vuoigatvuođalaččaide .
Det følger av sakens natur at det skal foreligge kvalifiserte grunner for at slik avvikling skal kunne vedtas .	Lea iešalddis diehttelas ahte galget leat govttolaš ákkat ovdal go sáhttá mearridit heaittihit nuppi olbmo boazodoalu .
§§ 21 , 22 og 23 har bestemmelser om sammenblanding , skilling og samling av rein .	§§ 21 , 22 ja 23 sisttisdollet mearrádusaid masttademiid , rátkkašemiid ja čohkkemiid birra .
Dette er samhandlingsregler av betydning for den praktiske reindriftsutøvelsen , og som stiller nærmere krav til varsling og framgangsmåter i forskjellige sammenhenger .	Dáin ovttasdoaibmanjuolggadusain lea mearkkašupmi geavatlaš boazodollui , ja bidjet dárkilet eavttuid iešguđet doaimmaid dieđiheami ja čađaheami birra .
Myndighetene kan i visse situasjoner også gripe inn .	Eiseválddit sáhttet dihto dilálašvuođain seahkánit dáidda doaimmaide .
Distriktsstyret har her oppgaver av offentligrettslig karakter , jf. ovenfor .	Orohatstivrras leat dákko almmolašrievtti vuohkásaš doaimmat , geahča ovdalis .
I § 24 finnes ulike bestemmelser om utdriving av ulovlig beitende rein .	§ 24 sisttisdoallá iešguđet mearrádusaid lobihemet guohttu bohccuid eretvuojeheami birra .
Plikten har i praksis sammenheng med driveplikten , men det er viktig å presisere at det er tale om to separate plikter .	Geatnegasvuohta gullá oktii doallogeatnegasvuođain , muhto lea deaŧalaš deattuhit ahte dát guokte geatnegasvuođa leaba áibbas sierralaga .
Driveplikten behøver ikke nødvendigvis å være misligholdt selv om reinen kommer inn på ulovlig område .	Ii dárbbaš leat rihkkon doallogeatnegasvuođa vaikko bohccot mannet ge lobihis báikái .
Forskjellige omstendigheter kan ha gjort det umulig å hindre dette .	Iešguđet dilálašvuođat sáhttet dahkat veadjemeahttumin hettet dan .
Det faktum at reinen er kommet inn på ulovlig område utløser imidlertid en plikt til å drive reinen tilbake så snart dette på en forsvarlig måte lar seg gjøre .	Muhto go bohccot leat boahtán lobihis guohtumii , de lea geatnegasvuohta sirdit daid eret nu jođánit go lea vejolaš dohkálaš láhkái dan dahkat .
I §§ 25 , 26 og 27 finnes bestemmelser om ansvar for skade reinen volder .	§§ 25 , 26 og 27 sisttisdollet mearrádusaid ovddasvástádusa birra vahágiid ovddas maid boazu lea dagahan .
Det fastslås i § 25 et objektivt ansvar , uten hensyn til skyld , for reineieren .	§ 25 nanne ahte boazoeaiggádis lea objektiivvalaš ovddasvástádus , beroškeahttá sivas .
Reineierne i distriktet er solidarisk ansvarlige , en for alle og alle for en .	Orohaga boazoeaiggádat leat solidáralaččat ovddasvástideaddjit , okta buohkaid ovddas ja buohkat ovtta ovddas .
For nærmere detaljer om blant annet lempninger i ansvaret og erstatningsskjønn , vises det til de enkelte paragrafer .	Dárkilet čujuhusat ovddasvástádusa ložžema ja buhtadusárvvoštusa birra leat mearkkašumiin iešguđet paragráfaide .
I § 28 finnes bestemmelser om ferdsel i områder hvor tamrein beiter .	§ 28 sisttisdoallá mearrádusaid johtaleami birra guovlluin gos bohccot guhtot .
Det fastslås i første ledd en plikt til å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke uroes eller skremmes under beiting , flytting mv. .	Vuosttaš lađđasis nannejuvvo ahte juohkehaš lea geatnegas geavahit iežas fuolalašvuođain ja várrogasvuođain vai dárbbašmeahttumit ii ráfehuhte dahje gavdnje bohccuid mat leat guohtume , johtime jna. .
I annet ledd framgår det at områdestyret etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre kan nedlegge tidsbegrenset forbud mot visse typer arrangementer som kan være til særlig skade for reindriften .	Nuppi lađđasis daddjo ahte guovllustivra sáhttá guoskevaš orohatstivrra ávžžuhusa mielde gieldit vissis lágidemiid mat sáhttet šaddat vahágin boazodollui .
§ 29 har bestemmelser om ansvar for hund , og fastslår at hundeloven gjelder .	§ 29 sisttisdoallá mearrádusaid ovddasvástádusa birra beatnaga hárrái , ja nanne ahte beanaláhka gusto maiddái dás .
Etter § 30 første ledd kan departementet ved forskrift regulere opptaingen av reinlav mv.	§ 30 vuosttaš lađđasa mielde sáhttá departemeanta láhkaásahusaid bokte reguleret jeagelbordima .
Bestemmelsen i § 30 andre ledd kom inn ved lovrevisjonen i 1996 .	§ 30 nuppi lađđasa mearrádusat bohte láhkii 1996 láhkaođasteami olis .
Siktemålet med dette er å ha en mulighet til å forby alternativ reinproduksjon utøvet av andre enn berettigede reindriftssamer .	Ulbmilin lei oažžut válddi gieldit boazodoalu man earát go vuoigatvuođalaš boazosámit doaimmahit .
Med dette gis det klar beskjed om at for eksempel inngjerding av en stor fjelleiendom for « reinfarming » i reinbeitedistrikt ikke kan påregnes tillatt .	Dás addo čielga diehtu das ahte ii sáhte vuordit oažžut lobi omd. áidut viiddis meahcceeatnama boazodoalloguovllu siskkobealde « boazofárpma » áigumušain .
Dette er en naturlig konsekvens av at reindriftsretten ikke tilligger eiendomsretten .	Dát mearkkaša ahte eananeaiggádis ii leat boazodoallovuoigatvuohta .
Ved lovendringen i 1996 ble bestemmelsen om ekspropriasjon i § 31 utvidet til generelt å gi adgang til ekspropriasjon av rett til reinbeite innenfor de samiske reinbeiteområdene .	1996-láhkarievdadeami olis viiddiduvvui § 31 bággolotnunmearrádus nu ahte addui oppalaš váldi bággolotnut priváhta eatnamiid stáhtii boazodoalloguovllu siskkobealde .
Den var tidligere en bestemmelse om avståelse til særskilt bruk , for eksempel i forbindelse med transport av rein og anbringelse av anlegg .	Dát paragráfa lei ovdal mearrádus eatnama luobaheami birra erenoamáš atnui , omd. bohccuid fievrredeapmái dahje rusttegiid ceggemii .
Bestemmelsen vil etter endringen særlig ha sin praktiske betydning der hvor det ved tvist om reindriftsrettens eksistens foreligger dom i rettsapparatet i reindriftens disfavør .	Maŋŋel rievdadeami lei dás geavatlaš mearkkašupmi erenoamážit jus lea nággu boazodoallovuoigatvuođa hárrái muhtun guovllus , ja boazodoallu duomu bokte lea vuoittahallan .
Bestemmelsen er utformet som en alminnelig ekspropriasjonshjemmel hvor det på vanlig måte skal foretas en avveining av fordeler og ulemper ved inngrepet og hvor det må framstå som utvilsomt at dette er til mer gagn enn skade .	Mearrádus lea hábmejuvvon dábálaš bággolotnunváldin man olis dábálaš vuogi mielde galgá vihkkedallat ovdamuniid ja heajos beliid ja ferte čielgasit boahtit ovdan ahte bággolotnun lea eanet ávkin go vahágin .
Annet ledd har en særlig bestemmelse om saksomkostninger .	Nuppi lađđasis leat mearrádusat áššegoluid birra .
Etter denne kan saksøker fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på tilbud , og han vedskjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet .	Dán mielde sáhttá ášši vuolggaheaddji beassat buhtadeamis vástideaddji áššegoluid jus vástideaddji šiehtadallamiid maŋŋel lea hilgon dahje ii leat vástidan fálaldaga , ja go son árvvošteami vuođul ii oaččo eambbo dan mii lei fállojuvvon .
I § 32 finnes bestemmelser om reindriftsfond .	§ 32 sisttisdoallá mearrádusaid boazodoallofoandda birra .
Midlene er felles midler som kan komme fra erstatninger , utbytte av umerket og uidentifiserbar rein , jf. § 16 tredje ledd .	Fondii mannet oktasaš ruđat mat bohtet omd. buhtadusain , geažotbeljiid ja dovdameahttun bohccuid vuovdimis , geahča § 16 goalmmát lađđasa .
Midlene i fondet skal brukes til fremme av reindriftsnæringen i reinbeiteområdene .	Foandda ruđat galget ovddidit boazodoalloguovlluid boazodoalu .
I § 33 har departementet en generell hjemmel til å utferdige forskrifter .	§ 33 addá departementii válddi ráhkadit láhkaásahusaid .
I § 34 er bestemmelsene om tvangstiltak samlet .	§ 34 sisttisdoallá mearrádusaid bággodoaimmaid birra .
Den sentrale og generelle bestemmelse om gjennomføring av vedtak med tvang er § 34 annet ledd .	Guovddáš ja oppalaš váldi čađahit mearrádusaid bákkuin lea § 34 nuppi lađđasis .
Etter denne bestemmelse kan områdestyret eller reindriftsstyret gjøre vedtak om tvangstiltak ved vesentlig brudd på lovlig fattet vedtak .	Dán mearrádusa mielde sáhttá guovllustivra dahje boazodoallostivra mearridit bággočađaheami jus mearkkašahtti láhkái lea rihkkon lobálaš mearrádusa .
Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på at det foretas nødvendig arbeid med rein eller reinflokk for eiers regning .	Bággodoaibma sáhttá leat ahte bohccuiguin dahje ealuin čađahuvvojit dárbbašlaš doaimmat eaiggáda rehkega ala .
Tvangstiltak kan også gå ut på å redusere , avvikle eller overføre driftsenhet .	Bággodoaimmat sáhttet maiddái leat unnidit , heaittihit dahje eará olbmui sirdit doalloovttadaga .
I henhold til § 34 fjerde ledd er reindriftsorganenes vedtak om tvangstiltak tvangsgrunnlag , og kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven .	§ 34 njealját lađđasa mielde lea boazodoalloeiseválddiid bággodoaibmamearrádus bággočađaheami vuođđun , ja sáhttá ollašuhttojuvvot bággočađaheami lága mearrádusaid mielde .
Tvangsvedtak i henhold til § 34 kan således fullbyrdes uten å gå veien om dom , noe som ellers vil være nødvendig for å få tvangsgrunnlag .	Bággodoaimmaid § 34 olis sáhttá nappo čađahit almmá duomu haga , mii muđui lea dárbbašlaš ovdal go oažžu bággočađahit .
Tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 § 13-2 som gjelder fullbyrdelse av krav på annet enn penger , fastslår i første ledd at forhold som er tvangsgrunnlag etter særlig lovbestemmelse er grunnlag for fullbyrdelse etter lovens kapittel 13 .	Geassemánu 26. beaivvi 1992 bággočađahanláhka nr. 86 § 13 – 2 mii gusto eará bággočađaheapmái go ruđa bearramii , nanne vuosttaš lađđasis ahte dilit mat leat bággočađaheami vuođđun erenoamáš láhkamearrádusa olis , sáhttet čađahuvvot lága 13. kapihttala mielde .
Reindriftsloven § 34 fjerde ledd er altså en slik særlig lovbestemmelse .	Boazodoallolága § 34 njealját lađas lea nappo diekkár erenoamáš láhkamearrádus .
§ 35 fastslår at forvaltningsloven gjelder for de administrative og kollegiale organer .	§ 35 nanne ahte hálddašanláhka gusto hálddahuslaš ja kollegiála ásahusaide .
For distriktsstyret framgår det at forvaltningsloven gjelder så langt dette er fastsatt i forskrift .	Orohatstivrra dáfus boahtá ovdan ahte hálddašanláhka gusto nu guhkás go láhkaásahusaid bokte nu lea mearriduvvon .
Slik forskrift er ikke gitt , men forvaltningsloven gjelder likevel i de saker hvor distriktsstyret må anses å utøve offentlig myndighet .	Dakkár láhkaásahus ii leat ráhkaduvvon , muhto liikká gusto hálddašanláhka áššiin main orohatstivra rehkenasto doaimmahit almmolaš válddi .
§ 36 inneholder en bestemmelse om bøtestraff for overtredelse av forskrifter , pålegg , forbud eller andre bestemmelser .	§ 36 sisttisdoallá mearrádusa sáhkkoheami birra láhkaásahusaid , gohččosiid , gildosiid dahje eará mearrádusaid rihkkuma oktavuođas .
5.4 Behovet for lovendringer	5.4 Dárbu rievdadit lága
Reindriftslovutvalget sier i sin utredning blant annet følgende ( punkt 9.1.2 side 88/89 ) :	Boazodoalloláhkalávdegoddi lea iežas čielggadusas earret eará dadjan ( čuoggás 9.1.2. siidu 88/89 ) :
« Bestemmelsene i 1978-loven som gjelder de interne forhold i reindriften , har først og fremst et offentligrettslig preg .	« 1978-lága mearrádusain boazodoalu siskkáldas áššiid birra lea vuosttažettiin almmolašrievttálaš vuogádat .
Svært mange spørsmål er det opp til myndighetene å avgjøre .	Ollu áššiid sáhttet dušše eiseválddit mearridit .
Reglene er utformet slik at det er et stort rom for skjønn i avgjørelsen av de enkelte spørsmål .	Njuolggadusat leat hábmejuvvon nu ahte ollu gažaldagaid ferte mearridit árvvošteami bokte .
Loven bygger på det syn at vedtaksorganene , enten det er distriktsstyret , områdestyret , Reindriftsstyret eller departementet , står temmelig fritt i avgjørelsen .	Láhka lea hábmejuvvon nu ahte mearrideaddji orgána sáhttá hui friddja mearridit , leaš dál orohatstivra , guovllustivra , boazodoallostivra dahje departemeanta .
De fleste spørsmål er således overlatt til forvaltningsorganets skjønn å avgjøre .	Nu leat eanas áššit biddjon hálddašanorgána árvvošteami háldui .
Det vil si at det er få rettslige skranker for forvaltningens skjønnsutøvelse , bortsett fra de generelle forvaltningsrettslige prinsipper om kontradiktorisk behandling , habilitet og at avgjørelsen må være saklig og ikke føre til usaklig forskjellsbehandling .	Dat mielddisbuktá ahte leat unnán rievttálaš njuolggadusat maid mielde hálddahus galgá árvvoštallat , earret dábálaš hálddahuslaš prinsihpat kontradiktoralaš gieđahallama ja bealátkeahtesvuođa birra ja ahte mearrádus galgá leat áššálaš ii ge dagahit áššehis vealaheami .
Lovens forarbeider gir liten veiledning for hvordan reglene skal forstås .	Lága ovdabargguin leat unnán rávvagat dasa movt njuolggadusaid galgá dulkot .
Det er også sparsomt med rundskriv og nærmere retningslinjer om hvordan lovens regler skal anvendes .	Leat maiddái unnán johtočállosat ja dárkilet čujuhusat dan hárrái movt lága mearrádusaid galgá čađahit .
Dette skaper usikkerhet både hos forvaltningen og reineierne om rekkevidden av lovens regler .	Dát ásaha hálddahusa ja boazodolliid guovdu eahpesihkarvuođa lága mearrádusaid hárrái .
Det er få regler i loven som sier direkte noe om rettigheter og plikter reineierne imellom .	Lágas leat unnán njuolggadusat mat njuolga dadjet maidege boazodolliid gaskasaš vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra .
Loven kan gi inntrykk av at det er først gjennom vedtak av myndighetene i konkrete saker at reineierne har plikt til å overholde lover og regler .	Láhka sáhttá ásahit dan áddejumi ahte easkka eiseválddiid mearrádusaid bokte dihto áššiin ožžot boazoeaiggádat geatnegasvuođa čuovvut lága ja njuolggadusaid .
Det blir dermed opp til de offentlige styringsorganene å trekke opp prinsippene og retningslinjene for forholdet reineierne imellom .	Dalle šaddá almmolaš stivrenorgánaid duohkái mearridit prinsihpaid ja njuolggadusaid boazodolliid gaskasaš áššiin .
Dette gir liten forutberegnlighet for utøverne , også fordi det som nevnt i liten utstrekning er utarbeidet rundskriv og retningslinjer .	Dát addá boazodolliide unnán vejolašvuođa ovddos guvlui diehtit ja plánet , maiddái dan dihte go eai leat ráhkaduvvon johtočállosat ja čujuhusat , nugo ovdalis namuhuvvon .
En gjennomgang av områdestyrenes sakskart for de siste årene viser dessuten at svært få saker dreier seg om spørsmål vedrørende reindriftsloven .	Guovllustivrraid áššelisttut maŋemus jagiid čájehit maiddái ahte dat gieđahallet hui unnán áššiid boazodoallolága mearrádusaid olis .
Derfor har det gjennom konkrete avgjørelser i liten utstrekning dannet seg retningslinjer om hvordan loven skal forstås .	Dan dihte leat unnán konkrehta mearrádusat maid olis livččii sáhttán ásahuvvot vuođđu dan hárrái movt lága galgá áddet ja dulkot .
Dagens reindriftslov bygger på det syn at det offentlige står fritt til å organisere reindriften på den måten som stemmer med den til enhver tid rådende politikk .	Otná boazodoalloláhka lea huksejuvvon dan ala ahte almmolašvuohta oažžu friddja organiseret boazodoalu nu movt heive áiggis áigái ráđđejeaddji politihkkii .
Det er f.eks. opp til myndighetene innenfor lovens rammer og formål å avgjøre distriktsinndeling , tildeling av driftsenheter og reintall osv. basert på vurderinger om hva som finnes hensiktsmessig og forsvarlig . »	Lea omd. eiseválddiid duohken lága rámma ja ulbmila olis mearridit orohatjuohkima , doalloovttadagaid juolludeami ja boazologu jna. daid árvvoštallamiid vuođul maid ieža atnet heivvolažžan ja bealuštahttin . »
En hovedinnvending mot dagens lov har vært at den i for stor grad har en « norsk » innfallsvinkel og at den rett og slett ikke fungerer på en tilfredsstillende måte i en reindriftssamisk kontekst .	Váldomoaitámuššan otná lága vuostá lea leamaš ahte das lea beare garra « dáčča » oaidnu vuođđun ja ahte dat duođai ii doaimma dohkálaččat boazosámi oktavuođas .
Særlig har driftsenhetsbegrepet , som ble innført ved 1978-loven , hatt dårlig klang i sentrale områder .	Erenoamážit lea doaba doalloovttadat , mii ásahuvvui 1978-lága olis , adnon unohassan guovddáš guovlluin .
Behovet for lovendringer knytter seg således til et behov for å utforme bestemmelser for de interne forhold i reindriften som treffer bedre enn gjeldende lov .	Boazodoallolága lea nappo dárbbašlaš rievdadit vai bohtet mearrádusat boazodoalu siskkáldas áššiid hárrái mat heivejit buorebut go dálá láhka dahká .
Videre er det behov for visse endringer ut fra likestillingsmessige betraktninger .	Viidáseappot lea dárbu rievdadit soames mearrádusaid ovttadássásašavuođa prinsihpaid dihte .
Reindriften har gjennom de siste tiårs tekniske og økonomiske utvikling i økende grad blitt mannsdominert .	Boazodoallu lea maŋemus logiid jagiid teknihkalaš ja ekonomalaš ovdánemiid geažil eanet ahte eanet šaddan dievdduid ealáhussan .
Dette er en uønsket utvikling som blir forsøkt motvirket ved ulike tiltak .	Dát sávakeahtes ovdáneapmi geahččaluvvo dál jorgaluvvot iešguđet doaibmabijuid bokte .
Som andre offentlige virksomheter , må den offentlige forvaltning av reindriften fra tid til annen vurderes nærmere for å avklare om den er hensiktsmessig i forhold til de oppgaver som skal utføres og vedtatte politiske målsettinger .	Nugo eará ge almmolaš doaimmat , de ferte boazodoalu almmolaš hálddašeapmi nai duos dás vuđolaččat árvvoštallojuvvot , gávnnahan dihte lea go dat ulbmillaš daid doaimmaid ektui mat galget čađahuvvot ja mearriduvvon politihkalaš mihttomeriid ektui .
Dette var også bakgrunnen for utvalgets mandat .	Dat lei ge maiddái láhkalávdegotti mandáhta duogážin .
Som det framgår av kapittel 8 , har imidlertid departementet her ikke tatt stilling til utvalgets forslag eller vurdert andre løsninger .	Nugo 8. kapihttalis boahtá ovdan , de ii leat departemeanta guorahallan lávdegotti árvalusa dán hárrái , ii ge árvvoštallan eará čovdosiid .
Dette har blant annet sammenheng med Sametingets innspill i høringen hvor det ble bedt om at spørsmål vedrørende samisk selvbestemmelse og forholdet til reindriften ble gjenstand for nærmere utredninger .	Dát boahtá earret eará das go Sámediggi lea ráđđádallamiid oktavuođas bivdán ahte gažaldagat sámi iešmearrideami birra ja oktavuohta boazodollui fertejit čielggaduvvot dárkileappot .
Etter departementets syn må forvaltningsspørsmålene ses i forbindelse med en mer generell avklaring av spørsmålet om Sametingets myndighet og innflytelse .	Departemeantta oaivila mielde berre hálddašangažaldaga dárkileappot geahčadit čielggadeamis Sámedikki oppalaš válddi ja váikkuheami birra .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
4 Diskriminering og likestilling	4 Vealaheapmi ja dásseárvu
Regjeringen vil bekjempe all diskriminering .	Ráđđehus áigu dáistalit buot vealaheami vuostá .
Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg , utnytte sine evner og leve sine liv , uavhengig av kjønn , sosial bakgrunn , religion , seksuell orientering , funksjonshemming eller etnisk tilhørighet .	Juohkehaččas galgá leat gáibádus oažžut seamma vejolašvuođaid ahtanuššat , geavahit návccaidis ja eallit eallimis , beroškeahttá sohkabealis , sosiála duogážis , oskkus , seksuála sojus , doaibmavádjitvuođas dahje čearddalaš gullevašvuođas .
4.1 Diskriminering av samer	4.1 Sápmelaččaid vealaheapmi
Selv om fornorskningspolitikken er et tilbakelagt stadium i norsk politikk , vil de negative følgene av denne politikken kaste skygger i lang tid .	Vaikke dáruiduhttinpolitihkka dál lea Norgga politih ­kas vássánáigi , de dán politihka heajos váikkuhusat ain sevnnjodahttet guhkes áiggi .
Det tar tid å endre de generelle rammeverkene i norsk politikk , lovverk og ordninger slik at samisk kultur , språk , tradisjoner og det samiske samfunnets behov blir tatt tilstrekkelig hensyn til også på ansvarsområder som ikke er direkte rettet mot samene .	Norgga politih-ka oppalaš rámmaid , lágaid ja ortnegiid ádjána ­nuppástuhttit nu ahte sámi kultuvra , giella , árbe ­vierut ja sámi servodaga dárbbut váldojuvvojit doarvái vuhtii daid ovddasvástádussurgiinge mat eai leat njuolga sápmelaččaid ektui .
Videre er iverksettingen av rettigheter og ordninger for samene avhengig av mange faktorer som det tar tid å få på plass .	Lassin lea vel vuoigatvuođaid ja ortnegiid álggaheapmi sápmelaččaid várás ollu dagaldagaid duohken maid ádjána oažžut sadjái .
Mye av arven fra fornorskningspolitikken henger igjen i folks holdninger , selv om den offentlige politikken er lagt om .	Dáruiduhttinpolitihka árbi vuhtto ain olbmuid miellaguottuin , vaikke almmolaš politihkka leage earáhuvvan .
Derfor er det viktig å ha fokus på spørsmål knyttet til diskriminering av samer , både personlig og strukturelt .	Danne lea dehálaš giddet fuomášumi dakkár áššiide mat leat sápmelaččaid vealaheami birra , sihke persovnnalaš ja struktuvrralaš dási vealaheapmái .
4.1.1 Undersøkelser om diskriminering av samer	4.1.1 Iskkadeamit sápmelaččaid vealaheami birra
En undersøkelse om selvopplevd diskriminering blant samer i Norge , foretatt av Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 , avdekket at hver fjerde respondent har opplevd å bli diskriminert fordi de er samer .	Iskkadeapmi mo sápmelaččat Norggas ieža leat dovdan vealaheami , maid Norut NIBR Finnmárku dagai Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddas 2006:s , almmustahtii ahte juohke njealját vástideaddji lea dovdan vealaheami danne go lea sápmelaš .
Opplevelsene av diskriminering var først og fremst knyttet til arbeidslivet , i festlige lag / på byen og i møte med det offentlige .	Vealaheapmi lei vuosttažettiin bargodili , suohtastallama / gávpogis márkanastima oktavuođas ja dalle go deaivvadii almmolaš ásahusaiguin .
En mindre andel hadde opplevd diskriminering i familien / slekten i nærmiljø , i frivillig arbeid og i skole / utdanning .	Eai nu gallis lean dovdan vealaheami bearrašis / sogas lagašbirrasis , eaktodáhtolaš barggus ja skuvllas / oahpahusas .
Analysen er basert på en kvantitativ undersøkelse fra kommuner med minst 1 pst. av befolkningen registrert i samemanntallet .	Analysa lea vuođđuduvvon kvantitatiiva iskkadeapmái dakkár gielddain gos uhcimus 1 pst. olbmuin leat čálihuvvon sámi jienastuslohkui .
Undersøkelsen hadde 545 respondenter .	Iskkadeamis ledje 545 vástideaddji .
I en undersøkelse om helse og levekår i norske og samiske kommuner ( SAMINOR ) gjort av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2003 – 2004 kommer det frem at 36 pst. av de samiske respondentene hadde opplevd å bli diskriminert og 37 pst. har opplevd å bli mobbet på grunn av sitt samiske opphav .	Iskkadeamis dearvvasvuođa ja eallindili birra dáža ja sámi gielddain ( SAMINOR ) maid Romssa universitehta Sámi dearvvasvuođadutkanguovd-dáš čađahii 2003 – 2004 Dearvvašvuođa- ja fuo ­lahusdepartemeantta ovddas , čájehuvvo ahte 36 pst. sámi vástideaddjiin ledje vealahuvvon ja 37 pst. ledje givssiduvvon sámi duogáža geažil .
Unge samer hadde vært mest utsatt for mobbing .	Nuorra sápmelaččat givssiduvvojedje eanemusat .
Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant 12 265 menn og kvinner mellom 36 – 79 år i Finnmark , Troms , Nordland og Trøndelag .	Analysa lea vuođđuduvvon jearahallamii gaskal 36 – 79 jahkásaš 12 265 olmmáiolbmo ja nissonolbmo Finnmárkkus , Romssas , Nordlánddas ja Trøndelágas .
Disse undersøkelsene viser at en urovekkende stor del av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn .	Dát iskkadeamit čájehit ahte balddihahtti ollu sápmelaččat dovdet vealaheami sin sámi duogáža geazil .
Regjeringen vil derfor fortsatt ha sterkt fokus på diskriminering av samer .	Ráđđehus áigu danne ain nannosit giddet fuomášumi sápmelaččaid vealaheapmái .
De viktigste verktøyene er Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet , som begge har hatt et økt fokus på samenes situasjon de siste årene .	Dehálamos reaiddut leat Dásseárvvu- ja vealahanáittardeaddji ja Mánáidáittardeaddji , guđet goappašagat dáid maŋimuš jagiin leaba eanet gidden sápmelaččaid dillái fuomášumi .
Samtidig er diskriminering og mobbing av samer i arbeidslivet og på arbeidsplassene en utfordring for partene i arbeidslivet .	Seammás lea sápmelaččaid vealaheapmi ja givssideapmi bargodilis ja bargosajiin hástalussan bargodili beliide .
Fortsatt forsk ­ning rundt diskriminering av samer er viktig .	Dehálaš lea joatkit dutkamiin sápmelaččaid vealaheami birra .
Her vil Senter for samisk helseforskning kunne spille en viktig rolle .	Dás sáhttá Sámi dearvvasvuođadutkanguovddáš leat dehálaš oassálasti .
4.1.2 Informasjon og holdningsarbeid	4.1.2 Diehtojuohkin ja miellaguoddobarggut
Arbeidet mot diskriminering av samer er først og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid , sammen med en aktiv politikk knyttet til styrking av samisk språk , kultur og næringer .	Bargu sápmelaččaid vealaheami vuostá lea vuosttažettiin diehtojuohkima ja miellaguottuid ektui , ja ovttas dakkár politihkain mii nanne sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid .
Synliggjøring av samisk språk , kultur og samfunnsliv på den offentlige arena er viktig i denne sammenhengen .	Sámi giela , kultuvrra ja servodateallima čalmmustahttin almmolaš arenain lea dán oktavuođas dehálaš .
Samisk institusjonsbygging har vært et viktig bidrag til å gjøre samisk kultur synlig .	Sámi ásahusaid vuođđudeamit leat leamaš dehálaččat sámi kultuvrra čalmmustahttimis .
Videre har samiske programmer på TV , kulturarrangementer som festivaler , utstillinger , konserter og samiske filmer bidratt til å skape interesse og mer kunnskap om samiske forhold hos allmennheten , og bidratt til at samisk kultur er blitt en del det allmenne kulturbildet i Norge .	Dasto leat sámi tv-prográmmat , kulturdoalut nugo festiválat , čájáhusat , konsearttat ja sámi filmmat bohciidahttán álbmogis beroštumi ja stuorát máhtolašvuođa sámi dilálašvuođaid birra , ja dagahan ahte sámi kultuvra lea šaddan oassin Norgga ollislaš kultuvrras .
Fra regjeringens side har informasjon og positivt holdningsarbeid rettet mot allmennheten , sammen med en aktiv politikk knyttet til styrking av samisk språk , kultur og næringer , vært viktige tiltak for å motvirke diskriminering av samer .	Ráđđehusa beales lea dieđuid juohkin ja miellaguottuid ovddideapmi álbmogii , ovttas doaibmi politihkain sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid oktavuođas , leamaš dehálaš doaibmabijut eastadit sápmelaččaid vealaheami .
Et viktig grep med hensyn til kunnskapsformidling om samiske forhold er det samiske innholdet i Kunnskapsløftet .	Dehálaš bargu máhttogaskkusteamis sámi dilálašvuođaid birra lea Máhttoloktema sámi ­sisdoallu .
I arbeidet med læreplanene for kunnskapsløftet er det lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie , kultur og samfunnsliv .	Máhttoloktema oahppoplánaid barggus leage deattuhuvvon ahte buot vuođđo- ja joatkka ­skuvlaoahppit galget háhkat alcceseaset vuođđomáhtu sámi historjjás , kultuvrras ja servodateallimis .
Over tid vil dette kunne bidra til positive holdninger til samisk kultur .	áiggi mielde soaitá dát buoridit miellaguottuid sámi kultuvrii .
Innholdet i integrering av samiske emner i undervisningen i det norske skoleverket vil evalueres etter hvert som man vinner erfaring med den nye satsingen .	Sámi fáttáid integreren norgga skuvllaid oahpahusas árvvoštallojuvvo dađistaga go leat vásáhusat dán ođđa barggus . Govus 5.1 Vuosttaš sámi ofelaččat 2004–2005
Prosjektet Samiske veivisere i regi av Samisk høgskole , finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet , har som mål å nå frem til unge ikke-samer med informasjon om samiske forhold og hvordan det er å være same i dagens Norge .	Sámi ofelaččat prošeavttas Sámi allaskuvlla olis , maid Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea ruhtadan , lea ulbmil juksat nuoraid , guđet eai leat sápmelaččat , dieđuiguin sámi dilálašvuođaid birra ja mo lea leat sápmelažžan dálá Norggas .
Prosjektet som startet opp i 2004 består av at tre samiske ungdommer hvert år får stipend for å reise rundt til videregående skoler og foreninger i landet for å møte ikke-samisk ungdom på sin egen alder .	Prošeakta álggahuvvui 2004:s , mas golbma sámenuora juohke jagi ožžot stipeandda johtit joatkkaskuvllain ja servviin riikkas , deaivvadan dihtii iežaset ahkahaš nuoraiguin guđet eai leat sápmelaččat .
Veiviserne får opplæring ved Samisk høgskole .	Ofelaččat ožžot oahpahusa Sámi allaskuvllas .
Prosjektet ble evaluert sommeren 2007 .	Prošeakta árvvoštallojuvvui 2007 geasi .
Evalueringen tegner et positivt bilde av virksomheten , og viser at besøkene av veiviserne har vært lærerike , både for lærere og elever .	árvvoštallamis vuhtto ahte doaibma lea buorre , ja čájeha ahte ofelaččaid galledeamit leat leamaš ávkkálaččat , sihke oahpaheddjiide ja ohppiide .
Lærerne mener at veiviserkonseptet fungerer godt til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur .	Oahpaheaddjit oaivvildit ahte ofelaš-konseapta doaibmá bures dan láhkai ahte jávkada ovdagáttuid ja vearreáddejumiid sámekultuvrra birra .
Nær sagt samtlige elever mener de har hatt utbytte av besøkene i form av økt kunnskap .	Dadjat jo buot oahppit oaivvildit ahte sidjiide ledje galledeamit ávkin go sii leat dain oahppan .
Prosjektet er fra 2008 i permanent drift og finansieres over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett .	Prošeakta lea 2008 rájes doaibman bistevažžan ja ruhtaduvvo Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bušeahtas .
For å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter og samiske rettigheter er det opprettet et kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino , jf. kap. 1.4.4 .	Lasihan dihtii máhtu ja áddejumi eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ja sámi vuoigatvuođaid birra , de lea ásahuvvon eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Guovdageainnus , gč. kap 1.4.4 .
Senteret bruker sine web-sider aktivt i sitt formidlingsarbeid – www.galdu.org .	Guovddáš geavaha web-siidduidis gaskkustanbarggustis – www.galdu.org .
Senteret utgir også et eget tidskrift Gáldu Čála– Tidskrift for urfolks rettigheter .	Guovddáš almmuha sierra áigečállaga Gáldu Čála – Tidskrift for urfolks rettigheter .
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift , jf. kap. 1.5.3 , er etablert for å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift .	Riikkaidgaskasaš boazodoallofága- ja gaskkustanguovddáš ( gč. 1.5.3 kap ) lea vuođđuduvvon vai nannešii riikkaidgaskasaš boazodoalloovttasbarggu .
Senteret skal virke som et knutepunkt for blant annet formidling og utveksling av informasjon , erfaringer og kunnskap , og har etablert nettsiden www.reindeerportal.org .	Guovddáš galgá doaibmat guovddášbáikin earret eará gaskkustit ja lonohallat dieđuid , vásáhusaid ja máhtu , ja lea ráhkadan neahttasiiddu www.reindeerportal.org .
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002 – 2006 omfatter også tiltak for å motvirke diskriminering av samer .	áigodaga 2002 – 2006 rasismma ja vealaheami vuostálastima doaibmaplána siskkilda maid doai ­bmabijuid mat unnidit sámiid vealaheami .
I handlingsplanen understrekes det at en effektiv innsats mot rasisme og diskriminering krever et kontinuerlig , fokusert og langsiktig arbeid .	Doaibmaplánas deattuhuvvo , ahte lea dárbu áŋgirit ja beaktilit vuostálastit rasismma ja vealaheami oruskeahttá , ja dárkilis ja guhkesáigásaš rahčamušaiguin .
Fordi handlingsplanen er regjeringens plan er tiltakene spesielt rettet mot sentralforvaltningens områder og arbeidsoppgaver .	Dannego doaibmaplána lea ráđđehusa plána , de doaibmabijut čađahuvvojit erenoamážit guovddášhálddahusa surggiin ja doaibmamušain .
Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering , hvor også samiske forhold vil bli behandlet .	Ráđđehus lea válmmašteamen ođđa doaibmaplána rasismma ja vealaheami vuostá , ja sámiidge dilálašvuođat gieđahallojuvvojit .
4.2 Homofile	4.2 Homofiillat
Spørsmål om homofili er omfattet av tabu og er langt på vei blitt fortiet i det samiske samfunnet .	Homofiliijaáššit leat adnon tabu-áššin ja dan birra ii galgan sámi servodagas olus hállat .
Mange sliter med sin egen identitet som homofil same og lever i skjul med sin legning .	Máŋggas rahčet iežaset identitehta homofiila sápmelažžan , eaige muital homofiilavuođaset birra .
Enkelte har opplevd sanksjoner fra familie , slekt , venner , skolekamerater , arbeidskamerater etc. når deres homofile legning er kommet til syne .	Muhtimat leat dovdan ráŋggáštusaid bearrašis , sogas , ustibiin , skuvlaskihpáriin , bargoskihpáriin jna. go sin homofiilavuohta lea dovddahuvvon .
For enkelte homofile / lesbiske samer kan det omkringliggende samfunns syn på homofili oppfattes som at man må velge mellom å leve ut sin legning eller å leve som en del av det samiske samfunnet .	Muhtin homofiila / lesbalaš sápmelaččaide sáhttá birastahtti servodaga homofiliijaoaidnu áddejuvvot ahte ferte válljet eallit homofiilan dahje eallit sámi servodaga oassin .
Følelsen av å måtte velge mellom to så grunnleggende identiteter kan for mange føles som et umulig valg og kan føre til sterkt stress .	Máŋgasiidda lea áibbas veadjemeahttun fertet válljet dán guokte vuođđoidentitehta gaskkas ja sii duđđagohtet .
Mange homofile / lesbiske samer velger derfor enten å flytte ut av den samiske bygda for å leve ut sin legning et annet sted , eller å leve med å skjule sin legning .	Máŋga homofiila / lesbalaš sápmelačča válljejit danne juogo fárret sámi gilážis vai besset eallit homofiilan / lesban eará sajis , dahje doallat dan čiegusin .
Homofile og lesbiske samer kan sies å være i en dobbel minoritetssituasjon og har derfor behov for å finne sin homofile identitet blant andre samiske homofile og lesbiske .	Homofiila ja lesbalaš sápmelaččaid sáhttá ­dadjat leat duppal minoritehtadilis ja danne dárbbašit dovdat homofiila identitehtas eará sámi homofiillaid ja lesbbaid gaskkas .
Det er på denne bakgrunnen behov for møteplasser hvor de kan samles med likesinnede .	Danne dárbbašuvvojit čoahkkananbáikkit , main sáhttet deaivvadit singuin guđiin leat seamma beroštumit .
Organisering av homofile og lesbiske samer i homopolitiske organisasjoner spiller en viktig rolle i denne sammenheng .	Homofiila ja lesbalaš sápmelaččaid organiseren homopolitihkalaš servviide lea dán oktavuođas dehálaš .
Holdningsskaping og synliggjøring av spørsmål omkring homofili i det samiske samfunnet er viktig for å skape bedre levekår og større trygghet for samiske lesbiske og homofile .	Miellaguottuid nuppástuhttin ja sámi servodagas oidnosii oažžut áššiid homofiliija birra lea dehálaš , vai sámi lesbbaide ja homofiillaide šaddá buoret ja eanet oadjebas eallindilli .
At flere homofile / lesbiske samer deltok på Skeive dager i Oslo i 2007 fikk oppmerksomhet både i samisk og nasjonal presse og var således et viktig bidrag til synliggjøring av denne gruppen .	Máŋga homofiila / lesbalaš sápmelačča oassálaste Skeive dager doaluin Oslos 2007:s , ja dát oaččui fuomášumi sihke sámi ja našunála preassain ja leige danne dehálaš dán joavkku čalmmusteapmái .
Forekomster og handlingsmønstre knyttet til bl.a. diskriminering , vold og trusler på bakgrunn av seksuell orientering er i liten grad kartlagt og dokumentert .	Ii leat olus kártejuvvon ja duođaštuvvon man olu ja man láhkai lea vealaheapmi , illásteapmi ja áitin seksuálalaš duogáža geažil .
Barne- og likestillingsdepartementet tar sikte på å gjennomføre en kartlegging av livssituasjon og levekår for homofile og lesbiske samer .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu kártet homofiila ja lesbalaš sápmelaččaid eallindiliid ja eallinlágiid .
Undersøkelsen bør dokumentere og analysere grenser og sanksjoner som gjelder for samliv , seksualitet og kjønnsuttrykk i det samiske samfunnet , og hvordan slike forhold innvirker på homofile og lesbiske samers muligheter for livsutfoldelse .	Iskkadeapmi berre duođaštit ja analyseret rájáid ja ráŋggáštusaid sámi servodagas ovttaseallima , seksualitehta ja sohkabealleovdanbuktimiid hárrái ja mo dákkár dilálašvuođat váik ­kuhit homofiilla ja lesbba sápmelaččaid vejolašvuođaide beassat eallit nu mo dáhttot .
Undersøkelsen bør munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene for gruppene .	Iskkadeamis berrešii loahpas evttohit doaibmabijuid mo dáid joavkkuid eallinlági sáhttá buoridit .
4.3 Kjønnslikestilling	4.3 Sohkabeliid dásseárvu
Regjeringen vil føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling .	Ráđđehus áigu čađahit dakkár politihka mii addá nissoniidda ja albmáide ovttalágan vejolašvuođaid ja duohta dásseárvvu .
Selv om kvinner og menn formelt sett har samme rettigheter i landet , er det langt igjen før det er skapt reelt like muligheter .	Vaikke nissoniin ja albmáin formálalaččat leat seamma vuoigatvuođat dán riikkas , de lea ain guhkes geaidnu ovdal go leat duohta ovttalágan vejolašvuođat .
Regjeringen vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling , arbeide for likestilling gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv , men også gjennom debatt , informasjon og holdningsskapende arbeid .	Ráđđehus áigu sohkabeliid meannudit guovtti láhkai gokko dat dárbbašuvvo vai šaddá dievas dásseárvu , bargat dásseárvvu ovdii lágaid nuppástuhtidettiin ja bargo- ja servodateallima ordnedettiin , muhto maiddái digaštallama , diehtojuohkima ja miella ­guottuid rievdadeaddji barggu bokte .
Arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet .	Bargu dásseárvvu ovdii ferte čađahuvvot sihke barggus ja ruovttus .
I arbeidslivet vil regjeringen sikre lik lønn for arbeid av lik verdi , og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper .	Barggus áigu ráđđehus sihkkarastit seamma bálkká ovttaárvosaš bargui , ja bargat dan ala ahte sihke nissonat ja albmát besset buotlágan virggiide .
I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling .	Ruovttus lea ulbmil ahte galgá leat dássidis ovddasvástádus- ja bargojuohkin .
Departementenes arbeid med likestilling vil omfatte også samiske menns og kvinners situasjon .	Departemeanttaid dásseárvobargu siskkilda sámi albmáid ja nissoniid dilige .
Både kvinne- og mannsrollen i det samiske samfunnet vil være under endring , og det er viktig at slike endringer blir akseptert og innpasset i det samiske samfunnet .	Sihke nisson- ja albmárolla sámi servodagas lea nuppástuvvamin , ja lea dehálaš ahte dákkár nuppástusat dohkkehuvvojit ja heivehuvvojit sámi servodahkii .
Likestillingsarbeidet skal altså innrettes mot alle livsfaser og mot alle samfunnsområder .	Dásseárvobargu galgá nappo láhččojuvvot buot eallinmuttuide ja buot servodatsurggiide .
Det er viktig å være bevisst at alt likestillingsarbeid må omhandle begge kjønn .	Dehálaš lea ahte lea dihtomielalaš dasa ahte buot dásseárvobargu ferte fátmmastit goappašiid sohkabeliid .
Når strategier og tiltak skal vurderes skal begge kjønns situasjon være i fokus , også der de konkrete tiltakene retter seg direkte til ett av kjønnene .	Go strategiijaid ja doaibmabijuid galgá árvvoštallat , de galgá goappašiid sohkabeliid dillái giddet fuomášumi , dallege go dihto doaibmabijut galget leat njuolga nuppi sohkabeali várás .
Det er viktig at likestillingsarbeidet starter allerede i barnehagen for å sikre at gutter og jenter får samme oppvekstforhold og ikke preges av stereotypier eller uønskede kulturelle forskjeller .	Lea dehálaš álggahit dásseárvobarggu jo mánáidgárddis sihkkarastin dihtii ahte gánddat ja nieiddat ožžot ovttalágan bajásšaddandili eaige báidno stereotypiijaide dahje daid kultuvrralaš erohusaide maid ii dáhtoše .
Tilknytningen til de samiske næringene har fortsatt høy status i det samiske samfunnet , og mange gutter blir i primærnæringene .	Sámi servodagas lea gullevašvuohta sámi ealáhusaide ain alla árvvus , ja ollu gánddat bissot vuođđoealáhusain .
Gjennom dette tilegner guttene seg viktig kultur- og næringskompetanse .	Dán bokte háhket gánddat alcceseaset dehálaš kultur- ja ealáhusgealbbu .
Avstanden mellom de verdier gutter oppdras til og de verdier skolen formidler dem kan av dem selv oppleves som stor .	Sin mielas sáhttáge orrut ahte lea stuorra gaska gaskal daid árvvuid maidda bajásgessojit ja daid árvvuid maid skuvla sidjiide oahpaha .
Dette kan være en av årsakene til at bare en liten andel samiske menn i Indre Finnmark tar høyere utdanning , i motsetning til kvinnene : I Karasjok og Kautokeino har rundt 30 pst. av kvinnene høyere utdanning ( 2006 ) , og ligger blant de høyeste i landssammenheng .	Dát soaitá leat okta daid sivain go dušše oasáš Sis-Finnmárkku sámi albmáin gazzet alit oahpu , nissoniid ektui : Kárášjogas ja Guovdageainnus lea sullii 30 pst. nissoniin alit oahppu ( 2006 ) , ja lea alimusaid gaskkas riikkas .
En viktig likestillingsoppgave fremover i disse områdene er derfor å rekruttere samiske menn til høyere utdanning , samt å legge til rette for at kompetansen de har tilegnet seg , kan brukes i nye næringer .	Dehálaš dásseárvobargu ovddasguvlui dáid guovlluin lea danne oččodit sámi albmáid alit ohppui , ja láhčit dili dasa ahte gealbu maid sii leat háhkan , sáhttá geavahuvvot ođđa ealáhusain .
Det er viktig at også de samiske jentene får likeverdig mulighet til , å kunne gå inn i primærnæringene som for eksempel reindriften .	Lea dehálaš ahte sámi nieiddatge ožžot ovttaárvosaš vejolašvuođa beassat vuođđoealáhusaide nugo boazodollui .
Holdningsskaping er viktig i likestillingsarbeidet .	Bargu miellaguottuid ektui lea dásseárvobarggus dehálaš .
Mannsforeningen Dievddut i Kautokeino arbeider for en positiv holdningsskapning blant samiske menn .	Dievddut-searvi Guovdageainnus bargá buriid miellaguottuid ektui sámi albmáid gaskkas .
Likestilling er viktig også i annet samisk organisasjonsliv .	Dásseárvu lea dehálaš eará sámi searvebargguinge .
De to samiske kvinneorganisasjonene Sáráhkká og Samisk kvinneforum har lenge arbeidet for likestilling og aktuelle spørsmål knyttet til kvinners situasjon i det samiske samfunnet .	Dat guokte nissonorganisašuvnna Sáráhkká ja Sámi nissonforum leat guhká bargan dásseárvvu ja áigeguovdilis áššiid ovddas , mat gusket nissoniid dillái sámi servodagas .
4.3.1 Arbeidet med likestilling i offentlige virksomheter	4.3.1 Dásseárvobargu almmolaš doaimmahusain
Barne- og likestillingsdepartementet har hovedansvaret for arbeidet med regjeringens likestillingspolitikk , men alle departementene har et likestillingsansvar for egne politikkområder .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttas lea váldo-ovddasvástádus ráđđehusa dásseárvopolitihkkii , muhto visot departemeanttain lea dásseárvoovd-dasvástádus iežaset politihkkasurggiin .
Arbeidet for likestilling er hjemlet i Lov om likestilling med forskrifter , og lovens §1 a pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvobargu lea vuođđuduvvon Láhkii dásseárvvu birra oktan daid láhkaásahusaiguin , ja lága §1 a váguha almmolaš eiseválddiid visot servodatsurggiin bargat doaibmilit , ulbmillaččat ja plána mielde sohkabeliidgaskasaš dásseárvvu ovdii .
Arbeidsgiver skal arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet .	Bargoaddi galgá bargat doaibmilit , ulbmillaččat ja plána mielde dásseárvvu ovdii iežas doaimmas .
Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt .	Bargo ­eallima organisašuvnnain lea vástideaddji doai-bmageatnegasvuohta iežaset doaibmasuorggis .
Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning , skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten .	Doaimmathusat mat lágas leat váguhuvvon čállit jahkedieđáhusa , galget jahkedieđáhusas válddahallat dan duohta dili doaimma dásseárvvu hárrái .
Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven .	Galget vel válddahallat doaibmabijuid mat leat álggahuvvon ja doaibmabijiuid mat leat jurddašuvvon álggahuvvot dásseárvvu ovddideami ektui ja heađuštan dihtii guovttelágan meannudeami dán lága vuostá .
Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning , skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet .	Almmolaš eiseválddit ja almmolaš doaimmat mat eai leat geatnegasat čállit jahkedieđáhusa , galget addit válddahallama vástideaddji jahkebušeahtas .
Fylkesmennene blir årlig gjennom tildelingsbrev pålagt å bidra til kommunenes likestillingsarbeid , og kommunene på sin side er pålagt å arbeide aktivt for likestilling både som arbeidsgiver og på politikkområdene de forvalter .	Fylkkamánnit váguhuvvojit jahkásaččat juolludanreivviid bokte leat gielddaide veahkkin dásseárvobarggus , ja gielddat bealisteaset leat váguhuvvon bargat doaibmilit dásseárvvu ovdii sihke bargoaddin ja daid politihkkasurggiin maid hálddašit .
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som hovedoppgave å bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn , etnisitet , funksjonshemming , språk , religion , seksuell orientering og alder .	Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjis lea váldobargun bargat vuostá vealaheami ja ovddidit dásseárvvu beroškeahttá earret eará sohkabealis , čearddalašvuođas , doaibmavádjitvuođas , gielas , religiovnnas , seksuála sojus ja agis .
Ombudets pådriverarbeid innebærer bl.a. å	áittardeaddji duvddabargu mearkkaša ee. :
avdekke og påpeke diskriminerende forhold og forhold som motvirker likebehandling	fuomášit ja čujuhit vealaheaddji diliid ja diliid mat doibmet vuostá ovttalágan meannudeami
bidra til bevisstgjøring og være en pådriver for endring i holdninger og atferd	oalgguhit dihtomielalašvuhtii ja leat duvddan miellaguottuid ja láhttemiid nuppástuhttimii
gi informasjon , støtte og veiledning i arbeidet for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering	addit dieđuid , doarjaga ja oaivadeami bargguin dásseárvvu ovddideami ja vealaheami vuostá
gi råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor	rávvet ja oaivadit čearddalaš máŋggabealatvuođa birra bargoeallimis almmolaš ja priváhta surggiid bargoaddiide
formidle kunnskap og utvikle dokumentasjon om likestilling og overvåke art og omfang av diskriminering	gaskkustit máhtu ja ráhkadit duođašteami dásseárvvu birra ja gozihit vealaheami lági ja duhkodaga
være et møtested og informasjonssentrum som tilrettelegger for samarbeid mellom aktuelle aktører .	leat čoahkkananbáikin ja diehtojuohkin ­guovddážin mii láhčá guoskevaš doaimmaheddjiide ovttasbarggu
4.3.1.1 Sametingets arbeid med likestilling	4.3.1.1 Sámedikki dásseárvobargu
Likestillingsloven pålegger altså offentlige instanser en aktivitets- og redegjørelsesplikt når det gjelder utvikling av likestilling mellom kjønnene .	Dásseárvoláhka váguha nappo almmolaš ásahusaide doaibma- ja válddahallangeatnegasvuođa sohkabeliid dásseárvvu ovddideami dáfus .
Sametinget er en slik instans , og skal derfor drive aktivt likestillingsarbeid i egen virksomhet og på de saksfelt Sametinget forvalter , innenfor rammene av den nasjonale likestillingspolitikken .	Sámediggi lea dákkár ásahus , ja galgá danne doai ­bmilit bargat dásseárvvuin iežas doaimmas ja daid surggiin maid Sámediggi hálddaša , našunála dásseárvopolitihka rámmaid siskkobealde .
Sametinget har også et politisk ansvar for å være pådriver i likestillingsarbeidet i det samiske samfunnet .	Sámedikkis lea vel politihkalaš ovddasvástádus sámi servodagas leat duvddan dásseárvobarggus .
Det arbeidet Sametinget i dag gjør , blir rapportert for Sametingets plenum gjennom en årlig likestillingspolitisk redegjørelse .	Dat bargu maid Sámediggi dál bargá , dieđihuvvo Sámedikki dievasčoahkkimii jahkásaš dásseárvopolitihkalaš válddahallamis .
Sametinget , i samarbeid med samiske organisasjoner , arbeider med et strategidokument for likestilling .	Sámediggi , ovttas sámi organisašuvnnaiguin , bargá dásseárvvu strategiijadokumeanttain .
Arbeidet skal munne ut i en handlingsplan som skal legges frem for Sametinget i løpet av våren 2008 .	Barggu loahppa galgá leat doaibmaplána mii galgá biddjot Sámedikki ovdii 2008 giđa mielde .
Barne- og likestillingsdepartementet vil kunne bidra faglig og økonomisk til strategiske tiltak i planen for å fremme likestilling mellom kvinner og menn i handlingsplanen , når den er forankret i Sametinget .	Mánáid- ja dásseárvodeparte ­meanta sáhttá leat fágalaš ja ekonomalaš veahkkin plána strategalaš doaibmabijuide , vai buoriduvvo dásseárvu gaskal nissoniid ja albmáid dán doaibmaplánas , go dat lea Sámediggái gullevaš .
I 2001 var 84 pst. av de folkevalgte på Sametinget menn .	Jagis 2001 ledje Sámedikkis 84 pst. álbmotvál ­ljejuvvomiin albmát .
Gjennom et aktivt likestillingspolitisk arbeid fra Sametingets side ble det ved sametingsvalget i 2005 innvalgt 51 pst. kvinner på Sametinget .	Doaibmi dásseárvopolitih ­kalaš barggu bokte Sámedikki beales , válljejuvvojedje 2005 sámediggeválggas Sámediggái 51 pst. nissonat .
Tinget valgte for første gang en kvinnelig sametingspresident , og i Sametingsrådet er kvinnene i flertall .	Diggi válljii vuosttaš geardde nissona sámediggepresideantan , ja Sámediggeráđis leat nissonat eanetlogus .
På oppdrag fra Sametinget foretok kunnskapssenteret for likestilling Fredrikkes hage våren 2006 en likestillingstest av Samisk utviklingsfond .	Sámediggi bivddii dásseárvomáhttoguovddáža Fredrikkes hage 2006 giđa iskat dásseárvvu Sámi ovddidanfoanddas .
Testen viste at det var lav kvinneandel blant søkere til fondet , sterk kjønnsdeling i søkermassen og høy andel mannlige styreledere .	Iskan čájehii ahte hui unnán nissonolbmot ohcet foanddas ruđa , ahte ohcciin lea čielga erohus sohkabeliid gaskkas , ja hui ollu stivrajođiheaddjit geat ledje albmát , ohce ruđa .
Våren 2007 arrangerte Sametinget en nordisk samisk likestillingskonferanse .	2007 giđa lágidii Sámediggi davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa .
Prosjektledelsen for konferansen var Samisk kvinneforum .	Konferánssa prošeaktajođiheaddjin lei Sámi Nissonforum .
Konferansens målsetting var å innlemme samisk likestillingsarbeid i det etablerte nordiske samarbeidet ved å belyse situasjonen mht. likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål i det samiske samfunnet .	Konferánssa mihttomearri lei fátmmastit sámi dásseárvobarggu dálá davviriikkalaš ovttasbargui dan bokte ahte dásseárvvu ja sohkabealleguoskevaš áššiid sámi servodagas galggai čuvget .
Konferansen tok opp samfunnsforhold i samiske samfunn spesielt – og urfolks samefunn generelt – i et kjønnsperspektiv .	Konferánsa meannudii sohkabealleperspektiivvas sámi servodaga servodatdiliid erenomážit – ja eamiálbmotservodagaid oppalaččat .
Samisk parlamentarisk råd deler årlig ut en nordisk samisk likestillingspris .	Sámi parlamentáralaš ráđđi juohká jahkásaččat sámi dásseárvobálkkašumi .
Formålet med likestillingsprisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner på tvers av landegrensene i det samiske samfunnet .	Dán dásseárvobálkkašumi ulbmil lea oalgguhit rahčat albmáid ja nissoniid gaskasaš dásseárvvu ja dásseárvvu ovddidemiin riikkarájáid rastá sámi servodagas .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 1.2 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 1.2 .
4.3.1.2 Likestilling i reindriften	4.3.1.2 Dásseárvu boazodoalus
I det tradisjonelle samiske samfunnet ble jenter og gutter oppdradd forskjellig , mens de var langt på vei likestilt når det gjelder formelle rettigheter .	árbevirolaš sámi servodagas bajásgessojuvvojit nieiddat ja gánddat guovtti láhkai , muhto ledje guhkás ovttadásis formála vuoigatvuođaid dáfus .
For eksempel kunne både kvinner og menn eie sine egne reinflokker .	Ovdamearkka dihtii sáhtte sihke nissonat ja albmát oamastit ealuset .
Det er i dag liten plass til nyetableringer for eksempel innenfor reindriften .	Dál ii leat olus sadji ođđaálgiide mahkáš boazodilis .
Det innebærer at bare ett av barna kan overta reinflokken , mens de øvrige må søke alternative yrkeskarrierer .	Dát mearkkaša ahte dušše okta mánáin sáhttá váldit badjelasas ealu , ja earát fertejit fas ohcat eará fidnobarggu .
I ny reindriftslov som trådte i kraft 1. juli 2007 er det en bestemmelse om at ektefeller / samboere under ekteskapet / samboerskapet kan inneha hver sin siidaandel .	Ođđa boazodoallolágas mii doaibmagođii soai ­dnemánu 1. b. 2007 lea mearrádus ahte náittosguim-mežat / ovttasássit náittosdilis / ovttasássandilis sáhttiba doalahit goabbatge siidaoasi .
Dette er en viktig likestillingspolitisk milepæl fordi de fleste driftsenheter hittil er eid og blitt drevet av menn .	Dát lea dehálaš dásseárvopolitihkalaš ulbmil go eanaš doalloovttadagaid dássážii leat oamastan almmáiolbmot ja almmáiolbmot daid jođihit .
Ved inngåelse av ekteskap har driftsenhetene blitt slått sammen til en .	Náitaleamis leat doalloovttadagat ovttastuvvon oktan doalloovt ­tadahkan .
Ved årets reindriftsforhandlinger ble kvinnenes situasjon i næringen lagt til grunn i utformingen av virkemidler .	Dán jágáš boazodoallošiehtadusain biddjojuvvojedje nissoniid dilit doaibmabijuid hábmema vuođđun .
Avtalepartene er positivt innstilt til at arbeidet med å fremme likestilling i reindriftsnæringen fortsetter .	Šiehtadallanoasehasat leat dasa mielas ahte boazodoalu ovttadássásašvuođa ovddidanbargu galgá joatkašuvvat .
Som et resultat av dette ble partene enige om å videreføre den spesielle innsatsen overfor kvinner i reindriftsnæringen .	Dan geažil sohpe oasehasat joatkit nissondili erenoamáš áŋgiruššama boazodoalus .
Dette innebærer bl.a. høyere driftstilskudd til de driftsenheter der kvinner står som enkeltinnehavere , økt ektefelletillegg , avsetning til kvinnerettede tilskudd , samt øremerkede forsk ­ningsmidler til kartlegging og dokumentasjon av reindriftskvinnenes tradisjonelle kunnskap .	Dát dagaha earret eará lasi doaibmadoarjagiid daidda doalloovttadagaide main nissonat okto leat eaiggádat , lasi beallalašdoarjagiid , ruhtavárremiid nissondiliid ovddideaddji doarjja ­giidda ja vel várrejuvvon dutkanruđaid boazodoallo-nissoniid árbedieđu kártemii ja duođašteapmái .
Delmålet er « Å bidra til å øke inntjeningen av den enkelte rein ved bruk av reinens biprodukter » .	Dán jagi šiehtadallamiin sohpe maiddái ásahit ođđa oasseulbmila Boazodoalu árvoháhkanprográmmii .
Ved at det er kvinnene som i hovedsak står for bruk av reinens biprodukter til bl.a. duodjiproduksjon , vil et slikt delmål bidra til økt oppmerksomhet omkring reindriftskvinnene og deres deltagelse for økt verdiskaping i reindriften .	Oasseulbmil lea « Veahkehit lasihit dietnasa bohcco lassibuktagiid ávkkástallamiin » . Dannego nissonat eanaš buvttadit bohccos lassibuktagiid earret eará duddjomiin , de váikkuha dakkár oasseulbmil boazodoallonissoniid čalmmusteapmái ja sin čálmmusteapmái árvoháhkama ovddideaddjin boazodoalus .
4.4 Strategier og tiltak	4.4 Strategiijat ja doaibmabijut
Arbeidet mot diskriminering av samer er først og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid .	Bargu sápmelaččaid vealaheami vuostá lea vuosttažettiin vuođđuduvvon diehtojuohkima ja miellaguottuid ektui .
Her er skolen svært viktig .	Dán barggus lea skuvla hirbmat dehálaš .
I arbeidet med læreplanene for Kunnskapsløftet er det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie , kultur og samfunnsliv .	Máhttoloktema oahppoplánabarggus lea deattuhuvon ahte vuođđo- ja joatkkaskuvllain galget visot oahppit háhkat vuođđooahpu sámi historjjás , kultuvrras ja servodateallimis .
Regjeringen har gjort prosjektet Samiske veivisere til en permanent ordning fra 2008 .	Ráđđehus lea Sámi ofelaččat prošeavtta dohkkehan bistevaš ortnegin 2008 rájes .
Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomføre en kartlegging av livssituasjonen og levekår for lesbiske og homofile samer .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu kártet sámi lesbbaid ja homofiillaid eallinlági ja eallindili .
Kartleggingen bør munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene for gruppene .	Kártema boađus berre leat evttohit doaibmabidjuid joavkkuid eallinlági buorideapmái .
Barne- og likestillingsdepartementet ønsker i samarbeid med Landslaget for lesbiske og homofile ( LLH ) å drifte en samisk side under Landslagets hjemmeside , i første omgang på nordsamisk .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta dáhttu ovttas Landslaget for lesbiske og homofile ( LLH ) ( Lesbbaid ja homofiillaid riikasearvi ) jođihit sámi siiddu riikkasearvvi ruovttusiidduid oassin , álggus davvisámegillii .
Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet mot diskriminering av samer og diskriminering i det samiske samfunnet .	Ráđđehus deattuha nannet barggu sápmelaččaid vealaheami vuostá ja vealaheami vuostá sámi servodagas .
Regjeringen vil invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samfunnet .	Ráđđehus áigu bovdet Sáme ­dikki ja Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddji oktasaš rahčamii vealaheami vuostá sámi servodagas .
Likestillings- og diskrimineringsombudets skal besitte kompetanse også på det samiske området .	Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjis galgá leat čehppodat sámi áššiinge .
For å sikre at ombudet har en fast samarbeidspart i det samiske miljøet på likestillings- og mangfoldsspørsmål , vil regjeringen i samråd med Sametinget tilrettelegge for at det kan bli opprettet en stilling forankret i det samiske miljøet som arbeider med slike spørsmål .	Sihkkarastin dihtii ahte áittardeaddjis lea fásta ovttasbargoguoibmi sámi birrasis dásseárvo- ja máŋggabealatvuođaáššiin , áigu ráđđehus ovttas Sámedikkiin láhčit dili vai sáhttá ásahuvvot virgi mii lea laktásan sámi birrasii mii bargá dáid áššiiguin .
Arbeidet skal skje i samråd med Sametinget .	Dát bargu galgá leat ovttas Sámedikkiin .
Sametinget skal etter planen behandle en handlingsplan om likestilling i det samiske samfunnet våren 2008 .	Sámediggi galggašii 2008 giđa meannudit doaibmaplána dásseárvvu birra sámi servodagas .
Barne- og likestillingsdepartementet vil kunne bidra faglig og økonomisk til strategiske tiltak i planen .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta sáhttá fágalaččat ja ekonomalaččat veahkehit plána strategalaš doaimmain .
Pressemelding , 11.05.2010	Preassadieđáhus , 11.05.2010
Nr. : 31/10	Nr. : 31/10
50 mill. kroner til ny ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg	50 mill. kruvnnu ođđa ortnegii buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain
Regjeringen har i dag foreslått for Stortinget å bevilge 50 mill. kroner i 2010 til en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg .	Ráđđehus lea odne Stuoradiggái evttohan juolludit 50 mill. kruvnnu jahkái 2010 ođđa rámmastivrejuvvon ortnega bokte mii galgá buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain .
- Bygging av idrettsanlegg representerer et stort økonomisk løft for mange lag og foreninger .	- Valáštallanrusttegiid huksen lea stuorra ekonomalaš noađđin ollu servviide ja organisašuvnnaide .
Regjeringen ønsker med den nye ordningen å lette finansieringen av slike anleggsinvesteringer og stimulere til en fortsatt bred anleggsutbygging , sier statsråd Anniken Huitfeldt .	Ráđđehus háliida ahte dát ođđa ortnet álkidivččii rusttegiid ruhtadeami ja movttiidahtášii joatkit eanet huksendoaimmaid , dadjá stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt .
Idrettsanlegg er av avgjørende betydning for at idrettslag kan tilby gode og varierte aktiviteter for barn og ungdom .	Valáštallanrusttegat leat dehálačča vai valáštallansearvvit sáhttet fállat mánáide ja nuoraide buriid ja máŋggašlájat fálaldagaid .
Tilgjengelighet til idrettsanlegg er også viktig for å stimulere til egenorganisert fysisk aktivitet , sier statsråd Huitfeldt .	Dat ahte valáštallanrusttegat gávdnojit movttidahttá juohkehačča rumašlaš lihkadeapmái , lohká stáhtaráđđi Huitfeldt .
Den nye rammestyrte ordningen vil være søknadsbasert , og det vil bli gitt kompensasjon innenfor den rammen Stortinget bevilger hvert år .	Ohcamuš sáddejuvvo dán ođđa rámmastivrejuvvon ortnegii ja buhtadeamit juolluduvvojit rámma siskkobealde maid Stuoradiggi mearrida jahkásaččat .
Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon , vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søkere .	Jos doarjja ii govčča buot buhtademiid , de unniduvvojit juolludeamit buot dohkkehuvvon ohcciide seammá proseanttain .
Ordningen vil omfatte alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg , med unntak av kommuner / fylkeskommuner og kommunale foretak .	Ortnet gusto buohkaide geat devdet gáibádusaid oažžut speallanruđaid valáštallanrusttegiidda , earret gielddat / fylkkagielddat ja gielddalaš fitnodagat .
Det må foreligge en godkjent spillemiddelsøknad før det søkes om kompensasjon .	Ovdal go ohcá buhtadusa , de ferte sáddet dohkkehuvvon speallanruhtaohcamuša .
Ordningen vil gjelde idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt etter 1. januar 2010 .	Ortnet gusto valáštallanrusttet bargguide mat leat álggahuvvon maŋŋil ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 .
Anlegget må være ferdigstilt og revisorkontrollert regnskap skal foreligge før søknad om kompensasjon sendes .	Huksehus galgá gárvvis ja revisoradohkkehuvvon rehketdoallu galgá sáddejuvvon ovdal go buhtadusohcan sáddejuvvo .
Det kan søkes om kompensasjon av merverdiavgift knyttet til de anleggselementer som er berettiget til tilskudd fra spillemidlene .	Rusttegiidda maidda lea vuoigatvuohta oažžut speallanruhta doarjaga lea vejolaš ohcat lassiárvodivvaga buhtadusa .
Kulturdepartementet vil fastsette nærmere regler for ordningen , herunder søknadsfrist i 2010 .	Kulturdepartemeanta áigu dán ortnegii mearridit lassi njuolggadusaid , dás maiddái ohcanáigemeari jahkái 2010 .
Ordningen vil bli forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet , med Lotterinemnda som klageinstans .	Ortnega hálddaša Lotteri- og stiftelsessystemet , gos Lotterinemnda lea váidalusásahus .
Pressemelding , 11.08.2009	Preassadieđáhus , 11.08.2009
Nr. : 117	Nr. : 117
500 000 kroner til prosjekt om samisk selvbestemmelse	500 000 ruvnnu sámi iešmearrideami prošektii
Hva er samisk selvbestemmelse ?	Mii sámi iešmearrideapmi lea ?
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – skal utrede samisk selvbestemmelse og avklare hvordan retten kan gjennomføres .	Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođa guovddáš – gálgá čielggadit sámi iešmearrideami ja gávnnahit mo dat vuoigatvuohta lea čađahahtti .
Regjeringen støtter prosjektet med 500 000 kroner .	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin .
FNs urfolkserklæring , som Norge var en aktiv pådriver for å få fram , anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse innen en rekke områder .	ON álgoálbmotjulggaštus , maid Norga árjjalaččat lei mielde oaččuheamen áigái , dohkkeha álgoálbmogiid vuoigatvuođa beassat ieža mearridit arvat surggiin .
Begrepet selvbestemmelse er ikke presist definert , men vil i norsk kontekst også handle om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de politiske prosessene og beslutningene som angår dem .	Iešmearrideami doaba ii mearkkašumi dáfus dárkilit mearriduvvon , muhto norgalaš oktavuođain doahpagis lea dasge sáhka , nagadago min demokráhtalaš vuogádat mieđihit sámi álbmogii doarvái vejolašvuođa váikkuhit politihkalaš proseassaide ja mearrádusaide mat dasa gusket .
– Gáldus arbeid vil gi oss ytterligere forståelse av hva samisk selvbestemmelse faktisk innebærer , og hvordan denne selvbestemmelsen best kan gjennomføres i praktisk politikk , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	– Gáldu bargu buorida ain eambbo min ipmárdusa das maid sámi iešmearrideapmi duođaid mearkkaša , ja mo dán iešmearrideami lea buoremus čađahit geavatlaš politihkas , cealká bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Prosjektet er treårig og vil ta for seg områder som utdanning og forskning , språk og kultur , økonomi , medier , tradisjonelle næringer , land og ressurser , helse- og sosialsektoren og Sametingets politiske myndighet .	Prošeakta lea golmmajahkásaš ja siskkilda dakkár surggiid go oahpahusa ja dutkama , giela ja kultuvrra , ekonomiija , mediaid , árbevirolaš ealáhusaid , eatnamiid ja resurssaid , dearvvasvuođa-ja sosiálasuorggi ja Sámedikki politihkalaš válddi .
Ulike samiske fagmiljøer vil bli engasjert i prosjektet .	Sierranas sámi fágabirrasat šaddet váldojuvvot mielde prošektii .
I løpet av de siste årene har regjeringen og Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelse innenfor dagens regelverk .	Maŋimuš jagiid ráđđehus ja Sámediggi leat ráđđádallan geavatlaš doaibmabijuid birra , maiguin čađahit sámi mearridanválddi ja mieldemearrádusa otnáš láhkarájáid siskkobealde .
Enkelte tiltak for å sikre samisk innflytelse er gjennomført , slik som Finnmarksloven , ny plan- og bygningslov og konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Muhtun doaibmabijut leat čađahuvvon sihkkarastin dihtii sámiide váikkuhanvejolašvuođa , nugo Finnmárkkuláhka , ođđa plána- ja huksenláhka ja stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamat .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
6 .	6 .
Medvirkning i planleggingen herunder om bruk av innsigelse	Oassálastin plánemii dás maiddái vuosttaldeami geavaheami birra
6.1 Medvirkning	6.1 Oassálastin
Bestemmelsen om medvirkning I § 5-1 er en selvstendig bestemmelse som viderefører informasjons- og medvirkningsbestemmelsene i PBl 85 , men som også styrker disse reglene på flere viktige punkter .	§ 5-1 mearrádus oassálastima birra lea iehčanas mearrádus mii joatká phl. 85 diehtojuohkin- ja oassálastinmearrádusa , muhto mii maiddái nanne dáid njuolggadusaid máŋgga dehálaš čuoggás .
Barn og unge står i en særstilling som gruppe i forhold til andre som krever spesiell tilrettelegging i forhold til planarbeidet , og er derfor spesielt framhevet i loven .	Mánát ja nuorat leat erenoamáš dilis joavkun earáid ektui geat gáibidit sierra láhčima plánabarggu ektui , ja leat danne erenoamážit deattuhuvvon lágas .
Alle som utarbeider og fremmer planforslag har en plikt til å legge til rette for aktiv medvirkning .	Buohkain geat ráhkadit ja ovddidit plánaevttohusaid , lea geatnegasvuohta láhčit dilálašvuođaid árjjalaš oassálastimii .
Det vil si at plikten til å sørge for en tilrettelegging for aktiv medvirkning skal være den samme enten det er planmyndigheten selv , andre myndigheter eller private som utarbeider planforslaget .	Dat mearkkaša ahte geatnegasvuohta fuolahit láhčima árjjalaš oassálastimii galgá leat seammá leš dal plánaeiseváldi ieš , eará eiseválddit vai priváhta olbmot geat ráhkadit plánaevttohusa .
Imidlertid påhviler det kommunen som planmyndighet en særskilt plikt og oppgave med å påse at kravet om å tilrettelegge for medvirkning er fulgt der andre myndigheter og private har utarbeidet planforslaget .	Dattetge lea gielddas plánaeiseváldin erenoamáš geatnegasvuohta ja bargamuš fuolahit ahte gáibádus láhčit oassálastimii lea ollašuhttojvvon go eará eiseválddit ja priváhta olbmot leat ráhkadan plánaevttohusa .
Dette er nødvendig for å kvalitetssikre saksbehandlingen i forhold til medvirkningskravet generelt .	Dát dárbbašuvvo vai áššemeannudeami kvalitehta sihkkarastojuvvo oassálastingáibádusa ektui oppalaččat .
Dessuten har kommunen en særlig oppgave med å tilrettelegge for at grupper som ellers ikke så lett kommer til orde i planprosesser , aktivt skal bringes inn .	Dasto lea gielddas vel erenoamáš bargamuš láhčit dasa ahte dakkár joavkkuide mat eai nu álkit oaččo sánisaji plánaproseassain , galgá addojuvvot vejolašvuohta ovddidit oainnuset .
I loven er barn og unge nevnt direkte som en slik gruppe , men også grupper med forskjellige funksjonsnedsettelser kan ha behov for slik tilrettelegging .	Lágas leat mánát ja nuorat namuhuvvon njuolgga dakkár joavkun , muhto maiddái joavkkut main leat sierranas doaibmavádjitvuođat , sáhttet dárbbašit dakkár láhčima .
Det kan også være nødvendig å vurdere tilretteleggingen for medvirkning særskilt for minoriteter med annet språk .	Sáhttá maid leat dárbu árvvoštallat láhčima oassálastimii erenoamážit minoritehtaide mat geavahit eará giela .
Det kan også gjelde enkelte næringsutøvere , f.eks. i reindriften eller fiske , siden disse virksomhetene drives uten samme kontakt med kommunen og lokale medier .	Dát sáhttá maid guoskat muhtun ealáhusdoaimmaheaddjiide , omd. boazodoalus dahje guolástusas , go dáid ealáhusaid doaimmaheddjiin ii leat seamma oktavuohta gielddain ja báikkálaš mediain go earáin lea .
Høring og offentlig ettersyn	Gulaskuddan ja almmolaš geahčadeapmi
Når loven bestemmer at et planforslag skal sendes på høring , skal forslaget sendes til alle statlige , regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer , private organisasjoner og institusjoner , som blir berørt av forslaget , til uttalelse innen en fastsatt frist .	Go láhka mearrida ahte plánaevttohus galgá sáddejuvvot gulaskuddamii , de evttohus galgá sáddejuvvot buot stáhta , regionála ja gieldda eiseválddiide ja eará almmolaš orgánaide , priváhta organisašuvnnaide ja ásahusaide , maidda evttohus guoská , vai dat sáhttet buktit cealkámuša mearreáigái .
§ 5-2 sier nå uttrykkelig at planforslag også skal gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier .	§ 5-2 dadjá dál čielgasit ahte plánaevttohus maiddái galgá dahkkojuvvot olahahttin elektrovnnalaš mediaid bokte .
Generelt vil bruk av elektroniske medier i behandlingen av plansaker gi en bedre og mer effektiv planbehandling .	Oppalaččat addá elektrovnnalaš mediaid geavaheapmi plánaáššiid meannudeamis buoret ja beaktilet plánameannudeami .
Ellers er reglene om høring og offentlig ettersyn i PBl 85 i hovedsak videreført .	Phl. 85 njuolggadusat gulaskuddama ja almmolaš geahčadeami birra leat muđuid eanaš viidáseappot jotkojuvvon .
Høring av planprogram og planforslag og offentlig ettersyn er obligatoriske elementer i behandlingen av flere sakstyper etter loven .	Plánaprográmma ja plánaevttohusa gulaskuddan ja almmolaš geahčadeapmi leat geatnegahttojuvvon oasit máŋgga áššešlája meannudeamis lága vuođul .
Ved å definere innholdet og betydningen av disse begrepene i en felles bestemmelse i den innledende delen av loven er lovteksten gjort kort i den enkelte saksbehandlingsbestemmelse utover i loven .	Go definere dáid doahpagiid sisdoalu ja mearkkašumi oktasaš mearrádussan lága álggahanoasis , de lea láhkateaksta dahkkojuvvon oanehažžan iešguđet áššemeannudanmearrádusas viidáseappot teavsttas .
§ 5-2 angir hva som menes med uttrykkene « sendes på høring » , som finnes i en rekke bestemmelser senere i loven .	§ 5-2 almmuha mii oaivvilduvvo dajaldagain « sáddejuvvot gulaskuddamii » , mii lea máŋgga mearrádusas maŋŋeleappos lágas .
Hensikten er å få en enhetlig forståelse og et felles mønster for dette viktige leddet i behandlingen av planer , og dermed også en forenkling av loven .	Áigumuš lea oažžut dievaslaš áddejumi ja oktasaš málle dán dehálaš oassái plánaid meannudeamis , ja nu maiddái lága álkideami .
Å få gode og grundige uttalelser fra de som berøres av planer , er svært viktig både for at planene kan få det best mulige innhold , og for den enkeltes rettssikkerhet .	Lea hui dehálaš oažžut buriid ja dárkilis cealkámušaid sis geaidda plána guoská , sihke danne vai plánat ožžot buoremus vejolaš sisdoalu , ja vai ovttaskas olbmo riektesihkkarvuohta buorrána .
Å sende et planforslag , planprogram eller planstrategi på høring betyr at det sendes ut til berørte parter , i vid forstand , til uttalelse .	Sáddet plánaevttohusa , plánaprográmma dahje plánastrategiija gulaskuddamii mearkkaša ahte dat sáddejuvvo guoskevaš oasálaččaide , viiddes áddejumis , cealkámuššii .
Etter den foreslåtte regel bør det for det første sendes til uttalelse til alle berørte statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter .	Evttohuvvon njuolggadusa vuođul dat berre vuos sáddejuvvot buot guoskkahuvvon stáhtalaš , fylkkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddiide cealkámuššii .
Dette er etater eller instanser som har forskjellige former for regulering og lignende utøvelse av offentlig myndighet på et relevant saksområde som sin viktigste funksjon .	Dát leat etáhtat dahje instánssat maid dehálaš doaibma lea iešguđet láhkai muddet ja sullasaš láhkai hálddašit almmolaš válddi guoskevaš áššesuorggis .
« Offentlige organer » er en fellesbetegnelse på statlige , fylkeskommunale eller kommunale instanser og omfatter både myndigheter og enheter som ikke naturlig omfattes av begrepet « myndighet » fordi deres primære oppgave er tjenesteyting eller lignende , og ikke myndighetsutøvelse .	« Almmolaš orgánat » lea oktasaš namahus stáhta , fylkkagieldda dahje gieldda instánssain ja dasa gullet sihke eiseválddit ja ovttadagat mat eai lunddolaččat gula doahpagii « eiseváldi » go sin ovddemuš bargamuš lea doaibmat bálvaleaddjin dahje sullasažžan , ii ge válddi hálddašeaddjin .
Selve den juridiske organisering kan variere ; noen virksomheter som faller inn under dette uttrykket , kan gjerne være organisert som statsforetak , aksjeselskap , stiftelse eller lignende .	Ieš dat juridihkalaš organiseren sáhttá molsašuddat ; muhtun doaimmat mat eai gula dán namahussii , sáhttet áinnas leat organiserejuvvon stáhtafitnodahkan , oasussearvin , vuođđudussan dahje sullasažžan .
Eksempler på det som her kalles « andre offentlige organer » er helse- og omsorgsinstitusjoner , skoleverket , universiteter og høgskoler , forskningsinstitusjoner offentlige museer og andre kulturinstitusjoner og offentlig eide selskaper med en samfunnsmessig funksjon , så som transporttjenester , energiforsyning , vann og avløp .	Ovdamearkan dain mat dás gohčoduvvojit « eará almmolaš orgánan » , leat dearvvašvuođa- ja fuolahusásahusat , skuvladoaimmahat , universitehtat ja allaskuvllat , dutkanásahusat , almmolaš dávvirvuorkkát ja eará kulturásahusat ja almmolaččat eaiggáduvvon searvvit main lea servodatlaš doaibma , nu go fievrridanbálvalusat , energiijalágideaddjit , čázi ja duolvačázi hálddašeaddjit .
Regionalt planforum	Regionála plánafora
§ 5-3 fastslår at det i hver region bør det være et regionalt planforum .	§ 5-3 deattasta ahte juohke regiovnnas berre leat regionála plánafora .
I planforumet skal statlige , regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer .	Plánaforas galget stáhta , regionála ja gieldda beroštusat čielggaduvvot ja geahččaluvvot oktiiordnejuvvot regionála ja gieldda plánabarggu oktavuođas .
Regionalt planforum opprettes av fylkestinget .	Fylkkadiggi ásaha regionála plánafora .
Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak , skal delta .	Dat stáhta ja regionála orgánat ja gielddat maidda guovdilis ášši guoská , galget oassálastit .
Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i planforumets møter .	Guoskkahuvvon beroštusaid eará ovddasteaddjit sáhttet bovdejuvvot oassádallat plánafora čoahkkimiidda .
Fylkestinget har ansvar for planforumets ledelse og sekretariat .	Fylkkadikkis lea ovddasvástádus plánafora jođiheamis ja čállingottis .
Ordningen med regionalt planforum er allerede i bruk i mange fylker .	Regionála plánafora ortnet lea váldojuvvon atnui máŋgga fylkkas .
Det har vist seg å være et hensiktsmessig forum og en nyttig arbeidsform for gjensidig informasjon , drøfting og avklaring av planspørsmål og sektorinteresser mellom kommuner , fylker og sektormyndigheter .	Dat lea čájehuvvon leat ulbmillaš fora ja ávkkálaš bargovuohki goappát beallásaš diehtojuohkima várás ja plánaáššiid ja gielddaid , fylkkaid ja suorgeeiseválddiid gaskasaš ságaškuššama ja čielggadeami várás .
Planforum kan bidra til bedre samordning av forskjellige interesser og syn , raskere avklaring og en mer samstemt praksis i plansakene i et fylke .	Plánafora sáhttá váikkuhit ahte sierranas beroštusat ja oainnut buorebut oktiiordnejuvvojit ja ahte fylkka plánaáššit čielggaduvvojit johtileappot ja ahte šaddá ovttaláhkásaš geavat plánaáššiin .
Det bør være et regionalt planforum i hver region , for å trekke alle berørte sektorer inn i planleggingen , klarlegge ulike interesser og finne fram til gode løsninger gjennom selve planprosessen .	Juohke regiovnnas berre leat regionála plánafora , vai buot áššáigullevaš suorggit gessojuvvojit mielde plánemii , vai čielggaduvvojit sierranas beroštusat ja vai buorit čovdosat bohtet ovdan ieš plánaproseassa bokte .
Bestemmelsen innebærer ingen plikt til å etablere regionalt planforum , men gir en sterk oppfordring til det .	Mearrádus ii mearkkaš makkárge geatnegasvuođa ásahit regionála plánafora , muhto lea nana ávžžuhus dasa .
Det bør foreligge bestemte grunner dersom regionalt planforum ikke etableres .	Berrejit leat dihto ákkat dasa jus regionála plánafora ii ásahuvvo .
Så vidt mulig må det i så fall erstattes av andre ordninger som kan sikre den nødvendige regionale samordningen .	Nu guhkás go lea vejolaš de fertejit dan sadjái boahtit eará ortnegat mat sáhttet sihkkarastit dárbbašlaš regionála oktiiordnema .
Det er klarlegging og samordning av de forskjellige interessene i planleggingen som er planforumets rolle .	Plánafora doaibma lea plánema sierranas beroštusaid čielggadit ja oktiiordnet .
I forumet skal plansakene belyses fra forskjellige synsvinkler , og det skal søkes løsninger på de interessekonfliktene som måtte finnes .	Foras galget plánaáššit čuvgejuvvot iešguđet oainnuid ja hálttiid vuođul , ja fora galgá geahččalit gávdnat čovdosiid daidda beroštusriidduide mat dal ležžet .
Planforumet har ikke besluttende myndighet .	Plánaforas ii leat mearridanváldi .
Det skal heller ikke ha en formell meklingsfunksjon .	Ii ge das galgga leat formálalaš soabahandoaibma .
6.2 Om bruk av innsigelser	6.2 Vuosttaldemiid geavaheapmi
Innsigelsesordningen skal sikre at overordnede interesser ivaretas og følges opp tilstrekkelig i kommunale planer , og at plansaker løftes opp til sentral avgjørelse når det er konflikt mellom myndigheter om viktige spørsmål .	Vuosttaldanortnet galgá sihkkarastit ahte bajimus beroštusat fuolahuvvojit ja čuovvoluvvojit doarvái bures gieldda plánain , ja ahte plánaáššit loktejuvvojit guovddáš mearrideapmái go lea riidu eiseválddiid gaskkas dehálaš áššiin .
Forutsetningen for bruk av innsigelse er at det ikke har latt seg gjøre å finne fram til en løsning av et planspørsmål gjennom den ordinære prosessen ved utarbeidingen av et planforslag .	Eaktu geavahit vuosttaldeami lea ahte ii leat leamaš vejolaš čoavdit plánaášši dábálaš proseassa bokte go plánaevttohus ráhkaduvvui .
Det er satt frist for å fremme innsigelse .	Vuosttaldeami ovddideapmái lea biddjojuvvon áigemearri .
Innholdet i innsigelsesbestemmelsen er delt i tre selvstendige bestemmelser om myndighet til å fremme innsigelse i § 5-4 , begrensninger i adgangen til å fremme innsigelse i § 5-5 og om mekling og avgjørelse av departementet § 5-6 .	Vuosttaldanmearrádusa sisdoallu lea juhkkojuvvon golmma iehčanas mearrádussan válddi birra ovddidit vuosttaldeami § 5-4 vuođul , gáržžidusaid birra beassat ovddidit vuosttaldeami §5-5 vuođul ja departemeantta soabaheami ja mearrideami birra § 5-6 vuođul .
Myndighet til å fremme innsigelse	Váldi ovddidit vuosttaldeami
Kommunene har i sitt planarbeid ansvar for at også nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt .	Gielddain lea plánabarggusteaset ovddasvástádus maiddái das ahte nationála ja regionála beroštusat fuolahuvvojit .
Statlige og regionale myndigheter skal medvirke i planarbeidet slik at disse interesser bli tilfredsstillende ivaretatt .	Stáhta ja regionála eiseválddit galget váikkuhit plánabarggus dasa ahte dat beroštusat dohkálaččat fuolahuvvojit .
Innsigelsesadgangen skal sikre at kommunene ikke vedtar planer som strider mot slike interesser .	Vuosttaldanvejolašvuohta galgá sihkkarastit ahte gielddat eai dohkket plánaid mat rihkkot dákkár beroštusaid .
Det er et mål at behovet for innsigelser skal reduseres ved at mulige konflikter bringes fram tidlig og løses gjennom planprosessen .	Áigumuš lea ahte vuosttaldandárbu galgá vuoliduvvot dainna lágiin ahte vejolaš riiddut váldojuvvojit árrat ovdan ja čovdojuvvojit plánaproseassas .
Et viktig ledd i dette er forslaget om planprogram .	Dehálaš oassi dás lea plánaprográmmaevttohus .
Formålet med bestemmelsen er å trekke opp visse rammer for innsigelsesgrunnlaget i selve loven , for dermed å klargjøre hvordan innsigelsesadgangen skal praktiseres .	Mearrádusa ulbmil lea bidjat dihto rámmaid vuosttaldanvuđđui ieš láhkii , vai čielggaduvvo mo vuosttaldanvejolašvuohta galgá geavahuvvot .
Bestemmelsen suppleres av reglene om de enkelte plantypene .	Mearrádussii bohtet lassin njuolggadusat sierranas plánašlájaid birra .
Anvendelsesområdet for innsigelser er de kommunale arealplanene .	Vuosttaldemiid geavahansuorggit leat gieldda areálaplánat .
Det omfatter ikke kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel , og heller ikke statlige arealplaner .	Dasa ii gula gieldda plánastrategiija ii ge gielddaplána servodatoassi , eai ge stáhta areálaplánat ge .
Bestemmelsen gjelder ikke for regional planbestemmelse , men det er en særskilt hjemmel i § 8–5 som betyr at en sak kan bringes inn for departementet dersom det kommer vesentlig innvending fra et statlig fagorgan eller en kommune .	Mearrádusat eai gusto regionála plánamearrádusaide , muhto §:s 8-5 lea sierra láhkavuođđu mii mearkkaša ahte ášši sáhttá ovddiduvvot departementii jus boahtá mearkkašahtti vuosttildeapmi stáhta fágaorgánas dahje gielddas .
Innsigelsesadgangen gjelder statlig eller regionalt organ .	Vuosttaldanvejolašvuohta guoská stáhta dahje regionála orgánii .
Med det menes slike offentlige organer som har regulering eller annen utøvelse av offentlig myndighet som sin primære oppgave , jf. likevel tredje ledd om Sametinget .	Dainna oaivvilduvvojit dakkár orgánat main lea mudden dahje eará almmolaš váldedoaibma daid deháleamos bargamuššan , geahča dattetge goalmmát lađđasa Sámedikki birra .
Andre offentlige organer , herunder offentlig eide selskaper mv. som har forskjellige former for tjenesteyting som primærfunksjon , faller utenfor .	Eará almmolaš orgánat , dás maiddái almmolaččat eaiggáduvvon fitnodagat jed. main leat sierranas bálvalusfálaldagat deháleamos doaibman , gártet olggobeallái .
Det vises til eksempler i kommentaren til § 5–2 .	Dás čujuhuvvo ovdamearkkaide mearkkašumiin §:i 5-2 .
Det er imidlertid ikke klare grenser mellom disse kategoriene , og det kan være nødvendig å klargjøre dette ytterligere gjennom instrukser fra ansvarlig fagdepartement .	Dattetge eai leat čielga ráját dáid šlájaid gaskkas , ja sáhttá leat dárbu čielggadit dán ain eambbo ovddasvástideaddji fágadepartemeantta gohččosiid bokte .
Statlige og regionale myndigheter kan fremme innsigelse « i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning , eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende myndighets saksområde » .	Stáhta ja regionála eiseválddit sáhttet ovddidit vuosttaldeami « dakkár áššiin main lea nationála dahje stuorra regionála mearkkašupmi , dahje main eará sivaid geažil lea stuorra mearkkašupmi guoskevaš eiseválddi áššesuorgái » .
Det er vedkommende myndighet selv som skjønnsmessig avgjør om et spørsmål er av nasjonal eller vesentlig regional betydning .	Lea guoskevaš eiseváldi ieš mii árvvoštallama vuođul mearrida lea go áššis nationála dahje stuorra regionála mearkkašupmi .
Det er av flere grunner om å gjøre at bruken av innsigelse begrenses til de viktige sakene .	Leat ollu sivat dasa ahte vuosttaldeapmi ráddjejuvvo deháleamos áššiide .
Det er ønskelig at det innenfor hver enkelt sektor trekkes opp retningslinjer for når innsigelse skal gjøres gjeldende , slik at dette ikke skjer tilfeldig og for ulikt fra region til region .	Lea sávahahtti ahte juohke suorggis gessojuvvojit láiddanjuolggadusat dan birra goas vuosttaldeapmi galgá dahkkojuvvot gustojeaddjin , amas dát dáhpáhuvvat sahtedohko ja menddo iešguđet láhkai regiovnnas regiovdnii .
Det skal framgå klart av en innsigelse at det dreier seg om en innsigelse .	Galgá boahtit čielgasit ovdan vuosttaldeamis ahte lea sáhka vuosttaldeamis .
Videre bør det gjøres rede for de statlige føringene som ligger til grunn for innsigelsen .	Viidáseappot berrejit dat stáhta láidestusat čilgejuvvot , mat leat vuođđun vuosttaldeapmái .
En tilsynelatende mindre sak kan imidlertid reise viktige prinsipielle spørsmål , hvor valg av løsning kan ha betydelige konsekvenser utover den foreliggende sak .	Ášši mii orru leamen uhcit , sáhttá dattetge čuoččaldahttit dehálaš prinsihpalaš gažaldagaid , main ášši válljejuvvon čoavdin sáhttá dagahit mearkkašahtti váikkuhusaid olggobeallái ášši mas lea sáhka .
Planer som er i motstrid med , eller vesentlig fordyrer tiltak som inngår i Nasjonal Transportplan eller er godkjent gjennom KS 1–systemet gir grunnlag for å fremme innsigelse .	Plánat mat leat vuostá , dahje mat mearkkašahtti láhkai divrudit , daid doaibmabijuid mat bohtet ovdan nationála fievrrádusplánas dahje leat dohkkehuvvon KS 1-vuogádaga bokte , addet vuođu ovddidit vuosttaldeami .
For å unngå innsigelse på et slikt grunnlag er det behov for at planer i forkant sjekkes ut mot disse på linje med de øvrige nevnte grunnlag for innsigelse .	Eastadan dihtii vuosttaldeami dakkár vuođus lea dárbu plánaid iskkadit ovddalgihtii dáid ektui seamma láhkai go daid eará namuhuvvon vuosttaldanákkaid .
Andre kommuner har innsigelsesadgang når planen har vesentlig betydning for kommunens innbyggere , for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen , eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging .	Eará gielddain lea vuosttaldanvejolašvuohta go plánas lea stuorra mearkkašupmi gieldda ássiide , gieldda ealáhuseallimii dahje gieldda luonddu- dahje kulturbirrasii , dahje gieldda iežas doibmii dahje plánemii .
Mange kommunale arealplaner vil kunne ha visse direkte og indirekte konsekvenser over kommunegrensene , og i alminnelighet vil dette måtte aksepteres av nabokommunen .	Ollu gieldda areálaplánain sáhttet leat dihto njuolgga ja gávvadis váikkuhusat gielddarájáid rastá , ja dábálaččat ferte ránnjágielda dan dohkkehit .
Slike virkninger vil gjerne kunne gå begge veger og må aksepteres så å si som en del av samfunnsutviklingen .	Dakkár váikkuhusat sáhttet doaibmat goappašiid guvlui ja daid ferte dohkkehit dadjat jo servodatovddideami oassin .
Virkningene av bestemte trekk ved en kommunes planer kan noen ganger være slik at de tydelig og i vesentlig grad påvirker viktige forhold i nabokommunen , forhold som gjelder en større del av befolkningen og / eller kommunens egen virksomhet .	Gieldda plánaid dihto sárgosiid váikkuhusat sáhttet muhtumin leat nu ahte dat čielgasit ja mearkkašahtti láhkai váikkuhit dehálaš beliide ránnjágielddas , beliide mat gusket stuorra oassái álbmogis ja/dahje gielddaid iežaset doibmii .
En kommunes planer kan også legge viktige premisser for nabokommuners planlegging .	Gieldda plánat sáhttet maiddái bidjat dehálaš eavttuid ránnjágielddaid plánemii .
Det er i slike situasjoner det vil være adgang for en nabokommune til å gjøre innsigelse gjeldende .	Dakkár diliin sáhttá ránnjágielda dahkat vuosttaldeami gustojeaddjin .
Begrensninger i adgangen til å fremme innsigelse	Ráddjehusat vejolašvuođas ovddidit vuosttaldeami
85 om at det ikke kan « fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som tidligere - i løpet av de 10 siste år - har , eller kunne ha vært gjenstand for innsigelse og blitt avgjort av departementet » er videreført .	Phl. 85 njuolggadus ahte ii sáhte « ovddiduvvot ođđa vuosttaldeapmi diliid vuostá mearriduvvon ulbmiliin ja mearrádusain mat ovdal – maŋimus 10 jagis – leat , dahje sáhttet leat leamaš vuođđun vuosttaldeapmái ja maid departemeanta lea mearridan » , leat jotkojuvvon .
Formålet med denne bestemmelsen er økt effektivitet og forutsigbarhet i planleggingen .	Dán mearrádusa mihttomearri lea oaččohit áigái buoret beaktilvuođa ja ovddalgihtii vuorddehahttivuođa plánemii .
Dette kan f.eks. gjelde når det har vært reist innsigelse mot en del av en arealdel til kommuneplan , som avgjøres av departementet , og det senere utarbeides en reguleringsplan som er i samsvar med departementets vedtak .	Dát sáhttá omd. dáhpáhuvvat go lea ovddiduvvon vuosttaldeapmi oasi vuostá gielddaplána areálaoasis , maid departemeanta mearrida , ja go maŋŋá ráhkaduvvo muddenplána mii soahpá departemeantta mearrádussii .
Det samme må gjelde når partene er blitt enige gjennom mekling .	Seammá ferte gustot go bealit leat šaddan ovttamielalažžan soabaheami bokte .
Bestemmelsen innebærer at det ikke kan fremmes innsigelse når :	Mearrádus mearkkaša ahte ii sáhte ovddidit vuosttaldeami go :
samme forhold inngår i plan som tidligere er avgjort ved innsigelse i løpet av de foregående 10 årene	seamma dilli lea mielde plánas mii ovdalis lea mearriduvvon vuosttaldemiin vássán 10 jagis
en plan er i samsvar med en plan som er egengodkjent i løpet av de foregående 10 årene og det kunne vært fremmet innsigelse til planen .	plána soahpá dakkár plánii maid ieš lea dohkkehan vássán 10 jagis ii ge leat ovddiduvvon vuosttaldeapmi plánii .
Det kan likevel fremmes innsigelse når :	Dattetge sáhttá ovddiduvvot vuosttaldeapmi go :
formål og bestemmelser i en ny plan er endret eller mer detaljert enn i tidligere plan	ođđa plána ulbmil ja mearrádusat leat rievdaduvvon dahje leat dárkileappot go ovddeš plánas
det er gitt begrunnet varsel om at innsigelse først kan vurderes ved en mer detaljert plan	ákkastuvvon dieđáhus lea addojuvvon ahte vuosttaldeapmi sáhttá árvvoštallojuvvot easkka dalle go plána lea dárkileabbo
det er vesentlige mangler ved saksbehandlingen	leat mearkkašahtti váilevašvuođat áššemeannudeamis
den planen en ny plan bygger på , er eldre enn 10 år .	plána masa ođđa plána lea vuođđuduvvon , lea boarráset go 10 jagi .
Samme forhold kan f.eks. være at planene gjelder samme arealformål , eller like bestemmelser knyttet til arealutnyttingen .	Seamma dáhpáhus sáhttá leat go omd. plánat gustojit seamma areálaulbmilii , dahje seammalágan mearrádusaide areálageavaheami oktavuođas .
Det er som hovedregel ikke anledning til « omkamp » om planbestemmelsene dersom disse ligger innenfor de rammene som er fastlagt i en tidligere avgjort plan .	Dábálaččat ii leat vejolaš ođđasis geahččalit mearrádusaid go dát leat daid rámmaid siskkobealde , mat leat mearriduvvon ovdalis mearriduvvon plánas .
Dersom den tidligere avgjorte planen har et detaljeringsnivå eller utredningsgrunnlag som ikke ga grunnlag for å ta stilling til om det burde reises innsigelse , vil nærmere detaljering og opplysninger være å regne som nye forhold i saken .	Jus ovdalis mearriduvvon plánas lea dárkilis dássi dahje čielggadanvuođđu mii ii addán vuođu árvvoštallat berrii go ovddidit vuosttaldeami , de lohkkojuvvojit dárkilet bienalašvuođat ja dieđut ođđa dillin áššis .
For å vareta interessene til de som berøres negativt av et planvedtak , skal uttrykket « forhold som er avgjort tidligere » ikke gis en for vid tolkning .	Vai sin beroštusat fuolahuvvojit geaidda plánamearrádus váikkuha negatiivvalaččat , de ii galgga dajaldat « dilit mat leat mearriduvvon ovdalis » , dulkojuvvot menddo viidát .
Forhold som ikke kan betegnes som samme forhold , kan være at den nye planen har nye innholdselementer , eller innebærer avvik eller endringer i forhold til den opprinnelige planen f.eks. når det gjelder :	Dilit mat eai sáhte lohkkojuvvot seamma dillin , sáhttet leat dakkárat ahte ođđa plánas leat ođđa sisdoallooasit , dahje ođđa plána mielddisbuktá spiehkastaga dahje rievdadusaid álgoplána ektui omd. go guoská :
nye forhold og elementer , videre detaljeringer på neste trinn	ođđa diliide ja osiide , viidáset bienalašvuođaide boahtte dásis
endret utnyttings- eller verneform med endret planformål	rievdaduvvon ávkkástallan- dahje suodjalanvuohkái rievdaduvvon pálanulbmiliin
endret utbyggingsvolum og grad av utnytting	rievdaduvvon huksenhivvodahkii ja ávkkástallandássái
annen bygningsform , - høyde og – plassering	eará huksenvuohkái , - allodahkii ja - sajušteapmái
endrede reguleringsbestemmelser .	rievdaduvvon muddenmearrádusaide .
Begrensningen i innsigelsesretten får også virkning for andre myndigheters mulighet til å fremme innsigelse til senere planer som bygger på departementets avgjørelse .	Vuosttaldanvuoigatvuođa ráddjejumis leat maid váikkuhusat eará eiseválddiid vejolašvuhtii ovddidit vuosttaldeami maŋit plánaide mat leat vuođđuduvvon departemeantta mearrádussii .
De kan ikke komme med en innsigelse til et planforslag med samme innhold i neste planomgang , selv om det gjelder en annen faginteresse eller et annet forhold enn det innsigelsen var rettet mot i en tidligere plan .	Sii eai sáhte ovddidit vuosttaldeami plánaevttohussii mas lea seamma sisdoallu boahtte plánavuorus , vaikke vel dat guoská ge eará fágaberoštussii dahje eará beallái go dat masa vuosttaldeapmi lei jurddašuvvon ovddeš plánas .
I forbindelse med planmyndig ¬hetenes vurdering av om innsigelse skal tas til følge , samt i forbindelse med mekling og behandling av innsigelsessaker , har myndighetene en plikt til å vurdere alle sider av saken i forhold til alle med innsigelseskompetanse .	Dakkár árvvoštallama oktavuođas galgá go vuhtiiváldit vuosttaldeami , ja vel vuosttaldanáššiid soabaheami ja meannudeami oktavuođas , lea eiseválddiin geatnegasvuohta árvvoštallat ášši buot beliid buot oasehasaid ektui geain lea vuosttaldangelbbolašvuohta .
Innsigelse fra en myndighet får også innvirkning for andre myndigheters mulighet til å fremme innsigelse .	Ovtta eiseválddi vuosttaldeamis lea maid váikkuhus eará eiseválddiid vejolašvuhtii ovddidit vuosttaldeami .
Det betyr at en innsigelsesavgjørelse i forhold til en myndighet også avskjærer innsigelse fra andre myndigheter på et senere tidspunkt til en plan med samme innhold .	Dat mearkkaša ahte vuosttaldanmearrádus eiseválddi ektui caggá maiddái eará eiseválddiid maŋit áiggi ovddideames vuosttaldeami dakkár plánii mas lea seamma sisdoallu .
Dersom planen har et detaljeringsnivå som ikke gir grunnlag for å ta stilling til om det bør fremmes innsigelse , bør innsigelsesmyndigheten så langt mulig redegjøre for dette i forbindelse med høringen av planen .	Go plánas lea dakkár bienalašvuođadássi mii ii atte vuođu árvvoštallat berre go ovddidit vuosttaldeami , de berre vuosttaldaneiseváldi nu guhkás go lea vejolaš čilget dán dili plána gulaskuddama oktavuođas .
Som i dag får et planvedtak først virkning når departementet har avgjort om innsigelsesadgangen er avskåret , eller etter at departementet har stadfestet planen .	Seamma láhkai go dál ge , de gustogoahtá plánamearrádus easkka dalle go departemeanta lea mearridan lea go vuosttaldanvejolašvuohta caggojuvvon , dahje maŋŋágo departemeanta lea nannen plána .
Reglene om innsigelse har som forutsetning at myndighetene deltar i planarbeidet fra en tidlig fase .	Vuosttaldannjuolggadusain lea dat eaktu ahte eiseválddit oassálastet plánabargui árra muttus .
Det er et viktig mål å løse konflikter i planprosessen og begrense bruken av innsigelse mest mulig .	Dehálaš ulbmil lea čoavdit riidduid plánaproseassas ja ráddjet vuosttaldeami geavaheami nu bures go vejolaš .
Det innføres derfor en ny regel om at innsigelse er avskåret for myndigheter som ikke oppfyller plikten til deltakelse .	Danne ásahuvvo ođđa njuolggadus dan birra ahte dat eiseválddit , mat eai ollašuhte oassálastingeatnegasvuođa , leat caggojuvvon ovddideames vuosttaldeami .
Kommunen har rimelig krav på å få tidlig varsel om problemer .	Gielddas lea govttolaš vuoigatvuohta árrat oažžut dieđáhusa váttisvuođaid birra .
Det er svært uheldig om en fagmyndighet først unnlater å delta i planleggingen , men så fremmer innsigelse når planforslaget foreligger .	Lea hui heittot go fágaeiseváldi vuos ii searvva plánemii , muhto de ovddida vuosttaldeami go plánaevttohus lea gárvvis ja ovddiduvvon .
Det er dette den nye bestemmelsen tar sikte på å hindre .	Dán dat geahččala ođđa mearrádus hehttet .
Det er et absolutt krav at kommunene har oppfylt lovens regler om saksbehandling og varsel , og derved sin varslingsplikt overfor de aktuelle sektormyndigheter , slik at de har hatt reell mulighet til å vurdere bruk av innsigelse innenfor høringsfristen .	Eavttuhis gáibádus lea ahte gielddat leat ollašuhttán lága njuolggadusaid áššemeannudeami ja dieđiheami birra , ja nu maiddái daid dieđihangeatnegasvuođa guoskevaš suorgeeiseválddiid hárrái , nu ahte sis lea leamaš duohta vejolašvuohta árvvoštallat vuosttaldangeavaheami gulaskuddanáiggis .
Der det oppstår uenighet mellom kommunen og andre offentlige myndigheter om myndighetenes plikt til å delta i planprosessen etter § 3–2 er oppfylt eller ikke , vil det som ellers være innsigelsesmyndighetens krav om innsigelse som skal legges til grunn for den videre behandlingen av saken .	Go bohciida sierramielalašvuohta gieldda ja eará almmolaš eiseválddi gaskii dan alde ahte lea go eiseválddiid geatnegasvuohta oassálastimis plánaprosessii § 3-2 vuođul ollašuhttojuvvon vai ii , de lea nu go muđuid ge vuosttaldaneiseválddiid vuosttaldangáibádus mii galgá biddjojuvvot vuođđun ášši viidáset meannudeapmái .
Det vil si at kommunen ikke kan fatte endelig vedtak før spørsmålet er prøvet av departementet i forbindelse med ferdigbehandling av innsigelsen .	Dat mearkkaša ahte gielda ii sáhte dahkat loahpalaš mearrádusa ovdalgo gažaldat lea geahččaluvvon departemeantta bealis vuosttaldeami loahppameannudeami oktavuođas .
Departementet kan uavhengig av denne begrensningen i innsigelsesadgangen bruke reglene om endring , innkalling og omgjøring ut fra nasjonale og viktige regionale interesser etter § 11–16 tredje ledd og § 12–13 tredje ledd .	Departemeanta sáhttá sorjjasmeahttumit dán vuosttaldanvejolašvuođa ráddjehusas geavahit njuolggadusaid rievdadeami , sisagohččuma ja nuppástuhttima birra nationála ja dehálaš regionála beroštusaid geažil § 11-6 goalmmát lađđasa ja § 12-13 goalmmát lađđasa vuođul .
Departementet har også mulighet for å bruke § 6–4 til å utarbeide og vedta statlig plan dersom det skulle vise seg nødvendig .	Departemeanttas lea maid vejolašvuohta geavahit § 6-4 ráhkadit ja mearridit stáhta plána jus šattaš dárbbašlažžan .
Det kan f.eks. vise seg at tidligere vedtatte reguleringsplaner er uheldige ut fra nasjonale eller viktige regionale mål og interesser , eller at det hefter vesentlige svakheter ved en plan som tilsier at den bør underkjennes ut fra nye politiske vurderinger , ny kunnskap eller kunnskap om nye forhold og lignende .	Sáhttá omd. boahtit ovdan ahte ovdalis dohkkehuvvon muddenplánat leat unohasat nationála dahje dehálaš regionála ulbmiliid ja beroštusaid geažil , dahje ahte plánii čatnasit stuorra váilivuođat mat muitalit ahte dat ii berre dohkkehuvvot ođđa politihkalaš árvvoštallamiid vuođul , ođđa dieđuid vuođul dahje dieđuid vuođul ođđa diliid ja sullasaččaid birra .
Hvis den kunnskap eller de nye forhold som gjør innsigelse aktuell ikke var tilgjengelig for innsigelsesorganet ved behandling av kommuneplanen , vil ikke innsigelsesadgangen være avskåret når reguleringsplanen behandles .	Jus vuosttaldanorgánas gielddaplána meannudettiin eai lean dat dieđut ođđa beliid birra mat dahket vuosttaldeami guovdilin , de ii leat vuosttaldanvejolašvuohta caggojuvvon go muddenplána meannuduvvo .
Det samme kan gjelde dersom en vedtatt plan viser seg å få vesentlig mer vidtgående negative virkninger enn lagt til grunn opprinnelig .	Seammá sáhttá gustot go dohkkehuvvon plánas čájehuvvojit leat mealgat viidát negatiiva váikkuhusat go dan mii álggus lei biddjojuvvon vuođđun .
Om nødvendig kan staten også benytte sin hjemmel i § 13–4 for å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak med sikte på utarbeiding av ny og endret plan for et område .	Jus leš dárbu , de sáhttá stáhta geavahit iežas § 13-4 láhkavuođu gaskaboddasaččat gieldit doaibmabijuid dainna áigumušain ahte ráhkaduvvo ođđa ja rievdaduvvon guovloplána .
Det vil være departementet som i forbindelse med behandling av innsigelsessaker i en 10–årsperiode etter at en plan er godkjent ved uenighet tar stilling til om det er ny kunnskap eller nye forhold som gjør at en tidligere plan ikke lenger skal kunne legges til grunn for senere planer .	Departemeanta dat lea mii vuosttaldanáššiid meannudeamis 10 jagi áigodagas maŋŋágo plána lea dohkkehuvvon , sierramielalašvuođa oktavuođas árvvoštallá leat go ođđa dieđut vai ođđa dilit mat dahket ahte ovddeš plána ii šat sáhte biddjojuvvot vuođđun maŋit plánaide .
Dette gjelder i de tilfeller kommunen selv ikke ønsker å endre planinnholdet .	Dát guoská daidda dáhpáhusaide go gielda ieš ii háliit rievdadit plánasisdoalu .
Bestemmelsen klargjør Sametingets rett til å fremme innsigelse til kommunale planer .	Mearrádus čielggada Sámedikki vuoigatvuođa ovddidit vuosttaldeami gielddalaš plánaide .
Det er viktig å sikre at også samiske interesser kan ivaretas gjennom innsigelse .	Lea dehálaš sihkkarastit ahte maiddái sámi beroštusat sáhttet fuolahuvvot vuosttaldeami bokte .
Dette gjelder i utgangspunktet for områder i Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke , Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke .	Dát guoská iešalddis guovlluide Finnmárkkus , Romssas , Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas , ja maiddái Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros nammasaš suohkaniidda Mátta-Trøndelága fylkkas , Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal nammasaš suohkaniidda Hedemárkku fylkkas ja Surnadal ja Rindal nammasaš suohkaniidda Møre ja Romsdála fylkkas .
Innsigelsesfunksjonen er ellers knyttet til offentlige myndighetsorganer , men legges til Sametinget som folkevalgt organ som skal ivareta spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse .	Vuosttaldandoaibma čatnasa muđuid almmolaš eiseváldeorgánaide , muhto biddjojuvvo Sámediggái álbmotválljen orgánan mii galgá fuolahit áššiid main lea stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimmaheapmái .
Hva som er « av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse » , må i stor grad være Sametingets egen skjønnsmessige vurdering .	Maid « stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimmaheapmái » mearkkaša , ferte buori muddui Sámediggi ieš árvvoštallat .
Det kan være ulike oppfatninger innenfor den samiske befolkning om hvilke virkninger en plan vil ha for dem , og det vil kunne foreligge forskjellige samiske interesser på samme måte som det vil være i befolkningen ellers .	Ii leat álo čielggas mo plána guoská sámi beroštusaide . Sáhttet leat sierranas oainnut sámi álbmogis ge das guđe váikkuhusat plánas leat sidjiide , ja sáhttet leat sierranas sámi beroštusat seamma láhkai go álbmogis muđuid ge .
I slike situasjoner blir det Sametingets ansvar å foreta den samlede avveining og vurdering av om kriteriet for å kunne gjøre innsigelse gjeldende er oppfylt , og om saken er av en slik viktighet at innsigelse skal fremmes .	Dakkár diliin lea Sámedikki ovddasvástádus ollislaččat vihkkedallat ja árvvoštallat lea go vuosttaldaneaktu ollašuhttojuvvon , ja lea go ášši nu dehálaš ahte vuosttaldeapmi galgá ovddiduvvot .
Forholdet må ha en særlig betydning for den samiske befolkning , jf. sameloven § 2–1 , for å omfattes av Sametingets innsigelsesrett .	Dilis galgá leat erenoamáš mearkkašupmi sámi álbmogii , geahča sámelága § 2-1 , jus dat galgá gullat Sámedikki vuosttaldanvuoigatvuhtii .
Det presiseres at innsigelsesadgangen for Sametinget ikke gjelder forhold som er like viktige og gjelder på samme måte for befolkningen generelt .	Aiddostahttojuvvo ahte vuosttaldanvejolašvuohta Sámediggái ii gusto dakkár diliide , mat leat seamma dehálaččat ja gustojit seamma láhkai álbmogii muđuid .
For slike spørsmål er det andre organer som er rette innsigelsesmyndighet .	Dakkár áššiin leat eará orgánat mat leat rivttes vuosttaldaneiseválddit .
For reindriftsfaglige spørsmål er det områdestyrene for det enkelte reinbeiteområde som i henhold til instruks gitt av Landbruks- og matdepartementet skal være innsigelsesmyndighet i saker etter plan- og bygningsloven .	Boazodoallofágalaš áššiin lea iešguđet boazoguohtunguovllu guovllustivra mii Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta gohččosa vuođul galgá leat vuosttaldaneiseváldi áššiin plána- ja huksenlága vuođul .
Sametinget som et samisk folkevalgt organ vil kunne ha andre helhetlige samiske hensyn og avveininger å ta enn Områdestyret for reindriften .	Sámedikkis álbmotválljen orgánan sáhttet leat eará ollislaš sámi deasttat ja vihkkedallamat go dat mat Boazodoalu guovllustivrras leat .
Ved avveiningen av ulike hensyn skal det når forholdet til reindriften er begrunnelse for innsigelse , legges til grunn at det er Områdestyret som gir uttrykk for næringsmessige vurderinger mens Sametinget gir uttrykk for mer generelle politiske vurderinger .	Go iešguđet deasttat vihkkedallojuvvojit , galgá go dilli boazodoalu ektui leat ággan vuosttaldeapmái , biddjojuvvot vuođđun ahte Guovllustivra dat dovddaha ealáhussii guoski árvvoštallamiid ja Sámediggi fas dovddaha eanet oppalaš politihkalaš árvvoštallamiid .
Dersom Sametinget og områdestyrene vurderer spørsmålet om innsigelse ulikt , vil ikke dette ha noen betydning for om innsigelse kan fremmes , men vil inngå som en del av avveiningen departementet må gjøre i saken når den skal avgjøres av departementet .	Go Sámediggi ja guovllustivrrat árvvoštallet vuosttaldangažaldaga iešguđet láhkai , de das ii leat mihkkege mearkkašumiid dasa ahte sáhttá go vuosttaldeapmi ovddiduvvot , muhto šaddá oassin dan vihkkedallamis maid departemeanta ferte dahkat áššis go departemeanta galgá mearridit ášši .
Områdestyrene må vurdere hvorvidt saken er av slik viktighet for reindriften at det bør fremmes innsigelse .	Guovllustivrrat fertejit árvvoštallat lea go ášši nu dehálaš boazodollui ahte vuosttaldeapmi berre ovddiduvvot .
For å redusere bruken av innsigelse fra reindriften i enkelte områder er det viktig at reindriftens styrings- og forvaltningsorganer blir delaktige på et tidlig stadium i planprosessen .	Vai vuosttaldeami geavaheapmi boazodoalus uhciduvvo muhtun guovlluin , de lea dehálaš ahte boazodoalu stivren- ja hálddašanorgánat searvaduvvojit árrat plánaprosessii .
Lovens bestemmelser om planprogram , medvirkning og regionalt planforum skal bidra til å sikre slik tidlig deltakelse , samt en synliggjøring av de berørte interessene i planprosessen .	Lága mearrádusat plánaprográmma , oassálastima ja regionála plánafora birra galget leat mielde sihkkarastimin dakkár árra oassálastima , ja dat galget oidnosii buktit daid beroštusaid maidda plánaproseassa guoská .
Enkelte bestemmelser eller planer kan i seg selv gi grunnlag for innsigelse .	Muhtun mearrádusat dahje plánat sáhttet iešalddiset addit vuođu vuosttaldeapmái .
Dette gjelder for det første hvis planforslaget er i strid med bestemmelser i loven .	Dát lea vuos dilli jus plánaevttohus rihkku lága mearrádusaid .
Dette kan gjelde både materielle lovregler - f.eks. at det i en plan er tatt inn bestemmelser som det ikke er hjemmel til , og formelle lovregler - f.eks. at lovens regler om saksbehandling - ikke har vært fulgt .	Dát sáhttá maid guoskat sihke ávnnaslaš láhkanjuolggadusaide – omd. dasa ahte plána lea váldojuvvon mielde mearrádusaide main ii leat láhkavuođđu , ja formálalaš láhkanjuolggadusaide – omd. dasa ahte lága njuolggadusat áššemeannudeami birra eai leat čuvvojuvvon .
Det kan også fremmes innsigelse på det grunnlag at en konsekvensutredning ikke er tilfredsstillende .	Sáhttá maid ovddidit vuosttaldeami dan vuođul ahte váikkuhusčielggadeapmi ii leat dohkálaš .
For en fagmyndighet kan nettopp dette ha stor betydning for om en plan kan godtas eller ikke .	Fágaeiseváldái sáhttá aiddo dás leat stuorra mearkkašupmi dasa ahte sáhttá go plána dohkkehuvvot vai ii .
Innsigelse knyttet til manglende eller mangelfull konsekvensutredning bør likevel bare fremmes dersom dette kan ha reelle følger for planen i forhold til de interesser vedkommende myndighet med innsigelseskompetanse har ansvar for å ivareta .	Vuosttaldeapmi mii čatnasa dasa ahte váikkuhusčielggadeapmi váilu dahje lea váilevaš , berre dattetge ovddiduvvot jus das sáhttet leat duohta čuvvosat plánii daid beroštusaid ektui main guoskevaš eiseválddis iežas vuosttaldangelbbolašvuođain lea ovddasvástádus fuolahit .
Innsigelse kan også fremmes med den begrunnelse at planen er i strid med statlig planretningslinje ( § 6–2 ) planbestemmelse ( § 6–3 ) eller regional planbestemmelse ( § 8–5 ) .	Vuosttaldeapmi sáhttá maid ovddiduvvot dainna ákkain ahte plána rihkku stáhta plánaláiddanjuolggadusa ( § 6–2 ) plánamearrádusa ( § 6–3 ) dahje regionála plánamearrádusa ( § 8–5 ) .
Det kreves at det må foreligge en klar motstrid .	Gáibiduvvo ahte ferte leat čielga vuostálasvuohta .
En statlig planretningslinje vil ikke alltid være presis i forhold til konkrete situasjoner , og kommunen må kunne bruke det handlingsrommet retningslinjen gir mulighet for så lenge ikke nasjonale eller viktige regionale interesser blir tilsidesatt .	Stáhta plánaláiddanjuolggadus ii leat álo aiddolaš konkrethta diliid ektui , ja gielda ferte sáhttit geavahit dan doaibmanvejolašvuođa maid láiddanjuolggadus addá nu guhká go nationála dahje dehálaš regionála beroštusat eai leat olgguštuvvon .
Innsigelse kan også fremmes dersom en plan er i strid med overordnet plan .	Vuosttaldeapmi sáhttá maid ovddiduvvot go plána rihkku bajit plána .
Dette kan være regional plan i forhold til kommunale arealplaner og kommuneplanens arealdel i forhold til reguleringsplan , eller ev. områderegulering i forhold til detaljregulering .	Dát sáhttá leat regionála plána gieldda areálaplána ektui ja gielddaplánaid areálaoassi muddenplána ektui , dahje vejolaččat guovllumudden bienalaš muddema ektui .
Dersom f.eks. en statlig sektormyndighet har godtatt en områderegulering med en bestemt løsning , må den kunne fremme innsigelse dersom kommunen i neste omgang vil sette løsningen til side i en detaljregulering .	Jus omd. stáhta suorgeeiseváldi lea dohkkehan guovllumuddema dihto čovdosiin , de dat ferte sáhttit ovddidit vuosttaldeami jus gielda boahtte vuorus háliida hilgut čovdosa bienalaš muddemis .
Sametinget avgjør selv om det skal fremmes innsigelse på bakgrunn av at en plan får « vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse » og hvordan innsigelsen skal begrunnes .	Sámediggi mearrida ieš galgá go ovddiduvvot vuosttaldeapmi dan vuođul ahte plána oažžu « stuorra mearkkašumi sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimmaheapmái » ja mo vuosttaldeapmi galgá ákkastuvvot .
Når Sametinget fremmer innsigelse til planer i Finnmark , vil det kunne være naturlig å anvende retningslinjene som Sametinget selv fastsetter iht. Finnmarksloven § 4 .	Go Sámediggi ovddida vuosttaldeami plánaide Finnmárkkus , de lea lunddolaš geavahit daid láiddanjuolggadusaid maid Sámediggi ieš lea mearridan Finnmárkkulága § 4 vuođul .
Retningslinjene er for øvrig bindende for offentlige myndigheters vurdering av samiske hensyn .	Láiddanjuolggadusat geatnegahttet muđuid almmolaš eiseválddiid árvvoštallama das mii lea sámi deasta .
Det vil også kunne være aktuelt å utarbeide statlige planretningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , jf. NOU 2003:14 , kapittel 7.24.2 .	Sáhttá leat maid guovdil ráhkadit stáhta plánaláiddanjuolggadusaid sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra luondduvuđđosa , geahča NAČ 2003 : 14 , kapihttala 7.24.2 .
Statlige planretningslinjer for dette formålet kan gis etter konsultasjoner med Sametinget og reindriften .	Stáhta plánaláiddanjuolggadusat dán áigumuššii sáhttet addojuvvot konsultašuvnnaid vuođul Sámedikkiin ja boazodoaluin .
Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig i planprosessen , jf. § 5-4 .	Vuosttaldeapmi galgá ovddiduvvot nu árrat go vejolaš plánaproseassas , geahča § 5-4 .
Dette er av vesentlig betydning for alle berørte parter .	Dát lea hui dehálaš buot guoskkahuvvon oasehasaide .
Helst bør en myndighet varsle eventuell innsigelse allerede i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet , dersom den ser at den ikke vil kunne godta en av de mulige løsningene i planen .	Áinnas berre eiseváldi dieđihit vejolaš vuosttaldeami dalle jo go plánaprográmma ráhkaduvvo , go oaidná ahte dat ii sáhte dohkkehit plána ovtta vejolaš čovdosiin .
Det framgår at innsigelse må fremmes senest innen den frist som er fastsatt for uttalelse til planforslaget i forbindelse med høringen .	Boahtá ovdan ahte vuosttaldeapmi ferte ovddiduvvot maŋimusat dan áigemearis mii lea mearriduvvon plánaevttohusa gulaskuddancealkimii .
Kommunen og innsigelsesmyndigheter kan bli enige om fristforlengelse .	Gielda ja vuosttaldaneiseválddit sáhttet soahpat áigemeari guhkideami .
Innsigelse som fremmes senere , skal ikke bringes videre til mekling og eventuell avgjørelse av departementet .	Vuosttaldeapmi mii ovddiduvvo dan maŋŋá , ii galgga dolvojuvvot viidáseappot soabaheapmái ja vejolaš mearrideapmái departementii .
Den som fremmer innsigelse for sent , har altså ikke rett til å få den behandlet .	Das guhte ovddida vuosttaldeami menddo maŋŋit , nappo ii leat vuoigatvuohta dan oažžut meannuduvvot .
Men selv om innsigelsen kommer for sent , har kommunen full adgang til å behandle den og ta hensyn til den .	Muhto vaikke vel vuosttaldeapmi lea ge boahtán menddo maŋŋit , de lea gielddas dievaslaš vejolašvuohta meannudit dan ja vuhtiiváldit dan .
Dersom innsigelsen er begrunnet i nasjonale hensyn bør kommunen endre planen for å ivareta disse hensynene .	Jus vuosttaldeami ággan leat nationála deasttat , de berre gielda rievdadit plána vuhtiiváldin dihtii dáid deasttaid .
Uavhengig av om fristen er oversittet vil departementet kunne oppheve eller endre planen av eget tiltak etter reglene i § 11–16 tredje ledd og § 12–13 tredje ledd .	Beroškeahttá das lea go áigemearri rihkkojuvvon vai ii , de sáhttá departemeanta loahpahit dahje rievdadit plána iežas áiguma vuođul § 11-16 goalmmát lađđasa ja § 12-13 goalmmát lađđasa njuolggadusaid vuođul .
En innsigelse alltid skal begrunnes .	Vuosttaldeapmi galgá álo ákkastuvvot .
Av begrunnelsen må det klart framgå hvorfor planen ikke kan godtas , og det må dokumenteres at det lovbestemte kriteriet for å fremme innsigelse er oppfylt .	Ákkasteamis galgá čielgasit boahtit ovdan manne plána ii sáhte dohkkehuvvot , ja ferte duođaštit ahte lágas mearriduvvon eavttut vuosttaldeami ovddideapmái leat ollašuhttojuvvon .
Mekling og behandling i departementet	Soabaheapmi ja meannudeapmi departemeanttas
Oppnås ikke enighet direkte mellom kommunen og den myndighet som gjør innsigelse gjeldende , skal det normalt foretas mekling av fylkesmannen .	Jus ii juksojuvvo ovttamielalašvuohta njuolgga gieldda ja dan eiseválddi gaskkas , mii ovddida vuosttaldeami , de galgá dábálaččat fylkkamánni čađahit soabaheami .
Dette skjer i praksis i stor utstrekning i dag , og det blir nå lovfestet at det normalt skal foretas mekling .	Dát dáhpáhuvvá geavadis hui dávjá dál , ja dál mearriduvvo lága bokte ahte dábálaččat galgá čađahuvvot soabaheapmi .
Målet med meklingen er å komme fram til enighet .	Soabaheami ulbmil lea oasehasaid soabahit ovttamielalažžan .
Meklingen skal ta utgangspunkt i de overordnede føringene for planlegging som følger av statlige vedtak og retningslinjer etter lovens kapittel 6 , og øvrige statlige retningslinjer på den aktuelle sektor .	Soabaheami vuođđun galget leat dat bajimus láidestusat plánemii mat čuvvot stáhta mearrádusain ja láiddanjuolggadusain lága kapihtal 6 vuođul , ja eará stáhta láiddanjuolggadusain guoskevaš suorggis .
Er innsigelsen begrunnet i saksbehandlingsfeil , vil det måtte vurderes om feilen skal rettes gjennom en ny prosess , eller om feilen skal føre til at selve planen endres .	Go vuosttaldeami ágga lea áššemeannudanmeattáhus , de ferte árvvoštallat sáhttá go meattáhusa njulget ođđa proseassas , vai galgá go meattáhus dagahit ahte ieš plána rievdaduvvo .
Det skal ordinært foretas mekling .	Dábálaččat galgá čađahuvvot soabaheapmi .
I de tilfeller partene mener at mekling ikke har noen hensikt , kan mekler utelate og foreta mekling .	Dalle go oasehasat oaivvildit ahte soabaheami ii gánnát čađahit , de sáhttá soabaheaddji hilgut soabaheami .
Når meklingen er avsluttet , treffer kommunen vedtak om planen .	Go soabaheapmi lea loahpahuvvon , de gielda dahká mearrádusa plána hárrái .
Dersom enighet ikke oppnås i meklingen , og kommunen i sitt vedtak ikke tar hensyn til innsigelsen , sendes planen med innsigelse til departementet .	Jus ii sáhte juksat ovttamielalašvuođa soabaheamis , ja gielda mearrádusastis ii vuhtiiváldde vuosttaldeami , de sáddejuvvo plána oktan vuosttaldemiin departementii .
Mekleren må , når saken går til departementet , gi sin tilråding i saken , med begrunnelse .	Soabaheaddji galgá , go ášši manná departementii , addit rávvehusa áššái , oktan ákkastemiin .
Departementet står fritt ved avgjørelsen av saken om innsigelsen skal tas til følge og planen endres eller oppheves , eller om planen skal bli stående slik kommunen har lagt opp til .	Departemeanta lea sorjjasmeahttun go mearrida galgá go vuosttaldanášši vuhtiiváldojuvvot ja plána rievdaduvvot vai loahpahuvvot , vai galgá go plána bisuhuvvot nu mo gielda lea jurddašan .
Departementets vedtak i saken kan ikke påklages .	Departemeantta mearrádusa áššis ii leat vejolaš váidit .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
6 Sørsamer , østsamer / skoltesamer og lulesamer	6 Oarjelsámit , nuortasámit / goltásámit ja julevsámit
6.1 Det samiske mangfoldet	6.1 Sámi máŋggadáfotvuohta
Samisk kultur framtrer i ulike former avhengig av blant annet næring og om samene er bosatt ved kysten , fjorder , elver eller i innlandet .	Sámi kultuvra albmana iešguđet hámis dan mielde guđe ealáhussii sámit gullet ja ássetgo rittuin , vuonain , johkagáttiin vai siseatnamiin .
Foruten nordsamene , som er den største samiske gruppen , finnes det også mindre grupper blant samene i Norge .	Earret davvisámiid , mii lea stuorámus sámi joavku , gávdnojit maiddái smávit joavkkut sámiid gaskkas Norggas .
Det er sørsamer , østsamer / skoltesamer og lulesamer .	Sii leat oarjelsámit , nuortasámit / goltásámit ja julevsámit .
Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk .	Dáin joavkkuin leat iežaset suopmanat mat leat oalle earaláganat go davvisámegiella .
Det finnes også enkelte i Norge som har en pitesamisk tilhørighet .	Gávdnojit maiddái muhtumat Norggas geain lea bihtánsámi gullevašvuohta .
Regjeringen mener at enkelte av de mindre gruppenes behov , bare kan bli møtt gjennom særtiltak , for eksempel når det gjelder språk , kultur og utdanning .	Ráđđehus oaivvilda ahte muhtun dáid smávit joavkkuid dárbbut sáhttet dušše ovddaldastojuvvot sierradoaibmabijuiguin , ovdamearkka dihtii giela , kultuvrra ja oahpu hárrái .
Myndighetene legger derfor stor vekt på å bevare og utvikle sørsamisk , østsamisk / skoltesamisk og lulesamisk språk og kultur .	Danne atnet eiseválddit dettolažžan seailluhit ja gárgedit oarjelsámi , nuortasámi / goltásámi ja julevsámi giela ja kultuvrra .
En aktiv offentlig virkemiddelbruk , spesielt knyttet til de mindre samiske gruppene , vil bidra til å styrke det kulturelle mangfoldet i det samiske samfunnet .	Árjjáláš almmolaš váikkuhangaskaoapmeatnu , erenoamážit dakkár mii čatnasa smávit sámi joavkkuide , veahkeha nannet sámi servodaga kultuvrralaš máŋggadáfotvuođa .
6.2 Sørsamer	6.2 Oarjelsámit
Det sørsamiske området på norsk side strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal kommune i Hedmark i sør .	Oarjelsámi guovlu vakŋu davvin Sáltoduoddara rájes gitta máttás Engerdal gildii Hedmárkui .
Området hører administrativt inn under fire fylker og 70 kommuner , og er delt inn i tre ulike reinbeitedistrikter .	Guovlu gullá hálddahuslaččat njealji fylkka ja 70 gieldda vuollái , ja lea juhkkojuvvon golmma iešguđet boazodoalloorohahkii .
Den samiske bosettingen er spredt .	Sámit ásset bieđgguid .
De fleste samiske familiene i området er i stor grad tilknyttet reindriften .	Eanaš sámi bearrašat guovllus leat váldosaččat čadnojuvvon boazodollui .
I følge reindriftsmanntallet for 1999 er det 110 driftsenheter i det sørsamiske området på norsk side .	Boazodoalloolmmošlogu 1999 mielde leat 110 doalloovttadaga oarjelsámi guovllus Norgga bealde .
Duodji er også et sentralt kulturskapende og identitetsskapende element .	Duodji lea maiddái guovdilis kulturávdnejeaddji ja identitehttaávdnejeaddji oassi 1 .
Historisk har sørsamene hatt nære forbindelser med hverandre , uansett om de har bodd på norsk eller svensk side av grensen .	Historjjálaččat leat oarjelsámiin leamaš lagas oktavuođat guđetguimmiideasetguin , beroškeahttá leatgo sii ássan Norgga vai Ruoŧa bealde rájá .
Sørsamene har ved flere anledninger ført saker for domstolene i forbindelse med sedvanemessig bruk av tradisjonelle beiteområder .	Oarjelsámit leat máŋgga oktavuođas vuodján áššiid duopmostuoluid ovdii guohtuneatnamiid vieruiduvvan geavaheami dihtii .
Nyere saker er blant annet Korssjøfjell- , Aursund- , Tamnes- og Selbusaken .	Ođđaset áššit leat earret eará Korssjøfjell- , Aursund- , Tamnes- ja Selbuášši .
Sørsamene har tapt store beiteområder etter 2. verdenskrig i forbindelse med vassdragsreguleringer .	Oarjelsámit leat manahan stuorra guohtunguovlluid maŋŋil 2. máilmmisoađi čázádatásahallamiid geažil .
Det sørsamiske området har i dag to samiske kulturinstitusjoner – Saemien Sijte på Snåsa og Sijti Jarnge i Hattfjelldal .	Oarjelsámi guovllus leat guokte sámi kulturinstitušuvnna – Saemien Sijte Snoases ja Sijti Jarnge Aarbortes .
NRK Sámi Radio har lokalkontor på Snåsa og har to sørsamiske sendinger i uka .	NRK Sámi Radios lea báikkálaškantuvra Snoases ja guokte oarjelsámegiel sáddaga vahkus .
Lange avstander og små språkmiljøer har gjort det vanskelig å opprettholde og utvikle sørsamisk språk .	Guhkes gaskkat ja smávva giellabirrasat leat dahkan váttisin bisuhit ja gárgedit oarjelsámi giela .
Enkelte barnehager i Hattfjelldal , Snåsa , Elgå , Brekken og Rørosområdet har etablert språkstimuleringstilbud .	Muhtun mánáidgárddit Aarbortes ( Hattfjelldal ) , Snoases ( Snåsa ) , Gealtas ( Elgå ) , Braahkas ( Brekken ) ja Plassje-guovllus ( Røros ) leat álggahan giellamovttiidahttinfálaldagaid .
Det er en utfordring å gi et godt opplæringstilbud i sørsamisk .	Hástalus lea addit buori oahpahanfálaldaga oarjelsámegielas .
Undervisningstilbudet på grunnskolenivå er i hovedsak konsentrert til de to sameskolene i Hattfjelldal og Snåsa .	Oahpahanfálaldat vuođđoskuvladásis lea čohkkejuvvon guovtti sámeskuvlii Aarbortii ja Snoasii .
På videregående nivå er det Mosjøen videregående skole som har ansvar for opplæringen i sørsamisk .	Joatkkaskuvlla dásis lea Musarre ( Mosjøen ) joatkkaskuvllas ovddasvástádus oarjelsámegiela oahpaheamis .
Videre har Høgskolen i Nord-Trøndelag et særlig ansvar for å gi utdanningstilbud i sørsamisk språk og kultur .	Dasto lea Davvi-Trøndelága allaskuvllas vásedin ovddasvástádus addit oarjelsámi giela ja kultuvrra oahppofálaldaga .
Høgskolen på Nesna har bidradd til etableringen av Forum for sørsamisk språk og kultur , som har sekretariat ved Mosjøen videregående skole .	Nesna allaskuvla lea veahkehan álggahit Oarjelsámi giela ja kultuvrra foruma mas lea čállingoddi Musarre joatkkaskuvllas .
Det finnes noen få lærebøker på sørsamisk .	Moadde oahppagirjji gávdnojit oarjelsámegillii .
Sørsamisk tale- og skriftspråk er svært ulikt de øvrige samiske dialektene .	Oarjelsámi hállan- ja čállingiella lea hui earalágan go eará sámi suopmanat .
Sametinget har utarbeidet en sørsamisk språkplan ( 1993 ) der det sies at språkarbeid skal styrkes og utvikles i alle språkregioner .	Sámediggi lea ráhkadan oarjelsámi giellaplána ( 1993 ) mas daddjojuvvo ahte giellabargu galgá nannejuvvot ja gárgeduvvot buot giellaguovlluin .
Sametinget foreslår at det på sikt etableres samiske språksentra i områdene Rana og Røros .	Sámediggi evttoha ahte guhki vuollái álggahuvvojit sámi giellaguovddážat Ruovat ( Rana ) ja Plassje guvlui .
I Sametingets budsjett for 2001 er det avsatt midler til en sørsamisk fagstilling som er tenkt lagt til et eventuelt avdelingskontor for Sametinget på Snåsa .	Sámedikki budjeahtas 2001 leat várrejuvvon ruđat oarjelsámi fágavirgái mii lea jurddašuvvon biddjojuvvot Sámedikki vejolaš ossodatkantuvrii Snoasii .
Boks 6.7 Saemien Sijte og Sijti Jarnge	Boksa 6.7 Saemien Sijte ja Sijti Jarnge
Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kulturhus på Snåsa som har vært i drift siden 1980 .	Saemien Sijte lea oarjelsámi dávvirvuorká ja kulturviessu Snoases mii lea leamaš doaimmas 1980 rájes .
Kulturhuset skal drive forskning , dokumentasjon , bevaring og formidling av samisk kulturhistorisk kunnskap .	Kulturviessu galgá doaimmahit sámi kulturhistorjjálaš dieđu dutkama , duođašteami , seailluheami ja gaskkusteami .
Hensikten med kulturhuset er å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen .	Kulturviesu háhkun lea nannet oarjelsámi identitehta ja searvevuođadovddu .
Dette skal blant annet skje gjennom å utvikle den eksisterende museumsutstillingen samt ved å gi informasjon på internett .	Dát galgá dáhpáhuvvat earret eará dálá dávvir ­vuorkáčájáhusa gárgedemiin ja diehtojuohkimiin interneahtas .
Saemien Sijte , med lokale kontorer , er blitt et møtested for samiske institusjoner og interesser : Duodjiinstituhtta , Reindriftsforvaltningen for Nord-Trøndelag , Sametingets Kultur- og næringsavdeling og Nord-Trøndelag Reinsamelag .	Saemien Sijte , oktan báikkálaš kantuvrraiguin , lea šaddan sámi institušuvnnaid ja beroštusaid gávnnadanbáikin : Duodji instituhtta , Davvi-Trøndelága boazodoallohálddahus , Sámedikki kultur- ja ealáhusossodat ja Davvi-Trøndelága Johttisámesearvi .
Saemien Sijte ble i 1996 utpekt av Sametinget til nasjonal samisk kulturinstitusjon .	Sámediggi válljii Saemien Sijtte 1996 álbmotlaš sámi kulturinstitušuvdnan .
Sijti Jarnge ( samisk kultursenter ) ble bygget på 1980-tallet og ligger i Hattfjelldal .	Sijti Jarnge ( sámi kulturguovddáš ) huksejuvvui 1980-logus ja lea Aarbortes .
Senteret ønsker å legge vekt på den levende samiske kulturen blant dagens samer , og har som målsetting å etablere en større samisk basisutstilling som skal være ferdig i 2003 .	Guovddáš háliida deattuhit dálá sámiid ealli sámi kultuvrra , ja dan juksanmearrin lea álggahit stuorát sámi vuođđočájáhusa mii galgá gárvánit 2003 .
Senteret eier en samisk bokbuss som reiser rundt til både svenske og norske samer .	Guovddáš eaiggáduššá sámi girjebusse mii johtala sihke Ruoŧa ja Norgga sámiid mielde .
Bokbussens virksomhet utgjør et viktig bidrag i styrkingen av sørsamisk identitet og språk .	Girjebusse doaibma lea deaŧalaš veahkki oarjelsámi identitehta ja giela nannemis .
6.3 Østsamer / skoltesamer	6.3 Nuortasámit / goltásámit
Østsamene / skoltesamene i Norge bor i Neiden i Sør-Varanger kommune i Finnmark .	Norgga nuortasámit / goltásámit ( nuortalaččat ) ásset Njávdámis Mátta-Várjjaga gielddas Finnmárkkus .
Neiden / Njávdán er det gamle navnet på Neidensamenes siida ( bruksområde ) , som ved grensedragningen mellom Norge og Russland i 1826 ble delt i to .	Njávdán lea dološ njávdánsámiid siidda ( geavahanguovllu ) namma mii Norgga ja Ruošša rádjageassima olis 1826 juhkkojuvvui guoktin .
Vel halvparten av den opprinnelige siidaen ligger i dag på finsk side av grensen .	iega bealli álgovuolggalaš siiddas lea dál Suoma bealde rájá .
Østsamenes / skoltesamenes tradisjonelle levemåte har vært basert på bruk av områdets naturressurser : reindrift , fiske etter laks i Neidenelva og Munkelva , fiske i sjøen , jakt og fangst , bær- og mosesanking .	Nuortasámiid / goltásámiid árbevirolaš eallinláhki lea vuođđuduvvan guovllu luondduvalljodatváriid geavaheapmái : Boazodollui , luossabivdui Njávdánjogas ja Uvddujogas , mearraguolásteapmái , fuođđobivdui , murjemii ja jeagelbardimii .
Østsamene / skoltesamene er i dag den minste gruppen blant samene , samtidig som den er en liten minoritet i sitt opprinnelige landområde .	Nuortasámit / goltásámit leat dán áigái unnimus sámi joavku , seammás go sii leat unna veahádagaš iežaset álgovuolggalaš eanaguovllus .
Østsamene / skoltesamene skiller seg fra den øvrige samiske folkegruppen når det gjelder språk og reli gion .	Nuortasámit / goltásámit sierranit sámi álbmotjoavkkus muđui giela ja oskkoldaga dáfus .
I Sevettijärvi / — eavetjávri i Finland bor det flere østsamer / skoltesamer enn i Norge .	— eavetjávrris Suomas ásset eambbo nuortasámit / goltásámit go Norggas .
Det er stort sett de eldre som snakker språket .	Eanaš dušše vuorraset olbmot hállet giela .
En skole i området gir en viss opplæring på østsamisk / skoltesamisk .	Okta skuvla guovllus addá muhtun muddui oahpaheami nuortasámegillii / goltásámegillii .
I Norge finnes det i dag ingen opplæringstilbud i østsamisk / skoltesamisk og det foregår ingen utvikling av læremidler .	Norggas ii gávdno dál makkárge oahpahanfálaldat nuortasámegillii / goltásámegillii iige gávdno makkárge oahppaneavvogárgedeapmi .
Sametinget vil i fremtiden satse på tiltak rettet mot barn og unge i det østsamiske / skoltesamiske samfunnet for å styrke deres identitet .	Sámediggi áigu boahtteáiggis nannet doaibmabijuid mat leat oaivvilduvvon nuortasámi / goltásámi servodaga mánáide ja nuoraide vai sin identitehta nannejuvvo .
Sametinget ser behov for samarbeid med Finland om språkrevitalisering .	Sámediggi oaidná dárbbu ovttasbargat Suomain giellaealáskahttima hárrái .
Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino arbeider med språkforskning og har , som en del av et internasjonalt arbeid for truede språk , satt i gang et språkbadprosjekt i en barnehage i Sevettijärvi i Finland , med målsetting å revitalisere østsamisk / skoltesamisk språk .	Sámi Instituhtta Guovdageainnus lea bargamin gielladutkamiin ja lea , oassin riikkaidgaskasaš barggus uhkiduvvon gielaid beales , álggahan giellalávgunprojeavtta mánáidgárdái — eavetjávrái Supmii nuortasámegiela / goltásámegiela ođđasisvirkkosmahttinulbmiliin 2 .
Eldre som kan språket er med som hjelpere i undervisningen , men ikke i det omfang som er ønsket .	Boarrásat geat máhttet giela leat mielde veahkeheamen oahpahusas , muhto eai dan meare go livčče sávvojuvvon .
Det finnes få østsamiske / skoltesamiske bøker og mangelen på undervisningsmateriale er stor .	Gávdnojit maiddái uhccán nuortasámegiel / goltásámegiel girjjit , ja oahpahusávdnasiid váili lea stuoris .
Nordisk Samisk Institutt viderefører prosjektet i 2001/2002 , med midler fra EU.	Sámi Instituhtta joatká projeavtta 2001/2002 EU-ruđaiguin .
Østsamene / skoltesamene har siden de ble kristnet av russiske misjonærer på 1500-tallet , bekjent seg til den russisk-ortodokse tro .	Nuortasámit / goltásámit leat das rájes go dahkkojuvvojedje kristtalažžan 1500-logus , dovddastan ruošša-ortodoksalaš oskku .
Det ble da bygd et ortodoks kapell i Neiden som står i skoltebyen og fortsatt er i bruk .	Dalle huksejuvvui ortodoksalaš kapealla Njávdámii mii lea Nuortalašgilis ja ain anus .
På slutten av 1970-tallet fremmet østsamene / skoltesamene krav om å få etablere reindriftsvirksomheten i sitt gamle område .	1970-logu loahpas ovddidedje nuortasámit / goltásámit gáibádusaid beassat álggahit boazodoallodoaimma iežaset dološ guvlui .
Både Reindriftsforvaltningen og domstolene slo fast at de aktuelle østsamer / skoltesamer hadde rett til reindrift .	Sihke Boazodoallohálddahus ja duopmostuolut nannejedje ahte guoskevaš nuortalaččain lei vuoigatvuohta boazodollui .
I dag er situasjonen den at østsamene / skoltesamene har rett til reindrift , men de har i praksis ikke fått starte med reindrift fordi det ikke er ledige driftsenheter i området .	Dál lea dilli dakkár ahte nuortalaččain lea vuoigatvuohta boazodollui , muhto sii eai leat geavadis beassan álgit boazodoaluin dasgo eai leat guoros doalloovttadagat guovllus .
Østsamene / skoltesamene drev tidligere et utstrakt kyst- og fjordfiske i Varanger .	Nuortasámit / goltásámit doaimmahedje ovdal viiddisis riddo- ja vuotnaguolásteami Várjjagis .
Dette fisket , sammen med laksefisket og reindriften , var grunnpilarene i næringsgrunnlaget .	Dát guolásteapmi , oktan luossabivdduin ja boazodoaluin , ledje ealáhusvuđđosa válddahagat .
Laksefisket i Neiden er i dag basert på turistfiske , og inntektene fordeles på de som er medlemmer av « Neidenelvas Fiskefellesskap » .	Luossabivdu Njávdámis vuođđuduvvá dán áigái turistaguolásteapmái , ja boađuid juogadit sii geat leat miellahttun « Njávdánjoga Guolástansearvevuođas » .
Det tidligere østsamiske / skoltesamiske kastenotfisket ( livjelakfiske ) er i stor grad overtatt av den øvrige innflyttede befolkningen , og er blitt et fellesfiske for de som eier og dyrker jord i Neidendalføret .	Ovddeš nuortasámi / goltásámi livjelak ­guolásteami lea eanaš muddui váldán vuollásis eará sisafárren veahkadat , ja dat lea šaddan oktasašguolásteapmin sidjiide geat eaiggáduššet ja gilvet eatnamiid Njávdánleagis .
Tilflytting , særlig fra Finland , fra midten av 1800-tallet , og det faktum at østsamene / skoltesamene i dag er en liten minoritet i Sør-Varanger kommune , har bidratt til at østsamene / skoltesamene har mistet mange av sine gamle rettigheter og er kommet i en meget vanskelig situasjon , både språklig og kulturelt .	Sisafárren , eren ­oamážit Suomas , 1800-logu gaskkamuttu rájes , ja dat duohtadilli ahte nuortasámit / goltásámit dán áigái leat unna veahádagaš Mátta-Várjjaga gielddas , leat dagahan ahte nuortasámit / goltásámit leat massán olu boares vuoigatvuođaideaset ja leat šaddan hui váttes dillái , sihke gielalaččat ja kultuvrralaččat .
Samerettsutvalget har i sin andre delinnstilling ( NOU 1997 : 4 ) behandlet en rekke forslag som er begrunnet i behovet for å bevare og utvikle den særegne østsamiske / skoltesamene kulturen .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea nuppi oassečielggadusastis ( NOU 1997 : 4 ) gieđahallan máŋga evttohusa mat leat vuođustuvvon dárbbuin seailluhit ja gárgedit erenoamáš nuortasámi / goltásámi kultuvrra .
I det videre arbeidet med en ny lov om forvaltning av grunnen i Finnmark , vil utvalgets forslag mht. til reetablering av østsamenes / skolesamenes kultur og næringsgrunnlag , bli vurdert .	Viidáset barggus ođđa lágain Finnmárkku eatnama hálddaheami birra árvvoštallojuvvojit lávdegotti evttohusat nuortasámiid / goltásámiid kultuvrra ja ealáhusvuđđosa ođđasisálggaheami birra .
Finland har de siste femti årene prøvd å legge forholdene til rette for at den østsamiske / skoltesamiske befolkningen skal ha muligheter til å bevare sin egenart , levemåte og kultur .	Suopma lea maŋimuš vihtta jagi geahččalan láhčit dilálašvuođaid nu ahte nuortasámi / goltásámi veahkadagas galget leat vejolašvuođat seailluhit iežaset iešlági , eallinvuogi ja kultuvrra .
En ny skoltelov ble vedtatt i 1995 .	Ođđa goltáláhka mearriduvvui 1995 .
Skolteloven er en spesiallov som har til formål å forbedre østsamenes / skoltenes inntektsmuligheter og livsforhold generelt , samtidig som den skal bevare og fremme skoltekulturen .	Goltáláhka lea sierraláhka man ulbmilin lea buoridit nuortasámiid golttáid boahtovejolašvuođaid ja eallindilálaš-vuođaid oppalohkái , seammás go galgá seailluhit ja ovddidit nuortasámi / goltásámi kultuvrra .
Loven er knyttet til naturnæringsutøverne i de nordlige delene av Finland .	Láhka lea čadnojuvvon Suoma davit osiid luondduealáhusdoaimmaheddjiide .
De nordiske sameministrene og sametingspresidentene ble i fellesmøte 2. november 2000 enige om å vurdere grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som bidrar til å styrke og utvikle østsamenes / skoltesamenes språk og kulturgrunnlag .	Davviriikkalaš sámeministarat ja sámediggepresideanttat sohpe oktasaščoahkkimis skábmamánu 2. 2000 árvvoštallat rádjarasttideaddji doaibmabijuid ja ovttasbargoprojeavttaid mat veahkehit nannet ja gárgedit nuortasámiid / goltásámiid giela ja kulturvuđđosa .
Regjeringen ser behov for samarbeid , spesielt med Finland , for å bevare og utvikle den østsamiske / skoltesamiske kulturen .	Ráđđehus oaidná dárbbu ovttasbargui , eren ­oamážit Suomain , seailluhan ja gárgedan dihtii nuortasámi / goltásámi kultuvrra .
Østsamenes / skoltesamenes naturlige og historiske fellesskap vil kunne revitaliseres og utvikles ved ulike former for kulturelt og næringsmessig samarbeid mellom de landene hvor østsamer / skoltesamer bor .	Nuortasámiid / goltásámiid lunddolaš ja historjjálaš searvevuohta sáhttá ođđasisvirkkosmahttojuvvot ja gárgeduvvot iešguđet lágan kultuvrralaš ja ealáhuslaš ovttasbarggu hámis daid riikkaid gaskkasjgos nuortasámit ásset .
I den forbindelse kan nevnes at Samisk kulturminneråd i 2–3 år har samarbeidet med Finland og Russland om registrering av østsamiske / skoltesamiske kulturminner .	Dan oktavuođas sáhttá namahuvvot ahte Sámi kulturmuitoráđđi lea 1–3 jagi ovttasbargan Suomain ja Ruoššain nuortasámi / goltásámi kultur- ­muittuid logahallamiin 3 .
Kommunal- og regionaldepartementet har i 2001 gitt støtte til to østsamiske / skoltesamiske prosjekter : De samiske samlingers prosjekt « Østsamiske tidsbilder i det nye tusenåret – kulturelle dialoger » er et dokumentasjonsprogram om østsamene / skoltesamene .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea 2001 addán doarjaga guovtti nuortasámi / goltásámi projektii : Sámiid Vuorká-Dávviriid projektii « Nuortasámi áigegovat ođđa jahkeduháhis – kultuvrralaš dialogat » lea duođaštanprojeakta nuortasámiid / goltásámiid birra .
Intensjonen er å synliggjøre aspekter ved situasjonen for østsamer / skoltesamer i dag ved å få frem mangfoldet i østsamisk / skoltesamisk identitetsuttrykk .	Háhku lea oinnolažžan dahkat beliid nuortasámiid / goltásámiid dálá dilis dainna lágiin ahte nuortasámi / goltásámi identitehttaolggosbuktima máŋggadáfotvuohta ožžojuvvo ovdan .
Et prosjekt som er iverksatt av Tromsø museum skal dokumentere østsamenes / skoltesamenes bosetting , kultur og samtidshistorie i Norge , Finland og Russland .	Pro ­jeakta man Romssa musea lea álggahan , galgá duođaštit nuortasámiid / goltásámiid ássama , kultuvrra ja dálááiggehistorjjá Norggas , Suomas ja Ruoššas .
I tillegg skal det formidle eksakt informasjon om Neidenskoltenes situasjon i dag ; deres kulturelle , sosiale , næringsmessige , religiøse og politiske situasjon .	Lassin galgá gaskkustit dárkilis informašuvnna Njávdán-sámiid dálá dilis ; sin kultuvrralaš , sosiála , ealáhuslaš , oskkoldatlaš ja poli ­tihkalaš dilis .
I 2000 ble det vedtatt å frede Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden .	2000 mearriduvvui ráfáidahttit Nuortalašgili kulturmuitoguovlun Njávdámis .
Hovedmålsettingen med kulturminnevernområdet er at det skal legge til rette for og bidra til formidling , vedlikehold og utvikling av østsamisk / skoltesamisk kultur .	Váldojuksanmearrin lea ahte galgá lágidit dilálašvuođaid ja veahkehit nuortasámi / goltásámi kultuvrra gaskkusteapmái , máŧasdoallamii ja gárgedeapmái .
Østsamene / skoltesamene selv , deres organisasjoner og Sametinget er aktivt med i arbeidet .	Nuortasámit / goltásámit ieža , sin organisašuvnnat ja Sámediggi leat árjjálaččat mielde barggus .
Boks 6.8 Østsamisk museum i Neiden	Boksa 6.8 Nuortasámi dávvirvuorká Njávdámis
Sametinget har valgt Østsamisk museum i Neiden , Sør-Varanger , som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea válljen Nuortasámi dávvirvuorkká Njávdámis Mátta-Várjjagis sámi jahkeduhátbáikin .
Sametinget har anbefalt et areal på 1000 m 2 og en kostnadsramme på 25 mill. kroner , inkludert 4 mill. kroner til utstillinger .	Sámediggi lea nevvon geavahit areála mii lea 1000 m 2 ja mas lea gollorámman 25 milj. kruvnnu oktan 4 milj. kruvnnuin čájáhusaide .
Planene er vurdert av Statsbygg som anslår kostnadene til bygget til å ligge 4–9 mill. kroner over Sametingets anbefaling .	Plánaid lea árvvoštallan Statsbygg mii rehkenastá vistti goluid šaddat 4–9 milj. kruvnnu bajábealde Sámedikki neavvaga .
Prosjektet har vært drøftet i møter mellom Kulturdepartementet og Sametinget .	Projeakta lea ságaškuššojuvvon Kultuvradepartemeantta ja Sámedikki gaskasaš čoahkkimiin .
Departementet har lagt til grunn at den videre bearbeidelse av prosjektet og organiseringen og finansieringen av det , skal ta utgangspunkt i nytt bygg slik det er skissert i rapporten « Prosjekt Østsamisk museum i Neiden » , som ble utarbeidet i 1995 på oppdrag fra Sør-Varanger kommune .	Departemeanta lea atnán vuođđun ahte projeavtta viidáset ráhkadahttin ja dan organiseren ja ruhtadeapmi ferte atnit ođđa vistti vuolggasadjin nugo lea evttohuvvon raporttas « Projeakta Njávdámá nuortasámi dávvirvuorká » , mii ráhkaduvvui 1995 Mátta-Várjjaga daguheami 1 vuođul .
De samiske samlinger i Karasjok igangsatte museumsvirksomheten i Neiden som et prosjekt med tilskudd i 1999 og 2000 på totalt 1,6 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet , Sør-Varanger kommune og Sametinget .	Sámiid Vuorká-Dávvirat Kárášjogas álggahedje dávvirvuorkádoaimma Njávdámii projeaktan mas lei 1999 ja 2000 ovddas oktiibuot 1,6 milj. kruvdnosaš doarjja Gielda- ja guovlodepartemeanttas , Mátta-Várjjaga gielddas ja Sámedikkis .
Markeringen av tusenårsstedet fant sted i august 2000 .	Jahkeduhátbáikki čalmmusteapmi dáhpáhuvai borgemánus 2000 .
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kulturdepartementet , Sametinget og Sør-Varanger kommune .	Projeakta čađahuvvo ovttasbarggus Kultuvradepartemeanttain , Sámedikkiin ja Mátta-Várjjaga gielddain .
6.4 Lulesamer	6.4 Julevsámit
Nord-Salten , kommunene Tysfjord , Hamarøy og Sørfold , er den sentrale delen av det lulesamiske området i Norge .	Nuor-Sállto , suohkanat Divtasvuodna , Hábmer ja Oarjjelifuolldá , lea Norgga julevsámi guovddášguovlu .
Lulesamer snakker det samme språket , lulesamisk , på norsk og svensk side av grensen .	Julevsámit hállet ovtta giela Norgga ja Ruoŧa bealde rájá .
På 1700- og 1800-tallet ble leveforholdene vanskelige for lulesamene som bodde i grenseområdene mot Sverige .	1700- ja 1800-logus šadde eallindilálašvuođat váttisin julevsámiide geat ásse rádjaguovlluin Ruoŧa vuostá .
De ble tvunget til å flytte ut mot kysten .	Sii bággehalle fárret rittu guvlui .
De samene som slo seg ned i de indre fjordområdene beholdt i større grad språket og tradisjonene enn samene i ytre deler av Salten og Ofoten , som ble sterkt fornorsket utover 1800-tallet .	Sámit geat ásaiduvve siskkit vuotnaguvlluide , seailluhedje giela ja árbevieruid buorebut go sámit olggut guovlluin Sálltos ja Ofuohtas , geat dáruiduhttojuvvojedje garrasit 1800-logu mielde .
Bare enkelte ord og flere stedsnavn henger fortsatt igjen fra den opprinnelige « sjøsamiske » dialekten .	Dušše muhtun sánit ja máŋga báikenama gávdnojit álgovuolggalaš « mearrasámi » suopmanis .
Man regner med at det i dag er to-tre tusen lulesamer i Norge og Sverige .	Rehkenastojuvvojit gávdnot guokte-golbma duhát julevsápmelačča Norggas ja Ruoŧas .
Samene i Nord-Salten har tradisjonelt først og fremst vært fiskere .	Sámit Nuor-Sálltos leat árbevirolaččat vuosttažettiin leamaš guolásteaddjit .
Tamreindrift har spilt en stor rolle for lulesamisk kultur på svensk side av grensen .	Boazodoalus lea leamaš deaŧalaš rolla julevsámi kultuvrii Ruoŧa bealde rájá .
Villreinen ble utryddet i området langs Lulevassdraget i løpet av 17- og 1800-tallet , trolig på grunn av for stor beskatning , nedbeiting , rovdyr eller fleinår ( langvarig barfrost og islag som hindret reinen i å beite ) .	Goddi luottahuhttojuvvui Luvlejueatnogáttis 1700–1800-logu mielde , jáhku mielde garra vearuheami , guorbama , boraspiriid dahje goavvejagiid ( guhkilmas bievlabuollašiid ja jiekŋumiid geažil mat hehttejedje gottiid gávdnamis ealáha ) .
Enkelte lulesamer har også drevet med jordbruk og husdyrhold .	Muhtun julevsámit leat maiddái bargan eanadoaluin ja šibitdoaluin .
Det lulesamiske språket ( julevsámegiella ) brukes på norsk side i Ballangen , Tysfjord , Hamarøy og Folda , og i Jokkmokk og den sørlige del av Gällivare i Sverige .	Julevsámegiella geavahuvvo Norgga bealde Bállagis , Divttasvuonas , Hábmeris ja Fuolldás , ja Dálvadisas ( Johkamohkis ) ja oarjjit oasis Vátsjiris ( Jielleváris ) Ruoŧa bealde .
Lulesamene har manglet lærebøker og lærere som kunne språket .	Julevsámiin leat váilon oahppagirjjit ja oahpaheaddjit geat máhttet giela .
I 1983 startet Bodø lærerhøgskole undervisning i lulesamisk .	1983 álggahii Budejju oahpaheaddjeallaskuvla julevsámegiela oahpahusa .
I tillegg underviser enkelte grunnskoler og Hamarøy videregående skole i språket .	Lassin oahpahit muhtun vuođđoskuvllat ja Hábmera joatkkaskuvla julevsámegiela .
Sametinget har en egen medarbeider som jobber med lulesamisk på Drag i Tysfjord .	Sámedikkis lea sierra mielbargi gii bargá julevsámegielain Ájluovtas Divttasvuonas .
6.4.1 Hellemoprosjektet	6.4.1 Oarjjevuonaprojeakta
Blant annet på grunn av at de indre fjordområdene i Tysfjord , tidlig på 60-tallet ble erklært som fraflyttingsområder , er det i dag kun i Musken at det er fast bosetting i Hellemofjorden .	Earret eará danne go siskkit vuotnaguovllut Divttasvuonas julggaštuvvojedje árrat 60-logus eretfárrenguovlun , de lea dán áigái dušše Mosskes bissovaš ássan Oarjjevuonas .
Hellemoprosjektet er et stedsutviklingsprosjekt i Musken .	Oarjjevuonaprojeakta lea báikegárgedanprojeakta Mosskes .
Prosjektet , som er en del av handlingsplanen for Hellemofjorden , er utarbeidet av lokalmiljøet i samarbeid med Tysfjord kommune .	Projeakta , mii lea oassi Oarjjevuona doaibmaplánas , lea ráhkaduvvon báikkálašbirrasis ovttasbarggus Divttasvuona suohkaniin .
Kommunal- og regionaldepartementet bidro til prosjektet ved å styrke Samisk utviklingsfond med 1 mill kr pr. år , som en ekstraordinær bevilgning i årene 1997–1999 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta veahkehii sakka projeavtta go nannii Sámi ovddidanfoandda 1 milj. kruvnnuin jahkásaččat ereliiggánis juolludussan jagiin 1997–1999 .
Det ble i årene 1997–98 bevilget støtte fra Samisk utviklingsfond til innkjøp av 3 kystfiskefartøyer til Musken .	Jagiin 1997–1998 juolludii Sámi ovddidanfoanda doarjaga 3 riddoguolástanfatnasii Mosskái .
Husbanken har gjeninnført utlån for finansiering av ny boligbygging på stedet .	Viessobáŋku lea ođđasis addigoahtán loanaid viessohuksemiid ruhtadeapmái báikái .
Stedets skole som over lengre tid har vært truet med nedleggelse , har fortsatt et lavt , men stabilt elevgrunnlag .	Báikki skuvllas mii guhkit áigge lea áitojuvvon heaittihuvvot , lea ain vuollegis , muhto bissulis ohppiidlohku .
Skolens lokaliteter har i tillegg blitt benyttet til voksenopplæring , spesielt innen doudji ( samisk brukskunst / håndverk ) .	Skuvlla lanjat lea lassin geavahuvvon rávisolbmuid oahpaheapmái , erenoamážit duojis .
Det mangler imidlertid fortsatt etablering av næringsvirksomhet som kan gi et mer stabilt næringsgrunnlag til stedet .	Almmatge váilot ain ealáhusdoaimmaid álggaheamit mat sáhtášedje addit báikái bissulet ealáhusvuđđosa .
Fortsatt bosetting i Musken er meget viktig for bevaring av lulesamisk kultur .	Joatkevaš ássan Mosskes lea deaŧalaš julevsámi kultuvrra seailluheapmái .
Grunnet stedets geografiske beliggenhet , er fiskeoppdrett ansett for å være en relevant næring å satse på som grunnlag for sysselsetting .	Báikki geográfalaš sajádaga geažil , lea guollebiebman adnojuvvon čuožžovaš ealáhussan man sáhtášii nannet báikki barggahusa vuođusin .
Som et ledd i et vernearbeid for Tysfjord-Hellemobotn har regjeringen igangsatt et arbeid med å utforme et konsekvensutredningsprogram , som bl.a. skal beskrive befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i området .	Oassin Divtasvuona-Vuodnabada gáhttenbarggus lea ráđđehus álggahan barggu hábmet čuovusčielggadanprográmma , mii earret eará galgá válddahit guovllu veahkadatgárgedeami ja ássanminstara .
Videre skal fortsatt bruk av området utredes .	Maiddái galgá guovllu joatkevaš geavaheapmi čielggaduvvot .
Boks 6.9 Árran lulesamiske senter	Boksa 6.9 Árran julevsámij guovdásj
Árran lulesamisk senter på Drag i Tysfjord kommune , etablert 30. juli 1994 , har som primær oppgave å forvalte lulesamisk språk og kulturarv .	Árran julevsámij guovdásj Ájluovtas Divttasvuona suohkanis ásahuvvon suoidnanánu 30.6. 1994 , lea váldodahkamuššan hálddahit julevsámi giela ja kulturárbbi .
Etableringen av Árran lulesamisk senter har bidradd til positive ringvirkninger i området .	Árran julevsámij guovdátsja álggaheapmi lea dagahan positiiva oalgeváikkuhusaid guvlui .
Senteret inneholder bibliotek , språk- og studiesenter , museum og barnehage .	Guovddážis lea girjerádju , giella- ja lohkanguovddáš , dávvirvuorká ja mánáidgárdi .
Sametinget og Høgskolen i Bodø leier lokaler i senteret .	Sámediggi ja Budejju allaskuvla láigohit lanjaid guovddážis .
Omtrent 40 personer arbeider ved Árran .	Birrasiid 40 olbmo barget Árranis .
6.5 Tiltak	6.5 Doaibmabijut
Regjeringen vil , i tilknytning til Samerettsutvalgets videre arbeid , sørge for at lule- og sørsamiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet .	Ráđđehus áigu , Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidáset barggu olis , fuolahit ahte julev- ja oarjelsámi virolašvuođat ja riekteoainnut čielggaduvvojit .
Regjeringen vil bidra til at det utvikles læremidler på sørsamisk , østsamisk / skoltesamisk og lulesamisk .	Ráđđehus áigu veahkehit gárgedahttit oahppaneavvuid oarjelsámegillii , nuortasámegillii / goltásámegillii ja julevsámegillii .
Regjeringen vil fortløpende vurdere grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å styrke og utvikle østsamenes / skoltesamenes språk- , kultur- og næringsgrunnlag .	Ráđđehus áigu jotkkolaččat árvvoštallat nannet ja gárgedit nuortasámiid / goltásámiid giella- , kultur- ja ealáhusvuđđosa .
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
6 Reindriftslovgivningen i Sverige og Finland	Boazodoallolága birra 6 Boazodoallolágat Ruoŧas ja Suomas
Det foregår reindrift i en del andre land .	Maiddái eará riikkain lea boazodoallu .
Det vises til kapittel 8 i utvalgets utredning hvor det er gjort nærmere rede for dette .	Čujuhit lávdegotti čielggadeami 8. kapihttalii , gos lea eanet muitaluvvon dan birra .
Her skal det bare gis en omtale av den rettslige og administrative situasjonen i Sverige og Finland , som er de land det er mest nærliggende å sammenlikne seg med .	Dás áigut dušše oanehaččat muitalit makkár rievttálaš ja hálddahuslaš vuogádagat Ruoŧas ja Suomas leat , mat leat riikkaid maiguin mii lunddolaččat sáhttit iežamet buohtastahttit .
Sverige	Ruoŧŧa
Reindriftsnæringen i Sverige reguleres i Rennäringslagen ( 1971 : 437 ) .	Ruoŧa bealde lea Rennäringslagen ( 1971 : 437 ) , boazodoalloláhka , mii regulere boazodoalu .
Loven trådte i kraft 1. juli 1971 og erstattet loven ( 1928 : 309 ) om de svenske lappenes rett til reinbeite i Sverige og loven ( 1960 : 144 ) om reinmerker .	Láhka bođii fápmui suoidnemánu 1. beaivvi 1971 ja bođii lágaid sadjái maid gohčodedje Ruoŧa boazosámiid vuoigatvuohta guohtumiidda Ruoŧas ( 1928 : 309 ) ja láhka boazomearkkaid birra ( 1960:144 ) .
Samenes rettigheter har i loven betegnelsen reindriftsrett .	Sápmelaččaid vuoigatvuođaid leat lágas gohčodan boazodoallovuoigatvuohtan .
De rettigheter som ifølge Rennäringslagen tilkommer samene beskrives i § 1 som en rett for den som er av samisk herkomst til å bruke land og vann til underhold for seg og sine rein .	Vuoigatvuođaid , mat Ruoŧa boazodoallolágas gusket sápmelaččaide , čilge lága § 1 leat vuoigatvuohtan sidjiide , geat leat sámi sogas , geavahit eatnamiid ja čáziid birgejupmin alcceseaset ja sin bohccuide .
Reindriften kan foregå på så vel statlig og kommunal som privat grunn .	Boazodoallu sáhttá doaimmahuvvot priváhta eatnamiin seamma ládje go stáhta ja suohkaniid eatnamiin .
I retten inngår blant annet rett til reinbeite , jakt , fiske og et visst skogsutbytte .	Vuoigatvuhtii gullá earret eará boazoguohtun , bivdu , guolásteapmi ja vissis vuovdedoallu .
Retten tilkommer den samiske befolkningen og bygger på « urminnes hävd » .	Vuoigatvuohta gullá sápmelaččaide ja lea huksejuvvon « urminnes hävd » ala ( vuoigatvuohta dološ áiggi geavaheami rájes ) .
Den står på privatrettslig grunn og er på samme måte som eiendomsretten ekspropriasjonsrettslig vernet .	Das lea priváhtarievttálaš vuođđu ja lea seamma ládje go opmodatvuoigatvuohta bággolotnunrievttálaččat suodjaluvvon .
Reindriftsretten består således uavhengig av loven , men innhold og utøvelse reguleres gjennom den til enhver tid gjeldende lovgivning .	Boazodoallovuoigatvuohta lea nappo beroškeahttá lágas , muhto áiggis áigái gustovaš boazodoalloláhka regulere sisdoalu ja čađaheami .
Beiteretten og den tilknyttede retten til å utnytte grunnen til forskjellige innretninger til reindriften omtales tradisjonelt som en kollektiv rett for de reindriftsutøvende medlemmer i samebyen ( se nedenfor ) .	Guohtunvuoigatvuohta ja guoskevaš vuoigatvuohta atnit eatnama boazodoalu iešguđet rusttegiidda namahuvvo dábálaččat čearu gullevaš miellahtuid kollektiiva vuoigatvuohtan ( geahča maŋŋelis ) .
Som i Norge , foreligger et omfattende system med reinmerker .	Nugo Norggas ge , de lea Ruoŧas nai viiddis mearkaortnet .
All rein skal være merket med eiers registrerte reinmerke .	Buot bohccot galget merkejuvvot eaiggáda sisačálihuvvon merkii .
Reindriftsretten utøves av den som er medlem av sameby .	Boazodoallovuoigatvuohta lea čearuid ( orohagaid ) miellahtuin .
I alt er det 51 samebyer .	Oktiibuot leat 51 čearu .
En sameby er dels et geografisk område , dels en økonomisk og administrativ sammenslutning .	Čearru lea muhtun muddui geográfalaš guovlu , ja muhtun muddui ekonomalaš ja hálddahuslaš ovttastus .
Samebyen har ifølge § 9 i loven blant annet til formål å forestå reindriften til medlemmenes felles beste .	Lága 9. § mielde lea čearu ulbmil earret eará doaimmahit boazodoalu miellahtuide oktasaččat buorrin .
Samebyen representerer medlemmene i spørsmål som gjelder reindriften og medlemmenes felles interesser innen reindriftsnæringen ellers ( § 10 ) .	Čearru ovddasta miellahtuid gažaldagain mat gusket boazodollui ja miellahtuid oktasaš beroštumiide muđui boazoealáhusa oktavuođas ( § 10 ) .
Samebyen er rettslig representant ved tvister der det er konflikt mellom interessene når det gjelder bruk av jord m.m. .	Čearru lea rievttálaš ovddasteaddji áššiin gos lea riidu beroštumiid gaskka omd. eanangeavaheami hárrái .
Det påligger videre samebyen å ivareta reindriftsnæringens interesser i forskjellige forhandlinger med for eksempel de statlige myndigheter .	Čearu geatnegasvuohta lea maiddái fuolahit boazodoalu beroštumiid iešguđetlágán šiehtadallamiin omd. stáhtalaš eiseválddiiguin .
Også i kontakten med kommunene , blant annet når det gjelder planlegging og planarbeid , representerer samebyen reindriftsinteressene .	Maiddái oktavuođas suohkaniiguin , earret eará plánemiid ja plánabargguid oktavuođas ovddasta čearru boazodoalu beroštumiid .
Samebymedlemmers rett til å delta i beslutninger om hvordan samebyen skal styres , utøves på samebymøte .	Čearu miellahtuid vuoigatvuohta váikkuhit movt čearru galgá stivrejuvvot , lea čearu čoahkkimiid bokte .
For å lede reindriften innen samebyen og forestå de nødvendige felles oppgaver finnes et styre som utpekes av samebymøtet .	Jođihit čearu boazodoalu ja doaimmahit dárbbašlaš oktasaš doaimmaid vállje čearu čoahkkin stivrra .
Samebyens utgifter for reindriften fordeles mellom reineierne etter det antall rein de har .	Čearu goluid boazodollui gokčet čearu miellahtut dan mielde galle bohcco guđesge leat .
Spørsmålet om medlemskap avgjøres av samebyen , og er avhengig av om den som har til hensikt å utøve reindrift innen samebyens beiteområde er eller har vært knyttet til reindriften innen samebyen .	Čearru mearrida miellahttogažaldagaid , ja ohcan lea dan duohken man muddui sus guhte ohcá beassat álgit boazodoallin , lea gullevašvuohta čearu boazodollui .
Noen alminnelig akseptert definisjon av begrepet same har hittil ikke forekommet i svensk lovgivning .	Ruoŧa lágain ii leat dán rádjái leamaš almmolaččat dohkkehuvvon definišuvdna das gii lea sápmelaš .
Av lovteksten fremgår bare at med same menes den som er av samisk herkomst .	Lágas daddjo dušše ahte sápmelaš mearkkaša ahte son lea sámi sogas .
Den som har giftet seg med en same og ikke selv er same , kan bli delaktig i reindriften ved at vedkommende blir opptatt som medlem i en sameby .	Olmmoš gii lea náitalan sápmelaččain , muhto gii ieš ii leat sápmelaš , sáhttá searvat boazodollui jus son dohkkehuvvo čearu miellahttun .
I hver sameby finnes et varierende antall renskötselsforetag , i alt om lag 900 .	Juohke čearus leat rievddadeaddji logu renskötselsforetag ( doalut ) , oktiibuot sullii 900 .
Med slike foretak forstås virksomhet som utøves av renskötande medlem av sameby med sitt husfolk .	Diekkár doaluin oaivvilduvvo boazodoallu man čearu boazodoalli miellahttu ja su bearaš doaimmaha .
Renskötande medlem defineres i loven som reineier som tar aktivt del i samebyens renskötselverksamhet .	Boazodoalli miellahtu definere láhka leat boazodoalli gii aktiivvalaččat searvá čearu boazodoalu bargguide .
Der hvor flere renskötande medlemmer finnes i samme hushold og dermed i samme foretak , har en av disse fått betegnelsen företagsansvarlig / Huvudmann .	Dalle go máŋga boazodoalli miellahtu leat ovtta dállodoalus ja nu leat seamma doalus , de gohčoduvvo okta sis ovddasvástideaddjin / ovdaolmmožin .
Den svenske reindriftspolitikken , herunder lovgivningsmessige spørsmål , har vært under utredning , jf. SOU 2001:101 .	Ruoŧa boazodoallopolitihkka , oktan láhkagažaldagaiguin , lea čielggaduvvon , gč. SOU 2001:101 .
Det foreslås her ulike rammer for en ny reindriftspolitikk basert på kulturell , økonomisk og økologisk bærekraft .	Dás evttohuvvojit ođđa boazodoallopolitihkkii iešguđet rámmat mat leat huksejuvvon kultuvrralaš , ekonomalaš ja ekologalaš guoddevašvuođa ala .
Det legges opp til en styrking av det interne selvstyret , og Sametinget forutsettes å ha en sentral rolle .	Áigumuššan lea nannet siskkáldas iešstivrejumi , ja ahte Sámediggi galgá oažžut eanet guovddáš sajádaga .
Utgangspunktet er at samene selv bør ha ansvar for hvordan deres næringsliv skal se ut , men at det i forhold til de ulike virksomheter må gjelde et miljømål som ivaretar hensynene til naturressursenes langsiktige produksjonsevne , biologisk mangfold , natur- og kulturverdier og friluftslivets interesser .	Vuolggasadjin lea ahte sápmelaččat berrejit ieža oažžut ovddasvástádusa hábmet iežaset ealáhuseallima , muhto ahte iešguđet doaimmaide galgá gustot birasmihttomearri mii vuhtii váldá luondduresurssaid guhkit áiggi buvttadannávcca , biologalaš šláddjivuođa , luonddu- ja kulturárvvuid ja olgonastima beroštumiid .
Mot den bakgrunn foreslås også at mange av de oppgaver som i dag er myndighetsoppgaver overføres til samene selv .	Dan vuođul evttohuvvo ahte maiddái ollu dain doaimmain maid eiseválddit dál fuolahit , galget sirdojuvvot sápmelaččaide alcceseaset .
Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for en rekke oppgaver overført til Sametinget fra Statens jordbruksverk og länsstyrelsen .	Ođđajagemánu 1. beaivvi 2007 rájes sirdojuvvui ovddasvástádus ollu doaimmaid dáfus Stáhta eanandoallodoaimmahagas ja leanahálddahusas Sámediggái .
Sametinget er nå sentral forvaltningsmyndighet for reindriften .	Dál lea Sámediggi boazodoalu guovddáš hálddašaneiseváldi .
Sveriges forhold til ILO-konvensjonen har også vært utredet , jf. SOU 1999:25 , og det er i denne utredningen skissert hva som må gjøres internt før konvensjonen kan ratifiseres av Sverige .	Ruoŧa gaskavuohta ILO-soahpamuššii lea maiddái čielggaduvvon , geahča SOU 1999:25 , ja dán čielggadeamis boahtá ovdan mii galgá dahkkojuvvot ovdal go Ruoŧŧa sáhttá soahpamuša dohkkehit .
Det er igangsatt oppfølgingsprosesser her , men så langt er konvensjonen ikke ratifisert .	Dan hárrái leat álggahuvvon čuovvolanproseassat , muhto dán rádjái ii leat soahpamuš vel vuolláičállojuvvon .
Finland	Suopma
Retten til å utøve reindrift er ikke forbeholdt samene .	Vuoigatvuohta doaimmahit boazodoalu ii leat dušše sámi vuoigatvuohta .
Det er imidlertid erkjent at reindriftens rettigheter i de nordlige landsdeler grunner seg på urgammel bruk og på de første utøvernes , det vil si lappenes , privilegier .	Lea datte dihtosis ahte davviguovlluid boazodoalu vuoigatvuođat leat huksejuvvon don dološ geavaheami ala ja vuosttaš boazodolliid , namalassii sápmelaččaid , ovdamuniid ala .
Retten til reindrift er nærmere regulert i reindriftsloven av 1990 ( 848/90 ) .	Boazodoallovuoigatvuohta lea dárkileappot regulerejuvvon 1990 boazodoallolágas ( 848/90 ) .
Reindriftsområdet er inndelt i reinbeitelagområder .	Boazodoalloguovlu lea juhkkojuvvon bálggusin .
Reindrift kan foregå innen reindriftsområdet uavhengig av eiendoms- eller bruksrett til grunnen ( § 3 ) .	Boazodoallu sáhttá doaimmahuvvot boazodoalloguovllus beroškeahttá das geas lea oamastan- dahje geavahanvuoigatvuohta eatnamii ( § 3 ) .
Rein kan eies av borgere innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som er fast bosatt innen reindriftsområdet ( § 4 ) .	Bohccuid sáhttet eaiggáduššat Eurohpá ekonomalaš ovttastusa ássit geat fásta orrot boazodoalloguovllus ( § 4 ) .
Reineierne på et reinbeitelags område danner et reinbeitelag , som er en juridisk person og har et virkeområde med grenser fastsatt av länsstyrelsen ( § 6 ) .	Boazoeaiggádat ovtta bálgosa guovllus gullet ovtta bálgosii , mii rehkenastojuvvo juridihkalaš persovdnan ja mas leat rájit maid leanaráđđehus lea mearridan .
Reinbeitelaget har plikt til å passe medlemmenes rein og skal hindre at reinen forårsaker skade ( § 7 ) .	Bálgosis lea geatnegasvuohta geahččat buot miellahtuid bohccuid ja galgá hehttet bohccuid dahkamis vahágiid ( § 7 ) .
Alle reineiere innen lagets beiteområder er medlemmer av laget , men hvert enkelt medlem har sitt eget reinmerke .	Buot boazoeaiggádat bálgosa doaibmaguovllus leat bálgosa miellahttun , muhto juohke boazoeaiggádis lea sierra mearka .
Det er laget som står for og bestemmer driften .	Bálggus fuolaha ja mearrida doaimma hárrái .
Jord- och skogbruksministeriet bestemmer høyeste reinantall for reinbeitelagene ( § 21 ) .	Eanan- ja vuovdedoalloministeriija mearrida bálgosiid alimus boazologu ( § 21 ) .
Reindriftsrettens innhold defineres ikke nærmere i reindriftsloven .	Láhka ii definere boazodoallorievtti sisdoalu .
Reindriftsretten omfatter rett til å eie rein og beiterett for rein .	Boazodoalloriekti sisttisdoallá vuoigatvuođa eaiggáduššat bohccuid ja daidda guohtunvuoigatvuođa .
Likeså kan man med myndighetenes tillatelse bygge sperregjerder og reinskillegjerder på statens grunn ( § 39 ) samt uten tillatelse ta virke i statens skoger til brensel og bygging av gammer ( § 40 ) .	Eiseválddiid addin lobi mielde sáhttá maiddái cegget oahceáiddiid ja gárddiid stáhta eatnamii ( § 39 ) ja muđui sáhttá almmá ohcama haga váldit stáhta vuovddis boaldámuša ja goahteávdnasiid ( § 40 ) .
Disse rettighetene likner allemannsrettigheter .	Dát vuoigatvuođat sulastahttet buohkaidrievtti .
Noen rett til jakt og fiske foreligger ikke .	Ii leat sierravuoigatvuohta bivdit ja guolástit .
Statens grunn i den nordligste delen av reindriftsområdet danner et område som er særskilt avsatt for reindrift .	Stáhta eanan davimus boazodoalloguovllus lea sierra nammaduvvon boazodoalloguovlun .
I praksis er det her tale om samisk reindrift .	Geavatlaččat lea dát sámi boazodollui .
Innen dette området kan grunn ikke anvendes på en måte som medfører vesentlig ulempe for reindriften ( § 2 ) .	Dán guovllus ii galgga eanan geavahuvvot dainna lágiin ahte šaddá mearkkašahtti hehttehussan boazodollui ( § 2 ) .
På den annen side kan Lantbruks- och skogsdepartementet ifølge loven ( 196/22 ) om verneskoger vedta begrensninger i reinbeitet på verneskogområde om det måtte være nødvendig for bevaring av skogen ( § 2 ) .	Nuppe dáfus sáhttá Eanan- ja vuovdedoalloministeriija lága olis ( 196/22 ) suodjemehciid birra mearridit boazoguohtunráddjemiid , jus dat lea dárbbašlaš vuovddi gáhttema dihte ( § 2 ) .
Reindriftsloven gir ikke grunnlag for erstatning for skade som påføres reindriften .	Boazodoalloláhka ii atte vuođu oažžut buhtadusa vahágiid ovddas mat deaividit boazodoalu guovdu .
I enkelte andre lover - vannloven , friluftsloven og lov om ferdsel i terrenget - finnes det likevel særskilte bestemmelser om erstatning til reineiere .	Muhtun eará lágain – čázádatlágas , olgonastinlágas ja lágas johtaleami birra meahcis – leat liikká sierra mearrádusat buhtadusa birra boazoeaiggádiidda .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
5 Velferdssamfunnet i et samisk perspektiv	5 Čálgoservodat sámiid perspektiivvas
Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk , kultur og samfunnsliv har en sikker fremtid i Norge .	Ráđđehus háliida jođihit dakkár politihka mii galgá leat sámi álbmogii buorrin nu ahte sámegielas , kultuvrras ja servodateallimis lea sihkkaris boahtteáigi Norggas .
Da trengs det en sterk og velfungerende offentlig sektor , som tar hensyn til brukernes språk- og kulturbakgrunn .	Dasa dárbbašuvvo nanu ja buresdoaibmi almmolaš hálddašeapmi , mas vuhtiiváldet geavaheddjiid giella-ja kulturduogáža .
Samepolitikken er et politikkområde hvor private løsninger ikke kan erstatte løsninger innenfor offentlig sektor , særlig på velferdsstatens kjerneområder .	Sámepoli-tihkka lea dakkár politihkalaš suorgi mas priváhta čovdosat eai sáhte doaibmat almmolaš čovdosiid sajis , erenoamážit buresbirgejeaddji stáhta váldosurggiin .
De siste tiårenes samepolitiske utvikling , som særlig skjøt fart med etableringen av Sametinget i 1989 , har medført at stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt .	Maŋemus logijagiid sámepolitihkalaš ovdá ­neapmi mii oaččui erenoamáš buori jođu go Sámediggi ásahuvvui 1989:s , lea mielddisbuktán dan ahte dađistaga eanet almmolaš doaimmat heivehit bálvalusaidis sámegielat geavaheddjiide ja sámi álbmogii oppalaččat .
Samtidig er det fortsatt mange offentlige virksomheter , både kommuner , statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning .	Seammás leat gal ain ollu almmolaš doaimmat , sihke suohkaniin ja stáhta orgánain ja dearvvašvuođaásahusain mat eai leat čađahan diekkár heiveheami doarvái bures .
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dát guoská sihke sámi giellalága doaibmaguvlui ja guovlluide mat leat olggobealde doaibmaguovllu .
Dersom regjeringens samepolitikk skal kunne være effektiv og de samepolitiske målsetninger skal kunne nås , må kommuner , fylkeskommuner og andre lokale , regionale og nasjonale offentlige virksomheter også ha oppmerksomhet mot og ta et ansvar for samiske interesser .	Jus ráđđehusa sámepolitihkka duođai galgá nagodit váikkuhit bures , ja jus sámepolitihkalaš mihttomeriid galggašii nagodit joksat , de fertejit suohkanat , fylkasuohkanat ja eará báikkálaš , regionála ja našuvnnalaš almmolaš doaimmat maiddái giddet fuomášumi ja váldit sámi beroštumiin ovddasvástádusa .
Med unntak av noen få kommuner utgjør samene et klart mindretall i områdene der de bor .	Earret muhtun moadde suohkana , de leat sámit čielga unnitlogus iežaset ássanguovlluin .
Samtidig har urbanisering og fraflytting medført at samene også bor utenfor det tradisjonelle samiske området , særlig i de større byene , og i regionale sentra i nord .	Seammás lea čoahkkebáikkiide fárren ja smávva báikkiin eretfárren mielddisbuktán ahte sápmelaččat orrot maiddái olggobealde árbevirolaš sámi guovlluid , erenoamážit stuorit gávpogiin ja guđege regiovnna stuorát čoahkkebáikkiin .
Her må det også tas hensyn til samiske brukere og interesser , selv om den største innsatsen fortsatt må finne sted i de tradisjonelle bosettingsområdene .	Maiddái diein guovlluin ferte vuhtiiváldit sámi geavaheddjiid ja beroštumiid , vaikko stuorámus barggut dán oktavuođas fertejit ge ain dahkkot árbevirolaš sámi ássanguovlluin .
Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet , slik dette ble slått fast av Stortinget gjennom kommunalkomiteens merknader i Innst. S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) s. 11 : Flertallet mener at hovedregelen må være å integrere hensynet til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge opp egne samiske ordninger .	Sámepolitihkka lea huksejuvvon dan vuođđojurdagii ahte sápmelaččaid ja sámegielat geavaheddjiid erenoamáš dárbbut eanemus lági mielde galget leat oassi dábálaš almmolaš bálvalusain , nugo Stuoradiggi lea dan nannen suohkanlávdegotti mearkkašumiin árv . S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) s. 11 : Eanetlohku oaivvilda ahte váldonjuolggadussan galgá leat ahte sámi beroštumit galget leat oassin dábálaš hálddašeamis dan sadjái go ásahit sierra sámi ortnegiid .
Ordninger som retter seg utelukkende , eller i det alt vesentlige , mot den samiske befolkningen , vil det imidlertid etter flertallets syn være mer naturlig at Sametinget har ansvaret for .	Dakkár sierra ortnegat , mat leat vásetin dušše sámi álbmoga várás , dahje mat eanaš gusket sámi álbmogii , dat leat eanetlogu mielas lunddolaččat Sámedikki ovddasvástádus .
[ … ] Flertallet mener følgelig at oppgaver som berører både samer og den øvrige befolkning , som hovedregel bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene .	( … ) Danin oaivvilda ge eanetlohku ahte doaimmat mat gusket sihke sápmelaččaide ja eará olbmuide , galget eanemus lági mielde gullat dábálaš hálddašanorgánaide .
Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske hensyn i sin virksomhet .	Danin lea ge buot dásiin almmolaš bálvalus ­doaimmain stuora ovddasvástádus mii guoská dasa ahte vuhtiiváldit sámi beroštumiid iežaset doaimmain .
Det innebærer at det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av tjenestene , og det innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud skal innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester og tilbud på en god og likeverdig måte .	Dat sisttisdoallá dan ahte galgá vuhtiiváldit sámegielat geavaheddjiid , ja dat sisttisdoallá maid dan ahte bálvalusbáikkiin ferte leat doarvái sámi kulturmáhttu vai máhttet diehtit movt bálvalusaid galgá heivehit nu ahte sámegielagat ožžot buori ja seammadássásaš veahki go earát , iešguđet ásahusas gos almmolaš bálvalusat leat .
Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske hensyn i utøvelsen av sin virksomhet .	Buot dásiin almmolaš orgánain lea ovddasvástádus vuhtiiváldit sámepolitihkalaš beroštumiid iežaset bargguin .
Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet , men alle må ha et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas .	Man viidát dát ovddasvástádus galgá doaibmat , vuolgá das makkár doaimmas lea sáhka , muhto buohkat fertejit diehtit ahte dieid beroštumiid galgá vuhtiiváldit .
Det krever systematisk og planmessig tilnærming som må bygge på et kunnskapsgrunnlag om samiske forhold av betydning for egen virksomhet .	Dat gáibida systemáhtalas lahkoneami . Ja plánaid ráhkademiid vuođđun ferte leat gelbbolašvuohta ja máhttu sámi diliid birra mat gusket guđege doibmii .
5.1 Den lille og den store samepolitikken	5.1 Unnit ja stuorát sámepolitihkka
Samepolitikken har endret seg over tid .	Sámepolitihkka lea áiggiid mielde rievdan .
Stadig flere områder som har betydning for samisk språk , kultur , næringer og samfunnsliv har blitt en del av politikkområdet .	Eanet ja eanet guovllut main lea mearkkašupmi sámegillii , kultuvrii , ealáhusaide ja servodateallimii leat šaddan oassin dán politihkkasuorgái .
Samepolitikken kan , jf. Effektutvalget ( NOU 2004:2 ) Effekter og effektivitet .	Sámepolitihka sáhttá juohkit smávit ja stuorát sámepolitihkkan , geahča Effektlávdegotti čielggadeami ( NOU 2004:2 ) Effekter og effektivitet .
Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål , deles inn i den store og den lille samepolitikken .	Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål .
Den store samepolitikken er all politikk med relevans for den samiske befolkningen , samiske næringer , samiske bruks- og bosetningsområder .	Stuorát sámepolitihkkan sáhttá navdit buot politihka mii juogaman láhkái guoská sámi álbmogii , sámi ealáhusaide ja sámi birgen- ja ássanguovlluide .
Dette vil omfatte statens utdanningspolitikk , helsepolitikk , kulturpolitikk , næringspolitikk , likestillingspolitikk , arealpolitikk , kommuneøkonomi osv. .	Dasa gullet stáhta oahpahuspolitihkka , dearvva-švuođapolitihkka , kulturpolitihkka , ealáhuspolitihk-ka , dásseárvopolitihkka , areálapolitihkka , suohkaniid ruhtadilli jna. .
En slik liste kan gjøres svært omfattende .	Diet listu sáhtášii šaddat oalle guhkki .
Den lille samepolitikken kan illustreres samlet i den årlige publikasjonen « Bevilgninger til samiske formål » , som er et vedlegg til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon .	Unnit sámepolitihkka lea ges dat maid oktasaččat sáhttá oaidnit jahkásaš almmuheamis » Doarjagat sámi doaimmaide » , mii lea mielddusin Bargo-ja searvadahttindepartemeantta bušeahttaevttohusas .
I statsbudsjettet for 2008 utgjør disse bevilgningene ca. 752 mill. kroner .	2008 stáhtabušeahtas dahket diet doarjagat oktiibuot sullii 752 mill. ruvnno .
Av dette forvalter Sametinget om lag 311 mill. kroner ( jf. kap. 7.1 ) .	Diein ruđain hálddaša Sámediggi birrasii 311 mill. ruvnno ( geahča kap. 7.1 ) .
Bevilgningene til samiske formål gjelder bl.a. tilskudd til samiske barnehagetilbud , samiskopplæring i grunnopplæringen , de samiske videregående skolene , Samisk høgskole , oppfølging av handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester , samisk kulturminnevern , rettshjelpskontoret for Indre Finnmark , tilskudd til samiske aviser , reindriftsavtalen og reindriftsforvaltningen m.m. .	Doarjagat sámi doaimmaide galget eará eará geavahuvvot doarjjan sámi mánáidgárddiide , vuođđoskuvlla sámi oahpaheapmái , sámi joatkkaskuvllaide , Sámi allaskuvlii , sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibma-plána čuovvoleapmái , sámi kulturmuito suodja ­lepmái Sis-Finnmárkku riekteveahkkekántuvrii , sámi aviissaide doarjjan , boazodoallošiehtadussii ja boazodoallohálddahussii jna. .
Sametinget står for gjennomføring og finansiering av mange tiltak , andre tiltak styres og iverksettes direkte av departementene , og andre midler til samiske formål overføres gjennom tilskudds- eller refusjonsordninger rettet mot kommunene .	Sámediggi čađaha ja ruhtada ollu doaimmaid , leat maid doaimmat maid departemeanttat ieža stivrejit ja álggahit ja leat maid sámi doaimmaid várás ruđat mat juolluduvvojit doarjjan ja ruovttoluottamáksimin njuolga suohkaniidda .
De direkte bevilgningene til samiske formål over statsbudsjettet kan ikke alene dekke behovet for å ivareta og utvikle samisk språk og kultur i bred forstand .	Dat njuolggodoarjagat sámi ulbmiliidda mat juolluduvvojit stáhtabušeahtas , eai sáhte gokčat buot dárbbuid mat gusket sámegiela ja kultuvrra bisuheapmái ja seailluheapmái viiddis ipmárdusas .
Dette er også lagt til grunn av Stortinget jf. kommunalkomiteens merknader i Innst. S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) s. 10 : Samtidig erkjenner disse medlemmer at mange spørsmål som ikke alene gjelder samenes særegne språk , kultur og samfunnsliv har betydning for utviklingen i de samiske samfunnene .	Dat leat maid vuođđun Stuoradikki bargguin , geahča suohkanlávdegotti mearkkašumiid dán čállosis : árv . S. nr. 110 ( 2002 – 2003 ) s. 10 : Seammás dovddahit dát miellahtut ahte ollu gažaldagain mat eai guoskka dušše vásetin sámiid iežaset giela erenoamášvuođaide , kultuvrii dahje servodateallimii lea dadjamuš sámi servodagaid ovdánahttimii .
Det er derfor avgjørende hvordan offentlige virksomheter prioriterer ressurser og midler til samiske formål innenfor sine eksisterende rammer .	Danin lea ge hui ollu dadjamuš das movt almmolaš doaimmat vuoruhit bargonávccaid ja ruđaid mat dálá rámmaid siskkobealde leat mearriduvvon sámi ulbmiliidda .
Dette gjelder både for statlige organer og for kommunesektoren .	Dát guoská sihke stáhta orgánaid ja suohkaniid hálddašansurggiide .
Manglende oppfølging av samepolitiske hensyn vil kunne bety at samene ikke fullt ut nyter godt av den positive utvikling som har skjedd på politikkområdet de siste tiårene .	Jus ii čuovvol ja vuhtiiváldde doarvái bures sámepolitihkalaš beroštumiid , de dat sáhttá dagahit dan ahte sámit eai beasa doarvái bures atnit ávkki dan buori ovdáneamis mii dán politihkalaš suorggis lea dáhpáhuvvan maŋemus logi jagis .
Manglende ivaretakelse av samiske hensyn innenfor offentlige virksomheter kan dessuten være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser og / eller i strid med norsk lovgiving eller god forvaltningsskikk .	Jus almmolaš doaimmain eai vuhtiiváldde sámi beroštumiid doarvái bures , de dat sáhttá rihkkut daid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid maidda Norga lea iežas čatnan ja/dahje dat sáhttá rihkkut Norgga lágaid dahje buori hálddašanvieruid .
Dersom samiske hensyn ikke ivaretas innenfor det ordinære tjenestetilbudet vil det kunne føre til et press i retning av etablering av parallelle samiske tjenester .	Jus eat nagot sámi beroštumiid vuhtiiváldit dábálaš bálvalusain , de dat sáhttá dagahit dan ahte šaddet garraset gáibádusat ásahit seammalágan sámi fálaldagaid .
Dette er ikke ønskelig .	Dakkár dili eat háliit .
Dersom det vanlige tjenesteapparatet ikke inkluderer det samiske perspektivet i sitt arbeid , vil konsekvensen kunne bli at samisk språk , kultur og næringer ikke utvikles på en god måte .	Jus dábálaš bálvalusapparáhta barggus eai leat mielde sámi beroštumit , de sáhttá boađus leat ahte sámegiella , kultuvra ja ealáhusat eai sáhte ovdánit doarvái bures .
I ytterste konsekvens kan det bety at samisk kultur i bred forstand , eller innenfor gitte sektorer eller geografiske områder , ikke vil videreføres .	De sáhttá maid mannat nu guhkás ahte sámi kultuvra viiddis ipmárdusas , dahje muhtun surggiin dahje geográfalaš guovlluin , ii ceavcce boahtteáiggis .
Dette vil være et alvorlig tap for Norge .	Dat šattašii duohta vahágin Norgii .
Samepolitikken har i de senere årene vært særlig konsentrert om rettighetsutvikling og institusjonsbygging i det samiske samfunn .	Maŋemus jagiid sámepolitihkas lea leamaš ollu sáhka vuoigatvuođaid ovddideamis ja institušuvnnaid huksemis sámi servodahkii .
Det har dreid seg om å utvikle Sametinget som samenes representative organ , om å bygge opp relasjonene mellom Sametinget og regjeringen og departementene , og om overføring av forvaltning av statlige samepolitiske ordninger og tiltak til Sametinget .	Bargun leamaš hukset Sámedikki sápmelaččaid ovddasteaddji orgánan , ja ásahit oktavuođaid gaskal Sámedikki ja ráđđehusa ja departemeanttaid , ja sirdit stáhta sámepolitihkalaš ortnegiid ja doaimmaid hálddašeami Sámediggái .
Samtidig har det også siden 1980-tallet vært et sterkt samepolitisk fokus på å ivareta samiske rettigheter knyttet til næringer , arealer og naturressurser .	Seammás lea sámepolitihkka maid juo 1980-logu rájes garrasit čalmmustahttán sámi vuoigatvuođaid nannema mat gusket ealáhusaide , eatnamiidda ja birgejupmái mii luonddus gávdno .
Dette har vært nødvendig for å styrke det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Muhto dieid bargguid doaimmaheapmi sáhttá eará doaimmaid dagahan suoivvanbeallái .
Samtidig har det kanskje overskygget behovet for å se på tiltak og ordninger som møter den enkelte same i hverdagslivet , som alminnelig bruker av velferdsstatens tilbud .	Nugo dan ahte geahččat makkár dárbbut leat ásahit ortnegiid ja doaimmaid maidda juohke eaŋkil sápmelaččas lea dárbu iežas beaivválaš eallimis , dakkár ortnegiid maid juohkehaš geavaha buresbirgejeaddji servodagas .
Regjeringen ønsker derfor nå å sette et større fokus på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud , slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes .	Danin háliida ráđđehus giddet stuorát fuomášumi dasa movt sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigatvuođat bohtet beaivválaš eallimis ávkin buresbirgejeaddji servodaga ortnegiid ja fálaldagaid bokte , vai sápmelaččat oadjebasvuođas dihtet ahte sin dárbbut vuhtiiváldojuvvojit .
Hovedspørsmålet vil være : Greier vi å omsette samepolitikken til praksis i det daglige møtet med samiske brukere ?	Váldogažaldat lea : Nákcet go mii oažžut sámepolitihka duohta ávkin dain beaivválaš doaimmain gos gávnnadit sámi geavaheddjiiguin ?
For regjeringen vil det være særlig viktig å se på de virksomhetene som er under direkte statlig forvaltning , styring og kontroll , dvs. underliggende virksomheter tilknyttet de ulike departementene .	Ráđđehussii lea erenoamáš dehálaš geahččat doaimmaide mat leat njuolga stáhta hálddašeami , stivrema ja bearráigeahču vuolde . Dainna oaivvildit stáhta vuollásaš doaimmat mat gullet guđege departementii .
Selv om iverksettingen av statens samepolitikk i stor grad skjer gjennom Sametinget og i kommuner og fylkeskommuner , så har også statlige virksomheters tilbud stor betydning for samenes hverdagsliv .	Vaikko stáhta sámepolitihkka ovddemustá boahtá oidnosii Sámedikki , suohkaniid ja fylkasuohkaniid doaimmaid bokte , de lea stáhta doaimmaid fálaldagain maid stuora mearkkašupmi sápmelaččaid beaivválaš eallimii .
Også her må samene kunne få tilpassede tjenester og informasjon , på sitt eget språk .	Maiddái dán dáfus galget sápmelaččaide gávdnot fálaldagat ja dieđut iežaset gillii .
5.2 Samisk språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor	5.2 Sámegielmáhttu ja sámi kulturmáhttu almmolaš suorggis
Kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor eller virksomhet er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen .	Jus bargiin lea váilevaš giellaipmárdus , de sáhttá buohcci oažžut boasttu divššu dahje sáhttá nuge mannat ahte duođalaš dávddaid eai fuobmá áiggil .
Figur 6.1 Universitetssykehuset i Tromsø	Govus 6.1 Romssa universitehtabuohcceviessu
Kilde : Marit Einejord	Gáldu : Marit Einejord
God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur .	Albma buorre bálvalusfálaldat eaktuda ahte ásahusas gávdnojit olbmot geain lea sámegielmáhttu ja kulturipmárdus .
I samiske kjerneområder bør muligheten for dette være god .	Guovddáš sámi guovlluin gal galggašii leat buorre vejolašvuohta olahit diekkár dili .
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene .	Lea hui dehálaš ahte gávdnojit bargit geat máhttet sámegiela ja geain lea sámi kulturipmárdus , vai sámi geavaheaddjit ožžot dan dovddu ahte bálvalusain lea buorre kvalitehta .
Rekruttering av og etterutdanning av personell er imidlertid en utfordring .	Danin lea ge hástalussan ohcat ja viidáset oahpahit olbmuid geat sáhttet almmolaš ásahusain bargat .
5.2.1 Kunnskap om samisk kultur i offentlig sektor	5.2.1 Sámi kulturmáhttu almmolaš suorggis
Kunnskapsbehovet kan omfatte folkerettslige forpliktelser , norsk politikk og lovgivning knyttet til samiske forhold , kunnskap om språklige , kulturelle , historiske og næringsmessige forhold , kunnskap om samiske institusjoner og organisasjoner , samt mer spesialisert kunnskap og kompetanse knyttet til ulike geografiske områder eller saksfelt .	Sáhttá leat dárbu máhttit sámegiela ja ipmirdit kultuvrralaš , historjjálaš ja ealáhussii gullevaš dilálašvuođaid , sáhttá dárbbašuvvot diehtu sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid birra ja sáhttá maid leat dárbu eanet erenoamáš máhttui ja gelbbolašvuhtii mii gullá iešguđet geográfalaš guvlui dahje áššesuorgái .
Skole- og utdanningssystemet er den viktigste arena for å virkeliggjøre og legge grunnlaget for en slik likeverdighet i offentlige tjenestetilbud .	Skuvllat ja oahpahusbáikkit leat deháleamos báikkit main dákkár seammadássásaš almmolaš bálvalusat galget duohtandahkkojuvvot ja main daidda galgá huksejuvvot vuođđu .
I samfunnet generelt er det lite kunnskap om samer , samisk historie , språk og kultur .	Servodagas lea oppalohkái unnán diehtu ja máhttu sápmelaččaid , sámi historjjá ja sámi kultuvrra birra .
Gjennom kunnskapsløftet og de nye læreplanene har regjeringen lagt til rette for at situasjonen vil bedre seg i grunnopplæringen .	Ráđđehus lea máhttoloktemiin ja ođđa oahppoplánaiguin láhčán dilálašvuođa nu ahte vuođđooahpaheami dilli galgá buorránit .
Alle elever i Norge vil på sikt ha kunnskaper om samiske forhold .	áiggi mielde galget buot oahppit Norggas oahppat sámi dilálašvuođaid birra .
Også innenfor høyere utdanning legges det til rette for styrking av samiske emner innenfor ulike utdanninger , særlig innenfor institusjonene i nord .	Maiddái alit oahpahusas galgá sámi fágaid dilli buorránit iešguđet oahpposurggiin , erenoamážit davviguovl ­luid institušuvnnain .
Det er dessverre slik at det er liten kunnskap om samiske forhold innenfor offentlige virksomheter i dag .	Lea dađibahábut maid nu ahte lea unnán diehtu sámi dilálašvuođaid birra otná almmolaš doaimmain .
Det er derfor viktig at arbeidsgivere med behov for slik kompetanse legger til rette for kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging og rekruttering .	Danin lea ge dárbu ahte bargoaddit mat oidnet ahte sii dárbbašit diekkár gelbbolašvuođa , láhčet dili gealboovddideapmái sierra máhttoplánemiin ja maiddái ohcet dakkár bargiid geain lea dát máhttu .
Regjeringen erkjenner imidlertid at kompetansegapet kan være for stort til at den enkelte arbeidsgiver alene kan ha ansvaret for å tilrettelegge for omfattende kompetanseutvikling .	Ráđđehus oaidná gal dan ahte sáhttá leat beare stuora noađđi ja ovddasvástádus eaŋkil bargoaddái okto nagodit háhkat diekkár viiddis gelbbo-lašvuođa .
Det er et problem for mange arbeidsgivere at det finnes få tilrettelagte opplæringsopplegg om samiske forhold , særlig av kortere varighet .	Ollu bargoaddiide lea váttisvuohtan go gávdnojit nu unnán heivehuvvon oahppofálaldagat gos sáhttet oahppat vásetin sámi dilálašvuođaid birra , ja de eandalii dakkár oanehis fálaldagat .
Det kan bli dyrt for arbeidsgivere å bygge opp egne tilbud og det er ofte vanskelig å få tak i fagfolk til slik opplæring .	Bargoaddái sáhttá šaddat divrrasin ráhkadit iežas fálaldagaid ja dávjá lea váttis gávdnat fágaolbmuid geat sáhttet jođihit diekkár lassioahpu .
Slike tilbud vil også ofte være ad-hoc preget , og de er vanskelige å planlegge systematisk over tid .	Dávjá šaddet diekkár fálaldagat hoahppofálaldahkan mat galget oanehit áigái čoavdit váttisvuođa ( ad-hoc ) , dakkárat maid lea váttis plánet systemáhtalaččat guhkit áiggi vuollái .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor , i samråd med aktuelle departementer , se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i forhold til kompetansegivende studietilbud rettet mot forholdene i offentlig sektor .	Danin áigu ge Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ovttas guoskevaš departementtaiguin , geahččat livččii go vejolaš ahte Sámi allaskuvla oažžu bargun garraseappot bargat ásahit gelbbolašvuođanannema lohkanfálaldagaid mat gusket almmolaš suorgái .
Dette kan være knyttet til for eksempel lærere , helse- og omsorgsarbeidere , saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning , politi og kriminalomsorg , arbeids- og velferdsetaten m.v. .	Dat sáhttet leat fálaldagat mat leat heivehuvvon ovdamearkkadihte oahpahed ­djiide dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi bargiide , áššemeannudeddjiide ja almmolaš hálddašeami jođiheddjiide , politiijaide ja kriminálafuolahed ­djiide bargo- ja čálgoetáhtii jna. .
Dette gjelder både informasjon og bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende studier og studietilbud i andre utdanningsinstitusjoner , innenfor etatsspesifikke opplæringsløp , men også i forhold til å etablere egne tilbud ved høgskolen .	Dát guoská sihke diehtojuohkimii ja dasa ahte hukset viidáseappot daid lohkanfálaldagaid mat juo gávdnojit ja mat gávdnojit eará oahpahusinstitušuvnnain , mat gusket guđege etáhta erenoamáš oahpposuorgái , Muhto dás lea maid sáhka ásaheames sierra fálaldagaid allaskuvlii .
Samisk høgskole har selv ønsket en slik rolle , hvor de også vil utnytte infrastrukturen knyttet til de samiske språk- og kultursentrene i Norge , samt se på mulighetene for nettbaserte løsninger .	Sámi allaskuvla lea ieš dáhtton diekkár rolla , mas sáhttet maid atnit ávkin dan siskkáldas struktuvrra mii lea čadnojuvvon sámi giella-ja kulturguovddážiidda Norggas , ja mas maiddái sáhttet guorahallat internehttii huksejuvvon čovdosiid .
Som eksempel på et mer omfattende tilbud har Universitetet i Tromsø etablert Samisk kulturkunnskap som et flerfaglig tilbud som involverer fagområdene arkeologi , historie , sosialantropologi og samisk etnografi .	Ovdamearkan dasa movt sáhttá ásahit viiddis fálaldaga , sáhttá namuhit ahte Tromssa Universitehta lea ásahan oahppofálaldaga man namma lea Sámi kulturmáhttu . Dat sisttisdoallá máŋga eará fágasuorggi , nugo arkeologiija , historjjá , sosialantropologiija ja sámi etnografiija .
Studiet er samlingsbasert og gir 30 studiepoeng .	Oahppofálaldat addojuvvo čoagganemiid bokte ja dahká 30 lohkančuoggá .
Universitetet i Tromsø har også et eget masterprogram i urfolksstudier .	Tromssa Universitehtas lea maid sierra masterprográmma eamiálbmotoahpahusas .
Det vises for øvrig til kap. 12 om høyere utdanning .	Čujuhuvvo muđui 12. kapihttalii mii lea alla oahpahusa birra .
5.2.2 Samisk språk i offentlig sektor	5.2.2 Sámegiella almmolaš suorggis
Offentlige virksomheters bruk av samisk språk er viktig av flere grunner .	Lea máŋgga dáfus dárbu ahte almmolaš doaimmain geavahit sámegiela .
For det første ivaretar dette den samiske brukerens rettsikkerhet og hensynet til tilstrekkelige offentlige tjenester til den samiske befolkningen .	Dat váikkuha vuosttažettiin dasa ahte sámegielagiid riektesih ­karvuohta vuhtiiváldojuvvo ja lea mielde vaikko ­heamen dasa ahte leat doarvái almmolaš bálvalusat gos gávdno fálaldat sámi álbmogii .
For det andre er det avgjørende for samisk språks framtid at det er naturlig å bruke samisk i offentlige sammenhenger .	Nuppádassii de dasa lea dárbu sámegiela boahtteáiggi nannema dihte , ahte galgá leat lunddolaš geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain .
I en språkbruksundersøkelse 1 gjennomført i 2000 i områder både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , sier 59 pst. av informantene at samisk blir brukt i familien og ute på fjellet , i skogen etc. .	Giellageavaheami iskamis 1 mii čađahuvvui jagi 2000 sihke sámegiela hálddašanguovllus ja dan olggobealde , dadje 59 proseantta informánttain ahte sámegiella geavahuvvo bearrašis ja váris , meahcis jna. .
Det er imidlertid bare 7 pst. som oppgir at samisk brukes overfor lege og helsevesen .	Dušše 7 proseantta muitalit ahte sii sámástit doaktáriin ja dearvvašvuođabálvalusa bargiiguin .
21 pst. oppgir at de bruker samisk overfor andre offentlige institusjoner .	21 proseantta dadjet ahte sii sámástit go sis lea dahkamuš eará almmolaš ásahusaid virgehasaiguin .
Halvparten av de spurte sier at de i stor grad savner å bruke samisk mer i kontakt med lege og helsevesen og andre offentlige institusjoner .	Bealli dain geat jerrojuvvojedje , dadjet ahte sii atnet stuorra váilivuohtan go sii eai beasa eanet sámegillii gulahallat doaktáriin ja dearvvašvuođabálvalusas ja eará almmolaš ásahusain .
Språkbruksundersøkelsen viser også at det er varierende kunnskaper i samisk språk blant ansatte i etatene .	Giellageavaheami iskan čájeha dan ge ahte etáhtaid bargiin ii leat buohkain nu buorre sámegiela máhttu .
Mange kan verken forstå eller snakke samisk .	Dušše soapmásat máhttet čállit sámegillii .
I forhold til andelen samisktalende i befolkningen , er etatene som er omfattet av undersøkelsen dårlig rustet til å betjene publikum på samisk .	Olus eai ádde eai ge hála sámegiela . álbmoga sámegielahálliid logu ektui eai leat dain etáhtain main iskkadallan čađahuvvui , návccat bálvalit ál ­bmoga sámegillii .
I Sametingets språkbruksundersøkelse i 2004 deltok ca. 70 offentlige virksomheter i nord- , lule- og sørsamiske områder .	Sámedikki giellageavahaniskamis jagi 2004 ledje sullii 70 almmolaš doaimmahusa davvi- , julev- ja lullisámi guovlluin mielde .
Stort sett alle institusjonene er klar over at de har et ansvar for å yte tjenester på samisk .	Dadjat dal jo buot ásahusat dihtet ahte sis lea ovddasvástádus fállat bálvalusaid sámegillii .
Undersøkelsen omfatter ca. 11 000 ansatte i offentlig sektor .	Iskan guoskkai sullii 11 000 bargái almmolaš suorggis .
Ca. 3 pst. av de ansatte har kompetanse i samisk språk .	Sulaid 3 proseanttas bargiin lei sámegiela máhttu .
70 pst. av virksomhetene uttrykker et behov for mer kompetanse i både muntlig og skriftlig samisk .	70 proseata doaimmahusain dovddahit ahte dárbbašit eanet gelbbolašvuođa sihke hállat ja čállit sámegillii .
Det oppgis at det er stor mangel på samisktalende fagfolk i helsesektoren , i skole og barnehage , i kriminalomsorgen og i Kirken .	Daddjojuvvo ahte dárbbašuvvojit ollu sámegielat fágabargit dearvvašvuođasuorggis , skuvllain ja mánáidgárddiin , kriminálafuolahusas ja Girkus .
Evalueringen av samelovens språkregler som ble gjennomført i 2007 ( jf. kap. 19.4.2 ) viser det samme mønsteret .	Sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallan mii čađahuvvui jagi 2007 ( gč. kap. 19.4.2 ) čájeha seamma minstara .
De fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler , oppfyller ikke lovens krav fullt ut .	Eanaš almmolaš orgánat maidda sámelága giellanjuolggadusat gusket , eai ollašuhte ollásit lága gáibádusaid .
Dette innebærer at befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk ikke er sikret rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organer .	Dát dagaha ahte olbmuide sámegiela hálddašanguovllus ii leat sihkkarastojuvvon vuoigatvuohta geavahit sámegiela go sis lea dahkamuš almmolaš orgánaiguin .
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ , rett til svar på samisk ( jf. same ­loven § 3 – 3 ) .	Sámegiela hálddašanguovllus lea sus guhte váldá oktavuođa almmolaš orgánain sámegillii , vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii ( gč. sámelága § 3 – 3 ) .
Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor .	Dát ii guoskka dattetge hállamii virgehasaide geat leat doaimmas orgána kontuvrra olggobealde .
Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet , har rett til skriftlig svar på samisk .	Son guhte čállá regiovnnalaš almmolaš orgánii sámegillii sámegiela hálddašanguovllus , sus lea vuoigatvuohta oažžut čálalaš vástádusa sámegillii .
Sameloven § 3 – 4 og § 3 – 5 omtaler bruk av samisk språk i rettsvesenet og i helse- og sosialsektoren .	Sámelága § 3 – 4 ja § 3 – 5 válddahallet sámegiela geavaheami riektelágádusas ja dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis .
Domstolsloven § 136 a om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet viser til sameloven § 3 – 4 .	Duopmostuollolága § 136a viiddiduvvon rievtti birra geavahit sámegiela riektelágádusas čujuha sámelága §:i 3 – 4 .
Offentlige organer som er omfattet av samelovens språkregler skal selv sørge for at reglene blir fulgt , og har ansvaret for at de har kompetent samiskspråklig personell , jf. forskrifter til samelovens språkregler .	Almmolaš orgánat maidda sámelága giella ­njuolggadusat gusket , galget ieža fuolahit ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit , ja dain lea ovddasvástádus das ahte dain leat dohkálaš sámegielat bargit , gč. sámelága giellanjuolggadusaid láhkaásahusaid .
Alle offentlige virksomheter oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk utover lovens regler .	Buot almmolaš doaimmat ávžžuhuvvojit vuhtiiváldit sámegiela maiddái viidábut go dan maid láhka geatnegahttá .
God forvaltningsskikk tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk , også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til det .	Buorre hálddašanvierru lea vástidit sámegillii go sámegillii váldet oktavuođa , maiddái dakkár oktavuođain gos láhka ii geatnegahte dan dahkat .
Virksomhetene bør innarbeide rutiner for å vurdere om lover , forskrifter , skjemaer , brosjyrer , rundskriv , kunngjøringer , pressemeldinger m.m. bør oversettes til samisk , og gjøre disse tilgjengelige for den samiske befolkningen .	Buot doaimmat berrejit ásahit dakkár bargomálle ahte čađat árvvoštallet makkár lágat , njuolggadusat , skovit , gihppagat , johtočállosat , dieđáhusat , preassadieđáhusat jna. galggaše jorgaluvvot sámegillii , ja galget daid láhčit oidnosii sámi álbmogii .
I utviklingen mot stadig større bruk av interaktive tjenester i forhold til brukere må den samiske befolkningens informasjonsbehov og rettigheter ivaretas .	Go ovdáneapmi manná dan guvlui ahte interaktiiva bálvalusat váldojuvvot eanet ja eanet atnui geavaheddjiid oktavuođas , de ferte muitit vuhtiiváldit sámi álbmoga dieđuidoažžun dárbbu ja vuoigatvuođaid .
Alle offentlige virksomheter bør ha en strategi i forhold til informasjon på samisk , herunder klargjøring av behov for egen kompetanse eller eventuelle behov for oversettings- og tolketjenester .	Buot almmolaš doaimmain fertejit leat strategiijat dasa movt hálddašit diehtojuohkima sámegillii , dasa gullá maid dat ahte čielggadit makkár gelbbolašvuođa sii ieža dárbbašit dahje lea go vejolaččat dárbu jorgalan- ja dulkonbálvalusaide .
De mest omfattende forpliktelsene gjelder for de virksomhetene som er omfattet av samelovens språkregler , jf. kap. 19.4 .	Garraseamos geatnegasvuođat leat daid doaimmaide maidda sámi giellalága njuolggadusat gusket , gč. kap. 19.4 .
For å øke bruken av samisk i det offentlige rom , må mer offentlig informasjon utgis på samisk .	Ferte almmuhišgoahtit eanet almmolaš dieđuid sámegillii , vai almmolašvuođas gullogoahtá ja oi-dnogoahtá eanet sámegiella .
Regjeringens internettsider www.regjeringen.no har et eget samisk språkvalg .	Ráđđehusa interneaht ­tasiidduin www.regjeringen.no sáhttá sámegiela maid válljet .
Saker av direkte interesse for den samiske befolkningen presenteres her på samisk – i hovedsak på nordsamisk , men også lulesamisk og sørsamisk .	áššit mat gusket njuolga sámi álbmogii , almmuhuvvojit dies maid sámegillii – eanemusat davvisámegillii , muhto maiddái julevsámegillii ja lullisámegillii .
Det er fagdepartementene som har ansvaret for å ivareta samisk språk innenfor sine sektorer .	Fágadepartementtain lea ovddasvástádus gozihit sámegiela iežaset surggiin .
Mengden samisk informasjon er så langt relativt liten .	Dán rádjái eai leat vuos beare ollu dieđut gávdnamis sámegillii .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre mer systematisk oppdatering og kvalitetssikring av nettsidene .	Ráđđehus áigu árvvoštallat maid sáhtášii bargat oažžundihtii neahttasiidduide eanet systemáhtalaš ođasmahttima ja kvalitehtasihkkarastima .
Dette vil ses i sammenheng med behovet for kvalitetssikring av bruken av samisk språk i offentlige dokumenter og andre oversettelser .	Dán barggu oktavuođas geahččat maid makkár dárbu lea sihkkarastit sámegiela geavaheami almmolaš dokumeanttain ja ahte jorgaluvvojit eanet dieđut sámegillii .
Norge.no/minside.no har et eget språkvalg for samisk .	www.Norge.no/minside.no neahttasiidduin sáhttá maid válljet sámegiela .
Noen offentlige virksomheter har samisk språk som et valg på sine nettsider , og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon på samisk .	Muhtun almmolaš doaimmain lea sámegiella maid válljemassii iežaset neahttasiidduin , ja sii leat ráhkadan skoviid ja almmolaš dieđuid sámegillii .
Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn , og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot almmolaš registariin galget sáhttit geavahit sámegiel bustávaid , ja ahte registariid gaskasaš datalonohallan galgá doaibmat maiddái sámegillii .
Samiske navn , stedsnavn , adresser osv. må kunne registreres korrekt .	Galgá leat vejolaš registreret sámegiel namaid , báikenamaid , adreassaid jna riekta .
Statlige etater skal vurdere behovet for å ta i bruk programvare / plattformer som gjør det mulig å bruke samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes ut , jf. kap. 19.5.2 .	Stáhtii gullevaš etáhtat galget árvvoštallat lea go dárbu váldit atnui prográmmagálvvuid / vuogádagaid mat dahket vejolažžan geavahit sámegiel bustávaid dađistaga go ođasmahttá ja lonuha dálá prográmmagálvvuid , gč. kap. 19.5.2 .
For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett m.v. , etablerte Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 en kompetansebase for samisk tegnsett og IT – samIT – www.samit.no .	Vai almmolaš doaimmaide galggai leat álkit váldit atnui sámegiel bustávaid jna , de ásahii Gielda- ja guovlodepartementa 2003:s sámi bustávaid ja ITgealbobása – samIT – www.samit.no .
Alle offentlige virksomheter kan henvende seg hit for å få bistand , jf. kap. 19.5.1 .	Buot almmolaš doaimmat sáhttet dieppe oažžut veahki , geahča kap. 19.5.1 .
For å ivareta rettssikkerheten for samene er det viktig å unngå misforståelser grunnet språkforskjeller .	Vuhtiiváldin dihte sápmelaččaid riektesihkarvuođa , de lea dehálaš garvit boasttu ipmárdusaid maidda giellaerohusat leat sivvan .
Mange juridiske termer finnes ikke på samisk .	Ollu juridihkalaš doahpagat eai gávdno sámegillii .
Økt bruk av samisk i offentlig forvaltning , som oversetting av lover , forskrifter og skjema , bidrar derfor til samisk terminologiutvikling , jf. kap. 19.6 .	Go sámegiela geavahit eanet almmolaš hálddašeamis , omd. go jorgala lágaid , láhkanjuolggadusaid ja skoviid , de ovddida sámi tearbmabargguid , geahča kap. 19.6 .
5.2.3 Tolking	5.2.3 Dulkon
I enkelte tilfeller vil det være nødvendig med bruk av tolk .	Muhtun dáhpáhusain lea dárbu dulkka geavahit .
Da samelovens språkregler ble innført , ble det påpekt at retten til å bruke samisk først og fremst må være til stede der det er behov for å uttrykke seg klart og presist og for å forstå hva som blir sagt .	Go sámelága giellanjuolggadusat čađahuvvojedje , de čujuhuvvui ahte vuoigatvuohta geavahit sámegiela vuosttažettiin ferte leat dalle go lea dárbu ­dadjat juoidá čielgasit ja dárkilit ja áddet dan mii dad ­djojuvvo .
Her er helsetjenesten og rettsvesenet sentralt , fordi språklig kommunikasjonssvikt på disse feltene vil være særlig uheldig for de mennesker det angår .	Dás lea dearvvašvuođabálvalus ja riektelágádus guovddážis , dannego gielalaš gulahallan-váttisvuođat dáin surggiin čuhcet erenoa ­-máš garrasit daidda geaidda dat gusket .
Samisk / norsk tolketjeneste er i varierende grad tilgjengelig i offentlig tjenesteyting , jf. evalueringen av samelovens språkregler .	Sámegiela / dárogiela dulkabálvalus ii leat dávjá oažžumis almmolaš bálvalusaid fállamis , gč. sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallama .
Det har vært eksempler på at familien selv har måttet stille opp som tolker i behandlingsinstitusjoner , eller at mangel på kunnskap i samisk har gjort at pasienter ikke har fått den behandlingen og omsorgen de burde fått .	Dakkár ge ovdamearkkat leat leamaš ahte bearraša olbmot ieža leat ferten doaibmat dulkan dikšunásahusain , dahje ahte sámegiela máhtu váilun lea dagahan ahte divššohasat eai leat ožžon dan divššu ja fuolahusa maid sii livčče berren oažžut .
Dette er ingen holdbar situasjon .	Dát ii leat dohkálaš dilli .
Det er i dag mangel på samiske tolker , både i nordsamisk , sørsamisk og lulesamisk .	Odne váilot sámegielat dulkkat , sihke davvisámegiela , julevsámegiela ja oarjelsámegiela dulkkat .
I 1995 – 96 ble det gjennomført et opplegg for tolkeutdanning ved Samisk høgskole .	áigodagas 1995 – 96 čađahuvvui dulkaoahp ­povuogádat Sámi allaskuvllas .
Det var først og fremst tilrettelagt for å dekke offentlige etaters kontakt med samiskspråklige brukergrupper .	Dat lei vuosttažettiin heivehuvvon gealbudit almmolaš etáhtaid vai doppe birgejit go sis lei oktavuohta sámegielat geavaheaddjiidjoavkkuiguin .
Kursene var en del av et nordisk opplegg med 10 vekttall studiekompetanse ( 30 studiepoeng ) .	Kurssat ledje davviriik ­kalaš vuogádaga oassin mas oahppit ožžo 10 čuoggá oahppogelbbolašvuođa ( 30 oahppočuoggá ) .
Til sammen 40 studenter tok eksamen .	Oktiibuot 40 oahppi čađahedje eksámena .
Samisk språkråd startet i 1994 et arbeid med en autorisasjonsordning for samiske tolker i samarbeid med Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt .	Sámi giellaráđđi állggahii jagi 1994 sámi dulkkaid dohkkehanortnega ovttasráđiid Sámi allaskuvl ­lain ja Sámi Instituhtain .
Arbeidsgruppen gikk gjennom Utlendingsdirektoratets forslag til tolkeprøve og autorisasjonsordning , men fant at samiske tolker hadde et annerledes tolkebehov , og dermed behov for en annen tolkeordning .	Bargojoaku geahčadii Olgoriikalašdirektoráhta dulkaiskosa evttohusa ja dulkaautoriserema evttohusa , muhto gávnnahii ahte sámegiela dulkkain lea earalágan dárbu , ja nu maiddái earalágan dulkaortnetdárbu .
Samisk språkråd godkjente tolke- og autorisasjonsordningen for samisktalende i 1995 .	Sámi giellaráđđi dohkkehii sámegielagiid dulkon- ja autoriserenortnega jagi 1995 .
Autorisasjonsordningen består av to deler , en tolkeprøve og en autorisasjonsbevilling .	Dohkkehanortnegis leat gukte oasi , dulkoniskkus ja dulkonautorisašuvnna addin .
Tolkeprøven skal gi yrkesaktive tolker en mulighet til å dokumentere sin kompetanse .	Dulkoniskkus galgá addit daidda geat barget fidnodulkan , vejolašvuođa duođaštit iežaset gelbbolašvuođa .
Bestått tolkeprøve skal gi kandidater mulighet til å søke om tolkebevilling med rett til yrkestittel autorisert tolk .	Jus ceavzá dulkoniskosis , de beassá kandidáhta ohcat dulkonlobi vuoigatvuođain geavahit fidnonamahusa autoriserejuvvon dulka .
Samisk språkråd ga autorisasjonsbevilling til 5 tolker i 1997 .	Sámi giellaráđđi attii jagi 1997 dohkkeheami viđa dulkii .
Etter at Språkrådet ble nedlagt , jf. kap. 19.2 , er ikke denne ordningen videreutviklet .	Maŋŋágo Giellaráđđi heaittihuvvui , gč. kap. 19.2 , ii leat dát ortnet ovddiduvvon eanet .
Boks 6.1 Tidligere bruk av tolk i samiske områder I de samiske områder har tolkeinstitusjonen eksistert siden 1700-tallet .	2004 čavčča lei Sámi allaskuvllas ovdaprošeakta dulkaoahpahusa birra , maid Dearvvašvuođadepartemeanta ja Sámediggi ruhtadedje .
De hadde ikke formell opplæring , men utviklet ferdighetene sine gjennom tolkingen .	Sámi allaskuvlla dulkaoahpahus galgá oahpistit ja ráhkkanahttit ohppiid dulkabargui .
Kirken var tidlig ute både med språkopplæring i samisk , og med tolking .	Oahppu sisttisdoallá sihke dulkonetihka ja dulkonteknihka , servodatfága ja terminologiija .
Svenske dommere brukte rettstolker i Indre Finnmark fram til området ble dansk-norsk i 1751 .	Dát oahppu lea maiddái profilerejuvvon gokčat almmolaš etáhtaid ja sámegielat geavaheaddjiidjoavkkuid gaskavuođa .
I 1782 foreslo amtmannen i Finnmark at man skulle utpeke en edsvoren tolk for hele fylket for å assistere lokale myndigheter i samisk og finsk .	Servodatfágaoassi sisttisdoallá almmolaš suorggi hálddahusoahpu , bargoeallima ja oahpahusa , dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi , ja politiija ja riektelágádusa .
En kongelig forordning om tolking ble utstedt den 7. august 1792 .	Oahppu lea oasseággioahppu mii bistá guokte lohkanbaji ja mas leat vahkkočoahkkaneamit .
På rettsområdet bestemte en statutt fra 6. juni 1863 at det i hvert tinglag skulle være rettstolker , utpekt av den lokale dommeren , og godkjent av lensmannen .	Oahppu ii leat dan maŋŋá čađahuvvon og uhccán oahppit dasa ohce . 2007 čavčča dollojuvvui jahkebeallásaš sámegiela diggedulkon- ja jorgalankursa Sámi allaskuvllas mas ledje sullii 10 oahppi .
Etter hvert gjorde fornorskningspolitikken at man stilte spørsmål ved behovet for tolk . Amtmannen i Finnmark ønsket å legge ned tolkeinstitusjonen , og uttalte i 1898 at « de som vil være her i Landet faar lære norsk og man bør ialfald ikke sy lappiske eller kvenske Puder under armene på dem » .	Sámi allaskuvla lea dovddahan ahte háliida ráhkadit golmmajahkásaš diggedulkoma oahppu ­vuogádaga man sáhttá ovttastit dakkár gielálaš fáttái ­guin go sámegielain , dárogielain ja eaŋgalasgielain , « máŋggakultuvrra áddejumi » fágain , ja dakkár fágaid dieđuiguin go dearvvašvuođa- ja sosiálafága ja juridihka oahpuin .
De lønnede tolkene skulle sies opp , og partene i sivile saker skulle betale tolken selv .	Boksa 6.1 Ovddešáiggiid dulkageavaheapmi sámi guovlluin Sámi guovlluin lea dulkonásahus leamaš jo 1700-logu rájes .
Amtstinget sa at « Det faar engang være slut med , at enhver taler sit eget Sprog her i de nordlige landsdele ogsaa . De som bor her , har god anledning til at lære Landets Sprog hvis de blot vil . »	Dulkkat ledje « kulturdulkkat » ge ja veahkehedje ovdamearkka dihtii sundiid ollu eambbo go dušše gielalaš dulkomiin ja veah ­kehedje sin idjademiin , biktasiiguin , sáhtaše-miin ja kultuvrra áddejumiin das mii dáhpáhuvai diggemeanuin .
Tolkeinstitusjonen ble avskaffet ved en kongelig forordning av 1901 , med unntak for Kautokeino og Karasjok .	Sis ii lean formálalaš oahppu , muhto ohppe ja čehppo dulkodettiin . Girku álggahii áigá jo sihke sámegiela oahpahusa ja dulkoma .
Her ble rettstolkesystemet opprettholdt , men i sivile saker skulle partene betale tolkene selv .	Ruoŧa duopmárat geavahedje diggedulkkaid Sis-Finnmárkkus gitta dassážiigo guovlu šattai Dánskka- Norgga guovlun jagi 1751 .
Kirkens ordning med fastlønnede tolker ble opphevet i 1902 .	Gonagaslaš skihkádus dulkoma birra addojuvvui borgemánu 7. b. 1792 .
Tolkekurs ble gjennomført på 1970-tallet i regi av Alta lærerhøgskole , Samisk utdanningsråd og Nordisk Samisk Institutt for alle kategorier tolker – rettstolker , kirketolker og møtetolker .	Riektesuorggis mearridii geassemánu 6. b. 1863-mannosaš statuhtta ahte juohke diggeáiggi galge leat diggedulkkat , maid báikkálaš duopmár válljii ja leansmánni dohkkehii . Maŋŋá dagahii dáruiduhttin ahte dulkadárbu eahpiduvvui .
Etter en prøveperiode etablerte Kommunaldepartementet i 1985 en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner .	Finnmárkku ámtamánni háliidii heaittihit dulkonásahusa ja dajai jagi 1898 ahte » sii guđet háliidit ássat dán riikkas , galget oahppat dárogiela ii ge berre sámiid ja láttiid duddet » .
Bevilgningen ble gradvis økt og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning .	Bálkáhuvvon dulkkaid áigo cealkit eret , ja priváhta áššiid oasehasat galge ieža bálkáhit dulkka .
Ved innføringen av samelovens språkregler i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner til tilskudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	ámtadiggi dajai ahte « Oktii ferte dat dilli loahppat ahte juohkehaš hállá iežas gillii dáppe davvi riikkaosiin ge . Sis guđet ásset dáppe , lea buorre vejolašvuohta oahppat rikka giela jus ieža dušše háliidit . »
Tolkeutdanningen ved Samisk høgskole skal gi innføring i og forberede arbeidet som tolk .	Dulkonásahus heaittihuvvui gonagaslaš skih ­kádusain jagi 1901 , earret Guovdageainnus ja Kárášjogas .
Studiet inneholder bl.a. tolkeetikk og tolketeknikk , samfunnsfag og terminologi .	Doppe doalahuvvui riektedulkonvuogádat , muhto siviila áššiin galge oasehasat ieža máksit bálkká dulkkaide .
Dette studiet er også profilert for å dekke kontakten mellom offentlige etater og samiskspråklige brukergrupper .	Girku ortnet bistevaččat bálkáhuvvon dulkkaiguin heaittihuvvui jagi 1902 . Ráŋggáštusáššiin ožžo sámit dulkoma .
Samfunnsfagdelen inneholder forvaltningslære for offentlig sektor , arbeidsliv og utdanning , helse- og sosialsektoren , og politi og rettsvesen .	álaheaju oahpaheaddjiallaskuvla , sámi oahpahusráđđi , Sámi Instituhtta čađahedje 1970-logus dulkonkurssaid buotlágan dulkkaid várás – diggedulkkaid , girkodulkkaid ja čoahkkindulkkaid várás .
Studiet er et deltidsstudium over to semestre med ukesamlinger . I 2005 gjennomførte 8 studenter dette studiet .	Geahččalanáigodaga maŋŋá ásahii Gielddaiddepartemeanta jagi 1985 doarjjaortnega sámi dulkonbálvalussii 0,6 milj. ruvdnosaš juolludusain .
Studiet er siden ikke blitt realisert på grunn av liten søknad fra studenter .	Juolludus lassánii dađistaga ja doarjja viiddiduvvui maiddái guoskat guovttegielalaš hálddašeapmái .
Samisk høgskole har uttrykt ønske om å bygge opp et studieopplegg for tolking som en treårig utdanning som kan kombineres med språklige emner som samisk , norsk og engelsk , med faget « flerkulturell forståelse » , og med kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag og jus .	Go sámelága giellanjuolggadusat doaibmagohte jagi 1992 , de lei várrejuvvon 16,35 milj. ruvnnu dulkonbálvalussii ja guovttegielalašvuhtii sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide .
Høgskolen i Oslo ( HiO ) opprettet høsten 2007 et permanent utdanningstilbud i tolking .	Høgskolen i Oslo ( HiO ) ásahii 2007 čavčča bistevaš oahppofálaldaga dulkomis .
Tolking i offentlig sektor er et deltidsstudium over ett år og er internett- og samlingsbasert med 5 helgesamlinger i Oslo .	Tolking i offentlig sektor lea oasseáiggioahppu mii bistá jagi ja čađahuvvo interneahtas ja viđain vahkkoloahp-pačoahkkanemiin Oslos .
Studiet gir 30 studiepoeng .	Oahppu addá 30 oahp-počuoggá .
Høsten 2007 søkte 9 nordsamiskspråklige og 6 lulesamiskspråklige , men på grunn av at det manglet veileder ble studiet dessverre ikke i gangsatt i 2008 .	2007 čavčča ohce 9 davvisámegielaga ja 6 julevsámegielaga , muhto go eai fidnen bagadalli de dađe bahábut ii biddjojuvvon oahppu johtui jagi 2008 .
Som tolk med tolkeutdanning er man kvalifisert til oppføring i Nasjonalt tolkeregister i kategori 3 .	Dulkan lea son guhte lea čađahan dulkonoah-pu , dohkálaš logahallojuvvot Riikkalaš dulkaregistara goalmmát kategoriijii .
Nasjonalt tolkeregister er en landsdekkende oversikt over praktiserende tolker og deres kvalifikasjoner .	Riikkalaš dulkaregisttar lea doaibmi dulkkaid ja sin gelbbolašvuođaid oppariikkalaš visogovalaš logahallan .
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ( IMDi ) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og systemeier for Nasjonalt tolkeregister .	Searvadahttin- ja šláddjiivuođadirektoráhta ( Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ( IMDi ) ) lea almmolaš suorggi dulkoma oppariik ­kalaš fágaeiseváldi ja Riikkalaš dulkaregistara vuogádateaiggát .
Registeret er etablert for å gi tolkebrukere oversikt over tolkene i markedet , og styrke deres kvalitetsbevissthet .	Registtar lea ásahuvvon vai dulkageavaheaddjiide lea márkana dulkkaid logahallan , ja vai sin kvalitehtadiđolašvuohta buorrána .
Registeret skal også stimulere praktiserende tolker til å dokumentere og utvikle sine kvalifikasjoner .	Registtar galgá maiddái movttiidahttit doaibmi dulkkaid duođaštit ja ovddidit iežaset gelbbolašvuođaid .
På sikt skal registeret bidra til økt profesjonalisering av tolkefeltet ved å stimulere praktiserende tolker til å ta tolkeutdanning og statsautorisasjon .	Guhkit áigái galgá registtar váikkuhit dasa ahte dukonsuorgi šaddá eanet fitnolažžan movttiidahtidettiin doaibmi dulkkaid váldit dulka ­oahpu ja čađahit stáhtadohkkeheami .
Nasjonalt tolkeregister er operativt for tolkebrukere på www.tolkeportalen.no .	Riikkalaš dulkaregisttar lea doaimmas dulkageavaheaddjiide dás : www.tolkeportalen.no .
Tre samiske tolker er oppført i registeret .	Golbma sámegielat dulkka leat logahallojuvvon registarii .
IMDi har igangsatt et større arbeid med en utredning om regulering av tolkefeltet , hvor siktemålet er å utarbeide forslag om hvordan det offentlige raskest mulig kan møte felles utfordringer med kvalitetssikring av tolking .	IMDi lea álggahan stuorát čielggadanbarggu dulkasuorggi muddema birra , man ulbmil lea evttohit mo almmolaš ásahusat nu johtilit go vejolaš sáhttet dustet oktasaš hástalusaid dulkoma kvalitehtasihkkarastima oktavuođas .
Samisk tolking omfattes ikke av dette arbeidet .	Sámegielat dulkon ii leat mielde dán barggus .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil , sammen med aktuelle departementer , Sametinget og Samisk høgskole , gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendige for å etablere en velfungerende tolketjeneste .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu , ovttasráđiid guovdilis departemeanttaiguin , Sáme ­dikkiin ja Sámi allaskuvllain , geahčadit dálá dulkonbálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu čađahit vai šattašii bures doaibmi dulkonbálvalus .
I den sammenheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen , mulighet for etter- og videreutdanning , eventuelle muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo , og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes .	Dán oktavuođas berre árvvoštallat gažaldagaid mat čatnasit dulkaoahpahusa ohppiid lassánahttimii , vejolavuhtii oažžut lassi- ja joatk-k ­aoahpu vejolaš vejolašvuhtii bargat ovttas Sámi allaskuvllain ja Oslo allaskuvllain , ja dálá dulkaautoriserenortnegii .
5.3 Statlige etater	5.3 Stáhtalaš etáhtat
5.3.1 Styringssignaler til statlige virksomheter	5.3.1 Stivrenláidesteamit stáhtalaš doaimmahusaide
De fleste departementer har underliggende virksomheter som har oppgaver med betydning for samisk språk og kultur .	Eanaš departemeanttain leat vuollásaš doaimmat mat barget áššiiguin main lea dadjamuš sámegillii ja sámi kultuvrii .
Statlige virksomheter får styringssignal på ulike måter .	Stáhtii gullevaš doaimmat ožžot máŋgga ládje stivrenláidestemiid .
Et av de viktigste instrumentene er de årlige tildelingsbrevene fra departementene til underliggende virksomheter .	Okta deháleamos stivrenláidestemiin lea jahkásaš juolludanreivvet departemeanttain iežaset vuollásaš doaimmaide .
Det har i liten grad vært samepolitiske føringer gjennom slike tildelingsbrev .	Diein juolludanreivviin leat leamaš unnán sámepolitihkalaš láidesteamit .
Samepolitikken er i stor grad synliggjort gjennom stortingsmeldinger og gjennom omtalen knyttet til bevilgninger på statsbudsjettet .	Sámepolitihkka lea eanaš oainnusindahkkojuvvon stuoradiggedieđá-husain ja čállosiin mat gusket stáhtabušeahta juolludemiide .
I styringsdialogen med enkelte underliggende virksomheter har man imidlertid søkt å legge inn krav , bl.a. til rapportering , i forhold til samiske hensyn .	Iešguđege vuollásaš doaimmaid stivrenságastallamiin leat geahččalan bidjat gáibádussan ahte galget vuhtiiváldit sámi beroštumiid earet eará raporttain .
Et slikt arbeid er bl.a. påbegynt i forhold til tildelingsbrev for 2008 knyttet til Arbeids- og velferdsetaten , som er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet , jf. kap. 5.3.2 .	Diekkár bargu lea álggahuvvon earet eará Bargo- ja čálgoetáhta 2008 juolludanreivviid oktavuođas . Diet etáhtta gullá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta vuollái , gč kap. 5.3.2 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil bearbeide og videreformidle til andre departementer de erfaringer departementet høster med å synliggjøre styringssignaler og rapportkrav knyttet til samiske brukere i tildelingsbrevet .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu viidáseappot meannudit ja doaimmahit dán barggu vásáhusaid eará departemeanttaide , ahte movt juolludanreivves oainnusindahkat stivrenláidestemiid ja raportagáibádusaid mat gusket sámi geavaheddjiide .
Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet til regionale helseforetak omtalt samiske forhold .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea čállán sámi dilálašvuođaid birra guovlluid dearvvaš-vuođaásahusaid barggahandokumeanttas .
De regionale helseforetakene skal etterspørre og synliggjøre de samiske pasientenes rett og behov for tilrettelagte tjenester i planlegging , utredning og når beslutninger tas , jf. kap. 8 .	Guovl ­luid dearvvašvuođaásahusat galget jearahit ja oainnusindahkat sámi pasieanttaid vuoigatvuođaid ja dárbbuid mat gusket heivehuvvon bálvalusaide iežaset plánenbargguin , čielggademiin ja go mearrádusaid dahket , gč. kap. 8 .
Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst , jf. kap. 9.6 .	Mánáid- ja dásseárvodepartementa lea juolludanreivvestis čujuhan ahte stáhtalaš mánáidsuodjaleamis galget áimmahuššat sápmelaččaid dili , ja sis galgá maid leat máhttu mánáidsuodjaleami birra sámi dilálašvuođain ja birrasiin , gč. kap. 9.6 .
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen , jf. kap. 14.8 .	Kultur- ja girkodeparte-meanta áigu bearráigeaččat ahte ABM-ovdánahttima ovddasvástádus lea maid áimmahuššat sámi kultuvrra , ahte dat boahtá hui čielgasit ovdan juolludemiid láidesteamis institušuvnnaide , gč. kap. 14.8 .
5.3.2 Tjenestetilbud til samiske brukere i arbeids- og velferdsforvaltningen	5.3.2 Bargo-ja čálgohálddašeami bálvalusfálaldagat sámiide
Gjennom NAV-reformen etablerer kommunene og Arbeids- og velferdsetaten felles lokale kontor , NAV-kontor .	NAV-ođastusa oktavuođas álggaha Bargo- ja searvadahttindepartemeanta oktasaš báikkálaš kantuvrraid , bargo-ja čálgokántuvrraid ; NáV-kántuvrraid .
I NAV-kontorene skal de tidligere tjenestene til Aetat og trygdeetaten inngå .	NAV-kántuvrraide galget čohkkejuvvot bálvalusat mat ovdal ledje Aetáhtta ja oadjokántuvrrat .
Kommunene skal som et minimum delta med tjenester knyttet til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad .	Suohkanat galget juobe dan meare ge searvat dán doi-bmii ahte leat mielde bálvalusain mat gusket sosiála ruhtaveahki doaimmaheapmái ja gealbudanprográmmii masa gullá gealbudandoarjja .
Kontorene opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune .	Kántuvrrat ásahuvvojit šiehtadusa vuođul gaskal Bargo- ja čálgoetáhta ja guđege suohkana .
Målet med NAV-reformen er :	NAV-nuppástusa ulbmil lea :
Flere i arbeid og aktivitet , færre på stønad .	Oažžut eanebuid bargui ja doaimmaide , unnit oadjovuostáiváldit .
Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov .	álkit geavaheddjiide ja heivehuvvon juohke-hačča dárbbuide .
En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning .	Ollislaš ja ábas bargo- ja čálgohálddašeapmi .
NAV-reformen er en viktig reform som også vil ha betydning for samiske og samiskspråklige brukere .	NAV-nuppástus lea dehálaš nuppástus mas lea mearkkašupmi sámegielat olbmuide geat dien kantuvrras dárbbašit veahki .
Den samiske kompetanse som var i de tidligere statsetatene vil bli opprettholdt ved etablering av NAV-kontor .	Sámegiel gelbbolašvuohta mii lei ovdalaš stáhta etáhtain galgá bisuhuvvot maiddái NAV-kántuvrrain .
I tillegg vil NAV-kontorene få en bredere samisk kompetanse ved at kommunene tar med seg samisk kompetanse inn i NAV-kontoret .	Dasa lassin ožžot NAV-kántuvrrat viidát sámegielgelbbolašvuođa go suohkaniid sámi gelbbolašvuohta čuovvu NAV-kántuvrraide .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å gå foran og prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen av sin virksomhet , og i utformingen av praktiske tiltak .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta háliida leat njunnošis geahččaladdat movt buoremus lági mielde sáhtášii sihkkarastit ahte stáhtii gullevaš etáhtat vuhtiiváldet sápmelaččaid dilálašvuođaid go plánejit doaimmaid ja go hábmejit praktihkalaš bargguid .
Departementet har derfor i tildelingsbrevet for 2008 til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere .	Danin lea departemeanta čállán láidestemiid 2008 juolludanreivves Bargo- ja čálgodirektoráhttii , ahte movt etáhtta galggašii čuovvolit sámi geavaheddjiid .
Følgende er lagt til grunn :	Láidesteamit leat čuovvovaččat :
Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Bargo- ja čálgoetáhtta galgá vuhtiiváldit sámi ja sámegielagiid beroštumiid sihke sámi giellalága hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler følges opp .	Sámi giellalága hálddašanguovllus galgá čuovvut sámi giellalága njuolggadusaid .
Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og rettigheter tilgjengelig på samisk , samtidig som behovet for oversetting av lover og forskrifter kontinuerlig følges opp .	Etáhtta galgá bargat dan badjelii ahte dieđut maid olbmot dávjá ohcalit , leat gávdnamis sámegillii interneahttasiidduin www.nav.no , mat gusket etáhta doarjagiidda ja geavaheddjiid vuoigatvuođaide .
Ved etablering av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning , skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt .	Go ásahuvvojit ođđa NAV-kántuvrrat suohka ­niidda gos ásset sápmelaččat , de galgá erenoa-mážit árvvoštallat makkár dárbu sis lea háhkat sámi giella- ja kulturmáhtu .
Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som også gir informasjon om brukere med samisk bakgrunn .	Bargo- ja čálgoetáhtta galgá čađahit systemáhtalaš geavaheddjiid iskkadeami gos maiddái galget gávdnot dieđut geavaheddjiid birra geain lea sámi duogáš .
Etaten skal løpende rapportere om sitt arbeid med samiske tiltak .	Etáhtta galgá čađat raporteret iežas bargguid birra mat gusket sámi doaimmaide .
Etaten vil sørge for at spørsmål knyttet til samisk kompetanse blir drøftet og fulgt opp i forbindelse med etableringen av kontorene i den enkelte kommune .	Etáhtta áigu bearráigeahččat ahte sámi gelbbolašvuhtii gullevaš gažaldagaid digaštallet ja čuovvolit go suohkaniidda ain ásahit kantuvrraid .
I løpet av 2007 har Kautokeino , Karasjok og Porsanger etablert NAV-kontor .	Jagi 2007 mielde leat NAV-kántuvrrat ásahuvvon Guovdageidnui , Kárášjohkii ja Porsáŋgui .
Disse kontorene er styrket med særskilte personellressurser for å ivareta den samiske dimensjonen i tjenestetilbudet .	Dáidda kántuvrraide leat biddjojuvvon bargui olbmot geaid máhttu galgá sihkkarastit sámi dilálašvuo-đaid kantuvrra bálvalusain .
Ved behandlingen av St.prp. nr. 12 ( 2007 – 08 ) i Stortinget ble Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester i Kautokeino lagt ned .	Sd.prp. nr. 12 ( 2007 – 08 ) meannudeamis Stuoradikkis mearriduvvui heaittihit Luonddu- ja boazu ­doalobálvalusaid resursaguovddáža Guovdageain ­nus .
Det overordnede målet for senteret var å gi bistand til personer som ønsker seg ut av reindrifta og over i annen inntektsgivende virksomhet der kompetansen og erfaringen fra reindrifta blir nyttiggjort .	Guovddáža bajimus ulbmil lei veahkehit ol ­bmuid geat háliidit heaitit boazodoaluin ja áiggoše eará dienasbargui gos sáhttet atnit ávkin dan máhtu mii sis lea boazodoalus .
Oppgavene knyttet til senteret skal ivaretas av NAV-kontoret i Kautokeino .	Barggut maid diet guovddáš galggai bearráigeahččat , leat dál sirdojuvvon Guovdageainnu NAV-kántuvrii .
NAV-Finnmark er i den forbindelse blitt styrket økonomisk .	NAV-Finnmárku lea dan oktavuođas ožžon eanet ruhtajuolludeami .
5.3.3 Skatteetaten	5.3.3 Vearroetáhtta
Skattetaten har på flere områder arbeidet med å kunne tilby samiske skatteytere informasjon og saksbehandling som er brukervennlig og på deres eget språk .	Vearroetáhtta lea máŋgga suorggis bargan dan badjelii ahte nákcet fállat sámi vearromáksiide dieđuid sin iežaset gillii , ja sámegiel áššemeannudeami maid álkit ipmirdit .
Skatteopplysningen ( SOL ) ble fra 1. januar 2008 etablert som skatteetatens publikumstjeneste for telefonhenvendelser .	Vearrodiehtobálvalus ( dárogillii SOL ) ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2008 vearroetáhta bálvalussan masa olbmot sáhttet riŋget ja oažžut dieđuid .
SOL er en sentralisert tjeneste med hovedkontoret lokalisert i Leikanger .	Vearrodiehtobálvalus lea čohkkejuvvon ovtta sadjái , váldokantuvra lea Leikangeris .
Regionskattekontorene fungerer som andrelinje og har ansvar for ett eller flere fagområder på vegne av hele landet .	Regiovdnavearrokántuvrrat doibmet nubbelinnjá bálvalussan ja dain lea ovddasvástádus ovtta dahje máŋgga fágasuorggis olles riikkas .
Ved henvendelser fra samiskspråklige skatteytere blir telefonen satt videre til en vakt som behersker samisk talespråk .	Go sámegielagat váldet oktavuođa , de sirdojuvvo telefovdna vástideaddjái gii máhttá vástidit sámegillii .
Denne vaktordningen sikrer at samiskspråklige får veiledning og informasjon på sitt eget språk dersom de ønsker dette .	Dát vásti ­danortnet sihkkarastá ahte sámegielagat ožžot bagadallamiid ja dieđuid iežaset gillii , jus háliidit dan .
På Skatteetatens nettsider er flere av de mest aktuelle skjemaene og veiledningene tilgjengelig på samisk .	Vearroetáhta neahttasiidduin gávdnojit máŋga dain eanemus geavahuvvon skoviin ja bagadallamiin sámegillii .
I samiskspråklige områder kan opplysninger og informasjon til Skatteetaten avgis på samisk .	Sámegielat guovlluin sáhttet oažžut Vearroetáhta čuvgehusaid ja dieđuid sámegillii .
For eksempel skjer ligningen av reindriftsnæringen i Karasjok , hvor dialogen mellom de samiske skatteyterne og skattekontoret i stor grad foregår på samisk .	Ovdamearkka dihte doaimmahuvvo boazu ­ealáhusa livnnetbargu Kárášjogas , gos sámi vearromáksi ja vearrokántuvra eanaš humadeaba sámegillii .
5.3.4 Indre Finnmark tingrett	5.3.4 Sis-Finnmárkku diggegoddi
Indre Finnmark tingrett ble opprettet med virkning fra 1. januar 2004 som en egen samisk domstol .	Sis-Finnmárkku diggegoddi lea ásahuvvon ja dat doaibmagođii ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2004 sierra sámi duopmostuollun .
Indre Finnmark tingrett er samtidig en ordinær domstol som skal betjene alle innbyggere i de berørte kommunene likt etter gjeldende regelverk .	Sis-Finnmárkku diggegoddi lea maid seammás dábálaš duopmostuollu mii galgá seamma dásis bálvalit buot olbmuid dain suohkaniin mat gullet diggegotti doaibmaguvlui guoskivaš lágaid mielde .
Flere hensyn var sentrale ved opprettelsen .	Diggegotti ásaheamis ledje máŋga beroštumi guovddážis .
Det samiske folk er et urfolk som har et språk og en kultur som er forskjellig fra flertallspråket og flertallskulturen i Norge .	Sámi álbmot lea eamiálbmot mas lea sierra giella ja kultuvra mii lea earalágan go Norgga váldoálbmoga giella ja kultuvra .
Det skal være reell likestilling mellom personer fra de to folk , samer og nordmenn , også når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved landets domstoler .	Galgá leat duohta dásseárvu dien guovtti álbmoga ; sápmelaččaid ja dáččaid gaskkas , maiddái go galget iežaset riikka duopmostuoluid meannudeapmái ovddidit iežaset riektegažaldagaid .
Sameloven § 3 – 4 , jf. domstolloven § 136 a , har detaljerte regler om rett til bruk av samisk i domstolene .	Sámelágas , § 3 – 4 , geahča duopmostuollolága § 136 a , leat dárkilis njuolggadusat mat čilgejit ahte lea vuoigatvuohta geavahit sámegiela duopmostuoluin .
Domstolen er forpliktet til å sørge for oversettelser til norsk og samisk , både av prosesskrifter , skriftlige bevis , rettsbøker mv. .	Duopmostuolut galget bearráigeahččat ahte sihke proseassačállosat , čálalaš duođaštusat , riektegirjjit jna. jorgaluvvojit sihke dárogillii ja sámegillii .
Oversettelser kan likevel ikke erstatte direkte kommunikasjon .	Liikká eai sáhte dulkomat ja jorgaleamit boahtit oalát njuolggo gulahallama sadjái .
I forvaltningsområdet for samisk språk har enhver rett til å henvende seg til domstolen både muntlig og skriftlig på samisk , og til å tale samisk i rettsmøter og gjennomføre forhandlinger på samisk .	Sámi giellalága hálddašanguovllus lea juohkehaččas vuoigat ­vuohta sámegillii váldit oktavuođa duopmostuoluin , sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , ja juohkehaččas lea maid vuoigatvuohta hupmat sámegiela riektečoahkkimiin ja čađahit áššemeannudeami sámegillii .
Bestemmelsene skal fremme rettssikkerheten ved at misforståelser grunnet språkforskjeller søkes unngått .	Mearrádusat galget ovddidit riektesih ­karvuođa dan ektui ahte geahččalit garvit boasttu ipmárdusaid maid giellaváttisvuođat dagahit .
Samiske sedvaner og rettsoppfatninger vil i mange tilfeller være en relevant rettskildefaktor .	Sámiid sajáiduvvan vierut ja riekteipmárdus sáhttet máŋgii leat áššáigullevaš riektegáldovuođđu .
Dette gjelder for eksempel ved fastleggelse av bruksrettigheter , tolkning av avtaler og fastleggelse av innholdet av kontraktsrettslige forpliktelser .	Dat guoská ovdamearkkadihte dakkár dillái go galgá mearridit geavahanvuoigatvuođaid , čilget šiehtadusaid ja nannet šiehtadusrievttálaš geatnegasvuođaid .
Samisk kultur , næringsutøvelse og arealbruk har en utpreget muntlig tradisjon , og samisk praksis er i liten grad nedfelt i skriftlig dokumentasjon .	Sámi kultuvra , ealáhusdoaimmat ja eanageavaheapmi leat hui ollu huksejuvvon čálakeahtes , njálmmálaš árbevieruide , ja sámiid vieruid birra gávdnojit unnán čálalaš duođaštusat .
Dette skaper særlige utfordringer for domstolene når de skal vurdere bevisføring i form av dokumenter og vitneutsagn .	Dat dagaha erenoamáš hástalusaid duopmostuo ­luide go galget árvvoštallat duođaštusaid doku ­meanttain dahje vihtaniid čilgemiid vuođul .
Ved å samle de samiske kjerneområdene innenfor ett domssogn , Indre Finnmark , blir flere samisk-relaterte problemstillinger løst innenfor dette embetet , og embetet kan bygge opp kompetanse på forhold knyttet til samisk kultur .	Go sámi váldoguovllut leat čohkkejuvvon ovtta duopmostullui , Sis-Finnmárkkus , de šaddet ollu sámiide gullevaš váttisvuođat čovdojuvvot dien diggegottis , ja diggegoddi galgá hukset sámi kulturgelbbolašvuođa .
Dette bidrar til kompetanseheving om temaet i de norske domstoler generelt .	Dát váikkuha gelbbolašvuođanannema sámi áššiin maiddái eará duopmostuoluin Norggas .
Opprettelsen av Indre Finnmark tingrett er også viktig for samers tillit til domstolssystemet og hensynet til bred dommerrekruttering .	Sis-Finnmárkku diggegotti ásaheapmi lea maid dehálaš dan ektui ahte nannet sápmelaččaid luohttámuša duopmostuollosystemii ja oččodit viidábut olbmuid álgit duopmárin .
5.3.5 Samisktalende meddommere	5.3.5 Sámegielalaš veahkkeduopmárat
Spørsmålet om innføring av regler om samisktalende meddommere er berørt i Ot.prp. nr. 22 ( 2006 – 2007 ) Om lov om endring i domstolloven , side 39 .	Gažaldat mii guoská sámegielalaš veahkkeduopmáriidda lea namuhuvvon Od.prp. nr. 22 ( 2006 – 2007 ) Láhka duopmostuollolága nuppástuhttima birra , 39. siiddus .
Som det fremgår der , er det ikke åpenbart at det vil være hensiktsmessig med regler som sikrer at domstolene i enkelte tilfeller settes med meddommere som behersker samisk .	Nugo doppe daddjo , de ii leat álo buoremus čoavddus ráhkadit dakkár njuolggadusaid mat sihkkarastet ahte duopmostuoluin muhtin dáhpáhusain galget leat sámegielalaš veahkke ­duopmárat .
Spørsmålet om innføring av et krav som sikrer at meddommerne behersker samisk er i det hele tatt antakelig mer komplekst enn det umiddelbart gir inntrykk av .	Gažaldat galgá go dakkár gáibádus leat mii sihkkarastá ahte leat sámegielalaš veahkkeduopmárat lea oppanassiige váddáseabbo go dat álgočalbmái orru leamen .
Justisdepartementet er imidlertid åpent for videre drøftinger av spørsmålet , herunder om i hvilke typer saker det er behov for en slik ordning .	Justiisadepartementa lea liikká miehtan digaštallat dán gažaldaga viidáseappot , ja dan oktavuođas lea maid dárbu guorahallat makkár áššiin livččii dat gáibádus dárbbaš-laš .
5.3.6 Politidirektoratet – Politi- og lensmannsetaten	5.3.6 Politiijadirektoráhtta – Politiija- ja leansmánneetáhtta
Det har i flere år vært stilt midler til disposisjon over kap. 440 , post 01 for politidistrikter med tospråklig befolkning ( samisk / norsk ) .	Olu jagiid juo leat juolluduvvon ruđat kap. 440 , poasttas 01 , politiijaguovlluide gos lea guovttegielat álbmot ( sámi / dáru ) .
Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om det samiske språk i politidistrikter med samisk befolkning .	Ulbmil lea movttiidahttit háhkat eanet dieđuid sámegiela birra politiijaguovl ­luin gos lea sámegielat álbmot .
Politidistrikter som har merarbeid som følge av tospråklighet , kan søke om tilskudd fra de avsatte midlene .	Politiijaguovllut main lea liigebargu guovttegielatvuođa geažil , sáhttet ohcat dien poasttas doarjaga lassigoluid gokčamii .
Ordningen administreres av politimesteren i Vest-Finnmark politidistrikt i henhold til egen instruks .	Ortnega hálddaša Oarje-Finnmárkku poli ­tiijaguovllu politimeasttir sierra bagadusa mielde .
I tilknytning til at Justisdepartementet utviklet et landsdekkende system for å ivareta saksbehandlingen av politiets sivile gjøremål er samtlige standardbrev , ca. 200 , oversatt til samisk .	Dan oktavuođas go Justisdepartemeanta ráhkadii riikkaviidosaš systema mii galgá vuhtiiváldit politiijaid siviila bargguid áššemeannudeami , de leat buot standárdareivvet , sullii 200 oktiibuot , jorgaluvvon sámegillii .
Karasjok lensmannskontor har spilt en viktig rolle i dette arbeidet , hvor det nå bl.a. finnes maler på samisk til forlikssaker , tvangssaker og gjeldsordning .	Dán barggus lea Kárášjoga leansmánnekantuvra leamaš dehálaš ovttasbargo ­guoibmi . Doppe gávdnojit dál earet eará mállet sáme ­gillii mat gusket soabadanáššiide , bággoáššiide ja vealgeortnegiidda .
Dette er et betydelig bidrag til service og rettsikkerhet for samiskspråklige brukere og representerer også en effektiviseringsgevinst for saksbehandling i etaten .	Dat lea stuora ávkin sámegielagiid bálvalusaid buorideapmái ja riektesihkarvuhtii ja dagaha maid ahte etáhta áššemeannudeapmi manná jođáneappot .
5.3.7 Samisk språk og kultur i kriminalomsorgen	5.3.7 Sámegiella ja sámekultuvra kriminálafuolahusas
Kriminalomsorgen har som mål at samisktalende skal ha samme rettigheter under straffegjennomføring som ellers .	Kriminálafuolahusa ulbmil lea ahte sámegielagiin galget leat seamma vuoigatvuođat ráŋggáštusa čađaheamis go muđui eará olbmuin .
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ivaretar rettighetene til samisktalende som skal gjennomføre straff .	Láhka Sáme ­dikki ja eará sámi riektediliid birra ( sámeláhka ) vuhtiiváldá sámegielagiid vuoigatvuođaid geat galget čađahit ráŋggáštusa .
§§ 3 – 4 tredje ledd og 3 – 5 regulerer dette .	§§ 3 – 4 goalmmát lađas ja 3 – 5 regulere dán .
Bestemmelsene innebærer at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgens anstalter i forvaltningsområdet for samisk språk , har rett til å bli betjent på samisk For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark har innsatte rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende .	Mearrádusain daddjo ahte dat gii dáhttu geavahit sámegiela iežas beroštumiid vuhtiiváldimis kriminálafuolahusa ásahusain sámi giellalága hálddašauguovllus , galgá beassat čoavdit áššiidis sámegielagiin . Mii guoská eará kriminálafuolahusa ásahusaide Tromssas ja Finnmárkkus , de galget sii geat doppe čohkkájit ráŋggáštusas beassat hupmat sámegiela gaskaneaset ja go deaivvadit iežaset olbmuiguin .
Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten .	Sis geat čohkkájit giddagasain lea vuoigatvuohta beassat hupmat sámegiela njálmmálaš riektegaskaoamijulggaštusa oktavuođas giddagasa eiseválddiiguin .
Det er et krav at Kriminalomsorgens utdanningssenter ( KRUS ) , som utdanner fengselsbe ­tjenter skal rekruttere samisktalende til skolen .	Kriminálafuolahusa oahpahusguovddážii ( KRUS ) , mii lea giddagasbálvváid skuvla , lea gáibádus ahte galget maid oččodit sámegielagiid dán skuvlii .
Målet er at det hvert år tas opp minimum tre personer som aspiranter som behersker samisk språk .	áigumuš livččii jahkásaččat oažžut unnimusat golbma sámegielaga aspirántan .
Dersom to søkere vurderes å ha like kvalifikasjoner , skal den søker som behersker samisk språk ha fortrinnsrett til opptak på skolen .	Jus guovtti ohccis lea juste seammadási skuvla-ja oahppoduogáš , ja nubbi máhttá sámegiela , de galgá skuvla sudno gaskkas válljet sámegielaga .
Av aspirantkullet som ble uteksaminert i fjor høst , var det en samisktalende som nå arbeider ved Tromsø fengsel .	Aspiránttaid gaskkas geat mannan čavčča čađahedje eksámena , lei okta sámegielat , gii dál bargá Tromssa guovllugiddagasas .
Det vil forbedre situasjonen noe ved dette fengslet som inntil nå kun har hatt en ekstrabetjent som snakker samisk .	Diet buorida veaháš dien giddagasa dili , gos dán rádjái leamaš dušše okta liigebargi gii máhttá sámegiela .
Kriminalomsorgen har i dag to fengsler i Troms og Finnmark , Tromsø fengsel og Vadsø fengsel , hvorav begge fengsler har personell som behersker samisk .	Kriminálafuolahusas leat dál guokte giddagasa Tromssas ja Finnmárkkus , Tromssa giddagas ja Čáhcesullo giddagas , ja goappešiid báikkiin leat bargit geat máhttet sámegiela .
Det er for tiden en utfordring å rekruttere nok fengselsbetjenter til disse fengslene .	Lea ain stuora hástalussan oččodit dieidda giddagasaide eanet bargiid geat máhttet sámegiela .
Dette er også tilfelle ved noen andre fengsler .	Go ođđa virggiid almmuhit , de eai oza doarvái ohccit .
Regjeringen er derfor opptatt av å iverksette tiltak for å sikre at det er tilgang på nok fengselsbetjenter der behovet er størst .	Nu lea dilli maid eará giddagasain . Danin áigu ráđđehus álggahit doaimmaid mat sihkkarastet doarvái bargiid giddagasaide gos leat stuorámus dárbbut .
Regjeringen vil derfor tilrettelegge for at fengselsbe ­tjentutdanningen kan gjennomføres desentralisert ved enkelte fengsler og med lokal rekruttering av aspiranter .	Ráđđehus áigu bargat dan badjelii ahte giddagasbálvváid oahpaheami sáhttá maid čađahit lávdaduvvon oahpahussan muhtun giddagasain , ja sáhttá de báikkálaččat ohcat aspiránttaid dan oahpahussii .
Fra 1.5. 2008 vil en klasse få sin opplæring ved Tromsø fengsel .	1.5. 2008 rájes álgá okta luohkká dákkár oahpahussii Tromssa giddagasas .
Det er iverksatt tiltak for å rekruttere aspiranter til dette opptaket , og det vil bli lagt vekt på tiltak for å rekruttere samisktalende aspiranter .	Leat bargagoahtán oččodit aspiránttaid geat ozaše dán ohppui , ja dan barggus galget eandalii geahččalit oččodit sámegielat aspiránttaid .
Justisdepartementet er opptatt av at det ikke bare skal være nok utdannede fengselsbetjenter til fengslene i de nordligste fylkene , men at noen av dem også snakker samisk .	Justiisadepartemeantta bargun ii leat dušše dat ahte oažžut doarvái ollesoahppan bálvváid davimus fylkkaid giddagasaide , muhto maiddái oažžut muhtun sámegielagiid daidda bargguide .
Samisktalende tilsatte er viktig , men fengslene kan også bruke tolketjeneste .	Lea hui dehálaš ahte gávdnojit sámegielat bálvvát , muhto giddagasat sáhttet maid geavahit dulkkaid .
Dette er ikke en ideell løsning , men når det oppstår situasjoner hvor det er behov for og hensiktsmessig å bruke tolk , vil kriminalomsorgen benytte tolketjeneste .	Dat ii leat gal buoremus čoavddus , muhto go čuožžilit dilálašvuođat gos lea dárbu ja heivvolaš geavahit dulkka , de geavaha kriminálafuolahus dulkabálvalusa .
Justisdepartementet vil følge opp slik at soningsforholdene kan legges til rette for å ivareta samiske innsattes rettigheter .	Justiisadepartemeanta áigu bearráigeahččat ahte ráŋggáštusa čađaheapmi heivehuvvo nu ahte das maiddái vuhtiiváldet sámi fáŋggaid vuoigatvuođaid .
Det er viktig både når det gjelder rettigheten til å bruke eget språk , men også muligheten til å ivareta egen kultur innenfor kriminalomsorgens eksisterende rammer .	Dat lea dehálaš sihke dan ektui ahte galgá leat vuoigatvuohta geavahit iežas giela , muhto galgá maiddái leat vejolaš iežas kultuvrra beassat fuolahit kriminálafuolahusa rámmaid siskkobealde .
5.3.8 Nødmeldetjenesten	5.3.8 Heahtedieđihanbálvalus
Sametinget har ved flere anledninger ytret bekymring for at nødmeldetjenesten ikke fungerer godt nok i forhold til den samiske befolkningen og de samiske områdene .	Sámediggi lea máŋgga geardde dovddahan balu dan dáfus go heahtedieđihanbálvalus ii doaimma doarvái bures sámi álbmoga ja sámi guovlluid ektui .
Dagens ordning forutsetter at alarmsentralene har kunnskaper om lokale forhold og lokale stedsnavn i samiske områder når de skal betjene anrop fra samiske områder .	Dálá doaibma eaktuda ahte heahteguovddážiin leat olbmot geat dovdet sámi báikegottiid dilálašvuođaid ja ipmirdit sámi guovlluid báikenamaid go galget sáhttit meannudit telefunoktavuođaid maid ožžot sámi guovlluin .
Det har hittil imidlertid ikke vært krav om at sentralene skal være bemannet med folk som har kunnskaper i samisk språk eller kunnskaper om samiske stedsnavn .	Dán rádjái ii leat gáibiduvvon ahte guovddážiin galget maid leat barggus olbmot geat máhttet sámegiela dahje dovdet ja ipmirdit sámi báikenamaid .
Som ansvarlig for samordningen mellom nød ­etatene politi , brann og helse har Justisdepartementet fått laget en utredning som bl.a. omfattet dagens organisering av nødmeldetjenesten og overgang til ett nødnummer .	Justiisadepartemeanta lea dat mas lea politiija , buollima ja dearvvašvuođa heahtedoaimmaid ovttastahttima ovddasvástádus . Danin lea departemeanta ráhkadahttán čielggadeami mas earet eará lea čállán dálá heahtedieđihanbálvalusa birra ja ođđa heahtennummara atnui váldima birra .
Utredningen anbefalte innføring av ett felles nødnummer og større nødmeldesentraler .	Čielggadeamis ávžžuhedje váldit atnui ovtta oktasaš heahtenummara ja ásahit stuorát heahtedieđihanguovddážiid .
Når én sentral skal betjene anrop for alle tre etatene , vurderte utredningen det som mer gjennomførbart også å få språkkyndig personell tilgjengelig .	Go lea dušše okta guovddáš mii hálddaša buot golmma etáhta heahtetelefuvnnaid , de jáhkket čielggadeaddjit ahte soaitá leat álkit oažžut dohko bargiid geain lea giellačehppodat .
Det blir da behov for totalt sett færre personer med denne kompetansen .	Danin ii leat oktiibuot dárbu nu beare ollugiidda geain lea diet gelbbolašvuohta .
Justisdepartementets utredning har vært på en bred høring , og saken ligger til behandling i Justisdepartementet .	Justiisadeparte-meantta čielggadeapmi lea leamaš viiddis guláskuddamis , ja Justiisadepartemeanta lea meannudeamen ášši .
Som ansvarlig for samordningen mellom de tre nødetatene vil Justisdepartementet arbeide videre med utbedring av nødmeldetjenesten .	Justiisadepartemeanta , mii lea dien golmma heahteetáhta ovttastahtti , áigu viidáseappot bargat heahtedieđihanbálvalusa buoridemiin .
Samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk vil inngå som en naturlig del av arbeidet .	Lunddolaš oassi dán barggus lea áimmahuššat dan ahte sámegielagat galget sáhttit dieđihit heahtedieđuid iežaset gillii .
5.4 Strategier og tiltak	5.4 Strategiijat ja doaibmabijut
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor , knyttet til for eksempel lærere , helse- og omsorgsarbeidere , saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning , politi og kriminalomsorg , arbeids- og velferdsetaten m.v.	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttas daid eará departemeanttaiguin maidda ášši gullá , geahččat makkár vejolašvuođat Sámi allaskuvllas livčče bargagoahtit eanet gelbbolašvuođanannema lohkanfálaldagaiguin , mat leat heivehuvvon almmolaš suorgái . Lohkanfálaldat sáhttá ovdameark ­ka dihte heivehuvvot oahpaheddjiide , dearvvašvuođa- ja fuolahusbargiide , áššemeannudeddjiide ja almmolaš hálddašeami jođiheddjiide , politiijaide ja kriminálafuolahussii , bargo- ja čálgoetáhttii jna.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil , sammen med aktuelle departementer , Sametinget og Samisk høgskole , gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu , ovttasráđiid guovdilis departemeanttaiguin , Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit dálá dulkonbálvalus ja árvvoštallat dárbbašlaš doaibmabijuid bures doaibmi dulkonbálvalusa ásaheamis .
I den sammenheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen , mulighet for etter- og videreutdanning , eventuelle muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo , og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes .	Dán oktavuođas berrejit árvvoštallojuvvot gažaldagat mat čatnasit dasa mo galgá oaččohit eanet ohppiid ohcat dulkonoahpahussii , galget go dulkkat oažžut lassi- ja joatkkaoahpu , lea go Sámi allaskuvlii ja Oslo allaskuvlii vejolaš ovttas bargat , ja mo dálá dulkaautoriserenortnet lea .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sine styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea hábmen stivrensignálaid Bargo-ja čálgodirektoráhttii mas leat láidesteamit dan ektui movt etáhtta sáhttá čuovvolit sámegielat geavaheddjiid .
Departementet vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske pers ­pektivet i planleggingen av sin virksomhet , og i utformingen av praktiske tiltak .	Dáinna lágiin háliida departemeanta geahččalit movt buorebut sáhttá sihkkarstit ahte stáhtii gullevaš etáhtat vuhtiiváldet sámiid dili iežaset doaimmaid plánenbargguin , ja go praktihkalaš doaimmaid hábmejit .
Departementet vil bearbeide og videreformidle erfaringene til andre departementer .	Departemeanta áigu bargat viidáseappot ja doaimmahit vásáhusaid viidáseappot eará departemeanttaide .
Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk .	Justiisdepartemeanta áigu bargat dan ovdii ahte go buorida heahtedieđihanbálvalusa , de lea maiddái dehálaš vuhtii váldit ahte sámegielat geavaheddjiin lea dárbu sáhttit addit heahtediedáhusaid iežaset gillii .
1	1
Undersøkelse om bruken av samisk språk .	Undersøkelse Olli bruken av samisk språk .
Rapport fra Samisk nærings- og utredningssenter ( SEG ) , Tana , 2000 , på oppdrag fra Samisk språkråd .	Raporta Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddážis ( SEGas ) , Deanus , 2000 , Sámi giellaráđi ovddas .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
7 .	7 .
Nærmere om planbestemmelsene	Dárkileappot plánamearrádusaid birra
Loven har bestemmelser om planlegging på nasjonalt , regionalt om kommunalt nivå .	Lágas leat mearrádusat plánema birra nationála , regionála ja gieldda dásis .
Bestemmelsene er grundig gjennomgått i kommentarutgaven til loven som er tilgjengelig på Miljøverndepartementets hjemmeside under planlegging .	Mearrádusat leat vuđolaččat guorahallojuvvon lága kommeantaalmmuhusas mii lea gávdnamis Birasgáhttendepartemeantta ruovttusiiddus planlegging.no vuolde .
Det vil derfor bare bli foretatt en kort gjennomgang i dette rundskriv .	Danne dat válddahallojuvvo dušše oanehaččat dán johtočállosis .
7.1 Statlig planretningslinjer og planvedtak	7.1 Stáhta plánaláiddanjuolggadusat ja plánamearrádusat
Kapittelet omfatter §§ 6-1 til 6-4. § 6-1 om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er ny .	Kapihttalii gullet §§ 6-1 rájes 6-4 rádjai . § 6-1 nationála vuordámušaid birra regionála ja gieldda plánema vuordámušaid birra lea ođas .
De øvrige bestemmelsene i kapittelet er en videreføring av bestemmelsene om planlegging på riksnivå i §§ 17-1 og 18 i plan- og bygningsloven av 1985. § 17-2 om byggeforbud i 100- metersbeltet langs sjøen er flyttet og finnes nå i § 1-8	Kapihttala mearrádusat muđuid leat 1985-mannosaš plána- ja huksenlága §§ 17-1 ja 18 mearrádusaid riikkadási plánema joatkka . § 17-2 huksengildosa birra mearragátti 100-mehtergovdosaš avádagas lea sirdojuvvon ja lea dál §:s 1-8 .
7.2 Regional planstrategi	7.2 Regionála plánastrategiija
Regional planstrategi er et nytt planinstrument som er hjemlet i § 7-1 Dette er det eneste obligatoriske ¬elementet for planlegging på regionalt nivå i loven .	Regionála plánastrategiija lea ođđa plánareaidu man láhkavuođđu lea §:s 7-1 . Dát lea lága áidna geatnegahttojuvvon plánenoassi regionála dásis .
Bakgrunnen for dette er ikke at regional planlegging skal tillegges mindre betydning enn tidligere , men det motsatte .	Dan duogáš ii leat ahte regionála plánen galgá mearkkašit uhcit go ovdal , muhto baicce nuppe láhkai .
Utarbeidingen av en regional planstrategi vil forplikte aktørene i den regionale utviklingen til å ta stilling til hva som er de viktigste utfordringene i en region , og hvordan det skal arbeides for å møte disse utfordringene .	Regionála plánastrategiija ráhkadeapmi geatnegahttá regionála ovddideami oasálaš doaibmiid árvvoštallat ja mearridit mat hástalusaid leat dehálepmosat regiovnnain , ja mo galgá dustet dáid hástalusaid .
Planstrategien skal ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som er viktige å arbeide med for nyvalgte regionale planmyndigheter og kommunestyrer .	Plánastrategiija galgá árvvoštallat guđe regionála plánaáššiiguin lea easkka válljejuvvon regionála plánaeiseválddiide ja gielddastivrraide dehálaš bargat .
En slik strategi bør omfatte en beskrivelse av de viktigste utviklingstrekkene i regionen eller ulike deler av regionen .	Dakkár strategiijii berre gullat regiovnna dahje regiovnna sierranas osiid dehálaš ovddidanmihtilmasvuođaid válddahallan .
Dette skal danne grunnlaget for en vurdering av utviklingsmuligheter og utfordringer for regionen .	Dát galgá leat vuođđun go áigumuš lea árvvoštallat regiovnna ovddidanvejolašvuođaid ja hástalusaid .
En slik vurdering skal ta utgangspunkt i de nasjonale mål og rammer som er trukket opp av regjeringen og Stortinget ( jf. forslaget til bestemmelsen om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ) , men legge vekt på lokal erfaring og kunnskap i den regionale tilpasningen av politikken .	Dakkár árvvoštallama vuolggasadji galgá leat dat nationála ulbmilat ja rámmat maid ráđđehus ja Stuorradiggi leat bidjan ( geahča mearrádusevttohusa nationála vuordámušaid birra regionála ja gieldda plánemii ) , muhto árvvoštallan galgá deattuhit dehálažžan báikkálaš vásáhusa ja máhtu go regionála politihkka heivehallojuvvo .
Omfang og innhold i slike regionale planstrategier vil kunne variere fra region til region , og over tid , avhengig av forholdene i regionen og plansituasjonen .	Dakkár regionála plánastrategiijaid viidodat ja sisdoallu sáhttá rievddaldit regiovnnas regiovdnii , ja áiggi guhkkodahkii , sorjavaččat regionála ja plána dilálašvuođain .
Slike utfordringer kan være knyttet til :	Dakkár hástalusat sáhttet čatnasit :
næringsutviklingen	ealáhusovddideapmái
den sosiale utviklingen ( f.eks. samarbeid om tjenesteproduksjon )	sosiála ovddideapmái ( omd. ovttasbargui bálvalusbuvttadeami hárrái )
den kulturelle utviklingen ( f.eks. samarbeid om kulturtiltak )	kulturovddideapmái ( omd. ovttasbargui kulturdoaibmabijuid hárrái )
den fysiske utviklingen ( f.eks. samferdselsutbygging , lokalisering av utbygging til boliger , næring , fritidsbebyggelse osv. )	fysihkalaš ovddideapmái ( omd. johtolathuksemii , viesuid , ealáhusvisttiid , astoáiggeviesuid huksema sajušteapmái jna. )
befolkningens helse , trivsel og funksjonsnivå	álbmoga dearvvašvuhtii , buresloaktimii ja doaibmandássái
viktige regionale natur- , frilufts- og andre områder for rekreasjon	dehálaš regionála luonddu- , olggustallan- ja eará guovlluide mat leat vuoiŋŋasteami ja lustadoaimmaid várás
den miljømessige utviklingen ( f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder , vassdrag mv. )	biraslaš ovddideapmái ( omd. suodjaleapmái ja ulbmillaš hálddašeapmái dihto guovlluin , čázádagain jed. )
utdanning , forskning og utvikling av kompetanse .	ohppui , dutkamii ja gealbudeapmái .
Den regionale planstrategien er grunnlaget for det videre plansamarbeidet i en region med sikte på å nå omforente mål .	Regionála plánastrategiija lea regiovnna viidáset plánaovttasbarggu vuođđu go galgá juksat ovttamielalaš ulbmiliid .
For at plattformen for regionale statsetaters medvirkning skal være avklart , skal den regionale planstrategien godkjennes av Kongen .	Vai regionála stáhtaetáhtaid váikkuhusaid vuođđu lea čielggaduvvon , de galgá Gonagas dohkkehit regionála plánastrategiija .
Ved godkjenningen tar Regjeringen stilling til strategien og de merknader som måtte være framsatt av regionale statsorganer i høringsfasen .	Dan dohkkehettiin árvvoštallá Ráđđehus strategiija ja daid mearkkašumiid maid regionála stáhtaorgánat ležžet ovddidan gulaskuddamis .
Dersom Regjeringen ikke finner grunnlag for å følge opp merknaden fra et regionalt statsorgan , skal dette legges til grunn for statsorganets videre samarbeid med den regionale planmyndigheten .	Jus Ráđđehus ii gávnnat vuođu čuovvolit regionála stáhtaorgána mearkkašumi , de dat galgá biddjojuvvot vuođđun stáhtaorgána viidáset ovttasbargui regionála plánaeiseválddiin .
Regjeringen kan på grunnlag av merknader , eller på eget initiativ , foreta endringer i strategien .	Ráđđehus sáhttá mearkkašumi vuođul , dahje iežas álgaga vuođul , rievdadit strategiija .
Før dette skjer , skal spørsmålet ha vært drøftet med regional planmyndighet .	Ovdalgo dát dáhpáhuvvá , de galgá ášši leat digaštallojuvvon regionála plánaeiseválddiin .
Dersom regional planmyndighet ikke er enig i endringen , kan Regjeringen sikre at planarbeidet gjennomføres .	Jus regionála plánaeiseváldi ii leat ovttamielas rievdadusaide , de sáhttá Ráđđehus sihkkarastit ahte plánabargu čađahuvvo .
7.3 Regional plan og planbestemmelse	7.3 Regionála plána ja plánamearrádus
Fylkestinget skal utarbeide regionale planer etter § 8-1 for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien .	Fylkkadiggi galgá ráhkadit regionála plánaid § 8-1 vuođul daidda gažaldagaide mat leat mearriduvvon regionála plánastrategiijas .
Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte virksomhetsfelt , tema eller geografiske områder og gjennom forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innhold , organisering og om planen skal godkjennes av Kongen .	Gonagas sáhttá gohččut ahte ráhkaduvvo regionála plána dihto doaibmasurggiide , fáttáide dahje geográfalaš guovlluide ja láhkaásahusa bokte mearridit dárkilet mearrádusaid sisdoalu ja organiserema birra ja dan birra galgá go Gonagas dohkkehit plána .
Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen .	Regionála plánii galgá ráhkaduvvot doaibmaprográmma mii muitala mo plána galgá čađahuvvot .
Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig .	Regionála plánaeiseváldi galgá dohkkehit doaibmaprográmma ja ođasmahttit dan juohke jagi .
Regional plan avløser fylkesplaner og fylkesdelplaner .	Regionála plána boahtá fylkkaplánaid ja fylkkaoasseplánaid sadjái .
Regional plan kan gjelde for hele regionen ( jf. dagens fylkesplaner ) , for deler av regionen , eller den kan ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av regionen ( jf. dagens fylkesdelplaner ) .	Regionála plána sáhttá gustot olles regiovdnii ( geahča dálá fylkkaplánaid ) , regiovnna osiide , dahje dat sáhttá gieđahallat eanet ráddjejuvvon fáttáid olles regiovnna várás dahje dan osiid várás ( geahča dálá fylkkaoasseplánaid ) .
Selv om regionale planer kan være ulike når det gjelder geografi og tema , vil de være like når det gjelder behandling og virkning .	Vaikke vel regionála plánat sáhttet leat máŋggaláganat das mii guoská geografiijii ja fáddái , de dat leat ovttaláganat meannudeami ja váikkuhusa dáfus .
Den regionale planstrategien fastlegger hvilke regionale planer som skal utarbeides .	Danne ii earut láhka iešguđet plánašlájaid regionála plánaid oktavuođas .
Dette er de prioriterte planoppgavene det skal samarbeides om i regionen .	Regionála plánastrategiija mearrida guđe regionála plánat galget ráhkaduvvot .
Ved oppstart av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram i samsvar med kravene i § 4–1 .	Dát leat dat vuoruhuvvon plánabargamušat maiguin regiovnnas galget ovttasráđiid bargat .
Innholdet i planprogrammet vil for det første avhenge av hva slags regional plan det er snakk om , dernest hvor mye som allerede er fastlagt gjennom vedtaket av den regionale planstrategien .	Plánabarggu álggus galgá ráhkaduvvot plánaprográmma § 4-1 vuođul . Plánaprográmma sisdoallu sorjá vuosttažettiin das guđelágan regionála plánas lea sáhka , dasto das man ollu lea jo mearriduvvon regionála plánastrategiija mearrádusas .
Forhold som naturlig vil inngå i planprogrammet for regionale planer vil være opplysninger om formålet med planarbeidet , overordnede rammer for arbeidet , organisering , framdrift og medvirkning , samt en beskrivelse av hvilke alternativer som skal vurderes .	Dakkár bealit mat lunddolaččat leat mielde regionála plánain , leat dieđut plánabarggu ulbmila birra , barggu bajimus rámmat , organiseren , ovdánanleaktu ja mielváikkuheapmi , ja vel válddahallan das guđe molssaeavttut galget árvvoštallojuvvot .
En regional plan skal alltid ha en planbeskrivelse som omfatter en beskrivelse av virkningene av planen .	Regionála plánas galgá álo leat plánačilgehus mas plána váikkuhusat válddahallojuvvojit .
For planer med retningslinjer for utbygging vil kravene i § 4–2 andre ledd om konsekvensutredning også gjelde .	Dákkár plánaide main leat huksenláiddanjuolggadusat , gustojit maiddái § 4-2 nuppi lađđasa gáibádusat váikkuhusčielggadeami birra .
7.4 Regional planbestemmelse – behandlingsregler og rettsvirkning	7.4 Regionála plánamearrádus – meannudannjuolggadusat ja riekteváikkuhus
Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk er det etter § 8-5 mulig å vedta en regional planbestemmelse som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer , som er i strid med planens retningslinjer .	Regionála plánaide main leat láiddanjuolggadusat areálageavaheami birra , lea § 8-5 vuođul vejolaš mearridit regionála plánamearrádusa mii galgá sihkkarastit ahte eai dahkkojuvvo areálageavahanrievdadusat , mat rihkkot plána láiddanjuolggadusaid .
Bestemmelsen er ny .	Mearrádus lea ođas .
Arealretningslinjer på regionalt nivå blir sjelden så presise at det er naturlig å bruke virkemidler tilsvarende kommuneplanbestemmelsene .	Areálaláiddanjuolggadusat regionála dásis leat hárve nu aiddolaččat ahte lea lunddolaš geavahit dan sullasaš váikkuhangaskaomiid go daid mat geavahuvvojit gielddaplánamearrádusaide .
En regional plan med retningslinjer for arealbruk vil fortsatt ha den virkning overfor kommunal planlegging at den skal legges til grunn for kommunal planlegging og gi grunnlag for innsigelse til kommunale planer .	Regionálaplánain main leat areálageavaheami vástevaš láiddanjuolggadusat , lea ain dat váikkuhus gielddaplánemii ahte dat galgá biddjojuvvot vuođđun gielddaplánemii ja addit vuođu gielddaplánaid vuosttaldit .
Dersom eksisterende kommunale planer gir rom for utbyggingstiltak som ikke er ønskelig etter den regionale planen , kan det være behov for bedre juridiske virkemidler knyttet til et regionalt arealspørsmål .	Jus dálá gielddaplánat addet vejolašvuođa čađahit huksendoaibmabijuid mat eai leat sávahahttit regionála plána vuođul , de sáhttá leat dárbu buoret juridihkalaš váikkuhangaskaomiide mat čatnasit regionála areálagažaldahkii .
Innholdet av den regionale planbestemmelsen retter seg i utgangspunktet mot private utbyggere og tiltakshavere , men har også konsekvenser for kommunal forvaltning .	Regionála plánamearrádusa sisdoallu lea vuosttažettiin jurddašuvvon priváhta huksejeaddjiid ja doaibmabiddjiid várás , muhto das leat maid váikkuhusat gieldda hálddašeapmái .
Bestemmelsen er juridisk bindende i forhold til private utbyggere og kommunene , og vil gi kommunene tid til å justere sitt plangrunnlag i samsvar med den regionale planen .	Mearrádus geatnegahttá priváhta huksejeaddjiid ja gielddaid juridihkalaččat , ja addá gielddaide áiggi muddet plánavuođuset nu ahte dat sohpá regionála plánii .
Forbudet vil bortfalle når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen .	Gielddus loahpahuvvo go gielda lea mearridan areálaplána mii fuolaha mearrádusa deastta .
Både berørte kommuner , regionale statsorganer og Sametinget kan kreve at spørsmålet om båndlegging bringes inn for Miljøverndepartementet til avgjørelse .	Sihke guoskevaš gielddat , regionála stáhtaorgánat ja Sámediggi sáhttet gáibidit ahte háldogáržžidangažaldat ovddiduvvo Birasgáhttendepartementii mearrideapmái .
En regional plan ¬bestemmelse har som virkning at det ikke kan iverksettes særskilt angitte bygge- eller anleggs ¬tiltak innenfor nærmere avgrensede geografiske områder som etter bestemmelsene vil være i strid med planen uten samtykke .	Regionála plánamearrádusas lea dakkár váikkuhus ahte eai sáhte álggahuvvot dakkár sierra albmaduvvon huksen- dahje ráhkadusdoaibmabijut lagabui ráddjejuvvon geográfalaš guovlluin , mat mearrádusaid vuođul rihkkot plána almmá mieđiheami haga .
Dette kan f.eks. gjelde kjerneområder for landbruket , større forretningsbygg utenfor byer og tettsteder , landskapsområder , eller frilufts- og naturområder av regional eller nasjonal betydning langs sjø eller i fjellområder .	Dát sáhttá omd. guoskat eanadoalu guovddášguovlluide , stuorra gávppiide gávpogiid ja čoahkkebáikkiid olggobealde , eanadatguovlluide , dahje olggustallan- ja luondduguovlluide main lea regionála dahje nationála mearkkašupmi mearragáttiin dahje várreguovlluin .
Det kan også gjelde traséer for større samferdselsanlegg , forsvarsanlegg eller anlegg for energifor ¬syning som det ennå ikke fastsatt detaljerte planer for , eller for vassdragsforvaltning .	Dát sáhttá maid guoskat stuorra johtalusrusttegiid spáittuide , suodjalusrusttegiidda dahje energiijalágidanrusttegiidda maidda eai leat vel mearriduvvon bienalaš plánat , dahje čázádathálddašeapmái .
Det følger av plikten til å ivareta nasjonale interesser at en regional planbestemmelse ikke kan brukes til å hindre gjennomføring av utbyggingstiltak av nasjonal betydning , f.eks. gjennomføringen av kraftanlegg .	Geatnegasvuohta fuolahit nationála beroštusaid mielddisbuktá ahte regionála plánamearrádusat eai sáhte geavahuvvot hehttet dakkár huksendoaibmabiju čađahuvvomis , mas lea nationála mearkkašupmi , omd. fápmorusttegiid ráhkaduvvomis .
Her vil adgangen etter § 8–4 til å kreve at slike planer blir brakt inn for sentral behandling være en sikkerhetsventil .	Vejolašvuohta oažžut dakkár plánaid ovddiduvvot guovddáš meannudeapmái § 8-4 vuođul doaibmá dás dorvoventiilan .
Det kan også fastsettes at forbudet bare skal gjelde nærmere bestemte tiltak , enten ut fra type eller størrelse .	Sáhttá maid mearriduvvot ahte gielddus galgá gustot dušše lagabui mearriduvvon doaibmabijuide , jogo šlája dahje sturrodaga mielde .
Ved fastsetting av bestemmelsen bør en være presis på om forbudet gjelder utbyggings- og anleggstiltak generelt , eller om forbudet gjelder bestemte tiltak eller for bestemte tilfeller .	Go bidjá mearrádusa , de berre leat aiddolaš das gusto go gielddus huksen- ja rusttetdoaibmabijuide oppalaččat , vai gusto go gielddus dihto doaibmabijuide dahje dihto dilálašvuođaide .
Forbudet gjelder inntil ti år med mulighet for forlengelse med fem år av gangen , jf. tredje ledd , i påvente av at kommunene i sine planer skal ivareta de regionale og nasjonale hensynene med bindende virkning .	Gielddus gusto gitta logi jagi rádjai dainna vejolašvuođain ahte dat sáhttá guhkiduvvot viđain jagiin háválassii , geahča goalmmát lađđasa , go vurdojuvvo ahte gielddat plánaineaset galget fuolahit regionála ja nationála deasttaid čadni váikkuhusain .
Dette går fram av siste setning i første ledd .	Dát boahtá ovdan vuosttaš lađđasa maŋimus cealkagis .
En planbestemmelse skal behandles på samme måte som en regional plan .	Plánamearrádus galgá meannuduvvot seamma láhkai go regionála plána .
I de tilfeller det er aktuelt med en regional planbestemmelse , forutsettes det at dette blir klargjort i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet for den regionale planen som bestemmelsen skal knyttes til .	Go regionála plánamearrádus lea guovdil , de eaktuduvvo ahte dat čielggaduvvo dan regionála plána plánaprográmma ráhkadeami oktavuođas , masa mearrádus galgá čadnojuvvot .
I så fall vil behandlingen av plan og planbestemmelse skje samtidig .	Dalle meannuduvvojit plána ja plánamearrádus oktanaga .
Eventuelle konflikter løses i samsvar med bestemmelsene i § 8–4 , andre ledd .	Vejolaš riiddut čovdojuvvojit § 8-4 , nuppi lađđasa vuođul .
Det kan tenkes situasjoner der en i ettertid finner det hensiktsmessig å fastsette en regional planbestemmelse til en allerede vedtatt regional plan .	Sáhttet čuožžilit dakkár dilit ahte maŋŋá gávnnahuvvo ulbmillažžan mearridit regionála plánamearrádusa dakkár regionála plánii mii lea jo dohkkehuvvon .
Utarbeidingen skal da følge bestemmelsene i § 8–3 og § 8–4 .	Ráhkadeapmi galgá dalle čuovvut § 8-3 ja § 8-4 mearrádusaid .
Det vil likevel ikke være nødvendig å utarbeide eget planprogram hvis bestemmelsen ikke innebærer endringer i den regionale planen .	Dattetge ii leat dárbu ráhkadit sierra plánaprográmma go mearrádus ii dagat rievdadusaid regionála plánii .
Når vedtak er fattet skal regional planbestemmelse kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres kjent for alle berørte offentlige organer , interesserte organisasjoner og allmennheten på samme måte som ved statlig planbestemmelse , jf. § 6–3 siste ledd .	Go plána lea mearriduvvon , de galgá regionála plánamearrádus almmuhuvvot Norsk Lovtidend nammasaš prentosii ja almmuhuvvot buot guoskevaš almmolaš orgánaide , berošteaddji organisašuvnnaide ja álbmogii seamma láhkai go stáhta plánamearrádus ge almmuhuvvo , geahča § 6-3 maŋimus lađđasa .
Byggeforbudet etter første ledd kan forlenges med fem år av gangen .	Huksengielddus vuosttas lađđasa vuođul sáhttá guhkiduvvot viđain jagiin háválassii .
Dette tilsvarer den muligheten som ligger i § 6–3 om statlig planbestemmelse .	Dát vástida dan vejolašvuhtii maid § 6-3 stáhta plánamearrádusa birra addá .
Normalt vil kommunene ha utarbeidet bindende arealplaner til erstatning for de regionale planbestemmelsene i løpet av en ti – årsperiode .	Dábálaččat leat gielddat ráhkadan čadni areálaplánaid regionála plánamearrádusaid sadjái logi jagi áigodagas .
Den regionale planbestemmelsen tar sikte på å hindre utbygging og lignende for å ivareta samfunnsinteresser i et langsiktig perspektiv .	Regionála plánamearrádusa áigumuš lea eastadit huksema ja sullasačča fuolahan dihtii servodatberoštusaid guhkit áiggi vuollái .
Dersom det av ulike årsaker ikke er utarbeidet en bindende kommunal arealplan i samsvar med de regionale retningslinjene , må det sikres en mulighet for å forlenge forbudet inntil slik plan foreligger .	Jus iešguđet sivaid geažil ii leat ráhkaduvvon geatnegahtti gielddalaš areálaplána regionála láiddanjuolggadusaid vuođul , de ferte sihkkarastojuvvot vejolašvuohta guhkidit fálaldaga dassážiigo dakkár plána lea ráhkaduvvon .
Myndigheten til å gi samtykke til utbyggings- eller anleggstiltak som omfattes av planbestemmelsen , til regional planmyndighet .	Váldi mieđihit huksen- dahje rusttetdoaibmabidjui masa plánamearrádus gusto , gullá regionála plánaeiseváldái .
Dette er samme myndighet som har vedtatt planbestemmelsen .	Dát lea seamma eiseváldi mii lea dohkkehan plánamearrádusa .
Der planen er avgjort ved sentral behandling , jf. § 8–4 , andre og tredje ledd , kan det ikke gis tillatelse i strid med innholdet av avgjørelsen .	Go plána lea mearriduvvon guovddáš meannudeamis , geahča § 8-4 , nuppi ja goalmmát lađđasa , de ii sáhte addojuvvot lohpi mii rihkku mearrádusa sisdoalu .
Regional planmyndighet skal samrå seg med kommunene og fylkesmannen før samtykke gis .	Regionála plánaeiseváldi galgá ráđđádallat gielddaiguin ja fylkkamánniin ovdalgo mieđáhus addojuvvo .
Dette for å sikre seg at et tiltak ikke vil være i strid med planarbeid i kommunene eller bryter med nasjonale interesser som planbestemmelsen ev. skal ivareta .	Dát galgá sihkkarastit ahte doaibmabidju ii gártta vuostálagaid gielddaid plánabargguin dahje dakkár nationála beroštusaiguin , maid plánamearrádus vejolaččat galgá fuolahit .
Det legges til grunn at regional planmyndighet ikke kan gi samtykke dersom fylkesmannen kan vise til at dette åpenbart er i strid med nasjonale interesser .	Vuođđun biddjojuvvo ahte regionála plánaeiseváldi ii sáhte mieđihit jus fylkkamánni sáhttá čujuhit dasa ahte dát čielgasit gártá vuostálagaid nationála beroštusaiguin .
I de tilfeller planbestemmelsen tar sikte på å ivareta samferdsels- , forsvars- eller energiforsyningsinteresser , skal samtykke ikke gis i strid med uttalelser fra myndigheter som ivaretar disse interessene .	Go plánamearrádusaid áigumuš lea fuolahit johtolat- , suodjalus- dahje energiijalágidanberoštusaid , de ii galgga addojuvvot dakkár mieđáhus mii lea vuostálagaid daid eiseválddiid cealkámušaiguin mat fuolahit dáid beroštusaid .
7.5 Interkommunalt plansamarbeid	7.5 Gielddaidgaskasaš plánaovttasbargu
Loven har regler om interkommunalt plansamarbeid i kapittel 9 .	Lága kapihttalis 9 leat njuolggadusat gielddaidgaskasaš plánaovttasbarggu birra .
Alle planspørsmål som har betydning for flere kommuner er i utgangspunktet aktuelle temaer for regional planlegging .	Buot plánaáššit main lea mearkkašupmi máŋgga gildii , leat iešalddiset áššáiguoskevaš fáttát regionála plánemis .
Interkommunalt plansamarbeid er en måte å gjennomføre omforente regionale strategier på som et alternativ til en regional plan for et delområde .	Gielddaidgaskasaš plánaovttasbargu lea vuohki mo čađahit oktasaš regionála strategiijaid molssaeaktun oasseguovllu vástevaš regionála plánii .
Når en bør bruke den ene samarbeidsformen framfor den andre , er ikke et prinsipielt spørsmål , men et valg av hva som er mest hensiktsmessig i forhold til den aktuelle planoppgaven .	Go dihto ovttasbargovuogi berre geavahit nuppi sadjái , de dat ii leat prinsihpalaš gažaldat , muhto dan válljen mii lea heivvoleamos guoskevaš plánabargamuša ektui .
Avklaringen av hvilken form som bør velges i det enkelte tilfellet bør skje i forbindelse med diskusjonen av den regionale planstrategien .	Guđe vuogi berre válljet iešguđet dilis lea dakkár ášši maid berre čielggadit go divaštallá regionála plánastrategiija .
7.6 Kommunal planstrategi	7.6 Gieldda plánastrategiija
Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen .	Gieldda plánastrategiija ulbmil lea čalmmustahttit daid plánabargamušaid maid gielda berre álggahit dahje joatkit vai gildii láhččojuvvo vejolašvuohta ovdánit positiivvalaččat .
Kommunal planstrategi er ikke en plantype , men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet .	Gieldda plánastrategiija ii leat plánašládja , muhto veahkkeneavvu gielddaide mainna sáhttet mearridit viidáset plánabarggu .
Kommunen har nå etter § 11-1 fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering .	Gielda lea dál § 11-1 vuođul geatnegahttojuvvon ráhkadit gieldda plánastrategiija uhcimusat oktii juohke válgaáigodagas ja dohkkehit dan maŋimusat jagi maŋŋá gielddastivrra konstituerema ( vuođđudeami ) .
Det er viktig at dette arbeidet starter tidlig etter at kommunestyret er konstituert .	Lea dehálaš ahte dát bargu álggahuvvo árrat maŋŋá gielddastivrra vuođđudeami .
Det gir det nye kommunestyret mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden .	Dalle lea ođđa gielddastivrii vejolaš árvvoštallat ja mearridit guđe plánabargamušaiguin lea dehálaš bargat gielddastivraáigodagas .
Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet .	Gieldda plánastrategiijas galget leat gieldda strategalaš válljemat gielddaservodaga ovddideami várás .
Det gjelder både langsiktig arealbruk , sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden .	Dát guoská sihke guhkesáiggi areálageavaheapmái , surggiid doibmii ja gielddaid plánadárbbuid árvvoštallamii válgaáigodagas .
Strategien bør inneholde :	Strategiijas galgá leat :
redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø ,	daid ovddideami mihtilmasvuođaid ja hástalusaid čilgehus mat čatnasit servodatovddideapmái ja birrasii ,
drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi ( prinsipper for romlig utvikling ) ,	mihtilmasvuođaid ságaškuššan guhkesáiggi areálastrategiijas ( lanjalaš ovddideami prinsihpat ) ,
vurdering av sektorenes planbehov , og	surggiid plánadárbbuid árvvoštallan , ja
vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel .	vuoruhuvvon plánabargamušaid árvvoštallan ja dárbu ođasmahttit gielddaplána servodatoasi ja areálaoasi .
Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som del av strategien og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel .	Guhkesáiggi areálageavaheami láiddanjuolggadusat galget leat oassin strategiijas ja leat vuođđun eanet konkrehta bargui gielddaplána areálaosiin .
Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk , og angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for særlig utvikling og vern for å ivareta de arealhensynene som framgår av § 3–1 .	Guhkesáiggi areálastrategiija galgá čájehit boahttevaš servodatovddideami ja areálageavaheami gaskavuođa , ja čujuhit guhkesáiggi ovddidangeainnuide gielddas ja erenoamáš ovddideami ja suodjaleami surggiide fuolahan dihtii daid areáladeasttaid , mat bohtet ovdan §:s 3-1 .
Dersom situasjonen er oversiktlig , kan planstrategien gis et innhold og en behandling som tilfredsstiller kravene til planprogram for kommuneplanen .	Jus dilli lea čielggas , de sáhttá plánastrategiija oažžut dakkár sisdoalu ja meannudeami mii ollašuhttá gielddaplána várás plánaprográmma gáibádusaid .
Strategien må i slike tilfeller følge behandlingsreglene for planprogram i bestemmelsene om kommuneplan , jf. § 11-13 .	Dakkár diliin ferte strategiija čuovvut plánaprográmma meannudannjuolggadusaid mat leat gielddaplána mearrádusain , geahča § 11-13 .
For å få en bred forankring av strategien vil det være av betydning at synspunkter fra statlige og regionale organer , nabokommuner og befolkning på vurderingene og prioriteringene i strategien er kjent når kommunestyret skal fatte sitt vedtak .	Vai strategiijas lea viiddes čatnaseapmi , de lea dehálaš ahte stáhta ja regionála orgánaid , ránnjágielddaid ja álbmoga oainnut das mo strategiija ja vuoruheamit árvvoštallojuvvojit leat almmolaččat go gielddastivra galgá dahkat mearrádusas .
Det er derfor plikt til å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner .	Danne lea geatnegasvuohta háhkat stáhta ja regionála orgánaid ja ránnjágielddaid oainnuid .
Det gir også statlige og regionale myndigheter mulighet til å spille inn sine behov for kommunale planavklaringer i perioden .	Dat addá maid stáhta ja regionála eiseválddiide vejolašvuođa ovddidit dárbbuideaset oažžut čielggaduvvot gieldda plánaid áigodagas .
Det er opp til kommunen selv å bestemme hvordan synspunktene skal innhentes , men disse myndighetene bør ha reell mulighet til å fremme sine syn .	Gielda ferte ieš mearridit mo galgá háhkat oainnuid , muhto dáin eiseválddiin berre leat duohta vejolašvuohta ovddidit oainnuideaset .
Det er ikke adgang til å fremme innsigelse mot forslag til kommunal planstrategi .	Ii leat vejolaš ovddidit vuosttaldeami gieldda plánastrategiija evttohusa vuostá .
Det vil i praksis være viktig for kommunen å oppnå tilslutning til den kommunale planstrategien fra andre myndigheter , fordi det ellers lett kan oppstå problemer i senere planlegging .	Geavadis lea dehálaš gildii oažžut mieđáhusa gieldda plánastrategiijii eará eiseválddiin , dannego muđuid sáhttet álkit čuožžilit váttisvuođat maŋŋá plánemis .
Prosessen rundt planstrategien må ses i sammenheng med om kommunen ønsker å legge opp til revisjon av kommuneplanen eller ikke .	Proseassa plánastrategiija oktavuođas ferte geahččat dainna gittalagaid ahte háliida go gielda ođasmahttit gielddaplána vai ii .
Dersom kommunen beslutter å videreføre gjeldende kommuneplan , vil det være naturlig å legge opp til en mer omfattende diskusjon rundt kommunal planstrategi , siden dette da blir den eneste anledningen til å få fram synspunkter rundt kommunens prioriteringer og utfordringer .	Jus gielda mearrida joatkit gustojeaddji gielddaplána , de lea lunddolaš láhčit dili viidát digaštallamii gieldda plánastrategiija birra , go dát šaddá áidna vejolašvuohta oažžut ovdan oainnuid gieldda vuoruhemiide ja hástalusaide .
Tilsvarende vil en kommune som legger opp til en kommuneplanrevisjon , kunne bruke kommuneplanprosessen til grundigere diskusjoner og medvirkningsopplegg .	Seamma láhkai sáhttá gielda mii láhčá dili gielddaplána ođasmahttimii , geavahit gielddaplánaproseassa vuđolet digaštallamiidda ja mielváikkuheapmái .
Et vedtak om kommunal planstrategi bør omfatte kommunens eget planarbeid , og bistand til og oppfølging av private planer .	Gieldda plánastrategiija mearrádus berre fátmmastit gieldda iežas plánabarggu , ja veahki čuovvolit priváhta plánaid .
Vedtaket kan gjelde igangsetting av en fullstendig kommuneplanrevisjon eller begrense seg til revisjon av arealdelen og revidering eller utarbeiding av kommunedelplaner for bestemte sektorer eller tema .	Mearrádus sáhttá guoskat dievaslaš gielddaplána ođasmahttima álggaheapmái dahje ráddjejuvvot areálaoasi ođasmahttimii ja gielddaoasseplánaid ođasmahttimii dahje ráhkadeapmái dihto surggiide dahje fáttáide .
Det kan også gjelde igangsetting av viktige reguleringsplaner som oppfølging av strategien .	Dat sáhttá maid guoskat dehálaš muddenplánaid álggaheapmái nu go strategiija čuovvoleapmái .
Planstrategien kan bidra til forutberegnelighet om hvilke private planinitiativ som kan forventes å få positiv mottagelse .	Plánastrategiija sáhttá buoridit ovddalgihtii árvidahttivuođa das guđe priváhta plánaálgagat vurdojuvvojit oažžut positiivva vuostáiváldima .
Private planinitiativ vil likevel kunne fremmes uavhengig av planstrategien , og kan ikke avvises med henvisning til denne .	Priváhta plánaálgagat sáhttet dattetge ovddiduvvot sorjjasmeahttumit plánastrategiijas , eai ge sáhte hilgojuvvot dasa čujuhettiin .
I praksis vil vedtaket om planlegging i planstrategien måtte angi hovedrammer og viktigste satsinger , og det må legges opp til en fleksibilitet i forhold til endrede behov og forutsetninger undervegs .	Geavadis ferte plánenmearrádus plánastrategiijas čujuhit váldorámmaide ja dehálaš áŋgiruššamiidda , ja ferte láhččojuvvot dávggasvuhtii jus dárbbut ja eavttut rivdet gaskan .
Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere , men gir føringer for det videre planarbeidet i kommunen .	Gieldda plánastrategiijas ii leat njuolgga riekteváikkuhus gieldda ássiid ektui , muhto bidjá láidestusaid gieldda viidáset plánabargui .
Selv om planstrategien f.eks. sier at en del av kommuneplanens arealdel skal tas opp til revisjon , kan grunneiere fortsette å bygge i medhold av gjeldende arealdel eller reguleringsplan i den utstrekning disse planene gir grunnlag for det .	Vaikke vel plánastrategiija omd. dadjá ahte oassi gielddaplána areálaoasis galgá ođasmahttojuvvot , de sáhttá eanaeaiggát joatkit huksema gustovaš areálaoasi dahje muddenplána vuođul nu guhká go dát plánat addet dan vejolašvuođa .
Kommunen må ev. legge ned midlertidig forbud mot tiltak etter § 13–1 for å hindre dette .	Gielda ferte vejolaččat mearridit gaskaboddasaš gildosa doaibmabijuid vuostá § 13-1 vuođul jus áigu hehttet dán .
Gjennom vedtak av kommunal planstrategi kan kommunen også ta stilling til om det er reguleringsplaner som bør oppheves eller endres i planperioden .	Gieldda plánastrategiija mearrideami bokte sáhttá gielda árvvoštallat berrejit go muddenplánat heaittihuvvot dahje rievdaduvvot plánaáigodagas .
Dette er et foreløpig varsel om slik oppheving .	Dát lea gaskaboddasaš dieđiheapmi dakkár heaittiheami birra .
Endelig vedtak må gjøres for den enkelte plan etter reglene i kapittel 12 .	Loahpalaš mearrádus ferte dahkkojuvvot juohke plánii kapihtal 12 njuolggadusaid vuođul .
Det kan gjelde gamle planer som er i strid med nasjonale føringer , for eksempel planer som åpner for uheldig bygging i strandsonen .	Dát sáhttá guoskat boares plánaide mat leat vuostálagaid nationála láidestusaiguin , ovdamearkka dihtii plánaide mat rahpet vejolašvuođa unohis huksemii gáddeavádagas .
Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov .	Gielda sáhttá ođasmahttit plánastrategiija áigodagas dárbbu mielde .
Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det .	Plánastrategiija ii čana gieldda formálalaččat ja das lea vejolaš spiehkastuvvot jus leat buorit ákkat dasa .
Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien , bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges .	Jus gielda háliida bissehit dahje maŋidit stuorra plánabargamuša mii gullá plánastrategiijii , de dat berre dáhpáhuvvat plánastrategiija rievdadeami bokte mas dábálaš proseassanjuolggadusat čuvvojuvvojit .
Det er imidlertid ingen plikt til å foreta slik endring .	Dattetge ii leat mihkkege geatnegasvuođaid dahkat dakkár rievdadeami .
Kommunen kan likevel når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien .	Gielda sáhttá dattetge goas ihkinassii álggahit ođđa plánabarggu plánastrategiija olggobealde .
Avklaring av planbehovet vil da skje gjennom den ordinære planprosessen .	Plánadárbbu čielggadeapmi dáhpáhuvvá dalle dábálaš plánaproseassas .
7.7 Kommuneplan	7.7 Gielddaplána
Bestemmelsene i kapittel 11 i loven understreker at grunnlaget for beslutninger som gjelder framtidig utvikling av kommunen , skal skje med utgangspunkt i retningslinjer som er resultat av en samordnet avveiing der hensyn til den langsiktige miljø- og samfunnsutviklingen er vurdert .	Lága kapihtal 11 mearrádusat deattuhit ahte vuođđun daidda mearrádusaide mat gusket gieldda boahttevaš ovddideapmái , galget biddjojuvvot dakkár láiddanjuolggadusat mat leat vuolgán dákkár oktiiordnejuvvon vihkkedallamiin main deasta guhkesáiggi biras- ja servodatovddideapmái lea árvvoštallojuvvon .
De konkrete virkemidlene for dette framgår av de senere bestemmelsene for hver enkelt plantype .	Konkrehta váikkuhangaskaoamit dása bohtet ovdan maŋit mearrádusain mat leat juohke plánašlája várás .
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel .	Gielddas galgá leat ollislaš gielddaplána mas lea mielde servodatoassi oktan doaibmaosiin ja areálaosiin .
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale , regionale og nasjonale mål , interesser og oppgaver , og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen .	Gielddaplána galgá fuolahit sihke gieldda , regionála ja nationála ulbmiliid , beroštusaid ja bargamušaid , ja berre fátmmastit buot gieldda dehálaš ulbmiliid ja bargamušaid .
Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn .	Gielddaplána vuolggasadjin galgá leat gieldda strategiija ja dat galgá bidjat vuođđun daid láiddanjuolggadusaid ja gohččosiid mat bohtet stáhta ja regionála eiseválddiin .
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder , temaer eller virksomhetsområder .	Gielddaoasseplána sáhttá ráhkaduvvot dihto guovlluide , fáttáide dahje doaibmasurggiide .
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer , og revideres årlig .	Gielddaplánas galgá leat doaibmaoassi mii čujuha dasa mo plána galgá čuovvoluvvot njealji boahttevaš jagi dahje eanet jagiid , ja ođasmahttojuvvot jahkásaččat .
Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen .	Ekonomiijaplána gielddalága § 44 vuođul sáhttá leat mielde doaibmaoasis .
Kommuneplanens samfunnsdel	Gielddaplána servodatoassi
Bestemmelsen i § 11-2 er ny i forhold til tidligere lov , og innfører begrepet kommuneplanens samfunnsdel om langsiktig kommuneplanlegging med bred samfunnsmessig tilnærming .	§ 11-2 mearrádus lea ođas ovddit lága ektui , ja váldá atnui doahpaga gielddaplána servodatoassi dakkár guhkesáiggi gielddaplánema birra mas lea viiddes servodatlaš lahkoneapmi .
Denne delen vil være sentral som premiss-setter for andre deler av den kommunale planleggingen .	Dát oassi lea guovddáš eaktudeaddji gielddaplánema eará osiide .
Innholdsmessig er det en tydeliggjøring av elementer i tidligere kommuneplanbestemmelser .	Sisdoalu dáfus dat čielggasmahttá osiid ovddeš gielddaplánamearrádusain .
Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling , sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov , og ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn .	Gielddaplána servodatoassi galgá meannudit guhkesáiggi hástalusaid , dás maiddái birrasii guoski hástalusaid ja hástalusaid mat čatnasit oppa gielddaservodaga oppalaš hábmemii , mihttomeriide ja strategiijaide ja gildii organisašuvdnan , surggiide ja dihto ulbmiljoavkkuide .
Hensikten med det siste er å beskrive sammenhengen mellom de langsiktige mål og strategier som trekkes opp i samfunnsdelen , og de fysiske konsekvensene .	Das berre leat servodatovddideami molssaeavttot strategiijaid válddahallan ja árvvoštallan , surggiid doaibma ja guhkesáiggi areáladárbu , ja dat berre árvvoštallat guđe strategiija gielda berre bidjat vuođđun .
Arealstrategien i den kommunale planstrategien vil være en viktig premiss for samfunnsdelen fordi den har betydning for utviklingen av samfunnstjenestene i kommunen .	Gieldda plánastrategiija areálastrategiija lea dehálaš eaktu servodatoassái go das lea mearkkašupmi gieldda servodatbálvalusaid ovddideapmái .
Kommuneplanens samfunnsdel skal samordne sektorenes planer .	Gielddaplána servodatoassi galgá oktiiordnet surggiid plánaid .
Den skal gi retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier , både i den kommunale virksomheten og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private .	Dat galgá addit láiddanjuolggadusaid ulbmiliid ja strategiijaid čađaheapmái , sihke gielddalaš doaimmas ja eará almmolaš orgánaid ja priváhtaid mielváikkuheami oktavuođas .
All kommunal sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens samfunnsdel , ev. som kommunedelplanlegging på grunnlag av samfunnsdelen .	Buot gieldda suorgeplánen berre čadnojuvvot gielddaplána servodatoassái , vejolaččat gielddaoasseplánemin servodatoasi vuođul .
Kommuneplanens samfunnsdel vil være en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer og kommunens samlede utvikling .	Gielddaplánaid servodatoassi lea dehálaš arena gos iešguđet suorggi hástalusat ja vuoruheamit ja gieldda dievaslaš ovddideapmi oktiiordnejuvvojit .
Samfunnsdelen skal gi retningslinjer for sektorenes virksomhet .	Servodatoassi galgá addit njuolggadusaid surggiid doibmii .
Loven angir ikke nærmere hva slags retningslinjer som kan gis .	Láhka ii čujut lagabui guđe njuolggadusat sáhttet addojuvvot .
Dette bør kunne være tema for senere spesifikasjoner i forskrift og veiledning .	Dát berre leat fáddán maŋit áiggi spesifikašuvnnaide láhkaásahusain ja bagadusain .
Følgende punkter kan være et utgangspunkt for innholdet i retningslinjene i samfunnsdelen :	Čuovvovaš čuoggát sáhttet leat vuolggasadjin servodatoasi láiddanjuolggadusaid sisdollui :
langsiktige utfordringer i kommunesamfunnet	gielddaservodaga guhkesáiggi hástalusat
langsiktige utfordringer for sektorene enkeltvis og i samarbeid	guhkesáiggi hástalusat guđege suorggis ja daid ovttasbarggus
miljømessige utfordringer , vurdering av fysiske konsekvenser for planens utviklings- og vernestrategier , som grunnlag for arealplan	birrasii guoski hástalusat , fysihkalaš váikkuhusaid árvvoštallan plána ovddidan- ja suodjalanstrategiijaid ektui , vuođđun areálaplánii
prioriterte satsingsområder og områder for spesielle virkemidler	vuoruhuvvon áŋgiruššansuorggit ja erenoamáš váikkuhangaskaomiid suorggit
retningslinjer for handlingsprogram og økonomiplan	doaibmaprográmma ja ekonomiijaplána láiddanjuolggadusat
retningslinjer for kommunens planarbeid .	gieldda plánabarggu láiddanjuolggadusat .
Kommuneplanens arealdel §§ 11-5 til og med § 11-18 .	Gielddaplána areálaoassi § 11-5 rájes gitta § 11-18 rádjai .
85. Etter § 34-1 sjette ledd gjelder disse arealdelene og delplanene inntil de blir endret , men kommunen har plikt til å vurdere behovet for revisjon av sin arealdel i forbindelse med behandlingen av den kommunale planstrategien som kommunestyret er pliktig til å vedta det den senest innen ett år etter at kommunestyret er konstituert , jf. § 10-1 .	Eanaš gielddain lea areálaoassi gielddaplánii mii lea ráhkaduvvon phl. 85 mearrádusaid vuođul . § 34-1 guđát lađđasa vuođul gustojit dát areálaoasit ja oasseplánat dassážiigo dat rievdaduvvojit , muhto gielddas lea geatnegasvuohta árvvoštallat iežas areálaoasi ođasmahttindárbbu dan gieldda plánastrategiija meannudeami oktavuođas , maid gielddastivra lea geatnegahttojuvvon mearridit maŋimusat jagi maŋŋágo gielddastivra lea vuođđuduvvon , geahča § 10-1 .
Nedenfor er det redegjort kort for de bestemmelser i loven som setter rammene for kommuneplanens arealdel :	Vulobealde leat oanehaččat čilgejuvvon dat lága mearrádusat , mat bidjet rámmaid gielddaplána areálaoassái :
§ 11-5 som sier noe om hva en arealdel til kommuneplanen er og om plikten til å utarbeide slike planer .	§ 11-5 mii cealká juoidá dan birra mii gielddaplána areálaoassi lea ja geatnegasvuođa birra ráhkadit dakkár plánaid .
§ 11-6 som inneholder bestemmelsene som angir hvilke rettsvirkninger en gyldig vedtatt arealdel får .	§ 11-6 mii sisttisdoallá mearrádusaid mat muitalit guđe riekteváikkuhusat lágalaččat mearriduvvon areálaoasis leat .
§ 11-7 som angir de arealformål en arealdel kan inneholde og som i tilfelle skal vises på plankartet .	§ 11-7 mii válddahallá daid areálaáigumušaid mat sáhttet leat areálaoasis ja mat dalle galget čájehuvvot plánakárttas .
§ 11-8 som gir hjemmel for å vise hensynssoner som angir hvilke hensyn som skal tas ved utøvelsen av arealbruken .	§ 11-8 mii vuoigada čájehit daid deastaavádagaid , mat muitalit guđe deasttat galget fuolahuvvot areála geavaheamis .
Den sier også hvilke bestemmelser og retningslinjer som kan gis til den enkelte hensynssone for å sikre at hensynet blir ivaretatt .	Dat muitala maiddái guđe mearrádusat ja láiddanjuolggadusat sáhttet addojuvvot iešguđet deastaavádahkii sihkkarastin dihtii ahte deasta fuolahuvvo .
§ 11-9 som gir hjemmel til å gi generelle bestemmelser til planen som ikke behøver å være direkte knyttet til de enkelte arealer og arealformål .	§ 11-9 mii vuoigada addit daid oppalaš mearrádusaid plánii , mat eai dárbbaš leat njuolgga čadnojuvvon buođu areálaide ja areálaáigumušaide .
Slike bestemmelser skal avløse de kommunale vedtektene mange kommuner har gitt til pbl. 85.	Dakkár mearrádusat galget boahtit daid gielddalaš njuolggadusaid sadjái maid ollu gielddat leat addán phl.85:i .
§§ 11-10 og 11-11 som sier hvilke bestemmelser som kan gis til de arealformålene som angitt i § 11- 7 for å utfylle disse .	§§ 11-10 ja 11-11 mat dadjet guđe mearrádusat sáhttet addojuvvot daid areálaáigumušaide , mat leat almmuhuvvon §:s 11-7 dáid ollistan dihtii .
§ 11-12 til og med § 11-17 som inneholder regler om hvordan areadelen skal behandles for å bli gyldig .	§ 11-12 rájes § 11-17 rádjai mat sisttiset dollet njuolggadusaid das mo areálaoassi galgá meannuduvvot vai šaddá lágalažžan .
§ 11-18 som gir hjemmel for å begrense kommunens adgang til å endre en vedtatt arealdel	§ 11-18 mii vuoigada ráddjet gielddaid vejolašvuođa rievdadit dohkkehuvvon areálaoasi .
Innholdet i en arealdel vil variere fra kommune til kommune , men innenfor de valgmuligheter loen gir vil den vanligvis bestå av en kombinasjon av arealformål og hensynssoner vist på kart etter §§ 11-7 og 11-8 supplert med generelle bestemmelser etter § 11-9 og spesielle bestemmelser knyttet til de arealformål og hensynssoner som er valgt etter §§ 11-10 , 11-11 og 11-8 .	Areálaoasi sisdoallu molsašuddá gielddas gildii , muhto daid válljenmuniid siskkobealde maid láhka addá , das leat dábálaččat čájehuvvon kárttas areálaáigumušat ovttastuvvon deastaavádagaiguin §§ 11-7 ja 11-8 vuođul ja dasa leat vel lasihuvvon oppalaš mearrádusat § 11-9 vuođul ja sierra mearrádusat mat čatnasit daidda areálaáigumušaide ja deastaavádagaide , mat leat válljejuvvon §§ 11-10 , 11-11 ja 11-8 vuođul .
Når det gjelder kommentarer til de enkelte bestemmelser og eksempler på planframstilling og bestemmelser til planer vises til veiledning gitt på planlegging.no .	Mii guoská iešguđet mearrádusaid mearkkašumiide ja plánačilgehusaid ja plánamearrádusaid ovdamearkkaide , de čujuhuvvo bagadussii dás : planlegging.no .
7.8 Reguleringsplan	7.8 Muddenplána
Bestemmelsene om reguleringsplan er fordelt på 15 paragrafer :	Muddenplána mearrádusat juohkásit 15 paragráfii :
§ 12-1 definerer reguleringsplan og fastlegger når reguleringsplan skal utarbeides .	§ 12-1 definere muddenplána ja mearrida goas muddenplána galgá ráhkaduvvot .
Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering	Muddenplána sáhttá ráhkaduvvot guovlomuddemin dahje bienalaš muddemin .
§ 12–2 gjelder områderegulering og angir bruksområdet for denne planformen .	§ 12–2 guoská guovlomuddemii ja čájeha dán plánavuogi geavahanviidodaga .
§ 12-3 gjelder detaljregulering og angir bruksområdet for denne planformen .	§ 12-3 guoská bienalaš muddemii ja čájeha dán plánavuogi geavahanviidodaga .
§ 12-4 inneholder bestemmelsene om rettsvirkningen av reguleringsplan .	§ 12-4 sisttisdoallá mearrádusaid muddenplána riekteváikkuhusa birra .
§ 12-5 fastlegger hvilke arealformål en reguleringsplan kan inneholde .	§ 12-5 mearrida guđe areálaulbmiliid muddenplána galgá sisttisdoallat .
§ 12-6 gjelder bruken av hensynssoner i en reguleringsplan .	§ 12-6 guoská muddenplána deastaavádagaid geavaheapmái .
§ 12-7 angir hvilke bestemmelser som kan knyttes til en reguleringsplan .	§ 12-7 muitala guđe mearrádusat sáhttet čadnojuvvot muddenplánii .
§ 12-8 gir regler om oppstart av arbeidet med en reguleringsplan .	§ 12-8 addá njuolggadusaid muddenplánabarggu álggaheami birra .
§ 12-9 gir spesielle regler for oppstart av arbeidet med reguleringsplaner som kan får vesentlig virkning for miljø og samfunn , herunder om planprogram .	§ 12-9 addá sierra njuolggadusaid dakkár muddenplánabarggu álggaheami birra , mas lea mearkkašahtti váikkuhus birrasii ja servodahkii , dás maiddái plánaprográmma birra .
§ 12-10 inneholder reglene for behandling av reguleringsforslag .	§ 12-10 sisttisdoallá njuolggadusaid muddenplánaevttohusa meannudeami birra .
§ 12-11 har særlig regler for behandling av private reguleringsforslag ( detaljregulering ) .	§ 12-11 sisttisdoallá erenoamážit njuolggadusaid priváhta muddenevttohusaid birra ( bienalaš muddema birra ) .
§ 12-12 gjelder vedtak av reguleringsplan .	§ 12-12 guoská muddenplána dohkkeheapmái .
§ 12-13 har regler for behandling av plan hvor det er fremmet innsigelse .	§ 12-13 sisttisdoallá dakkár plánaid meannudannjuolggadusaid , maidda lea ovddiduvvon vuosttaldeapmi .
§ 12-14 gjelder endring av opphevings av reguleringsplan .	§ 12-14 guoská muddenplána heaittiheami rievdadeapmái .
§ 12-15 gir regler for felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad .	§ 12-15 addá njuolggadusaid muddenplánaevttohusa ja huksenohcama oktasaš meannudeami birra .
Loven bygger på en forutsetning om at det før det kan gjennomføres bygge- eller anleggstiltak av noen betydning skal utarbeides en reguleringsplan .	Lága vuođđun lea dat eaktu ahte ovdalgo sáhttá čađahuvvot huksen- dahje ráhkadusdoaibmabidju mas lea makkárge mearkkašupmi , de galgá ráhkaduvvot muddenplána .
Når det gjelder kommentarer til de enkelte bestemmelser og eksempler på planframstilling og bestemmelser til planer vises til veiledning gitt på planlegging.no .	Mii guoská kommeanttaide guđege mearrádussii ja ovdamearkkaide plánačilgehusaide ja plánamearrádusaide , de čujuhuvvo bagadussii dás : www.planlegging.no .
Særlig om private detaljreguleringer – frist for igangsetting av byggearbeider – adgang til fristforlengelse – behandling av søknad ( § 12-4 , fjerde ledd )	Erenoamážit priváhta bienalaš muddemiid birra – huksenbargguid álggaheami áigemeari birra – vejolašvuođa birra oažžut guhkiduvvot áigemeari – ohcanmeannudeami birra ( § 12-4 , njealját lađas )
Det innføres en fem – årsgrense for igangsetting av gjennomføring av detaljregulering som er fremmet med bakgrunn i et privat forslag .	Viđa jahkásaš rádjá biddjojuvvo dakkár bienalaš muddema álggaheapmái ja čađaheapmái , mii lea ovddiduvvon priváhta evttohusa vuođul .
Dersom et bygge- og anleggstiltak som hjemles i planen ikke er satt i gang innen fem år , kan det i utgangspunktet ikke gis byggetillatelse uten at det først fattes nytt planvedtak .	Jus dakkár huksen- ja ráhkadusdoaibmabidju mii lea vuoigaduvvon plánas , ii leat álggahuvvon viđa jagis , de ii sáhte álgojurdaga mielde addojuvvot huksenlohpi ovdalgo ođđa plánamearrádus lea dahkkojuvvon .
For slikt vedtak kreves ordinær planprosess etter §§ 12–9 til 12–11 .	Dakkár mearrádussii gáibiduvvo dábálaš plánaproseassa §§ 12–9 , 12-10 ja 12–11 vuođul .
Etter søknad fra tiltakshaver kan også planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen , uten at det kreves ny planprosess .	Doaibmabiddji ohcama vuođul sáhttá maiddái plánamearrádus guhkiduvvot gitta guvttiin jagiin háválassii , almmá dan haga ahte gáibiduvvo ođđa plánaproseassa .
Videre vil gjennomføringsfristen på tre år for rammetillatelse gjelde for det konkrete tiltaket .	Viidáseappot gusto rámmalobi golmma jahkásaš čađahanáigemearri konkrehta doaibmabidjui .
Det godkjente tiltaket kan på dette grunnlag gjennomføres i tråd med rammetillatelsen i inntil tre år fra vedtaksdatoen ut over utløpet av fem – års-fristen .	Dohkkehuvvon doaibmabidju sáhttá dán vuođul čađahuvvot rámmalobi mielde maŋimusat golbma jagi mearrádusbeaivvi rájes maŋŋá viđa-jagi-áigemeari loahpa .
Fristen på fem år vil imidlertid gjelde dersom den gitte rammetillatelsen ikke benyttes og det ev. fremmes ny søknad for et annet tiltak i planområdet .	Viđa jahkásaš áigemearri gusto dattetge jus addojuvvon rámmalohpi ii geavahuvvo ja jus vejolaččat ovddiduvvo ođđa ohcan eará doaibmabidjui plánaguovllus .
Dersom den finner grunnlag for det kan kommunen etter søknad fra tiltakshaver innvilge 2 års forlengelse av fristen samtidig med vedtak av planen .	Jus gielda gávdná vuođu dasa , de dat sáhttá doaibmabiddji ohcama vuođul guhkidit áigemeari guvttiin jagiin oktanaga plána dohkkehemiin .
Hvis kommunestyrets vedtak av en plan med gjennomføringsfirst blir påklaget , begynner fristen å løpe når klagen er avgjort .	Jus váidojuvvo gielddastivrra plánamearrádus mas lea čađahanáigemearri , de áigemearri lohkkojuvvo dan rájes go váidda mearriduvvo .
Søknad om forlengelse bør imøtekommes hvis det ikke tungtveiende grunner for å avslå .	Guhkidanohcamii berre mieđihuvvot go eai leat dehálaš ákkat hilgut dan .
En grunn kan være at tiltakshaver ikke kan legge fram noen rimelig begrunnelse for at tiltaket ikke er gjennomført og at det framstår som sannsynelig at det ikke vil bli gjennomført innen rimelig tid .	Ággan sáhttá leat ahte doaibmabiddji ii sáhte ovddidit govttolaš ákka das ahte doaibmabidju ii leat čađahuvvon ja ahte orru leamen nu ahte dat ii čađahuvvo govttolaš áiggis .
Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad ( § 12-15 )	Muddenplánaevttohusa ja huksenohcama oktasaš meannudeapmi ( § 12-15 )
Behandling av plan- og byggesaken i felles prosess forutsetter samtykke både fra kommunen og forslagsstiller / tiltakshaver .	Plána- ja huksenášši meannudeapmi oktasaš proseassas eaktuda ahte sihke gielda ja evttoheaddji / doaibmabiddji mieđihit .
Utsender av arealplanforslaget er kommunen etter § 12–10 .	Areálaplánaevttohusa sáddejeaddji lea gielda § 12-10 vuođul .
For å rasjonalisere utsendelsen må kommunen sende varsel til de relevante rettighetshaverne også for byggesaken .	Sáddema rašonaliserema dihtii ferte gielda sáddet dieđáhusa guoskevaš vuoigatvuođaeaiggádiidda maiddái huksenáššis .
Uttalelsesfristen for begge saker kan ikke være kortere enn den som gjelder for plansaker , dvs. seks uker .	Cealkináigemearri goappašiid áššiin ii sáhte leat oanehet go dan mii guoská plánaáššiide , dm . guhtta vahku .
Likeledes bør kommunen være adressat for eventuelle protester og kommentarer .	Seamma láhkai berre gielda leat vejolaš vuosttaldemiid ja kommentáraid vuostáiváldi .
Dette slik at de varslede har ett sted å sende sine bemerkninger uavhengig om de formelt hører til plan- eller byggesaken .	Dat galgá leat nu danne vai vuoigatvuođalaččain geaidda lea sáddejuvvon dieđáhus , lea okta sadji gosa sáddet sin mearkkašemiid beroškeahttá das gulažit go dat formálalaččat plánaáššái vai huksenáššái .
Saksbehandlingsfristene for den kommunale behandling av planen gjelder også for byggesaken .	Áššemeannudanáigemearit gieldda plánameannudeapmái gustojit maiddái huksenáššái .
Det må fattes separate vedtak i byggesaken og plansaken .	Huksenáššis ja plánaáššis galget dahkkojuvvot sierra mearrádusat .
Formelt må planen vedtas før det kan gis byggetillatelse .	Formálalaččat ferte plána dohkkehuvvot ovdalgo huksenlohpi sáhttá addojuvvot .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
7 Samisk språk	7 Sámegiella
De fleste av verdens språk er små , i den forstand at det er et forholdsvis lite antall mennesker som snakker dem .	Eanaš gielat máilmmis leat smávvát , dan áddejumis ahte leat unnán olbmot logu dáfus geat hállet daid gielaid .
Mindre enn 5 % av verdens språk ( noe over 200 ) kan kalles store språk , dvs. at språket har over 1 mill. brukere .	Vuollel 5 % máilmmi gielain ( badjelaš 200 ) sáhttet gohčoduvvot stuorra giellan , dat mearkkaša ahte gielas leat badjel 1 milj. geavaheaddji .
Halvparten av verdens talespråk har mindre enn 10 000 brukere , og en fjerdedel mindre enn 1000 brukere .	Bealis máilmmi hállangielain leat vuollel 10 000 geavaheaddji , ja njealjádas oasis vuollel 1000 geavaheaddji .
Små språk som bare snakkes i ett land er blant de mest utsatte i verden .	Smávva gielat , maid olbmot hállet duššefal ovtta riikkas leat eanemus uhkiduvvon .
Til og med de mest optimistiske beregningene viser at bare halvparten av dagens talespråk vil være livskraftige i år 2100 .	Velá buot buoremus buorredoaivvalaš meroštallamat čájehit ahte duššefal bealli dálá hállangielain leat ceavzimin jagis 2100 .
Når språk forsvinner , forsvinner også de kunnskapene som er lagret i språket .	Go giella jávká , dalle jávká maiddái diehtu ja máhttu maid giella sis ­doallá .
Europarådet og EU har erklært 2001 som Det europeiske språkåret .	Eurohparáđđi ja EU leat julggaštan jagi 2001 Eurohpalaš giellajahkin .
Målet er å skape mer bevissthet om det språklige mangfoldet i Europa .	Juksanmearrin lea oažžut olbmuid dihtomielalaččabun gielalaš eatnat ­geardáivuođa hárrái Eurohpás .
Samisk snakkes i fire land , og det er 10 ulike hoveddialekter / språk .	Sámegiela hállet njealji riikkas , ja das gávdnojit 10 iešguđetlágan váldosuopmana / giela .
Figur 7.1 viser hvor disse språkene / dialektene er / var i bruk .	Mii oai ­dnit govvosis 7.1 gos dát gielat / suopmanat geavahuvvojit / - jedje .
I Norge , Sverige og Finland er nordsamisk mest utbredt .	Norggas , Ruoŧas ja Suomas geavahuvvo davvisámegiella eanemus .
I Sverige og Norge er for øvrig sørsamisk og lulesamisk i bruk .	Ruoŧas ja Norggas geavahuvvo maiddái máttasámegiella ja julevsámegiella .
Antallet ume- og pitesamiskstalende er svært beskjedent , og språkene snakkes bare i Sverige .	Ubmi- ja bihtánsámegielagiid lohku lea oalle unni , ja dáid gielaid hállet duššefal Ruoŧas .
I Finland snakkes det enaresamisk og skoltesamisk , i tillegg til nordsamisk .	Suomas geavahuvvo anárašsámegiella ja goltásámegiella , lassin davvisámegillii .
I Russland er kildinsamisk mest utbredt , mens en svært liten andel eldre samer fortsatt snakker tersamisk .	Ruoššas geavahuvvo gielddasámegiella eanemus , muhto unna oasáš boarráset sápmelaččain hállet ain darj ­jisámegiela .
Akkalasamisk , som ble brukt i samme område som Kildin , er nærmest utdødd .	Áhkkilsámegiella , mii geavahuvvui seamma guovllus go darji , lea measta juo nohkan .
Figur 7.1 Kart over de samiske dialektenes tradisjonelle utbredelse	Govus 7.1 Kárta – sámi suopmaniid árbevirolaš lávdu
Samisk språk og kultur har de siste årene vært – og er i dag – i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorskning .	Sámi giella ja kultuvra lea maŋimuš jagiid leamaš – ja lea ain dálge – ođđasisvirkkosmuvvamin maŋŋil go guhkit áiggi lea deddojuvvon ja dáruiduvvan .
Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur .	Doaibmevaš ja viiddiduvvon sámegiela geavaheapmi lea hui deaŧalaš oassin sámi kultuvrra viidáset gárgedeamis .
Flere undersøkelser utført av Samisk språkråd , og en undersøkelse utført av Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) for Kommunal- og regionaldepartementet ( se boks 7.1 ) , viser imidlertid at samelovens språkregler ikke følges opp i tilstrekkelig grad .	Moanat guorahallamat Sámi giellaráđi olis , ja okta guorahallan dahkkojuvvon Norsk institutt for by- og regionforskning ( Norgga gávpot- ja guovlodutkama instituhta ) bokte ( NIBR ) Gielda- og guovlodepartemeantta olis ( geahča stobe 7.1 ) , dattege čájehit ahte sámelága giellanjuolggadusat eai doarvái bures čuvvojuvvo .
Det er svært mange med samisk bakgrunn som har mistet språket eller som ikke har hatt mulighet til å lære å lese og skrive eget språk .	Leat hui ollu olbmot sámi duogážiin geat leat massán gielaset dahje geain ii leat leamaš vejolašvuohta oahppat lohkat ja čállit gielaset .
Befolkningen har fremdeles liten reell valgmulighet når det gjelder bruk av samisk eller norsk i kontakt med både statlige , regionale og kommunale offentlige etater .	­Veahkadagas lea ain dálge unnán duohta válljenmunni mii guoská sámegiela dahje dárogiela geavaheapmái go leat oktavuođas sihke stáhtalaš , guovlluguovdasaš ja gielddalaš almmolaš etáhtaiguin .
Selv om det er ti år siden samisk ble likestilt med norsk , må det enda gjøres mye for å øke bevisstheten rundt bruken av samisk språk i Norge .	Vaikko sámegiella leage 10 jagi dassái dahkkojuvvon ovttadássásažžan dárogielain , ferte dattege velá bargojuvvot ollu lassánahttit dihtomielalašvuođa sámegiela geavaheamis Norggas .
Det må også tilrettelegges bedre for voksenopplæring i samisk ( se kapittel 10 ) .	Galgá maiddái buorebut láhččojuvvot rávisolbmuidoahpaheapmi sámegielas ( geahča kap 10 ) .
Retten til å bruke , og få opplæring i eget språk , er en av de grunnleggende og viktigste rettighetene som er etablert for den samiske befolkningen .	Vuoigatvuohta geavahit , ja oažžut oahpaheami iežas gielas , lea okta dain vuđolaš ja deaŧalaččamus vuoigatvuođain mii sámi veahkadahkii lea ásahuvvon .
Mer enn 10 000 personer som kan snakke eller forstå samisk , kan ikke lese og skrive språket .	Badjel 10 000 olbmo , geat hállet dahje áddejit sámegiela , eai máhte lohkat ja čállit .
Tilbud om lese- og skriveopplæring for dem som kan snakke samisk er én utfordring .	Lohkan- ja čállinoahpahanfálaldat sidjiide geat máhttet hállat sámegiela lea okta hástalusain mat leat .
En annen utfordring er språkopplæringstilbud for alle dem med samisk bakgrunn som verken kan lese , skrive eller snakke samisk .	Nubbi eará hástalus lea giellaoahpahanfálaldat buohkaide sámi duogážiin geat eai máhte lohkat , čállit eaige hállat sámegiela .
Boks 7.10 Samisk språkråds språkbruksundersøkelse om situasjonen for samisk språk	Boksa 7.10 Sámi giellaráđi sámegiela dili giellageavahanguorahallan sámegielas
Samisk språkråd la i oktober 2000 fram en rapport om bruken av samisk språk .	Sámi giellaráđi bijai golggotmánu 1. 2000 ovdan raportta sámi giellageavaheamis .
Rapporten bygger på en språkbruksundersøkelse gjennomført i løpet av 1999 og 2000 i Finnmark og utvalgte kommuner i Troms , Nordland , begge Trøndelagsfylkene og Hedmark .	Raporta vuođđuduvvá giellageavahanguorahallamii mii čađahuvvui jagiin 1999 ja 2000 Finnmárkkus ja muhtun gielddain Romssas , Nordlánddas , goappaš Trøndelágafylkkain ja Hedmárkkus .
Undersøkelsen omhandler bruken av samisk språk blant privatpersoner , offentlige institusjoner , samiske organisasjoner og samiske bedrifter .	Guorahallan váldá ovdan ovttaskas olbmuid , almmolaš institušuvnnaid , sámi organisašuvnnaid ja sámi fitnodagaid sámegiela geavaheami .
Resultatene av undersøkelsen viser at det i de områdene undersøkelsen er foretatt er 17 % samiskspråklige , dvs. at ca. 25 000 personer er samiskspråklige , i den forstand at de kan følge med i en samtale på samisk .	Guorahallama bohtosat čájehit ahte guorahallojuvvon guovl ­luin leat 17 % sámegielagat , dat mearkkaša sullii 25 000 olbmo leat sámegielagat , dan áddejumis ahte nagadit čuovvut ja áddet sámegielat sártnodeami .
53 % av de samiskspråklige både snakker , leser og skriver samisk .	53 % sámegielagiin sihke hállet , lohket ja čállet sámegiela .
Det vil si at mer enn 10 000 samiskspråklige ikke kan lese og skrive samisk .	Dat máksá ahte badjel 10 000 sámegielaga eai máhte lohkat ja čállit sámegiela .
I Karasjok og Kautokeino er andelen samiskspråklige henholdsvis 94 og 96 pst , Nesseby 75 % Tana 53 % og Porsanger 35 % I følge undersøkelsen er noe over 20 % av befolkningen i Finnmark samiskspråklige , mens andelen synker jo lenger sør man kommer , men i Kåfjord kommune i Troms er det 46 % samiskspråklige .	Kárášjogas ja Guovdageainnus lea sámegielagiid oassi 94 ja 96 % Unjárggas 75 % Deanus 53 % ja Porsáŋggus 35 % Guorahallama mielde lea veaháš badjelaš 20 % Finnmárkku veahkadagas sámegielat , muhto oassi njiedjá dađistaga go máddelii manná , muhto Gái ­vuona suohkanis Romssas leat 46 % sámegielagat .
Rapporten viser at undervisningen i samisk i grunnskolen har blitt utvidet , og tallet på barnehager med samiskspråklige tilbud har økt .	Raporta čájeha ahte vuođđoskuvllas lea sámegieloahpahus viiddiduvvon , ja mánáidgárddiid lohku , gos leat sámegielat fálaldagat , lea lassánan .
Likevel er det et meget stort behov for å gi tilbud til dem som ønsker å lære å lese og skrive samisk .	Dattege lea sakka stuorra dárbu addit fálaldaga sidjiide geat háliidit oahppat lohkat ja čállit sámegiela .
Rapporten foreslår tiltak i den forbindelse , blant annet språkutviklingsprogram .	Raporta evttoha doaibmabijuid dán oktavuođas , earret eará giellagárgedanprográmma .
7.1 Internasjonale forpliktelser	7.1 Riikkaidgaskasaš geatnegasvuođat
Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. november 1992 .	Eurohpalaš lihttu guovllu- ja veahádatgielaid birra dohkkehuvvui mearrádusa bokte Eurohparáđis skábmamánu 5. 1992 .
Til nå har 14 land ratifisert pakten , deriblant Norge , Sverige , Finland og Danmark .	Dássážii leat 14 riikka nannen ( ratifiseren ) lihtu , daid gaskkas leat Norga , Ruoŧŧa , Suopma ja Danmárku .
Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993 .	Mieđáhus nannemii addojuvvui Norgga beales gsl . res. bokte golggotmánu 1. 1993 .
Pakten trådte først i kraft 1. mars 1998 .	Lihttu bođii fápmui easkka njukčamánu 1. 1998. — uovvu ot. prp. nr. 60
Det følger av ot. prp. nr. 60 ( 1989–90 ) at språkreglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå .	( 1989–90 ) bokte ahte sámelága giellanjuolggadusat earret eará huksejit lihtu álgoevttohusa vuođul mii dalle juo lei gávdnamis .
Da Norge ratifiserte pakten , anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt , først og fremst ved samelovens språkregler .	Dalle go Norga nannii lihtu , lei oaidnu dat ahte geatnegasvuođat maid lihttu mielddisbuvttii , ledje juo devdojuvvon , vuosttažettiin sámelága giellanjuolggadusaid bokte .
Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene .	Lihtus lea dušššefal oassi III mas leat konkrehta geatnegasvuođat eiseválddiide .
Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk .	Norga nannii lihtu oasi III duššefal sámegiela oasis .
Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk , for på den måten å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur .	Lihtu ulbmilin lea suodjalit veahádatgielaid , ja dainna lágiin seailluhit seaguhus ja máŋggašlájat eurohpalaš kultuvrra .
Paktens artikkel 15 etablerer et rapporteringssystem som innebærer at statene periodevis skal legge fram en rapport om den politikken som er ført , og de tiltak som er gjort , på området pakten dekker .	Lihtu artihkal 15 ásaha raporterenvuogádaga mii sisdoallá ahte stáhtat galget ovdandivvut áigodatraporttaid dan politihka birra maid leat čađahan , ja doaibmabijuid birra maid leat bargan , dan duovdagis maid lihttu gokčá .
Norge la fram sin første rapport i 1999 .	Norga ovddidii su vuosttas raportta jagis 1999 .
Rapporten gjennomgås og granskes av en ekspertkomité fra Europarådet .	Eurohpáráđi eks ­peartakomitea suokkarda ja guorahallá raportta .
Komitéen besøkte Norge i 2000 og møtte representanter for samene , nasjonale minoriteter og myndighetene .	Komitea oahppalattai Norgga jagis 2000 ja deaivvadii sámi , riikkagottálaš veahádagaid ja eiseválddiid ovddasteddjiiguin .
Komitéen legger frem en rapport til Europarådets ministerkomité om Norges oppfølging av pakten .	Komitea ovdandivvu raporttas Norgga lihttočuovvoleami birra Eurohpáráđi ministtarkomiteai .
7.2 Nasjonale forpliktelser	7.2 Riikkagottálaš geatnegasvuođat
Reglene om samisk språk er prinsipielt og praktisk viktige for å ivareta samisk kultur .	Njuolggadusat sámi giela birra leat prinsihpalaččat deaŧalaččat sámi kultuvrra áimmahuššamii .
Språk , kultur og livsform er vevd sammen på en slik måte at vern om språket må sies å utgjøre en stor del av det samlede vernet om samisk kultur .	Giella , kultuvra ja eallinvuohki leat sparrolaga dainna lágiin ahte giela suodjaleapmi ferte daddjojuvvot stuorra oassin sámi kultuvrra ollislaš suodjaleamis .
Fram til 1960-tallet var samisk kun et hjelpespråk i skolen .	Gitta 1960-loguide lei sámegiella dušše veahkkegiella skuvllas .
Det fantes ingen læreplaner og omtrent ingen bøker eller annet skolemateriell på samisk .	Eai gávdnon makkárge oahppaplánat ja ii báljo oktage girji eaige eará skuvlaávdnasat sámegillii .
Det var mange steder knyttet sanksjoner til å vise samiskhet offentlig .	Máŋgga sajis gulai ráŋggáštus dasa juos čájehii sápmelašvuođavuođa almmolaččat .
Selv om det ikke var direkte forbudt å bruke samisk i det offentlige rom , var det svært begrensede muligheter for dette .	Vaikko velá ii leange oalát gildojuvvon geavahit sámegiela almmolaš lanjas , de ledje hui gáržžiduvvon vejolašvuođat dasa .
Se for øvrig kapitlene 2 og 8 .	Geahča velá kapihttaliid 2 ja 8 .
7.2.1 Samelovens språkkapittel	7.2.1 Sámelága giellakapihtal
Reglene i samelovens kapittel 3 bygger på et grunnsyn om at samisk og norsk er likeverdige språk og skal være likestilte i nærmere angitte områder , jf. ot. prp. nr. 60 ( 1989–90 ) .	Sámelága kapihtal 3 vuođđuduvvá vuođđojurdagii ahte sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat ja galget leat dássálaga lagabui čilgejuvvon guovllus , gč. ot. prp. nr. 60 ( 1989–90 ) .
Formålet er å legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk .	Ulbmilin lea láhčit dili vai sámegiella sáhttá ovdánit ja geavaheapmi lassánit .
Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk .	Láhka galgá ássiide váfistit vuođđovuoigatvuođaid mat gusket sámegiela geavaheapmái .
Det er gitt en generell redegjørelse for språkreglene i bl.a. St.meld. nr. 52 ( 1992–93 ) Om norsk samepolitikk .	Lea giellanjolggadusaid oppalaš čilgehus ráhkaduvvon , ee. st. dieđ. nr. 52 ( 1992–93 ) Norgga sámepolitihka birra ( Om norsk samepolitikk ) .
Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger og Tana i Finnmark og Kåfjord kommune i Troms .	Sámegiela hálddahanguovlu fátmmasta gielddaid Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu ja Deanu Finnmárkkus ja Gáivuona Romssas .
Bakgrunnen for opprettelsen av et forvaltningsområde for samisk språk er ønsket om å gjøre særlige regler om bruk av samisk gjeldende i områder der det samiske språket står sterkest .	Sámegiela hálddahanguovllu ásaheami duogážin lea háliidus dahkat sierra njuolggadusaid gustojeaddjin sámegiela geavaheami hárrái guovlluin gos sámi giella lea nannoseamos .
Til grunn for dette lå et krav om at samisk språk måtte være forankret i et kjerneområde dersom det skulle ha muligheter for å bestå .	Dán gáibádusa vuođusin lei dat ahte sámegiella galgá leat čadnojuvvon sámi guovddášguvlui , juos das galgá leat ceavzinvejolašvuohta .
Kulturdepartementet understreket likevel at opprettelsen av forvaltningsområdet ikke betydde at det samiske språket ikke skulle styrkes i kommuner utenfor området .	Kultuvradepartemeanta deattuhii dattege ahte hálddahanguovllu ásaheapmi ii mávsse dan ahte sámegiella ii galgga nannejuvvot gielddain olggobealde dán guovllu .
De fleste bestemmelsene i samelovens språkkapittel er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk , mens andre ikke har slike geografiske begrensinger .	Sámelága giellakapihttala eanaš mearrádusat leat ráddjejuvvon sámegiela hálddahanguvlui , muhto fas earáin ii leat dákkár geográfalaš ráddjejupmi .
Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene , mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter .	Muhtun mearrádusat mannet njulgestaga gielddaide , muhto fas earát gustojit maiddái stáhtalaš ja guovlluguovdasaš eiseválddiide .
Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet , for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet , og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen skal oversettes til samisk .	Maiddái stáhtalaš ja guovlluguovdasaš almmolaš orgánat leat geatnegahttojuvvon , ovdamearkka dihtii lea viiddiduvvon riekti geavahit sámegiela riekteeiseválddit ovddas , ja lágat ja láhkasásahusat mat erenoamážit gusket visot dahje muhtun oássái sámi álbmogis galget jorgaluvvot sámegillii .
Det er viktig å merke seg at bestemmelsene i samelovens språkkapittel er minimumskrav .	Deaŧalaš lea fuomášit ahte sámelága giellakapihttala mearrádusat leat aivvefal vuolimusdási gáibádusat .
Dette innebærer at alle offentlige organer oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk , også utover lovens regler .	Dat mielddisbuktá ahte almmolaš orgánat ávžžuhuvvojit vuhtiiváldit sámegiela geavaheddjiid , maiddái viidábut go láhkamearrádusat gáibidit .
Regjeringen vil sette i verk informasjonstiltak med sikte på å bedre kunnskapen om regelverket knyttet til samisk språk og om språklikestilling i offentlige organer ( se også kapittel 7.4 ) .	Ráđđehus áigu informašuvdnadoaibmabijuid álggahit dainna ulbmiliin ahte buoridit dieđu njuolggadusaid hárrái mat gusket sámegillii ja gielladásseárvui almmolaš orgánain ( geahča maiddái kapihttala 7.4 ) .
Samelovens § 3–11 slår fast at dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i kapittel 3 , kan det rettes klage mot nærmeste overordnede organ eller fylkesmannen når klagen angår kommunale og fylkeskommunale organer .	Sámelága § 3–11 dadjá ahte juos almmolaš organa ii čuovo kapihttala 3 mearrádusaid sáhttá sáddet váidaga lagamus bajit orgánii dahje fylkkamánnái dalle go váidda gusto gielddalaš ja fylkkagielddalaš orgánaide .
Til nå er det registrert relativt få klager .	Dássážii leat oalle unnán váidagat logahallojuvvon .
Fylkesmannen i Finnmark har imidlertid mottatt en sak vedrørende lovlighetskontroll .	Finnmárkku fylkkamánni lea dattege vuostáváldán ovtta ášši mii guoskkai lágalašvuođa dárkkisteapmái .
Dette gjaldt Tana kommunes ansettelsesreglement , der det var satt krav til kunnskaper både i samisk og i norsk ved ansettelse i kommunale stillinger .	Dat guoskkai Deanu gieldda virgáibidjannjuolggadusaide , mas gáibiduvvui sihke sámegiela ja dárogiela máhttu virgáibidjamis gielddalaš virggiide .
Saken ble vurdert av Justisdepartementet som mente at bestemmelsene i ansettelsesreglementet ikke er i strid med arbeidsmiljølovens § 55 A , 2. ledd .	Justiisadepartemeanta árvvoštalai ášši ja oaivvildii ahte virgáibidjannjuolggadusat eai leat vuostálaga bargobiraslágain § 55 A , 2. lađas .
7.2.2 Opplæring i samisk	7.2.2 Oahpaheapmi sámegielas
I henhold til samelovens § 3–8 har enhver rett til opplæring i samisk .	Sámelága § 3–8 vuođul lea juohkehaččas vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpaheami .
Samelovens § 3–7 gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet .	Sámelága § 3–7 addá vuoigatvuođa oažžut virgelobi bálkkáin virggehasaide hálddahanguovllu báikkálaš ja guovlluguovdasaš almmolaš orgánain .
Det er en forutsetning at organet har behov for slik kunnskap .	Eaktun lea ahte orgána dárbbaša dán gelbbolašvuođa .
Det kan dermed synes enkelt for tilsatte i offentlige etater å få permisjon med lønn for samiskopplæring .	Nu orruge leamen álki almmolaš etáhtaid virggehasaide oažžut virgelobi bálkkáin váldit oahpu sámegielas .
Det er likevel mye som tyder på at disse bestemmelsene ikke fungerer etter lovens intensjon .	Dattege leat ollu čujuhusat dan guvlui ahte dát mearrádusat eai doaimma lága ulbmila mielde .
Sametinget mener at § 3–8 og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk , for enkelte samiskkurs og for opplæringsorganisasjonene .	Sámediggi oaivvilda ahte § 3–8 ja dan láhkaásahusat duššefal gustojit davvisámegillii , soames sámegielkurssaide ja oahpahusorganisašuvnnaide .
Det må settes i gang tiltak som gjør at lovens intensjon om at enhver har rett til opplæring i samisk , oppfylles .	Fertejit álggahuvvot doaibmabijut maiguin ollašuvvá lága ulbmil dan hárrái ahte juohkehaččas lea vuoigatvuohta sámegiela oahpaheapmái .
Det må tilrettelegges bedre for at voksne kan få opplæring i samisk .	Galgá buorebut láhččojuvvot vai rávisolbmot sáhttet oažžut oahpaheami sámegielas .
Det er Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet som har forskriftsmyndighet på dette området .	Dán suorggis lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttas láhkaásahusváldi .
7.3 Tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner	7.3 Guovttegielat gielddat ja fylkkagielddat
Beslutninger fattet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har stor betydning for mulighetene til å opprettholde og utvikle samisk kultur .	Mearrádusat mat dahkkojuvvojit gielddalaš ja fylkkagielddalaš dásis mearkkašit ollu sámi kultuvrra seailluhan- ja gárgedanvejolašvuođaide .
Om de sentrale linjene i samepolitikken skal kunne få ønsket gjennomslag og effekt , avhenger i stor grad av om overordnede mål får tilstrekkelig forankring i lokal og regional politikkutvikling .	Jearaldagas sajáiduvvetgo ja doibmetgo sávahahtti bevttolaččat 1 sámepolitihka guovddáš linját , lea gitta das ahte bajit juksanmearit čadnojuvvojit doarvái vuđolaččat báikkálaš ja guovlluguovdasaš politihkkahábmemii .
Et eksempel på dette er at samelovens språkregler og opplæringsloven forplikter kommunene ut fra nasjonale standarder for samisk språkpolitikk .	Ovdamearkan dása leat sámelága giellanjuolggadusat ja oahpahusláhka mat geatnegahttet gielddaid sámi giellapolitihka riikkagottálaš standárddaid vuođul .
Det er imidlertid av stor betydning hvilken vekt kommunen selv legger på å prioritere styrking og utvikling av samisk språk og kultur ( se også kapittel 5 ) .	Lea namalassii stuorra mearkkašupmi das mo gielda ieš vállje vuoruhit sámi giela ja kultuvrra nannema ja gárgedeami ( geahča maiddái kapihttala 5 ) .
Det går fram av Språkrådets undersøkelse ( boks 7.1 ) at samisk først og fremst blir brukt i de nære omgivelsene , og i liten grad overfor offentlige institusjoner .	Sámi giellaráđi guorahallamis boahtá ovdan ( stobe 7.1 ) ahte sámegiella vuosttažettiin geavahuvvo lagasbirrasiin , ja unnán almmolaš institušuvnnaid oktavuođain .
I følge samelovens § 3–3 , har den som henvender seg til et lokalt offentlig kontor i forvaltningsområdet rett til svar på samisk .	Sámelága § 3–3 vuođul lea sus gii váldá oktavuođa almmolaš kantuvrrain hálddahanguovllus , vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii .
Likevel svarer bare 40 % av de kommunale institusjonene at man vil få svar på samisk ved skriftlige henvendelser .	Dattege vástidit duššefal 40 % gielddalaš institušuvnnain ahte ožžojuvvo vástádus sámegillii čálalaš oktavuođas .
Bare 11 % bruker samisk i kontakt med helsevesenet .	Duššefal 11 % geavahit sámegiela go váldet oktavuođa dearvvašvuođabálvalusain .
Det er først og fremst her samiskspråklige savner å kunne bruke samisk mer .	Lea vuosttažettiin dákko dáfus sámegielagat váillahit vejolašvuođa geavahit eambbo sámegiela .
Sa-misk brukes mer i kommunale institusjoner enn i fylkeskommunale og statlige institusjoner .	Sámegiella geavahuvvo gielddalaš institušuvnnain eambbo go fylkkagielddalaš ja stáhtalaš institušuvnnain .
Tospråklighet medfører ekstra utgifter .	Guovttegielatvuohta mielddisbuktá lassegoluid .
Det finnes i dag ulike tilskuddsordninger som er ment å dekke merutgifter til tospråklighet .	Leat ásahuvvon iešguđetlágan doarjjaortnegat mat leat jurddašuvvon gokčat guovttegielatvuođa lassegoluid .
Det ble i 1985 etablert en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Jagis 1985 ásahuvvui doarjjaortnet sámi dulkonbálvalussii ja guovttegielatvuhtii sámegiela hálddahanguovllu várás .
Sametinget har forvaltet ordningen siden 1993 .	Sámediggi lea ortnega hálddahan 1993 rájes .
I løpet av de siste årene har søknader om tospråklighetsmidler fra kommuner og fylkeskommuner beløpt seg til nesten det dobbelte av rammen .	Maŋimuš jagiid leat gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođa ruhtaohcamat lassánan measta beliin rámma ektui .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet gir et tilskudd som skal styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk i grunnskolen ( jf. kap. 10 ) .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta addá doarjaga mii galgá nannet gielddaid ekonomalaš návcca addit oahpahusa sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas ( gč. kap. 10 ) .
Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur ( jf. kap. 9 ) .	Addojuvvo sierra doarjja mánáidgárddiide mat njuolggadusaid bokte leat mearridan hukset sámi giela ja kultuvrra vuođul ( gč. kap. 9 ) .
Sosial- og helsedepartementet / Sametinget har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan ( jf. kap. 11 ) .	Sosiála-ja dearvvasvuođadepartemeanta / Sámediggi leat jagi 1997 rájes juogadan ruđaid čuovvolit NOU 1995 : 6 Samisk helse- og sosialplan ( Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálplána ) ( gč. kap 11 ) .
Fylkesmannen i Finnmark har siden 1995 anbefalt tilskudd til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk som har merutgifter knyttet til to-språklighet .	Finnmárkku fylkkamánni lea 1995 rájes ávžžuhan addit doarjaga sámegiela hálddahanguovllu gielddaide main leat lassegolut guovttegielatvuhtii .
Kåfjord kommune fikk slikt tilskudd første gang i 2001 .	Gáivuona suohkan oaččui dán doarjaga vuohččan jagis 2001 .
Skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger ble økt fra 1,9 mill. kr i 2000 til 10,2 mill. kr i 2001 .	Gielddaide , mat eai ožžon gokčojuvvot guovttegielatvuođa duohtagoluid dábálaš ortnegiiguin , lasihuvvui árvvoštandoarjja 1,9 milj. kr jagis 2000 nu ahte dát lei 10,2 mil kr jagis 2001 .
Kommunene og fylkeskommunene mener likevel at de ikke har tilstrekkelig midler til å møte kravene i sameloven , og at det ikke er mulig å prioritere for eksempel tilstrekkelig opplæring for sine ansatte , eller nok informasjon til befolkningen på samisk .	Gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit dattege ahte sis eai leat doarvái ruđat dustet sámelága gáibádusaid , ja ahte ii leat vejolaš vuoruhit ovdamearkka dihtii doarvái oahpahusa virggehasaide ( bargiide ) , dahje álbmogii addit doarvái diehtojuohkima .
Det meldes også at det ikke er ressurser til å gi det tilbudet som er ønskelig i grunnskolen .	Albmaduvvui maiddái ahte eai leat vuođđoskuvllas návccat addit sávahahtti fálaldaga .
Kommunal- og regionaldepartementet varslet i St.prp. nr. 1 ( 2000–2001 ) at problemstillingene rundt merutgifter knyttet til tospråklighet vil bli fulgt opp i et samarbeid med kommunene og fylkeskommunene .	Gielda- ja guovlodepartemeanta attii dihtosii st.meld. nr 1 ( 2000–2001 ) bokte ahte guovttegielatvuhtii čatnasan čuolbmabidjamat lassegoluid dáfus čuovvoluvvojit ovttasbarggus gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin .
Det ble i januar 2001 opprettet en arbeidsgruppe for å følge opp dette .	Ođđajagimánus 2001 nammaduvvui bargojoavku dán čuovvoleapmái .
Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , Troms og Finnmark fylkeskommune , Sametinget , Statens utdanningskontor i Finnmark og Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har deltatt i arbeidsgruppen .	Sámegiela hálddahanguovllu gielddat , Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda , Sámediggi , Stáhta oahppokantuvra Finnmárkkus ja Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta leat oassálastán bargojovkui .
Arbeidsgruppen har tatt for seg kommunenes og fylkeskommunenes situasjon i forhold til arbeid med tospråklighet , og setter fokus på om kommunene / fylkeskommunene a ) får dekket de utgiftene de i dag har til tospråklighet , b ) har ressurser til å fylle de kravene som stilles i lovbestemmelsene som omtaler tospråklighet , og c ) hva som må til for å oppnå målet om likestilling mellom språkene .	Bargojoavku lea guorahallan gielddaid ja fylkkagielddaid dilálašvuođaid guovttegielatvuođabarggu ektui , ja čohkke fuomášumi gielddaid / fylkkagielddaid čuovvovaš gažaldagaide a ) ožžotgo guovttegielatvuođagoluid gokčojuvvot dálá dilis , b ) leatgo návccalaččat deavdit láhkamearrádusaid mat máinnašit guovttegielatvuođa , ja c ) maid dárbbašit vai olahit gielaid gaskka ovttadássásašvuođa juksanmeari .
Arbeidsgruppen avslutter sitt arbeid i løpet av 2001 .	Bargojoavku loahpaha barggus jagi 2001 mielde .
Regjeringens oppfatning er at merutgifter på grunn av tospråklighet er en permanent tilstand for kommuner og fylkeskommuner med et tospråklig tilbud .	Ráđđehus lea ádden dan láhkái ahte guovttegielatvuođa lassegolut lea bistevaš dilli gielddain ja fylkkagielddain main lea guovttegielat fálaldat .
Regjeringen er enig med arbeidsgruppen i at det ikke er en varig løsning å finansiere utgifter knyttet til tospråklighet via skjønnstilskudd .	Ráđđehus lea ovttaoaivilis bargojoavkkuin das ahte ii leat bistevaš vuohkin árvvoštusruđaiguin ruhtadit goluid mat čatnasit guovttegielatvuhtii .
Dette ivaretar ikke den nødvendige forutsigbarhet kommunene må ha i planleggingen av sin økonomi .	Dát vuohki ii áimmahuša dárbbašlaš ovdadeami ovddasguvlui maid gielddat dárbbašit sin ekonomiijaplánemii .
Regjeringen varslet derfor i kommuneproposisjonen for 2002 ( St.prp. nr. 82 ( 2000–2001 ) ) at de 10,2 mill. kr som i 2001 er gitt som skjønnstilskudd , overføres til Sametinget som fordeler midlene til kommunene og fylkeskommunene .	Danne attii ráđđehus dihtosii gieldaproposišuvnnas 2000 ( st. prp. nr. 82 ( 2000–2001 ) ) ahte dat 10,2 milj. kr mii juolluduvvui árvvoštusdoarjjan , sirdojuvvo Sámediggái mii juogada ruđaid gielddaide ja fylkkagielddaide .
Dette ble fulgt opp av Stortinget .	Dán čuovvolii Stuorra ­diggi .
Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp problemstillingene for å sikre at det gis kompensasjon for kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til tospråklighet .	Gielda- ja guovlodepartemeanta dáhttu čuovvolit čuolbmabidjama váfistan dihtii dan ahte addojuvvo buhtadus gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođa goluide .
Kongen i Statsråd har fastsatt tospråklige navn ( samisk og norsk ) på fem av de seks kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Gonagas Stáhtaráđis lea mearridan guovttegielat namaid ( sámegielat ja dárogielat ) viđa dan guđa sámegiela hálddahanguovllu gildii .
Kommunal- og regionaldepartementet har til behandling tilsvarende søknad fra den siste av disse kommunene ( Porsanger ) , med tillegg av den kvenske navneformen .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea gieđahallamin sullasaš ohcama dan maŋimuš gielddas ( Porsáŋggus ) , mas lassin lea kvenalaš nammahápmi .
Etter initiativ fra Finnmark fylkesting har Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslått tospråklig navn på Finnmark fylke ( norsk og samisk ) .	Finnmárkku fylkkadikki dáhttuma vuođul lea Bargo- ja hálddahusdepartemeanta evttohan guovttegielat nama Finnmárkku fylkii ( dárogiela ja sámegiela ) .
Denne saken er for tiden på høring og vil eventuelt bli lagt frem for Stortinget i løpet av høsten 2001 i form av et forslag om endring av inndelingsnavneloven .	Ášši lea juste dál gulaskuddamis ja vejolaččat ovdandivvojuvvo Stuorradiggái jagi 2001 čavčča mielde rievdadanevttohusa hámis nu ahte rievdaduvvo juohkinnammaláhka ( inndelingsnavneloven ) .
7.4 Sametingets arbeid for samisk språk	7.4 Sámedikki bargu guovttegielatvuođa beales
Sametinget la ned Samisk språkråd fra 31.12.2000 , og opprettet et språkstyre med fem medlemmer .	Sámediggi heaittihii Sámi giellaráđi 31.12.2000 , ja ásahii giellastivrra mas leat 5 miellahtu .
Sametingets språkavdeling er sekretariat for politisk ledelse , utfører språkfaglige tiltak og språkavdelingens administrative oppgaver .	Sámedikki giellaossodat lea politihkalaš jođiheami čállingoddi , doaimmaha giellafágalaš doaibmabijuid ja giellaossodaga hálddahuslaš bargguid .
Sametinget har utarbeidet språkplaner for områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea ráhkadan giellaplánaid guovllui-de olggobealde sámegiela hálddahanguovllu .
I 2000 avsatte Sametinget ca. 3 mill. kr til styrking av samisk språk i sørsamisk område , lulesamisk område , Ofoten og Sør-Troms og kyst- og fjordområder .	Jagis 2000 várrii Sámediggi sullii 3 milj. kr sámi giela nannemii oarjelsámiguovllus , julevsámiguovllus , Ofuohtas ja Mátta-Romssas ja riddo- ja vuotnaguovl ­luin .
I 2001 vil Sametinget styrke sin fagkompetanse administrativt innen det sør- og lulesamiske språkområdet .	Jagis 2001 áigu Sámediggi nannet iežas hálddahuslaš fágagelbbolašvuođa mátta- ja julevsámi giellaguovlluin .
I tillegg til å føre tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene som gjelder samisk språk , informerer Sametinget om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk av og opplæring i samisk språk .	Dasa lassin go dárkkistit ahte almmolaš institušuvnnat čuvvot mearrádusaid mat gustojit sámegiela hárrái , bargá Sámediggi diehtojuohkimiin muitalettiin makkár vuoigatvuođat ovttaskas olbmuin leat sámegiela geavaheamis ja oahpahusa oažžuma dáfus .
Også terminologiutvikling er en viktig del av Sametingets arbeid .	Maiddái terminologiijagárgedeap-mi lea Sámedikki barggu deaŧalaš oassi .
Forutsetningen for at samisk skal kunne brukes i faglige sammenhenger , er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner .	Ovdehussan sámegiela geavaheapmái fágalaš oktavuođain lea ahte gávdnojit fágaterminologiija ja fágadoahpagat sámegillii mat gokčet dárbbuid juohke dilálašvuođas .
Det er nødvendig med felles nordiske løsninger for terminologi , normering- og rettskrivningsspørsmål i forhold til ulike språkgrupper .	Dárbbašuvvojit searvečovdosat davviriikalaččat terminologiija- , normeren- ja riektačállingažaldagain dáid iešguđege giellajoavk ­kuid hárrái .
7.5 Samiske språksentre	7.5 Sámi giellaguovddážat
Språksentrene har en svært viktig funksjon i arbeidet med å bevare , styrke og utvikle samisk språk .	Giellaguovddážiin lea hui guovdilis bargu seailluhit , nannet ja gárgedit sámi giela .
Det fins i dag samiske språksentre i Porsanger , Kåfjord , Tysfjord og Evenes .	Giellaguovddážat leat Porsáŋggus , Gáivuonas , Divttasvuonas ja Evenáššis .
Språksentrene legger til rette for arenaer hvor det er naturlig å snakke samisk , og ivaretar og utvikler på denne måten språket som kulturbærer innenfor ulike dialektområder .	Giellaguovddážat láhčet čalmmustansajiid ( arenaer ) gos lea lunddolaš hállat sámegiela , ja dáinna lágiin fuolahit ja ovddidit giela kulturguoddin iešguđetge suopmanguovllus .
For å skape forutsigbarhet i språksentrenes arbeid med samisk språk , har Sametinget fra 2001 opprettet en ny ordning med direkte grunntilskudd til de fire samiske språksentrene .	Oažžun dihtii giellaguovddážiidda ovddasguvlui ovdadanvejolašvuođa sámi giela bargguin , ásahii Sámediggi jagis 2001 ođđa njuolggo vuođđo-doarjjaortnega dán njealji sámi giellaguovddážii .
Grunntilskuddet , som er 400 000 kr årlig , skal sikre den nødvendige driften .	Dát 400 000 kr stuoru vuođđodoarjja galgá dáhkidit dárbbašlaš doaimma .
Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten .	Giellaguovddážat galget ieža fuolahit ruhtadeami doaimma eará osiide .
Bortsett fra språksenteret ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord , er disse språksentrene kommunale .	Giellaguovddážat leat suohkanlaš doaimmat , earret Árran julevsámguovdásj
Boks 7.11 Læremiddelutvikling ved Árran språk- og studiesenter	Boksa 7.11 Árran giella- ja oahppoguovddáža oahppaneavvobargu
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Samernas Utbildingscentrum , Jokkmokk og Árran lulesamisk språk- og studiesenter er det utviklet et lulesamisk språkkurs « Sámásta » .	Sámij åhpådusguovdásj ( Samernas utbildingscentrum ) , Johkamohkis , ja Árran julevsámij giella- ja åhpådusguovdásj leat ovttasbargan ovddidit julevsámi giellakurssa « Sámásta » .
Dette er et nybegynnerkurs , og består av 2 sett bøker – Sámásta 1 og 2 m / arbeidsbøker på lulesamisk-norsk og lulesamisk-svensk .	Dát lea álgokurssa , ja das leat 2 girječoahki – Sámásta 1 ja 2 oktan bargogirjjiiguin julevsáme- ja dárogillii ja julevsáme- ja ruoŧagillii .
Totalt har prosjektet kostet 2,4 mill. kr og er et Interreg II-prosjekt .	Projeavtta ollislaš golut leat 2,4 milj. kr , ja lea Interreg II-projeakta .
Dette er et viktig arbeid , siden det lulesamiske samfunnet i dag har ganske få læremidler og relativt få brukere .	Dát bargu lea deaŧalaš , danne go julevsámi servodagas leat oalle unnán oahppaneavvut , ja oalle unnán geavaheaddjit .
Begge sidene av riksgrensen er derfor avhengig av hverandre for å kunne opprettholde og utvikle det lulesamiske samfunnet , og utnytte de faglige ressursene som finnes .	Goappaš bealde riikkarájá dárbbašit sii guđet guimmiideaset bisuhan ja gárgedan dihtii julevsámi servodaga . Ja ávkkástallan dihtii fágalaš návccaid mat gávdnojit .
Boks 7.12 Prisen European Label 2000 til Samisk språksenter i Porsanger	Boksa 7.12 Bálkkašupmi European Label 2000 Sámi giellaguovddážii Porsáŋgui
Som et eksempel på det utmerkede arbeidet som gjøres av språksentrene , kan det nevnes at Samisk språksenter i Porsanger i 2000 ble tildelt prisen European Label for bruk av nye og utradisjonelle metoder i arbeidet for å styrke kunnskapen om samisk kultur og språk .	Ovdamearkan man erenoamáš buori barggu giellaguovddážat barget , sáhttá namahuvvot ahte Sámi giellaguovddáš Porsáŋggus jagis 2000 oaččui bálkkašumi European Label go geavaha ođđa ja eahpedábálaš vugiid nannet dieđu ja máhtu sámi gielas ja kultuvrras .
Samisk språksenter bruker den kunnskapen de eldre har om det tradisjonelle samiske arbeidet .	Sámi giellaguovddáš geavaha boarráset olbmuid dieđu ja máhtu árbevirolaš bargguid birra .
Flere generasjoner samles over arbeidsoppgaver , og det samiske språket brukes i arbeidssituasjonen – en helt annen situasjon enn i det vanlige klasserommet .	Moanat buolvvat čoahkkanit bargat , ja geavahit sámegiela barggadettiineaset – áibbas eará dilis go dábálaš luohkkálanjas .
Språksenteret i Porsanger gjør på denne måten en viktig jobb for å viderebringe den sjøsamiske kulturen og språket til de unge – og til voksne som ikke har hatt muligheten til å lære samisk .	Porsáŋggu giellaguovddáš bargá dáinna lágiin hui deaŧalaš barggu viidásetdoalvut mearrasámi kultuvrra ja giela nuoraide – ja rávisolbmuide geain ii leat vejolaš oahppat sámegiela .
7.6 Stadnamnlova	7.6 Báikenammaláhka
Lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn trådte i kraft 1. juli 1991 . Loven gjelder fastsetting av skrivemåte for norske , samiske og finske stedsnavn .	Láhka miessemánu 18. 1990 nr. 11 báikenamaid birra ( lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn ) bođii fápmui suoidnemánu 1. 1991 .
I forskrift av 4. juli 1991 er det gitt nærmere regler om bruk av stedsnavn i flerspråklige områder .	Láhkaásahusas suoidnemánu 4. 1991 leat dárkilet njuolggadusat báikenamaid čállimii máŋggagielat guovlluin .
En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet har levert en rapport om erfaringer med hvordan regelverket har virket i de ti årene etter loven trådte i kraft .	Kultuvradepartemeantta nammadan bargo ­joavku lea ovddidan raportta vásáhusaid birra mo njuolggadusat leat duddjon dan logi jagis go láhka lea leamaš fámus .
Rapporten inneholder også endringsforslag som særlig tar sikte på forenkling av saksgang og saksbehandling , endring av bestemmelsene som har vist seg å være uhensiktsmessige , og klarere definisjoner .	Raporta sisdoallá maiddái rievdadanevttohusaid mat erenoamážit barget dan guvlui ahte álkidahttit ášševuojeheami ja ášše-meannudeami , rievdadit njuolggadusaid gokko eai lean heivvolaččat , ja oažžut čielgaset meroštallamiid .
Rapporten er sendt på høring til berørte instanser med uttalefrist 1. september 2001 .	Raporta lea gulaskuddamis guoskevaš institušuvnnain ja áigemearri buktit cealkámuša lea čokčamánu geassemánu 1. 2001 .
Kulturdepartementet vil etter avsluttet høringsrunde ta stilling til den videre behandlingen av saken .	Kultuvradepartemeanta áigu gulaskuddama maŋŋil mearridit mo áššiin meannuduvvo viidáseappot .
Resultatet av en spørreundersøkelse i forkant av evalueringsrapporten viste at det er mange sider ved regelverket som ikke fungerer etter forutsetningene , eller som er unødig tids- og ressurskrevende .	Bohtosat muhtun jearahallanguorahallamis , mii čađahuvvui ovdal loahppaárvvoštallanraportta , čájehii ahte njuolggadusain leat moanat bealit mat eai doaimma eavttuid mielde , dahje mat leat dárbbašmeahttun áige- ja návccaidgáibideaddjit .
Lov og forskrift var også i mange tilfeller lite kjent i kommunene .	Gielddat maiddái máŋgga dáhpáhusas unnán dovde lága ja láhkaásahusa .
Det er derfor behov for mer effektiv informasjon , både overfor statlige , regionale og kommunale organer , om lov om stadnamn , slik at lovens intensjoner kan oppfylles .	Danne dárbbašuvvo doaibmilis dieđiheapmi , sihke stáhtalaš , guovlluguovdasaš ja gielddalaš orgánaid ektui , báikenammalága birra , vai lága ulbmilat ollašuvvet .
7.6.1 Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn	7.6.1 Sámi ja suoma báikenamaid nammanevvohat
Alle navnekonsulenttjenestene for samisk og finsk administreres av Norsk språkråd , som likevel ikke har noen oppgaver i forbindelse med navnesakene .	Norgga giellaráđđi ( Norsk språkråd ) hálddaša buot sáme- ja suomagiela báikenammaneavvunbálvalusaid . Norgga giellaráđis eai leat dattetge makkárge doaimmat nammaneavvunáššiid olis .
Navnekonsulenttjenesten holder til i Kautokeino .	Nammanevvohat lea Guovdageainnus .
Konsulenttjenestens hovedoppgave er å gi faglige råd om skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk , men kan også bidra med råd på andre områder , f.eks. ved valg av stedsnavn .	Nevvohaga váldodahkamuš lea fágalaččat neavvut báikenamaid čállinvuogi almmolaš geavahusas , muhto sáhttá maiddái veahkehit eará duovdagiin , omd. kárttaid báikenama válljemis .
Konsulenttjenesten arbeider f.eks. med revisjon av stedsnavn på kart etter oppdrag fra Statens Kartverk .	Nammanevvohat bargá omd. báikenamaid dárkkistemiin Statens Kartverk ( Stáhta kártadoaimmahaga ) ovddas .
For å få inn nye stedsnavn i kart må det foretas en kontinuerlig innsamling av samiske og finske stedsnavn .	Go galgá ođđa báikenamaid kárttaide oažžut mielde , ferte aivvestassii čohkket sámi ja suoma báikenamaid .
Konsulentene har ikke selv ressurser til innsamling av stedsnavn .	Nevvohagas eai leat alddis návccat čohkket báikenamaid .
Noe innsamlingsarbeid skjer lokalt .	Muhtun čohkkenbarggut dahkkojuvvojit báikkálaččat .
Konsulentene kvalitetssikrer innsamlede stedsnavn dersom de blir kontaktet .	Nevvohat dárkkista čohkkejuvvon báikenamaid juos dainna váldojuvvo oktavuohta .
7.7 Offentlig informasjon på samisk	7.7 Almmolaš informašuvdna sámegillii
Myndighetene har klare forpliktelser , i henhold til sameloven og internasjonale avtaler som Norge har tiltrådt , til å betjene den samiske befolkningen på samisk .	Eiseválddiin lea čielga geatnegasvuohta , sámelága ja riikkaidgaskasaš šiehtadusaid vuođul maidda Norga lea guorrasan , bálvalit sámi veahkadaga sámegillii .
Tilgang til informasjon om rettigheter og generell samfunnsinformasjon er en forutsetning for demokratiet og for den enkeltes mulighet til å ivareta sine private rettigheter og sine rettigheter som samfunnsborger .	Dat ahte informašuvdna vuoigatvuođaid birra ja oppalaš servodatinformašuvdna lea olámuttos , leat demokratiija ovdehussan ja ovdehussan ovttaskasaid vejolašvuhtii fuolahit iežaset priváhta vuoigatvuođaid ja iežaset vuoigatvuođaid servodatmiellahttun .
For den samisktalende befolkningen er det av stor betydning , for eksempel når det gjelder egen rettssikkerhet , at statlig informasjon som angår dem , produseres og presenteres på samisk samt at den gjøres lett tilgjengelig .	Sámegielat veahkadahkii lea stuorra mearkkašupmi ovdamearkka dihtii das mii guoská iežaset riektesihkarvuhtii , ahte stáhtalaš informašuvdna mii guoská sidjiide , buvttaduvvo ja ovdanbuktojuvvo sámegillii ja maiddái biddjojuvvo nu ahte dan geahppasit gávdná .
Allmenn og fri tilgang til – og forståelse av – rettighets- og samfunnsinformasjon , er avgjørende for kvaliteten av den offentlige samtale , og for den enkeltes følelse av livskvalitet og likeverd .	Dábálaš ja nuvttá beassanláhki – ja áddenláhki – vuoigatvuođain ja servodatdieđuin , lea mearrideaddjin almmolaš sártnodeami kvalitehttii , ja dasa mo ovttaskas olmmoš dovdá leat iežas eallinkvalitehta ja ovttaárvosašvuođa .
Brukerne har ulike behov og forutsetninger for å finne og forstå informasjon .	Geavaheddjiin leat iešguđetlágan dárbbut ja ovdehusat gávdnat ja áddet informašuvnna .
Dette må være utgangspunkt for all informasjonsutarbeidelse og - formidling .	Dát galgá leat buotlágan informašuvnna ráhkadeami ja gaskkusteami vuođusin .
Den statlige informasjonspolitikken har tre mål for hvordan statlige virksomheter skal informere og kommunisere , og legger føringer på hvordan informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i staten bør utøves .	Stáhtalaš dieđihanpolitihkas leat golbma juksanmeari mo stáhtalaš institušuvnnat galget dieđihit ja gulahallat , ja bidjat láidestusaid dasa mainna lágiin informašuvdna- ja kommunikašuvdnadoaibma berre dahkkojuvvot .
Borgere , næringsliv og organisasjoner skal	Riikka ássiin , ealáhusain ja organisašuvnnain galgá leat
ha lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen	– ovttalágan ja dábálaš beassanláhki oassálastit doaimmalaččat demokráhtalaš prosessii
få informasjon om sine rettigheter , plikter og muligheter	– oažžomassii informašuvdna iežaset vuoigatvuođaid , geatnegasvuođaid ja vejolašvuođaid birra
ha reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter	– duohta beassanláhki informašuvnii almmolaš doaimmaid birra
Disse tre målene gjelder for samiskspråklige borgere som for befolkningen for øvrig .	Dát golbma juksanmeari gusket maiddái sámegielat servodatmiellahtuide nu mo veahkadaga earáge oassái .
7.7.1 Kartlegging av offentlige samiske informasjonstjenester	7.7.1 Almmolaš sámi dieđihanbálvalusaid kárten
På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet , har Nordisk Samisk Institutt i 2001 foretatt en kartlegging av offentlige samiske informasjonstjenester – hvilken offentlig informasjon som eksisterer på samisk , hva det er behov for og hvem som har ansvar for at informasjonen gis .	Sámi instituhtta lea Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddas jagis 2001 dahkan almmolaš sámi dieđihanbálvalusaid kártema – makkár almmolaš informašuvdna gávdno sámegillii , mii dárbbašuvvo ja geas lea ovddasvástádus dasa ahte addojuvvo informašuvdna .
Målet med prosjektet var å få et beslutningsgrunnlag for utvikling av offentlige samiske informasjonstjenester på samisk og om samiske forhold .	Projeavtta juksanmearrin lea oažžut mearridanvuđđosa dan várás ahte gárgedit almmolaš sámi informašuvnna sámegillii ja sámi dilálašvuođaid birra .
Utgangspunkt for arbeidet var de kravene som ligger i samelovens språkregler om at visse typer offentlig informasjon skal foreligge på samisk .	Barggu vuolggasadjin ledje sámelága giellanjuolggadusaid gáibádusat das ahte dihto šlájat almmolaš informašuvdna galgá leat gávdnamis sámegillii .
Kartleggingen viser at mengden offentlig samisk språklig informasjonsmateriell er relativt liten .	Kárten čájeha ahte almmolaš sámi informašuvnna mearri lea oalle unni .
Det er få lover , forskrifter og skjemaer som er oversatt .	Leat unnán lágat , láhkaásahusat ja skovit jorgaluvvon .
Kortfattet offentlig informasjonsmateriale på norsk om samiske forhold er nærmest fraværende .	Oanehitčállojuvvon almmolaš diehtojuohkinneavvut dárogillii sámi dilálašvuođaid birra eai báljo leat oažžumis .
Slik informasjon må i hovedsak hentes fra offentlige saksdokumenter .	Dákkár informašuvdna ferte váldosaččat vižžojuvvot almmolaš áššegirjjiin .
Internett er foreløpig tatt lite i bruk .	Interneahtta lea vuosttain unnán geavahusas .
Prosjektet foreslår flere oppfølgingstiltak , blant annet bedre rutiner i offentlige instanser mht. oversettelse , utgivelse , distribusjon samt innhold og kvalitetssikring av offentlig informasjon på samisk .	Projeakta evttoha moanaid čuovvolandoaibmabijuid , earret eará buoret dagaldusaid almmolaš ásahusaide , das mii guoská jorgaleapmái , olggosaddimii , gilvimii ja sisdollui ja almmolaš sámegielat informašuvnna kvalitehta dárkkisteapmái .
Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg foretatt en kartlegging av hvordan informasjon fra statlige myndigheter til samene og om samene fungerer , og har undersøkt hvordan slik informasjon bør organiseres i framtiden .	Dasa lassin lea Gielda- ja guovlodepartemeanta dahkan kártema das movt stáhtalaš eiseválddiid dieđiheapmi sámiide ja sámiid birra doaibmá , ja lea iskkadan mo dákkár dieđiheami galgá organiseret boahtte áiggis .
Hensikten med denne kartleggingen er på sikt å få etablert bedre informasjonsrutiner i statlig forvaltning i forhold til den samiske befolkningen .	Kártema ulbmilin lea guhkit áigái oažžut ásahuvvot buoret diehtojuohkindagaldusaid stáhtalaš hálddaheamis sámi álbmoga ektui .
Regjeringen vil øke bevisstheten i forvaltningen om hva slags informasjon som bør oversettes , og hvordan informasjonsformidlingen bør foregå .	Ráđđehus dáhttu hálddaheamis loktet dihtomielalašvuođa das makkár dieđuid berre jorgalit , ja mo informašuvdnagaskkusteapmi berre dahkkojuvvot .
Det er et mål at offentlig forvaltning innarbeider rutiner for å vurdere om lover , forskrifter , skjemaer , brosjyrer , rundskriv , kunngjøringer m.m. bør oversettes til samisk .	Juksanmearrin lea ahte almmolaš hálddaheapmi sajáiduhttá dagaldusaid árvvoštallat man muddui lágaid , láhkaásahusaid , skoviid , brošyraid , johtučállosiid , almmuhusaid jna. galgá jorgalit sámegillii .
Resultatene fra kartleggingen viser at de fleste departementene / underliggende etater har noe materiell på samisk , men variasjonene er store .	Kártema bohtosat čájehit ahte eanaš departemeanttain / vuollásaš etáhtain leat muhtun muddui sámegielat neavvut , muhto leat stuorra erohusat .
De fleste departementene ser et behov for å oversette skjemaer , lover , forskrifter , informasjonsbrosjyrer m.m. .	Eanaš departemeanttat oidnet dárbbašlažžan jorgalit skoviid , lágaid , láhkaásahusaid , dieđihangihppagiid jna. .
Stort sett eksisterer det ikke faste rutiner for oversettelse .	Eanaš dáhpáhusain eai gávdno bissovaš jorgalandagaldusat .
Distribusjon av samisk informasjon skjer gjennom samiske aviser , kommuner ( spesielt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk ) , fylkeskommuner , gjennom egen etat , organisasjoner e.l. – avhengig av informasjonens karakter .	Sámi informašuvnna juohkin dáhpáhuvvá sámi aviissaid , gielddaid ( erenoamážit sámi giela hálddahanguovllus ) , fylkkagielddaid , iežas etáhta , organisašuvnnaid js. bokte – sorjavaš das makkár iešvuohta informašuvnnas lea .
Kommunal- og regionaldepartementet vil ansette en samisk språk- og informasjonskonsulent i 2001 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta áigu virgádit sámi giella- ja informašuvdnakonsuleantta 2001 .
Gjennom denne vil man bl.a. kunne utvikle informasjonsstrategier og bistå andre departementer med råd / veiledning i spørsmål knyttet til informasjon på samisk og om forhold som berører samene spesielt .	Su bokte galgá ee. gárgedit informašuvdnastrategiijat ja veahkehit eará departemeanttaid ráđiiguin / oaivadusain gažaldagain mat čatnasit dieđiheapmái sámegillii ja dilálašvuođaid birra mat gusket sámiide erenoamážit .
7.8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT )	7.8 Informašuvdna- ja kommunikašuvdnateknologiija ( IKT )
Det er regjeringens mål at samisk språk skal kunne brukes i all IKT-sammenheng .	Ráđđehusa juksanmearrin lea vejolažžan dahkat sámegiela geavaheami buot IKT-oktavuođain .
IKT gir nye muligheter for minoritetsspråk i en situasjon med stadig økende globalisering .	IKT addá veahádatgielaide ođđa vejolašvuođaid rievddalmas globaliserendilálašvuođas .
Gjennom internett åpnes muligheten for formidling av tekster på samisk til brukere over hele verden .	Interneahta bokte rahpasa vejolašvuohta gaskkustit sámegielat teavsttaid geavaheddjiide miehtá máilmmi .
Barn og unge benytter ofte « nye » medier , for eksempel internett , for å hente informasjon og kunnskap .	Mánát ja nuorat geavahit dávjá « ođđa » media , ovdamearkka dihtii interneahta , viežžat informašuvnna ja dieđu ja máhtu .
Også mobiltelefoner blir mye benyttet av barn og unge .	Mánát ja nuorat maiddái geavahit giehtatelefovnnaid ollu .
Det er viktig at det er mulig å bruke samisk i slike sammenhenger , slik at samisk språk forblir et levende språk også i informasjonssamfunnet .	Dákkár oktavuođain lea deaŧalaš sámegiela beassat geavahit , vai sámegiella bissu ain ealli giellan maiddái informašuvdnaservodagas .
Det er regjeringens syn at ny informasjonsteknologi aktivt må tas i bruk overfor barn og ungdom , blant annet for å formidle informasjon og for å gi kunnskaper som motvirker fordommer .	Ráđđehusa oaidnu lea ahte ođđa informašuvdnateknologiija doaibmevaččat galgá váldojuvvot atnui mánáid ja nuoraid ektui , earret eará gaskkustit informašuvnna ja addit máhtu vuostáduddjot ovdagáttuid .
Barn og ungdom må selv tas med i utformingen av informasjonstilbudet på disse områdene .	Mánát ja nuorat galget ieža váldojuvvot informašuvdnafálaldagaid hábmemii dáin guovlluin .
7.8.1 Bruk av samiske tegn i IKT-sammenheng	7.8.1 Sámi čálamearkačohkiid geavaheapmi IKT-oktavuođas
Det nordsamiske alfabetet har syv bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet .	Davvisámegiela alfabehtas leat čieža bustáva mat eai gávdno dáru alfabehtas .
Disse er á , č , đ , ŋ , š , ŧ og ž. . Hittil har spesialprogrammer blitt brukt for å kunne skrive med samiske tegn på datamaskiner .	Dát bustávat leat a , č , đ , ŋ , š , ŧ ja ž. Dássážii leat geavahuvvon sierraprográmmat maiguin sáhttá čállit sámi čálamearkačohkiid dihtoriin .
Disse spesialprogrammene har både vært kostbare og teknisk sett problematiske for samiske databrukere .	Dát sierraprográmmat sihke mákset hui ollu ja leat teknihkalaččat váddásat sámi dihtorgeavaheddjiide .
Løsningene har hittil heller ikke vært tilfredsstillende for utveksling av data mellom programmer og ulike brukere .	— ovdosat eaige leat dássážii doaibman dohkkehahtti láhkai dieđuid lonohallamii prográmmaid gaskka ja iešguđetlágan geavaheddjiid gaskka .
De har forutsatt at mottakere av samiskspråklig elektroniske dokumenter har hatt de samme spesialprogrammene installert .	Daid eaktun lea leamaš ahte sámegielat elektrovnnalaš áššegirjjiid vuostáváldimii fertejit leat seammalágan sierraprográmmat bijahuvvon vuostáváldi mašiidnii .
Det har inntil nylig ikke vært mulig å bruke samisk på internett eller i e-post .	Gitta dá gieskadii ii leat leamaš vejolaš geavahit sámegiela interneahtas ja e-poasttas .
Skriftspråk som inneholder bokstaver som ikke er i det engelske alfabetet , har hatt problemer helt siden skrivemaskinen ble tatt i bruk , problemer som ikke forsvant med innføringen av EDB .	— állingielain , main eai leat eŋgelasalfabehta bustávat , leat gillán bárttiid juo dalá rájes go čállinmašiidna geavahuvvogođii , bárttit mat eai nohkan go EDG 2 sisafievrriduvvui .
Årsaken er at det ikke har vært teknisk mulig å implementere alle europeiske bokstaver og tegn i en standard .	Dan duogážin lea go ii leat leamaš teknihkalaččat vejolaš buot eurohpalaš bustávaid ja mearkkaid sisagođđit ovtta standárdii .
Man har måttet operere med like standarder for ulike språk , noe som har gjort situasjonen vanskelig for små språk med egne tegn / bokstaver .	Leat ferten geavahit ovttalágan standárdda iešguđetlágan gielaide , mii dagahii váttis dili smávva gielaide main leat sin sierra bustávat / mearkkat .
For å løse dette har The International Organization for Standardization ( ISO ) utviklet en ny standard , kalt Unicode 10646 .	Dán čoavdimii lea The International Organization for Standardization ( ISO ) ráhkadan ođđa standárdda , gohčoduvvon Unicode 10646 .
ISO er en verdensomspennende organisasjon av standardiseringsorganer med medlemmer fra 130 land , et fra hvert land .	ISO lea máilmmiviidosaš standáriserenorganisašuvdna mas leat miellahtut 130 riikkas , okta guđege riikkas .
Dette betyr at standarden Unicode ikke er tilknyttet et enkelt kommersielt firma , men er en standard som alle kan bruke .	Dát mearkkaša ahte Unicode-standárda ii gula ovttaskas kommersiála fitnodahkii , muhto lea standárda man buohkat sáhttet geavahit .
Alle tegn som benyttes i det samiske alfabetet ligger inne i Unicode .	Mearkkat mat geavahuvvojit sámi alfabehtas leat Unicodes siste .
Unicode er nå implementert i de mest utbredte programvarene .	Unicode lea dál sisagođđojuvvon daidda buot eanemusviidánan prográmmagálvvuide .
Dette betyr at man i utgangspunktet skal kunne kommunisere med samiske tegn uten problemer .	Dát mearkkaša ahte álgosaččat galgá sáhttit gulahallat sámi čálamearkačohkiiguin almmá váttisvuođaidhaga .
Det vil ta en viss tid før Unicode er fullt utbredt .	Dát ádjána veaháš áiggi ovdal go Unicode lea dievvasii viidánan .
Det vil derfor fortsatt kunne oppstå problemer med samiske tegnsett , spesielt i forhold til gammelt datamateriale og gamle program .	Danne sáhttet ain čuožžilit bárttit sámi čálamearkačohkiiguin , erenoamážit boares dihtorávdnasiid ja boares prográmmaid dáfus .
Den teknologiske utviklingen innen IT-bransjen er av en slik art at problemene med samisk tegnsett og IT muligens vil løse seg på sikt uten statlig medvirkning .	IT-suorgádaga teknologalaš ovdáneapmi lea dan šlájat váttisvuohta sámi čálamearkačohkiid oktavuođas ahte IT veadjá čoavdásit almmá stáhtalaš mieldeváikkuheamihaga .
7.8.2 Offentlig bruk av samisk språk i IKT-sammenheng – « eNorge » og « ODIN »	7.8.2 Sámegiela almmolaš geavaheapmi IKT-oktavuođas – « e Norge » ja « ODIN »
« eNorge » er regjeringens samlede plan for å legge grunnlaget for utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet Norge .	« e Norge » lea ráđđehusa ollislaš plána mainna bidjá vuđđosa gárgedit informašuvdna- ja diehtoservodaga Norggas .
Målsettinger i planen er bl.a. :	Plána juksanmearrin lea ee. :
offentlige rom skal tas i bruk slik at alle får tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi , uavhengig av bosted , alder , økonomi og utdanning	– Almmusis lanjat galget váldojuvvot atnui vai buohkaide lea informašuvdna- ja kommunikašuvdnateknologiija olámuttos , beroškeahttá gos sii orošežžet , makkár sin ahki , ekonomiija ja oahppu lea .
IKT skal utnyttes for å effektivisere tilgangen til de kunnskaps- og opplevelsesressursene som forvaltes av våre kulturinstitusjoner og massemedier	– IKT galgá boahtit ávkin vai bevttolaččabut doaibmá beassanláhki daidda diehtovalljodagaide ja muosáhanvalljodagaide maid min kulturinstitušuvnnat ja šáhkkemediat 3 hálddahit .
det skal utformes en helhetlig politikk for et bærekraftig kunnskapssamfunn , basert på miljøinformasjon , økt bruk av telekommunikasjon til erstatning for transport , en grønn produktpolitikk og grønne offentlige innkjøp .	– Bistevaš diehtoservodahkii galgá hábmejuvvot ollislaš politihkka , mii vuođđuduvvá birasinformašuvdnii , lasihuvvon telekommunikašuvnna geavaheapmái dan sadjái go juođaheapmái , ruoná buvttapolitihkkii ja ruoná almmolaš sisaoastimiidda .
Flere og flere tjenester blir digitalt tilgjengelige .	Dađistaga lea eambbot eambbo bálvalusaide beassanláhki digitálalaččat .
For at flest mulig skal kunne nyttiggjøre seg teknologien , må det sikres kompetansetilbud i nærmiljøet , og utviklingen av nye produkter må påvirkes slik at de blir enkle og brukervennlige .	Vai nu ollugat go vejolaš galget sáhttit ávkki oažžut teknologiijas , galgá váfistuvvot gelbbolašvuođafálaldat báikkálaččat , ja ođđa buktagiid gárgedeami galgá váikkuhit dan guvlui ahte dat leat álkidahttojuvvon ja geavaheaddji ektui álkibut .
Nye sosiale skillelinjer mellom dem som har og dem som ikke har tilgang til teknologien må unngås .	Ođđa sosiála čuolddašeamit sin gaskkas geain lea ja sin geain ii leat beassanláhki teknologiijii , galget garvojuvvot .
Det er dermed også viktig at det utvikles et samiskspråklig tilbud .	Danne lea maiddái deaŧalaš ahte sámegielat fálaldagat gárgeduvvojit .
Regjeringen har et særskilt ansvar for å legge til rette for at samisk språk bevares og utvikles .	Ráđđehusas lea vásedin ovddasvástádus láhčit dili dasa ahte sámegiella suodjaluvvo ja gárgeduvvo .
I IKT-sammenheng møter det samiske språket utfordringer , men også nye muligheter .	IKT-oktavuođas deaivvada sámegiella hástalusaiguin , muhto maiddái vejolašvuođaiguin .
Det er nødvendig med en samordnet innsats for å sikre at samisk blir et funksjonelt språk i digitale medier .	Dárbbašuvvo buohtalas nannen váfistan dihtii vai sámegiella doaibmagoahtá digitála medias .
Det kreves et spesielt fokus på problemene som det samiske tegnsettet skaper ved bruk i programvare .	Dás gáibiduvvo ahte erenoamážit čohkke fuomášumi daidda váttisvuođaide maid sámi čálamearkačohkiid bohciidahttet prográmmagálvvuid geavaheamis .
Kommunal- og regionaldepartementet meldte i St.prp. nr. 1 ( 2000–2001 ) at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe , som med utgangspunkt i eNorge skulle kartlegge behov , problemer og hindringer i anvendelsen av samisk tegnsett i IT-sammenheng .	Gielda- ja guovlodepartemeanta dieđihii st.meld. nr. 1 ( 2000–2001 ) bokte ahte ceggejuvvo bargojoavku , mii e Norge vuođul galggai kártet dárbbuid , váttisvuođaid ja hehttehusaid sámi čálamearkačohkiid geavaheamis IT-oktavuođas .
Arbeidsgruppen har sett nærmere på statlige myndigheters egen bruk av samisk i IKT-sammenheng .	Bargojoavku geahčadii dárkileappot stáhtalaš eiseválddiid iežaset sámegielageavaheami IKT-oktavuođas .
Et sentralt problem er bruk av samisk i offentlige registre , for eksempel Brønnøysundregistrene .	Guovdilis čuolbman lea sámegiela geavahus almmolaš registariin , omd Brønnøysundregistariin .
Når skrivemåten av et stedsnavn er fastsatt etter stadnamnlova og innført i stedsnavnregisteret , skal skrivemåten brukes av alle offentlige organer .	Go muhtun báikenama čállinvuohki lea mearriduvvon báikenammalága vuođul ja sisafievrriduvvon báikenammaregistarii , galget dasto almmolaš orgánat geavahit dán čállinvuogi .
Når dette tidligere ikke har vært gjort , er det på grunn av tekniske hindre .	Go dát ii leat ovdal dahkkojuvvon , leat teknihkalaš hehttehusat duogážin dasa .
Arbeidsgruppen anbefaler at det i statlige innkjøpsavtaler med programvareleverandører innføres krav om at programvare skal støtte Unicode .	Bargojoavku ávžžuha ahte stáhtalaš sisaoastinšiehtadusaide sisafievrriduvvo gáibádus ahte prográmmagálvolágideddjiid prográmmagálvvut galget Unicode doarjut .
Gjennom utbredelsen av Unicode er det ikke lenger tekniske hindre for at offentlige organer skal kunne bruke samiske tegn , i for eksempel registre .	Go Unicode viidána , de eai leat šat teknihkalaš hehttehusat almmolaš orgánaide mat eastadit sámi čálamearkačohkiid geavaheami ovdamearkka dihtii registariin .
Videre anbefaler gruppen at det på regjeringens internettsider , ODIN , etableres et samisk språkvalg , slik at stortingsmeldinger , proposisjoner , lover , forskrifter og andre dokumenter som er publisert på samisk gjøres tilgjengelig på internett .	Viidáseappot ávžžuha joavku ráđđehusa interneahttasiidui ODIN:i álggahit sámi giellaválljema , vai stuorradiggedieđáhusat , proposišuvnnat , lágat , láhkaásahusat ja eará áššegirjjit mat leat gávdnamis sámegillii , láhččojuvvojit vai daidda lea beassanláhki interneahta bokte .
Arbeidsgruppens forslag vil bli innarbeidet i eNorge-planen .	Bargojoavkku evttohus sisagorrojuvvo e Norge-plánii .
Regjeringen vil følge opp arbeidsgruppens forslag om å etablere et samisk språkvalg på ODIN .	Ráđđehus čuovvola bargojoavkku evttohusa ásahit sámi giellaválljema ODIN:i .
Det er regjeringens mål at statlige organer tar i bruk samiske tegn så snart som mulig , og gjør samiskspråklig offentlig informasjon , regelverk etc. tilgjengelig på internett .	Ráđđehusa juksanmearrin lea ahte stáhtalaš orgánat geavahišgohtet sámi čálamearkačohkiid farggamusat , ja dahket sámegielat almmolaš informašuvnna , njuolggadusaid jna. dábuhahttin , interneahta bokte .
En felles webløsning for fylkesmannsembetene , Fylkesmannen.no , lanseres i 2001 .	Oktasaš webčoavddus fylkkamánniámmáhiin , fylkesmannen.no , dovddusindahkkojuvvo jagis 2001 .
Det tas der sikte på å legge ut informasjon også på samisk .	Das bargojuvvo dan guvlui ahte informašuvdna lebbejuvvo maiddái sámegillii .
7.8.3 Bredbåndkommunikasjon	7.8.3 Govdabáddekommunikašuvdna
Regjeringen går inn for at alle skal kunne delta i kunnskapssamfunnet .	Ráđđehus bargá dan ala ahte buohkat galget sáhttit oassálastit diehtoservodahkii .
I dette ligger det at alle , herunder samiske områder , skal ha tilgang til bredbåndskommunikasjon .	Dát sisdoallá ahte buohkat , maiddái sámi guovllut , galget oažžut oasi govdabáddekommunikašuvnnas .
Regjeringen vil fremme en rask utbygging av bredbånd til hele landet .	Ráđđehus áigu ovddidit johtilis govdabáddehuksema miehtá riikka .
Regjeringens mål er å sikre grunn- og videregående skoler , folkebibliotek , sykehus og kommuneadministrasjoner tilbud om tilkobling til bredbåndnett innen utløpet av 2002 .	Ráđđehusa juksanmearrin lea váfistit vuođđo- ja joatkkaskuvllaid , álbmotgirjerájuid , buohcceviesuid ja gieldahálddahusaid fálaldagaid vai dat čatnasuvvet govdabáddefierbmái go jahki 2002 manná lohppii .
Befolkningens mulighet for tilknytning til bredbåndnett skal sikres innen utløpet av 2004 .	Veahkadaga vejolašvuohta čatnasit govdabáddefierbmái galgá váfistuvvot jagi 2004 lohppii .
Regjeringen vil videre utvikle et infrastrukturprogram for å vurdere tiltak for å dekke områder i landet eller grupper i befolkningen som ikke vil kunne etterspørre bredbånd på et kommersielt grunnlag .	Ráđđehus áigu dasa lassin viidáset gárgedit infrastruktuvraprográmma árvvoštallan dihtii doaimmaid maiguin gokčá guovlluid riikkas dahje joavkkuid álbmogis geat eai sáhte ohcalit govdabátti kommersiála vuđđosa alde .
Det er uvisst hvorvidt spredtbygde områder i Nord-Norge vil kunne bli dekket på et slikt grunnlag .	Lea eahpedieđus man muddui bieđgguid huksejuvvon guovllut Davvi-Norggas sáhttet fátmmastuvvot dákkár vuođuin .
For de samiske områdene vil det for fremtiden blant annet være interessant med bredbåndkommunikasjon til samiske områder i andre land .	Sámi guovlluide lea earret eará boahtteáiggis miellagiddevaš oažžut govdabáddekommunikašuvnna nuppiide riikkaide .
7.9 Tiltak	7.9 Doaibmabijut
Regjeringen vil bidra til å sette i verk tiltak som kan sikre at flere samisktalende kan lære å lese og skrive samisk .	Ráđđehus áigu álggahit doaibmabijuid maiguin váfista ahte eambbo sámegielagat sáhttet oahppat lohkat ja čállit sámegiela .
De som ikke behersker språket , skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene .	Sii , geat eai hálddaš giela , galget sáhttit oažžut dárbbašlaš vuođđomáhtu .
Regjeringen vil sette i verk informasjonstiltak om samelovens språkregler .	Ráđđehus áigu álggahit dieđihandoaibmabijuid sámelága giellanjuolggadusaid birra .
Forvaltningen av de midlene som i dag gis som skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter pga. tospråklighet overføres til Sametinget .	Ruđa hálddaheapmi mii dál addojuvvo árvvoštusruhtan gielddaide main leat lassigolut guovttegielatvuođa geažil , sirdojuvvo Sámediggái .
Kommunene og fylkeskommunene skal gis kompensasjon for utgifter til tospråklighet .	Gielddat ja fylkkagieldda galget oažžut buhtadasa goluid ovddas mat čuvvot guovttegielatvuođa .
Regjeringen vil , som en del av oppfølgingen av evaluering av stadnamnlova , vurdere tiltak for samiske stedsnavn i forbindelse med gjennomgang av regelverk og konsulenttjeneste .	Ráđđehus áigu , oassin báikenammalága loahppaárvvoštallama čuovvoleamis , árvvoštallat doaibmabijuid sámi báikenamaide dan oktavuođas go guorahallá njuolggadusaid ja nevvohatbálvalusa .
Statlige etater skal ta i bruk programvare som muliggjør bruk av samisk tegnsett	Stáhtalaš etáhtat galget geavahišgoahtit prográmmagálvvu mii dahká vejolažžan geavahit sámi čálamearkačohkiid .
På regjeringens internettsider , ODIN , skal det etableres et eget samisk språkvalg .	Ráđđehusa interneahttasiiddus ODIN galgá ásahuvvot sámi giellaválljen .
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
7 Reindriftslovutvalgets forslag	7 Boazodoalloláhkalávdegotti árvalus
7.1 Utvalgets generelle vurderinger	7.1 Lávdegotti oppalaš árvvoštallamat
Slik utvalget ser det , har de lovbestemmelser som i dag gjelder for de interne forhold i reindriften , først og fremst et offentligrettslig preg .	Lávdegotti oainnu mielde leat dálá láhkamearrádusat , boazodoalu siskkáldas dilálašvuođaid birra , vuosttažettiin almmolašrievttálaš vuohkásaččat .
Svært mange spørsmål er det opp til myndighetene å avgjøre .	Hui ollu áššiid galget eiseválddit mearridit .
Reglene i reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 er utformet slik at det er et stort rom for skjønn i avgjørelsen av de enkelte spørsmål .	Geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 49 boazodoallolága njuolggadusat leat hábmejuvvon nu ahte ollu gažaldagaid ferte mearridit árvvošteami bokte .
Loven bygger på det syn at vedtaksorganene , enten det er distriktsstyret , områdestyret , Reindriftsstyret eller departementet , står temmelig fritt i avgjørelsen .	Láhka lea huksejuvvon dan oainnu ala ahte marrideaddji orgána sáhttá hui friddja mearridit , leaš dál orohatstivra , guovllustivra , boazodoallostivra dahje departemeanta .
Det vil si at det er få skranker for forvaltningens skjønnsutøvelse , bortsett fra de generelle forvaltningsrettslige prinsipper om kontradiktorisk behandling , habilitet og at avgjørelsen må være saklig og ikke føre til usaklig forskjellsbehandling .	Dat mielddisbuktá ahte leat unnán rievttálaš njuolggadusat maid mielde hálddahus galgá árvvoštallat , earret dábálaš hálddahuslaš prinsihpat kontradiktoralaš gieđahallama ja bealátkeahtesvuođa birra ja ahte mearrádus galgá leat áššálaš ii ge dagahit áššehis vealaheami .
Det er få regler i loven som direkte regulerer rettigheter og plikter reineierne imellom .	Lágas leat unnán njuolggadusat mat njuolga regulerejit boazodolliid siskkáldas vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid .
Loven kan gi inntrykk av at det er først gjennom vedtak av myndighetene i konkrete saker at reineierne har plikt til å overholde lover og regler .	Láhka sáhttá ásahit dan áddejumi ahte easkka eiseválddiid mearrádusaid bokte dihto áššiin ožžot boazoeaiggádat geatnegasvuođa čuovvut lága ja njuolggadusaid .
Det blir dermed opp til de offentlige styringsorganene å trekke opp prinsippene og retningslinjene for forholdet reineierne imellom .	Dalle šaddá almmolaš stivrenorgánaid duohkái mearridit prinsihpaid ja njuolggadusaid boazodolliid gaskasaš áššiin .
Dette gir liten forutberegnelighet for utøverne , også fordi det i liten utstrekning er utarbeidet rundskriv og retningslinjer til lovens regler .	Dát addá boazodolliide unnán vejolašvuođa ovddos guvlui diehtit ja plánet , maiddái dan dihte go eai leat ráhkaduvvon johtočállosat ja čujuhusat .
Utvalget har vært av den oppfatning at dagens lov ikke i tilstrekkelig grad avspeiler de rettigheter utøverne har i forhold til hverandre .	Lávdegoddi lea leamaš dan oainnus ahte dálá láhka ii doarvái bures čájet makkár vuoigatvuođat boazodolliin leat guđetguimmiideaset ektui .
En oppfatning om at alle innenfor næringen har de samme rettigheter til bruk av det tilgjengelige reinbeiteareal , og at det er opp til forvaltningsorganenes frie skjønn å foreta de inndelinger og begrensninger som er nødvendige for å få en velordnet reindrift , er ikke i samsvar med hvordan utøverne selv oppfatter de interne forhold .	Dakkár ipmárdus ahte buot boazodolliin leat ovttalágán vuoigatvuođat geavahit buot vejolaš guohtuneatnamiid , ja ahte hálddašanorgánat sáhttet dárbbu mielde friddja juohkit ja ráddjet guohtumiid vai šaddá buresdoaibmi boazodoallu , ii leat seamma ipmárdus go boazodolliin alddiineaset lea siskkáldas dilálašvuođaid birra .
Reglene må derfor ta utgangspunkt i de tradisjoner og sosiale strukturer som næringen hviler på , og forankre rettigheter og plikter til disse .	Dan dihte fertejit njuolggadusat vuođđun atnit árbevieruid ja sosiála vuogádagaid maid ealáhus ieš lea ásahan , ja čatnat vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid daidda .
Det betyr ikke at det ikke fortsatt er nødvendig med regulering og inngripen fra myndighetenes side for å ivareta de formål som er kommet til uttrykk i formålsparagrafen i 1978-loven .	Dat ii mearkkaš ahte eiseválddit eai šat dárbbaš reguleret ja gohkket boazodoalu vuhtii váldin dihte ulbmiliid mat celkojuvvojit 1978-lága ulbmilparagráfas .
Men med det utgangspunkt som utvalget mener bør legges til grunn , vil myndighetenes rolle kunne bli noe annerledes enn det som er forholdet i dag .	Dan vuođul maid lávdegoddi atná vuođđun , de šattašii eiseválddiid sajádat earalágán go odne lea .
Utvalget har sett det som viktig å søke å utarbeide regler som bygger på kulturen og tradisjonene innenfor reindriften , og som i tillegg ivaretar rettssikkerheten for den enkelte reindriftsutøver .	Lávdegoddi lea atnán deaŧalažžan ahte ráhkaduvvojit njuolggadusat mat leat huksejuvvon boazodoalu kultuvrra ja árbevieruid ala , ja mat dasa lassin vuhtii váldet ovttaskas boazodolliid riektesihkarvuođa .
Dagens lov opererer med driftsenhet og distrikt som grunnleggende enheter innenfor reindriftsnæringen .	Dálá lágas leat doallovttadat ja orohat boazoealáhusa vuođđoásahussan .
Men denne inndelingen faller ikke sammen med de tradisjonelle økonomiske og sosiale systemer i næringen .	Muhto dát vuogádat ii leat seamma go boazodoalu iežas ekonomalaš ja sosiála ortnegat .
Den enkelte reindriftsutøver driver sjelden alene , men inngår i et arbeidsfellesskap , siida .	Lea hárve ahte boazodoalli doaimmaha boazodoalu akto , muhto baicca gullá bargoovttastupmái , siidii .
Utvalget har sett det som svært viktig å gi siidaen en mer fremtredende plass i lovgivningen .	Lávdegoddi lea atnán hui deaŧalažžan addit siidii eanet guovddáš saji láhkaoktavuođas .
For å skape større forutberegnelighet og rettssikkerhet for den enkelte reineier , må loven klarere angi hvilke rettigheter og plikter den enkelte har .	Ásahan dihte juohke boazoeaiggádii buoret plánenvejolašvuođa ja riektesihkarvuođa , de ferte láhka muitalit makkár vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat sis leat .
Utvalget vil beholde distriktsordningen , dog slik at distriktsstyret ikke lenger skal ha offentligrettslige oppgaver .	Lávdegoddi háliida doalahit orohatortnega , muhto nu ahte orohatstivrras eai šat galgga leat almmolašrievttálaš doaimmat .
Likeledes vil utvalget beholde ordningen med en ansvarlig enhet .	Lávdegoddi háliida maid doallat ovddasvástideaddji ovttadaga ortnega .
En stor utfordring for utvalget har vært å utforme regler som skaper sammenheng mellom ansvarlig enhet , siida og distriktsorganisering .	Lávdegoddái lea leamaš stuora hástalussan hábmet njuolggadusaid mat ásahit oktavuođa ovddasvástideaddji ovttadaga , siidda ja orohatorganiserema gaskka .
Får man ikke til en slik sammenheng vil man fortsatt få problemer med ressursforvaltningen .	Jus ii oaččo áigái diekkár oktavuođa de dáidet váttisvuođat resursahálddašemiin ain bistit .
Lovutvalget har sett det som nødvendig med en redaksjonell revisjon av 1978-lovens oppbygging .	Láhkalávdegoddi lea atnán dárbbašlažžan redakšuvnnalaččat rievdadit 1978-lága huksehusa .
Det er nødvendig å splitte opp flere av paragrafene for å få et mer oversiktlig regelverk .	Lea dárbbašlaš juohkit muhtun paragráfaid álkidan dihte njuolggadusaid .
Dessuten er det ønskelig med en omplassering av flere bestemmelser .	Dasa lassin lea sávaldat sirdit muhtun mearrádusaid eará paragráfaide .
Utvalget har derfor kommet til at en revisjon bør munne ut i forslag til en ny reindriftslov .	Dan dihte lea lávdegoddi gávnnahan ahte ođasmahttima boađus berre leat áibbas ođđa boazodoalloláhka .
Departementet har vært kjent med utvalgets syn på dette punkt , og har ikke hatt innvendinger imot et slikt opplegg .	Departemeanta lea diehtán lávdegotti oaivila dás , ii ge leat vuosttaldan evttohusa .
Det må understrekes at det bare er de regler som omfattes av utvalgets mandat som innholdsmessig er blitt vurdert av utvalget .	Deattuhuvvo ahte lávdegoddi lea guorahallan dušše daid njuolggadusaid sisdoalu mat gulle lávdegotti mandáhttii .
De bestemmelser som gjelder forholdet mellom reindriftsnæringen og omverdenen , det vil si bestemmelsene i dagens lov kapittel 3 og kapittel 6 samt bestemmelsene i §§ 28 , 29 og 30 , forutsettes å gå inn i den nye loven med samme innhold som i dag .	Mearrádusat mat gusket boazodoalu ja biras servodaga gaskavuhtii , namalassii mearrádusat dálá lága 3. ja 16. kapihttaliin ja §§ 28 , 29 ja 30 mearrádusat eaktuduvvojit jotkojuvvot ođđa boazodoallolágas seamma sisdoaluin go ovdal .
Det har ligget utenfor utvalgets mandat å foreslå regler for tilskudd over Reindriftsavtalen .	Lávdegotti mandáhttii ii gullan evttohit njuolggadusaid doarjagiid hárrái Boazodoallošiehtadusa olis .
Utvalget mener likevel at tilskuddsordningen må gjennomgås nærmere for å skape større rettssikkerhet for den enkelte reineier .	Lávdegoddi oaivvilda liikká ahte doarjjaortnet ferte vuđoleappot guorahallojuvvot ásahan dihte buoret riektesihkarvuođa ovttaskas boazoeaiggádiidda .
Utvalget har pekt på at nye lovregler i seg selv ikke er tilstrekkelig til å skape større rettssikkerhet og bedre forvaltning .	Lávdegoddi lea čujuhan ahte ođđa láhkanjuolggadusat iešalddis eai leat doarvái dasa ahte ásahit buoret riektesihkarvuođa ja buoret hálddašeami .
Det er i tillegg nødvendig med kunnskap om samisk reindrift hos de myndigheter som skal treffe avgjørelser av betydning for reindriften .	Dasa lassin lea dárbbašlaš ahte eiseválddiin , mat galget dahkat mearrádusaid main lea mearkkašupmi boazodollui , lea máhttu sámi boazodoalu birra .
Dette gjelder ikke bare personer ansatt i selve reindriftsforvaltningen , men også annen offentlig forvaltning som behandler spørsmål som berører reindriften .	Dát ii guoskka dušše olbmuide geat barget boazodoallohálddahusas , muhto maiddái eará hálddašanásahusain mat gieđahallet áššiid mat gusket boazodollui .
Det samme gjelder for justissektoren , som politi og rettsvesen .	Seamma guoská justiisaossodahkii , nugo politiija- ja riekteásahusaide .
Ansatte som ikke har denne kunnskap , må etter utvalgets syn , få nødvendig opplæring .	Bargit geain ii leat dát máhttu , berrejit lávdegotti oainnu mielde oažžut dárbbašlaš oahpu .
7.2 Siida	7.2 Siida
Etter reindriftssamisk forståelse innebærer det å kalle noe for en siida følgende :	Boazodoallosámi áddejumi mielde lea siidda sisdoallu ná : ahte lea eallu ,
at reinflokken holdes samlet og at det foregår aktiv gjeting / vokting	ahte eallu dollojuvvo čoahkis ja aktiivvalaččat adno geahču vuolde ,
at det i alminnelighet deltar en eller flere reindriftsfamilier med sine rein i fellesskapet .	ahte siidii dábálaččat gullet okta dahje eanet bearrašat geat gehččet bohccuideaset ovttas .
Siidaen er ikke bare et arbeidsfellesskap , men også det sentrale grunnlag for tradisjonell bruk av reinbeiteområdene .	Siida ii leat dušše bargoovttastupmi , muhto maiddái árbevirolaš guohtungeavaheami guovddáš vuođđu .
Utfordringen for utvalget har vært å lage regler som passer for de ulike siidaordninger som finnes innenfor den samiske reindriften .	Lávdegoddái lea leamaš hástalussan hábmet njuolggadusaid mat heivejit iešguđet siidamálliide mat gávdnojit sámi boazodoalus .
Reglene må derfor ikke bli for stivbente , men må heller ikke være så løse at de i praksis ikke får rettslig betydning .	Dan dihte eai ábut njuolggadusat leat beare gáržžit , muhto eai nu loažža ge ahte geavatlaččat eai oaččo rievttálaš coavcci .
Utvalget har foreslått regler som tar hensyn til så vel sommersiida som vintersiida .	Lávdegoddi lea árvalan njuolggadusaid mat váldet vuhtii sihke geassesiidda ja dálvesiidda .
Siidaens rettslige betydning kommer til uttrykk i flere forhold :	Siidda rievttálaš mearkkašupmi boahtá ovdan máŋgga dáfus :
Distriktsstyring .	Orohatstivrejupmi .
I de foreslåtte reglene for distriktsstyret er det forutsatt at alle sommersiidaene ( geasseorohat ) skal ha hvert sitt medlem i styret .	Árvaluvvon njuolggadusain orohatstivrra birra lea eaktuduvvon ahte buot geassesiiddain ( geasseorohagain ) galgá leat stivrasadji .
Er det flere enn syv sommersiidaer i distriktet foreslår utvalgets flertall , alle unntatt én , at styremedlemskap går på omgang .	Jus orohagas leat eanet go čieža geassesiidda , de árvala lávdegotti eanetlohku , buohkat earret okta , ahte stivrasadji manná vuoruid mielde .
Det ønskelige hadde vært at også alle vintersiidaene hadde fått plass i styret , men da ville styret i mange distrikter blitt for stort .	Livččii sávahahtti ahte maiddái buot dálvesiiddat oččoše stivrasaji , muhto de šattašii stivra beare stuoris máŋgga orohagas .
I stedet foreslår flertallet at sommersiidaens medlemsskap i styret skal gå på omgang mellom eventuelle ulike grupper innenfor sommersiidaen .	Dan sadjái árvala eanetlohku ahte stivrasadji galgá mannat vuoruid mielde geassesiidda iešguđet joavkkuid gaskka .
Noen steder er det naturlig at det er vintersiidaene som utgjør disse undergruppene .	Muhtun sajiin lea lunddolaš ahte stivrasadji lea dálvesiiddain vuoru mielde .
Andre steder er forholdene annerledes , men det betyr ikke at det ikke kan være aktuelt med undergrupper også her .	Eará sajiin leat dilálašvuođat earalágánat , muhto dat ii mearkkaš ahte maiddái doppe eai sáhte leat eará joavkkut .
Det kan for eksempel være ulike familiegrupper innenfor sommersiidaen .	Geassesiiddas sáhttet ovdamearkka dihte leat iešguđet bearašjoavkkut .
Det er opp til utøverne selv å avgjøre om noen av dem vil fremstå som en slik undergruppe .	Lea boazodolliid iežaset duohken háliidit go sii doaibmat diekkár ovddasteaddji joavkun .
Beitebruksregler .	Guohtungeavaheami njuolggadusat .
En av de viktigste oppgavene for distriktsstyret vil være å lage regler for beitebruken .	Orohatstivrra deaŧaleamos doaimmaid gaskkas lea ráhkadit njuolggadusaid guohtungeavaheami birra .
Disse beitebruksreglene må bygge på den tradisjonelle bruken av arealene mellom de ulike siidaer , så vel sommersiidaer som vintersiidaer .	Guohtungeavaheami njuolggadusat fertejit ásahuvvot siiddaid árbevirolaš guohtungeavaheami mielde , sihke dálve- ja geassesiiddaid .
De siste decennier har den tradisjonelle bruken mellom siidaene av ulike årsaker blitt satt under press .	Maŋemus logiid jagiid lea siiddaid árbevirolaš gaskasaš guohtungeavaheapmi iešguđet sivaid geažil boahtán garra deattu vuollái .
Utvalget mener det er viktig å reetablere den tradisjonelle bruken , og gi regler som beskytter denne .	Lávdegoddi oaivvilda ahte lea deaŧalaš mannat ruovttoluotta árbevirolaš geavaheapmái , ja ráhkadit njuolggadusaid mat suodjalit dan .
Reintall .	Boazolohku .
Siidaen og ikke distriktet vil være utgangspunktet ved fastsettelsen av reintall .	Lea siida ii ge orohat mii galgá leat vuođđun go mearrida boazologu .
Siidaandel .	Siidaoassi .
Gjennom etablering av såkalte siidaandeler er det utøverne innenfor siidaen som avgjør hvor mange ansvarlige utøvere det skal være i siidaen .	Nugohčoduvvon siidaosiid ásaheami bokte mearridit siidda boazodoallit ieža man galle ovddasvástideaddji boazodoalli siiddas galget leat .
Utvalget foreslår også regler for forholdet innad i siidaen , herunder regler om siidastyre , siidakasse og siidafond samt arbeidsplikter og investeringer , se lovutkastet §§ 8-10 - 8-16 .	Lávdegoddi árvala maiddái njuolggadusaid siidda siskkáldas dilálašvuođaid birra , nugo njuolggadusaid siidastivrra , siidakássa ja siidafoandda birra , ja bargogeatnegasvuođaid ja investeremiid birra , geahča láhkaárvalusa § 8 – 10 rájes § 8 – 16 rádjái .
7.3 Siidaandel	7.3 Siidaoassi
Utvalget foreslår at dagens ordning med driftsenhet skal opphøre og erstattes med siidaandel , se lovutkastet §§ 4-2 – 4-4 .	Lávdegoddi lea árvalan ahte dálá doalloovttadat galgá heaittihuvvot ja dan sadjái galgá boahtit siidaoassi , geahča láhkaárvalusa § 4 – 2 rájes § 4 – 4 rádjái .
Etter utvalgets mening er det flere svakheter ved dagens ordning med driftsenhet .	Lávdegotti oaivila mielde leat dálá doalloovttadat-ortnegis máŋga headjuvuođa .
Blant annet er dagens driftsenhetssystem isolert fra det arbeidsfellesskap som siidaen utgjør .	Earret eará lea dálá doalloovttadatvuohki áibbas sirrejuvvon siidda bargoovttastusas .
Men etter utvalgets syn er det samtidig nødvendig med klare regler om hvem som er ansvarlig for selve driften - både innad og i forhold til omverden .	Seammás oaivvilda lávdegoddi ahte dárbbašuvvojit čielga njuolggadusat dan birra geas lea doalu ovddasvástádus – sihke siskkáldasat ja olgguldasat muđui servodaga ektui .
Man kunne for så vidt tenke seg å gjøre siidaen til den ansvarlige enhet .	Okta vejolašvuohta livččii dahkat siidda ovddasvástideaddji ovttadahkan .
Men siidaens sammensetning kan veksle og vil spesielt på vinterstid kunne variere når det gjelder hvem som er medlem av siidaen .	Muhto siidda čoahkkádus sáhttá rievddadit ja eandalii dálvviáigge sáhttá siidagullevašvuohta sakka rievddadit .
Utvalget vil opprettholde ordningen med at det skal være vid adgang til å eie rein for den som hører til den reindriftssamiske befolkning , slik at disse dermed kan bevare sin tilknytning til næringen .	Lávdegoddi háliida bisuhit boazosápmái gullevaš olbmuide viiddis vejolašvuođa eaiggáduššat bohccuid , vai sii nu besset doalahit gullevašvuođa boazodollui .
Men man må samtidig vite hvem som står for selve driften og som er den ansvarlige utøver .	Muhto seammás ferte leat čielggas geas lea doalu ovddasvástádus ja gii lea ovddasvástideaddji boazodoalli .
Fremfor alt må ansvarsforholdet for at fastsatte reintall og beitetidsbestemmelser faktisk blir overholdt , være entydig i loven .	Vuosttažettiin ferte láhka hui čielgasit nannet ovddasvástádusa das ahte mearriduvvon boazolohku ja guohtunáiggit dollojuvvojit .
Man kommer derfor ikke utenom å knytte ansvarsforholdet til enkeltpersoner .	Dan dihte lea bággu čatnat ovddasvástádusa ovttaskas olbmuide .
Utvalget ser også behovet for en etableringskontroll , men mener at utøverne selv må ha større styring med hvem de vil ha inn i driften .	Lávdegoddi oaidná maiddái ahte lea dárbu gozihit álggahemiid , muhto oaivvilda ahte boazodoallit fertejit ieža oažžut eanet dadjamuša dan hárrái gean sii háliidit álgit boazodollui .
Med utgangspunkt i siidaen må det bestemmes hvem som skal kunne gis ansvaret for driften av rein som inngår i siidaen .	Siida ferte mearridit gii galgá guoddit ovddasvástádusa daid bohccuid hárrái mat gullet siidii .
Betegnelsen driftsenhet er knyttet til dagens ordning med krav om konsesjon fra det offentliges side .	Sátni doalloovttadat lea čadnon dálá ortnegii man mielde gáibiduvvo almmolaš eiseválddiid addin doaibmalohpi .
På bakgrunn av at utvalget som nevnt foreslår at man i større grad overlater til næringen selv - i praksis siidaen - å regulere tilgangen på nye reindriftsutøvere , har man valgt å unngå betegnelsen driftsenhet , som dessuten har en negativ klang hos mange reindriftssamer .	Dan vuođul go lávdegoddi nappo árvala ahte ealáhus – namalassii siida – ferte ieš oažžut eanet ovddasvástádusa ođđa boazodolliid luoitimis ealáhussii , de leat válljen garvit sáni doalloovttadat , mii muđui ii leat goasse ožžon coavcci boazodolliid guovdu .
I stedet har man valgt å bruke betegnelsen siidaandel og ansvarlig leder for siidaandel for å vise at den enhet det her er snakk om ikke kan betraktes isolert , men inngår i et større fellesskap , nemlig si ­idaen .	Dan sadjái leat válljen sániid siidaoassi ja siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddji , čájehan dihte ahte dat ovttadat mas dál lea sáhka , ii sáhte sierran doaibmat , muhto gullá stuorát oktavuhtii , namalassii siidii .
Utvalget foreslår at dagens innehavere av driftsenheter blir ledere for en siidaandel , jf. utkastet § 4-3 nr. 1 .	Lávdegoddi árvala ahte dálá doalloovttadagaid eaiggádat šaddet ođđa siidaosiid jođiheaddjit , geahča árvalusa § 4 – 3 nr. 1 .
Skal nye siidaandeler opprettes forutsetter det enighet mellom lederne for siidaandeler innenfor siidaen , se § 4-3 nr. 2 .	Ođđa siidaosiid sáhttet siidda siidaosiid jođiheaddjit ( siidaoasálaččat ) ásahit ovttajienalašvuođa bokte , geahča § 4 – 3 nr. 2 .
Et vilkår for å opprette nye siidaandeler må dessuten være at det ikke skjer noen økning i det reintall som er fastsatt for siidaen .	Eaktun ođđa siidaosiid ásaheamis lea maiddái ahte boazolohku ii šatta eambbo go siidii lea mearriduvvon .
Et mindretall foreslår at det ikke skal kunne opprettes nye andeler dersom det gjennomsnittlige reintall per siidaandel kommer under 250 .	Lávdegotti unnitlohku árvala ahte ođđa siidaosiid ii sáhte ásahit jus siidaosiid gaskamearálaš boazolohku šaddá vuollel 250 .
Hvis en siida i dag for eksempel består av to driftsenheter , vil innehaverne av disse etter forslaget bli ledere for hver sin siidaandel og de kan ved enighet etablere en eller flere nye siidaandeler innenfor siidaen .	Jus muhtun siiddas dál ovdamearkka dihte leat guokte doalloovttadaga , de šaddaba dáid eaiggádat goabbat siidaoasi jođiheaddjin ja jus soahpaba , de sáhttiba ásahit ovtta dahje eanet siidaosiid siidii .
Når det her siktes til siidaen , tas utgangspunktet i sommersiidaen , dvs. de som har felles geasseorohat .	Go dákko daddjo siida , de oaivvilduvvo geassesiida , namalassii geasseorohat .
De som er sammen om sommeren kan imidlertid ellers i året fordeles i mindre grupper , som da utgjør arbeidsfellesskapet .	Dat geat leat ovtta siiddas / orohagas geasset , sáhttet dálvet leat máŋgga joavkkus / siiddas mii dalle lea bargoovttastupmin .
Disse mindre siidaene bør ha adgang til å etablere siidaandeler uten at alle innenfor geasseorohat er enige .	Dát unnit siiddat berrejit maid beassat ásahit siidaosiid vaikko buohkat geasseorohagas eai mieđihivčče ge .
Men skal disse mindre gruppene kunne etablere nye si ­idaandeler må de få fastsatt et reintall spesielt for dem , og de må holde seg innenfor dette reintallet , se nærmere merknaden til utkastet § 4-3 nr. 2 .	Muhto jus dákkár unnit siiddat / joavkkut galget sáhttit ásahit siidaosiid , de ferte sidjiide mearriduvvot sierra boazolohku , ja sii galget de bissut dán logu siskkobealde , geahča eanet dán birra árvaluvvon § 4 – 3 nr. 2 mearkkašumiin .
Den ansvarlige leder for en siidaandel skal kunne overføre lederansvaret til en som kan drive videre etter ham eller henne , jf. utkastet § 4-7 .	Ovddasvástideaddji siidaoasi jođiheaddji galgá sáhttit ovddasvástádusa sirdit soapmásii guhte sáhttá joatkit boazodoalu su maŋŋel , geahča árvalusa § 4 – 7 .
Kretsen av dem som kan overta lederansvaret svarer til reglene i 1978-loven § 4 , men utvalget har søkt å rette opp uheldige utslag av dagens regler .	Sii geat sáhttet dán ovddasvástádusa oažžut leat seamma olbmot geat leat namuhuvvon 1978-lága 4. §:s , muhto lávdegoddi lea geahččalan njulget dálá njuolggadusaid unohis váikkuhusaid .
Det vises til utkastet § 4-7 og § 4-9 med merknader .	Čujuhit árvalusa § 4 – 7 ja § 4 – 9 oktan mearkkašumiiguin .
7.4 Sideordnet rekrutteringsandel	7.4 Buohtalas álggahansiidaoassi
Et problem ved dagens regler om driftsenhet er etter utvalgets oppfatning å få til smidige ordninger i forbindelse med generasjonsovergang .	Dálá njuolggadusain doalloovttadaga birra lea lávdegotti mielas okta váttisvuohta oažžut áigái njuovžilis ortnegiid buolvamolsumiid oktavuođas .
For å bøte på dette foreslår utvalget en ordning med sideordnet rekrutteringsandel , se utkastet § 4-4 .	Njulgen dihte dán de árvala lávdegoddi ásahit buohtalas álggahansiidaosiid , geahča árvaluvvon § 4 – 4 .
Utvalget foreslår at lederen for en siidaandel skal kunne etablere en sideordnet rekrutteringsandel , der en person fra den yngre generasjon utpekes som leder .	Lávdegoddi árvala ahte siidaoasi jođiheaddji galgá sáhttit ásahit buohtalas álggahansiidaoasi , masa nuorat buolvva olmmoš nammaduvvo jođiheaddjin .
Slik sideordnet rekrutteringsandel kan først etableres når lederen for den ordinære siidaandelen er fylt 50 år .	Diekkár buohtalas álggahansiidaoasi ii sáhte , lávdegotti árvalusa mielde , ásahit ovdal go dábálaš siidaoasi jođiheaddji lea 50 jagi .
Ved å gi en person i neste generasjon en rekrutteringsandel , kan man sikre trygge arbeidsforhold for vedkommende inntil lederen av den ordinære siidaandelen avvikler .	Go addá boahtte buolvva olbmui álggahansiidaoasi , de sáhttá sihkkarastit oadjebas bargodilálašvuođaid sutnje dassážii go dábálaš siidaoasi eaiggát heaitá .
Ordningen med sideordnet rekrutteringsandel skal sikre en smidig generasjonsovergang .	Buohtalas álggahansiidaoasi ortnet galgá sihkkarastit njuovžilis buolvamolsuma .
Uten en slik mulighet til midlertidige rekrutteringsandeler vil det bli et press på opprettelse av stadig nye siidaandeler .	Diekkár álggahansiidaoasi vejolašvuođa haga šattašii gilvu ja vuorjja ásahit dađistaga eanet ođđa siidaosiid .
Betegnelsen sideordnet rekrutteringsandel er valgt for å understreke at den er knyttet til en annen siidaandel og skal sikre den yngre generasjons rettigheter .	Namahus buohtalas álggahansiidaoassi lea válljejuvvon deattuhan dihte čanastaga eará siidaoassái , ja ahte dat galgá sihkkarastit nuorat buolvva vuoigatvuođaid .
Lederen av den sideordnede andelen har i selve driften samme rettigheter , ansvar og forpliktelser som lederen av en siidaandel .	Buohtalas siidaoasi jođiheaddjis leat doaimma dáfus seamma vuoigatvuođat , ovddasvástádus ja geatnegasvuođat go dábálaš siidaoasi jođiheaddjis .
Utvalgets flertall , alle unntatt én , foreslår at det bare kan etableres én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel .	Lávdegotti eanetlohku , buohkat earret okta , árvalit ahte sáhttá ásahit dušše ovtta buohtalas álggahansiidaoasi juohke siidaoassái .
Dette betyr at der flere barn er aktive i reindriften , må foreldrene velge hvem som skal få rekrutteringsandel .	Dat mearkkaša ahte jus eanet mánát leat aktiivat boazodoalus , de fertejit váhnemat válljet guhte oažžu buohtalas álggahansiidaoasi .
Selv om bare ett barn kan få sideordnet rekrutteringsandel , betyr ikke det at andre barn nødvendigvis er avskåret fra å bli leder for en siidaandel .	Vaikko dušše okta mánná sáhttá oažžut buohtalas álggahansiidaoasi , de ii dárbbaš earáide leat veadjemeahttun beassat siidaoasi jođiheaddjin .
Hvis lederne for siidaandelene innenfor en siida er enige , kan det etableres ny siidaandel for andre barn .	Jus siidda siidaosiid jođiheaddjit leat ovttaoaivilis , de sáhttet ásahit siidaosiid eará mánáide .
I store siidaer med mange siidaandeler kan det nok bli vanskelig å oppnå enighet om etablering av nye siidaandeler hvis dette innebærer fordeler for en familie på bekostning av andre .	Stuora siiddain gos leat ollu siidaoasit sáhttá leat váttis olahit ovttaoaivilvuođa ođđa siidaosiid ásaheami birra , jus dat addá ovtta bearrašii ovdamuni earáid ovdalii .
Men i små si ­idaer hvor det for eksempel i dag bare er to driftsenheter , vil disse to kunne etablere en sideordnet rekrutteringsandel hver samt i tillegg kunne bli enige om å etablere en eller flere nye siidaandeler for andre familiemedlemmer .	Muhto smávva siiddain gos ovdamearkka dihte leat dušše guokte doalloovttadaga , sáhttiba dat goabbánai ásahit buohtalas álggahansiidaoasi ja dasa lassin soahpat ásahit ovtta dahje eanet siidaosiid eará bearašlahtuide .
7.5 Reinmerke	7.5 Boazomearka
Utvalget foreslår å videreføre dagens regler om reinmerke , men slik at regler som i dag står i forskrifter blir inntatt i selve loven .	Lávdegoddi árvala joatkit dálá njuolggadusaid boazomearkkaid birra , muhto nu ahte njuolggadusat mat dál leat láhkaásahusain galget biddjot láhkii .
Dette blant annet for å synliggjøre de sterke tradisjoner som er knyttet til reinmerke .	Dát árvaluvvo earret eará dan dihte vai boazomearkka nanu árbevierut buorebut bohtet oidnosii .
Utvalget foreslår endring i dagens frister for reinmerking .	Lávdegoddi árvala eará áigemeriid merkemii go dálá lágas leat .
I 1978-loven bestemmes det at kalven skal merkes innen 31. oktober med mulighet til forlengelse til 31. mai .	1978-lágas daddjo ahte miessi galgá merkejuvvot ovdal golggotmánu 31. beaivvi , muhto ahte áigemeari sáhttá guhkidit miessemánu 31. beaivái .
Denne første fristen har enkelte steder gitt opphav til den oppfatning at umerket kalv er allemannseie etter den 31. oktober .	Ovddit áigemearri lea muhtun guovlluin ipmirduvvon nu ahte geažotbeallji lea vaikko gean opmodat maŋŋel golggotmánu 31. beaivvi .
Utvalget foreslår at det bare skal være én frist for merking , og den settes til 31. mai året etter at dyret er født .	Lávdegoddi árvala ahte galgá leat dušše okta áigemearri merkemii , ja dat árvaluvvo leat miessemánu 31. beaivvi jagi maŋŋel go miessi lea šaddan .
Se nærmere om utvalgets forslag til merkeregler i lovutkastet kapittel 7 .	Geahča eanet lávdegotti árvalan merkennjuolggadusaid birra láhkaevttohusa 7. kapihttalis .
7.6 Distrikt og distriktsstyring	7.6 Orohat ja orohatstivren
Utvalget vil opprettholde distriktsordningen og trekker opp nærmere regler for distriktsinndelingen , se utkastet § 8-1 .	Lávdegoddi háliida bisuhit orohatortnega ja árvala dárkilet njuolggadusaid orohatjuohkimii , geahča árvalusa § 8 – 1 .
Distriktsstyrets rolle i dag som både et privatrettslig og offentligrettslig organ skaper etter utvalgets oppfatning problemer .	Orohatstivrra dálá sajádat sihke priváhtarievttálaš ja almmolašrievttálaš orgánan dagaha lávdegotti mielas váttisvuođaid .
Faren for inhabilitet er påtagelig , et forhold som også har fått Sivilombudsmannens oppmerksomhet .	Bealátvuođa várra lea stuoris , ja dan lea maiddái Siviilaáittardeaddji mearkkašan .
De uklare reglene om distriktsstyrets myndighet skaper et grunnlag for at et flertall i distriktet kan misbruke sin posisjon til å fremme egne interesser på tvers av distriktets felles interesser , til direkte skade for mindretallet .	Go orohatstivrra hárrái leat nu eahpečielga njuolggadusat , de dagaha dat vára ahte orohagas sáhttá eanetlohku boastut fámostallat ja ovddidit iežas beroštumiid beroškeahttá orohaga oktasaš beroštumiin , mii sáhttá lea njuolggo vahágin unnitlohkui .
Det bør , slik utvalget ser det , fortsatt være et styre for distriktet som består av reineierne i distriktet .	Lávdegotti oainnu mielde berre orohagas ain leat stivra mas leat orohaga boazoeaiggádat .
Men styret bør være et privatrettslig organ .	Muhto stivra berre leat priváhtarievttálaš orgána .
Dette styret kan sammenlignes med det styret som er i en bygdeallmenning .	Orohatstivrra sáhttá buohtastahttit gilimennege stivrrain .
Styret får som privatrettslig organ myndighet til å bestemme en rekke forhold innad i distriktet , forhold som har betydning for ressursforvaltningen og vernet av beitene .	Priváhtarievttálaš orgánan oažžu stivra válddi mearridit ollu orohaga siskkáldas áššiid , áššiid main lea mearkkašupmi resursahálddašeami ja guohtumiid gáhttema hárrái .
Forhold som vedrører den enkeltes drift faller utenfor distriktsstyrets myndighet .	Áššit mat gusket ovttaskas boazodolliid doibmii eai gula orohatstivrra válddi vuollái .
I likhet med hva som gjelder for andre privatrettslige organer , vil distriktsstyret være underlagt en viss kontroll fra det offentliges side .	Seammaládje go eará priváhtarievttálaš orgánat , de orohatstivra nai lea vissis muddui almmolaš eiseválddiid geahču vuolde .
Siden medlemmene i styret selv vil være utøvere , og ha egeninteresser i mange av de spørsmål styret skal behandle , er det viktig å sikre at et flertall ikke benytter sin posisjon til på urimelig måte å tilsidesette mindretallets interesser .	Go orohatstivrra lahtut ieža leat boazodoallit , ja sidjiide njuolga gusket ollu áššit maid stivra galgá gieđahallat , de lea deaŧalaš sihkkarastit ahte eanetlohku ii geavat iežas válddi govttoheamit badjelduolbmat unnitlogu beroštumiid .
Klarere regler for hva styret kan bestemme , og dermed mindre rom for vilkårlighet , er således viktig .	Dan dihte lea deaŧalaš ásahit čielga njuolggadusaid dasa maid stivra sáhttá mearridit , ja nu eastadit áššegieđahallama soaittáhagaid mielde .
Et viktig virkemiddel for å sikre at også mindretallets interesser blir ivaretatt , er regler som sikrer de ulike siidaer representasjon i styret .	Deaŧalaš váikkuhandoaibma fuolahit ahte maiddái unnitlogu beroštumit vuhtii váldojuvvojit , leat njuolggadusat mat sihkkarastet iešguđet siiddaide stivrasaji .
Dette bør etter utvalgets mening suppleres med adgang for den eller de reineiere som mener seg urettmessig behandlet til å få prøvet distriktsstyrets beslutning for et uhildet organ .	Lávdegoddi oaivvilda ahte dasa lassin berre ásahuvvot ortnet man mielde okta dahje eanet boazoeaiggádat sáhttet ášši oažžut meannuduvvot bealátkeahtes orgánas , jus atnet iežaset gieđahallojuvvon govttoheamit .
Størrelsen på distriktene vil kunne variere , fra store distrikter der enkelte grupper driver atskilt fra hverandre , til små distrikter der det hele året eller deler av året er samdrift .	Orohagaid sturrodat sáhttá rievddadit , go muhtun orohagat leat stuorrát ja doppe leat sierranas siiddat , ja eará orohagat ges leat unnit ja leat birra jagi ovttas , dahje eanas oasi jagis .
De foreslåtte reglene er utformet slik at de får anvendelse uansett distriktets størrelse .	Evttohuvvon njuolggadusat leat hábmejuvvon nu ahte heivejit sihke stuora ja smávva orohagaide .
Valget skjer altså ikke på årsmøtet , der hver stemme teller like meget .	Lávdegotti árvalusa mielde galget orohatstivrras leat iešguđet joavkkuid ovddasteaddjit .
En slik ordning kunne medføre at det var de samme gruppene innenfor distriktet som alltid ble sittende med flertallet i distriktsstyret .	Válljejupmi ii dáhpáhuva nappo jahkečoahkkimis , gos juohke jietna lohkko ovtta meari . Dakkár válljen sáhtášii dahkat ahte ovttahat joavkkut álo ožžot eanetlogu stivrii .
Distriktsstyret skal forvalte de felles ressurser , herunder beite , som distriktet rår over , og da må man sikre at de ulike beiteområdene i distriktet blir representert i styret over tid .	Orohatstivra galgá hálddašit oktasaš resurssaid mat gullet orohahkii , nugo guohtumiid , ja dalle ferte dáhkiduvvot ahte orohaga iešguđet guohtunguovllut leat dihto áiggis leamaš stivrras .
Valget skjer derfor med utgangspunkt i den gruppen av siidaandeler som er sammen på geasseorohat ( sommerbeite ) .	Dan dihte válljejit oktiigullevaš siidaoasit orohatstivrii lahtuid ovddastit sin geat leat ovttas geasseorohagas .
Innenfor en sommersiida kan det være flere grupperinger som springer ut av de ulike vintersiidaer eller av ulike familiegrupper .	Geassesiiddas sáhttet leat máŋggat joavkkut mat dálvet gullet iešguđet dálvesiiddaide dahje eará bearašovttastumiide .
Dette hensyn søkes etter utvalgets forslag ivaretatt gjennom nærmere regulering av valg av distriktsstyrekandidat fra de ulike sommersiidaene .	Lávdegoddi geahččala dán vuhtii váldit dan bokte ahte dárkilet njuolggadusaid bokte reguleret iešguđet geassesiiddaid orohatstivraevttohasa válljema .
Også gjennom valg av sommersiidaens representant til styret må man således unngå at det er én gruppering innenfor sommersiidaen som alltid blir sittende med styrevervet , se utkastet § 8-2 annet og tredje ledd .	Maiddái geassesiidda stivraovddasteaddji válljemis ferte eastadit ahte ovttahat joavku álo oažžu stivrasaji , geahča árvalusa § 8 – 2 nuppi ja goalmmát lađđasiid .
Utvalget er delt når det gjelder de nærmere regler for valg til distriktsstyret .	Lávdegoddi lea juohkásan dárkilet njuolggdusaid hárrái orohatstivrra válljema birra .
Flertallet foreslår at valg skjer med utgangspunkt i sommersiidaen .	Eanetlohku árvala ahte válljen galgá lea geassesiidda vuođul .
Mindretallet foreslår en ordning med valgkretser i de distrikter der antall sommersiidaer er over syv .	Unnitlohku árvala válgabiireortnega orohagaide main leat eanet go čieža geassesiidda .
Utvalget foreslår også nærmere regler om distriktets årsmøte og hvem som har stemmerett , se utkastet §§ 8-8 og 8-9 .	Lávdegoddi árvala maiddái dárkilet njuolggadusaid orohaga jahkečoahkkima birra ja dan hárrái geas lea jienastanvuoigatvuohta , geahča árvalusa § 8 – 8 ja § 8 – 9 .
Det foreslås også regler om distriktskasse og reindriftsfond for distriktet og om revisjon av disse midlene , se §§ 8-5 , 8-6 og 8-7 .	Árvaluvvojit maiddái njuolggadusat orohatkássa ja orohaga boazodoallofoandda ja dáid ruđaid dárkkisteami birra , geahča §§ 8 – 5 , 8 – 6 ja 8 – 7 .
7.7 Bruksregler	7.7 Doaibmanjuolggadusat
En av de viktigste oppgavene for distriktsstyret vil etter utvalgets oppfatning være å utarbeide bruksregler .	Okta orohaga deaŧaleamos doaimmain šaddá lávdegotti oainnu mielde leat ráhkadit doaibmanjuolggadusaid .
Regler om dette er foreslått i lovutkastet kapittel 9 .	Dán birra árvaluvvojit njuolggadusat láhkaevttohusa 9. kapihttalis .
Særlig viktig er reglene om beitebruk og reintall .	Erenoamáš deaŧalaččat leat njuolggadusat guohtungeavaheami ja boazologu birra .
Utvalgets forslag inneholder også egne bestemmelser som må iakttas ved utarbeidelsen av slike regler , se utkastet § 9-3 og § 9-4 .	Lávdegotti árvalusas leat maiddái sierra mearrádusat dan birra maid ferte erenoamážit vuhtii váldit diekkár njuolggadusaid ráhkadeamis , geahča árvalusa § 9 – 3 ja § 9 – 4 .
Distriktet skal gjennom bruksreglene også gi regler om bruk av distriktets fellesinnretninger , som gjerder og andre felles anlegg .	Orohat galgá doaibmanjuolggadusaid bokte maiddái ráhkadit njuolggadusaid orohaga oktasaš rusttegiid birra , nugo gárddiid ja eará oktasaš rusttegiid birra .
Regler om bruk av motoriserte kjøretøy skal gis for å ivareta hensynet til beitegrunnlaget .	Njuolggadusat mohtorfievrruid geavaheami birra galget ráhkaduvvot vuhtii váldin dihte guohtunresurssaid .
Andre felles ressurser for distriktet kan være reindriftsfond og andre midler .	Orohaga eará oktasaš resurssat sáhttet leat boazodoallofoanda ja eará opmodat .
Innenfor et distrikt er det i mange tilfeller nødvendig å lage kjøreregler for bruken av de ulike årstidsbeiter .	Orohagas sáhttá máŋgga dáfus leat dárbbašlaš ráhkadit njuolggadusaid áigodatguohtumiid ávkkástallama birra .
Hvor detaljerte de skal være , vil avhenge av forholdene i de ulike områdene .	Man dárkilat dat galget leat , lea iešguđet guovlluid dilálašvuođaid duohken .
Jo større konflikt det er mellom siidaene om beitene , jo mer detaljerte regler trengs .	Mađi stuorát gilvu lea siiddaid gaskka guohtumiid alde , dađi dárkilet njuolggadusaid fertejit ráhkadit .
Men som et minimum må det , i følge utvalget , vurderes å gi regler om :	Lávdegoddi oaivvilda ahte njuolggadusat fertejit unnimusat sisttisdoallat čuovvovačča :
Beitetider for de ulike årstidsbeitene , med mindre det dreier seg om helårsbeiter	Iešguđet áigodatguohtumiid guohtunáiggit , jus ii leačča birrajagi orohat
Kjerneområdet for den enkelte siida på vinterbeitet	Juohke siidda guovddáš dálveorohat
Regler om bruk av flytteleier gjennom andres sommerbeiter ( geasseorohat )	Njuolggadusat johtingeainnuid geavaheami birra mat mannet earáid geasseorohagaid čađa
Regler om bruk av flytteleier gjennom andre si ­idaers kjerneområde på vinterbeitene	Njuolggadusat johtingeainnuid geavaheami birra eará siiddaid váldo dálveorohagaid čađa
Beskrivelse av sommerbeitene ( geasseorohat )	Čilget geasseorohaga
Flyttmønsteret mellom de ulike årstidsbeitene	Čilget johtinvuogádaga iešguđet áigodatguohtumiid gaskka
Regler om flytting	Njuolggadusat johtima birra
Reglene om beitebruk forutsettes å bygge på den tradisjonelle bruk av arealene og fremme rasjonelle bruksordninger .	Eaktuduvvo ahte guohtungeavaheami njuolggadusat ásahuvvojit eatnamiid árbevirolaš geavaheami ala ja ahte ovddidit ulbmillaš geavahanortnegiid .
Flertallet , alle unntatt ett medlem , vil også ha inntatt en bestemmelse om at reglene om beitebruk ikke må komme i strid med den enkelte siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag , se utkastet § 9-3 annet ledd .	Eanetlohku , buohkat earret okta , háliidit maiddái mearrádusa dan birra ahte guohtungeavaheami njuolggadusat eai galgga boahtit ovttaskas siiddaid vuoigatvuođaid ovdii , mat leat ásahuvvon erenoamáš riektevuođu olis , geahča árvalusa § 9 – 3 nuppi lađđasa .
Utvalget har også søkt å lovfeste regler for god reindriftsskikk .	Lávdegoddi lea maiddái árvalan láhkanannet njuolggadusaid buriid boazodoallovieruid birra .
Det er regler om gjeting , § 6-2 , om geahadeapmi ( innsyn ) i § 6-3 , om behandling av andre siidaers rein , § 6-4 , om skilling ( rátkkaeapmi eller tanadeapmi ) , § 6-5 , samt regler om varsling om rein i gjerde , § 6-6 .	Dat leat njuolggadusat guođoheami birra § 6 – 2 , geahčadeami birra § 6 – 3 , eará siiddaid bohccuid gieđahallama birra § 6 – 4 , rátkkašeami ja čanadeami birra § 6 – 5 , ja gárddástallama dieđiheami birra § 6 – 6 .
7.8 Reintall	7.8 Boazolohku
Et problem med dagens regler om reintall er , slik utvalget ser det , at de hovedsakelig er knyttet til distrikt og driftsenhet .	Váttisvuohtan dálá njuolggadusaiguin boazologu birra , lea lávdegotti oainnu mielde , ahte dat ledje čadnon orohahkii ja doalloovttadahkii .
En fastsettelse av reintall som ikke tar hensyn til siidaen , kan gi uheldige utslag .	Boazologu mearrádus mii ii váldde vuhtii siidda , sáhttá buktit sávakeahtes váikkuhusaid .
Utvalget mener at fastsettelsen av reintallet må ta utgangspunkt i siidaen og det beiteareal den disponerer .	Lávdegoddi oaivvilda ahte boazologu mearrideamis ferte vuođđun atnit siidda ja guohtumiid maid siida hálddaša .
Etter utvalgets forslag skal det øvre reintallet fastsettes for sommersiidaen , se utkastet § 9-4 .	Lávdegotti árvalusa mielde galgá alimus boazolohku mearriduvvot geassesiidii , geahča árvaluvvon § 9 – 4 .
I distrikt der vinterbeitene er de marginale beitene , kan en fastsettelse av reintallet som alene tar utgangspunkt i sommerbeitene gi et for høyt reintall .	Orohagain gos dálveguohtumat leat vátnásepmosat , sáhttá boazolohku šaddat beare allat jus mearriduvvo dušše geasseorohaga mielde .
En fastsettelse av distriktets reintall kan derfor ikke skje bare på grunnlag av sommerbeitene .	Dan dihte ii sáhte orohaga boazologu mearridit dušše geasseorohaga vuođul .
Det er nødvendig å se på alle årstidsbeitene samlet , der de mest marginale beitene vil være avgjørende for hvor høyt reintallet kan være .	Lea dárbbašlaš geahččat buot áigodatguohtumiid oktanis , ja vátnáseamos guohtumat fertejit mearridit man stuoris boazolohku sáhttá leat .
Samtidig må man ved fastsettelsen av reintallet se dette i sammenheng med beitetidene , § 9-5 .	Seammás ferte boazologu mearridit guohtunáiggiid ektui , geahča § 9 – 5 .
Er vinterbeitene knapphetsfaktoren , er det ikke alene reintallet som er avgjørende , men også beitetidene .	Jus dálveguohtumat leat vátnásepmosat , de ii leat boazolohku akto mearrideaddjin , muhto ferte maiddái geahččat guohtunáiggiid .
7.9 Reindriftsforvaltningen	7.9 Boazodoallohálddahus
Utvalget viser her til evalueringen av reindriftsforvaltningen foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning , NIBR , og som er publisert i NIBR - Prosjektrapport 2000 : 16 , Reindriftsforvaltningen - en evaluering av organisasjon og virksomhet .	Lávdegoddi čujuha dás boazodoallohálddahusa evalueremii man Norsk institutt for by- og regionforskning , NIBR , lea čađahan ja mii lea almmuhuvvon raporttas NIBR - Prosjektrapport 2000 : 16 , Reindriftsforvaltningen – en evaluering av organisasjon og virksomhet ( NIBR – Prošeaktaraporta 2000:16 Boazodoallohálddahus – organisašuvnna ja doaimma evalueren ) .
Et samlet utvalg mener at det er nødvendig å foreta endringer i forvaltningsordningen .	Olles lávdegoddi oaivvilda ahte lea dárbbašlaš rievdadit hálddašanortnega .
Utvalgets flertall , alle unntatt ett medlem , foreslår en forvaltningsmodell der fylkesreindriftsstyret med fylkesmannen som sekretariat , har forvaltningsansvaret på regionalt nivå .	Lávdegotti eanetlohku , buohkat earret okta lahttu , árvalit hálddašanmodealla mas fylkkaboazodoallostivra man čállingoddin lea fylkkamánni , oažžu hálddašanovddasvástádusa guovlulaš dásis .
På nasjonalt nivå skjer forvaltningen under ledelse av Reindriftsstyret med et sentralt forvaltningsapparat - Statens reindriftsforvaltning - som sekretariat .	Natiovnnalaš dásis hálddaša Boazodoallostivra mas čállingoddin lea guovddáš hálddašanásahus – Stáhta boazodoallohálddahus .
Forslaget innebærer en videreføring av dagens Reindriftsstyre med Reindriftsforvaltningen i Alta .	Evttohus mielddisbuktá ahte dálá boazodoallostivra ja boazodoallohálddahus jotkojuvvo .
Reindriftsstyrets representanter oppnevnes av reineierne selv , Sametinget og departementet .	Boazodoallostivrra nammadit boazoeaiggádat ieža , Sámediggi ja departemeanta .
Et flertall av medlemmene skal være reineiere .	Eanetlohku miellahtuin galget leat boazoeaiggádat .
Mindretallet frykter at reindriftsinteressene vil tape i konkurransen med andre interesser hvis forvaltningen blir lagt til fylkesmannen på det regionale nivået .	Unnitlohku ballá ahte boazosámi beroštumit bázahallet gilvvus eará beroštumiiguin jus guovlulaš hálddašeapmi biddjojuvvo fylkkamánni háldui .
Det gjelder spesielt i arealvernsaker .	Dat guoská erenoamážit areálagáhttenáššiide .
Flertallet ser altså annerledes på dette spørsmålet og legger avgjørende vekt på at fylkesmannen i dag har ansvar for spørsmål som er av avgjørende betydning for reindriften .	Eanetlogus lea nappo eará oaidnu dása ja bidjá váldodeattu dasa ahte fylkkamánnis juo lea ovddasvástádus gažaldagain main lea mearkkašahtti váikkuhus boazodollui .
Men fordi fylkesmannen ikke har noe ansvar for reindriften , får reindriftens interesser etter flertallets mening i mange tilfeller ikke tilstrekkelig oppmerksomhet hos fylkesmannen .	Muhto go fylkkamánnis ii leat ovddasvástádus boazodoalu guovdu , de oaivvilda lávdegoddi ahte boazodoallu ii oaččo doarvái beroštumi fylkkamánni hálddus .
Departementet vil fortsatt være overordnet organ for reindriftsforvaltningen med ansvar for reindriftslovgivningen , og for at regjeringens politiske målsettinger blir ivaretatt gjennom lov- og forskriftsarbeid .	Departemeanta šaddá ain leat boazodoallohálddahusa bajit orgána , mas lea ovddasvástádus boazodoalu lágaid ja njuolggadusaid hárrái , ja fuolaha ahte ráđđehusa politihkalaš mihttomearit čuvvojuvvojit láhka- ja njuolggadusbargguin .
Departementet vil fortsatt ha myndighet til å instruere Reindriftsstyret i enkeltsaker , eventuelt selv treffe vedtak i kraft av overordnet organ i forvaltningslovens forstand .	Departemeanttas lea ain váldi bagadit Boazodoallohálddahusa ovttaskas áššiin , ja ieš dahkat mearrádusaid dan olis go lea bajit orgána hálddašanlága mielde .
Men utvalget mener at Sametinget må ha en sentral rolle i den nasjonale reindriftspolitikken , og som ledd i dette bør Sametinget delta i arbeidet med utarbeidelse av forskrifter i henhold til reindriftsloven .	Muhto lávdegoddi oaivvilda ahte Sámedikkis galgá leat guovddáš sajádat natiovnnalaš boazodoallopolitihkas , ja dan olis berre Sámediggi leat mielde ráhkadeame njuolggadusaid boazodoallolága olis .
Mindretallet , ett medlem , foreslår opprettholdt dagens ordning med områdestyrer og reindriftskontorer , og ønsker ikke forvaltningen lagt til fylkesmannen .	Unnitlohku , okta lahttu , árvala doalahit dálá ortnega mas leat guovllustivrrat ja boazodoallokantuvrrat , ii ge háliidivčče hálddašeami biddjojuvvot fylkkamánnái .
Etter mindretallets forslag bør Sametinget få forvaltningsansvaret , og reindriftsforvaltningen i Alta vil i så fall bli etablert som et fagkontor under Sametinget .	Unnitlogu árvalusa mielde berre Sámediggi oažžut hálddašanovddasvástádusa , ja boazodoallohálddahus Álttás šattašii de Sámedikki vuollásaš fágakantuvran .
Utvalget foreslår etablert et eget reinoppsyn underlagt Statens naturoppsyn .	Lávdegoddi árvala ásahuvvot sierra boazobearráigeahču Stáhta luonddubearráigeahču vuollái .
Reinoppsynet skal kontrollere at distriktets bruksregler blir overholdt og skal gjennom tilstedeværelse i marken blant annet søke å bilegge eventuelle konflikter som kan oppstå .	Boazobearráigeahčču galggašii gozihit ahte orohaga doaibmanjuolggadusat čuvvojuvvojit ja galgá dan bokte go lea oidnosis meahcis geahččalit eastadit vejolaš riidduid mat sáhttet bohciidit .
Utvalget ser det som viktig å søke å løse konflikter mellom distrikter , mellom siidaer eller mellom enkeltpersoner .	Lávdegoddi atná deaŧalažžan geahččalit čoavdit orohagaid , siiddaid dahje ovttaskas olbmuid gaskasaš riidduid .
Det er viktig å løse konflikter på en slik måte at de involverte kan samarbeide senere .	Lea deaŧalaš čoavdit riidduid dainna lágiin ahte bealálaččat maŋŋel sáhttet ovttasbargat .
Utvalget foreslår derfor at det etableres en meglingsordning .	Dan dihte árvala lávdegoddi ahte ásahuvvo soabahanortnet .
7.10 Sanksjoner	7.10 Ráŋggáštusat
Sanksjonsreglene i 1978-loven er etter utvalgets oppfatning uklare .	1978-lága ráŋggáštannjuolggadusat leat lávdegotti mielas eahpečielgasat .
Dette innebærer at utøverne ikke vet hva de kan risikere ved brudd på lovens regler eller vedtak truffet av myndighetene .	Dát dahká ahte boazodoallit eai dieđe makkár váikkuhusaid lága njuolggadusaid dahje mearrádusaid rihkkun sáhttá mielddisbuktit .
Uklarheten innebærer også at forvaltningen er usikker på hvordan vedtak skal følges opp .	Eahpečielggasvuohta mielddisbuktá maiddái ahte hálddahus lea eahpesihkar das movt mearrádusaid galgá čuovvolit .
Lovens regler må derfor bli langt klarere .	Dan dihte fertejit lága njuolggadusat šaddat mihá čielgaseappot .
Mange av lovens bestemmelser er interne ordens- og samhandlingsregler som i utgangspunktet ikke er egnet for noen form for tiltak fra myndighetenes side dersom de ikke skulle bli fulgt .	Eaktun dasa ahte eiseválddit galget ráŋggáštusaid mearridit , lea lávdegotti oainnu mielde ahte lea almmolaš beroštupmi dasa ahte riiddu ii berre diktit priváhta beliid čuovvolit dahje hilgut .
Her vil det i siste omgang være opp til partene selv eventuelt å bringe saken inn for domstolene med sikte på løsning av konflikten .	Lága mearrádusain leat máŋga siskkáldas- ja ovttasdoaibmanjuolggadusat maid eiseválddit eai sáhte čuovvolit jus soamis ii doahttal daid .
På den annen side vil det kunne oppstå situasjoner hvor myndighetene har en klar interesse i og plikt til å sørge for at bestemmelsene etterleves .	Nuppe bealis sáhttet čuožžilit dilálašvuođat goas eiseválddiin lea čielga beroštupmi dasa ahte mearrádusat čuvvojuvvojit .
Dersom virksomhet drives i strid med bestemmelser eller vedtak , kan myndighetene etter utvalgets forslag utferdige nødvendige pålegg for å bringe den ulovlige virksomheten til opphør , se utkastet § 13-2 .	Jus doallu doaimmahuvvo mearrádusaid dahje njuolggadusaid vuostá , de sáhttet eiseválddit lávdegotti árvalusa mielde mearridit dárbbašlaš gohččumiid loahpahan dihte lobihis dagu , geahča árvaluvvon § 13 – 2 .
Det foreslås innført en hjemmel for å nytte tvangsmulkt , som er et økonomisk virkemiddel for å framtvinge etterlevelse av et pålegg .	Árvaluvvo ásahit válddi addit bággensáhku , mii lea ekonomalaš váikkuhandoaibma man bokte bágge doahttalit gohččosa .
Så lenge oppfyllelse ikke skjer , løper det en mulkt .	Nu guhká go ii ollašuhte gohččosa , de gártá sáhkku .
Tvangsmulkt kan nyttes i alle tilfeller hvor det er utferdiget pålegg eller forbud , jf. § 13-3 i lovforslaget .	Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot buot oktavuođain goas lea celkojuvvon gohčus dahje gielddus , geahča árvaluvvon § 13 – 3 .
Tvangsmulkt er kjent fra lovverket for øvrig .	Bággensáhkku lea dábálaš eará lágain .
Det foreslås en bestemmelse om avgift ved brudd på beitebruksreglene , jf. § 13-4 .	Árvaluvvo mearrádus divada birra guohtungeavaheami njuolggadusaid rihkkuma ovddas , geahča § 13 – 4 .
Det dreier seg her om en administrativt ilagt avgift for dem som har forsynt seg mer av fellesskapet enn de er berettiget til .	Dat lea hálddahuslaččat mearriduvvon divat sutnje gii lea alccesis váldán oktasašvuođas eanet go livččii vuoigatvuohta .
Innbetalt avgift tilfaller fellesskapet .	Máksojuvvon divat manná oktasašvuhtii .
Bestemmelsen har en parallell i § 8 b om ressursavgift i dagens lov .	Árvalus vástida dálá lága § 8 b resursadivada birra .
To medlemmer ønsker ikke regler om slik avgift .	Guokte miellahtu eaba háliit diekkár divada .
Det fremmes også forslag om hjemmel for å utferdige forelegg , som er et pålegg om å etterkomme et allerede gitt pålegg , jf. § 13-5 .	Árvaluvvo maiddái váldi mearridit sáhkkocelkosa , mii lea gohčus čuovvut ovdalis mearriduvvon gohččosa , geahča § 13 – 5 .
Som for tvangsmulkt er også dette etter mønster fra annen lovgivning .	Seammaládje go bággensáhkku , de lea maiddái dát eará lágaid málle mielde evttohuvvon .
Den forelegget er rettet mot , kan bringe det inn for rettsapparatet etter en nærmere bestemt frist .	Son geasa sáhkku celkojuvvo , sáhttá dan ovddidit riektevuogádahkii dihto áigemeari sisa .
Dersom dette ikke skjer , vil pålegget ha samme tvangskraft som en dom .	Jus dan ii daga , de lea sáhkkocelkosis seamma vuoibmi go duomus .
Dersom andre virkemidler ikke anses formålstjenlige , kan det fattes vedtak om tvangstiltak , jf. § 13-6 .	Jus eará váikkuhandoaimmat eai adno ulbmillažžan , de sáhttet mearriduvvot bággendoaimmat , geahča § 13 – 6 .
Vedtak om tvangstiltak kan blant annet gå ut på forskjellige former for arbeid og kontroll med rein eller reinflokk , reintallsreduksjon og riving av ulovlig oppførte hytter og anlegg .	Mearrádusat bággensáhku birra sáhttet leat iešguđetlágán barggut ja bearráigeahčču bohccuiguin dahje ealuin , boazologu unnideapmi ja lobihemet ceggejuvvon barttaid ja rusttegiid gaikun .
Ett medlem ønsker ikke regler om tvangsmessig reduksjon av reintallet .	Okta miellahttu ii háliit ásahit boazologu bákkolaš unnideami .
Vedtak om tvangstiltak er tvangsgrunnlag , men selve gjennomføringen av tvangstiltaket krever namsmyndighetenes medvirkning med unntak av tiltak som går ut på gjennomføring av pålegg om nødvendig arbeid og kontroll med rein eller reinflokk .	Bággendoaimmaid mearrádus lea bággenvuoimmálaš , muhto bággendoaimmaid čađaheapmi eaktuda nammaeiseválddiid searvama , earret daid doaimmaid maid áigumuš lea čađahit gohččuma dárbbašlaš bargguid dahje bearráigeahču hárrái bohccuiguin dahje ealuin .
Det foreslås at de organer som har hjemmel til å fatte tvangsvedtak også skal kunne begjære tvangsfullbyrdelse overfor namsretten i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 .	Árvaluvvo ahte orgánat main lea váldi dahkat bággenmearrádusaid maiddái galget nammarievttis sáhttit gáibidit bággočađaheami bággočađahanlága § 13 – 14 mielde .
De ulike sanksjonene kan brukes sammen eller hver for seg .	Iešguđet ráŋggáštusat sáhttet adnot ovttas dahje sierralaga .
Sanksjoner skal imidlertid stå i rimelig forhold til overtredelsen .	Ráŋggáštusat galget datte leat govttolaččat rihkkuma ektui .
Sanksjonene må samordnes slik at de ikke rammer på en urimelig måte , se utkastet § 13-1 annet ledd .	Ráŋggáštusat galget oktiiheivehuvvot nu ahte eai čuoza govttoheamit , geahča árvaluvvon § 13 – 1 nuppi lađđasa .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
6 Samepolitikk i kommuner og fylkeskommuner	6 Suohkaniid ja fylkkasuohkaniid sámepolitihkka
Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk , kultur , næringer og samfunnsliv kan utvikle seg på en god måte .	Mearrádusat ja politihkka maid fylkkasuohkanat fievrredit , lea mearrideaddjin dasa makkár dásis sámegiella , kultuvra , ealáhusat ja servodateallin sáhttá ovdánit buori vuogi mielde .
Kommunene er de fremste velferdsprodusenter og regjeringen er opptatt av et likeverdig velferdstilbud overfor den samiske befolkningen , der de særlige språklige og kulturelle behov ivaretas .	Suohkanat leat njunnošis láhčime olbmuide buresbirgejeaddji dili ja ráđđehus dáhttu ahte sámi álbmogis galget leat seammadássásaš fálaldagat go earáin , main ere ­noamáš giella- ja kulturdárbbut vuhtiiváldojuvvojit .
Fylkeskommunene har et særlig ansvar for regional utvikling i bred forstand .	Fylkkasuohkaniin lea erenoamáš ovddasvástádus ovddidit guovlluid viiddis ipmárdusas .
En aktiv innsats fra regionene i samiske områder vil sikre at samisk samfunnsliv utvikler seg i tråd med regjeringens politikk .	Jus sámi guovlluid regiuvnnat barget albma bures , de sihkkarastet ahte sámi servodateallin ovdána ráđđehusa politihka mielde .
Som utgangspunkt har både kommunale og fylkeskommunale myndigheter den samme plikten som statlige myndigheter til å følge opp internasjonale forpliktelser og nasjonal rett i forhold til samene i Norge .	Duohtavuođas lea sihke suohkaniid ja fylkka ­suohkaniid eiseválddiin seamma geatnegasvuohta go stáhta eiseválddiin čuovvut riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid ja našuvnnalaš rievtti sápmelaččaid ektui Norggas .
Staten kan ikke ivareta sine forpliktelser i henhold til de internasjonale instrumentene Norge har sluttet seg til dersom det ikke følges opp gjennom praktisk politikk og praktiske tiltak lokalt og regionalt .	Ii stáhta sáhte gozihit iežas riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid maidda Norga lea iežas čatnan , jus dat eai čuvvojuvvo beaivválaš politihkas ja beaivválaš doaimmain sihke báikkálaččat ja iešguđet regiovnnain .
Staten har ansvaret for rammebetingelser som gjør at dette ansvaret kan ivaretas .	Stáhta ovddasvástádus lea ahte gávdnojit rámmaeavttut mat dahket vejolažžan dán ovddasvástádusa duohtandahkat .
Samtidig har staten også ansvaret for å rapportere i forhold til internasjonale konvensjoner som omfatter samene i Norge .	Stáhtas lea maid ovddasvástádus raporteret movt stáhta meannuda sápmelaččaiguin Norggas riik ­kaidgaskasaš konvešuvnnaid ektui .
Dette fordrer oversikt over det samepolitiske arbeidet lokalt og regionalt .	Dát gáibida ahte stáhtas leat dieđut dan birra movt sámepolitihkka čađahuvvo báikkálaččat ja regiovnnaid dásis .
Samene er i mindretall i de fleste kommuner , med noen få unntak .	Sápmelaččat leat eanaš suohkaniin unnitlogus , earret muhtun moatti suohkanis .
Dette gir utfordringer for kommunesektoren i forhold til at politiske flertallsbeslutninger også skal ivareta samiske interesser .	Dát lea hástalus suohkaniidda go lea sáhka das ahte politihkalaš eanetlogu mearridemiin maiddái galget vujtiiváldit sámi beroštumiid .
I Nordland og Nord-Trøndelag er det 13 kommuner som har flere enn 10 personer i samemanntallet .	Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas leat 13 suoh-kanis eanet go logis čálihan iežaset sámi jienstus ­lohkui .
En kartlegging som er gjort i forbindelse med et prosjekt igangsatt av Snåsa kommune , viser at bare én av kommunene omtaler samiske brukere i sine planer innen helse- og sosialtjenester på 1. linje nivå .	Kárten maid Snoasa suohkan lea čađahan muhtun álggahuvvon prošeavtta oktavuođas , čájeha ahte dušše okta suohkaniin válddahallá sámi geavaheddjiid iežas plánain dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaid 1 linnjá dásis .
1	1
Samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter , men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker .	Sámi kultuvra ja ealáhusat leat máŋgga ládje garra deattu vuolde Norgga stuoraservodagas , muhto suohkanat ja fylkkasuohkanat sáhttet daid áššiid áimmahuššat ja ovddidit ávkkálaš dihtomie-lalaš plánemiin .
Plan- og bygningslovens regler , og hvordan loven blir praktisert , har derfor en stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt , jf. kap. 20.2.1 .	Plána- ja huksenlága njuolggadusain , ja das movt láhka adnojuvvo , lea stuora mearkkašupmi dasa movt sámi beroštumit vuhtiiváldojuvvojit , geahča kap. 20.2.1 .
6.1 Kommunalt selvstyre og samepolitikk	6.1 Suohkaniid iešstivren ja sámepolitihkka
Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret og de betydelige regionale variasjonene i det samiske samfunnet , er det fra statens side utvist varsomhet med hensyn til å pålegge lokale og regionale folkevalgte myndigheter særskilte samepolitiske oppgaver .	Stáhta vuhtiiváldá suohkaniid iešstivrejumi ja sámi servodaga regiovnnaid stuora girjáivuođa , ja lea ge danin leamaš várrogas geatnegahttit báikkálaš ja regiovnnaid álbmotválljen eiseválddiid váldit badjelasaset erenoamáš sámepolitihkalaš bargguid .
Samtidig har staten et ansvar for å påse at samene og de samiske samfunn i de ulike områder faktisk får nyte godt av den samepolitiske og rettslige utvikling som har funnet sted de siste tiårene .	Muhto stáhtas lea gal ovddasvástádus gozihit ahte sápmelaččat ja iešguđet guovlluid sámi servodagat duođas besset oažžut buori ávkki dan ovdáneamis mii maŋimus logenar jagiin lea dáhpáhuvvan sámepolitihkas ja sámiid riektediliin .
Dette ansvaret har også Sametinget , som er det fremste organ til å vurdere virkningen offentlig politikk har i forhold til samene .	Maiddái Sámedikkis lea dát ovddasvástádus , danin go diggi lea njunuš orgána mii galgá árvvoštallat movt almmolaš politihkka váikkuha sápmelaččaide .
Det lokale selvstyret er en sentral verdi i Norge .	Báikkálaš iešstivren adnojuvvo hui árvvusin Norggas .
Siden kommunene selv får regningen for valgene de tar , gis det samtidig insentiver til kostnadseffektiv drift .	Suohkanláhka addá nanu suodjalusa dan vuostá ahte stáhta ii galgga suohkana bajábealde viggat stivret go guoská suohkana siskkáldas áššiid čoavdimii .
Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for egen ressursbruk og må tilpasse aktiviteten til inntektene . Regjeringen på sin side må sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer .	Ja go suohkanat ieža šaddet máksit rehkega daid válljemiid ovddas maid ieža dahket , de dákkár iešstivren doaibmá nu ahte čađat fertejit ohcat hálbbimus buresdoaibmi jođihanmálle .
Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skjer derfor i utgangspunktet gjennom lovgivning , budsjettvedtak og dialog og konsultasjoner .	Suohkaniin ja fylkasuohkaniin lea alddiineaset ovddasvástádus gozihit iežaset resurssaid geavaheami ja fertejit ieža válljet makkár doaimmaide dietnasiid geavahit .
God lokal tilpasning krever at kommunene gis handlingsrom .	Ráđđehus ges galgá bealistis sihkkarastit ahte barggut čađahuvvojit ruhtarámmaid siskkobealde .
Regjeringen vil i minst mulig grad detaljstyre kommunene , og så langt som mulig styre gjennom rammer både når det gjelder økonomi og regelverk .	Stáhta stivre ge dasto suohkaniid ja fylkasuohkaniid vuosttažettiin lágaid mearrideami , bušeahttamearrádusaid , gulahallamiid ja ráđđádallamiid bokte .
Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bostedskommune , og den enkelte kommune og fylkeskommunes behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov .	Stáhta ferte stivret suohkansuorggi dan láhkái ahte das vuhtiiváldo sihke seammadássásaš bálvalusfálaldagaid dárbu , beroškeahttá guđe suoh ­kanis ássá , ja guđege suohkana ja fylkasuohkana dáhttu fállat bálvalusaid suohkanássiid sávaldagaid ja dárbbuid mielde .
Dette gjelder også tjenester i forhold til den samiske befolkningen .	Dát guoská maid sámi álbmogii gullevaš bálvalusaide .
Selv om kommunene og fylkeskommunene har et viktig ansvar for nasjonale velferdstjenester som barnehager , grunnskole , videregående opplæring og pleie- og omsorgstjenester er det naturlig at nasjonale myndigheter kan ta initiativ til reformer og større satsinger innenfor disse sektorene .	Vaikko suohkaniin ja fylkkasuohkaniin lea dehálaš ovddasvástádus doaimmahit našuvnnalaš buresbirjejeaddji servodaga fálaldagaid nugo mánáidgárddiid , vuođđoskuvlla , joatkkaoahpahusa ja dikšun-ja fuolahusbálvalusa , de lea lunddolaš ahte riikka eiseválddit sáhttet ásahit nuppástusaid ja stuorát nannenbargguid dieid surggiid siskko ­bealde .
Gjennomføringen og finansieringen av nasjonale reformer og større satsinger har ofte skjedd utenfor rammefinansieringssystemet ved at det etableres egne tidsavgrensede øremerkede tilskudd for å finansiere økte drifts- og investeringskostnader i en oppbyggingsfase .	Našuvnnalaš nuppástusat ja stuorát nannenbarggut leat dávjá ruhtaduvvon olggobealde rámmaruhtadansystema , dakko bokte ahte leat ásahuvvon sierra mearreáigásaš doarjjaortnegat mat huksenbaji ruhtadit jođihan- ja oastingoluid .
6.1.1 Tilsyn , veiledning og rapportering i forhold til kommunesektoren	6.1.1 Bearráigeahčču , bagadallan ja raporten suohkansuorggis
Etter regjeringens syn har det vært en positiv utvikling i fylkeskommunenes arbeid med samiske spørsmål .	Ráđđehusa mielas leat fylkasuohkaniid sámi gažaldagaide gullevaš barggut ovdánan bures .
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene i de tradisjonelle samiske områdene , jf. kap 7.3.1 , har vært avgjørende for denne utviklingen .	Dat mii buoremusat lea váikkuhan dán buori ovdáneapmái , leat ovttasbargošoahpamušat gaskal Sáme ­dikki ja guovddáš sámi guovlluid fylkkasuohkaniid , gč. kap 7.3.1 .
Også mange kommuner har utviklet samiske tiltak innefor sine ansvarsområder , særlig gjelder dette kommunene som er omfattet av forvaltningsområdet for samisk språk .	Maiddái ollu suohkanat leat ovddidan sámi doaimmaid iežaset ovddasvástádussurggiin . Dat guoská erenoamážit suohkaniidda mat leat sámi giellalága doaibmaguovllus .
Regjeringen er likevel bekymret over at den samiske befolkningen i mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov .	Liikká ballá ráđđehus ahte máŋgga suohkanis vel eai váldde doarvái bures vuhtii sámi álbmoga beroštumiid ja dárbbuid .
I mange tilfeller kan en manglende oppfølging skyldes at det er begrenset kunnskap om utviklingen i samepolitikken .	Máŋgga oktavuođas sáhttá sivvan váilevaš čuovvoleapmái leat dat ahte eai dovdda doarvái bures sámepolitihka ovdáneami .
Sametinget har i begrenset grad hatt kapasitet til aktivt samarbeid med kommunene på samme måten som de har samarbeidet med fylkeskommunene , jf. kap. 7.3 .	Sámedikkis lea dušše muhtun muddui leamaš dilli ja návccat gozihit ovttasbarggu suohkaniiguin seamma ládje go leat bargan fylkasuohkaniiguin , gč. kap. 7.3 .
Det finnes i dag ingen systematisk oversikt eller rapportering over samepolitiske tiltak i kommunesektoren .	Otná dilis eai gávdno makkárge systemáhtalaš čállosat dahje raporttat mat čájehivčče movt suohkansuorggis gozihit sámepolitihkalaš doaimmaid .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor , i samråd med aktuelle departementer , se nærmere på hvordan fylkesmannen kan få en mer aktiv rolle i forhold til dette , samtidig som det vurderes hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles .	Danin áigu ge Bargo- ja searvadahttindeparte ­meanta ovttasráđiid eará departemeanttaiguin maidda ášši guoská , geahččat dárkileappot movt sáhtášii fylkkamánne geassit eanet mielde dán bargui . Seammás galgat árvvoštallat movt sáhttá buoridit fylkkamánne bagadallandoaimma suohkaniid ektui .
Fylkeskommunene i nord har hatt gode erfaringer med egne stillinger som har hatt særskilt ansvar for utviklingsarbeid innenfor planlegging , utvikling og koordinering av samiske spørsmål .	Davviguovlluid fylkkamánnet leat vásihan ahte leamaš ávki ásahit sierra virggiid main lea erenoamáš ovddasvástádus gozihit sámi gažaldagaid ovttastahttimiin , plánabargguin , ovdánahttinbargguin ja ovttasdoaimmaid bokte .
Regjeringen vil vurdere fylkesmennenes kapasitet med tanke på veiledning og utviklingsarbeid når det gjelder samiske forhold i kommunesektoren .	Ráđđehus áigu geahčadit fylkkamánne doaibmannávccaid mat gusket sámi gažaldagaide , go lea sáhka suohkan ­suorggi bagadallan- ja ovddidanbargguin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil også invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål .	Bargo – ja searvadahttindepartemeanta áigu maid bivdit KSa ja Sámedikki lagat ovttasbargui geahčadit ­suohkaniid barggu sámi áššiiguin .
I denne sammenhengen er det aktuelt å foreta en kartlegging , for eksempel av i hvilken grad kommuner innarbeider samiske problemstillinger i sine plandokumenter .	Dan oktavuođas lea heivvolaš čađahit kártema , omd. das , man muddui suohkanat váldet sámi čuolbmaáššiid iezaset plánadokumeanttaide .
6.2 Forvaltningsreformen og samene	6.2 Hálddahusođastus ja sámit
Forvaltningsreformen handler primært om overføringer av oppgaver fra staten til regionalt folkevalgt nivå .	Hálddašannuppástus sisttisdoallá dan ahte leat sirdojuvvon doaimmat stáhtas regiovnnaid álbmotválljen ásahusaid dássái .
Samtidig er det åpenbart at samene og samiske interesser i de samiske bosettingsområder vil bli berørt av forvaltningsreformen .	Ja lea áibbas čielggas ahte hálddašannuppástus boahtá čuohcit sámi ássan ­guovllu sápmelaččaide je sámi beroštumiide .
Ved overføringen av oppgaver og myndighet til regionene er det viktig for regjeringen at man fortsatt kan ivareta samiske interesser på en god måte .	Go doaimmat ja váldi sirdojuvvojit regiovnnaide , de dan barggus lea ráđđehusa bealis dehálaš muitit ahte ain galgá vuhtiiváldit sámi beroštumiid buori vuogi mielde .
Når oppgaver og myndighet overføres fra staten til regionene , vil det være en utilsiktet virkning dersom Sametinget og samiske interesser får mindre gjennomslag og innflytelse i forhold til berørte oppgaver / myndighet enn i dag .	Ii leat sávahahtti ovdáneapmi jus Sámediggi ja sámi beroštumit ožžot unnit dadjamuša ja váikkuhanfámu go sis dál lea daid guoskevaš áššiin / válddis dan geažil go doaimmat sirdojuvvojit stáhtas regiovnnaid dássái .
Det vil være særlig aktuelt for statlige tiltak og tjenester som før regionaliseringen er omfattet av prosedyrene for konsultasjoner mellom Sametinget og staten .	Dát lea erenoamáš áigeguovdil go guoská stáhta doaimmaide ja bálvalusaide mat ovdal regiovnnaide sirdima guske Sámedikki ja stáhta ráđđádallansoahpamuššii .
Det er derfor en målsetning for regjeringen at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til regionene .	Danin lea ge ráđđehusa áigumuš ahte sámi váikkuheapmi ja mieldemearridanvejolašvuohta ii galgga šaddat heajut daid áššesurggiin mat sirdojuvvojit stáhtas regiovnnaide .
Sametinget har gjennom plenumsvedtak i tilknytning til forvaltningsreformen ( sak 36/06 ) tatt til orde for « reelle og effektive trepartsforhandlinger ( stat – region – Sametinget ) for å sikre at Norges forpliktelser overfor samene i henhold til folkeretten overholdes . »	Sámediggi lea dievasčoahkkinmearrádusas cealkán hálddašannuppástusa áššis ( ášši 36/06 ) ahte sii dáhttot « duođalaš ja buresdoaibmi golmmabealát šiehtadallamiid ( stáhta-regiovnnat- Sámediggi ) sihkkarastin dihtii ahte Norga doallá álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid ektui , maid lea geatnegahttojuvvon čuovvut . »
Det er ikke angitt nærmere hvordan slike trepartsforhandlinger eventuelt skal utformes .	Ráđđehusa mielas ii leat vuos áigi dievvan bargat viidáseappot diekkár čovdosiin .
Regjeringen anser ikke tiden moden for å gå videre med en slik løsning . Regjeringen har i høringsnotatet fra Kommunal- og regionaldepartementet om forslag til nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået ( februar 2008 ) drøftet alternative muligheter for å ivareta samiske interesser i fylkeskommunene på de områder som overføres fra staten , for å sikre samisk innflytelse og medbestemmelse , herunder ivaretakelse av konsultasjonsavtalen .	Ráđđehus lea gulaskuddančállosis Gielda- ja guovlodepartementii – mii lea dan birra go ođđa doaimmat galget sirdojuvvot regiovnnaid álbmotválljen orgánaide guovvamánus 2008 – guorahallan vejolaš čovdosiid movt sáhtášii áimmahuššat sámi beroštumiid fylkasuohkaniin dain áššesurggiin mat sirdojuvvojit stáhtas , vai sihkkarastá sámi váikkuhanvejolašvuođa ja mieldemearrideami , masa maid gullá dat ahte áimmahušsat ráđđádallansoahpamuša .
6.2.1 Alternative former for å ivareta samiske interesser i regionene	6.2.1 Molssaeavttot vuogit mo fuolahit sámi beroštumiid regiovnnain
Det kan tenkes flere modeller for å sikre ivaretakelse av samiske interesser i regionenes oppgaver .	Sáhttá jurddašit máŋga vuogi movt sihkkarastit sámi beroštumiid regiovnnaid doaimmain .
For det første kan det fra regjeringens side forutsettes at regionene , ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre , av eget tiltak og uten pålegg gjennom lov eller forskrift , ivaretar samiske interesser på en måte som ivaretar statens forpliktelser i henhold til konsultasjonsavtalen med Sametinget og i henhold til internasjonale forpliktelser .	Vuosttažettiin ferte ráđđehus bealistis vuordit ahte regiovnnat áimmahuššet sámi beroštumiid dan láhkái ahte vuhtiiváldet stáhta ja Sámedikki ráđđádallansoahpamuša , masa gusket riikkaidgaskasaš geatnegasvuođat . Ja ahte regiovnnat dahket dan iešalddis , suohkana iešmearridanvuođđojurdaga vuođul , nu ahte eai dárbbaš lágat ja láhka ­njuolggadusat bidjat sin dan dahkat .
Det vil i prinsippet være opp til regionene å definere akseptabel standard på de ulike ansvarsområdene .	Lea gal regiovn ­naid duohken čilget makkár dohkálaš standárdda sii bidjet dáid iešguđet ovddasvástádussurggiide .
Denne situasjonen der en på regionalt nivå ensidig definerer sine samepolitiske standarder , var framtredende fram til Sametinget ble etablert .	Dákkár dilli , mas regiovnnat iehčanassii čilgejedje sámepolitihkalaš standárddaid , lei dábálaš dilli ovdal , gitta dassážii Sámediggi ásahuvvui .
For det andre kan samiske interesser ivaretas gjennom at Sametinget gis mulighet til å påvirke prosesser på regionalt nivå .	Nubbi vejolašvuohta lea ahte Sámediggái addojuvvo vejolašvuohta váikkuhit sámi áššiid proseassain regiovnna dásis .
Det er langt på vei dagens situasjon .	Dákkár dillái leat mii dál lahkoneamen .
Samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunene og Sametinget ivaretar hensynet til det kommunale selvstyret og hensynet til sameloven hvor Sametinget på eget initiativ kan ta opp saker tinget er opptatt av .	Fylkkasuohkaniid ja Sámedikki ovttasbargosoahpamušain vuhtiiváldet sihke suohkaniid iešstivrejumi ja maiddái sámelága , mii dadjá ahte Sámediggi ieš sáhttá ovddidit áššiid mat dikki mielas orrot dehálaččat .
Samarbeidsavtalene bygger på konsensusprinsippet , slik at den parten som « vil minst » bestemmer hvor langt partene kan gå på ulike områder .	Ovttasbargosoahpamušat leat huksejuvvon konsensusjurdagii , mii mearkkaša dan ahte dat gii « unnimus háliida » mearrida man guhkás bealálaččat galget mannat guđege suorggi áššiiguin .
Avtalene kan også med kort varsel sies opp ensidig av partene , for eksempel ved endringer i politisk flertall .	Muhto goabbáge bealli soahpamušas sáhttá oalle oanehis áiggis geassit iežas eret soahpamušas , ovdamearkka dihte jus politihkalaš eanetlohku rievdá .
Utfordringen med en slik modell er at den ikke sikrer videreføring av samisk innflytelse og medbestemmelse på saksområder som overføres fra staten til regionene , altså på saksområder som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Hástalus dákkár ovttasbargomálliin lea ahte dat ii sihkkarastte sámi váikkuheami ja mieldemearrideami guhkit áiggi vuollái dain áššesurggiin mat sirdojuvvojit stáhtas regiovnnaide , namalassii dain áššesurggiin mat dál gullet Sámedikki ja stáhta eisev ��lddiid ráđđádallansoahpamuššii .
En utvikling av samarbeidsavtalemodellen kan være at de årlige rapportene for samarbeidsavtalene , som behandles årlig av fylkestingene og Sametinget , følger Sametingets årsmelding som vedlegg .	Dán ovttasbargosoahpamušmálle sáhtášii ovddidit dan láhkái ahte ovttasbargosoahpamuša jahkásaš raporttat , maid fylkadikkit ja Sámediggi meannudit jahkásaččat , čuvvot Sámedikki jahkedieđáhusa mielddusin .
Dette vil kunne ivareta behovet for rapportering og vil gi regjeringen mulighet til årlig vurdering av den samepolitiske utviklingen i regionene .	Dáinna lágiin sáhttá áimmahuššat raporterendárbbu ja nu oččošii ráđđehus vejolašvuođa jahkásaččat árvvoštallat guđege regiovnna sámepolitihkalaš ovdáneami .
Sametingets årsmelding behandles også av Stortinget .	Sámedikki jahkedieđáhus meannuduvvo maid Stuo ­radikkis .
En ytterligere utvikling innen modellen kan være at regionene inngår konsultasjonsavtaler med Sametinget , enten som del av de eksisterende samarbeidsavtalene eller som selvstendige avtaler .	Dán málle sáhttá vel eanet buoridit , ­namalassii nu ahte regiovnnat ráhkadit iežaset ráđđádallansoahpamuša Sámedikkiin . Dat sáhttet leat juogo oassin daid ovttasbargosoahpamušain mat juo leat , dahje sáhttet ráhkaduvvot sierra soahpamuššan .
Eventuelle regionale konsultasjonsavtaler vil kunne være basert på samme type frivillighet som dagens samarbeidsavtaler .	Regiovnnaid vejolaš ráđđádallansoahpamušat sáhtáše huksejuvvot seamma dási eaktodáhtolašvuhtii go dálá ovttasbargosoahpamušat .
Et alternativ til frivillige konsultasjonsavtaler er lovfesting av plikt til å inngå slike avtaler .	Jus ii ráhkat eaktodáhtolaš soahpamuša , de lea eará vejolašvuohta ahte lága bokte geatnegahttit ráhkadit diekkár soahpamušaid .
Denne plikten ville også kunne innbefatte oppgaver og myndighet som fylkeskommunene har i dag .	Dán geatnegasvuhtii gulaše de maid dat eará doaimmat ja váldi mat fylkkasuohkaniin dál leat .
En tredje modell er at konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter gjøres gjeldende for de nye regionene i samiske områder på de saksfelt som overføres fra stat til region og som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og staten .	Goalmmát málle livččii ahte Sámedikki ja stáhta eiseválddiid ráđđádallansoahpamuš mearriduvvo maid guoskat daid ođđa regiovnnaide sámi guovlluin dain áššesurggiin maid stáhta dál sirdá regiovnnaide , mat dál gullet Sámedikki ja stáhta eiseválddiid ráđđádallansoahpamuša vuollái .
Dette vil sikre en videreføring av samisk medbestemmelse på saksområder som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen .	Dát sihkkarasttášii sámi mieldemearrideami guhkit áigái áššesurggiin mat dál gullet Sámedikki ja stáhta eiseválddiid ráđđádallansoahpamuša vuollái .
Regjeringen tar sikte på å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om oppgaver og eventuelle inndelingsendringer høsten 2008 , hvor også spørsmålene om ivaretakelse av samiske interesser vil inngå .	Ráđđehus áigu bargat ráhkadit oktasaš proposišuvnna Stuoradiggái doaimmaid ja vejolaš juoh ­kinrievdadusaid birra 2008 čavčča , mas maiddái boahtit gieđahallat gažaldagaid mat gusket sámi beroštumiide .
Sametinget vil bli konsultert .	Dán barggus galgat gulahallat Sámedikkiin .
Se for øvrig Sametingets årsmelding 2007. punkt 2.1.2 .	Geahča muđui Sámedikki 2007 jáhke ­dieđáhusa čuoggá 2.1 .
6.3 Strategier og tiltak	6.3 Strategiijat ja doaibmabijut
I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Suohkaniin main orrot ollu sápmelaččat , berre suohkanplánain duođalaččat bargat dan badjelii ahte láhčit dili nu ahte sámi kultuvra , ealáhusat ja servodateallin suodjaluvvo ja oažžu ovdánanvejolašvuođaid .
Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen .	Seamma ládje berre dieid gažaldagaid dikšut maiddái regionála plánenbargguin .
Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen .	Sámi beroštumiid áimmahuššama galgá plánenbargguin sáhttit dikšut seamma ládje go eará dehálaš našuvnnalaš ja regionála beroštumiid .
Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk , kultur , næringer og samfunnsliv kan utvikle seg på en god måte .	Mearrádusat maid dahket suohkaniin ja fylkadásis , ja politihkka maid jođihit , lea mearrideaddjin dasa movt sámegiella , kultuvra , ealáhusat ja servodateallin lihkostuvvet ovdánit buori lági mielde .
Det er viktig at kommunene legger til rette for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også i byer og andre sentra med mange samiske innbyggere .	Lea hui dehálaš ahte suohkanat láhčet dili nu ahte sámi kultuvra ja giella galgá suodjaluvvot ja ovddiduvvot maiddái gávpogiin ja stuorát báikkiin gos orrot ollu sápmelaččat .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta bovde KSa ja Sámedikki lagat ovttasbargui mas guorahallat suohkaniid bargguid sámiide gullevaš áššiin .
Det er i denne forbindelse aktuelt å gjøre en kartlegging .	Dán oktavuođas lea dárbu čađahit kártenbarggu .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med aktuelle departementer vurdere hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles når det gjelder samiske forhold .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttas eará departemeanttaiguin maidda áššit gusket , árvvoštallat movt fylkkamánne bagadallandoaibma suohkaniid ektui sáhttá ovddiduvvot sámiide guoskevaš áššiid oktavuođas .
Regjeringen vil ivareta samiske interesser i arbeidet med forvaltningsreformen .	Ráđđehus áigu áimmahuššat sámi beroštumiid hálddanšansirdima nuppástusas .
1	1
Sammendrag av prosjektet « Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål » , et prosjekt igangsatt av Snåsa kommune i 2005 .	Čoahkkáigeassu prošeavttas « Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål » mii lea prošeakta maid Soasa suoh ­kan álggahii jagi 2005 .
Prosjektet ferdigstilles høsten 2008 .	Prošeakta gárvána jagi 2008 čavčča .
Pressemelding , 20.03.2009	Preassadieđáhus , 20.03.2009
Nr. : 35	Nr. : 35
710 millioner til NAV	710 miljovnna NAV:i
710 millioner i økt driftsbudsjett , forenklinger av dagpengebehandling , omfattende organisatoriske tiltak og økt styring og intern kontroll er hovedpunktene i stortingsproposisjonen om Arbeids- og velferdsetaten som regjeringen legger fram i dag .	Doaibmabušeahtta lassanan 710 miljovnnain , álkit beaiveruhtameannudeapmi , fuopmášahtti organisatuvrralaš doaibmabijut ja lassáneaddji stivren ja siskkáldas dárkkisteapmi leat váldočuoggát stuoradiggeproposišuvnnas Bargo- ja čálgoetáhta birra man ráđđehus odne almmuha .
– Vi må sikre at folk får ytelsene til rett tid .	– Mii ferte dáhkidit ahte olbmot ožžot buvttuid rivttes áigái .
Med de tiltakene vi nå foreslår gjør vi NAV i stand til å oppfylle de mål som er satt og vi ruster etaten for en situasjon med økt arbeidslediget , sier statsråd Dag Terje Andersen .	Evttohuvvon doaibmabijuiguin mii dagahit ahte NAV nákce ollášuhttit mearriduvvon ulbmiliid ja mii nannet etáhta dálá dilis go bargguhisvuohta lassána , dadjá stáhtaráđđi Dag Terje Andersen .
Det siste året har måloppnåelse på sentrale områder vært for dårlig .	Maŋimus jagi lea ulbmilollášuhttin guovddáš surggiin leamašan beare heitot .
Dette gjelder ytelsesbehandlingen , tilgjengelighet på telefon og oppfølgingen av personer som mottar helserelaterte ytelser .	Dát guoská buvttuidmeannudeapmái , olahahttivuohta telefovnna bakte ja čuovvoleames olbmuid geat ožžot dearvvašvuhtii guoski buvttuid .
– Med proposisjonen gis Stortinget en samlet og helhetlig gjennomgang av situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten og de utfordringene etaten står overfor , sier statsråden .	– Proposišuvnnain addo Stuoradiggái čohkkejuvvon ja ollislaš diehtu Bargo- ja čálgoetáhta dili birra ja makkár hástalusat etáhtas leat , dadjá stáhtaráđđi .
Tiltakene som nå foreslås satt inn , kan deles i fire grupper :	Doaibmabijut mat dál evttohuvvojit , sáhttá juohkit njealji joavkkuide :
utsatt gjennomføringstidspunkt for enkelte reformer ,	Soames ođastusaid maŋiduvvon čađahanáigemearri ,
endringer i regelverket som vil redusere saksbehandlingstiden ,	Rievdadusat njuolggadusain mat geahpidit áššemeannudanáiggi ,
organisatoriske tiltak og kompetansetiltak ,	Organisatuvrralaš doaibmabijut ja gealbodoaimmat ,
ressursmessig styrking av etaten .	Etáhta nannemis veagalaččat .
Utsatt gjennomføringstidspunkt for enkelte reformer	Soames ođastusaid maŋiduvvon čađahanáigemearri
Innføring av arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan utsettes til 1. mars 2010 .	Álggaheames bargočielggadanruđaid ja bargonávccaárvvoštallama ja doaibmaplána maŋiduvvo 2010 njukčamánu 1 .
Metodikken for arbeidsevnevurdering kan tas i bruk der det ligger til rette for det .	Bargonávccaárvvoštallama metodihkka sáhttá adnot doppe gos vejolašvuohta lea láhččojuvvon .
Endringer i regelverket som vil redusere saksbehandlingstiden	Njuolggadusaid rievdadeapmi mii geahpida áššemeannudanáiggi
Det gis fullmakt til Arbeids- og velferdsdirektoratet om forenklet saksbehandling av dagpenger i tilfeller der det er fare for at saksbehandlingstiden blir for lang .	Daid oktavuođain go lea ballu ahte beaiveruđaid áššemeannudanáigi guhku , de Bargo- ja čálogodirektoráhtta oažžu válddi álkidit áššemeannudeami .
Perioden en kan motta tidsubegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger i påvente av vedtak om uførepensjon forlenges .	Dat áigodat man guhká sáhttá oažžut áigeráddjekeahtes lámisoaju ja veajuiduhttinruđaid go lea vuordimin lámisoaju mearrádusa guhkiduvvo .
Organisatoriske tiltak og kompetansetiltak	Organisatuvrralaš doaibmabijut ja gealbodoaimmat
Gjennomgang av grensesnitt mellom de ulike forvaltningsnivåene med sikte på å foreta nødvendige forenklinger og forbedringer , herunder vurdering av områder der grensesnittet mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter bør justeres .	Árvvoštallat ovddasvástádusa iešguđege hálddašandásiid gaskkas dainna áigumušain ahte čađahit dárbbašlaš álkidemiid ja buoridemiid , dákko bakte árvvoštallat surggiid mas ovttasvástádusa gaskal NAV-kantuvrraid ja hálddašanovttadagaid berre muddet .
Prosjekt med formål å avdekke og fjerne ineffektive rutiner og forenkle eksisterende rutiner .	Prošeavtta ulbmiliin lea almmustahttit ja jávkadit eahpedoaibmi vieruid ja álkidit doaibmi vieruid .
Styrke opplæringsaktivitetene i forvaltningen .	Nannet oahpahusdoaimmaid hálddahusas .
Etablere et uavhengig testmiljø for IKT-drift for å øke stabiliteten i IKT-systemene for å sikre jevn saksproduksjon .	Ásahit sorjjasmeahttun geahččalanbirrasa DGT-doaimma várás vai lasiha stáđisvuođa DGT-vuogádagain ja dáhkida dássedis áššebuvttadeami .
Legge til rette for effektive telefonløsninger og bedre elektroniske selvbetjeningsløsninger .	Láhččet beaktilis telefovdnačovdosiid ja buoret elektrovnnalaš iešhálddašančovdosiid .
Disse tiltakene gjennomføres av Arbeids- og velferdsetaten .	Dáid doaibmabijuid čađaha Bargo- ja čálgoetáhtta .
Styrking av Arbeids- og velferdsetatens ressurser	Nannemis Bargo- ja čálgoetáhta resurssaid
Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås styrket med i alt 710 mill. kroner .	Bargo- ja čálgoetáhta doaibmajuolludeapmi evttohuvvo lasihuvvot oktiibuot 710 miljovnna ruvnnuin .
Styrkingen fordeles på følgende hovedkomponenter :	Lassáneapmi juhkkojuvvo čuovvovaš váldosurggiide :
Om lag 430 mill. kroner av bevilgningen er nødvendig for at etaten samlet sett skal kunne opprettholde bemanningen ved inngangen til 2009 og dekke økte utgifter som følge av økt premiesats fra Statens pensjonskasse .	Sullii 430 milj. ruvnno juolludeamis lea dárbbašlaš vai etáhtta oppalaččat galgá sáhttit bisuhit bargiidveaga 2009 álggus ja máksimis liigegoluid go Stáhta penšuvdnakássa dáhkádusmáksu lea lassanan .
Om lag 80 mill. kroner til tiltak som skal bidra en mer sikker drift av IKT-systemene i etaten .	Sullii 80 milj. ruvnno doaimmaide mat galget dáhkidit dorvvoleabbo doaimma etáhta DGT-vuogádagas .
Om lag 200 mill. kroner for å kunne håndtere en forventet framtidig vekst i ledigheten .	Sullii 200 milj. ruvnno vai nagoda dustet vurdojuvvon boahttevaš lassáneaddji bargguhisvuođa .
I tillegg foreslås at departementet styrkes med 3 mill. kroner for å forsterke departementets kontroll og oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten .	Lassin dása evttohuvvo ahte juolludeapmi departementii lassána 3 milj. ruvnnuin vai nanne departemeantta vejolašvuođa dárkkistit ja čuovvolit Bargo- ja čálgoetáhta .
– Med disse tiltakene styrker vi gjennomføringen av NAV-reformen , en reform det er bred politisk enighet om , sier statsråd Dag Terje Andersen .	– Dáid doaimmaiguin mii nannet NAV-ođastusa čađaheami , ođastus masa lea govdadit politihkalaš ovttaoaivilvuohta , dadjá stáhtaráđđi Dag Terje Andersen .
Nett-TV Pressekonferanse om Stortingsproposisjonen om Arbeids- og velferdsetaten på Nett-TV	Neahtta-TV Preassakonferánsa Stuorradiggeproposišuvnna Bargo- ja čálgoetáhta birra Neatta-TV:s
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
8 .	8 .
Midlertidig forbud mot tiltak	Gaskaboddasaš doaibmabidjogielddus
Kommunen eller statlig planmyndighet kan nedlegge midlertidig forbud mot tiltak etter bestemmelsene i kapittel 13 når den finner at et område skal undergis planlegging .	Gielda dahje stáhta plánaeiseváldi sáhttá gaskaboddasaččat gieldit doaibmabijuid kapihttala 13 mearrádusaid vuođul go gávnnaha ahte plána galgá ráhkaduvvot guovllu várás .
I hovedsak videreføres § 33 første til tredje ledd i pbl. 85 om midlertidig forbud mot deling og byggearbeid , men med enkelte justeringer og klargjøringer på bakgrunn av spørsmål som har oppstått i forbindelse med praktiseringen .	Álgovuorus jotkojuvvo phl. 85 § 33 vuosttaš lađđasa rájes gitta goalmmát lađđasa rádjai gaskaboddasaš gildosa birra juohkima ja huksema vuostá , muhto álkis muddemiiguin ja čielggademiiguin dakkár gažaldagaid vuođul mat leat čuožžilan geavaheami oktavuođas .
Videre er det gjort noen språklige og tekniske tilpasninger slik at det blir gjennomgående felles begrepsbruk og sammenheng med de øvrige bestemmelsene i ny lov , jf. blant annet oppregningen av tiltak i § 1–6 første ledd .	Viidáseappot leat dahkkojuvvon muhtun gielalaš ja teknihkalaš heiveheamit vai geavahuvvojit seamma doahpagat go ođđa lága mearrádusain muđuid , geahča earret eará § 1-6 vuosttaš lađđasa doaibmabidjologahallama .
I forhold til tidligere regel er overskriften noe endret slik at det framgår at midlertidig forbud kan nedlegges både mot deling , byggetiltak og andre tiltak som inngår i planers virkninger .	Ovddeš njuolggadusa ektui lea bajilčála rievdaduvvon veaháš vai boahtá ovdan ahte gaskaboddasaččat sáhttet gildojuvvot sihke juohkin , huksendoaibmabijut ja eará doaibmabijut mat leat mielde plána váikkuhusain .
Henvisningen til det faste utvalget for utgår da det ikke lenger er pliktig til å ha et slikt utvalg .	Čujuhus bistevaš lávdegoddái lea sihkkojuvvon go dakkár lávdegoddi ii leat šat geatnegahttojuvvon .
Kommunen kan samtykke i at et tiltak blir gjennomført selv om det innført midlertidig forbud .	Gielda sáhttá miehtat dasa ahte doaibmabidju čađahuvvo vaikke vel lea ge mearriduvvon gaskaboddasaš gielddus .
Vilkåret et at det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen .	Eaktun lea ahte gieldda árvvoštallama vuođul dat ii váttásmahte plánema .
Forbudets virkeområde i tid er inntil fire år .	Gildosa doaibmaviidodat áiggi dáfus lea eanemusat njeallje jagi .
Dette skyldes behovet for å gi tid til å revidere kommuneplan og for å kunne utarbeide regional plan og planbestemmelse .	Ággan lea dárbu addit áiggi gielddaplána ođasmahttimii ja vai regionála plána ja plánamearrádus sáhttet ráhkaduvvot .
Dette samsvarer med den fire-årige planperioden i regioner og kommuner .	Dát soahpá regiovnnaid ja gielddaid njealjejahkásaš plánaáigodahkii .
Med en slik frist er det en forutsetning at det skal helt spesielle grunner til for å forlenge fristen ytterligere .	Dakkár áigemeriin lea eaktun ahte galget leat hui erenoamáš ákkat guhkidit áigemeari ain eanet .
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
8 Holdninger og informasjon	8 Miellaguottut ja informašuvdna
Artikkel 31 i ILO-konvensjonen nr. 169 av 27. juni 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , sier at det skal settes i verk informasjonstiltak i alle sektorer av samfunnet , og særlig blant de grupper som er mest i direkte kontakt med vedkommende folk , for å fjerne fordommer som måtte eksistere mot disse folk .	Artihkal 31 ILO-soahpamušas nr. 169 geassemánu 27. 1989 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešstivrejeaddji stáhtain dadjá ahte galget čađahuvvot dieđihandoaibmabijut buot servodaga surggiin , ja erenoamážit daid joavkkuid gaskkas main lea eanemus njuolga oktavuohta guoskevaš álbmogiin , vai jávkaduvvojit ovdagáttut mat gávdnošežžet dáid álbmogiid vuostá .
For å oppnå dette , skal det i følge ILO-konvensjonen settes inn ressurser for å sikre at lærebøker i historie og læremidler for øvrig gir et rettferdig , korrekt og informativt bilde av disse folks samfunn og kultur .	Vai dát ollašuvvá , de galget , ILO-sohpamuša mielde , adnojuvvot ­veahkkevárit váfistit ahte historjjá oahppagirjjit ja oahppaneavvut muđui addet rehálaš , rivttes ja bajásčuvgeheaddji gova dáid álbmogiid servodagas ja kultuvrras .
På bakgrunn av språkproblemer og andre forhold hadde mange samer problemer med å oppnå de samme samfunnsgodene som den øvrige befolkningen .	Giellaváttisvuođaid ja eará dilálašvuođaid geažil ledje eatnat sápmelaččain váttisvuođat oažžut seamma servodatburiid go eará olbmot .
Det kunne også være vanskelig å få jobb hvis man hadde samisk tonefall .	Sáhtii maiddái leat váttis fidnet barggu juos olbmos lei sámi hállannuohtta .
Samisk kultur , bosettingsmønster og ressursbruk ble ofte sett ned på .	Sámi kultuvra , ássanmálle ja valljodatvárregeavaheapmi badjelgehččojuvvui dávjá .
Samekomitéens innstilling av 1959 understreket betydningen av at folkegruppene respekterte hverandre .	Sámikomitea árvalus 1959s deattastii mearkkašumi das ahte álbmotjoavkkut árvvusatne guđet guimmiideaset .
1960- og 70-tallet var en periode da samene begynte arbeidet for å få tilbake noe av det tapte .	1960- ja 70-lohku lei áigodat goas sámit bargagohte oččodit ruoktot dan maid ledje manahan .
Mange ønsket et nytt og kulturelt likeverdig samfunn for samene , og det var en politisk og kulturell oppblomstring .	Eatnagat háliidedje ođđa ja kultuvrralaččat ovttaárvosaš servodaga sámiide , ja dalle lei politihkalaš ja kultuvrralaš lieđđun .
Flere mente imidlertid at samisk kultur alt var dødsdømt og til hinder for videre utvikling .	Máŋggas oaivvildedje almmatge ahte sámi kultuvra lei jápmimii dubmejuvvon ja hehttehussan viidáset gárgedeapmái .
Fornorskningspolitikken er nå et forlatt stadium , og målsettingen er likeverdighet mellom norsk og samisk kultur .	Dáruiduhttin lea dál guđđojuvvon dássi ja juksanmearrin lea ovttaárvosašvuohta dáža ja sámi kultuvrra gaskkas .
Selv om det nå er en positiv utvikling når det gjelder forståelsen for samisk kultur , er det enda en del holdninger som henger igjen fra fortida .	Vaikko áddejupmi sámi kultuvrra hárrái dál gárgeduvváge positiivvalaččat , de leat ain muhtun miellaguottut mat leat cieggan doloža rájes .
Regjeringen tar gjenværende negative holdninger overfor kultur svært alvorlig .	Ráđđehus váldá hui duođas negatiivvalaš guottuid sámi kultuvrra hárrái , mat ain leat .
For å fjerne fordommer mot samisk kultur vil Regjeringen iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak .	Ráđđehus áigu bidjat johtui oanehis ja guhkes áiggi doaimmaid , maiguin jávkadit ovdagáttuid sámi kultuvra vuostá .
I den forbindelse er informasjon et sentralt element .	Dan oktavuođas lea diehtojuohkin dehálaš bargu .
Regjeringen mener derfor det er behov for en informasjonssatsing om samer og om samiske forhold .	Ráđđehus oaivvilda ahte dárbbašuvvo dieđihanrahčamuš sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra .
Blant annet i forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid har det fremkommet negative holdninger til samer og det samiske i den offentlige debatten .	Earret eará Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu oktavuođas leat boahtán ovdan negatiiva miellaguottut sámiide ja sápmelašvuhtii almmolaš digaštallamis .
Når et nytt samerettsutvalg skal arbeide med rettighetsspørsmål i områdene sør for Finnmark med samisk befolkning , vil det være av stor betydning å få frem målrettet og saklig informasjon om hva dette arbeidet dreier seg om .	Go ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi galgá bargat vuoigatvuođagažaldagaiguin guovlluin mat leat máddelis Finnmárkku gos lea sámi veahkadat , de mearkkaša olu oažžut ovdan mearrediđolaš ja áššálaš informašuvnna das , man birra barggus lea sáhka .
Slik informasjon vil være viktig for å unngå misforståelser og grobunn for negative holdninger .	Diekkár informašuvdna lea deaŧalaš juos galgá vealtat boasttuáddejumiin ja negatiiva miellaguottuid šaddanvejolašvuođain .
Regjeringen anser barnehager og skoler som viktige arenaer for å formidle informasjon om samiske forhold til barn og ungdom .	Ráđđehus atná mánáidgárddiid ja skuvllaid deaŧalaš dáhpáhusguovddážin gaskkustit informašuvnna sámi dilálašvuođaid birra mánáide ja nuoraide .
Informasjon , dokumentasjon og nettverksbygging vil være sentrale arbeidsoppgaver for kompetansesenteret for urfolks rettigheter , jf. kap. 3 .	Informašuvdna , dokumentašuvdna ja fierpmádathuksen leat guovdilis bargodahkamušat eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođa-guovddážii , vrd. kap. 3 .
Regjeringen mener det er nødvendig å nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe , med deltakelse fra Sametinget , som skal utarbeide forslag til informasjonstiltak om flerkulturelle og samiske forhold .	Ráđđehus atná vealtameahttumin nammadit departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku , masa Sámediggi oassálastá , mii galgá ráhkadit dieđihandoaibmabidjoevttohusaid máŋggakultuvrrat ja sámi dilálašvuođaid birra .
På bakgrunn av tidligere tiders politikk , der man bevisst gikk inn for å bli kvitt den samiske kulturen , utviklet det seg mange negative holdninger overfor samene .	Ovddeš áiggiid politihka vuođul , mas dihto ­mielalaččat bargojuvvui beassat eret sámi kultuvrras , gárgeduvve eatnat negatiiva miellaguottut sámiid ektui .
Boks 8.13 Etnisk diskriminering mot samer i Sverige	Boksa 8.13 Etnalaš vealaheapmi sámiid vuostá Ruoŧas
I 1998 undersøkte Centrum for innvandringsforskning ( CEIFO ) , på oppdrag fra den svenske Ombudsmannen mot etnisk diskriminering , opplevd etnisk diskriminering blant svenske samer .	1998 guorahalai Sisafárrendutkama guovddáš ( Centrum for innvandringsforskning ) ( CEIFO ) , ruoŧŧelaš Áittardeaddji etnalaš vealaheami vuostá ( Ombudsmannen mot etnisk diskriminering ) nammasaš orgána ovddas , Ruoŧa sámiid vásihan etnalaš vealaheami .
Nærmere 75 pst. av de spurte mener at Sverige , til en viss grad , er et samefiendtlig og rasistisk samfunn .	Lagabui 75 pst. jerrojuvvon olbmuin oaivvildit ahte Ruoŧŧa , muhtun muddui , lea sámevašuheaddji ja nállevealaheaddji servodat .
I følge undersøkelsen har hver tredje same i Sverige blitt utsatt for nedsettende bemerkninger og hver femte same har blitt trakassert på sin arbeidsplass .	Guorahallama mielde lei juohke goalmmát sápmelaš Ruoŧas šaddan gillát fuonušteaddji dajahusaid ja juohke viđát sápmelaš lei hiddjiduvvon ja skudniduvvon bargosajis .
Samer som er bosatt innenfor det tradisjonelle samiske bosettingsområdet , opplever problemene som størst og tendensen er spesielt tydelig blant ungdom .	Sámit geat ásset árbevirolaš sámi ássanguovllus vásihit stuorámus váttisvuođaid ja sodju lea čielgaseamos nuoraid gaskkas .
Relativt få samer har opplevd diskriminering i form av å ikke få arbeid eller lån , eller blitt nektet adgang til varer eller tjenester fordi de er samer .	Oalle hárve sámit leat vásihan vealaheami nu ahte eai leat ožžon barggu dahje loana , dahje nu ahte eai leat fidnen gálvvuid dahje bálvalusaid danne go leat sápmelaččat .
Ingen av de 372 som deltok i undersøkelsen hadde anmeldt diskriminering til politiet .	Ii oktage dan 372:s geat oassálaste guorahallamii lean váidán vealaheami politiijaide .
Boks 8.14 Svensk informasjonskampanje om samene som urfolk og deres kultur	Boksa 8.14 Ruoŧŧelaš dieđihanáŋggirdeapmi sámiid birra eamiálbmogin ja sin kultuvrra birra
I forbindelse med en rapport om mulig svensk ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 , « Samene – et urfolk i Sverige » , ble det foreslått en informasjonssatsing om urfolk i Sverige .	Raporttas , mii geahčada Ruoŧa vejolašvuođaid ratifiseret ILO-konvenšuvnna nr. 169 , « Sámit – eamiálbmot Ruoŧas » ( « Samene – et urfolk i Sverige » ) , evttohuvvui dieđihanáŋggir ­deapmi eamiálbmogiid birra Ruoŧas .
Den svenske regjeringen har i 2001 avsatt 6 mill. kr til en slik informasjonssatsing om samene som urfolk i Sverige og om deres kultur .	Ruoŧŧelaš ráđđehus lea 2001 várren 6 milj. kr diekkár dieđihanáŋggirdeapmái sámiid birra eamiálbmogin Ruoŧas ja sin kultuvrra birra .
Det tas sikte på en bred og langsiktig innsats for å øke kunnskapen om , og forståelsen for , samene og den samiske kulturen .	Ulbmilin lea čađahit áŋggirdeami viidát ja guhká vai diehtu , ja áddejupmi , sámiid ja sámi kultuvrra hárrái lassánivččii .
Det er nedsatt en prosjektkomité som i 2001 skal lede informasjonssatsingen .	Lea nammaduvvon projeaktakomitea mii 2001 galgá jođihit informašuvdnaáŋggirdeami .
Komitéen skal utarbeide en strategiplan samt komme med forslag for gjennomføring av informasjonssatsingen fra 2002 til 2005 .	Komitea galgá ráhkadit strategiijaplána ja evttohit mo čađahit dieđihanáŋggirdeami 2002 rájes 2005 rádjai .
Målet for kampanjen er å øke kunnskapen om samene som Sveriges urfolk og om samenes kultur i hele landet .	Áŋggirdeami ulbmilin lea lasihit dieđu sámiid birra Ruoŧa eamiálbmogin ja sámiid kultuvrra birra miehtá riikka .
Det er også viktig å få en økt og langsiktig tillit mellom samer og ikke-samer , og å kunne forebygge og motvirke diskriminering .	Deaŧalaš lea maiddái oažžut lasi ja guhkilmas luohttámuša sámiid ja ruoŧŧelaččaid gaskii , ja eastadit ja vuosttaldit vealaheami .
8.1 Dagens situasjon	8.1 Dálá dilli
De fleste unge samer har i dag et mye mer positivt selvbilde og en helt annen erfaringsbakgrunn enn tidligere generasjoner har hatt .	Eanaš nuorra sámiin lea dál sakka positiivvalaččat iešgovva ja áibbas eará dovddiidusduogáš go ovdalaš buolvvain lea leamaš .
Samisk ungdom og ungdom fra majoritetsbefolkningen snakker ikke lenger bare om hverandre , men de snakker også med hverandre og til hverandre .	Sámi nuorat ja eanádatveahkadaga nuorat eai šat dušše hála guđetguimmiineaset , muhto sii hupmet maiddái guđetguimmiideasetguin ja guđetguimmiidasaset .
For mange unge samer er det sannsynligvis ikke noe problem å være både samisk og norsk .	Máŋgga nuorra sápmelažžii ii dáidde leat váttisin leat sihke sápmelaš ja norgalaš .
Det har også skjedd en positiv utvikling når det gjelder majoritetens holdninger til samer og det samiske .	Lea dáhpáhuvvan positiiva gárgedeapmi eanádaga miellaguottuiguin sámiide ja sápmelašvuhtii .
Mange norske er antakelig interessert i å lære mer om samer og om samiske forhold , og ser på den kulturelle og språklige revitaliseringen blant samer som noe positivt .	Eatnat norgalaččat vedjet atnit miellagiddevažžan oahppat eanet sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra , ja gehččet sámiid kultuvrralaš ja gielalaš ođđasisvirkkosmahttima juonin positiivalažžan .
Samene møter en helt annen aksept i dag enn for bare 20–30 år siden .	Sámit deaividit áibbas eará dohkkehusa dál go dušše 20–30 jagi dás ovdal .
Den samiske befolkningen har de siste årene deltatt mer aktivt i samfunnslivet generelt , bl.a. i media , politikk og nye næringsveier .	Sámi veahkadat lea maŋimuš jagiid oassálastán árjjálaččabut servodateallimii oppalaččat , ee. mediain , politihkas ja ođđa ealáhusgeainnuin .
Samiske kunstnere og samiske kultursentre har i betydelig grad medvirket til positive holdninger til det samiske , både i nasjonal og internasjonal sammenheng .	Sámi dáiddárat ja sámi kulturguovddážat lea mearkkašahtti láhkai leamaš mielde váikkuheamen positiiva miellaguottuid beales sápmelašvuhtii , sihke riikkagottálaš ja riikkaidgaskasaš oktavuođain .
På den andre siden blir samisk språk og kultur fortsatt ikke fullt ut respektert .	Nuppi dáfus ii árvvusadnojuvvo velge sámi giella ja kultuvra ollásit .
Mer enn hundre år med fornorskningspolitikk lar seg ikke så lett viske ut .	Badjel čuođi jagi dáruiduhttinpolitihkka ii sihkkas eret nu álkit .
Blant majoritetsbefolkningen finner man ofte stereotype oppfatninger av samer .	Eanádatveahkadaga gaskkas gávdná olmmoš dávjá oktageardánis , stirdon oainnuid sámiid hárrái .
I tillegg har mange samer opplevd at det samiske blir oppfattet som om det ikke er noe verd .	Lassin leat eatnat sámit vásihan ahte sápmelašvuohta adnojuvvo juonin mas ii leat makkárge árvu .
Mange ønsker ikke å vise sin samiske bakgrunn , verken i form av språk , klesdrakt eller andre kulturelle uttrykksformer .	Eatnagat eai háliit čájehit sámi duogážeaset , eai giela , gárvvuid ja eaige eará kultuvrralaš olggosbuktinvugiiguin .
For noen blir valget av etnisk identitet et stort problem .	Muhtumiidda šaddá etnalaš identitehta válljen stuorra čuolbman .
Mange finner det vanskelig å velge om man skal være norsk eller same .	Máŋgasa mielas lea váttis válljet galgetgo leat dážat vai sápmelaččat .
Kombinasjonen både same og norsk er vanskelig for enkelte .	Sámi ja dáža ovttasteapmi lea váttis muhtumiidda .
I den pågående debatten rundt en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk , har det blant annet fremkommet at enkelte er redde for å bli mobbet hvis de blir boende i en kommune som også er en « samekommune » .	Dálá digaštallamis sámegiela hálddahanguovllu vejolaš viiddideami birra lea boahtá ovdan ahte muhtumat ballet givssiduvvomis juos šaddet ássat gielddas mii maiddái lea « sámegielda » .
Negative holdninger og intoleranse i forhold til samer har gjerne kommet til uttrykk i forbindelse med debatter rundt :	Negatiiva miellaguottut ja áŧesmielalašvuohta sámiide leat mielalaččat boahtán albma digaštallamiin dáid birra :
Samerettsutvalgets innstilling og samiske rettigheter til land og vann	Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus ja sámi vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide
Innføring av samisk læreplanverk for den 10-årige grunnskolen i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ( L97S ) medførte bl.a. til motaksjoner av ulike slag	Sámi oahppaplána ásaheapmi 10-jagi vuođđo-skuvlii sámegiela hálddahanguovllu guđa gielddas ( O97S ) – mielddisbuvttii iešguđetlágan ­vuosteakšuvnnaid
Sameloven og lovens språkregler	Sámeláhka ja lága giellanjuolggadusat
Stadnamnlova og bruk av samiske stednavn	Báikenammaláhka ja sámi báikenamaid geavaheapmi
Samiske barnehager	Sámi mánáidgárddit
Sametingsvalget	Sámediggeválggat
Det har i noen tilfeller forekommet diskriminerende aksjoner mot samer og rasistisk motivert hærverk .	Muhtumin leat čađahuvvon vealaheaddji akšuvnnat sámiid vuostá ja rásisttalaččat ártaduvvon bahádagut .
Ett eksempel er konflikten om skilting på samisk og norsk .	Ovdamearkan lea riidu sámegiel ja dárogiel galbema alde .
Veiskilt på samisk har i enkelte tilfeller blitt beskutt og ødelagt .	Sámegiel geaidnogalbbat leat muhtun dáhpáhusain báhčaluvvon ja biliduvvon .
Blant samene selv finnes det også negative holdninger og intoleranse , for eksempel i spørsmålet om hvem som er « mest » same , kystsamer eller reindriftssamer .	Sámiid iežaset gaskkas leat maiddái negatiiva miellaguottut ja áŧesmielalašvuohta – ovdal ­mearkka dihtii gažaldagas gii lea « eanemus » sápmelaš , riddosámit vai boazosápmelaččat .
Det foregår med andre ord en rangering av « samiskhet » .	« Sápmelašvuođa » dáfus lea árvortnet .
Blant annet har det eksistert en oppfatning om at man ikke er fullgod same hvis man ikke er reineier .	Earret eará lea gávdnon oaidnu ahte olmmoš ii leat doarvái buorre sápmelaš juos ii leat boazoeaiggát .
Det er fortsatt et stykke igjen før det blir fullt ut akseptert at det å være samisk ikke nødvendigvis har sammenheng med bestemte kulturelle kriterier , for eksempel språk , næringer , yrke eller en bestemt politisk tilhørighet .	Lea vel veahá gaska ovdal go ollásit dohkkehuvvo ahte sápmelašvuohta ii leat čatnasan dihto kultuvrralaš eavttuide , ovdamearkka dihtii gillii , ealáhusaide , fidnui dahje dihto politihkalaš gullevašvuhtii .
På en ungdomskonferanse om rasisme og diskriminering , som ble arrangert av Sametinget i 2001 , kom det frem at holdninger samer i mellom fører til at enkelte ungdommer ikke tør å snakke samisk .	Nuoraidkonfereanssas nállevealaheami ja olggušteami birra , mii lágiduvvui Sámedikkis 2001 , bođii ovdan ahte sápmelaččaid gaskasaš miellaguottut dagahit ahte muhtun nuorat eai duostta hálla sámegiela .
Sjøsamisk ungdom som står frem som samer blir til tider beskyldt for å være « super-samer » ved kysten , og i Indre Finnmark godtas de ikke som fullverdige samer .	Mearrasámi nuorat , geat loidet ovdan sápmelažžan , sivahallojuvvojit duollet dálle « supersápmelažžan » rittus , ja Sis-Finnmárkkus fas eai dohkkehuvvon ollesárvosaš sápmelažžan .
8.1.1 Holdningsundersøkelser	8.1.1 Miellaguoddoguorahallamat
Holdninger til samer og samiske rettigheter	Miellaguottut sámiide ja sámi vuoigatvuođaide
På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet , har Senter for samiske studier ( SESAM ) ved Universitetet i Tromsø i 2001 utført en undersøkelse om holdninger til den samiske befolkningen , kulturen og språket slik de kommer til uttrykk i de fem avisene Aftenposten , Nordlys ( Tromsø ) , Finnmark Dagblad ( Hammerfest ) , Altaposten ( Alta ) og Finnmarken ( Vadsø ) .	Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddas lea Romssa universitehta Sámi dutkamiid guovddáš ( SESAM ) 2001 guorahallan miellaguottuid sámi veahkadaga , kultuvrra ja giela hárrai nugo dat bohtet ovdan viđa aviissas Aftenposten , Nordlys ( Romssa gávpogis ) , Finnmark Dagblad ( Hámmarfeasttas ) , Altaposten ( Álttás ) ja Finnmarken ( — áhcesullos ) .
Rapporten er begrenset til tidsrommet 1996–2000 .	Raporta lea ráddjejuvvon áigodah ­kii 1996–2000 .
Undersøkelsen omfatter reportasjer , redaksjonelle kommentarer , kronikker , debattinnlegg og NTB-artikler .	Guorahallan siskkilda reportášaid , doaimmahuslaš kommeanttaid , kronihkaid , de-báhttačállosiid ja NTB-artihkkaliid .
Målet med prosjektet var å gi et inntrykk av hvilke holdninger som kommer til uttrykk i et utvalg aviser når det gjelder samer og det samiske , og på den måten gi myndighetene et grunnlag for å utforme informasjonsstrategier og holdningsskapende ar-beid omkring samiske spørsmål .	Projeavtta ulbmilin lei govvidit makkár miellaguottut bohtet albma válljašuvvan aviissain sámiid ja sápmelašvuođa hárrái , ja dainna lágiin addit eiseválddiide vuđđosa hábmet dieđihanstrategiijaid ja miellaguottuid ávdnejeaddji barggu sámi gažaldagaid birra .
Undersøkelsen viser at interessen for samiske spørsmål er større jo lenger nord man kommer , og størst i Finnmark .	Guorahallan čájeha ahte beroštupmi lea suorámus mađe davvelii olmmoš boahtá , ja buot stuorámus Finnmárkkus .
Mest positiv omtale får kategorien « språk og skole » , mens reindriften , i følge rapporten , blir påfallende negativt omtalt i alle avisene undersøkelsen omfatter .	Positiivvalaččamus máinnašumi oažžu kategoriija « giella ja skuvla » , ja boazodoallu lea raportta mielde máinnašuvvo fas mearkkašahtti negatiivvalaččat buot aviissain maid guorahallan siskkilda .
Holdningsundersøkelse – tospråklig offentlig service ( NIBR , 2000 : 17 )	Miellaguoddoguorahallan – guovttegielat almmolaš bálvalus ( NIBR , 2000 : 17 )
På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet , utførte Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) i 1999 og 2000 en undersøkelse i forvaltningsområdet for samisk språk om tospråklig offentlig service ( samisk og norsk ) , jf. kap. 7 .	Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddas čađahii Norsk institutt for by- og regionsforskning ( NIBR – Norgalaš gávpot- ja guovlodutkama instituhtta ) 1999 ja 2000 guorahallama sámegiela hálddahanguovllus almmolaš bálvalusa birra ( sámi ja dáru ) , vrd. kap. 7 .
Undersøkelsen omfattet også spørsmål om holdninger til bruk av samisk språk .	Guorahallan siskkildii maiddái gažaldagaid sámegiela geavaheami birra .
Også informantenes reaksjoner på undersøkelsen ga indikasjoner på hvilke holdninger som knytter seg til temaet tospråklighet .	Maiddái informánttaid reakšuvnnat guorahallamii čujuhedje makkár miellaguottut čatnasit fáddái guovttegielatvuohta .
Nærmere 60 pst. av de som har svart mener at det er viktig å fylle de kommunale stillingene med tospråklige ansatte og følgelig at de med slik kompetanse bør foretrekkes hvis søkerne ellers står likt .	Lagabui 60 pst. sis geat leat vástidan oaivvildit ahte lea deaŧalaš deavdit gielddalaš virggiid guovttegielat bargiiguin ja dainna berrejit sii geain lea dákkár gelbbolašvuohta válljejuvvot ovdalii juos ohccit muđui leat ovtta dásis .
Rundt 70 pst. av respondentene fra Karasjok og Kautokeino svarer at samisk skal være obligatorisk opplæringsfag i grunnskolen , mens i kommunene Tana , Porsanger og Kåfjord svarer mellom 25 og 49 pst. nei på dette spørsmålet .	Birrasiid 70 pst. vástideddjiin Kárášjogas ja Guovdageainnus vástidit ahte sámegiella galgá leat bákkolaš oahpahangiellan vuođđoskuvllas , ja Deanu , Porsáŋggu ja Gáivuona gielddas fas vástidit dán gažaldahkii gaskal 25 ja 49 pst. ahte ii galgga leat bákkolaš .
Godt over halvparten av respondentene svarer at det er svært viktig eller viktig at offentlige kontorer bruker både samisk og norsk på ulike områder , som for eksempel i muntlig kontakt med publikum , rettledning til selvangivelse og søknadsskjema om trygd .	Bures badjel bealli vástideddjiin vástidit ahte lea hui deaŧalaš dahje deaŧalaš ahte almmolaš kantuvrrat geavahit sihke sámegiela ja dárogiela iešguđet duovdagiin , ovdamearkan njálmmálaš oktavuođas olbmuiguin , iešdieđáhusa nevvodeamis ja oaju ohcanskoviin .
Det er store forskjeller i holdninger mellom de seks kommunene i undersøkelsen .	Leat stuorra erohusat miellaguottuid hárrái dán guđa gieldda gaskkas mat leat mielde guorahallamis .
Jevnt over er respondentene i Karasjok og Kautokeino mer positive til bruk av samisk språk enn innbyggerne i de andre kommunene .	Jeavda leat Kárášjoga ja Guovdageainnu vástideaddjit positiivvalaččabut sámegiela geavaheapmái go duoid eará gielddaid ássit .
Informantene under 50 år har gjennomgående mer positive holdninger enn de over 50 .	Informánttain vuollel 50 jagi leat dábálaččat positiivvalaččat miellaguottut go sis geat leat badjel 50 .
Boks 8.15 Kommunal- og regionaldepartementets tilskudd til samiske formål	Boksa 8.15 Gielda- ja guovlodepartemeantta doarjja sámi ulbmiliidda
Kommunal- og regionaldepartementet forvalter en tilskuddsordning til samiske formål ( statsbudsjettets kap 541 , post 70 Tilskudd til samiske formål ) .	Gielda- ja guovlodepartemeanta hálddaha doarjjaortnega sámi ulbmiliidda ( stáhtabudjeahta kap 541 , poasta 70 ) Doarjja sámi ulbmiliidda ) .
Formålet med ordningen er å støtte aktiviteter som kan bidra til å bevare , utvikle og fremme kunnskap om samisk identitet , kultur og samfunnsliv .	Ortnega ulbmilin lea doarjut doaimmaid mat sáhttet veahkehit seailluhit , gárgedit ja ovddidit dieđu sámi identitehta , kultuvrra ja servodateallima birra .
Tilskudd kan gis til institusjoner , organisasjoner og kommunale virksomheter .	Doarjja sáhttá addojuvvot institušuvnnaide , organisašuvnnaide ja gielddalaš doaimmaide .
I 2001 har departementet prioritert søknader som gjelder språk- og informasjonstiltak på samisk og om samiske forhold .	2001 lea departemeanta vuoruhan ohcamiid mat gustojit giella- ja dieđihandoaibmabijuide sámegillii ja sámi dilálašvuođaid birra .
I tillegg er tiltak som styrker sørsamiske , lulesamiske , østsamiske / skoltesamiske og sjøsamiske samfunn prioritert .	Lassin leat vuoruhuvvon doaibmabijut mat nannejit oarjelsámi , julevsámi , nuortasámi / goltásámi ja mearrasámi servodagaid .
8.2 Hva kan gjøres ?	8.2 Mii sáhttá dahkkojuvvot ?
Erfaringer fra annet holdningsskapende arbeid viser at fordommer og intoleranse ofte kan skyldes usikkerhet og mangel på informasjon .	Dovddiidusat eará miellaguottuid ávdnejeaddji bargguin čájehit ahte ovdagáttut ja áŧesmielalašvuohta dávjá boahtá eahpesihkarvuođas ja váilevaš informašuvnnas .
Mangel på respekt og aksept fra majoritetsbefolkningen samt marginalisering og utestenging fra storsamfunnet , kan føre til mangel på selvrespekt , psykiske og sosiale problemer hos dem som blir utsatt for dette .	Eanádatveahkadaga váilevaš árvvusatnin ja dohkkehus , ja stuorraservodaga birzzehis dillái gártadeapmi ja olggušteapmi , sáhttet mielddisbuktit ahte sii geat dáid šaddet gillát ožžot heajos iešárvvusatnima ja psykalaš ja sosiála váttisvuođaid .
Myter og « vandrehistorier » må avsannes med saklig og korrekt informasjon .	Myhtat ja « vádjoleaddji muitalusat » fertejit duššin dahkkojuvvot áššálaš ja rivttes informašuvnna veagas .
Kultur- og språksentre der samisk språk og kultur kan utøves , synliggjøres og formidles ser ut til å ha positive effekter , både i lokalsamfunnene og for den enkeltes selvfølelse og selvrespekt , jf. kap. 12.1 .	Kultur- ja giellaguovddážiin gos sámi giella ja kultuvra sáhttet geavahuvvot , oinnolažžan dahkkojuvvot ja gaskkustuvvot , orrot leamen positiiva beavttut , sihke báikkálašservodagaide ja ovttaskasa iešdovdui ja iešárvvusatnimii , vrd. kap. 12.1 .
Fra flere kommuner er det påpekt behov for en ordning for lokalsamfunn som ønsker å utarbeide undervisningsmateriell om områdets flerkulturelle historie .	Máŋga gieldda leat čujuhan ahte dárbbašuvvo ortnet báikkálašservodagaide mat háliidit oahpahusávdnasiid guovllu máŋggakultuvrrat historjjás .
Grunnskolen har fått utvidet informasjonsplikt om samer og samiske forhold i forbindelse med innføringen av nye læreplaner for grunnskolen .	Vuođđoskuvla lea ožžot viiddiduvvon dieđihangeatnegasvuođa sámiid ja sámi dilálašvuođaid hárrái ođđa oahppaplánaid sisabuktimiin vuođđoskuvlii .
Alle barn i Norge skal nå lære om samenes historie og kultur .	Buot mánát Norggas galget dál oahppat sámiid historjjá ja kultuvrra birra .
Barn og ungdom er viktige målgrupper når det gjelder å forme holdninger .	Mánát ja nuorat leat deaŧalaš ulbmiljoavkkut miellaguottuid hábmema hárrái .
Holdningsskapende informasjonsarbeid kan foregå ved å spille på eksisterende sosiale nettverk , spesielt gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner , i tillegg til produksjon av skriftlig informasjonsmateriale .	Miellaguottuid ávdnejeaddji dieđihanbargu sáhttá dáhpáhuvvat nu ahte ávkkástallojuvvojit dálá sosiála fierpmádagat , erenoamážit mánáid- ja nuoraid organisašuvnnaid bokte , lassin dasa ahte buvttaduvvojit čálalaš informašuvdnaávdnasat .
Boks 8.16 Sametingsvalget i 1989	Boksa 8.16 Sámediggeválggat 1989
I forbindelse med det første sametingsvalget i 1989 ble det sendt ut et manntallsskjema fra Kommunaldepartementet til alle stemmeberettigede i de fem nordligste fylkene .	Vuosttas sámediggeválggaid oktavuođas sáddii Gieldadepartemeanta jienastuslohkoskovi buot jienastanvuoigaduvvon olbmuide viđa davimus fylkii .
Departementet mottok i den sammenhengen en del henvendelser fra personer som hadde mottatt dette skjemaet for innskriving i samemanntallet :	Departemeanta oaččui dan oktavuođas muhtun ráje jearaldagaid olbmuin geat ledje ožžon dán skovi sámi jienastuslohkui čálihuvvama birra :
« Dette er det frekkeste .	« Gal dii lehpet gutneheamet .
Hva i all verden mener De med dette ?	Maid máilmmiid oaivvildehpet dáinna ?
Vi bor riktignok nord for Sinsenkrysset , men det er ikke bare samer som bor der .	Ássat mii gal davábealde Sinsekryssa , muhto doppe eai leat dušše sámit geat ásset .
Dette vil vi ha en forklaring på !	Dán mii dáhttut čilget !
Er klar over at intelligensen i departementet er lav , men nu er Dere kommet ut på minussiden .	Diehtit gal ahte departemeanttas lea unnán jierbmi , muhto dál lehpet váilli beallái šaddan .
Hvor har De det fra at kona er same ? »	Gos dii dan lehpet ožžon ahte mu eamit lea sápmelaš ? »
« I min alder av 75 år er dette det frekkeste skriv jeg noen gang har mottatt .	« Iežan 75 jagis in leat ožžon gutneheappo čálu go dá .
Vel er jeg født og oppvokst i Nord- Norge , men ikke har jeg sameblod i mine årer ei heller same-aner , så dette vil jeg ha meg frabedt .	Lean mun gal riegádan ja bajásšaddan Davvi-Norggas , muhto ii mus lea sámevarra suonain eaige sámemáttut , nu ahte dán mun gal biehttalan dohkkeheames .
Jeg er heller ikke oppdratt til kontakt med samene . »	Inge mun lea bajásgessojuvvon gáimmadit sámiiguin . »
8.3 Tiltak	8.3 Doaibmabijut
Regjeringen vil iverksette en holdnings- / informasjonssatsing om samer og om samiske forhold .	Ráđđehus áigu bidjat doibmii miellaguoddo- / dieđihanáŋggirdemiid sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra .
Regjeringen vil nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe , med deltakelse fra Sametinget , som skal utarbeide forslag til informasjonstiltak på samisk / norsk og som gjelder samer og samiske forhold	Ráđđehus áigu nammadit departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku , mas Sámediggi lea mielde , mii galgá evttohit sámegielat / dárogielat dieđihandoaibmabijuid sámiid ja sámi dilálašvuođaid hárrái
Regjeringen vil utarbeide undervisningsmateriale , både i grunnskolen og i videregående opplæring , som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt , toleranse og forståelse mellom samer og nordmenn .	Ráđđehus áigu ráhkadit oahpahusávdnasiid , ­sihke vuođđoskuvlii ja joatkkaoahpahussii , mat leat hábmejuvvon nu ahte ávdnejit gaskaneas árvvusatnima , gierdevašvuođa ja áddejumi sámiid ja dážaid gaskii .
Regjeringen vil sette i gang FOU-virksomhet for å avdekke nærmere noen av årsakene til ulike holdninger til samer og samiske forhold	Ráđđehus áigu álggahit DjO-doaimma mii galgá almmustahttit dárkileappot sivaid iešguđetlágan miellaguottuide sámiid ja sámi dilálašvuođaid hárrái
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino vil ha dokumentasjon og kunnskapsformidling og informasjon om samers og andre urfolks rettigheter som en sentral oppgave	Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážis Guovdageainnus galgá sámiid ja eará eamiálbmogiid vuoigatvuođaid duođašteapmi ja diehtogaskkusteapmi ja dieđiheapmi leat guovdilis dahkamuššan
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
8 Departementets vurderinger	8 Departemeantta árvvoštallamat
8.1 Innledning	8.1 Álggahus
Lovutvalgets forslag har vært utgangspunkt for departementets arbeid med proposisjonen og de konsultasjoner som har vært ført med Sametinget og NRL .	Iežas barggus proposišuvnnain lea departemeanta atnán vuođđun láhkalávdegotti evttohusa ja ráđđádallamiid mat leat leamaš Sámedikkiin ja NBR:in .
I dette kapittelet vil det bli redegjort for departementets vurderinger når det gjelder de ulike sidene ved Reindriftslovutvalgets forslag .	Dán kapihttalis čilget movt departemeanta árvvoštallá Boazodoalloláhkalávdegotti evttohusa iešguđet beliid .
I den forbindelse vil noen av de synspunkter som er framkommet under høringen og konsultasjonene bli presentert og kommentert .	Dan oktavuođas ovdanbuktojuvvojit ja komenterejuvvojit muhtun oainnut mat leat ovddiduvvon ráđđádallamiin ja gulaskuddamis .
Gjeldende reindriftslov er fra 1978 .	Dálá boazodoalloláhka mearriduvvui 1978:s .
Loven var gjenstand for revisjon i 1996 .	Láhka ođasmahttojuvvui 1996:s .
Dette revisjonsarbeidet hadde sin bakgrunn i forhold vedrørende beitesituasjonen i Finnmark , rettighetsforholdene i sørområdene og den samepolitiske utvikling som tilsa oppnevningsmyndighet for Sametinget i forhold til de styrende organer .	Ođasmahttinbarggu duogážin ledje resursadilálašvuođat Finnmárkkus , riektedilálašvuođat Lulli-Trøndelága / Hedemárkku boazodoalloguovllus ja sámepolitihkalaš ovdáneapmi man mielde Sámediggi galggai nammadit miellahtuid stivrenorgánaide .
Bestemmelser om styring , forvaltning og interne forhold ble i liten grad viet oppmerksomhet .	Lei unnán sáhka stivrejumi , hálddašeami ja siskkáldas dilálašvuođaid birra .
Slik det er redegjort for i kapittel 2 foran , ble det i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 1998-99 bestemt at et utvalg skulle oppnevnes for å vurdere sistnevnte forhold nærmere .	Nugo čilgejuvvo 2. kapihttalis ovdalis , de mearriduvvui šiehtadallanjagi 1998 – 99 boazodoallošiehtadusain ahte galgá nammaduvvot lávdegoddi mii dárkileappot árvvoštallá siskkáldas dilálašvuođaid .
Det var forutsatt at mer grunnleggende rettighetsmessige spørsmål skulle behandles av et nytt samerettsutvalg .	Eaktuduvvui ahte vuđolaš rievttálaš gažaldagaid galgá ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi guorahallat .
Som nevnt omfattet ikke utvalgets mandat alle forhold ved dagens lov .	Nugo namuhuvvon , de ii sisttisdoallan lávdegotti mandáhtta buot beliid dálá lágas .
Det er likevel en betydelig revisjon som er foretatt og som fremmes i denne proposisjonen .	Liikká sisttisdoallá dát proposišuvdna mearkkašahtti ođasmahttima , mii dál ovddiduvvo evttohussan .
Dette gjelder både lovens innhold og struktur .	Dat guoská sihke lága sisdollui ja struktuvrii .
Selv om det har gått en del tid siden lovutvalget la frem sin utredning , har departementet valgt å holde seg til de avgrensninger som lå i utvalgets mandat .	Vaikko lea gollan áigi dan rájes go lávdegoddi ovddidii iežas čielggadusa , de lea departemeanta válljen doalahit iežas daidda ráddjejumiide mat ledje lávdegotti mandáhtas .
Det er flere årsaker til dette .	Dasa leat máŋga siva .
For det første vil en mer omfattende revisjon av loven kreve nye utredninger og vurderinger .	Vuosttažettiin gáibidivččii stuorát láhkarevišuvdna ođđa čielggademiid ja árvvoštemiid .
Videre må det tas hensyn til at det for tiden pågår et arbeid i regi av det nye samerettsutvalget som vil kunne ha vesentlig betydning for de lovspørsmål som gjenstår .	Dasto ferte vuhtii váldit ahte dál lea bargu jođus ođđa Sámevuoigatvuođalávdegotti olis , mas sáhttá leat mearkkašahtti mearkkašupmi daidda láhkagažaldagaide mat leat báhcán .
Dette innebærer at fremleggelsen av forslag som berører reindriftens interne forhold måtte utsettes ytterligere .	Dát mearkkaša ahte evttohusaid , mat gusket boazodoalu siskkáldas dilálašvuođaide , ferte ain maŋidit .
Departementet vil i den forbindelse påpeke at det nye samerettsutvalget skal utrede spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til , og disponering og bruk av land og vann i de samiske bruksområdene utenfor Finmark fylke .	Departemeanta áigu dan oktavuođas čujuhit ahte ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi galgá čielggadit gažaldagaid sámi álbmoga rievttálaš eananvuoigatvuođadili hárrái , ja eatnamiid ja čáziid geavaheami hárrái sámi geavahanguovlluin olggobealde Finnmárkku fylkka .
Utvalget skal også utrede og komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolknings muligheter til å utnytte naturressursene i sine bruksområder , samtidig som man anerkjenner den ikke-samiske befolkningens interesser .	Lávdegoddi galgá maiddái čielggadit ja evttohit movt galgá nannet sámi álbmoga vejolašvuođaid geavahit luondduriggodagaid iežaset geavahanguovlluin , seammás go doahttala sin beroštumiid geat eai leat sápmelaččat .
Særlig skal reindriftens arealbruk og rettigheter vurderes , med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring .	Erenoamážit galget boazodoalu eanangeavaheapmi ja vuoigatvuođat árvvoštallojuvvot , dainna ulbmiliin ahte bisuhit ja ovddidit guoddevaš boazodoalu .
Landbruks- og matdepartementet har ved brev til Samerettsutvalget konkret tatt opp spørsmålet om reindriftslovens bestemmelser om ansvar for skade kan bli gjenstand for nærmere vurdering i tilknytning til Samerettsutvalgets arbeid .	Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta lea reivves Sámevuoigatvuođalávdegoddái konkrehta jearran sáhttet go boazodoallolága mearrádusat vahátovddasvástádusa birra guorahallot Sámevuoigatvuođalávdegotti barggu olis .
Det dreier seg her om et forholdsvis omfattende erstatningsansvar som det kan være hensiktsmessig å se på i lys av den generelle erstatningsmessige utvikling .	Dás lea sáhka oalle stuora buhtadusovddasvástádusas man sáhttá leat ulbmillaš geahčadit dábálaš buhtadusovddasvástáduslaš ovdáneami oktavuođas .
NRL og Sametinget har under konsultasjonene påpekt behovet for en snarlig endring i disse bestemmelsene .	NBR ja Sámediggi leat ráđđádallamiid oktavuođas čujuhan ahte lea dárbbašlaš farggamusat rievdadit dáid mearrádusaid .
Departementet er innforstått med at Samerettsutvalgets arbeid kan gjøre det nødvendig å vurdere nye endringer i reindriftsloven .	Departemeanta oaidná ahte Sámevuoigatvuođalávdegotti bargu sáhttá dahkat dárbbašlažžan árvvoštallat fas ođđasit rievdadit boazodoallolága .
Når Samerettsutvalgets forslag foreligger , vil departementet komme tilbake til spørsmålet om forholdet til reindriftsloven og oppfølging av de områder som ikke er gjenstand for revisjon nå .	Go Sámevuoigatvuođalávdegotti evttohus ovddiduvvo , de áigu departemeanta fas geahčadit boazodoallolága ja čuovvolit daid beliid mat eai ođasmahttojuvvo dán háve .
Reindriftslovutvalgets forslag når det gjelder den offentlige forvaltningen er ikke vurdert i denne omgang .	Boazodoalloláhkalávdegotti árvalan modealla almmolaš hálddašeami birra ii leat árvvoštallon dán háve .
Det vises til omtalen under kapittel 8.21 .	Čujuhit dán oktavuođas kapihttalii 8.21 .
Nedenfor følger departementets vurderinger både i forhold til lovens struktur og oppbygging , de premisser som utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid , samt vurderinger av enkeltbestemmelser i utvalgets lovforslag .	Vuollelis čuvvot departemeantta árvvoštallamat sihke lága struktuvrra ja huksehusa birra , eavttut maid departemeanta lea atnán vuođđun barggustis , ja láhkalávdegotti ovttaskasevttohusaid árvvoštallamat .
Som nevnt innledningsvis , vil det i tilknytning til de enkelte områder bli redegjort for høringsinstansenes syn samt resultater fra konsultasjonene .	Nugo namuhuvvon álggahusas , de áigut iešguđet čuoggáin čilget gulaskuddanásahusaid oaiviliid ja ráđđádallamiid bohtosiid .
En del av høringsinstansenes kommentarer er også knyttet opp mot merknadene til de enkelte bestemmelser i utkastet i kapittel 10 .	Muhtun gulaskuddanásahusaid kommentárat leat maid čadnon evttohusa 10. kapihttala iešguđet mearrádusaid mearkkašumiide .
Dette vil for det meste gjelde detaljspørsmål og forhold av mer teknisk karakter .	Dát leat eanas detaljaáššit ja eanet teknihkalaš gažaldagat .
8.2 Lovens struktur og oppbygging	8.2 Lága struktuvra ja huksehus
Gjennom sitt arbeid med de spørsmål som var omfattet av mandatet , fant utvalget det nødvendig med en redaksjonell revisjon av 1978-lovens oppbygging .	Barggustis gažaldagaiguin mat ledje mandáhta oassin , gávnnahii láhkalávdegoddi dárbbašlažžan doaimmahuslaččat rievdadit 1978-lága huksehusa .
Det ble således foretatt en oppsplitting og omplassering av flere av paragrafene med det siktemål å få et mer oversiktlig regelverk .	Dan dihte sirde muhtun paragráfaid dahje osiid eará paragráfaide , dainna áigumušain ahte čorget láhkateavstta .
Utvalget har også bevisst tatt det valg å ta mest mulig inn i loven , og i liten grad forutsatt regulering ved forskrift .	Lávdegoddi lea maid dihtomielalaččat váldán eanemus lági mielde láhkii , vai unnit dárbbaša láhkaásahusaid bokte reguleret .
Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag , Reindriftssjefen og områdestyrene for Troms og Nordland gir i sine uttalelser uttrykk for at utvalgets forslag er svært detaljert .	Lulli-Trøndelága ja Hedemárkku boazosámisearvi , Boazodoallohoavda ja Romssa ja Nordlándda guovllustivrrat oaivvildit iežaset cealkámušain ahte lávdegotti evttohus lea hui dárkil .
Etter deres oppfatning vil det være mer hensiktsmessig å formulere loven noe mer generelt , for så å kunne gi utfyllende bestemmelser i form av forskrifter , blant annet for å fange opp regionale forskjeller .	Sin oaivila mielde livččii buoret hábmet lága eanet oppalažžan , ja baicca addit dárkilet njuolggadusaid láhkaásahusaid hámis , earret eará vuhtii váldin dihte guovlulaš erohusaid .
Reindriftsstyret gir for sin del uttrykk for at nettopp fordi det er store regionale forskjeller kan man vanskelig lage en enklest mulig lov .	Boazodoallostivra dovddahii bealistis ahte juste dan dihte go leat stuora erohusat guovlluid gaskka , de sáhttá leat váttis ráhkadit eaŋkilis lága .
Dette ville i så fall overlate svært mye myndighet til forvaltningen .	Jus nu dahká , de addošii hui ollu váldi hálddahussii .
Etter Reindriftsstyrets oppfatning må de forhold som utvalget har sett på , som blant annet gjelder rettigheter og plikter reineierne i mellom , reguleres i lov og ikke i forskrift .	Boazodoallostivra čujuha dasa ahte láhkabargu lea sin oainnu mielde dárkileabbo go njuolggadusbargu , ja ahte njuolggadusat lága bokte leat eanet oidnosis ja dain leat dárkilet ovdabarggut .
I Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse sies det følgende når det gjelder valg mellom lov og forskrift :	Justiisadepartemeantta bagadusas Lovteknikk og lovforberedelse ( Láhkateknihkka ja láhkaráhkkaneapmi ) daddjo ná válljema birra lága ja njuolggadusa gaskka :
« Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har i Innst. S. nr. 296 ( 1995-96 ) gitt en relativt bred drøftelse av spørsmål som gjelder forvaltningens bruk av forskrifter .	« Stuoradikki dárkkistan- ja vuođđudanlávdegoddi lea Evtt. S. nr. 296 ( 1995 – 96 ) dárkilit ságaskuššan gažaldagaid mat gusket hálddahusa láhkaásahusgeavaheapmái .
Komitéen fremhever at utstrakt bruk av delegering av myndighet til å gi forskrifter er nødvendig i dagens samfunn , men understreker samtidig at det i mange tilfeller er grunn til å utvise varsomhet med bruken av forskriftshjemler .	Lávdegoddi deattuha ahte dálá servodagas lea dárbbašlaš oalle muddui addit válddi mearridit láhkaáshusaid , muhto deattuha seammás ahte máŋgga dáfus berre leat várrogas dán válddi geavaheamis .
Et utgangspunkt er at alle spørsmål som er av en slik karakter at Stortinget bør ta stilling til dem , bør reguleres i formell lov og ikke overlates til forskrift .	Vuolggasadjin lea ahte buot gažaldagat mat leat dakkárat main Stuoradiggi berre oaivila dahkat , berrejit regulerejuvvot formála lága bokte , eai ge láhkaásahusaid bokte .
Flere forhold vil være av betydning for vurderingen i denne sammenheng .	Lea deaŧalaš maiddái guorahallat eará beliid dán oktavuođas .
Foruten rent politiske hensyn kan særlig forholdet til borgernes sikkerhet fremheves .	Earret čielga politihkalaš deasttaid , de sáhttá deattuhit beliid mat gusket riikkaássiid sihkarvuhtii .
Jo mer inngripende tiltak som iverksettes , desto sterkere grunn er det til å kreve at Stortinget har tatt uttrykkelig stilling til iverksettelsen av det konkrete tiltaket .	Mađi garraset čuohcci mearrádusat dahkkojit , dađi garraset ágga lea gáibidit ahte Stuoradiggi lea dahkan čielga oaivila dihto doaimma čađaheami birra .
Rettssikkerhetshensyn tilsier også at grunnleggende saksbehandlingsregler tas inn i lov og ikke overlates til forskriftsregulering .	Riektesihkarvuođa vuhtii váldin eaktuda maid ahte vuođđo áššegieđahallannjuolggadusat mearriduvvojit lágas eai ge láhkaásahusain .
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uttaler i Innst. S. nr. 296 ( 1995-96 ) at det generelt er særlig grunn til å vise varsomhet ved bruken av forskriftshjemler når det gjelder regler som gir rettigheter eller plikter for borgerne .	Stuoradikki dárkkistan- ja vuođđudanlávdegoddi cealká Evtt. S nr. 296 ( 1995 – 96 ) ahte oppalaččat berre leat várrogas atnimis láhkaásahusaid addima válddi njuolggadusaid dáfus mat addet riikkaássiide geatnegasvuođaid dahje vuoigatvuođaid .
Rettigheter og plikter bør i størst mulig grad fremgå av loven .	Vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat berrejit vuosttažettiin mearriduvvot lága bokte .
En fordel ved å bruke lovs form er at lov er den rettskilden som brukeren lettest kan skaffe seg adgang til .	Ovdamunnin lágain lea ahte láhka lea dat riektegáldu man geavaheaddji álkimusat sáhttá gávdnat .
Dette hensynet ble f. eks. tillagt stor vekt da man i den nye folketrygdloven valgte å ta inn store deler av det regelverket som tidligere hadde vært å finne i forskrifter , se drøftelsen i NOU 1990:20 s. 79-80 .	Dán deastta deattuhedje go omd. mearriduvvui ođđa álbmotoadjoláhkii váldit stuora osiid dain njuolggadusain mat ovdal ledje láhkaásahusain , geahča ságaskuššama NOU 1990:20 s. 79 – 80 .
På den annen side kan tekniske detaljregler ofte med fordel plasseres i forskrift , særlig hvis de i praksis bare retter seg til en avgrenset brukergruppe ( fagpersonale ) .	Nuppe bealis sáhttet teknihkalaš bienalaš njuolggadusat bures biddjot láhkaásahusaide ( njuolggadusaide ) , erenoamážit jus geavatlaččat gusket dušše muhtumiidda ( fágabargiide ) .
Det samme kan ofte gjelde hvis det må ventes hyppige endringer i regelverket .	Seamma sáhttá dávjá leat jus vurdojuvvo ahte njuolggadusat dávjá fertejit rievdaduvvot .
Dette hensynet er imidlertid ikke avgjørende uten videre , jf. f.eks. skatte- og trygdelovgivningen .	Dát deasta datte ii leat ihcalis mearrideaddji , gč. omd. vearro- ja oadjolágaid .
Står man fritt , kan det være aktuelt å fastsette regelverket som forskrifter i en prøveperiode , og på grunnlag av erfaring deretter fremme forslag om regulering i form av lov . »	Jus lea válljenmunni , de sáhttá leat heivvolaš mearridit njuolggadusaid láhkaásahussan geahččalanáigodahkii , ja dasto vásáhusaid vuođul maŋŋel evttohit ja ovddidit láhkamearrádussan . »
Etter departementets syn taler gode grunner for at bestemmelsene om reindriften i størst mulig grad tas inn i selve loven slik at det bare i begrenset grad vil være nødvendig å utferdige forskrifter .	Departemeantta oainnu mielde leat buorit ákkat dasa ahte mearridit njuolggadusaid boazodoalu hárrái láhkaparagráfan , vai lea unnimus lági mielde dárbu ráhkadit láhkaásahusaid .
Etter departementets syn vil dette , ikke minst for næringen selv , være enklere og mer oversiktlig å forholde seg til .	Departemeantta oainnu mielde lea dát , vuosttažettiin boazodollui alccesis , álkimus ja čielgaseamos .
Departementet er derfor enig i utvalgets prinsipper og vurderinger når det gjelder valg av lovteknisk løsning .	Dan dihte lea departemeanta ovttaoaivilis lávdegotti prinsihpalaš oainnuin ja árvvoštallamin láhkateknihkalaš čovdosiid válljema hárrái .
Departementet har vurdert om det på noen områder bør være en adgang til gjennom forskrift å fastsette bestemmelser som avviker fra loven for på den måten å kunne gi rom for regionale forskjeller som måtte gjøre seg gjeldende .	Departemeanta lea árvvoštallan livččii go muhtun dáfus vejolaš láhkaásahusaid bokte mearridit njuolggadusaid mat spiehkastit lágas , dainna ulbmiliin ahte vuhtii váldit vejolaš guovlulaš erohusaid .
Blant annet har departementet sett på kapittel 4 om utøvelse av reindrift og kapittel 5 om merking .	Earret eará lea departemeanta geahčadan 4. kapihttala boazodoalu doaimmaheami ja 5. kapihttala merkema birra .
Departementet har imidlertid funnet betenkeligheter ved dette .	Departemeanta ii leat datte árvalan dan .
Bestemmelsene slik de er foreslått representerer på mange måter grunnelementer i reindriften , og som bør gjelde over alt hvor reindrift foregår .	Nugo mearrádusevttohusat leat hábmejuvvon , de ovddastit dat máŋgga dáfus boazodoalu vuođđoelemeanttaid , mat berrejit gustot juohke sajis gos boazodoallu doaimmahuvvo .
Når det gjelder alminnelige regler om utøvelse av reindrift , vil det for øvrig gjennom bruksreglene kunne gis utfyllende regler om dette for blant annet å presisere det nærmere innholdet ut fra driftsforholdene i de ulike distrikter .	Dábálaš njuolggadusat boazodoalu birra sáhttet dárkileappot mearriduvvot doaibmanjuolggadusain , earret eará dárkileappot čielggadit iešguđet orohagaid doaibmadilálašvuođaid .
En forutsetning må være at slike regler ikke kommer i strid med de grunnprinsipper som loven nedfeller .	Eaktun ferte dieđus leat ahte diekkár njuolggadusat eai rihko daid vuođđoprinsihpaid mat lágas leat mearriduvvon .
Utvalget tok forholdsvis tidlig i sitt arbeid opp med departementet behovet for en redaksjonell gjennomgang og opprydding i loven .	Lávdegoddi fuomášuhtii oalle árrat barggustis departemeantta das ahte lea dárbu doaimmahuslaččat guorahallat ja čorget láhkateavstta .
Departementet gav sin tilslutning til dette , og har i hovedsak fulgt de redaksjonelle løsninger som her er valgt .	Departemeanta dohkkehii dán , ja lea eanas muddui čuovvolan čovdosiid maid lávdegoddi evttohii .
8.3 Lovens generelle utgangspunkt	8.3 Lága oppalaš vuolggasadji
For Reindriftslovutvalget har blant annet følgende forutsetninger ligget til grunn for forslagene :	Boazodoalloláhkalávdegoddi lea atnán earret eará dáid eavttuid iežas evttohusa vuođđun :
Lovens bestemmelser må bygge på kulturen og tradisjonene innenfor reindriften .	Lága mearrádusat galget huksejuvvot boazodoalu kultuvrra ja árbevieruid ala .
Lovens bestemmelser skal gi grunnlag for internt selvstyre samtidig som rettssikkerheten for den enkelte utøver blir ivaretatt .	Lága mearrádusat galget addit vuođu siskkáldas iešstivrejupmái seammás go ovttaskas boazodoalli riektesihkarvuohta vuhtii váldojuvvo .
Opprettholde ordningen med at mange kan eie rein , og dermed bevare sin tilknytning til næringen .	Lága mearrádusat galget leat mielde hukseme vuođu dasa ahte boazodoallu heivehuvvo luondduvuđđosii .
Lovens bestemmelser skal bidra til å legge grunnlag for en reindrift tilpasset naturgrunnlaget .	Gulaskuddanásahusat leat eanas mielas dasa ahte boazosámi kultuvra ja árbevierut deattuhuvvojit mearrádusain .
Høringsinstansene er i all hovedsak positive til at samisk kultur og tradisjon i reindriften vektlegges ved utformingen av bestemmelsene .	Sámediggi deattuha deaŧalažžan ahte láhkaevttohus atná árbevirolaš boazosámi kultuvrra ja boazodoalu árbevirolaš organiserema guovddážis .
Sametinget understreker betydningen av at lovforslaget har utgangspunkt i tradisjonell reindriftskultur og den sedvanemessige organiseringen av reindriften .	Muhtun gulaskuddanásahusat ges atnet ahte lávdegoddi iežas árvvoštallamiin lea atnán davvisámi beali beare guovddážis , nu ahte oarjelsámi boazodoallu bázahallá dan dáfus .
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kommer inn på dette .	Davvi-Trøndelága fylkkamánni namuha dán .
Områdestyret i Nord-Trøndelag stiller seg uforstående til utvalgets bruk av nordsamiske og et tilsvarende fravær av sørsamiske termer og begrep , og framhever at dette er forhold som man må ta med seg ved vurderingen av Reindriftslov ­utvalgets utredning .	Davvi-Trøndelága guovllustivra lohká áddemeahttumin ahte lávdegoddi lea atnán davvisámegielsániid , ja seammás guođđán oarjelsámegielsániid , ja deattuha ahte dán ferte muittus atnit Boazodoalloláhkalávdegotti čielggadeami árvvoštallamis .
Departementet ser det som viktig og nødvendig at samisk kultur og tradisjon står sentralt ved utformingen av reindriftsloven for på den måten å bidra til å oppfylle vedtatte politiske målsettinger .	Departemeanta atná deaŧalažžan ja dárbbašlažžan ahte sámi kultuvra ja árbevierut leat guovddážis boazodoallolágas , go dat lea mielde deavdime mearriduvvon politihkalas mihttomeriid .
I « Politisk plattform for en flertallsregjering » er det sagt følgende :	« Eanetloguráđđehusa politihkalaš vuođustusas » daddjo čuovvovaš ( dás jorgaluvvon ) :
« Vi vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk , kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge .	« Mii áigut čađahit sámepolitihka mii galgá leat ávkin sámi álbmogii , nu ahte sámegielas , sámi kultuvrras ja servodateallimis lea sihkkaris boahtteáigi Norggas .
Kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten , samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn . »	Kultureallin lea deaŧalaš veahkkin identitehta nannemis , seammás go dat lea mielde báikkálaš servodagaid doallame ealasin . »
Det er i betydelig grad forskjeller mellom reindriften i de ulike deler av landet .	Leat stuora erohusat boazodoalus iešguđet guovlluin Norggas .
En ny lov må ta høyde for dette slik at bestemmelsene lar seg anvende over alt .	Ođđa láhka ferte vuhtii váldit dan nu ahte mearrádusat heivejit buot guovlluide .
Departementet mener det foreliggende forslag gjør det .	Departemeanta oaivvilda ahte dát evttohus dahká dan .
Departementet har som nevnt vurdert å åpne en adgang for regionale avvik , men er kommet til at dette ikke er nødvendig eller hensiktsmessig .	Nugo namuhuvvon , de lea departemeanta árvvoštallan addit vejolašvuođa ráhkadit guovlulaš njuolggadusaid , muhto lea gávnnahan dán sihke dárbbašmeahttumin ja ulbmilmeahttumin .
Lovutvalget har i noen lovparagrafer foreslått at samiske uttrykk tas inn i overskriften .	Láhkalávdegoddi lea muhtun paragráfain árvalan sámegielsániid bajilčállagiidda .
Dette ble gjort i de tilfeller der disse ble ansett for å være mest dekkende for bestemmelsens innhold .	Dat lei dalle go dát sánit adnojuvvojedje buoremusat čilget mearrádusa sisdoalu .
Departementet er imidlertid av den oppfatning at det i en offisiell norskspråklig lovtekst ikke bør tas inn samiske uttrykk utover det som strengt tatt er nødvendig .	Departemeanta oaivvilda baicca ahte almmolaš dárogielat láhkateavsttas ii berre atnit sámegielsániid eanet go áibbas dárbbašlaš .
Det må også påpekes at både lovtekst og proposisjonen skal oversettes til samisk .	Deattuhuvvo maiddái ahte sihke láhkateaksta ja proposišuvdna galgá jorgaluvvot sámegillii .
På den bakgrunn har departementet kommet til at det kun blir det samiske uttrykket siida som benyttes i lovteksten .	Dan vuođul lea departemeanta gávnnahan ahte dušše sámegielsátni siida adno láhkateavsttas .
Når det gjelder det interne selvstyret , framhever Norske Reindriftsamers Landsforbund viktigheten av at reindriftssamene selv i større grad skal kunne regulere interne forhold og organisere den daglige driften i tråd med reindriftssamiske sedvaner , tradisjoner og rettsoppfatninger .	Siskkáldas iešstivrejumi birra deattuha Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi deaŧalažžan ahte boazosápmelaččat ieža eanet fertejit beassat reguleret siskkáldas dilálašvuođaid ja organiseret beaivválaš doaimma boazosámi dábiid , árbevieruid ja riekteipmárdusaid mielde .
Noen høringsinstanser presiserer at sentrale myndigheter vil måtte ha et overordnet ansvar for reindriften .	Muhtun gulaskuddanásahusat oaivvildit ahte guovddáš eiseválddit fertejit atnit bajit ovddasvástádusa boazodoalu hárrái .
Fylkesmannen i Finnmark gir i den forbindelse uttrykk for at det ikke er noe mål i seg selv at staten skal detaljstyre reindriften .	Finnmárkku fylkkamánni cealká dán oktavuođas ahte ii leat iešalddis mihttun ahte stáhta galgá bienasta bitnii stivret boazodoalu .
Staten ved sine politiske myndigheter er imidlertid ansvarlig for utviklingen av reindriftsnæringen , og kan ikke fraskrive seg ansvaret og mulighetene til overordnet styring .	Stáhtas lea iežas politihkalaš eiseválddiid bokte liikká ovddasvástádus boazodoalu ovdáneami hárrái , ii ge sáhte beasadit geatnegasvuođas ja vejolašvuođas atnit bajimus stivrejumi .
En av statens viktigste funksjoner er , etter fylkesmannens oppfatning , å påse at reindriften foregår på en økologisk bærekraftig måte både av hensyn til reindriften selv og av hensyn til naturen og andre brukerinteresser .	Fylkkamánni oaivila mielde lea okta stáhta deaŧaleamos doaimmain fuolahit ahte boazodoallu doaimmahuvvo ekologaš guoddevaš vugiin sihke boazodoalu iežas dihte , muhto maiddái luonddu ja eará geavaheddjiid dihte .
Noen framholder også at myndighetene ellers må ha mulighet til å gripe inn der det interne selvstyret svikter eller andre samfunnsinteresser gjør det nødvendig .	Muhtumat deattuhit maiddái ahte eiseválddit muđui nai galget sáhttit juoidá dahkat dalle go iešstivrejupmi ii doaimma dahje eará servodatberoštumit dahket dan dárbbašlažžan .
Regjeringsadvokaten reiser på den bakgrunn spørsmål om det ikke bør innarbeides flere hjemler for offentlig intervensjon i de tilfeller hvor de privatrettslige organene ikke gjør det loven foreskriver eller opptrer på tvers av overordnede interesser .	Ráđđehusadvokáhtta jearrá dán vuođul ii go livčče buoremus ásahit eanet almmolaš intervenšuvdnavejolašvuođaid dilálašvuođaide main priváhtarievttálaš orgánat eai daga dan maid láhka eaktuda dahje jus rihkkot bajit beroštumiid .
Departementet er enig i at det i stor grad bør legges til rette for et næringsmessig selvstyre , men at dette må kombineres med regler som gjør det mulig for myndighetene å ivareta sitt ansvar for at reindriften kan utvikle seg som en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig næring .	Departemeanta lea ovttaoaivilis das ahte berre eanet lágiduvvot vejolašvuohta ealáhuslaččat stivret ieš , muhto ahte dat ferte ovttastahttojuvvot njuolggadusaiguin mat addet eiseválddiide vejolašvuođa fuolahit iežaset ovddasvástádusa das ahte boazodoallu sáhttá ovdánit ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat guoddi ealáhussan .
Dette er også nødvendig av hensyn til internasjonale forpliktelser .	Dát lea maiddái dárbbašlaš riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid geažil .
Forholdet mellom næringsmessig selvstyre og myndighetenes ansvar for at reindriften blir bærekraftig har vært en utfordring i utformingen av politikken frem til nå , og vil også være det i tiden fremover .	Ealáhuslaš iešstivrejumi ja eiseválddiid ovddasvástádusa gaskavuohta dan hárrái ahte boazodoallu šaddá guoddevaš , lea leamaš hástalussan politihka hábmemis dássážii , ja nu šaddá ain leat boahtteáiggis .
Det er viktig å ivareta de ulike hensynene på en god måte av hensyn til legitimitet og troverdighet både i reindriften og i forhold til andre brukerinteresser .	Lea deaŧalaš bures fuolahit iešguđet deasttaid legitimitehta ja luohttámuša geažil sihke boazodoalu guovdu ja maiddái eará geavaheddjiid ektui .
Det må i denne forbindelse tas hensyn til konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse « Bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark , dokument nr. 3:12 ( 2003-2004) .	Dán oktavuođas ferte vuhtii váldit Riikkarevišuvnna konklušuvnnaid iskkadeamis « Bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark , dokument nr. 3:12 ( 2003 – 2004) .
Her blir det bl.a. påpekt at det er behov for å fastsette mer presise rammebetingelser for reindriften for å sikre en bærekraftig utvikling .	Dás čujuhuvvo earret eará ahte lea dárbbašlaš mearridit dárkilet rámmaeavttuid boazodollui , sihkkarastin dihte guoddevaš ovdáneami .
Departementet vil framheve at stabile rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for en bærekraftig reindrift .	Departemeanta deattuha ahte bistevaš rámmaeavttut leat guoddevaš boazodoalu dárbbašlaš eaktun .
Fastsetting av grenser mellom reinbeiteområder , distrikter og siidaområder er en sentral del av dette arbeidet .	Guovddážis dán barggus lea mearridit rájiid boazodoalloguovlluid , orohagaid ja siiddaid gaskka .
Dette arbeidet er i gang , og vil være et viktig bidrag for å få balanse mellom reintall og beiteressurser .	Dát bargu lea álggahuvvon , ja šaddá deaŧalažžan barggus heivehit boazologu guohtuneatnamiidda .
Reindriftsnæringen har stor kunnskap om drifts- og beiteforhold , og dermed forutsetninger for å vurdere hvor høyt reintallet kan være i forhold til ressursgrunnlaget .	Boazodoalus lea ollu máhttu doaibma- ja guohtundilálašvuođaid birra , ja nu lea maiddái vuođđu árvvoštallat man ollu bohccuid eatnamat guddet .
Det er imidlertid en del forhold som i enkelte områder kan gripe inn og forstyrre naturgitte tilpasningsmønstre .	Almmotge leat soames bealit mat sáhttet muhtun dáfus váikkuhit ja seaguhit luondduvuđđosaš doaibmavugiid .
Dette må forstås med utgangspunkt i kombinasjonen av kollektive rettigheter , uavklarte grenseforhold , et historisk høyt antall utøvere , stort etableringspress samt kostnadsstrukturen i næringen .	Dán ferte ipmirdit oktasaš vuoigatvuođaid , eahpečielga rádjeáššiid , historjjálaččat eatnat boazodolliid , stuora álggahangilvvu ja ealáhusa gollovuogádaga kombinašuvdnan .
I tillegg er reindriftsnæringen også en moderne næring som anvender den teknologien som til en hver tid er tilgjengelig og fornuftig å bruke .	Dasa lassin lea boazodoallu ođđaáigásaš ealáhus , mii ávkkástallá teknologiija mii áiggis áigái lea gávdnamis ja man heive atnit boazodoalus .
Det vil derfor være behov for visse kontrollordninger , samt å legge inn sikkerhetsventiler i loven for å fange opp de tilfeller hvor det indre selvstyret ikke fungerer som forutsatt .	Dan dihte dárbbašuvvojit dihto bearráigeahččanortnegat , ja nu maiddái sihkarvuođanjuolggadusat lágas , dusten dihte dilálašvuođaid goas siskkáldas iešstivrejupmi ii doaimma nugo jurddašuvvon .
En utfordring blir å finne den rette balansen mellom intern og offentlig styring .	Šaddá hástalussan gávnnahit rievttes dássedeattu siskkáldas ja almmolaš stivrema gaskka .
Reglene må også utformes slik at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte .	Njuolggadusat fertejit maiddái hábmejuvvot dainna lágiin ahte ovttaskas olbmuid riektesihkarvuohta vuhtii váldojuvvo dohkálaččat .
Når det gjelder forutsetningen om at mange skal kunne eie rein , påpeker Fylkesmannen i Finnmark og Reindriftssjefen at dette kan være med på å øke presset på ressursene og svekke grunnlaget for en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift .	Eavttu birra ahte oallugat galget sáhttit eaiggáduššat bohccuid , čujuheaba Finnmárkku fylkkamánni ja Boazodoallohoavda ahte dát sáhttá leat mielde lasiheame gilvvu resurssaid alde ja heajudeame ekologalaš ja ekonomalaš guoddi boazodoalu vuođu .
Departementet ser det slik at reindriften i utgangspunktet må ta stilling til slike strukturelle spørsmål .	Departemeanta oaivvilda ahte álgovuođus berre boazodoallu dahkat oaivila diekkár struktuvrralaš áššiin .
En grunnleggende forutsetning er imidlertid at dette ikke kommer i konflikt med de overordnede målsettinger om at reindriften skal være økologisk og økonomisk bærekraftig .	Vuođđoeavttuid gaskkas lea datte ahte dát ii galgga šaddat vuostálaga váldo mihttomeriin , mii lea ahte boazodoallu galgá leat ekologalaččat ja ekonomalaččat guoddevaš .
At reindriftsutøvelsen må tilpasses naturgrunnlaget , er et selvfølgelig utgangspunkt .	Lea čabučielga vuolggasadjin ahte boazodoallu ferte heivehuvvot luondduvuđđosii .
Videre skal reindriften , etter departementets oppfatning , fortsatt være en næring .	Departemeantta oaivila mielde galgá boazodoallu ain bissut ealáhussan .
Den må kunne vise til produksjon og verdiskaping .	Boazodoallu ferte čájehit buvttadeami ja árvoháhkama .
Dersom det blir for mange utøvere i næringen , vil det svekke lønnsomheten .	Jus ealáhussii gártet beare ollu boazodoallit , de hedjona gánnáheapmi .
Dette skyldes ikke minst at kostnadsstrukturen i reindriften krever en viss størrelse på driftsenheten for at den skal bli lønnsom .	Sivvan dása lea vuosttažettiin ahte boazodoalu gollostruktuvra lea dakkár ahte doallu ferte leat vissis sturrodagas ovdal go lea gánnáhahtti .
Uten et solid økonomisk fundament , vil reindriften langt på vei miste innhold og konsistens , og dermed også bidra til at det faktiske grunnlaget for den særlige beskyttelse reindriften og samiske kultur har , svekkes .	Almmá nana ekonomalaš vuođu haga massášii boazodoallu stuora oasi sisdoalus ja ulbmilis , ja livččii nu ieš mielde heajudeame dan erenoamáš vuođu mii addá boazodollui ja sámi kultuvrii suodjalusa .
Etter departementets syn vil mange av de momentene som vanskeliggjør fastsettelsen av reintallet , også gjøre seg gjeldende når det gjelder antallet utøvere i næringen .	Departemeantta oainnu mielde gusket ollu dain beliin , mat dahket váttisin mearridit boazologu , maiddái boazodolliid lohkui .
Det er derfor nødvendig å legge opp til kontrollrutiner som kan sikre at ikke næringen totalt sett får en tilpasning som svekker lønnsomheten .	Dan dihte lea dárbbašlaš ásahit bearráigeahččanvuogádagaid mat sáhttet sihkkarastit ahte ealáhus ollislaččat ii heivehuvvo dainna lágiin ahte gánnáheapmi hedjona .
Det vises til drøftelsene nedenfor .	Čujuhuvvo ságaskuššamii dás maŋŋelis .
8.4 Lovens formål	8.4 Lága ulbmil
Utvalgets forslag til formålsbestemmelse er i hovedsak en videreføring av formålsbestemmelsen i 1978-loven § 1 .	Lávdegotti árvalan ulbmilparagráfa lea dadjat measta seamma go 1978-lága 1. § .
På bakgrunn av at reindriftsloven i første rekke gir regler om samisk reindrift , har utvalget foreslått at det foretas en oppdeling av formålsparagrafen , slik at utkastet § 1-1 gjelder lovens formål innenfor det samiske reinbeiteområdet og § 1-3 reindrift ellers i landet .	Go boazodoalloláhka vuosttažettiin sisttisdoallá njuolggadusaid sámi boazodoalu birra , de lea lávdegoddi árvalan ahte ulbmilparagráfa juhkkojuvvo , nu ahte evttohusa § 1 – 1 sisttisdoallá lága ulbmila sámi boazodoalloguovllus ja § 1 – 3 boazodoalu muđui riikkas .
Ved en slik oppdeling får man etter utvalgets oppfatning også klarere frem at loven skal legge forholdene til rette for samisk reindrift i samsvar med Grunnloven § 110 a og Norges internasjonale forpliktelser , jf. første ledd .	Diekkár juohkima bokte šaddá láhkalávdegotti mielas maiddái čielgaseabbo ahte láhka galgá lágidit dilálašvuođaid sámi boazodollui Vuođđolága § 110 a ja Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid mielde , gč. vuosttaš lađđasa .
Ordlyden er imidlertid foreslått noe endret for å gjøre den klarere og mer i samsvar med hva slags regler loven faktisk inneholder .	Teaksta lea rievdaduvvon veahá , vai šaddá čielgaseabbon ja vai dárkileappot boahtá ovdan makkár njuolggadusat lágas namalassii leat .
Det er videre inntatt en henvisning til menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 .	Paragráfas čujuhuvvo maiddái miessemánu 21. b. 1999 nr. 30 olmmošvuoigatvuođaláhkii .
En del av høringsinstansene påpeker at forholdet til øvrige samfunnsinteresser bør tydeliggjøres sterkere i en formålsbestemmelse .	Muhtun gulaskuddanásahusat čujuhit ahte gaskavuohta eará servodatberoštumiide berre čielgaseappot boahtit ovdan ulbmilparagráfas .
Særlig er noen av kommunene opptatt av dette hvor for eksempel Vadsø kommune framhever at forvaltningen av reindriften ofte har stor betydning i forhold til øvrige samfunnsinteresser , og at forhold som en i utgangspunktet antar vil være et internt anliggende for reindriften kan vise seg å ha betydning for samfunnet omkring .	Leat erenoamážit muhtun suohkanat mat atnet dán deaŧalažžan , ja omd. Čáhcesullo gielda deattuha ahte boazodoalu hálddašeamis lea mearkkašupmi maiddái eará servodatberoštumiide , ja ahte bealit mat álgovuorus orrot leame boazodoalu siskkáldas áššit , dađi mielde sáhttet guoskat maiddái biras servodahkii .
Norges Bondelag er kritisk til at lovutvalget fremmer forslag i § 1-1 som innebærer at det vil dreie seg om en ny formålsparagraf hvor reindriften som samisk næring gis en eksklusiv og selvstendig beskyttelse .	Norgga boanddaidsearvi moaitá ahte láhkalávdegoddi ovddida evttohusaid §:s 1 – 1 mat duohtaságas addet ođđa ulbmilparagráfa mas boazodoallu sámi ealáhussan oažžu ekslusiiva ja sierra suodjalusa .
Slike spørsmål hører etter Bondelagets oppfatning under Samerettsutvalget .	Boanddaidsearvvi mielas gullet diekkár gažaldagat Sámevuoigatvuođalávdegoddái .
Olje - og energidepartementet mener bestemmelsen framstår som unødig vidløftig , og at henvisning til Grunnloven § 110 a og folkerettens regler ikke bør inntas .	Oljo- ja energiijadepartemeanta oaivvilda ahte mearrádus orru leame dárbbašmeahttun viiddis , ja ahte ii berre čujuhit Vuođđolága § 110 a ja álbmotrievtti njuolggadusaide .
Advokatforeningen gir uttrykk for at bestemmelsen bør omarbeides og strammes inn slik at den ikke virker som en reservedelsbestemmelse for uhensiktsmessige / manglende bestemmelser i utkastet .	Advokáhttasearvi oaivvilda ahte paragráfa berre rievdaduvvot ja čavgejuvvot vai ii doaimma dego veahkkemearrádussan muđui árvaluvvon eará váilevaš / ulbmilmeahttun mearrádusaide .
Sametinget har foreslått at følgende tas inn i formålsbestemmelsen :	Sámediggi lea árvalan ahte čuovvovaš váldo mielde ulbmilparagráfii ( dás jorgaluvvon ) :
« Myndighetene skal legge til rette for at reindriftsnæring kan utøves i overensstemmelse med samiske rettsoppfatninger og arbeidsmåter . »	« Eiseválddit galget lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazodoallu sáhttá doaimmahuvvot sámi riekteipmárdusaid ja bargovugiid mielde . »
Departementet ser det som riktig og nødvendig at hensynet til øvrige samfunnsinteresser synliggjøres i en formålsbestemmelse .	Departemeanta atná riektan ja dárbbašlažžan ulbmilparagráfas vuhtii váldit eará servodatberoštumiid .
Den tilsvarende bestemmelse i dagens lov gjør det , og departementet ser ikke noen grunn til å endre dette .	Vástideaddji mearrádus dálá lágas dahká dan , ja departemeanta ii oainne ákka rievdadit dan .
Reindriften er en del av det norske samfunnet .	Boazodoallu lea oassin Norgga servodagas .
Samisk reindrift skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv til gagn for reindriften selv og samfunnet for øvrig .	Sámi boazodoallu galgá seailluhuvvot sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš vuođđun , buorrin boazodollui alccesis ja servodahkii muđui .
For øvrig kan ikke departementet se at utvalgets forslag til formålsbestemmelse innebærer realitetsendringer i forhold til det som følger av dagens lov , og ulovfestet rett når det gjelder rettsgrunnlaget .	Muđui ii oainne departemeanta ahte lávdegotti evttohan ulbmilparagráfa rievdada dálá lága ulbmilparagráfa sisdoalu , ii ge dan riektevuođu mii ii leat láhkanannejuvvon .
Om rettsgrunnlaget , se nedenfor .	Geahča riektevuođu birra eambbo maŋŋelis .
Departementet er imidlertid av den oppfatning , og som noen av høringsinstansene påpeker , at formålsbestemmelsen både slik den er i dagens lov og i utkastet , er lang og vidløftig .	Departemeanta oaivvilda almmotge , nugo muhtun gulaskuddanásahusat nai čujuhit , ahte ulbmilparagráfa sihke dálá lágas ja evttohusas lea guhkki ja viiddis .
Departementet har derfor i sitt utkast forsøkt å utforme en helt ny og kortfattet bestemmelse uten at noen endring i meningsinnholdet er tilsiktet .	Dan dihte lea departemeanta iežas evttohusas geahččalan hábmet áibbas ođđa ja oanehis ulbmilparagráfa , mas ii leat ulbmilin rievdadit oaivilsisdoalu .
Departementet mener også at de intensjoner som ligger bak Sametingets forslag om tillegg i formålsbestemmelsen blir ivaretatt gjennom disse formuleringer .	Departemeanta oaivvilda maiddái ahte dat áigumušat mat leat Sámedikki lassievttohusas ulbmilparagráfii leat vuhtii váldojuvvon evttohuvvon teavsttas .
Det vises til merknadene til bestemmelsen i kapittel 10 .	Čujuhit mearkkašumiide ulbmilparagráfii 10. kapihttalis .
Etter departementets syn bør forholdet til folkeretten tas ut av formålsbestemmelsen og omtales i en egen bestemmelse , jf. § 3 .	Departemeantta oainnu mielde berre oktavuohta álbmotriektái váldot eret ulbmilparagráfas ja baicca biddjot sierra mearrádussan , gč. § 3 .
Det vises til merknadene til § 3 vedrørende ulikheter i oppfatningen mellom konsultasjonspartene når det gjelder formuleringen om tolkningsprinsipper i forholdet mellom ILO-konvensjonen nr. 169 og reindrifts ­loven .	Čujuhit 3. § mearkkašumiide ráđđádallanbealálaččaid goabbatlágán oainnuid birra dulkonprinsihpaid formulerema hárrái ILO-soahpamušas nr. 169 ja boazodoallolágas .
I formålsparagrafen er det tatt inn en bestemmelse om reindriftens arealer .	Ulbmilparagráfii lea váldon mearrádus boazodoalu areálaid birra .
Det vises til omtalen i kapittel 8.5 og merknadene til § 1 .	Čujuhit kapihttalii 8.5 ja § 1 mearkkašumiide .
Departementets utkast har ikke en egen formålsparagraf for reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet slik som foreslått av utvalget .	Departemeantta evttohusas ii leat sierra ulbmilparagráfa boazodollui olggobealde sámi boazodoalloguovllu nugo lávdegoddi lei árvalan .
Bestemmelsen er tatt inn som tredje ledd i § 1 .	Mearrádus lea biddjon vuosttaš paragráfa goalmmát lađasin .
8.5 Reindriftens rettsgrunnlag og ­reindriftens arealer	8.5 Boazodoalu riektevuođđu ja boazodoalu areálat
En vurdering av spørsmål vedrørende reindriftens rettsgrunnlag har ligget utenfor utvalgets mandat .	Láhkalávdegoddi ii lean bivdojuvvon guorahallat boazodoalu riektevuođu .
Utvalget har imidlertid foreslått at loven gir uttrykk for det som er fastslått i rettspraksis , at reindriften har sitt grunnlag i rettsstiftende bruk .	Lávdegoddi lea datte árvalan ahte láhka dadjá juoidá dan birra mii almmotge čađahuvvo riektegeavada bokte , namalassii ahte boazodoalu vuođđun lea rivttiid ásaheaddji geavaheapmi .
Det vises til § 1-1 tredje ledd og § 1-2 i utvalgets forslag .	Čujuhuvvo lávdegotti árvalan § 1 – 1 goalmmát lađđasii ja § 1 – 2 .
Regjeringsadvokaten reiser spørsmål om betydningen og hensiktsmessigheten av slike bestemmelser .	Ráđđehusadvokáhtta jearrá mii lea dakkár mearrádusaid mearkkašupmi ja ulbmil .
Det anføres at bestemmelsene reelt sett kan bidra til å skape usikkerhet ved at det kan synes som om reindriftsnæringen etter disse bestemmelser skal kunne ha rettigheter som ikke framgår av loven .	Namuha ahte mearrádusat sáhttet baicca dagahit eahpesihkarvuođa dan dihte go dakkár dajaldagat sáhttet dego geažuhit ahte boazodoalus leat vuoigatvuođat mat eai boađe ovdan lágas .
Advokatforeningen har tatt opp utvalgets begrepsbruk .	Advokáhttasearvi lea čujuhan lávdegotti sátnegeavaheami .
I § 1-1 brukes uttrykket alders tids bruk . I § 1-2 brukes uttrykket fra gammel tid .	Paragráfas 1 – 1 daddjo alders tids bruk ( dološ áiggi rájes geavaheapmi ) ja § 1 – 2 ges fra gammelt av ( doložis ) .
I § 3-1 brukes uttrykket fra gammelt av .	Maiddái § 3 – 1 daddjo fra gammelt av .
Det påpekes at denne vekslingen skjer uten nærmere kommentarer med hensyn til innholdet av dem .	Čujuhuvvo ahte lávdegoddi ii leat čilgen manne atná iešguđet doahpagiid , ii ge daid sisdoalu .
Det påpekes også at nyere Høyesterettspraksis ( Selbudommen Rt. 2001 s. 767 og Manndalendommen Rt. 2001 s. 1229 ) nytter uttrykket alders tids bruk .	Deattuhit ahte Alimusrievtti ođđaset duomuin atnet doahpaga alders tids bruk ( dološ áiggi rájes geavaheapmi ) ( Selbu-duopmu Rt. 2001 s. 767 ja Olmmáivákkiduopmu Rt. 2001 s. 1229 ) .
Sametinget gir også uttrykk for at begrepet alders tids bruk bør inn i en slik bestemmelse .	Sámediggi oaivvilda maiddá ahte dološ áiggi rájes geavaheapmi lea rievttes dajaldat .
Departementet legger til grunn at det i dag er anerkjent i norsk rett at reindriften har sitt selvstendige rettsgrunnlag uavhengig av loven basert på den bruk som har vært utøvd i de områder reindrift har foregått .	Departemeanta atná vuođđun ahte dál lea dohkkehuvvon Norgga riekteoktavuođain ahte boazodoalus lea iešheanalis riektevuođđu beroškeahttá lágas , namalássii geavaheami vuođul dain guovlluin gos boazodoallu lea leamaš .
Dette er fastslått i rettspraksis , senest i Selbudommen nevnt ovenfor .	Dát lea nannejuvvon riektegeavadis , maŋemus Selbu-duomus nugo namuhuvvon dás ovdalis .
Departementet er enig med utvalget i at en bestemmelse med et slikt innhold , uttrykkelig bør inntas i loven slik at det ikke oppstår tvil om dette prinsippet .	Departemeanta lea ovttaoaivilis lávdegottiin das ahte láhkii berre čielgasit boahtit mearrádus mas lea dakkár sisdoallu , vai ii dárbbaš leat eahpádus dien prinsihpa hárrái .
Når det gjelder Regjeringsadvokatens anførsel , vil departementet framheve at loven ikke konstituerer reindriftsretten , men gir en nærmere beskrivelse av innholdet i disse rettighetene .	Ráđđehusadvokáhta mearkkašumi hárrái deattuha departemeanta ahte láhka ii ásat boazodoallorievtti , muhto čilge dan sisdoalu .
Videre gir loven grunnlag for en regulering og styring av utøvelsen på tilsvarende måte som for andre rettigheter av opprinnelig karakter , for eksempel eiendomsretten eller allmenningsrettighetene .	Dasto addá láhka vuođu reguleret ja stivret vuoigatvuođaid geavaheami seamma ládje go vástideaddji álgoviđá vuoigatvuođaid , omd. opmodatrievtti dahje almennetrievtti .
Dette kan ikke være til hinder for at driftsgrupper innen reindriften kan ha hevdet særskilte rettigheter utover det som følger av selve loven .	Dát ii sáhtte leat hehttehussan dasa ahte boazodoalus sáhttet omd. siiddat čuoččuhit erenoamáš rivttiid lassin dasa mii lágas daddjo .
De alminnelige hevdsregler må gjelde for reindriften på samme måte som for andre .	Dábálaš vuoigatvuođačuoččuhusa njuolggadusat ( hevdsregler ) fertejit gustot boazodollui seamma ládje go earáide .
Departementet er enig med Advokatforeningen i at begrepsbruken så langt det er mulig bør være konsekvent , og at begrepet alders tids bruk er et uttrykk som både er dekkende og innarbeidet .	Departemeanta lea ovttaoaivilis Advokáhttaservviin das ahte doabageavaheapmi berre nu guhkás go vejolaš leat konsekveanta , ja ahte doaba alders tids bruk ( dološ áiggi rájes geavaheapmi ) lea doaba mii lea oahpis ja deavdá oaivvilduvvon sisdoalu .
Når lovutvalget i § 1-2 har brukt uttrykket fra gammel tid , har dette sammenheng med at det var det Samerettsutvalget foreslo i NOU 1997:4 .	Go lávdegoddi lea paragráfas 1 – 2 atnán sáni fra gammel tid , ( dološ áiggi rájes ) de boahtá dat das go Sámevuoigatvuođalávdegoddi áiggistis árvalii dan NÁČ 1997:4 oktavuođas .
Lovutvalgets forslag har samme ordlyd som Samerettsutvalgets forslag .	Láhkalávdegotti árvalus lea seamma go Sámevuoigatvuođalávdegotti árvalus .
I Finnmarksloven av 17. juni 2005 nyttes imidlertid nå begrepet alders tids bruk .	Finnmárkkulágas , geassemánu 17. beaivvi 2005 adno dál doaba alders tids bruk ( dološ áiggi rájes geavaheapmi ) .
Når det gjelder § 3-1 i utvalgets forslag , mener departementet at uttrykket fra gammelt av representerer en distinksjon som kan være hensiktsmessig .	Lávdegotti árvalan § 3 – 1 hárrái oaivvilda departemeanta ahte doaba fra gammelt av ( doložis ) sisttisdoallá distinkšuvnna mii sáhttá leat vuogas .
Den samiske reindriften forutsettes å finne sted der hvor reindrift fra gammelt av har foregått .	Sámi boazodoallu eaktuduvvo doaimmahuvvot doppe gos doložis lea leamaš .
Om vilkårene for etablering av reindriftsrett gjennom alders tids bruk foreligger , må det bli opp til domstolene å avgjøre ved eventuell tvist om dette .	Lea go vuoigatvuohta ásahit boazodoalu dološ áiggi rájes geavaheami vuođul , lea juoga maid duopmostuolut fertejit mearridit jus dan hárrái ležžet vuostelasvuođat .
For øvrig er bestemmelsene her noe omredigert i forhold til utvalgets forslag .	Muđui leat dát mearrádusat veahá redigerejuvvon lávdegotti árvalusa ektui .
Utvalget har også i en del sammenhenger ellers kommet inn på rettighetsmessige spørsmål og gitt uttrykk for sitt syn .	Lávdegoddi lea muđui nai guoskkahan vuoigatvuođalaš gažaldagaid ja dovddahan iežas oainnuid .
Departementet har tatt dette til etterretning , og ikke foretatt noen nærmere vurdering av disse problemstillingene i denne proposisjonen .	Departemeanta lea dán váldán diehtun , muhto ii leat dađi eanet árvvoštallan dáid gažaldagaid dán proposišuvnna oktavuođas .
Sametinget har for øvrig foreslått følgende generelle bestemmelse i loven :	Sámediggi lea árvalan čuovvovaš oppalaš mearrádusa láhkii ( dás jorgaluvvon ) :
« Ved utøvelse av offentlig myndighet etter annen lovgivning skal myndighetene ta hensyn til nødvendigheten av vern av samisk reindrift som grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv . »	« Almmolaš válddi čađahettiin eará lágaid olis galget eiseválddit vuhtii váldit ahte lea dárbbašlaš várjalit sámi boazodoalu sámi kultuvrra ja servodateallima vuođđun » .
Departementet viser til at det er foreslått følgende formulering i lovens formålsparagraf , § 1 annet ledd :	Departemeanta čujuha dasa ahte lága ulbmilparagráfii lea evttohuvvon čuovvovaš dajaldat , gč. § 1 nuppi lađđasa :
« Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten , øvrige rettighetshavere og myndighetene . »	« Boazodoalu areálaid sihkkarastima ovddasvástádus lea sihke boazodoallovuoigatvuođalaččain , eará vuoigatvuođalaččain ja eiseválddiin » .
Dette er nytt i forhold til utvalgets forslag .	Dát lea ođas lávdegotti árvalusa ektui .
Etter departementets syn er det den norske stat som er forpliktet , men som gjennom lover , forskrifter og retningslinjer må sørge for at hensynet til reindriften blir ivaretatt også av kommuner og fylkeskommuner .	Departemeantta oainnu mielde lea Norgga stáhta gii lea geatnegahtton , muhto mii lágaid , láhkaásahusaid ja njuolggadusaid bokte ferte fuolahit ahte maiddái suohkanat ja fylkkagielddat vuhtii váldet boazodoalu .
Regjeringen er innstilt på å følge dette opp så langt som mulig .	Ráđđehus áigu čuovvut dán nu guhkás go vejolaš .
Både Sametingets flertall og NRL har foreslått at det etter ovennevnte formulering tilføyes følgende : « I tillegg har myndighetene et særskilt ansvar for å ivareta og sikre reindriftens arealer » .	Sihke Sámedikki eanetlohku ja NBR leat árvalan ahte bajábealde namuhuvvon cealkaga maŋŋelii lasihuvvo čuovvovaš : « Dasa lassin lea eiseválddiin erenoamáš ovddasvástádus gáhttet ja sihkkarastit boazodoalu areálaid » .
Etter departementets syn er denne tilføyelsen overflødig , og kan dessuten svekke det ansvar som påhviler rettighetshaverne .	Departemeantta oainnu mielde lea lasáhus dárbbašmeahttun , ja sáhttá baicca láivudit dan ovddasvástádusa mii vuoigatvuođalaččain lea .
Det er en stor utfordring å skape forståelse for reindriftens arealbehov og de konsekvenser ulike tiltak kan få i forhold til reindriften .	Lea stuora hástalus háhkat áddejumi boazodoalu areáladárbbuid ja daid váikkuhusaid hárrái maid iešguđet doaimmat sáhttet dagahit boazodollui .
Bedre forståelse skapes bl.a. gjennom kommunikasjon med berørte interesser , det være seg både offentlige og private interesser .	Buoret áddejumi sáhttá olahit ee. gulahallamiin guoskevaš beroštumiiguin , ležžet dál almmolaš dahje priváhta beroštumit .
Videre er det sentralt at ulike inngreps virkning innenfor reinbeiteland blir dokumentert gjennom forskning .	Dasto lea deaŧalaš ahte iešguđet sisabahkkemiid váikkuhus guohtumiidda duođaštuvvo dutkama bokte .
Departementet ønsker å prioritere dette området i tiden fremover .	Departemeanta áigu dán vuoruhit boahtteáiggis .
Regjeringen vil arbeide videre med å sikre reindriftens arealer bedre .	Ráđđehus áigu bargat viidáseappot boazodoalu areálaid buorebut sihkkarastimiin .
Arealpolitikken er under kontinuerlig utvikling .	Areálapolitihkka ovdána dađistaga .
I utvikling av lover og forskrifter som styrer arealbruken , er det viktig at reindriftens interesser og behov blir synliggjort og ivaretatt .	Lágaid ja njuolggadusaid hábmemis , mat stivrejit areálageavaheami , lea deaŧalaš ahte boazodoalu beroštumit ja dárbbut biddjojuvvojit oidnosii ja vuhtii váldojuvvojit .
Dette er særlig viktig i forbindelse med den pågående revisjonen av plan- og bygningsloven .	Dát lea erenoamáš deaŧalaš plána- ja huksenlága ođasmahttimis , mii dál lea jođus .
I arbeidet med en bedre sikring av reindriftens arealer , vil Regjeringen sette i verk prosesser der også andre samfunnssektorer vil bli trukket inn .	Boazodoalu areálaid buorebut sihkkarastimis áigu Ráđđehus álggahit proseassaid maidda maiddái eará servodatsuorggit gessojuvvojit mielde .
Etter Regjeringens vurdering er dette sentralt for at ulike interesser og hensyn kan bli veid mot hverandre .	Ráđđehusa árvvoštallama mielde lea dát guovddážis dasa ahte iešguđet beroštumit ja vuhtii váldimat sáhttet vihkkedallot vuostálaga .
Det pågående arbeidet som er satt i gang for oppfølging av ekspropriasjonssøknadene for Aursunden og Korssjøfjellet , er et konkret eksempel på hvordan slike prosesser kan legges opp .	Bargu mii lea álggahuvvon čuovvolit bággolotnunohcamušaid Aursunden ja Korssjøfjellet áššiin , lea konkrehta ovdamearka dasa movt diekkár proseassat sáhttet čađahuvvot .
I løpet av de siste årene har det skjedd en utvikling med frivillig avståelse av reindriftsrettigheter mot vederlag .	Maŋemus jagiid lea leamaš dakkár ovdáneapmi ahte boazodoallovuoigatvuođat leat eaktudáhtolaččat luobahuvvon mávssu ovddas .
Dette har spesielt skjedd i tilknytning til utbygging av vindmølleparker der distrikter har inngått privatrettslige avtaler med utbygger .	Dát lea dáhpáhuvvan erenoamážit bieggamillorusttegiid huksemiid oktavuođas , go orohagat leat dahkan priváhtarievttálaš soahpamušaid huksejeddjiiguin .
Avtalenes innhold er ofte ikke kjent for andre enn avtalepartene , herunder den pris som oppnås .	Dábálaččat eai láve bealálaččat almmuhit soahpamuša sisdoalu earáide , eai hatti ge .
I den forbindelse reiser det seg flere problemstillinger .	Dan oktavuođas bohciidit máŋggat čuolmmat .
For det første er det et spørsmål om hvem som har kompetanse til å inngå avtaler med bindende virkning for øvrige reindriftsberettigede som blir berørt .	Vuosttažettiin lea gažaldat geas galgá leat váldi dahkat soahpamušaid mat geatnegahttet ja gusket maiddái earáide geain leat boazodoallovuoigatvuođat .
Hvilket kollektivt beslutningsnivå har kompetanse til å inngå en slik bindende avtale : siidaen , distriktet eller området ?	Guđe mearridandásis lea váldi diekkár geatnegahtti soahpamuša dahkat : siiddas , orohagas vai boazodoalloguovllus ?
For det andre er det et spørsmål om forvaltningen av de midler som tilføres reindriften gjennom avtalen .	Dasto lea jearaldat daid ruđaid hálddašeami birra maid boazodoallu dáinna lágiin háhká .
Her har det hersket en del uklarheter , bl.a. om disse midlene skal inngå i reindriftsfondet .	Dán dáfus leat leamaš eahpečielggasvuođat , ee. galget go ruđat mannat boazodoallofondii .
Departementet konstaterer at spørsmålet om kompetanse til å inngå slike avtaler både er lite utredet og rettslig komplisert .	Departemeanta konstatere ahte gažaldat válddi birra dahkat diekkár soahpamušaid lea unnán čielggaduvvon ja lea rievttalaččat váttis ášši .
Det vil derfor bli tatt initiativ til å få denne problemstillingen nærmere utredet .	Dan dihte biddjo bargu johtui čielggadit dáid beliid dárkileappot .
Når det gjelder bruken av slike avtalemidler , har det vært en del uklarheter om hvorvidt slike midler skal inn på reindriftsfondet på samme måte som midler som tilføres distriktet gjennom ekspropriasjon .	Diekkár soahpamušruđaid hárrái lea leamaš eahpečielggas galget go dat mannat boazodoallofondii seamma ládje go ruđat mat bohtet orohahkii bággolotnumiid ovddas .
Etter departementets vurdering er det naturlig at også midler som tilfaller distriktet eller siidaen gjennom avtaler skal inn på reindriftsfondet .	Departemeantta árvvoštallama mielde lea lunddolaš ahte ruđat mat bohtet orohahkii dahje siidii soahpamušaid olis , galget mannat boazodoallofondii .
Dette er også i tråd med formålet med reindriftsfondet .	Lea dárbbašlaš dárkileappot dán nannet boazodoallofoandda njuolggadusain .
Det vises i den forbindelse til § 47 og merknadene til denne bestemmelsen i kapittel 10 .	Dan oktavuođas čujuhit § 47 ja mearkkašumiid dasa 10. kapihttalis .
8.6 Retten til å eie rein	8.6 Vuoigatvuohta eaiggáduššat bohccuid
Utvalget legger til grunn at bare personer av samisk ætt , og som har rett til reinmerke , skal kunne eie rein innenfor det samiske reinbeiteområdet , jf. utvalgets forslag §§ 4-1 og 7-3 .	Lávdegoddi atná vuođđun ahte dušše sámi sogat olbmot , ja geain lea mearkavuoigatvuohta , galget beassat eaiggáduššat bohccuid sámi boazodoalloguovllus , geahča lávdegotti árvalan § 4 – 1 ja § 7 – 3 .
Dette innebærer at man , foruten å være av samisk ætt , ved lovens ikrafttreden må ha hatt reindrift som hovednæring i samsvar med 1978-loven , eller at foreldre eller besteforeldre har hatt reindrift som hovednæring .	Dát mearkkaša ahte lassin dasa ahte leat sámisogalaš , de galgá sus dán lága fápmuiboahtimis alddis dahje váhnemiin dahje váhnenváhnemiin leamaš boazodoallu váldoealáhussan 1978-lága mielde .
Videre må reinen inngå i siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel .	Dasto galget bohccot gullat siidaoassái dahje buohtalas álggahansiidaoassái .
Utvalget forutsetter at dette skal gjelde alle eierformer for rein , også for eksempel hold av rein på inngjerdet innmark eller når en dyrepark har rein til framvisning .	Lávdegoddi eaktuda ahte dát galgá gustot buotlágán eaiggáduššamii , maiddái bohccuid doallamii áidojuvvon gittiin dahje elliidgárddiin gos bohccot leat čájáhussan .
Slikt hold av rein har etter dagens lov ikke vært ansett som reindrift , og dermed ikke kommet inn under reindriftslovens bestemmelser .	Diekkár doallu ii leat dán rádjái adnon boazodoallun , ja boazodoallolága mearrádusat eai leat dasa guoskan .
Utvalgets forslag innebærer dermed en skjerpelse av adgangen til å ha rein , og er begrunnet med et ønske om å skape klarhet og å sikre at hold av rein har sin tilknytning til samisk reindrift .	Lávdegoddi árvala nappo čavget vejolašvuođa atnit bohccuid , ja ággan dasa lea dahkat bohccuid doallama čielgaseabbon ja sihkkarastit ahte bohccuid doallan lea čadnon sámi boazodollui .
Utvalget foreslår imidlertid at det skal være en adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsene dersom særlige grunner foreligger , jf. § 4-1 tredje ledd .	Lávdegoddi datte árvala ahte galgá leat vejolaš spiehkastit mearrádusain jus leat erenoamáš ákkat , geahča § 4 – 1 goalmmát lađđasa .
Utvalget forutsetter at man bør være varsom med å nekte dispensasjon i forhold til personer som i dag eier rein uten å komme i konflikt med loven , men som ikke vil ha en slik adgang etter ny lov .	Lávdegoddi eaktuda ahte galgá leat várrogas gieldimis sierralobi olbmuide geain leat bohccot lobálaččat , muhto geain ii livčče lohpi ođđa lága mielde .
Det har under høringen ikke framkommet vesentlige innvendinger imot dette .	Gulaskuddamis eai leat boahtán mearkkašahtti vuostehágut dása .
Departementet slutter seg til utvalgets forslag .	Departemeanta doarju lávdegotti árvalusa .
Det er behov for klare regler , og etter 1978-loven har det stadig oppstått spørsmål om hvilke former for hold av rein som faller henholdsvis utenfor eller innenfor lovens system .	Lea dárbu ásahit čielgaset njuolggadusaid , ja 1978-lága olis leat dađistaga čuožžilan gažaldagat dan hárrái makkár boazodoallu lea lága siskkobealde dahje olggobealde .
Som utvalget , forutsetter departementet at man bør være varsom med å nekte dispensasjon i forhold til personer som i dag eier rein uten å komme i konflikt med loven , men som ikke vil ha en slik adgang etter ny lov .	Nugo lávdegoddi , de departemeanta nai eaktuda ahte berre leat várrogas gieldimis sierralobi olbmuide geat odne eaiggáduššet bohccuid lobálaččat , muhto geat eai beasaše dan dahkat ođđa lága mielde .
Etter departementets syn er reindriften helt øst i Finnmark , hvor det er reist spørsmål om vilkårene i § 3 første ledd i dagens lov er oppfylt , et tilfelle som naturlig faller inn under de formål som en unntaksbestemmelse skal fange opp .	Departemeantta oainnu mielde lea boazodoallu nuorttamus Finnmárkkus dakkár mii lunddolaččat gullá daid sierralobiide mat leat jurddašuvvon dán oktavuođas , go doppe lea ovddiduvvon eahpádus dan hárrái devdojuvvojit go 1978-lága 3. § vuosttaš lađđasa eavttut .
For øvrig forutsettes unntaksbestemmelsen bare å få anvendelse som en sikkerhetsventil i særskilte tilfeller .	Departemeanta ii leat čuvvon lávdegotti árvalusa dakko , go evttoha bidjat sierralobi addima válddi boazodoallostivrii .
Til forskjell fra utvalgets forslag , legges myndigheten til å dispensere til reindriftsstyret .	Dát dahkko dan dihte vai njuolggadusat čađahuvvojit nu ovtta ládje go vejolaš miehtá riikka .
Det har i forbindelse med konsultasjonene vært reist spørsmål i tilknytning til det tidligere verdesystemet , og om slike ordninger kan etableres gjennom unntaksbestemmelsen .	Ráđđádallamiid oktavuođas lea ovdalaš verddevuohta leamaš áššin , ja lea jerrojuvvon sáhttá go dakkár ortnega joatkit sierralobi vejolašvuođa olis . 1933-lága mielde lei ortnet dohkkehuvvon .
Verdesystemet innebar at fastboende eide noen rein , kalt sytingsrein , som ble voktet innenfor flokken til en reindriftssame .	Verddevuohta lei ahte dáluolbmot eaiggádušše veahá bohccuid , ng. geahččobohccuid , maid boazosámit atne iežaset ealuin .
Sametingets flertall presiserer i sitt vedtak at de forutsetter at verdesystemet omfattes av denne unntaksbestemmelsen .	Sámedikki eanetlohku deattuha iežas mearrádusas ahte sii eaktudit ahte verddevuohta heivehuvvo sierralobi mearrádusaide .
Utvalget konstaterte for sin del at denne adgangen opphørte gjennom ikrafttredelsen av 1978-loven .	Lávdegoddi dajai bealistis ahte dát ortnet nogai 1978-lága fápmuiboahtimiin .
Det er ingen ting som tyder på at utvalget hadde noen gjeninnføring av verdesystemet i tankene .	Ii mihkke oro čájeheame ahte lávdegoddi lei jurddašan fas ásahit verddevuođa .
Departementet presiserer at adgangen til dispensasjon ikke skal innebære noen åpning for en reetablering av verdeliknende forhold .	Departemeanta deattuha ahte vejolašvuohta addit sierralobi ii galgga mielddisbuktit ahte verddevuođa sullasaš ortnegat galget fas ásahuvvot .
Dette er et spørsmål som eventuelt må bli gjenstand for en grundig vurdering , og som ikke faller innenfor denne revisjon .	Dát gažaldat ferte vuđolaččat árvvoštallojuvvot jus lea hállu dan ásahit fas , muhto gažaldat ii gula dán láhkaođasteapmái .
Et annet spørsmål som reiser seg i denne forbindelse , er hvem som kan ha rein i siidaandel / sideordnet rekrutteringsandel , jf. utvalgets forslag § 4-1 annet ledd og utkastet § 9 annet ledd .	Eará gažaldat mii čuožžila dán hárrái , lea geas sáhttet leat bohccot siidaoasis / buohtalas álggahansiidaoasis , geahča lávdegotti árvalan § 4 – 1 nuppi lađđasa ja evttohuvvon § 9 nuppi lađđasa .
Etter hovedregelen kan man ikke eie rein uten at den inngår i siidaandel / sideordnet rekrutteringsandel .	Váldonjuolggadussan lea ahte ii sáhte eaiggáduššat bohccuid jus dat eai gula siidaoassái / buohtalaš álggahansiidaoassái .
Utvalget har , i samsvar med dagens lov , lagt opp til at det er en nærmere angitt slektskapskrets som kan ha rein i siidaandel , jf. § 4 annet ledd i 1978-loven og § 4-9 i utvalgets forslag .	Lávdegoddi lea , nugo dálá lágas , árvalan ahte dárkileappot ráddjejuvvo guđet fuolkkit sáhttet atnit bohccuid siidaoasis , gč. 1978-lága § 4 nuppi lađđasa ja lávdegotti árvalan § 4 – 9 .
Utvalget har vurdert å ikke ha andre begrensninger for å eie rein enn kravet om reinmerke i § 7-3 .	Lávdegoddi lea árvvoštallan ahte eai galgga leat eará ráddjejumit bohccuid eaiggáduššamii go dat mat leat mearkavuoigatvuhtii § 7 – 3 .
Imidlertid konkluderte utvalget med at det med en så vid personkrets kunne være vanskelig for lederen å motstå press fra andre om å ha rein i siidaandelen .	Datte gávnnahii lávdegoddi ahte go lea nu oallugiin sáhka , de sáhttá jođiheaddjái šaddat váttis ráddjet dan geat galget beassat atnit bohccuid su siidaoasis .
Det måtte etter utvalgets syn også gis regler for hvem av reineierne som skulle ha reindriftsrettigheter .	Lávdegoddi oaivvilda ahte fertejit ásahuvvot njuolggadusat maiddái dan birra geain galget leat boazodoallovuoigatvuođat .
Alle kan etter utvalgets oppfatning ikke ha slike rettigheter .	Lávdegotti oaivila mielde eai sáhte buohkain leat dakkár vuoigatvuođat .
Reindriftssjefen har gitt uttrykk for at loven ikke bør ha en slik konkret angivelse av hvem som skal kunne ha rein i en ansvarlig enhet .	Boazodoallohoavda oaivvilda ahte láhka ii berre mearridit nammijahkii geas sáhttet leat bohccot ovddasvástideaddji siidaoasis .
På den måten vil lederen i større grad bevisstgjøres med hensyn til hvor mange vedkommende tar inn i enheten .	Nu fertešii jođiheaddji dihtomielalaččat gávnnahit gallásii su siidaoasis lea sadji .
Sametinget ser heller ikke behov for en slik begrensning .	Ii Sámediggi ge ane dárbbašlažžan ráddjet dien .
Spørsmålet har også vært oppe under konsultasjonene .	Gažaldat lea maid guorahallon ráđđádallamiin .
Der gikk både Sametinget og NRL inn for en endring som medfører at det ikke konkret angis hvem som skal kunne ha rein i en ansvarlig enhet .	Sihke Sámediggi ja NBR leat oaivvildan ahte ii leat dárbbašlaš ráddjet geas sáhttet leat bohccot ovddasvástideaddji siidaoasis .
Departementet ser at det kan reises spørsmål om en slik avgrensning er hensiktsmessig .	Departemeanta oaidná ahte sáhttá jearrat man ulbmillaš diekkár ráddjejupmi livččii .
En adgang til å eie rein for en nærmere angitt krets slik både dagens lov og utvalgets forslag gir anvisning på , kan fort bli betraktet som en rettighet .	Go ná dárkilit namuha geat sáhttet eaiggáduššat bohccuid , nugo 1978-lágas dahkko ja nu movt lávdegoddi árvala , de sáhttá dat fargga ipmirduvvot vuoigatvuohtan .
Selv om det formelt ikke er slik , kan det rent faktisk være vanskelig for innehaver av ansvarlig enhet å nekte disse tilhold i enheten .	Vaikko formálalaččat ii leat nu , de sáhttá geavatlaččat šaddat siidaoasi eaiggádii váttis gieldit sin atnimis bohccuid siidaoasis .
Departementet er kommet til at en slik begrensning av personkretsen ikke lenger bør opprettholdes .	Departemeanta lea gávnnahan ahte ii šat berre ráddjet geat besset eaiggáduššat bohccuid siidaoasis .
Det kan også pekes på at utkastet § 10 annet ledd uttrykkelig tydeliggjør at ansvarlig leder bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall .	Čujuhit ahte evttohuvvon § 10 nubbi lađas čielgasit deattuha ahte ovddasvástideaddji jođiheaddji mearrida ieš gii su siidaoasis oažžu atnit bohccuid , ja galle bohcco .
Gjennom dette forutsettes det at innehaver av siidaandel under enhver omstendighet har et bevisst og reflektert forhold til hvem som tas inn i siidaandelen .	Dán bokte rehkenastit ahte siidaoasi eaiggát juohke dáfus dihtomielalaččat lea jurddašan gean son suovvá atnit bohccuid siidaoasis .
Etter dette legger departementet til grunn at det ikke er behov for særskilte regler om hvem som skal kunne utøve reindriftsrett .	Danne oaivvilda departemeanta ahte ii dárbbaš ásahit sierra njuolggadusaid dan hárrái gii galgá sáhttit čuoččuhit alddis leat boazodoallovuoigatvuođa .
Utvalget har i § 4-2 foreslått at det bare er innehaver av siidaandel som må være bosatt i Norge .	Lávdegoddi lea § 4 – 2 árvalan ahte dušše siidaoasi jođiheaddji galgá ássat Norggas .
Andre skal kunne eie rein uten å være bosatt her .	Earát galget sáhttit eaiggáduššat bohccuid vaikko eai ása ge Norggas .
Det har i høringen ikke framkommet vesentlige innvendinger imot dette .	Dán vuostá eai leat boahtán mearkkašahtti moaitámušat .
Departementet er enig i at bosattkravet bare skal gjelde for innehaveren av andelen .	Departemeanta lea ovttaoaivilis das ahte ássangáibádus galgá guoskat dušše siidaoasi jođiheaddjái .
Det er i forhold til han eller henne at formelle eller praktiske hensyn gjør dette nødvendig .	Su ektui lea dát dárbbašlaš gáibádus , geavatlaš ja formála beliid geažil .
Dette gir grunnlag for fleksibilitet for eksempel når det gjelder innehaverens barn .	Dát addá ovdamearkka dihte su mánáide vejolašvuođa .
Som utvalget peker på , er etablering på tvers av landegrensene ikke uvanlig , og bosetting for eksempel i Sverige bør ikke være til hinder for at man fortsatt kan eie rein i foreldrenes flokk i Norge .	Nugo lávdegoddi čujuha , de lea dábálaš ásaiduvvat eará riikkaide , ja jus ovdamearkka dihte ássá Ruoŧas , de galgá liikká sáhttit eaiggáduššat bohccuid váhnemiid ealus Norgga bealde .
8.7 Siida	8.7 Siida
Et viktig forhold for utvalget har vært å gi siidaen en plass i loven .	Eanas gulaskuddanásahusat leat leamaš mielas dasa ahte siida oažžu guovddáš saji láhkaoktavuođas .
De fleste høringsinstanser stiller seg i utgangspunktet positive til at siidaen gis en framtredende rolle i lovgivningssammenheng .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi lea duhtavaš dainna go siida lea evttohuvvon guovddáš doaban .
Norske Reindriftsamers Landsforbund er fornøyd med at siidabegrepet er foreslått som grunnbegrep .	Leat maiddái čujuhan dasa ahte lágas ain váilot doahpagat bearašdoalu hárrái , omd. siiddaisit .
Det påpekes imidlertid at det som fortsatt mangler er benevnelser på grunnpilaren som en familiedrift er bygget rundt – siiddaisit .	Finnmárkku fylkkamánni deattuha ahte siidda sajádat olggošguvlui lea eahpečielggas , ja ahte gažaldahkan lea man guhkás sáhttá láhka nannet mearrádusaid diekkár priváhtarievttálaš bargooktavuođaid organiserema birra .
Områdestyret i Nordland påpeker at siidaens vekslende og uformelle struktur vanskelig kan formaliseres .	Nordlándda guovllustivra čujuha ahte siidda rievddadeaddji ja eahpeformála hámádaga lea váttis formáliseret .
Regjeringsadvokaten gir uttrykk for at lovforslaget på disse punkter kan innebære økt fokus på privatisering og eksklusive rettigheter som igjen vil kunne føre til økte stridigheter internt .	Ráđđehusadvokáhtta dadjá ahte láhkaevttohus dáid čuoggáid hárrái dagaha eanet fokusa privatiseremii ja eksklusiiva vuoigatvuođaide , mat fas sáhttet ásahit eanet siskkáldas riidduid .
Reindriftssjefen reiser spørsmål om hvordan den enkelte siidas areal nærmere skal defineres , og gir uttrykk for at loven burde inneholde føringer på hvordan dette skal skje .	Boazodoallohoavda jearrá movt sáhtášii dárkileappot defineret siiddaid areálaid , ja lohká ahte láhka galggašii čujuhit movt dat galgá dahkkot .
Etter departementets syn kan det ikke være tvilsomt at siidaen i dag er et viktig element i reindriftssamfunnet .	Departemeantta oainnu mielde ii leat eahpádus das ahte siida lea deaŧalaš oassi boazodoalloservodagas .
Dette tilsier en sentral plass også i lovgivningssammenheng .	Dát eaktuda ahte dat maiddái láhkaoktavuođas oažžu guovddáš saji .
Departementet viser til utvalgets omfattende redegjørelse i kapittel 9 for siidaen som begrep og dens betydning sosialt , arbeidsmessig og organisatorisk .	Departemeanta čujuha lávdegotti 9. kapihttalii , gos lávdegoddi vuđolaččat čilge siida-doahpaga ja siidda mearkkašumi sosiála , bargofámuid ja organisatuvrralaš oktavuođain .
Det vises også til NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger del V .	Čujuhit maiddái NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger , oassi V ( Sámi dábit ja riekteáddejumit , oassi V ) .
Som det framgår her , dreier siidaen seg om slektskapsbaserte og svært fleksible organisasjonsformer som innbefatter stor grad av individuell autonomi og situasjonsbestemt lederskap .	Nugo doppe daddjo , de lea siida sohkagullevaš ja hui njuovžilis organiserenvuohki , gos lea buori muddui oktagaslaš iešmearrideapmi ja dillái heivehuvvon jođiheapmi .
Tilsvarende organisasjoner finnes i andre arktiske befolkninger , og de har sin naturlige forklaring i at svært skiftende klima og ressurstilgang nødvendiggjør avpasning av gruppestørrelser etter års ­syklus .	Sullasaš organisašuvnnat gávdnojit eará davviguovlluid álgoálbmogiin , ja lunddolaš duogážin lea ahte rievddadeaddji resursavallji ja rievddadeaddji dálkkádagat dahket dárbbašlažžan heivehit joavkkuid sturrodaga jagi áigodagaid mielde .
Dette innebærer imidlertid utfordringer når de lovgivningsmessige rammer skal fastlegges .	Dát mielddisbuktá hástalusaid láhkamearrádusaid hábmema oktavuođas .
For at et begrep skal kunne ha rettslig betydning , må det blant annet ha et innhold som i tilstrekkelig grad er presist .	Jus doahpagis galgá leat rievttálaš mearkkašupmi , de ferte das earret eará leat sisdoallu mii lea doarvái dárkil .
Siidaen må altså la seg definere på en slik måte at den kan danne basis for rettslige konstruksjoner .	Siidda ferte nappo sáhttit defineret dainna lágiin ahte dat sáhttá leat rievttálaš konstrukšuvnnaid vuođđun .
Samtidig skal fleksibiliteten i størst mulig grad beholdes .	Seammás galgá eanemus lági mielde doalahit njuovžilvuođa - fleksibilitehta .
Etter departementets syn vil det ut fra definisjonen av siida være klart hvem som utgjør personkretsen i siidaen .	Departemeantta oainnu mielde lea siidda definišuvnna olis čielggas guđet olbmot siidii gullet .
Siidaen selv vil ha en oppfatning om hvem som til enhver tid inngår i det fellesskapet den konkrete siidaen representerer .	Siiddas lea alddis maid čielga oaidnu dasa gii áiggis áigái gullá oktavuhtii mii dihto siida lea .
Det forutsettes også at en siida utøver reindrift på bestemte arealer .	Eaktuduvvo maid ahte siida doaimmaha boazodoalu dihto areálain .
Som nevnt har det vært reist spørsmål om hvordan dette areal skal avgrenses .	Nugo namuhuvvon , de leat leamaš jearaldagat dan birra movt dán areála galgá ráddjet .
Etter departementets oppfatning ligger dette implisitt i konstateringen av at det foreligger en bestemt siida .	Departemeantta oainnu mielde lea dát juo iešalddis mielde das go nannejuvvo ahte lea dihto siida .
Erik Solem , tidligere sorenskriver i Tana , skriver at det blant reindriftssamene er klare oppfatninger om beitetrakters tilhørighet til bestemte siidaer , både hva gjelder vinter- og sommerbeitene , og at det er en kontinuitet i dette ved at disse går i arv .	Siida lea čadnon areálii , ja jus ii leat areála , de ii leat siida ge . Erik Solem , dološ sundi Deanus , čállá ahte boazosámiid gaskkas leat čielga oainnut dasa guđet eatnamat gullet guđe siidii , sihke dálve- ja geasseguohtumiin , ja ahte dát bisuhuvvo buolvvas bulvii .
Departementet har ikke holdepunkter for å anta at det ikke fortsatt er slik i praksis .	Departemeanta ii oainne ákka navdit ahte dát ii doala deaivása dál nai .
I de fleste sammenhenger må det framstå som rimelig klart hvordan beitene fordeler seg mellom de ulike driftsgrupper som måtte eksistere , og en nærmere avklaring må også finne sted gjennom fastsettingen av reglene om beitebruk , jf. utkastet § 59 .	Dábálaččat dáidá leat oalle čielggas movt guohtumat juohkásit iešguđet siiddaide , ja dán ferte maiddái dárkileappot čilget guohtungeaveaheami njuolggadusaid mearrideamis , gč. evttohuvvon § 59 .
Når det gjelder Regjeringsadvokatens anførsel om at forslaget kan gi økt fokus på privatisering og eksklusive rettigheter som igjen kan gi økte stridigheter internt , er dette selvfølgelig en mulighet man ikke kan se bort fra .	Ráđđehusadvokáhta jearaldat ii go evttohus bija eanet fokusa privatiseremii ja eksklusiiva vuoigatvuođaide , mat fas sáhttet dagahit eanet siskkáldas riidduid , lea dieđusge juoga mii sáhttá dáhpáhuvvat .
Departementet tror imidlertid at overføring av ansvar og ryddige prosesser i stor grad vil forebygge slike problemer .	Departemeanta datte jáhkká ahte ovddasvástádusa addin ja čorgadis proseassat buori muddui eastadit diekkár váttisvuođaid .
Departementet er på det rene med at det for vår- , høst- og vinterbeitene i Finnmark gjør seg gjeldende en del særskilte problemstillinger , og som må følges opp nærmere .	Departemeanta diehtá ahte giđđa- , čakča- ja dálveguohtumiin Finnmárkkus leat muhtun dihto váttisvuođat , ja ahte daid ferte geahčadit dárkileappot .
Når det gjelder spørsmål i tilknytning til siidaens rettsevne / rettslige handleevne og partsevne / prosessuelle handleevne , har utvalget drøftet dette under punkt 9.9.4 og det sies her :	Gažaldaga siidda rievttálaš návcca / rievttálaš doaibmannávcca birra lea lávdegoddi čielggadan čuoggáš 9.9.4 gos ee. daddjo : « Dábálaččat láve hálddašanmearrádus guoskat ovtta olbmui ( fysalaš dahje juridihkalaš olbmui ) .
« Det vanlige vil være at forvaltningsvedtak retter seg mot en person ( fysisk eller juridisk ) .	Erenoamáš gažaldat bohciida siidda ektui , mii lávdegotti mielas galgá oažžut guovddáš saji lágas .
Slik vil det normalt også være innen reindriftsnæringen .	Sáhttá jearrat man muddui dahkkon mearrádusat sáhttet guoskat dasa .
Særlige spørsmål oppstår imidlertid i forhold til siidaen , som etter utvalgets forslag forutsettes å få en sentral plass i loven , og det kan reises spørsmål om i hvilken utstrekning fattede vedtak kan rette seg mot den .	Stuorát oktavuođas šaddá jearaldat siidda rievttálaš návccaid / rievttálaš doaibmannávccaid birra . »
I utvalgets forslag til ny reindriftslov § 8-10 er siida definert slik :	Lávdegotti árvalan § 8 – 10 definere siidda ná :
« Med siida forstås i denne lov en geografisk og sosial gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på et bestemt areal .	« Dán lágas lea siida geográfalaš ja sosiála joavku mas leat boazoeaiggádat mat doaimmahit boazodoalu ovttas dihto eatnamiin .
Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida .	Dát láhka earuha geassesiidda ja dálvesiidda .
En sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene .	Geassesiida doaimmaha boazodoalu ovttas vuosttažettiin geasse- ja čakčaguohtuneatnamiin .
En vintersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på vinterbeite- og vårbeiteområdene . »	Dálvesiida doaimmaha boazodoalu vuosttažettiin dálve- ja giđđaguohtuneatnamiin . »
Det må trolig kunne legges til grunn at siidaen i seg selv ikke uten videre har rettsevne / rettslig handleevne .	Árvvusge sáhttá atnit vuođđun ahte siiddas iešalddis eai leat rievttálaš návccat / rievttálaš doaibmannávccat .
Det dreier seg om et fellesskap som er forholdsvis løst basert og normalt uten formell struktur .	Dat lea ovttastupmi mii lea oalle loažžadit organiserejuvvon ja dábálaččat ii leat das makkárge formála hámádat .
Etter norsk rett kreves vanligvis noe mer for at en slik sammenslutning skal kunne foreta rettslige disposisjoner som binder de enkelte deltakerne .	Norgga rievtti mielde gáibiduvvo dábálaččat eanet ovdalgo diekkár ovttastupmi sáhttá rievttalaččat dahkat maide mii geatnegahttá ovttaskas oasseváldiid .
I forhold til stiftelser og foreninger stilles det krav om organisasjonsform , en viss struktur og fasthet for at slike skal ha partsevne i sivilprosessen .	Vuođđudusain ja servviin gáibiduvvo dihto organisašuvdnahápmi , dihto struktuvra ja bissovašvuohta ovdal go dain lea bealálašnákca siviilaproseassas .
Dess fastere organisasjonsstrukturen er , dess mer taler det for partsevne .	Mađi nannoset organisašuvdnastruktuvra , dađi eanet vejolašvuohta ahte das lea bealálašnákca .
En formalisert medlemsskapsordning vil likeledes være et moment for partsevne .	Formaliserejuvvon miellahttovuohta lea maid bealálašnávcca mearka .
I Rt. 1988 side 1161 ble det understreket at « partsevne » er et relativt begrep , og at avgjørelsen av om partsevne foreligger eller ikke , må treffes i forhold til hva saken gjelder .	Rt. 1988 s. 1161 deattuhuvvo ahte « bealálašnákca » lea relatiiva doaba , ja ahte mearrádus das ahte lea go bealálašnákca vai ii , ferte dahkkot dan ektui mas lea sáhka .
I Rt. 2000 side 1578 ble det for eksempel kort konstatert at en siidagruppe måtte ha adgang til å fremme erstatningskrav hvor det var klart at nettopp denne definerte gruppen ble rammet av et inngrep .	Rt. 2000 s. 1578 lea ovdamearkka dihte nannejuvvon ahte siidajoavku ferte sáhttit ovddidit buhtadusgáibádusa , go lei čielggas ahte juste dát dihto joavku šattai gillát vahága sisabahkkema geažil .
I de ulike sammenhenger vil siidaen kunne definere seg selv slik at det er uttrykkelig klarlagt hvem som skal være ansvarlig .	Iešguđet oktavuođain sáhttá siida defineret iežas nu ahte lea čielggas gii galgá leat ovddasvástideaddji .
Tilsvarende dersom den skal søke om tillatelser , økonomiske tilskudd mv. , jf. 1978-loven § 12 annet ledd om godkjenning av gjerder og anlegg samt forskrift om tilskudd til gjeterhytter og andre reindriftsanlegg , jf. forskrift 17. juni 1999 om Reindriftens utviklingsfond kapittel 3 .	Soahpamušaid oktavuođas lea dat dábálaččat eaktun , go šiehtadusbealálaš ii dáidde atnit dohkálažžan ahte nuppe bealde lea unnit eanet rievddadeaddji ovttastupmi . Seammaládje lea jus ohcet lobiid , ekonomalaš doarjagiid jna , gč. 1978-lága § 12 nuppi lađđasa áiddiid ja rusttegiid dohkkeheami birra ja njuolggadusaid guođohanbarttaid ja eará boazodoallorusttegiid birra , gč. njuolggadusaid geassemánu 17. b. 1999 Boazodoalu ovddidanfoandda birra , 3. kapihttala .
Ansvarsforholdet må være entydig definert .	Ovddasvástádusa bealit fertejit leat čielgasit definerejuvvon .
Vanskeligere vil det kunne være ved for eksempel hytter og anlegg som er oppført på siidaens område uten tillatelse , eller ved pålegg om reintallsreduksjon .	Váddáseabbo sáhttá leat ovdamearkka dihte barttaid ja rusttegiid dáfus mat leat ceggejuvvon siidda eatnamii almmá lobi haga , dahje boazologu unnideami gohččumiid dáfus .
Hvem skal et rivingspålegg rettes mot ?	Geasa galgá geiget gaikungohččuma ?
Hvem skal et vedtak om reintallsreduksjon rettes mot når det er fastsatt et høyeste reintall for siidaen ?	Geasa galgá geiget mearrádusa boazologu unnideami birra go siidii lea mearriduvvon alimus boazolohku ?
Er det opprettet et styre for siidaen , vil et pålegg om riving av anlegg kunne rettes mot det .	Jus siidii lea nammaduvvon stivra , de sáhttá gaikungohččuma geiget dasa .
I utkastet er det imidlertid ikke lagt opp til at siidastyre skal være obligatorisk , jf. utkastet § 8-11 .	Árvalusas ii leat eaktuduvvon ahte siidastivra galgá leat bákkolaš , gč. árvalusa § 8 – 11 .
Dersom ingen ansvarlig kan identifiseres , må konsekvensen bli at riving uten videre kan finne sted .	Jus ii sáhte gávdnat ovttage ovddasvástideaddji , de ferte váikkuhus leat ahte de sáhttá dušše gaikut .
I Ot. prp. nr. 28 ( 1994-95 ) er det sagt følgende om dette :	Od.prp. nr. 28 ( 1994 – 95 ) dadjá ná dien birra :
« Vedtak om riving skal følge forvaltningslovens regler , jf. ny § 35 .	« Mearrádus gaikuma birra galgá čuovvut hálddašanlága njuolggadusaid , gč. ođđa § 35 .
Før riving eller endring iverksettes skal normalt eieren av anlegget gis en frist til selv å fjerne det .	Ovdal go gaiku dahje rievdada de galgá rusttega eaiggát dábálaččat oažžut áigemeari ieš gaikut dan .
Dersom det ikke kan fastslås hvem som er eier , kan reindriftsagronomen sette i verk fjerningen uten slik frist , jf. forvaltningsloven § 16 tredje ledd . »	Jus ii sáhte gávnnahuvvot gii lea eaiggát , de sáhttá boazodoalloagronoma gaikkuhit almmá diekkár áigemeari addima haga , geahča hálddašanlága § 16 goalmmát lađđasa . »
Ved reintallsreduksjon vil nok et pålegg måtte rette seg mot den enkelte reineier .	Boazologu unnideami oktavuođas gal ferte boazologu unnideami mearrádus geigejuvvot juohke boazoeaiggádii .
Eiendomsretten til reinen er individuell .	Juohke bohccos lea dihto eaiggát .
Der hvor det er fastsatt et høyeste reintall for den enkelte siidaandel , se utkastet § 9-4 femte ledd , vil reduksjonskravet gjelde det overskytende .	Jus lea mearriduvvon alimus boazolohku siidaosiide , geahča árvalusa § 9 – 4 viđát lađđasa , de guoská unnidanmearrádus dasa mii lea badjel dán logu .
Er det ikke fastsatt noe slikt tall , må det skje en forholdsmessig reduksjon i alle siidaandeler i siidaen .	Jus ii leat mearriduvvon alimus boazolohku , de fertejit siidda buot siidaoasit unnidit gorálaččat .
Det vises for øvrig til utkastet § 9-4 .	Čujuhuvvo muđui árvalusa § 9 – 4 .
I forbindelse med tvangsmulkt og andre økonomiske sanksjoner , vil det kunne være et problem dersom siidaen ikke har noen eiendeler .	Bággensáhku ja eará ekonomalaš ráŋggáštusaid dáfus sáhttá leat váttisvuohtan jus siiddas ii leat opmodat .
Rettes mulkten / avgiften mot siidaen som sådan , og ikke mot de enkelte reineiere i siidaen , er det bare siidaens midler som kan brukes til oppfyllelse av kravet .	Jus sáhkku / divat gáibiduvvo siiddas , ii ge siidda ovttaskas boazodolliin , de sáhttá dušše siidda opmodagas bearrat gáibádusa .
Dette kan tale for å stille krav om ( en form for ) siidakasse , jf. utkastet § 8-14 . »	Dát sáhttá leat ágga gáibidit ahte ásahuvvo ( juogalágán ) siidakássa , gč. árvalusa § 8 – 14 . »
I og med at utvalget foreslår å gi siidaen en mer sentral plass i den nye reindriftsloven , ønsket departementet å vurdere mer inngående muligheten for å gjøre siidaen til det operative og juridiske styringsnivået i reindriftsloven .	Go juo lávdegoddi árvala ođđa boazodoallolágas bidjat siidda eanet guovddáš sadjái , de háliidii departemeanta dárkileappot árvvoštallat dahkat siidda doaibmi ja juridihkalaš stivrendássin boazodoallolágas .
På den bakgrunn ble det i februar 2005 nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere disse forhold nærmere .	Dan dihte nammaduvvui guovvamánus 2005 bargojoavku árvvoštallat dáid beliid dárkileappot .
Gruppen avga sin rapport i januar 2006 .	Joavku gárvvistii iežas raportta ođđajagemánus 2006 .
Arbeidet viste seg etter hvert å være både omfattende og komplekst , noe som medførte at det tok lengre tid enn forutsatt .	Čájehuvvui ahte bargu lei sihke viiddis ja váttis , mii dagahii ahte bargu ádjánii guhkit go jurddašuvvon .
Gruppen har hatt som viktig forutsetning for sine drøftelser at de regler som eventuelt fastsettes ikke må medføre unødvendige endringer av siidaen som et praktisk arbeidsfellesskap .	Joavku lea iežas ságaskuššamiin atnán deaŧalaš eaktun ahte jus ásahuvvojit ođđa mearrádusat , de eai galgga dat dárbbašmeahttumit rievdadit siidda geavatlaš bargoovttastumi .
Gruppen har derfor ikke sett det som ønskelig å gi detaljerte regler om siidaens organisering mv i større grad enn det som er nødvendig for at den skal kunne utføre visse oppgaver og roller .	Dan dihte ii leat joavku atnán dárbbašlažžan bienasta bitnii reguleret siidda organiserema dađi eanet go lei dárbbašlaš dasa ahte siida sáhttá deavdit iežas doaimmaid ja gáibádusaid .
Gruppen anbefaler av den grunn heller ikke at siidaen pålegges å organisere seg som et selskap eller som andre kjente rettssubjekter .	Dan dihte ii ávžžut joavku ahte siida geatnegahtto organiserejuvvot ásahussan dahje earalágán dábálaš riektesubjeaktan .
Gruppens vurderinger og forslag er imidlertid at det bør lovfestes at siidaen skal ha en fast representant for at den i større grad enn i dag skal få rettslig handleevne .	Joavku lea datte árvvoštallan ja gávnnahan ahte siiddas galgá leat dihto ovddasteaddji vai buorebut sáhttá rehkenastot rievttálaš doabmannávccalažžan .
Videre anbefales det at siidaen gis anledning til å foreslå hvordan en reduksjon av reintallet skal foretas før eventuelt lovutvalgets bestemmelser om reintallsreduksjon settes inn .	Joavku ávžžuhii maiddái ahte siida galgá beassat árvalit movt boazolohku galgá unniduvvot ovdal go ovdamearkka dihte láhkalávdegotti árvalusat dán hárrái čađahuvvojit .
Departementet viser til utvalgets og gruppens drøftelser , og kan ikke se at det foreligger alvorlige innvendinger mot at siidaen gis en plass i loven slik som foreslått av utvalget .	Departemeanta čujuha lávdegotti ja joavkku árvvoštallamiidda , ii ge oainne makkárge mearkkašahtti ákkaid dan vuostá ahte siida oažžu saji lágas nugo lávdegoddi lea árvalan .
Departementet har imidlertid forenklet noen av reglene om siidaen på bakgrunn av utvalgets rapport samt innspill fra Sametinget og NRL under konsultasjonene .	Departemeanta lea datte álkidahttán muhtun njuolggadusaid siidda birra bargojoavkku raporta ja Sámedikki ja NBR oainnuid vuođul ráđđádallamiid oktavuođas .
Norske Reindriftsamers Landsforbund har i sin høringsuttalelse tatt opp spørsmålet om rollen til den såkalte siidaisit .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi lea iežas gulaskuddancealkámušas váldán ovdan siiddaisida sajádaga .
Denne er å betrakte som en husbond i siidaen , og er ikke valgt , men er leder i kraft av sin stilling som stor reineier eller som den eldste eller mest innflytelsesrike på annen måte .	Siiddaisit ii leat válljejuvvon jođiheaddji , muhto lea siiddaisidin danne go lea bozolaččamus , dahje lea boarráseamos dahje eará ládje njunušolmmoš .
Departementet kan ikke se grunn til noen formalisering av denne rollen i lovsammenheng .	Departemeanta ii oainne makkárge ákka lága bokte formaliseret dán doaimma .
Forslaget slik det foreligger , vil imidlertid etter departementets syn ikke være til hinder for en videreføring av de uformelle strukturelle og institusjonelle elementene som finnes i reindriftssamfunnet .	Nugo evttohus dál lea , de dat ii hehtte eahpeformála struktuvrraid ja ásahuslaš beliid joatkima nugo dat leat boazosámi servodagas leamaš .
8.8 Siidaandel	8.8 Siidaoassi
Utvalget har foreslått innføring av begrepet siidaandel .	Lávdegoddi lea árvalan ásahit doahpaga siidaoassi .
Med dette skal forstås en familiegruppe som er en del av en siida , og som driver reindrift under ledelse av en person eller ektefeller / samboere i fellesskap .	Dáinna oaivvilda bearraša mii gullá siidii , ja mii doaimmaha boazodoalu ovtta olbmo dahje náittosguimmežagaid / ovttasássiid oktasaš jođiheami vuolde .
Utvalget har funnet det nødvendig fortsatt å ha en enhet med en ansvarlig leder for på en klar måte kunne forankre driftsansvar i forhold til andre reineiere , myndigheter og øvrige samfunnsinteresser .	Lávdegoddi lea gávnnahan ahte ain ferte leat ovttadat mas lea ovddasvástideaddji jođiheaddji , vai dan bokte sáhttá čielgasit oaidnit doalloovddasvástádusa eará boazoeaiggádiid , eiseválddiid ja eará servodatberoštumiid ektui .
Høringsuttalelsene avspeiler litt forskjellige oppfatninger .	Gulaskuddancealkámušat čájehit veahá iešguđetlágán oainnuid .
Advokatforeningen slutter seg til Karen Marie Eira Buljos særuttalelse hvor det gis uttrykk for at begrepene siidaandel og rekrutteringsandel er en form for fornorskning .	Advokáhttasearvi doarju Karen Marie Eira Buljo sierracealkámuša gos lohká ahte doahpagiid siidaoasi ja álggahansiidaoasi ásaheapmi lea dáruiduhttin .
Departementet er enig i utvalgets vurderinger .	Departemeanta lea ovttaoaivilis lávdegotti árvvoštallamiiguin .
Det er nødvendig å tydeliggjøre et driftsmessig ansvarsforhold .	Dat lea dárbbašlaš čielggasmahttit doibmiigullevaš ovddasvástádusaid .
Samtidig er det viktig å tydeliggjøre forankringen i det fellesskapet siidaen utgjør , noe som dagens driftsenhetsbegrep ikke gjør .	Seammás lea deaŧalaš čielggasmahttit gullevašvuođa dan ovttastupmái mii siida lea , go dan ii daga otná doalloovttadat .
Det har vært en utfordring for utvalget å finne et begrep som skal være dekkende for de underliggende realiteter og fungere rettsteknisk .	Lávdegoddái lea leamaš hástalussan hutkat doahpaga mii galggašii sisdoalu dáfus leat doallevaš ja seammás doaibmat riekteteknihkalaš oktavuođas .
Et mindretall i utvalget foreslo bearadoallo og definerer dette på samme måte som flertallet definerer siidaandel .	Lávdegotti unnitlohku evttohii doahpaga bearašdoallu seamma sisdoaluin go eanetlogu evttohan doahpagis siidaoassi .
Flertallet var enig i at det er en parallell , men kom til at det kunne gi uriktige assosiasjoner i forhold til de regler som utvalget foreslår når det gjelder nyetablering innenfor siidaen ( se nedenfor ) .	Eanetlohku lei ovttaoaivilis das ahte sánit leat buohtalasat , muhto oaivvildii ahte dat sáhttá addit boastto assosiašuvnnaid daid njuolggadusaid hárrái maid lávdegoddi árvalii ođđaásahemiide siidda siskkobealde ( geahča maŋŋelis ) .
Poenget er å framheve med tydelighet det forhold at det her er tale om en del av en siida .	Jurddan lei čielgasit ovdanbuktit ahte dás lea sáhka siidagullevašvuođas .
Departementet slutter seg på den bakgrunn til utvalgets forslag om å bruke begrepet siidaandel .	Dan vuođul doarju departemeanta lávdegotti árvalusa atnit doahpaga siidaoassi .
På bakgrunn av innspill under konsultasjonene , har imidlertid departementet valgt å presisere at det med en siidaandel , i tillegg til familiegruppe , også forstås en enkeltperson som del av en siida .	Oainnuid vuođul mat bohte ráđđádallamiin , lea departemeanta datte válljen deattuhit ahte siidaoassi , lassin dasa go lea bearašboazodoallu , maiddái sáhttá leat doallu man ovttaskas olmmoš doaimmaha siiddas .
8.9 Etablering av siidaandel	8.9 Siidaoasi ásaheapmi
Etter utvalgets forslag skal ansvarlige ledere av siidaandeler ved enstemmighet kunne beslutte at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig og fyller lovens generelle krav .	Lávdegotti árvalusa mielde galget siidaosiid jođiheaddjit ovttajienalašvuođa bokte sáhttit mearridit ahte galgá ásahuvvot ođđa siidaoassi siidii , man jođiha dihto olmmoš gii lea válddáláš ja deavdá lága oppalaš eavttuid .
Denne adgangen gjelder i første rekke i sommersiidaen , idet det er en forutsetning for etablering av ny siidaandel at det er fastsatt øvre reintall for siidaen .	Dát vejolašvuohta lea vuosttažettiin geassesiiddas , go siidaoasi ásaheami eaktu lea ahte siidii lea mearriduvvon alimus boazolohku .
For sommersiidaen skal det i henhold til bruksreglene fastsettes høyeste reintall , jf. §§ 9-1 og 9-4 i utvalgets forslag .	Geassesiidii galgá , doaibmanjuolggadusaid mielde , mearriduvvot alimus boazolohku , gč. lávdegotti árvalan § 9 – 1 ja § 9 – 4 .
Er det også fastsatt høyeste reintall for vintersiidaen , kan lederne for siidaandelene innenfor denne siidaen bli enige om opprettelse av ny siidaandel .	Jus maiddái dálvesiidii lea mearriduvvon alimus boazolohku , de sáhttet maiddái dán siidda siidaosiid jođiheaddjit soahpat ásahit ođđa siidaoasi .
Selv om reintallet forutsettes holdt innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen , uttrykker enkelte høringsinstanser bekymring for at ordningen kan være reintallsdrivende der hvor et sterkt etableringspress gjør seg gjeldende .	Vaikko eaktun lea ahte boazolohku galgá doalahuvvot siidii mearriduvvon alimus boazologu siskkobealde , de ballet soames gulaskuddanásahusat ahte ortnet sáhttá mielddisbuktit boazologu lasiheami doppe gos oallugat háliidivčče álgit boazodollui .
Fylkesmannen i Finnmark påpeker at i siidaer med mange unge som ønsker å etablere seg i reindriften , vil det være et betydelig sosialt press for å opprette nye andeler , noe som kan føre til overetablering og redusert avkastning for alle .	Finnmárkku fylkkamánni čujuha dasa ahte siiddain gos leat ollu nuorat vuordime saji , sáhttá leat garra vuorjan beassat ásahit siidaoasi , mii fas sáhttá dagahit beare ollu álggahemiid ja buohkaide heajut dietnasa .
For å sikre økologisk og økonomisk bærekraft bør det etter fylkesmannens mening opprettholdes en form for etableringskontroll .	Sihkkarastit ekologalaš ja ekonomalaš guoddevašvuođa ( ceavzima ) , de oaivvilda fylkkamánni ahte ferte doalahit juogalágán bearráigeahču álggahemiiguin .
Reindriftssjefen uttrykker på tilsvarende måte bekymring for at det kan finne sted en overetablering med reintallspress til følge .	Boaozodoallohoavda dovddaha seamma ládje balu ahte sáhttet šaddat ollu álggaheamit ja boazonákkisvuohta .
Andre ser det ikke slik .	Eai buohkat oaivvil dán .
Blant annet gir Ytre Troms Reinsamelag uttrykk for at ingen ansvarlig siida vil være interessert i å utarme egne beiteressurser .	Earret eará oaivvilda Olggut Romssa Boazosámisearvi ahte ii oktage ovddasvástideaddji siida háliit goaridit iežaset guohtumiid .
Reindriftsstyret påpeker at nye siidaandeler ikke kan opprettes før høyeste reintall for siidaen er fastsatt .	Boazodoallostivra čujuha ahte ođđa siidaosiid ii sáhte ásahit ovdal go siidii lea mearriduvvon alimus boazolohku .
Opprettelse av nye siidaandeler forutsetter enighet og enstemmighet , samt at reintallet må holdes innenfor det reintallet som er bestemt for siidaen .	Ođđa siidaosiid sáhttá ásahit dušše jus lea ovttamielalašvuohta ja ovttajienalašvuohta , ja boazologu ferte doalahit dan logu siste mii siidii lea mearriduvvon .
Reindriftsstyret legger også til grunn at reineierne neppe har noe ønske om å fordele knappe goder som reintall på for mange .	Boazodoallostivra atná maid vuođđun ahte boazoeaiggádat eai dáidde juohkit vánis guohtumiid beare oallugiidda .
Departementet vil påpeke at dette er vanskelige spørsmål .	Departemeanta atná dán hui váttis gažaldahkan .
Etter departementets syn bør imidlertid det naturlige utgangspunkt være at reindriften selv regulerer tilgangen til næringen .	Departemeantta oainnu mielde berre leat lunddolaš ahte boazodoallu ieš rahpá geainnu ealáhussii .
Dessuten vil det etter departementets syn i de fleste tilfeller ligge en effektiv begrensning i kravet om enstemmighet .	Departemeanta oaivvilda maiddái ahte eanas háviid dáidá ovttajienalašvuođa gáibádus iešalddis ráddjet .
En forutsetning er likevel at det er fastsatt ytre rammebetingelser for reindriften i form av et øvre reintall for siidaen .	Eaktun lea liikká ahte boazodollui biddjojuvvojit olggut mearit , namalassii alimus boazolohku siidii .
Departementet slutter seg dermed til utvalgets forslag på dette punkt .	Departemeanta guorrasa lávdegotti árvalussii dákko .
Etter utvalgets forslag skal områdestyret ved etablering av ny siidaandel kontrollere at de formelle vilkår er oppfylt .	Go ođđa siidaoassi ásahuvvo , de galgá lávdegotti evttohusa mielde guovllustivra dárkkistit ahte formála eavttut leat devdojuvvon .
Etter departementets syn bør områdestyret også foreta en prøving av om etableringen svekker grunnlaget for en bærekraftig reindrift i siidaen .	Departemeanta oaivvilda maiddái ahte guovllustivra galgá guorahallat headjuda go ásaheapmi siidda boazodoalu guoddevašvuođa .
I tråd med utvalgets mindretall foreslås også en adgang for områdestyret til å nekte godkjenning der hvor det gjennomsnittlige reintallet i siidaen etter en etablering vil være mindre enn 250 .	Nu movt lávdegotti unnitlohku árvalii , de evttohuvvo addit guovllustivrii vejolašvuođa gieldit ásaheami jus siidda gaskamearálaš boazolohku maŋŋel ásaheami šaddá vuollel 250 .
Sametinget går inn for å stryke dette vilkåret , og viser til at det er andre forhold enn reintallet som bør ligge til grunn ved etablering av ny siidaandel , f.eks. en eventuell mangel på arbeidskraft i siidaaen .	Sámediggi háliidivččii sihkkut dán eavttu , ja čujuha ahte berrejit baicca eará eavttut go boazolohku mearridit ođđa siidaoasi ásaheami , ovdamearkka dihte ahte siida dárbbaša eanet bargofámuid .
Det vises for øvrig til merknadene til bestemmelsen nedenfor .	Muđui čujuhit mearkkašumiide paragráfii dás maŋŋelis .
8.10 Sideordnet rekrutteringsandel	8.10 Buohtalas álggahansiidaoassi
Dette forslaget fra Reindriftslovutvalgets side representerer en nyskaping og er begrunnet i behovet for smidigere generasjonsoverganger .	Boazodoalloláhkalávdegotti árvalus dán birra lea áibbas ođas ja vuođđun lea dárbu ásahit njuovžilis buolvamolsunortnega .
Det er innehaveren av den enkelte siidaandel som alene forutsettes å kunne bestemme om sideordnet rekrutteringsandel skal opprettes dersom vilkårene for øvrig er oppfylt .	Jurddan lea ahte siidaoasi jođiheaddji akto sáhttá mearridit ásahit buohtalas álggahansiidaoasi , jus eavttut muđui leat devdojuvvon .
De fleste høringsinstanser har en positiv innfallsvinkel til denne ordning , men fra noen påpekes det at også dette kan være reintallsdrivende ved at presset i næringen forsterkes ytterligere .	Eanas gulaskuddanásahusat leat mielas dán ortnegii , muhto muhtumat ballet ahte dat sáhttá váikkuhit boazolohkui , go ásaha vel eanet álggahangilvvu .
Områdestyret i Nordland ser behovet for å få til smidige generasjonsoverganger og sikre rekrutteringen , men dette må likevel ikke ramme fellesskapet på en urimelig måte .	Nordlándda guovllustivra oaidná dárbbu ásahit njuovžilis buolvamolsunvugiid sihkkarastin dihte ođđa olbmuid ealáhussii , muhto deattuha ahte dat ii galgga govttoheamit čuohcat oktasašvuhtii .
Det anføres at forslaget innebærer en fare i så henseende .	Sii čujuhit ahte evttohus sáhttá váikkuhit dan guvlui .
Fellesskapet er utelukket fra å ta beslutningen , men må bære konsekvensene .	Eará boazodoallit eai beasa leat mielde mearrideame , muhto fertejit dohkkehit váikkuhusaid .
Det bør derfor blant annet være en tidsbegrensning for hvor lenge ordningen med sideordnet rekrutteringsandel kan vare for den enkelte .	Dan dihte berre earret eará leat áigemearri dasa man guhká buohtalas álggahansiidaoassi sáhttá bistit .
Områdestyret for Sør-Trøndelag / Hedmark uttrykker skepsis mot ordningen , og mener at det i hvert fall bør være noe som det skal være opp til distriktsstyret å bestemme gjennom bruksreglene .	Lulli-Trøndelága / Hedemárkku guovllustivra lea maid eahpádusas ortnegii , ja oaivvilda ahte juobe orohatstivra ge galggašii beassat mearridit doaibmanjuolggadusaid bokte .
Departementet har vært i betydelig tvil om dette spørsmålet .	Departemeanttas lea leamaš ollu eahpádus dán gažaldahkii .
Hovedinnvendingen er at en slik ordning kan føre til et stort etableringspress som på sikt både vil svekke den økonomiske lønnsomheten i næringen , samt være reintallsdrivende .	Váldomoaitta lea ahte ortnet sáhttá dagahit stuora álggahangilvvu mii áiggi mielde headjuda ealáhusa gánnáheami , ja sáhttá dagahit boazonákkisvuođa .
Det vises her til de drøftinger som er foretatt under kapittel 8.3 og 8.19 .	Čujuhit árvvoštallamiidda kapihttaliin 8.3 ja 8.19 .
Samtidig ser man at det kan være hensiktsmessig å få til en ordning som legger grunnlag for smidigere generasjonsoverganger .	Seammás oaidnit ahte sáhttá leat jierpmálaš ásahit ortnega man bokte sáhttá njuovžileappot lágidit buolvamolsumiid boazodoalus .
Det er viktig å kunne planlegge overdragelse av driftsenhet , og samtidig sikre kontinuitet , trygghet og status i denne overgangsperioden .	Dat lea deaŧalaš vai sáhttet plánet siidaoasi sirdima , ja seammás sihkkarastit bissovašvuođa , oadjebasvuođa ja stáhtusa dán molsunáigodagas .
På den bakgrunn kan departementet slutte seg til forslaget om å etablere slike rekrutteringsandeler , men det må settes langt klarere vilkår for en slik etablering enn det utvalget foreslår .	Dan vuođul sáhttá departemeanta guorrasit evttohussii ásahit diekkár álggahansiidaosiid , muhto fertejit biddjot mihá čielgaset eavttut ásaheapmái go dat maid lávdegoddi árvala .
Etter departementets oppfatning bør det være en forutsetning at det blir fastsatt et høyeste reintall som den ordinære og sideordnede andelen i sum må holde seg innenfor .	Departemeantta oaivila mielde berre leat eaktun ahte mearriduvvo alimus boazolohku man siskkobealde siidaoassi ja buohtalas álggahansiidaoassi galgaba bissut .
Dette for å unngå at etablering av sideordnet rekrutteringsandel skjer på bekostning av de øvrige siidaandelene .	Dát eaktu ferte leat vai buohtalas álggahansiidaoasi ásaheapmi ii dagat siidda eará siidaosiid ovdii .
Departementet har vurdert å la distriktsstyrene selv bestemme gjennom bruksreglene om det skal være adgang til å etablere sideordnet rekrutteringsandel .	Departemeanta lea árvvoštallan bidjat orohatstivrii válddi doaibmanjuolggadusaid olis mearridit buohtalas álggahansiidaoasi ásaheami .
Blant annet på bakgrunn av det som har framkommet under konsultasjonene , har departementet ikke funnet grunn til å forfølge dette videre .	Earret eará dan vuođul mii lea boahtán ovdan ráđđádallamiin , de ii leat departemeanta oaidnán riektan dán ovddidit .
Departementet foreslår at det tilføyes et vilkår om at det ved etablering av en slik andel inngås en avtale for overtakelse av den ordinære siidaandelen .	Departemeanta árvala ahte lasihuvvo eaktun ahte diekkár siidaoasi ásaheami oktavuođas galgá dahkkot soahpamuš dábálaš siidaoasi badjelasás váldima birra .
Både Sametinget og NRL sluttet seg til denne tilføyelsen .	Sihke Sámediggi ja NBR leaba dorjon dán lasáhusa .
Utvalget har foreslått en nedre aldersgrense på 50 år .	Lávdegoddi lea árvalan vuolit ahkemearrin 50 jagi .
Departementet ser det som uhensiktsmessig med en slik aldersgrense .	Departemeanta ii ane vuogasin bidjat ahkemeari .
Det kan ikke utelukkes at det kan være gode grunner for å etablere sideordnet rekrutteringsandel før fylte 50 år .	Sáhttet leat buorit ákkat ásahit buohtalas álggahansiidaoasi ovdal go deavdá 50 jagi .
Derimot bør det gjelde en tidsbegrensning med hensyn til hvor lenge en slik enhet kan bestå .	Baicca berre leat mearri das man guhká diekkár siidaoassi sáhttá bistit .
Departementet foreslår her 7 år .	Departemeanta evttoha 7 jagi .
Formålet med rekrutteringsandelene er å legge til rette for smidige generasjons ­overganger og går man inn på dette bør tidshorisonten for endelig overtakelse ikke ligge for langt borte .	Álggahansiidaoasi ulbmilin lea lágidit dili njuovžilis buolvamolsumii , ja go dakkár ortnega ásaha , de ii berre sirdin leat menddo guhkkin boahtteáiggis . Čujuhit muđui mearkkašumiide mearrádussii .
Det vises for øvrig til merknaden til bestemmelsene .	Sámediggi ja NBR leaba ráđđádallamiin dorjon áigeráddjema .
Etter departementets syn er det imidlertid ikke aktuelt å tilføre disse sideordnede rekrutteringsandelene faste tilskudd over reindriftsavtalen .	Departemeantta oaivila mielde ii leat áigeguovdil addit buohtalas álggahansiidaosiide fásta doarjagiid boazodoallošiehtadusa olis .
Før den ordinære siidaandelen overføres til lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen , vil det kun være aktuelt å gi produksjonstilskudd .	Ovdal go dábálaš siidaoassi sirdojuvvo buohtalas álggahansiidaoasi jođiheaddjái , de sáhttá datte leat vejolaš addit buvttadandoarjaga .
Etter departementets vurdering er dette nødvendig for at ikke ordningen skal medføre utilsiktede tilpasninger .	Departemeantta oainnu mielde lea dát dárbbašlaš vai ortnet ii dagat sávakeahtes heivehemiid .
Det er også viktig å ta hensyn til at en slik endring i reindriftsloven ikke fører til at bevilgningene over reindriftsavtalen økes .	Lea maid deaŧalaš ahte diekkár rievdadeapmi boazodoallolágas ii galgga dagahit ahte juolludeamit boazodoallošiehtadusa olis lasihuvvojit .
Dersom de nye enhetene skal få tildelt faste tilskudd , vil det svekke det økonomiske grunnlaget for de ordinære siidaandelene .	Jus ođđa siidaoasit galget oažžut fásta doarjagiid , de headjuda dat dábálaš siidaosiid ekonomalaš vuođu .
8.11 Samboerskap	8.11 Ovttasássan
Utvalget har foreslått at samboerskap på visse vilkår likestilles med ekteskap .	Lávdegoddi lea árvalan ahte ovttasássan galgá vissis eavttuid mielde leat ovttadássásaš náittosdiliin .
De fleste høringsinstanser slutter seg til dette .	Eanas gulaskuddanásahusat guorrasit dasa .
Departementet ser det slik at det som en følge av den generelle samfunnsmessige utvikling er riktig å likestille samboerskap med ekteskap .	Departemeanta oaivvilda ahte servodatovdáneami mielde lea riekta atnit ovttasássama ovttadássásažžan náittosdiliin .
Utvalget har foreslått en varighet av samboerskapet på fem år ( § 4-5 punkt 2 bokstav c ) .	Lávdegoddi lea árvalan ahte ovttasássan galgá leat bistán vihtta jagi ( § 4 – 5 2. čuokkis bustávva c ) .
Departementet foreslår her to år , noe som er i samsvar med tilsvarende bestemmelse i hustandsfellesskapsloven .	Departemeanta evttoha guokte jagi , seamma ládje go vástideaddji mearrádus lágas hustandsfellesskapsloven ( láhka oktasaš dállodoalu birra ) .
Sametinget og NRL sluttet seg til denne endringen .	Sámediggi ja NBR leaba guorrasan rievdadeapmái .
8.12 Likestillingsmessige forhold	8.12 Ovttadássásašvuođa bealit
I tilknytning til bestemmelsene om siidaandel , sideordnet rekrutteringsandel mv. reiser det seg en del likestillingsmessige spørsmål .	Mearrádusaide siidaoasi , buohtalas álggahansiidaoasi j.d. birra bohciidit moanat ovttadássásašvuođalaš gažaldagat .
Utvalget har i § 4-5 foreslått en egen bestemmelse om ektefelle / samboers stilling .	Lávdegoddi lea § 4 – 5 árvalan sierra mearrádusa náittosguoimmi / ovttasássi saji birra .
Flere høringsinstanser er opptatt av disse forhold .	Máŋga gulaskuddanásahusa atnet dáid beliid deaŧalažžan .
Likestillingsombudet sier blant annet at man i dagens lovgivning har erfart at det spesielt er gifte kvinner som diskrimineres .	Ovttadássásašvuođaáittardeaddji lohká earret eará ahte lea čájehuvvon ahte erenoamážit náitalan nissonolbmot vealahuvvojit dálá lága olis .
Dette gjelder særlig i saker der kvinnen er den av ektefellene som har egen driftsenhet .	Dát lea erenoamážit dalle go doalloovttadat gullá náitalan nissonolbmui .
I henhold til reindriftsloven § 4 annet ledd vil en mann i denne situasjonen få avslag på en eventuell søknad om å få overført en driftsenhet til seg .	Boazodoallolága § 4 nuppi lađđasa mielde ii oččoše dievdoolmmoš dán dilis mieđihuvvot sirdit eará doalloovttadaga alccesis .
Dersom mannen med dette utgangspunktet skal få overført en driftsenhet til seg , er eneste mulighet at ektefellene skilles eller at kvinnen sier fra seg sin driftsenhet .	Jus dievdoolmmoš dán vuođul galggašii oažžut alccesis sirdojuvvot doalloovttadaga , de lea áidna vejolašvuohta ahte soai earráneaba , dahje ahte nissonolmmoš cealká eret iežas doalloovttadaga .
Reindrift er som nevnt et mannsdominert yrke .	Boazodoalus leat eanas dievddut .
Likestillingsombudet framholder at dette kan medføre at kvinnene vil kunne føle seg presset til å gi fra seg sin driftsenhet , slik at mannen skal få mulighet til å registrere en driftsenhet på seg .	Ovttadássásašvuođaáittardeaddji deattuha ahte dát sáhttá dagahit ahte nissonolbmot dovdet iežaset bággehallat addit eret iežaset doalloovttadagaid , nu ahte dievdoolmmoš beassá registreret alccesis doalloovttadaga .
Reindriftsstyret og Reindriftssjefen kommer i sine uttalelser inn på de samme forhold , og framhever at begge ektefeller / samboere må gis adgang til å drive hver sin siidaandel .	Boazodoallostivra ja Boazodoallohoavda guoskkahit iežaset cealkámušain seamma beliid , ja deattuhit ahte goappaš náittosguimmežagat / ovttasássit galgaba beassat doalahit goabbat siidaoasi .
Departementet vil presisere at man her står overfor viktige spørsmål .	Departemeanta deattuha ahte dát lea hui deaŧalaš gažaldat .
Dagens reindriftslov må anses som kjønnsnøytral .	Ođđa boazodoalloláhka galgá leat sohkabealneutrála .
Det samme gjelder utvalgets forslag .	Seamma lei lávdegotti árvalus .
Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig i et likestillingsperspektiv dersom bestemmelsene i praksis motvirker likestilling mellom kjønnene .	Dát ii leat liikká doarvái ovttadássásašvuođa čalmmiiguin , jus mearrádusat geavatlaččat hehttejit ovttadássásašvuođa sohkabeliid gaskka .
Norge har ratifisert FNs kvinnekonvensjon , og den er nå inkorporert i norsk rett , jf. likestillingsloven § 1 b .	Norga lea vuolláičállán ON ’ nissonkonvenšuvnna , ja dat lea dál oassin Norgga rievttis , gč. ovttadássásašvuođalága § 1 b .
Konvensjonen er det viktigste redskapet på overnasjonalt plan i arbeidet for å bedre kvinners stilling i alle deler av verden .	Konvenšuvdna lea riikkaidgaskasaš deaŧaleamos reaidu barggus buoridit nissonolbmuid dili miehtá máilmmi .
Statene som har ratifisert konvensjonen plikter å innarbeide de enkelte artiklene i nasjonal lovgivning og iverksette tiltak som sikrer oppfølging i praksis .	Stáhtat mat leat vuolláičállán konvenšuvnna leat geatnegasat heivehit konvenšuvnna artihkkaliid riikka lágaide ja čađahit doaimmaid mat sihkkarastet čuovvoleami duohtavuođas .
På mannsdominerte områder kan det være et stort behov for synliggjøring av kvinnekonvensjonen og de forpliktelser som ligger i den .	Doppe gos dievddut dábálaččat ráđđejit , sáhttá leat hui dárbbašlaš čalmmustahttit nissonkonvenšuvnna ja geatnegasvuođaid maid dat sisttisdoallá .
Departementet mener således det er riktig og nødvendig at ektefelle / samboere gis mulighet til å inneha hver sin selvstendige enhet også under ekteskap / samboerskap selv om dette kan representere vanskelige problemstillinger i områder med stort etableringspress .	Dan dihte oaivvilda departemeanta ahte lea riekta ja dárbbašlaš ahte náittosguoimmit / ovttasássit beassaba atnit goabbat iešheanalaš doalu maiddái náittosdilis / ovttasássamis vaikko dat livččii ge guovllus gos leat olbmot vuordime saji boazodollui .
Sametinget og NRL støtter endringen .	Sámediggi ja NBR doarjuba rievdadusa .
Det vises for øvrig til merknadene til § 13 .	Čujuhit muđui § 13 mearkkašumiide .
8.13 Alminnelige regler om utøvelse av reindrift	8.13 Dábálaš mearrádusat boazodoalu birra
Utvalget har foreslått et eget kapittel som inneholder alminnelige regler om utøvelse av reindrift .	Lávdegoddi lea árvalan sierra kapihttala mii sisttisdoallá dábálaš mearrádusaid boazodoalu birra .
Det dreier seg her om en lovfesting av regler for god reindriftsskikk .	Jurdda lea láhkanannet dábálaš boazodoalu vieruid ja vugiid .
Det har i høringen ikke framkommet sterke prinsipielle innvendinger mot forslaget .	Gulaskuddamis eai leat boahtán mearkkašahtti vuostehágut árvalussii .
Sametinget uttrykker at det er fornøyd med at uskrevne regler om god reindriftsskikk tas inn i loven .	Sámediggi lea duhtavaš dainna go čálekeahtes njuolggadusat buori boazodoalu birra váldojuvvojit láhkii .
Derimot gjør det seg en betydelig motstand gjeldende mot at begrepet gjeting bringes inn , jf. § 6-2 i utvalgets forslag .	Baicca lea stuora vuosteháhku dasa go lávdegoddi árvala doahpaga guođoheapmi láhkii , geahča lávdegotti árvalan § 6 – 2 .
Det framheves at det framstår som lite tidsmessig og kan gi gale assosiasjoner i forhold til det som er bestemmelsens formål .	Deattuhuvvo ahte dat lea unnán heivvolaš ja sáhttá addit boasttu áddejumi das mii livččii mearrádusa ulbmil .
Departementet foreslår at uttrykket tilsyn isteden nyttes .	Departemeanta evttoha dan sadjái baicca dadjat geahčču .
Dette er etter departementets syn et uttrykk som gir fleksibilitet og er mer hensiktsmessig i forhold til det som er formålet med en slik bestemmelse , det vil si å unngå at vedkommendes reindrift er unødig til skade og ulempe internt eller i forhold til andre interesser .	Departemeantta mielas lea dát doaba heivvolaččat ja vuohkkaseabbo mearrádusa ulbmila ektui , namalassii eastadit ahte ii ovttage boazodoallu leat dárbbašmeahttun vahágin dahje hehttehussan eará boazodolliide dahje olggobeale beroštumiide .
For øvrig vil departementet påpeke at det gjennom bruksreglene kan gis nærmere bestemmelser om de forhold som dette kapittelet omhandler .	Muđui deattuha departemeanta ahte doaibmanjuolggadusaid bokte sáhttet addot dárkilet mearrádusat beliide maid dát kapihtal guoskkaha .
8.14 Reinmerke	8.14 Bealljemearka
Et registrert reinmerke forteller hvem som er eier av rein .	Registrerejuvvon mearka muitala gii lea bohcco eaiggát .
Det er lange tradisjoner for å merke rein for å identifisere eierskap til reinen .	Lea guhkes árbevierru merket bohcco bealji čájehan dihte gii dan eaiggáduššá .
I lovverket har merking av rein vært innarbeidet siden lovene av 1888 og 1897 .	Lágain lea merken leamaš mielde juo 1888:s ja 1897:s .
Riksadvokat Kjerschow gir en grundig utredning av merkesystemet innen reindriften i sitt utkast til lov om reindrift av juli 1922 .	Riikkaadvokáhtta Kjerschow čilge boazodoalu merkenvuogi vuđolaččat iežas boazodoalloláhkaevttohusas suoidnemánus 1922 .
I dette dokumentet drøfter han ulike problemstillinger knyttet til reinmerking , bl. a hvilken status reinmerke har .	Dán čállosis guorahallá son iešguđet beliid bohccuid merkema birra , earret eará makkár stáhtus bealljemearkkas lea .
Det legges til grunn at det er å betrakte som en eiendom .	Adno vuođđun ahte dat rehkenasto opmodahkan .
Denne forståelsen har reineiere fortsatt i dag , men nyere lovgiving setter begrensninger for hvem et reinmerke kan overføres til .	Dát áddejupmi lea boazosámiin ain dál , muhto ođđa lágat ráddjejit geasa mearkka sáhttá daguhit .
Likevel er det system som Kjerschow beskriver fortsatt i bruk .	Liikká lea Kjerschowa čilgejuvvon vuohki ain anus .
Reindriftslovkomiteen , som avga sin innstilling i 1966 , drøfter muligheten for forenkling av merkebestemmelsene , men konkluderer med at det systemet man har i dag , og som har utviklet seg over lang tid , virker godt i praksis .	Boazodoalloláhkalávdegoddi , mii ovddidii iežas árvalusa 1966:s , guorahalai vejolašvuođa álkidahttit mearkamearrádusaid , muhto gávnnahii ahte dat vuohki mii lei dalle , ja mii lea guhkes áiggi leamaš anus , ain doaibmá bures .
Komiteen finner det derfor riktig å beholde bestemmelsene fra 1933-loven .	Lavdegoddi anii dan dihte riektan doalahit 1933-lága mearrádusaid .
Da Landbruksdepartementet la frem forslag til ny reindriftslov ( Ot.prp.nr. 9 ( 1976-77 ) ) , fant man det formålstjenlig å begrense lovens bestemmelser om merking av rein og om reinmerker til noen få nøkkelbestemmelser .	Go Eanandoallodepartemeanta ovddidii ođđa boazodoallolága evttohusa ( Od.prp. nr. 9 ( 1976 – 77 ) , de gávnnahuvvui riektan ráddjet lága mearrádusaid bohccuid merkema birra moatti váldo mearrádussan .
Samtidig ble det overlatt til Kongen å gi de nødvendige utfyllende bestemmelser av mer teknisk og praktisk art.	Seammás addui Gonagassii váldi mearridit dárbbašlaš dievasmahtti njuolggadusaid teknihkalaš ja geavatlaš beliid birra .
Reindriftslovutvalget foreslo i sin utredning å ta alle bestemmelser om merking av rein inn i loven .	Boazodoalloláhkalávdegoddi árvalii iežas čielggadeamis váldit visot mearrádusaid merkema birra láhkii .
Bestemmelsene er , med enkelte endringer , en videreføring av bestemmelsene i 1978-loven og Landbruksdepartementets forskrifter om merking av rein fastsatt 12. juni 1984 .	Mearrádusat leat buori muddui , earret veahá smávva rievdademiid , seammat go 1978-lágas ja Eanandoallodepartemeantta mearkanjuolggadusain mearriduvvon geassemánu 12. beaivvi 1984 .
Bakgrunnen for Reindriftslovutvalgets forslag er bl.a. at det er knyttet sterke tradisjoner til reinmerke , og at lovfesting synliggjør denne delen av reindriftskulturen på en bedre måte .	Boazodoalloláhkalávdegotti evttohusa duogážin lea earret eará ahte leat nanu árbevierut merkema hárrái , ja ahte láhkanannen buorebut čalmmustahttá dán beali boazodoallokultuvrras .
I tillegg til at det er tatt inn i loven bestemmelser som i dag finnes i forskrift , er det foretatt noen endringer .	Lassin dasa go láhkii dál leat váldojuvvon mearrádusat mat dál leat njuolggadusain , de leat dat veahá rievdaduvvon .
I utvalgets utkast § 7-3 er kravet om å være bosatt i Norge for å ha rett til reinmerke videreført ved en inkurie .	Lávdegotti árvalan § 7 – 3 gáibádus ahte galgá ássat Norggas lea jotkojuvvon inkuria bokte .
Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag påpeker at det er store variasjoner innen det samiske reinbeiteområdet når det gjelder merking av rein , og ber om at dette følges opp gjennom regionale tilpasninger av merkereglene .	Lulli-Trøndelága ja Hedemárkku Boazosámisearvi čujuha ahte sámi boazodoalloguovllus leat stuora erohusat bohccuid merkema birra , ja bivdá ahte dat váldojuvvo vuhtii mearkanjuolggadusaid guovlulaš heiveheami bokte .
Andre kommer også inn på dette .	Maiddái earát deattuhit dan seamma .
Som tidligere nevnt , har departementet vurdert en mulighet for avvikende bestemmelser ut fra regionale ulikheter , men er kommet til at dette ikke er hensiktsmessig .	Nugo ovdal namuhuvvon , de lea departemeanta árvvoštallan vejolašvuođa ásahit iešguđet mearrádusaid guovlulaš erohusaid geažil , muhto lea gávnnahan ahte dat ii leat ulbmillaš .
Kapittelet om reinmerking er noe omredigert i forhold til utvalgets forslag .	Kapihtal bohccuid merkema birra lea redigerejuvvon eará ládje go lávdegotti árvalus .
Det vises til merknadene til de enkelte bestemmelser .	Čujuhit mearkkašumiide iešguđet mearrádusaide .
8.15 Distrikt og distriktsstyring	8.15 Orohat ja orohatstivren
Utvalget foreslår at distriktsordningen opprettholdes , men at distriktsstyret rendyrkes som et privatrettslig organ .	Lávdegoddi lea árvalan ahte orohatortnet bisuhuvvo , muhto ahte orohatstivra rievdaduvvo priváhtarievttálaš orgánan .
Det påpekes imidlertid blant annet fra Reindriftssjefens side at de foreslåtte regler om distriktsstyring framstår som forholdsvis kompliserte .	Gulaskuddanásahusat dorjot buori muddui dán . Earret eará Boazodoallohoavda čujuha ahte evttohuvvon njuolggadusat orohatstivrema birra leat oalle moalkát .
Reindriftssjefen gir også uttrykk for at en del av de oppgaver distriktsstyret skal ha som privatrettslig organ i realiteten er offentligrettslige .	Boazodoallohoavda oaivvilda maiddái ahte muhtumat dain doaimmain mat orohatstivrras galget leat priváhtarievttálaš orgánan duohtavuođas leat almmolašrievttálaččat .
Det reises også spørsmål om forholdet mellom distriktsstyrets og årsmøtets myndighet .	Divvojuvvojit maiddái gažaldagat orohatstivrra ja jahkečoahkkima válddi hárrái .
Sør-Trøndelag / Hedmark reinsamelag påpeker at årsmøtet etter forslaget ikke vil være øverste beslutningsorgan i distriktet , og at dette aktualiserer problemstillinger i forhold til demokrati og selvstyre innad i distriktet .	Lulli-Trøndelága ja Hedemárkku boazosámisearvi čujuha ahte evttohusa mielde ii leat jahkečoahkkin šat orohaga bajimus mearridanváldi , ja ahte dát ásaha čuolmmaid orohaga siskkáldas demokratiija ja iešstivrejumi hárrái .
Reindriftsstyrets flertall påpeker for sin del at dersom årsmøtet skal kunne overprøve distriktsstyrets beslutninger , vil det bety at det fortsatt vil kunne være slik at en gruppering i distriktet styrer det hele .	Boazodoallostivrra eanetlohku fas bealistis mearkkaša ahte jus jahkečoahkkin galgá sáhttit rievdadit orohatstivrra mearrádusaid , de mearkkaša dat ahte ain sáhttá leat okta joavku orohagas mii stivre buot .
Reindriftsstyrets flertall viser videre til Sivilombudsmannens uttalelse om inhabilitet og rolleblanding .	Boazodoallostivrra eanetlohku čujuha viidáseappot Siviilaáittardeaddji cealkámuššii bealálašvuođa ja rollaseaguhemiid birra .
Departementet har erfart at den offentligrettslige rollen som distriktsstyrene er tildelt etter dagens lov , har skapt problemer .	Departemeanta lea vásihan ahte almmolašrievttálaš rolla mii orohatstivrrain lea dálá lága mielde , lea dagahan váttisvuođaid .
Nærhet til dem det gjelder , har gjort det vanskelig å gripe inn , i tillegg til at det fort oppstår formell inhabilitet .	Lagasvuohta sidjiide geaidda áššit gusket , lea dahkan váttisin dahkat maide , ja dasa lassin čuožžila formála bealálašvuohta oalle dávjá .
Dette er et forhold som også Sivilombudsmannen har vært opptatt av i forbindelse med konkrete problemstillinger ombudsmannen har hatt til behandling .	Dáid beliid lea maiddái Siviilaáittardeaddji oaidnán dihto áššiin mat sus leat leamaš gieđahallamii .
Sivilombudsmannen har generelt påpekt at forvaltningsmodellen må utformes slik at næringsutøverne har tillit til at alles interesser ivaretas på en tilfredsstillende måte , og at man ikke kan legge til grunn et annet innhold i forvaltningslovens habilitetsregler enn ellers .	Siviilaáittardeaddji lea oppalaččat čujuhan ahte hálddašanmodealla ferte hábmejuvvot dainna lágiin ahte boazodolliin šaddá luohttámuš dasa ahte buohkaid beroštumit váldojuvvojit vuhtii dohkáláččat , ja ahte hálddašanlága bealálašvuođanjuolggadusaide ii sáhte bidjat eará sisdoalu go muđui .
Departementet er derfor enig i at det er mest hensiktsmessig at distriktsstyret kun har oppgaver av privatrettslig karakter .	Danne lea departemeanta ovttaoaivilis dasa ahte lea buoremus jus orohatstivrras leat dušše priváhtarievttálaš doaimmat .
Departementet er ikke enig i det som er anført om at en del av de oppgaver distriktsstyret forutsettes å ha etter forslaget er av offentligrettslig karakter .	Departemeanta ii leat ovttaoaivilis daiguin mat lohket ahte muhtumat orohatstivrra doaimmain evttohuvvon mearrádusas orrot leame almmolašrievttálaš dásis .
Selv om distriktsstyrets beslutninger følger av lov og er bestemmende for reineiernes rettigheter og plikter , er de ikke utslag av offentlig myndighetsutøvelse så lenge lovgiver ikke har forutsatt at dette skal være en offentlig oppgave .	Vaikko orohaga mearrádusat dahkkojit ge lága olis , ja leat mearrádusat boazodolliid vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra , de eai leat dat almmolaš válddi čađaheami bohtosat nu guhká go láhkaaddi ii leat dadjan ahte dat galgá leat almmolaš doaibman .
Heller ikke etterfølgende offentlig godkjenning ( f.eks. av områdestyret ) endrer etter departementets syn dette , selv om godkjenningsvedtaket som sådan vil være et forvaltningsvedtak .	Ii čuovvovaš almmolaš dohkkeheapmi ge ( omd. guovllustivrra ) rievdat dán , departemeantta oainnu mielde , vaikko dohkkehanmearrádus iešalddis lea ge hálddašanmearrádus .
Her er et offentlig organ nettopp i kraft av å være dette gitt slik kompetanse .	Dákko lea almmolaš orgána ožžon válddi juste danin go lea almmolaš orgána .
Det finnes en rekke eksempler i lovgivningen på at private beslutninger og disposisjoner er underlagt en offentlig kontroll gjennom samtykke eller godkjenning .	Lágain leat ollu ovdamearkkat dasa ahte priváhta mearrádusat ja disponeremat dárbbašit almmolaš bearráigeahču dohkkeheami dahje miehtama bokte .
Det kan vises til sameieloven § 6 annet ledd , Kredittilsynets virksomhet m.v.	Sáhttit čujuhit searveeaiggáduššama lága § 6 nuppi lađđasii , Kredihttageahču doibmii jna.
Når det gjelder forholdet mellom distriktsstyret og årsmøtet , ser departementet det slik at utvalgets forslag om at årsmøtet ikke kan binde styret er nødvendig for at distriktsstyrets rolle ikke skal undergraves .	Orohatstivrra ja jahkečoahkkima gaskavuođa hárrái oaivvilda departemeanta ahte lávdegotti árvalus lea dárbbašlaš , dan birra ahte jahkečoahkkin ii sáhte geatnegahttit orohatstivrra , vai orohatstivrra rolla ii duššindahkko .
Utvalget har i sitt forslag vært svært opptatt av en utbalansering av makten i distriktet for så langt som mulig å unngå maktmisbruk fra et flertall .	Lávdegoddi lea iežas árvalusas atnán hui guovddážis ahte fápmu galgá orohagain dássejuvvot dan muddui go vejolaš , eastadan dihte eanetlogu vejolašvuođa boastut fámostallat .
Departementet er enig i at det er viktig å ivareta disse hensyn og ser utvalgets forslag som hensiktsmessig i den forbindelse .	Departemeanta guorrasa dasa ahte lea deaŧalaš vuhtii váldit dán ja atná lávdegotti árvalusa heivvolažžan dan oktavuođas .
De foreslåtte regler for distriktsstyring kan kanskje framstå som noe detaljerte .	Sáhttá neaktit ahte evttohuvvon mearrádusat orohatstivrema birra leat hui dárkilat .
Det er imidlertid etter departementets syn vanskelig å komme utenom dette dersom de ulike hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til blant annet rettssikkerhet og intern maktfordeling skal kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte .	Departemeanta oaivvilda ahte lea váttis garvit dan , jus galgá sáhttit doarvái bures vuhtii váldit iešguđet beliid mat gusket earret eará riektesihkarvuhtii ja siskkáldas fápmojuohkáseapmái .
Dessuten vil den praktiske betydningen av bestemmelsene i stor grad variere ut fra hva slags distrikt man har med å gjøre .	Dasto šaddá mearrádusa geavatlaš mearkkašupmi leat ollu dan duohken makkár orohagas lea sáhka .
Det vil være i store distrikter med mange siidaer at prosessene kan bli mer komplekse , noe som det for så vidt ikke er noe oppsiktsvekkende ved .	Stuora orohagain gos leat ollu siiddat , sáhttet proseassat šaddat váddáseabbon , muhto dat leat oahpes ášši . Orohagain gos leat dušše moadde siidda leat dilit álkibut .
I distrikter som utgjøres av noen få siidaer blir forholdene enklere .	Jus orohagas lea dušše okta siida , de ii šatta geavatlaččat erohus siidda ja orohaga gaskka .
Utgjøres distriktet av bare én siida , blir det i praksis ikke noe skille mellom siida og distrikt . Utvalget foreslår at hver siidaandel skal ha 5 stemmer på årsmøtet , og at siidaandelsleder fordeler stemmene internt i sin siidaandel .	Lávdegoddi árvala ahte juohke siidaoasis galget leat 5 jiena jahkečoahkkimis , ja ahte siidaoasi jođiheaddji juohká jienaid earáide mat gullet siidaoassái .
En sideordnet rekrutteringsandel foreslås i tillegg å ha 2 stemmer .	Buohtalas álggahansiidaoassái árvala lávdegoddi 2 jiena .
Det er kommet få merknader til dette forslaget under høringen .	Gulaskuddamis leat boahtán unnán mearkkašumit dán evttohussii .
De fleste høringsinstanser er enig i at siidaandelsleder skal ha en sterk rolle i styringen av reindriften .	Eatnasat leat ovttaoaivilis das ahte siidaoasi jođiheaddjis galgá leat nanu sajádat boazodoalu stivrejumis .
Sametinget foreslår at dersom begge ektefellene / samboerne i fellesskap står som ledere og begge arbeider full tid i reindriftsnæringen , får ektefellene / samboerne 10 stemmer på årsmøtet .	Sámediggi árvala ahte jus náittosguimmežagat / ovttasássit leaba ovttas jođiheaddjin ja goappašagat bargaba boazodoalus ollesáiggis , de berreba oažžut 10 jiena jahkečoahkkimis .
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om stemmefordeling .	Departemeanta guorrasa lávdegotti árvalussii jietnalogu birra .
Etter departementets syn vil Sametingets forslag kunne innebære en noe tung representasjon for slike felles siidaandeler i forhold til andre siidaandeler , og ønsker derfor ikke å gå inn for en slik løsning .	Departemeanta oaivvilda ahte Sámedikki evttohus attášii muhtun oktasaš siidaosiide beare ollu fámu eará siidaosiid ektui , ja danne ii ovddit dakkár čovdosa .
8.16 Bruksregler	8.16 Doaibmanjuolggadusat
Etter utvalgets forslag vil en av distriktsstyrets viktigste oppgaver være å utarbeide bruksregler .	Lávdegotti árvalusa mielde šaddá okta orohatstivrra deaŧaleamos doaimmain ráhkadit doaibmanjuolggadusaid .
Bruksreglene forutsettes å erstatte de mer interne delene av distriktsplanen i dagens lov .	Doaibmanjuolggadusat leat jurddašuvvon boahtit orohatplána siskkáldas osiid sadjái .
Distriktsplanen for sin del skal gi de opplysninger om reindriften i distriktet som er av betydning for den offentlige planleggingen , se nedenfor .	Orohatplána baicca galgá sisttisdoallat dieđuid orohaga boazodoalu birra mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis , geahča maŋŋelis .
Høringsuttalelsene er i betydelig grad positive .	Gulaskuddancealkámušat leat buori muddui mielas dása .
Det påpekes imidlertid at øvrige interesser i større grad bør involveres når bruksreglene skal utarbeides .	Čujuhuvvo gal ahte eará beroštumit berrejit eanet beassat leat mielde doaibmanjuolggadusaid ráhkadeamis .
Fylkesmannen i Finnmark påpeker at erfaringene fra distriktsplanarbeidet i distriktene tilsier at utarbeiding av bruksregler vil være en langvarig prosess .	Finnmárkku fylkkamánni čujuha ahte orohatplánabarggu vásáhusat čájehit ahte plánabargu sáhttá leat oalle áddjás bargu .
Mange distrikter fungerer dårlig administrativt , og vil etter fylkesmannens vurdering både trenge tid og bistand utenfra for å få på plass de nødvendige interne reguleringene .	Ollu orohagat doibmet hálddahuslaččat oalle hejot , ja dárbbašit fylkkamánni ipmárdusa mielde sihke áiggi ja olggobeale veahki oažžut áigái dárbbašlaš siskkáldas reguleremiid .
Dersom man avvikler den offentlige styringen av reindriften før bruksreglene er på plass , vil næringen etter fylkesmannens oppfatning i en overgangsperiode mangle viktige styringsredskaper .	Jus heaittiha boazodoalu almmolaš stivrema ovdal go doaibmanjuolggadusat leat sajis , de oaivvilda fylkkamánni ahte gaskaboddosaš áiggis dáidet váilut deaŧalaš stivrenreaiddut .
Departementet ser forslaget om bruksregler som et tjenlig redskap for forvaltningen av distriktets ressurser .	Departemeanta atná evttohuvvon doaibmanjuolggadusaid ávkkálaš reaidun orohaga resurssaid hálddašeamis .
Departementet foreslår imidlertid en tilføyelse i første ledd første punktum om at forvaltning og bruk skal være økologisk bærekraftig .	Departemeanta evttoha lasihit vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkagii ahte hálddašeapmi ja geavaheapmi galgá leat ekologalaččat guoddevaš .
Dette har vært en forutsetning også for Reindriftslovutvalget og følger av formålsparagrafen , men departementet ser det som hensiktsmessig med en særskilt tydeliggjøring av dette aspekt i denne bestemmelsen .	Dán lea maiddái Boazodoalloláhkalávdegoddi atnán eaktun ja dat čuovvu iešalddis ulbmilparagráfas , muhto departemeanta atná vuogasin deattuhit dán beali maiddái dán mearrádusas .
Bruksreglene forutsettes ikke å være gjenstand for noen form for høring fordi det i hovedsak dreier seg om interne anliggender , jf. for øvrig om distriktsplan nedenfor .	Ii leat jurddan ahte doaibmanjuolggadusat galget makkárge gulaskuddamii , danne go dat vuosttažettiin gusket siskkáldas áššiide , gč. muđui mearkkašumiid orohatplánii dás maŋŋelis .
Bruksreglene skal godkjennes av områdestyret .	Guovllustivra galgá dohkkehit doaibmanjuolggadusaid .
Områdestyret skal her også vurdere om bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift i distriktet .	Guovllustivra galgá maid árvvoštallat addet go doaibmanjuolggadusat vuođu doaimmahit ekologalaš guoddi boazodoalu orohagas .
Det vises for øvrig til merknadene til § 58 .	Čujuhit muđui § 58 mearkkašumiide .
Når det gjelder reintallet for den enkelte siida , skal dette forelegges reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning .	Siiddaid boazologu galgá boazodoallostivra loahpalaččat nannet ja dohkkehit .
Etter departementets syn er reintallsspørsmålet så sentralt at det tilsier en endelig behandling av reindriftsstyret .	Departemeantta oainnu mielde lea boazologu gažaldat nu guovddáš ášši ahte dan ferte boazodoallostivra loahpalaččat gieđahallat .
Dessuten er eksisterende reintallsvedtak fattet av reindriftsstyret , jf. § 2 annet ledd i dagens lov , slik at man med en slik ordning får kobling mellom gamle og nye reintallsvedtak .	Maiddái otná boazologu lea boazodoallostivra dohkkehan , gč. 1978-lága § 2 nuppi lađđasa , ja nu šaddá oktavuohta ovdalaš ja ođđa boazolohkomearrádusaid gaskka . Geahča eanet mearkkašumiid boazologu birra maŋŋelis .
Sametinget har under konsultasjonene gitt uttrykk for at reindriftsstyret kun skal stadfeste reintallet ved at det kontrolleres om de formelle vilkårene er oppfylt .	Sámediggi lea ráđđádallamiin oaivvildan ahte boazodoallostivra galgá dušše nannet boazologu dan bokte ahte dárkkista ahte formála eavttut leat devdojuvvon .
Når det gjelder fylkesmannens kommentar vedrørende styringen av reindriften i en overgangsperiode , er departementet enig i at dette er et forhold som må vies særskilt oppmerksomhet .	Dán lea Sámedikki eanetlohku dorjon . Departemeanta lea ovttaoaivilis Fylkkamánniin das ahte ferte leat erenoamáš fuomášupmi boazodoalu stivremii gaskaboddosaš áiggis .
Nå vil situasjonen i mange sammenhenger være slik at ikke alt til en hver tid « er på plass » .	Dilálašvuohta dáidá máŋgga dáfus leat nu ahte buot ii « leat sajis » .
Dette kan i seg selv ikke være til hinder for at de lovgivningsmessige rammer tilpasses politiske føringer og en rettspolitisk utvikling .	Dát ii sáhte iešalddis leat hehttehussan dasa ahte láhkaaddima rámmat heivehuvvojit politihkalaš oainnuide ja riektepolitihkalaš ovdáneapmái .
De hensyn fylkesmannen påpeker kan , etter departementets syn , i nødvendig utstrekning ivaretas gjennom overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelsene .	Beliid maid fylkkamánni čujuha , leat departemeantta oainnu mielde dakkárat maid sáhttá doarvái bures vuhtii váldit gaskaboddosaš- ja fápmuiboahtinmearrádusaid bokte .
8.17 Beitebruk	8.17 Guohtungeavaheapmi
Et sentralt element i forslaget om bruksregler er bestemmelser om beitebruk .	Guovddáš oassi evttohuvvon doaibmanjuolggadusain leat mearrádusat guohtungeavaheami birra .
Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter gjennom året ( årstidsbeiter ) , og reglene skal bl.a. være basert på den tradisjonelle bruk av arealene og fremme rasjonelle bruksordninger .	Guohtungeavaheami njuolggadusaid bokte galget orohaga boazoeaiggádiidda sihkkarastot dárbbašlaš guohtumat birra jagi ( áigodatguohtumat ) , ja njuolggadusat galget earret eará vuođđuduvvot eatnamiid árbevirolaš geavaheami ala ja ovddidit ulbmillaš ortnegiid .
Utvalget har i punktene 9.6.2 og 9.6.3 gitt en omfattende redegjørelse når det gjelder beitebruksreglene og utarbeidelsen av dem .	Lávdegoddi lea čuoggáin 9.6.2 ja 9.6.3 vuđolaččat čielggadan guohtungeavaheami njuolggadusaid sisdoalu ja ráhkadeami birra .
Høringsinstansene har ikke rettet vesentlige innvendinger imot forslaget .	Gulaskuddanásahusain eai leat leamaš mearkkašahtti moaitámušat evttohussii .
Områdestyret i Nordland mener imidlertid at dette , sammen med beitetider og reintall , er blant de forhold som det bør tilligge myndighetene å fatte vedtak om .	Nordlándda guovllustivra oaivvilda ahte dát lea juoga maid eiseválddit berrejit mearridit , ja nu maiddái guohtunáiggiid ja boazologu .
Departementet ser det som hensiktsmessig med en formalisering av slike kjøreregler som beitebruksreglene innebærer .	Departemeanta atná buoremussan formáliseret diekkár njuolggadusaid go guohtungeavaheami njuolggdusat leat .
Utarbeidelsen av beitebruksreglene vil være et viktig arbeid hvor det finner sted en gjennomgang av arealbruken i distriktet , og hvor de ulike behov synliggjøres og forutsettes ivaretatt på en best mulig måte både for fellesskapet og den enkelte reineier .	Guohtungeavaheami njuolggadusaid ráhkadeapmi šaddá hui deaŧalaš bargu man olis orohaga areálageavaheapmi šaddá dihtomielalaččat guorahallot , ja maid olis iešguđet dárbbut dahkkojit oainnusin ja mat eaktuduvvojit buoremus lági mielde vuhtii váldojuvvojit buorrin oktasašvuhtii ja iešguđet boazoeaiggádiidda .
Beite-bruksreglene innebærer således fastsettelse av sentrale rammebetingelser innenfor distriktet .	Guohtungeavaheami njuolggadusat mielddisbuktet nappo ahte orohaga guovddáš rámmaeavttut mearriduvvojit .
Dette kan nok i noen tilfeller være omfattende og utfordrende prosesser , men nødvendig og positivt i forhold til å oppnå en god og effektiv bruk av distriktets ressurser .	Muhtumiidda soaitá dát leat gáibideaddji ja viiddis proseassa , muhto lea liikká dárbbašlaš ja buorre proseassa olahan várás buori ja ávkkálaš resursageavaheami orohagain .
8.18 Reintall	8.18 Boazolohku
Lovutvalget foreslo i forslaget § 9-4 , jf. § 9-1 annet ledd bokstav b , at distriktsstyret gjennom bruksreglene skal fastsette et øvre reintall for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer , jf. bestemmelsene om beitebruk i § 9-3 .	Láhkalávdegoddi árvalii evttohusa § 9 – 4 , gč. § 9 – 1 nuppi lađđasa bustáva b , ahte orohatstivra doaibmanjuolggadusaid bokte galgá mearridit alimus boazologu guđege geassesiidii , daid eatnamiid mielde maid siida hálddaša , gč. mearrádusaid guohtungeavaheami birra § 9 – 3 .
Distriktets reintall blir dermed summen av de enkelte siidaers reintall .	Orohaga boazolohku šaddá dalle nu ollu go siiddaid boazolohku lea oktiibuot .
Det vises til utvalgets redegjørelse i punkt 9.7 i utredningen .	Čujuhuvvo lávdegotti mearkkašumiide čielggadeami čuoggás 9.7 .
Mange høringsinstanser som uttaler seg om dette er positive til de prinsipper utvalget her legger til grunn .	Dál lea boazodoallostivra mii mearrida orohagaid boazologu , muhto guovllustivra sáhttá mearridit boazologu doalloovttadagaide .
Direktoratet for naturforvaltning gir uttrykk for at dette kan gi grunnlag for en forventning om styrking av samiske tradisjoner innen reindriften og næringen som framtidig bærekraftig .	Ollu gulaskuddanásahusat mat leat dán čuoggái buktán oainnuid , leat mielas lávdegotti prinsihpaide . Luondduhálddašandirektoráhtta jáhkká ahte dán bokte sáhttá vuordit ahte boaozosámi árbevierut nannejuvvojit ja ealáhus šaddá guoddevaš .
Direktoratet konstaterer imidlertid at det ikke er sagt noe i utkastet om hvordan øvre reintall skal fastsettes i forhold til aksepterte biologiske prinsipper for beitebruk innen arealer og arealenes bæreevne .	Direktoráhtta fuomášuhttá ahte evttohusas ii daddjo mihkke dan birra movt alimus boazolohku galgá mearriduvvot dohkkehuvvon biologalaš prinsihpaid ektui areálaid guohtungeavaheami ja areálaid guoddinnávcca birra .
Noen høringsinstanser er av den oppfatning at reintallet er blant de rammebetingelser som må fastsettes av myndighetene .	Muhtun gulaskuddanásahusat oaivvildit ahte boazolohku lea okta dain rámmaeavttuin maid eiseválddit galget mearridit .
Fylkesmannen i Finnmark gir uttrykk for at en av statens viktigste funksjoner er å påse at reindriften foregår på en økologisk bærekraftig måte , både av hensyn til reindriften selv og av hensyn til naturen og andre brukerinteresser .	Finnmárkku fylkkamánni oaivvilda ahte okta stáhta deaŧaleamos doaimmain lea bearráigeahččat ahte boazodoallu doaimmahuvvo ekologalaš guoddevaš vugiin , sihke boazodoalu iežas dihte , muhto maiddái luonddu ja eará geavaheddjiid vuhtii váldima dihte .
Viktig i denne sammenheng er at reintallet tilpasses beiteressursene .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš ahte boazolohku heivehuvvo guohtumiidda .
Selv om bruksreglene skal godkjennes av myndighetene , mener fylkesmannen at en slik lovendring vil medføre oppsmuldring av ansvaret for ressurskontrollen .	Vaikko eiseválddit galget ge dohkkehit guohtungeavaheami njuolggadusaid , de oaivvilda fylkkamánni ahte diekkár láhkarievdadeapmi dagaha resursabearráigeahččama ovddasvástádusa biđgema .
Fylkesmannen mener at sentrale myndigheter må fastsette reintallet for distriktet .	Fylkkamánni oaivvilda ahte guovddáš eiseválddit fertejit mearridit orohagaid boazologu .
Den videre fordeling kan distriktet selv foreta .	Viidáset juohkima sáhttá orohat ieš dahkat .
Områdestyret i Nordland gir uttrykk for at offentlige myndigheter fremdeles må ha ansvar for utviklingen i reindriften på et overordnet nivå .	Nordlándda Guovllustivra oaivvilda ahte almmolaš eiseválddiin ain ferte leat bajimus ovddasvástádus boazodoalu ovdáneami hárrái .
Dette gjelder rammebetingelser som reintall , beitetider og beitebruk .	Dát guoská rámmaeavttuide nugo boazolohkui , guohtunáiggiide ja guohtungeavaheapmái .
Dersom dette blir et privat ansvar , er det enkelt for myndighetene å fraskrive seg ansvar for nødvendig oppfølging ved eventuelle ressursmessige problemer .	Jus dát šaddá priváhta ovddasvástádus , de šaddá eiseválddiide álki beasadit ovddasvástádusas čuovvolit vejolaš váttisvuođaid resursadili dáfus .
Områdestyret er enig i at reintallet skal fastsettes med utgangspunkt i siidaen , men myndighetene må gjøre dette .	Guovllustivra lea ovttaoaivilis das ahte boazolohku galgá mearriduvvot siidda vuođul , muhto boazologu galget eiseválddit mearridit .
Departementet vil framheve at forvaltningen av reindriftens ressurser og tilpasningen av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget innebærer mange utfordringer .	Departemeanta deattuha ahte boazodoalu resurssaid hálddašeapmi ja boazologu heiveheapmi resursavuđđui mielddisbuktá ollu hástalusaid .
Reintall og beitebelastning har , når det gjelder Finnmark , stått på dagsorden i flere tiår uten at man har kommet fram til gode og omforente løsninger .	Dán dáfus leat váttis ja guovddáš áššečuolmmat boazodoalus masa máŋga jagi juo leat biddjojuvvon ollu návccat geahččalan dihte gávdnat čovdosiid .
I deler av Finnmark kan det se ut som begrenset slakteuttak resulterer i høy konkurranse om beitene , og derigjennom stor sårbarhet for harde vintre .	Boazolohku ja guohtungilvu Finnmárkkus lea máŋgalot jagi leamaš áššin , muhto eai leat dássážii vel gávdnon buorit ja soabatlaš čovdosat .
Bestanden får vokse relativt ubegrenset i gode år med god tilgang til beitene , og preges av til dels store tap i år der beitene låses på grunn av is og snødekke .	Muhtun sajiin Finnmárkkus orru leame ahte unnán njuovvan dahká stuora gilvvu guohtumiid alde , ja nu šaddá boazodoallu hearki goavvejagiid ja garra dálvviid vuostá .
Per i dag er reintallet i mange områder i Finnmark betraktelig høyere enn det myndighetene anser som bærekraftig i forhold til ressursgrunnlaget .	Go leat buorit jagit ja buorit guohtumat , de lassána boazolohku oalle sakka , ja dasto leat stuora vahágat goavvedálvviid goas guohtumat lássahuvvet / lohkkašuvvet dahje lea gassa muohta .
Som nevnt er ikke problemstillinger knyttet til for høyt reintall nye .	Nugo namuhuvvon de eai leat boazologu áššečuolmmat ođđa áššit .
Til illustrasjon kan det vises til St.meld. nr. 13 ( 1974-75 ) Om en aksjonsplan for de samiske bosettingsområder hvor det gis følgende beskrivelse på side 5 annen spalte :	Ovdamearkan sáhttit namuhit St.dieđ. nr. 13 ( 1974 – 75 ) Om en aksjonsplan for de samiske bosettingsområder ( doaibmaplána sámi ássanguovlluide ) gos 5. siiddus nuppi ráiddus daddjo ná :
« Reindriften i Finnmark må sies å være inne i en uheldig utvikling .	« Finnmárkku boazodoalu hárrái lea vahágahtti ovdáneapmi .
Dette har flere årsaker .	Dasa leat máŋga siva .
Reineierne har ikke selv klart regulering av tilgangen til næringen , samtidig som de ikke har ønsket at myndighetene skulle foreta regulering .	Boazodoallit eai leat ieža nákcen ráddjet álggahemiid ealáhussii , seammás go eai leat háliidan ahte eiseválddit regulerejit .
Dels skyldes det at de økte krav til skolemessig utdannelse som samfunnet for øvrig stiller , har stengt muligheten for valg av annet yrke , og dels skyldes det at det i området er begrenset tilbud av arbeidsplasser .	Muhtun muddui lea sivvan ahte eará bargguide gáibiduvvo dađistaga eanet skuvlaoahppu , ja dat hehtte olbmuid beassamis eará bargguide , ja muhtun muddui lea sivvan ahte lagas guovlluin leat unnán eará barggut .
Den største årsaken er nok frykten for å forlate det kjente og harmoniske uten at det foreligger et klart økonomisk tilbud .	Stuorámus váttisvuohtan dáidá liikká leat ballu guođđit ruovttuguovllu oadjebasvuođa almmá sihkkaris dienasfálaldaga haga .
Dette har medvirket til en uheldig opphopning av reineiere i Finnmark .	Dát lea dađibahábut dahkan ahte Finnmárkui leat gártan menddo ollu boazoeaiggádat .
Samtidig forsterkes de uheldige sider ved overbeskatning av beitene ved at slaktevekten av dyrene går nedover , og for å opprettholde det økonomiske utbytte økes bestanden .	Seammás dagaha dat ahte guohtumat goariduvvojit ja njuovvandeattut hedjonit , ja doalahan dihte dietnasa de lasihit sii boazologu .
Denne onde sirkel vil bare kunne brytes om antall bruksenheter i reindriften bringes noe nedover , samtidig som det finnes fram til en rimelig begrensning av flokkstørrelsen .	Dát heittot gierdu ii boatkan ovdal go boazodoalu bonddiid lohku unnu , seammás go boazolohku boahtá govttolaš dássái .
Slike reguleringer må søkes hjemlet i reindriftsloven . »	Dan ferte geahččalit reguleret boazodoallolágas . »
På side 13 sies det videre :	13. siiddus daddjo viidáseappot :
« Hovedproblemet i dag er at det er for mange bruksenheter i forhold til naturlige ressurser .	« Váldo váttisvuohtan dál lea ahte leat menddo ollu doalloovttadagat lunddolaš resurssaid ektui .
Over halvparten av bruksenhetene har så liten bestand at det ikke gir mulighet for et skikkelig livsgrunnlag .	Badjel bealis leat nu unnán bohccot ahte eai olat albma birgejumi .
På den annen side er de enheter som har slik bestand ikke så store at det gir rom for innbyrdes regulering .	Nuppe bealis eai leat dát boazodoallit nu stuorrát ahte sáhttá siskkildasat reguleret .
Den gjeldende reindriftslov av 12. mai 1933 gir ikke hjemmel for slik regulering .	Gustovaš 1933-boazodoalloláhka ii atte válddi reguleret dien .
Under den pågående revisjon av reindriftsloven vil spørsmålet bli tatt opp .	Gažaldat ferte guorahallojuvvot dálá láhkaođasteami oktavuođas .
Reguleringsspørsmålet er så påtrengende at inntil hjemmelen foreligger , må det søkes gjennomført på frivillig basis .	Regulerengažaldat lea nu guovddáš ahte dassášii go boahtá láhkaváldi , de ferte geahččalit eaktudáhtolaččat oažžut boazodoalu reguleret dili .
Dette krever en saklig og nøktern motiverings- og veiledningstjeneste i samarbeid med næringens organisasjon .	Dát gáibida áššálaš ja govttolaš movttiidahttin- ja bagadallanfálaldaga ovttasráđiid ealáhusa organisašuvnnain .
Som kompensasjon tilbys vedkommende reineiere et årlig beløp i en overgangsperiode . »	Buhtadussan fállojuvvo guoskevaš boazodolliide jahkásaš máksu dihto áiggi . »
Det har etter den tid vært satt inn en rekke ulike tiltak for å få løst problemet med for høyt reintall .	Maŋŋel dán leat čađahuvvon ollu iešguđetlágán doaibmabijut čoavdin dihte váttisvuođaid stuora boazologu geažil .
Gjennom de årlige reindriftsforhandlingene har det vært etablert ulike ordninger som skulle stimulere til økt produksjon og dermed høyere slakteuttak .	Sierra boazodoallošiehtadusa ásaheami bokte leat boahtán buoret vejolašvuođat oažžut boazodoalu organisašuvnnaid searvat boazologu áššái ja hábmet ekonomalaš doaibmabijuid nu ahte dorjot boazologu unnideami .
Dette har vært ordninger i form av direkte tilskudd ved slakting , vektkrav , ekstraordinære infrastrukturtiltak , markedsføring etc.	Jahkásaš boazodoallošiehtadallamiid olis leat ásahuvvon iešguđet ortnegat mat galget oččodit eanet buvttadeami ja eanet njuovvamiid .
I forbindelse med forhandlingene om en reindriftsavtale for avtaleåret 2000/2001 , ble det imidlertid lagt til grunn at det videre arbeidet med reintallstilpasningen i hovedsak skulle skje ved hjelp av lovbaserte virkemidler , idet det ble ansett som temmelig begrenset hva det nå var mulig å oppnå i dette arbeidet gjennom bruk av de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen .	Dát ortnegat leat sihke njuolggodoarjagat njuovvamii , deaddogáibádusat , liige infrastruktuvradoaimmat , márkanfievrredeapmi jna. Šiehtadusjagi 2000/2001 šiehtadallamiid oktavuođas mearriduvvui datte ahte viidáset bargu boazologu heivehemiin galggai vuosttažettiin dáhpáhuvvat láhkavuđolaš doaimmaid bokte , go dál navdui ahte lea unnán viežžamuš boazodoallošiehtadusa ekonomalaš váikkuhandoaimmain .
Det vises til St.prp. nr. 65 ( 1999-2000 ) .	Čujuhuvvo St.prp. nr. 65 ( 1999 – 2000 ) .
De siste årene har virkemidlene i større grad blitt rettet inn mot produksjonsavhengige tilskudd istedenfor faste tilskudd .	Maŋemus jagiid leat váikkuhandoaimmat eanet jorahuvvon buvttadandoarjjan dan sadjái go addit dihto doarjagiid .
Dette ser så langt ut til å virke i positiv retning , men uten at de grunnleggende problemene er løst .	Dát orru buorebut doaibmame ulbmiliid mielde , muhto liikká ii nagot dáinna čoavdit vuođđováttisvuođaid .
I tillegg til ordningene over reindriftsavtalen , har departementet satt inn ekstraordinære virkemidler rettet både mot reineiere og slakterier .	Lassin boazodoallošiehtadusa ortnegiidda lea departemeanta ásahan liige erenoamáš váikkuhandoaimmaid sihke boazoeaiggádiid ja njuovahagaid hárrái .
Det har vært gjennomført stimuleringsordninger for avvikling og reduksjon .	Leat čađahuvvon ortnegat maid ulbmil lei olbmuid oažžut heaitit dahje unnidit boazologu .
Dette omfatter et eget omstillingsprogram for Indre Finnmark ( 1993-1998 ) hvor formålet var å få avviklet driftsenheter i reindriften og dermed redusert reintallet .	Dása lea sierra Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma ( 1993 – 1998 ) man ulbmil lei heaittihit doalloovttadagaid ja boazolgu unnidit dan bokte .
På tross av en stor økonomisk innsats , var den totale effekten av dette programmet forholdsvis beskjeden , jf. Norut NIBR Rapport 2003:5 .	Vaikko dasa biddjui stuora ruhta , de lea prográmma ávki oppalaččat leamaš oalle unni , gč. Norut NIBR raportta 2003:5 .
Gjennom reindriftsloven av 1978 som trådte i kraft 1. juli 1979 , var det lagt opp til å få bedre styring med reintallsutviklingen .	1978 boazodoallolága bokte , mii bođii fápmui suoidnemánu 1. beaivvi 1979 , lei jurdda oažžut buoret stivrejumi boazologu dáfus .
Bl.a. ble begrepet driftsenhet og ulike styringshjemler innført .	Earret eará ásahuvvui doaba doalloovttadat ja iešguđet stivrenvejolašvuođat .
Loven ble endret i 1996 med blant annet det siktemål å få et bedre lovbasert grunnlag for ressursforvaltningen , jf. ot.prp. nr. 28 ( 1994-95 ) .	Láhka rievdaduvvui 1996:s earret eará dainna ulbmiliin ahte ásahit láhkavuođustuvvon válddi resursahálddašeapmái , gč. Od.prp. nr. 28 ( 1994 – 95 ) .
I 2002 fastsatte Reindriftsstyret høyeste lovlige reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde .	2002:s mearridii boazodoallostivra alimus lobálaš boazologu Oarje-Finnmárkku orohagaide .
Det ble avsatt økonomiske midler for å stimulere til reintallsreduksjon , samt etablert et eget prosjektkontor .	Várrejuvvojedje ruđat unnidan dihte boazologu , ja ásahuvvui sierra prošeaktakantuvra .
Selv om det har vært et rekordstort uttak av rein i disse områdene i den aktuelle perioden , må det konstateres at disse spesifikke ordningene ikke har fått tilstrekkelig oppslutning , og i seg selv må antas å ha hatt liten effekt på reintallet .	Vaikko guovllus lea ge dán áigodagas njuvvojuvvon hui ollu , de fertet mieđihit ahte ortnegii eai leat doarvái boazodoallit searvan , ii ge dan olis leat boazolohku fávdnádit unnon . Seammás lea boazolohku lassánan buriid dálveguohtumiid geažil .
Prosessen rundt Reindriftsstyrets vedtak er evaluert av Samisk Høgskole og Nordisk samisk institutt .	Sámi allaskuvla ja Sámi Instituhtta leat evalueren boazodoallostivrra mearridanproseassa .
Rapporten som ble lagt frem i desember 2006 , fastslår bl.a. at samspillet mellom myndigheter og reindriftsnæringen ikke har vært godt nok i denne prosessen .	Raporttas mii almmuhuvvui juovlamánus 2006 , daddjo earret eará ahte ovttasdoaibma eiseválddiid ja boazodoalu gaskka ii leat leamaš doarvái buorre dán proseassas .
Dette kan for det første forklares på bakgrunn av den positive og raske befolkningsveksten i den samiske befolkningen i etterkrigstida .	Earret daid váttisvuođaid mat bohciidit dilis mas leat eahpečielga rámmadilálašvuođat muhtun guovlluin , de orru leame oppalaččat nai álggahangilvu boazodollui .
For det andre har den generelle økonomiske – og ikke minst teknologiske utviklingen , samt langt bedre infrastruktur , gitt helt andre rammer og forutsetninger for å drive reindrift .	Nuppe dáfus lea oppalaš ekonomalaš – ja dieđusge teknologalaš ovdáneapmi , ja sakka buoret infrastruktuvra , addán áibbas eará vejolašvuođaid doaimmahit boazodoalu .
Til tross for at det er arbeidet aktivt i mange år for å få ned reintallet i deler av Finnmark , står man fortsatt overfor en situasjon der reintallet ikke er tilpasset beitegrunnlaget i alle områder .	Álggahanhálu ferte ipmirdit dán vuođul . Vaikko ollu jagiid lea bargojuvvon oažžut boazologu unnut muhtun sajiin Finnmárkkus , de lea dilli liikká nu ahte boazolohku ii leat buot guovlluin heivehuvvon guohtumiidda .
Produksjonsindikatorer som kalvetilgang og slaktevekt har imidlertid gjennomgående vært gode i årene etter Reindriftsstyrets vedtak .	Buvttadanmearkkat nugo miessešaddu ja njuovvandeattut leat almmotge leamaš buorit maŋŋel boazodoallostivrra mearrádusa .
Dette kan ha vært med på å forsterke ulikhetene i virkelighetsforståelsen mellom næringen og myndighetene med hensyn til hva som faktisk er et bærekraftig reintall .	Dát sáhttá leamaš mielde dagaheame ahte eiseválddiin ja boazodoalus lea goabbatlágán ipmárdus dan hárrái man ollu bohccuid eatnamat duođai girdet .
Etter departementets oppfatning er dette et kjernepunkt i forholdet mellom myndigheter og reindriftsnæringen ; legitimiteten av de vedtak som fattes og som alltid også vil være et viktig grunnlag for en vellykket gjennomføring i praksis .	Departemeantta oainnu mielde lea ge dát guovddážis eiseválddiid ja ealáhusa gaskavuođas ; namalassii mearrádusaid legitimitehta , mii maiddái lea deaŧalaš eaktun dasa ahte čađaheapmi lihkostuvvá .
Et system for styring og forvaltning som mangler legitimitet i næringen , vil stå i fare for å være uten nevneverdig praktisk effekt i forhold til de målsettinger som ligger til grunn .	Jus ealáhus ii ane luohttámuša mearrádusaide ja stivrejupmái , de lea stuora várra ahte mearrádusat eai olat daid mihttomeriid mat leat mearrádusa vuođđun .
Utfordringen er derfor å utforme regler der prosessen med reintallsfastsettelsen starter hos næringen selv , samtidig som det også finnes effektive mekanismer for offentlig ressurskontroll .	Hástalussan lea nappo hábmet njuolggadusaid maid mielde boazodoallu ieš vuolggaha boazologu heiveheami , seammás go maiddái ásahuvvojit vuogit almmolaččat bearráigeahččat resursadili .
Her er det behov for et mer fleksibelt sanksjonsapparat der reduksjon av reinflokk med tvang kun vil være aktuelt i helt spesielle og ekstraordinære tilfeller .	Dása dárbbašuvvo buorre čađahanvuohki man olis bággočađaheapmi dahkkojuvvo dušše hui erenoamáš dilálašvuođain .
For sanksjonsbestemmelser vises til omtalen under kapittel 8.24 .	Ráŋggaštanmearrádusaid birra lea eanet kapihttalis 8.24 .
Ved å bruke siidaens beitegrunnlag som basis for reintallsfastsettelsen , mener departementet i likhet med utvalget , at det kan være lettere å få aksept for og få gjennomført en reintallstilpasning som sikrer en langsiktig bærekraftig reindrift .	Go geavaha siidda guohtumiid boazologu mearrideamis , de oaivvilda departemeanta seamma ládje go lávdegoddi , ahte sáhttá leat álkit oažžut boazodoalu dohkkehit ja čađahit boazologu heiveheami mii boahtteáigái sihkkarastá guoddevaš boazodoalu .
Ved en slik fremgangsmåte tas det utgangspunkt i hvordan distriktets ressurser fordeler seg på siidaene og deres ulike årstidsbeiter .	Dainna lágiin atná vuođđun siiddaid vejolaš guohtumiid ja iešguđet áigodatguohtumiid .
Hittil har reintallsfastsettelsen tatt utgangspunkt i distriktets totale sommerbeiteressurser uten å ta hensyn til hvordan disse fordeler seg på siidaer og beiter .	Dán rádjái lea boazologu mearrideapmi atnán orohaga ollislaš geasseguohtumiid vuođđun , eai ge leat vuhtii váldán movt dát leat juohkásan siiddaide ja guohtumiidda .
Departementet mener videre at reindriften , med sin erfaringsbaserte naturkunnskap , har gode forutsetninger for å bidra til vurderingene av hvor stort beitetrykk et område faktisk tåler sett i et langsiktig perspektiv .	Departemeanta oaivvilda viidáseappot ahte boazodoallu , iežas árbevirolaš máhtuin luonddu birra , ieš bures nákce leat mielde árvvoštallame man ollu guohtuma guovllut duođai girdet guhkes áiggi perspektiivvas .
En forutsetning for at dette skal føre til et reintall som er i balanse med ressursgrunnlaget , er at det i nødvendig utstrekning er fastsatt grenser mellom reinbeiteområder , distrikter og siidaer , samt beitetider .	Eaktun dasa ahte dát mielddisbuktá boazologu mii lea heivehuvvon guohtumiidda , lea ahte dárbbašlaš rájit guohtunguovlluid , orohagaid ja siiddaid gaskka leat mearriduvvon , ja maiddái guohtunáiggit .
Stabile rammebetingelser er derfor en nødvendig forutsetning for en bærekraftig reindrift .	Doppe gos dát leat mearriduvvon , eai leat mearkkašahtti váttisvuođat boazologuin .
Dette er også påpekt i Riksrevisjonens rapport vedrørende reinbeiteressursene i Finnmark .	Dát lea maid čujuhuvvon Riikkarevišuvnna raporttas Finnmárkku guohtunresurssaid birra .
Fortsatt er ikke alle rammebetingelser på plass i Finnmark , og det pågår et arbeid med dette .	Eai vuos ge leat Finnmárkkus buot rámmaeavttut sajis , ja dainna bargojuvvo viidáseappot .
Dette arbeidet vil være et viktig bidrag for å få en tilpasning av reintallet til ressursgrunnlaget .	Dát bargu šaddá deaŧalaš oassin boazologu heiveheamis guohtumiidda .
Det vises for øvrig til omtalen av beitebruksreglene ovenfor under punkt 8.17 .	Muđui čujuhit mearkkašumiide guohtungeavaheami birra kapihttalis 8.17 .
Rammebetingelsene nevnt ovenfor er nødvendige , men ikke tilstrekkelige betingelser for at næringen skal fastsette reintall i henhold til ressursgrunnlaget .	Bajábealde namuhuvvon rámmaeavttut leat dárbbašlaččat , muhto eai doarvái dasa ahte boazodoallu galgá mearridit boazologu resursavuođu mielde .
Som nevnt under kapittel 8.3 , er det flere forhold som kan bidra til at det indre selvstyre i reindriften ikke fører til en reintallstilpasning som er i tråd med målsettingen om økonomisk , økologisk og kulturell bærekraft .	Nugo namuhuvvon kapihttalis 8.3 , de leat máŋga beali mat sáhttet dagahit ahte boazodoalu siskkáldas iešstivrejupmi ii buvtte boazologu heiveheami , mii deavddášii ekonomalaš , ekologalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuođa eavttuid .
Hovedutfordringen er derfor å utforme regler som kombinerer næringsmessig selvstyre med kontrollordninger og sanksjonsmuligheter som gjør at myndighetene kan ivareta sitt ansvar både for en bærekraftig reindrift og andre samfunnshensyn .	Váldo hástalussan lea dalle ráhkadit njuolggadusaid mat ovttastit ealáhusa iešstivrejumi bearráigeahččanortnegiiguin ja ráŋggáštanortnegiiguin mat dahket ahte eiseválddit sáhttet fuolahit iežaset ovddasvástádusa sihke guoddevaš boazodoalu ja eará servodatberoštumiid hárrái .
Etter departementets syn må myndighetene i forbindelse med godkjenningen av bruksreglene foreta en reell etterprøving av det fastsatte reintallet .	Departemeantta oainnu mielde fertejit eiseválddit doaibmanjuolggadusaid dohkkeheami oktavuođas duođaid dárkkistit mearriduvvon boazologu .
Dette er nødvendig fordi myndighetene har et overordnet ansvar for ressurstilpasningen der reintallet er en sentral faktor .	Dát lea dárbbašlaš dan dihte go eiseválddiin lea bajimus ovddasvástádus resursaheiveheami hárrái doppe gos boazolohku lea guovddážis .
Departementet foreslår derfor at distriktsstyret i bruksreglene skal gjøre nærmere rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet .	Departemeanta evttoha danne ahte orohatstivra galgá doaibmanjuolggadusain dárkileappot čilget doaibma- ja guohtundilálašvuođalaš beliid mat leat mearriduvvon boazologu vuođđun .
Dette vil være med på å danne grunnlaget for slik etterprøving fra myndighetenes side .	Dat lea mielde hukseme eiseválddiide vuođu diekkár dárkkisteapmái maid dat galget dahkat .
Myndighetenes etterprøving vil først få praktisk betydning etter at utøvere , siidaer og distrikter selv har gjort sine vurderinger , og bare i den grad disse vurderinger har ledet til et reintall som etter myndighetenes oppfatning er på et uforsvarlig høyt nivå .	Eiseválddit galget dárkkistit mearrádusa easkka maŋŋel go boazodoallit , siiddat ja orohagat vuos leat ieža árvvoštallan , ja dušše dalle jus dáid árvvoštallamiid vuođul árvaluvvo boazolohku mii eiseválddiid mielas lea dohkketmeahttun allat .
Sametinget går imot en slik etterprøving fra myndighetenes side .	Sámediggi vuosttalda ahte eiseválddit galget sáhttit ná dárkkistit ja rievdadit boazologu .
I tråd med utvalgets utredning , foreslås det at sommersiidaen er utgangspunkt for fastsettelsen av øvre reintall .	Seammaládje go lávdegotti čielggadusas nai , de evttohuvvo dás ahte alimus boazologu mearrideami vuođđun galgá leat geassesiida .
Det kan reises spørsmål om behovet for å fastsette høyeste reintall for sommersiidaen når vinterbeitene ofte utgjør knapphetsfaktoren .	Sáhttá gal jearrat lea go dárbu mearridit alimus boazologu geassesiidii , go dábálaččat leat dálveguohtumat mat ráddjejit .
Departementet ser det imidlertid som hensiktsmessig at det er sommersiidaen som danner basisen for fastsettelse av slike rammevilkår som høyeste reintall representerer .	Departemeantta mielas lea datte ulbmillaš ahte geassesiida adno vuođđun mearridit dakkár rámmaeavttuid , nugo boazologu .
Det er sommersiidaen som i hovedsak har utgjort det organisasjonsmessige grunnlaget , og det er sommerbeitene som gir produksjon og avkastning .	Dábálaččat lea geassesiida doaibman organisatuvrralaš vuođđun , ja geasseguohtumiin dat boahtá buvttadeapmi ja reantu .
Departementet viser for øvrig til utvalgets forutsetninger om at det ved fastsettelse av reintallet må ses hen til kapasiteten på de øvrige årstidsbeitene .	Departemeanta čujuha muđui lávdegotti eavttuide das ahte boazologu mearrideamis ferte vuhtii váldit maiddái eará áigodatguohtumiid .
Videre kan det fastsettes reintall for de forskjellige vintersiidaene og for andre grupperinger dersom dette er nødvendig for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene .	Viidáseappot sáhttá mearridit boazologu iešguđet dálvesiiddaide ja eará joavkkuide jus dat lea dárbbašlaš olahan dihte bealuštahtti dálveguohtungeavaheami .
På den måten mener departementet at de ulike hensyn blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte .	Dainna lágiin oaivvilda departemeanta ahte iešguđet bealit váldojuvvojit vuhtii dohkálaččat .
Man er nå i ferd med å få på plass ny distriktsinndeling i Finnmark .	Dál lea bargu jođus oažžut áigái ođđa orohatjuohkima Finnmárkkus .
I Vest-Finnmark innebærer dette så langt at man beholder den eksisterende distriktsinndelingen for sommerbeitedistriktene og at de såkalte fellesbeitene er inndelt i nye distrikter .	Oarje-Finnmárkkus mielddisbuktá dát ahte dálá orohatjuohkin geasseorohagaid dáfus bisuhuvvo ja ahte nu gohčoduvvon oktasašguohtumat leat juhkkojuvvon ođđa orohahkan .
Dette betyr at det for sommerbeitedistriktene skal utarbeides bruksregler , og fastsettes reintall for den enkelte siida .	Dát máksá ahte geassesiiddaide galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat , ja mearriduvvot boazolohku juohke siidii .
På tilsvarende måte skal det utarbeides bruksregler for vår- , høst- og vinterbeitedistriktene .	Seammaládje galget ráhkaduvvot doaibmanjuolggadusat giđđa- , čakča- ja dálveorohagaide .
Der årstidsbeitene på denne måten er fordelt over flere distrikter , vil det være nødvendig med samarbeid mellom distriktene om utarbeidelsen av bruksreglene , se utvalgets utredning side 107 annen spalte .	Jus áigodatguohtumat leat máŋgga orohaga siskkobealde , de lea dárbbašlaš ahte dát orohagat ovttasbarget doaibmanjuolggadusaid ráhkadeamis , geahča lávdegotti čielggadeami s. 107 nuppi ráiddus .
I Øst-Finnmark har man nå for de vestlige delene fått et nytt stordistrikt , distrikt 16 , som har alle årstidsbeiter innenfor distriktsgrensene .	Nuorta-Finnmárkkus lea oarjjabealde ásahuvvon ođđa stuora orohat , orohat 16 , mas leat buot áigodatguohtumat orohaga rájiid siste .
Departementet vil for øvrig framheve at man i disse vurderinger ikke må glemme at det foregår reindrift også andre steder enn i Finnmark , og hvor situasjonen er en annen enn den som gjør seg gjeldende i kjerneområdene her .	Departemeanta áigu muđui deattuhit ahte dáin árvvoštallamiin ii ábut vajálduhttit ahte boazodoallu lea maiddái eará sajis go Finnmárkkus , ja gos dilli lea áibbas eará go dáin guovddášguovlluin .
Det sterke fokus som beitespørsmålene i Finnmark har hatt over lang tid , kan fort stille de øvrige reinbeiteområdene i skyggen .	Ahte Finnmárkku boazolohkui lea giddejuvvon nu ollu fuomášupmi guhkes áiggi , sáhttá dagahit ahte eará boazodoalloguovllut báhcet suoivvanii .
Dette gjelder for så vidt også i Finnmark hvor bildet er langt mer nyansert enn det man til tider kan få inntrykk av .	Dát guoská datte maiddái Finnmárkui gos dilli lea sakka girját go muhtomin orru leame .
Dagens lov er mangelfull når det gjelder muligheten for å iverksette hensiktsmessige sanksjoner .	Otná láhka lea váilevaš , vejolašvuođa hárrái čađahit ulbmillaš ráŋggáštemiid .
Dersom det faktiske reintallet i et distrikt er høyere enn det fastsatte , krever en eventuell oppfølging etter dagens lov at det først fastsettes et høyeste reintall pr. driftsenhet .	Jus orohaga boazolohku lea badjelis go mearriduvvon lohku , de ferte dálá lága mielde vuos mearridit alimus boazologu juohke doalloovttadahkii .
Dette fører til svært tidkrevende prosesser .	Dát livččii hui áigeáddjás proseassa .
I utvalgets utredning foreslås en bestemmelse som innebærer at dersom reintallet i en siida er høyere enn det fastsatte , skal hver siidaandel redusere sitt reintall forholdsmessig .	Lávdegotti čielggadeamis árvaluvvo mearrádus mii mielddisbuvttášii ahte jus muhtun siidda boazolohku lea badjelis go mearriduvvon , de galgá juohke siidaoassi unnidit iežas boazologu gorálaččat .
Plikten til å redusere følger således direkte av loven .	Nu livččii unnidangeatnegasvuohta mearriduvvon lága bokte .
Departementet støtter utvalgets forslag om å innføre en slik modell , men foreslår at siidaen selv gis anledning til å gjennomføre nødvendig reintallstilpasning innen en nærmere fastsatt frist .	Departemeanta doarju lávdegotti árvalusa diekkár vuogi ásaheami birra , muhto evttoha ahte siida ieš oažžu vejolašvuođa unnidit boazologu ovdal dihto áigemeari .
Reduksjonsmodellen får dermed bare anvendelse der hvor siidaen ikke vil gjennomføre eller lykkes med reintallsreduksjonen .	Unnidanvuohki váldo atnui dušše jus siida ii dáhto unnidit dahje ii lihkostuva unnidit boazologu .
Dette forslaget er nytt i forhold til utvalgets forslag , og ble foreslått av gruppen som foretok siidautredningen , jf , kapittel 8.7 .	Dát evttohus lea ođas lávdegotti árvalusa ektui , ja dan evttohii joavku mii čielggadii siidda , geahča kapihttala 8.7 .
Departementet går imidlertid ikke inn for utvalgets forslag om at reduksjonen kun skal gjelde for de som har mer enn 200 rein .	Departemeanta ii doarjjo lávdegotti árvalusa das ahte unnidit galget dušše sii geain leat badjel 200 bohcco .
Utvalget foreslo denne grensen fordi mindre driftsenheter i første omgang skulle skjermes .	Lávdegoddi árvalii dán ráji vai unnimus doalut suodjaluvvojit vuosttaš vuorus .
Departementet ser av flere grunner betenkeligheter med å fastsette en slik nedre grense .	Departemeantta mielas leat máŋga ákka dasa ahte ii galgga mearridit diekkár ráji .
For det første vil lovens utgangspunkt om en forholdsmessig reduksjon innebære at de største enhetene må ta den største andelen av den vedtatte reduksjonen .	Vuosttažettiin lea evttohusa ulbmil ahte go buohkat galget gorálaččat unnidit , de šaddet stuorámus doalut unnidit eanemus .
Dersom det i tillegg til dette settes en nedre grense for når en siidaandel skal bidra til reduksjonen , vil det på sikt kunne føre til en uheldig næringsstruktur som både svekker den totale og den gjennomsnittlige lønnsomheten i siidaen .	Jus dasa lassin galggašii leat vuolit rádji dasa guđet siidaoasit galget unnidit , de sáhttá dat áiggi vuollái buktit sávakeahtes ealáhusvuogádagaid ja váikkuhusaid mat headjudit sihke ollislaš ja gaskamearálaš gánnáheami siiddas .
Med andre ord kan mulighetene til å drive en økonomisk forsvarlig reindrift bli undergravd .	Namalassii sáhttet vejolašvuođat doaimmahit ekonomalaččat bealuštahtti boazodoalu billistuvvot .
Dette er et annet standpunkt enn det som framkommer i ot.prp. nr. 99 ( 2004-2005 ) , men er et resultat av en fornyet vurdering av dette spørsmålet .	Dát lea eará oaidnu go dat mii boahtá ovdan Od.prp. nr. 99 ( 2004 – 2005 ) , muhto lea boađusin das go gažaldat lea ođđasit guorahallojuvvon .
Både Sametinget og NRL går inn for utvalgets modell med å skjerme siidaandeler med lavest reintall .	Sihke Sámediggi ja NBR doarjuba lávdegotti árvalusa man mielde unnimus siidaoasit suodjaluvvojit .
Etter departementets syn vil imidlertid forslaget om at siidaen selv kan bestemme hvordan en reduksjon skal foretas , et stykke på vei imøtekomme de behov som påpekes fra Sametinget og NRL .	Departemeantta oainnu mielde vuhtii váldá baicca evttohus , ahte siida ieš sáhttá mearridit movt unnideapmi galgá čađahuvvot , buori muddui dan maid Sámediggi ja NBR dáhttuba .
Gjennom en slik modell gis siidaen mulighet til skjerme mindre siidaandeler .	Dakkár vuogi bokte oažžu siida ieš vejolašvuođa suodjalit unnimus siidaosiid .
Det er imidlertid viktig at det gis tidsfrister for utarbeidelse av slike reduksjonsplaner og gjennomføring av reintallsreduksjon .	Jus eai ráhkaduvvo diekkár unnidanplánat ja boazolohku ii unniduvvo mearriduvvon áigái , de galgá čađahit lága mearrádusaid gorálaš unnideami birra .
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om fastsettelse av reintall .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bokte addit dievasmahtti mearrádusaid boazologu unnideami birra .
Denne hjemmelen gir mulighet til å fastsette bestemte prosedyrer for reintallsfastsettelsen i områder hvor ressurssituasjonen er slik at reintallsfastsettelsen krever særskilt oppmerksomhet .	Dát váldi addá vejolašvuođa mearridit dihto prosedyraid boazologu unnideapmái guovlluin gos resursadilálašvuohta lea dakkár ahte boazologu unnideapmi gáibida erenoamáš beroštumi .
I slike tilfeller kan det være behov for at det tidlig i prosessen legges opp til et forsterket samarbeid mellom siida / distrikt myndigheter og forskning .	Dakkár oktavuođain sáhttá leat dárbbašlaš árrat proseassas oažžut áigái nanu ovttasbarggu siidda / orohaga eiseválddiid ja dutkama gaskka .
For øvrig er det viktig at forskriften sikrer tilstrekkelig fleksibilitet slik at prosessen kan tilpasses de konkrete utfordringene .	Muđui lea deaŧalaš ahte láhkaásahusat vuhtii váldet doarvái heivehanmuni nu ahte proseassa sáhttá heivehuvvot guoskevaš hástalusaide .
Sametinget og NRL vil bli konsultert under utarbeidelsen av forskriftene .	Sámediggi ja NBR dáhttuba departemeantta ráđđádallat iežaineaskka láhkaásahusaid ráhkadeamis .
Det vises for øvrig til merknadene til § 81 når det gjelder forskrifter og konsultasjoner med Sametinget og NRL.	Čujuhit muđui mearkkašumiide paragráfii 81 láhkaásahusaid ja ráđđádallamiid birra Sámedikkiin ja NBR:in .
Videre kan det i tilknytning til distriktsstyrets arbeid og myndighetenes godkjenningsbehandling være et generelt behov for å utvikle objektive / vitenskapelige kriterier knyttet opp mot for eksempel reinens kondisjon , produksjon , stabilitet i reintallet , biologisk mangfold , etc. .	Viidáseappot sáhttá orohatstivrra barggu ja eiseválddiid dohkkehangieđahallama oktavuođas leat oppalaš dárbu ovdánahttit objektiiva / dieđalaš eavttuid omd. bohcco vuoimmi , buvttadeami , boazologu dássetvuođa , biologalaš šláddjivuođa jd. hárrái .
Departementet vil følge opp dette nærmere , og sette sammen en gruppe med tverrfaglig kompetanse både fra forsk ­ning og næring .	Departemeanta áigu dán čuovvolit , ja nammadit joavkku mas lea fágaidrasttideaddji gelbbolašvuohta sihke dutkama ja ealáhusa bealde .
8.19 Distriktsplan	8.19 Orohatplána
Distriktsplanen skal etter utvalgets forslag gi de opplysninger om virksomheten i distriktet som er av betydning for den offentlige planleggingen .	Orohatplána galgá lávdegotti árvalusa mielde addit dieđuid orohaga doaimma birra mat leat dárbbašlaččat almmolaš plánemis .
Kommune og fylkeskommune skal gjøres kjent med hovedinnholdet i utkast til plan før den vedtas , og endelig plan skal sendes disse samt berørte nabodistrikter .	Gielda ja fylkkagielda galget oažžut dieđu plána váldosisdoalu birra ovdal go dat mearriduvvo , ja loahpalaš plána galgá sáddejuvvot daidda ja guoskevaš ránnjáorohagaide .
Enkelte høringsinstanser framholder at offentlige myndigheter bør være sterkere involvert i prosessen før planen vedtas .	Muhtun gulaskuddanásahusat oaivvildit ahte almmolaš eiseválddit berrejit leat eanet mielde proseassas ovdal go plána mearriduvvo .
Dette gjelder Porsanger kommune som mener forslag til nye distriktsplaner må utarbeides i samarbeid med berørte kommuner og sendes disse til godkjenning .	Dán dadjá Porsáŋggu gielda mii oaivvilda ahte ođđa orohatplánaid evttohus ferte ráhkaduvvot ovttasráđiid guoskevaš gielddaiguin mat dasto galget daid dohkkehit .
Det anføres videre at distriktsplanleggingen må sees i sammenheng med kommunale planer og flerbruksplanlegging .	Dadjet viidáseappot ahte orohatplánema ferte geahččat ovttas gieldda plánaiguin ja iešguđet geavaheddjiid oktasašplánaiguin .
Departementet mener det er en fordel for alle berørte interesser dersom reindriften er i et best mulig inngrep i forhold til den offentlige arealplanleggingen .	Departemeanta oaivvilda ahte lea ovdamunnin buot guoskevaš beroštumiide jus boazodoallu lea buoremus lági mielde almmolaš areálaplánemis .
En nødvendig forutsetning er at aktuelle myndigheter får de opplysninger om reindriften som har betydning for den offentlige planleggingen .	Dárbbašlaš eaktun lea ahte guoskevaš eiseválddit ožžot dieđuid boazodoalus , main lea mearkkašupmi almmolaš plánema hárrái .
Departementet går derfor inn for Reindriftslovutvalgets forslag om at distriktsplanen skal inneholde opplysninger om reindriften i distriktet som i første rekke er av betydning for den offentlige planleggingen .	Dan dihte evttoha departemeanta ahte Boazodoalloláhkalávdegotti árvalus das ahte orohatplána galgá sisttisdoallat dieđuid orohaga boazodoalu birra main vuosttažettiin lea mearkkašupmi almmolaš plánema oktavuođas .
Kommune , fylkeskommune og fylkesmann skal gjøres kjent med hovedinnholdet i utkast til distriktsplan før den vedtas .	Gielda , fylkkagielda ja fylkkamánni galget beassat diehtit plána váldosisdoalu ovdal go dat mearriduvvo .
I den utstrekning kommune , fylkeskommune og fylkesmann skulle ha innvendinger mot det som framkommer , kan dette spilles inn før planen blir vedtatt .	Jus gielddas , fylkkagielddas dahje fylkkamánnis ležžet vuostehágut evttohussii , de sáhttet dan dieđihit ovdal go plána mearriduvvo .
8.20 Jordskifterettens rolle	8.20 Eananjuohkindikki sadji
I henhold til utvalgets forslag , skal jordskifteretten gis flere oppgaver etter reindriftsloven enn det den har i dag .	Lávdegotti árvalusa mielde galgá eananjuohkindiggi oažžut eambbo doaimmaid boazodoallolága olis go dál leat .
Dette gjelder avgjørelse om ny distriktsinndeling eller endring av tidligere grense , regler om beitebruk og bestemmelse om øvre reintall .	Dát leat omd. mearridit ođđa orohatjuohkima dahje rievdadit ovdalaš ráji ja doaimmat guohtungeavaheami njuolggadusaid ja bajimus boazologu mearrideami hárrái .
I reindriftssamfunnet gjør det seg gjeldende en viss skepsis mot jordskifteretten , idet den på mange måter oppfattes som en eksponent for tradisjonell norsk tingsrett .	Boazodoalloservodagas lea dihto vuosteháhku eananjuohkindikki hárrái , go dat máŋgga dáfus áddejuvvo árbevirolaš opmodatrievtti ovddideaddjin .
Elgå reinbeitedistrikt gir blant annet uttrykk for at denne særdomstolen har forankring i tradisjonell landbruksjuridisk tenkning , og har lite kjennskap til reindriften .	Elgå orohat dovddaha earret eará ahte dán sierraduopmostuolu vuođđu lea árbevirolaš eanandoallojuridihkalaš jurddašeapmi , ja ahte dat unnán dovdá boazodoalu .
Det gis videre uttrykk for at dommere ved de ordinære domstoler har bedre juridisk kompetanse .	Viidáseappot daddjo ahte dábálaš duopmostuoluid duopmáriin lea buoret juridihkalaš gelbbolašvuohta .
Reindriftsstyret er i tvil om jordskifteretten slik den er organisert , vil fungere etter hensikten .	Boazodoallostivra eahpida doaimmašii go eananjuohkindiggi iežas dálá organiseremiin ulbmila mielde .
Reindriftssakene vil bli en del av hele saksmengden som skal behandles , og i de samiske områdene vil jordskifterettene ha en ulik saksmengde i forhold til reindriften .	Boazodoalloáššit šattaše oassin dan áššehivvodagas mii galgá gieđahallojuvvot , ja sámi guovlluin dáidet eananjuohkindikkiin leat iešguđet áššehivvodat boazodoalu hárrái .
Det framholdes at en forutsetning for å bygge opp og vedlikeholde kompetanse , er at det foreligger en viss saksmengde .	Deattuhuvvo ahte eaktun hukset ja doalahit gelbbolašvuođa , leat vissis meari áššit .
Reindriftsstyret mener at andre alternativer bør vurderes , for eksempel en særskilt reindriftsdomstol for hele landet som for eksempel kan knyttes til en jordskiftedomstol .	Boazodoallostivra oaivvilda ahte ferte árvvoštallat eará vejolašvuođaid , omd. sierra duopmostuolu boazodoalu várás miehtá riikka , mii ovdamearkka dihte sáhtášii čadnot muhtun eananjuohkinduopmostullui .
Fordelene med dette vil ifølge Reindriftsstyret , være at foruten at den innehar og kan vedlikeholde særskilt kunnskap om reindrift , også kan arbeide med dette i et videre perspektiv i forhold til samisk reindrift og rettsoppfatning .	Boazodoallostivrra mielas livččii ovdamunnin dás , earret dat ahte das lea ja sáhttá háhkat eanet máhtu boazodoalu birra , ahte maiddái sáhttá bargat viidát perspektiivvas sámi boazodoalu ja riekteipmárdusaid hárrái .
Domstolen skal med det ha kunnskaper om rettsforhold som går ut over reindriftslovens bestemmelser , noe som vil føre til bedre rettssikkerhet og større legitimitet .	Nu galggaše duopmostuolus leat viidát dieđut ja máhttu riektedilálašvuođaid birra go boazodoallolága mearrádusaid birra , mii buoridivččii riektesihkarvuođa ja attášii buoret legitimitehta .
Under konsultasjonene har både Sametinget og NRL kommet med innvendinger mot å bruke jordskifteretten .	Ráđđádallamiid oktavuođas leaba sihke Sámediggi ja NBR vuosttaldan evttohusa geavahit eananjuohkindikki .
Under behandlingen av lovutkastet i Sametingets plenum gikk både flertallet og mindretallet imot forslaget .	Láhkaevttohusa gieđahallamis Sámedikki ollesčoahkkimis vuosttaldeigga sihke eanet- ja unnitlohku dien evttohusa .
NRL gikk også imot forslaget på sitt styremøte i slutten av september 2006 .	Maiddái NBR vuosttaldii evttohusa stivračoahkkimisttis loahpageahčen čakčamánu 2006 .
Gjennom lovrevisjonen i 1996 ble jordskifteretten gitt kompetanse til å behandle visse sakstyper vedrørende reindriften , jf. Ot.prp. nr. 28 ( 1994-95 ) .	Láhkarievdadeami olis 1996:s oaččui eananjuohkindiggi válddi gieđahallat dihto áššiid mat gusket boazodollui , gč. Od.prp. nr. 28 ( 1994 – 95 ) .
Dette gjaldt bruksordning , rettsutgreiing og grensegang , i tillegg til skjønn etter reindriftsloven .	Dát guoskkai geavahanortnegii , riektečielggadeapmái ja rádjegeassimii , lassin árvvoštusaide boazodoallolága olis .
Når det gjelder bruksordning , rettsutgreiing og grensegang , kan bestemmelsene her bare anvendes til å avklare forholdet til andre interesser .	Geavahanortnega , riektečielggadeami ja rádjegeassima oktavuođas sáhttet mearrádusat adnot dušše čielggadit oktavuođa eará beroštumiide .
Erfaringene så langt er forholdsvis begrensede , men slik departementet ser det , foreligger det ikke tungtveiende innvendinger mot at jordskifteretten også får oppgaver knyttet til interne forhold i reindriften .	Dán rádjái lea unnán vásáhus dáinna , muhto nugo departemeanta oaidná dán , de eai leat mearkkašahtti vuostehágut addit eananjuohkindiggái doaimmaid boazodoalu siskkáldas áššiid oktavuođas .
Den generelle kompetansen som jordskifteretten har i forhold til grensegang og bruksordninger , er nyttig også for behandling av saker innenfor reindriften .	Oppalaš máhttu mii eananjuohkindikkis lea rádjegeassimiid ja geavahanortnegiid hárrái , lea ávkkálaš maiddái boazodollui guoski áššiid gieđahallamis .
Imidlertid er det behov for en opprusting med hensyn til reindriftsfaglig kompetanse og samisk språk og kulturforståelse , noe som også var forutsetningen i forbindelse med lovrevisjonen i 1996 .	Almmotge lea dárbu buoridit boazodoallofágalaš gelbbolašvuođa , sámegielmáhtu ja kulturáddejumi , mii maiddái lei eaktun dalle go láhka rievdaduvvui 1996:s .
Slik kompetanseoppbygging kan finne sted på et par utvalgte steder , ett i nord og ett i sør , som får ansvar for å behandle saker i henholdsvis det nord-samiske og det sør-samiske området .	Diekkár gelbbolašvuohta galgá huksejuvvot moatti válljejuvvon báikkis , main okta lea davvin ja nubbi lullin , mat ožžot ovddasvástádusa gieđahallat áššiid nappo davvisámi ja oarjelsámi guovlluin .
Det er nå etablert en egen domstol for Indre Finnmark .	Dál lea ásahuvvon sierra duopmostuollu Sis-Finnmárkku várás .
En mulighet kunne være å legge oppgavene dit .	Okta vejolašvuohta livččii bidjat dasa doaimmaid .
Etter departementets syn vil imidlertid en domstol i Indre Finnmark , som førsteinstansdomstol , ligge geografisk fjernt fra den sørlige reindriften .	Departemeantta oainnu mielde šattašii Sis-Finnmárkku duopmostuollu , vuosttašinstánsa duopmostuollun , geográfalaččat guhkkin eret oarjelsámi boazodoalus .
Dette taler for en viss geografisk fordeling av slike oppgaver som beskrevet ovenfor .	Seamma livččii gaskaboddosaš meahcceduopmostuollu mii galgá ásahuvvot Finnmárkkulága olis .
Når det gjelder de konkrete oppgaver , ser departementet det slik at vedtak om høyeste reintall etter § 60 første og annet ledd ikke naturlig hører inn under jordskifterettens oppgaver .	Konkrehta doaimmaid hárrái oaivvilda departemeanta ahte alimus boazologu mearrideapmi § 60 vuosttaš ja nuppi lađđasiid olis ii heive eananjuohkindikki doaimmaid searvái .
Det samme gjelder forslaget om å la jordskifteretten prøve forvaltningsvedtak knyttet til distriktsgrensene , jf. § 42 .	Seamma guoská evttohussii loahpalaččat dohkkehit hálddašanmearrádusaid orohatrájiid hárrái , gč. § 42 .
Departementet vil imidlertid gå inn for utvalgets forslag om å gi jordskifteretten en rolle når det gjelder regler om beitebruk .	Departemeanta doarju lávdegotti evttohusa dakko ahte addit eananjuohkindiggái sajádaga guohtungeavaheami hárrái .
Forutsatt at kompetansen som nevnt ovenfor styrkes , finner departementet at slike oppgaver vil være naturlige for jordskifteretten å ivareta .	Dainna eavttuin ahte gelbbolašvuohta nannejuvvo nugo namuhuvvon ovdalis , de atná departemeanta ahte eananjuohkindiggái lea lunddolaš fuolahit dakkár doaimmaid .
8.21 Myndighetsorganer og forvaltning	8.21 Mearridanváldi ja hálddašeapmi
På det regionale nivå foreslår Reindriftslovutvalget at dagens områdestyrer gjøres om til fylkesreindriftsstyrer . Fylkesmannen overtar de oppgaver reindriftskontorene har i dag .	Regiovnnalaš dásis árvala Boazodoalloláhkalávdegoddi ahte otná guovllustivrrat rievdaduvvojit fylkkaboazodoallostivran ja ahte fylkkamánni váldá badjelasás daid doaimmaid mat dál leat boazodoallokantuvrrain .
Utvalget foreslår videre at det sentrale reindriftsstyret opprettholdes .	Lávdegoddi árvala viidáseappot ahte guovddáš boazodoallostivra bisuhuvvo .
På det administrative nivå videreføres dagens sentrale enhet , men i form av Statens reindriftsforvaltning .	Hálddahuslaš dásis jotkojuvvo dálá guovddáš hálddahus , muhto Stáhta boazodoallohálddahusa namas .
Etter utvalgets forslag forutsettes enkeltsaker flyttet ut av departementet i sin helhet .	Lávdegotti árvalusa mielde jurddašuvvojit ovttaskas áššit oalát sirdojuvvot eret departemeanttas .
Høringsuttalelsene avspeiler ulike oppfatninger om dette .	Gulaskuddanásahusain leat iešguđetlágán oainnut dása .
En del høringsuttalelser er positive til forslaget om at fylkesmannen skal ha administrativt ansvar på regionalt nivå .	Muhtun gulaskuddanásahusat leat mielas evttohussii sirdit fylkkamánnái guovlulaš hálddahusovddasvástádusa .
Det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet gir uttrykk for at ikke bare sett fra reindriftsforvaltningens og næringens behov , men også fra et areal- og miljøvernperspektiv , vil alle parter være tjent med en forvaltningsmodell som evner å se forvaltningsområdene som virker inn på reindriftens samlede rammebetingelser bedre i sammenheng .	Dalá Bargo- ja hálddašandepartemeanta oaivvildii ahte ii dušše boazodoallohálddahusa ja ealáhusa dárbbuid dihte , muhto maiddái areála- ja birasgáhttenperspektiivvas , livččii buohkaide ávkin oažžut hálddašanmodealla mii buorebut nákce oktasažžan oaidnit hálddašanbeliid mat váikkuhit boazodoalu ollislaš rámmaeavttuid .
I tillegg til sektoransvar på ulike områder , vil fylkesmannsembetet også kunne tilføre reindriftsforvaltningen tiltrengt kompetanse og autoritet i gjennomføringen av oppgavene .	Lassin dasa go lea ovddasvástádus iešguđet surggiid hárrái , de sáhtášii fylkkamánni maiddái veahkehit boazodoallohálddahusa dárbbašlaš gelbbolašvuođain ja válddiin doaimmaid čađahit .
Dernest vil en slik samling etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfatning , bidra til en forenkling av forvaltningen sett fra publikums ståsted .	Bargo- ja hálddašandepartemeantta oainnu mielde dagašii diekkár ovttasteapmi ahte hálddašeapmi šattašii álkit geavaheddjiide .
Andre mener at forslaget har uheldige sider .	Earát fas oaivvildit ahte evttohusas leat heajos bealit .
Reindriftssjefen gir uttrykk for at forslaget innebærer en svekkelse av innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven .	Earret eará lea ballu ahte boazodoalloberoštumit bázahallet eará beroštumiid ektui .
Flere tar til ordet for at Sametinget bør overta ansvaret for reindriftsforvaltningen .	Boazodoallohoavda oaivvilda ahte evttohus headjuda vuosttaldanvejolašvuođa plána- ja huksenlága olis .
Sametinget selv mener at overføring til fylkesmannen vil innebære en tilbakevending til noe som ligner på det tidligere lappefogdsystemet ; noe som ikke vil være hensiktsmessig og som vil fjerne reindriften fra det samiske samfunnet .	Máŋggas oaivvildit ahte Sámediggi berre badjelasás váldit boazodoalu hálddašeami . Sámediggi ieš oaivvilda ahte sirdin fylkkamánnái lea maŋoslávki sámifáldi sullasaš ásahussii , mii ii leat ulbmillaš ja mii gáidadivččii boazodoalu eret sámi servodagas .
Sametinget uttaler at Regjeringen må ta initiativ til å utrede nærmere forhold omkring samisk selvbestemmelse og forvaltning av reindriften .	Sámediggi cealká ahte Ráđđehus ferte áigái oažžut vuđolet čielggadeami sámi iešmearrideami birra ja boazodoalu hálddašeami birra .
Etter departementets syn må Sametingets krav ses i forhold til det generelle behovet for en gjennomgang av hvilke politikkområder Sametinget bør få økt myndighet over .	Departemeantta oainnu mielde ferte Sámedikki gáibádusa geahččat ovttas oppalaš dárbbuin guorahallat guđiid politihkkasurggiin Sámediggi berre oažžut eanet válddi .
En prinsipiell avklaring med hensyn til Sametingets myndighet og innflytelse på ulike områder vil kunne ta tid .	Prinsihppalaš čielggadeapmi Sámedikki válddi ja váikkuhanvuoimmi birra iešguđet surggiin sáhttá leat áddjás bargu .
Samtidig haster det med å få andre viktige endringer på plass .	Seammás lea hoahppu oažžut áigái eará deaŧalaš rievdademiid .
Dette har ført til at departementet ved denne lovrevisjonen ikke foreslår endringer med hensyn til organiseringen av den offentlige forvaltningen .	Dát lea dahkan ahte departemeanta dán láhkarievdadeamis ii leat evttohan rievdadit almmolaš hálddašeami organiserema .
Både Sametinget og NRL er enige i at det i denne omgang ikke foretas endringer i forvaltningsmodellen for reindriften .	Sihke Sámediggi ja NBR leat ovttaoaivilis das ahte dán vuoru ii galgga rievdadit boazodoalu hálddašanmodealla .
8.22 Reinoppsyn	8.22 Boazobearráigeahčču
Reindriftslovutvalget tar i punkt 9.9.7 i utredningen opp spørsmålet om hvem som skal påse at bestemmelser og vedtak blir overholdt .	Boazodoalloláhkalávdegoddi guorahallá iežas čielggadeami čuoggás 9.9.7 gažaldaga gii galgá bearráigeahččat ahte mearrádusat doahttaluvvojit .
Etter utvalgets oppfatning taler mye for at Reindriftsforvaltningen bør skjermes for slike oppgaver .	Lávdegoddi oaivvilda ahte leat garra ákkat dasa ahte boazodoallohálddahus ii galgga dan dahkat .
For at den skal kunne forestå faglig oppfølging på en best mulig måte , er det viktig med gode samarbeidsrelasjoner i forhold til utøverne i næringen .	Vai boazodoallohálddahus buoremus lági mielde sáhttá čuovvolit áššiid , de lea deaŧalaš doalahit buori ovttasbargovuoiŋŋa boazodolliid ektui .
Et for sterkt kontrollelement som del av forvaltningens virksomhet , vil kunne motvirke dette .	Jus hálddahusa doaibman maiddái livččii bearráigeahču doallat , de sáhttá dat gártat hehttehussan .
Utvalget foreslår derfor i utkastet § 12-4 at Statens naturoppsyn ( SNO ) skal føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av reindriftsloven blir overholdt .	Dan dihte árvala lávdegoddi § 12 – 4 ahte Stáhta luonddubearráigeahčču ( SNO ) galgá bearráigeahččat ahte mearrádusat mat leat addon boazodoallolágas dahje dan olis čuvvojuvvojit .
Det påpekes at SNO allerede i dag har en rekke oppgaver i de områder hvor det utøves reindrift .	Čujuhuvvo ahte Stáhta luonddubearráigeahčus dál juo leat moanat doaimmat guovlluin gos lea boazodoallu .
Reinoppsynet skal i henhold til utvalgets forslag , kontrollere at beitetider blir overholdt , samt at andre beitebruksregler blir ivaretatt , for eksempel kjørereglene for flytting mv.	Boazobearráigeahčču galgá lávdegotti evttohusa mielde bearráigeahččat ahte guohtunáiggit doahttaluvvojit , ja ahte guohtungeavaheami eará njuolggadusat vuhtii váldojuvvojit , ovdamearkka dihte njuolggadusat johttáma birra jna.
Den norske advokatforening og Direktoratet for naturforvaltning er blant dem som støtter forslaget .	Norgga advokáhttasearvi ja Luondduhálddašandirektoráhtta leat daid gaskkas mat dorjot evttohusa .
For øvrig er høringsinstansene gjennomgående temmelig negative , selv om få i særlig grad begrunner dette nærmere .	Eará gulaskuddanásahusat moitet evttohusa oalle sakka , muhto hui unnán čilgejit manne .
Det foreslås at oppgavene skal ivaretas av Reindriftsforvaltningen eller Reinpolitiet .	Árvaluvvo ahte Boazodoallohálddahus dahje Boazopolitiijat galget bearráigeahču fuolahit .
Sametinget påpeker at i 2001 ble bare 3500 timer av totalt 21000 timer brukt til oppsyn med næringen fra Reinpolitiets side .	Sámediggi čujuha ahte 2001:s atne Boazopolitiijat dušše 3500 diimmu oktiibuot 21000 diimmus boazodoalu bearráigehččui .
Det framholdes at Reinpolitiet bør få tilført ressurser slik at de kan øke sin kompetanse når det gjelder reindrift , samisk språk og samisk kultur .	Deattuhuvvo ahte Boazopolitiijat berrejit oažžut resurssaid vai sáhttet buoridit iežaset čehppodaga boazodoalu birra , sámegielas ja sámi kultuvrras .
Videre gir Sametinget uttrykk for at virkeområdet for Reinpolitiet bør utvides slik at det omfatter hele reindriftsområdet .	Viidáseappot cealká Sámediggi ahte Boazopolitiijaid doaibmaviidodat berre viiddiduvvot olles boazodoalloguvlui .
Etter departementets oppfatning , vil det være behov for visse former for kontroll og oppsyn .	Departemeantta oainnu mielde lea vissis bearráigeahčču ja dárkkisteapmi dárbbašlaš .
Reindrift foregår over store områder og under marginale forhold .	Boazodoallu doaimmahuvvo viiddis guovlluin ja váttis dilálašvuođain .
Lojal innretning fra utøvernes side i forhold til de ulike rammebetingelser , er en forutsetning for en velordnet reindrift .	Buresdoaibmi boazodoallu eaktuda ahte boazodoallit oskkáldasat doahttalit iešguđet meriid .
For å forhindre at et lite mindretall skal ødelegge for fellesskapet og skape utrygghet og uro , framstår et offentlig oppsyn som nødvendig .	Eastadan dihte ahte moattis billisit oallugiid ovddas ja ásahit ráfehisvuođa ja váivvi , de lea dárbbašlaš doallat almmolaš bearráigeahču .
Et oppsyn vil også rette seg mot andre brukere av fjell og utmark , og slik kunne bidra til at reindriften får « arbeidsro » når dette er nødvendig .	Bearráigeahčču doaibmá maiddái eará meahccegeavaheddjiid ektui , ja sáhttá nu leat veahkkin oččodeame boazodollui « bargoráfi » go dat lea dárbbašlaš .
Departementet ser det likevel slik at forslaget om et eget reinoppsyn ikke bør følges opp i denne omgang .	Departemeanta datte oaivvilda ahte evttohuvvon boazobearráigeahčču ii berre ovddiduvvot dán háve .
SNO har nå overtatt det statlige naturoppsynet i Finnmark fra Fjelltjenesten , mens det ennå er uvisst om SNO også kommer til å utøve tjenester for Finnmarkseiendommen .	Stáhta luonddubearráigeahčču lea badjelasas váldán dan stáhtalaš luonddubearráigeahču Finnmárkkus , man Meahccebálvalus doaimmahii ovdal , muhto vuos lea eahpesihkar galgá go Stáhta luonddubearráigeahčču maiddái doaimmahit bearráigeahču Finnmárkkuopmodaga ovddas .
På den bakgrunn kan det være hensiktsmessig å avvente utviklingen her og den rolleavklaring mellom ulike aktører som gjennom dette må finne sted , herunder også forholdet til Reinpolitiet .	Dan vuođul sáhttá leat buoremus vuordit ja oaidnit movt dát ovdána , ja vuos oaidnit movt iešguđet bealálaččat juogadit rollaid gaskaneaset , ja dás maiddái oktavuođa Boazopolitiijaide .
Spørsmålet vil bli drøftet med alle berørte interesser , blant annet Miljøverndepartementet og Justisdepartementet , før det kan tas endelig stilling til spørsmålet .	Gažaldat galgá ságastallojuvvot buot guoskevaš beliiguin , earret eará Birasgáhttendepartemeanttain ja Justiisadepartemeanttain , ovdal go dahkko loahpalaš oaivil áššis .
Det har vært vurdert å foreslå en hjemmel i loven for senere opprettelse av et slikt tilsyn , men departementet har kommet til at også dette bør vente .	Lea árvvoštallojuvvon árvalit mearrádusa láhkii mii maŋŋel attášii válddii ásahit diekkár bearráigeahču , muhto departemeanta lea gávnnahan ahte maiddái dán berre maŋidit .
Dette vil innebære at situasjonen blir som i dag .	Sihke Sámediggi ja NBR leaba ráđđádallamiin dorjon dan .
8.23 Mekling	8.23 Soabaheapmi
Utvalget foreslår en meklingsordning for utenrettslig konfliktløsning som er blitt godt mottatt blant høringsinstansene .	Lávdegoddi árvala soabahanortnega man mielde sáhttá riidduid čoavdit olggobealde diggeortnega , ja dasa leat gulaskuddanásahusat mielas .
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger .	Departemeanta guorrasa lávdegotti árvvoštallamiidda .
Etter departementets syn er det viktig å åpne for en adgang til å løse konflikter utenrettslig .	Departemeantta oainnu mielde lea deaŧalaš ásahit vejolašvuođa čoavdit riidduid almmá lágastemiid haga .
Dette vil kunne gi en mykere og mindre formell ramme rundt konfliktløsninger , som også vil gjøre samarbeid og sameksistens lettere senere .	Dat attášii loažžadet ja unnit formála birrasa riidduid čoavdimii , mii fas álkidahttá maŋit áiggi ovttasbarggu ja ovttaseallima .
Etter forslaget kan områdestyret av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel , fra en siida eller et distrikt , bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt .	Evttohusa mielde sáhttá guovllustivra iežas fuomášumiin dahje siidaoasi jođiheaddji dahje orohaga sávaldaga mielde mearridit ahte guovtti bealálačča gaskka galgá dollot soabaheapmi , go ieža eaba nagot riiddu čoavdit .
Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som meglingsmann .	Guovllustivra dahje boazodoallostivra nammada soabaheaddjin olbmo geasa navdá goappaš beliid luohttit .
Meglingsmannen innkaller til møte med rimelig varsel , og begge parter har plikt til å møte .	Soabaheaddji gohčču čoahkkimii govttolaš áiggis , ja goappaš beliin lea geatnegasvuohta boahtit .
8.24 Sanksjoner	8.24 Ráŋggáštusat ( sankšuvnnat )
Utvalget har foreslått et eget kapittel hvor ulike sanksjonsbestemmelser er samlet .	Lávdegoddi lea árvalan sierra kapihttalii čohkket ráŋggáštusmearrádusaid .
Begrepet sanksjoner er brukt som felles betegnelse på tiltak som skal fremtvinge oppfyllelse av et gitt pålegg og reaksjoner med et i det vesentlige pønalt formål .	Lávdegoddi lea atnán doahpaga ráŋggášteapmi ( sankšuvdna ) oktasaš namahussan sihke gohččumiid čađaheami bággema birra ja doaimmaid birra maid ulbmil lea eastadit rihkkuma .
Stort sett framkommer det ikke tungtveiende innvendinger imot hovedtankene i forslaget .	Oppalohkái eai leat mearkkašahtti vuostahágut evttohusa ulbmilii .
Regjeringsadvokaten , Advokatforeningen og Politidirektoratet har imidlertid noen synspunkter som er kommentert i merknadene , og for en del tatt hensyn til .	Ráđđehusadvokáhtta , Advokáhttasearvi ja Politiijadirektoráhtta datte ovddidit soames oainnuid , maid departemeanta lea komenteren mearkkašumiin paragráfaide , ja main muhtun oasi lea vuhtii váldán .
Departementet vil påpeke at dagens lov er mangelfull i forhold til muligheten for å iverksette tiltak og sanksjonere dersom lover og regler ikke følges .	Departemeanta čujuha ahte dálá lágas leat váilevaš vejolašvuođat čađahit doaimmaid ja ráŋggáštit daid geat eai čuovo lágaid ja njuolggadusaid .
Utvalgets forslag til nye bestemmelser gir , etter departementets syn , både et fleksibelt og nyansert virkemiddelapparat , og fremstår som langt mer hensiktsmessig enn dagens bestemmelser .	Lávdegotti árvalan ođđa mearrádusat attáše , departemeantta oainnu mielde , sihke heivehahtti ja vuogas váikkuhanreaidduid , ja leat mihá heivvoleappot go dálá mearrádusat .
I tillegg til de bestemmelser en har i dag om reduksjon av reinflokk ved tvang , foreslås det bestemmelser om tvangsmulkt , forelegg og avgift ved brudd på bruksregler .	Lassin mearrádusaide mat juo odne leat boazologu bággounnideami birra , de evttohuvvojit mearrádusat bággensáhku , sáhkkocelkosiid ja divvagiid birra mat bohtet jus rihkku doaibmanjuolggadusaid .
Departementet vil særlig peke på at bestemmelsen om tvangsmulkt kan være et hensiktsmessig virkemiddel ved brudd på bestemmelser i loven og vedtak fattet med hjemmel i denne .	Departemeanta deattuha erenoamážit ahte mearrádus bággensáhku birra sáhttá leat heivvolaš veahkkeneavvu jus soamis rihkku láhkamearrádusaid dahje mearrádusaid mat leat lága olis dahkkojuvvon .
Sametinget har under konsultasjonene gitt uttrykk for at de ikke vil gå inn for utvalgets forslag til sanksjonsbestemmelser .	Sámediggi lea ráđđádallamiin cealkán ahte sii eai doarjjo lávdegotti árvalusa ráŋggáštemiid birra .
Begrunnelsen har vært at dersom reindriften selv ikke tildeles den endelige myndighet til å fastsette reintall og ikke har flertall i styringsorganene , svekkes sanksjonsbestemmelsenes legitimitet .	Ággan lea ahte jus boazodoallu ii oaččo loahpalaš válddi mearridit boazologu , ii ge oaččo eanetlogu stivrenorgánain , de headjuda dat ráŋggáštusmearrádusaid legitimitehta ( doallevašvuođa ) .
Under behandlingen i Sametingets plenum gikk flertallet imot forslaget til sanksjonsbestemmelser .	Gieđahallamis Sámedikki ollesčoahkkimis vuosttaldii eanetlohku ráŋggáštanmearrádusaid .
NRL har ikke hatt innvendinger mot forslaget slik det foreligger .	NBR ii leat vuosttaldan evttohusa nu movt dal lea .
8.25 Instruksjonsmyndighet og ­omgjøringsadgang	8.25 Gohččunváldi ja rievdadanvejolašvuohta
I departementets høringsbrev av 1. mars 2002 tok departementet opp spørsmålet om det gjennom loven bør legges et klarere grunnlag for overordnet myndighets adgang til å instruere de styrende organer , og i påkommende tilfeller omgjøre fattede vedtak .	Departemeantta gulaskuddanreivves njukčamánu 1. beaivvi 2002 ovddiduvvui gažaldat berrešii go lága bokte addot bajit eiseválddiide čielgaset vejolašvuohta addit stivrejeaddji orgánaide gohččosiid , ja dihto dilálašvuođain vejolašvuođa rievdadit mearrádusaid maid dat leat dahkan .
Mange er negative til dette .	Oallugat vuosttaldit dán .
Sametinget gir uttrykk for at dette vil undergrave den rollen Sametinget og reindriften er gitt gjennom oppnevning av medlemmer i de styrende organer .	Sámediggi oaivvilda ahte dát duššindahká dan sajádaga maid Sámediggi ja boazodoallu leat ožžon miellahtuid nammadeami bokte stivrejeaddji orgánaide .
Departementet har merket seg de innvendinger som har kommet , og vil ikke forfølge dette nærmere .	Departemeanta lea mearkkašan vuostehágu , ii ge áiggo ovddidit ášši .
Det dreier seg om kollegiale organer hvor blant annet samfunnserfaring , lokalkunnskap og faglig kompetanse er sentrale elementer .	Dás leat ságas kollegiála organat main guovddáš bealit leat earret eará servodatmáhttu , máhttu báikkálaš diliid birra ja fágalaš gelbbolašvuohta .
Videre er Sametinget og fylkestingene sentrale ved oppnevningen .	Viidáseappot leat Sámediggi ja fylkkadikkit guovddážis nammadeami oktavuođas .
Når lovgiver velger en slik løsning , vil en slik særskilt tydeliggjøring av instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang innebære et noe motstridende signal .	Go láhkaaddi vállje diekkár čovdosa , de gohččun- ja rievdadanválddi čalmmustahttin addá vuostesignálaid . Dakkár vejolašvuohta lea juo buori muddui hálddahuslaš prinsihpaid ja hálddašanlága mearrádusaid olis .
Departementet mener dette gir tilstrekkelig grunnlag for oppfølging der hvor dette skulle framstå som nødvendig .	Departemeanta oaivvilda ahte dát addá doarvái vuođu čuovvolit ášši jus gávnnahuvvo dárbbašlažžan .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
7 Sametinget	7 Sámediggi
Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámediggi ásahuvvui geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámelága ) vuođul .
Sametinget ble primært etablert som et representativt folkevalgt organ av og for samene , og er etter hvert blitt tillagt flere oppgaver og er gitt myndighet i lov og / eller forskrift på flere områder .	Sámediggi ásahuvvui vuosttažettiin sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgánan , ja dađistaga dasa leat biddjojuvvon eanet bargamušat ja dasa lea sirdojuvvon váldi lága ja/dahje láhkaásahusa vuođul máŋgga suorggis .
Stortinget har under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet og i forbindelse med budsjettbehandlingen gitt sin tilslutning til utviklingen i Sametingets virksomhet og stilling .	Stuorradiggi lea gieđahaladettiinis jahkásaš stuorradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra ja bušeahttameannudeamis birra dorjon Sámedikki doaimma ja sajádaga ovddideami .
Det ble i forarbeidene lagt vekt på at Sametingets myndighet skal kunne utvikles , jf. Innst. O. nr. 79 ( 1986 – 87 ) s. 9 :	Ovdabargguin deattuhuvvui ahte Sámedikki váldi galgá sáhttit ovdánit , gč. árv . O. nr. 79 ( 1986 – 87 ) s. 9 :
« Komiteen er enig med departementet i at Sametingets myndighet kan ikke fastlegges en gang for alle .	« Lávdegoddi lea ovttaoaivilis ahte Sámedikki váldi ii sáhte mearriduvvot oktii agi beaivái .
Komiteen er klar over at man ved en eventuell fremtidig utvidelse av Sametingets myndighetsområde vil kunne komme i konflikt med andre forvaltningsorganer og forutsetter at disse spørsmålene finner sin avklaring og løsning før nye oppgaver besluttes lagt til Sametinget .	Lávdegoddi ádde ahte jus Sámedikki válde ­suorgi vejolaččat viiddiduvvo boahtteáiggi , de dat soaitá šaddat vuostálagaid eará hálddašanorgánaiguin ja eaktuda ahte dát gažaldagat čielggaduvvojit ja čovdojuvvojit ovdalgo mearriduvvo ahte ođđa bargamušat biddjojuvvojit Sámediggái .
Når en har høstet erfaring med Sametingets virksomhet , vil det være naturlig at myndighetsområdet vurderes i forhold til Sametingets arbeid og det alminnelige samfunnssyn . »	Go leat vásihan Sámedikki doaimma , de lea lunddolaš ahte váldesuorgi árvvoštallojuvvo Sámedikki barggu ja olbmuid dábálaš servo ­datoainnu ektui . »
Videre legges prinsippet om samisk selvråderett til grunn : « Skal samisk kultur overleve også i framtiden [ … ] forutsetter det at samene gis en vesentlig grad av selvråderett og innflytelse i spørsmål av særlig betydning for den samiske kulturs stilling » ( Ot.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) s. 67 ) .	Viidáseappot biddjojuvvo sámi iešmearridan ­vuoigatvuođa prinsihppa vuođđun : « Jus sámi kultuvra galggaš ceavzit boahtteáiggi [ … ] , de eaktuda dat ahte sámiide addojuvvo mearkkašahtti iešmearridanvuoigatvuohta ja dadjamuš dakkár áššiin mat leat erenoamáš dehálaččat sámi kultuvrra sajádahkii » . ( Od.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) s. 67 ) .
Dette innebærer blant annet at samene selv , det vil si Sametinget , skal gjøre prioriteringer for samisk kultur og samfunnsliv , ikke regjeringen .	Dat mielddisbuktá earret eará ahte sámit ieža , dat mearkkaša ahte Sámediggi , galgá vuoruhit sámi kultuvrra ja servodateallima doaimmaid , ii ge ráđđehus .
I Soria Moria-erklæringen legges det til grunn at Sametinget skal ha reell innflytelse på områder som er viktige for den samiske befolkningen .	Soria Moria-julggaštusas biddjojuvvo vuođđun ahte Sámedikkis galgá leat duohta dadjamuš dakkár surggiin mat leat dehálaččat sámi álbmogii .
Dette er i tråd med målsetningen om å sikre Sametinget som politisk organ og forvaltningsorgan større frihet , innflytelse og økt myndighet , jf. St.meld. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) .	Dát čuovvu ulbmila sihkkarastit Sámediggái politihkalaš orgánan ja hálddahusorgánan stuorát friddjavuođa , dadjamuša ja lasi válddi , gč. Sd.dieđ. nr. 55 ( 2000 – 2001 ) .
Det har skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene som er med på å bestemme Sametingets stilling og handlingsrom etter at sameloven ble vedtatt .	Lea leamaš mearkkašahtti ovdáneapmi dain rámmaeavttuin mat leat mielde mearrideamen Sámedikki sajádaga ja doaibmanfriddjavuođa maŋŋágo sámeláhka mearriduvvui .
Noe av det viktigste er tilføringen av forvaltningsoppgaver , myndighet gitt gjennom særlover , utviklingen i den budsjettmessige stillingen og konsultasjonsavtalen fra 2005 .	Dehálepmosiid gaskkas leat hálddašandoaimmaid lassáneapmi , váldi addojuvven sierralágaid vuođul , bušeahttadili ovdáneapmi ja jagi 2005 konsultašuvdnašiehtadus .
7.1 Sametingets organisering , arbeids- og myndighetsområde	7.1 Sámedikki organiseren , bargo- ja váldesuorgi
Sametinget har et parlamentarisk system , der Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets plenum .	Sámedikkis lea parlamentáralaš vuogádat , mas Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku vállje Sámediggeráđi .
Sametingsrådet har det politiske ansvaret for Sametingets løpende virksomhet , herunder den administrative virksomheten .	Sámediggeráđis lea politihkalaš ovddasvástádus Sámedikki oktilis doaimmas , dás maiddái dan hálddahusdoaimmas .
Sametinget består av	Sámedikkis leat
plenum ( parlamentsfunksjon med komité- og plenumsmøter fire ganger i året , møtelederskap med eget sekretariat som leder og administrerer plenums virksomhet ) ,	dievasčoahkkin ( parlameantadoaibma lávdegodde- ja dievasčoahkkimiiguin njelljii jagis , čoahkkinjođihangoddi sierra čállingottiin mii jođiha ja hálddaša dievasčoahkkima doaimma ) ,
Sametingsrådet ( flertallsvalgt av plenum , politikkutviklerfunksjon og parlamentarisk ansvarlig overfor plenum ) ,	Sámediggeráđđi ( maid Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku vállje , mas lea politihka ovddideaddji doaibma ja mas lea parlamentáralaš ovddasvástádus dievasčoahkkimii ) ,
tilskuddsstyret ( ansvarlig for tilskuddsforvaltning iht. retningslinjer vedtatt av plenum og etter innstilling fra administrasjonen ) og språkstyret ( faglig vedtaksorgan for samisk terminologi og skrivemåte ) ,	doarjjastivra ( vástida doarjjahálddašeamis daid njuolggadusaid vuođul maid dievasčoahkkin lea mearridan , ja hálddahusa evttohusa vuođul ) ja giellastivra ( sámi terminologiija ja čállinvuogi mearridanorgána ) ,
faglig forvaltningsutøvelse og administrativ drift ( forvaltning av oppgaver knyttet til opplæringsloven , kulturminneloven og sameloven , og ulike administrative høringssaker knyttet til tiltak av betydning for samiske samfunn , samt økonomi og personalstyring av den totale virksomheten ) .	fágalaš hálddašeami ollašuhttin ja hálddahuslaš doaibma ( daid bargamušaid hálddašeapmi mat čatnasit oahpahusláhkii , kulturmuitoláhkii ja sámeláhkii , ja daid iešguđetlágan hálddahuslaš gulaskuddanáššiid hálddašeapmi mat čatnasit doaibmabijuide mat leat dehálaččat sámi servodagaide , ja vel oppa doaimma ekonomiija- ja bargiidstivrejupmi ) .
Sametingets virksomhet har fellestrekk med arbeidet til både Storting , regjering , departement og direktorat , og dekker de fleste samfunnsområder .	Sámedikki doaibma sulastahttá sihke Stuorradik-ki , ráđđehusa , departemeantta ja direktoráhta ­bargui , ja gokčá eanaš servodatsurggiid .
Det at Sametinget er et politisk organ som er tildelt ulike former for myndighet kan være utfordrende å håndtere både for statlige myndigheter og for Sametinget selv .	Dat duohtadilli ahte Sámediggi lea politihkalaš orgána mas lea iešguđetlágan váldi , sáhttá leat hásta ­leaddji hálddašit sihke stáhta eiseválddiide ja Sámediggái alcces .
7.1.1 Sametingets myndighet	7.1.1 Sámedikki váldi
Sametingets myndighet sorteres i to hovedkategorier , myndighet gitt i lov og / eller forskrifter og myndighet til å fordele økonomiske tilskudd .	Sámedikki váldi juohkása guovttelágánin , lágas ja/dahje láhkaásahusas mearriduvvon váldin ja váldin juohkit ekonomalaš doarjagiid .
Sametinget er gitt myndighet i lov / forskrift innenfor fem områder .	Sámediggái lea addojuvvon váldi lágain / láhkaásahusain viđa suorggis .
Dette er :	Dat leat :
Kulturminneloven hva gjelder samiske kulturminner .	Kulturmuitoláhka mii guoská sámi kulturmuittuide .
Denne myndigheten er forskriftsdelegert og Sametinget er faglig underlagt Riksantikvaren / Miljøverndepartementet , ( se kap. 7.7 ) .	Dát váldi lea fápmuduvvon láhkaásahusa vuođul ja Sámediggi lea fágalaččat Riikkaantikvára / Birasgáhttendepartemeantta vuollásaš , ( gč. kap. 7.7 ) .
I tillegg til formell vedtakskompetanse etter kulturminneloven , omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven .	Formála mearridangelbbolašvuođa lassin kulturmuitolága vuođul , lea Sámedikki ovddasvástádus fuolahit sámi kulturmuitodeastagiid plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága vuođul .
Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser .	Sámediggi sáhttá ovddidit vuosteákkaid go plánat leat vuostálagaid riikkalaš ja dehálaš regionála beroštusaiguin .
Sameloven § 3 – 12 sier at Sametinget skal arbeide for vern og utvikling av samisk språk i Norge , jf. Ot.prp. nr. 114 ( 2001 – 2002 ) ( se kap. 19.2 ) .	Sámelága § 3 – 12 cealká ahte Sámediggi galgá bargat dan ovdii ahte sámegiella Norggas suodja ­luvvošii ja ovdánivččii , gč. Od.prp. nr. 114 ( 2001 – 2002 ) ( gč. kap. 19.2 ) .
Opplæringsloven hva gjelder myndighet til å fastsette forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen , og om læreplaner for særskilte samiske fag i den videregående opplæringen ( i praksis i fagene språk , duodji , reindrift ) .	Oahpahusláhka mii guoská váldái mearridit láhkaásahusaid sámegiela oahpahusa fágaplánaid birra vuođđoskuvlii ja joatkkaoahpahussii , ja erenoamáš sámi fágaid oahppoplánaid birra joatkkaoahpahussii ( geavadis fágaid giela , duoji ja boazodoalu oahppoplánaid ) .
Myndigheten er lovdelegert ( se kap. 11.1 ) .	Váldi lea fápmuduvvon lága vuođul ( gč. kap. 11.1 ) .
Lovdelegert myndighet til å gi forskrifter om bruk av det samiske flagget , jf. sameloven § 1 – 6 .	Lága vuođul fápmuduvvon váldi addit láhkaásahusaid sámi leavgga geavaheami birra , gč. sámelága § 1 – 6 .
Lovdelegert myndighet til å gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes .	Lága vuođul fápmuduvvon váldi addit njuolggadusaid dasa mo rievdan meahccegeavahusa váikkuhusat sámi kultuvrii , boazodollui , meahc ­ceávkkástallamii ealáhusdoibmii ja servodateallimii galget árvvoštallojuvvot .
Retningslinjene skal godkjennes av departementet , jf. finnmarksloven § 4 ( se kap. 20.2.2 ) .	Departemeanta galgá dohkkehit njuolggadusaid , gč. finnmárkkulága § 4 ( gč. kap. 20.2.2 ) .
Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fra 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 ( daværende § 4 ) , jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( 1998 – 1999 ) .	Sámediggi lea ožžon eanet ovddasvástádusa ja iehčanasvuođa bušeahta oktavuođas dan láhkai ahte Sámediggi jagi 1999 rájes oaččui spiehkastaga Juolludannjuolggadusaid § 3 ( dalá § 4 ) , gč. Sd.prp. nr. 1 Lasáhus nr. 5 ( 1998 – 1999 ) .
Med forbehold om budsjettvedtaket i Stortinget , fordeler Sametinget bevilgningene gitt over de ulike departementers budsjetter i sitt plenumsmøte i november .	Dainna várašemiin ahte Stuorradiggi dohkkeha bušeahta , juogada Sámediggi iežas skábmamánu dievasčoahkkimis daid juolludusaid mat leat addojuvvon departe ­meanttaid bušeahtain .
Sametinget fordeler tilskudd innenfor en rekke områder .	Sámediggi juogada doarjagiid ollu surggiin .
Sametinget fastsetter retningslinjer for tilskuddsforvaltningen , i noen tilfeller i samråd med aktuelt departement .	Sámediggi mearrida doarjjahálddašeami njuolggadusaid , muhtun dáhpáhusain ovttasráđiid áššáigulli departemeanttain .
Tilskuddsforvaltningen kan deles inn i syv underkategorier :	Doarjjahálddašeami sáhttá juohkit čieža vuollekategoriijan :
Direkte driftsstøtte til organisasjoner ( nærings- og kulturorganisasjoner , landsdekkende samiske organisasjoner ) .	Njuolgga doaibmadoarjjan organisašuvnnaide ( ealáhus- ja kulturorganisašuvnnaide , riikka ­miehtásaš sámi organisašuvnnaide ) .
Direkte driftsstøtte til frittstående institusjoner ( stiftelser , medlemsinstitusjoner ) .	Njuolgga doaibmadoarjjan friddja ásahusaide ( vuođđudusaide ja miellahttoorganisašuvnnaide ) .
Direkte driftsstøtte til kommunalt eide institusjoner ( museer , språksentre ) .	Njuolgga doaibmadoarjjan gieldda oamastan ásahusaide ( dávvirvuorkkáide ja giellaguovd-dážiidda ) .
Direkte driftsstøtte til kommuner for arbeid med språk .	Njuolgga doaibmadoarjjan gielddaide giellabargguide .
Driftsstøtte etter søknad / dokumentasjon til barnehager , bokbusser .	Doaibmadoarjjan ohcama / duođaštusa vuođul mánáidgárddiide , girjebussiide .
Tilskudd etter søknad til kultur- , nærings- , språk- og kulturminneprosjekter , samt utdannings- og kunstnerstipend .	Doarjjan ohcama vuođul kultur- , ealáhus- , giella- ja kulturmuitoprošeavttaide , ja vel oahppo- ja dáiddárstipeanddaide .
Tilskudd til utvikling av læremidler / bestilling av læremidler .	Doarjjan oahpponeavvuid ráhkadeapmái / oahpponeavvuid diŋgomii .
Sametinget oppnevner eller foreslår styremedlemmer til en rekke samiske institusjoner og offentlige virksomheter .	Sámediggi nammada dahje evttoha stivralahtuid máŋgga sámi organisašuvdnii ja máŋgga almmolaš doaimmahussii .
I noen tilfeller er denne oppgaven regulert i lov ( reindriftsloven , finnmarksloven og lov om universiteter og høyskoler ) .	Muhtun dáhpáhusain mudde láhka dán bargamuša ( boazodoalloláhka , finnmárkkuláhka ja universitehtaid ja allaskuvllaid láhka ) .
Sametinget har vært gjennom en betydelig utvikling de seneste årene .	Sámediggi lea ovdánan mearkkašahtti láhkai maŋimus jagiid .
1 Fra å være organisert i underliggende råd med egne administrasjoner innenfor klare sektorer , er ansvaret overfor plenum nå entydig lagt til Sametingsrådet .	1 Dan rájes go dan organiseremis ledje vuollásaš ráđit sierra hálddahusaiguin čielga surggiin , de lea dál ovddasvástádus dievasčoahkkimii čielgasit biddjojuvvon Sámediggeráđđái .
Samtidig har Sametinget de siste årene overtatt virksomheter som Samisk utdanningsråd og Samisk spesialbibliotek , økonomiske støtteordninger til samiske institusjoner og kommuner , og en rekke tilskuddsordninger rettet mot den samiske befolkningen .	Seammás lea Sámediggi maŋimus jagiid váldán badjelasas dakkár doaimmahusaid go Sámi oahpahusráđi ja Sámi sierrabibliotehka , ekonomalaš doarjjaor-tnegiid sámi ásahusaid várás ja gielddaid várás , ja máŋga doarjjaortnega mat leat sámi álbmoga várás .
7.1.2 Sametingets politiske virksomhet	7.1.2 Sámedikki politihkalaš doaibma
Sametinget møtes i plenum fire ganger i året .	Sámediggi čoahkkana dievasčoahkkimii njelljii jagis .
Valg til Sametinget avholdes samtidig med stortingsvalgene .	Sámediggeválga čađahuvvo oktan stuorradig ­geválggaiguin .
Ved konstitueringen hvert fjerde år velger Sametingets plenum et sametingsråd bestående av 5 representanter .	Go Sámediggi vuođđuduvvo juohke njealját jagi , vállje Sámedikki dievasčoahkkin sámediggeráđi mas leat vihtta áirasa .
Sametinget i plenum foretar avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida jienastemiin mo oppa ráđi čoahkádus galgá leat .
Sametingsrådet er valgt dersom det oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	Sámediggeráđđi lea válljejuvvon jus dat oažžu eanet go beali jienastagain vuosttaš jienasteamis .
Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets løpende virksomhet , dialog og konsultasjoner med regjeringen og andre myndigheter .	Sámediggeráđi bargamušat leat jođihit ja fuolahit Sámedikki oktilis doai ­bmama gulahallama ja konsultašuvnnaid ráđđehusain ja eará eiseválddiiguin .
Sametingsrådet fremmer saker overfor møtelederskapet som så setter opp saksliste og fordeler saker til komiteene .	Sámediggeráđđi ovddida áššiid čoahkkinjođihangoddái mii de fas ráhkada áššelistta ja juohká áššiid lávdegottiide .
Figur 8.1 Sametingets plenumssal	Govus 8.1 Sámedikki dievasčoahkkinlatnja
Kilde : Jaron Hollan	Gáldu : Jaron Hollan
I forbindelse med omorganiseringen av Sametinget i 2000 og nedleggelsen av Samisk kulturråd , Samisk næringsråd , Samisk kulturminneråd og Samisk utdanningsråd , opprettet Sametinget i 2001 Sametingets tilskuddstyre som ansvarlig for forvaltningen av Sametingets tilskuddsmidler .	Sámedikki ođđasisorganiserema oktavuođas jagi 2000 ja Sámi kulturráđi , Sámi ealáhusráđi , Sámi kulturmuitoráđi ja Sámi oahpahusráđi heaittiheami maŋŋá ásahii Sámediggi jagi 2001 Sámedikki doarjjastivrra man ovddasvástádus galgá leat Sámedikki doarjjaruđaid hálddašeapmi .
Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre er fastsatt av Sametinget .	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusaid lea Sámediggi mearridan .
Tilskuddsstyrets syv medlemmer er valgt av og blant Sametingets representanter og vararepresentanter .	Doarjjastivrra čieža lahtu leat Sámedikki áirasat ja sadjasašáirasat válljen Sámedikki áirasiid ja sadjásašáirasiid gaskkas .
Medlemmene blir valgt for én valgperiode .	Lahtut válljejuvvojit ovtta válgaáigodahkii .
Tilskuddsstyret tildeler midler fra stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling , opplæring , språk , kulturminner og helse- og sosialtjenester .	Doarjjastivra juogada ruđaid dain stipeanda- ja doarjjaortnegiin mat leat kultur- ja ealáhusovddideami , oahpahusa , giela , kulturmuittuid ja dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid várás .
Hvilke ordninger Sametingets tilskuddsstyre forvalter kommer fram av Sametingets årlige budsjett .	Dat ortnegat maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša , bohtet ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahtas .
7.1.3 Sametingets forvaltningsoppgaver og administrasjon	7.1.3 Sámedikki hálddašanbargamušat ja hálddahus
Sametinget har i 2007 ca. 120 administrativt tilsatte .	Sámedikkis ledje jagi 2007 sullii 120 hálddahusbargi .
Da Sametinget ble etablert i 1989 , overtok Sametinget oppgavene fra Norsk sameråd , og også Norsk sameråds administrasjon på 7 ansatte .	Go Sámediggi ásahuvvui jagi 1989 , válddii Sámediggi badjelasas Norgga sámeráđi bargamušaid , ja maiddái Norgga sámeráđi čieža olbmo hálddahusa .
Etter hvert som virksomheten er utvidet gjennom overføring av forvaltningsordninger fra departementene til Sametinget , er også de administrative ressursene økt .	Dađistaga go doaibma viidánii hálddašanortnegiid sirdima geažil departemeanttain Sámediggái , de lassánedje hálddahuslaš resurssat ge .
Veksten i administrasjonen er også knyttet til Sametingets økte politiske aktivitet – en følge av den samepolitiske utviklingen og den internasjonale utviklingen innenfor urfolksrett .	Hálddahusa stuorrun čatnasa maiddái Sámedikki lassánan politihkalaš doibmii – mii čuovvu sámepolitihkalaš ovdáneamis ja álgoálbmot ­rievtti riikkaidgaskasaš ovdáneamis .
Sametingets administrasjon har mange forskjellige oppgaver , og har vært omorganisert flere ganger , i takt med organiseringen av det politisk nivået .	Sámedikki hálddahusas leat ollu iešguđetlágan bargamušat , ja dat lea máŋgii ođđasis organiserejuvvon , politih ­kalaš dási organiserema mielde .
Sametinget fikk fra 1993 overført forvaltningsmyndigheten for samiske språkmidler , samiske kulturmidler og samisk kulturminneforvaltning fra departementene .	Sámediggi oaččui jagi 1993 rájes sámi giellaruđaid , sámi kulturruđaid ja sámi kulturmuitohálddašeami hálddašanválddi departemeanttain .
Sametinget vedtok i november 1992 å opprette fagpolitiske underliggende råd som skulle forvalte de samiske tilskuddordningene som da ble overført til Sametinget .	Sámediggi mearridii skábmamánus 1992 ásahit fágapolitihkalaš vuollásaš ráđiid mat galge hálddašit sámi doarjjaortnegiid mat dalle sirdojuvvojedje Sámediggái .
Samtidig ble det vedtatt at de underliggende rådenes administrasjoner skulle lokaliseres med en geografisk spredning i det samiske området .	Seammás mearriduvvui ahte vuollásaš ráđiid hálddahusat galge báikáduvvot bieđgguid sámi guvlui .
I 1994 ble Samisk kulturminneråd etablert og underlagt Sametinget .	Jagi 1994 ásahuvvui Sámi kulturmuitoráđđi Sámedikki vuollásažžan .
Samisk kulturminneråd ble nedlagt i 2000 og administrasjonen ble integrert som en avdeling i Sametingets administrasjon .	Sámi kulturmuitoráđđi heaittihuvvui jagi 2000 ja dan hálddahus ovttaidahttojuvvui Sámedikki hálddahusa ossodahkan .
Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 .	Sámediggevisti Kárášjogas rahppojuvvui almmolaččat skábmamánu 2. beaivvi 2000 .
Samme år overtok Sametinget Samisk spesialbibliotek , som tidligere hadde vært i kommunal drift .	Seamma jagi válddii Sámediggi badjelasas Sámi bibliotehka , maid gielda dan ovdal jođihii .
Sametinget organiserte da biblioteket som en del av Bibliotek- og informasjonsavdelingen .	Sámediggi organiserii dalle girjeráju Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodaga oassin .
Samisk spesialbibliotek har en sentral plass i sametingsbygningen , og er tilgjengelig for alle med behov for samiske bibliotektjenester .	Sámi sierrabibliotehkas lea guovddáš sadji sámediggevisttis , ja lea buohkaid várás geat dárbbašit sámi girjerádjobálvalusaid .
Samisk utdanningsråd , som ble opprettet i 1976 som et rådgivende organ for Kirke- , utdannings- og forsk ­ningsdepartementet ble nedlagt fra 1.1.2000 .	Sámi oahpahusráđđi , mii ásahuvvui jagi 1976 Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta rávvejeaddji orgánan , heaittihuvvui 01.01.2000 .
Utdanningsrådets administrasjon ble overført til Sametinget samtidig som en rekke oppgaver ble lagt til Sametinget .	Oahpahusráđi hálddahus sirdojuvvui Sámediggái seammás go máŋga bargamuša sirdojuvvojedje Sámediggái .
Dette innebar en vekst på om lag 25 ansatte i Sametingets administrasjon .	Dat dagahii ahte Sámedikki hálddahus stuorui sullii 25:in bargiin .
Da Sametinget i mai 2000 vedtok å endre strukturen i Sametinget og de underliggende fagrådene , ble de underliggende råds administrasjoner innlemmet i Sametingets administrasjon , som etter Sametingets vedtak ble organisert i avdelinger .	Go Sámediggi miessemánus 2000 mearridii ­rievdadit Sámedikki ja dan vuollásaš fágaráđiid struktuvrra , de ovttaidahttojuvvojedje vuollásaš ráđiid hálddahusat Sámedikki hálddahussii mat Sámedikki mearrádusa vuođul organiserejuvvojedje ossodahkan .
Barne- og familiedepartementet overførte fra 2001 forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget .	Govus 8.2 Juolludeamit Sámediggái 1990 – 2008 Mánáid- ja bearašdepartemeanta sirddii jagi 2001 sámi mánáidgárddiid sierra doarjaga hálddašeami Sámediggái .
Fra 2002 ble Sametinget gitt forvaltningsansvaret for en rekke ordninger som Kulturdepartementet tidligere forvaltet , jf. kap. 14.4 .	Jagi 2002 rájes sirdojuvvui Sámediggái máŋgga ortnega hálddašanovddasvástádus maid Kulturdepartemeanta ovdal hálddašii , gč. kap. 14.4 .
Sametingets administrasjon ble i 2005 omorganisert og består av tre avdelinger ; Avdeling for opplæring og kultur , Avdeling for rettigheter næring og miljø , og Administrasjonsavdelingen .	Sámedikki hálddahus organiserejuvvui ođđasis jagi 2005 , ja das leat dál golbma ossodaga , Oahpahus- ja kulturossodat , Vuoigatvuođa- , ealáhus- ja birasossodat , ja Hálddahusossodat .
Videre er det etablert to staber for henholdsvis plenum og Sametingsrådet .	Dasto leat vel ásahuvvon guokte bargoveaga , dievasčoahkkima ja Sámediggeráđi várás .
Siden 1999 , da Sametinget ble nettobudsjettert , er det opp til Sametinget i plenum å fordele midler på postnivå og dermed også fastsette midlene til Sametingets administrative ressurser .	Jagi 1999 rájes , go Sámediggi nettobušehttejuvvui , de sáhttá Sámedikki dievasčoahkkin juohkit ruđaid poastadásis ja dan láhkai maiddái juolludit ruđaid Sámedikki hálddahuslaš resursan .
I dag har Sametinget syv kontorsteder i hele landet .	Dál leat Sámedikkis čieža kontorbáikki miehtá riikka .
Sametingets hovedadministrasjon ligger i Karasjok .	Sámedikki váldohálddahus lea Kárášjogas .
I de fleste tilfeller er de øvrige kontorene samlokalisert med samiske kulturinstitusjoner , slik det er i Snåsa med Saemien Sijtie , i Tysfjord med árran lulesamiske senter , i Evenes med Várdobáiki samisk senter , i Kåfjord med ája Samisk Senter , og i Nesseby der Sametingets kontorer er samlokalisert med Varanger Samiske Museum .	Eanaš eará kontuvrrat leat oktiisajuštuvvon sámi kulturásahusaiguin , nu mo dat lea Saemien Sijtiein Snoasas , árran julevsáme guovdátjiin Divttasvuonas , Várdobáiki sámi guovddážiin Evenáššis , ája Sámi Guovddážiin Gáivuonas , ja Várjjat Sámi Museain Unjárggas .
Sametingets kontor i Kautokeino skal flyttes til Vitenskapsbygget når det ferdigstilles i 2009 .	Sámedikki kontuvra Guovdageainnus fárre Dieđavissui go dat gárvána jagi 2009 .
7.1.4 Sametingets budsjettutvikling	7.1.4 Sámedikki bušeahttaovdáneapmi
Da Sametinget ble opprettet i 1989 , ble det lagt til grunn at Sametinget skulle tre inn i alle funksjoner og overta de samme rettigheter og forpliktelser som inntil da hadde vært tillagt det statlige oppnevnte Norsk Sameråd .	Go Sámediggi ásahuvvui jagi 1989 , de biddjojuvvui dat vuođđun ahte Sámediggi galgá váldit badjelasas buot doaimmaid ja oažžut seamma vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat dan rádjai ledje leamaš stáhta nammadan Norgga Sámeráđis .
Budsjetteknisk skjedde dette ved at de budsjettrutiner som tidligere var etablert i forhold til Norsk Sameråd , ble videreført uten noen spesielle vurderinger knyttet til Sametingets spesielle status som folkevalgt organ .	Bušeahttateknihkalaččat čađahuvvui dat dan láhkai ahte dat bušeahttarutiinnat mat ledje ásahuvvon Norgga Sámeráđi ektui , jotkojuvvojedje árvvoštalakeahttái Sámedikki erenoamáš árvodási álbmotválljen orgánan .
Sametinget ble i 1999 organisert som en virksomhet med særskilte fullmakter ( nettobudsjettert ) for å imøtekomme målsetningen om at Sametinget skal ha stor frihet og mulighet til å foreta egne prioriteringer for den samiske kulturs og det samiske samfunnslivs fremtid .	Sámediggi organiserejuvvui jagi 1999 dakkár doaimmahussan mas ledje sierra fápmudusat ( nettobušehttejuvvon ) ollašuhttin dihtii daid ulbmiliid ahte Sámediggái galgá stuorra friddjavuohta ja vejolašvuohta dahkat iežas vuoruhemiid sámi kultuvrra ja sámi servodateallima boahtteáiggi várás .
Det ble samtidig etablert nye budsjettprosedyrer og et årlig rundskriv om samordning av samiske saker i budsjettarbeidet .	Seammás ásahuvvojedje ođđa bušeahttabargovuogit ja jahkásaš johtučála sámi áššiid oktiiordnema birra bušeahttabargui .
Dette innebar at budsjettmøter mellom statsråder og sametingspresidenten ble etablert som en fast ordning .	Dát mielddisbuvttii ahte stáhtaráđiid ja sámediggepresideantta gaskasaš bušeahttačoahkkimat ásahuvvojedje bistevaš or-tnegin .
Sametinget hadde i sitt første hele driftsår i 1990 et budsjett på 31,7 mill. kroner .	Sámedikkis lei iežas vuosttaš olles doaibmajagi 1990 31,7 milj. ruvdnosaš bušeahtta .
I 2008 forvalter Sametinget om lag 311 mill. kroner , jf. figur 7.2 .	Jagi 2008 hálddaša Sámediggi sullii 311 milj. ruvnno , gč. govvosa 7.2 .
Økningen skyldes i hovedsak at Sametinget gradvis har fått overført ansvar for forvaltningen av ordninger som ble opprettet for å styrke samisk kultur , språk og næringsutvikling , og som tidligere bl.a. lå hos departementene .	Lassáneapmi vuolgá eanaš das ahte Sámediggi dađistaga lea ožžon daid ortnegiid hálddašeami ovddasvástádusa mat ásahuvvojedje nannet sámi kultuvrra , giela ja ealáhusovddideami , ja mii ovdal earret eará lei departemeanttain .
Utviklingen er i tråd med statlige myndigheters målsetting om å gi Sametinget større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen .	Ovdáneapmi čuovvu stáhta eiseválddiid ulbmila addit Sámediggái stuorát dadjamuša ja válddi áššiin mat erenoamážit beroštahttet sámi álbmoga .
7.2 Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget	7.2 Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadus
Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble undertegnet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 .	Šiehtadusa das makkár vugiid mielde stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnat galget čađahuvvot , vuolláičáliiga gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta mies-semánu 11. beaivvi 2005 .
Prosedyrene ble godkjent av Sametinget 1. juni 2005 .	Sámediggi dohkkehii prosedyraid geassemánu 1. beaivvi 2005 .
Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen .	Suoi ­dnemánu 1. beavvi 2005-mannosaš gonagaslaš resolušuvnnain nannejuvvui ahte prosedyrat galget gustot oppa stáhtahálddahussii .
Bakgrunnen for fastsettelsen av konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	Konsultašuv-dnavugiid mearrádusa duogáš lea álgoálbmogiid vuoigatvuohta jerrojuvvot áššiin mat sáhttet njuolgga váikkuhit álgoálbmogiidda .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , artikkel 6 .	Dát vuoigatvuohta čuožžu ILO-konvenšuvnnas nr. 169 álgoál ­bmogiid ja čeardaálbmogiid birra iehčanas stáhtain , 6. artihkkalis .
Konsultasjonsprosedyrene kommer til anvendelse i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	Konsultašuvdnavuogit galget geavahuvvot áššiin mat sáhttet váikkuhit njuolgga sámi beroštusaide .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i juni 2006 utarbeidet en veileder som gir praktiske råd for gjennomføring av konsultasjonene med Sametinget .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea geassemánus 2006 ráhkadan rávvenčállosa mii galgá addit geavatlaš rávvagiid das mo konsultašuvnnat Sámedikkiin galget čađahuvvot .
I forbindelse med arbeidet med denne stortingsmeldingen har Arbeids- og inkluderingsdepartementet søkt å få en oversikt over erfaringene som departementene , øvrige statlige myndigheter og Sametinget har hatt med konsultasjonsprosedyrene .	Barggadettiin dáinna stuorradiggedieđáhusain lea Bargo- ja searvadahttindepartemeanta iskan čohkket daid vásáhusaid mat departemeanttain , eará stáhtalaš eiseválddiin ja Sámedikkis leat kon-sutlašuvdnaprosedyrain .
Konsultasjonsprosedyrene har medført ny og mer formalisert kontakt mellom statlige etater og Sametinget .	Konsultauvdnavuogit leat dagahan ahte lea šaddan ođđa ja eanet formála oktavuohta stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskii .
Flere statlige instanser gir tilbakemelding om at de oppfatter det som enklere å kontakte Sametinget tidlig , og i fellesskap vurdere når Sametinget skal inn i den pågående prosessen .	Máŋga stáhtalaš eiseválddi dieđihit ahte sin mielas lea álkit váldit oktavuođa Sámedikkiin árrat ja dainna ovttasráđiid árvvoštallat goas Sámediggi galgá searvat prosessii mii lea jođus .
Denne kontakten har gitt statlige instanser ny kunnskap omkring samiske forhold og bedre forståelse for saker som berører samene .	Dát okta-vuohta lea addán stáhtalaš eiseválddiide ođđa dieđu sámi diliid birra ja buoret áddejumi áššiin mat gusket sámiide .
Konsultasjonsprosedyrene oppfattes av statlige instanser og Sametinget som relasjonsbyggende .	Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki mielas ovddidit konsultašuvnnat oktavuođaid .
Det samiske perspektivet er blitt mer synlig for mange departementer og etater , og Sametinget har fått styrket kjennskap til ulike deler av rutinene i statsforvaltningen .	Sámi perspektiiva lea šaddan čielgaset máŋgga departementii ja etáhttii , ja Sámediggi lea oahppan eambbo stáhtahálddahusa rutiinnaid iešguđet osiid birra .
Konsultasjonsavtalen medfører at regjeringen har bedre grunnlag for sine avgjørelser i saker som har vært gjenstand for konsultasjoner , og sakene er lettere å gjennomføre etter vedtakelse .	Konsultašuvdnašiehtadus dagaha ahte ráđđehusas lea buoret vuođđu dahkat iežas mearrádusaid áššiin main leat leamaš konsultašuvnnat , ja áššiid lea álkit čađahit maŋŋá go dat leat mearriduvvon .
Det har vist seg at det er behov for å tilpasse konsultasjonsprosedyrene med statlige etaters etablerte saksbehandlingsrutiner .	Vásihuvvon lea ahte lea dárbu heivehit konsultašuvdnavugiid stáhtalaš sajáiduvvan áššemean ­nudanrutiinnaide .
Det kan være utfordrende å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget parallelt med det enkelte departements interne prosedyrer og saksforberedelse , og ikke minst med beslutningsprosesser i regjeringen .	Hástaleaddjin sáhttá leat čađahit konsultašuvnnaid Sámedikkiin oktanaga departemeantta siskkáldas posedyraiguin ja áššemeannudemiin , ja áinnasge ráđđehusa mearridanproseassaiguin .
Sametinget på sin side har egne administrative og politiske prosesser internt .	Sámedikkis fas bealistis leat iežas siskkáldas hálddahuslaš ja politihkalaš proseassat .
Regjeringens syn er at forholdet mellom konsultasjonene og departementenes og regjeringens interne arbeid vil gå seg til med ytterligere erfaring .	Ráđđehusa oaidnu lea ahte konsultašuvnnaid ja departemeanttaid ja ráđđehusa siskkáldas barggu gaskasaš doaibman njuolgá dađistaga lasi vásáhusaid mielde .
Det er en forutsetning for en god konsultasjonsprosess at partene utveksler relevant informasjon .	Buori konsultašuvnna eaktun lea ahte oasehasat lonohallet áššáigullevaš dieđuid .
Sametinget har i forbindelse med flere konsultasjonsprosesser uttrykt stor tilfredshet med at det i konsultasjonene praktiseres en åpen dialog .	Sámediggi lea máŋgga konsultašuvnna oktavuođas dovddahan iežas leamen hui duhtavaš go konsulatašuvnnain čađahuvvo rabas gulahallan .
Åpenhet i prosessene gjør at det er enklere for Sametinget å uttale seg til de substansielle problemstillingene i hver enkelt sak .	Rabasvuohta proseassas dahká álkibun Sámediggái buktit oaiviliiddis substantiála čuolbmačilgehusaide juohke áššis .
Det vil praktisk sett bli enklere å gjennomføre en åpen dialog og utveksling av dokumenter når bestemmelsen i offentlighetsloven om konsultasjoner med Sametinget m.m. trer i kraft i løpet av høsten 2008 .	Geavatlaččat šaddá álkibun čađahit rabas gulahallama ja áššebáhpiriid lonohallama go mearrádusat almmolašvuođalágas konsultašuvnnaid birra Sámedikkiin jna. doaibmagohtet čakčat 2008 .
Bestemmelsen slår fast at dokumenter som utveksles i forbindelse med konsultasjoner kan unntas innsyn .	Mearrádusat dadjet ahte áššebáhpiriid mat lonohallojuvvojit konsultašuvnnaid oktavuođas , sáhttá biehttalit čájeheames .
I henhold til konsultasjonsprosedyrene skal det avholdes halvårlige konsultasjonsmøter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske spørsmål .	Konsultasjonsprosedyraid vuođul galget Sámediggi ja sámeáššiid departemeanttaid siskkáldas oktiiordnenlávdegoddi doallat konsultašuvdnačoahkkimiid juohke jahkebeali .
På disse møtene får Sametinget oversikt over hvilke prosesser som departementene vurderer som aktuelle for konsultasjoner de kommende månedene .	Dáin čoahkkimiin oažžu Sámediggi diehtit makkár proseassaid departtemeanttat árvvoštallet guovdilin čuovvovaš mánuid konsultašuvnnaid áššin .
På denne måten blir det enklere for Sametinget og departementene å planlegge og prioritere de viktigste sakene .	Dán láhkai šaddá álkit Sámediggái ja departemeanttaide plánet ja vuoruhit deháleamos áššiid .
Regjeringen vil peke på at konsultasjonene ikke skal erstatte vanlige saksbehandlingsprosedyrer .	Ráđđehus háliida fuomášuhttit ahte konsultašuvnnat eai galgga boahtit dábálaš áššemean ­nudanprosedyraid sadjái .
Det er fortsatt av vesentlig betydning at Sametinget uttaler seg som en høringspart for å sikre et godt grunnlag for videre saksbehandling .	Ain lea mearkkašahtti dehálaš ahte Sámediggi addá cealkámušaid gulaskuddanoasehassan sihkkarastin dihtii ahte lea buorre vuođđu meannudit ášši viidáset .
En høringsuttalelse fra Sametinget vil ofte kunne danne et godt utgangspunkt for en konsultasjonsprosess , ved at Sametingets synspunkter og argumentasjon er klargjort på et tidlig tidspunkt .	Gulaskuddancealkámuš maid Sámediggi ovddida , sáhttá dávjá doaibmat konsultašuvdnaproseassa buorrin vuođđun , dannego dalle leat Sámedikki oaivilat ja ákkastallan čielgan árra muttus .
Det er et viktig prinsipp i konsultasjonsavtalen at konsultasjoner skal gjennomføres i god tro og med sikte på å oppnå enighet .	Konsultašuvdnašiehtadusa dehálaš prinsihppa lea ahte konsultašuvnnat galget čađahuvvot buori jáhkus ja soabadanulbmiliin .
I saker der det likevel ikke oppnås enighet med Sametinget er det av vesentlig betydning at Sametingets standpunkter og vurderinger kommer tydelig frem i dokumentene fram til endelig beslutningstaker .	áššiin main dattetge ii sohppojuvvo miige sierramielalašvuođa geažil , lea mearkkašahtti dehálaš ahte Sámedikki oainnut čielgasit bohtet ovdan áššebáhpiriin mat mannet ášši loahpalaš mearrideaddjái .
Dette er særlig aktuelt i saker som behandles i regjeringen og saker som fremmes for Stortinget .	Dát lea erenoamáš dehálaš áššiin maid ráđđehus meannuda ja mat ovddiduvvojit Stuorradiggái .
Erfaringene med konsultasjonsordningen er stort sett positive .	Vásáhusat konsultašuvdnaortnegiin leat eanaš positiivvat .
Det har i mange saker vist seg at dialog om beslutningsgrunnlaget har ført til praktiske og omforente løsninger som både ivaretar samiske hensyn og andre samfunnshensyn på en god måte .	Máŋgga áššis lea duođaštuvvon ahte gulahallan mearridanvuođu hárrái lea dagahan geavatlaš ja ovttamielalaš čovdosiid mat bures fuolahit sihke sámi ja eará servodatdeastagiid .
Se Sametingets årrsmelding 2007 , punkt 3.2 , for omtale av konsultasjoner i 2007 .	Geahča Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 3.2 mas jagi 2007 konsultašuvnnat válddahallojuvvojit .
7.2.1 Konsultasjoner og høringer	7.2.1 Konsultašuvnnat ja gulaskuddamat
Sameloven § 2 – 2 omtaler offentlige organers innhenting av uttalelse fra Sametinget .	Sámelága § 2 – 2 válddahallá mo almmolaš orgánat dáhttot Sámedikki buktit cealkámušaid .
I følge bestemmelsen bør andre offentlige organer « gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde » .	Mearrádus dadjá ahte eará almmolaš orgánat berrejit « addit Sámediggái vejolašvuođa cealkit oainnus ovdalgo dat dahket mearrádusaid áššiin mat gullet Sámedikki bargosuorgái » .
Høringsregelen må leses i sammenheng med samelovens § 2 – 1 som angir Sametingets arbeidsområde .	Gulaskuddannjuolggadus berre dulkojuvvot sámelága § 2 – 1 mielde mii válddahallá Sámedikki bargosuorggi .
Bestemmelsen om høringsretten i sameloven § 2 – 2 må imidlertid også tolkes i lys av ILO-konvensjon 169 artikkel 6 og 7 , samt konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Sámelága § 2 – 2 mearrádus gulaskuddanvuoigatvuođa birra berre dattetge dulkojuvvot ILO-konvenšuvnna 169 artihkkaliid 6 ja 7 olis , ja vel stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadusa olis .
Høringsretten gjelder parallelt med konsultasjonsplikten . Innholdsmessig går konsultasjonsplikten lengre enn høringsretten , og konsultasjonene gir Sametinget større mulighet for innflytelse enn hva som følger av høringsretten .	Gulaskuddanvuoigatvuohta gusto buohtala ­gaid konsultašuvdnageatnegasvuođain Sisdoalu dáfus gusto konsultašuvdnageatnegasvuohta eanet go gulaskuddanvuoigatvuohta , ja kosultašuvnnat addet Sámediggái stuorát váikkuhanvejolašvuođa go dan mii čuovvu gulaskuddanvuoigatvuođas .
På et område går imidlertid høringsretten videre enn konsultasjonsavtalens virkeområde : Høringsrettens virkeområde viser til « offentlige organer » noe som omfatter organer både på sentralt , regionalt og lokalt nivå , jf. Ot.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) side 118 .	Muhto ovtta suorggis gusto gulaskuddanvuoigatvuohta viidáseappot go konsultašuvdnašiehtadusa doaibman : Gulaskuddanvuoigatvuođa doaibman ­viidodat čujuha « almmolaš orgánaide » mat leat orgánat sihke báikkálaš , guvllolaš ( regionála ) ja guovddáš dásis , gč. Od.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) siiddus 118 .
Konsultasjonsavtalen gjelder på sin side bare for regjeringen , departementer , direktorater og andre underliggende virksomheter , jf. konsultasjonsavtalen punkt 2 .	Konsultašuvdnašiehtadus fas gusto ráđđehussii , departemeanttaide , direktoráhtaide ja eará vuollásaš doaimmahusaide , gč. konsultašuvdnašiehtadusa čuoggá 2 .
Sametingets saksfelt er alle saker som etter tingets oppfatning « særlig berører den samiske folkegruppe » , jf. sameloven § 2 – 1 første ledd .	Sámedikki áššesuorgi lea buot áššit mat dikki mielas « erenoamážit gusket sámi álbmogii » , gč. sámelága § 2 – 1 vuosttaš lađđasa .
Av sameloven § 2 – 1 annet ledd følger det at « Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde » .	Sámelága § 2 – 1 nuppi lađđasis čuovvu ahte « Sámediggi sáhttá ieš vuolggahit ja addit cealkámuša buot áššiin iežas bargosuorggis » .
Sametinget er selv gitt kompetanse til å vurdere om en sak særlig berører samene .	Sámediggi lea ieš ožžon gelbbolašvuođa árvvoštallat guoská go ášši erenoa-mážit sámiide .
Denne vurderingen er underlagt forvaltningens frie skjønn og kan ikke rettslig overprøves .	Dát árvvoštallan lea hálddahusa friddja meroštallama duohkin , ja dan ii leat vejolaš rievttálaččat dárkkistit .
2 I praksis vil det derfor neppe kunne oppstå problemer i forhold til om spørsmålet hører inn under Sametingets arbeids- og myndighetsområde der Sametinget reiser saker av eget tiltak , jf. sameloven § 2 – 1 annet ledd .	2 Geavadis gal illá dáidet čuožžilit váttisvuođat das gullá go ášši Sámedikki bargo- ja váldesuorgái go Sámediggi ieš lea vuolggahan ášši , gč. sámelága § 2 – 1 nuppi lađđasa .
For andre organer som vurderer å gi Sametinget mulighet til å uttale seg før beslutning treffes etter sameloven § 2 – 2 , vil det kunne være vanskeligere å vurdere om saken er innenfor Sametingets arbeids- og myndighetsområde .	Eará orgánaide mat árvvoštallet addit Sámediggái vejolašvuođa dovddahit iežas oaivila ovdalgo mearrádus dahkkojuvvo sámelága § 2 – 2 vuođul , šaddá váddáset árvvoštallat gullá go ášši Sámedikki bargo- ja váldesuorgái .
Det er forutsatt at vedkommende organ i tvilstilfeller skal henvende seg til Sametinget for en avklaring om Sametinget ønsker saken forelagt eller ikke .	Ovdehuvvo ahte orgána masa ášši guoská , jus eahpádus bohciida , galgá Sámedikkiin čielggadit háliida go Sámediggi ášši gulaskuddamii vai ii .
3 At saken « særlig berører den samiske folkegruppe » innebærer ikke at saken utelukkende må berøre samene .	3 Ahte ášši « erenoamážit guoská sámi álbmogii » ii mearkkaš ahte ášši galgá dušše sámiide guoskat .
Sametinget har således myndighet til å behandle saker også når andre grupper eller interesser er berørt .	Nu lea ge Sámedikkis váldi meannudit áššiid dalle ge go ášši guoská eará joavk ­kuide dahje beroštumiide .
7.3 Sametingets samarbeid med lokale og regionale myndigheter	7.3 Sámedikki ovttasbargu báikkálaš ja regionála eiseválddiiguin
Sametingets forhold til kommunene og fylkeskommunene er på enkelte områder regulert i lovbestemmelser .	Sámedikki gaskavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide lea muhtun surggiin muddejuvvon láhka ­mearrádusaiguin .
Sameloven , barnehageloven og opplæringsloven inneholder bestemmelser om samiske forhold som har direkte konsekvenser for kommunene , og bidrar i så måte til å regulere enkelte forhold mellom Sametinget og kommunene .	Sámelágas , mánáidgárdelágas ja oahpahuslágas leat mearrádusat sámi dilálašvuođaid birra mat njuolgga váikkuhit gielddaide , ja leat dan láhkai mielde muddemin Sámedikki ja gielddaid muhtun gaskavuođaid .
Ny plan- og bygningslov ( se kap. 7.6 og 20.2.1 ) § 5 – 4 klargjør Sametingets rett til å fremme innsigelse til kommunale planer .	Ođđa plána- ja huksenláhka ( gč. kap. 7.6 ja 20.2.1 ) § 5 – 4 čilge Sámedikki vuoigatvuođa ovddidit vuosteákkaid gielddaplánaide .
Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven gir også visse retningslinjer for Sametingets rolle i forhold til øvrig kulturminneforvaltning .	Iežas váikkuhangaskaomiid bokte lea Sámedikkis dattetge vissis váikkuhus gielddaid sámepolitihkalaš doaibmabijuide mat ovdamearkka dihtii čatnasit sámi gillii , kultuvrii , mánáidgárddiide ja ealáhusaide .
For øvrig er forholdet mellom kommunene og fylkeskommunene og Sametinget basert på frivillighet og partenes gode vilje .	Muđui lea gielddaid ja fylkkagielddaid ja Sámedikki gaskavuohta gitta eaktodáhtolašvuođas ja oase ­hasaid buorredáhtolašvuođas .
Selv om mange kommuner i samiske områder fortsatt ikke har utviklet aktive samepolitiske tiltak , så har Sametingets samarbeid med kommunene utviklet seg positivt over tid .	Vaikke vel máŋga gieldda sámi guovlluin eai vel leat ovddidan árjjalaš sámepolitihkalaš doaibmabijuid , de lea Sámedikki ovttasbargu gielddaiguin ovdánan positiivvalaččat guhkes áiggi .
Dette gjelder særlig i forhold til de kommunene som sorterer inn under Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde og forvaltningsområdet for samisk språk .	Dat guoská erenoamážit daidda gielddaide mat gullet Sámi ovddidanfoandda geográfalaš doaibmaguvlui ja sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget har vært og vil fortsatt være en aktiv medaktør med bruk av sine virkemidler for å gjennomføre lokale og regionale tiltak både innenfor næringsliv , språk- og kultursektoren .	Sámediggi lea leamaš ja šaddá ain leat árjjalaš oassálasti geavahettiinis váikkuhangaskaomiidis čađahit báikkálaš ja guvl ­lolaš doaibmabijuid sihke ealáhus- , giella- ja kultursuorggis .
Sametinget deltar på språkforumsmøter to ganger i året sammen med kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk ( Giella Giella forum ) .	Sámediggi searvá giellaforumčoahkkimii guktii jagis oktan sámegiela hálddašanguovllu gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin ( Giella Giella forumii ) .
Det er i tillegg ett fast årlig møte om opplærings- og barnehagesaker .	Dan lassin dollojuvvo jahkásaš čoahkkin oahpahus- ja mánáidgárdeáššiid birra .
I tillegg til Sametinget , som samordner deler av dette møtet , deltar også fylkesmennene i de nordligste fylkene og andre statlige virksomheter på feltet .	Sámedikki lassin , mii oktiiordne dán čoahkkima oasi , oassálastet maiddái davimus fylkkaid fylkkamánnit ja suorgái gulli eará stáhtalaš doaimmahusat .
Sametinget koordinerer også nettverksmøter for styrere for samiske barnehager , samiske språkmedarbeidere i barnehager og nettverkmøte for « menn i barnehager » .	Sámediggi oktii ­ordne fierpmádatčoahkkimiid sámi mánáidgárddiid jođiheddjiid várás , sámi mánáidgárddiid giellamielbargiid várás ja fierpmádatčoahkkima « mánáidgárddiid albmáid » várás .
Etter initiativ fra Fylkesmannen i Finnmark og Troms ble det i 2002 etablert et nettverk bestående av kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og som har en relativt stor andel elever med samiskopplæring . Sør-Varanger , Vadsø , Alta , Nordreisa , Tromsø , Lavangen og Skånland kommuner er med , samt Samisk høgskole og Sametinget .	Maŋŋágo Finnmárkku Fylkkamánni ja Romssa Fylkkamánni vuolggahedje ášši , ásahuvvui jagi 2002 fierpmádat daid gielddaid várás mat ledje sámegiela hálddašanguovllu olggobealde ja maid ohppiid viehka stuorra oasis lea sámegieloahpahus Mátta-Várjjaga , Čáhcesullo , álttá , Ráissa , Romssa gávpoga , Loabága ja Skániid suohkaniin ja vel Sámi allaskuvlla ja Sámedikki várás .
Møtene holdes én gang i året .	Čoahkkimat dollojuvvojit oktii jagis .
Nettverket har vært en arena der fellessaker har vært drøftet .	Fierpmádat lea arena mas oktasaš áššit leat digaštallojuvvon .
Møtene har gitt rom for debatt om organisering og tilrettelegging av opplæringstilbudet .	Čoahkkimiin lea leamaš vejolaš digaštallat oahpahusfálaldaga organiserema ja láhčima .
Sametinget arrangerer også kommunekonferanser .	Sámediggi lágida gielddakonferánssaid ge .
I 2006 var temaet forvaltningsreformen og eventuelle konsekvenser for Sametinget , kommuner og fylkeskommuner i samiske områder .	Jagi 2006 ledje fáddán hálddahusođastus ja dan vejolaš váikkuhusat Sámediggái , gielddaide ja fylkkagielddaide sámi guovlluin .
På barnehage- og opplæringsområdet gjennomføres samarbeidsmøter to ganger i året mellom Sametinget , Samisk høgskole og de tre nordligste fylkesmennenes oppvekst- og utdanningsetater .	Mánáidgárde- ja oahpahussuorggis čađahuvvojit guktii jagis ovttasbargočoahkkimat gaskal Sámedikki , Sámi allaskuvlla ja golmma davimus fylkkamánni bajásšaddan- ja oahpahusetáhtaid .
Etter at Snåsa kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk , vil også Fylkesmannen i Nord-Trøndelag bli invitert til disse møtene .	Maŋŋágo Snoasa gielda lea beassan mielde sámegiela hálddašanguvlui , de bovdejuvvo Davvi-Trøndelága Fylkkamánni ge dáidda čoahkkimiidda .
Videre deltar Sametinget i « Forum for samiskopplæring i Nordland » som Fylkemannen i Nordland organiserer .	Dasto searvá Sámediggi « Nordlándda sámegiel ­oahpahusa Forumii » maid Nordlándda Fylkkamánni lágida .
Sametinget deltar en gang i året i samarbeidsmøte med de 5 nordligste fylkesmenn i « Region Nord-nettverket på barnehageområdet » .	Sámediggi searvá oktii jagis ovttasbargočoahkkimii viđain davimus fylkkamánniin mat leat mielde « Region Nord-nettverket på barnehageområdet » - fierpmádagas .
Sametinget har møte- , tale- , og forslagsrett på møtene i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .	Sámedikkis lea čoahkkimastin- , hállan- ja evttohanvuoiagtvuohta Davvi- Norgga ja Davvi-Trøndelága riikaoasselávdegotti čoahkkimiin .
Sametinget og Landsdelsutvalget samarbeider om blant annet nærings- og internasjonale spørsmål knyttet til Arktis og nordområdene .	Sámediggi ja Riikaoasselávdegoddi barget ovttasráđiid earret eará ealáhus- ja riikkaidgaskasaš áššiiguin mat čatnasit árktisii ja davviguovl ­luide .
7.3.1 Samarbeidsavtaler	7.3.1 Ovttasbargošiehtadusat
Sametinget har de senere årene etablert et aktivt og formalisert samarbeid med fylkeskommunene i samiske områder .	Sámediggi lea maŋimus jagiid ásahan árjjalaš ja formaliserejuvvon ovttasbarggu sámi guovlluid fylkkagielddaiguin .
I 2002 inngikk Sametinget og Troms fylkeskommune en samarbeidsavtale om arbeidet med samiske saker .	Jagi 2002 vuolláičálle Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan ovttasbargošiehtadusa sámi áššiid barggu birra .
I dag har Sametinget inngått samarbeidsavtaler med alle fylkeskommunene fra Finnmark til Hedmark .	Dál lea Sámediggi vuolláičállán ovttasbargošiehtadusaid buot fylkkasuohkaniiguin Finnmárkkus gitta Hedmárkui .
Sametinget har også signalisert ønske om en samarbeidsavtale med Oslo kommune .	Sámediggi lea dovddahan sávaldaga oaččohit áigálii ovttasbargošiehtadusa Oslo gielddain ge .
Avtalene er inngått enkeltvis med de tre nordligste fylkeskommunene , og det er inngått en felles avtale for det sørsamiske området med Nordland , Trøndelagsfylkene og Hedmark .	Šiehtadusat leat vuolláičállojuvvon bođui juohke golmmain davimus fylkkagielddain ja oktasaččat oarjelsámi guovllu fylkkasuohkaniiguin Nordlánddain , Trøndelága-fylkkaiguin ja Hedmárkkuin .
Formålet med avtalene er å styrke samisk kultur , språk og samfunnsliv , og å styrke samarbeidet og samarbeidsarenaene mellom fylkeskommunene og Sametinget , og slik styrke arbeidet med samiske og regionalpolitiske saker .	Šiehtadusaid ulbmil lea nannet sámi kultuvrra , giela ja servodateallima , ja nannet fylkkagielddaid ja Sámedikki gaskasaš ovttasbarggu ja ovttasbargoárenaid , ja dan láhkai nanosmahttit barggu sámi ja regionálapolitihkalaš áššiiguin .
De enkelte avtalene har fått en noe ulik utforming .	Soahpamušat leat sierralágan hápmásaččat .
Ved siden av språk- , opplærings- og kulturtiltak , står næringsutvikling , regional planlegging og arealforvaltning sentralt i avtalene .	Giella- , oahpahus- ja kulturdoaibmabijuid lassin leat ealáhusovddi ­deapmi regionála plánen ja areálahálddašeapmi govddážis soahpamušain .
Felles for dem alle er at de innebærer et omfattende og konkret samarbeid , forankret på politisk nivå , basert på frivillighet og partenes gode vilje .	Dat mii lea oktasaš buot šiehtadusain , lea ahte sisttisetdollet viiddis ja konkrehta ovttasbarggu mii lea vuođđuduvvon politih ­kalaš dássái , eaktodáhtolašvuhtii ja oasehasaid buorredáhtolašvuhtii .
Avtalene uttrykker også et felles ansvar for samfunnsutviklingen som helhet , og omfatter både politikkutvikling og løpende samarbeid i forvaltningen på en lang rekke områder .	Šiehtadusat dovddahit maiddái oktasaš ovddasvástádusa ollislaš servodatovdáneamis , ja sisttisetdollet sihke politihkkaovddideami ja oktilis ovttasbarggu máŋgga suorggi hálddašeamis .
Det avholdes årlige møter på politisk nivå mellom Sametinget og fylkeskommunene ad status og utviklingsbehov knyttet til avtalene .	Jahkásaš čoahkkimat politihkalaš dásis galget dollojuvvot gaskal Sámedikki ja fylkkagielddaid šiehtadusaid stáhtusa ja ovddidandárbbu birra .
Partene utarbeider årlige rapporter til fylkestingene og Sametinget over aktivitet , utvikling og midler som er brukt .	Bealit ráhkadit jahkásaš raporttaid fylkkagielddaide ja Sámediggái doaimmaid , ovdáneami ja ruhtageavaheami birra .
Samarbeidsavtalene revideres og oppdateres jevnlig .	Ovttasbargošiehtadusat ođasmahttojuvvojit ja áigáduvvojit jeavddalaččat .
Samarbeidet med dagens fylkeskommuner har vært positivt , jf. Sametingets årsmelding 2006 .	Ovttasbargu dálá fylkkagielddaiguin lea leamaš buorre , gč. Sámedikki jagi 2006 jahkedieđáhusa .
Samarbeidet mellom Sametinget og fylkeskommunene er i stadig utvikling og Sametinget ser på dette samarbeidet som meget viktig .	Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskasaš ovttasbargu ovdána dađistaga ja Sámediggi atná dán ovttasbarggu hui mávssolažžan .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 2.1.1 .	Geahča maiddái Sáme ­dikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 2.1.1 .
Sametinget deltar i det regionale partnerskapet ( RUP ) i Finnmark og Troms .	Sámediggi oassálastá regionála searvevuhtii ( RUP ) Finnmárkkus ja Romssa fylkkas .
Samarbeid om næringsutvikling skjer både med Innovasjon Norge , fylkeskommunen og fylkesmannes landbruksavdeling og kommunene .	Ealáhusovddideami ovttasbargu čađahuvvo ovttasráđiid sihke Innovasjon Norge:in , fylkkagielddain ja fylkkamánni ealáhusossodagain ja gielddaiguin .
Det dreier seg i hovedsak samarbeid om finansiering av etableringer og andre næringslivstiltak .	Eanaš lea ovttasbargu das mii guoská ealáhusásahemiid ruhtadeapmái ja eará ealáhus ­eallima doaibmabijuid ruhtadeapmái .
I noen tilfeller har Sametinget også samarbeidet om etablereropplæring og bransjekurs .	Muhtun dáhpáhusain lea Sámediggi maiddái bargan ovttas álggaheaddjioahpahusain ja fidnosuorgekurssaiguin .
Sametinget er i ferd med å inngå en landsdekkende avtale med Innovasjon Norge ( jf. kap. 20.6.2 ) .	Sámediggi lea bargamin miehtáriikasaš šiehtadallamiin Innovasjon Norge:in ( gč. kap. 20.6.2 ) .
Samarbeidsavtalene representerer et nytt element både i samepolitikken og i regionalpolitikken , som kan få stor betydning i flere sammenhenger .	Ovttasbargošiehtadusat leat sihke sámepolitih-ka ja regiovdnapolitihka ođđa oassi mii sáhttá šaddat hui dehálažžan máŋgga oktavuođas .
7.4 Sametingets formelle stilling – tilknytningsform , delegering og instruksjon , kontroll og konstitusjonelt ansvar	7.4 Sámedikki formála sajádat – čatnasanvuohki , fápmudeapmi ja bagadeapmi , bearráigeahčču ja vuođđolágalaš ovddasvástádus
Sameloven eller forarbeidene sier ikke noe direkte om tilknytningsforholdet mellom Sametinget og regjeringen , og heller ikke noe om Sametingets søksmålskompetanse og statsrådenes konstitusjonelle og parlamentariske ansvar for Sametingets virksomhet .	Sámeláhka dahje ovdabarggut eai daja maidege njuolgga mo Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš čatnasandilálašvuođat galget leat , eai dat daja maidege Sámedikki áššáskuhttingelbbolašvuođa birra ja stáhtaráđiid konstitionála ja parlamentáralaš ovddasvástádusa birra Sámedikki doaimmas .
Regjeringens / departementenes delegerings- , instruksjons- og kontrollmyndighet er delvis omhandlet .	Ráđđehusa / departemeanttaid fápmudan- , bagadan- ja bearráigeahččanváldi lea muhtumassii válddahallojuvvon .
På det halvårlige konsultasjonsmøtet i desember 2005 mellom sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren ble det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle fremme forslag om etablering av nye budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget og utrede Sametingets formelle stilling i forhold til staten .	Jahkebeallásaš konsultašuvdnačoahkkimis juovlamánus 2005 gaskal sámediggepresideantta ja bargo- ja searvadahttinministara sohpe nammadit bargojoavkku mii galggai evttohit ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargui ođđa bušeahttaprosedyraid ja čielggadit Sámedikki formála sajádaga stáhta ektui .
Arbeidsgruppen la fram sin rapport « Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer » i april 2007 .	Bargojoavku ovddidii iežas raportta « Sáme ­dikki formála sajádat ja bušeahttabargovuogit » cuoŋománus 2007 .
I rapporten gjøres det rede for Sametingets virksomhet , både politisk og som forvaltningsorgan .	Raporttas čilgejuvvo Sámedikki doaibma , sihke politihkalaččat ja hálddahusorgánan .
Det redegjøres for hvordan Sametinget gradvis er gitt en friere stilling , og hvor Sametingets formelle stilling framstår som uklar .	Čilgejuvvo mo Sámediggi dađistaga lea ožžon friddjaset sajádaga , ja mas Sámedikki formála sajádat orru leamen eahpečielggas .
Gruppen mener det er viktig å synliggjøre Sametingets ulike funksjoner ( både som folkevalgt organ og forvaltningsorgan ) fordi dette har betydning for hvordan Sametinget bør organiseres i forhold til statlige myndigheter .	Joavku oaivvilda ahte lea dehálaš čalmmustit Sámedikki sierrnanas doaimmaid ( sihke álbmotválljen orgánan ja hálddahusorgánan ) dannego dat lea mielde mearrideamen mo Sámediggi berre organiserejuvvot stáhta eiseválddiid ektui .
Gruppen har sett på kommuners forhold til regjeringen med tanke på eventuelle overføringsverdier i forhold til Sametinget .	Joavku lea geahčadan gielddaid gaskavuođa ráđđehussii gávdnan dihtii vejolaš sirdinárvvuid Sámedikki gaskavuhtii ráđđehussii .
Arbeidsgruppen peker også på at Sametinget er en spesiell statlig konstruksjon som gjør det vanskelig å velge « standardløsninger » for formaliseringen av tingets forhold til regjeringen .	Bargojoavku čujuha dasa ge ahte Sámediggi lea sierralágan stáhtalaš huksehus man geažil lea váttis válljet « standárdačovdosiid » go áigu formaliseret dikki gaskavuođa ráđđehussii .
Arbeidsgruppen foreslår at den frie stillingen Sametinget har i dag bør formaliseres , dvs. fastsettes i lov .	Bargojoavku evttoha ahte Sámedikki dálá friddja sajádat berre fomaliserejuvvot , dat mearkkaša mearriduvvot lágas .
Gruppen går primært inn for at Sametinget fristilles fra staten , fordi dette « trolig er det beste sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ » .	Joavku háliida vuosttažettiin ahte Sámediggi luvvejuvvo stáhtas , dannego dát « dáidá leat buoremus dálá geavada olis ja dan oainnu olis ahte Sámediggi lea iehčanas álbmotválljen orgána » .
Arbeidsgruppen mener at en slik løsning samlet sett vil være i tråd med Sametingets uavhengige stilling , og at dette vil bringe større klarhet i spørsmål om søksmålskompetanse , statsrådenes instruksjonsmyndighet og konstitusjonelle og parlamentariske ansvar .	Bargojoavku oaivvilda ahte dákkár čoavddus dievaslaččat árvvoštallojuvvon soabašii Sámedikki sorjjasmeahttun sajádahkii , ja ahte dat čielggadivččii gažaldagaid mat gusket áššáskuhttingelbbolašvuhtii , stáhtaráđiid bagadanváldái ja vuođđalágalaš ja parlamentáralaš ovddasvástádussii .
Forslaget innebærer etter gruppens syn ikke at Sametinget gis en større frihet enn det tinget allerede har når det gjelder forholdet til regjeringen og i spørsmål om instruksjon og kontroll .	Evttohus ii mielddisbuvtte joavkku mielas ahte Sámediggi oažžu stuorát friddjavuođa go dikkis dál jo lea das mii guoská gaskavuhtii ráđđehussii ja gažaldagaide bagadeami ja bearráigeahču birra .
Videre uttaler arbeidsgruppen at ved en etablering av Sametinget som selvstendig rettssubjekt er det naturlig å innta visse særregler i forhold til gjeldsforfølgning og konkurs , eventuelt en regel som begrenser Sametingets mulighet til å pådra seg gjeldsforpliktelser .	Viidáseappot dadjá bargojoavku ahte jus Sámediggi ásahuvvo iehčanas riektesubjeaktan , de lea lunddolaš ráhkadit dihto sierranjuolggadusaid vealgečuovvoleapmi ja reastaluvvama hárrái , vejolaččat njuolggadusa mii gáržžida Sámedikki vejolašvuođa vealgáduhttit iežas .
Også Sametingets forhold til en rekke lover som gjelder for offentlige virksomheter må vurderes nærmere .	Dasto ferte maiddái Sámedikki gaskavuohta lágaide mat gusket almmolaš doaimmahusaide , árvvoštallojuvvot lagabut .
7.4.1 Tilknytningsformer og organisering av offentlig forvaltning	7.4.1 Čatnasanvuogit ja almmolaš hálddahusa organiseren
Tilknytningsformen betegner forholdet mellom et departement / regjeringen og et underliggende organ eller tilknyttet virksomhet .	Čatnasanvuohki mearkkaša departemeantta / ráđđehusa ja dan vuollásaš orgána dahje doaimmahusa gaskavuođa .
Tilknytningsformen legger blant annet rammene for statens styringsmuligheter og de statlige virksomhetenes handlefrihet .	Čatnasanvuohki bidjá earret eará rámmaid stáhta stivrenvejolašvuođaide ja stáhtalaš doaimmahusaid doaibmanfriddjavuhtii .
Virksomheter som primært går ut på å fatte myndighetsutøvende tiltak organiseres som hovedregel som forvaltning .	Doaimmahusat mat vuosttažettiin galget čađahit váldedoaimmaid , organiserejuvvojit dábálaččat hálddahussan .
Innenfor den juridiske personen staten er det mange organer med en særegen formell status slik som Stortinget , Kongen og domstolene .	Juridihkalaš persovnna stáhtas leat máŋga orgána main lea sierralágan formála stáhtus nu mo Stuorradikkis , Gonagasas ja duopmostuoluin .
I forvaltningsapparatet under departementene er også mange varianter , f.eks. Datatilsynet og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter mv. .	Hálddahusvuogádagas departemeanttaid vuolde leat maiddái máŋga variántta , ovdamearkka dihtii Dáhtabearráigeahčču ja hálddahusorgánat main leat sierra fápmudusat jna. .
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter er i hovedsak virksomheter som er nettobudsjettert , dvs. får bevilgningen over 50-post , og har en fri faglig stilling , slik som for eksempel universiteter og ombud .	Hálddahusorgánat main leat sierra fápmudusat leat eanaš doaimmahusat mat leat nettobušehttejuvvon , dat mearkkaša ahte dat ožžot juolludusaset 50-poasttas ja sis lea friddja fágalaš sajádat , nu mo ovdamearkka dihtii universitehtat ja áittardeaddjit .
Virksomhetene faller i det vesentlige inn under økonomiregelverket for staten .	Doaimmahusat gártet eanaš stáhta ekonomiijanjuolggadusčoahki vuollái .
Også bruttobudsjetterte statlige virksomheter kan ha en stor grad av selvstendighet , slik som for eksempel Domstoladministrasjonen , Datatilsynet og Personvernnemnda .	Maiddái bruttobušehttejuvvon stáhtalaš doaimmahusat sáhttet leat hui iehčanasat nu mo ovdamearkka dihtii Duopmostuollohálddahus , Dáhtabearráigeahčču ja Persovdnasuodjalannammagoddi .
Alle disse virksomhetene kjennetegnes ved en høy grad av autonomi , og de fleste er gitt en faglig uavhengighet enten i vedtektene eller i lov .	Buot dáid doaimmahusaid dovdo ­mearka lea ahte dain lea alla autonomiijadássi , ja dain leat eatnašat ožžon fágalaš sorjjasmeahttunvuođa jogo njuolggadusain dahje lágas .
Regjeringens alminnelige instruksjonsmyndighet er innskrenket , for eksempel skjer styring av Domstolsadministrasjonen ved lov , forskrift eller plenarvedtak i Stortinget .	Ráđđehusa dábálaš bagadanvejolašvuohta lea gáržžiduvvon , ovdamearkan stivre láhka , láhkaásahus dahje ­Stuorradikki plenáramearrádus Duopmostuolloháld ­dahusa .
I vurderingen av om en statlig virksomhet bør organiseres som eget rettssubjekt tas det hensyn til virksomhetens art , graden av rettslig og økonomisk regulering , og behovet for direkte politisk styring og kontroll .	Go áigot árvvoštallat berre go stáhtalaš doaimmahus organiserejuvvot sierra riektesubjeaktan , de váldet vuhtii doaimmahusa šlája , rievttálaš ja ekonomalaš muddema dási , njuolgga politihkalaš stivrema ja bearráigeahču dárbbu .
Slike selvstendige organisasjonsformer deles i dag inn i statsaksjeselskaper , statsforetak , særlovselskaper , helseforetak og stiftelser .	Dákkár iehčanas organiserenvuogit juhkkojuvvojit odne stáhtaoasussearvin , stáhtafitnodahkan , sierraláhkafitnodahkan , dearvvašvuođalágádussan ja vuođđudussan .
Disse selskapene er gjerne kjennetegnet med at de driver ordinær forretningsvirksomhet i konkurranse med private virksomheter eller at de styres og dimensjoneres på grunnlag av variable inntekter i form av f.eks. lisensinntekter , brukeravgifter mv. . Begrunnelsen for å organisere enkelte statlige virksomheter som egne rettssubjekter , har etter dette vært at de skal kunne operere i et reelt eller simulert marked .	Dáid fitnodagaid dovdomearka lea dávjá ahte dain lea dábálaš gávpedoaibma mii gilvala priváhta doaimmahusaiguin , dahje ahte dat stivrejuvvojit ja mihtiduvvojit rievddaldeaddji sisaboađuid vuođul ovdamearkka dihtii liseansaboađuid vuođul , geavaheaddjiiddivadiid vuođul jna. ággan organiseret muhtun stáhtalaš dioaimmahusaid sierra riektesubjeaktan , lea ahte dan mielde dat galget sáhttit doaibmat duohta dahje jurddašuvvon márkanis .
Staten eier selskapene og styrer fra eierposisjon .	Stáhta oamasta fitnodagaid ja stivre daid eaiggádin .
Selskapene finansierer sin virksomhet primært ved inntekter i markedet , sekundært ved statlige bevilgninger som en form for kompensasjon for samfunnspålagte oppgaver .	Fitnodagat ruhtadit iežas doaimmahusa eanaš márkanboađuiguin , nuppáldasat stáhtalaš juolludemiiguin dego muhtunlágan buhtadussan geatnegahttojuvvon servodat ­doaimmaid ovddas .
Riksrevisjonens fører kontroll med at eierfunksjonen utøves korrekt , og kontrollerer at eventuelle bevilgninger brukes i samsvar med Stortingets forutsetninger ( konstitusjonelt ansvar ) .	Riikarevišuvdna goziha ahte eaig ­gátvuohta fuolahuvvo dohkálaččat , ja dárkkista ahte vejolaš juolludeamit geavahuvvojit Stuorradik-ki eavttuid vuođul ( vuođđolágalaš ovddasvástádus ) .
De ansatte er ikke statstjenestemenn og omfattes normalt ikke av de statlig inngåtte tariffavtalene .	Daid bargit eai leat stáhtabargit eai ge sidjiide dábálaččat guoskka stáhtalaš tariffašiehtadusat .
Helseforetaksloven har en rekke særbestemmelser som er tilpasset sektoren og de særskilte styringsbehovene som foreligger , for eksempel vedrørende forvaltningsloven , offentlighetsloven og klagebehandling .	Dearvvašvuođalágáduslágas leat máŋga sierra ­mearrádusa mat leat heivehuvvon suorgái ja daidda sierra stivrendárbbuide mat leat , ovdamearkka dihtii hálddašanlága ektui , almmolašvuođalága ektui ja váiddameannudeami ektui .
I flere sammenhenger der Sametingets stilling har vært vurdert har Sametinget vært sammenlignet med kommunene og fylkeskommunene .	Go máŋgga oktavuođas leat árvvoštallan Sámedikki sajádaga , de leat buohtastahttán Sámedikki gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin .
Sametinget er som disse et folkevalgt organ med forvaltningsoppgaver , både for å sette egen politikk ut i livet og for å gjennomføre statlig politikk med delegert myndighet .	Sámediggi lea nu mo dat ge álbmotválljen orgána hálddašanbargamušaiguin , sihke čađahan dihtii iežas politihka ja čađahan dihtii stáhta politihka fápmuduvvon válddiin .
Samtidig er det også enkelte viktige forskjeller mellom Sametinget og kommuner og fylkeskommuner .	Seammás leat Sámedikki ja gielddaid ja fylkkagielddaid gaskkas muhtun dehálaš erohusat .
I motsetning til Sametinget som er statlig finansiert , med unntak av muligheten for inntekter fra overskuddet fra Finnmarkseiendommen ( jf. finnmarksloven § 15 ) , har kommuner og fylkeskommuner også andre inntektskilder .	Nuppe láhkai go Sámediggi maid stáhta ruhtada , earret dan vejolašvuođa ahte Sámediggi sáhttá oažžut boađuid Finnmárkkuopmodaga vuoittus ( gč. finnmárkkulága § 15 ) , leat gielddain ja fylkkagielddain maiddái eará boahtogáldut .
Sametingets virksomhet er ikke avgrenset til et snevert område , men ivaretar interessene og behovene til en urfolksgruppe i den norske befolkningen , og størstedelen av Sametingets virksomhet har sitt nedslagsfelt i de deler av landet hvor samene er tydelig representert .	Sámedikki doaibma ii leat ráddjejuvvon gáržžiduvvon guvlui , muhto fuolaha álgoálbmoga , mii lea Norgga álbmoga oassi , beroštusaid ja dárbbuid , ja Sámedikki doaimma stuorámus oassi váikkuha daidda riikaosiide main sápmelaččat leat čielgasit ovddastuvvon .
Statsforvaltningen , kommunene og fylkeskommunene representerer de tre forvaltningsnivåene i Norge .	Stáhtahálddahus , gielddat ja fylkkagielddat ovddastit Norgga golbma hálddahusdási .
Disse er innbyrdes atskilt og uavhengige offentligrettslige rettssubjekter .	Dat leat gaskaneaset sierra ja sorjjasmeahttun almmolašrievttálaš riektesubjeavttat .
Kommunene og fylkeskommunene er ikke underlagt andre statlige organer enn Stortinget som lovgiver , hvis ikke annet følger av særskilte bestemmelser i lovverket .	Gielddat ja fylkkagielddat eai leat eará stáhtalaš orgánaid vuollásaččat go Stuorradikki láhkaaddin jus eará ii čuovo lágaid sierra mearrádusain .
Verken regjeringen eller departementene har noen generell styrings- eller instruksjonsmyndighet i forhold til kommunene og fylkeskommunene .	Ráđđehusas ii leat eaige departemeanttain leat miige oppalaš stivren- dahje bagadanváldi gielddaid ja fylkkagielddaid ektui .
Det kommunale selvstyret beror på bestemmelser Stortinget har truffet som lovgiver .	Gielddalaš iešstivren lea gitta dain mearrádusain maid Stuorradiggi lea mearridan láhkaaddin .
Den kompetansen kommunene og fylkeskommunene har , beror bare unntaksvis på delegering fra statlig organ .	Dat gelbbolašvuohta mii lea gielddain ja fylkkagielddain , lea dušše spiehkastahkan gitta stáhtalaš orgána fápmudusas .
I kommuneloven er det generelle bestemmelser om organisering av det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsapparatet , om kompetansefordeling mellom ulike organer og om statlig kontroll med kommunene og fylkeskommunene .	Gielddalágas leat oppalaš mearrádusat gielddaid ja fylkkagielddaid hálddahusapparáhta organiserema birra , iešguđet orgánaid gaskasaš gelbbolašvuođajuogu birra ja gielddaid ja fylkkagielddaid stáhtalaš bearráigeahču birra .
7.4.2 Delegeringsadgangen	7.4.2 Fápmudanvejolašvuohta
På grunn av Sametingets egenart som folkevalgt , politisk organ for en egen befolkningsgruppe er det nærliggende å anta at Sametinget ikke kan pålegges forvaltningsoppgaver på annen måte enn ved lov .	Sámedikki iešlági geažil sierra álbmotjoavkku ál-bmotválljen politihkalaš orgánan lea lunddolaš vuordit ahte Sámediggái eai sáhte biddjojuvvot hálddašanbargamušat eará láhkai go lágain .
Lovavdelingen i Justisdepartementet uttalte i forbindelse med en utredning av spørsmålet om større budsjettmessig frihet for Sametinget at Sametinget som samepolitisk organ ikke kan anses for å være et underordnet organ i forhold til departementene .	Justiisadepartemeantta láhkaossodat celkkii dan gažaldaga čielggadeami oktavuođas galgá go Sámediggi oažžut stuorát bušeahttafriddjavuođa , ahte Sámediggi sámepolitihkalaš orgánan ii sáhte áddejuvvot vuollásaš orgánan departemeanttaid ektui .
4 Lovavdelingen uttalte også at på grunn av Sametingets frie stilling kan det stilles spørsmål ved departementenes adgang til å delegere myndighet til Sametinget , og konkluderte med at delegering bør skje enten ved lov eller plenarvedtak .	4 Láhkaossodat celkkii maiddái ahte Sáme ­dikki friddja sajádaga geažil lea vejolaš jearrat sáhttet go departemeanttat fápmudit válddi Sámediggái , ja gávnnahedje loahppajurddan ahte fápmu ­deapmi galgá dahkkojuvvot lága vuođul dahje plenáramearrádusa vuođul .
På bakgrunn av denne vurderingen ble følgende bestemmelse tatt inn i sameloven § 2 – 1 tredje ledd : Sametinget kan delegeres myndighet til å forvalte de bevilgninger som bevilges til samiske formål over det årlige statsbudsjettet .	Dán árvvoštallama vuođul lasihuvvui čuovvovaš mearrádus sámelága paragráfii § 2 – 1 goalmmát lađđasii : Sámediggái sáhttá fápmuduvvot váldi hálddašit juolludusaid , mat juolluduvvojit sámi ulbmiliidda jahkásaš stáhtabušeahta bokte .
Departementet fastsetter reglement for Sametingets økonomiforvaltning .	Departemeanta mearrida njuolggadusaid Sámedikki ekonomiijahálddašeapmái .
For andre områder må det søkes annet grunnlag for delegering .	Eará surggiid hárrái ferte gávdnat eará fápmudanvuođu .
Miljøverndepartementet har med hjemmel i forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven delegert myndighet til Sametinget på kulturminneområdet .	Birasgáhttendepartemeanta lea láhkaásahusa vuođul fágalaš ovddasvástádusjuohkima jd. birra fápmudan válddi Sámediggái kultumuitosuorggis kulturmuitolága vuođul .
Dette er en prøveordning , jf. kap. 7.7 .	Dát lea geahččalanortnet , gč. kap. 7.7 .
I likhet med fylkeskommunen har Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene og Riksantikvaren ved behov .	Seammá go fylkkagielddas ge lea Sámedikkis oktiiordnenváttisvuohta ja galgá váldit oktavuođa hálddašanmuseaiguin ja Riikaantikvárain dárbbu mielde .
Sametinget er faglig underlagt Miljøverndepartementet og Riksantikvaren .	Sámediggi lea fágalaččat biddjojuvvon Birasgáhttendepartemeantta ja Riika ­antikvára vuollásažžan .
Sametinget er delegert myndighet til å fastsette retningslinjer og målsetninger for bruk av tilskuddsordninger m. m . .	Sámediggái lea fápmuduvvon váldi mearridit njuolggadusaid ja ulbmiliid doarjjaortnegiid geavaheami jd. várás .
Dette er begrunnet med at det er Sametinget som skal gjøre prioriteringer for samisk kultur og samfunnsliv , ikke regjeringen , jf. forutsetningene i forarbeidene til sameloven når det gjelder samisk selvråderett .	Dán ákkasteapmi lea ahte Sámediggi dat galgá mearridit vuoruhemiid sámi kultuvrii ja servodateallimii , ii ge ráđđehus , gč. daid eavttuid sámelága ovdabargguin mat gusket sámi iešmearridanvuoigatvuhtii .
Avtalen om nærmere prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er utviklet på bakgrunn av forpliktelsene i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 .	Šiehtadus dárkilet prosedyraid birra stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid várás leat ráhkaduvvon daid geatnegasvuođaid vuođul mat leat ILO-konvenšuvnnas nr. 169 6. artihkkalis .
Avtalen er fastsatt i kgl. res 1. juli 2005 .	Šiehtadus lea mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnain suoidnemánu 1. beaivvi 2005 .
I praksis innebærer konsultasjonsplikten for eksempel at alle spørsmål om delegering til Sametinget vil måtte blir gjenstand for konsultasjon , og det vil i praksis ikke være aktuelt for regjeringen å overføre forvaltningsordninger til Sametinget uten Sametingets samtykke .	Geavadis konsultašuvdnageatnegasvuohta mearkkaša ovdamearkka dihtii ahte buot gažaldagat fápmudeami birra Sámediggái fertejit šaddat konsultašuvdnaáššin , ja geavatlaččat ii sáhte ráđđehus sirdit hálddašanortnegiid Sámediggái muđui go Sámediggi dasa miehtá .
Før konsultasjonsprosedyrene ble etablert i 2005 var det utviklet den praksis at delegering / overføring av forvaltningsordninger til Sametinget skulle skje i dialog med Sametinget , jf. årlige rundskriv om samordning og behandling av samiske saker i budsjettsammenheng .	Ovdalgo konsultašuvdnavuogit ásahuvvojedje jagi 2005 , lei cieggan dat geavat ahte hálddašanortnegiid fápmudeapmi / sirdin Sámediggái galggai čađahuvvot ovttasráđiid Sámedikkiin , gč. jahkásaš johtučállosiid sámi áššiid oktiiordnema ja meannudeami birra bušeahttaoktavuođas .
Konsultasjonsavtalen stadfester og formaliserer denne praksisen .	Konsultašuvdnašiehtadus nanne ja formálisere dán geavada .
7.4.3 Instruksjonsadgangen	7.4.3 Bagadanvejolašvuohta
Både Sametinget og regjeringen legger til grunn at Sametinget ikke kan instrueres på generelt grunnlag .	Sihke Sámediggi ja ráđđehus atnet vuođđun ahte Sámediggi dábálaččat ii sáhte bagaduvvot .
Sametinget kan ikke instrueres som politisk organ .	Sámediggi ii sáhte bagaduvvot politihkalaš orgánan .
En eventuell instruksjon av Sametinget som forvaltningsorgan er knyttet til konkrete oppgaver som er overført til Sametinget , som forvaltning av tilskuddsordninger som er opprettet for å styrke samisk kultur m.m. og kulturminneforvaltningen der Sametinget er underlagt Miljøverndepartementet og Riksantikvarens instruksjonsmyndighet .	Sámedikki vejolaš bagadeapmi hálddahusorgánan čatnasa konkrehta bargamušaide mat leat sirdojuvvon Sámediggái , nu mo dakkár doarjjaortnegiid hálddašeapmái mat leat ásahuvvon nannen dihtii sámi kultuvrra jna. ja kulturmuitohálddašeapmái mas Sámediggi lea Birasgáhttendepartemeantta ja Riikaantikvára bagadanválddi vuollásaš .
Prinsippet om samisk selvråderett er viktig når det gjelder spørsmål om instruksjon av Sametingets bruk av midler .	Sámi iešmearridanvuoigatvuođa vuođđojurdda lea dehálaš dasa mii guoská gažaldagaide Sáme ­dikki ruhtageavaheami bagadeami birra .
Sametinget i plenum vedtar mål og retningslinjer for tilskuddene tinget forvalter .	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida ulbmiliid ja njuolggadusaid daidda doarjagiidda maid diggi hálddaša .
Departementene er derfor tilbakeholdne med å instruere Sametinget .	Danne departemeanttat illá háliidit bagadit Sáme ­dikki .
Det ��rlige tildelingsbrevet til Sametinget angir i all hovedsak overordnede føringer , dvs. Stortingets vedtak .	Jahkásaš juolludusreive Sámediggái sisttisdoallá bajimus láidestemiid , dat mearkkaša Stuorra ­dikki mearrádusaid .
Også konsultasjonsplikten har betydning for regjeringens instruksjonsmyndighet .	Maiddái konsultašuvdnageatne ­gasvuohta váikkuha ráđđehusa bagadanváldái .
7.4.4 Kontroll	7.4.4 Bearráigeahčču
Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller de politiske vedtak som Sametinget gjør .	Ráđđehusas ii leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje dain mearrádusain maid Sámediggi dahká .
Det er derfor fra regjeringens side ikke aktuelt med noen form for kontroll av Sametingets politiske virksomhet .	Danne ii háliit ráđđehus moktege bearráigeahččat Sámedikki politihkalaš doaimma .
Riksrevisjonen , som er Stortingets revisjons- og kontrollorgan , er ansvarlig for revisjon av Sametinget , jf. Riksrevisjonsloven § 9 .	Riikarevišuvnnas mii lea Stuorradikki revišuvdna- ja bearráigeahččanorgána , lea ovddasvástádus Sámedikki dárkkistit , gč. Riikarevišuv-dnalága § 9 .
Som folkevalgt organ har Sametinget en selvstendig myndighet og et selvstendig ansvar for sin politiske virksomhet .	Sámedikkis lea álbmotválljen orgánan iehčanas váldi ja iehčanas ovddasvástádus iežas politihkalaš doaimmas .
Dette innebærer blant annet fastsettelse av målsetninger for de ordningene Sametinget forvalter .	Dát mielddisbuktá earret eará ulbmiliid mearrideami daid ortnegiid várás maid Sámediggi hálddaša .
Den administrative dialogen mellom Sametinget og departementene skjer derfor i dag på et overordnet nivå og har ikke til formål å påvirke Sametingets egne prioriteringer .	Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš hálddahuslaš gulahallan čađahuvvo odne bajimus dásis ii ge dan ulbmil leat váikkuhit Sámedikki iežas vuoruhemiid .
Som følge av statsrådenes konstitusjonelle ansvar må imidlertid departementene føre kontroll med at forutsetningene i Stortingets budsjettvedtak følges og at Sametingets økonomiforvaltning skjer i henhold til Reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser .	Stáhtaráđiid vuođđolágalaš ovddasvástádusa geažil fertejit departemeanttat dettetge gozihit ahte Stuorradikki bušeahttamearrádusaid eavttut čuvvojuvvojit ja ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi čađahuvvo Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusčoahki ja dasa gulli mearrádusaid vuođul .
Sametinget følger statens økonomiregelverk med de tilpasninger som gjelder for nettobudsjetterte virksomheter .	Sámediggi čuovvu stáhta ekonomiijanjuolggadusaid daid heivehusaiguin mat gustojit nettobušehttejuvvon doaimmahusaide .
Økonomireglementet og bestemmelsene skal imidlertid anvendes på en måte som gir rom for Sametingets utøvelse av skjønn i egenskap som folkevalgt organ .	Ekonomiija ­njuolggadusat ja mearrádusat galget dattetge geava ­huvvot dan láhkai ahte dat addet Sámediggái vejolašvuođa árvvoštallamii álbmotválljen orgánan .
I henhold til sameloven § 2 – 1 tredje ledd andre punktum fastsetter Arbeids- og inkluderingsdepartementet reglement for Sametingets økonomiforvaltning .	Sámelága § 2 – 1 goalmmát lađđasa nuppi ­dadjosa vuođul mearrida Bargo- ja searvadahttindepartemeanta njuolggadusčoahki Sámedikki ekonomiijahálddašeami várás .
Bestemmelsen ble tatt inn i sameloven i forbindelse med overgangen til nettobudsjettering for Sametinget , for å sikre at Sametingets økonomiforvaltning skjer innenfor gode rammer .	Mearrádusat lasihuvvojedje sámeláhkii nuppástuhttima oktavuođas nettobušehttemii Sámedikki várás , sihkkarstin dihtii ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi čađahuvvo buriid rámmaid siskkobealde .
Når det gjelder Sametingets virksomhet på kulturminneområdet , har Riksantikvaren etablert rutiner for tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse der kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet .	Dasa mii guoská Sámedikki doibmii kulturmui ­tosuorggis lea Riikaantikvára ásahan rutiinnaid daid dáhpáhusaid várás main Sámediggi ii buvtte vuosteákkaid go riikkaárvosaš kulturmuittut ja kulturbirrasat áitojuvvojit .
I slike tilfeller skal Riksantikvaren varsles , slik at Riksantikvaren kan vurdere å fremme innsigelse .	Dakkár dáhpáhusaid galgá dieđihit Riikaantikvárii , vai Riikaantikvára sáhttá árvvoštallat ovddida go vuosteákkaid .
Etter finnmarksloven § 4 kan Sametinget gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark i Finnmark skal bedømmes .	Finnmárkkulága § 4 vuođul sáhttá Sámediggi addit njuolggadusaid das mo galgá árvvoštallat Finnmárrku mehciid rievdan geavaheami váikkuhusaid sámi kultuvrii , boazodollui , meahccegeavaheapmái , ealáhuaide ja servodateallimii .
Retningslinjene skal godkjennes av departementet .	Departemeanta galgá dohkkehit njuolggadusaid .
Departementet prøver om retningslinjene ligger innenfor rammen av loven , og om de er utformet på egnet måte .	Departemeanta geahččala leat go njuolggadusat lága rámmaid siskkobealde , ja leat go dat hábmejuvvon dohkálaččat .
Sametinget har etablert kontrollordninger som både ivaretar en parlamentarisk kontroll av Sametingets forvaltning og en administrativ intern kontroll .	Sámediggi lea ásahan bearráigeahččanortnegiid mat sihke fuolahit parlamentáralaš bearráigeahču Sámedikki hálddšeamis ja siskkáldas hálddahuslaš bearráigeahču .
Sametingets kontrollkomité skal utøve den parlamentariske kontrollen over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá fuolahit parlamentáralaš bearráigeahču dan doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahta bokte .
Komiteen skal videre kontrollere Sametingets og dets underliggende organers årsregnskap og eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen .	Lávdegoddi galgá viidáseappot bearráigeahččat Sáme ­dikki ja dan vuollásaš orgánaid jahkerehketdoalu ja Riikarevišuvnna vejolaš mearkkašumiid daidda .
Sametingets årsmelding , som vedtas i plenum , sendes til Kongen , jf. sameloven § 1 – 3 .	Sámedikki jahkedieđáhus , maid dievasčoahkkin dohkkeha , sáddejuvvo Gonagassii , gč. sámelága § 1 – 3 .
Dette er en videreføring av de reglene som tidligere gjaldt for Norsk sameråd .	Dát lea daid njuolggadusaid ovddideapmi , mat ovdal guske Norgga Sámeráđđái .
Under Stortingets behandling av sameloven ble det gjort vedtak om å anmode om at « Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Go Stuorradiggi gieđahalai sámelága , de dahkkojuvvui mearrádus ávžžuhit dan ahte « Ráđđehus ovddida doaisttážii Stuorradiggái jahkásaččat stuor ­radiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv » .	Oktii juohke stuorradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat čađahuvvojit sihkkarastin dihtii ja ovddidan dihtii sámiid giela , kultuvrra ja servodateallima » .
Et sentralt motiv for § 1 – 3 er « at myndighetenes samepolitikk bør bli gjenstand for regelmessig vurdering i Stortinget » .	§ 1 – 3 guovddáš motiiva lea « ahte eiseválddiid sámepolitih-ka berre Stuorradiggi jeavddalaččat árvvoštallat » .
( Ot.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) s. 102 ) Samepolitiske spørsmål drøftes også årlig i Stortinget under budsjettbehandlingen .	( Od.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) s. 102 ) Sámepolitihkalaš áššit ge digáštallojuvvojit juohke jagi Stuorradikkis bušeahttagieđahallama áiggi .
Sametingets virksomhet er således underlagt kontroll både fra Sametingets plenum , regjeringen , Riksrevisjonen og Stortinget .	Sámedikki doaimma dárkkista sihke Sámedikki dievasčoahkkin , ráđđehus , Riikarevišuvdna ja Stuorradiggi .
7.4.5 Søksmålskompetanse	7.4.5 áššečuoččaldahtttingelbbolašvuohta
Spørsmålet om Sametinget har søksmålskompetanse har til nå framstått som uklart , og er ikke prøvd i rettsapparatet .	Gažaldat lea go Sámedikkis áššečuoččaldahttingelbbolašvuohta lea dán rádjai leamaš eahpečielggas , ii ge dat leat geahččaluvvon riekteapparáhtas .
Sametingets virksomhet som folkevalgt organ og forvaltningsorgan er mangeartet .	Sámedikki doaibma álbmotválljen orgánan ja hálddašanorgánan lea máŋggalágan .
Forvaltningsmyndighet , slik som etter forskrift til kulturminneloven der Sametinget opptrer som underordnet forvaltningsorgan , er et eksempel på at Sametinget har en mindre grad av selvstendighet fra statlige myndigheter .	Hálddašaneiseváldi , nu mo kulturmuitolága láhkaásahusa vuođul go Sámediggi doaibmá dego vuollástuvvon hálddašanorgánan , lea ovdamearka dasa ahte Sámedikkis lea unnit iehčanasvuohta stáhta eiseválddiin .
Sametingets politiske virksomhet er på den annen side helt uavhengig fra staten .	Danne lea áššečuoččaldahttingelbbolašvuođa oktavuođas lunddoleamos earuhit Sámedikki sierranas doaimmaid .
Grunnvilkårene for å reise søksmål for norske domstoler er at saksøkeren mener at det foreligger et rettskrav , og at det påvises et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte , jf. tvisteloven § 1 – 3 .	Vuođđoeavttut čuoččaldahttit ášši Norgga duopmostuoluin lea ahte áššečuoččaldahtti oaivvilda ahte lea riektegáibádus , ja ahte lea duohta dárbu mearridit gáibádusa áššáskuhttojuvvoma ektui , gč. veardnelága § 1 – 3 .
For organisasjoner og offentlige organer suppleres denne bestemmelsen av § 1 – 4 .	Organisašuvnnaid ja almmolaš orgánaid várás ollista § 1 – 4 dán mearrádusa .
I tillegg må saksøkeren ha partsevne .	Dan lassin ferte áššáskuhttis leat áššebeali nákca .
Hvem som har partsevne , er i utgangspunktet regulert i tvisteloven § 2 – 1 .	Geas áššebeali nákca lea , mudde veara ­dnelága § 2 – 1 .
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister ( tvisteloven ) , som trådte i kraft 1.1.2008 , omhandler søksmålsadgang for organisasjoner mv. .	Láhka soabaheami ja lágasteami birra siviila riidduin ( veardneláhka ) , mii bođii fápmui 01.01.2008 , válddahallá organisašuvnnaid jd. áššečuoččaldahttinvejolašvuođa .
I tvistelovens § 1 – 4 annet ledd slås det fast at « Offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser kan på tilsvarende måte reise søksmål for å ivareta disse . »	Veardnelága § 1 – 4 nuppi lađđasis daddjojuvvo ahte « Almmolaš orgánat maid bargamuš lea ovddidit sierra beroštusaid sáhttá seamma láhkai čuoččaldahttit ášši daid fuolahan dihtii » .
Om dette sies det i Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 30. oktober 2007 om forholdet til ny tvistelov § 1 – 4 annet ledd at Sametinget er et « offentlig organ med oppgave å fremme særskilte interesser » , og vil kunne reise søksmål om forhold for å ivareta interesser som det har til oppgave å ivareta , dersom den konkrete saken gjelder forhold som ligger innenfor Sametingets « formål og naturlige virkeområde » og ivareta de « særskilte interesser » som Sametinget skal fremme .	Dan birra daddjojuvvo golggománu 30. beaivvi 2007-mannosaš Láhkaossodaga dulkoncealkámušas oktavuođa birra ođđa veardneláhkii § 1 – 4 nuppi lađđasis ahte Sámediggi lea « almmolaš orgána man doaibma lea ovddidit sierra beroštumiid » , ja sáhttá čuoččaldahttit ášši diliid birra maid lea bid ­djojuvvon fuolahit , jus konkrehta ášši guoská dilálašvuođaide mat gullet olggobeallái Sámedikki « ulbmiliid ja lunddolaš doaibmasuorggi » ja fuolahit « sierra beroštumiid » maid Sámediggi galgá ovddidit .
I tillegg må de øvrige vilkårene for å gå til sak være oppfylt , jf. tvisteloven § 1–3 .	Dan lassin fertejit eará áššečuoččaldahttin ­eavttut leat ollašuhttojuvvon , gč. veardnelága § 1–3 .
Mer konkrete illustrasjoner på omfanget av Sametingets søksmålskompetanse i medhold av tvisteloven § 1 – 4 framkommer i Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 30. oktober 2007 .	Eanet konkrehta govvideapmi Sámedikki áššečuoččaldahttingelbbolašvuođa viidodagas veardnelága § 1 – 4 vuođul boahtá ovdan golgg ­ot-mánu 30. beaivvi 2007-mannosaš Láhkaossodaga dulkoncealkámušas .
7.4.6 Ansattes stilling	7.4.6 Bargiid sajádat
Det har siden Sametingets etablering vært forutsatt at Sametingets personale er statstjenestemenn og som sådanne underlagt tjenestemannloven , tjenestetvistloven , lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn og lov om Statens pensjonskasse .	Sámedikki ásaheami rájes lea eaktuduvvon ahte Sámedikki bargit leat stáhtavirgehasat ja danin ­sidjiide gustojit virgehasláhka , virgeriidoláhka , láhka almmolaš virgehasaid ahkerájá birra ja láhka Stáhta penšuvdnakássa birra .
Unntak gjelder imidlertid fra tjenestemannsloven § 5 idet tilsettingsmyndigheten i henhold sameloven § 2 – 12 annet punktum er lagt til Sametinget .	Dattetge lea spiehkastat virgehaslága § 5:s dannego virgádanváldi sámelága § 2 – 12 nuppi lađđasa vuođul lea biddjojuvvon Sámediggái .
Ot.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) uttaler at denne tilsettingsretten er begrunnet med at « Det gjelder her et område hvor behovet for statlig styring etter departementets syn bør stå tilbake for hensynet til samisk selvråderett » .	Od.prp. nr. 33 ( 1986 – 87 ) dadjá ahte dán virgádanvuoigatvuođa ággan lea ahte « Dás lea sáhka dakkár suorggis mas stáhtalaš stivren departemeantta mielas ii leat nu dehálaš go sámi iešmearridanvuoigatvuođa vuhtiiváldin » .
Ved overgangen til nettobudsjettering fra 1999 vurderte en det slik at det er ingenting i budsjettsystemet som tilsier at en virksomhet som blir nettobudsjettert , ikke lenger skal omfattes av et regelverk som er særskilt for statlige ansatte .	Go nuppástuhttin nettobušehttemii čađahuvvui jagi 1999 rájes , de árvvoštallojuvvui ášši nu ahte ii maidege bušeahttavuogádagas sáhte áddet nu ahte dakkár doaimmahussii mii lea nettobušehttejuvvon , eai galgga gustot njuolggadusat mat leat dušše stáhtavirgehasaid várás .
Imidlertid anbefalte arbeidsgruppen som utredet dette spørsmålet , for å motvirke framtidig uklarhet om statusen til de ansatte ved Sametinget , å innarbeide en bestemmelse i sameloven som fastslår at Sametingets ansatte omfattes av lovgivningen om statstjenestemenn .	Bargojoavku mii čielggadii dán ášši , rávvii dattetge garvima dihttii eahpečielggasvuođaid Sámedikki bargiid sajádaga birra boahtteáiggi ahte lasihuvvo mearrádus sámeláhkii mii dadjá ahte Sámedikki bargiide gustojit seamma lágat go stáhtavirgehasaide .
Sametingets direktør engasjeres på åremål og tilsetting skjer av et samlet Sameting .	Sámedikki diretevra bálkáhuvvo mearreáigái ja Sámedikki dievasčoahkkin virgáda su .
Lønnsforhold er regulert innenfor det statlige hovedtariffområdet og særavtaler .	Bálkádilálašvuođaid muddejit stáhta váldotariffasuorgi ja sierrašiehtadusat .
7.4.7 Forvaltningsloven og offentlighetsloven	7.4.7 Hálddahusláhka ja almmolašvuođaláhka
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for Sametingets virksomhet .	Hálddahusláhka ja almmolašvuođaláhka gustojit Sámedikki doibmii .
Det ble i 1997 – etter at Sametinget hadde etablert en praksis med totrinns klagebehandling innenfor sametingssystemet – tilføyd en generell bestemmelse i sameloven som fastsetter at Sametinget eller det organ som Sametinget bestemmer , skal være klageorgan på de saksområder Sametinget selv har besluttet delegert til egne underordnede organer .	Jagi 1997 – maŋŋágo Sámediggi lei ásahan geavada guovtteceahkkásaš váiddagieđahallama sámediggevuogádaga siskkobeallái – lasihuvvui oppalaš mearrádus sámeláhkii mii mearrida ahte Sámediggi dahje dan mearridan orgána galgá leat daid áššesurggiid váiddaorgána maid Sámediggi ieš lea mearridan fápmudit iežas vuollásaš orgánaide .
I saker som gjelder forvaltningen av samiske kulturminner , kan vedtak etter kulturminneloven fattet av Sametinget påklages til Riksantikvaren , jf. kap. 7.7 .	Dain áššin mat gusket sámi kulturmuittuid hálddašeapmái , sáhttet mearrádusat mat leat dahkkojuvvon kulturmuitolága vuođul , váidaluvvot Riikaantikvárii , gč. kap. 7.7 .
Den nye offentleglova fra 2006 skal avløse gjeldende offentlighetslov fra 1970 .	2006 ođđa almmolašláhka galgá boahtit jagi 1970-mannosaš almmolašvuođalága sadjái .
Også den nye loven vil gjelde for Sametinget .	Ođđa láhka gusto maiddái Sámediggái .
I forskriften til loven vil det bli fastsatt at Sametingsrådet er klageorgan i tilfeller der Sametingets administrasjon avslår en innsynsbegjæring .	Lága láhkaásahusas nannejuvvo ahte Sámediggeráđđi lea váiddaorgána dain dáhpáhusain go Sámedikki hálddahus biehttala čájeheames dokumeanttaid .
Til forskjell fra den gamle loven åpner den nye loven for at dokumenter som blir utvekslet mellom statlige organer på den ene siden og Sametinget og samiske organisasjoner på den annen side som ledd i konsultasjoner i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 , unntas fra offentlighet .	Ovddeš lága erohussan rahpá ođđa láhka vejolašvuođa doallat čiegusin dokumeanttaid mat lonohallojuvvojit gaskal stáhtalaš orgánaid ja Sámedikki ja sámi organisašuvnnaid go dat leat konsultašuvnnaid oassin nu mo ILO-konvenšuvnna nr. 169 6. artihkal cealká .
Bestemmelsen trer i kraft i løpet av høsten 2008 .	Mearrádus doaibmagoahtá čakčat 2008 .
7.4.8 Konstitusjonelle ansvarsforhold	7.4.8 Vuođđolágalaš ovddasvástádusdilálašvuođat
Sametinget er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ til regjeringen , og regjeringen kan derfor ikke være ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller politiske vedtak som Sametinget gjør på de ulike områdene .	Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána , ja danne ráđđehusas ii leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje politihkalaš mearrádusain maid Sámediggi dahká iešguđet surggiin .
Når det gjelder bevilgningene over statsbudsjettet har imidlertid statsråden et ansvar for å sørge for at forutsetningene for Stortingets vedtak blir fulgt opp .	Juolludusaid hárrái stáhtabušeahtas lea ministaris dattetge ovddasvástádus fuolahit ahte Stuorradikki mearrádusaid eavttut čuovvoluvvojit .
Om dette sier Justisdepartementets lovavdeling i brev 26. januar 1995 til Kommunal- og arbeidsdepartementet at : « Sametingets uavhengige stilling har betydning for statsrådens konstitusjonelle ansvar .	Dan birra dadjá Justiisadepartemeantta láhkaossodat reivvestis beaiváduvvon ođđajagimánu 26. beaivvi 1995 Gielda- ja bargodepartementii ahte : « Sámedikki sorjjasmeahttun sajádagas lea mearkkašupmi stáhtaráđi konstitutionála ovddasvástádussii .
I og med at statsråden som utgangspunkt ikke har instruksjons- eller kontrollmyndighet i forhold til Sametinget , er det i utgangspunktet heller ikke grunnlag for noe konstitusjonelt ansvar for Sametingets avgjørelser eller virksomhet for øvrig .	Go stáhtaráđis álgoálggus ii leat bagadan- ja bearráigeahččanváldi Sámedikki ektui , de ii leat álgoálggus vuođđu konstitutionála ovddasvástádussii Sámedikki mearrádusaid dahje eará doamma hárrái ge .
Det kan imidlertid tenkes at Sametinget med grunnlag i ( a ) lov , ( b ) stortingsvedtak eller ( c ) på annet grunnlag utøver myndighet eller virksomhet som er underlagt statsrådens instruksjons- eller kontrollmyndighet .	Muhto lea vejolaš jurddašit ahte Sámediggi ( a ) lága vuođul , ( b ) stuorradiggemearrádusa vuođul dahje ( c ) eará vuođul geavaha válddi dahje doaimma mii gullá stáhtaráđi bagadan- dahje bearráigeahččanválddi vuollái .
I den utstrekning dette er tilfellet vil det også foreligge et konstitusjonelt ansvar for så vidt gjelder denne myndighetsutøvingen ( virksomheten ) .	Jus leš nu , de lea maiddái vuođđolágalaš ovddasvástádus das mii guoská dán váldegeavaheapmái ( daimmahussii ) .
Hvorvidt statsråden på det enkelte området har slik instruksjons- eller kontrollmyndighet – og eventuelt hvor langt denne rekker – må bero på en tolking av vedkommende hjemmelsgrunnlag . »	Lea go stáhtaráđis suorggis dakkár bagadan- dahje bearráigeahččanváldi – ja vejolaččat man guhkás dat ollá – ferte leat gitta jearaldatvuloš láhkavuođu dulkomis . »
7.4.9 Videre utvikling i Sametingets formelle stilling	7.4.9 Sámedikki formála sajádaga viidáset ovdáneapmi
Rapporten « Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer » ble behandlet av Sametinget i plenum i september 2007 ( sak 35/07 ) .	Sámediggi meannudii raportta « Sámedikki formála sajádat ja bušeahttaprosedyrat » dievasčoahkkimisttis čakčamánus 2007 ( áššin 35/07 ) .
Sametinget mener at saken har stor prinsipiell og symbolsk betydning og slår enstemmig fast at utviklingen siden vedtakelsen av sameloven « gjør det nødvendig formelt og i lovs form å klargjøre Sametingets selvstendighet og uavhengighet til regjeringen .	Sámediggi oaivvilda ahte áššis lea stuorra prinsihpalaš ja symbolalaš mearkkašupmi ja nanne ovtta ­jienalaččat ahte ovdáneapmi sámelága mearrideami rájes « dahká dárbbašlažžan formálalaččat ja lága hámis čielggadit Sámedikki iehčanasvuođa ja sorj ­jasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui .
En fastsetting av Sametinget som eget rettsubjekt i lov er det eneste reelle alternativet for å oppnå dette . »	Sámedikki mearrideami sierra riektesubjeaktan lága bokte lea áidna duohta molssaeaktu dan juksat » .
Det sies videre i vedtaket at « Sametinget ber om at regjeringen , ved konsultasjoner med Sametinget , snarlig igangsetter et arbeid med å foreta endringer i sameloven med sikte på å formalisere Sametingets selvstendighet og uavhengighet til regjeringen . »	Viidáseappot daddjojuvvo mearrádusas ahte « Sámediggi bivdá ahte ráđđehus , konsutašuvnnaiguin Sámedikkiin , johtilit álggaha rievdadit sámelága vai sáhttá formaliseret Sámedikki iehčanasvuođa ja sorjjas ­meahttunvuođa ráđđehusa ektui » .
Sametinget er av den prinsipielle oppfatning at myndighet som Sametinget har , må ha sitt grunnlag direkte i lov .	Sámedikkis lea dat prinsihpalaš oaidnu ahte Sámedikki válddis ferte leat vuođđu njuolgga lágas .
Dette ivaretar både Sametingets uavhengige stilling overfor departement og direktorat og sikrer at det er Stortinget som formelt tar stilling til den myndighet Sametinget utøver .	Dát fuolaha sihke Sámedikki sorjjasmeahttun sajádaga departemeanttaid ja direktoráhtaid ektui ja sihkkarastá ahte Stuorradiggi dat formálalaččat árvvoštallá dan válddi maid Sámediggi geavaha .
Hvordan myndighet delegeres til Sametinget er også av betydning for hvilken rettslig stilling Sametinget skal ha .	Mo váldi fápmuduvvo Sámediggái váik ­kuha maiddái dan rievttálaš sajádahkii maid Sámediggi oažžu .
Se for øvring Sametingets årsmelding 2007 , punkt 3.3 .	Geahča muđui Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 3.3 .
Regjeringen har vurdert arbeidsgruppens forslag , og legger til grunn at den betydelige utviklingen som har skjedd i rammebetingelser og forvaltningspraksis siden sameloven ble vedtatt og Sametinget etablert , tilsier at sameloven bør endres for å tydeliggjøre Sametingets spesielle og frie stilling .	Ráđđehus lea árvvoštallan bargojoavkku evttohusa , ja atná vuođđun dan mearkkašahtti ovdáneami mii lea leamaš rámmaeavttuin ja hálddašangeavadis dan rájes go sámeláhka mearriduvvui ja Sámediggi ásahuvvui , čájeha ahte sámeláhka berre rievdaduvvot čielggasmahttin dihtii Sámedikki sierra ja friddja sajádaga .
Det foreligger etter regjeringens vurdering ikke formelle hindringer for å etablere Sametinget som eget rettssubjekt .	Ráđđehusa árvvoštallama mielde eai leat mahkkige formála hehttehusaid mat cakkašedje ásaheames Sámedikki sierra riektesubjeaktan .
Etter regjeringens vurdering er det er knyttet usikkerhet til hvilken løsning som i det lange løp vil tjene Sametinget best .	Ráđđehusa árvvoštallama mielde čatnasa eahpesihkkarvuohta dasa makkár čoavddus livččii buoremus Sámediggái guhkes áigái .
Regjeringen legger imidlertid stor vekt på Sametingets syn , og vil derfor sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt , og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis .	Ráđđehus atná dattetge Sámedikki oainnu hui dehálažžan ja danne áigu ge álggahit láhkabarggu man ulbmil lea evttohit dárbbašlaš láhkarievdadusaid vai sáhttá ásahit Sámedikki sierra riektesu ­bjeaktan ja muđui heivehit lága dálá geavadii .
En eventuell status som eget rettssubjekt må følges av en rekke begrensninger i Sametingets rettslige handleevne , for eksempel Sametingets adgang til å pådra seg forpliktelser ved avtale , til å ta opp lån , og til å engasjere seg i ulike former for økonomisk virksomhet .	Vejolaš stáhtus riektesubjeaktan dagaha ráddjemiid Sámedikki rievttálaš doaibmannákcii , ovdamearkka dihtii Sámedikki vejolašvuhtii váldit badjelasas geatnegasvuođaid soahpamušaiguin , vejolašvuhtii váldit loanaid , vejolašvuhtii oassálastit iešguđetlágan ekonomalaš doaimmaide .
Det vil også være behov for særregler om gjeldsforfølgning .	Dárbbašuvvojit maiddái sierranjuolggadusat vealgečuovvoleapmái .
I lovarbeidet vil administrative og rettighetsmessige problemstillinger på fagdepartementenes områder bli grundig utredet .	Láhkabarggus čielggaduvvojit hálddahuslaš ja vuoigatvuođalaš čuolbmačilgehusat fágadepartemeanttaid surggiin vuđolaččat .
Regjeringen vil ta endelig stilling til spørsmålet om utskilling av Sametinget som et eget rettssubjekt når forslaget fra lovarbeidet foreligger .	Ráđđehus mearrida loahpalaččat gažaldaga galgá go Sámediggi šaddat sierra riektesubjeaktan go láhkabarggu evttohus lea gárvvis .
7.5 Nye budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen	7.5 Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš ođđa bušeahttabargovuogit
Da Sametinget i 1999 ble organisert som en virksomhet med særskilte fullmakter ( nettobudsjettert ) ble det etablert nye budsjettrutiner i arbeidet med samiske saker i budsjettsammenheng , bl.a. er det siden 1999 utgitt et årlig rundskriv om behandling og samordning av samiske saker i statsbudsjettet .	Go Sámediggi jagi 1999 organiserejuvvui dakkár doaimmahussan mas leat sierra fápmudusat ( nettobušehttejuvvon ) , ásahuvvojedje ođđa bušeahttabargovuogit sámi áššiid bargui bušeahttaoktavuođas , earret eará lea jagi 1999 rájes sáddejuvvon jahkásaš johtučálus sámi stáhtabušeahttaáššiid gieđahallama ja oktiiordnema birra .
En av intensjonene med å innføre nye budsjettrutiner var å synliggjøre samiske spørsmål på en bedre måte enn tidligere og få til en helhetlig behandling av samiske saker i budsjettprosessen .	Okta áigumuš ođđa bušeahttarutiinnaid ásahemiin lei čalmmustit sámi áššiid buorebut go ovdal ja oaččohit sámi áššiid ollislaš meannudeami bušeahttaproseassas .
Et sentralt element var også at de samiske sakene skulle framstilles samlet til regjeringens budsjettkonferanser .	Eará guovddáš ulbmil lei maiddái ahte sámi áššit válddahallojuvvojit čoahkis ráđđehusa bušeahttakonferánssaide .
Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og gir her sitt syn på behov for nye tiltak for å styrke samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámediggi ráhkada juohke jagi iežas bušeahttaevttohusa ja dovddaha das iežas oainnu makkár ođđa doaibmabijut dárbbašuvvojit ovddidit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
Sametingets budsjettbehov inngår som et grunnlagsdokument i regjeringens arbeid med satsingsforslagene på det samepolitiske feltet .	Sámedikki bušeahttadárbbut leat vuođđodokumeanta ráđđehusa bargui áŋgiruššanevttohusaiguin sámepolitihkalaš suorggis .
Avtale om nærmere prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble inngått i mai 2005 , jf. kap. 7.2 .	Šiehtadus dárkilet bargovugiid birra stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid várás vuolláičállojuvvui miessemánus 2005 , gč. kap. 7.2 .
Under arbeidet med konsultasjonsavtalen ble det enighet om at det er nødvendig å se på prosedyrer for utarbeidelsen av Sametingets budsjett som en egen sak , fordi utarbeidelsen av de årlige statsbudsjettene reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger .	Konsultašuvdnašiehtadusa barggus lei ovttamielalašvuohta das ahte lea dárbu geahčadit makkár bargovuogit leat Sámedikki bušeahta ráhkadeamis sierra áššin , dannego jahkásaš stáhtabušeahtaid ráhkadeamis čuožžilit sierra gažaldagat ja čuolbmačilgehusat .
I arbeidsgrupperapporten « Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer » er tre ulike modeller for nye budsjettprosedyrer drøftet .	Bargojoavkoraporttas « Sámedikki formála sajádat ja bušeahttabargovuogit » leat golbma sierralágan ođđa bušeahttabargovugiid málle árvvoštallojuvvon .
Modell 1 tar utgangspunkt i dagens budsjettrutiner og konsultasjonsprosedyrene .	Málle 1 vuođđun leat dálá bušeahttabargovuogit ja konsultašuvdnavuogit .
Modellen innebærer at det etableres nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål .	Málle sisttisdoallá ahte ásahuvvojit dárkilet njuolggadusat das mo galgá čađahit konsultašuvnnaid sámi ulbmiliid bušeahta birra .
Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål .	Málle 2 vuođđun lea ahte dihto proseantaoassi stáhtabušeahtas sámi ulbmiliidda addojuvvo Sámediggái .
Modell 3 tar utgangspunkt i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng , samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften .	Málle 3 vuođđun lea gaskavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide bušeahta olis , ja vuođđun leat maiddái stáhta ja eanadoalu ja boazodoalu ealáhusorganisašuvnnaid oahpes váldošiehtadallamat .
Modellen innebærer at det i likhet med for eksempel kommuneopplegget og reindriftsforhandlingene legges fram en stortingsproposisjon om våren , og legger således til rette for at de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår .	Málle mielddisbuktá ahte seamma láhkai go ovdamearkka dihtii gielddavugiin ja boazodoallošiehatdusain ovddiduvvo stuorradiggeproposišuvdna giđđat , ja láhčá dan láhkai diliid nu ahte bušeahttarámmat sámi ulbmiliidda leat čielgan buoril ovdalgo ođđa bušeahttajahki álgá .
På bakgrunn av en samlet vurdering av modellene mente arbeidsgruppen at modell 3 best ivaretar bl.a. de folkerettslige forpliktelsene som påligger staten overfor urfolk .	Málliid ollislaš árvvoštallama vuođul oaivvildii bargojoavku ahte málle 3 buoremusat fuolaha earret eará daid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mat stáhtas leat álgoálbmoga ektui .
Arbeidsgruppen la i sin vurdering til grunn at statens konsultasjonsplikt også ville gjelde arbeidet med å utarbeide de delene av det årlige statsbudsjettet som omhandler samiske formål .	Bargojoavku anii árvvoštallamisttis vuođđun ahte stáhta konsultašuvdnageatnegasvuohta maiddái gullá daid jahkásaš stáhtabušeahta osiide mat gusket sámi ulbmiliidda .
I følge arbeidsgruppen er dette i tråd med ILO-konvensjon nr. 169 6.1. a , som slår fast at staten er forpliktet til å konsultere urfolk når det vurderes å innføre « lovgivning eller administrative tiltak » som kan få direkte betydning for dem .	Bargojoavkku mielas čuovvu dát ILO-konvenšuvnna nr. 169 6.1. a , mii nanne ahte stáhta lea geatnegas konsulteret álgoálbmoga go árvvoštallet čađahit « lágaid dahje hálddahuslaš doaibmabijuid » mat sáhttet sidjiide njuolgga váikkuhit .
Arbeidsgruppens fortolkning bygget på ILOs manual 5 , hvor det framgår at et vidt spekter av tiltak vil kunne omfattes av begrepet .	Bargojoavku dulkui ášši ILO manuála 5 vuođul , mas čuožžu ahte doaba sáhttá guoskat ollu iešguđetlágan doaibmabijuide .
I tillegg til lover og grunnlovsforslag nevnes retningslinjer , programmer , tjenester eller politiske vedtak .	Lága ja vuođđolágaevttohusa lassin namahuvvojit njuolggadusat , prográmmat , bálvalusat dahje politihkalaš mearrádusat .
Arbeidsgruppen henviste også til ILO-konvensjon 169 artikkel 7.1 , som slår fast at urfolk « så langt som mulig skal ha kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling » .	Bargojoavku čujuhii maiddái ILO-konvenšuvnna 169 artihkkalii 7.1 , mii nanne ahte álgoálbmogat « nu bures go jo vejolaš galget beassat hálddašit iežaets ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami » .
I forbindelse med Sametingets behandling av sak 35/07 Sametingets formelle stilling uttalte Sametinges plan- og finanskomité at « dagens budsjettprosedyrer for Sametinget ikke oppfyller retten til å bestemme over det samiske folkets økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Go Sámediggi meannudii ášši 35/07 Sámedikki formála sajádat celkkii Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi ahte « Sámedikki dálá bušeahttabargovuogit eai ollašuhte sámi álbmoga vuoigatvuođa mearridit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Det er behov for å arbeide videre med staten for å etablere en prosedyre hvor Sametinget kommer i en reell forhandlingsposisjon om de økonomiske rammebetingelsene for Sametinget . »	Lea dárbu bargat eanet stáhtain ásahan dihtii dakkár bargovugiid mat attášedje Sámediggái duohta šiehtadallansajádaga Sámedikki ekonomalaš rámmaeavttuid birra » .
Videre ble det uttrykt at « en modell der det legges fram en stortingsproposisjon som avklarer de budsjettmessige rammene vil legge til rette for en bedre saksbehandling i Sametinget , er et første skritt i riktig retning for økt selvbestemmelse .	Viidáseappot daddjojuvvui ahte « málle mas ovddiduvvo stuorradiggedieđáhus mii čielggada bušeahttarámmaid , láhčá diliid buoret áššemean ­nudeapmái Sámedikkis , ja dat lea vuosttaš lávki rivttes guvlui iešmearrideami hárrái .
Sametinget kan da føre gode prosesser om prioriteringer innenfor de gitte økonomiske rammene , i forhold til institusjonene vi har ansvaret for og for det øvrige samiske samfunn .	Sámediggi sáhttá dalle čađahit buriid proseassaid vuoruhemiid birra addojuvvon ekonomalaš rámmaid siskkobealde , daid ásahusaid ektui main mis lea ovddasvástádus ja muđui sámi servodaga ektui .
Dette vil bringe mer fokus på utvikling og framtidige behov i det samiske samfunnet og vil gi Stortinget anledning til årlig å ta stilling til utviklingen av det samiske samfunnet .	Dát čalmmustahtášii eanet sámi servodaga ovdáneami ja boahtteáiggi dárbbuid ja attášii Stuorradig ­gái vejolašvuođa árvvoštallat sámi servodaga ­ovdáneami .
Det er behov for en ordning mellom Sametinget og sentrale myndigheter som i mye større grad vil gjøre Sametinget i stand til å være premissleverandør for samepolitikken i Norge . »	Dárbbašuvvo Sámedikki ja guovddášeiseválddiid gaskasaš ortnet mii buorebut dahká Sámediggái vejolažžan leat Norgga sámepolitihka eaktudeaddji » .
Det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske formål og til Sametinget .	Dehálaš lea ahte Sámediggi eanet go odne beassá mielde ráhkadit sámi ulbmiliid bušeahta ja Sámedikki bušeahta .
Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren , statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før regjeringens første budsjettkonferanse .	Ráđđehus áigu láhčit diliid nu ahte ásahuvvo ortnet bistevaš konsultašuvdnačoahkkimiiguin maidda oassálastet finánsaministtar , sámi áššiid stáhtaráđđi ja Sámediggi , ovdal ráđđehusa vuosttaš bušeahttakonferánssa .
Regjeringen vil invitere Sametinget til konsultasjoner om utformingen av slike budsjettprosedyrer .	Ráđđehus áigu bovdet Sámedikki konsultašuvnnaide dakkár bušeahttaprosedyraid ráhkadeami birra .
Dersom det er mulig bør prosedyrene kunne legges til grunn for arbeidet med statsbudsjettet 2010 .	Jus leš vejolaš de berrejit prosedyrat leat 2010 stáhtabušeahta barggu vuođđun .
7.6 Ny plandel i plan- og bygningsloven – Sametingets innsigelsesrett	7.6 Plána- ja huksenlága ođđa plánaoassi – Sámedikki vuoigatvuohta ákkastit vuostá
Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov ( Ot.prp. nr. 32 ( 2007 – 2008 ) ) , jf. kap. 20.2.1 .	Ráđđehus ovddidii guovvamánus 2008 ođđa plána- ja huksenlága evttohusa ( Od.prp. nr. 32 ( 2007 – 2008 ) ) , gč. kap. 20.2.1 .
Plan- og bygningslovens regler , og hvordan loven blir praktisert , har stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt .	Plána- ja huksenlága njuolggadusat ja mo láhka geavahuvvo , leat hui dehálaččat dasa mo sámi beroštusat vuhtiiváldojuvvojit .
Det er viktig å sikre at også samiske interesser ivaretas gjennom innsigelse .	Dehálaš lea sihkkarastit ahte sámi beroštusat ge fuolahuvvojit vuosteákkastemiin .
Innsigelsesordningen er nødvendig i det samlede plansystemet for å sikre at overordnede interesser ivaretas og følges opp tilstrekkelig i kommunale planer , og at plansaker løftes opp til sentral avgjørelse hvor det er konflikt mellom myndigheter om viktige spørsmål .	Vuosteákkas ­tanortnet lea dárbbašlaš olles plánavuogádahkii sihkkarastin dihtii ahte bajimus beroštumit vuhtiiváldojuvvojit ja čuovvoluvvojit doarvái bures gielddaplánain , ja ahte plánaáššit loktejuvvojit guovddáš mearrideapmái go lea sierramielalašvuohta eiseválddiid gaskkas dehálaš áššiid birra .
I tråd med forslaget fra Planlovutvalget skal Sametinget ha samme rolle i forhold til planlegging som statlige organer .	Plánaláhkalávdegotti evttohusa mielde galgá Sámedikkis leat seamma rolla go stáhta eiseválddiin plánema oktavuođas .
Lovens § 5 – 4 klargjør Sametingets rett til å fremme innsigelse til kommunale planer .	Lága § 5 – 4 nanne Sámedikki vuoigatvuođa ovddidit vuosteákkaid gielddaplánaide .
Dette gjelder i utgangspunktet for områder i Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke , Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke .	Dát guoská álgoálggus guovlluide Finnmárkkus , Romssas , Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas , ja vel gielddain Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros Lulli-Trøndelágas , Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal gielddain Hedmárkku fylkkas ja Surnadal ja Rindal gielddain Møre og Romsdal fylkkas .
Hva som er « av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse » , må i stor grad være Sametingets egen skjønnsmessige vurdering .	Mii lea « mearkkašahtti dehálaš sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimmaheapmái » , ferte Sámediggi ieš árvvu mielde árvvoštallat .
Det vil ikke alltid være klart hvordan samiske interesser berøres av en plan .	álot ii leat čielggas mo plána váikkuha sámi beroštumiide .
Det kan være ulike oppfatninger innenfor den samiske befolkning om hvilke virkninger en plan vil ha for dem , og det vil kunne foreligge forskjellige samiske interesser på samme måte som det vil være i befolkningen ellers .	Dákkár diliin lea Sámedikki ovddasvástádus ollislaččat vihkkedallat ja árvvoštallat leat go ollašuhttojuvvon eavttut ákkastallat vuostá , ja lea go ášši nu dehálaš ahte vuosteákkat galget ovddiduvvot .
Forholdet må ha en særlig betydning for den samiske befolkning , jf. sameloven § 2 – 1 , for å omfattes av Sametingets innsigelsesrett .	Dilli ferte leat hui dehálaš sámi álbmogii , gč. sámelága § 2 – 1 , ovdalgo Sámedikkis lea vuosteákkastallanvuoigatvuohta .
Det presiseres at innsigelsesadgangen for Sametinget ikke gjelder forhold som er like viktige og gjelder på samme måte for befolkningen generelt .	Aiddostahttojuvvo ahte Sámedikkis ii leat vuosteákkastallanvuoigatvuohta dakkár diliid oktavuođas mat leat seamma dehálaččat álbmogii muđui ja gusket seamma láhkai álbmogii oppalacččat .
For slike spørsmål er det andre organer som er rette innsigelsesmyndighet .	Dakkár gažaldagaid hárrái leat eará orgánat rivttes vuosteággaeiseválddit .
For reindriftsfaglige spørsmål er det områdestyrene for det enkelte reinbeiteområde som i henhold til instruks gitt av Landbruks- og matdepartementet skal være innsigelsesmyndighet i saker etter plan- og bygningsloven .	Boazodoallofágalaš gažaldagaid dáfus leat guovllustivrrat mat Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta instuksa vuođul galget leat vuosteággaeiseválddit plána- ja huksenlága áššiin .
Sametinget som et samisk folkevalgt organ vil kunne ha andre helhetlige samiske hensyn og avveininger å ta enn Områdestyret for reindriften .	Sámedikkis sámi álbmotválljen orgánan sáhttet leat eará ollislaš sámi deastagat ja vihkkedallamat vuhtiiváldit go boazodoalu Guovllustivrras leat .
Ved avveiingen av ulike hensyn skal det når forholdet til reindriften er begrunnelse for innsigelse , legges til grunn at det er Områdestyret som gir uttrykk for næringsmessige vurderinger mens Sametinget gir uttrykk for mer generelle politiske vurderinger .	Iešguđetlágan deastagiid vihkkedallá go boazodoalu dilálašvuođaid geažil leat vuosteákkat , galgá atnit vuođđun ahte Guovllustivra buktá ealáhussii guos-ki árvvoštallamiid ja Sámediggi fas dovddaha eanet oppalaš politihkalaš árvvoštallamiid .
Dersom Sametinget og områdestyrene vurderer spørsmålet om innsigelse ulikt , vil ikke dette ha noen betydning for om innsigelse kan fremmes , men vil inngå som en del av avveiningen departementet må gjøre i saken når den skal avgjøres av departementet .	Jus Sámediggi ja guovllustivrrat árvvoštallet vuosteággagažaldaga goappatge láhkai , de dat ii mearkkaš ahte ii sáhte ovddidit vuosteákkaid , muhto dat šaddaet dan vihkkedallama oassin maid departemeanta ferte dahkat go departemeanta mearrida ášši .
Sametinget avgjør selv om det skal fremmes innsigelse på bakgrunn av at en plan får « vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse » og hvordan innsigelsen skal begrunnes .	Sámediggi mearrrida ieš ovddida go vuosteákkaid dan geažil go plána dagaha « mearkkašahtti váikkuhusa sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimmaheapmái » ja mo vuosteákkastallama hábme .
Når Sametinget fremmer innsigelse til planer i Finnmark , vil det kunne være naturlig å anvende retningslinjene som Sametinget selv fastsetter iht. Finnmarksloven § 4 .	Go Sámediggi ovddida vuosteákkastallama plánaide Finnmárkkus , sáhttá dalle leat lunddolaš geavahit njuolggadusaid maid Sámediggi ieš mearrida Finnmárkolága § 4 vuođul .
Retningslinjene er for øvrig bindende for offentlige myndigheters vurdering av samiske hensyn .	Njuolggadusat geatnegahttet muđui almmolaš eiseválddiid go árvvoštallet sámi deastagiid .
Det vil også kunne være aktuelt å utarbeide statlige planretningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , jf. NOU 2003:14 , kapittel 7.24.2 .	Guovdil lea maiddái ráhkadit stáhtalaš plánanjuolggadusaid sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastimii , gč. NOU 2003:14 , kapihttala 7.24.2 .
Statlige planretningslinjer for dette formålet kan gis etter konsultasjoner med Sametinget og reindriften .	Stáhtalaš plánanjuolggadusat dán ulbmilii sáhttet addojuvvot konsultašuvnnaid vuođul Sámedikkiin ja boazodoaluin .
Sametinget er i dag myndighet etter kulturminneloven og ivaretar samiske kulturminneinteresser etter plan- og bygningsloven .	Sámediggi lea odne eiseváldi kulturmuitolága vuođul ja dat fuolaha sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenlága vuođul .
I 2006 fikk Sametinget i denne forbindelse ca. 650 plansaker til uttalelse , mens det i 2005 var overkant av 500 saker .	Jagi 2006 oaččui dán oktavuođas sullii 650 plánaášši cealkámuššii , ja jagi 2005 ledje eanebuš go 500 ášši .
De nye lovbestemmelsene , som blant annet klargjør Sametingets innsigelsesrett , kan innebære en økning i Sametingets arbeidsmengde fordi saksfeltet utvides til også å gjelde spørsmål av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsliv .	Ođđa láhkamearrádusat mat earret eará nannejit Sámedikki vuosteákkastallanvuoigatvuođa , sáhttet mielddiset buktit Sámediggái lasi bargonoađi dannego áššesuorgi maiddái viidána nu ahte guoská gažaldagaide mat leat mearkkašahtti dehálaččat sámi kultuvrii ja ealáhusaide .
7.7 Organisering av samisk kulturminneforvaltning	7.7 Sámi kulturmuitohálddašeami organiseren
Det strategiske målet for kulturminneforvaltningen er : « Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på som bruksressursar , og som grunnlag for kunnskap , oppleving og verdiskaping .	Kulturmuitohálddašeami strategalaš ulbmil lea : « Kulturmuittuid ja kulturbirrasiid šláddjiivuohta galgá hálddašuvvot ja seailluhuvvot geavahanresursan , ja dieđu , muosáhusa ja árvoháhkama vuođđun .
Eit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på i eit langsiktig perspektiv » ( jf. Miljøverndepartementets St. prp. nr. ( 2007 – 2008 ) ) .	Válljejuvvon ovddasteaddji kulturmuittut ja kulturbirrasat galget seailluhuvvot guhkilmas perspektiivii » ( gč. Birasgáhttendepartemeantta Sd.prp.nr. 1 ( 2007 – 2008 ) ) .
Samiske kulturminner er viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie .	Sámi kulturmuittut leat sámi historjjá ja ovdahistorjjá dehálaš duođaštanávdnasat .
Opprettelsen av en egen kulturminneforvaltning for samiske kulturminner innebærer en anerkjennelse av at det eksisterer en egen samisk fortid .	Go sámi kulturmuittuide lea ásahuvvon sierra kulturmuitohálddašeapmi , de leat maiddái dohkkehan ahte lea sámi vássánáigi .
Regjeringen legger til grunn at det er en bred enighet om at det må være reell samisk innflytelse i samisk kulturminnepolitikk og - forvaltning .	Ráđđhus atná vuođđun ahte lea viiddis ovttamie ­lalašvuohta ahte sámiin lea duohta dadjamuš sámi kulturmuitopolitihkas ja - hálddašeamis .
Dette må gjelde uavhengig av valg av det formelle grunnlaget for tildeling av forvaltningsmyndighet i oppfølgingen av regjeringens beslutning om endringer i Sametingets formelle stilling .	Nu galgá leat beroškeahttá hálddašanválddi juohkima formála vuođu válljemis go čuovvola ráđđehusa mearrádusa rievdadit Sámedikki formála sajádaga .
7.7.1 Dagens organisering av samisk kulturminneforvaltning	7.7.1 Sámi kulturmuitohálddašeami dálá organiseren
I 1994 ble forvaltningen av samiske kulturminner lagt til Samisk kulturminneråd , som var et regionalt forvaltningsorgan for samiske kulturminner og fikk delegert forvaltningsmyndighet tilsvarende fylkeskommunen .	Jagi 1994 biddjojuvvui sámi kulturmuittuid hálddašeapmi Sámi kulturmuitoráđđái , mii lei sámi kulturmuittuid regionála hálddašaneiseváldi ja dasa fápmuduvvui seamma hálddašanváldi go dat mii lei fylkkagielddas .
Denne ordningen var for en prøveperiode .	Dát ortnet bisttii geahččalanáigodaga .
Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametinget og forholdt seg til Sametinget gjennom årsrapporter , virksomhetsplaner og som arbeidsgiver- og budsjettansvarlig , men var underlagt Miljøverndepartementets instruksjonsadgang i forvaltningen av kulturminneloven .	Sámediggi ásahii Sámi kulturmuitoráđi man gaskavuohta Sámediggái lei ahte Sámi kulturmuitoráđđi sáddii jahkedieđáhusaid , doaibmaplánaid Sámediggái mii fas doaimmai bargoaddin ja bušeahttaovddasvástideaddjin , muhto Sámi kulturmuitoráđđi gulai Birasgáhttendepartemeantta bagadanvejolašvuođa vuollái kulturmuitolága hálddašeamis .
Rådet var organisert med en sentraladministrasjon i Varangerbotn i Finnmark som var bindeledd mellom rådet og forvaltningen ved de regionale kontorene i Troms ( Tromsø ) , Nordland ( Drag ) og Trøndelag ( Snåsa ) .	Ráđđi lei organiserejuvvon nu ahte dan guovddášhálddahus lei Vuonnabađas Finnmárkkus mii doaimmai čanastahkan gaskal ráđi ja regionála hálddašankontuvrraid Romssa fylkkas ( Romssa gávpogis ) , Nordlándda fylkkas ( áiluovttas ) ja Trøndelágas ( Snoasas ) .
Sametinget vedtok at Samisk kulturminneråd skulle legges ned fra 2001 .	Sámediggi mearridii ahte Sámi kulturmuitoráđđi galgá heaitit doaibmamis jagi 2001 rájes .
Samisk kulturminneråds administrasjon ble innlemmet i Sametingets administrasjon .	Sámi kulturmuitoráđi hálddahus ovttastuvvui Sámedikki hálddahusain .
Den regionale inndelingen forble den samme som tidligere .	Regionála juohku bisui nu mo dat lei ovdal .
Tromskontoret flyttet senere til Kåfjord .	Romssa gávpoga kontuvra fárrehuvvui maŋŋil Gáivutnii .
Miljøverndepartementet vedtok å ha en prøveperiode av denne ordningen , første omgang i inntil 3 år , i påvente av prinsipielle avklaringer av Sametingets rolle .	Birasgáhttendepartemeanta mearridii geahččalit dán ortnega , vuos eanemusat golbma jagi , dan boddii go vurde Sámedikki rolla prinsihpalaš čielggademiid .
Det var behov for å få modellen og erfaringene vurdert opp mot problemstillinger av politisk , juridisk og konstitusjonell art. Ordningen ble evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning i 2003 .	Dárbu lei árvvoštallat málle ja vásáhusaid politihkalaš , juridihkalaš ja vuođđolágalaš čuolbmačilgemiid ektui . Norsk institutt for by- og regionforskning árvvoštalai ortnega jagi 2003 .
Forvaltningen er i brev av 20.12.2004 delegert til Sametinget inntil videre , inntil en ny forvaltningsordning er avklart .	Hálddašeapmi lea juovlamánu 20. beaivvi 2004-mannosaš reivves fápmuduvvon Sámediggái gaskaboddasaččat ain ovddos guvlui , dasságo ođđa hálddašanortnet lea čielggaduvvon .
Etter kulturminneloven § 28 jf kongelige resolusjon av 9. februar 1979 § 19 , er Miljøverndepartementet gitt myndighet til å fastsette hvem som er rette myndighet og til å gi nærmere regler om gjennomføring av loven .	Kulturmuitolága § 28 vuođul , gč. guovvamánu 9. b. 1097-mannosaš gonagaslaš resolušuvnna § 19 , lea Birasgáhttendepartemeanta ožžon válddi mearridit gii lea rivttes váldi ja addit dárkilet njuolggadusaid lága čađaheami birra .
Departementet har gjennom forskrift lagt myndighet etter kulturminneloven til Riksantikvaren , Sametinget , fylkeskommunen og landsdelsmuseene / NIKU .	Departemeanta lea láhkaásahusain addán válddi kulturmuitolága vuođul Riikaantikvárii , Sámediggái , fylkkagildii ja riikaoassedávvirvuorkkáide / NIKUi .
Sametingets myndighet etter kulturminneloven følger av Forskrift av faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven , vedtatt av Miljøverndepartementet 29.5.2000 .	Sámedikki váldi kulturmuitolága vuođul čuovvu Fágalaš ovddasvástádusjuogu jd. láhkaásahusas , maid Birasgáhttendepartemeanta mearridii 29.5.2000 .
Sametinget er faglig underlagt Miljøverndepartementet og Riksantikvaren .	Sámediggi lea fágalaččat biddjojuvvon Birasgáhttendepartemeantta ja Riikaantikvára vuollásažžan .
Vedtak som Sametinget fatter vil kunne påklages til Riksantikvaren .	Mearrádusaid maid Sámediggi dahká , sáhttá guoddalit Riikaantikvárii .
Miljøverndepartementet kan gi generelle retningslinjer for utøvelsen av delegert myndighet .	Brasgáhttendepartemeanta sáhttá addit oppalaš njuolggadusaid fápmuduvvon válddi geavaheapmái .
I tillegg til formell vedtakskompetanse etter kulturminneloven , omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven .	Formála mearrádusgelbbolašvuođa maid lea ožžon kulturmuitolága vuođul , lea Sámedikki ovddasvástádus fuolahit sámi kulturmuittuid vuhtiiváldima plána- ja huksenlága áššiin plána- ja huksenlága vuođul .
Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser .	Sámediggi sáhttá ovddidit vuosteákkaid go plána gártá vuostálagaid riikkalaš ja dehálaš regionála kulturmuitoberoštumiiguin .
I likhet med fylkeskommunen har Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene og Riksantikvaren ved behov .	Nu mo fylkkagielddas ge lea de lea Sámedikkis oktiiordnenovddasvástádus ja galgá mieldásahttit hálddašandávvirvuorkkáid ja Riikaantikvára bargui dárbbu mielde .
Riksantikvaren har etablert rutiner for tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse til tross for at kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet .	Riikaantikvára lea ásahan bargovugiid dakkár dáhpáhusaid várás main Sámediggi ii ovddit vuosteákkastallama vaikke vel riikkaárvosaš kulturmuittut ja kulturbirrasat leat áitojuvvon .
I slike tilfeller skal Riksantikvaren varsles , slik at direktoratet kan vurdere å overta planen og eventuelt fremme innsigelse .	Dakkár dáhpáhusainn galgá dieđihit Riikaantikvárii nu ahte direktoráhta sáhttá árvvoštallat váldit badjelasas plána ja vejolaččat ovddidit vuosteákkaid .
Det samiske forvaltningsområdet etter kulturminneloven omfatter hele landet , men er avgrenset til å gjelde samiske kulturminner .	Sámi hálddašanguovlu kulturmuitolága vuođul lea oppa riika , muhto lea ráddjejuvvon gustot sámi kulturmuittuide .
Dette innebærer at det eksisterer to parallelle forvaltningssystemer i samiske områder , og betyr at tiltakshaver må forholde seg til to instanser innenfor samme myndighetsområde .	Dát mielddisbuktá ahte leat guokte bálddalas hálddašanvuogádaga sámi guovl ­luin ja dat mearkkaša ahte doaibmaálggaheaddji ferte vuhtiiváldit guokte eiseválddi seamma váldeguovllus .
Dette innebærer også en særskilt utfordring for forvaltningsmyndigheten og krever utstrakt samhandling og godt samarbeid .	Dát mielddisbuktá maiddái sierra hástalusa hálddašaneiseváldái ja gáibida viiddis ovttasdoaibmama ja buori ovttasbarggu .
Evalueringer både i 1998 og i 2003 6 viser at dette har fungert godt .	Sihke jagi 1998 ja jagi 2003 6 árvvoštallamat čájehit ahte dat lea bures doaibman .
Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med seks fylkeskommuner ( jf. kap. 7.3.1 ) .	Sámediggi lea vuolláičállán ovttasbargosoahpamuša guđain fylkkagielddain ( gč. kap. 7.3.1 ) .
Kulturminneforvaltning et av punktene som tas opp , og det legges opp til et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene utover hva som er fastsatt i kulturminnelovens forskrifter .	Kulturmmuitohálddašeapmi lea okta dain čuoggáin mat váldojuvvojit ovdan , ja dilálašvuođat láhččojuvvojit dakkár ovttasbargui gaskal Sáme ­dikki ja fylkkagielddaid mii lea viiddit go dat mii lea mearriduvvon kulturmuitolága láhkaásahusain .
Det legges vekt på faglig utveksling og god dialog .	áigumuš lea oaččohit fágalaš lonohallama ja buori gulahallama .
I Finnmark er partene enige om å samarbeide om å utvikle en felles plan for vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i fylket .	Finnmárkkus leat bealit ovttaoaivilis ovttasráđiid ovddidit oktasaš plána das mo buoremusat suodjalit ja hálddašit fylkka kulturmuittuid ja kulturbirrasiid .
I Troms er partene enige om å styrke og utvikle forvaltningskunnskapen og den kulturhistoriske kunnskapen gjennom felles prosjektarbeid .	Romssa fylkkas leat bealit ovttamielas nannet ja ovddidit hálddašanmáhtu ja kulturhistorjjálaš dieđu oktasaš prošeaktabargguin .
I sørsameområdet er partene enige om å samarbeide om arealforvaltningssaker gjennom et arealplanforum .	Oarjelsámi guovllus leat bealit soahpan ovttas bargat areálahálddašanáššiiguin areálaplánaforuma bokte .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 4.9 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa čuoggá 4.9 .
7.7.2 Framtidig organisering av samisk kulturminneforvaltning	7.7.2 Sámi kulturmuitohálddašeami boahtteáigásaš organiseren
I St. meld. nr. 16 ( 2004 – 2005 ) Leve med kulturminner sies det følgende : Spørsmålet om den framtidige organiseringen av den samiske kulturminneforvaltningen skal utredes av en arbeidsgruppe sammensatt av Miljøverndepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Riksantikvaren og Sametinget .	I Sd.dieđ. nr. 16 ( 2004 – 2005 ) Eallit kulturmuittuiguin daddjojuvvo ná : Gažaldaga sámi kulturmuitohálddašeami boahtteáigásaš organiserema birra galgá dakkár bargojoavku čielggadit mas leat mielde Birasgáhttedepartemeanta , Gielda- ja guovlodepartemeanta , Riikaantikvára ja Sámediggi .
Arbeidet skal være ferdig i løpet av første halvår av 2005 .	Bargu galgá leat gárvvis jagi 2005 vuosttaš jahkebeali .
Prøveordningen med myndighet lagt direkte til Sametinget er videreført inntil den endelige organiseringen er vedtatt .	Geahččalanortnet mas váldi lea biddjojuvvon njuolgga Sámediggái , jotkojuvvo dasságo loahpalaš organiseren lea mearriduvvon .
Arbeidsgruppens mandat ble utarbeidet av departementene og Sametinget i fellesskap .	Bargojoavkku bargomearrádusa ráhkadedje departemeanttat ja Sámediggi ovttasráđiid .
Mandatet besto i å utrede en mulig framtidig permanent forvaltningsordning med myndighet lagt direkte til Sametinget , og å utrede en mulig fordeling av myndighet og oppgaver lagt direkte til Sametinget og myndighet og oppgaver lagt til øvrig kulturminneforvaltning .	Bargomearrádus lei čielggadit boahtteáigásaš bistevaš hálddašanortnega man váldi biddjojuvvui njuolgga Sámediggái , ja čielggadit válddi ja bargamušaid vejolaš juogadeami nu ahte váldi ja bargamušat biddjojuvvojit njuolgga Sámediggái ja ahte váldi ja bargamušat biddjojuvvojit eará kulturmuitohálddašeapmái .
Arbeidsgruppen skulle også se på andre modeller for organisering og myndighetsfordeling som sikrer samisk innflytelse i forvaltning av samiske kulturminner .	Bargojoavku galggai maiddái geahčadit eará organiseren- ja váldejuohkinmálliid mat sihkkarastet sámi dadjamuša sámi kulturmuittuid hálddašeamis .
Arbeidsgruppens rapport ble ferdigstilt i august 2007 .	Bargojoavkku raporta gárvánii borgemánus 2007 .
Arbeidsgruppen har vurdert modeller for organiseringen av samisk kulturminneforvaltning .	Bargojoavku lea árvvoštallan makkár málliid mielde sáhtášii organiseret sámi kulturmuitohálddašeami .
Arbeidsgruppen har sett på det lovmessige grunnlaget for samisk kulturminneforvaltning og pekt på forhold det kan være grunnlag for å følge opp videre , samt vurdert forholdet til overordnede samepolitiske spørsmål .	Bargojoavku lea geahčadan sámi kulturmuitohálddašeami lágalaš vuođu , ja čujuhan diliide maid lea vuođđu čuovvolit viidáseappot , ja vel árvvoštallan oktavuođa bajimus sámepolitihkalaš gažaldagaide .
Sentrale problemstillinger er bl.a. knyttet til instruksjonsadgang og klagebehandling , samt at ny forvaltningsordning skal oppfylle folkerettslige forpliktelser og ligge innenfor de rammer som følger av gjeldende regelverk for forvaltning og myndighetsutøvelse .	Guovddáš čuolbmačilgehusat čatnasit earret eará bagadanvejolašvuhtii ja váiddameannudeapmái , ja vel dasa ahte ođđa hálddašanortnet galgá ollašuhttit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ja leat daid rámmaid siskko ­bealde mat čuvvot hálddašeapmái ja váldegeavaheami gustojeaddji njuolggadusaid .
Sametinget behandlet arbeidsgruppens rapport i september 2007 ( sak 37/07 ) .	Sámediggi meannudii bargojoavkku raportta čakčamánus 2007 ( áššin 37/07 ) .
Sametinget legger i sitt vedtak vekt på at samene selv må forvalte sin kulturarv .	Sámediggi atná vuođđun iežas mearrádusas ahte sámit ieža fertejit hálddašit iežaset kulturárbbi .
Sametinget framhever som et viktig prinsipp at den myndighet Sametinget utøver , gis av Stortinget , dvs. ved lov .	Sámediggi deattasta dehálaš vuođđojurddan ahte dan válddi maid Sámediggi geavaha , lea dat ožžon Stuorradikkis , dat mearkkaša lága bokte .
Sametinget mener videre at klagebehandlingen skal skje innenfor sametingssystemet .	Sámediggi oaivvilda viidáseappot ahte váidalusa galget gieđahallat sámediggevuogádagas .
Sametinget legger til grunn at Miljøverndepartementet fortsatt vil være ansvarlig fagdepartement for kulturminneloven , og slik vil ha stor innflytelse i tolkninger av loven og utvikling av forvaltningspraksis .	Sámediggi atná viidáseappot vuođđun ahte Birasgáhttendepartemeanta ain lea dat fágadepartemeanta mas lea ovddasvástádus kulturmuitolágas , ja dan láhkai dat váikkuha sakka lága dulkomii ja hálddašangeavada ovddideapmái .
Sametinget er positiv til at det gjennom fastsettelse av forskrift eller retningslinjer kan gis nærmere regler om samarbeid og saksbehandling mellom de ulike forvaltningsinstanser i kulturminneforvaltningen .	Sámediggi lea mielas dasa ahte láhkaásahusa ja láidestusaid mearrideamis sáhttá addit dárkilet njuolggadusaid kulturmuittuid guovtti hálddašaneiseválddi ovttasbarggu birra ja ášše-meannudeami birra .
Sametinget mener at Sametingets myndighet til å forvalte samiske kulturminner så snart som mulig bør fastsettes i kulturminneloven .	Sámediggi oaivvilda ahte Sámedikki váldi hálddašit sámi kulturmuittuid berre mearriduvvot kulturmuitoláhkii nu fargga go vejolaš .
Videre uttaler Sametinget i sitt vedtak at Sametinget må gis en nødvendig budsjettmessig styrking for en framtidsrettet og forsvarlig forvaltning av samiske kulturminner .	Dasto cealká Sámediggi mearrádusastis ahte Sámediggi berre oažžut dárbbašlaš bušeahttalasáhusa nu ahte sáhttá čađahit boahtteáigásaš ja dohkálaš sámi kulturmuitohálddašeami .
Sametinget fastslår i sitt vedtak at det ikke vil foreligge et grunnlag for en samisk kulturminneforvaltning lagt til Sametinget om disse forventningene ikke følges opp på en forsvarlig måte .	Sámediggi nanne iežas mearrádusas ahte Sámedikkis ii leat vuođđu čađahit sámi kulturmuitohálddašeami jus dát vuordámušat eai čuovvoluvvo dorvvolaš vuogi mielde .
Regjeringen legger til grunn at ved utforming av fremtidig samisk kulturminnepolitikk skal det legges vekt på å sikre samisk innflytelse i samsvar med folkerettslige forpliktelser , gjeldende regelverk for forvaltningens myndighetsutøvelse og overordnet kulturminne- og samepolitikk .	Ráđđehus atná vuođđun ahte go hábme boahtteáigásaš sámi kulturmuitopolitihka , de galgá geahččalit sihkkarastit sámi váikkuhanvejolašvuođaid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde , hálddašeami váldegeavaheapmái gustojeaddji njuolggadusaid mielde ja bajimus kulturmui-to- ja sámepolitihka mielde .
Sametinget er ikke et underliggende organ og kan som utgangspunkt ikke pålegges forvaltningsoppgaver på annen måte enn ved lov , jf. kap. 7.4.2 .	Sámediggi ii leat man ge vuollásaš orgána ii ge dan sáhte dábálaččat gohččut čađahit hálddašanbargamušaid eará láhkai go lága bokte , gč. kap. 7.4.2 .
Regjeringen har foreslått en endring i kulturminneloven § 28 der hjemmelen for delegasjon til Sametinget blir presisert , jf. Ot.prp. nr. 23 ( 2007 – 2008 ) .	Ráđđehus lea evttohan rievdadusa kulturmuitolága § 28:i mas láhkavuođđu fápmudit Sámediggái aiddostahttojuvvo , gč. Od.prp. nr. 23 ( 2007 – 2008 ) .
Regjeringen legger for øvrig til grunn at spørsmål om klageordninger , instruksjon , eventuell lovlighetskontroll m.m. i den fremtidige organiseringen av samisk kulturminneforvaltning skal vurderes i lovarbeidet knyttet til Sametingets rettslige stilling ( jf. kap. 7.4.9 ) .	Ráđđehus atná muđui vuođđun ahte gažaldagat váiddaortnegiid birra , bagadeami birra , vejolaš lágalašvuođabearráigeahču birra jna. sámi kulturmuitohálddašeami boahtteáigásaš organiseremis galget árvvoštallojuvvot láhkabarggus Sámedikki rievttálaš sajádaga oktavuođas ( gč. kap. 7.4.9 ) .
Når det gjelder det økonomiske grunnlaget for Sametingets arbeid med samiske kulturminner , gis det over Miljøverndepartementets budsjett tilskudd til samisk kulturminnearbeid ( kap. 1429 Riksantikvaren , post 50 ) .	Dat mii guoská Sámedikki kulturmuitobarggu ekonomalaš vuđđui , juolluduvvo Birasgáhttendepartemeantta bušeahta bokte doarjja sámi kulturmuittuid bargui ( kap. . 1429 Riikaantikvára , poasta 50 ) .
Midlene skal i hovedsak nyttes til større vedlikeholds- og restaureringsarbeid .	Ruđat galget vuosttažettiin geavahuvvot stuo ­rát ortnegisdoallan- ja ovddeštanbargguide .
Fra 2008 er bevilgningen økt med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner .	Jahkái 2008 lea juolludus lassánan 1 milj. ruvnnuin gitta 3 mij .
Miljøverndepartementet overførte i perioden 1993 – 1999 midler tilsvarende 12 stillinger til Kommunaldepartementets budsjett .	ruvnno rádjai . Birasgáhttendepartemeanta sirddii áigodagas 1993 – 1999 ruđaid 12 virggi ovddas Gieldadepartemeantta bušehttii .
Administrative ressurser til Sametingets kulturminnearbeid bevilges i dag til Sametinget over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett .	Hálddahuslaš resurssat Sámedikki kulturmuitobargui juolluduvvojit odne Sámediggái Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bušeahtas .
7.8 Sametingsvalget	7.8 Sámediggeválga
I Ot.prp. nr. 43 ( 2007 – 2008 ) foreslo regjeringen endringer i samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning .	proposišuvnnas nr. 43 ( 2007 – 2008 ) evttohii ráđđehus rievdadit sámelága mearrádusaid Sámedikki válgaortnega birra .
Målsettingen med lovendringsforslagene er å bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget og å sikre større legitimitet og status for Sametinget .	Láhkarievdadus ­evttohusat galget váikkuhit dasa ahte eanebut servet sámediggeválgii ja sihkkarastá sámediggái stuo ­rát lobálašvuohta ja stáhtusa .
De foreslåtte endringene vil gjøre at mandatfordelingen i Sametinget samsvarer bedre med de avgitte stemmene .	Evttohuvvon rievdadusat dagahit ahte Sámedikki mandáhtajuohku oktiivástida jienastagaiguin .
Endringsforslagene omfatter blant annet valgkretsinndelingen og mandatfordelingen .	Rievdadusevttohusat gusket earret eará válgabiirejuhkui ja mandáhtajuhkui .
Tallet på valgkretser ved sametingsvalget ble foreslått redusert til 7 , fra 13 i dag .	Sámediggeválgga válgabiirriid logu evttohedje geahpedit dálá gol ­bmanuppelogis čižii .
Revisjonen vil gjøre at behovet for ordningen med fire utjevningsmandater faller bort , og ordningen foreslås derfor fjernet .	Rievdadus dagaha ahte dan ortnegii mas leat njeallje dássenmandáhta , ii leat šat dárbu , ja dat ortnet evttohuvvo heaittihuvvot .
Sametinget vil således igjen ha 39 mandater .	Sámediggái báhcet dalle 39 mandáhta .
Endringsforslagene er foreslått vedtatt i vårsesjonen 2008 og forutsettes gjennomført med virkning for sametingsvalget i 2009 .	Evttohuvvon lea ahte rievdadanevttohusat mearriduvvojit jagi 2008 giđđasešuvnnas ja vurdojuvvojit čađahuvvot jagi 2009 sámediggeválggas .
Revisjon av Sametingets egen valgordning er en sak hvor det er naturlig og hensiktsmessig at Sametinget har betydelig innflytelse , og regjeringen valgte derfor å legge avgjørende vekt på Sametingets syn i arbeidet med lovendringene .	Sámedikki iežas válgaortnega rievdadeapmi lea dakkár ášši mas lea lunddolaš ja ulbmillaš ahte Sámedikkis lea mearkkašahtti dadjamuš , ja danne válljii ge ráđđehus deattuhit Sámedikki oainnu láhkarievdadanbarggus .
Et viktig grunnlag for forslagene til lovendringer var en rapport fra et faglig ekspertutvalg som ble nedsatt av Sametinget , i forståelse med departementet .	Láhkaevttohusaid dehálaš vuođđu lei raporta fágalaš áššedovdijuhkosis maid Sámediggi lei nammadan , ráđđádaladettiin departemeanttain . Govus 8.3 Sámedikki jienastuslohku
Ved behandlingen av valgordningssaken høsten 2007 foreslo Sametinget at myndigheten til å fastsette nærmere bestemmelser om sametingsvalget skulle gis til Sametinget selv , i sameloven § 2 – 7 tredje ledd , § 2 – 11 og i den foreslåtte ny § 2 – 4 , tredje ledd .	Go Sámediggi meannudii válgaortnetášši čakčat 2007 , evttohii Sámediggi ahte váldi mearridit lagat mearrádusaid sámediggeválgga birra galggai addojuvvot Sámediggái alcces , sámelága § 2 – 7 goalmmát lađđasa vuođul , §:s 2 – 11 vuođul ja evttohuvvon ođđa § 2 – 4 goalmmát lađđasa vuođul .
Denne myndigheten er i dag lagt til Kongen .	Dát váldi lea dál biddjojuvvon Gonagassii .
Forslaget ble fremmet av Sametinget etter at rapporten fra det faglige ekspertutvalget hadde vært på høring .	Sámediggi ovddidii evttohusa maŋŋágo fágalaš áššedovdijuhkosa raporta lei leamaš gulaskuddamis .
Etter departementets vurdering vil det ikke være aktuelt å fremme et slik forslag uten nærmere utredning og høring .	Departemeantta árvvoštallama mielde ii leat guovdil ovddidit dákkár evttohusa almmá lagat čielggadeami ja gulaskuddama haga .
Sametinget la på sin side stor vekt på å få gjennomført de øvrige lovendringene med virkning for sametingsvalget 2009 .	Sámediggi bealistis anii dehálažžan oažžut čađahuvvot eará láhkarievdadusaid nu ahte dat leat fámus 2009 sámediggeválggas .
På denne bakgrunn kom departementet og Sametinget i konsultasjonene til enighet om at forslaget om Sametingets forskriftskompetanse ikke skulle vurderes i den ovennevnte proposisjonen .	Dán vuođul sohpe departe ­meanta ja Sámediggi konsultašuvnnain das ahte evttohus Sámedikki láhkaásahusgelbbolašvuođa birra ii galgga árvvoštallojuvvot dás ovdalis namahuvvon proposišuvnnas .
Departementet tar sikte på å vurdere spørsmålet nærmere , slik at et eventuelt lovforslag skal kunne behandles i god tid før valget i 2013 .	Departemeanta áigu árvvoštallat ášši lagabut nu ahte vejolaš láhkaevttohusa galgá sáhttit meannudit buoril ovdal 2013 válgga .
Det legges opp til å vurdere spørsmålet nærmere i tilknytning til lovarbeidet som skal settes i gang om Sametingets rettslige og formelle stilling , jf. kap. 7.4.9 .	áigumuš lea árvvoštallat gažaldaga lagabui láhkabarggu oktavuođas mii galgá álggahuvvot Sámedikki rievttálaš ja formála sajádaga birra , gč. kap. 7.4.9 .
7.9 Strategier og tiltak	7.9 Strategiijat ja doaibmabijut
Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt , og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis .	Ráđđehus áigu álggahit láhkabarggu man ulbmil lea evttohit dárbbašlaš láhkarievdadusaid vai sáhttá ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan , ja muđui heivehit lága dálá geavadii .
En eventuell status som eget rettssubjekt må følges av en rekke begrensninger i Sametingets rettslige handleevne , for eksempel Sametingets adgang til å pådra seg forpliktelser ved avtale , til å ta opp lån , og til å engasjere seg i ulike former for økonomisk virksomhet .	Vejolaš stáhtus riektesubjeaktan dagaha ráddjemiid Sámedikki ­rievttálaš doaibmannákcii , ovdamearkka dihtii Sámedikki vejolašvuhtii váldit badjelasas geatne-gasvuođaid soahpamušaiguin , vejolašvuhtii váldit loanaid , ja vejolašvuhtii oassálastit iešguđetlágan ekonomalaš doaimmaide .
Det vil også være behov for særregler om gjeldsforfølgning .	Dárbbašuvvojit maiddái sierranjuolggadusat vealgečuovvoleapmái .
I lovarbeidet vil administrative og rettighetsmessige problemstillinger på fagdepartementenes områder bli grundig utredet .	Láhkabarggus čielggaduvvojit hálddahuslaš ja vuoigatvuođalaš čuolbmačilgehusat fágadepartemeanttaid surggiin vuđolaččat .
Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet når forslaget foreligger .	Ráđđehus mearrida iežas oaivila áššis go evttohus lea gárvvis .
Regjeringen mener at det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide Sametingets budsjett .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea dehálaš ahte Sámediggi eanet go odne beassá mielde ráhkadit Sámedikki bušeahta .
Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren , statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før regjeringens første budsjettkonferanse .	Ráđđehus áigu láhčit diliid nu ahte ásahuvvo ortnet bistevaš konsultašuvdnačoahkkimiiguin maidda oassálastet finánsaministtar , sámi áššiid stáhtaráđđi ja Sámediggi , ovdal ráđđehusa vuosttaš bušeahttakonferánssa .
Nærmere prosedyrer for hvordan disse budsjettkonsultasjonene skal gjennomføres og hva de skal omfatte vil bli utarbeidet i samråd med Sametinget .	Dárkilet bargovugiid dasa mo dáid bušeahttakonsultašuvnnaid galgá čađahit ja maid dat galget sisttiset doallat , fertejit ráhkaduvvot ovttasráđiid Sámedikkiin .
Det tas sikte på at prosedyrene skal kunne legges til grunn for arbeidet med statsbudsjettet 2010 .	Ráđđehusa áigumuš lea ahte prosedyrat galget leat 2010 stáhtabušeahta barggu vuođđun .
Regjeringen har forelått en endring i kulturminneloven § 28 der hjemmelen for delegasjon til Sametinget blir presisert , jf. Ot.prp. nr. 23 ( 2007 – 2008 ) .	Ráđđehus lea evttohan rievdadusa kulturmuitolága §:i 28 mas láhkavuođđu fápmudit válddi Sámediggái aiddostahttojuvvo , gč. Od.prp. nr. 23 ( 2007 – 2008 ) .
Regjeringen legger for øvrig til grunn at spørsmål om klageordninger , instruksjon , eventuell lovlighetskontroll m.m. i den fremtidige organiseringen av samisk kulturminneforvaltning skal vurderes i lovarbeidet knyttet til Sametingets rettslige stilling .	Ráđđehus atná muđui vuođđun ahte gažaldagat váiddaortnegiid birra , bagadeami birra , vejolaš lágalašvuođabearráigeahču birra jna. sámi kulturmuitohálddašeami boahtteáigásaš organiseremis galget árvvoštallojuvvot láhkabarggus Sámedikki rievttálaš sajádaga oktavuođas .
Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov ( Ot.prp. nr. 32 ( 2007 – 2008 ) ) der Sametinget gis innsigelsesrett og skal ha samme rolle i forhold til planlegging som statlige organer .	Ráđđehus ovddidii guovvamánus 2008 ođđa plána- ja huksenlága evttohusa ( Od.prp. nr. 32 ( 2007 – 2008 ) ) , mas Sámediggi oažžu vuosteákkastallanvuoigatvuođa ja das galgá leat seamma rolla plánemis go stáhta orgánain .
Regjeringen vil på denne måten sikre at samiske interesser ivaretas i planarbeidet .	Dán láhkai háliida ráđđehus sihkkarastit ahte sámi beroštumit fuolahuvvojit plánabarggus .
Sametinget mener at myndigheten til å fastsette nærmere bestemmelser om sametingsvalget bør gis til Sametinget selv .	Sámediggi oaivvilda ahte váldi mearridit sámediggeválgii guoski mearrádusaid berre addojuvvot Sámediggái .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å vurdere dette spørsmålet i tilknytning til lovarbeidet som skal settes i gang om Sametingets rettslige og formelle stilling .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta áigumuš lea árvvoštallat dán gažaldaga dan láhkabarggu oktavuođas mii galgá álggahuvvot Sámedikki rievttálaš ja formála sajádaga birra .
Sametingsvalget har hittil ikke vært gjenstand for valgforskning .	Sámediggeválgga ii leat vel oktage válgadutki dutkan .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid med Sametinget å sette i gang et slikt arbeid for framtidige valg .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta háliida ovttasráđiid Sámedikkiin álggahit dakkár barggu boahtteáiggi válggaid oktavuođas .
1	1
Bjørn Bjerkli og Per Selle gjør rede for denne utviklingen i kap. 2 Sametinget – kjerneinstitusjonen innenfor den nye samiske offentligheten i Samer , makt og demokrati .	Bjørn Bjerkli ja Per Selle válddahallaba dán ovdáneami kapihttalis 2 Sametinget – kjerneinstitusjonen innenfor den nye samiske offentligheten i Samer , makt og demokrati .
Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal 2003 .	Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal 2003 .
Boka er utgitt i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen .	Girji lea almmuhuvvon Fápmo- ja demokratiijačielggadeami oktavuođas .
2	2
Skogvang : Samerett ( Oslo , 2002 ) side 127 .	Skogvang : Samerett ( Oslo , 2002 ) siiddus 127 .
3	3
NOU 1984 : 18 side 588 og Ot.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) side 117 .	NOU 1984 : 18 siiddus 588 ja Od.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) siiddus 117 .
4	4
Brev av 26. januar 1995 fra Justisdepartementets lovavdeling til Kommunal- og regionaldepartementet	Ođđajagimánu 26. b. 1995-mannosaš reive Justiisadepartemeanttas Gielda- ja guovlodepartementii
5	5
ILO Convention on indigenous and tribal peoples , 1989 ( No.169 ) : A manual .	ILO Convention on indigenous peoples , 1989 ( No . 169 ) : A manual .
http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/manual.pdf	http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/manual.pdf
6	6
NIBR / Forut Finnmark rapport 2003 : Evaluering av samisk kulturminneforvaltning ,	NIRB / Forut Finnmark rapport 2003 : Evaluering av samisk kulturminneforvaltning ( Sámi lulturmuitohálddašeami árvvoštallan )
Pressemelding , 13.07.2007	Preassadieđáhus , 13.07.2007
Nr. : 86	Nr. : 86
Nye samiske veivisere	Ođđa sámi ofelaččat
Tre nye samiske veivisere ble i dag presentert på festivalen Riddu Riđđu .	Golbma ođđa sámi ofelačča oahpásmahttojuvvojedje odne Riđđu Riđđu festiválas .
Dette er det fjerde kullet med veivisere , som gjennom personlige møter med andre ungdommer skal jobbe for å fremme forståelse og interesse for det samiske .	Sii leat njealját ofelašgázzi geat deaivvadettiinneaset eará nuoraiguin , galget ovddidit áddejumi ja beroštumi sápmelašvuođas .
De nye veiviserne er May-Synnøve Trosten ( 19 ) fra Tana , Berit Kristine Andersen Guvsám ( 20 ) fra Steinkjer og Brita Iren Thomasson ( 21 ) fra Limingen .	Ođđa ofelaččat leat May-Synnøve Trosten ( 19 ) Deanus , Berit Kristine Andersen Guvsám ( 20 ) Steinkjeras ja Brita Iren Thomasson ( 21 ) Limingenis .
Veiviserne fikk lykkeønskninger fra statssekretær Berit Oskal Eira og rektor Mai Britt Utsi ved Samisk høgskole .	Stáhtačálli Berit Oskal Eira ja Sámi allaskuvlla rektor Mai Britt Utsi sávaiga ofelaččaide lihku .
– De samiske veiviserne gjør en betydningsfull jobb med å formidle kunnskaper om samisk kultur , identitet og samfunnsforhold til norsk ungdom .	– Sámi ofelaččat dahket mávssolaš barggu go sii juhket dieđuid sámi kultuvrra , identitehta ja servodatdiliid birra Norgga nuoraide .
Deres innsats er et viktig bidrag for å fremme forståelse og interesse for det samiske , sier Berit Oskal Eira .	Sin rahčan váikkuha dasa ahte sámi diliid áddejupmi ja beroštupmi sápmelašvuođas lassána , dadjá Berit Oskal Eira .
De tre veivisernes oppgave vil være å spre kunnskap om for å endre holdninger til den samiske kulturen .	Golmma ofelačča bargamušat leat juohkit dieđuid ja dan láhkai rievdadit guottuid sámekultuvrii .
Dette skal de gjøre ved å reise rundt til videregående skoler i hele landet og informere om samisk kultur , historie og samfunnsforhold .	Dan sii galget dahkat jođidettiin joatkkaskuvllaide miehtá riikka ja juohkit dieđuid sámi kultuvrra , historjjá ja servodatdilálašvuođaid birra .
Men før de kan sette i gang med reisevirksomheten , må de gjennomføre kurset ” Formidling av samisk kultur og samfunn ” ved Samisk høgskole .	Muhto ovdalgo sii johtigohtet , de fertejit sii čađahit kurssa ” Sámi kultuvrra ja servodaga gaskkusteapmi ” Sámi allaskuvllas .
De nye samiske veiviserne ( f.v. ) : May-Synnøve Trosten , Berit Kristine Andersen Guvsám og Brita Iren Thomasson .	Dát kursa lea rabas eará studeanttaide ge . May-Synnøve Trosten , Berit Kristine Andersen Guvsám og Brita Iren Thomasson .
Veiviserordningen ble etablert av departementet i 2004 og drives av Samisk høgskole .	Departemeanta ásahii ofelašortnega 2004 ja Sámi allaskuvla jođiha dan .
Høgskolen mener at de tre utvalgte veiviserne kommer til å utgjøre en dynamisk og kreativ gruppe som kommer til å ha mye å si for utviklingen av prosjektet .	Allaskuvla oaivvilda ahte golbma válljejuvvon ofelačča šaddet doaibmat dynámalaš ja hutkás joavkun mii váikkuha ollu prošeavtta ováneapmái .
Det er lagt vekt på kandidatenes personlige egenskaper , kunnskaper , formidlingsevne , kreativitet og engasjement .	Evttohasaid válljedettiin deattuhuvvojedje sin persovnnalaš iešvuođat , dieđut ja máhttu , gaskkustanattáldagat , hutkáivuohta ja indu .
May-Synnøve Trosten er vokst opp i den nordsamiske bygda Árbánatjohka / Holmesund i Deatnu / Tana .	May-Synnøve Trosten lea šaddan bajás davvisámi gilis Árbánatjogas Deanus .
Hun har det siste året vært med på å bygge opp en ny samisk barnehage i hjemkommunen .	Son lea maŋimus jagi leamaš mielde ásaheamen ođđa sámi mánáidgárddi ruovttugildii .
Berit Kristine Andersen Guvsám har sine lulesamiske røtter i Tysfjord .	Berit Kristine Andersen Guvsámis leat julevsámi ruohttasat Divttasvuonas .
Hun har så langt satset på å utvikle seg kunstnerisk gjennom utdanning .	Son lea dássážii válljen ovdánit dáiddalaččat oahpu váldidettiinis .
Brita Iren Thomasson er sørsamejente med tilhørighet til Østre-Namdal reinbeitedistrikt .	Brita Iren Thomasson lea åarjelsámi nieida gieas lea gullevašvuohta Nuorta-Namdála boazoorohahkii .
Hun har nettopp avsluttet to år på sløydlinjen på Samernas utbildningscentrum i Jokkmokk .	Son lea aiddo geargan duodjelinnjás Sámij Åhpadusguovdátjis Johkamohkis .
Mer informasjon Les veivisernes dagbøker og bakgrunn for prosjektet på for å bestille besøk til din skole .	Eanet dieđut Loga ofelaččaid beaivegirjjiid ja prošeavtta duogáža birra dás : go áiggut diŋgot ofelačča galledit iežat skuvlla .
Den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu arrangeres i Kåfjord 10. – 15. juli . www.riddu.com	Riikkaidgaskasaš álgoálbmotfestivála Riddu Riđđu lágiduvvo Gáivuonas suoidnemánu 10. – 15. b. www.riddu.com
Kontakt Prosjektleder Ofelaš / Samiske veivisere Marit Broch Johansen , Samisk høgskole Tlf : +47 7848 7728 Mob : +47 9700 7625 e-post :	Váldde oktavuođa Ofelaš-prošeavtta jođiheddjiin Marit Broch Johanseniin , Sámi allaskuvllas Tel : +47 7848 7728 Mob : +47 9700 7625 e-poasta :
St.meld. nr. 55 ( 2000-2001 )	St.dieđ. nr. 55 ( 2000-2001 )
Om samepolitikken	Sámepolitihka birra
9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår	9 Sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttut
De raske samfunnsmessige endringene og en oppvekstsituasjon som innebærer kulturelle spenninger og identitetsmessige valg , setter samiske barn og ungdom i en situasjon – med hensyn til valg av språk og kultur – som majoritetsbefolkningens barn og ungdom ikke opplever .	Johtilis servodatlaš nuppástusat ja bajásšaddandilli mii mielddisbuktá kultuvrralaš gealdduid ja identitehtalaš válljemiid , bidjá sámi mánáid ja nuoraid dakkár dillái – giela ja kultuvrra válljema hárrái – man eanádatveahkadaga mánát eai vásit .
Samiske barn og unges oppvekst foregår i dag i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering ; mellom på den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon , og på den andre siden det moderne samfunns innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder .	Sámi mánát ja nuorat bajásšaddet árbevieru ja ođasmahttima gaskasaš gealdagasdilis ; nuppi bealde lea sámi servodaga dihtomielalaš gaskavuohta iežas árbevirrui , ja nuppi bealde lea ođđaáigásaš servodaga váikkuhanfápmu ja gáibádusat nuppástuvvamii buot eallinduovdagiin .
Samiske barn og unge har i dag , på en helt annen måte enn tidligere , kontakt med det øvrige norske samfunnet .	Sámi mánáin ja nuorain lea dán áigái , áibbas eará láhkai go ovdal , oktavuohta norgalaš servodahkii muđui .
Mange har tilpasset seg storsamfunnets krav og forventninger og likevel tatt rike kulturelle tradisjoner med seg .	Eatnagat leat heivehan iežaset stuorraservodaga gáibádusaide ja vuordagiidda ja liikká váldán mielddiset rikkis kultuvrralaš árbevieruid .
Samtidig finnes fremdeles uvitenhet , negative holdninger og likegyldighet overfor samer .	Seammás gávdno ain diehtemeahttunvuohta , negatiiva miellaguottut ja fuollameahttunvuohta sámiid hárrái .
Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med gamle fordommer og uvitenhet .	Sámi mánát ja nuorat válljejit iešguđetlágan strategiijaid bokte ovddaldastit boares ovdagáttuid ja diehtemeahttunvuođa .
Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter , andre igjen velger å kjempe åpent mot disse .	Muhtumat válljejit unnibut čájehit sámi gullevašvuođaset vai veltet unohasvuođain , nuppit fas válljejit rahpasit dáid vuostá dáistalit .
Mange samiske barn og unge i dag er slektsmessig flerkulturelle .	Eatnat sámi mánát ja nuorat leat dán áigái soga dáfus máŋggakultuvrralaččat .
Mange verken kan eller ønsker å bli kategorisert som bare same eller bare norsk .	Máŋggas eai sáhte eaige háliit juogustuvvot dušše sápmelažžan dahje dušše dážan .
De fleste vil si : « Vi er samer , men vi er også norske . »	Eatnašat dáidet dadjat : « Mii leat sámit , muhto mii leat norgalaččat maid . »
I kommunene er det varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser , og ivaretakelse av disse i utformingen av de kommunale tilbudene .	Gielddain lea molsašuvvi dihtomielalašvuohta sámi mánáid ja nuoraid dárbbuid hárrái , ja dáid áimmahuššama hárrái gielddalaš fálaldagaid hábmedettiin .
9.1 En helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk	9.1 Oktilis ja bálddalastojuvvon mánáid- ja nuoraidpolitihkka
9.1.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter	9.1.1 ON konvenšuvdna máná vuoigatvuođaid birra
FNs konvensjon om barnets rettigheter bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile , politiske , økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter .	ON konvenšuvdna máná vuoigatvuođaid birra vuođđuduvvá vuđolaš dovddasteapmái ahte mánát dárbbašit vásedin suodjalusa , ja siskkilda siviila , politihkalaš , ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid .
Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen .	Ráđđehus bargá árjjálaččat dan beales ahte mánáid vuoigatvuođaid ovddiduvvojit dán konvenšuvnna mielde .
Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling .	Konvenšuvdna atná ee. deastta mearkkašumis mii juohke álbmotjoavkku árbevieruin ja kultuvrralaš árvvuin lea máná várjalussii ja su harmonalaš ahtanuššamii .
Enkelte artikler har spesiell relevans for samiske barns rettigheter .	Muhtun artihkkaliin lea erenoamáš čuožžovašvuohta sámi mánáid vuoigatvuođaide .
Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp :	Artihkal 30 addá čuovvovaš oppalaš prinsihpa :
« I land hvor det finnes etniske , religiøse eller språklige minoriteter eller urfolk , skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolk , ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur , å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk . » .	« Riikkain gos gávdnojit čearddalaš , oskkoldatlaš ja gielalaš veahádagat dahje eamiálbmogat , ii galgga mánná gii gullá diekkár veahádahkii dahje eamiálbmogii , gildojuvvot oažžumis vuoigatvuođa ovttas iežas joavkku eará miellahtuiguin návddašit iežas kultuvrra buriid , dovddastit ja atnit iežas oskkoldaga dahje geavahit iežas giela . »
De internasjonale forpliktelser som her er nedfelt får betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barns oppvekstvilkår .	Riikkaidgaskasaš geatnegasvuođain mat dás lea vuođđuduvvon , lea mearkkašupmi norgalaš eiseválddiid politihkkii máŋgga suorggis mat gusket sámi mánáid bajásšaddaneavttuide .
Det vil gjelde felt som barnehage , grunnskole , videregående skole , media og andre områder av livet der offentlige myndigheter er definert å ha et ansvar .	Dat gustojit duovdagiidda nugo mánáidgárdái , vuođđoskuvlii , joatkkaskuvlii , mediaide ja eará duovdagiidda eallimis main almmolaš eiseválddiin lea meroštallojuvvon leat ovddasvástádus .
Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre samiske barn og unge en oppvekst hvor de får styrket sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet .	Gielddain lea erenoamáš ovddasvástádus váfistit sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddama nu ahte ožžot nannejuvvot iežaset identitehta ja iežaset gullevašvuođa sámi servodahkii .
9.1.2 Barneombudet	9.1.2 Mánáidáittardeaddji
Barneombudet mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse , noe også Sametinget har påpekt og mener Barneombudet må skaffe seg .	Mánáidáittardeaddjis váilu dál sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta , juoga man maiddái Sámediggi lea čujuhan ja oaivvilda Mánáidáittardeaddji galgat háhkat .
Sametinget mener videre at det i fremtiden må opprettes et eget samisk barneombud .	Sámediggi oaivvilda velá ahte boahtteáiggis ferte ásahuvvot sierra sámi mánáidáittardeaddji .
Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig å ha ett barneombud i Norge .	Ráđđehus oaivvilda eanemus ulbmillažžan ahte lea okta mánáidáittardeaddji Norggas .
Barneombudet skal selvsagt ivareta samiske barn .	Mánáidáittardeaddji galgá diehttelasat áimmahuššat sámi mánáid .
Regjeringen er derfor enig i at Barneombudet bør ha samisk språk- og kulturkompetanse og kompetanse om samiske barn og ungdom .	Ráđđehus lea danne ovttaoaivilis ahte Mánáidáittardeaddjis berre leat sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta ja gelbbolašvuohta sámi mánáid ja nuoraid birra .
Dette er viktig for å kunne ta i mot henvendelser fra samiske barn og ungdom og for i større grad å sette fokus på og synliggjøre samiske barn og ungdom .	Dát lea deaŧalaš vai sáhttá váldit vuostá sámi mánáid ja nuoraid geat váldet oktavuođa ja vai eambbo sáhttá guovdilastit ja dahkat oinnolažžan sámi mánáid ja nuoraid .
Regjeringen viser til at Barneombudet er pålagt i lovs form å ha et nasjonalt ansvar for alle barn i Norge .	Ráđđehus čujuha ahte Mánáidáittardeaddji lea lága bokte skihkkejuvvon 1 atnit riikkagottálaš ovddasvástádusa buot mánáin Norggas .
Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur .	Ráđđehus áigu váfistit ahte Mánáidáittardeaddji oažžu sámi giela ja kultuvrra gelbbolašvuođa .
9.1.3 Kommunal barne- og ungdomspolitikk	9.1.3 Gielddalaš mánáid- ja nuoraidpolitihkka
Når samisk språk og kultur er lite synlig og tilgjengelig i familieliv , oppvekstinstitusjoner , nærmiljø , kommunale tilbud og media , er det vanskelig å utvikle en samisk identitet og tilhørighet .	Go sámi giella ja kultuvra lea unnán oinnolaš ja dábuheamis bearašeallimis , bajásšaddaninstitušuvnnain , lagasbirrasis , gielddalaš fálaldagain ja mediain , de lea váttis gárgedit sámi identitehta ja gullevašvuođa .
Påvirkning fra storsamfunnets kultur må møtes gjennom hele oppveksten med innhold fra samisk kultur .	Stuorraservodaga kultuvrra váikkuhus ferte čađat bajásšattadettiin ovddaldastojuvvot sámi kultuvrra sisdoaluin .
Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samisk barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige .	Mánáid- ja nuoraidpolitihka hábmema ja čuovvoleami juksanmearrin ferte leat ráhkadit bajásšaddanbirrasiid mánáide gos sámi ja dáža kultuvrras nu eatnat go vejolaš lea okta stáhtus ja vásihuvvojit ovttaárvosažžan .
Samisk barn og ungdom er ingen ensartet gruppe , hverken med hensyn til bosted eller til erfaringsbakgrunn .	Sámi mánát ja nuorat eai leat lágáš joavku , eai ássanbáikki eaige dovddiidusduogáža dáfus .
Det er veldig ulike vilkår for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor .	Sámi kultuvrra olggosbuktimis leat sakka iešguđetlágan eavttut mat leat das gitta gos mánát ásset .
Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet , mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles mindre synlige i offentlige sammenhenger .	Muhtun báikkiin leat sámit eanetlogus ja dainna oinnolaččat servodagas , ja eará báikkiin leat sámit unnitlogus ja eaige vel nu oinnolaččat almmolaš oktavuođain .
I følge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen , skal kommunene foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet .	Riikkapolitihkalaš njuolggadusaid mielde mánáid ja nuoraid beroštusaid nannema várás galget gielddat oppalaččat árvvoštallat mánáid ja nuoraid bajásšaddanbirrasiid vai juksanmearit ja doaibmabijut laktojuvvojit gielddaplánabargui .
Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet , vil variere fra kommune til kommune .	Maid lea dárbbašlaš bargat vai sámi mánáid ja nuoraid identitehta ja gullevašvuohta sámi servodahkii nannejuvvo , molsašuvvá gielddas gildii .
I noen kommuner er det tilbud om opplæring i samisk språk og muligheter for videreføring av samiske kulturtradisjoner som kan være det mest presserende .	Muhtun gielddain sáhttet sámi giela oahpaheapmi ja sámi kulturárbevieruid joatkinvejolašvuođat leat buot hohpolaččamusat .
I andre kommuner handler det om å få i gang en samisk barnehage og et samisk skoletilbud .	Eará gielddain lea sáhka oažžut johtui sámi mánáidgárddi ja sámi skuvlafálaldaga .
I de kommunene som tradisjonelt blir sett på som samiske kan det være framtidsutsiktene til ungdom , utdanning og framtidige arbeidsmuligheter som er det viktigste innsatsområdet .	Gielddain mat árbevirolaččat adnojuvvojit sámi gieldan , sáhttet nuoraid boahtteáiggevejolašvuođat , oahppu ja boahttevaš bargovejolašvuođat leat deaŧalaččamus rahčamušsuorgi .
Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta ja Sámediggi áigot 2001 mielde almmuhit gihppaga mii addá sámi mánáid ja nuoraid iešguđetlágan fálaldagaid oppalašgeahčaldaga .
Eksemplene fra forskjellige kommuner skal stimulere andre kommuner til sterkere innsats overfor samiske barn og ungdom .	Iešguđet gieldda ovdamearkkat galget arvvosmahttit nuppiid gielddaid garraseappot vuoruhit sámi mánáid ja nuoraid .
Heftet vil omhandle rettigheter i lover og konvensjoner , eksempler fra kommunal planlegging for og med samisk barn og ungdom , og deretter eksempler på tilbud som gis fra barn er små på helsestasjon og i barnehage , via skole- og fritidstilbud , til ungdom i utdanning og ungdomsinformasjon og muligheter til nordisk og internasjonalt samarbeid .	Gihpa čilge vuoigatvuođaid lágain ja konvenšuvnnain , ovdamearkkaid gielddalaš plánemis sámi mánáid ja nuoraid várás ja singuin ovttas , ja dasto ovdamearkkaid mat čájehit fálaldagaid mat addojuvvojit mánáide das rájes go leat unnit dearvvašdivššohagas ja mánáidgárddis , skuvla- ja astoáigefálaldagaid , ja fálaldagaid nuoraide geat leat oahpus ja nuoraidinformašuvnna ja davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbarggu vejolašvuođaid .
9.1.4 Spesielle innsatsområder	9.1.4 Erenoamáš rahčamušsuorggit
Å styrke barn og ungdoms innflytelse er et sentralt mål for regjeringen .	Mánáid ja nuoraid váikkuhanfámu nannen lea ráđđehusa guovdilis juksanmearri .
I følge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal kommunene organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part , kommer fram , og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta .	Riikkapolitihkalaš njuolggadusaid mielde mánáid ja nuoraid beroštusaid nannema várás plánemis galget gielddat organiseret plánenproseassa nu ahte oainnut mat gustojit mánáide guoskkahuvvon áššeoasálažžan , bohtet ovdan , ja nu ahte iešguđetlágan mánáid ja nuoraid joavkkut ožžot vejolašvuođa ieža oassálastit .
FNs konvensjon om barnets rettigheter slår også fast at barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem og at deres meninger skal tillegges vekt .	ON konvenšuvdna máná vuoigatvuođaid birra nanne ahte mánáin lea vuoigatvuohta cealkit oaivila áššiin mat gusket sidjiide ja ahte sin oaivilat galget adnojuvvot dettolažžan .
I løpet av 2001 vil over halvparten av landets kommuner ha etablert et barne- og ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan for barn og ungdom .	2001 mielde leat badjel bealli riikka gielddain álggahan mánáid- ja nuoraidráđi dahje sullasaš mánáid ja nuoraid váikkuhanfápmoorgána .
I kommuner med samisk befolkning vil et slikt organ være viktig for å få synliggjort samiske barn og ungdoms egne interesser og behov .	Gielddain gos lea sámi veahkadat šaddá diekkár orgána deaŧalažžan oinnolažžan dahkat sámi mánáid ja nuoraid iežaset beroštusaid ja dárbbuid .
Barne- og familiedepartementet vil fortsatt stimulere til idé- og erfaringsutveksling og arbeide for å sikre at alle grupper av barn og ungdom får delta i kommunale plan- og beslutningsprosesser og vil samarbeide med Sametinget om eksempler fra kommuner med samiske barn og ungdom .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu ain arvvosmahttit jurdda- ja dovddiiduslonohallama ja bargat váfistit ahte buot mánáid ja nuoraid joavkkut besset oassálastit gielddalaš plánen- ja mearridanproseassaide , ja áigu ovttasbargat Sámedikkiin ovdamearkkaid hárrái mat čájehit gielddain gos leat sámi mánát ja nuorat .
Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har regjeringen igangsatt et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet .	Oassin barggus buoridit mánáid ja nuoraid bajásšaddan- ja eallineavttuid lea ráđđehus álggahan bajásšaddanbirrasa nannema gárgedanprográmma .
Programmet startet i 1998 og vil strekke seg over flere år .	Prográmma álggii 1998 ja bistá máŋga jagi .
Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter .	Juksanmearrin lea nannet ja viidáseappot gárgedit báikkálaš bajásšaddanbirrasiid almmolaš ja eaktodáhtolaš fámuid viiddis ovttasbarggu bokte .
Å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltakelse , medvirkning og mestring står sentralt .	Mánáid ja nuoraid oassálastima , mieldedoaibmama ja nákcema vejolašvuođaid buorideapmi leat guovddážis .
Samtidig skal innsatsen mot vold , mobbing , rus , kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene styrkes .	Seammás galget veahkaválddi , givssideami , gárrenrihkolašvuođa ja nállevealaheami vuostálastima árjjat mánáid- ja nuoraidbirrasiin nannejuvvot .
Tana kommune / Deanu gielda var en av de ti første kommunene som var med i utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet .	Deanu gielda lei logi vuosttamuš gieldda searvvis mat ledje bajásšaddanbirrasa nannema gárgedanprográmmas mielde .
I løpet av 2001 skal det velges 10 nye kommuner .	2001 mielde galget válljejuvvot 10 ođđa gieldda .
Det vil være aktuelt å velge en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Áigeguovdilin lea válljet ovtta gieldda sámi giela hálddahanguovllus .
9.1.5 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner	9.1.5 Sámi mánáid- ja nuoraid organisašuvnnat
Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn .	Mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat leat deaŧalaččat dynámalaš ja demokráhtalaš servodaga gárgedeapmái .
Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag .	Organisašuvnnaid bargu lea maiddái deaŧalaš oaččuhit mánáid ja nuoraid mielde servodaga hábmemii sin iežaset eavttuid ja iešguđetlágan ideologalaš vuđđosa alde .
Regjeringen vil derfor fortsatt støtte mangfoldet av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet .	Ráđđehus áigu danne ain doarjut eaktodáhtolaš mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaid doaimma máŋggadáfotvuođa .
Et av disse støttetiltakene er å gi driftstilskudd til organisasjonene .	Okta doarjjadoaibmabidju lea addit doaibmadoarjaga organisašuvnnaide .
Samiske ungdomsorganisasjoner , som NSRs ungdomsutvalg og Davvi Nuorra , har fått tilskudd til drift , prosjekter og internasjonale aktiviteter .	Sámi nuoraidorganisašuvnnat , nugo NSR nuoraidlávdegoddi ja Davvi Nuorra leat ožžon doarjaga doibmii , projeavttaide ja riikkaidgaskasaš doaimmaide .
Det stilles krav til organisasjonenes størrelse og utbredelse , men det er tatt hensyn til de forhold og muligheter som gjelder samiske organisasjoner .	Organisašuvnnat gáibiduvvojit leat dihto sturrodagas ja viidodagas , muhto lea maiddái adnojuvvon deasta dilálašvuođain ja vejolašvuođain mat leat sámi organisašuvnnain .
Det er behov for å gjøre en positiv diskriminering i tråd med norsk samepolitikk .	Dárbu lea positiivvalaččat earuhit norgalaš sámepolitihka mielde .
De samiske ungdomsorganisasjonene vil spille en sentral rolle i utviklingen av ungdomssamarbeidet i Barentsregionen .	Sámi nuoraidorganisašuvnnain šaddá guovdilis rolla Barentsguovllu nuoraidbarggu gárgedeamis .
Barents Regional Youth Forum ( BRYF ) har representanter fra urfolksungdom .	Barents Regional Youth Forumis ( BRYF ) leat eamiálbmotnuoraid ovddasteaddjit .
Forumet vil få en rolle som pådriver og initiativtaker til videre utvikling av samarbeid i regionen .	Forum oažžu rolla ovddasduvdin ja álggadahkkin guovllu ovttasbarggu viidáseappot gárgedeamis .
9.2 Barnehageområdet	9.2 Mánáidgárdesuorgi
Regjeringen har som mål å legge til rette for en oppvekst hvor to språk og to kulturer kan være en berikelse for samiske barn .	Ráđđehusas lea juksanmearrin láhčit dilálašvuođaid bajásšaddamii mas guokte giela ja guokte kultuvrra sáhttet leat riggodahkan sámi mánáide .
Barnehagen skal være med på å gi barn en trygg forankring i egen kultur og har en sentral rolle som arena for å utvikle språk og identitet .	Mánáidgárdi galgá leat mielde addimin mánáide oadjebas vuđđosa sin iežaset kultuvrras ja mánáidgárddis lea guovdilis rolla giela ja identitehta gárgedeami dáhpáhusguovddážin .
Det samiske språkets stilling er forskjellig i ulike områder og bruken av samisk språk i barnehagen avhenger derfor av om barnehagen har samisk eller norsk som hovedspråk .	Sámi giela dilli lea iešguđetlágan iešguđet guovllus , ja sámi giela geavaheapmi mánáidgárddis lea danne sorjavaš das leago mánáidgárddis sámegiella vai dárogiella váldogiellan .
Variasjonen i hva slags barnehagetilbud som gis til samiske barn er stor ; fra samiske barn som har tilbud i samiske barnehager med samisk som hovedspråk til norskspråklige samebarn som får tilbud i norske barnehager .	Molsašuvvamat das makkár mánáidgárdefálaldat addojuvvo sámi mánáide leat stuorrát ; sámi mánáid rájes geain lea fálaldat sámi mánáidgárddiin main lea sámegiella váldogiellan dárogielat sámemánáid rádjai geat ožžot fálaldaga dáža mánáidgárddiin .
Man finner også eksempler på at foreldre uten samisk bakgrunn ønsker at barna skal få et samisk kultur- og språktilbud i barnehagen .	Gávdnojit maiddái ovdamearkkat mat čájehit váhnemiid geain ii leat sámi duogáš geat háliidit ahte mánát galget oažžut sámi kultur- ja giellafálaldaga mánáidgárddis .
Rammeplanen for barnehagen fastslår at hvert enkelt barn må få et barnehagetilbud som er tilpasset barnets språksituasjon .	Mánáidgárddiid rámmaplána nanne ahte juohke okta mánná galgá oažžut mánáidgárdefálaldaga mii lea heivehuvvon máná gielladillái .
I lov om barnehager er kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn presisert : « Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur ( § 7 , tredje ledd ) . »	Lágas mánáidgárddiid birra lea gieldda ovddasvástádus lágidit fálaldagaid sámi mánáide aiddostahttojuvvon : « Mánáidgárddit sámi mánáid várás galget vuođđuduvvat sámi gillii ja kultuvrii ( § 7 , goalmmát lađas ) . »
Barne- og familiedepartementet er positive til å innlede et samarbeid med Sametinget for å vurdere muligheten for at Sametinget kan gis myndighet til å gi forskrifter med hjemmel i Lov om barnehager .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea mielas ovttasbargagoahtit Sámedikkiin árvvoštallat vejolašvuođa addit Sámediggái válddi addit ásahusaid Lága mánáidgárddiid birra láhkavuđđosiin .
Det må utredes nærmere hvilke bestemmelser i barnehageloven som kan være aktuelle i denne sammenhengen .	Ferte čielggaduvvot dárkileappot makkár mearrádusat mánáidgárdelágas sáhttet leat áigeguovdilat dán oktavuođas .
Det har vært en markant økning i antall samiske barnehager det seneste tiåret .	Sámi mánáidgárddit leat mearkkašahtti láhkai lassánan maŋimuš logi jagis .
Dette er en kombinasjon av bedret barnehageutbygging generelt og en oppfølging av et sterkere ønske fra samiske foreldre om at barna deres skal få tilbud i en barnehage som bygger på samisk språk og kultur .	Dát boahtá sihke das go mánáidgárdehuksen oppalaččat lea buorránan ja go lea čuovvoluvvon sámi váhnemiid garraset sávaldat ahte sii háliidit iežaset mánáide oažžut fálaldaga mánáidgárddis mii vuođđuduvvá sámi gillii ja kultuvrii .
I 1999 var det 56 samiske barnehager som ga tilbud til i overkant av 1000 barn .	Jagis 1999 ledje 56 sámi mánáidgárddi mat adde fálaldaga badjelaš 1000 mánnái .
Disse finner man i fylkene Finnmark , Troms , Nordland , Sør-Trøndelag , Hedmark og Oslo .	Dáid gávdná Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Mátta-Trøndelága , Hedmárkku ja Oslo fylkkas .
9.2.1 Særskilt tilskudd til samiske barnehager	9.2.1 Vásedin doarjja sámi mánáidgárddiide
Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur .	Addojuvvo doarjja mánáidgárddiide main lea njuolggadusaid bokte mearriduvvon ahte dain lea sámi giella ja kultuvra vuođusin .
Intensjonen med tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og derigjennom sikre barn i disse barnehagene får utviklet og styrket sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn .	Doarjaga háhkun lea gokčat liigegoluid maid sámi mánáidgárdefálaldat mielddisbuktá ja dainna váfistit ahte mánát dáid mánáidgárddiin ožžot gárgeduvvot ja nannejuvvot iežaset sámi giela ja iežaset kulturduogáža .
Det særskilte tilskuddet til samiske barnehager ble overført til Sametinget 1. januar 2001 .	Sámi mánáidgárddiid sierradoarjja sirdojuvvui Sámediggái ođđajagemánu 1. 2001 .
Sametinget skal utarbeide nye retningslinjer for tilskuddsordningen i løpet av 2001 .	Sámediggi galgá ráhkadit ođđa njuolggadusaid doarjjaortnegii 2001 mielde .
En rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning ( Eikeland / Krogh Samiske barnehager , NIBR:1999 ) viser at det er betydelige forskjeller mellom kommuner og barnehager når det gjelder bruken av tilskuddet .	Norgga gávpot- ja guovlodutkama instituhta ( Norsk institutt for by- og regionforskning ) ( Eikeland / Krogh Samiske barnehager , NIBR:1999 ) ráhkadan raporta čájeha ahte leat mearkkašahtti erohusat gielddaid ja mánáidgárddiid gaskkas doarjaga geavaheamis .
Dette gjelder særlig i forholdet mellom de mest markante samiske områdene , og områder som kjennetegnes ved at de er i en revitaliseringsprosess .	Dát gusto erenoamážit gaskavuhtii eanemus mihtilmas sámi guovlluid ja guovlluid gaskkas mat leat ođđasislihkkanproseassas .
Forutsetningen for å utvikle barnas identitet som samer er avhengig av hvilken stilling samisk språk har i barnehagens lokalsamfunn .	Ovdehussan gárgedit mánáid identitehta sápmelažžan lea sorjavaš das makkár dilli sámegielas lea mánáidgárddi báikkálašservodagas .
Det er stort behov for statistisk informasjon om samiske barnehager .	Lea stuorra dárbu statistihkalaš čuvgehusaide sámi mánáidgárddiid birra .
Barne- og familiedepartementet vil vurdere om opplysninger om samiske barnehager kan innarbeides i årsmeldingsskjema for barnehagen .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu árvvoštallat sáhttetgo čuvgehusat sámi mánáidgárddiid birra laktojuvvot mánáidgárddi jahkedieđáhusskovvái .
Departementet vil videre , i samarbeid med Sametinget , vurdere en eventuell undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre .	Departemeanta áigu viidáseappot , ovttasbarggus Sámedikkiin , árvvoštallat vejolaš guorahallama sámi váhnemiid mánáidgárdedárbbu birra .
Særlig vil det være behov for dette i områder utenfor de samiske kjerneområdene .	Erenoamážit dárbbašuvvo dát guovlluin mat leat sámi guovddášguovlluid olggobealde .
9.2.2 Personalet i samiske barnehager	9.2.2 Sámi mánáidgárddiid bargit
Personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal få styrket og utviklet sitt språk og sin identitet .	Bargiid sámi giela ja kultuvrra máhttu ja diehtu lea mearrideaddji ovdehussan go mánát sámi mánáidgárddiin galget oažžut nannejuvvot ja gárgeduvvot iežaset giela ja identitehta .
Det er en utfordring å sikre rekruttering av personale med samiskspråklig kompetanse , særlig pedagogisk personale , men også assistenter .	Hástalussan lea váfistit sámegiela gelbbolaš bargiid bestema , erenoamážit pedagogalaš bargiid , muhto maiddái assisteanttaid .
Det er videre viktig å beholde dem som allerede er i sektoren .	Dasto lea deaŧalaš bisuhit sin geat leat juo suorggis .
Det er stort behov for etter- og videreutdanning .	Dárbu lasse- ja joatkkaohppui lea stuoris .
Særlig oppmerksomhet må rettes mot behovet utenfor det samiske forvaltningsområdet .	Erenoamáš fuopmášumi ferte giddet dárbui mii lea sámi hálddahanguovllu olggobealde .
Rapporten fra NIBR viser at det er et betydelig behov for språklig kompetanseoppbygging i de samiske barnehagene .	NIBR-raporta čájeha ahte sámi mánáidgárddiin lea mearkkašahtti dárbu gielalaš gelbbolašvuođahuksemii .
Kommunene har ansvar for at personalet i barnehagene har den nødvendige kompetansen .	Gielddain lea ovddasvástádus das ahte mánáidgárddiid bargiin lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta .
Flere kommuner har ansatt egne språkmedarbeidere i samisk som veileder barnehager og skoler i utviklingen av det samiske innholdet i rammeplan og læreplan .	Máŋga gieldda leat virgádan sierra sámegiela giellamielbargiid geat oaivadit mánáidgárddiid ja skuvllaid rámmaplána ja oahppoplána sámi sisdoalu gárgedeamis .
Karasjok kommune har utviklet en tospråklighetsplan for sine barnehager og skoler .	Kárášjoga gielda lea gárgedan guovttegielatvuođaplána mánáidgárddiidasas ja skuvllaidasas .
Det er i den forbindelse utarbeidet etterutdanningsplaner for barnehagepersonalet som utgangspunkt for å utvikle egnede organiseringsformer , metoder ( for eksempel språkbad ) og strategier for pedagogisk utvikling i et tospråklig perspektiv .	Dan oktavuođas leat ráhkaduvvon lasseoahppoplánat mánáidgárdebargiide mat galget leat vuolggasadjin gárgedit heivvolaš organiserenhámiid , metodaid ( ovdamearkka dihtii giellalávggu ) ja strategiijaid pedagogalaš gárgedeapmái guovttegielat perspektiivvas .
Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse .	Sámi allaskuvla Guovdageainnus lea áidna allaskuvla mii addá oahpu ovdaskuvlaoahpaheddjiide geain lea sámegiela gelbbolašvuohta .
Samisk høgskole har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette studiet .	Sámi allaskuvllas ii leat buot jagiin leamaš doarvái ohccivuođus álggahit oahpu .
En av årsakene er mangel på studiekompetanse hos søkerne .	Okta sivva lea leamaš ohcciid váilevaš lohkangelbbolašvuohta .
Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse .	Sámi allaskuvla bargá iešguđetlágan strategiijaiguin ovddaldastin dihtii dábálaš lohkangelbbolašvuođa dárbbu .
I tillegg vurderes ulike modeller for desentraliserte tilbud for førskolelærerutdanning og ulike etterutdanningstilbud for barnehagepersonalet .	Lassin árvvoštallojuvvojit iešguđetlágan lávdaduvvon fálaldatmállet ovdaskuvlaoahpaheaddjeohppui ja mánáidgárdebargiid iešguđetlágan lasseoahppofálaldagaide .
Enkelte kommuner har gitt stipend til samiske studenter som tar førskolelærerutdanning mot at de binder seg til å arbeide i kommunen en viss periode .	Muhtun gielddat leat addán stipeandda sámi studeanttaide geat váldet ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpu dainna eavttuin ahte čatnet iežaset bargat gielddas dihto áigodahkii .
Utvalget som har sett på den samiske lærerutdanningen ( NOU 2000 : 3 Samisk lærerutdanning ) , foreslår at det etableres særlige stipendordninger for å øke rekrutteringen til samisk lærerutdanning .	Lávdegoddi mii lea geahčadan sámi oahpaheaddjeoahpu ( NA— 2000 : 3 Sámi oahpaheaddjeoahppu ) evttoha ahte álggahuvvojit vásedin stipeandaortnegat lasihan dihtii bestema sámi oahpaheaddjeohppui .
Det er grunn til å tro at en stipendordning vil motivere flere unge til å søke førskolelærerutdanning .	Árta lea jáhkkit ahte stipeandaortnet arvvosmahttá eambbo nuoraid ohcat ovdaskuvlaoahpoeaddjeohppui .
Barne- og familiedepartementet vil , i samarbeid med Sametinget , utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu , ovttasbarggus Sámedikkiin , čielggadit gažaldaga stipeanddas studeanttaide geat váldet sámi ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpu .
For å tilføre , beholde og videreutvikle kompetansen i samiske barnehager , er det nødvendig å iverksette ulike typer etter- og videreutdanningstiltak .	Vai sámi mánáidgárddit háhket , bisuhit ja viidásetgárgedit gelbbolašvuođa , de lea dárbu bidjat doibmii iešguđetlágan lasse- ja joatkkaoahppodoaibmabijuid .
I NOU 2000 : 3 Samisk lærerutdanning , foreslås det å utvikle et studietilbud i kulturfag med hovedvekt på tradisjonskunnskap .	NA— 2000 : 3 Sámi oahpaheaddjeoahppu evttoha gárgedit kulturfága oahppofálaldaga mas váldodeaddu lea árbevierrodieđus ja - máhtus .
I tillegg til å være en del av både allmennlærer- og førskolelærerutdanningen , bør deler av faget kunne tilbys som etter- og videreutdanningstilbud .	Dan lassin ahte lea oassin sihke dábálašoahpaheaddje- ja ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpus , de berre fága sáhttit fállojuvvot lasse- ja joatkkaoahppofálaldahkan .
Det er viktig å bygge opp slik kompetanse hos barnehagepersonalet i de samiske barnehagene i alle de tre samiske språkområdene .	Deaŧalaš lea hukset diekkár gelbbolašvuođa buot dan golmma sámi giellaguovllu sámi mánáidgárddiid mánáidgárdebargiide .
Særlig nødvendig er det å stimulere til tiltak i kommuner som ligger utenfor samisk forvaltningsområde og som er i en revitaliseringsprosess .	Erenoamáš dárbbašlaš lea arvvosmahttit doaibmabijuid gielddain mat leat sámi hálddahanguovllu olggobealde ja mat leat ođđasislihkkanproseassas .
Barne- og familiedepartementet vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak , i samarbeid med Sametinget og berørte fylkesmenn .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu čielggadit lasse- ja joatkkaoahppofálaldagaid dárbbu , ovttasbarggus Sámedikkiin ja guoskevaš fylkkamánniiguin .
Tiltakene som er nevnt ovenfor vil blant annet bli sett i sammenheng med Barne- og familiedepartementets treårige kvalitetssatsing i barnehagesektoren ( 2001–2003 ) .	Doaibmabijut mat leat namahuvvon bajábealde gehččojuvvojit Mánáid- ja bearašdepartemeantta mánáidgárdesuorggi golmmajahkásaš kvaliteahttanannema olis ( 2001–2003 ) .
9.2.3 Veilednings- , forsøks- og utviklingsarbeid	9.2.3 Nevvodan- , geahččaladdan- ja gárgedanbargu
Undersøkelsen fra NIBR viser at samiske barnehager har et stort behov for veiledning , informasjon og erfaringsutveksling .	NIBR guorahallan čájeha ahte sámi mánáidgárddiin lea stuorra dárbu nevvodeapmái , informašuvdnii ja dovddiiduslonohallamii .
Det bør stimuleres til mer aktivt veilednings- og utviklingsarbeid i den samiske barnehagesektoren .	Eanet doaibmevaš nevvodan- ja gárgedanbargu berre arvvosmahttojuvvot sámi mánáidgárdesuorggis .
Videre blir det viktig å bygge nettverk mellom samiske barnehager for informasjons- og erfaringsutveksling .	Viidáseappot šaddá deaŧalažžan hukset fierpmádagaid sámi mánáidgárddiid gaskii informašuvdna- ja dovddiiduslonohallama nammii .
Det er fortsatt stort behov for å utvikle pedagogisk materiell til bruk i de samiske barnehagene .	Ain lea stuorra dárbu gárgedit pedagogalaš ávdnasiid sámi mánáidgárddiid atnui .
Opplæringsavdelingen i Sametinget har dette som et viktig satsingsområde .	Sámedikki oahpahusossodagas lea dát deaŧalaš nannenduovddan .
Sametinget styrkes med midler fra Barne- og familiedepartementet til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og til forsøks- og utviklingsarbeid .	Sámediggi nannejuvvo Mánáid- ja bearašdepartemeantta ruđaiguin maiguin galget gárgeduvvot pedagogalaš ávdnasat sámi mánáidgárddiid atnui ja geahččaladdan- ja gárgedanbargui .
Kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet har ansvar for å stimulere utviklingsarbeid og nettverksbygging .	Gielddas mánáidgárdeeaiggádin ja mánáidgárdeeiseváldin lea ovddasvástádus arvvosmahttit gárgedanbarggu ja fierpmádathuksema .
Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer , knytte kontakter , for motivasjon og inspirasjon .	Maiddái gielddaidgaskasaš ovttasbargu lea deaŧalaš dovddiidusaid juogadeapmái , oktavuođaid čatnamii , arvvosmahttimii ja oaivadeapmái .
Opplæringsavdelingen i Sametinget og fylkesmennene i Finnmark og Troms har arrangert konferanser for ansatte i samiske barnehager .	Sámedikki oahpahusossodat ja Finnmárkku ja Romssa fylkkamánnit lea lágidan konfereanssaid sámi mánáidgárddiid bargiide .
Det er viktig og nødvendig å tilrettelegge møteplasser for de ansatte i samiske barnehager .	Deaŧalaš ja dárbbašlaš lea lágidit gávnnadanbáikkiid sámi mánáidgárddiid bargiide .
I arbeidet rettet mot kommunene , utgjør fylkesmennene , særlig i Finnmark og Troms , en viktig ressurs og samarbeidspart for Sametinget i utviklingen av den samiske barnehagesektoren .	Barggus mii lea oaivvilduvvon gielddaide leat fylkkamánnit , erenoamážit Finnmárkkus ja Romssas , deaŧalaš nákcan ja ovttasbargoguoibmin Sámediggái sámi mánáidgárdesuorggi gárgedeamis .
9.3 Barnevernet	9.3 Mánáidsuodjalus
NOU 1995 : 6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge gav et bilde av en barneverntjeneste som kan bli bedre tilpasset brukerne , deres språk , kultur og det lokalsamfunn de er en del av .	NOU 1995 : 6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge ( Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána Norgga sámi veahkadahkii ) govvidii mánáidsuodjalusbálvalusa mii buorebut sáhttá heivehuvvot geavaheddjiide , sin gillii , kultuvrii ja báikkálašservodagaide maidda sii gullet .
Enkelte nyere studier viser til at barnevernet ved gjennomføring av barnevernloven i samiske områder har behov for å kunne mer om samisk lokal kultur og tenkemåte , samiske tradisjoner og oppdragelsesformer for å kunne yte riktig hjelp til riktig tid til samiske barns og ungdoms beste .	Muhtun ođđaset dutkosat čájehit ahte mánáidsuodjalus mánáidsuodjaluslága čađaheamis sámi guovlluin dárbbaša máhttit eanet sámi báikkálaš kultuvrra ja jurddašanvuogi , sámi árbevieruid ja bajásgeassinvugiid birra vai sáhttá addit rivttes veahki rivttes áigái sámi mánáid ja nuoraid buorrin .
I forbindelse med oppfølging av NOU 1995 : 6 har Barne- og familiedepartementet gitt støtte til tiltak som tar sikte på å styrke det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet .	NOU 1995 : 6 čuovvoleami oktavuođas lea Mánáid- ja bearašdepartemeanta addán doarjaga doaibmabijuide mat barget dan guvlui ahte mánáidsuodjalusa sámi perspektiiva ja gelbbolašvuohta nannejuvvo .
Barne- og familiedepartementet har gjennom « Program for foreldreveiledning » utviklet materiell til foreldre og til bruk på helsestasjoner som skal gi støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea « Váhnennevvodeami prográmma » bokte gárgedan ávdnasiid váhnemiidda ja dearvvašdivššohagaid atnui mat galget doarjut váhnemiid fuolaheaddjin ja bajásgeassin .
Det er også utviklet materiell til bruk i skolen .	Maiddái leat gárgeduvvon ávdnasat skuvlla atnui .
Barne- og familiedepartementet vil sikre at alt relevant materiell oversettes til samisk .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta áigu váfistit ahte buot čuožžovaš ávdnasat jorgaluvvojit sámegillii .
Når det gjelder kompetanseutvikling om et flerkulturelt barnevern for øvrig , kanaliserer Barne- og familiedepartementet i hovedsak sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd .	Mii gusto gelbbolašvuođaovdáneapmái máŋggakultuvrrat mánáidsuodjalusa birra muđui , de juolluda Mánáid- ja bearašdepartemeanta eanaš iežas doarjagiid Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa gárgedanguovddážii doaibmadoarjjan .
Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge skal ivareta spørsmål knyttet til samiske barn og unge .	Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa gárgedanguovddáš galgá áimmahuššat gažaldagaid mat čatnasit sámi mánáide ja nuoraide .
En viktig oppgave for senteret er å bidra til utvikling av et barnevern som tar hensyn til den samiske befolkningens kultur .	Guovddáža deaŧalaš dahkamuššan lea veahkehit gárgedit mánáidsuodjalusa mii atná deastta sámi veahkadaga kultuvrras .
Hovedområdene for forskningen på senteret er barnevernets møte med det kulturelle mangfoldet i Nord-Norge med hovedvekt på samisk barnevern , barnevernets møte med familier og barn , institusjons- og organisasjonsutvikling innenfor barnevernet i Nord-Norge , nettverksbygging , kompetanse og tiltaksutvikling .	Guovddáža dutkama váldosuorggit leat mánáidsuodjalusa gávnnadeapmi Davvi-Norgga kultuvrralaš máŋggadáfotvuođain mas sámi mánáidsuodjalus deattuhuvvo , mánáidsuodjalusa gávnnadeapmi bearrašiiguin ja mánáiguin , Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa institušuvdna- ja organisašuvdnagárgedeapmi , fierpmádathuksen , gelbbolašvuohta ja doaibmabidjogárgedeapmi .
Med bakgrunn i et ønske om å styrke og integrere det samiske perspektivet i barnevernet , og som et ledd i arbeidet med å gjøre den samiske kompetansen i og om barnevernet mer tilgjengelig , bad Barne- og familiedepartementet Barnevernets utviklingssenter om å kartlegge i hvilken grad det finnes fagmiljøer og fagpersoner som har barnevernsfaglig kompetanse i tillegg til samisk språk- og / eller kulturkompetanse .	Háliidettiin sámi perspektiivva nannet ja ovttaidahttit 2 mánáidsuodjalussii , ja oassin barggus dahkat sámi gelbbolašvuođa álkibun dábuhit mánáidsuodjalusas ja mánáidsuodjalusa birra , de bivddii Mánáid- ja bearašdepartemeanta Mánáidsuodjalusa gárgedanguovddáža kártet olugo gávdnojit fágabirrasat ja fágaolbmot geain lea mánáidsuodjalusfágalaš gelbbolašvuohta lassin sámi giella- ja/dahje kulturgelbbolašvuhtii .
Resultatene av kartleggingen er publisert i form av et kompetansehefte som inneholder en oversikt over fagpersoner og fagmiljøer som barneverntjenesten og andre kan kontakte for råd og veiledning m.m. når det gjelder samiske barnevernsaker .	Kártema bohtosat leat almmuhuvvon gelbbolašvuođagihpan mii sisdoallá fágaolbmuid ja fágabirrasiid oppalašgeahčaldaga geain mánáidsuodjalusbálvalus ja earát sáhttet jearrat ráđiid ja nevvodeami jdd. sámi mánáidsuodjalusáššiid hárrái .
9.3.1 Hovedmål og nye perspektiver	9.3.1 Váldojuksanmearri ja ođđa perspektiivvat
Regjeringens mål om et barnevern til barnets beste , innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig .	Ráđđehusa juksanmearri ahte mánáidsuodjalus galgá leat máná buorrin mearkkaša maiddái ahte mánáidsuodjalus galgá leat sámi mánáid buorrin nu ahte maiddái sámi giella ja kultuvra vásihuvvo deaŧalažžan ja ovttaárvosažžan .
Ideelt sett betyr dette at barneverntjenesten i kommuner med samisk befolkning har kunnskap om og tar hensyn til det samiske kulturelle perspektivet i samhandling med klienten , i sine beslutningsprosesser og i sine avgjørelser / tiltak .	Jurddalaččat oaivvilda dát ahte mánáidsuodjalusbálvalusas gielddain main lea sámi veahkadat , dihtet ja atnet deastta sámi kultuvrralaš perspektiivvas áššehasain ovttasdoaimmadettiin , iežas mearridanproseassain ja iežas mearrádusain / doaibmabijuin .
Kunnskapsinnhenting og dokumentasjon bør ligge til grunn for en målrettet innsats og for framtidige strategier og tiltak for å øke den kulturelle og språklige kompetansen i det kommunale og det fylkeskommunale barnevernet .	Diehtoháhkan ja duođašteapmi berre leat vuođusin mearrediđolaš vuoruheapmái ja boahttevaš strategiijaide ja doaibmabijuide mat galget lasihit gielddalaš ja fylkkagielddalaš mánáidsuodjalusa kultuvrralaš ja gielalaš gelbbolašvuođa .
Dette gjelder også tiltak i kommuner / områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dát gusto maiddái doaibmabijuide gielddain / guovlluin olggobealde sámi giela hálddahanguovllu .
9.3.2 Framtidige utfordringer og strategier	9.3.2 Boahttevaš hástalusat ja strategiijat
Det er fortsatt behov for å styrke og integrere det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet .	Ain lea dárbu nannet ja ovttaiduhttit sámi perspektiivva ja gelbbolašvuođa mánáidsuodjalussii .
På bakgrunn av erfaringer med bruk av kompetanseheftet , vil Barne- og familiedepartementet vurdere om det er behov for å etablere andre ordninger som kan ivareta behovet for utveksling av kunnskap , og for veiledning og bistand .	Gelbbolašvuođagihppaga geavahandovddiidusaid vuođul áigu Mánáid- ja bearašdepartemeanta árvvoštallat leago dárbu álggahit eará ortnegiid mat sáhttet áimmahuššat dieđu lonohallandárbbu , ja nevvodan- ja veahkehandárbbu .
Interkommunalt samarbeid er et tiltak som kan bidra til at flere kommuner får kjennskap til og kan ta i bruk det samiske kulturelle aspektet i barnevernarbeidet og til å høyne kvaliteten på det faglige arbeidet .	Gielddaidgaskasaš ovttasbargu sáhttá veahkehit eanet gielddaid oažžut diehtevassii ja váldit atnui sámi kultuvrralaš aspeavtta mánáidsuodjalusbargui ja bajidit fágalaš barggu kvalitehta .
Det kan bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet og til at kommunene / regionen beholder fagfolk .	Dat sáhttá veahkehit buorebut ávkkástallat gelbbolašvuođa ja cuokka 3 ávkkástallama ja ahte gielddat bisuhit fágaolbmuid .
Barne- og familiedepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om fremtidige strategier .	Bearaš- ja mánáid departemeanta háliida gulahallat Sámedikkiin boahttevaš strategiijaid hárrái .
Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge vil også framover arbeide med kunnskap om barnevernet for den samiske befolkningen .	Davvi-Norgga mánáidsuodjalusa gárgedanguovddáš áigu maiddái ovddasguvlui bargat dieđuin sámi veahkadaga mánáidsuodjalusa birra .
Senteret er en av fire nasjonale utviklingssentre for barnevernet og det pågår nå en evaluering av sentrene som skal være avsluttet første halvår 2001 .	Guovddáš lea okta njealji riikkagottálaš mánáidsuodjalusa gárgedanguovddážis , ja dál leat guovddážat árvvoštallojuvvomin ja árvvoštallan galgá leat loahpahuvvon vuosttas jahkebealis 2001 .
Boks 9.17 Mestring hos samiske barn og unge	Boksa 9.17 Sámi mánáid ja nuoraid nákcen
Prosjektet Mestring hos samiske barn og unge – kartlegging og evaluering helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i et spesialpedagogisk perspektiv pågikk fra 1996–2000 og undersøkte hvilke typer tiltak og ordninger som fremmer kulturell og etnisk mestring blant samiske barn og unge .	Projeakta Sámi mánáid ja nuoraid nákcen – sámi veahkadaga dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid kárten ja árvvoštallan erenoamášpedagogalaš perspektiivvas čađahuvvui 1996–2000 , ja guorahalai makkár doaibmabijut ja ortnegat dat ovddidit sámi mánáid ja nuoraid kultuvrralaš ja etnalaš nákcema .
Nordisk Samisk Institutt var faglig ansvarlig .	Sámi Instituhtta lei fágalaš ovddasvástideaddji .
Prosjektet har hatt som et formål å fremheve barn og unge som satsingsfelt i urfolkstiåret og har fokusert på tiltak og ordninger som fungerer positivt for den samiske folkegruppen .	Projeavtta ulbmilin lea leamaš deattuhit mánáid ja nuoraid nannenduovddan eamiálbmotlogijagis , ja lea guovdilastán doaibmabijuid ja ortnegiid mat doibmet positiivvalaččat olles sámi álbmotjovkui .
Det er foretatt en undersøkelse av planverk innenfor helse- og sosialsektoren i Finnmark Fylkeskommune og kommunene Karasjok , Nordkapp og Sør-Varanger .	Finnmárkku fylkkagieldda ja Kárášjoga , Davvenjárgga ja Mátta-Várjjaga gieldda dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggi plánat leat guorahallojuvvon .
Det er også gjennomført en spørreundersøkelse der 230 elever i 9. og 10. klasse i de tre kommunene er med .	Maiddái lea čađahuvvon gažadanguorahallan mas 230 oahppi 9. ja 10. luohkás dán golmma gielddas leat mielde .
Undersøkelsen retter søkelyset mot hva som fører til en positiv ladet identitet hos ungdommene , og dette gjøres ved å finne frem til mestringsgrunnlaget deres .	Guorahallan geahččala gávnnahit mii dagaha positiiva identitehta nuoraide , ja dát dahkkojuvvo nu ahte sin nákcenvuođus gávnnahuvvo .
Man har undersøkt hverdagslivssituasjoner , hva de liker å holde på med , hvordan de selv mener at de har det , samt hvordan de opplever offentlig tjenesteyting .	Guorahallojuvvon leat árgabeaidáhpáhusat , maiguin sii liikojit buđaldit , mo sin iežaset mielas lea sin dilli , ja mo sii vásihit almmolaš bálvalusaddima .
Samisk ungdom er definert ut fra om de har en verdimessig tilknytning til samiske forhold i samfunnet , som samisk språk , primærsamfunnsaktiviteter osv.	Sámi nuorat leat meroštallojuvvon dan vuođul leago sis gullevašvuohta sámi dilálašvuođaide servodagas árvvuid dáfus , nugo sámi giela , vuođđoservodatdoaimmaid jna. hárrái .
Det er i undersøkelsen fremkommet resultater som tyder på forskjeller mellom de med samisk tilknytning og de som ikke har det , når det gjelder tilbud om hjelp fra offentlige instanser .	Guorahallan lea buktán bohtosat mat čujuhit dan guvlui ahte leat erohusat sin gaskkas geain lea sámi gullevašvuohta ja geain ii leat , ja veahkkefálaldagaid hárrái almmolaš lágádusain .
Det er også påvist store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innholdet i planverk , og store forskjeller mellom statlig planverk og planverk fra Sametinget på den ene siden , og kommunalt og fylkeskommunalt planverk på den annen side .	Maiddái leat čájehuvvon stuorra erohusat gielddaid gaskkas plánaid sisdoalu hárrái , ja stuorra erohusat nuppi bealde stáhtalaš plánaid ja Sámedikki plánaid ja nuppi bealde gielddalaš ja fylkkagielddalaš plánaid gaskkas .
Dette med unntak av Karasjok kommune som ligger i forvaltningsområdet for samisk språk .	Dás spiehkasta Kárášjoga gielda mii lea sámi giela hálddahanguovllus .
Dette kan ha relevans for utforming av tjenestene og det kulturelle innholdet de representerer .	Dás sáhttá leat čuožžovašvuohta bálvalusaid hábmemii ja kultuvrralaš sisdollui mii bálvalusain lea .
9.4 Tiltak	9.4 Doaibmabijut
Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur .	Ráđđehus áigu váfistit ahte Mánáidáittardeaddji oažžu sámi giela ja kultuvrra gelbbolašvuođa .
Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta ja Sámediggi áigot 2001 mielde olggosaddit gihppaga mas lea sámi mánáid ja nuoraid iešguđetlágan fálaldagaid oppalašgeahčaldat .
Ved valg av 10 nye kommuner til deltakelse i utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet , vil det være aktuelt å velge en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Válljedettiin 10 ođđa gieldda oassálastit bajásšaddanbirrasa nannema gárgedanprográmmii lea áigeguovdil válljet ovtta gieldda sámi giela hálddahanguovllus .
Regjeringen vil samarbeide med Sametinget om en videre utvikling av en samisk barne- og ungdomspolitikk og rutiner for innspill fra samiske barn og ungdom til dette arbeidet .	Ráđđehus áigu ovttasbargat Sámedikkiin viidáseappot gárgedit sámi mánáid- ja nuoraidpolitihka ja dagaldusaid sámi mánáid ja nuoraid oainnuid vuostáváldimii dán bargui .
Regjeringen vil , i samarbeid med Sametinget , vurdere en undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre .	Ráđđehus áigu , ovttasbarggus Sámedikkiin , árvvoštallat guorahallat sámi váhnemiid mánáidgárdedárbbu .
Særlig vil det være behov for dette i områder utenfor de samiske kjerneområdene .	Erenoamážit dát dárbbašuvvo guovlluin mat leat sámi guovddášguovlluid olggobealde .
Regjeringen vil , i samarbeid med Sametinget , utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning .	Ráđđehus áigu , ovttasbarggus Sámedikkiin , čielggadit gažaldaga stipeanddas studeanttaide geat váldet sámi ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpu .
Regjeringen vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak på barnehagesektoren i samarbeid med Sametinget og berørte fylkesmenn .	Ráđđehus áigu čielggadit lasse- ja joatkkaoahp ­pofálaldatdárbbu mánáidgárdesuorggis ovttasbarggus Sámedikkiin ja guoskevaš fylkkamánniiguin .
Du er her :	Dás don leat :
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepar ...
<	<
Dokumenter	Dokumeanttat
<	<
Proposisjoner og meldinger	Proposisjoner og meldinger
<	<
9 Økonomiske , administrative ...	9 Ekonomalaš , hálddahuslaš ...
Ot.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
Bla i dokumentet :	Bláđe dokumeanttas :
< 8 Departementets vurderinger	< 8 Departemeantta árvvoštallamat
|	|
10 Merknader til de enkelte ... >	10 Mearkkašumit iešguđet ... >
|	|
9 Økonomiske , administrative og miljømessige konsekvenser	Ovdasiidu 9 Ekonomalaš , hálddahuslaš ja biraslaš váikkuhusat
Departementet legger til grunn at forslagene i liten grad vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser .	Departemeanta atná vuođđun ahte evttohusat unnán dagahit ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
Den forvaltningsmessige oppfølging forutsettes å skje innenfor dagens administrative og økonomiske rammer .	Eaktuduvvo ahte hálddahuslaš čuovvoleapmi dahkkojuvvo dálá hálddahuslaš ja ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Forslagene har som siktemål å få en bedre organisering og ressursforvaltning i reindriften .	Evttohusaid ulbmil lea oažžut áigái buoret organiserema ja resursahálddašeami boazodoalus .
Departementet legger til grunn at de løsninger som velges samlet sett vil gi grunnlag for miljømessige gevinster .	Departemeanta atná vuođđun ahte čovdosat mat válljejuvvojit , oktiibuot addet biraslaš ovdamuniid .
Konsekvensene i forhold til reindriftsavtalens tilskuddsordninger er noe som må følges opp av avtalepartene i reindriftsavtalen .	Váikkuhusaid boazodoallošiehtadusa doarjjaortnegiid hárrái fertejit bealálaččat čuovvolit šiehtadallamiin .
Departementet har imidlertid som en klar forutsetning at lovendringene i seg selv ikke skal føre til noen økning i avtalerammen .	Departemeanttas lea datte čielga eaktun ahte láhkarievdadeapmi iešalddis ii galgga dagahit ahte šiehtadusa supmi lassána .
Dette innebærer at eventuelle endringer i tilskuddsordningene må skje innenfor de ordinære rammer .	Dat mearkkaša ahte vejolaš doarjjarievdadeamit fertejit bissut dábálaš šiehtadusmeriid siskkobealde .
Bla i dokumentet :	Bláđe dokumeanttas :
< 8 Departementets vurderinger	< 8 Departemeantta árvvoštallamat
|	|
10 Merknader til de enkelte ... >	10 Mearkkašumit iešguđet ... >
|	|
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 )	St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 )
Samepolitikken	Sámepolitihkka
8 Helsespørsmål	8 Dearvvašvuođaáššit
8.1 Grunnlaget for helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkning	8.1 Sámi álbmoga vástevaš dearvvašvuođapolitihkalaš doaimmaid vuođđu
Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha likeverdige tilbud av helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte álbmogis galget leat ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusfáladagat guđe gielalaš ja kultuvrralaš duogáš dal leažžá .
Gjennom prosedyrer for samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget vil regjeringen sikre at et samisk perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning .	Ráđđehus áigu ovttasbargovugiid bokte gaskal Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta ja Sámedikki sihkkarastit ahte sámi perspektiiva lea fárus go ovdánahttet dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii .
Overfor kommunal sektor vil Helse- og omsorgsdepartementet legge vekt på forsk ­ning og kunnskapsutvikling , bruken av pedagogiske virkemidler , økonomisk støtte til prioriterte utviklingstiltak og til utvikling av tilsynsmetodikk .	Go lea sáhka suohkansuorggis , de áigu ­Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta deattuhit dutkama ja máhttoovddideami , pedagogalaš gaskaomiid geavaheami , ekonomalaš doarjaga ­vuoruhuvvon ovdánahttindoaimmaide ja bearráigeahččometodihka ovddideami .
I spesialisthelsetjenesten vil Helse- og omsorgsdepartementet ivareta den samiske befolkningens tjenestetilbud gjennom eierstyring .	erenoamášdearvvašvuođabálvalusas áigu Dearvvašvuođa- ja ­fuolahusdepartemeanta vuhtiiváldit sámi álbmoga bálvalusfálaldagaid eaiggátstivrema bokte .
De regionale helseforetakene skal etterspørre og synliggjøre de samiske pasientenes rett og behov for tilrettelagte tjenester i planlegging , utredning og når beslutninger tas .	Guovllu dearvvašvuođaásahusat galget ohcat ja oainnusin dahkat sámi buhcciid vuoigatvuođaid ja dárbbuid go lea sáhka heivehuvvon bálvalusain plánemis , čielggadeamis ja go mearrádusat dahkkojuvvojit .
Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter at den samiske befolkning blir møtt av personell med kompetanse på samisk språk og kultur .	Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat eaktudit ahte sámi álbmogiin deaivvadit dakkár bargit geain lea gelbbolašvuohta sihke ­sámegielas ja sámekultuvrras .
I samiske kjerneområder bør muligheten for dette være god .	Sámi guovddáš ­guovlluin dáidet diet vejolašvuođat leat buorit .
God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur .	Jus galgá leat buorre kvalitehta bálvalusain , de fertejit gávdnot bargit geain lea gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras .
Rekruttering av tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturbakgrunn og etterutdanning av øvrig personell er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene .	Jus sámi geavaheaddjit galget beassat vásihit bálvalusain leat kvalitehta , de lea buot eanemus dadjamuš das ahte nagodit go háhkat doarvái bargiid geain lea sámi giella- ja kulturduogáš , ja lea maid deaŧalaš addit joatkkaoahpu eará bargiide .
Samisk kulturelt og historisk perspektiv må i langt større grad få innpass i de helsefaglige grunnutdanningene i landsdelen .	Sámegiella ja oppalaš kultuvrralaš ja historjjálaš perspektiivvas ferte leat ollu eambbo sadji riikkaguovllu dearvvašvuođafágalaš vuođđooahpuin .
Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at eksisterende kvoteordninger ved studieopptak skal fortsette .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lohká galgat joatkit dálá kvohtaortnegiiguin go váldet sisa studeanttaid skuvllaide .
Kommune , fylkeskommune og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis personell ikke har nødvendig språk- og kulturkompetanse .	Suohkanat , fylkkagielddat ja dearvvašvuođafitnodagat galget fuolahit dárbbašlaš dulkaveahki jus bargiin ii lea doarvái giella- ja kulturgelbbolašvuohta .
Tolketjenester er i varierende grad tilgjengelig i kommunehelsetjenesten , eksempelvis hos fastlegene .	Dulkonbálvalusat eai leat álo gávdnamis ­suohkandearvvašvuođabálvalusas , ovdamearkka dihte fásta doaktáriin .
En brukerundersøkelse foretatt av Senter for samisk helseforskning viser misnøye med samisk språkkompetanse hos helsepersonell og funnene understreker klart at tolking er en nødløsning .	Geavaheddjiid iskkadeapmi maid Sámi dearvvašvuođadutkanguovddáš lea ­dahkan čájeha olbmuid leat duhtameahttumin ­dulkonbálvalusaiguin , ja bohtosat deattuhit vel ahte dulkon lea heahtečoavddus .
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at tegn på alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide .	Jus dearv ­vašvuođabargiin ii leat doarvái giellaipmárdus , de sáhttet šaddat boasttu dikšumat eai ge várálaš dávddat soaitte áiggemunis fuomášuvvot .
I oppdragsdokumentet for 2008 til de regionale helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet vektlagt at samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutninger tas .	Guovllu dearvvašvuođaásahusaid bargodokumeanttas 2008 hárrái lea Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta deattuhan ahte sápmelaš buhcciid riekti ja dárbbut oažžut heivehuvvot bálvalusaid čohkkejuvvojit ja oainnusin dahkkojuvvojit plánemis , čielggademiin ja go mearrádusat mearriduvvojit .
For å ivareta den samiske befolkningens behov for tjenester er det viktig at helseforetakene bidrar til at personellet har nødvendig forståelse for samiske språk og kultur .	Go galgá váldit vuhtii sámi álbmoga bálvalusdárbbuid , de lea deaŧalaš ahte dearvvašvuođafitnodagat leat mielde das ahte bargiin lea dárbbašlaš ipmárdus sámi gielas ja kultuvrras .
Helse Nord RHF opplyser i sin årlige melding for 2007 til Helse- og omsorgsdepartementet at samisk tolketjeneste finnes og kan innhentes ved behov .	Davvi Dear ­vvašvuohta RHF muitala iežas juohke jahkásaš dieđáhusas 2007 hárrái Dearvvašvuođa ja fuolahusdepartementii ahte sámi dulkonbálvalus gávdno ja ahte dan sáhttá atnit go lea ain dárbu .
Den viktigste utfordringen synes å være bedre rutiner som sikrer at fagfolk er kjent med ordningene og at det må være gode rutiner knyttet til bruken av tolketjenester .	Deaŧaleamos hástalussan orrot leame dat ahte ráhkadit buoret rutiinnaid mat sihkkarastet fágaolbmuid dovdat daid ortnegiid mat leat ja ahte fertejit leat buorit rutiinnat dulkonbálvalusaid geavahettiin .
For å følge opp tolketjenestene til den samiske befolkning , har Helse Nord RHF bedt om særlig rapportering om dette i oppdragsdokumentet til helseforetakene for 2008 .	Čuovvolan dihte dulkonbálvalusaid sámi álbmogii , lea Davvi Dearvvašvuohta RHF bivdán erenoamáš raporterema dan birra dan bargodokumeanttas mii lea dearvvašvuođaásahusaide 2008 hárrái .
Departementet vil vurdere hvordan disse forholdene kan bedres .	Departemeanta áigu guorahallat movt dien dili sáhttá buoridit .
Flere pasientombud i de nordligste fylkene har ikke systematisk skilt ut henvendelser fra den samiske befolkning i de mottatte henvendelsene .	Ollu buhcciidáittardeaddjit davimus fylkkain eai leat systemáhtalaččat bidjan daid jearaldagaid sierra mat sámi álbmogis leat leamaš boahtán .
De henvendelsene som er mottatt fra den samiske befolkning er primært knyttet til manglende tolketilbud i helsetjenesten .	Dalle go sámi olbmot leat váldán oktavuođa , de lea ovddemustá leamaš danne go lea váilon dulkonbálvalus dearvvašvuođabálvalusas .
Gjennom virksomhetene til Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø har fagmiljøer og myndigheter fått økt innsikt i helse og levekår i den samiske befolkning .	Fágabirrasat ja eiseválddit leat Sámi dearv ­vašvuođadutkanguovddáža bokte , mii lea Romssa universitehtas , ožžon eambbo dieđuid sámi álb ­moga dearvvašvuođa- ja eallindili birra .
I forsk ­ningsresultatene så langt synes det å være et hovedtrekk at det ikke er påvist nevneverdige forskjeller i helsetilstanden mellom samisk og øvrig befolkning i de samiske bosetningsområdene .	Dutkanbohtosat čájehit dán rádjái eanemustá ahte eai leat namuhan veara erohusat dearvvašvuođadilis gaskal sápmelaččaid ja muđui dan álbmogis mii orru sámi guovlluin . Sámi álbmot ii leat nu duhtavaš dearvvašvuođabálvalusain go muđui álbmot .
I den grad møtet mellom helse- og omsorgstjenestene og samiske brukere er preget av dårlig språklig og kulturell kommunikasjon , vil brukernes nytte av tjenestetilbudene reduseres .	Jus leažžá nu ahte dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusa ja sámi geavaheddjiid gaskkas lea heajos gielalaš ja kultuvrralaš gulahallan , de eai ane sámit nu ollu ávkki dain bálvalusain .
Språklige misforståelser kan skape store problemer for behandlingsforløpet .	Gielalaš boasttuipmárdusat sáhttet dagahit stuora váttisvuođaid dikšumis .
Departementets tilskudd til helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning bevilges over kapittel 724 .	Departemeantta juolludeamit dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusaide sámi álbmogii juolluduvvojit kapihtal 724 bokte .
Det er for 2008 avsatt 13 mill. kroner til videreføring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen « Mangfold og likeverd » .	Jahkái 2008 lea biddjojuvvon 13 milj. ruvnno dasa ahte ain doalahit doaibmabijuid doaibmaplána vuođul man namma lea » Máŋggabealatvuohta ja ovttadássásašvuohta » .
Midlene forvaltes av Helsedirektoratet som tilskuddsmidler blant annet til Sametinget og til Senter for samisk helseforskning .	Dearvvašvuođadirektoráhtta hálddaša daid ruđaid mat leat doarjjaruhtan earret eará Sámediggái ja Sámi dearvvašvuođadutkanguovddážii .
Midlene omfatter også et grensekommunesamarbeid mellom kommuner i Nord-Finland , Finnmark og Nord-Troms .	Daidda ruđaide gullá maid rádjesuohkaniid ovttasbargu dain suohkaniin mat leat Davvi-Suomas , Finnmárkkus ja Davvi-Romssas .
Over kapittel 743 er det til Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern bevilget 27,5 mill. kroner for 2008 fra opptrappingsplan for psykisk helse .	Kapihttal 743 bokte lea juolluduvvon 27,5 milj. ruvnno jahkái 2008 Sámi nationála gelbbolašvuođaguovddážii psykalaš dearv ­-vašvuođagáhttema várás vai besset bargat eambbo psykalaš dearvvašvuođain .
8.1.1 Lovgrunnlag og ansvarsfordeling i helsetjenesten	8.1.1 Láhkavuođđu ja ovddasvástádusa juogadeapmi dearvvašvuođabálvalusas
Helselovgivningen regulerer forholdet mellom helsetjenestens virksomheter , utøvere og helsetjenestens brukere .	Dearvvašvuođalágat ráddjejit movt oktavuohta galgá leat dearvvašvuođadoaimmaid , bargiid ja ­dearvvašvuođageavaheddjiid gaskkas .
Pasientrettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven .	Buhcciid vuoigatvuođaid ráddje ovddemustá buhcciidvuoigatvuođaláhka .
Loven gir regler om forholdet mellom pasient og helsetjeneste / helsepersonell og setter fokus på pasienten og pasientens behov .	Lágas leat njuolggadusat movt okta ­vuohta galgá leat buhcciid ja dearv vašvuođabálvalusa / dearvvašvuođabargiid gaskkas ja dat čalmmustahttá buohcci ja buohcci dárbbuid .
Loven må imidlertid sees i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten , herunder helsepersonelloven , spesialisthelsetjenesteloven , kommunehelsetjenesteloven , tannhelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern .	Lága ferte geahččat ovttas eará lágaiguin mat gusket dearvvašvuođabálvalussii , nu go dearv vaš ­vuođabargiid lága , spesialista dearv vaš ­vuođabálvaluslága suohkan dearvvašvuođabálvalus lága , bátnedikšunbálvalus- lága ja psykalaš dearvvašvuođagáhtten lága .
Sameloven har i tillegg regler som gir den samiske folkegruppen i Norge en utvidet rett til bruk av samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale helse- og sosialinstitusjoner .	Sámelágas leat dasa lassin njuolggadusat mat addet Norgga sámi ál-bmogii viiddiduvvon vuoigatvuođa atnit sámegiela vai besset fuolahit iežaset beroštumiid báikkálaš ja guovllu dearvvašvuođa- ja sosialásahusaid ektui .
Ansvarsfordelingen i helse- og sosialsektoren definerer hvem som har ansvar for å oppfylle brukernes rettigheter innenfor denne sektoren .	Ovddasvástádusa juohkin dearvvašvuođa- ja sosialsuorggis čilge geas lea ovddasvástádus deavdit geavaheddjjiid vuoigatvuođaid dan suorggis .
Fra 2002 er ansvarsfordelingen for helsetjenesten til befolkningen i Norge slik :	2002 rájes lea ovddasvástádusa juohkin Norgga álbmoga dearvvašvuođabálvalusas na :
Staten har ansvar for trygdeytelser , sykehus og annen spesialisthelsetjeneste ( inkludert psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg ) og spesialiserte barneverntjenester , samt statlig tilsynsvirksomhet .	Stáhtas lea ovddasvástádus oaju máksimis , ­buohcciviesuin ja eará spesialistadearvvaš-vuođabálvalusas ( maiddái psykalaš dearvvaš-vuođagáhttemis ja spesialiserejuvvon gárrenvuođafuolahusas ) ja spesialiserejuvvon mánáid-suodjalusa bálvalusain , ja maid stáhtalaš bearráigeahččandoaimmas .
Fylkeskommunene har ansvar for tannhelsetjenester og familievernet .	Fylkkasuohkanis lea ovddasvástádus bátnedikšunbálvalusas ja bearašsuodjalusas .
Kommunene har ansvaret for allmennlegetjenesten , fysioterapitjenesten , jordmortjenesten , helsestasjons- og skolehelsetjenesten , pleie- og omsorgstjenester , er første behandlingsnivå innen psykisk helsearbeid , rusvern og barnevern , samt ansvarlig for øvrige sosialtjenester .	Suohkaniin lea ovddasvástádus dábálašdoavttirbálvalusas , fysioterapiijabálvalusas , jortamovrabálvalusas , dearvvašvuođastašuvnna- ja skuv ­ladearvvašvuođabálvalusas . Dikšun- ja fuolahusbálvalusat lea vuosttaš dikšundássi psykalaš dearvvašvuođabarggus , gárrenvuođa-suodjalusas ja mánáidsuodjalusas , ja das lea maid ovddasvástádus eará sosialbálvalusain .
Kommunesektoren har et selvstendig ansvar for å utvikle sine helse- og omsorgstjenester planmessig slik at de er tilpasset den samiske befolkningen i området .	Suohkansuorggis lea iešheanalaš ovddasvástádus ovddidit iežaset dearvvašvuođa- ja fuollabálvalusa plánaid mielde vai dat livččii heivehuvvon guovllu sámi álbmogii .
8.1.2 Sametingets rolle i utformingen av helsepolitikken	8.1.2 Sámedikki rolla dearvvašvuođapolitihka hábmemis
Sametinget er en sentral dialogpartner for statlige myndigheter med hensyn til politikkutviklingen og overfor dem som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen .	Sámediggi lea stáhta eiseválddiid guovddáš ságastallanbealli go lea sáhka politihkkahábmemis ja sin hárrái geain lea ovddasvástádus bálvalusaid fállat sámi álbmogii .
Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget gjelder også på det helsepolitiske området .	Ráđđádallanšiehtadus gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki guoská maid dearvvašvuođapolitihkalaš suorgái .
Sametinget foreslår kandidater fra de samiske miljøene til styrene i helseforetakene .	Sámediggi evttoha sámi birrasiin evttohasaid dearvvašvuođaásahusaid stivrraide .
Gjennom sin rolle på dette området kan Sametinget indirekte bidra til at regionale helseforetak sørger for at likeverdige og tilgjengelige spesialisthelsetjenester for den samiske befolkning blir ivaretatt .	Sámediggi iežas rolla bokte dán suorggis sáhttá dagahit ahte guovllu dearvvašvuođaásahusat fuolahit ovttasdássásaš ja olámuttot spesialistadearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii .
Det er etablert et samarbeidsorgan mellom Sametinget og regionale helseforetak .	Leat ásahan ovttasbargoorgána gaskal Sámedikki ja guovllu dear ­v-vašvuođaásahusaid .
Helse Nord ved Helse Finnmark og Sametinget har det mest konkrete samarbeidet .	Davvi Dearvvašvuohta Finnmárkku Dearvvašvuođa ja Sámedikki bokte lea eanemus konkrehta ovttasbargu .
Ulike faglige organisasjoner / institusjoner ber også Sametinget om å oppnevne representanter til fagråd , styrer og medlem i styringsgrupper som skal representere og ivareta de samiske interesser .	Iešguđetlágan fága organisašuvnnat / ásahusat bivdet maid Sámedikki nammadit áirasiid fágaráđiide , stivrraide ja stivrajoavkkuid miellahttun mat galget ovddastit ja vuhtii váldit sámi beroštumiid .
Disse representantene vil således være viktige premissleverandører til regjeringens helse- og sosialpolitikk .	Nu leat dat áirasat deaŧalaš eavttuidaddit ráđđehusa dearvvašvuođa- ja sosialpolitihkas .
Gjennom fordeling av tilskuddsmidler til lokale prosjekter i fylkeskommuner og kommuner har Sametinget også en påvirkningsmulighet for helse- omsorgstjenesten til den samiske befolkning .	Daid doarjjaruđaid bokte maid juhket báikkálaš prošeavttaide fylkkagielddain ja gielddain lea maid Sámedikkis váikkuhanvejolašvuohta dearvvašvuođa- ja fuollabálvalusas sámi álbmogii .
Sametinget har de siste årene fått tildelt i underkant av 6 mill. kroner årlig til sitt arbeid på helse- og omsorgsektoren .	Sámediggi lea maŋimus jagiid ožžon measta 6 milj. ruvnno juohke jagi iežaset dearvvašvuođa- ja fuollasuorggi bargui .
Prosjektmidlene som Sametinget har delt ut til tilrettelegging av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning , har sin bakgrunn i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning .	Daidda prošeaktaruđaide maid Sámediggi lea juolludan heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii lea duogážin NOUs 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning .
NOUen synliggjorde at samiske tjenestemottakere og norsk helsetjeneste hadde betydelige utfordringer med å forstå hverandre .	NOU dagai oainnusin ahte sámi dearvvašvuođa vuostáiváldiin ja Norgga dearvvašvuođabálvalusas ledje stuora hástalusat go galge guđetguimmiideaset ipmirdit .
Dette ble så fulgt opp i Stoltenberg I-regjeringens handlingsplan : Mangfold og likeverd .	Dan barggu čuovvoledje Stoltenberg I-ráđđehusa doaibmaplánas . Máŋggabealatvuohta ja ovttadássásašvuohta .
Med denne handlingsplanen fulgte prosjektmidler for å iverksette tiltak i planen .	Dan doaibmaplána mielde čuvvo prošeaktaruđat maiguin sáhtte bidjat johtui muhtin doaibmabijuid plánas .
Sametinget har fastsatt retningslinjer for prosjektmidlene , og i henhold til disse fastsetter Sametingsrådet hvert år satsingsområder for midlene .	Sámediggi lea mearridan njuolggadusaid prošeaktaruđaid ektui ja daid njuolggadusaid mielde , de mearrida Sámediggeráđđi juohke jagi makkár nannensurggiide ­bidjet ruđaid .
Ved behandling av søknader legges det vekt på geografisk spredning og spredning mellom ulike fagfelt innen helse- og sosialsektoren .	Go meannudit ohcamušaid , de deattuhit nannet doaimmaid viidát geográfalaččat ja ahte galget doarjut iešguđet fágasurggiid dearvvašvuođa- ja sosialsuorggis .
Tildelte prosjektmidler de siste årene har vært knyttet til områder som :	Juolluduvvon prošeaktaruđat maŋemus jagiid leat čadnojuvvon dakkár surggiide go :
Svangerskap , fødsel og barselomsorg . Ungdom og rus .	áhpehisvuohta , riegádahttin ja mánnaoažžun-fuolla .
Tilrettelegging av helsetjenester til den samiske befolkning .	Nuorat ja gárrenvuohta . Dearvvašvuođabálvalusaid heiveheapmi sámi álbmogii .
Utvikling av tolketjeneste til den samiske befolkning med henblikk på helsetjenesten .	Dulkonbálvalusaid ráhkadeapmi sámi álbmogii mas deattuhuvvo dearvvašvuođabálvalus .
Aldring og eldreomsorg med spesiell vinkling på demensomsorg .	Boarásnuvvan ja boarisvuođafuolla mas erenoamážit gehččet demeansafuola .
Se også Sametingets årsmelding 2007 , punkt 11 .	Geahča maiddái Sámedikki 2007 jahkedieđáhusa 11. čuoggá .
8.2 Psykisk helsevern	8.2 Psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalus
Som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse er det etablert nasjonale kompetansefunksjoner for psykisk helsevern for den samiske befolkning .	Psyhkalaš dearvvašvuođa buoridanplána galgá ođastuvvot ja dalle leat ásahuvvon nationála gelbbolašvuođadoaimmat sámi álbmoga psykalaš dearvvašvuođasuodjalussii .
Kompetansefunksjonene for barne- og ungdomspsykiatrien er etablert i Karasjok og for voksenpsykiatrien i Lakselv .	Gelbbolašvuođadoaim ­mat mánáid- ja nuoraidpsykiatriijii lea ásahuvvon Kárášjohkii ja Leavnnja rávisolbmopsykiatriijii .
Disse er organisatorisk samlet i Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern ( SANKS ) .	Dat leat organisatuvrralaččat čohkkejuvvon Sámi nationála psykalaš dearvvašvuođasuddjema gelbbolašvuođaguovddážii ( SANKS ) .
SANKS har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeveldig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkning i hele Norge .	SANKS guovddážis lea našuvnnalaš ovddasvástádus leat fárus olaheame ovttadássásaš psykalaš dearvvašvuođa-suddjen fálaldaga olles Norgga sámi álbmogii .
De særskilt avsatte midlene i opptrappingsplanen har hatt stor effekt , og SANKS har knyttet til seg en sterk samisk fagstab .	Sierra várrejuvvun juolludemiin ođastanplánas lea leamaš stuora váikkuhus , ja SANKS lea čatnan alcces nana sámi fágabargoveaga .
SANKS oppgaver i form av forsk ­ning veiledning og kliniske funksjoner samt tilbud om spesialistutdanninger , praksisplasser og hospitering er under oppbygging .	SANKS dutkan , bagadallan ja klinihkalaš doaimmat leat ovdánahttojuvvome .
SANKS har ved den voksenpsykiatriske døgnenheten i Lakselv etablert samarbeid med kommunene om veiledning og samarbeidsmøter som bidrar til at kommunehelsetjenesten settes i stand til å motta utskrevene pasienter .	SANKS lea Leavnnjas ja dat lea rávis-olbmuid psykiátralaš jándorfálaldaga bokte ásahan ovttasbarggu suohkaniiguin . Das galget bargat ovttas bagadallama ektui ja doallat ovttasbargo-čoahkkimiid mat dagahit suohkana dearvvaš-vuođabálvalusa gearggusin váldit vuostá daid buhcciid geat leat beassan ruoktot .
Det er fortsatt en utfordring å synliggjøre virksomheten til SANKS innad i det regionale helseforetaket og overfor kommunene i egen og andre regioner , slik at kompetansen kan komme flest mulig pasienter til gode .	Ain lea hástalussan oainnusin dahkat dan doaimma mii lea SANKS:s regiunála dearvvašvuođafitnodaga siskkobealde ja maid iežaset suohkaniid ektui ja eará guovlluid ektui , vai gelbbolašvuohta boađášii eambbo geavaheddjiide ávkin .
8.2.1 Tiltak for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og unge	8.2.1 Doaibmabijut maiguin eastadit mánáid ja nuoraid seksuála illásteami
Det samiske samfunnet har i de siste årene opplevd at overgrepssaker har fått stor oppmerksomhet i pressen .	Sámi servodat lea maŋimus jagiid vásihan ahte veagal ­váldináššit leat ožžon ollu beroštumi preassas .
Seksuelle overgrep mot barn forekommer mange steder i landet , og er ikke et spesielt samisk fenomen .	Seksuála veagalváldin mánáid vuostá dáhpáhuvvá máŋgga báikkis , ii ge dat leat erenoa-máš sámi iđa .
I arbeidet med å motvirke seksuelle overgrep mot barn i samiske bygder er det imidlertid nødvendig med kompetanse om samisk kultur i tillegg til kompetanse om seksuelle overgrep generelt .	Go barget mánáid seksuála veagalváldima vuosttaldemiin sámi gilážiin , de dalle ferte leat gelbbolašvuohta sámi kultuvrras lassin dasa ahte lea gelbbolašvuohta oppalaččat seksuála veagalváldima birra .
I regi av SANKS ble det i 2007 etablert et fagteam ved to psykologer i Kautokeino kommune .	SANK ásahii 2007:s fágajoavkku Guovdageain-nu suohkanii ja mas leat guokte psykologa .
Disse har i hele 2007 tilbudt kliniske tjenester rettet mot barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep i kommunen .	Dat guovttos leaba olles 2007:s fállan klinihkalaš bálvalusaid mat leat jurddašuvvon daid suohkana mánáide ja nuoraide geat leat vásihan seksuála veagalváldima .
Det er lagt vekt på undervisning i skolen , gruppemøter med ungdom og møter med foreldrene .	Das leat deattuhan oahpahusa skuvl ­las joavkočoahkkimiid nuoraiguin ja čoahkkimiid váhnemiiguin .
Det er etablert en telefontjeneste i kommune .	Suohkanii leat ásahan telefonbálvalusa .
Det er også gitt tilbud om hjelp til overgripere .	Ja veagalváldiide maid leat fállan veahki .
Lignende tiltak er nå under etablering i Tysfjord kommune på bakgrunn av de erfaringer man har gjort i Kautokeino .	Sullasaš doaibmabijuid leat dál ásaheame Divttas-vuona suohkanii daid vásáhusaid vuođul maid Guovdageainnus leat vásihan .
8.3 Somatisk spesialisthelsetjeneste	8.3 Somáhtalaš spesialistadearvvašvuođabálvalus
Spesialistlegesenteret i Karasjok ble etablert for å kunne betjene den samiske befolkning på grunnlag av kompetanse innen samisk språk og kultur .	Spesialistadoavtterguovddáš Kárášjogas lea ásahuvvon danne vai bálvala sámi álbmoga dainna gelbbolašvuođain mii sis lea sámegielas ja kultuvrras .
Senteret har fra starten hatt tilbud innenfor indremedisin , øre-nese-hals og revmatologi .	Guovddážis lea álggu rájes leamaš fálaldat sismedisiinnas , beallje-njunne-čotta dálkkodeamis ja revmatologiijas .
Senteret har også tilbud innen ortopedi og kirurgi , samt hudlidelser .	Guovddážis lea maid fálaldat ortopediijas ja kirurgiijas ja liikkeváttuin .
Senteret er utstyrt med røntgenavdeling , blodlaboratorium og høresentral .	Guovddážis lea suojusgovvaossodat , varralaboratoria ja gullanguovddáš .
8.4 Habilitering og rehabilitering	8.4 Habiliteren ja rehabiliteren
I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at re ­habilitering og opptrening skal sikres til alle som trenger det etter sykdom eller skade .	Soria Moria-julggaštusas lea celkojuvvon ahte rehabiliteren ja lášmmohallan galgá sihkkarastojuvvot buohkaide geat dan dárbbašit maŋŋil buozalmasvuođa dahje roasmmohuvvama .
Regjeringen vil også arbeide for at barn med funksjonshemminger eller kronisk sjukdom får et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud .	Ráđđehus áigu maid bargat dan ala ahte mánát geat leat doaibmaváillagat dahje geain lea bistevaš dávda , galget oažžut buori ja fágaidgaskasaš habiliterenfálaldaga .
Helse- og omsorgsdeparte men ­tet la fram Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering sammen med St.prp. nr. 1 ( 2007 – 2008 ) .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta bijai ovdan Nationála strategiija habiliteremii ja rehabiliteremii oktanaga Sd.prp. nr. 1 ( 2007 – 2008 ) .
Strategien omtaler tilbudet til samisk befolkning .	Strategiijas lea čállojuvvon fálaldagaid birra mat leat sámi álbmogii .
Den enkeltes rett til rehabilitering er i dag sikret gjennom lovgivningen , både i kommunehelsetjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven .	Ovttaskas olbmo riekti rehabiliteremii lea dál sihkkarastojuvvon lágaid bokte , sihke suohkan ­dearvvašvuođabálvalusálága bokte ja erenoamáš-dearvvašvuođabálvaluslága bokte .
Den samiske befolkningen skal tilbys habiliterings- og rehabiliteringstjenester innenfor det ordinære tjenestetilbudet .	Sámi álbmogii galget fállojuvvot habiliteren- ja rehabiliterenbálvalusat dábálaš bálvalusfáladaga siskkobealde .
Utfordringen er å bygge opp samisk språkkunnskap og kulturforståelse der det er aktuelt .	Hástalus lea hukset sámi giellamáhtu ja kulturipmárdusa doppe gos lea dárbu .
Tiltak for å styrke en slik forståelse er fortsatt nødvendig .	Diekkár ipmárdusa nannendoaimmat leat ain dárbbašlaččat .
Mennesker med kognitiv svikt som følge av sykdom eller skader , har et særlig behov for et rehabiliteringstilbud hvor språk- og kulturforståelse ligger til grunn for samhandlingen .	Dakkár olbmot geain lea kognitiiva váili buozalmasvuođa dahje roasmmohuvvama dihte , dárbbašit erenoa-mážit dakkár rehabiliterenbálvalusa gos giella- ja kulturipmárdus lea vuođđun ovttasdoaibmamii .
Helsesenteret Sonjatun i Nordreisa er blant annet et statlig spesialpedagogisk tyngdepunkt for rehabilitering av pasienter med afasi og stemmeproblemer .	Dearvvašvuođaguovddáš Sonjatun Ráissas lea earret eará stáhtalaš erenoamášpedagogalaš rehabiliterenbáiki dakkár buhcciide geain lea afasiija dahje geain leat jietnaváttut .
Senteret er også en del av spesialisthelsetjenesten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF .	Dat guovddáš lea maid oassin Davvi- Norgga Universitehtabuohcciviesu HF erenoamášdearvvašvuođa bálvalusas .
Helsedirektoratet finansierer en stilling til samiskspråklig logoped ved senteret gjennom årlige prosjektmidler for å sikre at samiskspråklige blir møtt med språk- og kulturforståelse .	Dearvvaš-vuođadirektoráhtta ruhtada ovtta sámegielat logopeda virggi dan guovddážis prošeaktaruđaid bokte juohke jagi vai sihkkarastet ahte sámegielat ol-bmuiguin deaivvadit dakkárat geain lea giella- ja kulturipmárdus .
Helsedirektoratet arbeider med nasjonale faglige retningslinjer for forebygging , behandling og rehabilitering ved hjerneslag .	Dearvvašvuođadirektoráhtta bargá maid nationála fágalaš eastadan- , dikšun- ja vuoiŋŋaščaskkástaga rehabiliteren njuolggadusaiguin .
Det vil i dette arbeidet blir vurdert om det er behov for særskilte tiltak for å implementere retningslinjene i befolkningen der kultur og språk kan utgjøre barrierer .	Dan barggus árvvoštallet ahte lea go dárbu erenoamáš doaimmaide go galgá implementeret njuolggadusaid dakkár álbmogii mas kultuvra ja giella sáhttet dagahit heđuštemiid .
Boks 9.1 Samisk virkelighetsoppfatning og kulturforståelse i pleie- og omsorgstjenesten	Boksa 9.1 Sámi máilmmiipmárdus ja kulturipmárdus dikšun- ja fuolahusbálvalusas
Figur 9.2 Storfjord kommune i Troms	Govus 9.2 Omasvuona suohkan Romssa fylkkas
I Storfjord kommune ble det i perioden 2003 – 2006 , med støtte fra Sametinget , gjennomført et prosjekt der målsetningen var å implementere den sjøsamiske og kvenske livsforståelsen og tradisjonen inn i den vanlige pleie- og omsorgstjenesten .	Omasvuona suohkanis čađahuvvui áigodagas 2003 – 2006 Sámedikki vehkiin prošeakta mas lei ulbmil implementeret mearrasámi ja kveana eallinipmárdusa ja árbevieru dábálaš dikšun- ja fuolahusbálvalussii .
Viktige faktorer i arbeidet er å etablere en praksis med systematisk kunnskapsutvikling , dokumentasjon og iverksetting av den livskunnskapen brukere , pårørende og ansatte har .	Deaŧálaš oasit dan barggus leat ásahit dakkár barggu mas lea systemáhtalaš máhttoovdánahttin , dokumentašuvdna ja johtui bidjan dan eallinmáhtus mii lea geavaheddjiin , lagaš olbmuin ja bargiin .
Det er også av betydning å ha et sterkt fokus på lokalmiljøets verdier og tradisjoner .	Ja lea maid deaŧalaš ahte báikkálaš birrasa árvvut ja árbevierut čalmmustahttojuvvojit .
Arbeidet har medført stor motivasjon og interesse fra ansatte , brukere og pårørende .	Diet bargu lea dagahan ahte bargiin , geavaheddjin ja lagaš olbmuin lea mokta ja beroštupmi .
Kulturforståelse og tiltak er nå nedfelt i alle avdelingene i årsrapporter og tiltaksplaner .	Kulturipmárdus ja doaibmabijut leat dál čállojuvvon buot ossodaga jahkerapporttaide ja doaibmaplánaide .
Videre er det et emne ansatte gjerne velger å utvikle i videre- og etterutdanning .	Muđui de lea dat dakkár fáddá masa bargit áinnas válljejit iežaset čiekŋudit lasse- ja joatkkaoahpus .
Alle individuelle planer i tjenesten har en egen kulturdel .	Buot individuálaplánaid bálvalusas lea sierra kulturoassi .
Tjenesten omfatter sykehjem , hjemmetjeneste , psykisk helse , utviklingshemmede og arbeidstrening for alle disse gruppene og omfatter mennesker i alle aldre .	Bálvalussii gullet buohcciviesut , ruovt ­tubálvalus psykalaš dearvvašvuohta , doai-b ­mavádjit ja bargohárjehus buot joavk ­kuide ja dat fátmmasta juohke agi olbmuid .
Helse- og omsorgsdepartementet la i 2007 fram en delplan til Omsorgsplan 2015 , Demensplan 2015 – Den gode dagen .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta bijai ovdan 2007:s oasseplána Fuolahusplánii 2015 ; Demeansaplána 2015 – Buorre beaivi .
Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS- 1486 « Glemsk , men ikke glemt » fra Helsedirektoratet , med utfordringer , behov og anbefalte satsingsområder bl.a. for samisk befolkning .	Plána ráhkadedje Raportta IS- 1486 vuođul « Muittoheapmi , muhto ii vajálduvvon » Dearvvašvuođadirektoráhtas , ja mas bohtet ovdan hástalusat , dárbbut ja ávžžuhuvvon nannensuorggit ee. sámi álbmogii » .
Ved utvikling av demens kan personen miste sitt andre språk , og for samer kan dette medføre at norskferdighetene går tapt og kommunikasjonsvansker kan oppstå .	Go olbmui boahtá demeansa , de sáhttá son massit iežas nuppi giela , ja sápmelaččaide sáhttá dat dagahit ahte dárogielmáhttu jávká ja de sáhttet gulahallanváttisvuođat šaddat .
Departementet ser at det er behov for å etablere et samisk demenssenter som kan bistå med utredning og diagnostisering av demens og bistå med ambulant råd og veiledning .	Departemeanta oaidná dárbbu ásahit sámi demeansaguovddáža mii sáhttá leat veahkkin čielggadanbargguin ja demeanssa fuomášeamis ja mii sáhttá leat veahkkin johtti rávvagiiguin ja bagadallamiin .
8.5 Informasjon til kreftsyke	8.5 Diehtojuohkin borasdávdabuhcciide
I dag tilbyr Den norske kreftforening samiske pasienter å ta kontakt med « Kreftlinjen » hvor en samisktalende kreftsykepleier er tilgjengelig per elektronisk post samt telefon en gang per uke .	Dál fállá Norgga borasdávdasearvi sámi buhcciide váldit oktavuođa « Kreftlinjen » nammasaš linnjái mas sámegielat borasdávdabuohccidivššár lea olámuttos elektruvnnalaš poastta bokte ja maid telefuvnna bokte oktii vahkkui .
Våren 2007 ble det gitt ut en brosjyre om kreft på samisk .	Giđđat 2007 almmuhuvvui gihpa borasdávdda birra sámegillii .
Det er behov for å styrke denne typen informasjon ytterligere .	Lea dárbu nannet diekkár diehtojuohkima ain eambbo .
8.6 Rus	8.6 Gárrendilli
I forbindelse med undersøkelsen « Ung i Nord » viste rapporten « Ung i Sápmi » ( 2003 ) at selvrapportert alkohol- og narkotikabruk blant samisk ungdom var lavere enn i den øvrige befolkningen , og lavest i indre Finnmark .	« Nuorra davvin » iskkadeami oktavuođas čájehii raporta ahte « Nuorra Sámis » ( 2003 ) iešdieđihuvvon alkohol- ja narkotihkkaatnin sámi nuoraid gaskkas lea unnit go muđui álbmogis , ja buot unni ­mus Sis-Finnmárkkus .
Dette er interessante funn som kan bidra til å avlive mulige myter på dette området om det motsatte .	Dat leat miellagiddevaš dieđut mat sáhttet leat fárus jávkadeame daid gáttuid mat dáidet leat ja mat leat juste nuppe ládje .
Det er grunn til å være oppmerksom på resultatene i rapporten , og å undersøke disse nærmere som ledd i det videre forebyggingsarbeidet .	Raportta bohtosiid gánnáha atnit muittus , ja fertešii maid guorahallat daid dárkileappot go viidáseappot galget bargat eastadanbargguin .
Forebyggingstiltak må målrettes bedre og ta hensyn til at personer med samisk bakgrunn kan ha andre behov enn den norske befolkning , for eksempel for oversettelse eller bruk av tolk .	Eastadandoaimmat fertejit leat eambbo ulbmiliid guvlui ja váldit vuhtii ahte dain olbmuin geain lea sámi duogáš soitet leat eará dárbbut go dáčča álbmogis , ovdamearkka dihte jorgaleami dahje dulkoma dáfus .
Det synes å være en generell erfaring at samiske pasienter i rusinstitusjoner forholder seg tause og tilbaketrukne på grunn av opplevde maktrelasjoner og fremmedgjøring .	Oppalaš vásáhusat orrot leame dat ahte sámi buohccit gárrenmirkoinstitušuvnnain orrot jávohaga ja okto sajis danne go leat vásihan fápmooktavuođaid ja eaidadeami .
For å bedre behandlingsresultatene til samiske pasienter i rusinstitusjoner vil departementet i samarbeid med Sametinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer etablere tilbud som tar opp i seg en samisk kulturell erfaring , der fysisk arbeid med tilknytning til tradisjonelle næringer og håndverk kan stå sentralt .	Vai buorránivčče daid sámi buhcciid dikšunbohtosat geat lea institušuvnnain , de áigu departemeanta ovttasráđiid Sámedikkiin ja sámi dearvvašvuođa- ja sosialfágalaš birrasiiguin ásahit dakkár fálaldaga mas lea mielde sámi kultuvrralaš vásáhus , gos árbevirolaš ealáhusaide čadnon fysalaš bargu ja duodji sáhttá leat guovddážis .
8.7 Oppfølging av nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller	8.7 Nationála strategiija čuovvoleapmi dássen dihte sosiála dearvvašvuođaerohusaid
Senter for samisk helseforskning har både epidemiologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse , og vil kunne bidra til å belyse eventuelle sosiale forskjeller i helse og helseatferd mellom norsk og samisk befolkning , og innad i den samiske befolkning .	Sámi dearvvašvuođadutkanguovddážis lea sihke epidemiologalaš ja servodatdieđalaš gelbbolašvuohta , ja dat sáhttá leat mielde fuomášuhttime sosiála erohusaid dearvvašvuođas ja dearvvašvuođameannudeamis , jus dat gávnojit , gaskal dáčča ja sámi álbmoga ja maid siskkobealde sámi álbmoga .
Iverksetting av tiltak for økt språkkompetanse og kulturforståelse er avgjørende for økt resultatlikhet i helsetjenesten .	Doaibmabijuid johtui bidjan vai šattašii eambbo giellagelbbolašvuohta ja kulturipmárdus lea mearrideaddjin jus galget leat eambbo ovttalágan bohtosat dearvvašvuođabálvalusas .
På levekårsområdet for øvrig er det store utfordringer knyttet til frafall fra skolegang og varig arbeidsledighet .	Eallindillesuorggis leat muđui stuora hástalusat danne go máŋggas heitet skuvllas ja leat barggu haga bistevaččat .
Generelle levekår har stor betydning for god helse og for å mestre livet samt å kunne bruke de ordninger som er etablert i samfunnet .	Olbmo oppalaš eallindilli mearkkaša ollu jus galgá leat dearvvaš ja nagodit eallima ja maid atnit daid ortnegiid mat leat ásahuvvon servodahkii .
Det er avgjørende at samordningen mellom de ulike delene av NAV-etaten lykkes , og at arbeidet med samiske brukere tar utgangspunkt i deres kulturelle erfaringer .	Lea mearrideaddjin ahte ovttastuhttin gaskal iešguđet NAV-etáhta osiid lihkostuvvá , ja ahte go barget sámi geavaheddjiiguin de váldet vuhtii sin kultuvrralaš vásáhusaid .
Det kan være behov for å utvikle andre tiltak og kurstilbud enn de som er mer eller mindre standardisert på landsplan .	Soaitá leat dárbu bidjat johtui eará doaimmaid ja kursafálaldagaid go daid mat leat unnit eanet ovttaiduhttojuvvon riikkadásis .
Brukermedvirkning vil være viktig for å få til dette .	Jus dien galgá olahit , de fertejit geavaheaddjit leat mielde das .
8.8 Senter for samisk helseforskning	8.8 Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš
Siden etableringen i 2001 har senteret gjennomført en rekke studier knyttet til helse og levekår for den samiske befolkning .	Dan rájes go guovddáš ásahuvvui 2001:s , de lea dat čađahan muhtin ráje iskkademiid mat gullet sámi álbmoga dearvvašvuhtii ja eallindillái .
De viktigste studiene er :	Deaŧalea ­mos iskkadeamit leat :
Helse- og leverkårsundersøkelsen SAMINOR	Dearvvašvuođa- ja eallindiliiskkadeapmi SAMINOR
Urfolksforskning i polare strøk	álgoálbmotdutkan polára guovlluin
Ungdom og helse i nord	Nuorat ja dearvvašvuohta davvin
Kartlegging blant helse- og sosialarbeidere i Nord-Norge – kompetanse og tjenestetilbud .	Kárten Davvi- Norgga dearvvašvuođa- ja sosialbargiid gaskkas – gelbbolašvuohta ja bálvalusfáladat
Det er i dag avlagt fire doktorgradsavhandlinger på bakgrunn av forsk ­ning ved senteret , og flere er nært forestående .	Guovddážis lea buorre dilli bestema dáfus danne go máŋggas geat leat čađahan doavttergráda háliidit joatkit dutkin .
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å videreføre finansieringen til senteret i et langsiktig perspektiv .	Deavvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ain doalahit ruhtadeami guovddážii guhkitáiggi perspektiivvas .
Dette for å sikre langsiktig kunnskapsoppbygging og forsk ­ningsaktivitet ved senteret .	Dat lea sihkkarastin dihte guhkitáiggi máhttoloktema ja dutkanaktivitehta guovddážis .
I tiden fremover vil følgende forsk nings ­områder stå sentralt :	Ovddosguvlui de galget leat čuovvovaš dutkansuorggit leat guovddážis :
Tverrsnittsanalyse av funnene i helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR samt en oppfølgingsundersøkelse som kan belyse endringer i livsstil , levekår og helse over tid .	Rastáčuohpahatguorahallan dain bohtosiin mat ledje dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeamis SAMINORas ja maid čuovvolahttiniskkadeapmi mii sáhttá čájehit rievdademiid mat áiggi mielde šaddet eallinvuogis , eallindilis ja dearvvašvuođas .
Inngå i samarbeid om internasjonal forsk ­ning bl.a. urfolksforskning i polare strøk .	Ráhkadit ovttasbarggu riikkaidgaskasaš dutkamis ee. álgoálbmotdutkama polára guovlluin .
Det er et ønske å delta i « Survey of living conditions in the Artic » – SliCA .	Háliidit oassálastit « Survey of living conditions in the Arctic » – SliCA nammasaš doibmii .
Et slikt samarbeid vil kunne danne grunnlag for et bredere internasjonalt engasjement .	Diekkár ovttasbargu dagahivččii eambbo viiddis riikkaidgaskasaš beroštumi .
Miljømessige problemer i relasjon til helse og levekår .	Biraslaš váttisvuođat mat gusket dearvvašvuhtii ja eallindillái .
I første omgang dreier det seg om miljøforurensninger i samers tradisjonelle kosthold ; reinkjøtt og fisk .	álggus lea vuos sáhka birasnuoskkidemiin sámi árbevirolaš biepmus ; bohccobierggus ja guolis .
Det er ønske om å gjennomføre en bredt anlagt medisinsk og kulturell studie av Tsjernobyl-ulykkens betydning for sørsamene på bakgrunn av et tidligere forprosjekt gjennomført i 2006 .	Háliidit čađahit viidát medisiinnalaš ja kultuvrralaš iskkadeami das movt Tsjernobyl lihkohisvuohta váikkuhii oarjelsámiide dan ovdalaš ovdaprošeavtta vuođul mii čađahuvvui 2006:s .
Intensivering av samarbeid med Statistisk Sentralbyrå , Sametinget og Samisk høgskole i Kautokeino .	Eambbo bargagoahtit ovttas Statistihkalaš Guovddášdoaimmahagain , Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain Guovdageainnus .
Fortsette forsk ­ning knyttet til selvmord , rus og psykisk helse .	Joatkit dutkama mii gullá iešsoardimii , gárrendillái ja psykalaš dearvvašvuhtii .
Resultatene av disse undersøkelsene blir publisert løpende .	Bohtosat diein iskkademiin galget dađistaga almmuhuvvot .
8.9 Tannhelse	8.9 Bátnedearvvašvuohta
I St.meld. nr. 35 ( 2006 – 2007 ) Tilgjengelighet , kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester er tannhelsetjenester til den samiske befolkning omtalt .	Sd.dieđ. nr. 35 ( 2006 – 2007 ) Tilgjengelighet , kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester dieđáhusas lea sámi álbmoga bátnedearv-vašvuođabálvalusaid birra čállojuvvon .
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Finnmark formidler at tannhelsesituasjonen innenfor de samiske områdene er vanskelig , både blant barn og unge og den voksne del av befolkningen .	Finnmárkku fylkkagielddalaš bátnedearvvašvuođabálvalus muitala ahte bátnedearvvašvuođadilli sámi guovlluin lea váttis , sihke mánáid ja nuoraid gaskkas ja maiddái rávesolbmuid gaskkas .
Helse- og omsorgsdepartementet vil innhente ytterligere kunnskap om tannhelsen i den samiske befolkning .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu čohkket ain eambbo dieđuid sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa birra .
Problemer med rekruttering av tannleger til offentlige stillinger i Nord-Norge var ett av flere argumenter som medførte at Stortinget i 2002 sluttet seg til forslaget om å øke utdanningskapasiteten av tannleger .	Okta ágga lei váttisvuohta háhkat bátnedoaktáriid almmolaš virggiide Davvi-Norgii ja dat dagahii ge ahte Stuoradiggi 2002s čuovvoli evttohusa lasihit návcca oahpahit bátnedoaktáriid .
Denne økningen skulle finne sted gjennom å etablere en ny utdanning i Tromsø .	Dat lasi-heapmi galggai leat dainna lágiin ahte ásahit ođđa oahpu Romsii .
I 2004 ble de første 12 studieplasser etablert .	2004s ásahuvvojedje vuosttaš 12 lohkansaji .
Tannlegeutdanningen i Tromsø har lagt vekt på omfattende praksis i offentlig tannhelsetjeneste under utdanningen .	Romssa bátnedoavttiroahppu lea deat ­tuhan ohppiin galgat leat viiddis hárjehallanáigi almmolaš bátnedikšunbálvalusas oahpu vuolde .
Opptakskapasiteten har økt gradvis , til 40 per år fra høsten 2007 .	Sisaváldinkapasitehta lea dađistaga lassánan , 40 oahppi rádjái juohke jagi 2007 čavčča rájes .
Ved opptak av nye tannlegestudenter , skal 60 prosent av studentene være fra de tre nordnorske fylkene , samtidig som en plass er reservert en samisktalende student .	Go ođđa bátnedoavttiroahppit váldojuvvojit skuvllaide , de galgá 60 proseantta studeanttain leat eret Norgga golmma davimus fylkkas , dan seammás go okta sadji lea dollojuvvon sámegielat studentii .
Som et virkemiddel for å sikre tilgangen på spesialisttannlegetjenester i hele Nord-Norge , er det opprettet et regionalt odontologisk kompetansesenter for Nord-Norge .	Gaskaoapmin sihkkarastit spesialista bátne-doavttirbálvalusaid leahkima olles Davvi-Norggas , de leat ásahan regiunála odontologiija gelbbolašvuođaguovddáža Davvi-Norgga várás .
Tannlegeutdanningen , tannpleierutdanningen og kompetansesenteret er samlokalisert i et nytt klinikkbygg oppført av Troms fylkeskommune .	Bátnedoavttiroahppu , bátnedikšunoahppu ja gelbbolašvuođaguovddáš lea biddjojuvvon ođđa klinihk ­kavistái maid Romssa fylkkasuohkan lea huksen .
Bygget ble tatt i bruk sommeren 2007 .	Dan vistti atnigohte geasset 2007s .
Det forventes at den nye utdanningen og kompetansesenteret skal bidra til bedre rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i Nord-Norge , mer forsk ­ning og fagutvikling , og bedre kvalitet i tjenesten .	Vurdojuvvo ahte ođđa oahppu ja gelbbolašvuođaguovddáš galgá dagahit sihke buoret rekruterema ja dássedis dili Davvi-Nogga bátnedikšunbargiid dáfus , eambbo dutkama ja fágaovdánahttima , ja buoret kvalitehta bálvalusaide .
8.10 Særskilte utfordringer i det lulesamiske og sørsamiske området	8.10 Sierra hástalusat julevsámi ja oarjelsámi guovlluin
I lulesamiske og sørsamiske områder utgjør den samiske befolkningen en minoritet .	Julevsámi ja oarjelsámi guovlluin lea sámi álbmot unnitlogus .
Med enkelte unntak er det få samiske familier i hver kommune .	Leat dušše moadde sámi bearraša juohke suohkanis , dušše muhtin sajiin leat eambbo .
Familiene er knyttet til hverandre på tvers av kommunegrenser gjennom felles kultur og nettverk .	Bearrašat leat čadnojuvvon oktii suohkanrájiid badjel oktasaš kultuvrra ja fierpmádaga bokte .
I disse områdene er det særskilte utfordringer for å ivareta et likeverdig tilbud til den samiske befolkningen .	Dain guovlluin leat erenoamáš hástalusat go galgá fuolahit ovttadássásaš fálaldaga sámi álbmogii .
Dette gjelder både kommunale helse- og sosialtjenester , tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenester .	Diet guoská sihke suohkanlaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide , bátnedearvvašvuođabálvalusaide ja erenoamášdearvvašvuođabálvalusaide .
Departementet vil i samarbeid med Sametinget og berørte kommuner vurdere aktuelle tiltak som kan bidra til å sikre likeverdighet i tilgjengelighet til helse- og sosialtjenester .	Departemeanta áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja suohkaniiguin maidda dat guoská guorahallat áigeguovdilis doaibmabijuid mat sáhttet leat mielde sihkkarastimis ovttadássásašvuođa go lea sáhka oažžumis dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid .
Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i samisk språkområde .	Snoasa suohkan šattai oassin sámi giellahálddašanguvlui 2008:s .
Det bør legges til rette for at Snåsa kommune kan ha rådgivende funksjoner for helsetjenesten til øvrige kommuner i regionen .	Galgá láhčojuvvot dilli nu ahte Snoasa suohkanis sáhttet leat ráđđeaddi doaimmat dearvvašvuođabálvalusaid dáfus maiddái guovllu eará suohkaniidda .
8.11 Strategier og tiltak	8.11 Strategiijat ja doaibmabijut
Den overordnede statlige strategi er å utjevne forskjeller i helsetilbudet og at hele befolkningen skal ha likeverdig tilbud til helse- og sosialtjenester .	Bajimus stáhtalaš strategiija lea jávkadit erohusaid dearvvašvuođabálvalusas ja ahte olles álbmogis galget leat dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusain seammadássásaš fálaldagat .
For å oppnå dette for den samiske befolkning , ønsker Staten , gjennom forsk ­ning og bedre kunnskapsgrunnlag for ansatte i kommunale tjenester , og gjennom sin eierstyring av spesialisthelsetjenester å bidra til at den samiske befolkning opplever større tilfredshet med helse- og sosialtjenesten .	Jus dien galgá olahit sámi álbmogii , de áigu Stáhta , dutkama bokte ja dan bokte ahte háhká buoret máhttovuođu suoh-kanlaš bálvalusa bargiide , ja dan bokte go eaiggádin stivre spesialista dearvvašvuođabálvalusaid leat fárus das ahte sámi álbmot livččii eambbo duhtavaš dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusaide .
Følgende tiltak er konkrete virkemidler i en slik strategi :	Čuovvovaš doaibmabijut leat konkrehta gaskaoamit diekkár strategiijas :
Kommuner og fylkeskommuner	Suohkanat ja fylkkasuohkanat
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet og fylkesmennene styrke råd og veiledning overfor de kommunale og fylkeskommunale tjenester mht. tilbudet til den samiske befolkningen .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ovttasráđiid Dearvvašvuođadirektoráhtain ja fylkkamánniiguin nannet neavva- ja bagadallanoasi suohkana ja fylkkasuohkana bálvalusaide go lea sáhka fálaldagas sámi álbmogii .
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget vurdere hvordan tolketjenesten til den samiske befolkning kan bli bedre i helsetjenesten .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ovttas Sámedikkiin árvvoštallat movt sámi álbmoga várás dulkonbálvalus sáhttá šaddat buoret dearvvašvuođabálvalusas .
Som ledd i delplan til omsorgsplan 2015 « Demensplan 2015 – den gode dagen » vil Helsedirektoratet iverksette forsk ­nings- og utviklingsprosjekter om ulike brukergrupper , herunder personer med demens som har samisk bakgrunn .	Oassin oasseplánas fuolahusplánii 2015 – De-meansaplána 2015 – « Buorre beaivi » , de áigu Dearvvašvuođadirektoráhtta álggahit dutkan- ja ovdánahttinprošeavttaid iešguđet geava ­headdjijoavkkuide ja das leat oassin sii geain lea demeansa ja geain lea sámi duogáš .
For å bedre behandlingsresultatene til samiske pasienter i rusinstitusjoner vil Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sametinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer etablere tilbud som tar opp i seg samisk kulturell erfaring .	Buoridan dihte dikšunbohtosiid sámi buhcciide gárrendilleinstitušuvnnain , de áigu Dearvvaš-vuođa- ja fuolahusdepartemeanta ovttas Sáme ­dikkiin ja sámi dearvvašvuođa- ja sosialfágalaš birrasiiguin ásahit dakkár fálaldaga mas sámi kultuvrralaš vásáhus lea fárus .
Helsedirektoratet vil utarbeide materiale som kan taes i bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ledd i å bedre tannhelsen hos den samiske befolkning .	Dearvvašvuođadirektoráhtta áigu ráhkadit materiealla maid dearvvašvuođastašuvnnat ja skuvlla dearvvašvuođabálvalusat sáhttet atnit oassin buoridit bátnedearvvašvuođa sámi álbmogis .
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede nærmere hvordan likeverdighet i helsetjenesten kan bli ivaretatt i de lulesamiske og sørsamiske områdene .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ovttasráđiid Sámedikkiin čielggadit lagabui movt sáhttá ovttadássásaš dearvvašvuođa-bálvalusaid olahit julevsámi ja oarjelsámi guovl ­luin .
Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra til finansiering av utviklingstiltak og av institusjoner med samisk kompetanse innenfor helsetjenesten .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu leat mielde ruhtadeame ovdánahttindoaimmaid ja maid ruhtadeame ásahusaid main lea sámi gelbbolašvuohta dearvvašvuođabálvalussuorggis .
Særlig i områder hvor samer er i mindretall kan det være aktuelt å knytte aktiviteter til samiske kultursentra som for eksempel Várdobáiki i Evenes .	erenoamážit dakkár guovlluin gos sápmelaččat leat unnitlogus soaitá leat áigi ­guovdil čatnat doaimmaid sámi kultur- ­guovddážiidda nu go ovdamearkka dihte Várdobáikái Evenáššái .
Statlige virksomheter	Stáhta doaimmat
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å styrke samisk brukermedvirkning i statlige tjenester .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu nannet sámi geavaheddjiid mieldedoaibmama stáhtalaš bálvalusain .
Eksempel på dette er deltakelse i brukerrådene for helseforetakene .	Ovdamearkan dasa lea oassálastin dearvvašvuođafitnodagaid geava ­headdjiráđiide .
Helse- og omsorgsdepartementet vil stimulere til ytterligere forsk ­ning ved Senter for samisk helseforskning knyttet til samers helse og levekår .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu movttiidahttit Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža ain eambbo dutkat áššiid mat gusket sápmelaččaid dearvvašvuhtii ja eallindillái .
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn vurdere hvordan tilsynet ivaretar den samiske befolkningens rett til helsehjelp samt hvordan retten til nødvendig helsehjelp etterleves .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ovttasráđiid Stáhta dearvvašvuođabearráige-ahčuin guorahallat man muddui bearráige-ahčču váldá vuhtii sámi álbmoga dearv-vašvuođaveahkkerievtti ja maid movt vuoigatvuohta dárbbašlaš dearvvašvuođa veahk ­kái doahttaluvvo .
Helse- og omsorgsdepartementet vil synliggjøre i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutninger tas .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu oainnusin dahkat regiunála dearvvašvuođaásahusaid bargodokumeanttain dan ahte sámi buhcciid vuoigatvuođat ja dárbbut oažžut heivehuvvon bálvalusaid fertejit čohkkejuvvot ja oainnusin dahkkojuvvot plánemis , čielggademiin ja go mearrádusat dahkkojuvvojit .
Pressemelding , 09.08.2007	Preassadieđáhus , 09.08.2007
Nr. : 90	Nr. : 90
Verdens urfolksdag	Máilmmi álgoálbmotbeaivi
Verdens urfolksdag skaper oppmerksomhet om verdens urfolk , og er en dag for solidaritet og samhold mellom urfolksgrupper .	Máilmmi álgoálbmotbeaivi čalmmustahttá máilmmi álgoálbmogiid , ja dat lea solidaritehta ja álgoálbmogiid oktiigullevašvuođa beaivi .
I dag markeres FNs internasjonale urfolksdag for trettende gang .	Odne čalmmustahttojuvvo ON riikkaidgaskasaš álgoálbmotbeaivi golbmanuppoelogát gearddi .
- På den internasjonale urfolksdagen vil jeg rette oppmerksomheten mot urfolks positive bidrag til det kulturelle mangfoldet på kloden .	- Riikkaidgaskasaš álgoálbmotbeaivvi háliidan čájehit beroštumi álgoálbmogiid positiiva váikkuhussii kultuvrralaš šláddjiivuhtii máilmmis .
Kanskje særlig fordi mange urfolk lever under svært vanskelige forhold , og det som oftest er med negative fortegn disse gruppene får verdens oppmerksomhet gjennom undertrykking , forfølgelse og nød , sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen .	Várra erenoamážit danne go ollu álgoálbmogat ellet hirpmus váttis diliin , ja dávjá dát joavkkut ožžot hui negatiiva fuomášumi máilmmis duolbmama , doarrádallama ja heađi geažil , dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen .
- I Norge er samene anerkjent som urfolk , og ulike samiske institusjoner samarbeider med andre urfolk i verden på flere felt .	- Norggas leat sámit dohkkehuvvon álgoálbmogin , ja iešguđet sámi ásahusat barget ovttas eará máilmmi álgoálbmogiiguin máŋgga suorggis .
Et eksempel er urfolksfestivalen Riddu Riđđu som er et viktig bidrag i arbeidet med å fremme både samisk kultur og andre nordlige urfolks kulturer , sier statsråden .	Okta ovdamearka lea álgoálbmotfestivála Riddu Riđđu mii lea mielde váikkuheamen sihke sámi kultuvrii ja eará davvi álgoálbmogiid kultuvrraide , dadjá stáhtaráđđi .
- Norge har hatt en aktiv rolle i arbeidet med å få på plass en FN-erklæring om urfolks rettigheter , og ønsker også i framtiden å delta i arbeidet med å bedre kårene for urfolkene i verden , sier Bjarne Håkon Hanssen .	- Norggas lea leamaš aktiiva rolla oaččohit áigálii ON-julggaštusa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra , ja Norga háliida boahtteáiggi ge oassálastit bargui man ulbmil lea buoridit álgoálbmogiid dilálašvuođaid máilmmis , dadjá Bjarne Håkon Hanssen .
Verdens urfolksdag ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1994 , og datoen er valgt ut fra det første møtet i FNs arbeidsgruppe for verdens urfolk – 9. august 1982 .	ON váldočoahkkin ásahii máilmmi álgoálbmotbeaivvi 1994 , ja máilmmi álgoálbmotbeaivvi beaivemearri válljeduvvui dan beaivvi vuođul go ON bargojoavku máilmmi álgoálbmogiid várás doalai iežas vuosttaš čoahkkima borgemánu 9. beaivvi 1982 .
I FNs hovedkvarter i New York markeres dagen med en seremoni etterfulgt av en paneldebatt med urfolksungdom og språk som tema .	ON váldodálus New Yorkkas čalmmustuvvo beaivi meanuiguin maid maŋŋil lea paneladigaštallan álgoálbmotnuoraiguin giela birra .
Fra regjeringens side er urfolksdimensjonen i nordområdene integrert i Nordområdestrategien , i tillegg til at vi samarbeider med andre lands regjeringer også om urfolksspørsmål både gjennom Barentssamarbeidet , Arktisk Råd , Europarådet og gjennom FNs permanente urfolksforum .	Ráđđehusa bealis lea davviguovlluid álgoálbmotolli ovttastuvvon Davviguovlostrategiijii , dan lassin ahte mii bargat ovttas eará riikkaid ráđđehusaiguin álgoálbmotáššiiguin ge sihke Barentsovttasbarggu , Árktalaš Ráđi , Eurohpáráđi ja ON bistevaš álgoálbmotfora bokte .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Pressemelding , 24.08.2010	Preassadieđáhus , 03.09.2010
900 000 kroner til Høgskolen i Finnmark	Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
Høgskolen i Finnmark skal styrke gründerkulturen ved høgskolen .	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Innovasjon Norge bevilger 900 000 kroner til høgskolens satsing .	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii .
Høgskolen skal de to neste årene bla . følge opp studenter med forretningsideer i etterkant av studiet , blant annet gjennom en studentinkubator .	Allaskuvla áigu earret eará guokte boahttevaš jagi čuovvolit daid studeanttaid maŋŋá go sii leat geargan oahpus , geain leat gávpejurdagat , earret eará studeantaláddadeaddji bokte .
Det skal også samarbeds med næringslivet om relevante nyskapingsprosjekter studentene kan jobbe med .	Galgá maiddái leat ovttasbargu ealáhusaiguin áššáigullevaš ođđahutkanprošeavttaid hárrái maiguin studeanttat sáhttet bargat .
- I Finnmark skal studentene involveres i satsing på reiseliv og arktisk teknologi , og bidra til å utvikle næringslivet i regionen , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Finnmárkkus galget studeanttat searvaduvvot áŋgiruššat mátkeealáhusaiguin ja árktalaš teknologiijain , ja váikkuhit regiovnna ealáhusaid ovddideapmái , cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
S kal sparke gründere i gang Prosjektet i Finnmark er en del av en større satsing for å styrke gründerkulturen ved landets høgskoler .	Áigot duvdit fidnohutkiid johtui Finnmárkku prošeakta lea stuorát áŋgiruššama oassi man ulbmil lea nannet fidnohutkankultuvrra riikka allaskuvllain .
Totalt 12,5 millioner kroner bevilges til ti prosjekter ved 13 høgskoler .	Buohkanassii 12,5 milj. ruvnno juolluduvvojit logi prošektii 13 allaskuvlii .
Målet er å gjennomføre aktiviteter som hjelper studentene til å lage forretning av gode ideer .	Ulbmil lea čađahit doaimmaid mat veahkehit studeanttaid jorahit buriid jurdagiid gávpin .
– Vi vet at tilgang til nettverk , det å være del av et kunnskapsmiljø , er viktig for at oppstartsbedrifter skal lykkes .	– Mii diehtit ahte fierpmádahkii beassan , ja leat máhttobirrasa oassin , lea dehálaš easkkaálggahuvvon fitnodagaid lihkostuvvamii .
Vi vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å bidra til å åpne dørene for studentene og skape gode bedrifter av gode ideer , sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen .	Mii áigut ovttasráđiid bargat oahpahusásahusaiguin veahkehan dihtii rahpat vejolašvuođaid ja oktavuođaid studeanttaide ja vuođđudit buriid jurdagiid vuođul buriid fitnodagaid , cealká Innovašuvdna Norgga hálddahusdirektevra Gunn Ovesen .
Gir verdiskaping i distriktene Høgskoler fra Finnmark i nord til Haugesund i vest har fått tildelt fra 2,9 millioner til 500 000 kroner hver .	Lasiha árvobuvttadeami boaittobeliin Juohke allaskuvla Finnmárkku rájes davvin Haugesunda rádjai oarjin lea ožžon 2,9 milj. ruvnno rájes 500 000 ruvnno rádjai .
Noen høgskoler har gått sammen om felles prosjekter .	Muhtun allaskuvllat áigot čađahit oktasaš prošeavttaid .
Innovasjon Norge har behandlet søknadene og fordelt penger til prosjektene .	Innovašuvdna Norga lea meannudan ohcamiid ja juogadan ruđaid prošeavttaide .
– Unge mennesker har ofte nyskapende forretningsideer , men de sliter med å sette ideene i verk .	– Nuorra olbmuin leat dávjá ođđahutki gávpejurdagat , muhto sidjiide lea váttis ollašuhttit jurdagiiddiset .
Gjennom denne satsinga hjelper vi fram ideer som sikrer verdiskaping i distrikter og byer over hele landet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Dáinna áŋgiruššamiin mii veahkehit duohtan dahkat jurdagiid mat sihkkarastet gelbbolašvuođabargosajiid ja árvoháhkama doaresbeliide ja gávpogiidda miehtá riikka , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon : 22 24 25 00 .	Gielda- ja guovlodepartemeantta preassatelefovdna : 22 24 25 00 .
Pressemelding , 20.08.2007	Preassadieđáhus , 20.08.2007
Nr. : 95	Nr. : 95
Det samiske veiviserprosjektet – en suksess	Sámi ofelašprošeakta – buorre menestus
- Jeg har hele tiden hatt et godt inntrykk av det samiske veiviserprosjektet .	- Mu mielas lea čađat gaskka leamaš sámi ofelašprošeakta hui buorre .
At evalueringen av prosjektet nå slår fast at dette er et vellykket konsept egnet for permanent drift , er derfor ikke uventet , men svært gledelig , sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Berit Oskal Eira .	Dál go prošeavtta evalueren duođašta ahte dát bargovuohki lea menestuvvan ja heive bistevaš doaibman , de dihten dan juo ovdagihtii , muhto dat lea hui illudahtti – dadjá Bargo- ja searvvahandepartemeantta stáhtačálli Berit Oskal Eira .
De samiske veiviserne ble etablert som et prosjekt av departementet i 2004 .	Sámi ofelašprošeavtta ásahii departemeanta jagis 2004 .
Årlig har tre samiske ungdommer fått opplæring ved Samisk Høyskole og deretter reist rundt på skoler for å spre kunnskap om samisk kultur , historie og levemåte .	Juohke jagi leat golbma sámenuora gazzan oahpu Sámi Allaskuvllas ja das maŋŋil finadan skuvllain juohkime dieđuid sámi kultuvrras , historjjás ja eallinvuogis .
De har også på den måten kunnet snakke med jevnaldrende om hvordan det er å være ung og samisk i dag .	Dáinna lágiin leat sii beassan ságastallat seammaahkásaš nuoraiguin das movt lea eallit sámenuorran dán áiggi .
Regjeringen er innstilt på at tiltaket skal kunne fortsette i regi av Samisk Høyskole .	Ráđđehusas lea dáhttu joatkit prošeavtta Sámi Allaskuvllas .
Statskonsult har nå på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet evaluert prosjektet .	Statskonsult lea Bargo- ja searvvahandepartemeantta ovddas árvvoštallan prošeavtta .
Evalueringen tegner et meget positivt bilde av virksomheten , og viser at besøkene av veiviserne har vært svært lærerike , både for lærere og elever .	Árvvoštallan addá hui buori gova doaimmas , ja čájeha ahte ofelaččaid bargu lea leamaš hui buorre oahppa sihke oahpaheddjiide ja ohppiide .
Lærerne mener veiviser konseptet fungerer godt til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur .	Oahpaheddjiid mielas ofelašdoaibma lea buorren ávkin jávkadit ovdagáttuid ja boasttuoainnuid mat olbmuin leat sámi kultuvrra ektui .
Nær sagt samtlige elever mener de har hatt utbytte av besøkene i form av økt kunnskap .	Measta buot oahppit oaivvildit ahte lea leamaš ávkkálaš dieđu huksemis go ofelaččat leat finadan sin skuvllas .
Statskonsult peker på at kanskje Sverige og Finland med fordel kunne slutte seg til veiviseropplegget .	Statskonsult fuomášahttá maid ahte soaittášii ávkin Ruŧŧii ja Supmii searvat ofelašdoibmii .
Videre sier Statskonsult at opplegg og arbeidsmåten for veiviserprosjektet har overføringsverdi til andre sammenhenger hvor man ønsker å spre kunnskap og påvirke holdninger .	Viiidáset Statskonsult dadjá ahte ofelašprošeavtta bargovuohki ja doaibma sáhttá maid geavahuvvot eará oktavuođain mas háliida gilvit dieđuid ja váikkuhit miellaguottuid .
Samisk høyskole har allerede bedt om penger til et forprosjekt for å vurdere utvidelse til Sverige og Finland .	Sámi allaskuvla lea juo ohcan ruđaid ovdaprošektii mas galget árvvoštallat prošeavtta viiddideami Ruŧŧii ja Supmii .
– Vi er innstilt på å bevilge penger til et slikt forprosjekt , sier statssekretær Oskal Eira , og vi vil også i løpet av høsten ta saken opp med våre nordiske departementskolleger .	- Mis lea dáhttu juolludit ruđa ovdaprošektii , dadjá Oskal Eira . Mii áigut maid čavčča mielde doalvut ášši min davviriikkalaš departemeantakollegaide .
Statskonsults evaluering ( PDF )	Loga raportta dáš ( PDF )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Nyhet , 21.01.2011	Ođas , 21.01.2011
98 partilag mister statsstøtten i 2011	98 bellodatsearvvi masset stáhtadoarjaga jagi 2011
Rundt 2850 politiske partilag fikk statsstøtte i 2010 .	Jagi 2010 ožžo sullii 2850 politihkalaš bellodatsearvvi stáhtadoarjaga .
Partilovnemnda har vedtatt å holde tilbake støtten til 98 lag .	Bellodatláhkalávdegoddi lea dál mearridan várret doarjaga dušše 98 searvái .
Den vanligste årsaken er at partilagene ikke har oppfylt plikten til å innrapportere inntekter for foregående år .	Dábáleamos sivvan lea go bellodagat eai leat čuvvon sisaboađuid raporteren gáibádusaid diimmá jagi ovddas .
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag .	Lávdegoddi mearridii ahte 110 searvvi eai galgga oažžut doarjaga jagi 2010 ovddas .
Alle politiske partier , fra kommunenivå til riksnivå , skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå .	Buot politihkalaš bellodagat , gielddadásis riikkadássái , galget juohke jagi ovdal suoidnemánu 1. beaivvi raporteret sisaboađuset Statistihkalaš Guovddášdoaimmahussii .
Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter .	Politihkalaš searvvit geat eai čuovu njuolggadusaid sáhttet massit bellodatdoarjaga maŋit jagi .
Venstre topper avslagslisten med 21 partilag , deretter følger Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti med 13 hver .	Gurutbellodaga 21 searvvi leat biehttaluslisttu bajimusas , ja dasto Bargiidbellodat ja Sosialisttalaš Gurutbellodat , goappásge 13 searvvi .
Disse lagene har mistet statsstøtten i 2011 :	Čuovvovaš searvvit leat massán doarjaga jagi 2011 :
Arbeiderpartiet ( 13 ) : Lyngdal Arbeiderparti Nærøy Arbeiderparti Vevelstad Arbeiderparti Rødøy Arbeiderparti Beiarn Arbeiderparti Evenes Arbeiderparti Værøy Arbeiderparti Vestvågøy Arbeiderparti Bø Arbeiderparti Lavangen Arbeiderparti Dyrøy Arbeiderparti Torsken Arbeiderparti Skjervøy Arbeiderparti	Bargiidbellodat ( 13 ) : Lyngdal Bargiidbellodat Nærøy Bargiidbellodat Vevelstad Bargiidbellodat Rávddá Bargiidbellodat Bájddár Bargiidbellodat Evenášši Bargiidbellodat Værøy Bargiidbellodat Vestvågøy Bargiidbellodat Bievák Bargiidbellodat Loabák Bargiidbellodat Divrrák Bargiidbellodat Doasku Bargiidbellodat Skiervá Bargiidbellodat
Demokratene ( 9 ) : Demokratene Østfold Demokratene i Akershus Demokratane Kvinesdal Demokratane Sund Demokratane Fjell Demokratane i Sogn og Fjordane Demokratene i Møre og Romsdal Demokratene i Nordland Demokratene i Troms	Demokráhtat ( 9 ) : Demokráhtat Østfold Demokráhtat Akershus Demokráhtat Kvinesdal Demokráhtat Sund Demokráhtat Fjell Demokráhtat Sogn og Fjordane Demokráhtat Møre og Romsdal Demokráhtat Nordlánda Demokráhtat Romsa
Fremskrittspartiet ( 3 ) : Stor-Elvdal Fremskrittsparti Tynset Fremskrittsparti Sel Fremskrittsparti	Ovddádusbellodat ( 3 ) : Stor-Elvdal Ovddádusbellodat Tynset Ovddádusbellodat Sel Ovddádusbellodat
Høyre ( 3 ) : Re Høyre Norddal Høgre Steigen Høyre	Olgešbellodat ( 3 ) : Re Olgešbellodat Norddal Olgešbellodat Stájggo Olgešbellodat
Kristelig Folkeparti ( 3 ) : Flesberg KrF Porsanger KrF Finnmark Kristelig Folkepartis Ungdom	Kristtalaš Álbmotbellodat ( 3 ) : Flesberg Kristtalaš Álbmotbellodat Porsáŋggu Kristtalaš Álbmotbellodat Finnmárkku Nuoraid Kristtalaš Álbmotbellodat
Kristent samlingsparti ( 2 ) : Kristent Samlingsparti Sarpsborg Kristent Samlingsparti Hå	Kristtalaš ovttastusbellodat ( 2 ) : Kristtalaš ovttastusbellodat Sarpsborg Kristtalaš ovttastusbellodat Hå
Kystpartiet ( 4 ) : Kystpartiet i Sandnes Kystpartiet i Bardu Kystpartiet i Nordkapp Kystpartiet i Vadsø	Riddobellodat ( 4 ) : Sandnes Riddobellodat Beardu Riddobellodat Davvenjárgga Riddobellodat Čáhcesullo Riddobellodat
Pensjonistpartiet ( 4 ) : Rælingen Pensjonistparti Pensjonistpartiet Time Røros Pensjonistparti Karmøy Pensjonistparti	Penšunistabellodat ( 4 ) : Rælingen Penšunistabellodat Time Penšunistabellodat Plassje Penšunistabellodat Karmøy Penšunistabellodat
Rødt ( 11 ) : Rødt Ås Rødt Frogn Rødt Fet Rødt Rælingen Lørenskog Rødt Rødt Eidsvoll Øvre Eiker Rødt Lier Rødt Rødt Sandnes Raudt Os Raudt Fjell	Ruksesbellodat ( 11 ) : Ruksesbellodat Ås Ruksesbellodat Frogn Ruksesbellodat Fet Ruksesbellodat Rælingen Lørenskog Ruksesbellodat Ruksesbellodat Eidsvoll Øvre Eiker Ruksesbellodat Lier Ruksesbellodat Ruksesbellodat Sandnes Ruksesbellodat Os Ruksesbellodat Fjell
Samefolkets parti ( 4 ) : Samefolkets parti Finnmark Samefolkets parti Kautokeino Samefolkets parti Karasjok Samefolkets parti Nesseby	Sámiálbmot bellodat ( 4 ) : Finnmárkku Sámiálbmot bellodat Guovdageainnu Sámiálbmot bellodat Kárášjoga Sámiálbmot bellodat Unjárgga Sámiálbmot bellodat
Senterpartiet ( 8 ) : Nesodden Senterpartiet Sandefjord Senterparti Hægebostad Senterparti Askøy Senterparti Narvik Senterparti Nordkapp Senterparti Lebesby Senterparti Båtsfjord Senterpart	Guovddášbellodat ( 8 ) : Nesodden Guovddášbellodat Sandefjord Guovddášbellodat Hægebostad Guovddášbellodat Askøy Guovddášbellodat Narviikka Guovddášbellodat Davvenjárgga Guovddášbellodat Davvesiidda Guovddášbellodat Báhcavuona Guovddášbellodat
Sosialistisk Venstreparti ( 13 ) : Råde SV Ringebu SV Hemsedal SV Sande SV Tjøme SV Aust-Agder SU Gjerstad SV Lindesnes SV Osen SV Verran SV Gratangen SV Kautokeino / Guovdageaidnu SV Båtsfjord SV	Sosialisttalaš Gurutbellodat ( 13 ) : Råde SG Ringebu SG Hemsedal SG Sande SG Tjøme SG Aust-Agder SGN Gjerstad SG Lindesnes SG Osen SG Verran SG Gratangen SG Kautokeino / Guovdageaidnu SG Báhcavuona SG
Venstre ( 21 ) : Eidsvoll Venstre Vestre Toten Venstre Hole Venstre Flesberg Venstre Tinn Venstre Birkenes Venstre Songdalen Venstre Sokndal Venstre Aurland Venstre Stryn Venstre Høylandet Venstre Overhalla Venstre Bindal Venstre Herøy Venstre Leirfjord Venstre Nesna Venstre Vestvågøy Venstre Karlsøy Venstre Guovdageaidnu Venstre Sør-Varanger Venstre Finnmark Unge Venstre	Gurutbellodat ( 21 ) : Eidsvoll Gurut Vestre Toten Gurut Hole Gurut Flesberg Gurut Tinn Gurut Birkenes Gurut Sogndalan Gurut Sokndal Gurut Aurland Gurut Stryn Gurut Høylandet Gurut Overhalla Gurut Bindal Gurut Herøy Gurut Leirfjord Gurut Nesna Gurut Vestvågøy Gurut Gálsa Gurut Guovdageaidnu Gurut Mátta-Várjjat Gurut Finnmárkku Nuoraid Gurut
Nyhet , 21.01.2011	Ođas , 21.01.2011
98 partilag mister statsstøtten i 2011	98 bellodatsearvvi masset stáhtadoarjaga jagi 2011
Rundt 2850 politiske partilag fikk statsstøtte i 2010 .	Jagi 2010 ožžo sullii 2850 politihkalaš bellodatsearvvi stáhtadoarjaga .
Partilovnemnda har vedtatt å holde tilbake støtten til 98 lag .	Bellodatláhkalávdegoddi lea dál mearridan várret doarjaga dušše 98 searvái .
Den vanligste årsaken er at partilagene ikke har oppfylt plikten til å innrapportere inntekter for foregående år .	Dábáleamos sivvan lea go bellodagat eai leat čuvvon sisaboađuid raporteren gáibádusaid diimmá jagi ovddas .
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag .	Lávdegoddi mearridii ahte 110 searvvi eai galgga oažžut doarjaga jagi 2010 ovddas .
Alle politiske partier , fra kommunenivå til riksnivå , skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå .	Buot politihkalaš bellodagat , gielddadásis riikkadássái , galget juohke jagi ovdal suoidnemánu 1. beaivvi raporteret sisaboađuset Statistihkalaš Guovddášdoaimmahussii .
Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter .	Politihkalaš searvvit geat eai čuovu njuolggadusaid sáhttet massit bellodatdoarjaga maŋit jagi .
Venstre topper avslagslisten med 21 partilag , deretter følger Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti med 13 hver .	Gurutbellodaga 21 searvvi leat biehttaluslisttu bajimusas , ja dasto Bargiidbellodat ja Sosialisttalaš Gurutbellodat , goappásge 13 searvvi .
Disse lagene har mistet statsstøtten i 2011 :	Čuovvovaš searvvit leat massán doarjaga jagi 2011 :
Arbeiderpartiet ( 13 ) : Lyngdal Arbeiderparti Nærøy Arbeiderparti Vevelstad Arbeiderparti Rødøy Arbeiderparti Beiarn Arbeiderparti Evenes Arbeiderparti Værøy Arbeiderparti Vestvågøy Arbeiderparti Bø Arbeiderparti Lavangen Arbeiderparti Dyrøy Arbeiderparti Torsken Arbeiderparti Skjervøy Arbeiderparti	Bargiidbellodat ( 13 ) : Lyngdal Bargiidbellodat Nærøy Bargiidbellodat Vevelstad Bargiidbellodat Rávddá Bargiidbellodat Bájddár Bargiidbellodat Evenášši Bargiidbellodat Værøy Bargiidbellodat Vestvågøy Bargiidbellodat Bievák Bargiidbellodat Loabák Bargiidbellodat Divrrák Bargiidbellodat Doasku Bargiidbellodat Skiervá Bargiidbellodat
Demokratene ( 9 ) : Demokratene Østfold Demokratene i Akershus Demokratane Kvinesdal Demokratane Sund Demokratane Fjell Demokratane i Sogn og Fjordane Demokratene i Møre og Romsdal Demokratene i Nordland Demokratene i Troms	Demokráhtat ( 9 ) : Demokráhtat Østfold Demokráhtat Akershus Demokráhtat Kvinesdal Demokráhtat Sund Demokráhtat Fjell Demokráhtat Sogn og Fjordane Demokráhtat Møre og Romsdal Demokráhtat Nordlánda Demokráhtat Romsa
Fremskrittspartiet ( 3 ) : Stor-Elvdal Fremskrittsparti Tynset Fremskrittsparti Sel Fremskrittsparti	Ovddádusbellodat ( 3 ) : Stor-Elvdal Ovddádusbellodat Tynset Ovddádusbellodat Sel Ovddádusbellodat
Høyre ( 3 ) : Re Høyre Norddal Høgre Steigen Høyre	Olgešbellodat ( 3 ) : Re Olgešbellodat Norddal Olgešbellodat Stájggo Olgešbellodat
Kristelig Folkeparti ( 3 ) : Flesberg KrF Porsanger KrF Finnmark Kristelig Folkepartis Ungdom	Kristtalaš Álbmotbellodat ( 3 ) : Flesberg Kristtalaš Álbmotbellodat Porsáŋggu Kristtalaš Álbmotbellodat Finnmárkku Nuoraid Kristtalaš Álbmotbellodat
Kristent samlingsparti ( 2 ) : Kristent Samlingsparti Sarpsborg Kristent Samlingsparti Hå	Kristtalaš ovttastusbellodat ( 2 ) : Kristtalaš ovttastusbellodat Sarpsborg Kristtalaš ovttastusbellodat Hå
Kystpartiet ( 4 ) : Kystpartiet i Sandnes Kystpartiet i Bardu Kystpartiet i Nordkapp Kystpartiet i Vadsø	Riddobellodat ( 4 ) : Sandnes Riddobellodat Beardu Riddobellodat Davvenjárgga Riddobellodat Čáhcesullo Riddobellodat
Pensjonistpartiet ( 4 ) : Rælingen Pensjonistparti Pensjonistpartiet Time Røros Pensjonistparti Karmøy Pensjonistparti	Penšunistabellodat ( 4 ) : Rælingen Penšunistabellodat Time Penšunistabellodat Plassje Penšunistabellodat Karmøy Penšunistabellodat
Rødt ( 11 ) : Rødt Ås Rødt Frogn Rødt Fet Rødt Rælingen Lørenskog Rødt Rødt Eidsvoll Øvre Eiker Rødt Lier Rødt Rødt Sandnes Raudt Os Raudt Fjell	Ruksesbellodat ( 11 ) : Ruksesbellodat Ås Ruksesbellodat Frogn Ruksesbellodat Fet Ruksesbellodat Rælingen Lørenskog Ruksesbellodat Ruksesbellodat Eidsvoll Øvre Eiker Ruksesbellodat Lier Ruksesbellodat Ruksesbellodat Sandnes Ruksesbellodat Os Ruksesbellodat Fjell
Samefolkets parti ( 4 ) : Samefolkets parti Finnmark Samefolkets parti Kautokeino Samefolkets parti Karasjok Samefolkets parti Nesseby	Sámeálbmot bellodat ( 4 ) : Finnmárkku Sámeálbmot bellodat Guovdageainnu Sámeálbmot bellodat Kárášjoga Sámeálbmot bellodat Unjárgga Sámeálbmot bellodat
Senterpartiet ( 8 ) : Nesodden Senterpartiet Sandefjord Senterparti Hægebostad Senterparti Askøy Senterparti Narvik Senterparti Nordkapp Senterparti Lebesby Senterparti Båtsfjord Senterpart	Guovddášbellodat ( 8 ) : Nesodden Guovddášbellodat Sandefjord Guovddášbellodat Hægebostad Guovddášbellodat Askøy Guovddášbellodat Narviikka Guovddášbellodat Davvenjárgga Guovddášbellodat Davvesiidda Guovddášbellodat Báhcavuona Guovddášbellodat
Sosialistisk Venstreparti ( 13 ) : Råde SV Ringebu SV Hemsedal SV Sande SV Tjøme SV Aust-Agder SU Gjerstad SV Lindesnes SV Osen SV Verran SV Gratangen SV Kautokeino / Guovdageaidnu SV Båtsfjord SV	Sosialisttalaš Gurutbellodat ( 13 ) : Råde SG Ringebu SG Hemsedal SG Sande SG Tjøme SG Aust-Agder SGN Gjerstad SG Lindesnes SG Osen SG Verran SG Gratangen SG Kautokeino / Guovdageaidnu SG Báhcavuona SG
Venstre ( 21 ) : Eidsvoll Venstre Vestre Toten Venstre Hole Venstre Flesberg Venstre Tinn Venstre Birkenes Venstre Songdalen Venstre Sokndal Venstre Aurland Venstre Stryn Venstre Høylandet Venstre Overhalla Venstre Bindal Venstre Herøy Venstre Leirfjord Venstre Nesna Venstre Vestvågøy Venstre Karlsøy Venstre Guovdageaidnu Venstre Sør-Varanger Venstre Finnmark Unge Venstre	Gurutbellodat ( 21 ) : Eidsvoll Gurut Vestre Toten Gurut Hole Gurut Flesberg Gurut Tinn Gurut Birkenes Gurut Sogndalan Gurut Sokndal Gurut Aurland Gurut Stryn Gurut Høylandet Gurut Overhalla Gurut Bindal Gurut Herøy Gurut Leirfjord Gurut Nesna Gurut Vestvågøy Gurut Gálsa Gurut Guovdageaidnu Gurut Mátta-Várjjat Gurut Finnmárkku Nuoraid Gurut
Pressemelding , 15.11.2010	Preassadieđáhus , 15.11.2010
Nr. : 100/10	Nr. : 100/10
1 million kroner ekstra til Ski-VMs frivillighetsprosjekt	1 miljon ruvnnu eanet Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošektii
Kulturminister Anniken Huitfeldt markerte at det i dag er 100 dager igjen til Ski-VM i Holmenkollen starter ved å tildele 1 million kroner ekstra til Ski-VMs frivillighetsprosjekt .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt čalmmustii ahti odne leat 100 beaivvi vel dasságo Máilmmi čuoigangilvvut álget Holmenkollenis juolludettiinis 1 miljon ruvnnu lassin Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošektii .
Dette kommer i tillegg til 1 million kroner som departementet tildelte Ski-VMs frivillighetsprosjekt i 2009 .	Dát boahtá lassin 1 miljon ruvdnui maid departemeanta juolludii Máilmmi čuoigangilvvuid eaktodáhtolašvuođaprošektii jagi 2009 .
- Frivillig innsats er viktig for gjennomføring av kultur- og idrettsarrangementer .	- Eaktodáhtolaš bargu lea dehálaš kultur-- ja valáštallangilvvuid čađaheapmái .
Ski-VM har tatt i bruk nye metoder for å rekruttere frivillige .	Máilmmi čuoigangilvvut leat váldán atnui ođđa vugiid háhkan dihtii eatodáhtolaš bargiid .
Det å kunne delta som frivillig har også stor betydning for dem som bidrar , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Doaibman eaktodáhtolaš bargin lea dehálaš sidjiide ge geat servet , cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- De 2 200 frivillige får relevant opplæring .	- 2 200 eaktodáhtolačča ožžot oahpahusa mii gealbuda sin doibmii .
Dette er noe som også andre frivillige organisasjoner vil dra nytte av , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Dán sáhttet eará ge eaktodáhtolaš organisašuvnnat geavahit ávkin , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Prosjektet har lykkes med å rekruttere flere kvinner , unge under 30 år og personer med flerkulturell bakgrunn .	Prošeakta lea nákcen háhkat ollu nissonolbmuid , nuoraid vuollil 30 jagi ja olbmuid geain lea máŋggakultuvrralaš duogáš .
Ekstratildelingen vil bidra til at Ski-VMs frivillighetsprosjekt kan jobbe enda bedre mot målet om et mangfoldig frivillighetskorps .	Eaktodáhtolaččaid oahpahusprográmma sisttisdoallá web-uskádaga , e-oahpahusprográmma ja čoahkkanemiid .
Opplæringsprogrammet for frivillige består av web-portal , e-læringsprogram og samlinger . Tema i opplæringen har vært visjon og verdier for Ski-VM , arenakunnskap , vertskap , miljø , beredskap og HMS , mangfold og kulturforståelse , førstehjelp og andre fagspesifikke områder .	Oahpahusa fáttát leat leamaš Máilmmi čuoigangilvvuid niehkodoaivagat ja árvvut , arenaoahppa , lágideaddji guoibmásvuohta , biras , gearggusvuohta ja HMS ( dearvvašvuohta , biras ja dorvvolašvuohta ) , šláddjiivuohta ja kulturáddejupmi , vuosttaš heahteveahkki ja eará fágaid suorggit .
Foto : Christian Ruscetta , Ski-VM 2011	Govva : Christian Ruscetta , Ski-VM 2011
Nyhet , 01.07.2010	Ođas , 01.07.2010
Aasrud besøkte Sametinget	Aasrud galledii Sámedikki
Erfaringer med konsultasjonsordningen var hovedtema da fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøkte Sametinget i juni .	Vásáhusat konsultašuvdnaortnegiin lei váldofáddá go ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galledii Sámedikki geassemánus .
Sametingspresident Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud møttes til sin faste halvårlige samtale i Karasjok 13.-14. juni 2010 . - Vi har drøftet en rekke ulike saker , og da spesielt konsultasjonsordningen mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Sámediggepresideanta Egil Olli ja stáhtaráđđi Rigmor Aasrud deaivvadeigga bissovaš jahkebeallásaš ságastallamiidda Kárášjogas geassemánu 13.-14. b. 2010. - Mii leat digaštallan iešguđetlágan áššiid , ja erenoamážit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanortnega .
Etter fem år med ordningen er det gledelig å slå fast at i de aller fleste konsultasjonssaker har man blitt enige om både prosess og resultat , sier statsråd Aasrud .	Vihtta jagi maŋŋá go ortnet álggahuvvui , lea illudahtti vásihit ahte eanaš ráđđádallanáššiin lea leamaš ovttamielalašvuohta sihke proseassa ja bohtosa dáfus , cealká stáhtaráđđi Aasrud .
Bildetekst : Sametingspresident Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud .	Govvateaksta : Sámediggepresideanta Egil Olli ja stáhtaráđđi Rigmor Aasrud .
Foto : Sametinget	Foto : Sámediggi
Arbeidsdepartementet har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked , arbeidsmiljø , pensjoner og velferd .	Bargodepartemeanta lea ovddasvástádus bargomárkanpolitihkka , bargobiras- ja sihkkarvuođapolitihkas , ealáhagat ja čálgopolitihkka .
Arbeidsminister	Bargoministtar
Hanne Bjurstrøm	Hanne Bjurstrøm
Mer om ministeren	Eanet ministara birra
Budsjett for arbeid [ 05.10.2010 ]	Gonagaslaš Majestehta sárdni 6 .
Regjeringens målsetting for budsjettet er å legge fram et samlet opplegg for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav .	– Sámedikki bargu lea leamaš deaŧalaš dasa ahte ollosat ožžot buoret áddejumi ja beroštumi sápmelaččaide ja sámi kultuvrii ja gillii .
Regjeringen styrker innsatsen mot fattigdom	Ráđđehus nanne sámi giela ja kultuvrra
[ 05.10.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Regjeringen har styrket innsatsen mot fattigdom med 3,9 milliarder kroner i perioden 2006-2010 .	Juolludeapmi sámi ulbmiliidda jahkái 2010 lea buohkanassii 798 milj. ruvnnu , mii čájeha 38 milj. ruvdnosaš lassáneami .
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en styrking på nær 300 millioner kroner på de områdene som er viktige i en samlet innsats mot fattigdom .	Sámediggi oažžu jahkásaččat ruđaid máŋgga departemeanttas ja beassá jagi 2010 hálddašit 351 milj. ruvnnu , mii mii lea 17 milj. ruvnnu eambbo go diibmá .
Utgifter til dagpenger og sykepenger går ned	Bjarne Håkon Hanssen muitala buktá ovdan stáhtabušeahta Kárášjogas
[ 05.10.2010 ]	[ 12.10.2009 ]
Det er en økning på 16 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010 . 153 millioner til sykefraværstiltak	Seamma beaivvi go Sámedikki rahpan lea , maŋŋebárgga golggotmánu 13. b. , biddjojuvvo jagi 2010 stáhtabušeahtta ovdan .
[ 05.10.2010 ]	[ 09.10.2009 ]
Regjeringen foreslår å styrke tiltak overfor sykmeldere og for tidligere og bedre oppfølging av sykmeldte .	Odne lea 20 áigi dassážii go vuosttaš Sámediggi rahppojuvvui .
Det settes av 12,5 millioner kroner til informasjonstiltak for å støtte opp under IA-arbeidet .	– Mun háliidan sávvat Sámediggái lihkku beivviin , lohká bargo- ja searvádahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Situasjonen i NAV	- Lihkku Loabát suohkanii
[ 05.10.2010 ]	[ 30.09.2009 ]
I 2011 vil arbeidet med å heve kvaliteten i saksbehandlingen og nytt IKT-system stå sentralt i Arbeids- og velferdsetaten .	Hálddašanguovllu viiddideapmi lea mávssolaš sámegiela boahttevaš seailluheami várás , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
10 millioner til opprydding i renholdsbransjen	Doarjja rádjerasttildeaddji gielladoaimmaide Deanus
[ 05.10.2010 ]	[ 21.08.2009 ]
I samarbeid med partene i arbeidslivet vil regjeringen iverksette en særlig innsats i bransjer som er utsatt for useriøsitet og sosial dumping , gjennom treparts bransjeprogrammer .	Ráđđehus doarju sámi giella- , skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin . Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas .
Renhold er første bransje ut .	130 000 ruvnnu kvena prošeavttaide
[ 05.10.2010 ]	[ 17.08.2009 ]
Regjeringen vil bevilge 25 millioner kroner i 2011 som et ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid .	Ráđđehus addá ruđaid golmmagielat lávllagirjái Porsáŋggus ja dasa ahte aviisii Ruijan Kaikui sihkkarastojuvvo kvena eaiggáduššan .
Svak utvikling på arbeidsmarknaden i september	Njeallje jagi rukses-ruoná sámepolitihkain
[ 01.10.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
Den registrerte arbeidsløysa auka med 2 800 personar i september , korrigert for normale sesongvariasjonar . – Det bryt med den gode utviklinga vi har sett gjennom sommarmånadane , seier statssekretær Gina Lund .	– Mii leat nannen sámi giela ja kultuvrra , addán Sámediggái eanet válddi ja dadjamuša ja bidjan sámiid árgabeaivvi diliid guovddážii , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Historisk trepartskonferanse i Shanghai	500 000 ruvnnu sámi iešmearrideami prošektii
[ 30.09.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
– Samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er grunnleggende for et godt arbeidsliv og for velferdssamfunnet , sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på den norsk-kinesiske trepartskonferansen i Shanghai i dag , hvor hun innledet sammen med LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef John G. Bernander .	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin .
Norge og Kina skal samarbeide om utfordringer knyttet til arbeidsmigrasjon	Eanetlohkoráđđehusa sámepolitihkalaš doaibmabijut áigodagas 2005-2009
[ 30.09.2010 ]	[ 07.08.2009 ]
På en høynivå trepartskonferanse i Shanghai i dag ble arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og viseminister Yang Zhiming i det kinesiske arbeidsdepartementet enige om å etablere et samarbeid om utfordringer knyttet til arbeidsmigranter .	Bargo- ja searvadahttinministtar , Dag Terje Andersen , galleda Kárášjoga ja Porsáŋggu disdaga borgemánu 11. beaivvi dan oktavuođas go lágiduvvo jahkebeallásaš čoahkkin sámediggeráđiin .
Flere nyheter	Eanet
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arbeidsdepartementet	Bargodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Einar Gerhardsens plass 3 , Postboks 8019 Dep , 0030 Oslo	Einar Gerhardsens plass 3 , Poastaboksa 8019 Dep. , 0030 Oslo
Administrasjons ­avdelingen ( ADA )	Ossodaga jođiha eksp. hoavda Eli Telhaug .
Avdelingsdirektør Jon Oftedal er nestleder i avdelingen .	Ossodatdirektevra Jon Oftedal lea ossodaga nubbinjođiheaddji .
Kontrolldirektør Odd Kvalvik er administrativt knyttet til ADA , men rapporterer direkte til Finansråden .	Bearráigeahččandirektevra Odd Kvalvik gullá hálddahuslaččat hálddahusossodahkii , muhto raportere njuolga Ruhtadanráđđái .
Avdelingen har følgende seksjonsinndeling :	Ossodagas leat čuovvovaš sekšuvnnat :
Personalseksjonen ( PERS )	Bušeahttasekšuvdna ( BUS )
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Håkon Tandstad Oppgaver : Utvikling og oppfølging av felles personalpolitikk for FIN .	Oktiiheivehit Ruhtadan departe ­meantta fágabušeahta vuollásaš institušuvnnaid bušeahtaiguin , ekonomiija- ja rehketdoalloáššit , oktiiheivehit departemeantta riikkarevišuvdnaáššiid .
Rådgivning i forbindelse med behandling av personalsaker i avdelingene .	Koordineret fágadepartemeantta bargguid guláskuddanáššiin ja r-notáhtain .
Administrative oppgaver på personalområdet .	Dokumentašuvdna- ja IT- sekšuvdna ( DOIT )
Brukeransvarlig for personaldatasystem og tidregistreringssystem .	Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Jorunn Bødtker .
Planlegging og administrasjon av felles personal- og lederutviklingstiltak .	Dokumentašuvdna ja vuorkádoaimmat olles departemeanttas .
Sekretariat for Arbeids- og samarbeidsutvalget .	Intraneahta ja IT-infrastruktuvrra ovddideapmi departemeanttas .
Helse , miljø og sikkerhet .	Koordineret IT-gažaldagaid .
Profilering av FIN som arbeidsgiver .	Oktasaš IT- vuogádagaid jođiheapmi .
Organisasjonsseksjonen ( ORG )	Organisašuvdnasekšuvdna ( ORG )
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Peter Reine Oppgaver : Ansvar for departementets interne økonomi , herunder budsjettering , regnskapføring og økonomistyring .	Barggut : Departemeantta siskkáldas ekonomiija ovddasvástideaddji , dan vuolde maid bušeahtaid ja rehketdoaluid fievrredeapmi ja ekonomiijastivren .
Samordning av departe ­mentets virk som ­hetsplanlegging og organisering .	Buohtalastit departemeantta doaibmaplánema ja organiserema .
Ansvar for beredskapssaker og ulike oppgaver knyttet til fellesadministrasjon og løpende drift .	Ovddasvástádus gearggusvuođaáššiin ja iešguđetlágan bargguin mat gusket oktasašhálddahussii ja jođiheapmái .
Budsjettseksjonen ( BUD )	Bargiidsekšuvdna ( BARG )
Koordinering av fagdepartementets arbeid med høringssaker og r-notater .	Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Håkon Tandstad . Barggut :
Dokumentasjons- og IT-seksjonen ( DOIT )	Ovddidit ja čuovvut FIN oktasaš bargiidpolitihka .
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Jorunn Bødtker Oppgaver : Dokumentasjon og arkivfunksjon for hele departementet .	Hálddahuslaš barggut mat gusket bargiid suorgái . Geavaheddjiid ovddasvástideaddji bargiid dihtorsystemain ja áigeregistrerensystemain .
Utvikling av intranett og IT-infrastrukturen i departementet .	Plánet ja hálddašit oktasaš bargiid- ja jođihanovddidandoaimmaid .
Koordinering av IT-spørsmål .	Bargo- ja ovttasbargolávdegotti čállingoddi .
Drift av felles IT-systemer .	Dearvvašvuohta , biras ja sihkarvuohta .
Administrasjons ­avdelingen ( FIN )	Šiehtadallamat FIN fágaservviiguin jna. .
Telefon :	Vuollásaš etáhtaid bargiidpolitihkka .
22 24 41 13 Faks :	Oktavuođadieđut :
22 24 95 07	Hálldahussodat
Administrasjonsavdelingen	Hálddahusossodat
Ekspedisjonssjef Nils A. Dugstad , tlf. 22 24 46 10 Forværelse tlf. 22 24 46 19	Ekspedišuvdnahoavda Nils A. Dugstad , tlf. 22 24 46 10 Ovdakantuvra tlf. 22 24 46 19
Administrasjonsavdelingen ivaretar stabsfunksjoner for politisk ledelse og departementsråd , koordinerer beslutningsprosesser og administrative fellessaker og ivaretar nødvendige støttetjenester slik at departementet løser sine faglige oppgaver formålstjenlig og kostnadseffektivt .	Hálddahusossodat fuolaha politihkalaš njunušgotti ja departemeantaráđi stábadoaimmaid , oktiiheivehallá mearrádusproseassaid ja hálddahuslaš oktasašáššiid ja fuolaha dárbbašlaš doarjjabálvalusaid nu ahte departemeanta čoavdá iežas fágalaš doaibmamušaid ulbmillaččat ja bevttolaččat goluid dáfus .
Avdelingen tilrettelegger administrative saker for politisk ledelse og departementsråd , utvikler styringssystemer og overordnede retningslinjer for en effektiv og samordnet ledelse av departementet , og påser at virksomheten foregår innenfor gjeldende regler og retningslinjer på det administrative området .	Ossodat válmmašta hálddahuslaš áššiid politihkalaš njunušgoddái ja departemeantaráđđái , ovddida stivrenvuogádagaid ja bajimus láiddanjuolggadusaid nu ahte departemeanta jođihuvvo bevttolaččat ja oktiiordnejuvvon vuogi mielde , ja goziha ahte doaibma čađahuvvo daid gustojeaddji njuolggadusaid ja láiddanjuolggadusaid mielde mat leat hálddahuslaš suorggis .
Avdelingen ivaretar dessuten koordinering og strategiutvikling for sikkerhets- og beredskapsspørsmål , for departementets internasjonale arbeid og FOU.	Ossodat fuolaha dasto oktiiheivehallama ja strategiijaovddideami sihkkarvuođa- ja gearggusvuođagažaldagaid várás , departemeantta riikkaidgaskasaš barggu várás ja departemeantta DjO ( Dutkama ja ovddidanbarggu ) várás .
Administrasjonsavdelingen er organisert i fem enheter og har i tillegg en koordinator som ivaretar det internasjonale arbeidet og FOU i departementet .	Hálddahusossodat lea organiserejuvvon viđa ovttadahkan ja das lea dan lassin oktiiheivehalli guhte fuolaha departemeantta riikkaidgaskasaš barggu ja departemeantta DjO-barggu .
Personal- og organisasjonsseksjonen har ansvar for intern personalpolitikk , blant annet ledelsesutvikling , organisasjonsutvikling , kompetanseutvikling , HMS-arbeid og interne fellesfunksjoner for hele departementet .	Bargiid- ja organisašuvdnasekšuvnnas lea ovddasvástádus oppa departemeantta siskkáldas bargiidpolitihkas , earret eará jođihanovddideamis , organisašuvdnaovddideamis , máhttobuorideamis , DBS-barggus ja siskkáldas oktasašdoaimmain .
Seksjonen har dessuten ansvaret for koordineringen av alle høringssaker .	Dasto lea sekšuvnnas ovddasvástádus buot gulaskuddanáššiid oktiiordnemis .
Sammen med Budsjett- , økonomi- og regnskapsseksjonen skal seksjonen arbeide med utvikling av styringssystemer og strategier .	Ovttasráđiid Bušeahtta- , ekonomiija- ja rehketdoallosekšuvnnain galgá sekšuvdna bargat stivrenvuogádagaid ja strategiijaid buoridemiin .
Budsjett- , økonomi- og regnskapsseksjonen leder og koordinerer departementets arbeid med statsbudsjettet og ivaretar styring og kontroll med økonomiforvaltningen i departementet .	Bušeahtta- , ekonomiija- ja rehketdoallosekšuvdna jođiha ja oktiiheiveha departemeantta barggu stáhtabušeahtain ja fuolaha stivrema ja goziheami departemeantta ekonomiijahálddašemiin .
IKT-enheten har ansvar for intern strategi og kompetanseutvikling på IKTområdet , ivaretar IKT-bestillerfunksjonen i forhold til Departementenes servicesenter ( DSS ) .	DGT-ovttadagas lea ovddasvástádus siskkáldas strategiijas ja máhttobuorideamis DGT-suorggis , fuolaha DGT-diŋgojeaddji doaimma Departemeanttaid bálvalusguovddáža ( DBGa ) ektui .
Sikkerhetsenheten ivaretar planlegging , gjennomføring og koordinering av departementets sikkerhets- og beredskapsarbeid , blant annet styring og gjennomføring av fysiske sikringstiltak i regjeringskvartalet .	Sihkkarvuođaovttadat fuolaha departemeantta sihkkarvuođa- ja gearggusvuođabarggu plánema , čađaheami ja oktiiheivehallama , earret eará fysihkalaš sihkkarvuođadoaibmabijuid stivrema ja čađaheami ráđđehuskvartálas .
Enheten har også ansvar for ordningen med tilskudd til de politiske partiene og tilhørende lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene .	Ovttadagas lea maiddái ovddasvástádus ortnegis mas politihkalaš bellodagat ožžot doarjagiid , ja dasa gulli lágas dihto diliid birra mat gullet politihkalaš bellodagaide .
Loven inneholder bl.a. regler om innsyn i og innberetning av de politiske partienes inntekter , inkludert bidrag fra private , vilkår for registrering av partiene og kriterier for statlig tilskudd til sentrale og lokale partiorganisasjoner .	Láhka sisttisdoallá earret eará njuolggadusaid politihkalaš bellodagaid sisaboađuid geahčadanlobi birra ja bajásaddima birra , dás maiddái priváhta addagiid birra bellodagaide , bellodagaid registarastineavttuid birra ja eavttuid birra mat gusket stáhtadoarjagiidda guovddáš ja báikkálaš bellodatorganisašuvnnaide .
Arkiv- og dokumentasjonsenheten har ansvaret for departementets saksbehandlingsverktøy og tar hånd om dokumentasjonskrav , betjener departementets postmottak og koordinerer henvendelser om innsyn i departementets dokumenter .	Arkiiva- ja duođaštusovttadagas lea ovddasvástádus departemeantta áššemeannudanreaidduin ja fuolaha duođaštusgáibádusaid , fuolaha departemeantta poastavuostáiváldima ja oktiiheiveha olbmuid sávaldagaid geahčadit departemeantta dokumeanttaid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Administrasjons ­avdelingen	Hálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 19	22 24 46 19
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Administrasjonsenheten	Hálddahusovttadat
Administrasjonsenhetens hovedoppgaver er :	Hálddahusovttadaga bargamušat leat
Utvikling og oppfølging av felles personalpolitikk for Fiskeri- og kystdepartementet .	Oktasaš bargoveagapolitihka ovddideapmi ja čuovvoleapmi Guolástus- ja riddodepartemeantta ovddas .
Behandling av personalsaker , lønnsspørsmål og andre administrative oppgaver på personalområdet	Bargoveahkaáššid ja bálkááššiid meannudeapmi , ja eará hálddahuslaš bargamušat mat gullet bargoveahkasuorgái .
Planlegging og administrasjon av felles personal- og lederutviklingstiltak	Oktasaš bargoveahka- ja jođiheaddjiovddidandoaibmabijuid plánen ja hálddašeapmi .
Profilering av Fiskeri- og kystdepartementet som arbeidsgiver	Guolástus- ja riddodepartemeantta profileren bargoaddin .
Personalpolitikk i underliggende etater .	Vuollásaš etáhtaid bargoveahkapolitihkka .
Ansvar for departementets interne økonomi , herunder budsjettering og økonomistyring .	Ovddasvástádus departemeantta siskkáldas ekonomiijas , dás maiddái bušeahttaráhkadeamis ja ekonomiijastivremis .
Ansvar for beredskapssaker og ulike oppgaver knyttet til fellesadministrasjon og løpende drift .	Ovddasvástádus gearggusvuođaáššiin ja iešguđegelágan bargamušat mat čatnasit oktasašhálddahussii ja beaivválaš doibmii .
Servicefunksjon for språktjenester .	Giellabálvalusaid fuolahusdoaibma .
Service- og støtteoppgaver for departementets avdelinger .	Fuolahus- ja doarjjadoaimmat departemeantta ossodagaide .
Dokumentasjon og arkivfunksjon for hele departementet .	Oppa departemeantta duođaštus- ja vuorkádoaibma .
Koordinering av IT-spørsmål .	IT-áššiid oktiiordnen .
Støttefunksjon for ikt-relaterte prosjekter i fagavdelingene .	Fágaossodagaid IT-lunddot prošeavttaid várás doarjjadoaibma .
Koordinator for fornyelse og modernisering , herunder initiativtaker for utvikling av elektroniske løsninger .	Ođasmahttima ja ođđaáigádeami oktiiordnejeaddji , dás maiddái elektrovnnalaš čovdosiid ovddideami álggaheaddji .
Administrasjonsenheten koordinerer kontakten med tjenesteleverandøren Departementenes servicesenter .	Hálddahusovttadat oktiiordne oktavuođa bálvaluslqgideaddjiin Departemeanttaid fuolahusguovddážiin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Administrasjonsenheten	Hálddahusovttadat
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Administrativ seksjon ( AS )	Hálddahuslaš sekšuvdna
Samordning og styring av departementets arbeid med interne planprosesser knyttet til personal- , organisasjons- og IKT-utvikling .	Ovttastahttit ja stivret departemeantta barggu siskkáldas plánaproseassaiguin mat leat čadnon bargiid- , organisašuvnna- ja IKT-ovdánahttimii .
Departementets personaladministrasjon , arbeidsmiljø , IKT-virksomhet og arkiv .	Departemeantta bargiidhálddašeapmi , bargobiras , IKT-doaibma ja vuorká .
Personalsaker for etatene , blant annet prinsipielle saker om lønns- og arbeidsforhold , fortolkning av lov- og regelverk og tiltak ved større bemanningsendringer .	Etáhtaid bargiidáššit , ea. ea prinsihpalaš áššit bálkká- ja bargodili birra , lágaid- ja njuolggadusaid dulkon ja stuorát bargoveahkarievdademiid doaimmat .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Administrativ seksjon ( AS )	Hálddahuslaš sekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 11	22 24 56 11
Administrativ ledelse	Hálddahusnjunušgoddi
Departementsråd Ellen Seip er departementets administrative leder .	Departemeantaráđđi Ellen Seip lea departemeantta hálddahusa jođiheaddji .
Departementets ledergruppe består av departementsråd , assisterende departementsråd , informasjonssjef og fagavdelingenes ekspedisjonssjefer .	Departemeantta jođihangottis leat departemeantaráđđi , veahkkedepartemeantaráđđi , diehtojuohkinhoavda ja fágaossodagaid ekspedišuvdnahoavddat .
Departementsråd Ellen Seip	Departemeantaráđđi Ellen Seip
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 09	22 24 82 31
Faks :	Fáksa :
22 24 95 76	22 24 95 76
Assisterende departementsråd Tom Rådahl	Veahkkedepartemeantaráđđi Tom Rådahl
Assisterende departementsråd	Veahkkedepartemeantaráđđi
Telefon :	Telefovdna :
22 24 82 31	22 24 82 31
Faks :	Fáksa :
22 24 95 76	22 24 95 76
Ekspedisjonssjefene	Ekspedišuvdnahoavddat
Administrasjons- og utviklingsavdelingen	Ekspedišuvdnahoavda Ulf Pedersen
Velferdspolitisk avdeling	Čálogopolitihkalaš ossodat
Velferdspolitisk avdeling	Čálogopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 01/86 30	22 24 85 01/86 30
Faks :	Fáksa :
22 24 27 68	22 24 27 68
Ekspedisjonssjef Tomas Berg	Ekspedišuvdnahoavda Tomas Berg
Pensjonsavdelingen	Ealáhatossodat
Pensjonsavdelingen	Ealáhatossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 86 01	22 24 86 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Ekspedisjonssjef Tom Gulliksen	Ekspedišuvdnahoavda Tom Gulliksen
Velferdspolitisk avdeling	Bušeahtta- ja ekonomiijaossodat
Velferdspolitisk avdeling	Bušeahtta- ja ekonomiijaossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 01/86 30	22 24 85 37
Faks :	Fáksa :
22 24 27 68	22 24 87 11
Ekspedisjonssjef Gundla Kvam	Ekspedišuvdnahoavda Gundla Kvam
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen	Bargobiras- ja sihkarvuođaossodat
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen	Bargobiras- ja sihkarvuođaossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 69 00	22 24 69 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 46	22 24 95 46
Ekspedisjonssjef Rune Solberg	Ekspedišuvdnahoavda Rune Solberg
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Ekspedisjonssjef Karl A. Bilstad	Ekspedišuvdnahoavda Karl A. Bilstad
Budsjett- og økonomiavdelingen	Hálddahus- ja ovddádusossodat
Budsjett- og økonomiavdelingen .	Hálddahus- ja ovddádusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 83 60	22 24 83 60
Faks :	Fáksa :
22 24 87 11	22 24 87 11
Departementsråd	Hálddahuslaš jođihus
Departementsråd Jørn Krog	Departemeantaráđđi Jørn Krog
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 08	22 24 64 08
Mobil :	Mobiila :
900 244 47	900 244 47
Faks : 22 24 95 85	Ekspedišuvdnahoavda
Ekspedisjonssjefer Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim	Ekspedišuvdnahoavda – Mearraávkkástallan , mearrabiebmu ja márkan Magnor Nerheim
Avdeling for havbruk , sjømat og marked	Mearraávkkástallan , mearrabiebmu ja márkan
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 60	22 24 64 60
Mobil :	Mobiila :
905 70 941	905 70 941
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig	Ekspedišuvdnahoavda – Davviguovlluid ja internašunála mariinna ovttasbargguid Kirsten Ullbæk Selvig
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 37	22 24 64 37
Mobil :	Mobiila :
915 44 235	915 44 235
22 24 95 85 Ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen	Ekspedišuvdnahoavda – Dutkan- ja innovašuvdnaossodat Arne Benjaminsen
Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Dutkan- ja innovašuvdnaossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 10	22 24 64 10
Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Havressurs- og kystavdelingen	Doaibmi ekspedišuvdnahoavda – Áhperesursa- ja ridduossodat Johán H. Williams
Havressurs- og kystavdelingen	Áhperesursa- ja ridduossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 40	22 24 64 40
Administrativ ledelse	Hálddahuslaš jođihangoddi
Departementsråden	Departemeantaráđđi
Erik Lund-Isaksen	Erik Lund-Isaksen
Departementsråden er departementets høyeste faste embetsmann .	Departemeantaráđđi lea departemeantta bajimus fásta virgeolmmoš .
Departementsråden skal avlaste og være rådgiver for statsråden i arbeidet med ledelse og samordning av departementets arbeid .	Departemeantaráđđi galgá veahkehit stáhtaráđi ja addit ráđiid stáhtaráđđái departemeantta jođihan- ja buohtalastinbarggus .
Departementsråden er statsrådens nærmeste medarbeider og rådgiver , både i faglige / politiske men også i daglige spørsmål av alle slag .	Departemeantaráđđi lea stáhtaráđi lagamus mielbargi ja ráđđeaddi , sihke fágalaš / politihkalaš muhto maiddái iešguđetlágan beaivválaš jearaldagain .
Forsvarssjefen Harald Sunde Forsvarssjefen har nå en dobbelthattet rolle som både øverste fagmilitære rådgiver i departementet , og som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon .	Suodjalushoavda Harald Sunde Suodjalushoavddas lea dál guovttegeardán rolla , son lea sihke departemeantta bajimuš fágamilitearalaš ráđđeaddi , ja Suodjalusa militeara organisašuvnna etáhtahoavda .
Assisterende departementsråd Morten Tiller Departementsråden har i sin stab en assisterende departementsråd , som også fungerer i departementsrådens fravær .	Sadjásaš departemeantaráđđi Morten Tiller Departemeantaráđis lea veagastis sadjásaš departemeantaráđđi , gii maid doaibmá departemeantaráđi ovddas go son ii leat báikki alde .
Assisterende departementsråd ivaretar i tillegg oppgaven som materielldirektør , og har et ansvar for å koordinere departementets virksomhet når det gjelder materiellanskaffelser i Forsvaret , representere Norge i relevante nasjonale og internasjonale fora og være kontaktpunkt overfor norsk og internasjonal industri .	Veahkkedepartemeantaráđđi fuolaha maiddái materiáladirektevrra barggu , ja sus lea ovddasvástádus bálddalastit departemeantta doaimmaid , mat gusket Suodjalusa materiálaháhkamiidda , ovddastit Norgga relevánta riikka siskkáldas ja riikkaidgaskasaš forumiin ja leat oktavuođaolmmoš norgga ja riikkaidgaskasaš industriija guovdu .
Avdelingsledere i Forsvarsdepartementet	Suodjalusdepartemeantta ossodatjođiheaddjit
Avdeling for personell og fellestjenester Ekspedisjonssjef Gisle Norheim Telefon : 23 09 61 00	Bargiid ja oktasaš bálvalusaid ossodat Ekspedišuvdnahoavda Gisle Norheim Telefovdna : 23 09 61 00
Avdeling for sikkerhetspolitikk Ekspedisjonssjef Svein Efjestad Telefon : 23 09 62 00	Sihkkarvuođapolitihka ossodat Ekspedišuvdnahoavda Svein Efjestad Telefovdna : 23 09 62 00
Avdeling for økonomi og styring Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Telefon : 23 09 65 00	Ekonomiija- ja stivrenossodat Ekspedišuvdnahoavda Fridthjof Søgaard Telefovdna : 23 09 65 00
Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Kontreadmiral Arne Røksund Telefon : 23 09 64 00	Suodjaluspolitihka ja guhkesáiggiplánema ossodat Kontreadmirála Arne Røksund Telefovdna : 23 09 64 00
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Forsvarsdepartementet	Suodjalusdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
23 09 80 00	23 09 80 00
Faks :	Fáksa :
23 09 60 75	23 09 60 75
Adresse :	Čujuhus :
Pb. 8126 Dep .	Pb. 8126 Dep. , 0032 Oslo
Administrativ ledelse	Hálddahuslaš jođihus
Departementsråd Harald Rensvik	Departemeantaráđđi Harald Rensvik
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 57 08	22 24 57 08
Mobil :	Mobiila :
900 82 934	900 82 934
Faks :	Fáksa :
22 24 60 34	22 24 60 34
Kommunikasjonssjef	Ekspedišuvdnahoavda
Kommunikasjonssjef Jon Berg ( miljøsaker )	Ekspedišuvdnahoavda Einar Holtane
Pressekontakt miljø- og utviklingsministeren	Kulturmuitohálddašeami ossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 61 96	22 24 58 62
Mobil :	Mobiila :
22 24 27 72	22 24 95 61
Ekspedisjonssjefer	Fáksa : 416 50 194
Ekspedisjonssjef Einar Holtane	Ekspedišuvdnahoavda Hæge Andenæs
Leder Avdeling for kulturminneforvaltning	Gaskariikkalaš ovttasbargoossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 58 62	22 24 58 10
Mobil :	Mobiila :
416 50 194	971 14 148
Faks :	Fáksa :
22 24 95 61	22 24 27 55
Ekspedisjonssjef Hæge Andenæs	Ekspedišuvdnahoavda Jarle Jensen
Leder Avdeling for internasjonalt samarbeid	Regiunála plánema lávdegoddi
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 58 10	22 24 59 00
Mobil :	Mobiila :
971 14 148	975 05 056
Faks :	Fáksa :
22 24 27 55	22 24 27 59
Ekspedisjonssjef Jarle Jensen	Ekspedišuvdnahoavda Lene Lyngby
Leder Avdeling for regional planlegging	Nuoskkidanáššiid ossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 00	22 24 58 31
Mobil :	Mobiila :
22 24 58 31	22 24 95 63
Mobil :	Fáksa :
452 47 406	452 47 406
Ekspedisjonssjef Jon Rørvik	Ekspedišuvdnahoavda Jon Rørvik
Leder Avdeling for organisasjon og økonomi	Organisašuvnnaid ja ekonomiija ossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 57 10	22 24 57 10
Mobil :	Mobiila :
913 30 692	913 30 692
Faks :	Fáksa :
22 24 27 72	22 24 27 72
Ekspedisjonssjef Torkel Ramberg	Ekspedišuvdnahoavda Torkel Ramberg
Leder Avdeling for naturforvaltning	Luondduhálddašanossodat
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 58 02	22 24 58 02
Mobil :	Mobiila :
913 30 674	913 30 674
Faks :	Fáksa :
22 24 27 56	22 24 27 56
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Tidenes kirkebudsjett	Áiggiid girkobušeahtta
Den norske kirke er en av budsjettvinnerne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 .	Norgga girku lea okta bušeahttavuoitiin ráđđehusa jagi 2011 stáhtabušeahttaárvalusas .
Bevilgningene til kirken foreslås økt med i alt 158 millioner kroner .	Evttohuvvo ahte julludeapmi girkui lasihuvvo oktiibuot 158 milj. ruvnnuin .
Det tilsvarer en økning på 10,9 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2010 .	Dat mearkkaša 10,9 proseantta lassáneapmi jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
- Jeg er i glad for å kunne presentere et historisk godt kirkebudsjett .	- Mun lean ilus go sáhtán almmuhit historjjálaččat buori girkobušeahta .
Midler til trosopplæring , flere prester og penger til å gjennomføre kirkevalgene på en god måte , vil sette kirken bedre i stand til å møte de mange aktuelle utfordringene , sier kirkestatsråd Rigmor Aasrud .	Ruđat oskooahpahussii , eanet báhpaide ja eambbo ruđat čađahit girkoválggaid buori vuogi mielde , nannejit girku vejolašvuođaid dustet ollu áigeguovdilis hástalusaid , dadjá girkostáhtaráđđi Rigmor Aasrud .
Hun slår fast at kirkeforliket og demokratireformen skal legge til rette for at Den norske kirke skal kunne bevares og utvikles som en åpen og inkluderende folkekirke , med bred forankring blant kirkemedlemmene .	Son cealká ahte girkosoahpan ja demokratiijaođastus galget láhčit dilálašvuođaid nu ahte Norgga girku galgá sáhttit bisuhuvvot ja ovddiduvvot rabas ja searvadeaddji álbmotgirkun , mii lea viidát vuođđuduvvon girkomiellahtuide .
De kirkelige valgene er en viktig del av kirkeforliket og demokratireformen .	Girkolaš válggat leat dehálaš oassi girkosoahpamis ja demokratiijaođastusas .
Kirkevalgene vil i 2011 få en økonomisk ramme på samme nivå som i 2009 , hvilket betyr over 70 millioner kroner .	Girkoválggat ožžot jagi 2011 ekonomalaš ráma mii lea seamma stuoris go dat lei 2009 , mii mearkkaša eambbo go 70 milj. ruvnnu .
Regjeringen foreslår å trappe opp reformen med ytterligere 27 millioner kroner , slik at det totale tilskuddet nå er på nesten 200 millioner kroner .	Ráđđehus árvala doarjut ođastusa lassi 27 milj. ruvnnuin , nu ahte doarjja dál lea measta 200 milj. ruvnnu .
Dette tilsvarer den største årlige bevilgningsøkningen siden reformen ble innført .	Dát mearkkaša stuorámus jahkásaš juolluduslassáneami dan rájes go ođastus álggahuvvui .
Hvordan midlene blir fordelt , er det opp til Kirkerådet å avgjøre .	Mo ruđat geavahuvvojit , galgá Girkoráđđi mearridit .
For første gang på mange år er det i budsjettforslaget lagt inn 5 millioner kroner til nye prestestillinger .	Vuosttas gearddi máŋgga jahkái lea bušeahttaárvalussii biddjojuvvon 5 milj. ruvnnu ođđa báhpavirggiide .
De nye stillingene er særlig tiltenkt de områdene av landet som i dag har relativt lav prestedekning i forhold til antall kirkemedlemmer .	Ođđa virggit leat erenoamážit jurddašuvvon daidda guovlluide riikkas main leat viehka uhccán báhpat girkomiellahtuid logu ektui .
I første rekke gjelder dette Borg og Stavanger bispedømmer .	Vuosttažettiin dat guoská Borga ja Stavangera bismagottiide .
Kirkebyggene representerer en viktig del av den norske kulturarven og er av stor betydning for mange lokalsamfunn .	Girkovisttit ovddastit Norgga kulturárbbi dehálaš oasi ja leat hui mávssolaččat ollu báikegottiide .
Fra 2005 og fram til i dag er investeringene i vedlikehold og rehabilitering m.v. i landets kirkebygg mer enn tredoblet .	Jagi 2005 rájes gitta otnážii leat investeremat riikka girkovisttiid ortnegisdoallamii ja ođasteapmái jna. lassánan ja šaddan eambbo go golmmageardásažžan .
Ordningen med statlig rentekompensasjon til istandsetting av kirkebygg har , sammen med en generell styrking av kommuneøkonomien , bidratt til å styrke innsatsen på dette viktige området .	Ortnet stáhtalaš reantobuhtademiin girkovisttiid ođasteami oktavuođas lea , gielddaekonomiija oppalaš nannemiin , váikkuhan dasa ahte áŋgiruššan dán suorggis lea buorránan .
I statsbudsjettet for 2011 foreslås investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen utvidet med 400 millioner kroner .	Jagi 2011 stáhtabušeahtas árvaluvvo ahte reantobuhtadusortnegii gulli investerenrápma stuoriduvvo 400 milj. ruvnnuin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 79 01	22 24 79 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 53	22 24 95 53
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Tale / artikkel , 27.05.2010	Sárdni / artihkal , 27.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
- Respekt , ansvar og mot er Forsvarets kjerneverdier	- Áktejupmi , ovddasvástádus ja jálluvuohta leat suodjalusa guovddášárvvut
Tale av forsvarsminister Grete Faremo under avslutningen av Soldataksjonen 2010 på Rockefeller , Oslo 27. mai 2010 .	Suodjalusministera Grete Faremo sárdni 2010 Soalddátákšuvnna loahpaheapmi Rockefelleris , Oslos 2010 miessemánu 27. beaivvi .
Foto : Soldatnytt Kjære soldater	Govvideaddji : Soldatnytt
Det er en udelt glede for meg å være i dag .	Munnje lea dievas illun leat dáppe odne .
Førstegangstjeneste i dag er noe helt annet enn det var en del år tilbake .	Vuosttasgeardebálvalus dál lea áibbas eará go maid lei moanat jagiid dás ovdal .
Førstegangstjenesten i dag består for de fleste av langt mer motiverende oppgaver .	Eatnasiidda vuosttasgeardebálvalusas dál leat mealgat eanet movttiideaddji doaimmat .
Dere som tjenestegjør i dag har Forsvaret virkelig stor bruk for .	Din geat dál lehpet suodjalusbálvalusas Suodjalus duođaid dárbbaša .
Det gjør også noe med soldatenes motivasjon .	Dat buorebut movttiidahttá soalddáhiid .
Denne forsamlingen har derfor aldri vært bedre enn dere som står her nå .	Dát veahka ii leat goassege ovdal leamašan buorebut go maid dii geat dál leat dáppe .
Jeg håper og tror at dette faktum gjør at dere bærer uniformen deres med hodet ekstra høyt hevet .	Mun sávan ja doaivvun ahte dát duohtavuohta dagaha ahte dii iluin ja čeavláivuođain suodjalusgárvvuin vánddardit .
At det stilles høye krav til de vernepliktige er ikke noe nytt i vår historie .	Ahte leat alla gáibádusat suodjalusgeatnegahtton nuoraide ii lea gal ođas min historjjás .
I middelalderen krevde tjenestedyktig status sterk legemsbygning , raskhet og stødig hjerte .	Gaskaáiggis gáibidedje doaibmanávcca ja nana rumašguottu , jođánvuođa ja luohttevaš váimmu .
Det het seg at : ” han skal have et haardt og bredt Bryst , levende og klare Øine , store Hænder og Knokler , store Been og Tenner , store og harde Sener .	Nu movt dalle daddjui : ” sus galgá leat nana ja govda raddi , ealli ja čielga čalmmit , stuora gieđat ja dávttit , stuora juolggit ja banit , stuora ja garra Suonat .
Krigens Ære og Hæder skal settes over alt ; det er bedre å falle med berømmelse end at leve med Foragt ” .	Soađi gudni ja rápmi lea buot deháleamos ; lea buoret jápmit go rápmi báhcá muitun go eallit badjelgehččojumiin ” .
Som dere skjønner – noen ting forandrer seg aldri .	Nu movt ipmirdehpet – lea juoga mii ii goassege rievdda .
Men andre ting gjør det .	Ja eará bealit gal rivdet .
I dag velger vi våre soldater på et mer etisk grunnlag enn ytre karakteristika .	Dál mii válljet soalddáhiid ehtalaš vuođu mielde go olgguldas dovdomearkkaid vuođul .
Vi skjønner at Forsvaret har utviklet seg siden middelalderen både ved at jeg ser mange kvinner her , og ved at dere har satt fokus på HEL – Holdninger , Etikk og Ledelse - under årets soldataksjon , og da med spesielt fokus på forholdet mellom soldater og befal .	Mii ipmirdit ahte Suodjalus lea ovdánahttojuvvon gaskaáiggi rájes sihke danin go oaidnit nissonolbmuid dáppe , ja ahte dii lehpet deattuhan GEJ – Guottuid , Etihka ja Jođiheami – dán jagáš soalddátakšuvnnas , ja earenoamážiid deattuhan gaskavuođas soalddáhiid ja militeara njunnošiid .
Det synes jeg er flott .	Mu mielas dát lea buorre .
Respekt , ansvar og mot – RAM - er Forsvarets kjerneverdier , og selv vil jeg legge til : Respekt og tillit , basert på høy moral og etikk , er selve grunnstammen i alle velfungerende forhold mellom mennesker , og spesielt mellom leder og underordnet .	Áktejupmi , Ovddasvástádus ja Jálluvuohta – ÁOJ - leat suodjalusa guovddášárvvut , ja áiggun iežan bealis lasihit : Áktejupmi ja luohttevašvuohta , man vuođđun lea alla morála ja etihkka , lea vuođđun bures doaibmi olbmuidgaskasašvuođain , ja earenoamážiid jođiheddjiid ja vuolitdási virgeolbmuid gaskkas .
Og ikke noe sted kommer dette tydeligere frem enn i Forsvaret .	Ja ii guđege eará sajis go Suodjalusas leat dát nu čielggas ja oidnosis .
I en krise eller krigssituasjon er gjensidig tillit et absolutt krav .	Heahtediliin dahje soahtediliin lea čielga gáibádus ahte buot bealit sáhttet luohttit guhtet guimmiidasaset nala .
Foto : Soldatnytt	Govven : Soldatnytt
Norske soldater gjør en formidabel innsats under både vanskelige og uvante omgivelser .	Norgga soalddáhat barget hui buori barggu sihke váttis ja amas birrasiin .
Det være seg under en stekende afrikansk sol eller i et vinterkledd Afghanistan .	Leaš dál boaldi beaivváš Afrihkás dahje dálvvas Afghanistana .
Soldatene leverer , de holder en høy faglig standard , og de har høy moral .	Soalddáhat doibmet bures , sis lea alla fágalaš dássi , ja sis lea alla morála .
Våre soldater får internasjonal skryt for sine holdninger , og den innsatsen de leverer .	Min soalddáhat ožžon rámi riikkaidgaskasaš dásis guottuideaset ovddas , ja buori barggu ovddas maid barget .
Men la nå ikke alt skrytet av norske soldater gå dere til hodet .	Muhto állet buot rámi nu návddaš ahte beare sakka čevllohallabehtet rámiin .
Det gjelder å holde hodet kaldt når vi politikere blir grepet av de store følelsene på vegne av Norge og Nordmenn .	Dii berrebehtet čielgasit jurddašit go mii politihkkarat čájehit dovdduid Norgga ja norgalaččaid ovddas .
En ting er jeg likevel sikker på : størrelse er ikke alltid viktigst :- Dere er i dag en del av det moderne innsatsforsvaret .	Okta goit lea áibbas čielggas : sturrodat ii leat álot dehálaš:- ) Dii lehpet oassin ođđaáigásaš árjasuodjalusas .
Det store gamle mobiliseringsforsvaret er historie .	Dat stuora ja boares doibmiibidjansuodjalus lea dál historjá .
Dere er del av en kompetanseorganisasjon , der det stilles høye krav til alle , ikke minst de vernepliktige .	Dii lehpet oassin gealboorganisašuvnnas , mas leat alla gáibádusat buohkaide , goittot soalddáhiidda .
Dere skal ha en rekke ferdigheter og kunnskap om moderne våpen og teknologi .	Dis lea ollu máhttu ja čehppodat ođđaáigásaš vearjjuid ja teknologiija birra .
I tillegg må lederne kunne motivere , og soldatene må kunne stole på at de blir ledet på best mulig måte .	Lassin dasa jođiheaddjit galget máhttit movttiidahttit , ja soalddáhat luohttit dasa ahte sin láidestit buoremus lági mielde .
De må også kunne stole på at lederne holder et høyt faglig , etisk og moralsk nivå .	Sii fertejit maiddái luohttit ahte jođiheddjiin lea alla fágalaš , ehtalaš ja morálalaš dássi .
Det har dere forstått , noe som ikke minst kommer til uttrykk under årets soldataksjon .	Dan dii lehpet ipmirdan , mii čielgasit ovdanboahtá dán jagi soalddátakšuvnnas .
Ingen kommer opp i så vanskelige etiske problemstillinger som soldater i felt , derfor er jeg også svært glad for at dette blir tatt alvorlig .	Eai guhtege earát vásit seamma váttis ehtalaš čuolbmabeliid go soalddáhat soahtedilis , danin lean ilus go dát váldo duođalažžan .
Det kan til tider være vanskelig å skille mellom etikk og moral .	Soames áiggi sáhttá leat váttis earuheames etihka ja morála .
Hva er forskjellen ?	Mii lea erohus ?
Vi kan si at etikk er teorien , moral praksis .	Mii sáhttit nu álkit čilget ahte etihkka lea teoriija , ja morála ges lea praktihka .
For å kunne leve opp til de høye moralske standardene som kreves av dere som soldater , må dere altså lære etikken som ligger i bunn .	Ollášuhttimis alla morálalaš standárddaid mii gáibiduvvo dis soalddáhiin , de fertebehtet oahppat etihka mii lea vuođus .
Det er etikk som har formet mange av de reglene vi finner i internasjonal humanitær rett .	Lea etihkka mii lea hábmen ollu daid njuolggadusaid maid gávdnat riikkaidgaskasaš humanitára rievttis .
Som for eksempel at menneskene skal behandles med respekt og mest mulig humant , også om de er fienden .	Nugomat ahte olbmuid galgá meannudit gudnevuollegašvuođain ja nu humána go vejolaš , maiddái vašálaččaid .
I Afghanistan står vi overfor en fiende som ikke selv anerkjenner eller kjenner folkeretten .	Afghanistanas mii deaivvadit vašálaččain guhte ii doahttal iige dovdda álbmotrievtti .
Likefullt er det avgjørende at vi følger den .	Dattege lea dehálaš ahte mii čuovvut álbmotrievtti .
Her vil jeg gjerne sitere noe Khaled Hosseini skrev i sin glimrende bok , Drageløperen :	Dás háliidan geardduhit oasi das maid Khaled Hosseini čálii báras girjjis , » Drageløperen :
» Krig opphever ikke krav om anstendighet – krig krever anstendighet enda mer enn i fredstid ” .	» Soahti ii heaittit ávddalašvuođagáibádusa – soahti gáibida vel eanet ávddalašvuođa go dalle go lea ráfi ” .
I dag er jentene i ferd med å bli en naturlig del av Forsvaret .	Dál leat nieiddat šaddamiin lunddolaš oassin suodjalusas .
Det er jeg glad for , for etikk og moral handler også om å forhindre diskriminering .	Dán mun illudan , danin go etihkka ja morála maiddái mearkkaša vealaheami eastadeames .
Derfor er jeg opptatt av at begge kjønn skal ha like rettigheter og plikter også i Forsvaret .	Danin mu mielas maiddái suodjalusas goappaš sohkabeliin galget leat seamma vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat .
Når jeg spør befal om hvorfor de valgte Forsvaret eller deltakelse i internasjonale operasjoner , oppgir de fleste at deres yrkesvalg modnet under verneplikten .	Go njunnožiin jearan manin sii válljejedje suodjalusa dahje riikkaidgaskasaš operašuvnnaid , de eatnasat muitalit ahte sin fitnoválljen láttai vearjogeatnegas áiggi vuolde .
Verneplikten er per i dag reservert for menn , og ettersom den er vår viktigste rekrutteringsarena , så blir det tungt å rette opp den skjeve kjønnsbalansen .	Vearjogeatnegasvuohta odne lea várrejuvvon dievdduide , danin go dat lea min deháleamos rekruhttensajádat , de lea váttis njulget bonju sohkabealdássádaga .
Den nye sesjonsordningen er et skritt i riktig retning .	Ođđa sešuvdnaortnet lea lávki rivttes guvlui .
Den betyr at vi når ut til så å si alle unge kvinner .	Dat mearkkaša mii dál joksat measta buot nuorra nieiddaide .
Jeg kan vanskelig se de prinsipielle argumenter mot å etter hvert å gi kvinner og menn de samme retter og plikter i vår tid , også når det gjelder Forsvaret .	Mun gal in oainne prinsihpalaš ákkaid dasa ahte mii dálá áiggis dađistaga láhčet nissoniidda ja dievdduide seamma vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid , maiddái Suodjalusas .
Forsvaret er et system som har praktisert radikal kjønnskvotering av menn i alle år .	Suodjalus lea vuogádat mii álot radikála sohkabealkvoteremis lea válljen dievdduid .
Da må vi tørre å utfordre holdninger og metoder for å få flere kvinner inn i Forsvaret .	Danin mii fertet duostat hástalit guottuid ja vugiid oažžumis eanet nissoniid Suodjalussii .
Kvinner skal være en naturlig del av Forsvaret anno 2010 .	Jagi 2010 rájes nissonat galget leat lunddolaš oassin Suodjalusas .
Både fordi det er rettferdig og fordi Forsvaret trenger kvinnene .	Sihke danin go dat lea vuoiggalaš ja go Suodjalus dárbbaša nissonolbmuid .
Jeg er opptatt av at vi må ta klare standpunkter og at vi forankrer våre synspunkter i overordnede moralske og etiske prinsipper og handlinger .	Mu mielas mis galget leat čielga oaivilat ja ahte vuođđun min oaiviliin leat bajitdási morálalaš ja ehtalaš prinsihpat ja dagut .
Det motsatte av dette er likegyldigheten .	Dat nubbi bealli lea berošmeahttunvuohta .
Arnulf Øverland sa i sitt berømte dikt Du må ikke sove : ” Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv ” .	Arnulf Øverland dajai beakkán divttastis » Du må ikke sove ” : ” Don it galgga ollinge dohkkehit dan vearrivuođa mii alccat ii čuoza ” .
Jeg er glad for at norske soldater igjen og igjen viser at de ønsker å gjøre noe med den uretten som rammer andre , og med livet som innsats gjør sitt for at også andre skal få oppleve den samme freden og friheten som vi selv nyter godt av .	Mun lean ilus go norgalaš soalddáhat čađat čájehit ahte sii háliidit eastadit vearrivuođaid mat čuhcet earáide , ja heakkavárainis barget maid sáhttet vai earátge galget beassat vásihit seamma ráfi ja friddjavuođa go maid sii návddašit .
En fred og en frihet som heller ikke vi uten videre har fått servert .	Ráfi ja friddjavuohta ii lea nu diehttelassan .
I 44 år levde jeg med en krigsveteran til far .	44 jagi mu eallimis lei mus áhčči guhte lei soahteveterána .
Han ble tatt til fange av Gestapo , torturert og senere sendt til dødsleiren Natzweiler i 1943 .	Gestapo válddii su fáŋgan , illástedje su ja 1943 sáddejedje su Natzweiler jápminleirii .
Som snaut 22-åring ble han dødsdømt , men han lurte døden flere ganger , og ble reddet da de hvite bussene hentet hjem norske fanger i mars 1945 .	22 jahkásažžan son dubmejuvvui jápmimii , muhto máŋgii son garvvii jápmima , ja gáddjojuvvui dalle go vilges busset 1945 vižže ruoktot norgalaš fáŋggaid .
Hans erfaringer har betydd mye for meg , den jeg er og det jeg står for .	Su vásáhusat leat mearkkašan ollu munnje , dasa mii mun lean ja mii munnje lea dehálaš .
Han lærte meg hvor viktig det er at vi ikke glemmer de grusomheter som skjedde under andre verdenskrig .	Son oahpahii munnje ahte lea dehálaš ahte mii eat vajálduhte nuppi máilmmisoađi surgadis dáhpáhusaid .
Vi må lære av historien .	Mii fertet historjjás oahppat .
Derfor er det så viktig at de som var med fortsetter å snakke og skrive så lenge de kan .	Danin lea dehálaš ahte sii geat ledje mielde jotket hupmamis ja čállimis dáhpáhusaid birra nu guhka go sáhttet .
At menn som Gunnar Sønsteby fortsetter å reise rundt på skoler . At det lages filmer som Max Manus , at det fortsatt skrives bøker .	Lea dehálaš go dievddut nugomat Gunnar Sønsteby joatká mátkkošteames skuvllaid mielde , ja ahte ráhkaduvvojit filmmat nugomat Max Manus birra , ja go ain čállojuvvojit girjjit dán fáttá birra .
At vi fremdeles bryr oss , og skjønner hvorfor vi bryr oss .	Lea dehálaš ahte mii ain beroštit ja diehtit manin mii beroštit .
Å lære av veteranene fra Andre verdenskrig er viktig for oss alle . Men hvert år får vi også andre veteraner .	Midjiide buohkaide lea dehálaš ahte mii gullat ja oahppat maid veteránat muitalit nuppi máilmmisoađi birra .
Veteraner som kjemper i dagens kriger , med dagens våpen , mot dagens undertrykkere .	Veteránat geat rahčet dálá áiggi sođiin , dálá vearjjuiguin ja dálá vealaheddjiid vuostá .
Disse veteranene skal og må vi også lytte til og lære av .	Mii galgat guldalit ja oahppat dáin veteránain maiddái .
De er soldater , akkurat som dere , og de fortjener vår heder og vår støtte .	Sii leat soalddáhat , nu movt diige , ja sii maiddái ánssášit min rámi ja doarjaga .
Dagens norske soldater er fullt på høyde med tidligere generasjoners unge kvinner og menn i alle henseender , og dere bringer våre stolte tradisjoner videre .	Dálá áiggi soalddáhat lea buot ládje seamma dássásažžat ja buorit go maid ovddit buolvvaid nuorra nissonat ja dievddut ledje , ja dii doalvvuhat min čeavlás árbevieruid ovddasguvlui .
Dere er også de mest velutdannede soldater som Kongeriket har fostret , og dere viser gang på gang at dere kan hevde dere i alle situasjoner og under alle himmelstrøk .	Dii lehpet buoremus oahppan soalddáhat mat Gonagasriikka leat bajásšaddan , ja dii lehpet máŋgga geardde čájehan ahte ceavzibehtet buotlágan dilálašvuođain ja guovlluin máilmmis .
Takk for at dere engasjerer dere og lykke til med den fortsatte feiringen av Soldataksjonen 2010 .	Giitu go searvabehtet ja lihkku ain ávvudeames 2010 soalddátákšuvnna .
Takk for oppmerksomheten .	Giitu beroštumis .
Aktuelt	Áigeguovdil
Her finner du de sist publiserte sakene fra Statsministerens kontor og departementene .	Dás gávnnat don áššiid maid Stáhtaministara kantuvra ja departemeanttat leat almmuhan maŋemus .
Annet aktualitetsstoff og eldre saker finner du i menyen til venstre .	Eará áigeguovdilis áššit ja boarráset áššiid gávnnat don fállon v ejolašvuođain gurut beakde .
Ønsker du en oversikt sortert etter det enkelte departement , finner du dette på departementenes egne sider .	Jus háliidat obbalaš čájeheami s irrejuvvon iešguhtetge departemeanttaid mielde , gávnnat don dán departemeanttaid Iežaset siidduin .
Abonner på RSS-feed ( høyreklikk og kopier snarvei )	Diŋgo RSS-feed ( Coahkkal olgešboalu ja máŋge leaŋkka )
Fortsatt mest støtte ved studiestart	Barggu ja čálggu bušeahtta
[ Nyhet , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ruhtadandepartemeanta , 05.10.2010 ]
Statsråd Tora Aasland vil nå anbefale Stortinget om ikke å endre utbetalingsrutinen for studiestøtten	Ekonomalaš politihka váldodoaibmamuš lea doalahit barggaheami badjin ja barggohisvuođa vuollin .
Produksjonstilskudd grunnvilkår	Das mii leat bures lihkostuvvan .
[ Brev til Stortinget , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Dál mii hukset viidáseappot dáid buriid bohtosiid ala .
Høringsuttalelser ( Høring : Forslag til endringer i utlendingsforskriften - kontroll med reisende mellom Svalbard og fastlandet )	Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea ovddasvástideaddji bušeahtta mii sihkkarastá bargosajiid , čálggu ja árvobuvttadeami , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
[ Høringsuttalelse , Justis- og politidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Atomkommisjonsmøtet i Murmansk [ Nyhet , Utenriksdepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehus árvala 25 milj. ruvdnosaš álgojuolludusa Šloahta dáhki ođasteapmái jagi 2011 .
3. – 4. oktober ledet statsekretær Erik Lahnstein den norske delegasjonen under det årlige møtet i den norsk-russiske atomkommisjonen .	Prošeavtta buohkanas golut leat meroštallojuvvon 112,6 milj. ruvdnui , ja bargguid lea áigumuš álggahit boahtte jagi vuosttaš jahkebeali .
Møte med Troms-bønder	Stuora huksendoaibma 2011:s
[ Kalenderhendelse , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk møter bønder fra Troms som er rammet av avlingsskader .	Háhkanbušeahtta Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta vuolde lea 3,2 miljárdda ruvnno .
Les presseinvitasjon .	Áiggiid girkobušeahtta
[ Nyhet , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Regjeringen ligger foran skjema for å nå sitt mål om heldøgns omsorgsplasser i 2015 , og legger også i 2011 inn en ramme på 2.000 heldøgns omsorgsplasser , som er 700 mer enn det som kreves for å nå målet om 12.000 .	Norgga girku lea okta bušeahttavuoitiin ráđđehusa jagi 2011 stáhtabušeahttaárvalusas .
[ Tale / artikkel Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	Evttohuvvo ahte julludeapmi girkui lasihuvvo oktiibuot 158 milj. ruvnnuin .
Kristin Halvorsens tale til landsdelssamling PPT og Statped i Bodø 28. september 2010 .	Dat mearkkaša 10,9 proseantta lassáneapmi jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Faktaark : Barnehager i statsbudsjettet 2011	Ráđđehus nanne sámi gielaid áŋgiruššama
[ Veiledninger og brosjyrer , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Fra 1. januar 2011 overtar kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene .	2011 rájes Sámediggi hálddaša sullii 360 miljovnna ruvnno , oktiibuot 13 miljovnna ruvnno lassáneapmi .
Oslo Bolig- og Byplanforening	Kulturministtar sávvá lihku Romsii
[ Kalenderhendelse , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 02.10.2010 ]
Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Ola T. Heggem holder innlegg og deltar i debatt hos Oslo Bolig- og Byplanforening .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt sávvá lihku Romsii geasa juhkkojuvvui bargun lágidit Šáhkka-OG 2014:s .
Norgesmesterskap i kjøttprodukter	Ođđa raporta sámi servodaga birra
[ Kalenderhendelse , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.10.2010 ]
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk deler ut hederspris under Norgesmesterskap i kjøttprodukter .	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan , ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut .
[ Kalenderhendelse , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Dattetge lea sámegielat áviissaid deaddilanlohku njiedjan .
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk holder innlegg på konferanse om forebygging av matavfall .	Dat ovdanboahtá raporttas Sámi logut muitalit – 3 , man sámi statistihka fágalaš lađastanjoavku odne almmuhii .
Analyse av kostnader i barnehagene 2009	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010
[ Rapport , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Raporta , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.10.2010 ]
[ Høringsuttalelse , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	Lasiha doaimma Suodjalusas
Høring – Stoltenbergutvalget : Rapport om narkotika	[ Ođas , Suodjalusdepartemeanta , 29.09.2010 ]
[ Tale / artikkel Forsvarsdepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehusa guhkesáiggeplána suodjalusa várás čuovvoluvvo .
Det jeg har reagert på , er uttrykte holdninger fra befal i intervju om lyst eller hevnlyst som motiv for å ta liv , skriver forsvarsminister Grete Faremo .	Boahtte jahkái ii unniduvvo suodjalusbušeahtta , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Forord til publikasjon : Nordområdesatsingen .	Eanet áŋgiruššan davviguovlluin go goassege ovdal
[ Tale / artikkel Utenriksdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 29.09.2010 ]
Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken .	Davviguovllut leat min deháleamos strategalaš áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas .
Slik har det vært siden 2005 – og slik vil det fortsette , skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i dette forordet .	Danne lea ráđđehus systemáhtalaččat nannen áŋgiruššama davviguovlluin maŋimuš jagiid . Dát áŋgiruššan jotkojuvvo .
Presentere statsbudsjettet 2011	Snåasen tjïelte – tjïelten saemien baaltenomme
[ Kalenderhendelse , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.09.2010 ]
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk presenterer statsbudsjettet 2011 på en pressekonferanse i Stavanger .	Snåasen tjielteståvroe nænnoesti tjåanghkosne suehpeden 27. b. 2010 , ohtsedidh dam saemien nommem Snåasen tjïelte baaltenommine nåhtadidh tjieltese .
[ Kalenderhendelse , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Stáhtastipeanda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda – juohkin jagi 2010 čavčča
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk vil delta i den muntlige spørretimen i Stortinget .	Dáiddáriid vástevaš stáhta stipeanddaid ja garantiijasisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas addán vihtta ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
Kraftig satsing på helse og omsorg	Stipeanda lea 20 000 ruvnnu jahkái .
[ Pressemelding , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	Arne Nordheima komponistabálkkašupmi Ruben Sverre Gjertsenii
Enda flere skal få behandling på sykehusene .	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ]
Derfor øker vi bevilgningen til pasientbehandling med 970 millioner kroner neste år .	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010 .
Vi satser også mer på samhandling , eldreomsorg og rus , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis .
Et budsjett for arbeid og velferd	8,4 miljon dokumeantta eai jávkka
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ]
– Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen . En hovedoppgave for den økonomiske politikken er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede .	Stáhtaráđis bearjadaga mearriduvvui ahte Norgga Čalmmehemiidlihttu ( Norges Blindeforbund ) oažžu máksojuvvot 2,9 milj. ruvnnu ja Norgga Álbmotveahkki ( Norsk Folkehjelp ) fas 664 000 ruvnnu lassebuhtadussan dannego dain ii šat leat lohpi dinet ruđaid spealloautomáhtaiguin .
Dette har vi lykkes godt med . Nå bygger vi videre på disse gode resultatene .	Šiehtadus rádjageassima ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis lea vuolláičállojuvvon
[ Pressemelding , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 15.09.2010 ]
Regjeringen foreslår derfor å øke midlene til pasientbehandlingen med 970 millioner kroner i statsbudsjettet for 2011. – Dette støtter opp under arbeidet med å øke kvaliteten ved våre sykehus , og vil være et viktig bidrag til redusere ventetidene , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Norga ja Ruošša čálle odne vuollái soahpamuša maritiibma rádjageassima ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis . Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja Ruošša presideanta Dimitrij Medvedjev leigga das , go olgoriikaministara guovttos Jonas Gahr Støre ja Sergej Lavrov čáliiga šiehtadusa vuollái Murmánskkas .
Samhandlingsreformen nødvendig for å møte utfordringene	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg guossástallá Girkonjárgga
[ Pressemelding , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 08.09.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samhandlingsreformen med ytterligere 200 millioner .	Stoltenberg vuolgá Girkonjárgii čakčamánu 15. beaivvi maŋŋil go lea vuolláičállán Norgga ja Ruošša gaskasaš juohkolinnjá šiehtadusa .
– Ett år før samhandlingsreformen trer i kraft er vi godt i gang med å møte fremtidens helseutfordringer .	Norga ja Ruošša vuolláičálliba šiehtadusa [ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 06.09.2010 ]
Vi skal bli flinkere til å forebygge sykdom og gi pasientene bedre tilbud der de bor , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Šiehtadus Norgga ja Ruošša mearrarájá geassima hárrái ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis galgá vuolláičállojuvvot Murmánskkas čakčamánu 15. beaivvi 2010 .
Nøkkeltall i budsjettet for 2011	Eidsvoll-vistti bienalaš plánenbargu
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 03.09.2010 ]
Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 3 ½ prosent , som er langt under nivået i de fleste andre land og godt under gjennomsnittet for Norge de siste 20 årene på 4 ¼ prosent .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui . Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
Mer til omsorg	Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
[ Pressemelding , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
– Målet er full sykehjemsdekning i Norge ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få det innen 2015 , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas . Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii .
100 millioner kroner til rusfeltet	Hárštá allaskuvla - 2,9 milj. ruvnno
[ Pressemelding , Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Regjeringen foreslår å styrke rusfeltet med 100 millioner kroner for 2011. - Dette vil bidra til å gi mennesker med rusproblemer et bedre hjelpe- og behandlingstilbud .	Hárštá allaskuvla áigu ovttasáđiid Romssa universitehtain ja Narviikka allaskuvllain nannet fidnohutkankultuvrra duon golmma oahpahusásahusas . Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
Ikke minst er dette viktig for familiene deres .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Dei siste åra har Miljøverndepartementet hatt ein god vekst i budsjetta , og dette held fram .	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
I 2011 kjem dei største aukingane innan oppfølging og vern av naturmangfald og til tiltak i nordområda .	Doaivu buriid bohtosiid ođđa skuvllas [ Ođas , Stáhtaministara kantuvra , 23.08.2010 ]
I tillegg satsar regjeringa på miljøforsking og på innhenting av kunnskap og data .	Silje Tyrihjell ( 15 ) oaččui stáhtaministaris Jens Stoltenbergas vástádusa vuosttas skuvlabeaivvi .
Innsatsen på klima og kulturminne blir halde oppe på eit høgt nivå .	Skuvlaálgin 2010 : Ođđa JOAČ ( Ny GIV ) hehttet skuvlaheaitima
Statens inntekter og utgifter – en oversiktstabell	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 23.08.2010 ]
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Doppe almmuhuvvui áŋgiruššandoaibma » Ođđa JOAČ ” ( Joatkkaoahpahusa čađaheapmi ) .
Statens samlede inntekter i 2011 er beregnet til 1 113 milliarder kroner og samlede utgifter til 960 milliarder kroner .	Álggaha ehtalaš njuolggadusaid dearvvašvuođadoaimmahagaid stivramiellahtuid várás [ Preassadieđáhus , Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 20.08.2010 ]
Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene . Fra finanskrise til optimistisk framtidstro	Maiddái dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraid várás galget leat ehtalaš njuolggadusat .
[ Pressemelding , Nærings- og handelsdepartementet , 05.10.2010 ]	Dat lea dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen gávnnahan .
– I budsjettet for 2011 er noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen skalert ned .	Doarjjaortnet mii galgá lasihit dieđuid válggaid birra [ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 19.08.2010 ]
Samtidig er det økt satsing på virkemidler som bidrar til et nyskapende , kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv , sier nærings- og handelsminister Trond Giske . Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2011	Organisašuvnnat ja eará doaibmit geat háliidit lassánahttit dieđuid válggaid birra ja/dahje oaččohit eanebuid jienastit gielddastivra- ja fylkkadiggeválggain jagi 2011 , sáhttet ovdal čakčamánu 20. beaivvi ohcat doarjaga departemeanttas
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Suodjalusministtar gásttašii ođđa geasehangirdiid
Regjeringen foreslår å tilpasse skattereglene til pensjonsreformen slik at det skal lønne seg mer å arbeide ved siden av å motta pensjon .	[ Sárdni / artihkal Suodjalusdepartemeanta , 17.08.2010 ] Sárdni guokte ođđa C 130 J Hercules fievrredangirdiid gástta oktavuođas , 17.08.2010 , Suodjalusministtar Grete Faremo .
Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret .	Buorre gulahallan gaskal Ráđđehusa ja Sámedikki
Naturmangfaldet budsjettvinnar på miljøsida i 2011-budsjettet	[ Sárdni / artihkal Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 17.08.2010 ]
Arbeidet med naturmangfaldet gis ein ytterlegare auke med 80 millionar kroner i statsbudsjettet for 2011 .	Vuogádatlaš gulahallan stáhta ja Sámedikki gaskkas lea ávkkálaš goappaš beliide ja vuolggaha buori čovdosiid .
Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen [ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Eanas áššiin olahat ovttamielalašvuođa , čállá ođasmahttin- hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud Nordlysas 05.08.2010 .
Statsbudsjettet 2011 : Nytt løft for samferdsel – 1,5 milliardar kroner meir til drift og vedlikehald	Dutká veteránaid
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Suodjalusdepartemeanta , 11.08.2010 ]
- Regjeringa tek eit nytt stort løft for veg- og jernbanenettet i landet , og satsar særleg på drift og vedlikehald .	Suodjalusdepartemeanta lea juolludan ruđaid dutkanprošektii mas galget guorahallat veteránaid dearvvašvuođa ja eallindili .
No stansar vi forfallet på vegane og byrjar arbeidet med å ta att etterslepet på jernbanen , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
37 millioner til Framsenteret	Sárdnon ođđa sámi ofelaččaid
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	Stáhtačálli Raimo Valle lea almmuhan ođđa sámi ofelaččaid 24.07.2010 .
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Framsenteret for klima- og miljøforskning med 20 millioner kroner .	Sárdnon Riddu Riđđu Davvi Álbmogiid beaivve [ Sárdni / artihkal Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 26.07.2010 ]
Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 millioner kroner over statsbudsjettet i 2011 , mot 17 millioner i år .	Stáhtačálli Raimo Valle lea sávvan vepselaččaide bures boahtima Riddu Riđđu Davvi Álbmogiid beaivi 24.07.2010 .
Auka satsing mot krypsiv	Vepselaččat leat dán jagi guosseálbmot .
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	Buohkat bovdejuvvojit árvalit evttohasaid jagi 2010 giellabálkkašupmái .
Miljøverndepartementet aukar innsatsen i kampen mot krypsiv og sett av tre millionar kroner på budsjettet for neste år .	Buerie destie sjïdti eenergijelijrehtimmien muhteste Vaarjelimmesne [ Ođas , Suodjalusdepartemeanta , 08.07.2010 ]
Statsbudsjettet 2011 : 15,1 milliardar kroner til vegføremål – løyvingar til vedlikehald aukar med 60 prosent	Vaarjelimmie lea njuvvienuhtjemem giehpiedamme 15 prosentinie , mij lea mahte seamma goh 4000 årroehsijjiej nuhjteme .
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	Daelie vijrebe barkedh guktie eenergijenuhtjemem giehpiedidh .
Veksten i etterslepet i vedlikehaldet blir stansa .	Vaarjelimmiesuerkie tjarke byjreskeoffensivine
Det blir auke i løyvingane til investeringar , medrekna ein milliard kroner til rassikring , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	[ Ođas , Suodjalusdepartemeanta , 08.07.2010 ] - Vaarjelimmiesurkie stoerre barkoem dorje guktie eatnemedavjh gorredidh skaaran jih deerjemen dïhre .
Endringer i e-momsen	Vaarjelimmiesurkien darjomh gelkieh åvtevaedtsemeetaatinie årrodh byjresken muhteste , vaarjelimmieministere Grete Faremo jeahta .
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 07.07.2010 ]
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsplikt når privatpersoner bosatt i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet .	Norga – digitála riika máilmmenjunnošis [ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 06.07.2010 ]
– Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling , uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet .	Loahppajurdda lea čielggas ođđa raporttas : Norga lea máilmmi njunušriika go lea sáhka govdafierpmádaga lávdadeamis , interneahttageavaheamis ja dásseárvosaš searvamis digitála servodahkii .
Auka satsing på godt vassmiljø med 15 millionar kroner	Ráđđehus.no mobiilatelefuvnnas
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.07.2010 ]
Miljøverndepartementet sitt budsjett for vassmiljø blir auka med 15 millionar kroner .	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavenjosteme ” – akte maahtoejarnge jïjtjesyjhtehts barkoen åvteste
Det er starten på eit stort løft for vassmiljøet i Noreg .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Gavefradragsordningen utvides [ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Statsbudsjettet 2011 : 11,5 milliardar kroner til jernbanen	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Gnest ” Snåasesne
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Regjeringa foreslår 11,5 milliardar kroner til jernbaneformål for 2011 .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Dette er ein auke på 13,4 prosent frå saldert budsjett 2010. – Samanliknar ein med løyvingsnivået i 2005 har jernbanebudsjettet auka med om lag 67 prosent , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta . Evttohusat nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.07.2010 ]
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.07.2010 ]
- Det er et sterkt budsjett for kysten når regjeringa i 2011 vil styrke bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan , slepebåtberedskap , beredskap mot akutt forurensning og vrakhåndtering .	Vásáhusat konsultašuvdnaortnegiin lei váldofáddá go ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galledii Sámedikki geassemánus . Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Iedtjeles noereraerieh Finnmarkesne ”
Videre foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved å redusere kystavgiften og bedre den maritime infrastrukturen .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 28.06.2010 ] 35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Regjeringa vil også prioritere nordområdetiltaket BarentsWatch , samt forlenge garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og salgslagene med ett år , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Prioriterer kunnskap og utdanning	Sámedikki doaibma 2009:s
[ Pressemelding , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 25.06.2010 ]
Budsjettet til Kunnskapsdepartementet aukar med totalt 4,1 milliardar kroner i 2011 , noko som inneber ein vekst på 4,4 prosent .	Bearjadaga suoidnemánu 25. b. stáhtaráđi siste ráđđehus álmmuhii Dieđáhusa Stuorradiggái Sámedikki doaimma birra 2009:s .
– Vi er glade for at regjeringa innanfor eit stramt budsjett har valt å prioritere det viktigaste for framtida , kunnskapssektoren , seier statsrådane Kristin Halvorsen og Tora Aasland .	Dieđáhus Sámedikki barggu birra 2009:s muitala politihkalaš barggu birra Sámedikkis , dat doaimmat maid Sámediggi galgá hálddašit , ja ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusat .
Mer lønnsomt med lavere CO2-utslipp	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 25.06.2010 ]
For ytterligere å styrke motivasjonen til å anskaffe biler med lave CO2-utslipp foreslår Regjeringen en mindre justering av engangsavgiften .	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka , ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis .
– Vi følger opp tidligere endringer i engangsavgiften som har bidratt til betydelig lavere CO2-utslipp fra nye personbiler , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Dát boahtá ávkin divššohasaide , lohká dearvvašvuođa ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen ja gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Aktuelt	Áigeguovdil
Abonner på e-postvarsling Budsjett for arbeid	Sámedikki rahpama oktavuođas golggotmánu 13. b. 2009
[ 05.10.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Regjeringens målsetting for budsjettet er å legge fram et samlet opplegg for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav .	– Sámedikki bargu lea leamaš deaŧalaš dasa ahte ollosat ožžot buoret áddejumi ja beroštumi sápmelaččaide ja sámi kultuvrii ja gillii .
Regjeringen styrker innsatsen mot fattigdom	Ráđđehus nanne sámi giela ja kultuvrra
[ 05.10.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Regjeringen har styrket innsatsen mot fattigdom med 3,9 milliarder kroner i perioden 2006-2010 .	Juolludeapmi sámi ulbmiliidda jahkái 2010 lea buohkanassii 798 milj. ruvnnu , mii čájeha 38 milj. ruvdnosaš lassáneami .
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en styrking på nær 300 millioner kroner på de områdene som er viktige i en samlet innsats mot fattigdom .	Sámediggi oažžu jahkásaččat ruđaid máŋgga departemeanttas ja beassá jagi 2010 hálddašit 351 milj. ruvnnu , mii mii lea 17 milj. ruvnnu eambbo go diibmá .
Utgifter til dagpenger og sykepenger går ned	Bjarne Håkon Hanssen muitala buktá ovdan stáhtabušeahta Kárášjogas
[ 05.10.2010 ]	[ 12.10.2009 ]
Det er en økning på 16 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010 . 153 millioner til sykefraværstiltak	Seamma beaivvi go Sámedikki rahpan lea , maŋŋebárgga golggotmánu 13. b. , biddjojuvvo jagi 2010 stáhtabušeahtta ovdan .
[ 05.10.2010 ]	[ 09.10.2009 ]
Regjeringen foreslår å styrke tiltak overfor sykmeldere og for tidligere og bedre oppfølging av sykmeldte .	Odne lea 20 áigi dassážii go vuosttaš Sámediggi rahppojuvvui .
Det settes av 12,5 millioner kroner til informasjonstiltak for å støtte opp under IA-arbeidet .	– Mun háliidan sávvat Sámediggái lihkku beivviin , lohká bargo- ja searvádahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Situasjonen i NAV	- Lihkku Loabát suohkanii
[ 05.10.2010 ]	[ 30.09.2009 ]
I 2011 vil arbeidet med å heve kvaliteten i saksbehandlingen og nytt IKT-system stå sentralt i Arbeids- og velferdsetaten .	Hálddašanguovllu viiddideapmi lea mávssolaš sámegiela boahttevaš seailluheami várás , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
10 millioner til opprydding i renholdsbransjen	Doarjja rádjerasttildeaddji gielladoaimmaide Deanus
[ 05.10.2010 ]	[ 21.08.2009 ]
I samarbeid med partene i arbeidslivet vil regjeringen iverksette en særlig innsats i bransjer som er utsatt for useriøsitet og sosial dumping , gjennom treparts bransjeprogrammer .	Ráđđehus doarju sámi giella- , skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin . Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas .
Renhold er første bransje ut .	130 000 ruvnnu kvena prošeavttaide
[ 05.10.2010 ]	[ 17.08.2009 ]
Regjeringen vil bevilge 25 millioner kroner i 2011 som et ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid .	Ráđđehus addá ruđaid golmmagielat lávllagirjái Porsáŋggus ja dasa ahte aviisii Ruijan Kaikui sihkkarastojuvvo kvena eaiggáduššan .
Svak utvikling på arbeidsmarknaden i september	Njeallje jagi rukses-ruoná sámepolitihkain
[ 01.10.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
Den registrerte arbeidsløysa auka med 2 800 personar i september , korrigert for normale sesongvariasjonar . – Det bryt med den gode utviklinga vi har sett gjennom sommarmånadane , seier statssekretær Gina Lund .	– Mii leat nannen sámi giela ja kultuvrra , addán Sámediggái eanet válddi ja dadjamuša ja bidjan sámiid árgabeaivvi diliid guovddážii , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Historisk trepartskonferanse i Shanghai	500 000 ruvnnu sámi iešmearrideami prošektii
[ 30.09.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
– Samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er grunnleggende for et godt arbeidsliv og for velferdssamfunnet , sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på den norsk-kinesiske trepartskonferansen i Shanghai i dag , hvor hun innledet sammen med LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef John G. Bernander .	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin .
Norge og Kina skal samarbeide om utfordringer knyttet til arbeidsmigrasjon	Eanetlohkoráđđehusa sámepolitihkalaš doaibmabijut áigodagas 2005-2009
[ 30.09.2010 ]	[ 07.08.2009 ]
På en høynivå trepartskonferanse i Shanghai i dag ble arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og viseminister Yang Zhiming i det kinesiske arbeidsdepartementet enige om å etablere et samarbeid om utfordringer knyttet til arbeidsmigranter .	Bargo- ja searvadahttinministtar , Dag Terje Andersen , galleda Kárášjoga ja Porsáŋggu disdaga borgemánu 11. beaivvi dan oktavuođas go lágiduvvo jahkebeallásaš čoahkkin sámediggeráđiin .
Her finner du de 10 sist publiserte sakene fra Landbruks- og matdepartementet .	Áigeguovdilis áššit
Annet aktualitetsstoff og eldre saker finner du i dokumentarkivet i menyen til venstre .	Dás gávnnat dan maŋimus ášši maid Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea almmuhan .
Mer informasjon om departementets informasjonstjenester finnes under	Eará áigeguovdilis ávdnasiid ja boarráset áššiid gávnnat fálus gurut bealde .
Pressesenter	[ 14.06.2010 ]
Svar på skriftlig spørsmål nr. 1789 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten Produksjonstilskudd grunnvilkår	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
[ 05.10.2010 ] Effektiviserer landbruksforvaltningen	Njuolggadus njuvvojuvvon bohccuid duođašteami birra
[ 05.10.2010 ]	[ 14.06.2010 ]
Effektiviserer pengebruken for å sikre de viktigste oppgavene . Følger opp stortingsmeldingen om et mer klimaeffektivt landbruk .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Målretter forskningen og gjør den mer næringsrettet	Láhkaásahusa dievasteakstas
Satser fortsatt tungt på forskning	Njuolggadus boazodoalu árrapenšuvnna birra
[ 05.10.2010 ]	[ 14.06.2010 ]
Regjeringen setter av 403 millioner kroner til forskning og innovasjon på landbruks- og matområdet i budsjettet for 2011 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta mearridan geassemánu 14. b. 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Økt satsing på skog- , klima og energitiltak	Njuolggadus doarjaga birra orohagaide ja boazoservviide
[ 05.10.2010 ]	[ 14.06.2010 ]
Regjeringen styrker tiltakene som skal gi økt opptak av CO 2 i skog , mer råstoff til bioenergi og økt trebruk med 6 millioner kroner .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Totalt foreslår regjeringen å bruke 291 millioner kroner på slike tiltak .	Njuolggadus doarjaga birra siidaosiide ja boazoservviide [ 14.06.2010 ]
Statsråden møter Troms-bønder	Láhkaásahusa dievasteakstas
Presseinvitasjon :	Eanandoallošiehtadallamat : 950 miljovdna ruvdno eanandollui
[ 05.10.2010 ]	[ 15.05.2010 ]
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk ( Sp ) møter torsdag den 7.10 bønder fra Troms som er rammet av avlingsskader .	- Šiehtadus sihkkarastá eanandollui buori vejolašvuođaid olahit seamma dienasovdáneami go eará joavkkuin , dadjá eanandoallu - ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Presenterer statsbudsjettet i Stavanger	Eanandoallošiehtadus : Ovddida gáibádusas
[ 04.10.2010 ]	[ 27.04.2010 ]
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk presenterer statsbudsjettet 2011 på en pressekonferanse i Stavanger .	Eanandoallošiehtadus : Dán jagáš eanandoallošiehtadallamat álget odne maŋŋilgo eanandoallu ovddida gáibádusas stáhtii .
Det skjer på Måltidets Hus kl. 11.00 etter at finanstalen er TV-overført .	Šiehtadallamiid áigeplána mielde galget šiehtadallamat loahpahuvvot miessemánu 15 .
God sommer for bygdeturisme og gardsmat	Njuolggadus doarjaga birra bargoveahkkái áhpehisvuođa / riegádahttima oktavuođas
[ 04.10.2010 ]	[ 17.06.2009 ]
HANEN - Bransje- og markedsorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat - har nettopp gjennomført en medlemsundersøkelse som viser at det har gått meget bra for deres medlemsbedrifter i sommer .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 17. b 2009 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra . Maŋemus rievdaduvvon njuolggadusas geassemánu 14. beaivvi 2010:s .
Nær 80 prosent av bygdeturisme- og gardsmattilbyderne svarte at sommeren 2010 var som i 2009 eller bedre .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 17. b 2009 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
De beste jordbruksarealene under sterkt press	Dálkkádathástalusat – eanandoallu mielde čovdosis
[ 04.10.2010 ]	[ 29.05.2009 ]
Nær halvparten all omdisponert matjord er omdisponert i 20 kommuner .	Kultureanadat : 20 buorahis eanadaga válljejuvvon [ 25.03.2009 ]
Så godt som alle disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk , viser en rapport fra Statens landbruksforvaltning ( SLF ) .	Kultureanadagat : Ráđđehus lea válljen 20 buorahis kultureanadaga eanadoalus mat galget erenoamážit dikšojuvvot ja hálddašuvvot .
Overvåkning og bekjempelse av pærebrann	Boazodoallu : Ođđa šiehtadusa soahpan
[ 04.10.2010 ]	[ 13.02.2009 ]
På grunn av funn av pærebrann i fem nye kommuner , er sonene for overvåkning og bekjempelse av denne plantesykdommen utvidet .	Boazodoallu : Norgga Boazosápmelaččat Riikkasearvi ( NBR ) ja Stáhta sohpe odne ođđa Boazodoallošiehtadusa šiehtadusjahkái 2009 - 2010 .
Dette innebærer at kommunene Askvoll , Os , Sokndal , Vindafjord og Strand vil inngå i ny bekjempelsessone , og at kommunene Naustdal , Førde , Gaular og Fjaler vil inngå i ny observasjonssone .	Šiehtadusas leat deaŧalaš rievdadusat dain doarjjaortnegiin , mat gusktet Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguvlui , ja dan ulbmil lea váikkuhit boazologu vuolideami ja buoret heiveheami .
Matstreif for fullt	Boazodoallu : Ekologalaš guoddevaš boazologu eavttut / čujuhusat
[ 01.10.2010 ]	[ 02.07.2008 ]
Årets streif byr på 3000 småskala-produkter fra 140 forskjellige mataktører .	Boazodoallu : Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta nammadan bargojoavkku raporta .
Fredag gikk landbruks- og matminister Lars Peder Brekk en runde på matfestivalen . Norgesmester i kokkekunst	Njuolggadus buhtadusa birra goluid , liigebargguid ja ekonomalaš vahágiid ovddas , maid boazoeaiggádat gillájit bohccobierggu radioaktiivvalašvuođa váidudandoaibmabijuid geažil
[ 01.10.2010 ]	[ 19.06.2008 ]
Ørjan Johannessen heter vinneren av Norgesmesterskapet i kokkekunst 2010 . Han er med på det norske kokkelandslaget .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 19. b 2008 Stuoradikki jahkásaš bušeahttamearrádusa vuođul .
Toer Morten Rathe fra Trondheim er på juniorlandslaget . Småskala melkeproduksjon et middel mot fattigdom	Njuolggadus doarjagii riidoeastadeaddji doaibmabijuide boazodoalu ja eará guoskevaš beali gaskavuođas
[ 01.10.2010 ]	[ 19.06.2008 ]
En ny studie publisert av FAO , FNs mat- og landbruksorganisasjon viser at småskala melkeproduksjon kan ha effekt på global fattigdom .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 19. b 2008 , gč. eanandoallošiehtadusa ja boazodoallošiehtadusa ja Stuoradikki jahkásaš bušeahttamearrádusa .
Rimelig hytteutleie hos Statskog	Láhkaásahusa dievasteakstas
Oppdatert på landbruk og matnyheter i høst	Boazodoallu : Boazoguohtunšiehtadusa soabadeapmi
[ 01.10.2010 ]	[ 10.01.2008 ]
Statsbudsjettet legges frem tirsdag 5. oktober . Hvordan faller det ut for landbruks- og matsektoren ?	Boazodoallu : Stáhta šiehtadallanlávdegoddi ja eanaeaiggátlávdegoddi davábealde Aursundena leat soahpan boazoguohtunšiehtadusa .
Vil du holde deg oppdatert på fag- og politikkområdet landbruk og mat , kan du skaffe deg en gratis nyhetstjeneste fra Landbruks- og matdepartementets nettside .	Šiehtadus galgá láhčit boazodoalu dilálašvuođa dan guovllus gos boazodoallu ii ožžon guohtunvuoigatvuođaid Alimusrievtti mearrádusa bokte Aursundenduomus 1997:s .
Profilerer norsk mat under Ski-VM 2011	Diehtu BOAZODOALLOLÁGA BIRRA geassemánu 15. b. 2007
[ 30.09.2010 ]	[ 08.01.2008 ]
Publikum og gjester til Ski-VM 2011 kan glede seg til å bli sultne .	Boazodoallu : Ođđa boazodoalloláhka [ 29.06.2007 ]
De får servert spesialutviklet VM-mat basert på norsk matkultur .	Boazodoallu : Ođđa boazodoalloláhka doaibmagoahtá 1. beaivvi suoidnemánus 2007 .
Tale : Åpning av Matstreif 2010	Boazodoallošiehtadus 2007-2008
[ 30.09.2010 ]	[ 13.02.2007 ]
- Jeg vil ha en politikk som fremmer lokale og regionale fortrinn , og dermed norske mattradisjoner og mangfold , sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk da han i dag åpnet Matstreif 2010 på Rådhusplassen i Oslo .	Boazodoallu : Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ( NBR ) ja Stáhta leat odne soabadan ođđa boazodoallošiehtadusain áigodagas 01.07.2007-30.06.2008 . Šiehtadusa sisdoallu lea ekonomalaš doaibmabijut oktiibuot 97,0 mill kr ovddas , earret radioaktivitehta doaibmabijuid .
Av : Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk	Dat lea 4,5 mill kr eambbo go dán jagi šiehtadus .
Matproduksjon i ” grønne byer ”	Boazodoallu : Ođđa boazodoalloláhka
[ 30.09.2010 ]	[ 26.01.2007 ]
I lavinntektsland kan ” grønne byer ” og hagebruk bidra til en ny sosial og økonomisk dimensjon .	Boazodoallu : Ráđđehus lea odne ovddidan ođđa boazodoallolága evttohusa .
Satser på ferskvannsfiske i Vest-Agder	Od.prp. nr. 25 ( 2006-2007 ) Boazodoallolága birra
[ 30.09.2010 ]	[ 26.01.2007 ]
Presenterer menyene til Ski-VM 2011	Norgga-Ruoŧa Boazoguohtunkommišuvdna 1997
Presseinvitasjon :	Gárvvistuvvon miessemánu 2001 Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon 1997 Avgitt mai 2001
[ 29.09.2010 ]	[ 22.05.2001 ]
Det er verdensklasse over norsk tradisjonskost også .	NAC 2001 : 35 Boazodoalloláhkalávdegotti evttohus
Matstreif 2010	[ 07.02.2001 ]
Presseinvitasjon :	( B- 236 M-0659S )
[ 29.09.2010 ]	[ 01.01.1995 ]
Fredag 1. oktober går Brekk en runde på matfestivalen for å se og smake .	Eananjuohkindiggi čilgejeaddji buohkaide geat oamastit eananbihta Norggas
[ 29.09.2010 ]	( B- 239 M-0632S )
[ 29.09.2010 ]	[ 18.10.1994 ]
[ 29.09.2010 ]	Oktavuođadieđut :
Ustabile matvarepriser en trussel	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 55	22 24 95 55
0030 Oslo	Akersgata 59 , OsloPost : Postboks 8007 , Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 20.08.2010	Preassadieđáhus , 26.08.2010
Nr. : 47/2010	Nr. : 47/2010
Innfører etiske retningslinjer for styremedlemmer i helseforetak	Álggaha ehtalaš njuolggadusaid dearvvašvuođadoaimmahagaid stivramiellahtuid várás
Også styrene i helseforetakene skal omfattes av etiske retningslinjer .	Maiddái dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraid várás galget leat ehtalaš njuolggadusat .
Det fastslår helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Dat lea dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen gávnnahan .
- Helseforetakene forvalter sentrale velferdsgoder for befolkningen .	- Dearvvašvuođadoaimmahagat hálddašit čálgoburiid álbmoga ovddas .
Etter min vurdering er det derfor grunnleggende viktig at både styremedlemmer og ansatte i helseforetakene har den nødvendige tillit i offentligheten .	Mu mielas lea danin áibbas dehálaš ahte almmolašvuohta sáhttá luohttit sihke dearvvašvuođadoaimmahaga stivralahtuide ja bargiide .
De må opptre på en måte som ikke kan trekke deres integritet i tvil , sier Strøm-Erichsen .	Sii eai galgga doaibmat ja bargat nu ahte sin iehčanasvuođa sáhttá eahpidit , dadjá Strøm-Erichsen .
Helse- og omsorgsministeren har derfor bestemt at helseforetakene skal ha etiske retningslinjer for styremedlemmene .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar lea danin mearridan ahte dearvvašvuođadoaimmahagain galget leat ehtalaš njuolggadusat stivralahtuid várás .
Retningslinjene skal være tilgjengelige på helseforetakenes hjemmesider på internett .	Njuolggadusat galget leat gávdnamis dearvvašvuođadoaimmahagaid ruovttusiidduin interneahtas .
Pressemelding , 28.06.2011	Preassadieđáhus , 28.06.2011
Enklere å bruke samisk i kommunikasjon med det offentlige	Almmolaš oktavuođain galgá šaddat álkit geavahit sámegiela
- Det nye kravet til standardisering av offentlige IT-systemer åpner for at samisk språk nå kan brukes på flere områder i kommunikasjon med det offentlige , sier sameminister Rigmor Aasrud .	- Almmolaš DT-vuogádagaid ođđa standardiseren gáibádusat dahket vejolažžan geavahit sámegiela olu almmolaš surggiin , cealká sámeministtar Rigmor Aasrud .
UTF-8 , som den heter , er en tegnsettstandard som kan representere mange flere tegn enn de tegnsettstandardene som mange offentlige IT-systemer bruker i dag , dette gjelder blant annet de samiske særtegnene .	Nu gohčoduvvon čálastandárda UTF- 8 lea čálastandárda mas leat olu eanet čálamearkkat go dálá čálastandárddas maid almmolaš DT-vuogádagat geavahit , ja dát guoská ee. sámegiela erenoamáš čálamearkkaide .
Flere offentlige registre kan ikke bruke de samiske tegnene i sine systemer , og dette går ut over kvaliteten på samiske navn , adresser og stedsnavn i kommunikasjon med samiske brukere .	Leat olu registarat mat eai sáhte geavahit sámi čálamearkkaid iežaset vuogádagain , ja sámi geavaheddjiid gulahallamis čuohcá dát sámi namaid , čujuhusaid ja báikenamaid kvalitehtii .
- Alle skal ha lik tilgang til de offentlige tjenestene og mer av kontakten med det offentlige skal foregå digitalt .	Buohkaide galget almmolaš bálvalusat olámuttos ja digitála geavaheapmi lassána ain eanet almmolaš oktavuođain .
Derfor er det viktig med standardisering av de offentlige systemene , slik at også samiske tegn skal kunne brukes og samiske navn og adresser kan skrives riktig , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Danne lea dehálaš standárdiseret almmolaš vuogádagaid , vai lea vejolaš geavahit sámi čálamearkkaid ja čállit riekta sámi namaid ja čujuhusaid , lohká ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
Alle statlige virksomheter er tidligere pålagt å bruke tegnstettstandarden UTF- 8 ved all nyutvikling eller større omlegginger av sine IT-systemer .	Buot stáhtalaš doaimmahusat leat juo ovdalis geatnegahttojuvvon geavahit UTF- 8 čálastandárdda jos nuppástuhttet dahje ođasmahttet iežaset DT-vuogádagaid .
I den reviderte standardiseringsforskriften , som regjeringen vedtok sist fredag , omfattes også kommunene av dette kravet .	Rievdaduvvon standárdanjuolggadusaid mielde , maid ráđđehus dohkkehii mannan bearjadaga , galget gielddat maiddái čuovvut dáid gáibádusaid .
Levetiden for offentlige IT-systemer er lang , inntil nye systemer tas i bruk , må kommunene fra 1. januar 2013 kunne bruke de seks nordsamiske særtegnene .	Dan sivas go almmolaš DT-vuogádagaid doaibmanáigi lea guhki , de leat gielddat geatnegahttojuvvon gávdnat čovdosiid guđa davvisámegiel erenoamáš čálamerkii ovdal ođđajagimánu 1. b. 2013 .
Statlige virksomheter må ha støtte for dette allerede 1. januar 2012 .	Stáhtalaš doaimmahusain galget dáidda gávdnot čovdosat juo ovdal ođđajagimánu 1.b.2012 .
I samisk sammenheng betyr dette at samiske tegn skal kunne brukes på nettsider , i elektroniske skjemaer og i kommunikasjonen med de samiske brukerne .	Sámi oktavuođas mearkkaša dát ahte sámi čálamearkkaid galgá sáhttit geavahit neahttasiidduin , elektronalaš skoviin ja gulahaladettiin sámi geavaheddjiiguin .
Analyse- og inntektspolitisk seksjon ( AIS )	Analysa- ja sisaboahtopolitihkalaš sekšuvdna ( AS )
Oppgaver i tilknytning til sysselsettings- , inntekts- og arbeidsmarkedspolitikken .	Bargamušat mat čatnasit barggahus- , sisaboahto- ja bargomárkanpolitihkkii .
Arbeid med spørsmål om tilgang på arbeidskraft , avgang fra arbeidsstyrken , arbeidsinnvandring mv. . Koordineringsoppgave knyttet til seniorpolitikk .	Bargu gažaldagaiguin mat gusket bargofámu gávdnomii , bargofámu geahppáneapmái , seniorpolitihkalaš áŋgiruššamii , bargiidsisafárremii jna. .
Oppgaver i forbindelse med inntekts- og lønnsoppgjør , herunder ansvar for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og trygdeoppgjøret .	Bargamušat mat čatnasit sisaboahto- ja bálkášiehtadallamiidda , dása gullá maiddái ovddasvástádus Sisaboahtomearridemiid teknihkalaš rehkenastinlávdegottis .
Overvåking og analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet , og av inntekts- , lønns- og prisutviklingen .	Eanadoallošiehtadallamat , dearvvašvuođabargiid joavkkuid šiehtadallamat ja oadjošiehtadallamat .
Forskningskoordinering og forskning og utredning i forbindelse med arbeidsmarked og inntekts- og lønnsforhold .	Bargomárkana ovdáneami goziheapmi ja guorahallan , ja sisaboahto- , bálká- ja haddeovdáneami goziheapmi ja guorahallan .
Avdelingsdirektør Ola Ribe Analyse- og inntektspolitisk seksjon	Dutkan ja čielggadeapmi bargomárkana ja sisaboahto- ja bálkádiliid olis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Analyse- og inntektspolitisk seksjon	Analysa- ja sisaboahtopolitihkalaš sekšuvdna ( AS )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Kommunikasjonsrådgiver Anita Sletten	Gulahallanráđđeaddi Anita Sletten
Presse- og kommunikasjonsseksjonen .	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Pressemelding , 15.10.2010	Preassadieđáhus , 15.10.2010
Nr. : 90/10	Nr. : 90/10
Anne Aasheim ny direktør i Kulturrådet	Anne Aasheim ođđa direktevran Kulturráđđái
Bildet : Nyutnevnt direktør i Kulturrådet Anne Aasheim mottar blomster av kulturminister Anniken Huitfeldt på pressekonferansen i dag .	Anne Aasheim ja kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Foto : Wenche Nybo / Kulturdepartementet	Govva : Kulturdepartemeanta / Wenche Stadven Nybo
Anne Aasheim ( 48 ) ble i statsråd i dag utnevnt til ny direktør i Norsk Kulturråd .	Stáhtaráđđi nammadii otne Anne Aasheim ( 48 ) ođđa direktevran Norgga Kulturráđđái .
Aasheim har vært redaktør i Dagbladet og distrikts- og nyhetsdirektør i NRK .	Aasheim lea leamaš doaimmaheaddjin Dagbladet áviissas ja NRK guovllu- ja ođasdirektevran .
I disse stillingene har hun hatt ansvaret for store omorganiseringer og omstillinger .	Dáid virggiid oktavuođas lea son vástidan viiddis organisašuvdna rievdadusaid ja nuppástuhttimiid .
- Anne Aasheim er den beste vi kunne fått i denne jobben .	- Anne Aasheim lea dat buoremus maid mii sáhttit oažžut dán virgái .
Hun har bred erfaring med å jobbe i store organisasjoner og å lede omfattende omorganiseringer .	Sus lea viiddis hárjáneapmi bargat stuorra organisašuvnnain ja maiddái jođihit viiddis organisašuvdna rievdadusaid .
Ikke minst har hun solid innsikt i norsk kulturliv , sier statsråd Anniken Huitfeldt .	Ja dasa lassin dovdá son hui bures norgga kultureallima , lohká stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt .
- Kulturrådet står overfor store organisatoriske utfordringer , og jeg ønsker å tilrettelegge for de dyktige fagfolkene på best mulig måte .	- Kulturráđis leat stuorra organisatuvrralaš hástalusat ovddabealde , ja mun háliidan dili láhčit nu bures go vejolaš čeahpes fágaolbmuide .
Endringene statsråden varslet i budsjettet ga svarene jeg trengte for å si ja til jobben , sier Aasheim .	Bušeahtta rievdadusat maid stáhtaráđđi almmuhii adde munnje daid vástádusaid maid dárbbašin vuostái váldit dán doaimma , muitala Aasheim .
Norsk kulturråd står overfor store endringer .	Norgga kulturráđis šaddet olu rievdadusat .
Fra nyttår er det foreslått å legge ABMUs arkiv- og museumsoppgaver til Kulturrådet .	Evttohuvvo sirdit ABMU arkiiva- ja museadoaimmaid Kulturráđđái ođđajagi rájes .
Dermed blir administrasjonen doblet fra 50 til cirka 90 ansatte .	Hálddahus duppalastojuvvo 50 bargis 90 bargiin .
I budsjettet for 2011 er det dessuten foreslått å øke Kulturrådets ansvar for forvaltningen av offentlig kulturstøtte .	Jagi 2011 bušeahtas evttohuvvo dasto ahte Kulturráđđi galgá oažžut eanet válddi hálddašit almmolaš kulturdoarjagiid .
Det var elleve søkere som ønsket stillingen som direktør i Kulturrådet .	Ledje oktanuppelohkái ohcci geat háliidedje direktevravirggi Kulturráđis .
Aasheim starter i jobben snarest og etter avtale med departementet .	Aasheim álgá bargui nu johtilit go vejolaš ja go departemeanttain lea šiehtadallan .
Aasheim vil også være tilgjengelig for pressen under åpningen av et allmøte for Kulturrådets ansatte , som holdes i Kulturrådets lokaler , Grev Wedels plass , fredag 15. oktober kl. 14 .	Preassas lea vejolaš deaivat Aasheima rabadettiin Kulturráđi bargiid oktasaščoahkkima , mii dollojuvvo Kulturráđis otne , bearjadaga golggotmánu 15. b. dii. 14 .
Pressemelding , 15.10.2010	Preassadieđáhus , 15.10.2010
Nr. : 90/10	Nr. : 90/10
Anne Aasheim ny direktør i Kulturrådet	Anne Aasheim ođđa direktevran Kulturráđđái
Bildet : Nyutnevnt direktør i Kulturrådet Anne Aasheim mottar blomster av kulturminister Anniken Huitfeldt på pressekonferansen i dag .	Anne Aasheim ja kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Foto : Wenche Nybo / Kulturdepartementet	Govva : Kulturdepartemeanta / Wenche Stadven Nybo
Anne Aasheim ( 48 ) ble i statsråd i dag utnevnt til ny direktør i Norsk Kulturråd .	Stáhtaráđđi nammadii otne Anne Aasheim ( 48 ) ođđa direktevran Norgga Kulturráđđái .
Aasheim har vært redaktør i Dagbladet og distrikts- og nyhetsdirektør i NRK .	Aasheim lea leamaš doaimmaheaddjin Dagbladet áviissas ja NRK guovllu- ja ođasdirektevran .
I disse stillingene har hun hatt ansvaret for store omorganiseringer og omstillinger .	Dáid virggiid oktavuođas lea son vástidan viiddis organisašuvdna rievdadusaid ja nuppástuhttimiid .
- Anne Aasheim er den beste vi kunne fått i denne jobben .	- Anne Aasheim lea dat buoremus maid mii sáhttit oažžut dán virgái .
Hun har bred erfaring med å jobbe i store organisasjoner og å lede omfattende omorganiseringer .	Sus lea viiddis hárjáneapmi bargat stuorra organisašuvnnain ja maiddái jođihit viiddis organisašuvdna rievdadusaid .
Ikke minst har hun solid innsikt i norsk kulturliv , sier statsråd Anniken Huitfeldt .	Ja dasa lassin dovdá son hui bures norgga kultureallima , lohká stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt .
- Kulturrådet står overfor store organisatoriske utfordringer , og jeg ønsker å tilrettelegge for de dyktige fagfolkene på best mulig måte .	- Kulturráđis leat stuorra organisatuvrralaš hástalusat ovddabealde , ja mun háliidan dili láhčit nu bures go vejolaš čeahpes fágaolbmuide .
Endringene statsråden varslet i budsjettet ga svarene jeg trengte for å si ja til jobben , sier Aasheim .	Bušeahtta rievdadusat maid stáhtaráđđi almmuhii adde munnje daid vástádusaid maid dárbbašin vuostái váldit dán doaimma , muitala Aasheim .
Norsk kulturråd står overfor store endringer .	Norgga kulturráđis šaddet olu rievdadusat .
Fra nyttår er det foreslått å legge ABMUs arkiv- og museumsoppgaver til Kulturrådet .	Evttohuvvo sirdit ABMU arkiiva- ja museadoaimmaid Kulturráđđái ođđajagi rájes .
Dermed blir administrasjonen doblet fra 50 til cirka 90 ansatte .	Hálddahus duppalastojuvvo 50 bargis 90 bargiin .
I budsjettet for 2011 er det dessuten foreslått å øke Kulturrådets ansvar for forvaltningen av offentlig kulturstøtte .	Jagi 2011 bušeahtas evttohuvvo dasto ahte Kulturráđđi galgá oažžut eanet válddi hálddašit almmolaš kulturdoarjagiid .
Det var elleve søkere som ønsket stillingen som direktør i Kulturrådet .	Ledje oktanuppelohkái ohcci geat háliidedje direktevravirggi Kulturráđis .
Aasheim starter i jobben snarest og etter avtale med departementet .	Aasheim álgá bargui nu johtilit go vejolaš ja go departemeanttain lea šiehtadallan .
Aasheim vil også være tilgjengelig for pressen under åpningen av et allmøte for Kulturrådets ansatte , som holdes i Kulturrådets lokaler , Grev Wedels plass , fredag 15. oktober kl. 14 .	Preassas lea vejolaš deaivat Aasheima rabadettiin Kulturráđi bargiid oktasaščoahkkima , mii dollojuvvo Kulturráđis otne , bearjadaga golggotmánu 15. b. dii. 14 .
Ansvarsfordeling og samordning	Ovddasvástádusjuohku ja oktiiordnen
En helhetlig samepolitikk avhenger av god samordning mellom fagdepartementene .	Ollislaš sámepolitihkka sorjá das ahte fágadepartemeanttaid gaskasaš oktiiordnen lea njuovžil .
Fornyings- , adminstrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samiske saker .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea sámi áššiid bajimus oktiiordnenovddasvástádus .
Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorer .	Fágadepartemeanttain lea ovddasvástádus gohčokeahttá čuovvolit sámepolitihka čađaheami iežaset surggiin .
Dette gjelder også de ordninger som Sametinget forvalter .	Dát guoská maiddái daidda ortnegiida maid Sámediggi hálddaša .
Fornyings- , adminstrasjons- og kirkedepartementets ansvar er å sikre at regjeringens samepolitikk som helhet blir ivaretatt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ovddasvástádus lea sihkkarastit ahte ráđđehusa sámepolitihkka fuolahuvvo ollislažžan .
Dette innebærer ulike roller i forhold til de andre departementene - informere om samepolitikken og påse at samepolitikk blir inkludert når sektorpolitikken utformes , overvåke og vurdere konsekvenser av sektorpolitikken i forhold til samepolitikken , holde oversikt over bevilgninger til samepolitiske tiltak , opptre som bindeledd mellom fagdepartementene og Sametinget , og sikre at prosedyrer for høringer og medvirkning blir fulgt .	Dát mielddisbuktá iešguđetlágan rollaid eará departemeanttaid ektui – go galgá dieđuid juohkit sámepolitihka birra ja fuolahit ahte sámepolitihkka vuhtiivaldojuvvo suorgepolitihka hábmedettiin , gozihit ja árvvoštallat suorgepolitihka váikkuhusaid sámepolitihka ektui , gozihit juolludemiid sámepolitihkalaš doaimmaide , doaibmat fágadepartemeanttaid ja Sámedikki gaskalađasin , ja sihkkarastit ahte gulaskuddamiid čađahanvuogit ja mielváikkihanvuogit čuvvojuvvojit .
I tillegg er det Fornyings- , adminstrasjons- og kirkedepartementets oppgave å bistå departementer som skal utrede saksområder som direkte berører den samiske befolkningen .	Dan lassin lea Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta bargodoaibma veahkehit departemeanttaid mat galget čielggadit dakkár áššesurggiid mat njuolgga gusket sámeálbmogii .
Samordningsrollen innebærer at resultatene i samepolitikken i stor grad kommer til syne gjennom det arbeidet som gjøres av andre departementer og av Sametinget .	Oktiiordnenrolla mielddisbuktá ahte sámepolitihka bohtosat viehka muddui bohtet oidnosii dan barggus maid eará departemeanttat ja Sámediggi dahket .
De ulike fagdepartementene har direkte eller indirekte ansvar for samepolitiske saker ved at de forvalter regelverk som skal ivareta særrettigheter for den samiske befolkningen ( f.eks. deler av sameloven og opplæringsloven , internasjonale konvensjoner og reindriftsloven ) .	Iešguđet departemeanttain lea njuolga dahje eahpenjuolga ovddasvástádus sámeáššiin dan láhkai ahte dat hálddašit njuolggadusčohkiid mat galget fuolahit sierravuoigatvuođaid sámeálbmogii ( ovdamearkka dihtii sámlága ja oahpahuslága osiid , riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja boazodoallolága ) .
De har også ansvar for generelle politikkområder som kan ha spesielle konsekvenser for den samiske befolkningen , og for politiske tiltak for de nordligste fylkene og / eller utkantområder , som ikke har samene som primær målgruppe , men som har konsekvenser også for samer som bor i disse områdene .	Dain lea maiddái ovddasvástádus dábálaš politihkkasurggiin main sáhttet leat erenoamáš čuovvumušat sámeálbmogii , ja politihkalaš doaibmabijuin davimus fylkkaid várás ja/dahje dakkár boaittobealguovlluid várás , main sámit eai leat primára ulbmiljoavku , muhto mat sáhttet váikkuhit sámiide mat orrot dain guovlluin .
Sametinget er regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken .	Sámediggi lea ráđđehusa deháleamos eaktudeaddji og gulahalli sámepolitihkas .
Sametinget har også overtatt forvaltningsansvar og virkemidler på enkelte områder .	Sámediggi lea maiddái váldán badjelasas hálddašanovddasvástádusa ja váikkuhangaskaomiid muhtun surggiin .
Ansvarsområder	Ovddasvástádussuorggit
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) er koordinerende departement i Regjeringens fornyelsesarbeid .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ( FAD ) lea oktiiheivehalli departemeanta Ráđđehusa ođasmahttinbarggus .
Departementet har også ansvaret for :	Departemeantta ovddasvástádussii gullet maiddái :
Den nasjonale IKT-politikken FAD skal bidra til at det offentlige utvikler IKT-løsninger som er effektive , sikre og brukervennlige .	Nationála IKT-politihkka FAD galgá váikkuhit dasa ahte almmolaš eiseválddit ráhkadit dakkár IKT-čovdosiid mat leat bevttolaččat , mat oskkáldasat doibmet ja mat leat olbmuide álkit geavahit .
Departementet skal utrede og følge opp hvordan ny teknologi og økt bruk av IKT påvirker samfunnet og skaper nye muligheter og behov for endringer .	Departemeanta galgá čielggadit ja čuovvolit mo ođđa teknologiija ja lassáneaddji IKT-geavaheapmi váikkuhit servodahkii ja mo dat bohciidahttet ođđa vejolašvuođaid ja dárbbuid nuppastahttimiidda .
Konkurransepolitikken Gjennom konkurransepolitikken skal FAD bidra til økt verdiskaping til beste for forbrukere og næringsliv , og at konkurransehensyn blir tilstrekkelig ivaretatt på alle politikkområder .	Gilvopolitihkka Gilvopolitihkain galgá FAD váikkuhit eanet árvoháhkamii geavaheddjiide ja ealáhusaide buorrin , ja dasa ahte gilvodeasttat doarvái fuolahuvvojit buot politihkkasurggiin .
Konkurranseloven , lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlige støtte er sentrale redskaper i konkurransepolitikken .	Gilvoláhka , láhka almmolaš háhkamiid birra ja láhka almmolaš doarjaga birra leat guovdilis bargoneavvut gilvopolitihkas .
Statlig arbeidsgiverpolitikk Med ansvar for lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i staten skal FAD sikre en inkluderende og stimulerende personalpolitikk .	Stáhta bargoaddipolitihkka Dainnago FADas lea ovddasvástádus stáhtabargiid bálká- ja bargoeavttuin , de galgá FAD sihkkarastit searvadeaddji ja movttiidahtti bargiidpolitihkka .
FAD forvalter og utvikler lover , inngår landsdekkende og overordnede tariffavtaler og bestemmelser samt rammevilkår for statens personal- og arbeidsgiverpolitikk .	FAD hálddaša ja ovddida lágaid , dahká riikkaviidosaš ja bajimus tariffašiehtadusaid ja dahká njuolggadusaid ja vel rápmaeavttuid stáhta bargiid- ja bargoaddipolitihka várás .
FAD skal være pådriver , rådgiver og støttespiller i omstilling og organisasjonsutvikling i forvaltningen , personalspørsmål og lederutvikling i staten .	FAD galgá leat hoahpuheaddji , rávvejeaddji ja veahkeheaddji go lea sáhka rievdadeamis ja organisašuvdnaovddideamis hálddahusas , bargiidáššiin ja jođiheaddjiovddideamis stáhtas .
Bygg- og eiendomspolitikk FAD har overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor .	Huksen- ja opmodatpolitihkka FADas lea bajimus ovddasvástádus dan huksen- ja opmodatpolitihkas mii gullá stáhta siviila suorgái .
Statsbygg ivaretar byggherrefunksjonen og forvalter en stor del av den statlige eiendomsmassen .	Stáhta huksenlágádus ( Statsbygg ) doaibmá stáhta hukseheaddjin ja dat hálddaša stuorra oasi buot stáhta opmodagain .
FAD skal gjennom Statsbygg sørge for funksjonelle lokaler til statens ulike virksomheter .	FAD galgá Stáhta huksenlágádusa bokte fuolahit heivvolaš visttiid stáhta sierranas doaimmahusaide .
Hensynet til tilgjengelighet , miljø , arkitektonisk kvalitet og kulturhistorieske verdier står sentralt .	Olámudduvuohta , biras , arkitektonalaš kvalitehta ja kulturhistorjjálaš árvvut leat dehálaš iešvuođat maidda biddjojuvvo deaddu .
Samer og nasjonale minoriteter FAD har gjennom samepolitikken ansvaret for at hensynet til samiske interesser blir inkludert i utformingen av politikken på alle aktuelle områder .	Sámit ja nationála unnitlogut FADas lea sámepolitihka olis ovddasvástádus das ahte sámi beroštumiid vuhtiiváldin lea mielde politihka hábmemis buot áššáigullevaš surggiin .
FAD koordinerer og samordner kontakten med Sametinget .	FAD oktiiordne ja oktiiheivehallá oktavuođa Sámedikkiin .
Nasjonale minoriteter , kvener , jøder , skogfinner , rom / sigøynere og romanifolk / tatere skal hensyntas i tråd med målsettingene som er nedfelte i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten .	Nationála unnitlogut , kvenat , juvddálaččat , vuovdesuopmilaččat , rom-álbmot / sigøynárat ja románi-álbmot / táhterat galget vuhtiiváldojuvvot daid ulbmiliid mielde mat leat Eurohpáráđi rápmakonvenšuvnnas nationála unnitloguid suodjaleami birra ja Unnitlohkogielaid lihtus .
Kirkepolitikken Kirkepolitikken skal bidra til å legge til rette organisatoriske og økonomiske rammevilkår for Den norske kirke slik at denne kan leve og virke som en bekjennende , misjonerende , tjenende og åpen folkekirke .	Girkopolitihkka Girkopolitihkka galgá fuolahit organisatuvrralaš ja ekonomalaš rápmaeavttuid Norgga Girkui nu ahte dat sáhttá leat ja doaibmat dovddasteaddji , vuolggaheaddji , bálvaleaddji ja rabas álbmotgirkun .
Forvaltningspolitikken FAD har ansvar for forvaltningspolitikken , som danner grunnlag for statens valg av organisasjonsformer og utredningsprosedyrer .	Hálddašanpolitihkka FADas lea ovddasvástádus hálddašanpolitihkas , mii lea stáhtii vuođđu go dat vállje organisašuvdnahámiid ja čielggadanbargovugiid .
Disse skal sikre demokratisk styring og god saksbehandling .	Dát galget sihkkarastit demokráhtalaš stivrejumi ja buori áššemeannudeami .
Gjennom den statlige kommunikasjonspolitikken skal FAD bidra til at staten kommuniserer godt med innbyggere , næringsliv og presse .	Stáhta gulahallanpolitihkain galgá FAD váikkuhit dasa ahte stáhta bures gulahallá ássiiguin , ealáhusaiguin ja preassain .
Personvern Som ansvarlig for deler av personvernpolitikken skal FAD legge til rette for et samfunn hvor innbyggerne kan føle seg trygge på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie .	Personsuodjalus Dannego FADas lea ovddasvástádus peršonsuodjaluspolitihka osiin , de galgá FAD lágidit dakkár servodaga mas ássit sáhttet luohttit dasa ahte čiegos dieđut eai almmuhuvvo daidda geaidda dat eai galgga .
Fylkesmennene Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og administrativt underlagt FAD .	Fylkkamánnet Fylkkamánne lea stáhta bajimus ovddasteaddji fylkkas ja lea hálddahuslaččat FADa vuollásaš .
Departementet har et hovedansvar for tilrettelegging , sikring og kontroll av kvalitet i styringssystem , organisasjonsutvikling og for rammebetingelsene i embetene .	Departemeanttas lea váldoovddasvástádus lágidit , sihkkarastit ja dárkkistit stivrenvuogádagaid kvalitehta , das lea váldoovddasvástádus organisašuvdnaovddideamis ja váldoovddasvástádus ámmáhiid rápmaeavttuin .
Fylkesmannen utfører oppgaver for 12 departement og hvert departement er faglig overordnet embetene på de aktuelle fagområdene .	Fylkkamánne čađaha bargamušaid 12 departemeantta ovddas ja juohke departemeanttas lea fágalaččat eanet váldi go ámmáhiin áigeguovdilis fágasurggiin .
FAD har et overordnet ansvar for organisering og inndeling av regional statsforvaltning .	FADas lea bajimus ovddasvástádus regionála stáhtahálddašeami organiseremis ja juohkimis .
Politiske partier FAD har ansvar for tilskudd til de politiske partiene og loven som omfatter disse .	Politihkalaš bellodagat FADas lea ovddasvástádus doarjagiin politihkalaš bellodagaide ja daidda gulli lágas .
Loven inneholder bl.a. vilkår for registrering av et politisk parti og hvilke krav om innsyn som gjelder for partienes regnskaper .	Láhka sisttisdoallá earret eará politihkalaš bellodaga registarastima eavttuid ja daid álmmolašvuođagáibádusaid mat gullet bellodagaid rehketdoaluide .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementetble opprettet 1. januar 2010 .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 .
FAD er kontaktdepartement for Det konglige Hoff .	FAD lea Gonagaslaš Hoava oktavuođadepartemeanta .
Departementet har ansvaret for en rekke statlige fellestjenester med grunnlag i de nevnte politikkområdene .	Departemeanttas lea ovddasvástádus arvat stáhtalaš oktasašbálvalusain mat gullet namuhuvvon politihkkasurggiide .
FAD har ansvar for styringen av følgende underliggende etater :	FADas lea ovddasvástádus čuovvovaš vuolleetáhtaid stivremis :
Direktoratet for forvaltning og IKT ( Difi )	Hálddahusa ja IKTa direktoráhta ( Direktoratet for forvaltning og IKT ( Difi ) )
Statsbygg Departementenes servicesenter	Stáhta huksenlágádus ( Statsbygg )
Datatilsynet	Dáhtabearráigeahčču
Konkurransetilsynet	Gilvobearráigeahčču
Bispedømmerådene	Bismagodderáđit
Det praktisk-teologiske seminar	Praktihkalaš-teologalaš seminára
Kirkerådet	Girkoráđđi
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštanbarggut ( Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider )
Opplysningsvesenets fond	Čuvgehuslágádusa foanda ( Opplysningsvesenets fond )
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš
Departementet har også ansvar for alkohol- og narkotikapolitikken .	Departemeantta ovddasvástádussuorggit Departemeantta ovddasvástádussuorggit
Primærhelsetjenesten i kommunene skal gi folk trygghet for at de får nødvendig helsehjelp der folk bor eller oppholder seg . Fastlegene er en viktig del av denne tjenesten , sammen med blant annet legevakt , helsestasjoner og skolehelsetjeneste .	Álbmotdearvvašvuođabargu galgá váikkuhit dan ahte olbmot ellet guhkit ja dearvaseabbon , uhcit buohccánvárain , ja dat maid galgá váikkuhit ahte olbmuid dearvvašvuohta lea seamma buorre beroškeahttá sosiálaerohusain .
Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus , poliklinikker , legespesialister , ambulanse-tjeneste og annet .	Duhpátgeavaheami eastadeapmi ja rumašlaš lihkadeapmi leat dehálaš áŋgiruššansuorggit álbmotdearvvašvuođa buorideamis .
Spesialisthelsetjenester ytes i sykehus og fra privatpraktiserende spesialister og klinikker .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas lea maid ovddasvástádus sihkkarastit buori biepmodili ja dorvvolaš biepmu .
De regionale helseforetakene ( RHF ) skal sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen , enten gjennom sykehus som RHFene eier , og som er organisert som helseforetak , eller ved avtale med private tjenesteytere .	Gielddaid bálvalusfálaldat boarrásiidda , olbmuide geain lea vuoliduvvon doaibmanávccat , ja gárrenmirkkuid boasttugeavaheaddjiide lea mearriduvvon 1.10.04 rájes leat oassin Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta ovddasvástádussuorggis .
Det offentlige har et ansvar for at det skal være likeverdig tilgang til tannhelsetjenester over hele landet og til alle aldersgrupper .	Gielddaid v uođđodearvvašvuođabálvalus galgá dáhkidit olbmuide ahte sii ožžot dárbbašlaš veahki doppe gos sii orrot dahje leat .
Hjelp til personer med psykiske lidelser gis dels gjennom primær- og dels gjennom spesialisthelsetjenesten , samt gjennom kommunale og frivillige tilbud utenfor helse-tjenesten .	Guovlulaš dearvvašvuođalágádusat ( GDL ) galget fuolahit spesialistadearvvašvuođabálvalusa álbmogii , maid jogo GDL:i gulli dearvvašvuođalágádusat fállet dahje priváhta bálvaleaddjit fállet šiehtadusaid vuođul .
Psykisk helse har vært et satsingsområde siden slutten av 1990-tallet , og følges opp gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse .	Bátnedearvvašvuođabálvalus lea almmolaš fálaldat muhtun joavkkuide , muhto eatnašat fertejit ieža oastit dáid bálbalusaid .
Helsetjenester til rusmiddelavhengige er gjennom de siste årene bygget opp som et supplement til den ordinære helsetjenesten .	Goittotge lea almmolaš eiseválddiid ovddasvástádus ahte olbmot galget oažžut seamma buriid bátnedearvvašvuođabálvalusaid beroškeahttá ássanbáikkis ja agis .
Dette omfatter blant annet lavterskel helsetilbud og legemiddelassistert rehabilitering .	Dearvvašvuođabálvalus gárrenmirkkuid boasttugeavaheaddjiide lea maŋimus jagiid ovddiduvvon dábálaš dearvvašvuođabálvalusa lassibálvalussan .
RHFene skal sørge for at rusmiddel-avhengige får nødvendig helsehjelp og tverrfaglig spesialisert behandling .	Dasa gullet earret eará dearvvašvuođafálaldagat , maid lea álki fidnet , ja veajuidahttin mas dálkasat geavahuvvojit veahkkin .
Befolkningen skal ha god tilgjengelighet til legemidler .	Molssaektosaš dikšu , ovdamearkka dihtii akupunktuvra ja homeopatiija , ii gula almmolaš dearvvašvuođabálvalussii .
Det offentlige gir pasientene med størst behov for legemidler økonomisk støtte .	Dattetge lea álggahuvvon bargu ásahit almmolaš rámmaid dán doaimma várás .
Apotekvesenet i Norge er privat , men det offentlige skal sikre pålitelig og trygg tilgang til legemidler .	Dat mielddisbuktá earret eará ahte lea boahtán ođđa láhka molssaektosaš dikšuma birra , ja leat ásahan dákkár dikšuid registtarortnet .
Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til personer med behov for pleie- og omsorgstjenester .	Dat divššohasat geat eanemusat dárbbašit dálkasiid , ožžot dasa almmolaš ruhtadoarjaga alitreseaptaortnega vuođul .
De viktigste brukergruppene for disse tjenestene er eldre , personer med nedsatt funksjonsevne og rusmiddelavhengige	Lágat ja etihkalaš gažaldagat mat čatnasit bioteknologiijii , leat dehálaš oasit Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta ovddasvástádussuorggis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Einar Gerhardsens plass 3 ( S-blokken )	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta
Justisdepartementets ansvarsområder	Ovddasvástadussuorggit
Departementets hovedmål er å sørge for at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir opprettholdt og utviklet .	Departemeantta váldoulbmil lea bearráigeahččat ahte vuđolaš riektesihkarvuođadáhkádusat dollojuvvojit ja ovddiduvvojit .
Et overordnet mål er å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet .	Bajemus dási ulbmil lea sihkkarastit servodaga ja ovttaskas olbmuid oadjebasvuođa .
Departementets hovedoppgaver :	Departemeantta váldobarggut : :
Sekretariat for politisk ledelse	Politihkalaš njunnošiid čállingoddi
forberede saker for regjering , Kongen i statsråd og Stortinget	ráhkkanahttit áššiid ráđđehussii , Gonagassii stáhtaráđis ja Stuoradiggái
bidra til å gjennomføre regjeringens politikk	váikkuhit dasa ahte ráđđehusa politihkka čađahuvvo
Etatsledelse	Etáhtajođiheapmi
utvikling og oppfølging av ytre etater og domstolene	ovddidit ja čuovvut olggobealde etáhtaid ja duopmostuoluid
Forvaltning	• Hálddašeapmi
ansvar for forvaltningsoppgaver som berører enkeltpersoner , bedrifter , institusjoner , kommuner og statlig virksomhet	hálddašanbargguid ovddasvástideaddji mat gusket ovttaskas olbmuide fitnodagaide , institušuvnnaide , suohkaniidda ja stáhta doaimmaide
publikumsservice	bálvalusat álbmogii
Justisdepartementets hovedsatsingsområder :	Justiisadepartemeantta váldonannensuorggit :
redusert kriminalitet	geahpedit vearredaguid
trygghet og rettssikkerhet	oadjebasvuohta ja riektesihkarvuohta
åpenhet og demokrati	rabasvuohta ja demokratiija
justisvesenets oppgaveløsning og service til publikum	• justiisadoaimmahaga bargguid bargat ja gozihit bálvalusaid álbmogii
Mer om departementets arbeidsområder finner du under avdelinger .	Don gávnnat eanet dieđuid departemeantta bargosurggiid birra ossodagaid vuolde
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Justis- og politidepartementet	Justis- ja politidepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Akersgaten 42 ( H-blokk ) Postboks 8005 Dep 0030 Oslo	Akersgaten 42 ( H-blokk ) Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo
Ansvarsområder	Ovddasvástádussuorggit
Departementet har ansvar for kultur- , medie- , idretts- og pengespill- og lotterisaker , tros- og livssynssamfunn og koordinerer statlig politikk i forhold til frivillig sektor .	Departemeantta ovddasvástádus lea kultuvra- , mediat- , falástallan- ja ruhtaspealut- ja vuorbádanáššit , oskku-ja eallinoaidnoservodagat ja ovttasdoaimmahit stáhta politihka mii guoská eaktodáhtolaš suorgái servodagas .
Kulturministeren er departementets sjef og politiske leder .	Kulturministtar lea departemeantta hoavda ja politihkalaš jođiheaddji .
Statsråden har to statssekretærer og en politisk rådgiver som alle er politisk utnevnt .	Stáhtaráđis leat guokte stáhtačálli ja okta politihkalaš ráđđeaddi geat buohkat leat politihkalaččat nammaduvvon .
Departementsråden er øverste faste embetsmann og departementets administrative leder .	Departemeantaráđđi lea alimus fásta ámmátolmmoš ja son lea departemeantta hálddahusa jođiheaddji .
Hver av de 5 avdelingene ledes av en ekspedisjonssjef .	Juohke 5 ossodaga jođiheaddji lea ekspedišuvdnahoavda .
Oppgaver	Barggut
Departementets oppgaver faller innenfor tre hovedområder	Departemeantta barggut juohkásit golmma váldosuorgái
Være sekretariat for statsråden : Departementet skal bistå politisk ledelse med å utforme politikk og overordnede planer for gjennomføring av politikken på eget arbeidsområde , understøtte kommunikasjonen med Storting og Regjering og framlegge viktige enkeltsaker for politisk ledelse .	Stáhtaráđi čállingoddi : Departemeanta galgá politihkalaš jođiheddjiid veahkehit hábmet politihka ja alimus dási plánaid maid mielde politihkka galgá čađahuvvot guđege suorggis , doarjut gulahallama gaskal Stuoradikki ja Ráđđehusa ja ovdandivvut dehálaš eaŋkiláššiid politihkalaš jođiheddjiide .
Ivareta forvaltningsoppgaver : Departementet skal utføre forvaltningsoppgaver som er tillagt departementet og være klage- og overprøvingsinstans for saker som er behandlet i ytre etater .	Áimmahuššat hálddašanbargguid : Departemeanta galgá bargat daid hálddašanbargguid mat gullet departemeantta vuollái ja galgá leat váiddaásahus ja alimus dási ásahus mas lea váldi loahpalaččat geahčadit duomuid ja mearrádusaid maid olgguldas etáhtat leat meannudan .
Styre og følge opp underliggende virksomheter : Departementet skal sette mål , gi rammer , veilede og følge opp resultater i de underliggende etatene i samsvar med gjeldende lover og regler og politiske retningslinjer .	Stivret ja čuovvut vuolitdási doaimmaid : Departemeanta galgá ráhkadit mihttomeriid , mearridit rámmaid , bagadallat ja čuovvut vuolit etáhtaid bohtosiid guoskevaš lágaid ja regeliid ja politihkalaš váldonjuolggadusaid mielde .
Ansvarsområder	Ovddasvástádussuorggit
Kunnskapsdepartementet ( KD ) har ansvaret for samfunnssektorer som er viktige for at vi skal vokse og utvikle oss – både som enkeltmennesker og samfunn .	Máhttodepartemeanttas lea ovddasvástádus servodatsurggiin mat leat deaŧalaččat midjiide jus galgat stuorrut ja ovdánit – sihke ovttaskas olmmožin ja servodahkan .
Barnehager , utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene har samtidig viktige roller som kulturbærere og kulturformidlere .	Mánáidgárddiin , oahpahus- ásahusain ja dutkanbirrasiin lea seammás deaŧalaš kulturguoddi- ja kulturgaskkusteaddjidoaima .
Utvikling , endring og omstilling må gå hånd i hånd med bevaring og overføring av tradisjoner og verdier .	Ovdánahttin , rievdan ja nuppástuhttin fertejit vázzit giehtalaga árbevieruid ja árvvuid seailluhemiin ja viidáseappot doalvvuhemiin .
KD arbeider for at Norge skal ha et godt og effektivt utdanningssystem samt produktive og kreative forskningsmiljøer .	MD bargá ahte Norggas galgá leat buorre ja beaktilis oahppovuogádat ja árjjalš ja hutkás dutkanbirrasat .
Vi trenger disse institusjonene dersom vi skal greie å møte utfordringene i en verden der kapital og kunnskap krysser grenser , der informasjons- og bioteknologi skaper nye muligheter og etiske utfordringer , der kunnskap er den viktigste kapital .	Mii dárbbašit daid ásahusaid jus mii galgat nagodit deaividit hástalusaiguin máilmmis gos kapitála ja máhttu rastidit rájiid , gos diehtojuohkin- ja bioteknologiija buvttihit ođđa vejolašvuođaid ja ehtalaš hástalusaid , gos máhttu lea deaŧaleamos kapitála .
KD har som mål at alle skal ha mulighet til å delta i og påvirke utvikling i kunnskapssamfunnet .	KD ubmil lea ahte buohkain galgá leat vejolašvuohta searvat ja váikkuhit máhttoservodaga ovdáneapmái .
En viktig forutsetning for å nå dette målet er en kunnskapssektor som har evne til å utvikle , formidle og utnytte ny kunnskap .	Deaŧalaš eaktun olahit dán ulbmila lea máhttossektor mas lea gálga ovdánahttit , gakkustit ja ávkkástallat ođđa máhtu .
Størstedelen av de statlige tilskuddene til grunnskolen og videregående opplæring går over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet som ledd i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner .	Eanas oassi stáhta doarjagis vuođđoskuvlii ja joatkka ohppui manná Gieldda- ja guovlludepartemeantta bušeahta badjel oassin gielddaid ja fylkkagielddaid sisaboahtovuogádagas .
Kommunene har ansvaret for grunnskoleopplæringen , mens fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring .	Vuođđoskuvlaoahppu lea gielddaid ovddasvástádus , ja joatkka oahppu lea fas fylkkagielddaid ovddasvástádus .
Departementets ansvarsområder :	Departemeantta barggut :
Barnehager .	Mánáidgárddit .
Grunnskoleopplæring , skolefritidsordningen , spesialpedagogiske kompetansesentre .	Vuođđoskuvlaoahppu , Skuvlla astoáiggeortnet , earenoamášpedagoglaš gelbboalšvuođaguovddážat .
Videregående opplæring i skole og fagopplæring i arbeidslivet .	Joatkka oahppu , mii lea oahppu skuvllas ja bargoeallima fágaoahppu .
Høyere utdanningsinstitusjoner , Statens lånekasse for utdanning , tilskudd til studentvelferd .	Alit oahpposásahusat , Statens lånekasse for utdanning ( Stáhta loatnakássa oahpahussii ) , Doarjja studeanttaid buorredillái .
Voksenopplæring og livslang læring på alle utdanningsområder i samarbeid med ulike arrangører .	Rávisolbmuid oahpahus ja eallinguhkosaš oahppu buot oahpposurggiin ovttas iešguđet lágideddjiiguin .
Forskningssaker mellom departementene , grunnbevilgning til Forskningsrådet , forskningsinstitusjoner , internasjonale programmer og institusjoner , Meteorologisk institutt .	Dutkanášši departemeanttaid gaskka , vuođđojuolludus Dutkanráđđái , dutkanásahusaide ja riikkaidgaskasaš prográmmaide ja ásahusaide , Meteorologisk instituttii .
Personal- og organisasjonssaker , IT i utdanningen og likestilling .	Bargiid . ja organisašuvdnaáššit , IT oahppu ja dásseárvu .
Forvaltningsoppgaver , budsjett og regnskap .	Hálddašanbarggut , bušeahtta ja rehketdoallu .
Ansvarsområder	Ovddasvástádussuorggit
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk .	Oljo- ja energiijadepartemeantta váldobargu lea ovttastahtton ja oppalaš energiijapolitihka heiveheapmi .
Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene .	Okta bajimus ulbmilin lea sihkkarastit alla árvoháhkama go hálddaša energiijaresurssaid beaktilit ja birasustitlaččat .
Uten god konkurranseevne , effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren skapes ikke de arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting .	Almmá buori gilvonávccaid , beaktilis rersurssageavaheami ja gánnáhahttivuođa haga eai šatta bargoasjit ja sisaboađut mat leat dárbbašlaččat sihkkarastit buorredili ja barggolašvuođa .
Energipolitikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer , best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft , kunnskap , kapital og naturressurser .	Energiijapolitihkka ferte leat dainna lágiin ahte geavaha oppalaš bargonávccaid máhtu , kapitála ja luondduriggodagaid mat leat fidnemis buoremus lági mielde biraslaš doahttalahtti rámmaid siskkobealde .
Som sekretariat for den politiske ledelse vil departementets mål utvikle seg med regjeringens energipolitiske målsettinger som blant annet er gjengitt i aktuelle meldinger og proposisjoner til Stortinget .	Politihkalaš jođihusa čállingoddin rivdet departemeantta ulbmilat ráđđehusa energiijapolitihkalaš ulbmiliid mielde mat earret eará leat áigeguovdilis dieđáhusain ja proposišuvnnain Stuorradiggái .
Tale / artikkel , 12.07.2008	Sárdni / artihkal , 12.07.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Statssekretær Raimo Valle , Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Stáhtačálli Raimo Valle , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
12. juli 2008 Kjære festivalarrangører , artister , gjester og deltakere !	Sáhkavuorru Davvilaš álbmogiid beaivvi rahpama oktavuođas Riddu Riđđu riikkaidgaskasaš álgoálbmotfestiválas – suoidnemánu 12. b. 2008
Det er en stor glede for meg å være her på vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har ansvaret for samordningen av samiske saker i regjeringen .	Buorit festiválalágideaddjit , artisttat , guossit ja ossálastit ! Munnje lea stuorra illun dáppe ovddastit Bargo- ja searvadahttindepartemeantta , mas lea ovddasvástádus oktiiordnet ráđđehusa sámi áššiid .
Jeg takker arrangørene for invitasjonen .	Giittán lágideddjiid bovdejumi ovddas .
Regjeringen har i sin nordområdepolitikk som mål å styrke folk-til-folk samarbeid over landegrensene , og bidra til at urfolkene får økte muligheter til å samhandle seg imellom og med andre aktører i nordområdene .	Ráđđeuhusa ulmil davveguovlopolitihkastis lea nannet álbmogiid gaskasaš riikkarájiid rasttideaddji ovttasbarggu , ja váikkuhit dasa ahte buoriduvvojit álgoálbmogiid vejolašvuođat ovttasdoaibmat gaskaneaset ja eará davveguovlluid oassálastiiguin .
Gjennom sine 17 år har Riddu Riđđu festivalen stadig styrket sin rolle og status som urfolkenes egen faste arena for formidling og utveksling av musikk , kultur og tradisjoner på tvers av landegrenser og kontinenter .	Dan 17 jagis maid Riddu Riđđu festivála lea doaibman , dat lea dađis nannen iežas rolla ja stáhtusa álgoálbmogiid iežaset bistevaš arenan gos gaskkustuvvo ja muosáhuvvo musihkka , kultuvra ja árbevierut rastá riikkarájiid ja kontineanttaid .
Festivalen er et levende bevis på at iherdig arbeid av noen – og etter hvert av mange – ildsjeler , kan gi varige og verdifulle resultater .	Festivála lea ealli duođaštussan dasa ahte muhtun – ja dađistaga ollu – áŋgiruššiid rahčamuš sáhttá buvttihit bistevaš ja árvvolaš bohtosiid .
Riddu Riđđu bringer folk og kulturer sammen og bidrar til synliggjøring , dialog og kunnskap .	Riddu Riđđu čohkke álbmogiid ja kultuvrraid ja váikkuha čalmmustahttimii , gulahallamii ja máhttui .
Riddu Riđđu er nordområdesatsning i praksis !	Riddu Riđđu lea davveguovloáŋgiruššan geavadis !
Hvert år inviterer Riddu Riđđu festivalen urfolk fra de nordlige områder til å presentere sin kultur og sine tradisjoner .	Juohke jagi bovde Riddu Riđđu festivála davveguovlluid álbmogiid oahpásmahttit iežaset kultuvrra ja árbevieruid .
Jeg vil gratulere nenetserne som årets nordlige folk .	Háliidan lihkuhit njenecaid dan jagi davvi álbmogin .
Nenetserne er et av de 30 urfolkene som bor i området som strekker seg fra Norge , gjennom Russland og til det fjerne Østen .	Njenecat lea okta álbmot 30 álgoálbmogis geat ásset guovllus Norgga rájes , miehtá Ruošša gitta Gáiddus-Nuortta rádjái .
Nenetsernes tradisjonelle næringer er fangst og fiske – og reindrift , som fortsatt er deres viktigste næringsvei .	Njenecaid árbevirolaš ealáhusat leat bivdu ja guolástáeapmi – ja boazodoallu , mii ain lea sin deháleamos ealáhus .
Nenetsernes historie og kultur har mange felles trekk med samenes og andre urfolks historie og kultur i nord , samtidig som de har sin egen spesielle bakgrunn og sine særskilte utfordringer .	Njenecaid historjá ja kultuvra lea máŋgga dáfus seammalágan go sápmelaččaid ja eará álgoálbmogiid historjá ja kultuvra davvin , seammás go sis lea iežaset sierra duogáš ja erenoamáš hástalusat .
Til det siste hører at det er 34 selskaper som driver med olje- og gassutvinning i Det nenetsiske autonome området .	Dáid hástalusaide gullá dat ahte 34 fitnodaga ávkkástallet oljjuin ja gássain njenecaid autonoma guovllus .
Under festivalen vil få anledning til å bli nærmere kjent med nenetserne – og få oppleve nenetsisk kultur gjennom bl.a. nenetsisk sang og dans , håndverk og mattradisjoner .	Festiválas mii beassat oahpásmuvvat buorebut njenecaiguin – ja muosáhit njenecaid kultuvrra earret eará njenecaid lávlagiid ja dánssaid , duoji ja biebmoárbevieruid bokte .
Riddu Riđđu har utviklet seg til en kraftfull institusjon med unik kompetanse i å presentere urfolks kulturer i nordlige områder .	Riddu Riđđu lea ovdánan fámolaš ásahussan mas lea áidnalunddot gelbbolašvuohta das ahte oahpásmahttit davveguovlluid álgoálbmogiid kulturvrraid .
Jeg er glad for at denne kompetansen utnyttes i det spennende og viktige arbeidet med å etablere et Senter for nordlige folk .	Lean ilus go dát gelbbolašvuohta geavahuvvo dan gelddolaš ja dehálaš barggus ahte ásahit davveálbmogiid guovddáža .
Senteret skal arbeide for å synliggjøre og skape positiv oppmerksomhet rundt urfolks situasjon i nordområdene og på denne måten bidra til at urfolk i større grad inkluderes i og kan oppnå reell innflytelse i de prosesser som innvirker på deres kultur og samfunn .	Guovddáža bargun lea čalmmustahttit ja positiivvalaččat fuomášuhttit álgoálbmogiid dilálašvuođa davveguovlluin ja dan láhkai váikkuhit dasa ahte álgoálbmogat buorebut searvvahuvvojit ja ožžot váikkuhanvejolašvuođa daidda proseassaide , main lea mearkkašupmi sin kultuvrii ja servodahkii .
Jeg tror et slikt senter på en god måte kan bidra til at de nordlige urfolks stemmer når ut til et større publikum i Norge og ellers i verden .	Mun jáhkán dákkár guovddáža bures sáhttit váikkuhit dasa ahte davvii álgoálbmogiid jietna ollá eanet olbmuide sihke Norggas ja muiđui ge máilmmis .
Jeg ser det som positivt at Sametinget og Troms fylkeskommune har gått inn med betydelig støtte til senteret , samtidig som også kommunen bidrar .	Mun anán positiivan go Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan leat dorjon guovddáža mearkkašahtti láhkai , seammás go maiddái suohkan ge doarju .
Regjeringen ( Arbeids- og inkluderingsdepartementet ) har bidratt i 2007 og er åpen for å diskutere behovet for ytterligere bidrag til prosjektet , som er helt i tråd med regjeringens nordområdesatsning .	Ráđđehus ( Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ) lea addán doarjaga 2007:s ja lea mielas digaštallat eanet doarjaga prošektii , mii guorrasa bures ráđđehusa davveguovloáŋgiruššamii .
Men i dag skal vi altså rette oppmerksomheten mot nenetserne som er årets Nordlige folk på Riddu Riđđu .	Muhto dál leat njenecat min fuomášumis go sii leat dán jagáš davvilaš álbmot Riddu Riđđu festiválas .
Jeg ønsker nenetserne lykke til med presentasjonen av sin kultur og sine tradisjoner og jeg gleder meg til å lære mer om dere .	Sávan njenecaide lihku sin kultuvrra ja árbevieruid oahpásmahttimiin ja illudan oahppat eanet din birra .
Med disse ord erklærer jeg årets Nordlige folk dag under den 17 .	Dáiguin sániiguin cealkkán 17 .
Riddu Riđđu festivalen for åpnet !	Riddu Riđđu festivála dán jagáš Davvilaš álbmogiid beaivvi rahppojuvvon !
Tale / artikkel , 01.09.2008	Sárdni / artihkal , 01.09.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Kautokeino 28. august Åpning av skoleåret 2008/2009 ved Samisk høgskole	Sáhkavuorru Sámi allaskuvlla skuvlajagi 2008/2009 rahpamii Guovdageainnus borgemánu 28. beaivvi 2008
Det er en stor glede for meg å delta ved den offisielle åpningen av skoleåret 2008/2009 ved Samisk høgskole .	Buorit olbmot . Munnje lea stuora illun beassat searvat Sámi allaskuvlla skuvlajagi 2008/2009 almmolaš rahpamii .
Samisk høgskole er en av de viktigste institusjonene i det samiske samfunnet .	Sámi allaskuvla lea okta dain deháleamos institušuvnnain sámi servodagas .
Gjennom sine utdanningstilbud , gjennom forskningen og mer prosjektbaserte oppgaver og ikke minst gjennom sin deltakelse i samfunnsdebatten , er høgskolen med på å legge et fundament for utviklingen av det samiske samfunnet .	Sámi allaskuvla lea mielde ásaheamen vuođustusa sámi servodaga ovdáneapmái .
Utdanning av samisk ungdom er avgjørende for å legge grunnlag for et sterkt og levedyktig samisk samfunn i fremtiden .	Dan dahká skuvla iežas oahppofálaldagaid , dutkama , prošeaktabargguid ja ii unnimusat servodatságastallamiid bokte .
Samisk forskning er avgjørende for å bringe frem kunnskap og viten , og som grunnlag for politiske beslutninger og samfunnsutvikling .	Sámi dutkan lea áibbas dárbbašlaš go galgá ovddidit máhtu ja dieđuid , ja ásahit vuođu politihkalaš mearrádusaide ja servodatovdáneapmái .
Regjeringen har som en av sine viktigste prioriteringer å satse på utdanning og kunnskap .	Okta Ráđđehusa deháleamos vuoruhemiin lea nannet oahpaheami ja máhtu .
Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som enkeltmennesker skaper våre muligheter .	Go buohkaide sihkkarastit vejolašvuođa beassat váldit oahpu ja háhkat máhtu , de beassat mii eaŋkilolbmot ásahit alccaseamet vejolašvuođaid .
Ikke minst gjelder dette i det samiske samfunnet som har stort behov for fagkunnskap på en rekke felt innefor samisk samfunnsliv og i møtet med det øvrige samfunn .	Dát lea earenoamáš áigeguovdil sámi servodagas , gos lea stuora dárbu fágačehppodahkii ollu surggiin sámi servodateallimis , ja maiddái de go leat oktavuođas eará servodagaiguin .
Når jeg ser studiekatalogen for Samisk høgskole blir jeg imponert og kanskje litt misunnelig .	Mu mielas lea hui hávski geahčadit Sámi allaskuvlla oahppofálaldagaid , muhto dovddan maid veaháš gáđašvuođa .
Jeg blir imponert fordi høgskolen kan tilby ca 50 utdanningstilbud totalt , årlig tilbys opp mot halvparten av disse .	Lea hávski danin go allaskuvla nagoda fállat sullii 50 oahppofálaldaga oktiibuot , jahkásaččat lágidit sullii beali diein fálaldagain .
Dette i lys av de valg jeg selv hadde da jeg begynte mine studier på 80-tallet .	Gáđašvuođa dovddan go oainnán man viiddis sámi oahppofálaldagat leat gávdnamis , ja makkár vejolašvuođaid dat addet sámi nuoraide oažžut sámi oahpu .
Samtidig er jeg bekymret fordi dere bare har ca. 200 studenter .	Seammás muosehuvvon veaháš dan dihte go dis leat dušše sullii 200 studeantta .
Dette er en utfordring for høgskolen og det er en utfordring for regjeringen .	Die lea hástalus sihke allaskuvlii ja maiddái ráđđehussii .
Derfor har regjeringen i St. meld. . Nr. 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken viet Samisk høgskole stor oppmerksomhet når det gjelder tiltak vi vurderer å iverksette .	Danin lea ge ráđđehus Stuorradikke dieđáhusas Nr. 28 ( 2007-2008 ) – Sámepolitihkka - gidden earenoamáš fuomášumi Sámi allaskuvlii , go guoská doaimmaide maid árvvoštallat ásahit .
Jeg vet at rektor Steinar Pedersen har lest det dokumentet svært nøye og jeg er trygg på at vi sammen med høgskolen og Sametinget skal finne gode løsninger i forhold til rekruttering og andre utfordringer .	Dieđán ahte rektor Steinar Pedersen lea hui dárkilit lohkan dien dokumentta – ja dovddan ge oadjebasvuođa dan dáfus ahte mii ovttas allaskuvllain ja Sámedikkiin gávdnat buriid čovdosiid - sihke dasa mii guoská studeanttaid rekrutteremii ja eará hástalusaide .
Samisk Høgskolen tilbyr utdanning på samisk i et samisk miljø og har derfor en nøkkelrolle i videreføringen og utviklingen av samisk språk og kultur .	Sámi allaskuvla fállá oahpu sámegillii sámi birrasis . Danin lea ge allaskuvlla váldobargu jođihit ja ovdánahttit sámegiela ja kultuvrra .
Det arbeidet som er nedlagt ved høgskolen for å utvikle og videreformidle samisk språk , har vært og er svært viktig for at samisk språk har fått en styrket posisjon .	Dat maid allaskuvla lea bargan sámegiela ovddideami ja gaskkusteami oktavuođas , lea leamaš hui dehálaš , ja lea lea addán sámegillii nannosit árvvu servodagas .
Dere som i dag begynner skoleåret på høgskolen kan gå inn i denne tradisjonen med stolthet .	Dii geat dál álggahehpet ođđa skuvlajagi sámi allaskuvllas , oažžubehtet rámis searvát dán árbevirrui .
Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur .	Ealli sámegiella lea guovddáš oassi sámi kultuvrras .
Samisk språk er , på tross av de siste tiårs innsats fra myndighetenes side , fortsatt i en utsatt stilling .	Sámegiela dilli lea ain hui rašši , vaikko eiseválddit leat ge maŋemus logi jagis ásahan ollu giellanannen doaimmaid .
Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i Norge .	Váilot ovdaskuvlaoahpaheaddjit , oahpaheaddjit , oahppogirječállit , jorgaleaddjit ja dulkkat .
Mangel på førskolelærere , lærere , lærebokforfattere , oversettere , tolker , personer med samiskspråklig kompetanse i helse- og sosialvesenet og på en rekke andre samfunnsområder , fører til at viktige prinsipper i samepolitikken og lovfestede rettigheter ikke kan oppfylles på en tilfredsstillende måte .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain váilot bargit geain lea sámegiel gelbbolašvuohta .
Som studenter har dere derfor en viktig oppgave foran dere .	Ja ollu eará servodatsurggiin váilu maid sámi gelbbolašvuohta .
Gjennom utdannelsen på høgskolen vil dere kunne tilegne dere både språk- , kultur- , og fagkompetanse som det samiske samfunnet og det øvrige samfunnet trenger .	Allaskuvllas oažžubehtet oahpu sihke sámegielas ja kultuvrras , ja oažžubehtet maid fágamáhtu maid sihke sámi servodat ja servodat muđui dárbbaša .
Det at samisk ungdom fra hele det samiske området gjennom felles utdanning og erfaringer bygger opp et sterkt nettverk er viktig for utviklingen av det samiske samfunnet som et helhetlig samfunn .	Go sámi nuorat buot guovlluin Sámis ožžot oktasaš oahpu ja vásáhusaid , de huksejuvvo nanu fierpmádat . Dákkár fierpmádat lea dehálaš go galgá hukset sámi servodagaid ollislaš servodahkan .
Ressursene til samisk språk er begrenset , ikke minst med hensyn til antall personer som behersker samisk språk .	Sámegiella resurssat leat vátnásat , earenoamážit go geahččá dasa man ollu olbmot hálddašit sámegiela .
Et nærmere samarbeid over landegrensene vil kunne styrke den språklige og kulturelle utviklingen i hele det samiske området .	Lagat riikkaidgaskasaš ovttasbargu sáhttá nannet giela ja kultuvrra ovddideami miehtá sámi guvlluid .
Dere som i dag enten skal begynne deres studier ved høgskolen eller fortsette der dere slapp i vårsemesteret , vil kunne spille en viktig rolle i dette samarbeidet .	Dii geat odne álgibehtet lohkat allaskuvllas , dahje geat joatkibehtet oahpu mas giđđat luobaidet – dii lehpet dehálaččat dákkár ovttasbarggus .
Arbeidet for å styrke samisk språk krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på de fleste sektorområdene , og må skje over tid .	Sámegiela nannen gáibida jámma nannendoaimmaid guhkes áigái – eanas surggiin , ja dát bargu gáibida áiggi .
Dette krever flere parallelle prosesser .	Fertejit čađahuvvot máŋggat doaimmat buohtalaga .
Utviklingen av samisk samiske læremidler er viktig for å sikre en kunnskapsbasis bygget på samisk språk og kultur i den samiske skolen .	Vuosttažettiin lea dárbu nannet sámegielfálaldaga mánáidgárddiin , vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas .
Utviklingen av samisk terminologi er et annet viktig felt som skal gjøre samisk til et bruksspråk på alle viktige samfunnsområder .	Seammás fertet maid nannet vejolašvuođa oažžut alla oahpu sámegillii . Lea dehálaš ovddidit sámegiel oahpponeavvuid vai sihkkarastá ahte sámi skuvllaid oahpahus vuođđuduvvo sámegillii ja kultuvrii .
Høgskolen spiller her en viktig rolle gjennom sine utdanningstilbud og gjennom sitt forsknings- og utredningsarbeid .	Eará dehálaš nannensuorgi lea sámegiel tearbmabargu – dasa lea dárbu jus galgá sámegiela sáhttit geavahit buot dehálaš servodatsurggiin .
Utfordringene i forhold til samisk språk er en av de viktigste samepolitiske sakene vi jobber med .	Dán barggus ferte allaskuvla leat mielde , iežas oahppofálaldagaid láhčimiin ja dutkan- ja čielggadanbargguid bokte .
Regjeringen har satt i gang arbeidet med en handlingsplan for samisk språk .	Hástalusat mat gusket sámegillii lea okta min deháleamos sámepolitihkalaš bargguin .
Målet er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag .	Ulbmil dáinna bargguin lea gávdnat ollisvuođa dain doaimmain mat dál čađahuvvojit sámegiela nannema várás .
Gjennom drøftinger med Sametinget og samiske språkmiljøer vil vi vurder hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden .	Mii áigut ovttasráđiid Sámedikkiin ja sámi giellabirrasiiguin árvvoštallat mat lea deháleamos nannendoaimmat sihkkarastit sámegiela ealli ja kulturguoddi giellan boahtteáigái .
De samepolitiske utfordringene knyttet til språk og kultur må også løses gjennom å styrke det offentliges ansvar og rolle overfor samiske brukere innenfor de sentrale velferdsoppgaver .	Ferte maid nannet almmolašvuođa ovddasvástádusa ja saji sámi giellageavaheaddji ektui guovddáš servodatbálvalusain . Die lea okta dain sámepolitihkalaš hástalusain mat gusket gillii ja kultuvrii , masa maid ferte gávdnat čovdosa .
Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og - kulturelt perspektiv i offentlige tjenester og offentlige tilbud .	Dát eaktuda aktiiva politihka – ahte duođai váldit mielde sámegiela ja kultuvrra almmolaš bálvalusaide ja almmolaš fálaldagaide .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil , sammen med andre departementer , se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu , ovttas eará departementtaiguin , geahččat movt livččii jus Sámi allaskuvla oččošii nannosit rolla dan barggus ahte ásahit oahppofálaldagaid almmolaš suorgái - mat addet fágagelbbolašvuođa .
Kunnskap om samiske forhold er av stor betydning for storsamfunnets forståelse og respekt for samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Diehtu sámi dilálašvuođaid birra lea hui dárbbašlaš oažžun dihte stuora servodaga ipmirdit ja árvvusatnit sámegiela , kultuvrra ja servodateallima .
Særlig viktig er det i forhold til den oppvoksende generasjonen . Prosjektet ” Samiske veivisere ” og de grep som er gjort i forhold til Kunnskapsløftet er her viktige .	Bajasšaddi buolvvaide lea dát earenoamáš dehálaš.”Sámi ofelaččat ” prošeakta ja dat bargu mii lea dahkkon Máhttoloktema oktavuođas , leat mávssolaččat .
Snart skal femte kull med samiske veivisere ta fatt på sin oppgave etter å ha fått sin opplæring ved høgskolen .	Fargga besset sámi ofelaččat viđat geardde álggahit bargguset go vuos leat ožžon oahpu allaskuvllas .
Jeg vil benytte denne sjansen til å takke høgskolen og de fire foregående kull veivisere for det flotte arbeidet dere har lagt ned i dette meget vellykkede prosjektet og samtidig ønske de nye veiviserne lykke til med arbeidet .	Háliidan dán oktavuođas giitit allaskuvlla ja daid ofelaččaid geat njealji ovddit jagiid leat leamaš doaimmas - dan earenoamáš buori barggu ovddas maid lehpet bargan dán bureslihkostuvvan prošeavttas . Ja sávan ođđa ofelaččaide lihku bargguin .
Deres gode arbeid har bidratt til at Samiske veivisere nå er et permanent tilbud .	Din bargu lea nu bures lihkostuvvan ahte Sámi ofelaččat dál lea šaddan bissovaš fálaldahkan .
Reindrift og duodji er viktige bærebjelker i den samiske kulturen .	Boazodoallu ja duodji leat sámi kultuvrra dehálaš cakkit .
Både reindrift og duodji er tradisjonelle næringer som har utviklet seg i takt med tiden .	Sihke boazodoallu ja duodji leat árbevirolaš ealáhusat mat leat áiggi mielde ovdánan .
I utviklingen av disse næringene er både bevaring av tradisjonell kunnskap , og verdier og tilpasninger til det moderne samfunnet , en utfordring .	Dáid ealáhusaid ovddideamis lea sihke árbevirolaš máhtu ja árvvuid bisuheapmi ja ođđaservodahkii heiveheapmi hástalus .
Flere av dere som i dag skal begynne skoleåret her ved høgskolen vil være med på å utvikle denne viktige kulturelle arven i fremtiden .	Ollugat dis geat dál álgibehtet allaskuvlii oahppin , beassabehtet leat mielde ovddidit dán kulturárbbi boahtteáiggis .
Reindrifta har lenge vært i en omstilling .	Boazodoallu lea guhkit áiggi juo čađahan nuppástuvvamiid .
Mange har måttet forlate reindrifta .	Ollugat leat šaddan heaitit boazodoaluin .
Imidlertid sitter de som har forlatt reindrifta , eller som har vokst opp med nær tilknytning til reindrifta , med mye verdifull kunnskap både om reindrift og naturbruk som samfunnet har behov for , ikke minst i dagens klimapolitiske utfordringer .	Ja sii geat leat heaitán boazodoaluin , dahje sii geat leat bajásšaddan boazodoaluin – sis lea ollu máhttu sihke boazodoalu ja luonddu geavaheami birra . Sis lea dakkár máhttu maid servodat dárbbaša , eandalii dál go dálkkádagaid rievdan lea áigeguovdilis ášši .
Reindriftsstudiene ved høgskolen vil bidra til at denne kunnskapen settes inn i en større kunnskapsmessig ramme og kan anvendes på en rekke samfunnsområder .	Allaskuvlla boazodoalloahppu váikkuha dasa ahte dát máhttu biddjojuvvo stuorát máhtolašvuođa rámma sisa – nu ahte dan sáhttá geavahit ollu servodatsurggiin .
Det er derfor svært positivt at høgskolen tilbyr høgere utdanning i reindriftsfag .	Danin lea ge hui buorre go allaskuvla fállá allaoahpu boazodoallofágas .
Duodji er et hovedelement i samisk kultur .	Duodji lea okta sámi kultuvrra guovddáš osiin .
Gjennom duodji har vi samer skapt et estetisk utrykk som avspeiler vår kultur og våre omgivelser .	Duddjomiin leat mii sápmelaččat ráhkadan čábbodaga mii speadjalastá min kultuvrra ja birrasa .
Kunnskap om materialer og formgiving har tradisjonelt blitt overført fra generasjon til generasjon .	Buolvvas bulvii leat min máttut oahpahan ávdnasiid ja hámiid birra .
I dag har imidlertid barnehagen og skolen overtatt en del av den rollen som familien tradisjonelt har spilt i den kulturelle opplæringen – også av samiske barn .	Muhto dál gal lea mánáidgárdi ja skuvla váldán badjelasas oasi dan árbevirolaš doaimmas – movt bearaš ovdalaš áiggi oahpahii mánáide sámi kulturárbbi .
For å sikre at alle samiske elever skal få en grunnleggende kunnskap i duodji har faget fått en viktig plass i de parallelle samiske læreplanene for skolen og som programfag i videregående skole .	Sihkkarastin dihtii ahte buot sámi oahppit ožžot vuođđooahpu duojis , de lea duodji ožžon dehálaš saji buohtalas sámi oahppoplánain , ja lea prográmmafágan joatkkaskuvllas .
For at undervisningen i duodji skal kunne ivareta både den kulturelle og estetiske rollen som duodji tradisjonelt har hatt , og fortsatt har , i det samiske samfunnet , er det viktig at lærerne har god kunnskap i faget .	Jus duodjeoahpahusas galgá sáhttit vuhtiiváldit sihke dan kultuvrralaš ja estehtalaš beali mii duodjái árbevirolaččat gulai ja ain gullá sámi servodagas , de lea áibbas dárbu ahte oahpaheddjiin lea nanu fágamáhttu .
Høgskolen er tillagt nasjonalt ansvar for videre utvikling av duodjifaget .	Allaskuvla lea našuvnnalaš ovddasvástideaddji duodjefága ovddideamis .
Det er svært positivt at man i dag kan ta høgere utdanning i duodji ved høgskolen .	Lea hui buorre go allaskuvllas dál lea vejolaš čađahit allaoahpu duojis .
Urfolk verden over lever under mange forskjellige vilkår .	Máilmmi eamiálbmogat ellet oalle máŋggalágan dilálašvuođain .
Samarbeid med andre urfolk i oppbyggingen av kunnskap om urfolkenes spesielle situasjon er derfor viktig .	Danin lea ge eamiálbmogiid oahpu huksemis dárbu doalahit ovttasbarggu eará eamiálbmogiiguin .
Jeg er kjent med at høgskolen samarbeider med flere universiteter rundt omkring i verden som spørsmål som gjelder urfolk og utdanning .	Mun dieđán ahte allaskuvla ovttasbargá máŋggain universiehtain olgomáilmmis gažaldagain mat gusket eamiálbmogiidda ja oahpahussii .
Høgskolen har også flere studietilbud med et internasjonalt urfolksperspektiv og det leges til rette for studentutveksling .	Allaskuvllas leat maid máŋga oahppofálaldaga main lea riikkaidgaskasaš eamialbmotperspektiiva . Allaskuvla láhčá maid vejolašvuođa studeanttaid lonohallamii .
Dette er viktig .	Dát lea hui dehálaš .
Urfolk skal selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for å kunne utøve reell innflytelse på den generelle samfunnsutviklingen og særlig utviklingen i nord .	Eamiálbmogat galget ieža beassat čohkket návccaid ja hukset gelbbolašvuođa , vai ožžot duohta vejolašvuođa searvat oppalaš servodatovdáneapmái ja de earenoamážit davviguovlluid ovdáneapmái .
Nettverkssamarbeidet gjennom Arktisk universitet som høgskolen deltar i er sentralt for å styrke og utvikle høyere utdanning og forskning i de arktiske områdene .	Arktihkalaš universitehta fierpmádat ovttastabargu - mas allaskuvla lea mield - lea guovddážis dan barggus ahte nannet ja ovddidit allaoahpu ja dutkama arktalaš guovlluin .
Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra til oppbyggingen av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forskning .	Oassin davviguovlluid strategiija bargguin áigu ráđđehus nannet sámi institušuvnnaid gelbbolašvuođahuksema mii guoská eamiálbmot dutkandoaimmaide .
Forskning er en viktig oppgave ved høgskolen .	Dutkan lea hui dehálaš doaibma allaskuvllas .
Forskningen speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap .	Dutkan čájeha servodaga dáhtu ovdánit ja váldit atnui ođđa dieđuid .
Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer .	Servodat geavaha ollu dutkama ja dieđuid maid vuođđun lea dutkan , dat šaddá eanet ja eanet dehálaš boahttevaš áiggiin .
Samisk forskning bidrar til å knytte samisk fortid og samiske tradisjoner til utviklingen av det moderne samiske samfunnet , og sikrer således en kulturell og språklig kontinuitet .	Sámi dutkan lea mielde čatnamin sámi vássánáiggi ja sámi árbevieruid ođđaáigásaš sámi servodaga ovdáneapmái , ja nu sihkkarastá ge dutkan ahte kultuvra ja giella seailu .
Kunnskap og viten om samisk fortid og nåtid vil være avgjørende i oppbygningen av det samiske samfunnet som et velfungerende samfunn basert på samisk språk og kultur i fremtiden .	Máhttu ja dieđut sámiid vássánáiggi ja dálá áiggi birra leat mearrideaddjin dasa movt sámi servodat huksejuvvo buresdoaibmi boahtteáiggi servodahkan , man vuođđun lea sámegiella ja kultuvra .
Forskningsrådet utøver forskningspolitikk og – forvaltning på vegne av statens myndigheter .	Dutkanráđđi bargá dutkanpolitihkain – ja hálddašemiin stáhta eiseválddit ovddas .
Program for samisk forskning II er opprettet for perioden 2007-2017 .	Sámi dutkan Prográmma II lea ásahuvvon áigodahkii 2007-2017 .
Samisk høgskole har en representant i det nye programstyret .	Sámi allaskuvllas lea áirras dan ođđa prográmmastivrras .
Styret har også representanter fra forskningsinstitusjoner i Norge , Sverige og Finland .	Stivrras leat maid áirasat Norgga , Ruoŧa ja Suoma dutkaninstitušuvnnain .
Program for samisk forskning II har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold , og bidra til rekruttering og videre utvikling av samisk som vitenskapsspråk .	Sámi dutkan Prográmma II ulbmil lea ovddidit guhkes áiggi dutkama sámi diliid birra mas lea alla dássi . Ulbmilin lea maid oččodit eanet dutkiid , ja ovdánahttit sámegiela dutkangiellan .
I tillegg legges det vekt på internasjonale forskningssamarbeid , nettverksbygging og formidling av forskningen .	Dasa lassin deattuhuvvo riikkaidgaskasaš dutkanovttasbargu , fierpmádathuksen ja dutkamiid gaskkusteapmi .
Samisk høgskole er med i forskningsprosjektet Ealat som er en oppfølging av Arktisk Råds klimarapport og er et prosjekt under det internasjonale polaråret ( 2007-2008 ) .	Sámi allaskuvla lea mielde Ealat dutkanprošeavttas , mii lea Arktihkalaš Ráđi dálkkádatraportta čuovvolanbargu . Dat lea riikkaidgaskasaš polarjagi ( 2007-2008 ) prošeakta .
Prosjektet skal se på hvordan beitearealer for rein påvirkes av klimaendringer .	Prošeakta galgá guorahallat movt dálkkádagat váikkuhit boazoguohtumiidda .
Et mål er å integrere tradisjonell kunnskap med vitenskapelige data fra ulike regioner i Arktis .	Okta ulbmiliin lea váldit mielde árbevirolaš máhtu dieđalaš dataide iešguđet Arktalaš guovlluin .
Høgskolens samarbeid med Universitet i Tromsø og andre samiske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å styrke den samiske forskningen .	Allaskuvlla ovttasbargu Romssa universitehtain ja eará sámi dutkan- ja dieđainstitušuvnnaiguin lea dehálaš nannen dihtii sámi dutkama .
Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning og forskning .	Ráđđehus árvvoštallá ásahit lávdegotti dárkileappot guorahallat makkár hástalusat leat allaoahpu ja dutkansuorggis .
Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen ” Samarbeid om samisk høyere utdanning og forskning ” .	Berre biddjot earenoamáš deaddu daid evttohusaide mat bohtet ” Ovttasbargu gaskal sámi allaoahpu ja dutkama ” čielggadeamis .
Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen .	Dán oktavuođas lea earenoamáš miellagiddevaš geahččat Sámi allaskuvlla ja Romssa universitehta oktavuođa mii guoská sámi dilálašvuođaide guoskevaš gelbbolašvuođa huksemii .
Samarbeidet mellom samiske kunnskapsinstitusjoner plassert her i Kautokeino vil bli styrket med det samiske vitenskapsbygget – Diehtosiida , som skal stå ferdig i 2009 .	Sámi diehtoinstitušuvnnaid ovttasbargu dáppe Guovdageainnus nannejuvvo go ođđa Diehtosiida gárvána jagis 2009 .
Forventningene til bygget er store , og jeg er sikker på at bygget vil bidra til en positiv utvikling av vitenskapelig og faglig samarbeid innenfor mange av høgskolens oppgaver .	Dien vistái leat stuora vuordámušat , ja mun lean áibbas vissis dasa ahte Diehtosiida boahtá váikkuhit ovdáneami sihke dutkan – ja fágalaš ovttasbargui máŋgga suorggis allaskuvllas .
Det er et mål at en Samisk høgskole skal bli godkjent som vitenskapelig høgskole .	Ulbmil lea ahte Sámi allaskuvla galgá dohkkehuvvot dieđalaš allaskuvlan .
Regjeringen har sluttet seg til målsettingen om at den akademiske kompetansen skal bygges opp slik at høgskolen fyller kravene til å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole .	Ráđđehus doarju dan mihttomeari ahte akademihkalaš gelbbolašvuohta galgá huksejuvvot nu ahte allaskuvla deavdá buot gáibádusaid mat leat beassat šaddat dieđalaš allaskuvlan .
Som ledd i dette arbeidet har høgskolen arbeidet for å få opprettet et masterstudium i samisk språk .	Oassin dán barggus lea allaskuvla bargan dan badjelii ahte oažžut masteroahpu sámegielas .
Studiene ble akkreditert av NOKUT i februar 2008 .	NOKUT dohkkehii dán oahppofálaldaga guovvamánus 2008 .
Høgskolen har videre fem doktorgradsstillinger finansiert over sitt grunnbudsjett .	Allaskuvllas leat vihtta doavttergrádavirggi maid ruhtada iežas bušeahtain .
Jeg vil ønske Samisk høgskole lykke til med det videre arbeidet mot akkreditering som viteskapelig høgskole .	Sávan Sámi allaskuvlii lihku viidásit bargguiguin dan guvlui ahte beassat dohkkehuvvot dieđalaš allaskuvlan .
Tilslutt vil jeg ønske dere alle – studenter og ansatte – lykke til med det kommende skoleåret !	Loahpas sávan didjiide buohkaide – studeanttaide ja bargiide – lihkku boahtte skuvlajagiin !
Tale / artikkel , 10.02.2010	Sárdni / artihkal , 10.02.2010
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Åpningen av den internasjonale konferansen ” Sameksistens i Arktis ”	Rahpansárdni riikkaidgaskasaš konfereanssas » Ovttaseallin Árktisas ”
Kirkenes 5. februar 2010	Girkonjárga , guovvamánu 5. b. 2010
Sametingspresident , konferansedeltakere , gjester og arrangører !	Sámediggepresideanta , konfereansaoasálastit , guossit ja lágideaddjit !
Det er en glede for meg , på vegne av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvaret for samiske saker i regjeringen , å delta på disse spennende dagene i Kirkenes .	Munnje lea illu , Ođasmahttin- , hálddahus- ja kirkodepartemeantta bealis , geas lea ovddasvástádus sámi áššiin ráđđehusas , beassat oasálastit dáid gelddolaš beivviid Girkonjárggas .
Det er ekstra hyggelig å oppleve her hvordan utveksling av både fag og kompetanse - og kultur og språk - viser folk-til-folk samarbeid over landegrensene i praksis .	Lea erenoamáš suohtas beassat dáppe vásihit movt fágalaš- ja gealbolonohallan – ja kultuvra ja giella – čájehit movt rájáidrasttildeaddji álbmogis – álbmogii ovttasbargu doaibmá praktihkalaččat .
Det er en ærefull anledning for meg å forestå åpningen av dagens internasjonale konferanse ” Sameksistens i Arktis ” – en konferanse som har et overordnet fokus på sameksistens for en felles utvikling av regionene i Arktis .	Munnje lea gudni rahpat otná riikkaidgaskasaš konfereanssa " Ovttaseallin Árktisas ” - konferánsa mii lea bidjan guovddážii ahte árktalaš guovlluid oktasaš ovdánahttin eaktuda ovttasdoaibmama .
Jeg vil innledningsvis nevne to grunnleggende prinsipper i den rød-grønne-regjeringens nordområdepolitikk .	Álggos áiggun namuhit guokte vuođđo prinsihpa rukses-ruoná-ráđđehusa davviguovllupolitihkas .
Det ene er at denne politikken skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag , næringer , historie og kultur i nordområdene , og det andre er at urfolkene skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon i nord , samtidig som urfolkene har kapasitet til å delta i utformingen og utnyttingen av vår felles fremtid	Vuosttaš lea ahte dát politihkka galgá leat mielde váikkuheamen eamiálbmogiidda oadjebas eallinvuođu , ealáhusaid , historjjá ja kultuvrra davviguovlluin , ja nubbi lea ahte eamiálbmogiin galgá leat nanu posišuvdna ja sadji iežaset dili ovdánahttimis davviguovlluin - dan seammás go eamiálbmogiin lea kápasitehta oasálastit go min oktasaš boahtte áigi hápmejuvvo ja ávkkastallan galgá dahkkot .
Klimaendringer og utvidet industriell aktivitet i dag og i fremtiden , er noen av de største utfordringene for urfolk i Arktis .	Dálkkádatrievdamat ja industriijadoaimmaid leavvan dál ja boahtteáiggis lea okta dain stuorimus hástalusain árktalaš eamiálbmogiidda .
Nasjonale og internasjonale industriselskaper utvinner naturressurser i områder i Arktis – og det er en kjensgjerning at urfolks bosettingsområder og tradisjonelle næringer påvirkes i stor grad .	Našunála ja riikkaidgaskasaš industriijafitnodagat rogget luondduresurssaid árktalaš guovlluin – ja dat lea áibbas čielggas ahte dát váikkuha hui olu eamiálbmogiid ássanguovlluide ja árbevirolaš ealáhusaide .
Det er slik at økt internasjonalisering byr på nye muligheter , men samtidig øker presset på urfolkenes kultur- og livsgrunnlag .	Dat lea nu ahte máŋgga lágan riikkaidgaskasaš ovttasbargu addá ođđa vejolašvuođaid , muhto seammás áitojuvvo eamiálbmogiid kultuvra ja eallineavttut ain eanet .
Kulturen og levemåten i urfolkssamfunn er - og vil være - truet av klimaendringer , miljøpåvirkninger og tap av biologisk mangfold .	Kultuvra ja eallinvuohki eamiálbmotservodagain lea – ja boahtá ain leat – áitojuvvon dálkkádatrievdademiid , birasnuoskkidemiid ja biologalaš šláddjivuođa massima geažil .
For at urfolkssamfunn skal overleve disse globale endringsprosessene , samtidig med økt konkurranse om arealene , er det viktig at urfolks rettigheter blir etterlevd i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet i nordområdene .	Jos eamiálbmogiid servodagat galget nagodit ceavzit dáid máilmmiviidosaš nuppástuhttinproseassaid badjel , seammás go eana-árealaid alde lassánit gilvvut - de lea dehálaš ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođat váldojuvvojit vuhtii go ávkkástallá ja hálddaša resurssaid ja birrasa .
Spørsmålet er hvordan samhandlingen mellom myndigheter , ulike aktører av økonomisk virksomhet og urfolkssamfunn bør - og skal være - for at urfolkenes språk , kultur og livsgrunnlag ikke skal svekkes eller utslettes , men ha utviklingsmuligheter .	Gažaldat lea movt ovttasdoaibman gaskal eiseválddiid , ekonomalaš ásahusaid iešguđet lágan oasálastiid ja eamiálbmotservodagaid berre leat – ja galget leat – vai eamiálbmogiid giella , kultuvra ja eallinvuođđu ii návccahuva dahje jávkaduvvo , muhto oažžu ovdánahttinvejolašvuođaid .
Løsninger på disse spørsmålene må gjennomføres i de enkelte stater .	Čovdosat dáid gažaldagaidda ferte čađahuvvot ieš gudetge stáhtas .
Norge har valgt å legge stor vekt på å være i overensstemmelse med internasjonal rett som angår urfolk .	Norga lea válljen bidjat stuorra deattu dasa ahte čovdosat sohpet riikkaidgaskasaš rivtiin .
Blant annet har Norge ratifisert ILO-konvensjon nr 169 .	Earet eará lea Norga ratifiseren ILO-konvenšuvnna 169 .
Dette er en styrke for oss i vår egen dialog med vårt urfolk , samene .	Dát lea stuorra ávkin midjiide go gulahallat min riikka eamiálbmogin , sámiin .
Dere hørte i går at Utenriksdepartementets statssekretær Erik Lahnstein oppfordret statene i de nordiske land å ratifisere ILO-konvensjon nr 169 .	Ja nugo gulaimet ikte Olgoriikkadepartementta stáhtačálli Erik Lahnstein , ávžžuhii eará stáhtaid dávvin dohkkehit ILO-konvenšuvnna 169 .
Også jeg har en slik oppfordring .	Ja , mus lea dieđusge seammá ávžžuhus .
Det er også avgjørende å finne strategier og løsninger som kan bidra til å bevare biologisk mangfold og tradisjonskunnskap i urfolkssamfunn .	Lea maiddái dárbbašlaš gávdnat strategiijaid ja čovdosiid mat seailluhit ja gáhttejit biologalaš šláddjivuođa ja eamiálbmogiid árbedieđu .
Like viktig er det å finne tiltak som hindrer ødeleggende utslipp av miljøgifter som allerede er til stor trussel for urfolks levesett – og derved eksistensen av urfolkssamfunn .	Seammá dehálaš lea hutkat doaibmabijuid mat hehttejit varalaš birasmirkkuid leavvamiid - mat dál juo leat stuorra áittan eamiálbmot eallinvuohkái – ja nu maiddái eamiálbmotservodagaide .
Utfordringen er å ha kunnskap om og forståelse for hvordan naturressursene kan utnyttes på en bærekraftig måte .	Hástalussan šaddá ahte áddet ja diehtit movt luondduresurssaid geavahit nana ceavzilis vuogi mielde .
Det må være et felles ansvar å sikre at det skal finnes livsgrunnlag for urfolkssamfunn og befolkningen - også etter at ressurser er tatt ut .	Ferte leat oktasaš ovddasvástádus sihkarastit eallinvuođu eamiálbmotservodagaide ja olbmuide - maiddái maŋŋil go resurssat leat geavahuvvon .
Dette er en felles utfordring der industriselskaper og nasjonalstater som gir konsesjoner , har et særskilt ansvar .	Dát lea oktasaš hástalus , ja industriijafitnodagain ja našunála stáhtain geat addet lobiid , lea erenoamáš ovddasvástádus .
Det er viktig at regionale og nasjonale myndigheter og industriselskaper og andre aktører som opererer i urfolksområder , har kunnskaper om nasjonale og internasjonale avtaler og bestemmelser som gjelder for urfolks rettigheter og interesser .	Dat lea dehálaš ahte regionála ja našunála eiseválddiin ja industriijafitnodagain ja eará oasálastiin geain leat doaimmat jođus eamiálbmotguovlluin , lea máhttu našunála ja riikkaidgaskasaš šiehtadusaid ja mearrádusaid birra mat gusket eamiálbmot vuoigatvuođaide ja beroštumiide .
Det er like viktig at urfolk selv har inngående kunnskap om disse bestemmelser , samtidig som de har kapasitet til å målbære sine interesser overfor myndigheter og industri .	Seammá dehálaš lea ahte eamiálbmogiin alddiset leat vuđolaš dieđut ja máhttu dáid mearrádusaid birra , seammás go sis lea kápasitehta buktit ovdan sin beroštumiid eiseválddiide ja industrijai .
Urfolksrepresentanter , eksperter , representanter for industriselskaper og regionale myndigheter er kommet sammen på denne konferansen for å utveksle erfaringer rundt nevnte problemstillinger med tilhørende utfordringer .	Eamiálbmotáirasat , ekspearttat , industriijafitnodagaid áirasat ja regionála eiseválddit leat boahtán dán konferensii lonuhit vásáhusaid namuhuvvon áššečuolmmaid ja guoskevaš hástalusaid birra .
Det skal i dag søkes gode løsninger for felles utvikling av regionene , - en utvikling som også er grunnlagt på respekten for urfolks tilhørighet til områdene og anerkjennelsen av urfolks rettigheter til egen utvikling av språk , kultur og livsgrunnlag .	Dás galgat otne geahččalit gávdnat buriid čovdosiid guovlluid oktasaš ovdánahttimii – ovdánahttin mii maiddái galgá árvvusatnit eamiálbmogiid gullevašvuođa guovlluide ja dohkkehit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ovddidit iežaset giela , kultuvrra ja eallinvuođu .
Med dette som bakteppe , er konferansens tittel ” Sameksistens i Arktis ” treffende .	Namuhuvvon áššit duogážin , heivege bures konfereanssa namahus » Ovttaseallin Árktisas ” .
Jeg ser fram til en spennende dag med påfyll av kunnskaper som berører oss alle i nordområdene .	Mun illudan vásihit dán gelddolaš beaivvi ja oažžut olu dieđuid ja máhtu áššiid birra mat gusket midjiide buohkaide davviguovlluin .
Jeg erklærer den internasjonale konferansen ” Sameksistens i Arktis ” for åpnet !	Mun almmuhan dalle riikkaidgaskasaš konfereanssa » Ovttaseallin Árktisas ” rahppon !
Tale / artikkel , 03.11.2009	Sárdni / artihkal , 03.11.2009
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Åpningen av Diehtosiida i Kautokeino 3. november 2009	Diehtosiidda rahpan Guovdageainnus skábmamánu 3. b. 2009:s
Tale ved statssekretær Raimo Valle , Fornyings- og administrasjonsdepartementet .	Stáhtačálli Raimo Valle sárdni , Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta .
Kjære alle sammen !	Ráhkis buohkat !
Jeg vil på vegne av statsråd Rigmor Aasrud som har ansvaret for same- og minoritetspolitiske saker , hilse til alle som nå skal få gleden av å virke daglig i denne bygningen , Diehtosiida .	Áiggun stáhtaráđi Rigmor Aasrud ovddas , geas lea ovddasvástádus sámi- ja minoritehtapolitihkalaš áššiide , cealkit dearvvuođaid buohkaide geat dál ožžot dan ilu ahte beaivválaččat beassat doaibmat dán visttis , Diehtosiiddas .
Regjeringens samepolitikk har som mål at samisk språk , kultur og næringer skal ha trygge rammer .	Ráđđehusa sámepolitihkas lea ulbmilin ahte sámegielas , sámi kultuvrras ja ealáhusain galget leat sihkkaris rámmat .
Det er i år laget en egen handlingsplan for å sikre og utvikle de samiske språkene .	Dán jagi lea ráhkaduvvon sierra doaibmaplána sámi gielaid sihkkarastima ja ovdánahttima várás .
I Regjeringens nordområdestrategi er det understreket at den kunnskapsmessige infrastrukturen skal styrkes og videreutvikles i nordområdene , og at det skal legges til rette for kapasitets- og kompetanseoppbygging - særlig ved institusjoner som driver med samisk forskning , utdanning og utvikling av kunnskap , kultur og næringer .	Ráđđehusa davviguovllustrategiijas lea deattuhuvvon ahte davviguovlluin galgá máhtolašvuođa gullevaš vuođđostruktuvra nannejuvvot ja ovdánahttojuvvot viidáset , ja kapasitehta- ja gelbbolašvuođahuksemii galgá láhččet dilálašvuođaid - earenoamážit ásahusain gos barget sámi dutkamiin , oahpahusain ja máhtolašvuođa , kultuvrra ja ealáhusaid ovdánemiin .
Regjeringen har , i den 4 års perioden som har gått , vært svært opptatt av å sikre rammer og gode betingelser for samisk kunnskapsutvikling og kapasitetsoppbygging .	Ráđđehussii lea , ovddit 4 jagi áigodagas , leamašan hui dehálaš sihkkarastit rámmaid ja buriid eavttuid sámi máhtolašvuođa ovdáneapmái ja kapasitehtahuksemii .
Diehtosiida er et resultat av disse politiske målsettingene .	Diehtosiida lea boađusin dáid politihkalaš ulbmiliin .
Det er gledelig at vi også har fått en løsning for det samiske lesesenteret som vil bli knyttet til fagmiljøet her .	Lea illudahtti ahte mii maiddái leat ožžon čovdosa sámi lohkanguovddážii mii čadnojuvvo fágabirrasii dáppe .
Vi gratulerer høyskolen med 20 år i betydningsfull tjeneste for samene .	Mii sávvat lihku allaskuvlii dan dehálaš barggu ovddas maid sii 20 jagi leat dahkan sámiid ovddas .
Mye er gjort , men vi har fortsatt store udekkete behov i det samiske samfunnet .	Ollu lea dahkkojuvvon , muhto sámi servodagas leat ain olu dárbbut mat eai leat devdojuvvon .
Det er viktig at arbeidet med utvikling av samisk kunnskap og kompetanse har de beste vilkår og rammer .	Lea dehálaš ahte sámi máhtolašvuođa ja gelbbolašvuođa ovdánahttinbargui leat sajis buoremus eavttut ja rámmat .
Diehtosiida , med sine mange institusjoner og fagmiljøer , vil representere et sterkt sentrum i videreføringen av det arbeidet som hittil er gjort .	Diehtosiida , iežas ollu ásahusaiguin ja fágabirrasiiguin , šaddá dehálažžan dasa ahte joatkit dan barggu mii dássážii lea dahkkojuvvon .
Dere som er studenter kommer til å oppleve at de faglige kravene er like høye i Diehtosiida som i de gamle lokalene .	Dii geat lehpet studeanttat boahtibehtet vásihit ahte fágalaš gáibádusat leat liikká stuorrát Diehtosiiddas go boares lanjain .
Heldigvis – for det er store forventninger til dere etter avsluttede studier .	Dat gal lea buorre- go leat stuora vuordámušat didjiide go geargabehtet oahpuin .
Dere kommer til å sitte inne med kunnskaper og kompetanse som trengs til mange arbeidsoppgaver og jobber i samfunnet .	Dis boahtá leat máhtolašvuohta ja gelbbolašvuohta mii dárbbašuvvo ollu bargguide ja bargguin servodagas .
Gratulerer med lokaler i ny bygning og lykke til med arbeidet videre !	Lihku ođđa lanjaiguin ođđa visttis ja lihku bargguin ovddasguvlui !
Tale / artikkel , 15.02.2007	Sárdni / artihkal , 15.02.2007
Av : Tidligere statssekretær i AID Berit Oskal Eira	Stáhtačálli Berit Oskal Eira
Åpningen av forskningsprosjektet EALÁT – 15. februar 2007 i Kautokeino	EALÁT – dutkanprošeavtta rahpan 15. 2.07 Guovdageainnus
Kjære alle sammen !	Buorit oasseváldit , dutkit ja guossit .
Det er en glede for meg å være her på åpningen av forskningsprosjektet EALÁT som skal forske på reindrift i et klima under endring .	Munnje lea stuora illu ja gudni beassat rahpat EALÁT dutkanprošeavtta man ulbmil lea dutkat boazodoalu rievddadeaddji dálkkádagas .
EALÁT- forskning er en oppfølging av Arktisk Råds klimarapport som konkluderte med at de største og første effektene av global oppvarming vil komme i Arktis .	EALÁT- dutkan lea čuovvoleapmi Árktalaš ráđi dálkkádatraporttas mas boahtá ovdan ahte máilmmi liegganeami stuorámus váikkuhusat bohtet čuožžilit Árktis-guovlluin .
Nordområdene er historiske bosettingsområder for urfolk som gjennom tidene har utviklet og tilpasset sin kultur og livsform til disse marginale subarktiske områdene .	Davviguovllut leat historjjálaččat eamiálbmogiid ássanguovllut geat áiggiid čađa leat heivehan ja ovdánahttán kultuvrraset ja eallinvuogiset dáidá márginála subarktalaš guovlluide .
Det er stor fare for at klimaendringer i Arktis og økende økonomisk aktivitet i nord , vil særlig ramme urfolk som utøver sitt natur- og ressursavhengige levesett her .	Lea várra ahte Árktisa dálkkádatrievdamat váikkuhit erenoamážit eamiálbmogiidda geat ellet luonddu- ja resursasorjavaš eallinvugiin , nu go maiddái ekonomalaš ovdáneapmi davviguovlluin .
Den som er mest avhengig av naturen , vil også være mest sårbar .	Dat geat leat eanemus sorjavaččat luonddus , bohtet maiddái leat hearkkimus dilis .
I disse områdene er nærmere 100 000 mennesker fra mer enn 20 ulike etniske folkegrupper involvert i reindriften som næringsvei .	Davvi guovlluin leat lagabui 100 000 olbmo sullii 20 iešguđet čearddas , čadnon boazodollui .
Urfolk og reindriftsfolk står nå overfor store næringsmessige og kulturelle utfordringer på grunn av raske og ustabile klimaendringer .	Eamiálbmogiin ja boazodoalloálbmogiin leat dál stuora ealáhuslaš ja kultuvrralaš hástalusat garra dálkkádatrievdamiid geažil .
Når det er sagt , så vet vi at reindriftsfolk også tidligere har måttet tilpasse sin næringsform og levesett til klimatiske endringer .	Muhto diehtit maiddái ahte boazodoalloálbmogat leat ovdal ferten heivehit iežaset ealáhuslági ja eallinvuogi dálkkádatnuppástuvvamiidda .
Forskjellen er kanskje den at endringene i dag kommer mye raskere og er mindre forutsigbare .	Erohus lea várra ahte dál rievdá dálkkádat jođáneappot go ovdal , ja daid iige leat álki ovdalgihtii árvvoštallat .
Hvordan var klimaendringene tidligere og hvordan taklet og håndterte reindriftsfolk disse ?	Movt ledje ovdalaš dálkkádatrievdamat , ja movt birgejedje boazodoalloálbmogat dalle ?
Hvordan bør fremtidens tilpasningsstrategier være hvis reindriften fortsatt skal lykkes som en arktisk næring og som en modell for bærekraftig ressursutnyttelse i nordområdene ?	Makkárat galggášee boahttevaš heivehanstrategiijjat jus boazodoallu galgá seailut árktalaš ealáhussan ja modeallan davviguovlluid nanabistevaš resursageavaheapmái ?
For å få svar på disse - og mange flere spørsmål , trenger vi kunnskap .	Jus dáid gažaldagaid ja olu eará gažaldagaid nai galgat máhttit vástidit , de dárbbašit máhtu .
Jeg er derfor fornøyd med at Norges Forskningsråd har bevilget 9 mill. kroner til forskningsprosjektet EALÁT .	Danne lean duhtavaš go Norgga dutkanráđđi lea juolludan 9 mill. ruvnno EALÁT dutkanprošektii .
Prosjektet ledes fra Samisk høgskole / Nordisk samisk institutt sammen med 37 deltakere , forskere , reineiere og formidlere som samarbeider fra 9 forskningsinstitusjoner i Norge og i 6 andre land , bla .	Prošeavtta jođiha Sámi allaskuvla / Davviriikkaid sámi instituhtta ovttas 37 oasseváldiguin , dutkiiguin , boazodolliiguin ja gaskkusteddjiiguin geat ovttasbarget 9 dutkanásahusain Norggas ja 6 eará riikkas , ee. USA:s ja Ruoššas .
Av dette forstår vi at EALÁT – prosjektet er stort samarbeidsprosjekt og utgjør mye mer i ressursinnsats enn disse 9 millionene .	Das oaidnit ahte EALÁT prošeakta lea stuora ovttasbargoprošeakta mas lea arvat stuorát resursaáŋgiruššan go dát 9 miljovnna ruvnno .
Målet med prosjektet er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme som effekt av oppvarming av reinbeitene og endret bruk av Arktis .	Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit boazoeaiggádiid ja eiseválddiid daidda nuppástuvvamiidda mat sáhttet čuožžilit go luondu lieggana ja Árktisa geavaheapmi rievdá .
Prosjektet skal også bidra til at reineierne selv kan redusere sårbarhet i næringen og definere risikofaktorer i forhold til fremtidige klimaendringer .	Prošeakta galgá maid váikkuhit dasa ahte boazoeaiggádat ieža galget sáhttit unnidit ealáhusa hearkivuođaid ja defineret váraid boahttevaš dálkkádatrievdamiid dáfus .
Ved utøvelsen av næringen , har reindriftsfolk gjennom tidene tilegnet seg erfaringer og verdifulle kunnskaper som er lagt til grunn i næringens driftsformer i forhold til naturen , klimaet og miljøet , dyr og dyrevern , høsting av naturen og forvaltning av naturressursene og beitearealer .	Boazodoalloálbmogat leat áiggiid čađa háhkan alcceseaset deaŧalaš máhtuid ja vásáhusaid mat leat vuođđun ealáhusa doaimmaheamis luonddu , dálkkádaga ja birrasa , elliid ja elliidsuodjaleami , luonddugeavaheami ja luondduriggodagaid ja guohtuneatnamiid hálddašeami hárrái .
Evnen til tilpasning ble gjort på basis av reineiernes kunnskap som ligger i språket , i selve driftsformen med reinflokken og ikke minst i hver reineiers handlemåte .	Jus dán erenoamáš árbemáhtu ii lean atnit , de livččii leamaš váttis dahje veadjemeahttun lihkostuvvat ealáhusain , erenoamážit go oaidná daid dálkkádateavttuid mat ealáhusas leat .
Jeg er glad for at tradisjonskunnskapen fra ulike regioner i Arktis nå skal dokumenteres av EALÁT – prosjektet og at dette skal skje i nært samarbeid mellom reindriftsfolk og forskere .	Lean ilus go iešguđet Árktalaš guovlluid árbevirolaš máhttu dál galgá duođaštuvvot EALÁT-prošeavtta bokte , ja go dat galgá dahkkot ovttasráđiid boazodoalloálbmogiiguin ja dutkiiguin .
Prosjektet vil vise hvordan reindriftens tradisjonskunnskap kan brukes til å redusere næringens sårbarhet til klimaforandringene .	Prošeakta boahtá čájehit movt boazodoalu árbevirolaš máhttu sáhttá adnot ealáhusa hearkivuođa unnideamis dálkkádatrievdamiid oktavuođas .
Det blir spennende å se hvordan man kan forene empirisk vitenskap med reineiernes tradisjonsbaserte kunnskap og hvordan dette kan tilpasses og supplere hverandre .	Šaddá miellagiddevaš oaidnit movt empiralaš diehtaga sáhttá heivehit oktii árbevirolaš máhtuin , ja movt dát guokte suorggi doahttaleaba goabbatguoimmiska .
Dette er noe vi vil følge med interesse .	Dán šaddá suohtas čuovvut , ja dan mii boahtit áinnas dahkat .
EALÁT- prosjektet vil på denne måten produsere kunnskaper både til reindriftsfolk og myndigheter til å utvikle nye positive forvaltningsstrategier som kan bidra til å øke reindriftens robusthet til forandringer - og ikke minst – til å bevare reinbeitearealene for fremtiden .	Dán láhkái ovddida EALÁT-prošeakta máhtu sihke boazodoalloálbmogiidda ja eiseválddiide háhkat ođđa positiiva hálddašanstrategiijjaid mat sáhttet nanusmuhttit boazodoalu nuppástuvvamiid dáfus ja maiddái várjalit boazoguohtuneatnamiid boahtteáiggis .
Lykke til med EALÁT som fremstår som et unik og mønstergyldig forskningsprosjekt !	Sávan lihku dáinna erenoamáš EALÁT prošeavttain mii lea buorren ovdamearkan dutkama oktavuođas .
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Arbeidsmarkedsavdelingen ( ARBA ) har ansvaret for oppgaver knyttet til å fremme et velfungerende arbeidsmarked .	Bargomárkanossodagas lea ovddasvástádus doaimmaide mat ovddidit buresdoaibmi bargomárkana .
Avdelingen har ansvaret for politikken og virkemidler overfor arbeidsledige og deler av tiltakene overfor yrkeshemmede og for arbeidsinnvandring .	Ossodagas lea ovddasvástádus politihkkii ja gaskaomiide bargguhisolbmuid guovdu ja muhtun doaibmabijuide fidnohehttejuvvomiidda .
Avdelingen forvalter lov om arbeidsmarkedstjenester , folketrygdloven kap. 4 , dagpenger under arbeidsløshet , lov om lønnsplikt under permitteringer og utlendingslovgivningens regulering av arbeidsinnvandring .	Ossodat hálddaša bargomárkanbálvalusaid lága , álbmotoadjolága kap. 4 , beaiveruhta bargguhisvuođadilis , ja lága bálkágeatnegasvuođa birra virgelobiid vuolde . Ossodagas lea ovddasvástádus bargomárkana reguleremiidda , nu go permitteremat , bargoláigojupmi ja bargogaskkusteapmi .
Avdelingen har også oppgaver i forbindelse med inntekts- og lønnsoppgjør , herunder ansvar for Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene , og bidrar i trygdeoppgjøret .	Ossodagas leat maiddái barggut sisaboahto- ja bálkáčielggademiid oktavuođas , dás maiddái ovddasvástádus Sisaboahtočielggademiid teknihkalaš meroštanvuođus ja oassálastá oadjočielggadeamis , dihto dearvvašvuođabargiid ja eanandoalu čielggadeamis .
Avdelingen har et koordineringsansvar for departementets internasjonale arbeid , seniorpolitikken og for departementets forskningsarbeid .	Ossodagas lea ovddasvástádus koordineret departemeantta riikkaidgaskasaš barggu . Ossodagas leat njeallje sekšuvnna .
Ekspedisjonssjef Rune Solberg	Ekspedišuvdnahoavda Rune Solberg
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
22 24 47 03	22 24 47 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Telefon :	Čujuhus :
Utlendingslovgivningens regler om arbeidsinnvandring og om EØS / EFTA-borgere .	ARBA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Arbeid og velferd	Bargu ja čálgu
Regjeringens mål med arbeids- og velferdspolitikken er å legge til rette for et godt fungerende arbeidsliv samt å styrke , fornye og videreutvikle velferdssamfunnet .	Ráđđehusa ulbmil iežas bargo- ja čálgopolitihkain lea láhčit diliid nu ahte bargomárkan bures doaibmá ja nu ahte lea vejolaš nannet , ođasmahttit ja viidáseappot ovdánahttit čálgoservodaga .
Det er Arbeidsdepartementet som har det overordnede ansvaret for regjeringens arbeids- og velferdspolitikk .	Bargodepartemeanttas dat lea bajimus ovddasvástádus ráđđehusa bargomárkan- ja čálgopolitihkas .
Mange er avhengige av tiltak og tjenester fra andre instanser enn arbeids- og velferdsforvaltningen - ikke minst helsesektoren , utdanningssektoren og andre kommunale tjenester .	Olus leat gitta doaibmabijuin ja bálvalusain eará eiseválddiin og bargo- ja čálgohálddašeamis - ja áinnas ge dearvvašvuođasuorggis , oahpahussuorggis ja eará gielddalaš bálvalusain .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører arbeid og velferd på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket bargui ja čálgui bajimus dásis .
Du kan utforske temaet meir i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Arbeid , velferd og inkludering	5 miljovdna ruvdno loaktimii bargosajiin
[ Arbeidsdepartementet , 12.12.2006 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 04.06.2010 ]
Regjeringen følger opp forslagene til nye virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken som ble lagt fram i St.meld. nr. 9 ( 2006-2007 ) Arbeid , velferd og inkludering .	Kulturdepartemeanta almmuha 5 miljovnna ruvnno kultuvrii fátmmasteaddji bargoeallimis . Nargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan fátmmasteaddji Bargoeallima ( FB ) ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat movttiidahttindoarjaga .
Arbeids- og velferdsforvaltningen ( NAV )	Ovttamielalašvuohta bálkášiehtadallamis
Budsjett for arbeid [ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 27.05.2010 ]
Regjeringens målsetting for budsjettet er å legge fram et samlet opplegg for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav .	Duorastat ovdalgaskabeaivvi olahuvvui ovttamielalašvuohta stáhtalaš bálkášiehtadallamiin . Šiehtadusa rámma lea sullii 3,3 proseanta .
Meir bustøtte til barnefamiliane	Eanet láigoorrunsajit daidda guđet leat váttes dilis
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
I statsbudsjettet for 2011 gjer regjeringa framlegg om å styrkje bustøtta for barnefamiliane .	Mii lasihit doarjaga láigoorrusajiide 88,8 milj. ruvnnuin jahkái 2010 reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Det blir gjort ved å auke grensa for buutgiftene for husstandar med fleire medlemmer .	Ođđa viessoláigodoarjja daidda láigoássiide geat láigohit muddejuvvon orohagaid dahje ásodagaid Troandimis
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
Satsinga innafor bustad , by og stadutvikling vart opphavleg sett til ut 2010 , men arbeidet skal halde fram .	Ovdal soađi mánnosaš orohagaid dahje ásodagaid viessoláigomudden heaittihuvvui ođđajagi molsašumis .
I tillegg vil regjeringa gje Bergen eit tilskot på tre millionar kroner for å motverke opphoping av negative levekår i utsette område .	Rievdaduvvon nationálabušeahtas evttoha Ráđđehus ođđa viessoláigodoarjaga daidda láigoássiide guđet eai nákce máksit oktasaš viessoláigguid dakkár orrunvisttiin Troandimis .
Regjeringen styrker innsatsen mot fattigdom	Doarjja juolluduvvo dárbbu árvvoštallama vuođul .
[ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 09.04.2010 ]
Regjeringen har styrket innsatsen mot fattigdom med 3,9 milliarder kroner i perioden 2006-2010 .	Suoidnemánu 1. b. 2010 rájes gusto ođđa plána- ja huksenláhka ja dasa gullevaš láhkaásahusat .
Renhold er første bransje ut . Utgifter til dagpenger og sykepenger går ned	Njuolggadus doarjaga birra bargoveahkkái áhpehisvuođa / riegádahttima oktavuođas
[ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 17.06.2009 ]
Folketrygdens utgifter for 2011 under Arbeidsdepartementet er budsjettert til om lag 288 milliarder kroner .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 17. b 2009 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Det er en økning på 16 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010 .	Maŋemus rievdaduvvon njuolggadusas geassemánu 14. beaivvi 2010:s .
153 millioner til sykefraværstiltak	Eanet máškidis virgeluopmonjuolggadusat
[ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 24.03.2009 ]
Det settes av 12,5 millioner kroner til informasjonstiltak for å støtte opp under IA-arbeidet .	Ráđđehus evttoha geahpidit gáibádusa man ollu bargoáigi galgá oatnut beaiveruđaid oažžumis virgeluomu oktavuođas 40 prosentii .
[ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ] Regjeringen vil bevilge 25 millioner kroner i 2011 som et ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid .	Seammás evttohuvvo viiddidit gaskkalduhttináiggi go lea virgeluopmu barggu dihte , almmá oažžumis ođđa bálkágeatnegasbeaivvit ja vuordinbeivviid ovdal go beaiveruđaid oažžu , njealji vahkus guđa vahkkui .
Situasjonen i NAV	710 miljovnna NAV:i
[ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Bargodepartemeanta , 20.03.2009 ]
I 2011 vil arbeidet med å heve kvaliteten i saksbehandlingen og nytt IKT-system stå sentralt i Arbeids- og velferdsetaten . Samtidig inviteres kommunesektoren til å videreutvikle partnerskapet om NAV-kontorene .	Doaibmabušeahtta lassanan 710 miljovnnain , álkit beaiveruhtameannudeapmi , fuopmášahtti organisatuvrralaš doaibmabijut ja lassáneaddji stivren ja siskkáldas dárkkisteapmi leat váldočuoggát stuoradiggeproposišuvnnas Bargo- ja čálgoetáhta birra man ráđđehus odne almmuha .
Svak utvikling på arbeidsmarknaden i september	Ráđđehusa mihttomearri lea ahte buohkat galget ássat bures ja oadjebasat
[ Pressemelding , Arbeidsdepartementet , 01.10.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.11.2008 ]
Den registrerte arbeidsløysa auka med 2 800 personar i september , korrigert for normale sesongvariasjonar .	da- ja guovlodepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus das ahte buohkat galget beassat ássat bures ja oadjebasat .
– Det bryt med den gode utviklinga vi har sett gjennom sommarmånadane , seier statssekretær Gina Lund .	Láhka 2008-06-27-71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi )
Flere dokumenter om temaet	[ Láhka , Ráđđehus.no , 27.06.2008 ]
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arbeidsdepartementet	Bargodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Einar Gerhardsens plass 3 , Postboks 8019 Dep , 0030 Oslo	Einar Gerhardsens plass 3 , Poastaboksa 8019 Dep. , 0030 Oslo
Tidligere minister , 17.10.2005	Ovddeš ministt , 17.10.2005
Publisert under : Regjeringen Bondevik II	Almmuhuvvon dás : Bondevika ráđđehus II
Utgiver : Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( Opprettet 01.01.2006 )	Almmuheaddji : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Stáhtus : Ráddjojuvvon dokumeanta .
Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen	Ovddeš bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen
( Periodene 17.10.05-20.06.08 og 02.10.09–20.10.09 )	( áigodagas 17.10.05–20.06.08 ja 02.10.09–20.10.09 )
Politiske verv	Politihkalaš ámmáhat
2008-2009	2008-2009
Statsråd og sjef for Helse- og omsorgsdepartementet og sjef for Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtaráđđi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtaráđđi
2005-2008	2005-2008
Statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtaráđđi
2003-2005	2003-2005
Leder i Arbeiderpartiets arbeidsgruppe for europadebatt	Bargiidbellodaga eurohpadebáhta bargojoavkku jođiheaddji
2001-2005	2001-2005
Stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelága stuoradiggeáirras
2001-2005	2001-2005
Medlem i Arbeiderpartiets gruppestyre	Bargiidbellodaga joavkku stivralahttu
2000-2001	2000-2001
Statsråd , Landsbruksdepartementet	Eanandoallodepartemeantta stáhtaráđđi
1997-2001	1997-2001
Stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelága stuoradiggeáirras
1995-1997	1995-1997
Fylkesordfører i Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelága fylkka sátnejođiheaddji
1989-1993	1989-1993
Vararepresentant på Stortinget fra Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelága Stuoradiggevárreáirras
1980-1982	1980-1982
Leder for AUF i Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelága AUF jođiheaddji
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuoradiggelávdegottiid ja delegašuvnnaid lahttu
2001-2005	2001-2005
Sosialkomiteen	Sosiálalávdegoddi
2001-2005	2001-2005
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EEO-áššiid ráđđádallanorgána
1997-2001	1997-2001
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Næringskomiteen	Ealáhuslávdegoddi
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
1989-1991	1989-1991
Rådmann i Fosnes kommune	Fosnes suohkana ráđđeolmmái
1987-1989	1987-1989
Bestyrer for Klingenbergheimen HVPU	Klingenbergheimena HVPU jođiheaddji
Utdanning	Oahppu
1985	1985
Allmennlærerutdanningen , Levanger Lærerhøgskole	Dábálaš oahpaheaddjeoahppu , Levanger Oahpaheaddjeallaskuvllas
Andre verv	Eará ámmáhat
1995-1997	1995-1997
Leder for Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag	Davvi-Norgga ja Davvi-Trøndelága guovllulávdegotti jođiheaddji
Arbeidsmarkedspolitikk	Bargomárkanpolitihkka
Regjeringens mål i arbeidsmarkedspolitikken er å legge til rette for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften , samt å motvirke at personer blir gående ledige over lengre tid .	Ráđđehusa váldoulbmil bargomárkanpolitihkas lea láhčit dilálašvuođaid dakkár buresdoaibmi bargomárkanii , mas lea stuorra bargooassálastin , čáhkkilis ja čorgadis bargoeallin mii bures ávkašuvvá bargonávccaiguin .
En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere til god tilgang på arbeidskraft , motvirke avgang fra arbeidslivet til varige trygdeytelser og redusere og forebygge arbeidsledighet .	Dát lea dehálaš vai sáhttá jevdet eallineavttuid ja bisuhit ja viidáset ovddidit čálgoservodaga . Bargoeallimii oassálastin lea seammás ovttaskasolbmo deháleamos dienassihkkarastin .
Arbeidsdeltakelse er viktig med tanke på inntektssikring , utjevning av levekår og for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet .	Ovddasvástádussuorggit ja váikkuhangaskaoamit Bargo- ja čálgoetáhtas lea ovddasvástádus čađahit bargomárkanpolithihka ja iešguđet bargomárkandoaibmabijuid .
Pressemeldinger , taler og artikler | Publikasjoner | Lover og regler	Áigumuš lea sáhttit dievaslaččat čuovvolit daid olbmuid geat dárbbašit veahki dahje gelbbolašvuođa beassat bargui .
Ansvarsområder	Bargomárkandoaibmabijut
Det er i samfunnets interesse at flest mulig kan komme i jobb og forsørge seg ved hjelp av egen inntekt .	Bargomárkanpolitihka muhtun deaháleamos váikkuhangaskaoamit ovddidan dihtii buresdoaibmi bargomárkana leat bargomárkandoaibmabijut .
Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til å vurdere behov og fremskaffe aktuelle tjenester og nødvendige tiltak som kan hjelpe arbeidssøkere inn i jobb .	Bargodepartemeanta hálddaša iešguđetlágan doaibmabijuid olbmuid bargui oaččuheami várás ( doarjagiid , bálvalusaid ja bargomárkandoaibmabijuid ) .
Virkemidler	Doaimmaidahttin
Arbeids- og velferdsforvaltningen ( NAV ) står for gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken .	Doaimmaidahttinruđaid hálddaša Bargo- ja searvadahttindepartemeanta álbmotoadjolága 10. kapihttala vuođul .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Adresse :	Čujuhus :
Arbeidsmarkedsavdelingen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	ARBA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Tiltaks- og budsjettseksjonen ( TBS )	Doaibmabijut bargofámu lassánahttima várás .
Tiltak for å styrke tilgangen på arbeidskraft .	Neavvun ja diehtojuohkin . Bargofámu gaskkusteapmi .
Arbeidsmarkedspolitiske virkemidler , herunder arbeidsmarkedstiltak for utsatte grupper , veiledning og informasjon , formidling av arbeidskraft .	Bargomárkandoaibmabijut dábálaš ja bargonávccahis bargoohcciid várás .
Utforming og koordinering av avdelingens bidrag til statsbudsjettet , herunder arbeidsmarkedstiltak og dagpenger .	Bargomárkanpolitihkka muhtun joavkkuid várás ( nuoraid , sisafárrejeddjiid ja bargonávccahemiid várás ) .
Oppfølging av økonomireglementet .	Oahpahuspolitihkalaš ovttasbargu .
Grenseflate mot finans- , utdannings- og helsepolitikk .	Sosiála- , dearvvašvuođa- ja oadjopolitihkalaš ovttasbargu .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Tiltaks- og budsjettseksjonen	Bargomárkansekšuvdna ( BMS )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Arbeidsmarkedstiltak	Bargomárkandoaibmabijut
Arbeidsmarkedstiltak er et av arbeidsmarkedspolitikkens viktigste virkemidler for å fremme et velfungerende arbeidsmarked .	Bargomárkanpolitihka muhtun deaháleamos váikkuhangaskaoamit ovddidan dihtii buresdoaibmi bargomárkana leat bargomárkandoaibmabijut .
Arbeidsmarkedstiltak skal bidra til økt yrkesdeltakelse , redusert ledighet og til å motvirke utstøting ved å hjelpe personer med problemer i arbeidsmarkedet til arbeid og aktivitet .	Bargomárkandoaibmabijut galget váikkuhit eanet fidnooassálastima , vuolidit bargguhisvuođa ja eastadit ahte olbmot duvdojuvvojit eret bargomárkanis dainna lágiin ahte dat veahkehit sin geain leat váttisvuođat bargomárkanis , oažžut barggu ja bissut doaimmas .
Arbeidsmarkedstiltak skal bedre den enkeltes mulighet til å komme i arbeid gjennom kvalifisering og arbeidstrening , og kan deles inn i oppfølgingstiltak , formidlingstiltak , arbeidspraksis , opplæring , midlertidig sysselsetting og varig tilrettelagt arbeid .	Bargomárkandoaibmabijut galget buoridit juohkehačča vejolašvuođa beassat bargui gealbudeami ja bargohárjehallama bokte , ja daid sáhttá juohkit čuovvolandoaibmabidjun , gaskkustandoaibmabidjun , bargohárjehallamin , oahppun , gaskaboddasaš barggahussan ja bistevaččat heivehuvvon bargun .
Prioriterte målgrupper er personer med nedsatt arbeidsevne , langtidsledige , ungdom , langtidsmottakere av sosialhjelp , innvandrere , herunder nyankomne under introduksjonsprogram og personer som har gått ut lang dagpengeperiode .	Vuoruhuvvon joavkkut leat fidnonávccaheamit , guhkesáiggibargguheamit , nuorat , guhkesáiggi sosiálaveahki vuostáiváldit , sisafárrejeaddjit , dás maiddái oahpistanprográmmaide easkkaálgi sisafárrejeaddjit ja olbmot geat leat oažžugoahtán beaiveruđaid guhkit áigodahkii .
Enkelte tiltak er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne .	Muhtun doaibmabijut leat várrejuvvon doaibmavádjigiidda .
Arbeidsmarkedstiltak er ingen rettighet , men gis på bakgrunn av individuell vurdering av den enkeltes behov for tiltak for å komme i arbeid .	Bargomárkandoaibmabijut eai leat makkárge vuoigatvuođaid , muhto addojuvvojit ovttaskas olbmui árvvoštaladettiin makkár doaibmabijut dárbbašuvvojit oaččohit su fas bargui .
Arbeids- og velferdsetatens tilbud om arbeidsmarkedstiltak er fleksibelt og kan tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening .	Bargo- ja čálgoetáhta bargomárkandoaibmabidjofálaldat lea dávggas ja sáhttá heivehuvvot ovttaskas olbmo dárbui oažžut gelbbolašvuođa ja bargohárjehallama .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Adresse :	Čujuhus :
Arbeidsmarkedsavdelingen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	ARBA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Arbeidsretting	Barguioaččuheapmi
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forvalter ulike arbeidsrettede virkemidler knyttet til å få flere i arbeid ( stønader , tjenester og arbeidsmarkedstiltak ) .	Bargodepartemeanta hálddaša iešguđetlágan doaibmabijuid olbmuid bargui oaččuheami várás ( doarjagiid , bálvalusaid ja bargomárkandoaibmabijuid ) .
Dette omfatter yrkesrettet attføring , rehabiliteringspenger og virkemidler knyttet til tilbakeføring av personer på uførestønad .	Dása gullet barguimáhcahandoarjagat , doaimmaidahttinruđat ja váikkuhangaskaoamit mat galget veahkehit olbmuid geat ožžot bargonávccahisvuođadoarjaga , beassat fas bargui .
Mer informasjon om disse virkemidlene finnes på NAVs hjemmesider .	Eanet dieđuid dáid doaibmabijuid birra gávnnat dás : www.nav.no .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Velferdspolitisk avdeling	Čálgopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 01	22 24 85 01/8630
Faks :	Fáksa :
22 24 27 68	22 24 27 68
Adresse :	Čujuhus :
Velferdspolitisk avdeling Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	VPA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Arbeidstilsynet	Bargobearráigeahčču
Arbeidstilsynet er en statlig etat , underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Bargobearráigeahčču lea stáhtaetáhta , mii lea biddjojuvvon bargo- ja searvadahttindepartemeantta vuollai .
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i , og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt .	Bargobearráigeahčču goziha ahte mearrádusat mat leat addojuvvon bargobiraslágas ja dan vuođul , čuvvojuvvojit .
Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover , der lønnsgarantiloven , ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste .	Bargobearráigeahčus leat maiddái bargodoaimmat muhtun eará lágaid ektui , main bálkádáhkádusláhka , luopmoláhka ja duhpátvahátlága oasit leat dehálepmosat .
Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere .	Olgoriikalaččaidláhka ja dáhppenláhka bidjet Bargobearráigehččui ovddasvástádusa ja válddi gozihit olgoriikkalaš bargiid bálká- ja bargoeavttuid .
Etaten har ca 500 ansatte og er organisert med et direktorat i Trondheim , syv regionskontorer og tilsynskontorer .	Etáhtas leat 500 bargi ja dat lea organiserejuvvon direktoráhtan mas leat váldokantuvra Troandimis ja vel 7 regiuvdnakantuvrra ja bearráigeahččokantuvrra .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arbeidstilsynet	Bargobearráigeahčču
Telefon :	Telefovdna :
815 48 222	815 48 222
Nettsiden til Arbeidstilsynet	Neahttasiidu Bargobearráigeahčču
Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning	Stáhtalaš plána plána- ja huksenlága § 18 mielde .
Ansvar for arealpolitikk utenfor by , kommunal planlegging , klagesaker og rettssaker , lovtolkning og veiledning knyttet til PBL.	Diehtojuohkin ja bagadallan suohkana arealplánemis . Oktiiordnenovddasvástádus báikkálaš birasgáhttemii .
Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen	Ovttastahttit ja ovdánahttit plánavuogádaga .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning	Suohkana arealplánema sekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 01	22 24 59 01
Faks :	Fáksa :
22 24 27 59	22 24 27 59
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	Miljøverndepartementet P.B. . 8013 Dep. 0030 Oslo
Arkiv og IKT	Arkiiva ja IKT
Fagenheten ivaretar store deler av departementets informasjons- og dokumentasjonsforvaltning .	Fágajuogus áimmahuššá eanas oasi departemeantta diehtojuohkin- ja dokumentašuvdnahálddašeami .
Her inngår bl.a. sortering og registrering av post , oppfølging av intern saksbehandling i forhold til interne rutiner og regelverk , håndtering av innsynsbegjæringer , innhenting og formidling av informasjon til departementets ansatte .	Dasa gullá earet eará boastta sirret ja registreret , čuovvut áššemeannudeami siskkáldas bargodábiid ja njuolggadusčállosiid ektui , gieđahallat dieđuid , oaidnit dárbbuid , čohkket ja gaskkustit dieđuid departemeantta bargiide .
Enheten tilrettelegger også for departementets interne bruk av IKT , herunder vedlikehold av IKT-strategi og oppfølging av tjenesteleverandører .	Juogus bargá maid departemeantta siskkáldas IKT geavahemiin , dasa gullá maid IKT-strategiija bearran ja bálvalusaid skáhppojeddjiid čuovvoleapmi .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arkiv og IKT	Arkiiva ja IKT
Telefon :	Telefovdna :
22 24 60 16	22 24 65 11
Faks :	Fáksa :
22 24 01 30	22 24 01 30
Arktisk råd	Árktalaš ráđđi
Det formaliserte samarbeidet mellom de arktiske landene er relativt nytt .	Árktalaš riikkaid formaliserejuvvon ovttasbargu lea oalle ođas .
Samarbeidet om en felles miljøvernstrategi ( Arctic Environmental Protection Strategy - AEPS ) i arktis startet i 1991 .	Ovttasbargu oaččohit oktasaš birasgáhttenstrategiija ( Arctic Environmental Protection Strategy - AEPS ) Árktisii álggahuvvui 1991 .
Da Arktisk Råd ble opprettet i 1996 var det for å utvide det arktiske samarbeidet til også å omfatte økonomisk , sosial og kulturell utvikling i nord .	Go Árktalaš Ráđđi ásahuvvui 1996 , de lei ulbmilin viiddidit árktalaš ovttasbarggu nu ahte dasa maiddái galggai gullat ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneapmi davvin .
Anerkjennelse av urfolkenes spesielle kunnskaper og den betydning videreføringen av disse har for forståelsen av de arktiske samfunn , står sentralt i ministerdeklarasjonen om etableringen av Arktisk råd .	Áloálbmogiid erenoamáš máhtuid dohkkeheapmi ja dáid máhtuid bisuheami dehálašvuohta go galgá áddet árktalaš servodagaid , leat guovddážis ministtarjulggaštusas Árktalaš Ráđi ásaheami birra .
Full involvering og aktiv deltakelse av representanter for urfolk er også et sentralt anliggende for det arktiske samarbeidet .	Álgoálbmogiid olles searvadahttin ja oassálastin árktalaš ovttasbargui lea guovddášášši .
Arktisk råd er det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land ; de fem nordiske , USA , Canada og Russland .	Árktalaš Ráđđi lea áidna regionála ovttasbargoorgána mas buot gávcci árktalaš riikka leat mielde ; vihtta davviriikka , USA , Kanada ja Ruošša .
Et spesielt trekk ved Arktisk råd er at urfolksorganisasjoner i arktis kan få status som permanente deltakere .	Árktalaš Ráđi erenoamáš dovdomearka lea ahte buot davviguovllu álgoálbmotorganisašuvnnat sáhttet oažžut stáhtusa bistevaš oassálastin .
De permanente deltakere har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk råd .	Bistevaš oassálastit besset searvat buot čoahkkimiidda ja doaimmaide mat lágiduvvojit Árktalaš Ráđi olis .
Seks urfolksorganisasjoner har pr. i dag slik status .	Guđa álgoálbmotorganisašuvnnas lea dál dakkár stáhtus .
Disse er Samerådet , Inuit Circumpolar Conference ( ICC ) , Russian Association of Indigenous Peoples of the North ( RAIPON ) Aleut International Association ( AIA ) , Arctic Athabaskan Council og Gwich ' in Council International .	Dát leat Sámiráđđi , Inuit Circumpolar Conference ( ICC ) , Russian Association of Indigenous Peoples of the North ( RAIPON ) , Aleut International Association ( AIA ) , Arctic Athabaskan Council ja Gwich ' in Council International .
Arktisk råds urfolkssekretariat i København er opprettet for å bistå de permanente deltakerne faglig og praktisk i forbindelse med deres deltakelse i Arktisk råd .	Árktalaš Ráđi álgoálbmotčállingoddi lea Københámmanis ja lea ásahuvvon veahkehit bistevaš oassálastiid fágalaččat ja geavatlaččat daid oassálastima oktavuođas Árktalaš Ráđđái .
Arktisk råd har fem faste programmer som administreres av en arbeidsgruppe for hvert program .	Árktalaš Ráđis leat vihtta prográmma , maid juohke prográmma bargojuogus hálddaša .
Disse er :	Dát leat :
Det arktiske miljøovervåkingsprogrammet ( AMAP )	Árktalaš birasgáhttenprográmma ( AMAP )
Programmet for bevaring av arktisk fauna og flora ( CAFF )	Prográmma seailluhit árktalaš fauna ja flora ( CAFF )
Beredskapsprogram for utslipp ved ulykker ( EPPR )	Gearggusvuođaprográmma daid olggosluoitimiid várás maid lihkohisvuođat dagahit ( EPPR )
Program for beskyttelse av det marine miljø ( PAME )	Mariidna birrasa suodjalanprográmma ( PAME )
Programmet for bærekraftig utvikling ( SDP )	Ceavzilis ovdáneami prográmma ( SDP )
De permanente deltakerne deltar aktivt på arbeidsgruppemøter , og er med på å initiere ulike prosjekter .	Bistevaš oassálastit oassálastet árjjalaččat bargojuogusčoahkkimiidda , ja leat mielde álggaheamen iešguđetlágan prošeavttaid .
Ofte er en eller flere av urfolksorganisasjonene prosjektansvarlig sammen med arbeidsgruppen .	Dávjá lea ovttas dahje eanet álgoálbmotorganisašuvnnain prošeaktaovddasvástádus ovttas bargojuhkosiin .
Dette er tilfelle både når det gjelder et biodiversitetsprosjekt og et helse / miljø-prosjekt i Russland .	Dákkár prošeakta lea biodiversitehtaprošeakta ja dearvvašvuođa- / birasprošeakta Ruoššas .
Samerådet har tatt initiativ til prosjekter om kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk råds Program for bærekraftig utvikling .	Sámiráđđi lea álggahan mearrguolástan- ja sáivaguolástanprošeavttaid Árktalaš Ráđi Ceavzilis ovdáneami prográmmarámmaid siskkobealde .
Norge legger vekt på at urfolkene får anledning til å delta aktivt i det arktiske samarbeidet .	Norga deattuha ahte álgoálbmogat galget beassat árjjalaččat oassálastit árktalaš ovttasbargui .
I 2000 ble det for første gang opprettet en egen underpost på statsbudsjettet med en bevilgning på kr 250 000 til støtte til urfolks deltakelse i Arktisk råd .	2000 ásahuvvui vuosttaš gearddi sierra poasta stáhtabušehttii mas juolluduvvui 250 000 r. doarjjan álgoálbmogiid oassálastimii Árktalaš Ráđđái .
Denne bevilgningen skal i første rekke gå til de samiske og russiske urfolksrepresentantene .	Dat juolludus galgá vuosttažettiin geavahuvvot sámi ja Ruošša álgoálbmotovddasteaddjiide .
For 2001 er det bevilget kr 400 000 .	Jahkái 2001 juolluduvvui 400 000 r.
Regjeringen koordinerer de norske forberedelsene til ministermøtene i Arktisk råd som holdes annethvert år og til møtene på embetsnivå som holdes to til tre ganger i året .	Ráđđehus oktiiordne Norgga ráhkkanemiid Árktalaš Ráđi ministtarčoahkkimiidda mat dollojuvvojit juohke nuppi jagi , ja čoahkkimiidda ámmátolbmodásis maid dollet guktii golbmii jagis .
Foruten ulike fagdepartementer er Sametinget og Landsdelsutvalget involvert i forberedelsesprosessen .	Earret iešguđetlágan fágadepartemeanttaid leat Sámediggi ja Riikkaoasselávdegoddi mielde ráhkkanahttinproseassas .
Regjeringen anser det som viktig at Sametinget blir konsultert og deltar i det arktiske samarbeidet .	Ráđđehus atná dehálažžan ahte Sámediggi konsulterejuvvo ja oassálastá árktalaš ovttasbargui .
Sametingspresidenten blir derfor invitert til å være med på Arktisk råds ministermøter .	Danne bovdejuvvo sámediggepresideanta oassálastit Árktalaš Ráđi ministtarčoahkkimiidda .
Det er et ønske om å videreføre og styrke dialogen med Sametinget for å sikre at samiske synspunkter reflekteres i norsk politikk overfor Arktisk råd .	Livččii sávaldat joatkit ja nannet gulahallama Sámedikkiin sihkkarastin dihtii ahte sámi oaivilat bohtet oidnosii Norgga Árktalaš Ráđi-politihkas .
Pressemelding , 12.11.2010	Preassadieđáhus , 12.11.2010
Nr. : 149/10	Nr. : 149/10
Verdighetsgarantien : Forskrift for en verdig eldreomsorg	Árvodáhkádus : Árvvolaš boarrásiidfuolahusa láhkaásahus
- Verdighetsgarantien sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre .	- Árvodáhkádus sihkkarastá buori bálvalusfálu boarrásiidda .
Forskriften er en oppfølging av eldreforliket med KrF og Venstre .	Láhkaásahus čuovvola boarrásiidsoahpamuša Risttalaš álbmotbellodagain ja Gurutbellodagain .
Sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger , er garantien et viktig bidrag i regjeringens arbeid for en bedre eldreomsorg , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Ovttas nannejuvvon suohkanekonomiijan ja buoriduvvon doarjjaortnegiin buhcciidruovttuide ja fuolahanviesuide , lea dáhkádus dehálaš oassin ráđđehusa barggus buori boarrásiidfuolahusa ovddas , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Regjeringen vedtok i dag en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg ( verdighetsgarantien ) .	Ráđđehus mearridii odne ođđa láhkaásahusa man vuođđun lea suohkandearvvašvuođabálvalusláhka ja sosiálabálvalusláhka árvvolaš boarrásiidfuolahusa birra ( árvodáhkádus ) .
Tilliten til eldreomsorgen er avhengig av at vi sikrer et tjenestetilbud basert på at den enkelte skal få en verdig alderdom og gis muligheter til en livsutfoldelse i samsvar med den enkeltes muligheter og grunnleggende behov , sier Stoltenberg .	Eaktun luohttevašvuhtii boarrásiidfuolahusas lea ahte mii dáhkidat bálvalusfálu mas mihttomearrin lea ahte juohkehaš galgá oažžut árvvolaš boarisvuođa ja vejolašvuođa eallin juohkehačča vejolašvuođaid ja vuođđudeaddji dárbbuid mielde , lohká Stoltenberg .
Når innholdet i en verdig eldreomsorg presiseres og klargjøres gjennom verdighetsgarantien , klargjøres rettstilstanden for de eldre .	Go árvvolaš boarisvuođa sisdoallu aiddostahttojuvvo ja čilgejuvvo árvodáhkádusa bakte , de boarrásiid rievttálaš dilli čilgejuvvo .
Klage og tilsynsmyndighetene må sikre at verdighetsgarantien etterleves av kommunene .	Váidin ja gozihaneiseválddiid galget sihkkarastit ahte suohkanat doahttalit árvodáhkádusa .
Det vil også være enklere for den enkelte å vurdere om en klage kan føre frem .	Nu šaddá álkibun juohkehažžii árvvoštallat jovdet go dobbelii váidagiin .
- Forskriften bidrar til å sikre en riktig prioritering av innsatsen i omsorgstjenesten , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	- Láhkaásahus galgá sihkkarastit rivttes vuoruheami ja áŋgiruššama fuolahusbálvalusas , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag , samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet , slik som for eksempel riktig og forsvarlig boform , lindrende behandling og en verdig død , faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell , samtaler om eksistensielle spørsmål osv.	Láhkaásahus govvida boarrásiidfuolahus árvovuođu , seammás go válddaha doaibmabijuid galgá láhččet bálvalusfálus , nugomat rievttes ja dohkálaš orrundilli , váidudeaddji dikšu ja árvvolaš jápmin , fágalaččat dohkálaš čuovvoleami doaktáriid ja eará heivvolaš bargiid bealis , ságastallamat eksisteanssalaš gažaldagaid birra jnv.
Utbyggingen av eldreomsorgen er et langsiktig prosjekt , derfor har regjeringen gjennom budsjettfremleggene som etterfulgte avtalen satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommuneøkonomien generelt og tiltakene i Omsorgsplan 2015 spesielt .	Huksemis boarrásiidfuolahusa lea guhkilmas prošeakta , danin lea ráđđehus šiehtadusa olis bušeahtaárvalusaid bakte álggahan ollu doaimmaid mat galget nannet suohkanekonomiija oppalaččat ja doaibmabijuid 2015 Fuolahusplánas earenoamážiid .
Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden f.o.m. 2007 t.o.m. 2011 utgjør i 2011-kroner om lag 27,1 mrd. kroner og veksten i frie inntekter utgjør om lag 12,3 mrd. kroner i samme periode .	Suohkansuorggi oppalaš dietnasiid lassáneapmi 2007 rájes gitta 2011 rádjai dagahit 2011-ruvdnodási mielde sullii 27,1 mrd. ruvnno ja friddja dietnasiid lassáneapmi seamma áigodagas sullii 12,3 mrd. ruvnno .
Med bakgrunn i avtalen mellom regjeringspartiene , KrF og Venstre ble Omsorgsplan 2015 styrket med til sammen 55 mill. kroner i 2009 .	Šiehtadusa vuođul gaskal ráđđehusbellodagaid , RáB ja Gurut gaskkas de 2015 Fuolahusplána nannejuvvui oktiibuot 55 milj. ruvnnuin 2009:s .
Tilsvarende ble Omsorgsplanen styrket ytterligere med 50 mill. kroner i 2010 .	Fuolahusplána nannejuvvui liige 50 milj. ruvnnuin 2010:s .
Styrkingen har blant annet gått til kompetansehevende tiltak , omsorgsforskning og den kulturelle spaserstokken .	Lassáneapmi lea e.e. geavahuvvon gealbonannejeaddji doaimmaide , fuolahusdutkamii ja kultuvrralaš vázzinsoabbái .
Den videre utvikling av eldreomsorgen må ha fokus på innholdet i tillegg til fokus på kapasitet .	Ovddasguvlui ferte boarrásiidfuolahusa ovdáneapmi deattuhit sisdoalu lassin kapasitehtii .
På samme måte som andre brukergrupper er eldre en uensartet gruppe med ulike behov og ønsker .	Seamma go earáge geavahanjoavkkut leat boarrásat eahpeovttalaš joavkun mas leat iešguđetge dárbbut ja sávaldagat .
En kvalitativt god eldreomsorg fordrer at tjenesten er bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet .	Buorre boarrásiidfuolahus mas lea buorre kvalitehta gáibida ahte bálvalus huksejuvvo dakkár árvovuođu nala mii nu bures go vejolaš sihkkarastá juohkehačča iehčanasvuođa ja árvvuid .
Dette betyr å kunne beholde retten til et privatliv , retten til selvbestemmelse , rett til individuelt tilpassede tjenester og mulighet for aktiv medvirkning og retten til kvalitativt gode tjenester .	Dát mearkkaša priváhta eallima vuoigatvuohta , iešmearridanvuoigatvuođa , vuoigatvuohta oažžut oktagaslaš heivehuvvon bálvalusaid ja vejolašvuohta aktiivvalaččat oassálastit ja vuoigatvuohta oažžut buori bálvalusaid mas lea buorre kvalitehta .
Det er et mål for eldreomsorgen å sikre den enkeltes trygghet og muligheten for et meningsfylt liv .	Boarrásiidfuolahus mihttomearrin lea sihkkarastit juohkehažžii dorvvolašvuođa ja miellagiddevaš eallima .
Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging	Suodjaluspolitihka ja guhkesáiggiplánema ossodat
Kontreadmiral Arne Røksund	Vuolimusadmirála Jørgen Berggrav
Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har ansvar for strategisk analyse , overordnet langsiktig policyutvikling og planlegging for forsvarssektoren .	Suodjaluspolitihka ja guhkesáiggiplánema ossodagas lea ovddasvástádus strategalaš guorahallamiin , bajimuš guhkesáiggepolitihka ovddideames ja suodjalussuorggi plánemis .
Dette innebærer blant annet ansvar for å følge opp og analysere grunnleggende utviklingstrekk av betydning for forsvarssektoren , utvikling av helhetlig , overordnet og langsiktig policy på saksfelt av betydning for forsvarets utvikling , ivareta overordnet styring av IKT-utviklingen samt utvikling av forsvarspolitiske mål og oppgaver .	Dasa gullá earret eará ovddasvástádus čuovvut ja guorahallat váldorávnnjiid , mat mearkkašit ollu suodjalussuorgái , ovddidit oppalaš , bajimuš dási guhkesáiggi politihka dakkár surggiin , main lea mearkkašupmi suodjalusa ovdáneapmái , fuolahit DGT ( IKT ) - ovdáneami bajimuš dási stivremis ja ovddidit suodjaluspolitihka ulbmiliid ja bargguid .
Avdelingen ivaretar også ansvaret for Forsvarets investeringer frem til det tidspunkt beslutning fattes .	Ossodat fuolaha maid Suodjalusa háhkamiin dassážii , go mearrádusat dahkkojuvvojit .
Seksjoner	Sekšuvdna
FD IV 1 Strategisk analyse og langtidsplanlegging FD IV 2 Kapasitetsutvikling og strukturplanlegging FD IV 3 Investeringsplanlegging	Guhkesáiggiplánen
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging	Suodjaluspolitihka ja guhkesáiggiplánema ossodat
Avdeling for havbruk , sjømat og marked	Mearradoalu , mearrabiepmu ja márkana ossodat
Avdeling for havbruk , sjømat og marked forvalter havbruksnæringen medregnet fiskehelse og miljøpåvirkning , gjennom akvakulturloven og lov om matproduksjon og mattrygghet .	Mearradoallu , mearrabiebmu ja márkanastin ossodat láhčá ja hálddaša áhpedoalu biebmanlága ja áhpeguohtunlága ektui .
Under avdelingens ansvarsområde ligger også kvalitetskontroll av og tilsyn med sjømatprodukter gjennom hele produksjonskjeden , inkludert fiskefôr .	Ossodat bargá sihkkarastin dihte oadjebas mearrabiebmu » vuonas beavdái ” , lágaid ja mearrabiebmubearráigeahčču olles buvttadanproseassas , dasa gullevaš guollebiebmu ja – dearvvasvuohta .
Handelspolitikk og markedsadgang er et annet viktig ansvarsområde ; på globalt nivå ( WTO ) , europeisk nivå ( EU-EØS ) og regionalt / bilateralt nivå ( EFTA ) .	Dehálaš oassi ossodaga ovddasvástádusas lea márkanastinvejolašvuohta ( WTO ) , eurohpálaš ( EO / EØS ja bilaterála .
Videre bidrar avdelingen til å fremme økt lønnsomhet for norske sjømatprodukter , blant annet gjennom generisk markedsføring med midler fra næringen . Markedsføringen er administrert av Eksportutvalget for fisk AS.	Ossodat galgá maid leat oassálasti árvoháhkama bargguin mat gusket mariinna ávdnasiidda , dasa gullevaš hálddašeapmi Eksportutvalget for fisk AS oktavuođas .
Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim	Ekspedišuvdnahoavda – Mearraávkkástallan , mearrabiebmu ja márkan Magnor Nerheim
Avdeling for havbruk , sjømat og marked	Mearraávkkástallan , mearrabiebmu ja márkan
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for havbruk , sjømat og marked	Mearradoalu , mearrabiepmu ja márkana ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 61/63	22 24 64 61/63
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Avdeling for økonomi og styring	Ekonomiija- ja stivrenossodat
Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard	Ekspedisuvdnahoavda Fridthjof Søgaard
Avdeling for økonomi og styring har hovedansvaret for planlegging og utvikling av Forsvarets virksomhet , organisasjon og struktur innenfor den enkelte langtidsplanperiode .	Ekonomiija- ja stivrenossodagas lea váldoovddasvástádus plánet ja ovddidit Suodjalusa doaimmaid , organisašuvnna ja struktuvrra iešguđege guhkesáiggeplánema áigodagas .
Videre skal avdelingen drive overordnet styring og kontroll av virksomheten i underlagte etater .	Ossodat galgá maid bajimuš dásis stivret ja gozihit dan vuollásaš ossodagaid doaimmaid .
Dette innebærer blant annet ansvar for å konkretisere planer og budsjetter på tiltaksnivå for hele langtidsperioden , utarbeide forslag til budsjettprofil , kostnadsanalyser for det kortere og lenge perspektiv , moderniserings- og effektiviseringstiltak innenfor hver enkelt planperiode , utarbeide de årlige budsjetter med tilhørende iverksettingsdokumenter , styre Forsvarets investeringsvirksomhet fra beslutning om anskaffelsen er fattet , samt overordet styringsansvar for materiell- og EBA-forvaltning .	Dat mearkkaša earret eará ovddasvástádusa konkretiseret olles guhkes áigodaga plánaid ja bušeahtaid doaimmaid dásis , evttohit bušeahttaprofiillaid , golloanaliissaid oanehis ja guhkes áigodagaide , ođasmahttin- ja beavttálmahttindoaimmaid iešguđet plánaáigodagaide , ráhkadit jahkebušeahtaid ja daidda gullevaš ollašuhttindokumeanttaid , stivret Suodjalusa investerendoaimmaid dan rájes go háhkamat leat mearriduvvon , ja materiála- ja opmodat- , huksen- ja rusttethálddašeami bajimuš stivrenovddasvástádusa .
Seksjoner	Sekšuvdna
FD III 1 Fireårsplanlegging og økonomisk analyse FD III 2 Struktur og organisasjonsutvikling FD III 3 Styring , budsjett og resultatanalyse FD III 4 Investeringsstyring FD III 5 Styring av eiendoms- og materiellforvaltning	Struktuvr- ja organisašuvdna ovdánahttin
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for økonomi og styring	Ekonomiija- ja stivrenossodat
Avdeling for personell og fellestjenester	Bargiid ja oktasašbálvalusaid ossodat
Ekspedisjonssjef Gisle Norheim	Ekspedisuvdnahoavda Gisle Norheim
Avdeling for personell og fellestjenester omfatter en rekke forskjellige fagområder , så vel administrative som mer utviklingspregede .	Bargiid ja oktasašbálvalusaid ossodat fátmmasta máŋga fágasuorggi , sihke hálddahusa ja daid surggiid dáfus , mat laktásit ovdánahttimii .
En del av oppgavene er rent internt rettet , mens andre , som for eksempel personellpolitikk og fellesjuridiske tjenester , også omfatter ansvar for sektoren som helhet .	Oassi bargguin laktása siskkáldas doaimmaide , eará doaimmat fas , ovdamearkka dihte bargiidpolitihkka ja oktasaš juridihkkabálvalusat , fátmmastit olles suorggi ovddasvástádusa oppalaččat .
Avdelingen ivaretar blant annet ansvaret for personalpolicy internt i FD , overordnet arbeidsgiveransvar for forsvarssektoren , ansvar for interne omstillingsprosjekter , herunder nye arbeidsformer , ledelses- og styringssystemer samt juridiske spørsmål - både i FD og for sektoren som helhet .	Ossodagas lea earret eará ovddasvástádus SD siskkáldas bargiidpolitihkas , suodjalussuorggi bajimuš bargoaddiovddasvástádus , ovddasvástádus siskkáldas nuppástuhttinprošeavttain ja daidda gullevaš ođđa bargovugiin , ovddasvástádus jođihan- ja stivrenvuogádagain ja láhkagažaldagain – sihke SD:s ja olles suorggi ektui .
Sikkerhet og administrative rutiner i FD , lønn , post , IT , protokoll , arkiv og dokumentsenter inngår også i avdelingens portefølje .	SD sihkkarvuođa ja hálddahuslaš dagaldumit ( rutiinnat ) , bálkkát , poasttat , DT ( IT ) , protokollat , arkiiva ja girjerádju gullet maid ossodaga bargosuorgái .
Seksjoner	Seksuvdna
FD I 1 Personalutvikling , protokoll og organisasjonsutvikling FD I 2 Kompetanse- og personellpolitikk i forsvarssektoren FD I 3 Sikkerhet og IKT FD I 4 Felles juridiske tjenester FD I 5 Administrasjon og informasjonsforvaltning	Bargoveagaovdánahttin , protokollaja DGT ( IKT )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for personell og fellestjenester	Bargiid ja oktasašbálvalusaid ossodat
Avdeling for sikkerhetspolitikk	Sihkkarvuođapolitihka ossodat
Ekspedisjonssjef Svein Efjestad	Ekspedišuvdnahoavda Svein Efjestad
Avdeling for sikkerhetspolitikk har ansvaret for håndteringen av sikkerhetspolitiske spørsmål , samt for departementets internasjonale virksomhet og relasjoner på det sikkerhetspolitiske området .	Sihkkarvuođapolitihka ossodagas lea ovddasvástádus sihkkarvuođapolitihkalaš gažaldagain , ja departemeantta riikkaidgaskasaš doaimmain ja oktavuođain sihkkarvuođapolitihka suorggis .
Dette innebærer blant annet ansvar for å utvikle nasjonale sikkerhetskonsepter , samt analysere sikkerhetspolitiske trender og trusselbildet .	Dasa gullá earret eará ovddasvástádus ovddidit našuvnnalaš sihkkarvuođakonseapttaid , ja guorahallat sihkkarvuođapolitihkalaš rávnnjiid ja áitagiid .
Videre skal avdelingen utvikle og koordinere FDs politikk vedrørende bilaterale , regionale og internasjonale sikkerhetspolitiske spørsmål , samt utvikle forsvarssamarbeid med allierte og partnerland .	Ossodat galgá maid ovddidit ja koordineret SD politihka bilaterála , guovlluguovdasaš ja riikkaidgaskasaš sihkkarvuođapolitihkalaš jearaldagain , ja ovddidit lihttolaččaid ja oasálaččaid gaskasaš suodjalusovttasbarggu .
Avdelingen ivaretar og koordinerer også Norges forsvarspolitiske relasjoner til NATO , EU , FN og OSSE .	Ossodat goziha ja koordinere maid Norgga suodjaluspolitihkalaš oktavuođaid NATO:in , EU:in , ON:in ja OSSE:in .
Avdelingen har videre ansvar for å organisere , lede og koordinere krise- og episodehåndtering samt ivareta juridiske spørsmål innenfor internasjonal og militær rett i FD og for sektoren som helhet .	Ossodagas lea maid ovddasvástádus organiseret , jođihit ja koordineret roasuid ja sierralágan dáhpáhusaid čoavdima ja fuolahit SD ja olles suorggi riikkaidgaskasaš ja militeara rievtti láhkajearaldagain .
Seksjoner	Seksuvdna
FD II 1 Sikkerhetspolitisk utredning FD II 2 Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid FD II 3 Transatlantisk og europeisk sikkerhetspolitikk FD II 4 Sikkerhetspolitisk krisehåndtering og nasjonal sikkerhetspolitikk FD II 5 Internasjonal og militær rett	Riikkaidgaskasaš ja militára riekti
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for sikkerhetspolitikk	Sihkkarvuođapolitihka ossodat
Avdeling for skog- og ressurspolitikk	Vuovde- ja resurssapolitihkalaš ossodat
Avdelingens hovedoppgave er å bidra til å utvikle en langsiktig skog- og ressurspolitikk for verdiskaping , miljø og bærekraftig næringsutøvelse .	Ossodaga váldgobargu lea veahkehit ovdánahttit guhkesáigáš vuovde- ja resurssapolitihka árvoháhkamii , birrasii ja ealáhusdoaimmaheapmái .
Viktige oppgaver er å utvikle et moderne og sterkt jordvern , utvikle politikk og strategier for effektivisering og næringsutvikling innen verdikjedene skog , utmark , bioenergi o.a. , fornying av regelverket for bosetting , eiendomsutvikling , næringsutvikling .	Deaŧalaš barggut leat ovdánahttit ođđaáigasáš ja nanu eanansuodjaleami , ovdánahttit politihka ja strategiijaid dahkat ealáhussovdánahttima árvogoallusiid vuovdi , meahcci , bioenergiija ja dakkáraččaid siskkobealde , ođasmahttit ássama njuolggadusaid , opmodatovdánahttin , ealáhussovdánahttin .
jordskifte m.m.	Eananmolsun jna.
Innenfor avdelingens ansvarsområde ligger også oppfølging av Statskog og Norsk institutt for skog og landskap .	Ossodatens ovddasvástádussuorggi siskkobealde lea maiddái Statskog dat vuolit ásahusat ; Norgga vuovdedutkama instituhtta ( Skogforsk ) ja Norgga eana- ja vuovdekártema instituhtta ( NIJOS )
Det utføres også et betydelig arbeid i forhold til internasjonale organer , bl.a. innen FN og med forskningspolitikk og - finansiering .	Dahkko maiddái ollu bargu riikkaidgaskasaš orgánaid ektui , ee , ON ’ a siskkobealde ja duktanpolitihkain ja- ruhtademiin .
Avdelingen samarbeider også med andre institusjoner og organisasjoner innen avdelingens fagområder , bl.a. Det norske Skogselskap , Skogbrukets kursinstitutt og Universitetet for miljø- og biovitenskap .	Ossodat ovttasbargá maiddái eará ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin ossodaga fágasuorggi siskkobealde , ee. Det norske SkogselskapSkogbrukets kursinstituttUniversitetet for miljø- og biovitenskap
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for skog- og ressurspolitikk	Vuovde- ja resurssapolitihkalaš ossodat
Avdelinger	Ossodagat
Arbeids- og inkluderingdepartementet har 9 avdelinger .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas leat ovcci ossodaga .
Presse- og kommunikasjonsseksjonen tilhører departementsrådens stab .	Preassa- ja gulahallanossodat gullá departemeantaráđi bargovehkii .
Administrasjons- og utviklingsavdelingen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Avdelingen har ansvaret for oppgaver knyttet til personalforvaltning og - utvikling , organisasjonsutvikling og planleggingsarbeid .	Sekšuvdna veahkeha maiddái gávdnat rivttes ossodaga dahje áššemeannudeaddji go duogášdieđut ja áššedieđut ohcaluvvojit .
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Arbeidsmarkedsavdelingen	Čálgopolitihkalaš ossodat
Avdelingen har ansvaret for oppgaver knyttet til å fremme et velfungerende arbeidsmarked , og har ansvaret for politikken og virkemidler for tilgang til arbeidskraft , arbeidsledige , arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne og personer med nedsatt funksjonsevne .	Čálgopolitihkalaš ossodagas lea ovddasvástádus dan politihkas mii čatnasa sisaboahtosihkkarastimii buohcuvuođaruđa , veajuidahttinruđa , barguimáhcahandoarjaga , áiggi dáfus ráddjejuvvon bargonávccahisvuođaruđa ja álbmotoaju bargonávccahisvuođaealáhaga olis , ja vel ekonomalaš sosiálaveahki olis .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen	Ealáhatossodat
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingens ansvarsområde omfatter arbeidsrett , arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv , på land og på norsk kontinentalsokkel .	Ealáhatossodagas lea bajimus ovddasvástádus ealáhatpolitihkas , dás maiddái ealáhatođastusas .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Budsjett- og økonomiavdelingen	Bušeahtta- ja ekonomiijaossodat
Avdelingen har ansvaret for å tilrettelegge , støtte , kvalitetssikre og koordinere departementets arbeid med statsbudsjettet , økonomi , styring og resultatoppfølging .	Ossodagas lea ovddasvástádus departemeantta ekonomiija- ja bušeahttabarggu oktiiordnemis , kvalitehtasihkkarastimis ja ráđđeaddimis departemeantta ekonomiija- ja bušeahttabarggu oktavuođas .
Videre har avdelingen et ansvar for statsregnskapet , forholdet til Riksrevisjonen , generelle økonomispørsmål , økonomiregelverket , intern økonomiforvaltning og regnskap .	ssodagas lea ovddasvástádus bargamušain mat čatnasit bures doaibmi bargomárkana ovddideapmái , ja das lea maiddái ovddasvástádus politihkas ja váikkuhangaskaomiin barggohemiid várás ja doaibmabijuid osiin bargonávccahemiid várás .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Pensjonsavdelingen	Bargomárkanossodat
Velferdspolitisk avdeling ( VPA ) har ansvaret for politikken knyttet til inntektssikring gjennom sykepenger , arbeidsavklaringspenger og uførepensjon i folketrygden , samt økonomisk sosialhjelp .	Ossodagas lea ovddasvástádus bargamušain mat čatnasit bures doaibmi bargomárkana ovddideapmái , ja das lea maiddái ovddasvástádus politihkas ja váikkuhangaskaomiin barggohemiid várás ja doaibmabijuid osiin bargonávccahemiid várás .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Hálddahus- ja ovddádusossodat
Seksjonen hjelper også til med å finne rette avdeling eller saksbehandler for bakgrunnsstoff og saksopplysninger .	Ossodagas lea ovddasvástádus bargamušain mat čatnasit bargiidhálddašeapmái ja - ovddideapmái , organisašuvdnaovddideapmái ja plánenbargui .
E-post :	E-poasta :
no	no
Avdelinger	Departemeantta ossodagat
Avdeling for havbruk , sjømat og marked	Mearradoalu , mearrabiepmu ja márkana ossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Havressurs- og kystavdelingen	Áhperesursa- ja ridduossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Dutkan- ja ođđahutkanossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Kommunikasjonsenheten ( FKD )	Gulahallanovttadat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Administrasjonsenheten	Hálddahusovttadat
E-post :	E-poasta :
no	no
Faks :	Fáksa :
Avdelinger	Ossodagat
Barne- og ungdomsavdelingen	Mánáid- ja nuoraidossodat
Avdelingen har ansvaret for utformingen og samordningen av den generelle barne- og ungdomspolitikken .	Ossodagas lea ovddasvástádus hábmet ja ovttastahttit obbalaš mánáid- ja nuoraidpolitihka .
Herunder hører barnevern , adopsjon og lovgivningen på området , samt tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene , internasjonal ungdomsutveksling samt tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn .	Dán vuollái gullá doarjja mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaide , riikkaidgaskasaš nuoraidlonohallan ja doarjja mánáid- ja nuoraiddoaimmaide stuorit gávpotservodagain .
Forbrukeravdelingen	Golaheaddjiossodat
Avdelingens ansvarsområder er utvikling av forbrukerpolitikken , forbrukerinformasjon , husholdningsøkonomi , bærekraftig forbruk og forskning om forbrukerspørsmål .	Ossodaga ovddasvástádusuorgi lea golaheaddjipolitihka ovdánahttin , diehtojuohkin golaheddjiide , dállodoalloekonomiija , ceavzilis golaheapmi ja golaheaddjigažáldagaid dutkan .
Integrerings- og mangfoldsavdelingen	Searvadahttin- ja girjáivuođaossodat
Integrerings- og mangfoldsavdelingen arbeider med integrerings- og inkluderingspolitikken overfor innvandrerbefolkningen .	Searvadahttin- ja girjáivuođaossodat ( SGO ) bargá searvadahttin- ja girjáivuođapolitihkain sisafárrejeddjiid várás ja álbmoga várás muđuige .
Samlivs- og likestillingsavdelingen	Ovttaseallin- ja dásseárvoossodat
Dette omfatter overføringsordninger til barnefamiliene , lovgivning om og tiltak rettet mot samliv og foreldreskap , og likestilling mellom kjønnene , herunder også fokus på mannsrollen .	Ossodat ovttastahttá almmolaš dásseárvopolitihka , dán vuolde dásseárvu gaskal homofiijlaid ja heterofiijlaid . Ossodaga ovddasvástádus lea viidáseappot ovdánahttit ovttaseallinpolitihka , mánáid- ja bearašriekti , ja hálddašit ossodaga láhkasurggiid .
Kommunikasjonsenheten ( BLD )	Diehtojuohkinčállingoddi
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet legger vekt på åpenhet , og skal utgi korrekt informasjon til rett tid .	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta deattuha rabasvuođa , ja galgá addit rievttes dieđuid rievttes áigái .
Vi tar initiativ til kommunikasjonstiltak og har oppdaterte meldinger på www.bld.dep.no .	Mii álggahit diehtojuohkindoaimmaid ja min ođđaseamos dieđut leat gávdnamis dás : www.bld.dep.no .
Mediehenvendelser og kommunikasjonsspørsmål blir håndtert fortløpende .	Mediaoktavuođat ja diehtojuohkingažaldagat meannuduvvojit dađistaga .
Plan- og administrasjonsavdelingen	Plána- ja hálddahusossodat
Avdelingen koordinerer alle felles administrative funksjoner innenfor statsbudsjettarbeidet , økonomistyring , IKT , lønns- og personalpolitikk , organisasjonsutvikling , kompetansetiltak og FoU politikkforvaltning .	Ossodat ovttastahttá buot oktasaš hálddahuslaš doaimmaid stáhtabušeahttabarggu , ekonomiijastivrema , IKT ’ a bálká-ja bargiidpolitihka , organisašuvdnaovdánahttima , gelbbolašvuođadoaimmaid ja FoU politihka hálddašeami dáfus .
I tillegg ivaretar avdelingen felles drifts- og støttefunksjoner .	Dasa lassin hoittá ossodat oktasaš doaibma- ja doarjjabargguid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 15	22 24 95 15
Adresse :	Čujuhus :
Akersgata 59 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo	Akersgata 59 Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo
Avdelinger	Ossodagat
Administrasjonsavdelingen	Ossodagat Hálddahusossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Arbeidsgiverpolitisk avdeling	Bargoaddipolitihkalaš ossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Kommunikasjonsenheten	Gulahallanovttadat
E-post :	E-poasta :
no	no
Faks :	Fáksa :
Konkurransepolitisk avdeling	Gilvopolitihkalaš ossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
E-post :	E-poasta :
no	no
Telefon :	Telefovdna :
Avdelinger	Ossodagat
Ledelsens sekretariat	Jođihangotti čállingoddi
Ledelsens sekretariat koordinerer og prioriterer saker som forelegges statsråden og har et helhetlig ansvar for statsrådens aktiviteter .	Jođihangotti čállingoddi ráhkkanahttá , kvaliteahtasihkkarastá , buohtalastá ja vuoruha departemeantaráđi ovddas áššiid , mat ovddiduvvojit stáhtaráđđái , ja oppalaččat ovddasvástidit stáhtaráđi doaimmain .
Kommunikasjonsenhet	Gulahallanovttadat
Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet er organisert som eget stabselement under departementsråden .	Suodjalusdepartemeantta gulahallanovttadat lea organiserejuvvon sierra ovttadahkan departemeanttaráđi vuolábeallái .
Enheten har ansvaret for faglig koordinering i forhold til det øvrige kommunikasjonsarbeidet i Forsvaret inklusiv Forsvarets mediesenter og bladet F.	Ovttadaga ovddasvástádus lea fágalaš koordineren Suodjalusa eará gulahallanbarggu ektui , ja Suodjalusa mediaguovddáža ja F-bláđi ektui .
Internrevisjon	Siskkáldas dárkkisteapmi
Internrevisjonen skal bidra til at Forsvaret når sine mål , gjennom å gi ledelsen støtte i Forsvarsdepartementets styring og kontroll med underlagte ledd .	Siskkáldas dárkkisteapmi galgá veahkehit Suodjalusa juksat ulbmiliiddis . Dat veahkeha stivret Suodjalusdepartemeantta ja gozihit dan vuollásaš ossodagaid .
Avdeling for personell og fellestjenester	Bargiid ja oktasašbálvalusaid ossodat
Avdeling for personell og fellestjenester omfatter en rekke forskjellige fagområder , så vel administrative som mer utviklingspregede .	Bargiid ja oktasašbálvalusaid ossodat fátmmasta máŋga fágasuorggi , sihke hálddahusa ja daid surggiid dáfus , mat laktásit ovdánahttimii .
Avdeling for sikkerhetspolitikk	Sihkkarvuođapolitihka ossodat
Avdeling for sikkerhetspolitikk har ansvaret for håndteringen av sikkerhetspolitiske spørsmål , samt for departementets internasjonale virksomhet og relasjoner på det sikkerhetspolitiske området .	Sihkkarvuođapolitihka ossodagas lea ovddasvástádus sihkkarvuođapolitihkalaš gažaldagain , ja departemeantta riikkaidgaskasaš doaimmain ja oktavuođain sihkkarvuođapolitihka suorggis .
Avdeling for økonomi og styring	Ekonomiija- ja stivrenossodat
Avdeling for økonomi og styring har hovedansvaret for planlegging og utvikling av Forsvarets virksomhet , organisasjon og struktur innenfor den enkelte langtidsplanperiode .	Ekonomiija- ja stivrenossodagas lea váldoovddasvástádus plánet ja ovddidit Suodjalusa doaimmaid , organisašuvnna ja struktuvrra iešguđege guhkesáiggeplánema áigodagas .
Videre skal avdelingen drive overordnet styring og kontroll av virksomheten i underlagte etater .	Ossodat galgá maid bajimuš dásis stivret ja gozihit dan vuollásaš ossodagaid doaimmaid .
Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging	Suodjaluspolitihka ja guhkesáiggiplánema ossodat
Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har ansvar for strategisk analyse , overordnet langsiktig policyutvikling og planlegging for forsvarssektoren .	Suodjaluspolitihka ja guhkesáiggiplánema ossodagas lea ovddasvástádus strategalaš guorahallamiin , bajimuš guhkesáiggepolitihka ovddideames ja suodjalussuorggi plánemis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Forsvarsdepartementet	Suodjalusdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
23 09 80 00	23 09 80 00
Faks :	Fáksa :
23 09 60 75	23 09 60 75
Adresse :	Čujuhus :
Pb. 8126 Dep .	Pb. 8126 Dep. , 0032 Oslo
Avdelinger	Dáiddaossodat
Administrasjons- og økonomiavdelingen	Telefovdna : Diehtojuohkinovttadat
Administrasjons- og økonomiavdelingens arbeidsområde omfatter personalsaker , lønns- og arbeidsvilkår , IT , internasjonalt arbeid , økonomi og budsjettsaker .	Ovttadat veahkeha preassa ja olbmuid muđui gávdnat rievttes ossodaga gos sáhttet oažžut kommentáraid , duogášfáttáid ja áššedieđuid . Departemeanttaid neahttasiiddut leat diehtojuohkinovttadaga ovddasvástádus .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Idrettsavdelingen	Falástallanossodat
Ansvar for forvaltningen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål i tillegg til ansvar for idrettsanlegg , idrettspolitiske spørsmål , internasjonalt idrettsarbeid og antidoping .	Dan ovddasvástádus lea hálddašit falástallanulbmiliidda ruđaid mat Norsk Tippingas báhcet buorrin . Falástallanossodat lea maid falástallanrusttegiid , falástallanpolitihkalaš gažaldagaid , internašuvnnalaš falástallanbargguid ja dopeneastadeami ovddasvástideaddji .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Informasjonsenheten	Hálddahus- ja ekonomiijaossodat
Informasjonsenheten formidler spørsmål fra pressen til politisk ledelse og fagavdelingene .	Hálddahus- ja ekonomiijaossodaga bargosuorggit leat bargiidáššit , bálká- ja bargodilálašvuohta , IT ja ekonomiija ja bušeahttaáššit .
Enheten hjelper presse og publikum med å finne fram til rett avdeling for kommentarer , bakgrunnsstoff og saksopplysninger .	Kultursuodjalusossodaga bargosuorgái gullet visttit ja museat , arkiivvat , girjerádjosat , giella ja girjjálašvuohta .
Informasjonsenheten har ansvar for departementets nettsider .	Dasa lassin lea ossodaga ovddasvástádus oktiiheivehit riikkaidgaskasaš áššiid kultursuorggis .
E-post : no	Telefovdna :
Telefon :	Mediaossodat
Kulturvernavdelingen Kulturvernavdelingens arbeidsområde omfatter bygg og museum , arkiv , bibliotek , språk og litteratur .	Mediaossodahkii gullet norgalaš ja internašuvnnalaš mediagažaldagat , nugo preassagažaldagat , jietna-ja govvasádden- ja vuoigatvuođalágat , filbma-ja videográmmalágat , filbmagažaldagat ja diekkárat .
Avdelingen er også ansvarlig for statlige pengespill og private lotterier .	Ossodaga ovddasvástádus leat maid stáhtalaš ruhtaspeallut ja priváhta lotteriijat .
Under avdelingen sorterer Medietilsynet , Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet .	Dán ossodahkii gullet Mediabearráigeahčču , Norgga filbmainstituhtta ja Lotteriija- ja vuođđudusbearráigeahčču .
Avdelingen ivaretar også statens eieransvar for NRK AS , Filmparken AS og Norsk Tipping AS .	Ossodat áimmaguššá maid NRK AS , Filmparken AS ja Norsk Tipping AS stáhta oamastanovddasvástádusa .
Avdelingen er delt i fire seksjoner .	Ossodat lea juhkkon njealjo sekšuvdnii .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Samfunns- og frivillighetsavdelingen	Servodat- ja eaktodáhtolašossodaga
Samfunns- og frivillighetsavdelingen har ansvaret for overordnet koordinering og samordning av statens forhold til frivillig sektor , forvaltning av tilskuddsordninger av sektorovergripende karakter på frivillighetsfeltet , løpende ansvar for strategiske grep for å styrke frivillig sektor , kultur og næring , inkludering og fattigdomstiltak , kultur i arbeidslivet , dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn , forvaltning og videreutvikling av tilskuddsordninger til trossamfunn utenfor Den norske kirke , frivilligsentralene , tilskuddsordninger for frivillig virke lokalt ( Frifond ) , Frivillighetsregisteret , Innsamlingsregisteret , utredninger , analyser , forskning og statistikkproduksjon .	Servodat- ja eaktodáhtolašossodaga ovddasvástádus lea bajimus dásis oktiiheivehit ja ovttasdoaimmahit stáhta oktavuođaid eaktodáhtolaš suorggis ja hálddašit doarjjaortnegiid eaktodáhtolaš doaimmaide mat gusket máŋgga suorgái . Ossodaga ovddasvástádus lea maid dađistaga čađahit strahtegalaš doaibmabijuid mat nannejit eaktodáhtolaš suorggi , kultuvrra ja ealáhusaid , searváidahttima ja geafivuođa eastadeami , kultuvrra bargoeallimis , gulahallama gaskal iešguđetlágán oskkuid ja eallinoainnuid , hálddašit ja viidáseappot ovddidit daid oskkuservviid doaibmaortnegiid mat eai gula Norgga girkui , eaktodáhtolašguovddážiid , doarjjaortnegiid báikkálaš eaktodáhtolaš doaimmaide ( Friddjafoandda ) , doaimmaid maid namat leat Frivillighetsregisteret ja Innsamlingsregisteret , čielggademiid , analysaid , dutkama ja statistihkaid ráhkademiid .
Telefon :	Telefovdna :
Faks :	Fáksa :
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 39	22 24 78 39
59 ( R5 )	Poastaadreassa : Postboks 8030 Dep. , 0030 Oslo Galledanadreassa : Akersgata 59 , Oslo
Avdelingssekretariatet	Ovdalatnjabálvalusat .
Ansvaret for samordnings- og koordineringsprosesser , utarbeidelse av budsjettforslag , oppfølging av årlige bevilgninger , virksomhetsplanlegging , etatsstyring , høringssaker , personalforvaltning og forkontoroppgaver	Juolludanreive BD vuolit etáhtaide ja fylkkamánniámmáhiidda .
Rådgiver Grete Haraldsdatter Haugdal	Stáda kártadoaimmahaga etáhtastivren .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdelingssekretariatet	Ossodatčállingoddi
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 01	22 24 59 01
Faks :	Fáksa :
22 24 27 59	22 24 27 59
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
Retningslinje , 31.01.2007	Láidestusat , 31.01.2007
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder	Šiehtadus Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskka suodjalan ­plána njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin
Dokumentet i pdf	Njuolggadusat PDF
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	Sámiin go lea eamiálbmot lea vuoigatvuohta konsulteret áššiin main sáhttá šaddat njuolga mearkkašupmi sidjiide .
For å sikre at arbeidet med vernesaker etter naturvernloven som berører samiske områder gjennomføres på en tilfredsstillende måte , er Miljøverndepartementet og Sametinget enige om å legge vedlagte retningslinjer for saksbehandling til grunn ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Vai sihkkarasto ahte bargu suodjalanáššiiguin mat gusket sámi guovlluide čađahuvvojit dohkálaš vugiin , lea Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi šaddan ovttaoaivilii ahte njuolggadusat mat leat mildosis biddjojuvvojit áššemeannudeami vuođđun konsultašuvnnaide stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Oslo , 31. januar 2007	Oslo , ođđajagimánu 31. b. 2007
Helen Bjørnøy miljøvernminister	Helen Bjørnøy birasgáhttenministtar
Aili Keskitalo sametingspresident	Aili Keskitalo Sámedikki presideanta
Innledning	Álggahus
Angjeldende retningslinjer for saksbehandling etter naturvernloven i samiske områder legger til grunn følgende :	Dáid áššemeannudannjuolggadusaide vuođđun luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin , leat :
Naturvernloven	Luonddusuodjalanláhka
Rundskriv T-3 99 / Saksbehandlingsregler etter naturvernloven	Johtočálus T-3 99 / Áššemeannudannjuolggadusat luonddusuodjalanlága mielde
Avtale om konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. juli 2005	Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyra ­šiehtadus mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnain suoidnemánu 1. b. 2005
Gjeldende veileder til avtalen om konsultasjonsprosedyrer .	Gustovaš oaivadus konsultašuvdnaprosedyrašiehtadussii
Internasjonale avtaler og forpliktelser [ 1 ]	Riikkaidgaskasaš šiehtadusat ja geatnegasvuođat [ 1 ]
§1 Formål :	§1 Ulbmil :
Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte konsultašuvnnat buot suodjalanevttohusaid oktavuođas luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin čađahuvvojit buriin jáhkuin ja dainna ulbmilin ahte juksat ovttaoaivilvuođa stáhta ja Sámedikki / sámi beroštupmiorganisa šuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid gaskka .
§2 Virkeområde :	§2 Doaibmaguovlu :
Retningslinjene gjelder for alle typer vern etter naturvernloven i fylkene Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke , og Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke .	Njuolggadusat gusket buotlágan suodjalemiide luonddusuodjalanlága mielde Finnmárkku , Romssa , Norlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkain , ja dasto Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros gielddain Mátta-Trøndelága fylkkas , ja Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal gielddain Hedemárkku fylkkas ja Surnadal ja Rindal gielddain Møre og Romsdal fylkkas .
For naturområder der det er enighet om at vern ikke får direkte betydning for samiske interesser trenger ikke disse retningslinjene følges .	Ii leat dárbu čuovvut dáid njuolggadusaid dakkár luondduguovlluid ektui gos lea ovtta ­mielalašvuohta ahte suodjaleames ii leat njuolga mearkkašupmi sámi beroštumiide .
§3 Informasjon :	§3 Diehtojuohkin :
Statlige myndigheter og Sametinget plikter å gi full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av verneplansaken .	Stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi leat geatnegasat addit ollislaš dieđuid buot áššái guoski beliin buot dásiin suodjalanplánaáššiid meannudeames .
Informasjon skal gis på en slik måte at det sikrer fremdriften i saken .	Diehtojuohkin galgá addojuvvot dainna lágiin ahte ášši ovddosjohtu sihkkarastojuvvo .
§4 Protokoll	§4 Beavdegirji :
Det skal føres protokoll fra alle konsultasjonsmøter mellom statlige myndigheter og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere på alle stadier i en verneplansak .	Buot konsultašuvdnačoahkkimiin stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki / sámi beroštupmi organisa šuvnnaid / sámi riekteoamasteaddjiid gaskka suodjalanplánašši buot dásiin galgá fievrriduvvot beavdegirji .
I protokollen skal det gis en kort redegjørelse for hva saken gjelder , synspunkter og konklusjon .	Beavdegirjjis galgá oanehaččat čilgejuvvot masa ášši guoská , oainnut ja konklušuvdna .
Utkast til protokoll skrives av statlig myndighet , og protokollen skal godkjennes både av statlig myndighet og Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Beavdegirjeevttohusa čállá stáhtalaš eiseváldi , ja beavdegirjji galget dohkkehit sihke stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi / sámi beroštupmiorganisa šuvnnat / sámi riekte oamas ­teaddjit .
Unntaksvis kan partene bli enige om å ikke føre særskilt protokoll for rene informasjonsmøter .	Áššeoasálaččat sáhttet spiehkastit jos leat ovttaoaivilis ahte ii fievrriduvvo beavdegirji seiva diehtojuohkinčoahkkimiin .
§5 Behandlingsprosess :	§5 Meannudanproseassa :
Det er fylkesmannen , Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag etter naturvernloven .	Fylkkamánnis , Luondduhálddašan direktoráhtas ja Birasgáhttendepartemeanttas dat lea ovddas ­vástádus plánaáššiiguin bargat ja ráhkkanahttit suodjalanevttohusa luonddusuodjalan ­lága mielde .
§ 5.1 Saksbehandling på lokalt- / regionalt nivå .	§ 5.1 Áššemeannudeapmi báikkálaš- / guovlulaš dásis .
1 .	1 .
Staten v / vedkommende fylkesmann skal så tidlig som mulig informere Sametinget om planer om oppstart av verneplanarbeid .	Stáhta guoskevaš fylkkamánni bokte galgá nu árrat go vejolaš dieđihit Sámediggái plánaid birra suodjalanplánabarggu álggaheames .
Sametinget skal deretter så raskt som mulig innenfor en ramme på 3 uker gi tilbakemelding til vedkommende fylkesmann om det er ønskelig å gjennomføre konsultasjoner .	Dan maŋŋá galgá Sámediggi nu johtilit go vejolaš golmma vahku áigerámma siste dieđihit guoskevaš fylkkamánnii leago sávaldat čađahit konsultašuvnnaid .
Fylkesmannen skal deretter drøfte og søke å komme til enighet med Sametinget om en hensiktsmessig , praktisk organisering av verneplanprosessen på lokal- / regionalt nivå slik at samiske interesser blir ivaretatt på en praktisk og konstruktiv måte .	Fylkkamánni galgá dan maŋŋá guorahallat ja geahččalit boahtit ovtta ­oaivilii Sámedikkiin movt lea ulbmillaš ja movt geavatlaččat organiseret suodjalanplána ­proseassa báikkálaš- / guovlulaš dásis nu ahte sámi beroštumit gozihuvvojit geavatlaš ja konstruktiiva vugiin .
Formell melding om oppstart av verneplanarbeidet skal først kunne foretas etter at disse drøftingene er avsluttet .	Formalalaččat sáhttá suodjalanplánabarggu álggaheames dieđihuvvot easkka maŋŋá go dát guorahallamat leat loahpahuvvon .
Dersom det ansees hensiktsmessig av en av partene skal fylkesmannen opprette et eget arbeidsutvalg som skal bistå fylkesmannen i verneplanarbeidet .	Jos muhtun áššeoasálačča mielas lea ulbmillaš , de galgá fylkkamánni ásahit sierra bargo ­lávdegotti mii galgá veahkehit fylkkamánni suodjalanplánabarggus .
Arbeidsutvalget skal sammensettes med bl.a. representanter fra berørte samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere .	Bargolávdegotti čoahkádusas galget leat earret eará guoskevaš sámi beroštupmiorganisa šuvnnaid / sámi riekte oamas ­teaddjiid ovddasteaddjit .
Arbeidsutvalgets mandat og sammensetning fastsettes av fylkesmannen etter konsultasjoner med Sametinget .	Bargolávdegotti mandáhta ja čoahkkádusa mearrida fylkka ­mánni konsultašuvnnaid maŋŋá Sámedikkiin .
Arbeidsutvalget skal kunne fremme forslag om særskilte utredninger for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag i spørsmålet om vern og andre spørsmål som trenger nærmere klargjøring på dette stadiet i saksbehandlingen , og som har betydning for vernespørsmålet .	Bargolávdegoddi galgá sáhttit ovddidit evttohusa sierranas čielggadusaid hárrái vai sihkkarastojuvvošii buoremus vejolaš mearrádus ­vuođđu gažaldagain mat gusket suodjalan ja eará áššiide maid lea dárbu lagabui čilget dien dási áššemeannu ­deames ja main lea mearkkašupmi suodjalanáššái .
Dersom partene ikke blir enige om konsultasjonsprosedyren , herunder utredningsbehovet , skal fylkesmannen bringe saken inn for Direktoratet for naturforvaltning .	Jos áššeoasálaččat eai šatta ovttaoaivilii konsultašuvdnaprosedyra hárrái , maiddái čielggadus ­dárbbu hárrái , de galgá fylkkamánni doalvut ášši Luondduhálddašan direktoráhtii .
Om nødvendig kan Direktoratet bringe Miljøverndepartementet inn i saken .	Jos lea dárbu , de sáhttá Direktoráhta doalvut ášši Birasgáhttendepartementii .
2 .	2 .
Fylkesmannen skal i henhold til rundskriv T-3 99 / II Vernearbeidet pkt. 1 – 4 utarbeide et forslag til verneplan og gjennomføre konsultasjonsmøter mv. med Sametinget / samiske interesseorganisasjoner / samiske rettighetshavere etter de retningslinjer som statlige myndigheter og Sametinget er blitt enige om under pkt. 1 .	Fylkkamánni galgá johtučállosa T-3 99 / II Suodjalanbargu čk. 1 – 4 ektui ráhkadit suodjalan ­plánaevttohusa ja čađahit konsultašuvdnačoahkkimiid j.d. . Sámedikkiin / sámi beroštupmiorganisa šuvnnaiguin / sámi riekteoamasteaddjiiguin daid njuolggadusaid mielde maid hárrái stáhta eiseválddit ja Sámediggi leat šaddan ovttaoaivilii čuoggás 1 .
I vernesaker som berører samiske områder skal , med mindre ikke annet blir omforent , lokal- / regional og sentral høring gjennomføres i to atskilte omganger slik at Sametinget får anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner- / lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og / eller avgir uttalelse til verneforslaget .	Suodjalan ­áššiin mat gusket sámi guovlluide galget , jos eará ii sohppojuvvo , čađahuvvot báikkálaš- / guovlulaš ja guovddáš gulaskuddamat guovtti sierra vuorus nu ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa oahpásmuvvat sámi organisa šuvnnaid / - servviid ja sámi riekteoamas ­teaddjiid oainnuide ovdalgo Sámediggi ieš konsulteregoahtá stáhtalaš eiseválddiiguin ja/dahje buktá cealkámuša suodjalanevttohussii .
3 .	3 .
Dersom det oppstår uenighet mellom fylkesmannen og samiske interesser i arbeidsutvalget jf pkt.1 , skal fylkesmannen i høringsmaterialet redegjøre for de ulike standpunktene .	Jos šaddá sierramielalašvuohta fylkkamánni ja sámi beroštumiid gaskkas bargolávdegottis gč. čuoggá 1 , de galgá fylkkamánni gulaskuddanávdnasis selvehit daid iešguđet oainnuid .
Dersom flertallet i arbeidsutvalget krever det , eller at flertallet av de samiske representantene i arbeidsutvalget krever det , skal fylkesmannen sammen med sitt eget høringsforslag legge fram for høring alternativ ( e verneforslag .	Jos bargolávdegotti eanetlohku gáibida , dahje jos sámi ovddasteddjiid eanetlohku bargolávde ­gottis gáibida , de galgá fylkkamánni ovttas iežas gulaskuddanevttohusain ovddidit gulas ­kuddamii molssaevttolaš suodjalanevttohusa ( id ) .
4 .	4 .
Fylkesmannens faglige innstilling i vernesaken er offentlig og skal sendes videre til Direktoratet for naturforvaltning .	Fylkkamánni fágalaš árvalus suodjalanáššiin lea almmolaš ja dat galgá sáddejuvvot viidá ­seappot Luondduhálddašan direktoráhtii .
Av saksdokumentene skal det fremgå på hvilke punkter det er enighet mellom statlige myndigheter på regionalt nivå og samiske interesser og på hvilke punkter det er uenighet .	Áššebáhpiriin galgá oidnot makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta guovlulaš dási stáhtalaš eiseválddiid ja sámi beroštumiid gaskka ja makkár čuoggáin lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter framgå .	Dakko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikki árvvoštallamat ja oainnut leat ovddihuvvon .
Dersom det er lagt fram et eget alternativt forslag fra arbeidsutvalget under høringen , skal dette forslaget omtales nærmere sammen med innkomne merknader til forslaget .	Jos bargolávdegoddi lea ovddidan sierra molssaevttolaš evttohusa gulaskuddamis , de galgá dat evttohus válddahallojuvvot lagabui ovttas sisaboahtán mearkkašumiiguin evttohussii .
5 .	5 .
Enighet på dette stadiet i saksbehandlingen legges til grunn for den videre behandling av saken .	Ovttamielalašvuohta dán dási áššemeannudeames biddjojuvvo vuođđun ášši viidáseappot meannudeapmái .
I særskilte tilfeller kan det være grunnlag for at fylkesmannen ønsker justeringer i forhold til oppnådd enighet mellom fylkesmannen og samiske interesser .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá leat ágga ahte fylkkamánni háliida muddet dan ovttamielalašvuođa mii lei šaddan fylkkamánni ja sámi beroštumiid gaskka .
Fylkesmannen skal da orientere Sametinget , slik at Sametinget kan få anledning til å respondere på endringer som foretas , og komme med sine merknader som skal tas inn i fylkesmannens endelige tilrådning .	Fylkkamánni galgá dalle dieđihit Sámediggái , vai Sámediggi sáhttá oažžut vejolašvuođa dávistit rievdadu ­saide mat dahkkojuvvojit , ja buktit mearkkašumiiddis mat galget váldojuvvot mielde fylkka ­mánni loahpalaš árvalussii .
§ 5.2 Saksbehandling på sentralt nivå .	§ 5.2 Áššemeannudeapmi guovddáš dásis .
1 .	1 .
Direktoratet for naturforvaltning forestår høring på sentralt nivå , jf rundskriv T-3/99 , II Vernearbeidet pkt. 5 .	Luondduhálddašan direktoráhta jođiha gulaskuddama guovddáš dásis , gč. johtučállosis T-3/99 , II Suodjalanbargu čk. 5 .
Direktoratet skal så tidlig som mulig kontakte Sametinget for avtale om konsultasjoner .	Direktoráhta galgá nu johtilit go vejolaš váldit oktavuođa Sámedikkiin ja šiehtadit konsultašuvnnaid .
Dersom direktoratet planlegger å sende ut på sentral høring et verneforslag som inneholder andre delforslag enn det som fremkommer av fylkesmannens tilrådning og / eller der det må antas at forslaget kan være i strid med samiske interesser , skal det åpnes for konsultasjoner med Sametinget .	Jos direktoráhta pláne sáddet guovddáš gulas ­kuddamii suodjalanevttohusa mas leat eará oasseevttohusat go mat bohtet ovdan fylkkamánni árvalusas ja/dahje dalle go lea jáhkku ahte evttohus sáhttá leat vuostálaga sámi beroštupmái ­guin de galgá rahppojuvvot konsultašuvdnavejolašvuohta Sámedikkiin .
I høringsmaterialet skal det redegjøres for Sametingets og direktoratets oppfatninger dersom det ikke oppnås enighet mellom partene i forkant av den sentrale høringen .	Gulaskuddanávdnasis galgá selvehuvvot Sámedikki ja direktoráhta oaidnu , jos ii leat šaddan ovttamielalašvuohta áššeoasálaččaid gaskka ovdal guovddáš gulaskuddama .
Dersom det i arbeidsutvalget fremmes flere forslag , jf § 5.1. punkt 3 , skal også disse sendes på sentral høring .	Jos bargolávdegoddi ovddida máŋga evttohusa , gč. § 5.1 , čk. 3 , de galget dat maiddái sáddejuvvot guovddáš gulaskuddamii .
2 .	2 .
Før endelig tilrådning sendes fra direktoratet til departementet skal direktoratet avklare med Sametinget om det er behov for ytterligere konsultasjoner .	Ovdalgo loahpalaš árvalus sáddejuvvo direktoráhtas departementii , de galgá direktoráhta čielggadit Sámedikkiin ahte leago dárbu eanet konsultašuvnnaide .
Uavhengig av om det gjennomføres egen konsultasjonsrunde eller ikke , skal det i direktoratets tilrådning redegjøres for på hvilke punkter det er enighet mellom direktoratet og Sametinget og på hvilke punkter det er uenighet .	Beroškeahttá das ahte čađahuvvogo sierra konsultašuvdnavuorru vai ii , de galgá direktoráhta árvalusas selvehuvvot makkár čuoggáin lea ovttamielalašvuohta direktoráhta ja Sámedikki gaskka ja makkár čuoggáin fas lea sierramielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter komme klart fram i innstillingen .	Dokko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikki árvvoštallamat ja oainnut boahtit čielgasit ovdan árvalusas .
§ 5.3 Behandlingen i Regjeringen	§ 5.3 Ráđđehusa meannudeamit
1 .	1 .
Miljøverndepartementet foretar klargjøring for den politiske behandling av vernesaken , jf rundskriv T-3/99 , II Vernearbeidet pkt. 6 .	Birasgáhttendepartemeanta čielggada suodjalanášši politihkalaš meannudeami , gč. johto ­čállosis T-3/99 , II Suodjalanbargu čk. 6 .
Vedtak om vern skal treffes av Kongen i statsråd .	Suodjalanmearrádusa galgá Gonagas stáhtaráđis dahkat .
Departementet skal som ledd i dette arbeidet ta kontakt med Sametinget og avklare nærmere spørsmålet om ytterligere konsultasjoner ; eventuelt avtale nærmere om hvordan slik konsultasjon skal skje .	Departemeanta galgá oassin dán barggus váldit oktavuođa Sámedikkiin ja čielggadit lagabui ášši eanet konsultašuvnnaid hárrái ; vejolaččat šiehtadit lagabui movt dákkár konsulta ­šuvdna galgá dahkkojuvvot .
Det kan være aktuelt med en egen konsultasjon i etterkant av foreleggelsen før departementet avslutter sitt arbeid med saken før endelig beslutning i Regjeringen .	Sáhttá leat maid dárbu čađahit sierra konsultašuvnna maŋŋá ovddiheami ja ovdalgo departemeanta loahpaha barggus áššiin ja ovdalgo Ráđđehus dahká loahpalaš mearrádusa .
Det skal alltid gis anledning til et slikt avsluttende konsultasjonsmøte dersom det etter departementsforeleggelsen ligger an til endringer av det statlige myndigheter og Sametinget tidligere har hatt en felles oppfatning om .	Álohii galgá addojuvvot vejolašvuohta doallat dán lágan loahpaheaddji konsultašuvdna ­čoahkkima jos maŋŋá departemeanttas ovddiheami šaddet rievdadusat dan ektui mas stáhtalaš eiseválddiin ja Sámedikkis ovdal lea leamaš oktasaš oaidnu .
Det skal gis tilstrekkelig tid til reelle konsultasjoner , men ikke slik at dette medfører en unødvendig forlengelse av saksbehandlingsprosedyren .	Duohta konsultašuvnnaide galgá addojuvvot doarvái áigi , muhto ii nu ahte dat joavdelasat ájiha áššemeannudanprosedyraid .
2 .	2 .
Det skal i foredraget til kgl.res. under et særskilt punkt fremgå på hvilke punkter det er enighet mellom Miljøverndepartementet og Sametinget og på hvilke punkter det er uenighet .	Gonagaslaš resološuvnna sáhkavuorus galgá sierra čuoggás ovdanboahtit makkár čuoggáin lea ovtta ­mielalašvuohta Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka ja makkár čuoggáin lea sierra ­mielalašvuohta .
Der det er uenighet skal Sametingets vurderinger og standpunkter fremgå .	Dokko gokko lea sierramielalašvuohta galget Sámedikkit árvvoštallá ­mat ja oainnut boahtit ovdan .
§ 5.4 .	§ 5.4 .
Det er Direktoratet for naturforvaltning som har myndigheten til å godkjenne forvaltningsplaner .	Bargu hálddašanplánain . Luondduhálddašan direktoráhtas dat lea váldi dohkkehit hálddašanplánaid .
Arbeidet med slike planer skal følge disse saksbehandlingsreglene §§ 1 – 5.2 .	Barggus dákkár plánaiguin čuvvojuvvojit dát áššemeannudannjuolggadusat §§ 1 – 5.2 .
§ 6 Forvaltning	§ 6 Hálddašeapmi
Det er vernebestemmelsene for verneområdet som fastsetter hvem som skal være forvaltningsmyndighet av verneområdet , og om det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområder .	Suodjalanguovllu suodjalanmearrádusat dat mearridit gii galgá leat suodjalanguovllu háldda šan ­váldi ja galgágo ásahuvvot ráđđeaddi lávdegoddi suodjalanguovlluid hálddašeapmái .
Forvaltningsmyndigheten skal påse at samiske interesser blir ivaretatt på en god måte og at utformingen av forvaltningsregimet skal skje i samsvar med konsultasjonsavtalen mellom staten og Sametinget .	Hálddašanváldi galgá fuolahit ahte sámi beroštumit gozihuvvojit buori vuogi mielde ja ahte hálddašanregime árvalus dávista stáhta ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdna šiehta ­dussii .
[ 1 ] Særlig i henhold til ILO-Konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter , art. 1 og 27 og FNs konvensjon om biologisk mangfold .	[ 1 ] Erenoamážit ; ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái , art. 1 ja 27 ja ON biologalaš šláddjivuođa konvenšuvdna .
Pressemelding , 06.09.2010	Preassadieđáhus , 06.09.2010
Nr. : 108/10	Nr. : 108/10
Undertegning av avtale mellom Norge og Russland	Norga ja Ruošša vuolláičálliba šiehtadusa
Avtalen mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet vil bli undertegnet i Murmansk 15. september 2010 .	Šiehtadus Norgga ja Ruošša mearrarájá geassima hárrái ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis galgá vuolláičállojuvvot Murmánskkas čakčamánu 15. beaivvi 2010 .
Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedjev vil være til stede under undertegningen , som vil bli foretatt av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja presideanta Dmitrij Medvedjev galgaba oasálastit vuolláičállin dilálašvuođas , ja olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre ja Sergej Lavrov galgaba vuolláičállit šiehtadusa .
– Jeg er glad for at vi så raskt kan undertegne avtalen .	- Mun lean hui ilus go mii ná johtilit sáhttit vuolláičállit šiehtadusa .
Det er historisk at vi etter så mange år med forhandlinger har kommet til enighet i det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dat lea historjjálaš go mii dál maŋŋil máŋggaid jagiid šiehtadallamiiguin leat ovttaoaivilis Norgga ja Ruošša gaskasaš deháleamos čoavddekeahtes áššis , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Avtalen vil avklare den maritime grensen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet .	Šiehtadus galgá čielggadit mearrarájá Norgga ja Ruošša gaskkas Barentsábis ja Buollaábis .
Den inneholder også bestemmelser om videreføring av fiskerisamarbeidet og samarbeid om forvaltningen av eventuelle petroleumsressurser som strekker seg over avgrensningslinjen .	Dat sisttisdoallá maid mearrádusaid mo joatkit guolástussuorggi ovttasbarggu ja mo ovttasbargat hálddašit vejolaš petrolearesurssaid mat gártet leat juohkolinnjá guktui beallai .
Avtalen vil etter undertegning bli forelagt Stortinget og den russiske dumaen for godkjenning .	Šiehtadus galgá maŋŋil vuolláičállima sáddejuvvot dohkkeheapmái Stuoradiggái ja ruošša dumai .
Den vil bli offentliggjort ved undertegningen .	Šiehtadus almmuhuvvo vuolláičáledettiin .
Praktiske detaljer : Det er lagt opp til at undertegningsseremonien finner sted om ettermiddagen ( russisk tid ) i Murmansk .	Praktihkalaš dieđut : Lea mearriduvvon ahte vuolláičállin dilálašvuohta dáhpáhuvvá veaigin ( ruošša áigi ) Murmánskkas .
Nærmere informasjon om program , tidspunkt og sted vil bli gitt så snart dette er avklart med russiske myndigheter .	Eanet dieđut prográmma , áiggi ja báikki birra almmuhuvvojit nu johtilit go dat leat čielggaduvvon ruošša eiseválddiiguin .
Nordmenn som skal til Russland må ha visum .	Norgalaččat geat háliidit vuolgit Ruššii , fertejit háhkat alcceseaset visuma .
Journalister som ønsker å være tilstede i Murmansk , bes meddele dette til Statsministerens kontor på innen onsdag 8. september kl. 12.00 .	Journalisttat geat háliidit oasálastit Murmánskkas , fertejit dan almmuhit Stáhtaministara kantuvrii , ovdal čakčamánu 8. beaivvi dii. 12.00 .
Ved spørsmål kan Statsministerens kontor kontaktes på telefon 22 24 40 07 .	Jos ležžet gažaldagat , de sáhttá váldit oktavuođa Stáhtaministara kantuvrrain , tlf. 22 24 40 07 .
I tillegg må visum søkes i den russiske ambassaden på vanlig måte .	Dasa lassin ferte visuma ohcat ruošša ambassádas dábálaš vuogi mielde .
En samlet liste over påmeldte norske journalister vil bli sendt til russisk UD for akkreditering og grunnlag for visumutstedelse .	Listu mas leat buot journalisttaid namat sáddejuvvo ruošša ODii duođašteapmái ja dat lea vuođđun visumjuolludeapmái .
Baneseksjonen ( BS )	Bánasekšuvdna
Saker som angår skinnegående transport og taubaner .	Áššit mat gusket stielgomanni fievrruide ja báddeluottaide .
Rammevilkår for jernbanesektoren . Etatsstyring av Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn .	Ruovdemáđidoaimmahaga ( Jernbaneverket ) ja Stáhta ruovdemáđibearráigeahču ( Statens jernbanetilsyn ) etáhtastivren .
Forvaltning av statens eierinteresser i NSB AS og BaneService AS .	Hálddašit stáhta oamasteaddjiberoštumiid NSB AS:as ja BaneService AS:as .
Budsjett- og økonomisaker , forhandlinger om statlig kjøp av persontrafikktjenester på jernbanen .	Bušeahtta- ja ekonomiijaáššit , stáhta šiehtadallamat oastit olmmošfievrredanbálvalusaid ruovdemáđiijas .
Analyser og utredninger vedrørende jernbanesektoren , internasjonale jernbanespørsmål , tilsynsoppgaver , langtidsplaner , lov- og forskriftsarbeid i banesektoren og andre juridiske og administrative saker .	Guorahallamat ja čielggadeamit mat gusket ruovdemáđisektorii , riikkaidgaskasaš ruovdemáđigažaldagat , bearráigeahččobarggut , bánasuorggi guhkesáigeplánat , láhka- ja láhkanjuolggadusbarggut ja eará juridihkalaš ja hálddahuslaš áššit .
Baneseksjonen	Oktavuođadieđut :
Kontaktinformasjon	Bánasekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 08	22 24 56 08
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 12	Nr. : 12
Bærekraftig landbruk	Ceavzilis eanandoallu
Natur i balanse er et mål i seg selv og en nødvendig forutsetning for all landbruksnæring .	Luondu balánssas lea iešalddis mihttomearri ja lea dárbbašlaš eaktun buot eanandoalloealáhusaide .
For å sikre at dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat , energi og virke fra skogen må landbruket drives på en miljømessig bærekraftig måte .	Sihkkarastin dihte ahte dálá álbmogis ja boahtteáiggi buolvvain lea gávdnamis doarvái ja sihkkaris biebmu , energiija ja vuovddis muorat , de eanandoalu ferte doaimmahit birasceavzilis lági mielde .
Ressursene må utnyttes i tråd med deres tåleevne og i et positivt samspill med naturen .	Resurssaid galgá ávkkástallat dan vuođul man ollu dat girdet ja positiivvalaš ovttasdoaibmamis luondduin .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Norsk skog og jord er store karbonlagre , og råstoff fra skogen kan erstatte fossilt brensel .	- Norgga vuovddit ja eatnamat leat stuora kárbonvuorkkát , ja vuovddi álgoávdnasat sáhttet geavahuvvot fossiilla boaldámušaid sadjái .
Landbruket skal på denne måten være en del av løsningen på klimautfordringene , sier Lars Peder Brekk .	Eanandoallo galgá maiddái dainna lágiin leat fárus čoavdime dálkkádathástalusaid , dadjá Lars Peder Brekk .
Miljøgoder Landbruket har en viktig rolle som produsent av miljøgoder- og tjenester for samfunnet , spesielt viktig er skogens og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng , bevaring av biologisk mangfold og stell av kulturlandskap .	Birasbuorit Eanandoalus lea dehálaš doaibma go servodahkii buvttada birasburiid- ja bálvalusaid , earenoamáš dehálaš lea vuovddi ja eatnama doaibma kárbonvuorkán dálkkádatoktavuođas , ja seailluhit biologalaš valljivuođa ja dikšut kultureanadagaid .
Reindriftspolitikken bygger på en på en tredelt målsetting om økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft , der økologisk bærekraft står sentralt .	Boazodoallopolitihkka lea huksejuvvon golmmaoasat mihttomeari ala , ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa , mas deattuha ekologalaš ceavzilvuođa .
Økologisk matproduksjon har en naturlig plass i Norge , både i et miljøperspektiv og for å sikre mangfold til forbrukeren .	Ekologalaš biebmobuvttadeamis lea lunddolaš sadji Norggas , sihke birasperspektiivvas ja vai sihkkarastá máŋggabealátvuođa geavaheaddjái .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Vurdere behov for forsterkede juridiske virkemidler for å redusere jordbrukets miljøbelastning ytterligere .	Árvvoštallat dárbbu nannejuvvon juridihkalaš gaskaomiide vai geahpida eanandoalu birasčuozahusaid vel eambbo .
Redusere avrenning og tilførsel av næringsstoffer til vann .	Geahpedit ealáhatstoffaid siigama ja beassama čáhcái .
Det skal legges til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket .	Vuovdedoalus galgá láhčit dili nu ahte lea eambbo mearrediđolaš birasárjjaid dáfus .
Kunnskap om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier vil bli sammenstilt og offentliggjort i en årlig rapport Bærekraftig skogbruk – næring og miljø .	Máhtolašvuohta vuovde- ja birasárvvuid dili ja ovdánanbeliid birra ovttastahttojuvvo ja almmuhuvvo jahkásaš raporttas , Ceavzilis vuovdedoallu - ealáhus ja biras .
Arbeide for at 15 pst av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020 .	Bargat dan ala ahte 15 proseantta biebmobuvttadeamis ja biebmogeavaheamis galgá leat ekologalaš jagis 2020 .
Lønnsom grasbasert matproduksjon og beiting skal fortsatt være hovedvirkemidlet for å bruke grasarealene og hindre gjengroing .	Gánnáhahtti dási vuođul biebmobuvttadeapmi ja guohtun galget ain leat váldogaskaoapmin vai suoidneareálat geavahuvvojit ja eai šatta fas meahccin .
For å kunne ivareta utsatte arealer bør dagens produksjonskrav i kulturlandskapstilskuddet avvikles .	Dálá kultureanadatdoarjaga gáibádusaid berre heaittihit , vai sáhttá váldit vára uhkiduvvon areálain .
Det betyr at arealene må holdes i hevd og enten høstes , beites eller slås minst én gang pr vekstsesong .	Dat mearkkaša ahte areálaid ferte geavahit , juogo šattuid čohkket doppe , elliid diktit guohtut dahje láddjet unnimusat oktii juohke šaddanáigodagas .
Øke kunnskapen om teknologi , drift og organisering knyttet til biogassproduksjon for å redusere kostnadene og øke lønnsomheten .	Lasihit máhtolašvuođa teknologiija , doaimma ja organiserema birra biogássabuvttadeami dáfus vai geahpida goluid ja lasiha gánnáhahttima .
Bevare og videreutvikle landbrukets genetiske mangfold med sikte på klimatilpasning og økte klimagevinster .	Bisuhit ja viidáset ovdánahttit eanandoalu genehtalaš máŋggabealátvuođa dálkkádatheiveheami ja eanet dálkkádatvuoittuid áigumuša váras .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 8	Nr. : 8
Bærekraftig reindrift	Ceavzilis boazodoallu
Regjeringen vil sikre en bærekraftig reindrift med et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget , reduserte tap og økt produksjon .	Ráđđehus áigu ceavzilis boazodoalu sihkkarastit boazologuin mii lea heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui , geahpeduvvon vahágiiguin ja eanet buvttademiin .
I områder med for høyt reintall må reintallet reduseres .	Ferte geahpedit boazologu guovlluin gos lea beare alla boazolohku .
Regjeringen vil forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene .	Ráđđehus áigu boazodoallopolitihkalaš gaskaomiid ealáhusbeali nannet .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Reinkjøtt har et langt større markedspotensiale enn det som i dag blir tatt ut .	- Bohccobierggus leat mihá stuorát márkanvejolašvuođat go dat mii dál ávkkástallojuvvo .
Det er viktig at næringen øker sin innsats med produktutvikling og markedsføring , sier Lars Peder Brekk .	Lea dehálaš ahte ealáhus bidjá eanet návccaid buvttaovdánahttimii ja márkanfievrredeapmái , dadjá Brekk .
- Reinkjøtt er en arktisk delikatesse og er noe av det mest eksklusive og spennende kjøttet Norge kan by på .	- Bohccobiergu lea arktalaš hersko ja lea okta dain buot eanemus earenoamáš ja gelddolaš biergguin maid Norga sáhttá fállat .
Få , om noen kjøttslag har en slik historie å fortelle som reinkjøttet , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Leat oba unnán eará biergosorttat , jus fal leažžá oktage , main lea dakkár historjá muitalit go bohccobierggus , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Reintall tilpasset beitegrunnlaget I deler av Finnmark har det over tid vært mer rein enn det er beite til .	Boazolohku heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui Muhtin báikkiin Finnmárkkus lea guhkit áigge leamašan eanet boazu go masa gávdno guohtuneanan .
Å fastsette et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er derfor en prioritert oppgave for reindriften , og for myndighetene .	Vuoruhuvvon bargu boazodollui ja eiseválddiide lea danin mearridit boazologu mii lea heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui .
Reinbeitedistriktene har utarbeidet bruksregler med forslag til øvre reintall , som skal godkjennes av Reindriftstyret .	Orohagat leat ráhkadan doaibmanjuolggadusaid ja evttohan alimus boazologu maid Boazodoallostivra galgá dohkkehit .
I dag har nesten samtlige distrikt fått godkjent , eller fastsatt et øvre reintall av Reindriftsstyret .	Dál leat measta buot orohagat ožžon Boazodoallostivrras dohkkehuvvot , dahje mearriduvvot alimus boazologu .
Dette arbeidet skal være ferdig innen utgangen av året .	Dát bargu galgá geargan dán jagi lohppii . servodaga .
- Det er svært viktig at vi raskest mulig får et reintall tilpasset beitegrunnlaget .	- Lea dehálaš farggamusat oažžut boazologu mii lea heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui .
Det er først og fremst viktig for å sikre beitegrunnlaget for fremtiden .	Lea vuosttažettiin ja ovddemus dehálaš sihkkarastit boahtteáigái guohtuneatnamiid .
Videre er det viktig for næringens legitimitet og forståelse i samfunnet , og for reindriftens fremtid som en viktig samisk kulturbærer og levemåte , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Viidáset dat lea dehálaš ealáhusa legitimitehtii ja áddejupmái servodagas , ja boazodoalu boahtteáigái lea dehálaš sámi kulturguoddin ja eallinvuohkin , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Bygge reindriftspolitikken på en tredelt målsetting om økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft der økologisk bærekraft står sentralt .	Hukset boazodoallopolitihka golmmaoasat mihttomeari ala , ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa , mas deattuha ekologalaš ceavzilvuođa .
Arbeide for en bedre sikring av reindriftens arealer .	Bargat dan ala ahte buorebut sihkkarastit boazodoalu areálaid .
Sikre en bærekraftig reindrift gjennom tilpasset reintall , reduserte tap og økt produksjon .	Sihkkarastit ceavzilis boazodoalu heivehuvvon boazologuin , geahpeduvvon vahágiiguin ja eanet buvttademiin .
I områder med for høyt reintall må reintallet reduseres .	Boazologu ferte geahpidit guovlluin gos lea beare olu boazu .
Forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene .	Boazodoallopolitihkalaš gaskaomiid ealáhusbeali nannet .
Bidra til en stabil markedssituasjon for å sikre næringsgrunnlaget for reindriften .	Váikkuhit dássedis márkandillái vai boazodollui sihkkarastá ealáhusvuođu .
Forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge .	Álkidahttit ja beavttálmahttit boazodoalu almmolaš hálddašeami Norggas .
Områdestyrene er foreslått avviklet og områdekontorene er foreslått overført til fylkesmannen .	Guovllustivrraid leat evttohan heaittihit ja guovllukantuvrraid leat evttohan sirdit fylkkamánni hálddašeapmái .
Fremme forslag om å gi jordskifteretten kompetanse til å avklare rettighetsmessige forhold internt i reindriften .	Ovddidit evttohusa ahte eanajuohkinriektái addit gelbbolašvuođa čielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigatvuohtagažaldagaid .
Invitere næringen til et samarbeid om reiselivsbasert næringsvirksomhet og program for blant annet læringsbaserte tjenester i reindriften .	Ealáhusa bovdet ovttasbargat mátkeealáhusvuđđosaš ealáhusdoaimmaiguin ja prográmma ea. ea oahppanvuđot bálvalusaide boazodoalus .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Barentssamarbeidet	Barentsovttasbargu
Innenfor Barentssamarbeidet har urfolksspørsmål en viktig plass .	Álgoálbmotáššit leat dehálaččat Barentsovttasbarggus .
I Barentsregionen lever tre urfolk - samer , nenetser og vepsere .	Barentsguovllus ellet golbma álgoálbmoga - sámit , nenjehcat ja vepselaččat .
Få steder i verden er det et så nært samarbeid urfolkene i mellom , på tvers av landegrensene .	Ii galli sajis máilmmis leat ná lagaš ovttasbargu gaskal álgoálbmogiid , riikkarájáid rastá .
Det er også nær kontakt til regjeringsnivået i deltakerlandene Norge , Sverige , Finland og Russland .	Buorre oktavuohta lea maiddái gaskal oassálasti riikkaid Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša ráđđehusdásis .
Representanter for urfolk deltar på alle felter innen Barentssamarbeidet .	Álgoálbmogiid ovddasteaddjit oassálastet Barentsovttasbarggu buot osiide .
Det er opprettet et eget regionalt samarbeidsorgan mellom urfolkene .	Lea ásahuvvon sierra álgoálbmogiid gaskasaš regionála ovttasbargoorgána .
I 1999 utarbeidet urfolksgruppen en handlingsplan for urfolkene i Barentsregionen .	1999 ráhkadii álgoálbmotjoavku doaibmaplána Barentsguovllu álgoálbmogiidda .
Prioriterte oppgaver er tiltak for å styrke og bevare urfolkenes språk , kultur , deres tradisjonelle nærings- og håndverksvirksomhet , samt arbeide for økonomisk utvikling .	Vuoruhuvvojit dakkár doaibmabijut mat galget nannet ja bisuhit álgoálbmogiid giela , kultuvrra , sin árbevirolaš ealáhus- ja duodjedoaimmaid , ja vel ovdánahttit sin ekonomiija .
Forbedring av levekår og helse for urfolkene på russisk side er en annen viktig oppgave .	Ruošša álgoálbmogiid eallindilálašvuođaid ja dearvvašvuođa buorideapmi lea eará dehálaš bargamuš .
Urfolksamarbeidet i Barentsregionen er et regionalt samarbeid som foregår på urfolkenes egne premisser .	Barentsguovllu álgoálbmotovttasbargu lea regionála ovttasbargu mii čađahuvvo álgoálbmogiid eavttuid vuođul .
Sametinget på norsk side og norske kommuner med samisk befolkning spiller en aktiv rolle .	Norgga Sámediggi ja Norgga gielddat main sámit ásset , barget árjjalaš oassálastin .
Fra statlig side støttes arbeidet gjennom finansiering av tiltak og prosjekter , og ved at urfolkene blir hørt i alle viktige samarbeidsspørsmål .	Stáhta doarju barggu doaibmabijuid ja prošeavttaid ruhtademiin , ja dan láhkai ahte álgoálbmogat besset buktit iežaset oaiviliid buot dehálaš ovttasbargoáššiin .
Barentsrådet vedtok på sitt møte i mars 1999 å inkludere ungdomspolitikk som et av sine utviklingsområder .	Barentsráđđi mearridii iežas čoahkkimis njukčamánus 1999 bidjat nuoraidpolitihka ge iežas ovddidansuorgin .
I juni 1999 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de departementene i Finland , Russland , Sverige , Danmark , Island og Norge som har ansvaret for ungdomspolitiske spørsmål .	Geassemánus 1999 ásahuvvui bargojuogus mas leat Suoma , Ruošša , Ruoŧa , Danmárkku , Islándda ja Norgga ovddasteaddjit ja mas galgá leat ovddasvástádus nuoraidpolitihkalaš áššiin .
Det er også etablert nettverk for samarbeid mellom ungdomsorganisasjoner og grupper i regionen ( Barents Regional Youth Forum ) .	Lea maiddái vuođđuduvvon ovttasbargofierpmádat gaskal reiuvnna nuoraidorganisašuvnnaid ja - joavkkuid ( Barents Regional Youth Forum ) .
Urfolksungdom har egne representanter i nettverket .	Álgoálbmotnuorain leat sierra ovddasteaddjit fierpmádagas .
En handlingsplan ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i mai 2001 .	Nuoraidkonferánsa mearridii doaibmaplána Romssas miessemánus 2001 .
Gjennom handlingsplanen skal det stimuleres til samarbeidsprosjekter i Barentsregionen , spesielt til samarbeid mellom urfolksungdom .	Doaibmaplánain movtiidahttit nuoraid álggahit ovttasbargoprošeavttaid Barentsguovllus , erenoamážit galggašii álgoálbmotnuoraid movttiidahttit .
Prosjekter som fremmer urfolkenes kultur vil bli prioriterte .	Prošeavttat mat ovddidit álgoálbmogiid kultuvrra , vuoruhuvvojit .
Det vil bli lagt vekt på utvikling av informasjon til ungdom .	Deattuhuvvo ovddidit diehtojuohkima nuoraide .
Gjennom et samarbeid landene i mellom , skal levekår kartlegges og forskningssamarbeidet styrkes .	Riikkaid ovttasbarggu bokte galget eallindilálašvuođat kártejuvvot ja dutkanovttasbargu nannejuvvot .
Det nordiske samarbeidet på kulturområdet er , innenfor rammen av Barentssamarbeidet , utvidet til å omfatte den samiske befolkning på Kola .	Davviriikkalaš ovttasbargu kultursuorggis lea , Barentsovttasbarggu rámmaid siskkobealde , viiddiduvvon nu ahte dat maiddái guoská Guoládatnjárgga sámeálbmogii .
Med de bånd som knytter den samiske befolkning sammen , er dette et samarbeid som bør fortsette .	Go jurddaša lagaš oktavuođaid mat čatnet oktii sámeálbmoga , de lea dát dakkár ovttasbargu maid berre joatkit .
Det er også et uttrykk for det nære naboskap som i nord eksisterer mellom Norge og Russland .	Ná dovddaha maid dan lagaš gaskavuođa mii davvin lea gaskal Norgga ja Ruošša .
Samarbeidet med andre urfolksgrupper på Kola bør videreføres .	Ovttasbargu Guoládatnjárgga eará álgoálbmotjoavkkuiguin berre bisuhuvvot .
Barentssekretariatet	Barentsčállingoddi
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Nr. : 52/2010	Nr. : 52/2010
Et budsjett for arbeid og velferd	Barggu ja čálggu bušeahtta
– Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen .	– Norga lea birgen buorebut go eanaš eará riikkat finánsakriissas .
En hovedoppgave for den økonomiske politikken er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede .	Ekonomalaš politihka váldodoaibmamuš lea doalahit barggaheami badjin ja barggohisvuođa vuollin .
Dette har vi lykkes godt med .	Das mii leat bures lihkostuvvan .
Nå bygger vi videre på disse gode resultatene .	Dál mii hukset viidáseappot dáid buriid bohtosiid ala .
Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett for å sikre arbeidsplasser , velferd og verdiskaping , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea ovddasvástideaddji bušeahtta mii sihkkarastá bargosajiid , čálggu ja árvobuvttadeami , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
– Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av arbeidsledigheten klart under det historiske gjennomsnittet , er det nå riktig å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen .	– Vurdojuvvon šattuin soju mielde nannánekonomiijas jagi 2011 ja barggohisvuođa bissánahttin dássidin čielgasit historjjálaš gaskameari vulobeallai lea dál riekta čavget bušeahta ja beassat lagabui 4-proseantarájá .
Avstanden anslås til om lag 7,4 milliarder kroner i budsjettet for 2011 .	Gaska meroštallojuvvo sullii 7,4 miljárdda ruvdnui jagi 2011 bušeahtas .
Dette er viktig både av hensyn til aktivitet og sysselsetting i konkurranseutsatte næringer og til den langsiktige bærekraften i offentlige finanser , sier finansministeren .	Dát lea dehálaš sihke doaimmaid ja barggaheami hárrái gilvovuloš ealáhusain ja guhkesáigásaš ceavzilvuođa hárrái almmolaš ruhtadiliin , dadjá finánsaministtar .
Grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats .	– Buorredilálašvuođa vuođđu boahtá min oktasaš bargamis .
Arbeid til alle er derfor et hovedmål for Regjeringen .	Danne lea bargu buohkaide Ráđđehusa váldoulbmil .
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller .	Bargu addá ovttaskas olbmui ekonomalaš iehčanasvuođa ja dat lea deháleamos váikkuhangaskaoapmi go áigumuš lea caggat geafivuođa šaddamis ja dásset sosiála erohusaid , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
Investeringer i den framtidige arbeidskraften er en av våre viktigste oppgaver .	Investeremat boahtteáigásaš bargofápmui leat okta min deháleamos doaibmamušain .
Innsatsen på skole- og utdanningsområdet blir derfor styrket blant annet slik at flere kan fullføre videregående opplæring .	Nu lasihuvvo ge áŋgiruššan skuvla- ja oahpahussuorggis earret eará nu ahte eanebut sáhttet čađahit joatkkaoahpahusa .
Regjeringen legger til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle som har mulighet kan delta .	Ráđđehus láhčá dilliid nu ahte šaddá searvadeaddji ealáhuseallin masa buohkat sáhttet searvat .
Regjeringen foreslår derfor å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene , øke bevilgningene til kvalifiseringsprogrammet for personer med varig nedsatt arbeids- og inntektsevne , og styrke tilskuddsordninger som bidrar til økt kompetanse i arbeidslivet , sier finansministeren .	Danne árvala Ráđđehus doalahit bargomárkandoaibmabijuid alla dásis , lasihit juolludusaid gealbudanprográmmaid daid olbmuid várás geain leat hedjonan bargonávccat ja dinennávccat ja šaddan bissovažžan ja nannet doarjjaortnegiid mat váikkuhit gelbbolašvuođa lassáneapmái ealáhusain , dadjá finánsaministtar .
– Statsbudsjettet for 2011 er også et budsjett for å styrke velferden .	– Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea maiddái bušeahtta mii nanne buorredilalašvuođa .
Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse , og er en viktig forutsetning for et godt samfunn , sier finansministeren .	Dearvvasvuođa- ja fuollafálaldat leat mávssolaččat juohke olbmo eallindillái ja eallindássái , ja dat lea buori servodaga dehálaš eaktu , dadjá finánsaministtar .
Helseforetakenes inntekter økes reelt med 1 milliarder kroner .	Dearvvasvuođafitnodagaid sisaboađut lassánit duođas 1 miljárdda ruvnnuin .
Det betyr at flere pasienter får behandling .	Dat mearkkaša ahte eanet buohccit ožžot divššu .
Bevilgningene til helseforetakene gir rom for økt aktivitet og modernisering av bygg .	Juolludusat dearvvasvuođafitnodagaide sáhttet vuolggahit doaimmaid ja visttiid ođasmahttimiid nu ahte visttit šaddet ođđaigásaččat .
Tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med blant annet forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger .	Doaibmabijut gárrenmirkkuid geavaheami vuostá nannejuvvojit ja Fuollaplána 2015 čuovvoluvvo earret eará árvalusain addit investerendoarjagiid eanet ođđa buohcciidruoktosajiide ja fuollavisttiide .
I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til samhandlingstiltak .	Dan lassin árvaluvvo juolludit eambbo ruđaid ovttasdoaibmandoaibmabijuide .
Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester .	Gieldasuorggis lea ovddasvástádus guovdilis čálgobálvalusain .
En bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet .	Ceavzilis gieldaekonomiija lea eaktu buori čálgofálaldahkii miehtá riikka .
Vi øker bevilgningene til omsorg og velferd i kommunene med 5,7 milliarder kroner .	Mii lasihit juolludusaid fullii ja čálgui gielddain 5,7 miljárdda ruvnnuin .
Veksten er regnet i forhold til inntektsanslaget for 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010 .	Šaddu lea rehkenastojuvvon jagi 2010 sisaboahtomeroštallama ektui Reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Regjeringen styrker det kommunale selvstyret og legger til rette for mer effektiv bruk av ressursene i kommunene ved at det samlet foreslås å overføre vel 29 milliarder kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd .	Ráđđehus nanne gielddaid iešstivrejumi go dat láhčá diliid resurssaid beaktilat geavaheapmái gielddain evttohettiinis sirdit eambbo go 29 miljárdda ruvnnu merkejuvvon ortnegiin gielddaid rápmadoarjagii .
Det er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet for kommunesektoren i 1986 .	Dat lea stuorámus nuppástuhttin merkemis rápmadoarjagii dan rájis go gieldasuorggi sisaboahtovuogádat doaibmagođii jagi 1986 .
Forskjellene i samfunnet skal reduseres .	Erohusat servodagas galget unniduvvot .
Tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom føres videre , og det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2011 .	Ráđđehusa doaibmaplána doaibmabijut mat galget váikkuhit geafivuođa vuostá , galget jotkojuvvot , ja árvaluvvojit stuorát juolludusat ulbmillaš doaibmabijuide mat galget geahpedit geafivuođa jagi 2011 .
Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt bevilgning til bostøtte , tiltak for økt fullføring av videregående opplæring , økte ressurser til barnevernet og gjennom endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon .	Eallineavttuid erohusat dássejuvvojit earret eará stuorát juolludusain ássandoarjagii , doaibmabijuide mat galget oaččohit eanebuid čađahit joatkkaoahpahusa , stuorát doarjagiin mánáidsuodjalussii ja nuppástusaiguin vearrovuogádagas movtiidahttit eanebuid bargat penšuvnna lassin .
Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk bidrar også til å utjevne forskjeller .	Evttohus geavahit eambbo ruđaid doaibmabijuide gárrenmirkkuid geavaheami vuostá veahkeha maiddái dásset erohusaid .
Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater .	Ráđđehusa mánáidgárdeáŋgiruššamis leat leamaš bohtosat .
Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass .	Jagi 2009 rájis lea leamaš lágas mearriduvvon vuoigatvuohta mánáidgárdesadjái .
I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til barnehager med til sammen knapt 1,9 milliarder kroner nominelt fra saldert budsjett 2010 .	Jagi 2011 stáhtabušeahtas árvala Ráđđehus lasihit juolludemiid mánáidgárddiide buohkanassii masá 1,9 miljárdda ruvnnuin jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2010 til 2011 .	Váhnenmáksu mánáidgárdesaji ovddas vuoliduvvo duođas go bajimusmáksu jotkojuvvo nuppástuhtekeahttá jagis 2010 jahkái 2011 .
Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	Ráđđehus áigu láhčit diliid nu ahte árvobuvttadeapmi ja ovdáneapmi lassánit miehtá riikka .
Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling .	Ekonomalaš šaddu ferte ovttastuvvot ceavzilis ovdánemiin .
Det foreslås økte bevilgninger til NTP-formål innen veg , jernbane og sjøtransport med 2,6 milliarder kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2010 .	Árvaluvvojit lassánan juolludusat NJP-ulbmiliidda nugo geainnuide , ruovdemáđiide ja mearrajohtalussii 2,6 miljárdda ruvnnuin alla dásis jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Det foreslås 2,8 milliarder kroner til distrikts- og regionalpolitiske tiltak på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Evttohuvvo juolludit 2,8 miljárdda ruvnnu boaittobeliidpolitihkalaš ja regionálapolitihkalaš doaibmabijuide Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtas .
I tillegg foreslås det økte utgifter på en rekke andre områder som også betyr mye for realiseringen av Regjeringens distriktspolitiske mål , herunder styrking av kommuneøkonomien , jord- og skogbruk , samt tiltak i nordområdene .	Dan lassin árvaluvvo lasihit goluid arvat eará surggiin mat maiddái mearkkašit ollu Ráđđehusa beaittobeallepolitihka ulbmiliid ollašuhttimii , ja maiddái gielddaekonomiija , eanadoalu ja meahccedoalu nannemii ja doaibmabijuid nannemii davviguovlluin .
Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil .	Bušeahttaárvalusas lea čielga ja boahtteáigásaš birasprofiila .
Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder , forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring .	Energiiijasuorgi vuoruhuvvo go návccat biddjojuvvojit ođasmuvvi energiijagálduide , karbonasirrema ja-vurkema dutkamii ja ovddideapmái .
Klimaforliket i Stortinget og Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp .	Dálkkádatsoahpamuš Stuorradikkis ja Ráđđehusa dieđihuvvon áŋgiruššan doaibmabijuiguin mat galget geahpedit vuvddiid jávkama ja billašuvvama bázahallan riikkain , čuovvoluvvojit .
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med til sammen nesten 550 millioner kroner nominelt sammenliknet med saldert budsjett 2010 .	Ráđđehus árvala lasihit juolludusaid politiijii ja áššáskuhttineiseváldái oktiibuot measta 550 milj. ruvnnuin jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Økt bemanning i politiet er en hovedprioritet innenfor justissektoren .	Eambbo virggit politiijii lea váldovuoruhus justiisasuorggis .
Barnevernets oppgaver	Mánáidsuodjalusa barggut
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling , får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid , samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår .	Mánáidsuodjalusa váldobargu lea sihkkarastit ahte mánát ja nuorat geat ellet dilálašvuođain mat sáhttet vahágahttit sin dearvvašvuođa ja ovdáneami , ožžot rievttes áigái dárbbašlaš veahki ja fuolahusa , ja váikkuhit dasa ahte mánát ja nuorat ožžot oadjebas bajásšaddaneavttuid .
Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar .	Mánáid fuolahus ja bajásgeassin lea ovddemusat vánhemiid ovddasvástádus .
Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder , for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon .	Vánhemat sáhttet liikká oanehit dahje guhkit áigái dárbbašit veahki , ovdamearkka dihte váttis eallindilálašvuođa geažil .
Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter .	Dalle sáhttá mánáidsuodjalus veahkehit mánáid ja bearrašiid nu ahte mánáide sihkkarastá buori eallindili ja ovdánanvejolašvuođaid .
Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester .	Mánáidsuodjaluseiseválddiid ovddasvástádus ja barggut leat muddejuvvon lágas geassemánu 17.b.1992:s nr. 100 mii lea mánáidsuodjalusbálvalusaid birra .
Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet , mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne- , ungdoms- og familieetaten .	Stáhtas , Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta , lea obbalaš bajitdási ovddasvástádus mánáidsuodjalussii , mánáidsuodjalusa hálddašeapmi fas ovddemusat gullá suohkanlaš mánáidsuodjalussii ja Mánáid- , nuoraid- ja bearašetáhttii .
Barnevernets viktigste oppgaver er å :	Mánáidsuodjalusa deháleamos barggut leat :
Ta vare på utsatte barn .	Váldit vára suojeheames mánáin .
Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna .	Mánáidsuodjalusas lea earenoamáš bargu váldit vára buot suojeheamos mánáin .
Den skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast .	Sii galget suodjalit mánáid fuolahusváilliid vuostá ja hehttet ahte mánát gillájit fysalaš ja psykalaš vahágiid .
Å gi hjelp og støtte .	Addit veahki ja doarjaga .
Barneverntjenestens skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov .	Mánáidsuodjalus sáhttá bidjat johtui veahkkedoaimmaid mánnái ja bearrašii dalle go mánás ruovttudilálašvuođaid geažil leat earenoamáš dárbbut .
Hjelpen kan gies i form av råd , veiledning og hjelpetiltak .	Veahkki sáhttá leat nu go rávvagat , bagadallan ja veahkkedoaimmat .
Vanlige hjelpetiltak er f. eks. støttekontakt , avlastningstiltak i hjemmet og barnehageplass .	Dábálaš veahkkedoaimmat leat omd. doarjjaolmmoš , veajuiduhttindoaimmat ruovttus ja mánáidgárdesadji .
Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje	Ovddasvástádus dahkat juoidá – vejolaččat vánhemiid dáhtu vuostá
Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov .	Mánáidsuodjalusas lea maiddái ovddasvástádus dahkat juoidá jus doaibmabijut ruovttus eai nákce doarvái áimmahuššat máná dárbbuid .
Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem , foreldre / barn tiltak og institusjon .	Mánáidsuodjalus sáhttá dalle ovtta áigodahkii ovttas vánhemiiguin gaskkustit saji biebmoruktui , vánhen / mánáid doaibmabijuide ja ásahussii .
Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke , må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen	Jus máná galgá bidjat eará báikái vánhemiid mieđiheami haga , de ferte suohkana evttohusa vuođul dakkár mearrádus dahkkojuvvot fylkkalávdegottis .
Besøksseksjonen	Galledansekšuvdna
Statsbesøk til og fra Norge , samt kongefamiliens offisielle reiser til utlandet .	Stáhtaguossit Norgii ja Norggas , ja vel Gonagasbearraša virggálaš mátkkit olgoriikii .
Besøk til Norge på statsrådsnivå der statsminister , utenriksminister eller utviklingsminister er vert .	Olgoriikka guossit Norggas stáhtaráđđedásis go stáhtaministtar , olgoriikaministtar dahje ovddidanministtar leat guossoheaddjit .
Koordinering av regjeringens bilaterale besøksutveksling med land utenfor Norden .	Ráđđehusa guovtteriikkagaskasaš guosselonohallama oktiiordnen go guossit bohtet riikkain Davviriikkaid olggobealde . ”
Tilrettelegging og distribusjon av " Oversikt over besøksutveksling for kongehusets og regjeringens medlemmer " .	Gonagasšloahta lahtuid ja ráđđehuslahtuid guosselonohallanlogahallama ” lágideapmi ja gilvin .
Sekretariat for regjeringens representasjonsutvalg .	Ráđđehusa ovddastanjuhkosa čállingoddi .
Regjeringens representasjon på Akershus slott .	Ráđđehusa ovddasteapmi Akershus šloahtas .
Drift av regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 , samt arrangementer der .	Ráđđehusa ovddastusásodaga doaimmasdoallan Parkveien 45:s ja vel doaluid lágideapmi doppe .
Overflyvnings , - landings- og anløpstillatelser for sivile og militære luftfartøyer og fartøyer .	Bajilgirdin- , seaivun- ja láddenlobiid addin siviila ja militeara áibmofievrruide ja fatnasiidda .
Oversikt over fremmede lands offisielle navn , statsoverhoder og regjeringsmedlemmer .	Vieris riikkaid virggálaš namaid , stáhtaoaivámuččaid ja ráđđehuslahtuid logahallan .
Bruk av VIP-huset , Oslo Lufthavn Gardermoen .	VIP-viesu geavaheapmi Oslo Lufthavn Gardermoen-girdišiljus .
Administrering av departementets beholdning av utenlandske flagg ( ikke bordflagg ) .	Departemeantta vieris riikkaid leavggaid ( earret beavdeleavggaid ) hálddašeapmi .
Gavebeholdning til offisielle formål .	Skeaŋkarádju virggálaš ulbmiliidda .
Avdelingsdirektør Terje Theodor Nervik	Ossodatdirektevra Åse Elin Bjerke
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Besøksseksjonen	Galledansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 33 15	22 24 33 15
Bestilling av publikasjoner	Prentosiid diŋgon
Offentlige virksomheter kan bestille publikasjoner utgitt av Storting , regjering og departementer fra Departementenes servicesenter i henhold til regelverket for distribusjon .	Almmolaš doaimmahagat sáhttet diŋgot prentosiid maid Stuorradiggi , ráđđehus ja departemeanttat leat almmustahttán , Departemeanttaid fuolahusguovddážis distribušuvdnanjuolggadusaid vuođul .
I enkelte tilfeller priser departementene sine publikasjoner også for brukere innen offentlig forvaltning .	Muhtun dáhpáhusain mearridit departemeanttat iežaset prentosiid hattiid maiddái geavaheddjiide almmolaš hálddahusa siskkobealde .
Andre , dvs. privatpersoner , bedrifter ol .	Dalle ferte oastit buktagiid Akademikas .
, kan skaffe seg publikasjoner fra Fagbokforlaget , en lokal bokhandel , eller det lokale folkebiblioteket .	Go prentosat eai mávsse maidege , de daid sáhttá diŋgot almmustahtti doaimmahaga bokte .
Bestilling av publikasjoner fra Departementenes servicesenter	Prentosiid diŋgon Departemeanttaid fuolahusguovddážis
Statens fellesblanketter : En del statlige blanketter , bl.a. Reiseregningen , kan lastes ned til egen PC	Stáhta elektrovnnalaš skovit : Muhtun stáhta elektrovnnalaš skoviid , earret eará Mátkerehkega , sáhttá lástet iežas PCii
Andre viktige adresser for informasjon om og anskaffelse av offentlige publikasjoner	Eará dehálaš čujuhusat gos oažžu dieđuid almmolaš prentosiid birra ja gos daid fidne
Offentlige publikasjoner er bl.a. følgende :	Almmolaš prentosat leat earret eará dát :
Stortingsmeldinger , Stortingsproposisjoner , Innstillinger fra Stortinget	Stuorradiggedieđáhusat , Stuorradiggeproposišuvnnat , Stuorradikki evttohusat
Norges offentlige utredninger	Norgga almmolaš čielggadusat
Blanketter	Gihppagat
Pressemelding , 07.10.2008	Preassadieđáhus , 07.10.2008
Nr. : 96-12	Nr. : 96-12
Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009	Juolludeamit sámi ulbmiliidda 2009 stáhtabušeahtas
Regjeringen foreslår en bevilgning på til sammen 782 millioner kroner til særskilte samiske formål .	Ráđđehus árvala oktiibuot 782 miljovnna ruvnno sierranas sámi ulbmiliidda .
Dette er den største bevilgningen til samiske formål noensinne .	Dát lea stuorimus juolludeapmi sámi ulbmiliidda obanassiige .
Regjeringen har økt bevilgningen til samiske formål med ca. 172,5 millioner kroner siden 2005 .	Ráđđehus lea 2005 rájes lasihan juolludeami sámi ulbmiliidda sullii 172,5 miljovnna ruvnnuin .
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte om lag 334 millioner kroner i 2009 , en økning på 23 millioner kroner , eller 7,5 prosent , fra 2008 .	Sámediggi hálddaša bušeahtaárvalusa mielde sullii 334 miljovnna ruvnno 2009:s , mii lea 23 miljovnna lassáneapmi , dahje 7,5 proseanta , 2008 ektui .
Den foreslåtte økningen til Sametinget , som er i tråd med signalene i stortingsmeldingen om samepolitikken , styrker Sametingets mulighet til å bevare og utvikle samisk språk , kultur og næringer .	Árvaluvvon lasáhus Sámediggái , mii lea nu movt stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra dovddaha , nanne Sámedikki vejolašvuođa seailluhit ja ovdánahttit sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid .
Økt satsing på samisk språk – Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling .	Eanet sámi giellaáŋgiruššan – Sámegiella lea ain vártnuhis dilis .
Særlig er de små samiske språkene truet .	Earenoamážit smávit sámi gielat uhkiduvvojit .
Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten .	Norggas dáidet eanet sámi giellaguoddit jávkat go ođđa šaddet .
Regjeringen vil derfor i samråd med Sametinget utvikle en handlingsplan for samisk språk og fore ­slår totalt 8 millioner kroner til arbeidet med handlingsplanen over Arbeids- og inkluderingsdepartementets ( AIDs ) budsjett , sier statsråd Dag Terje Andersen .	Ráđđehus áigu danin ovttasráđiid Sámedikkiin ovdánahttit sámegiela doaibmaplána ja árvala oktiibuot 8 miljovnna ruvnno doaibmaplána bargui Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( AID ) bušeahta bakte , dadjá stáhtaráđđi Dag Terje Andersen .
Regjeringen foreslår å øke tilskuddsposten Tilskudd til samisk språk , informasjon mv. med ca. 3 millioner kroner , til 9 millioner kroner .	Ráđđehus árvala lasihit doarjjaboastta Doarjja sámi gillii , diehtojuohkimii jna. sullii 3 miljovnna ruvnnuin 9 miljovnna ruvdnui .
Sametinget Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet for samisk språk .	Lasáhus vuosttažettiin ruhtada AID doaibmabijuid sámegiela doaibmaplánas .
Av den totale satsingen på 8 millioner kroner til arbeidet med handlingsplanen for samisk språk foreslår regjeringen derfor at 5 millioner kroner tilføres Sametinget .	Sámediggi Sámedikkis lea guovddáš sajádat barggus sámegiela ovddas . Ollislaš 8 miljovnna ruvdnosaš juolludeamis sámegiela doaibmaplánabargui árvala ráđđehus danin ahte 5 miljovnna ruvdno sirdojuvvo Sámediggái .
I tillegg foreslår regjeringen at tilskuddet til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner øker med 2 millioner kroner , til totalt 8,5 millioner kroner .	Lassin dása ráđđehus árvala ahte doarjja buohtalasealáhusaid árvoháhkanprográmmii lasihuvvo 2 miljovnna ruvnnuin , oktiibuot 8,5 miljovnna ruvdnui .
Sametingets budsjettramme økes med ytterligere 7 millioner kroner over AIDs budsjett i 2009 .	Sámedikki bušeahttarámma lasihuvvo velá 7 miljovnna ruvnnuin AID bušeahta bakte 2009:s .
Det er også foreslått å bevil ­ge 1,5 millioner kroner til Sametinget i 2009 til en gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden .	Lea maiddái árvaluvvon juolluduvvot 1,5 miljovnna ruvdno Sámediggái 2009:s ođđasis hávdádit til en Njávdáma dákterikkiid .
Skjelettmaterialet , som i dag er oppbevart ved Universitetet i Oslo , plan ­legges gjenbegravet på gravplassen i Skoltebyen i Neiden .	Dákterikkit , mat dál vurkkoduvvojit Oslo Universitehtas , plánejuvvojit ođđasis hávdáduvvot hávdesadjái Skoaltagávpogis Njávdámis .
Til Sametingets arbeid knyttet til gjennomføringen av sametingsvalget i 2009 foreslås det å bevilge 2,9 millioner kroner i 2009 .	Sámedikki 2009 sámediggeválgga bargui árvaluvvo juolluduvvot 2,9 miljovnna ruvdno 2009:s .
Regjeringen foreslår at Sametinget bevilges totalt 203,735 millioner kroner i 2009 over Arbeids- og inkluderingsdepartementets ( AIDs ) budsjett .	Ráđđehus árvala ahte Sámediggái oktiibuot juolluduvvo 203,735 miljovnna ruvnno 2009:s Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( AID ) bušeahta bakte .
Samiske kulturformål Kultur- og kirkedepartementets budsjett til samiske kulturformål foreslås økt med 8,45 millioner kroner til 62 millioner kroner .	Sámi kulturulbmilat Kultur- ja girkodepartemeanta bušeahtta sámi kulturulbmiliidda árvaluvvo lasihuvvot 8,45 miljovnna ruvnnuin 62 miljovnna ruvdnui .
Bevilgningsforslaget omfatter 450 000 kroner tilskudd til avisen Nuortanásti .	Juolludanárvalusas lea maiddái 450 000 ruvdno Nuortanástái .
Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 29,4 millioner kroner over fire år .	Juolludeapmi sámi kulturulbmiliidda lea nu lassánan 29,4 miljovnna ruvnnuin njealji jagis .
Festivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Nord-Troms har fått knutepunktstatus for musikk fra 2009 .	Riddu Riđđu festivála Gáivuonas davvi-Romssas lea dohkkehuvvon musihka guovddášásahussan 2009:s .
Det innebærer et statstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet på 1,5 millioner kroner årlig .	Dát mearkkaša 1,5 miljovnna ruvnno jahkásaš stáhtadoarjaga Kultur- ja girkodepartemeanta bušeahta bakte .
For å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene ble bevilgningen til tilskudd til samiske aviser over Kultur- og kirkedepartementets budsjett økt med 5 millioner kroner i 2008 .	Vai sámi áviissat dávjjibut ilbmet de doarjja sámi áviissaide Kultur- ja girkodepartemeanta bušeahta bakte lea lasihuvvon 5 miljovnna ruvnnuin 2008:s .
Med samme begrunnelse foreslår regjeringen å øke bevilg ­ningen for 2009 med ytterligere 3 millioner kroner til 21,6 millioner kroner .	Seamma vuođuštusain árvala ráđđehus lasihit juolludeami velá 3 miljovnna ruvnnuin 2009:s 21,6 miljovnna ruvdnui .
I tillegg til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet , har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til å opprettholde og videreutvikle det samiske språket .	Lassin dasa ahte preassa lea dehálaš demokratiijii ja sátnefriddjavuhtii , de sámi áviissain lea dehálaš doaibma seailluhit ja ovdánahttit sámegiela .
I tillegg er det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg .	Lassin lea Kultur- ja girkodepartemeanta bušeahta bakte árvaluvvon juolluduvvot ruđat guovtti sámi kulturvisttiide .
Til videre prosjekte ­ring og byggestart av Ája Samisk Senter i Kåfjord foreslås det bevilget 5,2 millioner kroner .	Viidáset Ája Sámi Guovddáža prošekte ¬remii ja huksemii árvaluvvo juolluduvvot 5,2 miljovnna ruvdno .
Til Østsamisk museum , som ligger i Neiden i Sør-Varanger kommune , foreslås 2,5 millioner kroner til blant annet ut stil ­linger og inventar .	Nuortasámi dávvirvuorká , mii lea Njávdámis Mátta-Várjjat gielddas , árvaluvvo 2,5 miljovnna ruvdno earret eará čájáhusaide ja luvvodagaide .
Samisk vitenskapsbygg Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å oppføre et nytt samisk vitenskapsbygg i Kautokeino .	Sámi dieđalašvisti Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Kultur- ja girkodepartemeanta ja Máhttodepartemeanta lea bidjan Statsbygg cegget ođđa sámi dieđalaš vistti Guovdageainnus .
Bygget er forventet ferdigstilt for innflytting i 2009 .	Visti vurdojuvvo gárvvistuvvot sisafárrema ládje 2009:s .
Kostnads ­rammene for Samisk vitenskapsbygg ble i revidert nasjonalbudsjett 2008 økt med 86,3 millioner kroner , og utgjør per 1. juli 2009 445,4 millioner kroner .	Sámi dieđalaš vistti gollorámma lasihuvvui 2008 reviderejuvvon stáhtabušeahtas 86,3 miljovnna ruvnnuin nu ahte 2009 suoidnemánu 1. beaivvi rámma lea oktiibuot 445,4 miljovnna ruvnno .
Regjeringen foreslår at det over Kunnskapsdepartementets budsjett bevilges 11,7 millioner kroner i husleie ­kompensasjon til Samisk høyskole ved innflytting i nytt bygg .	Ráđđehus árvala ahte Máhttodepartemeanta bušeahta bakte juolluduvvo 11,7 miljovnna ruvdno viessoláigobuhtadassan Sámi allaskuvlii go fárrejit ođđa vistái .
Over Kultur- og kirke ­departementets budsjett foreslås det bevilget 2,2 millioner kroner i husleiekompen ­sasjon og økte driftsutgifter , samt 1,2 millioner kroner til brukerutstyr for Samisk Arkiv .	Kultur- ja girko ¬departemeanta bušeahta bakte árvaluvvo juolluduvvot 2,2 miljovnna ruvnno viessoláigobuhtadeapmái ja lassi doaibmagoluide , ja 1,2 miljovnna ruvnno geavaheaddjidávviriidda Sámi Arkiivii .
Over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslås det bevilget til sammen 1,7 mill. kroner i husleiekompensasjon .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta bušeahta bakte árvaluvvo juolluduvvot oktiibuot 1,7 mill. ruvnno viessoláigobuhtadasa .
Midlene er fordelt Sametinget , Internasjonalt fag- og formid ­lingssenter og Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter .	Ruđat galget juhkkojuvvot Sámediggái , Boazodoalo Riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddážii ja Gáldui – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážii .
Regjeringen ønsker å styrke Samisk høgskole og foreslår at det bevilges midler til en stipendiat stilling ved høgskolen .	Ráđđehus háliida nannet Sámi allaskuvlla ja árvala ahte juolluduvvo ruhta ovtta stipendiáhta virgái allaskuvllas .
Oversikt over bevilgninger til samiske formål ( 1000 kr ) :	Dieđut juolludemiid birra sámi ulbmiliidda ( 1000 ru ) :
Forslag 2009	Árvalus 2009
Utenriksdepartementet	Olgoriikkadepartemeanta
5 000	5 000
Kunnskapsdepartementet	Máhttodepartemeanta
252 417	252 417
Justis- og politidepartementet ( fordeles senere )	Justis- ja politidepartemeanta ( juhkkojuvvo maŋŋil )
Kultur- og kirkedepartementet	Kultur- ja girkodepartemeanta
94 220	94 220
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
2 100	2 100
Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
220 348	220 348
Helse- og omsorgsdepartementet	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta
42 300	42 300
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
157 795	157 795
Miljøverndepartementet	Birasgáhttendepartemeanta
3 000	3000
Samlet bevilgning	Oktiibuot juolludeapmi
777 180	777 180
Samefolkets fond	Sámeálbmot foanda
4 700	4 700
Sum	Submi
781 880	781 880
Rapport , 07.10.2008	Raporta , 07.10.2008
Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009	Juolludeamit sámi áigumušaide 2009 stáhtabušeahtta
Vedlegg til statsbudsjettet 2009 ( A- 0024 B / S	2009 stáhtabušeahta mielddus ( Prentehusnummir:A - 0024 B / S
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvaret for statlig samepolitikk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantas lea bálddalastinovddasvástádus stáhtalaš sámepolitihka hárrái .
Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder , og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer .	Departemeanttaid suorgeovddasvástádusprinsihppa gusto buot fágasurggiide , ja departemeantas lea ovddasvástádus čuovvolit sámepolitihka iežaset ossodagain .
Dette gjelder også de ordningene som er overført til Sametinget .	Dat guoská maiddái daid ortnegiid mat leat sirdojuvvon Sámediggái .
Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike departementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2009 .	Dáinna diehtočállosiin áigu ráđđehus ovddidit oanehis ja čohkkejuvvon govvádusa iešguđege departemeanttaid juolludemiin sámi ulbmiliidda 2009:is .
Last ned : Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009 ( pdf )	Juolludeamit sámi áigumušaide 2009 stáhtabušeahtta ( pdf )
Pressemelding , 21.12.2011	Preassadieđáhus , 21.12.2011
Nr. : 191/11	Nr. : 191/11
Bidrar til å trygge europeisk økonomi	Áigu sihkkarastit eurohpalaš ekonomiija
- Norge har i dag tilbudt Det internasjonale valutafondet ( IMF ) 55 milliarder kroner i lån for å bidra til å stabilisere europeisk og internasjonal økonomi , og dermed også bidra til å trygge norsk økonomi og norske arbeidsplasser , sier statsminister Jens Stoltenberg .	- Norga lea otne fállan 55 miljárdda kruvnnu sturrosaš loana Riikkaidgaskasaš valuhttafondii ( IMF ) stargadit eurohpalaš ja internašunála ekonomiija ja nu suddjet Norgga ekonomiija ja bargosajiid , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Nye lån vil bidra til å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov for krisefinansiering .	Ođđa loanat sihkkarastet ahte Riikkaidgaskasaš valuhttafoanddas leat doarvái loatnajuolludannávccat čoavdit miellahtturiikkaid ruhtadanváttisvuođaid .
Dette er viktig også for land i Europa .	Eurohpá riikkaide lea maid dát dehálaš .
- Mange av Norges handels- og samarbeidspartnere er nå i en vanskelig økonomisk situasjon .	- Arvat olu Norgga gávpe- ja ovttasbargoguoimmit vásihit dál váttis ekonomalaš dili .
Vi har en sterk interesse av økonomisk og finansiell stabilitet internasjonalt , sier Stoltenberg .	Mis lea stuorra beroštupmi dasa ahte bisuhit stargadis riikkaidgaskasaš ekonomiija ja ruhtadili , dadjá Stoltenberg .
Lånetilbudet fra Norge forutsetter en større internasjonal innsats .	Norgga loatnafálaldat eaktuda stuorit riikkaidgaskasaš searvama .
Eurolandene lovet mandag å stille 150 milliarder euro i lånemidler til disposisjon for IMF .	Euroriikkat lohpidedje vuossárgga juolludit 150 miljárdda euro sturrosaš loana IMF geavahussii .
I tillegg har flere EU-land utenfor euroområdet sagt seg villige til å gi nye lån .	Dasa lassin leat maiddái eará EO-riikkat olggobealde euroavádaga lohpidan juolludit ođđa loanaid .
Også land utenfor Europa vurderer å bidra .	Maiddái riikkat olggobealde Eurohpá árvvoštallet veahkehit .
Gitt Stortingets samtykke , vil de norske lånemidlene bli stilt til disposisjon for IMFs generelle utlånsvirksomhet .	Jos Stuorradiggi dán dohkkeha , de sáhttá IMF háldet Norgga loatnaruđaid dábálaš loatnadoaimmaide .
Dermed er de ikke øremerket en bestemt region eller gruppe av land , men blir de tilgjengelige for alle IMFs medlemsland .	Ruđat eai leat de várrejuvvon sierra guovlluide dahje riikkaide , muhto galget olámuttos buot IMF miellahtturiikkaide .
Bilder av Anniken Huitfeldt	Anniken Huitfeldta govat
Bildene kan benyttes fritt , men må krediteres med fotograf .	Govaid sáhttá nuvttá geavahit , muhto galgá álo almmuhit govvejeaddji nama .
Klikk på bildet for større versjon .	Coahkkal gova jus áiggut dan stuoridit .
Foto : Berit Roald / Scanpix	Govva : Berit Roald / Scanpix
Foto : Berit Roald / Scanpix	Govva : Berit Roald / Scanpix
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen etter Trond Giske Foto : Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Anniken Huitfeldt váldá badjelasas čoavdaga Trond Giskes Govva : Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen etter Trond Giske Foto : Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Anniken Huitfeldt váldá badjelasas čoavdaga Trond Giskes Govva : Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Kulturminister Anniken Huitfeldt Foto : Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Kulturministtar Anniken Huitfeldt Govva : Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Kulturminister Anniken Huitfeldt Foto : Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Kulturministtar Anniken Huitfeldt Govva : Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Kulturminister Anniken Huitfeldt Foto : Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Kulturministtar Anniken Huitfeldt Govva : Wenche Nybo / GOD
Bispedømmerådene	Bismagodderáđit
I hvert av de elleve bispedømmene er det et bispedømmeråd .	Juohke oktanuppelot bismagottis lea bismagodderáđđi .
Flertallet av medlemmene i rådene velges av menighetsrådene i bispedømmet .	Ráđiid lahtuin eanelogu válljejit bismagotti searvegottit .
Bispedømmerådene , som samlet utgjør Kirkemøtets medlemmer , består av	Bismagodderáđiin mat oktiibuot leat Girkočoahkkima lahtut , leat
biskopen ,	bisma ,
en prest valgt av prestene i bispedømmet ,	okta báhppa gean bismagotti báhpat válljejit ,
en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet ,	ámmátoahpohis girkobargi gean bismagotti ámmátoahpohis bargit leat válljen ,
fire andre leke valgt av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet ,	njeallje eará ámmátoahpoheami geaid bismagotti searvegoddelahtut leat válljen ,
en nord-samisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd , en lule-samisk representant i Sør-Hålogaland bispedømmeråd , og en sør-samisk representant i Nidaros bispedømmeråd .	davvisápmelaš ovddasteaddji Davvi-Hålogalándda bismagodderášđis , julevsámi ovddasteaddji Lulli-Hålogalándda bismagodderáđis , ja oarjelsámi ovddasteaddji Nidarosa bismagodderáđis .
en representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd .	okta ovddasteaddji bjealjehemiid searvegottiin Oslo bismagodderáđis .
Bispedømmerådet fordeler statlig tilskudd til særskilte stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni etter nærmere regler gitt av departementet .	Bismagodderáđđi juogada stáhtadoarjaga sierra virggiide girkolaš oahpahusa ja diakoniija várás dárkilis njuolggadusaid vuođul maid departemeanta lea ráhkadan .
Bispedømmerådet tilsetter menighetsprester og andre tjenestemenn når det er bestemt av Kongen .	Bismagodderáđđi virgáda searvegoddebáhpaid ja eará virgeolbmuid go Gonagas lea dan mearridan .
Det samme gjelder vedtak om oppsigelse , ileggelse av ordensstraff , avskjed og suspensjon .	Seammá guoská lihccunmearrádussii , ortnetráŋggáštusa cealkimii , earrodearvuhtii ja suspenšuvdnii ( gaskaboddasaš eretcealkimii virggis ) .
Agder og Telemark bispedømme	Agdera ja Telemárkku bismagoddi
Bjørgvin bispedømme	Bjørgvina bismagoddi
Borg bispedømme	Borga bismagoddi
Hamar bispedømme	Hámara bismagoddi
Møre bispedømme	Møre bismagoddi
Nidaros bispedømme	Nidarosa bismagoddi
Nord-Hålogaland bispedømme	Davvi-Hålogalándda bismagoddi
Oslo biskop og bispedømmeråd	Oslo bisma ja bismagodderáđđi
Stavanger bispedømme	Stavángera bismagoddi
Sør-Hålogaland bispedømme	Lulli-Hålogalándda bismagoddi
Tunsberg bispedømme	Tunsberga bismagoddi
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Bispedømmerådene	Bismagodderáđit
Nyhet , 12.10.2009	Ođas , 12.10.2009
Bjarne Håkon Hanssen presenterer statsbudsjettet i Karasjok	Bjarne Håkon Hanssen muitala buktá ovdan stáhtabušeahta Kárášjogas
Samme dag som åpningen av Sametinget , tirsdag 13. oktober , blir statsbudsjettet for 2010 lagt fram .	Seamma beaivvi go Sámedikki rahpan lea , maŋŋebárgga golggotmánu 13. b. , biddjojuvvo jagi 2010 stáhtabušeahtta ovdan .
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen holder pressekonferanse om statsbudsjettet med særlig vekt på budsjettet for Finnmark og for Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen lágida preassakonferánssa stáhtabušeahta birra , ja erenoamáš deaddu lea bušeahtas mii guoská Finnmárkui ja Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartementii ja Bargo- ja searvadahttin ¬departementii .
Sted : Karasjok Kulturhus Tid : Tirsdag 13. oktober klokka 10.30 - 11.30	Báiki : Kárášjoga kulturviessu Áigi : Maŋŋebárgga golggotmánu 13. b. dii. 10.30 - 11.30
Kontakt : Kommunikasjonssjef i AID Kristin Hetle , 916 73 515	Oktavuođaváldinolmmoš : AIDa gulahallanhoavda Kristin Hetle , 916 73 515
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Nyhet , 18.02.2011	Ođas , 21.02.2011
Brudd i reindriftsforhandlingene	Boazodoallošiehtadallamat boatkanan
Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) valgte torsdag 17. februar å bryte forhandlingene med Staten om Reindriftsavtalen 2011/2012 .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) válljii duorastaga guovvamánu 17. beaivvi botket 2011/2012 boazodoallošiehtadallamiid Stáhtain .
Dette er første gang i reindriftsavtalens historie .	Lea vuosttaš geardde šiehtusa áigodagas ahte boazodoallošiehtadallamat boatkanit .
Bakgrunnen for uenigheten er knyttet til markedsregulerende tiltak , herunder oppfølging og avvikling av det reguleringslageret som ble etablert i slaktesesongen 2010/2011 .	Duogážin lea soabetmeahttunvuohta márkanmuddejeaddji doaibmabijuid oktavuođas , dás čuovvoleames ja heaittiheames muddenrádjosa mii ásahuvvui 2010/2011 áigodagas .
Se hele Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene 2011 ( pdf , 386 Kb )	Geahča 2011 boazodoallošiehtadallamiid loahppaprotokolla ( pdf , 386 Kb )
Revidert tilbud fra Staten pr 17.02.2011 ( pdf , 8 Mb )	Stáhta dárkkistuvvon fálaldaga 17.02.2011 rájes ( pdf , 8 Mb )
Overrasket - Forhandlingene i år har vært krevende .	Hirpmahuvvan - Dán jagáš šiehtadallamat leat leamašan váddásat ja gáibideaddjin .
Jeg er både overrasket og skuffet over at NRL har valgt å bryte forhandlingene .	Mun lean sihke hirpmahuvvan ja behtohallan go NBR válljii boktet šiehtadallamiid .
I den vanskelige markedssituasjon man nå har , hadde jeg forventet at NRL hadde tatt ansvar og vært en aktiv medspiller for å finne løsninger på de utfordringer næringen nå står overfor , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dálá váttis márkandilis , de livččen vuordán ahte NBR livččii váldán ovddasvástádusa ja aktiivvalaččat searvan gávdnamis čovdosiid ealáhusa dálá hástalusaide , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Statens endelige tilbud på 102,0 millioner kroner vil nå bli fremlagt for Stortinget til endelig beslutning .	Stáhta loahpalaš fálaldat dagahii oktiibuot 102,0 miljovnna ruvnno ja ovddiduvvo dál Stuorradiggái loahpalaš mearrideapmái .
Forsidefoto : Beitende reinsdyr .	Ovdasiidogovvá : Bohccot guohtumin .
Foto .	Govvideaddji .
Asgeir Hegestad , Samfoto .	Asgeir Hegestad , Samfoto .
Nyhet , 07.01.2011	Ođas , 07.01.2011
Reindriftsavtalen 2011/2012 - kravet fra NRL	Boazodoallošiehtadus 2011/2012 – NBR gáibádusat
Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) overleverte Staten ved Landbruks- og matdepartementet sitt krav til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 den 5. januar 2011 .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) geigii stáhtii , Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta bokte , 2011/2012 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallangáibádusaid ođđajagimánu 5. b. 2011:s .
Kravet har en økonomisk ramme på 125 millioner kroner , en økning på 24 millioner kroner i forhold til gjeldende avtale på 101,0 millioner kroner .	Gáibádusa ekonomalaš rámma lea 125 miljovnna ruvnno , mii lea 24 miljovnna lassáneapmi gustovaš šiehtadusa ektui , mii lea 101,0 miljovnna ruvnno .
Se hele kravet fra NRL ( pdf , 658 Kb )	Geahča NBR olles gáibádusa ( pdf , 658 Kb )
Med enkelte justeringer og satsøkninger foreslås de kostnadssenkende og direkte tilskuddene videreført .	Evttohuvvo ahte gollogeahpidandoarjagat ja njuolggodoarjagat jotkojuvvojit muhtin muddemiiguin ja máksomearrelasihemiiguin .
Kravet omfatter en betydelig økning på Reindriftens utviklingsfond for å styrke bl. a reindriftens infrastruktur og Markedsutvalgets arbeid for økt slakting og omsetning av reinkjøtt .	Gáibádussii gullá oalle stuora lassáneapmi Boazodoalu ovdánahttinfondii mainna nanne earret eará boazodoalu infrastruktuvrra ja Márkanlávdegotti barggu oažžut eanet njuovvamiid ja vuovdima bohccobierggus .
Statens tilbud legges fram onsdag 26. januar , og forhandlingene avsluttes innen utgangen av februar 2011 .	Stáhta ovdanbidjá fálaldaga ođđajagimánu 26. b. ja šiehtadallamiiguin gerget 2011 guovvamánu lohppii .
Norske Reindriftsamers Landsforbund har overlevert sitt krav til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi lea geigen 2011/2012 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallangáibádusaid .
Foto : Trym Ivar Bergsmo	Govven : Trym Bergsmo
Forsidebilde : Rein på beite .	Ovdasiidogovva : Bohccot guohtume .
Foto : Asgerir Helgestad , Samfoto	Govven : Asgerir Helgestad , Samfoto
Nyhet , 31.01.2011	Ođas , 01.02.2011
Reintall må fastsettes på nytt	Boazolohku ferte ođđasit mearriduvvot
Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea fámohuhttán Boazodoallostivrra alimus boazologu mearrádusa čieža orohagain Finnmárkkus .
Sakene blir sendt tilbake til Reindriftsstyret for ny behandling .	Áššit máhcahuvvojit Boazodoallostivrii ođđa meannudeapmái .
Det forutsettes at Reindriftsstyret tar kontakt med de berørte distriktene i den videre prosessen , og at ny behandling i Reindriftsstyret er sluttført innen 15. mars 2011 .	Dás eaktuduvvo ahte Boazodoallostivra váldá oktavuođa guoskevaš orohagaiguin joatki barggu oktavuođas , ja ahte Boazodoallostivra ášši loahpalaččat meannuda ovdal 2011 njukčamánu 15 .
Avgjørende fase Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk understreker at det pågående arbeidet i Reindriftsstyret er svært viktig .	Mearrideaddji dássi Eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk deattuha ahte Boazodoallostivrra álggahuvvon bargu lea hui dehálaš .
- Vi er nå er inne i en kritisk og avgjørende fase for å få reindriften økologisk bærekraftig .	- Bargu oažžumis boazodoalu ekologalaš nanaguoddevaš ealáhussan lea dál váttis ja dehálaš dásis .
Dette gjelder ikke minst i de områdene av Finnmark som i dag både har for høye reintall og opplever beitekonflikter , sier Brekk .	Dát lea dilli earenoamážiid daid guovlluin Finnmárkkus gos odne lea beare alla boazolohku ja guohtunriiddut , dadjá Brekk .
- I en slik situasjon er det særdeles viktig at vi får et reintall som er tilpasset ressurs-grunnlaget , understreker landbruks- og matministeren .	- Dákkár dilis lea earenoamáš dehálaš ahte boazolohku rievdá nu ahte lea heivehuvvon guovllu riggodatvuđđui , deattuha eanadoallo- ja biebmoministtar .
Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea fámohuhttán Boazodoallostivrra alimus boazologu mearrádusa čieža orohagain Finnmárkkus .
Foto : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto	Govven : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto
- Jeg ser at den prosessen som nå pågår er utfordrende for Reindriftsstyret , sier Brekk .	- Mun oainnán ahte álggahuvvon bargu lea hástalussan Boazodoalostivrii , dadjá Brekk .
- Jeg har imidlertid full tillit til at styret , i nær dialog med de aktuelle distriktene , vil fatte nye vedtak om øvre reintall som klart viser og sannsynliggjør at de er i samsvar med målsettingen om en økologisk bærekraftig reindrift , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	- Mun dattetge ollásit luohtán ahte stivra , bures ja dárkilit gulahallá bakte áigeguovdilis orohagaiguin , ođđasit mearrida bajimus boazologu nu ahte dat čielgasit čájeha ja duođašta ahte vástida ekologalaš nanaguoddevaš boazodoalu mihttomeari , cealká eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Vurdering av Reindriftstyrets vedtak Reindriftsstyret fattet vedtak om høyeste reintall i ni distrikter i Finnmark i sitt møte 9. og 10. desember 2010 .	Árvvoštallat Boazodoallostivrra mearrádusa Boazodoallostivra mearridii čoahkkimis 2010 juovlamánu 9.-10. beivviid alimus boazologu ovcci orohagaide Finnmárkkus .
På grunn av den vanskelige ressurssituasjonen i deler av Finnmark , valgte Landbruks- og matdepartementet å foreta en vurdering av alle disse vedtakene .	Váttis resursadilli dihte muhtun guovlluin Finnmárkkus , válljii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta árvvoštallat buot dáid mearrádusaid .
Varsel om at departementet skulle foreta en slik gjennomgang , ble derfor sendt de aktuelle distriktene i slutten av desember .	Departemeanta dieđihii dáid orohagaide reive bakte juo juovlamánu loahpas ahte sii áigo árvvoštallan Boazodoallostivrra mearrádusaid .
Departementet har opphevet vedtakene om høyeste reintall for følgende distrikter :	Departemeanta lea fámohuhttán Boazodoallostivrra bajimus boazologu mearrádusa čuovvovaš orohagain :
9 Čorgas	9 Čorgas
19 Sørøy	19 Sállan
26 Lákkonjárga	26 Lákkonjárga
27 Joahkonjárga	27 Joahkonjárga
33 Spalca	33 Spalca
35 Fávrrosorda	35 Fávrrosorda
40 Orda	40 Orda
Økologisk bærekraft Bakgrunnen for at vedtak om høyeste reintall for disse distriktene ble opphevet , er at departementet verken finner det dokumentert eller sannsynliggjort at distriktene vil kunne oppnå målet om økologisk bærekraft med de vedtatte reintallene .	Ekologalaš nanaguoddevašvuođa Duogáš dasa go leat fámohuhttán bajimus boazologu mearrádusa dáid orohagain , lea ahte departemeanta ii oainne duođaštuvvon iige jáhkehahttin ahte dát orohagat sáhttet olahit ekologalaš nanaguoddevašvuođa mearriduvvon boazologuin .
Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for distriktene 13 Lagesduottar og 14 A Spiertagaisa er ikke opphevet .	Boazodoallostivrra bajimus boazologu mearrádus orohagain 13 Lágesduottar ja 14 A Spiertagáisá ii leat fámohuhttojuvvon .
Etter departementets syn vil det imidlertid være naturlig med en ny gjennomgang av øvre reintall for disse distriktene når det foreligger avklaring av bruken av de ulike årstidsbeitene .	Departemeanta mielas lea lunddolaš geahčadit dáid orohagaid bajimus boazologu go iešguđetge jahkodatguohtumiid geavaheapmi lea čielggaduvvon .
Les brevet til Reindrifsstyret ( pdf , 113 Kb )	Loga reivve Boazodoallostivrii ( pdf , 113 Kb )
Les brevet til Reindriftsforvaltningen ( pdf , 99 Kb )	Loga reivve Boazodoallohálddahussii ( pdf , 99 Kb )
Bruksregler Bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet har foretatt en vurdering av Reindriftsstyrets vedtak , er at reintallet i deler av Finnmark er for høyt i forhold til beitegrunnlaget .	Geavahannjuolggadusat Duogáš dasa go Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea árvvoštallan Boazodoallostivrra mearrádusa , lea dasa go muhtun guovlluin Finnmárkkus lea boazolohku beare allat guohtunvuođu ektui .
I 2007 ble det vedtatt en ny reindriftslov som blant annet innebærer at de enkelte distrikter skal utarbeide bruksregler der også øvre reintall for siidaene i distriktet inngår .	Jagi 2007 mearriduvvui ođđa boazodoalloláhka man bakte gáibiduvvo ahte orohagat galget hábmet geavahannjuolggadusaid mas siiddaid alimus boazolohku lea oassin .
Bruksreglene , som skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser , skal godkjennes av områdestyrene .	Geavahannjuolggadusaid , mat galget dáhkidit guohtunvalljodagaid ekologalaš nanaguoddevaš ávkkástallama , galget guovllustivrra dohkkehit .
Men når det gjelder reintallene , skal disse endelig godkjennes av Reindriftsstyret .	Go lea sáhka boazologus , de daid galgá Boazodoallostivra loahpalaččat dohkkehit .
Alle distrikter skal ha utarbeidet og fått godkjent bruksregler i løpet av 2011 .	Buot orohagat lea hábmen geavahannjuolggadusaid , ja dat dohkkehuvvojit jagi 2011 mielde .
Forsidebilde : Rein på beite .	Ovdasiidogovva : Bohccot guhtot .
Foto : Asgeir Helgestad , Samfoto	Govvideaddji : Asgeir Helgestad , Samfoto .
Pressemelding , 24.08.2010	Preassadieđáhus , 03.09.2010
1 600 000 kroner til Høgskolen i Bodø	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
Høgskolen i Bodø skal styrke gründerkulturen ved høgskolen .	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Innovasjon Norge bevilger 1 600 000 til høgskolens offensiv på nyskaping .	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
I Bodø skal det de neste to årene blant annet utvikles forretningsideer , forretningsplankonkurranse , veiledning av konkrete oppstartprosjekter , og studentene skal delta i ulike innovasjonsprosjekter i bedrifter i Nordland .	Budejjus galget guokte boahttevaš jagi earret eará ovddiduvvot gávpejurdagat , gávpeplánagilvu , konkrehta prošeavttaid álggaheami rávven , ja studeanttat galget searvat Nordlándda fitnodagaid iešguđetlágan ođđahutkanprošeavttaide .
- I Bodø satser næringslivet og forskningsmiljøene på nyskaping basert på nye muligheter i hele Nord-Norge .	- Budejjus áŋgiruššet ealáhusat ja dutkanbirrasat ođđahutkamiin daid ođđa vejolašvuođaid vuođul mat leat miehtá Davvi-Norgga .
Det blir veldig spennende å se hvordan dagens studenter kan kobles ennå tettere på arbeidet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Hui gelddolaš šaddá oaidnit mo dálá studeanttat sáhttet čadnojuvvot vel lagabui dán bargui , cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Skal sparke gründere i gang Prosjektet på Bodø er en del av en større satsing for å styrke gründerkulturen ved landets høgskoler .	Áigot duvdit fidnohutkiid johtui Budejju prošeakta lea stuorát áŋgiruššama oassi mii galgá nannet ođđahutkankultuvrra riikka allaskuvllain .
Totalt 12,5 millioner kroner bevilges til ti prosjekter ved 13 høgskoler .	Oktiibuot 12,5 milj. ruvnno juolluduvvo logi prošektii 13 allaskuvlii .
Målet er å gjennomføre aktiviteter som hjelper studentene til å lage forretning av gode ideer .	Ulbmil lea čađahit doaimmaid mat veahkehit studeanttaid jorahit buriid jurdagiid gávpin .
– Vi vet at tilgang til nettverk , det å være del av et kunnskapsmiljø , er viktig for at oppstartsbedrifter skal lykkes .	– Mii diehtit ahte fierpmádahkii beassan , ja leat máhttobirrasa oassin , lea dehálaš easkkaálggahuvvon fitnodagaid lihkostuvvamii .
Vi vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å bidra til å åpne dørene for studentene og skape gode bedrifter av gode ideer , sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen .	Mii áigut ovttasráđiid bargat oahpahusásahusaiguin veahkehan dihtii rahpat vejolašvuođaid ja oktavuođaid studeanttaide ja vuođđudit buriid jurdagiid vuođul buriid fitnodagaid , cealká Innovašuvdna Norgga hálddahusdirektevra Gunn Ovesen .
Gir verdiskaping i distriktene Høgskoler fra Finnmark i nord til Haugesund i vest har fått tildelt fra 2,9 millioner til 500 000 kroner hver .	Lasiha árvobuvttadeami boaittobeliin Juohke allaskuvla Finnmárkku rájes davvin Haugesunda rádjai oarjin lea ožžon 2,9 milj. ruvnno rájes 500 000 ruvnno rádjai .
Noen høgskoler har gått sammen om felles prosjekter .	Muhtun allaskuvllat áigot čađahit oktasaš prošeavttaid .
Innovasjon Norge har behandlet søknadene og fordelt penger til prosjektene .	Innovašuvdna Norga lea meannudan ohcamiid ja juogadan ruđaid prošeavttaide .
– Unge mennesker har ofte nyskapende forretningsideer , men de sliter med å sette ideene i verk .	– Nuorra olbmuin leat dávjá ođđahutki gávpejurdagat , muhto sidjiide lea váttis ollašuhttit jurdagiiddiset .
Gjennom denne satsinga hjelper vi fram ideer som sikrer kompetansearbeidsplasser og verdiskaping i distrikter og byer over hele landet , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Dáinna áŋgiruššamiin mii veahkehit duohtan dahkat jurdagiid mat sihkkarastet gelbbolašvuođabargosajiid ja árvoháhkama doaresbeliide ja gávpogiidda miehtá riikka , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon : 22 24 25 00 .	Gielda- ja guovlodepartemeantta preassatelefovdna : 22 24 25 00 .
Pressemelding , 13.04.2011	Preassadieđáhus , 13.04.2011
Mat , makt og avmakt	Borramuš , fápmu ja fámuhisvuohta
Matkjedeutvalgets maktanalyse , ” Mat , Makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat ” , viser at de store matvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden .	Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi čájeha fápmoguorahallamisttis ” Mat , Makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat ” ahte stuorra borramušgávpeovttastusaid fápmu lea áiggi mielde lassánan árvoviđjjiid eará lađđasiid ektui .
- Matkjedeutvalget har gjennomført en grundig utredning av styrkeforholdene i verdikjeden og påvist en sterk endring i styrkeforholdene i favør av handelen .	- Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi ( Matkjedeutvalget ) lea vuđolaččat guorahallan árvoviđjji fápmogaskavuođaid ja čájehan , ahte fápmogaskavuođat leat nannosit rievdan , nu ahte gávppi dilli lea sakka buorránan .
Funnene til Matkjedeutvalget er helt i tråd med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i andre land .	Lávdegotti bohtosat dollet deaivása eará riikkain dahkkojuvvon vástideaddji iskosiiguin .
De endringer utvalget påviser er av et slikt omfang og av en slik karakter at det vil være nødvendig med videre politisk oppfølging , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk ( Sp ) .	Rievdadusat , maid lávdegoddi čájeha , leat dan muttus viidásat , ahte daid ferte čuovvulit viidáseappot politihkalaččat , eanadoallo- ja biebmodepartemeanta Lars Peder Brekk ( Gb ) dadjala .
På høring - Denne rapporten er et viktig bidrag til den videre debatten om hvordan produksjon og omsetning av maten vår kan ivareta forbrukernes interesser .	Gulaskuddamis - Dát raporta lea mávssolaš oassi viidásut ságastallamis dan birra , mo borramuša buvttadeamis ja vuovdimis sáhttet váldit vuhtii geavaheddjiid beroštumiid .
Rapporten vil skape fortsatt debatt om maktforholdene på matvareområdet , og det trenger vi , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud ( Ap ) .	Raporta boktá viidásut digaštallama borramušgálvosuorggi fápmogaskavuođaid birra , dan mii dárbbašit , dadjá ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud ( Bb ) .
- Matkjedeutvalget har kommet med flere omfattende forslag som kan gripe inn i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene .	- Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi lea árvalan viiddis doaimmaid , maiguin sáhttá váikkuhit gálvolágideddjiid ja borramušgávpeovttastusaid gaskavuođa .
Det kan påvirke konkurranseforholdene mellom kjedene .	Dat sáhttá váikkuhit borramušgávpeovttastusaid gaskasaš gilvodillái .
De konkurransemessige virkningene av forslagene er ikke nødvendigvis entydige .	Ii leat dattetge čielggas , makkár váikkuhusat árvalusain lea gilvalandillái .
Rapporten skal nå ut på høring .	Raporta galgá dál gulaskuddamii .
Høringen vil ha betydning for arbeidet med å styrke konkurransen gjennom hele verdikjeden for mat , sier Aasrud .	Gulaskuddamis lea mearkkašupmi bargui , man olis nannet gilvaleami borramuša olles árvoviđjjis , Aasrud dadjala .
- Matkjedeutvalget peker på viktige utfordringer som vedrører maktforhold , åpenhet og informasjon om markedsmekanismer og produkter .	- Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi čujuha mávssolaš hástalusaide , mat gusket fápmogaskavuođaide , rabasvuhtii ja dieđuide márkanmekanismmaid ja buktagiid birra .
- Jeg ønsker at norske forbrukere skal få større utvalg og mangfold i butikkene i fremtiden .	– Mun sávan , ahte Norgga golaheaddjit galget oažžut stuorát válljenmuni ja máŋggabealatvuođa gávppiide boahtteáiggis .
I denne utredningen er det flere spennende forslag som peker i den retningen , sier barne- , likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken ( SV ) .	Dán guorahallamis leat ollu gelddolaš evttohusat , mat čujuhit dan guvlui , mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttinministtar Audun Lysbakken ( SG ) dadjá .
- Vi satte ned dette utvalget for å finne løsninger som kan skape økt tillit blant forbrukerne og vi er villige til å følge opp med politisk handling for å nå de målene , sier Lysbakken .	- Mii ásaheimmet lávdegotti , vai gávnnašeimmet čovdosiid , maiguin sáhttit buoridit geavaheddjiid luohttámuša suorgái , ja mis lea dáhttu čuovvulit ášši politihkalaš doaimmaiguin , vai juksat ulbmiliid , Lysbakken dadjala .
Sikre forbrukerne Utvalget foreslår en lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelskikk .	Sihkkarastit geavaheddjiid beali Lávdegoddi árvala ásahit lága , mainna sihkkarastet čorgatvuođa ráđđádallamiidda ja buori gávpevieru .
Gjennom loven skal forbrukerne sikres både rimelige priser , godt utvalg , god kvalitet og at varene er lett tilgjengelige .	Lágain galgá sihkkarastit geavaheddjiide govttolaš hattiid , buori válljenmuni , nana kvaliteahta ja dan ahte gálvvut leat álkit olámuttos .
For å sikre håndhevelse av loven foreslår utvalget et ombud .	Lága čuovvuleapmin lávdegoddi árvala ásahit áittardeaddji .
I tilegg mener utvalget at det bør opprettes en dagligvareportal og bedre merking av matvarer .	Lávdegoddi oaivvilda dan lassin , ahte berre ásahit beaivválašgálvvuid uvssoha ja merket borramušgálvvuid buorebut .
Utvalget ber også om at myndighetene vurderer behovet for en egen Franciselov slik som i Sverige .	Lávdegoddi bivdá maid eiseválddiid árvvoštallat sierra Francise-lága , nu mo Ruoŧas lea .
Matkjedeutvalget har undersøkt hele verdikjeden , også leverandørene og matindustrien .	Borramušgávpeovttastumiid lávdegoddi lea guorahallan olles árvoviđjji , maiddái gálvolágideddjiid ja borramušindustriija .
Blant leverandørene kan de største sette betingelsene for de sterkeste merkevarene , men øvrige leverandører , primærprodusenter og kjøpmenn har liten innflytelse og innsikt i egne betingelser .	Gálvolágideddjiid gaskkas sáhttet gievrramusat bidjat eavttuid nannoseamos mearkagálvvuide , muhto eará gálvolágideddjiin , vuođđobuvttadeddjiin ja gávpejasain lea unnán váikkuhanváldi ja diehtu iežaset eavttuid birra .
Utvalget mener at en videre utvikling i favør av handelsleddet vil gi et ubalansert maktforhold i verdikjeden for mat.	Lávdegoddi oaivvilda , ahte jos dilli ovdána dan guvlui , ahte gávpejaslađas oažžu ain buoret dili , de dat mielddisbuktá eahpebalánssa borramuša árvoviđjái .
Dette vil være til skade for en sunn konkurranse til beste for forbrukerne .	Dat vahágahtášii dearvvaš gilvaleami , mii lea golaheddjiid ovdun .
Maktforskyvning Utvalget har avdekket forhold som det mener kan karakteriseres som urimelig forretningsadferd .	Fámu sirdáseapmi Lávdegoddi lea fuomášan diliid , maid dat oaivvilda eahpegovttolaš gávpeláhttemin .
Slike forhold kan få konsekvenser for forbrukerne gjennom vareutvalg og priser , og har betydning for utviklingen av hele verdikjeden for mat.	Dakkár diliin sáhttet leat čuovvumušat geavaheddjiid gálvovalljodahkii ja hattiide , ja dat váikkuhit maid borramuša olles árvoviđjái .
Disse forholdene er i dag ikke omfattet av eksisterende lovgivning .	Dálá lágat eai govčča dáid diliid .
EU arbeider med tilsvarende kartlegging av urimelig forretningspraksis og det diskuteres ulike tiltak .	EU lea dál vástideaddji vugiin kártemin eahpegovttolaš gávppašanvugiid ja digaštallá sierralágan doaimmaid .
Land som Frankrike og England har allerede utarbeidet lovverk .	Riikkat dego Frankriika ja Englánda leat jo ráhkadan lágaid dan várás .
Utvalgets leder , Einar Steensnæs deltar i EUS høynivåforum som arbeider med dette temaet .	Lávdegotti jođiheaddji , Einar Steensnæs searvá EOS alladási forumii , mii bargá dáinna fáttáin .
- Utvalgets utredning viser at handelen ikke lenger bare er handel , men også kontrollerer distribusjon , innkjøp og i økende grad industri og primærproduksjon .	- Lávdegotti guorahallan čájeha , ahte gávpi ii leat šat dušše gávpi , muhto dat stivre maiddái distribušuvnna , oastimiid ja eanet ja eanet maiddái industriija ja vuođđobuvttadeami .
Handelen fremstår da som konkurrent til sine øvrige leverandører .	Gávpejasat orrot dalle gilvaleamen eará gálvolágideddjiiguin .
Pressekontakter : LMD : Kommunikasjonssjef Ottar Løvik , 48140477 BLD : Kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza , 91559673 FAD : Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen , 99523495	Dát fápmosirdáseapmi , mii dáhpáhuvvá maiddái riikkaidgaskasaččat , nanne ahte lei boahtteáiggi ovdáneami dáfus dehálaš ásahit borramušgávpeovttastusaid lávdegotti , Lars Peder Brekk cealká .
Pressemelding , 05.01.2011	Preassadieđáhus , 05.01.2011
Nr. : 02/11	Nr. : 02/11
Inviterer til dugnad for at flere kan stå lenger i arbeid	Bovde veahkkálasbargui vai eanebut sáhttet bargat guhkit
– Pensjonsreformen skal bidra til at flere velger å stå i jobb .	– Penšuvdnaođastus galgá mieldeváikkuhit dasa ahte eanet olbmot válljejit bargat guhkit áiggi .
Regjeringen gjennomfører også flere andre tiltak som har økt tilgang på arbeidskraft som mål .	Ráđđehus čađaha maiddái olu eará doaibmabijuid dainna ulbmilin ahte lasihit bargofámuid .
Men skal det ha noen mening , er vi helt avhengig av at arbeidslivet tar imot denne arbeidskraften .	Muhto jos dát galggaš boahtit ávkin , de lea dat dan duohken ahte bargoeallin bures váldá vuostá dán bargofámu .
Ledere både i offentlig og privat sektor må ta ansvar for å gjøre mer og tilrettelegge bedre enn i dag , sa statsminister Jens Stoltenberg til NHOs årskonferanse onsdag . Nærmere 300 000 flere flere sysselsatte siden 2000	Almmolaš ja priváhta suorggi jođiheaddjit fertejit dál váldit ovddasvástádusa ja eanet ráhčat ja láhčit diliid buorebut , celkkii stáhtaministtar Jens Stoltenberg NHO jahkekonfereanssas gaskavahku .
Statsminister Jens Stoltenberg taler til årets NHO-konferanse .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg sárdnida dán jagi NHO-konfereanssas .
Foto : Statsministerens kontor .	Govven : Stáhtaministtar kantuvra .
Se flere bilder påFlickr .	Geahča eanet govaid dáppe : Flickr .
Pensjonsreformen vil bidra til at tilgangen på arbeidskraft øker vesentlig i årene som kommer .	Penšuvdnaođastus mielddisbuktá ahte bargofápmu sakka lassána boahttevaš jagiid .
Stoltenberg nevnte også blant annet NAV-reformen , arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og ny pensjonistbeskatning som eksempler på tiltak som skal bidra til økt tilgang på arbeidskraft .	Stoltenberg namuhii maiddái earret eará NAV-ođastusa , čáhkkilis bargoeallima ja ođđa penšuvdnavearuhusa ovdamearkan doaibmabijuide mat galget váikkuhit dasa ahte eanet bargofápmu lea gávdnamis .
– Vi må sammen sørge for å legge til rette for en gradvis overgang til pensjonisttilværelsen for de som ønsker det , og for å ha plass i arbeidslivet også til dem som av ulike grunner ikke kan yte full innsats 100 prosent av tiden .	– Mii fertet ovttasráđiid sajáiduhttit čovdosiid vai sii geat háliidit ealáhahkii mieđaid mieđaid sáhttet dan dahkat , ja sidjiide geat fas iešguđetlágan sivaid geažil eai sáhte bargat 100 proseantta galgá maid sadji bargoeallimis .
Vi må ha plass til seniorer og til de som har helseproblemer , sa Stoltenberg .	Mis galgá sadji báris ahkásaččaide ja sidjiide geain leat dearvvašvuođa váttisvuođat , logai Stoltenberg .
– Sammen må vi se etter og fjerne hindre , og sørge for at det faktisk er mulig å stå i arbeidslivet lenger for de som ønsker det .	– Ovttasráđiid mii fertet guorahallat ja jávkadit hehttehusaid , ja fuolahit ahte sii geat háliidit guhkit áiggi bissut bargoeallimis galget oažžut dan vejolašvuođa .
Her har både offentlig og privat sektor en stor oppgave , sa Stoltenberg .	Dán oktavuođas lea almmolaš ja priváhta suorggis stuora ovddasvástádus , dajai Stoltenberg .
Brev , 18.02.2011	Reivvet , 18.02.2011
For å lykkes i kampen mot mobbing er vi nødt til å stå sammen .	Mii fertet ovttasráđiid bargat vai lihkostuvvat eastadit givssideami .
Barn og unge er fremtida og vi har alle et ansvar for å gi dem trygge og mobbefrie omgivelser som gir gode utviklingsmuligheter for alle , skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen i brevet til landets ordfører .	Mánát ja nuorat leat boahtteáigi ja mis lea buohkain ovddasvástádus sidjiide lágidit oadjebas ja givssitkeahtes birrasa mii addá buohkaide buriid ovdánahttinvejolašvuođaid .
Lenke til brevet i pdf-format	Lenke til brevet til ordførere i pdf-format
Nyhet , 18.02.2011	Ođas , 21.02.2011
Brudd i reindriftsforhandlingene	Boazodoallošiehtadallamat boatkanan
Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) valgte torsdag 17. februar å bryte forhandlingene med Staten om Reindriftsavtalen 2011/2012 .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) válljii duorastaga guovvamánu 17. beaivvi botket 2011/2012 boazodoallošiehtadallamiid Stáhtain .
Dette er første gang i reindriftsavtalens historie .	Lea vuosttaš geardde šiehtusa áigodagas ahte boazodoallošiehtadallamat boatkanit .
Bakgrunnen for uenigheten er knyttet til markedsregulerende tiltak , herunder oppfølging og avvikling av det reguleringslageret som ble etablert i slaktesesongen 2010/2011 .	Duogážin lea soabetmeahttunvuohta márkanmuddejeaddji doaibmabijuid oktavuođas , dás čuovvoleames ja heaittiheames muddenrádjosa mii ásahuvvui 2010/2011 áigodagas .
Se hele Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene 2011 ( pdf , 386 Kb )	Geahča 2011 boazodoallošiehtadallamiid loahppaprotokolla ( pdf , 386 Kb )
Revidert tilbud fra Staten pr 17.02.2011 ( pdf , 8 Mb )	Stáhta dárkkistuvvon fálaldaga 17.02.2011 rájes ( pdf , 8 Mb )
Overrasket - Forhandlingene i år har vært krevende .	Hirpmahuvvan - Dán jagáš šiehtadallamat leat leamašan váddásat ja gáibideaddjin .
Jeg er både overrasket og skuffet over at NRL har valgt å bryte forhandlingene .	Mun lean sihke hirpmahuvvan ja behtohallan go NBR válljii boktet šiehtadallamiid .
I den vanskelige markedssituasjon man nå har , hadde jeg forventet at NRL hadde tatt ansvar og vært en aktiv medspiller for å finne løsninger på de utfordringer næringen nå står overfor , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dálá váttis márkandilis , de livččen vuordán ahte NBR livččii váldán ovddasvástádusa ja aktiivvalaččat searvan gávdnamis čovdosiid ealáhusa dálá hástalusaide , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Statens endelige tilbud på 102,0 millioner kroner vil nå bli fremlagt for Stortinget til endelig beslutning .	Stáhta loahpalaš fálaldat dagahii oktiibuot 102,0 miljovnna ruvnno ja ovddiduvvo dál Stuorradiggái loahpalaš mearrideapmái .
Forsidefoto : Beitende reinsdyr .	Ovdasiidogovvá : Bohccot guohtumin .
Foto .	Govvideaddji .
Asgeir Hegestad , Samfoto .	Asgeir Hegestad , Samfoto .
Bruk av samisk språk i offentlig forvaltning	Sámegiela geavaheapmi almmolaš hálddahusas
Samisk og norsk er likeverdige språk , jf. sameloven kap. 3 .	Sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat , gč. sámelága 3. kapihttala .
Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk ( kommunene Kåfjord , Kautokeino , Karasjok , Nesseby , Porsanger , Tana , Tysfjord og Snåsa ) er samisk og norsk likestilte språk .	Sámegiela hálddašanguovllus ( Divttasvuona suohkanis , Gáivuona suohkanis , Guovdageainnu suohkanis , Kárášjoga gielddas , Unjárgga gielddas , Posáŋggu gielddas ja Deanu gielddas ) leat sámegiella ja dárogiella ovttaárvosaš gielat .
Regjeringen ønsker at samisk skal være levende språk .	Ráđđehus háliida ahte sámegiella galgá leat ealli giella .
Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur .	Árjjalaš ja lassáneaddji sámegiela geavahus lea sámi kultuvrra viidáset ovdáneami hui dehálaš oassi .
Likedan er det viktig at samisk språk benyttes i offentlig sammenheng .	Seamma láhkai lea mávssolaš ahte sámegiella geavahuvvo almmolaš oktavuođain .
Kommunal- og regionaldepartementet åpnet sine samiskspråklige internettsider 6. februar 2003 , på samefolkets dag .	Gielda- ja guovlodepartemeanta rabai iežas sámegielat interneahttasiidduid guovvamánu 6. beaivvi 2003 , sámi álbmotbeaivvi .
Regjeringens internettsider på samisk skal være den fremste kanalen for samiskspråklig informasjon , stortingsmeldinger , proposisjoner , lover , forskrifter og andre samiskspråklige dokument fra regjeringen og departementene .	Ráđđehusa sámegielat interneahttasiiddut galget leat deháleamos diehtojuohkinkanálan almmuhettiin sámegillii stuorradiggedieđáhusaid , proposišuvnnaid , lágaid , láhkaásahusaid ja eará sámegielat dokumeanttaid ráđđehusas ja departemeanttain .
Det forventes at offentlige virksomheter oppfyller samelovens språkregler og tilrettelegger for skriftlig kommunikasjon på samisk .	Vurdojuvvo ahte almmolaš ásahusat ollašuhttet sámelága giellanjuolggadusaid ja láhčet vejolašvuođaid gulahallat čálalaččat sámegillii .
Offentlig informasjon må tilrettelegges også for den samiske befolkningen , noe som medfører at for eksempel offentlige skjemaer også må finnes på samisk .	Almmolaš diehtojuohkin galgá lágiduvvot sámeálbmogii ge , ja dat mielddisbuktá ovdamearkka dihtii ahte almmolaš skovit galget leat sámegillii ge .
Rapporten Kartlegging og utredning av offentlige samiske informasjonstjenester , utarbeidet av Nordisk samisk institutt for Kommunal- og regionaldepartementet i 2001 , foreslår blant annet tiltak for økt bruk av samisk språk og samiskspråklig informasjon .	Raporta Kartlegging og utredning av offentlige samiske informasjonstjenester ( almmolaš diehtojuohkinbálvalusaid kárten ja čielggadeapmi ) , maid Davviriikkaid sámi instituhtta ráhkadii Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddas 2001 , evttoha earret eará lasihit sámegiela geavaheami ja sámegielat diehtojuohkima .
For å styrke samisk språk har regjeringen bestemt at statlige etater skal pålegges å vurdere behovet for støtte for samisk språk i sine systemer .	Nannen dihtii sámegiela lea Ráđđehus mearridan ahte stáhta etáhtat galget árvvoštallat dárbbašit go vuogádagaid maiguin lea vejolaš čállit sámegillii .
Støtte for samisk språk i IT-sammenheng i offentlig forvaltning - etablering av kompetansebase for samisk språk og IT ( PDF )	Julevsámegiella ja lullisámegiella leat áitojuvvon gielat , ja daid gielaid suodjaleapmi ja ovddideapmi ferte nannejuvvot .
Bruk av samisk språk	Sámegiela geavaheapmi
Samisk skal være et levende språk .	Sámegiella galgá leat ealli giella .
Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et viktig element i den videre utvikling av samisk kultur .	Sámegiela árjjalaš ja lassáneaddji geavaheapmi lea dehálaš oassi sámi kultuvrra viidáset ovdáneamis .
Samisk og norsk er ifølge kap. 3 i sameloven likeverdige språk .	Sámegiella ja dárogiella leat sámelága 3. kapihttala vuođul ovttaárvosaš gielat .
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk .	Sámegiela hálddašanguovllus leat sámegiella ja dárogiella ovttadássásaš gielat .
Det er viktig at samisk språk benyttes i offentlig sammenheng , og at offentlig informasjon tilrettelegges også for den samiske befolkningen .	Dehálaš lea ahte sámegiella geavahuvvo almmolaš oktavuođain , ja ahte almmolaš diehtojuohkin heivehuvvo sámeálbmogii ge .
De samiske sidene på regjeringens nettsider er den fremste kanal for samiskspråklig informasjon fra regjeringen og departementene .	Sámegielat siiddut ráđđehusa neahttasiidduin leat deháleamos kanála man bokte dieđut ráđđehusas ja departemeanttain juhkkojuvvojit sámegillii .
Handlingsplan for samiske språk	Sámegielaid doaibmaplána
Regjeringen vil få flere til å bruke de samiske språkene .	Ráđđehus áigu oažžut eanebuid geavahit sámi gielaid .
Barnehage- og skole , offentlige tjenester og kulturtilbud er sentrale områder for handlingsplanen for samiske språk .	Mánáidgárddit , skuvllat , almmolaš bálválusat ja mediafálaldat leat guovddážis dan doaibmaplánas sámegielaid várás .
Det er særlig viktig med en innsats for å sikre lulesamisk og sørsamisk som levende språk også for fremtidige generasjoner .	Dakkár áŋgiruššan mii sihkkarastá julevsámegiela ja máttasámegiela ealli giellan maiddái boahttevaš buolvvaide , lea dehálaš .
Gollegiella	Gollegiella
Gollegiella er en nordisk samisk språkpris som er opprettet av sameministrene og sametingspresidentene i Norge , Sverige og Finland .	Gollegiella lea davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi maid Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámeministarat ja sámediggepresideanttat leat ásahan .
Gollegiella betyr " gullspråk " i oversettelse fra samisk , og deles ut til enkeltpersoner , grupper , organisasjoner eller institusjoner som har gjort en verdifull innsats for samisk språk .	Gollegiella mearkkaša dárogillii " gullspråk " ja dat juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide , joavkkuide , organisašuvnnaide dahje ásahusaide mat mávssolaččat leat rahčan ovddidit sámegiela .
Bruk av samisk språk i offentlig forvaltning	Sámegiela geavaheapmi almmolaš hálddahusas
Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur .	Árjjalaš ja lassáneaddji sámegiela geavahus lea sámi kultuvrra viidáset ovdáneami hui dehálaš oassi .
Likedan er det viktig at samisk språk benyttes i offentlig sammenheng .	Seamma láhkai lea mávssolaš ahte sámegiella geavahuvvo almmolaš oktavuođain .
Samisk språk og IT	Sámegiella ja IT
Regjeringens mål er at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn , og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot almmolaš registariin galgá sáhttit geavahit sámegiela čállinmearkkaid , ja ahte dieđuid galgá sáhttit sirddašit registariid gaskka .
Samiske navn , stedsnavn , adresser osv. må kunne registreres korrekt .	Sámegiel namaid , báikenamaid , čujuhusaid jna. galgá leat vejolaš riekta registreret .
Budsjett og økonomi	Bušeahtta ja ekonomiija
Fagenheten som har ansvar for budsjett , regnskap og økonomiforvaltning .	Fágajuhkosa ovddasvástádus lea bušeahtta , rehketdoallu ja ekonomiijahálddašeapmi .
På budsjettområdet er hovedoppgaven å samordne og utarbeide statsbudsjettet og statsregnskapet for departementets virkeområde .	Bušeahttasuorggi váldobargu lea oktiiheivehit ja ráhkadit stáhtabušeahta ja stáhtarehketdoalu departemeantta doaibmasurggiide .
Videre ivaretas oppgaver knyttet til oppfølging av og endringer i vedtatte budsjetter og oppfølging av økonomiinstrukser og regelverk innen departementets virkeområde .	Dasa lassin galgá departemeanta áimmahuššat bargguid mat gusket mearriduvvon bušeahtaid čuovvoleapmái ja rievdademiide ja čuovvut ekonomiijainstruksaid ja njuolggadusčállosiid mat gusket departemeantta doaibmasuorgái .
På regnskapsområdet ivaretas ansvaret for departementets interne økonomiforvaltning , faktura- og regningsbetaling , anvisninger , betalingsformidling , regnskapsføring og samordning av interne styringsdata .	Rehketdoalu bealis lea departemeantta ovddasvástádus gozihit departemeantta siskkáldas ekonomiijahálddašeami , rehkegiid ja rehketmáksimiid , mávssihanbáhpiriid , máksingaskkusteami , rehketdoalu fievrredeami ja ovttasheivehit siskkáldas stivrendataid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Budsjett og økonomi ( BØ )	Bušeahtta ja ekonomiija
Telefon :	Telefovdna :
22 24 60 16	22 24 65 11
Faks :	Fáksa :
22 24 02 64	22 24 02 64
Pressemelding , 06.10.2011	Preassadieđáhus , 06.10.2011
Nr. : 36/2011	Nr. : 36/2011
Et budsjett for å trygge arbeidsplasser , verdiskaping og velferd	Bušeahtain oadjebas bargosajit , árvoráhkadeapmi ja čálgu
- Budsjettforslaget for 2012 er innrettet for å trygge arbeidsplasser , verdiskaping og velferd framover .	- 2012 bušeahtain áigot sihkkarastit bargosajiid , árvoháhkama ja čálggu boahtteáiggis .
Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Bušeahtta lea heivehuvvon ruhtadillái , masa lea mihtilmas stuorra riikkaidgaskasaš eahpesihkarvuohta , finánsaministtar Sigbjørn Johnsen dadjala .
Den økonomiske situasjonen internasjonalt er usikker og det er utsikter til lav vekst .	Riikkaidgaskasaš ekonomiijas lea stuorra eahpesihkarvuohta , iige dilli oro buorráneamin lagamus áiggis .
Den urolige situasjonen i Europa viser hvor viktig det er å holde orden i budsjettpolitikken .	Eurohpá eahpesihkkaris dilli čájeha , ahte lea mávssolaš čavgadit stivret bušeahttapolitihka .
Situasjonen er lysere i Norge .	Norgga dilli ii leat nu vearrái .
Budsjettforslaget for 2012 er tilpasset en økonomisk utvikling med om lag normal vekst i fastlandsøkonomien og en arbeidsledigheten på om lag på dagens nivå .	2012 bušeahttaárvalus lea láhččojuvvon dakkár ruhtadili ovdáneapmái , mas nannánekonomiija ovdána sullii dábálaš láhkai ja bargguhisvuohta bissu sullii dálá dilis .
I tråd med handlingsregelen foreslår Regjeringen å øke bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. .	Ráđđehus árvala doaibmanjuolggadusa vuođul lasihit oljoboađuid geavaheami dan mađe , maid navdet foandavuoittu lassánit dán áigodagas .
Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter som ligger 9,9 milliarder kroner over nivået i 2011 .	Bušeahttaárvalusa mielde geavahuvvošii 9,9 miljárdda kruvnno eanet oljoboađuin go 2011 .
Dette er 2,4 milliarder kroner under 4-prosentbanen .	Dat lea 2,4 miljárdda kruvnno 4-proseanttabána vuolábealde .
- Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap .	- Ráđđehusa politihka vuođđun lea politihkas vuoiggalašvuohta ja oktasašvuohta .
De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles , og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta .	Almmolaš čálgoortnegiid áigot ođasmahttit ja ovddidit , ja Ráđđehus háliida bargat dakkár bargoeallima ovdii , masa buohkat sáhttet searvat .
Budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse , omsorg , skole og barnehage .	2012 bušeahttaárvalus mielddisbuktá gealboloktema ja viidásut oktasaš čovdosiid dearvvašvuođa , fuolaheami , skuvlla ja mánáidgárddi suorggis .
Justissektoren styrkes .	Láhkasuorgi nannejuvvo .
Det legges til rette for rettferdig fordeling og økt verdiskaping og utvikling i hele landet , sier Johnsen .	Olles riikkas áigot láhčit dilálašvuođaid dasa , ahte ovddut juohkásit vuoiggalaččat ja ahte árvoráhkadeapmi ja ovdáneapmi nanosmuvvá olles riikkas , Johnsen muitala .
- Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste for å motvirke fattigdom , utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn .	- Bargu addá olbmui ruđalaš iešbirgejumi ja lea mávssoleamos reaidu , mainna eastadit geafivuođa , dásset sosiála earuid ja juksat nissoniid ja albmáid ovttadássásašvuođa .
Det legges derfor opp til å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012 .	Áigumuš lea danin joatkit 2011 alla doaibmadásiin , nu ahte 2012 leat 71 200 doaibmasaji .
Regjeringen foreslår en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid .	Ráđđehus árvala bargostrategiija olbmuide , geaid doaibmanávccat leat hedjonan , nu ahte eambbogat besset dábálaš bálkábargui .
Dette krever en langsiktig innsats .	Dat eaktuda guhkes áiggi áŋgiruššama .
Regjeringen foreslår en økning på 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011 , og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien .	Ráđđehus árvala lasihit 1000 eanet doaibmasaji go diibmá dakkár olbmuide , geaid bargonávccat leat hedjonan , ja ahte 500 doaibmasaji laktásit bargostrategiijai .
- En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet .	- Gielddaid nana ja dearvvaš ruhtadilli lea buori čálgofálaldaga vuođđun olles riikkas .
Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen .	Gielddaid ruhtadilli lea nannejuvvon čielgasit dán Ráđđehusa áigodagas .
Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til i overkant av 49 milliarder kroner , tilsvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 prosent .	2005 rájes gitta 2011 rádjái árvaluvvojit oppalaš duohtaboađut lassánan badjelaš 49 miljárdda kruvnno , mii vástida 2,7 proseantta gaskamearálaš duohtalassáneami jahkái .
Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter .	Sullii bealli boađuid lassáneamis lea juolluduvvon friija boahtun .
I 2012 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 milliarder kroner i 2012 , tilsvarende en realvekst på 1,4 prosent , og hvor 3,75 milliarder kroner er økte frie inntekter .	2012 árvaluvvojit gielddaid oppalaš duohtaboađut lassánit sullii 5 miljárdda kruvnno , mii vástida 1,4 proseantta duohtalassáneami , ja mas 3,75 miljárdda kruvnno leat lassánan friija boađut .
- Regjeringen prioriterer omsorg for eldre og et godt helsetilbud .	- Ráđđehus vuoruha boarrásiid fuolaheami ja buori dearvvašvuođafálaldaga .
Eldreomsorgen skal gi trygghet og tjenester tilpasset den enkeltes behov .	Boarrásiid fuolahusas galget fállat oadjebasvuođa ja bálvalusaid , mat leat heivehuvvon ovttaskas olbmuid dárbbuide .
Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015 .	Ráđđehus áigu doarjut 12 000 buhcciidsiidda- ja fuolahansaji 2015 loahpa rádjai .
I 2012 foreslås det å gi tilsagn om tilskudd til 1 500 flere plasser .	2012 árvalit juolludit doarjaga 1 500 sadjái eanet go diibmá .
Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 millioner kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser , slik at om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken .	Árvalit maid várret 150 miljovnna kruvnno gielddaide , mat ásahit 2 300 beaivedoaibmasaji , nu ahte sullii 5 000 demeanta olbmo eanet sáhttet oažžut fálaldaga oasi vahkus .
- Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med om lag 1,4 prosent .	- Ráđđehus áigo nannet buohcceviesuid ruhtadili , nu ahte sáhttet dikšut sullii 1,4 proseantta eanet divššohasaid .
Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 millioner kroner , som er 150 millioner kroner mer enn i saldert budsjett 2011 .	Ovttasdoaibmaođastusa čuovvulit juolludanárvalusaiguin , mat fátmmastit oktiibuot 740 miljovnna kruvnno , mii lea 150 miljovnna kruvnno eanet , go 2011 salderejuvvon bušeahtas .
I tråd med reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 milliarder kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd .	Ráđđehus árvala ođastusa áigumušaid mielde sirdit sullii 5,6 miljárdda kruvnno dearvvašvuođafitnodagain gielddaid rámmajuolludeapmái .
- Regjeringen satser på utdanning og framtidens arbeidstakere , fra grunnopplæring til voksenopplæring .	- Ráđđehus áŋgiruššá oahpu ja boahtteáiggi bargiid ovdii , vuođđooahpahusas gitta rávesolbmuid oahpahussii .
Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole .	Lea mávssolaš ulbmil oažžut nu ollugiid go vejolaš čađahit joatkkaskuvlla .
Vi foreslår å videreføre og øke innsatsen for å motvirke frafallet , blant annet gjennom tiltak på ungdomstrinnet .	Mii árvalit ovddeš láhkai ja vel nannoseappot áŋgiruššat dan ovdii , ahte nuorat eai heaittáše gaskan , ja dan ovdii čađahit doaimmaid earret eará nuoraidskuvllas .
For å gjøre opplæringen mer praktisk , variert og utfordrende foreslås det å innføre valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012 .	Árvalit čavčča 2012 rájes fállagoahtit válljenfága nuoraidskuvlla 8. luohká rájes , vai oahpahus šattašii geavatlaččat , máŋggabealagat ja hástalivččii eanet .
Det foreslås et høyt nivå på bevilgningen til kvalitetstiltak i grunnopplæringen .	Árvalit juolludit ollu doarjaga vuođđooahpahusa kvaliteahttadoaimmaide .
Regjeringen har økt utdanningskapasiteten for å ta høyde for økningen i ungdomskullene i årene fremover .	Ráđđehus lea lasihan oahppokapasitehta dan geažil , ahte nuoraid ahkejoavkkut leat stuorábut lagamus jagiid .
I 2012 foreslås det bevilget 240 millioner kroner til om lag 2 600 nye studieplasser som følge av tidligere opptrappinger og nye studentkull .	2012 árvalit juolludit 240 miljovnna kruvnno sullii 2 600 ođđa oahpposadjái , go fálaldat lea ovddežis viiddiduvvon ja leat boahtán ođđa studeantajoavkkut .
Videre foreslår Regjeringen å bevilge 242 millioner kroner til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger i 2012 .	Ráđđehus árvala maid juolludit 242 miljovnna kruvnno sullii 1 000 ođđa studeantavistti huksemii 2012 .
- Målet om full barnehagedekning er oppnådd .	- Dievas mánáidgárdefálaldaga ulbmila mii leat juksan .
Finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene .	Mánáidgárddiid ruhtadanovddasvástádus lea sirdojuvvon gielddaide .
Regjeringen vil videreføre satsingen på barnehager og foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 millioner kroner til barnehageformål i 2012 .	Ráđđehus áigu ain áŋgiruššat mánáidgárddiid ovdii ja árvala lasihit gielddaid rámmadoarjaga sullii 637 miljovnnain kruvnnuin , mainna ruhtadit mánáidgárddiid .
Av dette er om lag 383 millioner kroner knyttet til nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling for barnehageplass .	Das geavahuvvo sullii 383 miljovnna kruvnno dasa , ahte jotket nominálalaččat ortnega , mas lea bajimuš rádji dasa , man ollu váhnemat galget máksit mánáidgárdesaji ovddas .
- Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	- Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid dasa , ahte árvoráhkadeapmi ja ovdáneapmi lassána olles riikkas .
Det foreslås å øke bevilgningene til veg og jernbane med henholdsvis 1,2 milliarder kroner og om lag 1 milliard kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2011 .	Árvalit lasihit geainnuid ja ruovdemáđiid doarjagiid 1,2 miljárddain kruvnnuin ja 1 miljárddain kruvnnuin dan alla dási ektui , mii lei 2011 salderejuvvon bušeahtas .
Jordbruksavtalen for 2012 gir grunnlag for en positiv utvikling i næringen .	2012 eanandoallošiehtadusa vuođul ealáhus beassá bures ovdánit .
Det foreslås 1 500 millioner kroner i økt egenkapital i Investinor AS .	Árvalit juolludit 1 500 miljovnna kruvnno Investinor AS iežaskapitála lasiheapmái .
Regjeringen prioriterer utvikling av offentlige digitale tjenester slik at kvaliteten på forvaltningen kan økes .	Ráđđehus vuoruha almmolaš digitála bálvalusaid ovddideami , nu ahte hálddašeami kvaliteahta sáhttet buoridit .
- Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014 .	- Ráđđehus čađaha Kulturloktema dainna ulbmliin , ahte 1 pst. stáhtabušeahta goluin geavahuvvošedje kulturulbmiliidda ovdal 2014 .
Bevilgningene til tiltak som inngår i Kulturløftet foreslås økt med til sammen 537 millioner kroner , herunder 387 millioner kroner i økte bevilgninger på Kulturdepartementets budsjett .	Árvalit lasihit Kulturloktemii gullevaš doaimmaid juolludemiid oktiibuot 537 miljovnnain kruvnnuin , mas 387 miljovnna kruvnno lasáhus juolluduvvo Kulturdepartemeantta bušeahtas .
- Regjeringens budsjettforslag realiserer og fullfører hovedmålene i langtidsplanen for Forsvaret for 2009-2012 .	- Ráđđehusa bušeahttaárvalus ollašuhttá Suodjalusa 2009-2012 guhkes áiggi plána váldoulbmiliid .
- Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012 . Blant miljø- og klimatiltakene foreslås prioritert i 2012 tiltak mot avskoging og forringelse av skog i utviklingsland , kjøp av klimakvoter , omlegging av bilavgifter , styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging , støtte til fornybar energi og energieffektivisering , samt sikring av naturmangfoldet .	- Ráđđehus áŋgiruššá ain nannosit dálkkádat- ja birasdoaimmaid ovdii 2012. 2012 árvalit vuoruhit biras- ja dálkkádatdoaimmaid , maiguin hehttejit mehciid jávkama ja goarráneami ovdánanriikkain , dálkkádateriid oastima , biiladivadiid rievdadeami , oktasaš johtalusa nannema ja ruovdemáđiid huksema , ođasmuvvi energiija doarjuma ja energiijabeavttálmahttima , ja maiddái luonddu máŋggabealatvuođa sihkkarastima .
- Regjeringen prioriterer tiltak for et tryggere samfunn .	- Ráđđehus vuoruha doaimmaid , maiguin servodaga dahket oadjebassan .
Det foreslås å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med til sammen 696 millioner kroner , hvorav 164 millioner kroner gjelder tiltak direkte knyttet til 22. juli 2011 .	Dat árvala juolludit politiijai ja áššáskuhttineiseválddiide oktiibuot 696 miljovnna kruvnno eanet , mas 164 miljovnna kruvnno geavahuvvojit doaimmaide , mat laktásit suoidnemánu 22. b. 2011 daguide .
Viktige satsinger i politiet er økt bemanning , IKT-tiltak og fortsatt høyt opptak ved Politihøgskolen .	Mávssolaš áŋgiruššamiid olis lasihit politiijaid logu , IKT-doaimmaid ja eanet studeanttaid ohppuiváldima Politiijaallaskuvlii .
Budsjettforslaget legger til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren 2012 skal tilbys jobb i politiet .	Bušeahttaárvalusas evttohit fállat politiijabarggu buohkaide , geat gerget Politiijaallaskuvllas geassit 2012 .
Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre og til vedlikehold av dagens redningshelikoptre med til sammen 90 millioner kroner .	Ráđđehus árvala maid lasihit ođđa gádjunhelikopteriid háhkanprošeavtta juolludemiid ja dálá gádjunhelikopteriid bajásdoallama oktiibuot 90 miljovnnain kruvnnuin .
Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya .	Suoidnemánu 22. b. 2011 Norgga ráđđehusgoartil ja AUF geasseleaira Utøyas fallehuvvojedje .
I alt 77 mennesker omkom .	Oktiibuot 77 olbmo jápme .
Mange ble skadet og de materielle ødeleggelsene er omfattende .	Ollugat vaháguvve ja ávnnaslaš vahágat leat stuorrát .
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere situasjonen .	Ráđđehus lea álggahan ollu doaimmaid , maiguin hálddašit dili .
Regjeringen foreslår at det bevilges 674,4 millioner kroner i 2012 til utgifter som følge av angrepene .	Ráđđehus árvala juolludit 674,4 miljovnna kruvnno 2012 goluide , mat laktásit fallehemiide .
I hovedsak er forslaget knyttet til økte ressurser til politi- og påtalemyndighet , voldsoffererstatning , psykososial oppfølging i kommunene og sikring og rehabilitering av skadede bygninger .	Eanaš juolludeamis árvaluvvo geavahuvvot politiija- ja áššáskuhttineiseválddi lassánan návccaide , veahkaválddi gillán olbmuid buhtadusaide , psykososiála čuovvuleapmái gielddain ja biliduvvon visttiid sihkkarastimii ja ođđasit ceggemii .
- For å skaffe handlingsrom i budsjettet foreslår Regjeringen enkelte innsparingstiltak .	- Ráđđehus árvala muhtin seastindoaimmaid , vai oažžu buoret doaibmamuni bušehttii .
Dette gjelder blant annet nominell videreføring av barnetrygdsatsene og forslag om reduserte bevilgninger til regional utvikling .	Dat guoská mánnaoadjoeriid nominála bisuheapmái ja árvalit maid geahpedit guovlluovdánahttindoarjagiid .
I tillegg foreslår Regjeringen å reversere endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket som ble vedtatt i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke i 2009 .	Ráđđehus árvala maid bissehit beaiveruhta- ja bággoluopmonjuolggadusaid , maid Ráđđehus mearridii 2009 doaibmabáhkas .
Det foreslås i tillegg en rekke mindre innsparinger på de ulike departementenes områder .	Árvalit maid unnit seastimiid sierra departemeanttaid surggiin .
Tale / artikkel , 17.08.2010	Sárdni / artihkal , 18.08.2010
Av : Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud
God dialog mellom Regjeringen og Sametinget	Buorre gulahallan gaskal Ráđđehusa ja Sámedikki
Den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger .	Vuogádatlaš gulahallan stáhta ja Sámedikki gaskkas lea ávkkálaš goappaš beliide ja vuolggaha buori čovdosiid .
I det store flertallet saker oppnås enighet , skriver fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Nordlys 05.08.2010 .	Eanas áššiin olahat ovttamielalašvuođa , čállá ođasmahttin- hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud Nordlysas 05.08.2010 .
Er regjeringen og Sametinget uenige i mange spørsmål ?	Leago máŋgga áššiin sierramielalašvuohta ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas ?
Av de mange sakene regjeringen drøfter med Sametinget , vil enkelte saker få mye medieoppmerksomhet , mens andre saker overhodet ikke blir gjort kjent gjennom mediene .	Ollu daid áššiin maid ráđđehus digaštallá Sámedikkiin , de leat dušše soames dain mat vuolggahit stuora mediaberoštumi , ja eará áššit eai obage namuhuvvo mediain .
Denne våren har arbeidet med nordisk samekonvensjon og Sametingets kritikk av regjeringen i spørsmålet om modell for konvensjonsforhandlinger , fått oppmerksomhet i mediene .	Dán giđa lea davviriikkaid sámekonvenšuvnna bargu ja Sámedikki moaitámušat ráđđehusa konvenšuvdnašiehtadallama válljejuvvon modealla vuostá , dagahan mediaberoštumi .
Medieoppslagene om nordisk samekonvensjon kan gi inntrykk av at Sametinget og regjeringen ofte har motstridende interesser .	Mediačállosat davviriikkaid sámekonvenšuvnna birra sáhttá dagahit dakkár ipmárdusa ahte Sámedikkis ja ráđđehusas dávjá leat vuostálas beroštumit .
Jeg ønsker imidlertid å fremheve at regjeringen og Sametinget i det store flertallet av saker har god dialog , og oppnår enighet om innholdet i beslutninger .	Mun háliidan deattuhit ahte ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas eanas áššiin lea buorre gulahallan , ja olahat ovttamielalašvuođa mearrádusaid sisdoalus .
I slutten av juni la regjeringen fram den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet .	Geassemánu loahpas ovddidii ráđđehus jahkásaš stuorradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
I tillegg til Sametingets egen årsmelding for 2009 , gjør regjeringen rede for sitt arbeid med samepolitiske spørsmål i 2009 .	Lassin Sámedikki 2009 jahkedieđáhussii , de ráđđehus čilge maid 2009:s lea bargan sámepolitihkalaš gažaldagaiguin .
I meldingen er det tatt inn en oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget fra 1. januar 2009 til mai 2010 .	Dieđáhussii leat čohkkejuvvon dieđut ráđđádallamiid birra Sámedikkiin 2009 ođđajagimánu 1. beaivvi rájes gitta 2010 miessemánu rádjai .
Det er gjennomført konsultasjoner mellom departementene og Sametinget i over 30 saker i denne perioden .	Dán áigodagas leat badjel 30 áššiin lea ráđđehus ráđđádallan Sámedikkiin .
Oversikten viser at det kun i enkelte saker ble konkludert med at det ikke var mulig å oppnå enighet .	Čalmmusteapmi duođašta ahte lei dušše eaŋkiláššiin go eat nagodan olahit ovttamielalašvuođa .
I det store flertallet av saker ble resultatet enighet med Sametinget .	Eanas áššiin ráđđádallama boađusin lei ovttamielalašvuohta gaskal ráđđehusa ja Sámedikki .
Regjeringen er forpliktet gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoner til å konsultere Sametinget i saker med direkte betydning for samer i Norge .	Ráđđehus lea riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid bakte geatnegahttojuvvon ráđđádallat Sámedikkiin áššiin mat váikkuhit sápmelaččaide Norggas .
Et viktig formål med plikten til å konsultere er at regjeringen skal søke å oppnå enighet med Sametinget .	Dehálaš ráđđádallangeatnegasvuođa ulbmilin lea olahit ovttamielalašvuođa Sámedikkiin .
Konsultasjoner er med andre ord noe mer enn en rett for Sametinget til å uttale seg om bestemte saker .	Ráđđádallamat leat mealgat eanet go ahte Sámedikkis dušše lea vuoigatvuohta oainnuset ovddidit dihto áššiin .
Reelle konsultasjoner krever at Sametinget blir tidlig involvert i en saksprosess , og at både den statlige instansen og Sametinget søker å forstå den andres interesser og behov .	Duohta ráđđádallamat mearkkašit ahte Sámediggi árrat juo beassá searvat áššemannolahkii , ja ahte stáhtalaš ásahus ja Sámediggi bargaba dan badjelii ahte ipmirdit goabbat guoimmiska beroštumiid ja dárbbuid .
Det skal videre settes av tilstrekkelig tid til å prøve å finne løsninger som begge parter kan støtte .	Viidáset galgá láhččojuvvot doarvái áigi gávdnamis čovdosiid maid goappaš bealit sáhttet doarjut .
Konsultasjoner som er preget av åpenhet og respekt for den andres interesser , og der det er en reell vilje til å oppnå enighet , oppleves ofte av begge parter som gode prosesser .	Ráđđádallamat main rabasvuohta ja goabbat guoimmiska beroštumiid doahttaleapmi lea vuođđun , ja lea duohta áigumuš olahit ovttamielalašvuođa , goappaš bealit atnet buorre proseassan .
Jeg oppfatter at gode konsultasjonsprosesser er en hovedforklaring på at staten og Sametinget i de fleste tilfeller kommer til enighet .	Mu ipmárdus lea ahte buori ráđđádallanproseassat leat vástádussan dasa go stáhta ja Sámediggi eanas áššiin leat olahan ovttamielalašvuođa
Det er viktig for meg å understreke at regjeringen legger vekt på å oppnå enighet med Sametinget .	Munnje lea dehálaš deattuhit ahte ráđđehus garrasit bargá dan badjelii ahte olaha ovttamielalašvuođa Sámedikkiin .
Sametinget er samenes folkevalgte organ , og det fremste talerøret for samer i Norge .	Sámediggi lea sámiid álbmotválljen ásahus , ja deháleamos Norgga sápmelaččaid jietnaguoddin .
Sametingets syn i saker med stor betydning for det samiske samfunnet er derfor svært viktig for regjeringen .	Sámedikki oaidnu daid áššiin main lea stuora mearkkašupmi sámi servodahkii lea danin hui dehálaš ráđđehussii .
Jeg vil derfor fremheve Sametingets og regjeringens felles interesse i å oppnå enighet .	Danin mu deattuhan ahte Sámedikkis ja ráđđehusas lea oktasaš beroštupmi olaheames ovttamielalašvuođa .
Når enighet er resultatet i det store flertallet av konsultasjonsprosesser , ser vi at denne felles interessen også gir seg utslag i praksis .	Go ovttamielalašvuohta lea olahuvvon eanas ráđđádallanproseassain , de dát duođašta movt oktasaš beroštumit geavatlaččat doibmet .
Samtidig er det et poeng at Sametinget ikke har noen vetorett i saker det konsulteres om .	Seammás lea nu ahte Sámedikkis ii leat gieldinriekti daid áššiin main ráđđádallamat čađahuvvojit .
I saker som skal videre til Stortinget , blir det redegjort for Sametingets syn , særlig der det ikke er oppnådd enighet mellom regjeringen og Sametinget .	Áššiin mat ovddiduvvojit Stuorradiggái , de Sámedikki oaidnu čilgejuvvo , earenoamážiid dalle go ráđđádallamiin gaskal stáhta ja Sámedikki ii leat olahuvvon ovttamielalašvuohta .
For meg er det også viktig å få frem at konsultasjoner har en viktig verdi ut over at staten og Sametinget skal bli enige i enkeltsaker .	Munnje lea dehálaš deattuhit ahte ráđđádallamat leat dehálačča viidábut go dušše ahte eaŋkiláššiin olahit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta ja Sámedikki .
Flere departementer har de siste årene gjennomført mange kortere og lengre konsultasjonsprosesser med Sametinget .	Máŋga departemeantta leat maŋimus jagiid čađahan oanibut ja guhkibut ráđđádallamiid Sámedikkiin .
Enkelte departementer har også faste kontaktmøter med Sametinget , enten på politisk eller administrativt nivå .	Muhtun departemeanttain leat maiddái bistevaš čoahkkimat Sámedikkiin , juogo politihkalaš dahje hálddahuslaš dásis .
Konsultasjonsordningen har virket relasjonsbyggende , og i enkelte tilfeller lagt grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Ráđđádallanortnet lea vuolggahan ja nannen gaskavuođaid , ja soames oktavuođain nai vuođđudan jeavddalaš gaskavuođaid gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
Som minister for samiske saker i regjeringen er jeg opptatt av at de mange konsultasjonene bidrar til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen .	Sámi áššiid ministariin ráđđehusas de mu mielas lea dehálaš ahte ollu ráđđádallamat čiekŋudit stáhtahálddahussii eanet dieđuid ja ipmárdusa sámi dilálašvuođaid birra .
Økt oppmerksomhet omkring samisk kultur virker i neste omgang inn på innholdet i de politiske beslutningene .	Lassáneaddji áiccalmasvuohta sámi kultuvrra birra váikkuha politihkalaš mearrádusaid .
I det faste halvårlige møtet med Sametingspresident Egil Olli i Karasjok 14. juni var konsultasjonsordningen et hovedtema .	Ráđđádallanortnet leige váldofáddán bistevaš jahkebeallásaš čoahkkimis Sámediggepresideanttain , Egil Olliin , Kárášjogas geassemánu 14. beaivvi .
Sametingspresidenten og jeg var enige om at konsultasjoner er et avgjørende verktøy for å sikre Sametingets mulighet til å påvirke i beslutningsprosesser .	Moai Sámediggepresideanttain leimme ovttamielalačča das ahte ráđđádallanortnet lea mearrideaddji reaidun mii dáhkida Sámediggái vejolašvuođa váikkuhit mearridanproseassaid .
Samtidig viser erfaringene både på Sametingets side og på statens side at det fremdeles finnes utfordringer i praktiseringen av konsultasjonsordningen .	Seammás ráđđádallanvásáhusat duođaštit ahte sihke Sámedikki ja stáhta bealis ain leat hástalusat das movt ráđđádallanortnet doaibmá .
Det kan for eksempel være krevende å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget parallelt med beslutningsprosesser i regjeringen .	Ovdamearkka dihte sáhttá leat gáibideaddjin lágidit ráđđádallamiid Sámedikkiin buohtalaga ráđđehusa mearridanproseassain .
Dette er problemstillinger som vi vil arbeide videre med å finne løsninger på .	Dát lea čuolbmabealli mainna bargat ovddasguvlui vai dasa gávdnat čovdosa .
På tross av de utfordringene som finnes er det likevel min klare oppfatning at den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger i viktige samepolitiske saker .	Vaikko leatge hástalusat de lea mu čielga ipmárdus dat ahte vuogádatlaš gulahallan gaskal stáhta ja Sámedikki lea ávkkálaš goappaš beliide ja vuolggaha buori čovdosiid dehálaš sámepolitihkalaš áššiin .
Nyhet , 16.12.2010	Ođas , 16.12.2010
Byggetillatelse for sperregjerde i Tana	Lohpi hukset áiddi Deanus
Landbruks- og matdepartementet har gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii .
Landbruks- og matdepartementet har på nærmere angitte vilkår gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea lagabut čilgejuvvon eavttuin addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii .
- Et slikt gjerde vil gi en bedre forutsigbarhet på beitebruken og hindre sammenblanding av reinflokkene .	- Dakkár áidi addá ovddalgihtii vuorddehahttivuođa guohtumiid geavaheami hárrái ja dat hehtte ealuid mastadeami .
Det vil også hindre reinbeiting dyrka mark , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dat maid caggá bohccuid guohtumis gittiid , dadjá eanadoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Bakgrunnen for distriktenes ønske om å få sette opp gjerdet er problemene med å overholde distriktsgrensen .	Orohagat háliidit hukset áiddi dannego leat váttisvuođat doalahit orohagaid gaskasaš rájá .
Det er reinbeitedistriktene 9 - Corgasnjarga og 13 - Lagesduottar som skal bygge og vedlikeholde gjerdet .	Leat orohat 9 - Čoragašnjárga ja orohat 13 - Lágesduottar mat galget áiddi hukset ja ortnegis doallat .
Gjerdestrekningen er i det vesentligste i Tana kommune .	Áidegaska gártá eanaš Deanu gilddda rájá siskkobeallai .
Kortere strekninger ligger i Gamvik og Lebesby kommuner .	Oanehat gaskkat šaddet Gáŋgaviikka ja Davvisiidda gielddaid rájáid siskkobeallai .
Kommunestyret i Tana har tilrådd sperregjerdet bygget .	Deanu gielda lea dorjon áiddi huksema .
Landbruks- og matdepartementet har gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii .
Foto : Pål Hermansen , Samfoto	Foto : Pål Hermansen , Samfoto
Nyhet , 11.06.2010	Ođas , 11.06.2010
Canadisk minister på besøk	Kanada ministtar galledeamen
Canadas minister for urfolkssaker og utviklingen i nordområdene , Chuck Strahl besøkte fornyingsministeren torsdag 10. juni .	Kanada álgoálbmotáššiid ja davviguovlluid ovddideami miministtar , Chuck Strahl galledii ođasmahttinministara duorastaga geassemánu 10. beaivvi .
I tillegg hadde Chuck også møte med kommunalministeren .	Dan lassin Chucks lei čoahkkin gielddaministariin ge .
Målsettingen med møtet var å utvikle urfolkssamarbeidet mellom Norge og Canada .	Áigumuš čoahkkimiin lei ovddidit Norgga ja Kanada gaskasaš álgoálbmotovttasbarggu .
Statsråd Aasrud og Strahl drøftet en rekke temaer av felles interesse , blant annet konsultasjonsprosesser med urfolk , urfolks rettigheter til naturressurser , selvråderett og etableringen av de samiske institusjoner , herunder Sametinget .	Stáhtaráđit Aasrud ja Strahl digaštalaiga arvat fáttáid mat guktuid beroštahttet , earret eará proseassaid mat gusket ráđđádallamii álgoálbmogiiguin , álgoálbmogiid vuoigatvuođaid luondduresurssaide , iešstivrejumi ja sámi ásahusaid ásaheami , daid gaskkas Sámedikki ásaheami ge .
Statsråd Rigmor Aasrud sammen med Canadas minister for urfolkssaker og utviklingen i nordområdene , Chuck Strahl .	Stáhtaráđđi Rigmor Aasrud ovttas Kanada álgoálbmotáššiid ja davviguovlluid ovddideami ministariin , Chuck Strahlain .
Pressemelding , 11.12.2010	Preassadieđáhus , 11.12.2010
Nr. : 165/10	Nr. : 165/10
Gledelig med enighet i Cancun	Illudahtti go jokse ovttamielalašvuođa Cancunas
- Jeg er glad for at sluttavtalen fra klimamøtet i Mexico er vedtatt .	- Mun lean ilus dál go dálkkádatčoahkkima loahppašiehtadus Mexicoas lea mearriduvvon .
Dette er et viktig skritt fremover i arbeidet mot klimaendringer , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dát lea dehálaš lávki ovddasguvlui dálkkádatrievdademiid vuostá bargamis , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Det er vedtatt en god og balansert pakke av beslutninger i Cancun .	Cancunas leat ollu buori ja dássejuvvon mearrádusat .
Dette er et gjennomarbeidet kompromiss der alle land har fått gjennomslag for noe som er viktig for dem.	Dát lea gaskaneassoahpamuš man buot riikkat leat beassan váikkuhit áššiiguin mat sidjiide leat dehálačča .
Pakken er en forankring av Københavnavtalen , noe som har stor betydning for de videre klimaforhandlingene .	Soahpamuša vuođđun lea Københápman-soahpamuš , mii mearkkaša ollu joatki dálkkádatšiehtadallamiidda .
- Norge er spesielt fornøyd med at det er enighet om en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland .	- Norga lea earenoamáš duhtavaš go leat olahan ovttamielalašvuođa mekanismmaid ektui mat galget dagahit nuoskkidangeahpideami earenoamážiid ovdánahttinriikkain .
Denne mekanismen vil gi viktige retningslinjer for skogsamarbeidet som ble etablert i Oslo i mai i år .	Dát mekanisma vuolggaha dehálaš njuolggadusaid vuovdeovttasbargui mii ásahuvvui Oslos dán jagi miessemánus .
Det er også gledelig at karbonfangst og – lagring har kommet inn under den grønne utviklingsmekanismen , som Norge har jobbet for lenge , sier Stoltenberg .	Maiddái lea illudahttin go ng. karbonafáhten ja – vuorkun dál gullá ruoná ovdánahttimekanisma vuollái , man ektui Norga guhkitáiggi lea bargan , lohká Stoltenberg .
Det er også enighet om etableringen av et grønt fond .	Maiddái leat soahpan ásahit ruoná foandda .
Sluttrapporten fra FNs høynivågruppe , som ble ledet av Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles Zenawi , blir et viktig grunnlag for den videre diskusjonen om hvordan det grønne fondet skal fylles med penger .	ON alladáisijoavkku loahpparaporta , man Stoltenberg ja Etiopia stáhtaministtar Meles Zenavi leaba jođihan , šaddá leat dehálaš vuođđun digaštallamiidda ovddasguvlui movt ruoná fondii galggašii háhkat ruđaid .
- Avtalen skyldes i hovedsak det veldig gode Mexicanske lederskapet av prosessen og møtet i Cancun .	- Go leat nagodan soahpat de dat vuosttažettiin lea rápmi Mexicoi dasa movt sii leat jođihan proseassa ja čoahkkima Cancunas .
De har hatt en inkluderende prosess , og alle viste vilje til å inngå kompromisser for å samle seg om en vei framover .	Sii lea čađahan fátmmasteaddji proseassa , ja čájehan dáhtu olahit gaskaneassoahpamuša vai buohkat ovddasguvlui rahčet seamma guvlui .
Dette er avgjørende for de videre klimaforhandlingene , sier Stoltenberg .	Dát lea mearrideaddjin joatki dálkkádatšiehtadallamiidda , dadjá Stoltenberg .
- Cancun-avtalen bidrar til å gjenopprette tilliten til FN-prosessen og skaper nytt håp for at verdenssamfunnet kan løse klimakrisen .	- Cancun-šiehtadus fas ásaha luohttevašvuođa ON-prosessii ja dagaha ođđa doaivaga dasa ahte olles máilbmi nagoda čoavdit dálkkádatroasu .
Avtalen gir et godt grunnlag for å komme fram til en bindende klimaavtale , og dette er vi veldig fornøyd med , sier Stoltenberg .	Šiehtadus lea buorre vuođđun olaheames čadni dálkkádatšiehtadusa , ja dáinna mii hui duhtavačča , lohká Stoltenberg .
Førstekonsulent Cecilie Herdal Thune	1. konsuleanta Cecilie Herdal Thune
Forværelse og ekspedisjon	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Internrevisjon	Siskkáldas dárkkisteapmi
Avdelingsdirektør Frank Alvern	Ossodatdirektevra Frank Alvern
Internrevisjonen skal bidra til at Forsvaret når sine mål , gjennom å gi ledelsen støtte i Forsvarsdepartementets styring og kontroll med underlagte ledd .	Siskkáldas dárkkisteapmi galgá veahkehit Suodjalusa juksat ulbmiliiddis . Dat veahkeha stivret Suodjalusdepartemeantta ja gozihit dan vuollásaš ossodagaid .
Videre er det en overordnet oppgave å vurdere om Forsvarets interne kontroll er hensiktsmessig , tilstrekkelig , effektiv og om den fungerer som forutsatt .	Das lea maid váldi árvvoštallat , leago Suodjalusa siskkáldas goziheapmi ulbmillaš , doarvái viiddis ja beaktil , ja árvvoštallat doaibmágo dat ain .
Internrevisjonen kan også påta seg konsulent- og rådgivningsoppgaver , delta i utviklingsarbeid , samt bistå linjen i deres egne risikovurderinger .	Siskkáldas dárkkisteapmi sáhttá váldit konsuleanta- ja ráđđeaddinbargguid , oassálastit ovdánahttinbargguide ja doalahit linjá sin iežaset riskaárvvoštallamiid mielde .
Kontaktinformasjon	Siskkáldas dárkkisteapmi
Nyhet , 10.02.2011	Ođas , 10.02.2011
- Nå er vi i gang	- Dál mii leat jođus
Mandag møttes sameminister Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli på Røros .	Vuossárgga deaivvadeigga sámeministtar Rigmor Aasrud ja sámediggepresideanta Egil Olli Plassjes .
Møte markerte starten på det politiske arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget om samiske rettsforhold i områdene sør for Finnmark .	Čoahkkimiin čalmmustahtte dan politihkalaš barggu álggaheami , man olis bargagohtet Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusaiguin , mat gusket sámiid vuoigatvuođadiliide Finnmárkku máttabealde .
- Det er en lang rekke kompliserte spørsmål som skal løses , så dette kommer til å bli en krevende prosess , sa statsråd Aasrud etter møtet .	- Ollu máŋggadáfot jearaldagat vurdet čoavdima , nu ahte proseassa šaddat gáibidit ollu , stáhtaráđđi Aasrud dadjalii čoahkkima maŋŋá .
Samerettsutvalget II har utredet rettigheter til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske områder i syv fylker , fra Troms i nord til Hedmark i sør .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea čielggadan čieža fylkka sámi guovlluid eatnamiid ja čázádagaid vuoigatvuođaid ja hálddašeami , Romssas davvin gitta Hedmárkui máddin .
Forslagene tar for seg en lang rekke temaer og vil kreve en omfattende prosess i forhold til lokale og regionale interesser .	Árvalusat guoskkahit ollu iešguđetlágan fáttáid ja gáibidit viiddis proseassa báikkálaš ja guovlluguovdasaš beroštumiid ektui .
Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark .	Muhtumat lávdegotti árvalusain guoskkahit maid Finnmárkku .
- Det er mange ulike interesser som skal involveres , og jeg er nå først og fremst opptatt av å etablere gode samarbeidsforhold med alle berørte parter , fortsatte statsråden .	- Leat ollu sierralágan beroštumit , mat galget fátmmastuvvot , ja lean dál ovddemusat ásaheamen buriid ovttasbargooktavuođaid buot oasálaččaiguin , geaidda ášši guoská , stáhtaráđđi joatká .
Forslagene fra Samerettsutvalget II berører mange departementer , og det er nødvendig med god koordinering .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusat guoskkahit ollu departemeanttaid doaimmaide , maid ferte de bálddalastit bures .
Derfor opprettes det nå en embetsmannsgruppe som skal ledes av Fornyingsdepartementet og Justisdepartementet .	Danin ásahit dál virgeolbmuid joavkku , maid Ođasmahttindepartemeanta ja Justisdepartemeanta jođihit .
Det legges opp til en bred prosess for å informere og innhente synspunkter fra befolkningen i de berørte områdene , særlig via berørte fylkeskommuner og kommuner , Sametinget , samt nærings- og interesseorganisasjoner .	Barggu ráhkkanit ollašuhttit viiddis proseassan , mas juohkit dieđuid ja háhkat dieđuid guovlluid ássiin , erenoamážit guovllu fylkkagielddaid , gielddaid , Sámedikki ja ealáhus- ja beroštumiservviid bokte .
Møtet mellom Aasrud og Olli fant sted i gammen hos Eva Norfjell og Magne Haugom i familiebedriften Rørosrein , som også bød på lunsj med sørsamiske spesialiteter og sledetur med kjørerein .	Aasrud ja Olli deaivvadeigga Eva Norfjell ja Magne Haugom bearašfitnodaga Rørosrein goađis , gos sudnuide guossohedje máttasámi herskos mállásiid .
Bilde : Eva Norfjell og Magne Haugom i familiebedriften Rørosrein , sammen med sametingspresident Egil Olli og sameminister Rigmor Aasrud .	Govva : Rørosrein-bearašfitnodaga Eva Norfjell ja Magne Haugom , ovttas sámediggepresideanttain Egil Olliin ja sámeministariin Rigmor Aasrudiin .
Foto : FAD	Govven : FAD
Bilde : Alle samlet rundt bordet til oppstartsmøtet om den videre oppfølging av arbeidet med Samerettsutvalget sør for Finnmark .	Govva : Buohkat leat boahtán čoahkkimii , mainna álggahit Finnmárkku máttabeale Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu čuovvuleami .
Foto : FAD	Govven : FAD
Bilde : Statsråd Aasrud forsyner seg av sørsamiske spesialiteter .	Govva : Stáhtaráđđi Aasrud váldimin máttasámi herskuid .
Foto : FAD	Govven : FAD
Bilde : Sameminister Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli i sleden .	Govva : Sámeministtar Rigmor Aasrud ja sámediggepresideanta Egil Olli reagas .
Foto : FAD	Govven : FAD
Brev , 18.02.2011	Reivvet , 18.02.2011
Brev til ordførere om å signere Manifest mot mobbing	Dán oktavuođas ávžžuhan din meannudit dán ášši iežadet gielddas , ja vuolláičállit báikkálaš julggaštusa
For å lykkes i kampen mot mobbing er vi nødt til å stå sammen .	Mii fertet ovttasráđiid bargat vai lihkostuvvat eastadit givssideami .
Barn og unge er fremtida og vi har alle et ansvar for å gi dem trygge og mobbefrie omgivelser som gir gode utviklingsmuligheter for alle , skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen i brevet til landets ordfører .	Mánát ja nuorat leat boahtteáigi ja mis lea buohkain ovddasvástádus sidjiide lágidit oadjebas ja givssitkeahtes birrasa mii addá buohkaide buriid ovdánahttinvejolašvuođaid .
Lenke til brevet i pdf-format	Lenke til brevet til ordførere i pdf-format
Om departementet	Departemeantta birra
Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for	Guolástus- ja riddodepartemeantta ovddasvástádus lea
Fiskerinæringen	Guolástusealáhus
Havbruksnæringen	Áhpegeavahanealáhus
Sjømattrygghet , fiskehelse og - velferd	Mearrabiebmooadjebasvuohta , guolledearvvašvuohta ja - čálgu
Havner , infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing	Hápmanat , mearrajohtolaga infrastruktuvra ja fáhkka nuoskkideami gearggusvuohta
Noen viktige områder for Fiskeri- og kystdepartementets virksomhet	Muhtun deaŧlaš suorggit Guolástus- ja riddodepartemeantta doaimmas
Langsiktig optimal utnyttelse av levende marine ressurser	Ealli mearrariggodagaid guhkes áiggi ávkkastallan buoremus láhkái
Forsvarlig forvaltning av det marine miljøet	Hálddašit mearra birrasa doahttalahtti láhkái
Bidra til en lønnsom og selvbærende fiskerinæring	Leat veahkkin oaččuhit gánnáhahtti ja iešbirgejeaddji guolástusealáhusa
Bidra til å sikre utviklingsmuligheter for havbruksnæringen	Leat veahkkin sihkkarastime áhpegeavahanealáhusa ovdánanvejolašvuođaid
Fremme marin næringsutvikling	Ovddidit mearra ealáhusaid ovdáneami
Bedre markedsadgangen for norsk fisk	Buoridit norgga guoli beassama márkanii
Sikre at norsk sjømat er trygg	Sihkkarastit ahte norgga mearrabiebmu lea oadjebas
Arbeide for gode og trygge arbeidsplasser	Bargat oažžut buriid ja oadjebas bargosajiid
Bedre fremkommeligheten på sjøen og fremme sjøsikkerheten	Buoridit mearra manahahttivuođa ja ovdánahttit mearrasihkkarvuođa
Fremme en økonomisk konkurransedyktig sjøtransport	Ovddidit ekonomalaččat gilvoceavzilis mearrafievrredeami
Sikre en god beredskap mot akutt forurensing	Sihkkarastit buori gearggusvuođa fáhkka nuoskkideami vuostá
Om departementet	Departemeantta birra
Full likestilling mellom kvinner og menn	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta bargu lea :
Et ikke-diskriminerende samfunn for alle uavhengig av seksuelle orientering , funksjonsevne , alder , etnisitet og religion	nannet golaheddjiid rivtiiid , beroštumiid ja sihkkarvuođa addit mánáide ja nuoraide oadjebas bajasšaddandili , ja vejolašvuođa searvat
Et samfunn uten vold i nære relasjoner	servodahkii ja leat fárus mearrideamin servogagas
Gode og trygge rammevilkår for forbrukerne	sihkkarastit bearašiid eallima ekonomalaččat ja sosialalaččat
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , Akersgata 59 , Oslo .	oaččuhit ollislaš ja duohta dásseárvvu nissoniid ja dievdduid gaskka
Foto : Roger Holmsen	Min bargosuorggit gusket eanas olbmuid árgabeaivái , ja mearrádusat mat dahkkojit sáhttet leat hirbmat mávssolaččat juohke olbmui .
Arbeidsområdene våre angår hverdagen for de fleste , og de beslutningene som fattes kan ha stor betydning for den enkelte .	Eanas oassi MLD bušeahtas manná juolludemiide mánnábearrášiidda - mánnáoadju , riegadahttinruhtii ja reaidadoarjagii .
Fagavdelingene forvalter lover og tilskuddsordninger , arbeider med planlegging , utredninger , stimuleringstiltak , veiledning , informasjon til allmennheten og berørte grupper .	Fágaossodagat hálddašit lágaid ja doarjjasortnegiid , barget plánemiin , čielggademiiguin , váikkuhandoaimmaiguin , bagadallamiin , diehtojuohkimiin álbmogii ja joavkkuide geaidda guoská .
Avdelingene gir også støtte til forskning , forsøk og utviklingsarbeid , og deltar i internasjonalt samarbeid .	Ossodagat addet maiddái doarjaga dutkamii , geahččalan ja ovdánahttinbargui , ja servet riikkaidgaskasaš ovttasbargguide sin fágasurggiineaset .
Om departementet	Departemeantta birra
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) er koordinerende departement i Regjeringens fornyelsesarbeid .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ( FAD ) lea oktiiheivehalli departemeanta Ráđđehusa ođasmahttinbarggus .
Departementet har også ansvaret for :	Departemeantta ovddasvástádussii gullet maiddái :
Den nasjonale IKT-politikken FAD skal bidra til at det offentlige utvikler IKT-løsninger som er effektive , sikre og brukervennlige .	Nationála IKT-politihkka FAD galgá váikkuhit dasa ahte almmolaš eiseválddit ráhkadit dakkár IKT-čovdosiid mat leat bevttolaččat , mat oskkáldasat doibmet ja mat leat olbmuide álkit geavahit .
Departementet skal utrede og følge opp hvordan ny teknologi og økt bruk av IKT påvirker samfunnet og skaper nye muligheter og behov for endringer .	Departemeanta galgá čielggadit ja čuovvolit mo ođđa teknologiija ja lassáneaddji IKT-geavaheapmi váikkuhit servodahkii ja mo dat bohciidahttet ođđa vejolašvuođaid ja dárbbuid nuppastahttimiidda .
Konkurransepolitikken Gjennom konkurransepolitikken skal FAD bidra til økt verdiskaping til beste for forbrukere og næringsliv , og at konkurransehensyn blir tilstrekkelig ivaretatt på alle politikkområder .	Gilvopolitihkka Gilvopolitihkain galgá FAD váikkuhit eanet árvoháhkamii geavaheddjiide ja ealáhusaide buorrin , ja dasa ahte gilvodeasttat doarvái fuolahuvvojit buot politihkkasurggiin .
Konkurranseloven , lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlige støtte er sentrale redskaper i konkurransepolitikken .	Gilvoláhka , láhka almmolaš háhkamiid birra ja láhka almmolaš doarjaga birra leat guovdilis bargoneavvut gilvopolitihkas .
Statlig arbeidsgiverpolitikk Med ansvar for lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i staten skal FAD sikre en inkluderende og stimulerende personalpolitikk .	Stáhta bargoaddipolitihkka Dainnago FADas lea ovddasvástádus stáhtabargiid bálká- ja bargoeavttuin , de galgá FAD sihkkarastit searvadeaddji ja movttiidahtti bargiidpolitihkka .
FAD forvalter og utvikler lover , inngår landsdekkende og overordnede tariffavtaler og bestemmelser samt rammevilkår for statens personal- og arbeidsgiverpolitikk .	FAD hálddaša ja ovddida lágaid , dahká riikkaviidosaš ja bajimus tariffašiehtadusaid ja dahká njuolggadusaid ja vel rápmaeavttuid stáhta bargiid- ja bargoaddipolitihka várás .
FAD skal være pådriver , rådgiver og støttespiller i omstilling og organisasjonsutvikling i forvaltningen , personalspørsmål og lederutvikling i staten .	FAD galgá leat hoahpuheaddji , rávvejeaddji ja veahkeheaddji go lea sáhka rievdadeamis ja organisašuvdnaovddideamis hálddahusas , bargiidáššiin ja jođiheaddjiovddideamis stáhtas .
Bygg- og eiendomspolitikk FAD har overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor .	Huksen- ja opmodatpolitihkka FADas lea bajimus ovddasvástádus dan huksen- ja opmodatpolitihkas mii gullá stáhta siviila suorgái .
Statsbygg ivaretar byggherrefunksjonen og forvalter en stor del av den statlige eiendomsmassen .	Stáhta huksenlágádus ( Statsbygg ) doaibmá stáhta hukseheaddjin ja dat hálddaša stuorra oasi buot stáhta opmodagain .
FAD skal gjennom Statsbygg sørge for funksjonelle lokaler til statens ulike virksomheter .	FAD galgá Stáhta huksenlágádusa bokte fuolahit heivvolaš visttiid stáhta sierranas doaimmahusaide .
Hensynet til tilgjengelighet , miljø , arkitektonisk kvalitet og kulturhistorieske verdier står sentralt .	Olámudduvuohta , biras , arkitektonalaš kvalitehta ja kulturhistorjjálaš árvvut leat dehálaš iešvuođat maidda biddjojuvvo deaddu .
Samer og nasjonale minoriteter FAD har gjennom samepolitikken ansvaret for at hensynet til samiske interesser blir inkludert i utformingen av politikken på alle aktuelle områder .	Sámit ja nationála unnitlogut FADas lea sámepolitihka olis ovddasvástádus das ahte sámi beroštumiid vuhtiiváldin lea mielde politihka hábmemis buot áššáigullevaš surggiin .
FAD koordinerer og samordner kontakten med Sametinget .	FAD oktiiordne ja oktiiheivehallá oktavuođa Sámedikkiin .
Nasjonale minoriteter , kvener , jøder , skogfinner , rom / sigøynere og romanifolk / tatere skal hensyntas i tråd med målsettingene som er nedfelte i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten .	Nationála unnitlogut , kvenat , juvddálaččat , vuovdesuopmilaččat , rom-álbmot / sigøynárat ja románi-álbmot / táhterat galget vuhtiiváldojuvvot daid ulbmiliid mielde mat leat Eurohpáráđi rápmakonvenšuvnnas nationála unnitloguid suodjaleami birra ja Unnitlohkogielaid lihtus .
Kirkepolitikken Kirkepolitikken skal bidra til å legge til rette organisatoriske og økonomiske rammevilkår for Den norske kirke slik at denne kan leve og virke som en bekjennende , misjonerende , tjenende og åpen folkekirke .	Girkopolitihkka Girkopolitihkka galgá fuolahit organisatuvrralaš ja ekonomalaš rápmaeavttuid Norgga Girkui nu ahte dat sáhttá leat ja doaibmat dovddasteaddji , vuolggaheaddji , bálvaleaddji ja rabas álbmotgirkun .
Forvaltningspolitikken FAD har ansvar for forvaltningspolitikken , som danner grunnlag for statens valg av organisasjonsformer og utredningsprosedyrer .	Hálddašanpolitihkka FADas lea ovddasvástádus hálddašanpolitihkas , mii lea stáhtii vuođđu go dat vállje organisašuvdnahámiid ja čielggadanbargovugiid .
Disse skal sikre demokratisk styring og god saksbehandling .	Dát galget sihkkarastit demokráhtalaš stivrejumi ja buori áššemeannudeami .
Gjennom den statlige kommunikasjonspolitikken skal FAD bidra til at staten kommuniserer godt med innbyggere , næringsliv og presse .	Stáhta gulahallanpolitihkain galgá FAD váikkuhit dasa ahte stáhta bures gulahallá ássiiguin , ealáhusaiguin ja preassain .
Personvern Som ansvarlig for deler av personvernpolitikken skal FAD legge til rette for et samfunn hvor innbyggerne kan føle seg trygge på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie .	Personsuodjalus Dannego FADas lea ovddasvástádus peršonsuodjaluspolitihka osiin , de galgá FAD lágidit dakkár servodaga mas ássit sáhttet luohttit dasa ahte čiegos dieđut eai almmuhuvvo daidda geaidda dat eai galgga .
Fylkesmennene Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og administrativt underlagt FAD .	Fylkkamánnet Fylkkamánne lea stáhta bajimus ovddasteaddji fylkkas ja lea hálddahuslaččat FADa vuollásaš .
Departementet har et hovedansvar for tilrettelegging , sikring og kontroll av kvalitet i styringssystem , organisasjonsutvikling og for rammebetingelsene i embetene .	Departemeanttas lea váldoovddasvástádus lágidit , sihkkarastit ja dárkkistit stivrenvuogádagaid kvalitehta , das lea váldoovddasvástádus organisašuvdnaovddideamis ja váldoovddasvástádus ámmáhiid rápmaeavttuin .
Fylkesmannen utfører oppgaver for 12 departement og hvert departement er faglig overordnet embetene på de aktuelle fagområdene .	Fylkkamánne čađaha bargamušaid 12 departemeantta ovddas ja juohke departemeanttas lea fágalaččat eanet váldi go ámmáhiin áigeguovdilis fágasurggiin .
FAD har et overordnet ansvar for organisering og inndeling av regional statsforvaltning .	FADas lea bajimus ovddasvástádus regionála stáhtahálddašeami organiseremis ja juohkimis .
Politiske partier FAD har ansvar for tilskudd til de politiske partiene og loven som omfatter disse .	Politihkalaš bellodagat FADas lea ovddasvástádus doarjagiin politihkalaš bellodagaide ja daidda gulli lágas .
Loven inneholder bl.a. vilkår for registrering av et politisk parti og hvilke krav om innsyn som gjelder for partienes regnskaper .	Láhka sisttisdoallá earret eará politihkalaš bellodaga registarastima eavttuid ja daid álmmolašvuođagáibádusaid mat gullet bellodagaid rehketdoaluide .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementetble opprettet 1. januar 2010 .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 .
FAD er kontaktdepartement for Det konglige Hoff .	FAD lea Gonagaslaš Hoava oktavuođadepartemeanta .
Departementet har ansvaret for en rekke statlige fellestjenester med grunnlag i de nevnte politikkområdene .	Departemeanttas lea ovddasvástádus arvat stáhtalaš oktasašbálvalusain mat gullet namuhuvvon politihkkasurggiide .
FAD har ansvar for styringen av følgende underliggende etater :	FADas lea ovddasvástádus čuovvovaš vuolleetáhtaid stivremis :
Direktoratet for forvaltning og IKT ( Difi )	Hálddahusa ja IKTa direktoráhta ( Direktoratet for forvaltning og IKT ( Difi ) )
Statsbygg Departementenes servicesenter	Stáhta huksenlágádus ( Statsbygg )
Datatilsynet	Dáhtabearráigeahčču
Konkurransetilsynet	Gilvobearráigeahčču
Bispedømmerådene	Bismagodderáđit
Det praktisk-teologiske seminar	Praktihkalaš-teologalaš seminára
Kirkerådet	Girkoráđđi
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštanbarggut ( Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider )
Opplysningsvesenets fond	Čuvgehuslágádusa foanda ( Opplysningsvesenets fond )
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš
Om departementet	Departemeanta
Kommunal‑ og arbeidsdepartementet ( KRD ) ble opprettet i 1948 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) ceggejuvvui 1948 .
Til å begynne med arbeidet departementet med arbeidsmarkedet og med kommunal økonomi og styring .	Álggus lei departemeanttas ovddasvástádus gažaldagain , mat guske baromárkanii ja gielddalaš ekonomiijai ja stivremii .
I takt med samfunnsutviklingen har departementet siden skiftet navn flere ganger , og har fått endret sitt arbeidsområde .	Departemeanta lea das rájes go álggahuvvui ja dađistaga go servodat lea gárgeduvvan , ožžon eatnat ođđa bargoduovdagiid .
I dag har departementet ansvaret for spørsmål som gjelder bolig‑ og bygningspolitikk , regional‑ og distriktspolitikk , lokalforvaltning , kommuneøkonomi og gjennomføring av valg .	Dál lea departemeanttas ovddasvástádus gažaldagain , mat gustojit ásodatpolitihkkii , regionála- ja guovllupolitihkkii , báikkálašhálddaheapmái ja válggaid čađaheapmái .
Statsråden og to statssekretærer utgjør den politiske ledelsen i Kommunal‑ og regionaldepartementet .	Stáhtaráđđi ja golbma stáhtačálli leat Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš jođihangoddi .
I tillegg har statsråden en politisk rådgiver .	Lassin lea stáhtaráđis politihkalaš ráđđeaddi .
Departementsråden innehar den øverste faste embetsstillingen i departementet .	Departemeantaráđđi helpe ja rávve stáhtaráđi , ja bálddalastá departemeantta barggu .
Departementsråden avlaster og er rådgiver for statsråden , og samordner arbeidet i departementet .	Departemeanttas lea dieđihanovttadat , mii galgá čuvgehit vuoigatvuođain , evttohusain ja mearrádusain , mat gullet departemeantta vuollái .
Kommunal‑ og regionaldepartementet har ca. 190 ansatte .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas leat sullii 190 virgehasa .
Kort fortalt fungerer departementet som stab for statsråden .	Departemeanta doaibmá bargogoddin stáhtaráđđai , juos oanehaččat galgá muitalit .
Plan‑ og administrasjonsavdelingen har en samordningsfunksjon og skal sørge for effektiv drift av departementet , mens Kommunikasjonsenheten er departementets fagenhet for kommunikasjon .	Departemeanttas leat dál guhtta ossodaga : Ásodat- ja huksenossodat , Regionálapolitihkalaš ossodat , Gieldaossodat , Plána- ja hálddahusossodat .
Om departementet	Departemeantta birra
Kulturdepartementet ble opprettet i 1982 .	Kulturdepartemeanta ásahuvvui 1982:s .
Departementets ansatte er fordelt på 6 fagavdelinger , statsrådseksjonen og informasjonsenheten .	Departemeantta bargit leat juhkkon 6 fágasossodagaide , stáhtaráđđesekšuvdnii ja diehtojuohkinovttadahkii .
Departementet har ansvar for kultur- , medie- , idretts- og spill- og lotterisaker og koordinerer statlig politikk i forhold til frivillig sektor .	Ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2010:s leat kultuvra- , media- , valáštallan- ja speallo- ja lotteriijaáššit departemeantta ovddasvástádus ja stáhta politihka eaktodáhtolaš sektovra hárrái .
Kulturministeren er departementets sjef og politiske leder .	Kultuvraministtar lea departemeantta hoavda ja politihkalaš jođiheaddji .
Statsråden har to statssekretærer og en politisk rådgiver som alle er politisk utnevnt .	Stáhtaráđis leat guokte stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi geat buohkat leat politihkalaččat nammaduvvon .
Departementsråden er øverste faste embetsmann og departementets administrative leder .	Departemeantaráđđi lea bajimus bissovaš virgáibiddjon olmmoš ja departemeantta hálddahuslaš jođiheaddji .
Hver av de 6 avdelingene ledes av en ekspedisjonssjef .	Juohke 6 ossodaga jođiheaddji lea ekspedišuvdnahoavda .
Statsrådsseksjonen i Kulturdepartementet .	Stáhtaráđđesekšuvdnii .
Foto : Fin Serck-Hanssen	Gouvva : Fin Serck-Hanssen
Departementets oppgaver faller innenfor tre hovedområder :	Departemeantta barggut juohkásit golmma váldosuorgái :
Være sekretariat for statsråden : Departementet skal bistå politisk ledelse med å utforme politikk og overordnede planer for gjennomføring av politikken på eget arbeidsområde , understøtte kommunikasjonen med Storting og regjering og framlegge viktige enkeltsaker for politisk ledelse .	Stáhtaráđi čállingoddi : Departemeanta galgá politihkalaš jođiheddjiid veahkehit hábmet politihka ja alimus dási plánaid maid mielde politihkka galgá čađahuvvot guđege suorggis , doarjut gulahallama gaskal Stuoradikki ja Ráđđehusa ja ovdandivvut dehálaš eaŋkiláššiid politihkalaš jođiheddjiide .
Ivareta forvaltningsoppgaver : Departementet skal utføre forvaltningsoppgaver som er tillagt departementet og være klage- og overprøvingsinstans for saker som er behandlet i ytre etater .	Áimmahuššat hálddašanbargguid : Departemeanta galgá bargat daid hálddašanbargguid mat gullet departemeantta vuollái ja galgá leat váiddaásahus ja alimus dási ásahus mas lea váldi loahpalaččat geahčadit duomuid ja mearrádusaid maid olgguldas etáhtat leat meannudan .
Styre og følge opp underliggende virksomheter : Departementet skal sette mål , gi rammer , veilede og følge opp resultater i de underliggende etatene i samsvar med gjeldende lover og regler og politiske retningslinjer .	Stivret ja čuovvut vuolitdási doaimmaid : Departemeanta galgá ráhkadit mihttomeriid , mearridit rámmaid , bagadallat ja čuovvut vuolit etáhtaid bohtosiid guoskevaš lágaid ja regeliid ja politihkalaš váldonjuolggadusaid mielde .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 39	22 24 78 39
59 ( R5 )	Poastaadreassa : Postboks 8030 Dep. , 0030 Oslo Galledanadreassa : Akersgata 59 , Oslo
Om departementet	Departemeantta birra
Landbruks- og matdepartementet har ansvar for matpolitikk og landbrukspolitikken .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas lea ovddasvástádus biebmopolitihkas ja eanandoallopolitihkas .
Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon , og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold .	Biebmopolitihkka galgá sihkkarastit geavaheddjiide oadjebas biepmu mas lea rievttes kvalitehta . Dat politihkka galgá maid fuolahit dearvvaš biebmobuvttadeami ja ráhkadahttit dohkálaš dearvvašlaš biepmuid .
Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for utforming av matpolitikken og forvaltning av matvaresystemet fra primærproduksjon fram til forbrukerne .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas lea ovttasráđiid Guolástus- ja ja riddodeparteameanttain ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain ovddasvástádus das ahte hábmet biebmopolitihka ja hálddašit biebmogálvvuid vuogádaga vuođđobuvttadeamis gitta dassážii go gálvu joavdá geavaheddjiide .
Regjeringen har startet et omfattende arbeid for å forenkle og forbedre lovverket og tilsynet .	Ráđđehus lea álggahan viiddis barggu álkidahttin ja buoridan dihte lágaid ja bearráigeahču .
Samtidig vil ansvarsfordelingen mellom de tre departementene bli klarere .	Dan seammás gártá leat ovddasvástádusa juohkin čielgaseabbun gaskal dien golmma departemeantta .
Landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning , jord- og skogbruk , husdyrhold , reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket .	Eanandoallopolitihkka fátmmasta eananhálddašeami , eanan- ja meahccedoalu , elliiddoalu , boazodoalu ja ođđa ealáhusaid ovdánahttima , main lea vuođđun eanandoallu .
Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon , utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter .	Eanandoallopolitihkka galgá sihkkarastit eanandoallobuvttadeami ressursavuođu ovdánahttit dieđuid ja máhtu ja leat mielde ásaheamis árvoháhkama ja barggaidahttima olles riikkas . Das galgá leat vuođđun eanandoallu ja buktagat mat leat vuođđuduvvon eanandollui .
Sentrale rammevilkår for mat- og landbrukspolitikken er den generelle økonomiske politikken , markedet , handelspolitikken som følge av WTO-avtalen og EØS-avtalen , og Stortingets behandling av : St.meld. nr. 40 ( 1996-97 )	Guovddáš rápmaeavttut biebmo- ja eanandoallopolitihkkii lea oppalaš ekonomalaš politihkka , márkan ja gávpepolitihkka mii lea WTO-šiehtadusa ja EØS-šiehtadusa boađusin , ja Stuoradikki St.dieđ. nr. 40 ( 1996-97 ) , St.dieđ. nr. 17 ( 1998-99 ) , St.dieđ. nr. 19 ( 1999-2000 ) , St.prp. nr. 1 ( 2000-2001 ) , St.prp. nr. 70 ( 2000-2001 ) og St.prp. nr. 92 ( 2000-2001 ) meannudeami boađusin .
St.meld. nr. 17 ( 1998-99 ) St.meld. nr. 19 ( 1999-2000 )	Biebmo- ja eanandoallopolitihkka lea vuođđuduvvon guovtti váldo áššái :
St.meld. nr. 12 ( 2002-2003 ) St.meld. nr. 39 ( 2008-2009 )	Beaktilis ja boahtteáigásaš ealáhuspolitihkka mii láktá oktii searvodat- ja ealáhusberoštumiid .
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 55	22 24 95 55
0030 Oslo	Akersgata 59 , Oslo Post : Postboks 8007 , Dep. 0030 Oslo
Om departementet	Departemeantta birra
Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringspolitikk .	Ealáhus- ja gávpedepartemeantta ovddasvástádus lea hábmet boahttevuhtii ealáhuspolitihka .
Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping .	Dat mearkkaša ahte galgá váikkuhit buot politihkkasurggiide mat gusket árvoháhkamii .
Det er den samlede verdiskapingen i landet som bestemmer nivået på velstand og velferd i Norge .	Lea ollislaš árvoháhkan riikkas mii lea mearrideaddjin dasa makkár dássi buresbirgejeaddji Norggas galgá leat .
Målet for regjeringens næringspolitikk er derfor at vi skal ha størst mulig verdiskaping i norsk økonomi .	Danin lea ráđđehusa ealáhuspolitihka ulbmil ahte mis galgá leat nu buorre árvoháhkan go vejolaš norgga ekonomiijas .
Departementet skal utforme , forvalte og tilrettelegge politikk for norsk næringsvirksomhet og fremme handel , forskning og innovasjon , entreprenørskap , tilgang på kompetent kapital , samt andre næringspolitiske virkemidler og skipsfartspolitikk .	Departemeanta galgá hábmet , hálddašit ja láhčit dili norgga ealáhuspolitihkkii ja ovddidit gávppašeami , dutkama ja innovašuvnna , barggaheaddji doaimma , gelbbolaš kapitála oažžuma , ja eará ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaomiid ja skiipajohtolatpolitihka .
Nærings- og handelsdepartementet skal også bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig , god og fremtidsrettet næringspolitikk .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta galgá maid váikkuhit oktiiheivehit iešguđet departemeanttaid barggu sihkkarastit ollislaš , buori ja ovddosguvluidoaibmi ealáhuspolitihka .
Departementet er sekretariat for nærings- og handelsministeren .	Departemeanta lea ealáhus-ja gávpeministara čállingoddi .
Dette innebærer å gi faglige råd til statsråden og regjeringen på det næringspolitiske området og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget .	Dát mearkkaša ahte galgá addit fágalaš ráđiid stáhtaráđđái ja ráđđehussii ealáhuspolitihkalaš suorggis ja veahkehit ráhkadit Stuoradiggái dokumenttaid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Nærings- og handelsdepartementet	Ealáhus-ja gávpedepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Einar Gerhardsens plass 1 Pressevakt : Telefon : 902 51 303	Postboks 8014 Dep. 0030 Oslo Besøksadresse : Einar Gerhardsens plass 1
Departementsråd Karin Moe Røisland	Departemeantaráđđi Karin Moe Røisland
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 08	22 24 46 08
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Karin Moe Røisland ble tilsatt som departementsråd i det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet i februar 2001 .	Karin Moe Røisland biddjojuvvui departemeantaráđi virgái ovddeš Bargo- ja hálddahusdepartementii guovvamánus 2001 .
Hun kom fra stillingen som konstituert fylkesmann i Oslo og Akershus .	Dan ovdal lei son Oslo ja Akershus fylkkamánne virggis gaskaboddosaččat .
I perioden juni – desember 2002 var Moe Røisland departementsråd i Sosialdepartementet , og fra januar 2003 til juni 2004 var hun UD / ambassaderåd ved delegasjonen i Brussel .	Geassemánus juovlamánnui 2002 lei Moe Røisland Sosiáldepartemeanttas departemeantaráđđi , ja ođđajagimánu rájes 2003 geassemánnui 2004 lei son OD / ambassádaráđi sáttagottis Brusselis .
Karin Moe Røisland er utdannet sosionom og har cand. mag og godkjent høgskolelektorkompetanse fra universitetet i Oslo .	Karin Moe Røislandas lea sosionoma oahppu , cand. mag ja dohkkehuvvon allaskuvlalektorgelbbolašvuohta Oslo universitehtas .
Hun har også gjennomgått Forsvarets høgskole , hovedkurset , 1994/95 .	Son lea maid čađahan Suodjalusa allaskuvlla váldokursse , 1994/95 .
Høgskolelektor i sosialt arbeid ved Norges kommunal- og sosialhøgskole , 1974 til 1977 .	Bargoduogáš : Allaskuvlalektor sosiála barggus Norgga suohkan- ja sosiálallaskuvllas , 1974 til 1977 .
Sosialkonsulent / nestleder i Ås kommune , 1977- 81 .	Sosiálkonsuleanta / nubbinjođiheaddji Ås suohkanis , 1977- 81 .
Fylkesmannen i Oslo og Akershus , 1981 til 1987 .	Oslo ja Akershus fylkkamánne , 1981 til 1987 .
Administrasjonssjef i Nordstrand bydel fra 1988-91 .	Nordstrand gávpotoasi hálddahusjođiheaddji 1988-91 .
Assisterende fylkesmann i Oslo og Akershus , 1991-98 .	Oslo ja Akershus veahkkefylkamánne , 1991-98 .
Konstituert fylkesmann i Oslo og Akershus , 1998-2001 .	Oslo ja Akershus fylkkamánne gaskaboddosaš virggis , 1998-2001 .
Det praktisk-teologiske seminar	Praktihkalaš-teologalaš seminára
Det praktisk-teologiske seminar skal gi prestekandidater , prester og andre teoretisk og praktisk utdanning på høgskolenivå for tjeneste i Den norske kirke , samt drive forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagområder .	Praktihkalaš-teologalaš seminára galgá addit báhppastudeanttaide , báhpaide ja earáide teorehtalaš ja geavatlaš oahpahusa allaskuvladásis bálvalussii Nogga girkus , ja čađahit dutkama ja ovddidanbarggu fágasurggiin .
Målet for Det praktisk-teologiske seminars undervisning , øvelser og evaluering av prestekandidater er at de som uteksamineres har de kunnskaper og ferdigheter , samt den personlige egnethet som kreves for å kunne utøve prestetjeneste i Den norske kirke .	Praktihkalaš-teologalaš seminára áigumuš lea oahpahit , hárjehit ja árvvoštallat praktihkalaš-teologalaš seminára báhppaoahppiid nu ahte sis guđet cevzet eksámeniin , leat dat máhttu ja gálggat ja vel olmmošlaš heivvolašvuohta mat gáibiduvvojit bálvalusas báhppan Norgga girkus .
Seminaret skal samarbeide med biskopene og øvrige kirkelige organer , og med universitetssektoren og de øvrig institusjoner som befatter seg med praktisk kirkelig utdanning .	Seminára galgá bargat ovttasráđiid bismmaiguin ja eará girkolaš orgánaiguin , ja universitehtasurggiin ja eará ásahusaiguin mat barget geavatlaš girkolaš oahpahusain .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Det praktisk-teologiske seminar	Praktihkalaš-teologalaš seminára
Telefon :	Telefovdna :
22 85 03 10	22 85 03 10
Faks :	Fáksa :
22 85 03 01	22 85 03 01
Nettsiden til Det praktisk-teologiske seminar	Neahttasiidu Praktihkalaš-teologalaš seminára
Adresse :	Čujuhus :
Det praktisk-teologiske seminar Blindernveien 9 Postboks 1075 Blindern 0316 OSLO	Fitnanadreassa : Blindernveien 9
Pressemelding , 03.09.2010	Preassadieđáhus , 03.09.2010
Nr. : 58/10	Nr. : 58/10
Detaljprosjektering av Eidsvollsbygningen	Eidsvoll-vistti bienalaš plánenbargu
Regjeringen besluttet i statsråd i dag å bevilge inntil 4 millioner kroner til å sette i gang Statsbyggs detaljprosjektering av Eidsvollsbygningen .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
Dette sikrer framdriften i arbeidet med rehabiliteringen som etter planen skal være ferdigstilt til grunnlovsjubileet i 2014 .	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
- Eidsvollsbygningen har en enestående betydning i vår nasjons historie .	- Eidsvoll-visttis lea earenoamáš mearkkašupmi min riika historjjás .
Den blir også det viktigste kulturminnet når vi skal feire grunnlovsjubileet i 2014 .	Dat adnojuvvo maiddái deháleamos kulturmuitun vuođđolága ávvudeami oktavuođas 2014:s .
Jeg er veldig glad for at vi nå kommer i gang , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Mun lean hui ilus go dál beassat álggahit barggu , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
I forprosjektrapporten , som Statsbygg ferdigstilte i april , er siktemålet å tilbakeføre hovedbygningen og de to paviljongene til slik de framsto i 1814 .	Ovdaprošeavtta raporttas , man Statsbygg gárvvistii cuoŋománus , lea áigumuš máhcahit váldovistti ja dan guokte máŋggačiegat visttážiid ( paviljongaid ) dan hápmái mii dain lei 1814:s .
Bildet : Eidsvollsbygningen Foto : Statsbygg / Jens Treider	Govva : Eidsvoll-visti Govven : Statsbygg / Jens Treider
Direktoratet for forvaltning og IKT	Hálddahus- ja DGT-direktoráhta
Direktoratet for forvaltning og IKT ( Difi ) skal bidra til å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre den effektiv og enklere tilgjengelig .	Hálddahus- ja DGT-direktoráhta ( HDDi ) galgá veahkehit ráđđehusa ođasmahttit almmolaš suorggi ja dahkat dan bevttoleabbon ja álkibut olahahttin .
Difi skal også medvirke til at staten er organisert og ledet på en god måte , med nødvendig samordning på tvers av sektorer .	HDDi galgá maid váikkuhit dasa ahte stáhta organiserejuvvo ja jođihuvvo buori vuogi mielde , ja nu ahte dárbbu mielde čađahuvvo surgiidrasttideaddji oktiiheivehallan ge .
Ved behov kan Difi bistå ledelsen i sektorene og virksomhetene med rådgivning , utredninger , evalueringer mv. .	Dárbbu mielde sáhttá HDDi veahkehit surggiid ja doaimmahusaid njunnošiid rávvemiin , čielggademiin , árvvoštallamiin jna. .
Direktoratet kan også på eget initiativ foreslå og utføre slike oppdrag .	Direktoráhta sáhttá maid iežas áigumuša mielde evttohit ja čađahit dakkár bargguid .
Prioriterte oppgaver er å	Vuoruhuvvon bargamušat leat
bidra til gode omstilingsprosesser i staten	váikkuhit buriid nuppástuhttinproseassaide stáhtas
utarbeide en god statlig informasjonspolitikk	ráhkadit buori stáhtalaš diehtojuohkinpolitihka
bidra til utvikling av ledere , medarbeidere og forvaltningen av de menneskelige ressursene i staten	veahkehit ovddidit jođiheddjiid , mielbargiid ja olmmošlaš resurssaid hálddašeami stáhtas
legge til rette for gode offentlige innkjøpsrutiner	lágidit buriid almmolaš sisaoastinvugiid
bidra til samordnet og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentlig sektor	váikkuhit oktiiheivehallojuvvon ja goluid dáfus bevttolaš DGT-geavaheapmái almmolaš suorggis
gjøre offentlig informasjon og tjenester på Internett lettere tilgjengelig både for innbyggerne og forvaltningen	dahkat almmolaš dieđuid ja bálvalusaid Interneahtas álkibut olahahttin sihke ássiide ja hálddahussii
Direktoratet ble opprettet 1. januar 2008 og består av tidligere Statskonsult , Norge.no og E-handelssekretariatet .	Direktoráhta ásahuvvui ođđajagemánu 1. b. 2008 ja dasa gullet ovddeš Statskonsult , Norge.no ja E-handelssekretariatet .
Det er også overført enkelte oppgaver og stillinger fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet .	Dasa leat maiddái sirdojuvvon muhtun doaibmamušat ja virggit Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas .
Difi har ansatte både i Oslo og Leikanger .	HDDi:s leat bargit sihke Oslos ja Leikangeris .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Direktoratet for forvaltning og IKT	Hálddahus- ja DGT-direktoráhta
Telefon :	Telefovdna :
22 45 10 00	22 45 10 00
Nettsiden til Direktoratet for forvaltning og IKT	Neahttasiidu Hálddahus- ja DGT-direktoráhta
Adresse :	Čujuhus :
Besøksadresse i Oslo : Grev Wedels plass 9 ( 5. etasje ) Besøksadresse i Leikanger : Skrivarvegen 2	Fitnanadreassa - Oslo : Sandakerveien 24 C , inngang D9 , 4. etasje Fitnanadreassa - Leikanger : Skrivarvegen 2
Nyhet , 25.05.2010	Ođas , 25.05.2010
Digitale språkverktøy nødvendig for å overleve	Digitála giellareaiddut leat dehálačča giela ceavzimii
Å utvikle digitale verktøy for samiske språk har ikke bare med rettferdighet og likestilling å gjøre .	Ovdánahttimis digitála reaidduid sámi gielaide ii dušše guoskka vuoiggalašvuhtii ja dásseárvui .
Det er avgjørende for at samiske språk skal kunne overleve .	Dat lea mearrideaddjin dasa movt sámegiella sáhttá ceavzit .
Det slo Sjur Moshagen ved Divvun / Senter for samisk språkteknologi i Tromsø fast , da han onsdag orienterte fornyingsminister Rigmor Aasrud og statssekretær Raimo Valle om virksomheten .	Dan dajai Sjur Moshagen Divvun / Sámi giellateknologiija guovddážis Romssas , go son gaskavahku čilgii doaimmaideaset birra ođasmahttiministarii Rigmor Aasrudii ja stáhtačállái Raimo Valle .
Senteret har som mål å lage språkteknologiske verktøy for ulike samiske språk .	Guovddáža áigumuš lea ráhkadit giellateknologalaš reaidduid iešguđet sámi gielaide .
Det kan dreie seg om pedagogiske program , tekstbearbeidingssystemer , digitale ordbøker eller digital tale .	Dát sáhttet leat pedagogalaš prográmmat , teakstameannudanvuogádagat , digitála sátnegirjjit dahje digitála ságastallan .
I dagens digitale verden må et språk ha en mengde ressurser for å fungere som administrasjons- og kommunikasjonsspråk .	Dálá digitála máilmmis fertejit juohke gielas leat ollu resurssat vai sáhttet doaibmat hálddahusaláš- ja gulahallangiellan .
Her står minoritetsspråk overfor en helt annen situasjon enn majoritetsspråk .	Dán oktavuođas leat unnitlohkogielat áibbas eará dilis go eanetlohkogielat .
I nært samarbeid med senteret opererer Divvun-prosjektet , som ble startet opp i 2004 , og utvikler samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling .	Divvun-prošeakta , mii álggahuvvui 2004 , ovttasbargá lahkalaga guovddážiin , ja ovdánahttá sámegielat divvunprográmma elektrovnnalaš teakstameannudeami várás .
Programmet er gratis og kan lastes ned fra Internett .	Prográmma lea nuvttá man sáhttá viežžat interneahtas .
En sør-samisk stavekontroll skal foreligge innen utgangen av året .	Lulli-sámi divvunprográmma galgá leat gárvvis ovdal jahkemolsuma .
Prosjektet , som har seks ansatte , vil dermed ha nådd sitt mål , men Sametinget har forslått for FAD at det etableres en permanent drifts- og utviklingsorganisasjon for Divvun fra 2011 .	Prošeakta , mas leat guhtta bargi , lea nu ollášuhttán áigumušastis , muhto Sámediggi lea evttohan OHD ´ ii ahte Divvun prošektii ásahuvvo bistevaš doaibma- ja ovdánahttinorganisašuvdna 2011 rájes .
På bildet : Foran , fra venstre : Sjur Moshagen , Maja Kappfjell og Berit Anne Bals Baal i Divvun .	Govas : Ovddabealde , gurut ravddas : Sjur Moshagen , Maja Kappfjell ja Berit Anne Bals Baal Divvun ovddasteaddjit .
Bak : Statssekretær Raimo Valle og statsråd Rigmor Aasrud .	Maŋábealde : Stáhtačálli Raimo Valle ja stáhtaráđđi Rigmor Aasrud .
Dokumenter	Dokumeanttat
Departementet utgir en rekke publikasjoner :	Bargodepartemeanta almmuha ollu prentosiid :
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái .
Lover og regler omfatter lover , forskrifter , retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder .	Lágat ja njuolggadusat leat lágat , láhkaásahusat , láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide .
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter .	Johtočállosat leat diehtojuohkinčállosat departemeanttas guoskevaš beliide lágaid ja láhkaásahusaid dulkomiid birra .
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter ( offentlige og private institusjoner , organisasjoner og andre departementer ) .	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide ( almmolaš ja priváhta ásahusaide , organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide ) .
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak .	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
NOU-er ( Norsk offentlig utredning ) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet .	NÁČaid ( Norgga almmolaš čielggademiid ) ráhkadit lávdegottit dahje bargojoavkkut maid departemeanttat nammadit .
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg , og omfatter rapporter , analyser og kartlegginger levert til departementet .	Raporttaid ja plánaid ráhkadit dábálaččat departemeantta olggobeallásaš dutkit dahje lávdegottit . Dat sáhttet leat raporttat , analysat ( guorahallamat ) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii .
Tildelingsbrev er det sentrale styringsinstrumentet fra et departement til en underliggende virksomhet .	Bagadusat ja gihppagat muitalit departemeantta politihka ja geavada birra , čuvgehussan eanebuidda .
Dokumenter	Dokumeanttat
Kommunal- og regionaldepartementet utgir en rekke publikasjoner :	Gielda- ja guovlodepartemeanta almmuha ollu prentosiid :
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái .
Lover og regler omfatter lover , forskrifter , retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder .	Lágat ja njuolggadusat leat lágat , láhkaásahusat , láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide .
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter .	Johtočállosat leat diehtojuohkinčállosat departemeanttas guoskevaš beliide lágaid ja láhkaásahusaid dulkomiid birra .
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter ( offentlige og private institusjoner , organisasjoner og andre departementer ) .	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide ( almmolaš ja priváhta ásahusaide , organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide ) .
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak .	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
NOU-er ( Norsk offentlig utredning ) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet .	NÁČaid ( Norgga almmolaš čielggademiid ) ráhkadit lávdegottit dahje bargojoavkkut maid departemeanttat nammadit .
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg , og omfatter rapporter , analyser og kartlegginger levert til departementet .	Raporttaid ja plánaid ráhkadit dábálaččat departemeantta olggobeallásaš dutkit dahje lávdegottit . Dat sáhttet leat raporttat , analysat ( guorahallamat ) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii .
Tildelingsbrev er det sentrale styringsinstrumentet fra et departement til en underliggende virksomhet .	Bagadusat ja gihppagat muitalit departemeantta politihka ja geavada birra , čuvgehussan eanebuidda .
Tildelingsbrevet skisserer økonomiske rammer og beskrivelser prioriteringer , resultatmål og rapporteringskrav for virksomhetene .	Dáin siidduin gávnnat proposišuvnnaid ja dieđáhusaid maid Gielda- ja guovlodepartemeanta lea almmuhan .
Dokumenter	Dokumeanttat
Fiskeri- og kystdepartementet utgir en rekke publikasjoner	Riddodepartemeanta almmuha ollu prentosiid :
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái .
Lover og regler omfatter lover , forskrifter , retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder .	Lágat ja njuolggadusat leat lágat , láhkaásahusat , láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide .
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter ( offentlige og private institusjoner , organisasjoner og andre departementer ) .	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide ( almmolaš ja priváhta ásahusaide , organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide ) .
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak .	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
NOU-er ( Norges offentlige utredninger ) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet .	NÁČaid ( Norgga almmolaš čielggademiid ) ráhkadit lávdegottit dahje bargojoavkkut maid departemeanttat nammadit .
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg , og omfatter rapporter , analyser og kartlegginger levert til departementet .	Raporttaid ja plánaid ráhkadit dábálaččat departemeantta olggobeallásaš dutkit dahje lávdegottit . Dat sáhttet leat raporttat , analysat ( guorahallamat ) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii .
Veiledninger og brosjyrer orienterer om departementets politikk og praksis , og retter seg mot et bredere publikum .	Bagadusat ja gihppagat muitalit departemeantta politihka ja geavada birra , čuvgehussan eanebuidda .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Fiskeri- og kystdepartementet	Guolástus- ja riddodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Adresse :	Čujuhus :
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep , 0032 Oslo Besøksadresse Grubbegt .	Guolástus- riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep. , 0032 Oslo Fitnanadreassa : Grubbegt .
1 , Oslo	1 , Oslo
Dokumenter	Dokumeanttat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái .
Lover og regler omfatter lover , forskrifter , retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder .	Lágat ja njuolggadusat leat lágat , láhkaásahusat , láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide .
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter .	Johtočállosat leat diehtojuohkinčállosat departemeanttas guoskevaš beliide lágaid ja láhkaásahusaid dulkomiid birra .
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter ( offentlige og private institusjoner , organisasjoner og andre departementer ) .	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide ( almmolaš ja priváhta ásahusaide , organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide ) .
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak .	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
NOU-er ( Norsk offentlig utredning ) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet .	NÁČaid ( Norgga almmolaš čielggademiid ) ráhkadit lávdegottit dahje bargojoavkkut maid departemeanttat nammadit .
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg , og omfatter rapporter , analyser og kartlegginger levert til departementet .	Dat sáhttet leat raporttat , analysat ( guorahallamat ) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii .
Veiledninger og brosjyrer orienterer om departementets politikk og praksis , og retter seg mot et bredere publikum .	Dáin siidduin gávnnat proposišuvnnaid ja dieđáhusaid maid [ ... ]departemeanta lea almmuhan .
Dokumenter	Dokumeanttat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái .
Lover og regler omfatter lover , forskrifter , retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder .	Lágat ja njuolggadusat leat lágat , láhkaásahusat , láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide .
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter .	Johtočállosat leat diehtojuohkinčállosat departemeanttas guoskevaš beliide lágaid ja láhkaásahusaid dulkomiid birra .
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter ( offentlige og private institusjoner , organisasjoner og andre departementer ) .	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide ( almmolaš ja priváhta ásahusaide , organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide ) .
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak .	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
NOU-er ( Norsk offentlig utredning ) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet .	NÁČaid ( Norgga almmolaš čielggademiid ) ráhkadit lávdegottit dahje bargojoavkkut maid departemeanttat nammadit .
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg , og omfatter rapporter , analyser og kartlegginger levert til departementet .	Dat sáhttet leat raporttat , analysat ( guorahallamat ) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii .
Veiledninger og brosjyrer orienterer om departementets politikk og praksis , og retter seg mot et bredere publikum .	Dáin siidduin gávnnat proposišuvnnaid ja dieđáhusaid maid [ ... ]departemeanta lea almmuhan .
Stemmerett og manntall	Jienastanvuoigatvuohta ja jienastuslohku
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
Disse har stemmerett ved stortingsvalget : Norske statsborgere som	Dáin lea jienastanvuoigatvuohta stuorradiggeválggas : Norgga stáhtalahtut guđet
vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som	devdet 18 jagi ovdal válgajagi loahpa ja guđet
er , eller noen gang har vært , folkeregisterført som bosatt i Norge , og som	leat , dahje leat leamaš , girjejuvvon Norgga ássin álbmotregistarii , ja guđet
ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 .	eai leat massán jienastanvuoigatvuođaset Vuođđolága § 53 vuođul .
Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand har stemmerett selv om de ikke oppfyller bosettingskriteriet .	Diplomatiija dahje konsuláhtalágádusa bargit ja sin bearašlahtuin lea jienastanvuoigatvuohta vaikko sii eai deavdde ássaneavttu .
Dersom de ikke noen gang har vært registrert som bosatt i Norge , skal de manntallsføres i Oslo kommune .	Jos sii eai leat goassege leamaš registarastojuvvon Norgga ássin , de galget girjejuvvot Oslo suohkana jienastuslohkui .
For å kunne stemme ved stortingsvalget , må du stå innført i manntallet i en kommune .	Ovdalgo don sáhtát jienastit stuorradiggeválggas , de fertet leat girjejuvvon muhtun gieldda jienastuslohkui .
Er du innført i manntallet ?	Leatgo don čálihuvvon jienastuslohkui ?
Velgere bosatt i Norge : Alle personer med stemmerett vil automatisk bli innført i manntallet i den kommunen de var registrert bosatt pr. 30. juni i 2009 .	Jienasteaddjit guđet ásset Norggas : Buot olbmuin geain lea jienastanvuoigatvuohta , čálihuvvojit automáhtalaččat dan gieldda jienastuslohkui masa ledje registarastojuvvon ássin geassemánu 30. b. 2009 .
Har du flyttet til en annen kommune etter 30. juni 2009 , er du registrert i manntallet i den kommunen du flyttet fra .	Jos don fárrejit eará gildii geassemánu 30. b. 2009 maŋŋil , de don leat girjejuvvon dan gieldda jienastuslohkui mas don fárrejit eret .
Velgere bosatt i utlandet : Bor du i utlandet , men har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 årene , blir du automatisk ført inn i manntallet i den kommunen der du var registrert som bosatt da du flyttet fra Norge .	Jienasteaddjit guđet ásset olgoriikkas : Jos don ásat olgoriikkas , muhto leat leamaš girjejuvvon Norgga ássin álbmotregistarii maŋimuš 10 jagi , de du automáhtalaččat čálihit dan gieldda jienastuslohkui masa don ledjet girjejuvvon ássin dallego don fárrejit Norggas olgoriikii .
Dersom du ikke har vært registrert bosatt i Norge de siste 10 årene , må du søke om å bli ført inn i manntallet .	Jos don it leat leamaš girjejuvvon Norgga ássin álbmotregistarii maŋimuš 10 jagi , de don fertet ohcat iežat čálihuvvot jienastuslohkui .
Du søker ved å skrive under på den omslagskonvolutten som benyttes ved forhåndsstemmegivning utenriks .	Don ožat dainna lágiin ahte čálát iežat nama doavdnjekonvoluhttii mii geavahuvvo go olmmoš jienasta ovddalgihtii olgoriikkas .
Dersom du forhåndsstemmer i Norge eller ikke benytter den nevnte omslagskonvolutten , må du søke særskilt .	Jos don jienastat ovddalgihtii Norggas dahje it geavat namahuvvon doavdnjekonvoluhta , de fertet sierra ohcat beassat jienastuslohkui .
Dette kan gjøres i eget brev eller ved å bruke eget skjema .	Dan don sáhtát dahkat sierra reivviin dahje sierra skoviin maid deavddát .
Søknaden må inneholde en erklæring om at du fortsatt er norsk statsborger .	Ohcamis ferte leat du duođaštus ahte don ain leat Norgga stáhtalahttu .
Søknaden må komme frem til valgstyret i den kommunen der du sist var registrert i folkeregisteret som bosatt innen 14. september kl. 21 .	Du ohcan ferte ovdal dii. 21 čakčamánu 14. b. joavdat dan gieldda válgastivrii masa don maŋimusat ledjet čálihuvvon ássin álbmotregistarii .
Skjema for søknad om innføring i manntallet [ pdf-format ] [ word-format ]	skovvi mainna ohcat iežas čálihuvvot jienastuslohkui [ pdf-hápmi ] [ word-hápmi ]
Pressemelding , 11.08.2010	Preassadieđáhus , 13.09.2010
Nr. : 16/2010	Nr. : 16/2010
Forsker på veteraner	Dutká veteránaid
Forsvarsdepartementet har bevilget penger til et forskningsprosjekt for å få mer innsikt i veteraners helse og livssituasjon .	Suodjalusdepartemeanta lea juolludan ruđaid dutkanprošektii mas galget guorahallat veteránaid dearvvašvuođa ja eallindili .
– Med mer kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det , sier forsvarsminister Grete Faremo .	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi Forsvaret og Forsvarsdepartementet mer kunnskap om situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon , Irak , Balkan , Somalia og Afghanistan .	Prošeavtta galgá Suodjalusa dearvvašvuođadoaimmahat čađahit ja dagaha ahte Suodjalus ja Suodjalusdepartemeanta ožžot eanet máhtu soalddáhiid dili birra geat leat leamašan suodjalusa doaimmas Libanonas , Irakas , Balkanas , Somalias ja Afghanistanas .
Vet for lite Norge har hatt om lag 120 000 menn og kvinner i utenlandsoppdrag siden andre verdenskrig .	Dihtet beare unnán Norggas leat sullii 120 000 dievddu ja nissona geat leat leamašan suodjalusdoaimmain olgoriikkas nuppi máilmmisoađi rájes .
I følge sjef ved Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvaret , psykiater Jon Reichelt , har både Forsvaret og det sivile samfunnet for lite kunnskap om disse veteranene .	Suodjalusa psykiatriija ja streassahálddašankantuvrra hoavda , psykiater Jon Reichelt , lea dadjan ahte sihke Suodjalusas ja siviila servodagas dihtet beare unnán dáid veteránaid dili birra .
- De aller fleste har fått verdifull erfaring fra sin deltakelse i utenlandsoperasjoner , men noen sliter med ettervirkninger i form av fysiske og psykiske skader .	- Eatnasat leat ožžon ávkkálaš vásáhusaid olgoriikka suodjalusdoaimmain , muhto muhtumat gillájit fysalaš ja psykalaš vahágiiguin .
Vi har i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mange dette gjelder eller hvordan livet deres er .	Mis eai leat odne doarvái dieđut gallásis lea sáhka ja movt sin eallindili lea .
Det er derfor helt nødvendig å få denne innsikten for å kunne forebygge psykiske ettervirkninger og gi riktig og tilpasset oppfølging , sier Reichelt .	Danin lea áibbas dárbbašlaš háhkat dáid dieđuid vai sáhttit eastadit čuovvu psykalaš gillámušaid ja fállat rievttes ja heivehuvvon čuovvoleami , lohka Reichelt .
Omfattende undersøkelser I tillegg til å avdekke omfang og alvorlighetsgrad av psykiske plager og skader som følge av utenlandstjeneste , vil prosjektet også inkludere andre aspekter rundt veteraners livssituasjon , som relevante sosio-økonomiske forhold .	Viiddis guorahallamat Lassin dasa ahte almmustahttit psykalaš gillámušaid ja vahágiid viidodaga ja duođalašvuođa olgoriikkadoaimmaid vuođul , galgá prošeakta maiddái fátmmastit eará beliid veteránaid eallindilis , nugomat sosio-ekonomalaš dilálašvuođaid .
Resultatene forventes å foreligge i 2012 .	Vuordimis bohtosat leat gárvásat jagi 2012 .
For å få ytterligere innsikt har Forsvarsdepartementet også bestilt en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ( NKVTS ) som skal gi en oversikt over eksisterende og relevant forskning , nasjonalt og internasjonalt .	Oažžumis vel eanet dieđuid de lea Suodjalusdepartemeanta maiddái diŋgon raporta Nationála veahkaválddálašvuođa ja traumáhtalaš streassa gelbbolašvuođaguovddážis ( NKVTS ) mii galgá govvidit makkár relevánta dutkan gávdno nationála ja riikkaidgaskasaš dásis .
Fokus på veteraner Regjeringen vektla i ” veteranmeldingen ” ( St. meld. nr. 24 ( 2008-2009 ) ) , å prioritere forskning på psykiske belastningsskader med vekt på omfang , årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges og følges opp .	Čalmmustahttimis veteránaid Ráđđehus deattuhii ” veteránadieđáhusas ( St. dieđ. nr. 24 ( 2008-2009 ) ) , ahte galgá vuoruhit dutkamis psykalaš nođiid mas deattuhit viidodaga , duogáža ja movt dákkár vahágiid buoremusat sáhttá eastadit ja čuovvolit .
I 2010 er det bevilget 1 million kroner til forskning på området , for 2011 og fremover planlegges det med en ytterligere satsning .	Jagi 2010 lea juolluduvvon 1 miljon ruvdno dutkamii dán suorggis , ja 2011 ja ain ovddasguvlui plánejuvvo ahte vuoruhit dán suorggi .
- Jeg er svært opptatt av at våre soldater skal bli ivaretatt på best mulig måte , også etter endt tjeneste .	- Mun deattuhan dan ahte min soalddáhiid galgat áimmahuššat buoremus lági mielde , maiddái maŋŋil go leat geargan suodjalusbálvalusas .
Det er mitt håp og ambisjon at forskningen vi nå setter i gang vil gjøre oss bedre i stand til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre Forsvaret og helsevesenet bedre rustet til å gi riktig behandling og oppfølging til de som trenger det , sier Faremo .	Mu sávaldat ja áigumuš lea ahte dutkan galgá dagahit ahte mii buorebut sáhttit eastadit psykalaš nođiid ja lágidit Suodjalussii ja dearvvašvuođabálvalussii buoret vejolašvuođa fállat rievttes divššu ja čuovvoleami sidjiide geat dan dárbbašit , lohka Faremo .
Tale / artikkel , 15.02.2007	Sárdni / artihkal , 15.02.2007
Av : Tidligere statssekretær i AID Berit Oskal Eira	Stáhtačálli Berit Oskal Eira
Åpningen av forskningsprosjektet EALÁT – 15. februar 2007 i Kautokeino	EALÁT – dutkanprošeavtta rahpan 15. 2.07 Guovdageainnus
Kjære alle sammen !	Buorit oasseváldit , dutkit ja guossit .
Det er en glede for meg å være her på åpningen av forskningsprosjektet EALÁT som skal forske på reindrift i et klima under endring .	Munnje lea stuora illu ja gudni beassat rahpat EALÁT dutkanprošeavtta man ulbmil lea dutkat boazodoalu rievddadeaddji dálkkádagas .
EALÁT- forskning er en oppfølging av Arktisk Råds klimarapport som konkluderte med at de største og første effektene av global oppvarming vil komme i Arktis .	EALÁT- dutkan lea čuovvoleapmi Árktalaš ráđi dálkkádatraporttas mas boahtá ovdan ahte máilmmi liegganeami stuorámus váikkuhusat bohtet čuožžilit Árktis-guovlluin .
Nordområdene er historiske bosettingsområder for urfolk som gjennom tidene har utviklet og tilpasset sin kultur og livsform til disse marginale subarktiske områdene .	Davviguovllut leat historjjálaččat eamiálbmogiid ássanguovllut geat áiggiid čađa leat heivehan ja ovdánahttán kultuvrraset ja eallinvuogiset dáidá márginála subarktalaš guovlluide .
Det er stor fare for at klimaendringer i Arktis og økende økonomisk aktivitet i nord , vil særlig ramme urfolk som utøver sitt natur- og ressursavhengige levesett her .	Lea várra ahte Árktisa dálkkádatrievdamat váikkuhit erenoamážit eamiálbmogiidda geat ellet luonddu- ja resursasorjavaš eallinvugiin , nu go maiddái ekonomalaš ovdáneapmi davviguovlluin .
Den som er mest avhengig av naturen , vil også være mest sårbar .	Dat geat leat eanemus sorjavaččat luonddus , bohtet maiddái leat hearkkimus dilis .
I disse områdene er nærmere 100 000 mennesker fra mer enn 20 ulike etniske folkegrupper involvert i reindriften som næringsvei .	Davvi guovlluin leat lagabui 100 000 olbmo sullii 20 iešguđet čearddas , čadnon boazodollui .
Urfolk og reindriftsfolk står nå overfor store næringsmessige og kulturelle utfordringer på grunn av raske og ustabile klimaendringer .	Eamiálbmogiin ja boazodoalloálbmogiin leat dál stuora ealáhuslaš ja kultuvrralaš hástalusat garra dálkkádatrievdamiid geažil .
Når det er sagt , så vet vi at reindriftsfolk også tidligere har måttet tilpasse sin næringsform og levesett til klimatiske endringer .	Muhto diehtit maiddái ahte boazodoalloálbmogat leat ovdal ferten heivehit iežaset ealáhuslági ja eallinvuogi dálkkádatnuppástuvvamiidda .
Forskjellen er kanskje den at endringene i dag kommer mye raskere og er mindre forutsigbare .	Erohus lea várra ahte dál rievdá dálkkádat jođáneappot go ovdal , ja daid iige leat álki ovdalgihtii árvvoštallat .
Hvordan var klimaendringene tidligere og hvordan taklet og håndterte reindriftsfolk disse ?	Movt ledje ovdalaš dálkkádatrievdamat , ja movt birgejedje boazodoalloálbmogat dalle ?
Hvordan bør fremtidens tilpasningsstrategier være hvis reindriften fortsatt skal lykkes som en arktisk næring og som en modell for bærekraftig ressursutnyttelse i nordområdene ?	Makkárat galggášee boahttevaš heivehanstrategiijjat jus boazodoallu galgá seailut árktalaš ealáhussan ja modeallan davviguovlluid nanabistevaš resursageavaheapmái ?
For å få svar på disse - og mange flere spørsmål , trenger vi kunnskap .	Jus dáid gažaldagaid ja olu eará gažaldagaid nai galgat máhttit vástidit , de dárbbašit máhtu .
Jeg er derfor fornøyd med at Norges Forskningsråd har bevilget 9 mill. kroner til forskningsprosjektet EALÁT .	Danne lean duhtavaš go Norgga dutkanráđđi lea juolludan 9 mill. ruvnno EALÁT dutkanprošektii .
Prosjektet ledes fra Samisk høgskole / Nordisk samisk institutt sammen med 37 deltakere , forskere , reineiere og formidlere som samarbeider fra 9 forskningsinstitusjoner i Norge og i 6 andre land , bla . i USA og Russland .	Prošeavtta jođiha Sámi allaskuvla / Davviriikkaid sámi instituhtta ovttas 37 oasseváldiguin , dutkiiguin , boazodolliiguin ja gaskkusteddjiiguin geat ovttasbarget 9 dutkanásahusain Norggas ja 6 eará riikkas , ee. USA:s ja Ruoššas .
Av dette forstår vi at EALÁT – prosjektet er stort samarbeidsprosjekt og utgjør mye mer i ressursinnsats enn disse 9 millionene .	Das oaidnit ahte EALÁT prošeakta lea stuora ovttasbargoprošeakta mas lea arvat stuorát resursaáŋgiruššan go dát 9 miljovnna ruvnno .
Målet med prosjektet er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme som effekt av oppvarming av reinbeitene og endret bruk av Arktis .	Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit boazoeaiggádiid ja eiseválddiid daidda nuppástuvvamiidda mat sáhttet čuožžilit go luondu lieggana ja Árktisa geavaheapmi rievdá .
Prosjektet skal også bidra til at reineierne selv kan redusere sårbarhet i næringen og definere risikofaktorer i forhold til fremtidige klimaendringer .	Prošeakta galgá maid váikkuhit dasa ahte boazoeaiggádat ieža galget sáhttit unnidit ealáhusa hearkivuođaid ja defineret váraid boahttevaš dálkkádatrievdamiid dáfus .
Ved utøvelsen av næringen , har reindriftsfolk gjennom tidene tilegnet seg erfaringer og verdifulle kunnskaper som er lagt til grunn i næringens driftsformer i forhold til naturen , klimaet og miljøet , dyr og dyrevern , høsting av naturen og forvaltning av naturressursene og beitearealer .	Boazodoalloálbmogat leat áiggiid čađa háhkan alcceseaset deaŧalaš máhtuid ja vásáhusaid mat leat vuođđun ealáhusa doaimmaheamis luonddu , dálkkádaga ja birrasa , elliid ja elliidsuodjaleami , luonddugeavaheami ja luondduriggodagaid ja guohtuneatnamiid hálddašeami hárrái .
Evnen til tilpasning ble gjort på basis av reineiernes kunnskap som ligger i språket , i selve driftsformen med reinflokken og ikke minst i hver reineiers handlemåte .	Boazobargiid máhttu gielas , boazobarggus ja iešguđet boazobargi barganvuogit leat leamaš vuođđun heivehannávccaide .
Uten å ta i bruk denne særegne tradisjonskunnskapen , ville det vært vanskelig - eller umulig - for reindriftsfolk å lykkes med næringen , særlig når vi tar i betraktning de klimamessige betingelser som næringen drives under .	Jus dán erenoamáš árbemáhtu ii lean atnit , de livččii leamaš váttis dahje veadjemeahttun lihkostuvvat ealáhusain , erenoamážit go oaidná daid dálkkádateavttuid mat ealáhusas leat .
Jeg er glad for at tradisjonskunnskapen fra ulike regioner i Arktis nå skal dokumenteres av EALÁT – prosjektet og at dette skal skje i nært samarbeid mellom reindriftsfolk og forskere .	Lean ilus go iešguđet Árktalaš guovlluid árbevirolaš máhttu dál galgá duođaštuvvot EALÁT-prošeavtta bokte , ja go dat galgá dahkkot ovttasráđiid boazodoalloálbmogiiguin ja dutkiiguin .
Prosjektet vil vise hvordan reindriftens tradisjonskunnskap kan brukes til å redusere næringens sårbarhet til klimaforandringene .	Prošeakta boahtá čájehit movt boazodoalu árbevirolaš máhttu sáhttá adnot ealáhusa hearkivuođa unnideamis dálkkádatrievdamiid oktavuođas .
Det blir spennende å se hvordan man kan forene empirisk vitenskap med reineiernes tradisjonsbaserte kunnskap og hvordan dette kan tilpasses og supplere hverandre .	Šaddá miellagiddevaš oaidnit movt empiralaš diehtaga sáhttá heivehit oktii árbevirolaš máhtuin , ja movt dát guokte suorggi doahttaleaba goabbatguoimmiska .
Dette er noe vi vil følge med interesse .	Dán šaddá suohtas čuovvut , ja dan mii boahtit áinnas dahkat .
EALÁT- prosjektet vil på denne måten produsere kunnskaper både til reindriftsfolk og myndigheter til å utvikle nye positive forvaltningsstrategier som kan bidra til å øke reindriftens robusthet til forandringer - og ikke minst – til å bevare reinbeitearealene for fremtiden .	Dán láhkái ovddida EALÁT-prošeakta máhtu sihke boazodoalloálbmogiidda ja eiseválddiide háhkat ođđa positiiva hálddašanstrategiijjaid mat sáhttet nanusmuhttit boazodoalu nuppástuvvamiid dáfus ja maiddái várjalit boazoguohtuneatnamiid boahtteáiggis .
Lykke til med EALÁT som fremstår som et unik og mønstergyldig forskningsprosjekt !	Sávan lihku dáinna erenoamáš EALÁT prošeavttain mii lea buorren ovdamearkan dutkama oktavuođas .
Pressemelding , 03.09.2010	Preassadieđáhus , 03.09.2010
Nr. : 58/10	Nr. : 58/10
Detaljprosjektering av Eidsvollsbygningen	Eidsvoll-vistti bienalaš plánenbargu
Regjeringen besluttet i statsråd i dag å bevilge inntil 4 millioner kroner til å sette i gang Statsbyggs detaljprosjektering av Eidsvollsbygningen .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
Dette sikrer framdriften i arbeidet med rehabiliteringen som etter planen skal være ferdigstilt til grunnlovsjubileet i 2014 .	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
- Eidsvollsbygningen har en enestående betydning i vår nasjons historie .	- Eidsvoll-visttis lea earenoamáš mearkkašupmi min riika historjjás .
Den blir også det viktigste kulturminnet når vi skal feire grunnlovsjubileet i 2014 .	Dat adnojuvvo maiddái deháleamos kulturmuitun vuođđolága ávvudeami oktavuođas 2014:s .
Jeg er veldig glad for at vi nå kommer i gang , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Mun lean hui ilus go dál beassat álggahit barggu , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
I forprosjektrapporten , som Statsbygg ferdigstilte i april , er siktemålet å tilbakeføre hovedbygningen og de to paviljongene til slik de framsto i 1814 .	Ovdaprošeavtta raporttas , man Statsbygg gárvvistii cuoŋománus , lea áigumuš máhcahit váldovistti ja dan guokte máŋggačiegat visttážiid ( paviljongaid ) dan hápmái mii dain lei 1814:s .
Bildet : Eidsvollsbygningen Foto : Statsbygg / Jens Treider	Govva : Eidsvoll-visti Govven : Statsbygg / Jens Treider
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 11	Nr. : 11
Eiendomspolitikk	Opmodatpolitihkka
Regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk .	Ráđđehus háliida eanet jođu ávdin eanandoalloopmodagaide ja unnit opmodagaid eambbo geavahit ássamii ja astoáiggegeavaheapmái .
Det skal bli enklere å få kjøpt bolig eller fritidseiendom gjennom fradeling av romslige tomter , tun og bolighus .	Galgá šaddat álkit oastit viesu dahje astoáiggeopmodaga go čáhkkilis huksensajiid , olgošiljuid ja orrunviesuid várás oažžu dahkat eanajuohkimiid .
Regjeringen vil innskrenke odelskretsen og oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom . Meld .	Ráđđehus háliida gáržžidit árbevuoigatvuođabiire ja heaittihit njuolggadusaid ahte eanandoalloopmodagain galgá leat árbevuoigatvuođabeassan .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Det er om lag 33.000 landbrukseiendommer uten fast bosetting .	- Leat sullii 33.000 eanandoalloopmodaga gos eai ása olbmot bissovaččat .
Dette representerer en dårlig utnytting av bygdenes verdier og potensiale , og lokalsamfunnene etterspør ny aktivitet , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dát mielddisbuktá ahte giliid árvvut ja vejolašvuođat unnán bohtet ávkin , ja báikegottit ohcalit ođđa doaimmaid , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
- Mange har ønske om å ta del i bygdenes verdier og tradisjoner .	- Ollugat háliidit oasi váldit gili árvvuide ja árbevieruide .
God plass , bygninger , jakt og fiske og ulike kulturverdier knyttet til landbrukseiendommer gjør dette til attraktive eiendommer som boplass og til fritidseiendommer .	Buorre sadji , visttit , bivdu ja guolásteapmi ja iešguđetlágan kulturárvvut laktašuvvon eanandoalloopmodagaide dagahit ahte dát leat bivnnuhis opmodagat orrunbáikin ja astoáiggeopmodahkan .
Mange slike mindre eiendommer i bygde-Norge kan gi en livskvalitet og muligheter som mange etterspør , sier Brekk .	Ollu dakkár smávit opmodagat giliin Norggas sáhttet addit eallinkvalitehta ja vejolašvuođaid maid ollugat ohcalit , dadjá Brekk .
- Jeg er opptatt av at vi må ta i bruk de store mulighetene som ligger i landbrukseiendommene .	- Mun beroštan das ahte mii galget geavahišgoahtit daid vejolašvuođaid mat eanandoalloopmodagain gávdnojit .
Vi vil gi flere mulighet for den livskvaliteten de etterspør og samtidig legge grunnlag for flere innbyggere , mer fritidsboende og økt aktivitet i bygde-Norge , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Mii háliidit eambbogiidda addit vejolašvuođa oažžut dan eallinkvalitehta maid sii ohcalit , seammás go mii láhčit vuođu eanet ássiide , eambbo astoáiggeássiide ja eanet doaimmaide giliin Norggas , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom .	Rievdadit dábi mii leamaš eanandoalloopmodagaid juohkima oktavuođas .
Gjøre det enklere å dele fra romslige tomter , tun og bolighus , samtidig som produktive jord- og skogbruksarealer kan bli solgt til landbrukseiendommer med aktiv drift .	Dahkat álkibun eatnamiid juohkit čáhkkilis huksensajiin , šiljuin ja orrunviesuin , seammás go produktiivvalaš eanan- ja vuovdeareálat sáhttet vuvdot eanandoalloopmodagaide main lea aktiiva doaibma .
Innskrenke odelskretsen og oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom .	Gáržžidit árbevuoigatvuođabiire ja heaittihit njuolggadusaid ahte eanandoalloopmodagain galgá leat árbevuoigatvuođabeassan .
Foreslå at kravet om bortleie for å oppfylle driveplikten forkortes fra 10 til 5 år .	Evttohit oanidit 10 jagis 5 jahkái dan gáibádusa ahte earáide láigohit vai deavdá doaimmahangeatnegasvuođa .
Beholde priskontrollen , men vurdere å heve grensa for når det skal foretas priskontroll .	Bisuhit haddebearráigeahču , muhto árvvoštallat bajidit ráji goas haddebearráigeahčču galgá dahkkojuvvot .
Det skal i dag ikke foretas priskontroll hvis kjøpesummen er under 1,5 millioner kroner .	Dál ii galgga čađahit haddebearráigeahču jus oastinsubmi lea vuollel 1,5 miljovnna ruvnno .
Fremme proposisjon om ny jordskiftelov .	Ovddidit ođđa eanajuohkinlága proposišuvnna
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Ekspedisjonssjef Ottar Ostnes	Ekspedišuvdnahoavda Ottar Ostnes
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 82 61	22 24 83 53
Faks :	Fáksa :
22 24 56 09	22 24 56 09
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Luftfartsseksjonen ( LS )	Áibmojohtolatsekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 09	22 24 56 09
Post- og teleseksjonen ( PTS )	Poasta- ja telesekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 09	22 24 56 09
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter J. Drefvelin
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
Petter J. Drefvelin er født i 1946 og er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen .	Petter J. Drefvelin lea riegádan 1946 ja lea lohkan siviilaekonoman Norgga Gávpeallaskuvllas Bergenis .
Han har blant annet tidligere vært ekspedisjonssjef både i Sosialdepartementet og i Kommunal- og regionaldepartementet , og direktør for Utlendingsdirektoratet .	Son lea earret eará ovdal bargan ekspedišuvdnahoavdan sihke Sosiáladepartemeanttas ja Gielda- ja guovlodepartemeanttas , ja Olgoriikalaččaiddirektoráhta direktevran .
Ekspedisjonssjef Rune Solberg	Ekspedišuvdnahoavda Rune Solberg
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Arbeidsmarkedsavdelingen	Bargomárkanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Adresse :	Čujuhus :
Arbeidsmarkedsavdelingen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	ARBA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Ekspedisjonssjef Tomas Berg	Ekspedišuvdnahoavda Tomas Berg
Pensjonsavdelingen	Ealáhatossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 86 01	22 24 86 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Pensjonsavdelingen	Ealáhatossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 86 01	22 24 86 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 27 65
Adresse :	Čujuhus :
Pensjonsavdelingen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	PA Bargodepartemeanta Poastaboksa 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Ekspertgruppa Disse ga helse- og omsorgsdepartementet råd i arbeidet med ny samhandlingsreform for helsetjenesten .	Dát galget addit Dearvvašvuođa- ja fuolahusministarii Bjarne Håkon Hansenii ráđi barggus ođđa ovttasdoaibmanođastusain dearvvašvuođabálvalussii .
Bjarne Håkon Hanssen Tidligere statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet siden 20. juni 2008 .	Bjarne Håkon Hanssen Stáhtaráđđi Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas geassemánu 20. beaivvi rájes 2008:s .
Har tidligere vært statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og i Landbruksdepartementet .	Lea ovdal leamaš stáhtaráđđi Bargo- ja searvádahttindepartemeanttas ja Eanandoallodepartemeanttas .
Hanssen er valgt inn på Stortinget som representant fra Nord-Trøndelag , der han tidligere har vært fylkesordfører .	Hanssen lea válljejuvvon Stuorradiggái Davvi Nord-Trøndelag áirrasin , gos son ovdal lea leamaš fylkkasátnejođiheaddji .
Hanssen er født i 1962 og bor i Oslo / Namsos .	Hanssen lea riegádan 1962:s ja orru Oslos / Namsosas .
Kolbjørn Almlid Styreleder i Helse Midt-Norge RHF .	Kolbjørn Almlid Gaska-Norgga dearvvašvuođa RHF stivrajođiheaddji .
Har lang erfaring fra både lokal- , fylkes- og rikspolitikken og har blant annet vært fylkesordfører i Nord-Trøndelag og statssekretær i Olje- og energidepartementet under regjeringen Syse .	Lea guhkes vásihus sihke báikkálaš- , fylkka- ja riikkapolitihkas ja lea earret eará leamaš fylkkasátnejođiheaddji Davvi-Trøndelagas ja stáhtačálli Oljo- ja energiijadepartemeanttas Syse ráđđehusa vuolde .
Utdannet lærer og har arbeidet i skolen i mange år .	Oahpaheaddjioahpu váldán ja bargan skuvllas olu jagiid .
Er nå seniorrådgiver i Innovasjon Norge .	Lea dál seniorráđđeaddi Innovašuvdna Norggas .
Almlid er født i 1945 og bor på Malm i Verran .	Almlid lea riegádan 1945:s ja orru Malmas ranas .
Nadia Ansar Psykolog i organisasjonen Alternativ til vold .	Nadia Ansar Psykologa organisašuvnnas Alternativ til vold .
For tiden i fødselspermisjon .	Mánnáoažžunvirgelobis dál .
Har tidligere arbeidet ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Grorud .	Lea ovdal bargan mánáid- ja nuoraidpsykiátralaš poliklinihkas Grorudas .
Har vært aktiv i studentorganisasjonen Pakistansk Studentersamfunn ved UiO i perioden 1996-2004 , som arbeider med å motivere pakistansk ungdom til å ta høyere utdanning .	Lea viššalit bargan studeantaorganisašuvnnas Pakistansk Studentersamfunn Osllo Universitehtas áigodagas 1996-2004 , mii bargá movttiidahttit pakistána nuoraid váldit alit oahpu .
Holder nå kurs for psykologer om kulturell kompetanse i psykisk helsevern .	Doallá dál kurssaid psykologaide kultuvrralaš gelbbolašvuođa birra psykalaš dearvvašvuođa gáhttemis .
Ansar er født i 1979 og bor i Oslo .	Ansar lea riegádan 1979:s ja orru Oslos .
Marit Botnen Har vært omsorgssjef i Ulsteinvik kommune siden 1992 .	Marit Botnen Lea leamaš fuollahoavda Ulsteinvik gielddas 1992 rájes .
Har også lang erfaring som sykepleier og sykepleiersjef i samme kommune .	Sus lea maiddái guhkes hárjáneapmi buohccidivššárin ja buohccidivššárhoavdan seamma gielddas .
Utdannet sykepleier og har også en master i samfunnsplanlegging og ledelse .	Váldán buohccidivššároahpu ja lea maiddái master servodatplánemis ja jođiheamis .
For tiden er hun også leder av helse- og sosiallederlaget i Møre- og Romsdal .	Dán áiggi lea lea son maiddái Møre- og Romsdala sosialjođheaddjisearvvi jođiheaddji .
Har vært initiativtager til og aktivt med i flere prosjekter der målsettingen har vært bedre integrering og styrking av kvaliteten på tjenestene .	Lea maiddái leamaš fárus álggaheame ja árjjalaččat bargan prošeavttaiguin maind ulbmil leamaš buorebut searvádahttit ja nannet bálvalusaid kvalitehta .
Botnen er født i 1953 og bor i Ulsteinvik .	Botnen lea riegádan 1953:s ja orru Ulsteinvikas .
Dagfinn Enerly Har spilt eliteseriefotball for Skeid , Moss , Rosenborg og Fredrikstad og i tillegg for Grorud og Grei .	Dagfinn Enerly Lea leamaš fárus elihta spábbačiekčamis Skeida , Mossa , Rosenborga ja Fredrikstada ja dasa lassin Grorud ja Greia ovddas .
I 2008 ble han kåret til årets forbilde på Idrettsgallaen .	2008:s nammaduvvui son jagi ovdagovvan váláštallangállás .
Har vært en god bidragsyter i den offentlige debatt om helsetjenesten .	Son lea leamaš buorre veahkki searvamiin almmolaš digaštallamii dearvvašvuođabálvalusaid birra .
Enerly er født i 1972 og bor på Larkollen i Rygge .	Enerly lea riegádan 1972:s ja orru Larkollenis Rygges .
Anette Fosse Spesialist i allmennmedisin og fastlege på Øvermo Legesenter i Mo i Rana .	Anette Fosse Dábálašmedisiinna spesiálista ja fástadoavttir Øvermo Doavtterguovddážis Mo i Ranas .
I tillegg er hun sykehjemslege på Korttidsavdelingen på Ytteren og praksiskoordinator i Helgelandssykehuset .	Das lassin lea son buhcciidruoktodoavttir Ytteren oanehisáiggiossodagas ja hárjehallanovttasteaddji Helgelándda buohcciviesus .
Er styremedlem ved Universitetssykehuset Nord-Norge og har tidligere vært styremedlem ved Helgelandssykehuset .	Lea Davvi-Norgga universitehtabuohcciviesu stivralahttu ja lea ovdal leamaš Helgelándda buohcciviesu stivralahttu .
Fosse er født i 1962 og bor i Mo i Rana .	Fosse lea riegádan 1962:s ja orru Mo i Ranas .
Anne Kari Lande Hasle Helse- og omsorgsdepartementets øverste administrative leder .	Anne Kari Lande Hasle Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta bajimus hálddahuslaš jođiheaddji .
Har tidligere vært departementsråd både i Sosial- og helsedepartementet og i Barne- og familiedepartementet .	Lea ovdal leamaš departemeantaráđđi sihke Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanttas ja Mánáid- ja bearašdepartemeanttas .
I årene 1996 – 1999 var hun direktør for forskningsinstituttet NOVA ( Norsk institutt for forskningen om oppvekst , velferd og aldring ) .	Jagiid 1996 – 1999 lei son dutkaninstituhta NBBB ( NOVA ) ( Norsk institutt for forskningen om oppvekst , velferd og aldring , Norgga bajásšaddama , buorredili ja boarásmuvvama dutkama instituhtta ) direktevra .
Lande Hasle er født i 1946 og bor i Oslo .	Lande Hasle lea riegádan 1946:s ja orru Oslos .
Stein Kaasa Professor i palliativ medisin ( lindrende behandling ) ved NTNU , seksjonsoverlege på Seksjon lindrende behandling , Kreftavdelingen , Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital og er i tillegg strategidirektør i Helsedirektoratet .	Stein Kaasa Palliatiiva medisiinna ( lindrende behandling ) professor NTNU:s , bávččasváidudahtti dálkkodeami juhkosa juogusváldodoavttir , Borasdávdaossodat , Troandima St. Olavs Hospitalas ja lea dása lassin strategiijadirektevra Dearvvašvuođadirektoráhtas .
Har erfaring fra klinisk virksomhet innen kreftområdet fra begynnelsen av 1980 .	Lea vásihus klinihkalaš doaimmas borasdávdasuorggis 1980 álggu rájes .
Har drevet klinisk forskning innen lindrende behandling , behandling av smerter og andre plagsomme symptomer , seneffekter etter kreftbehandling , samt forskning om organisatoriske modeller i helsevesenet / samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehustjenesten .	Lea doaimmahan klinihkalaš dutkama bávččasváidudahtti dálkkodeamis , bávččasdálkkodeamis ja eará váivves symptomaid , borašdávdadálkkodeami maŋŋelváikkuhusaid , ja organisatuvrralaš dutkamis dearvvašvuođa / ovttasbarggus gaskal vuođđodearvvašvuođabálvalusa ja buohcciviessobálvalusa .
Kaasa er født i 1953 og bor i Trondheim .	Kaasa lea riegádan 1953:s ja orru Troandimis .
Bjørn-Inge Larsen Direktør i Helsedirektoratet siden oppstarten av daværende Sosial- og helsedirektoratet i 2002 .	Bjørn-Inge Larsen Dearvvašvuođadirektoráhtta direktevra dán rájes go dalá Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhtta álggahuvvui 2002:s .
Har lang erfaring som helsebyråkrat blant annet som spesiallege i tidligere Helsedirektoratet og fylkeslege i tre fylker .	Lea guhkes vásihus dearvvašvuođabyrakáhtan ja earret eará spesiáladoavttirin ovdalaš Dearvvašvuođadirektoráhttas ja golmma fylkka fylkkadoavttirin .
Er også leder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten .	Jođiha maiddái Dearvvašvuođabálvalusaid kvalitehta ja vuoruheami našunála ráđi .
Utdannet Cand. med fra Universitetet i Oslo i 1986 .	Cand. med oahppu Oslo Universitehtas 1986:s .
I tillegg bedriftsøkonom fra BI og Master of business administration / Master of public health fra Universitetet i California .	Dása lassin fidnoekonoma BI:s ja Master of business administration / Master of public health California universitehtas .
Larsen er født i 1961 og bor i Åsgårdstrand .	Larsen lea riegádan 1961:s ja orru Åsgårdstrandas .
Marit Myklebust Daglig leder ved Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo som gir et lavterskeltilbud til fysisk syke rusavhengige .	Marit Myklebust Frelsesarmea Gáhttahospitála beaivválaš jođiheaddji Oslos mii addá fysalaš buohcci vuolleceahkke fálaldaga sidjiide geat leat darvánan gárihuhttinávdnasiidda .
Utdannet sykepleier og har tidligere arbeidserfaring fra psykisk helsevern , leder av medisinsk avdeling i sykehus og geriatri i kommunen .	Váldán buohccidivššároahpu ja lea ovdalaš bargovásihus psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas , dálkkalaš ossodaga jođiheaddji buhcciidviesus ja geriatriija gielddas .
Har lang erfaring som kommunepolitiker , og har også vært ordfører i Eigersund kommune .	Lea guhkes vásihus gielddapolitihkkárin , ja lea maiddái leamaš sátnejođiheaddji Egersunda gieldas .
Myklebust er født i 1962 og bor på Hellvik i Eigersund .	Myklebust lea riegádan 1962:s ja orru Hellvikas Eigersunddas .
Victor Norman Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole ( NHH ) i Bergen .	Victor Norman Servidatekonomiija professor Norgga Gávpeallaskuvlla ( NGA ) Bergenis .
Var statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet i Bondeviks andre regjering .	Lei stáhtaráđđi Bargo- ja hálddahusdepartemeanttas Bondevika nuppi ráđđehusas .
Har vært ansatt ved Norges Handelshøyskole siden 1971 , og professor siden 1975 .	Lea leamaš virggis Norgga Gávpeallaskuvllas 1971 rájes , ja professor 1975 rájes .
Var rektor ved NHH i perioden 1999 – 2001 .	Lei rektor NGA:s áigodagas 1999 – 2001 .
Norman er født i 1946 og bor i Bergen .	Norman lea riegádan 1946:s ja orru Bergenis .
Karin Søraunet Ordfører i Vikna kommune og gårdbruker med melke- og kjøttproduksjon .	Karin Søraunet Vikna gieldda sátnejođiheaddji ja šibitdoalli mas lea mielke- ja biergobuvttadeapmi .
Er blant annet fylkesleder i Nord-Trøndelag KrF og varamedlem i sentralstyret i KrF .	Lea earret eará Davvi-Trøndelága RáB jođiheaddji ja RáB guovddášstivrra varrelahttu .
Utdannet agronom .	Váldán agronomaoahpu .
Søraunet er født i 1967 og bor på Evenstad i Vikna .	Søraunet lea riegádan 1967:s ja orru Evenstadas Viknas .
Unn Teslo Administrerende direktør ved Ringerike sykehus , et sykehus hun har arbeidet ved siden 1979 .	Unn Teslo Ringerike buohcciviesu hálddašeaddji direktevra , buohcciviessu gos son lea bargan 1979 rájes .
I denne perioden har hun jobbet som sykepleier , sjefssykepleier , undervisningskonsulent , utviklingsleder og assisterende direktør .	Dán áigodagas lea son bargan buohccidivššárin , hoavdabuohccidivššárin , oahpahuskonsuleanta , ovdánahttinjođiheaddji ja veahkkedirektevra .
Utdannet sykepleier med diverse tilleggsutdanning innen ledelse og har et masterstudium i modernisering av offentlig sektor .	Oahppan buohccidivššár mas lea iešguđetlágán lassioahppu jođiheamis ja masteroahppu almmolaš sektovra ođasmahttimis .
Teslo er født i 1955 og bor på Hønefoss .	Teslo lea riegádan 1955:s ja orru Hønefossas .
Nils Fredrik Wisløff Rådmann i Drammen kommune siden 2000 .	Nils Fredrik Wisløff Ráđđealmmái Drammena gielddas 2000:a rájes .
Ledet samhandlingsutvalget for helse- og omsorgssektoren som la fram NOU 2005:3 – Fra stykkevis til helt – en sammenhengende helsetjeneste .	Jođihii dearvavšvuođa- ja fuolahussuorggi ovttasdoaibmanlávdegotti mii ovdanbuvttii NAČ 2005:3 – binnás binnái olles – oktiičadnon dearvvašvuođabálvalussii .
Medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering .	Kvalitehta ja vuoruheami našunála .
Wisløff er født i 1952 og bor på Nesbru i Asker .	Wisløff lea riegádan 1952:s ja Nesbruas Askeris .
Eksportutvalget for fisk	Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Eksportutvalget for fisk ( EFF ) i Tromsø har ansvar for felles markedsføringstiltak for fisk og fiskeprodukter i utlandet og innenlands .	Guoli olggosfievrredanlávdegotti ( Eksportutvalget for fisk ) ( EFF ) Tromssas lea ovddasvástádus guoli ja guollebuktagiid oktasaš márkanfievrredeamis olgoriikkas ja riikkas .
Eksportutvalget har utsendinger i viktige markeder .	Olggosfievrredanlávdegotti leat ovddasteaddjit deaŧalaš márkaniin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Eksportutvalget for fisk	Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Telefon :	Telefovdna :
77 60 33 33	77 60 33 33
Faks :	Fáksa :
77 68 00 12	77 68 00 12
Nettsiden til Eksportutvalget for fisk	Neahttasiidu Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Adresse :	Čujuhus :
Besøksadresse : Strandveien 106 Postboks 6176 9291 Tromsø	Fitnanadreassa : Strandveien 106 Postboks 6176 9291 Tromsø
Pressemelding , 04.03.2011	Preassadieđáhus , 04.03.2011
Nr. : 37/11	Nr. : 37/11
Endring i regjeringen	Nuppástusat ráđđehusas
Kongen har i statsråd i dag gitt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen avskjed i nåde med virkning fra i dag kl. 14.15 .	Gonagas lea stáhtaráđis otne , dii. 14.15 addán oljo- ja energiijaministtarii Terje Riis-Johansenii lobi ohcama vuođul gutnálaččat luohpat .
Fra samme tidspunkt er stortingsrepresentant Ola Borten Moe ( 34 ) , Trondheim , utnevnt til statsråd og sjef for Olje- og energidepartementet .	Seammás nammaduvvui stuorradiggeáirras Ola Borten Moe ( 34 ) , Troandimis eret , oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđđin ja njunušin .
Statsminister Jens Stoltenberg og påtroppende olje- og energiminister Ola Borten Moe på Slottsplassen ( Foto : Statsministerens kontor ) .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja áiddonammaduvvon oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe Šloahta olggobealde . ( Govven : Stáhtaministtar kantuvra )
Regjeringen er utgått fra Arbeiderpartiet ( Ap ) , Sosialistisk Venstreparti ( SV ) og Senterpartiet ( Sp ) .	Bargiidbellodat ( Bb ) , Sosialisttalaš Gurutbellodat ( SGb ) ja Guovddášbellodat ( Gb ) leat vuođđudan ráđđehusa .
Regjeringslisten ser nå slik ut :	Ráđđehuslistu lea dál ná :
Statsminister Jens Stoltenberg ( Ap )	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ( Bb )
Statsråd og sjef for Kunnskapsdepartementet ( kunnskapsminister ) Kristin Halvorsen ( SV )	Máhttodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( máhttoministtar ) Kristin Halvorsen ( SGb )
Statsråd og sjef for Kommunal- og regionaldepartementet ( kommunal- og regionalminister ) Liv Signe Navarsete ( Sp )	Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( gielda- ja guovloministtar ) Liv Signe Navarsete ( SGb )
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ( Ap )	Olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre ( Bb )
Statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet ( forsvarsminister ) - også sjef for Justis- og politidepartementet ( justisminister ) 1. januar 2011-31. mars 2011 Grete Faremo ( Ap )	Suodjalusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( suodjalusministtar ) - maiddái Justiisa- ja politiijadepartemeantta njunuš ( justiisaministtar ) ođđajagimánu 1.b.2011 rájes njukčamánu 31.b.2011 rádjái Grete Faremo ( Bb )
Statsråd og sjef for Finansdepartementet ( finansminister ) Sigbjørn Johnsen ( Ap )	Ruhtadandepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( ruhtadanministtar ) Sigbjørn Johnsen ( Bb )
Statsråd og sjef for Nærings- og handelsdepartementet ( nærings- og handelsminister ) Trond Giske ( Ap )	Ealáhus- ja gávpedepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( ealáhus- ja gávpeministtar ) Trond Giske ( Bb )
Statsråd og sjef for Samferdselsdepartementet ( samferdselsminister ) Magnhild Meltveit Kleppa ( Sp )	Johtalusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( johtalusministtar ) Magnhild Meltveit Kleppa ( SGb )
Statsråd og sjef for Helse- og omsorgsdepartementet ( helse- og omsorgsminister ) Anne-Grete Strøm-Erichsen ( Ap )	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar ) Anne-Grete Strøm-Erichsen ( Bb )
Statsråd og sjef for Miljøverndepartementet og for utviklingssaker i Utenriksdepartementet ( miljø- og utviklingsminister ) Erik Solheim ( SV )	Birasgáhttendepartemeantta ja Olgoriikadepartemeantta ovddidanáššiid stáhtaráđđi ja njunuš ( biras- ja ovddidanministtar ) Erik Solheim ( SGb )
Statsråd og sjef for Justis- og politidepartementet ( justisminister ) Knut Storberget ( Ap ) - permisjon 1. januar 2011-31. mars 2011	Justiisa- ja politiijadepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( justiisaministtar ) Knut Storberget ( Bb ) – virgelohpi ođđajagimánu 1.b.2011 rájes njukčamánu 31. b. 2011 rádjái
Statsråd ved Statsministerens kontor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ( Ap )	Stáhtaministara kantuvrra stáhtaráđđi Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ( Bb )
Statsråd og sjef for forsknings- og høyere utdanningssaker i Kunnskapsdepartementet ( forsknings- og høyere utdanningsminister ) - også sjef for Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet ( barne- , likestillings- og inkluderingsminister ) 29. november 2010-20. mars 2011 Tora Aasland ( SV )	Máhttodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš gean ovddasvástádus lea dutkan ja alitoahppu ( dutkan- ja alitoahppoministtar ) - maiddái Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta njunuš ( mánáid- dásseárvo- ja searvadahttinministtar ) skábmamánu 29.b.2011 rájes njukčamánu 20. b. 2011 rádjái Tora Aasland ( SGb )
Statsråd og sjef for Kulturdepartementet ( kulturminister ) Anniken Huitfeldt ( Ap )	Kulturdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( kulturministtar ) Anniken Huitfeldt ( Bb )
Statsråd og sjef for Landbruks- og matdepartemen tet ( landbruks- og matminister ) Lars Peder Brekk ( Sp )	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( eanandoallo- ja biebmoministtar ) Lars Peder Brekk ( Gb )
Statsråd og sjef for Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( fornyings- , administrasjons- og kirkeminister ) - også nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud ( Ap )	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar ) - maiddái davviriikkalaš ovttasbargoministtar Rigmor Aasrud ( Bb )
Statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet ( arbeidsminister ) Hanne Bjurstrøm ( Ap )	Bargodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( bargoministtar ) Hanne Bjurstrøm ( Bb )
Statsråd og sjef for Fiskeri- og kystdepartementet ( fiskeri- og kystminister ) Lisbeth Berg-Hansen ( Ap )	Guolástus- ja riddodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( guolástus- ja riddoministtar ) Lisbeth Berg-Hansen ( Bb )
Statsråd og sjef for Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet ( barne- , likestillings- og inkluderingsminister ) Audun Lysbakken ( SV ) - permisjon 29. november 2010-20. mars 2011	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttinministtar ) Audun Lysbakken ( SGb ) – virgelohpi skábmamánu 29.b.2010 rájes njukčamánu 20.b.2011 rádjái
Statsråd og sjef for Olje- og energidepartementet ( olje- og energiminister ) Ola Borten Moe ( Sp )	Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( oljo- ja energiijaministtar ) Ola Borten Moe ( SGb )
Energi	Energiija
Norge er en energinasjon .	Norga lea energiijariika .
Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi .	Ráđđehusa višuvdna lea ahte Norga galgá leat luonddugáhttejeaddji energiijariika ja ahte Norga galgá leat máilmminjunnožis luondduseasti energiija ovddideamis .
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk .	Oljo- ja energiijadepartemeantta váldodoaibma lea lágidit oktiiordnejuvvon ja ollislaš energiijapolitihka .
Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene .	Bajimus ulbmil lea sihkkarastit alla árvoháhkama energiijaresurssaid beaktilis ja luondduseasti hálddašemiin .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører energi på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket energiijii bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Energipolitikk i Norge	Diŋgo e-poastadieđiheami
Nyheter fra departementene om energi :	Eanet láigoorrunsajit daidda guđet leat váttes dilis
[ Redaksjonell artikkel , Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
På denne siden vil du finne Olje- og energidepartementets budsjettforslag , pressemeldinger , og Finansdepartementets budsjettportal for statsbudsjettet 2011 .	- Olus leat ohcan doarjaga ásahit láigoorrunsajiid dán jagi . Mii lasihit doarjaga láigoorrusajiide 88,8 milj. ruvnnuin jahkái 2010 reviderejuvvon nationálabušeahtas .
I statsbudsjettet for 2011 gjer regjeringa framlegg om å styrkje bustøtta for barnefamiliane .	Dat mearkkaša ahte Viessobáŋku sáhttá addit doarjaga sullii 1150 orrunsadjái dán jagi , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Det blir gjort ved å auke grensa for buutgiftene for husstandar med fleire medlemmer .	Ođđa viessoláigodoarjja daidda láigoássiide geat láigohit muddejuvvon orohagaid dahje ásodagaid Troandimis
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
Satsinga innafor bustad , by og stadutvikling vart opphavleg sett til ut 2010 , men arbeidet skal halde fram .	Ovdal soađi mánnosaš orohagaid dahje ásodagaid viessoláigomudden heaittihuvvui ođđajagi molsašumis .
I tillegg vil regjeringa gje Bergen eit tilskot på tre millionar kroner for å motverke opphoping av negative levekår i utsette område .	Rievdaduvvon nationálabušeahtas evttoha Ráđđehus ođđa viessoláigodoarjaga daidda láigoássiide guđet eai nákce máksit oktasaš viessoláigguid dakkár orrunvisttiin Troandimis .
Økt satsing på skog- , klima og energitiltak	Doarjja juolluduvvo dárbbu árvvoštallama vuođul .
[ Pressemelding , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Ođđa huksennjuolggadusat doaibmagohtet suoidnemánu 1. b. 2010 rájes
Regjeringen styrker tiltakene som skal gi økt opptak av CO 2 i skog , mer råstoff til bioenergi og økt trebruk med 6 millioner kroner .	[ Ođas , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 09.04.2010 ]
Totalt foreslår regjeringen å bruke 291 millioner kroner på slike tiltak .	Suoidnemánu 1. b. 2010 rájes gusto ođđa plána- ja huksenláhka ja dasa gullevaš láhkaásahusat .
Statsbudsjettet 2011	Goliat – ođđa huksengeađgi davvin
[ Pressemelding , Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Oljo- ja energiijadepartemeanta , 08.05.2009 ]
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en videreføring av ordningen med utjevning av nettleien med 60 millioner kroner .	Ráđđehus lea odne bidjan ovdan Goliat-oljoguovllu huksema ja bohkama plána . Plána sáddejuvvo dál Stuorradiggái vai dan gieđahallá .
Omfattende satsing på fangst og lagring av CO 2 Statsbudsjettet 2011	Ráđđehusa mihttomearri lea ahte buohkat galget ássat bures ja oadjebasat
[ Pressemelding , Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.11.2008 ]
Regjeringen foreslår å bevilge i underkant av 2,7 milliarder kroner til CO2-håndtering i 2011 .	da- ja guovlodepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus das ahte buohkat galget beassat ássat bures ja oadjebasat .
Økt satsing på havenergi	Almmuhus - 20. konsešuvdnavuorru
[ Pressemelding , Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Oljo- ja energiijadepartemeanta , 27.06.2008 ]
Regjeringen legger enda bedre til rette for utnyttelse av fornybare energiressurser i norske havområder .	Oljo- ja energiijadepartemeanta almmuha odne 20. konsešuvdnavuoru , masa gullet 79 blohka dahje blohkkaoasi Norgga-ábis ja Barents-ábis .
Regjeringens strategi for fornybar energiproduksjon til havs peker ut retningen på en langsiktig satsing for å gjøre havvind til en ny norsk næring ; teknologisk og energimessig .	Láhka 2008-06-27-71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) Mearrádusat mat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2009
265 milliarder fra petroleumsvirksomheten til fellesskapet	Mearrádusat mat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2009
Statsbudsjettet 2011	Lága dievasteakstas
[ Pressemelding , Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Oljo- ja energiijadepartemeanta , 10.08.2007 ]
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Olje- og energidepartementet	Oljo- ja energiijadepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep , 0033 Oslo	Galledanadreassa : Einar Gerhardsens plass 1 , Oslo Čájet kártta Poastaadreassa : Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo
Pressemelding , 27.04.2010	Preassadieđáhus , 27.04.2010
Nr. : 47/10	Nr. : 47/10
Enighet mellom Norge og Russland i delelinjeforhandlingene	Norge ja Ruošša ovttaoaiavilis juohkinlinnjášiehtadallamiin
- Det er nå oppnådd enighet mellom de norske og russiske forhandlingsdelegasjoner om trekkingen av en grenselinje i Barentshavet og Polhavet , sier statsminister Jens Stoltenberg .	- Norgga ja Ruošša šiehtadallansáttagottit šadde ovttaoaivilii rádjelinjjá geassima hárrá Barentsábis ja Polarábis , lohká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
President Medvedjev og statsminister Stoltenberg på den felles signeringsseremonien på Akershus slott tirsdag .	President Medvedjev ja stáhtaministtar oktasaš vuolláičállnmeanuin Akershus sloahtas maŋŋebárgga .
Foto : Berit Roald / Scanpix .	Govva : Berit Roald / Scanpix .
Se bilder fra møtene mellom Stoltenberg og Medvedjev .	Geahčá govaid čoahkkimiin gaskal Stoltenberga ja Medvedjev a.
Se pressekonferansen med Stoltenberg og Medvedjev på Nett-TV .	Gehčá preassakonferánssa mas leaba Stoltenberg ja Medvedjev Neahtta-TV : s.
Fellesuttalelse om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet .	Oktasaš maritima rádjegeainn ja ovttasbargu Barentsábis ja Polábis ( på norsk ) .
- Dette er en historisk dag .	- Dát lea historjjálaš beaivi .
Vi har oppnådd et gjennombrudd i det viktigste utestående spørsmålet mellom Russland og Norge , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Mii leat lihkostuvvan čoavdit Ruošša ja Norgga gaskasaš deháleamos čoavddekeahtes ášši , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Enigheten kunngjøres i dag gjennom en felles uttalelse fra Russland og Norges utenriksministre .	Soahpama almmuheaba odne Ruošša ja Norgga olgoriikaministara guovttos oktasaš cealkámušaineaskka .
Og den forankres i den felles erklæringen som statsminister Jens Stoltenberg og president Medvedjev skal signere .	Ja dat nannejuvvo oktasaš julggaštusas maid stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja presideanta Medvedjev galgaba vuolláič ��llit .
Den maritime avgrensningen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet er et spørsmål som har vært gjenstand for omfattende forhandlinger i 40 år .	Norgga ja Ruošša gaskasaš mearrarájá mearrideapmi Barentsábis ja Buollaábis lea ášši man birra leat leamaš ollu šiehtadallamat 40 jagi .
Forhandlingene er nå avsluttet , men det gjenstår noe teknisk kontrollarbeid før selve avtalen kan legges fram for undertegning .	Šiehtadallamat leat dál loahpahuvvon , muhto ain lea báhcán veaháš teknihkalaš dárkkistanbargu ovdalgo šiehtadus lea válmmaš vuolláičállimii .
Deretter skal avtalen behandles av de to lands respektive nasjonalforsamlinger .	Dasto galget Norgga ja Ruošša riikkačoahkkimat šiehtadusa meannudit .
- Løsningen er resultat av et grundig og omfattende faglig arbeid forankret i folkeretten , og er et uttrykk for den vekt Norge og Russland tillegger folkeretten som kyststater .	- Čoavddus lea vuđolaš ja viiddis fágalaš barggu boađus man vuođus lea álbmotriekti , ja dat lea Norgga ja Ruošša dovddaheapmi das man dehálažžan dat guokte riikka riddostáhtan atnet álbmotrievtti .
Løsningen framstår som god og balansert og vil tjene begge land , sier statsminister Stoltenberg .	Čoavddus orru leamen buorre ja dássit ja šaddá leat ávkin guktuid riikkaide , cealká stáhtaministtar Stoltenberg .
Den anbefalte løsningen innebærer at det omstridte området på omkring 175 000 kvadratkilometer deles i to tilnærmet like deler .	Evttohuvvon čoavddus mielddisbuktá ahte riidduvuloš guovlu mii lea sullii 175 000 njealjehaskilomehtera stuoru , juhkkojuvvo guovtti measta ovttasturrosaš oassái .
Løsningen vil også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren .	Čovdosis leat maiddái mearrádusat guolástus- ja petroleasuorggi ovttasbarggu birra .
Norge og Russland ønsker å videreføre og styrke det gode og langvarige samarbeidet om forvaltningen av de levende ressurser i området .	Norga ja Ruošša háliidit joatkit ja nanosmahttit buori ja guhkes áiggi bistán ovttasbarggu das mii guoská guovllu ealli resurssaid hálddašeapmái .
Når det gjelder petroleumssektoren legges det opp til avtalebestemmelser som kan åpne et nytt kapittel i norsk-russisk samarbeid , ved detaljerte regler og prosedyrer med sikte på å sikre en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen .	Petroleasuorggi hárrái ráhkaduvvojit dakkár šiehtadusmearrádusat mat sáhttet rahpat ođđa kapihttala Norgga ja Ruošša ovttasbargui , ja ráhkaduvvojit ge dakkár dárkilis mearrádusat ja bargovuogit mat galget sihkkarastit petrolearesurssaid ovddasvástáduslaš ja goluid dáfus bevttolaš hálddašeami dakkár dáhpáhusain main seamma oljo- dahje gássagávnnus gártá leat juohkolinnjá guktuid beallai .
- En avklart grenselinje åpner helt nye perspektiver for samarbeid i nord , om ressurser , næringsliv , arbeidsplasser og folk-til-folk samarbeid på tvers av vår felles grense .	- Čielgan rádjalinnjá rahpá áibbas ođđa perspektiivvaid bargat ovttasráđiid , resusrssaid hárrái , ealáhusaid hárrái , bargosajiid hárrái ja álbmogis-álbmogii ovttasbarggu hárrái guovtti riikka oktasaš rájá rastá .
Ikke minst for våre befolkninger i nord er det en historisk dag .	Ja áinnas ge otná beaivi lea min davvi álbmogiidda historjjálaš beaivi .
Jeg vil takke våre to utenriksministre og forhandlere for den intense innsats som nå har lykkes , sier Stoltenberg .	Mun háliidan giitit min riikkaid guovtti olgoriikaministara ja šiehtadalliid dan árjjalaš áŋgiruššama ovddas mii dál lea lihkostuvvan , cealká Stoltenberg .
Pressemelding , 17.01.2008	Preassadieđáhus , 25.01.2008
Nr. : 005-08	Nr. : 005-08
Enighet om nasjonal klimadugnad	Nationála dálkkádatlotnolasbarggu soahpamuš
- Klimaforliket gir Norge en langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig av skiftende regjeringer .	- Dálkkádatsoahpamuš addá Norgii guhkesáigásaš dálkkádatpolitihka mii sáhttá bissut beroškeahttá molsašuddi ráđđehusain .
Med regjeringens klimamelding la vi et solid grunnlag som vi nå har bygd videre på gjennom et forlik med de tre opposisjonspartiene , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Ráđđehusa dálkkádatdieđáhus lea nana vuođđu man ala mii leat huksen viidáseappot go leat soabadan dainna golmmain opposišuvdnabellodagain , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Statsministeren berømmer opposisjonspartiene for en konstruktiv holdning i forhandlingene .	Stáhtaministtar rámida opposišuvdnabellodagaid go sis lei dakkár konstruktiiva oaidnu šiehtadallamiin .
Klimaforliket innebærer at Norge åpner for å framskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030 .	Dálkkádatsoahpamuš mearkkaša ahte Norga lea mielas áradit ulbmila ahte šaddat karbonaneutrála servodat 2030 rájes 2050 rádjai .
Norge viser dermed vilje til å gå foran og sette seg ambisiøse mål i klimapolitikken .	Nappo čájeha ge Norga dáhtu leat ovddasmanni riikan ja bidjat gudneáŋgiris mihtuid dálkkádatpolitihkas .
Partene mener det nå er realistisk å anta reduksjoner i de norske klimagassutslippene på 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert .	Áššeoasálaččat oaivvildit ahte dál lea realisttalaš vuordit 15-17 miljon tonnasaš CO2-ekvivaleantta geahpedeami Norgga dálkkádatgássaluoitimiin ovdal 2020 go váldá mielde vuovddi .
Dette innebærer i tilfelle at om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt .	Dát mearkkaša dalle ahte sullii 2/3 Norgga olles luoitingeahpedusain váldojuvvo nationálalaččat .
Det settes av betydelige beløp til satsing på fornybar energi , kollektivtransport og tiltak for å redusere utslipp fra transport , og avgiften på autodiesel og bensin går opp .	Mearkkašahtti supmit várrejuvvojit áŋgiruššat ođasmuvvi energiijain , kollektiivafievrridemiin ja doaibmabijuiguin geahpedit luoitimiid fievrrideamis , ja autodisel- ja bensiidnadivadat gorgŋot .
Både pisk og gulrot tas i bruk for å stimulere til mer miljøvennlig atferd og reduserte klimagassutslipp .	Sihke spižá ja rušpi geavahuvvojit movttiidahttit eanet birasáddjás láhttemii ja geahpeduvvon dálkkádatgássaluoitimii .
– Utgangspunktet for regjeringspartienes invitasjon til opposisjonen var ønsket om å skape et bredt og langsiktig flertall for en offensiv norsk klimapolitikk .	- Áigumuš ráđđehusbellodagaid bovdehusain opposišuvdnii lei háliidus oččodit viiddes ja guhkilmas eanetlogu vuolggaheaddji Norgga dálkkádatpolitihkkii .
Det er svært gledelig at vi er blitt enige om en politikk som skal få ned klimagassutslippene både i Norge og andre land , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Lea hui illudahtti go mii leat soahpan dakkár politihka mii galgá geahpedit dálkkádatluoitimiid sihke Norggas ja eará riikkain , dadjá finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Regjeringen la fram et omfattende tilbud med mange konkrete og ambisiøse forslag til klimatiltak , sier olje- og energiminister Åslaug Haga .	- Ráđđehus bijai ovdan viiddes fálaldaga oktan máŋga konkrehta ja gudneáŋgiris dálkkádatdoaibmabidjoevttohusaiguin , dadjá oljo- ja energiijaministtar Åslaug Haga .
Klimaforliket betyr at regjeringen setter av 70 millioner kroner ekstra allerede i år til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering .	Dálkkádatsoahpamuš mearkkaša ahte ráđđehus várre 70 miljon ruvnno lassin dán jagi juo dutkat ođasmuvvi energiija ja CO2-gieđahallama .
I 2009 blir det en økt satsing på totalt 300 millioner kroner til dette .	2009:s lassána dát áŋgiruššan 300 miljon ruvnnuin .
Innen 2010 skal de offentlige bidragene til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering være på minimum 600 millioner kroner .	Ovdal 2010 galget almmolaš juolludeamit ođasmuvvi energiija ja CO2-gieđahallama dutkamii leat uhcimusat 600 miljon ruvnno .
150 millioner kroner blir satt av til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier .	150 miljon ruvnno várrejuvvo demonstrašuvdnaprográmmii ovddidit áhpebieggamilluid ja eará láttakeahtes energiijateknologiijaid .
Regjeringen har også forbedret skattebetingelsene for småkraftverk som har søkt konsesjon før 5. oktober .	Ráđđehus lea maid buoridan daid smávva fápmorusttegiid vearroeavttuid , mat leat ohcan konsešuvnnaid ovdal golggotmánu 5. b.
Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet , under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken .	Bálkkašanortnegat daid stuorragávpogiid várás , mat áŋgiruššet kollektiivafievrridemiin , duppalastojuvvojit , dainna eavttuin ahte dahkkojuvvojit čadni doaibmabidjošiehtadusat geahpedan dihtii biilajohtolaga .
Bevilgningene til investeringer i jernbane økes med 250 millioner kroner neste år .	Juolludeamit ruovdemáđiiháhkamiidda lasihuvvo 250 miljon ruvnnuin boahtte jagi .
Avgiften på autodiesel går opp med 10 øre literen , mens bensinavgiften går opp med 5 øre .	Autodieseldivat goargŋu 10 evrriin lihtteris , ja bensiidnadivat fas goargŋu 5 evrriin .
Hensikten er å styrke innsatsen mot klimagassutslipp fra transportsektoren , og forslaget må sees i sammenheng med satsingen på kollektivtransport .	Áigumuššan lea nannet rahčamuša fievrridansuorggi dálkkádatluoitima vuostá , ja nu ferte ge geahččat evttohusa kollektiivafievrrideami áŋgiruššama ektui .
På statsbudsjettet for 2009 settes det av 50 millioner kroner til Transnova , et prøveprosjekt for å bidra til å redusere klimautslippene i transportsektoren .	2009 stáhtabušeahtas várrejuvvo 50 miljon ruvnno Transnova:ii , mii lea geahččaladdanprošeakta geahpedan dihtii fievrridansuorggi dálkkádatluoitimiid .
Regjeringen vil legge fram en egen handlingsplan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming .	Ráđđehus áigu bidjat ovdan sierra doaibmaplána nuppástuhttit fossiila energiijagálduid geavaheami dasa ahte geavahit ođasmuvvi energiijagálduid liggema várás .
Det blir krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg .	Máškidis energiijavuogádagat gáibiduvvojit almmolaš visttiin .
Dessuten skal det forberedes et forbud mot oljefyring fra 2009 i offentlige bygg og næringsbygg over 500 kvadratmeter ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg .	Dan lassin ráhkkanahttojuvvo gieldit oljoboaldima 2009 rájes almmolaš visttiin ja ealáhusvisttiin mat leat stuorát go 500 njealjehasmeahtera dainna lágiin ahte boares oljogievnnit lonohuvvojit dahje dahkkojuvvojit dakkár ođđasis huksemat mat gusket liggenrusttegiidda .
I tillegg kommer de initiativene regjeringen har tatt parallelt med forhandlingene , og som er i tråd med forslag fra de tre opposisjonspartiene : Inntil tre milliarder kroner årlig skal brukes til å redusere CO2-utslipp fra avskoging i u-land .	Dan lassin bohtet dat doaibmabijut maid ráđđehus lea álggahan oktanasat šiehtadallamiiguin , ja mat čuvvot dan golmma opposišuvdnabellodaga evttohusaid : Gitta golbma miljárdda ruvnno galget geavahuvvot jahkásaččat geahpedit CO2-luoitimiid bázahallan riikkaid vuovdečuohppamiid oktavuođas .
Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon .	Ráđđehus álggaha fas šiehtadallamiid Ruoŧain ođasmuvvi fápmobuhtadusa ruoná sertifikáhtaid oktavuođas .
Hvis man ikke lykkes med dette innen 1. juli 2008 , skal regjeringen komme tilbake med et forslag til omlegging av ordningen med fornybar elektrisitet .	Jus eat lihkostuva dainna ovdal suoidnemánu 1. b. 2008 , de galgá ráđđehus máhccat ruovttoluotta evttohusain rievdadit ođasmuvvi elektrisitehta ortnega .
Denne ordningen skal legge til rette for utbygging av like mye fornybar kraft som en ordning med grønne sertifikater ville gitt .	Dát ortnet galgá dahkat vejolažžan hukset seamma ollu ođasmuvvi fámu go dan maid sáhtášii dahkat ruoná sertifikáhta oktavuođas .
Hovedpunkter i avtalen : - hos Arbeiderpartiet , SV og Senterpartiet	- Bargiidbellodaga , SGa ja Guovddášbellodaga váldočuoggát šiehtadusas .
Stortingsmelding nr. 34 ( 2006-2007 ) Norsk klimapolitikk	Stuorradiggedieđáhus nr. 34 ( 2006-2007 ) Norgga dálkkádatpolitihkka
Pressemelding , 11.12.2010	Preassadieđáhus , 11.12.2010
Nr. : 165/10	Nr. : 165/10
Gledelig med enighet i Cancun	Illudahtti go jokse ovttamielalašvuođa Cancunas
- Jeg er glad for at sluttavtalen fra klimamøtet i Mexico er vedtatt .	- Mun lean ilus dál go dálkkádatčoahkkima loahppašiehtadus Mexicoas lea mearriduvvon .
Dette er et viktig skritt fremover i arbeidet mot klimaendringer , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dát lea dehálaš lávki ovddasguvlui dálkkádatrievdademiid vuostá bargamis , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Det er vedtatt en god og balansert pakke av beslutninger i Cancun .	Cancunas leat ollu buori ja dássejuvvon mearrádusat .
Dette er et gjennomarbeidet kompromiss der alle land har fått gjennomslag for noe som er viktig for dem .	Dát lea gaskaneassoahpamuš man buot riikkat leat beassan váikkuhit áššiiguin mat sidjiide leat dehálačča .
Pakken er en forankring av Københavnavtalen , noe som har stor betydning for de videre klimaforhandlingene .	Soahpamuša vuođđun lea Københápman-soahpamuš , mii mearkkaša ollu joatki dálkkádatšiehtadallamiidda .
- Norge er spesielt fornøyd med at det er enighet om en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland .	- Norga lea earenoamáš duhtavaš go leat olahan ovttamielalašvuođa mekanismmaid ektui mat galget dagahit nuoskkidangeahpideami earenoamážiid ovdánahttinriikkain .
Denne mekanismen vil gi viktige retningslinjer for skogsamarbeidet som ble etablert i Oslo i mai i år .	Dát mekanisma vuolggaha dehálaš njuolggadusaid vuovdeovttasbargui mii ásahuvvui Oslos dán jagi miessemánus .
Det er også gledelig at karbonfangst og – lagring har kommet inn under den grønne utviklingsmekanismen , som Norge har jobbet for lenge , sier Stoltenberg .	Maiddái lea illudahttin go ng. karbonafáhten ja – vuorkun dál gullá ruoná ovdánahttimekanisma vuollái , man ektui Norga guhkitáiggi lea bargan , lohká Stoltenberg .
Det er også enighet om etableringen av et grønt fond .	Maiddái leat soahpan ásahit ruoná foandda .
Sluttrapporten fra FNs høynivågruppe , som ble ledet av Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles Zenawi , blir et viktig grunnlag for den videre diskusjonen om hvordan det grønne fondet skal fylles med penger .	ON alladáisijoavkku loahpparaporta , man Stoltenberg ja Etiopia stáhtaministtar Meles Zenavi leaba jođihan , šaddá leat dehálaš vuođđun digaštallamiidda ovddasguvlui movt ruoná fondii galggašii háhkat ruđaid .
- Avtalen skyldes i hovedsak det veldig gode Mexicanske lederskapet av prosessen og møtet i Cancun .	- Go leat nagodan soahpat de dat vuosttažettiin lea rápmi Mexicoi dasa movt sii leat jođihan proseassa ja čoahkkima Cancunas .
De har hatt en inkluderende prosess , og alle viste vilje til å inngå kompromisser for å samle seg om en vei framover .	Sii lea čađahan fátmmasteaddji proseassa , ja čájehan dáhtu olahit gaskaneassoahpamuša vai buohkat ovddasguvlui rahčet seamma guvlui .
Dette er avgjørende for de videre klimaforhandlingene , sier Stoltenberg .	Dát lea mearrideaddjin joatki dálkkádatšiehtadallamiidda , dadjá Stoltenberg .
- Cancun-avtalen bidrar til å gjenopprette tilliten til FN-prosessen og skaper nytt håp for at verdenssamfunnet kan løse klimakrisen .	- Cancun-šiehtadus fas ásaha luohttevašvuođa ON-prosessii ja dagaha ođđa doaivaga dasa ahte olles máilbmi nagoda čoavdit dálkkádatroasu .
Avtalen gir et godt grunnlag for å komme fram til en bindende klimaavtale , og dette er vi veldig fornøyd med , sier Stoltenberg .	Šiehtadus lea buorre vuođđun olaheames čadni dálkkádatšiehtadusa , ja dáinna mii hui duhtavačča , lohká Stoltenberg .
Pressemelding , 28.06.2011	Preassadieđáhus , 28.06.2011
Enklere å bruke samisk i kommunikasjon med det offentlige	Almmolaš oktavuođain galgá šaddat álkit geavahit sámegiela
- Det nye kravet til standardisering av offentlige IT-systemer åpner for at samisk språk nå kan brukes på flere områder i kommunikasjon med det offentlige , sier sameminister Rigmor Aasrud .	- Almmolaš DT-vuogádagaid ođđa standardiseren gáibádusat dahket vejolažžan geavahit sámegiela olu almmolaš surggiin , cealká sámeministtar Rigmor Aasrud .
UTF-8 , som den heter , er en tegnsettstandard som kan representere mange flere tegn enn de tegnsettstandardene som mange offentlige IT-systemer bruker i dag , dette gjelder blant annet de samiske særtegnene .	Nu gohčoduvvon čálastandárda UTF- 8 lea čálastandárda mas leat olu eanet čálamearkkat go dálá čálastandárddas maid almmolaš DT-vuogádagat geavahit , ja dát guoská ee. sámegiela erenoamáš čálamearkkaide .
Flere offentlige registre kan ikke bruke de samiske tegnene i sine systemer , og dette går ut over kvaliteten på samiske navn , adresser og stedsnavn i kommunikasjon med samiske brukere .	Leat olu registarat mat eai sáhte geavahit sámi čálamearkkaid iežaset vuogádagain , ja sámi geavaheddjiid gulahallamis čuohcá dát sámi namaid , čujuhusaid ja báikenamaid kvalitehtii .
- Alle skal ha lik tilgang til de offentlige tjenestene og mer av kontakten med det offentlige skal foregå digitalt .	Buohkaide galget almmolaš bálvalusat olámuttos ja digitála geavaheapmi lassána ain eanet almmolaš oktavuođain .
Derfor er det viktig med standardisering av de offentlige systemene , slik at også samiske tegn skal kunne brukes og samiske navn og adresser kan skrives riktig , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Danne lea dehálaš standárdiseret almmolaš vuogádagaid , vai lea vejolaš geavahit sámi čálamearkkaid ja čállit riekta sámi namaid ja čujuhusaid , lohká ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
Alle statlige virksomheter er tidligere pålagt å bruke tegnstettstandarden UTF- 8 ved all nyutvikling eller større omlegginger av sine IT-systemer .	Buot stáhtalaš doaimmahusat leat juo ovdalis geatnegahttojuvvon geavahit UTF- 8 čálastandárdda jos nuppástuhttet dahje ođasmahttet iežaset DT-vuogádagaid .
I den reviderte standardiseringsforskriften , som regjeringen vedtok sist fredag , omfattes også kommunene av dette kravet .	Rievdaduvvon standárdanjuolggadusaid mielde , maid ráđđehus dohkkehii mannan bearjadaga , galget gielddat maiddái čuovvut dáid gáibádusaid .
Levetiden for offentlige IT-systemer er lang , inntil nye systemer tas i bruk , må kommunene fra 1. januar 2013 kunne bruke de seks nordsamiske særtegnene .	Dan sivas go almmolaš DT-vuogádagaid doaibmanáigi lea guhki , de leat gielddat geatnegahttojuvvon gávdnat čovdosiid guđa davvisámegiel erenoamáš čálamerkii ovdal ođđajagimánu 1. b. 2013 .
Statlige virksomheter må ha støtte for dette allerede 1. januar 2012 .	Stáhtalaš doaimmahusain galget dáidda gávdnot čovdosat juo ovdal ođđajagimánu 1.b.2012 .
I samisk sammenheng betyr dette at samiske tegn skal kunne brukes på nettsider , i elektroniske skjemaer og i kommunikasjonen med de samiske brukerne .	Sámi oktavuođas mearkkaša dát ahte sámi čálamearkkaid galgá sáhttit geavahit neahttasiidduin , elektronalaš skoviin ja gulahaladettiin sámi geavaheddjiiguin .
Pressemelding , 06.10.2011	Preassadieđáhus , 06.10.2011
Nr. : 36/2011	Nr. : 36/2011
Et budsjett for å trygge arbeidsplasser , verdiskaping og velferd	Bušeahtain oadjebas bargosajit , árvoráhkadeapmi ja čálgu
- Budsjettforslaget for 2012 er innrettet for å trygge arbeidsplasser , verdiskaping og velferd framover .	- 2012 bušeahtain áigot sihkkarastit bargosajiid , árvoháhkama ja čálggu boahtteáiggis .
Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Bušeahtta lea heivehuvvon ruhtadillái , masa lea mihtilmas stuorra riikkaidgaskasaš eahpesihkarvuohta , finánsaministtar Sigbjørn Johnsen dadjala .
Den økonomiske situasjonen internasjonalt er usikker og det er utsikter til lav vekst .	Riikkaidgaskasaš ekonomiijas lea stuorra eahpesihkarvuohta , iige dilli oro buorráneamin lagamus áiggis .
Den urolige situasjonen i Europa viser hvor viktig det er å holde orden i budsjettpolitikken .	Eurohpá eahpesihkkaris dilli čájeha , ahte lea mávssolaš čavgadit stivret bušeahttapolitihka .
Situasjonen er lysere i Norge .	Norgga dilli ii leat nu vearrái .
Budsjettforslaget for 2012 er tilpasset en økonomisk utvikling med om lag normal vekst i fastlandsøkonomien og en arbeidsledigheten på om lag på dagens nivå .	2012 bušeahttaárvalus lea láhččojuvvon dakkár ruhtadili ovdáneapmái , mas nannánekonomiija ovdána sullii dábálaš láhkai ja bargguhisvuohta bissu sullii dálá dilis .
I tråd med handlingsregelen foreslår Regjeringen å øke bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. .	Ráđđehus árvala doaibmanjuolggadusa vuođul lasihit oljoboađuid geavaheami dan mađe , maid navdet foandavuoittu lassánit dán áigodagas .
Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter som ligger 9,9 milliarder kroner over nivået i 2011 .	Bušeahttaárvalusa mielde geavahuvvošii 9,9 miljárdda kruvnno eanet oljoboađuin go 2011 .
Dette er 2,4 milliarder kroner under 4-prosentbanen .	Dat lea 2,4 miljárdda kruvnno 4-proseanttabána vuolábealde .
- Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap .	- Ráđđehusa politihka vuođđun lea politihkas vuoiggalašvuohta ja oktasašvuohta .
De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles , og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta .	Almmolaš čálgoortnegiid áigot ođasmahttit ja ovddidit , ja Ráđđehus háliida bargat dakkár bargoeallima ovdii , masa buohkat sáhttet searvat .
Budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse , omsorg , skole og barnehage .	2012 bušeahttaárvalus mielddisbuktá gealboloktema ja viidásut oktasaš čovdosiid dearvvašvuođa , fuolaheami , skuvlla ja mánáidgárddi suorggis .
Justissektoren styrkes .	Láhkasuorgi nannejuvvo .
Det legges til rette for rettferdig fordeling og økt verdiskaping og utvikling i hele landet , sier Johnsen .	Olles riikkas áigot láhčit dilálašvuođaid dasa , ahte ovddut juohkásit vuoiggalaččat ja ahte árvoráhkadeapmi ja ovdáneapmi nanosmuvvá olles riikkas , Johnsen muitala .
- Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste for å motvirke fattigdom , utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn .	- Bargu addá olbmui ruđalaš iešbirgejumi ja lea mávssoleamos reaidu , mainna eastadit geafivuođa , dásset sosiála earuid ja juksat nissoniid ja albmáid ovttadássásašvuođa .
Det legges derfor opp til å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012 .	Áigumuš lea danin joatkit 2011 alla doaibmadásiin , nu ahte 2012 leat 71 200 doaibmasaji .
Regjeringen foreslår en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid .	Ráđđehus árvala bargostrategiija olbmuide , geaid doaibmanávccat leat hedjonan , nu ahte eambbogat besset dábálaš bálkábargui .
Dette krever en langsiktig innsats .	Dat eaktuda guhkes áiggi áŋgiruššama .
Regjeringen foreslår en økning på 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011 , og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien .	Ráđđehus árvala lasihit 1000 eanet doaibmasaji go diibmá dakkár olbmuide , geaid bargonávccat leat hedjonan , ja ahte 500 doaibmasaji laktásit bargostrategiijai .
- En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet .	- Gielddaid nana ja dearvvaš ruhtadilli lea buori čálgofálaldaga vuođđun olles riikkas .
Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen .	Gielddaid ruhtadilli lea nannejuvvon čielgasit dán Ráđđehusa áigodagas .
Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til i overkant av 49 milliarder kroner , tilsvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 prosent .	2005 rájes gitta 2011 rádjái árvaluvvojit oppalaš duohtaboađut lassánan badjelaš 49 miljárdda kruvnno , mii vástida 2,7 proseantta gaskamearálaš duohtalassáneami jahkái .
Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter .	Sullii bealli boađuid lassáneamis lea juolluduvvon friija boahtun .
I 2012 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 milliarder kroner i 2012 , tilsvarende en realvekst på 1,4 prosent , og hvor 3,75 milliarder kroner er økte frie inntekter .	2012 árvaluvvojit gielddaid oppalaš duohtaboađut lassánit sullii 5 miljárdda kruvnno , mii vástida 1,4 proseantta duohtalassáneami , ja mas 3,75 miljárdda kruvnno leat lassánan friija boađut .
- Regjeringen prioriterer omsorg for eldre og et godt helsetilbud .	- Ráđđehus vuoruha boarrásiid fuolaheami ja buori dearvvašvuođafálaldaga .
Eldreomsorgen skal gi trygghet og tjenester tilpasset den enkeltes behov .	Boarrásiid fuolahusas galget fállat oadjebasvuođa ja bálvalusaid , mat leat heivehuvvon ovttaskas olbmuid dárbbuide .
Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015 .	Ráđđehus áigu doarjut 12 000 buhcciidsiidda- ja fuolahansaji 2015 loahpa rádjai .
I 2012 foreslås det å gi tilsagn om tilskudd til 1 500 flere plasser .	2012 árvalit juolludit doarjaga 1 500 sadjái eanet go diibmá .
Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 millioner kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser , slik at om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken .	Árvalit maid várret 150 miljovnna kruvnno gielddaide , mat ásahit 2 300 beaivedoaibmasaji , nu ahte sullii 5 000 demeanta olbmo eanet sáhttet oažžut fálaldaga oasi vahkus .
- Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med om lag 1,4 prosent .	- Ráđđehus áigo nannet buohcceviesuid ruhtadili , nu ahte sáhttet dikšut sullii 1,4 proseantta eanet divššohasaid .
Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 millioner kroner , som er 150 millioner kroner mer enn i saldert budsjett 2011 .	Ovttasdoaibmaođastusa čuovvulit juolludanárvalusaiguin , mat fátmmastit oktiibuot 740 miljovnna kruvnno , mii lea 150 miljovnna kruvnno eanet , go 2011 salderejuvvon bušeahtas .
I tråd med reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 milliarder kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd .	Ráđđehus árvala ođastusa áigumušaid mielde sirdit sullii 5,6 miljárdda kruvnno dearvvašvuođafitnodagain gielddaid rámmajuolludeapmái .
- Regjeringen satser på utdanning og framtidens arbeidstakere , fra grunnopplæring til voksenopplæring .	- Ráđđehus áŋgiruššá oahpu ja boahtteáiggi bargiid ovdii , vuođđooahpahusas gitta rávesolbmuid oahpahussii .
Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole .	Lea mávssolaš ulbmil oažžut nu ollugiid go vejolaš čađahit joatkkaskuvlla .
Vi foreslår å videreføre og øke innsatsen for å motvirke frafallet , blant annet gjennom tiltak på ungdomstrinnet .	Mii árvalit ovddeš láhkai ja vel nannoseappot áŋgiruššat dan ovdii , ahte nuorat eai heaittáše gaskan , ja dan ovdii čađahit doaimmaid earret eará nuoraidskuvllas .
For å gjøre opplæringen mer praktisk , variert og utfordrende foreslås det å innføre valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012 .	Árvalit čavčča 2012 rájes fállagoahtit válljenfága nuoraidskuvlla 8. luohká rájes , vai oahpahus šattašii geavatlaččat , máŋggabealagat ja hástalivččii eanet .
Det foreslås et høyt nivå på bevilgningen til kvalitetstiltak i grunnopplæringen .	Árvalit juolludit ollu doarjaga vuođđooahpahusa kvaliteahttadoaimmaide .
Regjeringen har økt utdanningskapasiteten for å ta høyde for økningen i ungdomskullene i årene fremover .	Ráđđehus lea lasihan oahppokapasitehta dan geažil , ahte nuoraid ahkejoavkkut leat stuorábut lagamus jagiid .
I 2012 foreslås det bevilget 240 millioner kroner til om lag 2 600 nye studieplasser som følge av tidligere opptrappinger og nye studentkull .	2012 árvalit juolludit 240 miljovnna kruvnno sullii 2 600 ođđa oahpposadjái , go fálaldat lea ovddežis viiddiduvvon ja leat boahtán ođđa studeantajoavkkut .
Videre foreslår Regjeringen å bevilge 242 millioner kroner til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger i 2012 .	Ráđđehus árvala maid juolludit 242 miljovnna kruvnno sullii 1 000 ođđa studeantavistti huksemii 2012 .
- Målet om full barnehagedekning er oppnådd .	- Dievas mánáidgárdefálaldaga ulbmila mii leat juksan .
Finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene .	Mánáidgárddiid ruhtadanovddasvástádus lea sirdojuvvon gielddaide .
Regjeringen vil videreføre satsingen på barnehager og foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 millioner kroner til barnehageformål i 2012 .	Ráđđehus áigu ain áŋgiruššat mánáidgárddiid ovdii ja árvala lasihit gielddaid rámmadoarjaga sullii 637 miljovnnain kruvnnuin , mainna ruhtadit mánáidgárddiid .
Av dette er om lag 383 millioner kroner knyttet til nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling for barnehageplass .	Das geavahuvvo sullii 383 miljovnna kruvnno dasa , ahte jotket nominálalaččat ortnega , mas lea bajimuš rádji dasa , man ollu váhnemat galget máksit mánáidgárdesaji ovddas .
- Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	- Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid dasa , ahte árvoráhkadeapmi ja ovdáneapmi lassána olles riikkas .
Det foreslås å øke bevilgningene til veg og jernbane med henholdsvis 1,2 milliarder kroner og om lag 1 milliard kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2011 .	Árvalit lasihit geainnuid ja ruovdemáđiid doarjagiid 1,2 miljárddain kruvnnuin ja 1 miljárddain kruvnnuin dan alla dási ektui , mii lei 2011 salderejuvvon bušeahtas .
Jordbruksavtalen for 2012 gir grunnlag for en positiv utvikling i næringen .	2012 eanandoallošiehtadusa vuođul ealáhus beassá bures ovdánit .
Det foreslås 1 500 millioner kroner i økt egenkapital i Investinor AS .	Árvalit juolludit 1 500 miljovnna kruvnno Investinor AS iežaskapitála lasiheapmái .
Regjeringen prioriterer utvikling av offentlige digitale tjenester slik at kvaliteten på forvaltningen kan økes .	Ráđđehus vuoruha almmolaš digitála bálvalusaid ovddideami , nu ahte hálddašeami kvaliteahta sáhttet buoridit .
- Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014 .	- Ráđđehus čađaha Kulturloktema dainna ulbmliin , ahte 1 pst. stáhtabušeahta goluin geavahuvvošedje kulturulbmiliidda ovdal 2014 .
Bevilgningene til tiltak som inngår i Kulturløftet foreslås økt med til sammen 537 millioner kroner , herunder 387 millioner kroner i økte bevilgninger på Kulturdepartementets budsjett .	Árvalit lasihit Kulturloktemii gullevaš doaimmaid juolludemiid oktiibuot 537 miljovnnain kruvnnuin , mas 387 miljovnna kruvnno lasáhus juolluduvvo Kulturdepartemeantta bušeahtas .
- Regjeringens budsjettforslag realiserer og fullfører hovedmålene i langtidsplanen for Forsvaret for 2009-2012 .	- Ráđđehusa bušeahttaárvalus ollašuhttá Suodjalusa 2009-2012 guhkes áiggi plána váldoulbmiliid .
- Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012 . Blant miljø- og klimatiltakene foreslås prioritert i 2012 tiltak mot avskoging og forringelse av skog i utviklingsland , kjøp av klimakvoter , omlegging av bilavgifter , styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging , støtte til fornybar energi og energieffektivisering , samt sikring av naturmangfoldet .	- Ráđđehus áŋgiruššá ain nannosit dálkkádat- ja birasdoaimmaid ovdii 2012. 2012 árvalit vuoruhit biras- ja dálkkádatdoaimmaid , maiguin hehttejit mehciid jávkama ja goarráneami ovdánanriikkain , dálkkádateriid oastima , biiladivadiid rievdadeami , oktasaš johtalusa nannema ja ruovdemáđiid huksema , ođasmuvvi energiija doarjuma ja energiijabeavttálmahttima , ja maiddái luonddu máŋggabealatvuođa sihkkarastima .
- Regjeringen prioriterer tiltak for et tryggere samfunn .	- Ráđđehus vuoruha doaimmaid , maiguin servodaga dahket oadjebassan .
Det foreslås å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med til sammen 696 millioner kroner , hvorav 164 millioner kroner gjelder tiltak direkte knyttet til 22. juli 2011 .	Dat árvala juolludit politiijai ja áššáskuhttineiseválddiide oktiibuot 696 miljovnna kruvnno eanet , mas 164 miljovnna kruvnno geavahuvvojit doaimmaide , mat laktásit suoidnemánu 22. b. 2011 daguide .
Viktige satsinger i politiet er økt bemanning , IKT-tiltak og fortsatt høyt opptak ved Politihøgskolen .	Mávssolaš áŋgiruššamiid olis lasihit politiijaid logu , IKT-doaimmaid ja eanet studeanttaid ohppuiváldima Politiijaallaskuvlii .
Budsjettforslaget legger til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren 2012 skal tilbys jobb i politiet .	Bušeahttaárvalusas evttohit fállat politiijabarggu buohkaide , geat gerget Politiijaallaskuvllas geassit 2012 .
Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre og til vedlikehold av dagens redningshelikoptre med til sammen 90 millioner kroner .	Ráđđehus árvala maid lasihit ođđa gádjunhelikopteriid háhkanprošeavtta juolludemiid ja dálá gádjunhelikopteriid bajásdoallama oktiibuot 90 miljovnnain kruvnnuin .
Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya .	Suoidnemánu 22. b. 2011 Norgga ráđđehusgoartil ja AUF geasseleaira Utøyas fallehuvvojedje .
I alt 77 mennesker omkom .	Oktiibuot 77 olbmo jápme .
Mange ble skadet og de materielle ødeleggelsene er omfattende .	Ollugat vaháguvve ja ávnnaslaš vahágat leat stuorrát .
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere situasjonen .	Ráđđehus lea álggahan ollu doaimmaid , maiguin hálddašit dili .
Regjeringen foreslår at det bevilges 674,4 millioner kroner i 2012 til utgifter som følge av angrepene .	Ráđđehus árvala juolludit 674,4 miljovnna kruvnno 2012 goluide , mat laktásit fallehemiide .
I hovedsak er forslaget knyttet til økte ressurser til politi- og påtalemyndighet , voldsoffererstatning , psykososial oppfølging i kommunene og sikring og rehabilitering av skadede bygninger .	Eanaš juolludeamis árvaluvvo geavahuvvot politiija- ja áššáskuhttineiseválddi lassánan návccaide , veahkaválddi gillán olbmuid buhtadusaide , psykososiála čuovvuleapmái gielddain ja biliduvvon visttiid sihkkarastimii ja ođđasit ceggemii .
- For å skaffe handlingsrom i budsjettet foreslår Regjeringen enkelte innsparingstiltak .	- Ráđđehus árvala muhtin seastindoaimmaid , vai oažžu buoret doaibmamuni bušehttii .
Det foreslås i tillegg en rekke mindre innsparinger på de ulike departementenes områder .	Dat guoská mánnaoadjoeriid nominála bisuheapmái ja árvalit maid geahpedit guovlluovdánahttindoarjagiid .
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ráđđehus árvala maid bissehit beaiveruhta- ja bággoluopmonjuolggadusaid , maid Ráđđehus mearridii 2009 doaibmabáhkas .
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Nr. : 52/2010	Nr. : 52/2010
Et budsjett for arbeid og velferd	Barggu ja čálggu bušeahtta
– Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen .	– Norga lea birgen buorebut go eanaš eará riikkat finánsakriissas .
En hovedoppgave for den økonomiske politikken er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede .	Ekonomalaš politihka váldodoaibmamuš lea doalahit barggaheami badjin ja barggohisvuođa vuollin .
Dette har vi lykkes godt med .	Das mii leat bures lihkostuvvan .
Nå bygger vi videre på disse gode resultatene .	Dál mii hukset viidáseappot dáid buriid bohtosiid ala .
Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett for å sikre arbeidsplasser , velferd og verdiskaping , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea ovddasvástideaddji bušeahtta mii sihkkarastá bargosajiid , čálggu ja árvobuvttadeami , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
– Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av arbeidsledigheten klart under det historiske gjennomsnittet , er det nå riktig å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen .	– Vurdojuvvon šattuin soju mielde nannánekonomiijas jagi 2011 ja barggohisvuođa bissánahttin dássidin čielgasit historjjálaš gaskameari vulobeallai lea dál riekta čavget bušeahta ja beassat lagabui 4-proseantarájá .
Avstanden anslås til om lag 7,4 milliarder kroner i budsjettet for 2011 .	Gaska meroštallojuvvo sullii 7,4 miljárdda ruvdnui jagi 2011 bušeahtas .
Dette er viktig både av hensyn til aktivitet og sysselsetting i konkurranseutsatte næringer og til den langsiktige bærekraften i offentlige finanser , sier finansministeren .	Dát lea dehálaš sihke doaimmaid ja barggaheami hárrái gilvovuloš ealáhusain ja guhkesáigásaš ceavzilvuođa hárrái almmolaš ruhtadiliin , dadjá finánsaministtar .
Grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats .	– Buorredilálašvuođa vuođđu boahtá min oktasaš bargamis .
Arbeid til alle er derfor et hovedmål for Regjeringen .	Danne lea bargu buohkaide Ráđđehusa váldoulbmil .
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller .	Bargu addá ovttaskas olbmui ekonomalaš iehčanasvuođa ja dat lea deháleamos váikkuhangaskaoapmi go áigumuš lea caggat geafivuođa šaddamis ja dásset sosiála erohusaid , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
Investeringer i den framtidige arbeidskraften er en av våre viktigste oppgaver .	Investeremat boahtteáigásaš bargofápmui leat okta min deháleamos doaibmamušain .
Innsatsen på skole- og utdanningsområdet blir derfor styrket blant annet slik at flere kan fullføre videregående opplæring .	Nu lasihuvvo ge áŋgiruššan skuvla- ja oahpahussuorggis earret eará nu ahte eanebut sáhttet čađahit joatkkaoahpahusa .
Regjeringen legger til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle som har mulighet kan delta .	Ráđđehus láhčá dilliid nu ahte šaddá searvadeaddji ealáhuseallin masa buohkat sáhttet searvat .
Regjeringen foreslår derfor å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene , øke bevilgningene til kvalifiseringsprogrammet for personer med varig nedsatt arbeids- og inntektsevne , og styrke tilskuddsordninger som bidrar til økt kompetanse i arbeidslivet , sier finansministeren .	Danne árvala Ráđđehus doalahit bargomárkandoaibmabijuid alla dásis , lasihit juolludusaid gealbudanprográmmaid daid olbmuid várás geain leat hedjonan bargonávccat ja dinennávccat ja šaddan bissovažžan ja nannet doarjjaortnegiid mat váikkuhit gelbbolašvuođa lassáneapmái ealáhusain , dadjá finánsaministtar .
– Statsbudsjettet for 2011 er også et budsjett for å styrke velferden .	– Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea maiddái bušeahtta mii nanne buorredilalašvuođa .
Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse , og er en viktig forutsetning for et godt samfunn , sier finansministeren .	Dearvvasvuođa- ja fuollafálaldat leat mávssolaččat juohke olbmo eallindillái ja eallindássái , ja dat lea buori servodaga dehálaš eaktu , dadjá finánsaministtar .
Helseforetakenes inntekter økes reelt med 1 milliarder kroner .	Dearvvasvuođafitnodagaid sisaboađut lassánit duođas 1 miljárdda ruvnnuin .
Det betyr at flere pasienter får behandling .	Dat mearkkaša ahte eanet buohccit ožžot divššu .
Bevilgningene til helseforetakene gir rom for økt aktivitet og modernisering av bygg .	Juolludusat dearvvasvuođafitnodagaide sáhttet vuolggahit doaimmaid ja visttiid ođasmahttimiid nu ahte visttit šaddet ođđaigásaččat .
Tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med blant annet forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger .	Doaibmabijut gárrenmirkkuid geavaheami vuostá nannejuvvojit ja Fuollaplána 2015 čuovvoluvvo earret eará árvalusain addit investerendoarjagiid eanet ođđa buohcciidruoktosajiide ja fuollavisttiide .
I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til samhandlingstiltak .	Dan lassin árvaluvvo juolludit eambbo ruđaid ovttasdoaibmandoaibmabijuide .
Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester .	Gieldasuorggis lea ovddasvástádus guovdilis čálgobálvalusain .
En bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet .	Ceavzilis gieldaekonomiija lea eaktu buori čálgofálaldahkii miehtá riikka .
Vi øker bevilgningene til omsorg og velferd i kommunene med 5,7 milliarder kroner .	Mii lasihit juolludusaid fullii ja čálgui gielddain 5,7 miljárdda ruvnnuin .
Veksten er regnet i forhold til inntektsanslaget for 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010 .	Šaddu lea rehkenastojuvvon jagi 2010 sisaboahtomeroštallama ektui Reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Regjeringen styrker det kommunale selvstyret og legger til rette for mer effektiv bruk av ressursene i kommunene ved at det samlet foreslås å overføre vel 29 milliarder kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd .	Ráđđehus nanne gielddaid iešstivrejumi go dat láhčá diliid resurssaid beaktilat geavaheapmái gielddain evttohettiinis sirdit eambbo go 29 miljárdda ruvnnu merkejuvvon ortnegiin gielddaid rápmadoarjagii .
Det er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet for kommunesektoren i 1986 .	Dat lea stuorámus nuppástuhttin merkemis rápmadoarjagii dan rájis go gieldasuorggi sisaboahtovuogádat doaibmagođii jagi 1986 .
Forskjellene i samfunnet skal reduseres .	Erohusat servodagas galget unniduvvot .
Tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom føres videre , og det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2011 .	Ráđđehusa doaibmaplána doaibmabijut mat galget váikkuhit geafivuođa vuostá , galget jotkojuvvot , ja árvaluvvojit stuorát juolludusat ulbmillaš doaibmabijuide mat galget geahpedit geafivuođa jagi 2011 .
Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt bevilgning til bostøtte , tiltak for økt fullføring av videregående opplæring , økte ressurser til barnevernet og gjennom endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon .	Eallineavttuid erohusat dássejuvvojit earret eará stuorát juolludusain ássandoarjagii , doaibmabijuide mat galget oaččohit eanebuid čađahit joatkkaoahpahusa , stuorát doarjagiin mánáidsuodjalussii ja nuppástusaiguin vearrovuogádagas movtiidahttit eanebuid bargat penšuvnna lassin .
Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk bidrar også til å utjevne forskjeller .	Evttohus geavahit eambbo ruđaid doaibmabijuide gárrenmirkkuid geavaheami vuostá veahkeha maiddái dásset erohusaid .
Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater .	Ráđđehusa mánáidgárdeáŋgiruššamis leat leamaš bohtosat .
Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass .	Jagi 2009 rájis lea leamaš lágas mearriduvvon vuoigatvuohta mánáidgárdesadjái .
I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til barnehager med til sammen knapt 1,9 milliarder kroner nominelt fra saldert budsjett 2010 .	Jagi 2011 stáhtabušeahtas árvala Ráđđehus lasihit juolludemiid mánáidgárddiide buohkanassii masá 1,9 miljárdda ruvnnuin jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2010 til 2011 .	Váhnenmáksu mánáidgárdesaji ovddas vuoliduvvo duođas go bajimusmáksu jotkojuvvo nuppástuhtekeahttá jagis 2010 jahkái 2011 .
Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	Ráđđehus áigu láhčit diliid nu ahte árvobuvttadeapmi ja ovdáneapmi lassánit miehtá riikka .
Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling .	Ekonomalaš šaddu ferte ovttastuvvot ceavzilis ovdánemiin .
Det foreslås økte bevilgninger til NTP-formål innen veg , jernbane og sjøtransport med 2,6 milliarder kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2010 .	Árvaluvvojit lassánan juolludusat NJP-ulbmiliidda nugo geainnuide , ruovdemáđiide ja mearrajohtalussii 2,6 miljárdda ruvnnuin alla dásis jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Det foreslås 2,8 milliarder kroner til distrikts- og regionalpolitiske tiltak på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Evttohuvvo juolludit 2,8 miljárdda ruvnnu boaittobeliidpolitihkalaš ja regionálapolitihkalaš doaibmabijuide Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtas .
I tillegg foreslås det økte utgifter på en rekke andre områder som også betyr mye for realiseringen av Regjeringens distriktspolitiske mål , herunder styrking av kommuneøkonomien , jord- og skogbruk , samt tiltak i nordområdene .	Dan lassin árvaluvvo lasihit goluid arvat eará surggiin mat maiddái mearkkašit ollu Ráđđehusa beaittobeallepolitihka ulbmiliid ollašuhttimii , ja maiddái gielddaekonomiija , eanadoalu ja meahccedoalu nannemii ja doaibmabijuid nannemii davviguovlluin .
Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil .	Bušeahttaárvalusas lea čielga ja boahtteáigásaš birasprofiila .
Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder , forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring .	Energiiijasuorgi vuoruhuvvo go návccat biddjojuvvojit ođasmuvvi energiijagálduide , karbonasirrema ja-vurkema dutkamii ja ovddideapmái .
Klimaforliket i Stortinget og Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp .	Dálkkádatsoahpamuš Stuorradikkis ja Ráđđehusa dieđihuvvon áŋgiruššan doaibmabijuiguin mat galget geahpedit vuvddiid jávkama ja billašuvvama bázahallan riikkain , čuovvoluvvojit .
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med til sammen nesten 550 millioner kroner nominelt sammenliknet med saldert budsjett 2010 .	Ráđđehus árvala lasihit juolludusaid politiijii ja áššáskuhttineiseváldái oktiibuot measta 550 milj. ruvnnuin jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Pressemelding , 13.10.2009	Preassadieđáhus , 13.10.2009
Nr. : 69/2009	Nr. : 69/2009
Et budsjett for arbeid , velferd og miljø	Olbmuid barggu , buorredilálašvuođa ja birrasa bušeahtta
Regjeringens hovedmål er å sikre fortsatt lav arbeidsledighet i Norge , og budsjettforslaget for 2010 er et godt grunnlag for oppgang i norsk økonomi framover .	Ráđđehusa váldoulbmil lea sihkkarastit ain ovddas guvlui uhccán bargguhisvuođa Norgii , ja jagi 2010 bušeahttaárvalus lea buorre vuođđu Norgga ekonomiija boahttevaš ovdáneapmái .
I budsjettforslaget fremmer Regjeringen tiltak for å styrke helse , omsorg , skole og barnehage .	Bušeahttaárvalusas Ráđđehus ovddida doaibmabijuid mat galget nanusmahttit dearvvasvuođa , fuola , skuvllaid ja mánáidgárddiid .
Forskjellene i levekår utjevnes .	Olbmuid eallindilleerohusat dássejuvvojit .
Innsatsen for samferdsel , miljø , utvikling og forskning øker betydelig .	Áŋgiruššamat mat ovddidit johtalusa , birrasa , ovddideami ja dutkama , lassánit mearkkašahtti ollu .
- Den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk økonomi overfor store utfordringer .	- Riikkaidgaskasaš finánsaváttisvuođat ja máilmmeekonomiija čuolmmat ja bissáneapmi leat garrasit hástalan Norgga ekonomiija .
I Norge har vi svart med målrettede og kraftfulle tiltak i finansmarkedene , og raskt dreid den økonomiske politikken i svært ekspansiv retning .	Norggas mii leat vástidan ulbmilaš ja beaktilis doaibmabijuid álggahemiin finánsamárkaniin , ja árrat stivren ekonomalaš politihka hui álššalažžan .
Dette gir resultater .	Dat buktá bohtosiid .
Utslagene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget er blitt mindre i Norge enn i mange andre land .	Finánsaváttisvuođaid váikkuhusat ja riikkaidgaskasaš goahcamat leat šaddan unnibut čuohcit Norgii go máŋgga eará riikii .
Arbeidsledigheten i Norge er nå den laveste i Europa , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Norggas bargguhisvuohta lea Eurohpá vuolimus , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Det er klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei oppover igjen .	- Čielga mearkkat leat dasa ahte ekonomalaš doaibma lea fas lassáneamen .
En nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 1 prosent i år ligger an til å bli snudd til en oppgang på vel 2 prosent neste år .	Nannán-Norgga BNPa 1-proseantasaš njiedjan orru nuppástuvvamin 2-proseantasaš lassáneapmái boahtte jagi .
Likevel ventes ledigheten å øke noe også fra i år til neste år .	Dattetge vurdojuvvo bargguhisvuohta lassánit veaháš dán jagis boahtte jahkái .
Regjeringen har derfor funnet det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010 .	Ráđđehus lea danne gávnnahan buoremussan ráhkadit veaháš álššaleappoš bušeahta jahkái 2010 .
- Handlingsregelen åpner for at bruken av oljeinntekter det enkelte år kan avvike fra den langsiktige trenden , for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien .	- Doaibmannjuolggadus rahpá dan vejolažžan , ahte oljoboađuid geavaheapmi muhtun jagiid sáhttá spiehkastastit guhkesáigásaš sojus , vai lea vejolaš dásset ekonomiija rievddaldemiid .
Finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten , og det vil vi også gjøre neste år .	Finánsaváttisvuođat ja riikkaidgaskasaš bahás hedjoneapmi lea dahkan dárbbašlažžan geavahit dán doaibmanfriddjavuođa , ja dan áigut dahkat boahtte jagige .
Samtidig må vi ta hensyn til at bruken av oljeinntekter nå ligger svært høyt , og økt bruk må balanseres mot hensynet til konkurranseutsatte næringer , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Seammás mii fertet váldit vuhtii ahte oljoboađuid geavaheapmi dál lea hui allat , ja lassánan geavaheami lea dárbu heivehallat gilvohearkkes ealáhusaid ektui , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Når veksten i økonomien tar seg opp , må bruken av oljeinntekter igjen tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland .	Go ekonomiija šaddu buorrána , de oljoboađuid geavaheami fertet heivehit Stáhta penšonfoandda olgoriikka duohta reantoboađuid mielde .
Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken framover .	Dat ráddje boahttevaš bušeahttapolitihka doaibmanvejolašvuođaid .
Viktige prioriteringer i budsjettet	Dehálaš vuoruheamit bušeahtas
Regjeringen fremmer en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren .	Ráđđehus ovddida arvat árvalusaid stuorrudit juolludemiid mat galget nanusmahttit áŋgiruššama dearvvasvuođasuorggi sierranas osiin .
Bevilgningene til helseforetakene styrkes for å øke aktiviteten og for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene .	Juolludeamit lassánit dearvvasvuođafitnodagaide vai daid doaibma lassána ja vai lea vejolaš čađahit guvllolaš dearvvavuođafitnodagaid gaskasaš ođđa boahtojuogadeami atnuiváldim .
Tiltakene på rusfeltet styrkes , og Omsorgsplan 2015 følges opp med forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger .	Mirkkuid geavaheami vuostásaš doaibmabijut nannejuvvojit , ja Fuollaplána 2015 čuovvoluvvo árvalusain addit investendoarjagiid eanet ođđa buohcciidsiidasajiide ja fuollaásodagaide .
Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater .	Ráđđehusa mánáidgárdeáŋgiruššan lea doaibman nugo galggai .
Lovfestet rett til barnehageplass er innført , og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass .	Lágain mearriduvvon vuoigatvuohta oažžut mánáidgárdesaji lea čađahuvvon , ja čakčamánus 2009 fylkkamánnit dieđihedje ahte gielddat dahje suohkanat ledje fállan saji buot mánáide geain lei vuoigatvuohta oažžut mánáidgárdesaji .
2010-budsjettet tar høyde for økte utgifter tilsvarende 7200 nye barnehageplasser , for å dekke økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling .	2010-bušeahtta addá vejolašvuođa lasihit goluid nu ahte vástidit 7200 ođđa mánáidgárdesadjái , vai lea vejolaš duhtadit mánáidgárdedárbbuid mat vulget demográfalaš nuppástusain ja unniduvvon vánhenmávssus .
Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009 til 2010 , og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 kroner målt i 2005-kroner .	Vánhenmáksu mánáidgárdesaji ovddas unniduvvo duođaid dainnago alimusmáksu doalahuvvo nominálalaččat rievdatkeahttá jagis 2009 jahkái 2010 , ja áigumuš lea ahte vánhenmáksu galgá bissut seamma nominála dásis dasságo alimusmáksu vástida 1 750 ruvdnui jagi 2005-ruvnnu árvvu mielde .
Satsingen på fellesskolen fortsetter , med et høyt nivå på bevilgningene .	Áŋgiruššamat oktasaš skuvlla dihtii jotket alladásat juolludemiiguin .
Undervisningstimetallet utvides med én uketime , fordelt på 1.-7. trinn , og det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp , fordelt på 1.-4. trinn .	Oahpahusdiibmolohku viiddiduvvo ovttain diimmuin vahkkui , mat juohkásit 1. luohká rájis 7. luohká rádjai , ja álggahuvvo fálaldat addit gávccidiibmosaš nuvttá skuvlabargoveahki vahkkui , mii juohkása 1. luohká rájis gitta 4. luohká rádjai .
I rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 milliarder kroner i 2010 .	Reantobuhttenortnegis mii lea skuvla- ja vuojahatrusttegiid várás rahppo vejolažžan lohpidit reantobuhtadusa daid investemiidda mat jagi 2010 leat 2 milj. ruvnnu rájáid siskkobealde .
Regjeringen har prioritert kommuneøkonomien i sine tidligere budsjettforslag , og dette følges også opp i 2010-budsjettet .	Ráđđehus lea vuoruhan gielddaruhtadili iežas ovddeš bušeahttaárvalusain , ja dat čuovvoluvvo maiddái jagi 2010 bušeahtasge .
Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt reelt med 4,2 milliarder kroner , og sektorens samlede inntekter øker reelt med om lag 8 milliarder kroner .	Gielddasuorggi friddja boađut árvaluvvojit duođaid lasihuvvot 4,2 miljárdda ruvnnuin , ja suorggi buohkanas boađut lassánit duođaid sullii 8 miljárdda ruvnnuin .
- Forskjellene i samfunnet skal reduseres .	- Erohusat mat leat servodagas , galget unniduvvot .
Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 milliard kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010 .	Ráđđehus árvala lasihit juolludemiid buohkanassii eambbo go 1 miljárdda ruvnnuin ulbmilaš doaibmabijuide geahpedan dihtii geafivuođa jagi 2010 .
Vi utjevner forskjellene i levekår gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere .	Mii dásset erohusaid mat leat olbmuid eallindilis go mii lasihit doarjagiid unnimuspenšonisttaide ja ássandoarjagiid vuostáiváldiide .
Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne .	Ráđđehus árvala mearkkašahtti stuorra doaibmabidjolasáhusa sihke daid olbmuid várás geain lea muttolaš veahkkedárbu ja daid olbmuid várás main leat hedjonan bargonávccat .
Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller .	Erohusaid dássejit dat árvalusatge , ahte lasihit goluid doaibmabijuide mat galget geahpedit gárrenmirkkuid geavaheami ja buoridit vejolašvuođaid máhcahit servodahkii giddagasas čohkkájeaddjiid ja dubmehallan olbmuid .
Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med nesten 4,3 milliarder kroner i perioden 2006-2010 , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Dat mearkkaša ahte juolludeamit geafivuođa geahpedeaddji doaibmabijuide leat lassánan nominálalaččat measta 4,3 miljárdda ruvnnuin áigodagas 2006-2010 , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	Ráđđehus áigu láhčit dilálvuođa bissovaš bargosajiide ja eambbo árvobuvttadeapmái ja ovdáneapmái miehtá riikka .
Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 milliarder kroner ( eksklusive lånetransaksjoner ) til ordninger under Innovasjon Norge på Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2010 .	Ráđđehus árvala goluid mat leat badjelaš 1,5 miljárdda ruvnnu ( loatnatransakšuvnnaid haga ) Innovašuvdna Norgga vuollásaš ortnegiidda mat leat Ealáhus- ja gávpedepartemeantta bušeahtas jahkái 2010 .
Dette tilsvarer en økning på 26 prosent i forhold til saldert budsjett 2009 .	Dat mearkkaša 26-proseantasaš lasáhusa jagi 2009 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Det foreslås et høyt nivå på låne- og garantirammene i GIEK og Innovasjon Norge også i 2010 .	Árvaluvvo alla dássi GIEKa ja Innovašuvdna Norgga loatna- ja dáhkádusrámaide maiddái jahkái 2010 .
I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri , med en ramme på 20 milliarder kroner .	Lassin Ráđđehus árvala ásahit ođđa dáhkádusortnega guhkesáigásaš fápmosoahpamušaid várás mat leat fápmogáibideaddji industriijas , ja rápman 20 miljárdda ruvnnu .
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing for å nå de ambisiøse måltallene i Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 , hvor den samlede planrammen er 100 milliarder kroner høyere enn i forrige plan .	Jagi 2010 bušeahttaárvalus mearkkaša arvat álggahemiid ollašuhttin dihtii daid gudneáŋgiris ulbmilloguid mat leat Riikkalaš fievrrádusplánas áigodahkii 2010-2019 , mas buohkanas plánarápma lea 100 miljárdda ruvnnu alit go ovddeš plánas .
Bevilgningene til forskning og utvikling foreslås økt med om lag 1,7 milliarder kroner fra saldert budsjett 2009 .	Juolludeamit dutkamii ja ovddideapmái árvaluvvojit lasihuvvot sullii 1,7 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas .
I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 milliarder kroner .	Lassin árvaluvvo lasihit kapitála Dutkama ja ođđahutkama fondii 5 miljárdda ruvnnuin .
- På klima- og miljøområdet prioriteres i 2010 tiltak mot avskoging i utviklingsland , jernbaneinvesteringer , miljøteknologi , CO2-håndtering , fornybar energi og energieffektivisering .	- Dálkkádat- ja birassuorggis vuoruhuvvojit jagi 2010 doaibmabijut mat hehttejit vuvddiid jávkaduvvomis ovddádusriikkain , ruovdemáđeinvestemat , birastekonlogiija , CO2-hálddašeapmi , ođasmuvvi energiija ja energiijabeavttálmahttin .
Bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt med om lag 650 millioner kroner fra saldert budsjett 2009 , til drøyt 2,1 milliarder kroner i 2010 .	Juolludeamit dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššamiidda ovddádusriikkain árvaluvvojit lasihuvvot sullii 650 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas , nu ahte juolludeapmi šaddá leat 2,1 miljárdda ruvnnu jagi 2010 .
Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås det bevilget nesten 3,5 milliarder kroner , som er nær 1,6 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett 2009 , sier Kristin Halvorsen .	Sierranas CO2-hálddašeaddji doaibmabijuide árvaluvvo juolluduvvot measta 3,5 miljárdda ruvnnu , mii lea measta 1,6 miljárdda ruvnnu eambbo go jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas , cealká Kristin Halvorsen .
For å følge opp klimaforliket foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 300 millioner kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring , samt ytterligere 50 millioner kroner til annen klimaforskning .	Čuovvolan dihtii dálkkádatsoahpamuša Ráđđehus árvala 300 miljon ruvdnosaš juolluduslasiheami dutkamii ja ovddideapmái mat gusket ođasmuvvi energiijagálduide ja karbongiddemii ja - vurkemii , ja vel lasi 50 miljon ruvnnu eará dálkkádatdutkamii .
Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 milliarder kroner , for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk .	Ođasmuvvi energiija ja energiijabeavttálmahttima vuođđofoandda kapitála árvaluvvo lasihuvvot 5 miljárdda ruvnnuin , vai lea vejolaš čađahit dálkkádahkii buori energiijageavaheami nuppástuhttima .
Det foreslås 100 millioner kroner til en ny tilskuddordning for økt satsing på miljøteknologi , og bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett foreslås økt med nær 370 millioner kroner til en rekke miljøtiltak i Norge , herunder til kulturminner , bevaring av naturens mangfold og friluftsliv .	Árvaluvvojit 100 miljon ruvnnu ođđa doarjjaortnegii mii doarju birasteknologiijaáŋgiruššama , ja Birasgáhttendepartemeantta bušeahta juolludeamit árvaluvvojit lassánit lagabui 370 miljon ruvnnuin arvat birasdoaibmabijuide Norggas , ee. kulturmuittuide , luonddušláddjiivuođa seailluheapmái ja olggustallamii .
Regjeringen følger opp den klare prioriteringen av fattige land , og for 2010 kommer andelen av vår bistand opp i 1,09 prosent av anslått BNI.	Ráđđehus čuovvola geafes riikkaid čielga vuoruheami , ja jahkái 2010 min veahkkeoassi šaddá leat 1,09 proseantta stuoru meroštallojuvvon BNIs .
Regjeringen foreslår en samlet utgiftsøkning på 812 millioner kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet .	Ráđđehus árvala buohkanassii 812 miljon ruvdnosaš gollolasiheami jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas Kulturloktema čuovvoleapmái .
Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av bevilgningene til kulturformål til 1 pst. av statsbudsjettets utgifter i 2014 .	Dáinna lágiin Ráđđehus lea áiggiplána dáfus bures jođus lasiheamen juolludemiid kulturulbmiliidda , nu ahte dat šaddet leat 1 proseanta jagi 2014 stáhtabušeahta goluin .
Regjeringen vil bekjempe kriminalitet gjennom å forebygge bedre , oppklare mer , reagere raskere og rehabilitere bedre .	Ráđđehus áigu bargat vearredagolašvuođa vuostá buoret eastadanvugiiguin , eanet rihkkodáhpáhusaid čoavdimiin , johtilat dávistemiiguin bahádahkkiid vuostá ja buoret servodahkii máhcahemiin .
I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett 2009 .	Jagi 2010-bušeahtas árvaluvvo lasihuvvot juolludeapmi politiija- ja áššáskuhttineiseváldái buohkanassii sullii 1,3 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Regjeringen har de siste årene styrket omfordelingen gjennom skattesystemet , og vi viderefører dette arbeidet i årets budsjettforslag .	Vearrovuogádat buoriduvvo ain eambbo Ráđđehus lea maŋimuš jagiid nanusmahttán vearrovuogádaga ođđasis juogadeami , ja áigu joatkit dán barggu dán jagi bušeahttaárvalusas .
Formuesskatten forbedres , og innsatsen mot skatteunndragelser styrkes .	Opmodatvearru buoriduvvo , ja áŋgiruššamat vearroverrošemiid vuostá nannejuvvojit .
Norge skal fortsatt være i front i kampen mot skadelige skatteparadiser .	Norga áigu ain leat njunnošis doarus mii lea vahátlaš vearroparadiissaid vuostá .
- Regjeringen foreslår mer rettferdige verdsettingsregler for bolig , og øker bunnfradraget i formuesskatten vesentlig .	- Ráđđehus árvala rievttalaččat árvomeroštallannjuolggadusaid viesuide , ja stuorida opmodatvearu vuođđogessosa mearkkašahtti láhkai .
Forslaget reduserer formuesskatten med 760 millioner kroner samlet , og 120000 færre vil betale formuesskatt , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Árvalus unnida opmodatvearu buohkanassii 760 miljon ruvnnuin , ja unnit go 120000 olbmo dárbbašit máksit opmodatvearu , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Regjeringen fortsetter også arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning .	- Ráđđehus joatká barggu mas biiladivadat nuppástahttojuvvojit nu ahte dat heivejit birasseastimii .
Vi presenterer videre en skisse til hvordan Regjeringen vil følge opp Kulturmomsutvalgets forslag om å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet med en sats på 8 prosent , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Mii buktit álgočilgehusa das mo Ráđđehus áigu čuovvolit Kulturmomsalávdegotti árvalusa viiddidit kultur- ja valáštallansuorggis momsavuođu 8 proseantasaš máksomeriin , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Regjeringen styrker kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser og foreslår at kontantbetalinger over 10 000 kroner vil ikke bli fradragsberettiget , og kjøper kan bli ansvarlig for svart arbeid .	- Ráđđehus nanusmahttá barggu vearro- ja divatverrošemiid vuostá ja árvala ahte reaidaruhtamávssut mat leat stuoribut go 10 000 ruvnnu , eai galgga sáhttit geavahuvvot geasusvuođđun , ja oasti sáhttá šaddat áššálaš čáhppes bargguide .
Målet er å redusere bruken av kontanter og gjøre transaksjoner sporbare gjennom bank .	Ulbmil lea geahpedit reaidaruhtageavaheami ja dahkat vejolažžan guorrat ruhtasirdimiid báŋkkuin .
Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret fra 2009 til 2010 , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Buohkanas vearut ja divadat bisuhuvvojit sullii nuppástuvakeahttá jagis 2009 jahkái 2010 , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Pressemelding , 05.10.2007	Preassadieđáhus , 09.10.2007
Nr. : 59/2007	Nr. : 59/2007
Finansminister Kristin Halvorsen :	Ruhtadanministtar Kristin Halvorsen :
- Et budsjett med klare rød-grønne prioriteringer	- Bušeahtta mas leat čielga rukses-ruoná vuoruheamit
- Regjeringens budsjettforslag har klare prioriteringer .	- Ráđđehusa bušeahttaárvalusas leat čielga vuoruheamit .
Kampen mot klimatrusselen trappes opp .	Áŋgiruššamat dálkkádatáitagiid vuostá nannejuvvojit .
Vi viderefører en politikk for felles velferd , helse og utdanning framfor skattelette og privatisering .	Mii joatkit politihkain mii vuoruha oktasaš čálggu , dearvvašvuođa ja oahpahusa ovdalii vearrogeahpidemiid ja privatiserema .
Bruken av oljepenger bygger opp under en god og stabil utvikling i norsk økonomi , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Oljoruđaid geavaheami vuođđun lea norgga ekonomiija nanu ovdáneapmi , lohká ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
I budsjettforslaget videreføres arbeidet for mer rettferdig fordeling gjennom skattelette for brede grupper , og innstramminger er rettet inn mot dem med høye inntekter og formuer .	Bušeahttaárvalusas joatkašuvvá vuoiggalaš juogadeapmi go vearut geahpeduvvojit stuora joavkkuid várás , ja čavgemat fas váikkuhit sidjiide geain leat stuora sisaboađut ja opmodagat .
- Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst .	Norgga ekonomiija lea maŋemus njealji jagis sakka ovdánan .
Vi må over tretti år tilbake i tid for å finne en like sterk vekstperiode som den vi nå er inne i. .	Lea badjel golbmalot jagi áigi dan rájes go ekonomiija lea ná bures ja jođánit ovdánan go dál dahká .
Arbeidsledigheten er på det laveste nivået på nesten 20 år .	Bargguhisvuohta ii leat ná vuollin leamaš goasii 20 jahkái .
Mens vi har sittet i regjering har nesten 50 000 personer gått fra ledighet til arbeid .	Dan áiggis go mii leat ráđđen , de leat goasii 50 000 olbmo beassan bargguhisvuođas bargui .
Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av , sier Kristin Halvorsen .	Deaŧaleamos doaibma geafivuođa vuostá lea láhčit dili nu ahte nu ollosat go vejolaš ožžot barggu mainna dinejit eallinláibbi , lohká Kristin Halvorsen .
Den økonomiske politikken - Norsk økonomi er svært solid , og vi må sikre at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom sterkere kostnadsvekst enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid .	Ekonomalaš politihkka - Norgga ekonomiija lea hui nanus ja mii fertet sihkkarastit ahte dat buorre ovdáneapmi ii bissehuvvo gollolassánemiid bokte mat gártet stuorábun go dan maid gilvoáitojuvvon suorgi nákce duostut áiggi vuollái .
For å bygge opp under en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi vil bruken av petroleumsinntekter også i 2008 øke langsommere enn økningen i forventet fondsavkastning , påpeker finansminister Kristin Halvorsen .	Nannen dihte dan ahte norgga ekonomiija dássedis ovdáneapmi ain joatkašuvvá , de gártá petroleumsisaboađuid geavaheapmi maiddái 2008:s lassánit hiljáneappot go vurdojuvvon foandavuoittu lassáneapmi , cuige ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
Skatteprofil med rettferdig fordeling - Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet ytterligere i 2008 .	Vearroprofiila mas lea vuoiggalaš juogadeapmi - Ráđđehus nanne 2008:s vearrovuogádaga juohkinprofiilla ain eambbo .
Vi fjerner aksjerabatten i formuesskatten og skjerper formuesskatten for dem med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt .	Mii sihkkut opmodatvearu oasusvuolideami , ja lasihit opmodatvearu sidjiide geain lea alla vearrogeatnegahtton opmodat ja unnán dábálaš sisaboahtu .
Ligningsverdiene på bolig oppjusteres med 10 prosent , mens bunnfradraget i formuesskatten økes kraftig slik at flere personer med små formuer slipper denne skatten .	Ásodagaid litnetárvu lassána 10 proseanttain , ja opmodatvearu vuođđogeasus lassána sakka vai eanebut geain leat smávva opmodagat besset eret dan vearus .
Dermed vil 180 000 færre personer betale formuesskatt i 2008 enn i 2007 .	Dalle leat 180 000 olbmo unnit geat dárbbašit máksit opmodatvearu 2008:s go 2007:s ledje .
Halvparten av disse er pensjonister , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Bealli sis leat penšunisttat , lohká ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
Regjeringen foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent , og fortsetter arbeidet med å rydde opp i " snikskatter " .	Ráđđehus evttoha lasihit fágasearvvimávssu gessosa , ja ráđđehus áigu ain čorget » suollemasvearuid ” .
Overprisede gebyrer reduseres med over 250 millioner kroner , blant annet ved at passgebyret mer enn halveres , fra 990 kroner til 450 kroner .	Badjelmearálaš gebyrat unniduvvojit badjel 250 miljovnna kruvnnuin , earet eará go pássamáksu unniduvvo badjel beliin , 990 kruvnnos 450 kruvdnui .
Klimaløft og grønne avgifter - Regjeringen vil samlet bruke 24,6 milliarder kroner på klima- og miljøtiltak i 2008 .	Dálkkádatovddideapmi ja ruoná divvaga t - Ráđđehus áigu ollislaččat geavahit 24,6 miljárdda kruvnno dálkkádat- ja birasdoaimmaide 2008:s .
Viktige satsinger er 690 millioner kroner på energiomlegging , fornybar energi og energieffektivisering .	Deaŧalaš doaimmat leat 690 miljovnna kruvnno energiijanuppástuhttumii , ođasmahtti energiijii ja energiijabeavttalmahttimii .
Til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad foreslår Regjeringen 935 millioner kroner , mens det foreslås 5,8 milliarder kroner på investeringer , vedlikehold og drift av jernbanenettet .	Kårstø ja Mongstad CO2-gieđahallamiidda evttoha Ráđđehus juolludit 935 miljovnna kruvnno , ja ruovdemáđifierpmádaga investeremiidda , máŧasdoallamii ja doibmii evttohuvvo juolluduvvot 5,8 miljárdda kruvnno .
Kollektivsatsingen styrkes også ved at det særlige tilskuddet til kollektivtrafikk i byene økes til 234 millioner kroner .	Kollektiivaáŋgiruššamat nannejuvvojit maiddái go gávpogiid kollektiivajohtolaga sierradoarjja evttohuvvo lasihuvvot 234 miljovnna kruvdnui .
Regjeringen foreslår en bevilgning på 505 millioner kroner til kjøp av klimakvoter med en fullmakt til å inngå avtaler om ytterligere kjøp av utslippskvoter for inntil 3 600 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha juolludit 505 miljovnna kruvnno dálkkádateriid oastimii mas lea fápmudus dahkat šiehtadusaid oastit vel luoitineriid 3 600 miljovnna kruvnno rádjái .
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til miljørettet utviklingssamarbeid med 480 millioner kroner , hvorav 400 millioner kroner er klimarettet utviklingssamarbeid .	Ráđđehus evttoha maiddái lasihit juolludusa birasovddidanovttasbargui 480 miljovnna kruvnnuin , mas 400 miljovnna kruvnno biddjo dálkkádatovddidanovttasbargui .
- Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd .	Vearro- ja divatvuogádat gálgá ovddidit birasovdánahtti meanuid .
Derfor øker grunnavgiften på fyringsolje til samme nivå som avgiften på elektrisitet .	Danne lassána boaldinoljju vuođđodivat seamma dássái go el-rávnnji divat .
For å dempe veksten i utslippene fra innenlands luftfart , foreslår Regjeringen en økning i CO2-avgiften på jetparafin med 10 øre pr. liter .	Siseatnama áibmojohtolatnuoskkideami unnideami várás , evttoha Ráđđehus lasihit jetparafiinna CO2-divvaga 10 evrriin lihttera nala .
Regjeringen øker dieselavgiften med 20 øre , og foreslår som varslet en miljødifferensiert årsavgift .	Ráđđehus evttoha lasihit dieseldivvaga 20 evrriin , ja nu movt ovdal lea dieđihan de evttoha birasheivehuvvon jahkedivvaga .
Dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en økning i årsavgiften på 100 kroner , mens øvrige kjøretøy får en reduksjon på 330 kroner .	Jahkedivat dieselfievrruin main váilu fabrihkas biddjojuvvon partihkalfilttár , lassána 100 kruvnnuin , ja eará fievrruid jahkedivat fas geahpeduvvo 330 kruvnnuin .
Omleggingen av bilavgiftene gir en god miljøeffekt med en vridning fra avgift på å eie til avgift på å bruke bil , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Biiladivvagiid nuppástuhttin addá buori birasváikkuhusa go biilaeaiggáduššandivat rievdá biilageavahandivvagin , dadjá ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
Viktige prioriteringer Regjeringen foreslår å bevilge knapt 3,9 milliarder kroner til økt pasientbehandling og styrket sykehusøkonomi .	Deaŧalaš vuoruheamit Ráđđehus evttoha juolludit snoagga 3,9 miljárdda kruvnno divššohasmeannudeami buorideapmái ja buohcciviessoekonomiijja nannemii .
940 millioner kroner bevilges for å fullføre Opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008 , hvorav 392 millioner kroner til sykehusene .	940 miljovnna kruvnno juolluduvvo Psyhkalaš dearvvašvuođa nannenplánii 2008:s , mas 392 miljovnna kruvnno manná buohcciviesuide .
I tråd med Omsorgsplan 2015 foreslår Regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester .	2015 Fuolahusplána olis evttoha Ráđđehus ođđa investerendoarjaga buohccisiiddaide ja fuolahusásodagaide main fállet birrajándor fuolahusbálvalusaid .
- Med vårt forslag til økonomisk ramme for kommuner og fylkeskommuner legger vi til rette for fortsatt vekst innen pleie- og omsorgssektoren i 2008 . Målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 er godt innen rekkevidde , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Dáinna min árvalusain gielddaid ja fylkkagielddaid ekonomalaš rámma hárrái , lágidit mii nu ahte dikšun- ja fuolahussuorgi ain ovdána maiddái 2008:s. 10 000 ođđa jahkedoaimma ovdal 2009 leat olámuttos , muitala ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
- Undervisningen i barneskolen styrkes med i alt 5 uketimer på 1.–4. trinn høsten 2008 .	- Mánáidskuvlaoahpahus nannejuvvo oktiibuot 5 vahkkodiimmuin 1.-4. ceahkis 2008 čavčča .
Gratis frukt og grønt videreføres , og ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring utvides til også å omfatte videregående trinn 3 .	Nuvttá ruonasšattuguin joatkit , ja nuvttá oahpponeavvoortnet joatkkaoahpahusas viiddiduvvo nu ahte maiddái joatkkaoahpahusa 3. ceahkki oažžu daid .
Bevilgningene til forskning og utvikling økes med om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett 2007 .	Juolludusat dutkamii ja ovdánahttimii lassánit sullii 1,2 miljárdda kruvnnuin 2007 salderejuvvon bušeahta ektui .
Det tilsvarer en realvekst i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 3 prosent .	Stáhtabušeahta DjO-juolludusaid duohtalassáneapmi lea dalle sullii 3 proseantta .
I tillegg foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kroner .	Dasto evttoha Ráđđehus lasihit Dutkan- ja ođasmahttinfoandda kapitála 6 miljárdda kruvnnuin .
- Regjeringens mål er full barnehagedekning , og i budsjettet for 2008 foreslås det en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehager på om lag 2,7 milliarder kroner .	- Ráđđehusa mihttu lea ollislaš mánáidgárdefálaldat buohkaide , ja 2008 bušeahtas evttohuvvo sullii 2,7 miljárdda kruvdnosaš duohtalassáneapmi mánáidgárddiid várrejuvvon juolludusaide .
Vi legger dermed til rette for utbygging av flere nye barnehageplasser , slik at full barnehagedekning kan nås i løpet av 2008 .	Mii láhčit dalle saji hukset eanet ođđa mánáidgárdesajiid , nu ahte galgat sáhttit olahit ollislaš mánáidgárdefálaldaga buohkaide 2008 mielde .
Foreldrebetalingen fryses på 2007-nivå .	Váhnemiidmáksu bisuhuvvo seamma dásis go 2007:s .
Når full dekning er oppnådd , skal maksprisen for en barnehageplass ytterligere ned .	Go leat olahan ollislaš mánáidgárdefálaldaga buohkaide , de galgá mánáidgárdesaji eanemusmáksu ain vuoliduvvot .
Foreldrenes økonomi bedres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner for hvert barn ut over det første , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Váhnemiid ekonomiija buorrána maiddái dannego mánáiddivššu váhnengessosa liigeoassi lasihuvvo 5 000 kruvnnos 15 000 kruvdnui juohke máná ovddas earret vuosttaža , dadjá ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
- Samlet innebærer Regjeringens forslag betydelige satsinger på samferdselsformål , næringsutvikling og tiltak i distriktene .	- Ollislaččat mielddisbuktá Ráđđehusa árvalus mearkkašahtti áŋgiruššamiid johtolatdoaimmaid , ealáhusovdánahttima ja guovlluid doaimmaid dáfus .
Med dette budsjettet vil måltallet for både veg-og jernbanebevilgningene mer enn oppfylles for to års planperiode i Nasjonal transportplan for 2006-2009 , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Dáinna bušeahtain olahuvvojit buriin váriin sihke geaidno- ja ruovdemáđiijuolludusat Našovnnalaš johtolatplána guovtti jagi plánaáigodagas 2006-2009:s , dadjá ruhtadanministtar Kristin Halvorsen .
Regjeringen lanserer en egen maritim strategi , med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 millioner kroner .	Ráđđehus ovddida sierra maritiima strategiija ja evttoha dasa lasihit juolludusaid oktiibuot 100 miljovnna kruvnnuin .
Videre foreslås det å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 milliarder kroner , hvorav 0,5 milliarder kroner forbeholdes marint næringsliv .	Dasto evttohuvvo ásahuvvot ođđa stáhtalaš investerenfoanda mas lea 2,2 miljárdda kruvdno kapitálan , mas 0,5 miljárdda kruvdno várrejuvvo mariina ealáhuseallimii .
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 07.10.2010
Nr. : 23/2010	Nr. : 23/2010
- Et godt , men stramt forsvarsbudsjett	- Buorre , muhto čavgadis suodjalusbušeahtta
Regjeringen foreslår en fortsatt satsing på Forsvaret i 2011 - med et forsvarsbudsjett på 39 249 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha ain jagis 2011 vuoruhit Suodjalusa – bušeahtain suodjalusa várás mii lea 39 245 miljovnna kruvnnu .
Økt aktivitet , nytt materiell og nordområdene prioriteres .	Lassáneaddji doaimmat , ođđa rusttegat ja davviguovllut vuoruhuvvojit .
Gjennom bevilgningsøkning og effektiviseringer i Forsvaret styrkes forsvarsbudsjettet rent faktisk med i overkant av 300 millioner kroner .	Suodjalusbušeahtta lasihuvvo badjelaš 300 miljovnna kruvnnuin lassiruhtajuolludemiin ja Suodjalusa beavttalmahttin doaimmaid bokte .
Forsvarsminister Grete Faremo presenterte budsjetttet i Bardufoss .	Suodjalusministtar Grete Faremo ovdanbuktá bušeahta Beardugoržžis .
- Foto : Malin Waaler , Hæren	– Govven : Malin Waaler , Hæren
Tydelige prioriteringer - Dette er et godt , men stramt budsjett med tydelige prioriteringer .	Čielga vuoruheamit - Dát lea buorre , muhto čavgadis bušeahtta čielga vuoruhemiiguin .
Vi prioriterer å ta imot og sette i drift nye fly og fartøy .	Mii vuoruhat oastit ja atnui váldit ođđa girdiid ja fatnasiid .
Norsk militær tilstedværelse i nord – Forsvarets bidrag til regjeringens nordområdesatsing - fortsetter med stor kraft , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Norgga suodjalusa oasálastin davvin – Suodjalusa doaimmat ráđđehusa davviguovlluid áŋgiruššamis – joatkašuvvet olles leavttuin , muitala suodjalusministtar Grete Faremo .
Budsjettforslaget betyr blant annet økt aktivitet i Sjøforsvaret , fortsatt personelloppbygging i Hæren og innfasing av nye transportfly .	Bušeahttaevttohus mielddisbuktá lassi doaimmaid Mearasuodjalussii , bargiid lassáneapmi joatkašuvvá militearasuorggis ja ođđa fievrridangirdit galget ostojuvvot .
I tillegg foreslår regjeringen å styrke bevilgningene til sikkerheten for norske styrker i Afghanistan , treningsaktiviteten i Heimevernet blir vesentlig høyere og Kystvaktens kapasitet blir bedre .	Dasa lassin evttoha ráđđehus lasihit ruhtajuolludeami norgga soalddáhiid dorvvolašvuođa doaimmaide Afghanistanas , Ruovttusuodjalusa hárjehallandoaimmat lasihuvvojit arvat eanet ja Riddobearráigeahču doaibmannávccat galget maid buoriduvvot .
Samlet vil prioriteringene gi en fortsatt satsing på nordområdene .	Buot dát vuoruheamit galget nannet davviguovlluid ain eanet .
Alt i tråd med langtidsplanens forutsetninger .	Dát lea guhkesáiggiplána eavttuid mielde .
Regjeringen viderefører et høyt nivå på norske bidrag til internasjonal fred og stabilitet , med det norske styrkebidraget til Afghanistan som det viktigste engasjementet .	Ráđđehus áigu ain beaktilit ruhtadit riikkaidgaskasaš ráfi ja stáđásmahttin doaimmaid , ja deháleamos lea norgga ruhtadoarjja militearavehkii Afghanistanas .
Arbeidet med å ivareta veteranenes rettigheter prioriteres .	Bargu gáhttet veteránaid vuoigatvuođaid vuoruhuvvo .
Styrkingen av prioriterte områder innebærer imidlertid også blant annet mindre seiling av fartøyklasser utenom Fridtjof Nansen og Skjold , lavere aktivitet for noen av Luftforsvarets systemer og et stramt budsjett for Forsvarets logistikkorganisasjon .	Vuoruhuvvon guovlluid áŋgiruššandoaimmat mielddisbuktet ahte šaddet hárvenaš fanasklássaid borjjastandoaimmat earret Fridtjof Nansen ja Skjold fanasklássat , ja uhcit doaibma Áibmosuodjalusas , ja Suodjalusa logistihkkaorganisašuvnnas šaddá maid čavgadis bušeahtta .
Økt handlefrihet Regjeringens forslag innebærer at bevilgningen til å følge opp langtidsplanen for Forsvaret 2009–12 vil øke med ytterligere 75 millioner kroner i 2011 .	Viiddis doaibmanvejolašvuođat Ráđđehusa evttohus mearkkaša ahte Suodjalusa guhkesáiggeplána 2009-2012 čuovvoleapmái lasihuvvo ruhtadoarjja vel 75 miljovnna kruvnnuin jagis 2011 .
Bevilgningen vil dermed være økt for årene 2009-2011 med 547 millioner 2008-kroner av de 800 millioner 2008-kroner som det i langtidsplanen ble forutsatt skal tilføres Forsvaret frem mot 2012. - Både regjeringen og Forsvaret er godt i rute med gjennomføringen av langtidsplanen og hovedmålene er innenfor rekkevidde , sier Faremo .	Ruhtajuolludeapmi jagiid 2009-2011ovddas lassána dalle 547 miljovnna 2008-kruvnnuin daid 800 miljovnna 2008-kruvnnuin mii guhkesáiggeplánas eaktuduvvui fievrriduvvot Suodjalussii jagi 2012 rádjái . – Sihke ráđđehus ja Suodjalus leaba bures čađaheamin guhkesáiggeplána ja ollašuhttimin váldoulbmiliid oalle bures , dadjá Faremo .
Handlefriheten til å følge opp langtidsplanen styrkes totalt med i overkant av 300 millioner kroner , ved at det i tillegg gjennomføres effektiviseringer internt i Forsvaret for om lag 230 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána čuovvoleapmái juolluduvvo oktiibuot badjelaš 300 miljovnna kruvnnu , go váldá vel mielde Suodjalusa siskkáldas beavttalmahttindoaimmaid mat dahket sullii 230 miljovnna kruvnnu .
Budsjettfakta Forsvarsbudsjettet øker med 4 318 millioner .	Bušeahttadieđut Suodjalusbušeahtta lasihuvvo badjelaš 4 318 miljovnna kruvnnuin .
Av denne økningen skyldes 3 448 millioner kroner en teknisk overgang fra netto- til bruttobudsjettering av Forsvarsbyggs virksomhet og 970 millioner kroner i pris- og lønnskompensasjoner og andre tekniske endringer .	Sivvan lassáneapmái lea ahte 3 448 miljovnna kruvnnu sirdojuvvo teknihkalaččat Forsvarsbygg doaimmaid nettobušeahtas bruttobušehttii , ja 970 miljovnna kruvnnu leat hadde- ja bálkálassáneamit ja eará teknihkalaš rievdadusat .
Bevilgningen til Forsvarets ordinære virksomhet øker reelt med 75 millioner kroner i 2011 .	Suodjalusa dábálaš doibmii lasihuvvo 75 miljovnna kruvnnu jagi 2011is .
Driftsbudsjettet er på 29 259 millioner kroner , og er redusert med 174 millioner kroner ( -0,61 prosent ) . Imidlertid skyldes denne reduksjonen at det i 2010 ble det gitt særskilt tilleggsfinansiering til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor kysten av Somalia , som begge ble avsluttet i 2010 .	Doaibmabušeahtta lea 29 259 miljovnna kruvnnu , ja lea geahpeduvvon 174 miljovnna kruvnnuin ( -0,61 % Sivvan geahpedeapmái lea go jagi 2010is juolluduvvui sierradoarjja ON-operašuvnnaide Tsjadas ja EO maritiibma operašuvnnaide olggobealde Somalia rittu , ja goappašat doaimmat loahpahuvvuiga jagi 2010 .
Det ordinære driftsbudsjettet er dermed reelt økt i 2011 sammenlignet med 2010 .	Jagi 2011 dábálaš doaibmabušeahtta lea de lassánan jagi 2010 ektui .
Regjeringen foreslår et totalt investeringsbudsjett på 9 990 millioner kroner , noe som gir en reell økning på 73 millioner kroner ( +0,75 prosent ) sammenlignet med saldert budsjett for 2010 .	Ráđđehus evttoha ollislaš investerenbušeahta mii lea 9 990 miljovnna kruvnnu , ja dat lea 73 miljovnna kruvnnu eanet ( +0,75% go jagi 2010 salderejuvvon bušeahtta .
Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 187 millioner kroner til Norske styrker i utlandet .	Ráđđehus evttoha juolludit 1 187 miljovnna kruvnnu Norgga soahtevehkii olgoriikkas .
Afghanistan vil fortsatt være Norges hovedinnsatsområde , der Norge har lederansvaret for ISAFs stabiliseringslag i Faryab-provinsen .	Afghanistana galgá ain leat Norgga váldoáŋgiruššanguovlu , gos Norggas lea jođiheaddjiovddasvástádus ISAF stáđásmahttin doaimmain Faryab-provinssas .
Hovedfokuset blir å styrke afghanerenes evne til selv å ivareta stabilitet og sikkerhet .	Váldovuoruhus šaddá nannet afghanalaččaččaid návccaid vai sii ieža sáhttet áimmahuššat dorvvolašvuođa ja stáđisvuođa .
Bevilgningen til operasjonen i Afghanistan vil , grunnet en forverret sikkerhetssituasjon , faktisk styrkes med 77 millioner kroner ift . saldert budsjett 2010 .	Afghanistana doaimmaide lasihuvvo 77 miljovnna kruvnnuin jagi 2010 salderejuvvon bušeahta ektui , sivas heajos dorvvolašvuođadili doppe .
I 2011 bidrar Norge til NATOs støttefond for den afghanske hæren ( ANA Trust Fund ) med 10 millioner US dollar .	Jagi 2011 juolluda Norga 10 miljovnna US dollar afghanistana suodjalusa NATO doarjjafondii ( ANA Trust Fund ) .
Som del av det internasjonale samfunnets kamp mot piratvirksomhet bidrar ulike land til antipiratoperasjonen rundt Afrikas Horn .	Olu riikkat veahkehit vuostálastit piráhtaoperašuvnnaid Afrika Horn birrasis , mii lea oassin riikkaidgaskasaš rahčamušas vuostálastit piráhtaoperašuvnnaid .
Situasjonen følges nøye , og det kan ikke utelukkes at Norge i fremtiden kan bli bedt om igjen å bidra til antipiratoperasjonen .	Dilálašvuohta doppe čuvvojuvvo hui dárkilit , ja dan meaddel ii beasa ahte Norga boahtteáiggis fas bivdojuvvo leat mielde vuostálastimin piráhtaoperašuvnnaid .
Regjeringen foreslår en bevilgning til Hæren på 5 289 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha juolludit Hærenii 5 289 miljovnna kruvnnu .
Gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrkes Hæren med til sammen 206 millioner kroner sammenlignet med 2010 .	Ruhtalassáneami ja siskkáldas resursageahpedeami geažil oažžu Hæren oktiibuot 206 miljovnna kruvnnu eanet go jagis 2010 .
Hærens merutgifter i forbindelse med utenlandsoperasjoner dekkes inn .	Hæren lassigolut olgoriikkadoaimmaide leat dalle máksojuvvon .
Det legges til rette for at Hæren i 2011 kan øke antallet årsverk i brigaden i Nord-Norge .	Dilli láhčojuvvo nu ahte Hæren jagis 2011 sáhttá lasihit jahkedoaimmaid Davvi-Norgga brigadenii .
Hæren er tilført om lag 1 100 årsverk ( om lag 50 pst. ) siden 2006 og antallet årsverk skal økes ytterligere i 2011 .	Hæren lea ožžon sullii 1 100 jahkedoaimma ( sullii 50 pst. ) 2006 rájes ja jahkedoaibmalogut galget ain lasihuvvot jagis 2011 .
Personelloppbyggingen og styrking av øvingsaktiviteten forutsettes å fortsette etter 2011 .	Jáhkkimis bargiidlohku lassána ja nu maiddái hárjehallandoaimmat maŋŋil jagi 2011 .
Regjeringen foreslår en bevilgning til Sjøforsvaret utenom Kystvakten på 3 282 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha juolludit Mearasuodjalussii earret Riddobearráigehččui 3 282 miljovnna kruvnnu .
Gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrkes Sjøforsvaret med til sammen 81 millioner kroner sammenlignet med 2010 .	Ollislaš ruhtalassánemiin ja siskkáldas resursageahpedemiin oažžu Mearasuodjalus oktiibuot 81 miljovnna kruvnnu eanet go jagis 2010 .
Styrkingen er rettet inn mot økt seiling med Sjøforsvarets nye fartøyer og økt evne til tilstedeværelse i nord .	Sivvan lassiruhtadeapmái lea ahte Mearasuodjalusa ođđa fatnasat galget dávjjibut borjjastit ja divdna oasálastit davviguovlluin .
I tillegg fortsetter oppgraderingen av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter .	Dasa lassin joatkašuvvet miidnačorgenfatnasiid ja Ula-klássa čáhcevuolfatnasiid ođasmahttimat .
Sjøforsvarets operative kapasitet og evne styrkes i 2011 , men prioritering av den nye strukturen vil samtidig medføre at det i 2011 kan bli krevende å opprettholde samme aktivitetsnivå som i 2010 for de øvrige fartøysklassene i Marinen .	Mearasuodjalusa doaimmat ja návccat nannejuvvojit jagis 2011 , muhto ođđa struktuvrra vuoruheapmi mielddisbuktá seammás ahte jahki 2011 sáhttá šaddat gáibideaddji go galgá doalahit seammá doaibmadási go jagis 2010 daid eará Mariidna fanasklássain .
Sjøforsvarets rekruttutdanning foreslås videreført på Madla .	Mearasuodjalusa suolddátoahpahus evttohuvvo joatkašuvvat Madla báikkis .
Regjeringen foreslår en bevilgning til Luftforsvaret på 3 968 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha juolludit Áibmosuodjalussii 3 968 miljovnna kruvnnu .
Gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrkes Luftforsvaret med til sammen 89 millioner kroner sammenlignet med 2010 .	Ollislaš ruhtalassánemiin ja siskkáldas resursageahpedemiin nannejuvvo Áibmosuodjalus oktiibuot 89 miljovnna kruvnnuin jagi 2010 ektui .
Innføringen av C-130J transportfly ferdigstilles , og testprogrammet for NH- 90 maritime helikoptre fortsetter på Bardufoss .	C-130J fievrridangirdit ostojuvvojit , ja NH- 90 maritiibma helikopter iskanprográmma joatkašuvvá Beardugoržžis .
Aktiviteten for kampfly , maritime overvåkingsfly , fly for elektronisk krigføring og bidraget for flymedisinsk evakuering med helikoptre i Afghanistan videreføres , mens andre systemer i Luftforsvaret kan få noe lavere aktivitet .	Soahtegirdiid doaibma , maritiibma vákšungirdit , elektronalaš soahtegirdit ja doarjja girdimedisiinnalaš báhtareapmái helikopteriin Afghanistanas joatkašuvvá , ja eará Áibmosuodjalusa doaimmat fas eai dalle vuoruhuvvo nu bajás .
Nordområdene vil fortsatt vektlegges med hensyn til flyoperativ aktivitet .	Davviguovllut galget ain vuoruhuvvot girdidoaimmaid bokte .
Et tilpasset NH-90-detasjement , for å understøtte fregattvåpenet og Kystvakten i Sør-Norge , skal etableres på Haakonsvern orlogsstasjon ved Bergen .	Heivehuvvon NH-90-doaibma , veahkkin fregattvearjjuide ja Riddobearráigehččui Mátta-Norggas , galgá ásahuvvot Haakonsvern orlogstašuvdnii lahka Bergena .
Regjeringen foreslår en bevilgning til Kystvakten på 978 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha Riddobearráigehččui juolludit 978 miljovnna kruvnnu .
Gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrkes Kystvakten med til sammen 47 millioner kroner sammenlignet med 2010 .	Ruhtalassenemiin ja siskkáldas resursageahpedemiin oažžu Riddobearráigeahčču oktiibuot 47 miljovnna kruvnnu eanet go jagis 2010 .
Fartøysstrukturen er modernisert , og Kystvakten vil i 2011 disponere 14 moderne fartøyer .	Fanasstruktuvra lea ođasmahttojuvvon , ja Riddobearráigeahčču oamasta 14 ođđaáigásaš fatnasa jagis 2011 .
For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt , og ivareta regjeringens nordområdesatsing , vil ett fartøy i den indre kystvakten i Sør-Norge ikke patruljere i 2011 .	Okta fanas ii oasálastte vuotnabearráigeahčus Mátta-Norggas sihkkarastin dihtii ahte ođđa fatnasat geavahuvvojit olgolis mearas , ja ahte ráđđehusa davviguovlluidpolitihkka čađahuvvo .
Sjefen for Kystvakten med tilhørende stabsfunksjoner skal flyttes og samlokaliseres med én samlet operativ kystvaktledelse på Sortland i Nordland .	Mearrarittu hoavda ja gullevaš bargodoaimmat galget sirdojuvvot ja oktiibiddjot oktasaš doaibmi riddobearráigeahču jođihangottiin Sortlándii Nordlánddas .
Regjeringen foreslår en bevilgning til Heimevernet på 1 049 millioner kroner , en faktisk styrking på 8 millioner kroner sammenlignet med 2010 .	Ráđđehus evttoha juolludit Ruovttusuodjalussii 1 049 miljovnna kruvnnu , mii lea 8 miljovnna eanet go jagis 2010 .
Treningen av områdestrukturen økes fra 20 prosent i 2010 til 38 prosent i 2011 .	Hárjehallamat lasihuvvojit 20 proseanttas jagis 2010is 38 prosentii jagi 2011 .
Dessuten trener om lag 90 prosent av innsatsstyrken også i 2011 .	Sullii 90 % militearaveagas hárjehallet maiddái jagi 2011 .
Samlet vil dette styrke Heimevernets operative evne .	Dát nanne Ruovttusuodjalusa doaibmanávccaid .
For å styrke prioritert aktivitet vil det gjennomføres bl.a. mindre justeringer i Heimevernets organisasjon .	Ruovttusuodjalusa organisašuvnnas šaddet smávit rievdadusat buoridan dihtii vuoruhuvvon doaimmaid .
Generalinspektøren for Heimevernet med stab flyttes til Terningmoen .	Ruovttusuodjalusa generalinspektevra oktan bargoveagainis sirdojuvvo Terningsmoenii .
Flytting av Heimevernsstaben til Terningmoen , med nærhet til Østerdal garnison og Hærens kompetansesenter , vil legge til rette for en styrking av stabens faglige virke .	Bargoveaga fágalaš ovdánahttin sáhttá ollašuvvot Ruovttusuodjalusa sirdimiin Terningmoenii , gos lea láhka Østerdala garnisovdnii ja Hæren gealboguovddážii .
Bevilgningen til Forsvarets logistikkorganisasjon ( FLO ) er redusert med 104 millioner kroner , bl.a. for å styrke annen prioritert aktivitet i Forsvaret .	Ruhtajuolludeapmi Suodjalusa logistihkkaorganisašuvdnii ( FLO ) lea unniduvvon 104 miljovnna kruvnnuin , ee. ovddidit eará vuoruhuvvon doaimmaid suodjalusas .
FLO vil i 2011 levere operative kapasiteter i henhold til fastsatte krav .	FLO áigumuš lea ahte jagis 2011 doaibmat mearriduvvon gáibádusaid ektui .
Reduksjonen innenfor FLO inkluderer enkelte reduksjoner i ordninger hvor personell i Forsvaret kan reise gratis .	Unnideapmi váikkuha ahte muhtun ortnegat heaittihuvvojit gos suodjalusa bargit sáhttet nuvttá mátkkoštit .
Denne tilpasningen bringer Forsvaret mer i tråd med de generelle ordningene i staten for øvrig .	Dát rievdadusat mielddisbuktet ahte Suodjalus maid ferte čuovvut dábálaš stáhta ortnegiid .
Ingen rettighetsreiser berøres .	Vuoigatvuođamátkit eai guoskkahuvvo .
Sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur ( INI ) forutsettes å kunne videreføre aktivitet på 2010-nivå .	Hoavda Suodjalusa diehtojuohkin siskkáldas struktuvra ( INI ) jáhkkimis joatká doaimmaidis jagi 2010-dási mielde .
Forsvaret legger opp til noe styrking av Communication Information System Task Group , og kan dermed gi bedre støtte til planlagte styrkebidrag i 2011 .	Suodjalus áigu nannet Communication Information System Task Group , ja áigu doarjut plánejuvvon militeara doaimmaid jagis 2011 .
Sjef INI med tilhørende stabsfunksjoner skal flyttes til Jørstadmoen ved Lillehammer og samlokaliseres med Forsvarets kompetansesenter for kommando , kontroll og informasjonssystemer .	Hoavda INI oktan bargoveagainis galgá sirdojuvvot Jørstadmoenii olggobealde Lillehammera ja ovttastahttojuvvot Suodjalusa kommando gealboguovddáš , bearráigeahčču ja diehtojuohkinvuogádat ásahusain .
Flyttingen til Jørstadmoen vil , gjennom nærhet til underlagt fagutdanning og operativ styrkeproduksjon , bidra positivt til å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar , og til å øke Forsvarets operative evne .	Sirdin Jørstadmoenii mielddisbuktá lagasvuođa fágaoahpahussii ja doaibmi militearavehkii , ja nu lea maid vejolaš stivret fierpmádatsuodjalusa ovdánahttima , ja buoridit Suodjalusa doaibmanávccaid .
Forsvarets musikk styrkes med 1 millioner kroner ift . saldert budsjett 2010 , når det tas hensyn til at Norsk Military Tattoo gjennomføres annet hvert år , og ikke i 2011 .	Suodjalusa musihkka oažžu 1 miljovnna kruvnnu 2010 salderejuvvon bušeahta ektui , go dan váldá vuhtii ahte Norsk Military Tattoo čađahuvvo juohke nuppi jagi , ja iige jagi 2011 .
De seremonielle aktivitetene internt i forsvarssektoren skal prioriteres .	Suodjalussuorggi siskkáldas meanut galget vuoruhuvvot .
Regjeringen foreslår et materiellinvesteringsbudsjett for 2011 på 8 132 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha dávvirinvesterenbušeahta jahkái 2011 mii lea 8 132 miljovnna kruvnnu .
Dette innebærer en reell økning på 302 millioner kroner i 2011 sammenlignet med 2010 .	Jagis 2011 lea dát 302 miljovnna kruvnnu eanet go jagis 2010 .
Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2011 nyttes til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt .	Eanaš oassi dávvirinvesterenbušeahtas geavahuvvo jagis 2011 ollašuhttit álggahuvvon prošeavttaid .
Dette omfatter utbetalinger i tilknytning til bl.a. Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer , nye helikoptre til Kystvakten og fregattene , nye transportfly , nytt artilleri , samt oppgraderinger av bl.a. F- 16 kampfly og ULA-klassen undervannsbåter . Bevilgningen til eiendom , bygg og anlegg ( EBA ) , inkl. i NATO-infrastruktur , har en samlet ramme på 1 858 millioner kroner i budsjetforslaget for 2011 .	Máksit ee. Fridtjof Nansen- ja Skjold-klássa sturrodat fatnasiid , ođđa helikopteriid Riddobearráigehččui ja fregattaide , ođđa fievrridangirdiid , ođđa vearjjuid , ja soahtegirdiid F- 16 ja ULA-klássa sturrodat čáhcevuolefatnasiid ođasmahttimiid Opmodat , huksehusat ja ráhkadusat ( OHR ) , oktan NATO-siskkáldas struktuvrrain oažžu 1 858 miljovnna kruvnnu jagis 2011 .
Som følge av stramme prioriteringer er bevilgningen til nasjonalfinansiert EBA redusert med 131 millioner kroner , mens bevilgningen til NATO-finansiert infrastruktur er redusert med 98 millioner kroner , hovedsakelig som følge av at informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre ved Stavanger nærmer seg ferdigstillelse .	Čavgadis vuoruhemiid geažil lea juolludeapmi OHRii geahpeduvvon 131 miljovnna kruvnnuin , ja juolludeapmi NATO-siskkáldas struktuvrii lea geahpeduvvon 98 miljovnna kruvnnuin , ja váldosivvan dasa lea ahte Joint Warfare Centre diehtojuohkin siskkáldas struktuvra doaimmat gárvánišgohtet Stavangeris .
Som et viktig ledd i den omfattende nordområdesatsingen , vil regjeringen ytterligere styrke Hærens virksomhet i Indre Troms .	Okta dehálaš doaibma davviguovlluid áŋgiruššamis lea ráđđehusa fuolahus nannet militeara doaimmaid Siskkit Romssas .
Det gjennomføres derfor betydelige investeringer i EBA for å understøtte den økte aktiviteten i dette området .	Olu OHR- investeremat čađahuvvojit veahkkin eará lassáneaddji doaimmaid dán guovllus .
For 2011 foreslår regjeringen at utgifter til ivaretakelse av festningsverkene budsjetteres til 125 millioner kroner , samt i tillegg 60 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold .	Jahkái 2011 evttoha ráđđehus 125 miljovnna kruvnna vára váldit ladnerusttegiid , ja 60 miljovnna kruvnnu erenoamáš máđasatnin dárbbuide .
Dette er en reell økning på 15 millioner kroner ift . saldert budsjett 2010 , og er et bidrag til å nå den nasjonale målsettingen om ordinært vedlikeholdsnivå for forsvarssektorens kulturminner innen 2020 .	Dát lea 15 miljovnna kruvnnu eanet go jagi 2010 salderejuvvon bušeahtta , olahan dihtii našunála ulbmiliid ahte hálddašit suodjalussuorggi kulturmuittuid ovdal jagi 2020 .
Antall vernepliktige til førstegangstjeneste i 2011 videreføres på om lag samme nivå som i 2010 .	Vearjogeatnegasaid lohku vuosttasgearddebálvalusas čađahuvvo jagis 2011 seammá dásis go jagis 2010 .
Bedre standard på sesjonsordningen og et kvalifiseringssystem for førstegangstjenesten er vesentlige bidrag for å heve statusen og forutsigbarheten for de som gjennomfører førstegangstjenesten .	Sešuvdnaortnegiidda lágidit buoret standárdda ja vuosttasgearddebálvalussii fas buoret gealbudahttinvuogádaga leat bijut movt loktet árvvu ja einnostahttivuođa sidjiide geat čađahit vuosttasgearddebálvalusa .
Dette sammen med videreutviklingen av etablerte statushevende tiltak , vil sikre at førstegangstjenesten fremstår som attraktiv og relevant .	Dát oktan doaibmi árvoloktendoaimmaid ovdánahttimiin sihkkarastá bivnnut ja áigeguovdilis vuosttasgearddebálvalusa .
Seksjon for etatsstyring , budsjett og forvaltning	Etáhtastivren- , bušeahtta- ja hálddašansekšuvdna
Budsjettarbeid og forbruksstyring , kvalitetssikring og forvaltning samt informasjon .	Norada ja Ráfikorpssa etáhtastivren . Ossodaga bušeahttabargu ja doaibmaplánen .
Avdelingsdirektør Kikkan Haugen Underdirektør Lisbeth Skuland	Gelbbolašvuođaguovddáš doarjjahálddašeami várás . Ossodaga hálddahuslaš doaimmat .
Kontaktinformasjon	Ossodaga jođiheddjiid čállingoddi .
Seksjon for etatsstyring , budsjett og forvaltning	Ossodatdirektevra ( ii leat giige virgáduvvon )
Adresse :	Vuolitdirektevra ( ii leat giige virgáduvvon )
Postboks 8114 Dep .	Oktavuođadieđut :
0032 Oslo Besøksadresse : 7. juni plassen 1 / Victoria Terrasse 7	Etáhtastivren- , bušeahtta- ja hálddašansekšuvdna
Seksjon for regionale og økonomiske Europa-spørsmål	Regionála ja ekonomalaš eurohpágažaldagaid sekšuvdna ( EUREG )
EUs utvidelse , EUs naboskapspolitikk ( ENP ) , Eus nordlige dimensjon , nordisk utenrikspolitisk samarbeid , nordisk-baltisk utenrikspolitisk samarbeid og Østersjøsamarbeidet .	EUa siidaguoibmepolitihkka ( ESP ) , EUa davviolli ( - dimenšuvdna ) , davviriikkaid olgoriikapolitihkalaš ovttasbargu , davviriikkalaš-báltalaš olgoriikapolitihkalaš ovttasbargu ja Nuortamearraovttasbargu .
EUs regionalpolitikk og forum / kontaktgruppe for lokale og regionale myndigheter .	EUa regionála politihkka ja báikkálaš ja regionála eiseválddiid forum / gulahallanjoavku .
Økonomiske Europaspørsmål , herunder ØMU og EUs budsjett .	Ekonomalaš eurohpágažaldagat , dás maiddái ØMUa ja EUa bušeahtta .
EUs energi- , landbruks- , fiskeri- og miljøpolitikk .	EUa energiija- , eanadoallo- , guolástus- ja biraspolitihkka .
Landansvar for Sverige , Finland , Danmark ( samt Grønland og Færøyene ) , Island , Storbritannia , Irland , Portugal , Spania , Romania , Bulgaria , Hellas , Tyrkia , Malta og Kypros .	Riikaovddasvástádus Ruoŧas , Suomas , Danmárkkus ( oktanaga Ruonáeatnamiin ja Fársulluiguin ) , Islánddas , Stuorrabritánnias , Irlánddas , Portugálas , Espánnjás , Románias , Bulgárias , Hellasis , Turkkas , Máltas ja Kyprosis .
Avdelingsdirektør Merethe Nergaard	Ossodatdirektevra Terje Hauge
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Seksjon for regionale og økonomiske Europa-spørsmål	Regionála ja ekonomalaš eurohpágažaldagaid sekšuvdna ( EUREG )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 35 21	22 24 35 21
Europapolitisk seksjon	Eurohpápolitihka sekšuvdna
Utviklingen i EUs samarbeid , traktatreform , toppmøter og ministermøter .	EU-ovttasbarggu ovdáneapmi , dás maiddái Eurohpálaš ráđđi ja EUa almmolaš áššiid ráđđečoahkkimat .
Forholdet mellom EUs institusjoner og medlemsland . Europeisk utenrikspolitisk samarbeid , herunder EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid ( FUSP ) og EUs tredjelandspolitikk .	EUa ásahusaid ja miellahttoriikkaid gaskavuohta ja vel ásahuslaš ođastus , Eurohpálaš olgoriikapolitihkalaš ovttasbargu , dás maiddái EUa olgoriika- ja sihkkarvuođapolitihkalaš ovttasbargu ( FUSP ) ja Eua goalmmátriikapolitihkka .
Justis- og innenrikspolitisk samarbeid i EU , inkl. Schengen-avtalen .	Justiisa- ja sisriikapolitihkalaš ovttasbargu EUs , dás maiddái Schengen-šiehtadus .
Regjeringens europapolitikk , herunder oppfølging av stortingsmeldingen om Europapolitikken , Norges kontakter med EU-formannskapet og EU-institusjonene .	Norgga eurohpápolitihkka , dás maiddái Eurohpápolitihka vuođu čuovvoleapmi , Norgga oktavuođat EUa ovdagottiin ja EUa ásahusaiguin .
Europaforskning , europadebatt og - informasjon , Nasjonalt Europaforum og Europaportalen .	Eurohpádutkan ja - čielggadeapmi , eurohpádigáštallan ja diehtojuohkin . Eurohpáuskkádat ( - portála ) .
Landansvar for Belgia , Frankrike , Tyskland , Italia , Liechtenstein , Luxemburg , Nederland , Sveits og Østerrike .	Riikaovddasvástádus Belgias , Ránskkás , Duiskkas , Itálias , Lichtensteinnas , Luxemburggas , Hollánddas , Sveiccas ja Nuortariikkas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Europapolitisk seksjon	Eurohpápolitihka sekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 35 01	22 24 39 38
Pressemelding , 22.10.2010	Preassadieđáhus , 22.10.2010
Nr. : 93/10	Nr. : 93/10
Foreslår et mer uavhengig Medietilsyn	Evttoha eambbo sorjjasmeahttun Mediabearráigeahču
Regjeringen fremmer i dag et lovforslag for Stortinget som vil gi Medietilsynet økt uavhengighet fra Kulturdepartementet .	Ráđđehus ovddida odne árvalusa Stuorradiggái mii addá Mediabearráigehččui eambbo sorjjasmeahttunvuođa Kulturdepartemeanttas .
Som ledd i forslaget opprettes en egen nemnd som skal avgjøre klager på kringkastingsområdet .	Evttohusa oassin ásahuvvo sierra nammagoddi mii galgá mearridit váidalusaid mat čájehit duhtameahttunvuođa Kringkastingráđđái .
- En av medienes viktigste oppgave er å overvåke den offentlige maktutøvelsen .	- Mediaid okta deháleamos doaibmamušain lea gozihit mo almmolaš eiseválddit geavahit fámu .
Derfor er det viktig at tilsynet med mediene sikres stor grad av uavhengighet fra politiske myndigheter .	Danne lea dehálaš ahte bearráigehččui sihkkarastojuvvo stuorra sorjjasmeahttunvuohta politihkalaš eiseválddiin .
Både prinsipielle og forvaltningsmessige hensyn taler for dette forslaget , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Sihke prinsihpalaš ja hálddahuslaš deastagat orrot doarjumin dán evttohusa , cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Lovforslaget innebærer at :	Láhkaevttohus mielddisbuktá ahte :
Kulturdepartementet ikke lenger skal behandle klager over Medietilsynets vedtak etter kringkastingsloven ( med unntak for tilsyn med riksdekkende konsesjoner ) .	Kulturdepartemeanta ii galgga šat meannudit duhtameahttunvuođa váidagiid Mediabearráigeahču mearrádusaide áibmomedialága vuođul ( muhto dat ii guoskka riikkaviidosaš konsešuvnnaid bearráigehččui ) .
Klager skal behandles av en uavhengig klagenemnd .	Sorjjasmeahttun váiddanammagoddi galgá meannudit váidalusaid .
Departementets kan ikke lenger instruere Medietilsynet i enkeltsaker eller omgjøre vedtak .	Departemeanta ii beasa šat stivret Mediabearráigeahču bođuáššiin dahje rievdadit mearrádusaid .
For å sikre legitim demokratisk kontroll med tilsynsmyndigheten , skal Kongen i statsråd kunne omgjøre tilsynets eller klagenemndas vedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning .	Sihkkarastin dihtii ahte bearráigeahččoeiseváldi gozihuvvo leagitiibma láhkai , galgá Gonagas stáhtaráđis sáhttit nuppástuhttit bearráigeahču dahje váiddanammagotti mearrádusaid prinsihpalaš áššiin dahje áššiin mat leat hui dehálaččat servodahkii .
Kulturdepartementet eier NRK og avgjør klager som kan involvere NRK .	Kulturdepartemeanta eaiggáduššá NRKa ja mearrida váiddaáššiid mat sáhttet guoskat NRKii .
Behandling av slike saker i en egen klagenemnd vil gi klagebehandlingen økt legitimitet .	Go dákkár áššit meannuduvvojit váiddanammagottis , de addá dat váiddameannudeapmái stuorát legitimitehta .
Dersom forslaget vedtas , vil det innebære en bedre arbeidsdeling mellom departement og tilsyn .	Jus evttohus mearriduvvo , de šaddá bargu juogaduvvot buorebut departementii ja bearráigehččui .
Norge vil med dette få et tilsynssystem som er på linje med det som er vanlig ellers i Europa .	Dalle oažžu Norga dakkár bearráigeahččovuogádaga mii muđuid lea dábálaš Eurohpás .
Det var bred oppslutning om forslagene i høringen .	Evttohusat dorjojuvvojedje viidát gulaskuddamis .
Nyhet , 23.08.2010	Ođas , 23.08.2010
Tror på gode resultater på ny skole	Doaivu buriid bohtosiid ođđa skuvllas
Silje Tyrihjell ( 15 ) fikk svar fra statsminister Jens Stoltenberg på første skoledag .	Silje Tyrihjell ( 15 ) oaččui stáhtaministaris Jens Stoltenbergas vástádusa vuosttas skuvlabeaivvi .
Statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen markerte årets skolestart sammen med 300 elever på nye Fyrstikkalléen skole ( F21 ) på Helsfyr i Oslo .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja máhttoministtar Kristin Halvorsen álggaheigga skuvlajagi ovttas 300 ohppiiguin ođđa Fyrstikkallé skuvllas ( F21 ) Helsefyr nammasaš báikkis Oslos .
Silje Tyrihjell fra Nordstrand fikk stille statsministeren et spørsmål foran alle elevene .	Silje Tyrihjell eret Nordstrandas beasai jearrat ovtta gažaldaga stáhtaministaris buot ohppiid čalmmiid ovddas .
Hun ville vite hvilke forventninger statsministeren har til den nye skolen , som er landets første som er bygget som en såkalt 8-13-skole ( kombinert ungdomsskole og videregående skole ) .	Son háliidii diehtit makkár vuordámušat stáhtaministaris leat ođđa skuvlii , mii oba riikkas lea vuosttas skuvla huksejuvvon nu gohčoduvvon 8 – 13 skuvlan ( ovttastuvvon nuoraidskuvla ja joatkkaskuvla ) .
Hun lurte også på hva slags resultater han tror skolen vil oppnå .	Son maid háliidii diehtit makkár bohtosiid stáhtaministtar vuordá dán ođđa skuvlla addit .
- Jeg tror dere vil få veldig gode resultater .	- Mun jáhkán ahte dii oažžubehtet hui buriid bohtosiid .
Det at man får mer sammenheng mellom ungdomsskole og videregående skole er bra fordi man kan bruke lærerne på en bedre måte .	Dat ahte lea oktavuohta gaskal nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla lea buorre danne go dalle lea vejolaš geavahit oahpaheaddjinávccaid buorebut .
Men ikke minst fordi mange i ungdomsskolen kan få bedre kunnskaper om hva det innebærer å gå på videregående skole og forstå mer om de ulike valgene og mulighetene dere har der .	Ja erenoamážit besset olu oahppit nuoraidskuvllas vásihit maid joatkkaskuvla mearkkaša ja sii ožžot maid buoret áddejumi iešguđet válljenvejolašvuođaid birra .
En av de viktigste årsakene til at mange ikke gjennomfører videregående skole er at de velger feil , svarte Stoltenberg .	Okta dain deháleamos sivain manin muhtumat eai čađat joatkkaskuvlla lea ahte sii válljejit boastut , vástidii Stoltenberg .
Både Stoltenberg og Halvorsen la vekt på at det er viktig at flere fullfører videregående utdannelse .	Sihke Stoltenberg ja Halvorsen deattuheigga man dehálaš lea ahte eanet oahppit čađahit joatkkaoahpahusa .
- På tross av at det aldri før har vært flere unge som starter på videregående skole , er det en av tre som ikke fullfører .	- Eai goassige ovdal leat nu ollu nuorat álgán joatkkaskuvlii , muhto almmatge lea nu ahte okta golmma oahpis eai čađat oahpahusa .
Det er alvorlig .	Dat lea duođalaš ášši .
Det må vi gjøre noe med .	Mii fertet dáinna áššiin bargat juoga .
Derfor lanserer vi i dag flere tiltak for å redusere frafallet i videregående skole , sa Stoltenberg .	Danne almmuhat mii otne arvat doaimmaid uhcidit heaitimiid joatkkaskuvllas , vástidii Stoltenberg .
Silje Tyrihjell er glad for at statsministeren og kunnskapsministeren deltok på førsteskoledag-arrangementet .	Silje Tyrihjell lea ilus go stáhtaministtar ja máhttoministtar oassálasttiiga vuosttas skuvlabeaivvi doaluin .
- Alle syntes det var fint å ha dem der .	- Buohkaid mielas lei hui buorre go soai leigga dáppe .
Det var morsomt og spennende at jeg fikk stille spørsmål til statsministeren , sier 15-åringen .	Lei somá ja gelddolaš go bessen jearahit stáhtaministara , dadjá 15-jahkásaš .
Bilde : Silje Tyrihjell stiller spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg på første skoledag .	Govva : Silje Tyrihjell jearahallamin stáhtaministara Jens Stoltenberga vuosttas skuvlabeaivvi .
Les mer om tiltakene mot frafall i videregående skole på Kunnskapsdepartementets hjemmeside	Loga eanet doaimmaid birra hehtten dihti skuvlaheaitima joatkkaskuvllas Máhttodepartemeantta ruovttusiidduin
Pressemelding : Ny GIV mot frafall	Preassadieđáhus : Ođđa JOAČ hehttet skuvlaheaitima
Overføring av arrangementet på nett-tv	Doalut čájehuvvojit neahtta-TV:s
Se bilder på Flickr	Geahča govaid Flickr neahttabáikkis
Familie og oppvekst	Bearaš ja bajásšaddan
Regjeringen legger stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn .	Ráđđehus deattasta dehálažžan lágidit buriid ja oadjebas bajásšaddan- ja oahpahuseavttuid mánáide .
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for at barn og unge skal få en trygg oppvekst , og for at familier skal leve i sikkerhet – både økonomisk og sosialt .	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta bargá dan ovdii ahte mánát ja nuorat ožžot oadjebas bajásšaddama , ja ahte bearrašat galget sáhttit eallit dorvvolaččat – sihke ekonomalaččat ja sosiálalaččat .
Kunnskapsdepartementet har ansvaret for barnehager og utdanning .	Máhttodeartemeanttas lea ovddasvástádus mánáidgárddiin ja oahpahusas .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører familie og oppvekst på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket bearrašii ja bajásšaddamii bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Nyheter fra departementene om famile og oppvekst :	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 04.06.2010 ]
Faktaark : Barnehager i statsbudsjettet 2011	Eanet láigoorrunsajit daidda guđet leat váttes dilis
[ Veiledninger og brosjyrer , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
Fra 1. januar 2011 overtar kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene .	Mii lasihit doarjaga láigoorrusajiide 88,8 milj. ruvnnuin jahkái 2010 reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Mens andre oppgaver innen blant annet helse og utdanning allerede har vært ” rammefinansiert ” i en årrekke , har barnehageområdet vært unntatt på grunn av arbeidet med å sikre et tilstrekkelig antall plasser .	Dat mearkkaša ahte Viessobáŋku sáhttá addit doarjaga sullii 1150 orrunsadjái dán jagi , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete . Ođđa viessoláigodoarjja daidda láigoássiide geat láigohit muddejuvvon orohagaid dahje ásodagaid Troandimis
I Soria Moria-erklæringen fra 2005 het det : ” Inntil full dekning er nådd , skal det fortsatt være øremerkede tilskudd ” .	Rievdaduvvon nationálabušeahtas evttoha Ráđđehus ođđa viessoláigodoarjaga daidda láigoássiide guđet eai nákce máksit oktasaš viessoláigguid dakkár orrunvisttiin Troandimis .
Analyse av kostnader i barnehagene 2009	Doarjja juolluduvvo dárbbu árvvoštallama vuođul .
[ Rapport , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 11.05.2010 ]
Fürst og Høverstad har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en undersøkelse om kostnader i barnehagene for 2009 Meir bustøtte til barnefamiliane	Ráđđehus lea odne Stuoradiggái evttohan juolludit 50 mill. kruvnnu jahkái 2010 ođđa rámmastivrejuvvon ortnega bokte mii galgá buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain .
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 07.05.2010 ]
I statsbudsjettet for 2011 gjer regjeringa framlegg om å styrkje bustøtta for barnefamiliane .	Ráđđehus lea mearridan juohkit 1 558,4 miljovnna ruvnno speallanruđa falástallanulbmiliidda jahkái 2010 .
Det blir gjort ved å auke grensa for buutgiftene for husstandar med fleire medlemmer .	Paraolympialaš gudnebálkkašupmi Nils Erik Ulsetii [ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 17.04.2010 ]
Betre levekår i utsette område [ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehusa paraolympialaš gudnebálkkašumi jagi 2010 oaččui čuoigi ja báhččičuoigi Nils Erik Ulset .
I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringa at satsinga på 43 millionar kroner i Groruddalen i Oslo blir vidareført .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi Norgga Olympialaš gilvvuid ja Paraolympialaš oasseváldiid feasttas lávvardaga cuoŋománu 17. beaivvi 2010 .
Satsinga innafor bustad , by og stadutvikling vart opphavleg sett til ut 2010 , men arbeidet skal halde fram .	Ođđa huksennjuolggadusat doaibmagohtet suoidnemánu 1. b. 2010 rájes [ Ođas , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 09.04.2010 ]
I tillegg vil regjeringa gje Bergen eit tilskot på tre millionar kroner for å motverke opphoping av negative levekår i utsette område .	Suoidnemánu 1. b. 2010 rájes gusto ođđa plána- ja huksenláhka ja dasa gullevaš láhkaásahusat . 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii
[ Pressemelding , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 18.03.2010 ]
Regjeringa vil vidareføre investeringstilskotet og tilskotet til mellombelse lokale .	Kulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii .
Frivilligheten får en økning på 212 millioner kroner – opptrappingen er i rute .	Proposišuvdna Stuorradiggái Šáhkkaolympiagilvvuid birra Romssa gávpogis jagi 2014
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 12.03.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner med 212 millioner kroner .	Ráđđehus almmuhii odne árvalusa juolludit 70 miljon ruvdnosaš stáhtadoarjaga lágidit Šáhkkaolympiagilvvuid Romssa gávpogis jagi 2014 , jus Romssa gávpot oažžu lágideami .
60 millioner kroner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	[ Doaimmahusartihkal , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 29.05.2009 ]
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehus áigu oažžut eanebuid geavahit sámi gielaid .
Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og vurdere behovet for endring i lovverket .	Mánáidgárddit , skuvllat , almmolaš bálválusat ja mediafálaldat leat guovddážis dan doaibmaplánas sámegielaid várás .
Dette skal bidra til å sikre at regelverket er godt nok tilpasset fremtidens barnehagesektor .	Dakkár áŋgiruššan mii sihkkarastá julevsámegiela ja máttasámegiela ealli giellan maiddái boahttevaš buolvvaide , lea dehálaš .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 15	22 24 95 15
Adresse :	Čujuhus :
Akersgata 59 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo	Akersgata 59 Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 28.05.2010	Preassadieđáhus , 02.06.2010
Nr. : 34/2010	Nr. : 34/2010
Får frikort uten å søke	Oaččut friddjakoartta ohcama haga
Fra 1. juni skal alle få frikort for helsetjenester og medisiner automatisk når de har betalt 1.840 kroner i egenandeler .	Geassemánu 1. b. rájes galget buohkat oažžut friddjakoartta dearvvašvuođabálvalusaid ja dálkasiid ovddas automáhtalaččat go leat máksán iešosiid 1.840 ruvnno ovddas .
- Den nye ordningen gjør at flere får oppfylt sine rettigheter , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	– Ođđa ortnet dahká ahte eanebut ožžot ollašuhttajuvvot iežaset vuoigatvuođaid , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Fra 2011 skal også pasientreiser registreres automatisk .	Jagi 2011 rájes galget pasieantamátkkit ge registarastojuvvot automáhtalaččat .
Alle som passerer grensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalenderår har krav på frikort .	Buohkain geat geavahit eambbo iešosiide kaleanddarjagis go dan sumi mii lea dearvvašvuođabálvalusaid ja dálkasiid iešosiid rádjá , lea vuoigatvuohta oažžut friddjakoartta .
I dag må man selv samle kvitteringer og søke om frikort hos NAV .	Odne fertejit olbmot ieža čohkket guittiid ja ohcat friddjakoartta NAVas .
Det blir det slutt på fra 1 . juni .	Dan eai dárbbaš dahkat geassemánu 1. b. maŋŋá .
– Dette er et viktig bidrag til fornying og utvikling av en mer brukervennlig offentlig sektor , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	– Dát lea dehálaš lávki dakkár almmolaš suirggi ođasmahttimii ja ovddideapmái mii buorebut váldá geavaheddjiid vuhtii , cealká dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Nå vil frikortet komme automatisk i posten etter at man har betalt 1.840 kroner i egenandeler .	Dál boahtá friddjakoarta automáhtalaččat poasttas go olmmoš lea geavahan 1.840 ruvnno máksit iešosiid .
Hvis man har betalt mer , blir det tilbakebetalt automatisk .	Jus olmmoš lea máksán eambbo , de oažžu olmmoš ruovttoluotta automáhtalaččat dan maid leš máksán menddo ollu .
En automatisk ordning vil være spesielt gunstig for dem som ikke klarer å holde oversikt over betalte egenandeler .	Automáhtalaš ortnet lea erenoamáš ávkkálaš daidda geat eai ieža nákce čuovvut mielde man ollu sii leat máksán iešosiid ovddas .
– Dette vil derfor føre til at flere får oppfylt de rettighetene de har , sier Strøm-Erichsen .	– Danne dát mielddisbuktá ahte eanebut ožžot ollašuhttajuvvot daid vuoigatvuođaid mat sis leat , dadjá Strøm-Erichsen .
Frikortet vil bli sendt til brukeren sammen med en oversikt over egenandelene som er registrert på ham eller henne .	Friddjakoarta sáddejuvvo geavaheaddjái oktan logahallamiin mii čájeha daid iešosiid mat sus leat registarastojuvvon .
Målet er at alle skal få frikortet i posten innen tre uker etter at de har nådd frikortgrensen .	Ulbmil lea ahte buohkat galget oažžut friddjakoartta poasttas ovdalgo golbma vahku leat vássán maŋŋágo sii leat juksan friddjakoartarájá .
Egenandeler fra pasientreiser med rekvisisjon blir ikke registrert automatisk i år .	Iešoasit pasieantamátkkiin maidda lea rekvisišuvdna , eai registarasttojuvvo automáhtalaččat dán jagi .
De som har denne typen reiser , skal sende kvitteringene til Pasientreiser i Skien for registrering i grunnlaget for frikort .	Sii geain leat dakkár mátkkit , galget sáddet guittiid Pasientreiser nammasaš ásahussii Skienii vai mátkkit lasihuvvojit dan mqksojuvvon supmái mii lea vuođđu friddjakoartta addimii .
Det er et mål at også disse egenandelene skal registreres automatisk fra 2011 .	Ulbmil lea ahte dát ge iešoasit galget registarastojuvvot automáhtalaččat jagi 2011 rájes .
Den nye ordningen gjelder ikke frikort for egenandelstak 2 .	Dat ortnet ii gusto friddjakortii mii gullá iešoasserádjái 2 .
Dette er for eksempel egenandeler for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut og enkelte former for tannsykdommer .	Dát leat ovdamearkka dihtii iešoasit maid olbmot mákset iskkadeami ja dikšuma ovddas fysioterapevtta luhtte ja muhtunlágan bátnedávddaid ovddas .
Helseøkonomiforvaltningen ( HELFO ) overtar utsendelsen av frikort fra NAV .	Dearvvašvuođaekonomiijahálddahus ( HELFO ) váldá badjelasas friddjakoarttaid sáddema divššohasaide maid dat oažžu NAVas .
HELFO har opprettet en egen telefontjeneste i tillegg til nettsiden for å bistå de som har spørsmål om den nye ordningen .	HELFO lea álggahan sierra telefovdnabálvalusa neahttasiidu lassin veahkehan dihtii sin geain leat gažaldagat ođđa ortnega birra .
Frikorttelefonen har nummer 815 70 050 .	Friddjakoartatelefovnna nummir lea 815 70 050 .
Pressemelding , 17.09.2007	Preassadieđáhus , 17.09.2007
Nr. : 112	Nr. : 112
Får midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse	Oažžu ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš vákkuhusaid
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – Gáldu – har fått tildelt midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse .	Eamiálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš – Gáldu - lea ožžon ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš váikkuhusaid .
– Dette er et svært spennende og nyttig prosjekt , sier statssekretær Berit Oskal Eira .	– Dát lea hirbmat gelddolaš ja ávkkálaš prošeakta , lohká stáhtačálli Berit Oskal Eira .
– Også på bakgrunn av at FNs generalforsamling vedtok FN-erklæringen om urfolks rettigheter 13. september , er dette prosjektet viktig .	- Maiddái dan vuođul go ON ’ a váldočoahkkin mearridii ON-julggaštusa eamiálbmogiid birra čakčamánu 13. beaivvi , lea dát prošeakta deaŧalaš .
Urfolkserklæringen legger viktige føringer i arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har , sier Berit Oskal Eira .	Eamiálbmotjulggaštus bidjá deaŧalaš eavttuid bargui mearridit makkár vuoigatvuođat eamiálbmogiin leat , lohká Berit Oskal Eira .
Kompetansesenteret har også søkt midler til oversettelse av ILOs guide til ILO-konvensjon 169 om stammefolk i selvstendige saker , til norsk og samisk .	Gelbbolašvuođaguovddáš lea maiddái ohcan ruđa jorgalit ILO bagadusa ILO-konvenšuvnii 169 čearddaid birra iešráđđejeaddji stáhtain , dárogillii ja sámegillii .
Departementet har tildelt 173 000 kroner totalt til disse prosjektene .	Departemeanta lea juolludan 173 000 ruvnno obbalaččat dáidda prošeavttaide .
Forsvarsminister	Suodjalusministtar
Grete Faremo	Grete Faremo
Mer om ministeren	Eanet ministara birra
Statsbudsjettet 2011	Suodjalusdepartemeanta
En slagkraftig marine . Engasjementet i Afghanistan videreføres .	Bures boahtin Suodjalusdepartemeantta várdosii , gos gávnnat sámegielat dieđuid .
Mer til Heimevernet i 2011 .	Suodjalusministtar Grete Faremo
Oppfølging av veteraner .	Stáhtačálli Roger Ingebrigtsen
Å støtte er å lede [ 05.10.2010 ]	Suodjalusdepartemeantta organisašuvdnakárta
Det jeg har reagert på , er uttrykte holdninger fra befal i intervju om lyst eller hevnlyst som motiv for å ta liv , skriver forsvarsminister Grete Faremo .	Ráđđehusa guhkesáiggeplána suodjalusa várás čuovvoluvvo . Boahtte jahkái ii unniduvvo suodjalusbušeahtta , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Avtale om personell i risikosoner	Suodjalusministtar gásttašii ođđa geasehangirdiid
[ 04.10.2010 ]	[ 17.08.2010 ]
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo signerte i dag en avtale om Forsvarets utdanning og psykososial oppfølging av UD-personell i krise- og konfliktområder .	Sárdni guokte ođđa C 130 J Hercules fievrredangirdiid gástta oktavuođas , 17.08.2010 , Suodjalusministtar Grete Faremo .
[ 01.10.2010 ]	Dutká veteránaid
[ 29.09.2010 ]	[ 11.08.2010 ]
- Regjeringens langtidsplan for Forsvaret følges opp . Det blir derfor ingen kutt i forsvarsbudsjettet neste år , sier forsvarsminister Grete Faremo .	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Ny avtale gir store muligheter for norsk forsvarsindustri	Buerie destie sjïdti eenergijelijrehtimmien muhteste Vaarjelimmesne
[ 29.09.2010 ]	[ 08.07.2010 ]
Statssekretær i Forsvarsdepartementet , Roger Ingebrigtsen undertegnet i dag en avtale om forsvarsmateriellsamarbeid ( MoU ) med Sør-Korea , Norges tredje største eksportmarked .	Vaarjelimmie lea njuvvienuhtjemem giehpiedamme 15 prosentinie , mij lea mahte seamma goh 4000 årroehsijjiej nuhjteme . Daelie vijrebe barkedh guktie eenergijenuhtjemem giehpiedidh .
Hedret veteranene fra Korea-krigen	Vaarjelimmiesuerkie tjarke byjreskeoffensivine
[ 29.09.2010 ]	[ 08.07.2010 ]
Fra 1951 til 1954 tjente 623 norske kvinner og menn freden i det norske feltsykehuset i Korea .	- Vaarjelimmiesurkie stoerre barkoem dorje guktie eatnemedavjh gorredidh skaaran jih deerjemen dïhre .
Vil ha etisk bevissthet	Háliida joatkit doarjaga Bosnia-Hercegovinai
[ 27.09.2010 ]	[ 01.06.2010 ]
- Jeg vil at etisk bevissthet og refleksjon skal gjennomsyre vår sektor – på alle områder og alle nivåer , sier forsvarsminister Grete Faremo . Beslutninger for fremtiden	Suodjalusministtar Grete Faremo ja su kollega , bosnialaš suodjalusministtar Selmo Cikotic , digaštalaiga sihke NATO ja sudno guovtti riikkaska viidásat ovttasbarggu go Cikotic galledii Norgga .
[ 27.09.2010 ]	[ 27.05.2010 ]
- Norge er tjent med å ta høyde for forlengelsen av utviklingsprogrammet på amerikansk side ved å forskyve beslutningsprosessen tilsvarende både for kjøp av kampfly og valg av base , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Suodjalusministera Grete Faremo sárdni 2010 Soalddátákšuvnna loahpaheapmi Rockefelleris , Oslos 2010 miessemánu 27. beaivvi .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Forsvarsdepartementet	Suodjalusdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
23 09 80 00	23 09 80 00
Faks :	Fáksa :
23 09 60 75	23 09 60 75
Adresse :	Čujuhus :
Pb. 8126 Dep .	Pb. 8126 Dep. , 0032 Oslo
Tale / artikkel , 13.10.2011	Sárdni / artihkal , 13.10.2011
Feil om oljepris og statsbudsjett	Boasttuvuođat oljohatti ja stáhtabušeahta hárrái
Innlegg i Stavanger Aftenblad	Čálus Stavanger Aftenbladas
Stavanger Aftenblads dramatiske forside 7. oktober vitner om en manglende forståelse av hvordan oljepris virker inn på budsjettet .	Stavanger Aftenblad dramáhtalaš ovdasiidu golggotmánu 7. b. čájeha váilevaš áddejumi das , mo oljohaddi váikkuha bušehttii .
Der hevdes det at en lavere oljepris i 2012 enn det Regjeringen legger til grunn i budsjettforslaget vil bety store kutt i budsjettet for 2012 .	Das čuoččuhuvvo ahte jos 2012 oljohaddi šaddá vuolit , go maid Ráđđehus lea geavahan vuođđun bušeahttaárvalusastis , de dat mielddisbuktá , ahte 2012 bušeahta ferte vuolidit sakka .
Det er galt .	Nu ii leat .
Det er som kjent handlingsregelen som er utgangspunktet for hvor mye oljepenger vi bruker over statsbudsjettet .	Doaibmanjuolggadus dat mearrida man ollu oljoruđaid mii sáhttit geavahit stáhtabušeahtas .
Den sier at vi årlig skal bruke om lag fire prosent avkastning av Statens pensjonsfond utland .	Dat muitala , ahte mii sáhttit juohke jagi geavahit sullii njeallje proseantta stáhta olgoriikka penšuvdnafoanddas .
Handlingsregelen bidrar dermed til å skjerme budsjettet fra kortsiktige svingninger i petroleumsinntektene .	Doaibmanjuolggadus veahkehage suddjet bušeahta , nu ahte petroleumboađuid oanehis áiggi rievdadusat eai dasa čuoza .
Det knytter seg betydelig usikkerhet til anslag på oljeprisen , og dette reflekteres blant annet i store daglige svingninger i forventede oljepriser .	Oljohatti meroštallamii laktása stuorra eahpesihkarvuohta , ja dat vuhtto earret eará das , ahte ovddalgihtii meroštallojuvvon oljohattit molsašuvvet sakka .
I lys av dette framstår ikke departementets beregninger som utpreget optimistiske .	Dan vuođul departemeantta meroštallamiid ii sáhte atnit čielgasit optimisttalažžan .
Samme dag som budsjettet ble lagt fram viste prisene i terminmarkedet en oljepris på vel 100 dollar per fat i 2012 , det vil si godt i tråd med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012 .	Seammá beaivvi go bušeahtta geigejuvvui , de čájehii termiidnamárkan 2012 oljohaddin badjelaš 100 dollára fárpalis , mii lea oalle lahka 2012 nationálabušeahta árvvoštallama .
Men uansett skjermer vi altså budsjettet for svingningene i oljeprisen .	Liikká mii suddjet bušeahta oljohatti rievdademiin .
Våre velferdstilbud skal ikke svinge i takt med oljeprisen .	Min buorredilli ii galgga rievdat oljohatti rievdademiid mielde .
Derfor er det også beløpet som er innestående på Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 som er grunnlag for beregnet fondsavkastning i 2012 .	Danin geavahuvvoge vuođđun dat submi , mii Stáhta olgoriikka penšuvdnafoanddas lea 2011 loahpas , go rehkenastet 2012 foandavuoittu .
Oljeprisen i 2012 har derfor først betydning for handlingsrommet i budsjettet for senere år .	2012 oljohaddi váikkuhage bušeahta doaibmamunnái easkka maŋit jagiid .
La meg likevel understreke at dette ikke betyr at Norge er skjermet for et internasjonalt tilbakeslag i verdensøkonomien , der for eksempel også oljeprisene faller kraftig .	Háliidan gal deattuhit , ahte dat ii mearkkaš , ahte máilmmi ekonomiija riikkaidgaskasaš hedjoneapmi ii čuozáše Norgii , jos omd. oljohattit njiejašedje nannosit .
Men det ville være helt feil å budsjettere med et kraftig tilbakeslag nå .	Muhto livččii áibbas boastut bušeteret dál nana hedjoneami vuođul .
Vårt beste forsvar er en høy beredskap for å møte tilbakeslag med riktige virkemidler til rett tid .	Min buoremus bealuštus lea nana gearggusvuohta , mainna dustet heajos áiggiid rievttes doaimmaiguin rievttes áigge .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Pressemelding , 14.03.2008	Preassadieđáhus , 02.04.2008
Nr. : 08036	Nr. : 08036
Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par	Heterofiila ja homofiila páraid oktasaš náittosláhka
Regjeringen legger i dag fram forslag om felles ekteskapslov .	Ráđđehus ovddida odne oktasaš náittoslága evttohusa .
Loven gir homofile samme rett til ekteskapsinngåelse som heterofile .	Láhka addá homofiillaide seamma vuoigatvuođa náitalit go heterofiillain ge lea .
Samtidig vil loven sikre barn av lesbiske par to juridiske foreldre fra starten av livet , og homofile ektepar vil få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile .	Seammás sihkkarastá láhka lesbalaš páraid mánáide guokte juridihkalaš váhnema jo eallima álggu rájes , ja homofiila náittospárat ožžot vejolašvuođa árvvoštallojuvvot adoptiivaváhnemin seamma láhkai go heterofiila náittospárat ge .
– Et historisk skritt i arbeidet for likeverd , sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt .	– Ovttadássásašvuođa barggu historjjálaš lávki , dadjá mánáid- ja dásseárvoministtar Anniken Huitfeldt .
- Den nye ekteskapsloven er et framskritt på linje med innføringen av alminnelig stemmerett og likestillingsloven , sier barne- og likestillingsministeren .	- Ođđa náittosláhka lea seamma dehálaš ovdánanlávki go dábálaš jienastanvuoigatvuođa ja dásseárvolága mearrideapmi ge , dadjá mánáid- ja dásseárvoministtar .
Formålet er å likestille heterofile og homofile par .	Ulbmil lea dahkat heterofiila ja homofiila páraid ovttadássásažžan .
- Homofilt og heterofilt samliv har like stor verdi .	– Homofiila ja heterofiila ovttaseallin leat ovttaárvosaččat .
Derfor må homofile får samme mulighet til å inngå ekteskap som heterofile .	Danne fertejit homofiillat oažžut seamma vejolašvuođa náitalit go heterofiillat .
Samtidig er det viktig å sikre barnas rettigheter , sier Anniken Huitfeldt .	Seammás lea dehálaš sihkkarastit mánáid vuoigatvuođaid , dadjá Anniken Huitfeldt .
Regjeringens flertall foreslår også at lesbiske par får samme mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par .	Ráđđehusa eanetlohku evttoha dan ge ahte lesbalaš párat ožžot seamma vejolašvuođa árvvoštallojuvvot oažžut veahkkesahkkehusa seamma láhkai go heterofiila párat ge ožžot .
Dette vil bidra til at barn av lesbiske får samme mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav som barn av heterofile .	Dát váikkuha dasa ahte lesbalaš páraid mánát ožžot seamma vejolašvuođa dovdat iežaset biologalaš váhnemiid go heterofiillaid mánát ge .
Samtidig sikrer forslaget at barn får to juridiske foreldre fra fødselen av .	Seammás sihkkarastá evttohus ahte mánná oažžu guokte juridihkalaš váhnema riegádeami rájes jo .
- Den nye loven er ingen svekkelse av ekteskapet som institusjon , snarere er det en styrking .	- Ođđa láhka ii raššut náittosdili ásahussan , muhto baicce nanosmahttá dan .
Ekteskapet blir ikke mindre verdt fordi flere kan ta del i det , sier Anniken Huitfeldt .	Náittosdilli ii šatta unnit árvvolaš dannego eanebut dasa besset searvat , dadjá Anniken Huitfeldt .
Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete har tatt dissens på ett punkt i proposisjonen .	Stáhtaráđi-guovttos Magnhild Meltveit Kleppa ja Liv Signe Navarsete leaba cealkán iežaska leat proposišuvnna ovtta čuoggá vuostá .
De to statsrådene støtter ikke forslaget om å utvide adgangen til assistert befruktning nå , og de støtter derfor ikke forslaget om endringer i bioteknologiloven .	Stáhtaráđi-guovttos eaba doarjjo evttohusa viiddidit vejolašvuođa oažžut veakkesahkkehusa dál , ja danne soai eaba doarjjo evttohusa rievdadit bioteknologiijalága .
De slutter seg ellers til alt annet i proposisjonen .	Soai doarjuba buot mii muđui čuožžu proposišuvnnas .
Fakta : Ot. prp. nr. 33 ( 2007-2008 ) Om lov om endringer i ekteskapsloven , barnelova , adopsjonsloven , bioteknologiloven mv.	Duohtadieđut : Od. prp. nr. 33 ( 2007-2008 ) náittoslága , mánáidlága , adopšuvdnalága , bioteknologiijalága jna. rievdadeami birra .
Formål	Ulbmil
Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiske rettigheter , støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering .	Ráđđehus áigu sihkkarastit homofiillaid ja lesbalaččaid vuoigatvuođaid , doarjut homofiillaid ja lesbalaččaid rabas eallima ja árjjalaččat vuostálastit vealaheami .
Samtidig er det viktig å sikre barnas rettigheter .	Seammás lea dehálaš sihkkarastit mánáid vuoigatvuođaid .
Oppfyllelse av Soria Moria - erklæringen	Ollašuhttit Soria Moria-julggaštusa
Dette er en fornyelse , åpner for at flere kan få del i ekteskapet .	Dát lea ođasmahttin ja addá eanebuidda vejolašvuođa searvat náittosdillái .
Det er ingen svekkelse av ekteskapet som institusjon , men en styrking .	Dát ii mielddisbuvtte náittusvuođa raššudeami , muhto dan nanosmahttima .
Ekteskapsloven	Náittosláhka
En ny bestemmelse i ekteskapsloven sier uttrykkelig at to av motsatt og samme kjønn kan inngå ekteskap .	Ođđa mearrádus náittoslágas dadjá čielgasit ahte dat guovttos guđet áiguba náitalit , sáhttiba leat ovttasohkabeallásaččat dahje almmái ja nisu .
( Ekteskapsloven § 1 : To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap )	( Náittoslága § 1 : Dat guovttos guđet áiguba náitalit , sáhttiba leat ovttasohkabeallásaččat dahje almmái ja nisu . )
Alle får samme rett til å inngå ekteskap borgerlig .	Buohkat ožžot seamma vuoigatvuođa náitalit virgeolbmo luhtte .
Det innføres ikke et tilknytningskrav i ekteskapsloven for å inngå ekteskap i Norge .	Náittoslágas ii gáibiduvvo čatnaseapmi Norgii beassat náitalit Norggas .
Dagens ekteskapslov har intet krav om tilknytning til Norge for å inngå ekteskap .	Dálá náittoslágas ii leat mihkkige gáibádusaid ahte olbmos galgá leat čatnaseapmi Norgii jus son galggaš beassat náitalit .
Partnerskapsloven har krav om statsborgerskap eller bopel i Norge for at partnerskap skal kunne inngås .	Eallinguoibmelágas lea gáibádus ahte dat olmmoš guhte galggaš beassat lihtodit eallinguoibmevuođa , galgá leat Norgga stáhtalahttu dahje ássat Norggas .
Tilknytningskrav foreslås ikke videreført , da dette vil begrense retten til ekteskap .	Čatnasangáibádus ii evttohuvvo bisuhuvvot go dat gáržžidivččii vuoigatvuođa náitalit .
Vigsel og kirken / tros- og livssynssamfunn	Náitin ja girku / osko- ja eallinoaidnočearddat
En rett , men ikke en plikt for kirken og trossamfunn til å vie homofile par .	Girkus ja oskočearddain lea vuoigatvuohta muhto ii geatnegasvuohta náitit homofiila páraid .
Loven er klar når kirken er klar .	Láhka lea gárvvis go girku lea gárvvis .
Det er kirken selv ved Kirkemøtet som må ta stilling til om det skal lages en liturgi som gjør at prester kan vie par av samme kjønn og opp til det enkelte trossamfunn om de vil vie par av samme kjønn .	Girku dat ferte ieš Girkočoahkkimis mearridit galgá go ráhkaduvvot liturgiija nu ahte báhpat sáhttet náitit ovttasohkabeallásaš páraid ja juohke oskočearda dat ieš ferte mearridit háliida go náitit ovttasohkabeallásaš páraid .
Regjeringen respekterer dermed at dette er et trosspørsmål for mange , og at det er kirken selv ved Kirkemøtet som må ta stilling til om det skal utvikles en liturgi for homofile par .	Ráđđehus atná árvvus ahte dát lea oluide oskogažaldat , ja ahte girku ieš Girkočoahkkimis dat ferte mearridit galgá go ráhkaduvvot liturgiija homofiila páraid várás .
Det samme vil gjelde for det enkelte trossamfunn .	Seammá guoská juohke oskosearvái .
De som ønsker vigsel med religiøs eller humanistisk seremoni blir henvist til å gjøre dette i tros- og livsynssamfunn som vil åpne for dette .	Dat guđet háliidit náitalit oskuvaš dahje humanisttalaš meanuiguin , gohččojuvvojit dan dahkat dain osko- ja eallinoaidnočearddain mat addet dakkár vejolašvuođa .
Gjeldende reservasjonsrett i ekteskapsloven for kirkelige vigslere og forstandere i trossamfunn utvides til også å gjelde brudefolk av samme kjønn .	Gustojeaddji biehttalanvuoigatvuohta náittosvuođalágas girkolaš náitiide ja ovddasčuožžuide oskočearddain viiddiduvvo nu ahte dat maiddái guoská ovttasohkabeallásaš náittospáraide .
Det er den enkelte vigsler som har reservasjonsrett , ikke kirkesamfunnet som helhet .	Náitis dat lea biehttalanvuoigatvuohta , ii ge olles girkočearddas .
Partnerskap / ekteskap	Eallinguoibmelihttu / náittus
Dagens partnerskapslov oppheves .	Dálá eallinguoibmeláhka fámohuhttojuvvo .
Registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap .	Registarastojuvvon eallinguoibmelihtolaččat geat nu háliidit , sáhttet rievdadahttit iežaset eallinguoibmelihtu náittosvuohtan .
Partnere som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere .	Eallinguoibmelihtolaččat geat eai háliit dákkár rievdadahttima , besset doalahit iežaset stáhtusa registarastojuvvon eallinguoibmelihtolažžan .
Det vil ikke være mulig å inngå partnerskap etter at loven trer i kraft .	Ii leat šat vejolaš dahkat eallinguoibmelihtu maŋŋágo láhka lea doaibmagoahtán .
Adopsjon	Adopšuvdna
Det innføres en rett for homofile ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar .	Ásahuvvo seamma vuoigatvuohta homofiila náittospáraide árvvoštallojuvvot adoptiivaváhnemin go heterofiila náittospárain lea odne .
Det er omsorgsevne og ikke foreldrenes kjønn som er avgjørende for hvorvidt de er gode foreldre .	Váhnemiid fuolahannákca ii ge váhnemiid sohkabealli dat mearrida leaba go soai buorit váhnemat .
I dag kan enslige adoptere .	Dál sáhttet ovttaskas olbmot adopteret mánáid .
Lesbiske og homofile kan stebarnsadoptere hverandres barn , og fungere som fosterforeldre .	Lesbalaččat ja homofiillat sáhttet adopteret goabbat guoimmiska máná mánnabeallin , ja doaibmat fuollaváhnemin .
Assistert befruktning – forslag om å endre bioteknologiloven	Veahkkesahkkehus – evttohus rievdadit bioteknologiij alága
Lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold får en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par .	Lesbalaš párat geat leat náitosis dahje ovttasorrut náittossullasaš dilis ožžot vuoigatvuođa árvvoštallojuvvot oažžut veahkkesahkkehusa seamma láhkai go heterofiila párat ge árvvoštallojuvvojit .
Det er omsorgsevnen som avgjørende .	Fuolahannákca dat mearrida .
Det skal ikke gjøres forskjell på lesbiske og heterofile par når det gjelder egenbetaling og antall forsøk , samt når det gjelder prioritering av behandling .	Ii galgga leat mii ge erohusaid lesbalaš ja heterofiila páraid iešmávssu sturrodagas ja sahkanangeahččalemiid logus , ii ge sin vuoruheamis divššu dáfus .
Alle par som søker assistert befruktning skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier .	Buot párat geat ohcet veahkkesahkkehusa , galget árvvoštallojuvvot ja vuoruhuvvot seamma eavttuid vuođul .
Tilsvarer bestemmelsene i flere andre land ( bl.a. Sverige , Finland , Danmark , Storbritannia	Vástida máŋgga eará riikka mearrádusaide ( earret eará Ruoŧa , Suoma , Danmárkku , Stuorrabritánnia mearrádusaide ) .
Foreldreskap – forslag om å endre barneloven	Váhnenvuohta – evttohus rievdadit mánáidlága
Formål : Sikre barn av lesbiske ektefeller eller samboere som blir til ved assistert befruktning to juridiske foreldre fra fødselen .	Ulbmil : Sihkkarastit lesbalaš náittosbeallalaččaid dahje ovttasorruid dakkár mánnái gii riegáda veahkkesahkkehusain , guokte juridihkalaš váhnema riegádeami rájes jo .
I dag må disse barna stebarnsadopteres , det kan ta tid og gjøres til gjenstand for en skjønnsmessig vurdering fra myndighetenes side .	Dál fertejit dát mánát adopterejuvvot mánnabeallin , ja dat lea áddjás ášši ja eiseválddit sáhttet ášši mearridit aivve árvvoštallanáššin .
Likestilling med barn født av heterofile par .	Ovttadássásašvuohta daiguin mánáiguin geaid heterofiila váhnemat leat riegádahttán .
Barnet gis trygge juridiske rammer fra fødselen av .	Mánnái áddojuvvojit oadjebas juridihkalaš rámmat jo riegádeami rájes .
Det vil bl.a. innebære at barnet får arverett og mors ektefelle / samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet .	Dat mielddisbuktá earret eará ahte mánná oažžu árbenvuoigatvuođa ja eatni náittosguoibmi / ovttasorru oažžu váhnenovddasvástádusa ja fuolahangeatnegasvuođa máná hárrái .
Det foreslås å bruke medmor som betegnelse på den av mødrene som ikke føder barnet .	Evttohuvvo gohčodit dan eatni guhte ii riegádahte máná , mieleadnin .
To vilkår for å fastsatt medmorskapet :	Mieleadnivuohta gáibida ollašuhttojuvvot guokte eavttu :
Ektefellen / samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning .	Náittosguoibmi / ovttasorru ferte leat ovddalgihtii čálalaččat miehtan veahkkesahkkehussii .
( Det er et vilkår for å få utført assistert befruktning i Norge i dag og vil bli videreført )	( Dát lea eaktun oažžut veahkkesahkkehusa Norggas odne ja dat eaktu doalahuvvo . )
Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet .	Veahkkesahkkehus ferte leat čađahuvvon dohkkehuvvon dearvvašvuođalágádusas Norggas dahje olgoriikkas .
Tilfeller der kvinnen har fått gjennomført inseminasjon utenfor helsevesenets kontroll omfattes ikke .	Láhka ii guoskka dáhpáhusaide main nisu lea ožžon inseminašuvnna dearvvašvuođalágádusas dearvvašvuođaeiseválddiid dárkkisteami olggobealde .
Dette for å forhindre at kvinnen benytter seg av en mer risikabel form for inseminasjon ( for eksempel kjøp av ukontrollert donorsæd over nettet ) .	Dát galgá caggat nissoniid geavaheames váraleabbo inseminašuvnna ( ovdamearkka dihtii oastimis dakkár donorasiepmana neahtas mii ii leat dárkkistuvvon ) .
Medmorskap skal fastsettes på samme måte som farskap etter barneloven i dag , dvs. : – Automatisk hvis partene er gift – Ved erkjennelse hvis partene er samboere .	Mieleadnivuohta galgá mearriduvvot seamma láhkai go áhččivuohta mearriduvvo mánáidlága vuođul odne , dat mearkkaša : – Automáhtalaččat jus guoimmi guovttos leaba náitalan .
Det skal kun være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd .	– Mieđihemiin jus guoimmi guovttos leaba ovttasorrut . Galgá leat vejolaš mearridit mieleadnivuođa dušše dalle go mánná lea sahkkehuvvon donorasiepmana vehkiin .
I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift eller samboer med kunne bli medmor i kraft av barneloven .	Eará dáhpáhusain ii sáhte son guhte lea etniin náitalan dahje lea su ovttasorru šaddat mieleadnin mánáidlága vuođul .
Det ville bryte for sterkt med det biologiske prinspipp , da det alltid vil være en mulighet for at en far vil gjøre farskapet gjeldende .	Dat livččii meddo ollu vuostá biologalaš prinsihpa , dannego álot lea dat vejolaš ahte áhčči dagašii dan iežas áhččivuohtan .
Hun som er gift med moren kan i disse tilfellene , hvor det er en potensiell far tilstede eller hvor inseminasjonen har skjedd utenfor det kontrollerte helsevesen , kun bli forelder ved en eventuell stebarnsadopsjon .	Son guhte lea náitalan etniin , sáhttá dain dáhpáhusain , go lea vejolaš áhčči doppe dahje go inseminašuvdna lea čađahuvvon dakkár báikkis maid dearvvašvuođalágádus ii sáhte dárkkistit , šaddat váhnemin dušše vejolaš mánnabealleadopšuvnnain .
Nyhet , 21.05.2010	Ođas , 21.05.2010
- Felles løsninger på felles utfordringer	Oktasaš čovdosat oktasaš hástalusaide
Forsvarsminister Grete Faremo var vertskap for sine nordiske kollegaer da de møttes i Bergen 20. - 21. mai .	Suodjalusministtar Grete Faremo lei guossoheaddji iežas davviriikkalaš kollegaide go sii deaivvadedje Birggonis miessemánu 20. – 21. b. .
Et viktig tema for møtet var områder hvor felles , nordiske løsninger kan gi bedre svar på utfordringer hvert land står overfor .	Okta čoahkkima dehálaš fáttáin lei dat suorggit main oktasaš , davviriikkalaš čovdosat sáhttet buorebut dustet juohke riikka hástalusaid .
- Det er alltid hyggelig å treffe mine nordiske kollegaer , og det er spesielt hyggelig nå som vi på kort tid har funnet nye muligheter for samarbeid som vi ser kan gi oss betydelige gevinster .	- Lea álo hávski deaivvadit iežan davviriikkalaš kollegaiguin , ja lea erenoamáš hávski dál go mii oanehis áiggis leat gávdnat ođđa ovttasbargovejolašvuođaid mat min mielas sáhttet addit stuorra vuoittuid .
Ved å samarbeide , kan vi levere bedre og mer betydningsfulle bidrag til internasjonale operasjoner , og vi kan vi få investerings- og driftsbudsjettene våre til å strekke lenger , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Ovttasbarggu bokte sáhttit fállat buoret ja mávssoleappo veahki riikkaidgaskasaš doaimmaide , ja min investeren- ja doaibmabušeahtat ollet guhkkelebbui , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Norge leder det nordiske forsvarssamarbeidet , NORDEFCO , i inneværende år , og det har vært en viktig målsetting for det norske formannskapet å realisere allerede igangsatte samarbeidsinitiativ og legge til rette for nye prosjekter .	Norga jođiha davviriikkaid suodjalusovttasbarggu , NORDEFCO , dán jagi , ja Norgga ovdagoddái lea álggahuvvon ovttasbargguid čađaheapmi ja ođđa prošeavttaide láhčin leamaš dehálaš mihttomearri .
Et av områdene hvor man ser at samarbeid kan gi betydelige gevinster er internasjonale operasjoner .	Riikkaidgaskasaš doaimmat lea okta dain surggiin maid ovttasbarggus mii oaidnit stuorra ávki .
Ministerne diskuterte både et tettere samarbeid i operasjonen i Afghanistan og mulighetene for å samarbeide om bidrag i en fremtidig FN-operasjon .	Ministarat ságastalle sihke čavgadet ovttasbarggu birra Afganistan doaimmain ja vejolašvuođaid birra ovttasbargat boahttevaš ON-doaimmain .
En arbeidsgruppe ble satt ned for å jobbe videre med dette .	Bargojoavku nammaduvvui mii galgá bargat viidáseappot dáinna áššiin .
Under diskusjonen om Afghanistan innledet Kai Eide , FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan .	Kai Eide , ON ovddeš erenoamáš sáttaolmmoš Afganistanii , álggahii ságastallama Afganistana birra .
Videre var muligheter for materiell- og kapabilitetssamarbeid et tema på agendaen .	Fáddán áššelisttas lei dasto vejolaš ávnnas- ja kapasitehtaovttasbargu .
Dette er et felt hvor man har sett flere konkrete resultater de senere årene .	Dán suorggis leat oaidnán máŋga konkrehta bohtosa maŋimus jagiin .
Ministrene var opptatt av at det arbeides aktivt med å identifisere nye muligheter og etablere nødvendige rammebetingelser og forutsetninger for felles , kostbesparende prosjekter og virksomhet som for eksempel grensekryssende øvinger og trening .	Ministariid mielas lei buorre go árjjalaččat geahččaluvvo gávdnat ođđa vejolašvuođaid ja ásahit dárbbašlaš rámmaeavttuid dakkár oktasaš , goluid seasti prošeavttaide ja doaimmaide nu go rádjerasttideaddji hárjehallamiidda .
Ministrene diskuterte også videreutvikling av samarbeidet om veteranspørsmål .	Ministarat digaštalle maid mo viidáseappot ovddidit ovttasbarggu veteránaášši oktavuođas .
En økt betydning av og økte bidrag til utenlandsoperasjoner i alle de nordiske land betyr at man i større grad enn tidligere står overfor like utfordringer på dette feltet .	Buot davviriikkain lea olgoriikadoaimmaid mearkkašupmi ja sturrodat lassánan nu ahte hástalusat leat šaddan eanet ovttaláganat go ovdal .
Her har de nordiske landene mye å lære av hverandre og det ligger muligheter for samordning av tiltak .	Dás sáhttet davviriikkat oahppat guhtet guimmiineaset ja doaibmabijuid lea vejolaš oktiiheivehit .
De nordiske ministrene diskuterte også utfordringer i nordområdene , samt arbeidet med NATOs nye strategisk konsept og reformprosessen i NATO .	Davviriikkaid ministarat digaštalle maiddái davviguovlluid hástalusaid , barggu NATO ođđa strategalaš jurddašanvugiin ja NATO ođastusproseassa .
Les mer om NORDEFCO her : http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/forsvarspolitikk/nordisk-samarbeid.html?id 532212 =	Loga eanet NORDEFCO birra dás : http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/forsvarspolitikk/nordisk-samarbeid.html?id 532212 =
Les mer om det norske formannskapet her : http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2010/norge-overtar-ledelsen-av-det-nordiske-f.html?id 589928 =	Loga eanet Norgga ovdagotti birra dás : http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2010/norge-overtar-ledelsen-av-det-nordiske-f.html?id 589928 =
Avdelingen ledes av ekspedisjonssjef Morten Baltzersen og er inndelt i fem seksjoner :	Ruhtadanossodat Ossodaga jođiha ekspedišuvdnahoavda Morten Baltzersen .
Fellesseksjonen ( FS )	Ossodagas leat vihtta sekšuvnna : Oktasašsekšuvdna , Fievrredansekšuvdna , Ealáhussekšuvdna , Stáhtahálddašansekšuvdna ja Ekonomiijastivrensekšuvdna .
Seksjonsleder : Avd.dir. Espen Aasen . Oppgaver : Budsjettsekretariat , administrasjon , organisasjonsutvikling , personalspørsmål , virksomhets- og strategiplan , IKT , statsbudsjett .	Oktasašsekšuvdna Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Espen Aasen Barggut : Bušeahttačállingoddi , hálddahus , organisašuvdnaovddideapmi , bargiidgažaldagat , doaibma- ja strategiijaplánat , EDB , stáhtabušeahtta .
Oppgaver : Seksjonen har ansvar for styring og oppfølging av Senter for statlig økonomistyring , fastsettelse av regelverk , prinsipper og standarder for god økonomistyring ( jf Reglement for økonomistyring i staten ) , utvikling av rammeverket for departementenes styring av statlige virksomheter , og forberedelse av den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet .	Fievrredansekšuvdna Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Einar Skancke Barggut : Sekšuvnnas lea ovddasvástádus bušeahttagažaldagain , čielggademiin , struktuvrapolitihkas mii guoská Bargo-ja searvádahttindepartemeantta , Dearvvašvuohta- ja fuolahusdepartemeantta , Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta ja Máhttodepartemeantta áššesurggiide .
Seksjonsleder : Avd.dir. Marianne Hansen . Oppgaver : Ansvar for saker ( budsjettspørsmål , utredninger , strukturpolitikk ) i tilknytning til Nærings- og handelsdepartementet , Olje- og energidepartementet , Fiskeri- og kystdepartementet , Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet .	Ealáhussekšuvdna Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Marianne Hansen Barggut : Ovddasvástádus áššiin ( bušeahttagažaldagat , čielggadeamit , struktuvrapolitihkka ) mat gusket Ealáhus- ja gávpedepartementii , Oljo- og energiijadepartementii , Guolástusdepartementii , Eanandoallodepartementii ja Birasgáhttendepartementii .
Statsforvaltningsseksjonen ( SFS )	Dasa lassin lea dán sekšuvnnas ovddasvástádus oktiiheivehit stáhtabáŋkubargguid .
Seksjonsleder : Avd.dir. Lars-Erik Østby . Oppgaver : Seksjonen har ansvar for saker ( budsjettspørsmål , utredninger og strukturpolitikk ) i tilknytning til saksområdene under Fornyings- og administrasjonsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet , Finansdepartementet , Justisdepartementet , Samferdselsdepartementet , Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet .	Stáhtahálddašansekšuvdna Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Lars-Erik Østby Barggut : Sekšuvnna ovddasvástádus leat bušeahttagažaldagat , čielggadeamit ja struktuvrapolitihkka mii guoská Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeantta , Kultur- ja girkodepartemeantta , Ruhtadandepartemeantta , Justiisadepartemeantta , Johtalusdepartemeantta , Olgoritdepartemeantta ja Suodjalusdepartemeantta áššesurggiide .
Kontaktinformasjon	Sekšuvdna hálddaša servodatekonomalaš analysa bagadallama ja doaibmá ráđđeaddin dasa movt bures sáhttá stivret ossodaga bargguid mat gusket čielggademiide ja struktuvrapolitihkkii .
Finansavdelingen	Oktavuođadieđut :
22 24 95 05	Ruhtadanossodat
Finansmarkedsavdelingen ( FMA )	Ruhtadanmárkanossodat
Avdelingen ledes av ekspedisjonssjef Jan Bjørland .	Ossodaga jođiha ekspedišuvdnahoavda Jan Bjørland .
Avdelingsdirektør Øystein Løining er avdelingens nestleder .	Ossodatdirektevra Øystein Løining lea ossodaga nubbinjođiheaddji .
Finansmarkedsavdelingen har ansvaret for struktur- og lovgivningsspørsmål i finansmarkedene , behandling av enkeltsaker og internasjonalt samarbeid .	Ruhtadanossodaga ovddasvástádus lea ruhtadanmárkaniid struktuvra- ja láhkaráhkadangažaldagat , eaŋkiláššiid meannudeapmi ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu .
Avdelingen er inndelt i to seksjoner .	Ossodagas leat guokte sekšuvnna .
Juridisk seksjon ( JUS ) Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim .	Juridihkalaš sekšuvdna ( JUS ) Sekšuvdnajođiheaddji : Ossodatdirektevra Erling G. Rikheim .
Oppgaver : Regulering av finansielle markeder og finansinstitusjoner , regelverk og enkeltsaker vedrørende banker , forsikringsselskaper , finansieringsforetak , fondsmeglere , eiendomsmeglere , enhetsregisteret , Kredittilsynet , Norges Bank og Oslo Børs .	Barggut : Reguleret ruhtadanmárkaniid ja ruhtadaninstitušuvnnaid , njuolggadusčállosiid ja eaŋkiláššiid mat gusket báŋkkuide , dáhkádusfitnodagaide , ruhtadanfitnodagaide , foandasoabadeddjiide , opmodatsoabaheddjiide , ovttadatregistarii , Kredihttabearráigeahčču , Norgga Báŋku ja Oslo Børs .
Regelverk og enkeltsaker vedrørende regnskap , revisjon og revisorer .	Njuolggadusčállosat ja eaŋkiláššit mat gusket rehketdollui , revišuvdnii ja revisoraide .
Deltakelse i internasjonalt samarbeid , herunder EØS-samarbeidet .	Oasálastit riikkaidgaskasaš ovttasbarggus , dasa gullá maid EØS-ovttasbargu .
Økonomiseksjonen ( ØKS ) Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Per Øystein Eikrem .	Ekonomiijasekšuvdna ( EKJ ) Sekšuvdnajođiheaddji : Ossodatdirektevra Per Øystein Eikrem .
Oppgaver : Økonomiske og strukturelle vurderinger av finansmarkedene , regulering av finansielle markeder og finansinstitusjoner , innskudds- og foretakspensjonsordninger , betalingsformidling , regnskap og revisjon .	Barggut : Ruhtadanmárkaniid ekonomalaš ja struktuvrralaš árvvoštallamat , ruhtadanmárkaniid ja ruhtadaninstitušuvnnaid reguleremat , seastin- ja fidnopenšunortnegat , máksingaskkusteapmi , rehketdoallu ja revišuvdna .
Deltakelse i internasjonalt samarbeid .	Oasálastit riikkaidgaskasaš ovttasbarggus .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Tale / artikkel , 22.11.2011	Sárdni / artihkal , 22.11.2011
Av : Finansminister Sigbjørn Johnsen	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen
Finansministerens innlegg i Stortinget om debatten om EU- og EØS-redegjørelsen	Ruhtadanministara sáhkavuorru Stuorradikkis EO- ja EES-čielggadusa digaštallamis
Innlegg i Stortinget	Sáhkavuorru Stuorradikkis
Med forbehold om endringer under framføringen	Soaitá rievdat sáhkavuoru doaladettiin
President , I sin første ” Fireside chat ” 12. mars 1933 snakket president Roosevelt om situasjonene i amerikanske banker .	Presideanta , Vuosttaš ” Fireside chat ” , maid Roosevelt-presideanta doalai njukčamánu 12. b. 1933 , gieđahalai amerihká báŋkkuid dili .
Der sa han blant annet følgende : ” Det er en del i justeringen av vårt finansielle system som er mer viktig enn penger og mer viktig enn gull og det er folks tillit .	Son dajai earret eará , ahte : ” Min ruhtadanvuogádaga divusteamis lea miinu , mii lea mávssolut go ruhta ja mávssolut go golli , ja dat lea olbmuid luohttámuš .
Tillit og mot er avgjørende for suksessen i gjennomføringen av vår plan .	Luohttámuš ja roahkkatvuohta dat mearridit lihkostuvvatgo mii ollašuhttit iežamet plána .
Folk må ha tillit – dere må ikke få panikk av rykter og gjetninger - La oss i felleskap fordømme frykten ” .	Olbmot fertejit luohttit – dii ehpet oaččo hirasmit šláddariid ja navdimiid geažil – mii fertet ovttas hilgut balu ” .
Sagt i en annen tid og under andre forhold . Men like fullt er det mange likhetstrekk med den krisen mange land nå er inne i.	Nu daddjojuvvui eará áiggis ja eará dilis , mii dattetge máŋgga láhkai sulastahttá roasu , mas ollu riikkat leat dál .
Vi ser nå at tillit blir erstattet av frykt og usikkerhet .	Mii oaidnit dál , ahte luohttámuša sadjái njáhká ballu ja eahpesihkarvuohta .
Frykt og usikkerhet er en farlig blanding i økonomien .	Ballu ja eahpesihkarvuohta lea váralaš seaguhus ekonomiijas .
Å skape tillit er en av våre viktigste oppgaver – tillit er også en av de viktigste forutsetningene for å skape trygghet .	Luohttámuša ráhkadeapmi lea okta min mávssoleamos bargguin – luohttámuš lea maid okta mávssoleamos eavttuin , vai oažžut oadjebasvuođa .
President , Flere har i debatten om situasjonene ute , kommet inn på vårt pensjonsfond .	Presideanta , Ollugat leat olgomáilmmi diliid digaštaladettiin namuhan min penšuvdnafoandda .
Statens pensjonsfond utland har en høy evne til å tåle slike svingninger i finansmarkedene som vi nå ser .	Stáhta olgoriikka penšuvdnafoanda gierdá viehka bures molsašuddamiid , maid oaidnit dálá ruhtadanmárkanis .
Vi er ikke tvunget til å selge i dag eller i morgen , og kan derfor leve med kortsiktige svingninger .	Mii eat dárbbaš vuovdit odne eatge ihttin , ja sáhttit danin eallit oanehis áigodaga molsašuddamiiguin .
Norges Bank har fått i oppdrag å ivareta fondets finansielle interesser best mulig .	Norgga báŋku lea ožžon bargun fuolahit foandda ruhtadanberoštumiid buoremus lági mielde .
Banken har handlefrihet , innenfor rammen av aktiv forvaltning , til å avvike fra de såkalte referanseindeksene .	Báŋkkus lea doaibmafriijavuohta , aktiiva hálddašeami rámmaid siskkobealde , spiehkkasit nu gohčoduvvon referánsaindeavssain .
Mandatet tillater for eksempel at Norges Bank vrir investeringene fra et land til et annet innenfor euroområdet .	Fápmudus suovvá ovdamearkka dihte Norgga báŋkku sirdit investeremiid riikkas nubbái euroavádaga siskkobealde .
I diskusjonen av europeiske investeringer skal en ta med seg at det finnes både sikre og mindre sikre investeringer i denne regionen .	Go digaštallat Eurohpá investeremiid , de galgat muitit , ahte guovllus leat sihke sihkkaris investeremat ja investeremat , mat eai leat nu sihkkarat .
Det er både stater og selskaper i Europa som vurderes som like sikre som alternative investeringer i Amerika og Asia .	Eurohpás leat sihke riikkat ja fitnodagat , maid árvvoštallet seammá sihkkarin go molssaevttolaš investeremiid Amerihkás ja Ásias .
I meldingen om fondet i vår skrev vi om investeringenes fordeling på markeder og land .	Dieđáhusas foandda birra mii čáliimet giđđat investeremiid juohkáseamis márkaniidda ja riikkaide .
Vi skrev også at det er flere spørsmål som må vurderes nærmere .	Mii čáliimet maid , ahte leat máŋga jearaldaga , maid ferte árvvoštallat lagabut .
Hvis Europa-andelen skal ned , må det tas en beslutning om hvilke regioner som skal vektes opp .	Jos Eurohpá oasi geahpeda , de ferte mearridit guđe guovlluid oasi lasiha .
Dette gjelder blant annet hvilken rolle framvoksende markeder skal spille .	Das lea sáhka earret eará das , makkár rolla ođđa márkaniin galgá leat .
Vi skal også vurdere prinsipp for vektingen av hver obligasjonsinvestering i referanseindeksen .	Mii galgat maid guorahallat makkár prinsihpaiguin mii árvvoštallat iešguđetge obligašuvdnainvesteremiid referánsaindeavssas .
Her er det viktig å finne gode løsninger som står seg over tid .	Dan oktavuođas lea mávssolaš gávdnat buriid čovdosiid , mat doibmet guhká .
Finansdepartementet har allerede sagt at det er aktuelt å justere andelen investert i Europa over tid .	Ruhtadandepartemeanta lea jo dadjan , ahte lea áigeguovdil divustit Eurohpá guhkes áigodaga investeremiid .
En samlet finanskomité sa så sent som i juni i år at endringer som er vesentlige for fondets risiko og forventede avkastning skal legges fram for Stortinget før de gjennomføres .	Ruhtadanlávdegoddi celkkii ovttajienalaččat maŋimusat geassemánus dán jagi , ahte rievdadusaid , main lea stuorra mearkkašupmi foandda riskii ja navdojuvvon vuitui , galgá ovdanbuktit Stuorradiggái ovdal go daid čađahit .
I tråd med Stortingets behandling og Norges Banks råd legger departementet opp til en gjennomgang av fondets geografiske fordeling og forvaltningen av obligasjonsporteføljen i meldingen til Stortinget våren 2012 .	Departemeanta čuovvu Stuorradikki meannudeami ja Norgga báŋkku rávvagiid ja guorahallá giđa 2012 dieđáhusas Stuorradiggái foandda geográfalaš lávdama ja obligašuvnnaid hálddašeami .
Vi har også sagt at det kan være aktuelt å begynne en tilpasning før den tid .	Mii leat maid dadjan , ahte soaitá leat áigeguovdil heivehišgoahtit dili jo dan ovdal .
President , Jeg har den siste tiden har flere møter med mine nordiske og europeiske kollegaer , hvor situasjonene i Europa har vært et sentralt tema .	Presideanta , Mun lean maŋimuš áigge čoahkkinastán máŋgii iežan davviriikkalaš ja eurohpálaš kollegaiguin , ja mávssolaš fáddán leat leamaš Eurohpá dilit .
I tillegg har arbeidsledigheten , spesielt blant ungdom vært tema .	Leat maiddái ságastallan bargguhisvuođas , erenoamážit nuoraid gaskkas .
Langtidsledigheten blant ungdom øker .	Nuoraid bargguhisvuohta lassána .
Det fører til at inngangen i arbeidsmarkedet blir enda trangere .	Dan mielde šaddá ain váddásut beassat bargomárkanii .
Det fører til sosial utestengelse og at kunnskap og ferdigheter undergraves .	Dan láhkai nuorat báhcet sosiálalaččat olggobeallái , ja sin gálggat eai oaččo coavcci .
Det verste er at selvfølelsen , selvtilliten og motivasjonene blir gradvis borte .	Vearrámus lea , ahte iešdovdu , iešluohttámuš ja mokta vehážiidda moallanit .
Den gjennomsnittelige ledigheten blant ungdom i alderen 15-24 år er om lag 22% .	15-24–jahkásaš nuoraid bargguhisvuohta lea dál gaskamearálaččat sullii 22% .
Både i Spania og Hellas er ledigheten godt over 40% .	Sihke Espánnjas ja Greikkas dat lea bures badjel 40% .
Jo lenger dette varer , jo vanskeligere blir det å snu utviklingen .	Mađe guhkit áiggi dilli bistá , dađe váddásut šaddá rievdadit heajos ovdáneami .
Europa har ikke råd at dette skjer – det vil bli er feilgrep av historiske dimensjoner .	Eurohpás ii leat ráđđi dákkárii – boasttuvuohta lea historjjálaččat stuoris .
Fordi unge menneskers muligheter , håp , drømmer og framtid er avgjørende for vår felles framtid .	Nuorra olbmuid vejolašvuođat , doaivagat , sávaldagat ja boahtteáigi mearkkašit ollu min oktasaš boahtteáigái .
Det er derfor nødvendig med et bredt og målrettet internasjonalt samarbeid for å ta tak i dette .	Danin lea vealtameahttun ovttasbargat viidát ja ulbmillaččat dán ášši olis .
OECD sier det er slik i sin Employment Outlook 2011 som nokså nylig ble lagt fram : ” Investering i ungdom for å gi dem en bedre start i arbeidslivet må være et hovedmål for politikken .	OECD dadjá ná iežas Employment Outlook 2011 oktavuođas , mii ovddiduvvui gieskat : ” Politihka váldoulbmil ferte leat nuoraide investeren , nu ahte sii ožžot buoret álggu iežaset bargoeallimii .
I motsatt fall er det en stor risiko for en vedvarende vekst i en kjernegruppe av ungdom som blir akterutseilt og som har små utsikter for arbeid og inntekt .	Muđui lea stuorra riska , ahte daid nuoraid joavku stuorru , geat báhcet olggobeallái , ja geain eai leat olus vejolašvuođat oažžut barggu dahje dietnasa .
Sett i lys av aldringen i befolkningen har ikke OECD-landene råd til de enorme økonomiske og sosiale omkostninger dette vil medfører ”	Go váldit vuhtii , ahte álbmoga gaskamearálaš ahki badjána , de ii leat OECD-riikkain ráđđi daid goluide , mat das čuvvot ”
Norge vil være både en aktiv deltager i og en pådriver i et slikt internasjonalt arbeid .	Norga sihke searvá aktiivvalaččat dákkár riikkaidgaskasaš ovttasbargui ja ovddida dan .
President , Situasjonen i Europa er bekymringsfull og usikkerheten om den videre utviklingen er stor .	Presideanta , Eurohpá dilli fuolastuhttá ja eahpesihkarvuohta viidásut ovdáneami hárrái lea stuoris .
Finansdepartementet følger derfor utviklingen nøye sammen med Norges Bank og Finanstilsynet .	Ruhtadandepartemeanta čuovvu danin ovdáneami dárkilit ovttas Norgga báŋkkuin ja Ruhtadangeahčuin .
Vi har høy beredskap .	Mis lea alla gearggusvuohta .
Vi kan handle raskt hvis det kreves og vi har erfaringene fra 2008-2009 å trekke på .	Mii sáhttit dárbbu mielde doaibmat johtilit ja mis lea ávki 2008-2009 vásáhusain .
Det er imidlertid vanskelig i dag å si nøyaktig hvilke tiltak som kan være aktuelle .	Lea dattetge váttis aiddo dál dadjat makkár doaimmaid mii soaitit gártat geavahit .
Det vil avhenge av situasjonen .	Dan ferte oaidnit áigeguovdilis dili oktavuođas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Tale / artikkel , 06.10.2011	Sárdni / artihkal , 06.10.2011
Av : Finansminister Sigbjørn Johnsen	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen
Finanstale Nasjonalbudsjettet 2012	Finánsasárdni našunálabušeahtta 2012
Ærede President ,	Gudnijahttojuvvon Presideanta ,
Statsbudsjettet for 2012 er et budsjett for arbeid , verdiskaping og velferd .	2012 Stáhtabušeahtta lea bušeahtta barggu , árvoháhkama ja čálggu várás .
Budsjettet er blitt til i omgivelser av uro og stor usikkerhet .	Bušeahtta lea hábmejuvvon birrasis gos lea leamašan ráfehisvuohta ja stuorra eahkesihkkarisvuohta .
Derfor er stabilitet og forutsigbarhet viktig .	Danin lea stáđisvuohta ja einnostahttivuohta dehálaš .
Finanskrisen fra 2008 er blitt avløst av at stater har kommet i krise som følge av høy gjeld og store underskudd .	Maŋŋil 2008 finánsaroasu leat stáhtat vásihan heahtedili ja lea leamašan alla vealgenoađđi ja stuorra vuolláibáhcagat .
Å redde banker er en enklere oppgave enn å få stater på fast grunn .	Lea álkibut bargun báŋkkuid gádjut go veahkehit suohkaniid coavcci nala .
Uro og usikkerhet i ett land kan lett spre seg til land som ikke er i krise .	Ráfehisvuohta ja eahpesihkkarisvuohta ovtta riikkas sáhttá leavvat eará riikkaide gos ii leat heahtedilli .
Norge kan også bli rammet .	Maiddái sáhttá dilli čuohcat Norgii .
Vårt viktigste forsvarsverk er å holde orden i eget hus .	Min deháleamos bealuštanvuohtan lea go doallat iežamet dálu čorgadin .
Vi må handle deretter .	Mii fertet dan mielde doaibmat .
Da vil de som ser på Norge og norsk økonomi fra utsiden ha tillit til at vi klarer nettopp det .	Dat dagaha ahte sii geat olggul čuvvot Norgga ja Norgga ekonomiija luhttet dasa ahte mii jur dan nagodat .
Det tar lang tid å bygge opp slik tillit . Gjør vi ikke jobben vår , kan tilliten forsvinne over natten .	Huksemis dákkár luohttámuša lea áddjás bargu , ja jus eat bargga bures , de sáhttit dán luohttámuša čuovvovaš beaivái manahit .
Budsjettet for 2012 er godt tilpasset den situasjonen vi er i. .	2012 bušeahtta lea bures heivehuvvon dan dillái mas mii leat .
Vi har en økonomisk vekst på linje med det historiske gjennomsnittet , og arbeidsledigheten er lav .	Mis lea ekonomalaš ahtanuššan historjjálaš gaskamearri dásis , ja vuollegis bargguhisvuohta .
Lav arbeidsledighet , høy deltakelse i arbeidslivet og god vekst er forutsetninger for å oppnå andre viktige mål i politikken .	Vuollegis bargguhisvuohta , oallugat geat leat barggus ja buorre ahtanuššan leat dehálaš eavttut jus galggaš olahit eará dehálaš mihttomeriid politihkas .
I budsjettet for 2012 følger vi handlingsregelen for bruk av oljeinntektene .	2012 bušeahtas mii čuovvut oljodietnasiid geavaheami doaibmanjuolggadusaid .
Det gir oss rom til å møte uforutsette hendelser i framtiden .	Nu mii lágidat vejolašvuođa ovddasguvlui dustet boahttevaš hástalusaid .
Vi legger fram et budsjett for arbeid og verdiskaping , samtidig som vi sikrer velferden .	Mii ovddidat barggu ja árvoháhkama bušeahta , seammás go sihkkarastit čálggu .
Viktige fellesoppgaver som helse , omsorg , skole og barnehager styrkes .	Dehálaš oktasašdoaimmat nugomat dearvvašvuođasuorgi , fuolahussuorgi , skuvllat ja mánáidgárddit nannejuvvojit .
Kommunene får en god økning i sine inntekter også neste år .	Juolludeamit suohkaniidda lassánit maiddái boahtte jahkái .
Politi og rettssikkerhet prioriteres .	Politiija ja riektesihkarvuohta vuoruhuvvo .
Det gir økt trygghet for folk .	Dat mielddisbuktá lassáneaddji dorvvolašvuođa olbmuide .
Det blir mer penger til vei og jernbane .	Maiddái juolluduvvo eanet ruhta luottaide ja ruovderaŧiide .
Rolf Jacobsen beskriver landet vårt i diktet ” Nord ” :	Rolf Jacobsen govvida riikamet divttas ” Davvi ” :
Se oftere mot nord .	Gávnna ráhpis bálgá .
Gå mot vinden , du får rødere kinn . Finn den ulendte stien .	Gizzo bávttiid Gahča davás Dávjjibut Lea guhki dát riikka Eanas lea davvin
Nord er best .	Politihka deháleamos doaibma lea láhččet dili nu ahte olbmuin leat oadjebasvuohta iežaset eallimis .
Vinterens flammehimmel , sommer-	Politihkka dattetge ii sáhte buot čoavdit .
nattens solmirakel . Gå mot vinden .	Mii fertet buohkat leat lagamuččat .
Vi må alle hegne om våre grunnleggende felles verdier .	Mii fertet buohkat suddjet min oktasaš vuođđudeaddji árvvuid .
Samfunnets godhet og kvalitet avgjøres ikke først og fremst av materielle verdier .	Servodaga buorrevuohta ja kvaliteahta ii gal vuosttažettiin mearriduvvo ávnnaslaš árvvuid mielde .
Det avgjørende er vår evne til å bry oss om og ta vare på hverandre .	Mearrideaddjin lea dat movt mii fuola atnit ja áimmahuššat guhtet guimmiideamet .
Hvor viktig dette er , har vi opplevd denne sommeren .	Man dehálaš dát lea , dan leat dán geasi beassan vásihit .
Selv om det meste av landet er nord , skal det ikke være kaldt .	Vaikko eanas riikka lea davvi , de ii galgga leat čoaskkis .
Vi skal bære den menneskelige varmen med oss .	Mii galget seailluhit ja mielde guoddit olmmošlaš liekkasvuođa .
Vi har store menneskelige og naturgitte ressurser .	Mis leat nana olmmošlaš ja luondduviđa riggodagat .
Gjennom arbeid , fellesskap og samarbeid har vi forent disse .	Barggu , oktasašvuođa ja ovttasbarggu bakte leat mii daid ovttastahttán .
Vi har klart å bygge et av verdens beste land å bo i. .	Mii leat nákcen hukset máilmmi buoremus riikka orruma dáfus .
Det er vår arv fra forrige generasjon .	Dat lea maid mii leat ovddit buolvvas leat árben .
Det skal også være vår arv til den neste .	Dat galgá maiddái leat árbi mii seailluhuvvo čuovvovaš bulvii .
” Nei , æillslags ærlig arbe er like fint og bra ” – skrev Alf Prøysen i visen om Griskokken .	” Na , buotlágan rehálaš bargu lea fiinnis ja buorre ” – čálii Alf Prøysen lávlagis spiidnegoahkka ( Griskokken ) birra .
Jamnbyrdigheten , at vi som mennesker er like mye verdt og bidrar så godt vi kan , er en forutsetning for å få dette til .	Dásseárvosašvuohta , mii mearkkaša ahte olbmot leat seamma árvosaččat ja ahte mii bargat nu bures go vejolaš , lea eaktun jus dás galgá lihkostuvvat .
” Arbeid til alle ” er selve livslinjen i velferdsstaten .	” Bargu buohkaide ” lea eallingeardi čálgostáhtas . Nu lea álot leamašan .
Det har alltid vært slik .	Ja nu ain šaddá ovddasguvlui .
Og det vil alltid være slik . Vi lever av hverandres arbeid .	Mii ceavzit ja birget guhtet guimmiideamet bargguin .
Arbeid og verdiskaping er hovedkilden til egen inntekt og til fellesskapets inntekter .	Bargu ja árvoháhkan lea váldogáldun sihke iežas ja servodaga dietnasiidda .
Vår lave arbeidsledighet får ikke store overskrifter i avisene .	Min vuollegis bargguhisvuohta gal ii beakke áviissaid ođasčállosiin .
Vi tar det for gitt at ledigheten er lav . At lønningene skal øke år for år .	Mii atnit diehttelassan ahte mis lea vuollegis bargguhisvuohta , ja ahte bálkkát lassánit jagis jahkái .
Aldri tidligere har vi hver for oss og samlet vært så rike og velstående som nå .	Eat goassege ovdal leat mii oktiibuot leamašan nu riggát ja jábálaččat go dál .
Dette har gjort noe med oss .	Dat lea čuohcan midjiide .
Vi må bli flinkere til å glede oss over det vi har .	Mii fertet čeahpput duhtat dainna mii lea , iige uŋggardit .
Over alle mulighetene vi har , og over hva vi får til .	Leat duhtavaš vejolašvuođaiguin , ja das maid lea olahan .
De viktigste verdiene i livet finner vi ikke på poster og kapitler i statsbudsjettet .	Deháleamos eallinárvvuid eat gávnna stáhtabušeahta poasttain ja kapihttaliin .
President , I Europa er i gjennomsnitt hver tiende arbeidstaker uten jobb , og ledigheten blant ungdom er enda høyere .	Presideanta , Eurohpás lea gaskkamearálaččat juohke logát bargu barggu haga , ja nuoraid bargguhisvuohta lea vel stuorit .
Det har store menneskelige og sosiale kostnader .	Das leat sihke olmmošlaš ja sosiála váikkuhusat .
Ungdom uten tro , håp og drømmer for framtiden er en enorm sløsing med ressurser .	Jus nuorain ii leat jáhkku , doaivva ja niegut boahtteáiggi hárrái de dat lea seamma go riggodatstajideapmi .
Dette skjer i nabolaget vårt . Og det angår oss .	Dát dáhpáhuvvá min ránnjágottis , ja dat guoská midjiide .
Vi er avhengig av landene rundt oss .	Mii dárbbašat riikkaid mat leat min birrasis .
Vi har tette økonomiske bånd .	Mis lea nana ekonomalaš čanastagat .
Vår handel med andre land er en forutsetning for vår velstand .	Min gávppašeapmi eará riikkaiguin lea min buorredili eaktu .
Å tro at vi ikke kan bli rammet av det som skjer rundt oss , er farlig .	Lea várálaš dainna doaivagiin eallit ahte dat mii min birra dáhpáhuvvá ii čuoza midjiide .
I usikre tider må vi ta vare på det som har gitt oss de gode resultatene .	Dorvvuhis áiggis fertet seailluhit daid beliid mat buktet buoremus bohtosiid .
Ta vare på lærdommen som har brakt oss godt gjennom tidligere kriser .	Mii fertet seailluhit daid veajuid mat lea dagahan ahte mii leat ceavzán ovddeš roasuid .
Fellesskap mellom mennesker , våre gode velferdsordninger , den høye yrkesdeltakelsen , brede skattegrunnlag og et fornuftig skattenivå .	Álbmogiidgaskasaš searvevuohta , min buori čálgoortnegat , alla barggahus , viiddis vearrovuođđu ja jierpmálaš vearrodássi .
Da vi fikk store utfordringer i vår egen økonomi på slutten av åtti-tallet og begynnelsen av nitti-tallet , mobiliserte vi i fellesskap .	80-logu loahpas ja 90-logu álggus go ledje stuorra hástalusat iežamet ekonomiijas , de mii mobiliseriimet ja searválaga barge .
Vår vei ut av krisen ble til i et samarbeid mellom fagbevegelse , arbeidsgivere og politiske myndigheter .	Min čoavddus beassamis roasus lei ovttasbargu gaskal fágalihkadusa , bargoaddiid ja politihkalaš eiseválddiid .
Vi kalte dette » Solidaritetsalternativet ” .	Dan mii gohčodeimmet » Solidaritehtamolssaeaktu ” .
Vi som hadde arbeid , skulle holde igjen på våre krav .	Soabaimet ahte mis geain lei bargu , veaháš ložžiimet iežamet gáibádusaid .
Slik skulle de som var ledige få nye muligheter i arbeidslivet .	Nu galge sii geat ledje barggu haga oažžut ođđa vejolašvuođa bargoeallimis .
Sammen fikk vi det til .	Ovttas de lihkostuvaimet .
Selv om tider skifter og mye er forskjellig , må både evnen og viljen til samarbeid stå ved lag .	Vaikko áiggit rivdet ja dilit sierraláganat , de ferte leat sihke veadju ja dáhttu ovddasduvlui ain searválaga bargat .
President , Statsbudsjettet er viktig for arbeidsplassene i konkurranseutsatte bedrifter .	Presideanta , Stáhtabušeahtta lea dehálaš bargosajiide gilvobáruhis fitnodagain .
Det samme er lønnsoppgjørene .	Nu lea maiddái bálkáčielggademiin .
Lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri må sette rammen for det vi andre kan ta ut .	Bálkáčielggadeapmi gilvobáruhis industriijain berre leat čujuhussan dasa man ollu mii earát sáhttit oažžut .
Vi må hver og en av oss leve opp til det ansvaret vi har for helheten .	Mii fertet buohkat áimmahuššat min ollislašvuođa ovddasvástádusa .
Vi har oljeinntektene .	Mis leat oljodietnasat .
Likevel er det arbeidslivet som bærer vår felles velferd på ryggen .	Dattetge lea bargodilli mii sealggis nalde guoddá min oktasaš čálggu .
Derfor må vi foredle og utvikle arbeidskraften .	Danin mii šaddat reidet ja ovdánahttit bargofámu .
Arbeidskraft er 85 prosent av vår felles formue . Oljen er bare 7 prosent .	Bargofápmu dat lea 85 proseanta min oktasaš opmodagas , ja olju dušše 7 proseanta .
Mange kommer ikke over dørstokken og inn i arbeidslivet .	Máŋggas eai beasa uksalasá badjel ja bargodillái .
Denne terskelen må gjøres lavere slik at alle som kan delta , slipper inn .	Dát lassa ferte vuoliduvvot vai buohkat geat sáhttet oassálastit , besset sisa .
Det er et politisk ansvar .	Dát lea politihkalaš ovddasvástádus .
Men ikke bare det .	Muhto ii dat áidna .
Arbeidsgivere har også et ansvar .	Maiddái bargoaddiin lea ovddasvástádus .
Arbeidsgivere må investere i sin egen arbeidskraft , fordi de ansatte er deres viktigste kapital , i dag og i framtiden .	Bargoaddit fertejit iežaset bargofámuide investeret , danin go bargit leat fitnodagaid deháleamos kapitála , sihke dál ja ovddasguvlui .
Alle fortjener en ærlig sjanse .	Buohkat ánssášit rehálaš vejolašvuođa .
Et menneske er alltid mye mer enn det du ser .	Olmmoš lea álot mealgat eanet go dušše dat maid oainnát .
En trygg oppvekst og en god skole legger grunnlaget .	Oadjebas bajásšaddan ja buorre skuvla lea dehálaš vuođđun .
Barns trygghet er vår felles framtid .	Mánáid dorvvolašvuohta lea min buohkaid oktasaš boahtteáigi .
Barns muligheter er vår felles framtid .	Mánáid vejolašvuođat lea min buohkaid oktasaš boahtteáigi .
Derfor må vi spare for våre barn .	Danin mii fertet seastis mánáidasamet .
Derfor må vi investere i våre barn .	Danin mii fertet investeret iežamet mánáide .
Derfor må vi gjøre alt vi kan for at ungdom ikke faller ut av skolen .	Ja danin mii fertet bargat maid sáhttit vai nuorat eai heaitte skuvllas ovdalgo galget .
Gjennom livsløpet har vi ulike behov .	Juste dát leage dat maid buolvadatsoahpamuš mearkkaša .
Og vi har ulik evne til å oppfylle disse behovene .	Eallingearddi mielde leat mis iešguđetlágan dárbbut .
Det er derfor generasjonene skal stille opp for hverandre .	Ja mis leat iešguđetlágan cuoggat movt dáid dárbbuid ollašuhttit .
Det gjør vi gjennom det sterke fellesskapet .	Danin galgá olles buolvadat guhtet guimmiideaset veahkehit .
Slik får vi penger til felles velferd .	Dan mii dahkat nanu searvevuođa bakte .
Derfor skal vi bruke oljerikdommen fornuftig .	Danin galgat jierpmálaččat geavahit oljoriggodaga .
Derfor er handlingsregelen viktig .	Danin leage doaibmanjuolggadus dehálaš .
President , Norge har klart seg godt før , under og etter finanskrisen .	Presideanta , Norga lea bures ceavzán ja birgen ovdal ja maŋŋil finánsabahkadasa ja bahkadasáiggis ge .
Vi har hatt sterk vekst i inntekter , produksjon og sysselsetting .	Dietnasat , buvttadeapmi ja barggahus lea sakka lassánan .
Den gode utviklingen er nært knyttet sammen med Kina , India og andre framvoksende økonomier sitt inntog i det internasjonale markedet .	Dát buorre ovdáneapmi lea deaividan danin go Kiiná , India ja eará ovdáneaddji ekonomiijat leat leavvat riikkaidgaskasaš gávpemárkanii .
Den økte etterspørselen fra disse landene har gitt høyere priser på de varene vi eksporterer , samtidig som vi er blitt forsynt med billige importvarer .	Lasihuvvon gálvojearru dáid riikkain lea dagahan ahte hattit daid gálvvuin maid mii vuovdit olgoriikii leat lassánan , seammás go mii leat ožžon hálbbes olgoriikkabuvttuid .
Utvidelsen av EØS-området i 2004 ga oss ny tilgang på arbeidskraft .	2004 EEO-guovllu viiddideapmi dagahii ahte mii leat ožžon ođđa bargofámuid .
Resultatet har vært en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt .	Boađus dás lea ahte Norggas reálahálddašeaddji dietnasat sakka leat lassanan .
Lønnskostnadene i Norge har steget mye .	Bálkágolut Norggas leat lassánan ollu .
Målt i felles valuta var kostnadene per time over 50 prosent høyere i norske industribedrifter i fjor enn hos våre handelspartnere i EU .	Mihtiduvvon oktasaš ruhtaovttadaga mielde ledje diibmogolut Norgga industriijafitnodagain 50% eanet go mii lei min gávpeoktavuođain EO-riikkain .
Også i år og neste år venter vi klart høyere lønnsvekst i Norge enn blant landene rundt oss .	Maiddái dan jagi vuordit mealgat stuorit bálkálassáneami Norggas eará lagamus riikkaid ektui .
Høye eksportpriser og god produktivitet har i noen år dempet utslaget på lønnsomheten .	Go soames jagiid leat leamašan alla doalvvabuvtta hattit ja buorre buvttadanmunni de dat lea váikkuhan gánnihahttivuhtii .
Vi har ingen garanti for at det vil fortsette slik .	Ii leat daddjon ahte ná joatká ovddasguvlui .
Hensynet til arbeidsplassene må tillegges betydelig vekt når statsbudsjettet behandles .	Go bušeahtta meannuduvvo de mii mealgadit deattuhat bargosajiid .
Vi må ta høyde for de utfordringene pengepolitikken nå står overfor .	Mii fertet atnit muittus hástalusaid maid dálá ruhtapolitihkka mearkkaša .
Over tid er det vekstevnen i Fastlands-Norge som har mest å si for om vi kan videreføre og bygge ut velferden .	Guhkit áiggi vuollái lea Nannán-Norggas eanemus dadjamuš dan ektui ahte galgá go čálgu joatkkašuvvot ja viiddiduvvot .
Våre bedrifters evne til å konkurrere på verdensmarkedet blir da avgjørende .	Min fitnodagaid cuogga gilvalit máilmmimárkaniin šaddá dalle leat mearrideaddjin .
Vi kan bidra gjennom et budsjett som ikke øker presset på kronekursen og dermed på konkurranseevnen .	Mii sáhttit váikkuhit bušeahta bakte nu ahte ii dagat ruvdnodási ovdii vai ii čuoza gilvocovcciide .
Det er en todeling i norsk økonomi .	Norgga ekonomiijas lea guovttesuoratvuohta .
På den ene siden skjermede næringer og leverandører til oljeindustrien og på den andre siden mer tradisjonelle konkurranseutsatte næringer .	Nuppi bealde leat suddjejuvvon ealáhusat ja fuolahusat oljoindustriijai ja nuppi bealde ges dábálaš ja árbevirolaš gilvobáruhis ealáhusat .
Oljenæringen og leverandørindustrien har både større konkurransekraft og større lønnsevne , og kan tappe andre virksomheter for kompetanse og ressurser .	Oljoealáhusas ja gálvolágideaddji industriijas lea sihke buoret gilvvohallannákca ja stuorit bálkáveadju , ja sáhttáge eará fitnodagain viežžat sihke bargit ja gelbbolašvuođa .
Hvordan vi håndterer disse utfordingene vil få stor betydning for den økonomiske utviklingen framover .	Vuohki movt mii dákkár hástalusaid dustet váikkuha ekonomalaš ovdáneami ovddasguvlui .
Den økonomiske politikken handler om enkeltmenneskers og familiers hverdag .	Ekonomalaš politihkas lea ovttaskas olbmuid ja bearrašiid árgabeaivválaš dilis sáhka .
Det handler om de 100 ansatte på RappBomek i Bodø som daglig er avhengig av gode konkurransevilkår overfor utlandet for å kunne selge sine spesialutviklede branndører .	Dás lea sáhka daid 100 bargiin RappBomek fitnodagas Bådådjos geat vurdet buori gilvalaneavttuid olgoriikka ektui vai sáhttet vuovdit iežaset earenoamáš ovdánahttojuvvon buollinuvssaid .
Det handler om bedriftene på Raufoss i Vestre Toten .	Dás lea sáhka Raufoss fitnodagain Oarje Totenis .
Det handler om alle små og store bedrifter i kommuner i hele landet .	Dás lea maiddái sáhka smávit ja stuorit fitnodagain miehta riikka suohkaniin .
Bedrifter som daglig lever av å selge sine produkter i et konkurranseutsatt marked .	Fitnodagat mat beaivválaččat cevzet go vuvdet iežaset gálvobuktagiid gilvobáruhis gávpemárkanii .
En viktig grunn til at vi klarte oss godt gjennom finanskrisen , var nettopp bredden og variasjonen blant bedriftene våre .	Okta dain deháleamos ákkain minin finánsabahkadasa cevzziimet , lea min máŋggalágan ja eatnatgeardásaš fitnodagaid hápmi .
Det ga oss flere bein å stå på .	Dat dagaha fitnodagaid nannoseabbon .
Jeg besøker ofte bedrifter og møter flinke ansatte og ledere .	Mun dávjá galledan fitnodagaid ja vásihan čeahpes bargiid ja jođiheddjiid .
Det er mange ting som avgjør framtiden for disse bedriftene .	Leat máŋga beali mat dáid fitnodagaid boahtteáiggi mearridit .
De kan ha store og små ønsker om hva vi som politikere skal og bør gjøre .	Sis sáhttet leat sihke stuorit ja smávit sávaldagat maid mii politihkkarat galggaše ja berreše bargat .
De fleste har imidlertid ett felles hovedbudskap : » Hold orden i økonomien ! ”	Eatnasiin dain lea dattetge okta oktasaš váldocealkka : » Doala ekonomiija čorgadiin ! ”
President , Fastlandsøkonomien har vokst syv kvartaler på rad .	Presideanta , Nannánekonomiija lea ahtanuššan maŋimus čieža njealjádasjagiid .
For 2011 og 2012 kan vi vente en vekst i fastlandsøkonomien om lag på linje med det historiske gjennomsnittet , med mindre utviklingen i USA og Europa går fra vondt til verre . Sammenliknet med revidert budsjett fra mai i år er vekstanslagene likevel noe nedjustert .	2011 ja 2012 lea vuordagis ahte nannánekonomiija ahtanuššá seamma dásis go historjjálaš gaskkamearri , jus Amerihkká ja Eurohpá ekonomalaš dilli ii hedjon vel eanet Miessemánu dárkkistuvvon bušeahta ektui de ahtanuššanmerošteamit dattetge lea veaháš unniduvvon .
Arbeidsledigheten holdt seg rundt 3 ¼ prosent i første halvår i år .	Dán jagi vuosttaš jahkebeali bargguhisvuohta lea sullii 3 ¼ proseanta .
Det er ¼ prosentenhet lavere enn i fjor og 1 prosentenhet under gjennomsnittet for de siste 20 årene .	Dat lea ¼ proseantaovttadaga unnit go diibmá ja 1 proseantaovttadaga vuolábealde maŋimus jagiid gaskamearri .
Med fortsatt god vekst i fastlandsøkonomien kan vi regne med at ledigheten vil holde seg lav også framover .	Jus nannánekonomiija ain ovddasguvlui ahtanuššá de vuordimis bargguhisvuohta bissu unniin ovddasguvlui .
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis og langsiktig bruk av oljepenger i økonomien .	Ráđđehus čuovvu doaibmanjuolggadusa ja ceahkkálagaid ja guhkesáigásaččat geavahit oljoruđaid ekonomiija .
Det gjør oss forutsigbare i en ellers uforutsigbar verden .	Dat dagaha min vuorddehahttin muđui vuorddekeahtes máilmmis .
Det bidrar til stabilitet i rente- og valutamarkedet .	Dat dagaha stáđisvuođa reanto- ja ruhtamárkanis .
En slik politikk må vi holde fast ved .	Dákkár politihkas mii fertet bissut ovddasguvlui .
Budsjettet for 2012 legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet avkastning i den perioden vi nå er inne i. . Bruken av oljeinntekter øker reelt med nesten 10 milliarder kroner .	2012 bušeahtas mii áigut geavahit eanet oljodietnasiin dálá áigodaga foandda vurdojuvvon gaskamearalaš ruhtavuoittu mielde i. Oljodietnasiid duohta lassáneapmi dagaha váile 10 miljárdda ruvnno .
I budsjettet for 2012 foreslår vi å bruke 122 milliarder oljekroner .	2012 bušeahtas mii árvalat geavahit 122 miljárdda oljoruvnnuid .
Dette er 2,4 milliarder kroner under 4-prosentbanen .	Dat lea 2,4 miljárdda ruvnno vuolábealde 4-proseantastealli .
Budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen .	Bušeahtta lea bures heivehuvvon ekonomalaš dilálašvuhtii .
Beregninger indikerer at det foreslåtte budsjettet for 2012 vil virke om lag nøytralt på økonomien .	Meroštallamat čájehit ahte 2012 árvaluvvon bušeahtas orruleames neutrála váikkuhus ekonomiijii .
President , I budsjettet foreslår Regjeringen kutt , samtidig som vi holder tilbake på utgiftsveksten .	Presideanta , Bušeahtas árvala Ráđđehus gáržžidemiid , seammás go goazahat gollolassáneami .
Barnetrygden føres videre med samme beløp som i år .	Mánáidoadju joatkašuvvá seamma supmiin go dán jagi .
Vi reduserer bevilgningene til regional utvikling .	Mii unnidat juolludemiid guovlulaš ovdáneapmái .
Vi tilbakefører de midlertidige utvidelsene av permitteringsordningene som ble vedtatt i forbindelse med finanskrisen og tiltakspakken i 2009 .	Mii máhcahat gaskaáigásaš permišuvdnaortnegiid mat mearriduvvojedje finánsabahkadasa ja doaibmapáhka oktavuođas jagi 2009 .
Dette gjelder kun for nye tilfeller .	Dát guoská dušše ođđa dilálašvuođaide .
Vi reduserer bankplikten i postnettet , og vi avvikler ordningen med at offentlige bevilgninger forsterker private gaver til forskning .	Mii geahpidit báŋkogeatnegasvuođa poastafierpmádagas , ja heaittihit ortnega man bakte almmolaš doarjagat nannejit priváhta skeaŋkkaid dutkamii .
Det foreslås i tillegg en rekke andre innsparinger på de ulike departementenes områder .	Dasa lassin evttohit moanaid gáržžidemiid iešguđetge departemeanttaid surggiin .
Budsjettforslaget oppfyller ikke alle krav og ønsker om økte satsinger .	Bušeahttaevttohus ii ollašuhte buot gáibádusaid ja sávaldagaid lassáneaddji áŋgiruššamiidda .
Vi må si nei til mye for å oppfylle det viktigste : å ta vare på arbeidsplassene .	Mii fertet ollu hilgut vai sáhttit deháleamos beliid ollašuhttit : seailluhit bargosajiid .
Politikk er ikke bare å ville ; det er også å velge .	Politihkas ii leat dušše sáhka maid áigu ; das ferte maiddái válljet .
En politikk der alle ønsker og krav blir oppfylt , gir ingen god helhet .	Politihkka mas ollašuhttit buot sávaldagaid ja gáibádusaid , ii dagat buori ollislašvuođa .
Mange land bruker mer enn de har råd til og er derfor havnet i en felle av underskudd og økende gjeld .	Ollu riikkat geavahit eanet ruđa go mii obage lea ráđđi ja dagaha ahte šaddet gillát vuolláibáhcaga ja lassáneaddji vealggi .
For flere land har utgiftene over lang tid vært større enn inntektene .	Ollu riikkaid leat golut leamašan eanet go dietnasat .
Når lånene til å dekke underskudd stadig vokser , blir handlefriheten etter hvert borte .	Go loanat mainna mákset vuollebáhcagiid dađistaga stuorru , de doaibmafriddjavuohta dađistaga jávká .
Renter og avdrag tar en stadig større del av budsjettet .	Reanttuide ja oassemávssuide geavahuvvo stuorit ja stuorit oassi bušeahtas .
Det blir mindre penger til å satse på arbeid og velferd .	Dat dagaha ahte báhcá unnit ruhta bargui ja čálgui .
Rundt hjørnet kommer økende utgifter til pensjon og omsorg etter hvert som befolkningene eldes .	Boađi - boađi lea lassáneaddji golut penšuvdnii ja fuolahussii dađistaga go olbmot boarásnuvvet .
Norge har store overskudd i budsjettet , og vi har mye penger på bok .	Norggas lea stuorra badjebáza bušeahtas , ja mis leat ollu ruđat vuorkkás .
Mange kunne sikkert ønsket seg i Norges sted .	Dáidet leat máŋggas geat háliidivčče seamma dili go Norggas .
Vi skal være stolte over den stillingen vi er i , men samtidig ydmyke .	Mii galget čevllohalat go mis lea dákkár dilli , muhto seammás galgat maiddái leat njuorrasat .
Vi er heller ikke usårbare .	Eatge mii leat soardemeahttumat .
De store oljeinntektene hjelper oss , men det er vår evne til å holde folk i arbeid som er viktigst .	Stuorra oljodietnasat leat gal veahkkin midjiide , muhto doalahit olbmuide barggu dat lea deháleamos .
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet .	Bargu dagaha juohkehažžii ekonomalaš iešheanalašvuođa .
Arbeid motvirker fattigdom , utjevner sosiale forskjeller og bidrar til likestilling mellom kvinner og menn .	Bargu eastada geafivuođa , dásse sosiála erohusaid ja veahkeha olaheames dásseárvvu nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas .
For at flest mulig skal få delta i arbeidslivet , legger Regjeringen opp til å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 .	Nu eatnasat galget beassat oassálastit bargoeallimii , de Ráđđehus áigu joatkit alla doaibmadási mii álggahuvvui 2011 .
Innenfor denne rammen foreslår vi flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne .	Dán rámma siskkobealde mii árvalat máŋga doaibmasajádaga olbmuide geain lea heajut birgennávccat .
Og vi legger fram en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid .	Ja mii ovddidat bargostrategiija olbmuide geain leat heajut bargonávccat vai eanet galget oažžut dábálaš bálkábarggu .
Dette krever en langsiktig innsats .	Dat gáibida guhkitáiggi áŋgiruššama .
Helse- og omsorgstilbudet er viktig for den enkeltes levekår og livsutfoldelse .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldat lea dehálaš juohkehačča birgenláhkái ja eallimii .
Det skal gi trygghet og være tilpasset behovene til den enkelte bruker .	Dat galgá dagahit dorvvolašvuođa ja leat heivehuvvon juohke geavaheaddji dárbbuide .
Vi legger derfor til rette for ytterligere 1 500 plasser i omsorgsboliger og sykehjem .	Mii danin láhččet velá 1 500 saji fuolahusviesuin ja buhcciidruovttuin .
Regjeringen vil gi tilskudd til i alt 12000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015 .	Ráđđehus áigu addit doarjaga oktiibuot 12000 buhcciidruovttuid- ja fuolahussajiide ovdal 2015 loahpa .
Vi følger opp demensplanen og foreslår et øremerket tilskudd til kommunene til etablering av dagaktivitetsplasser .	Mii čuovvolat demeansaplána ja árvalat čadnojuvvon doarjagiid suohkaniidda beaivedoaibmansajiide .
Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes .	Ráđđehus áigu nannet buohcceviesuid ekonomiija vai pasieantadikšu sáhttá lassánit .
Vi følger også opp samhandlingsreformen .	Mii maiddái čuovvolat ovttasdoaibmaođastusa .
Målet om full barnehagedekning er oppnådd , og den sterke satsingen videreføres .	Mánáidgárdesaddji buot mánáide áigumuš lea ollašuvvon , ja nana áŋgiruššan galgá jotkojuvvot .
Finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene .	Mánáidgárddiid ruhtadanovddasvástádus lea sirdojuvvon suohkaniidda .
Dette understreker kommunenes viktige rolle for velferden .	Dát deattuha suohkaniid dehálaš sajádaga čálggu ektui .
Foreldrebetalingen for barnehageplass går reelt ned ved at maksimalprisen videreføres uendret .	Váhnenmáksu mánáidgárdesaji ovddas njiedjá duođaid danin go dievashaddi bisuhuvvo rievddatkeahttá .
Kontantstøtten for ettåringer mellom 13 og 18 måneder økes fra 1. august 2012 .	Reaidadoarjja ovtta jahkásaš mánáide mat leat gaskal 13 ja 18 mánnosažžan lasihuvvo 2012 borgemánu 1. beaivvi rájes .
Fra samme tidspunkt avvikles kontantstøtten for toåringer .	Seamma áiggi rájes heaittihuvvo reaidadoarjja guovtti jahkásaččaid ovddas .
Alle barn trenger fellesskapets oppmerksomhet og omsorg .	Buot mánát dárbbašit searvevuođa áicilvuođa ja fuolahusa .
Noen barn trenger det likevel mer enn andre .	Dattetge muhtun mánát dan dárbbašit eanet go earát .
Et barnehagetilbud til alle av god kvalitet er god forebygging .	Mánáidgárdefálaldat mas lea buorre kvaliteahta lea buorre eastadeapmi .
Men det er ikke alltid nok .	Muhto dat ii leat álot doarvái .
Derfor er det også viktig å ha et godt barnevern .	Danin lea dehálaš ahte mis lea buorre mánáidsuodjalus .
Vi foreslår å styrke tilskuddet til kommunalt barnevern med 50 millioner kroner .	Mii árvalat nannet juolludeami suohkanlaš mánáidsuodjalussii 50 miljovnna ruvnnuin .
Dette kommer i tillegg til en allerede sterk satsing .	Dát boahtá lassin dan áŋgiruššamii mii juo lea álggahuvvon .
En langsiktig ansvarlig politikk handler ikke minst om å prioritere kunnskap .	Guhkesáiggi ovddasvástideaddji politihkas ii leat dušše sáhka máhtolašvuođa vuoruheamis .
Barnehagesatsingen er én del av dette .	Mánáidgárdeáŋgiruššan lea oassin das .
Like viktig er det å styrke skole og høyere utdanning .	Seamma dehálaš lea maid nannet skuvllaid ja alit oahpahusa .
Våre ungdommer er framtidens arbeidskraft .	Min nuorat leat servodaga boahttevaš bargit .
Utdannelse gjør at du stiller sterkere på arbeidsmarkedet .	Oahppa dagaha ahte dus lea buoret vejolašvuohta birget ja gilvalit bargomárkanis .
Derfor er det viktig å gjennomføre videregående skole .	Danin lea dehálaš čađahit joatkkaskuvlla .
Derfor øker vi innsatsen for å motvirke frafallet , gjennom tiltak på ungdomstrinnet .	Mii áigut eanet áŋgiruššama bakte eastadit heaitima skuvllas ovdal áiggi , doaibmabijuid bakte nuoraidskuvlla dásis .
I tillegg foreslår vi å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 for å gjøre opplæringen mer praktisk , variert og utfordrende .	Dasa lassin mii árvalat 2012 čavčča rájes álggahit válljenfága 8. luohkáide ja nu dagahit oahpahusa praktihkalažžan , girjáset ja eanet hástaleaddjin .
Ungdomskullene øker i årene framover .	Čuovvovaš jagiid ovddasguvlui nuoraidbuolvadat lassána .
Dette har vi tatt høyde for .	Dan mii leat atnán muittus .
I 2012 foreslår vi om lag 2 600 nye studieplasser knyttet til tidligere opptrappinger og nye studentkull .	Jagi 2012 mii árvalat sullii 2 600 ođđa lohkansajiid mat leat čadnon ovddit viiddideapmái ja ođđa studeantajoavkkuide .
Videre bevilger vi midler til om lag 1 000 nye studentboliger .	Viidáset mii juolludat ruđaid sullii 1 000 ođđa studeantaásodagaide .
Det foreslås også en startbevilgning til teknologibygget ved Universitetet i Tromsø .	Maiddái árvaluvvo álgojuolludeapmi Romssa Universiteahta teknologiijavistái .
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning på drøyt 25 milliarder kroner .	Ráđđehus árvala juolludit oktiibuot sullii 25 miljárdda ruvnno dutkamii .
Norge er med dette blant OECD-landene med høyest offentlig finansiert forskning per innbygger .	Norga lea okta daid OECD-riikkain mat juolludit eanemus almmolaš doarjaga dutkamii ássilogusteaset ektui .
Vi ønsker å sikre langsiktige og forutsigbare forskningsbevilgninger .	Mii háliidat sihkarastit guhkesáigásaš ja einnostahtti dutkanjuolludemiid .
Derfor gjøres avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping om til ordinære bevilgninger på budsjettet .	Danin rievdaduvvo dutkama ja hutkáivuođa foandda vuoitu bušeahtas nu ahte šaddá leat dábálaš juolludeapmin .
Dette innebærer at selve fondet avvikles .	Dát mearkkaša ahte foanda heaittihuvvo .
Kommunesektoren får en realvekst i frie inntekter på 3,75 milliarder kroner .	Friddja dietnasat suohkaniidda lassána 3,75 miljárdda ruvnnuin .
Den samlede inntektsveksten er reelt på 5 milliarder kroner .	Dievas dienaslassáneapmi dagaha oktiibuot 5 miljárdda ruvnno .
Den foreslåtte inntektsveksten må ses i sammenheng med høy befolkningsvekst som krever utbygging av tjenestetilbudet .	Árvaluvvon dienaslassáneapmi boahtá das go olmmošlohku lea lassánan ja danin gáibida ahte bálvalusfálaldat viiddiduvvo .
Innenfor veksten i frie inntekter er det også rom for å dekke den varslede satsingen på vei .	Friddja dietnasiid siskkobealde šaddá maiddái saddji vuoruhit dieđihuvvon áŋgiruššama luoddasuorggis .
Vi kompenserer kommuner som i forbindelse med samhandlingsreformen har høyere kostnader enn det som fanges opp i inntektssystemet .	Mii buhtadit daid suohkaniid mat ovttasdoaibmanođastusa oktavuođas lea stuorit golut go maid dienasvuogádat buhtada .
Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet .	Ráđđehus áigu láhččet lassáneaddji árvoháhkama ja ovdáneami olles riikkas .
Vi foreslår en betydelig vekst i bevilgningene til vei og jernbane på til sammen 2,2 milliarder kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2011 .	Mii árvalat mealgadit lasihit juolludeami luottaide ja ruovderaŧŧái oktiibuot 2,2 miljárdda ruvnnuin alla dási rájes 2011 salderejuvvon bušeahtas .
Jordbruksavtalen for 2012 gir grunnlag for en positiv utvikling i næringen .	2012 eanandoallošiehtadus vuođđuda vejolašvuođa olahit positiiva ovdáneami ealáhusas .
Vi foreslår økt egenkapital til Investinor .	Mii árvalat lasihuvvon iežaskapitála Investinorai .
Utviklingen av offentlige digitale tjenester i 2012 prioriteres , slik at kvaliteten på forvaltningen kan økes .	Almmolaš digitála bálvalusaid ovdáneapmi jagi 2012 galgá vuoruhuvvot , vai hálddahusa kvaliteahta sáhttá buoriduvvot .
Regjeringen foreslår også en økning i bevilgningene til kultur med vel 500 millioner kroner .	Ráđđehus árvala lasihit juolludemiid kultuvrii sillii 500 miljovnna ruvnnuin .
Regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak i 2012 .	Ráđđehus joatká jagi 2012 barggus dálkkádat- ja birasdoaibmabijuiguin .
Blant miljø- og klimasatsingene vi prioriterer , er tiltak mot avskoging i utviklingsland , kjøp av klimakvoter , styrket kollektivtrafikk , støtte til fornybar energi og energieffektivisering , samt sikring av naturmangfoldet .	Biras- ja dálkkádatdoaibmabijuid gaskkas maid mii vuoruhat leat , doaibmabijut vuovdenjáskama vuostá ovdáneaddji riikkain , dálkkádateriid oastin , nannet oktasašjohtolaga , doarjja ođasmahtti energiijii ja energiijabeaktilastimii , ja luonddušláddjivuođa sihkkarastima .
Med Regjeringens budsjettforslag oppfyller vi langtidsplanen for Forsvaret .	Ráđđehusa bušeahtaárvalusain mii ollašuhttit Suodjalusa guhkesáiggeplána .
Trygghet for den enkelte er viktig .	Dorvvolašvuohta juohkehažžii lea dehálaš .
Vi foreslår økte ressurser til politiet til IKT , økt bemanning og annen drift , samt til Politihøgskolen .	Mii árvalat lassi veahkkeváriid politiijai DGT várás , lassi bálvágoddái ja eará doibmii , ja maiddái Politiijaallaskuvlii .
Bevilgningene til Nødnett økes , og den landsdekkende utbyggingen av dette nettet fortsetter .	Juolludeapmi heahtefierpmádahkii lasihuvvo , ja dán riikkaviidosaš fierpmádaga huksen joatkašuvvá .
Prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre styrkes , og det samme gjør vedlikeholdet av de redningshelikoptrene vi har i dag .	Prošeakta mas ulbmiliin lea háhkat ođđa gádjunhelikopteriid nannejuvvo , ja nu maiddái dálá gádjunhelikopteriid fuoladeapmi .
Den samlede økningen til politiet er om lag 700 millioner kroner .	Oppalaš lassáneapmi politiijaide dagaha sullii 700 miljovnna ruvnno .
Av dette er 164 millioner kroner direkte knyttet til 22. juli .	Dán supmis lea 164 miljovdna njuolga čadnon suoidnemánu 22. beaivvi dáhpáhusaide .
President , Angrepene 22. juli sjokkerte oss alle .	Presideanta , Suoidnemánu 22. beaivvi falleheamit hirpmástuhtii min buohkaid .
77 personer ble drept .	77 olbmo goddojuvvojedje .
Mange ble fysisk og psykisk skadd som følge av ugjerningene .	Máŋggas leat roasmmohuvvon sihke fysalaččat ja psykalaččat vearredaguid dihte .
Sårene tar lang tid å lege .	Manna guhkes áigi ovdalgo hávit savvot .
Noen sår vil aldri gro .	Muhtun hávit eai goassege savvo .
Vi skal klare å reparere de materielle skadene .	Mii gal nagodit ávnnaslaš vahágiid divvut .
Vårt viktigste bidrag i tillegg er at vi er medmennesker – og tar vare på hverandre .	Lassin dasa lea min deháleamos doaibma ahte mii leat lagamužžan – ja ahte mii áimmahuššat guhtet guoibmámet .
President , I forbindelse med angrepene 22. juli bevilges det betydelige beløp i år , og for 2012 foreslår vi 674 millioner kroner .	Presideanta , Suoidnemánu 22. beaivvi fallehemiid oktavuođas juolluduvvojit mealgadis ruhtasupmit dán jahkái , ja jagi 2012 árvalat juolludit 674 miljovnna ruvnno .
Dette skal dekke utgiftene til politiets etterforskning av angrepene .	Dát galgá gokčat goluid politiijaid dutkkalmasaid .
Helikopterberedskapen i politiet bedres .	Politiijaid helikoptergearggusvuohta buoriduvvo .
Vi vil styrke påtalemyndighetene og bedre Politiets sikkerhetstjenestes muligheter til å oppdage og forfølge mulige terrorhandlinger .	Mii áigut nannet sivahallaneiseválddiid ja buoridit Politiijaid dorvobálvalusa vejolašvuođaid fuomášit ja gozihit vejolaš terrordaguid .
Vi vil øke kapasiteten til å behandle søknader om voldsoffererstatning .	Mii áigut láhččet dili nu ahte sáhttit meannudit eanet veahkaválddálašvuođa buhtadusohcamušaid .
Kommunene får midler til psykososial oppfølging .	Suohkanat ožžot ruđaid psykososiála čuovvoleapmái .
I tillegg kommer betydelige utgifter til leie av nye lokaler til flere departementer , samt til rehabilitering av regjeringskvartalet .	Dasa lassin gártet vel golut ođđa kantuvrraide máŋgga departemeanttaide , ja golut ráđđehusvisttiid ođasteapmái ja divodeapmái .
22. juli-kommisjonen skal kartlegge hendelsesforløpet .	Suoidnemánu 22. beaivvi kommišuvdna dat galgá kártet mii ja movt lea dáhpáhuvvan .
De skal foreslå tiltak slik at Norge står best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep .	Sii galget ovddidit doaimmaid vai Norga buoremusat ráhkkanahttojuvvo eastadit ja dustet vejolaš boahttevaš fallehemiid .
Sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati skal ivaretas .	Guovddáš árvvut Norgga servodagas nugomat rabasvuohta ja demokratiija galget seailluhuvvot ja bisuhuvvot .
Bevilgningsbehovet i denne sammenhengen vil Regjeringen komme tilbake til senere .	Juolludusdárbbut dán oktavuođas lea ášši masa Ráđđehus maŋŋelis áigu máhccat .
President , En villet utgift er avhengig av en villet inntekt .	Presideanta , Dáhttojuvvon gollu ja dáhttojuvvon dienas gullaba oktii .
Vårt skattesystem bringer inn mer enn 1000 milliarder kroner til fellesskapet .	Min vearrovuogádat buktá eanet go 1000 miljárdda ruvnno searvevuhtii .
Disse inntektene utgjør grunnlaget for vårt velferdssamfunn .	Dát dietnasat dat ásahit vuođu min čálgoservodahkii .
Det er derfor viktig både å vedlikeholde systemet og løpende vurdere behovet for justeringer og forbedringer .	Danin lea dehálaš áimmahuššat vuogádaga ja čađat árvvoštallat leago dárbbašlaš muddet ja buoridit maidege .
I tillegg til å sikre inntekter til fellesskapet , sikter vår skatte- og avgiftspolitikk mot å bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø .	Lassin dasa ahte dáhkida dietnasiid min searvevuhtii , de min vearro- ha divatpolitihka áigumuš lea vuoiggaleappot juogadeami ja buoret biras .
Det skal fremme verdiskaping og sysselsetting , samt bedre økonomiens virkemåte .	Dat galgá ovddidit árvoháhkama ja barggahusa , seammásgo buorida ekonomiija doaibmavuogi .
Det foreslås netto skatte- og avgiftslettelser for næringslivet på om lag 1 milliarder kroner .	Bušeahtas árvaluvvojit netto vearro- ja divatgeahpádusat ealáhusaide sullii 1 miljárdda ruvnno ovddas .
Den kommunale eiendomsskatten gjøres mer fleksibel ved at næringseiendom kan unntas .	Suohkanlaš opmodatverrui dagahat buoret heivehanmuni vai ealáhusopmodagaide sáhttá mieđihuvvot spiehkasteapmi opmodatvearus .
Skattereformen 2006 var nødvendig for å gjøre skattesystemet mer rettferdig og effektivt .	2006 vearroođastus lei dárbbašlaš danin vai vearrovuogádat galggai šaddat eanet vuoiggalaš ja beaktil .
Evalueringen av reformen viser at den var vellykket , at den har bidratt til mer omfordeling , og at skattesystemet i hovedsak fungerer godt .	Ođastusa árvvoštallan duođašta ahte dainna leat lihkostuvvan , go dat lea dagahan buoret juohkima vai olaha buohkaid , ja ahte vearrovuogádat mii buori muddui doaibmá bures .
Regjeringen viderefører løftet om å opprettholde samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004 .	Ráđđehus joatká lohpádusas ahte doalahit seamma vearro- ja divatdási go mii lei 2004:is .
I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer i skattesystemet .	Jagi 2012 eat áiggo čađahit stuorit vuogádatrievdadusat vearrovuogádagas .
Regjeringen foreslår enkelte endringer som gir mer rettferdig fordeling , bidrar til forenkling og likebehandling , styrker miljøprofilen og tetter skattehull .	Ráđđehus árvala gal soames rievdadusaid mat dagahit vuoiggaleappot juogadeami , dagaha álkidahttima ja dásseárvosaš meannudeami , mii nanne birashámádaga ja jávkada vearroráiggážiid .
Progresjonen i inntektsbeskatningen og formueskatten videreføres .	Dienasvearuhusa ja opmodatvearuheami ovdáneapmi joatkašuvvá .
Innslagspunktene i toppskatten , personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon økes i takt med forventet lønnsvekst .	Dássádat goas šaddá máksit allavearu dahje oažžu personvuoládusa ja goas oažžu alimus vuolimus gessosa bálkkás ja penšuvdna lassána vurdojuvvon bálkálassáneami ektui .
Bunnfradraget i formuesskatten økes til 750000 kroner .	Opmodatvearu vuođđovuoládus lasihuvvo 750000 ruvdnui .
Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for minstefradraget i lønnsinntekter fra 36 til 38 prosent .	Ráđđehus árvala lasihit bálkádietnasiid vuolimus gessosa vuolimus rájis 36 proseanttas 38 prosentii .
Dette vil gi skattelette for de med lavest inntekter og vil kunne styrke arbeidstilbudet .	Dat mearkkaša vearrogeahpádusa sidjiide geain leat vuolimus bálkkát ja nanne bargofálaldagaid .
President , Skattesystemet kan fortsatt forbedres .	Presideanta , Vearrovuogádat sáhttá ain buoriduvvot .
Regjeringen foreslår å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år .	Ráđđehus árvala golmma jagi badjel heaittihit sierragessosa man leat ožžon alla buozalmasvuođagoluid dihte .
Dette var en ordning som kom på 1930-tallet .	Dát lei ortnet mii álggahuvvui 1930-logu .
Den gang så Helse-Norge helt annerledes ut .	Dalle lei Dearvvašvuođa-Norga áibbas earálágan dálá dili ektui .
Ordningen fungerer dårlig og henger i liten grad sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer .	Ortnet doaibmá hejot iige oro ollinge heivemin dearvvašvuođafágalaš árvvoštallamiidda ja vuoruhemiid .
I tillegg utelukker ordningen folk som har så lav inntekt at de ikke betaler skatt .	Dasa lassin ortnet lihccu daid olbmuid geain lea nu vuollegis bálká ahte eai dárbbaš vearu máksit .
Fordelingsvirkningene er derfor ikke gode .	Danin juohkinváikkuhusat eai leat buorit .
Reglene er dessuten uklare , både for skattyterne og ligningsmyndighetene .	Njuolggadusat lea maiddái eahpečielgasat , sihke vearromáksiide ja livnneteiseválddiide .
Skatteetaten bruker også uforholdsmessig store ressurser på ordningen .	Vearroossodat maiddái geavaha eahpegovttolaš ollu návccaid dán ortnegii .
Derfor vil vi , krone for krone , erstatte skattefradraget med direkte bevilgninger i budsjettet , som i hovedsak dekker de samme formålene .	Danin mii áigut , ruvnnuid mielde , buhtadit vearrogessosa njuolggo juolludemiin bušeahta bakte , mii vuosttažettiin galgá buhtadit daid seamma ulbmiliid .
I 2012-budsjettet styrkes folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling , Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig og folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og unge .	Jagi 2012-bušeahtas nannejuvvojit álbmotoaju ruovttoluottamávssut bátnedikšui , Viessobáŋku doarjjaortnegii go šaddá heivehit dálus ja álbmotoaju biiladoarjjaortnega jovku- 2 biillaide mánáide ja nuoraide .
I tillegg støtter vi Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og for å oppdage diabetes tidlig .	Dasa lassin mii doarjut Diabetes searvvi barggu oalgguhusjoavkkuin vai árrat juo sáhttá fuomášit sohkardávdda .
I arbeidet med budsjettene for 2013 og 2014 vil vi spørre brukerorganisasjoner til råds om hvordan gjenværende midler bør brukes .	Barggadettiin jagi 2013 ja 2014 bušeahtain de áigut gulahallat geavaheaddji organisašuvnnaiguin das movt geavakeahtes ruđat galget geavahuvvot .
Samtidig skal vi i samarbeid med brukerorganisasjoner sette i gang et arbeid for å klarlegge hvilke eksisterende støtteordninger som dekker formål som særfradragsordningen har gitt støtte til .	Seammás áigut ovttasráđiid geavaheaddji organisašuvnnaiguin álggahit barggu mas áigu gávnnahit makkár gávdni doarjjaortnegiin sáhttá oažžut doarjaga seamma ulbmiliidda go masa sierrageasus ortnega bakte ožžo .
Slik ønsker vi å få til en omlegging som er målrettet og rettferdig .	Nu mii háliidat rievdadusa mii šaddá leat ulbmillaš ja vuoiggalaš .
President , Bilavgifter engasjerer , forarger og gleder .	Presideanta , Biiladivat boktá beroštumi , suhttada ja illuda .
Bilavgiftene skal skaffe fellesskapet inntekter og samtidig bidra til at helse- og miljøskadene ved veitrafikken blir redusert .	Biiladivadat galgá searvevuhtii háhkat dietnasiid seammásgo dagaha ahte dearvvašvuođa- ja birasvahágat luoddajohtolaga dihte geahpiduvvojit .
Regjeringen varslet i forrige budsjett en gjennomgang av bilavgiftene .	Ráđđehus dieđihii ovddit bušeahtas ahte áigot biiladivadat ášši ođđasit geahčadit ja meannudit .
Regjeringen ønsker å styrke miljøprofilen og å skape større forutsigbarhet om bilavgiftene .	Ráđđehus háliida nannet birashámádaga ja ásahit stuorit diđolašvuođa biiladivagis .
Bilavgiftene går totalt sett noe ned i 2012 .	Biiladivat njiedjá veaháš jagi 2012:is .
Konkret foreslår vi å skjerpe miljøprofilen i engangsavgiften ved å legge større vekt på CO 2 - utslipp og at det også tas hensyn til NO x - utslipp .	Mii duođaid árvalit čavget birashámádaga biiladivagis hávális divadin go mii áigut eanet deattuhit CO2-luoittu ja maiddái váldit vuhtii NOx-luoittuid .
Engangsavgiften vil totalt sett ikke øke som følge av omleggingen .	Seammás árvalat ahte mohtorsturrodat ii galgga deattuhuvvot nu sakka .
Det blir heller ingen økning av avgiftene på bensin og diesel ut over det som følger av prisstigningen .	Hávális divadat ii lasihuvvo rievdadusa dihte . Ii bensiidna iige dieseldivat ge lassán eanet go mii dahkko haddegoargŋumin .
Vi foreslår å redusere omregistreringsavgiften .	Mii árvalat geahpidit divada biilla eaiggátmolsuma oktavuođas .
Dette betyr at det blir billigere å kjøpe brukte kjøretøy .	Dát mearkkaša ahte šaddá hálbbibun oastit adnon vuojána .
Dette er viktig for lastebilnæringen , ved at avgiften for lastebiler , varebiler og tilhengere reduseres med 20 prosent i gjennomsnitt .	Dát lea dehálaš guorbmebiilaealáhussii , go guorbmebiillain , gálvobiillain ja goallovovnnain divat gaskamearálaččat njiedjá 20 proseanttain .
For andre kjøretøy reduseres avgiften med 5 prosent .	Eará vuojániidda geahpiduvvo divat 5 proseanttain .
Merverdiavgiften på mat foreslås økt med én prosentenhet fra 14 til 15 prosent .	Lassiárvodivat borramušgálvvuid árvaluvvo lassánit ovttain proseantaovttadagain 14 proseantas 15 prosentii .
Erfaring fra tidligere endringer tilsier at ikke hele avgiftsøkningen veltes over i prisene til forbrukerne .	Ovddit rievdadusat čájehit ahte eai leat geavaheaddjit geat šaddet guoddit olles divatlassáneami .
Økt matmoms må dessuten ses i sammenheng med at vi forslår å avvikle matproduksjonsavgiftene .	Go lassiárvodivat borramušgálvvuin lassána de dat vuolgá das go mii lea árvalan heaittihit borramušbuvttadandivadat .
Denne endringen innebærer betydelig reduserte kostnader for næringsmiddelindustrien .	Dát rievdadeapmi mearkkaša ahte biebmogálvoindustriija golut sakka njidjet .
Samlet sett vil forslagene trolig få liten betydning for matprisene .	Oktiibuot árvalusat dáidet unnán váikkuhit hattiide borramušgálvvuin .
President , Norge kan ikke skjerme seg for kriser og store svingninger i verdensøkonomien .	Presideanta , Norga ii sáhte eret beassat dain váikkuhusain maid máilmmiekonomiija rievdadusat mielddisbuktet .
Vi kan likevel forberede oss på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser ved å bygge og vedlikeholde våre egne forsvarsverk .	Mii sáhttit dattetge leat gergosat duste ja geahpidit váikkuhusaid dákkár dáhpáhusain jus mii fal hukset ja áimmahuššat iežamet dustenvuogádagaid .
Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra , er god styring av egen økonomi .	Go bures stivre ja hálddašat de dat maid sáhttá eastadit roasuid maid ieža dagahat alccamet .
God styring er også viktig for å forebygge kriser vi kan påføre oss selv .	Goluid ii galgga dušše dál nagodit hálddašit , muhto maiddái ovddasguvlui .
Utgifter skal ikke kun bæres i dag , men over tid . Vi skal bygge opp reserver i gode tider .	Go bures mánná de galgá rádjat ja seastit ruđaid mat dasto šaddet ávkin jus heahtedilli čuožžila .
Derfor er handlingsregelen viktig .	Danin lea doaibmanjuolggadus dehálaš .
Sterke økonomiske nedturer har ofte startet med en ubalansert oppbygging av gjeld og sterkt økende formuespriser .	Garra ekonomalaš roasut dávjá vulget das go lea leamašan dássehisvuohta vealgelassáneamis ja go opmodathattit sakka gorgŋot .
Norge har solide statsfinanser , men sterk vekst i opplåningen har gjort husholdningene mer sårbare .	Norggas lea nana stáhtafinánsa dilli , muhto alla loatnaváldimat leat dagahan ahte ruovttudoalut hearkkibut .
Høy inntektsvekst og flere år med et historisk sett lavt rentenivå har bidratt til sterk oppgang i boligetterspørselen og boligprisene .	Máŋga jagit alla bálkálassánemiin ja máŋga jagi historjjálaš vuollegis reantodássi lea dagahan ahte ásodatjohtu ja viessohattit leat lassánan .
Oppgangen i boligprisene er blitt fulgt av sterk vekst i husholdningenes gjeld .	Viessohattiid lassáneapmi lea dagahan ahte ruovttudoaluid vealgedássi lea lassánan .
Gjelden er ikke jevnt fordelt .	Vealgi ii leat dássedit juhkkojuvvon .
Den er særlig høy for husholdninger i etableringsfasen .	Vealggit lea hui alladat ruovttudoaluin mat vuosttaš geardde ostet ásodagaid .
Mange er derfor sårbare hvis boligprisene faller og renten øker .	Dat váikkuha sidjiide jus ásodathattit njidjet ja reantu goargŋu .
Økende boligpriser gjør det vanskelig for de som skal kjøpe sin første bolig .	Lassáneaddji viessohattit dagahit váttisvuođaid sidjiide geat vuosttaš geardde ostet ásodaga .
Det gir også økte forskjeller mellom de som allerede eier bolig og de som skal inn i markedet .	Dat dagaha maiddái stuorit erohusaid gaskal sin geat juo leat oastán ásodagaid ja sin geat aitto leat oastimin ásodaga .
Veksten i boligprisene er sterkest i byer med stor tilflytting .	Ásodathattit lassánit eanemusat gávpogiin gosa ollu olbmot fárrejit .
Prisoppgangen skyldes flere forhold , og en løsning på problemet med høye kostnader til etablering vil derfor på samme måte være sammensatt .	Leat máŋga beali mat dagahit haddegoargŋuma , ja čoavddus alla hattiide álggaheami oktavuođas sáhttá leat seamma moalkái go daid duogáš .
Prisene påvirkes av tilgangen på tomter , byggekostnader og av husholdningenes betalingsevne .	Hattiide váikkuha dat go leat doarvái viessohuksensajit , huksengolut ja ruovttudoalu máksinnákca .
Husholdningene har selv et ansvar for å ta inn over seg at renten vil øke fra dagens lave nivå .	Ruovttudoalut fertejit diehtit ahte dálá vuollegis reantu šaddá lassánit .
Bankene har et like stort ansvar for ikke å gi lån som innebærer stor risiko for låntaker .	Báŋkkuin maid lea ovddasvástádus váruheames ahte eai juollut loana sidjiide jus loatnagolut šaddet beare garra noađđin .
Finanskrisen har vist oss at bankene må bli mer robuste .	Finánsabahkadas lea čájehan ahte báŋkkut fertejit nanusmuvvat .
Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom realøkonomien og det finansielle systemet .	Lea garra siskkáldas sorjavašvuohta gaskal reálaekonomiija ja ruđalaš vuogádaga .
For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren , legges det stor vekt på å fremme soliditet , likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn .	Vai geahpidat vejolaš váttisvuođariska finánsasuorggis , de garrasit bargat ovddideames iežaskapitálagráda ( soliditehta ) , máksinnávcca ja buori meanuid almmolaš regulerema ja eiseválddigoziheami bakte .
Norske banker har kommet bedre ut av finanskrisen enn banker i mange andre land .	Norga báŋkkut leat buorebut ceavzá finánsabahkadasa go báŋkkut máŋga eará riikkain .
Det skyldes flere forhold , ikke minst dyrekjøpt lærdom fra vår egen bankkrise for 20 år siden .	Leat máŋga siva beali mat dan leat dagahan , ii unnimusat árvvolaš ja dehálaš oahpu maid hágaimet iežamet báŋkoroasuin 20 jagi dás ovdal .
Regjeringen vil bygge videre på de sterke sidene ved norsk regulering og tilsyn og utbedre svake punkter .	Ráđđehus áigu ain ovddasguvlui deattuhit Norgga regulerema ja goziheami nana beliid ja buoridit heajut beliid .
Norge vil fortsatt utnytte handlingsrommet i EU-direktivene .	Norga áigu ain ávkkástallat EO-gohččosiid doaibmalanjadaga .
Vi legger vekt på å samarbeide med de andre nordiske landene om dette .	Mii deattuhat man dehálaš dán oktavuođas lea ovttasbargat eará davviriikkaiguin .
Solide banker er et konkurransefortrinn både for bankene selv og for samfunnet .	Go báŋkkut leat nannosat de dat dagaha gilvalanovdamuni sihke báŋkkuide ja maiddái servodahkii .
Bankene har et betydelig eget ansvar .	Báŋkkuin lea alddiineaset mealgadis ovddasvástádus .
Både for å ha en solid egenkapital og ikke minst for å ha en ansvarlig utlånsvirksomhet .	Sihke dan ektui ahte sis lea nana iežaskapitála ja vásttolaš loatnadoaibma .
Deres eget førstelinjeforsvar er det viktigste krisevernet .	Sin iežaset vuosttášlinjábealuštus lea dat deháleamos heahtesuodji .
Lærdommen og erfaringene fra bankkrisen tidlig på nittitallet må aldri gå i glemmeboka .	Oahppu ja vásáhusat maid hágaimet báŋkobahkadasas mii deaividii ovccilotlogu álgogeahčen eat galgga goasse vajálduhttit .
President , Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon .	Presideanta , Norga lea earenoamáš ekonomalaš dilis .
Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land .	Stáhtalaš ruhtadilli lea nannoset go measta buot eará riikkain .
Befolkningen har gjennomgående høy materiell levestandard og god utdanning .	Álbmogis lea alla ávnnaslaš eallindássi ja buorre oahppu .
Vi har gode fellesfinansierte sosiale ordninger .	Mis leat buori searveruhtaduvvon sosiála ortnegat .
Dette er resultat av møysommelig innsats over lang tid , og er en styrke for produksjon og arbeid .	Dát lea boađus guhkit áiggi dárkilis áŋgiruššamis , ja lea givrodahkan buvttadeapmái ja bargamii .
Det må vi holde fast ved .	Dainna mii ain fertet joatkit .
Vi står overfor store utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning .	Finánsapolitihkas lea mis stuora hástalusat álbmoga vuorasmuvvama dihte .
Handlefriheten i budsjettet er allerede blitt mindre som følge av sterkere utgiftsvekst i folketrygden .	Doaibmafriddjavuohta bušeahtas lea juo gáržon álbmotoaju gollolassáneami dihte .
Framover vil offentlige utgifter til pensjoner , omsorg og helse øke sterkt .	Ovddasguvlui almmolaš golut penšuvnnaide , fuolahussii ja dearvvašvuhtii garrasit lassánit .
Veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland vil etter hvert avta .	Stáhta penšuvdnafoandda olgoriikkasuorggi kapitála ahtanuššan dađistaga njiedjá .
Det vil bli mindre rom for økt bruk av oljeinntekter enn i de ti årene handlingsregelen har virket .	Ovddasguvlui šaddá unnit vejolašvuohta oljodietnasiid geavahit go mii lea leamašan vejolaš daid 10 jagiid go doaibmanjuolggadus váldui atnui .
Å følge handlingsregelen er dermed ikke alene nok .	Iešalddis dušše čuovvut doaibmanjuolggadusaid ii leat doarvái .
Det beste forsvaret for generasjonskontrakten når levealderen stiger , er økt arbeidsinnsats .	Buoremus vuohki movt suodjalit buolvadatsoahpamuša go eallinahki lassána , lea lassáneaddji bargoárja .
En høy arbeidsinnsats per innbygger gir store skattegrunnlag og høye offentlige inntekter .	Alla bargoárja juohke ássi nammii dagaha stuorit vearrovuođu ja stuorit almmolaš dietnasiid .
Når vi lever lenger , er det dessuten nærliggende at vi også jobber lenger .	Go mii guhkit eallit , de navdimis maiddái guhkibut bargat .
Arbeidsplassen er også en viktig sosial arena og et sted der vi får brukt våre evner .	Bargosaddji lea maiddái dehálaš sosiála sajádat gos sáhttit iežamet návccaid ja máhtolašvuođa geavahit .
For mange er det å stå i arbeid viktig for helsen – de fleste av oss trives heldigvis godt i jobben vår .	Oallugiidda lea dat go beassat bargat dehálaš dearvvašvuhtii – lihku lea nu ahte eatnasat stađđet bures iežamet bargobáikkis .
Tiltak som legger til rette for arbeid framfor trygd , er viktig for den enkelte .	Doaibmabijut mat láhččojit bargama ovdal go oajuhuvvot , lea juohkehažžii dehálaš .
Samtidig vil det bety mye for å gjøre offentlige finanser mer bærekraftige .	Seammás lea dat dehálaš go nanosmahttá almmolaš ruhtadili .
For å motivere til arbeid er skatte- og pensjonssystemet viktig .	Vai movttiidahttá bargat de lea vearro- ja penšuvdnavuogádat dehálaš .
Det må alltid lønne seg å arbeide .	Álot galgá gánnáhahttit bargat .
Pensjonsreformen bidrar til at det er blitt mer lønnsomt for den enkelte å stå lenger i arbeid .	Penšuvdnaođastus dagaha ahte lea eanet gánnihahttin juohkehažžii guhkibut bargat .
Den gir også bedre mulighet til å kombinere arbeid og pensjon .	Dat dagaha maiddái buoret vejolašvuođa ovttastahttit barggu ja penšuvnna .
Tall så langt tyder på at om lag 60 prosent av 62-åringene som tok ut tidligpensjon fra 1. januar i år , fortsatt er i arbeid .	Dássážii čájehit logut ahte sullii 60 proseanta 62-jahkasaččain geat ođđajagimánu 1. beaivi rájes oažžugohte árrapenšuvnna , ain barget .
President , Vår viktigste jobb er å skape et godt samfunn for alle .	Presideanta , Min deháleamos bargun lea ásahit buori servodaga buohkaide .
Et godt samfunn er et samfunn som tar vare på unge som gamle , friske som syke , i små og store lokalsamfunn .	Buorre servodat lea dakkár servodat gos áimmahuššat sihke nuoraid ja boarrásiid , dearvvaš ja buohcci olbmuid , sihke smávit ja stuorit báikegottiin .
Vi gjør mye i dette statsbudsjettet for å styrke våre felles velferdsordninger .	Mii dahkat ollu dáinna stáhtabušeahtain vai nannet min oktasaš čálgoortnegiid .
Men vi må aldri glemme at hver enkelt av oss hele tiden har et ansvar for å utvikle vårt samfunn til det bedre og bedre hverdagen for menneskene rundt oss .	Muhto mii eat galgga goasse vajálduhttit ahte mis buohkain maiddái lea ovddasvástádus ovddidit iežamet servodaga buoret guvlui ja buorideames árgabeaivvi olbmuide iežamet lahkosis .
De manges innsats i foreninger , lag og organisasjoner gir et stort bidrag til velferd og utvikling av kvaliteten i samfunnet vårt .	Buohkat geat servviid , joavkkuid ja organisašuvnnaid bakte bures nannejit iežamet čálggu seammás go ovdánahttit kvaliteahta iežamet servodagas .
I sommer fikk fellesskap og samhold en ny betydning .	Dán geasi searvevuohta ja oktavuohta ožžo ođđa mearkkašumi .
Det fikk en viktigere betydning i en større sammenheng .	Dain šattai deháleappot mearkkašupmi stuorit oktavuođas .
En sammenheng som kommer til uttrykk gjennom våre handlinger og hvordan vi oppfører oss mot hverandre .	Oktavuohta mii boahtá oidnosii daguideamet bakte ja das movt mii doaibmat guhtet guimmiideamet ektui .
De verdier vi skal bygge vårt mellommenneskelige samvær på , er vårt viktigste forsvarsverk mot det samfunnet vi ikke vil ha .	Dáid árvvut mat galget leat vuođđun olbmuidgaskasaš ovttastallamis , galget leat min deháleamos suojit eastadeames dakkár servodaga maid mii eat háliit .
Et samfunn der det sterke fellesskapet stiller opp for oss når vi har behov for en hjelpende hånd .	Bures huksejuvvon čálgoservodat lea vuođđudeaddjin dasa ahte juohke áidna mis galgat dovdat dorvvolašvuođa .
Et samfunn der ingen mennesker trenger å frykte for å bli svake .	Servodat gos nana searvevuohta lea das veahkkin go mii dárbbašat veahki .
Ingen av oss er sterkere enn at vi fra tid til annen vil trenge denne felles tryggheten .	Servodat gos iežas ja oktasaš ovddasvástádus vánddardeaba giehtalaga .
Vi har gjort viktige valg mellom fellesskap og skattelette .	Servodat gos ii oktage dárbbaš ballat vuoimmehuvvamis .
Vårt høye velferdsnivå kan ikke kombineres med det lave skattenivået mange andre land har .	Ii oktage leat nu vuoimmálaš ahte soames háve ii dárbbaš dorvvastit dán oktasaš oadjebasvuhtii .
Vi har gjort et valg , og de løsninger vi har valgt har tjent oss vel .	Mii leat dárkilit vihkkedallan gaskal searvevuođa ja vearrogeahpádusa .
Min generasjon har opplevd en sammenhengende vekst og utbygging av velferden .	Min alla čálgodássái eat sáhte heivehit vuollegis vearrodási mii máŋgga eará riikkain lea .
Det betyr at vi har gjort og gjør mye riktig .	Mu buolva lea vásihan oktilis ahtanuššama ja čálggu viiddideami .
Det må vi fortsette med .	Nu mii ain fertet joatkit .
Et enkelt års statsbudsjett er en liten del av dette store byggverket .	Ovtta jagi stáhtabušeahtta lea unna oasáš dan stuorra huksehusas .
Det skal vi bruke både til fornyelse og til vedlikehold .	Dan galgat geavahit sihke ođasmahttimii ja áimmahuššamiidda .
Slik også med budsjettet for 2012 .	Nu maiddái 2012 stáhtabušeahtain .
Vi må minne hverandre om at mulighetene alltid er større og flere enn problemene og vanskelighetene .	Mii fertet álohii guhtet guimmiidasamet cavgilit ahte vejolašvuođaid leat álot stuorit ja eanet go čuolmmat ja váttisvuođat .
Vi må glede oss over alt som er bra – og alt det vi får til .	Mii fertet illudit dainna mii lea buorre – ja mainna lihkostuvvat .
Vi er hverandres nødvendighet .	Mii dárbbašat guhtet guimmiideamet .
Våre mellommenneskelige forhold og en god felles kultur skaper denne gjensidige avhengigheten .	Min olbmuidgaskasaš dilálašvuođat ja buorre oktasaš kultuvra dat lea mii dagaha ahte mii guhtet guoibmámet dárbbašat .
På dette grunnlaget skal vi forberede oss på – og bygge framtiden .	Dán vuođu mielde mii galgat ráhkkanit – ja hukset boahtteáiggi .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Pressemelding , 20.12.2011	Preassadieđáhus , 20.12.2011
Nr. : 56	Nr. : 56
Finnmark og Oslo har redusert sykefraværet mest i IA-perioden	Finnmárkkus ja Oslos lea buozalmasjávkan eanemusat njiedjan ČB-áigodagas
Legemeldt sykefravær i Finnmark og Oslo er redusert med 25 og 23 prosent fra tredje kvartal 2001 til tredje kvartal i år .	Doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkan Finnmárkkus ja Oslos lea njiedjan 25 ja 23 proseanttain 2001 goalmmát njealjádasjagis dán jagi goalmmát njealjádasjagi rádjai .
Ni fylker har i perioden redusert det legemeldte sykefraværet mer enn 15 prosent .	Ovcci fylkkat leat dán áigodagas geahpidan doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkama badjel 15 proseanttain .
– Reduksjonen i sykefraværet i IA-perioden , i blant annet Finnmark og Oslo , er veldig gledelig og viser betydningen av å jobbe systematisk og målrettet for å oppnå målet om 20 prosents reduksjon , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	– ČB-áigodaga buozalmasjávkama geahpideapmi , earret eará Finnmárkkus ja Oslos , lea hui illodahtti ja duođašta man dehálaš lea bargat vuogádatlaččat ja ulbmillaččat vai olahat 20 proseanta geahpideami mihtu , dadjá bargoministtar Hanne Bjurstrøm .
– Der fokuset på IA har vært størst , er resultatene mest tydelige , bekrefter fylkesdirektør Nina Haugen i NAV Finnmark .	– Doppe gos eanemusat leat čalmmustahttán ČB , leat čielgaseamos bohtosat , duođašta NAV-Finnmárkku fylkkadirektevra Nina Haugen .
Finnmark hadde det klart høyeste legemeldte sykefraværet i 2001 , mens det nå er fem fylker med høyere fravær .	Finnmárkkus lei jagi 2001 buot alimus doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkan , já dál leat vihtta fylkka main lea stuorit buozalmasjávkan .
– Det er godt IA-arbeid som ligger bak dette : rask og tett oppfølging av de sykmeldte , samtidig som partene har skjønt sine roller .	– Lea buorre ČB-bargu mii dan lea dagahan : jođánit ja dárkilit čuovvolan buohccindieđihuvvon olbmuid , seammás go bealálaččat leat ipmirdan mii sin rolla lea .
Det gjelder både arbeidsgiver , den sykmeldte , sykmelder og NAV .	Dát guoská sihke barggaheaddji , buohccindieđihuvvon , buohccidieđiheaddji ja NAV .
Rådgivende leger har bl.a. jobbet opp mot legene i fylkene .	Ráđđeaddit doaktárat leat e.e. bargat doaktáriid ektui fylkkain .
Videre ser man at der hvor fokuset på IA har vært størst , er også resultatene mest tydelige .	Viidáset oaidnit ahte doppe gos eanemusat leat čalmmustahttán ČB , doppe maid leat olahan buoremus bohtosiid .
Eksempelvis er Nesseby og Tana kommuner eksempler på kommuner der det har vært veldig godt samarbeid mellom arbeidslivssentrene , NAV-kontorene og kommunen , sier fylkesdirektør Nina Haugen i NAV Finnmark .	Omd. lea Unjárgga ja Deanu gielddain leamašan hui buorre ovttasbargu gaskal bargoeallinguovddážiid , NAV-kantuvrraid ja gielddaid , dadjá NAV-Finnmárkku fylkkadirektevra Nina Haugen .
IA-avtalens mål på 20 prosents redusert sykefravær gjelder det samlede sykefraværet , mens de fylkesvise tallene refert her gjelder det legemeldte sykefraværet alene .	ČB-soahpamuša juksanmearri lea geahpidit oppalaš buozalmasjávkama 20 proseanttain , ja fylkkadási logut maidda čujuhuvvo guoská dušše doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkamiidda .
Figur : Prosentvis endring i legemeldt sykefravær etter bostedsfylke . 3. kvartal 2001 – 3. kvartal 2011 .	Govus : Doavttirdieđihuvvon buohcanjávkama rievdadeapmi proseantameari mielde ássanfylkka ektui 2001 goalmmát njealjádasjagis 201 goalmmát njealjádasjagi rádjai .
Kilde : Arbeids- og velferdsdirektoratet Se mer sykefraværsstatistikk på nav.no	Geahča eanet buohcanjávkanstatistihkaid nav.no siiddus
Pressemelding , 09.05.2011	Preassadieđáhus , 10.05.2011
Nr. : 33/2011	Nr. : 33/2011
Kystfiskeutvalget for Finnmark	Finnmárkku riddoguolástuslávdegoddi
Fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet har i dag gjennomført konsultasjoner om oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark , og oppnådde enighet om forslagene til tiltak .	Guolástus- ja riddoministtar ja sámediggeráđđi leaba otne čađahan ráđđádallamiid das mo čuovvolit Finnmárkku riddoguolástuslávdegotti árvalusaid ja soahpan evttohuvvon doaimmaid ektui .
- Staten er forpliktet til å konsultere særskilt i saker som er av større betydning for samiske forhold og interesser , og jeg har i denne saken hatt et ønske om å komme til størst mulig enighet med Sametinget , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	- Stáhtas lea geatnegasvuohta čađahit ráđđádallamiid dakkár áššiin mat leat erenoamáš dehálaččat sámiide ja sámi beroštumiide , ja dán áššis lea mus leamaš áigumuš juksat ovttamielalašvuođa Sámedikkiin , cealká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen .
- Vi har i dag gjennomført et konstruktivt møte der vi har kommet til enighet om forslagene til tiltak som nå ligger på bordet .	- Otne leat mii čađahan konstruktiivvalaš čoahkkima gos mii leat meannudan ja soahpan evttohuvvon doaimmaid .
Vi er også enige om at vi har en noe ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål , fortsetter fiskeri- og kystministeren .	Mii leat maid seammá oaivilis ahte mis lea goabbat lágan áddejupmi dasa ahte man ollu álbmotrievttálaš njuolggadusat gusket guolásteapmái , joatká guolástus- ja riddoministtar .
Den videre prosess er at regjeringa vil legge fram saken for Stortinget når Sametinget har fullført sin behandling av saken .	Viidáset proseassa lea ahte ráđđehus áigu ášši ovddidit Stuoradiggái maŋŋil go Sámediggi lea meannudan ášši .
Sametingets synspunkter til de folkerettslige spørsmålene vil bli synliggjort i særskilte merknader i det dokumentet regjeringa kommer til å legge fram for Stortinget .	Sámedikki oaidnu álbmotrievttálaš gažaldagaid birra galgá čalmmustahttojuvvot sierra mearkkašupmin dokumeanttas maid ráđđehus ovddida Stuoradiggái .
Forslagene til tiltak er i hovedsak at det lovfestes en rett til å fiske torsk , hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe for alle som bor i Finnmark , Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning , med unntak av deler av Tromsø kommune , forutsatt at man har et merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrert i fiskermanntallet .	Evttohuvvon doaimmat leat vuosttažettiin ahte galgá láhkasuodjaluvvon vuoigatvuohta nuvttá bivdit dorski , divssu ja sáiddi dábálaš bivdoneavvuiguin buohkaide geat ásset Finnmárkkus , Davvi-Romssas ja muđui eará gielddain Romssas ja Nordlánddas mat gullet Sámedikki doarjjaortnegiid doaibmaguvlui , earret muhtun guovllut Romssa gielddas , ja eaktun lea ahte guollebivdis galgá leat mearkaregistrerejuvvon fanas vuollel 11 mehtera ja ahte bivdi lea mielde guolástuslogus .
Havressursloven får videre en ny bestemmelse om at det skal legges vekt på samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter .	Áhperesursaláhkii boahtá dasto ođđa mearrádus ahte sámi guolásteapmi ja dan mearkkašupmi sámi báikegottiide galgá deattuhuvvot eriid juogadettiin .
Det settes av en tilleggskvote på 3000 tonn til åpen gruppe i virkeområdet .	Lasihuvvo vel 3000 tonna liigeearri maid buohkat sáhttet juogadit doaibmaguovllus .
Videre er det foreslått å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark , Troms og Nordland som vil kunne bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter .	Dasto lea evttohuvvon ásahit vuotnabivdolávdegotti Finnmárkku , Romssa ja Nordlándda várás mii galgá doaibmat ráđđeaddin našunála eiseválddiide .
Det skal arbeides videre med en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner .	Dasa lassin galgá ráhkaduvvot rámmašiehtadus gaskal Guolástus- ja riddodepartemeantta ja Sámedikki ráđđádallamiid birra .
Fjordfiskenemndas arbeidsområder , samt hvilken betydning uttalelser fra nemnda skal ha , vil bli vurdert i dette arbeidet .	Vuotnabivdo lávdegotti bargoviidodat , ja lávdegotti cealkámušaid mearkkašupmi galgá dán oktavuođas árvvoštallojuvvot .
For å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser er det foreslått å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter , men med muligheter for å gjøre unntak .	Vai guolásteddjiin galgá leat vejolašvuohta geavahit báikkálaš resurssaid , de evttohuvvo ásahit bivdogildosa siskkobealde vuotnalinjjáid fatnasiidda mat leat badjel 15 mehtera , muhto das galgá sáhttit spiehkastit .
Til sist er det foreslått at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser som i dag kan framsettes for domstolene , nå skal kunne framsettes for Finnmarkskommisjonen .	Loahpas lea vel evttohuvvon ahte guollebivdinsajiid dohkkeheami gáibádusaid maid dál lea vejolaš ovddidit duopmostuoluid ovdii , dál galgá sáhttit ovddidit Finnmárkkukommišuvdnii .
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Da Finnmarksloven trådte i kraft 1. juli 2006 , ble om lag 95 prosent av grunnen i Finnmark overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen .	Go Finnmárkkuláhka bođii fápmui suoidnemánu 1. beaivvi 2006 , de sirdojuvvui 95% Finnmárkku eanaviidodagas báikkálaš eaiggáduššamii Finnmárkkuopmodaga bokte .
Slik har innbyggerne i fylket fått den eiendomsretten til grunnen som Statskog tidligere forvaltet .	Ná leat fylkka ássit ožžon eaiggáduššanrievtti daidda eatnamiidda ja čáziide maid Statsskog ovdal hálddašii .
Her kan du lese mer om Finnmarksloven .	Dás sáhtát lohkat eanet Finnmárkkulága birra .
Orienteringen er utarbeidet av Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet .	Válddahallama leat Justiisadepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta ráhkadan .
Denne orienteringen finnes også på samisk .	Dát válddahallan lea dárogillii
Finnmark overføres til lokalt eierskap 1. juli	Finnmárkkuláhka – vástádusat muhtun dábálaš gažaldagaide
[ Justis- og politidepartementet , 29.06.2006 ]	Dáppe gávnnat vástádusaid muhtun dábálaš gažaldagaide Finnmárkkulága birra .
1. juli trer hovedtyngden av finnmarksloven i kraft .	Siidu ođasmahttojuvvo jotkkolaččat . Finnmárkkulága váldosisdoallu
Da overtar Finnmarkseiendommen Statskog SFs grunn i Finnmark , det vil si eiendomsretten til ca. 95 prosent av Finnmark .	Finnmárkkulága kapihtal 3 addá njuolggadusaid Finnmárkkuopmodaga eatnamiid ođasmuvvi luondduvalljodagaid hálddaheapmái .
Finnmark overføres til lokalt eierskap	Leahkki vuoigatvuođaid gárten
[ Justis- og politidepartementet , 29.06.2006 ]	Galgá ásahuvvot kommišuvdna ja sierraduopmostuollu dán ulbmilii .
Den 1. juli trer hovedtyngden av finnmarksloven i kraft .	Vuoigatvuođat galget gártejuvvot beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođas .
Finnmarkseiendommen overtar da Statskog SFs grunn i Finnmark , det vil si eiendomsretten til ca. 95 prosent av Finnmark .	Finnmárkkuláhka ii nuppástuhte geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid Finnmárkku eatnamiidda ( earret opmodagaid sirdima Statskog SFas Finnmárkkuopmodahkii ) .
På hjemmesiden til Finnmarksloven kan du blant annet lese hva loven vil innebære for deg som privatperson og som næringsdrivende . Du kan også stille spørsmål om konkrete ting du lurer på .	Juos oktage lea rábidan geavahan dahje oamastanvuoigatvuođa muhtun guovllu bistilis geavaheami ( oamastusa dahje dološ áiggi rájes geavaheami ) bokte , de ii nuppástuhte Finnmárkkuláhka dán .
Finnmarkseiendommen	Finnmárkkuopmodat
Valg av medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og regler for ansattes representasjon , er blant de overgangsbestemmelser som nå er vedtatt for Finnmarkseiendommen .	Go Finnmárkkuláhka boahtá fápmui , de sirdojuvvojit buot Finnmárkku eatnamat , maid Statskog SF dál hálddaha , ođđa orgánii mii gohčoduvvo Finnmárkkuopmodahkan ( Finnmarkseiendommen ) .
Milepæler i Finnmarkslovens forhistorie Finnmarksloven - en orientering	Dát nammamolsun ii mearkkaš maidege Finnmárkku eanaarealaid sirdimii Finnmárkkuopmodahkii .
[ Justis- og politidepartementet , 14.09.2005 ]	Lága njuolggadusat eai gusto ovdal go biddjojuvvojit fápmui .
Endringer i andre lover Finnmarksloven - en orientering	Dat ferte dahkkojuvvot Gonagasa mearrádusain stáhtaráđis .
[ Justis- og politidepartementet , 14.09.2005 ]	Lága eaŋkiloasit sáhttet biddjojuvvot fápmui iešguđe áigái .
Finnmarksloven gjør noen endringer i andre lover som har betydning for Finnmarkseiendommens råderett over den grunnen den overtar .	Sihke ráđđehusa , Sámedikki ja Finnmárkku fylkkadikki ulbmil lea ahte Finnmárkkuláhka galgá boahtit fápmui nu fargga go vejolaš .
De viktigste endringene gjøres i bergverksloven . Ikrafttredelse av loven	Almmatge fertejit vuos muhtun válmmaštallanbarggut dahkkojuvvot ovdal go dát sáhttá dáhpáhuvvat .
Finnmarksloven - en orientering	Finnmárkkulága ovdahistorjjá dáhpáhusat
Både regjeringen , Sametinget og Finnmark fylkesting har som målsetning at Finnmarksloven skal tre i kraft så snart som mulig . Det er imidlertid en del forberedende arbeid som må gjøres før dette kan skje .	Finnmárkkulága barggu duogážin lea dárbu čielggadit stáhta gaskavuođa sámi álbmogii , ja dohkkehit sámiid vuoigatvuođa geavahit ja ávkkástallat luondduvalljodagaid sin iežaset kultuvrra mielde .
Finnmarksloven - en orientering	Oktavuođadieđut : Láhkaossodat
Finnmarksloven - en orientering	Telefovdna : 22 24 53 63/62/98
Faks :	Fáksa :
22 24 2725/22 24 56 94	22 24 2725/22 24 56 94
Adresse :	Čujuhus :
Akersgaten 42 ( H-blokk ) Postboks 8005 Dep 0030 Oslo	Akersgaten 42 ( H-blokk ) Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 11.08.2009	Preassadieđáhus , 11.08.2009
Nr. : 116	Nr. : 116
Fire år med rød-grønn samepolitikk	Njeallje jagi rukses-ruoná sámepolitihkain
– Vi har styrket samisk språk og kultur , gitt Sametinget økt innflytelse og satt samenes hverdagssituasjon i sentrum , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	– Mii leat nannen sámi giela ja kultuvrra , addán Sámediggái eanet válddi ja dadjamuša ja bidjan sámiid árgabeaivvi diliid guovddážii , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Bevilgningene til samiske formål har økt med 188 millioner kroner , og utgjør 785 millioner kroner i 2009 .	Juolludeamit sámi ulbmiliidda leat lasihuvvon 188 milj. ruvnnuin , ja leat buohkanassii 785 milj. ruvnnu jagi 2009 .
Regjeringen har lagt vekt på ” hverdagspolitikken ” , samtidig som arbeidet med samiske rettigheter har blitt videreført .	Ráđđehus lea deattastan ” árgabeaivepolitihka ” , seammás go sámi vuoigatvuođabargu lea jotkojuvvon .
– Samiske hensyn skal tas med i tiltak på alle samfunnsområder .	– Sámi áššiid vuhtiiváldin galgá čađahuvvot buot servodatsurggiin .
Samer skal kunne møte offentlige tjenester som forstår deres situasjon og behov , for eksempel i kontakt med helsevesenet , med NAV eller når man har barn i barnehagen , sier statsråden .	Sámiid galget vuostáiváldit almmolaš bálvalusat main áddejit sámiid diliid ja dárbbuid , ovdamearkka dihtii go sis lea dáhkamuš dearvvasvuođalágádusain , NAVain dahje go sis leat mánát mánáidgárddis , cealká stáhtaráđđi .
I mai 2009 la regjeringen frem en handlingsplan for samiske språk .	Miessemánus 2009 ráđđehus almmuhii sámegielaid doaibmaplána .
Målet er en trygg fremtid for de samiske språkene i Norge – nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Ulbmil lea láhčit dorvvolaš boahtteáiggi sámegielaide Norggas – davvisámegillii , julevsámegillii ja oarjilsámegillii .
– Samisk språk er truet , og vi må få flere samiske språkbrukere .	– Sámegielat leat rašis dilis , ja dárbu lea oaččohit eanebuid geavahit sámegiela .
Det skal vi klare gjennom tiltakene i handlingsplanen , blant annet mer og bedre opplæring i samiske språk i skolen .	Dan mii galgat nákcet doaibmaplána doaibmabijuiguin , earret eará eanet ja buoret sámegiela oahpahusain skuvllain .
Pressestøtten har også økt slik at vi nå har to samiske dagsaviser , sier Andersen .	Preassadoarjja lea maiddái lassánan , nu ahte mis dál leat guokte sámegielalaš beaiveaviissa , dadjá Andersen .
Utbygging og styrking av samiske institusjoner , som Østsamisk museum , Ája Samisk Senter , knutepunktstatus for Riddu Riđđu og ikke minst tre nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk gir nye arenaer for samisk språk og kultur .	Sámi ásahusaid huksen ja nanusmahttin , nu go Nuortasámi musea ja Ája Sámi guovddáža huksen ja viiddideapmi , Riddu Riđđu ásaheapmi gávnnadanbáikki árvun ja vel golbma ođđa gieldda searvan sámegiela hálddašanguvlui addet sámi gillii ja kultuvrii ođđa joregiid .
Sametinget har fått økte bevilginger , en ny valgordning har kommet på plass og det er innført innsigelsesrett for Sametinget i den nye plan- og bygningsloven .	Sámediggi lea ožžon lasi juolludusaid , ođđa válgaortnet lea ráhkaduvvon ja Sámediggi lea ođđa plána- ja huksenlágas ožžon vuostálastinvuoigatvuođa .
Bevilgningen til Sametinget er nå 334 millioner kroner , som er en økning på 95 millioner kroner .	Juolludusat Sámediggái leat dál 334 milj. ruvnnu , mat leat 95 milj. ruvnnu eanet go ovdal .
Regjeringen har konsultert med Sametinget for å sikre samiske interesser i viktige nye lover som ny havressurslov , ny naturmangfoldlov og ny reindriftslov .	Ráđđehus lea ráđđádallan Sámedikkiin sihkkarastin dihtii sámi beroštumiid dakkár dehálaš lágain go mearraresursalágas , ođđa luonddušláddjiivuođalágas ja ođđa boazodoallolágas .
Arbeidet med samiske næringer er styrket gjennom etablering av et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv .	Bargu sámi ealáhusaiguin lea nanusmahttojuvvon go lea álggahuvvon árvobuvttadanprográmma lotnolas ealáhusaid ja mátkeealáhusa várás .
Det er også inngått samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge og Sametinget om næringsutvikling i samiske områder .	Innovašuvdna Norga ja Sámediggi leat maiddái šiehtadan ovttasráđiid ovddidit ealáhusaid sámi guovlluin .
Urfolksspørsmål også en sentral del av regjeringens nordområdestrategi .	Álgoálbmotáššit ge leat dehálaš oassi ráđđehusa davviguovloáŋgiruššamis .
Last ned : Flertallsregjeringens_samepolitikk ( pdf )	Raporta : Eanetlohkoráđđehusa sámepolitihkka ( pdf )
Fiskeridirektoratet	Guolástusdirektoráhta
Fiskeridirektoratet , med hovedkontor i Bergen , er rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet innen fiskeri- og havbruksforvaltningen .	Guolástusdirektoráhta , mas lea váldokantuvra Bergenis , lea Guolástus- departemeantta ráđđeaddi ja doaimmaheaddji orgána mearrageavaheami hálddašeamis .
Hovedoppgavene er knyttet til regulering , rettledning , tilsyn , ressurskontroll og kvalitetskontroll .	Váldobarggut leat čadnon reguleremii , bagadallamii , bearráigehččui , ressursadárkkisteapmái ja kvaliteahtadárkkisteapmái .
Fiskeridirektoratet ble opprettet i 1900 .	Guolástusdirektoráhta ásahuvvui 1900:s .
Direktoratet har de siste årene gjennomgått en betydelig omorganisering og desentralisering , der de sju regionkontoene er tillagt nye oppgaver .	Direktoráhta organiseren lea maŋemus jagiid rievdaduvvon ja lávdan . Dat čieža guovlukantuvrra leat ožžon ođđa bargguid .
De driver saksbehandling , rettledning , kontroll og tilsyn , blant annet ressurskontroll .	Sii barget áššemeannudemiin ja bagadallet , dárkkikstit ja bearráigehččet , ee. dárkkistit resurssaid .
En rekke lokalkontorer er knyttet til regionkontorene .	Leat čadnon ollu báikkálaš kantuvrrat regiovdnakantuvrraide .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Fiskeridirektoratet	Guolástusdirektoráhta
Telefon :	Telefovdna :
55 23 80 00	55 23 80 00
Faks :	Fáksa :
55 23 80 90	55 23 80 90
Nettsiden til Fiskeridirektoratet	Neahttasiidu Guolástusdirektoráhta
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 2009 Nordnes , 5817 Bergen Besøksadresse : Strandgaten 229	Poastaadreassa 2009 Nordnes , 5817 Bergen Fitnanadreassa : : Strandgaten 229
Nyhet , 07.08.2009	Ođas , 07.08.2009
Flertallsregjeringens samepolitiske tiltak 2005-2009	Eanetlohkoráđđehusa sámepolitihkalaš doaibmabijut áigodagas 2005-2009
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen besøker Karasjok og Porsanger tirsdag 11. august for det halvårlige møte med sametingsrådet .	Bargo- ja searvadahttinministtar , Dag Terje Andersen , galleda Kárášjoga ja Porsáŋggu disdaga borgemánu 11. beaivvi dan oktavuođas go lágiduvvo jahkebeallásaš čoahkkin sámediggeráđiin .
Etter møtet vil han legge fram en oversikt over regjeringens samepolitiske tiltak i perioden 2005-2009 .	Maŋŋil čoahkkima son almmuha dieđuid ráđđehusa 2005-2009 sámepolitihkalaš doaibmabijuid birra .
Senere på dagen har han møte med ordfører Mona Skanke om Porsanger kommunes trespråklige utfordringer .	Maŋŋelis seamma beaivvi son čoahkkinastá Porsáŋggu sátnejođiheddjiin Mona Skanken Porsáŋggu gieldda golmmagielalaš hástalusaid birra .
Karasjok : Presentasjon av samepolitikken Tid : Tirsdag 11. august klokka 10.00 Sted : Sametingsbygget , bibliotekområdet	Kárášjohka : ovdanbuktit dieđuid sámepolitihka birra Áigi : Disdaga borgemánu 11. beaivvi dii 10.00 Báiki : Sámediggevistis , girjerájusguovllus
Porsanger : Møte om trespråklig kommune Tid : Tirsdag 11. august klokka 13.30 Sted : Kommunehuset	Porsáŋggus : Čoahkkin golmmagielat gieldda birra Áigi : Disdaga borgemánu 11. beaivvi dii 13.30 báiki : Gielddaviesus
Kontaktperson : Kommunikasjonssjef Kristin Hetle , 916 73 515	Oktavuođaolmmoš : Gulahallanhoavda Kristin Hetle , 916 73 515
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Pressemelding , 13.01.2011	Preassadieđáhus , 14.01.2011
FN-rapport om samenes situasjon i nordiske land	ON-raporta sámiid dili birra davviriikkain
Norge får både skryt og kritikk i en ny FN-rapport om samenes situasjon i Norge , Sverige og Finland .	Norga oažžu sihke rámi ja moaitamuša ođđa ON-raporttas mii gieđahallá sámiid dili sihke Norggas , Ruoŧas ja Suomas .
Rapporten er skrevet av FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter , professor James Anaya .	Raportta lea čállán ON álgoálbmotvuoigatvuođaid erenoamášraportevra , professor James Anaya .
- Det er gledelig at FNs spesialrapportør spesielt trekker frem konsultasjonsordningen mellom Sametinget og statlige myndigheter som et godt og viktig verktøy .	– Ilolaš ášši lea ahte ON erenoamášraportevra erenoamážit rohtte ovdan Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš gulaskuddanortnega ja cealká dan leat buorre ja dehálaš reaidu .
På dette og en del andre områder beskriver rapporten Norge som et foregangsland for urfolks rettigheter .	Dán ja moatti eará suorggis raporta govvida Norgga ovddasmanni riikan álgo ¬álbmogiid vuoigatvuođaid dáfus .
Samtidig peker rapporten på utfordringer , som vi jobber med og er i dialog med Sametinget om , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Seammás raporta čujuha dakkár hástalusaide , maiguin mii leat bargamin ja maid hárrái mis lea oktavuohta Sámediggái , cealká ođasmahttin- , halddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
Rapporten skal behandles i FNs menneskerettighetsråd i september 2011 .	Raportta galgá ON olmmošvuoigatvuođaidráđđi gieđahallat čakčamánus 2011 .
James Anaya besøkte de samiske områdene i april 2010 .	James Anaya galledii sámi guovlluid čuoŋománus 2010 .
Representanter fra de nordiske regjeringene og sametingene var tilstede under besøket .	Davviriikkaid ja sámedikkiid ovddasteaddjit ledje das su galledeamis .
- Rapporten innholder mange ulike temaer , på ulike politikkområder .	- Raporttas leat máŋga sierra fáttá , mat gullet iešguđetlágan politihkkasurggiide .
Nå skal vi lese rapporten grundig , og det er for tidlig å kommentere rapporten i mer detalj , sier statsråd Aasrud .	Dál mii áigut dárkilit logadit raportta , ja dál lea menddo árrat komentet raportta dárkilit , cealká stáhtaráđđi Aasrud .
Last ned rapporten fra FNs spesialrapportør : The situation of the Sami people in the Sápmi region of Norway , Sweden and Finland ( PDF )	The situation of the Sámi people in the Sápmi region of Norway , Sweden and Finland ( PDF )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsrådgiver Tor Audun Gram	Gulahallanrávvejeaddji Tor Audun Gram
Telefon :	Telefovdna :
22 24 66 21	22 24 66 21
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
FNs erklæring om urfolks rettigheter	ON julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra
FNs generalforsamling vedtok 13. september 2007 en felles urfolkserklæring , utarbeidet i en prosess med tett samarbeid mellom stater og ulike urfolksgrupper .	ON váldočoahkkin dohkkehii čakčamánu 13. b. 2007 oktasaš álgoálbmotjulggaštusa , maid stáhtat ja sierranas álgoálbmotjoavkkut lahka ovttasbarggadettiin ledje ráhkadan .
Erklæringen legger viktige føringer i det videre arbeidet for å forstå hvilke rettigheter urfolk har , men er likevel ikke et folkerettslig bindende dokument .	Julggaštus bidjá dehálaš láidestusaid viidáset bargui go olmmoš áigu áddet mat vuoigatvuođaid álgoálbmogiin leat , muhto julggaštus ii leat dattetge álbmotrievttálaččat mearrideaddji dokumeanta .
Den har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat , helse og utdanning , i tillegg til bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder .	Das leat sihke dakkár mearrádusat mat gusket vuođđodárbbuide nu mo biepmu , dearvvašvuođa ja oahpahusa dárbui ja das leat dan lassin mearrádusat mat gusket árbevirolaš resurssaid ja eatnamiid geavaheapmái
Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden dette startet i 1984 .	Norgga eiseválddit leat árjjalaččat oassálastán álgoálbmotjulggaštusa bargui dan rájes go dat álggahuvvui 1984 .
Regjeringens mål har vært en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk .	Ráđđehusa ulbmil lea leamaš oaččohit áigái dakkár julggaštusa mii sáhttá nannet máilmmi álgoálbmogiid rievttálaš suodjaleami .
I arbeidet har regjeringen hatt et nært samarbeid med Sametinget som hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen .	Dán barggus lea ráđđehus bargan lahka Sámedikkiin mii miehtá áiggi lea leamaš ovddastuvvon Norgga sáttagottis ráđđádallat ONas álgoálbmotjulggaštusa birra .
Bakgrunn : FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) opprettet i 1982 en arbeidsgruppe som hadde som mandat å rette søkelyset på urfolk verden over , og å fremme forslag til internasjonale rettslige standarder for nasjonalstatenes politikk overfor urfolk .	Duogáš : ON ekonomalaš ja sosiála ráđđi ( ECOSOC ) vuođđudii 1982 bargojoavkku man bargomearrádus lei čalmmustit álgoálbmogiid miehtá máilmmi ja evttohit riikkaidgaskasaš rievttálaš standárddaid nationálastáhtaid álgoálbmotpolitihka várás .
Arbeidsgruppen oversendte sitt forslag til FNs menneskerettighetskommisjon for videre behandling i 1994 .	Bargojoavku sáddii iežas evttohusa ON olmmošvuoigatvuođakommišuvdnii 1994 viidáset meannudeapmái .
Menneskerettighetskommisjonen opprettet i 1995 en ny arbeidsgruppe – The UN Working Group on the Draft Declaration on the Rights of Indigeous Peoples – som skulle vurdere forslaget og fremme et forslag om en felles urfolkserklæring .	Olmmošvuoigatvuođakommišuvdna vuođđudii 1995 ođđa bargojoavkku – The UN Working Group on the Draft Declaration on the Rights of Indigeous Peoples – mii galggai árvvoštallat evttohusa ja ovddidit oktasaš álgoálbmotjulggaštusa evttohusa .
Arbeidsgruppen har hatt deltakere fra hele verden , den norske delegasjonen har bestått av representanter fra AID / KRD UD og Sametinget .	Norgga sáttagottis ledje Bargo- ja searvadahttindepartemeantta / Gielda- ja guovlodepartemeantta , Olgoriikadepartemeantta ja Sámedikki ovddasteaddjit .
Arbeidsgruppen hadde sitt siste møte i januar 2006 .	Bargojoavku doalai maŋimus čoahkkima ođđajagimánus 2006 .
På bakgrunn av dette oppsummerte arbeidsgruppens formann resultatet av gruppens arbeid , og fremmet sitt forslag som ble oversendt til Menneskerettighets-rådet i FN .	Dán vuođul čoahkkáigesii bargojoavkku ovdaolmmoš joavkku bargobohtosiid ja ovddidii iežas evttohusa mii sáddejuvvui ON Olmmošvuoigatvuođaráđđái .
Rådet sluttet seg i juni 2007 til forslaget fra arbeidsgruppen , og sendte en anbefaling til FNs generalforsamling .	Ráđđi dohkkehii bargojoavkku evttohusa geassemánus 2007 ja sáddii rávvaga ON váldočoahkkimii .
Urfolkserklæringen ( engelsk tekst )	Álgoálbmotjulggaštusa evttohus ( eaŋgalašgielat teaksta )
Forbrukeravdelingen	Golaheaddjiossodat
Avdelingens ansvarsområder er utvikling av forbrukerpolitikken , forbrukerinformasjon , husholdningsøkonomi , bærekraftig forbruk og forskning om forbrukerspørsmål .	Ossodaga ovddasvástádusuorgi lea golaheaddjipolitihka ovdánahttin , diehtojuohkin golaheddjiide , dállodoalloekonomiija , ceavzilis golaheapmi ja golaheaddjigažáldagaid dutkan .
Forbrukerpolitikk	Golaheaddjipolitihkka
Forbrukerrettigheter	Golaheaddjirievttit
Forbrukerinformasjon	Golaheaddjidiehtojuohkin
Forbruksforskning	Golaheami dutkan
Avdelingen forvalter følgende lover :	Ossodat hálddaša čuovvovaš lágaid :
§ Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår ( markedsføringsloven )	§ Márkanfievrredeami ja šiehtaduseavttuid dárkkisteami lága ( márkanfievrredanláhka )
§ Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted ( angrerettloven )	§ Gáiddusvuovdima ja olggobeale vuovdinsaji vuovdima dieđihangeatnegasvuođa ja gáhtanrievtti lága ( gáhtanriektelága )
§ Lov om behandling av forbrukertvister	§ Golaheaddji nákkuid gieđahallama lága
§ Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner ( gjeldsordningsloven )	§ Priváhta olbmuid eaktodáhtolaš ja bákkolaš vealgeortnega lága ( vealgeortnetláhka )
§ Lov om merking av forbruksvarer	§ Golahangálvvuid merkema lága
§ Lov om pakkereiser ( pakkereiseloven )	§ Páhkkamátkkiid Lága ( páhkkamátkeláhka )
§ Lov om salg av tidsparter i fritidsboliger ( tidspartloven )	§ Astoáigevisttiid áigeosiid vuovdima lága ( áigeoasseláhka )
§ Lov om gull- , sølv- og platinavarers finhet og stempling	§ Golle- , silba- ja platinagálvvuid čábbodaga ja steamppalastima lága
Leder for Forbrukeravdelingen	Oktavuođadieđut : Golaheaddjiossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 24 75	22 24 24 53
Faks :	Fáksa :
22 24 27 17	22 24 27 17
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet Akersgata 59 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo	Postboks 8036 Dep. ( postadreassa )
Pressemelding , 19.02.2010	Preassadieđáhus , 19.02.2010
Nr. : 11/10	Nr. : 11/10
Forbud mot betalingsformidling til pengespill uten norsk tillatelse	Gielddus gaskkustit mávssu ruhtaspealuide Norgga lobiaddima haga
Forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse ble vedtatt i statsråd dag .	Láhkaásahus gildosa birra gaskkustit mávssu ruhtaspealuide maidda Norga ii leat addán lobi , dohkkehuvvui otná stáhtaráđis .
Forskriften innebærer at banker og betalingsinstitusjoner får forbud mot å formidle betaling fra Norge til utenlandske pengespilloperatører .	Láhkaásahus mielddisbuktá ahte báŋkkut ja máksinásahusat gildojuvvojit gaskkustit máksimiid Norggas olgoriikkalaš speallodoaimmaheaddjiide .
- Forskriften er et viktig tiltak for å begrense omfange av ulovlige og avhengighetsskapende pengespill i Norge , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Láhkaásahus lea dehálaš doaibmabidju ráddjet viides lobihis ja sorjjasvuođa cieggadeaddji ruhtaspealuid Norggas , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- Norge fører en offensiv politikk mot ulovlige pengespill og er først ute i Europa med å vedta et slikt forbud , men flere land i EU forbereder nå tilsvarende nasjonale betalingsforbud , sier statsråd Huitfeldt .	– Norggas lea falleheaddji politihkka lobihis ruhtaspealuid vuostá ja lea vuosttas riika Eurohpás mii mearrida dakkár gildosa , muhto eanet riikkat EUs leat ráhkkaneamen čađahit dakár riikkalaš máksingildosiid , dadjá stáhtaráđđi Huitfeldt .
Forskriften betyr at banker og betalingsinstitusjoner i Norge vil få forbud mot å formidle betaling fra Norge til brukersteder utenfor Norge som er registrert med brukerstedskode 7995 ( pengespillvirksomhet ) .	Láhkaásahus mearkkaša ahte báŋkkut ja máksinásahusat Norggas gildojuvvojit gaskkustit mávssu Norggas geavahanbáikkiide Norgga olggobealde mat leat registarastojuvvon geavaheaddjibáikekodain 7995 ( ruhtaspeallodoaibma ) .
Betaling til pengespillvirksomhet i Norge , herunder Norsk Tipping og Norsk Rikstoto , vil ikke bli påvirket av forbudet .	Gielddus ii guoskka máksui speallodoibmii Norggas , dás maiddái Norsk Tippingii ja Norsk Rikstotoi .
Stortinget vedtok i desember 2008 lovforbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse .	Stuorradiggi mearridii juovlamánus 2008 láhkagildosa máksogaskkusteami vuostá dakkár ruhtaspealuide maidda Norga ii leat addán lobi .
Loven og forskriften trer i kraft fra 1. juni 2010 .	Láhka ja láhkaásahus fámuiduvvet geassemánu 1. beaivvi 2010 .
Lenke til forskriftsteksten ( Lovdatas nettsider )	Leaŋka láhkaásahussii lea dás ( Lovdata )
Pressemelding , 04.06.2010	Preassadieđáhus , 04.06.2010
Nr. : 39/10	Nr. : 39/10
Fordeling av 416,7 mill. kroner til kulturformål i 2010	Juogadeames 416,7 milj. ruvnno kulturulbmiliidda jagi 2010:s
Regjeringen har i dag fordelt 416,7 mill. kroner av overskuddet i Norsk Tipping AS til kulturformål .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
167 mill. kroner går til Den kulturelle skolesekken , 124,7 mill. kroner går til kulturbygg og 125 mill. kroner går til Frifond .	167 milj. ruvdno juhkkojuvvo kultuvrralaš skuvlalávkii , 124,7 milj. ruvdno juhkkojuvvo kulturvisttiide ja 125 milj. ruvdno juhkkojuvvo Friddjafondii .
Av midlene til Den kulturelle skolesekken går 122,5 mill. kroner til grunnskolen og 35 mill. kroner til videregående opplæring .	Juolludeamis kultuvrralaš skuvlalávkii ráddjejuvvo 122,5 milj. ruvdno vuođđoskuvlii ja 35 milj. ruvdno joatkkaoahpahussii .
1 .	1 .
Spillemidler til Den kulturelle skolesekken :	Speallanruđat kultuvrralaš skuvlalávkii :
Den kulturelle skolesekken i grunnskolen ( 122,5 mill. kroner )	Kultuvrralaš skuvlalávka vuođđoskuvllas ( 122,5 milj. ruvdno )
Østfold	Østfold
6 421 241	6 421 241
Akershus	Akershus
11 298 980	11 298 980
Oslo	Oslo
8 580 609	8 580 609
Hedmark	Hedemárku
5 328 264	5 328 264
Oppland	Opplánda
5 244 007	5 244 007
Buskerud	Buskerud
6 356 468	6 356 468
Vestfold	Vestfold
5 689 501	5 689 501
Telemark	Telemárku
4 765 823	4 765 823
Aust-Agder	Nuorta-Agder
3 720 033	3 720 033
Vest-Agder	Oarje-Agder
4 910 183	4 910 183
Rogaland	Rogalánda
9 919 185	9 919 185
Hordaland	Hordalánda
10 155 157	10 155 157
Sogn og Fjordane	Sogn ja Fjordane
4 340 620	4 340 620
Møre og Romsdal	Møre ja Romsdal
6 846 418	6 846 418
Sør-Trøndelag	Lulli-Trøndelaga
6 969 779	6 969 779
Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelaga
4 516 583	4 516 583
Nordland	Nordlánda
7 412 853	7 412 853
Troms	Tromsa
5 320 247	5 320 247
Finnmark	Finnmárku
4 704 049	4 704 049
Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring ( 35 mill. kroner )	Kultuvrralaš skuvlalávka joatkkaoahpahusas ( 35 milj. ruvdno )
Østfold	Østfold
1 700 000	1 700 000
Akershus	Akershus
2 700 000	2 700 000
Oslo	Oslo
2 200 000	2 200 000
Hedmark	Hedemárku
1 600 000	1 600 000
Oppland	Opplánda
1 600 000	1 600 000
Vestfold	Vestfold
1 600 000	1 600 000
Telemark	Telemárku
1 500 000	1 500 000
Aust-Agder	Nuorta-Agder
1 100 000	1 100 000
Vest-Agder	Oarje-Agder
1 300 000	1 300 000
Rogaland	Rogalánda
2 700 000	2 700 000
Hordaland	Hordalánda
2 900 000	2 900 000
Sogn og Fjordane	Sogn ja Fjordane
1 400 000	1 400 000
Møre og Romsdal	Møre ja Romsdal
2 100 000	2 100 000
Sør-Trøndelag	Lulli-Trøndelaga
2 000 000	2 000 000
Nord-Trøndelag	Davvi-Trøndelaga
1 400 000	1 400 000
Nordland	Nordland
2 500 000	2 500 000
Troms*	Tromsa*
1 500 000	1 500 000
Finnmark	Finnmárku
1 500 000	1 500 000
Til evaluering	Árvvoštallamii
1 700 000**	1 700 000**
* Inkludert Svalbard **Kan benyttes til evaluering av Den kulturelle skolesekken i både grunnskolen og videregående opplæring .	* Oktan Svalbárddain **Sáhttá adnot kultuvrralaš skuvlalávka árvvoštallamis sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas .
Sentrale tiltak ( 9,5 mill. kroner )	Guovddáš doaibmabijut ( 9,5 milj ruvdno )
Rikskonsertene 9 500 000 Til sammen Den kulturelle skolesekken 167 000 000	Riikkakonsearttaide 9 500 000 Oktiibuot kultuvrralaš skuvlalávkii 167 000 000
2 .	2 .
Spillemidler til kulturbygg :	Speallanruđat kulturvisttiide :
Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus 49 700 000 Regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur 75 000 000 Til sammen kulturbygg 124 700 000	Lávdaduvvon doarjjaortnet doarjja kulturviesuid várás 49 700 000 Guovlulaš deaivvadanbáikkit ja kultuvrra gaskkusteapmái 75 000 000 Oktiibuot kulturvisttiide 124 700 000
3 .	3 .
Spillemidler til frifond :	Speallanruđat friddjafondii :
Norges barne- og ungdomsorganisasjoner ( 69 % 86 250 000 Norsk musikkråd ( 24,5 % 30 625 000 Norsk teaterråd ( 6,5% 8 125 000 Til sammen frifond 125 000 000	Norgga mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnaide ( 69 % 86 250 000 Norgga musihkkaráđđái ( 24,5 % 30 625 000 Norgga teáhterráđđái ( 6,5 % 8 125 000 Oktiibuot friddjafondii 125 000 000
Tale / artikkel , 10.01.2011	Sárdni / artihkal , 19.01.2011
Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011	Logaldallan Oslo Militære Samfund báikkis
Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo	Logaldallan Oslo Militære Samfund báikkis Ođđajagimánu 10. b. 2011 Suodjalusministtar Grete Faremo
” Det vi ønsker skal bli varig , må vi forandre ” .	» Buot maid mii háliidat bisuhit , ferte rievdadit ” .
Bill Clintons ord beskriver godt hvorfor vi som ønsker et sterkt forsvar alltid må være opptatt av endring .	Bill Clinton sánit govvidit bures manne mii geat háliidat gievrras suodjalusa álo fertet jurddašit rievdadusaid birra .
Det er dette vi nå gjør i Forsvaret .	Dan dahkat mii dál Suodjalusas .
Forandring .	Rievdadus .
For meg som sosialdemokrat er det bare endring og reform som kan oppfylle målene om trygghet for alle .	Munnje sosiálademokráhttan lea dušše rievdadusat ja ođastusat mat sáhttet dievasmahttit oadjebasvuođa ulbmiliid buohkaide .
Verden rundt oss forandrer seg .	Máilbmi min birra nuppástuvvá .
Vi må gjøre det samme .	Mii fertet dahkat dan seammá .
Forandre , forbedre og forsterke .	Nuppástuhttit , buoridit ja nannet .
Konservatisme skaper ikke trygghet i en verden i endring .	Boares áigásaš jurddašeapmi ii buvtte oadjebasvuođa rievddadeaddji máilbmái .
Men all forandring må ha retning og framdrift .	Muhto buot nuppástuhttimat gáibidit sihke láidesteami ja ovdáneami .
Har vi tatt oppgaven alvorlig nok ?	Leat go mii doarvái duođas váldán dán barggu ?
Hvilke utfordringer blir vi stilt overfor framover , og hva må vi endre i tiden som kommer ?	Makkár hástalusat leat vuordagis , ja maid galgat nuppástuhttit boahttevaš áiggi ?
Og ikke minst - hvordan skal vi endre , for å skape trygghet ?	Ja áinnas ge – movt galgat nuppástuhttit hábmet dorvvolašvuođa ?
Forsvaret har de siste ti år vært igjennom en grunnleggende omstilling .	Suodjalus lea maŋimuš jagiid vásihan vuđolaš rievdadusaid .
Tida er kommet for mer gradvise endringer , heller enn altomfattende reformer .	Dál lea áigi dássedis rievdademiide , iige buotbeallásaš ođastusaide .
Utviklingen krever likevel av oss at vi forstår den tiden vi lever i og hvilke endringer som er nødvendige framover .	Ovdáneapmi almmatge gáibida mis áddejumi dan áigái mas eallit ja makkár nuppástusaide lea dárbu boahttevaš áiggis .
Da har vi også mye å lære av historien .	Historjjás mii dalle fertet viežžat oahpu .
La meg derfor starte med et lite tilbakeblikk .	Dalle lea dárbu geahčastit maŋos guvlui .
Tilbakeblikket	Geahčastagat maŋos guvlui
Jeg ble statsråd for første gang i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i november 1990 .	Mun šadden stáhtaráđđin vuosttas gearddi Gro Harlem Brundtland goalmmát ráđđehusas skábmamánus jagi 1990 .
Som bistandsminister fokuserte jeg på fattigdomsbekjempelse og støtte til de aller fattigste land i verden .	Veahkkeministtarin deattuhin geafivuođavuosttaldeami ja doarjut máilmmi geafimus riikkaid .
Samtidig var jeg naturligvis tett på de ufattelige endringsprosessene som pågikk i Øst-Europa , og de første forsøk på å tilpasse seg en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon både i NATO og i det norske forsvaret .	Vásihin ahte áimmehis nuppástuhttinproseassat Nuorta-Eurohpás ledje hui guovdilis , ja nu maid NATO ja Norgga suodjalusa vuosttas áigumušat iežaset heivehit ođđa sihkkarvuođapolitihkalaš dillái .
Tenk på den sikkerhetspolitiske situasjonen i 1991 :	Jurddaš mo dorvvolašvuođapolitihkka lei jagi 1991 :
Warzsawapakten var i full oppløsning . I august 1991 ble det med nød og neppe avverget et militærkupp i Sovjetunionen .	- Duiska fas čoahkkanii - Warzsawalihttu lei oalát hádjaneamen - Borgemánus jagi 1991 hehttejuvvui militearaválddigomiheapmi Ruoššas .
Landet ble oppdelt i 15 republikker i desember samme år .	Riikkas šadde de 15 republihka juovlamánus seammá jagi .
Uroen på Balkan spredde seg .	- Šiehtadusat dahkkojuvvojedje geahpedan dihtii daid árvat olu vearjolánaid Eurohpás - Strategalaš atomavearjjuid geahpedeapmi šiehtadallojuvvui - NATO geahpedii dábálaš soahteveaga gearggusvuođa - Balkanis lassánii eahpedorvvolašvuohta .
Vi så begynnelsen på det som ble den første blodige krigen i Europa etter 2. verdenskrig .	Dalle álggahuvvui vuosttas duođalaš soahti Eurohpás maŋŋil 2. máilmmisoađi .
Irak hadde invadert Kuwait , og vi var redde for en storkrig i Persia-gulfen .	- Irak fallehii Kuwait , ja mii balaimet stuorrasoađi šaddat Persialuovttas .
I flere kretser , også i Norge , ble det stilt spørsmål om NATO kunne legges ned .	Olu guovlluin , nu maid Norggas , šattai sáhka heaittihit NATO .
Det ble heldigvis raskt enighet om å videreføre NATO-samarbeidet .	Buorre lihkus lei ovttamielalašvuohta joatkit NATO-ovttasbarggu .
Alternativet ville vært at de vestlige land hver for seg utviklet en re-nasjonalisert sikkerhets- og forsvarspolitikk .	Molssaeaktun livčče lean ahte oarjemáilmmi riikkat juohkehaš ovddidit ođđa našunála dorvvolaš- ja suodjaluspolitihka .
Det kunne i så fall ha satt Europa tilbake til en tid med stadige kriger og hvor småstater levde i fare for å bli ofre for større og mektigere stater .	Dát livčče de váikkuhan Eurohpái eanet sođiiid ja uhcit riikkat livčče ballan ahte stuorit ja fámolaš riikkat livčče sin fallehan .
Retningen for NATO-samarbeidet ble nedfelt i NATOs nye strategi fra 1991 .	NATO-ovttasbargovuogit mearriduvvojedje NATO ođđa strategiijas jagi 1991 .
Det ble samme året også besluttet å reformere det vestlige forsvarssamarbeidet , både i struktur og innretning .	Seammá jagi mearriduvvui ođastit oarjeriikkaid suodjalusovttasbarggu , sihke struktuvrra ja ráhkadusaid .
I Norge hadde Willoch-kommisjonen nedsatt i 1990 skapt en enighet om at utviklingen krevde forandring .	Willoch-kommišuvdna mii ásahuvvui Norggas jagi 1990 oaččuhii áigái ovttaoaivilvuođa ahte ovdáneapmi gáibida rievdademiid .
Vår krigsstyrke på denne tiden talte 13 brigader i Hæren .	Hæren soahteveagas dan áiggi ledje 13 brigáda .
I 1992 foreslo Kommisjonen å redusere til 6 brigader og 17 selvstendige bataljoner .	Kommišuvdna evttohii jagi 1992 geahpedit , ja nu šadde 6 brigáda ja 17 iešheanalaš bataljuvnna .
Krigsstrukturen gikk fra 320.000 til 215.000 soldater .	Soahtedoaimmahagas njiejai lohku 320.000 soalddáhis 215.000 soalddáhii .
Inn i en ny tid	Ođđa áigái
Men det var først med Bjørn Tore Godals nye , politiske initiativ i 2000 at omstillingen av både struktur og innretning startet for alvor .	Muhto easkka Bjørn Tore Godal ođđa , politihkalaš vuolggahemiin jagis 2000 álggahuvvui sihke doaimmahusa ja ráhkadusaid nuppástuhttin .
Og dermed også debatten .	Ja nu maiddái digaštallan .
Som Godal selv skiver i boka ” Utsikter ” : Det handlet om at minst ti års forsømmelser toppet seg og kom til overflaten på to måter .	Nugo Godal čállá girjjistis » Utsikter ” : Dás lei sáhka logi jagi goarideamis mii bođii oidnosii guovtti láhkái
Forsvarspolitiske miljøer våknet fra sin tornerosesøvn , - ikke av en vakker prins , men av et uhyre som fortalte dem om en virkelighet man helst ikke ville høre om . ”	- Vuosttažettiin čalmmustuvvui ahte finánsaroassu lei šaddan duođalaš maŋŋil olu jagiid systemáhtalaš heajos ruhtajuolludemiiguin ovdalis mearriduvvon suodjalusdoaimmaide - Dasto son čujuhii man njozet geađgemuvrra gahččan váikkuhusat dohkkehuvvojedje » Suodjaluspolitihkalaš birrasat gohccájedje tornerosenahkáriin , - ii ge čáppa prinsa sin boktán , muhto balddonas gii almmuhii sidjiide duohtavuođa maid eai háliidan gullat . ”
10 år senere har vi gjennomført en av de mest omfattende og vellykte omstillingsprosesser noen gang i Norge .	10 jagi maŋŋil leat mii čađahan stuorimus ja buoremus nuppástuhttinproseassa go goassige ovdal Norggas .
Vi har fått et Forsvar med en struktur tilpasset vår tids sikkerhetspolitiske utfordringer , betydelig redusert i volum og med grunnleggende endret innretning .	Mii leat ožžon Suodjalusa heivehuvvon min áiggi dorvvolašvuođapolitihkalaš hástalusaide , sturrodaga dáfus olu unniduvvon ja ráhkadusaid ektui olu rievdaduvvon .
Vi har fått et innsatsforsvar med en mer fleksibel og mobil styrke , egnet til bruk både ute og hjemme .	Mis lea soahteveahka mii lea máškideabbo ja eanet jođašahtti , mii bures doaibmá sihke ruovtturiikkas ja olgoriikkas .
Den operative evnen er styrket og vil være ytterligere styrket når langtidsperioden 2009-2012 er i mål .	Doaibmannávccat leat nannejuvvon ja nannejuvvojit vel eanet maŋŋil guhkesáiggiplána 2009-2012 ulbmiliid ollašuhttimiid .
Vi er midt i en modernisering av kapasiteter vi kan være stolte av .	Guovddážis leat ođasmahttindoaimmat maiguin sáhttit čevllohallat .
På nødvendige områder er bemanningen på vei opp igjen .	Bargiid lohku lassána dárbbašlaš surggiin .
Hæren har hatt en 50 prosent personelløkning siden 2005 .	Hæren bargoveahka lea lassánan 50% jagi 2005 rájes .
Vi har bygget ned det gamle for å bygge opp det nye .	Mii leat heaittihan boares doaimmaid ja huksen sadjái ođđa doaimmaid .
Fortsatt har vi et stykke igjen , men inneværende langtidsplans mål er i hovedsak innen rekkevidde .	Mis leat ain barggut vuordagis , ja doaibmi guhkesáiggiplána ulbmiliid lea vejolaš ollašuhttit .
At en langtidsplan er relativt i rute i det vanskelige tredjeåret er også unikt .	Lea maid áibbas erenoamáš ahte goalmmát jagi , mii maid lea váttis , ahte guhkesáiggiplána ain doaibmá .
Det viser en vilje både i Forsvaret og i de politiske miljøer som gir meg tro på at vi skal komme i mål , og oppnå den balanse mellom oppgaver , struktur og ressurser som er planlagt .	Dát govve sihke Suodjalusa ja politihkkariid áigumušaid , mii addá munnje jáhku ahte mii joavdat mollii , ja olahit plánejuvvon dássejuvvon doaimmaid , struktuvrra ja resurssaid .
Gode venner ,	Buorit ustibat
Vi lever i en verden med et trusselbilde i endring .	Mii eallit máilmmis gos áitinvuogit álo rivdet .
Forsvarets oppgave er først og fremst å forebygge og forhindre krig .	Suodjalusa doaibma lea vuosttažettiin eastadit ja hehttet sođiid .
På tross av dette er det fortsatt mange som synes å mene at Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare territoriet .	Almmatge oaivvildit máŋggas Suodjalusa deháleamos bargun galgá suodjalit eatnamiid .
Men det handler om mye mer enn det !	Muhto dás lea sáhka olu eanet go das !
Vi skal forsvare , beskytte og verne den infrastrukturen og de verdiene som vårt samfunn bygger på - både hjemme og ute .	Mii galget suodjalit , gáhttet ja suddjet siskkáldas doaimmaid ja árvvuid man ala min servodat lea huksejuvvon – sisriikkas ja olgoriikkas .
Vi trenger derfor en løpende diskusjon om våre reelle forsvarspolitiske utfordringer fremover .	Danne mii dárbbašat bisánkeahtes divaštallamiid boahttevaš ollislaš suodjaluspolitihkalaš hástalusaid birra .
Det er fristende å minne om dette idet den forsvarspolitiske debatten igjen ser ut til å være redusert til en ren kronekamp , ispedd noen opphetede diskusjoner om organisering av Heimevernet på troppsnivå , og om hvilke pansrede kjøretøy Forsvaret skal velge .	Lea giktalus dán namuhit go suodjaluspolitihkalaš digaštallan fas orru šaddan gilvun kruvnnuid alde , oktan garra digaštallamiid mo organiseret Ruovttusuodjalusa soalddáhiid joavkodásis , ja makkár panservuojániid Suodjalus galgá válljet .
Hvor hadde vi vært i dag uten omstillingen ?	Gos livččiimet mii dál nuppástuhttimiid haga ?
Vi hadde hatt et forsvar i dyp strukturell krise , som hadde vært uegnet til å møte fremtidens sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer .	Mis livčče Suodjalus struktuvrralaš heahtedilis , ja dohkketmeahttun dustet boahttevaš dorvvolašvuođa- ja suodjaluspolitihkalaš hástalusaid .
Omstillingen handler først og fremst om å endre holdninger .	Nuppástuhttimis lea eanaš sáhka das ahte earáhuhttit guottuid .
Kald krig-tankegangen satt fast i mange til langt ut på 2000-tallet , og vi får fortsatt små påminnelser om at den fremdeles eksisterer .	Galbma soahti lei darvánan min jurddašeapmái loahpageahčai jagi 2000-logu , ja ain muittuhuvvot mii ahte dat gávdno .
Deler av motstanden mot nedleggelsen av HV 016 illustrerer dette .	Dát boahtá ovdan go muhtimat ain vuosttildit heaittihit HV 016.
Vi må ha et forsvar som endrer seg i takt med det sikkerhetspolitiske bildet som omgir oss .	Mii dárbbašat suodjalusa mii rievdá dorvvolašvuođapolitihka mielde .
Mange av de utfordringene som ble avdekket tidlig på 1990-tallet er der fortsatt i dag .	Olu hástalusat mat čalmmustuvvojedje álgo 1990-logus gustojit ain .
I tillegg har nye kommet til , med konsekvenser som vi må analysere og utvikle løsninger for å møte .	Dasa lassin leat boahtán ođđa hástalusat , váikkuhusaiguin maid ferte guorahallat ja maidda ferte gávdnat čovdosiid .
Endringer i vår tid	Min áiggi rievdadusat
Vi har de siste tjue årene opplevd to store sikkerhetspolitiske omveltninger ; Sovjetunionens fall i 1991 og terrorangrepene mot USA i 2001 .	Mii leat daid maŋimuš guoktelogi jagi vásihan guokte sihkkarvuođapolitihkalaš gopmáneami ; Sovjet-uniovdna gopmánii jagi 1991 ja terrorfalleheamit USA vuostá jagi 2001 .
I dag , i 2011 , står vi ved et nytt , tredje tidsskille .	Dál , jagi 2011 , vásihat ođđa , goalmmát áigeearu .
De sikkerhetspolitiske endringene vi er vitne til , framstår som mindre dramatiske enn oppløsningen av Warzsawa-pakten og Sovjetunionen .	Sihkkarvuođapolitihkalaš nuppástuhttimat maid mii oaidnit , eai leat nu dramáhtalaččat go Warsawa-lihtu ja Sovjet-uniovnna heaittiheamit .
Men endringene kan på sikt vise seg å være mer grunnleggende .	Guhkit áiggi vuollái sáhttet rievdadusat šaddat duođalaččat .
Veksten i land som Kina , India og Brasil gjør at USAs og vestens dominerende stilling gradvis avløses av en ny verdensorden .	Kina , India ja Brasil riikkaid ahtanuššan dagaha ahte USA ja oarjemáilmmiriikkaid fápmu dađistaga lonuhuvvo ođđa stivrejeddjiiguin .
Vi er vitne til fremveksten av flere globale maktsentra , mens USAs og de vestlige lands relative makt svekkes .	Mii oaidnit ahte olu máilmmiviidosaš fápmoguovddážat ovdánit , ja USA ja oarjemáilmmi riikkaid fápmu fas hedjona .
Det er ingen tegn til at dette reverseres .	Ii leat makkárge vejolašvuohta dán fas máhcahit .
Tvert imot kan utviklingen raskt forsterkes .	Baicce lea nu ahte ovdáneapmi manná ain johtileabbo .
Dette har flere konsekvenser .	Dát váikkuha máŋgga láhkai .
Først : økt risiko for stormaktsrivalisering .	Vuosttas : Stuorit gilvovárra fápmoriikkaid gaskkas .
Dette er bekymringsfullt , fordi det også øker risikoen for bruk av militær makt , spesielt mot mindre stater .	Dát fuolastahttá , danne go dát de sáhttá mielddisbuktit ahte militearafápmu geavahuvvo , erenoamážit unnit riikkaid vuostá .
Dernest : Faren for stormaktsrivalisering øker på grunn av større konkurranse om hegemoni og strategiske ressurser .	Nubbi : Stuorit gilvu válddi ja strategalaš resurssaid alde sáhttá lasihit gilvaleami fápmoriikkaid gaskii .
Klimaendringene kan føre til indre uro og i verste fall til konflikt , spesielt i de deler av verden som er mest ustabile og dårligst stilt .	Dálkkádatrievdamat sáhttet mielddisbuktit siskkáldas ráfehisvuođa ja soahpameahttunvuođa , erenoamáš daid máilmmiosiin gos lea stáđismeahttunvuohta ja heajos dilli .
Allerede nå ser vi at de mest negative konsekvensene av klimaendringene er en del av bakteppet for kriser og konflikter i utsatte områder , som på Afrikas Horn .	Dál juo oaidnit ahte dálkkádatrievdamiid negatiiva váikkuhusat dagahit heđiid ja vuostálasvuođaid muhtun guovlluin , nugo Afrika Horn:s .
I Nordområdene er mulige interessemotsetninger knyttet til is-smelting , framtidige transportveier og utnyttelse av fisk- , olje- og gassressurser .	Davviguovlluin sáhttet bohciidit vuostálas beroštumit jieŋaid-suddama geažil , boahttevaš fievrrádusgeainnuid , guolástusresurssaid , ja oljo- ja gássaresurssaid geažil .
Vi vet ikke hva slag utfordringer dette vil stille oss overfor i fremtiden , og må planlegge for ulike scenarier .	Mii eat dieđe makkár hástalusaid dát addet midjiide boahtteáiggis , ja fertet plánet iešguđetlágan doaimmaid .
En tredje utfordring er spredning av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler for å bære disse .	Goalmmát hástalus lea atomavearjjuid lávdadeapmi ja ollilis missiillat daid geavahit .
NATO vedtok på toppmøtet i Lisboa i november å gi sin tilslutning til utvikling av et nytt missilforsvar .	NATO váldočoahkkin njukčamánus Lisboas mearridii doarjut ovddidit ođđa missiilasuodjalusa .
Dataangrep utgjør en fjerde alvorlig trussel mot våre åpne samfunn .	Dihtorfalleheapmi lea njealját duođalaš áitta min rabas servodaga vuostá .
Nylige eksempler er hackingen av Nobelkomiteens nettsider forut for fredsprisutdelingen i 2010 , samt de omfattende Wikileaks lekkasjene av sensitiv informasjon .	Aiddo dáhpáhuvvan ovdamearkkat leat Nobel-lávdegotti interneahttasiidduid lobihis rahpan , ja Wikileaks čiegus dieđuid almmustahttin .
Angrep mot IKT-systemer er en ny form for krigføring , som også kan ødelegge strømforsyninger , industriprosesser og andre samfunnskritiske virksomheter og funksjoner .	DGT-vuogádagaid falleheapmi lea ođđa vuohki soahtat , mii sáhttá billistit el-rávdnjelágideami , industriproseassaid ja eará dehálaš servodatdoaimmaid ja doaibmamušaid .
Derfor må slike trusler møtes både med sivile og militære virkemidler .	Danne ferte dákkár áitagiid vuosttildit sihke siviila ja militeara gaskaomiiguin .
En femte utfordring er kampen mot terror .	Viđát hástalus lea soahti terrorfallehemiid vuostá .
Selvmordsangrepet i Stockholm i desember , og avsløringen av terrorplaner i Danmark nå i romjulen viste at også vi her i Norden er innenfor rekkevidden av denne type angrep .	Iešsoardinfalleheapmi Stockholmas juovlamánus , ja terrorplánaid almmustahttin Danmárkkus juovllaid ja ođđajagi gaskkas čalmmustahtii ahte minge dáppe davviguovlluin lea vejolaš dáinna lágiin fallehit .
Terrorisme er en viktig sikkerhetsutfordring , men vi må ikke la den bli altoverskyggende .	Terrorismma lea dehálaš hástalit dorvvolašvuođa geažil , muhto mii eat sáhte álo das ballat ja váruhit .
Det mest bekymringsfulle scenariet er utsiktene til at internasjonal terrorisme kobles med masseødeleggelsesvåpen .	Vearrámus dáhpáhus lea jos riikkaidgaskasaš terrorismmas leat čanastagat atomavearjogeavaheapmái .
Så langt har vi unngått dette , men faren er der .	Dán rádjái eat leat dan gal vásihan , muhto váruhus lea das .
Konsekvensene for vår sikkerhets- og forsvarspolitikk	Dorvvolašvuođa- ja suodjaluspolitihkalaš váikkuhusat
Hva betyr dette for oss ?	Maid dát mearkkaša midjiide ?
Vi står overfor et meget sammensatt sikkerhetspolitisk bilde , som endrer seg raskere enn før .	Mii vásihat máŋggabeallásaš ja váttis sihkkarvuođapolitihkalaš dili , mii nuppástuvvá jođáneabbo go ovdal .
Selv om det ikke foreligger noen konkret trussel mot Norge , må vi kunne håndtere provokasjoner og uforutsette trusler .	Jos vel Norgga vuostá eai leamaš vel konkrehta áitagat , de fertet mii máhttit hálddašit hárdilemiid ja vuorddekeahtes áitagiid .
Dette kan være begrensede militære angrep og ikke-militære angrep som for eksempel cyberangrep .	Dát sáhttet leat unnit militeara falleheamit ja falleheamit maid soahteveagat eai daga , omd. Cyberfalleheamit .
Slike angrep gjør oss sårbare og kan representere en klar trussel mot vår territorielle integritet og politiske handlefrihet .	Dákkár falleheamit loavkašuhttet min ja sáhttet čielgasit áitit min iežamet territoriála oppalašvuođa ja doaibmanfriddjavuođa .
Dette understreker hvor viktig det er for små land å ha gode allierte og venner .	Dát deattuha man dehálaš uhcit riikkaide leat buorit lihtolaččat ja ustibat .
Ikke minst viser utviklingen hvor viktig et sterkt internasjonalt rettssamfunn og et godt fungerende globalt styresett er .	Ovdánahttin čájeha maid nana internašunála riekteservodaga ja buorredoaibmi oppamáilmmálaš stivrejumi dehálašvuođa .
Utfordringene understreker også betydningen av nasjonale kapasiteter .	Hástalusat maid deattuhit našunála doaibmannávccaid dehálašvuođa .
Det dreier seg blant annet om at vi har troverdig nasjonal evne til å håndtere kriser opp til et visst nivå , samt ha evne til bidra til NATOs kollektive forsvar dersom dette skulle kreves .	Dás lea sáhka ee. ahte mis lea jáhkehahtti našunála doaibmannávccat hálddašit heahtediliid viissis dásis , ja návccat veahkehit NATO oktasaš suodjalusa jos dat gáibiduvvo .
Dagens forsvarsstruktur er et godt utgangspunkt for å møte situasjonen .	Dálá suodjalusstruktuvra lea buorre vuolggasadjin dustet dán dilis .
Ny gjennomgang og oppdatering av nasjonale beredskapsplaner og totalforsvar , kommandoordninger og mottaksapparatet for allierte øvelser og forsterkninger er eksempler på tiltak som bør på plass .	Našunála gearggusvuođaplánaid ja ollislaš suodjalusa ođđasit guorahallan ja ođasmahttin , kommandovuogádat ja sisaváldinapparáhta NATO hárjehallamiidda ja soalddáhiid lasiheapmi leat ovdamearkkat doaibmabijuide mat berrejit sajustuvvot .
Vi utarbeider nå en nasjonal cyber-strategi .	Dál mii leat hábmemin našunála cyberstrategiija .
NATO-toppmøtet i Lisboa 2010	NATO-váldočoahkkin Lisboas jagi 2010
Norge har et alliansebasert forsvar .	Norgga suodjalus lea lihttovuođđuduvvon .
Langtidsplanen for 2009 til 2012 beskriver rammer og mål for vårt forsvar og våre forventninger om alliert støtte .	2009-2012 guhkesáiggiplána čilge suodjalusa rámmaid ja ulbmiliid ja min vuordámušaid lihtolaččain .
NATOs toppmøte i november ga oss et godt utgangspunkt for videre arbeid med våre sikkerhetsutfordringer , både i form av det nye strategiske konseptet og reformvedtak om ny kommandostruktur .	NATO váldočoahkkin skábmamánus lei midjiide vuolggasadjin ain joatkit dorvvolašvuođa hástalusaiguin , nugo ođđa strategalaš plánabarggu ja kommandodoaimma ođastusmearrádusaid .
I min tale her i Oslo Militære Samfunn for ett år siden gikk jeg igjennom Norges holdninger og krav både til konseptet og reformene .	Iežan sártnis diibmá dás Oslo Militære Samfunn báikkis meannudin mun Norgga guottuid ja gáibádusaid sihke plánabargui ja ođastusaide .
Jeg er derfor fornøyd med at norske standpunkter ble så godt reflektert i resultatene fra toppmøtet .	Lean danne hui duhtavaš go váldočoahkkin nu bures meannudii Norgga mearrádusaid .
I tillegg var det uvanlig stor enighet om veien videre .	Dasa lassin lei árvat ovttamielalašvuohta viidásat bargui .
For det første løftes forpliktelsen om kollektivt selvforsvar fram i nytt strategisk konsept .	- Vuosttažettiin loktejuvvojit oktasaš iešsuodjalusa geatnegasvuođat ođđa strategalaš bargui .
Dette er i tråd med det norske nærområdeinitiativet som vi har arbeidet for lenge .	Dát lea norgalaš lágasguovlluid doaibmamušaid eavttuid mielde maiguin mii guhká juo leat ráhčan .
Videre skal den felles operative planleggingen for forsvar av medlemslandenes territorium styrkes .	- Dasto galgá oktasaš doaibmi plánabargu nannejuvvot suodjalit miellahtturiikkaid eatnamiid .
Vi øker dermed NATOs troverdighet og effektivitet for å samordne og lede den kollektive forsvarsinnsatsen i Europa .	Dalle mii gievrudat NATO luohttevašvuođa ja beavttalmahttinvuođa ovttastahttit ja jođihit oktasaš árjasuodjalusa Eurohpás .
NATOs kommandostruktur skal ha et regionalt fokus .	- NATO kommandodoammahat galgá bargat eanet regionálalaččat .
Dette må innrettes slik at NATOs fellesoperative hovedkvarter har innsikt i og forståelse for de enkelte medlemslandenes sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer .	Dát sáhttá čađahuvvot jos NATO oktasaš váldoguovddážis lea áddejupmi ja máhtu iešguđet miellahtturiikkaid sihkkarvuođa- ja suodjaluspolitihkalaš áššiide .
NATOs kommandostruktur skal kobles til og samarbeide med relevante nasjonale strukturer .	Ortnet lea de dehálaš beavttalmahttin doaibmabidju ja addá NATOii gealbbu ja doaimmaid mat dat divdna dárbbaša .
Ordningen vil være et viktig effektiviseringstiltak og tilføre NATO sårt tiltrengt kompetanse og kapasitet .	- NATO soahteveahka galgá leat johttisoahteveahka mii galgá sáhttit doaibmat doppe gos lea dárbu .
Den nye strukturen vil gi økt fleksibilitet og evne til å møte dagens og morgendagens sikkerhetspolitiske utfordringer .	Dát ođđa áigumuš mielddisbuktá buoret njuovžilisvuođa ja doaibmannávccaid dustet dálá ja boahttevaš sihkkarvuođa hástalusaid .
Norge har vært en av pådriverne for disse endringene som vil gi NATO en mer effektiv og likevel langt billigere organisasjon med redusert personellbehov , fra 16.000 til ca 9.000 personer .	Norga lea vuolggahan dáid rievdadusaid mat galget dahkat NATO eanet beaktileabbo ja seammás hálbbibun uhcit bargoveagain , mii njiedjá 16.000 bargis 9.000ii .
NATO skal i fremtiden ha to fellesoperative hovedkvarter .	Boahtteáiggis galget NATOs leat guokte oktasaš váldoguovddáža .
Jeg regner med at hovedkvarteret som nå ligger i Brunssum i Nederland blir videreført .	Jáhkán ahte váldoguovddáš mii dál lea Brunssum báikkis Nederlánddas bisuhuvvo .
Det er dette hovedkvarteret i Nord-Europa som skal ha et regionalt fokus , og som skal ha tilknytning til nasjonale militære strukturer .	Váldoguovddás Davvi-Eurohpás galgá doaibmat guvllolaččat , ja das galgá oktavuohta našunála militeara ásahusaiguin .
Det skal også ha kapasitet til å lede operasjoner utenfor NATOs nærområder .	Dat galgá maid sáhttit jođihit doaimmaid olggobealde NATO lágašguovlluid .
Både Forsvarsdepartementet i Norge og allierte land arbeider nå med å gjøre NATO-toppmøtets reformbeslutninger om til praktiske resultater .	Sihke Norgga Suodjalusdepartemeanta ja lihttoriikkat barget dál ahte NATO-váldočoahkkima ođastusmearrádusat buktet praktihkalaš bohtosiid .
De nasjonale hovedkvarterene på NATO-landenes territorier vil få en viktigere rolle .	NATO-riikkaid našunála váldoguovddážat ožžot dehálaš doaimmaid .
Dette vil få stor betydning for oss .	Dát mearkkaša midjiide hui olu .
Forsvarets operative hovedkvarter ved Bodø kan bli viktig i en ny regional kommandostruktur , og bidra til å styrke NATOs oversikt og situasjonsforståelse av nordområdene .	Suodjalusa doaibmi guovddáš Bådådjos sáhttá šaddat dehálaš ođđa guvllolaš kommandoásaahussan , ja buoridit NATO áddejumi ja dieđuid davviguovllus .
NATO vil fortsatt ha behov for et Joint Warfare Centre som er en del av transformasjonskommandoen .	NATO dárbbaša ain Joint Warfare Centre mii lea oassi nuppástusdoaimmas .
Jeg jobber hardt for at senteret fremdeles skal bli liggende i Stavanger .	Mun ražan garrasit bisuhit guovddáža ain Stavangeris .
Prosessen som går nå , er en del av oppfølgingen av toppmøtet og avgjøres etter planen i juni .	Proseassa mii dál lea jođus lea váldočoahkkin mearrádusaid čuovvoleapmi ja galgá mearriduvvot geassemánus plánaid mielde .
Partnerskap , nordisk- og flernasjonalt forsvarssamarbeid	Searvevuohta , davviriikkalaš- ja riikkaidgaskasaš suodjalusovttasbargu
Toppmøtets beslutninger om å utvide og utdype partnerskap med andre land og organisasjoner er svært viktig for Norge .	Váldočoahkkima mearrádus viiddidit ja buoridit searvevuođa eará riikkaiguin ja organisašuvnnaiguin lea hirbmat dehálaš Norgii .
Vi har landegrense mot tre land , som alle omfattes av partnerskapet med NATO .	Mis leat riikkarájit golmma riikii , ja buohkain lea dahkamuš NATO searvevuođain .
Russland har en særstilling gjennom NATO-Russland Rådet .	Ruoššas lea erenoamáš doaibma NATO-Ruošša Ráđis .
Sverige og Finland er de land utenfor NATO som vi har mest samarbeid med .	Ruoŧŧa ja Suopma leaba NATO olggobealde ja singuin mis lea eanemus ovttasbargu .
Den positive utviklingen i forholdet til Russland , både bilateralt med delelinjeavtalen som prikken over i ’ en og i NATO , åpner nye muligheter .	Positiiva ovdáneapmi Ruoššas ja erenoamážit oktasaš rádjesoahpamuš ja NATO ektui addet ođđa vejolašvuođaid .
Klimaendringene i Arktis vil understreke vårt lands strategiske plassering enda mer .	Dálkkádatrievdamat Arktisas nannejit ain eanet min riikka strategalaš sajusteami .
Nedsmeltingen av polisen kan på sikt endre seilingsmønsteret for sivil og militær skipstrafikk i nord .	Polajieŋa suddamat sáhttet áiggi mielde earáhuhttit siviila ja militeara skiipajohtalusa borjjastanminstara davviguovlluin .
For Russland vil nordområdene også være av økende strategisk betydning .	Davviguovllut leat strategalaččat mávssolaččat Ruššii maid .
Kjernevåpnenes betydning for Russland vil neppe avta , og en meget stor andel av disse våpnene vil være lokalisert i våre nærområder .	Atomavearjjut leat Ruššii ain dehálaččat , ja stuorra oassi vearjjuin gávdnojit min lagasguovlluin . Ruošša lasiha militeara oassálastima ja iežas suodjalusbušeahta .
Russland øker sin militære tilstedeværelse og øker sitt forsvarsbudsjett .	Mii fertet váldit vuhtii dáid beliid plánedettiin suodjalusbušeahta boahttevaš buolvvaide .
Dette krever en forutsigbar og konsekvent forsvars- og sikkerhetspolitikk basert på NATO-medlemskapet og i tett samvirke med våre nærmeste allierte .	Dát gáibida vuorddehahtti ja jearggalaš suodjalusa ja sihkkarvuođa man vuođđun lea NATO-miellahttuvuohta ja lagamus lihttoriikkaiguin lagaš ovttasdoaibman .
Partnerskapet med EU og FN har naturligvis også stor betydning for Norge .	Norgii lea EO ja ON searvevuohta dieđusge hirbmat mávssolaš .
Vi deltar i deler av forsvarssamarbeidet i EU , og hele vårt internasjonale engasjement er basert på prinsippene i FN.	Mii oassálastit EO suodjalusovttasbarggus , ja ON prinsihpat leat vuođđun buot min riikkaidgaskasaš beroštumiide .
Etter finanskrisen har flernasjonalt forsvarssamarbeid blitt stadig viktigere .	Maŋŋil finánsaroasu lea riikkaidgaskasaš suodjalusovttasbargu šaddan ain deháleabbot .
Vi opplever at kostnadsveksten gjør at ingen land har råd til å opprettholde nasjonale og dyre strukturer alene .	Mii vásihat ahte goluid lassánemiid geažil ii oktage riika okto nagot doalahit našunála ja divrras doaimmaid .
Se bare på den nylig inngåtte fransk-britiske avtalen om forsvarssamarbeid .	Ovdamearkka dihtii aiddo dahkkojuvvon fránskalaš-brihttálaš šiehtadus suodjalusovttasbarggu birra .
Det nordiske forsvarssamarbeidet er i stadig utvikling .	Davviriikalaš suodjalusovttasbargu čađat buoriduvvo .
På mange måter har samarbeidet her vært den sterkeste katalysatoren for styrket samarbeid også på andre sektorer .	Máŋgga dáfus lea dát ovttasbargu garrasit váikkuhan eará surggiid ovttasbarggu nannejupmái .
Et stadig tettere samarbeid de senere år om utenriks- og sikkerhetspolitikk , styrket samarbeid om trening , planlegging , øvelser og innkjøp – ja , ikke bare innen Nato , men også mellom de nordiske land – dette vil fortsette , også i årene som kommer .	Maŋimuš jagiid lagaš ovttasbargu olgoriikka- ja sihkkarvuođa áššiin , hárjehallan ovttasbarggu buoridit , plánet , hárjehallamat ja oastimat – ii dušše Nato siskkobealde , muhto davviriikkain – dát barggut joatkašuvvet maiddái boahttevaš jagiid .
Økt nordisk samarbeid skal være en tilleggsdimensjon til det vi allerede har .	Buorre davviriikkalaš ovttasbargu galgá lassin eará doaimmaide .
En separat nordisk solidaritetserklæring med militære bistandsgarantier er i dag ikke aktuelt .	Dál ii leat áigeguovdil sierra davviriikkalaš solidaritehtajulggaštussii militeara veahkkelohppádusaiguin .
Når Regjeringen likevel har satt en nordisk solidaritetserklæring på dagsorden , så skjer det i erkjennelsen av at nye sikkerhetsutfordringer av ikke-militær karakter er økende .	Ráđđehus almmatge meannuda solidaritehtajulggáštusa , dainna dovddastemiin ahte ođđa eahpemiliteara sihkkarvuođa hástalusat lassánit .
Det er grunn til å merke seg at NATOs partnerskapspolitikk og nordisk forsvarssamarbeid har vært i endring de siste 20 år .	Mearkkašan veara lea ahte NATO searvevuohta ja davviriikkalaš suodjalusovttasbargu maŋimuš 20 jagi lea sakka rievdan .
Det norske forsvaret har i dag et utstrakt flernasjonalt samarbeid på en rekke områder , og med en rekke partnere .	Norgga suodjalusas lea viiddis riikkaidgaskasaš ovttasbargu olu surggiin , ja olu ovttasbargoguimmiiguin .
Samarbeidet i NATO utgjør grunnsteinen .	Geađgejuolgin lea NATO ovttasbargu .
Norge samarbeider også direkte med enkelte allierte eller grupper av allierte stater , blant annet gjennom Nordsjøsamarbeidet .	Norggas lea ovttasbargu njuolga lihttoriikkaiguin dahje lihttoriikkaid joavkkuiguin , ee. Davvimearaovttasbarggu bokte .
Samvirket med våre nordiske naboer foregår innenfor rammen av NORDEFCO .	Ovttasdoaibman iežamet davviriikkalaš gránnjáiguin dáhpáhuvvá NORDEFCO bokte .
Og som eneste land utenfor EU har vi en samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået , EDA.	Ja áidna riikan EO olggobealde lea mis ovttasbargošiehtadus Eurohpálaš suodjalusdoaimmahagain , EDAin .
I fjor høst inviterte jeg , etter initiativ fra min britiske kollega til et møte i Oslo hvor alle de nordiske og baltiske land , samt Polen , Tyskland og Storbritannia deltok .	Diibmá bovdejin , brihttalaš bargoskihpára dáhtu mielde , čoahkkimii Osloi mas oasálaste buot davviriikkat ja báltalaš riikkat , maiddái Puola , Duiska ja Stuorra-Británnia .
Også Nederland ønsker å delta i denne typen møter i fremtiden .	Nederlánda maid háliida oasálastit dán lágan čoahkkimiin boahttevuođas .
Vi drøfter nå hvordan vi kan ta dette initiativet videre .	Dál mii digaštallat mo dán áigumuša fievrridit ovddasguvlui .
Kanskje vi nå kan kombinere disse tilnærmingene og utvikle et samarbeid som omfatter både våre nordiske partnere og våre nord-europeiske allierte .	Soaitit ovttastahttit jurdagiid ja ovddidit ovttasbarggu mas leat mielde davviriikkat ja davvi-Eurohpá lihttoriikkat .
Det er ingen motsetning mellom de ulike arenaene der Norge driver forsvarssamarbeid .	Doppe gos Norggas lea suodjalusovttasbargu eai gávdno vuostálasvuođat iešguđet arenaid gaskkas .
Det kan være aktuelt å samarbeide om styrkeproduksjon , trening , utdannelse , øvelser og operasjoner .	Áigeguovdilis ovttasbargu sáhttet leat militeara doaimmat , hárjehallamat , oahppu , hárjehusat ja operašuvnnat .
Kjernevåpen , missilforsvar , nedrustning	Atomavearjjut , missilsuodjalus , vearjogeahpedeapmi
Gode venner .	Buorit ustibat .
Ingen forbrytelse mot mennesket og vår sivilisasjon er større enn bruken av kjernevåpen .	Ii makkárge vearredahku olbmuid vuostá ja min sivilisašuvnna vuostá leat váraleabbo go atomavearjjuid geavaheapmi .
Vi må alltid sende et klart signal til verden : Dette er våpen vi ikke ønsker .	Álo fertet čielgasit almmuhit olgomáilbmái : Mii eat háliit dákkár vearjjuid .
Jeg er derfor fornøyd med at det strategiske konsept for første gang slår fast at NATO skal arbeide for en verden uten kjernevåpen .	Lean danne duhtavaš go strategalašplána vuosttas gearddi mearridii ahte NATO bargun lea dahkat vearjutkeahtes máilmmi .
NATO skal ha en økt rolle når det gjelder nedrustning , ikke-spredning og rustningskontroll .	NATOs galgá eanet dadjamuš áššiide mat gusket vearjogeahpedeapmái , vearjoleavvamii ja vearjodárkkástussii .
Dette har regjeringen vært særlig opptatt av .	Ráđđehus váldá dán ášši hui duođas .
Når START-avtalen nå er ratifisert vil vi intensivere arbeide for å redusere eller eliminere de kortrekkende kjernevåpnene .	Dál go START-šiehtadus lea dohkkehuvvon áigut mii hoahpuhit barggu geahpedit ja heaittihit oanehis ollilis atomavearjjuid .
Slike kjernevåpen utgjør fremdeles en stor sikkerhetsutfordring .	Dán lágan atomavearjjut leat ain stuora uhkádussan sihkkarvuhtii .
Toppmøtet har besluttet at NATO skal gå videre med utviklingen av et territorielt missilforsvarssystem for å møte trusler fra ballistiske missiler .	Váldočoahkkin lea mearridan ahte NATO galgá ain ovddidit territoriála missilsuodjalusvuogádaga vuosttaldit ballistalaš missiila áitagiid .
Det betyr at det systemet NATO allerede er i ferd med å etablere for tropper i felt , utvides til også å omfatte alliert territorium og befolkning .	Dát mearkkaša ahte vuogádat maid NATO juo lea ásaheamen ja maid soahteveagat sáhttet geavahit , galgá maid guoskat lihttoriikkaid eatnamiidda ja álbmogiidda .
Norge er opptatt av at det holdes fast ved at et slikt forsvarssystem må rettes mot reelle trusler , være kostnadseffektivt og ivareta sikkerheten til alle medlemsland .	Norga deattuha ahte dákkár suodjalusvuogádat galgá geavahuvvot duođalaš áitagiid vuostá , ahte lea goluidseasti ja sihkkarvuođa gáhttejeaddji buot miellahtturiikkain .
Regjeringen har tidligere uttrykt stor skepsis mot de gamle amerikanske planene om et rakettskjold .	Ráđđehus lea ovdal leamaš eahpesihkkar ovddeš amerihkálaš rakeahttasuodjalus plánaide .
Det missilforsvaret som nå er vedtatt vil være NATO-basert og underlagt alliert kommando- og kontroll .	Dálá mearriduvvon missiilasuodjalus lea vuođđuduvvon NATO bokte ja dasa leat čatnon lihttoriikkaid kommando- ja dárkkástusvuogit .
Det vil bygge opp under alliansens grunnleggende prinsipp om kollektiv sikkerhet , noe vi fra norsk side har vært svært opptatt av .	Dát doarju lihttoriikkaid oktasaš sihkkarvuođa vuođđoprinsihpaid , masa mis Norggas lea stuorra beroštupmi .
Det er positivt at det er bred enighet i alliansen og med Russland om at vi skal utvikle rakettforsvaret i samarbeid med Russland .	Lea positiiva ahte lihttoriikkain lea ovttamielalašvuohta ja go Ruošša lea vel mielde , de mii nagodat ovddidit rakeahttasuodjalusa Ruoššain ovttas .
Det er mer enn vi torde håpe på for bare kort tid tilbake .	Dát lea eanet go mii duosttaimet jurddašit moadde jagi dás ovdal .
Men vi må aldri glemme at heller ikke et effektivt missilforsvar vil kunne komme til erstatning for gode diplomatiske konfliktløsningsmekanismer .	Muhto eat galgga goassige vajáldahttit ahte ii beaktilis suodjalus ge sáhte buhtadit buriid diplomáhtalaš riidduidčoavdinvugiid .
Toppmøtet konkluderte også med at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av alliansens politikk for forsvar og avskrekking , og jeg vil fra norsk side fortsette jobben med å fremme norsk politikk i den forbindelse .	Váldočoahkkin mearridii maid ollislaččat guorahallat lihttoriikkaid politihka suodjalusa ja atomavearjjuid ektui , ja mun áiggun Norggas joatkit barggu ovddidit norgalaš politihka dán oktavuođas .
Afghanistan	Afganistana
NATO trenger også en mer systematisk og helhetlig fellestilnærming til internasjonale operasjoner .	NATO dárbbaša riikkaidgaskasaš suodjalusdoaimmaide systemáhtalaš ja ollislaš oktasaš áddejumi .
Situasjonen i Afghanistan viser hvor krevende det er å få på plass varige politiske løsninger .	Dilli Afganistanas čájeha man gáibideaddji bistevaš politihkalaš čovdosiid sajáiduhttin lea .
Det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheter må forfølge politiske prosesser parallelt med den militære innsatsen – det finnes ingen militær løsning alene i Afghanistan .	Riikkaidgaskasaš servodat ja Afganistana eiseválddit čuvvot mielde politihkalaš proseassaid dássálagaid militeara doaimmaid – eai gávdno ovttaskas militeara čovdosat Afganistanas .
Det trengs økt fokus på økonomisk utvikling , både fra Afghanistan og det internasjonale samfunnet .	Lea dárbu áŋgiruššat buoridit ekonomiija , sihke Afganistana ja riikkaidgaskasaš servodaga bealis .
Det er også viktig å se sikkerhetsutfordringene i en regional sammenheng der spesielt Pakistan , men også India spiller viktige roller .	Lea maid dehálaš árvvoštallat sihkkarvuođa hástalusaid guvllolaš oktavuođas mas Pakistanas erenoamážit , muhto maiddái Indias lea dadjamuš .
Dette fikk jeg grundig belyst i forbindelse med min reise til Pakistan og Afghanistan i desember .	Dát čilgejuvvui munnje hui dárkilit go ledjen mátkis juovlamánus Pakistanas ja Afganistanas .
NATO og afghanske myndigheter bekreftet på toppmøtet målsetningen om at afghanske sikkerhetsstyrker tar over sikkerhetsansvaret for hele Afghanistan innen utgangen av 2014 .	NATO ja Afganistana eiseválddit duođaštedje váldočoahkkimis Afganistana soahteveagaid ulbmiliid váldit sihkkarvuođaovddasvástádusa olles Afganistanas ovdal jagi 2014 .
Konseptet for overføring av sikkerhetsansvaret – såkalt transisjon – er fortsatt under utvikling , men målet er at afghanerne våren 2011 kan overta ansvaret i de første provinsene .	Jurddašeapmi mo sirdit sihkkarvuođa ovddasvástádusa – nu gohčoduvvon sirdin - galgá ain joatkkašuvvat , muhto ulbmil lea ahte afganistanlaččat giđđat 2011 álgigohtet badjelasaset váldit ovddasvástádusa muhtun guovlluin .
Afghanerne har allerede ansvaret for sikkerheten i Kabul .	Afganistanlaččat ovddasvástidit juo sihkkarvuođa Kabulas .
Transisjon er imidlertid ikke ensbetydende med tilbaketrekking av NATO-styrker .	Sirdin ii okto mearkkaš ahte NATO-soahteveahka geassáda .
NATO og afghanske myndigheter signerte på toppmøtet en erklæring om langsiktig sikkerhetssamarbeid også etter 2014 .	NATO ja afganistanlaš eiseválddit vuolláičálle váldočoahkkimis šiehtadusa joatkit guhkesáiggi sihkkarvuođaovttasbarggu maiddái maŋŋil jagi 2014 .
Vi må fortsatt ha et langsiktig fokus , og samtidig sørge for at norske styrkebidrag til enhver tid settes sammen på en måte som er tilpasset det operative behovet .	Mis galgá ain guhkesáiggi áŋgiruššandoaibma , ja seammás fuolahit ahte norgga soahteveahkaoassi heivehuvvo dárbbašlaš doaimmaide .
Etter hvert som afghanerne gjennomfører selvstendige operasjoner , vil NATO spille en mer tilbaketrukket og støttende rolle .	Dađi mielde go afganistanlaččat čađahit iešheanalaš operašuvnnaid , galgá NATO eanet duogábealde ja das galgá de eanet doarjun rolla .
Norge er langt framme i opptreningen av afghanske militære styrker i Faryab .	Norga lea buvttehan guhkás oahpahit Afganistana soahteveaga Faryabas:s .
Våre styrker har hatt fokus på kapasitetsbygging gjennom lengre tid .	Min soahteveahka áŋgiruššá ovddidit návccalašvuođaid guhkit áigái .
Det er besluttet at norsk militær innsats skal opprettholdes på samme nivå i 2011 , men med en innretning som styrker opplæringsperspektivet ytterligere .	Lea mearriduvvon ahte Norgga soahteveahka galgá joatkit doaimmaidis seammá dásis jagis 2011 , muhto doaibmabijuiguin mat buoridit oahpahussuorggi ain eanet .
Jeg vil gjerne også fremheve at norske soldater i Afghanistan har et særdeles godt omdømme både hos militære og sivile ledere jeg besøkte .	Áiggun maid rápmot norgalaš soalddáhiid Afganistanas ja militeara ja siviila jođiheaddjit geaid gallestallen rámidedje sin .
Jeg er stolt over måten våre soldater utfører sin tjeneste på .	Mun lean hui čeavlái dainna mo min soalddáhat doibmet doppe .
Oppdraget i Afghanistan er utfordrende - spesielt for Hæren .	Doaibma Afganistanas lea hástaleaddji – erenoamáš Hærenii .
Omstillingsprosessen som Forsvaret står midt oppe i forsterker dette .	Nuppástuhttin proseassa mii dál čađahuvvo Suodjalusas nanne dan .
Ny langtidsplan	Ođđa guhkesáiggiplána
Jeg har snakket om det sikkerhetspolitiske trusselbildet som omgir oss .	Lean ságastan sihkkarvuođa áitagiid birra min birasriikkaiguin .
Og jeg har pekt på at NATO fortsatt er hjørnesteinen for vår sikkerhet .	Lean maid čujuhan ahte NATO ain doaibmá geađgejuolgin min sihkkarvuhtii .
Med nytt strategisk konsept og ny kommandostruktur , står alliansen bedre rustet til å møte de nye utfordringene .	Ođđa strategalaš áigumušat ja ođđa kommandodoaimmat dahket lihttui álkibun čoavdit ođđa hástalusaid .
Grunnlaget for vår langtidsplanlegging bygger på vårt NATO-medlemskap .	Vuođđun guhkesáiggiplánabargui lea NATO-miellahttuvuohta .
Vi har endret og omstilt vårt eget forsvar for å sette det bedre i stand til å møte dagens og framtidas utfordringer .	Mii leat earáhuhttán ja nuppástuhttán iežamet suodjalusa čoavdin dihtii dálá ja boahttevaš hástalusaid .
Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre tilpasning .	Dát lea midjiide buorre vuolggasadjin boahttevaš rievdadusaide .
Veien videre legges gjennom en ny langtidsplan , som regjeringen tar sikte på å legge fram for Stortinget våren 2012 .	Ovdáneapmi ovddasguvlui čađahuvvo guhkesáiggiplána vuođul , maid Ráđđehus áigu ovddidit Stuoradiggái jagi 2012 .
Vi følger opp beslutningen om å gå over til en modell med kontinuerlig langtidsplanlegging som bebudet i inneværende langtidsplan .	Mii čuovvolat mearrádusaid váldit atnui ođasmahtti guhkesáiggiplána nu go almmuhuvvui dálá guhkesáiggiplánas .
Dette Stortinget , vil som foregående Storting , få anledning til å diskutere rammene for Forsvarets videre utvikling .	Dálá Stuoradiggi , oažžu nugo ovddit Stuoradiggi , vejolašvuođaid divaštallat rámmaid Suodjalusa ovdáneapmái .
Jeg vil videreføre praksis med å presentere et overordnet perspektiv for Stortinget .	Áiggun viidáset fievrridit dan vieru ahte bajitdási perspektiivva ovddidit Stuoradiggái .
Politisk vedtatte langtidsplaner med tydelige mål er et viktig verktøy for å sikre langsiktighet og bredest mulig enighet om forsvarspolitikken .	Politihkalaš mearriduvvon guhkesáiggiplánat čielga ulbmiliiguin leat dehálaččat sihkarastit guhkesáiggidoaimmaid ja oažžut doarjaga suodjaluspolitihkkii .
De er også avgjørende for å kunne styre forsvarssektoren på effektivt og forsvarlig vis .	Dat lea maid mearrideaddjin stivremis suodjalussuorggi beaktilit ja dohkálaččat .
Men vi skal ikke tegne opp hele Forsvarets struktur fra grunnen av i hver langtidsplan .	Muhto mii eat galgga almmuhit olles Suodjalusa doaimmaid álggu rájes juohke guhkesáiggiplánas .
I den neste og de kommende langtidsplanene kan vi konsentrere oss om spørsmål der det innenfor en helhetlig ramme er ønskelig å justere kursen eller treffe sentrale beslutninger .	Boahtte ja boahttevaš guhkesáiggiplánain sáhttit mii guorahallat áššiid maid ollislaš rámmaid siskkobealde dárbbaša heivehit dahje maid bajitdásis ferte mearridit .
Forsvarssjefens rolle i langtidsplanleggingen	Suodjalushoavdda doaibma guhkesáiggiplánemis
Forsvarssjefens rolle er ikke endret i den nye planmodellen – han fremmer fortsatt sitt uavhengige , fagmilitære råd .	Suodjalushoavdda doaibma lea rievddatkeahttá ođđa plánamodeallas – son ovddida ain iežas sorjjasmeahttun suodjalusfágalaš neavvagiid .
Hans råd er sentralt i utarbeidelsen av den nye langtidsplanen .	Su rávvagat leat guovddážis ođđa guhkesáiggiplána barggus .
Jeg har nettopp sendt forsvarssjefen et rammeskriv om dette .	Mun lean aiddo sádden suodjalushovdii rámmačállosa dán birra .
Han vil i månedene som kommer lede prosessen som munner ut i et mer utførlig fagmilitært råd for den nye langtidsplanen .	Boahttevaš mánuid son jođiha proseassa man boađusin leat bienalaš suodjalusfágalaš rávvagat ođđa guhkesáiggiplána ektui .
Forsvarssjefens rolle som den fremste fagmilitære rådgiver ligger altså fast – jeg vil si hans rolle er vel så viktig som tidligere .	Suodjalushoavdda doaibma bajimus suodjalusfágalaš ráđđeaddin lea rievddakeahttá – háliidan cealkit ahte su doaibma lea ain deháleabbo go ovdal .
Fagmilitære råd har størst relevans og betydning når de utvikles i tett samspill med politikkutformingen .	Suodjalusfágalaš rávvagat leat mávssolaččat go daid geavaha ovttas politihkahábmemis .
Utarbeidelsen av en ny langtidsplan skal være en bred og inkluderende prosess .	Guhkesáiggiplána bargu galgá leat govda ja fátmmasteaddji proseassa .
Forsvarssjefen involverer egen organisasjon for å identifisere utfordringer og i å utrede løsninger .	Suodjalushoavda seaguha iežas organisašuvnna iskat hástalusaid ja guorahallat čovdosiid .
Fagorganisasjonene og forskningsmiljøene deltar i prosessen .	Fágaorganisašuvnnat ja dutkanbirrasat oasálastet proseassas .
Jeg ønsker et bredt grunnlag for de tilrådinger jeg skal legge frem for Stortinget våren neste år .	Mun háliidan vuđolaš duogášdieđuid rávvagiidda maid galggan ovddidit Stuoradiggái giđđat boahtte jagi .
I den kommende langtidsplanen er det noen temaer som allerede avtegner seg som sentrale :	Boahtte guhkesáiggiplánas leat temát mat dál orrot áigeguovdilat :
Hva betyr utviklingen i NATO og hos våre allierte for den videre moderniseringen av Forsvaret ?	Maid mearkkaša lihtolaččaide NATO ovddideapmi ja Suodjalusa ođasmahttin
Hvordan skal vi håndtere utfordringer både hjemme og ute best mulig ?	Mo galgat mii hálddašit hástalusaid ruovtturiikkas ja olgoriikkas buoremus lági mielde ?
I denne sammenheng bør landforsvaret behandles spesielt , slik at det kan fastlegges en klar og langsiktig innretning og ambisjon for landstyrkene i planen .	Dán oktavuođas berre gáddesuodjalus meannuduvvot erenoamážit , vai lea vejolaš plánas mearridit čielga ja guhkesáiggi áigumušaid gáddesuodjalussii
Nye kampfly og Luftforsvarets basestruktur	Ođđa soahtegirdit ja Áibmosuodjalussii vuođđostruktuvra
La meg si litt mer om utviklingen av våre kapasiteter i lys av en ny langtidsplan .	Áiggošin vel eanet cealkit ovdáneaddji doaimmaid birra guhkesáiggiplánas .
God etterretning	Buorre čiegusvákšun
Vi må alltid ha et godt oppdatert situasjonsbilde .	Mis galget álo leat ođđaseamos dieđut .
Forsvaret , ikke minst Etterretningstjenesten bidrar med informasjon som gir oss et løpende og godt situasjonsbilde for våre nordområder , så vel som for de områder der vi deltar i utenlandsoperasjoner .	Mii áigut ain nannet čiegusvákšundoaimmaid ja vuoruhat dán boahttevuođas . Suodjalus , ja áinnas Čiegusvákšun almmuha dieđuid dađistaga ja addá buori gova davviguovlluin , maiddái olgoriikkaguovlluin gos oasálastit .
Det gir oss innsikt og forutsigbarhet om utviklingen .	Dát addá midjiide áddejumi ja vuorddehahttivuođa dákkár doaimmaide .
I tillegg gir det sterk tilknytning til våre viktigste allierte .	Dasa lassin mielddisbuktá čavgadis čanastagaid iežamet deháleamos lihtolaččaide .
Dette saksområdet har stor offentlig interesse .	Almmolaš beroštupmi lea stuoris dán suorggis .
Jeg har derfor bedt sjefen for Etterretningstjenesten om å utarbeide en ugradert trusselvurdering som et bidrag til en bedre informert , og dermed mer fruktbar , offentlig debatt om de mange sikkerhetsutfordringer vi står overfor .	Lean danin bivdán Čiegusvákšunbálvalusa hoavdda hábmet eahpegraderejuvvon áittaárvvoštallama veahkkin vai olbmot leat buorebut čuvgejuvvon go almmolaččat digaštallet gustovaš sihkkarvuođahástalusaid birra .
Denne vil komme i løpet av året .	Dát ilbmá dán jagi mielde .
Luftforsvaret – nye kampfly og basestruktur	Áibmosuodjalus – ođđa soahtegirdit ja váldodoaimmahus
I Luftforsvaret dekker nye transportfly behovet for strategisk løftekapasitet og nye maritime helikoptre er rett rundt hjørnet .	Áibmosuodjalusa ođđa soahtegirdit gokčet strategalaš doaimmaid dárbbuid , ja ođđa maritiibma helikopterat leat boađi boađi .
Ikke minst har vi tatt beslutningen om anskaffelse av nye kampfly av typen F- 35 og vi planlegger nå selve anskaffelsen .	Dasto leat mearridan oastit ođđa F- 35 soahtegirdiid ja dál plánet oastimiid .
Kjære forsamling – anskaffelsen av de nye kampflyene vil pågå det neste tiåret .	Ráhkis guldaleaddjit – ođđa soahtegirdiid háhkandoaibma bistá boahtte logi jagi .
Det er den største enkeltanskaffelsen i vår historie .	Dat lea stuorimus oktagaslaš soahtegirdiid háhkan min historjjás .
Ingen må la seg overraske over at det fra tid til annen kommer endringer og justeringer .	Oktage ii galgga hirpmástuvvat jos duollet dállet šaddet rievdadusat ja heiveheamit .
Men la oss ikke miste fokuset over noen måneders forsinkelser eller justerte ordrebøker : Vi trenger et modernisert kampflyvåpen .	Ja eatge galgga hirpmástuvvat jos áššit maŋiduvvojit dahje jos šaddat diŋgongirjjiid rievdadit : Mii dárbbašat ođđaáigásaš soahtegirdiid .
F- 16 vil bli faset ut i løpet av noen år .	F- 16 girdit heaittihuvvojit moatti jagi siste .
Norge kan ikke tilby neste generasjon et forsvar uten kampfly .	Norga ii sáhte fállat boahtte buolvvaide suodjalusa soahtegirdiid haga .
Kampflyene og Luftforsvarets basestruktur kommer til å stå svært sentralt i den nye langtidsplanen – ja , det kommer til å bli den viktigste struktursaken som Stortinget inviteres til å ta stilling til når planen fremlegges .	Soahtegirdit ja Áibmosuodjalusa váldodoaimmahus leat guovddážis ođđa guhkesáiggiplánas – na , dat šaddá deháleamos doaibma masa Stuoradiggi bovdejuvvo mearrideaddjin go plána ovddiduvvo . Ráđđehus ii leat meannudan báikki soahtegirdiide .
Siden høsten 2009 har Forsvarsdepartementet utredet de ulike alternativer som vurderes ; nemlig Bodø , Evenes og Ørland og kombinasjoner av disse .	Jagi 2009 čavčča rájes lea Suodjalusdepartemeanta čielggadan iešguđetlágan molssaeavttuid ; namalassii Bådådjo , Evenášši ja Ørland ja lotnolasvuođaid dáid báikkiid gaskka .
Vi kan ikke se kampflyene isolert fra resten av Luftforsvarets basestruktur .	Mii eat sáhte sirret soahtegirdiid eret Áibmosuodjalusa váldodoaimmas .
Luftforsvaret er i dag lokalisert på åtte fly- og luftforsvarsstasjoner .	Áibmosuodjalusas leat dál gávcci girdi- ja áibmosuodjalusstašuvnna .
I tillegg har Luftforsvaret to skoler og tre helikopterdetasjementer .	Dasa lassin lea Áibmosuodjalusas guokte skuvlla ja golbma helikopterdoaimmahusa .
Totalt altså 13 steder med styrkeproduksjon eller operativ virksomhet .	Oktiibuot 13 báikki militeara doaimmaiguin .
Dette er først og fremst et resultat av historisk arv og reflekterer ikke Luftforsvarets behov i dag .	Vuosttažettiin lea dát historjjálaš árbbi boađus ja ii govvit Áibmosudjalusa dálá dárbbuid .
Basestrukturen er dessuten uforholdsmessig dyr i drift .	Vel oktii čujuhan dán sártni historjjálaš álgui .
Nok en gang vil jeg vise til den historiske innledningen til dette foredraget .	Muhtimin lea dárbu bidjat návccaid dahkat čielga mearrádusaid amas darvánit vássánáigái .
Luftforsvarets basestruktur er overmoden for reform .	Áigi lea láddan Áibmosuodjalusa váldodoaimmahusa nuppástuhttit .
Innføringen av nye kampfly er et naturlig utgangspunkt for å gjennomgå og modernisere hele Luftforsvarets basestruktur .	Lunddolaš vuolggasadjin lea ođđa soahtegirdiid oastimat ja guorahallat ja ođasmahttit olles Áibmosuodjalusa .
Landforsvaret	Gáddesuodjalus
Et annet viktig tema for den kommende langtidsplanen er Hærens fremtidige struktur og innretting .	Eará dehálaš temá ođđa guhkesáiggiplánas lea soahteveaga boahtteáiggi doaimmat ja ráhkadusat .
I snart ti år har vi bidratt til en komplisert og vanskelig operasjon i Afghanistan .	Farga logi jagi leat mii veahkehan moalkás ja váttis operašuvnnaid Afganistanas .
Det er Hæren som har båret de største byrdene .	Lea soahteveahka mii lea guoddán daid losimus nođiid .
Utfordringen ligger særlig i å produsere styrker som tilfredsstiller kravene til kollektivt forsvar , samtidig som de er relevante og tilgjengelige for flernasjonal krisehåndtering .	Hástalussan šaddá oažžut áigái soahteveaga mii duhtada oktasaš suodjalusa gáibádusaid , mii seammás lea áigeguovdil ja sáhttá hálddašit riikkaidgaskasaš heahtediliid .
Denne doble målsettingen er krevende .	Dákkár guovttegeardásaš ulbmil lea gáibideaddji .
Men det er nødvendig å klare begge deler , både av kompetansehensyn og for å opprettholde landmaktens relevans .	Muhto lea dárbu hálddašit goappaš beliid , sihke gealbooktavuođas ja doalahan dihtii gáddesuodjalusa mearkkašumi .
Utlandsinnsatsen må avveies mot de nasjonale behov .	Áŋgiruššamiid olgoriikkas ferte vihkkedallat našuvnnalaš dárbbuid ektui .
Ved oppdrag av lengre varighet må innsatsen legges på et nivå og ha en innretning som ikke fører til forvitring av styrkestrukturen som igjen gir nedsatt evne til styrkeproduksjon .	Jos veahkki dárbbašuvvo guhkit áigái , de dat ferte leat dan dásis ahte ii geahnohuhte soahteveaga mii fas váikkuha soahteveaga doaibmannávccaide .
Alle relevante deler av Forsvaret må nyttes , spesielt i oppdrag innen flernasjonal krisehåndtering som medfører kontinuerlig tilstedeværelse over lang tid .	Buot beliid Suodjalusas ferte geavahit , erenoamáš riikkaidgaskasaš heahtedilis mii gáibida guhkit áiggi bistevaš oassálastima .
Samtidig må vi huske at våre operative leveranser i Afghanistan også dreier seg om å lykkes med å nå andre mål vi har satt oss :	Seammás fertet muitit ahte min doaimmat Afganistanas maiddái galggašedje olahit eará mearriduvvon ulbmiliid :
Å bidra til stabilisering av en region som kan skape betydelig internasjonal uro og krig .	- Veahkehit dássedit guovlluid mat sáhttet dagahit stuora internašunála ráfehisvuođaid ja sođiid .
Å bekjempe terrorisme .	- Terrorismma vuosttildit .
Å stille opp når FN og NATO trenger oss .	- Veahkehit go ON ja NATO min dárbbašit .
Når det gjelder Heimevernet har Kvalitetsreformen lagt rammene for et nytt og moderne innsatsheimevern som skal fortsette å utvikle seg som den hovedpilaren det er i det norske Forsvaret .	Ruovttusuodjalusa ektui lea Kvalitehtaođastus mearridan rámmaid ođđaáigásaš ruovttusuodjalussii mii galgá ain doaibmat váldocaggin norgga Suodjalusas .
Framover gjelder det å sikre en høyere øvingsaktivitet og at vi har en mest mulig effektiv struktur .	Dás ovddasguvlui ferte sihkkarastit buoret hárjehallamiid ja nu buriid beavttálmahttindoaimmaid go vejolaš .
Sjøforsvaret	Mearrasuodjalus
Vårt havområde er fem ganger større enn landterritoriet .	Min mearraguovlu lea viđa gearddi stuorit go eanaguovlu .
Derfor ønsker jeg et sterkt sjøforsvar .	Danne háliidan nanu mearrasuodjalusa .
Det har vi .	Ja dat lea mis .
I 2011 vil Norge faktisk ha en av Europas mest moderne mariner .	Jagi 2011 lea Norggas Eurohpá ođđaseamos mariidna .
Sjøforsvaret har evne til å løse oppdrag i Barentshavet så vel som i Aden-bukten .	Mearrasuodjalusas leat doaibmannávccat čoavdit váttisvuođaid
Den neste store utfordringen for Sjøforsvaret på investeringssiden gjelder spørsmålet om fremtidig ubåtkapasitet .	Barentsábis seammá go Adenluovttas . Mearrasuodjalusa nubbi stuora hástalus guoská čáhcevuolefatnasiid investeremiidda .
Her skal vi foreta grundige avveininger og gjøre de utredninger som kreves og trekke riktige konklusjoner i tide .	Dán oktavuođas áigut mii gáibádusaid ektui vuđolaččat guorahallat ja čielggadit ja áiggemuni dahkat rivttes mearrádusaid .
Den nye langtidsplanen må ha fokus på hvordan vi best kan videreføre våre ambisjoner om å drifte sjøforsvarets struktur på en god måte .	Ođđa guhkesáiggiplána galgá deattuhit mo mii buoremus lági mielde sáhttit joatkit iežamet áigumušaid jođihit nu buori mearrasuodjalusa go vejolaš .
Sivilt-militært samarbeid	Siviila-militeara ovttasbargu
Det nye trusselbildet vi står overfor knyttet til dataangrep og terror , krever også et helt nytt fokus på sivilt-militært samarbeid .	Dán áiggi ođđa áitagat nugo dihtorfalleheamit ja terror , gáibidit maid áibbas ođđa siviila-militeara ovttasbargoáŋgiruššama .
Vårt moderne samfunn er sårbart .	Min ođđaáigásaš servodat lea hui rašši .
Det gjelder også i betydelig grad vår militære evne .	Dát guoská maiddái iežamet soahteveaga doaibmannávccaide .
Det er derfor viktigere nå enn før å se de sivile og militære virkemidlene i sammenheng .	Danne lea deháleabbo go goassige ovdal ovttastahttit siviila ja militeara gaskaomiid .
Vi må sikre oss at vi har samarbeidsordninger mellom militær og sivil sektor som fungerer effektivt .	Mii fertet sihkkarastit ahte mis gávdnojit doaibmi ovttasbargovuogit militeara ja siviila surggiid gaskka .
En gjennomgang av disse ordningene har nylig avdekket behov som vi nå ser nærmere på .	Guorahallamis mii aiddo lea dahkkojuvvon bohte ovdan dárbbut maid mii dál árvvoštallat .
Veteranene	Veteránat
Før jeg avslutter vil jeg si noen ord om siste ukes store mediedebatt .	Ovdal go loahpahan , de áiggun moadde sáni dadjat maŋimuš vahkuid mediabeaggimiid birra .
Det er ingenting som ligger meg mer på hjertet enn at våre soldater skal få den støtten og anerkjennelsen de fortjener .	Ii mihkkige leat mu váimmu lagat go ahte min soalddáhat galget oažžut dan doarjaga ja dohkkeheami maid sii ánssášit .
De må oppleve at de blir tatt vare på før , under og etter at de har vært i tjeneste .	Sii galget beassat vásihit ahte mii váldit vára sis , ovdal , suodjalusas , ja maŋŋil go suodjalusas leat geargan .
Derfor har denne regjeringen tatt tak i veteranpolitikken på en helt annen måte enn før .	Danne lea dát ráđđehus meannudan veteránaid dili áibbas eará láhkai go ovdal .
Vi har tatt et sjumilssteg siden 2005 !	Jagi 2005 rájes leat lávkestan čiežamiilla !
Og det er ikke så merkelig .	Medias beaggá eanaš garvinsuttut .
Når vi retter lyskasteren mot et felt som lenge lå i skyggen , så kommer tidligere tiders forsømmelser fram .	Go mii garrasit čuvget áššiid mat guhká leamaš seavdnjadasas , de ihtet bajás ovddeš áiggi goarideamit .
Vi er i gang med å gjøre noe med dem .	Mii leat bargamin dáid áššiiguin .
Og jeg gir meg ikke før alle instanser og etater har den kunnskapen de trenger for å ivareta soldatenes behov og rettigheter .	Ja in atte vuollái ovdal go buot ásahusat ja suorggit leat ožžon dárbbašlaš dieđuid áimmahuššat soalddáhiid dárbbuid ja vuoigatvuođaid .
Det gjelder Forsvaret , det sivile helsevesen , NAV , Statens pensjonskasse , kommunene og fastlegene .	Dát guoská Suodjalussii , siviila dearvvašvuođabálvalussii , NAVii , Stáhta penšuvdnakássii , gielddaide ja fástadoaktáriidda .
Selv om Forsvaret har en viktig rolle som arbeidsgiver , er det et samfunnsansvar å sørge for at soldater som har blitt skadet i tjenesten får hjelp , behandling og erstatning .	Vaikko vel Suodjalus lea dehálaš bargoaddi , de almmatge lea servodaga ovddasvástádus fuolahit ahte roasmmuhuvvon soalddáhat soađi geažil ožžot veahki , divššu ja buhtadusa .
Avslutningsvis vil jeg gjøre det klart at jeg erkjenner at det finnes personer der ute som ikke føler seg ivaretatt på en tilfredsstillende måte .	Loahpas galgá čielggas ahte mun dovddastan ahte gávdnojit olbmot geat dovdet ahte sii eai leat ožžon dan veahki maid dárbbašit .
Jeg møter personell som har hatt det vanskelig , men som likevel har vært fornøyd med oppfølgingen Forsvaret og samfunnet ellers har gitt .	Mun deaivvadan bargiiguin geainna leat leamaš váttis dilli , muhto almmatge leat duhtavaččat dainna vehkiin maid Suodjalus ja muđui servodat lea addán .
Når det er sagt er jeg helt klar på at hver og en som opplever at samfunnet svikter er en for mye .	Go dán lean dadjan , de dieđán bures ahte go okta vásiha beahttima servodaga bealis de lea okta menddo olu .
Selv om mye er gjort , er det fortsatt mye som står igjen .	Jos vel olu lea dahkkon , de lea ain olu barggakeahttá .
Mange er utålmodige og det forstår jeg godt .	Olusat leat gierdameahttumat ja ádden dan bures .
Jeg er også utålmodig .	Mun lean maid gierdameahttun .
Vi er mange som må jobbe sammen for å få dette til .	Mii leat máŋggas geat galgat ovttasbargat vai lihkostuvvat .
Men på veien er det viktig å se på hva vi oppnår – ikke bare på hva som gjenstår .	Muhto de lea dehálaš fuomášit áššiid mat ollašuvvet – ii dušše váilivuođaid .
La meg til slutt oppsummere .	Loahppa Ferten čoahkkáigeassit .
Som for 20 år siden , er vi i dag vitne til grunnleggende endringer i det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet .	Nu go 20 jagi dás ovdal , de vásihat vuđolaš nuppástuhttimiid internašunála sihkkarvuođa áššiin .
NATOs nye strategiske konsept reflekter disse endringene og våre posisjoner fikk bredt gjennomslag på toppmøtet .	NATO ođđa strategalaš áigumušat govvejit dáid rievdadusaid maid váldočoahkkin doarjjui vuđolaččat .
Beslutningene om reform gir oss muligheten til å få en tettere sammenbinding mellom det norske forsvaret og NATOs militære strukturer .	Ođastusa mearrádusat addet vejolašvuođa nannet ovttasbarggu gaskal Norgga suodjalusa ja NATO militeara doaimmaid .
Og finanskrisen gir , sammen med andre utviklingstrekk , mulighet for en tettere kobling mellom vårt forsvar og våre nord-europeiske allierte og nordiske partnere .	Finánsaroassu váikkuha , ja ovdáneapmi muđui , ahte iežamet suodjalus ja davvi-eurohpálaš lihtolaččat ja davviriikkat ožžot vejolašvuođaid bargat lahkalagaid .
Disse mulighetene skal vi utnytte fullt ut .	Dákkár vejolašvuođaid galgat ollásit geavahit .
Vi må også gjennom praktiske tiltak og ny langtidsplan sørge for at disse resultatene reflekteres i utøvelsen av det nasjonale forsvarets virksomhet og i våre forsvarsplaner .	Praktihkalaš doaibmabijuid ja ođđa guhkesáiggiplána bokte fertet fuolahit ahte bohtosat ilbmet našunála suodjalusa doaimmaid bokte ja suodjalusplánain .
Våre nærområder vil få økt strategisk betydning i tiden fremover .	Strategalaš mearkkašupmi min lagašguovlluide lassána dás duohko .
Ambisjonen er at vårt alliansebaserte innsatsforsvar skal ha en forebyggende funksjon i våre nærområder , og samtidig være et viktig bidrag til internasjonal krisehåndtering .	Áigumuš lea ahte iežamet lihttovuođđuduvvon árjasuodjalus galgá eastadeaddji iežamet lagašguovlluin , ja seammás dehálaš veahkkin hálddašit internašunála heahtediliid .
Vi må derfor fortsette å forandre for å være relevante .	Danne joatkit nuppástuhttit .
Det krever politisk vilje , og det krever evne til endring i etaten .	Dát gáibida politihkalaš dáhtu ja ásahusas nuppástuhttinnávccaid .
Jeg vet også at endring er krevende både for Forsvaret og for folk flest , men det er evne til endring som sikrer oss trygghet .	Dieđán maid ahte rievdadusat leat gáibideaddji sihke Suodjalussii ja olbmuide muđui , muhto nuppástuhttinnávccat oaččuhit áigái dorvvolašvuođa .
Vi skal imidlertid tilpasse oss med større ro enn tidligere , - i trygghet om at en del grunnleggende rammer alt er lagt .	Mii galgat buoret áiggi go ovdal geavahit nuppástuhttimiidda - dainna oadjebasvuođain ahte vuđolaš rámmat leat juo sajis .
Vi trenger en forsvarsdebatt som gjør at vi har befolkningens forståelse og anerkjennelse av behovene for endring .	Mii dárbbašat divaštallamiid suodjalusa birra vai álbmot ádde ja dohkkeha nuppástuhttindárbbuid .
Første bud for å få til det er økt vekt på åpenhet og en god diskusjon om Forsvarets utvikling .	Vuosttas bahkun ollašuhttimis lea rabasvuođa deattuhit ja bures divaštallat Suodjalusa ovddidan doaimmaid .
Vi må forandre på en måte som tar vare på menneskene i organisasjonen .	Mii galgat nuppástuhttit dainna lágiin ahte vára váldit olbmuid organisašuvnnas .
Et godt samarbeid med organisasjonene er sentralt for å sikre et vitalt og sterkt forsvar også i årene som kommer .	Buorre ovttasbargu organisašuvnnaiguin lea guovddážis sihkkarastimis virkos ja gievrras suodjalusa maiddái boahttevaš jagiid .
Det fagligpolitiske samarbeidet har stått som en garantist for et forsvar som i dag fremstår som moderne , kompetansedrevet og godt rusta for framtidige utfordringer .	Fágapolitihkalaš ovttasbargu lea duođašteaddjin otná ođđaáigásaš , gealbojođihuvvon ja bures ráhkkanahttojuvvon suodjalussii čoavdin dihtii boahtteáiggi hástalusaid .
Pressemelding , 22.10.2010	Preassadieđáhus , 22.10.2010
Nr. : 93/10	Nr. : 93/10
Foreslår et mer uavhengig Medietilsyn	Evttoha eambbo sorjjasmeahttun Mediabearráigeahču
Regjeringen fremmer i dag et lovforslag for Stortinget som vil gi Medietilsynet økt uavhengighet fra Kulturdepartementet .	Ráđđehus ovddida odne árvalusa Stuorradiggái mii addá Mediabearráigehččui eambbo sorjjasmeahttunvuođa Kulturdepartemeanttas .
Som ledd i forslaget opprettes en egen nemnd som skal avgjøre klager på kringkastingsområdet .	Evttohusa oassin ásahuvvo sierra nammagoddi mii galgá mearridit váidalusaid mat čájehit duhtameahttunvuođa Kringkastingráđđái .
- En av medienes viktigste oppgave er å overvåke den offentlige maktutøvelsen .	- Mediaid okta deháleamos doaibmamušain lea gozihit mo almmolaš eiseválddit geavahit fámu .
Derfor er det viktig at tilsynet med mediene sikres stor grad av uavhengighet fra politiske myndigheter .	Danne lea dehálaš ahte bearráigehččui sihkkarastojuvvo stuorra sorjjasmeahttunvuohta politihkalaš eiseválddiin .
Både prinsipielle og forvaltningsmessige hensyn taler for dette forslaget , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Sihke prinsihpalaš ja hálddahuslaš deastagat orrot doarjumin dán evttohusa , cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Lovforslaget innebærer at :	Láhkaevttohus mielddisbuktá ahte :
Kulturdepartementet ikke lenger skal behandle klager over Medietilsynets vedtak etter kringkastingsloven ( med unntak for tilsyn med riksdekkende konsesjoner ) .	Kulturdepartemeanta ii galgga šat meannudit duhtameahttunvuođa váidagiid Mediabearráigeahču mearrádusaide áibmomedialága vuođul ( muhto dat ii guoskka riikkaviidosaš konsešuvnnaid bearráigehččui ) .
Klager skal behandles av en uavhengig klagenemnd .	Sorjjasmeahttun váiddanammagoddi galgá meannudit váidalusaid .
Departementets kan ikke lenger instruere Medietilsynet i enkeltsaker eller omgjøre vedtak .	Departemeanta ii beasa šat stivret Mediabearráigeahču bođuáššiin dahje rievdadit mearrádusaid .
For å sikre legitim demokratisk kontroll med tilsynsmyndigheten , skal Kongen i statsråd kunne omgjøre tilsynets eller klagenemndas vedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning .	Sihkkarastin dihtii ahte bearráigeahččoeiseváldi gozihuvvo leagitiibma láhkai , galgá Gonagas stáhtaráđis sáhttit nuppástuhttit bearráigeahču dahje váiddanammagotti mearrádusaid prinsihpalaš áššiin dahje áššiin mat leat hui dehálaččat servodahkii .
Kulturdepartementet eier NRK og avgjør klager som kan involvere NRK .	Kulturdepartemeanta eaiggáduššá NRKa ja mearrida váiddaáššiid mat sáhttet guoskat NRKii .
Behandling av slike saker i en egen klagenemnd vil gi klagebehandlingen økt legitimitet .	Go dákkár áššit meannuduvvojit váiddanammagottis , de addá dat váiddameannudeapmái stuorát legitimitehta .
Dersom forslaget vedtas , vil det innebære en bedre arbeidsdeling mellom departement og tilsyn .	Jus evttohus mearriduvvo , de šaddá bargu juogaduvvot buorebut departementii ja bearráigehččui .
Norge vil med dette få et tilsynssystem som er på linje med det som er vanlig ellers i Europa .	Dalle oažžu Norga dakkár bearráigeahččovuogádaga mii muđuid lea dábálaš Eurohpás .
Det var bred oppslutning om forslagene i høringen .	Evttohusat dorjojuvvojedje viidát gulaskuddamis .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Gå til kontaktinformasjon	Mana gulahallandieđuide
Nyhet , 10.01.2012	Ođas , 10.01.2012
Foreslår nye regler for regulering av folketrygdens grunnbeløp	Evttoha ođđa njuolggadusaid man mielde muddet álbmotoaju vuođđosupmi
Arbeidsdepartementet ønsker en mer presis fastsetting av lønnsveksten som skal legges til grunn for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner .	Bargodepartemeanta sávvá dárkilat bálkágoargŋuma mearrideami mii galgá ádnot vuođđun go muddet álbmotoaju vuođđosupmi ja penšuvnnaid .
Forslaget til endringer i folketrygdlovens regulerings ­bestemmelser er sendt på høring .	Álbmotoadjolága muddenmearrádusat leat sáddejuvvon gulaskuddamii .
Til grunn for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp skal legges forventet lønnsutvikling i regulerings ­året justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år .	Vurdojuvvon muddenjagi bálkálassáneapmi adno vuođđun álbmotoaju vuođđosupmi heiveheamis , mii muddejuvvo maŋimus jagi vurdojuvvon ja duohta bálkáovdáneami mielde .
Dette foreslås nå endret til siste to år .	Dát árvaluvvo rievdaduvvot guovtti maŋimus jagiide .
Bakgrunnen for forslaget er at det har vist seg at anslaget for faktisk lønnsutvikling siste år kan endres etter at trygdeoppgjøret er ferdig og nytt grunnbeløp er fastsatt .	Árvalusa duogážiin lea ahte maŋimus jagi duohta bálkáovdáneapmi sáhttá rievdat maŋŋil go oadjočielggadeapmi lea gárvvis ja ođđa vuođđosupmi mearriduvvon .
Gjeldende regler der man kun ser på eventuelt avvik siste år sikrer etter regjeringens vurdering ikke i tilstrekkelig grad den reguleringen som er forutsatt og vedtatt .	Ráđđehus mielas gustovaš njuolggadusat mas dušše deattuhit maŋimus jagi vejolaš spiehkasteami eai doarvái bures dáhkit muddema mii lea eaktuduvvon ja mearriduvvon .
Det bør derfor legges opp til å fastsette lønnsveksten basert på en lengre periode enn det foregående året .	Danin árvaluvvo ahte bálkágoargŋun mearriduvvo guhkit áigodaga vuođul go dušše maŋimus jagi .
Arbeidsdepartementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft slik at de får virkning for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner pr. 1. mai 2012 .	Bargodepartemeanta áigumuš lea ahte rievdadusaid galgá fápmuibidjat nu ahte leat fámus go 2012 miessemánu 1. beaivvi galget muddet álbmotoaju vuođđosupmi ja penšuvnnaid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
916 73 519	916 73 519
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Akersgata 64	Galledančujuhus : Akersgata 64
Pressemelding , 04.03.2011	Preassadieđáhus , 04.03.2011
Forhandlingsdelegasjonen oppnevnt	Šiehtadallandelegašuvdna nammaduvvon
Den norske delegasjonen til forhandlingene om en nordisk samekonvensjon er nå oppnevnt .	Norgga delegašuvdna davviriikkalaš sámekonvenšuvnna šiehtadallamiidda lea dál nammaduvvon .
Første forhandlingsmøte vil bli holdt i Sverige 14. - 15. mars 2011. - Jeg er glad for at det nå er enighet mellom de tre regjeringene og sametingene og at forhandlingene kan starte .	Vuosttaš šiehtadallančoahkkima lágidit Ruoŧa bealde njukčamánu 14. ja 15. beaivvi 2011. - Mun illudan go golbma ráđđehusa ja sámedikki leat dál ovtta oaivilis ja sáhttit šiehtadallagoahtit .
Samene er urfolk i Norden , og samene skal fortsatt kunne eksistere som ett folk på tvers av statsgrensene .	Sápmelaččat leat davviriikkaid álgoálbmot , ja sápmelaččat galget ain sáhttit leat álbmot stáhta rájáid rastá .
Men vi må være forberedt på at konvensjonsforhandlingene kan bli krevende , ikke minst fordi de tre landene på enkelte områder står overfor ulike utfordringer når det gjelder situasjonen for samisk kultur , sier fornyings- , administrasjons og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Mii fertet liikká ráhkkanit dasa , ahte šiehtadallamat soitet gáibidit ollu , erenoamážit go golmma riikkas leat ovttaskas surggiin sierralágan hástalusat sámi kultuvrra dili hárrái , ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud dadjala .
Det er en målsetting at forhandlingene skal være sluttført innen fem år .	Ulbmilin lea šiehtadallat gárvvisin viđa jagi siste .
Leder og to medlemmer er pekt ut av regjeringen , og to medlemmer er pekt ut etter forslag fra Sametinget .	Ráđđehus lea nammadan jođiheaddji ja guokte lahtu , guokte lahtu leat fas nammaduvvon Sámedikki evttohusa vuođul .
Sametinget vil også bli konsultert underveis i forhandlingene .	Sámedikkiin konsulterejit maid šiehtadallamiid áigge .
Den norske forhandlingsdelegasjonen har fem medlemmer :	Norgga šiehtadallandelegašuvnna vihtta lahtu leat :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , leder	Ekspedišuvdnahoavda Petter J. Drefvelin , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , jođiheaddji
Avdelingsdirektør Martin Sørby , Utenriksdepartementet	Ossodatdirektevra Martin Sørby , Olgoriikadepartemeanta
Seniorrådgiver Ingrid Aamodt , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet	Seniorráđđeaddi Ingrid Aamodt , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta
Seniorrådgiver Audhild Schanche , Sametinget	Seniorráđđeaddi Audhild Schanche , Sámediggi
Seniorrådgiver Carl Erik Moksness , Sametinget	Seniorráđđeaddi Carl Erik Moksness , Sámediggi
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 71 75	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Adresse :	Čujuhus :
0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	SAMI Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 59 ( R5 )
Slik forhåndsstemmer du	Ná don jienastat ovddalgihtii
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
Ordinær forhåndsstemmegivning	Dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi
Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen .	Borgemánu 10. b. álgá dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi .
Du kan forhåndsstemme helt fram til og med 11. september .	Vejolaš lea ovddalgihtii jienastit maŋimusat čakčamánu 11. b.
Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer .	Gielda dat vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid .
Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme , og informerer om dette .	Gielda mearrida goas ja gos don sáhtát jienastit ovddalgihtii , ja dieđiha dan .
Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner .	Gielda maid vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid dearvvasvuođa- ja sosiálaásahusain .
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i hele landet .	Don sáhtát ovddalgihtii jienastit vaikko man gielddas riikka miehtá .
Du kan derfor stemme i en annen kommune enn der du bor / er manntallført .	Danne don sáhtát jienastit eará gielddas go dan gielddas man jienastuslohkui don leat čálihuvvon .
Dersom du stemmer utenfor fylket du er registrert som bosatt i , vil du få utdelt en hvit stemmeseddel som kun er påført de registrerte politiske partiene .	Jos don jienastat dan fylkka olggobealde masa don leat registarastojuvvon ássin , de don oaččut vilges jienastanlihpu masa dušše registarastojuvvon politihkalaš bellodagaid namat leat čállojuvvon .
Du må da krysse av for eller skrive på hvilke parti / gruppe du vil stemme på .	Don dalle fertet sárgestit ruossaža dan bellodaga dahje joavkku nama báldii maid jienastat , dahje čállit dan bellodaga dahje joavkku nama .
Du kan også benytte medbrakt stemmeseddel fra eget fylke .	Don sáhtát maid geavahit jienastanlihpu maid leat ožžon iežat fylkkas .
Slik forhåndsstemmer du :	Ná don jienastat ovddalgihtii :
I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg stemmeseddelkonvoutt og som forklarer deg hvordan du skal gå frem for å stemme .	Válgalanjas don válddát oktavuođa válgadoaimmahassii guhte dutnje addá jienastanlihppokonvoluhta ja čilgesta dutnje mo don galggat čađahit iežat jienasteami .
Du går til valgavlukket , velger stemmeseddel , gjør eventuelle endringer og legger deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten .	Don manat jienastanlovkui , válljet jienastanlihpu , rievdadat dan jos háliidat ja bijat jienastanlihpu dasto jienastanlihppokonvoluhttii .
Gå til valgfunksjonæren som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt , som deretter legges i valgurnen .	Mana válgadoaimmahasa lusa guhte bidjá du jienastanlihppokonvoluhta ja du válgakoartta doavdnjekonvoluhttii , maid don dasto bijat válgaurdnii .
Stemmen blir sendt din hjemkommune for opptelling .	Du jienastat sáddejuvvo du ruovttugildii , vai váldojuvvo mielde lohkamii .
Husk legitimasjon !	Muitte fal legitimašuvnna !
Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Válgaláhka gáibida ahte jienasteaddji gean jienastatvuostáiváldi ii dovdda , galgá duođaštit gii son lea .
Eksempler på legitimasjon er pass , førerkort og bankkort med bilde , men du kan også bruke annen type legitimasjon .	Legitimašuvdnaovdamearkkat leat pássa , vuodjinkoarta ja báŋkokoarta mas lea govva , muhto don sáhtát maid geavahit earalágan legitimašuvnna .
Kravet er at den inneholder velgerens navn , fødselsdato og bilde .	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma , riegádanbeaivi ja govva .
Det er ikke nødvendig å ta med valgkort , men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med , og det går raskere for deg å stemme .	Dus ii dárbbaš leat válgakoartta mielddát , muhto jos don válddát dan mielddát , de dat geahpeda válgadoaimmahasaid barggu , ja don gearggat johtileappot jienasteames .
Husk at stemmen må rekke å nå frem til hjemkommunen din innen valgdagen .	Muitte ahte du jienastat ferte joavdat du ruovttugildii ovdal válgabeaivvi .
Du bør derfor være ute i god tid .	Danne don berret ovddalgihtii jienastit buresge áiggil .
Er du syk eller ufør ?	Leatgo buozas dahje lámis ?
Dersom du ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet , kan du søke valgstyret i din kommune om å få stemme hjemme eller der du oppholder deg .	Jos dus ii leat vejolašvuohta vuolgit válgalatnjii dávdda dahje lámisvuođa geažil , de don sáhtát iežat gieldda válgastivrras ohcat lobi jienastit ruovttus dahje doppe gos don leat .
Kommunen vil kunngjøre når søknadsfristen er .	Gielda dieđiha dákkár ohcama áigemeari .
Dersom du får adgang til å stemme hjemme , kommer det noen fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der .	Jos don beasat ruovttus jienastit , de gielddas boahtá olmmoš du geahčai ja vuostáiváldá du ovddalgihtii jienastaga .
Oppholder du deg i utlandet ?	Leatgo don olgoriikkas ?
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen , kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner , hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme .	Jos don orut dahje eará sivaid geažil leat olgoriikkas dahje Svalbárddas ja Jan Mayenis , de don sáhtát ovddalgihtii jienastit Norgga olgoriikastašuvnnain , sierra nammaduvvon jienastatvuostáiváldiid luhtte dahje don sáhtát jienastit reivviin .
Du kan ikke stemme på valgdagen dersom du har forhåndsstemt .	Don it sáhte jienastit válgabeaivvi jos don leat jienastan ovddalgihtii .
Du kan heller ikke forhåndsstemme flere ganger .	Itge don sáhte jienastit ovddalgihtii eanet gerddiid go duššefal oktii .
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud
Bildearkiv	Riegádan :
1960	1960
Adresse :	Čujuhus :
Akersgt .	Akersgt .
59 , Postboks 8004 Dep , 0030 Oslo	59 , Postboks 8004 Dep. , 0030 Oslo
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 00	22 24 46 00
Aasrud samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk , konkurransepolitikk , IKT-politikk , kirkesaker , den statlig arbeidsgiverpolitikken og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter .	Oahppu :
Utdanning : Bedrifsøkonom BI Grunnfag i forvaltningsrett , Høgskulen i Volda Grunnfag informasjonsrådgivning , Høgskolen Lillehammer	Fitnodatekonomiija BIs Hálddašanrievtti vuođđofága , Volda allaskuvllas Diehtojuohkinrávvema vuođđofága , Lillehammera allaskuvllas
Yrkeserfaring : 1995 – 2005 Ordfører Gran kommune 1992-1996 Det norske Arbeiderparti , landsmøtevalgt kvinnepolitisk sekretær 1985-1992 Avdelingsleder Aas data 1978-1985 Hertz bilutleie .	Hertz biilaláigohanfitnodagas 3 jagi ekonomiija- ja hálddahusjođiheaddji
3 år som økonomi- og administrasjonsleder	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli
Politiske verv : 2009 Stortingsrepresentant for Oppland 2005 - 2009 Statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet 1999 - 2005 Styreleder Hadeland Energi 1996 -1999 Styremedlem Hadeland Energi 1996 - 2005 Styremedlem KS Oppland 1996 - 2005 Styremedlem Høyskolen i Gjøvik 1997 - 2003 Varamedlem Norges Bank representantskap 1983 -1991 Kommunestyremedlem , Gran kommune , medlem skolestyret 1983-87 , leder av administrasjonsutvalget 1987-1991 1987 -1991 Styremedlem Vestoppland folkehøyskole 1992 -1998 Representert Det norske Arbeiderparti i møter i Sosialistinternasjonalen ( SI ) og Party of European Socialists ( PES ) 1997 -1999 Medlem av Sis arbeidsgruppe for lokaldemokrati	Hadeland Energi stivralahttu
Publikasjoner : Medredaktør av boka ” det lykkelige valg ” Medlem av Hatlandutvalget som utarbeidet NOU : Et apparat for likestiling .	” Det lykkelige valg ” nammasaš girjji mieldoaimmaheaddji Hatland-lávdegotti lahttu , mii ráhkadii NOU : Et apparat for likestilling .
Annet : 1998 Medlem av Norges delegasjon til FN Flere verv knyttet til idrettsadministrasjon / trenervirksomhet samt partivirksomhet	1998 Norgga sáttagotti lahttun ONii Máŋga luohttámušdoaimma mat čatnasit valáštallanhálddašeapmái / hárjeheaddjidoibmii ja bellodatdoibmii
Nyhet , 18.05.2010	Ođas , 18.05.2010
Fornyingsministeren besøker Tromsø	Ođasmahttinministtar Romsii
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud kommer onsdag 19. mai til Tromsø .	Ođasmahttin- hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud boahtá Romsii gaskavahku miessemánu 19 .
Hensikten med besøket er å høste impulser og innspill til bruk for regjeringens videre arbeid .	Galledeami ulbmiliin lea vuostáiváldit jurdagiid ja árvalusaid ráđđehusa joatkkabargui .
Følgende besøk står på programmet :	Čuovvovaš galledeamit leat prográmmas :
Kl. 10.15-11.45 Universitetssykehuset i Tromsø , Nasjonal senter for samhandling og telemedisin .	10.15-11.45 Universitehtabuohcceviessu Romssas , ovttasdoaimma ja telemedisiinna Nationála guovddáš .
Kl. 12.00-14.00 Samråd Et fellesarrangement med kulturminister Anniken Huitfeldt , der statsrådene deltar i en rundebordskonferanse med sentrale bidragsytere / aktører i nordnorsk kulturliv .	12.00-14.00 RÁĐĐÁDALLAN , Oktasašdoallu kulturministariin Anniken Huitfeldtain , mas stáhtaráđit servet oktasaš ráđđádallamiidda masa Davvi-Norgga kultureallima guovddáš doaimmaheaddji / oasálastit servet .
Tema : Hvordan utnytte potensialet i kulturnæringene i Nord-Norge .	Fáddá : Movt ávkkástallat davvi-Norgga kulturealáhusaid vejolašvuođaid .
Sted : Tromsø kommune , Formannskapssalen .	Romssa suohkan , ovdagotti čoahkkinlanjas .
Kl. 14.15-15.15 Senter for samisk språkteknologi Sted : Universitetet i Tromsø , Teorifagsbygget , rom 4.553	14.15-15.15 Sámi giellateknologiija guovddáš Romssa Universitehta Teoriijafágavistis , latnja 4.553
Kl. 15.30-16.30 Nasjonalt senter for IKT i utdanningen Sted : Forskningsparken , Sykehusveien 23	15.30-16.30 IKT oahpahusas Nationála guovddážis Dutkanpárka , Buohcceviesoluodda ( Sykehusveien ) 23
Pressen er hjertelig velkommen til å delta på de ulike arrangementene .	Preassa lea bures boahtin searvat iešguđet doaluide .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Mobil :	Mobiila :
924 55 337	924 55 337
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Nyhet , 10.05.2010	Ođas , 10.05.2010
Fornyingsministeren drøftet digitalt førstevalg med toppledere i staten	Ođasmahttinministtar digaštalai digitála vuosttašválljema stáhta njunnošiiguin
Staten må ta tak i formelle hindringer i regelverket og bli bedre på samordning på tvers av offentlig sektor dersom den skal lykkes med å få brukerne til å velge digitalt .	Stáhta ferte njulget formálalaš eastagiid mat leat njuolggadusain ja šaddat čeahpibun bálddalastimiin almmolaš surggiid gaskkas jus galggaš lihkostuvvat áigumušain oažžut geavaheddjiid válljet digitála čovdosiid .
Det må spleises på felles IKT- løsninger på tvers av offentlig sektor og bruken må gjøres obligatorisk for etatene .	Berrešii goalustit oktasaš IKT-čovdosiid almmolaš surggiid gaskkas ja ossodagat geatnegahttojit dan geavahit .
Gjenbruk av informasjon er viktig så brukerne slipper å være brevduer mellom etatene .	Dieđuid ođđasit atnu lea dehálaš vai geavaheaddjit eai šatta fuolahit dieđuid ossodagaid gaskkas .
Dette var bare noen av tilbakemeldingene fornyingsministeren fikk da hun 5. mai møtte topplederne fra Difi , Brønnøysundregisteret , Lånekassen , Helsedirektoratet , NAV , Statistisk sentralbyrå og Skattedirektoratet i IT-forumet SKATE .	Dát leat dušše soames dain dieđuin maid ođasmahttinministtar oaččui go son miessemánu 5. beaivvi deaivvadii Difi , Brønnøysund-logahaga , Loatnakássa , Dearvvašvuođadirektoráhta , NAV , Statistalaš guovddášdoaimmahaga ja Vearrodirektoráhta njunnošjođiheddjiiguin SKATE nammasaš IT-forumas .
Tema for møtet var Digitalt førstevalg .	Fáddán čoahkkimis lei Digitála vuosttašválljen .
Statsråden utfordret etatslederne på hvordan vi skal få på plass flere og bedre digitale tjenester til innbyggere og næringsliv .	Stáhtaráđđi hástalii ossodatjođiheddjiid das movt oažžut eanet ja buoret digitála bálvalusaid ássiid ja ealáhusaid várás .
Hvilke hindre finnes og hvilke tiltak som bør settes inn for å lykkes med samordning og digitalisering av offentlige tjenester ?	Makkár eastagat gávdnojit ja makkár doaibmabijuid berret álggahit vai lihkostuvvat ovttastahttimis ja digitaliseremis almmolaš bálvalusaid ?
- Vi har brukt mange penger på fornying og infrastruktur , nå må vi begynne å høste gevinstene .	- Mii leat atnán ollu ruđaid ođasmahttimii ja siskkáldas struktuvrii , ja dál berret oaidnit das ávkki .
Etatene har kommet en lang vei i forhold til samordning og samarbeid , men det gjenstår fremdeles hindre i forhold til forvaltning og finansiering av fellesløsninger .	Ossodagat leat joavdan guhkás ovttastahttima ja ovttasbarggu ektui , muhto ain leat eastagat das movt oktasaš čovdosiid hálddašit ja ruhtadit .
Jeg fikk mange nyttige innspill av etatslederne som jeg skal ta med meg videre , sier fornyingsminster Rigmor Aasrud .	Mun ožžon ollu ávkkálaš árvalusaid ossodatjođiheddjiin ja daid lean merkon muitui , lohká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Bildetekst : Skattedirektør Svein Kristensen ( helt til venstre ) , helsedirektør Bjørn-Inge Larsen , fornyingsminister Rigmor Aasrud , Difi-direktør Hans Christian Holte , NAV-direktør Tor Saglie og direktør Brønnøysundregisteret Erik Fossum diskuterte digitalt førstevalg og felles utfordringer for staten .	Govvateaksta : Vearrodirektevra Svein Kristensen ( gurutbealde ) , dearvvašvuođadirektevra Bjørn-Inge Larsen , ođasmahttiministtar Rigmor Aasrud , Difi-direktevra Hans Christian Holte , NAV-direktevra Tor Saglie ja Brønnøysund-logahaga direktevra Erik Fossum digaštalle digitála stáhta vuosttašválljema ja oktasaš hástalusaid .
Foto : Kristin Braadvig , NAV.	Govvideaddji : Kristin Braadvig .
Pressemelding , 11.08.2010	Preassadieđáhus , 13.09.2010
Nr. : 16/2010	Nr. : 16/2010
Forsker på veteraner	Dutká veteránaid
Forsvarsdepartementet har bevilget penger til et forskningsprosjekt for å få mer innsikt i veteraners helse og livssituasjon .	Suodjalusdepartemeanta lea juolludan ruđaid dutkanprošektii mas galget guorahallat veteránaid dearvvašvuođa ja eallindili .
– Med mer kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det , sier forsvarsminister Grete Faremo .	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi Forsvaret og Forsvarsdepartementet mer kunnskap om situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon , Irak , Balkan , Somalia og Afghanistan .	Prošeavtta galgá Suodjalusa dearvvašvuođadoaimmahat čađahit ja dagaha ahte Suodjalus ja Suodjalusdepartemeanta ožžot eanet máhtu soalddáhiid dili birra geat leat leamašan suodjalusa doaimmas Libanonas , Irakas , Balkanas , Somalias ja Afghanistanas .
Vet for lite Norge har hatt om lag 120 000 menn og kvinner i utenlandsoppdrag siden andre verdenskrig .	Dihtet beare unnán Norggas leat sullii 120 000 dievddu ja nissona geat leat leamašan suodjalusdoaimmain olgoriikkas nuppi máilmmisoađi rájes .
I følge sjef ved Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvaret , psykiater Jon Reichelt , har både Forsvaret og det sivile samfunnet for lite kunnskap om disse veteranene .	Suodjalusa psykiatriija ja streassahálddašankantuvrra hoavda , psykiater Jon Reichelt , lea dadjan ahte sihke Suodjalusas ja siviila servodagas dihtet beare unnán dáid veteránaid dili birra .
- De aller fleste har fått verdifull erfaring fra sin deltakelse i utenlandsoperasjoner , men noen sliter med ettervirkninger i form av fysiske og psykiske skader .	- Eatnasat leat ožžon ávkkálaš vásáhusaid olgoriikka suodjalusdoaimmain , muhto muhtumat gillájit fysalaš ja psykalaš vahágiiguin .
Vi har i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mange dette gjelder eller hvordan livet deres er .	Mis eai leat odne doarvái dieđut gallásis lea sáhka ja movt sin eallindili lea .
Det er derfor helt nødvendig å få denne innsikten for å kunne forebygge psykiske ettervirkninger og gi riktig og tilpasset oppfølging , sier Reichelt .	Danin lea áibbas dárbbašlaš háhkat dáid dieđuid vai sáhttit eastadit čuovvu psykalaš gillámušaid ja fállat rievttes ja heivehuvvon čuovvoleami , lohka Reichelt .
Omfattende undersøkelser I tillegg til å avdekke omfang og alvorlighetsgrad av psykiske plager og skader som følge av utenlandstjeneste , vil prosjektet også inkludere andre aspekter rundt veteraners livssituasjon , som relevante sosio-økonomiske forhold .	Viiddis guorahallamat Lassin dasa ahte almmustahttit psykalaš gillámušaid ja vahágiid viidodaga ja duođalašvuođa olgoriikkadoaimmaid vuođul , galgá prošeakta maiddái fátmmastit eará beliid veteránaid eallindilis , nugomat sosio-ekonomalaš dilálašvuođaid .
Resultatene forventes å foreligge i 2012 .	Vuordimis bohtosat leat gárvásat jagi 2012 .
For å få ytterligere innsikt har Forsvarsdepartementet også bestilt en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ( NKVTS ) som skal gi en oversikt over eksisterende og relevant forskning , nasjonalt og internasjonalt .	Oažžumis vel eanet dieđuid de lea Suodjalusdepartemeanta maiddái diŋgon raporta Nationála veahkaválddálašvuođa ja traumáhtalaš streassa gelbbolašvuođaguovddážis ( NKVTS ) mii galgá govvidit makkár relevánta dutkan gávdno nationála ja riikkaidgaskasaš dásis .
Fokus på veteraner Regjeringen vektla i ” veteranmeldingen ” ( St. meld. nr. 24 ( 2008-2009 ) ) , å prioritere forskning på psykiske belastningsskader med vekt på omfang , årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges og følges opp .	Čalmmustahttimis veteránaid Ráđđehus deattuhii ” veteránadieđáhusas ( St. dieđ. nr. 24 ( 2008-2009 ) ) , ahte galgá vuoruhit dutkamis psykalaš nođiid mas deattuhit viidodaga , duogáža ja movt dákkár vahágiid buoremusat sáhttá eastadit ja čuovvolit .
I 2010 er det bevilget 1 million kroner til forskning på området , for 2011 og fremover planlegges det med en ytterligere satsning .	Jagi 2010 lea juolluduvvon 1 miljon ruvdno dutkamii dán suorggis , ja 2011 ja ain ovddasguvlui plánejuvvo ahte vuoruhit dán suorggi .
- Jeg er svært opptatt av at våre soldater skal bli ivaretatt på best mulig måte , også etter endt tjeneste .	- Mun deattuhan dan ahte min soalddáhiid galgat áimmahuššat buoremus lági mielde , maiddái maŋŋil go leat geargan suodjalusbálvalusas .
Det er mitt håp og ambisjon at forskningen vi nå setter i gang vil gjøre oss bedre i stand til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre Forsvaret og helsevesenet bedre rustet til å gi riktig behandling og oppfølging til de som trenger det , sier Faremo .	Mu sávaldat ja áigumuš lea ahte dutkan galgá dagahit ahte mii buorebut sáhttit eastadit psykalaš nođiid ja lágidit Suodjalussii ja dearvvašvuođabálvalussii buoret vejolašvuođa fállat rievttes divššu ja čuovvoleami sidjiide geat dan dárbbašit , lohka Faremo .
Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Dutkan- ja ođđahutkanossodat
Forsknings- og innovasjonsavdelingen arbeider med forsknings- og innovasjonspolitikk , regionalpolitikk og havne- og sjøtransportspolitikk , herunder Nasjonal transportplan .	Dutkan- ja innovašuvdnaossodat bargá dutkan- ja innovašuvdnapolitihkain , guovlluguovdasaš politihka ja hápman- ja mearrafievrrideapmipolitihkka , dasa gullevaš Našunála johtalusplána .
Avdelingen har ansvar for statsbudsjettarbeidet , revisjonssaker , økonomistyring , tilskuddforvaltning og mål- og resultatstyring .	Ossodagas lea ovddasvástádus stádabušeahttabargguide , revišuvdnaáššiide , ekonomiijastivremii , doarjjahálddašeapmái ja mihttu- ja boađusstivremii .
Avdelingen har videre ansvar for etatsstyring av Fiskeridirektoratet , Kystverket , Havforskningsinstituttet , Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning , Veterinærinstituttet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond samt eierstyring av NOFIMA AS og Eksportutvalget for fisk AS.	Ossodagas lea dasto ovddasvástádus Guolástusdirektoráhta ossodatstivremii , Riddudoaimmahahkii , Áhpedutkaninstituhttii , Našunála biepman- ja mearraborramušdutkan instituhttii , Veterinearainstituhttii ja Guolástus- ja mearradoalluealáhusa dutkanfondii ja eaiggátstivrejupmi čuovvovaš doaimmain NOFIMA AS ja Eksportutvalget for fisk AS.
Avdelingen følger opp nordisk samarbeid og bistandssaker og har dessuten ansvar for finansiering og drift av infrastrukturen på Jan Mayen .	Ossodat čuovvula davviriikkalaš ovttasbarggu ja ruhtadoarjjaáššiid ja das lea dasa lassin ovddasvástádus ruhtadit ja doaimmahit Jan Mayena infrastruktuvrra .
Ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Ekspedišuvdnahoavda – Dutkan- ja innovašuvdnaossodat Arne Benjaminsen
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Dutkan- ja ođđahutkanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 11/13	22 24 64 11/13
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Forskrift om kompensasjon for utgifter , merarbeid og økonomiske tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt	Njuolggadus buhtadusa birra goluid , liigebargguid ja ekonomalaš vahágiid ovddas , maid boazoeaiggádat gillájit bohccobierggu radioaktiivvalašvuođa váidudandoaibmabijuid geažil
Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. juni 2008 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 19. b 2008 Stuoradikki jahkásaš bušeahttamearrádusa vuođul .
Ekstern lenke :	Leaŋka olggos :
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 annet ledd .	Máhttodepartemeanta mearridan njukčamánu 1. b. 2010 láhkavuođu vuođul lágas Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr 15 § 3-2 annet ledd ( Láhka universitehtaid ja allaskuvllaid várás njukčamánu 1. b. 2005 nr. 15 § 3-2 nubbi lađas ) .
§ 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL	§ 1 DOAIBMAVIIDODAT JA ULBMIL
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning , og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 .	Láhkaásahus gusto universitehtaide ja allaskuvllaide mat addet sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu ja leat akkrediterejuvvon čuovvovaš lága vuođul : Láhka universitehtaid ja allaskuvllaid várás § 1-2 ja § 3-1 .
Forskriften gjelder for 4-årig samisk grunnskolelærerutdanning .	Láhkaásahus gusto 4-jagáš sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Forskriften definerer rammene for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn .	Láhkaásahus meroštallá sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.-7. dási ja 5.-10. dási rámmaid .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu lea ovttaárvosaš našunála vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin .
Samisk grunnskolelærerutdanning skal ha samisk som hovedundervisningsspråk .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu váldooahpahusgiellan lea sámegiella .
Samisk grunnskolelærerutdanning er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu vuođđudussan leat sámi kultuvra ja servodat ja sámi oahppanáddejumit ja oahpahusvuogit leat vuolggasadjin .
Den samiske grunnskolelærerutdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu addá máŋggabealat máhtu sámi dilálašvuođain .
Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrerte , profesjonsrettete og forskningsbaserte samiske grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet .	Láhkaásahusa ulbmil lea dárkkistit ahte oahppoásahusat fállet integrerejuvvon , profešuvdnii ráhkkanahtti ja dutkanvuđđosaš sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid main lea alla kvalitehta .
Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Oahput galget čuovvut oahpahuslága ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánaid .
Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier , mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag .	Oahppoásahusat galget lágidit integrerejuvvon vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea ollisvuohta ja oktiigullevašvuohta teoriija- ja praksisoahpuid gaskkas , fágaid ja fágadidáktihka gaskkas ja fágaid gaskkas .
Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper , kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput galget kandidáhtaide addit nana fágalaš ja didáktalaš máhtuid , gealbudahttit sin atnit ávkin dutkama oahpaheaddjeámmáhis ja ámmátlaš ovdáneamis jeavddalaččat .
Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av .	Oahpuid iešvuohta lea lagas ovttasdoaibman profešuvdnasurggiiguin ja dainna servodagain mas skuvla lea oassin .
Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse .	Oahput galget čatnat oahpaheaddjeámmáha historjjálaš ja servodatlaš oktavuhtii . Oahput galget maiddái oahpahit kritihkalaččat reflekteret ja hukset profešuvdnaáddejumi .
Samisk grunnskolelærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk kontekst og urfolkskontekst .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu galgá čatnat oahpaheaddjeámmáha sámi oktavuhtii ja álgoálbmotoktavuhtii .
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput gealbudahttet kandidáhtaid bastit oahpahit sámi dilálašvuođaid birra ja sii galget diehtit ja dovdat sámi mánáid vuoigatvuođaid oahpahuslága mielde ja vuođđooahpahussii gustovaš oahppoplánaid vuođul .
§ 2 LÆRINGSUTBYTTE	§ 2 OAHPPANJOKSOSAT
De samiske grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring .	Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput gealbudahttet oahpaheddjiid bargagoahtit ja čađahit hástaleaddji ja máŋggabealat ámmáha girjás ja rievdi servodagas . Oahppanjoksosat leat hábmejuvvon našunála kvalifiserenrámmaid vuođul .
Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap , ferdigheter og generell kompetanse , som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling .	Go kandidáhttá lea ollašuhttán vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu , de son galgá leat olahan oahppanjoksosiid mat čilgejuvvojit máhtu , gálggaid ja oppalaš gelbbolašvuođa vuođul . Dát leat vuođđun skuvlabarggus ja gelbbolašvuođaovdáneamis .
Læringsutbytte særskilt for kandidater 1.–7. trinn :	Oahppanjoksosat erenoamážit 1. – 7. dási kandidáhtaide :
Kandidaten - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk , matematikk , norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen , og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing , skriving og regning - har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig , lese , uttrykke seg skriftlig , regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag	Kandidáhtas - lea nana fágalaš ja fágadidáktalaš máhttu sámegielas ja eará oahppofágain ja máhttu fágaide skuvlafágan ja dutkanfágan - lea máhttu bargat ohppiid vuođđogálggaid ovdánahttimiin das ahte ovdanbuktit njálmmálaččat , lohkat , ovdanbuktit čálalaččat , rehkenastit ja geavahit digitála reaidduid fágaid siskkobealde ja fágaid rastá - lea máhttu lágidit oahpahusa mii ovdánahttá vuođđogálggaid heivehuvvon 5. -10. dási ohppiide - lea máhttu ollislaš oahppomannolagas , mas deattuhit sirdášumi mánáidskuvladásis nuoraidskuvladássái ja nuoraidskuvladásis joatkkaskuvlaoahpu dássái
- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn	Dán guovtti vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu oahppanjoksosat biddjojit fágaid sisdoalu ja bargovugiid oktavuhtii .
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet , med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.–10. trinn :	( 1 ) Spesialiserema ja fágalaš ovttasteami gáibádusat Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput leat spesialiserejuvvon skuvlla ahkeluohkáide , ja gealbudahttet oahpahit jogo 1.–7. dásis dahje 5.–10. dásis .
- har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk og de øvrige fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag	Oahput organiserejuvvojit guovtti sierra vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppun vugiiguin , mat sihkkarastet progrešuvnna ollislaš profešuvdnaoahpus .
- har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig , lese , uttrykke seg skriftlig , regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag	1.–7. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu doallá sisttis dábálaččat unnimusat njeallje oahpahusfága , main unnimusat okta fága lea 60 oahppočuoggá ja eará fágat leat unnimusat 30 oahppočuoggá .
- kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn	Okta oahpahusfága 4. oahppojagis sáhttá buhttet ovtta 30 oahppočuoggá skuvlarelevánta fága .
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet , med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring	Jus joatká masteroahpuin 3. oahppojagi maŋŋá , de masteroahpu vuosttaš jahki buhtte vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 4. oahppojagi fágaid .
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart , historie , utvikling og plass i det samiske samfunnet og samfunnet forøvrig	5.-10. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu doallá sisttis dábálaččat golbma oahpahusfága , juohke fága lea 60 oahppočuoggá .
- har kunnskap om lovgrunnlag , herunder skolens formål , verdigrunnlag , læreplaner og elevers ulike rettigheter	Jus joatká masteroahpuin 3. oahppojagi maŋŋá , de masteroahpu vuosttaš jahki buhtte vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 4. oahppojagi fágaid .
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon	Hárjehallanoahppu lea integrerejuvvon oassin buot oahppofágain .
- har kunnskap om barns og unges læring , utvikling og danning i ulike sosiale , flerkulturelle og flerspråklige kontekster	Hárjehallanoahpus galgá leat progrešuvdna ja heivehuvvot studeanttaid válljenfágaide buot oahppojagiin ja čadnojuvvot iešguđetlágan skuvladoaimmaide .
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever	Barggu viidodat ja dieđateoriija ja metodaid vuođđomáhttu lea oassin 15 oahppočuoggá pedagogihka ja oahppimáhtu oahppoollisvuođas .
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem	Bachelorbargu galgá ráhkkanahttit profešuvdnii ja temáhtalaččat čatnasit pedagogihkkii ja oahppimáhttui ja/dahje eará fágaide .
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv , på grunnlag av internasjonale konvensjoner , urfolkserklæringer og nasjonale lover	Barggus berre leat sámi perspektiiva dahje álgoálbmotperspektiiva . Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá , matematihkka 30 oahppočuoggá , sámegiella 30 oahppočuoggá ja dárogiella 30 oahppočuoggá .
- har kunnskap om samisk , nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dásis leat geatnegahtton fágan pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá .
- har kunnskap om samisk tradisjonell kunnskap innenfor det enkelte fagområde - kjenner utfordringer ved oppvekstsvilkårene til samiske barn og unge	Oahppoásahusat galget lágidit vejolašvuođa váldit riikkaidgaskasaš lohkanbaji ja oahppat riikkaidgaskasaš perspektiivvaid vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin .
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge , gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag , med utgangspunkt i samisk tradisjonell kunnskap , samt forsknings- og erfaringsbasert kunnskap	( 2 ) Oahpuid lágideapmi Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dássi : 1.–3. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá Sámegiella 30 oahppočuoggá Dárogiella 30 oahppočuoggá Matematihkka 30 oahppočuoggá Oahpahusfága 30 oahppočuoggá
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse , opplevelse og erkjennelse	4. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Oahpahusfága 60 oahppočuoggá , vejolaččat guokte fága goabbáge 30 oahppočuoggá , mas nubbi sáhttá leat skuvlarelevánta fága 30 oahppočuoggá
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg , interesser og sosiokulturelle bakgrunn , motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dássi : 1.–3. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Pedagogihkka ja oahppimáhttu 60 oahppočuoggá ( dábálaš juohkin lea 15 oahppočuoggá goabbáige dan guovtti vuosttaš oahppojahkái ja goalmmát oahppojahkái 30 oahppočuoggá ) Oahpahusfága I 60 oahppočuoggá Oahpahusfága II 60 oahppočuoggá
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål , gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring	4. oahppojahki : Hárjehallanoahppu Oahpahusfága III 60 oahppočuoggá , vejolaččat guokte fága goabbáge 30 oahppočuoggá , mas nubbi sáhttá leat skuvlarelevánta fága 30 oahppočuoggá
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen ( trygg bruk , personvern , ytringsfrihet ) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer	§ 4 NAŠUNÁLA NJUOLGGADUSAT , PROGRÁMMAPLÁNAT JA INDIKÁHTORAT Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuide ráhkaduvvojit našunála njuolggadusat fágaide ja indikáhtorat mat meroštallet vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid , main lea alla kvalitehta .
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål	Láhkaásahusa , našunála ja sámi njuolggadusaid vuođul , galget oahppoásahusat ráhkadit sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid prográmmaplánaid .
- kan mestre samisk muntlig og skriftlig , vise kompetent språkbruk i profesjonssammenhenger og kunne undervise på samisk i sine fag .	Prográmmaplánat mearridit fágalaš sisdoalu , hárjehallanoahpu , organiserema , bargovugiid ja árvvoštallanortnegiid . Oahppoásahusa stivra dohkkeha prográmmaplánaid .
Mestrer norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 1.–7. dásis sáhttá friddjet nuppi dain dárogiela čállingiela ( girjedárogiela ja ođđadárogiela ) geahččaleamis daid studeanttaid , geaidda ii leat addojuvvon árvvoštallan dárogiela goappaš čállingielain joatkkaskuvlaoahpus .
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak	Dárogiela gáibádusas sáhttá friddjet daid olgoriikastudeanttaid , geat válljejit eatnigiela oassin iežaset oahpus .
- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- , samfunns- og kulturliv , tradisjonsbærere og ressurspersoner involveres i opplæringen	Friddjet geahččaleamis , nuppi dain dárogiela čállingielain , gusto maiddái vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu 5.–10. dási studeanttaide , geat eai vállje dárogiela fágačoakkáhussii .
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling	Friddjen gusto maiddái olgoriikastudeanttaide , geain ii leat Norgga joatkkaskuvlaoahppu .
- kan gjøre nytte av samiske læringsmåter i opplæringen - kan tilpasse opplæringen i et to- eller flerspråklig perspektiv	Studeanttaide , geain dárogiella lea 5.–10. dási vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus , eai gusto friddjenmearrádusat goappáge dárogiela čállingiela geahččaleamis .
GENERELL KOMPETANSE Kandidaten	Friddjen galgá merkejuvvot oahppoduođaštussii .
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform	§ 6 FÁPMUIBOAHTIN JA GASKABODDOSAŠ NJUOLGGADUSAT Láhkaásahus lea fámus njukčamánu 1. beaivvi 2010 rájes .
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket	Láhkaásahus gusto studeanttaide geaid váldet sisa 2010-2011 oahppojagi rájes .
- kan utgjøre en støtte for samiske barns og unges utvikling og identitetsbygging § 3 STRUKTUR FOR DIFFERENSIERT GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING	Studeanttain , geat čuvvot ovddeš rámmaplánaid , lea vuoigatvuohta váldit eksámena dáid vuođul gitta juovlamánu 31. beaivái 2015 .
Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester og for internasjonale perspektiver i grunnskolelærerutdanningene .	Dán dáhtona rájes ii leat šat fámus láhkaásahus dábálášoahpaheaddjeoahpu rámmaplánii , mii fápmuduvvui juovlamánu 13. beaivvi 2005 .
Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part	Njuolggadus doarjagii riidoeastadeaddji doaibmabijuide boazodoalu ja eará guoskevaš beali gaskavuođas
Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. juni 2008 med hjemmel i jordbruksavtalen og reindriftsavtalen samt Stortingets årlige budsjettvedtak .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 19. b 2008 , gč. eanandoallošiehtadusa ja boazodoallošiehtadusa ja Stuoradikki jahkásaš bušeahttamearrádusa .
Ekstern lenke :	Leaŋka olggos :
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Forskrifter	Láhkaásahusat
Alle forskrifter som sorterer under Miljøverndepartementet finner du på Lovdata .	Jus háliidat buot láhkaásahusaid logahallama , de geahča Lovdata vuolde .
Nedenfor finner du et utvalg forskrifter .	Birasgáhttendepartemeantta ođastuvvon láhkaásahusatágat ( Lovdata )
De fleste oversatt til engelsk og russisk .	Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra .
Forskrift om konsekvensutredninger Fastsatt ved Kronprinsreg .	Juovlajotleagi álbmotmeahci suodjaleapmi Deanu gielddas , Finnmárkku fylkkas .
res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) § 4-2 og § 14-6 .	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
Fremmet av Miljøverndepartementet .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 26.06.2009 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulation relating to an environment fee for visitors to Svalbard	Hárrejoga álbmotmeahci suodjaleapmi Deanu gielddas , Finnmárkku fylkkas .
Laid down by Royal Decree on 22 December 2006 pursuant to section 78 of the Act of 15 June 2001 no. . 79 relating to the protection of the environment in Svalbard .	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
Submitted by the Ministry of the Environment .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 22.12.2006 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to impact assessment pursuant to the Gene Technology Act	Hánáleagi álbmotmeahci suodjaleapmi Deanu gielddas , Finnmárkku fylkkas .
Laid down by Royal Decree of 16 December 2005 pursuant to section 11 , cf section 8 , of the Act of 2 April 1993 No. . 38 relating to the production and use of genetically modified organisms , etc. .	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06. 1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
Submitted by the Ministry of the Environment .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 16.12.2005 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Laid down by Crown Prince Regent ’ s Decree of 2 September 2005 .	Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra .
[ 02.09.2005 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Laid down by Royal Decree of 1 April 2005 . [ 01.04.2005 ]	Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra .
Regulations relating to pollution control ( Pollution regulations )	Bissojotleagi álbmotmeahci suodjaleapmi Porsáŋggu gielddas , Finnmárkku fylkkas .
Laid down 1. june 2004 , with later amendments .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 01.06.2004 ]	[ 29.06.2007 ]
Regulations relating to the recycling of waste ( Waste Regulations )	Láhkaásahusa dievasteakstas Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra .
Laid down 1. june 2004 , with later amendments .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 01.06.2004 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to restrictions on the manufacture , import , export , sale and use of chemicals and other products hazardous to health and the environment ( Product Regulations )	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
Laid down 1. june 2004 , with later amendments .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 01.06.2004 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Предписание об обязательном содержании собак на привязи на архипелаге Свальбард	Oksevågdalen álbmotmeahci suodjaleapmi Davvesiidda gielddas , Finnmárkku fylkkas .
Принято на основании королевской резолюции 28 июня 2002	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 28.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to a requirement to keep dogs on a leash in Svalbard	Máze álbmotmeahci suodjaleapmi Guovdageainnu suohkanis , Finnmárkku fylkkas .
Laid down by Royal Decree on 28 June 2002 pursuant to section 35 of the Act of 15 June 2001 No. . 79 relating to the protection of the environment in Svalbard and section 4 of Act of 17 July 1925 No. .	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
11 relating to Svalbard .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 28.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Принято на основании королевской резолюции от 28 июня 2002	Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra .
Regulations relating to environmental impact assessment and delimitation of the land-use planning areas in Svalbard	Oahcesaisullo álbmotmeahci suodjaleapmi Kárášjoga gielddas , Finnmárkku
Laid down by Royal Decree of 28 June 2002 pursuant to section 47 and section 59 , last paragraph , of the Act of 15 June 2001 No. .	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
79 relating to protection of the environment in Svalbard ( the Svalbard Environmental Protection Act ) .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 28.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Предписание о разбивке лагерей и пребывании в них на Свальбарде	Goššjogaálbmotmeahci suodjaleapmi Kárášjoga gielddas , Finnmárkku fylkkas .
Принято Губернатором Свальбарда 27 июня 2002	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 27.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to camping activities in Svalbard	Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra .
[ 27.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Предписание об особо опасных для окружающей среды веществах , отходах и платежах за пользование очистными сооружениями и за сбор и / или хранение и / или переработку отходов на архипелаге Свальбард	Ráirrovákki álbmotmeahci suodjaleapmi Álttá suohkanis , Finnmárkku fylkkas .
Принято Министерством охраны окружающей среды в соответствии с законом от 15 июня 2001 года , N 79 « Об охране окружающей природной среды архипелага Свальбард ( закона об охране природы Свальбарда ) » , §§ 66 , 71 и 72	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 . Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 24.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to environmentally hazardous substances , waste and waste water and waste management fees in Svalbard	Láhkaásahus Finnmárkku šláddjes lastavuvddiid suodjalanplána birra . Fiervuona álbmotmeahci suodjaleapmi Álttá suohkanis , Finnmárkku fylkkas .
Laid down by the Ministry of the Environment on 24 June 2002 pursuant to sections 66 , 71 and 72 of the Act of 15 June 2001 No. .	Mearriduvvon Gonagasa geassemánu 29.06.2007-mannosaš resolušuvnnain , geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
79 relating to the protection of the environment in Svalbard ( Svalbard Environmental Protection Act ) .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 24.06.2002 ]	[ 29.06.2007 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Предписание о передвижении по местности на моторизованных сухопутных транспортных средствах и об использовании воздушных кораблей в туристических целях на архипелаге свальбард	Mearriduvvon gonagasa 08.12.2006-mannosaš resolušuvnnain geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 3. paragráfas , gč. § 4 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
Принято Министерством охраны окружающей среды 24 июня 2002	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 24.06.2002 ]	[ 08.12.2006 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to off-road motor traffic and the use of aircraft for tourism purposes in Svalbard	Biezavuona – Oarddovuona eanasuodjalanguovllu suodjaleapmi Báhcavuona ja Várggáid gielddain Finnmárkku .
Laid down by the Ministry of the Environment on 24 June 2002 pursuant to sections 80 , 81 and 83 of the Act of 15 June 2001 No. .	Mearriduvvon gonagasa 08.12.2006 - mánnosaš resolušuvnnain geassemánu 19.06. 1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 5. ja 6. paragráfain , gč. §§ 21 , 22 ja 23 .
79 relating to the protection of the environment in Svalbard ( Svalbard Environmental Protection Act ) .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 24.06.2002 ]	[ 08.12.2006 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
[ 24.06.2002 ] Forskriften i fulltekst	Láhkaásahus Várnjárgga suodjalanplána birra .
Regulations relating to harvesting of the fauna on Svalbard	Oarddu luonddumeahci ráfáiduhttin Báhcavuona gielddas Finnmárkku fylkkas .
Laid down by the Ministry of the Environment on 24 June 2002 pursuant to sections 31 and 32 of the Act of 15 June 2001 No. .	Mearriduvvon gonagasa 08.12.2006 - mánnosaš resolušuvnnain geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 8. paragráfas , gč. § 10 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
[ 24.06.2002 ] Forskriften i fulltekst	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 22.01.1998 ]	[ 08.12.2006 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Forskrift om vern av miljøet i Antarktis	Láhkaásahus Várnjárgga suodjalanplána birra .
Fastsatt ved kgl res 5. mai 1995 med hjemmel i § 7 i lov av 27 februar 1930 nr. 3 om Bouvetøya , Peter I ’ s øy og Dronning Maud land m. m . .	Mearriduvvon gonagasa 08.12.2006 - mánnosaš resolušuvnnain geassemánu 19.06.1970-mannosaš lága nr. 63 vuođul luonddugáhttema birra 3. paragráfas , gč. § 4 ja §§ 21 , 22 ja 23 .
Fremmet av Miljøverndepartementet .	Birasgáhttendepartemeanta lea dan ovddidan .
[ 05.05.1995 ]	[ 08.12.2006 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Regulations relating to the use of motor vehicles on uncultivated land and in ice-covered watercourses	Rávttošvuomi suodjeplána láhkaásahus ( njuolggadus ) . Rávttošvuomi suodjemeahci ja beahcevuovddi ráfáidahttin Porsáŋggu gielddas .
Laid down by the Ministry of the Environment on 15 May 1988 pursuant to section 4 a of the Act of 10 June 1977 No. .	Mearriduvvon juovlamánu 20.12. 2002 gonagaslaš resolušuvnna bokte , geassemánu 19.11.1970 ` lága nr. 63 , §§ 5 ja 13 , vrd § 6 ja §§ 21 , 22 ja 23 vuođul .
82 relating to motor traffic on uncultivated land and in watercourses , with amendments of 3 December 1990 and 19 June 1995 .	Mearriduvvon juovlamánu 20.12.2002 gonagaslaš resolušuvnna bokte , geassemánu 19.06.1970 ` lága nr. 63 paragráfaid § 3 , vrd § 4 ja §§ 21 , 22 ja 23 vuođul .
[ 15.05.1988 ]	[ 20.12.2002 ]
Forskriften i fulltekst	Láhkaásahusa dievasteakstas
Nyhet , 01.07.2010	Ođas , 01.07.2010
Forslag om endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter	Evttohusat nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) og Arbeidsdepartementet ( AD ) har i fellesskap sendt på høring et forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ( OHD ) ja Bargodepartemeanta ( BD ) leat ovttasráđiid sádden gulaskuddamii evttohusaid nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gusket almmolaš soahpamušaide .
Forskriften er en viktig del av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping .	Láhkaásahus lea dehálaš oassi ráđđehusa doaibmaplánas sosiála » dumpema ” vuostá .
Regjeringen er av den oppfatning at offentlig sektor har et særlig ansvar for å motvirke sosial dumping og ikke medvirke til utnyttelse av utenlandske arbeidstakere på det norske arbeidsmarkedet .	Ráđđehus oaivvilda ahte almmolaš suorggis lea erenoamáš ovddasvástádus vuosttildit sosiála » hilguma ” ii ge ieš leat mielde dušše ávkin geavaheamen olgoriikkalaš bargiid Norgga bargomárkanis .
Dette ansvaret oppfylles blant annet ved å sikre at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene i tariffavtalene .	OHD ja BD oidnet danne dárbbu čađahit muhtun aiddostahttimiid sihkkarastin dihtii soahpamušbeliide nu buori ovddalgihtii vuorddehahttivuođa go vejolaš .
FAD og AD ser derfor behov for enkelte presiseringer for å sikre størst mulig forutsigbarhet for partene .	Láhkaásahusa gáibádusa čielggasmahttin buorida maiddái vejolašvuođa gozihit geatnegasvuođaid ollašuhttima .
En klargjøring av forskriftens krav vil også bedre muligheten for kontroll med oppfyllelsen av forpliktelsene .	Gulaskuddan – nuppástusat láhkaásahussii bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide ( girjedárrui )
Høringsfrist er 30. september 2010 .	Cealkináigemearri gulaskuddamis lea čakčamánu 30. b. 2010 .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Konkurransepolitisk avdeling	Gilvopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 77	22 24 47 77
Faks :	Fáksa :
22 24 27 23	22 24 27 23
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Pressemelding , 28.03.2008	Preassadieđáhus , 28.03.2008
Nr. : 27	Nr. : 27
Forslag om endringer i Sametingets valgordning	Árvalus Sámedikki válgaortnega rievdadusaid birra
Regjeringen foreslår endringer i samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning .	Ráđđehus árvala rievdadusaid sámelága njuolggadusaide Sámedikki válgaortnega birra .
Målsettingen med lovendringsforslagene er å bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget og å sikre større legitimitet og status for Sametinget .	Ulbmil láhkarievdadusárvalusaiguin lea váikkuhit lassi oassálastimii sámediggeválgga oktavuođas ja sihkkarastit stuorát legitimitehta ja árvvu Sámediggái .
- Endringene vi foreslår vil gjøre at mandatfordelingen i Sametinget samsvarer bedre med de avgitte stemmene , samt at vi får et vesentlig raskere valgoppgjør , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Rievdadusat maid mii árvalit dagahit ahte áirrasjuohkin Sámedikkis oktiivástida buorebut addojuvvon jienaiguin , ja dasa lassin oažžut mii mearkkašahtti johtilat válgaloahppaheami , lohká bargo- ja searvadahttinministár Bjarne Håkon Hanssen .
- Revisjon av Sametingets egen valgordning er en sak hvor det er naturlig og hensiktsmessig at Sametinget har betydelig innflytelse .	– Sámedikki iežas válgaortnega revišuvdna lea ášši mas lea lunddolaš ja ulbmillaš ahte Sámedikkis lea fuopmášahtti váikkuheapmi .
Vi har derfor lagt avgjørende vekt på Sametingets syn , fortsetter statsråden .	Mii leat dan dihtii bidjan mearrideaddji deattu Sámedikki oidnui , joatká stáhtaráđđi .
Endringsforslagene omfatter blant annet valgkretsinndelingen og mandatfordelingen .	Rievdadusárvalusat sisttisdollet earret eará válgabiirejuohkima ja áirrasjuogadeami .
Tallet på valgkretser ved Sametingsvalget foreslås redusert til 7 , fra 13 i dag .	Válgabiiriid lohku Sámediggeválgga oktavuođas árvaluvvo geahpeduvvot 7 rádjai , 13 rájis odne .
Revisjonen vil gjøre at behovet for ordningen med fire utjevningsmandater faller bort , og ordningen foreslås derfor fjernet .	Revišuvdna dagaha ahte dárbu ortnegii mas leat njeallje dássenáirasa gahččá eret , ja ortnet árvaluvvo dan dihtii jávkaduvvot .
Sametinget vil således igjen ha 39 mandater .	Sámedikkis gártet de dainna lágiin fas 39 áirasa .
Videre foreslås det å endre betegnelsen ” Samemanntallet ” til ” Sametingets valgmanntall ” .	Dasto árvaluvvo rievdadit namahusa » Sámi jienastuslohku ” » Sámedikki jienastuslohkun ” .
Endringsforslagene foreslås gjennomført med virkning for sametingsvalget i 2009 .	Rievdadusárvalusat árvaluvvojit čađahuvvot nu ahte dat doaibmagohtet 2009 Sámediggeválgga oktavuođas .
Forslagene til lovendringer bygger på en rapport fra et faglig ekspertutvalg som ble nedsatt av Sametinget , i forståelse med departementet .	Árvalusat láhkarievdadusaide leat huksejuvvon ovtta áššedovdelávdegotti ráhkadan raportta ala . Sámediggi lei nammadan áššedovdelávdegotti ovttasbargguin departemeanttain .
Sametinget er konsultert i arbeidet med regjeringens lovforslag og vil bli konsultert i det påfølgende forskriftsarbeidet .	Sámediggi lea konsulterejuvvon ráđđehusa láhkaárvalus barggus ja galgá konsulterejuvvot čuovvovaš njuolggadusbarggus .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Pressemelding , 15.05.2007	Preassadieđáhus , 25.05.2007
Gratis frukt og grønt	Nuvttá fruvttat ja ruotnasat
Revidert nasjonalbudsjett 2007	Reviderejuvvon našunálabušeahtta 2007
Det innføres gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007 .	Buot ohppiide skuvllain main leat nuoraidluohkát ožžot nuvttá fruvttaid ja ruotnasiid 2007 čavčča rájes .
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 87 millioner kroner for å sikre dette .	Reviderejuvvon našunálabušeahtas árvala ráđđehus juolludit 87 milliojovnna kruvnno sihkkarastit dán .
I tillegg kommer midler til forsøk med skolemat .	Dasa lassin biddjo ruhta skuvlabiebmo- geahččalemiide .
– Dette vil være et viktig bidrag for å gi elever et bedre kosthold og gjennom det også mer læringsutbytte , sier kunnskapsminister Øystein Djupedal .	– Lea deaŧalaš veahkki addime ohppiide buoret biebmodoalu ja dainna lágiin oažžut eanet ávkki oahpahusas , lohká máhttoninisttar Øystein Djupedal .
Det er rene ungdomsskoler ( 8.–10. trinn ) og skoler med alle trinn ( 1.–10. trinn ) som starter opp regjeringens satsing på frukt og grønt .	Čielga nuoraidskuvllat ( 8.–10. luohkát ) ja skuvllat main leat visot luohkát ( 1.–10. ceahki ) mat álggahit ráđđehusa frukta- ja ruonasáŋgiruššama .
Dette vil omfatte om lag 285 000 elever , og det er skoleeier som vil få det praktiske ansvaret med å gjennomføre ordningen .	Dát fátmmasta sullii 285 000 oahppi , ja skuvlaeaiggádis lea ovddasvástádus čađahit ortnega praktihkalaččat .
– Undersøkelser viser at det er elever på ungdomstrinnet som har det dårligste kostholdet .	– Iskkadeamit čájehit ahte leat nuoraidluohkáid oahppit geain leat heajumus borrandábiid .
Denne elevgruppen vil ha størst nytte av gratis frukt og grønt , og derfor er det riktig å starte med ungdomsskoleelevene , sier Djupedal .	Dán oahppiidjovkui lea stuorámus ávki nuvttá fruvttaid ja ruotnasiid , ja lea dan dihte riekta álgit nuoraidskuvlla ohppiiguin , lohká Djupedal .
Dagens abonnementsordning med skolefrukt , og statstilskuddet til denne , vil bli videreført for de elevene som ikke omfattes av den nye ordningen .	Otná skuvlafruvtta doallanortnet , ja álgindoarjja dasa , jotkojuvvo ohppiide geaidda ođđa ortnet ii guoskka .
Regjeringen vil samtidig prøve ut ulike ordninger med skolemat og se dette i sammenheng med forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007–2008 .	Ráđđehus áigu seammás geahččalit iešguđetlágán skuvlabiebmoortnegiid ja geahččat dáid ovttas viiddiduvvon skuvlabeaivegeahččalemiin skuvlajagi 2007–2008 .
Det foreslås 23 millioner kroner til forsøksaktivitet høsten 2007 .	Evttohuvvo 23 millijovnna kruvnno geahččalandoaimmaide 2007 čavčča .
Dette kommer i tillegg til forsøk som er satt i gang tidligere .	Dát boahtá lassin geahččalemiide mat leat álggahuvvon ovdal .
Kontaktpersoner : Avdelingsdirektør Margaret Westgaard tlf. 22 24 76 30 Seniorrådgiver Gunnar Eie 22 24 73 88	Gulahallanolbmot : Ossodatdirektevra Margaret Westgaard tlf. 22 24 76 30 Seniorráđđeaddi Gunnar Eie 22 24 73 88
Mer om statsbudsjettet på Finansdepartementets nettsider	Eambbo stáhtabušeahta birra Finansdepartemeantta neahttasiidduin
Lenke til budsjettportalen	Goallos bušeahttaportálii
Tale / artikkel , 17.08.2010	Sárdni / artihkal , 30.09.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
Forsvarsministeren døpte nye transportfly	Suodjalusministtar gásttašii ođđa geasehangirdiid
Tale ved dåp av to nye C 130 J Hercules transportfly , 17.08.2010 Forsvarsminister Grete Faremo	Sárdni guokte ođđa C 130 J Hercules fievrredangirdiid gástta oktavuođas , 17.08.2010 Suodjalusministtar Grete Faremo .
Foto : Torgeir Haugaard , Forsvarets mediesenter	Govven : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
Kjære alle sammen !	Ráhkis buohkat !
Det er ikke ofte vi hører flymaskiner bli beskrevet som ” legendariske ” .	Ii leat gal dávjá ahte girdimášiinnat gohččojuvvojit » mihtilmassan dahje beakkálmassan ” .
Men om de gamle Hercules-flyene blir dette uttrykket gjerne hentet fram .	Muhto boares Hercules-girdiid birra de dát doaba áinnas adnojuvvo .
Garvede flyvere i Luftforsvaret får nærmest et litt kjærlig og sentimentalt uttrykk i øynene når de snakker om de gamle flyene , som nå er satt på bakken .	Hárjánan áibmosuodjalusa girdit ráhkisvuođain ja ganjalčalmmiiguin hupmet dáid girdimášiinnaid birra , mat dál eai šat leat anus .
Det er neppe komforten som har gjort Hercules-flyet ” legendarisk ” .	Ii dáidde leat čohkandássodat mii lea dagahan Hercules-girdi ” mihtilmassan ” .
Det er det mange med militærtjeneste som kan bekrefte .	Dan gal sáhttet máŋggas geat leat leamašan suodjalusdoaimmas duođaštit .
Det er nok heller de mange andre gode egenskapene , som stor lastekapasitet , lang og trofast tjeneste og innsatsen som ” stødig arbeidshest ” , som har gitt opphav til det uttrykket .	Dáidet baicca leat ollu eará buori iešvuođat , nugomat stuora gálvokapasitehta , guhkes ja oskkáldas bálvalusas ja doaimmas ” stáđis bargoheastan ” , mii lea vuođđun dien doabaatnui .
Flyet har fått navnet sitt etter guden Hercules , som i den greske mytologien var kjent for sin usedvanlige styrke , mot og kløkt .	Girdimášiidna guoddá ipmila Hercules nama , guhte greikalaš mytologiijas lei dovddus earenoamáš givrodaga , duostilvuođa ja jierpmi dihte .
Dette er også egenskaper som Hercules-flyet har .	Dát iešvuođat leat maiddái Hercules-girdis .
Men – mer enn 40 år i lufta er lang tid , slitasjen har vært stor og det ble for noen år siden klart at flyene måtte skiftes ut .	Muhto – badjel 40 jagi áibmodoaibma lea guhkes áigi , ja mášiidna lea gollan ja soames jagi dás ovdal čielggai ahte áigi lei láddan eret molsut dáid girdimášiinnaid .
Foto : Torgeir Haugaard , FMS	Govven : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
Da regjeringen i mai 2007 foreslo å foreta en hurtiganskaffelse av nye transportfly , så var det fordi det var helt nødvendig .	Dalle go ráđđehus 2007 miessemánus evttohii háhkat ođđa geasehangirdimášiinnaid , de lei áibbas dárbbašlaš .
De gamle flyene var ved å gå ut på dato , og en full oppgradering ville ta for lang tid .	Boares girdimášiinnat ledje oalát boarásmuvvan ja gollan , ja daid ođasmahttit livččii váldán beare guhkes áiggi .
Det var av grunnleggende betydning å få nye fly i lufta raskt .	Lei áibbas dehálaš oažžut ođđa girdimášiinnaid nu jođánit go vejolaš .
Fly som samtidig kunne ivareta hensynet til sikkerheten – både for de som flyr og for personell på bakken .	Girdimášiinnat mat sáhtte áimmahuššat dorvvolašvuođa – sihke girdibargiid ja seaivunbáikki bargiid .
Slike fly er viktige i en tid hvor vårt forsvar har et høyt utenlandsengasjement , men de er også viktige for Forsvaret av Norge .	Dákkár girdimášiinnat lea dehálačča dán áiggis go min suodjalusas leat ollu olgoriikkadoaimmat , seammásgo leat dehálačča Norgga suodjaleapmái .
Transportkapasitet er avgjørende i et langstrakt land som vårt .	Sáhtostankapasitehta leage mearrideaddjin guhkes riikkas nu go min riikka leage .
Stortinget vedtok innkjøp av fire nye Hercules-fly i juni 2007 , og anskaffelsen ble satt i gang umiddelbart .	Stuorradiggi mearridii 2007 geassemánu oastit njeallje ođđa Hercules-girdi , ja háhkanbarggu álggahuvvo dakkaviđe .
Bare litt over et år senere - i november 2008 - ankom det første flyet Gardermoen .	Badjelaš jagi maŋŋil – 2008 skábmamánus – seaivvui vuosttaš girdimášiidna Gardermoenii .
Det neste kom i juni 2009 .	Nubbi mášiidna bođii 2009 geassemánus .
Og i dag har vi altså fått de to siste flyene – Siv og Nanna - på plass .	Dál leat maiddái guokte maŋimus girdimášiinna – Siv ja Nanna- sajis .
Flyene har blitt levert til avtalt tid , og til avtalt pris .	Girdimášiinnat leat fuolahuvvon deike rivttes áigái , ja sohppojuvvon haddái .
Vi har rett og slett fått en helt ny og komplett flåte med fly , i rekordfart og uten overskridelser .	Mii leat ožžon áibbas ođđa ja dievaslaš girdimášiinnaid , hui jođánit liige ruhtaanu haga .
Dette er en suksesshistorie !	Dát lea lihkostuvvan muitalus !
Det er mange som har stått på for å få dette til , både i Forsvaret , i Regjeringen og i departementet .	Oallugat leat bargan dán ollášuhttimis , sihke Suodjalusas , Ráđđehusas ja departemeantas .
Ikke minst har vi hatt et utmerket samarbeid med Lockheed Martin , som har levert flyene , og med amerikanske myndigheter .	Maiddái lea leamaš earenoamáš ovttasbargu Lockheed Martin , guhte lea vuovdán girdimášiinnaid , ja Amerika eiseválddiiguin .
Tusen takk til alle dere som har vært med på få dette til , uten deres innsats hadde vi ikke vært her i dag !	Giitu didjiide buohkaide geat leat váikkuhan dán ollašuhttima , din barggu ja rahčamušaid haga mii eat livčče joavdán dán rádjai gos odne leat !
De nye flyene har stor fleksibilitet og kan brukes i de aller fleste typer oppdrag .	Dáid ođđa girdimášiinnain lea nana rievdadanmunni ja dat leat anus eanaslágan doaimmain .
Noe av det viktigste er at de kan brukes i flere , og langt mer risikofylte internasjonale operasjoner , enn de gamle flyene .	Dat sáhttet geavahuvvot fievrridit soalddáhiid ja dávviriid olggos - sisa doaibmaguovlluin ja guovlluid siskkobealde .
De kan transportere styrker og materiell til og fra – og inne i - operasjonsområder .	Dat sáhttet atnot viežžamis olggos soalddáhiid geat leat vaháguvvon soađis dahje lihkohisvuođain .
Og de kan gi støtte til våre spesialstyrker både i Norge og i utlandet .	Ja dat sáhttet leat doarjjan min earenoamáš vehkii Norggas ja olgoriikkas .
De nye flyene gir også økt sikkerhet , både for de som flyr og for de som er på bakken .	Dát ođđa girdimášiinnat nannejit dorvvolašvuođa , sihke daidda geat girdet ja daidda geat barget eatnan nalde .
De kan løfte mer , de kan fly om natten og de kan lande på svært provisoriske landingsplasser .	Dat sáhttet fievrridit eanet gálvvu , ja sáhttet girdit ihkku ja seaivut áibbas gaskaboddosaš seaivunbáikkiide .
Dette er viktig for at de skal kunne brukes i internasjonale operasjoner , som i Afghanistan .	Dat lea dehálaš vai girdimášiinnaid galgá sáhttot geavahit riikkaidgaskasaš doaimmain , nugomat Afghanistanas .
De kan frakte alt fra nødhjelpssendinger til militært utstyr , og de kan slippe det fra lufta .	Girdimášiinnaiguin sáhttet fievrridit sihke heahteveahkegálvvuid ja suodjalusa rusttegiid , ja sáhttá daid girddidettiin luoitit .
Så om komforten fortsatt er lav , så har de nye Hercules-flyene andre og mye viktigere kvaliteter enn komfort .	Vaikko čohkandássodat ii vel leat nu buorre , de ođđa Hercules - girdimášiinnain leat eará ja mealgat deháleappot kvalitehtat go čohkandássodat .
Kvaliteter som er nødvendige blant annet for at Norge skal kunne gi det bidraget til internasjonale fredsskapende operasjoner som vi ønsker .	Kvalitehtat mat leat dehálačča earret eará vai Norga sáhttá searvat ja doaibmat riikkaidgaskasaš ráfidoaimmain nu movt mii háliidat .
Når det gjelder valg av navn , så registrerer jeg at vi fortsatt holder oss i mytologiens verden .	Go leat válljen girdimášiinnaide namaid , de oainnán ahte mii ain bissut mytologalaš máilmmis .
De seks gamle flyene fikk navn etter norrøne guder ; Odin , Tor , Balder , Brage , Ty og Frøy .	Dain guđa boares girdimášiinnain ledje dološ ipmiliid namat ; Odin , Tor , Balder , Brage , Ty ja Frøy .
De fire nye flyene er oppkalt etter gudenes koner , og har fått navnene Frigg , Idun , Siv og Nanna .	Njeallje ođđa girdimášiinnain leat ipmiliid eamidiid namat , Frigg , Idun , Siv ja Nanna .
Siv var regnet for å være svært vakker , mens Nanna var den mest trofaste av alle kvinner .	Siv lei hui čáppat , ja Nanna ges lei eanemus oskkáldas buot nisooniid gaskkas .
Jeg tror kanskje trofasthet er den mest treffende av de to egenskapene når vi betrakter de nye flyene , og det er vel også den langt viktigste .	Mun jahkán ahte oskkáldasvuohta lea okta dain deaivileamos iešvuođain go geahččat girdimášiinnaide , ja dáidá leat dat mii lea buot deháleamos .
Jeg er stolt over å få være gudmor for Nanna og Siv og ønsker dem begge – i likhet med Frigg og Idun – lykke til i all sin ferd .	Mun lea hui rámis go beasan leat Nanna ja Siv gástaristeadni ja sávan dan guoktái – ja seammás maiddái Friggii ja Idunii – lihku ovddasguvlui .
Jeg er overbevist om at de vil bli like sterke , modige , trofaste , stødige og til slutt – like legendariske – som sine forgjengere .	Mun jáhkán ahte dat šaddet seamma nannosat , arvilat , oskkáldasat , stargadat ja velá – seamma mihtilmasat – go boares girdimášiinnat .
Pressemelding , 23.06.2010	Preassadieđáhus , 23.06.2010
Nr. : 50/10	Nr. : 50/10
Fortsatt fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa	Bisovaš vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui
Regjeringen ønsker å gi bokforlagene fortsatt adgang til å sette fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa etter at dagens forskrift løper ut 31. desember 2010 .	Ráđđehus háliida addit bisovaš lobi girjelágádusaide bidjat vuođđohatti čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai maŋŋel go otná merren nohka juovlamánu 31. b 2010 .
- Vi har gjort konkurransepolitiske og litteraturpolitiske avveininger i denne saken , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Mii leat dahkan gilvopolitihkalaš ja girjjálašvuođapolitihkalaš meroštallamiid dan áššis , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- Vi mener at fastprisen på skjønnlitteratur og sakprosa fremmer litterær bredde , og at fastprisordningens skade på konkurransen er begrenset .	– Min mielas vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui ovddida girjjálaš viidodaga , ja vuođđohatti vahága gilvo ektui lea gáržžiduvvon .
Fastprisordningen er et viktig kulturpolitisk virkemiddel for utvikling av norsk kultur og styrking av norsk språk i det globale mangfoldet .	Vuođđohaddeortnet lea deaŧalaš kulturpolitihkalaš gaskaoapmi got ovddidit norgga kultuvrra ja nannet norgga giela globálalaš valljivuođas .
På litteraturområdet bidrar fastprisen til at bokforlagene får mer forutsigbare inntekter og gjør at de kan satse på flere titler , sier kulturministeren .	Girjjálašvuođasuorggis vuođđohaddi dagaha ahte girjelágádusat álkibu sáhttet einnostit sisaboađuid ja dát mearkkaša ahte sii sáhttet eambbo namahusaid álmmuhit , dadjá kulturministtar .
Bildet : Kulturminister Anniken Huitfeldt , styreleder i Den norske forleggerforening Geir Berdahl og direktør i Bokhandlerforeningen Randi Øgrey .	Govva : Kulturministar Anniken Huitfeldt , styreleder i Den norske forleggerforening Geir Berdahl og direktør i Bokhandlerforeningen Randi Øgrey .
Foto : KUD	Govva : KUD
Bokavtalens og fastprisen er kulturpolitiske virkemidler som gir grunnlag for å fastsette forfatterhonorar og normalkontrakter og Kulturrådets innkjøpsordning .	Girjesoahpamuš ja vuođđohaddi leat kulturpolitihkalaš gaskaoamit mat leat vuođut go galká mearridit girječállihonorára ja dábálaš šiehtadusaid ja Kulturráđi oastinortnega .
Det andre hovedelementet i Bokavtalen er abonnementsordningene for bokhandlene som gjør bøkene tilgjengelige over hele landet .	Nubbi oaiveoassi Girjesoahpamušas leat diŋgonortnegat girjegávppiid ektui mat dagahit ahte girjjit gávdnojit olles riikkas .
- I internasjonal sammenheng er det norske litterære systemet en suksess fordi det produseres et større antall titler hos oss enn i de fleste andre land , sier Anniken Huitfeldt .	- Internašuvnnalaš oktavuođas norgga girjjálaš ordnejupmi lea menestuvvan danin go eambbo namahusat almmuhuvvojit min luhtte go eanemus iežá riikkain , dadjá Anniken Huitfeldt .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet skal revidere forskrift om unntak fra konkurranseloven .	Ođđasmáhttin- , hálddašan- , ja girkodepartemeanta galgá rievddadit merrema spiehkastaga ektui gilvolága hárrái .
Den nye forskriften blir sendt ut på høring .	Ođđa merren sáddejuvvo gulaskuddamii .
Den skal etter planen ha virketid på fire år fra 1. januar 2011 .	Dát galgá áigumuša mielde bistit njeallje jagi ođđajagemánu 1. b. 2010 rájes .
Nyhet , 14.11.2011	Ođas , 14.11.2011
SSØ skifter navn til Direktoratet for økonomistyring	SEG ođđa namma lea Ekonomiijastivrema direktoráhtta
I dag har SSØ skiftet navn til Direktoratet for økonomistyring ( DFØ ) .	Stáhta ekonomiijastivrema guovddáš ( SEG ) lea odne ožžon ođđa namman Ekonomiijastivrema direktoráhtta ( ESD ) .
DFØ forvalter statens økonomiregelverk og leverer kompetansetjenester , konserntjenester og økonomitjenester til statlige virksomheter .	ESD hálddaša stáhta ekonomiijanjuolggadusaid ja fállá gelbbolašvuođabálvalusaid , konsearnabálvalusaid ja ekonomiijabálvalusaid stáhta doaimmaide .
Direktoratsbetegnelsen støtter bedre opp under disse oppgavene .	Direktoráhttanamahus heive buorebut daid doaimmaide .
Direktoratet for økonomistyring ( DFØ ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten .	Ekonomiijastivrema direktoráhtta ( ESD ) lea stáhta áššedovdiorgána , mii bargá stáhta ekonomiija- ja doaibmastivremiin .
Direktoratets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter .	Direktoráhta bajimuš ulbmil lea ovddidit stáhtii ulbmillaš oktasaščovdosiid ja iešguđet stáhta doaimmaide buorre stivrejumi .
Direktoratet skal bidra til effektiv ressursbruk i staten gjennom forvaltningen av regelverket og gjennom kompetansetiltak , rådgivning og utvikling av metoder og verktøy .	Direktoráhtta galgá beavttálmahttit stáhta resursageavaheami njuolggadusaid hálddašemiin , gelbbolašvuođa doaimmaiguin , ráđđeaddimiin ja bargovugiid ja - reidduid ovddidemiin .
DFØ leverer lønnstjenester til over 75 prosent av statlige virksomheter , eller om lag 55 prosent av lønnsmassen .	ESD doaimmaha 75 proseantta stáhta doaimmaid bálkábálvalusain , mii lea sullii 55 proseantta bálkáhivvodagas .
Regnskapstjenester leveres til om lag 60 prosent av statlige virksomheter .	Dat maid doaimmaha sullii 60 proseantta stáhta doaimmaid rehketdoallobálvalusain .
DFØ har ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning .	ESD ovddasvástádussii gullá stáhta rehketdoallu ja stáhta konsearnakontoortnet .
Se også DFØs nettsider for mer informasjon	Eanet dieđuid gávnnat ESD neahttasiidduin
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Pressemelding , 20.10.2010	Preassadieđáhus , 20.10.2010
Fylkesmannen positivt ut av kommuneundersøkelse	Fylkkamánni govviduvvo positiivalaččat suohkanguorahallamis
Fylkesmannen befester sin viktige rolle som veileder overfor kommunene og som rettssikkerhetsgarantist , men kommunene er i mindre grad fornøyde med saksbehandlingstiden og Fylkesmannens håndtering av plan- og bygningssaker .	Fylkkamánni nanne sajádagastis bagadallin suohkaniid ektui ja riektesihkarvuođa dáhkideaddjin , muhto suohkanat leat duhtameahttumat guhkes áššemeannudanáiggiin ja movt Fylkkamánni hálddaša plána- ja huksenáššiid .
Dette viser en undersøkelse Difi har gjennomført på vegne av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Dát boahtá ovdan guorahallamis man Difi lea čađahan Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeanta ( FAD ) ovddas .
I undersøkelsen blir landets rådmenn og ordførere bedt om å vurdere hvor godt Fylkesmannen løser sine oppgaver overfor kommunene .	Guorahallamis bivdojuvvojit riika ráđđeolbmát ja sátnejođiheaddjit árvvoštallat man bures Fylkkamánni bargá áššiiguin suohkaniid ektui .
På en skala fra 1-6 blir etaten totalt sett i gjennomsnitt belønnet med 4,4 poeng .	Mihtideames suohkaniid duhtavašvuođa ámmáha doaimmaiguin earuhuvvo 1-6 ceahkkálasain , ja iskkadeamis fylkkamánne gaskamearálaččat oažžu 4,4 čuoggá .
- Det gode resultatet bekrefter Fylkesmannens viktige rolle når det gjelder å utforme og iverksette statlig politikk på områder hvor nasjonale hensyn må veie tungt samtidig som lokale hensyn skal ivaretas , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	- Dát buorre boađus nanne Fylkkamánne dehálaš sajádaga go lea sáhka hábmemis ja čađaheames stáhtalaš politihka daid surggiin main riika beroštumit galget deattuhuvvot seammásgo guovlulaš beroštumit maiddái vuhtiiváldojuvvojit , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Spørreundersøkelsen er gjennomført som ledd i et pågående lederutviklingsprogram for fylkesmannsembetene , og Aasrud mener resultatene er viktige i denne samenheng , men også i forhold til å utvikle en delingskultur der man kan lære av hverandre .	Gažadaniskkadeapmi lea čađahuvvon fylkkamánneámmáhiid doaibmi jođihanovdánahttinprográmma oktavuođas , ja Aasrud oaivvilda ahte bohtosat leat dehálačča dán oktavuođas , muhto maiddái juogadankultuvrra ovdánahttimis nu ahte guhtet guimmiideametguin oahppat .
- Når 82 prosent av de som har svart , mener at kommunikasjonen med Fylkesmannen er preget av åpenhet og tillit , har vi et solid fundament å bygge videre på , slår Aasrud fast .	- Go 82 proseanta sis geat leat vástidan , dadjet ahte gulahallan Fylkkamánniin čađahuvvo rabasvuođain ja luohttevašvuođain , de dat dagaha nana vuođu ovddasguvlui , deattuha Aasrud .
Minst fornøyd er kommunene med saksbehandlingstiden ( 3,6 poeng ) og behandlingen av plan- og byggesaker .	Unnimus duhtavaččat leat suohkanat áššemeannudanáiggiin ( 3,6 čuoggá ) ja plána- ja huksenáššiid meannudemiin .
- At kommunene kan være misfornøyde med Fylkesmannens behandling av plan- og byggesaker er ikke overraskende .	- Ahte suohkanat leat duhtameahttumat Fylkkamánni plána- ja huksenáššiid meannudemiin ii hirpmáhuhte .
I slike saker vil Fylkesmannen ofte måte veie nasjonale mot lokale interesser , og da er det ikke alltid man faller ned på kommunens syn , sier Aasrud .	Dákkár áššiin šaddá Fylkkamánnii dávjá árvvoštallat riikkalaš beroštumiid báikkálaš beroštumiid ektui , ja mii dagaha ahte sin mearrádus ii álot heive oktii suohkana mearrádusain , dadjá Aasrud .
Hun ser at enkelte fylker kan ha et forbedringspotensial når det gjelder saksbehandlingstid .	Son lohka muhtun fylkkaid sáhttit oanidit áššemeannudanáiggi .
- FAD vil derfor ta initiativ overfor de ansvarlige fagdepartementene og embetene , til en nærmere gjennomgang av embetenes saksbehandlingstid , sier Aasrud .	- FAD áigu danin vuolggahit ságastallama ovddasvástideaddji fágadepartemeanttaiguin ja ámmáhiiguin , ja guorahallat ja buoridit ámmáhiid áššemeannudanáiggi , lohka Aasrud .
Aasrud er heller ikke overrasket over at enkelte fylker kan komme noe dårligere ut enn andre .	Aasrud iige hirpmahuvvo go soames fylkkain leat heajut bohtosat go earáin .
- Det er naturlig og også riktig at embetene skårer ulikt .	- Lea lunddolaš ja maiddái riekta ahte ámmáhiin leat iešguđetlágan bohtosat .
Embetene skal utøve sin rolle i 18 ulike fylker , hvor antall og størrelse på kommuner , geografi , næringsgrunnlag , demografi vil variere og dermed også konfliktsaker som for eksempel strandsonen , jordvern og verneområder .	Ámmáhat galget doaibmat 18 iešguđetlágan fylkkain , gos suohkaniid lohku ja sturrodat , geografiija , ealáhusvuođđu ja olmmošlohku rievddada ja nu maiddái riidoáššiid nugomat gáddeavádat , eanansuodjaleapmi ja suodjaluvvon guovllut .
Når dette er sagt , vil store forskjeller i fylker med relativt like rammebetingelser indikere at ting kan gjøres bedre .	Go dát lea daddjon , de stuora erohusat fylkkaid gaskkas main leat oalle sullásaš rámmaeavttut dáidá mearkkašit ahte sáhttet buorebut bargat .
Jeg er trygg på at embetene vil ta tak i egne utfordringer og samtidig lære av de som har en bedre praksis , sier statsråden .	Mun lean mihá sihkar ahte ámmáhat barget iežaset hástalusaiguin seammás go ohppet dain ámmáhiin mat buorebut barget , dadjá stáhtaráđđi .
Her finner du hele undersøkelsen og resultatrapporter for de enkelte fylkene	Dás gávnnat olles iskkadeami ja juohke áidna fylkkaid boađusraporttaid ( girjedárogillii )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 49 99	22 24 49 99
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Pressemelding , 20.10.2010	Preassadieđáhus , 20.10.2010
Fylkesmannen positivt ut av kommuneundersøkelse	Fylkkamánni govviduvvo positiivalaččat suohkanguorahallamis
Fylkesmannen befester sin viktige rolle som veileder overfor kommunene og som rettssikkerhetsgarantist , men kommunene er i mindre grad fornøyde med saksbehandlingstiden og Fylkesmannens håndtering av plan- og bygningssaker .	Fylkkamánni nanne sajádagastis bagadallin suohkaniid ektui ja riektesihkarvuođa dáhkideaddjin , muhto suohkanat leat duhtameahttumat guhkes áššemeannudanáiggiin ja movt Fylkkamánni hálddaša plána- ja huksenáššiid .
Dette viser en undersøkelse Difi har gjennomført på vegne av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Dát boahtá ovdan guorahallamis man Difi lea čađahan Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeanta ( FAD ) ovddas .
I undersøkelsen blir landets rådmenn og ordførere bedt om å vurdere hvor godt Fylkesmannen løser sine oppgaver overfor kommunene .	Guorahallamis bivdojuvvojit riika ráđđeolbmát ja sátnejođiheaddjit árvvoštallat man bures Fylkkamánni bargá áššiiguin suohkaniid ektui .
På en skala fra 1-6 blir etaten totalt sett i gjennomsnitt belønnet med 4,4 poeng .	Mihtideames suohkaniid duhtavašvuođa ámmáha doaimmaiguin earuhuvvo 1-6 ceahkkálasain , ja iskkadeamis fylkkamánne gaskamearálaččat oažžu 4,4 čuoggá .
- Det gode resultatet bekrefter Fylkesmannens viktige rolle når det gjelder å utforme og iverksette statlig politikk på områder hvor nasjonale hensyn må veie tungt samtidig som lokale hensyn skal ivaretas , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	- Dát buorre boađus nanne Fylkkamánne dehálaš sajádaga go lea sáhka hábmemis ja čađaheames stáhtalaš politihka daid surggiin main riika beroštumit galget deattuhuvvot seammásgo guovlulaš beroštumit maiddái vuhtiiváldojuvvojit , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Spørreundersøkelsen er gjennomført som ledd i et pågående lederutviklingsprogram for fylkesmannsembetene , og Aasrud mener resultatene er viktige i denne samenheng , men også i forhold til å utvikle en delingskultur der man kan lære av hverandre .	Gažadaniskkadeapmi lea čađahuvvon fylkkamánneámmáhiid doaibmi jođihanovdánahttinprográmma oktavuođas , ja Aasrud oaivvilda ahte bohtosat leat dehálačča dán oktavuođas , muhto maiddái juogadankultuvrra ovdánahttimis nu ahte guhtet guimmiideametguin oahppat .
- Når 82 prosent av de som har svart , mener at kommunikasjonen med Fylkesmannen er preget av åpenhet og tillit , har vi et solid fundament å bygge videre på , slår Aasrud fast .	- Go 82 proseanta sis geat leat vástidan , dadjet ahte gulahallan Fylkkamánniin čađahuvvo rabasvuođain ja luohttevašvuođain , de dat dagaha nana vuođu ovddasguvlui , deattuha Aasrud .
Minst fornøyd er kommunene med saksbehandlingstiden ( 3,6 poeng ) og behandlingen av plan- og byggesaker .	Unnimus duhtavaččat leat suohkanat áššemeannudanáiggiin ( 3,6 čuoggá ) ja plána- ja huksenáššiid meannudemiin .
- At kommunene kan være misfornøyde med Fylkesmannens behandling av plan- og byggesaker er ikke overraskende .	- Ahte suohkanat leat duhtameahttumat Fylkkamánni plána- ja huksenáššiid meannudemiin ii hirpmáhuhte .
I slike saker vil Fylkesmannen ofte måte veie nasjonale mot lokale interesser , og da er det ikke alltid man faller ned på kommunens syn , sier Aasrud .	Dákkár áššiin šaddá Fylkkamánnii dávjá árvvoštallat riikkalaš beroštumiid báikkálaš beroštumiid ektui , ja mii dagaha ahte sin mearrádus ii álot heive oktii suohkana mearrádusain , dadjá Aasrud .
Hun ser at enkelte fylker kan ha et forbedringspotensial når det gjelder saksbehandlingstid .	Son lohka muhtun fylkkaid sáhttit oanidit áššemeannudanáiggi .
- FAD vil derfor ta initiativ overfor de ansvarlige fagdepartementene og embetene , til en nærmere gjennomgang av embetenes saksbehandlingstid , sier Aasrud .	- FAD áigu danin vuolggahit ságastallama ovddasvástideaddji fágadepartemeanttaiguin ja ámmáhiiguin , ja guorahallat ja buoridit ámmáhiid áššemeannudanáiggi , lohka Aasrud .
Aasrud er heller ikke overrasket over at enkelte fylker kan komme noe dårligere ut enn andre .	Aasrud iige hirpmahuvvo go soames fylkkain leat heajut bohtosat go earáin .
- Det er naturlig og også riktig at embetene skårer ulikt .	- Lea lunddolaš ja maiddái riekta ahte ámmáhiin leat iešguđetlágan bohtosat .
Embetene skal utøve sin rolle i 18 ulike fylker , hvor antall og størrelse på kommuner , geografi , næringsgrunnlag , demografi vil variere og dermed også konfliktsaker som for eksempel strandsonen , jordvern og verneområder .	Ámmáhat galget doaibmat 18 iešguđetlágan fylkkain , gos suohkaniid lohku ja sturrodat , geografiija , ealáhusvuođđu ja olmmošlohku rievddada ja nu maiddái riidoáššiid nugomat gáddeavádat , eanansuodjaleapmi ja suodjaluvvon guovllut .
Når dette er sagt , vil store forskjeller i fylker med relativt like rammebetingelser indikere at ting kan gjøres bedre .	Go dát lea daddjon , de stuora erohusat fylkkaid gaskkas main leat oalle sullásaš rámmaeavttut dáidá mearkkašit ahte sáhttet buorebut bargat .
Jeg er trygg på at embetene vil ta tak i egne utfordringer og samtidig lære av de som har en bedre praksis , sier statsråden .	Mun lean mihá sihkar ahte ámmáhat barget iežaset hástalusaiguin seammás go ohppet dain ámmáhiin mat buorebut barget , dadjá stáhtaráđđi .
Her finner du hele undersøkelsen og resultatrapporter for de enkelte fylkene	Dás gávnnat olles iskkadeami ja juohke áidna fylkkaid boađusraporttaid ( girjedárogillii )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 49 99	22 24 49 99
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Garantikassen for fiskerne	Guolásteddjiid dáhkáduskássa
Garantikassen for fiskerne ligger i Trondheim og administrerer fiskernes sosiale ordninger .	( Garantikassen for fiskerne ) Troandimis hálddaša guolásteddjiid sosiála ortnegiid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Garantikassen for fiskerne	Guolásteddjiid dáhkáduskássa
Telefon :	Telefovdna :
73 54 56 50	73 54 56 50
Faks :	Fáksa :
73 54 56 56	73 54 56 56
Nettsiden til Garantikassen for fiskerne	Neahttasiidu Guolásteddjiid dáhkáduskássa
Adresse :	Čujuhus :
Pir-Senteret , Postboks 1244 7462 TRONDHEIM	Pir-Senteret , Postboks 1244 7462 TRONDHEIM
Tale / artikkel , 27.05.2010	Sárdni / artihkal , 27.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
- Takk for innsatsen i Tsjad	- Giitu áŋgiruššama ovddas Tsjadas
Tale under medaljeseremoni for veteraner fra MINURCAT 27. mai 2010	Tale under medaljeseremoni for veteraner fra MINURCAT 27. mai 2010
Av forsvarsminister Grete Faremo	Av forsvarsminister Grete Faremo
Foto : Taral Jansen , FMS.	Govvideaddji : Tarel Jansen , FMS
Kjære veteraner	Ráhkis veteránat
Det er en stolt forsvarsminister som hilser dere i dag .	Lea rámis suodjalusministtar guhte din dearvvaha odne .
Jeg er stolt av dere , og den innsatsen dere har gjort .	Mun ferten rápmot din , ja dan barggu maid lehpet bargan .
Jeg besøkte Tsjad rett før jul i fjor og kom hjem full av beundring for det jeg hadde møtt og sett .	Mun fitnen Tsjadas diibmá jura ovdalaš juovllaid ja máhccen ruoktot hervvošin dan maid ledje vásihan ja oaidnán .
Våre soldater gjorde en strålende innsats under både vanskelige og uvante omgivelser .	Min soalddáhat barge hui buori barggu sihke váttis ja amas birrasiin .
Å kalle forholdene i Tsjad vanskelige er muligens en grov underdrivelse .	Gohčodeames Tsjada dili dušše váttisin dáidá mearkkašit vearrás duohtavuohta ii ollásit govviduvvo .
Jeg har hørt si at etter den formidable logistikkoperasjonen dere utførte der , har norske soldater vist at dere kan operere hvor som helst i verden og under alle forhold .	Mun lean gullan daddjomin maŋŋil din stuora plánen ja hálddašandoaimma , ahte norgga soalddáhat leat čájehan ahte sii sáhttet doaibmat vaikko gos máilmmis ja buot dilálašvuođain .
Eller for å si det på en annen måte – if you can make it there , you ’ ll make it anywhere .	Dahje dadjo eará ládje – if you can make it there , you ’ ll make it anywhere .
Jeg tviler ikke på at denne vurderingen er korrekt .	Mun in eahpit ahte dát árvvoštallan lea doallá deaivása .
Det jeg særlig bet meg merke i da jeg var i Tsjad var den entusiasmen og det engasjementet dere alle la for dagen .	Dan maid earenoamážiid mearkkašin dalle go ledjen Tsjadas lei din ilu ja bargomovtta .
Jeg så personell som leverte , som holdt høy faglig standard , og med høy moral .	Mun oidnen soalddáhiid bargomovtta , geain lei alla fágalaš dássi , ja alla morála .
Når det gjelder dette med høy faglig standard , taler resultatene for seg selv .	Go lea sáhka fágalaš dásis , de bohtosat iešalddis dan duođaštit .
Siden 15. juni 2009 , da operasjonen startet , har det blitt utført 319 operative inngrep og 5900 konsultasjoner på det norske feltsykehuset , og vannboringsteamet etterlater seg 16 brønner i fem områder .	2009 geassemánu 15. beaivvi rájes , go operašuvdna álggahuvvui , de leat čađahuvvon 319 čuohpadeamit ja 5900 ráđđejearramat norgalaš fealtabuohcciviesus , ja čáhcebovrenvuogádaga olis leat ráhkaduvvon 16 čáhcegáivo viđa guovlluin .
Det aller viktigste bidraget dere har ytt er imidlertid beredskapen i seg selv .	Dat buot deháleamos doaibma maid lehpet fállan lea gaskaboddosaš gearggusvuohta .
Å ha et velfungerende feltsykehus er helt nødvendig for en militær operasjon .	Ahte lea bures doaibmi fealtabuohcciviessu lea áibbas dehálaš suodjalusa doaimmas .
Det norske feltsykehuset i Tsjad var der for å hjelpe hjelperne .	Norgga fealtabuohcciviessu Tsjadas lea veahkkin vehkiide .
Sykehuset var helt sentralt for at FN-operasjonen skulle fungere , for nettopp det å ha på plass et sykehus av høy kvalitet er avgjørende for at mange land sender styrker til en operasjon .	Buohcciviessu lei áibbas guovddážis vai ON-operašuvdna galggai lihkostuvvat , danin go juste dat ahte lea buohcciviessu mas lea alla kvalitehta lea áibbas mearrideaddjin go eará riikkat mearridit sáddet soalddáhiiddis .
Vi som har vært der vet at vann i Tsjad er like verdifullt som gull , og i hvert fall mye viktigere .	Mii geat leat leamašan doppe diehtit ahte čáhci lea seamma árvvolaš go golli , ja velá mealgat deháleappot .
Å sikre vannforsyningene var også en forutsetning for at FN-styrken skulle kunne fungere .	Sihkkarastimis čáhceboađu lei maid eaktun dasa ahte ON-veahka galgga sáhttit doaibmat .
Jeg vet også at de forundersøkelsene og kartleggingen av vannkilder som dere gjorde vil komme lokalbefolkningen til gode på sikt .	Mun dieđán maiddái ahte čáhcegálduid álgoiskamat ja kártemat maid dii lehpet čađahan áiggi mielde šaddet ávkin báikkiolbmuide .
Og å gjøre noe som kommer lokalbefolkningen til gode , vet jeg er en viktig motivasjonsfaktor for alle dere som påtar dere å reise ut i NATO- og FN-operasjoner .	Ja dat ahte bargat juoga mii šaddá báikkiolbmuide ávkin , dieđán movttiidahttá buohkaid geat servet NATO- ja ON-operašuvnnaide .
Norge deltar i FNs fredsoperasjoner fordi vi ønsker å styrke FNs evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet .	Norga oassalastá ON ráfidoaimmaid danin go min áigumuš lea nannet ON cuokka bisuheames riikkaidgaskasaš ráfi ja dorvvolašvuođa .
Jeg har tidligere uttrykt at innsatsen i Tsjad nettopp er et konkret uttrykk for Regjeringens ambisjon om å prioritere Norges deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner , med særlig vekt på kapasiteter som kan gjøre disse operasjonene mer effektive .	Mun lean ovdal dadjan ahte doaibma Tsjadas čielgasit dovddaha Ráđđehusa áigumuša vuoruhit Norgga oassálastima ON-jođihuvvon ráfidoaimmain , ja earenoamážit deattuhit kapasitehtaid mat dagahit dákkár doaimmaid beaktileappot .
Jeg tror vi alle kan være enige om at det dere gjorde i Tsjad nettopp var å gjøre FN-operasjonen mer effektiv .	Mun jáhkán ahte mii buohkat ovttamielalašvuođain cealkit ahte dan maid lehpet Tsjadas bargat juste lea dagahan ON-operašuvnna beaktileabbon .
Og det er en glede å konstatere at operasjonen faktisk også har vært en suksess – konfliktnivået i regionen har gått markant ned , og den nye spesielle tsjadiske politistyrken D. I. S. som FN har trent opp har nå kommet på plass og begynt å operere .	Ja iluin vásihat ahte operašuvdna maiddái lea lihkostuvvan – riidodássi dán guovllus lea sakka njiedjan , ja Tsjada ođđa politiijaveahka D. I. S. man ON lea oahpahan sajis ja doaibmagoahtán .
Så innsatsen har helt klart vært verd strevet !	Dát duođašta ahte lei duođai veara rahčat !
Men la oss være realistiske – siste ord er ikke sagt og det ligger mange utfordringer fremover både i Tsjad , den Sentralafrikanske republikken , og i Sudan .	Muhto mii berret realisttalaččat – go eat mii leat ollen lohppii ja ovddasguvlui leat ain hástalusat sihke Tsjadas , Guovddáš- Afrihká republihkkas , ja Sudanas .
Norge kommer til å forbli sterkt engasjert i denne regionen , selv om vårt direkte militære bidrag til MINURCAT med dette er over .	Ovddasguvlui áigu Norga ain joatkit áŋgiruššamis dán guovllus , vaikko min njuolggo suodjalusoassálastin MINURCAT:i dákko bakte lea loahpahuvvon .
Deltakelse i en operasjon som MINURCAT er imidlertid også viktig for Forsvaret selv .	Oassálastimis doaimmaid nugomat MINURCAT lea maiddái iešalddis dehálaš suodjalussii .
Forsvaret trenger flere arenaer for læring .	Suodjalus dárbbaša eanet sajádagaid gos sáhttet oahppat .
I vår store og langvarige operasjon i Afghanistan lærer vi ett sett av ferdigheter , og møter ett sett av utfordringer .	Min stuora ja guhkilmas doaimmas Afghanistanas oahppat muhtun gálggaid , ja deaivvadit ollu hástalusaiguin .
Der omgås vi i stor grad styrker fra land som ligner på vårt .	Doppe deaivvadit eará riikkaid veagain mat sulastahttet min riikka .
En FN-operasjon midt i Afrika gir et annet sett av lærdommer , da utfordringene er annerledes .	ON-operašuvnnas guovdu Afrihká oahppat fas eará gálggaid , danin go hástalusat leat earáláganat .
Sikkerhetssituasjonen er forskjellig , og rommet for å samvirke med sivile aktører er større enn når vi deltar direkte i en konflikt , som i Afghanistan .	Dorvodilli lea iežáláganin , ja báiki gos ovttasdoaibmat siviila oassálastiiguin lea stuorit go dalle go mii leat njuolga riidodoaimmas mielde , nugomat Afghanistanas .
I Tsjad lærer oss også noe om å arbeide med styrker fra land utenfor den tradisjonelle vestlige kulturkretsen .	Tsjadas maiddái oahppat movt leat ovttasbargat daid riikkaid veagain olggobealde árbevirolaš oarjemáilmmi kultursuorggi .
I en stadig mer globalisert virkelighet er dette en viktig erfaring å ta med seg .	Dađistaga eanet máilmmiviidosaš duohtavuođas leat dákkár vásáhusat dehálačča .
Vi vet jo ikke hvordan den neste store operasjonen Norge kommer til å delta i vil se ut .	Eat mii goit dieđe dili boahttevaš operašuvnnas masa Norga searvá .
Men at Norge kommer til å beholde et bredt , globalt engasjement og et sterkt engasjement for FN tror jeg vi skal ta for gitt .	Muhto ahte Norga doalaha govda , máilmmiviidosaš beroštumi ja nana beroštumi ON ektui dan gal doaivvun ahte ovddasguvlui vuordit .
Og da kommer erfaringene fra Tsjad meget godt med .	Ja dalle šaddet Tsjad vásáhusat dehálačča ja ávkkálačča ovddasguvlui .
Det står respekt av den innsatsen hver og en av dere har gjort i MINURCAT .	Dat maid juohke áidna dis lea bargan MINURCATas árvvusadnojuvvo .
Jeg er glad for å kunne være til stede under denne seremonien , som er et ledd i den heder jeg senest i går , under åpningen av festspillene i Bergen , sa at nasjonen må gi våre veteraner .	Mun lea ilus go beasan leat mielde dán seremoniijas , mii lea oassin dan rámis go mun maŋimusat ikte , musihkkariemuid oktavuođas Bergenis , dadjen ahte riikka berre addit min veteránaide .
Jeg ønsker å avslutte som jeg innledet : Jeg er stolt av dere og det dere gjorde i Tsjad .	Mun loahpahan nu movt álgen : Mun ferten rámpot din barggu maid lehpet bargan Tsjadas .
Dere tjener som et eksempel for oss alle .	Dii lehpet buori ovdamearkkat midjiide buohkaide .
Gratulerer og takk for innsatsen !	Lihkki ja giitu rahčamušaid ovddas !
Pressemelding , 30.04.2008	Preassadieđáhus , 30.04.2008
Gir 800 000 kroner til samekonferanse	Addá 800 000 ruvnno sámekonferánsii
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har besluttet å støtte Samerådets 19. konferanse med 800 000 kroner .	Bargo- ja searvádahttindepartemeanta lea mearridan doarjut Sámiráđi 19. konferánssa 800 000 ruvnnuin .
Konferansen avholdes i Rovaniemi i Nord Finland i oktober 2008 .	Konferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas Davvi Suomas 2008 golggotmánus .
Regjeringen har som målsetning å fremme kontakt og samhold mellom samer over landegrensene .	Ráđđehusas lea ulbmilin ovddidit sámiid ovttastallama ja oktavuođaid riikarájiid rastá .
Samerådets grenseoverskridende arbeid er i tråd med denne målsetningen og vi ønsker derfor å bidra til at den 19. samekonferansen kan gjennomføres , sier statssekretær Raimo Valle .	Sámiráđi rádjerasttideaddji bargu čuovvu juste dán ulbmila , ja danin mii háliidit veahkehit vai 19. sámekonferánsa sáhttá lágiduvvot , dadjá stáhtačálli Raimo Valle .
Samerådet er et samarbeidsorgan for samiske organisasjoner i Finland , Norge , Sverige og Russland , og er en uavhengig samisk organisasjon ( NGO ) .	Sámiráđđi lea ovttasbargoorgána Suoma , Norgga , Ruoŧa ja Ruošša sámi organisašuvnnaide , ja lea iešmearrideaddji sámi organisašuvdna ( NGO ) .
Samekonferansen , som avholdes hvert fjerde år , er Samerådets øverste beslutningsorgan .	Sámekonferánsa , mii lágiduvvo juohke njealját jagi , lea Sámiráđi bajimus mearridanorgána .
Den 19. samekonferansen avholdes i Rovaniemi 27.10.-2.11.08 , med samisk kulturarv som hovedtema .	19. sámekonferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas 27.10 – 2.11.08 , ja sámi kulturárbi lea váldofáddán .
- Samekonferansen har spilt en viktig rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har fortsatt stor betydning for samisk organisasjonsliv og same- og urfolkspolitikk både i et nasjonalt , nordisk og internasjonalt perspektiv , sier Valle .	- Sámekonferánsa lea leamašan dehálaš sámepolitihkalaš ovdáneapmái maŋŋel 2. máilmmisoađi ja dat lea ain hui dehálaš sámi organisašuvnnaide ja sáme- ja álgoálbmotpolitihkkii sihke sisriikkalaš , davviriikkalaš ja gaskariikkalaš perspektiivvas , dadjá Valle .
Nyhet , 11.12.2011	Ođas , 15.12.2011
Gjennombrudd på klimamøtet i Durban	Olahus dálkkádatčoahkkimis Durban gávpogis
En appell fra Norge om kompromiss bidro til å løse klimafloken i Durban , 30 timer på overtid .	Norgga garra ávžžuhusain soabadit gaskaneaset čoavdásii dálkkádatmoivi Durban čoahkkimis , 30 diimmu badjeláiggis .
For første gang har India , Kina og USA gått med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene .	Vuosttas geardde leat India , Kina ja USA riikkat miehtan searvat prosessii oaččuhit áigái boahttevaš juridihkalaš šiehtadusa dainna ulbmilin ahte geahpedit dálkkádatnuoskidemiid .
- Klimavedtaket i Durban er historisk .	- Dálkkádatmearrádus Durbanas lea historjjálaš .
Kina og India har aldri tidligere gått med på at de skal inn i en juridisk klimavtale .	Kina ja India eaba leat goassige ovdal mieđihan searvat juridihkalaš dálkkádatšiehtadussii .
Men det har vært en gradvis holdningsendring i disse landene fordi de selv er sterkt rammet av klimaendringer , sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim .	Muhto dát riikkat leat dađistaga vásihan guottuidnuppástuhttimiid garra dálkkádatrievdamiid geažil , dadjá biras- ja ovddidanministtar Erik Solheim .
Han understreker at avtalen i Durban var den beste man kunne håpe på etter en kaotisk forhandlingsinnspurt .	Son deattuha ahte šiehtadus mii dahkkui Durban gávpogis lei dat buoremus maŋŋil moives šiehtadallandili čoahkkima álggedettiin .
Avtalen er en helhetlig pakke der både industriland og utviklingsland har fått gjennomslag for sine viktige saker .	Dát lea šiehtadus maid sihke industriijariikat ja ovdáneaddjiriikkat leat beassan váikkuhit áššiiguin mat sidjiide leat dehálačča .
Også USA valgte å slutte seg til den pakkeløsningen som det sør-afrikanske lederskapet la fram lørdag kveld da klimaforhandlingene hadde vart i nesten et døgn på overtid .	Maiddái USA dohkkehii árvaluvvon šiehtadusa maid mátta-afrihkkálaš njunušgoddi ovddidii lávvardat eahkeda ja dalle ledje dálkkádatšiehtadallamat juo bistán unnimus jándora badjeláiggis .
Løsningen innebærer en plan mot en framtidig juridisk klimaavtale for alle land .	Mearrádus mearkkaša ahte dál lea plána boahttevaš juridihkalaš dálkkádatšiehtadussii masa buot riikkat sáhttet searvat .
Den skal være forhandlet fram innen 2015 og tre i kraft i 2020 .	Dat galgá gárvvisin šiehtadallojuvvon ovdal jagi 2015 ja doaibmagoahtit jagi 2020 .
Kyotoprotokollen forlenges med fem år og det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland .	Kyoto-protokolla jotkojuvvo ain vihtta jagi ja ásahuvvo ruoná foanda ruhtadit dálkkádat doaibmabijuid ovdáneaddjiriikkain .
Norge har vært en pådriver i arbeidet med det grønne fondet .	Norga lea leamaš láidesteaddjin ruoná foandda ásaheamis .
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim bidro til kompromiss om hvilken juridisk form en framtidig avtale skal ha .	Biras- ja ovddidanministara Erik Solheim vehkiin olahuvvui gaskaneassoahpamuš hábmet boahttevaš juridihkalaš šiehtadusa .
EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Indias miljøvernminister Jayanthi Natarajan sto steilt mot hverandre .	EO dálkkádatkomiseara Connie Hedegaard ja India birasgáhttenministtar Jayanthi Natarajan leigga garrasit vuostálagaid .
Solheim ba møteledelsen finne fram til et kompromiss , og etter en times pause i forhandlingene ble det lagt fram en formulering som alle kunne godta .	Solheim bivddii čoahkkinjođihangotti gávdnat čovdosiid gaskaneassoahpamuššii , ja maŋŋil diibmosaš bottu šiehtadallamiin ovddiduvvui cealkámuš maid buohkat sáhtte dohkkehit .
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sammen med Georg Børsting og Norges forhandlingerleder Henrik Harboe i Durban .	Biras- ja ovddidanministtar Erik Solheim ja Georg Børsting ja Norgga šiehtadallannjunuš Henrik Harboe Durban gávpogis .
( Foto : Iisd )	( Govven : Iisd )
I avtaleteksten heter det at man er enige om å starte en prosess for å utvikle en protokoll , et annet juridisk instrument eller en avtale med rettslig kraft som skal gjelde for alle land .	Šiehtadallanteavsttas boahtá ovdan ahte bealit leat ovttaoaivilis álggahit proseassa ovddidit protokolla , earálágan juridihkalaš gaskaoami dahje šiehtadusa mas lea rievttálaš fápmu ja mii guoská buot riikkaide .
Andre deler av klimapakken fra Durban inneholder regler for overvåking og kontroll med utslipp , beskyttelse av regnskog , teknologioverføring til utviklingsland , klimatilpasning og en rekke andre temaer som det har vært forhandlet om .	Nubbi oassi dálkkádatsoahpamušas Durbanas sisttisdoallá njuolggadusaid mo vákšut ja bearráigeahččat nuoskidemiid , gáhttet arvevuvddiid , teknologiija fievrridit ovdáneaddjiriikkaide , dálkkádatheiveheamit ja olu eará temát mat leat šiehtadallojuvvon .
Tale / artikkel , 17.08.2010	Sárdni / artihkal , 18.08.2010
Av : Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud
God dialog mellom Regjeringen og Sametinget	Buorre gulahallan gaskal Ráđđehusa ja Sámedikki
Den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger .	Vuogádatlaš gulahallan stáhta ja Sámedikki gaskkas lea ávkkálaš goappaš beliide ja vuolggaha buori čovdosiid .
I det store flertallet saker oppnås enighet , skriver fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Nordlys 05.08.2010 .	Eanas áššiin olahat ovttamielalašvuođa , čállá ođasmahttin- hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud Nordlysas 05.08.2010 .
Er regjeringen og Sametinget uenige i mange spørsmål ?	Leago máŋgga áššiin sierramielalašvuohta ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas ?
Av de mange sakene regjeringen drøfter med Sametinget , vil enkelte saker få mye medieoppmerksomhet , mens andre saker overhodet ikke blir gjort kjent gjennom mediene .	Ollu daid áššiin maid ráđđehus digaštallá Sámedikkiin , de leat dušše soames dain mat vuolggahit stuora mediaberoštumi , ja eará áššit eai obage namuhuvvo mediain .
Denne våren har arbeidet med nordisk samekonvensjon og Sametingets kritikk av regjeringen i spørsmålet om modell for konvensjonsforhandlinger , fått oppmerksomhet i mediene .	Dán giđa lea davviriikkaid sámekonvenšuvnna bargu ja Sámedikki moaitámušat ráđđehusa konvenšuvdnašiehtadallama válljejuvvon modealla vuostá , dagahan mediaberoštumi .
Medieoppslagene om nordisk samekonvensjon kan gi inntrykk av at Sametinget og regjeringen ofte har motstridende interesser .	Mediačállosat davviriikkaid sámekonvenšuvnna birra sáhttá dagahit dakkár ipmárdusa ahte Sámedikkis ja ráđđehusas dávjá leat vuostálas beroštumit .
Jeg ønsker imidlertid å fremheve at regjeringen og Sametinget i det store flertallet av saker har god dialog , og oppnår enighet om innholdet i beslutninger .	Mun háliidan deattuhit ahte ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas eanas áššiin lea buorre gulahallan , ja olahat ovttamielalašvuođa mearrádusaid sisdoalus .
I slutten av juni la regjeringen fram den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet .	Geassemánu loahpas ovddidii ráđđehus jahkásaš stuorradiggedieđáhusa Sámedikki doaimma birra .
I tillegg til Sametingets egen årsmelding for 2009 , gjør regjeringen rede for sitt arbeid med samepolitiske spørsmål i 2009 .	Lassin Sámedikki 2009 jahkedieđáhussii , de ráđđehus čilge maid 2009:s lea bargan sámepolitihkalaš gažaldagaiguin .
I meldingen er det tatt inn en oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget fra 1. januar 2009 til mai 2010 .	Dieđáhussii leat čohkkejuvvon dieđut ráđđádallamiid birra Sámedikkiin 2009 ođđajagimánu 1. beaivvi rájes gitta 2010 miessemánu rádjai .
Det er gjennomført konsultasjoner mellom departementene og Sametinget i over 30 saker i denne perioden .	Dán áigodagas leat badjel 30 áššiin lea ráđđehus ráđđádallan Sámedikkiin .
Oversikten viser at det kun i enkelte saker ble konkludert med at det ikke var mulig å oppnå enighet .	Čalmmusteapmi duođašta ahte lei dušše eaŋkiláššiin go eat nagodan olahit ovttamielalašvuođa .
I det store flertallet av saker ble resultatet enighet med Sametinget .	Eanas áššiin ráđđádallama boađusin lei ovttamielalašvuohta gaskal ráđđehusa ja Sámedikki .
Regjeringen er forpliktet gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoner til å konsultere Sametinget i saker med direkte betydning for samer i Norge .	Ráđđehus lea riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid bakte geatnegahttojuvvon ráđđádallat Sámedikkiin áššiin mat váikkuhit sápmelaččaide Norggas .
Et viktig formål med plikten til å konsultere er at regjeringen skal søke å oppnå enighet med Sametinget .	Dehálaš ráđđádallangeatnegasvuođa ulbmilin lea olahit ovttamielalašvuođa Sámedikkiin .
Konsultasjoner er med andre ord noe mer enn en rett for Sametinget til å uttale seg om bestemte saker .	Ráđđádallamat leat mealgat eanet go ahte Sámedikkis dušše lea vuoigatvuohta oainnuset ovddidit dihto áššiin .
Reelle konsultasjoner krever at Sametinget blir tidlig involvert i en saksprosess , og at både den statlige instansen og Sametinget søker å forstå den andres interesser og behov .	Duohta ráđđádallamat mearkkašit ahte Sámediggi árrat juo beassá searvat áššemannolahkii , ja ahte stáhtalaš ásahus ja Sámediggi bargaba dan badjelii ahte ipmirdit goabbat guoimmiska beroštumiid ja dárbbuid .
Det skal videre settes av tilstrekkelig tid til å prøve å finne løsninger som begge parter kan støtte .	Viidáset galgá láhččojuvvot doarvái áigi gávdnamis čovdosiid maid goappaš bealit sáhttet doarjut .
Konsultasjoner som er preget av åpenhet og respekt for den andres interesser , og der det er en reell vilje til å oppnå enighet , oppleves ofte av begge parter som gode prosesser .	Ráđđádallamat main rabasvuohta ja goabbat guoimmiska beroštumiid doahttaleapmi lea vuođđun , ja lea duohta áigumuš olahit ovttamielalašvuođa , goappaš bealit atnet buorre proseassan .
Jeg oppfatter at gode konsultasjonsprosesser er en hovedforklaring på at staten og Sametinget i de fleste tilfeller kommer til enighet .	Mu ipmárdus lea ahte buori ráđđádallanproseassat leat vástádussan dasa go stáhta ja Sámediggi eanas áššiin leat olahan ovttamielalašvuođa
Det er viktig for meg å understreke at regjeringen legger vekt på å oppnå enighet med Sametinget .	Munnje lea dehálaš deattuhit ahte ráđđehus garrasit bargá dan badjelii ahte olaha ovttamielalašvuođa Sámedikkiin .
Sametinget er samenes folkevalgte organ , og det fremste talerøret for samer i Norge .	Sámediggi lea sámiid álbmotválljen ásahus , ja deháleamos Norgga sápmelaččaid jietnaguoddin .
Sametingets syn i saker med stor betydning for det samiske samfunnet er derfor svært viktig for regjeringen .	Sámedikki oaidnu daid áššiin main lea stuora mearkkašupmi sámi servodahkii lea danin hui dehálaš ráđđehussii .
Jeg vil derfor fremheve Sametingets og regjeringens felles interesse i å oppnå enighet .	Danin mu deattuhan ahte Sámedikkis ja ráđđehusas lea oktasaš beroštupmi olaheames ovttamielalašvuođa .
Når enighet er resultatet i det store flertallet av konsultasjonsprosesser , ser vi at denne felles interessen også gir seg utslag i praksis .	Go ovttamielalašvuohta lea olahuvvon eanas ráđđádallanproseassain , de dát duođašta movt oktasaš beroštumit geavatlaččat doibmet .
Samtidig er det et poeng at Sametinget ikke har noen vetorett i saker det konsulteres om .	Seammás lea nu ahte Sámedikkis ii leat gieldinriekti daid áššiin main ráđđádallamat čađahuvvojit .
I saker som skal videre til Stortinget , blir det redegjort for Sametingets syn , særlig der det ikke er oppnådd enighet mellom regjeringen og Sametinget .	Áššiin mat ovddiduvvojit Stuorradiggái , de Sámedikki oaidnu čilgejuvvo , earenoamážiid dalle go ráđđádallamiin gaskal stáhta ja Sámedikki ii leat olahuvvon ovttamielalašvuohta .
For meg er det også viktig å få frem at konsultasjoner har en viktig verdi ut over at staten og Sametinget skal bli enige i enkeltsaker .	Munnje lea dehálaš deattuhit ahte ráđđádallamat leat dehálačča viidábut go dušše ahte eaŋkiláššiin olahit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta ja Sámedikki .
Flere departementer har de siste årene gjennomført mange kortere og lengre konsultasjonsprosesser med Sametinget .	Máŋga departemeantta leat maŋimus jagiid čađahan oanibut ja guhkibut ráđđádallamiid Sámedikkiin .
Enkelte departementer har også faste kontaktmøter med Sametinget , enten på politisk eller administrativt nivå .	Muhtun departemeanttain leat maiddái bistevaš čoahkkimat Sámedikkiin , juogo politihkalaš dahje hálddahuslaš dásis .
Konsultasjonsordningen har virket relasjonsbyggende , og i enkelte tilfeller lagt grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Ráđđádallanortnet lea vuolggahan ja nannen gaskavuođaid , ja soames oktavuođain nai vuođđudan jeavddalaš gaskavuođaid gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
Som minister for samiske saker i regjeringen er jeg opptatt av at de mange konsultasjonene bidrar til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen .	Sámi áššiid ministariin ráđđehusas de mu mielas lea dehálaš ahte ollu ráđđádallamat čiekŋudit stáhtahálddahussii eanet dieđuid ja ipmárdusa sámi dilálašvuođaid birra .
Økt oppmerksomhet omkring samisk kultur virker i neste omgang inn på innholdet i de politiske beslutningene .	Lassáneaddji áiccalmasvuohta sámi kultuvrra birra váikkuha politihkalaš mearrádusaid .
I det faste halvårlige møtet med Sametingspresident Egil Olli i Karasjok 14. juni var konsultasjonsordningen et hovedtema .	Ráđđádallanortnet leige váldofáddán bistevaš jahkebeallásaš čoahkkimis Sámediggepresideanttain , Egil Olliin , Kárášjogas geassemánu 14. beaivvi .
Sametingspresidenten og jeg var enige om at konsultasjoner er et avgjørende verktøy for å sikre Sametingets mulighet til å påvirke i beslutningsprosesser .	Moai Sámediggepresideanttain leimme ovttamielalačča das ahte ráđđádallanortnet lea mearrideaddji reaidun mii dáhkida Sámediggái vejolašvuođa váikkuhit mearridanproseassaid .
Samtidig viser erfaringene både på Sametingets side og på statens side at det fremdeles finnes utfordringer i praktiseringen av konsultasjonsordningen .	Seammás ráđđádallanvásáhusat duođaštit ahte sihke Sámedikki ja stáhta bealis ain leat hástalusat das movt ráđđádallanortnet doaibmá .
Det kan for eksempel være krevende å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget parallelt med beslutningsprosesser i regjeringen .	Ovdamearkka dihte sáhttá leat gáibideaddjin lágidit ráđđádallamiid Sámedikkiin buohtalaga ráđđehusa mearridanproseassain .
Dette er problemstillinger som vi vil arbeide videre med å finne løsninger på .	Dát lea čuolbmabealli mainna bargat ovddasguvlui vai dasa gávdnat čovdosa .
På tross av de utfordringene som finnes er det likevel min klare oppfatning at den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger i viktige samepolitiske saker .	Vaikko leatge hástalusat de lea mu čielga ipmárdus dat ahte vuogádatlaš gulahallan gaskal stáhta ja Sámedikki lea ávkkálaš goappaš beliide ja vuolggaha buori čovdosiid dehálaš sámepolitihkalaš áššiin .
Nyhet , 14.10.2010	Ođas , 14.10.2010
Tre ministre med brev til kommunene om mobil- og bredbåndsutbygging	Golbma ministariid reive suohkaniidda giehtatelefon- ja govdafierpmádathuksema birra
Tilgang til bredbånd og elektronisk kommunikasjon med høy kapasitet er et av regjeringens sentrale mål i regjeringserklæringen .	Gávdni govdafierpmádat ja elektrovnnalaš gulahallan mas lea alla kapasitehta lea okta dain guovddáš mihttomeriin mat leat ráđđehusjulggaštusas .
Derfor har fornyingsministeren , kommunalministeren og samferdselsministeren sendt et felles brev til alle landets kommuner , hvor de ber kommunene være gode tilretteleggere .	Danin lea ođasmahttinministtar , gieldaministtar ja johtalusministtar sádden oktasaš reivve buot riika suohkaniidda , mas bivdet suohkaniid leat buore láhččojeaddjin .
Ministrene kommer med klare anbefalinger .	Ministarat buktet čielga rávvagiid .
Brevet ble sendt til ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommuner 27.09.2010 : Tilrettelegging for bredbånd , mobil og annen elektronisk kommunikasjon	Reive sáddejuvvui sátnejođiheddjiide ja ráđđeolbmáide buot suohkaniin ja fylkkasuohkaniin 27.09.2010 : Láhččomis govdafierpmádaga , mobiila ja eará elektrovnnalaš gulahallama ( girjedárogillii )
Se også tidligere pressemelding : Kan spare milliarder på smartere grøftegraving for bredbånd	Geahča maiddái ovddit preassadieđáhusa : Sáhttet seastit miljárddaid jos buorebut vugiid mielde goivot goivvohagaid govdafierpmádahkii
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Pressemelding , 08.05.2009	Preassadieđáhus , 08.05.2009
Nr. : 60/09	Nr. : 60/09
Goliat – en ny byggestein i nord	Goliat – ođđa huksengeađgi davvin
Regjeringen har i dag lagt fram plan for utbygging og drift av Goliatfeltet .	Ráđđehus lea odne bidjan ovdan Goliat-oljoguovllu huksema ja bohkama plána .
Planen oversendes nå Stortinget for behandling .	Plána sáddejuvvo dál Stuorradiggái vai dan gieđahallá .
- Goliat er det første oljefeltet i Barentshavet som skal bygges ut .	- Goliat lea Barentsábis vuosttamuš oljoguovlu mii huksejuvvo .
Goliat vil være et av de største industriprosjektene som noen gang er gjennomført i Nord-Norge .	Goliat šaddá leat okta dain stuorámus industriijaprošeavttain mat goassege leat čađahuvvon Davvi-Norggas .
Utbyggingen av Goliat vil gi inntekter til det norske samfunnet , føre til lokale ringvirkninger og vil direkte og indirekte gi om lag 500 arbeidsplasser i Finnmark i en periode på over femten år , sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen . Hammerfest vil få et regionkontor med driftsfunksjoner , og helikopterterminal og forsyningsbase skal legges til hammerfestområdet .	Goliat-guovllu huksejupmi buktá dinestusaid Norgga servodahkii , šaddá ávkin báikegottiide ja váikkuha njuolga dahje gáva dasa ahte álggahuvvojit sullii 500 bargosaji Finnmárkui mat bistet badjel vihttanuppelot jagi , dadjá oljo- ja energiijaministtar Terje Riis-Johansen Hámmarfeasta oažžu guovlokontuvrra masa gullet jođihandoaimmat , ja helikopterterminála ja dárbovuorká galget ásahuvvot Hámmarfeastta guvlui .
Det er sikret at operatøren vil tilpasse sin kontraktstrategi for driftsfasen slik at lokale leverandører blir mer konkurransedyktige .	Sihkkarastojuvvon lea ahte operatevra áigu heivehit iežas doaibmanáiggi soahpamušstrategiija nu , ahte báikkálaš skáhppojeaddjit buorebut sáhttet gilvalit .
I tillegg kommer en rekke større og mindre tiltak som vil bidra til kompetansebygging i regionen .	Lassin bohtet arvat stuoribuš ja unnibuš doaimmat mat leat mielde huksemin guovllu máhtu .
Bærekraftig forvaltning av petroleumsressursene er en viktig del av regjeringens nordområdestrategi .	Petrolearesurssaid gánnáhahtti hálddašeapmi lea dehálaš oassi ráđđehusa davviguovlostrategiijas .
Basert på erfaring fra andre steder i landet , kan Goliat bidra til om lag 500 arbeidsplasser i regionen i driftsperioden .	Vásáhusaid vuođul maid leat ožžon riikka eará guovlluin , lea vejolaš dadjat ahte Goliat buktá doaibmanáiggis sullii 500 bargosaji guvlui .
Investeringene knyttet til Goliat er estimert til i overkant av 28 milliarder kroner .	Ruhtadeamit mat čatnasit Goliat-guovllu huksemii ja doaibmamii leat árvvoštallojuvvon šaddat badjelaš 28 miljárdda ruvnnu .
Reservene i feltet er på om lag 174 millioner fat olje .	Guovllu oljomearri lea sullii 174 millioner oljolihti .
Med en oljepris på dagens nivå utgjør salgsverdien av dette over 60 milliarder kroner .	Jos otnáš oljohattit bissot , de oljju gávpeárvu šaddá leat badjel 60 miljárdda ruvnnu .
Goliat vil oppfylle de strenge miljøkravene som ble etablert gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet .	Goliat šaddá čuovvut daid garra birasgáhttengáibádusaid mat mearriduvvojedje go Barentsábi hálddašanplána ráhkaduvvui .
Det er lagt til rette for en god sameksistens med fiskeriene .	Bures lea láhččojuvvon , vai doaibma soahpá guolástussii dan vahágahtekeahttá .
I lys av særlige utfordringer i nord , skal oljevernberedskap være meget høyt prioritert .	Dannego davvin leat erenoamáš hástalusat , de galgá oljosuodjeválbmu leat vuoruhuvvon ášši .
Operatøren skal blant annet gjennomføre tiltak for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner som Måsøy , Hasvik og Nordkapp .	Operatevra galgá ee. čađahit doaibmabijuid mat buoridit oljosuodjeválmmu dain gielddain maidda oljodoaibma guoská , nugo Muosáid , Ákŋoluovtta ja Davvinjárgga gieladdain .
Feltet er underlagt kvoteplikt for klimagasser og skal betale CO2-avgift .	Oljoguovlu lea dálkkádatgássaid luoitinmeriid vuollásaš guovlu , ja luitojuvvon gássain galget oasálaččat máksit CO2-divada .
En stor del av energibruken på feltet vil bli tatt fra kraftnettet på land fra produksjonsstart .	Stuorra oassi energiijas maid guovlu geavaha , vižžojuvvo álggu rájis nannáma fápmofierpmádagas .
Det er videre satt i gang en prosess slik at man kan ytterligere redusere bruken av gassturbinen på plattformen når kraftsituasjonen i Finnmark tillater det .	Lassin lea álggahuvvon proseassa mii galggašii eambbo unnidit dárbbu geavahit bohkanlávddi gássaturbiinna go Finnmárkku fápmodilli luoitá dasa .
Statnett vil oversende NVE konsesjonssøknad for en ny overføringsledning Balsfjord-Hammerfest i løpet av mai 2009 .	Statnett áigu sáddet NVEi konsešuvdnaohcama ođđa fievrridanjođđasa bidjamis Báhcavuonas Hámmarfestii miessemánus jagi 2009 .
Overføringsnettet er viktig både når det gjelder utviklingen av fornybar kraft og annen næringsvirksomhet i regionen .	Fievrridanfierpmádat lea dehálaš sihke bissovaš fámu ja ealáhusdoaimmaid huksema dáfus guovllus .
- Goliat er underlagt strenge miljøkrav .	- Goliat-guvlui leat biddjojuvvon garra birasgáhttengáibádusat .
Feltet vil oppfylle kravene som stilles i forvaltningsplanen for Barentshavet , herunder krav om nullutslipp .	Guovlu ollašuhttá daid gáibádusaid mat leat Barentsábi hálddašanplánas , ee. dan ahte ii mihkkege vahágahtti ávdnasiid galgga luitojuvvot lundui .
Det har vært et viktig mål for meg at Goliat skal kunne forsynes med kraft fra land .	Munnje dat lea leamaš dehálaš mihttomearri ahte Goliat-guvlui galgá leat vejolaš fievrridit fámu gáttis .
Dette har vi fått til .	Dat lea lihkostuvvan .
Kraftsituasjon i Finnmark tillater ikke at feltet drives kun med kraft fra land fra produksjonsstart .	Finnmárkku fápmodilli ii gierdda ahte Goliat-guovlu jođihuvvo álggu rájis dušše nannámis vižžojuvvon fámuin .
Jeg har imidlertid satt i gang en prosess slik at vi kan få gjennomført dette i 2017 , sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen .	Mun lea dattetge álggahan proseassa vai mii lihkostuvvat dán ášši čađahit jagi 2017 , dadjá oljo- ja energiijaministtar Terje Riis-Johansen .
Det planlegges for at sentralnettet i hammerfestområdet skal bli styrket i 2017 , med forbehold om konsesjonsbehandling .	Hámmarfeastta guovllu guovddášfierpmádaga lea plánas buoridit jagi 2017 , jos konsešuvdnagieđahallan lea válmmaš .
Goliat skal melde sitt kraftforbruk knyttet til full elektrifisering fra 2017 .	Goliat-guovlu galgá dieđihit iežas fápmogeavaheami go elfápmu lea dievvasii huksejuvvon jagi 2017 rájis .
Det er stilt vilkår om at rettighetshaverne skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat så snart kraftsituasjonen i området er styrket senest innen 1. januar 2019 .	Eaktun lea biddjojuvvon ahte sii geain leat vuoigatvuođat , galget bidjat ovdan plána mo áigot eambbo geavahit dan fámus mii fievrriduvvo gáttis Goliat-guvlui , go guovllu fápmodilli lea buoriduvvon maŋimusat jagi 2019 ođđajagemánu 1. beaivái .
Det er rettighetshaverne Eni Norge AS og StatoilHydro Petroleum AS som har sendt inn planen for utbygging og drift .	Eni Norge AS ja StatoilHydro Petroleum AS leat sádden huksen- ja jođihanplána , go sis leat vuoigatvuođat .
Rettighetshaverne har i planen for utbygging og drift tatt et forbehold om at de vil vurdere lønnsomheten i prosjektet før de tildeler kontrakter .	Vuoigatvuođaid doallin dat leat huksen- ja jođihanplánas buktán várašupmin ahte áigot vuos meroštallat prošeavtta gánnáhahttivuođa ovdalgo juogadit soahpamušaid ( kontravttaid ) .
Pressemelding , 04.04.2008	Preassadieđáhus , 04.04.2008
Nr. : 32	Nr. : 32
GOLLEGIELLA - Nordisk samisk språkpris deles ut høsten 2008	GOLLEGIELLA - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo čakčat 2008
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris skal deles ut for tredje gang høsten 2008 under det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene .	Gollegiella - davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo goalmmát geardde čakčat 2008 sámeministariid ja sámediggepresidenttaid deaivvadeamis Helssegis skábmamánus .
Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner i Norge , Sverige , Finland og Russland , som har gjort en innsats for å fremme det samiske språket .	Giellabálkkašupmi addojuvvo ovttaskas olbmui dehe organisašuvdnii Norggas , Ruoŧas , Suomas dehe Ruoššas sámegiela ovddideamis .
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris ble innstiftet av sameministrene og sametingspresidentene i Norge , Sverige og FInland .	Giellabálkkašumi leat ásahan sámeáššiin vástideaddji ministarat Norggas , Ruoŧas ja Suomas ovttas dáid riikkaid sámediggepresideanttaiguin .
Prisen deles ut annethvert år , første gang i 2004 .	Bálkkašupmi geigejuvvui vuosttaš geardde jagi 2004 , ja dat juhkkojuvvo juohke nuppi jagi .
Språkprisen er på 12 500 euro .	Bálkkašumi sturrodat lea 12 500 euro .
Målet med språkprisen	Giellabálkkašumi ulbmil
Språkprisen skal medvirke til å fremme , utvikle eller bevare det samiske språket i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Giellabálkkašumi ulbmilin lea váikkuhit sámegiela ovddideapmái , gárggiidahttimii ja seailluheapmái Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Hvem kan få prisen ?	Gii sáhttá oažžut bálkkašumi ?
Språkprisen kan tildeles enkeltpersoner , grupper , organisasjoner , foreninger og / eller institusjoner som har gjort en betydningsfull innsats for å fremme det samiske språket skriftlig , muntlig eller i annen form .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide ( maiddái joavkkuide ) dehe servošiidda ( omd. searvi , ovttastus , ásahus , instituhtta ) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái , gárggiidahttimii dehe seailluheapmái .
Prisen kan deles mellom flere .	Bálkkašumi supmi sáhttá juogadit eanet go ovtta vuoitái .
Foreslå en kandidat !	Evttot kandidáhtat !
Enkeltpersoner , organisasjoner , institusjoner eller myndigheter i Norge , Sverige , Finland og Russland kan foreslå sin kandidat til språkprisen 2008 .	Ovttaskas olmmoš , joavku dehe searvvuš Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas sáhttá dahkat evttohusa jagi 2008 bálkkašumi vuoitin .
Lag et skriftlig forlag på en prisvinner samt en begrunnelse for forslaget på max 1-2 sider . Forslaget må være komitéen i hende senest 13. juni 2008 .	Evttohus bálkkašumi vuoitin oktan čálalaš ákkastallamiin man guhkkodat oažžu leat eanemustá 1-2 siiddu , galgá ollet geassemánu 13. beaivvi rádjai dán čujuhussii :
Gollegiella - sekretariat for bedømningskomitéen : Ellen Näkkäläjärvi Sametinget Saarikoskentie 4 FIN- 99870 ENARE ( Inari ) Finland	Gollegiella - árvvoštallanlávdegotti čálli Ellen Näkkäläjärvi Sámediggi Saarikoskentie 4 FIN- 99870 ANÁR FINLAND
Les mer om Gollegiella	Gollegiella
Nyhet , 16.07.2010	Ođas , 16.07.2010
Gollegiella – Nordisk samisk språkpris deles ut for fjerde gang	Gollegiella – Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010
Nordisk samisk språkpris ” Gollegiella ” deles ut for fjerde gang høsten 2010 .	Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010 .
Alle er nå velkomne til å foreslå kandidater for språkprisen 2010 .	Buohkat bovdejuvvojit árvalit evttohasaid jagi 2010 giellabálkkašupmái .
Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner , grupper , organisasjoner eller institusjoner i Sverige , Norge , Finland og Rusland som har gjort en verdifull innstats for å fremme samisk språk .	Giellabálkkašupmi sáhttá juhkkojuvvot ovttaskas olbmuide , joavkkuide , organisašuvnnaide dahje ásahusaide Ruoŧas , Noreggas , Suomas ja Ruoššas geat leat mávssolaččat áŋgiruššan sámegiela ovddidemiin .
Språkprisen skal medvirke til å fremme , utvikle og bevare det samiske språket .	Giellabálkkašupmi galgá váikkuhit sámegiela ovddideapmái , ovdánahttimii ja seailluheapmái .
Skriftlig forslag med en begrunnelse på maks 1-2 sider sendes bedømningskomiteens sekretær :	Čálalaš evttohus eanemusat 1-2 siidosaš ákkastallamiin sáddejuvvo árvvoštallanlávdegotti čállái :
Brita Stina Sjaggo Sametinget Postboks 90 SE- 981 22 Kiruna Sverige Telefon : +46(0)70-33 99 575 Telefaks : +46(0)980-780 31 e-post :	Brita Stina Sjaggo Sámediggi Poastaboksa 90 SE- 981 22 Giron / Kiruna Ruoŧŧa / Sverige Telefuvdna : +46(0)70-33 99 575 Telefáksa : +46(0)980-780 31 e-poasta :
Forslaget skal være bedømningskomiteen i hende innen 1. september 2010 .	Árvalus galgá leat joavdan árvvoštallanlávdegoddái ovdal čakčamánu 1. b. 2010 .
Bedømningskomiteen for " Gollegiella " skal vurdere de foreslåtte kandidatene og fremme en begrunnet innstilling til en vinner av språkprisen .	” Gollegiela ” árvvoštallanlávdegoddi galgá árvvoštallat árvaluvvon evttohasaid ja ákkastit iežas vuoitiárvalusa .
Komiteen består av følgende medlemmer :	Lávdegottis leat čuovvovaš lahtut :
Rose-Marie Huuva , bedømningskomiteens leder ( telefon : + 46 70 392 10 39 )	Rose-Marie Huuva , árvvoštallanlávdegotti jođiheaddji ( telefovdna : + 46 70 392 10 39 )
Hanna Outakoski , Sverige	Hanna Outakoski , Ruoŧŧa
Nora Brandsfjeld , Norge	Nora Brandsfjeld , Norga
Erkki Lumisalmi , Finland	Erkki Lumisalmi , Suopma
Nina Afanasjeva , Rusland	Nina Afanasjeva , Ruošša
Språkprisen vil bli utdelt under møtet mellom ministrene med ansvar for samiske saker i Finland , Sverige og Norge og de respektive sametingspresidentene i Stockholm i november 2010 .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo Stockholmmas skábmamánus 2010 dan čoahkkimis masa servet ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Suomas , Ruoŧas ja Norggas , ja daid riikkaid sámediggepresideanttat .
For mer informasjon :	Eambbo dieđuid gávnnat dás :
Vedtektene for Gollegiella	Gollegiela njuolggadusat
Retningslinjer for språkprisen	Giellabálkkašumi láiddanjuolggadusat
Sametinget .	Sámediggi .
se	se
Sametinget.no	Sámediggi.no
Pressemelding , 06.02.2008	Preassadieđáhus , 06.02.2008
Nr. : 09	Nr. : 09
- Gratulerer med dagen , alle samer	- Lihku beivviin , buot sápmelaččat !
- Dagen er en viktig dag for markering av den spesielle stillingen samene har i landet vårt .	- Beaivi lea dehálaš beaivi čalmmustahttit dan earenoamáš saji mii sámiin lea min riikkas .
Det er også en viktig dag for å synliggjøre det samiske , sier sameminister Bjarne Håkon Hanssen .	Lea maiddái dehálaš beaivi sámivuođa oainnusindahkamii , dadjá sámeministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Samefolkets dag markeres den 6. februar hvert år blant samer både i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámi álbmotbeaivvi ávvudit jahkásaččat guovvamánu 6 .
Dagen ble innstiftet under det første samelandsmøtet i Trondheim 6. februar 1917 , og har blitt markert siden 1993 .	Beaivi ásahuvvui vuosttaš sámi riikačoahkkima oktavuođas Troandimis guovvamánu 6. b. 1917:s , ja dan leat ávvudan 1993 rájes .
I 2004 ble dagen offisiell flaggdag i Norge .	Beaivi šattai 2004:s almmolaš leavgabeaivin Norggas .
- Jeg er glad for å se at det samiske stadig blir mer synlig i samfunnet , og at vi opplever en større interesse for samisk kultur og historie .	- Lean ilus go sámivuohta oidno eanet ja eanet servodagas , ja ahte mii vásihit eanet beroštumi sámi kultuvrii ja historjái .
Fra regjeringens side ønsker vi fortsatt å arbeide for utviklingen av Norge som et mangfoldig og flerkulturelt samfunn , hvor det samiske har en selvfølgelig plass .	Ráđđehusa bealis háliidit ain ovdánahttit Norgga girjás ja máŋggakultuvrrat servodahkan , mas sámivuhtii lea diehttelas sadji .
Jeg er også glad for at vi fra 1. januar i år kunne utvide det samiske språkområdet med å innlemme også Snåsa kommune i dette , sier statsråden .	Lean maiddái ilus go mii ođđajagimánu 1. b. rájes viiddideimmet sámi giellaguovllu go Snoasa suohkan maiddái bođii dasa fárrui , dadjá stáhtaráđđi .
Regjeringen skal i løpet av våren legge fram en bred stortingsmelding om samepolitikken .	Ráđđehus ovdanbidjá giđa mielde viiddis stuoradiggedieđáhusa sámepolitihka birra .
Temaene i denne er mange og speiler mangfoldet i den samiske kulturen .	Das leat ollu fáttát ja dat speadjalastá sámi kultuvrra girjáivuođa .
Meldingen vil legge føringer for utviklingen av myndighetenes samepolitikk i årene fremover .	Dieđáhus bidjá láidestemiid dasa mot eiseválddit galget bargat sámepolitihkain boahttevaš jagiin .
Den vil også diskutere forholdet mellom Sametinget og departementene og komme med forslag til tiltak for å styrke og utvikle samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dat maiddái digaštallá oktavuođa gaskal Sámedikki ja departemeanttaid ja addá evttohusaid doaibmabijuide maiguin nanne ja ovdánahttá sámegiela , sámi- kultuvrra ja servodateallima .
Se også statssekretær Raimo Valles tale ved Oslo Rådhus 6. februar 2008 .	Stáhtačálli Raimo Valle : Sártni Oslo Ráđđeviesus Sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. 2008
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Pressemelding , 06.02.2009	Preassadieđáhus , 06.02.2009
Nr. : 13	Nr. : 13
Gratulerer med samefolkets dag !	Lihku sámi álbmotbeaivái !
– Samefolkets dag – 6. februar – er en dag som får oppmerksomhet i stadig større deler av landet .	– Sámi álbmotbeaivi – guovvamánu 6. beaivi – lea dakkár beaivi mii beroštahttá olbmuid eanet ja eanet báikkiin riikkas .
Det er gledelig at det samiske blir mer synlig i offentligheten , og at samisk språk og kultur gjør seg gjeldende på flere områder enn tidligere , sier statsminister Jens Stoltenberg og sameminister Dag Terje Andersen .	Lea illudahtti go sámegiella boahtá eambbo oidnosii almmolaččat , ja go sámegiella ja sámi kultuvra viidánit eanet ođđa surggiide go ovdal , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja sámeministtar Dag Terje Andersen .
Regjeringen varsler økt innsats for samisk språk og vil i løpet av våren legge fram en handlingsplan for samisk språk .	Ráđđehus lohpida eambbo áŋgiruššama sámegielain ja áigu giđa mielde ovddidit doaibmaplána sámegiela várás .
– Jeg er opptatt av at samisk språk skal være levende og i aktiv bruk .	– Mun háliidan ahte sámegiella galgá eallit ja viššalit geavahuvvot .
Det krever blant annet at vi må styrke det samiskspråklige tilbudet på ulike samfunnsområder som helsevesen og kriminalomsorg , at det er tilgjengelig gode samiskspråklige tilbud i barnehage og skole og at det finnes opplæringstilbud for voksne samer som har mistet språket sitt , sier Dag Terje Andersen .	Danne lea dárbu ahte mii nannet sámegielat fálaldagaid máŋggalágan servodatsurggiin nu go dearvvašvuođalágádusas ja kriminálafuolahusas , ahte lea vejolaš oažžut buriid sámegielat fálaldagaid mánáidgárddiin ja skuvllain ja ahte fállojuvvo rávesolbmuidoahpahus daidda sámiide geat leat massán gielaset , dadjá Dag Terje Andersen .
– Regjeringen ønsker særlig å gi sør- og lulesamiske språk en spesiell prioritet .	– Ráđđehus háliida erenoamážit vuoruhit oarjel- ja julevsámegiela .
Det haster med å sette inn tiltak for å styrke og bevare disse språkene .	Lea hoahppu čađahit doaibmabijuid mat nannejit dáid gielaid .
For å få dette til er det viktig å også ta i bruk nye og utradisjonelle arenaer , som prosjektet ” YouTube på lulesamisk ” er et eksempel på , sier Andersen .	Jus mii galgat dainna lihkostuvvat , de lea dárbu geavahit ođđa ja eahpedábálaš joregiid ( arenaid ) , man ovdamearkan sáhttá leat prošeakta ” YouTube julevsámegiellaj ” , dadjá Andersen .
– På samefolkets dag er det naturlig å trekke fram regjeringens utgangspunkt for samepolitikken , fortsetter han .	– Sámi álbmotbeaivvi lea lunddolaš čilgestit ráđđehusa sámepolitihka vuođu , joatká son .
– Staten Norge er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn , som har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sitt språk og sin kultur .	- Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga territoriai , sámiid ja norgalaččaid , geain leat seamma vuoigatvuođat ja gáibádusat beassat ovddidit gielaset ja kultuvrraset .
I utviklingen av samepolitikken legger regjeringen stor vekt på dialogen med Sametinget , som samenes representative folkevalgte organ .	Čađahettiinis iežas sámepolitihka atná ráđđehus hui dehálažžan gulahallat Sámedikkiin , mii lea sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgána .
Det er i år Sametingsvalg .	Dán jagi lea Sámediggeválga .
– Jeg vil nytte anledningen til å oppfordre samene til å vurdere å melde seg inn i Sametingets valgmanntall og på den måten påvirke det samiske demokratiet og samfunnsutviklingen , sier statsråden .	– Áiggun liibba geavahit ávžžuhit sámiid jurddašišgoahtit dieđihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja dan láhkai váikkuhit sámi demokratiijii ja servodatovdáneapmái , dadjá stáhtaráđđi .
Samefolkets dag har vært markert i Norge , Sverige , Finland og Russland siden 1993 .	Sámi álbmotbeaivi lea ávvuduvvon Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas jagi 1993 rájes .
Dagen ble offisiell flaggdag i Norge i 2004 , og siden da har det samiske flagget vaiet ved siden av det norske på stadig flere flaggstenger rundt om i landet .	Beaivi šattai Norggas almmolaš leavgabeaivin jagi 2004 , ja dan rájes lea sámeleavga leamaš Norgga leavgga bálddas eanet ja eanet leavgastákkuin miehtá riikka .
– Gratulerer med dagen !	– Lihku beaivái !
Pressemelding , 29.11.2008	Preassadieđáhus , 29.11.2008
Nr. : 114	Nr. : 114
Gratulerer til The BlackSheeps	Lihkkosávaldagat The BlackSheeps:ii
- Det er med stor beundring , glede , og ikke minst stolthet over å være same fra Nesseby at jeg i dag kan gratulere The BlackSheeps med den flotte seieren i Århus , sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Raimo Valle .	- Stuorra buorášemiin , iluin , ja erenoamážit ceavláivuođain go lean Unjárgga sápmelaš , sávan lihku The BlackSheeps:ii vuoittuin Århusas , dadjá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Raimo Valle .
- At så unge musikere lager og fremfører musikk av denne kvaliteten er ganske enkelt imponerende , sier Valle .	- Dat goo ná nuorra musihkkárat ráhkadit ja ovdanbuktet musihka mas lea dákkár kvalitehta , lea movttiidahtti buorre , dadjá Valle .
- At The BlackSheeps valgte å fremføre deler av teksten på samisk , tilførte låten noe positivt og spennende .	- Dat go The BlackSheeps válljejedje ovdanbuktit oasi teavsttas sámegillii , dagahii ahte lávlla šattai vel buoret ja gelddoleabbon .
Når låten i tillegg har slått så godt an på hitlistene har gruppen gitt et fantastisk bidrag til at samisk høres i det offentlige rom , samisk er rett og slett kult !	Go lávlla dan lassin lea nu bures váldojuvvon vuostái hit-listtain , de lea joavku váikkuhan hirbmat bures dasa ahte sámegiella gullo almmolaččat , sámegiella lea njulgestaga šaddan čaffat !
Jeg håper å høre mer fra denne gruppen , og gjerne på samisk , sier statssekretæren .	Mun sávan beassat gullat eanet dán joavkkus , ja áinnas ge sámegillii , dadjá stáhtačálli .
Seniorrådgiver Gro Ørsal	Seniorráđđeaddi Gro Ørsal
Presse- og kommunikasjonsseksjonen .	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Grunnloven § 110 a og Sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Sámepolitihka vuođđu Vuoođolága § 110a ja Sámeláhka leat ráđđehusa ulbmila vuođđu láhčit diliid nu ahte sámeálbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Forpliktelser overfor den samiske befolkning følger også av internasjonale konvensjoner , særlig FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 , og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Dán geatnegahttet maiddái riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat , erenoamážit ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaide guoski konvenšuvnna artihkal 27 , ja ILO-konvenšuvdna nr. 169 iehčanis stáhtaid álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra .
Les mer her :	Loga eanet dás :
Grunnloven § 110 a	Vuođđolága § 110a
Sameloven	Sámelahká
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter , artikkel 27 Engelsk originalversjon	ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra , artihkal 27
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Engelsk originalversjon	ILO-konvenšuvdna nr. 169 iehčanis stáhtaid álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra
Samisk og norsk historie	Sámi ja dáža historjá
Hvem er urfolk ?	Geat leat álgoálbmogat ?
Pressemelding , 06.10.2011	Preassadieđáhus , 17.10.2011
Nr. : 33/2011	Nr. : 33/2011
Når målene for langtidsplanen og veteranarbeidet styrkes	Guhkesáiggeplána ulbmilat ja veteránaid doaimmat nannejuvvojit
Med regjeringens forslag til forsvarsbudsjett på 40,5 milliarder kroner ferdigfinansieres langtidsplanen for Forsvaret .	Ráđđehus árvala 40,5 miljárdda kruvnnu sturrosaš suodjalusbušeahta čađahit Suodjalusa guhkesáiggeplána .
– Dette er viktig for å sikre mer varig balanse i Forsvaret , fastslår forsvarsminister Grete Faremo .	– Dát lea dehálaš sihkkarastit bistevaš dássejuvvon doaimmaid Suodjalusas , deattuha suodjalusministtar Grete Faremo .
Målene i langtidsplanen for perioden 2009–2012 nås gjennom både bevilgningsopptrapping på 895 millioner kroner og intern ressursfrigjøring i Forsvaret for 1 260 millioner kroner .	Guhkesáiggeplána 2009 – 2012 ulbmiliid lea vejolaš ollašuhttit 895 miljovnna kruvnnu sturrosaš juolluduslassánemiin ja Suodjalusa siskkáldas resursageahpedemiin mii dahká 1 260 miljovnna kruvnnu .
I 2012 styrkes forsvarsbudsjettet med 672 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning , effektiviseringer og organisasjonstiltak .	Jagi 2012 lasihuvvo suodjalusbušeahtta 672 miljovnna kruvnnuin juolluduslassánemiin , beavttálmahttindoaimmaid ja organisašuvdnadoaimmaid bokte .
Gjennomføring av langtidsplanens målsettinger og styrking av forebyggingsarbeid og rettigheter for veteraner prioriteres med bevilgningsøkninger .	Guhkesáiggeplána ulbmiliid čađaheapmi ja easttadandoaimmaid nannen ja veteránaid vuoigatvuođat vuoruhuvvojit juolluduslassánemiid bokte .
Økt felles innsats fra regjering og forsvar - Både regjeringen og Forsvaret har levd opp til de forsikringer som ble gitt da forsvarsplanen ble vedtatt av Stortinget i 2008 .	Eanet ovttasbargu gaskal ráđđehusa ja suodjalusa - Sihke ráđđehus ja Suodjalus leaba čuvvon lohpádusaid mearriduvvon suodjalusplánas maid Stuoradiggi dohkkehii jagi 2008 .
Vi har foreslått et budsjett der hovedmålene i langtidsplanen 2009–2012 med blant annet mer varig balanse mellom budsjett , oppgaver og forsvarskapasiteter nå er godt innenfor rekkevidde , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Mii leat árvalan bušeahta guhkesáiggiplána 2009 – 2012 váldoulbmiliid eavttuid mielde , ee. ahte guhkit áigái doalahit dássedeattu gaskal bušeahta , doaimmaid ja suodjalusnávccasetemiid , muitala suodjalusministtar Grete Faremo .
Budsjettstyrkingen går til prioriterte områder i Forsvarets langtidsplan som økt bemanning , økt øving og trening , en stor vinterøvelse i Nord-Norge og innfasing av nye kapasiteter som fregatter , helikoptre og transportfly .	Bušeahttalassáneapmi geavahuvvo Suodjalusa guhkesáiggeplána vuoruhuvvon doaimmaide , nugo bargiidveaga lasihit , eanet hárjehallamat , stuorra dálvehárjehallan Davvi-Norggas ja ođđa rusttegiid oastit nugo fatnasiid , helikopteriid ja fievrridangirdiid .
I tillegg foreslår regjeringen bevilgningsøkning til bedre ordninger for våre veteraner .	Ráđđehus evttoha vel juolluduslassáneami buoridit ortnegiid mat gusket iežamet veteránaide .
En bedre kompensasjonsording for de med skader fra før 2010 , tettere oppfølging av de som kommer hjem fra operasjoner og et nyopprettet apparat for ivaretakelse av veteranene iverksettes .	Buoret buhtadusortnega sidjiide geat leat lápmašuvvan ovdal jagi 2010 , buorebut čuovvolit sin geat bohtet ruoktot soahteriikkain ja vuogádaga álggahit mii galgá áimmahuššat veteránaid .
- Parallelt med den pågående forsvarsomstilingen leverer Forsvaret solide resultater i daglige operasjoner både hjemme og ute .	- Dássálagaid jotkkolaš suodjalusnuppástuhttimiin fuolaha Suodjalus buriid bohtosiid juohke beaivvi sihke ruovtturiikkas ja olgoriikkas .
Samlet gir budsjettstyrkingen grunnlag for å øke Forsvarets operative evne , sier Faremo .	Oppalohkkái addá bušeahttalassáneapmi vuođu buoridit Suodjalusa doaibmannávccaid , lohká Faremo .
Et økonomisk løft fullføres Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølging av Forsvarets langtidsplan med 283 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2011 og fullfører dermed løftet om en bevilgningssøkning på 895 millioner kroner i løpet av langtidsperioden 2009–2012 .	Ekonomalaš vuoruheapmi ollašuhttojuvvo Ráđđehus árvala lasihit juolludusa Suodjalusa guhkesáiggiplána čuovvoleapmái 283 miljovnna kruvnnuin jagi 2011 sáldejuvvon bušeahta ektui ja ollašuhttá lohpádusaidis ahte lasihit 895 miljovnna kruvnnu áigodagas 2009 – 2012 .
Samtidig leverer forsvarssektoren selv sin del av langtidsplanavtalen med interne effektiviseringer og organisasjonsmessige tiltak for 315 millioner kroner i 2012 og frigjør med dette til sammen 1 260 millioner kroner i løpet av den fireårige planperioden .	Suodjalussuorgi ollašuhttá de ieš guhkesáiggišiehtadusa iežas oasi siskkáldas beavttálmahttin- ja organisašuvdnadoaibmabijuiguin 315 miljovnna kruvnnu ovddas jagi 2012 ja geahpeda dalle plánaáigodaga njealji jagis oktiibuot 1 260 miljovnna kruvnnu .
Regjeringen foreslår også en videre satsing på veteranarbeidet med 59 millioner kroner mer enn i saldert budsjett 2011 .	Ráđđehus evttoha maiddái ain vuoruhit veteránaid doaibmabijuid 59 miljovnna kruvnnuin eanet go sáldejuvvon 2011 bušeahtas .
I tillegg til økte bevilgninger til den særskilte kompensasjonsordningen åpner budsjettforslaget for en rekke tiltak som samlet representerer en betydelig satsing på personell før , under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner .	Sierra buhtadusortnega juolluduslassánemiin leat bušeahttaevttohusas olu doaibmabijut bargiid várás , ovdal go vulget olgoriikii , go leat olgoriikkas ja go máhccet fas ruoktot .
Budsjettfakta Forsvarsbudsjettet foreslås i 2012 økt med 1 315 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2011 .	Bušeahttafáktat Jagi 2012 Suodjalusbušeahtta evttohuvvo lasihuvvot 1 315 miljovnna kruvnnuin jagi 2011 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Netto reell bevilgningsøkning utgjør 257 millioner kroner ( 0,65 prosent ) mens resterende 1 058 millioner kroner gjelder pris- og lønnskompensasjoner og andre tekniske endringer .	Netto ollislaš juolluduslassáneapmi dahká 257 miljovnna kruvnnu ( 0,65 proseantta ) ja reasta 1 058 miljovnna kruvnnu lea hadde- ja bálkálassáneamit ja eará teknihkalaš rievdadusat .
Reelle bevilgningsendringene gjelder :	Ollislaš juolludusrievdadusat :
Oppfølging av langtidsplanen økes med 283 millioner kroner	Guhkesáiggiplána čuovvoleapmái lasihuvvo 283 miljovnna kruvnnu
Kompensasjonsordningen for veteraner reelt med 59 millioner kroner	Veteránaid buhtadusortnegii juolluduvvo 59 miljovnna kruvnnu
Inntektene reduseres netto med 85 millioner kroner , med tilsvarende reduserte utgifter , bl.a. fordi ferdigstillelsen av Joint Warfare Centre i 2011 medfører reduserte refusjoner fra NATO	Sisaboađut unniduvvojit 85 miljovnna kruvnnuin netto , ja seamma olu golut , ee. go Joint Warfare Centre gárvvisteapmi 2011:s mielddisbuktá uhcit refušuvnnaid NATO:s .
Driftsbudsjettet foreslås til 30 510 millioner kroner , en reell økning på 410 millioner kroner .	Doaibmabušehttii árvaluvvo 30 510 miljovnna kruvnnu , ollislaš lassáneapmi lea 410 miljovnna kruvnnu .
Totalt investeringsbudsjett foreslås til 10 053 millioner kroner , en reell reduksjon på netto 153 millioner kroner .	Ollislaš investerenbušehttii árvaluvvo 10 053 miljovnna kruvnnu , 153 miljovnna kruvnnu uhcit go ovdal .
Nettoreduksjonen skyldes blant annet at forsinkelser hos leverandører som medfører innfasing av materiell noe senere enn opprinnelig planlagt og at Joint Warfare Centre ferdigstilles i 2011 .	Sivvan geahpedeapmái lea ee. go lágideaddjit eai leat doallan plánejuvvon áigemeriid rusttegiid fievrridemiid oktavuođas ja ahte Joint Warfare Centre gárvvistuvvo jagi 2011 .
Bevilgningen til nasjonale byggeprosjekter foreslås økt med 171 millioner kroner .	Árvaluvvo lasihit juolludusa 171 miljovnna kruvnnuin našunála huksenprošeavttaide .
Hærens bevilgning 5 540 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Hærens budsjett samlet med 183 millioner kroner .	Hærenii 5 540 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit buoridit Hæren bušeahta oktiibuot 183 miljovnna kruvnnuin .
I løpet av langtidsperioden får Hæren hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 326 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána áigodagas oažžu Hæren lasihuvvot iežas jahkásaš juolludusa 326 miljovnna kruvnnuin .
Dette betyr økt øvingsaktivitet og bemanning der brigadesystemet prioriteres .	Dát mearkkaša ahte hárjehallamat ja bargoveahka vuoruhuvvojit brigadevuogádagas .
Hærens bemanning styrkes med om lag 60 prosent i perioden 2006–2012 .	Hæren bargiid lohku lassána sullii 60 proseantta áigodagas 2006 – 2012 .
Sjøforsvarets bevilgning 3 416 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Sjøforsvarets budsjett samlet med 105 millioner kroner .	Mearrasuodjalussii 3 416 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Mearrasuodjalusa bušeahta oktiibuot 105 miljovnna kruvnnuin .
I løpet av langtidsperioden får Sjøforsvaret hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 250 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána áigodagas lassána Mearrasuodjalusa jahkásaš juolludus 250 miljovnna kruvnnuin .
Aktivitetsnivået i Sjøforsvaret økes i forhold til 2011 .	Dát mearkkaša ahte doaimmat Mearrasuodjalusas lassánit jagi 2011 ektui .
Innfasingen av de nye fartøyene gir et moderne og styrket sjøforsvar med operativ slagkraft og bedret tilstedeværelse i nord .	Ođđa fatnasiid oastimat mielddisbuktet ođđaáigásaš ja beaktilis mearrasuodjalusa mas leat doaibmannávccat ja mii dávjjibut borjjasta davviguovlluin .
Luftforsvarets bevilgning 4 103 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Luftforsvarets budsjett samlet med 84 millioner kroner .	Áibmosuodjalussii 4 103 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Áibmosuodjalusa bušeahta oktiibuot 84 miljovnna kruvnnuin .
I løpet av langtidsperioden får Luftforsvaret hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 121 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána áigodagas lassána Áibmosuodjalusa jahkásaš juolludus 121 miljovnna kruvnnuin .
Innføringen av C-130J transportfly ferdigstilles .	C-130J fievrridangirdit galget ostojuvvot .
NH- 90 helikoptre mottas og innføres .	NH- 90 helikopterat galget vuostáiváldot ja doaibmagoahtit .
Bemanningen av helikoptermiljøene blir styrket .	Helikopter bargoveahka galgá nannejuvvot .
Aktiviteten med kampfly , maritime overvåkingsfly og fly for elektronisk krigføring videreføres , med særlig vekt på nordområdene for den flyoperative virksomheten .	Soahtegirdiid , maritiibma vákšungirdiid ja elektronalaš soahtegirdiid doaimmat galget jotkojuvvot , erenoamážit girdindoaimmat davviguovlluin .
Heimvernets bevilgning 1 109 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Heimevernets budsjett samlet med 54 millioner kroner .	Ruovttusuodjalussii 1 109 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Ruovttusuodjalusa bušeahta oktiibuot 54 miljovnna kruvnnuin .
Minimum 50 prosent av forsterknings- og oppfølgingsstyrken skal trenes årlig fra 2012 i tråd med forutsetningene i langtidsplanen , en økning fra 38 prosent i saldert budsjett 2011. 90 prosent av innsatsstyrken skal trenes , som tidligere år , og seilingsaktiviteten for Reine-klassen videreføres på 2011-nivå .	Uhcimus 50 proseantta nanosmahttin- ja čuovvolanmilitearaveagas galgá jahkásaččat hárjehallat jagi 2012 rájes guhkesáiggiplána eavttuid mielde , 38 proseantta lassáneapmi sáldejuvvon 2011 bušeahta ektui . 90 proseantta militearaveagas galgá hárjehallat , nugo ovdalis jagiid , ja Reine-klássa borjjasteamit joatkašuvvet jagi 2011-dási mielde .
Kystvaktens bevilgning 993 millioner kroner Forslag til reell bevilgning og intern ressursfrigjøring styrker Kystvaktens budsjett samlet med 6 millioner kroner .	Riddobearráigehččui 993 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Riddosuodjalusa bušeahta oktiibuot 6 miljovnna kruvnnuin .
Fartøystrukturen er modernisert og Kystvakten vil i 2012 disponere 14 fartøyer .	Fanasstruktuvra ođasmahttojuvvo , ja Riddobearráigeahčču oamasta de 14 fatnasa jagi 2012 .
Utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt og ivaretakelse av regjeringens nordområdesatsing prioriteres .	Dál vuoruhuvvojit ođđa fatnasiid borjjasteamit áhpeguovlluin olgolis mearas , ja ráđđehusa davviguovlluidáŋgiruššamat .
Patruljeaktiviteten , både i den indre og i den ytre kystvakten , videreføres på 2011-nivå .	Bearráigeahččandoaimmat joatkašuvvet jagi 2011-dási mielde , sihke siskelis ja olgolis mearas .
Bevilgning til norske styrker i utlandet 1 234 millioner kroner Budsjettet for norske styrker i utlandet foreslås videreført på om lag samme høye nivå som i saldert budsjett 2011 .	Norgga olgoriikka soahtevehkii 1 234 miljovnna kruvnnu juolludus Bušeahtta Norgga olgoriikka soahtevehkii árvaluvvo joatkkašuvvat seammá dásis go sáldejuvvon jagi 2011 bušeahtta .
Innsatsen vil ytterligere rettes mot å styrke afghanernes evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet i eget land .	Soahteveahka galgá veahkehit afganistanlaččaid vai sii nákcejit oaččuhit áigái stáđisvuođa ja sihkkarvuođa iežaset riikkas .
Dette vil legge grunnlaget for å endre innretningen på og etter hvert redusere det norske styrkebidraget frem mot 2014 .	Dát dahká de vejolažžan rievdadit soahteveaga ja dađistaga geahpedit norgga soahteveahkaoasi jagi 2014 rádjai .
Tiltak som følger av en krevende sikkerhetssituasjon gis høy prioritet .	Gáibideaddji sihkkarvuođa doaibmabijut vuoruhuvvojit hui bajás .
Regjeringen vurderer løpende behovet for å stille nye bidrag til FN-ledede operasjoner .	Ráđđehus árvvoštallá dađistaga ON-jođihuvvon soahteveahkadárbbuid .
Bevilgning til kompensasjonsordning for veteraner 110 millioner kroner Regjeringen foreslår 110 millioner kroner til å videreføre den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner i perioden fra 1978 til 1. januar 2010 .	Veteránaid buhtadusortnegii 110 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehus árvala 110 miljovnna kruvnnu joatkit sierra buhtadusortnega veteránaide geat leat šaddan gillát psykalaččat olgoriikkasođiid geažil 1978 rájes ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 rádjái .
Det er en økning på 59 millioner kroner fra saldert budsjett 2011 .	Dát lea 59 miljovnna eanet go sáldejuvvon 2011 bušeahtta ektui .
Regjeringen foreslår i tillegg å utvide den særskilte kompensasjonsordningen med en mulighet for utbetaling på 65 G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret er oppfylt .	Dasa lassin árvala Ráđđehus viiddidit buhtadusortnega ahte máksojuvvo 65 G jos lea šaddan 100 proseantta bargonávccaheapmin psykalaš gillámušaid geažil ja jos deavdá daid seammá láhkavuođustuvvon objektiivvalaš vástideaddji gáibádusaid .
Bevilgning til handlingsplan for veteraner 30 millioner kroner Regjeringen foreslår å øremerke 30 millioner kroner til nye tiltak for å ivareta våre veteraner .	Veteránaid doaibmaplánii 30 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehus árvala várret 30 miljovnna kruvnnu ođđa doaimmaide mat galget áimmahuššat iežamet veteránaid .
Pengene skal styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene – ” én dør inn ” , samt finansiere gjensynstreff og familiesamlinger .	Ruđat galget veahkehit olles Suodjalussuorggi vuogádaga áimmahuššat veteránaid – » uksa sisa ” , ja ruhtadit deaivvademiid ja bearaščoahkkanemiid .
Handlingsplanen ” I tjeneste for Norge ” omfatter 126 tiltak hvorav ca. 80 skal følges opp i forsvarssektoren , og oppfølgingen av tiltakene er allerede godt i gang .	Doaibmaplána » I tjeneste for Norge ” sisttisdoallá 126 doaibmabiju ja suodjalussuorgi galgá gozihit sullii 80 , ja doaibmabijut leat bures juo boahtán johtui .
Bevilgning til kultur i Forsvaret 246 millioner kroner Forsvarets musikk vil bli prioritert innenfor en styrket bevilgning på 5 millioner kroner i 2012 , med særlig vekt på de mindre korpsene , og i tillegg styrkes forsvarsmusikken med 2,5 millioner kroner til Norsk Military Tattoo i 2012 .	Suodjalusa kulturdoaimmaide 246 miljovnna kruvnnu juolludus Suodjalusa musihkka vuoruhuvvo stuorit juolludusain mii lea 5 miljovnna kruvnnu jagi 2012 , ja smávit korpsat vuoruhuvvojit , ja dasa lassin oažžu suodjalusmusihkka Norsk military Tattoo 2,5 miljovnna kruvnnu 2012:s .
Bevilgning til miljøtiltak i Forsvaret 295 millioner kroner Regjeringen planlegger i 2012 å bruke 72 millioner kroner til tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål og rydding av 14 utrangerte skytefelt , en økning på 6 millioner kroner fra 2011 .	Suodjalusa birasdoaimmaide 295 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehus pláne 2012:s geavahit 72 miljovnna kruvnnu máhcahit Hjerkinn báhčinšillju siviila doaimmaide ja čorget 14 heaittihuvvon báhčinšillju , 6 miljovnna lasáhus jagi 2011 ektui .
Videre planlegges det med å bruke 70 millioner kroner på å fjerne forurensede bunnsedimenter i sjøen i Ramsund , en økning på 57 millioner kroner fra 2011 .	Dasto plánejuvvo geavahit 70 miljovnna kruvnnu čorget nuoskidemiid mearabotnis Ramsund:s , 57 miljovnna lasáhus jagi 2011 ektui .
Det planlegges også med å bruke til sammen 153 millioner kroner til driftsmessige forbedringer og til investeringer i varmesentraler i 2012 , en økning på 126 millioner kroner fra 2011 .	Plánejuvvo maiddái geavahit oktiibuot 153 miljovnna kruvnnu doaibmiguoskevaš divodemiide ja liggenguovddážiid investeremiidda jagi 2012:s , 126 miljovnna lasáhus jagi 2011 ektui .
Bevilgning til materiellinvesteringer 8 059 millioner kroner Regjeringens forslag betyr en fortsatt betydelig satsing på materiellinvesteringer og fornyelse av forsvarssektoren i samsvar med langtidsplanen .	Gálvoinvesteremiidda 8 059 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehusa árvalus mearkkaša ahte guhkesáiggiplána eavttuid mielde lea ain dárbu vuoruhit gálvoinvesteremiid ja suodjalussuorggi ođasmahttimiid .
Bevilgningen reduseres reelt med 250 millioner kroner i 2012 , hovedsakelig på grunn av leverandørforsinkelser .	Juolludus geahpeduvvo ollislaččat 250 miljovnna kruvnnuin 2012:s , ja váldosivvan dasa leat maŋŋonan gálvolágideamit .
Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2012 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt , blant annet Skjold-klasse fartøyer , nye maritime helikoptre , artilleri og pansrede kjøretøykapasiteter , samt oppdatering og oppgradering av ULA-klasse undervannsbåter , F- 16 kampfly og P 3 Orion maritime overvåkingsfly .	Jagi 2012 gálvoinvesterenruđat geavahuvvojit ollašuhttit daid prošeavttaid gos gálvolágideamit leat álggahuvvon , ee. ruhtadit Skjold-klássa fatnasiid , ođđa maritiibma helikopteriid , artilleriija ja panservuojániid , ja ULA-klássa čáhcevuolefatnasiid ođasmahttimiid , F- 16 soahtegirdiid ja P 3 Orion maritiibma vákšungirdiid .
Videre har anskaffelsen av fire F- 35 kampfly til treningsformål , og bestillingsprosessen relatert til disse , startet opp .	Dasto leat háhkagoahtán njeallje F- 35 soahtegirdi hárjehallamiid várás , ja diŋgonproseassa dáidda lea juo álggahuvvon .
Bevilgning til investeringer i bygg og anlegg 1 994 millioner kroner Bevilgningen til nasjonal eiendom , bygg og anlegg ( EBA ) foreslås gitt en samlet ramme på 1 778 mill. kroner i 2012 , en reell økning på 171 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011 .	Huksehusaid ja ráhkadusaid investeremiidda 1 994 miljovnna kruvnnu juolludus Juolludusrámma oktiibuot 1 778 miljovnna kruvnnu árvaluvvo našunála opmodagaide , huksehusaide ja ráhkadusaide ( EBA ) jagi 2012 , ja lassáneapmi lea 171 miljovnna kruvnnu jagi 2011 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Bevilgningen omfatter blant annet ferdigstilling av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan , forberedelser for etablering av helikopterbase på Bardufoss , etablering av et senter for kommunikasjons- og informasjonsteknologi på Jørstadmoen , boliger , befalsforlegninger og skyte- og øvingsfelt i Indre Troms samt bygging av to nye stasjoner til grensevakta i Øst-Finnmark .	Juolludussii gusket ee. gárvvistit Suodjalusa váldodoaimmahusa Reitanis , ásahišgoahtit helikopterguovddáža Beardugoržžis , ásahit gulahallan- ja diehtojuohkinteknologalaš guovddáža Jørstadmoenii , viesut ja soahtebálvváid orrunbáikkit ja báhčin- ja hárjehallanšillju Siskkit Romssas ja guokte ođđa rádjavákta stašuvnna hukset Nuorta-Finnmárkui .
Investeringer i NATO-infrastruktur er samlet på 216 mill. kroner og reelt redusert med 74 millioner kroner .	NATO-siskkáldas struktuvrra investeremiidda lea juolludus oktiibuot 216 miljovnna kruvnnu ja lea ollislaččat geahpeduvvon 74 miljovnna kruvnnuin .
Reduksjonen skyldes at Joint Warfare Centre er ferdigstilt i 2011 og at det derfor ikke er vesentlige gjenstående utgifter knyttet til dette prosjektet .	Sivvan geahpedeapmái lea ahte Joint Warfare Centre lea gárvvistuvvon jagi 2011 ja dán prošektii eai leat šat báhcán olu mávssekeahtes golut .
Seniorrådgiver Guttorm Aanes	Seniorráđđeaddi Guttorm Aanes
Internettredaktør / pressekontakt	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Tale / artikkel , 06.05.2010	Sárdni / artihkal , 18.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
Ønsker innspill	Háliida árvalusaid
Forsvarsdepartementet har siden i fjor sommer arbeidet med å vurdere ulike alternativer for hvor de nye F-35-kampflyene skal lokaliseres .	Suodjalusdepartemeanta lea diimmá geasi rájes árvvoštallan molssaeavttot báikkiid mat sáhtášedje leat ođđa F-35-soahtegirdiid guovddášbáikin .
Valget står mellom Bodø , Evenes og Ørland , eller kombinasjoner av disse .	Jogo Budejju , Evenášši ja Ørlándda gaskkas fertejit válljet , dahje mo nu ge báikádit daid moatti báikái .
Forsvarsministeren har besøkt alle de tre aktuelle stedene , her er hun på Ørland .	Suodjalusministtar lea galledan buot golbma guovdilis báikki , dá son lea Ørlánddas .
Av forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo čálii
Jeg fikk nylig overlevert den foreløpige rapporten fra utredningsarbeidet .	Mun lean easkka gieskat ožžon čielggadanbarggu gaskaboddasaš raportta .
Det er mange ulike hensyn som skal tas i de videre vurderingene , og for at alle miljøer skal kunne gi sine innspill og bli hørt er rapporten sendt på bred høring .	Ollu iešguđetlágan deasttaid lea dárbu vuhtii váldit árvvoštallamiin ovddasguvlui , ja raporta lea sáddejuvvon viiddis gulaskuddamii nu ahte buot birrasat galget beassat buktit iežaset árvalusaid ja gullojuvvot áššis .
Kampfly er en av Forsvarets viktigste kapasiteter .	Soahtegirdit leat Suodjalusa deháleamos soahtenávccat .
Et effektivt kampflyvåpen er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver , både hjemme og ute .	Beaktilis áibmosoahteveahka lea mearrideaddji dehálaš Suodalussii vai dat sáhttá čađahit iežas doaibmamušaid , sihke riikkasteamet ja dan olggobealde .
De nye F-35-flyene vil sammen med en god og riktig baseløsning gi et stort løft for Forsvaret .	Ođđa F-35-girdit jus dat ožžot buori ja rivttes bása , buoridit Suodjalusa hui ollu .
Den basestrukturen vi velger nå skal vi leve med i flere tiår fremover .	Dainna básastruktuvrrain maid mii dál válljet , fertet mii birget máŋgalot jagi .
At forholdene ligger best mulig til rette for at Forsvaret skal kunne løse oppgavene sine og få nødvendig trening må derfor veie tungt .	Hui stuorra deaddu ferte biddjojuvvot dilálašvuođaid láhčimii nu ahte Suodjalus galgá sáhttit čoavdit doaibmamušaidis ja beassat hárjehallat doarvái bures .
Samtidig er det en rekke andre forhold som må tas hensyn til .	Seammás leat eará dilálašvuođat ge maid lea dárbu vuhtii váldit .
Løsningen må være kostnadseffektiv og langsiktig for Forsvarets struktur , hensyn til miljøet må ivaretas , og vi må sikre en løsning som er god i et større , samfunnsøkonomisk perspektiv .	Čoavddus ferte leat beaktil goluid dáfus ja dat ferte leat guhkesáigásaš Suodjalusa struktuvrii , birrasa lea dárbu vuhtii váldit , ja mii fertet oažžut dakkár čovdosa mii lea buorre stuorát servodatekonomalaš perspektiivvas .
Det er også viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet for Forsvarets ansatte og deres familier .	Lea máiddái dehálaš sihkkarastit ahte Suodjalusa bargit ja sin bearrašat dovdet bissovašvuođa ja ovddalgihtii vuorddehahttivuođa .
Derfor må et helhetlig perspektiv ligge til grunn for en beslutning med så store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser .	Danne lea dárbu ahte lea ollisalaš oaidnin dakkár mearrádusa vuođus mas leat nu stuorra ekonomalaš ja servodatlaš čuovvumušat .
Vurdering av alternativene Rapporten som nå er på høring inneholder ingen anbefaling av hvilken baseløsning som bør velges .	Molssaeavttuid árvvoštallan Raporttas mii dál lea gulaskuddamis , ii leat miige rávvagiid das guđemuš básačoavddus berre válljejuvvot .
Den er først og fremst en vurdering av hvor egnet alternativene er .	Das lea eanaš árvvoštallojuvvon man heivvolaččat molssaeavttut leat .
Den ser også på konsekvenser og kostnader knyttet til det enkelte alternativ .	Dat maiddái geahčada guđege molssaeavttu váikkuhusaid ja goluid .
Utredningsarbeidet er ikke ferdig på alle områder .	Buot surggiid čielggadeapmi ii leat vel gárvvis .
Vi ser heller ikke bort fra at høringsinnspillene vil kunne avdekke behov for ytterligere utredning .	Mii sáhttit maid vuordit ahte gulaskuddancealkámušat dagahit ahte šaddá dárbu ain eambbo čielggadit ášši .
Bredt grunnlag Det er stilt spørsmål om hvorfor vi ber om innspill så tidlig i prosessen , snarere enn å vente til vi har kartlagt alle sider og kommet frem til en anbefaling .	Viiddis vuođđu Leat boahtán gažaldagat manne mii dáhttut árvalusaid nu árrat ášši proseassas , eat ge vuordde dássá go mii leat kárten ášši buot beliid ja buktán rávvaga .
Vi har to overordnede mål med høringen .	Mis leat guokte bajimus ulbmila gulaskuddamiin .
For det første er det viktig å komme tidlig ut med informasjon om hvilke tiltak som vurderes som aktuelle og nødvendige på flyplassene .	Vuosttažettiin lea dehálaš árrat dieđihit makkár doaibmabijut árvvoštallojuvvojit guovdilin ja dárbbašlažžan girdišiljuin .
Med etablering av en kampflybase følger en rekke konsekvenser , både positive og negative .	Soahtegirdibása ásaheapmi dagaha váikkuhusaid , sihke buriid ja bahás čuovvumušaid .
Dette kan for eksempel være byggevirksomhet , behov for infrastruktur og støyskjerming .	Dakkárat sáhttet ovdamearkka dihtii leat huksendoaimmat , vuođđostruktuvrra dárbu ja ráhtasuodjaleami dárbu .
I tillegg ønsker vi å høre berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoners syn .	Dan lassin mii háliidit gullat áššáiguoskevaš almmolaš ja bođolaš ásahusaid ja organisašuvnnaid oainnu .
Jeg ønsker på denne måten å sikre innspill fra andre aktører og interessenter enn dem som har vært direkte involvert i utredningsarbeidet , slik at flest mulig utfordringer , konsekvenser og muligheter kommer opp .	Dán láhkai mun háliidan sihkkarastit árvalusaid eará doaibmiin ja berošeaddjiin go dain geat leat njuolgga leamaš mielde čielggadanbarggus , nu ahte nu ollu hástalusat , váikkuhusat ja vejolašvuođat go jo vejolaš bohtet ovdan .
Og jeg ønsker disse innspillene nå , slik at de kan behandles grundig , og innarbeides på en god måte i det endelige beslutningsgrunnlaget .	Ja mun háliidan oažžut árvalusaid dál , nu ahte daid lea vejolaš gieđahallat vuđolaččat , ja nu ahte dat buori vuogi mielde bohtet fárrui loahpalaš mearridanvuđđui .
Slik sikrer vi et best mulig grunnlag når vi skal legge frem en anbefaling for Stortinget .	Nu mii sihkkarastit buoremus vejolaš vuođu go mii galgat ovddidit evttohusa Stuorradiggái .
Lokalt engasjement Jeg besøkte Evenes , Bodø og Ørland i februar , og fikk se og lære om mulighetene og løsningene for alle stedene .	Stuorra báikkálaš beroštupmi Mun galledin Evenášši , Budejju ja Ørlándda guovvamánus , ja bessen oaidnit ja oahppat buot báikkiid vejolašvuođaid ja čovdosiid .
Jeg fikk også oppleve det sterke lokale engasjementet rundt hver av disse basene .	Mun maid bessen vásihit dan stuorra beroštumi mii dain báikkiin lea básaáššis .
Valget av fremtidig kampflybase er en svært viktig beslutning for de berørte lokalsamfunn , så vel som for Forsvaret .	Boahtteáiggi soahtegirdibása válljen lea hui dehálaš mearrádus guoskevaš báikkálaš servodagaide , nu go dat lea Suodjalussii ge .
Jeg håper og tror at engasjerte lokalsamfunn vil komme med konstruktive og nyttige innspill til oss i denne prosessen .	Mun doaivvun ja jáhkán ahte hui berošteaddji báikkálaš servodagat buktet konstruktiiva ja ávkkálaš árvalusaid midjiide dán proseassas .
Innspillene fra høringsrunden vil være viktige bidrag i arbeidet med å utforme en anbefaling overfor Stortinget .	Gulaskuddanvuoru cealkámušat leat dehálaš addagat dan bargui , mii galgá hábmet evttohusa Stuorradiggái .
Vi skal velge en lokalisering som Forsvaret og de berørte stedene skal leve med i lang tid fremover .	Mii áigut válljet dakkár báikádeami mainna Suodjalus ja guoskevaš báikkit galget eallit guhkes áiggi .
Jeg er derfor opptatt av å få flest mulig i tale og å sikre at så mange stemmer som mulig blir hørt før vi trekker konklusjoner i arbeidet.(Publisert i blant annet Avisa Nordland , 06.05.2010 )	( Almmuhuvvon earret eará Avisa Nordland nammasaš aviissas , 06.05.2010 )
Pressemelding , 01.12.2010	Preassadieđáhus , 01.12.2010
Nr. : 162/10	Nr. : 162/10
” Felles trygghet – felles ansvar ”	” Oktasaš oadjebasvuohta– oktasaš ovddasvástádus ”
Ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme	Ođđa doaibmaplána radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa eastadeames
– Vi legger opp til en bred forebyggende innsats slik at voldelige ekstreme holdninger ikke skal bli til handlinger .	– Mii láhččet vuođu govdadit bargat eastadeames veahkaválddálaš ravdamearálaš guottuid vai dat eai vuolggat duohta daguid .
Å skape sikkerhet og trygghet for befolkningen er grunnleggende for enhver regjering , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Ásaheames dili vai álbmot dovdá oadjebasvuođa ja dorvvolašvuođa lea vuođđudeaddji bargun juohke ráđđehussii , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
I dag presenterte regjeringen sin nye plan mot radikalisering og voldelig ekstremisme .	Ráđđehus lea odne almmuhan ođđa plána movt eastadeames radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa .
– Felles trygghet er vårt felles ansvar .	– Oktasaš oadjebasvuohta lea min buohkaid oktasaš ovddasvástádus .
De som vil bruke vold og terror skaper utrygghet og frykt , og skal bekjempes og straffeforfølges , sier statsministeren .	Buohkaid geat veahkaválddálašvuođain ja hirbmaválddálašvuođain dagahit dorvvuhisvuođa ja balu , galgat eastadit ja ráŋggáštit , lohka stáhtaministtar .
- Styrken i det åpne norske fellesskapet ligger i nettopp dette - at alle skal kunne komme til orde .	- Rabas norgalaš searvevuođa givrodahkan leage juste dat - ahte buohkaid galgat guldalit .
Fra venstre : Justisminister Knut Storberget , statminister Jens Stoltenberg og statsjonssjef på Manglerud politistasjon , Gro Smedsrud ( Foto : Statsministerens kontor )	Ja mii fertet maiddái gierdat gullát oaiviliid maid eat liiko gullát , ja sin eastadit ja vuostálastit demokráhtalaš vugiiguin ja vuoiŋŋalaš vearjjuiguin , dadjá justisministtar Knut Storberget .
Å beskytte handler om å forebygge både hjemme og ute .	Suodjaleamis mearkkaša eastadit sihke ruovttus ja eará guovlluin .
Det er denne brede tilnærmingen til forebygging - for å hindre at voldelig ekstreme holdninger skal bli til handlinger - som er hovedmålet med denne planen .	Dát lea vuohki movt govdadit bargat eastademiin – vai eastadit veahkeválddálaš guottuid vuolggahit dákkár daguid – ja leat dán plána váldomihttomearit .
Politiet og sikkerhetstjenestens etterforskningsmessige oppgaver ligger utenfor planens rammer .	Politiija ja dorvvolašvuođabálvalusa dutkanbarggut leat olggobealde dán plána rámmaid .
Handlingsplanen med 30 tiltak vil gjelde fra 2010 til 2013 og har fire innsatsområder : Økt kunnskap og informasjon , styrke myndighetenes samhandling , styrket dialog og økt involvering , og støtte til sårbare og utsatte personer .	Doaibmaplána mas leat 30 doaibmabiju lea gustovaš 2010 gitta 2013 rádjai leat njeallje áŋgiruššansuorggi : Lasihit máhtolašvuođa ja dieđuid , nannet eiseválddiid ovttasdoaimma , nannet gulahallama ja lassáneaddji searvan , ja doarjja hearkkes ja uhkiduvvon olbmuide .
Handlingsplanen har vært et nybrottsarbeid .	Doaibmaplána lea leamašan ovddasmanni bargun .
Det er hentet erfaringer internasjonalt fra tilsvarende arbeid i andre europeiske land .	Dat lea ávkkástallan riikkaidgaskasaš vásáhusaid vástideaddji barggus eará eurohpálaš riikkain .
Regjeringen har arbeidet med planen siden 2008 , og mange departementer og underliggende etater har bidratt .	Ráđđehus lea bargan plánain 2008 rájes , ja máŋga departemeanttat ja vuollásaš ásahusat leat searvan bargui .
Flere organisasjoner og forskere med bred kompetanse på feltet har vært involvert i arbeidet .	Moanat organisašuvnnat ja dutkit geain lea viiddis gelbbolašvuohta dán suorggis leat leamašan mielde dán barggus .
– Norge er et av de tryggeste land i verden , likevel har vi ingen garanti mot terror .	– Vaikko Norga lea okta dain eanemus oadjebas riikkain máilmmis , de ii gávdno makkárge dáhkádus ahte mii eatge šatta vásihit terrordaguid .
Vi ser noen utviklingstrekk som peker i samme retning som i andre europeiske land hvor terroraksjoner er blitt gjennomført eller forsøkt gjennomført .	Mii oaidnit ovddidanhámádagaid mat čujuhit seamma guvlui go daid eurohpálaš riikkain gos terrordagut leat čađahuvvon dahje geahččaluvvon čađahuvvot .
Regjeringen ønsker å være i forkant for å forebygge og forhindre en uønsket utvikling , sier justisminister Knut Storberget .	Ráđđehus háliida leat ovddabealde vejolaš dáhpáhusaid daid eastadeames ja hehttemis , dadjá justisministtar Knut Storberget .
Vi må sikre en koordinert og helhetlig innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme , samtidig som hensynet til demokrati , rettssikkerhet og et inkluderende samfunn ivaretas .	Mii fertet ovdalgihtii dáhkidit koordinerejuvvon ja ollislaš áŋgiruššama ja rahčamušaid radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa vuostá , seammásgo demokratiija , dorvvolašvuođa ja čáhkkilis servodaga beroštumit deattuhuvvojit .
Les hele handlingsplanen på Justisdepartementets nettsider .	Loga olles doaibmaplána Justiisadepartemeantta neahttasiidduin .
Havforskningsinstituttet	Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet )
Havforskningsinstituttet med hovedvirksomhet i Bergen , er rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet og har sentrale oppgaver i undersøkelse og overvåking av fiskebestander og sjøpattedyr , hav- og kystmiljø og i arbeid med havbruk og havbeite .	Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet ) mas lea váldodoaimmahat Bergenis lea Guolástus- ja riddodepartemeantta ráđđeaddi ja guovddáš barggut leat iskat ja vákšut guolle- ja mearranjiččehasaid loguid , mearra- ja riddobirrásiid ja bargat mearrageavahemiin ja mearraguohtumiin .
Noe av grunnlaget for rådgivingen kommer fra forskning omkring det marine økosystemet , samt betydningen av klimasvingninger og menneskelig påvirkning .	Ráđđeaddima vuođđun lea muhtun muddui mearra ekovuo-gádaga dutkan , ja dálkemolšasumiid mearkkašupmi ja olmmošlaš váikkuheapmi .
Instituttet har nær kontakt med havforskere i andre land .	Instituhttas lea lagás oktavuohta dutkkiiguin eará riikkain .
Mye av det internasjonale samarbeidet foregår gjennom Det internasjonale råd for havforskning ( ICES ) .	Ollu riikkaidagaskasaš ovttasbargu lea Riikkaidgaskasaš mearraduktanráđi ( Det internasjonale råd for havforskning ) ( ICES ) olis .
Havforskningsinstituttet blir hovedsakelig finansiert direkte over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett .	Mearradutkanintstituhtta ruhtaduvvo eanas Guolástu- ja riddodepartemeantta bušeahta bokte . Oktavuođadieđut :
Kontaktinformasjon Havforskningsinstituttet	Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet )
Telefon :	Telefovdna :
55 23 85 00	55 23 85 00
Faks :	Fáksa :
55 23 85 31	55 23 85 31
Nettsiden til Havforskningsinstituttet	Neahttasiidu Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet )
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen	Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen
Tale / artikkel , 27.10.2008	Sárdni / artihkal , 27.10.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Kautokeino , 24. – 26. oktober 2008	Norgga Sámiid Riikkasearvvi ávvučoahkkin
Kjære landsmøte , delegater , møteleder og andre deltagere og gjester !	Ráhkis riikačoahkkin , sáttaolbmot , čoahkkinjođiheaddjit ja eará oasseváldit ja guossit !
Aller først vil jeg takke for invitasjonen til NSRs landsmøte som avholdes her i Kautokeino !	Álggos áiggun giitit bovdejumi ovddas NSR riikačoahkkimii mii lágiduvvo dáppe Guovdageainnus !
Det er med stor ydmykhet at jeg , som representant for den norske regjeringen , hilser og gratulerer det 40. landsmøtet til den største samiske hovedorganisasjonen .	Čuoččun dás stuora vuollegašvuođain , norgga ráđđehusa ovddasteaddjin , ja buvttán dearvvuođaid ja sávan lihku stuorámus sámi váldoorganisašuvdnii 40. riikačoahkkimiin .
Samtidig må jeg medgi er det en spesiell følelse for meg å igjen stå på NSRs talerstol .	Seammás ferten mieđihit ahte lea earenoamáš dovdu munnje fas čuožžut NSR sárdnestuolus .
NSR har fra første dag vært en drivkraft for utviklingen av samepolitikken og samisk språk- og kulturarbeid .	NSR lea juo álggu rájes leamašan njunnošis ovddideame sámepolitihka ja sámi giella- ja kulturbarggu .
Det samme gjelder for rettighetsarbeidet og alle andre områder av samepolitikken .	Seamma guoská vuoigatvuođabargguide ja sámepolitihka buot eará surggiide .
NSRs politikk og det arbeidet NSRs tillitsvalgte har utført , har hatt særdeles stor betydning for den nasjonale samepolitikken , for nordisk samepolitikk og for internasjonal urfolkspolitikk .	NSR politihkka ja barggu maid NSR luohttámušolbmot leat dahkan , lea leamašan earenoamáš dehálaš našunála politihkkii , davviriikkalaš politihkkii ja gaskariikkalaš álgoálbmotpolitihkkii .
Førti år er en anseelig alder for en samisk organisasjon .	Njealljelot jagi lea árvvusatnin veara ahki sámi organisašuvdnii .
Vi har sett store samepolitiske endringer de førti årene NSR har virket .	Mii leat oaidnán stuora sámepolitihkalaš rievdadusaid dan njealljelot jagis go NSR lea doaibman .
Synet på samer , samisk kultur og samiske rettigheter har endret seg radikalt .	Oaidnu sámiide , sámi kultuvrii ja sámi vuoigatvuođaide lea hirbmadit rievdan .
Myndighetenes fornorskningspolitikk er erstattet av en aktiv samepolitikk hjemlet i grunnloven .	Eiseválddiid dáruiduhttinpolitihka sadjái lea boahtán aktiiva sámepolitihkka vuođđolága vuođul .
Samene i Norge har sitt eget Sameting , som også velger representanter til Samisk parlamentarisk råd .	Sápmelaččain Norggas lea sierra Sámediggi , mii maiddái vállje áirasiid Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Mange samepolitiske krav har funnet sine løsninger .	Ollu sámepolitihkalaš gáibádusat leat čovdojuvvon .
Likevel er mange av de vedtak NSR gjorde i sine første år forbausende aktuelle også i dag .	Liikká leat ollu dain mearrádusain maid NSR dagai álgojagiid vel dál nai hirpmástuhtti áigeguovdilat .
Fiskeripolitikken og retten til opplæring i samisk er eksempler på dette .	Guolástuspolitihkka ja vuoigatvuohta sámegiel oahpahussii leat ovdamearkan dasa .
Samtidig har nye utfordringer kommet til , som krever nye løsninger .	Seammás leat ođđa hástalusat ilbman , mat gáibidit ođđa čovdosiid .
Her kan nevnes datateknologi og global oppvarming .	Dás sáhttá namuhit datateknologiija ja globála liggen .
Det er derfor fortsatt behov for den kraft , den kløkt og den utålmodighet som NSR representerer i samepolitikken .	Danin dárbbašuvvo ain dat vuoibmi , viissisvuohta ja mášohisvuohta mii NSR sámepolitihkas lea .
Samtidig er det en utfordring for NSR at også andre organisasjoner og partier deltar i samepolitikken .	Seammás lea hástalussan NSR:i ahte maiddái eará organisašuvnnat ja bellodagat oassálastet sámepolitihkkii .
Selv om samepolitikken har utviklet seg positivt i lang tid , tror jeg det er viktig å reflektere over at det ikke er noen naturlov at dette fortsetter .	Vaikko sámepolitihkka lea ovdánan positiivvalaš guvlui , de jáhkán lea dehálaš jurddašit ahte ii leat diehttelasat ahte nu joatká .
Kanskje er det slik at de grunnleggende samepolitiske spørsmålene ikke finner sin løsning en gang for alle , men at hver ny generasjon må finne løsninger på de ulike deler av samlivet mellom majoritet og minoritet på et felles territorium .	Soaitá nu ahte vuđolaš sámepolitihkalaš gažaldagat eai čovdojuvvo ollásii , muhto ahte juohke buolva ferte gávdnat čovdosiid iešguđet osiide ovttaseallimis gaskal majoritehta ja minoritehta oktasaš territoriumas .
Det er et ansvar for både majoritet og minoritet .	Dat lea sihke majoritehta ja minoritehta ovddasvástádus .
En av de største samepolitiske utfordringene i dag , både for regjeringen , for Sametinget , for organisasjonene og for den enkelte same , er å beholde et sterkt og levedyktig samisk språk .	Okta dain stuorámus sámepolitihkalaš hástalusain dál , sihke ráđđehussii ja Sámediggái , organisašuvnnaide ja ovttaskas sápmelažžii , lea bisuhit nanu ja ceavzilis sámegiela .
Vi har gjennom de siste tiårene fått på plass lovverk og rettigheter både hva gjelder opplæring og samisk i forvaltningen .	Maŋemus logenar jagiid leat ožžon sadjái láhkamearrádusaid ja vuoigatvuođaid sihke oahpahusa váste ja dan váste ahte hálddašeamis geavahit sámegiela .
Mange samiske språksentra er etablert .	Ollu sámi giellaguovddážat leat ásahuvvon .
Det vi imidlertid ser , er at samisk er på tilbakegang som hverdagsspråk i de fleste samiske samfunn .	Dan maid dattetge oaidnit , lea eanas sámi servodagain geavahuvvo sámegiella unnit beaivválaš giellan .
Vi har store problemer med rekruttering av personell med samisk språkkompetanse til ulike deler av offentlig og privat sektor .	Mis leat stuora váttisvuođat rekrutteret bargiid geain lea sámegiel gelbbolašvuohta almmolaš ja priváhta suorggi iešguđet osiide .
Uten slik kompetanse vil det ikke være mulig å gjennomføre viktige deler av den samepolitikken denne regjeringen står for , slik denne er presentert i St. meld .	Dakkár gelbbolašvuođa haga ii leat vejolašvuohta čađahit dehálaš osiid dan sámepolitihkas maid dát ráđđehus ovddasta , nugo lea ovdanbuktojuvvon St. dieđáhusas nr. 28:s ( 2007-2008)Sámepolitihkka .
Dette er en utvikling vi i fellesskap må snu .	Dát lea ovdáneapmi maid mii ovttas ferte jorahit nuppe guvlui .
Regjeringen ønsker å ta tak i disse utfordringene gjennom arbeidet med en handlingsplan for samisk språk .	Ráđđehus háliida dahkat juoidá dáiguin hástalusaiguin go lea bargame Sámegiela doaibmaplánain .
Handlingsplanen skal legge grunnen for en langsiktig og målrettet språkpolitikk , som skal resultere i at flere kan og vil bruke samisk som hverdagsspråk og at flere skal få gode offentlige tjenester på sitt eget språk .	Doaibmaplána galgá leat vuođđun guhkesáiggi ja ulbmilguvllot giellapolitihkkii , mii galgá mielddisbuktit ahte eambbogat sáhttet ja háliidit geavahit sámegiela beaivválaš giellan ja ahte eambbogat galget oažžut buriid almmolaš bálvalusaid iežaset gillii .
I dette arbeidet er regjeringen avhengig av et godt samarbeid med Sametinget og med de samiske organisasjonene .	Dán barggus lea ráđđehus dan hálddus ahte lea buorre ovttasbargu Sámedikkiin ja sámi organisašuvnnaiguin .
Jeg er trygg på at NSR fortsatt vil bidra konstruktivt i dette viktige arbeidet !	Lean vissis dasa ahte NSR ain boahtá váikkuhit konstruktiivvalaččat dán dehálaš bargui !
Jeg ønsker landsmøtet lykke til med de mange og store sakene som skal behandles !	Sávan dákko bokte riikačoahkkimii lihku daid ollu ja stuora áššiiguin mat galget gieđahallojuvvot !
Tale / artikkel , 01.04.2011	Sárdni / artihkal , 08.04.2011
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Hilsningstale fra regjeringen ved åpningen av Uarctic Ealat Institute	Ráđđehusa dearvvasárdni UArctic Ealat Institute rahpama oktavuođas
Sametingspresidenter , kjære alle sammen !	Ráhkis sámediggepresideanttat ja buohkat earát !
Jeg vil takke for invitasjonen til denne åpningen av Uarctic Ealat Institute og jeg er glad for at jeg får anledning til å hilse fra regjeringen .	Giittán bovdehusa ovddas dán UArctic Ealat Institute rahpamii ja lean ilus go oaččun liibba cealkit dearvvuođaid Ráđđehusas .
Jeg forstår det slik at dette instituttet er en arv etter Det internasjonale polaråret ( 2007 ) .	Ádden ahte dát instituhtta lea Riikkaidgaskasaš buollajagi ( 2007 ) árbi .
Det internasjonale polaråret medførte svært omfattende forskning , hvor også mange forskningsprosjekt dreide seg om urfolk og konsekvenser for urfolk av klimaendringene .	Riikkaidgaskasaš buollajahki bohciidahtii ollu dutkama , mas ollu dutkanprošeavttat ledje álgoálbmogiid birra ja dálkkádatnuppástuvvamiid váikkuhusaid birra álgoálbmogiidda .
Det er gjennomført mange samiske prosjekter , det mest kjente er kanskje Ealát , som er et samarbeidsprosjekt mellom mange aktører hvor bl.a. Samisk høgskole og Internasjonalt reindriftssenter har spilt en sentral rolle .	Leat čađahuvvon máŋga sámi prošeavtta , maid searvvis Ealát lea dovdoseamos , mii lea ollu doaibmiid ovttasbargoprošeakta mas earret eará Sámi allaskuvllas ja Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddážis lea leamaš guovdilis doaibma .
Prosjektet har spesielt fokus på klimaendringer i reindriftssamfunn og gjør et pionerarbeid når det gjelder å integrere tradisjonell kunnskap og vitenskapelig kunnskap .	Prošeakta čalmmustahttá erenoamážit dálkkádatnuppástuvvamiid boazodoalloservodagain ja čađaha ovddasmanni barggu das mii guoská árbedieđuid ja dieđalaš dieđuid ovttastahttimii .
Samfunnsplanleggingen innenfor ulike felt har frem til nå vært basert på vitenskap som et særlig viktig kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger .	Servodatplánen sierranas surggiin lea dássážii vuođđuduvvon dutkamii ja dat lea doaibman politihkalaš mearrádusaid erenoamáš dehálaš diehtovuođđun .
Arbeid på internasjonalt nivå , i regi av UNESCO og andre FN organer de siste årene , har bidratt til et endret fokus .	Bargu riikkaidgaskasaš dásis , UNESCO ja eará ON orgánaid olis maŋimus jagiid , lea váikkuhan čalmmusteami nuppástuhttimii .
Det nye er at også tradisjonell kunnskap blir integrert i beslutningsprosesser , også i beslutningsprosesser som angår urfolk og deres samfunnsutvikling .	Dat mii lea ođas , lea ahte árbediehtu ge šaddá leat mielde mearrádusproseassaide , ja daidda ge mearrádusproseassaide mat gusket álgoálbmogiidda ja sin servodatovdáneapmái .
Norge har spilt en sentral rolle i disse internasjonale prosessene og jeg er også glad for at samiske aktører har bidratt vesentlig i dette viktige arbeidet .	Norggas lea leamaš guovddáš doaibma dáin riikkaidgaskasaš proseassain ja mun lea maid ilus ahte sámi doaibmit leat mearkkašahtti láhkai váikkuhan dán dehálaš bargui .
I Norge er dette blant annet fulgt opp gjennom en ny naturmangfoldslov , som ble vedtatt i 2009 .	Norggas lea dát earret eará čuovvoluvvon ođđa Šláddjiivuođalágain , mii mearriduvvui jagi 2009 .
Loven representerer en ny måte å tenke på når det gjelder vern og biologisk mangfold .	Láhka ovddasta ođđa jurddašanvuogi das mii gullá suodjaleapmái ja biologalaš šláddjiivuhtii .
Loven slår fast at vitenskapelig kunnskap fortsatt er viktig .	Láhka deattuha ahte dieđalaš dieđut ain leat dehálaččat .
Men samtidig slår loven fast at genrasjoners erfaringsbaserte kunnskap om bruk av naturen skal spille en viktig rolle , herunder samisk bruk .	Muhto seammás deattasta láhka ahte buolvvaid vásáhusvuđot dieđut luonddugeavaheami birra galget adnojuvvot dehálažžan , ja das maiddái sámiid luonddugeavaheapmi .
Myndighetene skal legge til rette for at tradisjonell kunnskap skal være en del av beslutningsgrunnlaget , blant annet gjennom konsultasjonsmøter .	Eiseválddit galget láhčit dilálašvuođaid nu ahte árbediehtu galgá leat mearrádusvuođu oassi , earret eará ráđđádallančoahkkimiid bokte .
Uarctic Ealát Institute er en arv av det internasjonale polaråret og skal bidra til å bevare de nettverkene som er skapt , det skal øke samarbeidet og bidra til informasjonsutveksling , forskning og undervisning om sirkumpolar reindrift .	UArctic Ealát Institute lea riikkaidgaskasaš buollajagi árbi ja dat galgá leat veahkkin bisuheamen daid fierpmádagaid mat leat šaddan , dat galgá lasihit dieđuid lonohallama , dutkama ja oahpaheami buollabirrasaš boazodoalu birra .
Et særskilt fokus vil være på kunnskapsproduksjon relatert til reindriftas tradisjonelle kunnskap , bruk av land og vann og på urfolks matkultur .	Erenoamážit dat galgá čalmmustit dakkár máhttobuvttadeami mii čatnasa boazodoalu árbedihtui , eatnamiid ja čáziid geavaheapmái ja álgoálbmogiid borramuškultuvrii .
Instituttet gir en unik anledning til å utvikle kontakt mellom de urfolkene som lever i nordområdene , og det legger til rette for å utvikle en felles kompetanse basert på tradisjonell og lokal kunnskap .	Instituhtta addá áidnalunddot vejolašvuođa ovddidit davvi guovlluin ássi álgoálbmogiid oktavuođaid , ja dat láhčá diliid nu ahte lea vejolaš ovddidit oktasaš gelbbolašvuođa man vuođus lea árbevirolaš ja báikkálaš diehtu ja máhttu .
Regjeringen ser instituttet som en viktig konkretisering av nordområdestrategien fra 2006 , hvor hovedmålet var å legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling .	Ráđđehus atná instituhta jagi 2006 davviguovlostrategiija dehálaš konkretiseremin , mas váldoulbmil lei láhčit diliid nu ahte šaddá ceavzilis ekonomalaš ja sosiála ovdáneapmi .
Nordområdestrategien er videreutviklet i Nye byggestener i nord ( 2009 ) , hvor ett hovedmål er å sikre urfolks kultur og livsgrunnlag .	Davviguovlostrategiija lea viidáseappot ovddiduvvon ja almmustahttojuvvon jagi 2009 Ođđa huksengeađggit davvin nammasaš preanttusin , mas váldoulbmil lea sihkkarastit álgoálbmogiid kultuvrra ja eallinvuođu .
Instituttet vil bidra til å gi et reelt innhold til samarbeidet mellom urfolk i nordområdene .	Instituhtta áigu váikkuhit dasa ahte šaddá duohta sisdoallu davviguovlluid álgoálbmogiid ovttasbargui .
Uarctic Institute vil være en base for kapasitetsbygging og kunnskapsutveksling mellom urfolk .	UArctic Institute gártá leat álgoálbmogiid gaskasaš návccaid huksema ja dieđuid ovddideami vuođđobáiki .
Jeg tenker at det skal være et viktig bidrag til at vi i fremtiden kan ha robuste urfolkssamfunn i det sirkumpolare området .	Mun jurddašan ahte dat galgá leat dehálaš váikkuheaddjin dasa ahte boahtteáiggi sáhttet leat nana álgoálbmotservodagat buollabirrasaš guovllus .
Etableringen av Uarctic Ealat Institute markerer også en utfordring til de institusjonene som er en del av Uarctic .	UArctic Ealat Institute ásaheapmi čalmmustahttá maiddái hástalusa daidda ásahusaide mat leat UArctic oasit .
Representanter for disse institusjonene er samlet her i Kautokeino i disse dager .	Dáid ásahusaid ovddasteaddjit leat čoahkkanan deike Guovdageidnui dáid beivviid .
Jeg vil her nytte anledningen til å utfordre dere til å støtte opp om dette senteret og på andre måter bidra til mer forskning og undervisning om urfolk .	Mun háliidan dás geavahit liibba hástalit din doarjut dán guovddáža ja eará láhkai ge váikkuhit eambbo dutkamii ja oahpaheapmái álgoálbmogiid birra .
Utredningen NOU 2010:10 Tilpassing til et klima i endring er nylig avlevert til regjeringen .	Čielggadeapmi NOU 2010:10 Tilpassing til et klima i endring ( heiveheapmi dálkkádahkii mii lea nuppástuvvamin ) lea gieskat geigejuvvon Ráđđehussii .
Den behandler behovet for tilpasninger til et samfunn med klimaendringer .	Dat gieđahallá makkár dárbbut leat servodagas heivehit iežas dálkkádatnuppástuvvamiidda .
Jeg ser det slik at etableringen av Uarctic Ealat Institute gjør det mulig å møte disse utfordringene innenfor rammen av utdanningssystemet .	Mu oaidnu lea ahte UArctic Ealat Institute ásaheapmi dahká vejolažžan dustet dáid hástalusaid oahpahusservodaga rámaid siskkobealde .
Det er særlig viktig at ungdom settes i stand til å møte de store endringer som vi vil kunne se i nordområdene i framtida , både når det gjelder klimaendringer , og forhold som kan følge av en endret ressursutnyttelse i nord .	Erenoamáš dehálaš lea ahte nuorat šaddet gelbbolažžan hálddašit daid stuorra nuppástusaiguin maid mii sáhttit vásihit davviguovlluin boahtteáiggi , sihke dálkkádatnuppástuvvamiiguin ja dilálašvuođaiguin mat čuvvot resursageavaheami nuppástuvvamiin .
På vegne av regjeringen vil jeg med dette ønske lykke til med arbeidet i det nye instituttet !	Ráđđehusa namas sávan dás lihku ođđa instituhta bargui !
Tale / artikkel , 29.10.2008	Sárdni / artihkal , 29.10.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Hilsningstale til den 19. samekonferansen i Rovaniemi	Dearvvahansárdni 19. sámekonferánsii Roavvenjárggas
29. oktober 2008	Golggotmánnu 29 b. 2008
Kjære sametingspresidenter , delegater og alle andre deltakere .	Ráhkis sámediggepresideanttat , sáttaolbmot ja buot eará oasseváldit .
La meg først takke for invitasjonen til Sami cultural heritage week .	Álggos háliidan giitit bovdejumi ovddas Sámi cultural heritage week:i .
Det er en stor glede for meg å være tilstede som gjest her på den 19. samekonferansen som representant for den norske regjeringen .	Munnje lea stuora illu leat guossin dáppe 19. sámekonferánssas norgga ráđđehusa ovddasteaddjin .
Samerådet og samekonferansen har spilt en stor rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har i dag stor betydning for samisk organisasjonsliv og for same- og urfolkspolitikk både nasjonalt i de enkelte stater der samene bor , på nordisk nivå og internasjonalt .	Sámeráđđi ja Sámekonferánsa lea leamašan dehálaš sámepolitihkalaš ovdáneapmái 2. máilmmi soađi maŋŋel ja mearkkaša dálá dilis olu sámi organisašuvdnaeallimii ja sáme- ja álgoálbmotpolitihkkii sihke našuvnnalaččat dain stáhtain gos sámit orrot , davviriikkalaš dásis ja gaskariikkalaččat .
Samerådet har sammen med urfolksorganisasjoner fra andre deler av verden spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av internasjonale rettsstandarder for urfolk .	Sámeráđis lea ovttas álgoálbmotorganisašuvnnaiguin máilmmi eará osiin leamašan dehálaš doaibma das ahte ráhkadit gaskariikkalaš riektestandárddaid álgoálbmogiidda .
Selv om også sametingene i Finland , Norge og Sverige har utviklet et viktig parlamentarisk samarbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd , så er det også viktig at det eksisterer et overbyggende samisk samarbeid i regi av det sivile samfunn .	Vaikko Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit leat ovdánahttán dehálaš parlamentáralaš ovttasbarggu Sámi parlamentáralaš ráđi bokte , de lea maiddái dehálaš ahte gávdno bajit huksejeaddji sámi ovttasbargu siviila servodaga namas .
Regjeringen la 30. mai 2008 frem St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken .	St. dieđáhusa nr. 28 ( 2007-2008)Sámepolitihkka .
Her presenterer vi regjeringens strategier for å bevare og utvikle samisk kultur i vid forstand .	Dás ovdanbuktá ráđđehus strategiijaid maiguin viidát seailluha ja ovdánahttá sámi kultuvrra .
Regjeringen legger vekt på ” hverdagspolitikken ” , at velferdsstatens grunnleggende tjenester i større grad enn i dag skal være tilgjengelig for brukere med samisk språk- og kulturbakgrunn .	Ráđđehus deattuha ” árgabeaivválašpolitihka ” , ahte čálgostáhta vuođđobálvalusat eanet go dál galget olámuttos geavaheddjiide geat leat sámegielagat ja geain lea sámi kulturduogáš .
Regjeringen arbeider nå , i samarbeid med Sametinget , med en handlingsplan for samisk språk .	Ráđđehus bargá dál , ovttas Sámedikkiin , sámegiela doaibmaplánain .
Målet er å få flere samiske språkbrukere .	Ulbmil lea oažžut eanet sámegiel geavaheddjiid .
Vi vil se på helheten av tiltak og tilbud på tvers av sektorer og forvaltningsnivå .	Mii háliidit geahččat ollisvuođa doaibmabijuin ja fálaldagain surggiid ja hálddašandásiid rastá .
Vi vil vurdere hva som kan gjøres på kort sikt og hvilke tiltak som er nødvendig å gjennomføre på lang sikt .	Mii áigut árvvoštallat maid oanehis áiggis sáhttá dahkat ja makkár doaibmabijuid lea dárbu čađahit guhkit áigái .
Vi vil særlig legge vekt på en innsats for de små samiske språkene , som i Norge er østsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Mii áigut earenoamážit deattuhit bidjame árjjaid smávva sámegielaide , mat Norggas lea nuorttalašgiella , julevsámegiella ja oarjelsámegiella .
Det er også svært viktig med et grenseoverskridende perspektiv .	Rádjerasttideaddji perspektiiva lea maiddái hui dehálaš .
Situasjonen for samisk språk i Norge er ulik i ulike områder .	Sámegiela dilli Norggas lea earálágan iešguđet guovlluin .
Det finnes områder med et samisk tilbud i barnehage , grunnskole , videregående skole og innenfor høyere utdanning .	Gávdnojit guovllut gos sámegiella fállojuvvo mánáidgárddiin , vuođđoskuvllas , joatkkaskuvllas ja alit oahpus .
I andre deler av landet er arbeidet med revitalisering og utvikling av samisk språk og kultur en daglig utfordring .	Eará osiin riikkas lea beaivválaš hástalus ealáskahttit ja ovdánahttit sámegiela ja sámi kultuvrra .
I Norge er det under 1000 samiske barn som har plass i samisk barnehage , ca. 2500 elever har undervisning i samisk i grunnskolen og ca. 500 elever har samisk som fag i videregående opplæring .	Norggas leat vuollel 1000 sámi máná geat leat ožžon saji sámi mánáidgárdái , sullii 2500 oahppi geat ožžot sámegiel oahpahusa vuođđoskuvllas ja sullii 500 oahppi geain sámegiella lea fágan joatkkaskuvllas .
Trolig er avgangen av samiske språkbærere større enn tilveksten .	Jáhkkimis leat eambbo sámi giellaguoddit geat jávket go ahte sin lohku lassána .
Dette er ikke kulturelt bærekraftig og representerer en av de største truslene mot vår felles kulturarv .	Dát ii leat kultuvrralaččat guoddinana ja lea okta dain stuorámus áitagiin min oktasaš kulturárbái .
Heldigvis vet vi at en aktiv offentlig politikk kan snu denne utviklingen .	Lihkus mii diehtit ahte aktiiva almmolaš politihkain sáhttit nuppi guvlui máhcahit dán dili .
Språket rommer kulturarv og tradisjonell kunnskap .	Gielas gávdno kulturárbi ja árbevirolaš máhttu .
Den kunnskapen som ligger i samiske språk og samiske tradisjoner er en del av samenes kollektive arv og hukommelse .	Máhtolašvuohta mii sámegielas ja sámi árbevieruin gávdno lea oassin sámiid kollektiivvalaš árbbis ja muittus .
Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med kartlegging , dokumentasjon og videreføring av tradisjonell samisk kunnskap og har satt av midler til et større prosjekt – Árbediehtu – i regi av Samisk høgskole .	Ráđđehus háliida nannet barggu čielggadit , duođaštit ja joatkit árbevirolaš sámi máhtu ja mii leat várren ruđaid stuorát prošektii – Árbediehtu – man Sámi allaskuvla jođiha .
Regjeringen har i samråd med Sametinget etablert et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner som også omfatter samisk reiselivsutvikling .	Ráđđehus lea ovttas Sámedikkiin ásahan árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide , mii maiddái fátmmasta sámi mátkeealáhusovdáneami .
Både Sametinget og regjeringen har satt fokus på behovet for å få det samiske perspektivet på plass ved utviklingen av reiselivet .	Sihke Sámediggi ja ráđđehus lea deattuhan dárbbu oažžut sámi perspektiivva mielde mátkeealáhusa ovdánahttimii .
Regjeringen legger spesielt vekt på ekthet og troverdighet når samisk kultur inngår i reiselivssatsing .	Ráđđehus deattuha earenoamážit ahte lea albma ja jáhkehahtti go sámi kultuvra searvá mátkeealáhusnannemii .
Vår politikk har sitt fundament i Regjeringens reiselivsstrategi – ” Verdifulle opplevelser ” .	Min politihkka lea vuođđun Ráđđehusa mátkeealáhusstrategiija – ” Mávssolaš vásáhusaid ” .
På den samiske parlamentarikerkonferansen i går hørte vi professor James Anya , som er FNs spesialrapportør for urfolk .	Sámi parlamentarihkkárkonferánssas ikte gulaimet professora James Anya , ON spesiáladieđiheaddji álgoálbmogiid váste .
Han pekte på at arbeidet med Nordisk samekonvensjon er svært viktig , sett i relasjon til situasjonen for verdens urfolk .	Son deattuha ahte bargu Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain lea hui dehálaš , go geahččá dan ektui makkár dilli máilmmi álgoálbmogiin lea .
Om noen uker avholdes det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene .	Moatti vahku geahčen lágiduvvo jahkásaš čoahkkin gaskal sámeministariid ja sámediggepresideanttaid .
Jeg håper dette møtet kan bringe arbeidet med Nordisk samekonvensjon fremover .	Mun sávan ahte dát čoahkkin sáhttá dagahit ahte bargu Davviriikalaš sámekonvenšuvnnain ovdána .
Jeg ser frem til å høre samekonferansens drøftinger og jeg ønsker dere lykke til med den videre konferansen !	Illudan gullat sámekonferánssa digaštallamiid ja sávan didjiide lihku viidáset konferánssain !
Tale / artikkel , 25.07.2008	Sárdni / artihkal , 25.07.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Hilsningstale ved presentasjon av de nye samiske veiviserne 2008-2009	Dearvvahansárdni oahpásmahtidettiin áigodaga 2008-2009 ođđa sámi ofelaččaid
Tale holdt av statssekretær Raimo Valle , Márkomeannu 25. juli 2008 .	Márkomeannu suoidnemánu 25. b. 2008 , stáhtačálli Raimo Valle .
Hei alle sammen !	Dearvva !
Det er med stor glede jeg er her på Márkomeannu for å delta under presentasjonen av de nye samiske veiviserne .	Munnje lea stuorra illun dáppe Márkomeanus beassat oahpásmahttit didjiide dán jagi ođđa ofelaččaid .
De nye veiviserne er Kristine Marie Inga / Risten Márja Inga , 19 år fra Sortland , Ina-Ristin Danielsen Gundersen , 20 år fra Hell og Ul-Juhan Partapuoli , 20 år fra Deatnu-Tana .	Ođđa ofelaččat leat 19 jahkásaš Risten Márja Inga , Suorttas eret , 20 jahkásaš Ina-Ristin Danielsen Gundersen , Hell:is eret ja 20 jahkásaš Ul-Juhan Partapuoli , Deanus ertet .
De nye veiviserne er det 5. kullet med veivisere .	Ođđa ofelaččat leat 5. ofelašjoavku .
Veiviserprosjektet ble startet i 2004 .	Ofelašprošeakta álggahuvvui 2004 .
Målet er å øke kunnskapen om samiske forhold i Norge .	Ulbmilin lea eanedit máhtu sámi dilálašvuođaid birra Norggas .
Hva er da bedre enn at ungdom får anledning til å snakke med ungdom for å dele sine erfaringer med det å være ung same i dagens samfunn ?	Mii dalle lea buoret go dat ahte nuorat besset humadit nuoraiguin ja juogadit vásáhusaid das mo dat lea eallit nuorra sápmelažžan otná servodagas ?
Mange av oss møter daglig personer fra andre kulturer , med andre verdier , andre forståelser og andre erfaringer enn oss selv .	Ollugat mis deaivvadit beaivválaččat eará kulturvrraid olbmuiguin , geain leat eará árvvut , eará ipmárdusat ja eará vásáhusat go mis alddámet .
Det å ha kunnskap om hverandre , og om forskjellige kulturer sin egenart , er avgjørende for at vi skal få et samfunn basert på toleranse og respekt for hverandre .	Jus mii galgat juksat dakkár servodaga mii lea vuođđuduvvon gierdevašvuhtii ja árvvusatnimii , de mis fertejit leat dieđut guhtet guoibmáme birra , ja iešguđet kultuvrraid iešlágiid birra .
Samiske veivisere gjør her en viktig jobb .	Dán oktavuođas lea sámi ofelaččaid doaibma dehálaš .
Ved å være samiske veivisere , har dere muligheten til å gi et positivt bilde av samisk ungdom , samisk kultur og det samiske samfunnet .	Sámi ofelažžan dii beassabehtet govvidit sámenuoraid , sámi kultuvrra ja sámi servodaga positiivalažžan .
Regjeringen har stor tro på at dialog og kunnskap har betydning for ungdommers holdninger .	Ráđđehusas lea stuorra jáhkku dasa ahte gulahallan ja máhttu mearkkašit ollu nuoraid miellaguottuide .
Dette har vi sett her i det markasamiske området , hvor det i dag gjøres et stort arbeid for å løfte fram og synliggjøre samisk språk og kultur .	Dán mii leat oaidnán dáppá Márkosámi guovllus , gos árjjalaččat bargojuvvo dan ala ahte ovddidit ja čalmmustahttit sámi giela ja kultuvrra .
Márkomeannu er en ungdommelig og levende del av dette .	Márkomeannu lea dán dáfus ođas ja ealli oassin das .
Jeg er derfor ekstra glad for jeg får presentere de nye veiviserne nettopp her på festivalen og her på Gallogieddi friluftsmuseum .	Danne lean hui ilus go beasan oahpásmahttit ođđa ofelaččaid aiddo dán festiválas ja dáppe Gállogietti olgomuseas .
Gallogieddi har vært brukt sammenhengende i 200 år .	Gallogieddi lea geavahuvvon oktilaččat 200 jagi .
På denne gården ligger den samiske historien i veggene , her møter fortidens stemmer de moderne samiske stemmene .	Dán dálu seinniin lea sámi historjá , dás deaivvadit vássánáiggi jienat ođđaáiggi sámi jienaiguin .
Møtet mellom fortid og nåtid gir næring til den samiske identiteten , til det som vi ønsker å dele med omverdenen - både gjennom festivalen og gjennom de samiske veiviserne .	Vássánáiggi deaivvadeapmi dálááiggiin nanne sámi gullevašvuođa , dan maid mii háliidit juogadit min birrasiin – sihke festivála bokte ja sámi ofelaččaid bokte .
Veiviserne og deres budskap har et meget positivt omdømme ved de skolene der veiviserne har vært .	Ofelaččain ja sin sáttasánis lea hui positiiva beaggin dain skuvllain maid ofelaččat lea galledan .
Dette viser evalueringen av prosjektet som ble gjort i 2007 .	Dan čájeha prošeavtta jagi 2007 árvvoštallan .
De gode erfaringene med prosjektet har gjort at Samiske veivisere har blitt et fast tiltak på statsbudsjettet fra i år .	Prošeavtta buorit vásáhusat leat dagahan ahte Sámi ofelččat leat šaddan stáhtabušeahta bistevaš doaibmabidjun dán jagi rájes .
Jeg vil til slutt nytte anledningen til å takke alle de tidligere veiviserne for en strålende innsats for å bedre kunnskapen om samiske forhold blant ungdom i Norge .	Háliidan loahpas vel giitit buot daid ovddeš ofelaččaid sin erenoamáš buori barggu ovddas buoridemiin Norgga nuoraid máhtu sámi dilálašvuođaid birra .
Jeg håper dere som nå går av som veivisere , føler at jobben dere har gjort det siste året har vært en positiv opplevelse og at det har gitt nyttig erfaring og kunnskap for livet videre .	Sávan ahte din mielas , geat dál heaitibehtet ofelažžan , vásihuvvo positiivan dat bargu maid dii lehpet čađahan dán maŋimus jagis ja ahte dii lehpet ožžon ávkkálaš vásáhusa ja máhtu boahtte áigái .
Samtidig ønsker jeg dere som i dag overtar stafettpinnen - lykke til !	Seammás sávan didjiide lihku , geat dál joatkibehtet dán barggu !
Statsministerens kontor blir til	Historjá
Statsministerens kontor har ansvar for sentrale sekretariatsoppgaver som har vært utført uten avbrudd siden oppløsningen av det dansk-norske rike vinteren 1814 .	Stáhtaministara kantuvrras lea ovddasvástádus doaimmahit guovddáš čállingoddebargguid mat leat dahkkojuvvon čađat gaskka dan rájis go loahpahuvvui dánska-norgga riika dálvet 1814 .
Oppgavene består blant annet i å være sekretariat for Statsrådet , og å bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen .	Barggut leat earret eará doaibmat Stáhtaráđi čállin , ja veahkehit stáhtaministara ovttaidahttit ráđđehusa barggu .
Formelt etablert Statsministeren har hatt et eget sekretariat med flere medarbeidere siden regjeringen i 1945 kom tilbake til Oslo , etter eksil i London under andre verdenskrig .	Virggálaččat ásahuvvon Stáhtaministaris lea leamaš sierra čállingoddi máŋggain bargiin dan rájis go ráđđehus 1945 máhcai fas Osloi , maŋŋil eksiila Londonis nuppi máilmmisoađis .
I 1950 ble betegnelsen " Statsministerens kontor " offisielt tatt i bruk , og i 1956 ble kontoret formelt etablert med tre statssekretærer og embetsverk .	Jagis 1950 šattai " Stáhtaministara kantuvra " almmolaš namahussan , ja 1956 ásahuvvui virggálaš kantuvra mas ledje golbma stáhtačálli ja hálddašángoddi .
I 1969 ble statsrådssekretariatets oppgaver lagt til Statsministerens kontor .	1969 biddjojuvvojedje stáhtaráđđečállingotti barggut Stáhtaministara kantuvrii .
To sentrale funksjoner fra tidlig på 1800-tallet var dermed samlet – Statsrådets sekretariat og statsministeren .	Nu biddjojedje ovtta sadjái guokte doaimma 1800-logu rájis – Stáhtaráđi čállingoddi ja stáhtaministtar .
Historikk Det var da nasjonale styringsorganer i Norge ble gjenopprettet våren 1814 , at behovet for sentrale sekretariater oppstod på ny .	Historihkka Go našuvnnalaš stivrengaskaoamit Norggas fas ásahuvvojedje ođđasit 1814 giđa , de bođii ođđasit dárbu ásahit guovddáš čállingottiid .
Den første statsrådsekretæren , som hadde tittelen " regjeringssekretær " , tok fatt allerede i mars 1814 , da prins Christian Frederik utnevnte sitt regjeringsråd .	Vuosttaš stáhtaráđđečálli , gii gohčoduvvui " regjeringssekretær " , álggii bargat njukčamánu 1814 , go prinsa Christian Frederik nammadii iežas ráđđehusráđi .
I mai 1814 omdøpte riksforsamlingen på Eidsvoll rådet til " statsråd " , mens sekretæren ble " statssekretær " .	Miessemánu 1814 rievdadii riikkačoahkkin Eidsvollas ráđi namahusa " stáhtaráđđin " , ja čálli gohčoduvvui " stáhtačállin " .
Den fremste statsråden , som i disse månedene ikke hadde noen egen tittel , hadde ingen fast sekretær .	Njunuš stáhtaráđis , geas daid mánuid ii lean sierra namahus , ii lean fásta čálli .
Statsminister Da Norge i november 1814 kom i union med Sverige , ble tittelen " statsminister " tatt i bruk om den fremste statsråden , Peder Anker .	Stáhtaministtar Go Norga skábmamánu 1814 bođii uniovdnii Ruoŧain , de šattai njunuš stáhtaráđi , Peder Ankera namahus " stáhtaministtar " .
Han fikk fast tilhold som sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm , som omfattet et eget sekretariat .	Son šattai fásta hoavdan norgga stáhtaráđđeossodahkii Stockholmas sierra čállingottiin .
I kongens fravær Etter hvert ble det behov for at også den som i kongens fravær ledet statsrådsmøtene i Christiania , fikk sin egen sekretær .	Go gonagas lea eret Dađistaga šattai dárbu ásahit sierra čálli maiddái sutnje gii jođihii stáhtaráđđečoahkkimiid Christianias go gonagas lei eret .
Det skjedde i juli 1829 .	Dat dáhpáhuvai suoidnemánu 1829 .
Da ledelsen av statsrådet i Christiania utover på 1800-tallet ble overført fra svenske til norske borgere , arbeidet denne sekretæren først for visekonge og stattholder , så for førstestatsråden og fra juli 1873 for den nyutnevnte statsministeren i Christiania , Frederik Stang .	Go stáhtaráđi jođihangoddi Christianias 1800-logu mielde sirdojuvvui ruoŧas norgga boargáriidda , de čálli barggai álggos vuos várregonagasa ja ráđđehusnjunnoža sadjásačča ( státtholdera ) ovddas , ja dasto vuosttašstáhtaráđi ovddas ja suoidnemánu 1873 rájis ođđanammaduvvon stáhtaministara ovddas Christianias , Frederik Stang .
Sekretærstillingen ble beholdt i de periodene da statsministeren også styrte et av departementene .	Čállivirgi doalahuvvui dain áigodagain go stáhtaministtar maiddái jođihii ovtta departemeantta .
Statsrådsekretariatet Slik var det fram til oppløsningen av den svensk-norske unionen i juni 1905 .	Stáhtaráđđečállingoddi Dát dilli doalahuvvui dassážiigo ruoŧa-norgga uniovdna loahpahuvvui geassemánu 1905 .
I 1906 ble imidlertid stillingen som statsministersekretær opphevet .	Jagis 1906 loahpahuvvui stáhtaministtarčállivirgi .
Fra nå brukte statsministeren medarbeiderne i det departementet han styrte , til også å bistå ham i å samordne regjeringsarbeidet .	Das rájis stáhtaministtar geavahii mielbargiid dan departemeanttas man son jođihii , maiddái veahkehit su ovttaidahttit ráđđehusbarggu .
Statssekretariatet fortsatte som regjeringens felleskontor , administrativt plassert i Justisdepartementet .	Stáhtačállingoddi doaimmai ain ráđđehusa oktasaškantuvran , hálddahuslaččat dat lei Justiisadepartemeanttas .
I 1926 skiftet Statssekretariatet navn til Statsrådsekretariatet , og statssekretæren tittel til statsrådsekretær .	Jagis 1926 molssui Stáhtačállingoddi namahusa ja šattai Stáhtaráđđečállingoddin , ja stáhtačálli šattai stáhtaráđđečallin .
Statsministerens kontor Kort etter utbruddet av andre verdenskrig , ble statsminister Johan Nygaardsvold i oktober 1939 fritatt for å styre noe departement .	Stáhtaministara kantuvra Dakka maŋŋil go nubbi máilmmisoahti buollái , de stáhtaministtar Johan Nygaardsvold golggotmánus 1939 luvvejuvvui makkárge departemeantta jođiheamis .
Samtidig ble stillingen som statsministersekretær gjenopprettet .	Dan seammás ásahuvvui fas ođđasit stáhtaministtarčállivirgi .
Denne stillingen ble sommeren 1945 supplert med to stillinger .	Dát virgi lasihuvvui 1945 ' geasi guvttiin virggiin .
Snart ble betegnelsen " Statsministerens kontor " tatt i bruk om dette lille sekretariatet rundt statsminister Einar Gerhardsen .	Fargga oaččui dát unna čállingoddi namman " Stáhtaministara kantuvra " stáhtaministara Einar Gerhardsena olis .
Historikk	Historihkka
Arbeidsdepartementet ble opprettet 1. januar 2010 , men oppgavene og ansvaret som ligger i departementet , har en atskillig lengre historie .	Bargodepartemeanta ásahuvvui ođđajagimánu 1. b. 2010 , muhto dat bargamušat ja ovddasvástádus mat leat biddjojuvvon departementii , leat hui guhká jo leamaš .
Arbeidsdepartementet ble opprettet i 1885 og har opp gjennom årene også hatt navn som Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kommunal- og arbeidsdepartementet , Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet .	Bargodepartemeanta ásahuvvui 1885 , ja das leat jagiid čađa leamaš dakkár namat go Gielda- ja bargodepartemeanta , Bargo- ja hálddahusdepartemeanta , Bargo- ja sosiáladepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta .
Navnet Sosialdepartementet forsvant med opprettelsen av Arbeids- og inkluderingsdepartementet , men de sosiale sakene er integrert i Arbeidsdepartementet .	Namma Sosiáladepartemeanta jávkkai go Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ásahuvvui , muhto sosiála áššit eai leat dattetge jávkan . Dat leat ovttaiduvvon ođđa departementii .
Sosialdepartementet ble opprettet i 1913 og var før det en del av Indredepartementet .	Sosiáladepartemeanta ásahuvvui 1913 ja lei dan ovdal Indredepartementet-nammasaš departemeantta oassin .
I en snau 10 års periode eksisterte Sosial- og helsedepartementet , før det 1. januar 2002 ble splittet opp i Sosialdepartementet , Helsedepartementet og Sosial- og helsedirektoratet .	Masá logi jagi mis lei Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanta , ovdalgo dat ođđajagimánu 1. b. 2002 juhkkojuvvui Sosiáladepartemeantan , Dearvvašvuođadepartemeantan ja Sosiála ja dearvvašvuođadirektoráhtan .
Arbeid 1885 – 1946 : Arbeidsdepartementet 1946 – 1948 : Sosialdepartementet 1948 – 1989 : Kommunal- og arbeidsdepartementet 1990 – 1992 : Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1993 – 1997 : Kommunal- og arbeidsdepartementet 1998 – 2004 : Arbeids- og administrasjonsdepartementet 2004 – 2005 : Arbeids- og sosialdepartementet 2006 – 2009 : Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargu 1885 – 1946 : Bargodepartemeanta 1946 – 1948 : Sosiáladepartemeanta 1948 – 1989 : Gielda- ja bargodepartemeanta 1990 – 1992 : Bargo- ja hálddahusdepartemeanta 1993 – 1997 : Gielda- ja bargodepartemeanta 1998 – 2004 : Bargo- ja hálddahusdepartemeanta 2004 – 2005 : Bargo- ja sosiáladepartemeanta 2006 – 2009 : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Sosial 1913 – 1993 : Sosialdepartementet 1993 – 2001 : Sosial- og helsedepartementet 2002 – 2004 : Sosialdepartementet 2004 – 2005 : Arbeids- og sosialdepartementet 2006 – 2009 : Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Sosiála 1913 – 1993 : Sosiáladepartemeanta 1993 – 2001 : Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanta 2002 – 2004 : Sosiáladepartemeanta 2004 – 2005 : Bargo- ja sosiáladepartemeanta 2006 – 2009 : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
I perioden 1846 – 1903 var sosialsaker en del av Indredepartementet	Áigodagas 1846 – 1903 gulle sosiálaáššit Indredepartementet:i .
Innvandring og integrering 1974 – 1989 : Kommunal- og arbeidsdepartementet 1990 – 1992 : Kommunaldepartementet 1993 – 1997 : Kommunal- og arbeidsdepartementet 1998 – 2005 : Kommunal- og regionaldepartementet 2006 – 2009 : Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Sisafárren ja searvadahttin 1974 – 1989 : Gielda- ja bargodepartemeanta 1990 – 1992 : Gieldadepartemeanta 1993 – 1997 : Gielda- ja bargodepartemeanta 1998 – 2005 : Gielda- ja guovlodepartemeanta 2006 – 2009 : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2010 – : Justis- ja politidepartemeanta ja Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta
Deler av innvandringspolitikken har tidligere vært lagt til andre departementer : Flyktningpolitikken overført fra Sosialdepartementet i 1987 og utlendingslovgivningen fra Justisdepartementet i 2000 .	Sisafárrenpolitihka oasit leat ovdal gullan eará departemeanttaide : Dorvoohcciidpolitihkka sirdojuvvui 1987 Sosiáladepartemeanttas , ja olgoriikkalaččaide guoski láhkaaddin sirdojuvvui Justiisadepartemeanttas j. 2000 .
Samer og nasjonale minoriteter* 1850 – 1980 Landbruksdepartementet 1980 – 1989 : Kommunal- og arbeidsdepartementet 1990 – 1992 : Kommunaldepartementet 1993 – 1997 : Kommunal- og arbeidsdepartementet 1998 – 2005 : Kommunal- og regionaldepartementet 2006 – 2009 : Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Sámit ja nationála unnitlogut* 1850 – 1980 : Eanadoallodepartemeanta 1980 – 1989 : Gielda- ja bargodepartemeanta 1990 – 1992 : Gieldadepartemeanta 1993 – 1997 : Gielda- ja bargodepartemeanta 1998 – 2005 : Gielda- ja guovlodepartemeanta 2006 – 2009 : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2010 – : Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta
* Begrepet " nasjonale minoriteter " ble ikke brukt i Norge før ratifiseringen av rammekonvensjonen i 1999 .	* Doaba " nationála unnitlogut " ii geavahuvvon Norggas ovdalgo rámmakonvenšuvdna vuolláičállojuvvui 1999 .
Sigøynersaker har tidligere ligget i Helsedepartementet .	Románaáššit leat ovdal gullan Gávpedepartementii .
Utenriksdepartementets historie	Olgoriikadepartemeantta historjá
Utenriksdepartementet ble opprettet den 7. juni 1905 , samme dag som oppløsningen av unionen med Sverige .	Olgoriikadepartemeanta ásahuvvui geassemánu 7. b. 1905 , seamma beaivvi go lihttu Ruoŧain loahpahuvvui .
Regjeringens resolusjon av 7. juni 1905 om å etablere et eget Utenriksdepartement kan bare betraktes som et foreløpig skritt på å bringe Norges utenriksforvaltning i orden konstitusjonelt og organisatorisk .	Ráđđehusa geassemánu 7. b. 1905-mannosaš resolušuvdna ásahit sierra Olgoriikadepartemeantta sáhttá dušše atnit gaskaboddasaš lávkin oažžut Norgga olgoriikahálddašeami ortnegii konstitutionálalaččat ja organisašuvnnalaččat .
Løvland ble ikke engang utnevnt til utenriksminister , men fortsatte i regjeringen under sin gamle tittel " statsminister " .	Løvland ii oppa nammaduvvon ge olgoriikaministtarin , muhto jotkkii ráđđehusas iežas ovddeš árvonamain ” stáhtaministtar ” .
Så lenge unionsoppløsningen ikke var anerkjent av Sverige , kunne heller ikke Norge sende ut diplomatiske og konsulære representanter .	Nu guhká go Ruoŧŧa ii lean dohkkehan lihttoloahpaheami , de ii sáhttán Norga ge sáddet olgoriikii diplomáhtalaš ja konsulára ovddasteddjiid .
Helt fram til 26. oktober 1905 , da kong Oscar II anerkjente Norge som en selvstendig stat , fortsatte de svensk-norske legasjoner og felleskonsulater å ivareta Norges interesser utenfor landets grenser .	Gitta golggotmánu 26. b. 1905 rádjai , go konagas Oscar II dohkkehii Norgga iehčanas stáhtan , jotke ruoŧŧilaš-norgalaš legašuvnnat ja oktasaškonsuláhtat fuolahit Norgga beroštumiid olggobealde riikka rájáid .
Unionsvåpenet ble hengende over inngangen til de felles legasjoner og konsulater , og når det var flaggdag , vaiet unionsflagget over de samme bygninger .	Lihtu vearjogovastat heaŋgái ain oktasaš legašuvnnaid ja konsuláhtaid olgouvssaid bajábealde , ja leavgabeivviid libardii lihttoleavga seamma visttiid bajábealde .
Det faktum at de aller fleste nordmenn som var ansatt i det felles norsk-svenske diplomati og konsulatvesen søkte og fikk avskjed , endret ikke fellesrepresentasjonenes folkerettslige stilling .	Dat duohtadilli ahte vaikke vel eanaš norgalaččat , geat barge oktasaš norgalaš-ruoŧŧilaš diplomatiijas ja konsuláhtalágádusas ohce ja besse heaitit , de ii rievdadan dát oktasašovddastusaid álbmotrievttálaš dili .
Først i begynnelsen av november 1905 kunne Norges første diplomatiske representanter bli mottatt i de respektive hovedsteder .	Easkka skábmamánu álgogeahčen 1905 sáhtte Norgga vuosttas diplomáhtalaš ovddasteddjiid váldit vuostái iešguđet oaivegápogiin .
Men i tidsrommet mellom 7. juni og 26. oktober oppholdt flere av landets fremstående menn seg i utlandet med særoppdrag for den " provisoriske regjering " i Kristiania .	Muhto áigodagas geassemánu 7. b. rájes golggotmánu 26. b. rádjai orro olgoriikkas riikka máŋga njunuš albmá , geain ledje sierra doaimmat gaskaboddasaš Kristiánia ráđđehusa ovddas .
Dels gjaldt det uoffisielle forhandlinger , dels oppdrag av propagandamessig karakter .	Dát ledje muhtumassii eahpevirggálaš šiehtadallamat ja muhtumassii propagándalágan doaimmat .
Blandt disse aktører var Fredrik Hartvig Herman ( " Fritz " ) Wedel Jarlsberg , Fridtjof Nansen , Benjamin Vogt og Johannes Irgens .	Muhtumat dáin oassálastiin ledje Fredrik Hartvig Herman ( " Fritz " ) Wedel Jarlsberg , Fridtjof Nansen , Benjamin Vogt ja Johannes Irgens .
I tiden etter 26. oktober 1905 handlet den " provisoriske regjering " i Kristiania raskt for å sikre at Norge var representert i de viktigere hovedsteder .	Maŋŋá golggotmánu 26. b. 1905 doamihii gaskaboddasaš ráđđehus Kristiánias sihkkarastit ahte Norga lei ovddastuvvon deaháleamos oaivegávpogiin .
Wedel Jarlsberg ble sendt til København med ministers grad - " envoyé extraordinare et minstre plénipotenitaire ad interim " , mens det ble ansett tilstrekkelig å sende en chargé d ' affaires til Stockholm , London , Paris , Berlin , St. Petersburg og Washington .	Wedel Jarlsberg sáddejuvvui Københámmanii ministara grádain - " envoyé extraordinare et minstre plénipotenitaire ad interim " , seammás go rehkenastojuvvui leamen doarvái sáddet chargé d ' affaires Stockholbmii , Londonii , Pariisii , Berliidnii , St. Peterburgii ja Washingtonii .
Den første stat som Norge trådte i diplomatisk forbindelse med , var De forente stater , der den norske chargé d ' affaires Hjalmar Christian Hauge , den 6. november 1905 fikk foretrede for utenriksminister Elihu Root i Washington .	Vuosttas stáhta mainna Norga čanai diplomáhtalaš oktavuođaid , lei Ovttastuvvon stáhtat , gos Norgga chargé d ' affaires Hjalmar Christian Hauge , skábmamánu 6. b. 1905 beasai loaiddastit olgoriikaministara Elihu Root ovdii Washingtonas .
Ialt 14 konsulære embetsmenn fra den tidligere fellesetat fikk samtidig departementskonstitusjon i stillinger som norske , lønnede konsulære embetsmenn .	Oktiibuot 14 konsulára ámmátalbmá ovddeš oktasašetáhtas ožžo seamma áiggi departemeantakonstitušuvnna virggiidasaset Norgga bálkáhuvvon konsulára ámmátalmmájin .
Det nye Udenrigs-Departement begynte svært så beskjedent .	Ođđa ” Udenrigs-Departement ” álggii hui suolggaid doaibmat .
Departementet var inndelt i tre kontorer under ledelse av én ekspedisjonssjef .	Departemeanta lei juhkkojuvvon golbman kantuvran ovtta ekspedišuvdahoavdda vuollái .
Staben forøvrig besto av to byråsjefer og ni saksbehandlere ( sekretærer ) foruten kontorfunksjonærer .	Bargogottis ledje muđui guokte doaimmahathoavdda ja ovcci áššemeannudeaddji ( čálli ) earret kanturbargiid .
I overgangstiden juni - oktober 1905 ble utgiftene til utenriksdepartementet dekket over av Handels- og sjøfartsdepartementets budsjett .	Sirdásanáigodagas geassemánus golggotmánnui 1905 buhtaduvvojedje olgoriikadepartemeantta golut Gávpe- ja mearrajohtindepartemeantta bušeahta bokte .
Først 14. november 1905 fremsatte regjeringen proposisjon om tilleggsbevilgning for resten av budsjett-terminen 1905-06 .	Easkka skábmamánu 14. b. 1905 ovddidii ráđđehus proposišuvnna juolludit lasi ruđa bušeahttaáigodahkii 1905-06 .
De første tiltak for å bringe en norsk utenrikstjeneste på beina hadde ellers en rent provisorisk karakter .	Vuosttas doaibmabijut oaččuhit Norgga olgoriikabálvalusa juolgásiid ala orro muđui leamen hui gaskaboddasaččat .
Alt ble unngått som kunne binde Stortinget før det fikk seg forelagt den endelige plan for departementets , diplomatiets og konsulatvesentets organisasjon .	Buot garvojuvvui mii sáhtii geatnegahttit Stuorradikki ovdalgo dat oaččui loahpalaš plána mo organiseret departemeantta , diplomatiija ja konsuláhtalágádusa .
De nødvendige embetsutnevnelser skjedde ved konstitusjon .	Dárbbašlaš ámmátalbmát nammaduvvojedje gaskaboddasažžan .
Det nye utenriksdepartementet overtok til å begynne med hele Udenrigsavdelingens saksområde , men allerede 14. september 1905 ble spørsmål i tilknytning til sjøassuranse og dispasjørvesen , skipsfartslovgivning og sjømannsaker overført til Handelsdepartementet .	Ođđa olgoriikadepartemeanta válddii álggus badjelasas olles Olgoriikaossodaga ášševiidodaga , muhto čakčamánu 14. b. 1905 sirdojuvvojedje jo dakkár áššit Gávpedepartementii , mat čatnasedje mearradáhkádussii ja lihkohisvuođaid buhtadusmearrideaddji lágádussii , mearrajohtolatlágaide ja mearraolbmoáššiide .
Fra 28. september 1905 ble saker om utlevering av forbrytere og annen internasjonal rettshjelp samt emigrantlovgivning lagt inn under Justisdepartementet .	Čakčamánu 28. b. 1905 rájes biddjojuvvojedje dakkár áššit Justisdepartementii , mat guske vearredahkkiid olggosaddimii ja eará riikkaidgaskasaš riekteveahkkái ja maiddái olggosfárrenlágaide .
Spørsmål om hjelp til norske borgere som ikke var sjøfolk ble 11. juni 1906 lagt til Handelsdepartementet .	Daid Norgga stáhtalahtuid veahkehanáššit , mat eai guoskan mearraalbmáide , biddjojuvvojedje Gávpedepartementii geassemánu 11. b. 1906 .
Mye av ansvaret for å organisere det nye utenriksdepartement og den norske diplomatiske og konsulære etat ble lagt på Thor von Ditten , som var Løvlands nærmeste rådgiver - i realiteten hans utenriksråd .	Thor von Ditten , gii lei Løvlanda lagamus ráđđeaddi ja duohtavuođas ge su olgoriikaráđđi , oaččui ollu ovddasvástádusa organiseret ođđa olgoriikadepartemeantta ja Norgga diplomáhtalaš ja konsulára ossodaga .
Hans forslag gitt ut på å organisere utenriksdepartementet i to avdelinger - en avdeling for administrasjon , politiske saker og protokollsaker ; en annen avdeling for konsulære og kommersielle spørsmål samt en selvstendig arkivenhet .	Son evttohii organiseret olgoriikadepartemeantta guovtti ossodahkii – ovtta hálddahus- , politihkalaš áššiid ja protokollaáššiid ossodahkii ja ovtta konsulára ja gávpeáššiid ossodahkii ja maiddái iehčanas arkiivaovttadahkii .
Lederen for den første avdeling skulle samtidig være departementets øverste fagsjef med tittel av utenriksråd ( generalsekretær ) .	Vuosttas ossodaga jođiheaddji galggai maiddái doaibmat departemeantta bajimus fágahoavdan árvonamain olgoriikaráđđi ( váldočálli ) .
Planene for den endelige organisasjon av diplomatiet og konsulatvesenet ble fremsatt i form av to kgl. resolusjoner den 14. november 1905 .	Diplomatiija ja konsuláhtalágádusa loahpalaš organiserenplána ovddiduvvui guoktin gonagaslaš resolušuvdnan skábmamánu 14. b. 1905 .
Forslaget omfattet budsjettet for terminen 1. april 1906 til 31. mai 1907 .	Evttohusas lei mielde bušeahtta áigodahkii cuoŋománu 1. b. 1906 rájes miessemánu 31. b. 1907 rádjai .
Samlete utgifter til utenriksvesenet var oppført med 832 950 kroner .	Olgoriikalágádusa golut buohkanassii ledje meroštallojuvvon 832 950 ruvdnun .
Norges interesser gjorde det , etter departementets vurdering , nødvendig å opprette egne legasjoner i seks hovedsteder i Europa samt i Washington .	Departemeantta árvvoštallama mielde dagahedje Norgga beroštumit dárbbašlažžan ásahit sierra legašuvnnaid guđa Eurohpá oaivegápogii ja maiddái Washingtonii .
Hva angikk lønninger , ble det for ministre foreslått kr. 40 000 kroner pr. år , for legasjonssekretærer kr. 10 000 pr. år .	Bálkkáid hárrái evttohuvvui ministariidda 40 000 ruvnnu jahkái ja legašuvdnačálliide 10 000 ruvnnu jahkái .
Det ble imidlertid argumentert med at de sosiale krav som ble stilt til en diplomat var større enn dem som ble stilt til andre embetsmenn .	Dát bálkkát ledje sullii seamma stuorrát go dat mat ledje dábálaččat eará riikkaid olgoriikabálvalusas , muhto dat ledje mealgat stuorábut go dat mat ledje dábálaččat dalá Norgga ámmátalbmáid dásis .
Gasjen kunne derfor ikke ensidig fastsettes i forhold til landets alminnelige lønnsnivå .	Muhto de ákkastuvvui ahte sosiála gáibádusat diplomáhtii ledje stuorábut go eará ámmátalbmáide .
I tillegg ble det bl.a. fremholdt at Norge ikke kunne disponere over personer som var villige til å ofre personlig formue i stillingene og heller ikke - som Danmark - over " europeisk kjente aristokratiske navne " .	Dan lassin oaivvilduvvui ee. ahte Norga ii sáhttán mearridit olbmuid badjel , geat mieđihedje massit iežaset opmodaga dáin virggiin eai ge lean gávdnamis – nu mo Danmárkkus – dakkár dovddus aristokráhtalaš namat , mat ledje oahppásat Eurohpás .
Helt konsekvent var imidlertid departementet ikke når det gjaldt å sette de private formuesforhold ut av betraktning .	Departemeanta ii dattetge álot garván priváhta opmodatdilliid .
Det knesatte nemlig systemet med ulønte attachéer , som skulle styrke kontorsiden ved legasjonene og samtidig sikre den nødvendige rekruttering til etaten .	Sii han ásahedje vuogádaga , mas ledje bálkátkeahtes attachéat , geat galge nannet legašuvnnaid kanturdoaimmaid ja seammás sihkkarastit dárbbašlaš virgehasaid ossodahkii .
For å sikre en viss uavhengighet ved valget av attachéer ble det foreslått et attaché-stipendium på kr. 7.500 .	Sihkarastin dihtii sorjjasmeahttunvuođa válljedettiin attachéaid evttohuvvui 7 500 ruvdnosaš attachéa-stipeanda .
Når det ble fremmet to særskilte proposisjoner for hhv. diplomatiet og konsulatvesentet , bygget dette på forutsetningen om at de to tjenestegrener begge skulle høre under utenriksministeren og utenriksdepartementet , men for øvrig holdes adskilt som to forskjellige embetsverk .	Go ovddiduvvojedje guokte sierra proposišuvnna diplomatiija hárrái ja konsuláhtalágádusa hárrái , de lei dan sivvan dat ahte diet guokte bálvalussuorggi galge goappašagat leat olgoriikaministara ja olgoriikadepartemeantta vuollásažžan , muhto galge muđui dollojuvvot sierranas ámmátalbmáidlágádussan .
Det var imidlertid meningen at diplomatiet og konsulatvesenet skulle stå i nær forbindelse med hverandre , og at diplomatene og konsulene gjensidig skulle støtte og utfylle hverandre .	Dattetge lei jurdda ahte diplomatiija ja konuláhtalágádusa gaskkas galggai leat lagaš oktavuohta , ja ahte diplomáhtat ja konsulat galge doarjut ja ollistit guhtet guoimmiset .
Mens det generelt var stor forståelse og sympati for konsulatvesenet , var folkemeningen avgjort ikke i favør av diplomatiet .	Oppalaččat lei olbmuin stuorra áddejupmi ja miehtemiella konsuláhtalágádussii , muhto nu ii lean gal eisege diplomatiijii .
Det var både regjeringens og i enda høyere grad Stortingets forutsetning at den nye norske utenriksetat skulle ha et konsulært siktepunkt , dvs. yte praktisk bistand til handel og skipsfart .	Sihke ráđđehusa ja ain eanet Stuorradikki eaktun lei ahte ođđa norgalaš olgoriikaetáhtas galggai leat konulára áigumuš , dat mearkkašii ahte dat galggai veahkehit gávppašeami ja mearrajohtolaga geavatlaččat .
Særlig i radikale kretser så folk med uvilje og mistenksomhet på diplomatene og deres arbeidsmetoder , ikke minst deres forkjærlighet for hemmelige forhandlinger .	Erenoamážit radikála birrasiin lei olbmuin vuostemiella ja vávjjaskasvuohta diplomáhtaide ja sin bargovugiide , erenoamážit sin váibmilvuhtii šiehtadallat suollemasat .
Målet var å bringe også utenrikspolitikken under konstitusjonell kontroll .	Ulbmil lei oažžut olgoriikapolitihka ge konstitutionála stivrra vuollái .
I tillegg kom at diplomatiet i de fleste land representerte en aristokratisk og konservativ tradisjon .	Ja de lei vel dat ahte eanaš riikkaid diplomatiija ovddastii aristokráhtalaš ja konservatiiva árbevieru .
Da var det noe annet med konsulatvesenet : Landet trengte konsuler .	Dan lassin ruoŧŧilaš-norgalaš olgoriikabálvalus adnui gáiddusin ja vierisin ja eanet gullevaš Ruŧŧii go Norgii .
Ikke minst gjaldt dette sjøfolk , redere og eksportnæringens folk .	Eará lei baiccce konsuláhtalágádusain : Riika dárbbašii konsulaid .
Et eget norsk konsulatvesen hadde vært tenkt som det første skritt i retning av full uavhengighet av Sverige og som en brekkstang mot selve Unionen .	Sierra konsuláhtalágádus lei jurddašuvvon vuosttas lávkin Ruoŧas beassamis iehčanasvuhtii ja gákkanin Lihtu vuostá .
Fra alle politiske partier var kravet at den nye norske utenrikstjeneste først og fremst skulle bygges opp med tanke på sjøfolkenes , skipsfartens og det øvrige næringslivs interesser .	Buot bellodagat gáibidedje ahte ođđa norgalaš olgoriikabálvalus galggai vuosttažettiin huksejuvvot mearraalbmáid , mearrajohtolaga ja muđui ealáhuseallima beroštumiid várás .
Det lille diplomati som ikke var til å unngå , burde samordnes med konsulatvesenet til en etat , som kunne tjene praktiske formål .	Dan unna diplomatiijaža , mii ii lean garvimis , berrii oktiiordnet konsuláhtalágádusain oktan etáhtan , mii lei sáhttit doaibmat geavatlaš bálvalussan .
Dette var bakgrunnen for den første store stortingsdebatt om utenriksbudsjettet og utenriksorganisasjonen i mars 1906 .	Dát lei vuosttas stuorra stuorradiggedigaštallama duogáš olgoriikabušeahta ja olgoriikaorganisašuvnna birra njukčamánus 1906 .
Under debattene i Stortinget var det alminnelig enighet om at utenrikstjenesten skulle ha " et forretningsmessig syn på livets forhold " og at Norge ikke skulle " drive noen særlig politikk i ordets egentlige forstand " .	Digaštallamis Stuorradikkis lei dábálaš ovttaoaivilvuohta das ahte olgoriikabálvalus galggai geahččat eallindilálašvuođaid gávppálaš oainnuin ja das ahte Norga ii galgan doaimmahit olus politihka sáni dábálaš áddejumis .
Regjeringens budsjettforslag møtte sterk motbør - av sparehensyn .	Ráđđehusa bušeahttaevttohussii lei stuorra vuosteháhku – seastima geažil .
Det var liten forståelse for at lønningene måtte fastsettes med internasjonale forhold for øye .	Lei unnán áddejupmi das ahte bálkkáid galggai mearridit riikkaidgaskasaš dilálašvuođaid vuhtiiválddidettiin .
Fra radikalt hold ble det argumentert med at det ikke var så viktig for Norge at dets representanter i utlandet fikk innpass i hoff- og adelskretser .	Radikálaid bealis ákkastalle ahte ii lean nu deaŧalaš Norgii ahte dan ovddasteaddjit olgoriikkas besse ovttastallat hoffa- ja ádelbirrasiiguin .
Et viktig motargument var at lave lønninger ville hindre dyktige , men uformuende menn å gi seg inn på den diplomatiske og konsulære løpebane og derfor være udemokratisk .	Deaŧalaš vuosteággan lei ahte vuollegis bálkkát eastadivčče čeahpes , muhto geafes albmáid álgimis diplomáhtalaš ja konsulára virggiide , ja nu ovddidivčče eahpedemokratiija .
Det var først etter at regjeringen hadde truet med kabinettspørsmål at de foreslåtte gasjer ble trumfet gjennom i Stortinget , og da etter en debatt der det ble brukt et temmelig kraftig språk .	Easkka go ráđđehus lei áitán kabineahttagažaldagain , de evttohuvvon bálkkát mearriduvvojedje bákkuin Stuorradikkis , ja easkka maŋŋá dakkár digaštallama , mas geavahuvvojedje viehka garra sánit .
Regjeringen fikk sin sterkeste støtte hos Høyres fører , professor Francis Hagerup , som fremholdt at Stortinget måtte vite at en regjering - " selv om den var sammensatt av engler fra himmelen " - ikke kunne utøve noen innflytelse over lønningene .	Ráđđehus oaččui stuorámus doarjaga Olgešbellodaga jođiheaddjis , professor Francis Hagerup:s , gii čuoččuhii ahte Stuorradiggi fertii diehtit ahte ráđđehus – vaikke vel dan lahtut livčče eŋgelat – ii sáhttán váikkuhit bálkkáid .
Den organisasjon utenrikstjenesten i første omgang fikk , var ifølge den radikale venstremannen Wollert Konow en " beskjeden lommeutgave " av den felles svensk-norske organisasjon , som igjen hadde vært bestemt av svensk tradisjon .	Radikála gurutalbmá Wollert Konow mielas lei olgoriikabálvalusa álgoorganisašuvda , mii lei vuolgán ruoŧa árbevierus , dušše oktasaš ruoŧŧilaš-norgalaš organisašuvnna uhcamálleš .
Stillingen som utenriksråd ble forkastet , og Stortinget var ikke engang villig til å etablere to departementsavdelinger på permanent basis .	Olgoriikaráđđevirgi hilgojuvvui , ja Stuorradiggi ii miehtan oppa ásahit ge guokte bistevaš departemeantaossodaga .
Argumentasjonen var at arbeidsmengden ville bli betydelig mindre når delingen av den felles utenrikstjeneste var endelig gjennomført .	Ákkastuvvui dainna ahte bargohivvodat unnošii mealgat go oktasaš olgoriikabálvalus loahpalaččat juhkkojuvvošii .
Wollert Konow hadde allerede i en " forestilling " datert 25. januar 1906 gitt uttrykk for mistenksomhet mot alt som smakte av diplomati .	Wollert Konow lei jo ođđajagimánu 25. b. 1906-mannosaš ovdanbuktimisttis dovddahan vigolašvuođa buot vuostá , mii gulai diplomatiijii .
Selv om diplomati ikke var direkte skadelig , var det ihvertfall unyttig i sin gamle form .	Vaikke vel diplomatiija ii lean njuolggá vahágin , de dat aŋkke ii lean ávkin masa ge ovddeš hámistis .
Men regjeringen Michelsen - Løvland holdt igjen mot Konows krav om en enhetsetat .	Muhto Michelsen – Løvlanda ráđđehus cakkai Konowa gáibádusa ásahit bálvalusa oktan etáhtan .
Regjeringen ønsket foreløpig å holde seg til de etablerte mønstre .	Ráđđehus háliidii vuos bisuhit ásahuvvon minstariid .
Den 12. juni 1906 kom en egen lov om " Diplomat- og Konsulatvæsenet " .	Geassemánu 12. b. 1906 bođii sierra láhka Diplomatiija- ja Konsuláhtalágádusa birra .
Den 9. februar 1907 kom Reglement for diplomatiske og konsulære embetsmenns uniformer , med tilleggsbestemmelser om tropeuniformer datert 27. april 1907 .	Guovvamánu 9. b. 1907 bohte njuolggadusat diplomáhtalaš ja konsulára ámmátalbmáid uniforpmaid birra , oktan lassenjuolggadusaiguin trohpalaš uniforpmaid birra beaiváduvvon cuoŋománu 27. b. 1907 .
Først ved den store utenriksreform av 1922 fant det sted en sammenslåing av de diplomatiske og konsulære deler av utenrikstjenesten .	Easkka 1922-mannosaš stuorra olgoriikaođastusas ovttastuvvojedje olgoriikabálvalusa diplomáhtalaš ja konsulára bealit .
Da hadde andre europeiske utenrikstjenester forlengt begynt å gå bort fra det tidligere skarpe skille mellom diplomati og konsulatvesen .	Dalle ledje Eurohpá eará olgoriikabálvalusat áigá jo heaitigoahtán čielgasit earuheames diplomatiija ja konsuláhtalágádusa nu go ovdal lávejedje dahkat .
Den organisasjonsstruktur som budsjettbehandlingen våren 1906 resulterte i , hadde nære likhetstrekk med von Dittens opprinnelige forslag .	Dat organisašuvdnastruktuvra , maid 1906 giđa bušeahttašiehtadallamat buvttihedje , sulastahtii hui ollu von Dittena álgoevttohusa .
Departementet var delt i to avdelinger : Avdelingen for diplomatiske og politiske spørsmål besto av to kontorer ; ett kontor for administrasjonen av hjemme- og utetjenestenesten , utenlandske representasjoner i Norge og protokollære spørsmål og ett kontor for politiske saker , territoriale og arktiske spørsmål og folkerett .	Departemeanta lei juhkkojuvvon guovtti oassodahkii : Diplomáhtalaš ja politihkalaš áššiid ossodagas ledje guokte kantuvrra , nubbi kantuvra galggai hálddašit ruovttu- ja olgoriikabálvalusaid , olgoriikaovddastusa Norggas ja protokollára áššiid , ja nubbi kantuvra fas galggai doaimmahit politihkalaš , territoriála ja árktalaš áššiid ja álbmotrievtti .
Konsulat- og handelsavdelingen var også organisert i to kontorer : ett kontor for konsulære oppgaver i utlandet og fremmede lands konsulater i Norge , inn- og utvandring og sjømannssaker og ett kontor for utenrikshandel , skipsfart , samferdsel , finansielle spørsmål og nasjonaløkonomi .	Konsuláhta- ja gávpeossodat lei maid organiserejuvvon guoktin kantuvran : nubbi kantuvra lei kosulára doaimmaid várás olgoriikkas ja vieris riikkaid konsuláhtaid várás Norggas , sirddolašvuođa várás ja mearralalbmáid áššiid várás , ja nubbi kantuvra lei fas olgoriikagávppašeami , mearrajohtolaga , johtolaga , finánsaáššiid ja riikaekonomiija várás .
Arkivet var som opprinnelig forutsatt plassert utenfor avdelingsstrukturen .	Arkiiva lei nu mo álggus eaktuduvvon biddjojuvvon olggobeallái ossodatstruktuvrra .
Hver avdeling ble ledet av en ekspedisjonssjef med to eller tre saksbehandlere knyttet til hvert kontor , under ledelse av en byråsjef .	Juohke ossodaga jođihii ekspedišuvdnahoavda guvttiin dahje golmmain áššemeannudeaddjiin juohke kantuvrras , doaimmahathoavdda vuollásažžan .
I tillegg kom en samlet kontorstab på sju personer , slik at Utenriksdepartementet ialt hadde 23 ansatte .	Lassin lei oktiibuot čieža olbmo kanturbargiid veahka , nu ahte Olgoriigadepartemeanttas barge oktiibuot 23 bargi .
Budsjettbehandlingen i 1906 førte til opprettelsen av 8 utenriksstasjoner .	Jagi 1906 bušeahttameannudeapmi dagahii ahte 8 olgoriikastašuvnna ásahuvvojedje .
Av disse var 6 i Europa , én i USA og én i Argentina .	Dain ledje 6 Eurohpás ja okta Argentiinnás .
I tillegg ble det etablert tilsammen 20 lønnede konsulater ( fagkonsulater ) .	Dan lassin ásahuvvojedje oktiibuot 20 bálkáhuvvon konsuláhta ( fágakonsuláhta ) .
Utenrikstjenestens første år ble en urolig tid .	Olgoriikabálvalusa vuosttas jahki šattai muosehis áigin .
Dels var det spørsmål i hvilken grad Norge skulle føre noen egen utenrikspolitikk .	Nuppi bealis lei jearaldat man muddui Norggas galggai leat sierra olgoriikapolitihkka .
Dels var det forholdet mellom den diplomatiske tjeneste og konsulatvesenet .	Nuppi bealis fas lei sáhka diplomáhtalaš bálvalusa ja konsuláhtalágádusa gaskavuođas .
Rekrutteringsordningen til utenrikstjenesten , herunder ordningen med attachéstipendier var også under debatt .	Olgoriikabálvalusa ortnet háhkat virgehasaid oktan attachéa-stipeandaortnegiin maiddái digaštallojuvvui .
I 1909 ble det besluttet å slå de to departementsavdelinger sammen under ledelse av én ekspedisjonssjef .	Jagis 1909 mearriduvvui ovttastahttit dien guokte departemeantaossodaga seamma ekspedišuvdnahoavdda vuollái .
Endringen var først og fremst begrunnet i ønsket om en mer enhetlig administrativ kontroll med den diplomatiske og konsulære virksomheten i utlandet .	Rievdadeami ággan lei vuosttažettiin sávaldat sáhttit čoahkibut háldet olgoriikka diplomáhtalaš ja konsulára doaimma .
I praksis fortsatte man imidlertid å operere med to avdelinger som tidligere , og denne tilstand ble stadfestet ved kgl. resolusjon av 14. juni 1912 .	Muhto geavadis doibme ain guokte ossodaga nu mo ovdal ge , ja dát dilli nannejuvvui geassemánu 14. b. 1912-mannosaš gonagaslaš resolušuvnnain .
I 1913 vedtok regjeringen å overføre sjøfartsavdelingen fra Handelsdepartementet , samtidig som det ble etablert et alminnelig avdeling for å kunne gi administrative støttefunksjoner til de fire kontorer som opprinnelig hadde utgjort Utenriksdepartementet .	Jagis 1913 mearridii ráđđehus sirdit mearrajohtolatossodaga Gávpedepartemeanttas , seammás go ásahuvvui dábálaš ossodat vai sáhtii doarjut hálddahuslaččat dan njeallje kantuvrra , mat álggu rájes ledje doaibman Olgoriikadepartemeantan .
Men også dette ble en midlertidig ordning ; allerede i 1916 ble sjøfartsfartsavdelingen tilbakeført til Handelsdepartementet . Dette til tross for at både avdelingene selv , Rederforbundet og de lokale rederiforeninger uttalte seg mot endringen .	Muhto maiddái dát šattai gaskaboddasaš ortnegin ; jagis 1916 jo sirdojuvvui mearrajohtolatossodat ruovttoluotta Gávpedepartementii , vaikke vel sihke ossodagat ieža , skiipaeaiggádiid lihttu ( Rederforbundet ) ja báikkálaš skiipaeaiggádiid searvvit ledje rievdadusaid vuostá .
Den første verdenskrig ble en vekker , spesielt for dem som hadde trodd at Norge kunne klare seg uten en utenrikspolitikk .	Vuosttas máilmmisoahti rabai čalmmiid erenoamážit sis , geat ledje navdán ahte Norga birgešii olgoriikapolitihka haga .
Å forsvare nøytralitetspolitikken viste seg å bli en større politisk enn et militært og rettslig utfordring , og stilte Utenriksdepartementet overfor en rekke nye oppgaver som det ikke var særlig vel rustet til å takle .	Bealátkeahtesvuođapolitihka bealušteapmi čájehuvvui leamen eanet politihkalaš go suodjaluslaš ja rievttálaš hástalus , ja bijai Olgoriikadepartementii máŋga ođđa bargamuša , maid das eai lean olus návccat čoavdit .
Det var utenrikshandelen og sjøfarten som skapte de største problemene i nøytralitetspolitikken .	Olgoriikagávpi ja mearrajohtolat buvttihedje stuorámus váttisvuođaid bealátkeahtesvuođapolitihkkii .
Service-virksomheten overfor næringslivet kom til å bli den mest arbeidskrevende del av departementets virksomhet , spesielt før et eget Industriforsyningsdepartement ble etablert i 1917 .	Ealáhuseallima bálvaleapmi šattai leat dat doaibma , mii gáibidii eanemus návccaid departemeanttas , erenoamážit ovdalgo sierra Indusrtiijalágidandepartemeanta ( Industriforsyningsdepartement ) ásahuvvui 1917 .
På grunn av den betydning importen spilte for norsk økonomi , var Utenriksdepartementet den viktigste samarbeidspartner for de nyopprettede krisedepartementer og krisedirektorater innen sentraladministrasjonen .	Olgoriikka gálvvuid sisafievrrideami mávssolašvuođa geažil Norgga ekonomiijii lei Olgoriikadepartemeanta easkkaásahuvvon kriisadepartemeanttaid ja kriisadirektoráhtaid deaŧameamos ovttasbargobealli guovddášhálddahusas .
En umiddelbar konsekvens av den nye situasjon krigen hadde skapt var en betydelig økning av utenriksdepartementets arbeidsbyrde .	Ođđa dilli , maid soahti lei buvttihan , váikkuhii dalánaga nu ahte olgoriikadepartementta bargodoaimmat lassánedje mearkkašahtti láhkai .
I løpet av krigens første år fant det sted en tredobling av antall innkomne brev og telegrammer .	Soađi vuosttas jagi lassánii reivviid ja telegrámmaid lohku departementii golmmageardásažžan .
Arbeidsaktiviteteten økte på en dramatisk måte som ingen hadde forutsatt da departementet ble etablert og da utenrikstjenestens oppgave først og fremst var å fremme Norges kommersielle og maritime interesser i utlandet .	Ii lean ii oktage vuordán bargodoaimmaid lassánit ná gáfadit , dalle go departemeanta ásahuvvui ja dalle go olgoriikabálvalusa bargmuššan vuosttažettiin lei ovddidit Norgga gávpe- ja maritiibmaberoštumiid olgoriikkas .
Svaret på den nye situasjon som hadde oppstått var en rekke midlertidige løsninger og improvisasjoner .	Ođđa bohciidan dili geahččaledje njulget máŋgga gaskaboddasaš čovdosiin ja heahtedustemiin .
Selv om det fant sted en betydelig økning i antall ansatte , ble selve organisasjonsstrukturen tilsynelatende i liten grad påvirket .	Vaikke vel lassánii ge bargiid lohku mearkkašahtti láhkai , de dat orui uhccán váikkuheamen ieš organisašuvdnavuogádaga .
Mange av de nyansatte ble gitt midlertidig ansettelse , deres plass i organisasjonene ble i departementets budsjettforslag kamuflert som " ekstraarbeidere " .	Máŋga ođđabargi biddjojuvvojedje gaskaboddasaš virgái dan láhkai ahte sin sajádat organisašuvnnas čihkkojuvvui departemeantta bušeahttaevttohusas ” liigebargi ” - namahussan .
Innen utgangen av 1915 var antall ansatte økt med 50 prosent .	Ovdal jagi 1915 loahpa lei bargiid lohku lassánan 50 proseanttain .
Utenriksdepartementet var ikke desto mindre underbemannet under hele krigen .	Dattetge ledje menddo unnán bargit Olgoriikadepartemeanttas miehtá soađi .
Et nytt kontor for eksportkontroll ble etablert på midlertidig basis samme år , etterfulgt av opprettelsen av et kontor for handelstraktater og tollavtaler i 1916 .	Ođđa dárkkistankantuvra gálvvuid vuovdima várás olgoriikii ásahuvvui gaskaboddasaččat seamma jagi , ja dan maŋŋá ásahuvvui gávpesoahpamušaid ja tuollošiehtadusaid kantuvra 1916 .
Som et ledd i utviklingen mot en sammenslåing av den diplomatiske og konsulære tjeneste ble det i 1917 etablert et felles administrasjonskontor for de to tjenester .	Diplomáhtalaš ja konsulára bálvalusaid ovttastahttima oassin ásahuvvui 1917 oktasaš hálddahuskantuvra dien guovtti bálvalussii .
En annen nyskapning var etableringen av en egen pressetjeneste i 1920 , i nært samarbeid med Norges Presseforbund .	Eará ođđaásahus lei sierra preassabálvalus 1920 , lagaš ovttasbargguin Norgga Preassaservviin .
Den nye pressetjenesten ble ledet av en presseråd bistått av en pressesekretær , mens ansvaret for virksomheten i utlandet ble ivaretatt av fire " korrespondenter " stasjonert i London , Paris , Berlin og Washington .	Ođđa preassabálvalusa jođihii preassaráđđi preassačálli vehkiin , ja olgoriikka doaimma ovddasvástádus lei njealji ” korrespondeanttas ” , geat orro Londonis , Parisas , Berliinnas ja Washingtonas .
I saker som berørte Norges forhold til fremmede stater , var " korrespondentene " underlagt den lokale norske sendemanns instruksjoner .	Dakkár áššiin , mat guske Norgga oktavuhtii vieris riikkaiguin , barge ” korrespondeanttat ” báikkálaš Norgga sáttaalbmá gohččuma mielde .
Utenriksdepartementet , den diplomatiske tjeneste i utlandet og konsulatvesentet ble slått sammen til en tjeneste 7. juli 1922 , i medhold av " Lov om utenriksvesenet " av 7. juli 1922 .	Olgoriikadepartemeanta , diplomáhtabálvalus olgoriikkas ja konsuláhtalágádus ovttastahttojuvvojedje oktan bálvalussan suoidnemánu 7. b. 1922 , suoidnemánu 7. b. 1922-mannosaš olgoriikalágádusa lága ( Lov om utenriksvesenet ) olis .
Reformen bygget på innstillingen fra utenrikskommisjonen av 1919 , som ved nedsatt av Stortinget etter initiativ av utenrikstjenestens mest aktive kritiker , generalkonsul O. J. Storm .	Ođastus lei vuođđuduvvon 1919-mannosaš olgoriikakommišuvnna evttohusa vuođul , maid Stuorradiggi nammadii olgoriikabálvalusa árjjaleamos cuiggodeaddji , generálakonsula O. J. Storm , árvalusa mielde .
Heretter var den ingen formelle hindringer mot å overføre tjenestemenn fra diplomatiet til den konsulære tjeneste og omvendt .	Dan rájes eai lean šat formálalaš eastagat sirdit virgehasaid diplomatiijas konsulára bálvalussii ja nuppi guvlui .
Fagtjenestemenn var forutsatt å akseptere overføring til enhver annen stilling av samme eller høyere rang innen den nye felles tjeneste , medmindre det forelå uttrykkelig unntak .	Eaktun lei ain ahte fágavirgehasat galge dohkkehit sirdima vaikke guđe virgái seamma dahje bajit árvodásis ođđa oktasaš bálvalusas , jus eai lean čielga spiehkastagat .
Det ble også åpnet for regulær flytteplikt mellom departementet og den ytre etat .	Rahppojuvvui maid vejolašvuohta ásahit virolaš geatnegasvuođa sirddašit departemeantta ja olggut etáhta gaskkas .
Samtidig ble stillingen som utenriksråd formelt etablert .	Seammás ásahuvvui olgoriikaráđđevirgi formálalaččat .
Utenriksråden var foruten å virke som Utenriksdepartementets øverste administrative leder også forutsatt å være utenriksministerens fremste rådgiver i utenrikspolitiske spørsmål .	Lei maiddái eaktun ahte olgoriikaráđđi galggai doaibmat earret Olgoriikadepartemeantta bajimus hálddahusjođiheaddjin maiddái olgoriikaministara lagamus ráđđeaddin olgoriikapolitihkalaš áššiin .
Utenriksordningen av 1922 understreket betydningen av utenrikstjenestens oppgave som næringslivets tjener .	1922-mannosaš olgoriikaortnet nannii olgoriikabálvalusa bargamušaid mávssolašvuođa ealáhuseallima bálvaleaddjin .
På utesiden ble det for å hjelpe fram omsetningen av norske produkter etablert stasjoner ut fra områdets antatte betydning som marked for norsk eksport , samt spesielle stillinger som handelsutsendinger .	Olgoriikkas ásahuvvojedje stašuvnnat , mat galge veahkehit Norgga buktagiid vuovdima guovllu mávssolašvuođa vuođul Norgga eksportagálvvuid márkanin , ja de ásahuvvojedje vel erenoamáš virggit gávpesáttavirgehassan .
I Utenriksdepartementet ble to nye avdelinger etablert , begge under ledelse av en ekspedisjonssjef .	Olgoriikadepartementii ásahuvvojedje guokte ođđa ossodaga , goappašagat ekspedišuvdnahoavdda vuollái .
Dette gjaldt dem administrative avdeling med fire kontorer ( administrasjonskontoret , protokollkontoret , arve- og rettskontoret og arkivkontoret ) .	Dát guoskkai hálddahuslaš ossodahkii oktan njeljiin kantuvrrain ( hálddahuskantuvrrain , protokollakantuvrrain , árbe- ja riektekantuvrrain ja arkiivakantuvrrain ) .
Den nye avdeling for utenrikspolitikk og utenrikshandel , som var et resultat av de erfaringer om den gjensidige avhengighet mellom utenrikshandel og utenrikspolitikk som var gjort under Første verdenskrig , besto av ialt 6 kontorer .	Ođđa olgoriikapolitihka ja olgoriikagávppašeami ossodagas , mii lei olgoriikagáppašeami ja olgoriikapolitihka gaskasaš vásihusaid boađus vuosttas máilmmisoađis , ledje 6 kantuvrra .
Sistnevnte avdeling demonstrerte også at tyngdepunktet i utenrikstjenesten var i ferd med å forskyve seg i retning av større politisk og økonomisk engasjement i det internasjonale samfunn .	Maŋimusat namuhuvvon ossodat čájehii maiddái čielgasit ahte olgoriikabálvalusa deaŧaleamos doaibma lei sirdašuvvamin stuorát politihkalaš ja ekonomalaš oassálastimii riikkaidgaskasaš servodagas .
Det innebar også en utvidelse av utenrikstjenesten i den retning som næringsorganisasjonene i lengere tid hadde krevet , med økte statlige tjenester overfor skipsfart og utenrikshandel .	Dat mearkkašii maiddái ahte olgoriikabálvalus viiddiduvvui eambbo danin mo ealáhusorganisašuvnnat guhká jo ledje gáibidan , namalassii eanet stáhtabálvalusaiguin mearrajohtalussii ja olgoriikagávppašeapmái .
Dette til tross for at utvidelsen av departementet under krigen hadde sammenheng med forbigående krigsforhold med bruk av bl.a. statskontroll og direkte statlig handelsvirksomhet .	Dát dáhpáhuvai vaikke vel departemeantta viidideapmi soađi áiggi čatnasii vássevaš soahtedilálašvuođaide dan láhkai ahte stáhta eambbo dárkkistii ja jođihii gávpedoaimmaid .
En annen nyvinning i 1922 var etableringen av en egen rekrutteringsordning for utenrikstjenesten , basert på et årlig opptak av aspiranter .	Eará mii lei ođas 1922 lei sierra ortnega ásaheapmi mii galggai veahkehit virgehasaid háhkat olgoriikabálvalussii , ja dán ortnega mielde galge juohke jagi váldojuvvot sisa aspiránttat oahpahussii .
Opptakskravene var universitetsutdannelse eller examen artium samt tre års yrkeserfaring innen handel eller skipsfart .	Sisabeassangáibádussan lei universitehtaoahppu dahje examen artium ja golmma jagi bárgovásihus gávppašeamis dahje mearrajohtolagas .
Det siste var en innrømmelse til næringslivets krav om at utenriksdepartementet skulle ansette ikke-juridisk , forretningsutdannet personale .	Maŋimuš gáibádus lei mieđiheapmi ealáhuseallima gáibádussii ahte olgoriikadepartemeanta galggai virgádit olbmuid , geat eai lean juristtat , muhto geain lei gávpeoahppu .
Utenrikskomiteens formann , C. J. Hambro stilte seg imidlertid klart kritisk til disse krav , og uttrykte tvil om nytten av å ha " sittet i en sildeforretning " .	Olgoriikalávdegotti ovdaolmmoš C. J. Hambro moittii dattetge garrasit dáid gáibádusaid , ja eahpidii ahte livččii ávki dakkár olbmos gii lei bargan sallitbuvddas .
For å bli opptatt som aspirant , måtte søkerne gjennomgå en skriftlig eksamen i utenriksdepartementets regi .	Jus galggai beassat aspirántan , de fertii ohcci čađahit čálalaš eksámena , maid olgoriikadepartemeanta lágidii .
Opplæringsperioden var på tre år , og en stipendordning ble etablert for å tillate søkere uten egne midler å begynne i utenrikstjenesten .	Oahppoáigi lei golbma jagi , ja stipeandaortnet ásahuvvui vai dakkár ohccit , geain muđui ii livčče várri , besse álgit olgoriikabálvalussii .
Opptaksordningen ble lagt under en egen aspirantnemnd med representanter for utenrikstjenesten og ulike organisasjoner innen handel , skipsfart og industri .	Sisaváldin biddjojuvvui sierra aspirántanammagoddái , mas ledje olgoriikabálvalusa ja iešguđetlágan gávpe- , mearrajohtolat- ja industriijaorganisašuvnnaid ovddasteaddjit .
Reformene i 1922 bragte tilsynelatende utenrikstjenesten et stort skritt fremover , både administrativt og organisatorisk .	1922 ođastusat orro ovddideamen olgoriikabálvalusa mealgat , sihke hálddašeami ja organiserema dáfus .
I 1922 hadde Utenriksdepartementet 61 faste og 20 midlertidige stillinger .	1922 ledje Olgoriikadepartemeanttas 61 bistevaš ja 20 gaskaboddasaš virggi .
Ingen andre departementer hadde en tilsvarende økning i antall ansatte ( 24 ) som utenriksdepartementet i perioden 1912 til 1922 .	Ii ovttage eará departemeanttas lassánan bargiidlohku ( 24 ) nu ollu go olgoriikadepartemeanttas 1912 rájes 1922 rádjai .
I årene som fulgte ble imidlertid mange av de forhåpninger som reformen skapte , gjort til skamme , først og fremst p.g.a. de økonomiske nedgangstider som fulgte .	Muhto álgojagiid ođastusa maŋŋá eai moktege ollašuvvan dat doaivagat ja vuordámušat , maid ođastus lei bohciidahttán , vuosttažettiin daid ekonomalaš fuonesáiggid geažil mat dalle álge .
Men det skyldtes også motforestillinger innen utenriksdepartementet mot utbyggingskrav med ensidig vekt på handelsrepresentasjon - og personlige motsetninger innen embetsverket .	Muhto sivvan ledje maiddái dat vuosteguottut olgoriikadepartemeanttas ahte galggai hukset eanáš gávpeovddasteami – ja ledje maiddái siskkáldas vuostálasvuođat ámmátalbmáidlágádusas .
Viktigst var at " øksebevegelsens " krav om sparsomhet nå hadde næringslivets støtte .	Buot deaŧaleamos lei ahte ” goluid čuohppama lihkadusa ” seastingáibádusa doarjjui dál maiddái ealáhuseallin .
Både Rederforbundet og Industriforbundet ga i 1925 uttrykkelig utrykk for at de oppga tidligere storstilte krav og forventninger til utenrikstjenesten ( i næringslivets interesse ) av hensyn til statens finansielle stilling .	Sihke skiipaeaiggádiid lihttu ( Rederforbundet ) ja industriijalihttu ( Industriforbundet ) dovddahedje 1925 čielgasit ahte sii guđđet ovddeš viiddis gáibádusaid ja vuordámušaid olgoriikabálvalussii ( doarjun dihtii ealáhuseallima ) stáhta heajos ruhtadili geažil .
Utenriksminister Mowinkel klaget under budsjettdebatten i 1925 over at forretningsstanden " nu på en måte later til å ville rive ned det den selv har vært med på å bygge opp " .	Olgoriikaministtar Mowinkel váidalii bušeahttadigaštallamis 1925 ahte gávpeseahtu dál orru njeaidimin buot dan maid ieš ovdal leamaš mielde huksemin .
Utenrikskomiteen var heller ikke overbevist om at det økonomisk sett var mindre viktig å være representert ute i dårlige tider enn i gode .	Ii ge olgoriikalávdegoddi ge áibbas jáhkkán ahte lei ekonomalaččat unnit gánnihahtti leat ovddastuvvon olgoriikkas fuonesáiggiid go buriidáiggiid .
C. J. Hambro mente at depresjonen hadde ført til en " åndelig forfjamselse " .	C. J. Hambro oaivvildii ahte ekonomalaš fuonesáigi lei dárpmehuhttán olbmuid vuoiŋŋalaččat .
Et uttrykk for sparelinjen var at stillingen som førstearkivar forble ubesatt i perioden 1924- 35 , og at en av byråsjefstillingene ble nedlagt allerede i 1926 , etterfulgt av to ekspedisjonssjefsstillinger i 1927 .	Seastima ovdamearka lei dat go vuosttašarkivára virgái ii biddjojuvvon olmmoš áigodagas 1924-35 , ja dat go okta doaimmahathoavdavirgi heaittihuvvui jo jagi 1926 , ja dasto maŋŋil heaittihuvvojedje guokte ekspedišuvdnahoavdavirggi jagi 1927 .
Det innebar at flere av kontorene ble lagt direkte under utenriksråden .	Dat mearkkašii ahte máŋga kantuvrra biddjojuvvojedje olgoriikaráđi stivrema vuollái .
Dette gjaldt bl.a. politisk kontor og Folkeforbunds-kontoret .	Nu geavai ee. politihkalaš kantuvrii ja Álbmotlihttu-kantuvrii .
Fra 1922 til 1927 ble utenriksdepartementets personale redusert med 27 tjenestemenn , fordelt på 7 høyere stillinger , 6 saksbehandlere og 14 kontoransatte .	Jagi 1922 rájis jahkái 1927 olgoriikadepartemeantta bargoveahka geahpeduvvui 27 virgehasain , mat gulle 7 alibuš virgái , guđain áššemeannudeaddjiin ja 14 kanturbargiin .
Ved utenriksstasjonene ble 18 stillinger nedlagt eller holdt ubesatt .	Olgoriikastašuvnnain heaittihuvvojedje 18 virggi dahje bisso guorusin .
Utenriksreformen av 1922 ble også undergravet ved at bevilgningene til aspirantutdannelsen ble sløyfet .	Jagi 1922 olgoriika ­ođastusa vulddii maiddái dat ge ahte aspirántaohpahussii eai šat juolluduvvon ruđat .
Utenriksdepartementet holder seg deretter , både hva personale og organisasjon angikk , omtrent stabilt til midten av 1930-årene , da utvidelsen påny satte inn .	Olgoriikadepartemeanta bissu dasto , sihke bargoveaga ja organisašuvnna dáfus , mealgadii rievddakeahttá gitta 1930-jagiid gaskkamuddui , go fas álge viiddidit .
Allerede noen år tidligere var hovedtyngden i impulsene utenfra igjen svingt rundt fra " sparelinjen " til reorganisering og utbygging for å oppnå slike ytelser som de vanskelige internasjonale avsetnings- og varebytteforhold etter krisen i 1930 gjorde nødvendig .	Moadde jagi ovdal jo lei olggobealde impulssaid váldodeaddu heilon » seastinvuođas ” ođđasis organiseremii ja viiddideapmái , vai olahivččii dakkár beaktilvuođa maid váttes riikkaidgaskasaš gálvojođiheamit ja gálvolonuhallamat dahke dárbbašlažžan maŋŋil jagi 1930 goviid .
En bedring av situasjonen fant sted i 1934 , da de to ekspedisjonssjefsstillingene i utenriksdepartementet ble gjenopprettet .	Dilli buorránii jagi 1934 , go olgoriikadepartemeantta guokte ekspedišuvdnahoavdavirggi fas álggahuvvojedje .
Først i 1938 ble en stilling som ekspedisjonssjef opprettet for å lede den nyopprettede politiske avdeling .	Easkka jagi 1938 álggahuvvui ekspedišuvdnahovdavirgi , vai dat jođihivččii easkkaálggahuvvon politihkalaš ossodaga .
Utbruddet av Annen verdenskrig i september 1939 ble for utenrikstjenestens vedkommende mye av en gjentakelse av hva som hadde skjedd i 1914 : Arbeidsmengden i krigens første måneder økte dramatisk og innebar både et raskere tempo og lengere arbeidsdager .	Go nubbi máilmmesoahti álggii čakčamánus jagi 1939 , de olgoriikabálvalus mealgadii vásihii seammalágan áššiid go jagi 1914 : Bargomearri lassánii hirbmadit soađi vuosttamuš mánuid , ja dat dagahii sihke stuorát bargoleavttu ja guhkit bargobeivviid .
Det var nødvendig å opprette en rekke ekstrastillinger , slik at ansatte i Utenriksdepartementet ultimo mars 1940 utgjorde 119 personer , eller 29 flere enn de 90 stillinger som det var budsjettert for i 1939/40-budsjettet .	Dárbu lei ásahit arvat ođđa virggiid , nu ahte loahpageahčen njukčamánu jagi 1940 lei Olgoriikadepartemeantta bargiid lohku 119 , dahje 29 bargi eanet go duon 90 virggi maidda ledje bidjan ruđaid 1939/40-bušeahtas .
I de første månedene av 1940 var det en voksende erkjennelse i Utenriksdepartementet at bestrebelsene på å forsvare norsk nøytralitetspolitikk hadde nådde et kritisk punkt og at Norge når som helst kunne komme i en situasjon der landet ville bli trukket inn i krigen .	Jagi 1940 vuosttamuš mánuid álge Olgoriikadepartemeanttas eambbo ja eambbo miehtat dasa ahte sin rahčamušat Norgga neutrála politihka doalahit lei ollen váravuloš mahtái , ja ahte Norga sáhtášii rohtašuvvat soahtái vaikke goas .
Visse begrensete administrative tiltak ble truffet i løpet av denne perioden , bl.a. planer for evakuering av departementets arkiver .	Dán áigodagas sii mearridedje soames ráddjejuvvon hálddahuslaš doaibmabijuid , ee. plánaid das mo sii galget sirdit departemeantta arkiivvaid .
Da den tyske invasjonen kom den 9. april 1940 , fulgte en liten gruppe fagtjenestemenn og kontorfunksjonærer Kongen , regjeringen og Stortinget nordover .	Go duiskalaš soahteveahka fallehii Norgga cuoŋománu 9. b. 1940 , de čuvvo unna virgehas- ja kanturbargijoavku Gonagasa , ráđđehusa ja Stuorradikki davás .
De bragte med seg en betydelig del av departementets arkiver , som noe senere ble fraktet over grensen til Sverige og plassert i den norske legasjonen i Stockholm .	Sii fievrridedje mielddiset viehka stuorra oasi departemeantta arkiivvain , maid dasto maŋŋil fievrridedje rastá ráji Ruŧŧii , ja bidje norgalaš legašuvdnii Stockholbmii .
Da Kongen og regjeringen i mai 1940 etablerte seg midlertidig i Tromsø , fulgte en mindre gruppe tjenestemenn med for å bistå utenriksministeren i hans arbeid .	Go Gonagas ja ráđđehus bissánedje gaskaboddasaččat Romsii miessemánus 1940 , de čuovui unnibuš virgehasjoavku , mii galggai veahkehit olgoriikaministara su barggus .
Samtidig hadde utenriksråd Jens Bull kommet til Stockholm , der han innen den norske legasjonen etablerte en annen enhet betegnet B-avdelingen .	Seammás olgoriikaráđđi Jens Bull bođii Stockholbmii , ja son vuođđudii norgalaš legašuvdnii eará ovttadaga maid gohčodedje B-ossodahkan .
Avdelingen i Stockholm hadde som oppgave å utføre de oppgaver som det ikke var mulig å iverksette fra norsk jord .	Ossodat galggai Stockholmmas doaimmahit dakkár áššiid maid ii lean vejolaš álggahit Norgga rájiid siskkobealde .
Av hensyn til de svenske myndigheter måtte utenriksråd Bull anmeldes som legasjonsråd .	Vuhtiiválddidettiin ruoŧŧilaš eiseválddiid dieđihuvvui olgoriikaráđđi Bull legašuvdnaráđđin .
B-avdelingen ble etterhvert inkorporert i den norske legasjons organisasjonsstruktur .	B-ossodat šattai dađistaga oassin norgalaš legašuvnna organisašuvdnavuogádahkii .
Den overveiende del av Utenriksdepartementets personale var imidlertid blitt etterlatt i Oslo .	Stuoribuš oassi Olgoriikadepartemeantta bargoveagas lei dattetge báhcán Osloi .
Denne delen av departementet , under ledelse av en ekspedisjonssjef , fortsatte sin virksomhet under de første måneder av den tyske okkupasjon , og var sysselsatt med rent forvaltningsmessige oppgaver .	Dát departemeanta-oassi , maid muhtun ekspedišuvdnahoavda jođihii , jotkkii doaimmas vuosttamuš mánuid go Norga lei duiskalaččaid hálddus , ja su doibmii gulle buhtes hálddahusbarggut .
Ved Administrasjonsrådets avsettelse og innføring av " kommisarisk " styre i september 1940 , ble disse oppgaver overført til en egen avdeling i det kommisariske Innenriksdepartementet .	Go Hálddahusráđđi heaittihuvvui ja » kommisáralaš ” stivra bođii sadjái čakčamánus 1940 , de dáid bargguid sirde sierra ossodahkii mii lei kommisáralaš Sisriika ­departemeanttas .
Da Kongen og regjeringen den 7. juni 1940 forlot Tromsø for Storbritannia , fulgte utenriksministerens stab med .	Go Gonagas ja ráđđehus guđđe Romssa geassemánu 7. b. 1940 ja vulge Stuorrabritánniai , de olgoriikaministara stába vulggii fárrui .
I løpet av sommermånedene 1940 ble et utenriksdepartement etablert i London , som del av eksilforvaltningen .	Jagi 1940 geassemánuid botta ásahedje olgoriikadepartemeantta Londonii , mii lei eksiilahálddahusa oassin .
Til å begynne med flyttet en liten stab på sju personer sammen med utenriksminister Koht til herregården Bracknell i Berkshire , ca. 50 km utenfor London .	Álggus unna stábaš , masa gulle čieža olbmo , fárrii olgoriikaministariin Kohtiin gárpagárdimii Bracknellii , mii lei Berkshires , sullii 50 km olggobealde Londona .
Utenriksdepartementets stab økte etterhvert , slik at den ved krigens slutt utgjorde tilsammen 72 personer .	Olgoriikadepartemeantta stába stuorui dađistaga , nu ahte go soahti nohkagođii , de das ledje buohkanassii 72 olbmo .
Utvidelsene ble gjort enklere ved at utenriksdepartementet mot slutten av 1940 flyttet inn i større kontorer i Kingston House ved Princess Gate i Vest-London , sammen med de andre regjeringskontorene .	Viiddidemiid álkkásmahtii dat go loahpageahčen 1940 olgoriikadepartemeanta ovttas duoid nuppiid ráđđehuskantuvrraiguin fárrii stuorát kantuvrraide Kingston House ’ ii mii lei Princess Gate lahka Oarje-Londonis .
Plasseringen i Bracknell var uheldig på mange måter : Dels fordi den skapte geografisk og psykologisk avstand til resten av regjeringen som holdt til i London , men også fordi det førte med seg en psykologisk avstand mellom utenriksledelsen og britiske myndigheter .	Bracknelles ii lean vuogas leat máŋgga siva geažil : Muhtumassii dainnago dat dagahii geográfalaš ja mielalaš gaskka ráđđehusa eará osiide mat ledje Londonis , muhto maiddái dainnago dat dagahii psykologalaš gaskka olgoriikajođihangotti ja brihtalaš eiseválddiid gaskii .
Koht var heller ingen særlig god administrator og klarte ikke å skape et effektivt apparat rundt seg .	Ii ge Koht lean mii ge erenoamáš čeahpes hálddašeddjiid , ii ge nagadan hukset beaktilis doaibmagotti iežas birra .
Den direkte foranledning til at Koht gikk av som utenriksminister var forøvrig spørsmålet om å utnevne en utenriksråd , som kunne styrke Utenriksdepartementets administrative ledelse .	Sivva mii njulgestaga dagai ahte Koht luobai olgoministtarvirggistis lei dasto vel olgoriikaráđi nammadeami ášši , mii nannešii Olgoriikadepartemeantta hálddahuslaš jođi ­heami .
Koht oppfattet forslaget ( som kom fra justisminister Terje Wold ) som en direkte innblanding i hans interne disposisjoner som fagminister og et klart uttrykk for mistillit .	Koht anii árvalusa ( maid justiisaministtar Terje Wold buvttii ) čielga iežascágideapmin su siskkáldas fágaministtarvuoruhusaide ja eahpitkeahtes eahpeluohttámuša duođaštussan .
Koht ba derfor om at Trygve Lie overtok som utenriksminister .	Koht danne siđai ahte Trygve Lie váldá badjelasas olgoriikaministtardoaimma .
Krigstidens utenriksdepartement besto av en alminnelig avdeling , som dekket administrative spørsmål , arkiver , samband , regnskaper og korrespondanse , en politisk avdeling , en handelsavdeling , en protokolltjeneste , en presseråd og en konsulent i politisk historie .	Soađi áigásaš olgoriikadepartementii gulai dábálaš ossodat , man bargun ledje hálddahuslaš áššit , arkiivvat , gulahallandoaimmat ja - rusttegat ( sambánda ) , rehketdoalut ja reivvestallamat , politihkalaš ossodat , gávpeossodat , beavdegirjebálvalus , preassaráđđi ja politihkalaš historjjá áššedovdi .
Selv om fødselen hadde vært trang , ble utenriksdepartementet i London etterhvert en både effektiv og velsmurt organisasjon som på forsommeren 1945 kunne vende tilbake til et frigjort Norge .	Vaikke riegádeapmi lei leamaš váttis , de Londonis olgoriikadepartemeanta dađistaga šattai sihke beaktilis ja buresdoaibmi organisašuvdnan mii jagi 1945 álgogeasi sáhtii máhccat ruovttoluotta friddjan dahkkojuvvon Norgii .
Fra og med 1. juli 1945 var Utenriksdepartementet tilbake på norsk jord etter nesten fem år i eksil .	Jagi 1945 suoidnemánu 1. b. rájes lei Olgoriikadepartemeanta fas norgalaš eatnamis , ja lei leamaš measta vihtta jagi báhtarusas .
En ny tid begynte med nye utfordringer og oppgaver .	Ođđa áigi álggii , ja nu maid ođđa hástalusat ja doaimmat .
Etterkrigstiden var uten sidestykke når det gjaldt norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid , både globalt , regionalt og på nordisk plan .	Soađi maŋŋásaš áigi lei erenoamáš , go mii geahčadit norgalaččaid searvama riikkaidgaskasaš ovttasbargui , sihke málmmeviidosaš , guvllolaš ja davviriikkalaš dásis .
Mange av de spørsmål som tidligere var blitt løst bilateralt , måtte nå finne multilaterale løsninger , samtidig som bilateralt samarbeid på nye områder ble mer vanlig .	Ollu dain áššiin maid ovdal ledje čoavdán bilaterálalaččat ( guovttevurrosaččat ) , fertejedje dál čoavdit multilaterála ( moanavurrosaš ) čovdosiiguin , ja seammás guovttevurrosaš ovttasbarggut viidánedje dađistaga ođđa surggiide .
I tillegg til å engasjere seg aktivt i FNs mangeartede aktiviteter , kom Norge aktivt med i det økonomiske samarbeidet innen OEEC , senere OECD , EFTA og i NATOs forsvarssamarbeid .	Dan lassin ahte searvvai álššain Ovttastuvvan Nášuvnnaid máŋggalágan doaimmaide , Norga vulggii maid ekonomalaš ovttasbargui OEECii , maŋŋil OECDii , EFTAi ja NATO-suodjalusovttasbargui .
En slik radikal ekspansjon på det utenrikspolitiske området og i en periode preget av etterkrigstidens gjenoppbyggingsproblemer og svært begrensete ressurser , innebar en betydelig belastning på det apparat som sto til rådighet .	Dakkár radikála viiddideapmi olgoriikapolitihkalaš suorggis , ja vel dakkár áigodagas mas soađi maŋŋásaš huksenváttisvuođat ja resurssaid váilivuohta dedde lossadit , mearkkašii viehka stuorra noađi dan doaibmagoddái mii lei das gearggus bargagoahtit .
Regjeringen hadde ved kgl. resolusjon av 27. juli 1945 fastslått Utenriksdepartementets nye struktur : Departementet var oppdelt i fire avdelinger , bestående av en alminnelig avdeling , en politisk avdeling , en handelsavdeling og en krigsoppgjørsavdeling , den siste på midlertidig basis .	Ráđđehus lei suoidnemánu 27. b. 1945-mannosaš gonagaslaš resolušuvnnain mearridan Olgoriikadepartemeantta ođđa struktuvrra : Departemeanta lei juhkkojuvvon njealljin ossodahkan , namalassii dábálaš ossodahkan , politihkalaš ossodahkan , gávpeossodahkan ja soahteáššiid čoavdima ossodahkan .
Utenfor departementsstrukturen og plassert under utenriksrådens direkte instruksjonsmyndighet var en protokolltjeneste , en pressetjeneste , en folkerettsrådgiver og en rådgiver i moderne politisk historie .	Departemeantastruktuvrra olggobealde ja dasttá olgoriikaráđi mearridanválddi vuollásažžan ledje beavdegirjebálvalus , preassabálvalus , álbmotriektebagadeaddji ja ođđaáigásaš politihkalaš historjjá áššedovdi .
Samlet antall ansatte utgjorde 156 personer .	Buohkanassii bargiid lohku lei 156 .
Norges Eksportråd ble etablert i 1945 og avløste Opplysningskontoret for næringsveiene , som ble innlemmet i Utenriksdepartementet ved organisasjonsreformen i 1922 .	Norgga Eksportaráđđi vuođđuduvvui jagi 1945 , ja dat bođii » Opplysningskontor for nærings ­veiene sadjái , mii šattai Olgoriikadepartemeantta oassin dalle go organisašuvdnaođastus čađahuvvui jagi 1922 .
Denne strukturen forble i store trekk uendret i flere år , selv om krigsoppgjørsavdelingen ble nedlagt allerede i 1948 og dens oppgaver overført til andre deler av utenriksdepartementet .	Dát struktuvra bisui mealgadii nuppástuvakeahttá máŋga jagi , vaikke soahteáššiid čoavdima ossodat heaittihuvvui jo jagi 1948 ja dan barggut sirdojuvvojedje olgoriikadepartemeantta eará osiide .
I 1950 ble det besluttet å etablere en kontor for kulturelt samband med utlandet utenfor avdelingsstrukturen .	Jagi 1950 mearridedje ásahit kantuvrra ossodatstruktuvrra olggobeallái olgoriikkalaš kulturovttasbarggu várás .
Først i 1967 ble kontoret fullt integrert i departementets øvrige virksomhet .	Easkka jagi 1967 šattai kantuvra departemeantta oppalaš doaimma dievas oassin .
I 1954 ble alle rettsspørsmål overført til den nyetablerte rettsavdelingen .	Jagi 1954 sirdojuvvojedje buot riekteáššit easkka ásahuvvon riekteossodahkii .
Pressetjenesten , som i 1958 var blitt integrert i utenrikstjenesten , ble i 1961 omgjort til en egen presseavdeling .	Preassabálvalus , mii jagi 1958 lei biddjojuvvon olgoriikabálvalussii , nuppástuhttojuvvui sierra preassaossodahkan 1961 .
I 1973 gikk kulturkontoret og presseavdelingen sammen til en felles presse- og kulturavdeling .	Jagi 1973 kulturkantuvra ja preassaossodat ovttastuvve oktasaš preassa- ja kulturossodahkan .
Et nytt arbeidsområde for utenriktjenesten etter krigen var samarbeidet med utviklingslandene .	Maŋŋil soađi olgoriikabálvalusa ođđa bargosuorgin šattai ovttasbargu ovddádusriikkaiguin .
Disse spørsmål ble først håndtert av politisk avdeling , og fra 1962 av Norsk Utviklingshjelp ( Norwegian Agency for Develpment Aid ) , som fikk ansvaret for den direkte bilaterale utviklingshjelpen .	Álggus meannudii politihkalaš ossodat dáid áššiid , ja jagi 1962 rájes » Norsk Utviklingshjelp ” ( Norwegian Agency for Development Aid ) , mii oaččui ovddasvástádussan njuolga guovtti ­vurrosaš ovddádusveahki .
I 1968 ble Direktoratet for utviklingshjelp ( NORAD ) opprettet , samtidig som det ble etablert en egen utviklingsavdeling i utenriksdepartementet .	Jagi 1968 » Direktoratet for utviklingshjelp ” ( NORAD ) ásahuvvui , ja seammás vuođđuduvvui sierra ovddádusossodat olgoriikadepartementii .
Imidlertid ble det i 1984 opprettet et eget departement for utviklingshjelp ( DUH ) .	Dattetge ásahuvvui jagi 1984 sierra departemeanta ovddádusveahki várás ( DUH ) .
Fram til 1948 var utenriksministeren uten noen politisk stedfortreder .	Gitta jagi 1948 rádjai lei olgoriikaministtar politihkalaš sadjásačča haga .
Da fikk Utenriksdepartementet en statssekretær .	De olgoriikadepartemeanta oaččui stáhtačálli .
Statssekretæren ble rangeringsmessig plassert etter utenriksråden .	Stáhtačálli biddjojuvvui árvvu dáfus olgoriikaráđi vuollásažžan .
Først i 1980 ble statssekretæren i UD stilt på linje med statssekretærene i de øvrige departementer , med rang etter utenriksministeren .	Easkka jagi 1980 biddjojuvvui UD-stáhtačálli seamma dássái go duoid nuppiid departemeanttaid stáhtačállit , ja olgoriikaministara árvvu vuollásažžan .
De tre første statsekretæren i UD ble tillagt ansvaret for bestemte saksområder .	UD vuosttamuš golbma stáhtačálli ovddasvástidedje dihto áššesurggiid .
Ved senere utnevnelser unnlot man å definere arbeidsområder , idet det ble forutsatt at statssekretæren i videste forstand skulle avlaste utenriksministeren , særlig på det politiske område .	Go maŋŋil nammadedje stáhtačálliid , de dikte mearrit ­keahttá sin bargosurggiid , go eaktuduvvui ahte stáhtačálli viiddimus áddejumis galggai geahpedit olgoriikaministara bargonoađi , erenoamážit politihkalaš suorggis .
Den politisk ledelse ble senere styrket gjennom opprettelsen av en egen stilling som politisk sekretær og et eget sekretariat for utenriksministeren .	Politihkalaš jođihangoddi nannejuvvui maŋŋil go ásahedje politihkalaš čálli sierravirggi ja olgoriikaministarii sierra čállingotti .
Siden 1905 har Norge hatt ialt 27 forskjellige utenriksministre .	Jagi 1905 rájes Norggas leat leamaš buohkanassii 27 olgoriikaministara .
Hittil er det Halvard Lange som har sittet lengst med ialt 19 år ( 1946-63 og 1963-65 ) .	Dássážii Halvard Lange lea leamaš guhkimusat , buohkanassii 19 jagi ( 1946-63 ja 1963-65 ) .
Flere utenriksministre har innehatt stillinger flere ganger : Johan Ludwig Mowinckel var utenriksminister fire ganger ( 1922- 23 , 1924-26 , 1928-31 og 1933-35 ) , mens både Christian Fredrik Michelet , Halvard Lange , Knut Frydenlund og Thorvald Stoltenberg har vært utenriksminister i to perioder .	Máŋgga olgoriikaministaris lea leamaš oktat virgi máŋgii : Johan Ludwig Mowinckel lei olgoriikaministtar njelljii ( 1922-23 , 1924-26 , 1928-31 ja 1933-35 ) , ja sihke Christian Fredrik Michelet , Halvard Lange , Knut Frydenlund ja Thorvald Stoltenberg leat leamaš olgoriikaministara virggis guovtti áigodagas .
Den 13. desember 1948 kom en ny lov om utenrikstjenesten , som fastla den organisasjonsmessige og administrative oppbygging av utenrikstjenesten og som langt på vei gjelder i dag .	Jagi 1948 juovlamánu 13. b. bođii ođđa láhka olgoriikabálvalusa birra , ja dat mearridii dan orgnisašuvnnalaš ja hálddahuslaš ráhkadusa mii mealgadii lea fámus ain dál ge olgoriikabálvalusa várás .
Loven og nye bestemmelser for opptak i utenrikstjenesten bygget på innstillingen fra " Reformutvalget for utenrikstjenesten " , som ble oppnevnt i 1946 , den tredje i rekken av de store utenrikskommisjoner .	Láhka ja ođđa mearrádusat olgoriikabálvalusa virgáibidjamis atne vuođđun » Reformutvalget for utenrikstjenesten ” - nammasaš lávdegotti árvalusa , ja dát lávdegoddi nammaduvvui jagi 1946 ja lei stuorra olgoriikakommišuvnnaid ráiddus goalmmádin .
Loven av 1948 , ble den 18. juli 1958 erstattet av en ny lov , som igjen ble avløst av en ny lov av 3. mai 2002 om utenrikstjenesten .	Jagi 1948 lága sádjái bođii jagi 1958 suoidnemánu 18. b. ođđa láhka , man sadjái fas bođii ođđa láhka jagi 2002 miessemánu 3. b. olgoriikabálvalusa birra .
Instruks for utenrikstjenesten , som er revidert en rekke ganger siden 1906 , ble sist fastsatt ved kgl. resolusjon av 13. desember 2002 .	Olgoriikabálvalusa vástevaš instruksa , mii lea ođastuvvon ollu gerddiid jagi 1906 rájes , mearriduvvui maŋimuš geardde juovlamánu 13. b. 2002-mannosaš gonagaslaš resolušuvnnain .
Utenriksdepartementet gjennomgikk i perioden 1988-90 betydelig endringer .	Olgoriikadepartemeanta vásihii áigodagas 1988-90 arvat nuppástusaid .
I 1988 ble Departementet for handel og skipsfart slått sammen med Utenriksdepartementet og i 1990 skjedde det samme med Departementet for utviklingshjelp .	Jagi 1988 Gávpe- ja mearrajohtolatdepartemeanta biddjojuvvui oktii Olgoriikadepartemeanttain , ja jagi 1990 geavai seamma láhkai Ovddádusveahki departemeanttain .
En viktig grunn for de to sammenslåingene var behovet for en bedre samordning av utenrikspolitikken med handels- og skipsfartspolitikken og med bistandspolitikken , samt en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser .	Deaŧalaš sivva dán guovtti ovttastahttimii lei dárbu buoridit olgoriikapolitihka oktiiordnema gávpe- ja mearrajohtolatpolitihkain , ja doarjunveahkipolitihkain , ja vel buoridit daid vejolaš resurssaid geavaheami mat ledje ávkkástallan láhkai .
Ved opprettelsen av Nærings- og handelsdepartementet i 1997 var Utenriksdepartementet igjen gjenstand for en større endring ved at én avdeling fra Utenriksdepartementet ble slått sammen med avdelinger fra det tidligere Nærings- og energidepartement .	Go Ealáhus- ja gávpedepartemeanta ásahuvvui jagi 1997 , de deaividii Olgoriikadepartementii vuot stuoribuš nuppástupmi , dainnago okta Olgoriikadepartementii gullevaš ossodat biddjojuvvui oktii ossodagaiguin mat ovdal ledje gullan Ealáhus- ja energiijadepartementii .
Utenriksdepartementet beholdt det overordnede ansvaret for handelspolitikken .	Olgoriikadepartemeanttas galggai ain leat bajimuš ovddasvástádus gávpepolitihkas .
Regjeringen besluttet i 2003 å samle de fleste virkemidlene for innovasjon og internasjonalisering av norsk næringsliv i én enhet , Innovasjon Norge .	Ráđđehus mearridii jagi 2003 čohkket ovtta ovttadahkan eanaš váikkuhangaskaomiid mat ledje norgalaš ealáhuseallima innovašuvnna ( ođđahutkama ) ja internationaliserema ( miehtámáilbmádeami ) várás , ja nu riegádii » Innovasjon Norge ” .
Selskapet ble opprettet 1. januar 2004 , og består av Norges Eksportråd , Norges Turistråd , Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond og Statens veiledningskontor for oppfinnere .	Dát ealáhussearvi vuođđuduvvui jagi 2004 ođđajagemánu 1. beaivvi , ja dasa gullet » Norges Eksportråd ” , ” Norges Turistråd ” , » Statens Nærings- og distrikts ­utviklingsfond ja » Statens veiledningskontor for oppfinnere ” . »
Innovasjon Norge skal samarbeide med utenrikstjenesten i sin virksomhet utenfor Norge .	Innovasjon Norge ” galgá bargat ovttasráđiid olgoriikabálvalusain doaimmastis mii lea olggobealde Norgga .
Siktemålet er å få til et helhetlig apparat og et tett faglig samarbeid mellom selskapet og utenrikstjenesten .	Ulbmil lea oažžut ealáhussearvái ja olgoriikabálvalussii dievas apparáhta ja lagaš fitnolaš ovttasbarggu .
Det legges opp til at Eksportrådets og Turistrådets kontorer og personell i utlandet skal integreres i utenriksstasjonene .	Lágiduvvo nu ahte » Eksportrådet ” - nammasaš ásahusa ja » Turistrådet ” - nammasaš ásahusa kantuvrrat ja bargoveagat olgoriikkas čatnasit gullevažžan olgoriikastašuvnnaide .
Nye , store oppgaver ble tilført departementet og utenriksstasjonene ved Regjeringens vedtak av 11. september 2003 om omlegging av utviklingsforvaltningen .	Ođđa , stuorra doaimmat biddjojedje departementii ja olgoriikastašuvnnaide go Ráđđehus mearridii jagi 2003 čakčamánu 11. b. nuppástuhttit ovddádushálddahusa .
Vedtaket innebar at gjennomførings- , resultatansvaret og ” policy ” - funksjonene for utviklingspolitikken ble overført fra Norad til UD .	Mearrádus mearkkašii ahte ovddáduspolitihka čađaheamis , doaibmabohtosiin ja » policy ” - doaimmain sirdojuvvui ovddasvástádus NORADas UDii .
Ansvaret for de integrerte Norad-administrerte ambassadene ble overført til departementet 1. januar 2004 .	Ovddasvástádus integrerejuvvon NORAD-hálddašan ambasádain sirdojuvvui departementii jagi 2004 ođđajagemánu 1. b.
Den utenrikske fagetat teller i dag 1400 personer , hvorav 660 tjenestegjør ved utenriksstasjonene og 740 ansatte i departementet .	Olgoriikkalaš fágaetáhtas leat odne 1300 olbmo , ja sis 600 barget olgoriikastašuvnnain ja 700 leat departemeanttaid bargit .
Til utenriksstasjonene er også knyttet en rekke spesialutsendinger fra forskjellige departementer og institusjoner .	Olgoriikastašuvnnaide leat maid čadnojuvvon arvat sierrasáttatolbmot guđet ovddastit sierra departemeanttaid ja ásahusaid .
Med 8 avdelinger er Utenriksdepartementet det personellmessig største departement i norsk statsadministrasjon .	Olgoriikadepartemeanta lea iežas logi ossodagain norgalaš stáhtahálddahusa stuorámus departemeanta virggálaččaid logu dáfus .
Det er også det eneste departement med to statsråder : en utenriksminister og en utviklingsminister , med hvert sitt konstitusjonelle ansvar .	Dat lea maid áidna departemeanta mas leat guokte stáhtačálli : okta olgoriikaministtar ja okta ovddádusministtar , ja goappásge lea iežas vuođđo ­lágalaš ovddasvástádus .
Som fagdepartement er Utenriksdepartementet saksforberedende og utøvende organ for utenrikspolitiske saker , for utenriksøkonomiske spørsmål og utviklingssaker .	Fágadepartemeantan Olgoriikadepartemeanta lea olgoriikaáššiid válmmašteaddji ja doaimmaheaddji orgána , ja olgoriikaekonomiija ja ovddádusáššiid orgána .
Utenriksdepartementet har også en viktig samordnende og rådgivende funksjon overfor andre departementer og statsinstitusjoner , ettersom det er utenriksministeren som har det øverste ansvar for å tilrettelegge , samordne og iverksette norsk utenrikspolitikk .	Olgoriikadeparte ­meanttas lea maid deaŧalaš doaibman oktiiheivehit áššiid ja rávvagiid addit nuppiid departemeanttaide ja stáhta ásahusaide , dasgo olgoriikaministara bajimuš ovddasvástádus dat lea lágidit , oktiiheivehit ja čađahit norgalaš olgoriikapolitihka .
Utenrikstjenesten omfatter i dag 105 utenriksstasjoner med utsendt personale fra Norge .	Olgoriikabálvalus fátmmasta odne 102 olgoriikastašuvnna maidda leat Norggas boahtán virgehasat bargat .
Av disse er 89 ambassader , 7 faste delegasjoner til ulike internasjonale organisasjoner og 9 lønte generalkonsulater ( såkalte fagkonsulater ) . Til dette kommer ca 400 ulønte ( honorære ) generalkonsulater , konsulater , visekonsulater og konsulatagenturer .	Dáin stašuvnnain leat 84 ambasádat ja 8 leat bissovaš delegašuvnnat sierralágan riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide , ja 9 leat bálkáhuvvon generálakonsuláhtat ( nu gohčoduvvon fágakonsuláhtat ) ja 1 lea beroštuskantuvra .
I løpet av sin historie har Utenriksdepartementet hatt en rekke forskjellige adresser .	Historjjás čađa Olgoriikadepartemeanttas leat leamaš arvat sierra poastačujuhusat .
Ved etableringen i 1905 flyttet departementet fra Handelsdepartementets kontorer i Carl Johansgt . 41- 43 til Victoria Terrasse 7 ( Midtkvartalet ) .	Go dat vuođđuduvvui jagi 1905 , de departemeanta fárrii Victoria Terrasse nummar čižii ( gaskakvartálii ) , eret Gávpedepartemeantta kantuvrrain mat ledje Carl Johangáhtas 41-43 .
Kontorene omfattet 28 rom , 3 pikeværelser og 3 kjøkken , til en leie av kr. 6.200 .	Kantuvrii gulle 28 lanja , 3 nieidalanja ja 3 gievkkana , ja láigohaddi lei 6.200 ruvnnu .
I flere år måtte Utenriksdepartementet dele plassen med private leieboere før hele huset ble kjøpt av staten i 1913 og omgjort til kontorer .	Máŋga jagi Olgoriikadepartemeanta fertii juogadit saji priváhta láigoheddjiiguin , dasságo stáhta osttii viesu jagi 1913 ja rievdadii dan kantuvran .
Her holdt Utenriksdepartementet til inntil bygningen ble evakuert den 9. april 1940 .	Dás de Olgoriikadepartemeanta orui dasságo fertii guođđit viesu jagi 1940 čuoŋománu 9. b. .
I årene etter krigen hadde departementet midlertidig tilhold i en ny forretningsgård på Solplassen ( nåværende Kronprinsesse Märthas Plass 1 ) .	Jagiid dasttá maŋŋil soađi orui departemeanta gaskaboddasaččat ođđa gávpevisttis mii lei Solplassen-nammasaš šiljus ( dáláš Kronprinsesse Marthas plass 1 ) .
Først i 1963 flyttet Utenriksdepartementet tilbake til Victoria Terrasse med adresse 7. juniplassen 1 .	Easkka jagi 1963 fárrii Olgoriikadepartemeanta ruovttoluotta Victoria Terrassii , ja čujuhus lei 7. juniplassen 1 .
Selv om departementet disponerer både det såkalte Nord- og Midtkvartalet på Victoria Terrasse , har plassen vist seg for liten for et stadig økende antall ansatt og nye arbeidsoppgaver .	Vaikke departemeanta hovde sihke nu gohčoduvvon Nordkvartalet ja Midtkvartalet Victoria Terrasses , de lea čielgan ahte báiki lea menddo unni dainnago bargoveahka dađistaga stuorru ođđa bargguid geažil .
Deler av virksomheten har derfor blitt overført til leide kontorer i Haakon VIIs gate , Ruseløkkveien og Kronprinsens gate .	Doaimmas leat oasit sirdojuvvon kantuvrraide mat leat láigohuvvon VII . Haakona gáhtas , Ruseløkkveienis ja Krovdnaprinssa gáhtas .
Basert på tekst av Erik-Wilhelm Norman og Jon Bech .	Vuođđun lea leamaš Erik-Wilhelm Norman ja Jon Bech čállin teaksta .
Oppdatert november 2006	Ođastuvvui miessemánus 2004 .
Pressemelding , 10.08.2007	Preassadieđáhus , 15.08.2007
Hjemfall : Regjeringen sikrer offentlig eierskap til vannkraften	Maŋásmáhcaheapmi : Ráđđehus sihkkarastá almmolaš oamasteami čáhcefápmui
- Dette er en stor og viktig sak for regjeringen og Norge .	- Lea stuorra ja deaŧalaš ášši ráđđehussii ja Norgii .
Gjennom dagens vedtak beholdes hjemfallsordningen og våre energiressurser forblir i folkets eie .	Otná mearrádusain doalahuvvo maŋásmáhcahanortnet ja min energiijaresurssat bissot álbmoga hálddus .
Vi følger med dette opp Soria Moria-erklæringen på et viktig punkt , sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen .	Mii leat čuovvoleame deaŧalaš čuoggá Soria Moria-julggaštusas , lohká oljo- ja energiijaministtar Odd Roger Enoksen .
- Med øyeblikkelig virkning er det i dag vedtatt en provisorisk anordning som etter regjeringens syn bringer hjemfallsordningen i samsvar med dommen i EFTA-domstolen og EØS-avtalen .	- Dakká viđe doibmiibidjamiin lea odne mearriduvvon gaskaboddosaš ortnet man geažil maŋásmáhcahanortnet vástida EFTA-duopmostuolu dupmui ja EEO-šiehtadussii .
Anordningen slår fast det grunnleggende prinsippet om at offentlig eierskap til landets vannkraftressurser på statlig , fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal videreføres .	Ortnet nanne vuođđoprinsihpa ahte almmolaš oamastus riikka čáhcefápmo-ressurssaid dáfus stáhta , fylkkagieldda ja gieldda dásis galgá jotkojuvvot .
Det vil ikke lenger bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk .	Eai addo šat konsešuvnnat priváhta doaimmaheddjiide háhkat gorže ja fápmorusttegiid .
Private kan fortsatt eie inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftverk , sier statsråd Enoksen .	Priváhta sáhttet ain eaiggáduššat gitta goalmmádasoasi fámorusttegiin main leat almmolaš eaiggádat , lohká stáhtaráđđi Enoksen .
I slutten av juni avgjorde EFTA-domstolen at Norges praktisering av hjemfallsreglene var i strid med EØS-avtalen . Med dagens vedtak ser regjeringen det slik at norsk rett bringes i samsvar med EØS-avtalen .	Geassemánu loahpas mearridii EFTA-duopmostuollu ahte Norgga vuohki čađahit maŋásmáhcahannjuolggadusaid vuosttilda EEO-šiehtadusa.Otná mearrádusain oaidná ráđđehus dainna lágiin ahte norgga riekti vástida EEO-šiehtadussii .
Formålet med den provisoriske anordningen er at landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det felles beste .	Ulbmil gaskaboddosaš ortnegiin lea ahte riikka čáhcefápmoresurssat galget gullat álbmogii ja háddašuvvot buorrin buohkaide .
Gjennom anordningen om offentlig eierskap vil det ikke lenger bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk .	Almmolaš oamasteami ortnegiin eai addo šat konsešuvnnat prváhta doaimmaheddjiide háhkat gorže ja fápmorusttegiid .
Det vil være mulig å selge inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftselskaper til eiere som ikke regnes som offentlige .	Lea vejolaš vuovdit gitta goalmmádasoasi čáhcefápmo- fitnodagain eaiggádiidda mat eai rehkenasto leamen almmolaččat .
- Regjeringen sikrer med dagens vedtak stabilitet og forutsigbarhet , og forhindrer spekulasjon i kraftsektoren .	- Ráđđehus sihkkarastá otná mearrádusain dássevuođa ja vuorddehahttivuođa , ja eastada juonalašvuođa fápmosuorggis .
Gjennom å vedta den provisoriske anordningen gir regjeringen Stortinget tid til nødvendig behandling av en permanent lov .	Gaskaboddosaš ortnega mearridemiin addá ráđđehus Stuorradiggái áiggi gieđahallat bistevaš lága .
I det videre arbeidet blir det gjennomført grundige utredninger og en forsvarlig høringsrunde som sikrer en solid behandling før det fattes endelig lovvedtak , sier Enoksen .	Viidáseappot barggus ovddolsguvlui čađahuvvojit dárkilis čielggadeamit ja doahttalahtti gulaskuddanvuorru mii sihkkarastá doarvái gieđahallama ovdal go láhka mearriduvvo loahpalaččat , lohká Enoksen .
- Jeg er svært fornøyd med at vi har kommet frem til en ordning som sikrer at en av våre viktigste fornybare ressurser forblir i folkets eie .	- Mun lean hui duhtavaš go leat gávdnan ortnega mii sihkkarastá ahte okta min deaŧaleamos ođasmahtti resurssain bissu álbmoga hálddus .
Vi opprettholder offentlig eierskap på statlig , fylkeskommunalt og kommunalt nivå , og sikrer alle de offentlige kraftverkseierne evigvarende rettigheter til vannkrafta , avslutter statsråd Odd Roger Enoksen .	Mii doalahit almmolaš eaiggáduššama stáhta , fylkkagieldda ja gieldda dásis , ja sihkkarastit ahte almmolaš fápmorustteteaiggádiidda agibeaivvi vuoigatvuođaid čáhcefápmui , loahpaha stáhtaráđđi Odd Roger Enoksen .
Presentasjonen statsråd Enoksen holdt under pressekonferansen i pdf .	Čájáhus maid stáhtaráđđi Enoksen doalai preassakonferánssas pdf .
Provisorisk anordning om offentlig eierskap til vannkraften i pdf .	Almmolaš čáhcefápmooamasteami gaskaboddosaš ortnet .
Pressekonferansen kan sees i opptak på nett-tv her .	Pressekonferánssa sáhtát oaidnit báddejuvvon neahtta-tvs dás .
_____________________ Anordningen berører ikke kraftutbygginger under 4000 naturhestekrefter .	_____________________ Ortnet ii guoskka fápmohuksemiidda vuollel 4000 luondduheastafámu .
Høring – Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger ved Samisk høgskole	Gulaskuddan - Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin
Høringsbrev , 10.12.2009	Gulaskuddanreive , 10.12.2009
I hht. liste Deres ref.	Adreassalisttu mielde
Vår ref.	Min ref.
Dato	Beaivi
200902348	200902348
10.12.2009	10.12.2009
HØRING – Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger ved Samisk høgskole	GULASKUDDAN - Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin
På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 ( 2008-2009 ) Læreren – rollen og utdanningen og Innst. S. nr. 185 , oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg i september d.å. med mandat å utarbeide utkast til rammeplan for ny samisk lærerutdanning som skal erstatte dagens samiske lærerutdanning fra høsten 2010 .	Stuoradiggi gieđahalai St. dieđáhusa nr. 11 ( 2008-2009 ) Læreren – rollen og utdanningen ja Innst. S. nr. 185 , ja dan vuođul nammadii Máhttodepartemeanta čakčamánu dán jagi lávdegotti . Lávdegotti bargun lei ráhkadit sámi ođđa oahpaheaddjeohppui rámmaplánaevttohusa , mii galgá buhttet dálá sámi oahpaheaddjeoahpu 2010 čavčča rájes .
Utvalget har vært sammensatt slik : Leder : Vuokko Hirvonen ( professor ved Samisk høgskole ) Asta Balto ( førsteamanuensis ved Samisk høgskole ) Jan Idar Solbakken ( høgskolelektor ved Samisk høgskole ) Grete Bergstrøm ( høgskolelektor ved Samisk høgskole ) Terje Veimo ( seniorrådgiver ved Høgskolen i Nord-Trøndelag ) Sonja Guttorm ( rektor ved Sirbma skole , Tana kommune ) Reidar Erke ( enhetsleder for kultur og barnehager i Kautokeino kommune ) Marit Helene Pedersen ( regiondirektør NHO Finnmark ) Sigrid Stångberg ( Samisk parlamentarisk råd )	Jođiheaddji Vuokko Hirvonen ( professor Sámi allaskuvllas ) Asta Balto ( vuosttašamanuensa Sámi allaskuvllas ) Jan Idar Solbakken ( allaskuvlalektor Sámi allaskuvllas ) Grete Bergstrøm ( allaskuvlalektor Sámi allaskuvllas ) Terje Veimo ( seniorráđđeaddi Høgskolen i Nord- Trøndelag ) Sonja Guttorm ( rektor Sirpmá skuvllas , Deanu gielddas ) Reidar Erke ( kultur- ja mánáidgárdeossodaga jođiheaddji , Guovdageainnu suohkanis ) Marit Helene Pedersen ( guovlludirektevra NHO Finnmárku ) Sigrid Stångberg ( Sámi parlamentáralaš ráđđi )
Videre har Heidi Salmi møtt som observatør fra Sametinget .	Dasa lassin áicin lea leamaš Heidi Salmi Sámedikki ovddasteaddjin .
Åse Gunleiksrud og Karin Helle har møtt som observatører fra Kunnskapsdepartementet .	Åse Gunleiksrud ja Karin Helle leamašan Máhttodepartemeantta bealis áicin .
Sekretær for utvalget har vært Svein Lund , engasjert av Samisk høgskole .	Lávdegotti čállin leamaš Svein Lund , gean Sámi allaskuvla lea virgádan .
Målet for ny grunnskolelærerutdanning er en integrert , profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv , innovativ og krevende og som har høy kvalitet .	Ođđa vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu ulbmil lea integrerejuvvon , profešuvdnii ráhkkanahtti ja dutkanvuđđosaš oahpahus , mii geasuha , lea innovatiiva ja hástaleaddji ja mas lea alla kvalitehta .
Utdanningen skal svare på grunnskolens behov for lærerkompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen .	Oahppu galgá gokčat vuođđoskuvlla oahpaheaddjegelbbolašvuođadárbbuid ja hukset buori vuođu ovddidit gelbbolašvuođa oahpaheaddjebarggus .
Kravene stilles til grunnskoleutdanning som gis ved alle landets lærerutdanningsinstitusjoner .	Dát gáibádusat biddjojit juohke oahpaheaddjeoahppoinstitušuvdnii miehtá riikka .
Det heter bl.a. i mandatet til utvalget at rammeplanen skal ha forskrifts form og at den skal inneholde beskrivelser av forventet læringsutbytte .	Lávdegotti mandáhtas daddjo earret eará ahte rámmaplána lea láhkaásahusa hámis ja galgá čilget vurdojuvvon oahppanjoksosiid .
Dette skulle ta utgangspunkt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og stortingsmeldingens kompetanseområder for lærerkandidatene .	Dáid vuolggasadjin leat našunála kvalifikašuvdnarámmat ja oahpaheaddjekandidáhtaid gelbbolašvuođasuorggit , nu movt daddjo Stuoradiggedieđáhusas .
Det samiske rammeplanutvalget fikk i oppgave å vurdere to hovedalternativer :	Sámi rámmaplánalávdegoddi oaččui bargun árvvoštallat guokte váldovejolašvuođa :
- La bestemmelsene som gjelder samisk lærerutdanning fremgå som særbestemmelser og eventuelle unntak i nasjonal forskrift , dvs. en felles forskrift .	- Oktasaš láhkaásahus , masa biddjojit sierra mearrádusat ja vejolaš spiehkasteamit , mat gustojit sámi oahpaheaddjeohppui .
- En egen forskrift for samisk lærerutdanning .	- Sierra láhkaásahus sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Utvalgets tilrår å lage egen forskrift for samisk lærerutdanning .	Lávdegoddi ávžžuha ráhkadit sierra láhkaásahusa sámi oahpaheaddjeohppui .
Det vises til utvalgets begrunnelse for dette , som fremkommer i vedlagte høringsnotat .	Čujuhuvvo lávdegotti ákkastallamiidda , mat albmanit gulaskuddannotáhtas mii lea mielddusin .
Departementet sender med dette på høring utkast til forskrift for grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole .	Departemeanta sádde gulaskuddamii láhkaásahusevttohusa vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui , man Sámi allaskuvlla lágida .
Vedlagt følger utkast til forskrift samt høringsnotat .	Mielddusin leat láhkaásahusevttohus ja gulaskuddannotáhta .
Høringsnotatet gjengir utvalgets forslag til bestemmelser , utvalgets vurderinger og departementets vurderinger .	Gulaskuddannotáhtas leat lávdegotti evttohan mearrádusat , lávdegotti árvvoštallamat ja departemeantta árvvoštallamat .
Både forskriftsutkastet og høringsnotatet er basert på Samisk rammeplanutvalg utkast , sendt til departementet 2. november 2009 .	Sihke láhkaásahusevttohus ja gulaskuddannotáhtta atnet vuođđun Sámi rámmaplánalávdegotti evttohusa , mii lea sáddejuvvon departementii skábmamánu 2. beaivvi 2009 .
Departementet har imidlertid funnet grunn til å foreta en del endringer og presiseringer i forslaget som sendes på høring .	Departemeanta lea dattege gávnnahan sivaid rievdadit ja čielggasmahttit evttohusa , man sádde gulaskuddamii . Dáidda gullet rievdadusat earet eará :
Dette gjelder bl.a. :	Láhkaásahusa doaibmaviidodat
Forskriftens virkeområde	Oahpahusgiellagažaldat
Spørsmål om obligatorisk norsk i trinn 1 – 7	Geatnegahtton dárogiela 1. – 7. dásis
Spørsmål om obligatorisk samisk i trinn 5 – 10	Geatnegahtton sámegiela 5. – 10. dásis
Fritaksbestemmelse	Friddjenmearrádusat
Endringene fremgår i det vedlagte forskriftsutkastet og begrunnelsene for disse fremgår av høringsnotatet .	Rievdadusat bohtet ovdan láhkaásahusevttohusas , mii lea mielddusin ja ákkastallamat bohtet ovdan gulaskuddannotáhtas .
I høringsnotatet omtales kun de bestemmelsene som gjelder særskilt for samisk grunnskolelærerutdanning .	Gulaskuddannotáhta sisttisdoallá duššefal mearrádusaid , mat gullet erenoamážit sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeohppui .
Der bestemmelsene sammenfaller med utkast til nasjonal forskrift , vises det til høringsnotatet for denne .	Dat oasit mearrádusas mat leat seammaláganat go našunála láhkaásahusas , de čujuhuvvo dan gulaskuddannotáhtii .
Det samiske rammeplanutvalget fikk også i oppgave å samordne seg med den nasjonale prosessen for lærerutdanning når det gjelder utvikling av nasjonale retningslinjer og indikatorer .	Sámi rámmaplánalávdegotti bargun lea maiddái heivehit oktii barggu našunála oahpaheaddjeoahppoproseassain ovddidit našunála njuolggadusaid ja indikáhtoriid .
Utvalgene har frist til 20. januar 2010 med å levere nasjonale retningslinjer og indikatorer .	Lávdegottit galget evttohit našunála njuolggadusaid ja indikáhtoriid ođđajagemánu 20. beaivái 2010 .
Høringsfrist er mandag 8. februar 2010 .	Gulaskuddanáigemearri lea mánnodat guovvamánu 8. beaivi 2010 .
Høringsuttalelser sendes Kunnskapsdepartementet på e-post . Av hensyn til fremdrift med implementering av ny grunnskolelærerutdanning vil det ikke bli gitt utsettelse av høringsfristen .	Gulaskuddancealkámušat sáddejuvvojit Máhttodepartemeantta epostii Gulaskuddamii ii addojuvvo maŋiduvvon cealkináigi ođđa vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu ovdáneami ja implementerema geažil .
Toril Johansson ( e.f. )	Dearvvuođaiguin Toril Johansson
ekspedisjonssjef	ekspedišuvdnahoavda
Karin Helle	Karin Helle
seniorrådgiver	seniorráđđeaddi
Høring - forslag om endring av vedtektene til Internasjonalt reindriftssenter	Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš – evttohus rievdadit
Høringsbrev , 08.03.2010	Gulaskuddanreive , 26.02.2010
Deres ref.	Din ref.
Vår ref.	Min ref.
Dato	Beaivi
200905788-/GUH	200905788-/GUH
15.12.2009	15.12.2009
1 .	1 .
Innledning	Álggaheapmi
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) sender med dette på høring forslag til endring av vedtektene for Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) sádde dákko bokte gulaskuddamii evttohusa rievdadit Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáža njuolggadusaid .
Departementet har hatt dialog og kontakt med Verdensforbundet for reindriftsfolk / Association of World Reindeer Hurders ( WRH ) i utarbeidelsen av endringsforslag til senterets vedtekter , jf. §§ 2 og 4 .	Departemeanttas lea leamašan dialogas Boazodoalloálbmoga Máilmmilihtuin / Association of World Reindeer Hurders ( WRH ) dan hárrái ahte ráhkadit rievdadanevttohusa guovddáža njuolggadusaide , vrd. §§ 2 ja 4 .
Departementet foreslår at tidsavgrensningen av reindriftssenterets virksomhet oppheves ( § 3 ) .	Departemeanta evttoha ahte boazodoalloguovddáža doaimmas loahpahuvvo áigeráddjen ( § 3 ) .
Det samme gjelder tidligere § 8 om evaluering av senteret .	Seamma dahká ovddeš § 8 mii lea guovddáža árvvoštallama birra .
Senterets navn foreslås endret til Internasjonalt reindriftssenter .	Guovddáža nama evttohit rievdadit Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddážin .
Endringsforslaget gjelder også §§ 3 og 8 om senterets formelle tilknytning til Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet som fastsetter senterets vedtekter i samråd med Landbruks- og matdepartementet ( LMD ) og Utenriksdepartementet ( UD ) .	Rievdadusevttohus guoská maiddái §§ 3 ja 8 mii lea guovddáža formálalaš čanastaga birra Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii , mii mearrida guovddáža njuolggadusaid ovttas Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttain ( EBD ) ja Olgoriikadepartemeanttain ( OD ) .
Antall styremedlemmer foreslås økt fra fem til seks , og antall varamedlemmer fra tre til fire ( § 4 ) .	Evttohuvvo ahte stivralahtuid lohku lasihuvvo viđa lahtus guđa lahttui , ja várrelahtuid lohku lasihuvvo golmma lahtus njealji lahttui ( § 4 ) .
Det foreslås at intitusjoner og organisasjoner som inviteres til å foreslå kandidater til styret , utvides med Arktisk universitet ( § 4 ) .	Evttohuvvo viiddideapmi nu ahte Arktalaš universitehta maiddái gullá ásahusaide ja organisašuvnnaide mat bovdejuvvojit evttohit kandidáhtaid stivrii ( § 4 ) .
Ansvaret for samiske saker er fra høsten 2009 overført fra AID til Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	Ovddasvástádus sámi áššiide lea 2009 čavčča rájes sirdojuvvon Bargo- ja searvadahttin-departemeanttas Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii .
Eventuell uttalelse til forslaget om vedtektsendringene bes sendt til Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , Postboks 8004 Dep , 0030 OSLO innen 20. februar 2010 eller pr. e-pst til	Jus vejolaččat leat cealkámušat njuolggadusrievdadusaid evttohussii , de daid galgá sáddet Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii , Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 OSLO maŋemusat guovvamánu 20. b. b. 2010:s dahje e - poasttain čujuhussii
Liste over høringsinstansene følger vedlagt .	Mielde čuovvu listu mii čájeha gulaskuddanásahusaid .
Instansene bes vurdere om forslaget bør forelegges for eventuelle underordnete organer eller relevante samarbeidsorganer .	Sihtat ásahusaid árvvoštallat berre go evttohusa ovdanbidjat vejolaččat vuollásaš orgánaide dahje relevánta ovttasbargoorgánaide .
2 .	2 .
Bakgrunn	Duogáš
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ble etablert i Kautokeino høsten 2005 for å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift .	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš ásahuvvui Guovdageidnui 2005 čavčča nannen dihte boazodoalu riikkaidgaskasaš ovttasbarggu .
Det er vektlagt at reindriftsfolk og deres organisasjoner skal ha et nært forhold til senteret som skal drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk ( WRH ) .	Lea deattuhuvvon ahte boazodolliin ja sin organisašuvnnain galgá leat lagas oktavuohta guovddážiin mii jođihuvvo ovttas Boazodoalloálbmogiid Máilmmilihtuin ( WRH ) .
Senteret skal innhente og formidle informasjon og dokumentasjon om forhold som har betydning for reindriften , og styrke samarbeidet mellom reindriftsfolk i arktiske områder .	Guovddáš galgá viežžat sisa ja gaskkustit dieđuid ja duođaštusaid dilálašvuođaid birra mat boazodollui leat dehálaččat , ja nannet ovttasbarggu gaskal boazodoalloálbmogiid arktalaš guovlluin .
Reindriftssenteret ble opprettet for en tidsavgrenset periode og fikk tildelt midler de første årene fra Kommunal- og regiondepartementet / AID LMD og UD .	Boazodoalloguovddáš ásahuvvui ráddjejuvvon áigodahkii ja oaččui álgojagiin Gieldda- ja regiovdna-departemeanttas / Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas ja Olgoriikadepartemeanttas .
Fra 2007 er senterets ordinære virksomhet finansiert over AID ’ s budsjettkapittel 684 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas bušeahttakapihttala 684:s lea guovddáža dábálaš doaibma ruhtaduvvon 2007 rájes .
Fra 2010 vil finansieringen skje over Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	2010 rájes ruhtadeapmi dahkkojuvvo Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahta bokte .
Driftsbudsjettet er foreslått til 3,435 mill. kr i 2010 .	2010:s lea evttohuvvon doaibmabušeahtta kr 3,435 milliuvnna .
3 .	3 .
Departementets forslag	Departemeantta evttohus
Bakgrunnen for forslag om endring av vedtektene er blant annet at reindriftssenterets virksomhet ikke lenger er tidsavgrenset ( §3 ) .	Duogážin njuolggadusaid rievdadanevttohussii lea earret eará dat go boazodoalloguovddáža doaibma ii leat šat áigeráddjejuvvon ( § 3 ) .
Det vil i tillegg være nødvendig å justere senterets departementstilknytning ( § 3 og ny § 8)og endre senterets navn til en kortere versjon - Internasjonalt reindriftssenter .	Dasa lassin lea dárbu muddet guovddáža departemeantačanastaga ( § 3 ja ođđa § 8 ) ja rievdadit guovddáža nama oanehit veršuvdnii – Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš .
Departementet foreslår i § 3 , 3. ledd at antall styremedlemmer økes fra fem til seks , og varamedlemmer fra tre til fire .	Departemeanta evttoha § 3 , 3. lađđasis ahte stivralahtuid lohku lasihuvvo viđa lahtus guđa lahttui , ja várrelahtuid lohku golmma lahtus njealji lahttui .
Begrunnelsen er at Russland er det største reindriftslandet i verden hvor 2/3 av verdens reindrift utøves på arealmessig store reindriftsområder .	Ággan lea ahte Ruošša lea stuorámus boazodoalloriika máilmmis gos 2/3 oassi máilmmi boazodoalus doaimmahuvvo areálalaččat viiddis boazodoalloguovlluin .
For å sikre forankring , kontakt og legitimitet for senterets virksomhet , vil en sterkere representasjon fra reindriftsområdene i øst i Russland være viktig .	Sihkkarastit guovddáža doibmii vuođu , oktavuođa ja legitimitehta , de nannoset ovddasteapmi Nuorta Ruošša boazodoalloguovlluin lea dehálaš .
Dette har også Agderforskningen konkludert med i evalueringen av senteret i 2007 .	Dán lea maiddái Agderforskningen čoahkkáigeassán go árvvoštalai guovddáža 2007:s .
Det forutsettes at utgifter knyttet til økt deltakelse i styret , dekkes innenfor senterets budsjettrammer .	Dat eaktuda ahte golut mat gullet eanet lahtuid oassálastimii stivrii gokčojuvvojit guovddáža bušeahttarámmaid siskkobealde .
Departementet foreslår en tilføyelse til 2. setning i § 2 , 2. ledd for å klargjøre at senteret kan , i tillegg til å påpeke behov for forskning på aktuelle områder , ta initiativ til at det igangsettes relevant forskning ved forskningsinstitusjoner .	Departemeanta evttoha lasáhusa 2. cealkagii § 2:s , 2. lađđasii čielggadan dihte ahte guovddáš sáhttá , lassin ahte čujuhit dárbbu dutkat áigeguovdilis surggiid , dahkat álgagiid ahte dutkanásahusain biddjojuvvojit johtui relevánta dutkamat .
En av forutsetningene for opprettelsen av reindriftssenteret i 2005 , var at det ikke skulle etableres som et forskningssenter i tillegg til eksisterende forskningsinstitusjoner .	Boazodoalloguovddáža ásaheamis 2005:s lei eavttuin okta ahte dat ii galgan ásahuvvot dutkanguovddážin lassin dutkanásahusaide mat dál juo gávdnojit .
Det er viktig at oppbygging av forskningskompetanse og ansvar for forskningsfaglige oppgaver ligger til de institusjoner som har forskning innen sitt mandatområde .	Lea dehálaš ahte ásahusain main dutkan gullá sin váldesuorgái ahte sii huksejit dutkangelbbolašvuođa ja ahte sis lea ovddasvástádus dutkanfágalaš bargguide .
I tillegg foreslås § 2 , 1. ledd endret noe for å klargjøre at senteret har mandat til å innhente både informasjon og dokumentasjon om forhold innen reindriften , herunder tradisjonelle kunnskaper fra reindriften .	Dasa lassin evttohuvvo veaháš rievdadit § 2 , 1. lađđasa čielggadan dihte ahte guovddážis lea váldi viežžat sisa sihke dieđuid ja duođaštusaid boazodoalu siskkobealde dilálašvuođaid birra , nugo boazodoalu árbevirolaš máhtolašvuođas .
For å tydeligjøre senterets internasjonale virkeområde , foreslår departementet at » i Norge og andre land ” erstattes med » i de ulike reindriftsland ” i § 2 , 4. ledd .	Čalmmustahttin dihte guovddáža riikkaidgaskasaš doaibmaguovllu , de departemeanta evttoha ahte » Norggas ja eará riikkain ” sadjái boahtá » iešguđetge boazodoalloriikkain ” § 2 , 4. lađđasis .
Det er nødvendig å synliggjøre at også andre næringsutøvere i urfolkssamfunn i nord er målgruppe for senterets virksomhet .	Lea dárbu oainnusindahkat ahte guovddáža doibmii leat davvin maiddái álgoálbmotservodagain eará ealáhusdoallit ulbmiljoavkun .
Samarbeid mellom reindriften og andre næringsutøvere vil være av stor samfunnsmessig betydning .	Servodatlaččat gal lea hirbmat dehálaš ahte lea ovttasbargu gaskal boazodoalu ja eará ealáhusdolliid .
Departementet foreslår » andre næringsutøvere ” føyd til rekken av reindriftssenterets målgrupper i § 2 , 4. ledd .	Departemeanta evttoha » eará ealáhusdolliid ” lasihit § 2 , 4. lađđasii gos oaidná boazodoalloguovddáža ulbmiljoavkkuid .
Departementet foreslår at » Arktisk universitet ” føyes til rekken av institusjoner og organisasjoner som inviteres til å foreslå kandidater til senterets styre , jf. § 4 , 2. ledd .	Departemeanta evttoha ahte » Arktalaš universitehta ” maid galgá gullat daid ásahusaide ja organisašuvnnaide mat bovdejuvvojit evttohit kandidáhtaid guovddáža stivrii , vrd. § 4 , 2. lađđasa .
Det er nylig opprettet et institutt for sirkumpolar reindrift ved Arktisk universitet .	Arktalaš universitehtas lea aittobáliid ásahuvvon instituhtta poláraguovlluid boazodoalu váste .
Opprettelsen er et samarbeid mellom Samisk høgskole , reindriftssenteret og WRH .	Ásaheapmi lea ovttasbargu gaskal Sámi allaskuvlla , boazodoalloguovddáža ja WRH .
4 .	4 .
Forslag til endring av vedtektene	Evttohus njuolggadusrievdadusaide
Endringsforslaget av vedtektene for Internasjonalt reindriftssenter følger vedlagt .	Evttohus rievdadit Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža njuolggadusaid čuvvot mildosiin .
Endringene i forslaget fremkommer i kursiv skrift .	Evttohusas oaidná rievdadusaid čállojuvvon kursiivvas .
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Petter Drefvelin ( e.f. )	Petter Drefvelin ( e. f. )
ekspedisjonssjef	ekspedišuvdnahoavda
Máret Guhttor	Máret Guhttor
avdelingsdirektør	ossodatdirektevra
Høring - forslag om endring av vedtektene til Internasjonalt reindriftssenter	Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš – evttohus rievdadit
Vedtekter for Internasjonalt reindriftssenter	Njuolggadusat – Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš
Russisk versjon ( PDF ) fastsatt xx .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministar mearredii zz .
xx .	zz .
§ 1 Formål	§ 1 Ulbmil
Internasjonalt reindriftssenter skal bidra til å opprettholde og videreutvikle en bærekraftig reindrift i nordområdene og til å styrke samarbeidet mellom reindriftsfolk .	Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš galgá doaibmat nu ahte davvi guovlluid ceavzi boazodoallu seailu ja ovdána , ja galgá rahčat nanosmahttit ovttasbarggu boazodoalli álbmogiid gaskkas .
Senteret skal også bidra til å ivareta reindriftens tradisjonelle kunnskaper og fremme kunnskap om og forståelse for reindriften .	Guovddáš maiddái galgá fuolahit dan ahte boazodoalu árbevirolaš gealbu bisuhuvvo , ja ovddidit máhtu ja ipmárdusa boazodoalu birra .
§ 2 Reindriftssenterets virksomhet	§ 2 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža doaibma
Reindriftssenteret skal være en faglig selvstendig institusjon .	Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš galgá leat fágalaččat iehčanas lágádus .
Senteret skal innhente informasjon og dokumentasjon , samt skaffe oversikt over relevant kunnskap om tamreindriften og formidle om forhold som har betydning for reindriftens vilkår , kultur og økologi , herunder forskningsresultater og tradisjonelle kunnskaper fra reindriften .	Guovddáš galgá čohkket dieđuid ja viežžat duođaštusaid ja válbmet geahčastaga boazodoalu gullevaš máhtus , ja gaskkostit dieđuid ja dilálašvuođaid main lea mearkkašupmi boazodoalu eavttuide , kultuvrii ja ekologiijai , ja maiddái boazodollui guoski dutkanbohtosiid ja árbevirolaš máhtu .
Senteret kan påpeke behov for forskning på aktuelle områder , og eventuelt ta initiativ til at det igangsettes relevant forskning ved forskningsinstitusjoner .	Guovddáš sáhttá fuomášuhttit áššáigullevaš dutkandárbbuid ja oččodit dutkanásahusaid álggahit dákkár dutkama .
Reindriftssenteret skal også yte faglig og administrativ bistand til Verdensforbundet for reindriftsfolk og dets internasjonale aktiviteter .	Boazodoalloguovddáš galgá maiddái addit fágalaš ja hálddahuslaš doarjaga Boazoálbmogiid Máilmmelihttui ja dan riikkaidgaskasaš bargguide .
Målgrupper for reindriftssenterets virksomhet er reindriftsutøvere , offentlige myndigheter , forsknings- og fagmiljøer , andre næringsutøvere , organisasjoner , samarbeidsorganer og samfunnet forøvrig i de ulike reindriftsla nd .	Boazodoalloguovddáža ulbmiljoavkun leat boazodoallit , almmolaš eiseválddit , dutkan- ja fágabirrasat , eará ealáhusdoallit , searvvit , ja ovttasbargoorgánat iešguđetge boazodoalloriikkain .
§ 3 Organisering	§ 3 Organiseren
Reindriftssenteret organiseres som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter .	Boazodoalloguovddáš láhččo hálddahusorgánan mas leat iežas fápmudusat .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter reindriftssenterets vedtekter i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet , jf. også § 9 .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementa mearreda boazodoalloguovddážii njuolggadusaid ovttasrádiid Eanadoallo- ja biebmu departemeanttain ja Olgoriikka departemeanttain , gč. maiddái § 8 .
Senteret ledes av et styre som består av seks medlemmer og fire varamedlemmer .	Guovddáža jođiha stivra mas leat guhtta lahttu ja njeallje sadjásaš lahttu .
Daglig leder er ansvarlig for senterets løpende drift .	Beaivválaš jođiheaddjis lea ovddasvástádus guovddáža oktilaš doaimmaid ovddas .
§ 4 Oppnevning av styret	§ 4 Stivrra nammmadeapmi
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet oppnevner styrets leder , øvrige styremedlemmer og varamedlemmer i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta vállje stivrra jođiheaddji ja nuppiid stivralahtuid ja várrelahtuid ovttasráđiid Boazoálbmogiid Máilmmelihttuin .
Oppnevnelsen skal foretas blant foreslåtte kandidater og gjelder for fire år .	Nammadeapmi dahkko árvaluvvon evttohasaid gaskka ja lea fámus njeallje jagi .
Styremedlemmene skal ha kjennskap til reindrift og tradisjonelle kunnskaper relatert til reindrift .	Stivralahtuin galgá leat gealbu ja máhttu boazoealáhusa áššiide ja árbevieruide mat gullet boazodollui .
Institutt for Arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø , Samisk høgskole , Arktisk universitet , Norske Reindriftssamers Landsforbund , Verdensforbundet for reindriftsfolk , Samerådet , Svenska Samernas Riksförbund i Sverige , Suoma Boazosámit RS i Finland og Reindeer Herders ’ Union of Russia i Russland inviteres til å fremme forslag på kandidater til styret .	Romssa Universitehta Árktalaš biologiija Instituhtta , Sámi allaskuvla , Árktalaš universitehta , Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi , Boazoálbmogiid Máilmmelihttu , Sámeráđđi , Ruoŧa Sámiid Riikasearvi , Suoma Boazosámit RS ja Reindeer Herders ’ Union of Russia bovdejuvvojit buktit evttohasnamaid , guhte-ge dáin evttoha ovta nissona ja ovtta deavddu .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet og Verdensforbundet for reindriftsfolk kan i samråd invitere andre institusjoner og organisasjoner til å fremme forslag på kandidater til styret .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementa ja Boazoálbmogiid Máilmmelihttu sáhttet ovttasráđiid bivdit earáge ásahusaid ja servviid árvalit ja buktit stivralahttoevttohasaid namaid .
§ 5 Styret	§ 5 Stivra
Styret er reindriftssenterets øverste organ , og har det overordnede ansvaret for senterets virksomhet .	Stivra galgá leat boazodoalloguovddáža bajimus váldin , ja guoddá alimus ovddasvástádusa guovddáža doaimmaid buohta .
Det har ansvaret for at virksomheten holder en høy faglig kvalitet , og drives effektivt og i samsvar med gjeldende regelverk .	Das lea geatnegasvuohta bisuhit alladáset áššečehpodaga guovddáža bargguin , ja geahččat bearrái ahte doaimmat fievrriduvvijit spáitilit ja doaibmi njuolggadusaid mielde .
Styret har ansvaret for faglig utvikling , ressursbruk og prioriteringer , samt å utarbeide strategier for senterets virksomhet .	Stivra guoddá ovddasvástádusa fágalaš ovddideamis , resursagolaheamis ja vuoruhemiin , ja dasto stivra galgá válbmet strategiijaid guovddáža doaimmaid váras .
Styret skal avgi årsregnskap og årsmelding , og vedta budsjett og virksomhetsplan .	Stivra galgá gárvvistit ja ovdanbuktit jahkerehketdoalu ja jahkedieđáhusa , ja mearridit bušeahtta ja doaibmaplána .
Styret skal også tilsette daglig leder , og senterets øvrige personell etter innstilling fra daglig leder .	Maiddái stivra galgá nammadit ja virgáibidjat beaivválaš jođiheaddji , ja muđui guovddážii bargofámu beaivválaš jođiheaddji evttohusa vuođul .
Dersom noen av styremedlemmene er forhindret fra å møte , skal varamedlemmer innkalles .	Jos stivralahttu ii sáhte boahtit čoahkkimii , ferte sadjásaš lahttu gohčohallot .
Styret er beslutningsdyktig når minst fire medlemmer er til stede .	Stivra lea mearridangelbbolaš dalle-go čoahkkimis oasálastet unnimustá njeallje lahttu .
Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme .	Jos jienastus šaddá ovttadáset , lea stivrajođiheaddjis 2 jiena .
§ 6 Daglig leder	§ 6 Beaivválaš jođiheaddji
Daglig leder skal lede reindriftssenterets virksomhet , og har ansvar for senterets interne organisering , innenfor de rammer styret fastsetter .	Beaivválaš jođiheaddji fuolaha boazodoalloguovddáža doaimmaid , ja sus lea ovddasvástádus guovddáža siskkáldas hámáidahttimis , eavttuid mielde maid stivra mearrida .
Daglig leder er sekretær for styret , skal forberede og tilrå i de saker som legges frem for styret , og er ansvarlig for å iverksette styrevedtak .	Beaivválaš jođiheaddji lea stivrra čalli , galgá ráhkkanahttit ja árvalit áššiin mat biddjojit stivrra ovdii , ja lea geatnegahtton čađahit stivrra mearrádusaid .
Daglig leder er ansvarlig for at den økonomiske driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk .	Beaivválaš jođiheaddji vástida ekonomalaš doaimmaid ovddas ja geahččá bearrái ahte dat jođihuvvojit doaibmi njuolggadusaid mielde .
Daglig leder skal utarbeide budsjettforslag og årsregnskap , og holde styret orientert om økonomiske og andre forhold av betydning for senterets virksomhet .	Beaivválaš jođiheaddji válbme bušeahttaevttohusa ja jahkerehketdoalu , ja čuvge miehtágaskka stivrra ekonomalaš ja eará diliin mat sáhttet leat mearkkašahttin guovddáža bargguide .
Daglig leder har budsjettdisposisjonsfullmakt og myndighet til å inngå avtaler om senterets eiendeler , prosjekter og samhandlingsrelasjoner innenfor de rammer som styret fastsetter .	Beaivválaš jođiheaddjis lea bušeahttageavaheami fápmudus ja maiddái váldi dahkat soahpamušaid guovddáža opmodagain , prošeavttain ja ovttasbargogaskavuođain daid eavttuid vuođul maid stivra mearreda .
Daglig leder er ansvarlig for å utlyse ledige stillinger og innstille for styret .	Beaivválaš jođiheaddji fuolaha virggiid almmuhemiid ja addá stivrii evttohusa dain .
§ 7 Rapportering	§ 7 Dieđiheapmi
Reindriftssenteret avgir årsrapport og regnskap til Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	Boazodoalloguovddáš buktá jahkedieđahusa ja rehketdoalu Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii .
Nærmere krav til rapporteringen følger av Økonomireglementet for staten og de årlige tildelingsbrevene .	Dárkileabbot dieđihangáibádusat čuvvot stáhta Ekonomiija njuolggadusain ja jahkásaš juolludančállagiin .
§ 8 ( tidligere ) oppheves	Ovddit § 8 sihkkojuvvo
Ny § 8 Ikrafttredelse	Ođđa § 8 Fápmuibidjan
Vedtektene trer i kraft fra den tid Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet bestemmer .	Njuolggadusat leat fámus das rájis go Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementa mearreda .
Høring – Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger ved Samisk høgskole	Gulaskuddan - Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin
Nedenfor finner du høringsuttalelser som departementet har mottatt i saken ( dato i parentes angir tidspunkt for publisering av høringsuttalelse ) .	Vuolábealde gávnnat gulaskuddancealkámušaid maid departemeanta lea ožžon áššis ( dáhton ruođuid siste cealká goas gulaskuddancealkámuš lea almmuhuvvon ) .
Uttalelsene er gruppert under overskriftene Uttalelser med merknader og Uttalelser uten merknader .	Cealkámušat leat joavkkuin Cealkámušat kommentáraiguin ( Uttalelser med merknader ) ja Cealkámušat kommentáraid haga ( Uttalelser uten merknader ) .
Sistnevnte kategori vil også omfatte instansene som har meddelt skriftlig at de avstår fra å gi uttalelse i saken og instansene som har meddelt at de støtter departementets forslag uten videre kommentarer .	Maŋimus joavkkus leat maiddái ásahusat mat leat muitalan čálalaččat ahte eai cealká maidege áššis ja ásahusat mat leat cealkán ahte dorjot departemeantta evttohusa kommentáraid haga .
Uttalelser med merknader	Uttalelser med merknader
Foreldreutvalget for grunnopplæringen ( 08.02.2010 ) ( pdf , 280 kb )	Foreldreutvalget for grunnopplæringen ( 08.02.2010 ) ( pdf , 280 kb )
Høgskolen i Akershus ( 22.01.2010 ) ( pdf , 232 kb )	Høgskolen i Akershus ( 22.01.2010 ) ( pdf , 232 kb )
Høgskolen i Bodø ( 10.02.2010 ) ( pdf , 177 kb )	Høgskolen i Bodø ( 10.02.2010 ) ( pdf , 177 kb )
Høgskolen i Nord-Trøndelag ( 08.02.2010 ) ( pdf , 219 kb )	Høgskolen i Nord-Trøndelag ( 08.02.2010 ) ( pdf , 219 kb )
Høgskolen i Oslo ( 07.02.2010 ) ( pdf , 44 kb )	Høgskolen i Oslo ( 07.02.2010 ) ( pdf , 44 kb )
KS ( 07.02.2010 ) ( pdf , 444 kb )	KS ( 07.02.2010 ) ( pdf , 444 kb )
Nasjonalt råd for lærerutdanning – arbeidsutvalget ( 08.02.2010 ) ( pdf , 251 kb )	Nasjonalt råd for lærerutdanning – arbeidsutvalget ( 08.02.2010 ) ( pdf , 251 kb )
Norgesuniversitetet ( 07.02.2010 ) ( pdf , 35 kb )	Norgesuniversitetet ( 07.02.2010 ) ( pdf , 35 kb )
Norske Samers Riksforbund ( 08.02.2010 ) ( pdf , 427 kb )	Norske Samers Riksforbund ( 08.02.2010 ) ( pdf , 427 kb )
Samisk høgskole ( 10.02.2010 ) ( pdf , 504 kb )	Samisk høgskole ( 10.02.2010 ) ( pdf , 504 kb )
Utdanningsforbundet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 228 kb )	Utdanningsforbundet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 228 kb )
Utdanningsforbundet ved Samisk høgskole ( 10.02.2010 ) ( pdf , 243 kb )	Utdanningsforbundet ved Samisk høgskole ( 10.02.2010 ) ( pdf , 243 kb )
Uttalelser uten merknader	Uttalelser uten merknader
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 32 kb )	Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 32 kb )
Fiskeri- og kystdepartementet ( 18.02.2010 ) ( pdf , 33 kb )	Fiskeri- og kystdepartementet ( 18.02.2010 ) ( pdf , 33 kb )
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )	Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )
Forsvarsdepartementet ( 19.01.2010 ) ( pdf , 32 kb )	Forsvarsdepartementet ( 19.01.2010 ) ( pdf , 32 kb )
Handelshøyskolen BI ( 19.01.2010 ) ( pdf , 20 kb )	Handelshøyskolen BI ( 19.01.2010 ) ( pdf , 20 kb )
Helse- og omsorgsdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 30 kb )	Helse- og omsorgsdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 30 kb )
Justis- og politidepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 30 kb )	Justis- og politidepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 30 kb )
Kulturdepartementet ( 18.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )	Kulturdepartementet ( 18.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )
Landbruks- og matdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )	Landbruks- og matdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )
Landsorganisasjonen i Norge ( 19.01.2010 ) ( pdf , 31 kb )	Landsorganisasjonen i Norge ( 19.01.2010 ) ( pdf , 31 kb )
Nærings- og handelsdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 11 kb )	Nærings- og handelsdepartementet ( 10.02.2010 ) ( pdf , 11 kb )
Samferdselsdepartementet ( 07.02.2010 ) ( pdf , 29 kb )	Samferdselsdepartementet ( 07.02.2010 ) ( pdf , 29 kb )
Universitetet i Bergen ( 18.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )	Universitetet i Bergen ( 18.02.2010 ) ( pdf , 34 kb )
Utenriksdepartementet ( 07.02.2010 ) ( pdf , 73 kb )	Utenriksdepartementet ( 07.02.2010 ) ( pdf , 73 kb )
Pressemelding , 15.05.2008	Preassadieđáhus , 29.05.2008
Nr. : 24/2008	Nr. : 24/2008
Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2008 :	Ođđa váldologut 2008 ođastuvvon bušeahtas :
Høykonjunkturen fortsetter i norsk økonomi	Allakonjuktuvra joatká norgga ekonomiijas
- Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur .	- Norgga ekonomiijas lea nanu allakonjuktuvra .
Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene , og arbeidsledigheten er den laveste på 20 år .	Nannánekonomiija doaibma lea gaskamearálaččat lassánan lagabui 5 proseanttain maŋemus njealji jagis , ja bargguhisvuohta ii leat ná vuollin leamašan 20 jahkái .
Ved de endringene Regjeringen nå foreslår i budsjettet for 2008 legger vi opp til en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Rievdadusaiguin maid Ráđđehus dál árvala 2008 bušeahtas , de láhčit dilálašvuođaid dasa ahte norgga ekonomiijas galgá ain leat positiiva ovdáneapmi , dadjá finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Norge må tilbake til 1960-tallet for å finne en periode med like sterk økonomisk vekst som den vi har hatt gjennom de siste fire årene .	Norga šaddá máhccat maŋos 1960 – lohkui go galgá gávdnat áigodaga mas lei liikká nanu ekonomalaš lassáneapmi go mii mis lea leamašan maŋemus njealji jagis .
Målt som andel av arbeidsstyrken er ledigheten nå nede i 2,4 prosent , det laveste nivået på 20 år .	Jus mihtida bargoveaga oasi , de bargguhisvuohta dál lea unnon 2,4 prosentii , ná vuollin ii leat leamašan 20 jahkái .
- Gode økonomiske tider og politiske tiltak fra Regjeringen har redusert ledigheten med rundt 50000 personer siden høsten 2005 , og sysselsettingen har steget med over 200 000 personer .	- Buorit ekonomalaš áiggit ja politihkalaš doaibmabijut Ráđđehusas leat dál unnidan bargguhisvuođa sullii 50000 olbmuin 2005 čavčča rájes , ja barggolašvuohta lea lassánan badjel 200 000 olbmuin .
Nå ser vi tegn på en moderat avdemping i aktivitetsveksten , etter en rekordhøy vekst i 2007 .	Dál oaidnit mearálaš ložžema doaibmalassáneamis , maŋŋel go 2007:s lea leamašan eanet lassáneapmi go goassege ovdal .
Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er imidlertid svært høy , og i mange sektorer er det vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft .	Ekonomiija kapasitehtaávkkástallan lea liikká hui allat , ja ollu surggiin lea váttis gávdnat gelbbolaš bargofámu .
Derfor legger Regjeringen stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi , sier finansminister Halvorsen .	Ráđđehus deattuha ollu bisuhit oljodietnasiid geavaheami dakkár dásis mii nanne ahte norgga ekonomiijas ain galgá leat balanserejuvvon ovdáneapmi , dadjá finánsaministtar Halvorsen .
- Vi foreslår å redusere det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet med 2,9 milliarder kroner , fra 76,8 milliarder kroner til 73,9 milliarder kroner .	- Mii árvalit geahpedit struktuvrralaš , oljonjulgejuvvon vuolláibáhcaga 2,9 miljárddain ruvnnuin , 76,8 miljárdda ruvnnos 73,9 miljárdda ruvdnui .
Medregnet forslag som tidligere er fremmet for Stortinget , økes utgiftene med 6,3 milliarder kroner , hvorav 3,5 milliarder kroner bevilges til helseforetakene for å dekke en uforutsett sterk vekst i deres pensjonspremier , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Oktii rehkenastojuvvon árvalusain maid Stuoradiggi ovdal lea ovddidan , de lassánit golut 6,3 miljárdda ruvnnuin , mas 3,5 miljárdda ruvdno juolluduvvo dearvvašvuođadoaimmaide maiguin gokčet vuorddekeahttá stuora lassáneami iežaset penšuvdnamávssuin , dadjá finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Bruken av oljeinntekter i 2008 anslås å bli om lag 7 milliarder kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland .	2008 oljodietnasiid geavaheapmi meroštallojuvvo šaddet sullii 7 miljárdda ruvnno unnit go Stáhta penšuvdnafoandda – Olgoriikka vurdojuvvon reálavuoitu .
Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2008 er :	Ráđđehusa 2008 ođastuvvon bušeahttaárvalusa váldodovdomearkkat :
Det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 milliarder kroner , fra 76,8 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 73,9 milliarder kroner i revidert budsjett .	Struktuvrralaš , oljonjulgejuvvon vuolláibáza geahpeduvvo 2,9 miljárddain ruvnnuin , 76,8 miljárdda ruvnnos mearriduvvon bušeahtas 73,9 miljárdda ruvdnui ođastuvvon bušeahtas .
Bruken av oljepenger , målt ved det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskuddet , er om lag 7 milliarder kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland .	Oljoruđaid geavaheapmi , mihtiduvvon struktuvrralaš , oljonjulgejuvvon bušeahttavuolláibáhcagis , lea sullii 7 miljárdda ruvnno unnit go Stáhta penšuvdnafoandda Olgoriikka vurdojuvvon reálavuoitu .
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 prosent .	Mihtiduvvon Nannán – Norgga treanda - BNB oassin , de vuolláibáza lea 4,3 proseantta .
Siden anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert , tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra året før .	Go 2007 vuolláibáhcaga meroštallan lea ollu geahpiduvvon , dat dasto mearkkaša 0,7 proseantačuoggá lassáneami jagi 2006 rájes .
Den reelle , underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2007 til 2008 anslås til 3¼prosent .	Duohta , mearrideaddji lassáneapmi stáhtabušeahta goluin 2007:s 2008:i meroštallojuvvo leat 3 ¼ proseantta .
Dette er om lag 1 prosentpoeng mer enn beregnet i Nasjonalbudsjettet 2008 .	Dat lea sullii 1 proseantačuoggá eanet go mii 2008 Našunálabušeahtas lea meroštallojuvvon .
Oppjusteringen av utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet for 2008 og at utgiftene i 2007-budsjettet ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008 .	Goluid lassáneapmi lea bajás muddejuvvon sihke dan geažil go 2008 bušeahta golut ja 2007 – bušeahta golut ledje unnit go dat mii lei meroštallojuvvon 2008 našunálabušeahtas .
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2008 anslås til 13 milliarder kroner , om lag 23,4 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett .	Oljonjulgejuvvon 2008 bušeahttavuolláibáza meroštallojuvvo leat 13 miljárdda ruvnno , sullii 23,4 miljárdda ruvnno vuollelis go salderejuvvon bušeahtas .
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til knapt 356 milliarder kroner i 2008 , nær 54 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett .	Stáhta netto reaidoruhtarávdnji petroleumadoaimmas meroštallojuvvo leat váile 356 miljárdda ruvnno 2008:s , lagabui 54 miljárdda ruvnno eanet go salderejuvvon bušeahtas .
En oppjustering av anslaget for oljeprisen med 140 kroner per fat trekker anslaget opp , mens en reduksjon i produksjonsanslagene trekker i motsatt retning .	Bajásmudden oljohatti meroštallamis 140 ruvnnuin juohke fáhtas mielddisbuktá ahte meroštallan lassána , ja buvttadanmeroštallamiid geahpideapmi fas váikkuha nuppe guvlui .
Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til knapt 343 milliarder kroner , etter at overføringen til statsbudsjettet på 13 milliarder kroner er trukket fra .	Netto várrejupmi Stáhta penšuvdnafoandda olgoriikkaoassái meroštallojuvvo leat váile 343 miljárdda ruvnno , maŋŋel go 13 miljárdda ruvnno sirdin stáhtabušehttii lea gessojuvvon eret .
I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens Pensjonsfond , slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til drøyt 424 milliarder kroner .	Dasa lassin leat Stáhta penšuvdnafoandda reanttut ja vuoitu , nu ahte stáhtabušeahta ja Stáhta penšuvdnafoandda ollislaš badjelbáhcaga sáhttá meroštallat leat váile 424 miljárdda ruvnno .
Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 2 427 milliarder kroner ved utgangen av 2008 .	Márkanárvu stáhta penšuvdnafoandda ollislaš kapitálas meroštallojuvvo leat 2 427 miljárdda ruvnno 2008 loahpas .
Samtidig anslås statens forpliktelser til alderspensjon i folketrygden til nesten 4 551 milliarder kroner ved utgangen av 2008 .	Seammás meroštallojuvvojit stáhta geatnegasvuođat álbmotoaju ahkepenšuvdnii leat measta 4 5551 miljárdda ruvnno 2008 loahpas .
Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2007 til 2008 på 1,4 prosent , eller 3,7 milliarder kroner .	Bušeahttaárvalus mielddisbuktá ahte suohkana obbalaš dietnasat duođai lassánit 2007:s 2008:i 1,4 proseanttain , dahje 3,7 miljárdda ruvnnuin .
Veksten er regnet i forhold til regnskap for 2007 .	Lassáneapmi lea rehkenastojuvvon 2007 rehketdoalu ektui .
Nøkkeltall for norsk økonomi	Norgga ekonomiija čoavddalogut
Høy aktivitet i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur .	Norgga ekonomiijas alla doaibma Norgga ekonomiijas lea nanu allakonjuktuvra .
Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene .	Nannánekonomiija doaibma lea lassánan gaskamearálaččat lagabui 5 proseanttain maŋemus njealji jagis .
Vi må helt tilbake til 1960-tallet for å finne en fireårsperiode med like høy vekst .	Fertet ruovttoluotta gitta 1960-lohkui go galgat gávdnat njeallje jagi áigodaga seamma ollu lassánemiin .
Sterk inntektsvekst og flere år med lave renter har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel .	Nanu dienaslassáneapmi ja máŋga jagi vuollegis reanttuiguin lea váikkuhan dasa ahte báikedoaluin lea jearru čielgasit lassánan .
Samtidig har lønnsomheten i bedriftene vært god .	Seammás lea fitnodagain leamašan buorre gánnáhahttin .
Sammen med stigende kapasitetsutnyttelse har dette bidratt til markert vekst i fastlandsbedriftenes investeringer .	Ovttas eanet kapasitehtaávkkástallamiin lea dát mielddisbuktán ahte nannánfitnodagat leat mihtilmasat eanet investeren .
Det ser nå ut til at veksten i fastlandsøkonomien er i ferd med å avta .	Maiddái oljoinvesteremiid nanu lassáneapmi lea bajidan sisriikkalaš jearu .
Boligbyggingen har gått ned de siste månedene , og varekonsumet vokser langsommere enn gjennom de siste årene .	Dál orro nannánekonomiija lassáneapmi unnume . Viessohuksemat leat njiedjan maŋemus mánuid , ja gálvomannu lassána njoazibut go maŋemus jagiid .
I tillegg er det tegn til avdemping i eksporten av tradisjonelle varer .	Dasa lassin oidnojit dovdomearkkat ahte dábálaš gálvvuid vuovdin olgoriikii orru unnume .
Den sterke oppgangen i investeringene i petroleumssektoren ser imidlertid ut til å fortsette .	Petroleumasuorggi investeremiid nanu lassáneapmi orru dattetge joatkime .
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3 ¼ prosent i 2008 , ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008 .	Nannán-Norgga BNB-lassáneapmi meroštallojuvvo dál 3 ¼ prosentii 2008:s , ½ proseantačuoggá eanet go mii 2008 Našunálabušeahtas biddjojuvvui vuođđun .
Anslagene innebærer at 2008 blir det femte året på rad med vekst over trend , selv om det nå ligger an til en klar avdemping gjennom året .	Meroštallamat mielddisbuktet ahte 2008 šaddá viđat jahki maŋŋálaga mas lassáneapmi lea treandda badjel , vaikko dál dilli orro nu ahte dat čielgasit unnu jagi mielde .
Rekordlav ledighet og stramt arbeidsmarked Den sterke oppgangen har bidratt til at over 250000 flere personer er kommet i jobb siden våren 2003 , og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på 20 år .	Hirbmat unnán bargguhisvuohta ja gáržžes bargomárkan Nanu lassáneapmi lea mielddisbuktán ahte badjel 250000 eanet olbmo leat ožžon barggu 2003 giđa rájes , ja bargguhisvuohta ii leat ná vuollin leamašan 20 jahkái .
Selv om etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy , har arbeidsledigheten flatet ut de siste månedene .	Vaikko bargofámu jearru ain lea hui allat , de bargguhisvuohta lea dássejuvvon maŋemus mánuid .
For 2008 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 60 000 personer , mot 25 000 personer i Nasjonalbudsjettet 2008 .	2008:s ollislaččat árvvoštallojuvvo barggolašvuohta dál leat 60 000 olbmo , Našunálabušeahta 25 000 olbmo ektui .
Som gjennomsnitt for året anslås arbeidsledigheten , målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse , til 2,4prosent av arbeidsstyrken .	Jahkái árvvoštallojuvvo bargguhisvuohta gaskamearálaččat , man Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga bargofápmoiskkadeapmi mihtida , leat 2,4 proseantta bargoveagas .
Høyere lønnsvekst Tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har gitt seg utslag i økt konkurranse om arbeidskraften og tiltakende lønnsvekst .	Eanet bálkálassáneapmi Gáržžit bargomárkan maŋemus jagiid lea dagahan stuorát gilvvu bargofámu alde ja eanet bálkálassáneami .
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ( TBU ) anslår at veksten i gjennomsnittlig årslønn gikk opp fra 4,1 prosent i 2006 til 5,4 prosent i 2007 , den høyeste årslønnsveksten siden 2002 .	Dienasčielggademiid teknihkalaš meroštallanlávdegoddi ( Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ( TBU ) ) meroštallá ahte gaskamearálaš jahkebálká lassánii 4,1 proseanttas 2006:s 5,4 prosentii 2007:s , stuorámus jahkebálkálassáneapmi 2002 rájes .
På bakgrunn av resultatene så langt i årets lønnsoppgjør anslås gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2008 til om lag 5 ½ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2008 .	Dán muddui , dán jagáš bálkáčielggademiid bohtosiid vuođul , meroštallojuvvo 2008 ’ gaskamearálaš bálkálassáneapmi leat sullii 5 ½ proseantta 2008 ’ Ođastuvvon našunálabušeahtas .
For Norges viktigste handelspartnere er lønnsveksten anslått til 3 ½ prosent i år .	Norgga deháleamos gávpeguimmiin meroštallojuvvo bálkálassáneapmi leat 3 ½ proseantta dán jagi .
Lønnskostnadene fortsetter dermed å øke raskere i Norge enn hos våre handelspartnere .	Bálkágolut dasto jotket goargŋume jođáneappot Norggas go min gávpeguimmiin .
Tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester gjennom det siste året har bidratt til å trekke den underliggende prisveksten opp .	Eanet haddegoargŋun Divraseappot hattit norggabuvttaduvvon gálvvuin ja bálvalusain maŋemus jagis lea dagahan ahte vuollásaš haddegoargŋun lea gorgŋon .
Det anslås nå at veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer ( KPI-JAE ) tar seg opp fra 1,4 prosent i 2007 til 2,4 prosent i 2008 .	Dál meroštallojuvvo ahte konsumhattit mat leat muddejuvvon divatrievdadusaid ja ii energiijagálvvuid váste ( KPI-JAE ) gorgŋot 1,4 proseanttas 2007:s 2,4 prosentii 2008:s .
Høyere vekst i KPI-JAE og oppgang i energiprisene anslås å trekke opp veksten i de samlede konsumprisene ( KPI ) fra 0,8 prosent i fjor til 3,2 prosent i inneværende år .	Eanet goargŋun KPI – JAE:s ja energiijahattiid goargŋun meroštallojuvvo mielddisbuktit ahte ollislaš konsumhattit ( KPI ) gorgŋot 0,8 proseanttas diimmá rájes 3,2 prosentii dán jagi .
Svakere utsikter for internasjonal økonomi Utsiktene for internasjonal økonomi har svekket seg betydelig den siste tiden .	Heajubut vuordámušat gaskariikkalaš ekonomiijai Gaskariikkalaš ekonomiijai leat vuordámušat ollu láivon maŋemus áiggis .
Krisen i finansmarkedene , som kom til syne i august i fjor , har utviklet seg til en av de største finansielle rystelsene siden andre verdenskrig .	Finánsamárkaniid heahtedilli , mii oidnosii bođii borgemánus diibmá , lea gártan okta dain stuorámus ruđalaš čuozahat váikkuhusain nuppi máilmmisoađi rájes .
Urolighetene ble utløst av problemer i boliglånsmarkedet i USA , men spredte seg til andre markedssegmenter og førte til innstramminger i kredittmarkedene og børsfall verden over .	Stuimmiid álggahedje váttisvuođat mat USA ásodatloatnamárkanis ledje , muhto dat levve eará márkansurggiide ja dagahedje ahte kredihttamárkanat gáržo ja børssat njidje miehta máilmmi .
Veksten i amerikansk økonomi bremses nå betydelig av forholdene i finansmarkedene og nedkjølingen i boligmarkedet .	Finánsamárkana dilálašvuođat ja loikaseappot ásodatmárkan čielgasit dál goazaha amerihkálaš ekonomiija ovdáneami .
Sysselsettingen faller , veksten i husholdningenes forbruk avtar og oppgangen i bedriftenes investeringer dempes betydelig .	Barggolašvuohta unnu , báikedoaluid geavahanlassáneapmi unnu ja fitnodagaid investerenlassáneapmi unnu mealgadii .
Også i eurosonen , Storbritannia og i framvoksende økonomier ventes det svakere vekst framover .	Maiddái euroguovllus , Englánddas ja lassáneaddji ekonomiijain vurdojuvvo heajubut lassáneapmi ovddasguvlui .
Urolighetene i finansmarkedene har bidratt til innstramming i lånevilkår og høyere lånekostnader , også utenfor USA .	Finánsamárkana stuimmit leat dagahan ahte loatnaeavttut leat gáržon ja ahte loatnagolut leat sturron , maiddái USA olggobealde .
I flere land svekkes utsiktene for det eksportrettede næringslivet av lavere etterspørsel fra USA .	Máŋgga riikkas hedjonit olgoriikii vuovdima guvllot ealáhusaid vejolašvuođat daningo USA:s unnu jearru .
Sterk oppgang i matvareprisene bidrar til økt usikkerhet om det videre økonomiske forløpet i flere lavinntektsland .	Ollu divraset biebmohattit mielddisbuktet eanet eahpesihkarvuođa dasa mot ekonomalaš dilli šaddá máŋga unnán dinejeaddji riikkas .
For våre viktigste handelspartnere anslås det i Revidert nasjonalbudsjett 2008 en BNP-vekst i inneværende år på 2 prosent , en nedjustering på nær ett prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2008 .	Min deháleamos gávpeguimmiide meroštallojuvvo 2008 Ođastuvvon našunálabušeahtas BNB – lassáneapmi dán jagi leat 2 proseantta , vulosmudden sullii ovttain proseantačuoggáin 2008 Našunálabušeahta rájes .
Høy oljepris Oljeprisen har steget markert siden Nasjonalbudsjettet 2008 ble lagt fram , og gjennomsnittlig pris på olje fra Nordsjøen har så langt i år vært om lag 525 kroner per fat .	Alla oljohaddi Oljohaddi lea gorgŋon mihtilmasat dan rájes go 2008 Našunálabušeahtta ovdanbiddjojuvvui , ja gaskamearaláš Davvimeara ( Nordsjøen ) oljohaddi lea dán rádjái leamašan sullii 525 ruvnno fáhtas .
Den høye oljeprisen har bl.a. sammenheng med sterk vekst i etterspørselen fra Kina , lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om fremtidig levering fra viktige produsentland som Iran , Irak , Venezuela og Nigeria .	Alla oljohaddi lea ee. dan geažil go Kiinnás lea jearru ollu lassánan , lea unnán buvttadankapasitehta gávdnamis ja eahpesihkarvuohta dehálaš buvttadanriikkaid , nugo Irana , Iraka , Venezuela ja Nigeria boahtteáiggi doaimmaheami birra .
I denne meldingen er det for inneværende år lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 500 kroner per fat , noe som er 140 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008 .	Dán dieđáhusas lea dán jahkái biddjojuvvon vuođđun gaskamearálaš oljohaddi mii lea 500 ruvnno fáhtas , mii lea 140 ruvnno eanet go mii 2008 Našunálabušeahtas lea biddjojuvvon vuođđun .
Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond .	Stáhtabušeahta ja Stáhta penšuvdnafoandda váldologut .
Mrd. kroner	Rehketdoallu
Regnskap	Meroštallan
2006	2006
2007	2007
2008	2008
Totale inntekter	Ollislaš dietnasat
994,9	994,9
1030,1	1030,1
1119,5	1119,5
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	1 Dietnasat petroleumadoaimmas
376,6	376,6
337,4	337,4
381,4	381,4
1.1 Skatter og avgifter	1.1 Vearut ja divvagat
217,3	217,3
191,2	191,2
215,9	215,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	1.2 1.2 Eará petroleumadietnasat
159,3	159,3
146,3	146,3
165,5	165,5
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	2 2 Eará dietnasat go petroleumadietnasat
618,3	618,3
692,7	692,7
738,1	738,1
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	2.1 Vearut ja divvagat Nannán - Norggas
562,5	562,5
632,9	632,9
676,7	676,7
2.2 Andre inntekter	2.2 Eará dietnasat
55,9	55,9
59,8	59,8
61,4	61,4
Totale utgifter	Ollislaš golut
683,5	683,5
715,1	715,1
776,9	776,9
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	1 Golut petroleumadoibmii
21,2	21,2
21,1	21,1
25,7	25,7
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	2 Golut mat eai gula petroleumadoibmii
662,3	662,3
694,0	694,0
751,1	751,1
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland	Badjelbáza stáhtabušeahtas ovdal sirdima Stáhta penšuvdnafondii – Olgoriika
311,4	311,4
315,0	315,0
342,6	342,6
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	- Netto reaidoruhtarávdnji petroleumadoaimmas
355,4	355,4
316,4	316,4
355,7	355,7
= Oljekorrigert overskudd	= Oljonjulgejuvvon badjebáza
-44,0	-44,0
-1,3	-1,3
-13,0	-13,0
+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland	+ Sirdojuvvon Stáhta penšuvdnafoanddas – Olgoriika
57,4	57,4
2,8	2,8
13,0	13,0
= Overskudd på statsbudsjettet	= Badjelbáza stáhtabušeahtas
13,4	13,4
1,5	1,5
0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland	+ Reanto- ja vuoitodietnasat je. . Stáhta penšuvdnafoanddas
298,0	298,0
313,6	313,6
342,6	342,6
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond 1 )	+ Reanto- ja vuoitodietnasat je. . Stáhta penšuvdnafoanddas 1 )
64,1	64,1
78,4	78,4
81,6	81,6
= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond	= Ollislaš badjebáza stáhtabušeahtas ja Stáhta penšuvdnafoanddas
375,5	375,5
393,5	393,5
424,2	424,2
Memo :	Memo :
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland 2 )	Márkanárvu - Stáhta penšuvdnafoandda – Olgoriika 2 )
1783	1783
2018	2018
2316	2316
Markedsverdien av Statens pensjonsfond 2 )	Márkanárvu - Stáhta penšuvdnafoanda 2 )
1890	1890
2136	2136
2427	2427
1 ) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet .	1 ) Stáhta penšuvdnafoanda ásahuvvui oddajagimánu 1.b.2006:s , bajit- ráhkkanussan Stáhta petroleumafondii ja Álbmotoadjofondii .
2 ) Ved utgangen av året .	2 ) Jagi loahpas .
Kilder : Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet .	Gáldut : Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ja Finánsadepartemeanta
Hovedtall for norsk økonomi .	Norgga ekonomiija váldologut .
Prosentvis endring fra året før 1 ) .	Proseantta mielde rievdadusat jagi ovdalacca rájes 1 ) .
Mrd. kroner 2007 2 )	Mrd. ruvnno 2007 2 )
2007	2007
2008	2008
Privat konsum	Priváhta konsuma
946,4	946,4
6,4	6,4
3,7	3,7
Offentlig konsum	Almmolaš konsuma
447,1	447,1
3,2	3,2
3,2	3,2
Bruttoinvesteringer i fast kapital	Bruttoinvesteremat fásta kapitálii
474,3	474,3
9,6	9,6
4,8	4,8
Oljeutvinning og rørtransport	Oljobohkamat ja revrefievrredeapmi
109,0	109,0
6,6	6,6
10,0	10,0
Bedrifter i Fastlands-Norge	Fitnodagat Nannán – Norggas
169,2	169,2
13,2	13,2
7,0	7,0
Boliginvesteringer	Ásodatinvesteremat
105,9	105,9
6,3	6,3
-4,0	-4,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge 3 )	Jearru Nannán - Norggas 3 )
1 735,4	1 735,4
6,1	6,1
3,5	3,5
Eksport	Olgoriikii vuovdin
1 062,7	1 062,7
3,2	3,2
2,4	2,4
Herav : Råolje og naturgass	Dás : Luondduvidá olju ja luonddugássa
498,0	498,0
-2,4	-2,4
-0,2	-0,2
Tradisjonelle varer	Dábálaš gálvvut
303,0	303,0
9,0	9,0
4,3	4,3
Import	Sisafievrredeapmi
685,5	685,5
8,6	8,6
6,0	6,0
Herav : Tradisjonelle varer	Das : Dábálaš gálvvut
451,4	451,4
8,2	8,2
6,1	6,1
Bruttonasjonalprodukt	Bruttonašunálabuvtta
2 288,7	2 288,7
3,5	3,5
2,4	2,4
Herav : Fastlands-Norge	Das : Nannán – Norga
1 708,7	1 708,7
6,0	6,0
3,2	3,2
Fastlands-Norge uten el.	Nannán – Norga el . haga
1 662,7	1 662,7
5,9	5,9
3,3	3,3
Andre nøkkeltall :	Eará coavddalogut :
Sysselsetting , personer	Barggolašvuohta , olbmot
3,8	3,8
2,4	2,4
Arbeidsledighetsrate , AKU ( nivå )	Bargguhisvuodaoassi , AKU ( dássi )
2,5	2,5
2,4	2,4
Årslønn	Jahkebálká
5,4	5,4
5 ½	5 ½
Konsumprisindeksen ( KPI )	Konsumhaddeindeaksa ( KPI )
0,8	0,8
3,2	3,2
KPI-JAE 4 )	KPI-JAE4 ) 4 )
1,4	1,4
2,4	2,4
Oljepris , kroner pr. fat	Oljohaddi , ruvnno juohke fáhtas
423	423
500	500
Driftsbalansen ( pst. av BNP )	DDoaibmabalánsa ( proseantta BNP:s )
16,3	16,3
17,2	17,2
1)Beregnet i faste 2005-priser der ikke annet er angitt 2)Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser .	1)Meroštallojuvvon fásta 2005- hattiid mielde gos eará ii diedihuvvo . 2)Gaskaboddosaš našunálarehketdoallologut dađistaga hattiid vuođul .
3 ) Utenom lagerendring .	3 ) Vuorkárievdadusa olggobealde .
4 ) Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer .	4 ) Konsumhaddeindeaksa muddejuvvon divatrievdadusaide ja ii energiijagálvvuide .
Kilder : Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet .	Gáldut : Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ja Finánsadepartemeanta
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Økonomiavdelingen	Ekonomiijaossodat
Hvor kan du stemme ?	Gos beasat jienastit ?
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
På valgdagen den 14. september må du stemme i den kommunen du er manntallsført , det vil si den kommunen du var registrert i folkeregisteret som bosatt pr. 30. juni .	Válgabeaivvi čakčamánu 14. b. don galggat jienastit dan gielddas man jienastuslohkui don leat čálihuvvon , namalassii dan gielddas mas don ledjet girjejuvvon álbmotregistarii Norgga ássin geassemánu 30. b.
Skal du forhåndsstemme , kan du gjøre det i hvilken som helst kommune i landet .	Jos don áiggut jienastit ovddalgihtii , de sáhtát nu dahkat man fal gielddas don háliidat riikkas .
Fristen for å forhåndsstemme i Norge er senest 11. september .	Ovddalgihtii jienasteami vejolašvuohta Norggas lea maŋimusat čakčamánu 11. b. .
Dersom du forhåndsstemmer i en annen kommune enn hjemkommunen din , vil stemmen automatisk bli sendt til hjemkommunen .	Jos don ovddalgihtii jienastat eará gielddas go ruovttugielddastat , de du jienastat automáhtalaččat sáddejuvvo du ruovttugildii .
Det er kommunene som bestemmer hvilke valglokaler som skal brukes og åpningstidene for disse , både ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen .	Gielddat dat mearridit válgalanjaid mat galget geavahuvvot ja daid rabasáiggiid , sihke ovddalgihtii jienasteami várás ja jienasteami várás válgabeaivvi .
Ta derfor kontakt med kommunen for nærmere informasjon om valglokale og åpningstider .	Danne váldde oktavuođa gildii jos dárbbašat dárkilat dieđuid válgalanja ja rabasáiggiid birra .
Finn kommunens internettside ( lenke til Norge.no ) .	Oza gieldda interneahttasiiddu ( liŋka dása : Norga.no ) .
Dersom du er på ferie eller er i utlandet av andre grunner og ikke får stemt i Norge , kan du forhåndsstemme hos mange av de norske utenriksstasjonene .	Jos don leat olgoriikkas luomus dahje eará sivaid geažil , itge sáhte jienastit Norggas , de don sáhtát ovddalgihtii jienastit máŋgga norgalaš olgoriika-stašuvnnas .
Fristen for å forhåndsstemme utenriks er innen 4. september .	Maŋimuš vejolašvuohta olgoriikkas jienastit ovddalgihtii lea ovdal čakčamánu 4. b.
Nyhet , 18.11.2010	Ođas , 18.11.2010
Hvordan kan vi gjøre Norge til et bedre land å bo i ?	Movt sáhttit dagahit Norgga buoret orrunriikan ?
Hvordan kan offentlig sektor bli mer effektiv , mer brukervennlig og få bedre kvalitet på tjenestene ?	Movt sáhttit almmolaš suorggi beaktilastit , dagahit eanet geavahanádjái ja buoridit kvaliteahta bálvalusain ?
Og hvordan kan vi legge til rette for en smart og effektiv bruk og utvikling av IKT i samfunnet ?	Ja movt sáhttit láhččet ahte DGT vuohkkaset ja beaktileappot geavahuvvo servodagas ?
Dette er store spørsmål som det er vanskelig å finne svar på for departementsansatte alene .	Dát leat viiddis gažaldagat maidda departemeantabargiide akto dáidá váttisin gávdnat vástádusaid .
Derfor lanserer Fornyingsdepartementet en Fornyings- og IKT-blogg hvor fagmedarbeiderne vil diskutere temaer som dette med smarte hoder utenfor departementets fire vegger .	Danin álggaha Ođasmahttindepartemeanta Ođasmahttin- ja DGT-blogga mas fágamielbargit sáhttet digaštallat fáttá birra eará fágačehpiiguin olggobealde departemeanta .
Vi ønsker gode innspill og diskusjoner med bloggleserne om departementets – og regjeringens – IKT- og fornyingsarbeid .	Mii háliidat buori árvalusaid ja digaštallamiid bloggalohkkiid gaskkas departemeanta– ja ráđđehusa – DGT- ja ođasmahttinbarggu birra .
Vi tror at de smarte innspillene og kommentarene vil gjøre oss i stand til å gjøre bedre faglige vurderinger , slik at vi kan gi fornyingsministeren og resten av regjeringen bedre råd .	Mii sávvat ahte vuogas ja heivvolaš árvalusaid ja mearkkašumiid vuođul de mis lea buoret vuođđu fágalaččat árvvoštallat , nu ahte mii sáhttit ovddidit buriid rávvagiid ođasmahttinministtar ja muđuinai ráđđehussii .
På bloggen vil vi for eksempel diskutere : Hvilke offentlige tjenester ønsker du at skal tilbys som selvbetjeningsløsning på nett ?	Bloggas mii digaštallat nugomat : Makkár almmolaš bálvalusaid háliidat don mii galgat fállat iešbirgejeaddji čoavddusin neahtas ?
Hvordan kan staten bruke mindre penger , men samtidig øke kvaliteten på sine tjenester ?	Movt sáhttá stáhta geavahit unnit ruđaid , seammás go buorida kvalitehta bálvalusain ?
Skriver forvaltningen forståelig og klart ?	Čállá go hálddahus ipmirdahtti ja čielgasit ?
Hvordan kan vi få bedre digital kompetanse og deltakelse i samfunnet ?	Movt sáhttit olahit buoret digitála gelbbolašvuođa ja searvama servodaga doaimmaide ?
Så velkommen til bloggen , og kjør debatt !	Dasto , bures boahtin bloggii , čađat digaštallamiid ja oaivillonohallamiid !
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Idrettsavdelingen	Falástallanossodat
Ansvar for forvaltningen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål i tillegg til ansvar for idrettsanlegg , idrettspolitiske spørsmål , internasjonalt idrettsarbeid og antidoping .	Dan ovddasvástádus lea hálddašit falástallanulbmiliidda ruđaid mat Norsk Tippingas báhcet buorrin . Falástallanossodat lea maid falástallanrusttegiid , falástallanpolitihkalaš gažaldagaid , internašuvnnalaš falástallanbargguid ja dopeneastadeami ovddasvástideaddji .
Hovedretningslinjene for bruk av overskuddet til idrettsformål er at midlene i første rekke skal brukes til utbygging av idrettsanlegg .	Váldonjuolggadussan ruđaid geavaheapmái mat leat báhcán buorrin , lea ahte dat ovddemustá galget adnot falástallanrusttegiid huksemiidda .
Det skal ytes midler til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komités ( NIF ) administrasjon og viktige arbeidsoppgaver , samt til idrettsoppgaver og formål departementet finner berettiget til tilskudd .	Norges Idrettsforbund galgá oažžut doarjaga ja nu maiddái Olympiske Komite hálddahus , ja dan dehálaš bargguide galgá maid juolluduvvot doarjja . Dasa lassin galgá juolluduvvot doarjja falástallanbargamušaide ja ulbmiliidda main departemeantta mielas lea riekti oažžut doarjaga .
Flere forvaltningsoppgaver knyttet til spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er delegert til kommuner og fylkeskommuner .	Ollu hálddašanbarggut mat gusket speallanruđaide , mat galget adnot falástallamii ja lášmmohallandoaimmaide , leat sirdojuvvon suohkaniidda ja fylkasuohkaniidda .
På aktivitetssiden er Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité den største tilskuddsmottakeren .	Aktivitehtabealis leat Norges Idrettsforbund ja Olympiske Komite stuorámus doarjjavuostáiváldit .
Ekspedisjonssjef Marit Wiig	Ekspedišuvdnahoavda Marit Wiig
[ Kulturdepartementet ]	[ Kulturdepartemeanta ]
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 50	22 24 80 50
Faks :	Fáksa :
22 24 95 52	22 24 95 52
Seksjon ID 1	Sekšuvdna ID 1
[ Kulturdepartementet ]	[ Kulturdepartemeanta ]
Hovedarbeidsområder : Fordeling av spillemidler .	Váldobargosuorggit : Speallanruđain juohkin .
Forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegg .	Ovdagihtii dohkkehit falástallanrusttegiid plánaid .
Informasjon om bygging , drift og vedlikehold av anlegg .	Diehtojuohkin mii guoská rusttegiid huksemiidda , jođiheapmái ja bearráigeahččamii .
Seksjon ID 2	Sekšuvdna ID 2
[ Kulturdepartementet ]	[ Kulturdepartemeanta ]
Hovedarbeidsområder : Generelle idrettspolitiske spørsmål .	Váldobargosuorggit : Oppalaš falástallanpolitihkalaš gažaldagat .
Tilskudd til aktivitet / NIF .	Juolludeamit doaimmaide / NIF .
Tilskudd til lokale lag og foreninger .	Juolludeamit báikkálaš joavkkuide ja servviide .
Tilskudd til grupper med spesielle behov .	Juolludeamit joavkkuide main leat earenoamáš dárbbut .
Internasjonalt idrettsarbeid .	Internašuvnnalaš falástallanbarggut .
Antidoping .	Dopeneastadeapmi .
Seksjon ID 3	Sekšuvdna ID 3
[ Kulturdepartementet ]	[ Kulturdepartemeanta ]
Hovedansvarsområder : Fellessaker , høringer , økonomiske saker , friluftsliv , forskning og utvikling .	Váldoovddasvástádus : Oktasašáššit , gulaskuddamat , ekonomalaš áššit , olggoovddas doaimmat , dutkan ja ovdáneapmi .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Idrettsavdelingen	Falástallanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 64	22 24 80 64
Faks :	Fáksa :
22 24 95 52	22 24 95 52
Pressemelding , 04.03.2011	Preassadieđáhus , 04.03.2011
Forhandlingsdelegasjonen oppnevnt	Šiehtadallandelegašuvdna nammaduvvon
Den norske delegasjonen til forhandlingene om en nordisk samekonvensjon er nå oppnevnt .	Norgga delegašuvdna davviriikkalaš sámekonvenšuvnna šiehtadallamiidda lea dál nammaduvvon .
Første forhandlingsmøte vil bli holdt i Sverige 14 . - 15. mars 2011 .	Vuosttaš šiehtadallančoahkkima lágidit Ruoŧa bealde njukčamánu 14. ja 15. beaivvi 2011 .
- Jeg er glad for at det nå er enighet mellom de tre regjeringene og sametingene og at forhandlingene kan starte .	- Mun illudan go golbma ráđđehusa ja sámedikki leat dál ovtta oaivilis ja sáhttit šiehtadallagoahtit .
Samene er urfolk i Norden , og samene skal fortsatt kunne eksistere som ett folk på tvers av statsgrensene .	Sápmelaččat leat davviriikkaid álgoálbmot , ja sápmelaččat galget ain sáhttit leat álbmot stáhta rájáid rastá .
Men vi må være forberedt på at konvensjonsforhandlingene kan bli krevende , ikke minst fordi de tre landene på enkelte områder står overfor ulike utfordringer når det gjelder situasjonen for samisk kultur , sier fornyings- , administrasjons og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Mii fertet liikká ráhkkanit dasa , ahte šiehtadallamat soitet gáibidit ollu , erenoamážit go golmma riikkas leat ovttaskas surggiin sierralágan hástalusat sámi kultuvrra dili hárrái , ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud dadjala .
Det er en målsetting at forhandlingene skal være sluttført innen fem år .	Ulbmilin lea šiehtadallat gárvvisin viđa jagi siste .
Leder og to medlemmer er pekt ut av regjeringen , og to medlemmer er pekt ut etter forslag fra Sametinget .	Ráđđehus lea nammadan jođiheaddji ja guokte lahtu , guokte lahtu leat fas nammaduvvon Sámedikki evttohusa vuođul .
Sametinget vil også bli konsultert underveis i forhandlingene .	Sámedikkiin konsulterejit maid šiehtadallamiid áigge .
Den norske forhandlingsdelegasjonen har fem medlemmer :	Norgga šiehtadallandelegašuvnna vihtta lahtu leat :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , leder	Ekspedišuvdnahoavda Petter J. Drefvelin , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , jođiheaddji
Avdelingsdirektør Martin Sørby , Utenriksdepartementet	Ossodatdirektevra Martin Sørby , Olgoriikadepartemeanta
Seniorrådgiver Ingrid Aamodt , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet	Seniorráđđeaddi Ingrid Aamodt , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta
Seniorrådgiver Audhild Schanche , Sametinget	Seniorráđđeaddi Audhild Schanche , Sámediggi
Seniorrådgiver Carl Erik Moksness , Sametinget	Seniorráđđeaddi Carl Erik Moksness , Sámediggi
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 71 75	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Adresse :	Čujuhus :
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	SAMI Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 59 ( R5 )
Tale / artikkel , 05.02.2008	Sárdni / artihkal , 11.02.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Selvbestemmelse og samene	Iešmearrideapmi ja sámit
Åpningsinnlegg på konferansen » Sami Self-Determination " , Alta 4. februar 2008	» Sámi Self-Determination ” - konferánssa álgosáhkavuorru :
Engelsk originalspråk	Eaŋgalasgiella vuođđogiellan
Møteleder , Herr spesial-rapportør Sametingspresident , Kjære deltakere , Aller først vil jeg gjerne takke de som har tilrettelagt denne konferansen :	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Árvvusadnojuvvon sierraraporterejeaddji , Sámediggepresideanta , Buorit oassálastit ,
- Gáldu – Kompetansesenter for urfolksrettigheter - Samisk høgskole og - Nordisk samisk institutt for denne muligheten til å gå nærmere inn på et svært viktig emne : Rekkevidden og gjennomføringen av retten til selvbestemmelsen for det samiske folk .	Álggus háliidan mielastan giitit sin geat leat ráhkkanahttán dán konferánssa : • Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža • Sámi allaskuvlla ja • Sámi instituhta dán vejolašvuođa ovddas čiekŋudit iežan erenoamáš dehálaš fáddái : Sámiid iešmearridanvuoigatvuođa duhkodahkii ja čađaheapmái .
Begrepet ” retten til selvbestemmelse ” er et svært komplekst begrep , og det er mye debatt internasjonalt , om det rettslige innholdet i dette begrepet .	Doaba ” iešmearridanvuoigatvuohta ” lea hui mohkkás doaba , ja dan doahpaga rievttálaš sisdoalu digaštallet ollu riikkaidgaskasaččat .
Begrepet og debatten er ikke godt kjent i Norge , og jeg ønsker å rose Gáldu og de andre arrangørene for å tilrettelegge denne arena for å bringe debatten videre , og å informere den norske offentligheten om temaet .	Doaba ja dan digaštallan ii leat nu oahpis Norggas , ja háliidan rámiidit Gáldu ja earáid geat leat lágidan dán arena ovddidan dihtii digaštallama ja čuvgen dihtii Norgga almmolašvuođa fáttá birra .
Jeg forventer at vi alle vil lære mye om hva selvbestemmelse kan bety fra et samisk perspektiv .	Vuorddán ahte mii buohkat oahppat ollu das maid iešmearrideapmi sáhttá mearkkašit , sámi oaidninsajis .
Jeg har ikke til hensikt å dekke denne kompliserte debatten i detalj , men heller gjøre noen få observasjoner , sett fra en den norske regjeringens synsvinkel .	Mun in áiggo gokčat oppa dán váttes digaštallama biegálaččat , muhto baicce váldit ovdan muhtun dárkomiid , Norgga ráđđehusa geahččansaji ektui .
For det første : Det er ikke alltid nyttig å snakke om retten til selvbestemmelse , som om den fantes med bare ett bestemt meningsinnhold .	Vuosttažettiin : Ii leat álot ávkkálaš hállat iešmearridanvuoigatvuođa birra , dego das livččii dušše okta dihto mearkkašupmi .
Det rettslige innholdet i begrepet har klart forandret seg over tid , og mellom ulike folkerettslige tekster .	Doahpaga rievttálaš sisdoallu lea čielgasit rievdan guhkit áiggi mielde , ja iešguđetlágan álbmotrievttálaš teavsttain .
Det rettslige innholdet , og anvendelsen , vil også variere avhengig av den faktiske situasjonen på bakken .	Dan rievttálaš sisdoallu , ja geavaheapmi , rievdada duohta dili ektui .
Som et kontrastpunkt – det vil si : som et eksempel på hva retten til selvbestemmelse for samene ikke er – vil jeg nevne hvordan begrepet ble definert i avkolonialiseringssammenhengen i 1960-årene .	Vuostálasvuođačuokkisin – dat mearkkaša : ovdamearkan das mii sámiid iešmearridanvuoigatvuohta ii leat – háliidan namahit mo doaba meroštallojuvvui ja koloniijaid heaittiheami oktavuođa 1960-jagiin .
I denne konteksten , ble selvbestemmelse sett som en rett som tilhørte folket i hvert enkelt av koloniserte landene eller territoriene , og ” folket ” som hadde denne rettigheten , ble forstått til å være hele befolkningen i det aktuelle territoriet , uten noe hensyn til kulturelle , etniske eller språklige kjennetegn .	Dán konteavsttas adnojuvvui iešmearrideapmi dakkár vuoigatvuohtan mii gulai juohke koloniserejuvvon riikka dahje territoria álbmogii , ja ” álbmot ” mas lei dat vuoigatvuohta , adnojuvvui guovdilis guovllu oppa álbmogin , beroškeahttá kultuvrralaš , čearddalaš dahje gielalaš dovdomearkkain .
Dette var tilfellet , til og med der hvor grensene hadde blitt trukket på en tilfeldig måte av kolonimaktene , slik at de skilte grupper med en felles historie , felles språk og kultur , og slik at andre grupper ble boende innenfor ett territorium .	Nu lei dilli vel doppe ge gos koloniijariikkat ledje mearridan rájáid sahtedohko , nu ahte dat biđgejedje ja háddjejedje olmmoščearddaid main lei oktasaš historjá , giella ja kultuvra , ja nu ahte eará joavkkut gárte ássat territorias .
På den tiden ble kjernen i retten til selvbestemmelse sett som retten til å avgjøre den politiske statusen og framtiden til det aktuelle territoriet , normalt gjennom en folkeavstemning , som kunne resultere i etableringen av en ny stat , eller alternativt en form for en spesiell tilknytning til en annen stat .	Dan áiggi adnojuvvui iešmearridanvuoigatvuođa guovddášoassi vuoigatvuohtan mearridit guovdilis territoria politihkalaš árvodási ja boahtteáiggi , dábálaččat álbmotjienastemiin , mii sáhtii dagahit ahte ođđa stáhta vuođđuduvvui , dahje molssaevttolaččat ahte territoriai ásahuvvui sierralágan čatnaseapmi nuppi stáhtii .
Et viktig folkerettslig dokument der denne tilnærmingen finnes , er FN-erklæringen om avkolonialisering , Resolusjon 1514 .	Dehálaš álbmotrievttálaš dokumeanta mas dákkár lahkaneapmi lea , lea ON-julggaštus koloniijaid heaittiheami birra , resolušuvdna 1514 .
Dessuten , selv om avkolonialiseringen for det meste skjedde på 1960-tallet og tidlig op 1970-tallet , så sliter vi fortsatt med tilsvarende situasjoner , for eksempel i sakene som gjelder Øst-Timor og Vest-Sahara .	Dan lassin , vaikko vel eanaš koloniijaid heaittihedje ge 1960-logus ja 1970-logu álgogeahčen , de váivvidit ain sullasaš dilálašvuođat , ovdamearkka dihtii áššiin mat gusket Nuorta-Timorii ja Oarje-Sahárai .
Møteleder , Når vi diskuterer selvbestemmelse for urfolk nå i 2008 , har begrepet fått en helt annerledes meningsinnhold .	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Go mii digaštallat álgoálbmogiid iešmearrideami dál jagi 2008 , de lea doahpagii šaddan áibbas eará mearkkašupmi .
Spørsmål som gjelder dannelsen av stater blir sett på som lite relevant , og hva som konstituerer et folk blir ikke definert av territorielle grenser , men heller av felles historie , språk , kultur og institusjoner .	Gažaldagat mat gusket stáhtaid ásaheapmái , eai adnojuvvo nu áššáigullevažžan , ja álbmoga eai meroštala dakkár dovdomearkkat go territoriála ráját , muhto baicce oktasaš historjá , giella , kultuvra ja ásahusat .
En svært viktig kilde for å bestemme det rettslige innholdet i retten til selvbestemmelse for urfolk er FN-erklæringen om urfolks rettigheter , som endelig ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007 .	Go olmmoš áigu mearridit álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa rievttálaš sisdoalu , de lea hui dehálaš gáldu ON-julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra , maid ONa váldočoahkkin mearridii loahpalaččat čakčamánu 13. beaivvi 2007 .
Den norske regjeringen uttrykte glede over vedtakelsen av erklæringen , som et viktig skritt framover for beskyttelsen av urfolks rettigheter , over hele verden .	Norgga ráđđehus dovddahii ahte lea ilus go julggaštus lei mearriduvvon , dehálaš lávkin guvlui álgoálbmotvuoigatvuođaid suodjaleamis miehtá máilmmi .
Erklæringen setter en standard å strekke seg etter , som skal forsøkes oppnådd i en partnerskapsånd , og med gjensidig respekt .	Julggaštus bidjá juvssahanstandárdda , maid galggašedje geahččalit ollašuhttit searvevuođavuoiŋŋain , ja beliid gaskasaš árvvusatnimiin .
Erklæringen gjør det klart at selvbestemmelse innbefatter retten for urfolk til fritt å arbeide for sin egen økonomiske sosiale og kulturelle utvikling .	Julggaštus dadjá čielgasit ahte iešmearrideapmi sisttisdoallá álgoálbmogiid vuoigatvuođa beassat ovddidit iežaset ekonomalaš ja kultuvrralaš diliid .
Videre har urfolk , når de utøver sin rett til selvbestemmelse , en rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres interne og lokale anliggender , og rett til et system for finansiering av sine selvstyrefunksjoner .	Dasto lea álgoálbmogiin , geavahettiin iešmearridanvuoigatvuođaset , vuoigatvuohta autonomiijii dahje iešstivrejupmái dakkár áššiin mat gusket sin siskkáldas ja báikkálaš dilálašvuođaide , ja vuoigatvuohta oažžut ásahuvvot vuogádaga mainna sáhttet ruhtadit iešstivrendoaimmaideaset .
Anerkjennelse av den retten til selvbestemmelse som det er vist til i erklæringen , krever at urfolk har full og effektiv deltakelse i et demokratisk samfunn , og i beslutningsprosesser som er relevante for de berørte urfolkene .	Dan iešmearridanvuoigatvuođa dohkkeheapmi masa julggaštus čujuha , gáibida ahte álgoálbmogiin lea olles ja doaibmilis oassálastin demokráhtalaš servodahkii , ja daidda mearridanproseassaide mat gusket dáidda álgoálbmogiidda .
I Norge vil en rekke politiske saksområder ha stor betydning , både for samene og for andre grupper og interesser .	Norggas leat ollu politihkalaš áššesuorggit hui dehálaččat sihke sámiide ja álbmoga eará joavkkuide ja beroštumiide .
Når det gjelder slike saker , kan retten til selvbestemmelse sees på som en rett til innflytelse , på alle saker som berører samene som en gruppe .	Daid áššiid oktavuođas sáhttá iešmearridanvuoigatvuohta gehččojuvvot váikkuhanvuoigatvuohtan buot áššiin mat gusket sámiide joavkun .
I praksis blir denne retten utøvd gjennom Sametinget , som et folkevalgt organ med beslutningsmyndighet og konsultasjonsmyndighet , innenfor rammen av den lovgivningen som kommer til anvendelse .	Geavadis geavaha Sámediggi dán vuoigatvuođa álbmot válljen orgánan mas lea mearridanváldi ja konsultašuvdnaváldi daid lágaid rájáid siskkobealde mat bohtet geavahussii .
Tanken om at samene i Norge har en rett til å fatte sine egne avgjørelser om sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling er ikke ny .	Dat jurdda ahte Norgga sámiin lea vuoigatvuohta dahkat iežaset mearrádusaid mat gusket sin ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneapmái , ii leat ođas .
Da sameloven ble vedtatt i 1987 , bli det i komitéinnstillingen vist til samenes rett til å styre sine egne anliggender .	Go sámeláhka mearriduvvui jagi 1987 , čujuhuvvui lávdegoddeárvalusas sámiid vuoigatvuhtii stivret iežaset áššiid .
Den samme tilnærmingen er også kjernen i paragraf 110 a i den norske Grunnloven : at myndighetene må skape vilkår som gjør at det samiske folket selv kan sikre og opprettholde sin egen kultur , sitt eget språk , og sitt levesett .	Seamma lahkaneapmi lea maiddái guovddážis paragráfas 110 a Norgga Vuođđolágas : ahte eiseválddit fertejit láhčit eavttuid mat addet sámiide vejolašvuođa sihkkarastit ja bisuhit iežaset kultuvrra , giela ja eallinvuogi .
Konsultasjoner med de berørte folk er ett av tiltakene som deklarasjoner setter opp .	Áššáiguoski álbmogiid gaskasaš konsultašuvnnat leat okta dain doaibmabijuin maidda julggaštusat čujuhit .
I Norge er denne forpliktelsen implementert gjennom prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , i tråd med artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 .	Norggas lea dát geatnegasvuohta čađahuvvon stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnavugiid bokte , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 6 mielde .
Man kom fram til enighet om disse prosedyrene i 2005 .	Dáid konsultašuvdnavugiid birra sohpe jagi 2005 .
Når det gjelder saker og oppgaver som bare er relevante for samene , er selvbestemmelse ofte utøvd ved at beslutningsmyndighet er lagt til Sametinget alene .	Daid áššiid ja bargamušaid hárrái mat gusket dušše sámiide , čađahuvvo iešmearrideapmi dávjá dan láhkai ahte dušše Sámedikkis lea mearridanváldi .
Tiltak som gjelder samisk språk og Samisk utviklingsfond er to relevante eksempler .	Doaibmabijut mat gusket sámegillii ja Sámi ovddidanfondii , leat dan ovdamearkkat .
Det er viktig for den norske regjeringen av at begrepet selvbestemmelse blir tolket på en slik måte at det er gyldig og fruktbart , også internasjonalt .	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Norgga ráđđehussii lea dehálaš ahte iešmearrideapmi-doaba dulkojuvvo nu ahte dat gusto ja lea ávkin riikkaidgaskasaččat ge .
En hovedproblemstilling er : Hvilken type presedens skapes ?	Okta váldočuolbmačilgehus lea : Makkár presedeansa das vuolgá ?
Mange stater er høyst klar over den politiske og retoriske kraften selvbestemmelsesbegrepet hadde under avkolonialiseringen , og ønsker ikke å støtte et begrep som kan ha potensial for å legitimere løsrivelsesbevegelser og etnisk baserte konflikter .	Ollu stáhtat dihtet viehka bures makkár politihkalaš ja retoralaš vuoibmi iešmearridandoahpagis lei dallego koloniijaid heaittihedje , eai ge háliit doarjut doahpaga mii sáhttá dahkat lobálažžan friddjenlihkadusaid ja čearddalašvuođas bohciidan riidduid .
Dette er dessverre et reelt problem , ulike steder omkring i verden .	Dađibahábut dat lea duohta váttisvuohta máŋgga sajis máilmmis .
Den norske regjeringen og Stortinget har gjort det klart flere ganger , at selvbestemmelse for samene må gjennomføres innenfor rammen av en eksisterende , demokratisk stat .	Norgga ráđđehus ja Stuorradiggi leat cealkán , máŋgii , ahte sámiid iešmearrideapmi ferte čađahuvvot dálá demokráhtalaš stáhta rámmaid siskkobealde .
Mange i denne salen kan muligens tenke at slike klargjøringer er unødvendige .	Olus dán lanjas dáidet jurddašit ahte dákkár čielga cealkimat leat dárbbašmeahttumat .
Jeg kjenner samebevegelsen godt , og jeg vet at spørsmålet om en stat eller et selvstyrt territorium for samene ikke er på agendaen – og at svært få , om noen i det hele tatt , vil se på det som en aktuell tanke .	Dovddan sámelihkadusa bures ja dieđán ahte sierra sámi stáhtas dahje sámi iešmearridanguovllus ii leat sáhka – ja ahte dušše soapmásat , jus jo giige oppassii , aneš dan guovdilis jurddan .
FN erklæringen er også klar , i den avsluttende artikkel 46 , at den skal anvendes i tråd med FN-pakten , og at ikke noe i erklæringen skal kunne leses som å gi myndighet til eller oppmuntre til noen handling som ville dele opp eller true , helt eller delvis , den territorielle integriteten eller den politiske enheten til suverene og uavhengige stater .	ON-julggaštus ge lea čielggas , loahppaartihkkalis 46 , ahte dat galgá geavahuvvot ON-lihtu vuođul , ja ahte ii mange julggaštusa galgga sáhttit lohkat nu ahte dat áttášii vejolašvuođa dahje ávžžuhivččii makkár ge dahkui mii juogášii dahjá áittášii , ollásit dahje oassálassii , dievasválddálaš ja iehčanas stáhtaid terriroriála rihkkomeahttunvuođa dahje dan politihkalaš oktavuođa .
Jeg er derfor glad for å konstatere at erklæringen har bred støtte , både blant de nordiske statene , i samebevegelsen og hos sametingene .	Danne lean ilus gávnnahit ahte julggaštusa dorjot viidát sihke davviriikkain , sámelihkadusas ja sámedikkiin .
Selv om det har vært debatt om det presise meningsinnholdet i begrepet selvbestemmelse , har vi likevel en svært konstruktiv dialog mellom Sametinget og den norske regjeringen om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelsesmyndighet i relevant lovgivning .	Vaikko vel leat ge digaštallan iešmearridandoahpaga aiddolaš sisdoalu , de lea hui konstruktiiva gulahallan gaskal Sámedikki ja Norgga ráđđehusa das makkár geavatlaš doaibmabijuid bokte sáhtášii čađahit sámi iešmearridanválddi ja mielváikkuhanválddi áššáigullevaš lágain .
En del tiltak er gjennomført , andre er under vurdering , eller i konsultasjonsfasen .	Muhtun doaibmabijut leat jo čađahuvvon , muhtumat leat árvvoštallojuvvomin dahje leat kosultašuvdnamuttus .
Disse tiltakene innbefatter :	Dáidda doaibmabijuide gullet :
• finnmarksloven • konsultasjonsprosedyrene • nye bestemmelser i plan- og bygningsloven • bestemmelser om samiske interesser i den nye mineralloven • lovgivning som vil bli foreslått av Smith-utvalget om to uker , om rettigheter til saltvannsfiske , og • de siste forslagene fra Samerettsutvalget ( SRU2 ) I vår pågående dialog om slike tiltak , så er regjeringens syn basert på den politiske plattformen til den sittende norske regjeringen , Soria Moria-erklæringen .	• Finnmárkkuláhka • konsultašuvdnameanut • plána- ja huksenlága ođđa mearrádusat • ođđa minerálalága mearrádusat sámi beroštusaid birra • lágat maid Smith-lávdegoddi evttoha guovtti vahku geahčen , vuoigatvuođaid birra mearraguolásteapmái , ja • Sámi vuoigatvuođalávdegotti ( SRU2 ) maŋimus evttohusat Gulahaladettiin dakkár doaibmabijuid birra vuođđuduvvá ráđđehusa oaidnu dálá Norgga ráđđehusa politihkalaš vuđđui , Soria Moria-julggaštussii .
I denne plattformen har de tre regjeringspartiene gjort det klart at ” Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn ” .	Dán politihkalaš vuođus leat golbma ráđđehusbellodaga dadjan čielgasit ahte ” Sámedikkis ferte leat duohta váikkuhus dakkár surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii ” .
Landbruk , reindrift , fiskeri og ressursforvaltning er pekt på som sektorer der samisk innflytelse er nødvendig .	Eanadoallu , boazodoallu , guolástus ja resursahálddašeapmi leat namahuvvon dakkár suorgin main sámit dárbbašit dadjamuša .
Møteleder , De tradisjonelle samiske områdene er delt av nasjonalstatenes grenser , og samene bor i fire ulike stater : Finland , Russland , Sverige og Norge .	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Sámi árbevirolaš guovllu juhket nationálastáhtaid ráját , ja sámit ásset njealji stáhtas : Suomas , Ruoššas , Ruoŧas ja Norggas .
Det er et ansvar for alle disse statene å skape vilkår der samiske rettigheter blir respektert på en enhetlig måte , og slik at de hindringene som skapes av statsgrensene blir bygget ned , så langt det er mulig .	Buot dáid stáhtaid ovddasvástádus lea láhčit eavttuid nu ahte sámi vuoigatvuođat váldojuvvojit vuhtii , ollislaččat , ja nu ahte dat heađušteamit maid stáhtaráját dagahit , geahpiduvvojit nu eatnat go vejolaš .
Et viktig redskap for å nå dette målet , er det pågående arbeide med å utarbeide en nordisk samekonvensjon .	Dehálaš gaskaoapmi dán ulbmila juksamis lea dálá joatkašuvvi bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ráhkademiin .
Et utkast til Nordisk samekonvensjon ble lagt fram i 2005 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna evttohus almmuhuvvui jagi 2005 .
Utkastet ble utformet av en uavhengig gruppe av eksperter på rettslige spørsmål , og mange av dem er til stede her i dag .	Dan evttohusa ráhkadedje sorjjasmeahttun joavku , mas ledje láhkagažaldagaid áššedovdit , ja máŋggas sis leat dás dál .
Alle de tre sametingene har uttrykt støtte til de foreliggende utkastet , mens det fortsatt er under vurdering hos finske , svenske og norske statsmyndigheter .	Buot golbma sámedikki leat dorjon evttohusa , ja Suoma , Ruoŧa ja Norgga stáhtaeiseválddit leat ain evttohusa árvvoštallamin .
Formelle forhandlinger om en Nordisk samekonvensjon vil forhåpentligvis starte opp snart , med representanter fra de tre sametingene og de tre regjeringene ved bordet .	Doaivumis álggahuvvojit formála šiehtadallamat Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna birra fargga , main golmma sámedikki ja golmma ráđđehusa ovddasteaddjit galget leat šiehtadallanbeavddi birra .
Retten til selvbestemmelse for det samiske folket er et viktig prinsipp i konvensjonsutkastet , og flere av artiklene i utkastet er konkrete eksempler på hvordan prinsippet kan anvendes til samenes beste .	Sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuohta lea dehálaš vuođđojurdda konvenšuvdnaevttohusas , ja máŋga árvaluvvon artihkkala leat konkrehtalaš ovdamearkkat dasa mo vuođđojurdaga lea vejolaš geavahit sámiide buoremussan .
Forhåpentlig vil videre dialog , både om begrepet selvbestemmelse og om hvordan den praktisk kan gjennomføres , skje innenfor rammen av forhandlingene .	Doaivumis joatkašuvvá gulahallan šiehtadallamiid rájáid siskkobealde iešmearrideapmi-doahpaga birra ja iešmearrideami geavatlaš čađaheami birra .
Denne konferansen vil meisle ut hva retten til selvbestemmelse kan bety i praksis , når den gjennomføres på ulike sektorer av det samiske samfunnet .	Dát konferánsa fearrá dan maid iešmearridanvuoigatvuohta sáhttá mearkkašit geavadis go dat čađahuvvo sámi servodaga sierranas surggiin .
Jeg ser fram til å lytte til hva ekspertene har å si om alle disse viktige temaene , og til de tilknyttede debattene .	Miellagiddevaš šaddá gullat maid áššedovdit dadjet buot dáid dehálaš fáttáid birra , ja daidda čatnaseaddji digaštallamiin .
Jeg vil ønske dere alle lykke til med konferansen .	Sávan didjiide buohkaide lihku konferánssain .
Takk !	Giitu !
Rundskriv , 23.06.2009	Johtočállosat , 23.06.2009
Nr. .	Nr. .
: T-2 09 /	: T-2 09 /
Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven ( pdf )	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan ( pdf )
1 .	1 .
Innledning	Álggahus
2 .	2 .
Lovens fellesbestemmelser	Lága oktasašmearrádusat
3 .	3 .
Kart og planregister	Kárta ja plánaregisttar
4 .	4 .
Oppgaver og myndighet i planleggingen	Bargamušat ja váldi plánemis
5 .	5 .
Generelle utredningskrav	Oppalaš čielggadangáibádusat
6 .	6 .
Medvirkning i planleggingen herunder om bruk av innsigelse	Oassálastin plánemii dás maiddái vuosttaldeami geavaheami birra
7 .	7 .
Nærmere om planbestemmelsene	Dárkileappot plánamearrádusaid birra
8 .	8 .
Midlertidig forbud mot tiltak	Gaskaboddasaš doaibmabidjogielddus
9 .	9 .
Innløsning og erstatning	Lonástus ja buhtadus
10 .	10 .
Dispensasjon	Sierralohpi
11 .	11 .
Strandsonen ( byggeforbud ) og differensiert strandsoneforvaltning	Gáddeavádat ( huksengielddus ) ja earuheaddji gáddeavádathálddašeapmi
12 .	12 .
Overgangsbestemmelser ( § 34-2 )	Sirdásannjuolggadusat
13 .	13 .
Endringer i andre lover ( 35-1 )	Nuppástusat eará lágain
Vedlegg	Mildosat
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for regional planlegging	Regiunála plánema lávdegoddi
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 01/02	22 24 59 01
Faks :	Fáksa :
22 24 27 59	22 24 27 59
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter	ILO-konvenšuvdna eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra
Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-konvenšuvnna nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain váldoprinsihppa lea eamiálbmogiid vuoigatvuohta seailluhit ja ain ovddidit iežaset kultuvrra , ja eiseválddiid geatnegasvuohta čađahit doaibmabijuid mat dorjot dán barggu .
Norge ratifiserte konvensjonen i 1990 .	Norga čálii vuollái konvenšuvnna 1990 .
ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater har klare bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling , til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene .	ILO-konvenšuvnnas nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain leat čielga mearrádusat das ahte eamiálbmogiin leat vuoigatvuođat ieža beassat mearridit iežaset kultuvrralaš ovdáneami , beassat oahppat geavahit iežaset giela ja beassat vuođđudit iežaset ásahusaid mat galget sin ovddastit eiseválddiid ektui .
Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner , sin egen livsform og økonomiske utvikling .	Konvenšuvdna dohkkeha viidáseappot eamiálbmogiid sávaldagaid ja dárbbuid hálddašit iežaset ásahusaid , iežaset eallinvuogi ja ekonomalaš ovdáneami .
Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet , språk og religion , innen rammen av de statene de lever i. .	Dát mielddisbuktá ahte fertejit dohkkehit eamiálbmogiid háliidusa bisuhit ja ain ovddidit iežaset identitehta , giela ja oskku , daid stáhtaid rámaid siskkobealde main sii ellet .
Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter , sysselsetting og arbeidsliv , opplæring , trygd og helse .	Konvenšuvnnas leat dasto mearrádusat earret eará eanavuoigatvuođaid , barggaheami ja bargoeallima , oahpahusa , oaju ja dearvvašvuođa birra .
Norge ratifiserte – som første land – ILO-konvensjon nr 169 ved et stortingsvedtak 7. juni 1990 , og den trådte i kraft 20. juni 1991 .	Norga vuolláičálii – vuosttaš riikan – ILO-konvenšuvnna nr 169 stuoradiggemearrádusain geassemánu 7. b. 1990 , ja dat doaibmagođii geassemánu 20. b. 1991 .
Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge .	Dalle mearriduvvui ahte konvenšuvdna Norggas guoská sámiide .
ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ILOs side om urfolk	Konvenšuvdna nr. 169 Eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain
Norges rapportering 1993	ILO siidu álgoálbmogiid birra
Pressemelding , 22.11.2011	Preassadieđáhus , 22.11.2011
Nr. : 49/2011	Nr. : 49/2011
IMF med ny vurdering av norsk økonomi	IMF ođđa norgga ekonomiija árvvoštallan
En delegasjon fra Det internasjonale valutafondet , IMF , overleverte i dag en uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk .	Riikkaidgaskasaš valuhttafoanda , IMF , ovddidii odne cealkámuša norgga ekonomiija ja ekonomiijapolitihka birra .
– Uttalelsen fra IMF er et viktig innspill i den økonomiske og politiske debatten i Norge .	– IMF cealkámuš lea mávssolaš Norgga digaštallamii ekonomiija ja politihka birra .
Jeg er glad for at IMF gir støtte til hovedlinjene i Regjeringens makroøkonomiske politikk , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Mun lean movtta go IMF doarju Ráđđehusa makroekonomiijapolitihka váldolinnjáid , ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen dadjala .
IMF-delegasjonen konkluderer med at norsk økonomi klarer seg godt til tross for uroen i internasjonal økonomi .	IMF áirrasgoddi loahppacealkámuš lea , ahte norgga ekonomiija birge bures vaikko riikkaidgaskasaš ekonomiija lea eahpestáđis .
Produksjonen er nå høyere enn før finanskrisen i 2008 , og arbeidsledigheten er lav .	Buvttadeapmi lea badjeleappos go ovdal 2008 ruhtadanroasu , ja bargguhisvuohta lea vuollin .
Framover venter delegasjonen fortsatt moderat vekst i fastlandsøkonomien , i hovedsak understøttet av innenlandsk etterspørsel .	Áirrasgoddi navdá nannánekonomiija ovdánit muhtin veardde dás ovddos guvlui , ja dasa váikkuha eanaš sisriikka jearru .
I uttalelsen legger IMF vekt på at Norge er bedre rustet enn mange andre europeiske land til å håndtere forsterket uro i eurosonen .	IMF deattuha cealkámušastis , ahte Norggas lea buoret vuođđu birget euroavádaga lassánan ráfehisvuođain , go máŋgga eará Eurohpá riikkas .
Økonomien er likevel sårbar hvis uroen fører til tap av tillit , lavere eksportetterspørsel , reduserte oljepriser eller til finansieringsproblemer for banksektoren .	Ekonomiija lea dattetge rašši , jos luohttámuš gillá ráfehisvuođaid geažil , jos oljohattit njidjet dahje jos báŋkosuorgi oažžu ruhtadanváttisvuođaid .
- Norge er ikke isolert fra det som skjer i resten av verden .	- Norga ii leat sirrejuvvon eará máilmmi dáhpáhusain .
Vår beste beskyttelse er å holde orden i eget hus .	Min buoremus suodji lea doallat iežamet beavddi čorgadin .
Jeg er enig med IMF i at en stram finanspolitikk vil beskytte konkurranseevnen , og gi pengepolitikken rom til å være et førstelinjeforsvar dersom situasjonen forverrer seg internasjonalt , sier Johnsen .	Mun oaivvildan nu movt IMF , ahte čavga ruhtadanpolitihkain mii suddjet iežamet gilvalannávccaid , ja diktit ruhtapolitihka leat vuosttaš linnjá bealuštussan , jos riikkaidgaskasaš dilli vearrána , Johnsen dadjala .
I uttalelsen påpeker IMF-delegasjonen risikoen knyttet til høye boligpriser og et høyt gjeldsnivå i norske husholdninger .	IMF áirrasgoddi čujuha cealkámušastis riskii , mii laktása alla stohpohattiide ja norgga bearatgottiid alla vealgedássái .
IMF viser til at makrovirkemidler bør brukes for å redusere slik risiko , og peker blant annet på Finanstilsynets retningslinjer for boliglån , høyere risikovekter for utlån til bolig , og styrking av kapitalen i bankene gjennom tilbakehold av utbytte og lønnspolitikk .	IMF čujuha dasa , ahte makrogaskaomiiguin seahtá geahpedit dakkár riskka , ja namuha earret eará Ruhtadangeahču njuolggadusaid , mat gusket visteloanaide , stuorát riskadeattu visteloanaid oktavuođas , ja báŋkkuid kapitála nannema dan láhkai , ahte ráddjet vuoittu váldima ja čavget bálkápolitihka .
IMF gir også råd om hvordan det institusjonelle rammeverket for makroovervåking i Norge kan innrettes .	IMF rávve maiddái mo Norggas sáhttá láhčit makrogoziheami institutionála rámmaid .
- Det er viktig å styrke overvåkingen av finanssystemet som helhet for å bidra til finansiell stabilitet .	- Lea mávssolaš nannet ruhtadanvuogádaga goziheami ollislažžan , go dainna juksat ruhtadansuorggi stáđisvuođa .
Finansdepartementet tar sikte på å formalisere arbeidet med makroovervåking i Norge i løpet av første halvår 2012 , sier Johnsen .	Ruhtadandepartemeanta áigu formaliseret Norgga makrogoziheami 2012 vuosttaš jahkebeali , Johnsen dadjala .
IMF-delegasjonen støtter innretningen av finanspolitikken som Regjeringen har lagt fram i statsbudsjettet for 2012 .	IMF áirrasgoddi doarju vuogi , mainna Ráđđehus ovddida ruhtadanpolitihka 2012 stáhtabušeahtas .
Delegasjonen har i denne vurderingen lagt vekt på det internasjonale risikobildet , og forutsatt bruk av makrovirkemidler .	Áirrasgoddi lea árvvoštallamisttis deattuhan riikkaidgaskasaš riskagova , ja eaktudan makrogaskaomiid geavaheami .
Delegasjonen har også merket seg at Norge har langsiktige utfordringer i finanspolitikken , som følge av økte utgifter til helse , pensjon og uføretrygd .	Áirrasgoddi lea maid vuohttán , ahte Norggas badjánit guhkes áigodaga hástalusat ruhtadanpolitihkas , go dearvvašvuođagolut , penšuvnnat ja bargonávccahisvuođaoadju lassánit .
Dette understreker behovet for fortsatt reform av trygdesystemet for å støtte insentivene til arbeid .	Dat čalmmustahttá , ahte oadjovuogádaga ferte ain ođasmahttit , ja dan láhkai doarjut bargoinsentiivvaid .
Delegasjonen vil på nyåret utarbeide en mer omfattende rapport som deretter vil bli diskutert i IMFs styre .	Áirrasgoddi áigu ođđa jagi bealde čállit viidásut raportta , maid digaštallet dasto IMF stivrras .
Pressekonferansen kan også sees på : Nett-TV på regjeringen.no Norway 2011 article IV consultation : Concluding statement of the IMF mission	________________________ Preassakonferánssa sáhttá maid geahččat : Neahtta-TV-sáttan siiddus regjeringen.no Norway 2011 article IV consultation : Concluding statement of the IMF mission
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Kommunikasjonsenheten	Gulahallanovttadat
Kommunikasjonsenheten koordinerer departementets kommunikasjonsvirksomhet .	Gulahallanovttadat oktiiordne departemeantta gulahallandoaimma .
Ansvaret omfatter mediehåndtering og medieovervåkning , strategisk kommunikasjon overfor sektoren , rådgivning i avdelingene og overfor politisk ledelse .	Ovddasvástádussii gullet mediahálddašeapmi ja mediagoziheapmi , strategalaš gulahallan suorggi ektui , ráđiid addin ossodagaide ja politihkalaš njunušgoddái .
Kommunikasjonsenheten har også ansvar for innhold og utvikling av departementets elektroniske kommunikasjonsplattformer .	Gulahallanovttadagas lea maiddái ovddasvástádus departemeantta elektrovnnalaš gulahallanvuogádagaid sisdoalus ja ovddideamis .
Kommunikasjonssjef Anne-Berit Herstad	Gulahallanhoavda Anne-Berit Herstad
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 07	22 24 64 07
Mobil :	Mobiila :
97 08 15 22	970 81 522
Kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel	Gulahalliráđđeaddi Halvard Wensel
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 27	22 24 64 27
Mobil :	Mobiila :
97 18 07 84	971 80 784
Kommunikasjonsrådgiver Karin Johansen	Gulahalliráđđeaddi Karin Johansen
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 04 86	22 24 04 86
Mobil :	Mobiila :
413 02 489	413 02 489
Kommunikasjonsrådgiver Magnus Hodne	Gulahalliráđđeaddi Magnus Hodne
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 06	22 24 64 06
Mobil :	Mobiila :
474 51 807	474 51 807
Kommunikasjonsrådgiver Frøydis Tornøe	Gulahalliráđđeaddi Frødis Tornøe
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 65 25	22 24 65 25
Mobil :	Mobiila :
970 97 855	970 97 855
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FKD )	Gulahallanovttadat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 66 99	22 24 64 06
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Informasjonsenheten	Diehtojuohkinovttadat
Informasjonsenheten skal bidra til å formidle departementets politiske profil , medvirke til økt kunnskap i samfunnet om kultur- , medie- , idretts- og frivillighetspolitikken , formidle departementets viktige beslutninger og vurderinger i aktuelle saker og medvirke til at intensjonene i offentlighetsloven blir fulgt opp .	Diehtojuohkinovttadaga bargun lea juohkit dieđuid departemeantta politihkalaš profiilla birra , váikkuhit oažžut buoret dieđuid servodahkii kultur- , falástallan ja eaktodáhtolašvuođapolitihka birra , dieđihit departemeantta dehálaš mearrádusaid ja árvvoštallamiid áigeguovdilis áššiin ja leahkit mielde bargamin dan badjelii ahte almmolašvuođalága áigumuš čuvvojuvvo .
Informasjonsenhetens pressetelefon 90 23 10 93 er betjent alle hverdager mellom kl. 0800 og 1545 .	Diehtojuohkinovttadaga preassatelefuvnnas 90 23 10 93 lea vástideaddji árgabeivviid gaskal diibmu 0800 ja 1545 .
Etter ordinær arbeidstid kan Informasjonsenheten kontaktes ved kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz , tlf. 95 75 52 13 .	Maŋŋá dábálaš bargoáiggi oažžu Diehtojuohkinovttadagain oktavuođa go čuojaha gulahallanhovdii Hanne Gjørtz , tlf. 95 75 52 13 .
Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz	Gulahallanhoavda Hanne Gjørtz
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 83	22 24 70 83
Mobil :	Mobiila :
95 75 52 13	95 75 52 13
Informasjonsrådgiver Marius Bakke	Diehtojuohkinráđđeaddi Marius Bakke
Pressekontakt	Preassaoktavuohta
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 56	22 24 78 56
Informasjonsrådgiver Karen Moe Møllerop	Diehtojuohkinráđđeaddi Karen Moe Møllerop
Pressekontakt	Preassaoktavuohta
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 58	22 24 78 58
Informasjonsrådgiver Ketil Frøland	Diehtojuohkinráđđeaddi Ketil Frøland
Pressekontakt	Preassaoktavuohta
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 35	22 24 80 35
Informasjonsrådgiver Wenche Stadven Nybo	Diehtojuohkinráđđeaddi Wenche Stadven Nybo
Nettredaktør	Neahttadoaimmaheaddji
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 36	22 24 80 36
Informasjonssjef Signe Bjørvik	Diehtojuohkinhoavda Signe Bjørvik
E-post :	E-poasta :
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Informasjonsenheten	Diehtojuohkinovttadat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 83	22 24 70 83
Faks :	Fáksa :
22 24 78 07	22 24 78 07
Pressemelding , 20.08.2010	Preassadieđáhus , 26.08.2010
Nr. : 47/2010	Nr. : 47/2010
Innfører etiske retningslinjer for styremedlemmer i helseforetak	Álggaha ehtalaš njuolggadusaid dearvvašvuođadoaimmahagaid stivramiellahtuid várás
Også styrene i helseforetakene skal omfattes av etiske retningslinjer .	Maiddái dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraid várás galget leat ehtalaš njuolggadusat .
Det fastslår helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Dat lea dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen gávnnahan .
- Helseforetakene forvalter sentrale velferdsgoder for befolkningen .	- Dearvvašvuođadoaimmahagat hálddašit čálgoburiid álbmoga ovddas .
Etter min vurdering er det derfor grunnleggende viktig at både styremedlemmer og ansatte i helseforetakene har den nødvendige tillit i offentligheten .	Mu mielas lea danin áibbas dehálaš ahte almmolašvuohta sáhttá luohttit sihke dearvvašvuođadoaimmahaga stivralahtuide ja bargiide .
De må opptre på en måte som ikke kan trekke deres integritet i tvil , sier Strøm-Erichsen .	Sii eai galgga doaibmat ja bargat nu ahte sin iehčanasvuođa sáhttá eahpidit , dadjá Strøm-Erichsen .
Helse- og omsorgsministeren har derfor bestemt at helseforetakene skal ha etiske retningslinjer for styremedlemmene .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar lea danin mearridan ahte dearvvašvuođadoaimmahagain galget leat ehtalaš njuolggadusat stivralahtuid várás .
Retningslinjene skal være tilgjengelige på helseforetakenes hjemmesider på internett .	Njuolggadusat galget leat gávdnamis dearvvašvuođadoaimmahagaid ruovttusiidduin interneahtas .
Nyhet , 07.05.2010	Ođas , 25.05.2010
Inngikk nordisk sikkerhetsavtale	Vuolláičálii davviriikkalaš sihkkarvuođasoahpamuša
Forsvarsminister Grete Faremo undertegnet i dag på vegne av regjeringen en generell sikkerhetsavtale om gjensidig beskyttelse og utveksling av gradert informasjon mellom de nordiske landene .	Suodjalusministtar Grete Faremo vuolláičálii odne ráđđehusa namas oppalaš sihkkarvuođasoahpamuša eará davviriikkaiguin lotnolasat suodjalit ja lonohallat suollemassan mearriduvvon dieđuid .
For å kunne håndtere de sikkerhetsutfordringer som berører flere land enn Norge på en god og sikker måte , er det ønskelig å kunne utveksle gradert informasjon som det enkelte land sitter med .	Go áigumuš lea gieđahallat daid sihkkarvuođahástalusaid mat gusket eanet riikkaide go Norgii buori ja dorvvolaš vuogi mielde , de lea sávahahtti beassat lonohallat čiegos dieđuid mat leat guđege riikkas .
Når det gjelder Norden , så er det også i ren øvingssammenheng behov for å utveksle nasjonalt gradert informasjon for å oppnå ønsket effekt når bruk av militære styrker og / eller politi er aktuelt .	Dat mii guoská Davviriikkaide , de lea maiddái čielga hárjehallamiid oktavuođas dárbu lonohallat riikkalaš čiegos dieđuid juksan dihtii háliiduvvon beavttu go militeara veaga ja politiija lea áigeguovdil geavahit .
Representanter fra alle de nordiske landene undertegnet avtalen på den svenske ambassaden i Oslo i dag .	Buot davviriikkaid ovddasteaddjit čálle odne soahpamuša vuollái Ruoŧa ambasádas Oslos .
- Undertegningen av den nordiske sikkerhetsavtalen er en bekreftelse på det gode samarbeidet i Norden , og vil bidra til å styrke og videreutvikle dette samarbeidet ytterligere , sier forsvarsminister Grete Faremo .	- Davviriikkalaš soahpamuša vuolláičállin duođašta man buorre Davviriikkaid ovttasbargu lea , ja vuolláičállin nanne ja ovddida dán ovttarbarggu vel eambbo , cealká suodjalusministtar Grete Faremo .
Regulerer behandling av gradert informasjon Avtalen etablerer i seg selv ingen rett til å få eller plikt til å gi fra seg gradert materiale , men regulerer grunnlaget for slik utveksling mellom to eller flere av avtalepartene , og hvordan slik informasjon skal håndteres .	Mudde čiegusin mearriduvvon dieđuid gieđahallama Soahpamuš ii ásat iešalddis vuoigatvuođa oažžut dahje geatnegasvuođa addit čiegusin mearriduvvon dieđuid , muhto dat mudde dakkár lonohallama vuođu guovtti dahje eanet soahpamušbeliid gaskkas , ja mo dakkár dieđut galget gieđahallojuvvot .
Et hovedprinsipp er at partene pålegges å behandle sikkerhetsgradert informasjon fra en part på samme måte som egen informasjon med samme graderingsnivå .	Váldoprinsihppa lea ahte bealit geatnegahttojuvvojit gieđahallat sihkkarvuođalaččat čiegusin mearriduvvon dieđuid maid ožžot nuppi soahpamušbealis seamma láhkai go sii gieđahallet iežaset dieđuid mat leat mearriduvvon seammadássásaš čiegusvuohtan .
Nødvendig rammeverk Avtalen utgjør et grunnleggende og på mange felt nødvendig rammeverk for fullverdig samarbeid på områder som omfatter gradert informasjon , både innenfor militær og sivil sektor .	Dárbbašlaš rámmavuogádat Soahpamuš lea vuđolaš ja máŋgga suorggis dárbbašlaš rámmavuogádat ollislaš ovttasbarggu várás surggiin main lea sáhka čiegus dieđuin , sihke militeara ja siviila surggiin .
Også for industrien er en sikkerhetsavtale ofte nødvendig for å kunne konkurrere om internasjonale kontrakter der forsvarlig håndtering av sikkerhetsgradert informasjon er et krav .	Industriijas ge lea sihkkarvuođasoahpamuš dávjá dárbbašlaš go áigumuš lea gilvalit oažžut dakkár riikkaidgaskasaš gávpesoahpamušaid mat gáibidit ahte sihkkarvuođalaččat dássiduvvon čiegos dieđut gieđahallojuvvojit dorvvolaččat .
Avtalen vil tre i kraft etter at en prosedyremessig godkjenningsprosess er gjennomført i de enkelte landene .	Soahpamuš fámuiduvvá go dagalduvvon dohkkehanproseassa lea čađahuvvon guđege riikkas .
Integrerings- og mangfoldsavdelingen	Searvadahttin- ja girjáivuođaossodat
Integrerings- og mangfoldsavdelingen ( IMA ) arbeider med integrerings- og inkluderingspolitikken rettet mot innvandrerbefolkningen .	Searvadahttin- ja girjáivuođaossodat ( SGO ) bargá searvadahttin- ja girjáivuođapolitihkain sisafárrejeddjiid ektui ja álbmoga ektui muđuige .
Integrerings- og mangfoldsavdelingen har ansvar for bosetting av flyktninger , opplæring i norsk og samfunnskunnskap og kvalifisering for deltakelse i arbeidslivet og / eller utdanning gjennom introduksjonsprogram for nyankomne voksne innvandrere , samt tolkefeltet .	Searvadahttin- ja girjáivuođaossodagas lea ovddasvástádus háhkat dorvoohcciide orohagaid , sidjiide oahpahit dárogiela ja servodatoahpu ja sin gealbudit searvat bargoeallimii ja/dahje sidjiide oahpu addit oahpistanprográmmaid bokte mat leat ráhkaduvvon riikii easkka boahtán rávis sisafárrejeddjiid várás , ja sidjiide fállat dulkon- ja jorgalanbálvalusaid .
Videre har avdelingen ansvar for lov om norsk statsborgerskap ( statsborgerloven ) .	Dasto lea ossodagas ovddasvástádus lágas Norgga stáhtalahttovuođa birra ( stáhtalahttolágas ) .
IMA arbeider med å legge til rette for at alle får like muligheter til å delta i det norske samfunnet og fører dialog med frivillige organisasjoner og religiøse miljøer .	SGO geahččala láhčit dilálašvuođaid nu ahte buohkat ožžot seamma vejolašvuođaid oassálastit Norgga servodagas ja dat gulahallá eaktodáhtolaš organisašuvnnaiguin ja oskobirrasiiguin .
Prinsippet om sektoransvar innebærer at fagmyndigheter på ulike sektorer og forvaltningsnivåer på sine områder har samme ansvar for personer med innvandrerbakgrunn som for den øvrige befolkningen .	Suorgeovddasvástádusprisihppa sisttisdoallá ahte iešguđet surggiid ja hálddahusdásiid fágaeiseválddiin lea iežaset surggiin seamma ovddasvástádus olbmuin geain lea sisafárrejeaddji duogáš , go eará olbmuin ge .
IMA har et særskilt ansvar for å utvikle og samordne politikken på feltet , og for å sikre at inkluderingsperspektivet er en naturlig del av alle fagmyndigheters arbeid og politikkutvikling .	SGOas lea erenoamáš ovddasvástádus ovddidit ja oktiiordnet dán ášševiidodaga politihka , ja sihkkarastit ahte girjáivuođa- ja searvadahttinoaidnu lea buot fágaeiseválddiid barggu ja politihkkaovddideami lunddolaš oassi .
For å måle utviklingen over tid av inkludering og integrering av innvandrere og deres etterkommere , er det fastsatt konkrete mål for inkludering .	Departemeanttas lea SGOa ovddasvástádus čuovvolit Searvadahttin- ja girjáivuođadirektoráhta ( SGDi ) ja Sisafárrejeaddjiid ja eiseválddiid gaskasaš gulahallanlávdegotti ( SEG ) .
IMA har ansvar for departementets oppfølging av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ( IMDi ) og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene ( KIM ) .	Vealahuslága geavaheami goziha Dásseárvo- ja vealahusáittardeaddji ja oktasaš Dásseárvo- ja vealahuslávdegoddi , maid Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta galgá hálddašit .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Postboks 8036 Dep 0030 Oslo	Searvadahttin- ja girjáivuođaossodat
Internasjonalt	Riikkaidgaskasaččat
Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring .	Norgga olgoriikapolitihkka galgá fuolahit Norgga beroštumiid ja árvvuid dakkár máilmmis mii johtilit nuppástuvvá .
Samtidig skal den bidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden .	Seammás dat galgá ovddidit riikkaidgaskasaš oktasašburiid ja hukset buorebut organiserejuvvon máilmmi .
Som fagdepartement er Utenriksdepartementet saksforberedende og utøvende organ for utenrikspolitiske saker , utenriksøkonomiske spørsmål og for bistandssaker .	Fágadepartemeantan lea Olgoriikadepartemeanta olgoriikapolitihka áššiid , olgoriikaekonomiija áššiid ja ovddádusáššiid áššemeannudeaddji ja čađaheaddji orgána .
Departementet har to ministre ; Utenriksministeren og Utviklingsministeren .	Departemeanttas leat guokte ministara : Olgoriikaministtar ja Ovddádusministtar .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører det internasjonale som tema på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket riikkaidgaskasaš diliide fáddán bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Atomkommisjonsmøtet i Murmansk	Eanet áŋgiruššan davviguovlluin go goassege ovdal
[ Nyhet , Utenriksdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 29.09.2010 ]
3. – 4. oktober ledet statsekretær Erik Lahnstein den norske delegasjonen under det årlige møtet i den norsk-russiske atomkommisjonen .	Davviguovllut leat min deháleamos strategalaš áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas . Danne lea ráđđehus systemáhtalaččat nannen áŋgiruššama davviguovlluin maŋimuš jagiid .
Møtet fant sted i Murmansk .	Dát áŋgiruššan jotkojuvvo .
Nord og sør – sammen i nord Forord til publikasjon : Nordområdesatsingen .	Šiehtadus rádjageassima ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis lea vuolláičállojuvvon
[ Tale / artikkel Utenriksdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 15.09.2010 ]
Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken .	Norga ja Ruošša čálle odne vuollái soahpamuša maritiibma rádjageassima ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis .
Slik har det vært siden 2005 – og slik vil det fortsette , skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i dette forordet . Fortsetter satsingen i nord	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja Ruošša presideanta Dimitrij Medvedjev leigga das , go olgoriikaministara guovttos Jonas Gahr Støre ja Sergej Lavrov čáliiga šiehtadusa vuollái Murmánskkas .
[ Pressemelding , Forsvarsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 08.09.2010 ]
Nye fartøyer og nytt materiell gir økt kapasitet og aktivitet i Forsvaret i 2011 , spesielt i nord .	Stoltenberg vuolgá Girkonjárgii čakčamánu 15. beaivvi maŋŋil go lea vuolláičállán Norgga ja Ruošša gaskasaš juohkolinnjá šiehtadusa .
– Dette er en del av regjeringens satsning på nordområdene , sier forsvarsminister Grete Faremo .	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte .
Byggesteiner i nord – etablering av BarentsWatch	Guolástus- ja riddodepartemeanta oažžu ovddasvástádusa » BarentsWatch ” ásaheames
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Guolástus- ja riddodepartemeanta , 25.06.2010 ]
Regjeringa foreslår derfor å bevilge 20 millioner kroner til å forberede etablering av BarentsWatch i budsjettet for 2011 , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Ráđđehus lea mearridan ahte Guolástus- ja riddodepartemeanta oažžu ovddasvástádusa ásaheames ođđa dievaslaš vákšun- ja diehtojuohkinvuogádaga davvi áhpe- ja riddoguovlluide ( ” BarentsWatch ” ) .
Global Forest Resources Assessment 2010	Barggu galgá Riddodoaimmahat jođihit .
GFRA 2010 ble presentert i FAOs hovedkvarter i Roma 4. oktober under møtet i FAOs skogkomité .	Stáhta Kártadoaimmahat , Meteorologalaš instituhtta ja moanat relevánta fágabirrasat gessojit mielde bargui .
Vedtak for likestilling i FNs menneskerettighetsråd	Norge ja Ruošša ovttaoaiavilis juohkinlinnjášiehtadallamiin
[ Nyhet , Utenriksdepartementet , 04.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 27.04.2010 ]
Arbeidsgruppen skal komme med konkrete anbefalinger til hvordan medlemslandene kan avskaffe kvinnediskriminering , både i lovverk og i praksis .	- Norgga ja Ruošša šiehtadallansáttagottit šadde ovttaoaivilii rádjelinjjá geassima hárrá Barentsábis ja Polarábis , lohká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Møtte Norge første dag i ny jobb	Ealáhusovttasbargu gaskal Norgga ja Ruošša
[ Nyhet , Utenriksdepartementet , 04.10.2010 ]	[ Ođas , Stáhtaministara kantuvra , 26.04.2010 ]
Det var Bachelets første bilaterale møte på hennes første dag som sjef for UN Women .	Bilaterála ealáhusoktavuođat leat deaŧalaččat go Ruošša presideanta Medvedjev guossástallá Norgga .
Hilsen ved Voksenåsens 50-års jubileum	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 29.01.2010 ]
[ Tale / artikkel Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 01.10.2010 ]	21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas .
Hilsning fra fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud ved markeringen av 50 årsdagen for innvielsen av Voksenåsen .	Prošeavttat fátmmastit lávdedáidaga , musihka , kulturárbbi , govvadáidaga , girjjálašvuođa ja arkiivva ja dat siskkildit doaimmaid sihke Buolas , Norggas ja Islánddas .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Utenriksdepartementet	Olgoriikadepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 36 00	22 24 36 00
Faks :	Fáksa :
22 24 95 80/81	22 24 95 80/81
Internasjonalt fagsamarbeid	Riikkaidgaskasaš fágaovttasbargu
Norge skal spille en aktiv og konstruktiv rolle internasjonalt .	Norggas galgá leat árjjalaš ja ráhkaduslaš rolla riikkaidgaskasaččat .
Utenriksdepartementet har en viktig koordinerende og rådgivende funksjon overfor andre departementer , ettersom det er Utenriksministeren som har ansvaret for tilretteleggelse , samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk .	Olgoriikadepartemeanttas lea dehálaš oktiiordnejeaddji ja ráđđeaddi doaibma eará departemeanttaid ektui , dannego Olgoriikaministaris dat lea ovddasvástádus láhčit , oktiiordnet ja čađahit Norgga olgoriikapolitihka .
På denne siden finner du nyheter fra departementene som omhandler internasjonalt fagsamarbeid .	Dán siiddus gávnnat daid ođđasiid departemeanttain mat leat riikkaidgaskasaš fágaovttasbarggu birra .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus olgešbealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Regjeringa vidarefører garantiavtalar eitt år til	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 07.07.2010 ]
Global Forest Resources Assessment 2010 [ Nyhet , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte .
Hvert femte år publiserer FAO - FNS organisasjon for landbruk og mat- en oversikt over verdens skogressurser , ” Global Forest Resources Assesment , GFRA ” .	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii , govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas , Norggas , Islánddas ja Liechtensteinas .
GFRA 2010 ble presentert i FAOs hovedkvarter i Roma 4. oktober under møtet i FAOs skogkomité .	Presideantagalledeapmi : Norga lea válmmaš siehtadallagoahtit gávpesoahpamuša Ruoššain
[ Nyhet , Utenriksdepartementet , 04.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ealáhus-ja gávpedepartemeanta , 26.04.2010 ]
Arbeidsgruppen skal komme med konkrete anbefalinger til hvordan medlemslandene kan avskaffe kvinnediskriminering , både i lovverk og i praksis . Møtte Norge første dag i ny jobb	Go Ruošša vuosttaš várrestáhtaministtar Zubkov deaivvadii ealáhus- ja gávpeministariin Trond Giskein iđitbeaivvi , de son gulai dan ođđasa ahte Norga lea válmmaš šiehtadallagoahtit ruoššaiguin gávpesoahpamuša .
[ Nyhet , Utenriksdepartementet , 04.10.2010 ]	21 polskkalaš-norgalaš kulturprošeavtta ožžot doarjaga
Lederen av FNs nye likestillingsenhet , Michelle Bachelet , tok 4. oktober imot statssekretær Espen Barth Eide på sitt nye kontor .	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 29.01.2010 ] 21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas .
Det var Bachelets første bilaterale møte på hennes første dag som sjef for UN Women . Siste klimaforhandlingsmøte i Kina før Cancun	Prošeavttat fátmmastit lávdedáidaga , musihka , kulturárbbi , govvadáidaga , girjjálašvuođa ja arkiivva ja dat siskkildit doaimmaid sihke Buolas , Norggas ja Islánddas .
[ Nyhet , Miljøverndepartementet , 01.10.2010 ]	ILO-konvenšuvdna eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra
Det siste klimaforhandlingsmøtet før toppmøtet i Cancun foregår i Tianjin i Kina 4. til 9. oktober . Dette er et avgjørende møte som vil kunne danne grunnlag for et positivt utfall i Cancun i Mexico .	ILO-konvenšuvnna nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain váldoprinsihppa lea eamiálbmogiid vuoigatvuohta seailluhit ja ain ovddidit iežaset kultuvrra , ja eiseválddiid geatnegasvuohta čađahit doaibmabijuid mat dorjot dán barggu .
Den norsk-russiske fiskerikommisjon møtes i Svolvær	Norga čálii vuollái konvenšuvnna 1990 . Árktalaš ráđđi
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 01.10.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 26.09.2006 ]
Den 39. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon finner sted i Svolvær i perioden 4. – 8. oktober 2010 .	Árktalaš Ráđđi galgá ovddidit ovttasbarggu ja oktiiordnema gaskal árktalaš riikkaid dakkár áššiin mat gullet árktalaš guovlluide .
Ministermøte i Aberdeen [ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 01.10.2010 ]	Álgoálbmogiid olles searvadahttin ja oassálastin árktalaš ovttasbargui lea guovddášášši .
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen deltek fredag 1. oktober på ein ministerkonferanse i Aberdeen .	[ Doaimmahusartihkal , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 26.09.2006 ] Álgoálbmotáššit leat dehálaččat Barentsovttasbarggus .
Her møtest ministrar frå land rundt Nordsjøen for å drøfte fiskeriforvaltning .	Barentsguovllus ellet golbma álgoálbmoga - sámit , nenjehcat ja vepselaččat .
Det er den skotske fiskeriministeren Richard Lockhead som har teke initiativet til konferansen .	Ii galli sajis máilmmis leat ná lagaš ovttasbargu gaskal álgoálbmogiid , riikkarájáid rastá .
[ Nyhet , Miljøverndepartementet , 30.09.2010 ]	Ovttasbargu Sámedikkiin riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiin
Det årlige møtet i miljøsamarbeidet mellom det kinesiske Miljøverndepartementet ( Ministry of Environmental Protection , MEP ) og det norske Miljøverndepartementet , fant sted i Sanya i Hainan-provinsen i Kina , 11.-13. september 2010 .	Ráđđehus atná dehálažžan ahte ráđđehusa ja álgoálbmogiid ovddasteaddjit guoibmálagaid digaštallet ja šiehtadallet riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiid . Norgga guottut riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiide hábmejuvvojit Sámedikki lagaš ovttasbargguin .
Matstreif 2010 [ Tale / artikkel Fiskeri- og kystdepartementet , 30.09.2010 ]	ON álgoálbmotáššiid bistevaš fora lea ON ekonomalaš ja sosiála ráđi ( ECOSOCa ) ráđđeaddi orgána .
Fiskeri- og kystministerens åpningstale på Matstreif 2010 Rådhusplassen 30. september 2010	Norga lea árjjalaččat oassálastán bargui man ulbmil lea leamaš ásahit ON álgoálbmotáššiid bistevaš fora .
Sjømat på Matstreif 2010 [ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 30.09.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 26.09.2006 ]
- Matstreif har vokst til å bli en viktig matbegivenhet i Oslo og jeg er svært glad for at sjømatsiden er så godt representert på Matstreif i år , sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen under åpningen av matfestivalen Matstreif på Rådhusplassen i Oslo torsdag .	ON váldočoahkkin dohkkehii čakčamánu 13. b. 2007 oktasaš álgoálbmotjulggaštusa , maid stáhtat ja sierranas álgoálbmotjoavkkut lahka ovttasbarggadettiin ledje ráhkadan .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Avdeling for internasjonalt samarbeid Avdelingens ansvarsområder omfatter globalt og regionalt internasjonalt samarbeid .	Ossodaga ovddasvástádusguovlu sisttisdoallá gaskariikkalaš šiehtadallamiid dálkkádatrievdamiid ja guhkásfievrreduvvon áibmonuoskkideami siskkobealde .
Ansvar for miljøvernlovgivning og forvaltning av naturmiljøet på Svalbard og internasjonalt miljøvernsamarbeid i nordområdene , herunder Arktisk Råd , Barentsregionen og bilateralt samarbeid med Russland samt miljøvirkninger av radioaktiv forurensning i Norge .	Ossodagas lea ovddasvástádus birasgáhttenláhkaásaheamis ja luonddubirrasa hálddašeamis Svalbárddas ja gaskariikkalaš birasgáhttenovttasbarggus davviguovlluin , Barentsguovllus , bilaterála ovttasbarggus Ruoššain ja birasváikkuhusain radioaktiivvalaš nuoskkideamis Norggas .
Etatsstyring av Norsk Polarinstitutt , samt for Sysselmannen på Svalbard og Statens Strålevern på miljøvernområdet . Koordinering og politikkutvikling innenfor miljø i nordisk samarbeid , EU / EØS OECD , UNEP og CSD .	Viidáset leat guovddáš barggut koordineret davviriikkalaš ovttasbarggu , EU / EØS- ja OECD-ovttasbarggu , ovttasbarggu riikkaiguin Guovddáš- ja Nuorta-Eurohpás , Máttanuorta-Eurohpás ja Sorjjasmeahttun stáhtaid álbmogiidservodagas ( SUS ) , ja maid gávppašeami ja birrasa .
Ansvar for miljøbistand generelt og overfor land med bilateral avtale ( Sør-Afrika , Indonesia , Kina og India ) , EØS-finansieringsordningene , EECCA og ECE / EfE .	Ossodat čuovvola globála birasovttasbarggu ON:s ja maiddái bilaterála birasgáhttenovttasbarggu ovddidanriikkaiguin ja ossodat lea departemeantta birasveahki fágaguovddáš .
Miljøhensyn i avtaler utenfor miljøområdet , som WTO , EFTA 3. landsavtaler og EUs indre marked , samt FAO og WIPO .	Ossodagas lea ovddasvástádus Norgga Polárainstituhta etáhtastivremii , ja maiddái Svalbárdda Áššeolbmái ja Stáhta Suonjarsuodjalussii / Statens Strålevern birasgáhttenguovllus .
Ekspedisjonssjef Hæge Andenæs	Ekspedišuvdnahoavda Hæge Andenæs
Seksjon for geografisk rettet arbeid	Gaskariikkalaš ovttasbargoossodat
Seksjon for multilateralt arbeid i miljøfora	Globála ovttasbarggu sekšuvdna
Seksjon for polarsaker og samarbeid med Russland	Polaráššiid sekšuvdna ja ovttasbargu Ruoššain
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for internasjonalt samarbeid	Gaskariikkalaš ovttasbargoossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 81	22 24 59 81
Faks :	Fáksa :
22 24 27 55	22 24 27 55
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
Internasjonalt urfolksarbeid	Riikkaidgaskasaš álgoálbmotbargu
Norske myndigheter deltar aktivt i ulike fora innenfor internasjonalt urfolksarbeid .	Nogga eiseválddit oassálastet viššalit riikkaidgaskasaš álgoálbmotbarggu foraide .
Norge har deltatt aktivt i etableringen av FNs permanente forum for urfolkssaker , og har også deltatt i arbeidsgruppen som har utarbeidet FNs erklæring om urfolksrettigheter .	Norga lea aktiivvalaččat oassálastán ásahit ON álgoálbmotáššiid bistevaš fora , ja lea leamaš bargojuhkosis mii lea ráhkadan ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštusa .
I nordområdene deltar norske myndigheter i Barentssamarbeidet og i Arktisk råd .	Davviguovlluin leat Norgga eiseválddit mielde Barentsovttasbarggus ja Árktalaš Ráđis .
Norske holdninger til internasjonale urfolksspørsmål utformes i nært samarbeid med Sametinget .	Norgga guottut riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiide hábmejuvvojit Sámedikki lagaš ovttasbargguin .
FNs erklæring om urfolks rettigheter	ON julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra
FNs generalforsamling vedtok 13. september 2007 en felles urfolkserklæring , utarbeidet i en prosess med tett samarbeid mellom stater og ulike urfolksgrupper .	ON váldočoahkkin dohkkehii čakčamánu 13. b. 2007 oktasaš álgoálbmotjulggaštusa , maid stáhtat ja sierranas álgoálbmotjoavkkut lahka ovttasbarggadettiin ledje ráhkadan .
FNs permanente forum for urfolkssaker	ON álgoálbmotáššiid bistevaš fora
FNs permanente forum for urfolkssaker er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) .	ON álgoálbmotáššiid bistevaš fora lea ON ekonomalaš ja sosiála ráđi ( ECOSOCa ) ráđđeaddi orgána .
Forumet skal råd og anbefalinger i saker som angår verdens urfolk innenfor økonomisk og sosial utvikling , kultur , utdanning , helse og menneskerettigheter .	Fora galgá addit ráđiid ja rávvagiid áššiin mat gusket máilmmi álgoálbmogiid ekonomalaš ja sosiála ovdáneapmái , kultuvrii , oahpahussii , dearvvasvuhtii ja olmmošvuoigatvuođaide .
Norge har vært aktivt med i arbeidet for å etablere urfolksforumet .	Norga lea árjjalaččat oassálastán bargui man ulbmil lea leamaš ásahit ON álgoálbmotáššiid bistevaš fora .
ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter	ILO-konvenšuvdna eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra
Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-konvenšuvnna nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain váldoprinsihppa lea eamiálbmogiid vuoigatvuohta seailluhit ja ain ovddidit iežaset kultuvrra , ja eiseválddiid geatnegasvuohta čađahit doaibmabijuid mat dorjot dán barggu .
Norge ratifiserte konvensjonen i 1990 .	Norga čálii vuollái konvenšuvnna 1990 .
Samarbeid med Sametinget i internasjonale urfolkssaker	Ovttasbargu Sámedikkiin riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiin
Arktisk råd skal fremme samarbeid og koordinering mellom de arktiske landene i saker av relevans for det arktiske området .	Ráđđehus atná dehálažžan ahte ráđđehusa ja álgoálbmogiid ovddasteaddjit guoibmálagaid digaštallet ja šiehtadallet riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiid .
Involvering og aktiv deltakelse fra urfolk er sentralt for det arktiske samarbeidet .	Norgga guottut riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiide hábmejuvvojit Sámedikki lagaš ovttasbargguin .
Barentssamarbeidet	Barentsovttasbargu
Innenfor Barentssamarbeidet har urfolksspørsmål en viktig plass .	Barentsguovllus ellet golbma álgoálbmoga - sámit , nenjehcat ja vepselaččat .
I Barentsregionen lever tre urfolk - samer , nenetser og vepsere .	Ii galli sajis máilmmis leat ná lagaš ovttasbargu gaskal álgoálbmogiid , riikkarájáid rastá .
Få steder i verden er det et så nært samarbeid urfolkene i mellom , på tvers av landegrensene .	Álgoálbmogiid olles searvadahttin ja oassálastin árktalaš ovttasbargui lea guovddášášši .
Seksjon for internforvaltning	Siskkaldashálddašansekšuvdna
Utvikling av departementets tekniske infrastruktur og kompetansetiltak innen IKT .	Ovddidit ja doaimmahit departemeantta teknihkalaš infrastruktuvrra , ja maid IKT-vuogádagaid .
Eiendomsforvaltning , anskaffelser og logistikk .	Opmodathálddašeapmi , háhkamat ja logistihkka .
Sikkerhet og beredskapssaker .	Sihkarvuohta ja gearggusvuođaáššit .
Drift av bibliotek og arkiv og elektronisk saksbehandling .	Girjerájus ja arkiiva . Hálddašanbarggut ja bálvalusat .
Forvaltningsoppgaver og tjenester .	Strategiija IKT:ii birasgáhttenhálddahusas .
Avdelingsdirektør Truls Bjørvig	Politihka hábmen IKT-suorggis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Seksjon for internforvaltning	Siskkaldashálddašansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 57 11	22 24 57 11
Faks :	Fáksa :
22 24 27 72	22 24 27 72
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
Deltagelse i EUs territorielle samarbeid ( Interreg )	Oassálastin EU territoriála ovttasbarggus ( Interreg )
Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU .	Prográmma ásahuvvui 1991:s nannen dihte ovttasbarggu ránnjáregiovnnaid gaskka , maid riikkarájit juhke EU siskkobealde ja maid EU rájit juhke .
Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996 .	Norga lea searvan Interreg-ovttasbargui 1996 rájes .
Inneværende programperiode strekker seg fram til og med 2013 .	Dálá prográmmaáigodat bistá 2013 loahpageahčái .
Norge deltar i 11 Interreg-programmer :	Norga lea searvan 11 Interreg-prográmmii :
Fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland , Sverige og Danmark ( Nord , Botnia-Atlantica , Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerrak )	Njeallje rádjeguovllu prográmma Suoma , Ruoŧa ja Danmárkku rájiid rastá ( Davvi , Botnia-Atlantica , Ruoŧŧa-Norga ja Øresund-Kattegat-Skagerrak )
Tre transnasjonale programmer ( Østersjøen , Nordsjøen og Nordlige Periferi )	Golbma našunálagaskasaš prográmma ( Nuortamearra , Davvimearra ja Davvi Periferiija )
Fire all-europiske programmer ( ESPON , Interact , Interreg IVC og URBACT II )	Njeallje miehta-eurohpálaš prográmma ( ESPON , Interact , Interreg IVC ja URBACT II )
I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ ( ENPI ) .	Dasa lassin lea Norga searvan rádjeguovllulaš ovttasbargui Ruoššain EU ránná- ja guimmešvuođa-ortnega ( ENPI ) olis .
Den norske statlige andelen av det europeiske territorielle samarbeidet over hele programperioden 2007 til 2013 vil bli på om lag 730 millioner kroner .	Norgga oassi eurohpálaš ovttasbarggu hárrái miehtá prográmmaáigodaga 2007 – 2013 šaddá máksit birrasiid 730 miljovnna kruvnno .
Informasjon om de enkelte programmene finnes på www.interreg.no .	Dieđuid juohke prográmma birra gávnnat dáppe www.interreg.no .
Pressemelding , 05.01.2011	Preassadieđáhus , 05.01.2011
Nr. : 02/11	Nr. : 02/11
Inviterer til dugnad for at flere kan stå lenger i arbeid	Bovde veahkkálasbargui vai eanebut sáhttet bargat guhkit
– Pensjonsreformen skal bidra til at flere velger å stå i jobb .	– Penšuvdnaođastus galgá mieldeváikkuhit dasa ahte eanet olbmot válljejit bargat guhkit áiggi .
Regjeringen gjennomfører også flere andre tiltak som har økt tilgang på arbeidskraft som mål .	Ráđđehus čađaha maiddái olu eará doaibmabijuid dainna ulbmilin ahte lasihit bargofámuid .
Men skal det ha noen mening , er vi helt avhengig av at arbeidslivet tar imot denne arbeidskraften .	Muhto jos dát galggaš boahtit ávkin , de lea dat dan duohken ahte bargoeallin bures váldá vuostá dán bargofámu .
Ledere både i offentlig og privat sektor må ta ansvar for å gjøre mer og tilrettelegge bedre enn i dag , sa statsminister Jens Stoltenberg til NHOs årskonferanse onsdag .	Almmolaš ja priváhta suorggi jođiheaddjit fertejit dál váldit ovddasvástádusa ja eanet ráhčat ja láhčit diliid buorebut , celkkii stáhtaministtar Jens Stoltenberg NHO jahkekonfereanssas gaskavahku .
Statsminister Jens Stoltenberg taler til årets NHO-konferanse .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg sárdnida dán jagi NHO-konfereanssas .
Foto : Statsministerens kontor .	Govven : Stáhtaministtar kantuvra .
Se flere bilder på Flickr .	Geahča eanet govaid dáppe : Flickr .
Pensjonsreformen vil bidra til at tilgangen på arbeidskraft øker vesentlig i årene som kommer .	Penšuvdnaođastus mielddisbuktá ahte bargofápmu sakka lassána boahttevaš jagiid .
Stoltenberg nevnte også blant annet NAV-reformen , arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og ny pensjonistbeskatning som eksempler på tiltak som skal bidra til økt tilgang på arbeidskraft .	Stoltenberg namuhii maiddái earret eará NAV-ođastusa , čáhkkilis bargoeallima ja ođđa penšuvdnavearuhusa ovdamearkan doaibmabijuide mat galget váikkuhit dasa ahte eanet bargofápmu lea gávdnamis .
– Vi må sammen sørge for å legge til rette for en gradvis overgang til pensjonisttilværelsen for de som ønsker det , og for å ha plass i arbeidslivet også til dem som av ulike grunner ikke kan yte full innsats 100 prosent av tiden .	– Mii fertet ovttasráđiid sajáiduhttit čovdosiid vai sii geat háliidit ealáhahkii mieđaid mieđaid sáhttet dan dahkat , ja sidjiide geat fas iešguđetlágan sivaid geažil eai sáhte bargat 100 proseantta galgá maid sadji bargoeallimis .
Vi må ha plass til seniorer og til de som har helseproblemer , sa Stoltenberg .	Mis galgá sadji báris ahkásaččaide ja sidjiide geain leat dearvvašvuođa váttisvuođat , logai Stoltenberg .
– Sammen må vi se etter og fjerne hindre , og sørge for at det faktisk er mulig å stå i arbeidslivet lenger for de som ønsker det .	– Ovttasráđiid mii fertet guorahallat ja jávkadit hehttehusaid , ja fuolahit ahte sii geat háliidit guhkit áiggi bissut bargoeallimis galget oažžut dan vejolašvuođa .
Her har både offentlig og privat sektor en stor oppgave , sa Stoltenberg .	Dán oktavuođas lea almmolaš ja priváhta suorggis stuora ovddasvástádus , dajai Stoltenberg .
Pressemelding , 03.12.2010	Preassadieđáhus , 03.12.2010
Nr. : 71/2010	Nr. : 71/2010
Nye budsjettall for 2010	Jagi 2010 bušeahta ođđa logut
Finansdepartementet har i dag lagt fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2010 .	Finánsadepartemeanta lea odne buktán ovdan proposišuvnna jagi 2010 stáhtabušeahta ođđa sáldema birra .
I proposisjonen vert det gjort greie for dei endringar i statsbudsjettet som er vedtekne og foreslegne gjennom året , og for endringer i berekningane for skattar og avgifter .	Proposišuvnnas válddahallojuvvojit jagi miehtá mearriduvvon ja evttohuvvon nuppástuhttimat stáhtabušehttii ja vearuid ja divadiid meroštallojuvvon nuppástuhttimat .
Det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 er no berekna til 119,6 milliardar kroner . Dette er ein reduksjon på 5,2 milliardar kroner samanlikna med berekninga i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagi 2010 meroštallojuvvo dál 119,6 miljárdda ruvdnun , mii lea 5,2 miljárdda ruvnnu unnit go meroštallan lei Jagi 2011 nationálabušehttii .
Samstundes er det oljekorrigerte underskotet redusert med drygt 12 milliardar kroner , til 109,4 milliardar kroner .	Seammás lea oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza njeidojuvvon eanebuš go 12 miljárdda ruvnnuin , 109,4 miljárdda ruvdnun .
I fjor haust vedtok Stortinget eit budsjett for 2010 som la opp til ein bruk av oljeinntekter , målt ved det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskotet , på 148,5 milliardar kroner .	Diimmá čavčča mearridii Stuorradiggi jahkái 2010 dakkár bušeahta masa oljoboađut galge geavahuvvot , mihtiduvvon struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš bušeahttavuollebáhcagiin , mii lei 148,5 miljárdda ruvnnu .
Målt ved endringa i det strukturelle underskotet som del av verdiskapinga i fastlandsøkonomien , innebar det foreslegne budsjettet ein ekspansiv etterspurnadsimpuls berekna til 0,6 prosentpoeng .	Mihtiduvvon struktuvrralaš vuollebáhcaga nuppástuvvamis nannánekonomiija árvobuvttadeami oassin , mielddisbuvttii evttohuvvon bušeahtta viidáneaddji jearroduvdosa mii meroštallojuvvui 0,6 proseantan .
Avstanden til 4-prosentbana vart berekna til knapt 45 milliardar kroner .	Gaska 4-proseantadássái meroštallojuvvui leat 45 miljárdda ruvnnu vuolibužžan .
Endringar i samband med med Revidert nasjonalbudsjett 2010 minska berekninga for det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskotet med 17 milliardar kroner , til 131,5 milliardar kroner .	Nuppástusat Jagi 2010 reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas geahpedii struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš meroštallama 17 miljárdda ruvnnuin , 131,5 miljárdda ruvdnun .
Berekninga for strukturelle skattar vart justert opp med 10 milliardar kroner , i hovudsak som følgje av at innbetalte skattar og avgifter vart høgare enn venta i 2009 og inn i 2010 .	Struktuvrralaš vearuid meroštallan lassánii 10 miljárdda ruvnnuin , eanaš dan geažil go sisamáksojuvvon vearut ja divadat ledje eanet go vurdojuvvon jagi 2009 ja jagi 2010 álgui .
Berekninga av inntekter utanom skattar og avgifter vart oppjustert med 4 milliardar kroner , i hovudsak knytt til aukte utbytteinntekter .	Sisaboađuid meroštallan earret vearro- ja divatsisaboađuid lassánedje 4 miljárdda ruvnnuin , eanaš lassánan vuoitoboađuid geažil .
I tillegg vart utgiftene sett ned med 3 milliardar kroner .	Dan lassin vuoliduvvojedje golut 3 miljárdda ruvnnuin .
I Nasjonalbudsjettet 2011 vart berekninga for det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 sett ytterligare ned , med 6,7 milliardar kroner , til 124,8 milliardar kroner .	Jagi 2011 nationálabušeahtas vuoliduvvui struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan vel 6,7 miljárdda ruvnnuin , 124,8 miljárdda ruvdnun .
Aukte strukturelle skattar for om lag 3 milliardar kroner av dette , særleg knytt til høge innbetalingar av tilleggsforskot frå føretak i mai .	Dás dahke struktuvrralaš vearut sullii 3 miljárdda ruvnnu , erenoamážit dat mat čatnasedje fitnodagaid lasseovdaruđaid alla sisamáksimiidda miessemánus .
I tillegg vart utgiftene sett ned med 3,7 milliardar kroner , i stor grad som følgje av lågare utgifter under folketrygda .	Dan lassin vuoliduvvojedje golut 3,7 miljárdda ruvnnuin , eanaš álbmotodjui guoski vuolit goluid geažil .
Endringar i samband med nysaldert budsjett inneber ein ytterligare nedgong i berekninga for det strukturelle , oljekorrigerte underskotet på 5,2 milliardar kroner .	Nuppástusat ođđasit sáldejuvvon bušeahta oktavuođas dagahit vel eanet njiedjama struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallamii mii lea 5,2 miljárdda ruvnnu .
Berekninga for strukturelle skattar har vorte auka med 5,4 milliardar kroner .	Struktuvrralaš vearuid meroštallan lea lassánan 5,4 miljárdda ruvnnuin .
Denne oppjusteringa må sjåast i lys av skatteoppgjeret for inntektsåret 2009 , som vart lagt fram av skattestyresmaktene den 20. oktober .	Bajásmuddema ferte geahččat dienasjagi 2009 vearrorehketdoalu ektui maid vearroeiseválddit almmuhedje golggotmánu 20. beaivvi .
Likninga for etterskotspliktige skattytarar syner at skattane for 2009 frå føretak og andre etterskotspliktige skatteytarar , som bokførast i budsjettet for 2010 , har heldt seg på et høgare nivå enn det som vert lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Maŋŋegeatnegas vearromáksiid livnnet čájeha ahte jagi 2009 vearut fitnodagain ja eará maŋŋegeatnegas vearromáksiin , mat girjejuvvojit jagi 2010 bušehttii , leat bisson alit dásis go dat mii lei biddjojuvvon vuođđun Nationálabušehttii jagi 2011 várás .
I talgrunnlaget til Nasjonalbudsjettet 2011 vart det lagt til grunn ein nedgong i føretaksskattane frå 2008 til 2009 , medan tala frå likninga syner ein oppgong , trass finanskrisa .	Nationálabušeahta duogáš loguin biddjojuvvui vuođđun ahte fitnodatvearut njidjet jagis 2008 jahkái 2009 , ja livnnetlogut fas čájehit lassáneami beroškeahttái finánsakriissas .
Om lag 2 mrd. kroner av oppjusteringa i berekninga for strukturelle skattar kan knytast til at den førebelse ordninga , der næringslivet kunne få skattefrådrag for underskot , er brukt i mindre grad enn det som vart lagt til grunn i budsjettet for 2010 .	Sullii 2 mrd. ruvnnu struktuvrralaš vearuid bajásmeroštallamis sáhttá boahtit dan gaskaboddasaš ortnegis mas ealáhusat sáhtte oažžut vearrogessosa vuollebáhcagiid geažil , lea geavahuvvon uhcibut go dat mii lei biddjojuvvon vuođđun jagi 2010 bušeahtas .
Utanom auka strukturelle skatteinntekter , bidreg endringar i statsbudsjettet sine utgiftar og øvrige inntekter til å auke det strukturelle , oljekorrigerte underskotet med 0,2 milliardar kroner .	Earret lassánan struktuvrralaš vearroboađuid stáhtabušeahta goluid ja muđuid boađuid nuppástusat lassánahttet struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga 0,2 miljárdda ruvnnuin .
Det vert foreslått at berekninga for staten sine utbytteinntekter i 2010 vert sett ned med 4,2 milliardar kroner samanlikna med berekninga i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Stáhta jagi 2010 vuoitosisaboađuid meroštallan evttohuvvo vuoliduvvot 4,2 miljárdda ruvnnuin meroštallama ektui mii lei Jagi 2011 nationálabušeahtas .
Dette gjeld attendeføring av utbetalt utbytte frå Statkraft i 2010 .	Dát guoská dan máksojuvvon jagi 2010 vuoittu máhcaheapmái mii bođii Statkraftas .
Medrekna framlegget om ein kapitaltilførsel på 9,8 milliardar kroner , inneber det at eigenkapitalen i selskapet kan aukast med 14 milliardar kroner .	Jus olmmoš rehkenastá mielde 9,8 miljárdda ruvdnosaš evttohuvvon kapitálalassáneami , de mearkkaša dat ahte fitnodaga ieškapitála sáhttá lasihuvvot 14 miljárdda ruvnnuin .
Øvrige endringar bidreg til å minske det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 med 4,0 milliardar kroner jamført med berekninga i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Nuppástusat muđuid váikkuhit dasa ahte struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagi 2010 geahppána 4,0 miljárdda ruvnnuin go buohtastahttá meroštallamiin mii lea Jagi 2011 nationálabušeahtas .
Framlegget om å auke rammetilskotet til kommunane med 1 mrd. kroner i 2010 for å utvikle ei mer verdig eldreomsorg , er da medrekna .	Evttohus lasihit gielddaid rápmajuolludusa ovttain miljárdda ruvnnuin jagi 2010 vai gielddat sáhttet fuolahit boarrásiid gelbboleappot , lea dalle rehkenastojuvvon mielde .
Etter dette kan det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 bereknast til 119,6 milliardar kroner .	Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagi 2010 sáhttá dan maŋŋá meroštallojuvvot 119,6 miljárdda ruvdnun .
Den berekna bruken av oljeinntekter i 2010 ligg om lag 14 milliardar kroner over forventa realavkasting av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året .	Oljoruđaid meroštallojuvvon geavaheapmi jagi 2010 lea sullii 14 miljárdda ruvnnu eambbo go vurdojuvvon reálavuoitu dan kapitálas mii lei Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas jagi álggus .
Målt som andel av verdiskapinga i fastlandsøkonomien , bereknast det strukturelle , oljekorrigerte underskotet å auke med 0,4 prosentpoeng frå 2009 til 2010 .	Mihtiduvvon nannánkapitála árvoháhkama oassin meroštallojuvvo struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza lassánit 0,4 proseanttain jagis 2009 jahkái 2010 .
Sidan Stortinget vedtok budsjettet i fjor haust , er berekninga for det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet redusert med 44,4 milliardar kroner .	Maŋŋágo Stuorradiggi mearridii bušeahta diimmá čavčča , de lea oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan stáhtabušeahtas unnon 44,4 miljárdda ruvnnuin .
Denne minskinga kjem i stor grad av at berekninga for inntektene er sett opp med knapt 32 mrd. kroner , i hovudsak som følgje av høgare skatte- og avgiftsinntekter frå fastlandsøkonomien , medan talet for utgifter er sett ned med 12,5 milliardar kroner .	Dat lea unnon eanaš dannego sisaboađuid meroštallan lea lassánan 32 miljárdda ruvnnuin , eanaš alit vearro- ja divatsisaboađuid geažil nannánekonomiijas , seammás go goluid logut leat vuoliduvvon 12,5 miljárdda ruvnnuin .
Det oljekorrigerte underskotet vert no berekna til 109,4 milliardar kroner .	Oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza meroštallojuvvo dál 109,4 miljárdda ruvdnun .
Dette underskotet dekkjast av ei motsvarande overføring frå Statens pensjonsfond utland .	Dát vuollebáza gokčojuvvo seammasturrosaš ruhtasupmiin Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas .
Berekninga for statens netto kontantstrøm frå petroleumsverksemda i 2010 er oppjustert med 51,4 milliardar kroner , frå 220,4 milliardar kroner i saldert budsjett til 271,7 milliardar kroner .	Netto ruhtaboahtin petroleadoaimmain stáhtii jagi 2010 leat meroštallojuvvon lassánit 51,4 miljárdda ruvnnuin , 220,4 miljárdda ruvnnu rájes sáldejuvvon bušeahtas 271,7 miljárdda ruvnno rádjai .
Oppjusteringa av kontantstraumen kjem i hovudsak av at det no vert berekna høgare petroleumsprisar i 2010 enn det som vart lagt til grunn i saldert budsjett .	Ruhtaboahtin meroštallojuvvo lassánit eanaš dannego petroleahattit jagi 2010 dál leat alibut go dat mat biddjojuvvojedje vuođđun sáldejuvvon bušehttii .
Den reelle , underliggjande utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2010 , vert no berekna til 1 ½ prosent målt i forhold til rekneskap for 2009 .	Duohta , vuollálas gollolassáneapmi jagi 2010 stáhtabušeahtas meroštallojuvvo dál 1 ½ proseantan mihtiduvvon jagi 2009 rehketdoalu ektui .
Den nominelle , underliggjande utgiftsveksten er 4,8 prosent .	Nominála , vuollálas gollolassáneapmi lea 4,8 proseantta .
I Nasjonalbudsjettet 2010 , som vart fremja hausten 2009 , vart den reelle , underliggjande utgiftsveksten berekna til 1 ¾ prosent .	Jagi 2010 nationálabušeahtas , mii ovddiduvvui čakčat 2009 , meroštallojuvvui duohta , vuollálas gollolassáneapmi 1 ¾ proseantan .
I proposisjonen med framlegg om ny saldering av statsbudsjettet for 2010 , fremjast det og framlegg om lovendringar knytta til avviklinga av Statens petroleumsforsikringsfond , som vart varsla i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Proposišuvnnas mas evttohuvvo jagi 2010 stáhtabušeahta ođđa sálden , árvaluvvojit maiddái láhkanuppástuhttimat mat čatnasit Stáhta petroleadáhkádusfoandda heaittiheapmái , mii dieđihuvvui Jagi 2011 nationálabušeahtas .
Mer utfyllende informasjon er tilgjengelig i Prop . 47 LS ( 2010-2011 ) .	Eambbo ollisteaddji dieđut leat gávdnamis dás : Prop. 47 LS ( 2010-2011 ) .
Justisminister	Justisministtár
Knut Storberget	Knut Storberget
Taler og artikler	Eanet ministara birra
Mer om ministeren Statsbudsjettet 2011	Finnmárkkukommišuvdna lea nammaduvvon
– Vi ser nå resultatene av en aktiv , helhetlig justispolitikk i hele straffesakskjeden , sier justisminister Knut Storberget . Med budsjettforslaget for 2011 tar vi enda et skritt mot et tryggere velferdssamfunn .	– Sihkkarastit čielggadeami vuoigatvuođain mat leat dehálaččat sámi álbmogii ja eará meahccegeavaheddjiide Finnmárkkus ja lea dehálaš oassin Finnmárkkulágas , dadjá justisministtár Knut Storberget .
Les alt om statsbudsjettet for justissektoren her .	Samerettsutvalget overleverer sin innstilling
Regjeringen foreslår å videreføre det rekordhøye studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter i 2011 .	Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001 for å utrede rettigheter til land og vann i samiske områder fra og med Troms og sørover .
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til et prosjekt som skal forberede ikrafttredelse av den nye vergemålsloven .	Utvalget foreslår en rekke lovendringer son legger til rette for gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser overfor samene .
Nye Gulating lagmannsrett [ 05.10.2010 ]	Finnmárkkuláhka – vástádusat muhtun dábálaš gažaldagaide
Nye Gulating lagmannsrett skal stå ferdig sommeren 2011 .	Dáppe gávnnat vástádusaid muhtun dábálaš gažaldagaide Finnmárkkulága birra .
Satsar på kriminalomsorga i Hordaland	Siidu ođasmahttojuvvo jotkkolaččat .
[ 05.10.2010 ]	Finnmárkkulága váldosisdoallu
Regjeringa vil styrkje løyvinga til kriminalomsorga med 10 millionar for å auke kapasiteten på ordninga med elektronisk kontroll , mellom anna i Hordaland . Samstundes vil regjeringa gjere drifta ved Bjørgvin fengsel permanent , og auke opptaket til fengselsbetentutdanninga .	Finnmárkkulága ulbmil lea lágidit diliid nu , ahte Finnmárkku eatnamat ja luondduvalljodagat hálddahuvvojit dássedis ja ekologalaččat suvdinnnávccalaš vuogi mielde fylkka ássiide buorrin ja earenoamážit sámi kultuvrii , boazodollui , meahcásteapmái , ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii vuođusin .
Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel	Ođasmuvvi valljodagaid hálddaheapmi
Derfor foreslår Regjeringen å bevilge 15 millioner kroner til nytt aktivitetsbygg ved fengselet .	Lága deaŧalaččamus ulbmiliid gaskkas lea addit Finnmárkku veahkadahkii stuorát váikkuhanfámu fylkka eatnamiid hálddaheapmái .
SENTRALE TEMAER DNA-reformen | Overgrep mot barn | Politi | Rettshjelp | Tolkningsuttalelser	Finnmárkkulága kapihtal 3 addá njuolggadusaid Finnmárkkuopmodaga eatnamiid ođasmuvvi luondduvalljodagaid hálddaheapmái .
Aktiv , helhetlig justispolitikk	Leahkki vuoigatvuođaid gárten
Etter fire år med rød-grønn regjering er en helt ny straffelov lagt frem .	Leahkki vuoigatvuođaid gárten ja dohkkeheapmi lea deaŧalaš oassi Finnmárkkulágas .
Her blir spesielt vold og overgrep mot kvinner og barn tatt på alvor .	Galgá ásahuvvot kommišuvdna ja sierraduopmostuollu dán ulbmilii .
1. januar 2010 trådte den nye utlendingsloven i kraft .	Vuoigatvuođat galget gártejuvvot beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođas .
Adgangen til familie-innvandring er strammes inn , og barns rettigheter er styrket .	Sullasaš gártenproseassat leat ovdal čađahuvvon meahcceguovlluin eará osiin riikkas .
FNs nettverk av mannlige ledere	Leahkki vuoigatvuođat eai lihkahallojuvvo
Justisminister Knut Storberget er invitert av FNs generalsekretær Ban Ki-moon til å delta i et verdensomspennende nettverk av mannlige ledere .	Go Finnmárkkuláhka boahtá fápmui , de sirdojuvvojit buot Finnmárkku eatnamat , maid Statskog SF dál hálddaha , ođđa orgánii mii gohčoduvvo Finnmárkkuopmodahkan ( Finnmarkseiendommen ) .
Sammen skal de sette vold mot kvinner på den internasjonale dagsorden .	Dát nammamolsun ii mearkkaš maidege Finnmárkku eanaarealaid sirdimii Finnmárkkuopmodahkii .
Offentleglova - veileder	Nuppástusat eará lágain
Den nye offentleglova trådte i kraft 1. januar 2009 . Det mest sentrale formålet med den nye loven er å styrke retten til innsyn i saksdokumenter i forvaltningen .	Finnmárkkuláhka dahká muhtun nuppástusaid eará lágaide , main lea mearkkašupmi Finnmárkkuopmodaga vuoigatvuhtii ráđđet daid eatnamiid maid váldá badjelasas .
Justisdepartementet har utarbeidet en veileder til loven .	Lága njuolggadusat eai gusto ovdal go biddjojuvvojit fápmui .
1. juli 2009 trådte endringer i arveloven i kraft .	Dat ferte dahkkojuvvot Gonagasa mearrádusain stáhtaráđis .
Blant annet har samboere fått styrket sine rettigheter .	Lága eaŋkiloasit sáhttet biddjojuvvot fápmui iešguđe áigái .
Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner , ” Vendepunkt ” , inneholder 50 konkrete tiltak mot denne formen for kriminalitet .	Sihke ráđđehusa , Sámedikki ja Finnmárkku fylkkadikki ulbmil lea ahte Finnmárkkuláhka galgá boahtit fápmui nu fargga go vejolaš .
Her kan du finne status for de ulike tiltakene .	Almmatge fertejit vuos muhtun válmmaštallanbarggut dahkkojuvvot ovdal go dát sáhttá dáhpáhuvvat .
Oppreisning etter motorvognulykker	Finnmárkkulága ovdahistorjjá dáhpáhusat
Personer som mener å ha et oppreisingskrav mot staten etter en motorvognulykke , oppfordres til å melde fra til Justisdepartementet så snart som mulig .	Finnmárkkulága barggu duogážin lea dárbu čielggadit stáhta gaskavuođa sámi álbmogii , ja dohkkehit sámiid vuoigatvuođa geavahit ja ávkkástallat luondduvalljodagaid sin iežaset kultuvrra mielde .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Justis- og politidepartementet	Justis- ja politidepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Akersgaten 42 ( H-blokk ) Postboks 8005 Dep 0030 Oslo	Akersgaten 42 ( H-blokk ) Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo
Rundskriv , 08.06.2011	Johtočállosat , 08.06.2011
Nr. : 9/2011	Nr. : 9/2011
Rundskriv om endringer i forskrift om valg til Sametinget	Johtočálus Sámediggeválggaid láhkaásahusa rievdadusaid birra
Sametinget Kommunene v / valgstyrene og samevalgstyrene Fylkeskommunene v / fylkesvalgstyrene Fylkesmennene De politiske partier Samepolitiske organisasjoner Øvrige adressater	Sámediggi Gielddat válgastivrraid ja sámeválgastivrraid bokte Fylkkagielddat fylkkaválgastivrraid bokte Fylkkamánnit Politihkalaš bellodagat Sámepolitihkalaš organisašuvnnat ( PDF )
Rundskriv om endringer i forskrift om valg til Sametinget - Kommunene skal legge ut Sametingets valgmanntall til offentlig ettersyn hvert valgår fra 2011	Johtočálus Sámediggeválggaid láhkaásahusa rievdadusaid birra – Gielddat galget 2011 rájes bidjat ovdan Sámedikki jienastuslogu almmolaš dárkkisteapmái juohke válgajagi
Ny forskrift om valg til Sametinget nr. 1480 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008 med hjemmel i sameloven , vedtatt av Stortinget i 1988 .	Ođđa láhkaásahus Sámediggeválggaid birra nr. 1480 dohkkehuvvui gonagaslaš resolušuvnna bokte juovlamánu 19. b. 2008 , sámelága vuođul maid Stuoradiggi 1988:s dohkkehii .
Gjeldende fra sametingsvalget i 2009 , ble det innført en ny valgkretsinndeling med reduksjon i antall valgkretser fra 13 til 7 og et skille mellom kommuner med 30 eller flere personer og kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall .	Jagi 2009 sámediggeválggaid rájes gusto ođđa válgabiirejuogus mas válgabiriid lohku lea unnon 13 válgabiires 7 válgabirii , ja dan rájes earuhit daid gielddaid gos leat golbmalogis dahje eanebut Sámedikki jienastuslogus dain gielddain gos leat unnit go golbmalogis logahallojuvvon jienastuslohkui .
Velgere i kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet , kan kun avgi stemme på forhånd ved sametingsvalget .	Daid gielddaid jienasteaddjit gos leat unnit go golbmalogis jienastuslogus , sáhttet sámediggeválggas dušše jienastit ovdalgihtii .
Ved kongelig resolusjon av 6. mai 2011 er det fastsatt nye endringer til forskrift om valg til Sametinget .	Gonagaslaš resolušuvnna bokte miessemánu 6. b. 2011 dohkkehuvvojedje ođđa láhkaásahusrievdadusat Sámediggeválggaide .
Skjæringstidspunktet for fastsettelse av den kretsvise mandatfordelingen og fastsettelse av skille mellom kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet , er endret og fastsatt til 30. juni i valgåret for kommunestyrer og fylkesting .	Mearribeaivi biiriid mandáhtajuogu mearrideami hárrái ja goas earuhit gielddaid gos leat unnit go golbmalogis jienastuslogus , lea rievdaduvvon nu ahte dál lea geassemánu 30. b. gielddastivrraid ja fylkkadikkiid válgajagi .
Forskrift om valg til Sametinget nr. 1480 finnes på www.lovdata.no Dette rundskrivet i norsk og samisk versjon og forskriften i samisk versjon finnes på Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets nettsider .	Láhkaásahusa sámediggeválgga birra nr. 1480 gávnnat www.lovdata.no siiddus . Dán johtočállosa gávnnat dárogillii ja sámegillii , ja láhkaásahusa sámegillii Ođasmahttin- , hálddahus ja girkodepartemeantta neahttasiidduin .
Dokumentene vil også finnes på Sametingets nettsider : www.samediggi.no	Dokumeanttat gávdnojit maiddái Sámedikki neahttasiidduin : www.samediggi.no
Konsekvenser for kommuneneForskriftsendringene forutsetter at kommunene kunngjør og legger ut Sametingets valgmanntall til offentlig ettersyn hvert valgår , dvs. både det året det er valg til kommunestyrer og fylkesting og det året det er valg til Sametinget .	Váikkuhusat gielddaideLáhkaásahusrievdadusat eaktudit ahte gielddat almmuhit ja bidjet ovdan Sámedikki jienastuslogu almmolaš dárkkisteapmái juohke válgajagi , namalassii sihke dan jagi go lea gielddastivrii ja fylkkadiggái válga , ja dan jagi go lea sámediggeválga .
Kommunene skal , fra 2011 , kunngjøre og legge ut Sametingets valgmanntall til offentlig gjennomsyn hvert valgår .	2011 rájes galget gielddat almmuhit ja bidjat ovdan Sámedikki jienastuslogu almmolaš dárkkisteapmái juohke válgajagi .
Sametinget skal utarbeide valgmanntallet og sørge for at kommunene har valgmanntallet i oppdatert stand for kunngjøring og utlegging til offentlig ettersyn .	Sámediggi galgá ráhkadit válgajienastuslogu ja fuolahit ahte gielddain lea ođastuvvon jienastuslohku go almmuhit ja bidjet dan ovdan almmolaš dárkkisteapmái .
Utleggingsmanntallet er bestilt av Sametinget og blir sendt ut til kommunene fra Ergo i en blå farge .	Jienastuslohkočállosiid lea Sámediggi diŋgon , ja Ergo sádde daid alit ivnnis gielddaide .
Departementet henstiller kommunene til å anvende skjønn i spørsmålet om hvordan utleggingen av Sametingets valgmanntall kunngjøres og annonseres .	Departemeanta bivdá gielddaid árvvoštallat guđe vuogi mielde Sámedikki jienastuslohku galgá almmuhuvvot .
Det er flere måter dette kan gjøres på , for eksempel :	Dan sáhttá dahkat máŋgga láhkái , ovdamearkka dihte :
Når kommunene kunngjør at manntallet for kommune- og fylkestingsvalg er lagt ut for offentlig ettersyn , kan det eventuelt tas med i samme annonse at Sametingets valgmanntall er lagt ut for offentlig ettersyn .	Go gielddat almmuhit ahte gieldda- ja fylkkadiggeválggaid jienastuslohku lea ovdanbiddjon almmolaš dárkkisteapmái , de sáhttá seamma almmuhusas dieđihit ahte maiddái Sámedikki válgajienastuslohku lea biddjon ovdan almmolaš dárkkisteapmái .
Et annet alternativ kan være at kommunene kunngjør utlegging av disse to valgmanntall samtidig , men ikke i samme annonse .	Nubbi vuohki sáhttá leat ahte gielddat almmuhit dán guokte válgajienastuslogu ovdanbidjama oktanis , muhto ii seamma almmuhusas .
I kommuner der lokale forhold tilsier det , kan kunngjøring skje i form av direkte meddelelse til den enkelte manntallsførte .	Dain gielddain gos dat orru govttolaččamus , sáhttá almmuhit njuolgga dieđuin juohkehažžii gii lea čálihuvvon jienastuslohkui .
Kunngjøring kan unnlates dersom det ikke er registrert noen personer i Sametingets valgmanntall i kommunen .	Almmuhit ii dárbbaš jus gielddas eai leat registrerejuvvon olbmot Sámedikki jienastuslogus .
Det er kommet frem i høringsrunden at de foreslåtte endringene ikke vil medføre vesentlige administrative konsekvenser , og at merkostnadene vil bli ubetydelige .	Gulaskuddamis lea boahtán ovdan ahte evttohuvvon rievdadusat eai dagat mearkkašahtti hálddahuslaš váikkuhusaid , eai ge mearkkašahtti lassigoluid .
Departementet forutsetter at dekning av eventuelle merkostnader knyttet til kunngjøring vil skje på samme måte som ved kommunestyre- og fylkestingsvalg .	Departemeanta eaktuda ahte jus ležžet lassigolut almmuheami oktavuođas , de dat meannuduvvojit ládje go gielddastivrra- ja fylkkadiggeválggaid oktavuođas .
Endringene i forskrift 19. desember 2008 nr. 1480 om valg til Sametinget Forskriftsendringene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 6. mai 2011 .	Rievdadusat juovlamánu 19. b. 2008 nr. 1480 láhkaásahussii Sámedikki válggaid birra Láhkaásahusrievdadusat mearriduvvojedje gonagaslaš resolušuvnna bokte miessemánu 6. b. 2011 .
Endringene trådte i kraft fra samme dato .	Rievdadusat bohte fápmui seamma beaivvi .
Endringene i de aktuelle bestemmelser er her uthevet i kursiv :	Guoskevaš mearrádusaid rievdadusat leat dás kursivan :
§ 4 annet ledd lyder : Valgmanntallet utarbeides i de år det er valg til Sametinget og valg til kommunestyrer og fylkesting .	§ 4 nubbi lađas čuodjá : Jienastuslohku ráhkaduvvo daid jagiid , go leat sámediggeválggat ja válggat gielddastivrii ja fylkkadiggái .
Til grunn legges folkeregisteret i kommunen , valgmanntallet ved siste valg og de begjæringer om innføring eller strykning som er kommet inn senest 30. juni . Folkeregistermyndigheten har ansvar for at Sametinget får de folkeregisteropplysninger som er nødvendige for utarbeidelse av valgmanntallet .	Vuođusin geavahuvvo gieldda álbmotregisttar , maŋimus válgga jienastuslohku ja dat ohcamušat čálihuvvat jienastuslohkui dahje sihkkojuvvot jienastuslogus , mat leat boahtán maŋimustá válgajagi geassemánu 30. b. Álbmotregisttareiseválddis lea ovddasvástádus fuolahit ahte Sámediggi oažžu daid álbmotregisttardieđuid maid dat dárbbaša jienastuslogu gárvvisteapmái .
§ 8 første ledd lyder :	§ 8 vuosttaš lađas čuodjá :
Samevalgstyret skal legge Sametingets valgmanntall ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre .	Sámeválgastivra galgá fuolahit ahte Sámedikki jienastuslohku lágiduvvo almmolaš dárkkisteapmái jođáneamos lági mielde .
Valgmanntallet skal ligge ute til og med valgdagen i det året det er valg til Sametinget og i det året det er valg til kommunestyrer og fylkesting .	Jienastuslogu galgá sáhttit dárkkistit gitta válgabeaivvi olggos dan jagi go lea sámediggeválga ja dan jagi go leat válggat gielddastivrii ja fylkkadiggái .
§ 39 a lyder :	§ 39a čuodjá :
Velgere som er manntallsført i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan bare avgi stemme på forhånd , jf. sameloven § 2-3 .	Jienasteaddjit guđet leat logahallojuvvon dakkár gieldda jienastuslohkui , main leat unnit go golbmalogis logahallojuvvon jienastuslohkui , sáhttet dušše jienastit ovddalgihtii , gč. sámelága § 2-3 .
For å avgjøre hvilke kommuner dette skal gjelde for , skal Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn .	Mearridan dihtii guđemuš gielddaide dat guoská , galgá Sámedikki jienastuslohku geassemánu . 30. b. dan jagi go maŋemus dollojuvvui gielddastivrra- ja fylkkadiggeválga adnojuvvot vuođđun .
§ 47 annet ledd lyder :	§ 47 nubbi lađas čuodjá :
I kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet , jf. § 39 a , er det ikke adgang til å motta stemmer til sametingsvalg på valgdagen .	Dakkár gielddain main leat unnit go golbmalogis jienastuslogus , vrd. § 39a , ii leat vejolaš jienastit sámediggeválgii válgabeaivvi .
§ 67 fjerde ledd lyder :	§ 67 njealját lađas čuodjá :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter formularer , der administrative forhold , mottak og behandling av stemmegivninger og stemmesedler , opptelling , valgoppgjør og kontroll skal protokolleres .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta mearrida lávadagaid , maid mielde galgá beavdegirjet hálddahuslaš dilálašvuođaid , jietnaaddimiid ja jienastanlihpuid vuostáváldima ja gieđahallama , lohkama , válgaloahpparehkenastima ja dárkkisteami .
§ 67 a første ledd lyder :	§ 67a vuosttaš lađas čuodjá :
Fordeling av mandatene på valgkretsene skjer etter St. Laguës metode , jf. sameloven § 2-4 .	Mandáhtat juogaduvvojit válgabiiriide St. Laguë heivehuvvon vuogi mielde , gč. sámelága § 2-4 .
Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene .	Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide .
Fordelingstallet for valgkretsen ved mandatfordelingen mellom valgkretsene er antall manntallsførte i valgkretsen .	Válgabiirre juogadanlohku mandáhtaid juogadeamis válgabiirriid gaskkas lea daid olbmuid lohku geat leat čálihuvvan válgabiirre jienastuslohkui .
Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn .	Sámedikki jienastuslohku geassemánu 30. b. dan jagi go maŋemus lei gielddastivra- ja fylkkadiggeválga adnojuvvo vuođđun .
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Petter Drefvelin	Petter Drefvelin
ekspedisjonssjef	ekspedišuvdnahoavda
Máret Guhttor	Máret Guhttor
avdelingsdirektør	ossodatdirektora
Nyhet , 27.04.2010	Ođas , 27.04.2010
Jordbruksoppgjøret : Overleverer krav	Eanandoallošiehtadus : Ovddida gáibádusas
Jordbruksoppgjøret : Årets jordbruksforhandlinger starter i dag når jordbruket overleverer sitt krav til staten .	Eanandoallošiehtadus : Dán jagáš eanandoallošiehtadallamat álget odne maŋŋilgo eanandoallu ovddida gáibádusas stáhtii .
Det skjer kl. 12.00 i R 5. Timeplanen for årets oppgjør legger opp til at forhandlingene skal være avsluttet 15. mai .	Dat dáhpahuvva dii. 12.00 R5:s . Šiehtadallamiid áigeplána mielde galget šiehtadallamat loahpahuvvot miessemánu 15 .
Sentrale datoer i årets forhandlinger er :	Guovddáš beaivvit dán jagáš šiehtadallamiin leat :
27. april : Jordbruket presenterer sitt krav	cuoŋománu 27. beaivi : Eanandoallu ovddida gáibádusas
4. mai : Staten skal presentere sitt tilbud	miessemánu 4. beaivi : Stáhta galgá ovddidit fálaldagas
15. mai : Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet	miessemánu 15. beaivi : Eanandoallošiehtadallamat galget leat loahpahuvvan
28. mai : Proposisjonen om jordbruksoppgjøret passerer statsråd	miessemánu 28. beaivi : Eanandoallošiehtadusa proposišuvdna gieđahallojuvvo stáhtaráđis
Tallgrunnlaget for forhandlingene som er omforent mellom partene , er utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket og ble presentert sist fredag - 16. april .	Šiehtadallanbeliin lea ovttamielalašvuohta šiehtadallamiid lohkovuđđui , man eanandoalu Bušeahttalávdegoddi lea gárven ja ovddidan mannán bearjadaga – cuoŋománu 16. beaivvi .
Les rapportene fra Budsjettnemnda for jordbruket	Loga eanandoalu Bušeahttalávdegotti raporttaid
Forhandlingene om en næringsavtale for kommende periode gjennomføres mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag .	Šiehtadallamis čuovvovaš áigodaga ealáhusšiehtadusa dáhpáhuvvá Stáhta ja Norgga Boanddaidsearvvi ja Norgga Boanddaid- ja smávvadáluidsearvvi gaskkas .
Det skal etter Hovedavtalen forhandles om en avtale som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket .	Váldošiehtadusa mielde šiehtadit šiehtadusa mii bures ovddida eanandoalu mearriduvvon ulbmiliid .
Det skal forhandles om budsjettstøtte , målpriser og markedsreguleringsordninger for jordbruksråvarer .	Šiehtadit galget bušeahttadoarjaga , mihttohattiid ja márkanmuddenortnegiid eanandoalu vuođđogálvvuide .
For målprisene er avtaleperioden 1. juli til 30. juni , for budsjettstøtten kalenderåret 2011 .	Mihttohattiide lea šiehtadusáigodat suoidnemánu 1. beaivvis rájes gitta nuppi jagi geassemánu 30. beaivái , ja bušeahttadoarjaga šiehtadusáigodat 2011 kaleandarjahki .
Kontaktperson i Landbruks- og matdepartementet : Seniorrådgiver Gunnar Syverud , 90954713 .	Gulahallanolmmoš Eanandoallo- ja biebmodepartemeantas : Seniorráđđeaddi Gunnar Syverud , 90954713 .
Jordbruksoppgjøret : Årets jordbruksforhandlinger starter i dagnår jordbruket overleverer sitt krav til staten .	Eanandoallošiehtadallamat : Dán jagáš eanandoallošiehtadallamat álggahuvvojit odne go eanandoallu ovddida gáibádusas stáhtii .
Nyhet , 15.05.2010	Ođas , 31.05.2010
Jordbruksoppgjøret : 950 millioner kroner til jordbruket	Eanandoallošiehtadallamat : 950 miljovdna ruvdno eanandollui
Jordbruksoppgjøret : Staten har inngått jordbruksavtale med Norges Bondelag med en ramme på 950 millioner kroner .	Eanandoallošiehtadallan : Stáhta ja Norgga Boanddaidsearvi leat soahpan eanandoallošiehtadusa man rámma lea 950 miljovnna ruvdno .
– Avtalen sikrer jordbruket muligheter for en god inntektsutvikling minst på linje med andre grupper , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	- Šiehtadus sihkkarastá eanandollui buori vejolašvuođaid olahit seamma dienasovdáneami go eará joavkkuin , dadjá eanandoallu - ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Se nett-TV sending fra dagens pressekonferanse	Geahča otná preassakonfereanssa neahtta-TV sáddagis
Avtalen innebærer at bevilgningen over statsbudsjettet økes med 375 millioner kroner i 2011 og målprisene på jordbruksråvarer økes med 420 millioner kroner .	Šiehtadus mearkkaša ahte juolludeapmi 2011 stáhtabušeahtas lasihuvvo 375 miljovnna ruvnnuin ja badjerádjehattit eanandoalu vuođđogálvvuin lassánit 420 miljovnna ruvnnuin .
– Avtalen har klare prioriteringer av de grasbaserte produksjonene melk , storfekjøtt og sauehold .	- Šiehtadusas čielgasit vuoruha rássevuođustuvvon buvttademiid nugomat mielkki , vuovssábierggu ja sávzadoalu .
Distriktsprofilen er klar .	Guovlluprofiila lea čielggas .
Begge deler følger opp prioriteringene i regjeringserklæringen .	Goappaš bealit čuovvolit ráđđehusjulggaštusa vuoruhemiid .
Dette er også i tråd med prioriteringene i jordbrukets krav , påpeker Brekk .	Dat maiddái soahpá eanandoalu iežas vuoruhemiin nu movt sii ledje gáibidan , čujuha Brekk .
Han er godt fornøyd med at det er blitt en jordbruksavtale .	Son lea duhtavaš go dál lea eanandoallošiehtadus sohppojuvvon .
– Jeg er glad for at Norges Bondelag valgte å inngå avtale .	- Mun lea ilus go Norgga Boanddaidsearvi válljii dohkkehit šiehtadusa .
Jeg er klar over at ledelsen i Bondelaget har stått overfor utfordrende valg .	Mun dieđán bures ahte Boanddaidsearvvi jođihangoddái lea leamašan hástaleaddjin válljet .
Men jeg er overbevist om at det er viktig og strategisk rett for jordbruket å velge å ivareta interessen for norske bønder gjennom å inngå en avtale , sier landbruks- og matministeren .	Muhto mun jáhkán ahte lea dehálaš ja strategalaččat riekta eanandollui váldimis vára norgga boanddaid beroštumiid go dál leat dohkkehan šiehtadusa , lohká eanandoallo- ja biebmoministtar .
Staten varslet i et brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen 14. mai en forsterking av tollvernet ved en overgang fra kronetoll til prosent toll for drikkemelk og fløte .	Stáhta dieđihii reivve bakte ruhtadanministara Sigbjørn Johnsenis miessemánu 14. beaivvi ahte nannejit duollosuoji go mielkki ja lávcca ovddas duollu meroštallan rievdá ruvdnoduollus proseantadullui .
Partene har lagt denne endringen til grunn for avtalen .	Šiehtadallanbealit leat dán atnán vuođđun šiehtadusas .
Se brev fra Finansdepartementet om toll på melk	Geahča Ruhtadandepartemeanta reivve mielkeduollu birra
– Regjeringen har med dette grepet lagt et viktig grunnlag for å sikre en jordbruksavtale i 2010 , sier Brekk .	- Ráđđehus lea dáinna láhčen dehálaš vuođu vai sihkkarastá eanandoallošiehtadusa 2010 , dadjá Brekk .
Både økte direkte tilskudd og en sterkere målretting av fraktordningene for slakt er grep for å styrke det grasbaserte husdyrholdet .	Sihke lasihuvvon njuolggodoarjagat ja eanet ulbmillaš fievrrádusortnegat geaseheames gorudiid maŋŋil njuovadeami leat doaibmabijut mat nannejit rássevuođustuvvon šibitdoalu .
– Endringene av fraktordningene bidrar til prisutjevning uavhengig av geografi og produksjonsomfang .	- Fievrrádusortnegiid rievdadeapmi dagaha haddedássema beroškeahttá geografiija ja buvttadanhivvodaga .
Dette er ment som et tydelig signal om at regjeringen mener alvor med sitt mål om å ha en differensiert bruksstruktur over hele landet , sier Brekk .	Dát lea oaivvilduvvon čielga diehtun ahte ráđđehusa duođas áigu heivehuvvon geavahanstruktuvrra miehta riikka , lohká Brekk .
Det er beregnet at jordbruksoppgjøret vil bidra til å heve matprisene generelt med om lag 0,5 prosent .	Lea meroštallojuvvon ahte eanandoallošiehtadus váikkuha dasa ahte biebmohattit lassánit sullii 0,5 proseanttain .
For konsummelk er prisveksten beregnet til 2,5 prosent , andre meierivarer 0,8 prosent mens det for frukt og grønt ligger inne en forventet prisvekst på i overkant av 3 prosent .	Juhkanmielkki haddegoargŋun lea meroštallojuvvon 2,5 prosentii , eará meieriijagálvvuin 0,8 proseanta ja šattuin ja ruotnasiin vurdojuvvo badjelaš 3 proseanta haddegoargŋun .
Bedriftsrettede investeringsvirkemidler økes med 31,5 millioner kroner .	Fitnodatheivehuvvon háhkandoaibmabijut lasihuvvojit 31,5 miljovnna ruvnnuin .
Bevilgingene til miljøtiltak økes med 157 millioner kroner , inkludert økologisk jordbruk .	Juolludeamit birasdoaimmaide lasihuvvojit 157 miljovnna ruvnnuin , ja fátmmasta maiddái ekologalaš eanandoalu .
Velferdsordningene for bøndene styrkes innenfor en bevilgningsøkning på 55 millioner kroner .	Čálgoortnegat boanddaide nannejuvvojit 55 miljovnna sturrosaš juolludeami bakte .
Se sluttprotokoll	Geahča tabeallaid
Se fordelingsskjema	Geahča loahppaprotokolla
Les denne nyheten på Samisk	Geahča juohkinskovi
Jordbruksoppgjøret : Fra pressekonferansen for jordbruksoppgjøret 2010 : Leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke , landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Statens forhandlingsleder Leif Forsell .	Eanandoallošiehtadus : Preassakonfereanssas 2010 eanandoallošiehtadusa birra : Norgga Boanddaidsearvvi jođiheaddji Nils T. Bjørke , eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk ja Stáhta šiehtadallanjođiheaddji Leif Forsell .
Justisminister Knut Storberget	Justisministtár Knut Storberget
Statsråd	Stáhtaráđđi
Politiske verv :	Politihkalaš doaimmat :
2005 –	2005 –
Statsråd , Justisdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	Stáhtaráđđi , Justiisadepartemeanta , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
2001 – 2005	2001 – 2005
Stortingsrepresentant for Hedmark	Stuoradiggeáirras Hedmárkkus
1997 – 2001	1997 – 2001
Vararepresentant til Stortinget for Hedmark	Hedemárkku sadjásaš lahttu Stuoradiggái
1997 – 2001	1997 – 2001
Medlem i styret for Arbeiderpartiet i Hedmark	Hedemárkku Bargiidbellodaga stivralahttu
1993 – 1997	1993 – 1997
Vararepresentant til Stortinget for Hedmark	Hedemárkku sadjásaš lahttu Stuoradiggái
1991 – 1995	1991 – 1995
Medlem i Elverum kommunestyre	Elverum suohkanstivrra lahttu
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner :	Stuoradiggelávdegottiid ja sáttagottiid lahttovuohta :
2001 – 2005	2001 – 2005
Delegasjonen til Den interparlamentariske union	Interparlamentáralaš uniovnna sáttagotti lahttu
2001 – 2005	2001 – 2005
Valgkomiteen	Válgalávdegotti lahttu
2001 – 2005	2001 – 2005
Justiskomiteen	Bargoduogáš :
1992 –	1992 –
Advokat , med møterett for Høyesterett fra 2002 .	Advokáhtta , 2002 rájes čoahkkinvuoigatvuohta Alimusrievttis .
Utdanning :	Oahppu :
1987 – 1990	1987 – 1990
Juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo	Juridihkalaš ámmáteksámen Oslo Universitehtas
1984 – 1987	1984 – 1987
Grunnfag statsvitenskap ved Universitetet i Oslo	Stáhtadieđas vuođđofága Oslo Universitehtas
Andre verv :	Eará doaimmat :
1999 –	1999 –
Medlem i regjeringens ruspolitiske råd	Miellahttun ráđđehusa gárrenpolitihkalaš ráđis
1998 – 2001	1998 – 2001
Varamedlem til styret for AS Vinmonopolet	AS Vinmonopolet stivrras sadájasaš lahttu
1998 – 2001	1998 – 2001
Leder styret for Hedmark teater	Hedemárkku teáhterstivrra jođiheaddji
1997 – 2000	1997 – 2000
Medlem Norsk forebyggingsforum	Norsk forebyggingsforum mielahttu
1991	1991
Observatør til FNs generalforsamling	Observatøra ON generálčoahkkimis
Pressemelding , 07.06.2010	Preassadieđáhus , 07.06.2010
Kan spare milliarder på smartere grøftegraving for bredbånd	Vejolaš seastit miljárddaid jos goaivu eará vugiid mielde goivvohagaid govdafierpmádahkii
- Legg rør for fremtidige fiberkabler , koordiner grøftegravingen og ikke still for strenge krav til gravedybder .	- Bija boahttevaš fiberjohtasiidda bohcciid , ovttastahte goaivunbargguid ja ále bija nu alla gáibádusaid dasa man čiekŋalat goivvohagat galget leat .
På den måten kan samfunnet spare milliarder samtidig som flest mulig får bredbånd .	Dainna lágiin servodat sáhttá seastit miljárddaid seammás go nu olusat go vejolaš ožžot govdafierpmi .
Det er hovedkonklusjonen i en ny rapport om ” god bredbåndsskikk ” .	Dát leat aiddo ilbman raportta » buorit govdafierpmádat dábit ” bohtosat .
Mye kan gjøres enklere og billigere for å sikre innbyggerne et godt bredbåndstilbud .	Olu sáhttá dahkat álkibun ja hálbbibun vai ássit ožžot buriid govdafierpmádat fálaldagaid .
I en del områder er utbygging så kostbart at for eksempel lokale krav til gravedybder gjør at markedsaktørene ikke vil tilby bredt bredbånd .	Muhtun báikkiin šaddá huksen nu divrras ja ovdamearkka dihtii báikkálaš roggandivadiid gáibádusaid geažil vuovdaleaddjit eai gille fállat govdafierpmádaga .
- Vanlig bredbånd er tilgjengelig for 99,9 prosent av oss , men behovene for båndbredde øker svært raskt .	- 99,9% álbmogis oažžu dábálaš govdafierpmádat fálaldaga , muhto dárbbut lassánit hui johtilit .
Derfor må offentlige myndigheter , grunneiere og bransjeaktører samarbeide for å legge bedre til rette for kostnadseffektiv utbygging av høykapasitetsnett .	Danne fertejit almmolaš eiseválddit , eanaeaiggádat ja fitnodagat ovttasbargat gávdnat čovdosiid mat unnidit beaktilis doaibmannávccalašneahtta huksengoluid .
Det er unødvendig bruk av tid og penger at samme vei blir gravd opp igjen etter få år , fordi ingen forutså behovet for fremtidige kabler .	Lea dárbbašmeahttun geavahit áiggi ja ruđaid goaivut daid seammá geainnuid moatti jagi maŋŋil , dan sivas go oktage ii sáhttán einnostit ahte johtasiidda šaddá dárbu áiggi mielde .
Sektorvise regelverk må også tilpasses bredbåndsutbygging , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Surggiid njuolggadusat fertejit maiddái heivehuvvot govdafierpmádat huksemiidda , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
- Raskere breiband er særlig viktig for at folk skal kunne bosette seg hvor de vil , sier kommunal- og regionalminister Liv signe Navarsete .	- Johtileabbo govdafierpmádat lea erenoamáš dehálaš vai olbmot sáhttet ássat doppe gos sii háliidit , dadjá gielddalaš- ja guovlulašministtar Liv Signe Navarsete .
Hun oppfordrer derfor kommuner og fylkeskommuner til å være aktive utviklingsaktører for å samordne all infrastruktur .	Danne son ávžžuha gielddaid ja fylkkagielddaid leat njunnošis ovddideamen siskkáldas struktuvrra ovttastahttin doaimmaid .
Hun viser blant annet til Nord-Trøndelag , der fylkeskommunen legger trekkrør for bredbånd i forbindelse med utbedring av fylkesveiene .	Son čujuha ee. Davvi-Trøndeláhkii , gos fylkkagielda bidjá govdafierpmádat fiberbohcciid seammás go buoridit fylkkageainnuid .
- Jeg vil oppfordre alle kommuner og fylkeskommuner til å følge god bredbåndsskikk .	- Mun ávžžuhan buot gielddaid ja fylkkagielddaid čuovvut buriid govdafierpmádatdábiid .
Samtidig vil regjeringen se på hva vi kan gjøre på nasjonalt nivå for å legge til rette for dette .	Seammás áigu ráđđehus guorahallat maid mii sáhttit dahkat našuvnnalaš dásis vai dát bargu lihkostuvvá .
Derfor vil jeg invitere bransjen til samråd om bredbåndspolitikken fremover , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Danne áiggun bovdet dán suorggi govdafierpmádatpolitihkalaš gulahallamiidda , lohká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Mange av virkemidlene knyttet til føringsveier ( grøfter , rør etc. ) for bredbånd finnes på kommunalt nivå .	Arvat gaskaoamit mat leat čadnon govdafierpmádat huksemiidda ( goivvohagat , bohccit jna. ) leat gieldda dásis .
For eksempel har flere kommuner innført økte krav til gravedybder , og en nedjustering av disse kravene kan føre til en nasjonal kostnadsreduksjon på utbygging av høykapasitetsnett på seks milliarder kroner .	Ovdamearkka dihtii leat olu gielddat bajidan gáibádusaid dasa man čiekŋalat roggamat galget leat , ja jos dát gáibádusat vuoliduvvojit de dat mielddis buktá ahte beaktilis doaibmannávccalašneahtta huksengolut šaddet guhtta miljárdda unnit riikkamiehtásaččat .
Nexia , som har utført analysen , trekker frem blant annet følgende kjennetegn ved god kommunal bredbåndsskikk :	Nexia , gii dán analysa lea čađahan , buktá ovdan ee. čuovvovaš dovdomearkkaid buriid gielddalaš govdafierpmádatdábiide :
Kommunen sørger for at det legges trekkrør for fiber når det graves av andre hensyn .	Gielddat fuolahit ahte fiberbohccit biddjojit go muđui goivojuvvo
Kommunen holder god oversikt over eksisterende føringsveier og gir tilgang til føringsveiene på en ikke-diskriminerende og rimelig måte .	Gielddain lea ollislaš diehtu gokko goivojuvvo ja diktá earáid geavahit goivvohagaid govttolaččat ja dainna lágiin ahte oktage ii vealahuvvo
Kommunen stiller moderate krav til leggedybder for trekkrør og re-asfaltering .	Gielddat bidjet govttolaš gáibádusaid dasa man čiekŋalassii fiberbohcciid galgá goaivut ja ođđasis asfalteremii .
Analysen Vei , vann og bredbånd ( pdf ) er skrevet av Nexia på oppdrag fra Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	Analysa Vei , vann og bredbånd ( pdf ) lea Nexia dahkan Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta dáhtu mielde .
Pressemelding , 04.02.2011	Preassadieđáhus , 04.02.2011
Killengreen ny departementsråd i FAD	Killengreen FAD ođđa departemeantaráđđi
Politidirektør Ingelin Killengreen ( 63 ) ble i statsråd i dag utnevnt til ny departementsråd i Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Politiijadirektevra Ingelin Killengreen ( 63 ) nammaduvvui otná stáhtaráđis ođđa departemeantaráđđin Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii ( FAD:i ) .
Killengreen overtar etter Karin Moe Røisland som går av med pensjon .	Killengreen joatká maŋŋil Karin Moe Røisland guhte manai ealáhahkii .
- Jeg er veldig glad for at vi får en ny departementsråd som har bred og solid ledererfaring .	- Mun lean hui ilus go mii dál oažžut ođđa departemeantaráđi geas lea nana ja viiddis jođihanvásáhus .
Som direktør for Politidirektoratet gjennom 10 år og politimester i Oslo fem år før det har hun vært en markant , synlig og tydelig leder .	10 jagi Politiijadirektoráhta direktevran ja ovdal dan vihtta jagi Oslo politiijameašttirin lea son leamašan mihtilmas , oinnolaš ja čielga jođiheaddji .
Før den tid har Killengreen i over ti år hatt ulike lederjobber i Justisdepartementet , blant annet som departementsråd .	Ovdal dán lea Killengreen badjel logi jagi áigodagas leamašan jođiheaddjivirggit Justiisadepartemeanttas , earret eará departemeantaráđđin .
Killengreen kjenner den statlige forvaltningen godt , noe som er viktig i den jobben som hun nå skal inn i , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Killengreen dovdá stáhta hálddahus bures , mii lea dehálaš dan virggis masa son dál lea nammaduvvon , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Ingelin Killengreen har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1972 og har vært saksbehandler , byråsjef , avdelingsdirektør , ekspedisjonssjef og departementsråd i Justisdepartementet .	Ingelin Killengreenas lea juridihka ámmátlogaheapmi man válddi Oslo Universitehtas 1972 ja lea leamašan áššemeannudeaddji , doaimmahathoavda , ossodatdirektevra , ekspedišuvdnahoavda ja departemeantaráđđi Justiisadepartemeanttas .
Hun har også en periode arbeidet som dommerfullmektig i Oslo skifterett .	Son lea maiddái ovtta áigodaga bargan duopmárváldin Oslo juogadanrievttis .
De siste 15 årene har hun først vært politimester i Oslo og deretter direktør for Politidirektoratet .	Maŋimus 15 jagiid lea son álggos bargan Oslo politiijameašttirin ja dasto politiijadirektoráhta direktevran .
Det er ikke bestemt når Killengreen vil tiltre som departementsråd i FAD.	Ii leat vel mearriduvvon goas Killengreen álgá FAD departemeantaráđđin .
Bilde : Ingelin Killengreen ble utnevnt til ny departementsråd i Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet i statsråd i dag . Foto : FAD	Politiijadirektevra Ingelin Killengreen ( 63 ) nammaduvvui otná stáhtaráđis ođđa departemeantaráđđin Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii ( FAD:i ) .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Pressemelding , 04.02.2011	Preassadieđáhus , 04.02.2011
Killengreen ny departementsråd i FAD	Killengreen FAD ođđa departemeantaráđđi
Politidirektør Ingelin Killengreen ( 63 ) ble i statsråd i dag utnevnt til ny departementsråd i Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Politiijadirektevra Ingelin Killengreen ( 63 ) nammaduvvui otná stáhtaráđis ođđa departemeantaráđđin Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii ( FAD:i ) .
Killengreen overtar etter Karin Moe Røisland som går av med pensjon .	Killengreen joatká maŋŋil Karin Moe Røisland guhte manai ealáhahkii .
- Jeg er veldig glad for at vi får en ny departementsråd som har bred og solid ledererfaring .	- Mun lean hui ilus go mii dál oažžut ođđa departemeantaráđi geas lea nana ja viiddis jođihanvásáhus .
Som direktør for Politidirektoratet gjennom 10 år og politimester i Oslo fem år før det har hun vært en markant , synlig og tydelig leder .	10 jagi Politiijadirektoráhta direktevran ja ovdal dan vihtta jagi Oslo politiijameašttirin lea son leamašan mihtilmas , oinnolaš ja čielga jođiheaddji .
Før den tid har Killengreen i over ti år hatt ulike lederjobber i Justisdepartementet , blant annet som departementsråd .	Ovdal dán lea Killengreen badjel logi jagi áigodagas leamašan jođiheaddjivirggit Justiisadepartemeanttas , earret eará departemeantaráđđin .
Killengreen kjenner den statlige forvaltningen godt , noe som er viktig i den jobben som hun nå skal inn i , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Killengreen dovdá stáhta hálddahus bures , mii lea dehálaš dan virggis masa son dál lea nammaduvvon , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Ingelin Killengreen har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1972 og har vært saksbehandler , byråsjef , avdelingsdirektør , ekspedisjonssjef og departementsråd i Justisdepartementet .	Ingelin Killengreenas lea juridihka ámmátlogaheapmi man válddi Oslo Universitehtas 1972 ja lea leamašan áššemeannudeaddji , doaimmahathoavda , ossodatdirektevra , ekspedišuvdnahoavda ja departemeantaráđđi Justiisadepartemeanttas .
Hun har også en periode arbeidet som dommerfullmektig i Oslo skifterett .	Son lea maiddái ovtta áigodaga bargan duopmárváldin Oslo juogadanrievttis .
De siste 15 årene har hun først vært politimester i Oslo og deretter direktør for Politidirektoratet .	Maŋimus 15 jagiid lea son álggos bargan Oslo politiijameašttirin ja dasto politiijadirektoráhta direktevran .
Det er ikke bestemt når Killengreen vil tiltre som departementsråd i FAD.	Ii leat vel mearriduvvon goas Killengreen álgá FAD departemeantaráđđin .
Bilde : Ingelin Killengreen ble utnevnt til ny departementsråd i Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet i statsråd i dag .	Politiijadirektevra Ingelin Killengreen ( 63 ) nammaduvvui otná stáhtaráđis ođđa departemeantaráđđin Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii ( FAD:i ) .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
Under Kirkeavdelingen hører den sentrale forvaltningen av Den norske kirke .	Girkoossodahkii gullá Norgga girku ( Den norske kirke ) guovddáš hálddašeapmi .
De viktigste oppgavene knytter seg til kirkens rettslige , organisatoriske og økonomiske ordninger .	Deaŧáleamos barggut gusket girku rievttalaš , organisatuvrralaš ja ekonomalaš ortnegiidda .
Den sentrale loven på kirkens område er kirkeloven .	Guovddáš láhka girkkuid dáfus lea girkoláhka mii bođii 1996:s .
Ca. 1/3 av utgiftene til driften av Den norske kirke bevilges over statsbudsjettet .	Su. 1/3 goluin doaimmahit Norgga girku ( Den norske kirke ) juolluduvvojit stáhtabušeahta badjel .
I første rekke gjelder dette utgiftene til prestetjenesten .	Vuosttažettiin guoská dát báhppabálvalusa goluide .
Kirkens lokale virksomhet ellers finansieres i hovedsak av kommunene .	Girkkuid báikkálaš doaimma muđui ruhtadit gielddat .
Det overordnede ansvaret for Opplysningsvesenets fond hører inn under avdelingen .	Čuvgehusdoaimmahaga ( Opplysningsvesenet ) foandda bajimus ovddasvástádus gullá ossodaga vuollái .
Kirkeavdelingen består av Kirkeseksjonen og Økonomiseksjonen .	Girkoossodagas leat 18 bargi ja lea juhkkon girkosekšuvdnii ja bušeahtta- ja ekonomiijasekšuvdnii .
Avdelingen har også ansvaret for Krigsgravtjenesten .	Girkosekšuvdnii gullet girku riektegažaldagat ja sullásaš lágat .
Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen	Ekspedišuvdnahoavda Ingrid Vad Nilsen
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 79 00	22 24 79 00
Faks :	Fáksa :
22 24 95 53	22 24 95 53
Økonomiseksjonen ( KIF )	Čujuhus :
Ansvar for budsjett- og økonomisaker vedrørende Den norske kirke .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
Kirkeseksjonen ( KIA )	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Pressemelding , 08.09.2010	Preassadieđáhus , 08.09.2010
Nr. : 110/10	Nr. : 110/10
Statsminister Jens Stoltenberg besøker Kirkenes	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg guossástallá Girkonjárgga
Priv . til red.	Priv. til red.
Stoltenberg reiser den 15. september til Kirkenes etter undertegningen av delelinjeavtalen mellom Norge og Russland .	Stoltenberg vuolgá Girkonjárgii čakčamánu 15. beaivvi maŋŋil go lea vuolláičállán Norgga ja Ruošša gaskasaš juohkolinnjá šiehtadusa .
Avtalen undertegnes i Murmansk tidligere samme dag .	Šiehtadus vuolláičállojuvvo Murmánskkas árat seammá beaivvi .
Statsministeren ledsages av utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen .	Stáhtaministara čuovvuba maid olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre ja stáhtaráđđi Karl Eirik Schjøtt-Pedersen .
Kl. 18.00 ( tidspunktet kan forskyves noe , avhengig av når programmet i Murmansk avsluttes ) : Stoltenberg vil orientere om avtalen og mulighetene som følger av denne i dialog med sentrale aktører i nord .	Dii. 18.00 ( áigi sáhttá maŋiduvvot , lea dan duohkin goas prográmma Murmánskkas heaittihuvvo ) : Stoltenberg čilge šiehtadusa sisdoalu ja ovttasbargo vejolašvuođaid birra davviguovlluid guovddáš oasálastiiguin .
Statsministeren er tilgjengelig for pressen etter møtet .	Preassa sáhttá deaivvadit stáhtaministariin maŋŋil čoahkkima .
Sted : Thon Hotell Kirkenes .	Báiki : Thon Hotealla Girkonjárggas .
Møtet etterfølges av en mottagelse med utenriksminister Støre og statsråd Schjøtt-Pedersen .	Dán čoahkkima maŋŋil lea fas deaivvadeapmi olgoriikkaministariin Støriin ja stáhtaráđiin Schjøtt-Pederseniin .
Les mer om avtalesigneringen i Murmansk .	Loga eambbo vuolláičállima birra Murmánskkas .
Pressekontakt for statsministeren er kommunikasjonsrådgiver Arvid Samland , telefon 930 51 458 .	Stáhtaministara preassagulahalli lea gulahallanráđđeaddi Arvid Samland , telefovdna 930 51 548 .
Pressekontakt for utenriksministeren er kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad , 995 22 026 .	Olgoriikkaministara preassagulahalli lea gulahallanráđđeaddi Marte Lerberg Kopstad , telefovdna 995 22 026 .
Kirkerådet	Girkoráđđi
Kirkerådet har som hovedoppgave å være Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ .	Girkoráđi váldobargamuš lea doaibmat Girkočoahkkima válmmašteaddji ja čađaheaddji orgánan .
Kirkerådet har 17 medlemmer ; 10 leke medlemmer , hvorav minst én kirkelig tilsatt , og 4 prester .	Girkoráđis leat 17 lahtu ; 10 ámmátoahpohis lahtu geain okta galgá leat girkus barggus , ja njeallje báhpa .
Disse velges av Kirkemøtet .	Daid vállje Girkoráđđi .
Dessuten er en biskop , valgt av Bispemøtet , medlem .	Dasto lea okta bisma lahttu , gean Bismačoahkkin vállje .
Kirkerådet velges for 4 år .	Girkoráđđi válljejuvvo njealji jahkái .
Lederne i Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd møter fast i Kirkerådet med tale- og forslagsrett .	Girkuidgaskasaš ráđi ja Sámi girkoráđi jođiheaddjit servet bissovaččat Girkoráđi čoahkkimiidda ja sudnos lea sárdnun- ja evttohanvuoigatvuohta .
Kirkerådet holder møte inntil 5 ganger om året .	Girkoráđđi doallá čoahkkima eanemusat vihttii jagis .
Et arbeidsutvalg tar seg av løpende saker mellom møtene .	Bargolávdegoddi fuolaha oktilis áššiid čoahkkimiid gaskkas .
Kirkerådet forbereder de saker som skal behandles av Kirkemøtet , iverksetter Kirkemøtets beslutninger og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger .	Girkoráđđi válmmašta daid áššiid maid Girkočoahkkin galgá meannudit , čađaha Girkočoahkkima mearrádusaid ja jođiha barggu Girkočoahkkima čoahkkanemiid gaskkas .
Kirkerådet avgir uttalelser når departementet ber om det .	Girkoráđđi addá cealkámuša go departemeanta dan dáhttu .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kirkerådet	Girkoráđđi
Telefon :	Telefovdna :
23 08 12 00	23 08 12 00
Nettsiden til Kirkerådet	Neahttasiidu Girkoráđđi
Adresse :	Čujuhus :
Kirkerådet Postboks 799 Sentrum N- 0106 Oslo	Kirkerådet Postboks 799 Sentrum N- 0106 Oslo
Seksjon for kjemikalier og avfall	Kemikála- ja doapparsekšuvdna
Arbeid med helse-og miljøfarlige kjemikalier , herunder miljøgifter i produkter , industriutslipp og forurenset grunn / sedimenter .	Doapparunnideapmi ja ođđasitávkkástallan ( bábir , plastihkka , biilabatteriijat , orgánalaš doabbarat jna. ) Vuogádat erenoamášdoabbariid čohkkemii ja gieđahallamii .
Produkt- og industrikontroll .	Gaskariikkalaš bargu surggiid siskkobealde .
Avfallsreduksjon og gjenvinning herunder system for innsamling og behandling av avfall og farlig avfall .	Bargu dearvvašvuohta- ja birasváralaš kemikálaiguin , dán vuolde birasmirkkut .
Internasjonalt arbeid innen områdene .	Biras- ja dearvvašvuođabarggu bálddalastin .
Avdelingsdirektør Mona Aarhus	Gaskariikkalaš bargu surggiid siskkobealde .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Seksjon for kjemikalier og avfall	Kemikála- ja doapparsekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 58 03	22 24 58 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 63	22 24 95 63
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	Miljøverndepartementet P.B. . 8013 Dep. 0030 Oslo
Klage	Váidin
Helsetilsynet i fylkene er klageinstans for pasienter som mener de ikke har fått oppfylt sine pasientrettigheter .	Fylkkaid Dearvvašvuođabearráigeahčču lea divššohasaid váidalanásahus jos oaivvildit ahte divššohasvuoigatvuođat eai leat ollašuvvan .
Før man kan klage må man be helsepersonellet / institusjonen om å få den helsehjelpen , informasjonen eller bistanden man mener å ha krav på , såkalt anmodning om oppfyllelse .	Ovdalgo sáhttá váidit , de ferte bivdán dearvvašvuođabargiin / ásahusas dearvvašvuođaveahki , dieđuid dahje eará veahki maid oaivvilda sus lea vuoigatvuohta oažžut , nu gohčoduvvon ollašumi ávžžuhus .
For en nærmere informasjon om klagereglene se Statens helsetilsyns sider :	Eanet dieđuid váidinnjuolggadusaid birra gávnnat Stáhta dearvvašvuođabearráigeahču siidduin :
Rettigheter og klagemuligheter	Rettigheter og klagemuligheter
Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser ( KOFA )	Almmolaš háhkamiid váiddanammagoddi ( AHVN )
Offentlige anskaffelser har stor betydning for effektiviteten og ressursbruken i offentlig sektor , og utgjør samtidig et viktig marked for næringslivet .	Almmolaš háhkamat váikkuhit mearkkašahtti láhkai bevttolašvuhtii ja ruhtageavaheapmái almmolaš suorggis , ja doibmet seammás dehálaš márkanin ealáhusaide .
Undersøkelser om hvordan eksisterende håndhevelsessystem i Norge fungerer for offentlige anskaffelser har vist et stort behov for en alternativ tvisteløsningsmodell til ordinær domstolsbehandling .	Iskkadallamat mo dálá hálddašanvuogádat Norggas doaibmá almmolaš háhkamiid dáfus , lea čájehan ahte lea stuorra dárbu ásahit molssaeavttot riidočoavdinmálle dábálaš duopmostuollogieđahallama sadjái .
For å gi en raskere , rimeligere klagemulighet for leverandørene på et lavere konfliktnivå besluttet derfor Stortinget gjennom innføring av ny § 7 a i lov om offentlige anskaffelser at det skulle opprettes en uavhengig klagenemnd for offentlige anskaffelser .	Addin dihtii johtilat , hálbbit váidinvejolašvuođa skáhppojeaddjiide vuolit riidodásis Stuorradiggi mearridii ođđa § 7 a lasihemiin láhkii almmolaš háhkamiid birra ahte galgá ásahuvvot sierra sorjjaskeahtes váiddanammagoddi almmolaš háhkamiid várás .
Regjeringen har fulgt opp dette og det er utarbeidet en egen forskrift for klagenemndas virksomhet , vedtatt ved kgl. res. 15.11.2002 .	Ráđđehus lea dán čuovvolan ja lea ráhkadahttán sierra láhkaásahusa váiddanammagotti doaimma várás , mii mearriduvvui gonagaslaš resolušuvnnain skábmamánu 15. b. 2002 .
Klagenemnda trådte i funksjon fra 1. januar 2003 .	Váiddanammagoddi doaibmagođii ođđajagemánu 1. b. 2003 .
Klagenemnda består av et sekretariat og en nemnd på til sammen 10 medlemmer .	Váiddanammagottis lea čállingoddi ja nammagoddi mas leat oktiibuot 10 lahtu .
Nemnda er oppnevnt av Regjeringen og er dels uavhengige advokater og dels hentet fra domstolene og universitetene .	Nammagotti nammada Ráđđehus ja dan lahtut leat muhtumassii sorjjasmeahttun advokáhtat ja muhtumassii fagaolbmot duopmostuoluin ja universitehtain .
Oppnevningen er basert på et faglig grunnlag og med en sammensetning som sikrer teoretisk og praktisk erfaring og innsikt .	Sii nammaduvvojit fágalaš vuođuset geažil ja sin čoahkkádus galgá sihkkarastit teorehtalaš ja praktihkalaš vásáhusaid ja máhtu .
I den enkelte sak deltar tre av nemnda medlemmer .	Juohke áššái servet golmmas nammagotti lahtuin .
Pressemelding , 10.12.2009	Preassadieđáhus , 10.12.2009
Nr. : 196-09	Nr. : 196-09
Klima og Afghanistan sentrale tema i Stoltenbergs møte med Obama	Dálkkádat ja Afghanistána ledje guovdilis áššit Stoltenberga ja Obama čoahkkimis
Arbeidet for en sterk politisk klimaavtale i København og den militære og sivile innsatsen i Afghanistan var viktige tema i dagens møte i Oslo mellom statsminister Jens Stoltenberg og USAs president Barack Obama .	Bargu oaččohit áigái nana politihkalaš dálkkádatsoahpamuša Københámmanis ja militeara ja siviila áŋgiruššan Afghanistánas ledje dehálaš fáttát stáhtaministtar Jens Stoltenberga ja USA presideantta Barack Obama otná čoahkkimis Oslos .
Stoltenberg lanserte en økning i det norske tilskuddet til den afghanske hæren og politiet .	Stoltenberg almmuhii ahte Norga áigu lasihit iežas ruhtadoarjaga Afghanistána soahtevehkii ja politiijii .
Satsingen blir på 110 millioner amerikanske dollar i perioden 2010 til 2014 .	Doarjaga sturrodat šaddá oktiibuot 110 miljon amerihkálaš dollara áigodahkii 2010 -2014 .
Statsminister Stoltenberg og president Obama .	Stáhtaministtar Stoltenberg ja presideanta Obama .
Foto : Per Thrana Se flere bilder på Flickr	Foto : Per Thrana Geahča eanet govaid dás:Flickr
- I møtet i dag diskuterte vi vår tids største utfordring , klima .	- Otná čoahkkimis mii digaštalaimet min áiggi stuorámus hástalusa , dálkkádaga .
Amerikansk lederskap er helt avgjørende for at verden skal lykkes med klimainnsatsen .	Amerihkálaš njunušgoddi leat áibbas mearrideaddji dehálaš jus máilbmi galggaš lihkostuvvat dálkkádatáŋgiruššamiin .
Jeg ser fram til å samarbeide med president Obama og hans administrasjon i dagene fram mot møtet i København og i månedene etterpå , slik at vi kan få på plass en ambisiøs og juridisk bindende klimaavtale , sier Jens Stoltenberg .	Suohtas šaddá bargat ovttas presideanta Obamain ja su hálddahusain beivviid Københámmana čoahkkima rádjai ja mánuid dan maŋŋil , nu ahte mii oažžut gudneáŋgiris ja juridihkalaččat geatnegahtti dálkkádatsoahpamuša , cealká Jens Stoltenberg .
I samtalen understreket Stoltenberg at i-landene må stå for finansiering av klimatiltak i fattige land .	Ságastallamis Stoltenberg deattuhii ahte industriijariikkat fertejit ruhtadit dálkkádatdoaibmabijuid geafes riikkain .
Han ga også presidenten en orientering om det norsk-meksikanske initiativet når det gjelder finansiering , et vesentlig tema i forhandlingene i København .	Son čilgii maiddái presidentii norgalaš-meksikánalaš áššeovddideami dakkár ruhtadeami hárrái , dehálaš fáddán Københámmana šiehtadallamiidda .
Initiativet tar sikte på å skape et system som vil bidra med finansiering på både kort og lang sikt til klimatiltak i fattige land .	Ulbmil álgagiin lea vuođđudit dakkár vuogádaga mii galgá ruhtadit oanehisáigásaš ja guhkesáigásaš dálkkádatdoaibmabijuid geafes riikkain .
Stoltenberg og Obama var enige om at Norge og USA skal samarbeide for å sikre at tiltak for å redusere utslipp fra tropisk regnskog blir et vesentlig element i avtalen i København .	Stoltenberg ja Obama leigga ovttaoaivilis ahte Norga ja USA gaget bargat ovttasráđiid sihkkarastin dihtii ahte doaibmabijut mat geahpidit luoitimiid trohpalaš arvemeahcis šaddet dehálaš oassin Københámmana soahpamušas .
Det norske samarbeidet med Brasil om vern i Amasonas har allerede resultert i vesentlige utslippsreduksjoner .	Norgga ovttasbargu Brasiillain suodjalit Amasonasa lea jo váikkuhan mearkkašahtti geahpádusaide .
Stoltenberg hilste velkommen USAs økte engasjement for utvikling og stabilisering i Afghanistan .	Stoltenberg dovddahii ilu go USA áigu lasihit iežas áŋgiruššama buoridit ovdáneami ja stáđisvuođa Afghanistánas .
Han la særlig vekt på at det er positivt at beskyttelse av sivilbefolkningen og kapasitetsbygging i Afghanistan får større oppmerksomhet .	Son anii erenoamáš buorrin ahte beroštišgohtet eambbo siviilaálbmoga suodjaleamis ja návcca huksemis Afghanistánas .
- Norge står ved sine militære og sivile forpliktelser i Afghanistan .	- Norga fuolaha iežas militeara ja siviila geatnegasvuođaid Afghanistánas .
Hvis vi skal nå vårt felles mål i Afghanistan , er det helt vesentlig at vi støtter de afghanske sikkerhetsstyrkene .	Jos mii galgat ollašuhttit iežamet oktasaš ulbmila Afghanistánas , de lea áibbas dárbbašlaš doarjut afghánalaš sihkkarvuođasoahteveaga .
Vi må gjøre det mulig for afghanerne selv å ta ansvar for sin egen sikkerhet , sa statsminister Stoltenberg .	Mii fertet nu bargat ahte afghánalaččaide lea vejolaš váldit ovddasvástádusa iežaset sihkkarvuođas , celkkii stáhtaministtar Stoltenberg .
Det økte norske bidraget på totalt 110 millioner amerikanske dollar vil fordeles med 60 millioner dollar til den afghanske hæren og 50 millioner dollar til opplæring av politiet .	Norgga lassiveahkis mii lea buohkanassii 110 miljon amerihkálaš dollara , galget 60 miljon dollara addojuvvot Afghanistána soahtevehkii ja 50 miljon dollara galget addojuvvot politiija oahpaheapmái .
Norsk bistand til Afghanistan er allerede på 120 millioner dollar hvert år og for tiden er Norge inne med rundt 500 soldater i Afghanistan .	Norgga jahkásaš veahkki Afghanistánii lea jo 120 millioner dollara ja dál leat Norggas sullii 500 soalddáha Afghanistánas .
I møtet mellom Stoltenberg og Obama ble også andre viktige felles tema drøftet , blant annet samarbeid i Nordområdene , arbeidet for å oppfylle FNs tusenårsmål og arbeidet for en fornyet innsats for fred i Midtøsten .	Stoltenberg ja Obama čoahkkimis digaštallajuvvojedje eará ge dehálaš oktasaš áššit , earret eará ovttasbargu Davviguovlluin , ON duhátjagiulbmila ollašuhttinbargu ja ođđa ráfiáŋgiruššan Gaskanuortan .
Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete	Gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete
Bildearkiv	Gielda- ja guovloministara Liv Signe Navarsete kaleanddar
Kalender	Riegádan :
23.10.1958	23.10.1958
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 68 00	22 24 68 00
2009- Statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet 2008- Leder for Senterpartiet 2005-2009 Statsråd i Samferdselsdepartementet 2005- Valgt som stortingsrepresentant for Senterpartiet , Sogn og Fjordane 2001-2005 Vararepresentant på Stortinget for Sogn og Fjordane 2003-2005 Lærdal kommunestyre 2001-2008 Nestleder for Senterpartiet 1999-2000 Politisk rådgiver , Sosial- og helsedepartementet , Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997-2003 Fylkesleder for Senterpartiet i Sogn og Fjordane 1995-2005 Medlem i Fylkestinget , Sogn og Fjordane 1991-1995 Sogndal kommunestyre	Politihkalaš luohttamušdoaimmat 2009- Stáhtaráđđi , Gielda- ja guovlodepartemeanta 2005-2009 Stáhtaráđđi , Johtolatdepartemeanta 2001-2005 Sogn ja Fjordane várreláhttu Stuorradikkis 2003-2005 Lærdala gielddastivra 2001- Guovddášbellodaga nubbinjođiheaddji 1999-2000 Politihkalaš ráđđeaddi , Sosiala- ja dearvvašvuođadepartemeanta , Kjell Magne Bondevika vuosttaš ráđđehus 1995-2005 Fylkkadikki miellahttu , Sogn ja Fjordane 1991-1995 Sogndal gielddastivraBargovásihus 2001-2005 Stivrabargu ja priváhta ealahusdoaimmaheaddji 2000-2001 Čállingoddejođiheaddji , IT-forum Sogn ja Fjordane 1987-1996 Vuovdinkonsuleanta , Sogn ja Fjordane meieriija , TINE 1985-1987 Vuovdinmielbargi , Nidar Bergene 1977-2005 Iešheanalas ealáhusdoaimmaheaddji eanandoallu , opmodat
1999 Administrasjons- og organisasjonsvitenskap , Universitetet i Bergen 1995-1999 Cand.mag. ( øk .	Oahppu 1999 Hálddahus-ja organisašuvdnadieđa , Bergena Universitehta 1995-1999 Cand.mag. ( ek .
Andre verv	háld .
2004-2005 Styremedlem , Innovasjon Norge , Sogn og Fjordane 2003-2005 Styremedlem , Friskgården Tyin AS 2003-2004 Medlem av Distriktskommisjonen 2003-2005 Styremedlem , Gjensidige forsikring , region Vestlandet 1999-2003 Hovedstyremedlem , Gjensidige Forsikring 1999-2005 Styreleder , Vestlandsforskning 1988-1993 Leder arbeidsutvalget for Sogn og Fjordane meieri	IKT ) , Sogn ja Fjordane AllakskuvlaEará luohttámušdoaimmat 2004-2005 Stivramiellahttu , Innovasjon Norge ( Innovašuvdna Norga ) , Sogn ja Fjordane 2003-2005 Stivramiellahttu , Friskgården Tyin AS 2003-2004 Guovlokommišuvnna miellahttu 2003-2005 Stivramiellahttu , Gjensidige forsikring , Vestlándda regiovdna 1999-2003 Váldostivrra miellahttu , Gjensidige Forsikring 1999-2005 Stivrajođiheaddji , Vestlandsforskning 1988-1993 Sogn ja Fjordane meieriija bargolávdegotti jođiheaddji
Kommuner og distrikter	Gielddat ja guovllut
Regjeringen tar utgangspunkt i at folkestyret innebærer et styresett med innflytelse for de mange og spredning av makt .	Ráđđehus bidjá vuođđun ahte álbmotstivra mearkkaša dakkár stivrenvuogi mas oluin lea váikkuhanvejolašvuohta ja mas váldi , kapitála ja opmodagat lea biđgejuvvon oluide .
Et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse er grunnleggende for å møte samfunnsutfordringene .	Ealli ja desentraliserejuvvon demokratiija viiddis oassálastimiin lea vuđolaš go áigu dustet servodathástalusaid .
Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for spørsmål som gjelder boligpolitikk , regional- og distriktspolitikk , lokalforvaltning og gjennomføring av valg .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus gažaldagain mat gusket viessopolitihkkii , guovlo- ja boaittobeliid politihkkii , báikkálaš hálddašeapmái ja válggaid čađaheapmái .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører kommuner og distrikt på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket gielddaide ja guovlluide bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Ny stortingsmelding for distrikts- og regionalpolitikken	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.09.2010 ]
Regjeringen la 17. april 2009 fram ei distrikts- og regionalmelding med tittelen " Lokal vekstkraft og framtidstru " .	Snåasen tjielteståvroe nænnoesti tjåanghkosne suehpeden 27. b. 2010 , ohtsedidh dam saemien nommem Snåasen tjïelte baaltenommine nåhtadidh tjieltese .
Kommunestruktur [ 16.12.2008 ]	Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
Vi har en finmasket kommunestruktur i Norge .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Per 1.1.2009 er det 430 store eller små kommuner i landet .	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Nyheter fra departementene om kommuner og distrikt :	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii .
5,7 milliardar kroner meir til kommunane	Hárštá allaskuvla - 2,9 milj. ruvnno
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Regjeringa foreslår at kommunane får ei reell inntektsauke på 5,7 milliardar kroner neste år .	Hárštá allaskuvla áigu ovttasáđiid Romssa universitehtain ja Narviikka allaskuvllain nannet fidnohutkankultuvrra duon golmma oahpahusásahusas .
Auka skatteinntekter i 2010	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Regjeringa foreslår å løyve om lag 2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken i 2011 .	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
Det er ein auke på nesten 100 millionar kroner frå 2010 .	Doarjjaortnet mii galgá lasihit dieđuid válggaid birra
137,8 millionar kroner til regional utvikling i Finnmark	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 19.08.2010 ]
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ] Tilskotet til regional utvikling i Finnmark skal aukast frå 134,3 millionar kroner i 2010 til 137,8 millionar kroner i 2011 .	Organisašuvnnat ja eará doaibmit geat háliidit lassánahttit dieđuid válggaid birra ja/dahje oaččohit eanebuid jienastit gielddastivra- ja fylkkadiggeválggain jagi 2011 , sáhttet ovdal čakčamánu 20. beaivvi ohcat doarjaga departemeanttas
64,4 millionar kroner til regional utvikling i Telemark	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Tilskotet til regional utvikling i Telemark skal aukast frå 61,5 millionar kroner i 2010 til 64,4 millionar kroner i 2011 .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
269 millionar meir til Nord-Trøndelag neste år	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Gnest ” Snåasesne
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Regjeringa foreslår 269 millionar kroner i vekst i frie inntekter til kommunane i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune neste år .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
34,4 millionar kroner til regional utvikling i Buskerud	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Iedtjeles noereraerieh Finnmarkesne ”
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 28.06.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Buskerud skal aukast frå 31,1 millionar kroner i 2010 til 34,4 millionar kroner i 2011 .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
364 millionar meir til Oppland neste år	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavlomefaamoe Berlevågesne ”
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 22.06.2010 ]
Regjeringa foreslår 364 millionar kroner i vekst i frie inntekter til kommunane i Oppland og Oppland fylkeskommune neste år .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
464 millionar meir til Vestfold neste år	Sisaboađuid vuoiggalat juogadeapmi gielddaid gaskkas
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
1,4 milliardar meir til Oslo neste år [ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehus evttoha vuogi man mielde lea vejolaš juogadit sisaboađuid vuoiggaleappot gielddaid gaskkas .
Regjeringa foreslår 1,4 milliardar kroner i vekst i frie inntekter til Oslo kommune og Oslo som fylkeskommune neste år .	– Nu mii sihkkarastit ahte gielddat miehtá riikka sáhttet fállat assiidasaset ovttadássásaš čálgobálvalusaid , cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 27 40	22 24 27 40
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8112 Dep 0032 OsloBesøksadresse : Akersgata 59	Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo
Kommunikasjonsenheten	Gulahallanovttadat
Kommunikasjonsenheten formidler spørsmål fra pressen til politisk ledelse og fagavdelingene .	Gulahallanovttadat gaskkusta gažaldagaid preassas politihkalaš njunušgoddái ja fágaossodagaide .
Vi hjelper presse og publikum med å finne fram til rett avdeling for kommentarer , bakgrunnsstoff og saksopplysninger .	Mii veahkehit preassa ja álbmoga gávdnat rivttes ossodaga vai besset dáhttut komenttaid , duogášdieđuid ja áššedieđuid .
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Pressekontakt	Preassagulahalli
[ Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ]
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Pressekontakt	Preassagulahalli
[ Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ]
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Mobil :	Mobiila :
924 55 337	924 55 337
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Kommunikasjonsrådgiver Tor Audun Gram	Gulahallanrávvejeaddji Tor Audun Gram
Pressekontakt	Preassagulahalli
[ Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ]
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 66 21	22 24 66 21
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Senior kommunikasjonsrådgiver Ann Kristin Lindaas	Senior gulahallanrávvejeaddji Ann Kristin Lindaas
Nettredaktør / pressekontakt	Neahttadoaimmaheaddji / preassagulahalli
[ Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ]
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 56	22 24 48 56
Mobil :	Mobiila :
452 41 781	452 41 781
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Senior kommunikasjonsrådgiver Leiv Ellingsen	Senior gulahallanrávvejeaddji Leiv Ellingsen
[ Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ]
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 09	22 24 46 09
Mobil :	Mobiila :
917 52 615	917 52 615
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten	Gulahallanovttadat
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Kommunikasjonsseksjonen	Diehtojuohkinsekšuvdna :
Kravet til rask og åpen informasjon er sterkt økende .	Servodat gáibida dađistaga johtilit ja rahpasit diehtojuohkima .
Vi legger vi stor vekt på formidling av rask , oppdatert og åpen informasjon .	Mii deattuhit ahte ođasmahttojuvvon dieđut galget almmuhuvvot johtilit ja ahte dieđut galget leat álbmogii rahpasat .
Departements hjemmesider på regjeringen.no er vår viktigste informasjonskanal .	Min deháleamos diehtojuohkinkanála lea www.nhd.no .
Informasjonsseksjonen formidler henvendelser fra media , utarbeider pressemeldinger , arrangerer pressekonferanser , følger det daglige mediebildet , analyserer trender og planlegger profilering av prioriterte politikkområder .	Diehtojuohkinsekšuvdna gieđahallá mediaid jearaldagaid , ráhkada preassadieđáhusaid , lágida preassakonferánssaid , čuovvu beaivválaš mediadáhpáhusaid , analysere mii áiggis áigái lea áigeguovdil ja pláne movt vuoruhuvvon politihkkasurggiid galgá olggošguvlui ovddidit .
Pressevakt	Diehtojuohkin ráđđeaddi Arvid Samland Telefuvdna : 22 24 65 60 Mobil : 930 51 458 E-poasta :
Kommunikasjonsrådgiver Anne Cecilie Lund Kommunikasjonssjef Mette Fossum Beyer	Prošeaktajođiheaddji Mette Fossum Beyer Telefuvdna : 22 24 65 37 Mobil : E-poasta :
Er i permisjon til mai 2010 Seniorrådgiver Kjell Brataas	Ráđđeaddi Camilla Thorvik ( mánnáoažžun luomus ) Telefuvdna : E-poasta :
Kommunikasjonsrådgiver Christian Grotnes Halvorsen	Ráđđeaddi Liv Breines Telefuvdna : 22 24 61 99 E-poasta :
Kommunikasjonsrådgiver Sandra Clark	Neahttadoaimmaheaddji Sandra Clark
Rådgiver Camilla Thorvik	Ráđđeaddi Camilla Thorvik
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsseksjonen	Diehtojuohkinsekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 01 25	22 24 01 25
Faks :	Fáksa :
22 24 01 14	22 24 01 14
Kommunikasjonssjef Mette Fossum Beyer	Diehtojuohkinhoavda Mette Fossum Beyer
Kommunikasjonsrådgiver Sandra Clark	Neahttadoaimmaheaddji Sandra Clark
Telefon :	Telefovdna :
22 24 01 27	22 24 01 27
Mobil :	Fáksa :
932 43 314	22 24 01 14
Rådgiver Camilla Thorvik	Ráđđeaddi Camilla Thorvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 61 99	22 24 61 99
Mobil :	Fáksa :
22 24 01 28	22 24 01 14
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter er etablert av den norske regjering , og senteret er lokalisert til Kautokeino .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža lea Norgga ráđđehus ásahan , ja dat lea Guovdageainnus .
Kompetansesenteret har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolksrettigheter og samiske rettigheter .	Gelbbolašvuođaguovddáža ulbmil lea háhkat ja gilvit dieđuid álgoálbmogiid vuoigatvuođaid ja sámiid vuoigatvuođaid birra ja buoridit álgoálbmogiid ja sámiid vuoigatvuođaid áddejumi .
Senteret skal samle inn , bygge opp , systematisere , vedlikeholde , bearbeide , tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt .	Guovddáš galgá čohkket , hukset , sysstematiseret , doalahit , gárvvistit , láhčit geavahan láhkai ja gaskkustit áššáiguoski dieđuid ja duođáštusa riikkalaš ja riikkaidgaskasaš álgoálbmotvuoigatvuođaid birra .
Senteret kan også påpeke behovet for forskning på aktuelle områder .	Guovddáš sáhttá maiddái fuomášuhttit makkár dutkandárbbut leat guovdilis surggiin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Telefon :	Telefovdna :
78 48 80 10	78 48 80 10
Nettsiden til Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Neahttasiidu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Adresse :	Čujuhus :
Bredbuktnesveien 50 N- 9520 Kautokeino	Hannoluohkka 45 9520 Guovdageaidnu
Konkurransepolitisk avdeling	Gilvopolitihkalaš ossodat
Ekspedisjonssjef Jan A. Halvorsen , tlf. 22 24 47 84 Forværelse tlf. 22 24 47 77	Ekspedišuvdnahoavda Jan A. Halvorsen , tlf. 22 24 47 84 Ovdalatnja tlf. 22 24 47 77
Konkurransepolitisk avdeling ivaretar departementets overordnede ansvar for gjennomføringen av konkurransepolitikken .	Gilvopolitihkalaš ossodat fuolaha departemeantta bajimusdási ovddasvástádusa mii guoská gilvopolitihka čađaheapmái .
Det innebærer blant annet ansvar for :	Dat sisttisdoallá earret eará čuovvovaš ovddasvástádusaid :
Utforming av den norske konkurranseloven , lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med tilhørende forskrifter .	Hábmet Norgga gilvolága , almmolaš háhkamiid lága ja almmolaš doarjagiid lága ja daidda gullevaš láhkaásahusaid .
Gjennomføring av EØS-avtalens konkurranseregler , regler om offentlige anskaffelser og offentlig støtte i norsk rett	Čađahit EØS-šiehtadusa gilvonjuolggadusaid , njuolggadusaid almmolaš háhkamiid birra ja almmolaš doarjaga birra Norgga rievttis
Behandle klager etter :	Meannudit váidagiid mat gusket :
Konkurranseloven Lov om offentlige anskaffelser ( ESA-klagesaker ) Lov om offentlig støtte ( ESA-klagesaker ) Lov om formidling av landsdekkende posttjenester	Gilvoláhkii Almmolaš háhkamiid láhkii ( ESA-váiddaáššit ) Almmolaš doarjagiid láhkii ( ESA-váiddaáššit ) Lahkii riikkaviidosaš poastabálvalusaid gaskkusteami birra
Konkurranseloven	Gilvoláhkii
Lov om offentlige anskaffelser ( ESA-klagesaker )	Almmolaš háhkamiid láhkii ( ESA-váiddaáššit )
Lov om offentlig støtte ( ESA-klagesaker )	Almmolaš doarjagiid láhkii ( ESA-váiddaáššit )
Lov om formidling av landsdekkende posttjenester	Lahkii riikkaviidosaš poastabálvalusaid gaskkusteami birra
Etatsstyring av Konkurransetilsynet , inkludert sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser ( KOFA )	Gilvobearráigeahču etáhtastivremii , dás maiddái Almmolaš háhkamiid váiddanammgoddái ( AHVNii ) gulli čállingotti hálddašeapmái .
Å bidra til at konkurransehensyn blir tilstrekkelig ivaretatt på andre politikkområder	Váikkuhit dasa ahte gilvodeasttaid fuolahit doarvái bures eará politihkalaš surggiin
Avdelingen består av følgende seksjoner :	Ossodagas leat čuovvovaš sekšuvnnat :
Seksjon for etatstyring og konkurranseøkonomi Seksjonen har ansvaret for den administrative etatsstyringen av Konkurransetilsynet og koordineringen av den faglige etatsstyringen .	Etáhtastivrema ja gilvoekonomalaš sekšuvdna Sekšuvnnas lea ovddasvástádus Gilvobearráigeahču hálddahuslaš etáhtastivremis ja dat galgá fágalaš etáhtastivrema oktiiheivehallat .
Seksjonen skal legge til rette for faglig samordning innen avdelingen , og har ansvar for økonomiske og administrative saker som berører avdelingen , særlig i tilknytning til etatsstyringen .	Sekšuvdna galgá láhčit dili ossodaga fágalaš ovttasdoaibmamii , ja dat lea ovddasvástideaddji ekonomalaš ja hálddahuslaš áššiin mat gusket ossodahkii , erenoamážit dain mat gusket etáhtastivremii .
Seksjonen har videre ansvaret for behandling av konkurransepolitiske spørsmål og ivaretakelse av konkurransehensynet overfor andre departementer , knyttet til deres regelverksutvikling og atferd som har virkning på konkurransen .	Sekšuvnna ovddasvástádus lea dasto meannudit gilvopolitihkalaš gažaldagaid ja fuolahit gilvoberoštumi eará departemeanttaid ektui , mii guoská daid njuolggadusovddideapmái ja daguide mat váikkuhit gilvui .
Seksjonen behandler konkurranseøkonomiske spørsmål ved avdelingens arbeid med klagesaker etter konkurranseloven og postloven , og følger opp konkurransepolitiske spørsmål i nasjonale utvalg og råd og i internasjonale organisasjoner som OECD og WTO.	Sekšuvdna meannuda gilvoekonomalaš áššiid go dat bargá váiddaáššiiguin gilvolága ja poastalága vuođul , ja čuovvola gilvopolitihkalaš gažaldagaid riikkalaš lávdegottiin ja ráđiin ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnain nugo OECDas ja WTOs .
Seksjon for offentlig støtte og konkurranserett Seksjonen har ansvar for juridiske spørsmål i tilknytning til konkurranseloven , pristiltaksloven og EØS konkurranseloven , herunder spørsmål vedrørende desentralisert håndheving av art. 53 og 54 EØS .	Almmolaš doarjagiid ja gilvorievtti sekšuvdna Sekšuvnnas lea ovddasvástádus juridihkalaš gažaldagain mat gusket gilvoláhkii , haddedoaibmaláhkii ja EØSa gilvoláhkii , dás maiddái gažaldagain mat gullet artihkkala 53 ja 54 EØS ollašuhttima lávda goziheapmái .
Videre har seksjonen ansvar for utforming , tolkning og evaluering av forskrifter til lovgivningen .	Sekšuvnnas lea viidáseappot ovddasvástádus hábmet , dulkot ja árvvoštallat lágaid láhkaásahusaid .
Seksjonen leder avdelingens behandling av klager etter konkurranseloven og postloven .	Sekšuvdna jođiha ossodaga váiddameannudemiid gilvolága ja poastalága vuođul .
Seksjonen har også ansvaret for utforming og fortolkning av regelverket nasjonalt og internasjonalt i tilknytning til offentlig støtte , herunder lov om offentlig støtte med tilhørende forskrifter .	Sekšuvnnas lea maid ovddasvástádus hábmet ja dulkot riikkalaš ja riikkaidgaskasaš lágaid mat gusket almmolaš doarjagiidda , dás maiddái lágaid almmolaš doarjagiid birra oktan daidda gulli láhkaásahusaiguin .
Seksjonen har ansvaret for oppfølging av notifikasjoner , rapportering , koordinering og informasjon i tilknytning til regelverket for offentlig støtte i EØS .	Sekšuvnnas lea ovddasvástádus čuovvolit dieđihemiid , raporteremiid , oktiiordnemiid ja diehtojuohkima mat čatnasit almmolaš doarjagiidda guoski lágaide EØSas .
Når det gjelder internasjonalt samarbeid , følger seksjonen opp dette i EØS og WTO.	Sekšuvdna čuovvola EØSa , WTOa ja OECDa riikkaidgaskasaš ovttasbarggu mii gullá almmolaš doarjagiidda .
Seksjon for offentlig anskaffelser Seksjonen har ansvaret for utforming og fortolkning av regelverket nasjonalt og internasjonalt i tilknytning til offentlige anskaffelser .	Almmolaš háhkamiid sekšuvdna Sekšuvnnas lea ovddasvástádus hábmet ja dulkot riikkalaš ja riikkaidgaskasaš lágaid mat gusket almmolaš skáhppomiidda .
Seksjonen har ansvaret for oppfølging av notifisering , rapportering , koordinering og informasjon i tilknytning til regelverkene og behandler saker som er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan ( ESA ) .	Sekšuvnnas lea ovddasvástádus čuovvolit dieđihemiid , raporteremiid , oktiiordnemiid ja diehtojuohkima mat čatnasit lágaide ja dat meannuda áššiid mat leat váidojuvvon EFTA gozihanorgánii ( ESAi ) .
Seksjonen følger opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS , WTO og OECD .	Sekšuvdna čuovvola EØSa , WTOa ja OECDa riikkaidgaskasaš ovttasbarggu mii gullá almmolaš háhkamiidda .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Konkurransepolitisk avdeling	Gilvopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 77	22 24 47 77
Faks :	Fáksa :
22 24 27 23	22 24 27 23
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Konkurransetilsynet	Gilvobearráigeahčču
Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven .	Gilvobearráigeahču váldobargun lea bearráigeahččat ahte gilvoláhka čuvvojuvvo .
Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling .	Láhka gieldá dakkár ovttasbarggu mii gáržžida gilvovejolašvuođaid . Láhka gieldá maid fápmovirggiid boasttu geavaheami .
Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet , og tilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som begrenser konkurransen vesentlig . Tilsynet kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende effekter .	Fitnodagain lea geatnegasvuohta dieđihit Gilvobearráigehččui jus ovttastahttet doaimmaid dahje jus ostet nuppiid doaimmaid , ja bearráigeahčču sáhttá iežas seaguhit áššái jus oaidná ahte das lea sáhka dakkár oastimis dahje ovttastahttimis mii oalle muddui hehtte gilvaleami .
Fornyings- og administrasjonsdepartementet legger rammene for Konkurransetilsynets arbeid , og er klageinstans for tilsynets vedtak og avgjørelser .	Bearráigeahčču sáhttá áibbas friddja vuođu alde árvvoštallat almmolaš ortnegiid ja reguleremiid ja cuiggodit gilvohehttejeaddji váikkuhusaid .
Tildelingsbrev til Konkurransetilsynet 2009 ( nynorsk , PDF )	Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta lea bearráigeahču mearrádusaid váiddainstánsa .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Konkurransetilsynet	Gilvobearráigeahčču
Telefon :	Telefovdna :
55 59 75 00	55 59 75 00
Faks :	Fáksa :
55 59 75 99	55 59 75 99
Nettsiden til Konkurransetilsynet	Neahttasiidu Gilvobearráigeahčču
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse : Olav Kyrres gate 8 ( Telegrafbygningen )	Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen
Konsultasjonsplikt i samiske saker	Konsultašuvdnageatnegasvuohta sámi áššiin
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som angår dem .	Álgoálbmogin lea sámiin vuoigatvuohta jerrojuvvot sidjiide guoski áššiin .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige saker , artikkel 6 .	Dát vuoigatvuohta čuožžu ILO-konvenšuvnnas nr. 169 iehčanis stáhtaid álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra , 6. artihkkalis .
I Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , inngått mellom kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005 , er det fastsatt nærmere prosedyrer for hvordan konsultasjonene med Sametinget skal foregå .	Šiehtadusas stáhta ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid čađahanvugiid birra , man vuollai gielda- ja guovloministtar ja sámediggepresideanta čáliiga miessemánu 11. beaivvi 2005 , leat mearriduvvon dárkilet vuogit mo konsultašuvnnat Sámedikkiin galget čađahuvvot .
Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni 2005 .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehii čađahanvugiid geassemánu 1. beaivvi 2005 .
Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at de avtalte prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen .	Gonagaslaš resolušuvnnain suoidnemánu 1. beaivvi 2005 nannejuvvui ahte sohppojuvvon prosedyrat galget gustot oppa stáhtahálddahussii .
Sak : Fag- og timefordelingen for elever med samisk i fagkretsen	Sak : Fag- og timefordelingen for elever med samisk i fagkretsen
Kontaktinformasjon	Oktavuohtadiehtojuohkin
Tips : For å liste ut alle ansatte i en enhet kan du la feltet for navn eller tlf. nr stå tomt .	Cavgileapmi : Divtte namma-dahje tel. nr. - ruvttu leat guorusin , de oččut ovdan buot ossodaga bargiid
Besøksadresse : Einar Gerhardsens plass 3 , Oslo .	Galledanadreassa : Einar Gerhardsens plass 3 , Oslo .
Fem fagavdelinger har andre besøksadresser .	Viđa fágaossodagas lea eará galledančujuhus .
Kart med ADs besøksadresser	Kárta ADa galledančujuhusaiguin
Postadresse : Postboks 8019 Dep . 0030 Oslo	Poastaadreassa : Poastaboksa 8019 Dep. 0030 Oslo
E-post : E-post til Arbeidsdepartementet E-post til ansatte : fornavn . .	E-poasta : Bargiid e-poasta : .
no eller .	no dahje initiála .
no	no
E-post til Arbeidsdepartementet Arbeidsdepartementet er forpliktet til å behandle alle dokumenter , inkludert e-post , i samsvar med bestemmelsene i offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 .	E-poasta Bargodepartementii Bargodepartemeanttas lea geatnegasvuohta gieđahallat buot áššebáhpáriid , ja maiddái e-poastta , almmolašvuođalága ( miessemánnu 19. beaivvi 2006-mannosaš lága nr. 16 ) mearrádusaid vuođul .
Det betyr blant annet at alle departementets saksdokumenter , inkludert all korrespondanse til og fra departementet , som hovedregel er offentlige .	Dat mearkkaša earret eará ahte departemeantta buot áššebáhpárat , dás maiddái departemeantta buot reivestallamat , dábálaččat leat almmolaččat .
Den som ønsker det , kan be om innsyn i departementets saksdokumenter etter offentlighetsloven .	Dat gii dan háliida , sáhttá beassat geahčadit departemeantta áššedokumeanttaid almmolašvuođalága vuođul .
Send derfor ikke brev eller e-poster til departementet med informasjon som du ikke ønsker skal bli allment kjent .	Ale ge sádde dakkár reivviid dahje e-poasttaid departementii main leat dakkár dieđut maid don it háliit galget šaddat almmolažžan .
Dersom dokumentet inneholder taushetsbelagte opplysninger , vil disse bli strøket før det gis innsyn i dokumentet .	Jus dokumeanttas leat dieđut mat eai galgga almmuhuvvot jávohisvuođageatnegasvuođa geažil , de sihkkojuvvojit dat ovdalgo giige beassá dokumeantta geahčadit .
Opplysninger om noens helsetilstand , og opplysninger om at noen er eller har vært pasient , er alltid taushetsbelagte .	Dieđut dihto olbmo dearvvašvuođadili birra , ja dieđut das ahte dihto olmmoš lea dahje lea leamaš divssohassan , eai galgga goassege almmuhuvvot jávohisvuođageatnegasvuođa geažil .
Departementet er etter arkivloven ( lov av 4. desember 1992 nr. 126 ) forpliktet til å føre offentlig journal .	Departemeanta lea arkiivalága ( juovlamánu 4. beaivvi 1992-mannosaš lága nr. 126 ) vuođul geatnegahttojuvvon girjet jornála .
I journalen skal all korrespondanse til og fra departementet føres opp .	Journálii galgá buot reivelonuhus departemeanttain čállojuvvot .
Følgende opplysninger går som hovedregel fram av offentlig journal : Avsenders navn , mottakers navn , dokumentets dato og en kort beskrivelse av dokumentets innhold .	Dábálaččat leat dát dieđut gávdnomis almmolaš journálas : Sáddejeaddji namma , vuostáiváldi namma , dokumeantta beaivemearri ja dokumeantta sisdoalu oanehis govvideapmi .
Journalen blir imidlertid alltid ført på en slik måte at den ikke røper taushetsbelagte opplysninger .	Dattetge galgá jounála álot girjejuvvot nu ahte dakkár dieđut mat galget suollemassan bissut jávohisvuođageatnegasvuođa geažil , eai ivttihuvvo .
Vil du ha et skriftlig svar , må du oppgi navn og ordinær postadresse .	Jus háliidat čálalaš vástádusa , de fertet čállit iežat nama ja dábálaš poastačujuhusa .
Telefon : Sentralbord 22 24 90 90	Telefovdna : Telefovdnaguovddáš 22 24 90 90
Kontaktinformasjon	Gulahallandiehtojuohkin
Sentralbord Departementenes felles sentralbord : 22 24 90 90 Forsvarsdepartementet : 23 09 80 00	Cavgileapmi : Divtte namma-dahje tel. nr. - ruvttu leat guorusin , de oččut ovdan buot ossodaga bargiid
Norge.no Trenger du hjelp til å finne fram i offentlig forvaltning eller finne fram til offentlig informasjon , ta kontakt med Norge.no , e-post : Sentral enhet for regjeringen.no Besøksadresse : Einar Gerhardsens plass 3 , Oslo Postadresse : Departementenes servicesenter , Postboks 8129 Dep , 0032 Oslo	Telefonguovddáš Departemeanttaid oktasaš telefonguovddáš : 22 24 90 90 Suodjalusdepartemeanta : 23 09 80 00 Norga.no Jus dárbbašat veahki dádjadit almmolaš hálddahusas dahje veahki gávdnat almmolaš diehtojuohkima , de geahččal dáppe iskat : Norga.no , e-poasta : Guovddáš ovttadat ráđđehus.no várás Galledančujuhus : Einar Gerhardsens plass 3 , Oslo Poastačujuhus : Departementenes servicesenter , Postboks 8129 Dep. , 0032 Oslo Gulahallan doaimmahusgažaldagaid hárrái : .
Henvendelser til det enkelte departements redaksjon går via kontaktskjema på departementenes sider .	Oktavuođa sierranas departemeanttaiguin válddát gulahallanskovi bokte departemeanttaid ruoktosiidduin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut
Tips : For å liste ut alle ansatte i en enhet kan du la feltet for navn eller tlf. nr stå tomt .	Cavgileapmi : Divtte namma-dahje tel. nr. - ruvttu leat guorusin , de oččut ovdan buot ossodaga bargiid
Besøksadresse : Grubbegt .	Fitnanadreassa : Grubbegt .
Telefon : Telefon sentralbord 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 85 Pressekontakter	1 , Oslo Poastaadreassa : Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo E-poasta : E-poasta departementii Poastavuostáiváldin GRD E-poasta bargiide Telefovdna : Telefovdna telefonguovddážii 22 24 90 90 Telefáksa 22 24 95 85 Telefonnummárat bargiide Preassagulahallanolbmot
Kontrollkomiteen for Finnmarkseiendommen	Finnmárkkuopmodaga dárkkástuslávdegoddi
Komiteen er etter finnmarksloven § 16 gitt disse oppgavene :	Lávdegoddi galgá finnmárkkulága § 16 vuođul :
a ) Kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen drives i samsvar med finnmarksloven og annen lovgivning .	a ) Gozihit ahte doaibma Finnmárkkuopmodagas čađahuvvo finnmárkkulága ja eará lágaid mielde .
b ) Velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revidere Finnmarkseiendommens regnskap .	b ) Válljet ovtta dahje eanet stáhta dohkkehan revisoraid dárkkistit Finnmárkkuopmodaga rehketdoalu .
c ) Godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap , årsberetning og revisjonsberetning .	c ) Dohkkehit Finnmárkkuopmodaga jahkerehketdoalu , jahkedieđáhusa ja revišuvdnadieđáhusa .
d ) Godkjenne styrets godtgjørelse .	d ) Dohkkehit stivrra bálkkáid .
e ) Godkjenne låneopptak og garantistillelser .	e ) Dohkkehit loatnaváldimiid ja dáhkádusaddimiid .
f ) Godkjenne utdeling av overskudd .	f ) Dohkkehit vuoittu juohkima .
Navn på medlemmer :	Lahtuid namat :
Kristin Normann , leder , med Hans Petter Graver som vara .	Kristin Normann , jođiheaddji , Hans Petter Graver sadjásaš jođiheaddji .
Eva Danielsen Husby , med Einar Johansen som vara .	Eva Danielsen Husby , Einar Johansen sadjásaš lahttu .
] an Erik Henriksen , med Wibke Slåttsveen som vara .	Jan Erik Henriksen , Wibke Slåttsveen sadjásaš lahttu .
Kosthold og ernæring	Biebmodoallu ja biebman
De generelle hovedmålene i ernæringspolitikken er å redusere kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen , sikre at mat og drikke er helsemessig trygg , og bidra til at kostholdet tilfredsstiller forbrukernes krav samt at maten er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte .	Biebmopolitihka oppalaš váldoulbmil lea geahpedit dearvvašvuođaváttuid maid biebmodoallu buktá álbmogiid , sihkkarastit ahte borramuš ja juhkamuš lea dorvvolaš dearvvašvuođa dáfus , ja váikkuhit dasa ahte biebmodoallu duhtada geavaheddjiid gáibádusaid , ja ahte borramuš buvttaduvvo ceavzilis ja birasustitlaš vuogi mielde .
Ernæringsarbeidet framover er hovedsakelig knyttet opp til oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 .	Biebmodoalu boahtteáiggi váldodoaibma lea ge čuovvolit Doaibmaplána buoret biebmodoallu álbmoga várás 2007-2011 .
I ernæringsarbeidet tar norske myndigheter i bruk flere typer strategier og virkemidler samtidig .	Norgga eiseválddit geavahit biebmodoalus iešguđetlágan strategiijaid ja gaskaomiid oktanaga .
Varierte tiltak	Iešguđetlágan doaibmabijut
For å redusere sosiale ulikheter i kosthold brukes tiltak på samfunnsnivå som :	Servodatdásis geavahuvvojit čuovvovaš doaibmabijut geahpedan dihtii sosiálaerohusaid biebmodoalus :
bruk av prisvirkemidler	haddegaskaoamit
arbeid for bedre tilgang på sunne matvarer i barnehage , skole , arbeidsliv og fritid	ráhčat vai dearvvašlaš biebmut gávdnojit mánáidgárddiin , skuvllain , bargoeallimis ja friddjaáiggis
merking av mat	borramušaid merken
samhandling med aktører i privat og frivillig sektor .	ovttasdoaibman priváhta ja eaktodáhtolaš surggiid gaskka
Myndighetene arbeider for bedre kompetanse på ernæring hos forbrukere og nøkkelgrupper innen utdanning , helse og arbeidsliv .	Eiseválddit bidjet návccaid dasa ahte buoridit geavaheddjiid ja čoavddajoavkkuid borramušgealbbu oahpahusas , dearvvašvuođas ja bargoeallimis .
Etater i kostholdsarbeidet	Ásahusat biebmodoallobarggus
Helsedirektoratet har ansvar for å følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold , gi vitenskapelig baserte råd om kosthold og samarbeide med andre samfunnssektorer med sikte på å fremme folkehelsa .	Dearvvašvuođadirektoráhtas lea ovddasvástádus čuovvolit ja árvvoštallat Norgga biebmodoalu ovdánahttima , addit dieđalašvuođustuvvon ráđiid biebmodoalu birra ja ovttasbargat eará servodatsurggiiguin buoridan dihtii álbmotdearvvašvuođa .
Departementet oppnevner Nasjonalt råd for ernæring som er et faglig uavhengig kunnskaps- og kompetanseorgan som skal arbeide for å bedre ernæringssituasjonen i befolkningen .	Departemeanta nammada Našunála biebmoráđi mii lea fágalaš sorjjasmeahttun oahppo- ja gealboguovddáš man doaibma lea buoridit álbmoga biebmodili .
Rådet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet , avdeling ernæring .	Ráđđi gullá hálddahuslaččat Dearvvašvuođadirektoráhta biebmodoalu ossodahkii .
Mattilsynet har ansvar for regelverk som er relevant på ernæringsområdet .	Biebmobearráigeahčus lea ovddasvástádus njuolggadusaid hárrái mat gusket biebmosuorgái .
Finanstilsynet	Kredihttabearráigeahčču
Finanstilsynet skal arbeide for at banker , forsikringsselskaper og finansieringsforetak følger lover og regler som er vedtatt for finansmarkedet .	Kredihttabearráigeahču bargun lea gozihit ahte báŋkkut , dáhkádussearvvit ja ruhtadanfitnodagat čuvvot lágaid ja njuolggadusaid mat leat mearriduvvon ruhtadanmárkanii .
Det samme gjelder verdipapirforetak , børs og autoriserte markedsplasser , verdipapirregistre , eiendomsmeglere , e-pengeforetak , revisorer og regnskapsførere .	Seamma guoská maid árvobáberdoaimmaide , børsii ja autoriserejuvvon márkaniidda , árvobáberregistariidda , opmodatvuovdaleddjiide , e-ruhtadoibmii , revisoraide ja rehketdolliide .
Kontrollen skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings- og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går gjennom regnskaper og dokumenter .	Bearráigeahčču čađahuvvo earet eará nu ahte Kredihttabearráigeahčču árvvoštallá daid stivren ja bearráigeahččandoaimmaid maid fitnodagat ja searvvit ásahit ja geahčada rehketdoaluid ja dokumeanttaid .
Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet , er det vanlig å be om Finanstilsynets vurdering før en avgjørelse blir tatt .	Go Ruhtadandepartemeanta gieđahallá áššiid mat gusket ruhtadanmárkanii , de dat sihtá dábálaččat . Kredihttabearráigeahču árvvoštallama ovdal go ieš dahká mearrádusa .
Finanstilsynet skal hvert år gi Finansdepartementet en melding om sin virksomhet .	Kredihttabearráigeahčču galgá jahkásaččat buktit Ruhtadandepartementii doaibmačilgehusa .
Denne legger Finansdepartementet fram for Stortinget i en årlig kredittmelding .	Ruhtadandepartemeanta ovddida dan jahkásaččat Stuoradiggái jahkásaš kredihttadieđáhussan .
Etatens utgifter dekkes i sin helhet av de institusjonene som det føres tilsyn med .	Etáhta goluid gokčet ollásii dat institušuvnnat maid etáhtta bearráigeahččá .
Finanstilsynet hadde ved utgangen av 2005 196 ansatte .	Kredihttabearáigeahčus ledje 2005 jagi loahpas 196 bargi .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Finanstilsynet	Kredihttabearráigeahčču
Telefon :	Telefovdna :
22 93 98 00	22 93 98 00
Faks :	Fáksa :
22 63 02 26	22 63 02 26
Nettsiden til Finanstilsynet	Neahttasiidu Kredihttabearráigeahčču
Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse : Revierstredet 3 0151 Oslo	43 , Oslo
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Nyhet , 20.01.2012	Ođas , 20.01.2012
Kriseinformasjon på nett	Heahtedieđut neahtas
Statsminister Jens Stoltenberg besøkte fredag Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ( DSB ) i Tønsberg .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg galledii bearjadaga Servodatsihkkarvuođa- ja gearggusvuođa direktoráhta ( DSB ) Tønsberg gávpogis .
Her åpnet han blant annet et nytt nettsted for kriseinformasjon til innbyggerne .	Dáppe son ee. rabai ássiide ođđa neahttabáikki heahtedieđuid birra .
Statsministeren fikk først en orientering om direktoratets arbeid .	Stáhtaministarii čilgejuvvojedje álggos direktoráhta doaimmat .
Deretter møtte han direktoratets ansatte og åpnet kriseinfo.no , myndighetenes nye nettsted for kriseinformasjon før , under og etter kriser .	Dasto deaivvadii son direktoráhta bargiiguin , ja rabai kriseinfo.no , eiseválddiid ođđa neahttabáiki heahtedieđuid birra , ovdal heahtedili , heahtedilis ja maŋŋil .
Ved store hendelser er det mange myndigheter som har relevant informasjon til innbyggerne , og det kan være vanskelig å vite hvor man skal finne relevant innhold .	Go duođalaš dáhpáhusat deaividit , de leat olu eiseválddiin áigeguovdilis dieđut ássiide , ja máŋgii sáhttá váttis diehtit gos áššáigullevaš dieđut leat gávdnamis .
På nettstedet kriseinfo.no skal befolkningen finne tilgjengelig , tydelig og relevant informasjon i en krise – uavhengig av hvilken sektor som håndterer krisen .	Neahttabáikkis kriseinfo.no galgá álbmot heahtedilis gávdnat dieđuid mat leat olámuttos , čielgasat ja áššáigullevaččat - beroškeahttá roasu hálddašeaddji suorggis .
kriseinfo.no	Kriseinfo.no
Kommunikasjonssjef Kristin Hetle	Gulahallanhoavda Kristin Hetle
Kommunikasjonssjef / pressekontakt	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Kulturdepartementet har ansvar for kultur , medier , idrett , frivillig virksomhet , tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri .	Kulturdepartemeantta ovddasvástádus lea kultuvra , mediat , falástallan , eaktodáhtolaš doaimmat , oskku-ja eallinoaidnoservodagat , ruhtaspealut ja lotteriijat .
Kulturminister	Kulturministtar
Anniken Huitfeldt	Anniken Huitfeldt
Kalender Bildearkiv	Anniken Huitfeldta govat
Mer om ministeren	Eanet ministara birra
Regjeringens kultursatsing øker med 780 millioner kroner	Stáhtastipeanda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda – juohkin jagi 2010 čavčča
[ 05.10.2010 ]	[ 24.09.2010 ]
Av dette går 643,7 millioner kroner til å oppfylle Kulturløftet . 135 millioner kroner går til økning til prosjektering av Nasjonalmuseet .	Dáiddáriid vástevaš stáhta stipeanddaid ja garantiijasisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas addán vihtta ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
Stipendet er på 20 000 kroner pr. år .	Stipeanda lea 20 000 ruvnnu jahkái .
Arne Nordheims komponistpris til Ruben Sverre Gjertsen	Arne Nordheima komponistabálkkašupmi Ruben Sverre Gjertsenii
[ 17.09.2010 ]	[ 17.09.2010 ]
Komponisten Ruben Sverre Gjertsen er tildelt Arne Nordheims komponistpris for 2010 .	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010 .
Kulturminister Anniken Huitfeldt overrakte prisen fredag kveld under en konsert i Grønland kirke i regi av Ultimafestivalen .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis .
Etterbetaling av kompensasjon for bortfall av automatinntekter til Norges Blindeforbund og Norsk Folkehjelp	Lassebuhtadusa máksin Norgga Čalmmehemiidlihttui ja Norgga Álbmotveahkkái automáhtasisaboađuid massima geažil
[ 17.09.2010 ]	[ 17.09.2010 ]
I statsråd fredag vart det bestemt at Norges Blindeforbund får etterbetalt 2,9 millionar kroner og Norsk Folkehjelp 664 000 kroner i kompensasjon for at dei ikkje lenger har løyve til å stille opp gevinstautomatar .	Stáhtaráđis bearjadaga mearriduvvui ahte Norgga Čalmmehemiidlihttu ( Norges Blindeforbund ) oažžu máksojuvvot 2,9 milj. ruvnnu ja Norgga Álbmotveahkki ( Norsk Folkehjelp ) fas 664 000 ruvnnu lassebuhtadussan dannego dain ii šat leat lohpi dinet ruđaid spealloautomáhtaiguin .
Detaljprosjektering av Eidsvollsbygningen	Eidsvoll-vistti bienalaš plánenbargu
[ 03.09.2010 ]	[ 03.09.2010 ]
Regjeringen besluttet i statsråd i dag å bevilge inntil 4 millioner kroner til å sette i gang Statsbyggs detaljprosjektering av Eidsvollsbygningen .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
Høring - evaluering av tilskuddsordningene for minoritetsmedier [ 02.09.2010 ]	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
Samspill 2010 - nasjonal konferanse	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
[ 01.09.2010 ]	[ 07.07.2010 ]
21. og 22. oktober arrangeres Samspill 2010 på Britannia hotell i Trondheim .	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte .
Tema for konferansen er kultur og helse - forskning og praksis med utgangspunkt i den nasjonale satsingen på Den kulturelle spaserstokken .	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii , govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas , Norggas , Islánddas ja Liechtensteinas .
Høring - Medietilsynets gjennomgang av NRKs tjenester på nye medieplattformer	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
[ 25.08.2010 ]	[ 25.06.2010 ]
Medietilsynet har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet en rapport som vurderer hvorvidt NRKs tjenester på nye plattformer er i samsvar med allmennkring-kasteroppdraget slik det går frem av NRKs vedtekter .	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka , ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis . Dainna lávdegottiin mii čuovvut Soria Moria 2 , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Høringsfristen er forlenget til 29. oktober 2010 . Utlysning av stimuleringsmidler til Kultur i inkluderende arbeidsliv	Ráđđehus háliida addit bisovaš lobi girjelágádusaide bidjat vuođđohatti čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai maŋŋel go otná merren nohka juovlamánu 31. b 2010 .
[ 24.08.2010 ]	[ 10.06.2010 ]
Kulturdepartementet har bevilget 5 millioner til ” Kultur i inkluderende arbeidsliv ” .	NRK váldočoahkkin lea odne nammadan ođđa stivra , já válljen William Nygaard stivrajođiheaddjin .
Søknadsfristen er 15. september 2010 .	Stuorit valljivuođa resursajoavku nammaduvvon
[ 23.07.2010 ]	[ 07.06.2010 ]
Lotteritilsynet har lagt ut informasjon på sine nettsider om bruk av norske betalingskort i utenlandske spillkiosker og lignende .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt lea nammadan joavkku mii galgá ovttasbargat kulturásahusaiguin govdadit valljivuođa ektui .
Les her hva du kan gjøre for å unngå å få problemer med ditt kort på ferie .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
Polsk-norske kulturprosjekter får støtte	5 miljovdna ruvdno loaktimii bargosajiin
[ 07.07.2010 ]	[ 04.06.2010 ]
17 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet .	50 mill. kruvnnu ođđa ortnegii buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain
Prosjektene omfatter musikk- og scenekunst , billedkunst og kulturarv og involverer aktiviteter i både Polen , Norge , Island og Liechtenstein . Opprettelse av 20 nye frivilligsentraler i 2010	Ráđđehus lea odne Stuoradiggái evttohan juolludit 50 mill. kruvnnu jahkái 2010 ođđa rámmastivrejuvvon ortnega bokte mii galgá buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain .
[ 05.07.2010 ]	[ 07.05.2010 ]
Kulturdepartementet har nå fordelt tilskuddet til opprettelse av 20 nye frivilligsentraler i 2010 . Formålet med bevilgningen er å legge til rette for økt deltakelse , lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt .	Dasa lassin Kulturdepartemeanta juohká 21,8 miljovnna ruvnno gávdni reantoruđain falástallanulbmiliidda , nu ahte oppalaš juolludeapmi falástallanulbmiliidda 2010 šaddá leat 1 580,2 miljovnna ruvnno .
Registrere tilknytning mellom enheter i Frivillighetsregisteret	Oppalaš supmis badjel bealli , váile 800 miljovdna falástallanrusttegiidda .
[ 30.06.2010 ]	[ 28.04.2010 ]
Frivillige organisasjoner kan nå registrere tilknytningsforhold mellom sentralledd , regionalledd og lokalledd som er registrert i Frivillighetsregisteret .	Bálkkašupmi geigejuvvo juohke nuppi jagi ja daidda journalisttaide geat erenoamážit leat čalmmustuhttán áigeguovdilis olmmošvuoigatvuođaáššiid Norggas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 39	22 24 78 39
59 ( R5 )	Poastaadreassa : Postboks 8030 Dep. , 0030 Oslo Galledanadreassa : Akersgata 59 , Oslo
Kultur , fritid og livssyn	Kultuvra , astoáigi ja eallinoaidnu
Kunst , kultur og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser .	Dáidda , kultuvra ja eaktodáhtolašvuohta dahket servodaga riggáseabbun muosáhusaid dáfus .
Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst- , kultur og frivillighetsformål , vil regjeringen gjennomføre et løft for kultur og for frivillig sektor .	Ulbmillaš doaibmabijuiguin ja dáidda- , kultur- ja eaktodáhtolašvuođa ulbmiliid dábálaš nannemiin áigu ráđđehus čađahit áŋgiruššama kultur- ja eaktodáhtolaš suorggis .
Trosfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier som samfunnet og lovverket må styrke og beskytte .	Oskofriijavuohta ja oskkoldatfriijavuohta leat vuođđárvvut maid servodat ja lágat fertejit nannet ja suodjalit .
Kulturdepartementet har ansvar for kultur , medier , idrett , frivillig virksomhet , tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri .	Kultur- ja girkodepartemeanttas lea ovddasvástádus kultur- , girko- , media- , valaštallan- , ja speallo- ja vuorbádusáššiin .
Departementet har også ansvar for å koordinere statlig politikk i forhold til frivillig sektor .	Departemeanttas lea maiiddái ovddasvástádus oktiiordnet stáhta politihka eaktodáhtolaš suorggis .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører kultur , fritid og livssyn på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket kultuvrii , astoáigái ja eallinoidnui bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Inviterer til arkitektkonkurranse for Nasjonalmuseet	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Kultur- og kirkeminister Trond Giske og administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg presenterte i dag , 30. mars 2009 , programmet for arkitektkonkurranse for Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design på Vestbanen .	Norgga girku lea okta bušeahttavuoitiin ráđđehusa jagi 2011 stáhtabušeahttaárvalusas .
Fortsatt forbud mot politisk TV-reklame i Norge	Evttohuvvo ahte julludeapmi girkui lasihuvvo oktiibuot 158 milj. ruvnnuin .
Regjeringen anker ikke dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ( EMD ) i Strasbourg , men det vil fortsatt være forbudt med politisk TV-reklame i Norge .	Dat mearkkaša 10,9 proseantta lassáneapmi jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui . Stáhtastipeanda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda – juohkin jagi 2010 čavčča
Forskrift om grasrotandel til lokale lag og foreninger	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 24.09.2010 ]
Fra 1. mars kan spillere hos Norsk Tipping gi 5 prosent av spillinnsatsen sin til et lokalt lag eller forening de selv velger .	Dáiddáriid vástevaš stáhta stipeanddaid ja garantiijasisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas addán vihtta ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
I statsråd fredag ble det fastsatt en forskrift om beregning , fordeling og utbetaling av grasrotandelen .	Stipeanda lea 20 000 ruvnnu jahkái . Arne Nordheima komponistabálkkašupmi Ruben Sverre Gjertsenii
73 mill. til demokratireformen i Den norske kirke	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ]
Det foreslås en bevilgning på 73 mill. kroner til gjennomføring av de kirkelige valgene i 2009 .	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010 .
Frivillige organisasjoner som har rett til å motta grasrotmidler kan fra 1. desember 2008 og ut 2009 melde seg gratis inn i Frivillighetsregisteret .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis .
Nyheter fra departementene om kultur , fritid og livssyn : Nye avtaler skal sikre mer musikk til flere	Lassebuhtadusa máksin Norgga Čalmmehemiidlihttui ja Norgga Álbmotveahkkái automáhtasisaboađuid massima geažil
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ]
Oslo-Filharmonien og Den norske Opera & Ballett har inngått nye overenskomster med de kunstnerisk ansatte . Eidsvollsbygningen restaurerast til grunnlovsjubileet i 2014	Stáhtaráđis bearjadaga mearriduvvui ahte Norgga Čalmmehemiidlihttu ( Norges Blindeforbund ) oažžu máksojuvvot 2,9 milj. ruvnnu ja Norgga Álbmotveahkki ( Norsk Folkehjelp ) fas 664 000 ruvnnu lassebuhtadussan dannego dain ii šat leat lohpi dinet ruđaid spealloautomáhtaiguin .
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 03.09.2010 ]
Regjeringa gjer framlegg om 54,5 millionar kroner til igangsetting av den planlagde restaureringa av Eidsvollsbygningen .	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
163 millionar kroner til nasjonale kulturbygg	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 07.07.2010 ]
Kulturdepartementet har gjort framlegg om 163 millionar kroner i tilskot til nasjonale kulturbygg .	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte .
Dette er ein auke på 5,1 millionar kroner eller om lag 3,2 prosent frå løyvinga i 2010 . Økning til Kilden i 2011	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii , govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas , Norggas , Islánddas ja Liechtensteinas .
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
For 2011 foreslår Regjeringen et tilskudd på 64 millioner kroner i byggetilskudd til Kilden Teater og Konserthus for Sørlandet .	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka , ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis .
Tilskuddet til institusjonene i Kilden foreslås økt med 10,9 millioner kroner .	Dainna lávdegottiin mii čuovvut Soria Moria 2 , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Satsing på folkebiblioteket	Stuorit valljivuođa resursajoavku nammaduvvon
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 07.06.2010 ]
Regjeringa ønskjer at løyvinga til bibliotek og innkjøpsordningar blir auka med til saman 6 millionar kroner i 2011. 2 millionar kroner skal brukast til ei ny innkjøpsordning for dataspel .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt lea nammadan joavkku mii galgá ovttasbargat kulturásahusaiguin govdadit valljivuođa ektui .
Økning til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket	Juogadeames 416,7 milj. ruvnno kulturulbmiliidda jagi 2010:s
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 04.06.2010 ]
Regjeringen følger nå videre opp meldingene med forslag om økninger til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
Et løft for vern av gamle bygninger [ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	50 mill. kruvnnu ođđa ortnegii buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain
[ Pressemelding , Kulturdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 11.05.2010 ]
Nye lokaler for Riksscenen ble ferdigstilt i 2010 , og virksomheten er under oppbygging . Økningen skal gå til å styrke produksjon og formidling .	Ráđđehus lea odne Stuoradiggái evttohan juolludit 50 mill. kruvnnu jahkái 2010 ođđa rámmastivrejuvvon ortnega bokte mii galgá buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 39	22 24 78 39
59 ( R5 )	Poastaadreassa : Postboks 8030 Dep. , 0030 Oslo Galledanadreassa : Akersgata 59 , Oslo
Pressemelding , 28.04.2010	Preassadieđáhus , 28.04.2010
Nr. : 27/10	Nr. : 27/10
Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister til Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden , TV 2	Kulturdepartemeantta olmmošvuoigatvuođabálkkašupmi journalisttaide Connie Bentzrud ja Asbjørn Øyhovden , TV 2
Prisen utdeles hvert annet år og til journalister som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge .	Bálkkašupmi geigejuvvo juohke nuppi jagi ja daidda journalisttaide geat erenoamážit leat čalmmustuhttán áigeguovdilis olmmošvuoigatvuođaáššiid Norggas .
Bentzrud og Øyhovden har gjennom en rekke reportasjer og nyhetsinnslag over flere år avdekket grov systemsvikt overfor barn .	Bentzrud ja Øyhovden leaba ollu reportášain ja ođasáššiin máŋggaid jagiid fuomášuhttán duođalaš systemabeahttima mánáid ektui .
Prisvinnerne Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden .	Connie Bentzrud ja Asbjørn Øyhovden .
Foto : TV 2	Govva : TV 2
- Tidligere brukte journalister som regel biologiske foreldre som kilde i barnevernssaker .	- Ovdal geavahedje journalisttat dábálaččat biologalaš váhnemiid gáldun mánáidsuodjalusáššiin .
Disse journalistene har satt fokus på barnas situasjon .	Dát journalista guovttos leaba čalmmustuhttán mánáid dili .
Det har vært viktig , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Dat lea leamaš dehálaš , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Prisen er totalt på kr 100 000 og et litografi av kunstneren Håkon Bleken .	Bálkkašupmi lea buohkanassii 100 000 ru ja litografiija maid dáiddár Håkon Bleken lea ráhkadan .
Prisen deles ut av statsråd Anniken Huitfeldt ved åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen , onsdag 5. mai .	Bálkkašumi geige stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt Daviiriikkalaš Mediabeivviid rahpama oktavuođas Birggonis gaskavahku miessemánu 5. b.
Kulturminister Anniken Huitfeldt	Kulturministtar Anniken Huitfeldt
Kalender Bildearkiv	Anniken Huitfeldta govat
Født :	Riegádan :
1969	1969
Adresse :	Čujuhus :
Akersgata 59 , Postboks 8030 Dep , 0030 Oslo	Akersgata 59 Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 78 00	22 24 78 00
Familie :	Siviiladilli :
Gift , 3 barn	Náitalan , 3 máná
Anniken Huitfeldt ble utnevnt til statsråd og sjef for Kulturdepartementet 20. oktober 2009 .	Anniken Huitfeldt nammaduvvui Kultur- ja girkodepartemeanta stáhtaráđđin ja njunušin golggotmánu 20. beaivvi 2009 .
Før det var hun barne- og likestillingsminister fra februar 2008 til oktober 2009 .	Ovdal lei son stáhtaráđđi Mánáid ja dásseárvodepartementtas guovvamánus 2008:is golggotmánu 2009 rádjái .
Anniken Huitfeldt er siden 2005 stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Akershus , og var vararepresentant i periodene 2001-2005 og 1993-1997 .	Anniken Huitfeldt lea jagi 2005 rájes leamaš Akershusa Bargiidbellodaga stuorradiggeáirras , ja lei sadjásaš áirras áigodagaid 2001-2005 ja 1993-1997 .
Hun var forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo 2000-2005 .	Son barggai dutkin Forskningsstiftelsen Fafo nammasaš dutkanvuođđudusas áigodaga 2000-2005 .
Huitfeldt var leder av AUF 1996-2000 , og er siden 2007 leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk .	Huitfeldt lei AUF jođiheaddji jagiid 1996-2000 , ja lea jagi 2007 rájes leamaš Bargiidbellodaga nissonfierpmádaga jođiheaddji .
Hun er cand. philol. fra Universitetet i Oslo i 1996 , med historie hovedfag , statsvitenskap og geografi , og studerte ved London School of Economics 1992-1993 .	Son logai Oslo universitehtas ja oaččui cand. philol. gráda jagi 1996 , mas ledje historjá váldofága , stáhtadieđa ja geografiija , ja son logai London School of Economics nammasaš oahpahusásahusas áigodaga 1992-1993 .
Utdanning : 1993-1996 Hovedfag historie , UiO 1992-1993 Grunnfag geografi , London School of Economics 1989-1992 Grunnfag statsvitenskap og historie , UiO 1985-1988 Jessheim videregående skole	Oahppu : 1993-1996 Historjjá váldofága , Oslo universitehta 1992-1993 Geografiija vuođđofága , London School of Economics 1989-1992 Stáhtadiehtaga ja historjjá vuođđofága , Oslo universitehta 1985-1988 Jessheima joatkkaskuvla
Politiske verv : 2008-2009 - Barne- og likestillingsminister 2007- Leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk 2005- Første nestleder i KUF komiteen 2005- Medlem Arbeiderpartiets gruppestyre 2002- Medlem Arbeiderpartiets sentralstyre	Politihkalaš luohttámušdoaimmat : 2008-2009 – Mánáid- ja dásseárvoministtar 2007- Bargiidbellodaga nissonfierpmádaga jođiheaddji 2005- KUF-lávdegotti vuosttas sadjásašjođiheaddji 2005- Bargiidbellodaga joavkostivrra lahttu 2002- Bargiidbellodaga guovddášstivrra lahttu
Tidligere verv : Fylkessekretær i Akershus AUF 1988-1989 Forsker i Forskningsstiftelsen Fafo 2000-2005 Leder Ullensaker AUF 1985-1988 Medlem Styret i Akershus AUF 1986-1990 Medlem Styret i AUF 1990-1994 , nestleder 1994-1996 , leder 1996-2000 President Foreningen Nordens Sosialistiske Ungdom 2000 Visepresident International Union of Socialist Youth 2000-2001 Medlem Sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband ( NGS ) 1987-1988 Medlem Styret i Redd Barna fra 2001 Medlem Styret i Norsk organisasjon for asylsøkere ( NOAS ) 2003-2005 Medlem Styret for Falstadsenteret 2000-2005 Medlem Likestillingsutvalget Ullensaker 1987-1991 Elevrepresentant Skolestyret Akershus 1986-1988 Medlem Skoleutvalget Akershus 1989-1995 Medlem Utvalget for allmenne fagområder 1987-1989 Medlem Boligutvalget 2000-2002 ( NOU ) Medlem Kvalitetsutvalget for grunnopplæring 2001-2003 ( NOU )	Ovddeš luohttámušdoaimmat : Akershus AUFa fylkkačálli jagiid 1988-1989 Forskningsstiftelsen Fafo dutki jagiid 2000-2005 Ullensaker AUFa jođiheaddji jagiid 1985-1988 Akershus AUFa stivralahttu jagiid 1986-1990 AUFa riikkastivrra lahttu áigodaga 1990-1994 , sadjásaš jođiheaddji áigodaga 1994-1996 , jođiheaddji áigodaga 1996-2000 Foreningen Nordens Sosialistiske Ungdom nammasaš organisašuvnna presideanta jagi 2000 International Union of Socialist Youth nammasaš organisašuvnna várrepresideanta jagiid 2000-2001 Norges Gymnasiastsamband ( NGSa ) riikkastivrra lahttu jagiid 1987-1988 Redd Barna stivralahttu jagi 2001 rájes Norsk organisasjon for asylsøkere ( NOASa ) stivralahttu jagiid 2003-2005 Falstadsenteret nammasaš ásahusa stivralahttu áigodaga 2000-2005 Ullensakera dásseárvolávdegotti lahttu jagiid 1987-1991 Akershusa skovlastivrra oahppiidovddasteaddji jagiid 1986-1988 Akershusa skuvlalávdegotti lahttu jagiid 1989-1995 Dábálaš fágasurggiid lávdegotti lahttu áigodaga 1987-1989 Boligutvalget nammasaš lávdegotti lahttu jagiid 2000-2002 ( NOU ) Vuođđooahpahusa kvalitehtalávdegotti lahttu jagiid 2001-2003 ( NOU )
Yrkeserfaring : Fylkessekretær i Akershus AUF 1988-1989 Forsker i Forskningsstiftelsen Fafo 2000-2005	Bargoduogáš : Akershus AUFa fylkkačálli áigodaga 1988-1989 Forskningsstiftelsen Fafo dutki áigodaga 2000-2005
Pressemelding , 02.10.2010	Preassadieđáhus , 02.10.2010
Nr. : 63/10	Nr. : 63/10
Kulturministeren gratulerer Tromsø	Kulturministtar sávvá lihku Romsii
Bildet : Fra venstre Morten Sand , Jøran Aulin-Jansson , kulturminister Anniken Huitfeldt , ekspedisjonssjef Henning Gorholt , Herman Kristoffersen , Arild Hausberg , Børge Robertsen , Jan-Eirik Johnsen og Roar Dons .	Govva : Gurut ravddas Morten Sand , Jøran Aulin-Jansson , kulturministtar Anniken Huitfeldt , ekspedišuvdnahoavda Henning Gorholt , Herman Kristoffersen , Arild Hausberg , Børge Robertsen , Jan-Eirik Johnsen ja Roar Dons .
Foto : Kulturdepartementet / Kristine Wennberg	Govvideaddji : Kulturdepartemeanta / Kristine Wennberg
Kulturminister Anniken Huitfeldt gratulerer Tromsø som fikk tildelt oppdraget med å arrangere sjakk-OL i 2014 .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt sávvá lihku Romsii geasa juhkkojuvvui bargun lágidit Šáhkka-OG 2014:s .
- Jeg er strålende fornøyd med at generalforsamlingen i Det internasjonale sjakkforbundet FIDE har valgt Tromsø som arrangørby for Sjakk-OL i 2014 , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Mun lea hui duhtavaš go riikkaidgaskasaš šáhkkalihttu , FIDE , lea válljen Romssa gávpoga 2014 šáhkka-OG lágideaddjin , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- Sjakk er en av verdens største idretter , sier kulturminister Huitfeldt .	- Šáhkka lea okta dain stuorimus falástallansurggiin máilmmis , lohka kulturministtar Huitfeldt .
- Det er høy prestisje å bli tildelt arrangementet av sjakk-OL og en stor anerkjennelse av Tromsø og det arbeidet som Selskapet Sjakk Tromsø 2014 AS har lagt ned .	– Lea alla gudnin go leat ožžon šáhkka-OG doaluid lágidit ja rápmin Romsii ja dan bargui maid fitnodat Sjakk Tromsø 2010 lea bargan .
Jeg er opptatt av effekten som et sjakk-OL i Tromsø kan få for spillets utbredelse i Norge og sjakkens betydning for læring og utvikling hos barn , unge og voksne , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Dan maid anán dehálažžan lea dat movt šáhkka-OG Romssas sáhttá dagahit ahte šáhkka leavvá Norggas ja šáhka mearkkašumi oahppamii ja ovdáneapmái mánáin , nuorain ja rávisolbmuin , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Jeg tror sjakk-OL vil få en rekke positive ringvirkninger for Tromsø , Nord-Norge og Norge , ikke minst for reiseliv , eksportrettet næringsliv og omdømme generelt , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Mun doaivvun ahte Šáhkka-OG buktá positiiva váikkuhusaid Romsii , Davvi-Norgii ja olles Norgii , iige unnimusat mátkeealáhusaide , olgoriikkagávppašan ealáhusaide ja muđui beaggimii , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Stortinget har vedtatt å gi tilsagn om statstilskudd på til sammen 70 millioner kroner til å arrangere sjakk-OL i Tromsø 2014 .	Stuorradiggi lea lohpidan 70 miljovnna ruvnno stáhtadoarjaga šáhkka-OG lágodeapmái Romssas 2014:s .
Prop . 88 S Tilsagn om statstilskudd til å arrangere sjakk-OL i Tromsø 2014	Prop. 88 S Stáhtadoarjjalohpádus šáhkka-OG lágideapmái Romssas 2014:s
Innst. 239 S ( 2009–2010 ) ( på Stortingets nettsider )	239 S ( 2009–2010 ) ( Stuorradikki neahttasiidduin )
Kulturvernavdelingen	Kultursuodjalusossodat
Kulturvernavdelingens arbeidsområde omfatter bygg og museum , arkiv , bibliotek , språk og litteratur .	Kultursuodjalusossodaga bargosuorgái gullet visttit ja museat , arkiivvat , girjerádjosat , giella ja girjjálašvuohta .
I tillegg har avdelingen ansvaret for å koordinere internasjonale saker på kulturområdet .	Dasa lassin lea ossodaga ovddasvástádus oktiiheivehit riikkaidgaskasaš áššiid kultursuorggis .
Ekspedisjonssjef Roy Kristiansen	Ekspedišuvdnahoavda Roy Kristiansen
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 04	22 24 80 04
Faks :	Fáksa :
22 24 80 38	22 24 80 38
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kulturvernavdelingen	Kultursuodjalusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 03	22 24 80 03
Pressemelding , 01.12.2006	Preassadieđáhus , 08.01.2007
Pressemelding	Pressemelding
Nr. : 84-06 Dato : 01.12.06	Nr. : 84-06 Dato : 01.12.06
– Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien	– Máhttu lea ieš namma davveguovlostrategiijas
I strategien legger regjeringen vekt på at en rekke kunnskapsområder må styrkes for at ambisjonene i nordområdepolitikken skal kunne realiseres .	Strategiijas ráđđehus deattuha ahte arvat máhttosuorggit fertejit nannejuvvot vai lea vejolaš ollašuhttit davveguovlopolitihka áigumušaid .
– Vi har internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge på mange felt som er relevante for nordområdene , og vi må mobilisere de beste forskningsmiljøene over hele landet for å møte kunnskapsutfordringene vi står overfor i nord , sier Djupedal .	– Mis leat Norggas riikkaidgaskasaš dásis njunušdutkanbirrasat máŋgga suorggis mat gusket davveguovlluide , ja mii fertet válmmaštit buoremus dutkanbirrasiid miehtá riikka , vai sáhttit vuoitit daid máhttohástalusaid mat bohtet min ovddal davvin , cealká Djupedal .
Nordområdestrategien understreker at kunnskapssatsingen må være bred og langsiktig , men regjeringen har pekt på noen områder som vil være viktige i utviklingen av nordområdene .	Davveguovlostrategiija deattuha ahte máhttoáŋgiruššamat fertejit leat viidát ja guhkesáigásaš , muhto ráđđehus lea čujuhan muhtun surggiide mat leat deaŧalaččat davveguovlluid ovddi ­deamis .
Blant de konkrete temaene som foreslås styrket er kunnskapsgrunnlaget for klima- og polarforskning og en økosystembasert forvaltning av havområdene , marin forskning , petroleumsforskning og samfunnsvitenskaplig , juridisk og humanistisk forskning om nordområdene .	Dain konkrehta fáttáin maid leat árvalan nannet , leat dálkkádat- ja buolladutkama máhtto ­vuođđu ja áhpeguovlluid ekovuogádaga vuhtiiváldi hálddašeapmi , mariidna dutkan , petroleum ­dutkan ja áhpeguovlluide guoski servodatdieđalaš , juridihkalaš ja humanistalaš dutkan .
Folkehelsevitenskap og kunnskap om miljøgifters betydning for helse er også viktige områder .	Deaŧalaš suorggit leat maiddái álbmotdearvvašvuođadieđa ja máhttu das , mo biras ­mirkkut čuhcet dearvvašvuhtii .
– Klimaforskning i polarområdene gir oss viktig informasjon om utviklingen i miljø- og klimaendringer .	– Buollaguovlluid dálkkádatdutkan addá midjiide deaŧalaš dieđuid das mo biras- ja dálkkádatnuppástusat bohtet áigái .
Vi har gode forutsetninger for å bidra til den globale kunnskapsutviklingen , blant annet gjennom utdannings- og forskningsmiljøene på Svalbard , sier statsråd Djupedal .	Dákko Norggas lea erenoamáš ovddasvástádus buollariikan , cealká stáhtaráđđi Djupedal . Mis leat buorit ovdehusat sáhttit lasihit oasimet máilmmi máhttoovdáneapmái , ee. Svalbárdda oahpahus- ja dutkanbirrasiid geažil .
Regjeringen vil legge til rette for at de unike forskningsmulighetene på Svalbard blir utnyttet enda bedre både av norske og utenlandske forskere i årene fremover , og har allerede lansert en storsatsing på polarforskning gjennom Norges deltakelse i Det Internasjonale Polaråret .	Ráđđehus lea juo dieđihan iežas bidjat stuorra návccaid buolladutkamii go Norga lea searvan Riikkaidgaskasaš Buollajahkái . Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid nu , ahte sihke norgalaš ja olgoriikkalaš dutkit geavahit Svalbárdda erenoamáš dutkanvejolaš ­vuođaid ain buorebut boahttevaš jagiid .
Norges forskningsråd vil spille en helt sentral rolle i oppfølgingen av strategien på forskningsfeltet .	Norgga dutkanráđis šaddá leat guovdilis rolla dutkansuorggi strategiija čuovvoleamis .
Nesten alle departementer kanaliserer midler til nordområderelevant forskning gjennom Forskningsrådet , som skal være regjeringens instrument for å se disse midlene i sammenheng .	Mealgadii buot departemeanttat stivrejit ruđaid davveguovlluide guoskevaš dutkamii Dutkanráđi olis . Dutkanráđđi galgá leat ráđđehusa reaidu mainna geahčada dáid ruđaid oktii ­gullevašvuođa .
Forskningssatsingen Barents 2020 vil bli et viktig virkemiddel for å sette i gang nye prosjekter .	Dutkanáŋgiruššan Barents 2020 šaddá leat deaŧalaš gaskaoapmi ođđa prošeavttaid álggaheapmái .
Styrking av kunnskapsinfrastrukturen i nord er også et sentralt tema i strategien .	Davi máhttoinfrastruktuvra maid šaddá leat guovdilis fáddá strategiijas .
Norges godt utbygde universitets- og høyskolesystem i nord vil spille en viktig rolle i satsingen på kompetanseoppbygging i nordområdene .	Norgga bures huksejuvvon universitehta- ja allaskuvlavuogádat davvin maid šaddá mearkkašit ollu go ulbmilsuorgin lea davveguovlluid máhttobuorideapmi .
– Det vil være en hovedutfordring å bedre samspillet mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og næringslivet .	– Váldohástalussan šaddá dat , go galgat buoridit oahpahus- ja dutkaninstitušuvnnaid ja ealáhusaid ovttasdoaibmama .
Her må selvsagt både institusjonene selv og bedriftene bidra , sier Djupedal .	Dákko fertejit dieđusge institušuvnnat ieža ja fitnodagat dahkat oasiset , cealká Djupedal .
Internasjonalt samarbeid på kunnskapsfeltet er også fremhevet som et viktig område i strategien .	Máhttosuorggi riikkaidgaskasaš ovttasbargu maid deattuhuvvo strategiija deaŧalaš suorgin .
Russland er en sentral samarbeidspartner , likeledes USA , Canada og EU-landene , i tillegg til våre nordiske naboer .	Ruošša lea guovdilis bargoguoibmi . Nu leat maiddái USA , Kanada ja EU-riikkat , lassin min davviriikkalaš ránnjáide .
Det er også ønskelig å etablere tettere samarbeid med andre land , blant andre Japan , India og Kina .	Sávahahtti lea maid vuođđudit lagat ovttasbarggu eará riikkai ­guin nugo Japánain , Indiain ja Kiinnáin .
Kunnskaps- minister Kristin Halvorsen	Máhttoministtar Kristin Halvorsen
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har ansvar for politikken knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker .	Máhttoministtár Kristin Halvorsenis lea ovddasvástádus politihkas mii lea čadnon mánáidgárde- ja oahpahuáššiide .
Opplæringssaker omfatter opplæring fra grunnskole og til og med videregående skole og voksenopplæring .	Oahpahusáššit fátmmastit oahpahusa vuođđoskuvlla rájes gitta joatkkaskuvlii ja rávisolbmuidoahpahussii .
Utdanning Sosialpedagogikk mellomfag 1981 Kriminologi grunnfag 1982 Yrkeserfaring	Oahppu Sosialpedagogalaš gaskafága 1981:s Kriminologiija vuođđofága 1982:s Bargovásihus
2009 -	2009 -
2005 - 2009	2005 - 2009
Kunnskapsminister ( fra 20. oktober )	Máhttoministtar ( golggotmánu 20. beaivvi rájes )
Finansminister	Finansministtar
1997 -	1997 -
Leder i Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš Gurutbellodaga jođiheaddji
1989 -	1989 -
Stortingsrepresentant for Oslo	Stuorradiggeáirras Oslo ovddas
2001 – 2005	2001 – 2005
Medlem av Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegotti miellahttu
2001 – 2005	2001 – 2005
Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet	Stuorradikki ortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet
1997 – 2001	1997 – 2001
Medlem Kontroll- og konstitusjonskomiteen	Dárkkistan- ja vuođđudanlávdegotti miellahttu
1997 – 2001	1997 – 2001
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid konsultašuvdnaorgána
1989 – 1997	1989 – 1997
Medlem Finanskomiteen	Finanslávdegotti miellahttu
Andre verv 1996 Varamedlem Billighetserstatningsutvalget 1985 Observatør FNs generalforsamling	Eará áirrasdoaimmat 1996 Billighetserstatningsutvalget , varrelahttu 1985 ON váldočoahkkaneami áici
Kunstavdelingen	Dáiddaossodat
Kunstavdelingens arbeidsområde omfatter blant annet musikk , scenekunst , billedkunst , Nasjonalmuseet , Norsk kulturråd , Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken , arkitektur , offentlig rom og design , kunstnerpolitikk og mangfold .	Dáiddaossodaga bargosuorgái gullet earet eará musihkka , lávdedáida , govvadáida , Našunalmusea , Norgga kulturráđđi , Kultuvrralaš skuvlalávka ja Kultuvrralaš vázzinsoabbi , arkitektuvra , almmolaš lanjat ja design , dáiddapolitihkka ja girjáivuohta .
Ekspedisjonssjef Kjell Myhren	Ekspedišuvdnahoavda Kjell Myhren
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 00	22 24 80 00
Faks :	Fáksa :
22 24 80 38	22 24 80 38
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kunstavdelingen	Dáiddaossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 01	22 24 80 01
Pressemelding , 09.05.2011	Preassadieđáhus , 10.05.2011
Nr. : 33/2011	Nr. : 33/2011
Kystfiskeutvalget for Finnmark	Finnmárkku riddoguolástuslávdegoddi
Fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet har i dag gjennomført konsultasjoner om oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark , og oppnådde enighet om forslagene til tiltak .	Guolástus- ja riddoministtar ja sámediggeráđđi leaba otne čađahan ráđđádallamiid das mo čuovvolit Finnmárkku riddoguolástuslávdegotti árvalusaid ja soahpan evttohuvvon doaimmaid ektui .
- Staten er forpliktet til å konsultere særskilt i saker som er av større betydning for samiske forhold og interesser , og jeg har i denne saken hatt et ønske om å komme til størst mulig enighet med Sametinget , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	- Stáhtas lea geatnegasvuohta čađahit ráđđádallamiid dakkár áššiin mat leat erenoamáš dehálaččat sámiide ja sámi beroštumiide , ja dán áššis lea mus leamaš áigumuš juksat ovttamielalašvuođa Sámedikkiin , cealká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen .
- Vi har i dag gjennomført et konstruktivt møte der vi har kommet til enighet om forslagene til tiltak som nå ligger på bordet .	- Otne leat mii čađahan konstruktiivvalaš čoahkkima gos mii leat meannudan ja soahpan evttohuvvon doaimmaid .
Vi er også enige om at vi har en noe ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål , fortsetter fiskeri- og kystministeren .	Mii leat maid seammá oaivilis ahte mis lea goabbat lágan áddejupmi dasa ahte man ollu álbmotrievttálaš njuolggadusat gusket guolásteapmái , joatká guolástus- ja riddoministtar .
Den videre prosess er at regjeringa vil legge fram saken for Stortinget når Sametinget har fullført sin behandling av saken .	Viidáset proseassa lea ahte ráđđehus áigu ášši ovddidit Stuoradiggái maŋŋil go Sámediggi lea meannudan ášši .
Sametingets synspunkter til de folkerettslige spørsmålene vil bli synliggjort i særskilte merknader i det dokumentet regjeringa kommer til å legge fram for Stortinget .	Sámedikki oaidnu álbmotrievttálaš gažaldagaid birra galgá čalmmustahttojuvvot sierra mearkkašupmin dokumeanttas maid ráđđehus ovddida Stuoradiggái .
Forslagene til tiltak er i hovedsak at det lovfestes en rett til å fiske torsk , hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe for alle som bor i Finnmark , Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning , med unntak av deler av Tromsø kommune , forutsatt at man har et merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrert i fiskermanntallet .	Evttohuvvon doaimmat leat vuosttažettiin ahte galgá láhkasuodjaluvvon vuoigatvuohta nuvttá bivdit dorski , divssu ja sáiddi dábálaš bivdoneavvuiguin buohkaide geat ásset Finnmárkkus , Davvi-Romssas ja muđui eará gielddain Romssas ja Nordlánddas mat gullet Sámedikki doarjjaortnegiid doaibmaguvlui , earret muhtun guovllut Romssa gielddas , ja eaktun lea ahte guollebivdis galgá leat mearkaregistrerejuvvon fanas vuollel 11 mehtera ja ahte bivdi lea mielde guolástuslogus .
Havressursloven får videre en ny bestemmelse om at det skal legges vekt på samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter .	Áhperesursaláhkii boahtá dasto ođđa mearrádus ahte sámi guolásteapmi ja dan mearkkašupmi sámi báikegottiide galgá deattuhuvvot eriid juogadettiin .
Det settes av en tilleggskvote på 3000 tonn til åpen gruppe i virkeområdet .	Lasihuvvo vel 3000 tonna liigeearri maid buohkat sáhttet juogadit doaibmaguovllus .
Videre er det foreslått å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark , Troms og Nordland som vil kunne bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter .	Dasto lea evttohuvvon ásahit vuotnabivdolávdegotti Finnmárkku , Romssa ja Nordlándda várás mii galgá doaibmat ráđđeaddin našunála eiseválddiide .
Det skal arbeides videre med en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner .	Dasa lassin galgá ráhkaduvvot rámmašiehtadus gaskal Guolástus- ja riddodepartemeantta ja Sámedikki ráđđádallamiid birra .
Fjordfiskenemndas arbeidsområder , samt hvilken betydning uttalelser fra nemnda skal ha , vil bli vurdert i dette arbeidet .	Vuotnabivdo lávdegotti bargoviidodat , ja lávdegotti cealkámušaid mearkkašupmi galgá dán oktavuođas árvvoštallojuvvot .
For å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser er det foreslått å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter , men med muligheter for å gjøre unntak .	Vai guolásteddjiin galgá leat vejolašvuohta geavahit báikkálaš resurssaid , de evttohuvvo ásahit bivdogildosa siskkobealde vuotnalinjjáid fatnasiidda mat leat badjel 15 mehtera , muhto das galgá sáhttit spiehkastit .
Til sist er det foreslått at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser som i dag kan framsettes for domstolene , nå skal kunne framsettes for Finnmarkskommisjonen .	Loahpas lea vel evttohuvvon ahte guollebivdinsajiid dohkkeheami gáibádusaid maid dál lea vejolaš ovddidit duopmostuoluid ovdii , dál galgá sáhttit ovddidit Finnmárkkukommišuvdnii .
Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalget II.	Jos dát šaddá áigeguovdilis áššin guovlluin olggobealde Finnmárkku , de dan ferte árvvoštallat Sámevuoigatvuođalávdegotti II čuovvoleames .
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 6	Nr. : 6
Landbruk og bygdenæringer over hele landet	Eanandoallu ja giliealáhusat miehtá riikka
Regjeringen vil ha landbruk over hele landet , og vil gi virkemidlene i landbrukspolitikken en tydeligere distriktsprofil .	Ráđđehus háliida eanandoalu miehtá riikka , ja áigu addit eanandoallopolitihka gaskaomiide čielgaset guovlluprofiila .
Regjeringen vil styrke det lokale og regionale handlingsrommet og opprette Regionale bygdeutviklingsprogram .	Ráđđehus áigu nannet báikkálaš ja guovlulaš doaibmanmuni ja ásahit Guovlulaš giliovdánahttinprográmmaid .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
Norsk landbruk forvalter 60 – 70 prosent av landets arealer .	Norgga eanandoallu hálddaša 60-70 proseantta riikka areálain .
Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet , og bidrar til verdiskaping gjennom produksjon av mat , trevirke og fellesgoder .	Eanandoallu lea dehálaš ássamii ja barggolašvuhtii eanas osiin riikkas , ja buktá árvoháhkama biebmo- , muorra- ja oktasašburiid buvttademiin .
- Ved å ta i bruk helheten av ressursene i bygdene og på gårdene , menneskelige ressurser , naturressurser og kapital , er det store muligheter for næringsutvikling .	- Lea stuora vejolašvuohta ealáhusovdáneapmái go ollislaččat geavahišgoahtá resurssaid giliin ja dáluin , olmmošlaš resurssaid , luondduresurssaid ja kapitála .
Regjeringen legger derfor til grunn et bredt landbruksbegrep , som omfatter jordbruk , matproduksjon , skogbruk , reindrift og bygdenæringer , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Ráđđehus bidjá danin vuođđun viiddis eanandoallodoahpaga , mii siskkilda eanandoalu , biebmobuvttadeami , vuovdedoalu , boazodoalu ja giliealáhusaid , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Bygdenæringer Spennvidden i produkter og tjenester er stort innen matspesialiteter , naturbasert reiseliv , utleie av jakt og fiske , vann- og vindkraftproduksjon og tjenester innenfor utdannings- , oppvekst- , helse- og omsorgssektoren .	Giliealáhusat Earenoamáš biepmuin , luondduvuđot mátkeealáhusas , bivddu ja guolásteami láigoheamis , čáhce- ja bieggafápmobuvttadeamis ja oahppo- , bajásšaddan- , dearvvašvuođa- ja fuollasuorggi bálvalusain gávdnojit ollu iešguđetlágan buktagat ja bálvalusat .
Meldingen introduserer bygdenæringer som en fellesbetegnelse på næringsvirksomhet og utvikling av næring som baserer seg på landbrukets ressurser .	Dieđáhus váldá atnui giliealáhusaid oktasašnamahussan ealáhusdoaimmaide ja ealáhusaid ovdánahttimii mat geavahit eanandoalu resurssaid vuođđun .
Regjeringen vil gjøre politikken mer treffsikker ved å :	Ráđđehus áigu dahkat politihka eambbo deaivilin go :
Styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene ved å målrette de bedre mot områder hvor utviklingen i jordbruket er bekymringsfull i forhold til målet om et aktivt jordbruk over hele landet .	Buvttadusdoarjagiin nanne guovlluprofiilla nu ahte daid buorebut geavaha guovlluide gos eanandoalus lea vuorjašuhtti dilli dan mihttomeari ektui ahte miehtá riikka galgá leat aktiivvalaš eanandoallu .
Det gjelder spesielt på deler av Vestlandet , Agder / Telemark fjellområdene og i Nord-Norge .	Dát guoská earenoamážit Vestlándda osiide , Agder / Telemárkui meahcceguovlluide ja Davvi-Norgii .
Legge til rette for at næringsutviklingsmidlene i større grad forvaltes fylkesvis .	Láhčit dili dasa ahte fylkkat eambbo hálddašit ealáhusovdánahttinruđaid .
Etablere regionale bygdeutviklingsprogram som omfatter virkemidler for næringsutvikling , miljøtiltak og skogtiltak .	Ásahit guovlulaš giliovdánahttinprográmmaid masa gullet gaskaoamit ealáhusovdáneami , birasdoaimmaid ja vuovdedoaimmaid váste .
Legge til rette for lokal forvaltning av BU-midler i områder med spesielle utfordringer , eksempelvis i fjellområdene og nordområdene .	Láhčit dili báikkálaš GO-ruđaid hálddašeapmái guovlluin gos leat earenoamáš hástalusat , ovdamearkka dihte meahcceguovlluin ja davviguovlluin .
For spesielt å imøtekomme utfordringer og potensiale i landbruksavhengige kommuner , vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen i slike kommuner .	Earenoamážit dusten dihte eanandoallodárbbašeaddji suohkaniid hástalusaid ja vejolašvuođaid , de áigu Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta nannet barggu dakkár suohkaniin .
Som ledd i Regjeringens arbeid for utvikling av fjellområdene og nordområdene , vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen på fjell-landbruk og arktisk landbruk .	Oassin ráđđehusa ovdánahttinbarggus meahcceguovlluid ja davviguovlluid , de áigu Eanandoallo - ja biebmodepartemeanta nannet meahcce-eanandoalu ja árktalaš eanandoalu barggu .
Vurdere soneinndelingen for de landbrukspolitiske virkemidlene .	Árvvoštallat guovlojuohkima eanandoallopolitihkalaš gaskaomiin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Landbrukspolitisk avdeling	Eanandoallopolitihkalaš ossodat
Landbrukspolitisk avdeling arbeider i hovedsak med å utforme og tilrettelegge for en bærekraftig landbruksproduksjon og foredlingsindustri som gir grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av landet .	Eanandoalloolitihkalaš ossodat bargá eanas hábmet ja láhčit dilálašvuođa ceavzilis ja eanandoallobuvttadeapmái ja muohkadanindustriijii mii lea árvoháhkama ja bargguid vuođđun eará ossiin riikkas .
1 S ( 2009–2010 ) .	Deaŧaleamos eavttut ossodaga barggu dáfus leat Sd.prp. nr. 1 ( 2001-2002 ) Eanandoallodepartemeantta várás , gč. maiddái 4. lasáhusa Sd.prp. nr. 1 rievdadeami ja stuorradikki gieđahallama birra .
I tillegg fremgår viktige føringer i St.prp. nr. 65 ( 2001-2002 ) , Jordbruksavtalen , Reindriftsavtalen og St.meld. nr. 19 ( 1999-2000 ) og Stortingets behandling av disse .	Dasa lassin leat maiddái deaŧalaš eavttut Sd.prp. nr. 65 ( 2001-2002 ) Eanandoallošiehtadus 2002 , Sd.prp. 58 ( 2001-2002 ) Boazodoallošiehtadus 2002-2003 ja Sd.dieđ. nr. 19 ( 1999-2000 ) ja stuorradikki gieđahallamis .
I tillegg kommer sentrale føringer fra Regjeringen .	Dasa lassin bohtet guovddáš eavttut Ráđđehusas .
Landbrukspolitisk avdeling har som mål å legge til rette for en langsiktig bærekraftig produksjon av norsk matvarer som imøtekommer forbrukernes behov og ivaretar landbrukets multifunksjonelle oppgaver , hvor et miljøvennlig landbruk , hensynet til kulturlandskapet , kulturminner og biologisk mangfold står sentralt .	Eanandoallopolitihkalaš ossodaga ulbmil lea heivehit láhčit dili guhkesáigásaš ja ceavzilis biebmogálvvuid buvttadeapmái mii deavdá geavaheddjiid gáibádusaid ja áimmahuššá eanandoallu multifunkšunála doaimmaid , mas birasustitlaš eanandoallu , kultureanadaga , kulturmuittut ja biologalaš girjávuohta lea guovddážis .
Landbrukspolitisk avdeling har fagansvar for jordbruksavtalen og de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og :	Eanandoallopolitihkalaš ossodagas lea fágovddasvástádus eanandoallošiehtadusas ja jahkásaš eanandoallošiehtadusain gaskal stáhta ja :
Dette arbeidet skal medvirke til rimelige matvarepriser , verdiskaping , større produktmangfold , miljøtiltak , konkurransedyktige råvarepriser , et lavere kostnadsnivå , en produksjon som er tilpasset etterspørselen i markedet , samt sikre næringsutøverne muligheten for ei inntekt og levekår som er på linje med resten av befolkningen .	Dát bargu galgá leat mielde váikkuheame govttolaš biebmogálvohattiid oaččuheami , árvoháhkamii , stuorát buvttavállji , birasdoaimmaide , gilvogierdilis ávnnasháttiide , unnit goluide , buvttadeapmái mii lea heivehuvvon márkana jerrui , ja sihkkarastit ealáhusdoaimmaheddjiide vejolašvuođa oažžut sisaboađu ja eallineavttuid mat leat seammalágánat go muđui álbmogis .
Oppfølgingen og gjennomføringen jordbruksavtalen skjer i et samarbeid med	Eanandoallošiehtadusa čuovvoleapmi ja čađaheapmi dahkko ovttas Stáhta eanandoallohálddahusain .
Landbrukspolitisk avdeling har ansvaret for deler av departementets internasjonale arbeid på området som :	Eanandoalluspolitihkalaš ossodagas lea ovddasvástádus muhtun osiin departemeantta riikkaidgaskasaš barggus dakkár surggiin go :
Oppfølgingen av importvernet for jordbruksvarer m.m.	OECD Sisafievrredansuodjalusa čuovvoleapmi jna.
I arbeidet med tiltak rettet mot økt verdiskaping og næringsutvikling innen landbrukssektoren samarbeider Landbrukspolitisk avdeling med :	Bargu doaimmaiguin mat galget lásihit árvoháhkama ja ealáhusovdánahttin eanandoallosektora siskkobealde . Eanandoalluspolitihkalaš ossodat ovttasbargá :
Fagansvaret for reindriftsavtalen og de årlige reindriftsforhandlinger mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund ligger til Landbrukspolitisk avdeling .	Eanandoallopoltihkalaš ossodagas lea fágaovddasvástádus boazodoallošiehtadusas ja jahkásaš boazodoallošiehtadallamiin gaskal stáhta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi .
Gjennomføringen av de tiltak som fastsettes i reindriftsavtalen skjer i et samarbeid med Reindriftsforvaltningen i Alta og Sametinget .	Daid doaimmaid čađaheapmi mat mearriduvvojit boazodoallošiehtadusas lea ovttasbargu Boazodoallohálddahusain ja Sámedikkiin .
Målsetningen med departementets politikk på området er en økonomisk , økologisk og kulturell bærekreft reindrift .	Ulbmil departemeantta politihkain dan suorggis lea ekonomalaččat , ekologalaččat , ja kultuvrralaččat ceavzilis boazodoallu .
Hovedutfordringen i dette arbeidet er å oppnå en balanse i bruken av beiteressursene , opprettholde en næring med samisk egenart , samt sikre en kvalitetsproduksjon av reinsdyrkjøtt som trygger inntektsgrunnlaget for utøverne .	Dán barggu váldohástalus lea olahit dássejumi guohtuneatnamiid geavaheamis , bisuhit ealáhusa mas lea sámi iešvuohta , ja sihkkarastit bohccobierggu buvttadeami mas lea kvalitehta mii nanne boazodolliid sisaboahtovuođu .
Landbrukspolitisk avdeling har kontakt med en rekke institusjoner og etater i gjennomføringen av landbrukspolitikken .	Eanandoalluspolitihkalaš ossodagas lea oktavuohta ollu ásahusaiguin ja etáhtaiguin eanandoallopolitihka čađaheamis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Landbrukspolitisk avdeling	Eanandoallopolitihkalaš ossodat
Ledelsens sekretariat	Jođihangotti čállingoddi
Avdelingsdirektør Gisle Norheim	Ossodatdirektevra Gisle Norheim
Ledelsens sekretariat tiltrettelegger , kvalitetssikrer , koordinerer og prioriterer på vegne av departementsråden saker som forelegges statsråden og har et helhetlig ansvar for statsrådens aktiviteter .	Jođihangotti čállingoddi ráhkkanahttá , kvaliteahtasihkkarastá , buohtalastá ja vuoruha departemeantaráđi ovddas áššiid , mat ovddiduvvojit stáhtaráđđái , ja oppalaččat ovddasvástidit stáhtaráđi doaimmain .
I sekretariatet inngår også militær assistent for statsråden .	Čállingottis lea maid stáhtaráđi militeara sadjásaš .
I tillegg til stabsfunksjonen for statsråden gir Ledelsens sekretariat også støtte til øvrig politisk ledelse samt departementsrådsfunksjonen .	Stáhtaráđi ovdagotti doaimma lassin jođihangotti čállingoddi doarju maiddái eará politihkalaš jođihangotti ja departemeantaráđi doaimma .
Sekretariatet er administrativt tilknyttet departementsråden .	Čállingoddi lea hálddahuslaččat čadnojuvvon departemeantaráđđái .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ledelsens sekretariat	Jođihangotti čállingoddi
Pressemelding , 30.05.2008	Preassadieđáhus , 30.05.2008
Nr. : 52	Nr. : 52
Legger til rette for næringsutvikling og verdiskapning i samiske områder	Láhčá diliid ealáhusovddideapmái ja árvoháhkamii sámi guovlluin
– I samiske områder og i samisk kultur er bruken av naturen , naturressursene og landskapet sentral .	– Sámi guovlluin ja sámi kultruvrras leat luonddu , luondduresurssaid ja eanadaga geavaheapmi guovddáš ášši .
Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner er et viktig tiltak for å skape ny næringsvirksomhet basert på samiske tradisjoner , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma lea dehálaš doaibmabidju go áigumuš lea álggahit ođđa ealáhusdoaimma man vuođđu lea sámi árbevierut , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Regjeringen har i 2008 satt av 6,5 millioner kroner til et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner .	Ráđđehus lea jagi 2008 várren 6,5 milj. ruvnnu lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmii .
Programmet omfatter blant annet samisk reiselivsutvikling .	Prográmma lea earret eará sámi mátkeealáhusaid várás .
– Målet er å fremme levedyktige virksomheter , og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn .	– Ulbmil lea ovddidit eallinnávccalaš doaimmahusaid ja ceavzilis ovdáneami sámi servodagain .
Vi ønsker å diskutere med Sametinget blant annet strategier for utvikling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen ( samisk håndverk ) , sier Hanssen .	Mii háliidit Sámedikkiin digaštallat earret eará strategiijaid mo livččii vejolaš ovddidit meahcceealáhusaid sámi guovlluin ja mo sáhtášii buoridit duodjeealáhusa rámmaeavttuid , dadjá Hanssen .
En viktig del av næringsstrukturen i samiske områder er basert på produksjon innenfor jordbruk , fiske , reindrift , utmarksvirksomhet , duodji .	Sámi guovlluid ealáhusstruktuvrra dehálaš oassi vuođđuduvvá eanadoalu , guolásteami , boazodoalu , meahcásteami ja duoji buvttadeapmái .
Kombinasjoner av disse har dannet grunnlag for bosetting og sysselsetting .	Lotnolassii dat leat leamaš ássama ja barggaheami vuođđu .
– Kombinasjoner av både tradisjonelle og nye næringer gir muligheter for bedre utnyttelse av ressursene , jevn inntekt og muligheter for inntektsøkninger , sier arbeids- og inkluderingsministeren	– Go olbmot ávkkástallet sihke árbevirolaš ja ođđa ealáhusaiguin veahkkálagaid , de dat addá resurssaid buoret ávkkástallama , jeavddalet sisaboađu ja vejolašvuođaid lasi dinet , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar .
I reindriftspolitikken vil gjennomføringen av den nye reindriftsloven ha høy prioritet i tiden framover .	Boazodoallopolitihkas vuoruhuvvo ođđa boazodoallolága čađaheapmi sakka boahttevaš áiggi .
Utforming av bruksregler vil være viktig .	Doallonjuolggadusaid hábmen lea dehálaš .
For å sikre en fremtidig livskraftig reindrift er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer .	Sihkkarastin dihtii ceavzilis boazodoalu lea dárbu buorebut sihkkarastit boazodollui eatnamiid .
Dette gjelder særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift .	Dát guoská erenoamážit daidda areálaide mat dárbbašuvvojit sihkkarastit ceavzilis boazodoalu .
Det vil derfor fortsatt arbeides aktivt med arealspørsmål i forhold til reindriftsnæringen .	Danne lea áigumuš ain bargat árjjalaččat boazoealáhusa areálagažaldagaiguin .
For å styrke denne innsatsen er det satt i gang et interdepartementalt samarbeid med sikte på bl.a. å få en større grad av helhetstenkning i arealforvaltningen .	Nannen dihtii dán áŋgiruššama lea álggahuvvon departemeanttaid gaskasaš ovttasbargu man ulbmil earret eará lea oaččohit buoret ollisvuođajurddašeami areálahálddašeapmái .
I mange samiske distrikter er fiske av stor betydning , og da ofte i kombinasjon med andre næringer .	Máŋgga sámi guovllus lea guolásteapmi hui mávssolaš , dávjá eará ealáhusaid lassin .
Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske .	Sámi guolásteapmi lea eanaš vuotna- ja riddoguolásteapmi .
På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur , omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen .	Danne go guolásteapmi lea hui dehálaš sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui , de gullet muhtun guolástusgažaldagat Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš konsultašuvdnasoahpamuššii .
Det viktigste samepolitiske spørsmål på marin sektor vil være oppfølging av innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark .	Mariidna suorggi deháleamos sámepolitihkalaš ášši lea Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti čuovvoleapmi .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Kristin Hetle	Gulahallanhoavda Kristin Hetle
Telefon :	Telefovdna :
22 24 21 16	22 24 21 16
Mobil :	Mobiila :
916 73 515	916 73 515
Legitimasjon	Legitimašuvdna
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Válgaláhka gáibida ahte jienasteaddji gean jienastatvuostáiváldi ii dovdda , galgá duođaštit gii son lea .
En annen person i valglokalet kan ikke gå god for eller bekrefte velgerens identitet .	Nubbi olmmoš válgalanjas ii sáhte dáhkidit dahje duođaštit jienasteaddji identitehta .
Gode eksempler på legitimasjon er pass , førerkort og bankkort med bilde , men du kan også bruke annen type legitimasjon .	Danne váldde mielddát legitimašuvnna go leat vuolgimin jienastit , go doarvái ii leat muitalit nama ja riegádanbeaivvi .
Kravet er at den inneholder velgerens navn , fødselsdato og bilde .	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma , riegádanbeaivi ja govva .
Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem , sykehus eller fengsel , kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitiet .	Jos don leat dakkár ásahusas go buohcciidsiiddas , buohcciidviesus dahje giddagasas , de sáhtát bivdit ásahusa bargi duođaštit gii don leat .
Legitimasjon	Legitimašuvdna
Sametingsvalg	Sámediggeválga
Forskrift om valg til Sametinget krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Láhkaásahus sámediggeválgga birra gáibida ahte jienasteaddji gean jienastatvuostáiváldi ii dovdda , galgá duođaštit gii son lea .
En annen person i valglokalet kan ikke gå god for eller bekrefte velgerens identitet .	Nubbi olmmoš gii lea válgalanjas , ii sáhte dáhkidit dahje duođaštit jienasteaddji identitehta .
Gode eksempler på legitimasjon er pass , førerkort og bankkort med bilde , men du kan også bruke annen type legitimasjon .	Danne váldde mielddát legitimašuvnna go leat vuolgimin jienastit , go doarvái ii leat muitalit nama ja riegádanbeaivvi .
Kravet er at den inneholder velgerens navn , fødselsdato og bilde .	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma , riegádanbeaivi ja govva .
Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem , sykehus eller fengsel , kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitiet .	Jos don leat dakkár ásahusas go buohcciidsiiddas , buohcciidviesus dahje giddagasas , de sáhtát bivdit ásahusa bargi duođaštit gii don leat .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Tale / artikkel , 06.02.2012	Sárdni / artihkal , 06.02.2012
Av : Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk	Eanandoallo- ja biebmoministtár Lars Peder Brekk
Lihkku Sámi álbmotbeaivviin !	Lihkku Sámi álbmotbeivviin !
Av : Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk	Eanandoallo- ja biebmoministtár Lars Peder Brekk
Samefolkets dag er en stor markering der vi feirer samene og det samiske .	Sámi álbmotbeaivi lea mávssolaš mearkabeaivi , goas mii ávvudit sápmelaččaid ja sápmelašvuođa .
Dette er også dagen for å feire den samiske reindriften – en viktig samisk næring og kulturbærer !	Dan beaivvi mii ávvudit maid sámi boazodoalu – mávssolaš sámi ealáhusa ja kulturguoddi .
I den senere tid har det vært mye oppmerksomhet rundt utfordringene næringen sliter med , men nå vil jeg heller trekke frem det positive i denne næringen .	Maŋimuš áiggiid leat čalmmustahttán garrasit ealáhusa rahčamušaid , muhto dás háliidan namuhit ealáhusa positiiva beliid , ja erenoamážit dan , man láhkai ealáhus buktá buriid olles servodahkii .
Beitearealer – reinens gode Samisk reindrift er en næring og en levemåte som har eksistert i flere århundrer i Norge .	Sápmelaččat leat ealihan iežaset bohccuiguin ja sin eallin lea uhcit eanet čatnasan bohccuide .
Samene har i ulik grad levd av- , og med rein .	Álggus goddebivdin , dasto ealuid guođoheaddjin .
Dagens nomadiske driftsform har sin bakgrunn i dyrenes naturlige vandring mellom de ulike årstidsbeitene .	Dálá johttisápmelaččaid eallinvuohki vuođđuduvvá elliid lunddolaš johtimii iešguđet áigodagaid guohtumiid gaskka .
Dette er selve bærebjelken i den samiske reindriften .	Dasa sámi boazodoalu vuođđuduvvá .
Derfor er også næringen helt avhengig av tilgang på arealer .	Danin ealáhus lea nu sorjavaš das , ahte besset johtit viiddis duovdagiin .
Noen ganger kan det være vanskelig å forstå hvorfor den samiske reindriften skal ” beslaglegge ” så mye land .	Muhtimin sáhttá leat váttis áddet manin sámi boazodoallu » gáibida ” nu ollu eatnamiid .
Det er reinens medfødte instinkt til å vandre etter de beste beitene , en tilpasning til et liv i karrig og barskt miljø , som er forklaringen .	Čilgehussan lea ahte bohcco lundui gullá johtit buoremus guohtumiidda , dat lea dan láhkai heivehan iežas guorba birrasii .
Gjennom internasjonale avtaler om vern av urfolks rettigheter har vi i Norge forpliktet oss til å beskytte reindriftsamenes beitearealer .	Norga lea vuolláičállán riikkaidgaskasaš soahpamušaid , mat geatnegahttet min suddjet sámi badjeolbmuid guohtunguovlluid .
Uten beitearealer , ingen samisk reindrift !	Guohtumiid haga badjedilli ii leat máilmmis !
Mat med historie !	Borramuš , mas lea historjá !
Samisk reindrift er leverandør av en delikatesse med unike smaks og næringsmessige kvaliteter , nemlig reinkjøtt .	Sámi boazodoallu buvttada hersko , man máistu ja biebmoárvvut leat áidnalunddogat , namalassii bohccobierggu .
Det er et smakfullt kjøtt , som også inneholder sunne fettsyrer og vitaminer .	Bohccobierggus lea buorre máistu ja das leat maid dearvvašlaš buoidesivrrat ja vitamiinnat .
Det er noe av det sunneste kjøttet vi kan spise .	Dat gullá dearvvašleamos biergguide , maid sáhttit borrat .
I tillegg har det en særegen historie : Kjøttet er produsert av et folk som i mange hundre år har levd i og med naturen .	Das lea dasa lassin erenoamáš duogáš : Bierggu buvttada álbmot , mii lea máŋggaid jahkečuđiid eallán luonddus ja luondduin .
Et folk som vet hvor de beste beitene er , som med omhu fører dyrene dit , som vet når det er på tide å flytte flokken til bedre beiter , som stolt joiker om sitt beiteland , sin rein og sitt eget kulturlandskap .	Álbmot , mii dovdá buoremus guohtumiid , ja mii rahčamušain vuojiha ealu dohko . Álbmot , mii diehtá goas lea áigi johtit ealuin buoret guohtumiidda , ja mii čeavlájit juoigá guohtumiiddis , bohccuidis ja kultureanadagaidis .
Dette er den gode historien om mat produsert med omtanke for dyr og natur .	Dát lea buorre muitalus borramušas , man buvttadeamis váldet vuhtii elliid ja luonddu .
Det er slik samisk reindrift er på sitt beste !	Dat lea sámi boazodoallu buoremus oaidninsajis !
Reindriftens mange ressurser Reindriften har også et potensial for større utnyttelse av eksisterende ressurser .	Boazodoalu ollu valljodagat Boazodoalus sáhtášii maid nannoseappot ávkkástallat dálá valljodagain .
I dag er det mange reindriftskvinner som produserer sko og klær laget av reinskinn .	Ollu badjenissonat gorrot gápmagiid ja biktasiid , sihke feastagárvun ja árgabeaibivvun .
Både til festbruk og til hverdags . Det er få plagg som er så varme som de laget av reinskinn .	Eai leat olus eará biktasat , mat leat nu lieggasat go duoljis ja gápmasiin ráhkaduvvon bivut .
Ulike ekspedisjoner til kalde og ugjestmidle strøk har i århundrer visst å bruke disse flotte produktene .	Galbma ja guorba guovlluid mátkkálaččat leat jahkečuđiid diehtán geavahit dáid erenoamáš buktagiid .
Kanskje fremtidens ekspedisjoner også vil kle seg i reinskinn ?	Soitet boahtte áiggi dutkanmátkkálaččat maid gárvodit duoljis ja gápmasiin ráhkaduvvon bivuide ?
Reindriftsfamiliens " tradisjons- og kulturskole " Reindriften er også en arena for læring .	Badjebearraša " árbevierro- ja kulturskuvla " Boazodoalu olis maid oahppá .
Barna trekkes tidlig inn i næringen .	Mánát servet unnivuođa rájes bargguide .
De får følge med i det daglige arbeidet hjemme og ute med reinflokken .	Sii besset čuovvut beaivválaš barggu ruovttus ja ealu luhtte .
Barna lærer blant annet å kjenne igjen reinmerker , kaste lasso , drive en flokk , og ikke minst kjenne vær og vind og sitt beiteland .	Mánát dovdagohtet bealljemearkkaid , ohppet njoarostit , vuojihit ealu , gierdat dálkki ja biekkaid ja dovdagohtet eatnamiiddiset .
Hjemme skal de lære å ta vare på kjøtt og andre produkter slaktedyrene gir .	Ruovttus sii galget oahppat rádjat biergguid ja eará buktagiid go njuvvet elliid .
De skal lage mat av kjøtt , blod og innmat , og skape kunstgjenstander av reinskinn og gevir .	Sii málestit bierggus , varas ja siskilušain , ja ráhkadit dáiddadujiin duljiin ja čorvviin .
Det er mye barna må få med seg , og reindriftsfamilien gjør en storartet jobb .	Mánáin lea ollu oahppamuš , ja badjebearrašat dahket erenoamáš barggu .
I dag er det flere dyktige utøvere som lager matspesialiteter av reinkjøttet , også tilbudet til forbruker har økt betraktelig de senere årene .	Dán áigge leat eanet badjeolbmot , geat ráhkadit erenoamáš biebmobuktagiid bohccobierggus , ja fálaldat lea čielgasit viidon maŋimuš jagiid .
Jeg mener også at i reindriftens læringsarena ligger det et potensielt tilbud til samfunnet for øvrig : At andre kan få delta i familiens ” tradisjons- og kulturskole ” knyttet til den daglige driften .	Mun oaivvildan maid , ahte boazodoalu oahppanbirrasis leat vejolašvuođat olles servodahkii : Earát maid sáhtášedje beassat searvat bearraša » árbevierro- ja kulturskuvlii ” , mii doaibmá beaivválaš bargguid olis .
Dette kan styrke reindriftsfamiliens virksomhet , og hjelpe for eksempel barn og unge som trenger et ekstra tilbud i skolehverdagen .	Dan láhkai sáhtášii nannet badjebearraša doaimma , ja veahkehit ovdamearkka dihte mánáid ja nuoraid , geat dárbbašit lassifálaldaga skuvlaárgabeaivvis .
Under årets forhandlinger om en ny reindriftsavtale har derfor Statens forhandlingsutvalg invitert næringens organisasjon til å utvikle et tilbud , tilpasset den samiske reindriften og de ulike brukernes behov .	Dán jagi ođđa boazodoallošiehtadusa oktavuođas Stáhta šiehtadallanlávdegoddi lea hástán ealáhusa organisašuvnna ovddidit fálaldaga , mii heivešii sámi boazodollui ja sierra geavaheddjiid dárbbuide .
Et tilbud til reiselivet Den samiske reindriften har etter min mening også en mulighet til å levere spennende og attraktive tjenester til reiselivet .	Mátkeealáhusa fálaldat Mun oaivvildan , ahte sámi boazodoalu olis sáhttá maid fállat gelddolaš bálvalusaid , mat geasuhit mátkkošteddjiid .
Mange turistmål bruker i dag samisk reindrift i markedsføringen av destinasjonen .	Ollu báikkit geavahit dán áiggi sámi boazodoalu iežaset márkanfievrrideames .
Enkelte reineiere leverer også ulike opplevelsesbaserte tjenester til reiselivet .	Muhtin badjeolbmot fálletge mátkeealáhussii sierralágan bálvalusaid , main mátkkálaččat ožžot erenoamáš vásáhusaid .
Jeg mener at det er viktig å åpne opp for at reindriften på en systematisk måte kan utvikle et godt reiselivstilbud .	Mun oaivvildan mávssolažžan láhčit vejolašvuođaid dasa , ahte boazodoallu sáhttá vuogádatlaččat ovddidit buriid fálaldagaid mátkeealáhussii .
I den nye landbruksmeldingen ” Velkommen til bords ” sier regjeringen at vi vil bidra til dette .	Ođđa eanandoallodieđáhusas , " Velkommen til bords " , ráđđehus almmuha ahte mii áigut doarjut dan .
En livskraftig næring og kulturbærer Jeg har et sterkt ønske om at den samiske reindriften kan få utnyttet potensialet som finnes i næringen .	Nana ealáhus ja kulturguoddi Mun sávan nannosit , ahte sámi boazodoallu beassá ovddidit vejolašvuođaid , mat ealáhusas leat .
Det er derfor helt avgjørende at reindriften og myndighetene sammen jobber for at den samiske reindriften skal være en livskraftig og stolt næring , og kulturbærer	Danin lea ereliiggán mávssolaš , ahte boazodoallu ja eiseválddit barget ovttas dan ovdii , ahte boazodoallu sáhttá leat nana ja čeavlás ealáhus ja kulturguoddi .
Til slutt vil jeg istemme denne hilsningen hentet fra Samfolkets sang . Den er skrevet av Isak Saba , lærer og kirkesanger fra Nesseby , i 1906 .	Loahpas searvvan Sámi soga lávlaga dearvvaheapmái , maid unjárgalaš oahpaheaddji ja girkolávlu Sáppáid Issát , Isak Saba , čálii 1906 .
Dearvva dutnje , sitkes sohka !	Dearvva dutnje , sitkes sohka !
Dearvva dutnje , ráfi ruohtas !	Dearvva dutnje , ráfi ruohtas !
Tale / artikkel , 10.01.2011	Sárdni / artihkal , 19.01.2011
Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011	Logaldallan Oslo Militære Samfund báikkis
Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo Sjekkes mot fremføring	Logaldallan Oslo Militære Samfund báikkis Ođđajagimánu 10. b. 2011 Suodjalusministtar Grete Faremo
” Det vi ønsker skal bli varig , må vi forandre ” .	» Buot maid mii háliidat bisuhit , ferte rievdadit ” .
Bill Clintons ord beskriver godt hvorfor vi som ønsker et sterkt forsvar alltid må være opptatt av endring .	Bill Clinton sánit govvidit bures manne mii geat háliidat gievrras suodjalusa álo fertet jurddašit rievdadusaid birra .
Det er dette vi nå gjør i Forsvaret .	Dan dahkat mii dál Suodjalusas .
Forandring .	Rievdadus .
For meg som sosialdemokrat er det bare endring og reform som kan oppfylle målene om trygghet for alle .	Munnje sosiálademokráhttan lea dušše rievdadusat ja ođastusat mat sáhttet dievasmahttit oadjebasvuođa ulbmiliid buohkaide .
Verden rundt oss forandrer seg .	Máilbmi min birra nuppástuvvá .
Vi må gjøre det samme .	Mii fertet dahkat dan seammá .
Forandre , forbedre og forsterke .	Nuppástuhttit , buoridit ja nannet .
Konservatisme skaper ikke trygghet i en verden i endring .	Boares áigásaš jurddašeapmi ii buvtte oadjebasvuođa rievddadeaddji máilbmái .
Men all forandring må ha retning og framdrift .	Muhto buot nuppástuhttimat gáibidit sihke láidesteami ja ovdáneami .
Har vi tatt oppgaven alvorlig nok ?	Leat go mii doarvái duođas váldán dán barggu ?
Hvilke utfordringer blir vi stilt overfor framover , og hva må vi endre i tiden som kommer ?	Makkár hástalusat leat vuordagis , ja maid galgat nuppástuhttit boahttevaš áiggi ?
Og ikke minst - hvordan skal vi endre , for å skape trygghet ?	Ja áinnas ge – movt galgat nuppástuhttit hábmet dorvvolašvuođa ?
Forsvaret har de siste ti år vært igjennom en grunnleggende omstilling .	Suodjalus lea maŋimuš jagiid vásihan vuđolaš rievdadusaid .
Tida er kommet for mer gradvise endringer , heller enn altomfattende reformer .	Dál lea áigi dássedis rievdademiide , iige buotbeallásaš ođastusaide .
Utviklingen krever likevel av oss at vi forstår den tiden vi lever i og hvilke endringer som er nødvendige framover .	Ovdáneapmi almmatge gáibida mis áddejumi dan áigái mas eallit ja makkár nuppástusaide lea dárbu boahttevaš áiggis .
Da har vi også mye å lære av historien .	Historjjás mii dalle fertet viežžat oahpu .
La meg derfor starte med et lite tilbakeblikk .	Dalle lea dárbu geahčastit maŋos guvlui .
Tilbakeblikket Jeg ble statsråd for første gang i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i november 1990 .	Mun šadden stáhtaráđđin vuosttas gearddi Gro Harlem Brundtland goalmmát ráđđehusas skábmamánus jagi 1990 .
Som bistandsminister fokuserte jeg på fattigdomsbekjempelse og støtte til de aller fattigste land i verden .	Veahkkeministtarin deattuhin geafivuođavuosttaldeami ja doarjut máilmmi geafimus riikkaid .
Samtidig var jeg naturligvis tett på de ufattelige endringsprosessene som pågikk i Øst-Europa , og de første forsøk på å tilpasse seg en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon både i NATO og i det norske forsvaret .	Vásihin ahte áimmehis nuppástuhttinproseassat Nuorta-Eurohpás ledje hui guovdilis , ja nu maid NATO ja Norgga suodjalusa vuosttas áigumušat iežaset heivehit ođđa sihkkarvuođapolitihkalaš dillái .
Tenk på den sikkerhetspolitiske situasjonen i 1991 :	Jurddaš mo dorvvolašvuođapolitihkka lei jagi 1991 :
Warzsawapakten var i full oppløsning . I august 1991 ble det med nød og neppe avverget et militærkupp i Sovjetunionen .	- Duiska fas čoahkkanii - Warzsawalihttu lei oalát hádjaneamen - Borgemánus jagi 1991 hehttejuvvui militearaválddigomiheapmi Ruoššas .
Landet ble oppdelt i 15 republikker i desember samme år .	Riikkas šadde de 15 republihka juovlamánus seammá jagi .
Det ble fremforhandlet avtaler for reduksjon av de enorme våpenkonsentrasjonene i Europa .	- Šiehtadusat dahkkojuvvojedje geahpedan dihtii daid árvat olu vearjolánaid Eurohpás - Strategalaš atomavearjjuid geahpedeapmi šiehtadallojuvvui - NATO geahpedii dábálaš soahteveaga gearggusvuođa - Balkanis lassánii eahpedorvvolašvuohta .
Vi så begynnelsen på det som ble den første blodige krigen i Europa etter 2. verdenskrig .	Dalle álggahuvvui vuosttas duođalaš soahti Eurohpás maŋŋil 2.máilmmisoađi .
Irak hadde invadert Kuwait , og vi var redde for en storkrig i Persia-gulfen .	- Irak fallehii Kuwait , ja mii balaimet stuorrasoađi šaddat Persialuovttas .
I flere kretser , også i Norge , ble det stilt spørsmål om NATO kunne legges ned .	Olu guovlluin , nu maid Norggas , šattai sáhka heaittihit NATO .
Det ble heldigvis raskt enighet om å videreføre NATO-samarbeidet .	Buorre lihkus lei ovttamielalašvuohta joatkit NATO-ovttasbarggu .
Alternativet ville vært at de vestlige land hver for seg utviklet en re-nasjonalisert sikkerhets- og forsvarspolitikk .	Molssaeaktun livčče lean ahte oarjemáilmmi riikkat juohkehaš ovddidit ođđa našunála dorvvolaš- ja suodjaluspolitihka .
Det kunne i så fall ha satt Europa tilbake til en tid med stadige kriger og hvor småstater levde i fare for å bli ofre for større og mektigere stater .	Dát livčče de váikkuhan Eurohpái eanet sođiiid ja uhcit riikkat livčče ballan ahte stuorit ja fámolaš riikkat livčče sin fallehan .
Retningen for NATO-samarbeidet ble nedfelt i NATOs nye strategi fra 1991 .	NATO-ovttasbargovuogit mearriduvvojedje NATO ođđa strategiijas jagi 1991 .
Det ble samme året også besluttet å reformere det vestlige forsvarssamarbeidet , både i struktur og innretning .	Seammá jagi mearriduvvui ođastit oarjeriikkaid suodjalusovttasbarggu , sihke struktuvrra ja ráhkadusaid .
I Norge hadde Willoch-kommisjonen nedsatt i 1990 skapt en enighet om at utviklingen krevde forandring .	Willoch-kommišuvdna mii ásahuvvui Norggas jagi 1990 oaččuhii áigái ovttaoaivilvuođa ahte ovdáneapmi gáibida rievdademiid .
Vår krigsstyrke på denne tiden talte 13 brigader i Hæren .	Hæren soahteveagas dan áiggi ledje 13 brigáda .
I 1992 foreslo Kommisjonen å redusere til 6 brigader og 17 selvstendige bataljoner .	Kommišuvdna evttohii jagi 1992 geahpedit , ja nu šadde 6 brigáda ja 17 iešheanalaš bataljuvnna .
Krigsstrukturen gikk fra 320.000 til 215.000 soldater .	Soahtedoaimmahagas njiejai lohku 320.000 soalddáhis 215.000 soalddáhii .
Inn i en ny tid	Ođđa áigái
Men det var først med Bjørn Tore Godals nye , politiske initiativ i 2000 at omstillingen av både struktur og innretning startet for alvor .	Muhto easkka Bjørn Tore Godal ođđa , politihkalaš vuolggahemiin jagis 2000 álggahuvvui sihke doaimmahusa ja ráhkadusaid nuppástuhttin .
Og dermed også debatten .	Ja nu maiddái digaštallan .
Som Godal selv skiver i boka ” Utsikter ” : Det handlet om at minst ti års forsømmelser toppet seg og kom til overflaten på to måter .	Nugo Godal čállá girjjistis » Utsikter ” : Dás lei sáhka logi jagi goarideamis mii bođii oidnosii guovtti láhkái
Forsvarspolitiske miljøer våknet fra sin tornerosesøvn , - ikke av en vakker prins , men av et uhyre som fortalte dem om en virkelighet man helst ikke ville høre om . ”	- Vuosttažettiin čalmmustuvvui ahte finánsaroassu lei šaddan duođalaš maŋŋil olu jagiid systemáhtalaš heajos ruhtajuolludemiiguin ovdalis mearriduvvon suodjalusdoaimmaide - Dasto son čujuhii man njozet geađgemuvrra gahččan váikkuhusat dohkkehuvvojedje » Suodjaluspolitihkalaš birrasat gohccájedje tornerosenahkáriin , - ii ge čáppa prinsa sin boktán , muhto balddonas gii almmuhii sidjiide duohtavuođa maid eai háliidan gullat . ”
10 år senere har vi gjennomført en av de mest omfattende og vellykte omstillingsprosesser noen gang i Norge .	10 jagi maŋŋil leat mii čađahan stuorimus ja buoremus nuppástuhttinproseassa go goassige ovdal Norggas .
Vi har fått et Forsvar med en struktur tilpasset vår tids sikkerhetspolitiske utfordringer , betydelig redusert i volum og med grunnleggende endret innretning .	Mii leat ožžon Suodjalusa heivehuvvon min áiggi dorvvolašvuođapolitihkalaš hástalusaide , sturrodaga dáfus olu unniduvvon ja ráhkadusaid ektui olu rievdaduvvon .
Vi har fått et innsatsforsvar med en mer fleksibel og mobil styrke , egnet til bruk både ute og hjemme .	Mis lea soahteveahka mii lea máškideabbo ja eanet jođašahtti , mii bures doaibmá sihke ruovtturiikkas ja olgoriikkas .
Den operative evnen er styrket og vil være ytterligere styrket når langtidsperioden 2009-2012 er i mål .	Doaibmannávccat leat nannejuvvon ja nannejuvvojit vel eanet maŋŋil guhkesáiggiplána 2009-2012 ulbmiliid ollašuhttimiid .
Vi er midt i en modernisering av kapasiteter vi kan være stolte av .	Guovddážis leat ođasmahttindoaimmat maiguin sáhttit čevllohallat .
På nødvendige områder er bemanningen på vei opp igjen .	Bargiid lohku lassána dárbbašlaš surggiin .
Hæren har hatt en 50 prosent personelløkning siden 2005 .	Hæren bargoveahka lea lassánan 50% jagi 2005 rájes .
Vi har bygget ned det gamle for å bygge opp det nye .	Mii leat heaittihan boares doaimmaid ja huksen sadjái ođđa doaimmaid .
Fortsatt har vi et stykke igjen , men inneværende langtidsplans mål er i hovedsak innen rekkevidde .	Mis leat ain barggut vuordagis , ja doaibmi guhkesáiggiplána ulbmiliid lea vejolaš ollašuhttit .
At en langtidsplan er relativt i rute i det vanskelige tredjeåret er også unikt .	Lea maid áibbas erenoamáš ahte goalmmát jagi , mii maid lea váttis , ahte guhkesáiggiplána ain doaibmá .
Det viser en vilje både i Forsvaret og i de politiske miljøer som gir meg tro på at vi skal komme i mål , og oppnå den balanse mellom oppgaver , struktur og ressurser som er planlagt .	Dát govve sihke Suodjalusa ja politihkkariid áigumušaid , mii addá munnje jáhku ahte mii joavdat mollii , ja olahit plánejuvvon dássejuvvon doaimmaid , struktuvrra ja resurssaid .
Gode venner ,	Buorit ustibat
Vi lever i en verden med et trusselbilde i endring .	Mii eallit máilmmis gos áitinvuogit álo rivdet .
Forsvarets oppgave er først og fremst å forebygge og forhindre krig .	Suodjalusa doaibma lea vuosttažettiin eastadit ja hehttet sođiid .
På tross av dette er det fortsatt mange som synes å mene at Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare territoriet .	Almmatge oaivvildit máŋggas Suodjalusa deháleamos bargun galgá suodjalit eatnamiid .
Men det handler om mye mer enn det !	Muhto dás lea sáhka olu eanet go das !
Vi skal forsvare , beskytte og verne den infrastrukturen og de verdiene som vårt samfunn bygger på - både hjemme og ute .	Mii galget suodjalit , gáhttet ja suddjet siskkáldas doaimmaid ja árvvuid man ala min servodat lea huksejuvvon – sisriikkas ja olgoriikkas .
Vi trenger derfor en løpende diskusjon om våre reelle forsvarspolitiske utfordringer fremover .	Danne mii dárbbašat bisánkeahtes divaštallamiid boahttevaš ollislaš suodjaluspolitihkalaš hástalusaid birra .
Det er fristende å minne om dette idet den forsvarspolitiske debatten igjen ser ut til å være redusert til en ren kronekamp , ispedd noen opphetede diskusjoner om organisering av Heimevernet på troppsnivå , og om hvilke pansrede kjøretøy Forsvaret skal velge .	Lea giktalus dán namuhit go suodjaluspolitihkalaš digaštallan fas orru šaddan gilvun kruvnnuid alde , oktan garra digaštallamiid mo organiseret Ruovttusuodjalusa soalddáhiid joavkodásis , ja makkár panservuojániid Suodjalus galgá válljet .
Hvor hadde vi vært i dag uten omstillingen ?	Gos livččiimet mii dál nuppástuhttimiid haga ?
Vi hadde hatt et forsvar i dyp strukturell krise , som hadde vært uegnet til å møte fremtidens sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer .	Mis livčče Suodjalus struktuvrralaš heahtedilis , ja dohkketmeahttun dustet boahttevaš dorvvolašvuođa- ja suodjaluspolitihkalaš hástalusaid .
Omstillingen handler først og fremst om å endre holdninger .	Nuppástuhttimis lea eanaš sáhka das ahte earáhuhttit guottuid .
Kald krig-tankegangen satt fast i mange til langt ut på 2000-tallet , og vi får fortsatt små påminnelser om at den fremdeles eksisterer .	Galbma soahti lei darvánan min jurddašeapmái loahpageahčai jagi 2000-logu , ja ain muittuhuvvot mii ahte dat gávdno .
Deler av motstanden mot nedleggelsen av HV 016 illustrerer dette .	Dát boahtá ovdan go muhtimat ain vuosttildit heaittihit HV 016.
Vi må ha et forsvar som endrer seg i takt med det sikkerhetspolitiske bildet som omgir oss .	Mii dárbbašat suodjalusa mii rievdá dorvvolašvuođapolitihka mielde .
Mange av de utfordringene som ble avdekket tidlig på 1990-tallet er der fortsatt i dag .	Olu hástalusat mat čalmmustuvvojedje álgo 1990-logus gustojit ain .
I tillegg har nye kommet til , med konsekvenser som vi må analysere og utvikle løsninger for å møte .	Dasa lassin leat boahtán ođđa hástalusat , váikkuhusaiguin maid ferte guorahallat ja maidda ferte gávdnat čovdosiid .
Endringer i vår tid	Min áiggi rievdadusat
Vi har de siste tjue årene opplevd to store sikkerhetspolitiske omveltninger ; Sovjetunionens fall i 1991 og terrorangrepene mot USA i 2001 .	Mii leat daid maŋimuš guoktelogi jagi vásihan guokte sihkkarvuođapolitihkalaš gopmáneami ; Sovjet-uniovdna gopmánii jagi 1991 ja terrorfalleheamit USA vuostá jagi 2001 .
I dag , i 2011 , står vi ved et nytt , tredje tidsskille .	Dál , jagi 2011 , vásihat ođđa , goalmmát áigeearu .
De sikkerhetspolitiske endringene vi er vitne til , framstår som mindre dramatiske enn oppløsningen av Warzsawa-pakten og Sovjetunionen .	Sihkkarvuođapolitihkalaš nuppástuhttimat maid mii oaidnit , eai leat nu dramáhtalaččat go Warsawa-lihtu ja Sovjet-uniovnna heaittiheamit .
Men endringene kan på sikt vise seg å være mer grunnleggende .	Guhkit áiggi vuollái sáhttet rievdadusat šaddat duođalaččat .
Veksten i land som Kina , India og Brasil gjør at USAs og vestens dominerende stilling gradvis avløses av en ny verdensorden .	Kina , India ja Brasil riikkaid ahtanuššan dagaha ahte USA ja oarjemáilmmiriikkaid fápmu dađistaga lonuhuvvo ođđa stivrejeddjiiguin .
Vi er vitne til fremveksten av flere globale maktsentra , mens USAs og de vestlige lands relative makt svekkes .	Mii oaidnit ahte olu máilmmiviidosaš fápmoguovddážat ovdánit , ja USA ja oarjemáilmmi riikkaid fápmu fas hedjona .
Det er ingen tegn til at dette reverseres .	Ii leat makkárge vejolašvuohta dán fas máhcahit .
Tvert imot kan utviklingen raskt forsterkes .	Baicce lea nu ahte ovdáneapmi manná ain johtileabbo .
Dette har flere konsekvenser .	Dát váikkuha máŋgga láhkai .
Først : økt risiko for stormaktsrivalisering .	Vuosttas : Stuorit gilvovárra fápmoriikkaid gaskkas .
Dette er bekymringsfullt , fordi det også øker risikoen for bruk av militær makt , spesielt mot mindre stater .	Dát fuolastahttá , danne go dát de sáhttá mielddisbuktit ahte militearafápmu geavahuvvo , erenoamážit unnit riikkaid vuostá .
Dernest : Faren for stormaktsrivalisering øker på grunn av større konkurranse om hegemoni og strategiske ressurser .	Nubbi : Stuorit gilvu válddi ja strategalaš resurssaid alde sáhttá lasihit gilvaleami fápmoriikkaid gaskii .
Klimaendringene kan føre til indre uro og i verste fall til konflikt , spesielt i de deler av verden som er mest ustabile og dårligst stilt .	Dálkkádatrievdamat sáhttet mielddisbuktit siskkáldas ráfehisvuođa ja soahpameahttunvuođa , erenoamáš daid máilmmiosiin gos lea stáđismeahttunvuohta ja heajos dilli .
Allerede nå ser vi at de mest negative konsekvensene av klimaendringene er en del av bakteppet for kriser og konflikter i utsatte områder , som på Afrikas Horn .	Dál juo oaidnit ahte dálkkádatrievdamiid negatiiva váikkuhusat dagahit heđiid ja vuostálasvuođaid muhtun guovlluin , nugo Afrika Horn:s .
I Nordområdene er mulige interessemotsetninger knyttet til is-smelting , framtidige transportveier og utnyttelse av fisk- , olje- og gassressurser .	Davviguovlluin sáhttet bohciidit vuostálas beroštumit jieŋaid-suddama geažil , boahttevaš fievrrádusgeainnuid , guolástusresurssaid , ja oljo- ja gássaresurssaid geažil .
Vi vet ikke hva slag utfordringer dette vil stille oss overfor i fremtiden , og må planlegge for ulike scenarier .	Mii eat dieđe makkár hástalusaid dát addet midjiide boahtteáiggis , ja fertet plánet iešguđetlágan doaimmaid .
En tredje utfordring er spredning av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler for å bære disse .	Goalmmát hástalus lea atomavearjjuid lávdadeapmi ja ollilis missiillat daid geavahit .
NATO vedtok på toppmøtet i Lisboa i november å gi sin tilslutning til utvikling av et nytt missilforsvar .	NATO váldočoahkkin njukčamánus Lisboas mearridii doarjut ovddidit ođđa missiilasuodjalusa .
Dataangrep utgjør en fjerde alvorlig trussel mot våre åpne samfunn .	Dihtorfalleheapmi lea njealját duođalaš áitta min rabas servodaga vuostá .
Nylige eksempler er hackingen av Nobelkomiteens nettsider forut for fredsprisutdelingen i 2010 , samt de omfattende Wikileaks lekkasjene av sensitiv informasjon .	Aiddo dáhpáhuvvan ovdamearkkat leat Nobel-lávdegotti interneahttasiidduid lobihis rahpan , ja Wikileaks čiegus dieđuid almmustahttin .
Angrep mot IKT-systemer er en ny form for krigføring , som også kan ødelegge strømforsyninger , industriprosesser og andre samfunnskritiske virksomheter og funksjoner .	DGT-vuogádagaid falleheapmi lea ođđa vuohki soahtat , mii sáhttá billistit el-rávdnjelágideami , industriproseassaid ja eará dehálaš servodatdoaimmaid ja doaibmamušaid .
Derfor må slike trusler møtes både med sivile og militære virkemidler .	Danne ferte dákkár áitagiid vuosttildit sihke siviila ja militeara gaskaomiiguin .
En femte utfordring er kampen mot terror .	Viđát hástalus lea soahti terrorfallehemiid vuostá .
Selvmordsangrepet i Stockholm i desember , og avsløringen av terrorplaner i Danmark nå i romjulen viste at også vi her i Norden er innenfor rekkevidden av denne type angrep .	Iešsoardinfalleheapmi Stockholmas juovlamánus , ja terrorplánaid almmustahttin Danmárkkus juovllaid ja ođđajagi gaskkas čalmmustahtii ahte minge dáppe davviguovlluin lea vejolaš dáinna lágiin fallehit .
Terrorisme er en viktig sikkerhetsutfordring , men vi må ikke la den bli altoverskyggende .	Terrorismma lea dehálaš hástalit dorvvolašvuođa geažil , muhto mii eat sáhte álo das ballat ja váruhit .
Det mest bekymringsfulle scenariet er utsiktene til at internasjonal terrorisme kobles med masseødeleggelsesvåpen .	Vearrámus dáhpáhus lea jos riikkaidgaskasaš terrorismmas leat čanastagat atomavearjogeavaheapmái .
Så langt har vi unngått dette , men faren er der .	Dán rádjái eat leat dan gal vásihan , muhto váruhus lea das .
Konsekvensene for vår sikkerhets- og forsvarspolitikk	Dorvvolašvuođa- ja suodjaluspolitihkalaš váikkuhusat
Hva betyr dette for oss ?	Maid dát mearkkaša midjiide ?
Vi står overfor et meget sammensatt sikkerhetspolitisk bilde , som endrer seg raskere enn før .	Mii vásihat máŋggabeallásaš ja váttis sihkkarvuođapolitihkalaš dili , mii nuppástuvvá jođáneabbo go ovdal .
Selv om det ikke foreligger noen konkret trussel mot Norge , må vi kunne håndtere provokasjoner og uforutsette trusler .	Jos vel Norgga vuostá eai leamaš vel konkrehta áitagat , de fertet mii máhttit hálddašit hárdilemiid ja vuorddekeahtes áitagiid .
Dette kan være begrensede militære angrep og ikke-militære angrep som for eksempel cyberangrep .	Dát sáhttet leat unnit militeara falleheamit ja falleheamit maid soahteveagat eai daga , omd. Cyberfalleheamit .
Slike angrep gjør oss sårbare og kan representere en klar trussel mot vår territorielle integritet og politiske handlefrihet .	Dákkár falleheamit loavkašuhttet min ja sáhttet čielgasit áitit min iežamet territoriála oppalašvuođa ja doaibmanfriddjavuođa .
Dette understreker hvor viktig det er for små land å ha gode allierte og venner .	Dát deattuha man dehálaš uhcit riikkaide leat buorit lihtolaččat ja ustibat .
Ikke minst viser utviklingen hvor viktig et sterkt internasjonalt rettssamfunn og et godt fungerende globalt styresett er .	Ovdánahttin čájeha maid nana internašunála riekteservodaga ja buorredoaibmi oppamáilmmálaš stivrejumi dehálašvuođa .
Utfordringene understreker også betydningen av nasjonale kapasiteter .	Hástalusat maid deattuhit našunála doaibmannávccaid dehálašvuođa .
Det dreier seg blant annet om at vi har troverdig nasjonal evne til å håndtere kriser opp til et visst nivå , samt ha evne til bidra til NATOs kollektive forsvar dersom dette skulle kreves .	Dás lea sáhka ee. ahte mis lea jáhkehahtti našunála doaibmannávccat hálddašit heahtediliid viissis dásis , ja návccat veahkehit NATO oktasaš suodjalusa jos dat gáibiduvvo .
Dagens forsvarsstruktur er et godt utgangspunkt for å møte situasjonen .	Dálá suodjalusstruktuvra lea buorre vuolggasadjin dustet dán dilis .
Ny gjennomgang og oppdatering av nasjonale beredskapsplaner og totalforsvar , kommandoordninger og mottaksapparatet for allierte øvelser og forsterkninger er eksempler på tiltak som bør på plass .	Našunála gearggusvuođaplánaid ja ollislaš suodjalusa ođđasit guorahallan ja ođasmahttin , kommandovuogádat ja sisaváldinapparáhta NATO hárjehallamiidda ja soalddáhiid lasiheapmi leat ovdamearkkat doaibmabijuide mat berrejit sajustuvvot .
Vi utarbeider nå en nasjonal cyber-strategi .	Dál mii leat hábmemin našunála cyberstrategiija .
NATO-toppmøtet i Lisboa 2010	NATO-váldočoahkkin Lisboas jagi 2010
Norge har et alliansebasert forsvar .	Norgga suodjalus lea lihttovuođđuduvvon .
Langtidsplanen for 2009 til 2012 beskriver rammer og mål for vårt forsvar og våre forventninger om alliert støtte .	2009-2012 guhkesáiggiplána čilge suodjalusa rámmaid ja ulbmiliid ja min vuordámušaid lihtolaččain .
NATOs toppmøte i november ga oss et godt utgangspunkt for videre arbeid med våre sikkerhetsutfordringer , både i form av det nye strategiske konseptet og reformvedtak om ny kommandostruktur .	NATO váldočoahkkin skábmamánus lei midjiide vuolggasadjin ain joatkit dorvvolašvuođa hástalusaiguin , nugo ođđa strategalaš plánabarggu ja kommandodoaimma ođastusmearrádusaid .
I min tale her i Oslo Militære Samfunn for ett år siden gikk jeg igjennom Norges holdninger og krav både til konseptet og reformene .	Iežan sártnis diibmá dás Oslo Militære Samfunn báikkis meannudin mun Norgga guottuid ja gáibádusaid sihke plánabargui ja ođastusaide .
Jeg er derfor fornøyd med at norske standpunkter ble så godt reflektert i resultatene fra toppmøtet .	Lean danne hui duhtavaš go váldočoahkkin nu bures meannudii Norgga mearrádusaid .
I tillegg var det uvanlig stor enighet om veien videre .	Dasa lassin lei árvat ovttamielalašvuohta viidásat bargui .
For det første løftes forpliktelsen om kollektivt selvforsvar fram i nytt strategisk konsept .	- Vuosttažettiin loktejuvvojit oktasaš iešsuodjalusa geatnegasvuođat ođđa strategalaš bargui .
Dette er i tråd med det norske nærområdeinitiativet som vi har arbeidet for lenge .	Dát lea norgalaš lágasguovlluid doaibmamušaid eavttuid mielde maiguin mii guhká juo leat ráhčan .
Videre skal den felles operative planleggingen for forsvar av medlemslandenes territorium styrkes .	- Dasto galgá oktasaš doaibmi plánabargu nannejuvvot suodjalit miellahtturiikkaid eatnamiid .
Vi øker dermed NATOs troverdighet og effektivitet for å samordne og lede den kollektive forsvarsinnsatsen i Europa .	Dalle mii gievrudat NATO luohttevašvuođa ja beavttalmahttinvuođa ovttastahttit ja jođihit oktasaš árjasuodjalusa Eurohpás .
NATOs kommandostruktur skal ha et regionalt fokus .	- NATO kommandodoammahat galgá bargat eanet regionálalaččat .
Dette må innrettes slik at NATOs fellesoperative hovedkvarter har innsikt i og forståelse for de enkelte medlemslandenes sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer .	Dát sáhttá čađahuvvot jos NATO oktasaš váldoguovddážis lea áddejupmi ja máhtu iešguđet miellahtturiikkaid sihkkarvuođa- ja suodjaluspolitihkalaš áššiide .
NATOs kommandostruktur skal kobles til og samarbeide med relevante nasjonale strukturer .	NATO kommandodoaimmahagas galget čanastagat ja ovttabargu áigeguovdilis našunála doaimmahusaiguin .
Ordningen vil være et viktig effektiviseringstiltak og tilføre NATO sårt tiltrengt kompetanse og kapasitet .	Ortnet lea de dehálaš beavttalmahttin doaibmabidju ja addá NATOii gealbbu ja doaimmaid mat dat divdna dárbbaša .
NATOs styrker skal være mobile og kunne settes inn der behov oppstår .	- NATO soahteveahka galgá leat johttisoahteveahka mii galgá sáhttit doaibmat doppe gos lea dárbu .
Den nye strukturen vil gi økt fleksibilitet og evne til å møte dagens og morgendagens sikkerhetspolitiske utfordringer .	Dát ođđa áigumuš mielddisbuktá buoret njuovžilisvuođa ja doaibmannávccaid dustet dálá ja boahttevaš sihkkarvuođa hástalusaid .
Norge har vært en av pådriverne for disse endringene som vil gi NATO en mer effektiv og likevel langt billigere organisasjon med redusert personellbehov , fra 16.000 til ca 9.000 personer .	Norga lea vuolggahan dáid rievdadusaid mat galget dahkat NATO eanet beaktileabbo ja seammás hálbbibun uhcit bargoveagain , mii njiedjá 16.000 bargis 9.000ii .
NATO skal i fremtiden ha to fellesoperative hovedkvarter .	Boahtteáiggis galget NATOs leat guokte oktasaš váldoguovddáža .
Jeg regner med at hovedkvarteret som nå ligger i Brunssum i Nederland blir videreført .	Jáhkán ahte váldoguovddáš mii dál lea Brunssum báikkis Nederlánddas bisuhuvvo .
Det er dette hovedkvarteret i Nord-Europa som skal ha et regionalt fokus , og som skal ha tilknytning til nasjonale militære strukturer .	Váldoguovddás Davvi-Eurohpás galgá doaibmat guvllolaččat , ja das galgá oktavuohta našunála militeara ásahusaiguin .
Det skal også ha kapasitet til å lede operasjoner utenfor NATOs nærområder .	Dat galgá maid sáhttit jođihit doaimmaid olggobealde NATO lágašguovlluid .
Både Forsvarsdepartementet i Norge og allierte land arbeider nå med å gjøre NATO-toppmøtets reformbeslutninger om til praktiske resultater .	Sihke Norgga Suodjalusdepartemeanta ja lihttoriikkat barget dál ahte NATO-váldočoahkkima ođastusmearrádusat buktet praktihkalaš bohtosiid .
De nasjonale hovedkvarterene på NATO-landenes territorier vil få en viktigere rolle .	NATO-riikkaid našunála váldoguovddážat ožžot dehálaš doaimmaid .
Dette vil få stor betydning for oss .	Dát mearkkaša midjiide hui olu .
Forsvarets operative hovedkvarter ved Bodø kan bli viktig i en ny regional kommandostruktur , og bidra til å styrke NATOs oversikt og situasjonsforståelse av nordområdene .	Suodjalusa doaibmi guovddáš Bådådjos sáhttá šaddat dehálaš ođđa guvllolaš kommandoásaahussan , ja buoridit NATO áddejumi ja dieđuid davviguovllus .
NATO vil fortsatt ha behov for et Joint Warfare Centre som er en del av transformasjonskommandoen .	NATO dárbbaša ain Joint Warfare Centre mii lea oassi nuppástusdoaimmas .
Jeg jobber hardt for at senteret fremdeles skal bli liggende i Stavanger .	Mun ražan garrasit bisuhit guovddáža ain Stavangeris .
Prosessen som går nå , er en del av oppfølgingen av toppmøtet og avgjøres etter planen i juni .	Proseassa mii dál lea jođus lea váldočoahkkin mearrádusaid čuovvoleapmi ja galgá mearriduvvot geassemánus plánaid mielde .
Partnerskap , nordisk- og flernasjonalt forsvarssamarbeid	Searvevuohta , davviriikkalaš- ja riikkaidgaskasaš suodjalusovttasbargu
Toppmøtets beslutninger om å utvide og utdype partnerskap med andre land og organisasjoner er svært viktig for Norge .	Váldočoahkkima mearrádus viiddidit ja buoridit searvevuođa eará riikkaiguin ja organisašuvnnaiguin lea hirbmat dehálaš Norgii .
Vi har landegrense mot tre land , som alle omfattes av partnerskapet med NATO .	Mis leat riikkarájit golmma riikii , ja buohkain lea dahkamuš NATO searvevuođain .
Russland har en særstilling gjennom NATO-Russland Rådet .	Ruoššas lea erenoamáš doaibma NATO-Ruošša Ráđis .
Sverige og Finland er de land utenfor NATO som vi har mest samarbeid med .	Ruoŧŧa ja Suopma leaba NATO olggobealde ja singuin mis lea eanemus ovttasbargu .
Den positive utviklingen i forholdet til Russland , både bilateralt med delelinjeavtalen som prikken over i ’ en og i NATO , åpner nye muligheter .	Positiiva ovdáneapmi Ruoššas ja erenoamážit oktasaš rádjesoahpamuš ja NATO ektui addet ođđa vejolašvuođaid .
Klimaendringene i Arktis vil understreke vårt lands strategiske plassering enda mer .	Dálkkádatrievdamat Arktisas nannejit ain eanet min riikka strategalaš sajusteami .
Nedsmeltingen av polisen kan på sikt endre seilingsmønsteret for sivil og militær skipstrafikk i nord .	Polajieŋa suddamat sáhttet áiggi mielde earáhuhttit siviila ja militeara skiipajohtalusa borjjastanminstara davviguovlluin .
For Russland vil nordområdene også være av økende strategisk betydning .	Davviguovllut leat strategalaččat mávssolaččat Ruššii maid .
Kjernevåpnenes betydning for Russland vil neppe avta , og en meget stor andel av disse våpnene vil være lokalisert i våre nærområder .	Atomavearjjut leat Ruššii ain dehálaččat , ja stuorra oassi vearjjuin gávdnojit min lagasguovlluin .
Russland øker sin militære tilstedeværelse og øker sitt forsvarsbudsjett .	Ruošša lasiha militeara oassálastima ja iežas suodjalusbušeahta .
Vi må selvsagt forholde oss også til disse fakta når vi planlegger neste generasjons dimensjonering av vårt eget forsvar .	Mii fertet váldit vuhtii dáid beliid plánedettiin suodjalusbušeahta boahttevaš buolvvaide .
Dette krever en forutsigbar og konsekvent forsvars- og sikkerhetspolitikk basert på NATO-medlemskapet og i tett samvirke med våre nærmeste allierte .	Dát gáibida vuorddehahtti ja jearggalaš suodjalusa ja sihkkarvuođa man vuođđun lea NATO-miellahttuvuohta ja lagamus lihttoriikkaiguin lagaš ovttasdoaibman .
Partnerskapet med EU og FN har naturligvis også stor betydning for Norge .	Norgii lea EO ja ON searvevuohta dieđusge hirbmat mávssolaš .
Vi deltar i deler av forsvarssamarbeidet i EU , og hele vårt internasjonale engasjement er basert på prinsippene i FN.	Mii oassálastit EO suodjalusovttasbarggus , ja ON prinsihpat leat vuođđun buot min riikkaidgaskasaš beroštumiide .
Etter finanskrisen har flernasjonalt forsvarssamarbeid blitt stadig viktigere .	Maŋŋil finánsaroasu lea riikkaidgaskasaš suodjalusovttasbargu šaddan ain deháleabbot .
Vi opplever at kostnadsveksten gjør at ingen land har råd til å opprettholde nasjonale og dyre strukturer alene .	Mii vásihat ahte goluid lassánemiid geažil ii oktage riika okto nagot doalahit našunála ja divrras doaimmaid .
Se bare på den nylig inngåtte fransk-britiske avtalen om forsvarssamarbeid .	Ovdamearkka dihtii aiddo dahkkojuvvon fránskalaš-brihttálaš šiehtadus suodjalusovttasbarggu birra .
Det nordiske forsvarssamarbeidet er i stadig utvikling .	Davviriikalaš suodjalusovttasbargu čađat buoriduvvo .
På mange måter har samarbeidet her vært den sterkeste katalysatoren for styrket samarbeid også på andre sektorer .	Máŋgga dáfus lea dát ovttasbargu garrasit váikkuhan eará surggiid ovttasbarggu nannejupmái .
Et stadig tettere samarbeid de senere år om utenriks- og sikkerhetspolitikk , styrket samarbeid om trening , planlegging , øvelser og innkjøp – ja , ikke bare innen Nato , men også mellom de nordiske land – dette vil fortsette , også i årene som kommer .	Maŋimuš jagiid lagaš ovttasbargu olgoriikka- ja sihkkarvuođa áššiin , hárjehallan ovttasbarggu buoridit , plánet , hárjehallamat ja oastimat – ii dušše Nato siskkobealde , muhto davviriikkain – dát barggut joatkašuvvet maiddái boahttevaš jagiid .
Økt nordisk samarbeid skal være en tilleggsdimensjon til det vi allerede har .	Buorre davviriikkalaš ovttasbargu galgá lassin eará doaimmaide .
En separat nordisk solidaritetserklæring med militære bistandsgarantier er i dag ikke aktuelt .	Dál ii leat áigeguovdil sierra davviriikkalaš solidaritehtajulggaštussii militeara veahkkelohppádusaiguin .
Når Regjeringen likevel har satt en nordisk solidaritetserklæring på dagsorden , så skjer det i erkjennelsen av at nye sikkerhetsutfordringer av ikke-militær karakter er økende .	Ráđđehus almmatge meannuda solidaritehtajulggáštusa , dainna dovddastemiin ahte ođđa eahpemiliteara sihkkarvuođa hástalusat lassánit .
Det er grunn til å merke seg at NATOs partnerskapspolitikk og nordisk forsvarssamarbeid har vært i endring de siste 20 år .	Mearkkašan veara lea ahte NATO searvevuohta ja davviriikkalaš suodjalusovttasbargu maŋimuš 20 jagi lea sakka rievdan .
Det norske forsvaret har i dag et utstrakt flernasjonalt samarbeid på en rekke områder , og med en rekke partnere .	Norgga suodjalusas lea viiddis riikkaidgaskasaš ovttasbargu olu surggiin , ja olu ovttasbargoguimmiiguin .
Samarbeidet i NATO utgjør grunnsteinen .	Geađgejuolgin lea NATO ovttasbargu .
Norge samarbeider også direkte med enkelte allierte eller grupper av allierte stater , blant annet gjennom Nordsjøsamarbeidet .	Norggas lea ovttasbargu njuolga lihttoriikkaiguin dahje lihttoriikkaid joavkkuiguin , ee. Davvimearaovttasbarggu bokte .
Samvirket med våre nordiske naboer foregår innenfor rammen av NORDEFCO .	Ovttasdoaibman iežamet davviriikkalaš gránnjáiguin dáhpáhuvvá NORDEFCO bokte .
Og som eneste land utenfor EU har vi en samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået , EDA.	Ja áidna riikan EO olggobealde lea mis ovttasbargošiehtadus Eurohpálaš suodjalusdoaimmahagain , EDAin .
I fjor høst inviterte jeg , etter initiativ fra min britiske kollega til et møte i Oslo hvor alle de nordiske og baltiske land , samt Polen , Tyskland og Storbritannia deltok .	Diibmá bovdejin , brihttalaš bargoskihpára dáhtu mielde , čoahkkimii Osloi mas oasálaste buot davviriikkat ja báltalaš riikkat , maiddái Puola , Duiska ja Stuorra-Británnia .
Også Nederland ønsker å delta i denne typen møter i fremtiden .	Nederlánda maid háliida oasálastit dán lágan čoahkkimiin boahttevuođas .
Vi drøfter nå hvordan vi kan ta dette initiativet videre .	Dál mii digaštallat mo dán áigumuša fievrridit ovddasguvlui .
Kanskje vi nå kan kombinere disse tilnærmingene og utvikle et samarbeid som omfatter både våre nordiske partnere og våre nord-europeiske allierte .	Soaitit ovttastahttit jurdagiid ja ovddidit ovttasbarggu mas leat mielde davviriikkat ja davvi-Eurohpá lihttoriikkat .
Det er ingen motsetning mellom de ulike arenaene der Norge driver forsvarssamarbeid .	Doppe gos Norggas lea suodjalusovttasbargu eai gávdno vuostálasvuođat iešguđet arenaid gaskkas .
Det kan være aktuelt å samarbeide om styrkeproduksjon , trening , utdannelse , øvelser og operasjoner .	Áigeguovdilis ovttasbargu sáhttet leat militeara doaimmat , hárjehallamat , oahppu , hárjehusat ja operašuvnnat .
Kjernevåpen , missilforsvar , nedrustning	Atomavearjjut , missilsuodjalus , vearjogeahpedeapmi
Gode venner .	Buorit ustibat .
Ingen forbrytelse mot mennesket og vår sivilisasjon er større enn bruken av kjernevåpen .	Ii makkárge vearredahku olbmuid vuostá ja min sivilisašuvnna vuostá leat váraleabbo go atomavearjjuid geavaheapmi .
Vi må alltid sende et klart signal til verden : Dette er våpen vi ikke ønsker .	Álo fertet čielgasit almmuhit olgomáilbmái : Mii eat háliit dákkár vearjjuid .
Jeg er derfor fornøyd med at det strategiske konsept for første gang slår fast at NATO skal arbeide for en verden uten kjernevåpen .	Lean danne duhtavaš go strategalašplána vuosttas gearddi mearridii ahte NATO bargun lea dahkat vearjutkeahtes máilmmi .
NATO skal ha en økt rolle når det gjelder nedrustning , ikke-spredning og rustningskontroll .	NATOs galgá eanet dadjamuš áššiide mat gusket vearjogeahpedeapmái , vearjoleavvamii ja vearjodárkkástussii .
Dette har regjeringen vært særlig opptatt av .	Ráđđehus váldá dán ášši hui duođas .
Når START-avtalen nå er ratifisert vil vi intensivere arbeide for å redusere eller eliminere de kortrekkende kjernevåpnene .	Dál go START-šiehtadus lea dohkkehuvvon áigut mii hoahpuhit barggu geahpedit ja heaittihit oanehis ollilis atomavearjjuid .
Slike kjernevåpen utgjør fremdeles en stor sikkerhetsutfordring .	Dán lágan atomavearjjut leat ain stuora uhkádussan sihkkarvuhtii .
Toppmøtet har besluttet at NATO skal gå videre med utviklingen av et territorielt missilforsvarssystem for å møte trusler fra ballistiske missiler .	Váldočoahkkin lea mearridan ahte NATO galgá ain ovddidit territoriála missilsuodjalusvuogádaga vuosttaldit ballistalaš missiila áitagiid .
Det betyr at det systemet NATO allerede er i ferd med å etablere for tropper i felt , utvides til også å omfatte alliert territorium og befolkning .	Dát mearkkaša ahte vuogádat maid NATO juo lea ásaheamen ja maid soahteveagat sáhttet geavahit , galgá maid guoskat lihttoriikkaid eatnamiidda ja álbmogiidda .
Norge er opptatt av at det holdes fast ved at et slikt forsvarssystem må rettes mot reelle trusler , være kostnadseffektivt og ivareta sikkerheten til alle medlemsland .	Norga deattuha ahte dákkár suodjalusvuogádat galgá geavahuvvot duođalaš áitagiid vuostá , ahte lea goluidseasti ja sihkkarvuođa gáhttejeaddji buot miellahtturiikkain .
Regjeringen har tidligere uttrykt stor skepsis mot de gamle amerikanske planene om et rakettskjold .	Ráđđehus lea ovdal leamaš eahpesihkkar ovddeš amerihkálaš rakeahttasuodjalus plánaide .
Det missilforsvaret som nå er vedtatt vil være NATO-basert og underlagt alliert kommando- og kontroll .	Dálá mearriduvvon missiilasuodjalus lea vuođđuduvvon NATO bokte ja dasa leat čatnon lihttoriikkaid kommando- ja dárkkástusvuogit .
Det vil bygge opp under alliansens grunnleggende prinsipp om kollektiv sikkerhet , noe vi fra norsk side har vært svært opptatt av .	Dát doarju lihttoriikkaid oktasaš sihkkarvuođa vuođđoprinsihpaid , masa mis Norggas lea stuorra beroštupmi .
Det er positivt at det er bred enighet i alliansen og med Russland om at vi skal utvikle rakettforsvaret i samarbeid med Russland .	Lea positiiva ahte lihttoriikkain lea ovttamielalašvuohta ja go Ruošša lea vel mielde , de mii nagodat ovddidit rakeahttasuodjalusa Ruoššain ovttas .
Det er mer enn vi torde håpe på for bare kort tid tilbake .	Dát lea eanet go mii duosttaimet jurddašit moadde jagi dás ovdal .
Men vi må aldri glemme at heller ikke et effektivt missilforsvar vil kunne komme til erstatning for gode diplomatiske konfliktløsningsmekanismer .	Muhto eat galgga goassige vajáldahttit ahte ii beaktilis suodjalus ge sáhte buhtadit buriid diplomáhtalaš riidduidčoavdinvugiid .
Toppmøtet konkluderte også med at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av alliansens politikk for forsvar og avskrekking , og jeg vil fra norsk side fortsette jobben med å fremme norsk politikk i den forbindelse .	Váldočoahkkin mearridii maid ollislaččat guorahallat lihttoriikkaid politihka suodjalusa ja atomavearjjuid ektui , ja mun áiggun Norggas joatkit barggu ovddidit norgalaš politihka dán oktavuođas .
Afghanistan	Afganistana
NATO trenger også en mer systematisk og helhetlig fellestilnærming til internasjonale operasjoner .	NATO dárbbaša riikkaidgaskasaš suodjalusdoaimmaide systemáhtalaš ja ollislaš oktasaš áddejumi .
Situasjonen i Afghanistan viser hvor krevende det er å få på plass varige politiske løsninger .	Dilli Afganistanas čájeha man gáibideaddji bistevaš politihkalaš čovdosiid sajáiduhttin lea .
Det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheter må forfølge politiske prosesser parallelt med den militære innsatsen – det finnes ingen militær løsning alene i Afghanistan .	Riikkaidgaskasaš servodat ja Afganistana eiseválddit čuvvot mielde politihkalaš proseassaid dássálagaid militeara doaimmaid – eai gávdno ovttaskas militeara čovdosat Afganistanas .
Det trengs økt fokus på økonomisk utvikling , både fra Afghanistan og det internasjonale samfunnet .	Lea dárbu áŋgiruššat buoridit ekonomiija , sihke Afganistana ja riikkaidgaskasaš servodaga bealis .
Det er også viktig å se sikkerhetsutfordringene i en regional sammenheng der spesielt Pakistan , men også India spiller viktige roller .	Lea maid dehálaš árvvoštallat sihkkarvuođa hástalusaid guvllolaš oktavuođas mas Pakistanas erenoamážit , muhto maiddái Indias lea dadjamuš .
Dette fikk jeg grundig belyst i forbindelse med min reise til Pakistan og Afghanistan i desember .	Dát čilgejuvvui munnje hui dárkilit go ledjen mátkis juovlamánus Pakistanas ja Afganistanas .
NATO og afghanske myndigheter bekreftet på toppmøtet målsetningen om at afghanske sikkerhetsstyrker tar over sikkerhetsansvaret for hele Afghanistan innen utgangen av 2014 .	NATO ja Afganistana eiseválddit duođaštedje váldočoahkkimis Afganistana soahteveagaid ulbmiliid váldit sihkkarvuođaovddasvástádusa olles Afganistanas ovdal jagi 2014 .
Konseptet for overføring av sikkerhetsansvaret – såkalt transisjon – er fortsatt under utvikling , men målet er at afghanerne våren 2011 kan overta ansvaret i de første provinsene .	Jurddašeapmi mo sirdit sihkkarvuođa ovddasvástádusa – nu gohčoduvvon sirdin - galgá ain joatkkašuvvat , muhto ulbmil lea ahte afganistanlaččat giđđat 2011 álgigohtet badjelasaset váldit ovddasvástádusa muhtun guovlluin .
Afghanerne har allerede ansvaret for sikkerheten i Kabul .	Afganistanlaččat ovddasvástidit juo sihkkarvuođa Kabulas .
Transisjon er imidlertid ikke ensbetydende med tilbaketrekking av NATO-styrker .	Sirdin ii okto mearkkaš ahte NATO-soahteveahka geassáda .
NATO og afghanske myndigheter signerte på toppmøtet en erklæring om langsiktig sikkerhetssamarbeid også etter 2014 .	NATO ja afganistanlaš eiseválddit vuolláičálle váldočoahkkimis šiehtadusa joatkit guhkesáiggi sihkkarvuođaovttasbarggu maiddái maŋŋil jagi 2014 .
Vi må fortsatt ha et langsiktig fokus , og samtidig sørge for at norske styrkebidrag til enhver tid settes sammen på en måte som er tilpasset det operative behovet .	Mis galgá ain guhkesáiggi áŋgiruššandoaibma , ja seammás fuolahit ahte norgga soahteveahkaoassi heivehuvvo dárbbašlaš doaimmaide .
Etter hvert som afghanerne gjennomfører selvstendige operasjoner , vil NATO spille en mer tilbaketrukket og støttende rolle .	Dađi mielde go afganistanlaččat čađahit iešheanalaš operašuvnnaid , galgá NATO eanet duogábealde ja das galgá de eanet doarjun rolla .
Norge er langt framme i opptreningen av afghanske militære styrker i Faryab .	Norga lea buvttehan guhkás oahpahit Afganistana soahteveaga Faryabas:s .
Våre styrker har hatt fokus på kapasitetsbygging gjennom lengre tid .	Min soahteveahka áŋgiruššá ovddidit návccalašvuođaid guhkit áigái .
Det er besluttet at norsk militær innsats skal opprettholdes på samme nivå i 2011 , men med en innretning som styrker opplæringsperspektivet ytterligere .	Lea mearriduvvon ahte Norgga soahteveahka galgá joatkit doaimmaidis seammá dásis jagis 2011 , muhto doaibmabijuiguin mat buoridit oahpahussuorggi ain eanet .
Jeg vil gjerne også fremheve at norske soldater i Afghanistan har et særdeles godt omdømme både hos militære og sivile ledere jeg besøkte .	Áiggun maid rápmot norgalaš soalddáhiid Afganistanas ja militeara ja siviila jođiheaddjit geaid gallestallen rámidedje sin .
Jeg er stolt over måten våre soldater utfører sin tjeneste på .	Mun lean hui čeavlái dainna mo min soalddáhat doibmet doppe .
Oppdraget i Afghanistan er utfordrende - spesielt for Hæren .	Doaibma Afganistanas lea hástaleaddji – erenoamáš Hærenii .
Omstillingsprosessen som Forsvaret står midt oppe i forsterker dette .	Nuppástuhttin proseassa mii dál čađahuvvo Suodjalusas nanne dan .
Ny langtidsplan	Ođđa guhkesáiggiplána
Jeg har snakket om det sikkerhetspolitiske trusselbildet som omgir oss .	Lean ságastan sihkkarvuođa áitagiid birra min birasriikkaiguin .
Og jeg har pekt på at NATO fortsatt er hjørnesteinen for vår sikkerhet .	Lean maid čujuhan ahte NATO ain doaibmá geađgejuolgin min sihkkarvuhtii .
Med nytt strategisk konsept og ny kommandostruktur , står alliansen bedre rustet til å møte de nye utfordringene .	Ođđa strategalaš áigumušat ja ođđa kommandodoaimmat dahket lihttui álkibun čoavdit ođđa hástalusaid .
Grunnlaget for vår langtidsplanlegging bygger på vårt NATO-medlemskap .	Vuođđun guhkesáiggiplánabargui lea NATO-miellahttuvuohta .
Vi har endret og omstilt vårt eget forsvar for å sette det bedre i stand til å møte dagens og framtidas utfordringer .	Mii leat earáhuhttán ja nuppástuhttán iežamet suodjalusa čoavdin dihtii dálá ja boahttevaš hástalusaid .
Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre tilpasning .	Dát lea midjiide buorre vuolggasadjin boahttevaš rievdadusaide .
Veien videre legges gjennom en ny langtidsplan , som regjeringen tar sikte på å legge fram for Stortinget våren 2012 .	Ovdáneapmi ovddasguvlui čađahuvvo guhkesáiggiplána vuođul , maid Ráđđehus áigu ovddidit Stuoradiggái jagi 2012 .
Vi følger opp beslutningen om å gå over til en modell med kontinuerlig langtidsplanlegging som bebudet i inneværende langtidsplan .	Mii čuovvolat mearrádusaid váldit atnui ođasmahtti guhkesáiggiplána nu go almmuhuvvui dálá guhkesáiggiplánas .
Dette Stortinget , vil som foregående Storting , få anledning til å diskutere rammene for Forsvarets videre utvikling .	Dálá Stuoradiggi , oažžu nugo ovddit Stuoradiggi , vejolašvuođaid divaštallat rámmaid Suodjalusa ovdáneapmái .
Jeg vil videreføre praksis med å presentere et overordnet perspektiv for Stortinget .	Áiggun viidáset fievrridit dan vieru ahte bajitdási perspektiivva ovddidit Stuoradiggái .
Politisk vedtatte langtidsplaner med tydelige mål er et viktig verktøy for å sikre langsiktighet og bredest mulig enighet om forsvarspolitikken .	Politihkalaš mearriduvvon guhkesáiggiplánat čielga ulbmiliiguin leat dehálaččat sihkarastit guhkesáiggidoaimmaid ja oažžut doarjaga suodjaluspolitihkkii .
De er også avgjørende for å kunne styre forsvarssektoren på effektivt og forsvarlig vis .	Dat lea maid mearrideaddjin stivremis suodjalussuorggi beaktilit ja dohkálaččat .
Men vi skal ikke tegne opp hele Forsvarets struktur fra grunnen av i hver langtidsplan .	Muhto mii eat galgga almmuhit olles Suodjalusa doaimmaid álggu rájes juohke guhkesáiggiplánas .
I den neste og de kommende langtidsplanene kan vi konsentrere oss om spørsmål der det innenfor en helhetlig ramme er ønskelig å justere kursen eller treffe sentrale beslutninger .	Boahtte ja boahttevaš guhkesáiggiplánain sáhttit mii guorahallat áššiid maid ollislaš rámmaid siskkobealde dárbbaša heivehit dahje maid bajitdásis ferte mearridit .
Forsvarssjefens rolle i langtidsplanleggingen	Suodjalushoavdda doaibma guhkesáiggiplánemis
Forsvarssjefens rolle er ikke endret i den nye planmodellen – han fremmer fortsatt sitt uavhengige , fagmilitære råd .	Suodjalushoavdda doaibma lea rievddatkeahttá ođđa plánamodeallas – son ovddida ain iežas sorjjasmeahttun suodjalusfágalaš neavvagiid .
Hans råd er sentralt i utarbeidelsen av den nye langtidsplanen .	Su rávvagat leat guovddážis ođđa guhkesáiggiplána barggus .
Jeg har nettopp sendt forsvarssjefen et rammeskriv om dette .	Mun lean aiddo sádden suodjalushovdii rámmačállosa dán birra .
Han vil i månedene som kommer lede prosessen som munner ut i et mer utførlig fagmilitært råd for den nye langtidsplanen .	Boahttevaš mánuid son jođiha proseassa man boađusin leat bienalaš suodjalusfágalaš rávvagat ođđa guhkesáiggiplána ektui .
Forsvarssjefens rolle som den fremste fagmilitære rådgiver ligger altså fast – jeg vil si hans rolle er vel så viktig som tidligere .	Suodjalushoavdda doaibma bajimus suodjalusfágalaš ráđđeaddin lea rievddakeahttá – háliidan cealkit ahte su doaibma lea ain deháleabbo go ovdal .
Fagmilitære råd har størst relevans og betydning når de utvikles i tett samspill med politikkutformingen .	Suodjalusfágalaš rávvagat leat mávssolaččat go daid geavaha ovttas politihkahábmemis .
Utarbeidelsen av en ny langtidsplan skal være en bred og inkluderende prosess .	Guhkesáiggiplána bargu galgá leat govda ja fátmmasteaddji proseassa .
Forsvarssjefen involverer egen organisasjon for å identifisere utfordringer og i å utrede løsninger .	Suodjalushoavda seaguha iežas organisašuvnna iskat hástalusaid ja guorahallat čovdosiid .
Fagorganisasjonene og forskningsmiljøene deltar i prosessen .	Fágaorganisašuvnnat ja dutkanbirrasat oasálastet proseassas .
Jeg ønsker et bredt grunnlag for de tilrådinger jeg skal legge frem for Stortinget våren neste år .	Mun háliidan vuđolaš duogášdieđuid rávvagiidda maid galggan ovddidit Stuoradiggái giđđat boahtte jagi .
I den kommende langtidsplanen er det noen temaer som allerede avtegner seg som sentrale :	Boahtte guhkesáiggiplánas leat temát mat dál orrot áigeguovdilat :
Hva betyr utviklingen i NATO og hos våre allierte for den videre moderniseringen av Forsvaret ? Hvordan skal vi håndtere utfordringer både hjemme og ute best mulig ?	• Maid mearkkaša lihtolaččaide NATO ovddideapmi ja Suodjalusa ođasmahttin • Mo galgat mii hálddašit hástalusaid ruovtturiikkas ja olgoriikkas buoremus lági mielde ?
I denne sammenheng bør landforsvaret behandles spesielt , slik at det kan fastlegges en klar og langsiktig innretning og ambisjon for landstyrkene i planen . Nye kampfly og Luftforsvarets basestruktur	Dán oktavuođas berre gáddesuodjalus meannuduvvot erenoamážit , vai lea vejolaš plánas mearridit čielga ja guhkesáiggi áigumušaid gáddesuodjalussii • Ođđa soahtegirdit ja Áibmosuodjalussii vuođđostruktuvra
La meg si litt mer om utviklingen av våre kapasiteter i lys av en ny langtidsplan .	Áiggošin vel eanet cealkit ovdáneaddji doaimmaid birra guhkesáiggiplánas .
God etterretning	Buorre čiegusvákšun
Vi må alltid ha et godt oppdatert situasjonsbilde .	Mis galget álo leat ođđaseamos dieđut .
Vårt fokus på etterretning er derfor forsterket og vil ha prioritet også framover .	Mii áigut ain nannet čiegusvákšundoaimmaid ja vuoruhat dán boahttevuođas .
Forsvaret , ikke minst Etterretningstjenesten bidrar med informasjon som gir oss et løpende og godt situasjonsbilde for våre nordområder , så vel som for de områder der vi deltar i utenlandsoperasjoner .	Suodjalus , ja áinnas Čiegusvákšun almmuha dieđuid dađistaga ja addá buori gova davviguovlluin , maiddái olgoriikkaguovlluin gos oasálastit .
Det gir oss innsikt og forutsigbarhet om utviklingen .	Dát addá midjiide áddejumi ja vuorddehahttivuođa dákkár doaimmaide .
I tillegg gir det sterk tilknytning til våre viktigste allierte .	Dasa lassin mielddisbuktá čavgadis čanastagaid iežamet deháleamos lihtolaččaide .
Dette saksområdet har stor offentlig interesse .	Almmolaš beroštupmi lea stuoris dán suorggis .
Jeg har derfor bedt sjefen for Etterretningstjenesten om å utarbeide en ugradert trusselvurdering som et bidrag til en bedre informert , og dermed mer fruktbar , offentlig debatt om de mange sikkerhetsutfordringer vi står overfor .	Lean danin bivdán Čiegusvákšunbálvalusa hoavdda hábmet eahpegraderejuvvon áittaárvvoštallama veahkkin vai olbmot leat buorebut čuvgejuvvon go almmolaččat digaštallet gustovaš sihkkarvuođahástalusaid birra .
Denne vil komme i løpet av året .	Dát ilbmá dán jagi mielde .
Luftforsvaret – nye kampfly og basestruktur	Áibmosuodjalus – ođđa soahtegirdit ja váldodoaimmahus
I Luftforsvaret dekker nye transportfly behovet for strategisk løftekapasitet og nye maritime helikoptre er rett rundt hjørnet .	Áibmosuodjalusa ođđa soahtegirdit gokčet strategalaš doaimmaid dárbbuid , ja ođđa maritiibma helikopterat leat boađi boađi .
Ikke minst har vi tatt beslutningen om anskaffelse av nye kampfly av typen F- 35 og vi planlegger nå selve anskaffelsen .	Dasto leat mearridan oastit ođđa F- 35 soahtegirdiid ja dál plánet oastimiid .
Kjære forsamling – anskaffelsen av de nye kampflyene vil pågå det neste tiåret .	Ráhkis guldaleaddjit – ođđa soahtegirdiid háhkandoaibma bistá boahtte logi jagi .
Det er den største enkeltanskaffelsen i vår historie .	Dat lea stuorimus oktagaslaš soahtegirdiid háhkan min historjjás .
Ingen må la seg overraske over at det fra tid til annen kommer endringer og justeringer .	Oktage ii galgga hirpmástuvvat jos duollet dállet šaddet rievdadusat ja heiveheamit .
Men la oss ikke miste fokuset over noen måneders forsinkelser eller justerte ordrebøker : Vi trenger et modernisert kampflyvåpen .	Ja eatge galgga hirpmástuvvat jos áššit maŋiduvvojit dahje jos šaddat diŋgongirjjiid rievdadit : Mii dárbbašat ođđaáigásaš soahtegirdiid .
F- 16 vil bli faset ut i løpet av noen år .	F- 16 girdit heaittihuvvojit moatti jagi siste .
Norge kan ikke tilby neste generasjon et forsvar uten kampfly .	Norga ii sáhte fállat boahtte buolvvaide suodjalusa soahtegirdiid haga .
Kampflyene og Luftforsvarets basestruktur kommer til å stå svært sentralt i den nye langtidsplanen – ja , det kommer til å bli den viktigste struktursaken som Stortinget inviteres til å ta stilling til når planen fremlegges .	Soahtegirdit ja Áibmosuodjalusa váldodoaimmahus leat guovddážis ođđa guhkesáiggiplánas – na , dat šaddá deháleamos doaibma masa Stuoradiggi bovdejuvvo mearrideaddjin go plána ovddiduvvo .
Regjeringen har ikke behandlet spørsmålet om lokalisering av de nye kampflyene .	Ráđđehus ii leat meannudan báikki soahtegirdiide .
Siden høsten 2009 har Forsvarsdepartementet utredet de ulike alternativer som vurderes ; nemlig Bodø , Evenes og Ørland og kombinasjoner av disse .	Jagi 2009 čavčča rájes lea Suodjalusdepartemeanta čielggadan iešguđetlágan molssaeavttuid ; namalassii Bådådjo , Evenášši ja Ørland ja lotnolasvuođaid dáid báikkiid gaskka .
Vi kan ikke se kampflyene isolert fra resten av Luftforsvarets basestruktur .	Mii eat sáhte sirret soahtegirdiid eret Áibmosuodjalusa váldodoaimmas .
Luftforsvaret er i dag lokalisert på åtte fly- og luftforsvarsstasjoner .	Áibmosuodjalusas leat dál gávcci girdi- ja áibmosuodjalusstašuvnna .
I tillegg har Luftforsvaret to skoler og tre helikopterdetasjementer .	Dasa lassin lea Áibmosuodjalusas guokte skuvlla ja golbma helikopterdoaimmahusa .
Totalt altså 13 steder med styrkeproduksjon eller operativ virksomhet .	Oktiibuot 13 báikki militeara doaimmaiguin .
Dette er først og fremst et resultat av historisk arv og reflekterer ikke Luftforsvarets behov i dag .	Vuosttažettiin lea dát historjjálaš árbbi boađus ja ii govvit Áibmosudjalusa dálá dárbbuid .
Basestrukturen er dessuten uforholdsmessig dyr i drift .	Váldodoaimmahusa lea maid divrras jođihit .
Nok en gang vil jeg vise til den historiske innledningen til dette foredraget .	Vel oktii čujuhan dán sártni historjjálaš álgui .
Noen ganger er det nødvendig å vise evne til å ta tydelige grep for å unngå å bli hengende fast i fortiden .	Muhtimin lea dárbu bidjat návccaid dahkat čielga mearrádusaid amas darvánit vássánáigái .
Luftforsvarets basestruktur er overmoden for reform .	Áigi lea láddan Áibmosuodjalusa váldodoaimmahusa nuppástuhttit .
Innføringen av nye kampfly er et naturlig utgangspunkt for å gjennomgå og modernisere hele Luftforsvarets basestruktur .	Lunddolaš vuolggasadjin lea ođđa soahtegirdiid oastimat ja guorahallat ja ođasmahttit olles Áibmosuodjalusa .
Landforsvaret	Gáddesuodjalus
Et annet viktig tema for den kommende langtidsplanen er Hærens fremtidige struktur og innretting .	Eará dehálaš temá ođđa guhkesáiggiplánas lea soahteveaga boahtteáiggi doaimmat ja ráhkadusat .
I snart ti år har vi bidratt til en komplisert og vanskelig operasjon i Afghanistan .	Farga logi jagi leat mii veahkehan moalkás ja váttis operašuvnnaid Afganistanas .
Det er Hæren som har båret de største byrdene .	Lea soahteveahka mii lea guoddán daid losimus nođiid .
Utfordringen ligger særlig i å produsere styrker som tilfredsstiller kravene til kollektivt forsvar , samtidig som de er relevante og tilgjengelige for flernasjonal krisehåndtering .	Hástalussan šaddá oažžut áigái soahteveaga mii duhtada oktasaš suodjalusa gáibádusaid , mii seammás lea áigeguovdil ja sáhttá hálddašit riikkaidgaskasaš heahtediliid .
Denne doble målsettingen er krevende .	Dákkár guovttegeardásaš ulbmil lea gáibideaddji .
Men det er nødvendig å klare begge deler , både av kompetansehensyn og for å opprettholde landmaktens relevans .	Muhto lea dárbu hálddašit goappaš beliid , sihke gealbooktavuođas ja doalahan dihtii gáddesuodjalusa mearkkašumi .
Utlandsinnsatsen må avveies mot de nasjonale behov .	Áŋgiruššamiid olgoriikkas ferte vihkkedallat našuvnnalaš dárbbuid ektui .
Ved oppdrag av lengre varighet må innsatsen legges på et nivå og ha en innretning som ikke fører til forvitring av styrkestrukturen som igjen gir nedsatt evne til styrkeproduksjon .	Jos veahkki dárbbašuvvo guhkit áigái , de dat ferte leat dan dásis ahte ii geahnohuhte soahteveaga mii fas váikkuha soahteveaga doaibmannávccaide .
Alle relevante deler av Forsvaret må nyttes , spesielt i oppdrag innen flernasjonal krisehåndtering som medfører kontinuerlig tilstedeværelse over lang tid .	Buot beliid Suodjalusas ferte geavahit , erenoamáš riikkaidgaskasaš heahtedilis mii gáibida guhkit áiggi bistevaš oassálastima .
Samtidig må vi huske at våre operative leveranser i Afghanistan også dreier seg om å lykkes med å nå andre mål vi har satt oss :	Seammás fertet muitit ahte min doaimmat Afganistanas maiddái galggašedje olahit eará mearriduvvon ulbmiliid :
Å bidra til stabilisering av en region som kan skape betydelig internasjonal uro og krig .	- Veahkehit dássedit guovlluid mat sáhttet dagahit stuora internašunála ráfehisvuođaid ja sođiid .
Å bekjempe terrorisme .	- Terrorismma vuosttildit .
Å stille opp når FN og NATO trenger oss .	- Veahkehit go ON ja NATO min dárbbašit .
Når det gjelder Heimevernet har Kvalitetsreformen lagt rammene for et nytt og moderne innsatsheimevern som skal fortsette å utvikle seg som den hovedpilaren det er i det norske Forsvaret .	Ruovttusuodjalusa ektui lea Kvalitehtaođastus mearridan rámmaid ođđaáigásaš ruovttusuodjalussii mii galgá ain doaibmat váldocaggin norgga Suodjalusas .
Framover gjelder det å sikre en høyere øvingsaktivitet og at vi har en mest mulig effektiv struktur .	Dás ovddasguvlui ferte sihkkarastit buoret hárjehallamiid ja nu buriid beavttálmahttindoaimmaid go vejolaš .
Sjøforsvaret	Mearrasuodjalus
Vårt havområde er fem ganger større enn landterritoriet .	Min mearraguovlu lea viđa gearddi stuorit go eanaguovlu .
Derfor ønsker jeg et sterkt sjøforsvar .	Danne háliidan nanu mearrasuodjalusa .
Det har vi .	Ja dat lea mis .
I 2011 vil Norge faktisk ha en av Europas mest moderne mariner .	Jagi 2011 lea Norggas Eurohpá ođđaseamos mariidna .
Sjøforsvaret har evne til å løse oppdrag i Barentshavet så vel som i Aden-bukten .	Mearrasuodjalusas leat doaibmannávccat čoavdit váttisvuođaid
Den neste store utfordringen for Sjøforsvaret på investeringssiden gjelder spørsmålet om fremtidig ubåtkapasitet .	Barentsábis seammá go Adenluovttas . Mearrasuodjalusa nubbi stuora hástalus guoská čáhcevuolefatnasiid investeremiidda .
Her skal vi foreta grundige avveininger og gjøre de utredninger som kreves og trekke riktige konklusjoner i tide .	Dán oktavuođas áigut mii gáibádusaid ektui vuđolaččat guorahallat ja čielggadit ja áiggemuni dahkat rivttes mearrádusaid .
Den nye langtidsplanen må ha fokus på hvordan vi best kan videreføre våre ambisjoner om å drifte sjøforsvarets struktur på en god måte .	Ođđa guhkesáiggiplána galgá deattuhit mo mii buoremus lági mielde sáhttit joatkit iežamet áigumušaid jođihit nu buori mearrasuodjalusa go vejolaš .
Sivilt-militært samarbeid	Siviila-militeara ovttasbargu
Det nye trusselbildet vi står overfor knyttet til dataangrep og terror , krever også et helt nytt fokus på sivilt-militært samarbeid .	Dán áiggi ođđa áitagat nugo dihtorfalleheamit ja terror , gáibidit maid áibbas ođđa siviila-militeara ovttasbargoáŋgiruššama .
Vårt moderne samfunn er sårbart .	Min ođđaáigásaš servodat lea hui rašši .
Det gjelder også i betydelig grad vår militære evne .	Dát guoská maiddái iežamet soahteveaga doaibmannávccaide .
Det er derfor viktigere nå enn før å se de sivile og militære virkemidlene i sammenheng .	Danne lea deháleabbo go goassige ovdal ovttastahttit siviila ja militeara gaskaomiid .
Vi må sikre oss at vi har samarbeidsordninger mellom militær og sivil sektor som fungerer effektivt .	Mii fertet sihkkarastit ahte mis gávdnojit doaibmi ovttasbargovuogit militeara ja siviila surggiid gaskka .
En gjennomgang av disse ordningene har nylig avdekket behov som vi nå ser nærmere på .	Guorahallamis mii aiddo lea dahkkojuvvon bohte ovdan dárbbut maid mii dál árvvoštallat .
Veteranene	Veteránat
Før jeg avslutter vil jeg si noen ord om siste ukes store mediedebatt .	Ovdal go loahpahan , de áiggun moadde sáni dadjat maŋimuš vahkuid mediabeaggimiid birra .
Det er ingenting som ligger meg mer på hjertet enn at våre soldater skal få den støtten og anerkjennelsen de fortjener .	Ii mihkkige leat mu váimmu lagat go ahte min soalddáhat galget oažžut dan doarjaga ja dohkkeheami maid sii ánssášit .
De må oppleve at de blir tatt vare på før , under og etter at de har vært i tjeneste .	Sii galget beassat vásihit ahte mii váldit vára sis , ovdal , suodjalusas , ja maŋŋil go suodjalusas leat geargan .
Derfor har denne regjeringen tatt tak i veteranpolitikken på en helt annen måte enn før .	Danne lea dát ráđđehus meannudan veteránaid dili áibbas eará láhkai go ovdal .
Vi har tatt et sjumilssteg siden 2005 !	Jagi 2005 rájes leat lávkestan čiežamiilla !
Mediebildet handler i stor grad om unnlatelsessyndene .	Medias beaggá eanaš garvinsuttut .
Og det er ikke så merkelig .	Ja dát ii leat imaš .
Når vi retter lyskasteren mot et felt som lenge lå i skyggen , så kommer tidligere tiders forsømmelser fram .	Go mii garrasit čuvget áššiid mat guhká leamaš seavdnjadasas , de ihtet bajás ovddeš áiggi goarideamit .
Vi er i gang med å gjøre noe med dem.	Mii leat bargamin dáid áššiiguin .
Og jeg gir meg ikke før alle instanser og etater har den kunnskapen de trenger for å ivareta soldatenes behov og rettigheter .	Ja in atte vuollái ovdal go buot ásahusat ja suorggit leat ožžon dárbbašlaš dieđuid áimmahuššat soalddáhiid dárbbuid ja vuoigatvuođaid .
Det gjelder Forsvaret , det sivile helsevesen , NAV , Statens pensjonskasse , kommunene og fastlegene .	Dát guoská Suodjalussii , siviila dearvvašvuođabálvalussii , NAVii , Stáhta penšuvdnakássii , gielddaide ja fástadoaktáriidda .
Selv om Forsvaret har en viktig rolle som arbeidsgiver , er det et samfunnsansvar å sørge for at soldater som har blitt skadet i tjenesten får hjelp , behandling og erstatning .	Vaikko vel Suodjalus lea dehálaš bargoaddi , de almmatge lea servodaga ovddasvástádus fuolahit ahte roasmmuhuvvon soalddáhat soađi geažil ožžot veahki , divššu ja buhtadusa .
Avslutningsvis vil jeg gjøre det klart at jeg erkjenner at det finnes personer der ute som ikke føler seg ivaretatt på en tilfredsstillende måte .	Loahpas galgá čielggas ahte mun dovddastan ahte gávdnojit olbmot geat dovdet ahte sii eai leat ožžon dan veahki maid dárbbašit .
Jeg møter personell som har hatt det vanskelig , men som likevel har vært fornøyd med oppfølgingen Forsvaret og samfunnet ellers har gitt .	Mun deaivvadan bargiiguin geainna leat leamaš váttis dilli , muhto almmatge leat duhtavaččat dainna vehkiin maid Suodjalus ja muđui servodat lea addán .
Når det er sagt er jeg helt klar på at hver og en som opplever at samfunnet svikter er en for mye .	Go dán lean dadjan , de dieđán bures ahte go okta vásiha beahttima servodaga bealis de lea okta menddo olu .
Selv om mye er gjort , er det fortsatt mye som står igjen .	Jos vel olu lea dahkkon , de lea ain olu barggakeahttá .
Mange er utålmodige og det forstår jeg godt .	Olusat leat gierdameahttumat ja ádden dan bures .
Jeg er også utålmodig .	Mun lean maid gierdameahttun .
Vi er mange som må jobbe sammen for å få dette til .	Mii leat máŋggas geat galgat ovttasbargat vai lihkostuvvat .
Men på veien er det viktig å se på hva vi oppnår – ikke bare på hva som gjenstår .	Muhto de lea dehálaš fuomášit áššiid mat ollašuvvet – ii dušše váilivuođaid .
Avslutning	Loahppa
La meg til slutt oppsummere .	Ferten čoahkkáigeassit .
Som for 20 år siden , er vi i dag vitne til grunnleggende endringer i det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet .	Nu go 20 jagi dás ovdal , de vásihat vuđolaš nuppástuhttimiid internašunála sihkkarvuođa áššiin .
NATOs nye strategiske konsept reflekter disse endringene og våre posisjoner fikk bredt gjennomslag på toppmøtet .	NATO ođđa strategalaš áigumušat govvejit dáid rievdadusaid maid váldočoahkkin doarjjui vuđolaččat .
Beslutningene om reform gir oss muligheten til å få en tettere sammenbinding mellom det norske forsvaret og NATOs militære strukturer .	Ođastusa mearrádusat addet vejolašvuođa nannet ovttasbarggu gaskal Norgga suodjalusa ja NATO militeara doaimmaid .
Og finanskrisen gir , sammen med andre utviklingstrekk , mulighet for en tettere kobling mellom vårt forsvar og våre nord-europeiske allierte og nordiske partnere .	Finánsaroassu váikkuha , ja ovdáneapmi muđui , ahte iežamet suodjalus ja davvi-eurohpálaš lihtolaččat ja davviriikkat ožžot vejolašvuođaid bargat lahkalagaid .
Disse mulighetene skal vi utnytte fullt ut .	Dákkár vejolašvuođaid galgat ollásit geavahit .
Vi må også gjennom praktiske tiltak og ny langtidsplan sørge for at disse resultatene reflekteres i utøvelsen av det nasjonale forsvarets virksomhet og i våre forsvarsplaner .	Praktihkalaš doaibmabijuid ja ođđa guhkesáiggiplána bokte fertet fuolahit ahte bohtosat ilbmet našunála suodjalusa doaimmaid bokte ja suodjalusplánain .
Våre nærområder vil få økt strategisk betydning i tiden fremover .	Strategalaš mearkkašupmi min lagašguovlluide lassána dás duohko .
Ambisjonen er at vårt alliansebaserte innsatsforsvar skal ha en forebyggende funksjon i våre nærområder , og samtidig være et viktig bidrag til internasjonal krisehåndtering .	Áigumuš lea ahte iežamet lihttovuođđuduvvon árjasuodjalus galgá eastadeaddji iežamet lagašguovlluin , ja seammás dehálaš veahkkin hálddašit internašunála heahtediliid .
Vi må derfor fortsette å forandre for å være relevante .	Danne joatkit nuppástuhttit .
Det krever politisk vilje , og det krever evne til endring i etaten .	Dát gáibida politihkalaš dáhtu ja ásahusas nuppástuhttinnávccaid .
Jeg vet også at endring er krevende både for Forsvaret og for folk flest , men det er evne til endring som sikrer oss trygghet .	Dieđán maid ahte rievdadusat leat gáibideaddji sihke Suodjalussii ja olbmuide muđui , muhto nuppástuhttinnávccat oaččuhit áigái dorvvolašvuođa .
Vi skal imidlertid tilpasse oss med større ro enn tidligere , - i trygghet om at en del grunnleggende rammer alt er lagt .	Mii galgat buoret áiggi go ovdal geavahit nuppástuhttimiidda - dainna oadjebasvuođain ahte vuđolaš rámmat leat juo sajis .
Vi trenger en forsvarsdebatt som gjør at vi har befolkningens forståelse og anerkjennelse av behovene for endring .	Mii dárbbašat divaštallamiid suodjalusa birra vai álbmot ádde ja dohkkeha nuppástuhttindárbbuid .
Første bud for å få til det er økt vekt på åpenhet og en god diskusjon om Forsvarets utvikling .	Vuosttas bahkun ollašuhttimis lea rabasvuođa deattuhit ja bures divaštallat Suodjalusa ovddidan doaimmaid .
Vi må forandre på en måte som tar vare på menneskene i organisasjonen .	Mii galgat nuppástuhttit dainna lágiin ahte vára váldit olbmuid organisašuvnnas .
Et godt samarbeid med organisasjonene er sentralt for å sikre et vitalt og sterkt forsvar også i årene som kommer .	Buorre ovttasbargu organisašuvnnaiguin lea guovddážis sihkkarastimis virkos ja gievrras suodjalusa maiddái boahttevaš jagiid .
Det fagligpolitiske samarbeidet har stått som en garantist for et forsvar som i dag fremstår som moderne , kompetansedrevet og godt rusta for framtidige utfordringer .	Fágapolitihkalaš ovttasbargu lea duođašteaddjin otná ođđaáigásaš , gealbojođihuvvon ja bures ráhkkanahttojuvvon suodjalussii čoavdin dihtii boahtteáiggi hástalusaid .
Nyhet , 16.12.2010	Ođas , 16.12.2010
Byggetillatelse for sperregjerde i Tana	Lohpi hukset áiddi Deanus
Landbruks- og matdepartementet har gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii .
Landbruks- og matdepartementet har på nærmere angitte vilkår gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea lagabut čilgejuvvon eavttuin addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii .
- Et slikt gjerde vil gi en bedre forutsigbarhet på beitebruken og hindre sammenblanding av reinflokkene .	- Dakkár áidi addá ovddalgihtii vuorddehahttivuođa guohtumiid geavaheami hárrái ja dat hehtte ealuid mastadeami .
Det vil også hindre reinbeiting dyrka mark , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dat maid caggá bohccuid guohtumis gittiid , dadjá eanadoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Bakgrunnen for distriktenes ønske om å få sette opp gjerdet er problemene med å overholde distriktsgrensen .	Orohagat háliidit hukset áiddi dannego leat váttisvuođat doalahit orohagaid gaskasaš rájá .
Det er reinbeitedistriktene 9 - Corgasnjarga og 13 - Lagesduottar som skal bygge og vedlikeholde gjerdet .	Leat orohat 9 - Čoragašnjárga ja orohat 13 - Lágesduottar mat galget áiddi hukset ja ortnegis doallat .
Gjerdestrekningen er i det vesentligste i Tana kommune .	Áidegaska gártá eanaš Deanu gilddda rájá siskkobeallai .
Kortere strekninger ligger i Gamvik og Lebesby kommuner .	Oanehat gaskkat šaddet Gáŋgaviikka ja Davvisiidda gielddaid rájáid siskkobeallai .
Kommunestyret i Tana har tilrådd sperregjerdet bygget .	Deanu gielda lea dorjon áiddi huksema .
Landbruks- og matdepartementet har gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii .
Foto : Pål Hermansen , Samfoto	Foto : Pål Hermansen , Samfoto
Pressemelding , 27.06.2008	Preassadieđáhus , 27.06.2008
Nr. : 69	Nr. : 69
Lovendringer kan bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget	Láhkarievdadus sáhttá váikkuhit dasa ahte eanebut servet sámediggeválgii
Endringer i sameloven vedrørende sametingets valgordning er i dag vedtatt i statsråd .	Odne leat sámelága rievdadusat sámedikki válgaortnega hárrái dohkkehuvvon stáhtaráđis .
– Målsettingen med lovendringene er å sikre større legitimitet og status for Sametinget , og gjennom dette bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	– Láhkarievdadusa ulbmil lea sihkkarastit stuorát lobálašvuođa ja árvvu Sámediggái , ja dakko bokte váikkuhit ahte eanebut servet sámediggeválgii , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
I samme statsråd er endringer i forskrift for sametingsvalget , som har betydning for nominasjonsprosessene , fastsatt .	Seamma stáhtaráđis leat mearriduvvon dat sámediggeválgga láhkaásahusat , main lea mearkkašupmi evttohasaid nammadanproseassaide .
– Lovendringene vil gjøre at mandatfordelingen i Sametinget samsvarer bedre med de avgitte stemmene , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	- Láhkarievdadusat dagahit ahte Sámedikki mandáhtajuohku heive buorebut addojuvvon jienaide , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
– Revisjon av Sametingets egen valgordning er en sak hvor det er naturlig og hensiktsmessig at Sametinget har betydelig innflytelse .	– Lea sihke lunddolaš ja ulbmillaš ahte Sámedikkis lea mearkkašahtti váikkuhusfápmu Sámedikki iežas válgaortnega ođasmahttii .
Vi har derfor lagt avgjørende vekt på Sametingets syn , fortsetter statsråden .	Danne mii leat bidjan mearrideaddji deattu Sámedikki oidnui , joatká stáhtaráđđi .
Bakgrunn	Duogáš
Lagtingets vedtak er likelydende med forslaget regjeringen fremmet i odelstingsproposisjonen ( Ot. prp. nr. 43 ( 2007-2008 ) .	Láhkadikki mearrádus lea ideanttalaš dainna evttohusain maid ráđđehus ovddidii odeldiggeproposišuvnnas ( Ot. prp. nr. 43 ( 2007-2008 ) .
Endringsforslagene omfatter blant annet valgkretsinndelingen og mandatfordelingen .	Rievdadusevttohusaide gullet earret eará válgabiirejuogadeapmi ja mandáhtajuohku .
Tallet på valgkretser ved Sametingsvalget foreslås redusert til 7 , fra 13 i dag .	Sámediggeválgga válgabiirriid lohku evttohuvvo vuoliduvvot 13 válgabiirres 7 válgabiirii .
Revisjonen gjør at behovet for ordningen med utjevningsmandater faller bort , og ordningen er fjernet .	Ođasmahttin mielddisbuktá ahte eai dárbbašuvvo dássenmandáhtat ja danne lea dat ortnet loahpahuvvon .
Sametinget vil således igjen ha 39 mandater .	Nappo leat ge fas Sámedikkis 39 mandáhta .
Lovendringene vil bli gjennomført med virkning for sametingsvalget i 2009 .	Láhkarievdadusat čađahuvvojit nu ahte dat gustojit 2009 sámediggeválgii .
Lovendringene forutsetter ytterligere endringer i forskriften om valg til Sametinget .	Láhkarievdadusat gáibidit ahte láhkaásahus Sámedikki válgga birra rievdaduvvo ain eanet .
Departementet tar sikte på en gjennomgåelse av forskriften 2. halvår 2008 , men enkelte forskriftsendringer må fastsettes allerede nå , før nominasjonsprosessene begynner .	Departemeanta áigu geahčadit láhkaásahusa nuppi jahkebealis 2008 , muhto muhtun láhkaásahusrievadusaid ferte dál juo mearridit , ovdalgo evttohasaid nammadanproseassat álggahuvvojit .
Lov- og forskriftsendringene bygger på en rapport fra et faglig ekspertutvalg som er nedsatt av Sametinget , i forståelse med departementet .	Láhka- ja láhkaásahusrievdadusat leat vuođđuduvvon dan fágalaš áššedovdijoavkku raportii , man Sámediggi nammadii , ovttasráđiid departemeanttain .
Sametinget er konsultert i arbeidet med regjeringens lov- og forskriftsforslag og vil bli konsultert i det påfølgende forskriftsarbeidet .	Ráđđehusa láhka- ja láhkaásahusevttohusa barggu oktavuođas leat čađahuvvon konsultašuvnnat Sámedikkiin ja Sámediggi galgá kosulterejuvvot boahttevaš láhkaásahusbarggu oktavuođas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Lover som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet	Dán siiddus gávnnat dieđuid Guolástus- ja riddodepartemeantta guoski lágaid birra .
Lover som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet ( hos Lovdata )	Láhka luđolaš mearraresurssaid hálddašeami birra ( mearraresursaláhka )
Deltakerloven - LÁHKA 1999-03-26 nr 15 : Láhka guolástan- ja bivdinvuoigatvuođa birra ( oassálastinláhka ) .	Deltakerloven - LÁHKA 1999-03-26 nr 15 : Láhka guolástan- ja bivdinvuoigatvuođa birra ( oassálastinláhka )
Råfiskloven - LÁHKA 1951-12-14 nr 03 : Láhka njuoskaguliid gávppašeami birra .	Råfiskloven - LÁHKA 1951-12-14 nr 03 : Láhka njuoskaguliid gávppašeami birra .
Saltvannsfiskeloven - LÁHKA 1983-06-03 nr 40 : Láhka mearraguolásteami jna . birra	Saltvannsfiskeloven - LÁHKA 1983-06-03 nr 40 : Láhka mearraguolásteami jna. birra
SORTER SØK :	RÁTKKE MIELDE :
Sist publisert	Alfabehtalaččat
Lover og regler	Lágat ja njuolggadusat
Under lover og regler finner du utvalgte deler av regelverk som er knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder .	Lágaid ja njuolggadusaid vuolde gávnnat lágain válljejuvvon osiid mat čatnasit Guolástus- ja riddodepartemeantta ovddasvástádussurggiide .
For å få en komplett oversikt over lover og forskrifter , henvises det til Lovdata .	Jus háliidat buot lágaid ja láhkaásahusaid logahallama , de geahča Lovdata vuolde .
Fiskeri- og kystdepartementets ajourførte lover ( Lovdata ) Fiskeri- og kystdepartementets ajourførte forskrifter ( Lovdata )	Guolástus- riddodepartemeanta ođastuvvon láhkaásahusat ( Lovdata )
Lover og regler	Lágat ja njuolggadusat
Under lover og regeler finner du utvalgte deler av regelverk som er knyttet til Landbruks- og matdepartementets ansvarsområder .	Ráđđehus.no’s ii eai leat ollislaš bajilgovva doaibmi lágain .
For å få en komplett oversikt over lover og forskrifter , henvises det til Lovdata .	Dakkár bajilgovva gávdno Lovdata ’ s gos maiddái gávdnojit buot lágat ja njuolggadusat čállon ollislaččat .
Landbruks- og matdepartementets ajourførte lover ( Lovdata ) Landbruks- og matdepartementets ajourførte forskrifter ( Lovdata )	Geahčá fállovejolašvuođaid čuoggá Dokumeanttatd / Lágat ja njuolggadusatr / Lágat iešguhtetge departemeantta vuolde .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 55	22 24 95 55
0030 Oslo	Akersgata 59 , Oslo Post : Postboks 8007 , Dep. 0030 Oslo
Lover og regler	Lágat ja njuolggadusat
regjeringen.no har ingen komplett oversikt over gjeldende lover .	Oza siiddus www.lovdata.no ollislaš bajilgova buot lágain .
En slik oversikt finnes hos Lovdata , der også alle lover og forskrifter finnes i fulltekst .	Láhka háhkamis ja roggamis minerálavalljodagaid Almmolašvuođaláhka ( Ii áigáduvvon )
Luftfartsseksjonen ( LS )	Áibmojohtolatsekšuvdna
Rammevilkår for luftfarten .	Áibmojohtolaga rámmaeavttut .
Lov- og forskriftsarbeid .	Láhka- ja láhkanjuolggadusbargu .
Statens eierinteresser i Avinor AS .	Stáhta oamasteaddjiberoštumit Avinor AS:as .
Etatsstyring av Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjon for transport .	Áibmojohtolaga bearráigeahču ( Luftfartstilsynet ) ja Stáhta fievrredanlihkuhisvuođaid kommišuvdna ( Statens havarikommisjon for transport ) etáhtastivren .
Utredning , plan- , økonomi- og budsjettsaker .	Čielggadeamit , plána- , ekonomiija- ja bušeahttaáššit .
Anbud for regionale flyruter .	Háddefálaldagat regionála girdiruvttuide .
Generelle juridiske spørsmål , konsesjons- , klage- og fortolkningssaker etter luftfartsloven .	Obbalaš juridihkalaš gažaldagat , konsešuvdna- , váidda- ja dulkonáššit áibmojohtolatlága mielde .
Generelt flysikkerhetsarbeid .	Obbalaš girdisihkkarvuođabargu .
Flystøy og andre miljøspørsmål innen luftfarten .	Girdiriedja ja eará birasgažaldagat áibmojohtaleami siskkobealde .
Internasjonale luftfartssaker , blant annet tosidige luftfartsforhandlinger og EØS- / EUsaker i luftfarten .	Riikkaidgaskasaš áibmojohtolatsáššit , ea. ea guovttebealat áibmojohtolatšiehtadusat ja áibmojohtolatáššit s- / EOU:s .
Internasjonalt og skandinavisk luftfartssamarbeid .	Riikkaidgaskasaš ja skandinávalaš áibmojohtolatovttasbargu .
Luftfartsseksjonen	Oktavuođadieđut :
Kontaktinformasjon	Áibmojohtolatsekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 09	22 24 56 09
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa	Johtalusministtar Magnhild Meltveit Kleppa
Kalender	Govvavuorká
Bildearkiv	Riegádan :
12.11.1948	12.11.1948
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 81 00	22 24 81 00
Familie :	Siviiladilli :
Gift , ett barn	Náitalan , okta mánná
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har ansvar for politikken knyttet til transport av personer og gods , telekommunikasjon og posttjenester .	Johtalusministaris Magnhild Meltveit Kleppas lea ovddasvástádus dan politihkas mii guoská olbmuid ja gálvvuid fievrrideapmái , telekommunikašuvdnii ja poastabálvalusaide .
Kleppa er født i 1948 i Fister i Rogaland , og har tidligere vært statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet ( Stoltenberg II ) og i Sosialdepartementet ( Bondevik I ) .	Kleppa riegádii jagi 1948 ja lea ovdal leamaš Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđđi ( Stoltenberg II-ráđđehusas ) ja Sosiáladepartemeantta stáhtaráđđi ( Bondevik I-ráđđehusas ) .
Politiske verv	Politihkalaš luohttámušdoaimmat
2009 Statsråd , Samferdselsdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering 2007-2009 Statsråd , Kommunal- og regionaldepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering 2000-2007 Stortingsrepresentant for Rogaland 1997-2000 Statsråd , Sosialdepartementet , Kjell Magne Bondeviks første regjering 1993-1997 Stortingsrepresentant for Rogaland 1992-1993 Administrasjonsutvalget Rogaland 1991-1993 Rogaland fylkesutvalg 1988-1991 Samferdselsstyret Rogaland 1987-1993 Gulating Lagmannsrett 1984-1987 Helse- og sosialstyret , Hjelmeland kommune 1980-1983 Byggekomiteen , Hjelmeland kommune 1979-1987 Hjelmeland kommunestyre	2009 Stáhtaráđđi , Johtolatdepartemeanta , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas 2007-2009 Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđđi , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas 2000-2007 Rogalándda stuorradiggeáirras 1997-2000 Sosiáladepartemeantta stáhtaráđđi , Kjell Magne Bondevika vuosttas ráđđehusas 1993-1997 Rogalándda stuorradiggeáirras 1992-1993 Rogalándda hálddahuslávdegotti lahttu 1991-1993 Rogalándda fylkkalávdegotti lahttu 1988-1991 Rogalándda johtaluslávdegotti lahttu 1987-1993 Gulatinga lágamánneriekti 1984-1987 Hjelmelándda suohkana dearvvašvuođa- ja sosiálastivrra lahttu 1980-1983 Hjelmelándda suohkana huksenlávdegotti lahttu 1979-1987 Hjelmelándda suohkanstivrra áirras
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuorradiggelávdegottiid ja sáttagottiid lahttovuohta
2005-2007 Kontroll- og konstitusjonskomiteen 2005-2007 Den utvidede utenrikskomité 1993-2007 Valgkomiteen 2001-2005 Kommunalkomiteen 1993-1997 Finanskomiteen 1996-1997 Utvalget for å vurdere styrking av Stortingets utredningskapasitet m.m. . 1996 Delegat til FNs generalforsamling	2005-2007 Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegotti lahttu 2005-2007 Viiddiduvvon olgoriikalávdegotti lahttu 1993-2007 Válgalávdegotti lahttu 2001-2005 Gieldalávdegotti lahttu 1993-1997 Finánsalávdegotti lahttu 1996-1997 Lahttu lávdegottis mii árvvoštalai ee. Stuorradikki čielggadannávcca nannema 1996 Delegáhta ON váldočoahkkimii
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
1982-1992 Rådgiver 1970-1992 Lærer , Hjelmeland skule 1970-1971 Lærer , Jørpeland ungdomsskole 1967-1968 Lærer , Jøsneset skule	1982-1992 Ráđđeaddi 1970-1992 Oahpaheaddji Hjelmelándda skuvllas 1970-1971 Oahpaheaddji Jørpelándda nuoraidskuvllas 1967-1968 Oahpaheaddji Jøsneseta skuvllas
Utdanning	Oahppu
1979-1985 Samfunnsfag , spesialpedagogikk og biologi , Stavanger lærerhøgskole 1979 Kristiansand lærerhøgskole 1967 Examen artium	1979-1985 Servodatfága , erenoamášpedagogihkka ja biologiija Stavangeraoahpaheaddjiallaskuvllas 1979 Kristiansándda oahpaheaddjiallaskuvla 1967 Examen artium
Andre verv	Eará luohttámušdoaimmat
1992-1997 Representantskapet for Gjensidige Liv 1988-1996 Representantskapet for Gjensidige , Rogaland	1992-1997 Gjensidige Liv dáhkádussearvvi ovddastusgotti lahttu 1988-1996 Rogalándda Gjensidige dáhkádussearvvi ovddastusgotti lahttu
Pressemelding , 12.02.2010	Preassadieđáhus , 12.02.2010
Nr. : 8-2010	Nr. : 8-2010
Marit Wiig ny ekspedisjonssjef i Idrettsavdelingen	Marit Wiig ođđa ekspedišuvdnahoavdan Valaštallanossodahkii
Marit Wiig ble i statsråd i dag utnevnt til ekspedisjonssjef i Kulturdepartementets Idrettsavdeling .	Marit Wiig nammaduvvui otná stáhtaráđis ekspedišuvnahoavdan Kulturdepartemeantta Valaštallanossodahkii .
Hun kommer fra stillingen som spesialrådgiver ved Senter for statlig økonomistyring .	Dassážii son barggai sierraráđđeaddin Stáhtalaš ekonomiijastivrejumi guovddážis .
Wiig har bred erfaring fra flere samfunnssektorer .	Wiig lea bargan máŋgga servodatsuorggis .
Hun har vært ekspedisjonssjef i Forbruker- og administrasjonsdepartementet , tolldirektør , direktør i NHO og rådgiver i Verdensbanken i to år .	Son lea bargan ekspedišuvdnahoavdan Geavaheaddjiid- ja hálddahusdepartemeanttas , tuollodirektevran , NHOa direktevran ja Máilmmebáŋkku ráđđeaddin guokte jagi .
Hun har også hatt flere verv i norsk idrett , blant annet visepresident i Norges Idrettsforbund .	Sus leat maiddái leamaš máŋga luohttámušdoaimma Norgga valaštallamis , earret eará son lea leamaš Norgga Valaštallanlihtu várrepresideanta .
- Marit Wiig har lang erfaring både fra idretten og fra departementsarbeid .	- Marit Wiigs lea guhkesáigásaš bargoduogáš sihke valaštallamis ja departemeantavirggiin .
Det er en meget kvalifisert ekspedisjonssjef som tar over ledelsen av Idrettsavdelingen , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Son lea hui gelbbolaš ekspedišuvdnahoavda guhte váldá badjelasas Valaštallanossodaga jođiheami , cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Wiig er født i 1949 og er utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo .	Wiig lea riegádan jagi 1949 ja lea cand. jur. oahpu čađahan Oslo universitehtas .
- Jeg er veldig motivert , spesielt fordi jeg nå kan kombinere både en interesse for og erfaringen fra idretten , et område som har engasjert meg bestandig .	- Mus lea hui buorre bargomokta , erenoamážit dannego dál sáhtán ovttastit sihke beroštumi ja vásáhusaid valaštallamis , mii lea dakkár suorgi mii mu álot lea beroštahttán áŋgiruššat .
Idretten er også inne i en spennende periode med mange utfordringer .	Valaštallan lea maiddái áiggi dáfus dakkár gelddolaš dilis ahte das leat ollu hástalusat .
Jeg ser fram til å bidra til det beste for idretten ut fra den rollen departementet har , sier Wiig .	Mus lea ovddasguvlui miella váikkuhit valaštallama buoremus ovdáneapmái dan doaimma vuođul mii mus departemeanttas lea , cealká Wiig .
Pressemelding , 13.04.2011	Preassadieđáhus , 13.04.2011
Mat , makt og avmakt	Borramuš , fápmu ja fámuhisvuohta
Matkjedeutvalgets maktanalyse , ” Mat , Makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat ” , viser at de store matvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden .	Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi čájeha fápmoguorahallamisttis ” Mat , Makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat ” ahte stuorra borramušgávpeovttastusaid fápmu lea áiggi mielde lassánan árvoviđjjiid eará lađđasiid ektui .
- Matkjedeutvalget har gjennomført en grundig utredning av styrkeforholdene i verdikjeden og påvist en sterk endring i styrkeforholdene i favør av handelen .	- Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi ( Matkjedeutvalget ) lea vuđolaččat guorahallan árvoviđjji fápmogaskavuođaid ja čájehan , ahte fápmogaskavuođat leat nannosit rievdan , nu ahte gávppi dilli lea sakka buorránan .
Funnene til Matkjedeutvalget er helt i tråd med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i andre land .	Lávdegotti bohtosat dollet deaivása eará riikkain dahkkojuvvon vástideaddji iskosiiguin .
De endringer utvalget påviser er av et slikt omfang og av en slik karakter at det vil være nødvendig med videre politisk oppfølging , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk ( Sp ) .	Rievdadusat , maid lávdegoddi čájeha , leat dan muttus viidásat , ahte daid ferte čuovvulit viidáseappot politihkalaččat , eanadoallo- ja biebmodepartemeanta Lars Peder Brekk ( Gb ) dadjala .
På høring - Denne rapporten er et viktig bidrag til den videre debatten om hvordan produksjon og omsetning av maten vår kan ivareta forbrukernes interesser .	Gulaskuddamis - Dát raporta lea mávssolaš oassi viidásut ságastallamis dan birra , mo borramuša buvttadeamis ja vuovdimis sáhttet váldit vuhtii geavaheddjiid beroštumiid .
Rapporten vil skape fortsatt debatt om maktforholdene på matvareområdet , og det trenger vi , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud ( Ap ) .	Raporta boktá viidásut digaštallama borramušgálvosuorggi fápmogaskavuođaid birra , dan mii dárbbašit , dadjá ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud ( Bb ) .
- Matkjedeutvalget har kommet med flere omfattende forslag som kan gripe inn i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene .	- Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi lea árvalan viiddis doaimmaid , maiguin sáhttá váikkuhit gálvolágideddjiid ja borramušgávpeovttastusaid gaskavuođa .
Det kan påvirke konkurranseforholdene mellom kjedene .	Dat sáhttá váikkuhit borramušgávpeovttastusaid gaskasaš gilvodillái .
De konkurransemessige virkningene av forslagene er ikke nødvendigvis entydige .	Ii leat dattetge čielggas , makkár váikkuhusat árvalusain lea gilvalandillái .
Rapporten skal nå ut på høring .	Raporta galgá dál gulaskuddamii .
Høringen vil ha betydning for arbeidet med å styrke konkurransen gjennom hele verdikjeden for mat , sier Aasrud .	Gulaskuddamis lea mearkkašupmi bargui , man olis nannet gilvaleami borramuša olles árvoviđjjis , Aasrud dadjala .
- Matkjedeutvalget peker på viktige utfordringer som vedrører maktforhold , åpenhet og informasjon om markedsmekanismer og produkter .	- Borramušgávpeovttastusaid lávdegoddi čujuha mávssolaš hástalusaide , mat gusket fápmogaskavuođaide , rabasvuhtii ja dieđuide márkanmekanismmaid ja buktagiid birra .
- Jeg ønsker at norske forbrukere skal få større utvalg og mangfold i butikkene i fremtiden .	– Mun sávan , ahte Norgga golaheaddjit galget oažžut stuorát válljenmuni ja máŋggabealatvuođa gávppiide boahtteáiggis .
I denne utredningen er det flere spennende forslag som peker i den retningen , sier barne- , likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken ( SV ) .	Dán guorahallamis leat ollu gelddolaš evttohusat , mat čujuhit dan guvlui , mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttinministtar Audun Lysbakken ( SG ) dadjá .
- Vi satte ned dette utvalget for å finne løsninger som kan skape økt tillit blant forbrukerne og vi er villige til å følge opp med politisk handling for å nå de målene , sier Lysbakken .	- Mii ásaheimmet lávdegotti , vai gávnnašeimmet čovdosiid , maiguin sáhttit buoridit geavaheddjiid luohttámuša suorgái , ja mis lea dáhttu čuovvulit ášši politihkalaš doaimmaiguin , vai juksat ulbmiliid , Lysbakken dadjala .
Sikre forbrukerne Utvalget foreslår en lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelskikk .	Sihkkarastit geavaheddjiid beali Lávdegoddi árvala ásahit lága , mainna sihkkarastet čorgatvuođa ráđđádallamiidda ja buori gávpevieru .
Gjennom loven skal forbrukerne sikres både rimelige priser , godt utvalg , god kvalitet og at varene er lett tilgjengelige .	Lágain galgá sihkkarastit geavaheddjiide govttolaš hattiid , buori válljenmuni , nana kvaliteahta ja dan ahte gálvvut leat álkit olámuttos .
For å sikre håndhevelse av loven foreslår utvalget et ombud .	Lága čuovvuleapmin lávdegoddi árvala ásahit áittardeaddji .
I tilegg mener utvalget at det bør opprettes en dagligvareportal og bedre merking av matvarer .	Lávdegoddi oaivvilda dan lassin , ahte berre ásahit beaivválašgálvvuid uvssoha ja merket borramušgálvvuid buorebut .
Utvalget ber også om at myndighetene vurderer behovet for en egen Franciselov slik som i Sverige .	Lávdegoddi bivdá maid eiseválddiid árvvoštallat sierra Francise-lága , nu mo Ruoŧas lea .
Matkjedeutvalget har undersøkt hele verdikjeden , også leverandørene og matindustrien .	Borramušgávpeovttastumiid lávdegoddi lea guorahallan olles árvoviđjji , maiddái gálvolágideddjiid ja borramušindustriija .
Blant leverandørene kan de største sette betingelsene for de sterkeste merkevarene , men øvrige leverandører , primærprodusenter og kjøpmenn har liten innflytelse og innsikt i egne betingelser .	Gálvolágideddjiid gaskkas sáhttet gievrramusat bidjat eavttuid nannoseamos mearkagálvvuide , muhto eará gálvolágideddjiin , vuođđobuvttadeddjiin ja gávpejasain lea unnán váikkuhanváldi ja diehtu iežaset eavttuid birra .
Utvalget mener at en videre utvikling i favør av handelsleddet vil gi et ubalansert maktforhold i verdikjeden for mat .	Lávdegoddi oaivvilda , ahte jos dilli ovdána dan guvlui , ahte gávpejaslađas oažžu ain buoret dili , de dat mielddisbuktá eahpebalánssa borramuša árvoviđjái .
Dette vil være til skade for en sunn konkurranse til beste for forbrukerne .	Dat vahágahtášii dearvvaš gilvaleami , mii lea golaheddjiid ovdun .
Maktforskyvning Utvalget har avdekket forhold som det mener kan karakteriseres som urimelig forretningsadferd .	Fámu sirdáseapmi Lávdegoddi lea fuomášan diliid , maid dat oaivvilda eahpegovttolaš gávpeláhttemin .
Slike forhold kan få konsekvenser for forbrukerne gjennom vareutvalg og priser , og har betydning for utviklingen av hele verdikjeden for mat .	Dakkár diliin sáhttet leat čuovvumušat geavaheddjiid gálvovalljodahkii ja hattiide , ja dat váikkuhit maid borramuša olles árvoviđjái .
Disse forholdene er i dag ikke omfattet av eksisterende lovgivning .	Dálá lágat eai govčča dáid diliid .
EU arbeider med tilsvarende kartlegging av urimelig forretningspraksis og det diskuteres ulike tiltak .	EU lea dál vástideaddji vugiin kártemin eahpegovttolaš gávppašanvugiid ja digaštallá sierralágan doaimmaid .
Land som Frankrike og England har allerede utarbeidet lovverk .	Riikkat dego Frankriika ja Englánda leat jo ráhkadan lágaid dan várás .
Utvalgets leder , Einar Steensnæs deltar i EUS høynivåforum som arbeider med dette temaet .	Lávdegotti jođiheaddji , Einar Steensnæs searvá EOS alladási forumii , mii bargá dáinna fáttáin .
- Utvalgets utredning viser at handelen ikke lenger bare er handel , men også kontrollerer distribusjon , innkjøp og i økende grad industri og primærproduksjon .	- Lávdegotti guorahallan čájeha , ahte gávpi ii leat šat dušše gávpi , muhto dat stivre maiddái distribušuvnna , oastimiid ja eanet ja eanet maiddái industriija ja vuođđobuvttadeami .
Handelen fremstår da som konkurrent til sine øvrige leverandører .	Gávpejasat orrot dalle gilvaleamen eará gálvolágideddjiiguin .
Denne maktforskyvningen , som også skjer internasjonalt , understreker at det var viktig og framsynt å sette ned Matkjedeutvalget , sier Lars Peder Brekk .	Dát fápmosirdáseapmi , mii dáhpáhuvvá maiddái riikkaidgaskasaččat , nanne ahte lei boahtteáiggi ovdáneami dáfus dehálaš ásahit borramušgávpeovttastusaid lávdegotti , Lars Peder Brekk cealká .
Mat , fiskeri og landbruk	Biebmu , guolástus ja eanadoallu
Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom sunn matproduksjon .	Biebmopolitihkka galgq sihkkarastit geavaheddjiide bures borahahtti biepmu mas lea dohkálaš kvalitehta ja mii lea buvttaduvvon dearvvašlaš buvttademiin .
Fiskeri- og kystpolitikken skal bidra til en langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskapning for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene .	Riddo- ja guolástuspolitihkka galgá váikkuhit guhkesáigásaš birrasa dáfus dorvvolaš árvoháhkamii oppa servodahkii ja seammás váikkuhit resurssaid vuoiggalaš juogadeapmái .
Regjeringens mål er å opprettholde et levende landbruk over hele landet .	Ráđđehusa ulbmil lea doalahit ealli eanadoalu miehtá riikka .
Landbruks- og matdepartementet har hovedansvaransvar for matpolitikk og for landbrukspolitikken .	Enandoallo- ja biebmodepartemeanttas lea váldoovddasvástádus biebmopolitihkas ja eanadoallopolitihkas .
Fiskeri- og kystdepartementet har hovedansvar for fiskeri- og havbruksnæringen , sjømattrygghet og fiskehelse og – velferd .	Guolástusdepartemeanttas lea váldoovddasvástádus guolástus- ja mearrdoalloealáhusas , mearrabiebmooadjebasvuođas ja guolledearvvašvuođas ja - čálggus .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører mat , fiskeri og landbruk på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket bibmui , guolástussii ja eanadollui bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Nyheter fra departementene om mat , fiskeri og landbruk :	Boazodoalu Ovdánahttinfoandda njuolggadusat
Svar på skriftlig spørsmål nr. 1789 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 14.06.2010 ]
Produksjonstilskudd grunnvilkår [ Brev til Stortinget , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Produksjonstilskudd grunnvilkår	Láhkaásahusa dievasteakstas
Naturmangfaldet budsjettvinnar på miljøsida i 2011-budsjettet	Njuolggadus njuvvojuvvon bohccuid duođašteami birra
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 14.06.2010 ]
Arbeidet med naturmangfaldet gis ein ytterlegare auke med 80 millionar kroner i statsbudsjettet for 2011 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Auka satsing mot krypsiv	Láhkaásahusa dievasteakstas
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 14.06.2010 ]
Miljøverndepartementet aukar innsatsen i kampen mot krypsiv og sett av tre millionar kroner på budsjettet for neste år .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta mearridan geassemánu 14. b. 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Effektiviserer landbruksforvaltningen	Láhkaásahusa dievasteakstas
[ Pressemelding , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Njuolggadus doarjaga birra orohagaide ja boazoservviide
Effektiviserer pengebruken for å sikre de viktigste oppgavene .	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 14.06.2010 ]
Følger opp stortingsmeldingen om et mer klimaeffektivt landbruk . Målretter forskningen og gjør den mer næringsrettet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	Njuolggadus doarjaga birra siidaosiide ja boazoservviide
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 14.06.2010 ]
Videre foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved å redusere kystavgiften og bedre den maritime infrastrukturen .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 14. b 2010 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Regjeringa vil også prioritere nordområdetiltaket BarentsWatch , samt forlenge garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og salgslagene med ett år , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Láhkaásahusa dievasteakstas
Flere fiskerihavner og nye tiltak i farleiene	Eanandoallošiehtadallamat : 950 miljovdna ruvdno eanandollui
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 15.05.2010 ]
- Fiskerihavnene er viktige for å videreutvikle fiskerinæringa og sikre bosetting langs kysten .	Eanandoallošiehtadus : Dán jagáš eanandoallošiehtadallamat álget odne maŋŋilgo eanandoallu ovddida gáibádusas stáhtii .
Tiltak i farleiene øker på sin side sikkerheten i sjøtransporten og gjør det lettere å ta seg fram til sjøs .	Hui buorit bohtosat lobihis guolásteami vuostálastimis [ Preassadieđáhus , Guolástus- ja riddodepartemeanta , 26.04.2010 ]
I budsjettforslaget for 2011 blir det foreslått en reell økning til statlig utbygging av fiskerihavner og farleier med 8,8 millioner kroner og 22,9 millioner kroner i økt tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Ráđđehus lea vuoruhan viehka dehálažžan doarruma lobihis guolásteami vuostá Baretsábis . Mii leat lahkalagaid bargan ovttasráđiid Ruošša eiseválddiiguin , ja bohtosat čájehit ahte mii leat lihkostuvvan , cealká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen .
Økt satsing på skog- , klima og energitiltak	Loahppaprotokolla 2010 boazodoallošiehtadallamiin
[ Pressemelding , Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 18.02.2010 ]
Totalt foreslår regjeringen å bruke 291 millioner kroner på slike tiltak .	Njuolggadus doarjaga birra bargoveahkkái áhpehisvuođa / riegádahttima oktavuođas
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Láhkaásahus , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 17.06.2009 ]
Vidare foreslår vi å løyve 30 millionar kroner til handtering av skipsvrak i 2011 , seier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearridan geassemánu 17. b 2009 Stuoradikki jahkásaš mearrádusa mielde boazodoallošiehtadusa birra .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Fiskeri- og kystdepartementet	Guolástus- ja riddodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Adresse :	Čujuhus :
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep , 0032 Oslo Besøksadresse Grubbegt .	Guolástus- riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep. , 0032 Oslo Fitnanadreassa : Grubbegt .
1 , Oslo	1 , Oslo
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 55	22 24 95 55
0030 Oslo	Akersgata 59 , Oslo Post : Postboks 8007 , Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 5	Nr. : 5
Matnasjonen Norge	Biebmonašuvdna Norga
Matnasjonen Norge skal sikre nok mat , trygg mat og matmangfold .	Biebmonašuvdna Norga galgá sihkkarastit doarvái biepmu , dorvvolaš biepmu ja biebmovalljivuođa .
Produksjon av mat med lokal identitet vil være det viktigste satsingsområdet for å utvikle nye næringer på matområdet .	Buvttadit biepmu báikkálaš identitehtain šaddá deháleamos nannensuorgin vai biebmosuorggis ihtet ođđa ealáhusat .
Regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer i forbindelse med høringen av denne .	Ráđđehus áigu árvvoštallat čuovvolit Biebmogoalloslávdegotti guorahallama árvalusaid geažil mat dan gulaskuddama oktavuođas bohtet .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Maten er et kontaktpunkt i samfunnet , den dekker grunnleggende behov , skaper glede og sprer kultur .	- Biebmu lea servodagas oktavuođagaskaoapmin , dat gokčá vuođđodárbbuid , addá ilu ja lávdada kultuvrra .
Den er bærer av identitet og vår felles kulturarv .	Dat lea identitehtaguoddi ja lea min oktasaš árbi .
Matens mange egenskaper og oppgaver danner grunnlaget for Norge som matnasjon , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Biepmu olu iešvuođat ja barggut leat vuođđun ásahit Norgga biebmonášuvdnan , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
- Norsk matproduksjon har stolte tradisjoner .	- Norgga biebmobuvttadeamis leat vuovdnás árbevierut .
Norge har råvarer i ypperste klasse fra land og sjø .	Norggas leat alimusdását vuođđoávdnasat gáttis ja mearas .
Ved å forene gode norske råvarer og kulinariske tradisjoner med impulser utenfra , hevder norske kokker seg i verdenstoppen , sier Brekk .	Go buriid norgga álgoávdnasiid ovttastahttá kulináralaš árbevieruiguin , seahkálagaid olggobealde impulssaiguin , de norgga goahkat leat máilmmi buoremusaid searvvis , dadjá Brekk .
- Mat og matkultur gir grunnlag for verdiskaping .	- Biebmu ja biebmokultuvra lea árvoháhkamii vuođđun .
Veksten i omsetning av matspesialiteter var 13 prosent sist år , og er tre ganger så høy som for totalmarkedet for mat og drikke , sier landbruks- og matminister Brekk .	Earenoamáš biepmuid gálvojohtu lassánii 13 %:in maŋemus jagi , ja lea golmma geardde beadjelis go biepmuid ja juhkamušaid ollislašmárkanis , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Brekk .
All mat som omsettes i Norge skal være trygg å spise .	Galgá leat dorvvolaš borrat buot biepmu mii vuvdojuvvo Norggas .
Forhold knyttet til kosthold og ernæring , helse og sunnhet , pris , kvalitet , vareutvalg og tilgjengelighet skal ivaretas .	Galgá váldit vuhtii biebmodoalu ja biebmama , dearvvašvuođa , hatti , kvalitehta , gálvovalljodaga ja ahte dát lea gávdnanláhkái .
All norskprodusert mat skal være sporbar slik at den kan følges gjennom produksjonskjeden helt ut til forbruker .	Buot norggabuvttaduvvon biepmuid galgá sáhttit guorrat nu ahte daid sáhttá čuovvut buvttadusgollosis gitta geavaheaddjái .
God kontakt mellom matprodusent og forbruker er viktig .	Buorre oktavuohta gaskal biebmobuvttadeaddji ja geavaheaddji lea dehálaš .
Norsk matsektor er avhengig av at forbrukerne velger norsk mat .	Norgga biebmosuorgi lea dan duohken ahte geavaheaddjit válljejit norgga biepmuid .
Produksjon og foredling må ha forbrukerens og samfunnets tillit .	Buvttadeapmi ja reiden dárbbaša geavaheaddji ja servodaga luohttámuša .
Folk må ha kunnskap om betydningen av å ha norsk matproduksjon .	Olbmuin galgá leat máhtolašvuohta dan birra maid norgga biebmobuvttadeapmi mearkkaša .
Åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden er viktig for å sikre forbrukerinteressene og en tilfredstillende samfunnsmesig kontroll .	Lea dehálaš ahte visot biebmogálvogollosis lea rabasvuohta ja geahčadanvejolašvuohta vai sihkkarastá geavaheaddjiberoštumiid ja dohkálaš servodatlaš bearráigeahču .
Økologisk landbruk kan bidra til å fremme et mer miljøvennlig landbruk , og til å gi forbrukerne et mangfoldig tilbud .	Ekologalaš eanandoallu sáhttá váikkuhit vai ovddiduvvo eanet birasustitlaš eanandoallu , ja addit geavaheddjiide ollu fálaldagaid .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Som et ledd i å utvikle Norge som matnasjon , vil det bli etablert et råd med representanter fra verdikjedene for mat , forsknings- og utviklingsmiljøer og helse- og forbrukersiden .	Oassin barggus ahte ovddidit Norgga biebmonašuvdnan , ásahit ráđi mas leat biebmoárvogollosa , dutkan- ja ovdánahttinbirrasiid ja dearvvašvuođa- ja geavaheaddjibeali áirasat .
Rådet skal se innsatsen på området i sammenheng og vurdere tiltak for i fellesskap å videreutvikle norsk matsektor .	Ráđđi galgá geahčadit oktilis árjabidjamiid suorggis ja árvvoštallat doaimmaid maiguin searvevuođas viidáset ovdánahttá norgga biebmosuorggi .
Videreføre Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon gjennom et nytt utviklingsprogram for norske matspesialiteter , Lokalmatprogrammet .	Joatkit biebmobuvttadeami Árvoháhkanprográmma ja ásahit ođđa ovdánahttinprográmma bokte , Báikkálaš biebmoprográmma .
Arbeide for at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020 .	Bargat dan ala ahte 15 proseanta biebmobuvttadeamis ja biebmogeavaheamis galgá leat ekologalaš jagis 2020 .
Vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer i forbindelse med høringen av denne .	Árvvoštallat čuovvolit Biebmogoalluslávdegotti guorahallama daid árvalusaid geažil mat dan gulaskuddama oktavuođas bohtet .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Mattilsynet	Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet )
Mattilsynet , med hovedkontor i Oslo , er en felles etat under Landbruks- og matdepartementet , Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet .	Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet ) mas lea váldokantuvra Oslos , lea oktasaš etáhta Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta , guolástus ja riddodepartemeantta ja dearvvašvuođa ja fuolahusdepartemeantta vuolde .
Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat .	Biebmobearráigeahču ovddasvástádus lea mearrabiepmu oadjebasvuođa ja kvaliteahta .
Mattilsynet har 8 regionkontor og 64 distriktskontor over hele landet .	Biebmobearráigeahčus leat 8 regiovdnakantuvrra ja 64 guovlukantuvrra miehtá riikka .
Nasjonalt senter for fisk og sjømat ligger i Bergen	Guoli- ja guollebiepmu našunála guovddáš lea Bergenis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Mattilsynet	Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet )
Telefon :	Telefovdna :
06040 ( ditt distriktskontor )	06040 ( ditt distriktskontor )
Faks :	Fáksa :
23 21 68 01	23 21 68 01
Nettsiden til Mattilsynet	Neahttasiidu Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet )
Adresse :	Čujuhus :
Felles postmottak Postboks 383 2381 Brumunddal	Felles postmottak Postboks 383 2381 Brumunddal
Drikkevann	Juhkančáhci
Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for regelverket på drikkevannsområdet .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus juhkančáhceguovlluid njuolggadusaid hárrái .
Norge har rik tilgang på gode vannkilder .	Norggas gávdnojit ollu buorit čáhcegáldot .
De fleste nordmenn har tilgang på drikkevann av god kvalitet fra sitt vannverk .	Eanaš norgalaččat ožžot buori kvalitehta čázi iežaset čáhcedoaimmahagas .
Det er vannverkenes ansvar at vannet oppfyller drikkevannsforskriftens krav .	Lea čáhcedoaimmahagaid ovddasvástádus ahte čáhci deavdá juhkančáhcenjuolggadusaid gáibádusaid .
Det er viktig at befolkningen har tillit til det norske drikkevannet , ikke minst fordi helsemyndighetene gir råd om å drikke mer vann .	Lea dehálaš ahte álbmogis lea luohttámuš Norgga juhkančáhcái , áinnas go dearvvašvuođaeiseválddit rávvejit olbmuid juhkat eambo čázi .
Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for at underliggende etater , som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet , kan utføre sine oppgaver .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus vuollásaš ásahusaide , nu go Biebmobearráigeahču ja Álbmotdearvvašvuođainstituhta ektui , vai dat sáhttet doaimmahit bargguset .
Hvem har ansvar for hva på drikkevannsområdet ?	Geas lea ovddasvástádus juhkančáhceguovlluin ?
Mattilsynet har ansvar for godkjenning , tilsyn og beredskap .	Biebmobearráigeahčču ovddasvástádus juhkančáhceguovlluin lea dohkkeheapmi , bearráigeahčču , ja gearggusvuohta .
Mattilsynet har laget en handlingsplan for tilsyn på drikkevannsområdet .	Biebmobearráigeahčču lea ráhkadan doaibmaplána juhkančáhceguovlluid bearráigeahču várás .
Folkehelseinstituttet skal utføre forvaltningsstøtteoppgaver ( vannverksregisteret , analyser , rådgivning ) .	Álbmotdearvvašvuođainstituhtta galgá doaimmahit hálddašandoaimmaid , ( čáhcedoaimmahatregistera , analysaid ja neavvumiid )
Departementet har overordet ansvar når det gjelder internasjonalt arbeid , blant annet når det gjelder EUs drikkevannsdirektiv , samt Protokoll om vann og helse ( WHO / UNECE ) .	Departemeanttas lea váldoovddasvástádus riikkaidgaskasaš doaimmas , ee. EO juhkančáhcedirektiiva , ja čáhce- ja dearvvašvuođa Protokolla ( WHO / UNECE ) .
Behov for oppgraderinger	Dárbu ođasmahttimiidda
Vannverkenes daglige drift må være robust , slik at de også er rustet til krisesituasjoner .	Čáhcedoaimmahagaid beaivválaš jođiheapmi galgá leat starggas , vai sii bures nagadit dustet vejolaš heahtediliid .
Det er viktig med sårbarhetsanalyser , gode beredskaps- og varslingsplanerplaner samt øvelser .	Lea dehálaš ahte sis leat hearkkesvuođaanalysat , buorit gearggusvuođa- ja dieđihanplánat , ja maiddái hárjehallamat .
Det er behov for oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett for drikkevann / avløp .	Lea dárbu ođasmahttit boares dahje heajos juhkančáhce- ja rufefierpmádagaid .
Muligheter for klimaendringer med mer ekstremvær og flom kan også gi utfordringer fremover .	Vejolaš dálkkádatrievdamat garradálkkiiguin ja dulvviiguin addet maid hástalusaid boahtteáiggis .
Det er viktig å ha spesielt fokus på forbedringsmuligheter , spesielt for en del av de mindre vannverkene .	Lea erenoamáš dárbu deattuhit buoridanvejolašvuođaid , erenoamáš muhtun smávit čáhcedoaimmahagain .
Les mer :	Loga eanet :
Mattilsynet	Mattilsynet
Folkehelseinstituttet	Folkehelseinstituttet
Norsk Vann	Norsk Vann
Pressemelding , 08.01.2010	Preassadieđáhus , 08.01.2010
Nr. : 2/10	Nr. : 2/10
May-Helen Molvær Grimstad ny leder i Kringkastingsrådet	May-Helen Molvær Grimstad Kringkastetráđi ođđa jođiheaddji
I statsråd fredag ble følgende medlemmer oppnevnt til Kringkastingsrådet for perioden 2010 til 2013 :	Bearjadaga stáhtaráđis nammaduvvojedje čuovvovaš miellahtut Kringkastetráđđái áigodahkii 2010-2013 :
Leder : May-Helen Molvær Grimstad , Ålesund ( ny ) Varamedlem : Berit Øksnes , Skiptvet ( ny )	Jođiheaddji : May-Helen Molvær Grimstad , Ålesund ( ođđa ) Várrelahttu : Berit Øksnes , Skiptvet ( ođđa )
Nestleder : Steinar Ness , Gaular Varamedlem : Stein Gauslaa , Arendal ( ny )	Sadjásaš jođiheaddji : Steinar Ness , Gaular Várrelahttu : Stein Gauslaa , Arendal ( ođđa )
Medlem : Kristin Jensen , Trondheim Varamedlem : Beate Bø Nilsen , Sortland ( ny )	Lahttu : Kristin Jensen , Troanddin Várrelahttu : Beate Bø Nilsen , Sortland ( ođđa )
Medlem : Shahzad Rana , Oslo ( ny ) Varamedlem : Helge Østbye , Bergen	Lahttu : Shahzad Rana , Oslo ( ođđa ) Várrelahttu : Helge Østbye , Bergen
Medlem : Kjersti Thorbjørnsrud , Oslo ( ny ) Varamedlem : Gerd von der Lippe , Bø i Telemark ( ny )	Medlem : Kjersti Thorbjørnsrud , Oslo ( ođđa ) Várrelahttu : Gerd von der Lippe , Bø Telemárkkus ( ođđa )
Medlem : Frank Rossavik , Oslo ( ny ) Varamedlem : Thomas Berland , Bergen	Lahttu : Frank Rossavik , Oslo ( ođđa ) Várrelahttu : Thomas Berland , Bergen
Molvær Grimstad var stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti fra Møre og Romsdal i perioden 1993-2009 , blant annet som leder av Familie- og kulturkomiteen i to omganger .	Molvær Grimstad lei Møre ja Romsdála Kristtalaš álbmotbellodaga stuorradiggeáirras áigodaga 1993-2009 , earret eará son lei Bearaš- ja kulturlávdegotti jođiheaddji guovtti gearddi .
Stortinget oppnevnte 14. desember 2009 følgende medlemmer :	Stuorradiggi nammadii juovlamánu 14. beaivvi 2009 čuovvovaš miellahtuid :
Medlem : Grethe G. Fossum , Kirkenær Varamedlem : Saera Khan , Oslo	Lahttu : Grethe G. Fossum , Kirkenær Várrelahttu : Saera Khan , Oslo
Medlem : Mette Gundersen , Kristiansand Varamedlem : Jan Otto Fredagsvik , Sistranda	Lahttu : Mette Gundersen , Kristiansand Varamedlem : Jan Otto Fredagsvik , Sistranda
Medlem : Jon Olav Alstad , Skatval Varamedlem : ( ikke avklart )	Medlem : Jon Olav Alstad , Skatval Várrelahttu : ( ii leat čielggas )
Medlem : Knut Haavik , Sandefjord Varamedlem : Pål Morten Borgli , Sandnes	Lahttu : Knut Haavik , Sandefjord Várrelahttu : Pål Morten Borgli , Sandnes
Medlem : Kristoffer Kanestrøm , Tromsø Varamedlem : Kent Gudmundsen , Tromsø	Lahttu : Kristoffer Kanestrøm , Romssa gávpot Várrelahttu : Kent Gudmundsen , Tromssa gávpot
Medlem : Afshan Rafiq , Oslo Varamedlem : Elisabeth Skogrand , Røyken	Lahttu : Afshan Rafiq , Oslo Várrelahttu : Elisabeth Skogrand , Røyken
Medlem : May Hansen , Moss Varamedlem : Per Kristian Skulberg , Spydeberg	Lahttu : May Hansen , Moss Várrelahttu : Per Kristian Skulberg , Spydeberg
I tillegg velges som medlem den som til enhver tid er leder for Samisk Programråd , med nestlederen i Samisk Programråd som personlig varamedlem .	Dan lassin válljejuvvo lahttun álot son guhte lea Sámi Prográmmaráđi jođiheaddji , ja su várrelahttun šaddá Sámi Prográmmaráđi sadjásaš jođiheaddji .
Kringkastingsrådet er et rådgivende organ for Norsk rikskringkasting .	Kringkastetráđđi lea Norgga riikkaáibmomediaid ( dárogillii Norsk rikskringkasting ) neavvu orgána .
Rådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting .	Ráđđi galgá digaštallat ja cealkit Norgga riikkaáibmomediaid prográmmadoaimma váldonjuolggadusaid birra .
Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer .	Kringkastetráđis leat 14 lahtu persovnnalaš várrelahtuiguin .
Regjeringen oppnevner seks medlemmer , deriblant leder og nestleder .	Ráđđehus nammada guhtta lahtu , earret eará jođiheaddji ja sadjásaš jođiheaddji .
Stortinget oppnevner åtte medlemmer , hvorav ett medlem er lederen av Samisk programråd .	Stuorradiggi nammada gávcci lahtu , geain okta lahttu lea Sámi Prográmmaráđi jođiheaddji .
Nyhet , 11.03.2011	Ođas , 11.03.2011
Reintallsvedtak i Finnmark	Mearrádus Finnmárkku boazologuid birra
Landbruks- og matdepartementet har sendt svar på brev fra Reindriftsforvaltningen om overprøving av reintallsvedtak av desember 2010 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus .
I brev av 24. januar 2011 til Reindriftsforvaltningen kommenterer Landbruks- og matdepartementet en del forhold i forbindelse med at departementet har opphevet vedtak i Reindriftsstyret om reintall for en del distrikter i Finnmark .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta čielggada reivves ođđajagimánu 24.b.2011:s Boazodoallohálddahussii muhtun dilálašvuođaid dan oktavuođas go departemeanta lea fámuhuhttán Boazodoallostivrra mearrádusa go guoská muhtun Finnmárkku orohagaid boazologuide .
Reindriftsforvaltningen har i brev av 11. februar 2011 besvart departementets brev .	Boazodoallohálddahus lea reivves guovvamánu 11.b.2011:s vástidan departemeantta reivve .
Reindriftsforvaltningens brev omhandler blant annet prosess for saksforberedelse , anvendelse av veileder for fastsetting av øverste reintall , og vedtak gjort i Reindriftsstyret om prinsipper for fastsetting av reintall .	Boazodoallohálddahusa reive váldá ovdan earret eará áššeráhkkananproseassa , bagadusa geavaheami alimus boazologuid mearrideapmái ja mearrádusa maid Boazodoallostivra lea dahkan boazologuid mearrideami prinsihpaid birra .
Les hele brevet fra Reindriftsforvaltningen ( pdf , 338 Kb )	Loga Boazodoallohálddahusa olles reivve ( pdf , 338 Kb )
I sitt svar til Reindriftsforvaltningen i brev av 28. februar 2011 , kommenterer Landbruks-og matdepartementet blant annet forhold omkring styringsdialogen mellom departementet og forvaltningen , og Reindriftsforvaltningens rolle som statlig forvaltningsmyndighet .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta čielggada vástádusreivves guovvamánu 28.b.2011:s dilálašvuođaid nugo stivrendialoga gaskkal departemeantta ja hálddahusa , ja Boazodoallohálddahusa rolla stáhtalaš hálddašaneiseváldin .
Departementet kommenterer også forhold knyttet til folkeretten .	Departemeanta čielggada maiddái dilálašvuođaid álbmotrievtti ektui .
Landbruks- og matdepartementet tilbyr seg å holde et seminar med Reindriftsforvaltningen om bruken av kriterier for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta fállá lágidit seminára Boazodoallohálddahusain dan birra mot geavahit eavttuid mearridit ekolagalaš ceavzilis boazologuid .
Les hele brevet fra Landbruks- og matdepartementet ( pdf , 112 Kb )	Loga Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta olles reivve ( pdf , 112 Kb )
Landbruks- og matdepartementet har sendt svar på brev fra Reindriftsforvaltningen om overprøving av reintallsvedtak av desember 2010 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus .
Foto : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto .	Govven : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto .
Medieavdelingen	Mediaossodat
Under Medieavdelingen hører norske og internasjonale mediespørsmål , herunder pressespørsmål , kringkastings- og opphavsrettslovgivning , film- og videogramlovgivning , filmspørsmål , mv. .	Mediaossodahkii gullet norgalaš ja internašuvnnalaš mediagažaldagat , nugo preassagažaldagat , jietna-ja govvasádden- ja vuoigatvuođalágat , filbma-ja videográmmalágat , filbmagažaldagat ja diekkárat .
Avdelingen er også ansvarlig for statlige pengespill og private lotterier .	Ossodaga ovddasvástádus leat maid stáhtalaš ruhtaspeallut ja priváhta lotteriijat .
Under avdelingen sorterer Medietilsynet , Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet .	Dán ossodahkii gullet Mediabearráigeahčču , Norgga filbmainstituhtta ja Lotteriija- ja vuođđudusbearráigeahčču .
Avdelingen ivaretar også statens eieransvar for NRK AS , Filmparken AS og Norsk Tipping AS.	Ossodat áimmaguššá maid NRK AS , Filmparken AS ja Norsk Tipping AS stáhta oamastanovddasvástádusa .
Avdelingen er delt i fire seksjoner .	Ossodat lea juhkkon njealjo sekšuvdnii .
Ekspedisjonssjef Nina Økland	Ekspedišuvdnahoavda Nina Økland
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 34	22 24 80 34
Faks :	Fáksa :
22 24 80 39	22 24 80 39
Seksjon M 1	Sekšuvdna M 1
Opphavsrett og IT.	Dahkkivuoigatvuohta ja IT.
Seksjon M 2	Sekšuvdna M 2
Pressepolitiske spørsmål , generelle filmpolitiske spørsmål , film- og videogramlovgiving , budsjett og etats- og eigarstyring og generelle mediepolitiske spørsmål .	Preassapolitihkalaš gažaldagat , oppalaš filbmapolitihkalaš gažaldagat , filbma- ja videográmmalágat , bušeahtta ja etáhtta-ja oamasteaddjistivren ja oppalaš mediapolitihkalaš gažaldagat .
Seksjon M 3	Sekšuvdna M 3
Kringkastingslovgivning , lokalkringkasting , konsesjonsspørsmål mv. og konvergens .	Jietna- ja govvasáddenlágat , lagasradiosáddemat , konsešuvdnagažaldagat jna. ja konvergens .
Seksjon M 4	Sekšuvdna M 4
Statlige pengespill og private lotterier .	Stáhtalaš ruhtaspeallut ja priváhta lotteriijat .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Medieavdelingen	Mediaossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 07	22 24 80 07
Faks :	Fáksa :
22 24 80 39	22 24 80 39
Pressemelding , 24.03.2009	Preassadieđáhus , 24.03.2009
Nr. : 045-09	Nr. : 045-09
Mer fleksible permitteringsregler	Eanet máškidis virgeluopmonjuolggadusat
Regjeringen foreslår å senke kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger ved permittering til 40 prosent .	Ráđđehus evttoha geahpidit gáibádusa man ollu bargoáigi galgá oatnut beaiveruđaid oažžumis virgeluomu oktavuođas 40 prosentii .
Samtidig foreslås det å utvide avbruddsperioden ved permittering pga. arbeid , uten at det påløper nye lønnspliktdager og ventedager før dagpengeutbetaling , fra fire til seks uker .	Seammás evttohuvvo viiddidit gaskkalduhttináiggi go lea virgeluopmu barggu dihte , almmá oažžumis ođđa bálkágeatnegasbeaivvit ja vuordinbeivviid ovdal go beaiveruđaid oažžu , njealji vahkus guđa vahkkui .
– Med disse endringene blir det enklere å fordele permitteringer , helt eller delvis , på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom .	– Dáid rievdadusaiguin šaddá álkit juogadit virgeluomuid , ollásit dahje belohahkii , eanet bargiid gaskkas ja guhkit áigodahkii .
Forslagene imøtekommer et sterkt ønske hos partene i arbeidslivet , sa statsminister Jens Stoltenberg under sitt besøk hos Eramet AS i Sauda i dag .	Evttohusat mihtet bargoeallima bealálaččaid garra sávaldagaid , dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg go son odne galledii Eramet AS Saudas .
På bakgrunn av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslås det at kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering , senkes til 40 prosent .	Bargomárkana dili dihte evttohuvvo ahte gáibádus dan ektui man ollu bargoáigi galgá oatnut beaiveruđaid oažžumis virgeluomu oktavuođas , geahpiduvvo 40 prosentii .
Ved å senke kravet til arbeidstidsreduksjon legges det til rette for mer fleksible permitterings ­ordninger .	Go geahpida gáibádusa bargoáiggi oatnuma hárrái láhččojuvvo vejolašvuohta oaččuhit eanet máškidis virgeluopmoortnegiid .
En arbeidstids ­reduksjon på 40 prosent vil gjøre det enklere å gjennomføre såkalt rullerende permitteringer .	Bargoáiggi oatnun 40 proseanttain dagaha álkibun čađahit ng. molssašuddi virgeluomuid .
I motsetning til kravet på 50 prosent , utgjør 40 prosent to hele arbeidsdager innenfor en arbeidsuke , noe som vil gjøre gjennomføringen av permitteringer enklere .	Dálá 50 proseanta gáibádusa ektui , mearkkaša 40 proseanta guokte olles bargobeaivvi ovtta bargovahkus , mii daga álkibun virgeluomu čađahit .
Avbrudd i permitteringsperioden pga. arbeid i mer enn fire uker vil etter dagens regler innebære ny permittering , noe som innebærer nye lønnspliktdager etter lønnspliktloven , og nye ventedager før rett til dagpenger .	Jus bargguhis virgeluomu gaskkalduhttá barggu dihte guhkit go njeallje vahku de dat dálá ortnega mielde mearkkaša ahte dat meannuduvvo dego ođđa virgeluopmun , mii fas mearkkaša ođđa bálkágeatnegas beivviid bálkágeatnegaslága mielde , ja ođđa vuordinbeivviid ovdal go fas sáhttá oažžut beaiveruđaid .
Dette er bakgrunnen for å utvide avbruddsperioden til seks uker .	Dát leage duogáš dasago gaskkalduhttináigodat viiddiduvvo guđa vahkkui .
Arbeidsgiver kan da fordele hele eller delvise permitteringer på flere personer over lengre perioder uten å bli belastet med kostnadene med nye lønnspliktdager .	Bargoaddi sáhttáge juohkit virgeluomu ollásit dahje belohahkii eanet bargiid gaskkas guhkit áigái almmá šaddamis máksit ođđa bálkágeatnegas beivviid ovddas .
Ved å endre reglene om rett til gjenopptak av dagpengeperioden etter arbeid i permitteringsperioden tilsvarende , vil permitterte ikke få permitteringslønn , men unngår nye ventedager før dagpengene blir utbetalt .	Go njuolggadusat rivdet nu ahte sáhttá fas joatkit beaiveruhtaáigodagain maŋŋil go virgeluopmoáiggis lea bargan , de sii geain lea leamašan virgeluopmu eai oaččo virgeluopmobálkká , muhto eastadit ođđa vuordinbeivviid ovdal go beaiveruđat máksojuvvojit .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på at begge de foreslåtte endringene i dagpengeforskriften gjennomføres så snart som mulig , og senest fra 1 .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigumuš lea ahte goappaš evttohuvvon rievdadusat beaiveruhtaláhkaásahusas čađahuvvojit nu jođánit go vejolaš ja maŋimusat suoidnemánu 1 .
juli .	beaivvi .
Mer fleksible permitteringsregler : – Med disse endringene blir det enklere å fordele permitteringer , helt eller delvis , på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom .	Eanet máškidis virgeluopmonjuolggadusat : – Dáid rievdadusaiguin šaddá álkit juohkit virgeluomu , juogo ollásit dahje belohahkii , eanet bargiid gaskkas guhkit áigái .
Forslagene imøtekommer et sterkt ønske hos partene i arbeidslivet , sa statsminister Jens Stoltenberg under sitt besøk hos Eramet AS i Sauda i dag .	Evttohusat mihtet bargoeallima bealálaččaid garra sávaldagaid , dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg go son odne galledii Eramet AS Saudas .
Foto : Eramet .	Govven : Eramet .
Pressemelding , 13.10.2009	Preassadieđáhus , 13.10.2009
Nr. : 197/09	Nr. : 197/09
Mer til kultur i Nordland	Eambbo Nordlándda kulturdoaimmaide
Som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen og til økte pensjonskostnader øker regjeringen tilskuddet til Nordland Teater med 2,5 millioner til 22,4 millioner kroner .	Oassin lávdedáiddadieđáhusa čuovvoleamis ja lassánan ealáhatgoluid várás lasiha ráđđehus doarjaga Nordlándda Teáhterii 2,5 miljovnna kruvnnuin nu ahte šaddá 22,4 miljovnna kruvnno .
Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge ( SKINN ) får en økning på 500 000 kroner for å styrke deres rolle som kunstformidlingsaktør i Nord-Norge .	Samorganisajonen for kunstformidling i Nord-Noreg ( SKINN ) ( Davvi-Norgga dáiddagaskkusteami searveorganisašuvdna ) oažžu 500 000 kruvnno eambbo nannen dihte iežas rolla Davvi-Norgga kulturgaskkustanbeallin .
Museum Nord får en økning på 1 million kroner , noe som gir et tilskudd på i underkant av 12,2 millioner kroner i 2010 .	Museum Nord oažžu 1 miljovnna kruvnno eambbo nu ahte juolludus šaddá oktiibuot sullii 12,2 miljovnna kruvnno 2010:s .
Lofotr Viking Museum er fra 2009 konsolidert i Museum Nord .	Lofoten Viking Museum lea 2009 rájes ovttastuvvon Museum Nord:in .
Nordnorsk Kunstnersenter øker med 450 000 kroner slik at tilskuddet for 2010 vil bli i underkant av 5,2 millioner kroner .	Juolludus Davvi-Norgga Dáiddárguovddážii lasihuvvo 450 000 kruvnnuin nu ahte 2010 juolludus šaddá veahá vuollel 5,2 miljovnna kruvnno .
Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester øker med 10,2 millioner kroner , herunder midler til økte pensjonskostnader og nye musikerstillinger og turneer i landsdelen , slik at tilskuddet for 2010 vil bli 36,3 millioner kroner .	Doarjja Davvi-Norgga Opera ja Symfoniijaorkesterii lassána 10,2 miljovnna kruvnnuin , dasa gullet maiddái ruđat lassánan ealáhatgoluide ja ođđa čuojaheaddjevirggiide ja turnemátkkiide riikkaoasis , nu ahte 2010 juolludus šaddá 36,3 miljovnna kruvnno .
Tilskudd som for 2009 ble bevilget til Bodø Sinfonietta , Musikkteatret i Bodø , Opera Nord Tromsø og Tromsø Symfoniorkester er overført til det nye selskapet .	Doarjja mii 2009:s lei juolluduvvon Bodø Sinfonietta:i , Bodø Musikkteaterii , Opera Nordii Tromsa ja Tromssa Symfoniorkesterii lea sirdojuvvon ođđa vuođđudussii .
Landsdelsmusikerne i Nord-Norge får en økning på 1 million kroner og dermed et totalt tilskudd på i underkant av 17,2 millioner kroner .	Davvi-Norgga Riikaguovlomusihkkariidda ( Landsdelsmusikerne i Nord-Norge ) lasihuvvo 1 miljovnna kruvnno nu ahte juolludus šaddá veahá vuollel 17,2 miljovnna kruvnno .
Et investeringstilskudd på 10 millioner kroner i 2010 går til prosjektering av kulturkvartalet i Bodø .	2010:s juolluduvvo 10 miljovnna kruvnno investerendoarjjan Budeaju kulturkvartála prošekteremii .
I tillegg kommer et tilsagn om ytterligere 151 millioner kroner i senere år .	Dasto lohppiduvvo maŋit jagiide vel 151 miljovnna kruvnno .
Byggeprosjektet omfatter bl.a. konsert- og teaterhus , visningsrom for billedkunst , blackboks og bibliotek .	Huksenprošeavttas leat earet eará konsearta- ja teáhtervisti , govvadáidaga čájáhuslatnja , blackboks ja girjerájus .
Etter planen kan byggingen starte i 2011 og være ferdig til årsskiftet 2013/2014 .	Plána mielde álggahuvvo huksen 2011:s ja gárvána 2013/2014 jahkemolsašumis .
Det nye Hamsunsenteret på Hamarøy får et investeringstilskudd på 15 millioner kroner i 2010 .	2010:s juolluduvvo ođđa Hamsun-guovddážii Hápmiris 15 miljovnna kruvnno investerendoarjjan .
Det er tidligere gitt 17 millioner kroner i tilskudd til byggeprosjektet .	Ovdal lea juolluduvvon 17 miljovnna kruvnno doarjjan huksenprošektii .
Senteret med utstillinger skal etter planen åpnes for publikum i juni 2010 .	Guovddáš oktan čájáhusaiguin galgá plána mielde rahppojuvvot álbmogii geassemánus 2010 .
Den totale bevilgningen over KKDs budsjett til Nordland i 2010 , er på om lag 88,9 millioner kroner .	Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahta ollislaš juolludus Nordlándii 2010:s , lea sullii 88,9 miljovnna kruvnno .
I tillegg kommer andre økninger som kommer Nordland til gode , for eksempel 4 millioner til nordområdesatsingen og 10 millioner til samiske kulturformål , hvorav 3,3 millioner kroner går til kulturformål under Sametinget .	Dasa lassin bohtet eará lassáneamit Nordlándi buorrin , ovdamearkka dihte 4 miljovnna kruvnno davviguovllodoaimmaid várás ja 10 miljovnna sámi kulturulbmiliidda , mas 3,3 miljovnna kruvnno manná Sámedikki vuollásaš kulturulbmiliidda .
Tiltak Alle beløp i 1000-kroner	Doaibma Buot logut 1000-kr uvdnon
Vedtak 2009	Mearrádus 2009
Endring	Rievdadus
Forslag 2010	Evttohus 2010
Landsdelsmusikerne i Nord-Norge	Davvi-Norgga riikaguovlomusihkkarat
16 163	16 163
1 000	1 000
17 163	17 163
Museum Nord	Museum Nord
11 161	11 161
1 000	1 000
12 161	12 161
Nordland Teater AS	Nord l ándda Teáhter AS
19 907	19 907
2 500	2 500
22 407	22 407
Nordnorsk Kunstnersenter	Davvi-Norgga Dáiddárguovddáš
4 745	4 745
453	453
5 198	5 198
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester	Davvi-Norgga Opera ja Symfoni ija orkester
26 092	26 092
10 231	10 231
36 323	36 323
Nordområdesatsing , inkl. Norsk-russisk kultursamarbeid ( tilskuddet går til ulike tiltak i de tre nordligste fylkene )	Davviguovlludoaimmat , dás maiddái Norgga- Ruošša kulturovttasbargu ( doarjja iešguđet doaimmaide golmma davimus f ylk kas )
5 000	5 000
4 000	4 000
9 000	9 000
Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge - SKINN	Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge - SKINN
1 381	1 381
500	500
1 881	1 881
Hamsunsenteret ( investeringstilskudd )	Hamsun guovddáš ( invester endoarjja )
16 000	16 000
15 000	15 000
Kulturkvartalet i Bodø ( investeringstilskudd )	Budeaju kulturkvartála ( invester endoarjja )
10 000	10 000
Pressemelding , 05.10.2007	Preassadieđáhus , 05.10.2007
Nr. : 169/07	Nr. : 169/07
Mer til samiske kulturformål	Lasáhus sámi kulturulbmiliidda
Regjeringen vil bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk .	Ráđđehus áigu buoridit Sámedikki vejolašvuođa doaimmahit árjjalaš kulturpolitihka .
I Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er det derfor foreslått en økning på 6,1 millioner kroner til 53,5 millioner kroner til samiske kulturformål .	Danne evttohuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas 6,1 miljon ruvdnosaš lassáneapmi sámi kulturulbmiliidda 53,5 miljon ruvdnui .
Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 21,4 millioner kroner over tre år .	Nu lea ge juolludus sámi kulturulbmiliidda lasihuvvon 21,4 miljon ruvnnuin golmma jagis .
Bevilgningen til samiske kulturformål blir disponert av Sametinget .	Juolludusa sámi kulturulbmiliidda galgá Sámediggi hálddašit .
Forslaget for 2008 omfatter driftsmidler til Østsamisk museum i Neiden , som Sametinget har forvaltningsansvaret for .	Evttohussii 2008 várás gullet dat doaibmaruđat Nuortasámi museii Njávdámis , main Sámedikkis galgá leat hálddašanovddasvástádus .
Forslaget omfatter også midler til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida ( De Samiske Samlinger ) .	Evttohussii gullet maiddái ruđat oastit dáidagiid Davvioarjesámi museasiidii ( Sámiid Vuorkádávviriidda ) .
Det er også foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 .	Lea maid evttohuvvon juolludit ruđaid guovtti sámi kulturvistái Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas .
Regjeringen har avsatt 9,7 millioner kroner til bygging av nytt Østsamisk museum i Neiden .	Ráđđehus lea várren 9,7 miljon ruvnno hukset ođđa Nuortasámi musea Njávdámii .
Dette byggeprosjektet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen stå ferdig i 2008 .	Dát huksen álggahuvvui 2007:s ja galgá plána mielde leat gárvvis 2008:s .
Videre har regjeringen foreslått en bevilgning på 3 millioner kroner til prosjektering av utvidelse og ombygging av Ája Samisk Senter i Kåfjord .	Viidáseappot lea ráđđehus evttohan juolludit 3 miljon ruvnno prošekteret Ája Sámi Guovddáža viiddideami ja rievdadeami Gáivuonas .
Bevilgningen til samiske aviser er foreslått økt med 5 millioner kroner .	Juolludus sámi aviissaide lea evttohuvvon lasihuvvot 5 miljon ruvnnuin .
Miljø- og kollektivtransportseksjonen	Luodda- ja mearrajohtolatsekšuvdna
Ansvarlig for samordning av departementets arbeid med kollektivtransport , miljøspørsmål og bedre tilgjengelighet til transport .	Luodda- ja mearrajohtolaga rámmaeavttut , virgefievrredanlága mielde . Láhka- ja láhkanjuolggadusbargu .
Arbeid med samferdsel og miljø , deriblant virkemiddelbruk overfor miljøproblemer i samferdselssektoren .	Obbalaš juridihkalaš gažaldagat , váidagat ja dulkomat virgefievrredanlága mielde .
Ansvaret for kollektivtransportspørsmål generelt , og virkemidler som kan bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler .	Gielddaid ja fylkkagielddaid sisaboahtovuogádat go guoská johtolatulbmiliidda , doarjja ja riikkageaidnodoarjja hurtigruvttui ja riikkaluoddafearggaide , mas lea stáhtadáhkádus riikafearggaide fárus .
Avgiftspolitiske saker , spesielt knyttet til miljø- og transportavgifter .	Riikkaidgaskasaš fievrredanáššit , ea. ea lotnolas fievrredanšiehtadusat .
Internasjonale kollektivtransport- og miljøsaker .	Obbalaš čielggadan- ja ovdánahttinbargu .
Avdelingsdirektør Anne Brendemoen	Avdelingsdirektør Anne Brendemoen
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Miljø- og kollektivtransportseksjonen	Luodda- ja mearrajohtolatsekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 73	22 24 95 73
Seksjon for miljø og samfunnsutvikling	Kvalitehta gáibádus suohkanlaš arealplánemii .
Ansvar for fornybar energi / klima regional planlegging , stedsutvikling , konsekvensutredninger , koordinering av internasjonalt arbeid , og prosjektene lokalt miljøvern og hovedstadsområdet .	Birasčielggadeamit regiunal- ja sektorpolitihkas . ECEkonvenšuvdna rájiidrasttideaddji birasváikkuhusai birra ( Espoo-konvenšuvdna ) : Diehtojuohkit ja oahpahit váikkuhusčielggadeami njuolggadusaid .
Avdelingsdirektør Guri Ulltveit-Moe Kontaktinformasjon	DjO ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu mii lea čadnon dás bajábealde namuhuvvon bargguide .
Seksjon for miljø og samfunnsutvikling	Oktavuođadieđut : Birasčielggadansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 01	22 24 59 01
Faks :	Fáksa :
22 24 27 59	22 24 27 59
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
Miljø	Biras
Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken .	Norga galgá šaddat biraspolitihka láidesteaddji riikan .
For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur , må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss .	Vai boahtteáiggi buolvvat galget beassat návddašit buori birrasa ja buhtes luonddu , ferte birrasa vuhtiiváldin báidnit buot min daguid .
Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling , som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt .	Norga áigu hukset iežas biraspolitihka ceavzilis ovdáneami prinsihppa vuođul , mii sisttisdoallá gáibádusa čájehit solidaritehta boahttevaš buolvvaide riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser , og en forsvarlig forvaltning av naturressurser .	Dát mielddisbuktá eallindárbbašlaš birasresurssaid gáhttema , ja luondduresurssaid dorvvolaš hálddašeami .
Det er Miljøverndepartementet som har det overordnede ansvaret for regjeringens miljøpolitikk .	Birasgáhttendepartemeanttas dat lea bajimus ovddasvástádus ráđđehusa biraspolitihkas .
Miljøpolitikken er tverrgående og berører spørsmål som hører inn under flere departementer .	Biraspolitihkka lea departemeanttaid rastásaš ja guoská áššiide mat gullet máŋgga departementii .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører miljø på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket birrasii bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Klimatilpasning Norge [ 11.05.2010 ]	Eidsvoll-vistti bienalaš plánenbargu
Klimaet er i endring , og vi må tilpasse oss til disse endringene .	[ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 03.09.2010 ]
I løpet av de siste par årene har det kommet mye ny kunnskap om klimatilpasning fra forskning , statlig forvaltning og kommuner .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
Denne nettportalen har som mål å samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted .	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
Les mer om klimatilpasning i Norge	[ Ođas , Suodjalusdepartemeanta , 08.07.2010 ]
KART : KLIMA I NORGE 2050 OG 2100 Kulturminneåret 2009	Daelie vijrebe barkedh guktie eenergijenuhtjemem giehpiedidh .
I år er kulturminneåret - et år for engasjement og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kulturarven .	Vaarjelimmiesuerkie tjarke byjreskeoffensivine [ Ođas , Suodjalusdepartemeanta , 08.07.2010 ]
De kjente , monumentale kulturminnene skal vike for dagliglivets kulturminner .	- Vaarjelimmiesurkie stoerre barkoem dorje guktie eatnemedavjh gorredidh skaaran jih deerjemen dïhre .
Gjennom hundrevis av arrangement skal alle få muligheten til å møte kulturminnene og til å oppdage nye kulturminner i sine nære omgivelser .	Vaarjelimmiesurkien darjomh gelkieh åvtevaedtsemeetaatinie årrodh byjresken muhteste , vaarjelimmieministere Grete Faremo jeahta .
Kunnskap og informasjon skal bidra til å gjøre dem synlige .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen .	- Olus leat ohcan doarjaga ásahit láigoorrunsajiid dán jagi .
Det betyr at Norge får nye virkemidler for å kunne ta vare på natur også utenfor verneområdene .	Mii lasihit doarjaga láigoorrusajiide 88,8 milj. ruvnnuin jahkái 2010 reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Miljøgifter er nesten umulig å bli kvitt når de først er sluppet ut i miljøet , siden de i liten grad brytes ned i naturen .	Dat mearkkaša ahte Viessobáŋku sáhttá addit doarjaga sullii 1150 orrunsadjái dán jagi , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Når miljøgiftforurensning vedvarer over mange tiår eller hundreår kan potensialet for langsiktige skader være svært stort .	Ođđa viessoláigodoarjja daidda láigoássiide geat láigohit muddejuvvon orohagaid dahje ásodagaid Troandimis
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
Dei siste åra har Miljøverndepartementet hatt ein god vekst i budsjetta , og dette held fram .	Ovdal soađi mánnosaš orohagaid dahje ásodagaid viessoláigomudden heaittihuvvui ođđajagi molsašumis .
I 2011 kjem dei største aukingane innan oppfølging og vern av naturmangfald og til tiltak i nordområda .	Ođđa huksennjuolggadusat doaibmagohtet suoidnemánu 1. b. 2010 rájes [ Ođas , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 09.04.2010 ]
I tillegg satsar regjeringa på miljøforsking og på innhenting av kunnskap og data .	Suoidnemánu 1. b. 2010 rájes gusto ođđa plána- ja huksenláhka ja dasa gullevaš láhkaásahusat .
Innsatsen på klima og kulturminne blir halde oppe på eit høgt nivå .	Dálkkádat ja Afghanistána ledje guovdilis áššit Stoltenberga ja Obama čoahkkimis
Naturmangfaldet budsjettvinnar på miljøsida i 2011-budsjettet	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 10.12.2009 ]
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Arbeidet med naturmangfaldet gis ein ytterlegare auke med 80 millionar kroner i statsbudsjettet for 2011 . 37 millioner til Framsenteret	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Johtočállosat , Birasgáhttendepartemeanta , 23.06.2009 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Framsenteret for klima- og miljøforskning med 20 millioner kroner .	Kultureanadat : 20 buorahis eanadaga válljejuvvon [ Ođas , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta , 25.03.2009 ]
Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 millioner kroner over statsbudsjettet i 2011 , mot 17 millioner i år .	Kultureanadagat : Ráđđehus lea válljen 20 buorahis kultureanadaga eanadoalus mat galget erenoamážit dikšojuvvot ja hálddašuvvot .
Auka satsing mot krypsiv	Birasgáhttendepartemeanta
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	Telefovdna :
Miljøverndepartementet aukar innsatsen i kampen mot krypsiv og sett av tre millionar kroner på budsjettet for neste år .	22 24 90 90
Auka satsing på godt vassmiljø med 15 millionar kroner	Čujuhus :
[ Pressemelding , Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	Miljøverndepartementet P.B. .
Det er starten på eit stort løft for vassmiljøet i Noreg .	8013 Dep. 0030 OsloFitnanadreassa : Myntgata 2 , Oslo
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim	Biras- ja ovddidanministtar Erik Solheim
Politiske verv	Politihkalaš doaimmat
2007-	2007-
Miljø- og utviklingsminister , Jens Stoltenbergs andre regjering	Biras- ja ovddidanministtar , Birasgáhttendepartemeanta , Olgoriikadepartemeanta , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
2005-2007	2005-2007
Utviklingsminister , Utenriksdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	Ovddidanministtar , Olgoriikadepartemeanttas , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
1997-2001	1997-2001
Stortingsrepresentant for Oslo	Stuorradiggeáirras Oslos
1993-1997	1993-1997
Stortingsrepresentant for Oslo	Stuorradiggeáirras Oslos
1989-1993	1989-1993
Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag	Stuorradiggeáirras Lulli-Trøndelágas
1987-1997	1987-1997
Leder for Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš gurutbellodaga jođiheaddji
1985-1987	1985-1987
Medlem i Sosialistisk Venstrepartis hovedstyre	Sosialisttalaš gurutbellodaga váldostivrra lahttu
1981-1985	1981-1985
Partisekretær for Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš gurutbellodaga bellodatčálli
1977-1980	1977-1980
Leder for Sosialistisk Ungdom	Sosialisttalaš nuoraid jođiheaddji
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuorradiggelávdegottiid ja sáttagottiid lahttovuohta
1997-2001	1997-2001
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Samferdselskomiteen	Johtoluslávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid Konsultašuvdnaorgána
1997-2001	1997-2001
Delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet	Eurohpaparlameantta oktavuođaid sáttagoddi
1997-2001	1997-2001
Delegasjonen til Natos parlamentarikerforsamling	NATOa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
1997-2001	1997-2001
Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsamling	OSSEa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
1993-1997	1993-1997
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1993-1997	1993-1997
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
1993-1997	1993-1997
Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegoddi
1993-1997	1993-1997
Delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet	Eurohpaparlameantta oktavuođaid sáttagoddi
1993-1997	1993-1997
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid Konsultašuvdnaorgána
1993-1997	1993-1997
Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsamling	OSSEa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
1993-1997	1993-1997
Parlamentarikerdelegasjonen til konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa	Parlamentarihkkársáttagoddi Eurohpá sihkkarvuođa ja ovttasbarggu konferánsii
1989-1993	1989-1993
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1989-1993	1989-1993
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
1989-1993	1989-1993
Samferdselskomiteen	Johtoluslávdegoddi
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
2000-2005	2000-2005
Seniorrådgiver , Utenriksdepartementet	Seniorráđđeaddi , Olgoriikadepartemeanttas
1985-1987	1985-1987
Konsulent i Norges Handicapforbund	Konsuleanta Norgga Handicaplihtus
Utdanning	Oahppu
1980	1980
Cand.mag. ( historie og samfunnsfag ) , Universitetet i Oslo	Cand.mag. ( historjá ja servodatfágat ) , Oslo universitehtas
Andre verv	Eará doaimmat
Valgobservatør Hviterussland , Georgia , Russland og Ukraina	Dárkojeaddji Belarusis , Georgias , Ruoššas ja Ukráinas
1997	1997
Observatør FNs konferanse om miljø og utvikling	Dárkojeaddji ON konferánssas birrasa ja ovdáneami birra
1995	1995
Observatør FNs konferanse om befolkning	Dárkojeaddji ON veahkadatkonferánssas
1992	1992
Observatør FNs konferanse om miljø og utvikling	Dárkojeaddji ON konferánssas birrasa ja ovdáneami birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( MD )	Preassa- ja diehtojuohkinossodat
Telefon :	Telefovdna :
947 82 505 ( ikke sms )	22 24 57 07
Faks :	Fáksa :
22 24 27 72	22 24 27 72
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	Miljøverndepartementet P.B. . 8013 Dep. 0030 Oslo
Miljøverndepartementet	Birasgáhttendepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Myntgata 2 , Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo Fitnanadreassa : Myntgata 2 , Oslo
Pressemelding , 11.05.2010	Preassadieđáhus , 11.05.2010
MinID-suksess krever 13 millioner kroner mer	MuID-menestus gáibida 13 milliuvnna ruvdnosaš lasáhusa
Over halvparten av landets voksne befolkning har skaffet seg MinID , og både antall brukere og antall pålogginger stiger fortsatt .	Badjel beali riikka rávis álbmogis lea alccesis háhkan MuID , ja sihke geavaheddjiid lohku ja sisaloggenlohku lea ain stuorrumin .
- MinID har utviklet seg til å bli en voldsom suksess med dobling i bruken siste år , derfor foreslår regjeringen 13 millioner kroner i en ekstrabevilgning , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	- MuID lea šaddan hirbmat menestus , go geavaheapmi lea duppalaston maŋimuš jagi . Danin evttoha ráđđehus 13-milliuvdnasaš lássejuolludeami , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Stadig flere innbyggere benytter seg av elektronisk kommunikasjon med det offentlige .	Eanet ja eanet ássit válljejit elektrovnnalaččat gulahallat almmolaš ásahusaiguin .
- MinID lykkes så godt fordi løsningen er svært brukervennlig .	- MuID lea menestus danin go lea nu álki dihtorčovdosa geavahit .
Innbyggerne skal ha et digitalt førstevalg i kontakt med det offentlige , og da er elektronisk ID nødvendig .	Elektrovnnalaš ID lea dárbbašlaš , nu ahte riikka ássiide álkimus vuohki váldit oktavuođa almmolaš ásahusaiguin šaddá digitála vuogádaga bokte .
Når alt kan gjøres på skjerm , sparer det offentlige penger og for innbyggerne blir det raskere og enklere , sier fornyingsministeren .	Go sáhttá buot dahkat šearpmas , de seastá almmolašvuohta ruđaid , ássiide šaddá álkit , ja manná jođánabbot maid , dadjá ođasmahttinministtar .
Med hjelp av fødselsnummer , selvvalgt passord og en engangskode via sms , får brukerne mulighet til å levere selvangivelse , bytte fastlege , levere meldekort til NAV , søke studieplass og studielån , få tilgang til pensjonsopplysninger og en rekke andre offentlige tjenester .	Riegádan- ja persovdnanummiriin , iešválljejuvvon beassansániin ja lasi beassansániin mii doaibmá oktii ja mii sáddejuvvo geavaheaddjái sms bokte , besset geavaheaddjit addit selvána , lonuhit fástadoaktára , addit NAV:ii dieđihankoartta , ohcat skuvlasaji ja lohkanloana , oaidnit iežaset penšundieđuid ja máŋgga eará almmolaš bálvalusaid .
Antall offentlige etater som bruker MinID er i stadig vekst .	Leat ain eanet ahte eanet almmolaš ásahusat mat geavahišgoahtit MuID .
Den foreslåtte ekstrabevilgningen på 13 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett er nødvendig for å håndtere den økte pågangen fra innbyggere og fra offentlige etater som ønsker å ta i bruk løsningen .	Evttohuvvon 13-milliuvnnasaš lassejuolludeapmi reviderejuvvon našunálabušeahtas lea dárbbašlaš jus galgat nagodit gieđahallat lasi geavaheami sihke ássiid ja almmolaš etáhtaid bealis mat háliidit váldit atnui MuID dihtorčovdosa .
2 150 000 av landets befolkning over 15 år bruker nå MinID .	2 150 000 Norgga ássiin geat leat badjel 15 jagi geavahit dál MuID .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Pressemelding , 22.12.2011	Preassadieđáhus , 22.12.2011
Nr. : 116/11	Nr. : 116/11
Minnesmerker og hedring etter angrepene 22. juli	Muitobáccit ja gudnejahttimat maŋŋil suoidnemánu 22. beaivve fallehemiid
Regjeringen har besluttet at det skal opprettes to minnesmerker etter 22. juli , både i Oslo og i tilknytning til Utøya .	Ráđđehus lea mearridan cegget guokte muitobácci maŋŋil suoidnemánu 22. beaivve , sihke Osloi ja Utøyai .
Regjeringen setter ned en styringsgruppe som skal utrede og foreslå utforming av minnesmerkene .	Ráđđehus nammada stivrenjoavkku čielggadit ja árvalit muitobácciid hámi .
Minnesmerkene skal hedre omkomne , overlevende , hjelpemannskaper og frivillige .	Muitobáccit galget gudnejahttit sin geat leat duššan , heakkas beassan , veahkkebargiid ja eaktodáhtolaččaid .
Gruppen skal ledes av Åse Kleveland .	Åse Kleveland jođiha joavkku .
- Minnesmerkene skal både ivareta minnene etter de omkomne og representere en kollektiv hedring av frivillige , overlevende og hjelpemannskaper .	- Muitobáccit galget muitun sidjiide geat dušše ja ovddastit kollektiivvalaš gudnejahttima eaktodáhtolaččaid ektui , sin ektui geat besse heakkas ja veahkkebargiid ektui .
Navnene på de omkomne skal inngå i , eller framkomme i tilknytning til , minst ett av minnesmerkene , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Sin namat geat dušše galget čállojuvvot unnimusat nuppi muitobázzái , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Styringsgruppa skal ha representanter fra Kulturdepartementet , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , AUF , den nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene og de berørte i regjeringskvartalet .	Stivrenjoavkku ovddastit áirasat Kulturdepartemeanttas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas , AUF , našunála doarjjajoavkkus maŋŋil suoidnemánu 22. b. dáhpáhusaid ja guskkolaččat ráđđehuskvartálas .
Styringsgruppen skal ha nær dialog med Oslo kommune og Hole kommune om lokalisering av minnesmerkene og skal legge fram sin innstilling til Kulturdepartementet innen 1. april 2012 .	Stivrenjoavkkus galgá lagaš gulahallan Oslo gielddain ja Hole gielddain báikki ektui gosa muitobáccit galget ceggejuvvot ja galgá ovdanbuktit árvalusas Kulturdepartementii ovdal cuoŋománu 1.b.2012 .
Det opprettes ikke særskilte individuelle hedersbevisninger knyttet til 22. juli .	Dat eai ásahuvvo sierra oktagaslaš gudneduođaštusat suoidnemánu 22. b. oktavuhtii .
Det kan likevel gis individuell heder innenfor gjeldende ordning med medaljer og dekorasjoner .	Almmatge lea vejolaš čájehit oktagaslaš gudnejahttimiid doaibmi njuolggadusaid mielde mat gusket medáljjaide ja čiŋahemiide .
Seniorrådgiver Morten Dagre	Seniorráđđeaddi Morten Dagre
Presse- og kommunikasjonsseksjonen .	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Nyhet , 18.11.2010	Ođas , 18.11.2010
Hvordan kan vi gjøre Norge til et bedre land å bo i ?	Movt sáhttit dagahit Norgga buoret orrunriikan ?
Hvordan kan offentlig sektor bli mer effektiv , mer brukervennlig og få bedre kvalitet på tjenestene ?	Movt sáhttit almmolaš suorggi beaktilastit , dagahit eanet geavahanádjái ja buoridit kvaliteahta bálvalusain ?
Og hvordan kan vi legge til rette for en smart og effektiv bruk og utvikling av IKT i samfunnet ?	Ja movt sáhttit láhččet ahte DGT vuohkkaset ja beaktileappot geavahuvvo servodagas ?
Dette er store spørsmål som det er vanskelig å finne svar på for departementsansatte alene .	Dát leat viiddis gažaldagat maidda departemeantabargiide akto dáidá váttisin gávdnat vástádusaid .
Derfor lanserer Fornyingsdepartementet en Fornyings- og IKT-blogg hvor fagmedarbeiderne vil diskutere temaer som dette med smarte hoder utenfor departementets fire vegger .	Danin álggaha Ođasmahttindepartemeanta Ođasmahttin- ja DGT-blogga mas fágamielbargit sáhttet digaštallat fáttá birra eará fágačehpiiguin olggobealde departemeanta .
Vi ønsker gode innspill og diskusjoner med bloggleserne om departementets – og regjeringens – IKT- og fornyingsarbeid .	Mii háliidat buori árvalusaid ja digaštallamiid bloggalohkkiid gaskkas departemeanta– ja ráđđehusa – DGT- ja ođasmahttinbarggu birra .
Vi tror at de smarte innspillene og kommentarene vil gjøre oss i stand til å gjøre bedre faglige vurderinger , slik at vi kan gi fornyingsministeren og resten av regjeringen bedre råd .	Mii sávvat ahte vuogas ja heivvolaš árvalusaid ja mearkkašumiid vuođul de mis lea buoret vuođđu fágalaččat árvvoštallat , nu ahte mii sáhttit ovddidit buriid rávvagiid ođasmahttinministtar ja muđuinai ráđđehussii .
På bloggen vil vi for eksempel diskutere : Hvilke offentlige tjenester ønsker du at skal tilbys som selvbetjeningsløsning på nett ?	Bloggas mii digaštallat nugomat : Makkár almmolaš bálvalusaid háliidat don mii galgat fállat iešbirgejeaddji čoavddusin neahtas ?
Hvordan kan staten bruke mindre penger , men samtidig øke kvaliteten på sine tjenester ?	Movt sáhttá stáhta geavahit unnit ruđaid , seammás go buorida kvalitehta bálvalusain ?
Skriver forvaltningen forståelig og klart ?	Čállá go hálddahus ipmirdahtti ja čielgasit ?
Hvordan kan vi få bedre digital kompetanse og deltakelse i samfunnet ?	Movt sáhttit olahit buoret digitála gelbbolašvuođa ja searvama servodaga doaimmaide ?
Så velkommen til bloggen , og kjør debatt !	Dasto , bures boahtin bloggii , čađat digaštallamiid ja oaivillonohallamiid !
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Nyhet , 10.02.2011	Ođas , 10.02.2011
- Nå er vi i gang	- Dál mii leat jođus
Mandag møttes sameminister Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli på Røros .	Vuossárgga deaivvadeigga sámeministtar Rigmor Aasrud ja sámediggepresideanta Egil Olli Plassjes .
Møte markerte starten på det politiske arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget om samiske rettsforhold i områdene sør for Finnmark .	Čoahkkimiin čalmmustahtte dan politihkalaš barggu álggaheami , man olis bargagohtet Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusaiguin , mat gusket sámiid vuoigatvuođadiliide Finnmárkku máttabealde .
- Det er en lang rekke kompliserte spørsmål som skal løses , så dette kommer til å bli en krevende prosess , sa statsråd Aasrud etter møtet .	- Ollu máŋggadáfot jearaldagat vurdet čoavdima , nu ahte proseassa šaddat gáibidit ollu , stáhtaráđđi Aasrud dadjalii čoahkkima maŋŋá .
Samerettsutvalget II har utredet rettigheter til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske områder i syv fylker , fra Troms i nord til Hedmark i sør .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea čielggadan čieža fylkka sámi guovlluid eatnamiid ja čázádagaid vuoigatvuođaid ja hálddašeami , Romssas davvin gitta Hedmárkui máddin .
Forslagene tar for seg en lang rekke temaer og vil kreve en omfattende prosess i forhold til lokale og regionale interesser .	Árvalusat guoskkahit ollu iešguđetlágan fáttáid ja gáibidit viiddis proseassa báikkálaš ja guovlluguovdasaš beroštumiid ektui .
Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark .	Muhtumat lávdegotti árvalusain guoskkahit maid Finnmárkku .
- Det er mange ulike interesser som skal involveres , og jeg er nå først og fremst opptatt av å etablere gode samarbeidsforhold med alle berørte parter , fortsatte statsråden .	- Leat ollu sierralágan beroštumit , mat galget fátmmastuvvot , ja lean dál ovddemusat ásaheamen buriid ovttasbargooktavuođaid buot oasálaččaiguin , geaidda ášši guoská , stáhtaráđđi joatká .
Forslagene fra Samerettsutvalget II berører mange departementer , og det er nødvendig med god koordinering .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusat guoskkahit ollu departemeanttaid doaimmaide , maid ferte de bálddalastit bures .
Derfor opprettes det nå en embetsmannsgruppe som skal ledes av Fornyingsdepartementet og Justisdepartementet .	Danin ásahit dál virgeolbmuid joavkku , maid Ođasmahttindepartemeanta ja Justisdepartemeanta jođihit .
Det legges opp til en bred prosess for å informere og innhente synspunkter fra befolkningen i de berørte områdene , særlig via berørte fylkeskommuner og kommuner , Sametinget , samt nærings- og interesseorganisasjoner .	Barggu ráhkkanit ollašuhttit viiddis proseassan , mas juohkit dieđuid ja háhkat dieđuid guovlluid ássiin , erenoamážit guovllu fylkkagielddaid , gielddaid , Sámedikki ja ealáhus- ja beroštumiservviid bokte .
Møtet mellom Aasrud og Olli fant sted i gammen hos Eva Norfjell og Magne Haugom i familiebedriften Rørosrein , som også bød på lunsj med sørsamiske spesialiteter og sledetur med kjørerein .	Aasrud ja Olli deaivvadeigga Eva Norfjell ja Magne Haugom bearašfitnodaga Rørosrein goađis , gos sudnuide guossohedje máttasámi herskos mállásiid . Maŋŋá beasaiga vel vuojašit herggiiguin .
Bilde : Eva Norfjell og Magne Haugom i familiebedriften Rørosrein , sammen med sametingspresident Egil Olli og sameminister Rigmor Aasrud .	Govva : Rørosrein-bearašfitnodaga Eva Norfjell ja Magne Haugom , ovttas sámediggepresideanttain Egil Olliin ja sámeministariin Rigmor Aasrudiin .
Foto : FAD	Govven : FAD
Bilde : Alle samlet rundt bordet til oppstartsmøtet om den videre oppfølging av arbeidet med Samerettsutvalget sør for Finnmark .	Govva : Buohkat leat boahtán čoahkkimii , mainna álggahit Finnmárkku máttabeale Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu čuovvuleami .
Foto : FAD	Govven : FAD
Bilde : Statsråd Aasrud forsyner seg av sørsamiske spesialiteter .	Govva : Stáhtaráđđi Aasrud váldimin máttasámi herskuid .
Foto : FAD	Govven : FAD
Bilde : Sameminister Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli i sleden .	Govva : Sámeministtar Rigmor Aasrud ja sámediggepresideanta Egil Olli reagas .
Foto : FAD	Govven : FAD
Pressemelding , 18.05.2010	Preassadieđáhus , 18.05.2010
Nå kan du kikke forvaltningen i kortene	Dál don beasat diehtit maid hálddahus bargá
Offentlig elektronisk postjournal ( OEP ) er lansert som den første av sitt slag i verden .	Almmolaš elektrovnnalaš poastajournála ( AEP ) lea máilmmi vuosttamus almmolaš elektrovnnalaš poastajournála mii oppanassiige lea almmuhuvvon .
– Fra og med i dag kan alle nå bestille innsyn i sentralforvaltningens dokumenter .	– Otná rájes sáhttet buohkat diŋgot beassama geahčadit guovddášhálddahusa dokumeanttaid .
Før var det kun journalister som kunne gjøre dette .	Ovdal besse dušše journalisttat dan dahkat .
OEP er åpenhet og demokrati i praksis , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	AEP lea rabasvuohta ja demokratiija geavadis , cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Alle dokumenter som sendes til og fra departementer , direktorater og statlige etater blir journalført .	Buot dokumeanttat mat sáddejuvvojit departemeanttaide , direktoráhtaide ja stáhtalaš etáhtaide ja maid departemeanttat , direktoráhtat ja stáhtalaš etáhtat ieža sáddejit earáide , girjejuvvojit journálii .
På OEP.no er det mulig å bla og søke i postjournalene .	AEP.no čujuhusas lea vejolaš bláđet ja ohcat poastajournálain .
Finner du noe interessant , kan du enkelt bestille innsyn i dokumentet .	Jus gávnnat juoidá mii beroštahttá , de sáhtát álkit dáhttut beassat dokumentii ja dan lohkat .
- Åpenhet forutsetter tilgjengelighet .	- Rabasvuohta eaktuda beassama .
Med OEP kan både eksperter og nybegynnere på enkel måte skaffe seg oversikt og innblikk i statsforvaltningen .	AEPain sáhttet sihke čeahpit ja easkkaálgit álkit oažžut stáhtahálddahusas visogova ja oaidnit maid dat bargá .
Vi har gjennom flere år sett hvor viktig tilgang til postjournaler er for pressen når det gjelder kritisk journalistikk .	Mii leat máŋga jagi oaidnán man dehálaš poastajournálat leat pressii go dat galgá čađahit kritihkalaš journalistihka .
Jeg håper OEP blir et verktøy for demokrati og innbyggermedvirkning , sier fornyingsminister Aasrud .	Mun doaivvun AEP šaddá dakkár reaidun mii váikkuha demokratiijii ja ássiid searvamii , dadjá ođasmahttinministtar Aasrud .
Også tidligere har det vært mulig for alle å bestille innsyn i offentlige dokumenter , men det forutsatte at man kjente til en bestemt sak .	Ovdal ge lea leamaš vejolaš beassat geahčadit almmolaš dokumeanttaid , muhto dalle fertii olmmoš diehtit dihto ášši gávdnoma birra .
Kun journalister har hatt en generell oversikt over hvilke saker som sendes til og fra for eksempel departementene .	Dušše journalisttain lea leamaš oppalaš visogovva das mat dokumenttaid sáddejuvvojit ovdamearkka dihtii departemeanttaide ja departemeanttain .
- Med OEP får alle den tilgangen som før var forebeholdt journalister , dessuten gjør nå flere virksomheter enn før sine postjournaler tilgjengelig , sier statsråden .	- AEPain ožžot buohkat dan vejolašvuođa mii ovdal lei aivve journalisttain , ja dan lassin bidjet eanet doaimmahagat go ovdal poastajournálaideaset olbmuid olámuddui , cealká stáhtaráđđi .
Ved lansering 18. mai 2010 er alle departementene , Statsministerens kontor samt flere statlige virksomheter med i OEP .	Go dat almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi 2010 , de leat buot departemeanttat , Stáhtaministara kontuvra ja vel máŋga stáhtalaš doaimmahaga mielde AEPas .
Flere virksomheter vil bli faset inn etter hvert som disse er klare til å delta .	Arvat doaimmahagat bohtet lassin dađistaga go dat leat gárvásat searvat .
Direktoratet for forvaltning og IKT ( Difi ) har forvalnings- og administrasjonsansvaret for tjenesten .	Hálddahusa ja IKTa direktoráhtas lea ovddasvástádus hálddašit ja jođihit bálvalus .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet har hatt ansvaret for utviklingen av OEP.	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit AEPa .
Lær mer og ta i bruk OEP på www.oep.no	Loga eambbo ja váldde atnui AEPa dás www.oep.no
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Pressemelding , 06.10.2011	Preassadieđáhus , 17.10.2011
Nr. : 33/2011	Nr. : 33/2011
Når målene for langtidsplanen og veteranarbeidet styrkes	Guhkesáiggeplána ulbmilat ja veteránaid doaimmat nannejuvvojit
Med regjeringens forslag til forsvarsbudsjett på 40,5 milliarder kroner ferdigfinansieres langtidsplanen for Forsvaret .	Ráđđehus árvala 40,5 miljárdda kruvnnu sturrosaš suodjalusbušeahta čađahit Suodjalusa guhkesáiggeplána .
– Dette er viktig for å sikre mer varig balanse i Forsvaret , fastslår forsvarsminister Grete Faremo .	– Dát lea dehálaš sihkkarastit bistevaš dássejuvvon doaimmaid Suodjalusas , deattuha suodjalusministtar Grete Faremo .
Målene i langtidsplanen for perioden 2009–2012 nås gjennom både bevilgningsopptrapping på 895 millioner kroner og intern ressursfrigjøring i Forsvaret for 1 260 millioner kroner .	Guhkesáiggeplána 2009 – 2012 ulbmiliid lea vejolaš ollašuhttit 895 miljovnna kruvnnu sturrosaš juolluduslassánemiin ja Suodjalusa siskkáldas resursageahpedemiin mii dahká 1 260 miljovnna kruvnnu .
I 2012 styrkes forsvarsbudsjettet med 672 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning , effektiviseringer og organisasjonstiltak .	Jagi 2012 lasihuvvo suodjalusbušeahtta 672 miljovnna kruvnnuin juolluduslassánemiin , beavttálmahttindoaimmaid ja organisašuvdnadoaimmaid bokte .
Gjennomføring av langtidsplanens målsettinger og styrking av forebyggingsarbeid og rettigheter for veteraner prioriteres med bevilgningsøkninger .	Guhkesáiggeplána ulbmiliid čađaheapmi ja easttadandoaimmaid nannen ja veteránaid vuoigatvuođat vuoruhuvvojit juolluduslassánemiid bokte .
Økt felles innsats fra regjering og forsvar - Både regjeringen og Forsvaret har levd opp til de forsikringer som ble gitt da forsvarsplanen ble vedtatt av Stortinget i 2008 .	Eanet ovttasbargu gaskal ráđđehusa ja suodjalusa - Sihke ráđđehus ja Suodjalus leaba čuvvon lohpádusaid mearriduvvon suodjalusplánas maid Stuoradiggi dohkkehii jagi 2008 .
Vi har foreslått et budsjett der hovedmålene i langtidsplanen 2009–2012 med blant annet mer varig balanse mellom budsjett , oppgaver og forsvarskapasiteter nå er godt innenfor rekkevidde , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Mii leat árvalan bušeahta guhkesáiggiplána 2009 – 2012 váldoulbmiliid eavttuid mielde , ee. ahte guhkit áigái doalahit dássedeattu gaskal bušeahta , doaimmaid ja suodjalusnávccasetemiid , muitala suodjalusministtar Grete Faremo .
Budsjettstyrkingen går til prioriterte områder i Forsvarets langtidsplan som økt bemanning , økt øving og trening , en stor vinterøvelse i Nord-Norge og innfasing av nye kapasiteter som fregatter , helikoptre og transportfly .	Bušeahttalassáneapmi geavahuvvo Suodjalusa guhkesáiggeplána vuoruhuvvon doaimmaide , nugo bargiidveaga lasihit , eanet hárjehallamat , stuorra dálvehárjehallan Davvi-Norggas ja ođđa rusttegiid oastit nugo fatnasiid , helikopteriid ja fievrridangirdiid .
I tillegg foreslår regjeringen bevilgningsøkning til bedre ordninger for våre veteraner .	Ráđđehus evttoha vel juolluduslassáneami buoridit ortnegiid mat gusket iežamet veteránaide .
En bedre kompensasjonsording for de med skader fra før 2010 , tettere oppfølging av de som kommer hjem fra operasjoner og et nyopprettet apparat for ivaretakelse av veteranene iverksettes .	Buoret buhtadusortnega sidjiide geat leat lápmašuvvan ovdal jagi 2010 , buorebut čuovvolit sin geat bohtet ruoktot soahteriikkain ja vuogádaga álggahit mii galgá áimmahuššat veteránaid .
- Parallelt med den pågående forsvarsomstilingen leverer Forsvaret solide resultater i daglige operasjoner både hjemme og ute .	- Dássálagaid jotkkolaš suodjalusnuppástuhttimiin fuolaha Suodjalus buriid bohtosiid juohke beaivvi sihke ruovtturiikkas ja olgoriikkas .
Samlet gir budsjettstyrkingen grunnlag for å øke Forsvarets operative evne , sier Faremo .	Oppalohkkái addá bušeahttalassáneapmi vuođu buoridit Suodjalusa doaibmannávccaid , lohká Faremo .
Et økonomisk løft fullføres Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølging av Forsvarets langtidsplan med 283 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2011 og fullfører dermed løftet om en bevilgningssøkning på 895 millioner kroner i løpet av langtidsperioden 2009–2012 .	Ekonomalaš vuoruheapmi ollašuhttojuvvo Ráđđehus árvala lasihit juolludusa Suodjalusa guhkesáiggiplána čuovvoleapmái 283 miljovnna kruvnnuin jagi 2011 sáldejuvvon bušeahta ektui ja ollašuhttá lohpádusaidis ahte lasihit 895 miljovnna kruvnnu áigodagas 2009 – 2012 .
Samtidig leverer forsvarssektoren selv sin del av langtidsplanavtalen med interne effektiviseringer og organisasjonsmessige tiltak for 315 millioner kroner i 2012 og frigjør med dette til sammen 1 260 millioner kroner i løpet av den fireårige planperioden .	Suodjalussuorgi ollašuhttá de ieš guhkesáiggišiehtadusa iežas oasi siskkáldas beavttálmahttin- ja organisašuvdnadoaibmabijuiguin 315 miljovnna kruvnnu ovddas jagi 2012 ja geahpeda dalle plánaáigodaga njealji jagis oktiibuot 1 260 miljovnna kruvnnu .
Regjeringen foreslår også en videre satsing på veteranarbeidet med 59 millioner kroner mer enn i saldert budsjett 2011 .	Ráđđehus evttoha maiddái ain vuoruhit veteránaid doaibmabijuid 59 miljovnna kruvnnuin eanet go sáldejuvvon 2011 bušeahtas .
I tillegg til økte bevilgninger til den særskilte kompensasjonsordningen åpner budsjettforslaget for en rekke tiltak som samlet representerer en betydelig satsing på personell før , under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner .	Sierra buhtadusortnega juolluduslassánemiin leat bušeahttaevttohusas olu doaibmabijut bargiid várás , ovdal go vulget olgoriikii , go leat olgoriikkas ja go máhccet fas ruoktot .
Budsjettfakta Forsvarsbudsjettet foreslås i 2012 økt med 1 315 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2011 .	Bušeahttafáktat Jagi 2012 Suodjalusbušeahtta evttohuvvo lasihuvvot 1 315 miljovnna kruvnnuin jagi 2011 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Netto reell bevilgningsøkning utgjør 257 millioner kroner ( 0,65 prosent ) mens resterende 1 058 millioner kroner gjelder pris- og lønnskompensasjoner og andre tekniske endringer .	Netto ollislaš juolluduslassáneapmi dahká 257 miljovnna kruvnnu ( 0,65 proseantta ) ja reasta 1 058 miljovnna kruvnnu lea hadde- ja bálkálassáneamit ja eará teknihkalaš rievdadusat .
Reelle bevilgningsendringene gjelder :	Ollislaš juolludusrievdadusat :
Oppfølging av langtidsplanen økes med 283 millioner kroner	Guhkesáiggiplána čuovvoleapmái lasihuvvo 283 miljovnna kruvnnu
Kompensasjonsordningen for veteraner reelt med 59 millioner kroner	Veteránaid buhtadusortnegii juolluduvvo 59 miljovnna kruvnnu
Inntektene reduseres netto med 85 millioner kroner , med tilsvarende reduserte utgifter , bl.a. fordi ferdigstillelsen av Joint Warfare Centre i 2011 medfører reduserte refusjoner fra NATO	Sisaboađut unniduvvojit 85 miljovnna kruvnnuin netto , ja seamma olu golut , ee. go Joint Warfare Centre gárvvisteapmi 2011:s mielddisbuktá uhcit refušuvnnaid NATO:s .
Driftsbudsjettet foreslås til 30 510 millioner kroner , en reell økning på 410 millioner kroner .	Doaibmabušehttii árvaluvvo 30 510 miljovnna kruvnnu , ollislaš lassáneapmi lea 410 miljovnna kruvnnu .
Totalt investeringsbudsjett foreslås til 10 053 millioner kroner , en reell reduksjon på netto 153 millioner kroner .	Ollislaš investerenbušehttii árvaluvvo 10 053 miljovnna kruvnnu , 153 miljovnna kruvnnu uhcit go ovdal .
Nettoreduksjonen skyldes blant annet at forsinkelser hos leverandører som medfører innfasing av materiell noe senere enn opprinnelig planlagt og at Joint Warfare Centre ferdigstilles i 2011 .	Sivvan geahpedeapmái lea ee. go lágideaddjit eai leat doallan plánejuvvon áigemeriid rusttegiid fievrridemiid oktavuođas ja ahte Joint Warfare Centre gárvvistuvvo jagi 2011 .
Bevilgningen til nasjonale byggeprosjekter foreslås økt med 171 millioner kroner .	Árvaluvvo lasihit juolludusa 171 miljovnna kruvnnuin našunála huksenprošeavttaide .
Hærens bevilgning 5 540 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Hærens budsjett samlet med 183 millioner kroner .	Hærenii 5 540 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit buoridit Hæren bušeahta oktiibuot 183 miljovnna kruvnnuin .
I løpet av langtidsperioden får Hæren hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 326 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána áigodagas oažžu Hæren lasihuvvot iežas jahkásaš juolludusa 326 miljovnna kruvnnuin .
Dette betyr økt øvingsaktivitet og bemanning der brigadesystemet prioriteres .	Dát mearkkaša ahte hárjehallamat ja bargoveahka vuoruhuvvojit brigadevuogádagas .
Hærens bemanning styrkes med om lag 60 prosent i perioden 2006–2012 .	Hæren bargiid lohku lassána sullii 60 proseantta áigodagas 2006 – 2012 .
Sjøforsvarets bevilgning 3 416 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Sjøforsvarets budsjett samlet med 105 millioner kroner .	Mearrasuodjalussii 3 416 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Mearrasuodjalusa bušeahta oktiibuot 105 miljovnna kruvnnuin .
I løpet av langtidsperioden får Sjøforsvaret hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 250 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána áigodagas lassána Mearrasuodjalusa jahkásaš juolludus 250 miljovnna kruvnnuin .
Aktivitetsnivået i Sjøforsvaret økes i forhold til 2011 .	Dát mearkkaša ahte doaimmat Mearrasuodjalusas lassánit jagi 2011 ektui .
Innfasingen av de nye fartøyene gir et moderne og styrket sjøforsvar med operativ slagkraft og bedret tilstedeværelse i nord .	Ođđa fatnasiid oastimat mielddisbuktet ođđaáigásaš ja beaktilis mearrasuodjalusa mas leat doaibmannávccat ja mii dávjjibut borjjasta davviguovlluin .
Luftforsvarets bevilgning 4 103 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Luftforsvarets budsjett samlet med 84 millioner kroner .	Áibmosuodjalussii 4 103 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Áibmosuodjalusa bušeahta oktiibuot 84 miljovnna kruvnnuin .
I løpet av langtidsperioden får Luftforsvaret hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 121 millioner kroner .	Guhkesáiggiplána áigodagas lassána Áibmosuodjalusa jahkásaš juolludus 121 miljovnna kruvnnuin .
Innføringen av C-130J transportfly ferdigstilles .	C-130J fievrridangirdit galget ostojuvvot .
NH- 90 helikoptre mottas og innføres .	NH- 90 helikopterat galget vuostáiváldot ja doaibmagoahtit .
Bemanningen av helikoptermiljøene blir styrket .	Helikopter bargoveahka galgá nannejuvvot .
Aktiviteten med kampfly , maritime overvåkingsfly og fly for elektronisk krigføring videreføres , med særlig vekt på nordområdene for den flyoperative virksomheten .	Soahtegirdiid , maritiibma vákšungirdiid ja elektronalaš soahtegirdiid doaimmat galget jotkojuvvot , erenoamážit girdindoaimmat davviguovlluin .
Heimvernets bevilgning 1 109 millioner kroner Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Heimevernets budsjett samlet med 54 millioner kroner .	Ruovttusuodjalussii 1 109 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Ruovttusuodjalusa bušeahta oktiibuot 54 miljovnna kruvnnuin .
Minimum 50 prosent av forsterknings- og oppfølgingsstyrken skal trenes årlig fra 2012 i tråd med forutsetningene i langtidsplanen , en økning fra 38 prosent i saldert budsjett 2011. 90 prosent av innsatsstyrken skal trenes , som tidligere år , og seilingsaktiviteten for Reine-klassen videreføres på 2011-nivå .	Uhcimus 50 proseantta nanosmahttin- ja čuovvolanmilitearaveagas galgá jahkásaččat hárjehallat jagi 2012 rájes guhkesáiggiplána eavttuid mielde , 38 proseantta lassáneapmi sáldejuvvon 2011 bušeahta ektui . 90 proseantta militearaveagas galgá hárjehallat , nugo ovdalis jagiid , ja Reine-klássa borjjasteamit joatkašuvvet jagi 2011-dási mielde .
Kystvaktens bevilgning 993 millioner kroner Forslag til reell bevilgning og intern ressursfrigjøring styrker Kystvaktens budsjett samlet med 6 millioner kroner .	Riddobearráigehččui 993 miljovnna kruvnnu juolludus Árvaluvvon juolluduslassáneapmi ja siskkáldas resurssaid geahpedeamit lasihit Riddosuodjalusa bušeahta oktiibuot 6 miljovnna kruvnnuin .
Fartøystrukturen er modernisert og Kystvakten vil i 2012 disponere 14 fartøyer .	Fanasstruktuvra ođasmahttojuvvo , ja Riddobearráigeahčču oamasta de 14 fatnasa jagi 2012 .
Utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt og ivaretakelse av regjeringens nordområdesatsing prioriteres .	Dál vuoruhuvvojit ođđa fatnasiid borjjasteamit áhpeguovlluin olgolis mearas , ja ráđđehusa davviguovlluidáŋgiruššamat .
Patruljeaktiviteten , både i den indre og i den ytre kystvakten , videreføres på 2011-nivå .	Bearráigeahččandoaimmat joatkašuvvet jagi 2011-dási mielde , sihke siskelis ja olgolis mearas .
Bevilgning til norske styrker i utlandet 1 234 millioner kroner Budsjettet for norske styrker i utlandet foreslås videreført på om lag samme høye nivå som i saldert budsjett 2011 .	Norgga olgoriikka soahtevehkii 1 234 miljovnna kruvnnu juolludus Bušeahtta Norgga olgoriikka soahtevehkii árvaluvvo joatkkašuvvat seammá dásis go sáldejuvvon jagi 2011 bušeahtta .
Innsatsen vil ytterligere rettes mot å styrke afghanernes evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet i eget land .	Soahteveahka galgá veahkehit afganistanlaččaid vai sii nákcejit oaččuhit áigái stáđisvuođa ja sihkkarvuođa iežaset riikkas .
Dette vil legge grunnlaget for å endre innretningen på og etter hvert redusere det norske styrkebidraget frem mot 2014 .	Dát dahká de vejolažžan rievdadit soahteveaga ja dađistaga geahpedit norgga soahteveahkaoasi jagi 2014 rádjai .
Tiltak som følger av en krevende sikkerhetssituasjon gis høy prioritet .	Gáibideaddji sihkkarvuođa doaibmabijut vuoruhuvvojit hui bajás .
Regjeringen vurderer løpende behovet for å stille nye bidrag til FN-ledede operasjoner .	Ráđđehus árvvoštallá dađistaga ON-jođihuvvon soahteveahkadárbbuid .
Bevilgning til kompensasjonsordning for veteraner 110 millioner kroner Regjeringen foreslår 110 millioner kroner til å videreføre den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner i perioden fra 1978 til 1. januar 2010 .	Veteránaid buhtadusortnegii 110 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehus árvala 110 miljovnna kruvnnu joatkit sierra buhtadusortnega veteránaide geat leat šaddan gillát psykalaččat olgoriikkasođiid geažil 1978 rájes ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 rádjái .
Det er en økning på 59 millioner kroner fra saldert budsjett 2011 .	Dát lea 59 miljovnna eanet go sáldejuvvon 2011 bušeahtta ektui .
Regjeringen foreslår i tillegg å utvide den særskilte kompensasjonsordningen med en mulighet for utbetaling på 65 G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret er oppfylt .	Dasa lassin árvala Ráđđehus viiddidit buhtadusortnega ahte máksojuvvo 65 G jos lea šaddan 100 proseantta bargonávccaheapmin psykalaš gillámušaid geažil ja jos deavdá daid seammá láhkavuođustuvvon objektiivvalaš vástideaddji gáibádusaid .
Bevilgning til handlingsplan for veteraner 30 millioner kroner Regjeringen foreslår å øremerke 30 millioner kroner til nye tiltak for å ivareta våre veteraner .	Veteránaid doaibmaplánii 30 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehus árvala várret 30 miljovnna kruvnnu ođđa doaimmaide mat galget áimmahuššat iežamet veteránaid .
Pengene skal styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene – ” én dør inn ” , samt finansiere gjensynstreff og familiesamlinger .	Ruđat galget veahkehit olles Suodjalussuorggi vuogádaga áimmahuššat veteránaid – » uksa sisa ” , ja ruhtadit deaivvademiid ja bearaščoahkkanemiid .
Handlingsplanen ” I tjeneste for Norge ” omfatter 126 tiltak hvorav ca. 80 skal følges opp i forsvarssektoren , og oppfølgingen av tiltakene er allerede godt i gang .	Doaibmaplána » I tjeneste for Norge ” sisttisdoallá 126 doaibmabiju ja suodjalussuorgi galgá gozihit sullii 80 , ja doaibmabijut leat bures juo boahtán johtui .
Bevilgning til kultur i Forsvaret 246 millioner kroner Forsvarets musikk vil bli prioritert innenfor en styrket bevilgning på 5 millioner kroner i 2012 , med særlig vekt på de mindre korpsene , og i tillegg styrkes forsvarsmusikken med 2,5 millioner kroner til Norsk Military Tattoo i 2012 .	Suodjalusa kulturdoaimmaide 246 miljovnna kruvnnu juolludus Suodjalusa musihkka vuoruhuvvo stuorit juolludusain mii lea 5 miljovnna kruvnnu jagi 2012 , ja smávit korpsat vuoruhuvvojit , ja dasa lassin oažžu suodjalusmusihkka Norsk military Tattoo 2,5 miljovnna kruvnnu 2012:s .
Bevilgning til miljøtiltak i Forsvaret 295 millioner kroner Regjeringen planlegger i 2012 å bruke 72 millioner kroner til tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål og rydding av 14 utrangerte skytefelt , en økning på 6 millioner kroner fra 2011 .	Suodjalusa birasdoaimmaide 295 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehus pláne 2012:s geavahit 72 miljovnna kruvnnu máhcahit Hjerkinn báhčinšillju siviila doaimmaide ja čorget 14 heaittihuvvon báhčinšillju , 6 miljovnna lasáhus jagi 2011 ektui .
Videre planlegges det med å bruke 70 millioner kroner på å fjerne forurensede bunnsedimenter i sjøen i Ramsund , en økning på 57 millioner kroner fra 2011 .	Dasto plánejuvvo geavahit 70 miljovnna kruvnnu čorget nuoskidemiid mearabotnis Ramsund:s , 57 miljovnna lasáhus jagi 2011 ektui .
Det planlegges også med å bruke til sammen 153 millioner kroner til driftsmessige forbedringer og til investeringer i varmesentraler i 2012 , en økning på 126 millioner kroner fra 2011 .	Plánejuvvo maiddái geavahit oktiibuot 153 miljovnna kruvnnu doaibmiguoskevaš divodemiide ja liggenguovddážiid investeremiidda jagi 2012:s , 126 miljovnna lasáhus jagi 2011 ektui .
Bevilgning til materiellinvesteringer 8 059 millioner kroner Regjeringens forslag betyr en fortsatt betydelig satsing på materiellinvesteringer og fornyelse av forsvarssektoren i samsvar med langtidsplanen .	Gálvoinvesteremiidda 8 059 miljovnna kruvnnu juolludus Ráđđehusa árvalus mearkkaša ahte guhkesáiggiplána eavttuid mielde lea ain dárbu vuoruhit gálvoinvesteremiid ja suodjalussuorggi ođasmahttimiid .
Bevilgningen reduseres reelt med 250 millioner kroner i 2012 , hovedsakelig på grunn av leverandørforsinkelser .	Juolludus geahpeduvvo ollislaččat 250 miljovnna kruvnnuin 2012:s , ja váldosivvan dasa leat maŋŋonan gálvolágideamit .
Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2012 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt , blant annet Skjold-klasse fartøyer , nye maritime helikoptre , artilleri og pansrede kjøretøykapasiteter , samt oppdatering og oppgradering av ULA-klasse undervannsbåter , F- 16 kampfly og P 3 Orion maritime overvåkingsfly .	Jagi 2012 gálvoinvesterenruđat geavahuvvojit ollašuhttit daid prošeavttaid gos gálvolágideamit leat álggahuvvon , ee. ruhtadit Skjold-klássa fatnasiid , ođđa maritiibma helikopteriid , artilleriija ja panservuojániid , ja ULA-klássa čáhcevuolefatnasiid ođasmahttimiid , F- 16 soahtegirdiid ja P 3 Orion maritiibma vákšungirdiid .
Videre har anskaffelsen av fire F- 35 kampfly til treningsformål , og bestillingsprosessen relatert til disse , startet opp .	Dasto leat háhkagoahtán njeallje F- 35 soahtegirdi hárjehallamiid várás , ja diŋgonproseassa dáidda lea juo álggahuvvon .
Bevilgning til investeringer i bygg og anlegg 1 994 millioner kroner Bevilgningen til nasjonal eiendom , bygg og anlegg ( EBA ) foreslås gitt en samlet ramme på 1 778 mill. kroner i 2012 , en reell økning på 171 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011 .	Huksehusaid ja ráhkadusaid investeremiidda 1 994 miljovnna kruvnnu juolludus Juolludusrámma oktiibuot 1 778 miljovnna kruvnnu árvaluvvo našunála opmodagaide , huksehusaide ja ráhkadusaide ( EBA ) jagi 2012 , ja lassáneapmi lea 171 miljovnna kruvnnu jagi 2011 sáldejuvvon bušeahta ektui .
Bevilgningen omfatter blant annet ferdigstilling av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan , forberedelser for etablering av helikopterbase på Bardufoss , etablering av et senter for kommunikasjons- og informasjonsteknologi på Jørstadmoen , boliger , befalsforlegninger og skyte- og øvingsfelt i Indre Troms samt bygging av to nye stasjoner til grensevakta i Øst-Finnmark .	Juolludussii gusket ee. gárvvistit Suodjalusa váldodoaimmahusa Reitanis , ásahišgoahtit helikopterguovddáža Beardugoržžis , ásahit gulahallan- ja diehtojuohkinteknologalaš guovddáža Jørstadmoenii , viesut ja soahtebálvváid orrunbáikkit ja báhčin- ja hárjehallanšillju Siskkit Romssas ja guokte ođđa rádjavákta stašuvnna hukset Nuorta-Finnmárkui .
Investeringer i NATO-infrastruktur er samlet på 216 mill. kroner og reelt redusert med 74 millioner kroner .	NATO-siskkáldas struktuvrra investeremiidda lea juolludus oktiibuot 216 miljovnna kruvnnu ja lea ollislaččat geahpeduvvon 74 miljovnna kruvnnuin .
Reduksjonen skyldes at Joint Warfare Centre er ferdigstilt i 2011 og at det derfor ikke er vesentlige gjenstående utgifter knyttet til dette prosjektet .	Sivvan geahpedeapmái lea ahte Joint Warfare Centre lea gárvvistuvvon jagi 2011 ja dán prošektii eai leat šat báhcán olu mávssekeahtes golut .
Nærings- og handelsminister Trond Giske	Ealáhus- ja gávpeministtar Trond Giske
Politiske verv	Politihkalaš doaimmat
2009- Statsråd , Nærings- og handelsdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	2009- Ealáhus- ja gávpeministtar , Jens Stoltenberga nubbi ráđđehus
2005-2009 Statsråd , Kultur- og kirkedepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	2005-2009 Stáhtaráđđi , Kultur- ja girkodepartemeanta , Jens Stoltenberga nubbi ráđđehus
2001-2005 Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag	2001-2005 Stuorradiggeáirras Lulli-Trøndelaga ovddas
2001-2005 Medlem i Arbeiderpartiets gruppestyre	2001-2005 Miellahttu Bargiidbellodaga joavkostivrras
2000-2001 Statsråd , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Jens Stoltenbergs første regjering	2000-2001 Stáhtaráđđi , Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Jens Stoltenberga vuosttaš ráđđehus
1997-2001 Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag	1997-2001 Stuorradiggeáirras Lulli-Trøndelaga ovddas
1992-1996 Medlem i Arbeiderpartiets sentralstyre	1992-1996 Miellahttu bargiidbellodaga guovddášstivrras
1992-1996 Leder i AUF	1992-1996 BNS ( AUF ) jođiheaddji
1990-1996 Medlem i AUFs sentralstyre	1990-1996 BNS ( AUF ) guovddášstivrra miellahttu
1989-1990 Leder i Sør-Trøndelag AUF	1989-1990 Lulli-Trøndelaga BNS ( AUF ) jođiheaddji
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Miellahttovuohta Stuorradiggelávdegottiin- ja delegašuvnnain
2001-2005 Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen	2001-2005 Bearaš- , kultuvra- ja hálddahuslávdegoddi
1997-2001 Finanskomiteen	1997-2001 Ruhtadanlávdegoddi
1997-2001 Valgkomiteen	1997-2001 Válgalávdegoddi
1999 Delegat til FNs generalforsamling	1999 Delegáhtta ON ’ a váldočoahkkaneapmái
Utdanning	Oahppu
1997 Cand.mag. ( sosialøkonomi , statsvitenskap og jus ) , Universitetet i Oslo / NTNU	1997 Cand.mag. ( sosialekonomiija , stáhtadieđa ja jussa ) , Oslo Universitehta / NTNU
Næringsliv	Ealáhuseallin
Regjeringens mål er at Norge skal bli en av de ledende , innovative , dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder der vi har fortrinn .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte Norgga ekonomiija galgá šaddat okta máilmmi ovddimus , hutkámus , dynámalaččamus ja máhttovuđot ekonomiijain dain surggiin main mis leat ovdamunit .
Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.	Norga galgá šaddat dakkár riikan mas lea buorre doaimmahit ealáhusa
Nærings- og handelsdepartementet forvalter og tilrettelegger politikk og rammevilkår for næringsliv , handel og skipsfart .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta hálddaša ja ja heiveha politihka ja rámmaeavttuid ealáhuseallima , gávppi ja mearrajohtalusa várás .
Foruten aktiv bruk av egne virkemidler er det viktig for departementet å påvirke og følge opp andre departementers arbeid av betydning for næringslivet .	Departemeanta geavaha iežas váikkuhangaskaomiid árjjalaččat ja dasa lea dan lassin dehálaš váikkuhit ja čuovvolit eará departemeanttaid ealáhuseallima ovddideaddji barggu .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører næringsliv på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket ealáhuseallimii bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Nyheter fra departementene om næringsliv :	Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2011	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Samtidig videreføres og styrkes Regjeringens fordelingspolitikk gjennom skattesystemet .	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii . Hárštá allaskuvla - 2,9 milj. ruvnno
Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
– Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling , uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet .	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin . Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavenjosteme ” – akte maahtoejarnge jïjtjesyjhtehts barkoen åvteste
Vi må ha like konkurransevilkår , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Gavefradragsordningen utvides [ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Gnest ” Snåasesne
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Mer lønnsomt med lavere CO2-utslipp [ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
For ytterligere å styrke motivasjonen til å anskaffe biler med lave CO2-utslipp foreslår Regjeringen en mindre justering av engangsavgiften .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
– Vi følger opp tidligere endringer i engangsavgiften som har bidratt til betydelig lavere CO2-utslipp fra nye personbiler , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Evttohusat nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide [ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.07.2010 ]
Flere fiskerihavner og nye tiltak i farleiene	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Iedtjeles noereraerieh Finnmarkesne ”
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 28.06.2010 ]
- Fiskerihavnene er viktige for å videreutvikle fiskerinæringa og sikre bosetting langs kysten .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Tiltak i farleiene øker på sin side sikkerheten i sjøtransporten og gjør det lettere å ta seg fram til sjøs .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavlomefaamoe Berlevågesne ”
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 22.06.2010 ]
Regjeringa foreslår å løyve om lag 2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken i 2011 .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Det er ein auke på nesten 100 millionar kroner frå 2010 .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Regjeringa vidarefører garantiavtalar eitt år til	Ruhtadanministara cealkámuš Norgga Báŋkku reantomearrádussii
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Ruhtadandepartemeanta , 05.05.2010 ]
Regjeringa foreslår å vidareføre garantiavtalane som Innovasjon Noreg gjorde i 2009 med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i eitt år til , slik at avtalane tek slutt seinast 31. desember 2011. - Avtalane har vore eit viktig bidrag til å halde fisket i gang , seier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	- Norgga Báŋkku mearrádus odne ahte lasihit stivrenreanttu 0,25 proseantaosiin , 2,0 prosentii , čuovvu daid signálaid maid Norgga Báŋkku celkkii ruhtapolitihkalaš raporttas njukčamánus . Mun mearkkašan ahte váldostivra maiddái lea árvvoštallan evttohusa ahte ii rievdadit reanttu dainna várain ahte Eurohpás sáhttá ahtanuššan hedjonit ovddasguvlui , dadjá ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen .
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Nærings- og handelsdepartementet	Ealáhus-ja gávpedepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8014 Dep 0030 OsloBesøksadresse : Einar Gerhardsens plass 1 Pressevakt : Telefon : 902 51 303	Postboks 8014 Dep. 0030 OsloBesøksadresse : Einar Gerhardsens plass 1
Nyhet , 26.04.2010	Ođas , 26.04.2010
Stoltenberg tar i mot Medvedjev	Stoltenberga vuostáiváldá Medvedjeva
Næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland	Ealáhusovttasbargu gaskal Norgga ja Ruošša
De bilaterale næringsforbindelsene er viktige når Russlands president Medvedjev besøker Norge .	Bilaterála ealáhusoktavuođat leat deaŧalaččat go Ruošša presideanta Medvedjev guossástallá Norgga .
Presidenten deltar sammen med statsminister Stoltenberg på en større norsk-russisk næringslivskonferanse i Oslo mandag .	Presideanta oassálastá ovttas stáhtaministtar Stoltenbergain stuorát norgga ruošša ealáhuskonferánssas Oslos vuossárgga .
Foto : Per Thrana / Statsministerens kontor .	Govva : Per Thrana / Stáhtaministara kantuvra .
- Jeg er sikker på at Medvedjevs statsbesøk til Norge vil stimulere til videreutvikling av det norsk-russiske næringssamarbeidet , sier statsminister Jens Stoltenberg .	- Lean sihkkar ahte Medvedjeva stáhtaguossástallan Norggas váikkuha ovdánahttit norgga-ruošša ealáhusovttasbarggu viidáseappot , lohká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Formålet med konferansen er å vise bredden og de framtidige mulighetene i det norsk-russiske næringssamarbeidet .	Ulbmil konferánssain lei čájehit viidodaga ja norgga-ruošša boahtte áiggi ovttasbarggu vejolašvuođaid .
Sentrale tema er energi , fiskeri , utvikling av nye teknologier og industri ­samarbeid .	Guovddáš fáttat ledje energiija , guolásteapmi , ođđa teknologiijaid ja industriijaovttasbarggu ovdánahttin .
Sentrale norske og russiske næringslivsledere vil også få anledning til å møte Stoltenberg og Medvedjev .	Guovddáš norgga ja ruošša ealáhusjođiheddjiin lei maiddái liiba deaivat Stoltenberga ja Medvedjeva .
Gode rammebetingelser er viktige forutsetninger for utbyggingen av næringsforbindelsene mellom Norge og Russland .	Buorit rámmaeavttut leat deaŧalaš eavttut ealáhusoktavuođaid huksemii gaskal Norgga ja Ruošša .
Russisk tilslutning til WTO og muligheten for en fremtidig EFTA-handelsavtale med Russland vil bidra til dette .	Ruošša searván WTO:i ja vejolašvuohta boahttevaš EFTA-gávpešiehtadussii Ruoššain lea maiddái veahkkin dasa .
Disse spørsmålene vil også være tema under besøket .	Dát gažaldagat leat maiddái fáddán guossástallama vuolde .
– En handelsavtale mellom EFTA-landene og Russland har høy prioritet for Norge og vi støtter russisk WTO-medlemskap , sier Stoltenberg .	– Norga vuoruha EFTA-riikkaid ja Ruošša gávpešiehtadusa hui bajás ja mii doarjut ruošša WTO-mielláhttovuođa , lohká Stoltenberg .
Russland er en viktig handelspartner for Norge .	Ruošša lea deaŧalaš gávpeoasálaš Norgii .
I fjor hadde vi en samlet norsk eksport til og import fra Russland på 12 milliarder kroner .	Diibmá lei mis oktasaš norgga olggosriikkas fievrredeapmi ja sisarikkiifievrredeapmi Ruoššas 12 miljárdda kruvnno ovddas .
Sjømat utgjør over 80 prosent av samlet norsk eksport til Russland .	Mearrabiebmu dahká badjel 80 proseantta norgga oktasaš olggosriikka fievrredeamis Ruššii .
De siste 10 år har stadig flere norske selskaper engasjert seg og i dag har over 100 norske bedrifter fast tilstedeværelse i Russland .	Maŋemus 10 jagi leat eanet ja eanet norgga fitnodagat áŋruššagoahtán ja odne leat badjel 100 norgga fitnodagas bissovaččat Ruoššas .
Avdeling for naturforvaltning	Luondduhálddašanossodat
Avdelingen arbeider med strategi- og politikkutvikling samt forvaltningsoppgaver innenfor vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold og friluftsliv .	Ossodat bargá strategiija- ja politihkkaovddidemiin ja maid hálddašanbargguiguin biologalaš eatnatvuođa ja olgoáibmodoaimmaid suodjaleami ja ceavzilis geavaheami siskkobealde .
Avdelingen har også koordineringsansvar for departementets arbeid i forhold til fylkesmannen .	Ossodagas lea koordinerenovddasvástádus departemeantta gielddaguvllot bargui ja koordineren barggus regiunála dási ektui .
Sentrale områder innenfor naturforvaltning er gjennomføring av verneplanarbeidet ( herunder barskogvern , nasjonalparkplanen , fylkesvise verneplaner og marine– og kystverneplaner ) , rovvilt- og annen viltforvaltning , vassdragsforvaltning , vurdering av miljøvernaspekter knyttet til jord- skogbruks- og fiskerinæringene , vurdering av konsekvenser knyttet til innførsel og bruk av genmodifiserte organismer ( GMO ) , samt miljømessige virkninger av bioteknologi , motorferdsel og naturoppsyn .	Guovddáš suorggit luondduhálddašeamis lea suodjalanplánabarggu čađaheapmi ( dán vuolde goahccevuovddi suodjaleapmi , álbmotmeahcceplána , Fylkkaid suodjalanplánat ja mearamilitear- ja riddosuodjalanplánat ) , boraspire- ja eará fuođđohálddašeapmi , čáhcádathálddašeapmi , árvvoštallan birasgáhttenaspeavttain mat leat čadnon genamodifiserejuvvon organismmaid ( GMO ) sisafievrredeapmái ja geavaheapmái , ja maid eará biraslaš váikkuhusat bioteknologiijas , mohtorjohtolagas ja luonddubearráigeahčus .
I tillegg har avdelingen ansvar for Norges deltakelse i FNs konvensjon om biomangfold og Cartagenaprotokollen om GMO , Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid vedrørende skog , NASCO og andre internasjonale konvensjoner som omhandler biologisk mangfold .	Dasa lassin lea ossodagas ovddasvástádus Norgga oassálastimii ON konvenšuvnnas bioeatnatvuođa birra ja Cartagenaprotokollii GMO birra , Norgga oassálastimii riikkaidgaskasaš ovttasbarggus áššiide mat gusket meahccái , NASCOi ja eará gaskariikkalaš konvenšuvnnaide mat leat biologalaš eatnatvuođa birra .
Ekspedisjonssjef Torkel Ramberg	Ekspedišuvdnahoavda Torkel Ramberg
Avdelingssekretariatet	Luondduhálddašanossodat
Seksjon for hav- og vannmiljø	Ossodatčállingoddi
Seksjon for biologisk mangfold og biosikkerhet	Bioeatnatvuođa ja bioteknologiija sekšuvdna
Seksjon for friluftsliv og arealforvaltning	Olgoáibmodoaimmaid ja areálahálddašeami sekšuvdna
Seksjon for artsforvaltning og skog	Luonddugáhttema ja fuođđohálddašeami sekšuvdna
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
8013 Dep 0030 Oslo	Luondduhálddašanossodat
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbarggut
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ( NDR ) har som hovedmål å bevare , formidle og utvikle Nidaros Domkirke og Erkebispegården som levende kulturminner og kirkelige byggverk .	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbargguid ( NDO ) ulbmil lea bisuhit , gaskkustit ja ovddidit Nidarosa Duopmogirku ja Árkabismagárdima ealli kulturmuitun ja girkolaš visteráhkadussan .
NDR skal viderutvikles som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein .	NDO galgá ovddiduvvot viidáseappot suodjalanárvosaš geađgevisttiid ovddešteami vástevaš riikkalaš gelbbolašvuođaguovddážin .
NDR ansvar for bevaring og sikring av Nidarosdomen og omvisningstjenesten i katedralen .	NDOs lea ovddasvástádus seailluhit ja sihkkarastit Nidarosa Duopmogirku ja oahpistanbálvalusa katedrálas .
NDR har også ansvar for drift og vedlikehold av Erkebispegården , det store nasjonalmonumentet som ligger vegg i vegg med Nidarosdomen .	NDOs lea maiddái ovddasvástádus doaimmas daollat ja ortnegis doallat Árkabismagárdima , mii lea stuorra nationálamonumeanta das Nidarosa Duopmogirku bálddas .
I Erkebispegården finner man bl.a. Nordens eldste verdslige bygning og to museer .	Dasto Árkabismagárdimis leat earret eará Davviriikkaid boarráseamos máilmmálaš visti ja guokte musea .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbarggut
Nettsiden til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Neahttasiidu Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbarggut
Adresse :	Čujuhus :
Postadresse : Postboks 4447 , 7418 Trondheim Besøksadresse : Bispegt .	Postboks 4447 7418 Trondheim
11 , 7012 Trondheim	Fitnanadreassa : Bispegata 11 7012 Trondheim
Pressemelding , 07.05.2010	Preassadieđáhus , 07.05.2010
Nr. : 30/10	Nr. : 30/10
Nina Økland ny ekspedisjonssjef i Medieavdelingen	Nina Økland ođđa ekspedišuvdnahoavda Mediaossodagas
Nina Økland ble i statsråd i dag utnevnt til ekspedisjonssjef i Kulturdepartementets Medieavdeling .	Otná stáhtaráđis nammaduvvui Nina Økland ekspedišuvdnahoavdan Kulturdepartemeanta Mediaossodahkii .
Økland har vært konstituert ekspedisjonssjef siden nyttår .	Økland lea gaskaboddosaččat leamašan ekspedišuvdnahoavdan ođđajagi rájes .
Økland har lang og variert erfaring fra departementet , både som saksbehandler og leder .	Øklandas lea guhkes ja nana vásihus departemeantas , sihke áššemeannudeaddjin ja jođiheaddjin .
Hun begynte i Kulturdepartementet ( tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet ) i 1986 .	Son álggii Kulturdepartementii ( ovddeš Girko- ja oahpahusdepartementii ) jagi 1986´s .
Da var hun saksbehandler i Administrasjons- og økonomiavdelingen før hun ble byråsjef i Medieavdelingen og senere underdirektør .	Dalle son lei áššemeannudeaddjin Hálddahus- ja ekonomiijaossodagas ovdal go nammaduvvui doaimmahathoavdan mediaossodahkii ja maŋŋil vuolitdirektevran .
I 2001 ble hun avdelingsdirektør og nestleder i avdelingen .	Jagi 2001 son nammaduvvui ossodatdirektevran ja nubbinjođiheaddjin dán ossodagas .
I første halvår i 2009 var Økland konstituert ekspedisjonssjef i Samfunns- og frivillighetsavdelingen .	2009 vuosttaš jahkebeali lei Økland gaskaboddosaš ekspedišuvdnahoavdan Servodat- ja eaktoáhtoossodahkii .
Økland er født 20.10.1954 og er utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1980 med mellomfag historie og norsk og grunnfag i statsvitenskap .	Økland lea riegádan 20.10.1954 ja lea 1980´s váldán cand.mag. dási oahpu Oslo Universitehtas historjjá gaskafága ja dárogiella ja stáhtadieđa vuođđofága .
Nyhet , 17.03.2011	Ođas , 17.03.2011
Toppmøte om klarspråk	Njunuščoahkkin čielga giela birra
Annetta Cheek , arkitekten bak president Obama sin klarspråklov , møtte fornyingminister Rigmor Aasrud i forrige uke .	Annetta Cheek , gii lea johttáhan presideanta Obama čielga giela lága , deaivvadii ođasmahttinministtar Rigmor Aasrudiin mannan vahkus .
- Vi må ikke glemme at det er innbyggerne som leser brevene og skjemaene våre vi skriver for , sa fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Aasrud .	- Mii eat galgga vajálduhttit , ahte ássithan lohket min reivviid ja sin várás mii ráhkadit skoviid , dajai ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Aasrud .
Uttalelse gav flere nikk fra det ovale bord . Det var fullt rundt bordet : direktører og kommunikasjonsdirektører fra NAV , Skattedirektoratet , UDI , Statens pensjonskasse og statsrådens eget departement FAD ville ta imot gode råd fra hun som kalles klarspråkets mor , Annetta Cheek . ”	Beavdegurrii ledje čoahkkanan NBČ , Vearrodirektoráhta , Olgoriikkalaččaid direktoráhta , Stáhta penšuvdnakássa ja stáhtaráđi iežas Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta direktevrrat ja gulahallandirektevrrat , geat mielas guldaledje rávvagiid , maid čielga giela eadnin gohčoduvvon Annetta Cheek juogadii . ”
Klarspråk i staten ” er navnet på Rigmor Aasruds prosjekt .	Čielga giella stáhtas ” lea Rigmor Aasruda prošeavtta namma .
Og lovspråket er et av de nye satsningsområdene .	Láhkagiella lea okta ođđa áŋgiruššansurggiin .
– Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg i brev og skjemaer som vi som innbyggere må forholde oss til , sa fornyingsministeren .	– Lágaid ja láhkaásahusaid eahpečielga ja lossa giella leavvá dađi bahábut reivviide ja skoviide , maiguin mii riikkaássin fertet birgehallat , ođasmahttinministtar dadjalii .
- Alt for mange tror at de må skrive komplisert for å fremstå mest mulig intelligent , men dette er bare tull , forklarte en engasjert Annetta Cheek .	- Menddo ollugat navdet , ahte sii fertejit čállit mohkkájit vai sii orrot nu jierbmái go vejolaš , muhto dat ii dieđusge doala deaivása , čilgii áššiin áŋgiruššan Annetta Cheek .
Hun kjempet i mange år for å få loven om klarspråk gjennom , og i oktober 2010 ble den vedtatt .	Son dáistalii máŋga jagi čielga giela lága ovdii , ja golggotmánus 2010 dat bođii fápmui .
Rigmor Aasrud takket Annetta Cheek for at hun kom og ga inspirasjon til det fortsatte arbeidet med klarspråk .	Rigmor Aasrud giittii Annetta Cheek go son bođii movttiidahttit sin bargat čielga giela ovdii .
- Jeg har bestilt meg et stempel hvor det står ” Trenger klarspråk ” , fortalte statsråden .	- Mun lean diŋgon alccesan steampala , mas čuožžu ” Dárbbašuvvo čielga giella ” , stáhtaráđđi muitalii .
- Nå skal jeg stemple dokumentene som er for utydelig , sende disse tilbake til den som opprinnelig skrev dokumentet og forlange klarere språk .	- Dál áiggun steampalastit dokumeanttaid , mat leat menddo eahpečielgasat ja sáddet daid ruovttoluotta daidda , geat leat čállán dokumeantta , ja gáibidit čielgasut giela .
Bilde : Fornyingsminister Rigmor Aasrud sammen med Annetta Cheek , arkitekten bak president Obama sin klarspråklov .	Govva : Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud ovttas Annetta Cheekain , gii lea johttáhan presideanta Obama čielga giela lága .
Foto : FAD.	Govva : OHG.
Pressemelding , 29.09.2010	Preassadieđáhus , 29.09.2010
Nr. : 128/10	Nr. : 128/10
Rekordsatsing på nordområdene	Eanet áŋgiruššan davviguovlluin go goassege ovdal
Nordområdene er vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken .	Davviguovllut leat min deháleamos strategalaš áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas .
Derfor har regjeringen systematisk styrket satsingen i nordområdene de siste årene .	Danne lea ráđđehus systemáhtalaččat nannen áŋgiruššama davviguovlluin maŋimuš jagiid .
Denne satsingen fortsetter .	Dát áŋgiruššan jotkojuvvo .
- Vi foreslår en økning på 168 millioner kroner til satsingen på nordområdene .	- Mii árvalit 168 milj. ruvdnosaš lassáneami davviguovloáŋgiruššamii .
Totalt vil regjeringen bruke om lag 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak neste år , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Oktiibuot áigu ráđđehus geavahit sullii 1,2 miljárdda ruvnnu davviguovlodoaibmabijuide boahtte jagi , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Under åpningen av Framsenteret i Tromsø i dag presenterte statsminister Jens Stoltenberg , kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunalminister Liv Signe Navarsete regjeringens nordområdesatsing for neste år .	Fram-guovddáža rahpamis Romssa gávpogis odne almmuhedje stáhtaministtar Jens Stoltenberg , máhttoministtar Kristin Halvorsen ja gieldaministtar Liv Signe Navarsete ráđđehusa davviguovloáŋgiruššama boahtte jagi .
- Aldri før er det satset så mye på nordområdene som under denne regjeringen .	- Eai goassege ovdal leat nu ollu návccat biddjojuvvon davviguovlluide go dan maid dát ráđđehus bidjá .
Vår politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting , arbeid , verdiskaping , klima og miljø , bærekraftig forvaltning , kunnskap og kultur , sier Jens Stoltenberg .	Min politihkka lea viiddis riikkalaš návccaid bidjan ássamii , bargui , árvoháhkamii , dálkkádahkii ja birrasii , ceavzilis hálddašeapmái , máhttui ja kultuvrii , cealká Jens Stoltenberg .
I mars 2009 la regjeringen frem dokumentet ” Nye byggesteiner .	Njukčamánus 2009 almmuhii ráđđehus dokumeantta ” Ođđa huksengeađggit davvin .
Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi ” hvor syv satsingsområder defineres .	Ráđđehusa davviguovlostrategiija boahttevaš lávki , ” mas čieža áŋgiruššansuorggi definerejuvvojit .
Dokumentet inneholder ambisiøse målsetninger og tiltak som gir regjeringens nordområdesatsing ny retning for de neste 10-15 årene .	Dokumeanta sisttisdoallá gudneáŋgiris ulbmiliid ja doaibmabijuid mat ođđasit háltádit ráđđehusa davviguovloáŋgiruššama boahtte 10-15 jagi .
Sammen med Nordområdestrategien , som ble lagt fram 1. desember 2006 , legger de to dokumentene opp til en helhetlig , koordinert og langsiktig nordområdepolitikk .	Oktan Davviguovlostrategiijain , mii almmuhuvvui juovlamánu 1. b. 2006 , dáinna guovtti dokumeanttin lea ollislaš , oktiiheivehallojuvvon ja guhkesáigásaš davviguovlopolitihkka ulbmilin .
Strategien inneholdt 22 ulike tiltakspunkter .	Strategiija sisttisdoallá 22 sierranas doaibmabidjočuoggá .
Disse tiltakene er nå i hovedsak enten gjennomført eller igangsatt .	Dát doaibmabijut leat dál eanaš čađahuvvon dahje álggahuvvon .
- Nordområdene har helt unike forutsetninger og en spesiell sårbarhet , derfor trenger vi mer kunnskap om natur og ressurser .	- Davviguovlluin leat áibbas áidnalunddot eavttut ja sierralágan raššivuohta , ja danne mii dárbbašit eambbo dieđuid luonddu ja resurssaid birra .
Forskning og kunnskapsutvikling er derfor en bærebjelke i vår nordområdesatsing , sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen .	Dutkan ja máhttobuorideapmi leat vuođđu min davviguovloáŋgiruššamis , dadjá máhttoministtar Kristin Halvorsen .
Regjeringen vil styrke arbeidet på flere områder , ikke minst på helhetlig overvåkings- og varslingssystem for nordområdene ( BarentsWatch ) , utvikling av mineralbasert næringsvirksomhet , marin bioprospektering , oppfølging av nordområdesatsingen på miljøområdet , værradar i Øst-Finnmark , nytt polarforskningsprogram i Norges forskningsråd og kunnskapsutvikling i nordområdene og Arktis .	Ráđđehus áigu nannet barggu máŋgga suorggis , ja ii ba unnimisat ge lea áigumus ráhkadit ollislaš bearráigeahččan- ja dieđihanvuogádaga davviguovlluid várás ( BarentsWatch ) , ovddidit minerálavuđot ealáhusdoaimmaid , ovddidit mariidna biospekterema , čuovvolit davviguovloáŋgiruššama birassuorggis , ráhkadit dálkerádara Nuorta-Finnmárkui , ráhkadit ođđa buolladutkanprográmma Norgga dutkanráđđái ja áŋgiruššat máhttoovddidemiin davviguovlluin ja Árktisis .
- Vi skal bli enda bedre på å ta i bruk mulighetene som ligger i landsdelen , gjennom den unike naturen , det rike ressursgrunnlaget og naboskapet med Russland .	- Mii áigut buorebut geavahišgoahtit riikkaoasi vejolašvuođaid , dan áidnalunddot luonddu , rikkis resursavuođu ja siidaguoibmevuođa Ruoššain .
Regjeringen vil være med å støtte opp om den regionale utviklingen for å skape arbeidsplasser og styrke samarbeidet med vår nabo i nord på flere områder .	Ráđđehus áigu leat mielde doarjumin regionála ovddideami vai šaddet bargosajit ja vai ovttasbargu min ránnjáriikkain davvin nanosmuvvá máŋgga suorggis .
For å sikre bosetting og økt verdiskaping i nord er god infrastruktur viktig , derfor vil regjeringen gjennomføre det store samferdselsløftet som er varslet i Nasjonal Transportplan , sier kommunalminister Liv Signe Navarsete .	Go áigumuš lea sihkkarastit ássama ja árvobuvttadeami davvin lea buorre vuođđostruktuvra dehálaš , ja danne áigu ráđđehus čađahit stuorra johtalusvuoruheami mii lea dieđihuvvon Riikkalaš johtalusplána , cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete .
Nordisk samisk samarbeid	Davviriikkalaš sámi ovttasbargu
Sverige , Finland og Norge har et samarbeid om samiske spørsmål både på embets- og politisk nivå .	Ruoŧas , Suomas ja Norggas lea ovttasbargu sámi áššiid olis sihke ámmát- ja politihkalaš dásis .
Gjennom Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål møtes myndighetene og sametingene i de tre landene jevnlig for gjensidig informasjon og diskusjon .	Sámi áššiid davviriikkaid ámmátolbmoorgána bokte deaivvadit dán golmma riikka eiseválddit ja sámedikkit jeavddalaččat lonuhallat dieđuid ja digaštallat .
Et fast samarbeid på politisk nivå ble etablert i 2001 mellom sametingspresidentene og ministrene med ansvar for samiske saker i de tre landene .	2001 ásahuvvui maiddái bistevaš ovttasbargu politihkalaš dásis gaskal sámediggepresideanttaid ja ministariid geain lea ovddasvástádus golmma riikka sámeáššiin .
Om nordisk samisk samarbeid	Davviriikkalaš sámi ovttasbargu
Etter at Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. i 1964 , har Norge , Sverige og Finland hatt et samarbeid i samiske spørsmål på flere nivåer .	Maŋŋágo Davviriikkaid sámi- ja boazodoalloáššiid ovttasbargoorgána ásahuvvui Gonagaslaš resolušuvnnain 1964 , lea Norggas , Ruoŧas ja Suomas leamaš sámi áššiin ovttasbargu máŋgga dásis .
Nordisk samekonvensjon	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna
En nordisk ekspertgruppe overleverte sin innstilling med et utkast til en nordisk samekonvensjon høsten 2005 .	Áššedovdijoavku geigii evttohusa Helssegis skábmamánu 16. b. 2005 , Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariid ja gullevaš sámediggepresideanttaid oktasaščoahkkimis .
Pressemelding , 02.05.2011	Preassadieđáhus , 03.05.2011
Nordland blir samisk pilotfylke	Nordlánda šaddá sámi geahččalanfylka
FAD bevilger i 2011 nærmere 2,3 millioner til Fylkesmannen i Nordland til arbeidet med oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk .	FAD juolluda jagi 2011:s váile 2,3 miljovnna ruvnno Nordlándda Fylkkamánni bargui Ráđđehusa sámegielaid doaibmaplánain .
Fylkesmannen i Nordland er nå også valgt ut til å være pilotfylke for arbeidet med samiske spørsmål i fylkesmannsembetene , med vekt på samarbeid med kommunene .	Nordlándda fylkkamánni lea maiddái válljejuvvon leat geahččalanfylkan bargamis sámi áššiiguin fylkkamánneámmáhin , mas ovttasbargu suohkaniiguin deattuhuvvo .
Da statssekretær Raimo Valle besøkte fylkeshovedstaden Bodø i Nordland kom han med nyheten om at Nordland er valgt ut som pilotfylke .	Dalle go stáhtačálli Raimo Valle galledii fylkkaoaivegávpoga Bådåddjo Nordlánddas de son almmuhii ahte Nordlánda lea válljejuvvon geahččalanfylkan .
Prosjektet skal vare i to år og har en ramme på ca 2 millioner kroner .	Prošektii , mii galgá bistit guokte jagi , lea mearriduvvon sullii 2 miljovnna ruvnno sturrosaš ruhtajuolludeapmi .
- Nordland fylke har språkområder som omfatter både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	- Nordlándda fylkkas lea leat sihke davvisámegielat , julevsámegielat ja lullisámegielat guovllut .
Over flere år har fylkesmannen i Nordland opparbeidet seg verdifulle erfaringer som veileder for kommuner med samiske brukere , sier Valle og fortsetter .	Mii háliidit geahččalanprošeavtta bakte olahit vuogádatlaš , ulbmillaš ja máhttovuođustuvvon barggu sámi gažaldagaiguin daid suohkaniin gos sámit orrot , dadjá stáhtačálli Raimo Valle , ja joatká ,
- Vi ønsker gjennom pilotprosjektet å få til et systematisk , planmessig og kunnskapsbasert arbeid med samiske spørsmål i kommuner med samisk befolkning .	Prošeakta galgá njeallje surggiid čalmmustahttit : mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid , sámi gielaid , dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagaid , ja boazodoalu ja areálapolitihka .
Dette er viktig for at den enkelte same skal kunne nyte godt av den retts- og politikkutviklingen som har funnet sted til fordel for samene i Norge de siste par tiår .	- Dát bargu lea dehálaš vai juohke áidna sápmelaš galgá sáhttit ávkkástallat vuoigatvuođa- ja politihkkaovdáneami mii lea dáhpáhuvvan maŋimus moaddelot jagi ja boahtán ávkin sápmelaččaide Norggas .
Kommunene er svært viktige velferdsprodusenter – også for den samiske befolkningen .	Suohkanat leat hui dehálaš čálgobuvttadeaddjit – maiddái sápmelaččaid ektui .
Prosjektet skal fokusere på disse fire områdene : Barn og unges oppvekstvilkår , samiske språk , helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk	Jus suohkanat guddet dan ovddasvástádusa mii sidjiide gullá sámepolitihka čuovvoleamis de dat dagaha buoret eavttuid suodjalit ja ovdánahttit sámi gielaid , kultuvrra ja ealáhusaid , lohká stáhtačálli Raimo Valle .
Det nye prosjektet starter høsten 2011 og avsluttes våren 2013 .	Dát ođđa prošeakta álggahuvvo 2011 čavčča ja loahpahuvvo jagi 2013 giđa .
Prosjektet vil få en egen prosjektleder som skal jobbe tett med kommunene .	Prošektii nammaduvvo sierra prošeaktajođiheaddji guhte galgá lahkalaga ovttasbargat suohkaniiguin .
Fylkesmannen Hill-Marta Solberg håper å ha dette på plass etter sommerferien .	Fylkkamánni Hill-Marta Solberg sávvá ahte nammadeapmi lea dahkkon maŋŋil geasseluomu .
Ved avslutning av pilotprosjektet skal Fylkesmannen komme med anbefalinger om videre arbeidet .	Geahččalanprošeavtta loahpaheami oktavuođas galgá Fylkkamánni buktit rávvagiid joatki bargui .
- Jeg tror prosjektet vil ha stor overføringsverdi i forhold til andre fylker , avslutter Valle .	Mun jáhkán ahte dán prošeavtta vásáhusat šaddet leat ávkkálačča eará fylkkaide , loahpaha Valle .
Bakgrunnen for pilotprosjektet er å finne i St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) .	Geahččalanprošeavtta duogáš gávdno St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámepolitihkka , mas ráđđehus čalmmustahtii sámepolitihka čuovvoleami almmolaš surggiid iešguđetge osiin , nugomat fylkkamánni ámmáhiin ja suohkaniin .
Pressemelding , 02.05.2011	Preassadieđáhus , 03.05.2011
Priv til red. Nordland blir samisk pilotfylke	Nordlánda šaddá sámi geahččalanfylka
FAD bevilger i 2011 nærmere 2,3 millioner til Fylkesmannen i Nordland til arbeidet med oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk .	FAD juolluda jagi 2011:s váile 2,3 miljovnna ruvnno Nordlándda Fylkkamánni bargui Ráđđehusa sámegielaid doaibmaplánain .
Fylkesmannen i Nordland er nå også valgt ut til å være pilotfylke for arbeidet med samiske spørsmål i fylkesmannsembetene , med vekt på samarbeid med kommunene .	Nordlándda fylkkamánni lea maiddái válljejuvvon leat geahččalanfylkan bargamis sámi áššiiguin fylkkamánneámmáhin , mas ovttasbargu suohkaniiguin deattuhuvvo .
Da statssekretær Raimo Valle besøkte fylkeshovedstaden Bodø i Nordland kom han med nyheten om at Nordland er valgt ut som pilotfylke .	Dalle go stáhtačálli Raimo Valle galledii fylkkaoaivegávpoga Bådåddjo Nordlánddas de son almmuhii ahte Nordlánda lea válljejuvvon geahččalanfylkan .
Prosjektet skal vare i to år og har en ramme på ca 2 millioner kroner .	Prošektii , mii galgá bistit guokte jagi , lea mearriduvvon sullii 2 miljovnna ruvnno sturrosaš ruhtajuolludeapmi .
- Nordland fylke har språkområder som omfatter både nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	- Nordlándda fylkkas lea leat sihke davvisámegielat , julevsámegielat ja lullisámegielat guovllut .
Over flere år har fylkesmannen i Nordland opparbeidet seg verdifulle erfaringer som veileder for kommuner med samiske brukere , sier Valle og fortsetter .	Máŋggaid jagi doaimmaid vuođul lea Nordlándda fylkkamánni háhkan ávkkálaš vásáhusaid bagadalliin daid suohkaniidda gos leat sámegielat geavaheaddjit .
- Vi ønsker gjennom pilotprosjektet å få til et systematisk , planmessig og kunnskapsbasert arbeid med samiske spørsmål i kommuner med samisk befolkning .	Mii háliidit geahččalanprošeavtta bakte olahit vuogádatlaš , ulbmillaš ja máhttovuođustuvvon barggu sámi gažaldagaiguin daid suohkaniin gos sámit orrot , dadjá stáhtačálli Raimo Valle , ja joatká ,
Dette er viktig for at den enkelte same skal kunne nyte godt av den retts- og politikkutviklingen som har funnet sted til fordel for samene i Norge de siste par tiår .	- Dát bargu lea dehálaš vai juohke áidna sápmelaš galgá sáhttit ávkkástallat vuoigatvuođa- ja politihkkaovdáneami mii lea dáhpáhuvvan maŋimus moaddelot jagi ja boahtán ávkin sápmelaččaide Norggas .
Kommunene er svært viktige velferdsprodusenter – også for den samiske befolkningen .	Suohkanat leat hui dehálaš čálgobuvttadeaddjit – maiddái sápmelaččaid ektui .
Dersom kommunene tar sin del av ansvaret for oppfølgingen av samepolitikken gir det samisk språk , kultur og næringer bedre vilkår for vern og utvikling . Prosjektet skal fokusere på disse fire områdene : Barn og unges oppvekstvilkår , samiske språk , helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk	Jus suohkanat guddet dan ovddasvástádusa mii sidjiide gullá sámepolitihka čuovvoleamis de dat dagaha buoret eavttuid suodjalit ja ovdánahttit sámi gielaid , kultuvrra ja ealáhusaid , lohká stáhtačálli Raimo Valle .
Det nye prosjektet starter høsten 2011 og avsluttes våren 2013 .	Dát ođđa prošeakta álggahuvvo 2011 čavčča ja loahpahuvvo jagi 2013 giđa .
Prosjektet vil få en egen prosjektleder som skal jobbe tett med kommunene .	Prošektii nammaduvvo sierra prošeaktajođiheaddji guhte galgá lahkalaga ovttasbargat suohkaniiguin .
Fylkesmannen Hill-Marta Solberg håper å ha dette på plass etter sommerferien .	Fylkkamánni Hill-Marta Solberg sávvá ahte nammadeapmi lea dahkkon maŋŋil geasseluomu .
Ved avslutning av pilotprosjektet skal Fylkesmannen komme med anbefalinger om videre arbeidet .	Geahččalanprošeavtta loahpaheami oktavuođas galgá Fylkkamánni buktit rávvagiid joatki bargui .
- Jeg tror prosjektet vil ha stor overføringsverdi i forhold til andre fylker , avslutter Valle .	Mun jáhkán ahte dán prošeavtta vásáhusat šaddet leat ávkkálačča eará fylkkaide , loahpaha Valle .
Bakgrunnen for pilotprosjektet er å finne i St.meld. nr. 28 ( 2007-2008 ) .	Geahččalanprošeavtta duogáš gávdno St.dieđ. nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámepolitihkka , mas ráđđehus čalmmustahtii sámepolitihka čuovvoleami almmolaš surggiid iešguđetge osiin , nugomat fylkkamánni ámmáhiin ja suohkaniin .
Nyhet , 24.01.2011	Ođas , 24.01.2011
Nordmenns netthandel på europatoppen	Norgalaččaid neahttagávppašeapmi Eurohpá njunnošis
Nesten dobbelt så mange nordmenn handler på nettet sammenliknet med gjennomsnittet i Europa .	Sullii duppal geardde eanet norgalačča gávppašit neahta bokte go veardida Eurohpá ektui .
- Netthandel gjør Norge mer digitalt og skaper innovasjon , så dette er gledelig , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud i en kommentar til analysen fra SSB.	- Norga ovdána digitálalaččat ja ođđahutkamušat lassánit neahttagávppašeami bokte , mii illudahttá , muitala ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud cealkámušastis SGD ( SSB ) analysa ektui .
Mens 70 prosent av innbyggere i Norge handler på Internett , gjør kun 37 prosent av EU-innbyggerne det samme .	Sullii 70% Norgga álbmogis gávppašit Interneahta bokte , ja EO-álbmot gávppaša fas 37% .
- Netthandel øker tilfanget på avanserte IKT-tjenester og innovasjon i vare- og tjenestenæringene .	- Neahttagávppašeapmi lasiha ođđaáigásaš DGT- bálvalusaid ja gálvo- ja bálvalusealáhusaid ođđahutkamušaid .
Ca. 20 prosent av den totale omsetningen i næringslivet skjer elektronisk i dag .	Elektronalaš gávppašeapmi dahká sullii 20% olles ealáhusdoaimma gávpejođus dán áiggi .
Jeg tror vi er langt unna å ta ut potensialet på dette området sier fornyingsminister Aasrud .	Mun jáhkán ahte mii guhkkin eret leat geavahan buot gávppašan vejolašvuođaid dán suorggis , cealká ođasmahttinministtar Aasrud .
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 viser at 43 prosent av befolkningen brukte nettet til å kjøpe reiser og overnatting .	Jagi 2009 diehtojuohkinservodaga čoavddalogut čájehit ahte 43 proseantta álbmogis gávppašedje mátkkiid ja idjasajiid neahta bokte .
38 prosent kjøpte billetter , mens om lag én av fire handlet klær , bøker , film og musikk på nettet i 2009 .	38 proseantta oste bileahtaid , ja jagi 2009 osttii juohke njealját olmmoš biktasiid , girjjiid , filmmaid ja musihka Interneahta bokte .
Andelen som handler på nettet , har økt med ni prosent fra 2006 til 2009 .	Neahttagávppašeddjiid lohku lea lassánan ovcci proseanttain jagi 2006 rájes jagi 2009 rádjái .
Halvparten av dem som ikke handler på nettet , begrunner dette med at de foretrekker å handle personlig .	Bealli sis geat eai gávppaš neahta bokte , čilgejit ahte sii háliidit persovnnalaččat gávppašit .
Men også bekymring for betalingssikkerheten , personvern og manglende kunnskaper begrenser netthandelen , viser analysen .	Muhto ballu máksinsihkkarvuhtii , ja personsuodjalus ja váilevaš dieđut maid ráddjejit neahttagávppašeami , čájeha analysa .
Av analysen går det også frem at eldre i stadig større grad bruker nettet til å kjøpe varer og tjenester .	Analysas maid boahtá ovdan ahte báris ahkásaččat dávjjibut gávppašit neahta bokte gálvvuid ja bálvalusaid .
Mens én av ti seniorer handlet på nettet i 2006 , var dette tallet tredoblet i 2009 .	Jagi 2006 gávppašii juohke logát báris ahkásaš neahta bokte , muhto jagi 2009 lea dát lohku lassánan golmmain gerddiin .
Hele statistikken er tilgjengelig på nettsidene til SSB.	Ollislaš statistihka gávnnat SGD ( SSB ) neahttasiidduin ( girjegillii )
Pressemelding , 02.11.2010	Preassadieđáhus , 02.11.2010
Noreg og Russland underteiknar avtale om grensebuarbevis	Norga ja Ruošša čállet vuollái soahpamuša rádjaássiduođaštusa birra
I samband med det andre utanriksministermøtet i Den nordlege dimensjon i Oslo 2. november underteikna Noreg og Russland ein avtale om forenkling av reiser for grensebuarar i Noreg og Russland .	Davvi dimenšuvnna nuppi olgoriikaministtarčoahkkima oktavuođas Oslos skábmamánu 2. b. . Norga ja Ruošša čálle soahpamuša vuollái mii galgá álkkásmahttit Norgga ja Ruošša rádjaássiid mátkkošteami rájá rastá .
- Avtalen om grensebuarbevis vil innebere ei vesentleg forenkling for innbyggjarane i grense ¬området og dermed leggje til rette for auka kontakt mellom Noreg og Russland .	- Soahpamuš rádjaássiduođaštusa birra álkkásmahttá mearkkašahtti láhkai rájá goappáge beallásaš guovlluid ássiid dili , ja nu dat láhčá dilálašvuođaid dasa ahte Norgga ja Ruošša oktavuođat lassánit ja nanosmuvvet .
Dette er eit viktig steg på vegen til å opne opp grenseområdet for endå tettare kontakt og samarbeid mellom Noreg og Russland i nord , seier utanriksminister Jonas Gahr Støre .	Dát lea dehálaš lávki vel eambbo rahpat rájá Norgga ja Ruošša gaskasaš lagat oktavuođaide ja ovttasbargui davvin , cealká olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre .
Innbyggjarane i dei delane av Noreg og Russland som ligg mindre enn 30 kilometer frå grensa , samt heile Korzunovo kommune , vil kunne søkje om grensebuarbevis .	Daid osiid ássit Norggas ja Ruoššas mat leat lagabus go 30 kilomehtera eret rájás , ja vel oppa Korzunovo gielda , sáhttet ohcat rádjaássiduođaštusa .
Innehavarar kan opphalde seg i opptil 15 dagar i strekk i grenseområdet i den andre staten utan visum .	Sii guđet ožžot duođaštusa , sáhttet orrut guhkimusat 15 beaivvi hávis visuma haga nuppi riikka rádjaguovllus .
Avtalen vil omfatte opptil 9 000 personar i Sør-Varanger kommune og opptil 45 000 personar i Petsjenga rajon på russisk side .	Soahpamuš sáhttá guoskat gitta 9 000 ássái Mátta-Várjjaga gielddas ja gitta 45 000 ássái Pečeŋga rajonas Ruošša bealde .
- Avtalen vil styrkje det regionale samarbeidet i nord og leggje til rette for auka aktivitet på land , både innan turisme og anna næringsliv .	- Soahpamuš nanne guvllolaš ovttasbarggu davvin ja láhčá dilálašvuođaid eanet gáddedoaimmaide , sihke turismii ja eará ealáhusaide .
Det vil og betre vilkåra for folk-til-folk-samarbeidet i våre to land , seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Dat buorida maiddái álbmogis-álbmogii-ovttasbarggu eavttuid guovtti riikkasteamet , cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Forhandlingane om grensebuarbevis er på norsk side blitt leidde av Justisdepartementet , som også vil koordinere arbeidet med å innføre ordninga .	Justiisadepartemeanta lea Norgga bealde jođihan šiehtadallamiid rádjaássiduođaštusa birra , ja dat galgá maid oktiiheivehit ortnega čađaheami .
- Eg er godt nøgd med at denne avtalen kjem på plass .	- Mun lean hui duhtavaš ahte dát soahpamuš lea vuolláičállojuvvon .
Vi har i seinare tid òg styrkt samarbeidet med russiske myndigheiter på justissektoren , og vi har ein avtale om tilbaketaking av personar utan lovleg opphald .	Mii leat maŋimuš áiggi nannen ovttasbarggu Ruošša eiseválddiiguin justiisasuorggis ge , ja mii leat dahkan soahpamuša dakkár olbmuid máhcaheami birra geain ii leat orrunlohpi nuppi riikkas .
Den fungerer godt , seier justisminister Knut Storberget .	Dat doaibmá bures , dadjá justiisaministtar Knut Storberget .
Grensebuarbeviset er eit steg på vegen i ein større prosess for å opne for meir samarbeid over den norsk-russiske grensa .	Rádjaássiduođaštus lea lávki stuorát proseassas mii galgá rahpat vejolašvuođaid bargat eambbo ovttasráđiid Norgga-Ruošša rájá rastá .
Utanriksministrane Støre og Lavrov har sett seg høge mål for det vidare samarbeidet mellom Noreg og Russland , og ei felles norsk-russisk erklæring om styrkt grensenært samarbeid ble også underteikna i dag .	Olgoriikaministara guktos Støres ja Lavrovas leat stuorát ulbmilat Norgga ja Ruošša viidásat ovttasbarggu hárrái , ja oktasaš Norgga-Ruošša julggaštus rádjalagaš ovttasbarggu nannema birra čállojuvvui maiddái vuollái odne .
- Felleserklæringa om styrkt grensenært samarbeid viser at Russland og Noreg har felles dagsorden når det gjeld utvikling av samarbeidet i nord .	- Oktasašjulggaštus rádjalagaš ovttasbarggu nannema birra čájeha ahte Ruoššas ja Norggas lea oktasaš áigumuš das mii guoská ovttasbarggu ovddideapmái davvin .
Det finst eit stort potensial på område som til dømes petroleumsutvinning , energieffektivisering og reiseliv .	Ollu leat vejolašvuođat dakkár surggiin go ovdamearkka dihtii petroleaávkkástallamis , energiijabeavttálmahttimis ja mátkeealáhusain .
Vi har også mykje å vinne på å styrke samarbeidet om miljø og sjøsikkerhet , seier Støre .	Midjiide lea maid ávki nannet ovttasbarggu birrasa ja mearradorvvolašvuođa hárrái , cealká Støre .
- For at det grenseoverskridande samarbeidet skal fungere , må gode ordningar for grensepassering , arbeidsmigrasjon og tollklarering vere på plass .	- Jus rádjarasttideaddji ovttasbargu galggaš doaibmat , de fertejit leat buorit ortnegat rádjarasttideami , bargiid johtaleami ja tuollodárkkisteami várás .
Ennå kan mykje gjerast for å betre dagens ordningar .	Dálá ortnegiid lea vejolaš dahkat ollu buorebun .
Desse temaa står difor sentralt i erklæringa , seier utanriksministaren .	Danne leat dát fáttát guovdilat julggaštusas , dadjá olgoriikaministtar .
De to utanriksministrane vil følgje opp arbeide under erklæringa i sine regelmessige møter .	Olgoriikaministara guovttos áiguba čuovvolit julggaštussii guoski barggu jeavddalaš čoahkkimiinniska .
Felleserklæring fra Norge og Russland	Norgga ja Ruošša oktasašjulggaštus
Faktaark	Fáktaárka
Felleserklæringen på russisk	Oktasašjulggaštus ruoššagillii
Les mer om avtalen på Justisdepartementets sider	Loga eambbo soahpamuša birra Justiisadepartemeantta siidduin
Sjå bilete frå møtene på UDs Flickr side	Geahča govaid čoahkkimiin ODa Flickr siiddus
Nyhet , 24.01.2011	Ođas , 24.01.2011
Nordmenns netthandel på europatoppen	Norgalaččaid neahttagávppašeapmi Eurohpá njunnošis
Nesten dobbelt så mange nordmenn handler på nettet sammenliknet med gjennomsnittet i Europa .	Sullii duppal geardde eanet norgalačča gávppašit neahta bokte go veardida Eurohpá ektui .
- Netthandel gjør Norge mer digitalt og skaper innovasjon , så dette er gledelig , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud i en kommentar til analysen fra SSB.	- Norga ovdána digitálalaččat ja ođđahutkamušat lassánit neahttagávppašeami bokte , mii illudahttá , muitala ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud cealkámušastis SGD ( SSB ) analysa ektui .
Mens 70 prosent av innbyggere i Norge handler på Internett , gjør kun 37 prosent av EU-innbyggerne det samme .	Sullii 70% Norgga álbmogis gávppašit Interneahta bokte , ja EO-álbmot gávppaša fas 37% .
- Netthandel øker tilfanget på avanserte IKT-tjenester og innovasjon i vare- og tjenestenæringene .	- Neahttagávppašeapmi lasiha ođđaáigásaš DGT- bálvalusaid ja gálvo- ja bálvalusealáhusaid ođđahutkamušaid .
Ca. 20 prosent av den totale omsetningen i næringslivet skjer elektronisk i dag .	Elektronalaš gávppašeapmi dahká sullii 20% olles ealáhusdoaimma gávpejođus dán áiggi .
Jeg tror vi er langt unna å ta ut potensialet på dette området sier fornyingsminister Aasrud .	Mun jáhkán ahte mii guhkkin eret leat geavahan buot gávppašan vejolašvuođaid dán suorggis , cealká ođasmahttinministtar Aasrud .
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 viser at 43 prosent av befolkningen brukte nettet til å kjøpe reiser og overnatting .	Jagi 2009 diehtojuohkinservodaga čoavddalogut čájehit ahte 43 proseantta álbmogis gávppašedje mátkkiid ja idjasajiid neahta bokte .
38 prosent kjøpte billetter , mens om lag én av fire handlet klær , bøker , film og musikk på nettet i 2009 .	38 proseantta oste bileahtaid , ja jagi 2009 osttii juohke njealját olmmoš biktasiid , girjjiid , filmmaid ja musihka Interneahta bokte .
Andelen som handler på nettet , har økt med ni prosent fra 2006 til 2009 .	Neahttagávppašeddjiid lohku lea lassánan ovcci proseanttain jagi 2006 rájes jagi 2009 rádjái .
Halvparten av dem som ikke handler på nettet , begrunner dette med at de foretrekker å handle personlig .	Bealli sis geat eai gávppaš neahta bokte , čilgejit ahte sii háliidit persovnnalaččat gávppašit .
Men også bekymring for betalingssikkerheten , personvern og manglende kunnskaper begrenser netthandelen , viser analysen .	Muhto ballu máksinsihkkarvuhtii , ja personsuodjalus ja váilevaš dieđut maid ráddjejit neahttagávppašeami , čájeha analysa .
Av analysen går det også frem at eldre i stadig større grad bruker nettet til å kjøpe varer og tjenester .	Analysas maid boahtá ovdan ahte báris ahkásaččat dávjjibut gávppašit neahta bokte gálvvuid ja bálvalusaid .
Mens én av ti seniorer handlet på nettet i 2006 , var dette tallet tredoblet i 2009 . Hele statistikken er tilgjengelig på nettsidene til SSB.	Jagi 2006 gávppašii juohke logát báris ahkásaš neahta bokte , muhto jagi 2009 lea dát lohku lassánan golmmain gerddiin .
Pressemelding , 06.07.2010	Preassadieđáhus , 06.07.2010
Norge - en digital nasjon i verdenstoppen	Norga – digitála riika máilmmenjunnošis
EU har analysert Norge som digital nasjon .	EU lea analyseren Norgga digitála riikan .
Konklusjonen er klar i en ny rapport : Norge er i verdenstoppen når det gjelder bredbåndsutbredelse , internettbruk og likestilt deltagelse i det digitale samfunnet .	Loahppajurdda lea čielggas ođđa raporttas : Norga lea máilmmi njunušriika go lea sáhka govdafierpmádaga lávdadeamis , interneahttageavaheamis ja dásseárvosaš searvamis digitála servodahkii .
- Å komme så godt ut i en undersøkelse er selvfølgelig svært gledelig .	- Rámi oažžut iskkadallamis lea dieđusge hui somá .
Jeg er stolt over at vi i Norge har et inkluderende informasjonssamfunn og hvor elektroniske offentlige tjenester brukes mye .	Mun lean rámis go mis Norggas lea searvadeaddji diehtojuohkinservodat mas elektruvnnalaš bálvalusat geavahuvvojit ollu .
For å bevare og utvikle velferdsstaten må vi ta i bruk IKT på flere områder og på smartere måter , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Seailluhan dihtii ja ovddidan dihtii čálgoriikamet mii fertet váldit atnui DGT ( IKT ) eanet surggiin ja čeahpit vugiiguin , cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
EU-rapporten heter ” Europe ’ s Digital Competitiveness Report ” og tar for seg bruk av IKT i europeiske land inkludert Norge .	EU-raportta namma lea ” Europe ’ s Digital Competitiveness Report ” ja dat válddahallá DGTa geavaheami Eurohpá riikkain ja maiddái Norggas .
Rapporten er den offisielle femårs-vurderingen av EØS- og EU-landenes utvikling av IKT-modenhet .	Raporta lea almmolaš viđajagi guorahallan mas EØS- ja EU-rikkaid DGT-láddan guorahallojuvvo .
Statistisk Sentralbyrå er en viktig leverandør av norske tall , og Fornynings- , administrasjons- og kirkedepartementet har bidratt til å finansiere arbeidet .	Statistihkalaš Guovddášdoaimmahat lea Norgii gulli loguid dehálaš skáhppojeaddji , ja Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta lea fas ruhtadan barggu .
Landanalysen av Norge inneholder mange godord :	Norgga analysas riikan lea ollu rápmi :
Norge er i front når det gjelder internettilgang , med høy dekningsgrad på bredbånd .	Norga lea njunnošis das mii guoská interneahta olámuddui , ja govdafierpmádagas lea alla gokčandássi .
Bare i Sverige og Island har en større andel av hjemmene bredbånd .	Dušše Ruoŧas ja Islánddas lea eanet ruovttuin govdafierpmádat .
Trådløst bredbånd og 3 G brukes mer i Norge enn gjennomsnittet i EU .	Árppohis govdafierpmádat ja 3 G geavahuvvojit eambbo Norggas go dat mii lea gaskamearri EUs .
86 prosent av norske innbyggerne er koblet til Internett , og 42 prosent kobler seg på trådløse nettverk utenfor hjem og jobb .	86 proseanttas Norgga ássiin lea Interneahttaoktavuohta , ja 42 proseanttas lea vejolašvuohta beassat árppohis neahttafierpmádahkii go sii eai leat ruovttus ja bargobáikkis .
Norge er i verdenstoppen når det gjelder internettbruk , både når det gjelder frekvens og type aktiviteter .	Norga lea máilmmenjunnošis interneahttageavaheamis , sihke dávjodaga ja doaibmašlája dáfus .
76 prosent av innbyggerne bruker Internett daglig , og 77 prosent har nettbank .	76 proseantta ássiin geavahit Interneahta beaivválaččat ja 77 proseanttas ássiin lea neahttabáŋku .
Norge er det beste enkeltlandet når det gjelder digital inkludering , hvor alle grupper deltar i informasjonssamfunnet .	Norga lea buoremus buođu riika go lea sáhka digitála searvadeamis , mas buot joavkkut servet diehtojuohkinservodahkii .
Spesielt står norske seniorer frem som mer deltagende og nettkyndige enn i andre land	Erenoamážit Norgga boarrásat leat viššalat ja čeahpit neahttageavaheaddjit go boarrásat eará riikkain .
Last ned :	Loga eambbo :
Rapporten Europe ’ s Digital Competitiveness Report ( pdf , engelsk )	Raporta Europe ’ s Digital Competitiveness Report ( pdf , eŋgelasgillii )
Gjennomgang av de undersøkte landene ( pdf , engelsk )	Guorahallojuvvon riikkaid válddahallan ( pdf , eŋgelasgillii )
Norges Bank	Norga Báŋku
Norges Bank er landets sentralbank . Banken har som mål å fremme økonomisk stabilitet i Norge .	Norgga Báŋku lea riikka váldobáŋku , ja das lea oktovuoigatvuohta ráhkadit báberruđaid ja minttaid .
Banken har utøvende og rådgivende oppgaver innenfor pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder .	Báŋku addá loanaid ja vuostáiváldá ruđaid norgga fitnodatbáŋkkuin ja seastinbáŋkkuin , ja das lea dehálaš rolla máksinsystemas , earet eará dat ahte doaimmaha ruhtaáššiid báŋkkuid gaskka .
Norges Bank utøver penge- og valutapolitikken .	Norgga Báŋku doaimmaha ruhta- ja valuhtapolitihka .
Retningslinjene for pengepolitikken er gitt i forskrift av 29. mars 2001 , der det heter at banken skal styre mot en lav og stabil inflasjon .	Ruhtapolitihka njuolggadusat leat mearriduvvon 29. beaivvi njukčamánus 2001 láhkaásahusas , gos daddjo ahte báŋku galgá stivret vuollegis ja dássedis inflašuvnna guvlui .
Banken analyserer utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på forholdene i finansmarkedene , og gir faglige råd i den økonomiske politikken .	Báŋku analysere norgga ekonomiija ovdáneami mas earenoamážit deattuha ruhtadanmárkaniid dilálašvuođaid , ja buktá fágalaš rávvagiid ekonomalaš politihkkii .
Den utarbeider også bankstatistikk og statistikk for betalingsbalansen overfor utlandet .	Norgga Báŋku ráhkada maid báŋkostatistihka ja statistihka mii čájeha máksinbalánssa olgoriikkaid ektui .
Norges Bank har 547 ansatte ( pr. 31.12.2005 ) .	Norgga Báŋkkus barget 547 bargi ( 31.12.2005 ) .
De fleste er ansatt ved hovedkontoret i Oslo som også innbefatter Norges Banks seddeltrykkeri .	Eatnasat barget váldokantuvrras Oslos , gos maid lea Norgga Báŋkku báberruđaid deaddelanbáiki .
Norges Bank har for øvrig avdelinger i New York og London .	Norgga Báŋkkus leat muđui ossodagat New Yorkas ja Londonis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Norges Bank	Norga Báŋku
Telefon :	Telefovdna :
22 31 60 00	22 31 60 00
Faks :	Fáksa :
22 41 31 05	22 41 31 05
Nettsiden til Norges Bank	Neahttasiidu Norga Báŋku
Adresse :	Čujuhus :
Norges Bank Bankplassen 2 PB 1179 Sentrum 0107 Oslo	Norges Bank Bankplassen 2 PB 1179 Sentrum 0107 Oslo
Pressemelding , 23.11.2011	Preassadieđáhus , 23.11.2011
Norges statskalender legges ned	Norgga stáhtakaleanddar heaittihuvvo
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) har besluttet å legge ned Norges statskalender i trykt og elektronisk utgave med virkning fra 1. januar 2012 .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ( FAD ) lea mearridan heaittihit Norgga stáhtakaleandara prentejuvvon ja elektrovnnalaš hámis ođđajagimánu 1. b. 2012 rájes .
Norges statskalender har opplevd abonnementssvikt de siste årene .	Norgga stáhtakaleanddar lea vásihan ahte diŋgojeaddjilogut leat unnon maŋemus jagiid .
Dette har medført at verken trykt eller elektronisk utgave lenger er selvfinansierende .	Dát lea mielddisbuktán ahte prentejuvvon dahje elektrovnnalaš veršuvdna ii leat šat ieš - ruhtadeaddji .
Mye av informasjonen i statskalenderen finnes i dag på andre nettsteder .	Ollu stáhtakaleandara dieđuin gávdná dál maiddái eará neahttabáikkiin .
Departementenes servicesenter har på oppdrag fra FAD gjennomført en behovs- og brukerundersøkelse .	Departemeanttaid bálvalusguovddáš lea FAD ovddas čađahan dárbo- ja geavaheaddjiiskkadeami .
Undersøkelsen viser at det er lite bruk og behov for kalenderen .	Dárboiskkadeapmi čájeha ahte kaleanddar geavahuvvo unnán ja dasa lea unnán dárbu .
Departementet har derfor besluttet å legge ned Norges statskalender i trykt og elektronisk utgave med virkning fra 1. januar 2012 .	Departemeanta lea danin mearridan heaittihit Norgga stáhtakaleandara prentejuvvon ja elektrovnnalaš hámis ođđajagimánu 1. b. 2012 rájes .
Statskalenderen inneholder i dag blant annet oversikt over statsinstitusjoner med opplysninger om antall ansatte , virksomhetsområder , organisering , budsjetter og ansvarsområde .	Stáhtakaleandaris gávdná dál earret eará bajilgova stáhtaásahusain dieđuiguin man ollu bargit doppe leat , doaibmasurggiid , organiserema , bušeahtaid ja ovddasvástádussuorggi birra .
Videre inneholder den oversikt over Stortingets sammensetning , regjeringen , kongehuset , domstolene og opplysninger om dekorasjoner .	Viidáset dat čájeha bajilgova Stuoradikki oktiibidjamis , ráđđehusas , gonagasviesus , duopmostuoluin ja dieđuin hervemiid birra .
Brukere av statskalenderen kan oppsøke nettstedene til Statens tjenestemannsregister , Statistisk sentralbyrå , Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste eller den enkelte statlige virksomhets nettside .	Stáhtakaleandara geavaheaddjit sáhttet fitnat dákkár neahttasiidduin ; Stáhta virgeolbmuidregisttar , Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , Norgga servodatdieđalaš databálvalus dahje iešguhtetge stáhtalaš doaimmaid neahttasiiddus .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Helge Kvandal	Senior gulahallanrávvejeaddji Helge Kvandal
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 76	22 24 47 76
Mobil :	Mobiila :
22 24 27 10	22 24 27 10
Pressemelding , 29.03.2011	Preassadieđáhus , 29.03.2011
Nr. : 060-11	Nr. : 060-11
- Norsk innsats har bidratt til å redde liv i Libya	- Norgga bargu lea váikkuhan heakkaid suddjet Libyas
- Det var helt riktig at Norge tok sin del av ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen i Libya .	- Lei áibbas riekta ahte Norga válddi oasi ovddasvástádusas suddjemis siviila álbmoga Libyas .
Menneskeliv er reddet . Vi har svekket regimets militære evne og vi har forhindret omfattende overgrep mot sivile , sa statsminister Jens Stoltenberg i sin redegjørelse for Stortinget i dag om operasjonene i Libya .	Mii leat fuoniduhttán ráđđenvuogi militeara návccaid ja mii leat eastadan viiddis veahkaválddálašvuođa siviila álbmoga vuostá , dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg čilgehusastis Stuorradiggái odne doaimmaid birra Libyas .
Han understreket samtidig at Norges oppdrag ikke er fullført , og gjorde det klart at operasjonene kan bli langvarige .	Son deattuhii seammás ahte Norgga doaibma ii leat ollašuvvon , ja dajai seammás ahte operašuvdna sáhttá bistit guhka .
Statsministeren sa at sikkerhetsrådets vedtak om anvendelsen av militær makt trolig hindret omfattende sivile tap og lidelser .	Stáhtaministtar dajai ahte dorvoráđi mearrádus ahte ávkkástallat militeara fámu doaivumis lea eastadan viiddis siviila vahágiid ja gillámušaid .
– Det er likevel fortsatt en urovekkende situasjon for sivilbefolkningen .	– Siviila álbmogis lea ain duođalaš dilli .
Selv om vi har lykkes med å forhindre angrep på sivilbefolkningen er det fortsatt stor usikkerhet om den videre situasjonen , sa statsministeren .	Vaikko mii lea lihkostuvvan eastadeames fallehemiid siviilaálbmoga vuostá de lea ain stuorra eahpesihkarvuohta ovddasguvlui , dajai stáhtaministtar .
- Ved å bruke militær makt mot sitt eget folk har store deler av det internasjonale samfunnet uttrykt at oberst Gadaffi har mistet sin legitimitet som leder og at han bør tre tilbake .	- Go oberst Gadaffi lea geavahan militeara fámu iežas álbmoga vuostá de eanas oassi riikkaidgaskasaš servodagain leat cealkán ahte Gadaffi lea massán jođihanlobálašvuođa ja ahte son berre geassádit .
Norge deler dette syn , sa Stoltenberg .	Norga doarju dán oainnu , dajai Stoltenberg .
Stoltenberg fremhevet at den tydelige støtten fra land i den arabiske og afrikanske verden var avgjørende for vedtaket i FNs sikkerhetsråd .	Stoltenberg deattuhii ahte arábia ja Afrihká riikkaid čielga doarjja lei ON dorvoráđi mearrádusa vuođđun .
– Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen i den arabiske verden .	– Mii mearkkašit dan ahte arábia riikkat sávvet operašuvnnaid bures boahtima .
- Det internasjonale samfunn må arbeide for at våpenhvile kan innføres , at militære styrker trekkes tilbake og at det åpnes for humanitære hjelpeorganisasjoner .	- Riikkaidgaskasaš servodat ferte ovttasbargat orustahttimis vearjogeavaheami , ja militeara veagaid eret riikkaid ja baicca čáhkket saji humaniteara veahkkeorganisašuvnnaide .
Det må innledes en politisk prosess for forsoning og omfattende reformer , sa statsministeren .	Stáhtaministtar dajai ahte ferte álggahuvvot politihkalaš proseassa vai šaddá vejolažžan olahit soabalašvuođa ja viiddis ođastusaid .
Stoltenberg avsluttet sin redegjørelse med å fremheve Forsvarets innsats .	Stoltenberg loahpahii čilgehusastis ja deattuhii Suodjalusa barggu .
- Det står stor respekt av hvordan Forsvaret møtte utfordringen .	– Dat vuohki movt Suodjalus lea dusten hástalusa árvvusadnojuvvo .
Som statsminister er jeg stolt av det mot og ansvar våre militære viser i disse dager , sa statsministeren .	Stáhtaministariin lean hui rámis go vásihan duostilvuođa ja ovddasvástádusa maid min militeara dál čájeha , dajai stáhtaministtar .
Les redegjørelsen her .	Loga čilgehusa dás .
Pressemelding , 29.03.2011	Preassadieđáhus , 29.03.2011
Nr. : 060-11	Nr. : 060-11
- Norsk innsats har bidratt til å redde liv i Libya	- Norgga bargu lea váikkuhan heakkaid suddjet Libyas
- Det var helt riktig at Norge tok sin del av ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen i Libya .	- Lei áibbas riekta ahte Norga válddi oasi ovddasvástádusas suddjemis siviila álbmoga Libyas .
Menneskeliv er reddet .	Olbmoheakkat leat suddjejuvvon .
Vi har svekket regimets militære evne og vi har forhindret omfattende overgrep mot sivile , sa statsminister Jens Stoltenberg i sin redegjørelse for Stortinget i dag om operasjonene i Libya .	Mii leat fuoniduhttán ráđđenvuogi militeara návccaid ja mii leat eastadan viiddis veahkaválddálašvuođa siviila álbmoga vuostá , dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg čilgehusastis Stuorradiggái odne doaimmaid birra Libyas .
Han understreket samtidig at Norges oppdrag ikke er fullført , og gjorde det klart at operasjonene kan bli langvarige .	Son deattuhii seammás ahte Norgga doaibma ii leat ollašuvvon , ja dajai seammás ahte operašuvdna sáhttá bistit guhka .
Statsministeren sa at sikkerhetsrådets vedtak om anvendelsen av militær makt trolig hindret omfattende sivile tap og lidelser .	Stáhtaministtar dajai ahte dorvoráđi mearrádus ahte ávkkástallat militeara fámu doaivumis lea eastadan viiddis siviila vahágiid ja gillámušaid .
– Det er likevel fortsatt en urovekkende situasjon for sivilbefolkningen .	– Siviila álbmogis lea ain duođalaš dilli .
Selv om vi har lykkes med å forhindre angrep på sivilbefolkningen er det fortsatt stor usikkerhet om den videre situasjonen , sa statsministeren .	Vaikko mii lea lihkostuvvan eastadeames fallehemiid siviilaálbmoga vuostá de lea ain stuorra eahpesihkarvuohta ovddasguvlui , dajai stáhtaministtar .
- Ved å bruke militær makt mot sitt eget folk har store deler av det internasjonale samfunnet uttrykt at oberst Gadaffi har mistet sin legitimitet som leder og at han bør tre tilbake .	- Go oberst Gadaffi lea geavahan militeara fámu iežas álbmoga vuostá de eanas oassi riikkaidgaskasaš servodagain leat cealkán ahte Gadaffi lea massán jođihanlobálašvuođa ja ahte son berre geassádit .
Norge deler dette syn , sa Stoltenberg .	Norga doarju dán oainnu , dajai Stoltenberg .
Stoltenberg fremhevet at den tydelige støtten fra land i den arabiske og afrikanske verden var avgjørende for vedtaket i FNs sikkerhetsråd .	Stoltenberg deattuhii ahte arábia ja Afrihká riikkaid čielga doarjja lei ON dorvoráđi mearrádusa vuođđun .
– Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen i den arabiske verden .	– Mii mearkkašit dan ahte arábia riikkat sávvet operašuvnnaid bures boahtima .
- Det internasjonale samfunn må arbeide for at våpenhvile kan innføres , at militære styrker trekkes tilbake og at det åpnes for humanitære hjelpeorganisasjoner .	- Riikkaidgaskasaš servodat ferte ovttasbargat orustahttimis vearjogeavaheami , ja militeara veagaid eret riikkaid ja baicca čáhkket saji humaniteara veahkkeorganisašuvnnaide .
Det må innledes en politisk prosess for forsoning og omfattende reformer , sa statsministeren .	Stáhtaministtar dajai ahte ferte álggahuvvot politihkalaš proseassa vai šaddá vejolažžan olahit soabalašvuođa ja viiddis ođastusaid .
Stoltenberg avsluttet sin redegjørelse med å fremheve Forsvarets innsats .	Stoltenberg loahpahii čilgehusastis ja deattuhii Suodjalusa barggu .
- Det står stor respekt av hvordan Forsvaret møtte utfordringen .	– Dat vuohki movt Suodjalus lea dusten hástalusa árvvusadnojuvvo .
Som statsminister er jeg stolt av det mot og ansvar våre militære viser i disse dager , sa statsministeren .	Stáhtaministariin lean hui rámis go vásihan duostilvuođa ja ovddasvástádusa maid min militeara dál čájeha , dajai stáhtaministtar .
Les redegjørelsen her .	Loga čilgehusa dás .
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 13	Nr. : 13
Norsk landbruk skal vokse	Norgga eanandoallu galgá stuorrut
Regjeringen vil øke matproduksjonen og legge vekt på bruk av norske ressurser .	Ráđđehus áigu lasihit biebmobuvttadeami ja deattuhit norgga resurssaid geavaheami .
Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall .	Buvttadeapmi galgá lassánit olmmošlogu lassáneami mielde .
Norge skal i årene framover produsere minst like mye av maten sin selv .	Norga galgá boahttevaš jagiin buvttadit unnimusat seammá ollu iežas biepmu ieš .
Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles , og kapitaltilgangen skal bedres .	Eanandoalu sisaboahtovejolašvuođaid galgá ovdánahttit viidáset , ja kapitálagávdnan galgá buoriduvvot .
Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes .	Jus lassána jearru muoraide , de ráđđehus áigu láhčit dili dasa ahte norgga vuvddiin sáhttá čuollat eambbo muoraid .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Dette er første gang hele landbruks- og matsektoren , hele bredden og hele verdikjeden er samlet i en felles melding .	- Lea vuohččan ahte olles eanandoallo- ja biebmosuorgi , olles viidodat ja buot árvogoallus lea čohkkejuvvon oktasaš dieđáhussii .
Dette er en Stortingsmelding om mat , jordbruk , skog , reindrift , bygdenæringer , kunnskap , innovasjon og distrikspoltikk , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dát lea Stuoradiggedieđáhus biepmu , eanandoalu , vuovddi , boazodoalu , giliealáhusaid , máhtu , innovašuvnna ja guovllupolitihka birra , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
- Da den rød-grønne regjeringen overtok , var inntektsnivået i jordbruket på et skremmende lavt nivå .	- Dalle go rukses-ruoná ráđđehus válddii badjelasas stivrema , de eanandoalus dienasdássi lei balddihahtti vuollegis dásis .
Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt i årene før vi overtok .	Gaska eará servodatjoavkkuide lei lassánan jagiin ovdalgo mii válddiimet badjelasas stivrema .
Det var helt nødvendig med en snuoperasjon , sier landbruks- og matministeren .	Lei áibbas dárbbašlaš jorgalahttit dán dili , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar .
- Derfor har den rød-grønne regjeringen helt siden 2005 arbeidet systematisk med å bedre inntektsmulighetene i jordbruket .	- Danin lea rukses- ruoná ráđđehus 2005 rájes bargan vuogádatlaččat buoridit eanandoalus sisaboahtovejolašvuođaid .
Så langt har vi oppnådd å gi jordbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt , målt i kroner , sier Brekk .	Dán rádjái mii leat olahan eanandollui addit vejolašvuođa seamma lassáneapmái go mii eará joavkkuin lea leamašan , mihtiduvvon ruvnnuid mielde , dadjá Brekk .
- Fra 2006 – 2012 er inntektsøkningen om lag 110.000 kroner pr årsverk , eller 70 prosent .	- 2006:s – 2012 rádjái lea sisaboahtolassáneapmi sullii 110.000 ruvnno juohke jahkedoaimmas , dahje 70 proseantta .
Det er dette vi har levert siden 2005 , og det er denne politikken regjeringen vil videreutvikle , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dát lea min boađus 2005 rájes , ja dán politihka ráđđehus háliida ovdánahttit viidáset , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Nasjonal matsikkerhet FN anslår behov for å øke verdens matproduksjon med 70 prosent fram til 2050 .	Našunála biebmosihkarvuohta ON meroštallá ahte máilmmi biebmobuvttadeami dárbbaša lasihit 70 proseanttain jagi 2050 rádjái .
Den globale matsituasjonen er et viktig bakteppe for Regjeringen når den framtidige matproduksjonen i Norge skal vurderes .	Máilmmiviidosaš biebmodilli lea dehálaš duogážin Ráđđehussii go Norggas galgá árvvoštallat boahtteáigásaš biebmobuvttadeami .
Norge er blant de landene i verden med minst matjord pr innbygger .	Norga gullá daidda riikkaide máilmmis gos lea unnimus muoldoeanan juohke ássi nammii .
Regjeringen vil derfor ha et sterkt jordvern for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon .	Ráđđehus danin háliida nanu eanangáhttema vai sihkkarastá gilvvaeatnamiid boahtteáiggi biebmobuvttadeapmái .
Regjeringen vil vurdere behovet for å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre av matkorn .	Ráđđehus áigu árvvoštallat dárbbu fas ásahit biebmogortniide našuvnnalaš gearggusvuođarájuid .
Nytt regelverk for beredskapslagring av såkorn trer i kraft i 2012 .	Ođđa njuolggadusat gilvvagortniid gearggusvuođarádjamii bohtet fápmui 2012:s .
Landbruk over hele landet Landbruk over hele landet er et mål for Regjeringen , og en viktig forutsetning for økt matproduksjon .	Eanandoallu miehtá riikka Ráđđehusa mihttomearri lea eanandoallu miehtá riikka , ja dat lea dehálaš eaktun lasihti biebmobuvttadeami .
Virkemidlene i landbrukspolitikken skal derfor gis en tydeligere distriktsprofil .	Eanandoallopolitihka váikkuhangaskaoamit galget danin oažžut čielgaset guovlluprofiila .
For å kunne ta i bruk ressursene over hele landet , trenger vi både små og store gårder .	Mii dárbbašit sihke smávva ja stuora dáluid , vai sáhttit geavahit resurssaid juohke sajes riikkas
Importvern Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk , og er en forutsetning for å opprettholde en norsk matproduksjon .	Sisafievrredansuddjen Sisafievrredansuddjen lea dat mii doallá badjin norgga eanandoallopolitihka , ja lea eaktun dasa ahte bisuhit norgga biebmobuvttadeami .
Ved en eventuell ny WTO-avtale vil Regjeringen ta i bruk virkemidlene i avtalen som sikrer den norske matvaresektoren .	Ráđđehus áigu vejolaš ođđa WTO-šiehtadusas váldit atnui šiehtadusa váikkuhangaskaomiid mat sihkkarastet norgga biebmogálvosuorggi .
Ved en slik avtale må det gis kompensasjon for tap av inntekt for bonden .	Dakkár šiehtadusas galgá boanda oažžut buhtadusa go massá sisaboađuid .
Natur i balanse Natur i balanse er et mål i seg selv , og en forutsetning for all landbruksnæring .	Luondu balánssas Luondu mii lea balánssas lea iešalddis mihttomearri , ja lea eaktun buot eanandoalloealáhussii .
Landbruket skal ta sin del av ansvaret for å redusere egen forurensing , klimagassutslipp , og ivaretakelse av naturmangfold .	Eanandoallu galgá váldit iežas oasi ovddasvástádusas geahpedit iežas nuoskkidemiid , dálkkádatgássaluoitimiid , ja áimmahuššat luondduvalljivuođa .
Både skogen og jorda er store karbonlagre , og råstoff fra skogen kan erstatte fossilt brensel .	Sihke vuovdi ja eanan leat stuora kárbonvuorkkát , ja álgoávdnasat vuovddis sáhttet geavahuvvot fossiila boaldámušaid sajis .
Landbruket skal være en del av løsningen på klimautfordringene .	Eanandoallu galgá leat oassin das mot dálkkádathástalusaid čoavdá .
Treffsikker landbrukspolitikk For å gjøre landbrukspolitikken mer treffsikker , skal distriktsprofilen i produksjonstilskuddene styrkes , og næringsutviklingsmidlene skal i større grad forvaltes regionalt .	Deaivilis eanandoallopolitihkka Buvttadusdoarjagiin galgá nannet guovlluprofiilla vai eanandoallopolitihkka šaddá eambbo deaivilin , ja ealáhusovdánahttinruđaid galget guovlulaččat eanet beassat hálddašit .
Regjeringen vil styrke satsingen i kommuner der landbruket utgjør en stor del av næringsvirksomheten .	Ráđđehus áigu nannet barggu dain suohkaniin gos eanandoallu lea stuora oassi ealáhusdoaimmain .
Regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk .	Ráđđehus háliida eanet jođu ávdin eanandoalloopmodagaide ja unnit opmodagaid eambbo geavahit ássamii ja astoáiggegeavaheapmái .
Det skal bli enklere å få kjøpt bolig eller fritidseiendom gjennom fradeling av romslige tomter , tun og bolighus .	Galgá šaddat álkit oastit viesu dahje astoáiggeopmodaga go čáhkkilis huksensajiid , olgošiljuid ja orrunviesuid várás oažžu dahkat eanajuohkimiid .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Innenfor de gitte handelspolitiske rammer , legge til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør , slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå .	Gávpepolitihkalaš rámmaid siskkobealde , láhčit dili eambbo buvttadit eanandoallogálvvuid maidda lea lunddolaš vuođđu ja maid márkan ohcala , nu ahte iešbirgendási sáhttá bisuhit sullii otná dásis .
Sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper .	Sihkkarasit eanandolliide sisaboahtoovdáneami ja sosiála eavttuid seamma ládje go eará joavkkuin leat .
Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005 .	Ráđđehus áigu danin ovdánahttit eanandoalu sisaboahto- ja čálgopolitihka dan eanandoallopolitihka vuođul mii lea jođihuvvon maŋŋel 2005 .
Kapitaltilgangen skal bedres .	Kapitálagávdnan galgá buorránit .
Investeringsvirkemidlene skal , innenfor jordbruksavtalens ramme , gis økt prioritet , og bidra til en variert bruksstruktur over hele landet .	Investerengaskaoamit galget , eanandoallošiehtadusa rámma siskkobealde , vuoruhuvvot eambbo ja váikkuhit dasa ahte oažžu máŋggalágan doallostruktuvrra miehtá riikka .
Bygge videre opp skogressursene og møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse .	Hukset vuovderesurssaid ja jus lassána jearru vuovddi álgoávdnasiidda , de dan dustet dalle ja láhčit dili ceavzilis vuovdečuollamii ja vuovddi bio-mássa eret váldimiidda .
Skogbrukets infrastruktur skal utvikles .	Vuovdedoalu infrastruktuvrra galgá ovdánahttojuvvot .
Sikre en bærekraftig reindrift gjennom reintall tilpasset beitegrunnlaget .	Sihkkarastit ceavzilis boazodoalu go boazologu heiveha guohtuneatnamiid ektui .
Utvikle Matnasjonen Norge og ha produksjon av mat med lokal identitet som det viktigste satsingsområdet for å utvikle nye næringer på matområdet .	Ovdánahttit Biebmonašuvnna Norgga ja buvttadit biepmu mas báikkálaš identitehta galgá leat deháleamos nannensuorgin dasa ahte biebmosuorggis ovdánahttit ođđa ealáhusaid .
Bruke bygdenæringer som en fellesbetegnelse på næringsvirksomhet og utvikling av næring som baserer seg på landbrukets ressurser .	Geavahit giliealáhusaid oktasašnamahussan ealáhusdoaimmaide ja ealáhusovdánahttimiidda main eanandoalu resurssat leat vuođđun .
Videreføre den store forskningsinnsatsen på landbruks- og matområdet .	Viidáset fievrredit daid ollu dutkanárjjaid eanandoallo- ja biebmosuorggis .
Forskning og utvikling er en avgjørende faktor for ny næringsvirksomhet og økt verdiskaping .	Dutkan ja ovdánahttin leat mearrideaddji faktorat ođđa ealáhusdoaimmaide ja eanet árvoháhkamii .
Gjennomføre tiltak for å øke rekrutteringen til landbruket .	Čađahit doaimmaid vai buorida rekrutterema eanandollui .
Økte inntekts- og investeringsmuligheter er viktig .	Eanet sisaboahto- ja investerenvejolašvuođat leat dehálaččat .
Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå .	Árvvoštallat eanandoallo- ja gilvvagárddebargioahpu struktuvrra ja sisdoalu joatkkaskuvlla dásis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 15.05.2007	Preassadieđáhus , 25.05.2007
Nr. : 34/2007	Nr. : 34/2007
Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2007 :	Ođđa váldologut 2007 ođastuvvon bušeahtas :
Norsk økonomi inne i en sterk høykonjunktur	Norgga ekonomiija nana allakonjunktuvrras
Etter over tre år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er Norge inne i en markert høykonjunktur .	Maŋŋil badjel golbma jagi nana lassánemiin nannánekonomiijas lea Norga dál čalmmusteaddji allakonjunktuvrras .
Det har aldri vært flere i arbeid , og arbeidsledigheten er den laveste på nærmere 20 år .	Eai leat goassige ovdal leamaš eanebut barggus , ja bargguhisvuohta ii leat lagabui 20 jagis leamaš ná vuollin .
- Ved revisjonen av budsjettet for 2007 legger Regjeringen vekt på å bidra til at den positive utviklingen kan fortsette , sier finansminister Kristin Halvorsen .	- 2007 bušeahta revišuvnnas deattuha Ráđđehus galgat buori ovdáneami joatkkašuvvot , dadjá finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Vi har hatt høy økonomisk vekst i Norge i flere år .	Mis lea Norggas máŋggaid jagiid leamaš alla ekonomalaš lassáneapmi .
Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet har gitt grunnlag for en sterk vekst i husholdningenes inntekter .	Dát buorre ovdáneapmi bargomárkanis lea bidjan vuđđosa bearatgottiid boađuid nana lassáneapmái .
Samtidig har høy produktivitetsvekst og en kraftig oppgang i verdensøkonomien bidratt til god lønnsomhet i norsk næringsliv .	Seammás lea alla buvttadanlassáneapmi ja máilbmeekonomiija garra lokten dagahan ahte norgga ealáhusain lea buorre gánnáheapmi .
- Utviklingen i norsk økonomi er svært gledelig .	- Norgga ekonomiija ovdáneapmi lea hirbmat illudahtti .
Arbeidsledigheten går ned i hele landet , og nedgangen omfatter alle aldersgrupper .	Bargguhisvuohta njiedjá miehtá riikka , ja njiedjan guoská visot ahkejoavkkuide .
Den gunstige situasjonen i arbeidsmarkedet øker mulighetene for at flere kan få fotfeste i yrkeslivet .	Bargomárkana soahppilis dilli lasiha vejolašvuođaid dasa ahte eanebut besset ja bissot fidnodoaimmain .
Dette er bra både for den enkelte og for landet , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Dát lea buorre sihke sidjiide ja riikii , dadjá finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Samtidig er kapasitetsutnyttelsen i økonomien høy .	- Seammás lea kapasitehtaávkkástallan ekonomiijas alla dásis .
Så langt har arbeidsinnvandring bidratt til å avhjelpe mangel på arbeidskraft i flere næringer .	Ná guhkás lea bargosirddolašvuohta leamaš veahkkin máŋggaid ealáhusaid bargofámu váillis .
Nå melder stadig flere bedrifter om kapasitetsbegrensninger .	Dál dieđihit moanat fitnodagat kapasitehtaráddjehusaid birra .
I en slik situasjon er det fare for en kostnadsvekst som det over tid kan bli vanskelig å leve med for de konkurranseutsatte næringene .	Dákkár dilis soaitá nu mannat ahte golut badjánit nu ahte gilvočuoci ealáhusain lea guhkit áigái váttisin birget .
Regjeringen vil derfor holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi , understreker finansminister Kristin Halvorsen .	Ráđđehus áigu danne doalahit oljoboađuid geavaheami dakkár dásis mii joatká norgga ekonomiijas ain dássidis ovdáneami , deattuha finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2007 er :	Ráđđehusa 2007 ođastuvvon bušeahta váldosárgosat leat :
Det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 3,2 milliarder kroner , fra 71 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 67,8 milliarder kroner i revidert budsjett .	Struktuvrralaš , oljodivvojuvvon bušeahttavuollebáza geahpeduvvo 3,2 miljárdda kruvnnuin , mearriduvvon bušeahtas 71 miljárdda kruvnnus 67,8 miljárdda kruvdnui ođastuvvon bušeahtas .
Revisjonen innebærer at bruken av oljepenger kommer ned i 3,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland .	Revišuvdna mearkkaša ahte oljoruđa geavaheapmi njiedjá 3,8 prosentii Stáhta penšunfondii – Olgoriika kapitálii .
2007 ligger dermed an til å bli det første året etter innføringen av handlingsregelen der bruken av oljeinntekter blir lavere enn forventet fondsavkastning .	2007 orro danne šaddamin dat vuosttaš jahki maŋŋil doaibmanjuolggadusa álggaheami goas oljoboađuid geavaheapmi šaddá vuollelis go vurdojuvvon foandafitnet .
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 prosent .	Mihtiduvvon trend-BNP oassin Nannán-Norgii šaddá vuollebáza 4,3 proseantta .
Den reelle , underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3 ž prosent fra 2006 til 2007 .	Duohta , vuollásaš lassáneapmi stáhtabušeahta goluin rehkenasto leat 3 ž proseantta 2006:s 2007:i .
Dette er ž prosentpoeng mer enn i vedtatt budsjett .	Dát lea ž proseantačuoggá eanet go dohkkehuvvon bušeahtas .
Oppjusteringen av utgiftsveksten må ses i sammenheng med at utgiftene i statsregnskapet for 2006 ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007 .	Gollolassáneami bajásmudden ferte bidjat dan oktavuhtii ahte 2006 stáhtarehketdoalu golut šadde vuollelat go meroštallon 2007 Nationálabušeahtas .
Anslaget for kommunesektorens inntekter i 2007 er oppjustert med 1,3 milliarder kroner reelt i forhold til saldert budsjett .	Gielddasuorggi 2007 boađuid meroštallan lea bajásmuddejuvvon 1,3 miljárdda kruvnnuin duohtan salderejuvvon bušeahta ektui .
Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås til 0,5 prosent , eller knapt 1,3 milliarder kroner , regnet i forhold til regnskap for 2006 .	Gielddaid ollislaš boađuid duohtalassáneapmi 2006:s 2007:i meroštallo 0,5 prosentii , dahje illá 1,3 miljárdda kruvnnu , rehkenaston 2006 rehketdoalu ektui .
For 2006 anslås nå den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter til hele 12,8 milliarder kroner , tilsvarende 5,6 prosent .	2006 ovddas meroštallo dál duohta lassáneapmi gieldda ollislaš boađuin gitta olles 12,8 miljárdda kruvdnui , mii vástida 5,6 proseantta .
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2007 er 38,8 milliarder kroner , om lag 15,3 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett .	Oljodivvojuvvon bušeahttavuollebáza 2007:s lea 38,8 miljárdda kruvnnu , sullii 15,3 milljárdda kruvnnu vuolibut go salderejuvvon bušeahtas .
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 301 milliarder kroner i 2007 , 63,5 milliarder kroner under nivået i saldert budsjett .	Stáhta netto reaidaruhtarávdnji petroleumdoaimmas meroštallo bures 301 miljárdda kruvdnui 2007:s , 63,5 miljárdda kruvnnu vuolibut go salderejuvvon bušeahta dásis .
Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at anslaget for oljeprisen er satt ned , fra 390 kroner pr. fat i saldert budsjett til 370 kroner pr. fat nå , samtidig som anslaget for petroleumsproduksjonen er redusert med vel 9 prosent .	Vuollemudden ferte ee. leat dan oktavuođas go oljohatti meroštallan lea vuoliduvvon , 390 kruvnnus juohke lihti nammii salderejuvvon bušeahtas 370 kruvdnui lihti nammii dál , seammás go petroleumbuvttadeami meroštallan lea vuoliduvvon buori 9 proseanttain .
Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til i underkant av 263 milliarder kroner , etter at overføringen til statsbudsjettet på 38,8 milliarder kroner er trukket fra .	Nettojohtu Stáhta penšunfoandda olgoriikaoasis meroštallo vuollel 263 miljárdda kruvdnui , maŋŋil go sirdin stáhtabušehttii 38,8 miljárdda kruvnnuin lea das gesson .
Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 338 milliarder kroner i 2007 .	Stáhtabušeahta ja Stáhta penšunfoandda ollislaš badjebáza meroštallo leat 338 milljárdda kruvnnu 2007:s .
Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 2 273 milliarder kroner ved utgangen av 2007 .	Stáhta penšunfoandda ollislaš kapitála márkanárvu meroštallo leat 2 273 miljárdda kruvnnu 2007 loahpas .
Samtidig anslås statens pensjonsforpliktelser i folketrygden til nesten 4 200 milliarder kroner ved utgangen av 2007 .	Seammás meroštallojit stáhta penšungeatnegasvuođat álbmotoajus meastá 4 200 miljárdda kruvdnui 2007 loahpas .
Nøkkeltall for norsk økonomi Høy aktivitet i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur .	Čoavddalogut norgga ekonomiijas Bures doaibmi norgga ekonomiija Norgga ekonomiija lea dál nana allakonjunktuvrras .
Den årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge har vært om lag 4 ½ prosent i tre år .	BNP jahkásaš lassáneapmi Nannán-Norggas lea leamaš sullii 4 ½ proseantta golbma jagi .
Lave renter og sterk inntektsvekst har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel .	Vuollegis reanttut ja nana boahtolassáneapmi lea dorjon čalmmustahtti lassáneami bearatgottiid jearus .
Samtidig har god lønnsomhet og høy kapasitetsutnyttelse bidratt til en betydelig vekst i fastlandsbedriftenes investeringer .	Seammás lea buorre gánnáheapmi ja alla kapasitehtaávkkástallan veahkehan sakka lassáneapmái nannánfitnodagaid investeremiidda .
En kraftig økning i oljeinvesteringene har også trukket innenlandsk etterspørsel opp .	Oljoinvesteremiid nana lassáneapmi ge lea lokten riikkalaš jearu .
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3 ž prosent i 2007 , ž prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007 .	Nannán-Norgga BNP lassáneapmi meroštallo dál 3 ž prosentii 2007:s , ž proseantačuoggái eanet go mii lei vuođđun 2007 Nationálabušeahtas .
Anslagene innebærer at 2007 blir det fjerde året på rad med vekst klart over trend .	Meroštallamat mearkkašit ahte 2007 šaddá njealját maŋŋálas jahki lassánemiin čielgasit badjel treandda .
Rekordlav ledighet og stramt arbeidsmarked Den sterke oppgangen bidrar til at stadig flere personer kommer i jobb , og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på nærmere 20 år .	Olahusvuollegis bargguhisvuohta ja čavga bargomárkan Nana lassáneapmi dagaha ahte dađis eanebut besset bargguide , ja bargguhisvuohta lea vuolimus dásis lagabui 20 jahkái .
Det siste året har sysselsettingen økt med om lag 70 000 personer .	Maŋimuš jagi lea barggaheapmi lassánan sullii 70 000 olbmuin .
For 2007 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 50 000 personer , mot 30 000 personer i Nasjonalbudsjettet 2007 .	2007:i oppalaččat meroštallo barggaheami lassáneapmi dál 50 000 olbmui , dan ektui go 2007 Nationálabušeahtas ledje 30 000 olbmo .
Som gjennomsnitt for året anslås arbeidsledigheten , målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse , til 2 ½ prosent av arbeidsstyrken .	Jagi gaskamearrin meroštallo bargguhisvuohta , mihtiduvvon Statistisk sentralbyrå bargofápmoiskkadeamis , bargoveagas 2 ½ proseantta .
Til tross for høy arbeidsinnvandring melder nå stadig flere bedrifter om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft .	Vaikke lea ge alla bargosirddolašvuohta , dieđihit dađis eanet fitnodagat váttisin háhkat dohkálaš bargofámu .
Utviklingen i arbeidsmarkedet framover vil i stor grad avhenge av i hvilken grad det lar seg gjøre å mobilisere ytterligere arbeidskraftreserver , enten fra arbeidsinnvandring , fra grupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet eller fra deltidsansatte som kan arbeide mer .	Bargomárkana ovdáneapmi dás duohko lea oalle muddui dan duohken ahte sáhttá čohkket ain bargofápmováriid , juogo bargosirddolašvuođas , sis geat dál eai leat bargomárkaniin dahje oasseáigebargiin guđet sáhttet eanet bargat .
Høyere lønnsvekst Tilstrammingen i arbeidsmarkedet har bidratt til økende lønnsvekst .	Alladat bálkalassáneapmi Bargomárkanis čavgen lea dagahan lassáneaddji bálkalassáneami .
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at den gjennomsnittlige årslønnsveksten økte fra 3,3 prosent i 2005 til 4,1 prosent i 2006 .	Boahtoloahpparehkega teknalaš meroštallanlávdegoddi meroštallá gaskamearálaš jahkebálkalassáneami lassánit 3,3 proseanttas 2005:s 4,1 prosentii 2006:s .
På bakgrunn av resultatene så langt i årets lønnsoppgjør , er gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2007 anslått til 4 ž prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2007 .	Boađuid vuođul jagi bálkaloahpparehkegis ná guhkás , lea gaskamearálaš jahkebálkalassáneapmi 2007:s meroštallon 4 ž prosentii 2007 Ođastuvvon nationálabušeahtas .
Anslaget forutsetter blant annet at lønnsveksten for grupper som får sin lønn basert på lokale forhandlinger blir om lag på linje med resultatet for de avsluttede oppgjørene .	Meroštallan eaktuda earret eará ahte bálkalassáneapmi daid joavkkuide mat ožžot bálkkáset vuođđuduvvon báikkálaš šiehtadallamiidda , šaddet sullii seamma go loahpahuvvon loahpparehkegiid bohtosiidda .
For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til vel 3 prosent i år .	Norgga gávpeverddiide lea bálkalassáneapmi meroštallon bures 3 prosentii dán jahkái .
Lønnskostnadene fortsetter dermed å øke sterkere enn hos våre handelspartnere .	Bálkagolut danne jotket lassáneamen garrasat go min gávpeverddiin .
Fortsatt lav prisstigning Høyere vekst i lønnskostnadene forventes å bidra til at veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer ( KPI-JAE ) tar seg opp fra 0,8 prosent i 2006 til 1 ½ prosent i 2007 .	Ain vuollegis haddegoargŋun Bálkagoluid alibut lassáneapmi vurdo dagahit ahte konsumhattiid lassáneapmi muddejuvvon ovdal divatnuppástusaid ja earret energigálvvuid ( KPI-JAE ) , loktana 0,8 proseanttas 2006:s 1 ½ prosentii 2007:s .
Nedgang i elektrisitetsprisene ser ut til å trekke veksten i konsumprisene ( KPI ) ned fra 2,3 prosent i fjor til ž prosent i inneværende år .	Elhattiid njiedjan orro njeaidimin konsumhattiid ( KPI ) lassáneami 2,3 proseanttas diibmá ž prosentii dán jagi .
Dette er 1 prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007 .	Dát lea 1 proseantačuokkis vuollelat go meroštallon 2007 Nationálabušeahtas .
Sterk vekst også internasjonalt Veksten i verdensøkonomien har vært sterk de siste årene .	Nana lassáneapmi maiddái riikkaidgaskasaččat Mailbmeekonomiija lassáneapmi lea leamaš nanus daid maŋimuš jagiid .
Også framover ventes det en solid vekst internasjonalt .	Boahttevuođas ge vurdo nana lassáneapmi riikkaidgaskasaččat .
I USA bidrar fall i boliginvesteringene til at veksten vil bremse noe opp fra i fjor , mens veksten ventes å holde seg oppe i euroområdet og i Japan .	USA:s dagaha viessoinvesteremiid njiedjan dasa ahte veaháš bisána lassáneapmi diimmá rájes , ja lassáneapmi vurdo leat seamma euroguovllus ja Japanas .
I Kina og India er den økonomiske veksten fortsatt høy .	Kiinnas ja Indias lea ekonomalaš lassáneapmi ain allat .
Veksten i verdensøkonomien samlet antas å avta fra om lag 5 ½ prosent i fjor til litt under 5 prosent i år .	Máilbmeekonomiija lassáneapmi ollislaččat navdo geahpeduvvot sullii 5 ½ proseanttas diibmá veaháš vuollel 5 prosentii dán jagi .
For Norges handelspartnere legges det til grunn at BNP-veksten avtar fra 3 ž prosent i fjor til 3 ŧ prosent i år .	Norgga gávpeverddiide biddjo vuođđun ahte BNP-lassáneapmi njiedjá 3 ž proseanttas diibmá 3 ŧ prosentii dán jagi .
Fortsatt høy oljepris Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje og oppgang i prisene .	Ain alla oljohaddi Máilbmeekonomiija nana lassáneapmi lea dagahan lassáneaddji jearu dehálaš norgalaš eksportabuktagiin nugo metállaid ja luondduoljju ja hattiid goargŋuma .
Prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat som gjennomsnitt for 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer , men har deretter falt noe tilbake .	Luondduoljohaddi goargŋui bures 200 kruvnnus lihti nammii gaskamearrin 2003:s sullii 450 kruvdnui lihti nammii diimmá geasi , muhto lea dasto veaháš njiedjan .
I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år , 20 kroner mindre enn i vedtatt budsjett for 2007 .	2007 Ođastuvvon nationálabušeahtas lea vuođđun biddjon 370 kruvnnu lihti nammii oljohaddi dán jahkái , 20 kruvnnu vuollelat go 2007 dohkkehuvvon bušeahtas .
Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond .	Váldologut stáhtabušeahtas ja Stáhta penšunfoanddas .
Mrd. kroner	Mrd. kruvnnuin
Regnskap	Rehketdoallu
Anslag	Merošt .
2005	2005
2006	2006
2007	2007
Totale inntekter	Ollislaš boađut
860,8	860,8
994,9	994,9
979,3	979,3
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	1 Boađut petroleumdoaimmas
297,0	297,0
376,6	376,6
322,7	322,7
1.1 Skatter og avgifter	1.1 Vearut ja divadat
168,8	168,8
217,3	217,3
183,9	183,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	1.2 Eará petroleumboađut
128,2	128,2
159,3	159,3
138,8	138,8
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	2 Boađut eará go petroleumboađuin
563,8	563,8
618,3	618,3
656,6	656,6
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	2.1 Vearut ja divadat Nannán-Norggas
517,9	517,9
562,5	562,5
601,8	601,8
2.2 Andre inntekter	2.2 Eará boađut
45,9	45,9
55,9	55,9
54,8	54,8
Totale utgifter	Ollislaš golut
650,1	650,1
683,5	683,5
716,7	716,7
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	1 Golut petroleumdoibmii
21,4	21,4
21,2	21,2
21,3	21,3
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	2 Golut eará go petroleumdoaimmas
628,6	628,6
662,3	662,3
695,4	695,4
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland	Badjebáza stáhtabušeahtas sirdimii Stáhta penšunfondii – Olgoriika
210,8	210,8
311,4	311,4
262,6	262,6
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	- Netto reaidaruhtarávdnji petroleumdoaimmas
275,5	275,5
355,4	355,4
301,4	301,4
= Oljekorrigert overskudd	= Oljodivvojuvvon badjebáza
-64,8	-64,8
-44,0	-44,0
-38,8	-38,8
+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland	+ Sirdon Stáhta penšunfoanddas – Olgoriika
70,6	70,6
57,4	57,4
38,8	38,8
= Overskudd på statsbudsjettet	= Badjebáza stáhtabušeahtas
5,8	5,8
13,4	13,4
0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland	+ Netto várrejuvvon Stáhta penšunfoanddas – Olgoriika
205,0	205,0
298,0	298,0
262,6	262,6
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond 1	+ Reanto- ja fitnetboađut jna. . Stáhta penšunfoanddas 1
36,9	36,9
64,1	64,1
75,7	75,7
= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond	= Badjebáza oktiibuot stáhtabušeahtas ja Stáhta penšunfoanddas
247,6	247,6
375,5	375,5
338,3	338,3
Memo :	Memo :
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland 2	Stáhta penšunfoandda – Olgoriika 2 márkanárvu
1 390	1 390
1 783	1 783
2 160	2 160
Markedsverdien av Statens pensjonsfond 2,3	Stáhta penšunfoandda2 3 , márkanárvu
1 473	1 473
1 890	1 890
2 273	2 273
1 ) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet .	1 ) Stáhta penšunfoanda ásahuvvui ođđajagimánu 1. b. 2006 badjelhuksehussan Stáhta petroleumfondii ja Álbmotoadjofondii .
For 2005 viser tabellen kun til det tidligere Statens petroleumsfond .	2005 ovddas čájeha tabealla dušše ovddeš Stáhta petroleumfondii .
2 ) Ved utgangen av året .	2 ) Jagi loahpas .
3 ) Inkluderer kapitalen i Folketrygdfondet for 2005 ekskl. kontolånene til staten .	3 ) Fátmmasta 2005 Álbmotoadjofoandda kapitála earret kontoloanaid stáhtii .
Kilder : Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet .	Gáldut : Statistisk sentralbyrå ja Finánsadepartemeanta .
Hovedtall for norsk økonomi .	Váldologut norgga ekonomiijas .
Prosentvis endring fra året før .	Proseantamiel nuppástusat jagi ovdal rájes .
Mrd. kroner 2006 1 )	Mrd. kruvnnut 2006
2006	2006
2007	2007
Faste 2004-priser :	Fásta 2004-hattit :
Privat konsum	Priváhta konsuma
873,3	873,3
4,3	4,3
4,0	4,0
Offentlig konsum	Almmolaš konsuma
415,0	415,0
2,2	2,2
3,1	3,1
Bruttoinvesteringer i fast kapital	Bruttoinvesteremat fásta kapitálas
404,1	404,1
8,9	8,9
6,1	6,1
Oljeutvinning og rørtransport	Oljobohkan ja bohccefievrrideapmi
99,7	99,7
9,1	9,1
5,0	5,0
Bedrifter i Fastlands-Norge	Fitnodagat Nannán-Norggas
137,3	137,3
10,5	10,5
7,5	7,5
Boliginvesteringer	Viessoinvesteremat
91,9	91,9
6,4	6,4
5,0	5,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge	Jearru Nannán-Norggas
1 575,5	1 575,5
4,5	4,5
4,3	4,3
Eksport	Eksporta
997,0	997,0
1,5	1,5
1,5	1,5
Herav : Råolje og naturgass	Dás : Luondduolju ja luonddugássa
496,2	496,2
-5,4	-5,4
-3,6	-3,6
Tradisjonelle varer	Árbevirolaš gálvvut
271,7	271,7
6,5	6,5
4,8	4,8
Import	Importa
613,9	613,9
9,1	9,1
5,9	5,9
Herav : Tradisjonelle varer	Dás : Árbevirolaš gálvvut
404,3	404,3
10,6	10,6
6,0	6,0
Bruttonasjonalprodukt	Bruttonationálabuvtta
2 148,0	2 148,0
2,9	2,9
2,5	2,5
Herav : Fastlands-Norge	Dás : Nannán-Norga
1 563,1	1 563,1
4,6	4,6
3,7	3,7
Fastlands-Norge uten el.	Nannán-Norga el . haga
1 513,2	1 513,2
5,0	5,0
3,8	3,8
Andre nøkkeltall :	Eará čoavddalogut :
Sysselsetting , personer	Barggaheapmi , olbmot
3,1	3,1
2,1	2,1
Arbeidsledighetsrate , AKU ( nivå )	Bargguhisvuođarate , AKU ( dássi )
3,4	3,4
2,5	2,5
Årslønn	Jahkebálká
4,1	4,1
4 ž	4 ž
Konsumprisindeksen ( KPI )	Konsumhaddeindeaksa ( KPI )
2,3	2,3
KPI-JAE 2 )	KPI-JAE2 )
0,8	0,8
1 ½	1 ½
Oljepris , kroner pr. fat	Oljohaddi , kruvnnu lihti nammii
412	412
370	370
Driftsbalansen ( pst. av BNP )	Jođihanbalánsa ( pst. av BNP )
16,7	16,7
12,9	12,9
Husholdningenes sparing , pst. av disponibel inntekt	Bearatgottiid seastin , pst. boađus mii lea hálddus
1,4	1,4
1,8	1,8
1 ) Foreløpige nasjonalregnskapstall .	1 ) Vuosttain nationálarehketdoallologut .
2006-kroner. 2 ) Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer .	2006-kruvnnut. 2 ) Konsumhaddeindeaksa muddejuvvon divatnuppástusaide ja earret energigálvvuid .
Kilder : Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet .	Gáldut : Statistisk sentralbyrå ja Finánsadepartemeanta .
Kilder : Statistisk sentralbyrå , NAV og Finansdepartementet .	Kilder : Statistisk sentralbyrå , NAV og Finansdepartementet .
Pressemelding , 27.04.2010	Preassadieđáhus , 07.05.2010
Nr. : 45/10	Nr. : 45/10
Norsk-russisk samarbeid ytterligere styrket	Norgga-ruošša ovttasbargu nannejuvvo vel eambbo
– Forholdet mellom Norge og Russland har aldri vært så godt som nå .	– Norgga ja ruošša gaskavuohta ii leat goassege leamaš buoret go dál .
President Medvedjevs besøk er viktig og vil ytterligere styrke det norsk-russiske samarbeidet .	Presideanta Medvedjeva guossástallan lea deaŧalaš ja nanne norgga-ruošša ovttasbarggu vel eambbo .
Møtene har vært preget av en åpen tone og gjensidig vilje til samarbeid , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Čoahkkimiin lea leamaš rabasvuohta ja lotnolas dáhttu ovttasbargat , lohká stáhtaministtar .
Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre i møte med Russlands president Dmitrij Medvedjev tirsdag morgen .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre čoahkkimis Ruošša presideanttain Dmitrij Medvedjev maŋŋgabargga iđit .
Foto : Per Thrana / Statsministerens kontor .	Govva : Per Thrana / Stáhtaministara kantuvra .
Se flere bilder fra møtene mellom Stoltenberg og Medvedjev .	Geahčá eambbo govaid čoahkkimiin gaskal Stoltenberga ja Medvedjeva
Se pressekonferansen med Stoltenberg og Medvedjev på Nett-TV .	Geahčá preassakonferánssa Stoltenbergain ja Medvedjevain Neahtta-TV:s
Samarbeid i nord , energi , fiskeri og andre bilaterale spørsmål var sentrale temaer under president Medvedjevs to dager lange besøk i Norge .	Guovddáš fáttat presideantta Medvedjeva guovtti beaivvi guossástallamis Norggas ledje ovttasbargu davvin , energiija , guolásteapmi ja eará bilaterála gažaldagat ledje .
I tillegg har internasjonale spørsmål , som europeisk sikkerhet og klima , stått høyt på dagsorden .	Dasa lassin leat riikkaid gaskasaš gažaldagat , nugo eurohpálaš sihkkárvuohta ja dálkkádat , leamaš badjin beaivvi daguin .
Norge og Russland er enige om å fortsette arbeidet for å bygge ned hindre for samarbeidet i nord gjennom å forenkle grensepassering , arbeidstillatelser og tollrutiner .	Norga ja Ruošša leaba ovttaoaivilis joatkit barggu njeaidit eastagiid ovttasbargat davvin rádjerasttildeami , bargolobiid ja duollodábiid .
– Vi er enige om å arbeide for en snarlig undertegning av avtalen om grenseboerbevis .	– Mii leat ovttaoaivilis bargat oažžut šiehtadusa rádjeássiduođaštusa vuolláičállojuvvot johtilit .
Avtalen vil gjøre det mulig å reise visumfritt for befolkningen i en sone på 30 km på begge sider av grensen , sier Stoltenberg .	Šiehtadus dahká vejolažžan mátkkoštit visuma haga álbmogii 30 km avádagas goappašat bealde ráji , lohká Stoltenberg .
Begge parter var tilfreds med det vellykkede samarbeidet om bekjempelse av ulovlig fiske som går helt tilbake til 1950-tallet .	Goappašat bealálaččat leigga duhtavaččat lihkostuvvan ovttasbargguin hehttet lobihis guolásteami mii manná maŋás gitta 1950-lohkui .
Takket være dette samarbeidet er de viktigste bestandene i Barentshavet og Norskehavet i god forfatning .	Oažžu giitit dán ovttasbarggu go dat deaŧaleamos máddodagat Barentsábis ja Norggaábis buori veajuin .
Det ulovlige fisket har vært på 100 000 tonn i året .	Lobihis guolásteapmi lea leamaš 100 000 tonna jagis .
I fjor ble det ikke registret noe ulovlig fiske .	Diibmá ii registrerejuvvon guđegelágan lobihis guolásteapmi .
På energiområdet ble det undertegnet en avtale om samarbeid om energieffektivisering og fornybar energi .	Energiijasuorggis vuolláičállojuvvui energiijabeaktileabbondahkama- ja ođasmahtti energiija ovttasbargošiehtadus .
Begge land er store olje- og gassprodusenter , og det legges derfor stor vekt på samarbeid i denne sektoren .	Goappašat riikkat leaba stuorra oljo- ja gássabuvttadeaddjit , ja biddjo danne stuorra deaddu ovttasbargui dán suorggis .
Utviklingen av Stockman-feltet vil utløse et stort potensial for næringslivsaktivitet .	Stockman-guovllu ovdáneapmi rahpá stuorra vejolašvuođa ealáhusdoaimmaheapmái .
Det arbeides også med å utvikle felles regelverk for helse , miljø og sikkerhet i petroleumsutvinning i Barentshavet .	Bargojuvvo maiddái ovdánahttit oktasaš dearvvašvuođa- , biras- , ja sihkkárvuođanjuolgadusaid petroleumaviežžama várás Barentsábis .
Det nye samarbeidet om energieffektivisering vil , i tillegg til å øke tilgangen på gass , også styrke miljødimensjonen i dette samarbeidet .	Ođđa ovttasbargu dahkat energiija beaktileabbon , nanne dán ovttasbarggu birasdimenšuvnna , dasa lassin go lassánahttá gássa fitnema ,
På næringslivsseminaret som ble arrangert på besøkets første dag , møttes norske og russiske selskaper for å diskutere mulighetene for økt samarbeid .	Ealáhussemináras mii lágiduvvui galledeami vuosttas beaivvi , deaivvadedje norgga ja ruošša fitnodagat digaštallat vejolašvuođaid ovttasbargat eambbo .
Sentrale tema var olje- og gassutvinning i barske klimaforhold , fiskeri , akvakultur og teknologiutvikling .	Guovddáš fáttat ledje oljo- ja gássabohkan garra dálkkádatdilis , guolásteapmi , akvakultuvra ja teknologiijaovdánahttin .
Statsminister Stoltenberg og president Medvedjev diskuterte også rammevilkår for næringslivet . Stoltenberg understreket betydningen av forutsigbarhet og sikkerhet for investeringer .	Stáhtaministtar Stoltenberg ja presideanta Medvedjev digaštalaiga maiddái ealáhusaid rámmaeavttuid Stoltenberga deattuhiii man mávssolaš háhkamiid vuorddehahttivuohta ja sihkkárvuohta lea .
De to avtalene som ble undertegnet om justissamarbeid er en videreutvikling av det mangeårige samarbeidet mellom norsk og russisk kriminalomsorg .	Dat guokte justisaovttasbargošiehtadusa mat vuolláičálluiga lea norgga ja ruošša máŋggajagáš vearredahkkifuolaheami ovttasbarggu viidáseappot ovdánahttin .
Viktige områder i det videre samarbeidet vil være utviklingen av alternative straffereaksjoner , styrking av friomsorgen og tverrfaglig tilnærming til unge lovbrytere .	Deaŧalaš suorggit ovttasbarggus leat viidáseappot molssaevttolaš ráŋggáštanvugiid ovdánahttin , friddjafuolahusa nannen ja fágaidgaskasaš lahkoneapmi láhkarihkkuide .
Det ble også undertegnet en avtale om samarbeid på meteorologiområdet , som vil forbedre værvarslingen for Barentshavet og tilliggende områder .	Vuolláičállojuvvui maiddái ovttasbargošiehtadus meterologijjasuorggis , mii buorida dálkedieđuid addima barentsábi dáfus ja guovlluin dakko birrasis .
Samarbeidet innebærer utveksling av forskning , eksperter og teknisk informasjon .	Ovttasbargu siskkilda dutkama , ekspearttaid ja teknihkalaš dieđuid lonohallama .
I møtet med president Medvedjev understreket statsministeren betydningen av at det sivile samfunn får arbeide fritt i Russland .	Deaivvadeamis presideanta Medvedjevain deattuhii stáhtaministtar man mávssolaš lea siviila servodahkii beassat bargat friddja Ruoššas .
Mange norske , frivillige organisasjoner har rapportert om problemer med å operere i Russland , både administrative vanskeligheter og visumproblemer .	Ollu norgga , eaktodáhtolaš searvvit leat raporteren váttisvuođaid doaibmat Ruoššas , sihke hálddahuslaš váttisvuođaid ja visumváttisvuođaid .
Norsk Polarinstitutt	Norgga Polarinstituhtta
Norsk Polarinstitutt ( NP ) er den sentrale statsinstitusjon for kartlegging og gjennomføring av praktiske og vitenskapelige undersøkelser i polarområdene , foruten å være faglig og strategisk rådgiver overfor den sentrale forvaltning i polarspørsmål .	Norgga Polarinstituhtta ( NP ) lea guovddáš stádaásahus mii kárte ja čađaha geavatlaš ja dieđalaš iskkademiid polarguovlluin , ja dat lea maid fágalaš ja strategalaš ráđđeaddi guovddáš hálddahussii polarjearaldagain .
Polarinstituttet skal også bistå DN , SFT , RA og Sysselmannen som faglig rådgiver .	Polarinstituhtta galgá maid veahkehit SLB:a , SFT , RA ja áššeolmmái fágalaš ráđđeaddin .
NP er myndighetsorgan for oppfølging og gjennomføring av norsk miljølovgiving i Antarktis .	NP lea váldeorgána mii galgá čuovvolit ja čađahit Norgga biraslágaid Antarktis guovllus .
NP skal være en sentral aktør i Polarmiljøsenteret og en aktiv medspiller i utvikling og gjennomføring av forskningssamarbeidet i senteret .	NP galgá leat guovddáš oassálasti Polarbirasguovddážis ja dat galgá leat aktiivvalaš veahkki guovddáža dutkanovdánahtti ovdánahttimis ja čađaheamis .
NP skal delta i internasjonale samarbeidsfora og ivareta faglige oppgaver som selvstendig forskningsinstitusjon ; være et internasjonalt kontaktpunkt i polarsaker og formidle kontakt mellom norske og internasjonale fagmiljøer .	NP galgá oassálastit gaskariikkalaš ovttasbargoforain ja vuhtii váldit fágalaš bargguid iešheanalaš dutkanásahussan ; dat galgá leat okta gaskariikkalaš gulahallanguovddáš polaráššiin ja gaskkustit oktavuođa gaskal norgga ja gaskariikkalaš fágabirrasiid .
Grunnlaget for NPs rolle og funksjon er den samlede kompetansen instituttet har utviklet når det gjelder polar miljøkunnskap , kartlegging og logistikk .	NP rolla ja doaimma vuođđu lea dat čohkkejuvvon gelbbolašvuohta maid instituhtta lea čohkken go lea sáhka polar birasmáhtus , kártemis ja logistihkas .
NPs faglige kunnskapsbasis og aktivitet skal være innefor biologisk mangfold , klima og miljøgifter i nord - og polarområdene .	NP fágalaš diehtovuođđu ja aktivitehta galgá guoskat biologalaš girjáivuhtii ja maid dálkkádaga ja birasmirkkuid oktavuhtii davvi- ja polarguovlluin .
Hovedstrategier for å nå målene er :	Váldostrategiijjat olahan dihte mihtuid leat :
å framskaffe og formidle kunnskap som grunnlag for aktivt og forebyggende miljøvernarbeid i nord - og polarområdene	háhkat ja gaskkustit dieđuid mat leat vuođđun aktiivvalaš ja eastadeaddji birasgáhttenbarggus davvi- ja polarguovlluin
å legge til rette sin polarhistoriske samling og sitt bibliotek , for studier av norsk og internasjonal polarhistorie , bl.a. for eksterne forskere .	bidjat olámuddui iežas polarhistorjjálaš čoakkáldaga ja iežas girjerádjosa , main besset earret eará olggobeale dutkit studeret norgga- ja gaskariikkalaš polarhistorjjá .
topografisk og geologisk kartlegging av Svalbard , Jan Mayen og norske biland i Antarktis , foruten framstilling av kartprodukter gjennom sine logistikkressurser både å legge forholdene til rette for instituttets egen feltvirksomhet og tilby fellestjenester for norske polarforskere .	Svalbarda , Jan Mayena ja Antarktisa Norgga liigeeatnamiid topográfalaš ja geologalaš kárten , ja maid kártabuktagiid ovdanbuktit iežas logistihkkaressursaid bokte nu ahte dainna lágiin láhčá dili instituhta ja iežas olgobargodoibmii , ja maid fállá oktasaš bálvalusaid norgga polardutkiide .
Videre skal NP bidra til at etablering av både nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet på Svalbard skjer på en slik måte at nasjonale interesser på øygruppen ivaretas .	Viidáseappot de galgá NP sihke našuvnnalaš ja gaskariikkalaš dutkandoaimmaid ásaheami bokte Svalbardas leat mielde fuolaheame ahte dat dáhpáhuvvá dainna lágiin ahte našuvnnalaš beroštumit dain sulluin váldojit vuhtii .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Norsk Polarinstitutt	Norgga Polarinstituhtta
Telefon :	Telefovdna :
77 75 05 00	77 75 05 00
Faks :	Fáksa :
77 75 05 01	77 75 05 01
Nettsiden til Norsk Polarinstitutt	Neahttasiidu Norgga Polarinstituhtta
Adresse :	Čujuhus :
Hjalmar Johansens gate 14 Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø	Hjalmar Johansens gate 14 Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø
Pressemelding , 04.03.2011	Preassadieđáhus , 04.03.2011
Nr. : 37/11	Nr. : 37/11
Endring i regjeringen	Nuppástusat ráđđehusas
Kongen har i statsråd i dag gitt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen avskjed i nåde med virkning fra i dag kl. 14.15 .	Gonagas lea stáhtaráđis otne , dii. 14.15 addán oljo- ja energiijaministtarii Terje Riis-Johansenii lobi ohcama vuođul gutnálaččat luohpat .
Fra samme tidspunkt er stortingsrepresentant Ola Borten Moe ( 34 ) , Trondheim , utnevnt til statsråd og sjef for Olje- og energidepartementet .	Seammás nammaduvvui stuorradiggeáirras Ola Borten Moe ( 34 ) , Troandimis eret , oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđđin ja njunušin .
Statsminister Jens Stoltenberg og påtroppende olje- og energiminister Ola Borten Moe på Slottsplassen ( Foto : Statsministerens kontor ) .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja áiddonammaduvvon oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe Šloahta olggobealde .
Regjeringen er utgått fra Arbeiderpartiet ( Ap ) , Sosialistisk Venstreparti ( SV ) og Senterpartiet ( Sp ) .	Bargiidbellodat ( Bb ) , Sosialisttalaš Gurutbellodat ( SGb ) ja Guovddášbellodat ( Gb ) leat vuođđudan ráđđehusa .
Regjeringslisten ser nå slik ut :	Ráđđehuslistu lea dál ná :
Statsminister Jens Stoltenberg ( Ap )	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ( Bb )
Statsråd og sjef for Kunnskapsdepartementet ( kunnskapsminister ) Kristin Halvorsen ( SV )	Máhttodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( máhttoministtar ) Kristin Halvorsen ( SGb )
Statsråd og sjef for Kommunal- og regionaldepartementet ( kommunal- og regionalminister ) Liv Signe Navarsete ( Sp )	Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( gielda- ja guovloministtar ) Liv Signe Navarsete ( SGb )
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ( Ap )	Olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre ( Bb )
Statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet ( forsvarsminister ) - også sjef for Justis- og politidepartementet ( justisminister ) 1. januar 2011-31. mars 2011 Grete Faremo ( Ap )	Suodjalusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( suodjalusministtar ) - maiddái Justiisa- ja politiijadepartemeantta njunuš ( justiisaministtar ) ođđajagimánu 1.b.2011 rájes njukčamánu 31.b.2011 rádjái Grete Faremo ( Bb )
Statsråd og sjef for Finansdepartementet ( finansminister ) Sigbjørn Johnsen ( Ap )	Ruhtadandepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( ruhtadanministtar ) Sigbjørn Johnsen ( Bb )
Statsråd og sjef for Nærings- og handelsdepartementet ( nærings- og handelsminister ) Trond Giske ( Ap )	Ealáhus- ja gávpedepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( ealáhus- ja gávpeministtar ) Trond Giske ( Bb )
Statsråd og sjef for Samferdselsdepartementet ( samferdselsminister ) Magnhild Meltveit Kleppa ( Sp )	Johtalusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( johtalusministtar ) Magnhild Meltveit Kleppa ( SGb )
Statsråd og sjef for Helse- og omsorgsdepartementet ( helse- og omsorgsminister ) Anne-Grete Strøm-Erichsen ( Ap )	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar ) Anne-Grete Strøm-Erichsen ( Bb )
Statsråd og sjef for Miljøverndepartementet og for utviklingssaker i Utenriksdepartementet ( miljø- og utviklingsminister ) Erik Solheim ( SV )	Birasgáhttendepartemeantta ja Olgoriikadepartemeantta ovddidanáššiid stáhtaráđđi ja njunuš ( biras- ja ovddidanministtar ) Erik Solheim ( SGb )
Statsråd og sjef for Justis- og politidepartementet ( justisminister ) Knut Storberget ( Ap ) - permisjon 1. januar 2011-31. mars 2011	Justiisa- ja politiijadepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( justiisaministtar ) Knut Storberget ( Bb ) – virgelohpi ođđajagimánu 1.b.2011 rájes njukčamánu 31. b. 2011 rádjái
Statsråd ved Statsministerens kontor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ( Ap )	Stáhtaministara kantuvrra stáhtaráđđi Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ( Bb )
Statsråd og sjef for forsknings- og høyere utdanningssaker i Kunnskapsdepartementet ( forsknings- og høyere utdanningsminister ) - også sjef for Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet ( barne- , likestillings- og inkluderingsminister ) 29. november 2010-20. mars 2011 Tora Aasland ( SV )	Máhttodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš gean ovddasvástádus lea dutkan ja alitoahppu ( dutkan- ja alitoahppoministtar ) - maiddái Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta njunuš ( mánáid- dásseárvo- ja searvadahttinministtar ) skábmamánu 29.b.2011 rájes njukčamánu 20. b. 2011 rádjái Tora Aasland ( SGb )
Statsråd og sjef for Kulturdepartementet ( kulturminister ) Anniken Huitfeldt ( Ap )	Kulturdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( kulturministtar ) Anniken Huitfeldt ( Bb )
Statsråd og sjef for Landbruks- og matdepartemen tet ( landbruks- og matminister ) Lars Peder Brekk ( Sp )	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( eanandoallo- ja biebmoministtar ) Lars Peder Brekk ( Gb )
Statsråd og sjef for Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( fornyings- , administrasjons- og kirkeminister ) - også nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud ( Ap )	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar ) - maiddái davviriikkalaš ovttasbargoministtar Rigmor Aasrud ( Bb )
Statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet ( arbeidsminister ) Hanne Bjurstrøm ( Ap )	Bargodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( bargoministtar ) Hanne Bjurstrøm ( Bb )
Statsråd og sjef for Fiskeri- og kystdepartementet ( fiskeri- og kystminister ) Lisbeth Berg-Hansen ( Ap )	Guolástus- ja riddodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( guolástus- ja riddoministtar ) Lisbeth Berg-Hansen ( Bb )
Statsråd og sjef for Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet ( barne- , likestillings- og inkluderingsminister ) Audun Lysbakken ( SV ) - permisjon 29. november 2010-20. mars 2011	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttinministtar ) Audun Lysbakken ( SGb ) – virgelohpi skábmamánu 29.b.2010 rájes njukčamánu 20.b.2011 rádjái
Statsråd og sjef for Olje- og energidepartementet ( olje- og energiminister ) Ola Borten Moe ( Sp )	Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš ( oljo- ja energiijaministtar ) Ola Borten Moe ( SGb )
Pressemelding , 13.05.2011	Preassadieđáhus , 13.05.2011
Ny prost i Alta	Ođđa proavás Áltái
Sokneprest Olav Øygard ( 54 ) ble i statsråd i dag utnevnt til prost i Alta prosti i Nord-Hålogaland bispedømme .	Suohkanbáhppa Olav Øygard ( 54 ) lea stáhtaráđis otne nammaduvvon proavástin Álttá proavásgoddái Davvi-Hålogalándda bismagottis .
Sokneprest Olav Øygard avla teologisk embetseksamen i 1980 og praktisk-teologisk eksamen i 1981 .	Suohkanbáhppa Olav Øygard čađahii teologalaš ámmáteksámena jagi 1980 ja praktihkalaš-teologalaš eksámena 1981:s .
Tidligere har han vært skoleungdomsprest i Finnmark , vikarprest i Kautokeino og sokneprest i Sør-Varanger .	Son lea ovdal doaibman skuvlanuoraidbáhppan Finnmárkkus , sadjásaš báhppan Guovdageainnus ja suohkanbáhppan Mátta-Várjjagis .
Fra 1991 til 2006 var han kapellan i Alta , og fra 2006 har han vært sokneprest i Alta .	1991 rájes jagi 2006 rádjái lei son kapellána Álttás , ja jagi 2006 rájes suohkanbáhppan Álttás .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 79 01	22 24 79 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 53	22 24 95 53
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Nyhet , 01.10.2010	Ođas , 01.10.2010
Ny rapport om det samiske samfunnet	Ođđa raporta sámi servodaga birra
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet .	Sámi mediain lea leamašan positiiva ovdáneapmi duhátjahkemolsuma rájes .
Spesielt TV-sendinger har stor appell , og bruken av samiske internettmedier er i framgang .	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan , ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut .
Det har imidlertid vært en nedgang i opplaget til de samiskspråklige avisene .	Dattetge lea sámegielat áviissaid deaddilanlohku njiedjan .
Det viser rapporten Samiske tall forteller – 3 , som ble lagt fram av faglig analysegruppe for samisk statistikk i dag .	Dat ovdanboahtá raporttas Sámi logut muitalit – 3 , man sámi statistihka fágalaš lađastanjoavku odne almmuhii .
Rapporten belyser en rekke temaer og kommer med en del anbefalinger på de ulike områdene .	Raporttas válddahit moanaid fáttáid ja ovddidit rávvagiid iešguđetge surggiide .
Blant annet viser den at Sametingets valgmanntall har økt , spesielt i Tromsø og Alta kommuner .	Earret eará čájeha raporta ahte Sámedikki jienastuslohku lea lassanan , earenoamážiid Tromssa ja Álttá suohkaniin .
Folketallet i Sametingets tilskuddsområde for næringsutvikling har sunket med 16 prosent , utviklingen er tydeligst i Vest-Finnmark .	Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaguovllus lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain , man čielgasit oaidná Oarje-Finnmárkkus .
Tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen har hatt en tilbakegang på 23 prosent siden 2005 , først og fremst blant elever som har samisk som andrespråk .	Vuođđoskuvlla ohppiid lohku geain lea sámegiella fágasuorggis lea njiedjan 23 proseanttain 2005 rájes , vuosttažettiin oahppit geain lea sámegiella nubbingiellan .
Andre temaer som belyses er uføretrygd og sosialhjelp , utdanningsnivå og bosted , og samisk språk i barnehage og skole .	Eará fáttát mat guoskkahuvvojit raporttas leat lámisoadju ja sosiálaveahkki , oahppodássi ja ássanbáiki , ja sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas .
Faglig analysegruppe for samisk statistikk er nedsatt av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget og skal legge frem en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	Sámi statistihka fágalaš lađastanjoavkku man Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Sámediggi lea nammadan galgá jahkásaččat ovddidit raportta sámi servodaga áigeguovdilis ovdánandovdomearkkaid ja suokkardeami birra .
Arbeidet skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner , budsjettforberedelser og tiltaksutvikling .	Bargu galgá vuolggahit máhtolašvuođa mii sáhttá geavahuvvot sámepolitihkalaš barggus ráđđehusas ja Sámedikkis , sihke ráđđádallamiin , bušeahttaráhkkananbarggus ja doaibmabijuid ovdánahttimis .
Rapporten ble presentert på Sametinget i Karasjok 1. oktober .	Raporta almmuhuvvui Sámedikkis Kárášjogas golggotmánu 1 .
Les rapporten	Loga raportta
Pressemelding , 23.08.2010	Preassadieđáhus , 23.08.2010
Nr. : 101/10	Nr. : 101/10
Skolestart 2010 : Ny GIV mot frafall	Skuvlaálgin 2010 : Ođđa JOAČ ( Ny GIV ) hehttet skuvlaheaitima
Kampen mot frafall i videregående opplæring var hovedtema da statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i dag markerte skolestart sammen med elever ved Fyrstikkalleen skole i Oslo .	Rahčamušat hehttet skuvlaheaitima joatkkaskuvllas leai váldotemá go stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja máhttoministtar Kristin Halvorsen otne álggaheigga ođđa skuvlajagi ovttas Fyrstikken skuvlla ohppiiguin Oslos .
Der ble satsningen for å få flere til å fullføre , ” Ny GIV ” ( Gjennomføring i videregående opplæring ) , lansert .	Doppe almmuhuvvui áŋgiruššandoaibma » Ođđa JOAČ ” ( Joatkkaoahpahusa čađaheapmi ) .
Se tv-overføring av besøket her	Dán galledeami sáhtát geahččat TV:s
Les mer om regjeringens tiltak for økt gjennomføring her	Loga eambo ráđđehusa doaimmaid birra vai eanebut čađahit joatkkaoahpahusa
- Tror på gode resultater på ny skole	- Doaivu buriid bohtosiid ođđa skuvllas
- Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring i større grad enn andre ungdommer sliter med å skaffe seg jobb .	- Mii diehtit ahte sii geat eai čađat joatkkaoahpahusa rahčet eanet go eará nuorat oažžumis bargguid .
Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram , forstår engelsk eller kan regne .	Gávdnojit uhcán barggut mat eai gáibit máhtu geavahit dihtorprográmmaid , máhttit eŋgelasgiela dahje rehkenastit .
Derfor er kampen mot frafall så viktig , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Danne lea dehálaš doaimmaide hehtten dihtii skuvlaheaitima , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Den nye satsningen for å få flere til å fullføre , ” Ny GIV ” ( Gjennomføring i videregående opplæring ) , ble presentert for elevene :	Ođđa áŋgiruššandoaibma ahte oažžut eanet ohppiid čađahit joatkkaoahpahusa , » Ođđa JOAČ ” ( joatkkaoahpahusa čađaheapmi ) , ovdanbuktojuvvui ohppiide :
- Nå går startskuddet for en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen .	- Našuvnnalaš dásis biddjo dát bargu johtui gos álbmogassii ferte ráhčat vai eanebut čađahit joatkkaoahpu .
Vi er allerede i gang med samarbeid med fylkene , og vi vil også ha systematisk samarbeid med politisk ansvarlige i alle fylker .	Mis lea juo ovttasbargu fylkkaiguin , ja mis galgá maid systemáhtalaš ovttasbargu buot fylkkaid politihkalaš ovddasvástideddjiiguin .
Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme retning , sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen .	Buorit fámut mat gávdnojit báikkálaččat ja riikkadásis fertejit dál bargat ovtta guvlui , cealká máhttoministtar Kristin Halvorsen .
Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for bedre gjennomføring , og vil i løpet av det neste året legge fram flere nye tiltak .	Ráđđehus lea juo bidjan johtui arvat doaimmaid buoridit čađaheami , ja áigu boahtte jagi mielde bidjat johtui olu ođđa doaimmaid .
I 2010 ble det blant annet satt av 225 millioner kroner til styrking av lærlingtilskuddet og oppfølging av svake elever i Vg 1. Satsningen Ny GIV vil pågå fram til 2013 .	Jagi 2010is lea ee. várrejuvvon 225 miljovnna nannet oahpahallidoarjaga ja čuovvolit Jo ohppiid geat rahčet fágalaččat . » Ođđa JOAČ ” doaimmat joatkašuvvet jagi 2013 rádjái .
Våren 2011 legger kunnskapsministeren frem en stortingsmelding om ungdomstrinnet , som blant annet vil ta for seg hvordan ungdomstrinnet kan bli mer praktisk og virkelighetsnær og gi mestring og trivsel for elevene .	Giđđat 2011 almmuha máhttoministtar stuoradiggedieđáhusa nuoraidskuvlla birra , mii ee. meannuda movt nuoraidceahki dahkat eanet praktihkalažžan ja árgabeaivválažžan , ja movt buoridit ohppiid máhtu ja loaktima .
- Vi vet at overganger kan være kritiske øyeblikk i opplæringen .	- Mii diehtit ahte nuoraidskuvllas boahtit joatkkaskuvlii sáhttá garrasit čuohcat oahppamii .
Bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående opplæring er noe av det vi vil jobbe med framover , sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen .	Ovddasguvlui mii bidjat návccaid buoridit ovttasbargu nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla gaskka , dadjá máhttoministtar Kristin Halvorsen .
Pressemelding , 03.12.2010	Preassadieđáhus , 03.12.2010
Nr. : 71/2010	Nr. : 71/2010
Nye budsjettall for 2010	Jagi 2010 bušeahta ođđa logut
Finansdepartementet har i dag lagt fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2010 .	Finánsadepartemeanta lea odne buktán ovdan proposišuvnna jagi 2010 stáhtabušeahta ođđa sáldema birra .
I proposisjonen vert det gjort greie for dei endringar i statsbudsjettet som er vedtekne og foreslegne gjennom året , og for endringer i berekningane for skattar og avgifter .	Proposišuvnnas válddahallojuvvojit jagi miehtá mearriduvvon ja evttohuvvon nuppástuhttimat stáhtabušehttii ja vearuid ja divadiid meroštallojuvvon nuppástuhttimat .
Det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 er no berekna til 119,6 milliardar kroner . Dette er ein reduksjon på 5,2 milliardar kroner samanlikna med berekninga i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagi 2010 meroštallojuvvo dál 119,6 miljárdda ruvdnun , mii lea 5,2 miljárdda ruvnnu unnit go meroštallan lei Jagi 2011 nationálabušehttii .
Samstundes er det oljekorrigerte underskotet redusert med drygt 12 milliardar kroner , til 109,4 milliardar kroner .	Seammás lea oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza njeidojuvvon eanebuš go 12 miljárdda ruvnnuin , 109,4 miljárdda ruvdnun .
I fjor haust vedtok Stortinget eit budsjett for 2010 som la opp til ein bruk av oljeinntekter , målt ved det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskotet , på 148,5 milliardar kroner .	Diimmá čavčča mearridii Stuorradiggi jahkái 2010 dakkár bušeahta masa oljoboađut galge geavahuvvot , mihtiduvvon struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš bušeahttavuollebáhcagiin , mii lei 148,5 miljárdda ruvnnu .
Målt ved endringa i det strukturelle underskotet som del av verdiskapinga i fastlandsøkonomien , innebar det foreslegne budsjettet ein ekspansiv etterspurnadsimpuls berekna til 0,6 prosentpoeng .	Mihtiduvvon struktuvrralaš vuollebáhcaga nuppástuvvamis nannánekonomiija árvobuvttadeami oassin , mielddisbuvttii evttohuvvon bušeahtta viidáneaddji jearroduvdosa mii meroštallojuvvui 0,6 proseantan .
Avstanden til 4-prosentbana vart berekna til knapt 45 milliardar kroner .	Gaska 4-proseantadássái meroštallojuvvui leat 45 miljárdda ruvnnu vuolibužžan .
Endringar i samband med med Revidert nasjonalbudsjett 2010 minska berekninga for det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskotet med 17 milliardar kroner , til 131,5 milliardar kroner .	Nuppástusat Jagi 2010 reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas geahpedii struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš meroštallama 17 miljárdda ruvnnuin , 131,5 miljárdda ruvdnun .
Berekninga for strukturelle skattar vart justert opp med 10 milliardar kroner , i hovudsak som følgje av at innbetalte skattar og avgifter vart høgare enn venta i 2009 og inn i 2010 .	Struktuvrralaš vearuid meroštallan lassánii 10 miljárdda ruvnnuin , eanaš dan geažil go sisamáksojuvvon vearut ja divadat ledje eanet go vurdojuvvon jagi 2009 ja jagi 2010 álgui .
Berekninga av inntekter utanom skattar og avgifter vart oppjustert med 4 milliardar kroner , i hovudsak knytt til aukte utbytteinntekter .	Sisaboađuid meroštallan earret vearro- ja divatsisaboađuid lassánedje 4 miljárdda ruvnnuin , eanaš lassánan vuoitoboađuid geažil .
I tillegg vart utgiftene sett ned med 3 milliardar kroner .	Dan lassin vuoliduvvojedje golut 3 miljárdda ruvnnuin .
I Nasjonalbudsjettet 2011 vart berekninga for det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 sett ytterligare ned , med 6,7 milliardar kroner , til 124,8 milliardar kroner .	Jagi 2011 nationálabušeahtas vuoliduvvui struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan vel 6,7 miljárdda ruvnnuin , 124,8 miljárdda ruvdnun .
Aukte strukturelle skattar for om lag 3 milliardar kroner av dette , særleg knytt til høge innbetalingar av tilleggsforskot frå føretak i mai .	Dás dahke struktuvrralaš vearut sullii 3 miljárdda ruvnnu , erenoamážit dat mat čatnasedje fitnodagaid lasseovdaruđaid alla sisamáksimiidda miessemánus .
I tillegg vart utgiftene sett ned med 3,7 milliardar kroner , i stor grad som følgje av lågare utgifter under folketrygda .	Dan lassin vuoliduvvojedje golut 3,7 miljárdda ruvnnuin , eanaš álbmotodjui guoski vuolit goluid geažil .
Endringar i samband med nysaldert budsjett inneber ein ytterligare nedgong i berekninga for det strukturelle , oljekorrigerte underskotet på 5,2 milliardar kroner .	Nuppástusat ođđasit sáldejuvvon bušeahta oktavuođas dagahit vel eanet njiedjama struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallamii mii lea 5,2 miljárdda ruvnnu .
Berekninga for strukturelle skattar har vorte auka med 5,4 milliardar kroner .	Struktuvrralaš vearuid meroštallan lea lassánan 5,4 miljárdda ruvnnuin .
Denne oppjusteringa må sjåast i lys av skatteoppgjeret for inntektsåret 2009 , som vart lagt fram av skattestyresmaktene den 20. oktober .	Bajásmuddema ferte geahččat dienasjagi 2009 vearrorehketdoalu ektui maid vearroeiseválddit almmuhedje golggotmánu 20. beaivvi .
Likninga for etterskotspliktige skattytarar syner at skattane for 2009 frå føretak og andre etterskotspliktige skatteytarar , som bokførast i budsjettet for 2010 , har heldt seg på et høgare nivå enn det som vert lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Maŋŋegeatnegas vearromáksiid livnnet čájeha ahte jagi 2009 vearut fitnodagain ja eará maŋŋegeatnegas vearromáksiin , mat girjejuvvojit jagi 2010 bušehttii , leat bisson alit dásis go dat mii lei biddjojuvvon vuođđun Nationálabušehttii jagi 2011 várás .
I talgrunnlaget til Nasjonalbudsjettet 2011 vart det lagt til grunn ein nedgong i føretaksskattane frå 2008 til 2009 , medan tala frå likninga syner ein oppgong , trass finanskrisa .	Nationálabušeahta duogáš loguin biddjojuvvui vuođđun ahte fitnodatvearut njidjet jagis 2008 jahkái 2009 , ja livnnetlogut fas čájehit lassáneami beroškeahttái finánsakriissas .
Om lag 2 mrd. kroner av oppjusteringa i berekninga for strukturelle skattar kan knytast til at den førebelse ordninga , der næringslivet kunne få skattefrådrag for underskot , er brukt i mindre grad enn det som vart lagt til grunn i budsjettet for 2010 .	Sullii 2 mrd. ruvnnu struktuvrralaš vearuid bajásmeroštallamis sáhttá boahtit dan gaskaboddasaš ortnegis mas ealáhusat sáhtte oažžut vearrogessosa vuollebáhcagiid geažil , lea geavahuvvon uhcibut go dat mii lei biddjojuvvon vuođđun jagi 2010 bušeahtas .
Utanom auka strukturelle skatteinntekter , bidreg endringar i statsbudsjettet sine utgiftar og øvrige inntekter til å auke det strukturelle , oljekorrigerte underskotet med 0,2 milliardar kroner .	Earret lassánan struktuvrralaš vearroboađuid stáhtabušeahta goluid ja muđuid boađuid nuppástusat lassánahttet struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga 0,2 miljárdda ruvnnuin .
Det vert foreslått at berekninga for staten sine utbytteinntekter i 2010 vert sett ned med 4,2 milliardar kroner samanlikna med berekninga i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Stáhta jagi 2010 vuoitosisaboađuid meroštallan evttohuvvo vuoliduvvot 4,2 miljárdda ruvnnuin meroštallama ektui mii lei Jagi 2011 nationálabušeahtas .
Dette gjeld attendeføring av utbetalt utbytte frå Statkraft i 2010 .	Dát guoská dan máksojuvvon jagi 2010 vuoittu máhcaheapmái mii bođii Statkraftas .
Medrekna framlegget om ein kapitaltilførsel på 9,8 milliardar kroner , inneber det at eigenkapitalen i selskapet kan aukast med 14 milliardar kroner .	Jus olmmoš rehkenastá mielde 9,8 miljárdda ruvdnosaš evttohuvvon kapitálalassáneami , de mearkkaša dat ahte fitnodaga ieškapitála sáhttá lasihuvvot 14 miljárdda ruvnnuin .
Øvrige endringar bidreg til å minske det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 med 4,0 milliardar kroner jamført med berekninga i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Nuppástusat muđuid váikkuhit dasa ahte struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagi 2010 geahppána 4,0 miljárdda ruvnnuin go buohtastahttá meroštallamiin mii lea Jagi 2011 nationálabušeahtas .
Framlegget om å auke rammetilskotet til kommunane med 1 mrd. kroner i 2010 for å utvikle ei mer verdig eldreomsorg , er da medrekna .	Evttohus lasihit gielddaid rápmajuolludusa ovttain miljárdda ruvnnuin jagi 2010 vai gielddat sáhttet fuolahit boarrásiid gelbboleappot , lea dalle rehkenastojuvvon mielde .
Etter dette kan det strukturelle , oljekorrigerte underskotet i 2010 bereknast til 119,6 milliardar kroner .	Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagi 2010 sáhttá dan maŋŋá meroštallojuvvot 119,6 miljárdda ruvdnun .
Den berekna bruken av oljeinntekter i 2010 ligg om lag 14 milliardar kroner over forventa realavkasting av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året .	Oljoruđaid meroštallojuvvon geavaheapmi jagi 2010 lea sullii 14 miljárdda ruvnnu eambbo go vurdojuvvon reálavuoitu dan kapitálas mii lei Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas jagi álggus .
Målt som andel av verdiskapinga i fastlandsøkonomien , bereknast det strukturelle , oljekorrigerte underskotet å auke med 0,4 prosentpoeng frå 2009 til 2010 .	Mihtiduvvon nannánkapitála árvoháhkama oassin meroštallojuvvo struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza lassánit 0,4 proseanttain jagis 2009 jahkái 2010 .
Sidan Stortinget vedtok budsjettet i fjor haust , er berekninga for det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet redusert med 44,4 milliardar kroner .	Maŋŋágo Stuorradiggi mearridii bušeahta diimmá čavčča , de lea oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan stáhtabušeahtas unnon 44,4 miljárdda ruvnnuin .
Denne minskinga kjem i stor grad av at berekninga for inntektene er sett opp med knapt 32 mrd. kroner , i hovudsak som følgje av høgare skatte- og avgiftsinntekter frå fastlandsøkonomien , medan talet for utgifter er sett ned med 12,5 milliardar kroner .	Dat lea unnon eanaš dannego sisaboađuid meroštallan lea lassánan 32 miljárdda ruvnnuin , eanaš alit vearro- ja divatsisaboađuid geažil nannánekonomiijas , seammás go goluid logut leat vuoliduvvon 12,5 miljárdda ruvnnuin .
Det oljekorrigerte underskotet vert no berekna til 109,4 milliardar kroner .	Oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza meroštallojuvvo dál 109,4 miljárdda ruvdnun .
Dette underskotet dekkjast av ei motsvarande overføring frå Statens pensjonsfond utland .	Dát vuollebáza gokčojuvvo seammasturrosaš ruhtasupmiin Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas .
Berekninga for statens netto kontantstrøm frå petroleumsverksemda i 2010 er oppjustert med 51,4 milliardar kroner , frå 220,4 milliardar kroner i saldert budsjett til 271,7 milliardar kroner .	Netto ruhtaboahtin petroleadoaimmain stáhtii jagi 2010 leat meroštallojuvvon lassánit 51,4 miljárdda ruvnnuin , 220,4 miljárdda ruvnnu rájes sáldejuvvon bušeahtas 271,7 miljárdda ruvnno rádjai .
Oppjusteringa av kontantstraumen kjem i hovudsak av at det no vert berekna høgare petroleumsprisar i 2010 enn det som vart lagt til grunn i saldert budsjett .	Ruhtaboahtin meroštallojuvvo lassánit eanaš dannego petroleahattit jagi 2010 dál leat alibut go dat mat biddjojuvvojedje vuođđun sáldejuvvon bušehttii .
Den reelle , underliggjande utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2010 , vert no berekna til 1 ½ prosent målt i forhold til rekneskap for 2009 .	Duohta , vuollálas gollolassáneapmi jagi 2010 stáhtabušeahtas meroštallojuvvo dál 1 ½ proseantan mihtiduvvon jagi 2009 rehketdoalu ektui .
Den nominelle , underliggjande utgiftsveksten er 4,8 prosent .	Nominála , vuollálas gollolassáneapmi lea 4,8 proseantta .
I Nasjonalbudsjettet 2010 , som vart fremja hausten 2009 , vart den reelle , underliggjande utgiftsveksten berekna til 1 ¾ prosent .	Jagi 2010 nationálabušeahtas , mii ovddiduvvui čakčat 2009 , meroštallojuvvui duohta , vuollálas gollolassáneapmi 1 ¾ proseantan .
I proposisjonen med framlegg om ny saldering av statsbudsjettet for 2010 , fremjast det og framlegg om lovendringar knytta til avviklinga av Statens petroleumsforsikringsfond , som vart varsla i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Proposišuvnnas mas evttohuvvo jagi 2010 stáhtabušeahta ođđa sálden , árvaluvvojit maiddái láhkanuppástuhttimat mat čatnasit Stáhta petroleadáhkádusfoandda heaittiheapmái , mii dieđihuvvui Jagi 2011 nationálabušeahtas .
Mer utfyllende informasjon er tilgjengelig i Prop . 47 LS ( 2010-2011 ) .	Eambbo ollisteaddji dieđut leat gávdnamis dás : Prop. 47 LS ( 2010-2011 ) .
Pressemelding , 12.03.2009	Preassadieđáhus , 13.03.2009
Nr. : 37/09	Nr. : 37/09
Nye byggesteiner i nord	Ođđa huksengeađggit davvin
Regjeringen la 12. mars fram videreutviklingen av nordområdestrategien , ” Nye byggesteiner i nord ” .	Ráđđehus bidjá odne ovdan davviguovllustrategiija viidásetovddideami , ” Ođđa huksengeađggit davvin ” .
Den innebærer en kraftig satsing på næringsutvikling til lands og til havs og en opptrapping på investeringer til samferdsel , farleder og havner i nord .	Dat mearkkaša nana áŋgiruššama ealáhusovddidemiin sihke eatnama ja meara alde ja eanet investeremiid eanajohtolahkii , mearrajohtolagaide ja hámmaniidda davvin .
Regjeringen vil videreføre den tunge kunnskaps- og miljøsatsingen med å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forsking på klima og miljø i nordområdene , og styrket overvåkning av aktiviteten i Barentshavet .	Ráđđehus áigu joatkit dan lossa máhtto- ja birasáŋgiruššama ahte viidásetovddidit máhttobirrasiid Romssas riikkaidgaskasaš njunušguovddážin davviguovlluid dálkkádaga ja birrasa dutkamis , ja nannet Barentsábi doaimmaid goziheami .
Se presentasjonen på Nett-TV .	Geahča ovdanbuktima Neahtta-TVas .
Regjeringen legger i dag fram planer for arbeidet med nordområdene de neste 10-15 årene .	Ráđđehus bidjá odne ovdan plánaid dan bargui mii galgá dahkkojuvvot davviguovlluin boahtte 10-15 jagis .
– I Soria Moria-erklæringen slo regjeringen fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde .	– Soria Moria-julggaštusas deattastii ráđđehus ahte davviguovllut leat Norgga deháleamos strategalaš áŋgiruššanguovllut .
I desember 2006 la vi fram vår nordområdestrategi hvor vi pekte ut 22 tiltakspunkter som allerede er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført .	Juovlamánus 2006 bijaimet ovdan davviguovllustrategiijamet mas mii čujuheimmet 22 doaibmabiju mat leat juo čađahuvvon dahje mat leat čađahuvvomin .
Nå er det tid for nye byggesteiner i nordområde-satsingen .	Dál lea áigi geavahišgoahtit ođđa huksengeđgiid davviguovlluáŋgiruššamis .
Vi trekker opp linjene for en sterk satsing på næringsutvikling .	Mii čujuhit man nannosit ja mo mii áigut áŋgiruššat ealáhusovddidemiin .
For neste ti-års periode vil vi ha et vesentlig høyere investeringsnivå for å oppgradere transportnett og havner i nord , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Boahtte logijagi áigodagas galgá mis leat mealgat stuorát investerendássi buoridan dihtii jotholatfierpmi ja hámmaniid davvin , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
– Det er riktig at utfordringene i nord er spesielt store , og nå går vi i gang med å ta igjen etterslepet .	– Duohta lea ahte hástalusat davvin leat earenoamáš stuorrát , ja dál mii áigut oanedit maŋášvuođa .
Vi tar et krafttak for vegene .	Mii ražastit geainnuid várás .
Jeg vil også understreke den veldig positive distriktspolitiske effekten totalt sett , sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete .	Deattuhan maiddái dan buori guovlopolitihkalaš beavttu maid dat buktá oppalohkái , dadjá johtolatministtar Liv Signe Navarsete .
Regjeringen vil arbeide videre med utviklingen av et mer helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder .	Ráđđehus áigu joatkit ovddidemiin ollislaš gozihan- ja dieđihanvuogádaga davit mearraguovlluid várás .
Regjeringen tar også grep for å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø .	Ráđđehus čađaha maiddái doaimmaid vai máhttobirrasat Romssas ovddiduvvojit riikkaidgaskasaš njunušguovddážin dálkkádat- ja birasdutkamis .
– For meg er det avgjørende at miljø står i forgrunnen i nordområdesatsingen , og vekten på et kunnskapsløft for landsdelen er også helt i tråd med våre prioriteringer , sier finansminister Kristin Halvorsen .	– Munnje lea mearrideaddjin ahte biras lea guovddážis davviguovlluáŋgiruššamis , ja máhttoloktema deattuheapmi riikkaoasi várás čuovvu min vuoruhemiid , dadjá finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Regjeringen har startet arbeidet med å forberede beslutningsgrunnlaget for å kunne anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy .	Ráđđehus lea ráhkkanišgoahtán mearridanvuođu vai sáhttá háhkat ođđa dutkanfatnasa mii sáhttá johtit jiekŋamearas .
Forutsatt at kvalitetssikringen er tilfredsstillende tar regjeringen sikte på å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy med hjemmehavn i Tromsø i løpet av de nærmeste årene .	Dainna eavttuin ahte kvalitehtasihkkarastin lea dohkálaš , de áigu ráđđehus lagamus jagiin háhkat ođđa jiekŋameara johtti dutkanfatnasa mas lea ruovttuhámman Romssas .
– For infrastruktur og sjøsikkerhet langs kysten , og for utvikling av framtidens marine næringer inneholder neste trinnet i nordområdestrategien helt sentrale byggesteiner .	– Davviguovllustrategiija boahtte ceahkis leat hui guovddáš huksengeađggit vuođđostruktuvrra ja mearrasihkarvuođa várás miehtá rittu , ja boahttevaš mariidna ealáhusaid ovddideami várás .
Dette er en god dag for befolkninga i nord og for Norge , sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen .	Otná beaivi lea buorre beaivi davviguovllu álbmogii ja Norgii , dadjá guolástus- ja riddoministtar Helga Pedersen .
Regjeringen vil legge til rette for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk .	Ráđđehus áigu láhčit dilášvuođaid nationála áŋgiruššamii dorskebiebmamis .
Regjeringen vil også etablere en nasjonal satsing på marin bioprospektering for å videreutvikle en av våre viktigste næringer og utnytte våre marine ressurser på en ny måte .	Ráđđehus áigu maiddái ásahit nationála áŋgiruššama mariidna bioprospektemiin ovddidan dihtii ovtta min deháleamos ealáhusain ja ávkkástallan dihtii min mariidna resurssaiguin ođđa vuogi mielde .
– Nordområdepolitikken dreier seg om å konsentrere innsatsen om tunge prosjekter på strategiske satsingsområder der Norge har naturlige fortrinn , historisk , geografisk og kompetansemessig , for å etablere fremtidsrettet virksomhet i nord , og samtidig styrke både landsdelen og Norges posisjon internasjonalt , sier utenriksminister Jonas Gahr Støre .	– Davviguovlopolitihkas lea sáhka das ahte čohkket áŋgiruššama lossa prošeavttaide dakkár strategalaš áŋgiruššansurgiin main Norggas lea lunddolaš ovdu , historjjálaččat , geográfalaččat ja gelbbolašvuođa dáfus , vai sáhttit ásahit bohtteáiggiguvllot doaimmaid davvin , ja seammás nannet sihke riikkaoasi ja Norgga sajádaga riikkaidgaskasaččat , dadjá olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre .
Pressemelding , 25.07.2008	Preassadieđáhus , 25.07.2008
Nr. : 79	Nr. : 79
Nye samiske veivisere	Ođđa sámi ofelaččat
Tre nye samiske veiviserne ble fredag presentert på Márkomeannu samiske festival i Evenes i Nordland .	Golbma ođđa sámi ofelačča oahpásmahttojuvvojedje bearjadaga Márkomeannu sámi festiválas Evenáššis Nordlánddas .
Det er Kristine Marie Inga / Risten Márja Inga , 19 år fra Sortland , Ina-Ristin Danielsen Gundersen , 20 år fra Hell og Ul-Juhan Partapuoli , 20 år fra Deatnu-Tana .	Sii leat Kristine Marie Inga / Risten Márja Inga , 19 jahkásaš sortlándalaš , Ina-Ristin Danielsen Gundersen , 20 jahkásaš hellalaš ja Ul-Juhan Partapuoli , 20 jahkásaš deatnulaš .
– Det å ha kunnskap om hverandre , og om forskjellige kulturer sin egenart , er avgjørende for at vi skal få et samfunn basert på toleranse og respekt for hverandre .	- Ahte mis leat dieđut guhtet guimmiideamet birra ja sierranas kultuvrraid iešlági birra , lea mearrideaddji dehálaš go mii geahččalit ovddidit dakkár servodaga man olbmot girdet ja gudnejahttet guhtet guimmiideaset .
Samiske veivisere gjør her en meget viktig jobb , sier statssekretær Raimo Valle i Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Dán barggus lea sámi ofelaččain hui dehálaš doaibma , dadjá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Raimo Valle .
De nye samiske veiviserne ( fra venstre ) : Kristine Marie Inga / Risten Márja Inga , Ul-Juhan Partapuoli og Ina-Ristin Danielsen Gundersen .	Ođđa sámi ofelaččat : Kristine Marie Inga / Risten Márja Inga , Ul-Juhan Partapuoli ja Ina-Ristin Danielsen Gundersen .
Foto : Márkomeannu .	Ofelaččat galget johtit joatkkaskuvllaid mielde miehtá riikka ja juohkit dieđuid sámi kultuvrra , historjjá ja servodatdiliid birra .
De nye veiviserne er det 5. kullet med veivisere siden prosjektet ble startet i 2004 .	Ođđa ofelaččat leat viđat ofelašjoavku dan rájes go prošeakta álggahuvvui jagi 2004 .
Veiviserne og deres budskap har blitt svært godt mottatt ved de skolene der de har vært .	Dat skuvllat maid ofelaččat leat galledan , leat ofelaččaid ja sin ságaid bures váldán vuostá .
Dette viser evalueringen av prosjektet som ble gjort i 2007 .	Dan duođašta árvvoštallan mii čađahuvvui jagi 2007 .
– Regjeringen har på bakgrunn av de gode erfaringene med prosjektet gjort samiske veivisere til et fast tiltak fra og med 2008 , sier statssekretær Raimo Valle .	- Ráđđehus lea prošeavtta buriid vásáhusaid vuođul mearridan ofelaččaid bistevaš doaibmabidjun jagi 2008 rájes , dadjá stáhtačálli Raimo Valle . Eanet dieđut : www.samiskeveivisere.no
Pressemelding , 08.02.2009	Preassadieđáhus , 17.02.2009
Nr. : 20/09	Nr. : 20/09
Nye tiltak for næringsliv og husholdninger	Ođđa doaibmabijut ealáhusaide ja dállodoaluide
– Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner .	– Ráđđehus árvala vuođđudit guokte ođđa foandda main buohkanassii kapitála sturrodat lea 100 miljárdda ruvnnu .
De to fondene skal gjøre det lettere for bedrifter og husholdninger å få tilgang til lån og bidra til å stabilisere finansmarkedet , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dat guokte foandda galget fitnodagaide ja dállodoaluide álkkásmahttit oažžut loanaid ja nu leat mielde stargadeamen ruhtadusmárkana , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Se pressekonferansen på Nett-TV	Geahča preassakonferánssa Neahtta-TV:s
Finansminister Kristin Halvorsen , statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Liv Signe Navarsete presenterer nye tiltak for næringsliv og husholdninger .	Finánsaministtar Kristin Halvorsen , stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja johtalusministtar Liv Signe Navarsete buktet ovdan ođđa doaibmabijuid ealáhusaid ja dállodoaluid várás .
Foto : Statsministerens kontor .	Govva : Stáhtaministara kontuvra .
– Dette er viktig for å få i gang gode næringslivsprosjekter , slik at vi opprettholder og skaper arbeidsplasser , sier finansminister Kristin Halvorsen .	– Dát lea deaŧalaš oažžun dihtii johtui buriid ealáhusprošeavttaid maiguin sáhttit seailluhit ja vuođđudit ođđa bargosajiid , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
– For å motvirke at sviktende kredittilgang fører til at gode prosjekter ikke får finansiering og ellers lønnsom virksomhet stopper opp , foreslår regjeringen nå tiltak som vil bidra til å få finansmarkedene til å fungere bedre , sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete .	– Vai váilevaš ruhtadeamit eai hehtte buriid prošeavttaid oažžumis dárbbašlaš ruđalaš vuođu ja dakkár doaimmaid mat muđuid leat buorit , bissáneames , de ráđđehus dál árvala doaibmabijuid mat galggašedje virkkosmahttit ruhtadusmárkaniid buorebut doaibmat , cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete .
Statens finansfond Regjeringen foreslår å etablere Statens finansfond med en kapital på 50 milliarder kroner .	Stáhta ruhtadusfoanda Ráđđehus árvala vuođđudit Stáhta ruhtadusfoandda mas lea kapitálan 50 miljárdda ruvnnu .
Statens finansfond blir en egen institusjon .	Stáhta ruhtadusfoanda šaddá leat sierra ásahus .
Bankene er solide i dag , men har behov for å styrke kjernekapitaldekningen for å møte svakere konjunkturer og styrke sin konkurransekraft .	Báŋkkut leat odne nana dilis , muhto dain lea dárbu nanusmahttit vuođđokapitála gokčama vai sáhttet hálddašit heajut konjunktuvrraiguin ja nannet iežaset gilvalanvuoimmi .
I en situasjon med svikt i finansmarkedene bør staten bidra med kapital for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet .	Dakkár dilis mas ruhtadusmárkanat leat raššon , stáhta berre searvat kapitálain mainna nanusmahttá báŋkkuid ja dahká daidda sin dábálaš loatnajuolludeaddji doaimma álkibun .
Kjernekapital på 50 milliarder kroner kan isolert sett tilsvare en utlånsevne på 400-500 milliarder kroner .	Vuođđokapitála mii lea 50 miljárdda stuoru , sáhttá , go dat sierra gehččojuvvo , vástidit loatnajuolludanvuoibmái mii lea 400-500 miljárdda stuoru .
– Vi stiller nå opp med fellesskapets ressurser , og setter derfor krav som begrenser lønn og bonus for bankenes ledende ansatte , sier Halvorsen .	– Mii dál váldit atnui oktasaš servodaga resurssaid , ja danne mii bidjat eavttuid mat ráddjejit daid bálkkáid ja bonus-mávssuid meriid maid báŋkkuid jođiheaddjit sáhttet oažžut , cealká Halvorsen .
Statens obligasjonsfond I tillegg foreslår Regjeringen å etablere Statens obligasjonsfond med en kapital på 50 milliarder kroner .	Stáhta obligašuvdnafoanda Lassin Ráđđehus árvala vuođđudit Stáhta obligašuvdnafoandda 50-miljárdda ruvnnu sturrosaš kapitálain .
Det bidrar til at bedriftene kan hente finansiering ikke bare direkte fra bankene , men også i et styrket obligasjonsmarked .	Dat váikkuha dasa ahte fitnodagat sáhttet skáhppot alcceseaset ruhtadeami eai duššefal njuolga báŋkkuin , muhto maiddái nanusmuvvan obligašuvdnamárkanisge .
Statens obligasjonsfond skal forvaltes av Folketrygdfondet .	Stáhta obligašuvdnafoandda galgá Álbmotoadjofoanda hálddašit .
– Obligasjonsmarkedet er tradisjonelt en viktig finansieringskilde for både banker og andre foretak , men fungerer ikke lenger tilfredsstillende .	– Obligašuvdnamárkan lea árbevirolaččat deaŧalaš ruhtadangáldu sihke báŋkkuide ja eará fidnodoaimmaide , muhto dat ii šat doaimma dohkálaččat .
Gjennom et betydelig engasjement fra statens side i dette markedet , kan vi bidra til at det virker bedre , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Go stáhta lea duođalaččat mielde dán márkanis , de mii sáhttit váikkuhit dasa ahte márkan doaibmá buorebut , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Omfattende tiltak mot finanskrisen er nå iverksatt Siden i fjor høst har usikkerhet og frykt for nye tap preget de internasjonale finansmarkedene .	Viiddis doaibmabijut leat dál álggahuvvon ruhtadusmárkana bahkadasa geahpedeapmái Mannan čavčča rájis leat riikkaidgaskasaš ruhtadusmárkaniid dovdomearkan leamaš eahpesihkkarvuohta ja ballu massimis eambbo ruđaid .
Finanskrisen bidrar til at den internasjonale nedgangskonjunkturen kan bli dyp .	Finánsabahkadasa geažil riikkaidgaskasaš maŋásmannansodju sáhttá ollit čiekŋalassii .
Internasjonalt er det iverksatt svært omfattende tiltak for å få penge- og kredittmarkedene til å fungere bedre og dempe virkningene av finanskrisen på realøkonomien .	Riikkaidgaskasaš dásis leat álggahuvvon viehka viiddis doaibmabijut mat galggašedje oažžut ruhtadus- ja kredihttamárkaniid doaibmat buorebut , nu ahte finánsabahkadas ii galgga čuohcit nu bahás ávnnasdilálaš ekonomiijii ( realekonomiijii ) .
– Også i Norge har vi gjort mye for å bedre situasjonen .	– Norggasge mii leat dahkan ollu geahpedan dihtii váttis dili .
De tiltakene som nå legges fram , kommer i tillegg til de omfattende tiltakene som allerede er iverksatt .	Dat doaibmabijut maid mii dál bidjat ovdan , bohtet lassin daidda viiddis doaibmabijuide mat juo leat álggahuvvon .
Dette er tiltak som vil komme næringslivet og husholdninger i hele landet til gode , sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete .	Dát leat dakkár doaibmabijut mat šaddet ávkin ealáhusdoaimmaide ja dállodoaluide miehtá riikka , cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete .
Bytteordningen blir nå også utvidet .	Lonohallanortnetge viiddiduvvo dál .
Løpetiden i avtalene mellom staten og deltakerene utvides med inntil fem år i 2009 .	Stáhta ja oasálaččaid gaskasaš soahpamušaid doaibmanáigi guhkeduvvo gitta viđa jahkái jagi 2009 .
Hensikten med forslaget er å gi bankene større sikkerhet for langsiktig finansiering , og spre avtalene og forfall på avtalene over flere perioder .	Árvalusa ulbmil lea addit báŋkkuide stuorát sihkkarvuođa sin guhkesáigásaš ruhtademiid ovdii , ja lávdadit soahpamušaid ja daid heaitimiid máŋgga áigodahkii .
Norges Bank har i flere omganger redusert renten .	Norgga Báŋku lea máŋgga vuorus geahpedan reanttu .
Til sammen er renten siden oktober redusert med 3,25 prosentpoeng til 2,5 prosent .	Buohkanassii reantu lea golggotmánu rájis unnon 3,25 proseantačuoggáin 2,5 prosentii .
Budsjettpolitikken brukes nå meget aktivt for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi .	Bušeahttapolitihkka geavahuvvo dál viehka aktiivvalaččat unnidan dihtii norgalaš ekonomiija maŋásmannama .
Medregnet tiltakene som ble lagt fram for Stortinget 26. januar og de endringene som er foretatt i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakene , øker bruken av oljeinntekter med om lag 45 milliarder kroner fra 2008 til 2009 , tilsvarende en etterspørselsimpuls på 2,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge .	Daiguin doaibmabijuiguin mat biddjojuvvojedje Stuorradikki ovdii ođđajagemánu 26. beaivvi ja daiguin nuppástusaiguin mat dahkkojuvvojedje go Stuorradiggi gieđahalai doaibmabijuid , oljodinestusaid geavaheapmi lassána sullii 45 miljárdda ruvnnuin jagis 2008 jahkái 2009 , mii Nannán-Norgga BNP:s vástida 2,4 proseantasaš gávpejearroimpulsii .
12. oktober la regjeringen fram et forslag om en bytteordning , der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett .	Golggotmánu 12. b. ráđđehus bijai ovdan árvalussan lonohallanortnega , mas báŋkkut ožžot stáhtabáhpáriid loanas obligašuvnnaid sadjái main lea ovdamunnevuoigatvuohta .
Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter .	Stuorradiggi mearridii dasttá maŋŋelaš dárbbašlaš fápmudusaid .
Ordningen , som har en samlet ramme på 350 milliarder kroner for 2008 og 2009 , har lettet bankenes innlånsmuligheter .	Ortnet , mas rápma lea buohkanassii 350 miljárdda ruvnnu jagiide 2008 ja 2009 , lea buoridan báŋkkuid vejolašvuođaid alcceseaset lonet .
Vi har økt egenkapitalen i Kommunalbanken og Argentum , økt rammene til Garantiinstituttet for eksportkreditt og Innovasjon Norge , og vi gir statlige lån til Eksportfinans .	Mii leat stuorrudan oamikapitála Kommunálabáŋkkus ja Argentumis , viiddidan ’ Garantiinstituttet for eksportkreditt ’ ja ‘ Innovasjon Norge ’ nammasaš ásahusaid vástevaš rámaid , ja mii juolludit stáhtalaš loanaid ‘ Eksportfinans ’ nammasaš ásahussii .
Vi har foreslått å endre skattereglene for å bedre bedriftenes likviditetssituasjon .	Mii leat árvalan nuppástuhttit vearronjuolggadusaid buoridan dihtii fitnodagaid reaidaruhtadili .
Finansminister Kristin Halvorsen på pressekonferansen om nye tiltak for næringsliv og husholdninger .	Finánsaministtar Kristin Halvorsen preassakonferánssas mas fáddán leat ođđa doaibmabijut ealáhusdoaimmaid ja dállodoaluid várás .
Foto : Statsministerens kontor .	Govva : Stáhtaministara kontuvra .
Nyheter	Ođđasat
Her finner du pressemeldinger og nyhetssaker fra Statsministerens kontor og departementene .	Dás gávnnat don Stáhtaministara kantovrra ja departemeanttaid preassadieđáhusaid ja ođasáššiid .
Nyheter under tidligere regjeringer ( Dokumentarkiv )	Ođđasat ovdalaš ráđđehusaid vuolde ( Dokumeantavuorká )
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Abonner på RSS-feed ( høyreklikk og kopier snarvei )	Diŋgo RSS-feed ( Coahkkal olgešboalu ja máŋge leaŋkka )
Fortsatt mest støtte ved studiestart	Barggu ja čálggu bušeahtta
[ Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ruhtadandepartemeanta , 05.10.2010 ]
Statsråd Tora Aasland vil nå anbefale Stortinget om ikke å endre utbetalingsrutinen for studiestøtten	Ekonomalaš politihka váldodoaibmamuš lea doalahit barggaheami badjin ja barggohisvuođa vuollin .
Atomkommisjonsmøtet i Murmansk	Das mii leat bures lihkostuvvan .
[ Utenriksdepartementet , 05.10.2010 ]	Dál mii hukset viidáseappot dáid buriid bohtosiid ala .
3. – 4. oktober ledet statsekretær Erik Lahnstein den norske delegasjonen under det årlige møtet i den norsk-russiske atomkommisjonen .	Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea ovddasvástideaddji bušeahtta mii sihkkarastá bargosajiid , čálggu ja árvobuvttadeami , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
Møtet fant sted i Murmansk .	Áiggiid girkobušeahtta
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Regjeringen ligger foran skjema for å nå sitt mål om heldøgns omsorgsplasser i 2015 , og legger også i 2011 inn en ramme på 2.000 heldøgns omsorgsplasser , som er 700 mer enn det som kreves for å nå målet om 12.000 .	Norgga girku lea okta bušeahttavuoitiin ráđđehusa jagi 2011 stáhtabušeahttaárvalusas . Evttohuvvo ahte julludeapmi girkui lasihuvvo oktiibuot 158 milj. ruvnnuin .
Kraftig satsing på helse og omsorg	Stuora huksendoaibma 2011:s
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
– Vi vil redusere ventetidene og styrke kvaliteten i helsetjenesten .	2011 stáhtabušeahtain Ráđđehus ain láhče viiddis stáhtalaš huksendoaimma .
Derfor øker vi bevilgningen til pasientbehandling med 970 millioner kroner neste år .	Háhkanbušeahtta Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta vuolde lea 3,2 miljárdda ruvnno .
Vi satser også mer på samhandling , eldreomsorg og rus , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Šloahta dáhki ođasteapmi
Et budsjett for arbeid og velferd [ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
– Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen .	Ráđđehus árvala 25 milj. ruvdnosaš álgojuolludusa Šloahta dáhki ođasteapmái jagi 2011 .
En hovedoppgave for den økonomiske politikken er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede .	Prošeavtta buohkanas golut leat meroštallojuvvon 112,6 milj. ruvdnui , ja bargguid lea áigumuš álggahit boahtte jagi vuosttaš jahkebeali .
Dette har vi lykkes godt med .	Ráđđehus nanne sámi gielaid áŋgiruššama
Nå bygger vi videre på disse gode resultatene .	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett for å sikre arbeidsplasser , velferd og verdiskaping , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	2011 rájes Sámediggi hálddaša sullii 360 miljovnna ruvnno , oktiibuot 13 miljovnna ruvnno lassáneapmi . Kulturministtar sávvá lihku Romsii
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 02.10.2010 ]
Regjeringen ønsker å redusere ventetidene og øke kvaliteten på sykehusbehandlingen .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt sávvá lihku Romsii geasa juhkkojuvvui bargun lágidit Šáhkka-OG 2014:s .
Samhandlingsreformen nødvendig for å møte utfordringene	Ođđa raporta sámi servodaga birra
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.10.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samhandlingsreformen med ytterligere 200 millioner .	Sámi mediain lea leamašan positiiva ovdáneapmi duhátjahkemolsuma rájes .
Nøkkeltall i budsjettet for 2011 [ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan , ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut .
Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 3 ½ prosent , som er langt under nivået i de fleste andre land og godt under gjennomsnittet for Norge de siste 20 årene på 4 ¼ prosent .	Dattetge lea sámegielat áviissaid deaddilanlohku njiedjan . Dat ovdanboahtá raporttas Sámi logut muitalit – 3 , man sámi statistihka fágalaš lađastanjoavku odne almmuhii .
Mer til omsorg	[ Suodjalusdepartemeanta , 29.09.2010 ]
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehusa guhkesáiggeplána suodjalusa várás čuovvoluvvo .
Regjeringen foreslår å bevilge 222 millioner kroner som investeringstilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser .	Boahtte jahkái ii unniduvvo suodjalusbušeahtta , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo . Eanet áŋgiruššan davviguovlluin go goassege ovdal
– Målet er full sykehjemsdekning i Norge ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få det innen 2015 , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Davviguovllut leat min deháleamos strategalaš áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas . Danne lea ráđđehus systemáhtalaččat nannen áŋgiruššama davviguovlluin maŋimuš jagiid .
100 millioner kroner til rusfeltet	Snåasen tjïelte – tjïelten saemien baaltenomme
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.09.2010 ]
Regjeringen foreslår å styrke rusfeltet med 100 millioner kroner for 2011. - Dette vil bidra til å gi mennesker med rusproblemer et bedre hjelpe- og behandlingstilbud .	Snåasen tjielteståvroe nænnoesti tjåanghkosne suehpeden 27. b. 2010 , ohtsedidh dam saemien nommem Snåasen tjïelte baaltenommine nåhtadidh tjieltese .
Ikke minst er dette viktig for familiene deres .	Stáhtastipeanda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda – juohkin jagi 2010 čavčča
Dette kommer i tillegg til tidligere bevilgninger , og innebærer at denne regjeringen har økt innsatsen på rusfeltet med en milliard kroner siden 2005 , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	[ Kulturdepartemeanta , 24.09.2010 ] Dáiddáriid vástevaš stáhta stipeanddaid ja garantiijasisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas addán vihtta ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
Satsinga på miljø aukar	Stipeanda lea 20 000 ruvnnu jahkái .
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ]
Dei siste åra har Miljøverndepartementet hatt ein god vekst i budsjetta , og dette held fram .	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010 .
I 2011 kjem dei største aukingane innan oppfølging og vern av naturmangfald og til tiltak i nordområda .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis .
I tillegg satsar regjeringa på miljøforsking og på innhenting av kunnskap og data .	8,4 miljon dokumeantta eai jávkka [ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 17.09.2010 ]
Innsatsen på klima og kulturminne blir halde oppe på eit høgt nivå . Statens inntekter og utgifter – en oversiktstabell	- Buohkaide galgá leat čielggas ahte 8,4 miljon dokumeantta mat odne leat ovddeš elektruvnnalaš poastajournálas ( EPJas ) eai jávkka .
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ] Statens samlede inntekter i 2011 er beregnet til 1 113 milliarder kroner og samlede utgifter til 960 milliarder kroner .	Dan cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud komentan preassa čállimii ahte ođđa elektruvnnalaš poastajournála sáhttá dagahit ahte olbmot eai šat beasa ovddeš poastajounála sisdoalu lohkat .
Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene . Fra finanskrise til optimistisk framtidstro	Lassebuhtadusa máksin Norgga Čalmmehemiidlihttui ja Norgga Álbmotveahkkái automáhtasisaboađuid massima geažil
[ Nærings- og handelsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ]
– I budsjettet for 2011 er noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen skalert ned .	Norga ja Ruošša čálle odne vuollái soahpamuša maritiibma rádjageassima ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis .
Samtidig er det økt satsing på virkemidler som bidrar til et nyskapende , kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv , sier nærings- og handelsminister Trond Giske .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja Ruošša presideanta Dimitrij Medvedjev leigga das , go olgoriikaministara guovttos Jonas Gahr Støre ja Sergej Lavrov čáliiga šiehtadusa vuollái Murmánskkas .
Naturmangfaldet budsjettvinnar på miljøsida i 2011-budsjettet	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg guossástallá Girkonjárgga
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Stáhtaministara kantuvra , 08.09.2010 ]
Arbeidet med naturmangfaldet gis ein ytterlegare auke med 80 millionar kroner i statsbudsjettet for 2011 .	Stoltenberg vuolgá Girkonjárgii čakčamánu 15. beaivvi maŋŋil go lea vuolláičállán Norgga ja Ruošša gaskasaš juohkolinnjá šiehtadusa .
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2011	Šiehtadus vuolláičállojuvvo Murmánskkas árat seammá beaivvi .
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Stáhtaministara kantuvra , 06.09.2010 ]
Regjeringen foreslår å tilpasse skattereglene til pensjonsreformen slik at det skal lønne seg mer å arbeide ved siden av å motta pensjon .	Šiehtadus Norgga ja Ruošša mearrarájá geassima hárrái ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis galgá vuolláičállojuvvot Murmánskkas čakčamánu 15. beaivvi 2010 .
Samtidig videreføres og styrkes Regjeringens fordelingspolitikk gjennom skattesystemet . Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
Statsbudsjettet 2011 : Nytt løft for samferdsel – 1,5 milliardar kroner meir til drift og vedlikehald	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
- Regjeringa tek eit nytt stort løft for veg- og jernbanenettet i landet , og satsar særleg på drift og vedlikehald .	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ] Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
No stansar vi forfallet på vegane og byrjar arbeidet med å ta att etterslepet på jernbanen , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Hárštá allaskuvla áigu ovttasáđiid Romssa universitehtain ja Narviikka allaskuvllain nannet fidnohutkankultuvrra duon golmma oahpahusásahusas .
Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011. – Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide , og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
37 millioner til Framsenteret	Doaivu buriid bohtosiid ođđa skuvllas
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Stáhtaministara kantuvra , 23.08.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Framsenteret for klima- og miljøforskning med 20 millioner kroner .	Silje Tyrihjell ( 15 ) oaččui stáhtaministaris Jens Stoltenbergas vástádusa vuosttas skuvlabeaivvi .
Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 millioner kroner over statsbudsjettet i 2011 , mot 17 millioner i år .	Skuvlaálgin 2010 : Ođđa JOAČ ( Ny GIV ) hehttet skuvlaheaitima [ Stáhtaministara kantuvra , 23.08.2010 ]
Auka satsing mot krypsiv [ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	Doppe almmuhuvvui áŋgiruššandoaibma » Ođđa JOAČ ” ( Joatkkaoahpahusa čađaheapmi ) .
Miljøverndepartementet aukar innsatsen i kampen mot krypsiv og sett av tre millionar kroner på budsjettet for neste år .	Álggaha ehtalaš njuolggadusaid dearvvašvuođadoaimmahagaid stivramiellahtuid várás [ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 20.08.2010 ]
Endringer i e-momsen [ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Maiddái dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraid várás galget leat ehtalaš njuolggadusat .
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsplikt når privatpersoner bosatt i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet .	Dat lea dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen gávnnahan . Doarjjaortnet mii galgá lasihit dieđuid válggaid birra
– Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling , uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet .	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 19.08.2010 ]
Vi må ha like konkurransevilkår , sier finansminister Sigbjørn Johnsen . Statsbudsjettet 2011 : 15,1 milliardar kroner til vegføremål – løyvingar til vedlikehald aukar med 60 prosent	Organisašuvnnat ja eará doaibmit geat háliidit lassánahttit dieđuid válggaid birra ja/dahje oaččohit eanebuid jienastit gielddastivra- ja fylkkadiggeválggain jagi 2011 , sáhttet ovdal čakčamánu 20. beaivvi ohcat doarjaga departemeanttas
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Suodjalusdepartemeanta , 11.08.2010 ]
- Neste år blir det eit stort løft for drift og vedlikehald på vegnettet . Veksten i etterslepet i vedlikehaldet blir stansa .	Suodjalusdepartemeanta lea juolludan ruđaid dutkanprošektii mas galget guorahallat veteránaid dearvvašvuođa ja eallindili .
Det blir auke i løyvingane til investeringar , medrekna ein milliard kroner til rassikring , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Auka satsing på godt vassmiljø med 15 millionar kroner	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddáža ođđa stivra
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 21.07.2010 ]
Miljøverndepartementet sitt budsjett for vassmiljø blir auka med 15 millionar kroner .	Gollegiella – Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010
Det er starten på eit stort løft for vassmiljøet i Noreg .	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 16.07.2010 ]
Statsbudsjettet 2011 : 11,5 milliardar kroner til jernbanen	Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010 .
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	Buohkat bovdejuvvojit árvalit evttohasaid jagi 2010 giellabálkkašupmái .
Regjeringa foreslår 11,5 milliardar kroner til jernbaneformål for 2011 .	Buerie destie sjïdti eenergijelijrehtimmien muhteste Vaarjelimmesne
Dette er ein auke på 13,4 prosent frå saldert budsjett 2010. – Samanliknar ein med løyvingsnivået i 2005 har jernbanebudsjettet auka med om lag 67 prosent , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa	Vaarjelimmie lea njuvvienuhtjemem giehpiedamme 15 prosentinie , mij lea mahte seamma goh 4000 årroehsijjiej nuhjteme . Daelie vijrebe barkedh guktie eenergijenuhtjemem giehpiedidh .
Gavefradragsordningen utvides	[ Suodjalusdepartemeanta , 08.07.2010 ]
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området .	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 06.07.2010 ] EU lea analyseren Norgga digitála riikan .
– Denne endringen betyr at personer som skatter til Norge og som ønsker å støtte en frivillig organisasjon i et EØS-land , kan få skattefradrag for gaven , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Loahppajurdda lea čielggas ođđa raporttas : Norga lea máilmmi njunušriika go lea sáhka govdafierpmádaga lávdadeamis , interneahttageavaheamis ja dásseárvosaš searvamis digitála servodahkii .
Budsjett for arbeid [ Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.07.2010 ]
Regjeringens målsetting for budsjettet er å legge fram et samlet opplegg for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav .	Dađistaga eanet olbmot geavahit mobiilatelefuvnna surfet neahtas . Dál lea ráđđehus.no dakkár hámis mii heive mobiilatelefuvdnii .
Statsbudsjettet 2011 : Fylkesvis oversikt – forslag og tiltak i samferdselssektoren	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavenjosteme ” – akte maahtoejarnge jïjtjesyjhtehts barkoen åvteste
Forslag og tiltak i samferdselssektoren .	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Prioriterer kunnskap og utdanning [ Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Budsjettet til Kunnskapsdepartementet aukar med totalt 4,1 milliardar kroner i 2011 , noko som inneber ein vekst på 4,4 prosent .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
[ Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Gnest ” Snåasesne
Målretter forskningen og gjør den mer næringsrettet	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
Mer lønnsomt med lavere CO2-utslipp [ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
For ytterligere å styrke motivasjonen til å anskaffe biler med lave CO2-utslipp foreslår Regjeringen en mindre justering av engangsavgiften .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
– Vi følger opp tidligere endringer i engangsavgiften som har bidratt til betydelig lavere CO2-utslipp fra nye personbiler , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Evttohusat nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.07.2010 ]
- Det er et sterkt budsjett for kysten når regjeringa i 2011 vil styrke bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan , slepebåtberedskap , beredskap mot akutt forurensning og vrakhåndtering .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ( OHD ) ja Bargodepartemeanta ( BD ) leat ovttasráđiid sádden gulaskuddamii evttohusaid nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gusket almmolaš soahpamušaide .
Videre foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved å redusere kystavgiften og bedre den maritime infrastrukturen .	Aasrud galledii Sámedikki [ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.07.2010 ]
Regjeringa vil også prioritere nordområdetiltaket BarentsWatch , samt forlenge garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og salgslagene med ett år , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Vásáhusat konsultašuvdnaortnegiin lei váldofáddá go ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galledii Sámedikki geassemánus . Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Iedtjeles noereraerieh Finnmarkesne ”
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 28.06.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 29 millioner kroner til tannhelse i neste års budsjett .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
– Vi satser nå på å få utdannet mer personell og en distriktsprofil på utdanningen for å få mer tilgjengelige tannhelsetjenester , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta . Sámedikki doaibma 2009:s
[ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 25.06.2010 ]
Regjeringa foreslår at kommunane får ei reell inntektsauke på 5,7 milliardar kroner neste år .	Bearjadaga suoidnemánu 25. b. stáhtaráđi siste ráđđehus álmmuhii Dieđáhusa Stuorradiggái Sámedikki doaimma birra 2009:s .
[ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ] Nye anslag viser at kommunane får auka skatteinntektene sine med om lag 800 millionar kroner i 2010 .	Dieđáhus Sámedikki barggu birra 2009:s muitala politihkalaš barggu birra Sámedikkis , dat doaimmat maid Sámediggi galgá hálddašit , ja ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusat .
Flere fiskerihavner og nye tiltak i farleiene	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
[ Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 25.06.2010 ]
- Fiskerihavnene er viktige for å videreutvikle fiskerinæringa og sikre bosetting langs kysten .	Dainna lávdegottiin mii čuovvut Soria Moria 2 , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Tiltak i farleiene øker på sin side sikkerheten i sjøtransporten og gjør det lettere å ta seg fram til sjøs .	Guolástus- ja riddodepartemeanta oažžu ovddasvástádusa » BarentsWatch ” ásaheames
I budsjettforslaget for 2011 blir det foreslått en reell økning til statlig utbygging av fiskerihavner og farleier med 8,8 millioner kroner og 22,9 millioner kroner i økt tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	[ Guolástus- ja riddodepartemeanta , 25.06.2010 ] Ráđđehus lea mearridan ahte Guolástus- ja riddodepartemeanta oažžu ovddasvástádusa ásaheames ođđa dievaslaš vákšun- ja diehtojuohkinvuogádaga davvi áhpe- ja riddoguovlluide ( ” BarentsWatch ” ) .
Raskere bosetting av flyktninger i kommunene	Barggu galgá Riddodoaimmahat jođihit .
Regjeringen foreslår å bevilge 87 nye millioner kroner til integrering og inkludering i statsbudsjettet for 2011 .	Stáhta Kártadoaimmahat , Meteorologalaš instituhtta ja moanat relevánta fágabirrasat gessojit mielde bargui .
2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken	Buhcciidsiiddain 10 proseanta eanet doaktárat
[ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 24.06.2010 ]
Regjeringa foreslår å løyve om lag 2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken i 2011 . Det er ein auke på nesten 100 millionar kroner frå 2010 .	Buhcciidsiiddain lea doavttirjahkibarggu lohku lassánan 10 proseanttain 2009:s. – Fuolahusplána 2015:s lea mihttomearri lasihit buhcciidsiidda doavttirlogu .
21,1 millionar kroner til regional utvikling i Østfold	Dan leat nagodan , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
[ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Bisovaš vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui
Tilskotet til regional utvikling i Østfold skal aukast frå 20,8 millionar kroner i 2010 til 21,1 millionar kroner i 2011 .	Ráđđehus háliida addit bisovaš lobi girjelágádusaide bidjat vuođđohatti čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai maŋŋel go otná merren nohka juovlamánu 31. b 2010 .
Utgifter til dagpenger og sykepenger går ned	73 miljovnna juolluduvvo ovttasdoaibmamii miehtá riikka
[ Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 23.06.2010 ]
Folketrygdens utgifter for 2011 under Arbeidsdepartementet er budsjettert til om lag 288 milliarder kroner .	111 prošeavtta olles riikkkas ožžot oktiibuot 73 miljovnna dearvvašvuođa ovttasdoaibmamii .
Det er en økning på 16 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010 .	66,7 miljovnna juolluduvvo dál , ja reastaruhta fas maŋŋelis dán jagi .
25 millioner til ny offensiv mot ufrivillig deltid og for heltid	Mii leat hui ilus go ovttasdoaibman dál vuoruhuvvo miehtá riikka .
Regjeringen vil bevilge 25 millioner kroner i 2011 som et ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid .	Dát boahtá ávkin divššohasaide , lohká dearvvašvuođa ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen ja gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
153 millioner til sykefraværstiltak	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 22.06.2010 ]
Det settes av 12,5 millioner kroner til informasjonstiltak for å støtte opp under IA-arbeidet .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
[ Utenriksdepartementet , 05.10.2010 ] Regjeringen gir 27,1 milliarder kroner til kampen mot fattigdom i 2011 .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Økt innsats på ren energi og klimatilpasning styrker klimaprofilen .	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 11.06.2010 ]
Økt satsing på havenergi Statsbudsjettet 2011	Dan lassin Chucks lei čoahkkin gielddaministariin ge .
[ Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	William Nygaard NRK ođđa stivrajođiheaddjin
Regjeringen legger enda bedre til rette for utnyttelse av fornybare energiressurser i norske havområder .	NRK váldočoahkkin lea odne nammadan ođđa stivra , já válljen William Nygaard stivrajođiheaddjin .
Regjeringens strategi for fornybar energiproduksjon til havs peker ut retningen på en langsiktig satsing for å gjøre havvind til en ny norsk næring ; teknologisk og energimessig .	[ Kulturdepartemeanta , 07.06.2010 ] Kulturministtar Anniken Huitfeldt lea nammadan joavkku mii galgá ovttasbargat kulturásahusaiguin govdadit valljivuođa ektui .
Statsbudsjettet 2011 [ Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	Vejolaš seastit miljárddaid jos goaivu eará vugiid mielde goivvohagaid govdafierpmádahkii
Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen er fortsatt høyt .	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 07.06.2010 ]
For ytterlegare å hjelpe kommunane med skredførebygging , foreslår regjeringa å styrke Noregs vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) med ti millionar kroner i 2011 .	- Bija boahttevaš fiberjohtasiidda bohcciid , ovttastahte goaivunbargguid ja ále bija nu alla gáibádusaid dasa man čiekŋalat goivvohagat galget leat .
Samla til skredførebygging vil NVE da bruke om lag 185 millionar kroner i 2011 .	Dainna lágiin servodat sáhttá seastit miljárddaid seammás go nu olusat go vejolaš ožžot govdafierpmi .
Mongstad : Vurderer å åpne for alternative teknologier Statsbudsjettet 2011	Dát leat aiddo ilbman raportta » buorit govdafierpmádat dábit ” bohtosat .
[ Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	Juogadeames 416,7 milj. ruvnno kulturulbmiliidda jagi 2010:s
[ Olje- og energidepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 04.06.2010 ]
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en videreføring av ordningen med utjevning av nettleien med 60 millioner kroner .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
Nyheter	Ođđasat
Siste nyheter fra Arbeidsdepartementet .	Dás gávnnat Bargodepartemeanta preassadieđáhusaid ja ođasáššiid .
Abonner på e-postvarsling	Gonagaslaš Majestehta sárdni 6 .
Abonner på RSS-feed ( høyreklikk og kopier snarvei )	Sámedikki rahpama oktavuođas golggotmánu 13. b. 2009
[ 05.10.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Regjeringens målsetting for budsjettet er å legge fram et samlet opplegg for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav .	– Sámedikki bargu lea leamaš deaŧalaš dasa ahte ollosat ožžot buoret áddejumi ja beroštumi sápmelaččaide ja sámi kultuvrii ja gillii .
Regjeringen styrker innsatsen mot fattigdom	Ráđđehus nanne sámi giela ja kultuvrra
[ 05.10.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Regjeringen har styrket innsatsen mot fattigdom med 3,9 milliarder kroner i perioden 2006-2010 .	Juolludeapmi sámi ulbmiliidda jahkái 2010 lea buohkanassii 798 milj. ruvnnu , mii čájeha 38 milj. ruvdnosaš lassáneami .
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en styrking på nær 300 millioner kroner på de områdene som er viktige i en samlet innsats mot fattigdom .	Sámediggi oažžu jahkásaččat ruđaid máŋgga departemeanttas ja beassá jagi 2010 hálddašit 351 milj. ruvnnu , mii mii lea 17 milj. ruvnnu eambbo go diibmá .
Utgifter til dagpenger og sykepenger går ned	Bjarne Håkon Hanssen muitala buktá ovdan stáhtabušeahta Kárášjogas
[ 05.10.2010 ]	[ 12.10.2009 ]
Det er en økning på 16 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010 . 153 millioner til sykefraværstiltak	Seamma beaivvi go Sámedikki rahpan lea , maŋŋebárgga golggotmánu 13. b. , biddjojuvvo jagi 2010 stáhtabušeahtta ovdan .
[ 05.10.2010 ]	[ 09.10.2009 ]
Regjeringen foreslår å styrke tiltak overfor sykmeldere og for tidligere og bedre oppfølging av sykmeldte .	Odne lea 20 áigi dassážii go vuosttaš Sámediggi rahppojuvvui .
Det settes av 12,5 millioner kroner til informasjonstiltak for å støtte opp under IA-arbeidet .	– Mun háliidan sávvat Sámediggái lihkku beivviin , lohká bargo- ja searvádahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Situasjonen i NAV	- Lihkku Loabát suohkanii
[ 05.10.2010 ]	[ 30.09.2009 ]
I 2011 vil arbeidet med å heve kvaliteten i saksbehandlingen og nytt IKT-system stå sentralt i Arbeids- og velferdsetaten .	Hálddašanguovllu viiddideapmi lea mávssolaš sámegiela boahttevaš seailluheami várás , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
10 millioner til opprydding i renholdsbransjen	Doarjja rádjerasttildeaddji gielladoaimmaide Deanus
[ 05.10.2010 ]	[ 21.08.2009 ]
I samarbeid med partene i arbeidslivet vil regjeringen iverksette en særlig innsats i bransjer som er utsatt for useriøsitet og sosial dumping , gjennom treparts bransjeprogrammer .	Ráđđehus doarju sámi giella- , skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin . Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas .
Renhold er første bransje ut .	130 000 ruvnnu kvena prošeavttaide
[ 05.10.2010 ]	[ 17.08.2009 ]
Regjeringen vil bevilge 25 millioner kroner i 2011 som et ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid .	Ráđđehus addá ruđaid golmmagielat lávllagirjái Porsáŋggus ja dasa ahte aviisii Ruijan Kaikui sihkkarastojuvvo kvena eaiggáduššan .
Svak utvikling på arbeidsmarknaden i september	Njeallje jagi rukses-ruoná sámepolitihkain
[ 01.10.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
Den registrerte arbeidsløysa auka med 2 800 personar i september , korrigert for normale sesongvariasjonar . – Det bryt med den gode utviklinga vi har sett gjennom sommarmånadane , seier statssekretær Gina Lund .	– Mii leat nannen sámi giela ja kultuvrra , addán Sámediggái eanet válddi ja dadjamuša ja bidjan sámiid árgabeaivvi diliid guovddážii , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Historisk trepartskonferanse i Shanghai	500 000 ruvnnu sámi iešmearrideami prošektii
[ 30.09.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
– Samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er grunnleggende for et godt arbeidsliv og for velferdssamfunnet , sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på den norsk-kinesiske trepartskonferansen i Shanghai i dag , hvor hun innledet sammen med LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef John G. Bernander .	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin .
Norge og Kina skal samarbeide om utfordringer knyttet til arbeidsmigrasjon	Eanetlohkoráđđehusa sámepolitihkalaš doaibmabijut áigodagas 2005-2009
[ 30.09.2010 ]	[ 07.08.2009 ]
På en høynivå trepartskonferanse i Shanghai i dag ble arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og viseminister Yang Zhiming i det kinesiske arbeidsdepartementet enige om å etablere et samarbeid om utfordringer knyttet til arbeidsmigranter .	Bargo- ja searvadahttinministtar , Dag Terje Andersen , galleda Kárášjoga ja Porsáŋggu disdaga borgemánu 11. beaivvi dan oktavuođas go lágiduvvo jahkebeallásaš čoahkkin sámediggeráđiin .
[ 28.09.2010 ]	Ođđa sámi ofelaččat
Statsråd Hanne Bjurstrøm undertegnet tirsdag en samarbeidsavtale mellom Norge og Kina om arbeidstilsyn og håndheving av reglene for helse , miljø og sikkerhet .	[ 04.07.2009 ] Golbma ođđa sámi ofelččat davvisámi , oarjelsámi ja bihtánsámi guovllus oahpásmahttojuvvojedje Skiippagurrafestiválas Deanus Finnmárkkus .
Styrker innsatsen mot trygdemisbruk	Doarjja sámi gielladoaibmabijuide
[ 28.09.2010 ]	[ 23.06.2009 ]
- Trygdemisbruk er uakseptabelt , og det er viktig at de som misbruker stønader blir oppdaget og anmeldt .	Ráđđehus addá 3,1 milj. ruvnnu doarjjan arvat báikkálaš doaibmabijuide mat leat unnibuš sámegielaid várás .
Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å styrke innsatsen på området , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Sámegielaid doaibmaplána mielde vuoruhuvvojit lulli ­sámegielalaš ja julevsámegielalaš doaibmabijut .
Midlar til prosjekt om arbeid og velferd	Mo lea eallit sápmelažžan gávpogis ?
[ 27.09.2010 ]	[ 19.06.2009 ]
Prosjekt som utviklar ny kunnskap innan deltaking , velferd , nærvær og fråvær i arbeidslivet kan søkje midlar for 2011 gjennom FARVE-programmet .	Ráđđehus juolluda 400 000 ruvnnu vai lea vejolaš čađahit iskkadeami das mo Norgga stuorra gávpogiid sámiid dearvvasvuohta ja eallindilli leat .
Søknadsfristen er 1. november 2010 .	Ođđa válgaortnet sámediggeválgii 2009
Åpning av servicetorg i Indre Østfold fengsel	Stuorradiggedieđáhus Sámedikki doaimma birra jagi 2008
[ 24.09.2010 ]	[ 12.06.2009 ]
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og justisminister Knut Storberget åpnet i dag servicetorget i Indre Østfold fengsel .	Ráđđehus lea dál bidjan ovdan Stuorradiggedieđáhusa nr. 43 ( 2008-2009 ) Sámedikki doaimma birra jagi 2008 .
NAV Østfold og Kriminalomsorgen skal koordinere hjelpetiltak for innsatte , som et ledd i regjeringens satsing på å gi domfelte et bedre liv etter endt soning .	Mánáidgárddit , skuvllat , almmolaš bálválusat ja mediafálaldat leat guovddážis dan doaibmaplánas sámegielaid várás , mii odne biddjojuvvo ovdan . Ásaha sierra jorgalanbálvalusa regjeringen.no oktavuođas
[ 21.09.2010 ]	[ 15.05.2009 ]
Sjukefråværet er redusert med 10,7 prosent frå andre kvartal 2009 til andre kvartal i år . Dette er andre kvartal på rad med kraftig nedgang i sjukefråværet .	Ráđđehus evttoha 2009 reviderejuvvon nationálabušeahtas juolludit 600 000 ruvnnu ásahit bistevaš jorgalanbálvalusa sámegielaid várás regjeringen.no neahttabáikkis .
- Det er ein stor inspirasjon i arbeidet med å få ned sjukefråværet , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Bálvalus čadnojuvvo departemeanttaid bálvalusguovddážii ( Servicesenteret for departementene ( DSS ) ) .
OECD diskuterer sysselsetting for ungdom	Viiddida sámegielaid hálddašanguovllu
[ 20.09.2010 ]	[ 15.05.2009 ]
- Gjennom den økonomiske krisen har arbeidsledigheten blant unge økt kraftig i OECD-området , samtidig som mange unge har trukket seg helt ut av arbeidsmarkedet .	Ráđđehus árvala Ođastuvvon nationálabušeahtas 2009 lasihit juolludeami Sámediggái vai Loabága suohkan sáhttá searvat sámegielaid hálddašanguvlui .
Utviklingen er bekymringsfull , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Seammás árvaluvvo ahte Njávdáma dákteriggeosiid ođđasis hávdádeapmái lasihuvvo 1,5 miljovnna ruvnnu .
Joakim Lystad blir ny Arbeids- og velferdsdirektør	Álgoálbmotdoaibmabijut davviguovlluáŋgiruššamis
[ 17.09.2010 ]	[ 12.03.2009 ]
– Dette har vært en omfattende prosess , og vi har vært på jakt etter den beste kandidaten i landet . Lystad svarer til de forventingene vi har , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Rádjerasttideaddji máhttoprográmma ásaheapmi ja sierra álgoálbmotprográmma ásaheapmi kulturvuđot ealáhusovddideami várás gullet ráđđehusa davviguovlluáŋgiruššama doaibmabijuide .
Forslag til nye regler for AA-registeret	Lassi miljovdna åarjel- ja julevsámegiela dutkamii
[ 13.09.2010 ]	[ 17.02.2009 ]
Vil innføre likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere	Dutkanráđi sámedutkanprográmma lea lasihuvvon 1,179 miljon ruvnnuin .
[ 10.09.2010 ]	Ruđat galget geavahuvvot åarjel- ja julevsámegiela dutkamii .
Arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått ved direkte ansettelse i den virksomheten som leier dem .	– Dárbu lea diehtit eambbo dáid gielaid birra vai daid lea vejolaš seailluhit nana ja ceavzilis giellan boahtteáigái , dadjá stáhtaráđđi Dag Terje Andersen .
Deltakelse er nøkkelen	Lihku sámi álbmotbeaivái !
[ 09.09.2010 ]	[ 06.02.2009 ]
Statsrådene Hanne Bjurstrøm og Audun Lysbakken møtte mange engasjerte innbyggere i Hamar 8. september .	– Sámi álbmotbeaivi – guovvamánu 6. beaivi – lea dakkár beaivi mii beroštahttá olbmuid eanet ja eanet báikkiin riikkas .
Basert på moderat vekst i økonomien og uendra etterspurnad etter arbeidskraft , er dette positivt , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i ein kommentar til det nye månadstalet frå NAV om arbeidsmarknaden .	Lea illudahtti go sámegiella boahtá eambbo oidnosii almmolaččat , ja go sámegiella ja sámi kultuvra viidánit eanet ođđa surggiide go ovdal , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja sámeministtar Dag Terje Andersen .
Samarbeid om fattigdom i Europa	Lihkkosávaldagat The BlackSheeps:ii
[ 02.09.2010 ]	[ 29.11.2008 ]
– Det europeiske fattigdomsåret gir muligheter til å utveksle erfaringer og kunnskaper om tiltak for å bekjempe fattigdom og fremme inkludering over hele Europa , sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på Velferdsalliansens internasjonale fattigdomskonferanse .	- Stuorra buorášemiin , iluin , ja erenoamážit ceavláivuođain go lean Unjárgga sápmelaš , sávan lihku The BlackSheeps:ii vuoittuin Århusas , dadjá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Raimo Valle .
Har du tips til IA-arbeidet ?	Doarjja lulli- ja julevsámegielaide
[ 30.08.2010 ]	[ 17.11.2008 ]
Arbeidsdepartementet introduserer i dag en IA-postkasse .	Ráđđehus árvala oktiibuot 782 miljovnna ruvnno sierranas sámi ulbmiliidda .
Alle , ikke minst de som jobber med IA-arbeid lokalt , kan nå sende tips og tilbakemeldinger direkte til departementet .	Dát lea stuorimus juolludeapmi sámi ulbmiliidda obanassiige . Ráđđehus lea 2005 rájes lasihan juolludeami sámi ulbmiliidda sullii 172,5 miljovnna ruvnnuin .
Stortingsmelding om arbeidsforhold	Ođđa sámi ofelaččat
[ 30.08.2010 ]	[ 25.07.2008 ]
Regjeringen har startet arbeidet med en tilstandsrapport om arbeidsforholdene i Norge .	Nanne sámi doaimmaid 1,6 milj. ruvnnuin / Saemienvoete nænnoste 1,6 millijovni gujmie
Det er faktisk første gang det lages en stortingsmelding som systematisk gjennomgår hvordan det står til i norsk arbeidsliv , skriver arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm i en kronikk i LO-aktuelt .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) nanne sámiid árbedieđu čohkkema , systematiserema ja gaskkusteami Norggas oktiibuot 1,6 milj. ruvnnuin .
[ 27.08.2010 ] Arbeidsdepartementet inviterer til høringsmøte om NOU 2010:5 ” Aktiv deltakelse , likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud ” .	/ Barkoe- jïh ektiedimmiedepartemente ( AID ) galka nænnoestidh dovne tjöönghkeme- jïh öörnemebarkoem , jïh aaj bæjkoehtimmiem saemien aerpiemaahtoen muhteste Nöörjesne , abpe 1,6 millijovnh kråvnajgujmie .
Behov for meir kontroll med offentleg sektor	Láhkarievdadus sáhttá váikkuhit dasa ahte eanebut servet sámediggeválgii
[ 27.08.2010 ]	[ 27.06.2008 ]
Ho vil sjå på nye tiltak for å skjerpe kontrollen med offentleg sektor .	Odne leat sámelága rievdadusat sámedikki válgaortnega hárrái dohkkehuvvon stáhtaráđis .
Rekrutteringa av ny NAV-direktør	Áigu sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid
[ 25.08.2010 ]	[ 30.05.2008 ]
– I samarbeid med Delphi Consulting jobbar Arbeidsdepartementet aktivt med rekrutteringsprosessen , og vi håper å få tilsett ein ny NAV-direktør så fort som mogeleg , seier departementsråd Ellen Seip .	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat , de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide .
Ny leder i SSP	Láhčá diliid ealáhusovddideapmái ja árvoháhkamii sámi guovlluin
[ 23.08.2010 ]	[ 30.05.2008 ]
Etter 23 år i Senter for Seniorpolitikk ble Åsmund Lunde fredag takket av som direktør av statsråd Hanne Bjurstrøm .	– Sámi guovlluin ja sámi kultruvrras leat luonddu , luondduresurssaid ja eanadaga geavaheapmi guovddáš ášši .
Samtidig kunne statsråden ønske den nye direktøren Kari Østerud velkommen .	Oktavuođadieđut :
Lågare arbeidsløyse i juli	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
[ 30.07.2010 ]	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Nyheter	Ođđasat
Her finner du pressemeldinger og nyhetssaker fra Kommunal- og regionaldepartementet .	Dáppe gávnnat Gielda- ja guovlodepartemeantta preassadieđáhusaid ja ođasáššiid .
5,7 milliardar kroner meir til kommunane	Snåasen tjïelte – tjïelten saemien baaltenomme
[ 05.10.2010 ]	[ 24.09.2010 ]
Regjeringa foreslår at kommunane får ei reell inntektsauke på 5,7 milliardar kroner neste år . Auka skatteinntekter i 2010	Snåasen tjielteståvroe nænnoesti tjåanghkosne suehpeden 27. b. 2010 , ohtsedidh dam saemien nommem Snåasen tjïelte baaltenommine nåhtadidh tjieltese .
[ 05.10.2010 ]	[ 24.08.2010 ]
Nye anslag viser at kommunane får auka skatteinntektene sine med om lag 800 millionar kroner i 2010 .	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii .
[ 05.10.2010 ]	[ 24.08.2010 ]
Regjeringa foreslår å løyve om lag 2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken i 2011 .	Hárštá allaskuvla áigu ovttasáđiid Romssa universitehtain ja Narviikka allaskuvllain nannet fidnohutkankultuvrra duon golmma oahpahusásahusas .
Det er ein auke på nesten 100 millionar kroner frå 2010 .	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
37 millionar kroner til regional utvikling i Vest-Agder	Doarjjaortnet mii galgá lasihit dieđuid válggaid birra
[ 05.10.2010 ]	[ 19.08.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Vest-Agder skal aukast frå 35,2 millionar kroner i 2010 til 37 millionar kroner i 2011 . 11,5 millionar kroner til regional utvikling i Vestfold	Organisašuvnnat ja eará doaibmit geat háliidit lassánahttit dieđuid válggaid birra ja/dahje oaččohit eanebuid jienastit gielddastivra- ja fylkkadiggeválggain jagi 2011 , sáhttet ovdal čakčamánu 20. beaivvi ohcat doarjaga departemeanttas
[ 05.10.2010 ]	[ 02.07.2010 ]
Regjeringa vidarefører tilskotet til regional utvikling i Vestfold i 2011 .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Meir bustøtte til barnefamiliane	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Gnest ” Snåasesne
[ 05.10.2010 ]	[ 02.07.2010 ]
I statsbudsjettet for 2011 gjer regjeringa framlegg om å styrkje bustøtta for barnefamiliane .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Det blir gjort ved å auke grensa for buutgiftene for husstandar med fleire medlemmer .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
34,4 millionar kroner til regional utvikling i Buskerud	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavlomefaamoe Berlevågesne ”
[ 05.10.2010 ]	[ 22.06.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Buskerud skal aukast frå 31,1 millionar kroner i 2010 til 34,4 millionar kroner i 2011 .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Betre levekår i utsette område	Eanet láigoorrunsajit daidda guđet leat váttes dilis
[ 05.10.2010 ]	[ 11.05.2010 ]
I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringa at satsinga på 43 millionar kroner i Groruddalen i Oslo blir vidareført .	- Olus leat ohcan doarjaga ásahit láigoorrunsajiid dán jagi .
Satsinga innafor bustad , by og stadutvikling vart opphavleg sett til ut 2010 , men arbeidet skal halde fram .	Mii lasihit doarjaga láigoorrusajiide 88,8 milj. ruvnnuin jahkái 2010 reviderejuvvon nationálabušeahtas .
I tillegg vil regjeringa gje Bergen eit tilskot på tre millionar kroner for å motverke opphoping av negative levekår i utsette område .	Dat mearkkaša ahte Viessobáŋku sáhttá addit doarjaga sullii 1150 orrunsadjái dán jagi , dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
137,8 millionar kroner til regional utvikling i Finnmark	Ođđa viessoláigodoarjja daidda láigoássiide geat láigohit muddejuvvon orohagaid dahje ásodagaid Troandimis
[ 05.10.2010 ]	[ 11.05.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Finnmark skal aukast frå 134,3 millionar kroner i 2010 til 137,8 millionar kroner i 2011 .	Rievdaduvvon nationálabušeahtas evttoha Ráđđehus ođđa viessoláigodoarjaga daidda láigoássiide guđet eai nákce máksit oktasaš viessoláigguid dakkár orrunvisttiin Troandimis .
85,3 millionar kroner til regional utvikling i Hedmark	Sisaboađuid vuoiggalat juogadeapmi gielddaid gaskkas
[ 05.10.2010 ]	[ 11.05.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Hedmark skal aukast frå 81,3 millionar kroner i 2010 til 85,3 millionar kroner i 2011 .	– Nu mii sihkkarastit ahte gielddat miehtá riikka sáhttet fállat assiidasaset ovttadássásaš čálgobálvalusaid , cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete .
81,6 millionar kroner til regional utvikling i Hordaland	Gielddat ožžot eambbo sisaboađuid boahtte jagi
[ 05.10.2010 ]	[ 11.05.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Hordaland skal aukast frå 79,1 millionar kroner i 2010 til 81,6 millionar kroner i 2011 .	– Vaikko leat fuonit ekonomalaš áiggit de vuoruha ráđđehus eambbo ruđaid gielddaide sihkkarastin dihtii buriid čálgobálvalusaid , cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete .
Tilskotet til regional utvikling i Møre og Romsdal skal aukast frå 131,3 millionar kroner i 2010 til 135,2 millionar kroner i 2011 .	Fylkkadiggeválga ja suohkan- / gielddastivraválga 2011 – válgabeaivvi mearrideapmi
[ 05.10.2010 ]	[ 16.04.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Nordland skal aukast frå 261,6 millionar kroner i 2010 til 271,9 millionar kroner i 2011 .	Stáhtaráđis odne lea fylkkadiggeválgga ja suohkan- / gielddastivraválgga 2011 – válgabeaivin mearriduvvon vuossárga čakčamánu 12. b. 2011 .
Tilskotet til regional utvikling i Nord-Trøndelag skal aukast frå 107,9 millionar kroner i 2010 til 114,3 millionar kroner i 2011 .	Ođđa huksennjuolggadusat doaibmagohtet suoidnemánu 1. b. 2010 rájes
[ 05.10.2010 ]	[ 09.04.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Oppland skal aukast frå 75,6 millionar kroner i 2010 til 79,2 millionar kroner i 2011 .	Suoidnemánu 1. b. 2010 rájes gusto ođđa plána- ja huksenláhka ja dasa gullevaš láhkaásahusat .
11,5 millionar kroner til regional utvikling i Oslo	Ođđa máhttoprográmma geasuhan dihtii ođđa ássiid
[ 05.10.2010 ]	[ 17.04.2009 ]
Regjeringa vidarefører tilskotet til regional utvikling i Oslo i 2011 .	Ráđđehus dieđiha stuorradiggedieđáhusas Báikkálaš šaddadanfápmu ja boahtteáigejáhkku ahte áigu ráhkadit máhttoprográmma vai eanet olbmot háliidit ásaiduvvat dakkár báikkálaš servodagaide main olmmošlohku ii ovdán buoret guvlui .
35,1 millionar kroner til regional utvikling i Rogaland	Nannejuvvon gielddat servodatovddideaddjin
[ 05.10.2010 ]	[ 17.04.2009 ]
Tilskotet til regional utvikling i Rogaland skal aukast frå 34,2 millionar kroner i 2010 til 35,1 millionar kroner i 2011 .	Stuorradiggedieđáhusas Šaddadanfápmu ja boahtteáigejáhkku dieđiha ráđđehus ahte dat áigu gielddain nannet barggu báikkálaš servodatovddidemiin .
Tilskotet til regional utvikling i Sogn og Fjordane skal aukast frå 98,4 millionar kroner i 2010 til 103,5 millionar kroner i 2011 .	Áŋgiruššan šaddá leat erenoamáš dehálaš smávit gielddaiide , gávpogiidda ja regionála guovddážiidda main olmmošlohku ja barggaheapmi illá ovdána , cealká gielda- ja guovloministtar Magnhild Meltveit Kleppa .
89,7 millionar kroner til regional utvikling i Sør-Trøndelag	Báikkálaš šaddadanfápmu ja boahtteáigejáhkku
[ 05.10.2010 ]	[ 17.04.2009 ]
Tilskotet til regional utvikling i Sør-Trøndelag skal aukast frå 85,4 millionar kroner i 2010 til 89,7 millionar kroner i 2011 .	Ráđđehus bidjá odne ovdan Lokal vekstkraft og framtidstru nammasaš ođđa stuorradiggedieđáhusa báikegodde- ja regionálapolitihka birra .
186,6 millionar kroner til regional utvikling i Troms	Oahpahusprográmma Nordlándda áŋggirdeddjiide ja bargguid jođiheddjiide
[ 05.10.2010 ]	[ 08.09.2006 ]
Tilskotet til regional utvikling i Troms skal aukast frå 178,2 millionar kroner i 2010 til 186,6 millionar kroner i 2011 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lohpida Mearrasámi Studerensearvái doarjjan 250 000 ruvnno Nordlándda ovdaprošektii ” Plussa Smávvaservodagaide ” .
Pressemelding , 04.01.2010	Preassadieđáhus , 05.01.2010
Nr. : 01/10	Nr. : 01/10
Nytt departementsnavn fra årsskiftet er Kulturdepartementet	Ođđa departemeantanamma ođđajagi rájes lea Kulturdepartemeanta
I forbindelse med endringer i departementsstrukturen ble kirkesakene flyttet over til Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet fra 1. januar .	Departemeanttaid rievdademiid oktavuođas sirdojuvvo girkoáššit Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii ođđajagimánu 1. beaivvi rájes .
Nytt navn på Kultur- og kirkedepartementet er Kulturdepartementet .	Kultur- ja girkodepartemeantta ođđa namma lea Kulturdepartemeanta .
Endringene fører til at vi får KUD som ny forkortelse og alle e-postadressene endres .	Nuppástus mearkkaša ahte dán departemeantta ođđa oanádus šaddá KUD ja ahte buot e-boastačujuhusat rivdet .
Eksempel : .	Ovdamearka : .
no endres til	no rievdá ja šaddá ná :
Ny nettadresse er : www.regjeringen.no/kud	Ođđa neahttačujuhus lea : www.regjeringen.no/kud
Vår adresse er som før , men med nytt departementsnavn :	Min poastačujuhus lea nugo ovdal , muhto departemeanttas lea ođđa namma :
Kulturdepartementet , Postboks 8030 Dep , 0030 Oslo	Kulturdepartementet , Postboks 8030 Dep. , 0030 Oslo
Pressemelding , 01.12.2006	Preassadieđáhus , 12.12.2006
Pressemelding	Pressemelding
Nr. : 105/2006 Dato : 01.12.2006 Kontaktperson : Ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen mob. 480 64 549	Nr. : 105/2006 Dato : 01.12.06 Kontakt : Ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen mob. 480 64 549
Nytt isgående forskningsfartøy	Ođđa jiekŋagierdi dutkanskiipa
Regjeringen vil utrede behovet for moderne forskningsfartøy som er egnet til å operere langt mot nord .	Ráđđehus áigu čielggadit makkár dárbu lea ođđaáigásaš dutkanskiippaide mat sáhttet doaibmat guhkkin davvin .
Et slik skip vil bidra til nødvendig informasjon for politiske beslutninger og forvaltning av nordområdene .	Dakkár skiipa sáhttá háhkat dieđuid vuođđun politihkalaš mearrádusaide ja davveguovlluid hálddašeapmái .
Det gjelder utviklingen av petroleumsnæringen og fiskerinæringen og det gjelder overvåking og økt forståelse av miljø , klima og ressursene i nord .	Dás lea sáhkan petroleumealáhusa ja guolástusealáhusa ovddideapmi , ja maiddái davveguovlluid birrasa , dálkkádaga ja resurssaid bearráigeahčču ja buoret ipmárdus .
Havområdene i nord er et av verdens viktigste spiskammer samtidig som de er sårbare .	Davi áhpeguovllut leat máilmmi deaŧaleamos borramušáiti , ja seammás dáid guovlluid lea hui álki billistit .
Arktis er et nøkkelområde fordi det er ekstra utsatt som ” endestasjon ” for forurensinger fra sørlige breddegrader .	Árktis lea čoavddaguovlu , go erenoamážit dán guovllu áitet lulit guovlluid nuoskkideamit , mat čoagganit dasa .
Det er behov for omfattende geologisk kartlegging i nordområdene .	Dárbu lea viidát kártet davveguovlluid geologalaččat .
Et flerbruksskip med muligheter til å gå igjennom tykk is og med utstyr til å foreta grunne boringer og innsamling av seismikk vil bety mye for den geologiske kartleggingen .	Go livččii máŋggadoaimmat skiipa mii sáhttá boltut gassa jieŋaid ja bohkat čoahkásiid ja čoaggit seismihka , de dat sáhtášii leat stuorra ávkin geologalaš kártemii .
Dette vil sette Norge i førersetet når det gjelder denne type undersøkelser i nord .	Dat doalvvošii Norgga njunnošii dákkár iskkademiid dáfus davvin .
Et nytt forskningsfartøy vil også være viktig i forbindelse med undervisning og utdanning .	Ođđa dutkanskiipa livččii maid deaŧalaš oahpaheapmái ja oahpahussii .
Den norske flåten av forskningsfartøy består av 12-14 fartøy .	Norgalaš dutkanskiipasuvdosii gullet 12-14 skiippa .
Flere av fartøyene er modifiserte fiske- eller fangstfartøy .	Máŋga skiippa leat ođđasis heivehuvvon ovddeš guolástus- ja bivdofatnasat .
Fire av fartøyene vil være over 30 år gamle innen 2010 .	Njeallje skiippa šaddet leat badjel 30 jagi boarrásat go jahki 2010 dievvá .
Det må gjennomføres en grundig planleggingsprosess før det eventuelt kan fattes endelig vedtak om bygging av fartøy .	Vuđolaš plánenproseassa ferte čađahuvvot ovdalgo lea vejolaš loahpalaččat mearridit ahte skiippat galget huksejuvvot .
I den sammenheng skal også de norske planene ses i sammenheng med andre lands planer .	Dan oktavuođas fertejit norgalaš plánat buohtastahttojuvvot eará riikkaid plánaiguin .
Prosessen forankres i Fiskeri- og kystdepartementet og gjennomføres i samarbeid med Miljøverndepartementet , Olje- og energidepartementet og Kunnskapsdepartementet .	Proseassabáikin galgá leat Guolástus- ja riddodepartemeanta , ja proseassa ferte čađahuvovt ovttas Birasgáhttendepartemeanttain , Oljo- ja energiijadepartemeanttain ja Máhtto ­departemeanttain .
Nytt om samepolitikken nr 1 - 2008	Ođđasat sámepolitihkas nr 1 - 2008
4. juni 2008 - årgang 5 - Nytt om samepolitikken	04.06.2008 - 5. jahkegeardi - Ođđasat sámepolitihkas
Stoltenberg og Hanssen i Karasjok	Stoltenberg ja Hanssen Kárášjogas
Skal sikre samers rettigheter	Áigu sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid
Mange utfordringer videre i samepolitikken	- Ain leat ollu hástalusat sámepolitihkas
GOLLEGIELLA - Nordisk samisk språkpris deles ut høsten 2008	GOLLEGIELLA - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo čakčat 2008
Gir 800 000 kr til samekonferanse	Addá 800 000 ruvnno sámekonferánsii
Framleggelsen av stortingsmeldingen	Stuorradiggedieđáhusa ovdanbuktin
Stoltenberg og Hanssen i Karasjok	Stoltenberg ja Hanssen Kárášjogas
Statsminister Jens Stoltenberg og Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen la 30. mai fram stortingsmeldingen om samepolitikken under Sametingets plenum i Karasjok .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen almmuheigga stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka birra miessemánu 30. beaivvi Sámedikki dievasčoahkkimis Kárášjogas .
De to tok seg i tillegg tid til et møte med sametingsrådet og et besøk på Karasjok helsesenter .	Soai asttaiga maiddái čoahkkimastit sámediggeráđiin ja galledit Kárášjoga dearvvašvuođaguovddáža .
- Jeg er ekstra glad for å besøke Sametinget samme dag som arbeids- og inkluderingsministeren presenterer regjeringens stortingsmelding om samepolitikken – nettopp her i Karasjok og i Sametinget , sa Jens Stoltenberg i sin tale til Sametinget under sitt første offisielle besøk i Karasjok .	- Lean erenoamáš ilus galledit Sámedikki seamma beavvi go bargo- ja searvadahttinministtar buktá ovdan ráđđehusa stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka birra – jure juste dáppe Kárášjogas ja Sámedikkis , dajai Jens Stoltenberg sártnistis Sámediggái go son vuosttaš gearddi galledii Kárášjoga virggálaččat .
Etter statsministerens tale la Bjarne Håkon Hanssen fram stortingsmeldingen om samepolitikken , en melding som fokuserer på hverdagspolitikken ; den enkelte samiske brukers møte med offentlig forvaltning .	Stáhtaministara sártni maŋŋá almmuhii Bjarne Håkon Hanssen stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka birra , ja dieđáhus čalmmusta árgabeaivválaš politihka ; sámi geavaheaddji deaivvadeami almmolaš hálddahusain .
Språk er også sentralt i meldingen , og en egen handlingsplan for samisk språk er ett av tiltakene .	Giella ge deattastuvvo dehálažžan dieđáhusas , ja sámegiela doaibmaplána lea okta doaibmabijuin .
Også opplæring , Sametingets innflytelse , næringsutvikling og verdiskapning , grenseoverskridende samarbeid og nordområdepolitikk er sentrale temaer i stortingsmeldingen .	Maiddái oahpahus , Sámedikki dadjamus , ealáhusovddideapmi ja árvoháhkan , rájáidrasttideaddji ovttasbargu ja davviguovlopolitihkka leat guovdilis fáttát stuorradiggedieđáhusas .
Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen i samtale med Hans Haugli , en av brukerne på Karasjok Helsesenter .	Hans Haugli , Jens Stoltenberg ja Bjarne Håkon Hanssen .
Foto : Hanne Klemetsen , Sagat .	Govva : Hanne Klemetsen , Sagat .
Et eksempel på samisk hverdagspolitikk i praksis fikk Stoltenberg og Hanssen oppleve på et besøk på Karasjok helsesenter etter at meldingen var lagt fram og pressen hadde fått sitt .	Stoltenberg ja Hanssen beasaiga vásihit beaivválaš politihka geavadis galledettiin Kárášjoga dearvvašvuođaguovddáža maŋŋágo dieđáhus lei buktojuvvon ovdan ja preassa lei beassan divvut gažaldagaid .
Ordfører i Karasjok , Kjell Sæther , tok i mot og viste de to rundt på senteret .	Kárášjoga sátnejođiheaddji , Kjell Sæther , válddii sudno vuostá ja oahpistii sudno guovddážis .
Det ble tid til å hilse på flere av brukerne av senteret , i tillegg til samtaler med de ansatte .	Dearvvašvuođaguovddáža eanaš geavaheaddjit hállet dušše sámegiela , ja danne lea gáibádus ahte bargit ge hálddašit sámegiela .
De fleste av brukerne av helsesenteret snakker bare samisk , derfor er det satt krav til at de ansatte behersker språket .	Danne háhká guovddáš sámegielalaš bargiid Suomas , ja vel lágida oahpahusa daidda bargiide geat eai hála sámegiela .
Statsministerens besøk i Karasjok ble avsluttet med et lunsjmøte med sametingsrådet , mens Bjarne Håkon Hanssen ble igjen for et besøk på NAV-kontoret i Karasjok – enda et godt eksempel på hverdagspolitikken i praksis .	Stáhtaministara galledeapmi Kárášjogas loahpahuvvui lunšačoahkkimiin sámediggeráđiin , ja Bjarne Håkon Hanssen fas bázii go áiggui galledit Kárášjoga NAV-kontuvrra – mii maiddái lea geavatlaš beaivválašpolitihka ovdamearka .
Kontoret ble etablert i november 2007 og er godt rustet til å levere tjenester på både norsk og samisk , 8 av 10 ansatte er samisktalende .	Kontuvra ásahuvvui skábmamánus 2007 ja nákce bures fállat bálvalusaid sihke dáro- ja sámegillii , go gávccis logi bargis leat sámegielagat .
Hanssen med følge fikk en presentasjon av arbeidet ved kontoret som har som målsettingen å gi et funksjonelt to-språklig tjenestetilbud , redusere antall sosialhjelpsmottakere og ha fokus på oppfølging for å få brukerne raskere Bjarne Håkon Hanssen , NAV-leder Mari Moen tilbake i aktivitet . Erlandsen , rådmann Jan Terje Nedrejord og statssekretær Raimo Valle .	Hanssen fáruinis beasai gullat kontuvrra barggu birra , man ulbmil lea addit bures doaibmi guovttegielat bálvalusfálaldaga , geahpidit sosiálaveahki vuostáiváldiid logu ja čuovvolit áššehasaid nu ahte sii Bjarne Håkon Hanssen , Mari Moen , Jan Terje Nedrejord ja farggabut fas máhccet doibmii .
Foto Kjell Sæther .	_____________________________________________________________________________________________
Skal sikre samers rettigheter	Áigu sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid
Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden .	Ráđđehus áigu eambbo bidjat iežas bargolistui sámi geavaheddjiid dili go deaivvadit almmolaš hálddahusaiguin ja bálvalusdoaimmaiguin .
Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor .	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat , de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide .
Stortingmelding nr 28 ( 2007-08 ) Samepolitikken	St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka
– Det offentlige må bli flinkere til å møte samiske brukere i hverdagen .	– Almmolašvuohta ferte čeahpput meannudit sámi geavaheddjiiguin maiguin deaivvadit árgabeaidilis .
Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dat lea dehálaš dannego das sorjá guđege sámi olbmo čálgu ja lágalaš oadjebasvuohta , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvalting og tjenesteyting .	Sámepolitihka stuorradiggedieđáhusas ráđđehus čalmmusta dehálažžan nannet sámegiela ja buoridit sámegielalaš dieđuid mat bohtet almmolaš hálddahusas ja bálvalusdoaimmain .
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene , og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud .	Ahte leat doarvái sámegielalaš ja kulturmáhtolaš bargit , lea eaktu jos sámi geavaheaddjit galget vásihit ahte bálvalusdoaimmain lea buorre dássi , ja jos fálaldagat galget leat doarvái buorit .
Dette er et ansvar alle offentlige organer har , selv om omfanget vil kunne variere .	Dát lea dakkár ovddasvástádus mii gullá buot almmolaš orgánaide , vaikko dan viidodat sáhttá rievddaldit .
I helsesektoren er det for eksempel slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap .	Dearvvašvuođasuorggis lea omd. nu , ahte suohkan , suohkanat ja dearvvašvuođadoaimmahusat galget fuolahit dárbbašlaš dulkaveahki jos dearvvašvuođabargiin ii leat doarvái giellamáhttu .
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide .	Go dearvvašvuođabargiin lea váillálaš giellaipmárdus , de dat sáhttá dagahit boastto divššu ja dan ahte bahás dávddat eai fuopmášuvvo doarvái árrat .
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt .	Dađistaga eanet almmolaš doaimmat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielalaš geavaheddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái .
Samtidig er det fortsatt mange virksomheter , både kommuner , statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning , og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull .	Seammás leat vel ain dálge ollu doaimmahusat , sihke suohkanat , stáhtalaš orgánat ja dearvvašvuođadoaimmahusat , mat eai leat doarvái heivehan iežaset , ja iskkadeamit čájehit dađe bahát ahte sámegielalaš máhttu lea váillálaš almmolaš orgánain .
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Nu lea dilli sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
– For at samisk språk skal ha en sikker fremtid i Norge , er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet , og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå .	– Jos sámegillii galgá leat oadjebas boahtteáigi Norggas , de lea dárbu geahčadit sámegiela seailluhanbargguid oppalohkái , ja surggiid rájiin ja hálddahusdásiin beroškeahttá .
Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om en handlingsplan for samisk språk , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Ráđđehus danne áigu bovdet Sámedikki ovttasbargat sámegiela doaibmaplánain , nu cealká bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Se egen pressemelding om handlingsplanen	Loga sierra preassadieđáhusa doaibmaplána birra
Sametingets stilling	Sámedikki sajádat
Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling .	Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabargguid mat čielggasmahttet Sámedikki formála sajádaga .
Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn , og tydeliggjøre Sametingets frie stilling .	Ráđđehusa áigumuš lea sihkkarastit Sámediggái duohtadilálaš váikkuhanválddi dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii , ja čielggasmahttit Sámedikki friddja sajádaga .
I dette arbeidet vil man bygge videre på erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Dan barggu lea áigumuš hukset daidda vásáhusaide mat leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gulahallamiin .
Se egen pressemelding om Sametingets selvstendige stilling	Loga sierra preassadieđáhusa Sámedikki iešheanalaš sajádaga birra
Noen tiltak på sentrale samfunnsområder	Muhtun doaibmabijut guovdilis servodatsurggiin
Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutninger tas i de regionale helseforetakene .	Sámi divššohasaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut heivehuvvon bálvalusaid , lea dárbu ohcalit ja váldit vuhtii plánain , čielggademiin ja mearrádusain mat dahkkojuvvojit guvllolaš dearvvašvuođadoaimmahusain .
Helse- og omsorgsdepartementet vil samtidig styrke veiledningen i forhold til kommunale og fylkeskommunale tjenester .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu seammás buoridit diehtojuohkima suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš bálvalusaid dáfus .
Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk , og hvordan dette eventuelt kan bedres .	Ráđđehus áigu kártet man muddui lea duohta ahte skuvlavážžiid vuoigtatvuođat oažžut dievas oahppofálaldagaid sámegielas eai ollašuva , ja dat vejolaččat galget buorránit .
Kunnskapsdepartementet fremmer flere tiltak rettet mot grunnopplæring , samiske læremidler , voksenopplæring og rekruttering til samiske lærerutdanninger .	Máhttodepartemeanta ovddida máŋga doaibmabiju vuođđooahpahusa , oahpponeavvuid , rávesolbmuid oahpahusa ja sámi oahpaheddjiidohppui háhkama várás .
Det legges generelt vekt på å videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet på nordisk nivå og i nordområdene , blant annet i tilknytning til språkarbeid , opplæring og læremidler , forskning og høyere utdanning , barn og unge , og næringsutvikling .	Ráđđehus áigu nannet barggu nuortalaččaid / goltálaččaid gillii ja kultuvrii ávkin . Erenoamáš deaddu biddjojuvvo dasa , ahte buoridit rádjerasttideaddji ovttasbarggu davviriikkalaš ja davviguvllolaš dásis , ee. gielladoaimmaid , oahpahusa ja oahpponeavvuid , dutkama ja alit oahpahusa , mánáid ja nuoraid , ja ealáhusaid ovddideami oktavuođas .
Regjeringen vil arbeide videre med å følge opp prosessen med å utvikle en Nordisk Samekonvensjon .	Ráđđehus áigu joatkit barggu mainna áigumuš leat oažžut áigái davvi ¬riikkalaš sámekonvenšuvnna .
Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk , og det blir foreslått at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter .	Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid Sámediggái , vai sáhttá jođihit iešheanalaš kulturpolitihka , ja árvaluvvo ahte Sámediggi galgá oažžut ovddasvástádussan vuoruhit áigeguovdilis kulturhuksenprošeavttaid .
Det forelås at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget .	Árvaluvvo váldonjuolggadussan ahte viessoláigoortnet geavahuvvo ođđa kulturviesuide maid Sámediggi vuoruha ja stáhta ruhtada .
Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud , slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes .	Ráđđehus dáhttu eambbo fuomášumi dasa , mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja vuođđu ¬duvvon vuoigatvuođat bohtet geavatlaš ávkin čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain , vai sámit sáhttet luohttit dasa , ahte sin dárbbut váldojuvvojit vuhtii .
I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn .	Stivrenráđđádallamiin mat leat stáhtalaš doaimmahusaiguin , ferte ulbmil leat oažžut oidnosii sámi dárbbuid .
Et slikt arbeid er påbegynt blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten , regionale helseforetak og det statlige barnevernet .	Dakkár áigumuš lea ee. Bargo- ja čálgoetáhta , guvllolaš dearvvašvuođa ¬doaibmabijuid ja stáhtalaš mánáidsuodjalusa dáfus .
Bedre rekrutteringen av personell med samiskspråklig kompetanse .	Buoridit sámegielalaš fidnomáhtolaš olbmuid háhkama virggiide .
Dette handler om å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer .	Áigumuš lea oažžut áigái nu buori virgáiháhkanvuođu go vejolaš , ja movttiidit olbmuid váldit oahpu sámegielas buot dásiin .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk , for eksempel forkurs i nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger .	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat buoridivčče rekruhttema alit oahpahussii mas ožžot máhtu sámegielas , omd. davvisámegiela , julevsámegiela ja lullisámegiela ovdakurssaid ja stipeandaortnegiid .
Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp .	Ollugat leat vásihan ahte lea váttis fidnet dulkaveahki .
Regjeringen vil derfor , sammen med Sametinget og Samisk høgskole , gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste .	Ráđđehus danne áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit otnáš dulkabálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu álggahit vuođđudan dihte buresdoaibmi dulkabálvalusa .
Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold .	Stuorra dárbu lea lasse- ja joatkkaohppui sis guđet barget sámi dilálašvuođaide guoski almmolaš surggiin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor , knyttet til for eksempel lærere , helse- og omsorgsarbeidere , saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning , politi og kriminalomsorg , arbeids- og velferdsetaten .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid áššeguovdilis departemeanttaiguin geahčadit makkár vejolašvuođat leat addit Sámi allaskuvlii eambbo váikkuheaddji sajádaga almmolaš surggiide guoski oahppofálaldagaid addi ásahussan , omd. oahpaheddjiide , dearvvašvuođa- ja fuollabargiide , almmolaš hálddahusaid áššemeannudeddjiide ja jođiheddjiide , politiijaide ja rihkkunbearráigehččiide , bargo- ja čálgoetáhtii .
Sametinget har vært orientert om arbeidet med og innholdet i stortingsmeldingen .	Sámediggi lea ožžon dieđuid dán barggus mii lea leamaš stuorradiggedieđáhusain ja dan sisdoaluin .
Det vil bli konsultert med Sametinget om konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene som legges fram i meldingen .	Sámedikkiin šaddet vel ráđđádallamat dieđáhusa doaibmabijuid duohtan deavdimis ja čađaheamis .
Forrige stortingsmelding om samepolitikken ble lagt fram i 2001 ( St. meld. nr. 55 ) .	Ovddeš stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra biddjojuvvui ovdan jagi 2001 ( St. dieđ. nr. 55 ) .
En tilleggsmelding til denne kom i 2002 ( St. meld. nr. 33 ) .	Lassdieđáhus bođii dasa jagi 2002 ( St. dieđ. nr. 33 ) .
________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
- Mange utfordringer videre i samepolitikken	- Ain leat ollu hástalusat sámepolitihkas
Han kan muligens puste litt lettere nå , statssekretær Raimo Valle , nå som stortingsmeldingen om samepolitikken er lagt fram .	Son sáhttá várra bosihastit dál , stáhtačálli Raimo Valle , go stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra lea almmuhuvvon .
Arbeidet med meldingen har nemlig tatt opp mye av tida hans siden han ble utnevnt til statssekretær for samiske saker i oktober i fjor .	Son lea oainnat ollu iežas bargoáiggis geavahan bargat dieđáhusain dan rájes go nammaduvvui sámi áššiid stáhtačállin golggotmánus diibmá .
- Et viktig mål for den rød / grønne regjeringen er sterke og gode offentlige tjenester , og dette må også gjelde på det samiske området .	- Rukses / ruoná ráđđehusa dehálaš ulbmil lea addit nana ja buriid almmolaš bálvalusaid , ja nu galgá dilli leat sámi guovlluin ge .
Jeg er spesielt opptatt av hvordan velferdsstaten møter den samiske bruker , både når det gjelder helsevesenet , NAV , skoleverket og barnehagen , sier Raimo .	Munnje lea erenoamáš dehálaš mo čálgostáhta váldá vuostá sámegielalaš geavaheddjiid , ja dat guoská sihke dearvvašvuođalágádussii , NAVii , skuvlalágádussii ja mánáidgárdái , dadjá Raimo .
– Samepolitikken må iverksettes også på lokalt og regionalt nivå , slik at det kan tilbys tjenester som er tilpasset samisk språk og kultur på alle områder der det offentlige tilbyr tjenester .	– Sámepolitihkka ferte čađahuvvot sihke báikkálaš ja guvllolaš dásis ge nu ahte lea vejolaš fállat dakkár bálvalusaid mat leat heivehuvvon sámi gillii ja kultuvrii buot surggiin main almmolaš bálvalusat fállojuvvojit .
Dette er også noe som har fått hovedfokuset i stortingsmeldingen .	Aiddo dat čalmmustuvvo ge váldoáššin stuorradiggedieđáhusas .
Selv om Raimo Valle ikke har sittet i statssekretærstolen mer enn et drøyt halvår har han egentlig jobbet med samepolitikk hele sitt voksne liv .	Vaikko vel Raimo Valle ii leat leamaš stáhtačálli guhkit go badjelaš jahkebeali , de lea son rievtti mielde bargan sámepolitihkain oppa ráves agis .
Gjennom frivillig arbeid i studietida og deltakelse i diverse offentlige arbeidsgrupper .	Eaktodáhtolaš barggu bokte studeantan ja máŋggalágan almmolaš bargojoavkkuid lahttun .
Det var også fortrinnsvis samiske saker han beskjeftiget seg med i jobben i Troms fylkeskommune , først som samekonsulent , senere som samepolitisk rådgiver og i stillingen som assisterende stabssjef .	Son lea Romssa fylkkasuohkanis ge eanaš bargan sámi áššiiguin , álggus sámekonsuleantan maŋŋá sámepolitihkalaš ráđđeaddin ja virggis sadjásaš stábahoavdan .
I tillegg var han en kort periode i en underdirektørstilling i Sametinget .	Dan lassin son barggai oanehis áigodaga Sámedikki vuolitdirektevran .
Han har både samisk og kvensk bakgrunn , og er også godt kjent med den kvenske debatten i Norge .	Sus lea sihke sámi ja kveana duogáš ja son dovdá bures kveana digaštallama ge Norggas .
Selv om stortingsmeldingen nå er lagt fram betyr det ikke late dager på statssekretærkontoret .	Vaikko vel stuorradiggedieđáhus dál lea almmuhuvvon , de dat ii mearkkaš ahte stáhtačállis šaddet barggohis beaivvit .
- Det er mange utfordringer framover , nå skal vi ha fokus på iverksetting av tiltakene i meldingen , bl.a. utarbeide en handlingsplan for samisk språk .	– Ain leat ollu hástalusat , dál mii áigut fuolahit ahte dieđáhusa doaibmabijut čađahuvvojit , earret eará ahte sámegiela doaibmaplána ráhkaduvvo .
Samtidig jobbes det i forhold til rettighetssaker som Nordisk samekonvensjon , mineralloven , naturmangfoldsloven og forskrifter til ny valgordning for Sametinget .	Seammás bargojuvvo vuoigatvuođaáššiiguin nu mo Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain , minerálalágain , luonddušláddjiivuođalágain ja Sámedikki ođđa válgaortnega láhkaásahusaiguin .
- Det som slår meg er hvor omfattende samiske spørsmål er i regjeringssystemet , og for en viktig rolle Sametinget spiller i dette systemet .	– Dat mii čuohcá čalbmái lea man viiddis saji sámi áššit leat ožžon ráđđehusvuogádagas , ja man dehálaš sajádat Sámedikkis lea dán vuogádagas .
Konsultasjonsordningen er et godt verktøy for å lage system i dette arbeidet , sier Raimo .	Konsultašuvdnaortnet lea buorre vuogáidahttinneavvu dán barggus , dadjá Raimo .
Vi skal nå utvide ordningen til også å omfatte budsjettspørsmål .	Mii áigut dál viiddidit ortnega maiddái bušeahttaáššiide .
Han har et godt forhold til Sametinget og kjenner de fleste både i tinget og i administrasjonen etter et tett samarbeid gjennom mange år .	Sus lea buorre gaskavuohta Sámediggái ja son dovdá eatnašiid dikkis ja hálddahusas máŋgga jagi lagaš ovttasabarggu geažil .
– Kanskje har jeg rekord i å besøke plenumssamlingene ?	– Leaččan go son mun dat olmmoš gii lea leamaš eanemus dievasčoahkkimiin ?
Det er nemlig ikke mange plenum opp gjennom årene jeg har gått glipp av , avslutter statssekretæren .	Dat dievasčoahkkimat eai leat galle main mun in leat leamaš jagiid čađa , loahpaha stáhtačálli .
________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
GOLLEGIELLA - Nordisk samisk språkpris deles ut høsten 2008	GOLLEGIELLA - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo čakčat 2008
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris skal deles ut for tredje gang høsten 2008 under det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene .	Gollegiella - davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo goalmmát geardde čakčat 2008 sámeministariid ja sámediggepresidenttaid deaivvadeamis Helssegis skábmamánus .
Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner i Norge , Sverige , Finland og Russland , som har gjort en innsats for å fremme det samiske språket .	Giellabálkkašupmi addojuvvo ovttaskas olbmui dehe organisašuvdnii Norggas , Ruoŧas , Suomas dehe Ruoššas sámegiela ovddideamis .
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris ble innstiftet av sameministrene og sametingspresidentene i Norge , Sverige og FInland .	Giellabálkkašumi leat ásahan sámeáššiin vástideaddji ministarat Norggas , Ruoŧas ja Suomas ovttas dáid riikkaid sámediggepresideanttaiguin .
Prisen deles ut annethvert år , første gang i 2004 .	Bálkkašupmi geigejuvvui vuosttaš geardde jagi 2004 , ja dat juhkkojuvvo juohke nuppi jagi .
Språkprisen er på 12 500 euro .	Bálkkašumi sturrodat lea 12 500 euro .
Målet med språkprisen Språkprisen skal medvirke til å fremme , utvikle eller bevare det samiske språket i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Giellabálkkašumi ulbmil Giellabálkkašumi ulbmilin lea váikkuhit sámegiela ovddideapmái , gárggiidahttimii ja seailluheapmái Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Hvem kan få prisen ?	Gii sáhttá oažžut bálkkašumi ?
Språkprisen kan tildeles enkeltpersoner , grupper , organisasjoner , foreninger og / eller institusjoner som har gjort en betydningsfull innsats for å fremme det samiske språket skriftlig , muntlig eller i annen form .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide ( maiddái joavkkuide ) dehe servošiidda ( omd. searvi , ovttastus , ásahus , instituhtta ) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái , gárggiidahttimii dehe seailluheapmái .
Prisen kan deles mellom flere . Foreslå en kandidat !	Bálkkašumi supmi sáhttá juogadit eanet go ovtta vuoitái .
Enkeltpersoner , organisasjoner , institusjoner eller myndigheter i Norge , Sverige , Finland og Russland kan foreslå sin kandidat til språkprisen 2008 .	Evttot kandidáhtat ! Ovttaskas olmmoš , joavku dehe searvvuš Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas sáhttá dahkat evttohusa jagi 2008 bálkkašumi vuoitin .
Lag et skriftlig forlag på en prisvinner samt en begrunnelse for forslaget på max 1-2 sider . Forslaget må være komitéen i hende senest 13. juni 2008 .	Evttohus bálkkašumi vuoitin oktan čálalaš ákkastallamiin man guhkkodat oažžu leat eanemustá 1-2 siiddu , galgá ollet geassemánu 13. beaivvi rádjai dán čujuhussii :
Gollegiella - sekretariat for bedømningskomitéen : Ellen Näkkäläjärvi Sametinget Saarikoskentie 4 FIN- 99870 ENARE ( Inari ) Finland	Gollegiella - árvvoštallanlávdegotti čálli Ellen Näkkäläjärvi Sámediggi Saarikoskentie 4 FIN- 99870 ANÁR FINLAND
Les mer om Gollegiella	Gollegiella
________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Gir 800 000 kroner til samekonferanse	Addá 800 000 ruvnno sámekonferánsii
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har besluttet å støtte Samerådets 19. konferanse med 800 000 kroner .	Bargo- ja searvádahttindepartemeanta lea mearridan doarjut Sámiráđi 19. konferánssa 800 000 ruvnnuin .
Konferansen avholdes i Rovaniemi i Nord Finland i oktober 2008 .	Konferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas Davvi Suomas 2008 golggotmánus .
Regjeringen har som målsetning å fremme kontakt og samhold mellom samer over landegrensene .	Ráđđehusas lea ulbmilin ovddidit sámiid ovttastallama ja oktavuođaid riikarájiid rastá .
Samerådets grenseoverskridende arbeid er i tråd med denne målsetningen og vi ønsker derfor å bidra til at den 19. samekonferansen kan gjennomføres , sier statssekretær Raimo Valle .	Sámiráđi rádjerasttideaddji bargu čuovvu juste dán ulbmila , ja danin mii háliidit veahkehit vai 19. sámekonferánsa sáhttá lágiduvvot , dadjá stáhtačálli Raimo Valle .
Samerådet er et samarbeidsorgan for samiske organisasjoner i Finland , Norge , Sverige og Russland , og er en uavhengig samisk organisasjon ( NGO ) .	Sámiráđđi lea ovttasbargoorgána Suoma , Norgga , Ruoŧa ja Ruošša sámi organisašuvnnaide , ja lea iešmearrideaddji sámi organisašuvdna ( NGO ) .
Samekonferansen , som avholdes hvert fjerde år , er Samerådets øverste beslutningsorgan .	Sámekonferánsa , mii lágiduvvo juohke njealját jagi , lea Sámiráđi bajimus mearridanorgána .
Den 19. samekonferansen avholdes i Rovaniemi 27.10.-2.11.08 , med samisk kulturarv som hovedtema .	19. sámekonferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas 27.10 – 2.11.08 , ja sámi kulturárbi lea váldofáddán .
- Samekonferansen har spilt en viktig rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har fortsatt stor betydning for samisk organisasjonsliv og same- og urfolkspolitikk både i et nasjonalt , nordisk og internasjonalt perspektiv , sier Valle .	- Sámekonferánsa lea leamašan dehálaš sámepolitihkalaš ovdáneapmái maŋŋel 2. máilmmisoađi ja dat lea ain hui dehálaš sámi organisašuvnnaide ja sáme- ja álgoálbmotpolitihkkii sihke sisriikkalaš , davviriikkalaš ja gaskariikkalaš perspektiivvas , dadjá Valle .
________________________________________________________________________________	____________________________________________________________________________________________
Om Nytt om samepolitikken	Ođđasat sámepolitikas birra
Gitt ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Same- og minoritetspolitisk avdeling .	Almmustahtii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat .
Ansvarlig redaktør : Petter Drefvelin	Ovddasvástideaddji doaimmaheaddji : Petter Drefvelin
Redaktør : Hanne Lauveng , e-post :	Doaimmaheaddji : Hanne Lauveng - E-poasta :
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep , 0030 Oslo	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Poastačujuhus 8019 Dep. , 0030 Oslo
Nytt om samepolitikken nr 1 2007	Ođđasat sámepolitihkas nr 1 2007
18. juni 2007 - årgang 4 - Nyhetsbrev om samepolitikken	18.06.2007 - 3. jahkegeardi
Nytt nettsted om samepolitikken	Ođđa neahttabáiki sámepolitihka birra
Statssekretærer på reise i samiske områder	Stáhtačállit mátkkošteame sámi guovlluin
Norges innlegg til FNs permanente forum for urfolkssaker	Norgga sáhkavuorru ON eamiálbmotáššiid bistevaš forumii
Ny rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Ođđa raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttabargovugiid birra
Nytt nettsted om samepolitikken	Ođđa neahttabáiki sámepolitihka birra
– Regjeringen skal legge fram en bred stortingsmelding om prinsippene i samepolitikken til høsten .	- Ráđđehus áigu ovddidit viiddes stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka prinsihpaid birra čakčat .
Før dette ønsker vi oss innspill , avveininger og synspunkter om samepolitiske spørsmål fra flest mulig både i og utenfor de samiske miljøene , sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen .	Dan oktavuođas mii dárbbašit evttohusaid , árvvoštallamiid ja oainnuid sámepolitihkalaš áššiid birra nu ollugiin go vejolaš sihke sámi birrasiin ja sámi birrasiid olggobealde , dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen .
Dette er bakgrunnen for at statsråden på et folkemøte i Karasjok i april lanserte nettportalen www.samepolitikken.no som en kanal for meninger og innspill fra befolkningen .	Dát lea duogážin dasa go stáhtaráđđi álbmotčoahkkimis Kárášjogas cuoŋománus almmuhii neahttabáikki www.samepolitikken.no mii lea báiki gos olbmot sáhttet buktit oaiviliid ja árvalusaid .
I tillegg til muligheten for å si sin mening om samepolitikken inneholder nettportalen blant annet informasjon og bakgrunn for dagens samepolitikk , en grovskisse over temaene i stortingsmeldingen og spørsmål og svar om samepolitikken .	Dan lassin ahte neahttauskkádagas beassá buktit ovdan oaiviliid sámepolitihka birra , de leat das maiddái dieđut dálá sámepolitihka ja dan duogáža birra , oanehaččat stuorradiggedieđáhusa fáttáid birra ja gažaldagat ja vástádusat sámepolitihkkii .
– Jeg håper nettportalen vil bli brukt aktivt !	- Sávan ahte neahttauskkádat geavahuvvo árjjalaččat !
sier Bjarne Håkon Hanssen .	dadjá Bjarne Håkon Hanssen .
____________________________________________________________________________________________	____________________________________________________________________________________________
Statssekretærer på reiser i samiske områder	Stáhtačállit mátkkošteame sámi guovlluin
I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om samepolitikken har statssekretærer og embetsverk fra ulike departementer foretatt reiser i både Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag .	Sámepolitihka stuorradiggedieđáhusa barggu oktavuođas leat iešguđet departemeanttaid stáhtačállit ja ámmátdoaimmahagat mátkkoštan sihke Finnmárkkus , Romssas ja Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas .
Målet med reisene har vært å orientere om regjeringens arbeid med samepolitikken , og å få innspill til det videre arbeidet med samepolitikken .	Mátkkiiguin lea ulbmil leamašan muitalit ráđđehusa sámepolitihka barggu birra , ja oažžut árvalusaid sámepolitihka viidáset bargui .
" Turneen " startet i april med en tredagers busstur fra Troms til Finnmark .	” Gierdomátki ” álggii cuoŋománus go lágiduvvui golmmabeaivásaš bussemátki Romssas Finnmárkui .
Statssekretærer og embetsverk fra tolv departementer fikk informasjon og innspill fra ulike samiske miljøer i området .	Guoktenuppelohkái departemeantta stáhtačállit ja ámmátdoaimmahagat ožžo dieđuid ja árvalusaid guovllu iešguđet sámi birrasiin .
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen deltok på deler av opplegget , og var også med på et folkemøte i Karasjok .	Stáhtačálli Bjarne Håkon Hanssen oassálasttii , ja lei maid fárus álbmotčoahkkimis Kárášjogas .
I mai reiste statssekretær Berit Oskal Eira og embetsverk fra tre departementer til Snåsa og Trones i Nord-Trøndelag .	Miessemánus mátkkoštedje stáhtačálli Berit Oskal Eira ja golbma departemeantta ámmátdoaimmahaga Snoasai ja Tronesii Davvi-Trøndelágas .
Her ble fylkeskommunen , kommuner og aktuelle institusjoner i området invitert til et møte .	Dáppe bovdejedje čoahkkimii fylkkagieldda , suohkaniid ja guovllu gullevaš ásahusaid .
Institusjonene - som dekker et bredt spekter av det samepolitiske arbeidet i Nord-Trøndelag og deler av sørsame-området - orienterte om sine virksomheter og kom med mange gode innspill til arbeidet med samepolitikken .	Ásahusat – mat Davvi-Trøndelágas ja lullisámiguovllus barget ollu iešguđetlágan sámepolitihkalaš bargguid– muitaledje doaimmaideaset birra ja bukte sámepolitihka bargui ollu buriid árvalusaid .
Sist sto Indre-Troms og Nordre Nordland for tur .	Maŋemussii fitne Sis-Romssás ja Davit Nordlánddas .
På en innholdsrik todagers reise i begynnelsen av juni fikk flere kommuner og samiske institusjoner besøk av statssekretæren og embetsverk fra i alt fem departementer .	Geassemánu álggus lei guovtti beaivásaš mátki ollu dáhpáhusaiguin mas ollu suohkanat ja sámi ásahusat ožžo viđa departemeantta stáhtačálli ja ámmátdoaimmahaga guossin .
Les om reisene på www.samepolitikken.no	Loga mátkkiid birra www.samepolitikken.no
Fra folkemøte i Karasjok .	Álbmotčoahkkimis Kárášjogas .
Fra venstre møteleder Trygve Solbakk , sametingsrepresentant Egil Olli , sametingspresident Aili Keskitalo , statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet Randi Løvland og statsråd Bjarne Håkon Hanssen .	Gurutbealde čoahkkinjođiheaddi Trygve Solbakk , sámediggeáirras Egil Olli , sámediggepresideanta Aili Keskitalo , Kultur- ja girkodepartemeantta stáhtačálli Randi Løvland ja stáhtačálli Bjarne Håkon Hanssen .
____________________________________________________________________________________________	____________________________________________________________________________________________
Norges innlegg til FNs Permanent forum for urfolkssaker	Norgga sáhkavuorru ON eamiálbmotáššiid bistevaš forumii
Den sjette sesjonen av FNs Permanente forum for urfolkssaker ble avholdt i New York i perioden 14.-25. mai .	ON eamiálbmotáššiid Bistevaš foruma guđat sešuvdna lágiduvvui New Yorkas áigodagas miessemánu 14.-25 .
Norges FN ambassadør , Johan L. Løvald holdt Norges innlegg til forumet tirsdag 14. mai .	Norgga ON ambassaádevra , Johan L. Løvald doalai Norgga sáhkavuoru forumii disdaga miessemánu 14 .
Norge har vært aktivt med på å etablere Permanent forum for urfolkssaker som arrangeres i årlig i New York .	Norga lea aktiivvalaččat leamaš fárus ásaheame Eamiálbmotáššiid bistevaš foruma mii lágiduvvo jahkásaččat New Yorkas .
Forumet er først og fremst et rådgivende og koordinerende organ for urfolksspørsmål i FN , og består av 16 medlemmer .	Foruma lea vuosttažettiin ja ovddemusat ráđđeaddi ja ovttastahtti orgána ON eamiálbmotgažaldagaide , ja das leat 16 miellahtu .
Åtte av dem er urfolksrepresentanter og åtte er nominert av regjeringer .	Gávccis sis leat eamiálbmotáirasa ja gávccis leat ráđđehusat nammadan .
Ved etableringen av forumet har urfolk fått en institusjon og en møteplass innen FN-systemet for å fremme sine rettigheter .	Foruma ásahemiin leat eamiálbmogat ožžon institušuvnna ja deaivvadanbáikki ON-vuogádagas gos sáhttet ovddidit vuoigatvuođaideaset .
Forumets første sesjon ble holdt i 2002 hvor Ole Henrik Magga ble valgt til formann .	Foruma vuosttaš sešuvdna lágiduvvui 2002:s gos Ole Henrik Magga válljejuvvui ovdaolmmožin .
Han ble etterfulgt av Victoria Tauli-Corpuz fra Filippinene som nå er leder for forumet .	Su maŋis válljejuvvui Victoria Tauli-Corpuz Filippiinnain gii dál jođiha foruma .
Les innlegget her ( engelsk ) Om Permanent forum for urfolkssaker	Loga sáhkavuoru dás ( eŋgelasgiella ) Eamiálbmotáššiid bistevaš foruma birra
__________________________________________________________________________________________	__________________________________________________________________________________________
Ny rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Ođđa raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttabargovugiid birra
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og sametingspresident Aili Keskitalo fikk 27. april overlevert en arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen ja sámediggepresideanta Aili Keskitalo oaččuiga cuoŋománu 27. b. bargojoavkkus raportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttabargovugiid birra .
Rapporten er blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Justisdepartementet og Sametinget .	Raportta lea bargojoavku ráhkadan mas leat Bargo- ja searvadahttindepartemeantta , Justisdepartemeantta ja Sámedikki áirasat .
Arbeidsgruppen ble nedsatt i forståelse mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten .	Bargo- ja searvadahttinministtar ja Sámediggepresideanta leigga ovttaoaivilis dasa ahte bargojoavku ceggejuvvui .
I rapporten foreslås det at Sametinget gjennom endringer i sameloven gis en formelt mer uavhengig stilling i forhold til regjeringen enn det tilfellet er i dag .	Raporttas evttohuvvo ahte Sámediggi sámelága rievdadusaiguin formálalaččat oažžu eambbo iešráđálaš sajádaga ráđđehusa ektui go dan mii otná dilli lea .
Forslaget innebærer i all hovedsak en formalisering av den faktiske situasjonen .	Evttohus mielddisbuktá ovddemusat ahte duohta dilálašvuohta formaliserejuvvo .
Det foreslås videre at det etableres budsjettprosedyrer for fastsetting av de årlige overordnede økonomiske rammene for Sametinget og samiske formål for øvrig .	Viidáset evttohuvvo ahte ásahuvvojit bušeahttabargovuogit maiguin mearrida jahkásaš bajitdási ekonomalaš rámmaid Sámediggái ja eará sámi doaimmaide .
Arbeidet har tatt sitt utgangspunkt i folkerettslige forpliktelser og ønsket om å styrke de demokratiske prosessene i det samiske samfunnet .	Bargui leat vuođđun álbmotrievttálaš geatnegasvuođat ja dáhttu ahte nannet sámi servodaga demokráhtalaš proseassaid .
Det har videre vært en målsetting å styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget og effektivisere regjeringens arbeid med samiske saker .	Dasa lassin leamašan áigumuš nannet ráđđehusa ja Sámedikki ovttasdoaibmama ja beaktilahttit ráđđehusa barggu sámi áššiiguin .
Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Sametinget , Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Bargojoavkkus leat leamašan Sámedikki , Justis- ja politiijadepartemeantta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeantta miellahtut .
Regjeringen og Sametinget vil konsultere om de tiltak som foreslås i rapporten , og saken vil bli drøftet i stortingsmeldingen om samepolitikken som skal legges fram høsten 2007 .	Ráđđehus ja Sámediggi áigot čađahit konsultašuvnnaid gaskaneaset daid doaibmabijuid birra , mat evttohuvvojit raporttas , ja ášši digaštallojuvvo stuorradiggedieđáhussas sámepolitihka birra mii almmuhuvvo 2007 čavčča .
Sametinget tar sikte på å behandle saken i plenumsmøtet i september .	Sámediggi áigu meannudit ášši čakčamánu dievasčoahkkimis .
Arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Bargojoavkku raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttabargovugiid birra
__________________________________________________________________________________________	__________________________________________________________________________________________
Om Nytt om samepolitikken	Ođđasat sámepolitikas birra
Gitt ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Same- og minoritetspolitisk avdeling .	Almmustahtii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat .
Ansvarlig redaktør : Petter Drefvelin Redaktør : Hanne Lauveng , e-post :	Ovddasvástideaddji doaimmaheaddji : Petter Drefvelin Doaimmaheaddji : Hanne Lauveng
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep , 0030 Oslo	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Poastačujuhus 8019 Dep. , 0030 Oslo
Nytt om samepolitikken nr 2 - 2007	Ođđasat sámepolitihkas nr 2 - 2007
5. oktober 2007 - årgang 4 - Nytt om samepolitikken	05.10.2007 - 4. jahkegeardi
Øker innsatsen til samiske formål med 49 millioner kroner	Lasihit áŋgiruššama sámi ulbmiliidda 49 miljovnna kruvnnuin
Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk	Árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin
Satsing på tradisjonell samisk kunnskap	Nannet árbevirolaš sámi máhtu
Økte tilskudd til samiske aviser	Lassánan doarjagat sámi aviissaide
Mer til samiske kulturformål	Lasáhus sámi kulturulbmiliidda
Urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling	Eamiálbmotjulggaštus maid ON ’ a váldočoahkkin lea mearridan
Får midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse	Oažžu ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš vákkuhusaid
100 000 kroner til utvikling av samisk lovspråk	100 000 ruvdno sámi láhkagiela ráhkadeapmái
Det samiske veiviserprosjektet – en suksess	Sámi ofelašprošeakta – buorre menestus
Øker innsatsen til samiske formål med 49 millioner kroner	Lasihit áŋgiruššama sámi ulbmiliidda 49 miljovnna kruvnnuin
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 å øke bevilgningen til særskilte samiske formål med om lag 49 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha 2008 stáhtabušeahtas lasihit juolludemiid sierra sámi ulbmiliidda birrasiid 48 miljovnna kruvnnuin .
Samlet innsats i 2008 blir om lag 753 millioner kroner .	Ollislaš áŋgiruššan jahkái 2008 lea birrasiid 753 miljovnna kruvnno .
Sametingets budsjett øker med 36 millioner kroner .	Sámedikki bušeahtta lassána 36 miljovnna kruvnno .
– Det er viktig for regjeringen at samisk språk , kultur , nærings- og samfunnsliv har en sikker framtid i Norge .	– Ráđđehussii lea dehálaš ahte sámi gielas , kultuvrras , ealáhus- ja servodateallimis lea oadjebas boahttevuohta Norggas .
I dette budsjettforslaget har Regjeringen sørget for en betydelig vekst i bevilgninger til samiske formål .	Bušeahttaevttohusas lea Ráđđehus fuolahan dettolaš láhkái lasihit juolludemiid sámi ulbmiliidda .
Av de tiltak som er blitt prioritert er jeg særlig godt fornøyd med forslaget om å etablere et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk .	Vuoruhuvvon doaibmabijuid gaskkas lean mun erenoamáš duhtavaš evttohusain ahte ásahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin .
Med denne satsingen håper Regjeringen å bidra til innovasjon og nyskapning innen ulike samiske næringer , sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen .	Dáinna áŋgiruššamiin sávvá Ráđđehus veahkehit oažžut ođastemiid ja ođđafuomášemiid iešguđetlágan sámi ealáhusaide , dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen .
Bevilgninger til Sametinget gis over flere departementers budsjett .	Sámediggái addojit juolludeamit máŋggaid departemeanttaid bušeahtain .
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte om lag 311 millioner kroner til samiske formål i 2008 .	Sámediggi gártá bušeahttaevttohusa mielde hálddašit sullii 311 miljovnna kruvnno sámi ulbmiliidda 2008:s .
Over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslås bevilgningen til Sametinget økt med 27,3 millioner kroner i 2008 , til 191,4 millioner kroner .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bušeahtas evttohit lasihit Sámedikki juolludemiid 27,3 miljovnna kruvnnuin jahkái 2008 , gitta 191,4 miljovnna kruvdnui .
Bevilgningsforslaget inkluderer 8,4 millioner kroner til inventar og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som Sametinget skal benytte .	Juolludanevttohusas lea mielde 8,4 miljovnna kruvdno viessodiŋggaide ja biergasiidda dan oassái ođđa dieđaviesus Guovdageainnus maid Sámediggi galgá geavahit .
Videre skal 5 millioner kroner av økningen dekke Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommunes merutgifter i forbindelse med at forvaltningsområdet for samisk språk utvides til også å omfatte Snåsa kommune i 2008 .	Viidáset galgá 5 miljovnna kruvnno lassáneamis gokčat Snoasa suohkana ja Davvi-Trøndelága fylkkasuohkana eambbogoluid go viiddiduvvo sámegiela hálddašanguovlu nu ahte fátmmasta maiddái Snoasa suohkana 2008:s .
Innlemmelsen av Snåsa kommune er et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk , sørsamisk får en status i lovverket på linje med lulesamisk og nordsamisk .	Snoasa suohkana fátmmasteapmi lea dehálaš doaibmabidju nannet lullisámi giela , lullisámegiella lea ožžon lága bokte árvvu dássálagaid julevsámegielain ja davvisámegielain .
Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen , og foreslår å bevilge 6,5 millioner kroner i 2008 for å etablere et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk .	Ráđđehus čuovvola Soria Moria-julggaštusa , ja evttoha juolludit 6,5 miljovnna kruvnno 2008:s ásahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin .
Regjeringen foreslår å bevilge midlene til Sametinget , som vil få ansvaret for å administrere verdiskapningsprogrammet .	Ráđđehus evttoha ruđaid juolludit Sámediggái mii galgá ovddasvástidit árvoháhkanprográmma hálddašeami .
Målsetningen med verdiskapningsprogrammet er å støtte tiltak som bidrar til utvikling av samisk næringsliv .	Árvoháhkanprográmma mihttomearri lea doarjut doaibmabijuid mat veahkehit ovddidit sámi ealáhusaid .
Verdiskapningsprogrammet bør også omfatte en utvikling av samisk tradisjonelt håndverk ( duodji ) som næring .	Árvoháhkanprográmma berre maid fátmmastit nu ahte ovdánahttá sámi árbevirolaš duoji ealáhussan .
Kultur- og kirkedepartementets budsjett til samiske kulturformål foreslås økt med 6,1 millioner kroner i 2008 , til 53,5 millioner kroner .	Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas evttohit sámi kulturulbmiliidda lasihit 6,1 miljovnna kruvnno 2008:s , gitta 53,5 miljovnna kruvdnui .
Bevilgningsforslaget omfatter driftsmidler til Øst-samisk museum i Neiden , som Sametinget har forvaltningsansvar for .	Juolludanevttohus fátmmasta doaibmaruđaid Nuõrttasaa ' mii mu ' zei Njávdámis masa Sámedikkis lea hálddašanovddasvástádus .
Forslaget omfatter også midler til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida ( De Samiske Samlinger ) .	Evttohus fátmmasta maiddái doarjjaruđaid dáidaga oastimii Davveoarjesámi museumsiidii ( Sámi vuorkádávvirii ) .
Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 21,4 millioner kroner over tre år .	Juolludeapmi sámi kulturulbmiliidda leage dasto lassánan 21,4 miljovnna kruvnnuin golmma jagis .
I tillegg er det over kultur- og kirkedepartementets eget budsjett foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg .	Dasa lassin lea kultur- ja girkodepartemeanta iežas bušeahtas evttohan juolludit ruđa guovtti sámi kulturvissui .
Til byggingen av nytt Østsamisk museum i Neiden foreslås det bevilget 9,7 millioner kroner .	Ođđa nuõrttasaa ' mii mu ' ze huksema nammii Njávdámis evttohit juolludit 9,7 miljovnna kruvnno .
Dette byggeprosjektet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen stå ferdig i 2008 .	Dát huksenprošeakta álggahuvvui jagis 2007 ja galgá plána mielde leat gárvvis 2008:s .
Videre har regjeringen foreslått en bevilgning på 3 millioner kroner til prosjektering av utvidelse og ombygging av Àja Samisk Senter i Kåfjord .	Viidáset lea ráđđehus evttohan 3 miljovnna kruvnno juolludit prošektet Ája Sámi guovddáža stuorideami ja ođastuhttima Gáivuonas .
De samiske avisene som mottar pressestøtte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett , er fådagersaviser .	Sámi aviissat mat ožžot preassadoarjaga Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas leat aviissat mat ilbmet moddii vahkus .
Økt utgivelseshyppighet vil bidra til å styrke avisenes funksjon som informasjonskilder og debattfora i det samiske samfunnet .	Go ilbmet dávjjibut , de dat veahkeha nannet aviissaid funkšuvnna diehtogáldun ja digaštangaskaoapmin sámi servodagas .
Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen til tilskudd til samiske aviser over Kultur- og kirkedepartementets budsjett økes med 5 millioner kroner i 2008 .	Ráđđehus evttohage dasto lasihit doarjjaruđa juolludeami sámi aviissaide Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas 5 miljovnna kruvnnuin jahkái 2008 .
Regjeringen vil styrke Sametingets arbeid med samiske kulturminner og kulturmiljøer .	Ráđđehus áigu nannet Sámedikki sámi kulturmuito- ja kulturbirasbarggu .
Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid over Miljøverndepartementets budsjett med 1 million kroner i 2008 , til 3 millioner kroner .	Danne evttoha lasihit doarjjaruđa sámi kulturmuitosuodjalanbargguide Birasgáhttendepartemeanta bušeahtas 1 miljovnna kruvnnuin 2008:s , gitta 3 miljovnna kruvdnui .
Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med ivaretakelsen av tradisjonell samisk kunnskap i Norge og foreslår en bevilgning på 1,3 millioner kroner til formålet i 2008 .	Ráđđehus háliida nannet barggu mii fuolaha árbevirolaš sámi máhtu Norggas ja evttoha juolludit 1,3 miljovnna kruvnno dán ulbmilii 2008:s .
Det er også foreslått økte bevilgninger til Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift .	Leat maiddái evttohan lasihit juolludemiid Gáldui – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ja Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš .
Oversikt over bevilgninger til samiske formål ( 1000 kr ) :	Bajilgovva - juolludeamit sámi ulbmiliidda ( 1000 kr ) :
Bevilgning 2008	Juolludeapmi 2008
Utenriksdepartementet	Olgoriikadepartemeanta
1 )	1 )
Kunnskapsdepartementet	Máhttodepartemeanta
249 526	249 526
Justis- og politidepartementet	Justis- ja politidepartemeanta
2 )	2 )
Kultur- og kirkedepartementet	Kultur- ja girkodepartemeanta
86 480	86 480
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
2 100	2 100
Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
210 100	210 100
Helse- og omsorgsdepartementet	Dearvvašvuođa ja fuolahusdepartemeanta
40 500	40 500
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
156 100	156 100
Fornyings- og administrasjonsdepartementet	Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta
Miljøverndepartementet	Birasgáhttendepartemeanta
3 000	3 000
Samlet bevilgning	Ollislaš juolludeapmi
747 806	747 806
Samefolkets fond	Sámeálbmot foanda
4 700	4 700
Sum	Supmi
752 506	752 506
1 Beløpet til samiske formål fordeles senere .	1 Ruhta sámi ulbmiliidda juogaduvvo maŋŋil .
2 Samlet bevilgning til samiske formål fordeles senere .	2 Ollislaš juolludeapmi sámi ulbmiliidda juogaduvvo maŋŋil .
Bevilgninger til samiske formål i 2008	Juolludeamit sámi áigumušaide 2008 stáhtabušeahtta
________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk	Árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin
Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen og foreslår at det fra 2008 etableres et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk .	Ráđđehus čuovvola Soria-Moria-cealkámuša ja evttoha ahte 2008:s ásahuvvo árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin .
Kostnadene knyttet til etableringen av programmet er beregnet til 6,5 millioner kroner .	Golut mat gullet prográmma ásaheapmái leat meroštallojuvvon leat 6,5 miljovnna ruvnno .
Regjeringen foreslår at disse midlene bevilges Sametinget , som vil få ansvaret for å administrere verdiskapningsprogrammet .	Ráđđehus evttoha dáid ruđaid juolludit Sámediggái , mii oažžu ovddasvástádusa árvoháhkanprográmma hálddašit .
- Regjeringen vil i dialog med Sametinget nå i høst arbeide med å få på plass den praktiske gjennomføringen av programmet .	- Ráđđehus áigu dialogas , Sámedikkiin dál čakčat , čielggadit mot prográmma geavatlaččat galgá čađahit .
Målsetningen med verdiskapningsprogrammet vil bl.a. kunne være å støtte tiltak som bidrar til innovasjon og utvikling innen innlandsfiske , laksefiske , fjordfiske og reindriftsturisme .	Árvoháhkanprográmma ulbmil sáhttá ea.ea. leat doarjut doaibmabijuid mat ođastit ja ovdánahttet jávrreguollebivddu , luossabivddu , vuotnaguolásteami ja boazodoalloturismma .
Verdiskapningsprogrammet bør også omfatte en utvikling av duodji som næring , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Árvoháhkanprográmmii berre maiddái fárrui ahte duodji galgá šaddat ealáhussan , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
___________________________________________________________________________________	_______________________________________________________________________________________
Satsing på tradisjonell samisk kunnskap	Nannet árbevirolaš sámi máhtu
Å bevare og dokumentere tradisjonell kunnskap er svært viktig for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Árbevirolaš máhtu lea dehálaš bisuhit ja duođaštit go galgá bisuhit ja ovdánahttit sámi kultuvrra .
Derfor foreslår regjeringen å sette av 1,3 millioner kroner til dette arbeidet i 2008 .	Danin árvala ráđđehus várret 1,3 miljovnna ruvnno dán bargui 2008:s .
Samisk tradisjonskunnskap er en viktig kompetanse , og et supplement til tradisjonell akademisk forskning .	Sámi árbevirolaš máhttu lea hui dehálaš máhttu , mii lea lassin dábálaš akademalaš dutkamii .
Det er en grunnleg ­gende kunnskap med tanke på framtidig utvikling og innovasjon .	Dát lea vuđolaš máhttu boahtteáiggi ovdáneami ja innovašuvnna dáfus .
Slik kunnskap kan være avgjørende forutsetninger for å kunne ta vare på og utvikle språket , kulturen og næringstilpassingene .	Dakkár máhttu sáhttá leat mearrideaddji eaktun go galgá bisuhit ja ovdánahttit giela , kultuvrra ja ealáhusheivehemiid .
Det må legges til rette for økt bruk av samisk som originalspråk i forskningen om samiske forhold , særlig der forskningen dreier seg om tradisjonell kunnskap , og når forskningsresul ­tatene skal formidles til samiske brukere og miljøer .	Dilálašvuođaid galgá láhčit nu ahte sámegiella galgá eanet geavahuvvot orginálagiellan sámi dilálašvuođaid dutkamiin , earenoamážit go árbevirolaš máhtu birra dutkojuvvo , ja go dutkanbohtosiid galgá gaskkustit sámi geavaheddjiide ja birrasiidda .
For å styrke arbeidet med å ta vare på tradisjonell samisk kunnskap i Norge foreslår regjeringen derfor at det fra 2008 opprettes en ny tilskuddspost - kap. 681 post 74 - Tilskudd til samiske formål , Dokumentasjon , formidling mv. .	Danin evttoha ráđđehus ahte árbevirolaš sámi máhtu bisuheami nannenbargui 2008 rájes ásahuvvo ođđa doarjjapoasta – kap. 681 poasta 74 – Doarjja sámi áigumušaide , duođašteapmái , gaskkusteapmái jv. .
Hovedformålet med tilskuddsposten vil være å støtte tiltak som har til formål å innhente , systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskaper .	Váldoáigumuš doarjjapoasttain lea doarjut doaibmabijuid maiguin galgá háhkat , vuogáidahttit ja gaskkustit sámiid árbevirolaš máhtuid .
___________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Økte tilskudd til samiske aviser	Lassánan doarjagat sámi aviissaide
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de samiske avisene med 5 millioner kroner , for å bidra til etablering av samisk dagsavis .	Ráđđehus evttoha lasihit doarjagiid sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin , veahkkin beaivválaš sámi aviissa ásaheapmái .
De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet .	Ii sáhte oppa mihtidit ge man mávssolaččat sámi aviissat leat demokráhtalaš digaštallmii ja giellaovddideapmái sámi servodagas .
Regjeringen legger til grunn at en dagsavis vil kunne ha en helt annen funksjon som informasjonskilde og debattforum enn dagens fådagersaviser .	Ráđđehus atná vuođđun ahte beaivválaš sámi aviisa doaimmašii áibbas eará láhkai diehtojuohkingáldun ja digaštallanforan go dálá aviissat mat almmuhuvvojit dušše moddii vahkkui .
Regjeringen er derfor innstilt på å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene og foreslår å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 millioner kroner .	Danne lea Ráđđehus mielas láhčit dilálašvuođaid dasa ahte sámi aviissat almmuhuvvojit dávjjibut ja evttoha lasihit doarjaga sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin .
Departementet vil i denne sammenheng foreta en ny vurdering av regelverket for pressestøtten til de samiske avisene .	Dan oktavuođas áigu departemeanta ođđasit árvvoštallat preassadoarjagiid njuolggadusaid sámi aviissaid várás .
Spørsmålet vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk .	Ášši máinnašuvvo lagabui boahttevaš stuorradiggedieđáhusas sámepolitihka birra .
___________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Mer til samiske kulturformål	Lasáhus sámi kulturulbmiliidda
Regjeringen vil bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk .	Ráđđehus áigu buoridit Sámedikki vejolašvuođa doaimmahit árjjalaš kulturpolitihka .
I Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er det derfor foreslått en økning på 6,1 millioner kroner til 53,5 millioner kroner til samiske kulturformål .	Danne evttohuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas 6,1 miljon ruvdnosaš lassáneapmi sámi kulturulbmiliidda 53,5 miljon ruvdnui .
Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 21,4 millioner kroner over tre år .	Nu lea ge juolludus sámi kulturulbmiliidda lasihuvvon 21,4 miljon ruvnnuin golmma jagis .
Bevilgningen til samiske kulturformål blir disponert av Sametinget .	Juolludusa sámi kulturulbmiliidda galgá Sámediggi hálddašit .
Forslaget for 2008 omfatter driftsmidler til Østsamisk museum i Neiden , som Sametinget har forvaltningsansvaret for .	Evttohussii 2008 várás gullet dat doaibmaruđat Nuortasámi museii Njávdámis , main Sámedikkis galgá leat hálddašanovddasvástádus .
Forslaget omfatter også midler til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida ( De Samiske Samlinger ) .	Evttohussii gullet maiddái ruđat oastit dáidagiid Davvioarjesámi museasiidii ( Sámiid Vuorkádávviriidda ) .
Det er også foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 .	Lea maid evttohuvvon juolludit ruđaid guovtti sámi kulturvistái Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas .
Regjeringen har avsatt 9,7 millioner kroner til bygging av nytt Østsamisk museum i Neiden .	Ráđđehus lea várren 9,7 miljon ruvnno hukset ođđa Nuortasámi musea Njávdámii .
Dette byggeprosjektet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen stå ferdig i 2008 .	Dát huksen álggahuvvui 2007:s ja galgá plána mielde leat gárvvis 2008:s .
Videre har regjeringen foreslått en bevilgning på 3 millioner kroner til prosjektering av utvidelse og ombygging av Ája Samisk Senter i Kåfjord .	Viidáseappot lea ráđđehus evttohan juolludit 3 miljon ruvnno prošekteret Ája Sámi Guovddáža viiddideami ja rievdadeami Gáivuonas .
Bevilgningen til samiske aviser er foreslått økt med 5 millioner kroner .	Juolludus sámi aviissaide lea evttohuvvon lasihuvvot 5 miljon ruvnnuin .
__________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling	Eamiálbmotjulggaštus maid ON ’ a váldočoahkkin lea mearridan
– Dette er en svært gledelig dag for samene og andre urfolk over hele verden , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Lea ilolaš ja stuorra beaivi sámiide ja eará eamiálbmogiidda miehtá máilmmi , lohká bargo ja searvádahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
– I dag , den 13. september , ble FN-erklæringen om urfolksrettigheter vedtatt i FNs generalforsamling .	- Odne čakčamánu 13. beaivvi , mearriduvvui eamiálbmotjulggaštus ON ’ a váldočoahkkin .
Erklæringen er ikke et folkerettslig bindende dokument , men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har .	Julggaštus ii leat čadni álbmoriektedokumeanta , muhto bidjá deaŧalaš eavttuid bargui ovddos guvlui mearridit makkár vuoigatvuođat eamiálbmogiin leat .
Erklæringen vil nok bli særlig viktig for fattige urfolk i land i Sør som er blant de mest marginaliserte grupper i samfunnet , sier statsråden .	Julggaštus šaddá earenoamáš deaŧalaš geafes eamiálbmogiidda lullin geat leat eanemus marginaliserejuvvon joavkkut obba servvodagas , lohká stáhtaráđđi .
Erklæringen har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat , helse og utdanning , i tillegg til bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder .	Julggaštusas leat mearrádusat mat gusket vuođđodárbbuide nugo biebmu , dearvvašvuohta ja oahppu , ja dasa lassin mearrádusat árbevirolaš resurssaid ja eatnamiid geavaheami birra .
– For Norges del er urfolkserklæringen i tråd med regjeringens politikk overfor samene , presiserer sameminister Bjarne Håkon Hanssen .	- Norgga bealis čuovvu ráđđehus politihka sámiid guovdu eamiálbmotjulggaštusa , deattuha , sámeministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Bakgrunn Erklæringen er utarbeidet i en prosess med tett samarbeid mellom stater og ulike urfolksgrupper .	Duogáš Julggaštusa ráhkadeapmi leamaš proseassa mas leamaš lagas ovttasbargu gaskal stáhtaid ja iešguhtetge eamiálbmotjoavkkuid .
Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden dette startet i 1984 .	Norgga eiseválddit leat árjjalaččat searvan bargat eamiálbmotjulggaštusain dán rájes go álggahuvvui 1984:s .
Regjeringens mål har vært en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk .	Ráđđehusa mihttomearri lea leamaš julggaštus mii sáhttá leat veahkkin nanneme máilmmi eamiálbmogiid riektesuodjaleami .
I arbeidet har regjeringen hatt et nært samarbeid med Sametinget som hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen .	Barggustis lea ráđđehusas leamaš lagas ovttasbarggu Sámedikkiin mii čađat lea leamaš ovddastuvvon norgga sáttagottis go leat šiehtadallan eamiálbmotjulggaštusa ON ’ as .
FNs menneskerettighetsråd sluttet seg i juni 2006 til utkastet til urfolkserklæringen fremmet fra en arbeidsgruppe etablert av Menneskerettighetskommisjonen .	ON ’ a eamiálbmotráđđi doahttalii geassemánus 2006:s evttohuvvon eamiálbmotjulggaštusa maid bargojoavku maid Álbmoriektekommišuvnda lei ásahan buvttii .
Under den påfølgende behandlingen i generalforsamlingens 3. komité i november 2006 ble det vedtatt at man skulle forsøke å vedta en erklæring innen utgangen av september 2007 .	Go váldočoahkkima 3. lávdegoddi lei gieđahallame dan skábmamánus 2006:s mearriduvvui ahte galge geahččalit mearridit julggaštusa ovdal čakčamánu loahpas 2007 .
_____________________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Får midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse	Oažžu ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš vákkuhusaid
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – Gáldu – har fått tildelt midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse .	Eamiálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš – Gáldu - lea ožžon ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš váikkuhusaid .
– Dette er et svært spennende og nyttig prosjekt , sier statssekretær Berit Oskal Eira .	– Dát lea hirbmat gelddolaš ja ávkkálaš prošeakta , lohká stáhtačálli Berit Oskal Eira .
– Også på bakgrunn av at FNs generalforsamling vedtok FN-erklæringen om urfolks rettigheter 13. september , er dette prosjektet viktig .	- Maiddái dan vuođul go ON ’ a váldočoahkkin mearridii ON-julggaštusa eamiálbmogiid birra čakčamánu 13. beaivvi , lea dát prošeakta deaŧalaš .
Urfolkserklæringen legger viktige føringer i arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har , sier Berit Oskal Eira .	Eamiálbmotjulggaštus bidjá deaŧalaš eavttuid bargui mearridit makkár vuoigatvuođat eamiálbmogiin leat , lohká Berit Oskal Eira .
Kompetansesenteret har også søkt midler til oversettelse av ILOs guide til ILO-konvensjon 169 om stammefolk i selvstendige saker , til norsk og samisk .	Gelbbolašvuođaguovddáš lea maiddái ohcan ruđa jorgalit ILO bagadusa ILO-konvenšuvnii 169 čearddaid birra iešráđđejeaddji stáhtain , dárogillii ja sámegillii .
Departementet har tildelt 173 000 kroner totalt til disse prosjektene .	Departemeanta lea juolludan 173 000 ruvnno obbalaččat dáidda prošeavttaide .
_____________________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
100 000 kroner til utvikling av samisk lovspråk	100 000 ruvdno sámi láhkagiela ráhkadeapmái
- Samisk er et språk med stor ordrikdom , men når det gjelder juridisk terminologi på samisk er det nødvendig med en nyutvikling , sier statssekretær Berit Oskal Eira .	- Sámegiella lea giella mas lea stuora sátneriggodat , muhto sámegillii gal dárbbaša ráhkadit ođđa juridihkalaš terminologiija , dadjá stáhtačálli Berit Oskal Eira .
Utviklingen av samisk juridisk terminologi vil styrke bruken av samisk språk i rettsvesenet og i offentlig forvaltning .	Sámi juridihkalaš terminologiija ráhkadeapmi boahtá nannet sámegiela geavaheami riektelágádusas ja almmolaš hálddašeamis .
Dette er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å støtte Tana kommunes prosjekt Samisk lovspråk videre , sier statssekretæren .	Ráđđehus háliida dan vuođul ain doarjut Deanu gieldda Sámi láhkagiela prošeavtta , dadjá stáhtačálli .
Prosjektet Samisk lovspråk ble startet opp i 2006 , støttet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget , og liste over ferdigstilte termer vil foreligge denne høsten .	Sámi láhkagiella prošeakta álggahuvvui 2006:s , Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ja Sámedikki doarjagiin , ja gárvvistuvvon tearpmain almmuhuvvo listu dán čavčča .
I prosjektets fase 2 vil dette arbeidet videreføres , og Tana kommune har som mål å utarbeide en komplett norsk-samisk ordliste med juridiske termer med utgangspunkt i tvisteloven .	Prošeavtta nuppi muttus boahtá dát bargu jotkojuvvot ja Deanu gielddas lea ulbmilin riidolága vuođul ráhkadit juridihkalaš tearpmain ollislaš dáru-sámi sátnegirjji .
Tvisteloven har vært utgangspunkt for arbeidet fordi dette er en sentral lov som inneholder mange juridiske termer som er i daglig bruk .	Riidoláhka lea leamaš vuođđun bargui daningo dát lea dehálaš láhka mii sisttisdoallá ollu juridihkalaš tearpmaid mat beaivválaččat geavahuvvojit .
Prosjektgruppen har solid kompetanse , som deltakere fra Universitetet i Tromsø , Sametinget , og Samisk nærings- og utviklingssenter , i tillegg til erfarne oversettere og juridiske fagpersoner .	Prošeaktajoavkkus lea nanu gelbbolašvuohta , das leat fárus Romssá Universitehta , Sámedikki Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáža ovddasteaddjit , dasa lassin leat maiddái hárjánan jorgaleaddjit ja juridihkalaš fágaolbmot .
- Tana kommunes prosjekt passer godt inn i regjeringens mål om aktivt og utvidet bruk av samisk språk , sier Berit Oskal Eira .	- Deanu gieldda prošeakta heive hui bures ráđđehusa ulbmiliidda ahte sámegiella galgá eanet ja aktiivvalaččat geavahuvvot .
_____________________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Det samiske veiviserprosjektet – en suksess	Sámi ofelašprošeakta – buorre menestus
- Jeg har hele tiden hatt et godt inntrykk av det samiske veiviserprosjektet .	- Mu mielas lea čađat gaskka leamaš sámi ofelašprošeakta hui buorre .
At evalueringen av prosjektet nå slår fast at dette er et vellykket konsept egnet for permanent drift , er derfor ikke uventet , men svært gledelig , sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Berit Oskal Eira .	Dál go prošeavtta evalueren duođašta ahte dát bargovuohki lea menestuvvan ja heive bistevaš doaibman , de dihten dan juo ovdagihtii , muhto dat lea hui illudahtti – dadjá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Berit Oskal Eira .
Samiske veivisere 2007/2008 : Brita Iren Thomasson , Berit Kristine Andersen Guvsám og May-Synnøve Trosten .	Brita Iren Thomasson , Berit Kristine Andersen Guvsám ja May-Synnøve Trosten .
De samiske veiviserne ble etablert som et prosjekt av departementet i 2004 .	Sámi ofelašprošeavtta ásahii departemeanta jagis 2004 .
Årlig har tre samiske ungdommer fått opplæring ved Samisk Høyskole og deretter reist rundt på skoler for å spre kunnskap om samisk kultur , historie og levemåte .	Juohke jagi leat golbma sámenuora gazzan oahpu Sámi Allaskuvllas ja das maŋŋil finadan skuvllain juohkime dieđuid sámi kultuvrras , historjjás ja eallinvuogis .
De har også på den måten kunnet snakke med jevnaldrende om hvordan det er å være ung og samisk i dag .	Dáinna lágiin leat sii beassan ságastallat seammaahkásaš nuoraiguin das movt lea eallit sámenuorran dán áiggi .
Regjeringen er innstilt på at tiltaket skal kunne fortsette i regi av Samisk Høyskole .	Ráđđehusas lea dáhttu joatkit prošeavtta Sámi Allaskuvllas .
Statskonsult har nå på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet evaluert prosjektet .	Statskonsult lea Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddas árvvoštallan prošeavtta .
Evalueringen tegner et meget positivt bilde av virksomheten , og viser at besøkene av veiviserne har vært svært lærerike , både for lærere og elever .	Árvvoštallan addá hui buori gova doaimmas , ja čájeha ahte ofelaččaid bargu lea leamaš hui buorre oahppa sihke oahpaheddjiide ja ohppiide .
Lærerne mener veiviser konseptet fungerer godt til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur .	Oahpaheddjiid mielas ofelašdoaibma lea buorren ávkin jávkadit ovdagáttuid ja boasttuoainnuid mat olbmuin leat sámi kultuvrra ektui .
Nær sagt samtlige elever mener de har hatt utbytte av besøkene i form av økt kunnskap .	Measta buot oahppit oaivvildit ahte lea leamaš ávkkálaš dieđu huksemis go ofelaččat leat finadan sin skuvllas .
Statskonsult peker på at kanskje Sverige og Finland med fordel kunne slutte seg til veiviseropplegget .	Statskonsult fuomášahttá maid ahte soaittášii ávkin Ruŧŧii ja Supmii searvat ofelašdoibmii .
Videre sier Statskonsult at opplegg og arbeidsmåten for veiviserprosjektet har overføringsverdi til andre sammenhenger hvor man ønsker å spre kunnskap og påvirke holdninger .	Viiidáset Statskonsult dadjá ahte ofelašprošeavtta bargovuohki ja doaibma sáhttá maid geavahuvvot eará oktavuođain mas háliida gilvit dieđuid ja váikkuhit miellaguottuid .
Departementet har derfor bevilget 150 000 kroner til et forprosjekt som skal vurdere en nordisk utvidelse .	Sámi allaskuvla lea juo ohcan ruđaid ovdaprošektii mas galget árvvoštallat prošeavtta viiddideami Ruŧŧii ja Supmii .
– I løpet av høsten vil vi ta saken opp med våre nordiske departementskolleger , sier statssekretær Berit Oskal Eira .	- Mis lea dáhttu juolludit ruđa ovdaprošektii , dadjá Oskal Eira . Mii áigut maid čavčča mielde doalvut ášši min davviriikkalaš departemeantakollegaide .
Statskonsults evaluering ( PDF )	Loga raportta dáš ( PDF )
_____________________________________________________________________________________________	_____________________________________________________________________________________________
Om Nytt om samepolitikken	Ođđasat sámepolitikas birra
Gitt ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Same- og minoritetspolitisk avdeling .	Almmustahtii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat .
Ansvarlig redaktør : Petter Drefvelin	Ovddasvástideaddji doaimmaheaddji : Petter Drefvelin
Redaktør : Hanne Lauveng , e-post :	Doaimmaheaddji : Hanne Lauveng - E-poasta :
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep , 0030 Oslo	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Poastačujuhus 8019 Dep. , 0030 Oslo
Nyhet , 21.07.2010	Ođas , 21.07.2010
Nytt styre i Internasjonalt reindriftssenter	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddáža ođđa stivra
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) har i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk oppnevnt nye medlemmer til styret for Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino .	Ođasmahttin- , hálddahus – ja girkodepartemeanta ovttasráđiid Boazoolbmuid máilmmilihtuin lea nammadan ođđa miellahtuid Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddáža stivrii Guovdageainnus .
Det nye styret består av :	Ođđa stivra :
Leder : Johan Mathis Turi , Verdensforbundet for reindriftsfolk	Jođiheaddji : Johan Mathis Turi , Boazoolbmuid máilmmilihttu
Øvrige medlemmer : Roza Laptander , Verdensforbundet for reindriftsfolk Vladimir Etylin , Reindeer Herders ’ Union of Russia Berit Marie Eira-Jonsson , Samerådet og Svenska Samers Riksförbund Jan Henry Keskitalo , The University of the Arctic Elen Ánne Sara , Suoma Boazosámit rs	Eará miellahtut : Roza Laptander , Boazoolbmuid máilmmilihttu Vladimir Etylin , Reindeer Herders ’ Union of Russia Berit Marie Eira-Jonsson , Sámeráđđi ja Ruoŧa Sámiid Riikkasearvi Jan Henry Keskitalo , The University of the Arctic Elen Ánne Sara , Suoma Boazosámit rs
Varamedlemmer : Marit Breie Henriksen , Sámi allaskuvla / Sámi University College Monica Alterskjær Sundset , Universitet i Tromsø Juha Magga , Suoma Boazosámit rs Michael Pogodaev , Verdensforbundet for reindriftsfolk	Várrelahtut : Marit Breie Henriksen , Sámi allaskuvla / Sámi University College Monica Alterskjær Sundset , Tromssa Universitehta Juha Magga , Suoma Boazosámit rs Michael Pogodaev , Boazoolbmuid máilmmilihttu
Medlemmene er valgt på grunnlag av forslag fra relevante institusjoner , og styret er oppnevnt for fire år .	Miellahtut leat válljejuvvon guoskivaš institušuvnnaid evttohusaid vuođul , ja stivra lea nammaduvvon njealji jahkái .
Internasjonalt reindriftssenter ble etablert i 2005 .	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddáš ásahuvvui 2005:s .
Senterets oppgave er å opprettholde og videreutvikle en bærekraftig reindrift i nordområdene og styrke samarbeidet mellom reindriftsfolk .	Guovddáža bargun lea bisuhit ja ovddidit nanu boazodoalu davviguovlluin ja nannet boazoolbmuid ovttasbarggu .
Reindriftssenteret skal skaffe oversikt over relevant kunnskap om tamreindriften og formidle informasjon og dokumentasjon om forhold som har betydning for reindriftens vilkår , kultur og økologi .	Guovddáš galgá čohkket boazodollui gullevaš gelbbolašvuođa ja gaskkustit dieđuid ja dokumentašuvnna diliid birra mat leat mávssolaččat boazodoalu eavttuide , kultuvrii ja ekologiijai .
FAD har fastsatt nye vedtekter for Internasjonalt reindriftssenter fra 1. juli 2010 .	Ođasmahttin- , hálddahus – ja girkodepartemeanta lea suoidnemánu 1. beaivvi 2010 mearridan ođđa njuolggadusaid Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddážii .
Les vedtektene ( PDF )	Njuolggadusat - Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš ( PDF )
Pressemelding , 01.12.2010	Preassadieđáhus , 01.12.2010
Nr. : 162/10	Nr. : 162/10
” Felles trygghet – felles ansvar ” Ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme	Ođđa doaibmaplána radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa eastadeames
– Vi legger opp til en bred forebyggende innsats slik at voldelige ekstreme holdninger ikke skal bli til handlinger .	– Mii láhččet vuođu govdadit bargat eastadeames veahkaválddálaš ravdamearálaš guottuid vai dat eai vuolggat duohta daguid .
Å skape sikkerhet og trygghet for befolkningen er grunnleggende for enhver regjering , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Ásaheames dili vai álbmot dovdá oadjebasvuođa ja dorvvolašvuođa lea vuođđudeaddji bargun juohke ráđđehussii , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
I dag presenterte regjeringen sin nye plan mot radikalisering og voldelig ekstremisme .	Ráđđehus lea odne almmuhan ođđa plána movt eastadeames radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa .
– Felles trygghet er vårt felles ansvar .	– Oktasaš oadjebasvuohta lea min buohkaid oktasaš ovddasvástádus .
De som vil bruke vold og terror skaper utrygghet og frykt , og skal bekjempes og straffeforfølges , sier statsministeren .	Buohkaid geat veahkaválddálašvuođain ja hirbmaválddálašvuođain dagahit dorvvuhisvuođa ja balu , galgat eastadit ja ráŋggáštit , lohka stáhtaministtar .
- Styrken i det åpne norske fellesskapet ligger i nettopp dette - at alle skal kunne komme til orde .	- Rabas norgalaš searvevuođa givrodahkan leage juste dat - ahte buohkaid galgat guldalit .
Og vi må også tåle meninger vi ikke liker å høre , og bekjempe dem med demokratiske midler og åndelige våpen , sier justisminister Knut Storberget . Fra venstre : Justisminister Knut Storberget , statminister Jens Stoltenberg og statsjonssjef på Manglerud politistasjon , Gro Smedsrud ( Foto : Statsministerens kontor )	Ja mii fertet maiddái gierdat gullát oaiviliid maid eat liiko gullát , ja sin eastadit ja vuostálastit demokráhtalaš vugiiguin ja vuoiŋŋalaš vearjjuiguin , dadjá justisministtar Knut Storberget .
Å beskytte handler om å forebygge både hjemme og ute .	Suodjaleamis mearkkaša eastadit sihke ruovttus ja eará guovlluin .
Det er denne brede tilnærmingen til forebygging - for å hindre at voldelig ekstreme holdninger skal bli til handlinger - som er hovedmålet med denne planen .	Dát lea vuohki movt govdadit bargat eastademiin – vai eastadit veahkeválddálaš guottuid vuolggahit dákkár daguid – ja leat dán plána váldomihttomearit .
Politiet og sikkerhetstjenestens etterforskningsmessige oppgaver ligger utenfor planens rammer .	Politiija ja dorvvolašvuođabálvalusa dutkanbarggut leat olggobealde dán plána rámmaid .
Handlingsplanen med 30 tiltak vil gjelde fra 2010 til 2013 og har fire innsatsområder : Økt kunnskap og informasjon , styrke myndighetenes samhandling , styrket dialog og økt involvering , og støtte til sårbare og utsatte personer .	Doaibmaplána mas leat 30 doaibmabiju lea gustovaš 2010 gitta 2013 rádjai leat njeallje áŋgiruššansuorggi : Lasihit máhtolašvuođa ja dieđuid , nannet eiseválddiid ovttasdoaimma , nannet gulahallama ja lassáneaddji searvan , ja doarjja hearkkes ja uhkiduvvon olbmuide .
Handlingsplanen har vært et nybrottsarbeid .	Doaibmaplána lea leamašan ovddasmanni bargun .
Det er hentet erfaringer internasjonalt fra tilsvarende arbeid i andre europeiske land .	Dat lea ávkkástallan riikkaidgaskasaš vásáhusaid vástideaddji barggus eará eurohpálaš riikkain .
Regjeringen har arbeidet med planen siden 2008 , og mange departementer og underliggende etater har bidratt .	Ráđđehus lea bargan plánain 2008 rájes , ja máŋga departemeanttat ja vuollásaš ásahusat leat searvan bargui .
Flere organisasjoner og forskere med bred kompetanse på feltet har vært involvert i arbeidet .	Moanat organisašuvnnat ja dutkit geain lea viiddis gelbbolašvuohta dán suorggis leat leamašan mielde dán barggus .
– Norge er et av de tryggeste land i verden , likevel har vi ingen garanti mot terror .	– Vaikko Norga lea okta dain eanemus oadjebas riikkain máilmmis , de ii gávdno makkárge dáhkádus ahte mii eatge šatta vásihit terrordaguid .
Vi ser noen utviklingstrekk som peker i samme retning som i andre europeiske land hvor terroraksjoner er blitt gjennomført eller forsøkt gjennomført .	Mii oaidnit ovddidanhámádagaid mat čujuhit seamma guvlui go daid eurohpálaš riikkain gos terrordagut leat čađahuvvon dahje geahččaluvvon čađahuvvot .
Regjeringen ønsker å være i forkant for å forebygge og forhindre en uønsket utvikling , sier justisminister Knut Storberget .	Ráđđehus háliida leat ovddabealde vejolaš dáhpáhusaid daid eastadeames ja hehttemis , dadjá justisministtar Knut Storberget .
Vi må sikre en koordinert og helhetlig innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme , samtidig som hensynet til demokrati , rettssikkerhet og et inkluderende samfunn ivaretas .	Mii fertet ovdalgihtii dáhkidit koordinerejuvvon ja ollislaš áŋgiruššama ja rahčamušaid radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa vuostá , seammásgo demokratiija , dorvvolašvuođa ja čáhkkilis servodaga beroštumit deattuhuvvojit .
Les hele handlingsplanen påJustisdepartementets nettsider .	Loga olles doaibmaplánaJustiisadepartemeantta neahttasiidduin .
Pressemelding , 13.05.2011	Preassadieđáhus , 13.05.2011
Ny prost i Alta	Ođđa proavás Áltái
Sokneprest Olav Øygard ( 54 ) ble i statsråd i dag utnevnt til prost i Alta prosti i Nord-Hålogaland bispedømme .	Suohkanbáhppa Olav Øygard ( 54 ) lea stáhtaráđis otne nammaduvvon proavástin Álttá proavásgoddái Davvi-Hålogalándda bismagottis .
Sokneprest Olav Øygard avla teologisk embetseksamen i 1980 og praktisk-teologisk eksamen i 1981 .	Suohkanbáhppa Olav Øygard čađahii teologalaš ámmáteksámena jagi 1980 ja praktihkalaš-teologalaš eksámena 1981:s .
Tidligere har han vært skoleungdomsprest i Finnmark , vikarprest i Kautokeino og sokneprest i Sør-Varanger .	Son lea ovdal doaibman skuvlanuoraidbáhppan Finnmárkkus , sadjásaš báhppan Guovdageainnus ja suohkanbáhppan Mátta-Várjjagis .
Fra 1991 til 2006 var han kapellan i Alta , og fra 2006 har han vært sokneprest i Alta .	1991 rájes jagi 2006 rádjái lei son kapellána Álttás , ja jagi 2006 rájes suohkanbáhppan Álttás .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 79 01	22 24 79 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 53	22 24 95 53
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Nyhet , 01.10.2010	Ođas , 01.10.2010
Ny rapport om det samiske samfunnet	Ođđa raporta sámi servodaga birra
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet .	Sámi mediain lea leamašan positiiva ovdáneapmi duhátjahkemolsuma rájes .
Spesielt TV-sendinger har stor appell , og bruken av samiske internettmedier er i framgang .	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan , ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut .
Det har imidlertid vært en nedgang i opplaget til de samiskspråklige avisene .	Dattetge lea sámegielat áviissaid deaddilanlohku njiedjan .
Det viser rapporten Samiske tall forteller – 3 , som ble lagt fram av faglig analysegruppe for samisk statistikk i dag .	Dat ovdanboahtá raporttas Sámi logut muitalit – 3 , man sámi statistihka fágalaš lađastanjoavku odne almmuhii .
Rapporten belyser en rekke temaer og kommer med en del anbefalinger på de ulike områdene .	Raporttas válddahit moanaid fáttáid ja ovddidit rávvagiid iešguđetge surggiide .
Blant annet viser den at Sametingets valgmanntall har økt , spesielt i Tromsø og Alta kommuner .	Earret eará čájeha raporta ahte Sámedikki jienastuslohku lea lassanan , earenoamážiid Tromssa ja Álttá suohkaniin .
Folketallet i Sametingets tilskuddsområde for næringsutvikling har sunket med 16 prosent , utviklingen er tydeligst i Vest-Finnmark .	Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaguovllus lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain , man čielgasit oaidná Oarje-Finnmárkkus .
Tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen har hatt en tilbakegang på 23 prosent siden 2005 , først og fremst blant elever som har samisk som andrespråk .	Vuođđoskuvlla ohppiid lohku geain lea sámegiella fágasuorggis lea njiedjan 23 proseanttain 2005 rájes , vuosttažettiin oahppit geain lea sámegiella nubbingiellan .
Andre temaer som belyses er uføretrygd og sosialhjelp , utdanningsnivå og bosted , og samisk språk i barnehage og skole .	Eará fáttát mat guoskkahuvvojit raporttas leat lámisoadju ja sosiálaveahkki , oahppodássi ja ássanbáiki , ja sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas .
Faglig analysegruppe for samisk statistikk er nedsatt av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget og skal legge frem en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet .	Sámi statistihka fágalaš lađastanjoavkku man Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Sámediggi lea nammadan galgá jahkásaččat ovddidit raportta sámi servodaga áigeguovdilis ovdánandovdomearkkaid ja suokkardeami birra .
Arbeidet skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner , budsjettforberedelser og tiltaksutvikling .	Bargu galgá vuolggahit máhtolašvuođa mii sáhttá geavahuvvot sámepolitihkalaš barggus ráđđehusas ja Sámedikkis , sihke ráđđádallamiin , bušeahttaráhkkananbarggus ja doaibmabijuid ovdánahttimis .
Rapporten ble presentert på Sametinget i Karasjok 1. oktober .	Raporta almmuhuvvui Sámedikkis Kárášjogas golggotmánu 1 .
Les rapporten	Loga raportta
Ot.prp. nr. 43	Od.prp. nr. 43
( 2007-2008 )	( 2007-2008 )
Om lov om endringer i sameloven	Láhka sámelága rievdadusaid birra
Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 28. mars 2008 , godkjent i statsråd samme dag .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ávžžuhus njukčamánu 28. b. 2008 , dohkkehuvvoni stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringen Stoltenberg II )	( Stoltenberg II ráđđehus )
Dokumentet i pdf-format ( 961 kb )	Dokumeanta pdf-hámis ( 1,1 Mb )
Se alle saksdokumenter	Geahča buot áššebáhpáriid
Vis detaljert innholdsfortegnelse	Dárkilis sisdoallologahallan
1 Proposisjonens hovedinnhold	1 Proposišuvnna váldosisdoallu
2 Bakgrunnen for lovforslaget	2 Láhkaevttohusa duogáš
3 Konsultasjoner med Sametinget	3 Ráđđádallamat Sámedikkiin
4 De enkelte lovendringsforslagene	4 Láhkarievdadus evttohusat
5 Økonomiske og administrative konsekvenser	5 Ekonomálaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Tilråding	Ráva
Forslag til lov om endringer i sameloven	Evttohus láhka mii rievdada sámelága
Offentlig elektronisk postjournal - OEP	Almmolaš elektrovnnalaš poastajournála - AEP
I OEP kan du søke i brev og dokumenter fra statlige virksomheter og bestille de du ønsker innsyn i. .	AEP siste máhtát ohcat stáda doaimmaid reivviid ja dokumeanttaid ja daid diŋgot maid don háliidat dárkkistit .
Ved å bruke OEP har du mulighet til å følge den politiske beslutningsprosessen på Internett på tvers av virksomhetsgrensene .	Go geavahat AEP de máhttát interneahta bokte politihkalaš mearridanproseassa doaibmarájiid rastá dárkkistit .
Bestillingene du gjør blir sendt direkte til virksomheten .	Stáda etáhtat almmuhit almmolaš journálaideaset AEP bokte .
Hva er OEP ?	Mii lea AEP ?
Offentlig elektronisk postjournal er en felles publiseringstjeneste for statlige virksomheters postjournaler .	Almmolaš elektronihkalaš poastajournála lea buot stáda doaimmaid poastajournálaid oktasaš almmuhanbálvalus .
Virksomhetene bruker publiseringsløsningen til å gjøre sine egne postjournaler tilgjengelig på Internett for alle .	Doaimmat geavahit almmuhančovdosa go bidjet poastajournálaideaset internehttii buohkaide .
De ulike postjournalene blir deretter samlet i en felles database som blir gjort søkbar for brukerne .	Dan maŋŋel dát iešguđet poastajournálat leat čoggojuvvon oktasaš diehtovuđđui gos geavaheaddjit sáhttet daid ohcat .
Brukerne kan søke etter informasjon gjennom OEP og bestille innsyn i den informasjonen de finner interessant .	Geavaheaddjit sáhttet dieđuid ohcat AEP bokte ja diŋgot geahčadeami dain dieđuin maid atnet miellagiddevažžan .
Denne bestillingen blir sendt til den virksomheten som er ansvarlig for journaloppføringen .	Diŋgon sáddejuvvo dán doibmii mas lea ovdasvástádus journálaráhkadeami ovddas .
Deretter blir bestillingen behandlet av virksomheten som et innsynskrav , og brukeren får svar direkte fra virksomheten .	Dan maŋŋel doaibma gieđahallá diŋgoma gieđahallangáibádussan , ja geavaheaddji oažžu vástádusa njuolga doaimmas .
Søk i OEP	Ohca AEP siste .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Direktoratet for forvaltning og IKT	Hálddahus- ja DGT-direktoráhta
Telefon :	Telefovdna :
22 45 10 00	22 45 10 00
Adresse :	Čujuhus :
Besøksadresse i Oslo : Grev Wedels plass 9 ( 5. etasje ) Besøksadresse i Leikanger : Skrivarvegen 2	Fitnanadreassa - Oslo : Sandakerveien 24 C , inngang D9 , 4. etasje Fitnanadreassa - Leikanger : Skrivarvegen 2
Offentlig forvaltning	Almmolaš hálddahus
Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester , valgfrihet og medbestemmelse .	Ráđđehus háliida nana ja bevttolaš almmolaš suorggi mii addá ássiide buriid bálvalusaid , válljenfriijavuođa ja mielmearridanvejolašvuođa .
Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet , tilgjengelighet , rettferdighet og økonomisk effektivitet .	Almmolaš suorgi galgá nákcet vuhtii váldit kvalitehta , gávdnoma , vuoggalašvuođa ja ekonomalaš bevttolašvuođa .
Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder .	Almmolaš suorggi ođasmahttin ja ovddideapmi gusket máŋgga politihkkasuorgái .
Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble opprettet i 1. januar 2006 og skal være koordinerende departement i Regjeringens fornyelsesarbeid .	Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta ásahuvvui ođđajagimánu 2006 ja galgá leat ráđđehusa ođatusbarggu oktiiordnejeaddji departemeanta .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører offentlig forvaltning på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat daid ođđasiid departemeanttain mat leat almmolaš hálddahusa birra .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus olgešbealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Minside	Šloahta dáhki ođasteapmi
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
I statsbudsjettet for 2011 legger Regjeringen opp til fortsatt høy statlig byggevirksomhet .	Ráđđehus árvala 25 milj. ruvdnosaš álgojuolludusa Šloahta dáhki ođasteapmái jagi 2011 .
Investeringsbudsjettet under Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utgjør 3,2 milliarder kroner .	Prošeavtta buohkanas golut leat meroštallojuvvon 112,6 milj. ruvdnui , ja bargguid lea áigumuš álggahit boahtte jagi vuosttaš jahkebeali .
Aust-Agder fylkeskommune	Stuora huksendoaibma 2011:s
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Regjeringa vidarefører tilskotet til regional utvikling i Vestfold i 2011 .	2011 stáhtabušeahtain Ráđđehus ain láhče viiddis stáhtalaš huksendoaimma .
114,3 millionar kroner til regional utvikling i Nord-Trøndelag	Snåasen tjïelte – tjïelten saemien baaltenomme
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.09.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Nord-Trøndelag skal aukast frå 107,9 millionar kroner i 2010 til 114,3 millionar kroner i 2011 .	Snåasen tjielteståvroe nænnoesti tjåanghkosne suehpeden 27. b. 2010 , ohtsedidh dam saemien nommem Snåasen tjïelte baaltenommine nåhtadidh tjieltese .
21,1 millionar kroner til regional utvikling i Østfold	8,4 miljon dokumeantta eai jávkka
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 17.09.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Østfold skal aukast frå 20,8 millionar kroner i 2010 til 21,1 millionar kroner i 2011 .	- Buohkaide galgá leat čielggas ahte 8,4 miljon dokumeantta mat odne leat ovddeš elektruvnnalaš poastajournálas ( EPJas ) eai jávkka .
Midler til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling i 2011	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
[ Redaksjonell artikkel , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Størsteparten av midlene til distrikts- og regionalpolitikken blir forvaltet av fylkeskommunene .	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii . Hárštá allaskuvla - 2,9 milj. ruvnno
Fylkesvise pressemeldinger viser hvor mye hver enkelt fylkeskommune får i 2011 .	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Orienteringsbrev til fylkeskommuner , virkemiddelapparat og Distriktssenteret 2011	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno [ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Brev til fylkeskommuner , virkemiddelapparat og Distriktssenteret	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
[ Redaksjonell artikkel , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin .
79,2 millionar kroner til regional utvikling i Oppland	Doarjjaortnet mii galgá lasihit dieđuid válggaid birra
[ Pressemelding , Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Gielda- ja guovlodepartemeanta , 19.08.2010 ]
Tilskotet til regional utvikling i Oppland skal aukast frå 75,6 millionar kroner i 2010 til 79,2 millionar kroner i 2011 .	Organisašuvnnat ja eará doaibmit geat háliidit lassánahttit dieđuid válggaid birra ja/dahje oaččohit eanebuid jienastit gielddastivra- ja fylkkadiggeválggain jagi 2011 , sáhttet ovdal čakčamánu 20. beaivvi ohcat doarjaga departemeanttas
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	+47 22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8004 Dep , 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Postboks 8004 Dep. , 0030 Oslo Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Nyhet , 29.09.2010	Ođas , 04.10.2010
Øker aktiviteten i Forsvaret	Lasiha doaimma Suodjalusas
Regjeringens langtidsplan for Forsvaret følges opp .	Ráđđehusa guhkesáiggeplána suodjalusa várás čuovvoluvvo .
Det blir derfor ingen kutt i forsvarsbudsjettet neste år , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Boahtte jahkái ii unniduvvo suodjalusbušeahtta , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Onsdag besøkte hun hovedbasen til Sjøforsvaret , Haakonsvern orlogssstasjon i Bergen .	Gaskavahku son galledii mearamilitearaguovddáža , Haakonsvern orlogsstašuvnna Bergenis .
Der lovet hun at økt aktivitet vil bli prioritert til neste år .	Doppe son lohpidii ahte lassáneaddji doaibma vuoruhuvvo boahtte jahkái .
Den totale seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret vil øke fra 2010 til 2011 .	Mearamiliteara borjjastandoaibma galgá lassánit 2010 – 2011 rádjai .
- Vi prioriterer å ta i bruk nye kapasiteter , som Sjøforsvarets nye fartøyer i Frithjof Nansen- og Skjold-klassen .	- Mii vuoruhat atnui váldimis ođđa rusttegiid , nugomat mearamiliteara ođđa fatnasiid Frithjof Nansen- ja Skjold-klássa sturrodagas .
Når disse er på plass og settes i drift neste år vil vi ha en av Europas mest moderne mariner , sier forsvarsminister Grete Faremo .	Go mii daid fatnasiid oažžut ja atnui váldit boahtte jahkái de mis lea okta dain eanemus ođđaáigásaš mearamilitearabálvalusain Eurohpás , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Ingen kutt Langtidsplanen for Forsvaret følges opp , og ingen forsvarsgrener får kutt i budsjettene sine .	Ii gáržžideapmi Suodjalusa guhkesáiggi plána čuovvoluvvo , eaige guđege suodjalussurggiid bušeahtat gáržžiduvvo .
- Vi øker både seiling og trening , spesielt for områdestrukturen i Heimevernet , sier hun .	- Mii lasihat borjjasteami ja hárjehallamiid , earenoamážiid ruovttusuodjalusas , lohka son .
Forsvarsbudsjettet legges frem 5. oktober , og forsvarsministeren ønsker ikke å gå inn på detaljer i budsjettet før dette .	Suodjalusa bušeahtta ovdanbiddjo golggotmánu 5. beaivvi , ja suodjalusministtar danin ii čiekŋut bušeahta bienaide ovdal dan .
Økonomi og næringsliv	Ekonomiija ja ealáhuseallin
Næringslivet er avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen .	Ealáhuseallin lea das sorjavaš ahte riikkas lea dakkár ekonomalaš politihkka mii sihkkarastá gilvalannávcca .
Finansdepartementet har ansvaret for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken .	Ruhtadandepartemeanttas lea ovddasvástádus plánet ja čađahit ekonomalaš politihka .
Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringspolitikk .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanttas lea ovddasvástádus hábmet boahtteáigái heivehuvvon ealáhuspolitihka .
På denne siden finner du nyheter fra departementene som omhandler økonomi og næringsliv .	Dán siiddus gávnnat daid ođđasiid departemeanttain mat leat ekonomiija ja ealáhuseallima birra .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus olgešbealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen	Ruhtadanministara cealkámuš Norgga Báŋkku reantomearrádussii
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođas , Ruhtadandepartemeanta , 05.05.2010 ]
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011. – Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide , og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	- Norgga Báŋkku mearrádus odne ahte lasihit stivrenreanttu 0,25 proseantaosiin , 2,0 prosentii , čuovvu daid signálaid maid Norgga Báŋkku celkkii ruhtapolitihkalaš raporttas njukčamánus . Mun mearkkašan ahte váldostivra maiddái lea árvvoštallan evttohusa ahte ii rievdadit reanttu dainna várain ahte Eurohpás sáhttá ahtanuššan hedjonit ovddasguvlui , dadjá ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen .
Endringer i e-momsen	Finánsamárkandieđáhus 2009
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	– Maŋimus jagi lea ruđalaš stáđisvuohta buorránan .
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsplikt når privatpersoner bosatt i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet .	Iežaskapitála báŋkkuin ja dustenkapitála heaggadáhkádusfitnodagain lea dál mealgat buoret go maid lei jagi dás ovdal .
– Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling , uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet .	Seammás lea ain eahpečielggas movt Norgga ekonomiija ovdána ovddasguvlui , muhto Norga leat buorebut ceavzán finánsaroasu go eanas eará riikkat .
Vi må ha like konkurransevilkår , sier finansminister Sigbjørn Johnsen . Gavefradragsordningen utvides	Ekonomalaš ahtanuššan lea dađistaga buorránan , ja heahtedoaimmaid heaittiheapmi lea danin bures juo álggahuvvon , dadjá ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen .
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ruhtadandepartemeanta , 22.04.2010 ]
Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området .	Ruhtadandepartemeanta lea odne sádden gulaskuddamii raportta sierragessosiid birra vearrovuogádagas alla buohcangoluid dihte .
– Denne endringen betyr at personer som skatter til Norge og som ønsker å støtte en frivillig organisasjon i et EØS-land , kan få skattefradrag for gaven , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Raportta lea departemeanttaidgaskasaš bargojoavku gárven ja lea kárten ja árvvoštallan dálá sierragessosa , ja árvvoštallan molssaevttolaš čovdosiid dálá ortnegii .
Mer lønnsomt med lavere CO2-utslipp	Ođđa doaibmabijut ealáhusaide ja dállodoaluide
[ Pressemelding , Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 08.02.2009 ]
For ytterligere å styrke motivasjonen til å anskaffe biler med lave CO2-utslipp foreslår Regjeringen en mindre justering av engangsavgiften .	– Ráđđehus árvala vuođđudit guokte ođđa foandda main buohkanassii kapitála sturrodat lea 100 miljárdda ruvnnu .
– Vi følger opp tidligere endringer i engangsavgiften som har bidratt til betydelig lavere CO2-utslipp fra nye personbiler , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Dat guokte foandda galget fitnodagaide ja dállodoaluide álkkásmahttit oažžut loanaid ja nu leat mielde stargadeamen ruhtadusmárkana , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
1784 fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner	Ráđđehus bidjá ovdan doaibmabijuid bargosajiid nannemii
[ Brev til Stortinget , Finansdepartementet , 04.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 26.01.2009 ]
Vurdering fra Skattedirektoratet - dok. .	- Bargu buohkaide lea vuosttamuš ulbmil .
1775 fra Christian Tybring-Gjedde [ Brev til Stortinget , Finansdepartementet , 04.10.2010 ]	Danne ráđđehus odne bidjá ovdan doaibmabijuid mat galget bisuhit dáláš bargosajiid ja vuođđudit ođđage .
Skjermingsreglene	Mii jagi 2009 stáhtabušehttii árvalit nuppástusaid mat váidudit riikkaidgaskasaš ekonomiija hedjoneami , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Forskrift 30. september 2010 om endring av forskrift om eiendomsmegling	Stáhtaministtar dieđiha ođđa doaibmabijuid finánsaheahtedili vuostá
[ Forskrift , Finansdepartementet , 30.09.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Stáhtaministara kantuvra , 26.11.2008 ]
Forskrift 30. september 2010 om endring av forskrift om revisjon og revisorer	Doaibmabijut mearkkašit ahte juolludusat almmolaš visttiide ja rusttegiidda , ja bajásdoalahusprošeavttaide , lassánit mealgat .
[ Forskrift , Finansdepartementet , 30.09.2010 ]	[ Ossodat , Ruhtadandepartemeanta , 17.06.2006 ]
Flere dokumenter om temaet	Eanet dokumeanttat fáttá birra
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Finansdepartementet	Ruhtadandepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Einar Gerhardsens plass 1 Pressevakt : Telefon : 902 51 303	Postboks 8014 Dep. 0030 Oslo Besøksadresse : Einar Gerhardsens plass 1
Økonomiavdelingen ( ØA )	Ekonomiijaossodaga jođiha ekspedišuvdnahoavda Nina Bjerkedal .
Økonomiavdelingen ledes av ekspedisjonssjef Knut Moum .	Ossodatdirektevra Knut Moum lea ossodaga nubbinjođiheaddji .
Avdelingen er inndelt i 5 seksjoner og et sekretariat .	Ossodagas leat 5 sekšuvnna .
Avdelingen overvåker og analyserer den økonomiske utviklingen i Norge og utlandet , og har ansvaret for samordningen av den økonomiske politikken , herunder finanspolitikken , kommuneøkonomien og pengepolitikken .	Ossodat goziha ja analysere ekonomalaš ovdáneami Norggas ja olgoriikkain , ja lea ovddasvástideaddji buohtalastit ekonomalaš politihka , dasa gullá maid ruhtadanpolitihkka , suohkaniid ruhtadilli ja ruhtapolitihkka .
Koordineringen av arbeidet med nasjonalbudsjettet skjer i Økonomiavdelingen .	Našunálbušeahta koordinerenbargu dáhpáhuvvá Ekonomiijaossodagas .
Avdelingen utarbeider analyser av blant annet sysselsettingspolitikk og arbeidstilbud , offentlige finanser , pensjonspolitiske spørsmål og miljøforhold .	Ossodat ráhkada analysaid mat earet eará gusket barggahanpolitihkkii ja bargofálaldahkii , almmolaš ruhtademiide , penšuvdnapolitihkalaš gažaldagaide ja birasoktavuođaide .
Avdelingen er også ansvarlig for departementets langsiktige analyser og framskrivinger .	Ossodaga ovddasvástádus leat maid departemeantta guhkesáiggi analysat ja ovddosčáliheamit .
I tillegg har Økonomiavdelingen ansvar for opptak og forvaltning av statens egne lån .	Dasa lassin lea Ekonomiijaossodat ovddasvástideaddji stáhta iežas loanaide ja daid hálddašeapmái .
Seksjon for gjeldsforvaltning og klimakvotehandel ( SGK )	Vealgesekšuvdna ( VS ) Doaibmi sekšuvdnajođiheaddji : Doaibmi ossodatdirektevra Hans Christian Tronstad .
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Sigurd Klakeg Oppgaver : Opptak og betjening av statens lån utenlands og innenlands , samt statsgarantier for låneopptak og statens likviditetsforvaltning i makro .	Barggut : Váldit loanaid stáhta ovddas ja hálddašit daid loanaid olgoriikkain ja riikka siskkobealde , ja stáhtadáhkádusat loanaide ja stáhta máksinnávcca hálddašeapmi makros .
Internadministrasjon , herunder avdelingsbudsjettet og personalsaker .	Siskkáldas hálddašeapmi , dasa gullá maid ossodatbušeahtta ja bargiidáššit .
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Yngvar Tveit Oppgaver : Analyse og vurdering av stabiliseringspolitikken , konjunkturutviklingen og landets konkurranseevne , herunder lønns- og prisutviklingen .	Realekonomalaš sekšuvdna ( RS ) Sekšuvdnajođiheaddji : Ossodatdirektevra Yngvar Tveit . Barggut : Analyseret ja árvvoštallat stáđišvuođapolitihka , konjunktuvraovdáneami ja riikka gilvalannávccaid , dasa gullá maid bálká- ja haddeovdáneapmi .
Koordinering av arbeidet med nasjonalbudsjettet .	Koordineret našunálbušeahttabarggu .
Vurdering av utviklingen i arbeidsmarkedet , og analyse av arbeidsmarkedspolitikken .	Bargomárkana ovdáneami árvvoštallan , ja analyseret bargomárkanpolitihka .
Inntektspolitiske spørsmål , herunder inntektsoppgjør der staten er part .	Dienaspolitihkalaš gažaldagat , dan vuolde maid dienasgáibádusat gos stáhta lea bealálaš .
Vedlikehold og videreutvikling av avdelingens modell- og analyseapparat , herunder avdelingens bruk av EDB-tekniske hjelpemidler .	Bearráigeahččat ja viidásit ovddidit ossodaga modealla- ja analyseapparáhta , dasa gullá maid ossodaga EDB-teknihkalaš veahkkeneavvuid geavaheapmi .
Videre arbeider seksjonen med problemstillinger knyttet til modernisering og effektivisering av offentlig sektor	Meroštallamat mat gusket našunálbušeahtaid ráhkadeapmái ja ossodaga dađistaga doaimmat .
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Halvor Hvideberg Oppgaver : Internasjonal konjunkturovervåkning og internasjonalt økonomisk samarbeid , arbeid i forhold til EØS , EFTA , EU , OECD , IMF , IBRD , EBRD , WTO , Øst-Europaspørsmål og nordiske saker , herunder Den nordiske investeringsbanken .	Riikkaidgaskasaš ekonomiija sekšuvdna ( RES ) Sekšuvdnajođiheaddji : Ossodatdirektevra Halvor Hvideberg . Barggut : Gozihit riikkaidgaskasaš konjunktuvrra ja riikkaidgaskasaš ekonomalaš ovttasbargguid EØS , EFTA , EU , OECD , IMF , IBRD , EBRD , WTO , Nuorta-Eurohpágažaldagaid ja davviriikkalaš áššiid oktavuođain , dasa gullá maid Davviriikkalaš investerenbáŋku .
Seksjonen har et særlig ansvar for å koordinere departementets arbeid med EØS- og EU-saker .	Sekšuvnnas lea earenoamáš ovddasvástádus koordineret departemeantta EØS- ja EU-áššit .
Seksjonsleder : Avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud Oppgaver : Analyser av offentlige finanser , herunder finanspolitiske indikatorer og beregninger av statsbudsjettets inntektsside .	Almmolaš ruhtademiid ja makroekonomalaš analysaid sekšuvdna ( ARS ) Sekšuvdnajođiheaddji : Ossodatdirektevra Per Mathis Kongsrud . Barggut : Analyseret almmolaš ruhtademiid , dasa gullet maid ruhtadanpolitihkalaš indikatorat ja stáhtabušeahta dienasbeliid meroštallamat .
Arbeid med kommuneøkonomi og det generelle økonomiske opplegget overfor kommunesektoren .	Suohkanekonomiija barggut ja oppalaš ekonomalaš plána suohkansuorggis .
Analyse av den økonomiske politikken .	Analyseret ekonomalaš politihka .
Utredninger og analyser av langsiktig og sektorovergripende karakter for å vurdere virkninger av politikken på prioriterte områder .	Guhkesáiggi ja sektorgaskasaš čielggadeamit ja analysat maid ulbmil lea árvvoštallat politihka váikkuhemiid vuoruhuvvon surggiin .
Analysene omfatter blant annet langsiktige økonomiske utviklingstrekk , miljøutviklingen og befolkningsutviklingen , samt virkninger av regelendringer og tiltak på ulike områder .	Analysat sisttisdollet earet eará guhkesáiggi ekonomalaš ovdánandovdomearkkaid , birasovdáneami ja olmmošovdáneami , ja njuolggadusrievdademiid ja doaimmaid váikkuhusaid iešguđet surggiin .
Metodespørsmål knyttet til økonomisk planlegging .	Metodagažaldagat mat leat čadnon ekonomalaš plánemii . .
Vedlikehold og videreutvikling av avdelingens modell- og analyseapparat .	Bearráigeahččat ja viidásit ovddidit ossodaga modealla- ja analyseapparáhta .
Sekretariatet for bærekraftig utvikling Sekretariatsleder : Avdelingsdirektør Inge Skeie Oppgaver : Finansdepartementet har ansvaret for å samordne regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling .	Barggut : Sekšuvdna árvvoštallá barggahanpolihka hábmema , dan bargui gullet maid njuolggadusat ja ortnegat mat váikkuhit bargomárkana doaibmavuohkái , ja bargofálaldaga ja bargomárkana doaibmavuogi ovddideapmi .
Sekretariatet bidrar med analyser og koordinerer departementets arbeid på dette området .	Sekšuvnnas lea ovddasvástádus analyseret penšunpolitihkalaš gažaldagaid ja koordineret departemeantta penšunnuppástusa čuovvolanbargguid .
Sekretariatet arbeider med oppfølgingen av den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling som ble presentert i Nasjonalbudsjettet 2008 og med analyser av klimapolitikk .	Sekšuvdna bargá maid váttisvuođačuolmmaiguin mat gusket almmolaš suorggi ođasmahttimii ja movt olahit beaktilvuođa bargguin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Økonomiavdelingen	Ekonomiijaossodat
Økonomiseksjonen ( ØKS )	Ekonomiijasekšuvdna
Samordning og styring av departementets budsjettarbeid .	Departemeantta bušeahttabarggu ovttastahttin ja stivren .
Avleggelse av statsregnskapet .	Stáhtarehketdoalu buktin .
Ansvaret for departementets interne budsjett og regnskap .	Ovddasvástádus departemeantta siskkáldas bušeahtas ja rehketdoalus .
Fellessaker på økonomiområdet , bl.a. generelle styringsopplegg , økonomiinstrukser og - fullmakter og budsjettutvikling .	Oktasašáššit ekonomiijasuorggis , ea. ea obbalaš stivrenvuogit , ekonomiijanjuolggadusat ja – fápmudusat ja bušeahttaovdánahttin .
Fortolkning og anvendelse av regelverket for offentlige anskaffelser .	Almmolaš háhkamiid njuolggadusaid dulkon ja geavaheapmi .
Riksrevisjonssaker som ikke behandles av andre avdelinger .	Riikkarevišuvdnaáššit maid eará ossodagat eai gieđahala .
Økonomiseksjonen	Oktavuođadieđut :
Kontaktinformasjon	Ekonomiijasekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 11	22 24 56 11
Økonomisk sosialhjelp	Ekonomalaš sosiálaveahkki
Sosialtjenesten er som følge av sitt ansvar for å forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte , en viktig aktører i innsatsen fattigdom .	Danne go das lea ovddasvástádus eastadit sosiála váttisvuođaid ja buoridit heajumuččaid eallindili , de lea sosiálabálvalus dehálaš geafivuođa eastadeaddji .
Sosialtjenesten skal gjennom forebyggende virksomhet , råd og veiledning , økonomisk stønad og sosiale tjenester arbeid for at den enkelte settes i stand til å klare seg selv .	Sosiálabálvalus galgá eastadandoaimmaid , neavvuma , oaivadeami , ekonomalaš doarjaga ja sosiálabálvalusaid bokte veahkehit juohkehačča iešbirgejupmái .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har overordnet ansvar for sosialtjenesteloven kapittel 5 ( økonomisk stønad ) , kapittel 5 A ( kvalifiseringsprogrammet ) og § 4-5 ( midlertidig husvære ) .	Gielddain dat lea váldoovddasvástádus sosiálabálvalusain ja ekonomalaš doarjagiin . Bargodepartemeanttas lea bajimus oddasvástádus sosiálabálvaluslága 5. kapihttalis ( ekonomalaš doarjagiid birra ) ja paragráfas 4-5 ( gaskaboddasaš orrunsaji birra ) .
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnet ansvaret for sosialtjenesteloven og har fagansvaret for lovens øvrige deler .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus sosiálabálvaluslága eará osiin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også et overordnet ansvar for økonomisk rådgivning i kommunene , mens ansvaret for gjeldsordningsloven er lagt til Barne- og likestillingsdepartementet .	Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhtas lea ovddasvástádus sosiálabálvaluslága ja láhkaásahusaid hálddašeamis . Spiehkastahkan leat njuolggadusat stáhta bearráigeahču hárrái , main Stáhta dearvvašvuođabearráigeahčus lea hálddašanovddasvástádus .
Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar oppgaver knyttet til de delene av sosialtjenesteloven som hører inn under Arbeids- og inkluderingsdepartements ansvarsområde .	Departemeanta lea addán láidesteaddji njuolggadusaid dasa mo galgá meroštallat birgendoarjaga sosiálalága § 5-1 goalmmát lađđasa vuođul .
Økonomisk stønad og kvalifiseringsprogrammet forvaltes av de lokale NAV-kontorene .	Báikkálaš NAV-kantuvrrat dat galget hálddašit ekonomalaš doarjagiid ođđa bargo- ja čálgohálddašeami vuođul .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Velferdspolitisk avdeling	Čálgopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 01	22 24 85 01/8630
Faks :	Fáksa :
22 24 27 68	22 24 27 68
Adresse :	Čujuhus :
Velferdspolitisk avdeling Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	VPA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Pressemelding , 11.05.2010	Preassadieđáhus , 11.05.2010
Nr. : 30/2010	Nr. : 30/2010
Meir midlar til isbryting og oljevernaksjon	Eambbo ruhta jiekŋa- ja oljogáhttenakšuvdnii
Regjeringa foreslår å løyve 10 millionar kroner til Kystverket som følgje av ekstraordinære kostnader til isbryting vinteren 2010 .	Ráđđehus evttoha juolludit 10 miljovnna ruvnno Kystverketii daid erenoamáš lassigoluid geažil mat leat leamaš jiekŋačuollamiid geažil 2010 dálvvi .
For å sluttføre opprenskingsarbeidet etter ” Full City ” - forliset foreslår regjeringa ei ytterlegare løyving på 34 millionar kroner i revidert budsjett for 2010 .	Loahpahan dihte buhtistanbargguid » Full City ” vuodjuma maŋŋel , evttoha ráđđehus juolludit vel 34 miljovnna ruvnno 2010 reviderejuvvon bušeahtas .
Vinteren 2010 har det vore ein lang og samanhengande kuldeperiode på Austlandet .	2010 dálvvi lea leamaš guhkes ja bistilis buolašáigodat Østlánddas .
På grunn av isen i Oslofjorden var det nødvendig å leige fartøy til isbryting for å halde hovudleia og bileier opne for ferdsel .	Jiekŋa Oslovuonas lea dagahan ahte leat šaddan láigohit rusttega mii čuollá jieŋaid guovllus vai váldo- / oalgejohtalusa bissu rabas .
I tillegg har is i drift skada navigasjonsinnretningane .	Baldot leat dasa lassin vahágahtton navigašuvdnarusttegiid .
Regjeringa foreslår difor å løyve 10 millionar kroner til Kystverket for å dekkje dei ekstraordinære kostnadene knytt til isbryting og reparasjon av skadar .	Ráđđehus árvala dan dihte juolludit 10 miljovnna ruvnno Kystverketii gokčat daid lassigoluid mat leat leamaš jiekŋačuollama ja divodemiid geažil .
MV " Full City " forliste 31. juli 2009 utanfor Langesund , og oljelekkasjen frå skipet førte til oljepåslag langs kysten .	MV » Full City ” vuojui suoidnemánu 31. beaivvi 2009 Langesund olggobealde . Skiippas golggai olju ja dagahii oljovahágiid rittus .
Då det omfattande opprenskingsarbeidet vart avbrote i slutten av november 2009 var det samla opp om lag 2 600 tonn avfall tilsølt av olje .	Go viiddis buhtistanbarggut gaskkalduvve skábmamánu loahpageahčen , de ledje čohkkejuvvvon birrasiid 2 600 tonna oljonuoskkiduvvon bázahusat .
Oljevernarbeidet held fram våren 2010 .	Oljogáhttenbargu jotkojuvvo 2010 giđa .
Samla aksjonskostnad er rekna til 234 millionar kroner . 200 millionar vart løyvd i 2009 .	Oppalaš akšuvdnagolut leat árvvoštallojuvvon 234 miljovdna ruvdnui , mas 200 miljovnna ruvnno juolluduvvui 2009:s .
Opprenskingsarbeid er allereie sett i gang , og målet er å sluttførearbeidet i løpet av sommaren .	Buhtistanbarggut leat juo álggahuvvon , ja mihttu lea geargat buhtistemiin geasi mielde .
I revidert budsjett for 2010 fremmar regjeringa forslag om 34 millionar kroner i tilleggsløyving .	2010 reviderejuvvon bušeahta oktavuođas ovddiduvvo evttohus juolludit 34 miljovnna ruvnno lassijuolludeami .
Kontakt : Pressevakt 22 24 66 99	Gulahallanolmmoš : Preassavákta 22 24 66 99
Pressemelding , 05.10.2007	Preassadieđáhus , 11.10.2007
Nr. : 170/07	Nr. : 170/07
Økte tilskudd til samiske aviser	Lassánan doarjagat sámi aviissaide
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de samiske avisene med 5 millioner kroner , for å bidra til etablering av samisk dagsavis .	Ráđđehus evttoha lasihit doarjagiid sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin , veahkkin beaivválaš sámi aviissa ásaheapmái .
De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet .	Ii sáhte oppa mihtidit ge man mávssolaččat sámi aviissat leat demokráhtalaš digaštallmii ja giellaovddideapmái sámi servodagas .
Regjeringen legger til grunn at en dagsavis vil kunne ha en helt annen funksjon som informasjonskilde og debattforum enn dagens fådagersaviser .	Ráđđehus atná vuođđun ahte beaivválaš sámi aviisa doaimmašii áibbas eará láhkai diehtojuohkingáldun ja digaštallanforan go dálá aviissat mat almmuhuvvojit dušše moddii vahkkui .
Regjeringen er derfor innstilt på å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene og foreslår å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 millioner kroner .	Danne lea Ráđđehus mielas láhčit dilálašvuođaid dasa ahte sámi aviissat almmuhuvvojit dávjjibut ja evttoha lasihit doarjaga sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin .
Departementet vil i denne sammenheng foreta en ny vurdering av regelverket for pressestøtten til de samiske avisene .	Dan oktavuođas áigu departemeanta ođđasit árvvoštallat preassadoarjagiid njuolggadusaid sámi aviissaid várás .
Spørsmålet vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk .	Ášši máinnašuvvo lagabui boahttevaš stuorradiggedieđáhusas sámepolitihka birra .
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen	Oljo- ja energiijaministtar Terje Riis-Johansen
Politiske verv 2008-	Politihkalaš doaimmat
2005-2008	2005-
Statsråd , Landbruks- og matdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	Stáhtaráđđi , Eanandoallo- ja biebmoministtár , Jens Stoltenberga nubbi ráđđehus
2003-2006	2003-2006
Leder Skien Senterparti	Skien Guovddášbellodaga jođiheaddji
2003-2005	2003-2005
Medlem Skien næringsråd	Skien ealáhusráđi miellahttu
1999-2005	1999-2005
1. vararepresentant Skien bystyre	1. várrelahttu Skien gávpotstivrras
1997-1999	1997-1999
Politisk rådgiver , Finansdepartementet , Kjell Magne Bondeviks første regjering	Politihkalaš ráđđeaddi , Finansadepartemeanttas , Kjell Magne Bondevika vuosttaš ráđđehus
1993-1997	1993-1997
Stortingsrepresentant for Telemark	Telemárkku Stuoradiggeáirras
1991-1993	1991-1993
Medlem av Skien bystyre	Skien gávpotstivrra miellahttu
1991-1993	1991-1993
Medlem av Telemark fylkesting	Telemárkku fylkkadikki miellahttu
1991-1993	1991-1993
Politisk sekretær , Telemark Senterparti	Politihkalaš čálli , Telemárkku Guovddášbellodat
1991	1991
Gruppesekretær for Senterpartiets stortingsgruppe	Joavkočálli Guovddášbellodaga stuoradiggejoavkkus
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuoradikkekomiteaid ja áirrasgottiid miellahttun
1993-1997	1993-1997
Kommunalkomiteen	Suohkankomitea
1993-1997	1993-1997
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	Gulahallanorgána EØS-áššiin
Yrkeserfaring	Bargovásáhus
1999-2005	1999-2005
Daglig leder for Riis-Johansen Park & Anlegg AS	Riis-Johansen Park & Anlegg AS beaivválaš jođiheaddji
Utdanning	Oahppu
1990-1991	1990-1991
Landbruksteknikk , Høgskolen i Hedmark	Eanandoalloteknihkka , Hedemárkku allaskuvla
1989-1990	1989-1990
Agrotekniker ( regnskap og økonomi ) , Øksnevad Jordbruksskole	Agroteknihkkar ( rehketdoallu ja ekonomiija ) , Øksnevad Eanandoalloskuvla
1986-1987	1986-1987
Agronom , Søve Landbruksskole	Agronoma , Søve Eanandoalloskuvla
Andre verv	Eará doaimmat
2000-2005	2000-2005
Styremedlem Bondelaget	Boanddaidsearvvi stivramiellahttu
2000-2005	2000-2005
Medlem i styret for Høgskolen i Telemark	Telemárkku allaskuvlla stivramiellahttu
1995-1997	1995-1997
Nestleder for Nei til EU	Ii fal EU nubbejođiheaddji
1995-1997	1995-1997
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter	Oktavuođalávdegoddi gaskal sisafárrejeddjiid ja norgga eiseválddiid
1991-1995	1991-1995
Samferdselsutvalget Telemark	Telemárkku johtalusdepartemeanta
1989-1991	1989-1991
Sentralstyremedlem i Norges Bygdeungdomslag	Norgga Gilinuoraidsearvvi guovddášstivrra miellahttu
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Olje- og energidepartementet	Oljo- ja energiijadepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep , 0033 Oslo	Galledanadreassa : Einar Gerhardsens plass 1 , Oslo Čájet kártta Poastaadreassa : Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo
Om nordisk samisk samarbeid	Davviriikkalaš sámi ovttasbargu
Myndighetene i Sverige , Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. i 1964 .	Ruoŧa , Suoma ja Norgga eiseválddit leat bargan ovttas sámi áššiiguin dan rájes go Davviriikkalaš sáme- ja boazodoalloáššiid ovttasbargoorgána ásahuvvui Gonagaslaš resolušuvnnain 1964 .
Dette samarbeidsorganet har vært et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre landenes regjeringer for informasjon og diskusjon .	Dát ovttasbargoorgána lea leamaš gulahallanorgána ámmátdásis dien golmma riikka ráđđehusaid gaskkas diehtojuohkima ja digaštallama várás .
Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene .	Ovttasbargolávdegotti sadjái bođii 2001 Davviriikkaid ámmátolbmoorgána sámi áššiid várás , mas maiddái sámedikkit leat ovddastuvvon .
I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland , Sverige og Norge .	2000 ásahuvvui bistevaš ovttasbargu sámediggepresideanttaid ja daid ministariid gaskkas , geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Suomas , Ruoŧas ja Norggas .
Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om , drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse .	Ministarat ja sámediggepresideanttat deaivvadit jeavddalaččat juohkit dieđuid , ságaškuššat ja meannudit sámi áššiid main lea oktasaš beroštupmi .
Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur , næringer og samfunnsliv .	Ođđa davviriikkalaš ovttasbarggu ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi álbmoga giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima .
Samarbeidet har uformell , men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd .	Ovttasbarggus lea eahpeformálalaš , muhto lagaš čatnaseapmi Davviriikkaid Ministtarráđđái .
Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål .	Áššiid ráhkkaneami ja čuovvoleami fuolaha Davviriikkaid ámmátolbmoorgána sámi áššiid várás .
Ansvaret for sammenkalling og ledelse av møtene går på omgang mellom de tre landene .	Dan golmma riikkas lea vuoruid mielde ovddasvástádus gohččut čoahkkimiidda ja jođihit daid .
I 2005 overtar Finland ansvaret for sekretariatsfunksjonen fra Sverige som overtok denne fra Norge i 2004 .	2005 sirdojuvvo Supmii čállingoddedoaimma ovddasvástádus Ruoŧas , masa dat sirdojuvvui Norggas 2004 .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig departement i Norge .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea ovddasvástideaddji departemeanta Norggas .
Ministrene og sametingspresidentene besluttet i november 2001 å opprette en ekspertgruppe til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i rapporten " Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon " .	Ministarat ja sámediggepresideanttat mearridedje skábmamánus 2001 ásahit áššedovdijoavkku ráhkadit davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohusa raportta " Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon " vuođul .
Gruppen leverte sitt forslag til en Nordisk samekonvensjon i november 2005 .	Áššedovdijoavku bargagođii ođđajagimánus 2003 , ja áigumuš lea ahte joavku lea ráhkadan sámekonvenšuvdnaevttohusa jagis 2005 .
Sametingene i Finland , Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan , Samisk parlamentarisk råd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga beale sámedikkit leat ásahan oktasaš ovttasbargoorgána , nammalassii Sámi parlamentáralaš ráđi .
Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk .	Ráđđi lea institušonalisierejuvvon ovttasbargu sámedikkiid gaskkas , dakkár áššiin mat gusket sápmelaččaide máŋgga riikkas dahje sápmelaččaide oktan álbmogin .
Rådet er et sentralt organ i det nye nordiske samarbeidet om samiske spørsmål , og sametingene tar sikte på at rådet har en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet , i bl.a. FNs erklæring om urfolks rettigheter , urfolksspørsmål i Barentssamarbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd .	Ráđđi lea guovddáš orgána ođđa davviriikkalaš ovttasbarggus sámi áššiiguin , ja sámedikkiid áigumuš lea ahte ráđis galgá leat árjjalaš rolla riikkaidgaskasaš barggus , ee. ON julggaštusas álgoálbmotvuoigatvuođaid birra , Barentsovttasbarggu álgoálbmotáššiin ja barggus Árktalaš ráđi ektui .
Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet .	Čállingoddedoaibma čuovvu dan sámedikki mas lea presideantadoaibma .
Samisk parlamentarisk råd vil være et viktig organ i det nye nordiske samarbeidet framover , og vil også ha betydning i en internasjonal sammenheng .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea dehálaš orgána ođđa davviriikkalaš ovttasbarggus viidáseappot , ja das lea maiddái mearkkašupmi riikkaidgaskasaččat .
Det er derfor viktig at rådet har gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter .	Danne lea dehálaš ahte ráđis leat buorit ovttasbargoeavttut ja ovdánanvejolašvuođat .
Protokoller fra nordiske fellesmøter Nordisk samekonvension - Direktiv för en expertgrupp Vedtekter for nordisk embetsmannsorgan	Davviriikkalaš oktasaščoahkkimiid beavdegirjjit Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna – Áššedovdijovkui mándáhta Sámi gažaldagaid davviriikkalaš ámmátolbmoorgána njuolggadusat
Pressemelding , 26.01.2011	Preassadieđáhus , 26.01.2011
Nr. : 013/11	Nr. : 013/11
Boligbyggelag og andre private får bygge omsorgsplasser	Viessohuksensearvvit ja priváhtat besset hukset fuolahansajiid
For å sikre målet om 12.000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2015 øker regjeringen det statlige investeringstilskuddet med totalt 2,5 milliarder kroner og styrker mulighetene for samarbeid med boligbyggelag og andre private ved utbygging av sykehjem og heldøgns omsorgsplasser .	Ráđđehus háliida sihkkarastit ulbmila , man mielde galget leat 12.000 ođđa birrajándora fuolahansaji ovdal 2015 , ja lasiha danin stáhta investerendoarjaga oktiibuot 2,5 miljárddain kruvnnuin . Dat maid addá stuorát vejolašvuođaid ovttasbargat viessohuksenservviiguin ja eará priváhta oasálaččaiguin buhcciidruovttuid ja birrajándordikšunsajiid huksema olis .
- Regelverket for ordningen endres slik at kommunene kan bestemme om de vil bygge selv eller inngå avtaler for utbygging med ideelle aktører , boligbyggelag eller andre private .	- Ortnega njuolggadusat rivdet , nu ahte gielddat besset mearridit huksejitgo sii ieža vai dahketgo huksensoahpamušaid ideála oasálaččaiguin , viessohuksenservviiguin dahje eará priváhta oasálaččaiguin .
Vi trenger at alle gode krefter samarbeider for å nå målene vi har satt oss om heldøgns omsorg til alle som trenger det innen 2015 .	Buot buriid fámuid ovttasbargan dárbbašuvvo , vai juksat iežamet ulbmiliid birrajándora fuolaheami hárrái , nu ahte buohkat geat dan dárbbašit galget dan maid oažžut ovdal 2015 .
Derfor styrker vi også det statlige investeringstilskuddet til utbygging av plasser , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Danin mii maid nannet stáhta investerendoarjaga sajiid huksemii , stáhtaministtar Jens Stoltenberg dadjá .
- Kommunene får nå større spillerom i arbeidet med å få på plass et framtidsrettet omsorgstilbud .	- Gielddat ožžot dál stuorát válljenmuni boahtte áiggi fuolahanfálaldaga ráhkadeamis .
Kommunene kan velge om de vil bygge omsorgsplasser i egen regi eller om de vil inngå avtaler med ideelle organisasjoner , boligbyggelag eller andre , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Gielddat sáhttet válljet háliiditgo dat ieža huksehit fuolahansajiid vai dahketgo dat soahpamušaid ideála organisašuvnnaiguin , viessohuksenservviiguin dahje earáiguin , gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete dadjala .
Det statlige investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester , uavhengig av alder , diagnose eller funksjonshemming .	Stáhta investerendoarjja galgá movttiidahttit gielddaid ođasmahttit ja viiddidit fálaldagaset , masa gullet buhcciidruovttosajit ja birrajándora dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat dárbbašeaddji olbmuide geahčakeahttá ahkái , diagnosii dahje doaibmahehttehussii .
Målet er å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008-2015 .	Ulbmil lea juolludit doarjaga 12 000 birrajándora fuolahansadjái áigodagas 2008-2015 .
- Det skal være godt å bli gammel i Norge .	- Galgá leat buorre boarásmuvvat Norggas .
Vi blir flere eldre .	Mii vuorrasat šaddat eambbosat .
Flere vil bli rammet av demens og vi må sørge for gode , tilpassede botilbud samtidig som vi jobber for å øke bemanning og kompetanse .	Eambbosat fáhtehallet demensii ja mii fertet ásahit buriid , heivehuvvon ássanfálaldagaid seammás go háhkat eanet bargiid ja gelbbolašvuođa .
Når vi sier at kommunene må sikre seg 30 års disposisjonsrett og utbyggerne må bygge etter kravene som stilles , så mener vi dette er en god ordning , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Go mii dadjat ahte gielddat galget sihkkarastit alcceseaset 30 jagi hálddašanvuoigatvuođa ja huksejeaddjit galget hukset eaktuduvvon gáibádusaid mielde , de mii oaivvildit ahte dát lea buorre ortnet , dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen dadjala .
Økt tilskudd til kommunene	Eanet doarjja gielddaide
Regjeringen legger frem forslag om å øke den statlige tilskuddsandelen med i gjennomsnitt 40 prosent .	Ráđđehus evttoha lasihit stáhta doarjjaoasi gaskamearálaččat 40 proseanttain .
Tilskuddet til en sykehjemsplass øker dermed fra i overkant av 660 000 kroner til om lag 890 000 kroner .	Ovtta buhcciidruoktosaji doarjja lassána náppo badjelaš 660 000 kruvnnos gitta sullii 890 000 kruvdnui .
Tilsvarende øker tilskuddet til en omsorgsbolig fra i overkant av 440 000 til om lag 670 000 .	Seammá láhkai lassána fuolahanvistti doarjja badjelaš 440 000 kruvnnos sullii 670 000 kruvdnui .
Samlet betyr dette en økning på om lag 2,5 milliarder kroner i utbyggingsperioden .	Lassáneapmi lea oktiibuot sullii 2,5 miljárdda kruvnno huksenáigodagas .
- Kommuner som allerede har bygd eller er i gang med å bygge ut omsorgsplasser , skal ikke komme dårligere ut .	- Gielddat , mat leat jo huksen dahje leat huksemin fuolahansajiid , eai galgga dás dáhpet .
Endringene vi foreslår betyr en ekstra ” gavepakke ” på om lag 730 millioner kroner til de kommunene som har bygd ut plasser siden oppstart av ordningen i 2008 .	Rievdadusat , maid mii evttohit , mielddisbuktet 730 miljovnna kruvnno ” lassiskeaŋkka ” gielddaide , mat leat huksen sajiid ortnega álggaheami rájes 2008 .
Det kommer godt med når kommunene skal sikre innbyggerne sine gode velferdstjenester , sier Navarsete .	Dat gal dárbbašuvvo , go gielddat sihkkarastet ássiidasaset buriid čálgofálaldagaid , Navarsete dadjala .
Fleksibel og tydelig	Njuovžilut ja čielgasut
For å bidra til at kommunene skaffer flere heldøgns omsorgsplasser ønsker regjeringen å gjøre tilskuddsordningen mer fleksibel og tydelig .	Ráđđehus háliida gielddaid háhkat eanet birrajándora fuolahansajiid , ja rievdada danin doarjjaortnega njuovžileabbon ja čielgasabbon .
Med disse endringene vil kommune kunne bruke statstilskuddet både til å finansiere omsorgsplasser de eier selv eller de kan bruke tilskuddet i finansiering av anskaffelse av tilsvarende plasser gjennom langsiktige avtaler med ideelle eller andre private aktører .	Daiguin rievdadusaiguin gielddat sáhttet stáhtadoarjagiin sihke ásahit fuolahansajiid , maid sii ieža oamastit , dahje sii sáhttet doarjagiin ruhtadit vástideaddji sajiid háhkama guhkes áiggi soahpamušaiguin ideála dahje eará priváhta oasálaččaiguin .
Kommunene må sikre seg disposisjonsrett til omsorgsplassene i minst 30 år .	Gielddat galget sihkkarastit hálddašanvuoigatvuohta fuolahansajiide unnimusat 30 jahkái .
Tildelingen vil skje med utgangspunkt i de generelle kravene i ordningen , blant annet heldøgns omsorg , demenstilpassing og universell utforming .	Juolludemiid dahket ortnega oppalaš gáibádusaid vuođul , mii gokčá earret eará birrajándora fuolaheami , demensaheivehusa ja universála hábmema .
Gjennomgangen av regelverket har vist at statsstøtteregelverket gjør dagens ordning svært krevende for kommunene og at det er vanskelig å skille mellom ideelle og kommersielle aktører i forhold til statsstøtte .	Njuolggadusaid geahčadeamis leat fuomášan , ahte dálá ortnet lea menddo lossat gielddaide stáhtadoarjaga njuolggadusaid geažil ja ahte lea váttis sirret ideála ja gávppálaš oasálaččaid stáhtadoarjaga oktavuođas .
Endringen som regjeringen foreslår innebærer at mulighet til å videretildele tilskudd blir avviklet , og tilskuddet vil bli gitt til kommunene som ansvarlige for tjenestene , uavhengig av om kommunene selv bygger , eller om kommunene samarbeider med andre aktører på alminnelige forretningsmessige vilkår .	Ráđđehus evttoha rievdadit ortnega nu ahte ii šat sáhte juolludit doarjaga viidáseappot , ja ahte doarjja addojuvvo gielddaide , geain lea ovddasvástádus bálvalusain , geahčakeahttá dasa huksejitgo gielddat ieža vai ovttasbargetgo sii eará oasálaččaiguin dábálaš gávppálaš eavttuiguin .
Pressemelding , 13.01.2011	Preassadieđáhus , 14.01.2011
FN-rapport om samenes situasjon i nordiske land	ON-raporta sámiid dili birra davviriikkain
Norge får både skryt og kritikk i en ny FN-rapport om samenes situasjon i Norge , Sverige og Finland .	Norga oažžu sihke rámi ja moaitamuša ođđa ON-raporttas mii gieđahallá sámiid dili sihke Norggas , Ruoŧas ja Suomas .
Rapporten er skrevet av FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter , professor James Anaya .	Raportta lea čállán ON:a álgoálbmotvuoigatvuođaid erenoamášraportevra , professor James Anaya .
- Det er gledelig at FNs spesialrapportør spesielt trekker frem konsultasjonsordningen mellom Sametinget og statlige myndigheter som et godt og viktig verktøy .	– Ilolaš ášši lea ahte ON:a erenoamášraportevra erenoamážit rohtte ovdan Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš gulaskuddanortnega ja cealká dan leat buorre ja dehálaš reaidu .
På dette og en del andre områder beskriver rapporten Norge som et foregangsland for urfolks rettigheter .	Dán ja moatti eará suorggis raporta govvida Norgga ovddasmanni riikan álgo ¬álbmogiid vuoigatvuođaid dáfus .
Samtidig peker rapporten på utfordringer , som vi jobber med og er i dialog med Sametinget om , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Seammás raporta čujuha dakkár hástalusaide , maiguin mii leat bargamin ja maid hárrái mis lea oktavuohta Sámediggái , cealká ođasmahttin- , halddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
Rapporten skal behandles i FNs menneskerettighetsråd i september 2011 .	Raportta galgá ON:a olmmošvuoigatvuođaidráđđi gieđahallat čakčamánus 2011 .
James Anaya besøkte de samiske områdene i april 2010 .	James Anaya galledii sámi guovlluid čuoŋománus 2010 .
Representanter fra de nordiske regjeringene og sametingene var tilstede under besøket .	Davviriikkaid ja sámedikkiid ovddasteaddjit ledje das su galledeamis .
- Rapporten innholder mange ulike temaer , på ulike politikkområder .	- Raporttas leat máŋga sierra fáttá , mat gullet iešguđetlágan politihkkasurggiide .
Nå skal vi lese rapporten grundig , og det er for tidlig å kommentere rapporten i mer detalj , sier statsråd Aasrud .	Dál mii áigut dárkilit logadit raportta , ja dál lea menddo árrat komentet raportta dárkilit , cealká stáhtaráđđi Aasrud .
Last ned rapporten fra FNs spesialrapportør:The situation of the Sami people in the Sápmi region of Norway , Sweden and Finland ( PDF )	The situation of the Sámi people in the Sápmi region of Norway , Sweden and Finland ( PDF )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsrådgiver Tor Audun Gram	Gulahallanrávvejeaddji Tor Audun Gram
Telefon :	Telefovdna :
22 24 66 21	22 24 66 21
Mobil :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Tale / artikkel , 06.05.2010	Sárdni / artihkal , 18.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
Ønsker innspill	Háliida árvalusaid
Forsvarsdepartementet har siden i fjor sommer arbeidet med å vurdere ulike alternativer for hvor de nye F-35-kampflyene skal lokaliseres .	Suodjalusdepartemeanta lea diimmá geasi rájes árvvoštallan molssaeavttot báikkiid mat sáhtášedje leat ođđa F-35-soahtegirdiid guovddášbáikin .
Valget står mellom Bodø , Evenes og Ørland , eller kombinasjoner av disse .	Jogo Budejju , Evenášši ja Ørlándda gaskkas fertejit válljet , dahje mo nu ge báikádit daid moatti báikái .
Forsvarsministeren har besøkt alle de tre aktuelle stedene , her er hun på Ørland .	Suodjalusministtar lea galledan buot golbma guovdilis báikki , dá son lea Ørlánddas .
Av forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo čálii
Jeg fikk nylig overlevert den foreløpige rapporten fra utredningsarbeidet .	Mun lean easkka gieskat ožžon čielggadanbarggu gaskaboddasaš raportta .
Det er mange ulike hensyn som skal tas i de videre vurderingene , og for at alle miljøer skal kunne gi sine innspill og bli hørt er rapporten sendt på bred høring .	Ollu iešguđetlágan deasttaid lea dárbu vuhtii váldit árvvoštallamiin ovddasguvlui , ja raporta lea sáddejuvvon viiddis gulaskuddamii nu ahte buot birrasat galget beassat buktit iežaset árvalusaid ja gullojuvvot áššis .
Kampfly er en av Forsvarets viktigste kapasiteter .	Soahtegirdit leat Suodjalusa deháleamos soahtenávccat .
Et effektivt kampflyvåpen er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver , både hjemme og ute .	Beaktilis áibmosoahteveahka lea mearrideaddji dehálaš Suodalussii vai dat sáhttá čađahit iežas doaibmamušaid , sihke riikkasteamet ja dan olggobealde .
De nye F-35-flyene vil sammen med en god og riktig baseløsning gi et stort løft for Forsvaret .	Ođđa F-35-girdit jus dat ožžot buori ja rivttes bása , buoridit Suodjalusa hui ollu .
Den basestrukturen vi velger nå skal vi leve med i flere tiår fremover .	Dainna básastruktuvrrain maid mii dál válljet , fertet mii birget máŋgalot jagi .
At forholdene ligger best mulig til rette for at Forsvaret skal kunne løse oppgavene sine og få nødvendig trening må derfor veie tungt .	Hui stuorra deaddu ferte biddjojuvvot dilálašvuođaid láhčimii nu ahte Suodjalus galgá sáhttit čoavdit doaibmamušaidis ja beassat hárjehallat doarvái bures .
Samtidig er det en rekke andre forhold som må tas hensyn til .	Seammás leat eará dilálašvuođat ge maid lea dárbu vuhtii váldit .
Løsningen må være kostnadseffektiv og langsiktig for Forsvarets struktur , hensyn til miljøet må ivaretas , og vi må sikre en løsning som er god i et større , samfunnsøkonomisk perspektiv .	Čoavddus ferte leat beaktil goluid dáfus ja dat ferte leat guhkesáigásaš Suodjalusa struktuvrii , birrasa lea dárbu vuhtii váldit , ja mii fertet oažžut dakkár čovdosa mii lea buorre stuorát servodatekonomalaš perspektiivvas .
Det er også viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet for Forsvarets ansatte og deres familier .	Lea maiddái dehálaš sihkkarastit ahte Suodjalusa bargit ja sin bearrašat dovdet bissovašvuođa ja ovddalgihtii vuorddehahttivuođa .
Derfor må et helhetlig perspektiv ligge til grunn for en beslutning med så store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser .	Danne lea dárbu ahte lea ollisalaš oaidnin dakkár mearrádusa vuođus mas leat nu stuorra ekonomalaš ja servodatlaš čuovvumušat .
Vurdering av alternativene Rapporten som nå er på høring inneholder ingen anbefaling av hvilken baseløsning som bør velges .	Molssaeavttuid árvvoštallan Raporttas mii dál lea gulaskuddamis , ii leat miige rávvagiid das guđemuš básačoavddus berre válljejuvvot .
Den er først og fremst en vurdering av hvor egnet alternativene er .	Das lea eanaš árvvoštallojuvvon man heivvolaččat molssaeavttut leat .
Den ser også på konsekvenser og kostnader knyttet til det enkelte alternativ .	Dat maiddái geahčada guđege molssaeavttu váikkuhusaid ja goluid .
Utredningsarbeidet er ikke ferdig på alle områder .	Buot surggiid čielggadeapmi ii leat vel gárvvis .
Vi ser heller ikke bort fra at høringsinnspillene vil kunne avdekke behov for ytterligere utredning .	Mii sáhttit maid vuordit ahte gulaskuddancealkámušat dagahit ahte šaddá dárbu ain eambbo čielggadit ášši .
Bredt grunnlag Det er stilt spørsmål om hvorfor vi ber om innspill så tidlig i prosessen , snarere enn å vente til vi har kartlagt alle sider og kommet frem til en anbefaling .	Viiddis vuođđu Leat boahtán gažaldagat manne mii dáhttut árvalusaid nu árrat ášši proseassas , eat ge vuordde dássá go mii leat kárten ášši buot beliid ja buktán rávvaga .
Vi har to overordnede mål med høringen .	Mis leat guokte bajimus ulbmila gulaskuddamiin .
For det første er det viktig å komme tidlig ut med informasjon om hvilke tiltak som vurderes som aktuelle og nødvendige på flyplassene .	Vuosttažettiin lea dehálaš árrat dieđihit makkár doaibmabijut árvvoštallojuvvojit guovdilin ja dárbbašlažžan girdišiljuin .
Med etablering av en kampflybase følger en rekke konsekvenser , både positive og negative .	Soahtegirdibása ásaheapmi dagaha váikkuhusaid , sihke buriid ja bahás čuovvumušaid .
Dette kan for eksempel være byggevirksomhet , behov for infrastruktur og støyskjerming .	Dakkárat sáhttet ovdamearkka dihtii leat huksendoaimmat , vuođđostruktuvrra dárbu ja ráhtasuodjaleami dárbu .
I tillegg ønsker vi å høre berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoners syn .	Dan lassin mii háliidit gullat áššáiguoskevaš almmolaš ja bođolaš ásahusaid ja organisašuvnnaid oainnu .
Jeg ønsker på denne måten å sikre innspill fra andre aktører og interessenter enn dem som har vært direkte involvert i utredningsarbeidet , slik at flest mulig utfordringer , konsekvenser og muligheter kommer opp .	Dán láhkai mun háliidan sihkkarastit árvalusaid eará doaibmiin ja berošeaddjiin go dain geat leat njuolgga leamaš mielde čielggadanbarggus , nu ahte nu ollu hástalusat , váikkuhusat ja vejolašvuođat go jo vejolaš bohtet ovdan .
Og jeg ønsker disse innspillene nå , slik at de kan behandles grundig , og innarbeides på en god måte i det endelige beslutningsgrunnlaget .	Ja mun háliidan oažžut árvalusaid dál , nu ahte daid lea vejolaš gieđahallat vuđolaččat , ja nu ahte dat buori vuogi mielde bohtet fárrui loahpalaš mearridanvuđđui .
Slik sikrer vi et best mulig grunnlag når vi skal legge frem en anbefaling for Stortinget .	Nu mii sihkkarastit buoremus vejolaš vuođu go mii galgat ovddidit evttohusa Stuorradiggái .
Lokalt engasjement Jeg besøkte Evenes , Bodø og Ørland i februar , og fikk se og lære om mulighetene og løsningene for alle stedene .	Stuorra báikkálaš beroštupmi Mun galledin Evenášši , Budejju ja Ørlándda guovvamánus , ja bessen oaidnit ja oahppat buot báikkiid vejolašvuođaid ja čovdosiid .
Jeg fikk også oppleve det sterke lokale engasjementet rundt hver av disse basene .	Mun maid bessen vásihit dan stuorra beroštumi mii dain báikkiin lea básaáššis .
Valget av fremtidig kampflybase er en svært viktig beslutning for de berørte lokalsamfunn , så vel som for Forsvaret .	Boahtteáiggi soahtegirdibása válljen lea hui dehálaš mearrádus guoskevaš báikkálaš servodagaide , nu go dat lea Suodjalussii ge .
Jeg håper og tror at engasjerte lokalsamfunn vil komme med konstruktive og nyttige innspill til oss i denne prosessen .	Mun doaivvun ja jáhkán ahte hui berošteaddji báikkálaš servodagat buktet konstruktiiva ja ávkkálaš árvalusaid midjiide dán proseassas .
Innspillene fra høringsrunden vil være viktige bidrag i arbeidet med å utforme en anbefaling overfor Stortinget .	Gulaskuddanvuoru cealkámušat leat dehálaš addagat dan bargui , mii galgá hábmet evttohusa Stuorradiggái .
Vi skal velge en lokalisering som Forsvaret og de berørte stedene skal leve med i lang tid fremover .	Mii áigut válljet dakkár báikádeami mainna Suodjalus ja guoskevaš báikkit galget eallit guhkes áiggi .
Jeg er derfor opptatt av å få flest mulig i tale og å sikre at så mange stemmer som mulig blir hørt før vi trekker konklusjoner i arbeidet .	Danne mun háliidan gulahallat nu oluin go vejolaš ja sihkkarastit ahte nu ollu jienat gullojuvvojit ovdalgo mii dahkat loahppajurdagiid dán barggus .
( Publisert i blant annet Avisa Nordland , 06.05.2010 )	( Almmuhuvvon earret eará Avisa Nordland nammasaš aviissas , 06.05.2010 )
Nyhet , 01.06.2010	Ođas , 01.06.2010
Ønsker videre støtte til Bosnia-Hercegovina	Háliida joatkit doarjaga Bosnia-Hercegovinai
Forsvarsminister Grete Faremo og hennes kollega , den bosniske forsvarsministeren Selmo Cikotic diskuterte både NATO og videre samarbeid mellom de to landene da Cikotic besøkte Norge .	Suodjalusministtar Grete Faremo ja su kollega , bosnialaš suodjalusministtar Selmo Cikotic , digaštalaiga sihke NATO ja sudno guovtti riikkaska viidásat ovttasbarggu go Cikotic galledii Norgga .
Foto : Torgeir Haugaard , Forsvarets mediesenter	Fotografiija : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
I løpet av det siste året har Norge økt støtten til Bosnia-Hercegovina , først og fremst fordi Norge i 2009 og 2010 har NATOs kontaktambassadeverv i Bosnia-Hercegovina .	Maŋimus jagi lea Norga lasihan iežas doarjaga Bosnia-Hercegovinai , erenoamážit dannego Norggas lea jagiid 2009 ja 2010 NATO oktavuođaambasádadoaibma Bosnia-Hercegovinas .
Norge har ansett det som viktig å også bidra på forsvarssiden gjennom støtte til reform av det bosniske forsvaret .	Norga lea atnán dehálažžan maiddái addit doarjaga bosnialaš suodjalusa ođastussii .
- Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet , og se videre på hvordan de to landene kan dra nytte av hverandres ressurser og kompetanse , sier Grete Faremo .	- Mii dáhttut joatkit buori ovttasbarggu , ja háliidit geahčadit mo dát guovtti riikka sáhttet atnit ávkki goabbát guoimmi resurssain ja gelbbolašvuođas , cealká Grete Faremo .
Bistår Bosnia-Hercegovina Norge har i dag et mindre antall stabsoffiserer i Bosnia-Hercegovina .	Veahkeha Bosnia-Hercegovina Norggas lea dál uhca logoš stábaoffisearat Bosnia-Hercegovinas .
De to lands Forsvarsdepartement samarbeider på noen avgrensede nøkkelområder hvor Norge vil kunne bistå med reform av det bosniske forsvaret .	Dán guovtti riikka Suodjalusdepartemeanttat barget ovttasráđiid muhtun ráddjejuvvon guovdilis surggiin main Norga sáhttá veahkehit bosnialaš suodjalusa ođasteamis .
Norge vil bidra blant annet gjennom en forsvarsstudie , et prosjekt for omskolering av militært personell og støtte til Peace Support Operations Training Centre i Sarajevo .	Norga áigu earret eará veahkehit suodjalusguorahallamiin , prošeavttain mii lea militeara bargiid ođđasisoahpaheami várás , ja doarjagiin Peace Support Operations Training Centre nammasaš guovddážii mii lea Sarajevos .
Foto : Torgeir Haugaard , Forsvarsvarets mediesenter	Fotografiija : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
Ønsker NATO-medlemskap Det er bred politisk enighet i Bosnia-Hercegovina om at de ønsker å bli medlem av NATO så raskt som mulig .	Háliida šaddat NATO-miellahttun Bosnia-Hercegovinas lea viiddis politihkalaš ovttamielalašvuohta das ahte riika galgá šaddat NATO-miellahttun farggamus lági mielde .
I 2009 søkte Bosnia-Hercegovina om å bli tatt opp som MAP-land i NATO , det vil si å få en handlingsplan for NATO-medlemskap .	Jagi 2009 ozai Bosnia-Hercegovina beassat NATO MAP-riikan , mii mearkkaša oažžut doaibmaplána NATO-miellahttovuhtii .
Programmet vil bli iverksatt når forsvarseiendommene blir registrert som statseiendom .	Prográmma biddjojuvvo doibmii go suodjalusopmodagat registarastojuvvojit stáhtaopmodahkan .
- NATOs utvidelse har vært en ubetinget suksess , og er særdeles viktig for å skape stabilitet i NATOs nærområder .	- NATO viiddideapmi lea eahpitkeahttá lihkostuvvan , ja lea erenoamáš dehálaš go áigumuš lea oaččohit áigái dássitvuođa NATO lahkaguovlluin .
De allierte landene er enig om at landene på Vest-Balkan hører hjemme i NATO .	Lihttoriikkat leat ovttaoaivilis ahte Oarje-Bálkana riikkat lunddolaččat gullet NATOi .
Bosnia har fortsatt en vei å gå før de kan bli tatt opp som NATO-medlem , men MAP-prosessen er et godt verktøy for å få gjennomført de nødvendige reformene , sier Faremo .	Bosnias lea ain ollu ráhkkaneamuš ovdalgo sáhttá beassat NATO-miellahttun , muhto MAP-proseassa lea ávkkálaš reaidu čađahit dárbbašlaš ođastusaid , dadjá Faremo .
Forsvarsminister Grete Faremo og Bosnia-Hercegovinas forsvarsminister Selmo Cikovic inspiserer æresgarden .	Suodjalusministtar Grete Faremo ja Bosnia-Hercegovina suodjalusministtar Selmo Cikovic dárkkisteaba gudnesoalddátveaga .
- Foto : Torgeir Haugaard , Forsvarsvarets mediesenter	- Fotografiija : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
Forsvarsministrene snakket også om den politiske situasjonen på Vest-Balkan og internasjonale operasjoner .	Suodjalusministara guovttos ságastalaiga maiddái politihkalaš dili birra Oarje-Bálkanis ja riikkaidgaskasaš soahtedoaimmaid birra .
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 51/2011	Nr. : 51/2011
Oppdaterte budsjettall for 2011	Jagi 2011 bušeahtta ođđa logut
Finansdepartementet har i dag lagt fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2011 .	Finánsadepartemeanta lea otne buktán ovdan proposišuvnna jagi 2011 stáhtabušeahta ođđa sáldema birra .
Det blir gjort rede for vedtatte og foreslåtte endringer i statsbudsjettet gjennom året og for endringer i anslagene for skatter og avgifter .	Dás čilgejuvvojit jagi miehtá mearriduvvon ja árvaluvvon nuppástuhttimat stáhtabušehttii ja vearuid ja divadiid meroštallojuvvon nuppástuhttimat .
Det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 99 milliarder kroner , som er en reduksjon på 9,8 milliarder kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012 .	Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza jagis 2011 meroštallojuvvo dál 99 miljárdda kruvdnun , mii lea 9,8 miljárdda kruvnnu unnit go meroštallojuvvon Jagi 2012 nationálabušeahtta .
Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2011 ligger 24,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året .	Oljoruđaid meroštallojuvvon geavahus jagi 2011 lea 24,3 miljárdda kruvnnu , 4-proseantta vuollelis go kapitála Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas .
Samtidig er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 22 milliarder kroner , til 84,2 milliarder kroner .	Seammás lea oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza njeidojuvvon 22 miljárdda kruvnnuin , 84,2 miljárdda kruvdnun .
I statsbudsjettet for 2011 la Regjeringen opp til å holde bruken av oljeinntekter reelt uendret fra 2010 til 2011 .	Ráđđehus mearridii geavahit oljoruđaid jagis 2011 seammá dásis go 2010 .
Det ga et underskudd på statsbudsjettet på 128,1 mrd. kroner , når statens petroleumsinntekter holdes utenom og det korrigeres for virkningen av konjunkturer , jf. tabellen nedenfor .	Dát mielddisbuktá 128 , 1 miljárdda kruvnnu vuollebáhcaga stáhtabušehttii jagi álggus , go stáhta petroleasisaboađut eai leat mielde ja go konjunktuvrralaš váikkuhusat rievddadit , gč. tabealla dás vuollelis .
Målt ved endringen i det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien , innebar det foreslåtte budsjettet en innstramming på knapt 0,2 prosentpoeng .	Mihtiduvvon struktuvrralaš vuollebáhcaga nuppástuvvamis nannánekonomiija árvoháhkama oassin , mielddisbuvttii árvaluvvon bušeahtta 0,2 proseantta geahpedeami .
Bruken av oljeinntekter ble beregnet til å ligge 7,4 milliarder kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011 .	Oljoruđaid meroštallojuvvon geavaheapmi lea 7,4 miljárdda kruvnnu eambbo go vurdojuvvon reálavuoitu Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas .
Endringene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011 reduserte det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet fra 128,1 milliarder kroner til 112,9 milliarder kroner .	Nuppástusat Jagi 2011 reviderejuvvon našunálabušeahta oktavuođas unnidii struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga 128,1 miljárdda kruvnnus 112,9 miljárdda kruvdnun .
Anslaget for skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien ble oppjustert med 13 milliarder kroner etter justering for virkningen av konjunkturutviklingen ( strukturelle skatter ) .	Nannánekonomiija vearuid ja divadiid meroštallan lassánii 13 miljárdda kruvnnuin , eanaš vearrosisaboađuid geažil ( struktuvrralaš vearut ) .
Anslaget for øvrige poster styrket budsjettet med netto 2,2 milliarder kroner , i hovedsak som følge av økte utbytteinntekter .	Eará poasttaid sisaboađuid geažil lasihuvvui bušeahtta 2,2 miljárdda kruvnnuin , eanaš lassánan vuoitoboađuid geažil .
I Nasjonalbudsjettet 2012 ble anslaget for det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet i 2011 satt ned til 108,8 milliarder kroner .	Jagi 2012 našunálabušeahtas vuoliduvvui struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan 108,8 miljárdda kruvdnui .
Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med drøyt 4 milliarder kroner .	Struktuvrralaš vearut lasihuvvojedje 4 miljárdda kruvnnuin .
Anslaget for det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet reduseres nå ytterligere .	Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan vuoliduvvo vel eambbo dál .
Ny informasjon om likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 viser at utliknede skatter fra foretak utenom oljevirksomhet økte kraftig fra 2009 til 2010 og mer enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012 .	Ođđa dieđut dienasjagi 2010 livnnetloguid ja vearrorehketdoalu birra čájehit ahte fitnodagaid vearut lassánedje hirbmadit earret oljodoaimmas jagis 2009 jahkái 2010 , ja eambbo go mii Jagi 2012 našunálabušeahtas lei meroštallojuvvon .
Også utliknet skatt fra personlige skattytere økte mer enn det som tidligere var lagt til grunn .	Maiddái persovnnalaš vearromáksiid vearut lassánedje eambo go álggos meroštallojuvvon .
En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for strukturelle skatter i 2011 settes opp med om lag 3 milliarder kroner .	Ođđa dieđut mielddisbuktet ahte struktuvrralaš vearuid meroštallan lasihuvvo sullii 3 miljárdda kruvnnuin jagi 2011 .
Øvrige poster utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet med 6,8 milliarder kroner i forhold til anslagene for 2011 i Nasjonalbudsjettet 2012 .	Eará oasit earret vearut ja divadat mielddisbuktet ahte struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan njiedjá 6,8 miljárdda kruvnnuin jagi 2011 meroštallama ektui Jagi 2012 našunálabušeahtas .
Det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet i 2011 kan etter dette anslås til 99 milliarder kroner , som er 9,8 milliarder kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012 .	Jagi 2011 struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza meroštallojuvvo 99 miljárdda kruvdnui , mii lea 9,8 miljárdda unnit go mii Jagi 2012 našunálabušeahtas lea biddjojuvvon vuođđun .
Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet å bli redusert med 0,6 prosentpoeng fra 2010 til 2011 .	Mihtiduvvon nannánkapitála árvoháhkama oassin meroštallojuvvon struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza njiedjá 0,6 proseanttain jagis 2010 jahkái 2011 .
Budsjettet for 2011 framstår dermed nå som litt mer innstrammende enn tidligere anslått .	Jagi 2011 bušeahtta lea de veaháš unnit go álggos árvvoštallojuvvon .
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 50,8 milliarder kroner .	Maŋŋágo Stuorradiggi mearridii bušeahta diimmá čavčča , de lea oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga meroštallan stáhtabušeahtas geahpeduvvon 50,8 miljárdda kruvnnuin .
Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien , særlig som følge av høyere skatter fra næringslivet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011 , økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter .	Nannánekonomiija lassi vearrosisaboađut leat erenoamážit váikkuhan geahpedeapmái , áinnas ealáhusaid aliduvvon vearuid geažil mat eai lean Jagi 2011 našunálabušeahtas mielde , eambo vuoitoboađut ja unniduvvon reantogolut .
Det oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 84,2 milliarder kroner .	Jagi 2011 oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza meroštallojuvvo dál 84,2 miljárdda kruvdnun .
Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland .	Dát vuollebáza gokčojuvvo seammá sturrosaš ruhtasupmiin Stáhta penšuvdnafoanddas olgoriikkas .
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2011 er satt opp med 64,5 milliarder kroner fra saldert budsjett , til 352,5 milliarder kroner .	Netto ruhtaboahtin petroleadoaimmain stáhtii jagi 2011 lea meroštallojuvvon lassánit sáldejuvvon bušeahtas 64,5 miljárdda kruvnnuin , 352,5 miljárdda kruvnnu rádjai .
Oppjusteringen skyldes hovedsakelig høyere petroleumspriser i 2011 enn anslått i fjor høst .	Lassáneapmi lea eanaš dannego petroleahattit jagis 2011 leat alibut go dat mii lei meroštallojuvvon diimmá čavčča .
Den reelle , underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til 2 ¼ prosent i 2011 , målt i forhold til regnskapet for 2010 .	Duohta , vuollálas gollolassáneapmi jagi 2011 stáhtabušeahtas meroštallojuvvo dál 21/4 proseantan , mihtiduvvon jagi 2010 rehketdoalu ektui .
Dette er om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011 .	Dát lea sullii seammá go dat mii Jagi 2011 našunálabušeahtas lei ovddiduvvon .
Den nominelle , underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,7 pst.	Nominála , vuollálas gollolassáneapmi lea meroštallojuvvon 5,7 proseantta .
Anslag for 2011 på ulike tidspunkt .	Jagi 2011 meroštallamat iešguđet áiggiid .
Mrd. kroner og prosent	Mrd. kruvnnut ja proseanta
NB 11 ( høst 2010 )	NB 11 ( čakčat 2010 )
RNB 11 ( vår 2011 )	RNB 11 ( giđđat 2011 )
NB 12 ( høst 2011 )	NB 12 ( čakčat 2011 )
Nysaldert ( nå )	Ođđasáldejuvvon ( dál )
A ) Oljekorrigert underskudd , mrd. kroner	A ) Oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza , mrd. kruvnnu
135,0	135,0
115,8	115,8
106,1	106,1
84,2	84,2
B ) Strukturelt , oljekorrigert underskudd , mrd. kroner	B ) Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáza , mrd. kruvnnu
128,1	128,1
112,9	112,9
108,8	108,8
99,0	99,0
C ) Forventet fondsavkastning , mrd. kroner	C ) Einnostuvvon foandavuoitu , mrd. kruvnnu
120,7	120,7
123,2	123,2
123,2	123,2
123,2	123,2
D ) Avstand til 4%-banen ( B-C ) , mrd. kroner	D ) Gaska 4 prosentii ( B-C ) , mrd. kruvnnu
7,4	7,4
-10,3	-10,3
-14,5	-14,5
-24,3	-24,3
E ) Budsjettimpuls , prosentpoeng *	E ) Bušeahttamannolat , proseanttat*
-0,2	-0,2
-0,3	-0,3
-0,3	-0,3
-0,6	-0,6
F ) Reell underliggende utgiftsvekst , pst.	F ) Duohta vuollálas gollolassáneapmi , pst.
2,3	2,3
2,8	2,8
2,8	2,8
2,2	2,2
G ) Overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond , mrd. kroner	G ) Stáhtabušeahta ja Stáhta Penšuvdnafoandda badjebáza , mrd. kruvnnu
266,1	266,1
313,0	313,0
339,4	339,4
372,5	372,5
* ) Endring i det strukturelle , oljekorrigerte underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge .	* Struktuvrralaš , oljorehketdoalu maŋŋásaš vuollebáhcaga nuppástuhttimat mihtiduvvon oassin Nannán-Norgga BNP-loguin
Kilde : Finansdepartementet	Gáldu : Finánsadepartemeanta
Mer utfyllende informasjon er tilgjengelig i Prop . 45 S ( 2011-2012 ) .	Dárkilat dieđuid gávnnat dáppe : Prop. 45 S ( 2011-2012 )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Finansavdelingen	Ruhtadanossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 43 03	22 24 43 03
Faks :	Fáksa :
22 24 95 05	22 24 95 05
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Finansavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Ruhtadanossodat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 16.11.2007	Preassadieđáhus , 16.11.2007
Nr. : 140	Nr. : 140
Oppgaver knyttet til Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester overføres til NAV	Bargamušat mat čatnasit Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddážii , sirdojuvvojit NAVii
Regjeringen foreslår i saldert budsjett for 2007 at oppgaver knyttet til Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester overføres Arbeids- og velferdsetaten .	Ráđđehus evttoha 2007 salderejuvvon bušeahtas ahte dat bargamušat mat čatnasit Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddážii , sirdojuvvojit Bargo- ja čálgoetáhtii .
NAV-Kautokeino vil etter mitt syn være den virksomheten i Kautokeino som innehar den bredeste kunnskapen om arbeidsmarkedet i Indre Finnmark .	– Easkka Guovdageidnui ásahuvvon NAV-kontuvrra doaimmaid oassi lea veahkehit daid olbmuid geat heitet boazodoalus ja álget eará bálkáhuvvon bargui .
Kontoret har kompetanse om samisk språk , kultur og næringsliv som vil være avgjørende når etaten skal bistå personer fra reindriften .	Kontuvrras lea gelbbolašvuohta gielas , kultuvrras ja ealáhuseallimis mii lea mearrideaddji dehálaš go etáhta galgá veahkehit boazodoalus heaiti olbmuid .
Målet må være å finne annet inntektsgivende arbeid hvor reindriftsutøveres unike kunnskap kan nyttiggjøres , sier statssekretær Raimo Valle .	Ulbmil ferte leat gávdnat sidjiide eará dienasbarggu mas boazodoalli áidnolaš máhttu lea ávkkálaš , dadjá stáhtačálli Raimo Valle .
Med sitt nettverk av samarbeidspartnere og sin kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidsrettede tiltak , vil Arbeids- og velferdsetaten ha gode forutsetninger for å finne hensiktsmessige løsninger for reindriftsutøvere som forlater reindriften .	Iežas ovttasbargoguimmiiguin ja gelbbolašvuođain bargomárkana birra ja barggu háhkki doaibmabijuid birra leat Bargo- ja čálgoetáhtas buorit vejolašvuođat gávdnat heivvolaš čovdosiid boazodolliide geat heitet bargamis boazodoalus .
Opplysningsvesenets fond	Čuvgehuslágádusa foanda
Opplysningsvesenets fond er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder , presteboliger , festetomter og store skogarealer .	Čuvgehuslágádusa foanda lea okta riikka stuorámus eanaeaiggádiin ja dat eaiddáduššá earret eará ollu báhpagárdimiid , báhpadáluid , láigoviessosajiid ja stuorra vuovdeviidodagaid .
Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål i samsvar med Grunnloven § 106 og lov om Opplysningsvesenets fond .	Čuvgehuslágádusa foanda galgá fuolahit girkolaš ulbmiliid Vuođđolága § 106 vuođul ja lága vuođul Čuvgehuslágádusa foandda birra .
Fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i dette at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål .	Foanda sulastáhttá máŋgga láhkai vuođđudussii dannego árvvut galget bisuhuvvot ja vuoitu galgá geavahuvvot erenoamážit mearriduvvon ulbmiliidda .
Fondet forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og er underlagt Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Foandda hálddaša Čuvgehuslágádusa foandda hálddašanorgána ja dat lea biddjojuvvon Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta ( OHDa ) vuollásažžan .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Opplysningsvesenets fond	Čuvgehuslágádusa foanda
Telefon :	Telefovdna :
23 08 15 00	23 08 15 00
Faks :	Fáksa :
23 08 15 01	23 08 15 01
Nettsiden til Opplysningsvesenets fond	Neahttasiidu Čuvgehuslágádusa foanda
Adresse :	Čujuhus :
Adresse : Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo .	Poastaboksa 535 Sentrum 0105 Oslo
Besøksadresse : Rådhusgata 1-3 , Oslo	Fitnanadreassa : Rådhusgata 1-3
Pressemelding , 25.11.2011	Preassadieđáhus , 25.11.2011
Nr. : 50/2011	Nr. : 50/2011
Nytt hovedstyre i Norges Bank	Norgga Báŋkku ođđa váldostivra
Regjeringen har i dag gjenoppnevnt Liselott Kilaas som medlem til hovedstyret i Norges Bank , og oppnevnt Egil Matsen som nytt medlem til hovedstyret .	Ráđđehus lea otne ođđasis nammadan Liselott Kilaas Norgga Báŋkku váldostivrra miellahttun , ja ođđa váldostivrra miellahttun fas Egil Matsen .
Espen R. Moen oppnevnes som nytt 2. varamedlem til Norges Banks hovedstyre , til erstatning for Egil Matsen .	Espen R. Moen nammaduvvui 2. várrelahttun Norgga Báŋkku váldostivrii , Egil Matsen sadjái .
Alle medlemmene er oppnevnt for perioden 1. januar 2012 – 31. desember 2015 .	Buot miellahtut leat nammaduvvon áigodahkii ođđajagimánu 1. b. 2012 – juovlamánu 31.12.2015 .
Liselott Kilaas har bedriftsøkonomisk kompetanse og erfaring fra næringslivet .	Liselott Kilaas:s lea fitnoekonomalaš máhtu ja hárjáneapmi ealáhuseallimis .
Egil Matsen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi , NTNU , og forsker innen makroøkonomi og finans , og har vært 2. varamedlem i hovedstyret siden 1. januar 2010 .	Egil Matsen lea professor NTNU servodatekonomalaš instituhtas , ja makroekonomiija- ja finánsasuorggi dutki , ja lea doaibman váldostivrra 2. várrelahttun ođđajagimánu 1. beaivve 2010 rájes .
Espen R. Moen oppnevnes som nytt 2. varamedlem til Norges Banks hovedstyre til erstatning for Egil Matsen .	Espen R. Moen nammaduvvo 2. várrelahttun Norgga Báŋkku váldostivrii Egil Matsen sadjái .
Moen er professor i samfunnsøkonomi ved BI og professor II ved Universitetet i Oslo .	Moen lea servodatekonomiija professor BI:s ja professor II Oslo Universitehtas .
- Jeg er godt tilfreds med den nye sammensetningen av hovedstyret .	- Mun lean hirbmat duhtavaš váldostivrra čoahkkádusain .
Det er viktig at hovedstyrets sammensetning reflekterer en bred faglig bakgrunn og kompetanse , og med betydelig innsikt i samfunnsøkonomiske problemstillinger , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Lea dehálaš ahte váldostivrras lea viiddis fágaduogáš ja gealbu , ja buorre áddejupmi servodatekonomalaš áššečuolmmaide , lohká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
Fra 1. januar 2012 vil hovedstyret med dette få følgende sammensetning ( de ansattes representanter er ikke tatt med ) :	Váldostivrra čoahkkádus ođđajagimánu 1. beaivve 2012 rájes ( bargiid áirras ii leat dás mielde ) :
Leder : Sentralbanksjef Øystein Olsen Nestleder : Visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad	Jođiheaddji : Váldobáŋkku hoavda Øystein Olsen Nubbinjođiheaddji : Váldobáŋkku sadjásašhoavda Jan Fredrik Qvigstad
Medlem : Administrerende direktør Liselott Kilaas , Oslo Medlem : Daglig leder Brit K. Rugland , Stavanger Medlem : Siviløkonom Ida Helliesen , Oslo Medlem : Direktør Eirik Wærness , Stavanger Medlem : Professor Egil Matsen , Trondheim	Miellahttu : Beaivválaš jođiheaddji Brit K. Rugland , Stavanger
Første varamedlem : Universitetsstipendiat Gøril Bjerkan , Bærum Andre varamedlem : Professor Espen R. Moen , Oslo	Vuosttas várrelahttu : Universitehta stipendiáhta Gøril Bjerkan , Bærum Nubbi várrelahttu : Professor Espen R. Moen , Oslo
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Organisasjon	Organisašuvdna
Arbeidsdepartementet har fire fagavdelinger , to administrasjonsavdelinger og en stabsavdeling .	Bargodepartemeanttas leat čieža fágaossodaga , guokte hálddahusossodaga ja bargoveahkaossodat .
Departementet ledes av arbeidsministeren .	Departemeantta jođiha bargo- ja searvadahttinministtar .
Statsråden har en politisk stab med to statssekretærer og en politisk rådgiver .	Stáhtaráđis lea politihkalaš bargoveahka mas leat njeallje stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi .
Departementsråden er departementets administrative leder .	Departemeantaráđđi lea departemeantta hálddahusa jođiheaddji .
I departementsrådens stab inngår presse- og kommunikasjonsseksjonen , forværelse for departementsråd , og forværelser for politisk ledelse .	Departemeantaráđi bargovehkii gullet preassa- ja gulahallansekšuvdna , departemeantaráđi ovdakontuvra ja politihkalaš njunušgotti ovdakontuvrrat .
Organisasjonskart ( Klikk på bildet for større versjon )	Organisašuvdnakárta Stuorrudastte kártta čoahkkalemiin .
Om departementet	Departemeantta birra
FINANSDEPARTEMENTET BLE OPPRETTET I 1814 Etter at Norge var blitt en selvstendig stat i 1814 , ble Finansdepartementet - som ett av fem departementer - opprettet samme år .	RUHTADANDEPARTEMEANTA ÁSAHUVVUI 1814 Seamma jagi go go Norga šattai sierra stáhtan -1814:s - de ásahuvvui Ruhtadandepartemeanta – oktan viđain eará departemeanttain sierra departemeantan .
Departementet skulle ivareta viktige oppgaver for den nye nasjonen knyttet til statens økonomi og finanser .	Departemeanta galggai áimmahuššat dehálaš bargguid ođđa našuvnnas mat guske stáhta ekonomiijai ja ruhtaáššiide .
DEN GAMLE REGJERINGSBYGNINGEN Finansdepartementet har i dag kontorer i den gamle regjeringsbygningen .	BOARESA RÁĐĐEHUSVISTI Ruhtadandepartemeantta kántuvrrat leat dál dan boares ráđđehusvisttis .
Arkitekt Henrik Bulls art noveau-inspirerte steinbygning er ett av hovedverkene fra norsk arkitekturhistorie rundt århundreskiftet .	Arkiteavtta Henrik Bulls art noveau-inspirerejuvvon geađgevisti lea okta norgga arkiteaktahistorjjá váldobargguin birrasiid jahkečuođi molsašumi áiggis .
Bygningen ble påbegynt i 1898 og stod ferdig i 1906 .	Vistti huksegohte 1898:s ja gerge dainna1906:s .
Finansdepartementet har om lag 300 ansatte ( 2007 ) .	BARGIT Ruhtadandepartemeanttas leat sullii 290 bargi ( 2005 ) .
PERSONALET De aller fleste av departementets ansatte har høyere akademisk utdannelse .	Eanas bargiin lea alla akademalaš oahhpu .
De dominerende gruppene er jurister , sosialøkonomer og siviløkonomer	Stuorámus oassi leat juristtat , sosiálekonomat ja siviilaekonomat
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Finansdepartementet	Ruhtadandepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Organisasjon	Organisašuvdna
Departementet fungerer som sekretariat for fiskeri- og kystministeren , og utøver sin administrative myndighet gjennom oppgaver som tilrettelegging og implementering av lover og reguleringer .	Departemeanta doaibmá guolástus- ja riddoministara čállingoddin , ja geavaha iežas hálddahuslaš válddi dakkár bargamušaid bokte go lágaid ja njuolggadusaid lágidemiin ja fápmuibidjamiin .
Det er ca. 110 tilsatte i Fiskeri- og kystdepartementet .	Lea su. 110 bargi Guolástus- ja riddodepartemeanttas .
Fordelt på kjønn er det nesten like mange menn som kvinner ansatt .	Juhkkon sohkabeliide leat dát gosii lihkka ollu dievddut go nissonat .
Departementet ble opprettet i 1946 .	Departemeanta ásahuvvui1946’s .
Norge var den første nasjonen i verden som etablerte et eget departement for fiskeriene .	Norga lei vuosttas našuvdna mailmmis mii ásahii sierra departemeantta guolástussii .
Før den tid sorterte fiskerisaker under Handelsdepartementet .	Ovdal dan gulle guolástusáššit Gávpedepartemeantta vuollái .
Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for disse områdene	Guolástus- og riddodepartemeanttas lea ovddasvástádus dáin surggiin
Fiskerinæringen	Guolástusealáhus
Havbruksnæringen	Áhpegeavahanealáhus
Sjømattrygghet , fiskehelse og - velferd	Mearrabiebmooadjebasvuohta , guolledearvvašvuohta ja - buorredilli
Havner , infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing	Hápmanat , mearrajohtolaga infrastruktuvra ja fáhkka nuoskkideapmi gearggusvuohta
Departementet fungerer som sekretariat for fiskeri- og kystministeren , og utøver sin administrative myndighet gjennom oppgaver som tilrettelegging og implementering av lover og reguleringer .	Departemeanta doaibmá Guolástus- ja riddoministara čállingoddin , ja doaimmaha hálddahuslaše válddis dakkár doaimmaiguin nugo lágaid ja njuolggadusaid heiveheapmi ja čađaheapmi .
Departementet konsentrerer seg om de viktigste politiske oppgavene , mens faglige oppgaver og behandling av enkeltsaker i større grad behandles i underliggende etater og institusjoner .	Departemeanta guovdilasta deaŧaleamos politihkalaš bargguid , ja fágalaš doaimmat ja ovttaskas áššit gieđahallojit fas eanet vuolit etáhtain ja ásahusain .
Fiskeri- og kystdepartementet er organisert i tre avdelinger	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea organiseremis leat njeallje ossodaga
Avdeling for havbruk , sjømat og marked	Áhpegeavaheami- , mearrabiebmo- ja márkanossodat
Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Dutkan- ja innovašuvdnaossodat
Havressurs- og kystavdelingen	Resurssa- ja áhpeossodat
Kommunikasjonsenheten og administrasjonsenheten er direkte underlagt departementsråden .	Gulahallanovttadat ja hálddáhusovttadat lea biddjon njuolga departemeantaráđi vuollái .
Organisasjonskart	Organisašuvdnakárta
Organisasjon	Organisašuvdna
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk , konkurransepolitikk , IKT-politikk , kirkesaker , den statlig arbeidsgiverpolitikken og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta oktiiheivehallá ođasmahttinbarggu almmolaš suorggis ja das lea ovddasvástádus hálddahuspolitihkas , gilvopolitihkas , DGT-politihkas , girkoáššiin , stáhtalaš bargoaddipolitihkas ja áššiin mat gullet sámiide ja nationála unnitloguide .
Departementet ledes av fornyings- , administrasjons- og kirkeministeren .	Departemeantta jođiha ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar .
Statsråden har en politisk stab med to statssekretærer og en politisk rådgiver .	Stáhtaráđis lea politihkalaš stába mas leat guokte stáhtačálli ja okta politihkalaš rávvejeaddji .
Departementsråd Karin Moe Røisland er departementets øverste administrative leder .	Departemeantaráđđi Karin Moe Røisland lea departemeantta bajimus hálddahuslaš jođiheaddji .
I departementsrådens stab inngår Kommunikasjonsenheten og forværelse for departementsråd og politisk ledelse .	Departemeantaráđi stábas leat Gulahallanovttadat ja departemeantaráđi ja politihkalaš njunnošiid ovdalatnja .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet har syv avdelinger : Administrasjonsavdelingen , Avdeling for IKT og fornying , Arbeidsgiverpolitisk avdeling , Kirkeavdelingen , Konkurransepolitisk avdeling , Same- og minoritetspolitisk avdeling og Statsforvaltningsavdelingen .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanttas leat čieža ossodaga : Hálddahusossodat , DGT- ja ođasmahttinossodat , Bargoaddipolitihkalaš ossodat , Girkoossodat , Gilvopolitihkalaš ossodat , Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat ja Stáhtahálddahusossodat .
Organisasjon	Organisašuvdna
Forsvarsministeren er Forsvarsdepartementets sjef og politiske leder .	Suodjalusministtar lea Suodjalusdepartemeantta hoavda ja politihkalaš njunuš .
Hun har en statssekretær og en politisk rådgiver .	Sus lea stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi .
Departementsråden er departementets høyeste faste embetsmann .	Departemeantaráđđi lea departemeantta bajimus fásta virgeolmmoš .
Departementsråden skal avlaste og være rådgiver for statsråden i arbeidet med ledelse og samordning av departementets arbeid .	Departemeantaráđđi galgá veahkehit stáhtaráđi ja addit ráđiid stáhtaráđđái departemeantta jođihan- ja buohtalastinbarggus .
Departementsråden har i sin stab en assisterende departementsråd som fungerer i departementsrådens fravær , en internrevisjon , en kommunikasjonsenhet og et sekretariat .	Departemeantaráđi bargovehkii gullá sadjásaš departemeantaráđđi , gii doaibmá departemeantaráđi ovddas , siskkáldas dárkkisteapmi ja čállingoddi .
Departementet er inndelt i fire fagavdelinger som ledes av hver sin ekspedisjonssjef :	Departemeanta juohkása muđui viđa fágaossodahkan , maid guđege jođiha ekspedišuvdnahoavda .
Forsvarsdepartementet har disse underliggende etatene :	Suodjalusdepartemeantta vuolábealde leat dát etáhtat :
Forsvaret er Forsvarsdepartementets største underliggende etat med ansvar for styrkeproduksjon og de ulike våpengrener .	Suodjalus lea Suodjalusdepartemeantta stuorámus vuollásaš etáhta , man ovddasvástádus lea fámuid buvttadeapmi ja sierra vearjosurggiin .
Forsvarets forskningsinstitutt ( FFI ) har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov .	Suodjalusa dutkaninstituhta ( SDI ) ulbmil lea dutkat ja ovdánahttit Suodjalusa dárbbuid mielde .
FFI skal være Forsvarets politiske og militære ledelses rådgiver i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde .	SDI galgá leat Suodjalusa politihkalaš ja militeara jođihangotti ráđđeaddi dakkár fágalaš gažaldagain , mat gullet instituhta bargosuorgái .
Forsvarsbygg har kontorer over hele landet og har ansvar for all bygningsmasse i Forsvaret .	Suodjalushuksehusas leat kantuvrrat miehtá riikka , ja das lea ovddasvástádus buot Suodjalusa visttiin .
Nasjonal sikkerhetsmyndighet ( NSM ) er opprettet som direktorat med virkning fra 1. januar 2003 .	Nationála sihkkarvuođaváldi ( NSV ) lea ásahuvvon direktoráhttan ođđajagemánu 1. b. 2003 rájes .
Direktoratet er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet , og rapporterer med faglig ansvarslinje til Justisdepartementet for oppgave løsning i sivil sektor og til Forsvarsdepartementet for militær sektor .	Direktoráhtta gullá hálddahuslaččat Suodjalusdepartementii , ja vástida fágalaččat Justisdepartementii siviila suorggi doaimmaid čoavdimis ja Suodjalusdepartementii militeara suorggis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Forsvarsdepartementet	Suodjalusdepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
23 09 80 00	23 09 80 00
Faks :	Fáksa :
23 09 60 75	23 09 60 75
Adresse :	Čujuhus :
Pb. 8126 Dep .	Pb. 8126 Dep. , 0032 Oslo
Organisasjon	Organisašuvdna
Kommunal‑ og arbeidsdepartementet ( KRD ) ble opprettet i 1948 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) ceggejuvvui 1948 .
Til å begynne med arbeidet departementet med arbeidsmarkedet og med kommunal økonomi og styring .	Álggus lei departemeanttas ovddasvástádus gažaldagain , mat guske baromárkanii ja gielddalaš ekonomiijai ja stivremii .
I takt med samfunnsutviklingen har departementet siden skiftet navn flere ganger , og har fått endret sitt arbeidsområde .	Departemeanta lea das rájes go álggahuvvui ja dađistaga go servodat lea gárgeduvvan , ožžon eatnat ođđa bargoduovdagiid .
I dag har departementet ansvaret for spørsmål som gjelder bolig‑ og bygningspolitikk , regional‑ og distriktspolitikk , lokalforvaltning , kommuneøkonomi og gjennomføring av valg .	Dál lea departemeanttas ovddasvástádus gažaldagain , mat gustojit ásodatpolitihkkii , regionála- ja guovllupolitihkkii , báikkálašhálddaheapmái ja válggaid čađaheapmái .
Statsråden og to statssekretærer utgjør den politiske ledelsen i Kommunal‑ og regionaldepartementet .	Stáhtaráđđi ja golbma stáhtačálli leat Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš jođihangoddi .
I tillegg har statsråden en politisk rådgiver .	Lassin lea stáhtaráđis politihkalaš ráđđeaddi .
Departementsråden innehar den øverste faste embetsstillingen i departementet .	Departemeantaráđđi helpe ja rávve stáhtaráđi , ja bálddalastá departemeantta barggu .
Departementsråden avlaster og er rådgiver for statsråden , og samordner arbeidet i departementet .	Departemeanttas lea dieđihanovttadat , mii galgá čuvgehit vuoigatvuođain , evttohusain ja mearrádusain , mat gullet departemeantta vuollái .
Kommunal‑ og regionaldepartementet har ca. 190 ansatte .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas leat sullii 190 virgehasa .
Kort fortalt fungerer departementet som stab for statsråden .	Departemeanta doaibmá bargogoddin stáhtaráđđai , juos oanehaččat galgá muitalit .
Plan‑ og administrasjonsavdelingen har en samordningsfunksjon og skal sørge for effektiv drift av departementet , mens Kommunikasjonsenheten er departementets fagenhet for kommunikasjon .	Departemeanttas leat dál guhtta ossodaga : Ásodat- ja huksenossodat , Regionálapolitihkalaš ossodat , Gieldaossodat , Plána- ja hálddahusossodat
Organisasjon	Organisašuvdna
Det er ca. 160 tilsatte i den sentrale landbruksadministrasjonen i Regjeringskvartalet i Oslo .	Ráđđehuskvartálas Oslos leat guovddáš eanandoallohálddahusas sullii 160 bargi .
Landbruks- og matdepartementet ble opprettet 1. april 1900 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ásahuvvui cuoŋománu 1. beaivvi 1900:s .
Før den tid sorterte landbrukssaker under Indredepartementet .	Ovdal dan ledje eanandoalloáššit Siskkáldasdepartemeantta vuolde .
Siden da har tallet på avdelinger og kontorer vekslet en god del .	Maŋŋel dan leat ossodagaid ja kantuvrraid logut rievddadan oalle ollu .
For de siste års omorganiseringer har hovedformålet vært å få en klarere arbeidsdeling innen landbruksforvaltningen slik at departementet kan konsentrere seg om de viktigste politiske oppgavene , mens faglige oppgaver og behandling av enkeltsaker i større grad legges ut til underliggende etater og institusjoner .	Maŋemus jagiid ođđasis organiseremis lea ulbmilin leamaš oažžut čielgasit bargojuohkima eanandoallohálddahusa siskkobealde vai departemeanta beassá bargat aivve deaŧaleamos politihkalaš bargguiguin . Fágalaš barggut ja ovttaskas áššiid meannudeamit galget biddjojuvvot eambbo go ovdal vuolit etáhtaide ja ásahusaide .
Kontaktinformasjon	Departemeantta ossodagat
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 55	22 24 95 55
0030 Oslo	Akersgata 59 , Oslo Post : Postboks 8007 , Dep. 0030 Oslo
Organisasjon	Organisašuvdna
Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringspolitikk .	Ealáhus- ja gávpedepartemeantta ovddasvástádus lea hábmet boahttevuhtii ealáhuspolitihka .
Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping .	Dat mearkkaša ahte galgá váikkuhit buot politihkkasurggiide mat gusket árvoháhkamii .
Det er den samlede verdiskapingen i landet som bestemmer nivået på velstand og velferd i Norge .	Lea ollislaš árvoháhkan riikkas mii lea mearrideaddjin dasa makkár dássi buresbirgejeaddji Norggas galgá leat .
Målet for regjeringens næringspolitikk er derfor at vi skal ha størst mulig verdiskaping i norsk økonomi .	Danin lea ráđđehusa ealáhuspolitihka ulbmil ahte mis galgá leat nu buorre árvoháhkan go vejolaš norgga ekonomiijas .
Departementet skal utforme , forvalte og tilrettelegge politikk for norsk næringsvirksomhet og fremme handel , forskning og innovasjon , entreprenørskap , tilgang på kompetent kapital , samt andre næringspolitiske virkemidler og skipsfartspolitikk .	Departemeanta galgá hábmet , hálddašit ja láhčit dili norgga ealáhuspolitihkkii ja ovddidit gávppašeami , dutkama ja innovašuvnna , barggaheaddji doaimma , gelbbolaš kapitála oažžuma , ja eará ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaomiid ja skiipajohtolatpolitihka .
Nærings- og handelsdepartementet skal også bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig , god og fremtidsrettet næringspolitikk .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta galgá maid váikkuhit oktiiheivehit iešguđet departemeanttaid barggu sihkkarastit ollislaš , buori ja ovddosguvluidoaibmi ealáhuspolitihka .
Departementet er sekretariat for nærings- og handelsministeren .	Departemeanta lea ealáhus-ja gávpeministara čállingoddi .
Dette innebærer å gi faglige råd til statsråden og regjeringen på det næringspolitiske området og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget .	Dát mearkkaša ahte galgá addit fágalaš ráđiid stáhtaráđđái ja ráđđehussii ealáhuspolitihkalaš suorggis ja veahkehit ráhkadit Stuoradiggái dokumenttaid .
Organisasjon	Organisašuvdna
Olje- og energidepartementets ( OED ) hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk .	Oljo- ja energiijadepartemeantta váldobargu lea ovttastahtton ja opplaš energiijapolitihka heiveheapmi .
Olje- og energidepartemnetet har 4 fagavdelinger , en administrasjonsavdeling og en stabsavdeling .	Oljo- ja energiijadepartemeanttas leat 4 fágaossodaga , okta hálddahussossodat ja okta bargiidveahkaossodat .
Departementet ledes av olje- og energiministeren .	Oljo- energiijaministtar jođiha departemeantta .
Statsråden har en politisk stab med to statssekretærer og en politisk rådgiver .	Stáhtaráđis lea politihkalaš veahkkejoavku mas lea stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi .
Departementsråden er departementets administrative leder .	Deapartemeanttaráđđi lea departemeantta hálddahuslaš jođiheaddji .
I departementsrådens stab inngår Kommunikasjonsenheten , forværelse for departementsråden og forværelser for politisk ledelse .	Deapartemeanttaráđi bargiidvehkii gullet gulahallama ovttadat , deapartemeanttaráđi ovdalatnja , ja politihkalaš jođihusa ovdalatnja .
Olje- og energidepartementet ( OED ) ble opprettet 1. januar 1997 , og har ca 140 ansatte som holder til i Regjeringskvartalet i Oslo .	Oljo- ja energiijadepartemeanta ( OED ) ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 1997:s , ja leat sullii 140 bargi geat leat Ráđđehuskvartálas Oslos .
Avdelinger	Ossodagat
Olje- og gassavdelingen ( OG )	Oljo- ja gássassodat ( OG ) ( goallostat dárogielat siidduide )
Avdeling for klima , industri og teknologi ( KIT ) Energi- og vannressursavdelingen ( EV )	Teknologiija ja internašunáliserenossodat ( TI ) ( goallostat dárogielat siidduide )
Avdeling for internasjonal koordinering ( siden er under arbeid )	Ekonomiija- ja hálddahussossodat ( EH ) ( goallostat dárogielat siidduide )
Kommunikasjonsenheten ( KOMM )	Gulahallama ovttada t ( gull . )
Kommunikasjonsenheten er direkte underlagt departementsråden .	( goallostat dárogielat siidduide )
Politisk ledelse Statsråd Terje Riis-JohansenØvrig politisk ledelse	Gulahallama ovttadat lea njuolga deapartemeanttaráđi Elisabeth Berge vuolde
Administrativ ledelse i Olje- og energidepartementet	Organisašuvdnakárta ( goallostat dárogielat siidduide )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Olje- og energidepartementet	Oljo- ja energiijadepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep , 0033 Oslo	Galledanadreassa : Einar Gerhardsens plass 1 , Oslo Čájet kártta Poastaadreassa : Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo
Avdeling for organisasjon og økonomi	Organisašuvnnaid ja ekonomiija ossodat
Avdelingens ansvarsområde består i å bidra til at miljøvernforvaltningen arbeider målrettet iht sine mål og iht overordnede retningslinjer for statsforvaltningen , utnytter ressursene effektivt og at miljøvernhensyn blir formidlet , forankret og integrert i alle samfunnssektorer .	Ossodaga ovddasvástádus lea leahkit veahkkin bargame dan ala ahte birasgáhttenhálddašeapmi bargá mihttomeriid guvlui bajimus njuolggadusaid mielde mat leat stádahálddahussii , geavaha riggodagaid beaktilvuođain ja fuolaha ahte birasgáhtten vuhtiiváldin gaskkustuvvo , sajáiduvvo ja láktašuvvo buot servodatsektuvrraide .
Viktige oppgaver i avdelingen er overordnet ansvar for budsjett og økonomistyring , administrative og personalpolitiske spørsmål , organisasjonsutvikling og IKT-strategi , både for departementet og underliggende virksomheter .	Ossodagas lea maid ovddasvástádus das ahte buohtalastit birasgáhttendutkan barggu , ruđalaš gaskaomiid , birasprofiilla stádabušeahtas , sektoriid mielde birasdoaibmaplánaid ja stuordikkedieđáhusa mii lea Ráđđehusa birasgáhttenpolitihka ja riikká birasdili birra .
Koordinering av arbeidet med forskning , overvåking og økonomiske virkemidler . Avdelingen har også ansvaret for departementets arkiv , bibliotek og intranett .	Barggut leat muđui čadnon gelbbolašvuođa ja organisašuvnna ovdánahttimii , birasfágalaš oahpahussii , bálká- ja bargiidhálddašeapmái , arkiivii , girjerádjosii , ja maid teknihkalaš infrastruktuvrra ovdáneapmái .
Ekspedisjonssjef Jon Rørvik	Ekspedišuvdnahoavda Jon Rørvik
Leder Avdeling for organisasjon og økonomi	Organisašuvnnaid ja ekonomiija ossodat
Seksjon for budsjett og regnskap	Bušeahtta- ja rehketdoallosekšuvdna
Seksjon for internforvaltning	Siskkaldashálddašansekšuvdna
Seksjon for miljøøkonomi og analyse	Birasekonomiija ja analysa sekušuvdna
Seksjon for personal og organisasjon	Bargiid- ja organisašunsekšuvdna
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for organisasjon og økonomi	Organisašuvnnaid ja ekonomiija ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 57 11	22 24 57 11
Faks :	Fáksa :
22 24 27 72	22 24 27 72
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
Ot.prp. nr. 25	Od.prp. nr. 25
( 2006-2007 )	( 2006-2007 )
Om lov om reindrift ( reindriftsloven )	Boazodoallolága birra
Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet av 26. januar 2007 , godkjent i statsråd samme dag .	Eanandoallo- ja borramušdepartemeantta evttohus ođđajagemánu 26. b. 2007 dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivve .
( Regjeringen Stoltenberg II )	( Ráđđehus Stoltenberg II )
Dokumentet i pdf-format	Dokumeanta pdf-hámis
Se alle saksdokumenter	Geahča buot áššebáhpáriid
Vis detaljert innholdsfortegnelse	Dárkilis sisdoallologahallan
1 Proposisjonens hovedinnhold	1 Proposišuvnna váldosisdoallu
2 Bakgrunnen for lovforslaget	2 Láhkaevttohusa duogáš
3 Høring og konsultasjoner	3 Gulaskuddan ja ráđđádallamat
4 Reindriften i dag	4 Dálá boazodoallu
5 Gjeldende rett	5 Gustovaš riekti
6 Reindriftslovgivningen i Sverige og Finland	6 Boazodoallolágat Ruoŧas ja Suomas
7 Reindriftslovutvalgets forslag	7 Boazodoalloláhkalávdegotti árvalus
8 Departementets vurderinger	8 Departemeantta árvvoštallamat
9 Økonomiske , administrative og miljømessige konsekvenser	9 Ekonomalaš , hálddahuslaš ja biraslaš váikkuhusat
10 Merknader til de enkelte bestemmelser	10 Mearkkašumit iešguđet mearrádusaide
Tilråding	Evttohus
Ot.prp. nr. 43	Od.prp. nr. 43
( 2007-2008 )	( 2007-2008 )
Om lov om endringer i sameloven	Láhka sámelága rievdadusaid birra
Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 28. mars 2008 , godkjent i statsråd samme dag .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ávžžuhus njukčamánu 28. b. 2008 , dohkkehuvvoni stáhtaráđis seamma beaivvi .
( Regjeringen Stoltenberg II )	( Stoltenberg II ráđđehus )
Dokumentet i pdf-format ( 961 kb )	Dokumeanta pdf-hámis ( 1,1 Mb )
Se alle saksdokumenter	Geahča buot áššebáhpáriid
Vis detaljert innholdsfortegnelse	Dárkilis sisdoallologahallan
1 Proposisjonens hovedinnhold	1 Proposišuvnna váldosisdoallu
2 Bakgrunnen for lovforslaget	2 Láhkaevttohusa duogáš
3 Konsultasjoner med Sametinget	3 Ráđđádallamat Sámedikkiin
4 De enkelte lovendringsforslagene	4 Láhkarievdadus evttohusat
5 Økonomiske og administrative konsekvenser	5 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Tilråding	Ráva
Forslag til lov om endringer i sameloven	Evttohus láhka mii rievdada sámelága
Pressemelding , 09.02.2011	Preassadieđáhus , 09.02.2011
Nr. : 21/11	Nr. : 21/11
Fremmer Norges første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet	Ovddida Norgga vuosttaš stuorradiggedieđáhusa kvalitehta ja pasieantadorvvolašvuođa birra
Regjeringen vil bedre kvaliteten i helsetjenesten .	Ráđđehus áigu buoridit kvalitehta dearvvašvuođabálvalusas .
Det aller viktigste for styring av helsetilbudet er resultatene av behandlingen .	Dat mii lea buot deháleamos dearvvašvuođafálaldagaid stivrejumis leat divššu bohtosat .
Regjeringen vil derfor i 2012 fremme Norges første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten .	Ráđđehus áigu danin jagi 2012 ovddidit Norgga vuosttaš stuorradiggedieđáhusa kvalitehta ja pasieantadorvvolašvuođa birra dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas .
De siste årene er det betydelig bedret overlevelse for mange pasientgrupper .	Maŋimus jagiid ollu pasieantajoavkkuid gaskkas eanet ellet guhkibut dávdadálkkodeami olis .
Denne meldingen skal legge grunnlaget for arbeidet i årene fremover .	Dát dieđáhus galgá geavahuvvon vuođđun čuovvovaš jagiid barggus .
- Vi har fått til gode resultater i norsk helsevesen , men det er rom for å bli enda bedre .	- Mii lea olahan buori bohtosiid norgga dearvvašvuođabálvalusas , muhto lea gal vejolaš ain eanet buoridit .
Det viktigste for pasientene er kvaliteten på behandlingen .	Dat mii pasieanttaide lea dehálaš lea divššu kvalitehta .
Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle .	Mii fertet danin mihtidit kvalitehta ja láhččet bohtosiid olámuttos buohkaide .
Kvalitet blir da mer sentralt blant annet i styringen av sykehusene .	Dalle kvalitehta šaddá eanet guovddážis earret eará buohcceviesuid stivrejumis .
Overlevelse , pasienttilfredshet , uønskede hendelser og komplikasjoner er eksempler på hva vi vil måle .	Eallin , pasieantaduhtavašvuohta , sávatmeahttun dáhpáhusat ja váttisvuođat lea ovdamearkkaid das maid mii áigut mihtidit .
Vi vil se på hvordan disse resultatene kan brukes til å bedre pasientbehandlingen , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Mii áigut geahččat movt dát bohtosat sáhttet geavahuvvot pasieantadivššu buorideames , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
- Det skal etableres kvalitetsregistre for eksempel innen kreft og andre områder for å skaffe bedre kunnskap .	- Buorideames máhtolašvuođa de galgá omd. boras ja eará surggiin ásahuvvot kvalitehtaregisttar .
For 20 år siden overlevde under halvparten fem år etter en kreftdiagnose , nå er det nesten to tredjedeler , sier Stoltenberg .	20 jagi dás ovdal de vuolil bealli borasbuhcciin elle vihtta jagi maŋŋil go ožžo borasdiagnosa , ja dál ges váile guokte goalmmádas oassi , lohka Stoltenberg .
Måling av kvalitet vil gi brukerne støtte til informerte valg om behandlingssted og befolkningen generelt bedre innsikt i helsetjenesten	Mihtideames kvalitehta de geavaheaddjit ožžot veahki válljet dikšunbáikki ja álbmogii lea láhččojuvvon buoret diehtu dearvvašvuođabálvalusa birra .
Han understreker videre at systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er et sentralt element i samhandlingsreformen og viktig for å lykkes med å realisere nasjonale helsepolitiske mål til beste for hele befolkningen .	Viidáset son deattuha ahte systemáhtalaš bargu kvalitehtain ja pasieantadorvvolašvuođain lea guovddážis ovttasdoaibmanođastusas ja lea dehálaš vai lihkostuvvat duohtandahkamis našunála dearvvašvuođapolitihkalaš mihttomeriid mii lea ávkin olles álbmogii .
- Vi ønsker å få en varig god pasientsikkerhetskultur , og legge til rette for et læringssystem for meldte skader .	- Mii háliidat buori pasieantadorvvolašvuođa dilálašvuođa , ja láhččet vuogádaga mas oahppat dieđihuvvon vahágiin .
Det avgjørende at vi lærer av feil hvis vi skal gjøre behandlingen tryggere .	Lea mearrideaddjin ahte mii oahppat meattáhusain jus galgat dagahit divššu dorvvoleabbon .
Derfor vil Regjeringen fremme lovforslag for Stortinget å lovfeste kravene til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i hele helse- og omsorgstjenesten denne våren , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Danin áigu ráđđehus ovddidit láhkaárvalusa Stuorradiggái ja lágain gáibidit systemáhtalaš kvalitehta- ja pasieantadorvvolašvuođabarggu olles dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas dán giđa , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Regjeringen har allerede satt fokus på pasientsikkerhet gjennom pasientsikkerhetskampanjen » I trygge hender ” som ble lansert av helse- og omsorgsministeren 27. januar .	Ráđđehus lea juo čalmmustahttán pasieantadorvvolašvuođa pasieantadorvvolašvuođakampánjjain » Dorvvolaš hálddus ” man dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar almmuhii ođđajagimánu 27 .
Målet med kampanjen er å redusere antall pasientskader .	Ulbmil kampánjjain lea geahpidit pasieantavahágiid logu .
- Det er også igangsatt arbeid med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer , som inngår i et internasjonalt samarbeid .	- Mii leat maiddái bargamin ovdánahttimis našunála kvalitehtamearkkaid , mat leat oassin riikkaidgaskasaš ovttasbarggus .
Over tid vil dette gi oss informasjon om utviklingen både nasjonalt og internasjonalt , sier Strøm-Erichsen .	Áiggi mielde dás oažžut dieđuid ovdáneami birra sihke našunalalaččat ja riikkaidgaskasaččat , lohká Strøm-Erichsen .
I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov foreslås det å lovfeste kravene til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i hele helse- og omsorgstjenesten og å stille nasjonale kvalitets- og funksjonskrav til fastlegetilbudet .	Ođđa suohkaniid dearvvašvuođa- ja fuolahuslága evttohusas árvaluvvo lága bakte bidjat gáibádusaid dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi systemáhtalaš kvalitehta- ja pasieantadorvvolašvuođabargui ja bidjat našunála kvalitehta- ja doaibmagáibádusaid fástadoavttirfálaldahkii .
Pensjonstrygden for sjømenn	Mearraolbmuid penšuvdnaoadju
Pensjonstrygden for sjømenn omfatter , etter hovedregelen , norske sjømenn og personer med fast bopel i Norge som er arbeidstakere på norskregistrerte skip .	Mearraolbmuid penšuvdnaoadju guoská , váldonjuolggadusa mielde , norgalaš mearraolbmuide ja olbmuide geain lea bistevaš orrunsadji Norggas ja geat barget logahallojuvvon norgalaš fatnasiin .
Pensjonstrygden for sjømenn er en egen lovbestemt offentlig tjenestepensjonsordning som er tilpasset folketrygden .	Mearraolbmuid penšuvdnaoadju lea sierra lágas mearriduvvon bálvaluspenšuvdnaortnet mii lea heivehuvvon álbmotodjui .
Ordningen har som hovedformål å yte sjømannspensjon ( alderspensjon ) mellom 60 og 67 år .	Ortnega váldoulbmil lea juohkit mearraolbmuid penšuvnna ( ahkepenšuvnna ) dan vuoigaduvvomiidda gaskal 60 ja 67 jagi .
Pensjonstrygden finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier og ved tilskudd fra staten .	Penšuvdnaoaju ruhtadit mearraolbmuid ja fanasfitnodagaid organisašuvnnaid divadat ja stáhta ruhtadoarjagat .
Trygden hører administrativt inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( fra 1.1.2006 ) .	Oadju lea hálddahusa dáfus Bargo- ja Searvadahttindepartementta vuolde ( ja lea leamaš nu ođđajagemánu 1. b. 2006 rájes ) .
Pensjonstrygden ledes av et styre med medlemmer fra sjømennenes og rederienes organisasjoner .	Penšuvdnaoaju jođiha stivra mas leat lahtut mearraolbmuid ja fanasefitnodagaid organisašuvnnain .
Administrasjonen , som er lokalisert i Oslo , har som hovedoppgave å innkreve pensjonsavgifter og å sørge for at sjømannspensjoner utbetales til alle berettigede til rett tid .	Dan hálddahus mii lea Oslos , galgá vuosttažettiin gáibidit penšuvdnadivadiid ja fuolahit ahte mearraolbmuid penšuvnnat máksojuvvojit buot vuoigaduvvomiidda rivttes áigái .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Pensjonstrygden for sjømenn	Mearraolbmuid penšuvdnaoadju
Telefon :	Telefovdna :
22 35 89 00	22 35 89 00
Faks :	Fáksa :
22 35 89 99	22 35 89 99
Nettsiden til Pensjonstrygden for sjømenn	Neahttasiidu Mearraolbmuid penšuvdnaoadju
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8143 Dep 0033 Oslo	Poastaboksa 8143 Dep. 0033 Oslo
Besøksadresse Københavngt .	Galledančujuhus : Københavngt .
10 , Oslo	10 , Oslo
Avdelingsdirektør Bjørn Tørmo	Bargit ja gearggusvuohta
På personalområdet utfører fagenheten personal- og lønnspolitiske oppgaver , løpende personalforvaltning , ledelses- , kompetanse- og organisasjonsutvikling .	Fágajuogus bargá bargiiid- ja bálkápolitihkalaš bargguid , hálddaša bargiid , ja goziha jođihan , - gealbo- ja organisašuvdnaovddideami dađistaga .
Videre ivaretas administrative koordineringsoppgaver for departementsledelsen .	Dasa lassin galgá áimmahuššat hálddahuslaš koordinerenbargguid departemeantta jođihangotti ovddas .
I personalområdet inngår også oppfølging bruk / utvikling av departementets kontorlokaler og administrasjon av kontortekniske tjenester og rekvisita .	Bargiid áimmahuššamii gullá maid departemeantta kanturlanjaid geavaheapmi / ovddideapmi ja kanturteknihkalaš bálvalusaid ja dárbašiid bearran .
På beredskapsområdet koordinerer fagenheten strategi og mål for departementets beredskapsarbeid .	Gearggusvuođasuorggis koordinere fágajuogus strategija ja ulbmiliid mat gusket departemeantta gearggusvuođabargguide .
Nærings- og handelsdepartementet er et sentralt logistikk- / forsyningsdepartement .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta lea guovddáš logistihkka- / dárbašiidháhkandepartemeanta .
gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser innen departementets ansvarsområde bidra til å legge forholdene til rette for at næringslivet skal kunne fungere best mulig i krise- / krigssituasjoner	Juogus čuovvola dieid bargguid ná : Čađaha riska- ja rašesvuođaanalysaid departemeantta ovddasvástádussuorggis ja lea veahkkin láhčimen dilálašvuođaid nu ahte ealáhusat sáhttet buoremus lági mielde doaibmat heahte- / soahtediliin .
utvikle og vedlikeholde virkemidler for beredskapsarbeidet i nært samarbeid med næringslivet , andre departementer , fagetater og forsvaret	Ovddida ja bearráigeahččá gearggusvuođabargguid váikkuhangaskaomiid lagas ovttasbargguin ealáhusaiguin , eará departemeanttaiguin , fágaetáhtaiguin ja suodjalusain .
Fagenheten har også ansvar for å utvikle og vedlikeholde departementets kriseberedskap og sikkerhetsarbeid .	Fágajuhkosis lea maid ovddasvástádus ovddidit ja bearráigeahččat departemeantta heahtegearggusvuođa ja sihkarvuođabargguid .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Personal og beredskap ( PB )	Bargit ja gearggusvuohta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 60 16	22 24 65 11
Faks :	Fáksa :
22 24 02 64	22 24 02 64
Petroleumstilsynet	Petroleabearráigeahčču
Petroleumstilsynet ( Ptil ) skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse , miljø , sikkerhet og beredskap og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet .	Petroleabearráigeahčču galgá eavttuid bidjat dasa ja fuolahit dan ahte petroleadoaimma oassálastit dollet alla dási dearvvašvuođa , birrasa , sihkkarvuođa ja gearggusvuođa dáfus ja dan bokte maiddái háhkat nu stuorra árvvuid servodahkii go vejolaš .
Petroleumstilsynet har ansvar for regelverk og tilsyn med helse , miljø og sikkerhet på sokkelen og enkelte anlegg på land .	Petroleabearráigeahčus lea ovddasvástádus njuolggadusain ja bearráigeahčus mat gusket dearvvašvuhtii , birrasii ja sihkkarvuhtii Norgga nannánjuolggis ja muhtin rusttegiin gáttis .
Tilsvarende som for Arbeidstilsynet gir utlendingsloven og allmenngjøringsloven Petroleumstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere .	Olgoriikalaččaidláhka ja dáhppenláhka bidjet nu mo Bargobearráigehččui maiddái Petroleabearráigehččui ovddasvástádusa ja válddi gozihit olgoriikkalaš bargiid bálká- ja bargoeavttuid .
Petroleumstilsynet er et selvstendig , statlig tilsynsorgan , underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Petroleabearráigeahčču lea iehčanas stáhtalaš bearráigeahččoorgána mii lea biddjojuvvon Bargo- ja searvadahttindepartemeantta vuollai .
Tilsynet holder til i Stavanger , og er samlokalisert med Oljedirektoratet ( OD ) .	Bearráigeahču bargolanjat leat Stavangeris , ja dan gávdná seamma sajis go Oljodirektoráhta ( OD ) ge .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Petroleumstilsynet	Petroleabearráigeahčču
Telefon :	Telefovdna :
51 87 60 50	51 87 60 50
Faks :	Fáksa :
51 87 60 80	51 87 60 80
Nettsiden til Petroleumstilsynet	Neahttasiidu Petroleabearráigeahčču
Adresse :	Čujuhus :
P.b. 599 4003 Stavanger	Poastaboksa 599 4003 Stavanger
Planseksjonen ( PLS )	Plánasekšuvdna
Strategisk planlegging , utredning og analyse av problemstillinger på tvers av transportsektorene , særlig knyttet til utarbeiding av Nasjonal transportplan .	Strategalaš plánen , váttisvuođaid čielggadeamit ja guorahallamat fievrredansektoriid rastá , earenoamážit čadnon Našunála fievrredanplána ráhkadeapmi .
Konkurranseflater og rammevilkår transportsektorene imellom .	Gilvvu ja rámmaeavttut fievrredansektoriid gaskka .
Utvikling av plan- og analyseverktøy .	Plána- ja guorahallanneavvuid ovdánahttin .
Arbeid med plansaker og stortingsmeldinger fra andre departementer .	Bargu plánaáššiiguin ja eará departemeanttaid stuorradiggedieđáhusaiguin .
Koordinering av departementets arbeid knyttet til intelligente transportsystemer ( ITS ) .	Departemeanta bargu go guoská intelligeanta fievrredanvuogágaid ( IFV ) ovttastahttimii .
Samordning og overordnet ansvar for forskning og utredning over departementets budsjett .	Ovttastahttin ja bajimus ovddasvástideaddji dutkamis departemeanta bušeahta badjel .
Internasjonalt samarbeid om transportforskning , særlig gjennom ERA-NET Transport .	Riikkaidgaskasaš fievrredandutkama ovttasbargu , earenoamážit ERA-NET fievrredeami olis .
Internasjonale saker med hovedvekt på planlegging og infrastruktur , særlig knyttet til Transeuropeiske nettverk ( TEN ) og Barents-samarbeidet .	Riikkaidgaskasaš áššit mas lea váldodeaddu plánemis ja infrastruktuvrras , earenoamážit čadnon Transeuropeálaš fierpmádagaide ( TEF ) ( TEN ) ja Barents-ovttasbargui .
Samordning av det nordiske regjeringssamarbeidet på samferdselsområdet .	Davviriikkalaš ráđđehusovttasbarggu ovttastahttin johtolatsuorggis .
Planseksjonen	Oktavuođadieđut :
Kontaktinformasjon	Plánasekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 11	22 24 56 11
Pressemelding , 18.11.2011	Preassadieđáhus , 18.11.2011
- Setter ambisiøse mål for nordområdene	- Mearridan gudneáŋgiris ulbmiliid davviguovlluide
- Gjennom Nordområdemeldingen setter regjeringen ambisiøse mål for hvordan nordområdesatsingen skal drives fremover de neste 20-30 årene .	- Ráđđehus lea Davviguovlluiddieđáhusas mearridan gudneáŋgiris ulbmiliid movt jođihit davviguovlluidáŋgiruššama boahttevaš 20-30 jagi .
Fokus er på utenrikspolitikken , i tillegg legges det vekt på hvordan nordområdepolitikken skal bidra til arbeid og verdiskaping over hele landet , sier utenriksminister Jonas Gahr Støre .	Dás lea olgoriikapolitihkka guovddážis , ja dasa lassin galget vel olu návccat biddjot dasa movt davviguovlluidáŋgiruššan sáhttá oaččuhit áigái bargguid ja árvoháhkama miehtá riikka , dadjá olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre .
Fra lansering av nordområdemeldingen i Bodø 18.11.2011 ( Utenriksdepartementet / Marte Kopstad )	Davviguovlluiddieđáhus almmuhuvvui Bådådjos 18.11.2011 . ( Olgoriikadepartemeanta / Marte L. Kopstad )
Regjeringen legger i dag fram sin stortingsmelding om nordområdepolitikken Nordområdene – visjoner og virkemidler .	Ráđđehus almmuha otne stuoradiggedieđáhusa davviguovlluidpolitihka birra Davviguovllut – višuvnnat ja gaskaoamit .
- Vi skal sikre fortsatt fred og stabilitet i nordområdene .	- Mii galgat joatkevaččat sihkkarastit ráfi ja dássitvuođa davviguovlluin .
Vi vil bidra til en bærekraftig forvaltning av ressursene .	Mii galgat oaččuhit áigái ceavzilis resursahálddašeami .
Vi skal styrke det internasjonale samarbeidet og den internasjonale rettsorden som er avgjørende for all satsing i nord .	Mii áigut nannet riikkaidgaskasaš ovttasbarggu ja riikkaidgaskasaš riekteortnega mii lea mearrideaddjin davviguovlluid ollislaš áŋgiruššamiidda .
- De siste seks årene har vi vist at handling følger ord .	- Mii leat daid maŋimuš guhtta jagi čájehan ahte sátni lea dollojuvvon ja lohpádusat čađahuvvon .
Fra delelinje med Russland til satsing på kunnskap , fiskeri , energi , nye næringer og et aktivt nordområdediplomati .	Rádjageassin ášši Ruoššas ja máhttovuoruheapmi , guolásteapmi , energiija , ođđa ealáhusat ja árjjálaš davviguovlluiddiplomatiija .
Nå ser vi fremover og legger frem en forpliktende strategi og konkrete tiltak for nye satsinger , sier utenriksminister Støre .	Dál mii geahččat ovddasguvlui ja ovddidat geatnegahtti strategiijaid ja konkrehta doaibmabijuid ođđa áŋgiruššansurggiide , cealká olgoriikaministtar Støre .
Meldingen avklarer strategiske valg for nordområdepolitikken , redegjør for oppnådde resultater og presenterer en rekke prioriterte satsinger .	Dieđáhus čielggada davviguovlluidpolitihkalaš strategalaš válljejumiid , almmuha olahuvvon bohtosiid ja ovddida olu vuoruhuvvon áŋgiruššansurggiid .
I meldingen varsler regjeringen blant annet å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy , bygge ny grensestasjon på Storskog , sikre visumlettelser overfor Russland , igangsette overvåkingssystem av havområdene ( BarentsWatch ) og opprette et eget såkornfond basert i Nord-Norge .	Ráđđehus almmuha dieđáhusas earret eará háhkat ođđa jiekŋajohtti dutkanfatnasiid , hukset ođđa rádjastašuvnna Storskogii , álkidahttit visumohcamušaid Ruššii , álggahit mearraguovlluid vákšunvuogádaga ( BarentsWatch ) ja ásahit sierra gilvvagordnefoandda Davvi-Norgii .
Bevilgningene vil komme i de årlige statsbudsjettene .	Ruhtajuolludeamit bohtet jahkásaš stáhtabušeahta bokte .
- Det har skjedd mer i nord enn vi kunne forvente da Stoltenberg-regjeringen pekte ut nordområdene som sin viktigste prioritet i utenrikspolitikken .	- Davvin lea olu eanet dáhpáhuvvan go dan maid leimmet vuordán dalle go Stoltenberg-ráđđehus mearridii ahte davviguovllut galget leat deháleamos áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas .
Samarbeidet med Russland , avklaring av Norges grenser til havs og kontinentalsokkelens utstrekning samt forankring av det arktiske samarbeidet med sekretariat i Tromsø , har vi nådd viktige utenrikspolitiske mål .	Ovttasbargu Ruoššain , Norgga mearrarájáid ja nannánjuolggi viidodaga čielggadeapmi ja čállingotti ásaheapmi Tromsii árktalaš ovttasbarggu nanusmahttit , čájehit ahte mii leat olahan dehálaš olgoriikapolitihkalaš ulbmiliid .
Dette legger grunnlaget for å videreutvikle næringsvirksomhet og verdiskaping på land og i havet , sier utenriksministeren .	Dát leat vuođđun ovdánahttit ealáhusdoaimmaid ja árvoháhkama sihke nannámis ja mearas , lohká olgoriikaministtar .
- Med Barentshavet som ny energiregion i Europa , gode utsikter for mineralutvinning i nord , økt skipsfart i nordlige og arktiske farvann står vi foran et spennende kapittel i Nord-Norges og Norges historie , sier Støre .	- Barentsáhpi Eurohpá ođđa energiijaguovlun , buorit oljobohkan vejolašvuođat davviguovlluin , eanet skiipajohtalus davvi- ja arktalaš mearraguovlluin mearkkašit ahte mii dál vásihat gelddolaš oasi Davvi-Norgga ja Norgga historjjás , lohká Støre .
I stortingsmeldingen understreker regjeringen at nordområdesatsingen er en nasjonal strategi , som involverer alle departementer og som bygger på et bredt samarbeid mellom offentlig og privat sektor .	Ráđđehus deattuha stuoradiggedieđáhusas ahte davviguovlluidáŋgiruššan lea našunála strategiija , mas leat mielde departemeanttat ja man vuođđun lea almmolaš ja priváhta suorggi viiddis ovttasbargu .
– Dette er et generasjonsprosjekt , en nasjonal satsing hvor miljøer over hele landet skal trekkes med , sier Støre .	- Dát lea buolvvaidgaskasašprošeakta , našunála strategiija masa riikkamiehtásaš birrasat galget beassat searvat , muitala Støre .
Les stortingsmeldingen her .	Loga stuoradiggedieđáhusa dáppe .
Følg presentasjonen av stortingsmeldingen fra Universitetet i Nordland , Bodø her .	Stuoradiggedieđáhusa almmuheami Nordlándda universitehtas , Bådådjos , sáhtát dáppe geahččat .
Politisk rådgiver Roger Solheim	Politihkalaš ráđđeaddin Roger Solheim
Roger Solheim ble ansatt som politisk rådgiver for kulturminister Anniken Huitfeldt 28. oktober 2009 .	Roger Solheim biddjojuvvui virgái kulturministara Anniken Huitfeldta politihkalaš ráđđeaddin golggotmánu 28. beaivvi 2009 .
Solheim kom fra stillingen som informasjonssjef i Norges Fotballforbund ( NFF ) .	Dan ovdal Solheim lei Norgga Spábbačiekčanlihtu diehtojuohkinhoavda .
Solheim har avsluttet sitt arbeidsforhold til NFF som følge av sin politiske rolle i Kulturdepartementet .	Solheim lea loahpahan iežas bargooktavuođa Norgga Spábbačiekčanlihttui ( NFFii ) iežas politihkalaš rolla geažil Kulturdepartemeanttas .
For å unngå spørsmål om habilitet vil Solheim i de første 6 måneder i departementet ikke delta i forberedelsen av saker der NFF er part .	Vai ii šatta habilitehtas gažaldat , de ii áiggo Solheim searvat áššeráhkkanemiide gos NFF lea bealálažžan dan vuosttaš guđa mánus go son bargá departemeanttas .
Solheim har også tidligere innehatt politiske stillinger for Arbeiderpartiet , som politisk rådgiver i Sosial- og helsedepartementet og politisk sekretær i Troms fylkeskommune .	Solheimas leat ovdal ge leamaš politihkalaš virggit Bargiidbellodagas , namalassii Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi virgi ja Romssa fylkkasuohkana politihkalaš čálli virgi .
Solheim er cand. mag. med Offentlig politikk og administrasjon , Sosialøkonomi , matematikk og statistikk .	Solheim lea cand. mag. ja son lea lohkan Almmolaš politihka ja hálddahusa , Sosiálaekonomiija , matematihka ja statistihka .
Han har i tillegg Informasjon og informasjonsledelse fra BI ( del av Master of Management )	Dan lassin sus lea Diehtojuohkin ja diehtojuohkinjođiheapmi fágan BIs ( Master of Management oassin )
Yrkeserfaring : 2000 - 2009 Informasjonssjef Norges Fotballforbund 1997 – 2000 Informasjonssjef / - rådgiver AS Vinmonopolet 1994 – 1997 Politisk rådgiver Sosial- og helsedepartementet 1993 – 1994 Politisk sekretær for fylkesordføreren i Troms	Bargoduogáš : 2000 - 2009 Norgga spábbačiekčanlihtu diehtojuohkinhoavda 1997 – 2000 AS Vinmonopoleta diehtojuohkinhoavda / - ráđđeaddi 1994 – 1997 Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi 1993 – 1994 Romssa fylkkasuohkana fylkkasátnejođiheaddji politihkalaš čálli
Utdanning : 2007 Master of Management , delkurs i Informasjon og informasjonsledelse 1999 Sosialøkonomi mellomfag 1998 Semesteremne i matematikk og statistikk 1992 Sosialøkonomi grunnfag 1990 Offentlig politikk og administrasjon , mellomfag 1989 Offentlig politikk og administrasjon , grunnfag 1988 Examen Philosophicum 1988 Examen Artium .	Oahppu : 2007 Master of Management , Diehtojuohkima ja diehtojuohkinjođiheami oassekursa 1999 Sosiálaekonomiija gaskafága 1998 Matematihka ja statistihka lohkanbadjeoahppu 1992 Sosiálaekonomiija vuođđofága 1990 Almmolaš politihkka ja hálddahus , gaskafága 1989 Almmolaš politihkka ja hálddahus , vuođđofága 1988 Examen Philosophicum 1988 Examen Artium .
Samfunnsfaglinjen med fordypning i bedriftsøkonomi	Servodatfágalinnjá fitnodatekonomiija čiekŋudemiin
Organisasjonserfaring / tillitsverv 2009 Leder for BI Alumni Kommunikasjon 1991 – 1999 Medlem av kommunestyret i Tromsø 1990 – 1994 Nestleder i Tromsø Arbeiderparti 1990 – 1991 Leder av Troms AUF , medlem av AUFs landsstyre 1987 Delegat til landsmøtet i NGS fra Tromsdalen videregående skole	Organisašuvdnavásáhus / luohttámušdoaimmat 2009 BI Alumni Kommunikasjon jođiheaddji 1991 – 1999 Romssa suohkanstivrra áirras 1990 – 1994 Romssa bargiidbellodaga sadjásaš jođiheaddji 1990 – 1991 Romssa fylkka AUFa jođiheaddji , AUFa riikkastivrra lahttu 1987 Tromsdalen Videregående skole ( Sálašvákki joatkkaskuvlla ) sáttatolmmoš NGSa riikkačoahkkimii
Politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegard	Politihkalaš ráđđeaddi Sigrid Brattabø Handegard
Bilder av politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegard	Govvavuorká - Politihkalaš ráđđeaddi Sigrid Brattabø Handegard
Født :	Riegádan :
27.12.1963	27.12.1963
E-post :	E-poasta :
Mobil :	Mobiila :
971 56 165	971 56 165
Gift , tre barn	Siviiladilli :
Politiske verv	Náitalan , golbma máná
2007-2009 Ordfører i Jondal Kommune 1995-2007 Varaordfører i Jondal kommune 2005-2009 1. vararepresentant til Stortinget 2007-2009 1. vararepresentant til Hordaland fylkesting 2007-2009 Medlem av fylkeslandbrukstyret i Hordaland 2007-2009 Styremedlem i Haukeliveien a / s 2007-2009 Styremedlem i Hardangerveien a / s 2007- Styremedlem i Statskog 2006-2009 Styreleder i Husbanken , region vest 2006.2008 Styremedlem i Apotekene vest 2003-2005 Styremedlem i Norsk Bane a / s 2002-2008 Leder i Hordaland Senterparti 2000-2002 Nestleder i Hordaland Senterparti	2007-2009 Jondal nammasaš suohkana sátnejođiheaddji 1995-2007 Jondal nammasaš suohkana sadjásaš sátnejođiheaddji 2005-2009 1. sadjásaš áirras Stuorradiggái 2007-2009 1. sadjásaš áirras Hordalándda fylkkadiggái 2007-2009 Hordalándda fylkka eanadoallolávdegotti lahttu 2007-2009 Haukeliveien a / s oasussearvvi stivralahttu 2007-2009 Hardangerveien a / s oasussearvvi stivralahttu 2007- Statskoga stivralahttu 2006-2009 Viessobáŋkku oarjeregiuvnna stivrajođiheaddji 2006.2008 Apotekene vest nammasaš dálkkasgávppiid stivralahttu 2003-2005 Norsk Bane a / s oasussearvvi stivralahttu 2002-2008 Hordalándda guovddášbellodaga jođiheaddji 2000-2002 Hordalándda guovddášbellodaga sadjásaš jođiheaddji
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
2007-2009 Ordfører i Jondal kommune 2005-2007 Hjelpepleier ved Vik Bufellesskap 1991-2005 Hjelpepleier ved Vikevollen sjukeheim 1988-1991 Hjelpepleier ved Jonatun DPS 1986-1987 Heimesjukepleien , Jondal kommune 1981-1983 Assistent , Jondal psyk. Sjukeheim	2007-2009 Jondal nammasaš suohkana sátnejođiheaddji 2005-2007 Vik Bufellesskap nammasaš ásahusa veahkkedivššár 1991-2005 Vikevollen sjukeheim nammasaš buohcciidsiidda veahkkedivššár 1988-1991 Jonatun DPSa veahkkedivššár 1986-1987 Jondal nammasaš suohkana ruovttubuohcciiddivššus 1981-1983 Assisteanta Jondal psyk. Sjukeheim nammasaš ásahusas
1983-1985 Rogne vidaregåande skule , hjelpepleierlinjen	1983-1985 Rogne vidaregåande skule nammasaš joatkkaskuvlla veahkkedivššárlinnjás
Øvrig politisk ledelse	Eará politihkalaš njunnožat
Statssekretær Inger-Anne Ravlum	Stáhtačálli Inger-Anne Ravlum
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 02	22 24 46 02
Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 04	22 24 46 04
Politisk rådgiver Trond Blattmann	Politihkalaš ráđđeaddi Trond Blattmann
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 91	22 24 48 91
Øvrig politisk ledelse	Eará politihkalaš jođiheaddjit
Den politiske ledelsen i departementene består av statssekretærer og politiske rådgivere .	Departemeanttaid politihkalaš jođihangoddi lea stáhtačállit ja politihkalaš ráđđeaddit .
Statssekretærer utnevnes i statsråd , mens politiske rådgivere ansettes av Statsministerens kontor .	Stáhtaráddi nammada stáhtačálliid , ja Stáhtaministtar kantuvra virgáda politihkalaš ráđđeaddiid .
Den politiske ledelsen skiftes ved regjeringsskifter .	Politihkalaš jođihangoddi molsojuvvo go ráđđehus molsojuvvo .
Statssekretær Hege Solbakken	Stáhtačálli Hege Solbakken
CV	CV
Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken	Stáhtačálli Dag-Henrik Sandbakken
Statssekretær Guri Størvold	Stáhtačálli Guri Størvold
CV	CV
Politisk rådgiver Anja Kristin Salte Hjelseth	Politihkalaš ráđđeaddi Anja Kristin Salte Hjelseth
Øvrig politisk ledelse	Eará politihkalaš njunnožat
Statssekretær Lotte Grepp Knutsen	Stáhtačálli Lotte Grepp Knutsen
Lotte Grepp Knutsen ble utnevnt som statssekretær i Kulturdepartementet 20. oktober 2009 .	Lotte Grepp Knutsen nammaduvvui Kulturdepartemeantta stáhtačállin golggotmánu 20. beaivvi 2009 .
I perioden fra januar til august i 2010 var hun konstituert statssekretær ved Statsministerens kontor .	Ođđajagemánu 2010 rájes borgemánu 2010 rádjái lei son konstituerejuvvon stáhtačállin stáhtaministara kantuvrras .
E-post :	E-poasta :
Statssekretær Lubna Jaffery Fjell	Stáhtačálli Lubna Jaffery Fjell
Lubna Jaffery Fjell ble utnevnt til statssekretær i Kulturdepartementet 23. oktober 2009 .	Lubna Jaffery Fjell nammaduvvui Kulturdepartemeantta stáhtačállin golggotmánu 23. beaivvi 2009 .
Lubna Jaffery Fjell kommer fra stillingen som politisk rådgiver for statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet .	Lubna Jaffery Fjell lei dan ovdal stáhtaráđiid Bjarne Håkon Hanssena ja Dag Terje Andersena politihkalaš ráđđeaddi Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas .
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
+47 22 24 78 04	+47 22 24 78 04
Politisk rådgiver Roger Solheim	Politihkalaš ráđđeaddin Roger Remme Solheim
Roger Solheim ble ansatt som politisk rådgiver for kulturminister Anniken Huitfeldt 28. oktober 2009 .	Roger Solheim biddjojuvvui virgái kulturministara Anniken Huitfeldta politihkalaš ráđđeaddin golggotmánu 28. beaivvi 2009 .
Solheim kom fra stillingen som informasjonssjef i Norges Fotballforbund ( NFF ) .	Dan ovdal Solheim lei Norgga Spábbačiekčanlihtu diehtojuohkinhoavda .
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
+47 22 24 78 02	+47 22 24 78 02
Statsministerens politiske medarbeidere	Politihkalaš mielbargit
Foruten statsministeren består den politiske staben ved Statsministerens kontor av en statsråd , sju statssekretærer og én politisk rådgiver .	Lassin stáhtaministarii de leat Stáhtaministara kantuvrra politihkalaš bargoveagas čieža stáhtačálli ja okta politihkalaš ráđđeaddi .
Statsråden fungerer som stabssjef og sørger for fordeling og koordinering av arbeidet i politisk stab .	Ovtta stáhtačállis lea ovddasvástádus hovdet ja juogadit ja ovttaidahttit politihkalaš barggu .
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen	Stáhtaráđđi Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 02	22 24 40 02
Statssekretær Rita Skjærvik	Stáhtačálli Rita Skjærvik
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 56	22 24 40 10
Statssekretær Dagfinn Sundsbø	Stáhtačálli Dagfinn Sundsbø
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 14	22 24 40 14
Statssekretær Tor Brostigen	Stáhtačálli Tor Brostigen
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 12	22 24 40 12
Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen	Stáhtačálli Torbjørn Giæver Eriksen
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 06	22 24 40 06
Mobil :	Mobiila :
995 41 911	995 41 911
Statssekretær Svein Fjellheim	Stáhtačálli Svein Fjellheim
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 04	22 24 40 04
Statssekretær Snorre Wikstrøm	Stáhtačálli Snorre Wikstrøm
22 24 40 10	E-poasta :
Statssekretær Mina Gerhardsen	Stáhtačálli Mina Gerhardsen
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 17	22 24 40 17
Politisk rådgiver Sindre Fossum Beyer	Politihkalaš ráđđeaddi Sindre Fossum Beyer
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 40 58	22 24 90 90
Pressemelding , 07.07.2010	Preassadieđáhus , 07.07.2010
Nr. : 53/10	Nr. : 53/10
Polsk-norske kulturprosjekter får støtte	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
17 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet .	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte .
Prosjektene omfatter musikk- og scenekunst , billedkunst og kulturarv og involverer aktiviteter i både Polen , Norge , Island og Liechtenstein .	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii , govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas , Norggas , Islánddas ja Liechtensteinas .
Prosjekter som mottar støtte etter 5. utlysningsrunde ( pdf )	Prošeavttat mat ožžot doarjaga 5. máinnusteami maŋŋel ( pdf )
– Kulturutvekslingsfondet bidrar til økt kunnskap om og interesse for både norsk og polsk kultur , og er et eksempel på hvordan EØS-midlene er med på å styrke polsk-norsk kontakt og samarbeid .	Kulturlonuhallanfoanda buorida dieđu ja beroštumi norgga ja polskka kultuvrra birra , ja lea buorre ovdamearka got EØS-gaskaoamit leat mielde stivret polskka-norgga oktavuođa ja ovddasbarggu .
Gode og spennende prosjekter fra hele kulturfeltet har fått støtte , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Buorit ja gelddolaš prošeavttat olles kulturbirrasis leat ožžon doarjaga , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Kulturutvekslingsfondet med Polen ble etablert i 2008 .	Kulturlonohallanfoanda Polskka ovddas ásahuvvui 2008:s .
Fondet finansieres i hovedsak av norske EØS-midler og forvaltes av det polske kulturdepartementet .	Foanda eanemusat ruhtaduvvo norgga EØS-gaskaomiid bokte ja hálddašuvvo Polskka kulturdepartemeanta bokte .
Midlene fra fondet går til å støtte kulturell utveksling i form av samarbeidsprosjekter mellom polske søkere og partnere fra Norge , Island eller Liechtenstein .	Foandda gaskaoamit geavahuvvojit doarjut kulturáláš lonohallama ovttasbargoprošeavttaid bokte Polskka ohcciid ja Norgga , Islándda dahje Liechtensteina guimmiid gaskas .
Målet er å styrke dialogen og det kulturelle samarbeidet mellom Polen og giverlandene .	Ulbmil lea nannet gulahallama ja kulturáláš ovddasbarggu Polskka ja juolludanriikkaid gaskas .
Det har totalt vært nærmere 90 millioner kroner til utdeling fra fondet , herunder ca 14 millioner kroner i denne femte og siste runden .	Dát leat leamas lagabui 90 miljovnna ruvnnu foanddas juolludeami hárrái , daid vuolde sullii 14 miljovnna ruvnnu dán viđat ja maŋemus vuorus .
Det har vært stor interesse for Kulturutvekslingsfondet både i Norge og Polen .	Dát lea leamas stuora beroštupmi Kulturlonohallanfoandda hárrái sihke Norggas ja Polskkas .
Siden 2008 har det polske kulturdepartementet mottatt hele 283 prosjektsøknader , hvorav 71 har fått tilsagn om støtte .	2008 rájes Polskka kulturdepartemeanta lea ožžon olles 283 prošeaktaohcamuša , main 71 leat ožžon lohpádusa dorjojuvvot .
Det har vært klart flest søkere fra musikk- og scenekunstfeltet og totalt 35 av de innvilgede prosjektene er fra denne sektoren .	Stuorámus oassi ohcciin lea musihka- ja lávdedáiddabirrasis ja oktiibuot 35 dain ruhtaduvvon prošeavttain gullet dan birrasii .
Innen billedkunstfeltet har 18 prosjekter fått tilsagn om støtte .	Govvadáiddabirrasa siste 18 prošeavtta leat ožžon lohpádusa dorjojuvvot .
Utover dette er det 13 kulturarvsprosjekter , 2 litteraturprosjekter , 2 arkivprosjekter og 1 prosjekt på bibliotekfeltet .	Dasa lassin leat 13 kulturárbeprošeavtta , 2 girjjálašvuođaprošeavtta , 2 vuorkáprošeavtta ja 1 prošeakta girjerádjobirrasis .
Det er norske partnere i mer enn 90 % av prosjektene .	Gávdnojit norgga guoimmit eambo go 90% dain prošeavttain .
Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med fondet i Norge , i samarbeid med Norsk kulturråd , ABM-utvikling og Riksantikvaren .	Kulturdepartemeanta jođiha foandda barggu Norggas , Norgga kulturráđi , ABM-ovddideami ja Riikkaantikvára ovddas .
Nærmere informasjon om fondet finnes på .	Eambo diehtu foandda birra gávdno .
Pressemelding , 18.04.2008	Preassadieđáhus , 18.04.2008
Nr. : 38/1	Nr. : 38/1
Positiv holdning til arbeidsinnvandring	Positiiva oaidnu bargosisfárremii
– Arbeidsinnvandring bidrar til fortsatt vekst i Norge .	– Bargosisafárren beavttálmahttá bargomárkaniid ja eaneda árvobuvttadeami .
Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for en effektiv arbeidsinnvandring , sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen da han presenterte stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring i Kirkenes fredag .	Mii fertet geasuhit dárbbašlaš gelbbolašvuođa , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen . Stuorradiggedieđáhusas biddjojuvvojit ovdan ollu doaibmabijut mat galget buoridit bargosisafárrenpolitihka geavahanláđisvuođa , visogova ja einnostuvvivuođa .
Stortingsmelding nr. 18 ( 2007-2008 )	Stortingsmelding nr. 18 ( 2007-2008 )
Statsråden understreket samtidig at arbeidsinnvandring ikke er den ene løsningen på Norges demografiske utfordringer .	Bargosisafárren lea veahkehan váidudit ekonomiija bahkadassoju ja nu guhkidit ekonomiija nana konjunktuvrabadjáneami .
– Regjeringens hovedgrep er å mobilisere nasjonal arbeidskraft gjennom NAV-reformen og pensjonsreformen .	Lassánan bargosisafárren addá eiseválddiide ja servodahkii ođđa vejolašvuođaid ja hástalusaid .
Arbeidsinnvandringen skal supplere denne strategien , sa Hanssen .	Oppamáilbmádeapmi dagaha bargoeallima eanet riikkaidgaskasažžan .
I stortingsmeldingen presenteres en rekke tiltak som skal gi en mer brukervennlig , oversiktlig og forutsigbar arbeidsinnvandringspolitikk .	Bargosisafárren veahkeha gokčat bargofápmojearu ja dakko bokte maiddái jávkadit bargomárkana buhčásiid ja váidudit golloovdáneami .
De siste årene har arbeidsinnvandringen til Norge økt betraktelig .	Bargosisafárren buktá hástalusaid Norgga bargoeallinvuogádahkii .
Arbeidsinnvandrerne har bidratt til å dempe presstendensene i økonomien og dermed til å forlenge den sterke konjunkturoppgangen . Den økte arbeidsinnvandringen stiller myndighetene og samfunnet overfor nye muligheter og utfordringer .	Lea dehálaš sihkkarastit daidda bargiide geat bohtet deike , buriid bargo- ja bálkáeavttuid , eastadit sosiála suohppuma ja čáhppesbarggu ja nannet sihke bargosisafárrejeaddjit iežaset ja sin bearrašiid , go dat leat mielde , ovttaiduhttima Norgga servodahkii .
Tre utviklingstrekk er særlig tydelige :	- Bargofápmu lea min deháleamos resursa .
Globaliseringen gir et stadig mer internasjonalt arbeidsliv .	Olles barggolašvuohta ja vuollegis barggohisvuohta lea Ráđđehusa váldoulbmil .
For å møte behovet for arbeidskraft , hindre fattigdom og videreutvikle velferdssamfunnet , er det et mål å styrke sysselsettingen og inkluderingen av personer som har falt ut eller er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet .	Gokčan dihtii bargofápmodárbbu , eastadadan dihtii geafivuođa ja viidásetovddidan dihtii čálgoservodaga ferte nannet barggolašvuođa ja searvadahttit daid olbmuid geat leat gártan olggobeallái dahje leat gahččamin eret bargomárkanis .
Arbeidsinnvandring skal ikke fortrenge denne arbeidskraften , men være et supplement , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Bargosisafárren ii galgga duvdit eret dán bargofámu , muhto leat lassin , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
- Gjennom arbeids- og velferdspolitikken og den generelle økonomiske politikken legger regjeringen til rette for at disse målene skal nås .	- Bargo- ja čálgopolitihka ja oppalaš ekonomalaš politihka bokte oččoda ráđđehus dáid ulbmiliid ollašuvvat .
Pensjonsreformen og arbeids- og velferdsreformene er sentrale elementer i strategien , legger han til .	Penšuvdnaođastus ja bargo- ja čálgoođastusat leat hui dehálaččat dán strategiijas , son lasiha .
Arbeidsinnvandringspolitikken skal sikre nødvendig kompetanse og arbeidskraft på en måte som samtidig sikrer at de gevinstene som følger av arbeidsinnvandring kommer både arbeidsgiver , enkeltpersoner og samfunn til gode .	Bargosisafárrenpolitihkka galgá sihkkarastit dárbbašlaš gelbbolašvuođa ja bargofámu dainna lágiin ahte dat seammás sihkkarastá ahte bargosisafárrema vuoitu boahtá maiddái bargoaddái , ovttaskas olbmuide ja servodahkii buorrin .
Forslagene som legges fram i meldingen , styrker samlet sett bildet av Norge som et land som er positiv til arbeidsinnvandring .	Evttohusat mat ovddiduvvojit dieđáhusas , nannejit buohkanassii dan ipmárdusa ahte Norga lea dakkár riika mii atná bargosisafárrema positiivan .
Innenfor EØS / EFTA-området er innvandringen i stor grad fri .	EØS / EFTA-guovllus lea sisafárren buori muddui friija .
Regjeringen legger til grunn at arbeidsinnvandring fra tredjeland fortsatt skal være regulert .	Ráđđehus atná vuođđun ahte bargosisafárren goalmmát riikkas ain galgá muddejuvvot .
Stortingsmeldingen presenterer forslag på en rekke områder :	Stuorradiggedieđáhus ovddida evttohusaid máŋgga suorggis :
Endringer i utlendingsregelverket	Endringer i utlendingsregelverket ( rievdadusat njuolggadusain olgoriikkalaččaid várás )
Informasjon , saksbehandling og søknadsprosedyrer	Informasjon , saksbehandling og søknadsprosedyrer ( diehtojuohkin , áššemeannudeapmi ja ohcanmeannudeapmi )
Forslag knyttet til integrering	Forslag knyttet til integrering ( evttohusat ovttaiduhttima oktavuođas )
Økt satsing i nordområdene	Økt satsing i nordområdene ( eanet áŋgiruššan davviguovlluin )
Tiltak for å imøtekomme avsenderlandenes behov	Tiltak for å imøtekomme avsenderlandenes behov ( doaibmabijut mat mieđihit sáddenriikkaid dárbbuide )
Se også :	Geahča maiddái :
Nøkkeltall om arbeidsinnvandring til Norge	Nøkkeltall om arbeidsinnvandring til Norge ( čoavddalogut bargosisafárrema birra Norgii )
Statsråd Bjarne Håkon Hanssens presentasjon av stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring ( PowerPoint )	Statsråd Bjarne Håkon Hanssens presentasjon av stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring ( PowerPoint ) ( stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen oahppásmahttá stuorradiggedieđáhussii bargosisafárrema birra ( PowerPoint )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Ekspedisjonssjef Rune Solberg	Ekspedišuvdnahoavda Rune Solberg
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 03	22 24 47 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 49	22 24 95 49
Post- og teleseksjonen ( PTS )	Poasta- ja telesekšuvdna
Rammevilkår for post- og televirksomhet .	Poastta ja teledoaimma rámmaeavttut .
Lov- og forskriftsarbeid .	Láhka- ja láhkanjuolggadusbargu .
Konsesjoner etter post- og telelovgivningen .	Konsešuvnnat poasta- ja telelágaid mielde .
Frekvensforvaltning .	Dávjodathálddašeapmi .
Etatsstyring av Post- og teletilsynet .	Poasta- ja telebearráigeahču etáhtastivren .
Forvaltning av statens eierinteresser i Posten Norge AS .	Hálddašit stáhta oamasteaddjiberoštumiid Posten Norge AS:as .
Informasjonssamfunnsspørsmål .	Gearggusvuohta- og sihkkárvuohta .
Forskning og utvikling innen telekommunikasjon og informasjonsteknologi .	Diehtojuohkinservodatgažaldagat . Telekommunikašuvdna ja diehtojuohkinteknologiija .
Internasjonalt samarbeid på post- og teleområdet .	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu poasta- ja telesuorggis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Post- og teleseksjonen ( PTS )	Poasta- ja telesekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 09	22 24 56 09
Pressemelding , 26.04.2010	Preassadieđáhus , 05.05.2010
Nr. : 36/2010	Nr. : 36/2010
Presidentbesøket : Norge klar til å starte handelsavtaleforhandlinger med Russland	Presideantagalledeapmi : Norga lea válmmaš siehtadallagoahtit gávpesoahpamuša Ruoššain
( Foto : NHD ) Da Russlands første visestatsminister Viktor Zubkov møtte nærings- og handelsminister Trond Giske i formiddag , ble han møtt av nyheten om at Norge er klar til å starte forhandlinger om en handelsavtale med russerne .	Go Ruošša vuosttaš várrestáhtaministtar Zubkov deaivvadii ealáhus- ja gávpeministariin Trond Giskein iđitbeaivvi , de son gulai dan ođđasa ahte Norga lea válmmaš šiehtadallagoahtit ruoššaiguin gávpesoahpamuša .
– Russland er allerede en viktig handelspartner for Norge .	– Ruošša lea jo dehálaš riika Norgga gávppašeapmái .
Til tross for finanskrisen var den norske eksporten til Russland i fjor på 5,8 milliarder kroner .	Beroškeahttái finánsaroasus dagai Norgga ekspoarta Ruššii diibmá oktiibuot 5,8 miljárdda ruvnno .
Det er en fordobling siden 2003 .	Dat lea guovtti geardái jagi 2003 buohkanis gávppašansumi ektui .
En handelsavtale vil gi oss enda bedre betingelser for samhandel mellom våre to land , sier Giske .	Min riikka ja Ruošša gaskasaš gávppašansoahpamuš áttášii vel buoret eavttuid gávppašit , cealká Giske .
EFTA og Russland fullførte allerede i 2008 en felles forstudie som anbefaler å starte forhandlinger .	EFTA ja Ruošša čađahedje jo jagi 2008 oktasaš ovdaguorahallama mii rávve álggahit šiehtadallamiid .
Russerne har i mellomtiden opprettet en tollunion med Hviterussland og Kasakhstan , og har bedt om at forhandlingene omfatter alle de tre landene .	Ruoššat leat dan rájes ásahan tuollolihtu Beloruoššain ja Kasahstánain , ja leat dáhtton dakkár šiehtadallamiid maidda buot golbma riikka servet .
– Vi har jobbet aktivt i mange år med å få på plass betingelsene for å starte dette arbeidet .	– Mii leat árjjalaččat bargan máŋga jagi gávnnahan dihtii eavttuid álggahit barggu siehtadusain .
Regjeringen har nå avklart at det er mulig å utvide avtalen til å omfatte alle landene i tollunionen , det vil si at vi også kan inngå en avtale som omfatter Hviterussland og Kasakhstan , sier Giske .	Ráđđehus lea čielggadan ahte lea vejolaš viiddidit soahpamuša nu ahte dat guoská buot tuollolihtu riikkaide , ja dat mearkkaša ahte mii sáhttit vuolláičállit šiehtadusa mii fátmmasta Beloruošša ja Kasahstána ge , dadjá Giske .
En tilsvarende politisk avklaring er nødvendig i hvert enkelt EFTA-land før forhandlingene kan starte med de tre landene der det til sammen bor 165 millioner mennesker .	Seammalágan čielggadeami lea dárbbašlaš čađahit juohke EFTA-riikkas ovdalgo šiehtadallamat sáhttet álggahuvvot dan golmma riikkas main ásset oktiibuot 165 milj. olbmo .
– Her finnes det et enormt marked for Norge .	– Dain lea hirpmus stuorra gávpemárkan Norgii .
For eksempel så har norske bedrifter kompetanse og sterke kommersielle interesser i energisektoren som bør være av stor interesse for Kasakhstan , sier Giske .	Ovdamearkka dihtii leat Norgga fitnodagain máhtolašvuohta ja stuorra gávppálaš beroštumit energiijasuorggis mat berrejit beroštahttit Kasahstána , cealká Giske .
I formiddagens møte understreket begge parter felles interesse i styrkede handelsforbindelsene mellom Norge og Russland basert på forutsigbare rammer .	Iđitbeaivvi čoahkkimis guktot bealit deattauheigga oktasaš beroštumi nannet Norgga ja Ruošša gaskasaš gávpeoktavuođaid nu ahte dain leat ovddalgihtii vuorddehahtti rámat .
Fakta :	Duohtadieđut :
Samhandelen mellom Russland og Norge var i 2009 på 12 milliarder kroner .	Ruošša ja Norga gávppašeigga jagi 2009 buuohkanassii 12 miljárdda ruvnno ovddas .
Norsk samhandel med Hviterussland utgjorde i 2008 ca. 1,17 mrd kroner , mens eksporten fra Norge til Kasakhstan samme år beløp seg på 3,56 mrd kroner mot import på 83 millioner kroner .	Beloruošša ja Norga gávppašeigga jagi 2008 sullii 1,17 miljárdda ruvnno ovddas , ja Norgga ekspoarta Kasahstánii seamma jagi lei 3,56 miljárdda ruvnno ja impoarta lei 83 millj .
Norge skal lede EFTAs forhandlinger med Russland , Hvitesrussland og Kasakhstan .	Norga galgá jođihit EFTA šiehtadallamiid Ruoššain , Beloruoššain ja Kasahstánain .
Verken Russland , Kasakhstan eller Hviterussland har sluttført sine tiltredelsesforhandlinger til WTO .	Ii Ruošša , ii Kasahstána iige Beloruošša leat loahpahan iežaset šiehtadallamiid beassat WTO-lahttun .
Fra norsk side legges det til grunn at Russland og de øvrige landene i tollunionen skal være WTO-medlemmer før en eventuell handelsavtale med EFTA undertegnes .	Norgga bealis biddjojuvvo vuođđun ahte Ruošša ja eará riikkat tuollolihtus galget leat WTO-lahtut ovdalgo vejolaš gávpešiehtadus EFTAin vuolláičállojuvvo .
Pressemeldinger	Preassadieđáhusat
Her finner du pressemeldinger fra Statsministerens kontor og alle departementene .	Preassadieđáhusat Dás gávnnat don Statsminsiterens kantovrra ja buot departemeanttaid preassadieđáhusaid .
Pressemeldinger fra tidligere regjeringer ( Dokumentarkivet )	Preassadieđáhusat ovdalaš ráđđehusain ( Dokumeantavuorká )
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Abonner på RSS-feed ( høyreklikk og kopier snarvei )	Diŋgo RSS-feed ( Coahkkal olgešboalu ja máŋge leaŋkka )
Kraftig satsing på helse og omsorg	Barggu ja čálggu bušeahtta
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ruhtadandepartemeanta , 05.10.2010 ]
– Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen .	– Norga lea birgen buorebut go eanaš eará riikkat finánsakriissas .
En hovedoppgave for den økonomiske politikken er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede .	Ekonomalaš politihka váldodoaibmamuš lea doalahit barggaheami badjin ja barggohisvuođa vuollin .
Dette har vi lykkes godt med .	Das mii leat bures lihkostuvvan .
Nå bygger vi videre på disse gode resultatene .	Dál mii hukset viidáseappot dáid buriid bohtosiid ala .
Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett for å sikre arbeidsplasser , velferd og verdiskaping , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Jagi 2011 stáhtabušeahtta lea ovddasvástideaddji bušeahtta mii sihkkarastá bargosajiid , čálggu ja árvobuvttadeami , cealká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen .
Mer til sykehusene	Áiggiid girkobušeahtta
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Regjeringen ønsker å redusere ventetidene og øke kvaliteten på sykehusbehandlingen .	Norgga girku lea okta bušeahttavuoitiin ráđđehusa jagi 2011 stáhtabušeahttaárvalusas .
Samhandlingsreformen nødvendig for å møte utfordringene	Evttohuvvo ahte julludeapmi girkui lasihuvvo oktiibuot 158 milj. ruvnnuin .
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samhandlingsreformen med ytterligere 200 millioner .	2011 stáhtabušeahtain Ráđđehus ain láhče viiddis stáhtalaš huksendoaimma .
– Ett år før samhandlingsreformen trer i kraft er vi godt i gang med å møte fremtidens helseutfordringer .	Háhkanbušeahtta Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta vuolde lea 3,2 miljárdda ruvnno .
Vi skal bli flinkere til å forebygge sykdom og gi pasientene bedre tilbud der de bor , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Šloahta dáhki ođasteapmi
Nøkkeltall i budsjettet for 2011 [ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp , og det anslås nå en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år , som er over trendveksten i økonomien .	Ráđđehus árvala 25 milj. ruvdnosaš álgojuolludusa Šloahta dáhki ođasteapmái jagi 2011 .
Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 3 ½ prosent , som er langt under nivået i de fleste andre land og godt under gjennomsnittet for Norge de siste 20 årene på 4 ¼ prosent .	Prošeavtta buohkanas golut leat meroštallojuvvon 112,6 milj. ruvdnui , ja bargguid lea áigumuš álggahit boahtte jagi vuosttaš jahkebeali . Ráđđehus nanne sámi gielaid áŋgiruššama
Mer til omsorg [ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Regjeringen foreslår å bevilge 222 millioner kroner som investeringstilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser .	Juolludeamit sámi ulbmiliidda dagaha 2011:s sullii 829 miljovnna ruvnno , mii mearkkaša 27 miljovnna ruvnno lassáneami 2010 rájes .
Regjeringen foreslår å styrke rusfeltet med 100 millioner kroner for 2011. - Dette vil bidra til å gi mennesker med rusproblemer et bedre hjelpe- og behandlingstilbud .	2011 rájes Sámediggi hálddaša sullii 360 miljovnna ruvnno , oktiibuot 13 miljovnna ruvnno lassáneapmi .
Satsinga på miljø aukar	Kulturministtar sávvá lihku Romsii
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 02.10.2010 ]
Dei siste åra har Miljøverndepartementet hatt ein god vekst i budsjetta , og dette held fram .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt sávvá lihku Romsii geasa juhkkojuvvui bargun lágidit Šáhkka-OG 2014:s .
I 2011 kjem dei største aukingane innan oppfølging og vern av naturmangfald og til tiltak i nordområda .	Eanet áŋgiruššan davviguovlluin go goassege ovdal [ Stáhtaministara kantuvra , 29.09.2010 ]
I tillegg satsar regjeringa på miljøforsking og på innhenting av kunnskap og data .	Davviguovllut leat min deháleamos strategalaš áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas .
Innsatsen på klima og kulturminne blir halde oppe på eit høgt nivå .	Danne lea ráđđehus systemáhtalaččat nannen áŋgiruššama davviguovlluin maŋimuš jagiid .
Statens inntekter og utgifter – en oversiktstabell	Snåasen tjïelte – tjïelten saemien baaltenomme
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.09.2010 ]
Statens samlede inntekter i 2011 er beregnet til 1 113 milliarder kroner og samlede utgifter til 960 milliarder kroner .	Snåasen tjielteståvroe nænnoesti tjåanghkosne suehpeden 27. b. 2010 , ohtsedidh dam saemien nommem Snåasen tjïelte baaltenommine nåhtadidh tjieltese .
Naturmangfaldet budsjettvinnar på miljøsida i 2011-budsjettet	Stáhtastipeanda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda – juohkin jagi 2010 čavčča
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 24.09.2010 ]
Arbeidet med naturmangfaldet gis ein ytterlegare auke med 80 millionar kroner i statsbudsjettet for 2011 . Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2011	Dáiddáriid vástevaš stáhta stipeanddaid ja garantiijasisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas addán vihtta ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Stipeanda lea 20 000 ruvnnu jahkái .
Regjeringen foreslår å tilpasse skattereglene til pensjonsreformen slik at det skal lønne seg mer å arbeide ved siden av å motta pensjon .	[ Kulturdepartemeanta , 17.09.2010 ] Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010 .
Samtidig videreføres og styrkes Regjeringens fordelingspolitikk gjennom skattesystemet . Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis .
Fra finanskrise til optimistisk framtidstro	8,4 miljon dokumeantta eai jávkka
[ Nærings- og handelsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 17.09.2010 ]
– I budsjettet for 2011 er noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen skalert ned .	- Buohkaide galgá leat čielggas ahte 8,4 miljon dokumeantta mat odne leat ovddeš elektruvnnalaš poastajournálas ( EPJas ) eai jávkka .
Samtidig er det økt satsing på virkemidler som bidrar til et nyskapende , kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv , sier nærings- og handelsminister Trond Giske .	Dan cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud komentan preassa čállimii ahte ođđa elektruvnnalaš poastajournála sáhttá dagahit ahte olbmot eai šat beasa ovddeš poastajounála sisdoalu lohkat .
Statsbudsjettet 2011 : Nytt løft for samferdsel – 1,5 milliardar kroner meir til drift og vedlikehald	Lassebuhtadusa máksin Norgga Čalmmehemiidlihttui ja Norgga Álbmotveahkkái automáhtasisaboađuid massima geažil
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Stáhtaministara kantuvra , 15.09.2010 ]
- Regjeringa tek eit nytt stort løft for veg- og jernbanenettet i landet , og satsar særleg på drift og vedlikehald .	Norga ja Ruošša čálle odne vuollái soahpamuša maritiibma rádjageassima ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis .
No stansar vi forfallet på vegane og byrjar arbeidet med å ta att etterslepet på jernbanen , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja Ruošša presideanta Dimitrij Medvedjev leigga das , go olgoriikaministara guovttos Jonas Gahr Støre ja Sergej Lavrov čáliiga šiehtadusa vuollái Murmánskkas .
37 millioner til Framsenteret	Priv. til red.
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Stáhtaministara kantuvra , 08.09.2010 ]
Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 millioner kroner over statsbudsjettet i 2011 , mot 17 millioner i år .	Stoltenberg vuolgá Girkonjárgii čakčamánu 15. beaivvi maŋŋil go lea vuolláičállán Norgga ja Ruošša gaskasaš juohkolinnjá šiehtadusa .
Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen	Šiehtadus vuolláičállojuvvo Murmánskkas árat seammá beaivvi .
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Norga ja Ruošša vuolláičálliba šiehtadusa
Statsbudsjettet 2011 : 15,1 milliardar kroner til vegføremål – løyvingar til vedlikehald aukar med 60 prosent	Šiehtadus Norgga ja Ruošša mearrarájá geassima hárrái ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis galgá vuolláičállojuvvot Murmánskkas čakčamánu 15. beaivvi 2010 .
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 03.09.2010 ]
- Neste år blir det eit stort løft for drift og vedlikehald på vegnettet . Veksten i etterslepet i vedlikehaldet blir stansa .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
Det blir auke i løyvingane til investeringar , medrekna ein milliard kroner til rassikring , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s . Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsplikt når privatpersoner bosatt i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet .	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas . Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii .
Auka satsing mot krypsiv	Hárštá allaskuvla - 2,9 milj. ruvnno
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Miljøverndepartementet aukar innsatsen i kampen mot krypsiv og sett av tre millionar kroner på budsjettet for neste år .	Hárštá allaskuvla áigu ovttasáđiid Romssa universitehtain ja Narviikka allaskuvllain nannet fidnohutkankultuvrra duon golmma oahpahusásahusas .
Statsbudsjettet 2011 : 11,5 milliardar kroner til jernbanen	Budejju allaskuvla - 1 600 000 ruvnno
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 24.08.2010 ]
Regjeringa foreslår 11,5 milliardar kroner til jernbaneformål for 2011 .	Budejju allaskuvla áigu nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas .
Dette er ein auke på 13,4 prosent frå saldert budsjett 2010. – Samanliknar ein med løyvingsnivået i 2005 har jernbanebudsjettet auka med om lag 67 prosent , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa	Innovašuvdna Norga juolluda 1 600 000 ruvnno allaskuvlla ovddosviggi áŋgiruššamii ođđahutkamiin . Skuvlaálgin 2010 : Ođđa JOAČ ( Ny GIV ) hehttet skuvlaheaitima
[ Miljøverndepartementet , 05.10.2010 ]	[ Stáhtaministara kantuvra , 23.08.2010 ]
Miljøverndepartementet sitt budsjett for vassmiljø blir auka med 15 millionar kroner .	Álggaha ehtalaš njuolggadusaid dearvvašvuođadoaimmahagaid stivramiellahtuid várás
Det er starten på eit stort løft for vassmiljøet i Noreg .	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 20.08.2010 ]
Gavefradragsordningen utvides [ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	Maiddái dearvvašvuođadoaimmahagaid stivrraid várás galget leat ehtalaš njuolggadusat .
Prioriterer kunnskap og utdanning [ Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	Dat lea dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen gávnnahan .
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	Doarjjaortnet mii galgá lasihit dieđuid válggaid birra
[ Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 19.08.2010 ]
- Det er et sterkt budsjett for kysten når regjeringa i 2011 vil styrke bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan , slepebåtberedskap , beredskap mot akutt forurensning og vrakhåndtering .	Organisašuvnnat ja eará doaibmit geat háliidit lassánahttit dieđuid válggaid birra ja/dahje oaččohit eanebuid jienastit gielddastivra- ja fylkkadiggeválggain jagi 2011 , sáhttet ovdal čakčamánu 20. beaivvi ohcat doarjaga departemeanttas
Budsjett for arbeid	Dutká veteránaid
[ Arbeidsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Suodjalusdepartemeanta , 11.08.2010 ]
Regjeringens målsetting for budsjettet er å legge fram et samlet opplegg for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav .	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit , dadjá suodjalusministtar Grete Faremo .
Mer lønnsomt med lavere CO2-utslipp	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
[ Finansdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Kulturdepartemeanta , 07.07.2010 ]
For ytterligere å styrke motivasjonen til å anskaffe biler med lave CO2-utslipp foreslår Regjeringen en mindre justering av engangsavgiften .	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte .
– Vi følger opp tidligere endringer i engangsavgiften som har bidratt til betydelig lavere CO2-utslipp fra nye personbiler , sier finansminister Sigbjørn Johnsen .	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii , govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas , Norggas , Islánddas ja Liechtensteinas .
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	Norga – digitála riika máilmmenjunnošis
Forslag og tiltak i samferdselssektoren .	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 06.07.2010 ]
29 millioner kroner til tannhelse	EU lea analyseren Norgga digitála riikan .
[ Helse- og omsorgsdepartementet , 05.10.2010 ]	Loahppajurdda lea čielggas ođđa raporttas : Norga lea máilmmi njunušriika go lea sáhka govdafierpmádaga lávdadeamis , interneahttageavaheamis ja dásseárvosaš searvamis digitála servodahkii .
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 29 millioner kroner til tannhelse i neste års budsjett .	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Gnest ” Snåasesne [ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
– Vi satser nå på å få utdannet mer personell og en distriktsprofil på utdanningen for å få mer tilgjengelige tannhelsetjenester , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta . Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavenjosteme ” – akte maahtoejarnge jïjtjesyjhtehts barkoen åvteste
Effektiviserer landbruksforvaltningen	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 02.07.2010 ]
[ Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ] Effektiviserer pengebruken for å sikre de viktigste oppgavene .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Følger opp stortingsmeldingen om et mer klimaeffektivt landbruk .	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Iedtjeles noereraerieh Finnmarkesne ”
Målretter forskningen og gjør den mer næringsrettet	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 28.06.2010 ]
5,7 milliardar kroner meir til kommunane [ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Regjeringa foreslår at kommunane får ei reell inntektsauke på 5,7 milliardar kroner neste år . Auka skatteinntekter i 2010	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
[ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ]	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
Nye anslag viser at kommunane får auka skatteinntektene sine med om lag 800 millionar kroner i 2010 .	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka , ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis .
Flere fiskerihavner og nye tiltak i farleiene	Buhcciidsiiddain 10 proseanta eanet doaktárat
[ Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 24.06.2010 ]
- Fiskerihavnene er viktige for å videreutvikle fiskerinæringa og sikre bosetting langs kysten .	Dan leat nagodan , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Tiltak i farleiene øker på sin side sikkerheten i sjøtransporten og gjør det lettere å ta seg fram til sjøs .	Bisovaš vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui [ Kulturdepartemeanta , 23.06.2010 ]
I budsjettforslaget for 2011 blir det foreslått en reell økning til statlig utbygging av fiskerihavner og farleier med 8,8 millioner kroner og 22,9 millioner kroner i økt tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Ráđđehus háliida addit bisovaš lobi girjelágádusaide bidjat vuođđohatti čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai maŋŋel go otná merren nohka juovlamánu 31. b 2010 . 73 miljovnna juolluduvvo ovttasdoaibmamii miehtá riikka
Raskere bosetting av flyktninger i kommunene	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 23.06.2010 ]
Til neste år ønsker regjeringen å stimulere til økt og raskere bosetting i kommunene .	111 prošeavtta olles riikkkas ožžot oktiibuot 73 miljovnna dearvvašvuođa ovttasdoaibmamii .
Derfor foreslås en styrking og endring av integreringstilskuddet .	66,7 miljovnna juolluduvvo dál , ja reastaruhta fas maŋŋelis dán jagi .
2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken	Mii leat hui ilus go ovttasdoaibman dál vuoruhuvvo miehtá riikka .
[ Kommunal- og regionaldepartementet , 05.10.2010 ] Regjeringa foreslår å løyve om lag 2,8 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken i 2011 .	Dát boahtá ávkin divššohasaide , lohká dearvvašvuođa ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen ja gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Det er ein auke på nesten 100 millionar kroner frå 2010 .	Årromelastoeviertieh prosjektasse ” Laavlomefaamoe Berlevågesne ”
Rehabilitering av taket på Slottet	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 22.06.2010 ]
Totale kostnader for prosjektet er beregnet til 112,6 millioner kroner , og arbeidene vil starte i første halvdel neste år .	35 prosjekth abpe rijhkesne leah åådtjeme 32 miljovnh kruvnh juktie barkedh årromelastojne .
Tilskotet til regional utvikling i Møre og Romsdal skal aukast frå 131,3 millionar kroner i 2010 til 135,2 millionar kroner i 2011 .	– Daate geerve barkoe årrome daejtie bøøremes veeljedh daejstie 260 ohtsemijstie , tjïelten- jih regijovnaleministere Liv Signe Navarsete jeahta .
Stor byggevirksomhet i 2011	[ Kulturdepartemeanta , 10.06.2010 ]
[ Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 05.10.2010 ]	NRK váldočoahkkin lea odne nammadan ođđa stivra , já válljen William Nygaard stivrajođiheaddjin .
I statsbudsjettet for 2011 legger Regjeringen opp til fortsatt høy statlig byggevirksomhet .	Stuorit valljivuođa resursajoavku nammaduvvon [ Kulturdepartemeanta , 07.06.2010 ]
Investeringsbudsjettet under Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utgjør 3,2 milliarder kroner .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt lea nammadan joavkku mii galgá ovttasbargat kulturásahusaiguin govdadit valljivuođa ektui .
Mobiliserer menn for å bekjempe vold mot kvinner	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 07.06.2010 ]
[ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	Dát leat aiddo ilbman raportta » buorit govdafierpmádat dábit ” bohtosat .
En av fire kvinner har vært utsatt for vold av en de kjenner , og en av ti for grov vold .	Juogadeames 416,7 milj. ruvnno kulturulbmiliidda jagi 2010:s [ Kulturdepartemeanta , 04.06.2010 ]
- Nå er det på tide at menn viser at vi vil ha slutt på volden mot kvinner , sier Audun Lysbakken .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
Styrking av fedres rett til foreldrepenger	5 miljovdna ruvdno loaktimii bargosajiin
[ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	Kulturdepartemeanta almmuha 5 miljovnna ruvnno kultuvrii fátmmasteaddji bargoeallimis .
Miljømerkene Svanen og Blomsten skal gjøres bedre kjent [ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	Nargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan fátmmasteaddji Bargoeallima ( FB ) ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat movttiidahttindoarjaga .
Finansportalen.no videreutvikles	Oaččut friddjakoartta ohcama haga
[ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 28.05.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke bevilgingen til Finansportalen med 1 million kroner . Regjeringen styrker satsingen på samiske språk	Geassemánu 1. b. rájes galget buohkat oažžut friddjakoartta dearvvašvuođabálvalusaid ja dálkasiid ovddas automáhtalaččat go leat máksán iešosiid 1.840 ruvnno ovddas .
Bevilgningen til samiske formål vil i 2011 utgjøre om lag 829 millioner kroner , en økning på 27 millioner kroner fra 2010 .	– Ođđa ortnet dahká ahte eanebut ožžot ollašuhttajuvvot iežaset vuoigatvuođaid , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Sametinget vil i 2011 forvalte om lag 360 millioner kroner , en økning på 13 millioner kroner .	Jagi 2011 rájes galget pasieantamátkkit ge registarastojuvvot automáhtalaččat .
Økt satsing på skog- , klima og energitiltak	Galget geahčadit njuolggadusaid bákkoheami birra
[ Landbruks- og matdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta , 28.05.2010 ]
Regjeringen styrker tiltakene som skal gi økt opptak av CO 2 i skog , mer råstoff til bioenergi og økt trebruk med 6 millioner kroner .	Ráđđehus lea odne nammadan lávdegotti mii galgá čielggadit njuolggadusaid bággema birra psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas .
Totalt foreslår regjeringen å bruke 291 millioner kroner på slike tiltak .	– Mii háliidit geahpedit bággogeavaheami ja buoridit dan go dan lea dárbu geavahit .
Mer til gratis kjernetid i barnehagene	Ovttamielalašvuohta bálkášiehtadallamis
[ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 27.05.2010 ]
Regjeringen vil utvide forsøket med gratis kjernetid i barnehage , og foreslår å bevilge ytterligere 7 millioner kroner i statsbudsjettet for 2011 .	- Šiehtadus mearkkaša dehálaš lávkki dásseárvosaš bálkkáid guvlui , dat vuoruha heajosbálkájoavkkuid ja šiehtadusas lea dohkálaš rámma siskkobealde , lohka ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Meir studentvelferd [ Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 18.05.2010 ]
Regjeringa vil derfor vidareføre satsinga med om lag 1000 nye studentbustader også i 2011 , seier statsråd for forsking og høgare utdanning , Tora Aasland .	Almmolaš elektrovnnalaš poastajournála ( AEP ) lea máilmmi vuosttamus almmolaš elektrovnnalaš poastajournála mii oppanassiige lea almmuhuvvon .
[ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	– Otná rájes sáhttet buohkat diŋgot beassama geahčadit guovddášhálddahusa dokumeanttaid .
Regjeringen foreslår å øke FFO og SAFOs driftstilskudd med 1 million kroner i 2011 .	AEP lea rabasvuohta ja demokratiija geavadis , cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Statsbudsjettet 2011 : Statens vegvesen : Eiga tilsynseining – frå 2012	Sisaboađuid vuoiggalat juogadeapmi gielddaid gaskkas
[ Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
- Regjeringa føreslår at tilsynsoppgåvene til Statens vegvesen vert lagde til ei eiga eining direkte under vegdirektøren .	Ráđđehus evttoha vuogi man mielde lea vejolaš juogadit sisaboađuid vuoiggaleappot gielddaid gaskkas .
Eit slikt skilje er nødvendig for å sikra tilstrekkeleg habilitet i tilsynssaker , seier samferdselsministeren .	– Nu mii sihkkarastit ahte gielddat miehtá riikka sáhttet fállat assiidasaset ovttadássásaš čálgobálvalusaid , cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete .
Fleire studieplassar for å møte utdanningsbølgja	Gielddat ožžot eambbo sisaboađuid boahtte jagi
[ Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
For å gjere universitet og høgskular i stand til å møte større ungdomskull og samtidig tilby god kvalitet på studia foreslår regjeringa å opprette 2200 nye studieplassar frå hausten 2011 .	– Vaikko leat fuonit ekonomalaš áiggit de vuoruha ráđđehus eambbo ruđaid gielddaide sihkkarastin dihtii buriid čálgobálvalusaid , cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete .
Homoministerens skeive satsinger i 2011	Eanet láigoorrunsajit daidda guđet leat váttes dilis
[ Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Gielda- ja guovlodepartemeanta , 11.05.2010 ]
- Mange homofile står i situasjoner vi må få mer kunnskap om .	- Olus leat ohcan doarjaga ásahit láigoorrunsajiid dán jagi .
Derfor foreslår Regjeringen å bevilge to millioner kroner til et ressurssenter som skal systematisere og formidle kunnskap og aktivt arbeide mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet , forteller en offensiv minister for lesbiske- , homofile , bifile og transpersoner ( lhbt-personer )	Ovdal soađi mánnosaš orohagaid dahje ásodagaid viessoláigomudden heaittihuvvui ođđajagi molsašumis . Rievdaduvvon nationálabušeahtas evttoha Ráđđehus ođđa viessoláigodoarjaga daidda láigoássiide guđet eai nákce máksit oktasaš viessoláigguid dakkár orrunvisttiin Troandimis .
Regjeringa vidarefører garantiavtalar eitt år til	Doarjja juolluduvvo dárbbu árvvoštallama vuođul .
[ Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Guolástus- ja riddodepartemeanta , 11.05.2010 ]
Regjeringa foreslår å vidareføre garantiavtalane som Innovasjon Noreg gjorde i 2009 med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i eitt år til , slik at avtalane tek slutt seinast 31. desember 2011. - Avtalane har vore eit viktig bidrag til å halde fisket i gang , seier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Ráđđehus evttoha juolludit 10 miljovnna ruvnno Kystverketii daid erenoamáš lassigoluid geažil mat leat leamaš jiekŋačuollamiid geažil 2010 dálvvi . Loahpahan dihte buhtistanbargguid » Full City ” vuodjuma maŋŋel , evttoha ráđđehus juolludit vel 34 miljovnna ruvnno 2010 reviderejuvvon bušeahtas .
Pressemeldinger	[ 13.10.2009 ]
Her finner du pressemeldinger fra Arbeidsdepartementet under den nåværende regjering .	Juolludeapmi sámi ulbmiliidda jahkái 2010 lea buohkanassii 798 milj. ruvnnu , mii čájeha 38 milj. ruvdnosaš lassáneami .
Oversikt over alle pressemeldinger fra AD	– Lihkku beivviin Sámediggi [ 09.10.2009 ]
Abonner på RSS-feed ( høyreklikk og kopier snarvei )	Odne lea 20 áigi dassážii go vuosttaš Sámediggi rahppojuvvui .
Budsjett for arbeid	- Lihkku Loabát suohkanii
[ 05.10.2010 ]	[ 30.09.2009 ]
Regjeringen styrker innsatsen mot fattigdom [ 05.10.2010 ]	- Mun sávan lihku Loabát suohkanii go dál gullá sámegiela hálddašanguvlui .
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en styrking på nær 300 millioner kroner på de områdene som er viktige i en samlet innsats mot fattigdom .	Hálddašanguovllu viiddideapmi lea mávssolaš sámegiela boahttevaš seailluheami várás , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Utgifter til dagpenger og sykepenger går ned	Doarjja rádjerasttildeaddji gielladoaimmaide Deanus
[ 05.10.2010 ]	[ 21.08.2009 ]
Folketrygdens utgifter for 2011 under Arbeidsdepartementet er budsjettert til om lag 288 milliarder kroner .	Ráđđehus doarju sámi giella- , skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin .
Det er en økning på 16 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010 .	Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas .
153 millioner til sykefraværstiltak	130 000 ruvnnu kvena prošeavttaide
[ 05.10.2010 ]	[ 17.08.2009 ]
Regjeringen foreslår å styrke tiltak overfor sykmeldere og for tidligere og bedre oppfølging av sykmeldte .	Ráđđehus addá ruđaid golmmagielat lávllagirjái Porsáŋggus ja dasa ahte aviisii Ruijan Kaikui sihkkarastojuvvo kvena eaiggáduššan .
Situasjonen i NAV	Njeallje jagi rukses-ruoná sámepolitihkain
[ 05.10.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
I 2011 vil arbeidet med å heve kvaliteten i saksbehandlingen og nytt IKT-system stå sentralt i Arbeids- og velferdsetaten . Samtidig inviteres kommunesektoren til å videreutvikle partnerskapet om NAV-kontorene .	– Mii leat nannen sámi giela ja kultuvrra , addán Sámediggái eanet válddi ja dadjamuša ja bidjan sámiid árgabeaivvi diliid guovddážii , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
10 millioner til opprydding i renholdsbransjen	500 000 ruvnnu sámi iešmearrideami prošektii
[ 05.10.2010 ]	[ 11.08.2009 ]
Renhold er første bransje ut .	Mii sámi iešmearrideapmi lea ?
25 millioner til ny offensiv mot ufrivillig deltid og for heltid	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin . Ođđa sámi ofelaččat
[ 05.10.2010 ]	[ 04.07.2009 ]
Regjeringen vil bevilge 25 millioner kroner i 2011 som et ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid .	Golbma ođđa sámi ofelččat davvisámi , oarjelsámi ja bihtánsámi guovllus oahpásmahttojuvvojedje Skiippagurrafestiválas Deanus Finnmárkkus .
Svak utvikling på arbeidsmarknaden i september	Doarjja sámi gielladoaibmabijuide [ 23.06.2009 ]
Den registrerte arbeidsløysa auka med 2 800 personar i september , korrigert for normale sesongvariasjonar .	Ráđđehus addá 3,1 milj. ruvnnu doarjjan arvat báikkálaš doaibmabijuide mat leat unnibuš sámegielaid várás .
– Det bryt med den gode utviklinga vi har sett gjennom sommarmånadane , seier statssekretær Gina Lund .	Sámegielaid doaibmaplána mielde vuoruhuvvojit lulli ­sámegielalaš ja julevsámegielalaš doaibmabijut .
[ 30.09.2010 ]	[ 19.06.2009 ]
På en høynivå trepartskonferanse i Shanghai i dag ble arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og viseminister Yang Zhiming i det kinesiske arbeidsdepartementet enige om å etablere et samarbeid om utfordringer knyttet til arbeidsmigranter .	Ráđđehus juolluda 400 000 ruvnnu vai lea vejolaš čađahit iskkadeami das mo Norgga stuorra gávpogiid sámiid dearvvasvuohta ja eallindilli leat .
Norge og Kina innleder samarbeid om arbeidstilsyn	Ođđa válgaortnet sámediggeválgii 2009
[ 28.09.2010 ]	[ 17.06.2009 ]
Statsråd Hanne Bjurstrøm undertegnet tirsdag en samarbeidsavtale mellom Norge og Kina om arbeidstilsyn og håndheving av reglene for helse , miljø og sikkerhet .	Sámediggi lea ožžon ođđa válgaortnega mii galgá doaibmat dán jagi sámediggeválgga rájis mii lea čakčamánus . Stuorát muhto hárvvit válgabiirret galget buoridit jienasasteaddjiid logu válgii .
Styrker innsatsen mot trygdemisbruk	Stuorradiggedieđáhus Sámedikki doaimma birra jagi 2008
[ 28.09.2010 ]	[ 12.06.2009 ]
- Trygdemisbruk er uakseptabelt , og det er viktig at de som misbruker stønader blir oppdaget og anmeldt .	Ráđđehus lea dál bidjan ovdan Stuorradiggedieđáhusa nr. 43 ( 2008-2009 ) Sámedikki doaimma birra jagi 2008 .
Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å styrke innsatsen på området , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Mánáidgárddit , skuvllat , almmolaš bálválusat ja mediafálaldat leat guovddážis dan doaibmaplánas sámegielaid várás , mii odne biddjojuvvo ovdan .
Kraftig nedgang i sjukefråværet	Ásaha sierra jorgalanbálvalusa regjeringen.no oktavuođas
[ 21.09.2010 ]	[ 15.05.2009 ]
Sjukefråværet er redusert med 10,7 prosent frå andre kvartal 2009 til andre kvartal i år . Dette er andre kvartal på rad med kraftig nedgang i sjukefråværet .	Ráđđehus evttoha 2009 reviderejuvvon nationálabušeahtas juolludit 600 000 ruvnnu ásahit bistevaš jorgalanbálvalusa sámegielaid várás regjeringen.no neahttabáikkis .
- Det er ein stor inspirasjon i arbeidet med å få ned sjukefråværet , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Bálvalus čadnojuvvo departemeanttaid bálvalusguovddážii ( Servicesenteret for departementene ( DSS ) ) .
OECD diskuterer sysselsetting for ungdom	Viiddida sámegielaid hálddašanguovllu
[ 20.09.2010 ]	[ 15.05.2009 ]
- Gjennom den økonomiske krisen har arbeidsledigheten blant unge økt kraftig i OECD-området , samtidig som mange unge har trukket seg helt ut av arbeidsmarkedet .	Ráđđehus árvala Ođastuvvon nationálabušeahtas 2009 lasihit juolludeami Sámediggái vai Loabága suohkan sáhttá searvat sámegielaid hálddašanguvlui .
Utviklingen er bekymringsfull , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Seammás árvaluvvo ahte Njávdáma dákteriggeosiid ođđasis hávdádeapmái lasihuvvo 1,5 miljovnna ruvnnu .
Joakim Lystad blir ny Arbeids- og velferdsdirektør	Lassi miljovdna åarjel- ja julevsámegiela dutkamii
[ 17.09.2010 ]	[ 17.02.2009 ]
Lystad svarer til de forventingene vi har , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Dutkanráđi sámedutkanprográmma lea lasihuvvon 1,179 miljon ruvnnuin .
Vil innføre likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere	Ruđat galget geavahuvvot åarjel- ja julevsámegiela dutkamii .
Arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått ved direkte ansettelse i den virksomheten som leier dem .	– Dárbu lea diehtit eambbo dáid gielaid birra vai daid lea vejolaš seailluhit nana ja ceavzilis giellan boahtteáigái , dadjá stáhtaráđđi Dag Terje Andersen .
Uendra arbeidsløyse	Lihku sámi álbmotbeaivái !
[ 03.09.2010 ]	[ 06.02.2009 ]
– Arbeidsløysa har vore om lag uendra den siste månaden .	– Sámi álbmotbeaivi – guovvamánu 6. beaivi – lea dakkár beaivi mii beroštahttá olbmuid eanet ja eanet báikkiin riikkas .
Basert på moderat vekst i økonomien og uendra etterspurnad etter arbeidskraft , er dette positivt , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i ein kommentar til det nye månadstalet frå NAV om arbeidsmarknaden .	Lea illudahtti go sámegiella boahtá eambbo oidnosii almmolaččat , ja go sámegiella ja sámi kultuvra viidánit eanet ođđa surggiide go ovdal , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja sámeministtar Dag Terje Andersen .
Lågare arbeidsløyse i juli	Lihkkosávaldagat The BlackSheeps:ii
[ 30.07.2010 ]	[ 29.11.2008 ]
Månedstal frå NAV viser at talet på registrerte arbeidslause gjekk ned med 480 personar frå juni til juli , korrigert for normale sesongvariasjonar .	- Stuorra buorášemiin , iluin , ja erenoamážit ceavláivuođain go lean Unjárgga sápmelaš , sávan lihku The BlackSheeps:ii vuoittuin Århusas , dadjá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Raimo Valle .
Tvungen lønnsnemnd i sykehusstreiken	Doarjja lulli- ja julevsámegielaide
[ 13.07.2010 ]	[ 17.11.2008 ]
Statens helsetilsyn har i dag meddelt at vi er i en situasjon med umiddelbar fare for liv og helse i sykehuskonflikten .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea juolludan buohkanassii 705 000 ruvnnu golmma prošektii maiguin ulbmil lea nannet lulli- ja julevsámegiela .
Statssekretær Gina Lund har derfor på vegne av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm meddelt partene i konflikten at regjeringen vil vedta en provisorisk anordning om at konflikten løses ved tvungen lønnsnemndsbehandling .	Prošeavttat leat dáid guovlluid nuoraid várás .
Midlertidig tilpasning av sjømanns- og fiskerpensjon	Juolludeamit sámi ulbmiliidda 2009 stáhtabušeahtas
[ 05.07.2010 ]	[ 07.10.2008 ]
Arbeidsdepartementet sender i dag på høring forslag til midlertidige tilpasninger i tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere til ny fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011 .	Dát lea stuorimus juolludeapmi sámi ulbmiliidda obanassiige . Ráđđehus lea 2005 rájes lasihan juolludeami sámi ulbmiliidda sullii 172,5 miljovnna ruvnnuin .
Om lag uendra arbeidsløyse i juni	Ođđa sámi ofelaččat
[ 02.07.2010 ]	[ 25.07.2008 ]
- Eg er godt nøgd med at arbeidsløysa i juni var stabil , i ei tid med usikker økonomisk utvikling , særleg internasjonalt , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i ein kommentar til det nye månadstalet frå NAV om arbeids ­marknaden .	Golbma ođđa sámi ofelačča oahpásmahttojuvvojedje bearjadaga Márkomeannu sámi festiválas Evenáššis Nordlánddas . Nanne sámi doaimmaid 1,6 milj. ruvnnuin / Saemienvoete nænnoste 1,6 millijovni gujmie
[ 01.07.2010 ]	[ 11.07.2008 ]
Frå 1. juli 2010 må arbeidsgjevar drøfte verksemdas bruk av midlertidige tilsettingar med dei tillitsvalde minst ein gong per år .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) nanne sámiid árbedieđu čohkkema , systematiserema ja gaskkusteami Norggas oktiibuot 1,6 milj. ruvnnuin .
Tillitsvalde i denne samanhengen kan vere fagforeiningstillitsvalde , verneombod , arbeidsmiljøutval eller andre representantar for dei tilsette .	/ Barkoe- jïh ektiedimmiedepartemente ( AID ) galka nænnoestidh dovne tjöönghkeme- jïh öörnemebarkoem , jïh aaj bæjkoehtimmiem saemien aerpiemaahtoen muhteste Nöörjesne , abpe 1,6 millijovnh kråvnajgujmie .
Lovendringer for bedre sykefraværsoppfølging på høring	Láhkarievdadus sáhttá váikkuhit dasa ahte eanebut servet sámediggeválgii
[ 01.07.2010 ]	[ 27.06.2008 ]
Luftfartstilsynet overtar tilsynsansvar for arbeidsmiljøet i sivil luftfart	Odne leat sámelága rievdadusat sámedikki válgaortnega hárrái dohkkehuvvon stáhtaráđis .
[ 25.06.2010 ]	[ 30.05.2008 ]
Arbeidsdepartementet har i samråd med Samferdselsdepartementet besluttet at tilsynsmyndigheten med arbeidsmiljøet for flygende personell i sivil luftfart i sin helhet skal overføres fra Arbeidstilsynet til Luftfartstilsynet .	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat , de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide .
Målet er å få økt fokus på HMS for piloter og kabinansatte .	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta almmolaš suorggis galgá buorránit
[ 24.06.2010 ]	[ 30.05.2008 ]
– Ekspertgruppa foreslår ikke større endringer i arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter .	– Jus galggaš leat vejolaš fállat buriid ja ovttadássásaš almmolaš bálvalusaid sámi álbmogii , de ferte almmolaš doaimmahusain leat máhttu sámi diliid birra iežaset surggiin .
Det har vært særlig viktig å få vurdert dette spørsmålet , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm . Sykefraværet går ned	Danne áigu ge ráđđehus čalmmustit sámi geavaheddjiid deaivvadeami almmolaš hálddašemiin ja bálvalusdoaimmaiguin , dadjá bargo- ja searvadahttinministtaar Bjarne Håkon Hanssen .
[ 22.06.2010 ]	[ 30.05.2008 ]
Etter inntektsoppgjørene 2010 [ 21.06.2010 ]	- Sámegielas galgá leat sihkkaris boahtteáigi Norggas .
Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ( TBU ) . Hovedpunkter fra rapporten Etter inntektsoppgjørene 2010 .	Ráđđehus áigu bovdet Sámedikki ovttasbargui ovddidit sámegiela doaibmaplána , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Vil gjøre det enklere å få jobb hos andre arbeidsgivere	Láhčá diliid ealáhusovddideapmái ja árvoháhkamii sámi guovlluin
[ 18.06.2010 ]	[ 30.05.2008 ]
Regjeringen foreslår nye lovregler som vil begrense adgangen for arbeidsgiver til å kreve at arbeidstaker ikke kan ta ansettelse i eller starte konkurrerende virksomhet .	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma lea dehálaš doaibmabidju go áigumuš lea álggahit ođđa ealáhusdoaimma man vuođđu lea sámi árbevierut , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Nordisk møte om sosial- og helsepolitikk	Sámedikki iehčanas sajádat [ 30.05.2008 ]
[ 18.06.2010 ] Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk samles i Ålborg , Danmark 21.-22. juni 2010 .	– Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabarggu ja dan láhkai čalmmustit Sámedikki formála sajádaga , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Både helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm deltar på dette møtet .	Ráđđehussii lea Sámediggi , sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgánan , sámepolitihka deháleamos eaktudeaddji .
Aasrud settestatsråd for Bjurstrøm	Addá 800 000 ruvnno sámekonferánsii
[ 18.06.2010 ]	[ 30.04.2008 ]
Kongen har i statsråd i dag oppnevnt statsråd Rigmor Aasrud som settestatsråd for statsråd Hanne Bjurstrøm .	Bargo- ja searvádahttindepartemeanta lea mearridan doarjut Sámiráđi 19. konferánssa 800 000 ruvnnuin .
Noreg med i EUs arbeidsmiljøkontor [ 14.06.2010 ]	Konferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas Davvi Suomas 2008 golggotmánus .
Sikkerheten har høyeste prioritet	Positiiva oaidnu bargosisfárremii
[ 11.06.2010 ]	[ 18.04.2008 ]
Sikkerheten på norsk sokkel har regjeringens høyeste prioritet .	– Bargosisafárren beavttálmahttá bargomárkaniid ja eaneda árvobuvttadeami .
Fredag innkalte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen selskapene på norsk sokkel for å høre deres vurdering av den aktuelle situasjon i Mexicogolfen og hva de tenker å iverksette av tiltak .	Mii fertet geasuhit dárbbašlaš gelbbolašvuođa , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Varslingsreglene er i bruk , men for få er kjent med dem	GOLLEGIELLA - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo čakčat 2008
[ 10.06.2010 ]	[ 04.04.2008 ]
Varsling straffes sjeldnere og varslingen i Norge er mer effektiv enn i andre land , men kunnskapen om varsling er ikke god nok , viser fersk evaluering av varslingsreglene fra FAFO .	Gollegiella - davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo goalmmát geardde čakčat 2008 sámeministariid ja sámediggepresidenttaid deaivvadeamis Helssegis skábmamánus .
Første undersøkelse om arbeidsmiljø i Europa	Árvalus Sámedikki válgaortnega rievdadusaid birra
[ 03.06.2010 ]	[ 28.03.2008 ]
Sju av ti norske bedrifter foretar rutinemessige analyser av sykefravær , mens fem av ti europeiske har denne rutinen på plass .	Ulbmil láhkarievdadusárvalusaiguin lea váikkuhit lassi oassálastimii sámediggeválgga oktavuođas ja sihkkarastit stuorát legitimitehta ja árvvu Sámediggái .
" Raskere tilbake " ikke bra nok	- Lihku beivviin , buot sápmelaččat !
[ 03.06.2010 ]	[ 06.02.2008 ]
Den første evalueringen av ” Raskere tilbake ” viser at prosjektet ikke har svart til forventningene .	Lea maiddái dehálaš beaivi sámivuođa oainnusindahkamii , dadjá sámeministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Det sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Nanne bálvalusfálaldaga sámi geavaheddjiide
[ 28.05.2010 ]	[ 25.01.2008 ]
[ 28.05.2010 ] - I mai har arbeidsløysa gått markert tilbake .	NAV-ođastus lea dehálaš ođastus mii mearkkaša ollu sámi geavaheddjiide ge .
Det bryt med ein stigande trend vi har sett sidan våren 2008 , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i ein kommentar til Navs arbeidsmarknadsstatistikk for mai .	Etáhta addodagat ja vuoigatvuođat leat dat dieđut mat dávjjimusat jearahuvvojit nav.no:s , ja danne dat galget leat gávdnamis sámegillii .
Rådet vedtok en handlingsplan for det videre arbeidet .	Doarjja golmmagielat prošektii Omasvuona suohkanis
[ 20.05.2010 ]	[ 21.12.2007 ]
– Dette er et trygdeoppgjør som sikrer pensjonistene en god inntektsutvikling også i 2010 , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm , som er glad for at det ble oppnådd enighet med organisasjonene . Regjeringen styrker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta juolluda 100 000 ruvnno doarjjan ovdaprošektii Mangfold styrker ( Máŋggabealatvuohta nanne ) , ovddasmanniprošeakta man ulbmil lea čalmmustahttit dáru , sámi ja kvena / suoma kultuvrra ja giela ja dahkat daid dásseárvosažžan Omasvuona suohkanis .
[ 11.05.2010 ]	[ 21.12.2007 ]
– Arbeidsmarkedstiltakene er viktige for Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å gi arbeidsrettet bistand til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta doarju Riddu Riđđu davviálbmotguovddáža prošeavtta 100 000 ruvnnuin .
Arbeidsmarkedstiltak skal bidra til å forebygge langvarig ledighet og passive stønadsperioder , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Prošeaktaáigodagas áigu Riddu Riđđu geahččaladdat strategiijaid davviálbmogiid dáidaga ja kultuvrra birrajagi gaskkustanguovddáža várás .
Nye brukere får tilbud om arbeids- og utdanningsreiser i 2010	Bargamušat mat čatnasit Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddážii , sirdojuvvojit NAVii
[ 11.05.2010 ]	[ 16.11.2007 ]
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett 2010 å styrke forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser med 3,8 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha 2007 salderejuvvon bušeahtas ahte dat bargamušat mat čatnasit Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddážii , sirdojuvvojit Bargo- ja čálgoetáhtii .
Situasjonen på arbeidsmarkedet bedre enn forventet	Raimo Valle sáme- ja minoritehtaáššiid ođđa stáhtačálli
[ 11.05.2010 ]	[ 26.10.2007 ]
– Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er bedre og utsiktene noe lysere enn forventet , sammenlignet med for ett år siden .	Gongagas stáhtaráđis , nammadii bearjadaga golggotmánu 25. b. . Raimo Valle ( Bb ) ođđa stáhtačállin Bargo- ja searvadahttindepartementii .
Dette er gledelig og viser at regjeringens innsats for å dempe veksten i ledigheten virker , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Válle lea dán rádjai bargan veahkkebargoveakhahoavdan Romssa Fylkkasuohkanis . Lasihit áŋgiruššama sámi ulbmiliidda 49 miljovnna kruvnnuin
[ 07.05.2010 ]	[ 05.10.2007 ]
Regjeringa oppnemnde i dag nye medlemer til Statens seniorråd for perioden 2010-2013 .	Ollislaš áŋgiruššan jahkái 2008 lea birrasiid 753 miljovnna kruvnno .
Ivar Leveraas fortsetter som leiar .	Sámedikki bušeahtta lassána 36 miljovnna kruvnno .
Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie søker ikke nytt åremål	Oažžu ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš vákkuhusaid
[ 04.05.2010 ]	[ 17.09.2007 ]
Tor Saglie har informert arbeidsminister Hanne Bjurstrøm om at han ikke kommer til å søke på nytt når hans åremål går ut neste sommer .	Eamiálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš – Gáldu - lea ožžon ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš váikkuhusaid .
Regjeringen oppretter regionale verneombud i nye bransjer	Eamiálbmotjulggaštus maid ON ’ a váldočoahkkin lea mearridan
[ 01.05.2010 ]	[ 13.09.2007 ]
– Med regionale verneombud også i renholdsbransjen og i hotell- og restaurantbransjen angriper vi bransjer hvor det avdekkes useriøse forhold , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Lea ilolaš ja stuorra beaivi sámiide ja eará eamiálbmogiidda miehtá máilmmi , lohká bargo ja searvádahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Styrking av barns rettigheter over landegrensene	Sámi ofelaččat – oktasaš davviriikkalaš prošeakta ?
[ 30.04.2010 ]	[ 07.09.2007 ]
Arbeidsdepartementet foreslår lovendringer for å styrke behandlingen av bidragssaker over landegrensene . Endringene er tilpasninger til en ny Haag-konvensjon på området .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta juolluda 150.000 ruvnno ovdaprošektii mas Sámi allaskuvla galgá árvvoštallat sáhttá go sámi ofelaččaid prošeavtta maiddái viiddidit Ruŧŧii ja Supmii .
Moderat auke i arbeidsløysa i april	100 000 ruvdno sámi láhkagiela ráhkadeapmái
[ 30.04.2010 ]	[ 07.09.2007 ]
– Regjeringas politikk har virka , og det ser ut som om Noreg kjem gjennom den økonomiske krisa med mindre auke i arbeidsløysa enn forventa , seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	- Sámegiella lea giella mas lea stuora sátneriggodat , muhto sámegillii gal dárbbaša ráhkadit ođđa juridihkalaš terminologiija , dadjá stáhtačálli Berit Oskal Eira .
Vil ha vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen	Sámi ofelašprošeakta – buorre menestus
[ 27.04.2010 ]	[ 20.08.2007 ]
Ingen pensjonsopptjening for innsatte uten lovlig opphold	- Mu mielas lea čađat gaskka leamaš sámi ofelašprošeakta hui buorre .
[ 13.04.2010 ]	[ 09.08.2007 ]
– Utenlandske kriminelle uten lovlig opphold i Norge skal ikke lenger kunne sone seg til pensjonsrettigheter i norske fengsler .	Máilmmi álgoálbmotbeaivi čalmmustahttá máilmmi álgoálbmogiid , ja dat lea solidaritehta ja álgoálbmogiid oktiigullevašvuođa beaivi .
Nå endrer vi ordlyden i loven for å presisere dette , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Odne čalmmustahttojuvvo ON riikkaidgaskasaš álgoálbmotbeaivi golbmanuppoelogát gearddi .
[ 29.03.2010 ]	Ođđa sámi ofelaččat
De ansatte har tilfredsstillende kompetanse for å ivareta sentrale oppgaver i arbeids- og velferdsforvaltningen .	[ 13.07.2007 ]
Det mener flesteparten av lederne ved både Nav-kontor og forvaltningsenheter .	Golbma ođđa sámi ofelačča oahpásmahttojuvvojedje odne Riđđu Riđđu festiválas .
Lokal drøftingsplikt mot unødig bruk av midlertidige ansettelser	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra
[ 29.03.2010 ]	[ 09.02.2007 ]
Arbeidsdepartementet har fremmet lovforslag om plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruk av midlertidige ansettelser i virksomheten med de tillitsvalgte minst en gang i året .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea danin dán jagi lasihan juolludeami Sámi ofelaččaid prošektii 350 000 kruvnnuin , ja mearkkaša oktiibuot 1 650 000 kruvnno .
Pressemeldinger	Preassadieđáhusat
Kulturdepartementets pressemeldinger	Kulturministtar sávvá lihku Romsii
[ 05.10.2010 ]	[ 02.10.2010 ]
Regjeringen foreslår å innføre ordningen fra 2011 . Regjeringens kultursatsing øker med 780 millioner kroner	Kulturministtar Anniken Huitfeldt sávvá lihku Romsii geasa juhkkojuvvui bargun lágidit Šáhkka-OG 2014:s .
[ 05.10.2010 ]	[ 24.09.2010 ]
Av dette går 643,7 millioner kroner til å oppfylle Kulturløftet . 135 millioner kroner går til økning til prosjektering av Nasjonalmuseet .	Dáiddáriid vástevaš stáhta stipeanddaid ja garantiijasisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas addán vihtta ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
Kringkastingsavgiften øker i 2011	Stipeanda lea 20 000 ruvnnu jahkái .
[ 05.10.2010 ]	[ 17.09.2010 ]
Økningen vil dekke deler av NRKs lønns- og prisvekst . Mer ansvar til Kulturrådet	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010 .
Regjeringen flytter ansvaret for fordeling av flere budsjettposter fra departementet til Kulturrådet .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis .
Frivilligheten får en økning på 212 millioner kroner – opptrappingen er i rute . [ 05.10.2010 ]	Lassebuhtadusa máksin Norgga Čalmmehemiidlihttui ja Norgga Álbmotveahkkái automáhtasisaboađuid massima geažil
[ 05.10.2010 ]	[ 17.09.2010 ]
Regjeringen ønsker å lette finansieringen av anleggsinvesteringer og stimulere til en fortsatt bred utbygging av idrettsanlegg . 48,1 millioner kroner til Den Norske Opera & Ballett	Stáhtaráđis bearjadaga mearriduvvui ahte Norgga Čalmmehemiidlihttu ( Norges Blindeforbund ) oažžu máksojuvvot 2,9 milj. ruvnnu ja Norgga Álbmotveahkki ( Norsk Folkehjelp ) fas 664 000 ruvnnu lassebuhtadussan dannego dain ii šat leat lohpi dinet ruđaid spealloautomáhtaiguin .
[ 05.10.2010 ]	[ 03.09.2010 ]
Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til Den Norske Opera & Ballett med 48,1 millioner kroner til 488,5 millioner kroner i 2011 .	Ráđđehus stáhtaráđis mearridii odne juolludit gitta 4 miljovnna ruvnno rádjai Eidsvoll-vistti divodeami bienalaš plánenbargui .
[ 05.10.2010 ] I årets budsjett satses det spesielt på frie grupper og regionale teatre .	Dát dáhkida ahte divodanbargu ovdána plána mielde ja galgá gárvvistuvvot ovdal vuođđolága ávvudeami jagi 2014:s .
Det frie feltet økes med 11,8 millioner kroner .	Polskka-Norgga kulturprošeavttat ožžot doarjaga
[ 05.10.2010 ]	[ 07.07.2010 ]
I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å øke tilskuddet til Dansens Hus i Oslo med 1,5 millioner kroner og til Carte Blanche i Bergen med 0,9 millioner kroner .	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii , govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas , Norggas , Islánddas ja Liechtensteinas .
Nye avtaler skal sikre mer musikk til flere	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
[ 05.10.2010 ]	[ 25.06.2010 ]
Oslo-Filharmonien og Den norske Opera & Ballett har inngått nye overenskomster med de kunstnerisk ansatte .	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka , ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis .
3,3 millioner kroner i økt støtte til folkemusikk	Bisovaš vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui
[ 05.10.2010 ]	[ 23.06.2010 ]
Nye lokaler for Riksscenen ble ferdigstilt i 2010 , og virksomheten er under oppbygging .	Ráđđehus háliida addit bisovaš lobi girjelágádusaide bidjat vuođđohatti čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai maŋŋel go otná merren nohka juovlamánu 31. b 2010 .
Økningen skal gå til å styrke produksjon og formidling .	William Nygaard NRK ođđa stivrajođiheaddjin [ 10.06.2010 ]
Tilskotsordning for arrangørar vert styrka med 5 millionar kroner	NRK váldočoahkkin lea odne nammadan ođđa stivra , já válljen William Nygaard stivrajođiheaddjin .
[ 05.10.2010 ]	[ 07.06.2010 ]
I tillegg til at Regjeringa foreslår å auke løyvinga til arrangørstøtteordninga skal ho no gjelde for alle sjangrar , også samtidsmusikk og klassisk musikk .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt lea nammadan joavkku mii galgá ovttasbargat kulturásahusaiguin govdadit valljivuođa ektui . Juogadeames 416,7 milj. ruvnno kulturulbmiliidda jagi 2010:s
[ 05.10.2010 ]	[ 04.06.2010 ]
I budsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å bevilge 0,5 millioner kroner til drift av et ressurs- og kompetansesenter for countrymusikk i Breim , et tiltak som Norsk Country Treff står bak .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
Styrking av arkitektur , offentlig rom og visuell kunst i 2011	5 miljovdna ruvdno loaktimii bargosajiin
[ 05.10.2010 ]	[ 04.06.2010 ]
Visuell kunst , arkitektur og design er et av regjeringens satsingsområder i Kulturløftet .	Kulturdepartemeanta almmuha 5 miljovnna ruvnno kultuvrii fátmmasteaddji bargoeallimis .
Regjeringen øker tilskuddet til visuell kunst , arkitektur og design med 16,2 millioner kroner i 2011 .	Nargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan fátmmasteaddji Bargoeallima ( FB ) ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat movttiidahttindoarjaga .
I tillegg økes tilskuddet til kunstmuseene med ca 2,4 millioner kroner .	50 mill. kruvnnu ođđa ortnegii buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain
[ 05.10.2010 ]	[ 11.05.2010 ]
Regjeringa ønskjer at løyvinga til bibliotek og innkjøpsordningar blir auka med til saman 6 millionar kroner i 2011. 2 millionar kroner skal brukast til ei ny innkjøpsordning for dataspel .	Ráđđehus lea odne Stuoradiggái evttohan juolludit 50 mill. kruvnnu jahkái 2010 ođđa rámmastivrejuvvon ortnega bokte mii galgá buhtadit lassiárvodivvaga valáštallanrusttegiid huksehusain .
Økning til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket	Nina Økland ođđa ekspedišuvdnahoavda Mediaossodagas
[ 05.10.2010 ]	[ 07.05.2010 ]
Regjeringen følger nå videre opp meldingene med forslag om økninger til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket .	Otná stáhtaráđis nammaduvvui Nina Økland ekspedišuvdnahoavdan Kulturdepartemeanta Mediaossodahkii .
Et løft for vern av gamle bygninger [ 05.10.2010 ]	Økland lea gaskaboddosaččat leamašan ekspedišuvdnahoavdan ođđajagi rájes .
Eidsvollsbygningen restaurerast til grunnlovsjubileet i 2014	1 558,4 miljon ruvdno speallaruhta falástallanulbmiliidda 2010´s
[ 05.10.2010 ]	[ 07.05.2010 ]
Regjeringa gjer framlegg om 54,5 millionar kroner til igangsetting av den planlagde restaureringa av Eidsvollsbygningen .	Ráđđehus lea mearridan juohkit 1 558,4 miljovnna ruvnno speallanruđa falástallanulbmiliidda jahkái 2010 .
Kulturdepartementet har gjort framlegg om 163 millionar kroner i tilskot til nasjonale kulturbygg . Dette er ein auke på 5,1 millionar kroner eller om lag 3,2 prosent frå løyvinga i 2010 .	Dasa lassin Kulturdepartemeanta juohká 21,8 miljovnna ruvnno gávdni reantoruđain falástallanulbmiliidda , nu ahte oppalaš juolludeapmi falástallanulbmiliidda 2010 šaddá leat 1 580,2 miljovnna ruvnno .
[ 05.10.2010 ]	[ 28.04.2010 ]
For 2011 foreslår Regjeringen et tilskudd på 64 millioner kroner i byggetilskudd til Kilden Teater og Konserthus for Sørlandet .	Bálkkašupmi geigejuvvo juohke nuppi jagi ja daidda journalisttaide geat erenoamážit leat čalmmustuhttán áigeguovdilis olmmošvuoigatvuođaáššiid Norggas .
Tilskuddet til institusjonene i Kilden foreslås økt med 10,9 millioner kroner .	Bentzrud ja Øyhovden leaba ollu reportášain ja ođasáššiin máŋggaid jagiid fuomášuhttán duođalaš systemabeahttima mánáid ektui .
Statstilskot sikrar nytt bygg for Aust-Agder kulturhistoriske senter	Stáhta stipeanda ja garantiijasisaboađut dáiddáriid várás 2010 – maŋiduvvon juolludeamit
[ 05.10.2010 ]	[ 23.04.2010 ]
Kulturdepartementet gjer framlegg om eit samla tilskot på 86,8 millionar kroner til den prosjekterte utbygginga ved Aust-Agder kulturhistoriske senter . Filmløftet fortsetter : 32 millioner mer til satsing på dokumentar , fjernsynsdrama og kinofilm	Stáhta stipeanda ja garantiijasisaboađut dáiddáriid várás lávdegoddi lea juolludan stipeanddaid čuovvovaš joavkkuide : fágagirjjálašvuođačállit , neavttárat / dohkkáneavttárat teáhtermielbargit ja populáramusihkadahkkit ( nuorra / aiddo álggahan dáiddáriid bargostipeanda ) .
Presentasjon av Kulturdepartementet sitt budsjett for 2011	Paraolympialaš gudnebálkkašupmi Nils Erik Ulsetii
[ 04.10.2010 ]	[ 17.04.2010 ]
Kulturminister Anniken Huitfeldt presenterer kulturbudsjettet på Riksscenen tysdag 5. oktober kl 13.00 Kulturministeren gratulerer Tromsø	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi Norgga Olympialaš gilvvuid ja Paraolympialaš oasseváldiid feasttas lávvardaga cuoŋománu 17. beaivvi 2010 .
[ 02.10.2010 ]	[ 16.04.2010 ]
Kulturminister Anniken Huitfeldt gratulerer Tromsø som fikk tildelt oppdraget med å arrangere sjakk-OL i 2014 .	Danne áigot čavget ja čielggasmahttit buohkaid geatnegasvuođa geahččalit caggat fasttes vearredaguid dan láhkai ahte váidet dakkáriid politiijii .
Statens stipend for eldre fortente kunstnarar - tildeling hausten 2010	Stáhta stipeanddaid juohkin vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda
[ 24.09.2010 ]	[ 26.03.2010 ]
Utvalet for statens stipend og garantiinntekter for kunstnarar har på vegner av Kulturdepartementet gitt fem nye stipend til eldre fortente kunstnarar .	Stáhta dáiddáriid vástevaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas juohkán 18 ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
Komponisten Ruben Sverre Gjertsen er tildelt Arne Nordheims komponistpris for 2010 .	Stáhta dáiddáriid vástevaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid juohkin jagi 2010
[ 17.09.2010 ]	[ 26.03.2010 ]
I statsråd fredag vart det bestemt at Norges Blindeforbund får etterbetalt 2,9 millionar kroner og Norsk Folkehjelp 664 000 kroner i kompensasjon for at dei ikkje lenger har løyve til å stille opp gevinstautomatar .	Jahkái 2010 lea juolluduvvon dáiddastipeanddaide ja dáhkiduvvon sisaboađuide 215 milj. ruvnno , ja submi juohkása nu ahte dáiddastipeanddaide addojuvvo 112 milj. ruvnno ja dáhkiduvvon sisaboađuide fas addojuvvo 103 milj. ruvnno .
Tilskudd til utvidelse av anlegg for hest ved Melsom videregående skole	23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii
[ 10.09.2010 ]	[ 18.03.2010 ]
Kulturdepartementet har gitt Vestfold fylkeskommune tilsagn om 4 millioner kroner i tilskudd til utbygging av rideanlegget ved Melsom videregående skole .	Kulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii . Proposišuvdna Stuorradiggái Šáhkkaolympiagilvvuid birra Romssa gávpogis jagi 2014
[ 03.09.2010 ]	[ 12.03.2010 ]
Utvalgets sammensetning og mandat ble presentert før sommeren og mandag 30. august kl. 1030 samles deltakerne i Tros- og livssynspolitisk utvalg for første gang .	Ráđđehus almmuhii odne árvalusa juolludit 70 miljon ruvdnosaš stáhtadoarjaga lágidit Šáhkkaolympiagilvvuid Romssa gávpogis jagi 2014 , jus Romssa gávpot oažžu lágideami .
Starten på møtet er åpent for pressen .	Referánsajoavku lobihis fiilajuogadeami birra
[ 26.08.2010 ]	[ 26.02.2010 ]
Samme dag som Oslo Kammermusikkfestival arrangerer konsert til minne om Gustav Lorentzen holder kulturminister Anniken Huitfeldt fagdag om barnekultur fredag 27. august fra kl. 10 - 14 i Auditoriet i R5 , Akersgt .	Joavku galgá doaibmat referánsan departemeantta bargui vuoigŋadaguslága ođasmahttimiin , ja dat galgá geahččalit gávdnat vejolaš doaibmabijuid mat sqhttet ráddjet lobihis fiilajuogadeami ja mat seammás sqhttet movttiidit olbmuid eambbo geavahit lobálaš bálvalusaid .
Kulturminister Anniken Huitfeldt besøker Teknisk Museum	Gielddus gaskkustit mávssu ruhtaspealuide Norgga lobiaddima haga
[ 17.08.2010 ]	[ 19.02.2010 ]
Kulturminister Anniken Huitfeldt besøker onsdag Teknisk Museum . Tema for besøket er den nye støtteordninga for privatarkiv .	Láhkaásahus gildosa birra gaskkustit mávssu ruhtaspealuide maidda Norga ii leat addán lobi , dohkkehuvvui otná stáhtaráđis .
Arrangementet er opent for pressa . Søknadsfrist for kompensasjon av moms for frivillige organisasjoner forlenges til 1. september	Láhkaásahus mielddisbuktá ahte báŋkkut ja máksinásahusat gildojuvvojit gaskkustit máksimiid Norggas olgoriikkalaš speallodoaimmaheaddjiide .
[ 13.07.2010 ]	[ 12.02.2010 ]
For å legge til rette for at flest mulig organisasjoner skal kunne delta i ordningen , forlenger Kulturdepartementet fristen for å søke om kompensasjon for moms for frivillige organisasjoner .	[ 12.02.2010 ] Ekspedišuvdnahoavda Roy Kristiansen ( 60 ) galgá jođihit Kulturdepartmeantta Kultursuodjalusossodaga mii ásahuvvui ođđa ossodahkan ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 .
Polsk-norske kulturprosjekter får støtte	21 polskkalaš-norgalaš kulturprošeavtta ožžot doarjaga
[ 07.07.2010 ]	[ 29.01.2010 ]
17 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet .	21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas .
Prosjektene omfatter musikk- og scenekunst , billedkunst og kulturarv og involverer aktiviteter i både Polen , Norge , Island og Liechtenstein .	Prošeavttat fátmmastit lávdedáidaga , musihka , kulturárbbi , govvadáidaga , girjjálašvuođa ja arkiivva ja dat siskkildit doaimmaid sihke Buolas , Norggas ja Islánddas .
Utvalg for tros- og livssynspolitikken nedsatt	Siviilaáittardeaddji loahpaha guorahallama
[ 25.06.2010 ]	[ 15.01.2010 ]
- Vi har behov for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk , og fra flere hold er det tatt til orde for en offentlig utredning på feltet .	Siviilaáittardeaddji lea mearridan ahte ii leat vuođus guorahallat mo Kulturdepartemeanta meannuda báikkálašradiováidagiid .
Med dette utvalget følger vi opp Soria Moria 2 , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	May-Helen Molvær Grimstad Kringkastetráđi ođđa jođiheaddji [ 08.01.2010 ]
Kulturminister Anniken Huitfeldt presenterer utval for gjennomgang av trus- og livssynspolitikken	Bearjadaga stáhtaráđis nammaduvvojedje čuovvovaš miellahtut Kringkastetráđđái áigodahkii 2010-2013 .
[ 25.06.2010 ]	[ 04.01.2010 ]
Statsråd Anniken Huitfeldt presenterer utval for gjennomgang av trus- og livssynpolitikken , som vert nedsett i dag .	Departemeanttaid rievdademiid oktavuođas sirdojuvvo girkoáššit Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii ođđajagimánu 1. beaivvi rájes .
Fortsatt fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa	Kultur- ja girkodepartemeantta ođđa namma lea Kulturdepartemeanta .
[ 23.06.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Regjeringen ønsker å gi bokforlagene fortsatt adgang til å sette fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa etter at dagens forskrift løper ut 31. desember 2010 .	Oassin lávdedáiddadieđáhusa čuovvoleamis ja lassánan ealáhatgoluid várás lasiha ráđđehus doarjaga Nordlándda Teáhterii 2,5 miljovnna kruvnnuin nu ahte šaddá 22,4 miljovnna kruvnno .
Kulturminister Anniken Huitfeldt har pressemøte om bokavtalen	Logi miljovnna eambbo sámi kulturulbmiliidda
[ 23.06.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Anniken Huitfeldt har pressemøte om bokavtalen i dag kl. 1330 .	Lassáneapmi fátmmasta 3,3 miljovnna kruvnno Sámediggái , 3,3 miljovnna kruvnno Sámi arkiivii , 2,1 miljovnna kruvnno Ája Sámi Guovddáža huksemiidda ja 500 000 kruvnno Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddážii .
Samråd om barnekultur	Eambbo sámi kulturulbmiliidda
[ 15.06.2010 ]	[ 13.10.2009 ]
Kulturminister Anniken Huitfeldt holder samråd om barnekultur torsdag 17. juni .	2010 stáhtabušeahtas lassána juolludus sámi kulturulbmiliidda 10 miljovnna kruvnnuin .
Spennende deltakere med bred erfaring fra ulike felt av barnekulturen gir innspill til kulturministeren .	3,3 miljovnna manná Sámedikki vuollásaš kulturulbmiliidda , mii ollislaččat oažžu 65 miljovnna kruvnno 2010:s .
3,5 millioner kroner til friidrettshall i Sandnes	16 miljovnna ruvnno eanet sámi kulturulbmiliidda
[ 15.06.2010 ]	[ 07.10.2008 ]
Kulturdepartementet har vedtatt å gi et tilskudd på 3,5 millioner kroner til friidrettshall i Sandnes .	Ráđđehus evttoha lasihit bistevaš doarjaga iešguđet sámi kulturulbmiliidda 16 miljovnna ruvnnuin 2009:s .
Omorganisering av ABM	Beaivválaš Sámi áviissat
[ 11.06.2010 ]	[ 07.10.2008 ]
Regjeringa la i statsråd i dag fram stortingsmelding om omorganisering på arkiv , bibliotek og museumsfeltet . William Nygaard ny styreleder i NRK	Ráđđehus bidjá vuođđun ahte beaivválaš sámi áviissain sáhttá mihá buoret funkšuvdna diehtojuohkingáldun ja digaštallanbáikin sámi servodahkii go áviissat mat ilbmet muhtin beivviid vahkus .
[ 10.06.2010 ]	[ 07.10.2008 ]
Det nye styret i NRK er i dag oppnevnt i generalforsamling , med William Nygaard som styreleder .	Ráđđehus evttoha nana sámi kulturáŋgiruššama Kultur- ja girkodepartemeantta 2009 bušeahtas .
1,5 millioner kroner til rekrutteringsbakkene i Granåsen	Stuorra musihkkaáŋgiruššan Romssa fylkii
[ 08.06.2010 ]	[ 07.10.2008 ]
Ressursgruppe for større mangfold oppnevnt	Riddu Riđđu festivála lea ožžon ” knutepunktstatus ”
[ 07.06.2010 ]	[ 11.07.2008 ]
Kulturminister Anniken Huitfeldt har oppnevnt en gruppe som skal samarbeide med kulturinstitusjonene om bredere mangfold .	Kulturministtar Trond Giske válljii ikte Riddu Riđu festivála nu gohčoduvvon musihka ” knutepunktfestiválan ” .
10 millioner til rekrutteringsbakker og løypetiltak i Holmenkollen	Lassánan doarjagat sámi aviissaide [ 05.10.2007 ]
[ 07.06.2010 ]	[ 05.10.2007 ]
Forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner trer i kraft i dag	Ráđđehus áigu buoridit Sámedikki vejolašvuođa doaimmahit árjjalaš kulturpolitihka .
Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester .	Danne evttohuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas 6,1 miljon ruvdnosaš lassáneapmi sámi kulturulbmiliidda 53,5 miljon ruvdnui .
Fordeling av 416,7 mill. kroner til kulturformål i 2010	Nu lea ge juolludus sámi kulturulbmiliidda lasihuvvon 21,4 miljon ruvnnuin golmma jagis .
[ 04.06.2010 ]	[ 02.10.2007 ]
5 millioner kroner til økt trivsel på arbeidsplasser [ 04.06.2010 ]	Ráđđehus evttoha 2008 bušeahtas lasihit preassadoarjaga sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin .
Kulturdepartement utlyser 5 millioner kroner til kultur i inkluderende arbeidsliv .	Ulbmil lea doarjut Min Áiggi ja Ášu ovttastumi ja ásahit beaivválaš sámi aviissa .
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA-samarbeidsavtale kan søke stimuleringsmidler .	Ráđđehus árvala ahte juolluduvvo 1,5 milliuvnna ruvnno ráhkkanahttit ja čađahit Nuortasámi musea huksengilvvu Njávddámis .
Nasjonal konferanse for revitalisering av kvensk språk	Čieža miljovnna lassi sámi kulturulbmiliidda
[ 03.06.2010 ]	[ 10.11.2005 ]
Pressesenter	Preassaguovddáš
Fiskeri- og kystdepartementet benytter utelukkende pressevakttelefon 22 24 66 99 for pressehenvendelser til politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet .	Guolástus- ja riddodepartementet áigu adnit dušše telefovdnanummára 22 24 66 99 preassafáktatelefovdnan bargoáiggis .
Telefonen er åpen mellom kl 08 og 15.45 på hverdager , i helgene og på helligdager .	Gulahallanovttadat gaskkusta preassaoktavuođa politihkalaš jođihussii .
I tidsrommet 15. mai til 15. september er pressevakttelefonen bemannet mellom kl 08 og 15.00 .	Mii veahkehit preassa ja olbmuid gávdnat duogášdieđuid ja áššedieđuid .
Kommunikasjonsenheten formidler pressehenvendelser til politisk ledelse .	Departemeantta neahttasiiddut leat maiddái min ovddasvástádus .
Gjennom pressetjenesten ønsker vi å legge forholdene best mulig til rette slik at journalister og publikum raskt kan finne nødvendig informasjon knyttet til ansvarsområdene våre og få svar på spørsmål .	Preassaguovddážiin háliidit mii láhčit vejolašvuođaid nu bures go sáhttit vai journalisttat ja olbmot jođánit sáhttet gávdnat dárbbašlaš dieđuid mat leat čadnon min ovddasvástádussurggiide ja oažžut vástádusaid gažaldagaide .
Fiskeri- og kystdepartementets kommunikasjonspolitikk bygger på hovedprinsippene i offentlighetsloven og forvaltningsloven som gir befolkningen rett til innsyn i vårt arbeid og våre vedtak .	Guolástus- og riddodepartemeantta gulahallanspolitihkka lea huksejuvvon almmolašvuođalága ja hálddašanlága váldoprinsihpaide mat addet álbmogii rievtti beassat geahččat min barggu ja min mearrádusaid .
Departementet er tilknyttet elektronisk postjournal , et prosjekt i regi av Statskonsult , som gir over 80 redaksjoner tilgang til departementets offentlige journal .	Departemeanta lea čadnon elektrovnnalaš poastajournalii , prošeakta maid Statskonsult jođiha , mas leat badjel 80 redakšuvnnaide mat besset departemeantta almmolaš journalii .
Redaksjoner må ha brukeridentitet og passord , som administreres av Statskonsult .	Redakšuvnnain ferte leat geavaheaddjiidentitehta ja čoavddasátni , maid Statskonsult hálddaša .
Fiskeri- og kystdepartementet sender ut pressemeldinger på e-post .	Guolástus- og riddodepartementta sádde preassadieđáhusaid e-poasttain .
Dersom du ønsker å motta pressemeldinger fra oss , kan du gi beskjed om det her ( Nyhetsvarsling på e-post )	Jus háliidat oažžut preassadieđáhusaid mis , sáhtát addit dieđj dan birra dás ( Ođasovddasvástideaddji e-poasttas )
Fiskeri- og kystministerens ukekalender	Guolástus- ja riddoministara vahkkokaleanddar
Taler og artikler	Sártnit ja artihkalat
Svar til Stortinget	Vástádusat Stuorradiggái
Pressefoto av politisk ledelse	Preassagovat politihkalaš jođihusas
Administrativ ledelse	Hálddahuslaš jođihus
Lyd og bilde ( videooverføringer )	Jietna ja govva ( videosáddágat )
Pressesenter	Preassaguovddáš
Her finner du blant annet pressemeldinger , oversikt over pressekontakter , samt annen nyttig informasjon .	Dáppe gávnnat earret eará preassadieđáhusaid , preassabálvalusaid , ja eará dárbbašlaš dieđuid .
Pressehenvendelser	Preassabálvalus
Pressetelefonen 22 24 25 00 er ordinært betjent mellom kl 09.00 og 17.00 mandag til torsdag og mellom kl. 09.00 til 15.00 på fredager .	Preassatelefovdna 22 24 25 00 , dábálaččat rabas gaskal dii. 09.00-17.00 vuossárggas duorastahkii ja gaskal dii. 09.00-15.00 bearjadagaid .
Nyheter og pressemeldinger	Ođđasat
Taler og artikler	Sártnit ja čállosat
KRD på Flickr	GGD Flickr siidduin
Lyd og bilde	Jietna ja govva
Bildearkiv	Govvaarkiiva
Kommunal- og regionalministeren	Gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete
Øvrig politisk ledelse	Eará politihkalaš jođiheaddjit
Administrativ ledelse	Hálddahuslaš jodihangoddi .
Kommunikasjonssjef Liv Merete Wiker	Gulahallanhoavda Liv Merete Wiker
Pressekontakt	Preassagulahalli
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 68 10	22 24 68 10
Mobil :	Mobiila :
99 20 77 08	99 20 77 08
Faks :	Fáksa :
22 24 27 41	22 24 27 41
Nestleder Anne Marit Schiong	Nubbinjođiheaddji Anne Marit Schiong
Pressekontakt	Preassagulahalli
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 68 09	22 24 68 09
Mobil :	Mobiila :
93 08 99 90	93 08 99 90
Faks :	Fáksa :
22 24 27 41	22 24 27 41
Seniorrådgiver Kjersti Bjørgo	Seniorráđđeaddi Kjersti Bjørgo
Pressekontakt	Preassagulahalli
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 68 32	22 24 68 32
Mobil :	Mobiila :
97 16 48 35	97 16 48 35
Faks :	Fáksa :
22 24 27 41	22 24 27 41
Seniorrådgiver Ingvild Dahl Dørnes	Seniorráđđeaddi Ingvild Dahl Dørnes
Pressekontakt	Preassagulahalli
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 68 35	22 24 68 35
Mobil :	Mobiila :
90 78 92 63	90 78 92 63
Faks :	Fáksa :
22 24 27 41	22 24 27 41
Seniorrådgiver Sissel Mossing	Seniorráđđeaddi Agnar Kaarbø
Pressekontakt	Preassagulahalli
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 68 21	22 24 67 77
Mobil :	Mobiila :
92 08 01 47	97 48 24 08
Faks :	Fáksa :
22 24 27 41	22 24 27 41
Kontaktinformasjon	Seniorráđđeaddi Sissel Mossing
Kommunikasjonsenheten	Preassagulahalli E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 25 00	22 24 68 21
Faks :	Fáksa :
22 24 27 41	22 24 27 41
Pressesenter	Preassaguovddáš
Pressemeldinger Statsrådens kalender Bilder av statsråden Øvrig politisk ledelse Informasjonsenheten formidler spørsmål fra pressen til politisk ledelse og fagavdelingene . Vi hjelper presse og publikum med å finne fram til rett avdeling for kommentarer , bakgrunnsstoff og saksopplysninger .	Diehtojuohkinovttadaga bargun lea juohkit dieđuid departemeantta politihkalaš profiilla birra , váikkuhit oažžut buoret dieđuid servodahkii kultur- , falástallan ja eaktodáhtolašvuođapolitihka birra , dieđihit departemeantta dehálaš mearrádusaid ja árvvoštallamiid áigeguovdilis áššiin ja leahkit mielde bargamin dan badjelii ahte almmolašvuođalága áigumuš čuvvojuvvo .
Informasjonsenhetens pressetelefon 90 23 10 93 er betjent alle hverdager mellom kl. 0800 og 1545 .	Diehtojuohkinovttadaga preassatelefuvnnas 90 23 10 93 lea vástideaddji árgabeivviid gaskal diibmu 0800 ja 1545 .
Etter ordinær arbeidstid kan Informasjonsenheten kontaktes ved kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz , tlf. 95 75 52 13 .	Maŋŋá dábálaš bargoáiggi oažžu Diehtojuohkinovttadagain oktavuođa go čuojaha gulahallanhovdii Hanne Gjørtz , tlf. 95 75 52 13 .
Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz , tlf. 22 24 70 83 / 95 75 52 13 Faks : 22 24 78 07	Gulahallanhoavda Hanne Gjørtz E-poasta : Telefovdna : 22 24 70 83 Mobiila : 95 75 52 13
Informasjonsrådgiver Marius Bakke , tlf. 22 24 78 56 Informasjonsrådgiver Ketil Frøland , tlf. 22 24 80 35	Diehtojuohkinráđđeaddi Marius Bakke Preassaoktavuohta E-poasta : Telefovdna : 22 24 78 56
Informasjonsrådgiver Karen Moe Møllerop , tlf. 22 24 78 58	Diehtojuohkinráđđeaddi Karen Moe Møllerop Preassaoktavuohta E-poasta : Telefovdna : 22 24 78 58
Informasjonsrådgiver / nettredaktør Wenche Stadven Nybo , tlf 22 24 80 36	Diehtojuohkinráđđeaddi Wenche Stadven Nybo Neahttadoaimmaheaddji E-poasta : Telefovdna : 22 24 80 36
Informasjonssjef Signe Bjørvik	Diehtojuohkinhoavda Signe Bjørvik E-poasta :
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Informasjonsenheten	Diehtojuohkinovttadat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 83	22 24 70 83
Faks :	Fáksa :
22 24 78 07	22 24 78 07
Pressemelding , 11.02.2007	Preassadieđáhus , 16.02.2007
Nr. : 9/2007	Nr. : 9/2007
Pressevakttelefon	Preassafáktatelefuvdna
Fiskeri- og kystdepartementet har pressevaktsordning i arbeidstiden .	Priváhta diehtu doaimmahussii
Pressen skal utelukkende benytte telefonnummer 22 24 66 99 mellom 08.00 og 15.45 på hverdager for kontakt med politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet .	Vuosárgga guovvamánu 12. b. rájes álggaha Guolástus- ja riddodepartemeanta preassafáktavuorroortnega bargoáiggis . Preassa galgá dušše geavahit telefonnummara 22 24 66 99 gaskal 08.00 ja 15.45 árgabeivviid .
Dersom behovet for kontakt utenom arbeidstid vurderes som særlig viktig , kan pressekontaktene nås på mobil .	Jus lea erenoamáš dehálaš váldit oktavuođa olggobealde bargoáiggi , de fáhte preassagulahalliid mobiillas .
Pressekontakter	Gulahallanovttadat
Psykisk helsearbeid i kommunene	Psykalaš dearvvašvuođadoaibma gielddain
Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske problemer og lidelser og konsekvenser av lidelser hos den enkelte , deres familier og nettverk .	Gielddaid psykalaš dearvvašvuođadoaimmat leat bálvalusat olbmuide geain leat psykalaš váttisvuođat ja váttut ja geat váttuid geažil leat ožžon vigiid , sin bearrašiidda ja fierpmádahkii .
Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt , og det omfatter også forebygging av psykiske problemer og lidelser , opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering .	Psykalaš dearvvašvuođadoibmii gullá sihke oahppu ja hárjehallamat , ja dasa gullá maid psykalaš váttisvuođaid ja váttuid eastadeapmi , diehtojuohkinbargu ja eará doaimmat hehttet olggušteami ja vealaheami .
Brukermedvirkning og brukerinvolvering skal inngå i tilbudet til den enkelte og ved planlegging , organisering og drift av tjenestene i kommunene .	Juohkehaš gii oažžu fálaldaga galgá ieš beassat leat mielde váikkuheamen dan , ja mielde maiddái plánenbarggus , organiseremis ja gielddaid bálvalusjođiheames .
Organiseringen av det psykiske helsearbeidet varierer fra kommune til kommune .	Psykalaš dearvvašvuođadoaimmaid organiseren rievddada gielddas gildii .
Psykisk helsearbeid for barn og unge	Psykalaš dearvvašvuođadoaibma mánáide ja nuoraide .
Psykisk helsearbeid for barn og unge omfatter tilbud til risikoutsatte barn og unge og forebygging for å hindre utvikling av psykiske lidelser , rusavhengighet og andre psykososiale problemer .	Mánáid ja nuoraid psykalaš dearvvašvuođadoibmii gullet fálaldagat mánáid ja nuoraid riskajoavkkuide ja eastadit psykalaš váttuid ovdáneami , mirkosorjavašvuohta ja eará psykososiála váttisvuođat .
Kommunenes ansvar til barn og unge omfatter blant annet lavterskeltilbud som tilbyr utredning , behandling og oppfølging av barn , unge og deres familier .	1 ( 2006-2007 ) deattuha ahte gielddat boahtteáiggis galget hukset mánáide , nuoraide ja sin bearrašiidda vuosttášceahkkefálaldagaid mat fállet sivvadiđošteami , divššu ja čuovvoleami .
Kommunale tjenester skal styrkes med bl.a. psykologer og høgskoleutdannet personell med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge .	Gielddalaš bálvalusat galget nannejuvvot ee. eanet psykologaiguin ja allaskuvlaoahppan bargiiguin geainna lea lassioahppu psykososiála barggus mii guoská mánáide ja nuoraide .
Kultur- og fritidsaktiviteter bør tilrettelegges slik at barn og unge med psykiske vansker inkluderes .	Kultur- ja astoáiggedoaimmat berrejit lágiduvvot dainna lágiin ahte fátmmastit mánáid ja nuoraid geainna leat psykalaš váttut .
Fra 2007 har en rekke høyskoler et tilbud om tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge for personell i kommunene .	2007 rájes leat muhtun allaskuvllat fállan gielddabargiide fágaidrasttideaddji lassioahpu mánáid ja nuoraid psykososiála barggus .
Helsedirektoratet har også lansert en egen Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene .	( Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene ) . Psykalaš dearvvašvuođadoaibma rávis olbmuide .
Psykisk helsearbeid omfatter utredning , behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser .	Psykalaš dearvvašvuođadoaibma fátmmasta sivvadiđošteami , divššu ja veajuiduhttima , sihke geahppa psykalaš váttuid ja eanet duođalaš psykologalaš váttuid .
Kommunenes innsats som rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser vektlegger særlig :	Gielddaid rahčamuš olbmuid ektui geainna leat duođalaš dahje muddejuvvon psykalaš váttut , deattuha erenoamážit :
Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand	Dohkálaš ásodat ja doarvái dohkálaš veahkki
Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter , om mulig sysselsetting	Vejolašvuohta oasálastit ulbmillaš doaimmain , jos vejolaš barggahusas
Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon	Vejolašvuohta oasálastit sosiála ovttasdoaibmamis ja garvit sosiála sierravuođa
Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester	Dárbbašlaš ja heivehuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa
Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse etablert over 3000 boliger for personer med psykiske lidelser .	Psykalaš dearvvašvuođa áŋgiruššanplána bokte lea ásahuvvon badjel 3000 ásodaga psykalaš buhcciide .
Det er beregnet et behov for 2800 flere boliger .	Lea rehkenastojuvvon ahte lea dárbu vel 2800 ásodahkii .
Dette følges opp gjennom et særskilt investeringstilskudd som er under utreding ( St. prp. nr. 2006-2007 ) .	Dát čuovvoluvvo sierra ruhtadeami bokte maid dál lea árvvoštallamin ( St.prp. no 1 2006-2007 ) .
Helsedirektoratet har utgitt en veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene .	Dearvvašvuođadirektoráhta lea almmuhan bagadusa gielddaid psykalaš dearvvašvuođabarggu birra rávis olbmuide .
Helsedirektoratets og fylkesmennenes arbeid	Dearvvašvuođadirektoráhtta ja fylkkamánne doaimmat
Helsedirektoratet er departementets fagdirektorat og har et betydelig ansvar for å iverksette regjeringens politikk på psykisk helsefeltet , jf. http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse / .	Dearvvašvuođadirektoráhtta lea departemeantta fágadirektoráhta mas lea erenoamáš ovddasvástádus johtui bidjat ráđđehusa psykalaš dearvvašvuođa politihka , gč . http://www.helsedirektoratet.no/psykisk /
Fylkesmennene har ansvar for den statlige oppfølgingen og veiledningen overfor kommunene .	Fylkamánnet galget ovddasvástidit stáhtalaš čuovvoleami ja bagadallama gielddaide .
Fylkesmannen skal gjennom rådgiverne for psykisk helsearbeid bistå kommunene i planarbeid , organisering , kompetanseutvikling og gjennomføring av arbeidet med å styrke tilbudet til mennesker med psykiske problemer , se www.fylkesmannen.no .	Fylkkamánne galgá psykalaš dearvvašvuođa ráđđeaddiid bokte veahkehit gielddaid plánabarggus , organiseremis , gealboovdánahttimis ja čađahit doaimmaid mat nannejit fálaldagaid olbmuide geainna leat psykalaš váttisvuođat , gč. www.fylkesmannen.no .
Pressemelding , 17.11.2010	Preassadieđáhus , 17.11.2010
Rådata skal kunne brukes av flere	Vuođđodieđuid galget eanet sáhttit geavahit
Flere offentlige rådata skal nå bli tilgjengelige for de som måtte ønske å bygge videre på dem .	Eanet almmolaš vuođđodieđut galget lea olámuttos sidjiide geat háliidit daid ávkkástallat .
I dag finnes det både nett-tjenester og mobile applikasjoner som viser alt fra værmeldinger og flytider til bussruter og hvor nærmeste idrettsanlegg er .	Otne leat sihke neahtta-bálvalusat ja mobiila atnu prográmmat buotlágan dieđuid nugomat dálkedieđuid ja girdiáiggiid ja busseruvttuid ja gos lagamus falástallanrusttet lea .
Disse tjenestene er ofte utviklet av private virksomheter selv om de er basert på informasjon som forvaltes av det offentlige .	Dáid bálvalusaid leat eanas priváhta ásahusat hábmen vaikko daidda leat čohkkejuvvon dieđut mat leat almmolaš hálddus .
Fra 1. januar 2011 skal alle egnede rådata gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater .	2011 ođđajagimánu 1. beaivvi rájes galget buot heivvolaš vuođđodieđut lágiduvvot olahahttin ládje mášiidnalohkanhápmái .
- Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi , som kan viderebrukes , som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	- Dát guoská buot dieđuide main lea servodatlaš árvvolašvuohta , maid buohkat sáhttet ávkkástallat , maidda jávohisvuođageasku ii guoskka ja almmuheapmi ii dagat stuora goluid , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Kravet skal inngå i alle tildelingsbrev som departementene skal sende til sine direktorater og etater for 2011 for å beskrive hva de skal gjøre kommende år .	Gáibádus galgá leat mielde buot 2011 juolludusreivviin maid departemeanttat galget sáddet iežaset direktoráhtaide ja ossodagaide mas čilgejit maid sii čuovvovaš jagi galget doaimmahit .
Viderebruk EU har beregnet markedsverdien av offentlige data i EU og Norge til 200 milliarder kroner .	Viidáset atnu EO lea meroštallan ahte EO ja Norgga almmolaš dieđuid márkanárvu lea sullii 200 miljárdda ruvdno .
Ved å gjøre offentlig informasjon i maskinlesbare formater tilgjengelig , åpnes det opp for nye , innovative tjenester basert på disse dataene .	Go láhččet almmolaš dieđuid dakkár hápmái ahte buot mášiinnat daid sáhttet lohkat , de rahppasit vejolašvuođa ásahit ođđa bálvalusaid dáid dieđuid vuođul .
- Det viktigste nå er å få ut data slik at vi kan lære mer om hvordan data bør gjøres tilgjengelig og hva offentlige data kan brukes til , fortsetter Aasrud .	- Dat mii dál lea dehálaš lea láhččet dieđuid olámuddui ja nu oahppat masa almmolaš dieđut sáhttet geavahuvvot , joatká Aasrud .
- Vi har valgt å begynne med de dataene det er lettest å frigi .	- Mii leat válljen álgit daid dieđuiguin maid lea álkimus luvvet čiegusvuođas .
Det er et solid første skritt som skal bidra til å øke forståelsen for og bevisstheten om viderebruk , og hvilken verdi rådata kan ha for samfunnet , sier statsråden .	Dát lea vuosttaš dehálaš lávkin dasa mii galgá buoridit ipmárdusa ja dihtomielalašvuođa viidáset geavaheami birra , ja makkár árvu vuođđodieđuin lea servodahkii , lohká stáhtaráđđi .
Fellesføringen sier også at etatene ved nyetablering eller oppgradering av datasystemer skal vurdere om rådata bør gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater .	Oktasaš vuorkun mearkkaša ahte ossodagat go álggahit ođđa dahje ođastit gávdni dihtorvuogádagaid galget árvvoštallat láhččet vuođđodieđuid mášiidnalohkanhápmái ja nu ahte leat olámuttos .
Rundskriv P 5/2010 Fellesføringer i tildelingsbrevene for 2011	Johtočálus P 5/2010 Oktasašvuorku 2011 juolludusreivviin ( čujuhus siidui mii dušše gávdno girjedárogillii )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ann Kristin Lindaas	Senior gulahallanrávvejeaddji Ann Kristin Lindaas
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 56	22 24 48 56
Mobil :	Mobiila :
452 41 781	452 41 781
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Pressemelding , 02.11.2010	Preassadieđáhus , 02.11.2010
Noreg og Russland underteiknar avtale om grensebuarbevis	Norga ja Ruošša čállet vuollái soahpamuša rádjaássiduođaštusa birra
I samband med det andre utanriksministermøtet i Den nordlege dimensjon i Oslo 2. november underteikna Noreg og Russland ein avtale om forenkling av reiser for grensebuarar i Noreg og Russland .	Davvi dimenšuvnna nuppi olgoriikaministtarčoahkkima oktavuođas Oslos skábmamánu 2. b. Norga ja Ruošša čálle soahpamuša vuollái mii galgá álkkásmahttit Norgga ja Ruošša rádjaássiid mátkkošteami rájá rastá .
- Avtalen om grensebuarbevis vil innebere ei vesentleg forenkling for innbyggjarane i grense ¬området og dermed leggje til rette for auka kontakt mellom Noreg og Russland .	- Soahpamuš rádjaássiduođaštusa birra álkkásmahttá mearkkašahtti láhkai rájá goappáge beallásaš guovlluid ássiid dili , ja nu dat láhčá dilálašvuođaid dasa ahte Norgga ja Ruošša oktavuođat lassánit ja nanosmuvvet .
Dette er eit viktig steg på vegen til å opne opp grenseområdet for endå tettare kontakt og samarbeid mellom Noreg og Russland i nord , seier utanriksminister Jonas Gahr Støre .	Dát lea dehálaš lávki vel eambbo rahpat rájá Norgga ja Ruošša gaskasaš lagat oktavuođaide ja ovttasbargui davvin , cealká olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre .
Innbyggjarane i dei delane av Noreg og Russland som ligg mindre enn 30 kilometer frå grensa , samt heile Korzunovo kommune , vil kunne søkje om grensebuarbevis .	Daid osiid ássit Norggas ja Ruoššas mat leat lagabus go 30 kilomehtera eret rájás , ja vel oppa Korzunovo gielda , sáhttet ohcat rádjaássiduođaštusa .
Innehavarar kan opphalde seg i opptil 15 dagar i strekk i grenseområdet i den andre staten utan visum .	Sii guđet ožžot duođaštusa , sáhttet orrut guhkimusat 15 beaivvi hávis visuma haga nuppi riikka rádjaguovllus .
Avtalen vil omfatte opptil 9 000 personar i Sør-Varanger kommune og opptil 45 000 personar i Petsjenga rajon på russisk side .	Soahpamuš sáhttá guoskat gitta 9 000 ássái Mátta-Várjjaga gielddas ja gitta 45 000 ássái Pečeŋga rajonas Ruošša bealde .
- Avtalen vil styrkje det regionale samarbeidet i nord og leggje til rette for auka aktivitet på land , både innan turisme og anna næringsliv .	- Soahpamuš nanne guvllolaš ovttasbarggu davvin ja láhčá dilálašvuođaid eanet gáddedoaimmaide , sihke turismii ja eará ealáhusaide .
Det vil og betre vilkåra for folk-til-folk-samarbeidet i våre to land , seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Dat buorida maiddái álbmogis-álbmogii-ovttasbarggu eavttuid guovtti riikkasteamet , cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete .
Forhandlingane om grensebuarbevis er på norsk side blitt leidde av Justisdepartementet , som også vil koordinere arbeidet med å innføre ordninga .	Justiisadepartemeanta lea Norgga bealde jođihan šiehtadallamiid rádjaássiduođaštusa birra , ja dat galgá maid oktiiheivehit ortnega čađaheami .
- Eg er godt nøgd med at denne avtalen kjem på plass .	- Mun lean hui duhtavaš ahte dát soahpamuš lea vuolláičállojuvvon .
Vi har i seinare tid òg styrkt samarbeidet med russiske myndigheiter på justissektoren , og vi har ein avtale om tilbaketaking av personar utan lovleg opphald .	Mii leat maŋimuš áiggi nannen ovttasbarggu Ruošša eiseválddiiguin justiisasuorggis ge , ja mii leat dahkan soahpamuša dakkár olbmuid máhcaheami birra geain ii leat orrunlohpi nuppi riikkas .
Den fungerer godt , seier justisminister Knut Storberget .	Dat doaibmá bures , dadjá justiisaministtar Knut Storberget .
Grensebuarbeviset er eit steg på vegen i ein større prosess for å opne for meir samarbeid over den norsk-russiske grensa .	Rádjaássiduođaštus lea lávki stuorát proseassas mii galgá rahpat vejolašvuođaid bargat eambbo ovttasráđiid Norgga-Ruošša rájá rastá .
Utanriksministrane Støre og Lavrov har sett seg høge mål for det vidare samarbeidet mellom Noreg og Russland , og ei felles norsk-russisk erklæring om styrkt grensenært samarbeid ble også underteikna i dag .	Olgoriikaministara guktos Støres ja Lavrovas leat stuorát ulbmilat Norgga ja Ruošša viidásat ovttasbarggu hárrái , ja oktasaš Norgga-Ruošša julggaštus rádjalagaš ovttasbarggu nannema birra čállojuvvui maiddái vuollái odne .
- Felleserklæringa om styrkt grensenært samarbeid viser at Russland og Noreg har felles dagsorden når det gjeld utvikling av samarbeidet i nord .	- Oktasašjulggaštus rádjalagaš ovttasbarggu nannema birra čájeha ahte Ruoššas ja Norggas lea oktasaš áigumuš das mii guoská ovttasbarggu ovddideapmái davvin .
Det finst eit stort potensial på område som til dømes petroleumsutvinning , energieffektivisering og reiseliv .	Ollu leat vejolašvuođat dakkár surggiin go ovdamearkka dihtii petroleaávkkástallamis , energiijabeavttálmahttimis ja mátkeealáhusain .
Vi har også mykje å vinne på å styrke samarbeidet om miljø og sjøsikkerhet , seier Støre .	Midjiide lea maid ávki nannet ovttasbarggu birrasa ja mearradorvvolašvuođa hárrái , cealká Støre .
- For at det grenseoverskridande samarbeidet skal fungere , må gode ordningar for grensepassering , arbeidsmigrasjon og tollklarering vere på plass .	- Jus rádjarasttideaddji ovttasbargu galggaš doaibmat , de fertejit leat buorit ortnegat rádjarasttideami , bargiid johtaleami ja tuollodárkkisteami várás .
Ennå kan mykje gjerast for å betre dagens ordningar .	Dálá ortnegiid lea vejolaš dahkat ollu buorebun .
Desse temaa står difor sentralt i erklæringa , seier utanriksministaren .	Danne leat dát fáttát guovdilat julggaštusas , dadjá olgoriikaministtar .
De to utanriksministrane vil følgje opp arbeide under erklæringa i sine regelmessige møter .	Olgoriikaministara guovttos áiguba čuovvolit julggaštussii guoski barggu jeavddalaš čoahkkimiinniska .
Felleserklæring fra Norge og Russland	Norgga ja Ruošša oktasašjulggaštus
Faktaark	Fáktaárka
Felleserklæringen på russisk	Oktasašjulggaštus ruoššagillii
Les mer om avtalen på Justisdepartementets sider	Loga eambbo soahpamuša birra Justiisadepartemeantta siidduin
Sjå bilete frå møtene på UDs Flickr side	Geahča govaid čoahkkimiin ODa Flickr siiddus
Pressemelding , 17.03.2011	Preassadieđáhus , 17.03.2011
Regjeringen støtter etableringen av Senter for konkurransepolitikk i Bergen	Ráđđehus doarju gilvopolitihka guovddáža ásaheami Bergenii
- Vi støtter oppstarten av et nasjonalt senter for konkurransepolitikk i Bergen .	- Mii doarjut riikkaviidosaš gilvopolitihka guovddáža ásaheami Bergenii .
Forutsetningene for å bygge opp et slik nasjonalt senter i Bergen er svært gode .	Dakkár riikkaviidosaš guovddáža huksemii leat hui buorit eavttut Bergenis .
Byen har et omfattende akademisk miljø med interesse for og kunnskaper om konkurranseøkonomi og konkurranserett , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Doppe lea viiddis akademiijabiras , mas lea beroštupmi ja máhttu gilvoekonomiija ja gilvovuoigatvuođaid hárrái , ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet støtter oppstarten av senteret med 500.000 kroner .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta doarju guovddáža álggaheami 500.000 kruvnnuin .
Planene om å etablere et nasjonalt senter for konkurransepolitikk ble lansert av konkurransedirektør Knut Eggum Johansen under et seminar torsdag 17. mars .	Gilvopolitihka riikkaviidosaš guovddaža ásahanplána ovddidii gilvodirektevra Knut Eggum Johansen duorastaga njukčamánu 17. beaivvi semináras .
Senteret skal etableres av Konkurransetilsynet i samarbeid med Universitetet i Bergen ( UiB ) og Norges Handelshøyskole ( NHH ) .	Guovddáža ásaha Gilvobearráigeahčču ovttasbarggus Bergena universitehtain ( UiB ) ja Norgga gávpeallaskuvllain ( NHH ) .
- Vår ambisjon er å gjøre Bergen til en hovedstad for konkurransepolitikk – ikke bare i Norge , men i Norden og på sikt kanskje også i Europa , sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen .	- Min áigumuš lea dahkat Bergena gilvopolitihka guovddážin – ii dušše Norggas , muhto Davviriikkain ja áiggi mielde kánske maiddái Eurohpás , gilvodirektevra Knut Eggum Johansen cealká .
Etableringen av senteret vil bidra til mer tverrfaglighet og samarbeid : - Konkurransepolitikk er tverrfaglig , og det er viktig å sikre samspillet mellom fagfeltene juss og økonomi .	Guovddáža ásaheapmi mielddisbuktá eanet ovttasdoaibmama fágaid gaskii : - Gilvopolitihkka lea fágaidgaskasaš ja lea mávssolaš sihkkarastit juridihka ja ekonomiija fágasurggiid ovttasdoaibmama .
Det nye senteret skal bygge videre på kompetansen som allerede finnes ved UiB , NHH og Konkurransetilsynet , sier Eggum Johansen .	Ođđa guovddáš bargagoahtá dan gealbbu vuođul , mii UiB , NHH ja Gilvobearráigeahčču vuogádagas jo lea , Eggum Johansen dadjala .
Bergen Centre for Competition Law and Economics ( BECCLE ) skal blant annet samle de faste faglige ansatte ved UiB og NHH , postdocs og doktorgradsstipendiater som jobber med konkurransepolitiske spørsmål i ett miljø .	Bergen Centre for Competition Law and Economics ( BECCLE ) galgá earret eará fátmmastit UiB ja NHH bissovaš fágabargiid , postdoc-bargiid ja doavttirgrádastipendiáhtaid , geat barget gilvopolitihka gažaldagaiguin birrasis .
Senteret skal spille en aktiv rolle både i forskning og undervisning og ved å arrangere seminarer og konferanser innen fagfeltet konkurransepolitikk .	Guovddážis galgá leat aktiiva rolla sihke dutkamis ja oahpahusas , ja dat galgá lágidit semináraid ja konferánssaid gilvopolitihka fágasuorggis .
Nyheten om senteret ble sluppet på et seminar arrangert av Konkurransetilsynet i forbindelse med at Knut Eggum Johansen slutter som konkurransedirektør ved utgangen av mars .	Ođas guovddáža birra almmuhuvvui semináras , maid Gilvobearráigeahčču lágidii dan oktavuođas , ahte Knut Eggum Johansen heaitá gilvodirektevran njukčamánu loahpas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Tale / artikkel , 02.11.2010	Sárdni / artihkal , 02.11.2010
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Regjeringens innsats for samiske språk	Ráđđehusa áŋgiruššan sámi gielaid ovddas
Det er et paradoks at samtidig som flertallsregjeringen har satt i gang den største og mest systematiske innsatsen for samiske språk noensinne , så forteller tallene at vi har en sterk nedgang i antallet som tar samisk i grunnskolen og i antall barn i samiske barnehager .	Lea paradoksan dat ahte seammás go eanetlohkoráđđehus lea vuolggahan buot stuorimus ja vuogádatlaš áŋgiruššama sámi gielaid ovddas go goassege ovdal , de logut duođaštit ahte ohppiidlohku geat vuođđoskuvllas ožžot sámegielat oahpahusa ja mánáidlohku sámi mánáidgárddiin garrasit njiedjá .
Dette er kanskje den største samepolitiske utfordringen fremover .	Navdimis dát lea dat stuorimus sámepolitihkalaš hástalussan ovddasguvlui .
Vi må snu denne utviklingen .	Dán dili lea dárbun rievdadit .
Flertallsegjeringen har derfor gjennom St. meld. nr. 28 ( 2008-2009 ) Samepoltikken og gjennom Hanlingsplan for samiske språk satt et ekstra fokus på utviklingen av samiske språk .	Eanetlohkoráđđehus lea St. dieđ. nr. 28 ( 2008-2009 ) Sámepolitihkka ja sámegielaid doaibmaplána bokte garrasit deattuhan sámegielaid ovdáneami .
I langt større grad enn tidligere er fokuset også på lulesamisk og på sørsamisk .	Mealgat eanet go ovdal maiddái deattuhan julevsámegiela ja lullisámegiela .
På de halvannet år som er gått siden vi la frem handlingsplanen for samiske språk har vi oppnådd mange resultater , men det er fortsatt mye ugjort .	Vássán beannot jagis das rájes go sámegielaid doaibmaplána ovddiduvvui de leat olahan ollu buori bohtosiid , muhto ain lea ollu dagakeahttá .
Derfor må vi videre .	Danin fertet joatkit .
Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009 .	Sámedikki jienastuslohku lassánii oktiibuot 5500 mat ledje jienastuslogus jagi 1989:s - váile 14 000:ii jagi 2009:is .
Samisk kultur og identitet er i fremgang .	Sámi kultuvra ja identitehta ahtanuššá .
Vi kan glede oss over spennende samiske kulturuttrykk på stadig nye områder .	Mii sáhttit illudit go dađistaga ain ihtet gelddolaš sámi kulturilbmaneamit ođđa surggiin .
Bruken av kofta og klær med samisk design er i fremgang .	Gávttiid ja sámi hápmásaš biktasiid geavaheapmi leavvá .
Det skjer rett og slett mye spennende .	Lea ollu gelddolaš mii dáhpáhuvvá .
Utfordringen er å få de positive trendene på kultur og identitet til å gi oss enda flere samiske språkbærere enn i dag .	Hástalussan lea váikkuhit dasa ahte kultuvrra ja identitehta positiiva sojut galggaše dagahit ahte oažžut vel eanet sámi giellageavaheddjiid go dat mat odne leat .
Vi er nødt til å få flere samiske språkbrukere hvis vi fremover skal klare å oppebære samiske språk på ulike samfunnsområder .	Mii dárbbašat eanet giellageavaheddjiid jus galgat nagodit bisuhit sámi gielaid iešguđetge servodatsurggiin .
Det er mange positive ting å bygge videre på .	Lea ollu positiiva bealit maid sáhttá deattuhit .
Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang før .	Sámi gielat leat eanet oidnosis ja gullojit dávjjibut almmolašvuođas go goassege ovdal .
Lover og ordninger som ivaretar språklige rettigheter har bidratt til å øke samiske språks status .	Lágat ja ortnegat mat vuhtiiváldet gielalaš vuoigatvuođaid leat dagahan ahte sámi gielaid árvu lea lassánan .
Vi har styrket informasjonen om rettigheter til samisktilbud i barnehage og grunnskole .	Mii leat nannen diehtojuohkima sámegielat fálaldagaid vuoigatvuođaid birra mánáidgárddiin ja vuođđoskuvllain .
Flere og flere offentlige virksomheter jobber bevist med samisk språk .	Eanet ja eanet almmolaš ásahusat barget dihtomielalaččat sámi gielaiguin .
Mulighetene til å lære seg samisk gjennom utdanningstilbud på ulike nivå aldri har vært så gode som i dag .	Vejolašvuođat oahppat sámegiela oahppofálaldagaid bokte iešguđetge dásiin ii leat goassege leamašan nu buorre go dál .
Antallet kommuner som tilbyr samiskundervisning har økt kraftig , selv om mange av disse gir tilbud bare til en eller noen få elever .	Eanet gielddat mat fállet sámegieloahpahusa lea garrasit lassánan , vaikko máŋga dain fállet oahpahusa ovtta dahje moatti oahppái .
Teknologien gir nye og bedre muligheter gjennom fjernundervisning .	Teknologiija dagaha ođđa vejolašvuođaid gáiddusoahpahusa bokte .
Likevel går antallet elever som tar samisk ned i grunnskolen .	Dattetge vuođđoskuvlla ohppiidlohku geain lea sámegiella njiedjá ( unnu ) .
Dette skjer etter at antallet har økt jevnt i nesten to tiår .	Dat dáhpáhuvvá maŋŋil go ohppiidlohku guovttelot jagis dássidit lea lassánan .
Vi antar fortsatt at avgangen av samiske språkbrukere i samfunnet som helhet er større enn tilveksten .	Mii ain jáhkkit ahte giellageavaheddjiid lohku servodagas njiedjá jođáneappot go ođđa riegádit .
Dette betyr at barnehagene og skolene er helt avgjørende for rekrutteringen av nye språkbærere .	Dát mearkkaša ahte mánáidgárddit ja skuvllat leat áibbaš deaŧalaččat rekruteremis ođđa giellageavaheddjiid .
Det betyr igjen at dere som er på denne konferansen , dere som til daglig jobber med samiske språk i barnehage og skole , dere er utrolige viktige ressurser i språkutviklingsarbeidet .	Dát ges mearkkaša ahte dii geat lehpet searvan dán konferánsii , dii geat beaivválaččat bargabehtet sámi gielaiguin mánáidgárddiin ja skuvllain , dii lehpet earenoamáš deaŧalaš resurssat giellaovdánahttinbargui .
Det er derfor viktig å lytte til deres erfaringer og deres forslag til forbedringer .	Danin lea deaŧalaš gullát ja áicat din vásáhusaid ja makkár buoridanárvalusaid dii buktibehtet buorideames dili .
Hvorfor går tallene ned ?	Manin lohkku njiedjá ?
I grunnskolen gjelder dette særlig for 2. språk og særlig for nordsamisk .	Vuođđoskuvllas guoská dát erenoamážiid nuppi gielat oahpahussii ja erenoamážiid davvisámegielas .
Nedgangen er totalt på 709 elever eller 23 % siden 2005 .	Oktiibuot lea lohku njiedjan 709 ohppiin dahje 23% 2005 rájes .
Antallet samiske barnehager har gått ned fra 46 i 2005 til 37 i 2009 , mens antallet barn i samiske barnehager har gått ned fra 882 til 789 .	Sámi mánáidgárddiid lohku lea njiedjan go 2005 ledje 46 mánáidgárddi ja 2009 ges eai lean go 37 mánáidgárddi , ja mánáidlohku sámi mánáidgárddiin ges lea njiedjan 882:s 789 rádjai .
Antallet barn som får samisktilbud i norske barnehager har økt noe , men kompenserer ikke for nedgangen . Det er likevel gledelig at antallet norske barnehager med samisktilbud er nær fordoblet fra 18 i 2005 til 34 i 2009 .	Lea illudahtti go dárogielat mánáidgárddiid lohku main lea sámegielat fálaldat lea meastá duppalastojuvvon go 18 mánáidgárddi fálle sámegieloahpahusa 2005:as ja jagi 2009:is ledje 34 mánáidgárddi .
Det er også gledelig å se at antallet barn i lulesamiske barnehager har økt fra 12 i 2006 til 27 i 2009 og tilsvarende at antallet barn med tilbud på sørsamisk har økt fra 17 til 31 .	Lea maiddái illudahtti oaidnit ahte mánáidlohku julevsámi mánáidgárddiin lea lassánan 22 mánás jagi 2006:s 27 mánnái 2009 ja vástideaddji mánáidlohku lullisámis lea lassánan 17 mánás 31 mánnái .
Noen vil hevde at nedgangen i antallet barn som tar samisk i grunnskolen og antallet barn i samiske barnehager har sammenheng med folketallsnedgangen i samiske områder .	Soapmásat čuoččuhit ahte duogáš dasago mánáidlohku geain lea sámegiella vuođđoskuvllas ja mánáidlohku sámi mánáidgárddiin njiedjá lea go olmmošlohku sámi guovlluin njiedjá .
Folketallet i STN-området ( SUF-området ) har sunket med 16 % de siste 20 årene .	Olmmošlohku STN-guovllus ( SOF-guovllus ) lea njiedjan 16% maŋimus 20 jagis .
Men det kan også være andre årsaker .	Muhto dása sáhttet maiddái leat eará sivat .
Er det slik at vi for lenge har et et fokus på kvantitet og for lite fokus på kvalitet i samiskopplæringen og i samiske barnehagetilbud ?	Leagoson nu ahte mii beare guhka ja dávjá leat deattuhan logu ja beare hárve unnán kvalitehta sámegieloahpahusas ja sámi mánáidgárdefálaldagain ?
Er det på grunn av kommunenes økonomi ? Er det på grunn av læremiddelsituasjonen ?	Mii dákkár dili dagaha : Leago suohkaniid ekonomiija ?
Har det å gjøre med opplæringen av lærerne og førskolelærerne ?	Oahpponeavvodilli ?
Har det å gjøre med holdninger i skolen , hos elevene og hos foreldrene ?	Dat vuohki movt oahpaheaddji ja ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpahus čađahuvvo ?
Har det å gjøre med organisering av undervisningen ?	Skuvlla , ohppiid dahje vánhemiid guottut ? Oahpahusa organiseren ?
har det å gjøre med pedagogiske metoder ?	Leatgo pedagogalaš vuogit ?
Er det fordi så mange av foreldrene ikke kan støtte barna med språkopplæringen ?	Leago dat ahte nu ollu vánhemat eai sáhte veahkehit mánáideaset giellaoahpahusain ?
Er det fordi det mangler arenaer hvor barna kan bruke samisk utenfor skolen og barnehagen ?	Vai váilot go báikkit gos mánát sáhttet sámástit olggobealde skuvlla ja mánáidgárddi ?
Jeg tror ikke vi finner en enkelt årsak til nedgangen .	Mun in jáhke ahte lea nu álki ahte lea okta sivva dasa go lohku njiedjá .
Men uten at vi finner mer ut av dette har vi mye dårligere muligheter til å få flere aktive brukere av samiske språk .	Jus eat gávnna vástádusaid dása de mis leat heajut vejolašvuođat oažžut eanet sámegielat geavaheddjiid .
Dette er spørsmål som vi må ha langt større fokus på fremover .	Dát leat gažaldagat maid ovddasguvlui ain berret eanet deattuhit .
I sum handler det om å ha fokus på kvalitet i de tilbudene som gis , slik at de som faktisk bruker tid og krefter på å lære samisk kan bli aktive språkbærere til glede for seg selv og til nytte for samfunnet .	Oppanassiige lea dás sáhka deattuheames kvalitehta daid fálaldagain maid fállat , nu ahte sii geat duođaid geavahit áiggi ja návccaid oahppat sámegiela vai šaddat aktiivvalaš giellageavaheaddjit ja šaddet leat ávkin sihke alcceseaset ja servodahkii .
Jeg tror også vi nå må se særlig nøye på situasjonen utenfor de tradisjonelle samiske områdene , det er kanskje her potensialet for økning ligger fremover ?	Mun jáhkán ahte mii berret earenoamážit geahčadit dan dili mii lea árbevirolaš sámi guovlluid olggobealde , go dáidá leat doppe gos ovddasguvlui leat buoremus ovdánanvejolašvuođat ?
Det betyr at alle kommunene der det bor samer må vies oppmerksomhet .	Dát mearkkaša ahte berre buorebut fuolahit daid suohkaniid gos sámit orrot .
Særlig gjelder det byer , regionsentra og større tettsteder .	Earenoamážit guoská dát gávpogiidda , guovloguovddážiidda ja stuorit čoahkkebáikkiide .
Jeg tror også at vi fremover må sette et større fokus på at andre enn samer skal velge samiskopplæring og kunne virke i jobbsammenheng i samiske områder .	Mun jáhkán maiddái ahte mii ovddasguvlui eanet berret deattuhit dan ahte earát go dušše sápmelaččat galget válljet sámegieloahpahusa ja bargat sámi guovlluin .
I høst har vi sett flere medieoppslag på elever som har hatt samisk i mange år i grunnskolen som går ut av skolen uten å beherske samisk .	Dán čavčča lea mediain máŋgii beaggán ahte leat oahppit geain máŋga jagi lea leamašan sámegieloahpahus vuođđoskuvllas dattetge eai máhte sámegiela go skuvllas gerget .
Jeg vet ikke hvor utbredt dette er , men det er mange nok medieoppslag og historier til at jeg blir alvorlig bekymret .	Mun in dieđe man dábálaš dát lea , muhto mediabeaggimat ja historjját dagahit ahte mun duođaid fuolastuvan .
Dersom elevene ikke lærer seg samisk , hverken muntlig eller skriftlig , er det jo et spørsmål om det overhodet har noen hensikt med slik opplæring ?	Jus oahppit eai oahpa sámegiela , eai njálmmálaččat eaige čálalaččat , de oažžu jearrat ahte leago ávki joatkit dákkár oahpahusain ?
Bidrar vi ikke da til negative følelser rundt samisk språk hos både elever , foreldre , lærere , rektorer og skoleeiere ?	Iigo bat dat dagat ahte ohppiide , váhnemiidda , oahpaheddjiide , rektoriidda ja skuvlaeaiggádiidda šaddet heajos dovddut sámi gielaid ektui ?
Regjeringen er opptatt av dette .	Ráđđehus atná dán duođalažžan .
Derfor er det for første gang , i fjor og i år , gjennomført tilsyn via fylkesmennene på samiskopplæringen i grunnskolen .	Danin diibmá ja dán jagi fylkkamánni vuosttaš geardde lea gozihan sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas .
Vi kommer til å høre om resultatene av dette i ett av innleggene på denne konferansen .	Maŋŋelis dán konferánssas gullat sáhkavuoru mas gozihanbohtosat almmuhuvvojit .
En rapport fra kartlegging av elevens vurdering av samiskopplæringen vil foreligge i løpet av høsten .	Kártenbarggu raporta mas leat guorahallan dan movt oahppit árvvoštallet sámegieloahpahusa gárvvistuvvo čavčča mielde .
Jeg tror ikke vi er i mål på tilsynssiden , men det er viktig at vi har satt i gang og det er viktig at vi justerer oppleggene for tilsyn slik at dette blir et godt verktøy og til nytte for skoleeierne .	Mun in jáhke ahte mii gozihemiin leat geargan , muhto lea dehálaš ahte dan leat álggahan ja ahte gozihandoaimma muddet nu ahte šaddá ávkkálaš reaidun skuvlaeaiggádiidda .
For mange elever fører samiskundervisningen til at de må ha lengre skoledager og mer skolearbeid .	Ollu ohppiide dagaha sámegieloahpahus ahte sis lea guhkit skuvlabeaivi ja eanet skuvlabargu .
Et utvalg ser nå på fag- og timefordelingen .	Lávdegoddi dál lea geahčadeamen fága- ja diibmojuogu .
Jeg er spent på resultatene av dette arbeidet .	Mun gelddolašvuođain vuorddán dán barggu bohtosiid .
Men jeg er også bekymret for det ensidige fokuset på merarbeid for elevene .	Muhto mun maiddái fuolastuvan go ohppiid liigebargu nu ovttageardániid čalmmustahttet .
Det er også snakk om holdninger .	Dás lea maiddái sáhka guottuin .
Jeg vil derfor utfordre dere til å tenke på hvordan foreldre , skole og lokalmiljø kan bidra til at barn og unge kan oppfatte samiskundervisningen som hipt og kult på tross av at den krever noen timer ekstra innsats ?	Mun háliidan danin din hástalit jurddašit movt váhnemat , skuvla ja lagasbiras sáhttá váikkuhit dasa ahte mánát ja nuorat atnet sámegieloahpahusa geasuheaddjin ja suohtasin vaikko šaddet soames liigediimmuid bargat ?
Det er ikke tvil om at samiskundervisningen må har god kvalitet for at flere skal velge samisk og for at færre skal falle fra underveis .	Eahpitkeahttá lea sámegieloahpahusas berre leat buorre kvalitehta vai eanet válljejit sámegiela ja unnit heitet gasku skuvlajagi .
God kvalitet fordrer bevisste og kompetente lærere , rektorer og skoleeiere .	Buori kvaliteahta eaktun lea ahte leat dihtomielalaš ja gelbbolaš oahpaheaddjit , rektorat ja skuvlaeaiggádat .
For at disse skal få råd og veiledning om samiskundervisning har vi sammen med Kunnskapsdepartementet og Sametinget gitt midler til et toårig prosjekt med Senter for samisk i opplæringen ved Samisk høgskole .	Vai sii galget oažžut neavvagiid ja rávvagiid sámegieloahpahusa birra de leat mii ovttas Máhttodepartemeanttain ja Sámedikkiin juolludan ruđaid guovtti jagi sámi lohkanguovddáš prošektii Sámi allaskuvllas .
Kriteriet for tildelingen er at senteret skal ha ansvar for nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Eaktun juolludeapmái lea ahte Sámi allaskuvllas galgá leat ovddasvástádus davvi- , julev- ja lullisámegielaid ektui .
Jeg har store forventninger til det arbeidet Samisk høgskole skal gjøre og jeg håper skolene bruker det tilbudet som finnes .	Mus leat stuora vuordámušat dan bargui maid Sámi allaskuvla galgá bargat ja mun sávan ahte skuvllat ávkkástallet gávdni fálaldaga .
God kvalitet i undervisningen fordrer også tilgang på læremidler .	Buorre kvalitehta oahpahusa eaktuda maiddái ahte oahpponeavvut gávdnojit .
Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har sammen sett på muligheten for en mer effektiv læremiddelutvikling .	Sámediggi , Máhttodepartemeantta ja Oahpahusdirektoráhtta leat ovttas geahčadan movt dagahit oahpponeavvobuvttadeami beaktileabbon .
Rapporten fra dette arbeidet ble lagt frem i juni 2010 .	Dán barggu raporta ovddiduvvui 2010 geassemánus .
Sametinget har ansvar for å følge opp dette arbeidet .	Sámedikkis lea ovddasvástádus čuovvolit dán barggu .
I forhold til læremidler vil jeg også trekke frem at regjeringen i neste års statsbudsjett har foreslått å bevilge 4,7 millioner kroner til Divvun .	Oahpponeavvuid ektui mun maiddái háliidan fuomášuhttit ahte ráđđehus boahtte jagi stáhtabušeahtas lea árvalan juolludit 4,7 miljovnna ruvnno Divvunprošektii .
I tillegg til å utvikle elektroniske sråkverktøy , har Divvun også satset på pedagogisk programvare .	Lassin ovdánahttimis elektrovnnalaš giellareaidduid , lea Divvun maiddái vuoruhan pedagogalaš prográmmaid .
Divvuns produkter er tilgjengelig på nett , og kan brukes fritt .	Divvun buktagat leat gávdnamis neahtas , ja sáhttet nuvttá geavahuvvot .
Vi trenger flere lærere og førskolelærere med kompetanse i de samiske språkene .	Mii dárbbašat eanet oahpaheddjiid ja ovdaskuvlaoahpaheddjiid geain sámegielat gelbbolašvuohta .
Rekruttering til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen er derfor viktig .	Rekruhttemis studeanttaid sámi oahpaheaddjiohppui ja oahpaheaddjiohppui mas lea sámegiella fágasuorggis lea danin dehálaš .
Samisk høgskole har i samarbeid med Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord Trøndelag og Universitetet i Tromsø utarbeidet et forslag til strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning .	Sámi allaskuvla lea ovttasráđiid Allaskuvllain Bådådjos ja Davvi Trøndelagas ja Romssa Universitehtain ráhkadan sámi alit oahpahussii strategiija árvalusa .
Arbeidet er finansiert av Kunnskapsdepartementet , som også har ansvaret for å følge opp saken .	Barggu lea Máhttodepartemeantta ruhtadan , geas maid lea ovddasvástádus čuovvut ášši .
Høringen er nettopp avsluttet .	Gulaskuddan lea aitto loahpahuvvon .
For å stimulere ungdom til å ta utdanning i samisk språk har regjeringen fra 2010 innført en ordning for ettergivelse av studielån med inntil 50 000 kroner for studenter som fullfører visse kombinasjoner av lærerutdanning og minst 60 studiepoeng i samisk .	Movttiidahttimis nuoraid váldit oahpu sámegielas de lea ráđđehus 2010 rájes álggahan ortnega mas luitet oahppoloana 50 000 ruvnnuin studeanttaide geat čađahit dihto oahpaheaddjioahpu ja unnimusat 60 oahppočuoggá sámegielas .
Det finnes også gode stipendordninger for ungdom som velger samisk som fag i videregående skole og i høyere utdanning .	Maiddái gávdnojit buori stipeandaortnegat nuoraide geat válljejit sámegiela fágan joatkkaskuvllas ja alit oahpahusas .
Det er viktig at ungdom er klar over dette .	Lea dehálaš ahte nuorat dán dihtet .
Like viktig er det å være klar over at utdanning i de samiske språkene gir gode jobbmuligheter .	Seamma dehálaš lea maiddái diehtit ahte oahppu sámi gielain addá buori bargovejolašvuođaid .
For å utvikle et godt samisk bruks- og samhandlingsspråk trenger man å praktisere språket i samvær med andre .	Ovdánahttimis sámegiela buori geavahan- ja gulahallangiellan de ferte beassat earáiguin sámástit .
Fylkesmannen i Nordland arrangerer , med midler fra Fornyings- , administrasjons og kirkedepartementet , lulesamiske og sørsamiske språkleirene i samarbeid med andre aktører på norsk og svensk side .	Nordlándda fylkkamánni lágida julevsámi ja lullisámi giellaleairraid ovttasráđiid eará Norgga ja Ruoŧa oasálastiiguin .
Språkleirene og erfaringen fra samarbeidet mellom Sirma skole i Tana og Utsjok skole i Finland har vært positive .	Vásáhusat giellaleairrain ja ovttasbargguin gaskal Sirpmá skuvlla Deanus ja Ohcejoga skuvlla Suomas leat leamašan positiivan .
Jeg tror det ligger store muligheter i grenseoverskridende samarbeid .	Mun jáhkán ahte leat stuora vejolašvuođat rádjerasttildeaddji ovttasbargguin .
Kunnskapsdepartementet vil denne måneden møte representanter for svenske utdanningsmyndigheter for å diskutere mulige samarbeidsområder .	Máhttodepartemeanta áigu dán mánus deaivvadit ruoŧa oahpahuseisseválddiid ovddasteddjiiguin ságastallamis vejolaš ovttasbargosurggiid birra .
Kommunene kan spille en viktig rolle gjennom å etablere møteplasser for bruk av samisk språk .	Gielddain lea dehálaš sajádat ásaheames sámegielat deaivvadanbáikkiid .
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet vil , i samarbeid med berørte departementer og Sametinget , arrangere en konferanse for å oppsummere erfaringer med slike møteplasser .	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta áigu , ovttasráđiid guoskevaš departemeanttaiguin ja Sámedikkiin , lágidit konferánssa gos sáhttá čohkket vásáhusaid dákkár deaivvadanbáikkiin .
Det vil være et eget innlegg om satsingen på barnehageområdet fra Kunnskapsdepartementet .	Máhttodepartemeanta ovddasteaddjis lea sierra sáhkavuorru mánáidgárdeáŋgiruššama birra .
Jeg vil likevel understreke viktigheten av at vi lykkes på barnehageområdet .	Mun dattetge áiggun deattuhit man dehálaš lea ahte mii lihkostuvvat mánáidgárdesuorggis .
Her legges et viktig grunnlag for senere språkutvikling .	Doppe láhččojuvvo mánáide deaŧalaš vuođđu giellaovdáneapmái .
Kunnskapsdepartementet har iverksatt en egen kompetansestrategi som har språkmiljø og språkstimulering som en av fire prioriterte områder .	Máhttodepartemeanta lea álggahan iežas gealbostrategiija mas giellabiras ja giellamovttiidahttin lea okta dain njealji vuoruhuvvon surggiin .
I strategien er det understreket at ” samiske barn må få støtte til å bevare sitt språk . ”	Strategiijas deattuhuvvo ahte ” sámi mánát galget oažžut doarjaga seailluheames gielaset . ”
Det er viktig at kommuner og private barnehageeiere følger opp dette .	Lea dehálaš ahte suohkanat ja priváhta mánáidgárdeeaiggádat dán čuovvolit .
Fylkesmennene er i kontaktmøter med departementet bedt om å stimulere til at flere kommuner med samiske barnehager søker om statlige kompetansemidler .	Departemeanta lea gulahallančoahkkimiin bivdán fylkkamánniid movttiidahttit eanet suohkaniid gos lea sámi mánáidgárddit ohcat stáhtalaš gealboruđaid .
Et viktig mål med regjeringens Handlingsplan for samiske språk er å øke bevisstheten i samfunnet om de samiske språkene .	Dehálaš mihttomearri sámegiela doaibmaplánas lea servodagas lasihit dihtomielalašvuođa sámi gielaid birra .
Samiske språk skal bli en selvfølgelig del av vårt samfunn og skal kunne brukes på alle samfunnsarenaer .	Sámi gielat galget šaddat lunddolaš oassin servodagas ja geavahuvvot buot servodatsurggiin .
Handlingsplanen har en rekke tiltak for å understøtte dette målet . Vi har fått til mye .	Doaibmaplánas leat máŋga doaibmabiju mat leat veahkkin joksamis dán mihttomeari .
Regjeringen har de siste tre årene sikret en økning på til sammen 23 millioner kroner til samiske språk over Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	Dasa lassin lea ráđđehus golmma maŋimus jagiid sihkkarasttán oktiibuot 23 miljovnna ruvnno lassáneami sámi gielaide Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta bušeahta bokte .
Dette kommer i tillegg til de andre departementenes satsinger på samisk språk innenfor sine ordinære budsjetter .	Dát ruđat leat lassin eará departemeanttaid sámegielaid áŋgiruššamiidda dábálaš bušeahtaid bokte .
Til syvende og sist handler det likevel ikke bare om penger .	Loahpaloahpas dattetge ii leat dušše ruđain sáhka .
Hver og en av oss som snakker et eller flere av de samiske språkene er språkbærere .	Juohke áidna mis geat hupmet ovtta dahje máŋga sámi giellasuopmaniin leat giellaguoddit .
Den enkeltes valg i bruk av språk i dagliglivet , overfor våre barn , sammen med familie og venner , spiller en viktig rolle for språkets utvikling .	Juohkehačča giellaválljen árgabeaivvis , go hupmat mánáidasamet , go ovttastallat bearrašiin ja ustibiiguin , lea dehálaš giela ovdáneapmái .
Våre valg vil påvirke muligheten for at de samiske språkene skal være levende bruks- og samhandlingsspråk også for våre barn og barnebarn .	Dan maid mii válljet váikkuha dasa man ealli geavahan- ja gulahallangiellan sámegiella lea maiddái min mánáin ja mánáidmánáin .
Arbeidet med å styrke de samiske språkene vil måtte være en kontinuerlig prosess .	Bargu nannemis sámi gielaid lea bistilis proseassa .
Regjeringen vil legge frem første rullering av Handlingsplan for samiske språk ved årsskiftet – og deretter begynne prosessen med neste rullering .	Ráđđehus áigu jahkemolsumis ovdanbidjat sámegielaid doaibmaplána vuosttaš ođasmahttima – ja das maŋŋil álggahit čuovvovaš ođastan proseassa .
Vi ønsker at arbeidet med de samiske språkene skal være rettet mot behovene i det samiske samfunnet .	Mii háliidat ahte bargu sámi gielaiguin galgá heivehuvvot sámi servodaga dárbbuide .
Mange av dere som er her i dag sitter med viktig kompetanse som kan hjelpe oss å gjøre dette arbeidet bedre .	Oallugiin dis geat dáppe dál lehpet lea dehálaš gelbbolašvuohta mii sáhttá midjiide leat veahkkin buoridit dán barggu .
Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å komme med innspill på tiltak i handlingsplanen .	Mun ávžžuhan din buohkaid buktit jurdagiid ja árvalit doaibmabijuid mat galggaše váldot mielde doaibmaplánii .
Takk for oppmerksomheten !	Giitu beroštumis !
Tale / artikkel , 01.04.2011	Sárdni / artihkal , 08.04.2011
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Hilsningstale fra regjeringen ved åpningen av Uarctic Ealat Institute	Ráđđehusa dearvvasárdni UArctic Ealat Institute rahpama oktavuođas
Sametingspresidenter , kjære alle sammen !	Ráhkis sámediggepresideanttat ja buohkat earát !
Jeg vil takke for invitasjonen til denne åpningen av Uarctic Ealat Institute og jeg er glad for at jeg får anledning til å hilse fra regjeringen .	Giittán bovdehusa ovddas dán UArctic Ealat Institute rahpamii ja lean ilus go oaččun liibba cealkit dearvvuođaid Ráđđehusas .
Jeg forstår det slik at dette instituttet er en arv etter Det internasjonale polaråret ( 2007 ) .	Ádden ahte dát instituhtta lea Riikkaidgaskasaš buollajagi ( 2007 ) árbi .
Det internasjonale polaråret medførte svært omfattende forskning , hvor også mange forskningsprosjekt dreide seg om urfolk og konsekvenser for urfolk av klimaendringene .	Riikkaidgaskasaš buollajahki bohciidahtii ollu dutkama , mas ollu dutkanprošeavttat ledje álgoálbmogiid birra ja dálkkádatnuppástuvvamiid váikkuhusaid birra álgoálbmogiidda .
Det er gjennomført mange samiske prosjekter , det mest kjente er kanskje Ealát , som er et samarbeidsprosjekt mellom mange aktører hvor bl.a. Samisk høgskole og Internasjonalt reindriftssenter har spilt en sentral rolle .	Leat čađahuvvon máŋga sámi prošeavtta , maid searvvis Ealát lea dovdoseamos , mii lea ollu doaibmiid ovttasbargoprošeakta mas earret eará Sámi allaskuvllas ja Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddážis lea leamaš guovdilis doaibma .
Prosjektet har spesielt fokus på klimaendringer i reindriftssamfunn og gjør et pionerarbeid når det gjelder å integrere tradisjonell kunnskap og vitenskapelig kunnskap .	Prošeakta čalmmustahttá erenoamážit dálkkádatnuppástuvvamiid boazodoalloservodagain ja čađaha ovddasmanni barggu das mii guoská árbedieđuid ja dieđalaš dieđuid ovttastahttimii .
Samfunnsplanleggingen innenfor ulike felt har frem til nå vært basert på vitenskap som et særlig viktig kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger .	Servodatplánen sierranas surggiin lea dássážii vuođđuduvvon dutkamii ja dat lea doaibman politihkalaš mearrádusaid erenoamáš dehálaš diehtovuođđun .
Arbeid på internasjonalt nivå , i regi av UNESCO og andre FN organer de siste årene , har bidratt til et endret fokus .	Bargu riikkaidgaskasaš dásis , UNESCO ja eará ONa orgánaid olis maŋimus jagiid , lea váikkuhan čalmmusteami nuppástuhttimii .
Det nye er at også tradisjonell kunnskap blir integrert i beslutningsprosesser , også i beslutningsprosesser som angår urfolk og deres samfunnsutvikling .	Dat mii lea ođas , lea ahte árbediehtu ge šaddá leat mielde mearrádusproseassaide , ja daidda ge mearrádusproseassaide mat gusket álgoálbmogiidda ja sin servodatovdáneapmái .
Norge har spilt en sentral rolle i disse internasjonale prosessene og jeg er også glad for at samiske aktører har bidratt vesentlig i dette viktige arbeidet .	Norggas lea leamaš guovddáš doaibma dáin riikkaidgaskasaš proseassain ja mun lea maid ilus ahte sámi doaibmit leat mearkkašahtti láhkai váikkuhan dán dehálaš bargui .
I Norge er dette blant annet fulgt opp gjennom en ny naturmangfoldslov , som ble vedtatt i 2009 .	Norggas lea dát earret eará čuovvoluvvon ođđa Šláddjiivuođalágain , mii mearriduvvui jagi 2009 .
Loven representerer en ny måte å tenke på når det gjelder vern og biologisk mangfold .	Láhka ovddasta ođđa jurddašanvuogi das mii gullá suodjaleapmái ja biologalaš šláddjiivuhtii .
Loven slår fast at vitenskapelig kunnskap fortsatt er viktig .	Láhka deattuha ahte dieđalaš dieđut ain leat dehálaččat .
Men samtidig slår loven fast at genrasjoners erfaringsbaserte kunnskap om bruk av naturen skal spille en viktig rolle , herunder samisk bruk .	Muhto seammás deattasta láhka ahte buolvvaid vásáhusvuđot dieđut luonddugeavaheami birra galget adnojuvvot dehálažžan , ja das maiddái sámiid luonddugeavaheapmi .
Myndighetene skal legge til rette for at tradisjonell kunnskap skal være en del av beslutningsgrunnlaget , blant annet gjennom konsultasjonsmøter .	Eiseválddit galget láhčit dilálašvuođaid nu ahte árbediehtu galgá leat mearrádusvuođu oassi , earret eará ráđđádallančoahkkimiid bokte .
Uarctic Ealát Institute er en arv av det internasjonale polaråret og skal bidra til å bevare de nettverkene som er skapt , det skal øke samarbeidet og bidra til informasjonsutveksling , forskning og undervisning om sirkumpolar reindrift .	UArctic Ealát Institute lea riikkaidgaskasaš buollajagi árbi ja dat galgá leat veahkkin bisuheamen daid fierpmádagaid mat leat šaddan , dat galgá lasihit dieđuid lonohallama , dutkama ja oahpaheami buollabirrasaš boazodoalu birra .
Et særskilt fokus vil være på kunnskapsproduksjon relatert til reindriftas tradisjonelle kunnskap , bruk av land og vann og på urfolks matkultur .	Erenoamážit dat galgá čalmmustit dakkár máhttobuvttadeami mii čatnasa boazodoalu árbedihtui , eatnamiid ja čáziid geavaheapmái ja álgoálbmogiid borramuškultuvrii .
Instituttet gir en unik anledning til å utvikle kontakt mellom de urfolkene som lever i nordområdene , og det legger til rette for å utvikle en felles kompetanse basert på tradisjonell og lokal kunnskap .	Instituhtta addá áidnalunddot vejolašvuođa ovddidit davvi guovlluin ássi álgoálbmogiid oktavuođaid , ja dat láhčá diliid nu ahte lea vejolaš ovddidit oktasaš gelbbolašvuođa man vuođus lea árbevirolaš ja báikkálaš diehtu ja máhttu .
Regjeringen ser instituttet som en viktig konkretisering av nordområdestrategien fra 2006 , hvor hovedmålet var å legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling .	Ráđđehus atná instituhta jagi 2006 davviguovlostrategiija dehálaš konkretiseremin , mas váldoulbmil lei láhčit diliid nu ahte šaddá ceavzilis ekonomalaš ja sosiála ovdáneapmi .
Nordområdestrategien er videreutviklet i Nye byggestener i nord ( 2009 ) , hvor ett hovedmål er å sikre urfolks kultur og livsgrunnlag .	Davviguovlostrategiija lea viidáseappot ovddiduvvon ja almmustahttojuvvon jagi 2009 Ođđa huksengeađggit davvin nammasaš preanttusin , mas váldoulbmil lea sihkkarastit álgoálbmogiid kultuvrra ja eallinvuođu .
Instituttet vil bidra til å gi et reelt innhold til samarbeidet mellom urfolk i nordområdene .	Instituhtta áigu váikkuhit dasa ahte šaddá duohta sisdoallu davviguovlluid álgoálbmogiid ovttasbargui .
Uarctic Institute vil være en base for kapasitetsbygging og kunnskapsutveksling mellom urfolk .	UArctic Institute gártá leat álgoálbmogiid gaskasaš návccaid huksema ja dieđuid ovddideami vuođđobáiki .
Jeg tenker at det skal være et viktig bidrag til at vi i fremtiden kan ha robuste urfolkssamfunn i det sirkumpolare området .	Mun jurddašan ahte dat galgá leat dehálaš váikkuheaddjin dasa ahte boahtteáiggi sáhttet leat nana álgoálbmotservodagat buollabirrasaš guovllus .
Etableringen av Uarctic Ealat Institute markerer også en utfordring til de institusjonene som er en del av Uarctic .	UArctic Ealat Institute ásaheapmi čalmmustahttá maiddái hástalusa daidda ásahusaide mat leat UArctic oasit .
Representanter for disse institusjonene er samlet her i Kautokeino i disse dager .	Dáid ásahusaid ovddasteaddjit leat čoahkkanan deike Guovdageidnui dáid beivviid .
Jeg vil her nytte anledningen til å utfordre dere til å støtte opp om dette senteret og på andre måter bidra til mer forskning og undervisning om urfolk .	Mun háliidan dás geavahit liibba hástalit din doarjut dán guovddáža ja eará láhkai ge váikkuhit eambbo dutkamii ja oahpaheapmái álgoálbmogiid birra .
Utredningen NOU 2010:10 Tilpassing til et klima i endring er nylig avlevert til regjeringen .	Čielggadeapmi NOU 2010:10 Tilpassing til et klima i endring ( heiveheapmi dálkkádahkii mii lea nuppástuvvamin ) lea gieskat geigejuvvon Ráđđehussii .
Den behandler behovet for tilpasninger til et samfunn med klimaendringer .	Dat gieđahallá makkár dárbbut leat servodagas heivehit iežas dálkkádatnuppástuvvamiidda .
Jeg ser det slik at etableringen av Uarctic Ealat Institute gjør det mulig å møte disse utfordringene innenfor rammen av utdanningssystemet .	Mu oaidnu lea ahte UArctic Ealat Institute ásaheapmi dahká vejolažžan dustet dáid hástalusaid oahpahusservodaga rámaid siskkobealde .
Det er særlig viktig at ungdom settes i stand til å møte de store endringer som vi vil kunne se i nordområdene i framtida , både når det gjelder klimaendringer , og forhold som kan følge av en endret ressursutnyttelse i nord .	Erenoamáš dehálaš lea ahte nuorat šaddet gelbbolažžan hálddašit daid stuorra nuppástusaiguin maid mii sáhttit vásihit davviguovlluin boahtteáiggi , sihke dálkkádatnuppástuvvamiiguin ja dilálašvuođaiguin mat čuvvot resursageavaheami nuppástuvvamiin .
På vegne av regjeringen vil jeg med dette ønske lykke til med arbeidet i det nye instituttet !	Ráđđehusa namas sávan dás lihku ođđa instituhta bargui !
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Nr. : 65/10	Nr. : 65/10
Statsbudsjettet :	Stáhtabušeahtta :
Regjeringens kultursatsing øker med 780 millioner kroner	Ráđđehusa kulturáŋgiruššan doaimmaide lasihuvvo 780 miljovnna
Samlet foreslår regjeringen en kultursatsing på 780 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha oktiibuot 780 miljovnna kruvnnu kulturáŋgiruššan doaimmaide .
Av dette går 643,7 millioner kroner til å oppfylle Kulturløftet .	Dáid ruđain manná 643,7 miljovnna kruvnnu ollašuhttit Kulturlokten áigumušaid .
135 millioner kroner går til økning til prosjektering av Nasjonalmuseet .	135 miljovnna manná Našunálamusea plánenbargguide .
Kulturdepartementets samleside om budsjettet	Kulturdepartemeantta čoahkkesiidu bušeahta birra
Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av bevilgningene til kulturformål siden 2005 har Regjeringen gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivillighetsformål .	Ráđđehus lea jagi 2005 rájes vuoruhan arvat kultur-- ja eaktodáhtolaš doaimmaid ulbmillaš doaibmabijuid bokte ja dábálaš ruhtalasáhusaiguin .
Med budsjettforslaget for 2011 fortsetter Regjeringen dette løftet .	Ráđđehus joatká kulturlokten doaimmaid jagi 2011 bušeahttaevttohusas .
De samlede overføringene til kulturformål har økt med om lag 3,3 milliarder kroner i perioden 2006-2011 .	Ollislaš ruhtajuolludeamit kulturdoaimmaide leat lasihuvvon sullii 3,3 miljovnnain áigodagas 2006 – 2011 .
Kulturløftet	Kulturlokten
I Kulturløftet som ble presentert i 2005 , og videreutviklet og utvidet i 2009 , satte Regjeringen ambisiøse mål for kulturlivet , og for den statlige ressursbruken til kulturformål .	Kulturlokten oktavuođas mii almmuhuvvui jagi 2005 , ja mii ovddiduvvui ja viiddiduvvui jagi 2009 , bijai Ráđđehus gáibideaddji ulbmiliid kultureallimii , ja stáhta kulturdoaimmaid resursa geavaheapmái .
Dette inkluderer en økning i bevilgningen til kultur- , norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett på 3,0 millioner kroner .	Dát mielddisbuktá ahte doarjja lasihuvvo 3,0 miljovnna kruvnnuin kultur- , norggaovddidan- ja diehtojuohkindoaimmaide Olgoriikkadepartemeantta bušeahta bokte .
Hovedsatsinger og oppfølgingen av Kulturløftet i 2011 er :	Kulturlokten váldoáŋgiruššamat ja čuovvoleamit jagis 2011 :
212 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	212 miljovnna buhtadit lassiárvovearu eaktodáhtolaš organisašuvnnaide
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner med 212 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha lasihit lassiárvovearu buhtadusdoarjaga eaktodáhtolaš organisašuvnnaide 212 miljovnna kruvnnuin .
Til sammen foreslås en bevilgning på 608 millioner kroner i 2011 .	Oktiibuot evttohuvvo 608 miljovnna juolludus jagis 2011 .
Ordningen trådde i kraft 1. januar 2010 og erstattet den tidligere ordningen for kompensasjon av merverdiavgift på enkelte tjenester .	Ortnet fápmuduvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 ja bođii ovddit lassiárvovearu buhtadusortnega sadjái .
Økningen siden innføring av ny ordning er på 412 millioner kroner .	Dan rájes go ođđa ortnet doaibmagođii lea lassáneapmi leamaš oktiibuot 412 miljovnna kruvnnu .
Regjeringens satsning på merverdiavgiftskompensasjon bidrar til å styrke rammevilkårene for frivillig sektor .	Ráđđehusa áigumuš buhtadit lassiárvovearu nanne rámmastivrejuvvon ortnega eaktodáhtolaš suorggis .
Samlet skal ordningen trappes opp med en milliard kroner .	Oktiibuot galgá ortnet lassánit ovtta miljárdda kruvdnui .
60 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	60 miljovnna kruvnnu buhtadit lassiárvovearu valáštallanrusttegiid huksehusain
Det er i 2010 innført en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg .	Jagis 2010 fápmuduvvui ođđa lassiárvovearroortnet valáštallanrusttegiid huksehusain .
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til denne ordningen i 2011 .	Ráđđehus evttoha juolludit 60 miljovnna kruvnnu dán ortnegii jagis 2011 .
Dette er en økning på 20 prosent – 10 millioner kroner – i forhold til bevilgningen i Revidert statsbudsjett 2010 på 50 millioner kroner .	Dát lea 20 proseantta eanet – 10 miljovnna kruvnnu – go jagi 2010 reviderejuvvon stáhtabušeahtta mii lei 50 miljovnna kruvnnu .
101,6 millioner kroner til scenekunst	101,6 miljovnna kruvnnu lávdedáidagii
Økningen til Den Norske Opera & Ballett er samlet på 48,1 millioner kroner til bl.a. dekning av økte kostnader som følge av endringer i overenskomster med Operaens musikere og økt husleie til langsiktig vedlikehold av operabygget .	Lassidoarjja Den Norske Opera & Ballett ásahussii lea oktiibuot 48,1 miljovnna kruvnnu earret eará gokčat lassigoluid Opera musihkkáriid šiehtadusaid rievdamiid geažil ja lassi viessoláigogoluid operaviesu guhkit áiggi divodemiid geažil .
I årets budsjett satses det spesielt på frie grupper og regionale teatre .	Dán jagi bušeahtas vuoruhuvvojit erenoamážit friija joavkkut ja guovlulaš teáhterat .
De regionale teatrene økes samlet med 20 millioner kroner .	Guovlulaš teáhterat ožžot oktiibuot 20 miljovnna kruvnnu eanet go ovdal .
Det frie feltet økes med 11,8 millioner kroner .	Friija joavkkut ožžot fas 11,8 miljovnna kruvnnu eanet go ovdal .
Dans er et særskilt satsingsområde i budsjettet .	Bušeahtas vuoruhuvvo erenoamážit dánsun suorgi .
Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til Dansens Hus med 1,5 millioner kroner og 0,9 millioner kroner til Carte Blanche i Bergen .	Ráđđehus háliida lasihit ruhtadoarjaga Dansen Hus nammasaš ásahussii 1,5 miljovnna kruvnnuin ja 0,9 miljovnna kruvnnu Carte Blanche ásahussii Bergenis .
Samlet bevilgning til scenekunstformål under Norsk Kulturfond for 2011 er foreslått økt med 6,4 millioner kroner .	Ollislaš juolludus Norgga Kulturfoandda lávdedáidagii jahkái 2011 evttohuvvo lasihuvvot 6,4 miljovnna kruvnnuin .
Til de tre institusjonene som i 2011 skal flytte inn i Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ( Agder Teater , Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør ) gis det samlet økning på 10,9 millioner kroner til styrking av drift og aktivitet .	Golmma ásahussii mat jagis 2011 galget sirdojuvvot Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet nammasaš ásahussii ( Agder Teater , Kristiansand Symfoniorkester ja Opera Sør ) juolluduvvo lasáhus oktiibuot 10,9 miljovnna kruvnnu nannet doaimma ja doaibmabijuid .
Det er i tillegg foreslått 64 millioner kroner i byggetilskudd .	Dasa lassin evttohuvvo 64 miljovnna huksendoarjjan .
Samlet bevilgning til scenekunstformål i budsjettet er på 1,6 milliarder kroner .	Bušeahta ollislaš juolludus lávdedáidda doaimmaide lea 1,6 miljárdda kruvnnu .
48,1 millioner kroner i økning til musikk	48,1 miljovnna kruvnnu eanet musihkkii
Samlet økning til orkestrene er 25,9 millioner kroner .	Oktiibuot lasihuvvo 25,9 miljovnna kruvnnu orkeastariidda .
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester har fått en økning på 3,1 millioner kroner .	Davvinorgga Opera ja Symfoniorkester oažžu 3,1 miljovnna kruvnnu lassijuolludusa .
Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt med nærmere 10,6 millioner kroner , herunder kompensasjon for ny overenskomst med musikerne .	Doarjja Oslo-Filharmonienii lea lassánan lagabui 10,6 miljovnna kruvnnuin , ja dása gullá maiddái musihkkáriid ođđa šiehtadusaid buhtadit .
Under folkemusikkformål er Riksscenen foreslått økt med ca. 2,6 millioner kroner .	Álbmotmusihka oktavuođas evttohuvvo lasihit sullii 2,6 miljovnna kruvnnu Riksscenen doibmii .
Støtte til ettårig prosjekttilskudd under Norsk kulturfond øker med 8,9 millioner kroner .	Norgga kulturfoandda prošeaktadoarjja ovtta jahkái lasihuvvo 8,9 miljovnna kruvnnuin .
Andre områder under musikkformål er samlet økt med 10,7 millioner kroner .	Eará musihkka suorggit ožžot 10,7 miljovnna kruvnnu .
Den samlede bevilgningen til musikkformål i budsjettforslaget for 2011 er på over 1 milliard kroner .	Jagi 2011 bušeahttaevttohusas juolluduvvo musihkka doaimmaide oktiibuot badjelaš 1 miljárdda kruvnnu .
16,2 millioner kroner i økning til visuell kunst , arkitektur og design	16,2 miljovnna kruvnnu lasihuvvo visuála dáidagii , arkitektuvrii ja hábmemii
Det gis i budsjettforslaget en økning på 3,8 millioner kroner til Norsk kulturfonds støtteordninger innenfor visuell kunst .	Bušeahttaevttohusas evttohuvvo lasihit 3,8 miljovnna kruvnnu Norgga kulturfoandda visuála dáidaga doarjjaortnegiidda .
Dette er en økning på 42 prosent i forhold til 2010 .	Dát lea 42 proseantta lassáneapmi jagi 2010 ektui .
Andre kunstformidlingstiltak får en økning på 1,9 millioner kroner herunder Bergen Kunsthall , Vestfossen Kunstlaboratorium og Nordic Light – International Festival of Photography .	Eará dáidda gaskostandoaibmabijut ožžot 1,9 miljovnna kruvnnu lassidoarjaga nu go Bergen Kunsthall , Vestfossen Kunstlaboratorium ja Nordic Light – International Festival of Photography .
Til videre oppfølging av det nasjonale arkitekturpolitiske dokumentet Arkitektur . nå er det lagt inn en økning på 1,9 millioner kroner .	Našunála arkitektuvrrapolitihkalaš dokumeantta Arkitektur čuovvoleapmái evttohuvvo lasihit1 9 , miljovnna kruvnnu .
Samlet foreslås visuelle kunstformål , inkludert Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design , med en bevilgning på 423,9 millioner kroner i 2011 .	Visuala dáidagii , maiddái Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design , evttohuvvo oažžut oktiibuot 423,9 miljovnna kruvnnu jagis 2011 .
Til prosjektering av Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen foreslås det 160 millioner kroner over Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	Nasjonalmuseum Vestbanen ođđahuksemii evttohuvvo juolludit 160 miljovnna kruvnnu Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahta bokte .
26,4 millioner kroner i økning til språk , litteratur og bibliotek	26,4 miljovnna kruvnnu eanet gielladoaimmaide , girjjálašvuhtii ja girjerádjosii
Det gis en økning på 19,2 millioner kroner til Nasjonalbiblioteket , herunder blant annet 3 millioner kroner til digitalisering og til utvikling av digitale tjenester i folke- og fagbibliotekene .	Našunálagirjerádjosii evttohuvvu lasihit 19,2 miljovnna kruvnnuin ee. 3 miljovnna kruvnnu digitáliserendoaimmaide ja ovddidit digitála bálvalusaid álbmot- ja fágagirjerádjosiin .
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek får en økning på 2,2 millioner kroner .	Norgga jietna- ja čoakkislohkan girjerájus ( Norsk lyd- ja blindeskrift Bibliotek ) oažžu 2,2 miljovnna lasáhusa .
Støtteordninger til litteraturformål under Norsk kulturfond økes med 5 millioner kroner , herunder blant annet økt støtte til litteraturfestivaler og en styrking av innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge .	Norgga kulturfoandda girjjálašvuođa doaimmaid doarjjaortnegiidda lasihuvvo 5 miljovnna kruvnnu , ee. eanet doarjja girjjálašvuođafestiválaide ja nannet mánáid ja nuoraid ođđa dárogielat čáppagirjjálašvuođa sisaoastinortnega .
Den samlede bevilgningen til språk , litteratur og bibliotekformål i budsjettforslaget for 2011 er på over 800 millioner kroner .	Ollislaš juolludus jagi 2011 bušeahttaevttohusas lea badjelaš 800 miljovnna kruvnnu gielladoaimmaide , girjjálašvuhtii ja girjerádjosiidda .
54,9 millioner kroner i økning til museer og kulturvern	54,9 miljovnna eanet museaide ja kultursuodjaleapmái
Samlet økning til museene i det nasjonale museumsnettverket er 52,5 millioner kroner .	Našunála museafierpmádat museat ožžot 52,5 miljovnna kruvnnu lasáhusa .
Omtrent halvparten av økningen skal gå til en særlig satsing på bygningsvern ( 27,8 millioner kroner ) , spesielt langs kysten .	Sullii bealli juolludeamis manná erenoamážit viessosuodjalan doaimmaide ( 27,8 miljovnna kruvnnu ) erenoamážit riddoguovlluin .
Samlet foreslås det 936 millioner kroner til museums- og kulturvernformål i budsjettforslaget for 2011 .	Musea- ja kultursuodjalandoaimmaide evttohuvvo oktiibuot 936 miljovnna kruvnnu jagi 2011 bušeahttaevttohusas .
14 millioner kroner til Arkivverket	14 miljovnna kruvnnu Arkivverket ásahussii
Bevilgningen til Arkivverket økes med 14 millioner kroner , herunder en styrking på 3 millioner kroner til sikring av elektroniske arkiv .	Juolludeapmi Arkivverket ásahussii lasihuvvo 14 miljovnna kruvnnuin , mas 3 miljovnna kruvnnu galgá mannat sihkkarastit elektronalaš arkiivva .
Den samlede bevilgningen til arkivformål i budsjettforslaget for 2011 er på 310 millioner kroner .	Ollislaš juolludeapmi arkiivadoaimmaide jagi 2011 bušeahtta árvalusas lea 310 miljovnna kruvnnu .
32 millioner mer til bl.a. dokumentar , fjernsynsdrama og kinofilm	32 miljovnna eanet ee. dokumentáraide , TV-drámái ja kinofilmmaide
Satsingen på film øker med 32 millioner kroner i 2011 .	Filbma vuoruhuvvo 32 miljovnna kruvnnuin jagis 2011 .
Økningen gir bl.a. rom for styrking av produksjonsmidler til dokumentar , fjernsynsdrama og kinofilm , økning i midlene til regionale filmtiltak og innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene .	Lasáhus dahká vejolažžan lasihit buvttadandoarjagiid dokumentáraide , TV-drámái ja kinofilmmaide , lasihit doarjagiid guovlulaš filbmadoaimmaide ja girjerádjosiid dihtorspealuid sisaoastinortnegii .
Regjeringen har siden 2005 økt bevilgningene til filmformål med 213 millioner kroner , hvorav økningen til produksjon alene utgjør 177 millioner kroner .	Ráđđehus lea jagi 2005 rájes lasihan juolludusaid filbmadoaimmaide 213 miljovnna kruvnnuin , mas doarjja dušše buvttademiide dahká 177 miljovnna kruvnnu .
Målene i Kulturløftet II er bl.a. at Norge skal bli ledende i Norden på film , fjernsynsdrama og dokumentar , at norsk film skal hevde seg internasjonalt og at 25 prosent av kinomarkedet skal bestå av norske filmer .	Kulturlokten II ulbmilat leat ee. ahte Norga galgá njunnošis Norggas filmmaid , TV-drámá ja dokumentáraid oktavuođas , ahte norgga filmmat galget ceavzit riikkaidgaskasaččat ja ahte 25 proseanta kinomárkanis galget leat norgga filmmat .
2 millioner kroner til innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene	2 miljovnna kruvnnu girjerádjosiid dihtorspealuid sisaoastinortnegii
Dataspill har blitt et sentralt kulturuttrykk og er en viktig del av særlig barn og unges kultur- og mediehverdag .	Dihtorspealut leat guovdilis kulturgaskkustan doaibmabijut ja leat dehálaččat erenoamážit mánáid- ja nuoraid kultur-- ja mediaárgabeaivvis .
Markedet domineres i dag av utenlandske spill .	Márkanis ráđđejit otne eanaš olgoriikkalaš spealut .
Det er derfor behov for å sikre barn og unge tilgang til alternative produksjoner med norsk språk og innhold .	Danne lea dárbu sihkarastit ahte mánáide ja nuoraide gávdnojit molssaevttolaš buvttadeamit dárogillii ja dáru sisdoaluin .
I St.meld. nr. 14 ( 2007-2008 ) Dataspill og i St.meld. nr. 23 ( 2008-2009 ) Bibliotek foreslås det å etablere en innkjøps- og utlånsordning for dataspill i bibliotekene .	14 ( 2007-2008 ) Dataspill ja St.dieđ. no . 23 ( 2008-2009 ) Bibliotek evttohuvvo ásahit dihtorspealuid sisaoastin- ja luoikanortnega girjerádjosiidda .
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til innføring av en slik ordning fra 2011 .	Ráđđehus evttoha juolludit 2 miljovnna kruvnnu ásahit dákkár ortnega jagi 2011 rájes .
163 millioner kroner i tilskudd til nasjonale kulturbygg	163 miljovnna kruvnnu doarjja našunála kulturviesuide
Regjeringen foreslår 163 millioner kroner i tilskudd til nasjonale kulturbygg .	Ráđđehus evttoha juolludit 163 miljovnna kruvnnu sturrosaš doarjaga našunála kulturviesuide .
Dette er en økning på 5,1 millioner kroner fra 2010 .	Dat lea 5,1 miljovnna kruvnnu eanet go jagis 2010 .
I tillegg foreslås det en bevilgning på 54,5 millioner kroner til igangsetting av den planlagte restaureringen av Eidsvollsbygningen under Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	Dasa lassin evttohuvvo juolludit 54,5 miljovnna kruvnnu Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahta bokte álggahit Eidsvoll-vistti plánejuvvon divodanbargguid .
I årets budsjett foreslås det bevilgninger til ett nybygg .	Dán jagi bušeahtas maid evttohuvvo ruhtajuolludeapmi ođđahuksehussii .
Det gjelder tilskudd til Aust-Agder Kulturhistoriske senter .	Dat lea ruhtadoarjja Aust-Agder Kulturhistorjjálaš guovddážii .
Tale / artikkel , 10.02.2010	Sárdni / artihkal , 10.02.2010
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Åpningen av den internasjonale konferansen ” Sameksistens i Arktis ”	Rahpansárdni riikkaidgaskasaš konfereanssas » Ovttaseallin Árktisas ”
Kirkenes 5. februar 2010	Girkonjárga , guovvamánu 5. b. 2010
Sametingspresident , konferansedeltakere , gjester og arrangører !	Sámediggepresideanta , konfereansaoasálastit , guossit ja lágideaddjit !
Det er en glede for meg , på vegne av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvaret for samiske saker i regjeringen , å delta på disse spennende dagene i Kirkenes .	Munnje lea illu , Ođasmahttin- , hálddahus- ja kirkodepartemeantta bealis , geas lea ovddasvástádus sámi áššiin ráđđehusas , beassat oasálastit dáid gelddolaš beivviid Girkonjárggas .
Det er ekstra hyggelig å oppleve her hvordan utveksling av både fag og kompetanse - og kultur og språk - viser folk-til-folk samarbeid over landegrensene i praksis .	Lea erenoamáš suohtas beassat dáppe vásihit movt fágalaš- ja gealbolonohallan – ja kultuvra ja giella – čájehit movt rájáidrasttildeaddji álbmogis – álbmogii ovttasbargu doaibmá praktihkalaččat .
Det er en ærefull anledning for meg å forestå åpningen av dagens internasjonale konferanse ” Sameksistens i Arktis ” – en konferanse som har et overordnet fokus på sameksistens for en felles utvikling av regionene i Arktis .	Munnje lea gudni rahpat otná riikkaidgaskasaš konfereanssa " Ovttaseallin Árktisas ” - konferánsa mii lea bidjan guovddážii ahte árktalaš guovlluid oktasaš ovdánahttin eaktuda ovttasdoaibmama .
Jeg vil innledningsvis nevne to grunnleggende prinsipper i den rød-grønne-regjeringens nordområdepolitikk .	Álggos áiggun namuhit guokte vuođđo prinsihpa rukses-ruoná-ráđđehusa davviguovllupolitihkas .
Det ene er at denne politikken skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag , næringer , historie og kultur i nordområdene , og det andre er at urfolkene skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon i nord , samtidig som urfolkene har kapasitet til å delta i utformingen og utnyttingen av vår felles fremtid	Vuosttaš lea ahte dát politihkka galgá leat mielde váikkuheamen eamiálbmogiidda oadjebas eallinvuođu , ealáhusaid , historjjá ja kultuvrra davviguovlluin , ja nubbi lea ahte eamiálbmogiin galgá leat nanu posišuvdna ja sadji iežaset dili ovdánahttimis davviguovlluin - dan seammás go eamiálbmogiin lea kápasitehta oasálastit go min oktasaš boahtte áigi hápmejuvvo ja ávkkastallan galgá dahkkot .
Klimaendringer og utvidet industriell aktivitet i dag og i fremtiden , er noen av de største utfordringene for urfolk i Arktis .	Dálkkádatrievdamat ja industriijadoaimmaid leavvan dál ja boahtteáiggis lea okta dain stuorimus hástalusain árktalaš eamiálbmogiidda .
Nasjonale og internasjonale industriselskaper utvinner naturressurser i områder i Arktis – og det er en kjensgjerning at urfolks bosettingsområder og tradisjonelle næringer påvirkes i stor grad .	Našunála ja riikkaidgaskasaš industriijafitnodagat rogget luondduresurssaid árktalaš guovlluin – ja dat lea áibbas čielggas ahte dát váikkuha hui olu eamiálbmogiid ássanguovlluide ja árbevirolaš ealáhusaide .
Det er slik at økt internasjonalisering byr på nye muligheter , men samtidig øker presset på urfolkenes kultur- og livsgrunnlag .	Dat lea nu ahte máŋgga lágan riikkaidgaskasaš ovttasbargu addá ođđa vejolašvuođaid , muhto seammás áitojuvvo eamiálbmogiid kultuvra ja eallineavttut ain eanet .
Kulturen og levemåten i urfolkssamfunn er - og vil være - truet av klimaendringer , miljøpåvirkninger og tap av biologisk mangfold .	Kultuvra ja eallinvuohki eamiálbmotservodagain lea – ja boahtá ain leat – áitojuvvon dálkkádatrievdademiid , birasnuoskkidemiid ja biologalaš šláddjivuođa massima geažil .
For at urfolkssamfunn skal overleve disse globale endringsprosessene , samtidig med økt konkurranse om arealene , er det viktig at urfolks rettigheter blir etterlevd i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet i nordområdene .	Jos eamiálbmogiid servodagat galget nagodit ceavzit dáid máilmmiviidosaš nuppástuhttinproseassaid badjel , seammás go eana-árealaid alde lassánit gilvvut - de lea dehálaš ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođat váldojuvvojit vuhtii go ávkkástallá ja hálddaša resurssaid ja birrasa .
Spørsmålet er hvordan samhandlingen mellom myndigheter , ulike aktører av økonomisk virksomhet og urfolkssamfunn bør - og skal være - for at urfolkenes språk , kultur og livsgrunnlag ikke skal svekkes eller utslettes , men ha utviklingsmuligheter .	Gažaldat lea movt ovttasdoaibman gaskal eiseválddiid , ekonomalaš ásahusaid iešguđet lágan oasálastiid ja eamiálbmotservodagaid berre leat – ja galget leat – vai eamiálbmogiid giella , kultuvra ja eallinvuođđu ii návccahuva dahje jávkaduvvo , muhto oažžu ovdánahttinvejolašvuođaid .
Løsninger på disse spørsmålene må gjennomføres i de enkelte stater .	Čovdosat dáid gažaldagaidda ferte čadahuvvot ieš gudetge stáhtas .
Norge har valgt å legge stor vekt på å være i overensstemmelse med internasjonal rett som angår urfolk .	Norga lea válljen bidjat stuorra deattu dasa ahte čovdosat sohpet riikkaidgaskasaš rivtiin .
Blant annet har Norge ratifisert ILO-konvensjon nr 169 .	Earet eará lea Norga rátifiseren ILO-konvenšuvnna 169 .
Dette er en styrke for oss i vår egen dialog med vårt urfolk , samene .	Dát lea stuorra ávkin midjiide go gulahallat min riikka eamiálbmogin , sámiin .
Dere hørte i går at Utenriksdepartementets statssekretær Erik Lahnstein oppfordret statene i de nordiske land å ratifisere ILO-konvensjon nr 169 .	Ja nugo gulaimet ikte Olgoriikkadepartementta stáhtačálli Erik Lahnstein , ávžžuhii eará stáhtaid dávvin dohkkehit ILO-konvenšuvnna 169 .
Også jeg har en slik oppfordring .	Ja , mus lea dieđusge seammá ávžžuhus .
Det er også avgjørende å finne strategier og løsninger som kan bidra til å bevare biologisk mangfold og tradisjonskunnskap i urfolkssamfunn .	Lea maiddái dárbbašlaš gávdnat strategiijaid ja čovdosiid mat seailluhit ja gáhttejit biologalaš šláddjivuođa ja eamiálbmogiid árbedieđu .
Like viktig er det å finne tiltak som hindrer ødeleggende utslipp av miljøgifter som allerede er til stor trussel for urfolks levesett – og derved eksistensen av urfolkssamfunn .	Seammá dehálaš lea hutkat doaibmabijuid mat hehttejit varalaš birasmirkkuid leavvamiid - mat dál juo leat stuorra áittan eamiálbmot eallinvuohkái – ja nu maiddái eamiálbmotservodagaide .
Utfordringen er å ha kunnskap om og forståelse for hvordan naturressursene kan utnyttes på en bærekraftig måte .	Hástalussan šaddá ahte áddet ja diehtit movt luondduresurssaid geavahit nana ceavzilis vuogi mielde .
Det må være et felles ansvar å sikre at det skal finnes livsgrunnlag for urfolkssamfunn og befolkningen - også etter at ressurser er tatt ut .	Ferte leat oktasaš ovddasvástádus sihkarastit eallinvuođu eamiálbmotservodagaide ja olbmuide - maiddái maŋŋil go resurssat leat geavahuvvon .
Dette er en felles utfordring der industriselskaper og nasjonalstater som gir konsesjoner , har et særskilt ansvar .	Dát lea oktasaš hástalus , ja industriijafitnodagain ja našunála stáhtain geat addet lobiid , lea erenoamáš ovddasvástádus .
Det er viktig at regionale og nasjonale myndigheter og industriselskaper og andre aktører som opererer i urfolksområder , har kunnskaper om nasjonale og internasjonale avtaler og bestemmelser som gjelder for urfolks rettigheter og interesser .	Dat lea dehálaš ahte regionála ja našunála eiseválddiin ja industriijafitnodagain ja eará oasálastiin geain leat doaimmat jođus eamiálbmotguovlluin , lea máhttu našunála ja riikkaidgaskasaš šiehtadusaid ja mearrádusaid birra mat gusket eamiálbmot vuoigatvuođaide ja beroštumiide .
Det er like viktig at urfolk selv har inngående kunnskap om disse bestemmelser , samtidig som de har kapasitet til å målbære sine interesser overfor myndigheter og industri .	Seammá dehálaš lea ahte eamiálbmogiin alddiset leat vuđolaš dieđut ja máhttu dáid mearrádusaid birra , seammás go sis lea kápasitehta buktit ovdan sin beroštumiid eiseválddiide ja industrijai .
Urfolksrepresentanter , eksperter , representanter for industriselskaper og regionale myndigheter er kommet sammen på denne konferansen for å utveksle erfaringer rundt nevnte problemstillinger med tilhørende utfordringer .	Eamiálbmotáirasat , ekspearttat , industriijafitnodagaid áirasat ja regionála eiseválddit leat boahtán dán konferensii lonuhit vásáhusaid namuhuvvon áššečuolmmaid ja guoskevaš hástalusaid birra .
Det skal i dag søkes gode løsninger for felles utvikling av regionene , - en utvikling som også er grunnlagt på respekten for urfolks tilhørighet til områdene og anerkjennelsen av urfolks rettigheter til egen utvikling av språk , kultur og livsgrunnlag .	Dás galgat otne geahččalit gávdnat buriid čovdosiid guovlluid oktasaš ovdánahttimii – ovdánahttin mii maiddái galgá árvvusatnit eamiálbmogiid gullevašvuođa guovlluide ja dohkkehit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ovddidit iežaset giela , kultuvrra ja eallinvuođu .
Med dette som bakteppe , er konferansens tittel ” Sameksistens i Arktis ” treffende .	Namuhuvvon áššit duogážin , heivege bures konfereanssa namahus » Ovttaseallin Árktisas ” .
Jeg ser fram til en spennende dag med påfyll av kunnskaper som berører oss alle i nordområdene .	Mun illudan vásihit dán gelddolaš beaivvi ja oažžut olu dieđuid ja máhtu áššiid birra mat gusket midjiide buohkaide davviguovlluin .
Jeg erklærer den internasjonale konferansen ” Sameksistens i Arktis ” for åpnet !	Mun almmuhan dalle riikkaidgaskasaš konfereanssa » Ovttaseallin Árktisas ” rahppon !
Pressemelding , 26.10.2007	Preassadieđáhus , 26.10.2007
Nr. : 128	Nr. : 128
Raimo Valle ny statssekretær for same- og minoritetssaker	Raimo Valle sáme- ja minoritehtaáššiid ođđa stáhtačálli
Kongen i statsråd utnevnte fredag 25. oktober Raimo Valle ( Ap ) til ny statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Gongagas stáhtaráđis , nammadii bearjadaga golggotmánu 25. b. . Raimo Valle ( Bb ) ođđa stáhtačállin Bargo- ja searvadahttindepartementii .
Valle kommer fra stillingen som assisterende stabssjef i Troms Fylkeskommune .	Válle lea dán rádjai bargan veahkkebargoveakhahoavdan Romssa Fylkkasuohkanis .
Raimo Valle er ny statssekretær ( Foto : Studio Snorre )	Raimo Valle ( Foto : Studio Snorre )
Valle etterfølger Berit Oskal Eira ( Ap ) , som går tilbake til Sametinget .	Valle čuovvu Berit Oskal Eira ( Bb ) , gii máhccá Sámediggái .
Mer informasjon : - utdanning og arbeidserfaring for Raimo Valle - pressemelding fra Statsministerens kontor - statssekretærer og politiske rådgivere i AID .	Eanet dieđut : - Raimo Valle oahppu ja bargovásáhusat - preassadieđáhus Stáhtaministara kantuvrras - BSDa stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Nyhet , 02.01.2012	Ođas , 13.01.2012
Rapport om litteraturpolitiske virkemidler levert	Raporta girjjálašvuođapolitihkalaš gaskaomiid birra gárvvis
Oslo Economics har på oppdrag fra Kulturdepartementet levert rapport om litteratur- og språkpolitiske virkemidler som del av bokutredningen .	Oslo Economics lea Kulturdepartemeantta gohččuma mielde gárvvistan raportta girjjálašvuođa- ja giellapolitihkalaš gaskaomiid birra mii lea oassin girječielggadeamis .
Oeconomica og advokatkontoret Simonsen har også bidratt til arbeidet .	Oeconomica ja advokáhtakantuvra Simonsen leat maiddái searvan dán bargui .
Rapporten er sendt ut på høring , med frist 16. april 2012 .	Raporta lea sáddejuvvon gulaskuddamii , ja cealkináigi lea cuoŋománu 16.b.2012 .
Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler	Høring av Utredning av litteratur- og språkpolitiske virkemidler ( girjegillii )
Nyhet , 20.05.2010	Ođas , 26.05.2010
Råvareressurser og energieffektivitet i fokus	Ministtarčoahkkin Upmis miessemánu 19. beaivvi - álgoávnnasresurssat ja energiijabevttolašvuohta deháleamos áššit
Sveriges næringsminister inviterte til et ministermøte i Umeå 19. mai for å diskutere Barentssamarbeidet .	Ruoŧa ealáhusministtar bovdii ministtarčoahkkimii Ubmái miessemánu 19. b. digaštallan dihtii Barentsovttasbarggu .
Fra norsk side deltok statssekretær Pål Julius Skogholt fra Nærings- og handelsdepartementet .	Norgga bealde searvvai Ealáhus- ja gávpedepartemeantta stáhtačálli Pål Julius Skogholt .
I møtet diskuterte medlemslandene potensialet for næringsutvikling i regionen , med særlig fokus på råvareressurser , energi og energieffektivisering .	Čoahkkimis lahttoriikkat digaštalle vejolašvuođaid ovddidit ealáhusaid regiuvnnas , mas eanaš čalmmustahtte álgoávnnasváriid , energiija ja energiijabeavttálmahttima .
Det ble blant annet oppnådd enighet om å arbeide videre med disse spørsmålene i relevante arbeidsgrupper under Barentssamarbeidet .	Earret eará sohpe bargat dáid áššiiguin viidáseappot ovttasráđiid Bartentsovttasbarggu áššáigullevaš bargojoavkkuin .
Alle deltakere understreket betydningen av samarbeid på tvers av grensene og mellom de regionale nivåene i Barentsregionen .	Buot oassálastit deattuhedje mávssolažžan rájáidrasttideaddji ja regiuvdnadásiid gaskasaš ovttasbarggu Barentsguovllus .
Dette er også i tråd også med regjeringens ambisjoner for nordområdearbeidet	Dát soahpá maiddái ráđđehusa áigumušaide davviguovlobarggus .
- Samarbeid og deltakelse i regionale fora , herunder Barentssamarbeidet , er viktige elementer i regjeringens nordområdearbeid , sier statssekretær Skogholt .	- Ovttasbargu ja oassálastin guvllolaš forain , dás Baretsovttasbarggus ge , leat ráđđehusa davviguovlobarggu dehálaš oasit , cealká stáhtačálli Skogholt .
Barentsregionen er rik på naturressurser , hvor de viktigste er olje , gass , mineraler , tømmer og fisk .	Barentsregiuvdna lea rikkis luondduresurssaid dáfus main dehálepmosat leat olju , gássa , minerálat , dimbarat ja guolit .
I møtet fremhevet statssekretær Skogholt betydningen av infrastruktur for utløsing av potensialet .	Čoahkkimis stáhtačálli Skogholt deattuhii dehálažžan ovddidit vuođđostruktuvrra go áigumuš lea ávkin geavahit vejolašvuođaid .
- Utviklingen av transport og logistikk er nøkkelfaktorer for å utnytte ressursene vi har i regionen ” sier Skogholt	– Fievrrádusa ja logistihka ovddideapmi leat guovdilis fáktorat daid resurssaid ávkkástallamis mat leat regiuvnnas , dadjá Skogholt
Energieffektivitet og fornybar energi som en mulighet for Barentsregionens næringsutvikling ble også drøftet under møtet .	Čoahkkimis energiijabevttolašvuohta ja ođasmuvvi energiija maiddái digaštallojuvvui Barentsguovllu vejolaš ealáhusovddideapmin .
Det er store uutnyttede potensialer på disse områdene .	Dáin surggiin leat ollu vejolašvuođat mat eai leat geavahuvvon .
Skogholt sa blant annet at det er viktig å bygge videre på de gode erfaringer man har hatt med energieffektiviseringssentrene i Nordvest-Russland .	Skogholt dajai earret eará ahte lea dehálaš bargat viidáseappot daid buriid vásáhusaid vuođul mat leat leamaš energiijabeavttálmahttinguovddážiin Davvioarje-Ruoššas .
Statssekretæren benyttet også anledningen til å orientere om konferansen ” Where gas meets ore ” , som finner sted i Kirkenes 22.-23. juni .	Stáhtačálli geavahii maid liibba muitalit ” Where gas meets ore ” nammasaš konferánssa birra , mii dollojuvvo Girkonjárggas geassemánu 22.-23. beivviid .
Konferansen er kommet i stand etter et svensk initiativ , og programmet er utviklet i samarbeid med norske departement og forsknings- og næringsmiljøer .	Konferánsa lágiduvvo Ruoŧa álgaga vuođul , ja prográmma lea ráhkaduvvon ovttasráđiid Norgga departemeanttaiguin ja dutkan- ja ealáhusbirrasiiguin .
Fakta om Barentssamarbeidet :	Duohtadieđut Barentsovttasbarggu birra
Etablert ved Kirkenes-erklæringen januar 1993 .	Ásahuvvui Girkonjárgga julggaštusain ođđajagemánus 1993 .
Formålet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i Barentsregionen , og derved bidra til en fredfull utvikling i den nordligste delen av Europa .	Ulbmil lea oaččohit áigái ekonomalaš ja sosiála ovdáneami Barentsguovllus ja dan láhakai váikkuhit ráfálaš ovdáneapmái Eurohpá davimus oasis .
Barentssamarbeidet omfatter 13 fylker i den nordlige delen av Norge , Finland , Russland og Sverige .	Barentsovttasbargui gullet 13 fylkka mat leat Norgga , Suoma , Ruošša ja Ruoŧa davvi osiin .
Regionen dekker et landområde på 1 755 800km2 ( mer enn fem ganger Norges areal )	Regiuvdna gokčá 1 755 800 njealjedaskilomehtera sturrosaš eanaviidodaga ( mii lea viđa gearddi stuorat go Norgga eanaviidodat ) .
Total befolkning 5,54 millioner , hvorav omtrent 4,5 millioner fra Russland .	Doppe ásset 5,54 miljion olbmo , geain sullii 4,5 milovnna orrot Ruoššas .
Regionens viktigste naturressurser ; olje , gass , tømmer , mineraler og fisk .	Regiuvnna deháleamos resurssat leat olju , gássa , dimbarat , minerálat ja guolit .
Sverige overtok formannskapet i Barentssamarbeidet i høst , etter Russland , for perioden 2009-2011 .	Ruoŧŧa válddii čakčat áigodahkii 2009-2011 badjelasas Barentsovttasbarggu jođiheami mii dan ovdal lei Ruoššas .
Les ministererklæringen fra møtet .	Loga čoahkkima ministtarjulggaštusa .
Pressemelding , 26.02.2010	Preassadieđáhus , 26.02.2010
Nr. : 12/2010	Nr. : 12/2010
Referansegruppe om ulovlig fildeling	Referánsajoavku lobihis fiilajuogadeami birra
Kulturdepartementet har i dag oppnevnt en referansegruppe for vurdering av problemstillinger knyttet til ulovlig fildeling .	Kulturdepartemanta lea odne nammadan referánsajoavkku mii galgá árvvoštallat čuolbmačilgehusaid mat čatnasit lobihis fiilajuogadeapmái .
Gruppen skal fungere som referanse for departementets arbeid med revisjonen av åndsverkloven , og skal se på mulige tiltak som kan begrense den ulovlige fildelingen og samtidig stimulere til økt bruk av lovlige tjenester .	Joavku galgá doaibmat referánsan departemeantta bargui vuoigŋadaguslága ođasmahttimiin , ja dat galgá geahččalit gávdnat vejolaš doaibmabijuid mat sqhttet ráddjet lobihis fiilajuogadeami ja mat seammás sqhttet movttiidit olbmuid eambbo geavahit lobálaš bálvalusaid .
Gruppen er sammensatt slik at representanter for ulike berørte interesser – og med ulik tilnærming til problemstillingene – kan vurdere aktuelle spørsmål bredt og effektivt .	Joavku lea nu čoahkkái biddjojuvvon ahte iešguđetlágan guoskkahallojuvvon beroštusaid ovddasteaddjit – ja main leat guđegelágan lahkaneapmi čuobmačilgehusaide – sáhttet árvvoštallat guovdilis áššiid viidát ja beaktilit .
Referansegruppen skal ha sitt første møte 11. mars 2010 .	Referánsajoavku galgá doallat iežas vuosttas čoahkkima njukčamánu 11. beaivvi 2010 .
I Soria Moria II fremgår det at regjeringen vil gjennomgå hvordan opphavsretten , kunstnernes inntekter og rettigheter kan sikres i møte med digital spredning av kunst og kultur .	Soria Moria II:s boahtá ovdan ahte ráđđehus áigu geahčadit mo dahkkivuoigatvuohta , dáiddáriid sisaboađut ja vuoigatvuođat sáhttet sihkkarastojuvvot go lea sáhka dáidaga ja kultuvrra digitála gilvimis .
Kulturdepartementet er nå i gang med en helhetlig revisjon av åndsverkloven , hvor fildelingsspørsmålet er ett av flere temaer .	Kulturdepartemeanta lea dál bargamin vuoigŋadaguslága ollislaš ođasmahttimiin , mas fiilajuogadangažaldat lea okta máŋgga fáttás .
- Utfordringen er å finne løsninger som ivaretar både rettighetshavere og forbrukere , som stimulerer til lovlig bruk , og reduserer omfanget av ulovlig bruk .	- Hástalus lea gávdnat čovdosiid mat fuolahit sihke vuoigatvuođalaččaid ja geavaheddjiid beroštumiid , mat váikkuhit olbmuid lobálaš geavaheapmái , ja mat ráddjejit stuorra lobihis geavaheami .
Jeg håper referansegruppen vil bidra med nyttige innspill til dette arbeidet , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Mun doaivvun ahte referánsajoavku buktá ávkkálaš árvalusaid dán bargui , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Referansegruppen vil være ett av flere virkemidler i en bred og inkluderende prosess frem mot en ny åndsverklov .	Referánsajoavku lea okta eanet doaibmabijuin viiddes ja searvadeaddji proseassas oaččohit áigái ođđa vuoigŋadaguslága .
Det vil også bli arrangert høringsmøter og være åpent for dialog mellom berørte aktører og departementet om aktuelle temaer .	Gulaskuddančoahkkimat galget lágiduvvot ja guoskkahallojuvvon doaibmit ja departemeanta galget sáhttit rahpasit gulahallat guovdilis fáttáid birra .
Sammensetning Mandat Oppnevningsbrev	Čoahkádus Bargomearrádus Nammadanreive
Avdeling for regional planlegging	Regiunála plánema lávdegoddi
Avdelingens ansvarsområde omfatter forvaltningsoppgaver etter plan- og bygningslovens bestemmelser om planlegging og konsekvens ­utredninger .	Ossodaga ovddasvástádussuorgái gullet hálddašanbarggut plána- ja huksenlága mearrádusaid mielde , mii lea suohkana areálaplánema , bohtosiid čielggademiid ja fylkkaplánemiid birra .
Avdelingen har også ansvaret for den nasjonale kart- og geodatapolitikken , og er tillagt etatsstyringsansvaret for Statens kartverk .	Ossodagas lea ovddasvástádus našuvnnalaš kárta- ja geodatapolitihkas , ja dasa lea biddjon Stáhta kártadoaimmahaga etáhtastivrenovddasvástádus .
Ekspedisjonssjef Jarle Jensen	Ekspedišuvdnahoavda Jarle Jensen
Avdelingssekretariatet	Regiunála plánema lávdegoddi
Seksjon for byutvikling	Ossodatčállingoddi
Seksjon for kart , analyse og planinformasjon	Gávpotovddidan , regiunála , areála- ja geasehanpolitihkka sekšuvdna
Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning	Geográfalaš diehtojuohkin sekšuvdna
Seksjon for miljø og samfunnsutvikling	Suohkana arealplánema sekšuvdna
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for regional planlegging	Regiunála plánema lávdegoddi
Telefon :	Telefovdna :
22 24 59 01/02	22 24 59 01
Faks :	Fáksa :
22 24 27 59	22 24 27 59
Adresse :	Čujuhus :
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 Oslo	8013 Dep. 0030 Oslo
Pressemelding , 26.01.2009	Preassadieđáhus , 17.02.2009
Nr. : 11/09	Nr. : 11/09
Regjeringen legger fram tiltak for arbeid	Ráđđehus bidjá ovdan doaibmabijuid bargosajiid nannemii
- Arbeid for alle er jobb nummer én .	- Bargu buohkaide lea vuosttamuš ulbmil .
Derfor legger regjeringen i dag fram tiltak for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye .	Danne ráđđehus odne bidjá ovdan doaibmabijuid mat galget bisuhit dáláš bargosajiid ja vuođđudit ođđage .
Vi foreslår endringer i statsbudsjettet for 2009 som vil dempe virkningene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Mii jagi 2009 stáhtabušehttii árvalit nuppástusaid mat váidudit riikkaidgaskasaš ekonomiija hedjoneami , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Se presentasjonen av tiltakspakken på Nett-TV	Geahča doaibmabidjopáhka čilgehusa Neahtta-TV :
Finansminister Kristin Halvorsen , statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Liv Signe Navarsete på vei til presentasjonen av tiltakspakken .	Finánsaministtar Kristin Halvorsen , stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja johtalusministtar Liv Signe Navarsete mannamin čilget doaibmabidjopáhka .
Foto : Statsministerens kontor .	Govva : Stáhtaministara kontuvra .
Kraftigste tiltak på over 30 år - Dette er de kraftigste tiltakene som er foreslått mot arbeidsløshet på over 30 år og blant de sterkeste virkemidlene i et internasjonalt perspektiv .	Beaktileamos doaibmabijut mat leat leamaš badjel 30 jahkái - Dát leat beaktileamos doaibmabijut mat 30 jahkái leat árvaluvvon bargguhisvuođa vuostái , ja fámoleamos váikkuhangaskaoamit riikkaidgaskasaš perspektiivvas .
Regjeringen følger utviklingen i norsk økonomi svært nøye , og vi vil komme tilbake med ytterligere tiltak hvis behovet tilsier det , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Ráđđehus čuovvu hui dárkilit norgalaš ekonomiija ovdáneami , ja mii máhccat eanet doaibmabijuiguin jos dárbu šaddá dasa , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
- Regjeringen foreslår nye tiltak for 20 milliarder kroner .	- Ráđđehus árvala 20 miljárdda ruvdnosaš ođđa doaibmabijuid .
Av dette er 16 ž milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3 ŧ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet .	Dain leat 16 ž miljárdda ruvnnu ođđa doaibmabijut mat leat bušeahta gollooasis , ja 3 ŧ miljárdda ruvnnu leat ealáhusdoaimmaid vástevaš ulbmilaš vearrogeahpedusat .
Bruken av oljeinntekter anslås nå å øke med 43 milliarder kroner fra i fjor til i år .	Oljodinestusaid geavaheapmi rehkenastojuvvo lassánit 43 miljárdda ruvnnuin diimmážis dán jahkái .
Dette gir omfattende tiltak for arbeid , velferd og miljø .	Dát mearkkaša viiddis doaibmabijuid bargosajiid , čálggu ja birrasa várás .
I tillegg vil Regjeringen legge fram nye tiltak for å styrke bankenes utlånsevne den 9. februar , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Lassin Ráđđehus áigu guovvamánu 9. b. bidjat ovdan ođđa doaibmabijuid mat nannešedje báŋkkuid loatnaaddinvuoimmi , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
Satsing på kommuner , bygg og samferdsel - Vi skal bekjempe arbeidsløshet og ruste opp landet vårt .	Áŋgiruššamat suohkaniid , huksemiid ja johtalusa ávkin - Mii áigut bargat bargguhisvuođa vuostái ja rustet riikamet .
Kommunene er viktige samarbeidspartnere .	Suohkanat leat deaŧalaš ovttasbarganguoimmit .
Derfor øker vi kommunenes budsjetter med 6,4 milliarder kroner .	Danne mii stuorrudit suohkaniid bušeahtaid 6,4 miljárdda ruvnnuin .
Dermed kan vi pusse opp og bygge nye skoler , sykehjem og kirker , sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete .	Deba mii sáhttitge ođasmahttit ja hukset ođđa skuvllaid , buohccesiiddaid ja girkuid , cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete .
- Vi skal vedlikeholde og investere i jernbane , veier og havner over hele landet og øker samferdselsbudsjettet med 3,8 milliarder kroner .	- Mii áigut ortnegis doallat ja ruhtadit ruovderaŧiid , geainnuid ja hámmaniid miehtá riikka , ja stuorrudit johtalusbušeahta 3,8 miljárdda ruvnnuin .
Vi skal framskynde , pusse opp og sette i gang nye byggeprosjekter for 2,8 milliarder kroner .	Mii áigut jođálmahttit , divodit ja álggahit ođđa huksenprošeavttaid 2,8 miljárdda ruvnnuin .
Da sikrer vi bedre høgskoler og universiteter , sykehus , idrettsanlegg , fengsler og kulturbygg for framtida , understreker samferdselsminister Liv Signe Navarsete .	Dalle mii dáhkidit boahtteáiggi oažžut buoret allaskuvllaid ja universitehtaid , buohcceviesuid , valáštallanrusttegiid , giddagasaid ja kulturvisttiid , deattuha johtalusministtar Liv Signe Navarsete .
- Tiltakene vi i dag legger fram , kommer næringslivet over hele landet til gode .	- Doaibmabijut maid mii odne bidjat ovdan , šaddet ealáhusdoaimmaide ávkin miehtá riikka .
Det er en god distriktsprofil både i kommunesatsingen , samferdselsatsingen og i skattetiltakene , sier samferdselsministeren .	Buorre guovloprofiila lea sihke suohkan- ja johtalusáŋgiruššamis , ja vearrodoaibmabijuinge , cealká johtalusministtar .
Grønn profil - Vi skal ruste opp Norge ved å redusere klimagassutslipp og satse på miljø .	Ruonas profiila - Mii áigut rustet Norgga dainna lágiin ahte mii geahpedit dálkkádatgássaid luoitimiid ja váldit eambbo vuhtii birrasa .
Det er en klar , grønn profil på tiltakene .	Čielga ja ruonas profiila lea doaibmabijuide .
Vi øker innsatsen for energiøkonomisering og for ny , fornybar energi med 1,2 milliarder kroner .	Mii buoridit áŋgiruššama energiijaseastimis ja ođđa ođasmuvvi energiija geavaheamis 1,2 miljárdda ruvnnuin .
Dermed følger også tiltakene opp den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget .	Deba dát doaibmabijut čuvvotge dan govda ovttamielalašvuođa mii Stuorradikkis lea dálkkádatsoabadis .
Vi styrker arbeidet for å ta vare på kulturminner i Kulturminneåret og vi øker innsatsen for å holde strandsoner og nasjonalparker i stand for folk flest , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Mii nannet barggu mainna váldit vára kulturmuittuin Kulturmuitojagi , ja mii bidjat eanet searaid bisuhit gáddeguovlluid ja suodjaluvvon guovlluid ortnegis eanaš olbmuid várás , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Vi skal bygge ladestasjoner for el-biler og satse på bioenergi og forskning på havvindmøller .	- Mii áigut hukset deavdinstašuvnnaid el-biillaid várás ja doarjut bioenergiija ja áhpemilluid dutkamiid .
Styrking av jernbanen og gang- og sykkelveier er en svært viktig del av økningen på samferdselsbudsjettet .	Ruovderaŧi ja vázzin- ja sihkkelastinbálgáid nanusmahttin lea deaŧalaš oassi johtalusbušeahta stuorrudeamis .
Vedlikeholds- og byggeprosjektene sikrer oss også mer energieffektive bygg og bedre inneklima fordi de vil følge nye byggeforskrifter , påpeker finansministeren .	Ortnegisdoallan- ja huksenprošeavttat maid sihkkarastet midjiide eambbo energiijabeaktilis ráhkadusaid ja buoret siskkáldas áimmu dainnago dat čuvvot ođđa huksennjuolggadusaid , deattuha finánsaministtar .
Arbeid , omstilling og kompetanse - Vi satser på omstilling og nyskaping i næringslivet med mer enn 2 mrd kroner .	Bargu , nuppástuvvan ja máhttu - Mii áŋgiruššat eanebuin go 2 miljárdda ruvnnuin ealáhusdoaimmaid nuppástuvvamii ja ođđa hutkagiid čađaheapmái .
I tillegg kommer økte lånerammer og lavere skatt til bedriftene .	Lassin bohtet viiddiduvvon loatnarámat ja unniduvvon vearut fitnodagaide .
Vi styrker Innovasjon Norge , Argentum og GIEK .	Mii nannet Innovasjon Norge , Argentum ja GIEK ásahusaid .
Bevilgningene til NAV økes for å følge opp de som blir arbeidsløse , vi forbedrer permitteringsregelverket og øker tilskuddet til lærlinger .	NAV vástevaš juolludeamit stuoriduvvojit doarjun dihtii sin guđet masset bargosajiset , mii buoridit permihttennjuolggadusaid ja stuorrudit doarjagiid fidnohárjehalliide .
Økt innsats på ulike områder vil sikre aktive statlige tiltak overfor bedrifter , bransjer og regioner som rammes av arbeidsløshet og som må ruste seg for framtida , sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete .	Eambbo áŋgiruššan sierranas surggiin sihkkarastá aktiiva stáhtalaš doaibmabijuid fitnodagaid , fidnosurggiid ja guovlluid várás maidda bargguhisvuohta čuohcá , ja mat danne fertejit ráhkkanit boahtteáigái , cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete .
Konjunkturavhengig skattelette - Vi innfører en konjunkturavhengig skattelette for 2008 og 2009 for å hjelpe bedrifter som er lønnsomme på sikt gjennom vanskelige tider .	Konjunktuvrrain sorjájeaddji vearrogeahpedeapmi - Mii álggahit konjunktuvrrain sorjájeaddji vearrogeahpedeami jagiide 2008 ja 2009 veahkehan dihtii guhkibu vuollái gánnáhahtti fitnodagaid ceavzit goviid čađa .
Forslaget gir bedriftene en midlertidig mulighet til å tilbakeføre underskudd på inntil 5 millioner kroner .	Árvalus addá fitnodagaide gaskaboddasaš vejolašvuođa máhcahit vuollebáhcagiid mat leat gitta 5 miljon ruvnnu sturrosaččat .
Samlet og for begge år gir dette minst 7 milliarder kroner i lavere skatter og styrket likviditet for bedriftene .	Buohkanassii ja goappašiid jagiide dat dahket unnimusat 7 miljárdda ruvnnu unnit vearuid ja nannejit fitnodagaid reaidaruhtadili .
Den bokførte virkningen i 2009 er 3 ŧ milliarder kroner i lavere skatteinntekter , sier finansminister Kristin Halvorsen .	Girjái fievrriduvvon váikkuhus lea jagi 2009 3 ŧ miljárdda ruvnnu unnit vearrodinestus , cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen .
- Vi har hatt en omfattende kontakt med bedrifter , organisasjoner og næringsliv for å høre hvor skoen trykker og for å sette sammen en best mulig pakke av tiltak .	Dárbu lasi doaibmabijuide - Mis lea leamaš viiddis oktavuohta fitnodagaide , organisašuvnnaide ja ealáhusdoaimmaide gullan dihtii gokko losáš lea ja vai sáhttit ráhkadit nu buori doaibmabidjopáhka go vejolaš .
Det har vært en god dialog med opposisjonen , og dette er reflektert i Regjeringens forslag .	Buorit gulahallamat leat leamaš opposišuvnnain , ja dat oidno Ráđđehusa árvalusas .
Regjeringen og Norges Bank har tidligere gjennomført tiltak rettet spesielt mot finanssektoren og penge- og kredittmarkedene .	Ráđđehus ja Norgga báŋku leat ovdal čađahan doaibmabijuid erenoamážit finánsasuorggi ja ruhta- ja kredihttamárkaniid várás .
Regjeringen legger fram nye tiltak 9. februar for å styrke bankenes utlånsevne , slik at næringslivet og husholdningene lettere skal få nye lån , sier finansministeren .	Ráđđehus bidjá ovdan ođđa doaibmabijuid guovvamánu 9. b. nannen dihtii báŋkkuid loatnaaddinvuoimmi , vai ealáhusdoaimmat ja dállodoalut álkibut sáhttet oažžut ođđa loanaid , cealká finánsaministtar .
Pressemelding , 17.03.2011	Preassadieđáhus , 17.03.2011
Regjeringen støtter etableringen av Senter for konkurransepolitikk i Bergen	Ráđđehus doarju gilvopolitihka guovddáža ásaheami Bergenii
- Vi støtter oppstarten av et nasjonalt senter for konkurransepolitikk i Bergen .	- Mii doarjut riikkaviidosaš gilvopolitihka guovddáža ásaheami Bergenii .
Forutsetningene for å bygge opp et slik nasjonalt senter i Bergen er svært gode .	Dakkár riikkaviidosaš guovddáža huksemii leat hui buorit eavttut Bergenis .
Byen har et omfattende akademisk miljø med interesse for og kunnskaper om konkurranseøkonomi og konkurranserett , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Doppe lea viiddis akademiijabiras , mas lea beroštupmi ja máhttu gilvoekonomiija ja gilvovuoigatvuođaid hárrái , ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala .
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet støtter oppstarten av senteret med 500.000 kroner .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta doarju guovddáža álggaheami 500.000 kruvnnuin .
Planene om å etablere et nasjonalt senter for konkurransepolitikk ble lansert av konkurransedirektør Knut Eggum Johansen under et seminar torsdag 17. mars .	Gilvopolitihka riikkaviidosaš guovddaža ásahanplána ovddidii gilvodirektevra Knut Eggum Johansen duorastaga njukčamánu 17. beaivvi semináras .
Senteret skal etableres av Konkurransetilsynet i samarbeid med Universitetet i Bergen ( UiB ) og Norges Handelshøyskole ( NHH ) .	Guovddáža ásaha Gilvobearráigeahčču ovttasbarggus Bergena universitehtain ( UiB ) ja Norgga gávpeallaskuvllain ( NHH ) .
- Vår ambisjon er å gjøre Bergen til en hovedstad for konkurransepolitikk – ikke bare i Norge , men i Norden og på sikt kanskje også i Europa , sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen .	- Min áigumuš lea dahkat Bergena gilvopolitihka guovddážin – ii dušše Norggas , muhto Davviriikkain ja áiggi mielde kánske maiddái Eurohpás , gilvodirektevra Knut Eggum Johansen cealká .
Etableringen av senteret vil bidra til mer tverrfaglighet og samarbeid : - Konkurransepolitikk er tverrfaglig , og det er viktig å sikre samspillet mellom fagfeltene juss og økonomi .	Guovddáža ásaheapmi mielddisbuktá eanet ovttasdoaibmama fágaid gaskii : - Gilvopolitihkka lea fágaidgaskasaš ja lea mávssolaš sihkkarastit juridihka ja ekonomiija fágasurggiid ovttasdoaibmama .
Det nye senteret skal bygge videre på kompetansen som allerede finnes ved UiB , NHH og Konkurransetilsynet , sier Eggum Johansen .	Ođđa guovddáš bargagoahtá dan gealbbu vuođul , mii UiB , NHH ja Gilvobearráigeahčču vuogádagas jo lea , Eggum Johansen dadjala .
Bergen Centre for Competition Law and Economics ( BECCLE ) skal blant annet samle de faste faglige ansatte ved UiB og NHH , postdocs og doktorgradsstipendiater som jobber med konkurransepolitiske spørsmål i ett miljø .	Bergen Centre for Competition Law and Economics ( BECCLE ) galgá earret eará fátmmastit UiB ja NHH bissovaš fágabargiid , postdoc-bargiid ja doavttirgrádastipendiáhtaid , geat barget gilvopolitihka gažaldagaiguin birrasis .
Senteret skal spille en aktiv rolle både i forskning og undervisning og ved å arrangere seminarer og konferanser innen fagfeltet konkurransepolitikk .	Guovddážis galgá leat aktiiva rolla sihke dutkamis ja oahpahusas , ja dat galgá lágidit semináraid ja konferánssaid gilvopolitihka fágasuorggis .
Nyheten om senteret ble sluppet på et seminar arrangert av Konkurransetilsynet i forbindelse med at Knut Eggum Johansen slutter som konkurransedirektør ved utgangen av mars .	Ođas guovddáža birra almmuhuvvui semináras , maid Gilvobearráigeahčču lágidii dan oktavuođas , ahte Knut Eggum Johansen heaitá gilvodirektevran njukčamánu loahpas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Pressemelding , 30.05.2008	Preassadieđáhus , 30.05.2008
Nr. : 51	Nr. : 51
Regjeringen utarbeider handlingsplan for samisk språk	Ráđđehus ráhkadahttá sámegiela doaibmaplána
- Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge .	- Sámegielas galgá leat sihkkaris boahtteáigi Norggas .
Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid for å utvikle en handlingsplan for samisk språk , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Ráđđehus áigu bovdet Sámedikki ovttasbargui ovddidit sámegiela doaibmaplána , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Målet med en slik handlingsplan er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag , og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden .	Doaibmaplána ulbmil lea geahččat ollislaččat dan barggu mii dál dahkkojuvvo ovddidit sámegielaid , ja ovttasráđiid Sámedikkiin árvvoštallat mainna lea deháleamos áŋgiruššat sihkkarastin dihtii ahte sámegiella šaddá ealli ja kulturbisuheaddji giellan boahtteáiggi .
– De siste årene er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samisk språk i mange sektorer .	– Maŋimus jagiid leat máŋga doaibmabiju álggahuvvon nannen ja ovddidan dihtii sámegiela ollu surggiin .
Mange av disse tiltakene fungerer bra , og har ført til at samisk språk har fått en styrket posisjon .	Máŋga doaibmabiju doibmet bures , ja leat nanosmahttán sámegiela sajádaga .
For at det samiske språket skal få en sikker fremtid i Norge er det også nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet , på tvers av sektorer og forvaltningsnivå .	Jus sámegielas galggaš leat sihkkaris boahtteáigi Norggas , de lea maiddái dárbu geahčadit sámegiela áŋgiruššama dievaslaččat , surggiid ja hálddahusdásiid rasttideaddjájit .
Et helhetlig fokus på samisk språk vil kunne avdekke områder hvor innsatsen ikke i tilfredsstillende grad har nådd målgruppen , og eventuelle svakheter i innsatsområder .	Sámegiela ollislaš čalmmusteapmi govččastahttá surgiid main rahčan ii doarvái bures leat ollán ulbmiljovkui , ja dat govččastahttá vejolaš váilliid áŋgiruššansurggiin .
Særlig i forhold til sørsamisk , lulesamisk og østsamisk er det nødvendig med snarlige tiltak , sier Hanssen .	Erenoamážit lullisámegiela , julevsámegiela ja nuortalašgiela várás lea dárbu čađahit doaibmabijuid fargga , dadjá Hanssen .
- Samisk er minoritetsspråk i Norge , Sverige , Finland og Russland .	– Sámegiella lea unnitlohkogiella Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
For at innsatsen med å styrke samisk språk skal ha virkning , må vi også samarbeide over landegrensene , både på kommunalt , regionalt og statlig nivå , sier Hanssen .	Vai sámegiela áŋgiruššan váikkuha bures , lea dárbu bargat ovttas riikarájáid rastá , sihke gielddalaš , guvllolaš ja stáhtalaš dásis , dadjá Hanssen .
I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen særlig på betydningen av å styrke samisk språk i offentlig forvalting og tjenesteyting .	Stuorradiggedieđáhusas sámepolitihka birra čalmmusta ráđđehus erenoamážit mávssolašvuođa nannet sámegiela almmolaš hálddašeamis ja bálvalusfállamis .
– I en handlingsplan for samisk språk vil arbeidet med samisk språk i det offentlige være et viktig element .	– Sámegiela doaibmaplánas galgá sámegiella almmolaš giellan leat dehálaš oassi .
Regjeringen vil at samisk skal være et levende språk , og da må språket være i aktiv bruk .	Ráđđehus háliida ahte sámegiella galgá leat ealli giella , ja dalle ferte giella leat geavahusas .
Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer , og det skal være synlig , Sier arbeids- og inkluderingsministeren .	Sámegiela galgá sáhttit geavahit buot servodatarenain , ja dat galgá leat oidnosis , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar .
Det er avgjørende at det finnes gode samiskspråklige tilbud i barnehager og skoler .	Mearrideaddji dehálaš lea ahte buorit sámegielat fálaldagat leat mánáidgárddiin ja skuvllain .
Vitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres gjennom at det legges bedre til rette for samiskopplæring gjennom hele skoleløpet .	Galgá vel eambbo váikkuhit sámegiela ealáskahttimii dan láhkai ahte láhččojuvvojit buoret vejolašvuođat oahppat sámegiela miehtá skuvlavázzináiggi .
Det må legges til rette for opplæring i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt , og lese- og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk .	Dárbu lea addit fálaldaga oahpahallat sámegiela daidda ráves sámiide geat leat massán iežaset eatnigiela , ja sámegielhálli ráves sámiide vejolašvuođa ohpahallat lohkat ja čállit .
Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk i Norge , som barnehagepersonell , lærere , lærebokforfattere , oversettere , tolker , innen helse- og sosialvesenet og på en rekke andre samfunnsområder .	Norggas váilot odne ollu bargit geat hálddašit sámegiela , nu mo mánáidgárdebargit , oahpaheaddjit , oahppogirječállit , jorgaleaddjit , dulkkat , dearvvašvuođa- ja sosiálalágadusas ja ollu eará sevodatsurggiin .
Mulige tiltak for å bedre rekrutteringen til samiskspråklige utdanninger og utdanning i samisk språk vil derfor også være et viktig tema i handlingsplanen .	Danne šaddet doaibmaplána dehálaš fáddán vejolaš doaibmabijut mat galget oaččohit eanebuid váldit sámegielat oahpuid ja sámegiela oahpu .
For at samisk språk skal kunne utvikle seg til et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i minoritet , er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger .	Vai sámegiella galgá sáhttit ovdánit lunddolaš geavahusgiellan dain guovlluin main sámegiela geavaheaddjit leat unnitlogus , lea dehálaš oaččohit áigálii arenaid main sámegiella sáhttá geavahuvvot gulahallangiellan sihke sosiála ja kultuvrralaš oktavuođain .
Arenaer som samiske språk- og kultursentra spiller her en viktig rolle .	Dakkár arenat go sámi giella- ja kulturguovddážat leat dalle dehálaččat .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Kristin Hetle	Gulahallanhoavda Kristin Hetle
Telefon :	Telefovdna :
22 24 21 16	22 24 21 16
Mobil :	Mobiila :
916 73 515	916 73 515
Nyhet , 05.07.2010	Ođas , 05.07.2010
Regjeringen.no på mobilen	Ráđđehus.no mobiilatelefuvnnas
Stadig flere bruker mobiltelefonen til å surfe på nettet .	Dađistaga eanet olbmot geavahit mobiilatelefuvnna surfet neahtas .
Nå har også regjeringen.no kommet i mobiltilpasset versjon .	Dál lea ráđđehus.no dakkár hámis mii heive mobiilatelefuvdnii .
Folk på farta kan derfor enkelt lese regjeringen.no på mobilen .	Danne lea dál johtti olbmuide álki lohkat ráđđehus.no mobiillas .
Brukerundersøkelser har vist at mobilbrukerne i hovedsak er interessert i nyheter , kontakt- og kalenderinformasjon .	Geavaheaddjiidiskkadallan lea čájehan ahte mobiilageavaheaddjiid eanaš beroštahttet ođđasat , gulahallan- ja kaleanddardieđut .
Dette er derfor prioritert innhold for mobile enheter .	Danne dát lea vuoruhuvvon sisdoallu mobiilaovttadagain .
Klikker du deg inn på www.regjeringen.no/mobil / med mobilen får du automatisk opp de tilrettelagte sidene .	Jus coahkkalat iežat dása : www.ráđđehus.no/mobiila / mobiillain , de automáhtalaččat ihtet heivehuvvon siiddut .
Løsningen er utviklet av Departementenes Servicesenter ( DSS ) og Making Waves .	Dán čovdosa leat Departemeanttaid Bálvalusguovddáš ja Making Waves ráhkadan .
I tråd med regjeringens politiske målsetninger om å stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare , har DSS lagt vekt på at komponentene for løsningen skal bli tigjengelig på CodeResort som åpen kildekode .	Ráđđehusa politihkalaš ulbmiliid mielde movttiidahttit rabas prográmmagálvvu ealáhusovddideapmái ja almmolaš geavaheapmái lea Departemeanttaid Bálvalusguovddáš atnán dehálažžan ahte čoavdaga komponeanttat galget leat olámuttos CodeResort:s rabas gáldokodan .
Tale / artikkel , 02.11.2010	Sárdni / artihkal , 02.11.2010
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Regjeringens innsats for samiske språk	Ráđđehusa áŋgiruššan sámi gielaid ovddas
Det er et paradoks at samtidig som flertallsregjeringen har satt i gang den største og mest systematiske innsatsen for samiske språk noensinne , så forteller tallene at vi har en sterk nedgang i antallet som tar samisk i grunnskolen og i antall barn i samiske barnehager .	Lea paradoksan dat ahte seammás go eanetlohkoráđđehus lea vuolggahan buot stuorimus ja vuogádatlaš áŋgiruššama sámi gielaid ovddas go goassege ovdal , de logut duođaštit ahte ohppiidlohku geat vuođđoskuvllas ožžot sámegielat oahpahusa ja mánáidlohku sámi mánáidgárddiin garrasit njiedjá .
Dette er kanskje den største samepolitiske utfordringen fremover .	Navdimis dát lea dat stuorimus sámepolitihkalaš hástalussan ovddasguvlui .
Vi må snu denne utviklingen .	Dán dili lea dárbun rievdadit .
Flertallsegjeringen har derfor gjennom St. meld. nr. 28 ( 2008-2009 ) Samepoltikken og gjennom Hanlingsplan for samiske språk satt et ekstra fokus på utviklingen av samiske språk .	Eanetlohkoráđđehus lea St. dieđ. nr. 28 ( 2008-2009 ) Sámepolitihkka ja sámegielaid doaibmaplána bokte garrasit deattuhan sámegielaid ovdáneami .
I langt større grad enn tidligere er fokuset også på lulesamisk og på sørsamisk .	Mealgat eanet go ovdal maiddái deattuhan julevsámegiela ja lullisámegiela .
På de halvannet år som er gått siden vi la frem handlingsplanen for samiske språk har vi oppnådd mange resultater , men det er fortsatt mye ugjort .	Vássán beannot jagis das rájes go sámegielaid doaibmaplána ovddiduvvui de leat olahan ollu buori bohtosiid , muhto ain lea ollu dagakeahttá .
Derfor må vi videre .	Danin fertet joatkit .
Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009 .	Sámedikki jienastuslohku lassánii oktiibuot 5500 mat ledje jienastuslogus jagi 1989:s - váile 14 000:ii jagi 2009:is .
Samisk kultur og identitet er i fremgang .	Sámi kultuvra ja identitehta ahtanuššá .
Vi kan glede oss over spennende samiske kulturuttrykk på stadig nye områder .	Mii sáhttit illudit go dađistaga ain ihtet gelddolaš sámi kulturilbmaneamit ođđa surggiin .
Bruken av kofta og klær med samisk design er i fremgang .	Gávttiid ja sámi hápmásaš biktasiid geavaheapmi leavvá .
Det skjer rett og slett mye spennende .	Lea ollu gelddolaš mii dáhpáhuvvá .
Utfordringen er å få de positive trendene på kultur og identitet til å gi oss enda flere samiske språkbærere enn i dag .	Hástalussan lea váikkuhit dasa ahte kultuvrra ja identitehta positiiva sojut galggaše dagahit ahte oažžut vel eanet sámi giellageavaheddjiid go dat mat odne leat .
Vi er nødt til å få flere samiske språkbrukere hvis vi fremover skal klare å oppebære samiske språk på ulike samfunnsområder .	Mii dárbbašat eanet giellageavaheddjiid jus galgat nagodit bisuhit sámi gielaid iešguđetge servodatsurggiin .
Det er mange positive ting å bygge videre på .	Lea ollu positiiva bealit maid sáhttá deattuhit .
Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang før .	Sámi gielat leat eanet oidnosis ja gullojit dávjjibut almmolašvuođas go goassege ovdal .
Lover og ordninger som ivaretar språklige rettigheter har bidratt til å øke samiske språks status .	Lágat ja ortnegat mat vuhtiiváldet gielalaš vuoigatvuođaid leat dagahan ahte sámi gielaid árvu lea lassánan .
Vi har styrket informasjonen om rettigheter til samisktilbud i barnehage og grunnskole .	Mii leat nannen diehtojuohkima sámegielat fálaldagaid vuoigatvuođaid birra mánáidgárddiin ja vuođđoskuvllain .
Flere og flere offentlige virksomheter jobber bevist med samisk språk .	Eanet ja eanet almmolaš ásahusat barget dihtomielalaččat sámi gielaiguin .
Mulighetene til å lære seg samisk gjennom utdanningstilbud på ulike nivå aldri har vært så gode som i dag .	Vejolašvuođat oahppat sámegiela oahppofálaldagaid bokte iešguđetge dásiin ii leat goassege leamašan nu buorre go dál .
Antallet kommuner som tilbyr samiskundervisning har økt kraftig , selv om mange av disse gir tilbud bare til en eller noen få elever .	Eanet gielddat mat fállet sámegieloahpahusa lea garrasit lassánan , vaikko máŋga dain fállet oahpahusa ovtta dahje moatti oahppái .
Teknologien gir nye og bedre muligheter gjennom fjernundervisning .	Teknologiija dagaha ođđa vejolašvuođaid gáiddusoahpahusa bokte .
Likevel går antallet elever som tar samisk ned i grunnskolen .	Dattetge vuođđoskuvlla ohppiidlohku geain lea sámegiella njiedjá ( unnu ) .
Dette skjer etter at antallet har økt jevnt i nesten to tiår .	Dat dáhpáhuvvá maŋŋil go ohppiidlohku guovttelot jagis dássidit lea lassánan .
Vi antar fortsatt at avgangen av samiske språkbrukere i samfunnet som helhet er større enn tilveksten .	Mii ain jáhkkit ahte giellageavaheddjiid lohku servodagas njiedjá jođáneappot go ođđa riegádit .
Dette betyr at barnehagene og skolene er helt avgjørende for rekrutteringen av nye språkbærere .	Dát mearkkaša ahte mánáidgárddit ja skuvllat leat áibbaš deaŧalaččat rekruteremis ođđa giellageavaheddjiid .
Det betyr igjen at dere som er på denne konferansen , dere som til daglig jobber med samiske språk i barnehage og skole , dere er utrolige viktige ressurser i språkutviklingsarbeidet .	Dát ges mearkkaša ahte dii geat lehpet searvan dán konferánsii , dii geat beaivválaččat bargabehtet sámi gielaiguin mánáidgárddiin ja skuvllain , dii lehpet earenoamáš deaŧalaš resurssat giellaovdánahttinbargui .
Det er derfor viktig å lytte til deres erfaringer og deres forslag til forbedringer .	Danin lea deaŧalaš gullát ja áicat din vásáhusaid ja makkár buoridanárvalusaid dii buktibehtet buorideames dili .
Hvorfor går tallene ned ?	Manin lohkku njiedjá ?
I grunnskolen gjelder dette særlig for 2. språk og særlig for nordsamisk .	Vuođđoskuvllas guoská dát erenoamážiid nuppi gielat oahpahussii ja erenoamážiid davvisámegielas .
Nedgangen er totalt på 709 elever eller 23 % siden 2005 .	Oktiibuot lea lohku njiedjan 709 ohppiin dahje 23% 2005 rájes .
Antallet samiske barnehager har gått ned fra 46 i 2005 til 37 i 2009 , mens antallet barn i samiske barnehager har gått ned fra 882 til 789 .	Sámi mánáidgárddiid lohku lea njiedjan go 2005 ledje 46 mánáidgárddi ja 2009 ges eai lean go 37 mánáidgárddi , ja mánáidlohku sámi mánáidgárddiin ges lea njiedjan 882:s 789 rádjai .
Antallet barn som får samisktilbud i norske barnehager har økt noe , men kompenserer ikke for nedgangen .	Vaikko leat veaháš eanet mánát geat ožžot sámegielat oahpahusa dárogielat mánáidgárddiin , de dattetge mánáidlohku njiedjá .
Det er likevel gledelig at antallet norske barnehager med samisktilbud er nær fordoblet fra 18 i 2005 til 34 i 2009 .	Lea illudahtti go dárogielat mánáidgárddiid lohku main lea sámegielat fálaldat lea meastá duppalastojuvvon go 18 mánáidgárddi fálle sámegieloahpahusa 2005:as ja jagi 2009:is ledje 34 mánáidgárddi .
Det er også gledelig å se at antallet barn i lulesamiske barnehager har økt fra 12 i 2006 til 27 i 2009 og tilsvarende at antallet barn med tilbud på sørsamisk har økt fra 17 til 31 .	Lea maiddái illudahtti oaidnit ahte mánáidlohku julevsámi mánáidgárddiin lea lassánan 22 mánás jagi 2006:s 27 mánnái 2009 ja vástideaddji mánáidlohku lullisámis lea lassánan 17 mánás 31 mánnái .
Noen vil hevde at nedgangen i antallet barn som tar samisk i grunnskolen og antallet barn i samiske barnehager har sammenheng med folketallsnedgangen i samiske områder .	Soapmásat čuoččuhit ahte duogáš dasago mánáidlohku geain lea sámegiella vuođđoskuvllas ja mánáidlohku sámi mánáidgárddiin njiedjá lea go olmmošlohku sámi guovlluin njiedjá .
Folketallet i STN-området ( SUF-området ) har sunket med 16 % de siste 20 årene .	Olmmošlohku STN-guovllus ( SOF-guovllus ) lea njiedjan 16% maŋimus 20 jagis .
Men det kan også være andre årsaker .	Muhto dása sáhttet maiddái leat eará sivat .
Er det slik at vi for lenge har et et fokus på kvantitet og for lite fokus på kvalitet i samiskopplæringen og i samiske barnehagetilbud ?	Leagoson nu ahte mii beare guhka ja dávjá leat deattuhan logu ja beare hárve unnán kvalitehta sámegieloahpahusas ja sámi mánáidgárdefálaldagain ?
Er det på grunn av læremiddelsituasjonen ?	Mii dákkár dili dagaha : Leago suohkaniid ekonomiija ?
Har det å gjøre med opplæringen av lærerne og førskolelærerne ?	Oahpponeavvodilli ?
Har det å gjøre med holdninger i skolen , hos elevene og hos foreldrene ?	Dat vuohki movt oahpaheaddji ja ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpahus čađahuvvo ?
Har det å gjøre med organisering av undervisningen ?	Skuvlla , ohppiid dahje vánhemiid guottut ? Oahpahusa organiseren ?
har det å gjøre med pedagogiske metoder ?	Leatgo pedagogalaš vuogit ?
Er det fordi så mange av foreldrene ikke kan støtte barna med språkopplæringen ?	Leago dat ahte nu ollu vánhemat eai sáhte veahkehit mánáideaset giellaoahpahusain ?
Er det fordi det mangler arenaer hvor barna kan bruke samisk utenfor skolen og barnehagen ?	Vai váilot go báikkit gos mánát sáhttet sámástit olggobealde skuvlla ja mánáidgárddi ?
Jeg tror ikke vi finner en enkelt årsak til nedgangen .	Mun in jáhke ahte lea nu álki ahte lea okta sivva dasa go lohku njiedjá .
Men uten at vi finner mer ut av dette har vi mye dårligere muligheter til å få flere aktive brukere av samiske språk .	Jus eat gávnna vástádusaid dása de mis leat heajut vejolašvuođat oažžut eanet sámegielat geavaheddjiid .
Dette er spørsmål som vi må ha langt større fokus på fremover .	Dát leat gažaldagat maid ovddasguvlui ain berret eanet deattuhit .
I sum handler det om å ha fokus på kvalitet i de tilbudene som gis , slik at de som faktisk bruker tid og krefter på å lære samisk kan bli aktive språkbærere til glede for seg selv og til nytte for samfunnet .	Oppanassiige lea dás sáhka deattuheames kvalitehta daid fálaldagain maid fállat , nu ahte sii geat duođaid geavahit áiggi ja návccaid oahppat sámegiela vai šaddat aktiivvalaš giellageavaheaddjit ja šaddet leat ávkin sihke alcceseaset ja servodahkii .
Jeg tror også vi nå må se særlig nøye på situasjonen utenfor de tradisjonelle samiske områdene , det er kanskje her potensialet for økning ligger fremover ?	Mun jáhkán ahte mii berret earenoamážit geahčadit dan dili mii lea árbevirolaš sámi guovlluid olggobealde , go dáidá leat doppe gos ovddasguvlui leat buoremus ovdánanvejolašvuođat ?
Det betyr at alle kommunene der det bor samer må vies oppmerksomhet .	Dát mearkkaša ahte berre buorebut fuolahit daid suohkaniid gos sámit orrot .
Særlig gjelder det byer , regionsentra og større tettsteder .	Earenoamážit guoská dát gávpogiidda , guovloguovddážiidda ja stuorit čoahkkebáikkiide .
Jeg tror også at vi fremover må sette et større fokus på at andre enn samer skal velge samiskopplæring og kunne virke i jobbsammenheng i samiske områder .	Mun jáhkán maiddái ahte mii ovddasguvlui eanet berret deattuhit dan ahte earát go dušše sápmelaččat galget válljet sámegieloahpahusa ja bargat sámi guovlluin .
I høst har vi sett flere medieoppslag på elever som har hatt samisk i mange år i grunnskolen som går ut av skolen uten å beherske samisk .	Dán čavčča lea mediain máŋgii beaggán ahte leat oahppit geain máŋga jagi lea leamašan sámegieloahpahus vuođđoskuvllas dattetge eai máhte sámegiela go skuvllas gerget .
Jeg vet ikke hvor utbredt dette er , men det er mange nok medieoppslag og historier til at jeg blir alvorlig bekymret .	Mun in dieđe man dábálaš dát lea , muhto mediabeaggimat ja historjját dagahit ahte mun duođaid fuolastuvan .
Dersom elevene ikke lærer seg samisk , hverken muntlig eller skriftlig , er det jo et spørsmål om det overhodet har noen hensikt med slik opplæring ?	Jus oahppit eai oahpa sámegiela , eai njálmmálaččat eaige čálalaččat , de oažžu jearrat ahte leago ávki joatkit dákkár oahpahusain ?
Bidrar vi ikke da til negative følelser rundt samisk språk hos både elever , foreldre , lærere , rektorer og skoleeiere ?	Iigo bat dat dagat ahte ohppiide , váhnemiidda , oahpaheddjiide , rektoriidda ja skuvlaeaiggádiidda šaddet heajos dovddut sámi gielaid ektui ?
Regjeringen er opptatt av dette .	Ráđđehus atná dán duođalažžan .
Derfor er det for første gang , i fjor og i år , gjennomført tilsyn via fylkesmennene på samiskopplæringen i grunnskolen .	Danin diibmá ja dán jagi fylkkamánni vuosttaš geardde lea gozihan sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas .
Vi kommer til å høre om resultatene av dette i ett av innleggene på denne konferansen .	Maŋŋelis dán konferánssas gullat sáhkavuoru mas gozihanbohtosat almmuhuvvojit .
En rapport fra kartlegging av elevens vurdering av samiskopplæringen vil foreligge i løpet av høsten .	Kártenbarggu raporta mas leat guorahallan dan movt oahppit árvvoštallet sámegieloahpahusa gárvvistuvvo čavčča mielde .
Jeg tror ikke vi er i mål på tilsynssiden , men det er viktig at vi har satt i gang og det er viktig at vi justerer oppleggene for tilsyn slik at dette blir et godt verktøy og til nytte for skoleeierne .	Mun in jáhke ahte mii gozihemiin leat geargan , muhto lea dehálaš ahte dan leat álggahan ja ahte gozihandoaimma muddet nu ahte šaddá ávkkálaš reaidun skuvlaeaiggádiidda .
For mange elever fører samiskundervisningen til at de må ha lengre skoledager og mer skolearbeid .	Ollu ohppiide dagaha sámegieloahpahus ahte sis lea guhkit skuvlabeaivi ja eanet skuvlabargu .
Et utvalg ser nå på fag- og timefordelingen .	Lávdegoddi dál lea geahčadeamen fága- ja diibmojuogu .
Jeg er spent på resultatene av dette arbeidet .	Mun gelddolašvuođain vuorddán dán barggu bohtosiid .
Men jeg er også bekymret for det ensidige fokuset på merarbeid for elevene .	Muhto mun maiddái fuolastuvan go ohppiid liigebargu nu ovttageardániid čalmmustahttet .
Det er også snakk om holdninger .	Dás lea maiddái sáhka guottuin .
Jeg vil derfor utfordre dere til å tenke på hvordan foreldre , skole og lokalmiljø kan bidra til at barn og unge kan oppfatte samiskundervisningen som hipt og kult på tross av at den krever noen timer ekstra innsats ?	Mun háliidan danin din hástalit jurddašit movt váhnemat , skuvla ja lagasbiras sáhttá váikkuhit dasa ahte mánát ja nuorat atnet sámegieloahpahusa geasuheaddjin ja suohtasin vaikko šaddet soames liigediimmuid bargat ?
Det er ikke tvil om at samiskundervisningen må har god kvalitet for at flere skal velge samisk og for at færre skal falle fra underveis .	Eahpitkeahttá lea sámegieloahpahusas berre leat buorre kvalitehta vai eanet válljejit sámegiela ja unnit heitet gasku skuvlajagi .
God kvalitet fordrer bevisste og kompetente lærere , rektorer og skoleeiere .	Buori kvaliteahta eaktun lea ahte leat dihtomielalaš ja gelbbolaš oahpaheaddjit , rektorat ja skuvlaeaiggádat .
For at disse skal få råd og veiledning om samiskundervisning har vi sammen med Kunnskapsdepartementet og Sametinget gitt midler til et toårig prosjekt med Senter for samisk i opplæringen ved Samisk høgskole .	Vai sii galget oažžut neavvagiid ja rávvagiid sámegieloahpahusa birra de leat mii ovttas Máhttodepartemeanttain ja Sámedikkiin juolludan ruđaid guovtti jagi sámi lohkanguovddáš prošektii Sámi allaskuvllas .
Kriteriet for tildelingen er at senteret skal ha ansvar for nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Eaktun juolludeapmái lea ahte Sámi allaskuvllas galgá leat ovddasvástádus davvi- , julev- ja lullisámegielaid ektui .
Jeg har store forventninger til det arbeidet Samisk høgskole skal gjøre og jeg håper skolene bruker det tilbudet som finnes .	Mus leat stuora vuordámušat dan bargui maid Sámi allaskuvla galgá bargat ja mun sávan ahte skuvllat ávkkástallet gávdni fálaldaga .
God kvalitet i undervisningen fordrer også tilgang på læremidler .	Buorre kvalitehta oahpahusa eaktuda maiddái ahte oahpponeavvut gávdnojit .
Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har sammen sett på muligheten for en mer effektiv læremiddelutvikling .	Sámediggi , Máhttodepartemeantta ja Oahpahusdirektoráhtta leat ovttas geahčadan movt dagahit oahpponeavvobuvttadeami beaktileabbon .
Rapporten fra dette arbeidet ble lagt frem i juni 2010 .	Dán barggu raporta ovddiduvvui 2010 geassemánus .
Sametinget har ansvar for å følge opp dette arbeidet .	Sámedikkis lea ovddasvástádus čuovvolit dán barggu .
I forhold til læremidler vil jeg også trekke frem at regjeringen i neste års statsbudsjett har foreslått å bevilge 4,7 millioner kroner til Divvun .	Oahpponeavvuid ektui mun maiddái háliidan fuomášuhttit ahte ráđđehus boahtte jagi stáhtabušeahtas lea árvalan juolludit 4,7 miljovnna ruvnno Divvunprošektii .
I tillegg til å utvikle elektroniske sråkverktøy , har Divvun også satset på pedagogisk programvare .	Lassin ovdánahttimis elektrovnnalaš giellareaidduid , lea Divvun maiddái vuoruhan pedagogalaš prográmmaid .
Divvuns produkter er tilgjengelig på nett , og kan brukes fritt .	Divvun buktagat leat gávdnamis neahtas , ja sáhttet nuvttá geavahuvvot .
Vi trenger flere lærere og førskolelærere med kompetanse i de samiske språkene .	Mii dárbbašat eanet oahpaheddjiid ja ovdaskuvlaoahpaheddjiid geain sámegielat gelbbolašvuohta .
Rekruttering til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen er derfor viktig .	Rekruhttemis studeanttaid sámi oahpaheaddjiohppui ja oahpaheaddjiohppui mas lea sámegiella fágasuorggis lea danin dehálaš .
Samisk høgskole har i samarbeid med Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord Trøndelag og Universitetet i Tromsø utarbeidet et forslag til strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning .	Sámi allaskuvla lea ovttasráđiid Allaskuvllain Bådådjos ja Davvi Trøndelagas ja Romssa Universitehtain ráhkadan sámi alit oahpahussii strategiija árvalusa .
Arbeidet er finansiert av Kunnskapsdepartementet , som også har ansvaret for å følge opp saken .	Barggu lea Máhttodepartemeantta ruhtadan , geas maid lea ovddasvástádus čuovvut ášši .
Høringen er nettopp avsluttet .	Gulaskuddan lea aitto loahpahuvvon .
For å stimulere ungdom til å ta utdanning i samisk språk har regjeringen fra 2010 innført en ordning for ettergivelse av studielån med inntil 50 000 kroner for studenter som fullfører visse kombinasjoner av lærerutdanning og minst 60 studiepoeng i samisk .	Movttiidahttimis nuoraid váldit oahpu sámegielas de lea ráđđehus 2010 rájes álggahan ortnega mas luitet oahppoloana 50 000 ruvnnuin studeanttaide geat čađahit dihto oahpaheaddjioahpu ja unnimusat 60 oahppočuoggá sámegielas .
Det finnes også gode stipendordninger for ungdom som velger samisk som fag i videregående skole og i høyere utdanning .	Maiddái gávdnojit buori stipeandaortnegat nuoraide geat válljejit sámegiela fágan joatkkaskuvllas ja alit oahpahusas .
Det er viktig at ungdom er klar over dette .	Lea dehálaš ahte nuorat dán dihtet .
Like viktig er det å være klar over at utdanning i de samiske språkene gir gode jobbmuligheter .	Ovdánahttimis sámegiela buori geavahan- ja gulahallangiellan de ferte beassat earáiguin sámástit .
For å utvikle et godt samisk bruks- og samhandlingsspråk trenger man å praktisere språket i samvær med andre .	Nordlándda fylkkamánni lágida julevsámi ja lullisámi giellaleairraid ovttasráđiid eará Norgga ja Ruoŧa oasálastiiguin .
Språkleirene og erfaringen fra samarbeidet mellom Sirma skole i Tana og Utsjok skole i Finland har vært positive .	Vásáhusat giellaleairrain ja ovttasbargguin gaskal Sirpmá skuvlla Deanus ja Ohcejoga skuvlla Suomas leat leamašan positiivan .
Jeg tror det ligger store muligheter i grenseoverskridende samarbeid .	Mun jáhkán ahte leat stuora vejolašvuođat rádjerasttildeaddji ovttasbargguin .
Kunnskapsdepartementet vil denne måneden møte representanter for svenske utdanningsmyndigheter for å diskutere mulige samarbeidsområder .	Máhttodepartemeanta áigu dán mánus deaivvadit ruoŧa oahpahuseisseválddiid ovddasteddjiiguin ságastallamis vejolaš ovttasbargosurggiid birra .
Kommunene kan spille en viktig rolle gjennom å etablere møteplasser for bruk av samisk språk .	Gielddain lea dehálaš sajádat ásaheames sámegielat deaivvadanbáikkiid .
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet vil , i samarbeid med berørte departementer og Sametinget , arrangere en konferanse for å oppsummere erfaringer med slike møteplasser .	Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta áigu , ovttasráđiid guoskevaš departemeanttaiguin ja Sámedikkiin , lágidit konferánssa gos sáhttá čohkket vásáhusaid dákkár deaivvadanbáikkiin .
Det vil være et eget innlegg om satsingen på barnehageområdet fra Kunnskapsdepartementet .	Máhttodepartemeanta ovddasteaddjis lea sierra sáhkavuorru mánáidgárdeáŋgiruššama birra .
Jeg vil likevel understreke viktigheten av at vi lykkes på barnehageområdet .	Mun dattetge áiggun deattuhit man dehálaš lea ahte mii lihkostuvvat mánáidgárdesuorggis .
Her legges et viktig grunnlag for senere språkutvikling .	Doppe láhččojuvvo mánáide deaŧalaš vuođđu giellaovdáneapmái .
Kunnskapsdepartementet har iverksatt en egen kompetansestrategi som har språkmiljø og språkstimulering som en av fire prioriterte områder .	Máhttodepartemeanta lea álggahan iežas gealbostrategiija mas giellabiras ja giellamovttiidahttin lea okta dain njealji vuoruhuvvon surggiin .
I strategien er det understreket at ” samiske barn må få støtte til å bevare sitt språk . ”	Strategiijas deattuhuvvo ahte ” sámi mánát galget oažžut doarjaga seailluheames gielaset . ”
Det er viktig at kommuner og private barnehageeiere følger opp dette .	Lea dehálaš ahte suohkanat ja priváhta mánáidgárdeeaiggádat dán čuovvolit .
Fylkesmennene er i kontaktmøter med departementet bedt om å stimulere til at flere kommuner med samiske barnehager søker om statlige kompetansemidler .	Departemeanta lea gulahallančoahkkimiin bivdán fylkkamánniid movttiidahttit eanet suohkaniid gos lea sámi mánáidgárddit ohcat stáhtalaš gealboruđaid .
Et viktig mål med regjeringens Handlingsplan for samiske språk er å øke bevisstheten i samfunnet om de samiske språkene .	Giellaáŋgiruššamiid bokte háliidat čalmmustahttit sámi gielaid . Mii háliidat ahte gielat galget oidnot mediaid , dáidaga ja kultuvrra bokte .
Samiske språk skal bli en selvfølgelig del av vårt samfunn og skal kunne brukes på alle samfunnsarenaer .	Sámi gielat galget šaddat lunddolaš oassin servodagas ja geavahuvvot buot servodatsurggiin .
Handlingsplanen har en rekke tiltak for å understøtte dette målet .	Doaibmaplánas leat máŋga doaibmabiju mat leat veahkkin joksamis dán mihttomeari .
Regjeringen har de siste tre årene sikret en økning på til sammen 23 millioner kroner til samiske språk over Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	Dasa lassin lea ráđđehus golmma maŋimus jagiid sihkkarasttán oktiibuot 23 miljovnna ruvnno lassáneami sámi gielaide Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta bušeahta bokte .
Dette kommer i tillegg til de andre departementenes satsinger på samisk språk innenfor sine ordinære budsjetter .	Dát ruđat leat lassin eará departemeanttaid sámegielaid áŋgiruššamiidda dábálaš bušeahtaid bokte .
Til syvende og sist handler det likevel ikke bare om penger .	Loahpaloahpas dattetge ii leat dušše ruđain sáhka .
Hver og en av oss som snakker et eller flere av de samiske språkene er språkbærere .	Juohke áidna mis geat hupmet ovtta dahje máŋga sámi giellasuopmaniin leat giellaguoddit .
Den enkeltes valg i bruk av språk i dagliglivet , overfor våre barn , sammen med familie og venner , spiller en viktig rolle for språkets utvikling .	Juohkehačča giellaválljen árgabeaivvis , go hupmat mánáidasamet , go ovttastallat bearrašiin ja ustibiiguin , lea dehálaš giela ovdáneapmái .
Våre valg vil påvirke muligheten for at de samiske språkene skal være levende bruks- og samhandlingsspråk også for våre barn og barnebarn .	Dan maid mii válljet váikkuha dasa man ealli geavahan- ja gulahallangiellan sámegiella lea maiddái min mánáin ja mánáidmánáin .
Arbeidet med å styrke de samiske språkene vil måtte være en kontinuerlig prosess .	Bargu nannemis sámi gielaid lea bistilis proseassa .
Regjeringen vil legge frem første rullering av Handlingsplan for samiske språk ved årsskiftet – og deretter begynne prosessen med neste rullering .	Ráđđehus áigu jahkemolsumis ovdanbidjat sámegielaid doaibmaplána vuosttaš ođasmahttima – ja das maŋŋil álggahit čuovvovaš ođastan proseassa .
Vi ønsker at arbeidet med de samiske språkene skal være rettet mot behovene i det samiske samfunnet .	Mii háliidat ahte bargu sámi gielaiguin galgá heivehuvvot sámi servodaga dárbbuide .
Mange av dere som er her i dag sitter med viktig kompetanse som kan hjelpe oss å gjøre dette arbeidet bedre .	Oallugiin dis geat dáppe dál lehpet lea dehálaš gelbbolašvuohta mii sáhttá midjiide leat veahkkin buoridit dán barggu .
Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å komme med innspill på tiltak i handlingsplanen .	Mun ávžžuhan din buohkaid buktit jurdagiid ja árvalit doaibmabijuid mat galggaše váldot mielde doaibmaplánii .
Takk for oppmerksomheten !	Giitu beroštumis !
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Nr. : 65/10	Nr. : 65/10
Statsbudsjettet :	Stáhtabušeahtta :
Regjeringens kultursatsing øker med 780 millioner kroner	Ráđđehusa kulturáŋgiruššan doaimmaide lasihuvvo 780 miljovnna
Samlet foreslår regjeringen en kultursatsing på 780 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha oktiibuot 780 miljovnna kruvnnu kulturáŋgiruššan doaimmaide .
Av dette går 643,7 millioner kroner til å oppfylle Kulturløftet .	Dáid ruđain manná 643,7 miljovnna kruvnnu ollašuhttit Kulturlokten áigumušaid .
135 millioner kroner går til økning til prosjektering av Nasjonalmuseet .	135 miljovnna manná Našunálamusea plánenbargguide .
Kulturdepartementets samleside om budsjettet	Kulturdepartemeantta čoahkkesiidu bušeahta birra
Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av bevilgningene til kulturformål siden 2005 har Regjeringen gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivillighetsformål .	Ráđđehus lea jagi 2005 rájes vuoruhan arvat kultur- ja eaktodáhtolaš doaimmaid ulbmillaš doaibmabijuid bokte ja dábálaš ruhtalasáhusaiguin .
Med budsjettforslaget for 2011 fortsetter Regjeringen dette løftet .	Ráđđehus joatká kulturlokten doaimmaid jagi 2011 bušeahttaevttohusas .
De samlede overføringene til kulturformål har økt med om lag 3,3 milliarder kroner i perioden 2006-2011 .	Ollislaš ruhtajuolludeamit kulturdoaimmaide leat lasihuvvon sullii 3,3 miljovnnain áigodagas 2006 – 2011 .
Kulturløftet	Kulturlokten
I Kulturløftet som ble presentert i 2005 , og videreutviklet og utvidet i 2009 , satte Regjeringen ambisiøse mål for kulturlivet , og for den statlige ressursbruken til kulturformål .	Kulturlokten oktavuođas mii almmuhuvvui jagi 2005 , ja mii ovddiduvvui ja viiddiduvvui jagi 2009 , bijai Ráđđehus gáibideaddji ulbmiliid kultureallimii , ja stáhta kulturdoaimmaid resursa geavaheapmái .
Dette inkluderer en økning i bevilgningen til kultur- , norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett på 3,0 millioner kroner .	Dát mielddisbuktá ahte doarjja lasihuvvo 3,0 miljovnna kruvnnuin kultur- , norggaovddidan- ja diehtojuohkindoaimmaide Olgoriikkadepartemeantta bušeahta bokte .
Hovedsatsinger og oppfølgingen av Kulturløftet i 2011 er :	Kulturlokten váldoáŋgiruššamat ja čuovvoleamit jagis 2011 :
212 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	212 miljovnna buhtadit lassiárvovearu eaktodáhtolaš organisašuvnnaide
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner med 212 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha lasihit lassiárvovearu buhtadusdoarjaga eaktodáhtolaš organisašuvnnaide 212 miljovnna kruvnnuin .
Til sammen foreslås en bevilgning på 608 millioner kroner i 2011 .	Oktiibuot evttohuvvo 608 miljovnna juolludus jagis 2011 .
Ordningen trådde i kraft 1. januar 2010 og erstattet den tidligere ordningen for kompensasjon av merverdiavgift på enkelte tjenester .	Ortnet fápmuduvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2010 ja bođii ovddit lassiárvovearu buhtadusortnega sadjái .
Økningen siden innføring av ny ordning er på 412 millioner kroner .	Dan rájes go ođđa ortnet doaibmagođii lea lassáneapmi leamaš oktiibuot 412 miljovnna kruvnnu .
Regjeringens satsning på merverdiavgiftskompensasjon bidrar til å styrke rammevilkårene for frivillig sektor .	Ráđđehusa áigumuš buhtadit lassiárvovearu nanne rámmastivrejuvvon ortnega eaktodáhtolaš suorggis .
Samlet skal ordningen trappes opp med en milliard kroner .	Oktiibuot galgá ortnet lassánit ovtta miljárdda kruvdnui .
60 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	60 miljovnna kruvnnu buhtadit lassiárvovearu valáštallanrusttegiid huksehusain
Det er i 2010 innført en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg .	Jagis 2010 fápmuduvvui ođđa lassiárvovearroortnet valáštallanrusttegiid huksehusain .
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til denne ordningen i 2011 .	Ráđđehus evttoha juolludit 60 miljovnna kruvnnu dán ortnegii jagis 2011 .
Dette er en økning på 20 prosent – 10 millioner kroner – i forhold til bevilgningen i Revidert statsbudsjett 2010 på 50 millioner kroner .	Dát lea 20 proseantta eanet – 10 miljovnna kruvnnu – go jagi 2010 reviderejuvvon stáhtabušeahtta mii lei 50 miljovnna kruvnnu .
101,6 millioner kroner til scenekunst	101,6 miljovnna kruvnnu lávdedáidagii
Økningen til Den Norske Opera & Ballett er samlet på 48,1 millioner kroner til bl.a. dekning av økte kostnader som følge av endringer i overenskomster med Operaens musikere og økt husleie til langsiktig vedlikehold av operabygget .	Lassidoarjja Den Norske Opera & Ballett ásahussii lea oktiibuot 48,1 miljovnna kruvnnu earret eará gokčat lassigoluid Opera musihkkáriid šiehtadusaid rievdamiid geažil ja lassi viessoláigogoluid operaviesu guhkit áiggi divodemiid geažil .
I årets budsjett satses det spesielt på frie grupper og regionale teatre .	Dán jagi bušeahtas vuoruhuvvojit erenoamážit friija joavkkut ja guovlulaš teáhterat .
De regionale teatrene økes samlet med 20 millioner kroner .	Guovlulaš teáhterat ožžot oktiibuot 20 miljovnna kruvnnu eanet go ovdal .
Det frie feltet økes med 11,8 millioner kroner .	Friija joavkkut ožžot fas 11,8 miljovnna kruvnnu eanet go ovdal .
Dans er et særskilt satsingsområde i budsjettet .	Bušeahtas vuoruhuvvo erenoamážit dánsun suorgi .
Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til Dansens Hus med 1,5 millioner kroner og 0,9 millioner kroner til Carte Blanche i Bergen .	Ráđđehus háliida lasihit ruhtadoarjaga Dansen Hus nammasaš ásahussii 1,5 miljovnna kruvnnuin ja 0,9 miljovnna kruvnnu Carte Blanche ásahussii Bergenis .
Samlet bevilgning til scenekunstformål under Norsk Kulturfond for 2011 er foreslått økt med 6,4 millioner kroner .	Ollislaš juolludus Norgga Kulturfoandda lávdedáidagii jahkái 2011 evttohuvvo lasihuvvot 6,4 miljovnna kruvnnuin .
Til de tre institusjonene som i 2011 skal flytte inn i Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ( Agder Teater , Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør ) gis det samlet økning på 10,9 millioner kroner til styrking av drift og aktivitet .	Golmma ásahussii mat jagis 2011 galget sirdojuvvot Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet nammasaš ásahussii ( Agder Teater , Kristiansand Symfoniorkester ja Opera Sør ) juolluduvvo lasáhus oktiibuot 10,9 miljovnna kruvnnu nannet doaimma ja doaibmabijuid .
Det er i tillegg foreslått 64 millioner kroner i byggetilskudd .	Dasa lassin evttohuvvo 64 miljovnna huksendoarjjan .
Samlet bevilgning til scenekunstformål i budsjettet er på 1,6 milliarder kroner .	Bušeahta ollislaš juolludus lávdedáidda doaimmaide lea 1,6 miljárdda kruvnnu .
48,1 millioner kroner i økning til musikk	48,1 miljovnna kruvnnu eanet musihkkii
Samlet økning til orkestrene er 25,9 millioner kroner .	Oktiibuot lasihuvvo 25,9 miljovnna kruvnnu orkeastariidda .
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester har fått en økning på 3,1 millioner kroner .	Davvinorgga Opera ja Symfoniorkester oažžu 3,1 miljovnna kruvnnu lassijuolludusa .
Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt med nærmere 10,6 millioner kroner , herunder kompensasjon for ny overenskomst med musikerne .	Doarjja Oslo-Filharmonienii lea lassánan lagabui 10,6 miljovnna kruvnnuin , ja dása gullá maiddái musihkkáriid ođđa šiehtadusaid buhtadit .
Under folkemusikkformål er Riksscenen foreslått økt med ca. 2,6 millioner kroner .	Álbmotmusihka oktavuođas evttohuvvo lasihit sullii 2,6 miljovnna kruvnnu Riksscenen doibmii .
Støtte til ettårig prosjekttilskudd under Norsk kulturfond øker med 8,9 millioner kroner .	Norgga kulturfoandda prošeaktadoarjja ovtta jahkái lasihuvvo 8,9 miljovnna kruvnnuin .
Andre områder under musikkformål er samlet økt med 10,7 millioner kroner .	Eará musihkka suorggit ožžot 10,7 miljovnna kruvnnu .
Den samlede bevilgningen til musikkformål i budsjettforslaget for 2011 er på over 1 milliard kroner .	Jagi 2011 bušeahttaevttohusas juolluduvvo musihkka doaimmaide oktiibuot badjelaš 1 miljárdda kruvnnu .
16,2 millioner kroner i økning til visuell kunst , arkitektur og design	16,2 miljovnna kruvnnu lasihuvvo visuála dáidagii , arkitektuvrii ja hábmemii
Det gis i budsjettforslaget en økning på 3,8 millioner kroner til Norsk kulturfonds støtteordninger innenfor visuell kunst .	Bušeahttaevttohusas evttohuvvo lasihit 3,8 miljovnna kruvnnu Norgga kulturfoandda visuála dáidaga doarjjaortnegiidda .
Dette er en økning på 42 prosent i forhold til 2010 .	Dát lea 42 proseantta lassáneapmi jagi 2010 ektui .
Andre kunstformidlingstiltak får en økning på 1,9 millioner kroner herunder Bergen Kunsthall , Vestfossen Kunstlaboratorium og Nordic Light – International Festival of Photography .	Eará dáidda gaskostandoaibmabijut ožžot 1,9 miljovnna kruvnnu lassidoarjaga nu go Bergen Kunsthall , Vestfossen Kunstlaboratorium ja Nordic Light – International Festival of Photography .
Til videre oppfølging av det nasjonale arkitekturpolitiske dokumentet Arkitektur .	Našunála arkitektuvrrapolitihkalaš dokumeantta Arkitektur čuovvoleapmái evttohuvvo lasihit1 9 , miljovnna kruvnnu .
Samlet foreslås visuelle kunstformål , inkludert Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design , med en bevilgning på 423,9 millioner kroner i 2011 .	Visuala dáidagii , maiddái Nasjonalmuseet for kunst , arkitektur og design , evttohuvvo oažžut oktiibuot 423,9 miljovnna kruvnnu jagis 2011 .
Til prosjektering av Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen foreslås det 160 millioner kroner over Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	Nasjonalmuseum Vestbanen ođđahuksemii evttohuvvo juolludit 160 miljovnna kruvnnu Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahta bokte .
Det gis en økning på 19,2 millioner kroner til Nasjonalbiblioteket , herunder blant annet 3 millioner kroner til digitalisering og til utvikling av digitale tjenester i folke- og fagbibliotekene .	26,4 miljovnna kruvnnu eanet gielladoaimmaide , girjjálašvuhtii ja girjerádjosii Našunálagirjerádjosii evttohuvvu lasihit 19,2 miljovnna kruvnnuin ee. 3 miljovnna kruvnnu digitáliserendoaimmaide ja ovddidit digitála bálvalusaid álbmot- ja fágagirjerádjosiin .
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek får en økning på 2,2 millioner kroner .	Norgga jietna- ja čoakkislohkan girjerájus ( Norsk lyd- ja blindeskrift Bibliotek ) oažžu 2,2 miljovnna lasáhusa .
Støtteordninger til litteraturformål under Norsk kulturfond økes med 5 millioner kroner , herunder blant annet økt støtte til litteraturfestivaler og en styrking av innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge .	Norgga kulturfoandda girjjálašvuođa doaimmaid doarjjaortnegiidda lasihuvvo 5 miljovnna kruvnnu , ee. eanet doarjja girjjálašvuođafestiválaide ja nannet mánáid ja nuoraid ođđa dárogielat čáppagirjjálašvuođa sisaoastinortnega .
Den samlede bevilgningen til språk , litteratur og bibliotekformål i budsjettforslaget for 2011 er på over 800 millioner kroner .	Ollislaš juolludus jagi 2011 bušeahttaevttohusas lea badjelaš 800 miljovnna kruvnnu gielladoaimmaide , girjjálašvuhtii ja girjerádjosiidda .
54,9 millioner kroner i økning til museer og kulturvern	54,9 miljovnna eanet museaide ja kultursuodjaleapmái
Samlet økning til museene i det nasjonale museumsnettverket er 52,5 millioner kroner .	Našunála museafierpmádat museat ožžot 52,5 miljovnna kruvnnu lasáhusa .
Omtrent halvparten av økningen skal gå til en særlig satsing på bygningsvern ( 27,8 millioner kroner ) , spesielt langs kysten .	Sullii bealli juolludeamis manná erenoamážit viessosuodjalan doaimmaide ( 27,8 miljovnna kruvnnu ) erenoamážit riddoguovlluin .
Samlet foreslås det 936 millioner kroner til museums- og kulturvernformål i budsjettforslaget for 2011 .	Musea- ja kultursuodjalandoaimmaide evttohuvvo oktiibuot 936 miljovnna kruvnnu jagi 2011 bušeahttaevttohusas .
14 millioner kroner til Arkivverket	14 miljovnna kruvnnu Arkivverket ásahussii
Bevilgningen til Arkivverket økes med 14 millioner kroner , herunder en styrking på 3 millioner kroner til sikring av elektroniske arkiv .	Juolludeapmi Arkivverket ásahussii lasihuvvo 14 miljovnna kruvnnuin , mas 3 miljovnna kruvnnu galgá mannat sihkkarastit elektronalaš arkiivva .
Den samlede bevilgningen til arkivformål i budsjettforslaget for 2011 er på 310 millioner kroner .	Ollislaš juolludeapmi arkiivadoaimmaide jagi 2011 bušeahtta árvalusas lea 310 miljovnna kruvnnu .
32 millioner mer til bl.a. dokumentar , fjernsynsdrama og kinofilm	32 miljovnna eanet ee. dokumentáraide , TV-drámái ja kinofilmmaide
Satsingen på film øker med 32 millioner kroner i 2011 .	Filbma vuoruhuvvo 32 miljovnna kruvnnuin jagis 2011 .
Økningen gir bl.a. rom for styrking av produksjonsmidler til dokumentar , fjernsynsdrama og kinofilm , økning i midlene til regionale filmtiltak og innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene .	Lasáhus dahká vejolažžan lasihit buvttadandoarjagiid dokumentáraide , TV-drámái ja kinofilmmaide , lasihit doarjagiid guovlulaš filbmadoaimmaide ja girjerádjosiid dihtorspealuid sisaoastinortnegii .
Regjeringen har siden 2005 økt bevilgningene til filmformål med 213 millioner kroner , hvorav økningen til produksjon alene utgjør 177 millioner kroner .	Ráđđehus lea jagi 2005 rájes lasihan juolludusaid filbmadoaimmaide 213 miljovnna kruvnnuin , mas doarjja dušše buvttademiide dahká 177 miljovnna kruvnnu .
Målene i Kulturløftet II er bl.a. at Norge skal bli ledende i Norden på film , fjernsynsdrama og dokumentar , at norsk film skal hevde seg internasjonalt og at 25 prosent av kinomarkedet skal bestå av norske filmer .	Kulturlokten II ulbmilat leat ee. ahte Norga galgá njunnošis Norggas filmmaid , TV-drámá ja dokumentáraid oktavuođas , ahte norgga filmmat galget ceavzit riikkaidgaskasaččat ja ahte 25 proseanta kinomárkanis galget leat norgga filmmat .
2 millioner kroner til innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene	2 miljovnna kruvnnu girjerádjosiid dihtorspealuid sisaoastinortnegii
Dataspill har blitt et sentralt kulturuttrykk og er en viktig del av særlig barn og unges kultur- og mediehverdag .	Dihtorspealut leat guovdilis kulturgaskkustan doaibmabijut ja leat dehálaččat erenoamážit mánáid- ja nuoraid kultur- ja mediaárgabeaivvis .
Markedet domineres i dag av utenlandske spill .	Márkanis ráđđejit otne eanaš olgoriikkalaš spealut .
Det er derfor behov for å sikre barn og unge tilgang til alternative produksjoner med norsk språk og innhold .	Danne lea dárbu sihkarastit ahte mánáide ja nuoraide gávdnojit molssaevttolaš buvttadeamit dárogillii ja dáru sisdoaluin .
I St.meld. nr. 14 ( 2007-2008 ) Dataspill og i St.meld. nr. 23 ( 2008-2009 ) Bibliotek foreslås det å etablere en innkjøps- og utlånsordning for dataspill i bibliotekene .	14 ( 2007-2008 ) Dataspill ja St.dieđ. no . 23 ( 2008-2009 ) Bibliotek evttohuvvo ásahit dihtorspealuid sisaoastin- ja luoikanortnega girjerádjosiidda .
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til innføring av en slik ordning fra 2011 .	Ráđđehus evttoha juolludit 2 miljovnna kruvnnu ásahit dákkár ortnega jagi 2011 rájes .
163 millioner kroner i tilskudd til nasjonale kulturbygg	163 miljovnna kruvnnu doarjja našunála kulturviesuide
Regjeringen foreslår 163 millioner kroner i tilskudd til nasjonale kulturbygg .	Ráđđehus evttoha juolludit 163 miljovnna kruvnnu sturrosaš doarjaga našunála kulturviesuide .
Dette er en økning på 5,1 millioner kroner fra 2010 .	Dat lea 5,1 miljovnna kruvnnu eanet go jagis 2010 .
I tillegg foreslås det en bevilgning på 54,5 millioner kroner til igangsetting av den planlagte restaureringen av Eidsvollsbygningen under Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets budsjett .	Dasa lassin evttohuvvo juolludit 54,5 miljovnna kruvnnu Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahta bokte álggahit Eidsvoll-vistti plánejuvvon divodanbargguid .
I årets budsjett foreslås det bevilgninger til ett nybygg .	Dán jagi bušeahtas maid evttohuvvo ruhtajuolludeapmi ođđahuksehussii .
Det gjelder tilskudd til Aust-Agder Kulturhistoriske senter .	Dat lea ruhtadoarjja Aust-Agder Kulturhistorjjálaš guovddážii .
Regjeringens mål om at alle skal bo trygt og godt	Ráđđehusa mihttomearri lea ahte buohkat galget ássat bures ja oadjebasat
Kommunal- og regionaldepartementet har et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo trygt og godt .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus das ahte buohkat galget beassat ássat bures ja oadjebasat .
Departementet forvalter viktige boligvirkemidler innrettet mot å bedre boforholdene for personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov .	Departemeanta hálddaša deaŧalaš ássandoaimmaid , maid ulbmil lea buoridit ássandilálašvuođaid olbmuide ja dállodoaluide main lea heajos ruhtadilli ja erenoamáš viessodárbu .
Økonomiske lån og støtteordninger , lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene .	Ruhtaloanat ja doarjjaortnegat , láhkamearrádusat ja gelbbolašvuohta leat guovddáš váikkuhandoaimmat .
Virkemiddelbruken skal støtte opp under regjeringens samlede innsats for å bekjempe fattigdom .	Váikkuhandoaimmat galget doarjut ráđđehusa ollislaš mihttomeari geafivuođa eastadeamis .
Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer også regjeringens innsats mot bostedsløshet .	Gielda- ja guovlodepartemeanta oktii čatná maiddái ráđđehusa barggu ruovttuhisvuođa vuostá .
Det er Husbanken som forvalter de fleste av de statlige økonomiske boligvirkemidlene .	Lea Viessobáŋku mii hálddaša eanas oasi stáhtalaš ruđalaš viessodoaimmain .
Husbankens hovedoppgave er å legge til rette for at kommunene kan utføre sine oppgaver på en helhetlig og effektiv måte .	Viessobáŋkku váldobargun lea lágidit dilálašvuođaid nu ahte suohkanat sáhttet fuolahit doaimmaideaset ollislaš ja ávkkálaš vuogi mielde .
Husbankens forsterkede rolle som kompetansesenter for kommunene ble sterkt vektlagt i St.meld. nr. 23 ( 2003 - 2004 ) Om boligpolitikken .	Viessobáŋkku nannejuvvon sajádat suohkaniid gelbbolašvuođaguovddážin lea erenoamážit deattuhuvvon Stuoradiggedieđáhusas nr 23 ( 2003-2004 ) Ássanpolitihka birra : St.meld. nr. 23 ( 2003 - 2004 ) Om boligpolitikken .
Les mer om dette på Husbankens nettsider .	Loga eanet dán birra Viessobáŋkku neahttasiidduin : Husbankens nettsider .
De sentrale økonomiske virkemidlene i dette arbeidet er bostøtte , boligtilskudd og startlån .	Guovddáš ruđalaš veahkkedoaimmat dán barggus leat ássandoarjja bostøtte , viessodoarjja boligtilskudd ja álggahanloatna startlån .
Disse virkemidlene forvaltes av Husbanken og kommunene .	Dáid veahkkedoaimmaid hálddašit Viessobáŋku ja suohkanat .
I tillegg forvalter Husbanken også kompetansetilskuddet .	Dasa lassin hálddaša Viessobáŋku maiddái gelbbolašvuođadoarjaga .
Kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området og tilskuddet gis til utvikling , informasjonstiltak , forskning og pilotprosjekter .	Gelbbolašvuođadoarjja galgá leat mielde buorideame gelbbolašvuođa viesso- ja huksenpolitihkalaš suorggis ja doarjja addojuvvo ovdánahttimii , diehtojuohkindoaimmaide , dutkamii ja álggahanprošeavttaide .
Adresser og telefonnummer til regionkontorene finnes på Husbankens nettside .	Eanet dieđuid ekonomalaš váikkuhandoaimmaid birra gávnnat Viessobáŋkku neahttasiidduin Husbanken .
Plan , 01.12.2006	Plána , 01.12.2006
Regjeringens nordområdestrategiI regjeringens Soria Moria-erklæring heter det at regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene fremover .	Ráđđehusa Soria Moria-julggaštusas celkojuvvo ahte ráđđehus atná davviguovlluid Norgga deháleamos strategalaš ulbmilsuorgin boahttevaš jagiid .
Regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem 1. desember 2006 .	Ráđđehusa davviguovlostrategiija biddjojuvvui ovdan juovlamánu 1. b. 2006 .
Den staker ut kursen i nordområdepolitikken og vil sikre bedre samordning og større effekt av satsingen .	Dat dihkkáda luotta davviguovlopolitihkkii ja sihkkarastá ahte viggamušat buorebut heivehuvvojit oktii ja nu beavttálmuvvet .
Den overordnede målsettingen er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene gjennom økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse , miljøforvaltning og forskning .	Bajimus ulbmil lea davviguovlluin oaččuhit áigái ceavzilis šattu ja ovdáneami eambbo riikkaidgaskasaš ovttasbargguin resurssaid geavaheamis , birashálddašeamis ja dutkamis .
Et hovedmål er å utvikle kunnskap om , for og i nordområdene .	Okta váldoulbmil lea davviguovlluin buoridit máhtu davvi ­guovlluid birra ja várás .
Regjeringens nordområdestrategi ( i pdf-format ) ( i html ) De 22 tiltakspunktene i nordområdestrategienNetthøring av regjeringens nordområdestrategiDen utenrikspolitiske bakgrunnen for strategien er at nordområdene får stadig økende internasjonal oppmerksomhet .	Ráđđehusa davviguovlostrategiija ( pdf-formáhta ) ( html ) ( dárogillii ) Davviguovlostrategiija 22 doaibmabidjočuoggáNeahttagulahallan ráđđehusa davviguovlostrategiija birra ( dárogillii ) Strategiija olgoriikkapolitihkalaš duogáš lea ahte davviguovllut dađistaga eambbo beroštahttet riikkaidgaskasaš dásis .
Dette skyldes særlig utviklingen på felter som energi og miljø .	Dasa lea sivvan erenoamážit ovdáneapmi energiijasuorggis ja biras ­suorggis ja daid sullasaš surggiin .
Ressurspotensialet i nord og de globale klimaendringene , som slår ut sterkest i Arktis , gjør nordområdene interessant for mange .	Davi vejolaš resurssat ja máilmmiviidosaš dálkkádat ­nuppástusat mat čuhcet garrasepmosit Árktisii , dahket davviguovlluid miellagiddevaš guovlun ollugiidda .
I tillegg kommer den økonomiske utviklingen i Russland med utgangspunkt i olje , gass og andre ressurser .	Lassin boahtá Ruošša ekonomalaš ovdáneapmi , mii vuolgá oljjus , gássas ja eará resurssain .
Denne utviklingen har skapt nye samarbeidsmuligheter i nord .	Dat ovdáneapmi lea buktán ođđa ovttasbarganvejolašvuođaid davvin .
De politiske hovedprioriteringene som trekkes opp i strategien er følgende:Vi skal utøve myndighet i nord på en troverdig , konsekvent og forutsigbar måte .	Strategiija buktin politihkalaš váldovuoruhusat leat čuovvovaččat : Mii galgat fámu hálddašit davviguovlluin jáhkehahtti , konsekventa ja árvidahtti vuogi mielde .
Vi skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om , for og i nordområdene .	Mii galgat riikkaidgaskasaš dásis leat njunnošis davviguovlluin máhtu buorideamis davviguovlluid birra ja várás .
Vi skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene .	Mii galgat leat davviguovlluid birrasa ja resurssaid ovddimus hálddášeaddji .
Vi vil legge til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet , og at virksomheten får størst mulig betydning for norsk og nordnorsk kompetansebygging og for lokal og regional næringsutvikling .	Mii áigut láhčit dilálašvuođaid nu , ahte lea vejolaš ovddidit petroleadoaimma Barents-ábis , ja vai dat doaibma šaddá nu ávkkálaš norgalaš ja davvinorgalaš máhttobuorideapmái go vejolaš , ja báikkálaš ja guvllolaš ealáhusovddideapmái .
Vi vil at nordområdepolitikken skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag , næringer , historie og kultur i nordområdene .	Mii dáhttut ahte davviguovlopolitihkka galgá leat mielde sihkkarastimin álgoálbmogiid eallinvuođu , ealáhusaid , historjjá ja kultuvrra davviguovlluin .
Vi vil videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet i nord .	Mii áigut eambbo viiddidit álbmogis-álbmogii ovttasbarggu davvin .
Vi vil styrke samarbeide med Russland .	Mii áigut buoridit ovttasbarggu Ruoššain .
Nordområdestrategien peker på en rekke tiltak som regjeringen vil satse på for å følge opp hovedprioriteringene .	Davviguovlostrategiija čujuha arvat doaibmabijuide maid ráđđehus áigu čađahit čuovvolan dihtii váldovuoruhusaid .
Tiltakene spenner over et bredt felt fra å videreutvikle dialogen med naboer , partnere og allierte om nordområdespørsmål , via tiltak for næringsutvikling i Nord-Norge og grep for å fremme det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Russland i nord til økt satsing på forskning og utdanning .	Doaibmabijut ollet hui viidát , gulahallama ovddideami rájis ránnjái ­guin doaibmaoasálaččaiguin ja lihtolaččaiguin davviguovloáššiin , ja viggamušaiguin mat galggašedje ovddidit ealáhusaid Davvi-Norggas , ja čovdosiiguin mat sáhttet buoridit Norgga ja Ruošša ekonomalaš ovttasbarggu , gitta lasi áŋggiruššama rádjai dutkamis ja oahpahusas .
Særlig det siste punktet har en sentral plass i strategien og oppfølgingen .	Erenoamážit maŋimuš čuoggás lea guovdilis sadji strategiijas ja dan čuovvoleamis .
Det understrekes at kunnskap er selve navet i strategien , og at økt kunnskap er nødvendig for å nå målene , spesielt når det gjelder ressursforvaltning , miljø og klima .	Das deattuhuvvo ahte máhttu lea ieš strategiija caggi , ja ahte buoret máhttu lea dárbbašlaš ulbmiliid čađaheapmái , erenoamážit resurssaid hálddašeamis , biras- ja dálkkádat-áššiin .
Utenriksdepartementet har ansvaret for å koordinere oppfølgingen og samarbeider tett med de andre departementene i dette arbeidet .	Olgoriikadepartemeantta ovddasvástádus lea oktiiheivehit strategiija čuovvolemiid , ja dat bargá lahkalagaid nuppiid departemeanttaiguin dán barggus .
Proposisjoner og meldinger	Proposišuvnnat ja dieđáhusat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som regjeringen legger fram for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat dokumeanttat maid Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái .
Utkast til proposisjoner og meldinger lages av departementene .	Proposišuvnnaid ja dieđáhusaid álgoárvalusa ráhkadit departemeanttat .
brukes når regjeringen foreslår at Stortinget treffer vedtak .	Proposišuvnnat Stuorradiggái ( Prop. ) geavahuvvojit go Ráđđehus árvala Stuorradiggái dahkat mearrádusaid .
Det kan gjelde forslag knyttet til nye eller endrede lover , forslag til statsbudsjett eller endringer i dette samt andre vedtak .	Dat sáhttet leat árvalusat mat gusket ođđa dahje nuppástuhttojuvvon lágaide , árvalusaide mat leat stáhtabušehttii dahje nuppástusaide dasa ja eará mearrádusaide .
Meldinger til Stortinget ( Meld . St. ) brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til vedtak .	Dieđáhusat Stuorradiggái ( Dieđ. St. ) geavahuvvojit go Stuorradiggi áigu ovddidit áššiid Stuorradikki dievasčoahkkimii almmá dan haga ahte dat gusket mearrádusárvalusaide .
Meldinger til Stortinget har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om et arbeid som er gjort på et spesielt felt , eller drøfting av framtidig politikk .	Dieđáhusat Stuorradiggái dávjá sulastahttet raportta Stuorradiggái barggu birra mii lea čađahuvvon dihto suorggis , dahje divaštallan boahttevaš politihka birra .
Meldingene , og behandlingene i Stortinget danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon .	Dieđáhusat , ja daid gieđahallamat Stuorradikkis , šaddet dávjá vuođđun proposišuvdnii maŋŋá .
Proposisjoner og meldinger	Proposišuvnnat ja dieđáhusat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som regjeringen legger fram for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat dokumeanttat maid Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái .
Utkast til proposisjoner og meldinger lages av departementene .	Proposišuvnnaid ja dieđáhusaid álgoárvalusa ráhkadit departemeanttat .
brukes når regjeringen foreslår at Stortinget treffer vedtak .	Proposišuvnnat Stuorradiggái ( Prop. ) geavahuvvojit go Ráđđehus árvala Stuorradiggái dahkat mearrádusaid .
Det kan gjelde forslag knyttet til nye eller endrede lover , forslag til statsbudsjett eller endringer i dette samt andre vedtak .	Dat sáhttet leat árvalusat mat gusket ođđa dahje nuppástuhttojuvvon lágaide , árvalusaide mat leat stáhtabušehttii dahje nuppástusaide dasa ja eará mearrádusaide .
Meldinger til Stortinget ( Meld . St. ) brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til vedtak .	Dieđáhusat Stuorradiggái ( Dieđ. St. ) geavahuvvojit go Stuorradiggi áigu ovddidit áššiid Stuorradikki dievasčoahkkimii almmá dan haga ahte dat gusket mearrádusárvalusaide .
Meldinger til Stortinget har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om et arbeid som er gjort på et spesielt felt , eller drøfting av framtidig politikk .	Dieđáhusat Stuorradiggái dávjá sulastahttet raportta Stuorradiggái barggu birra mii lea čađahuvvon dihto suorggis , dahje divaštallan boahttevaš politihka birra .
Meldingene , og behandlingene i Stortinget danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon .	Dieđáhusat , ja daid gieđahallamat Stuorradikkis , šaddet dávjá vuođđun proposišuvdnii maŋŋá .
Proposisjoner og meldinger	Proposišuvnnat ja dieđáhusat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som regjeringen legger fram for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat dokumeanttat maid Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái .
Utkast til proposisjoner og meldinger lages av departementene .	Proposišuvnnaid ja dieđáhusaid álgoárvalusa ráhkadit departemeanttat .
brukes når regjeringen foreslår at Stortinget treffer vedtak .	Proposišuvnnat Stuorradiggái ( Prop. ) geavahuvvojit go Ráđđehus árvala Stuorradiggái dahkat mearrádusaid .
Det kan gjelde forslag knyttet til nye eller endrede lover , forslag til statsbudsjett eller endringer i dette samt andre vedtak .	Dat sáhttet leat árvalusat mat gusket ođđa dahje nuppástuhttojuvvon lágaide , árvalusaide mat leat stáhtabušehttii dahje nuppástusaide dasa ja eará mearrádusaide .
Meldinger til Stortinget ( Meld . St. ) brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til vedtak .	Dieđáhusat Stuorradiggái ( Dieđ. St. ) geavahuvvojit go Stuorradiggi áigu ovddidit áššiid Stuorradikki dievasčoahkkimii almmá dan haga ahte dat gusket mearrádusárvalusaide .
Meldinger til Stortinget har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om et arbeid som er gjort på et spesielt felt , eller drøfting av framtidig politikk .	Dieđáhusat Stuorradiggái dávjá sulastahttet raportta Stuorradiggái barggu birra mii lea čađahuvvon dihto suorggis , dahje divaštallan boahttevaš politihka birra .
Meldingene , og behandlingene i Stortinget danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon .	Dieđáhusat , ja daid gieđahallamat Stuorradikkis , šaddet dávjá vuođđun proposišuvdnii maŋŋá .
Proposisjoner og meldinger	Proposišuvnnat ja dieđáhusat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som regjeringen legger fram for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat dokumeanttat maid Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái .
Utkast til proposisjoner og meldinger lages av departementene .	Proposišuvnnaid ja dieđáhusaid álgoárvalusa ráhkadit departemeanttat .
brukes når regjeringen foreslår at Stortinget treffer vedtak .	Proposišuvnnat Stuorradiggái ( Prop. ) geavahuvvojit go Ráđđehus árvala Stuorradiggái dahkat mearrádusaid .
Det kan gjelde forslag knyttet til nye eller endrede lover , forslag til statsbudsjett eller endringer i dette samt andre vedtak .	Dat sáhttet leat árvalusat mat gusket ođđa dahje nuppástuhttojuvvon lágaide , árvalusaide mat leat stáhtabušehttii dahje nuppástusaide dasa ja eará mearrádusaide .
Meldinger til Stortinget ( Meld . St. ) brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til vedtak .	Dieđáhusat Stuorradiggái ( Dieđ. St. ) geavahuvvojit go Stuorradiggi áigu ovddidit áššiid Stuorradikki dievasčoahkkimii almmá dan haga ahte dat gusket mearrádusárvalusaide .
Meldinger til Stortinget har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om et arbeid som er gjort på et spesielt felt , eller drøfting av framtidig politikk .	Dieđáhusat Stuorradiggái dávjá sulastahttet raportta Stuorradiggái barggu birra mii lea čađahuvvon dihto suorggis , dahje divaštallan boahttevaš politihka birra .
Meldingene , og behandlingene i Stortinget danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon .	Dieđáhusat , ja daid gieđahallamat Stuorradikkis , šaddet dávjá vuođđun proposišuvdnii maŋŋá .
Proposisjoner og meldinger	Proposišuvnnat ja dieđáhusat
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som regjeringen legger fram for Stortinget .	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat dokumeanttat maid Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái .
Utkast til proposisjoner og meldinger lages av departementene .	Proposišuvnnaid ja dieđáhusaid álgoárvalusa ráhkadit departemeanttat .
brukes når regjeringen foreslår at Stortinget treffer vedtak .	Proposišuvnnat Stuorradiggái ( Prop. ) geavahuvvojit go Ráđđehus árvala Stuorradiggái dahkat mearrádusaid .
Det kan gjelde forslag knyttet til nye eller endrede lover , forslag til statsbudsjett eller endringer i dette samt andre vedtak .	Dat sáhttet leat árvalusat mat gusket ođđa dahje nuppástuhttojuvvon lágaide , árvalusaide mat leat stáhtabušehttii dahje nuppástusaide dasa ja eará mearrádusaide .
Meldinger til Stortinget ( Meld . St. ) brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til vedtak .	Dieđáhusat Stuorradiggái ( Dieđ. St. ) geavahuvvojit go Stuorradiggi áigu ovddidit áššiid Stuorradikki dievasčoahkkimii almmá dan haga ahte dat gusket mearrádusárvalusaide .
Meldinger til Stortinget har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om et arbeid som er gjort på et spesielt felt , eller drøfting av framtidig politikk .	Dieđáhusat Stuorradiggái dávjá sulastahttet raportta Stuorradiggái barggu birra mii lea čađahuvvon dihto suorggis , dahje divaštallan boahttevaš politihka birra .
Meldingene , og behandlingene i Stortinget danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon .	Dieđáhusat , ja daid gieđahallamat Stuorradikkis , šaddet dávjá vuođđun proposišuvdnii maŋŋá .
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Regjeringen foreslår en startbevilgning på 25 millioner kroner til rehabilitering av taket på Slottet i 2011 .	Šloahta dáhki ođasteapmi Ráđđehus árvala 25 milj. ruvdnosaš álgojuolludusa Šloahta dáhki ođasteapmái jagi 2011 .
Totale kostnader for prosjektet er beregnet til 112,6 millioner kroner , og arbeidene vil starte i første halvdel neste år .	Prošeavtta buohkanas golut leat meroštallojuvvon 112,6 milj. ruvdnui , ja bargguid lea áigumuš álggahit boahtte jagi vuosttaš jahkebeali .
- Vi ønsker at staten skal ta vare på sine bygningsmessige verdier på en god måte .	- Mii háliidit ahte stáhta galgá áimmahuššat iežas viessoárvvuid buori vuogi mielde .
Når taket på Slottet er av en dårlig forfatning , må vi bevilge penger for å sette dette i stand , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Go Šloahta dáhkki lea heajos dilis , de mii fertet juolludit ruđaid dan divvumii , cealká ođasmahttin , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
Loftet på Slottet har de siste 20 årene blitt brukt til virksomhet som medfører behov for oppvarming .	Šloahta lokta lea maŋimuš 20 jagi geavahuvvon dakkár doaimmaide mat leat mielddisbuktán ahte lea leamaš dárbu ligget lovtta .
Oppvarmede loftsrom som er uisolerte og som på Slottet også er metalltekket , er en teknisk dårlig løsning .	Liggejuvvon loktalanjat mat eai leat skoađastuvvon ja mat Šloahtas maiddái leat gokčojuvvon metállaloavdagiin , leat heajos teknihkalaš čoavddus .
Varm luft blir kondensert mot kobberkledningen på taket , og bordlaget blir fuktet ned .	Liegga áibmu kondenserejuvvo dáhki veaikegokčasa vuostá , ja fiellut láktet .
I tillegg renner smeltet snø og is inn gjennom utette deler i den gamle kobbertekkingen .	Dan lassin golgá suddan muohta ja jiekŋa dakko gokko boares veaikeloavdda ii jeage čázi .
Dette fører til råteskader i bordtaket og i bærende konstruksjoner .	Dát dagaha ahte fiellodáhkki ja dáhki guoddi bielkkát mieskagohtet .
Bærekonstruksjonene ble reparert ved rehabiliteringen på 1990-tallet , og det er stor fare for at disse kan bli påført nye skader hvis ikke noe gjøres .	Dáhki guoddinbielkkát divoduvvojedje 1990-logu ođasteamis , ja várra lea ahte dat sáhttet fas vaháguvvat jus ii mihkkege dahkko .
Arbeidene med å rehabilitere taket på Slottet skal være avsluttet ved årsskiftet 2012/2013 .	Šloahta dáhki ođastanbarggut galget leat čađahuvvon 2012/2013 jahkemolsašupmái .
Prosjektet skal utføres i regi av Statsbygg og bevilgningen til prosjektet ligger på Statsbyggs budsjett for 2011 .	Prošeavtta čađaha Statsbygg nammasaš doaimmahus ja juolludus prošektii lea gávdnomis Statsbygga jagi 2011 bušeahtas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 49 99	22 24 49 99
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Rehabilitering	Doaimmaidahttin
Rehabiliteringspenger forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten og er hjemlet i folketrygdloven kapittel 10 .	Doaimmaidahttinruđaid hálddaša Bargo- ja searvadahttindepartemeanta álbmotoadjolága 10. kapihttala vuođul .
Rehabiliteringspenger er en korttidsytelse til livsopphold som kan gis etter at retten til sykepenger er oppbrukt eller etter at en person har vært arbeidsufør i sammenhengende 52 uker uten å ha hatt rett til sykepenger .	Doaimmaidahttinruđat leat oanehisáiggedoarjja birgejupmái , maid sáhttá oažžut maŋŋágo lea geavahan buohcanruhtavuoigatvuođa dahje maŋŋágo olmmoš lea leamaš bargonávccaheapmin oktilaččat 52 vahku almmá buohcanruhtavuoigatvuođa haga .
Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at man får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen .	Eaktun oažžut doaimmaidahttinruđaid lea ahte olmmoš oažžu dakkár árjjalaš divššu , mii galggašii buoridit bargonávccaid .
Det stilles samme krav til aktivitet som under sykepengeperioden .	Biddjojit seamma doaibmangáibádusat go buohcanruhtaáigodagas .
Hvis personen har et arbeidsforhold , skal han / hun sammen med arbeidsgiver finne tiltak på arbeidsplassen som kan bidra til å opprettholde arbeidsforholdet .	Jus olmmoš lea bargodilis , de son galgá ovttas bargoaddiin hutkat dakkár doaibmabijuid bargosajis , mat sáhttet váikkuhit dan ahte bargodilli bisuhuvvo .
Fører ikke tiltak på arbeidsplassen frem eller personen ikke har et arbeidsforhold , skal det så tidlig som mulig vurderes om det er behov for bistand fra NAV .	Jus doaibmabidju bargosajis ii lihkostuva dahje olmmoš ii leat bargodilis , de galgá nu árrat go vejolaš árvvoštallojuvvot dárbbašuvvo go veahkki Aetáhtas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Velferdspolitisk avdeling	Čálgopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 01	22 24 85 01/8630
Faks :	Fáksa :
22 24 27 68	22 24 27 68
Adresse :	Čujuhus :
Velferdspolitisk avdeling Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	VPA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Nyhet , 13.02.2009	Ođas , 30.03.2009
Reindrift : Enighet om ny avtale	Boazodoallu : Ođđa šiehtadusa soahpan
Reindrift : Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) og Staten er i dag blitt enige om ny Reindriftsavtale for avtaleåret 2009 - 2010 .	Boazodoallu : Norgga Boazosápmelaččat Riikkasearvi ( NBR ) ja Stáhta sohpe odne ođđa Boazodoallošiehtadusa šiehtadusjahkái 2009 - 2010 .
I avtalen gjøres det viktige endringer i tilskuddsordningene som gjelder Vest Finnmark reinbeiteområde , og som har som mål å bidra til reduksjon og bedre tilpasning av reintallet .	Šiehtadusas leat deaŧalaš rievdadusat dain doarjjaortnegiin , mat gusktet Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguvlui , ja dan ulbmil lea váikkuhit boazologu vuolideami ja buoret heiveheami .
Avtalen har en ramme på 101 millioner kroner , som er en økning på 4 millioner kroner i forhold til avtalen for 2008 - 2009 .	Šiehtadusa rámma lea 101 miljon ruvnnu , mii lea 4 miljon ruvnnu lassáneapmi 2008 – 2009 šiehtadusa ektui .
Reindriftsavtale 1. juli 2009 - 30. juni 2010 med sluttprotokoll	Suoidnemánu 1. b. 2009 - geassemánu 30. b. 2010 boazodoallošiehtadus oktan loahppaprotokollain
- Jeg er meget fornøyd med avtalen vi har fått på plass , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	- Lean hui duhtavaš dáinna šiehtadusain , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Avtalen har en klar profil rettet mot å øke slakteuttaket og bidra til en bærekraftig reindriftsnæring .	Šiehtadusas lea čielga profiila mii váldá vuhtii njuovvanhivvodaga ja váikkuha ceavzilis boazodollui .
Kraftig stimulans I Vest Finnmark reinbeiteområde erstattes de tidligere ordningene med kalveslaktetilskudd og tidligslaktetilskudd av et nytt tilskudd hvor reineierne må oppfylle et fastsatt slaktekrav .	Nana arvvosmahttin Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguovllus lonuhuvvojit ovddeš miessenjuovvandoarjjaortnegat ja árranjuovvandoarjjaortnegat ođđa doarjagiin mas boazoeaiggádat fertejit ollašuhttit mearriduvvon njuovvangáibádusa .
Dette er innført for å gi en kraftigere stimulans til alle reineiere i området for å redusere og tilpasse reintallet .	Dát lea ásahuvvon nana arvvosmahttimin guovllu buot boazoeaiggádiidda vai boazolohku unniduvvo ja heivehuvvo .
Bedring i økonomien Avtalen gir også en betydelig bedring i økonomien til reinbeitedistriktene .	Ekonomiija buorideapmi Šiehtadus buorida orohagaid ekonomiija mearkkašahtti láhkai .
Distriktene har en viktig rolle i arbeidet med oppfølging av ny reindriftslov .	Orohagain lea deaŧalaš rolla ođđa boazodoallolága čuovvolanbarggus .
Etter loven skal distriktene utarbeide bruksregler for ressursforvaltningen .	Lága vuođul galget orohagat ráhkadit geavahannjuolggadusaid resursahálddašeami várás .
Andre viktige endringer i avtalen er omlegging av regelverket for tilskudd til gjeterhytter .	Eará deaŧalaš rievdadusat šiehtadusas leat guođohanbartadoarjagiid njuolggadusaid rievdadus .
Løsninger med felles hytter blir prioritert .	Oktasaš barttaid geavaheapmi vuoruhuvvo .
Ordningen med livdyrlån avvikles , samtidig som tilskudd til ungdom som etablerer seg gjennom generasjonsovergang , styrkes kraftig .	Loatnaortnet ealihanbohccuid oastimii heittihuvvo , seammásgo doarjagat nuoraide geat álget ealáhussii buolvamolsuma bokte , nannejuvvojit mearkkašahtti láhkai .
Reindrift : Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) og Staten er i dag blitt enige om ny Reindriftsavtale for avtaleåret 2009 - 2010 .	Boazodoallu : Norgga Boazosápmelaččat Riikkasearvi ( NBR ) ja Stáhta sohpe odne ođđa Boazodoallošiehtadusa šiehtadusjahkái 2009 - 2010 .
Nyhet , 13.02.2007	Ođas , 14.02.2007
Reindrift : Enighet om ny reindriftsavtale	Boazodoallošiehtadus 2007-2008
Reindrift : Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) og Staten har i dag inngått ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2007 – 30.06.2008 .	Boazodoallu : Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ( NBR ) ja Stáhta leat odne soabadan ođđa boazodoallošiehtadusain áigodagas 01.07.2007-30.06.2008 .
Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 97,0 mill kroner , eksklusive tiltak mot radioaktivitet .	Šiehtadusa sisdoallu lea ekonomalaš doaibmabijut oktiibuot 97,0 mill kr ovddas , earret radioaktivitehta doaibmabijuid .
Dette er en økning på 4,5 mill kroner i forhold til inneværende reindriftsavtale .	Dat lea 4,5 mill kr eambbo go dán jagi šiehtadus .
Reindriftsavtalen for 2007-2008 ( pdf , 411 Kb )	Boazodoallošiehtadus 2007-2008
Økt slakting og produksjon - Videreføringen av de produksjonsavhengige tilskuddene som nå er fremforhandlet legger til rette for økt slakting og produksjon , samt skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver , sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen .	Eambbo njuovvan ja buvttadeapmi - Go šiehtadusas leat joatkkan doarjagiid mat leat čadnon buvttadeapmái , de lea láhččojuvvon dilli nu ahte lea vejolašvuohta eambbo njuovvat ja bajidit buvttadeami , mii fas addá eaŋkil boazobargái oadjebasvuođa boahtteáigái , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen .
Reindriftens utviklingsfond er styrket slik at det nå ligger bedre til rette for å møte næringens utfordringer knyttet til infrastruktur .	Boazodoalu ovdánahttinfoanda lea nannejuvvon nu ahte dál lea buoret vejolašvuohta dustet hástalusaid mat leat ealáhusas go guoská infrastruktuvrii .
- De tiltak som nå er fremforhandlet underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene , med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring , sier Riis-Johansen .	– Dat doaibmabijut mat dál leat šihttojuvvon duođaštit dan vuoruheami mii lea leamaš boazodoallošiehtadusas maŋemus jagiid , namalassii eambbo fokus dasa ahte boazodoallu galgá ealáhussan ja maiddái láhčit dili buorebut sidjiide geain lea boazodoallu váldoealáhussan , dadjá Riis-Johansen .
Reindriftsavtalen 2007/2008 sine viktigste mål er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt , samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer .	Boazodoallošiehtadusa 2007/2008 deaŧaleamos mihtut leat láhčit dili nu ahte bohccobiergu vuvdojuvvo eambbo , ja movttiidahttit ealáhusa eanemus lági mielde njuovvat ja nu doalahit árvoháhkama badjin dihto rámmaid siskkobealde .
Reindrift : Det er inngått avtale om ny reindriftsavtale for 2007/2008 .	Boazodoallu : Ođđa boazodoallošiehtadus 2007/2008 lea šihttojuvvon .
Avtalen har en ramme på 97 millioner kroner , som er en økning på 4,5 millioner i forhold til inneværende avtale .	Šiehtadusa rámma lea 97 mill kruvnno , mii lea 4,5 mill kr lassáneapmi otná šiehtadusa ektui .
Nyhet , 10.01.2008	Ođas , 25.01.2008
Reindrift : Enighet om reinbeiteavtale	Boazodoallu : Boazoguohtunšiehtadusa soabadeapmi
Reindrift : Statens forhandlingsutvalg og Grunneierutvalget nord for Aursunden er enige om en reinbeiteavtale .	Boazodoallu : Stáhta šiehtadallanlávdegoddi ja eanaeaiggátlávdegoddi davábealde Aursundena leat soahpan boazoguohtunšiehtadusa .
Avtalen skal legge til rette for reindrift i det området hvor reindriften ikke ble tilkjent beiterettigheter gjennom Høyesteretts avgjørelse i Aursundendommen i 1997 .	Šiehtadus galgá láhčit boazodoalu dilálašvuođa dan guovllus gos boazodoallu ii ožžon guohtunvuoigatvuođaid Alimusrievtti mearrádusa bokte Aursundenduomus 1997:s .
Sentralt i forhandlingene har vært plassering av gjerder .	Šiehtadallamiid guovddážis lea leamaš gažaldat gokko áidut .
Den fremforhandlede løsningen innebærer oppføring av i hovedsak tre gjerder .	Šiehtaduvvon čoavddus mearkkaša ahte váldoáššis áidojuvvojit golbma áiddi .
Hensikten med disse er å hindre at reinen gjør skade på innmark , sikre tilstrekkelig utmarksbeite for de aktive husdyrbrukerne , samt bedre driftsforholdene for både jordbruket og reindriften .	Ulbmilin lea eastadit bohccuid vahágahttimis gittiid , sihkkarastit doarvái meahcceguohtumiid doaibmi šibitdolliide , ja buoridit sihke eanadoalu ja boazodoalu doaibmandiliid .
Minnelig løsning - Det er svært positivt at det nå ligger til rette for en minnelig løsning på denne langvarige konflikten .	Eaktodáhtolaš čoavddus - Lea hui buorre go dál lea vejolaš oažžut eaktodáhtolaš čovdosa dán guhkilmas riidui .
- Dette er en løsning som både sikrer den sørsamiske reindriften på en god måte og de aktive jordbrukerne i området , sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen .	– Dát čoavddus sihkkarastá buori láhkai sihke máttasámi boazodoalu ja guovllu doaibmi eanadolliid , dadjá eanadoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen .
Videre prosess Avtaleinngåelsen innebærer at forhandlingsutvalgene vil orientere og tilrå reinbeiteavtalen for sine oppdragsgivere , henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og de berørte grunneierne nord for Aursunden .	Viidáset proseassa Šiehtadeapmi mearkkaša ahte šiehtadallanlávdegottit áigot dieđihit ja rávvet boazoguohtunšiehtadusa bargoaddiidasaset , namalassii Eanadoallo- ja biebmodepartementii ja guoskevaš eanaeaiggádiidda davábealde Aursundena .
Etter en behandling av avtalen i Landbruks- og matdepartementet vil departementet sende ut en reinbeiteavtale til den enkelte grunneier nord for Aursunden for underskrivning .	Maŋŋágo Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea meannudan šiehtadusa , áigu departemeanta sáddet vuolláičállimii boazoguohtunšiehtadusa iešguđet eanaeaiggádiidda davábealde Aursundena .
Kontaktpersoner : Spesialrådgiver Almar Sagelvmo , 22 24 92 32 Seniorrådgiver Morten Floor , 22 24 92 24 .	Gulahallit : Erenoamášráđđeaddi Almar Sagelvmo , tel. 22 24 92 32 Seniorráđđeaddi Morten Floor , tel. 22 24 92 24 .
Nyhet , 29.06.2007	Ođas , 02.07.2007
Reindrift : Ny reindriftslov	Boazodoallu : Ođđa boazodoalloláhka
Reindrift : Ny reindriftslov trer i kraft fra 1. juli 2007 .	Boazodoallu : Ođđa boazodoalloláhka doaibmagoahtá 1. beaivvi suoidnemánus 2007 .
- Den nye loven vil være et langt bedre redskap enn dagens lov i arbeidet for en bærekraftig reindrift , der reintallet er tilpasset beitegrunnlaget , sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen .	- Ođđa láhka lea arvat buoret veahkkeneavvu go dálá láhka dan ektui ahte nagodit oažžut boazodoalu šaddat nanu , guoddilis ealáhussan , mas boazolohku lea heivehuvvon guohtoneatnamiid gierdanrájiide , lohká eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen .
- Dette er en merkedag for reindriftsnæringen som har ventet lenge på en ny og bedre lov .	- Dát lea boazoealáhussii mearkabeaivi , danin go ealáhus lea guhká vuordán ođđa ja buoret lága .
Regjeringen har prioritert dette arbeidet , og jeg tror trygt vi kan si at vi har jobbet effektivt med denne saken , sier Riis-Johansen .	Ráđđehus lea vuoruhan dán barggu , ja duosttan roahkka dadjat ahte mii leat bures bargan dáinna áššiin , lohká Riis-Johansen .
Lov om reindrift ( reindriftsloven ) av 15. juni 2007	Diehtočálus ođđa lága birra Geassemánu 15. beaivvi 2007 Boazodoalloáhka
Ny reindriftslov ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2007 .	Stuoradiggi dohkkehii ođđa boazodoallolága geassemánu 7. beaivvi 2007 .
Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 15. juni 2007 .	Gonagas stáhtaráđis dohkkehii lága geassemánu 15. beaivvi 2007 .
Det ble samtidig bestemt at loven skal tre i kraft fra 1. juli 2007 .	Seammás mearriduvvui ahte láhka galgá biddjojuvvot fápmui suoidnemánu 1. beaivvi 2007 .
Dette innebærer at lov om reindrift av 9. juni 1978 oppheves fra samme tidspunkt .	Dát mearkkaša ahte geassemánu 9. beaivvi 1978 boazodoalloláhka biddjojuvvo eret fámus seamma beaivvi .
Det er utarbeidet et informasjonsskriv som tar for seg de viktigste endringene i ny lov .	Lea ráhkaduvvon diehtočálus mas muitaluvvojit deháleamos rievdadusat ođđa lágas .
Her vil det også fremgå hvordan reindriftsnæringen skal forholde seg til den nye loven .	Čavččabeallái lasihuvvojit dárkileappot dieđut dan diehtojuohkimii mii dál lea ráhkaduvvon .
Den informasjonen som foreligger nå , vil senere i høst bli supplert med mer utfyllende informasjon både i form av mer skriftlig materiale samt informasjonsmøter .	Dasto bohtet sihke čálalaš dieđut ja lágiduvvojit maid diehtojuohkinčoahkkimat .
Reindrift : Ny reindriftslov trer i kraft fra 1. juli 2007 .	Boazodoallu : Ođđa boazodoalláhka doaibmagoahtá suoidnemánu 1. beaivvi 2007 .
Nyhet , 07.01.2011	Ođas , 07.01.2011
Reindriftsavtalen 2011/2012 - kravet fra NRL	Boazodoallošiehtadus 2011/2012 – NBR gáibádusat
Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) overleverte Staten ved Landbruks- og matdepartementet sitt krav til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 den 5. januar 2011 .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) geigii stáhtii , Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta bokte , 2011/2012 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallangáibádusaid ođđajagimánu 5. b. 2011:s .
Kravet har en økonomisk ramme på 125 millioner kroner , en økning på 24 millioner kroner i forhold til gjeldende avtale på 101,0 millioner kroner .	Gáibádusa ekonomalaš rámma lea 125 miljovnna ruvnno , mii lea 24 miljovnna lassáneapmi gustovaš šiehtadusa ektui , mii lea 101,0 miljovnna ruvnno .
Se hele kravet fra NRL ( pdf , 658 Kb )	Geahča NBR olles gáibádusa ( pdf , 658 Kb )
Med enkelte justeringer og satsøkninger foreslås de kostnadssenkende og direkte tilskuddene videreført .	Evttohuvvo ahte gollogeahpidandoarjagat ja njuolggodoarjagat jotkojuvvojit muhtin muddemiiguin ja máksomearrelasihemiiguin .
Kravet omfatter en betydelig økning på Reindriftens utviklingsfond for å styrke bl. a reindriftens infrastruktur og Markedsutvalgets arbeid for økt slakting og omsetning av reinkjøtt .	Gáibádussii gullá oalle stuora lassáneapmi Boazodoalu ovdánahttinfondii mainna nanne earret eará boazodoalu infrastruktuvrra ja Márkanlávdegotti barggu oažžut eanet njuovvamiid ja vuovdima bohccobierggus .
Statens tilbud legges fram onsdag 26. januar , og forhandlingene avsluttes innen utgangen av februar 2011 .	Stáhta ovdanbidjá fálaldaga ođđajagimánu 26. b. ja šiehtadallamiiguin gerget 2011 guovvamánu lohppii .
Norske Reindriftsamers Landsforbund har overlevert sitt krav til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 .	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi lea geigen 2011/2012 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallangáibádusaid .
Foto : Trym Ivar Bergsmo	Govven : Trym Bergsmo
Forsidebilde : Rein på beite .	Ovdasiidogovva : Bohccot guohtume .
Foto : Asgerir Helgestad , Samfoto	Govven : Asgerir Helgestad , Samfoto
Nyhet , 31.01.2011	Ođas , 01.02.2011
Reintall må fastsettes på nytt	Boazolohku ferte ođđasit mearriduvvot
Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea fámohuhttán Boazodoallostivrra alimus boazologu mearrádusa čieža orohagain Finnmárkkus .
Sakene blir sendt tilbake til Reindriftsstyret for ny behandling .	Áššit máhcahuvvojit Boazodoallostivrii ođđa meannudeapmái .
Det forutsettes at Reindriftsstyret tar kontakt med de berørte distriktene i den videre prosessen , og at ny behandling i Reindriftsstyret er sluttført innen 15. mars 2011 .	Dás eaktuduvvo ahte Boazodoallostivra váldá oktavuođa guoskevaš orohagaiguin joatki barggu oktavuođas , ja ahte Boazodoallostivra ášši loahpalaččat meannuda ovdal 2011 njukčamánu 15 .
Avgjørende fase Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk understreker at det pågående arbeidet i Reindriftsstyret er svært viktig .	Mearrideaddji dássi Eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk deattuha ahte Boazodoallostivrra álggahuvvon bargu lea hui dehálaš .
- Vi er nå er inne i en kritisk og avgjørende fase for å få reindriften økologisk bærekraftig .	- Bargu oažžumis boazodoalu ekologalaš nanaguoddevaš ealáhussan lea dál váttis ja dehálaš dásis .
Dette gjelder ikke minst i de områdene av Finnmark som i dag både har for høye reintall og opplever beitekonflikter , sier Brekk .	Dát lea dilli earenoamážiid daid guovlluin Finnmárkkus gos odne lea beare alla boazolohku ja guohtunriiddut , dadjá Brekk .
- I en slik situasjon er det særdeles viktig at vi får et reintall som er tilpasset ressurs-grunnlaget , understreker landbruks- og matministeren .	- Dákkár dilis lea earenoamáš dehálaš ahte boazolohku rievdá nu ahte lea heivehuvvon guovllu riggodatvuđđui , deattuha eanadoallo- ja biebmoministtar .
Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea fámohuhttán Boazodoallostivrra alimus boazologu mearrádusa čieža orohagain Finnmárkkus .
Foto : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto	Govven : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto
- Jeg ser at den prosessen som nå pågår er utfordrende for Reindriftsstyret , sier Brekk .	- Mun oainnán ahte álggahuvvon bargu lea hástalussan Boazodoalostivrii , dadjá Brekk .
- Jeg har imidlertid full tillit til at styret , i nær dialog med de aktuelle distriktene , vil fatte nye vedtak om øvre reintall som klart viser og sannsynliggjør at de er i samsvar med målsettingen om en økologisk bærekraftig reindrift , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	- Mun dattetge ollásit luohtán ahte stivra , bures ja dárkilit gulahallá bakte áigeguovdilis orohagaiguin , ođđasit mearrida bajimus boazologu nu ahte dat čielgasit čájeha ja duođašta ahte vástida ekologalaš nanaguoddevaš boazodoalu mihttomeari , cealká eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Vurdering av Reindriftstyrets vedtak Reindriftsstyret fattet vedtak om høyeste reintall i ni distrikter i Finnmark i sitt møte 9. og 10. desember 2010 .	Árvvoštallat Boazodoallostivrra mearrádusa Boazodoallostivra mearridii čoahkkimis 2010 juovlamánu 9.-10. beivviid alimus boazologu ovcci orohagaide Finnmárkkus .
På grunn av den vanskelige ressurssituasjonen i deler av Finnmark , valgte Landbruks- og matdepartementet å foreta en vurdering av alle disse vedtakene .	Váttis resursadilli dihte muhtun guovlluin Finnmárkkus , válljii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta árvvoštallat buot dáid mearrádusaid .
Varsel om at departementet skulle foreta en slik gjennomgang , ble derfor sendt de aktuelle distriktene i slutten av desember .	Departemeanta dieđihii dáid orohagaide reive bakte juo juovlamánu loahpas ahte sii áigo árvvoštallan Boazodoallostivrra mearrádusaid .
Departementet har opphevet vedtakene om høyeste reintall for følgende distrikter :	Departemeanta lea fámohuhttán Boazodoallostivrra bajimus boazologu mearrádusa čuovvovaš orohagain :
9 Čorgas	9 Čorgas
19 Sørøy	19 Sállan
26 Lákkonjárga	26 Lákkonjárga
27 Joahkonjárga	27 Joahkonjárga
33 Spalca	33 Spalca
35 Fávrrosorda	35 Fávrrosorda
40 Orda	40 Orda
Økologisk bærekraft Bakgrunnen for at vedtak om høyeste reintall for disse distriktene ble opphevet , er at departementet verken finner det dokumentert eller sannsynliggjort at distriktene vil kunne oppnå målet om økologisk bærekraft med de vedtatte reintallene .	Ekologalaš nanaguoddevašvuođa Duogáš dasa go leat fámohuhttán bajimus boazologu mearrádusa dáid orohagain , lea ahte departemeanta ii oainne duođaštuvvon iige jáhkehahttin ahte dát orohagat sáhttet olahit ekologalaš nanaguoddevašvuođa mearriduvvon boazologuin .
Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for distriktene 13 Lagesduottar og 14 A Spiertagaisa er ikke opphevet .	Boazodoallostivrra bajimus boazologu mearrádus orohagain 13 Lágesduottar ja 14 A Spiertagáisá ii leat fámohuhttojuvvon .
Etter departementets syn vil det imidlertid være naturlig med en ny gjennomgang av øvre reintall for disse distriktene når det foreligger avklaring av bruken av de ulike årstidsbeitene .	Departemeanta mielas lea lunddolaš geahčadit dáid orohagaid bajimus boazologu go iešguđetge jahkodatguohtumiid geavaheapmi lea čielggaduvvon .
Les brevet til Reindrifsstyret ( pdf , 113 Kb )	Loga reivve Boazodoallostivrii ( pdf , 113 Kb )
Les brevet til Reindriftsforvaltningen ( pdf , 99 Kb )	Loga reivve Boazodoallohálddahussii ( pdf , 99 Kb )
Bruksregler Bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet har foretatt en vurdering av Reindriftsstyrets vedtak , er at reintallet i deler av Finnmark er for høyt i forhold til beitegrunnlaget .	Geavahannjuolggadusat Duogáš dasa go Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea árvvoštallan Boazodoallostivrra mearrádusa , lea dasa go muhtun guovlluin Finnmárkkus lea boazolohku beare allat guohtunvuođu ektui .
I 2007 ble det vedtatt en ny reindriftslov som blant annet innebærer at de enkelte distrikter skal utarbeide bruksregler der også øvre reintall for siidaene i distriktet inngår .	Jagi 2007 mearriduvvui ođđa boazodoalloláhka man bakte gáibiduvvo ahte orohagat galget hábmet geavahannjuolggadusaid mas siiddaid alimus boazolohku lea oassin .
Bruksreglene , som skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser , skal godkjennes av områdestyrene .	Geavahannjuolggadusaid , mat galget dáhkidit guohtunvalljodagaid ekologalaš nanaguoddevaš ávkkástallama , galget guovllustivrra dohkkehit .
Men når det gjelder reintallene , skal disse endelig godkjennes av Reindriftsstyret .	Go lea sáhka boazologus , de daid galgá Boazodoallostivra loahpalaččat dohkkehit .
Alle distrikter skal ha utarbeidet og fått godkjent bruksregler i løpet av 2011 .	Buot orohagat lea hábmen geavahannjuolggadusaid , ja dat dohkkehuvvojit jagi 2011 mielde .
Forsidebilde : Rein på beite .	Ovdasiidogovva : Bohccot guhtot .
Foto : Asgeir Helgestad , Samfoto	Govvideaddji : Asgeir Helgestad , Samfoto .
Nyhet , 11.03.2011	Ođas , 11.03.2011
Reintallsvedtak i Finnmark	Mearrádus Finnmárkku boazologuid birra
Landbruks- og matdepartementet har sendt svar på brev fra Reindriftsforvaltningen om overprøving av reintallsvedtak av desember 2010 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus .
I brev av 24. januar 2011 til Reindriftsforvaltningen kommenterer Landbruks- og matdepartementet en del forhold i forbindelse med at departementet har opphevet vedtak i Reindriftsstyret om reintall for en del distrikter i Finnmark .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta čielggada reivves ođđajagimánu 24.b.2011:s Boazodoallohálddahussii muhtun dilálašvuođaid dan oktavuođas go departemeanta lea fámuhuhttán Boazodoallostivrra mearrádusa go guoská muhtun Finnmárkku orohagaid boazologuide .
Reindriftsforvaltningen har i brev av 11. februar 2011 besvart departementets brev .	Boazodoallohálddahus lea reivves guovvamánu 11.b.2011:s vástidan departemeantta reivve .
Reindriftsforvaltningens brev omhandler blant annet prosess for saksforberedelse , anvendelse av veileder for fastsetting av øverste reintall , og vedtak gjort i Reindriftsstyret om prinsipper for fastsetting av reintall .	Boazodoallohálddahusa reive váldá ovdan earret eará áššeráhkkananproseassa , bagadusa geavaheami alimus boazologuid mearrideapmái ja mearrádusa maid Boazodoallostivra lea dahkan boazologuid mearrideami prinsihpaid birra .
Les hele brevet fra Reindriftsforvaltningen ( pdf , 338 Kb )	Loga Boazodoallohálddahusa olles reivve ( pdf , 338 Kb )
I sitt svar til Reindriftsforvaltningen i brev av 28. februar 2011 , kommenterer Landbruks-og matdepartementet blant annet forhold omkring styringsdialogen mellom departementet og forvaltningen , og Reindriftsforvaltningens rolle som statlig forvaltningsmyndighet .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta čielggada vástádusreivves guovvamánu 28.b.2011:s dilálašvuođaid nugo stivrendialoga gaskkal departemeantta ja hálddahusa , ja Boazodoallohálddahusa rolla stáhtalaš hálddašaneiseváldin .
Departementet kommenterer også forhold knyttet til folkeretten .	Departemeanta čielggada maiddái dilálašvuođaid álbmotrievtti ektui .
Landbruks- og matdepartementet tilbyr seg å holde et seminar med Reindriftsforvaltningen om bruken av kriterier for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta fállá lágidit seminára Boazodoallohálddahusain dan birra mot geavahit eavttuid mearridit ekolagalaš ceavzilis boazologuid .
Les hele brevet fra Landbruks- og matdepartementet ( pdf , 112 Kb )	Loga Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta olles reivve ( pdf , 112 Kb )
Landbruks- og matdepartementet har sendt svar på brev fra Reindriftsforvaltningen om overprøving av reintallsvedtak av desember 2010 .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus .
Foto : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto .	Govven : Trym Ivar Bergsmo , Samfoto .
Pressemelding , 15.05.2008	Preassadieđáhus , 29.05.2008
Nr. : 64/2008	Nr. : 64/2008
Rekordsterk satsing på velferd i kommunene	Hirbmat ládje vuoruha suohkaniid čálgobálvalusaid
Regjeringen fortsetter sin satsing på eldre , skole og barnehager .	Ráđđehus joatká vuoruheame boarrásiid , skuvllaid ja mánáidgárddiid .
Så langt har den rød-grønne regjeringen styrket kommuneøkonomien med nesten 21 milliarder kroner .	Dán rádjái lea rukses-ruoná ráđđehus nannen suohkanekonomiija measta 21 miljárdda ruvnnuin .
I kommuneproposisjonen for 2009 følger den opp med ytterligere 7 – 7,5 milliarder kroner i samlet inntektsvekst .	2009 suohkanproposišuvdna čuovvola dán go ollislaš dietnasat lassánit vel 7 – 7,5 miljárdda ruvnnuin .
Av dette utgjør frie inntekter 3,5 – 4 milliarder kroner .	Dás dahket friddja dietnasat 3,5 – 4 miljárdda ruvnno .
- Regjeringen fortsetter sin satsing på kommunene og legger til rette for bedre omsorg , flere barnehageplasser og en enda bedre skole , sier statsminister Jens Stoltenberg .	- Ráđđehus joatká vuoruheame suohkaniid ja láhčá dilálašvuođaid buoret fuolahussii , eanet mánáidgárdesajiide ja vel buoret skuvlii , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
- Satsingen på kommunene gjør at vi i løpet av to år har fått 9400 flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren .	- Suohkaniid vuoruheapmi mielddisbuktá ahte mii guovtti jagi geahčen leat ožžon 9400 eanet bargi dikšo- ja fuollasuorggis .
Vi er i rute til å nå målet om å styrke pleie- og omsorgssektoren med 10 000 nye ansatte .	Mii leat čuovvume áigumuša ahte nannet dikšo- ja fuollasuorggi 10 000 ođđa bargiin .
Fra og med neste år lovfestes retten til barnehageplass , dette er mulig fordi vi har hatt en rekordutbygging av barnehageplasser som så langt har gitt 26 000 flere barn plass i barnehage .	Boahtte jagi rájes láhkavuođđuduvvo vuoigatvuohta mánáidgárdesadjái , dát lea vejolaš daningo mis leat huksejuvvon hirbmat ollu mánáidgárdesajiid , man geažil dán rádjái leat 26 000 eanet máná ožžon mánáidgárdesaji .
Skolen er styrket blant annet ved at vi innfrir løftet om at alle elever i videregående skole sikres gratis læremidler i skoleåret 2009 , sier Stoltenberg .	Skuvla lea nannejuvvon earret eará go mii ollašuhttit lohpádusa ahte buot joatkkaskuvlla ohppiide sihkkarastojuvvojit nuvttá oahpponeavvut 2009 skuvlajagis , dadjá Stoltenberg .
Jevnere og mer forutsigbart inntektssystem - Kommunene har hovedansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole og omsorg .	Dássedeappot ja eanet diehttevaš dienasvuogádat - Suohkanat leat ožžon váldoovddasvástádusa vuđolaš čálgobálvalusaide nugo skuvllaide ja fuolahussii .
For disse viktige tjenestene kan vi ikke ha for store forskjeller mellom kommunene , eller for store svingninger fra år til år .	Dáin dehálaš bálvalusain eai sáhte suohkaniid gaskkas leat beare stuora erohusat , dahje leat beare stuora rievddadeamit jagis jahkái .
Derfor foreslår regjeringen et nytt inntektssystem som fordeler inntektene jevnere og mer forutsigbart enn i dag , sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Danin árvala ráđđehus ođđa dienasvuogádaga mii juohká dietnasiid dássedeappot ja eambbo diehttevaččat go dál , dadjá gieldda- ja regionálaministtar Magnhild Meltveit Kleppa .
Dette er en oppfølging av Sørheim-utvalget , som la fram rapport om forslag til nytt overføringssystem for kommunene høsten 2007 .	Dát lea čuovvoleapmi Sørheim-lávdegottis , mii ovdanbijai ođđa ruhtajuolludanvuogádaga árvalusa suohkaniidda 2007 čavčča .
- Det er godt dokumentert at inntektsforskjeller er den viktigste årsaken til forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommuner .	- Lea bures duođaštuvvon ahte dienaserohusat leat deháleamos sivvan dasa go suohkaniid gaskkas leat erohusat bálvalusain maid fállet .
Det betyr at vi trenger et system med jevnere fordeling av inntektene og mer stabile og forutsigbare inntekter , sier Kleppa .	Dat mearkkaša ahte mii dárbbašit vuogádaga mas lea dássedeappot juohku dietnasiin ja mas leat eanet stabiila ja diehttevaš dietnasat , dadjá Kleppa .
Nye tilskudd til Oslo , vekstkommunene og distriktene i Sør-Norge Regjeringen foreslår i tillegg å innføre et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør- Norge , et hovedstadstillegg for Oslo , samt et veksttilskudd for kommuner med spesielt høy befolkningsvekst .	Ođđa doarjja Osloi , suohkaniidda mat sturrot ja Lulli – Norgga guovlluide Ráđđehus árvala dasa lassin váldit atnui ođđa guovllupolitihkalaš doarjaga Lulli-Norggas , oaivegávpotlasáhusa Osloi , ja stuorrundoarjaga suohkaniidda gos olmmošlohku earenoamážit lassána .
I revidert nasjonalbudsjett er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 oppjustert med om lag 1,3 milliarder kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet 2008 .	Ođastuvvon našunálabušeahtas lea suohkansuorggi 2008 vearrodietnasiid meroštallan bajásmuddejuvvon sullii 1,3 miljárdda ruvnnuin 2008 stáhtabušeahta meroštallama ektui .
Kostnadsveksten for kommunesektoren er også oppjustert til 4,8 prosent , som er 0,6 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2008 .	Suohkansuorggi goluid lassáneapmi lea maiddái bajásmuddejuvvon 4,8 prosentii , mii lea 0,6 proseantačuoggá eanet go mii 2008 stáhtabušeahtas lea biddjojuvvon vuođđun .
Samlet er det reelle inntektsnivået for kommunesektoren om lag uendret i forholdet til statsbudsjettet 2008 .	Ollislaččat lea suohkansuorggi duohta dienasdássi sullii rievddatkeahttá 2008 stáhtabušeahta ektui .
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon : 22 24 25 00 .	Gieldda-ja regionáladepartemeantta preassatelefuvdna : 22 24 25 00
Rekruttering av personer med ulik seksuell orientering	Sierranas sohkabeallásašvuođa olbmuid rekruhtten
Regjeringens handlingsplan for å bedre livskvaliteten for lesbiske , homofile , bifile og transpersoner 2009-2012 har blant annet som mål at det skal arbeides aktivt mot mobbing og utstøting av lesbiske , homofile , bifile og transpersoner innen arbeidslivet .	Ráđđehusa jagi doaibmaplána 2009-2012 várás mo buoridit lespalaččaid , homofiillaid , bifiillaid ja tránssalaččaid eallindási , atná ulbmilinis ee. viggamušaid mat galget áiddastit sin vealahallamis ja čuldojuvvomis bargoeallimis .
Handlingsplanen har en rekke tiltak som bl.a. skal belyse og formidle denne gruppens situasjon i arbeidslivet .	Doaibmaplánas leat arvat doaibmabijut mat galget ee. čuvget ja addit diehttevassii dán joavkku dili bargoeallimis .
Se handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske , homofile , bifile og transpersoner 2009 -2012 .	Geahča doaibmaplána lespalaččaid , homofiillaid , bifiillaid ja transalaččaid eallindili buorideami várás 2009 -2012 .
Tale / artikkel , 27.05.2010	Sárdni / artihkal , 27.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
- Respekt , ansvar og mot er Forsvarets kjerneverdier	- Áktejupmi , ovddasvástádus ja jálluvuohta leat suodjalusa guovddášárvvut
Tale av forsvarsminister Grete Faremo under avslutningen av Soldataksjonen 2010 på Rockefeller , Oslo 27. mai 2010 .	Suodjalusministera Grete Faremo sárdni 2010 Soalddátákšuvnna loahpaheapmi Rockefelleris , Oslos 2010 miessemánu 27. beaivvi .
Foto : Soldatnytt	Govvideaddji : Soldatnytt
Kjære soldater	Ráhkis soalddáhat
Det er en udelt glede for meg å være i dag .	Munnje lea dievas illun leat dáppe odne .
Førstegangstjeneste i dag er noe helt annet enn det var en del år tilbake .	Eatnasiidda vuosttasgeardebálvalusas dál leat mealgat eanet movttiideaddji doaimmat .
Dere som tjenestegjør i dag har Forsvaret virkelig stor bruk for .	Din geat dál lehpet suodjalusbálvalusas Suodjalus duođaid dárbbaša .
Det gjør også noe med soldatenes motivasjon .	Dat buorebut movttiidahttá soalddáhiid .
Denne forsamlingen har derfor aldri vært bedre enn dere som står her nå .	Dát veahka ii leat goassege ovdal leamašan buorebut go maid dii geat dál leat dáppe .
Jeg håper og tror at dette faktum gjør at dere bærer uniformen deres med hodet ekstra høyt hevet .	Mun sávan ja doaivvun ahte dát duohtavuohta dagaha ahte dii iluin ja čeavláivuođain suodjalusgárvvuin vánddardit .
At det stilles høye krav til de vernepliktige er ikke noe nytt i vår historie .	Ahte leat alla gáibádusat suodjalusgeatnegahtton nuoraide ii lea gal ođas min historjjás .
I middelalderen krevde tjenestedyktig status sterk legemsbygning , raskhet og stødig hjerte .	Gaskaáiggis gáibidedje doaibmanávcca ja nana rumašguottu , jođánvuođa ja luohttevaš váimmu .
Det het seg at : ” han skal have et haardt og bredt Bryst , levende og klare Øine , store Hænder og Knokler , store Been og Tenner , store og harde Sener .	Nu movt dalle daddjui : ” sus galgá leat nana ja govda raddi , ealli ja čielga čalmmit , stuora gieđat ja dávttit , stuora juolggit ja banit , stuora ja garra Suonat .
Krigens Ære og Hæder skal settes over alt ; det er bedre å falle med berømmelse end at leve med Foragt ” .	Soađi gudni ja rápmi lea buot deháleamos ; lea buoret jápmit go rápmi báhcá muitun go eallit badjelgehččojumiin ” .
Som dere skjønner – noen ting forandrer seg aldri .	Nu movt ipmirdehpet – lea juoga mii ii goassege rievdda .
Men andre ting gjør det .	Ja eará bealit gal rivdet .
I dag velger vi våre soldater på et mer etisk grunnlag enn ytre karakteristika .	Dál mii válljet soalddáhiid ehtalaš vuođu mielde go olgguldas dovdomearkkaid vuođul .
Vi skjønner at Forsvaret har utviklet seg siden middelalderen både ved at jeg ser mange kvinner her , og ved at dere har satt fokus på HEL – Holdninger , Etikk og Ledelse - under årets soldataksjon , og da med spesielt fokus på forholdet mellom soldater og befal .	Mii ipmirdit ahte Suodjalus lea ovdánahttojuvvon gaskaáiggi rájes sihke danin go oaidnit nissonolbmuid dáppe , ja ahte dii lehpet deattuhan GEJ – Guottuid , Etihka ja Jođiheami – dán jagáš soalddátakšuvnnas , ja earenoamážiid deattuhan gaskavuođas soalddáhiid ja militeara njunnošiid .
Det synes jeg er flott .	Mu mielas dát lea buorre .
Respekt , ansvar og mot – RAM - er Forsvarets kjerneverdier , og selv vil jeg legge til : Respekt og tillit , basert på høy moral og etikk , er selve grunnstammen i alle velfungerende forhold mellom mennesker , og spesielt mellom leder og underordnet .	Áktejupmi , Ovddasvástádus ja Jálluvuohta – ÁOJ - leat suodjalusa guovddášárvvut , ja áiggun iežan bealis lasihit : Áktejupmi ja luohttevašvuohta , man vuođđun lea alla morála ja etihkka , lea vuođđun bures doaibmi olbmuidgaskasašvuođain , ja earenoamážiid jođiheddjiid ja vuolitdási virgeolbmuid gaskkas .
Og ikke noe sted kommer dette tydeligere frem enn i Forsvaret .	Ja ii guđege eará sajis go Suodjalusas leat dát nu čielggas ja oidnosis .
I en krise eller krigssituasjon er gjensidig tillit et absolutt krav .	Heahtediliin dahje soahtediliin lea čielga gáibádus ahte buot bealit sáhttet luohttit guhtet guimmiidasaset nala .
Foto : Soldatnytt	Govven : Soldatnytt
Norske soldater gjør en formidabel innsats under både vanskelige og uvante omgivelser .	Norgga soalddáhat barget hui buori barggu sihke váttis ja amas birrasiin .
Det være seg under en stekende afrikansk sol eller i et vinterkledd Afghanistan .	Leaš dál boaldi beaivváš Afrihkás dahje dálvvas Afghanistana .
Soldatene leverer , de holder en høy faglig standard , og de har høy moral .	Soalddáhat doibmet bures , sis lea alla fágalaš dássi , ja sis lea alla morála .
Våre soldater får internasjonal skryt for sine holdninger , og den innsatsen de leverer .	Min soalddáhat ožžon rámi riikkaidgaskasaš dásis guottuideaset ovddas , ja buori barggu ovddas maid barget .
Men la nå ikke alt skrytet av norske soldater gå dere til hodet .	Muhto állet buot rámi nu návddaš ahte beare sakka čevllohallabehtet rámiin .
Det gjelder å holde hodet kaldt når vi politikere blir grepet av de store følelsene på vegne av Norge og Nordmenn .	Dii berrebehtet čielgasit jurddašit go mii politihkkarat čájehit dovdduid Norgga ja norgalaččaid ovddas .
En ting er jeg likevel sikker på : størrelse er ikke alltid viktigst :- Dere er i dag en del av det moderne innsatsforsvaret .	Okta goit lea áibbas čielggas : sturrodat ii leat álot dehálaš:- ) Dii lehpet oassin ođđaáigásaš árjasuodjalusas .
Det store gamle mobiliseringsforsvaret er historie .	Dat stuora ja boares doibmiibidjansuodjalus lea dál historjá .
Dere er del av en kompetanseorganisasjon , der det stilles høye krav til alle , ikke minst de vernepliktige .	Dii lehpet oassin gealboorganisašuvnnas , mas leat alla gáibádusat buohkaide , goittot soalddáhiidda .
Dere skal ha en rekke ferdigheter og kunnskap om moderne våpen og teknologi .	Dis lea ollu máhttu ja čehppodat ođđaáigásaš vearjjuid ja teknologiija birra .
I tillegg må lederne kunne motivere , og soldatene må kunne stole på at de blir ledet på best mulig måte .	Lassin dasa jođiheaddjit galget máhttit movttiidahttit , ja soalddáhat luohttit dasa ahte sin láidestit buoremus lági mielde .
De må også kunne stole på at lederne holder et høyt faglig , etisk og moralsk nivå .	Sii fertejit maiddái luohttit ahte jođiheddjiin lea alla fágalaš , ehtalaš ja morálalaš dássi .
Det har dere forstått , noe som ikke minst kommer til uttrykk under årets soldataksjon .	Dan dii lehpet ipmirdan , mii čielgasit ovdanboahtá dán jagi soalddátakšuvnnas .
Ingen kommer opp i så vanskelige etiske problemstillinger som soldater i felt , derfor er jeg også svært glad for at dette blir tatt alvorlig .	Eai guhtege earát vásit seamma váttis ehtalaš čuolbmabeliid go soalddáhat soahtedilis , danin lean ilus go dát váldo duođalažžan .
Det kan til tider være vanskelig å skille mellom etikk og moral .	Soames áiggi sáhttá leat váttis earuheames etihka ja morála .
Hva er forskjellen ? Vi kan si at etikk er teorien , moral praksis .	Mii sáhttit nu álkit čilget ahte etihkka lea teoriija , ja morála ges lea praktihka .
For å kunne leve opp til de høye moralske standardene som kreves av dere som soldater , må dere altså lære etikken som ligger i bunn .	Ollášuhttimis alla morálalaš standárddaid mii gáibiduvvo dis soalddáhiin , de fertebehtet oahppat etihka mii lea vuođus .
Det er etikk som har formet mange av de reglene vi finner i internasjonal humanitær rett .	Lea etihkka mii lea hábmen ollu daid njuolggadusaid maid gávdnat riikkaidgaskasaš humanitára rievttis .
Som for eksempel at menneskene skal behandles med respekt og mest mulig humant , også om de er fienden .	Nugomat ahte olbmuid galgá meannudit gudnevuollegašvuođain ja nu humána go vejolaš , maiddái vašálaččaid .
I Afghanistan står vi overfor en fiende som ikke selv anerkjenner eller kjenner folkeretten .	Afghanistanas mii deaivvadit vašálaččain guhte ii doahttal iige dovdda álbmotrievtti .
Likefullt er det avgjørende at vi følger den .	Dattege lea dehálaš ahte mii čuovvut álbmotrievtti .
Her vil jeg gjerne sitere noe Khaled Hosseini skrev i sin glimrende bok , Drageløperen :	Dás háliidan geardduhit oasi das maid Khaled Hosseini čálii báras girjjis , » Drageløperen :
» Krig opphever ikke krav om anstendighet – krig krever anstendighet enda mer enn i fredstid ” .	» Soahti ii heaittit ávddalašvuođagáibádusa – soahti gáibida vel eanet ávddalašvuođa go dalle go lea ráfi ” .
I dag er jentene i ferd med å bli en naturlig del av Forsvaret .	Dál leat nieiddat šaddamiin lunddolaš oassin suodjalusas .
Det er jeg glad for , for etikk og moral handler også om å forhindre diskriminering .	Dán mun illudan , danin go etihkka ja morála maiddái mearkkaša vealaheami eastadeames .
Derfor er jeg opptatt av at begge kjønn skal ha like rettigheter og plikter også i Forsvaret .	Danin mu mielas maiddái suodjalusas goappaš sohkabeliin galget leat seamma vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat .
Når jeg spør befal om hvorfor de valgte Forsvaret eller deltakelse i internasjonale operasjoner , oppgir de fleste at deres yrkesvalg modnet under verneplikten .	Go njunnožiin jearan manin sii válljejedje suodjalusa dahje riikkaidgaskasaš operašuvnnaid , de eatnasat muitalit ahte sin fitnoválljen láttai vearjogeatnegas áiggi vuolde .
Verneplikten er per i dag reservert for menn , og ettersom den er vår viktigste rekrutteringsarena , så blir det tungt å rette opp den skjeve kjønnsbalansen .	Vearjogeatnegasvuohta odne lea várrejuvvon dievdduide , danin go dat lea min deháleamos rekruhttensajádat , de lea váttis njulget bonju sohkabealdássádaga .
Den nye sesjonsordningen er et skritt i riktig retning .	Ođđa sešuvdnaortnet lea lávki rivttes guvlui .
Den betyr at vi når ut til så å si alle unge kvinner .	Dat mearkkaša mii dál joksat measta buot nuorra nieiddaide .
Jeg kan vanskelig se de prinsipielle argumenter mot å etter hvert å gi kvinner og menn de samme retter og plikter i vår tid , også når det gjelder Forsvaret .	Mun gal in oainne prinsihpalaš ákkaid dasa ahte mii dálá áiggis dađistaga láhčet nissoniidda ja dievdduide seamma vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid , maiddái Suodjalusas .
Forsvaret er et system som har praktisert radikal kjønnskvotering av menn i alle år .	Suodjalus lea vuogádat mii álot radikála sohkabealkvoteremis lea válljen dievdduid .
Da må vi tørre å utfordre holdninger og metoder for å få flere kvinner inn i Forsvaret .	Danin mii fertet duostat hástalit guottuid ja vugiid oažžumis eanet nissoniid Suodjalussii .
Kvinner skal være en naturlig del av Forsvaret anno 2010 .	Jagi 2010 rájes nissonat galget leat lunddolaš oassin Suodjalusas .
Både fordi det er rettferdig og fordi Forsvaret trenger kvinnene .	Sihke danin go dat lea vuoiggalaš ja go Suodjalus dárbbaša nissonolbmuid .
Jeg er opptatt av at vi må ta klare standpunkter og at vi forankrer våre synspunkter i overordnede moralske og etiske prinsipper og handlinger .	Mu mielas mis galget leat čielga oaivilat ja ahte vuođđun min oaiviliin leat bajitdási morálalaš ja ehtalaš prinsihpat ja dagut .
Det motsatte av dette er likegyldigheten .	Dat nubbi bealli lea berošmeahttunvuohta .
Arnulf Øverland sa i sitt berømte dikt Du må ikke sove : ” Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv ” .	Arnulf Øverland dajai beakkán divttastis » Du må ikke sove ” : ” Don it galgga ollinge dohkkehit dan vearrivuođa mii alccat ii čuoza ” .
Jeg er glad for at norske soldater igjen og igjen viser at de ønsker å gjøre noe med den uretten som rammer andre , og med livet som innsats gjør sitt for at også andre skal få oppleve den samme freden og friheten som vi selv nyter godt av .	Mun lean ilus go norgalaš soalddáhat čađat čájehit ahte sii háliidit eastadit vearrivuođaid mat čuhcet earáide , ja heakkavárainis barget maid sáhttet vai earátge galget beassat vásihit seamma ráfi ja friddjavuođa go maid sii návddašit .
En fred og en frihet som heller ikke vi uten videre har fått servert .	Ráfi ja friddjavuohta ii lea nu diehttelassan .
I 44 år levde jeg med en krigsveteran til far .	44 jagi mu eallimis lei mus áhčči guhte lei soahteveterána .
Han ble tatt til fange av Gestapo , torturert og senere sendt til dødsleiren Natzweiler i 1943 .	Gestapo válddii su fáŋgan , illástedje su ja 1943 sáddejedje su Natzweiler jápminleirii .
Som snaut 22-åring ble han dødsdømt , men han lurte døden flere ganger , og ble reddet da de hvite bussene hentet hjem norske fanger i mars 1945 .	22 jahkásažžan son dubmejuvvui jápmimii , muhto máŋgii son garvvii jápmima , ja gáddjojuvvui dalle go vilges busset 1945 vižže ruoktot norgalaš fáŋggaid .
Hans erfaringer har betydd mye for meg , den jeg er og det jeg står for .	Su vásáhusat leat mearkkašan ollu munnje , dasa mii mun lean ja mii munnje lea dehálaš .
Han lærte meg hvor viktig det er at vi ikke glemmer de grusomheter som skjedde under andre verdenskrig .	Son oahpahii munnje ahte lea dehálaš ahte mii eat vajálduhte nuppi máilmmisoađi surgadis dáhpáhusaid .
Vi må lære av historien .	Mii fertet historjjás oahppat .
Derfor er det så viktig at de som var med fortsetter å snakke og skrive så lenge de kan .	Danin lea dehálaš ahte sii geat ledje mielde jotket hupmamis ja čállimis dáhpáhusaid birra nu guhka go sáhttet .
At menn som Gunnar Sønsteby fortsetter å reise rundt på skoler . At det lages filmer som Max Manus , at det fortsatt skrives bøker .	Lea dehálaš go dievddut nugomat Gunnar Sønsteby joatká mátkkošteames skuvllaid mielde , ja ahte ráhkaduvvojit filmmat nugomat Max Manus birra , ja go ain čállojuvvojit girjjit dán fáttá birra .
At vi fremdeles bryr oss , og skjønner hvorfor vi bryr oss .	Lea dehálaš ahte mii ain beroštit ja diehtit manin mii beroštit .
Å lære av veteranene fra Andre verdenskrig er viktig for oss alle .	Midjiide buohkaide lea dehálaš ahte mii gullat ja oahppat maid veteránat muitalit nuppi máilmmisoađi birra .
Men hvert år får vi også andre veteraner .	Ja dađistaga bohtet vel eanet veteránat .
Veteraner som kjemper i dagens kriger , med dagens våpen , mot dagens undertrykkere .	Veteránat geat rahčet dálá áiggi sođiin , dálá vearjjuiguin ja dálá vealaheddjiid vuostá .
Disse veteranene skal og må vi også lytte til og lære av .	Mii galgat guldalit ja oahppat dáin veteránain maiddái .
De er soldater , akkurat som dere , og de fortjener vår heder og vår støtte .	Sii leat soalddáhat , nu movt diige , ja sii maiddái ánssášit min rámi ja doarjaga .
Dagens norske soldater er fullt på høyde med tidligere generasjoners unge kvinner og menn i alle henseender , og dere bringer våre stolte tradisjoner videre .	Dálá áiggi soalddáhat lea buot ládje seamma dássásažžat ja buorit go maid ovddit buolvvaid nuorra nissonat ja dievddut ledje , ja dii doalvvuhat min čeavlás árbevieruid ovddasguvlui .
Dere er også de mest velutdannede soldater som Kongeriket har fostret , og dere viser gang på gang at dere kan hevde dere i alle situasjoner og under alle himmelstrøk .	Dii lehpet buoremus oahppan soalddáhat mat Gonagasriikka leat bajásšaddan , ja dii lehpet máŋgga geardde čájehan ahte ceavzibehtet buotlágan dilálašvuođain ja guovlluin máilmmis .
Takk for at dere engasjerer dere og lykke til med den fortsatte feiringen av Soldataksjonen 2010 .	Giitu go searvabehtet ja lihkku ain ávvudeames 2010 soalddátákšuvnna .
Havressurs- og kystavdelingen	Áhperesursa- ja ridduossodat
Havressurs- og kystavdelingen er ansvarlig fagavdeling for beredskap mot akutt forurensing , sjøsikkerhet og Norges forvaltning av de levende marine ressursene .	Áhperesursa- ja ridduossodat lea ovddasvástideaddji fágaossodat fáhkkatlaš nuoskkideami gearggusvuhtii , mearrasihkkarvuhtii ja Norgga ealli mariinna riggodagaid hálddašeapmái .
Avdelingen har også fagansvaret for fiskesalgslagene og førstehåndsomsetningen av fiske , økonomiske forhold i fiskeflåten og utfordringene knyttet til strukturen i fangstleddet .	Ossodagas lea maid fágaovddasvástádus guollevuovdinservviide ja álgogávppašeapmái , guolástusguovllu ekonomalaš dili ja hástalusaid mat leat čatnon struktuvrii bivdoláđđasis .
Havressurs- og kystavdelingen har derfor ansvaret for iverksetting av ny havne- og farvannslov , gjennomføring av ny havressurslov , samt oppfølging av losloven , deltakerloven og råfiskloven .	Áhperesursa- ja ridduossodagas lea danne ovddasvástádus bidjat johtui ođđa hápman- ja mearraguovlulága , čađahit ođđa áhperesursalága , ja čuovvolit loksalága , oasálastilága ja njuoskaguollelága .
Den nasjonale forvaltningen av forebyggende sjøsikkerhet , herunder trafikksentraler og slepebåtkapasitet , seilingsleier og utvikling av farleissystemer og en farleisnormal , fyr og merker og navigasjonsinfrastruktur og lostjenesten hører til avdelingen . Det samme gjør den nasjonale forvaltningen av deltakelsen i og utøvelsen av fisket samt internasjonale spørsmål knyttet til global og regional ressursforvaltning .	Ossodahkii gullá našunála hálddašeapmi čuovvovaš áššiin : eastadahtti mearrasihkkarvuohta , dasa gullevaš johtolatguovddážat ja rundinfanaskapasiteahta , borjjashálttit ja ovdánahttit johtalusvuogádagaid ja johtalusnormála , livttat ja mearkkat ja navigereninfrastruktuvra ja loksabálvalus , ovttas našunála hálddašemiin ja čađahemiin guolásteamis ja internašunála gažaldagat čadnojuvvon globála ja regionála resursahálddašeapmái .
Havressurs- og kystavdelingen er koordinerende avdeling for kyst- og havmiljøspørsmål , forvaltningsplaner , forholdet mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten , FNs sjøfartsorganisasjon IMO , samt sjøsikkerhet , oljevernberedskap og andre havmiljøspørsmål på Svalbard .	Áhperesursa- ja ridduossodat lea bálddalas ossodat riddo- ja áhpebirasgažaldagaide , hálddašanplánaide , d ja petroleumdoaimmaid oktavuođaide , ON mearrajohtalusorganisašuvnnaide ( IMO ) , ja mearrasihkarvuhtii , oljosihkarvuođagearggusvuhtii , ja eará áhpebirasgažaldagaide Svalbardas .
Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Havressurs- og kystavdelingen	Doaibmi ekspedišuvdnahoavda – Áhperesursa- ja ridduossodat Johán H. Williams
Havressurs- og kystavdelingen	Áhperesursa- ja ridduossodat
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Havressurs- og kystavdelingen	Áhperesursa- ja ridduossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 64 41/43	22 24 64 41/43
Faks :	Fáksa :
22 24 95 85	22 24 95 85
Pressemelding , 07.06.2010	Preassadieđáhus , 07.06.2010
Nr. : 41-2010	Nr. : 41-2010
Ressursgruppe for større mangfold oppnevnt	Stuorit valljivuođa resursajoavku nammaduvvon
Kulturminister Anniken Huitfeldt har oppnevnt en gruppe som skal samarbeide med kulturinstitusjonene om bredere mangfold .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt lea nammadan joavkku mii galgá ovttasbargat kulturásahusaiguin govdadit valljivuođa ektui .
Gruppen består av fem personer som selv skal bestemme hvilke institusjoner de skal oppsøke .	Joavkkus leat vihtta olbmo ja sii válljejit ieža makkár ásahusaid sii galledit .
Målet er å oppnå større sosial inkludering ved å gjøre mottakere av statlig kulturstøtte mer bevisst på sine egne strategier i dette arbeidet .	Ulbmiliin lea olahit stuorit sosiála searvama go dagahit ahte stáhta kulturdoarjaga vuostáiváldiid dan barggus šaddet eanet dihtomielalaččat iežaset strategiijaid ektui .
- Gruppen må sees i sammenheng med departementets overordnede målsetting : å gjøre kulturelt mangfold til et selvfølgelig og gjennomgående trekk ved institusjonenes virksomhet , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Joavkku ferte geahččat departemeanta bajitdási mihttomeari ektui : dagahit kultuvrralaš valljivuođa diehttelassan ja čađačuovvun ásahusa doaimmas , lohká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Institusjonene rapporterer allerede om sitt arbeid med kulturelt mangfold i programvirksomhet , publikumsarbeid og personalpolitikk .	Ásahusat dál juo raporterejit prográmmadoaimma kultuvrralaš valljivuođa barggu , gehččiiddivššu ja bargiidpolitihka birra .
Gruppen skal på grunnlag av utvalgte institusjoners rapportering og ved direkte kontakt med institusjonene , vurdere hvordan institusjonene gjennom sin strategi og praksis ivaretar kulturelt mangfold i samsvar med rapporteringskrav .	Joavku galgá válljejuvvon ásahusaid raporttaid vuođul ja njuolga gulahallamis ásahusaiguin , árvvoštallat movt ásahusaid strategiijaid ja bargovugiid bakte vuhtiiváldet kultuvrralaš valljivuođa raporterengáibádusaid ektui .
Gruppen skal komme med innspill til departementet om hvordan institusjonene og departementet kan bidra til at målsettingen nås .	Joavku galgá ovddidit árvalusaid departementii das maid ásahusat ja departemeanta sáhttet bargat vai ollašuhttet mihttomeari .
Både program- , publikums- og personalprofil er gjenstand for undersøkelser og diskusjon i gruppens arbeid .	Sihke prográmma- , gehččiid- ja bargiidprofiila leat bealit maid joavku geahčadit go barget .
Spørsmål som gruppen skal ta opp er blant annet hvordan institusjonene arbeider for å nå minoritetspublikum , hvordan de jobber for bred rekruttering av ansatte og ikke minst hvilke føringer dette legger på institusjonenes kunstneriske produksjon .	Gažaldagat mat šaddet digaštallojuvvot joavkkus lea earret eará dat movt ásahusat barget vai olahit unnitálbmotgehččiide , movt sii barget vai sáhttet viidát guovllus rekruhttet bargiid ja movt dát váikkuha ásahusa dáiddalaš buvttadeami .
Gruppens medlemmer :	Joavkku láhttut :
Liv Hege Skagestad ( gruppeleder ) : Plan- og utviklingsleder i Bondeungdomslaget i Oslo .	Liv Hege Skagestad ( joavkojođiheaddji ) : Oslo Boanddanuoraidsearvvi plána- ja ovdánahttinjođiheaddji .
Her har Skagestad vært initiativtager til prosjektet Den mangfoldige scenen , som hun fortsatt leder .	Skagestad dat lea vuolggahan prošeaktajurdaga » Dat girjás lávdi ” , man son ain jođiha .
Hun har tidligere arbeidet med blant annet kulturminneforvaltning i Miljøverndepartementet .	Son lea ovdal earret eará bargan kulturmuitogeavahemiin Birasgáhttendepartemeantas .
Sampda ” Samsaya ” Sharma er en indisk-norsk sanger og skuespiller som nå er veletablert i Norge .	Sampda ” Samsaya ” Sharma lea India-norgga lávlu ja neavttár guhte bures lea sajáiduvvan Norgii .
Hun har medvirket i Ungdommens Kulturmønstring , og i NM i Rock havnet hun og bandet hennes i sin tid på andreplass .	Son lea erret eará leamašan mielde Nuoraid Kulturdeaivvadeamis , ja rocka NM-gilvvus son čuojahanjoavkkuinis šadde nubbin buoremus dalle go serve .
Hun har gitt ut en rekke plater og har medvirket som skuespiller i flere filmer .	Son lea almmuhan moanaid skearruid ja lea neavttáriin leamašan mielde máŋgga filmmain .
Samsaya har også arbeidet innen tv og radio .	Samsaya lea maiddái bargan tv ´ s ja radio ´ s.
Mostafa Pourbayat : Rådgiver for Hedmark fylkeskommunes flerkulturelle satsning siden 1998. 20 års erfaring med flerkulturelt arbeid .	Mostafa Pourbayat : Ráđđeaddi Hedemárkku fylkkasuohkana máŋggakultuvrralaš áŋgiruššamis 1998 rájes . 20 jagi vásáhus máŋggakultuvrralaš barggus .
Pourbayat har bakgrunn som samfunnsviter med utdannelse innen ledelse .	Pourbayat duogáš lea servodatdiehtti ja váldán jođihanoahpu .
Han har blant annet vært med på å bygge opp Glomdalsmuseets flerkulturelle kompetansesenter .	Son lea erret eará leamašan mielde huksemis Glomdal dávvirvuorkká máŋggakultuvrralaš gealboguovddáža .
Har vært saksordfører for Hedmark fylkeskommunes kulturplan , Det flerkulturelle Hedmark .	Son lea maiddái leamašan Hedemárkku fylkkasuohkana kulturplána , máŋggakultuvrralaš Hedemárku , áššejođiheaddji .
Var medlem av referansegruppa for mangfoldsåret .	Son lei miellahttun girjáivuođajagi referánsajoavkkus .
Bosatt i Hedmark .	Ássá Hedemárkkus .
Nefise Özkal Lorentzen , filmskaper .	Nefise Özkal Lorentzen , filbmadahkki .
Har laget en rekke dokumentarfilmer med relevans for flerkulturalitet , blant annet ” Gender me ” - om islam og homofili , ” Det hendte den gang , det hender i dag ” - om norske krigsveteraner og dagens flyktninger , samt en tv-produksjon for barn om et flerkulturelt miljø på Nesodden .	Son lea dahkan máŋga dokumentárafilmmaid máŋggakultuvrralašvuođa birra , earret eará ” Gender me ” - isláma ja homofiliija birra , ” Dat dáhpáhuvai dalle , dat dáhpáhuvvá odne ” - norgga soahteveteránaid ja dálá báhtareaddjit , ja tv-buvttadeapmi mánáide máŋggakultuvrralaš birrasis Nesoddenis .
Özkal Lorentzen har undervist i film og hatt flere oppdrag for Den Kulturelle Skolesekken .	Özkal Lorentzen lea bargan oahpaheaddjin filbmasuorggis ja lea máŋgii bargan Kultuvrralaš skuvlalávkka ovddas .
Bosatt på Nesodden .	Ássá Nesoddenis .
Kjell Magne Mælen , dekan ved Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø .	Kjell Magne Mælen , Romssa Universitehta dáiddafágalaš fakultehta dekána .
Kjell Magne Mælen har Norges eneste doktorgrad i publikumsutvikling .	Kjell Magne Mælenis lea Norgga áidna doavttirgráda gehččiidovdánahttimis .
Han har bred yrkeserfaring , både som lærer i grunnskolen , journalist , høyskole - og universitetslektor og med flere stillinger innen for offentlig forvaltning på fylkesnivå .	Sus lea viiddis fidnovásáhus , sihke vuođđoskuvlla oahpaheaddjin , journalistan , allaskuvlla- ja universitehtalektorin ja moanat virggi almmolaš hálddašeamis fylkkadásis .
Pressemelding , 11.07.2008	Preassadieđáhus , 11.07.2008
Nr. : 94/08	Nr. : 94/08
Riddu Riððu festivalen har fått knutepunktstatus	Riddu Riđđu festivála lea ožžon ” knutepunktstatus ”
Kulturminister Trond Giske utpekte i går Riddu Riððu som knutepunktfestival for musikk .	Kulturministtar Trond Giske válljii ikte Riddu Riđu festivála nu gohčoduvvon musihka ” knutepunktfestiválan ” .
Riddu Riððu festivalen får fra 2009 knutepunktstatus og et statstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet på 1 500 000 kroner årlig .	Riddu Riđđu festivála oažžu de 2009:i rájes dien namahusa mas čuovvu Kulttur- ja girkodepartemeantta 1 500 000 ruvdnosaš jahkásaš stádadoarjja .
- Riddu Riððu-festivalen har bidratt til å synliggjøre den samiske arven og fått ungdom til å være stolte av hvem de er .	- Riddu Riđđu- festivála lea čalmmustuhttán sámi kulturárbbi ja lea movttiidahttán nuoraid ja boktán sin sámivuođa .
For de som har vokst opp med festivalen , har den vært et identitetsmerke .	Sidjiide geat leat bajásšaddan festiválain lea festivála leamaš identitehtadovdomearka .
Dere tilbyr de unge både røtter og vinger , sa kulturminister Trond Giske ved åpningen av festivalen .	Dii fállabehtet nuoraide máttuid ja sojiid , dajai kulturministtar Trond Giske festivála rahpandoaluin .
- Samisk språk og kultur har i mange år hatt en spesiell plass i arbeidet med å styrke kulturelt mangfold , sa statsråden .	– Sámegielas ja kultuvrras lea moanaid jagiid váilon erenoamáš sadji kultuvrralaš máŋggabealalašvuođa nannemis , dajai stáhtaráđđi .
Riddu Riððu festivalen ble startet i 1991 av den samiske ungdomsforeningen Gáivuona Sámenuarat / Kåfjord og målet var å synliggjøre og revitalisere den sjøsamiske kulturen .	Gáivuona Sámenuorat searvi álggahii Riddu Riđđu festivála 1991:as . Mihttomearrin lei čalmmustahttit ja ealáskahttet mearrasámi kultuvrra .
Riddu Riððu festivalen er en viktig arena for urfolkskulturer i de nordlige områdene , og den eneste festivalen i sitt slag som har fokus på urfolk fra hele verden .	Riddu Riđđu festivála lea dehálaš arena davviguovlluid eamiálbmotkultuvrraide , ja dat lea dat áidna festivála mas lea váldodeaddu olles máilmmi eamiálbmogiidda .
Festivalen er også en inspirasjonskilde for andre urfolk , både når det gjelder kulturell oppblomstring og for hvordan de selv kan videreutvikle lokalsamfunn og regioner .	Festivála movttiidahtte maid eará eamiálbmogiid , sihke sin kultuvrraid ealáskahttema dáfus ja lea ovdamearkan dasa mot sii ieža sáhttet ovdánahttet báikegottiid ja guovlluid .
Det ordinære offentlige driftstilskuddet til knutepunktinstitusjoner i Nord-Norge skal fordeles mellom offentlige tilskuddsparter med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen .	Almmolaš doaibmadoarjja ” knutepunkt ” ásahusaide Davvi Norggas gálga juhkkojuvvot nu ahte almmolaš doarjjaoassi stádas lea 70 % ja 30 % fas ruhtaduvvo guovlludásis .
Sametinget , Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune dekker den regionale tilskuddsandelen .	Sámediggi , Romssa fylkkasuohkan ja Gáivuona suohkan gokčet guovlludási ruhtadeami .
Riksantikvaren	Riikaantikvára
Riksantikvaren ( RA ) er direktorat for kulturminneforvaltningen og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer .	Riikaantikvára ( RA ) lea kulturmuitohálddašeami direktoráhta ja Birasgáhttendepartemeantta ráđđeaddi ja doaibmi fágaásahus kulturmuittuid ja kulturbirrasiid hálddašeamis .
RA har ansvar for å gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern som en integrert del av miljøvernpolitikken .	RA:s lea ovddasvástádus addit fágalaš veahki departemeantta kulturmuitobargui , mii lea intergrerejun bargu birasgáhttenpolitihkas .
RA har også en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning , allmennheten og næringslivet .	RA:s lea maid ráđđeaddi doaibma eará almmolaš hálddahusaide , álbmogii ja ealáhusaide .
I saker der RA utøver myndighet etter særlov , skal både kulturminnefaglige og andre samfunnsmessige hensyn legges til grunn for avgjørelsene .	Dakkár áššiin gos RA:s lea váldi sierralága mielde , galget sihke kulturmuitofágalaš ja eará servodatlaš beroštumit biddjojuvvot vuođđun mearrádusaide .
Ansvaret for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført ligger i RA som i denne sammenheng har et overordnet ansvar for fylkeskommunenes , forvaltningsmuseenes , Sysselmannens og Samisk kulturminneråds arbeid som regionale kulturminnemyndigheter .	RA:s lea ovddasvástádus das ahte stádalaš kulturmuitopolitihkka čađahuvvo , go das lea dán oktavuođas bajimus ovddasvástádus fylkkagielddaid , hálddašanvuorkkáid , Áššeolbmá ja Sámi kulturmuitoráđi bargui go juo leat guovllu kulturmuitoeiseválddit .
RA skal gjennom tilretteleggings- og stimuleringstiltak bidra til at kommunene tar nødvendig hensyn til kulturminner og kulturmiljøer som viktige elementer og ressurser i sine omgivelser .	RA galgá čađahit heivehan- ja movttidahttindoaimmaid ja daid bokte leat veahkkin dasa ahte gielddat váldet dárbbašlaš ovddasvástádusa kulturmuittuide ja kulturbirrasiidda , mat lea deaŧalaš oasit ja riggodagat iežaset birrasiin .
RA skal sikre kulturminner og kulturmiljøer som viktige kunnskapsopplevelses- , og bruksverdier , foruten å bidra til å gi premisser for en bærekraftig bruk av natur- og kulturminneressursene i et samfunn i stadig endring .	RA galgá sihkkarastit kulturmuittuid ja kulturbirrasiid deaŧalaš diehtovásáhus- , ja geavahanárvvuid , ja de vel galgá addit eavttuid nana luonddu- ja kulturmuitoriggodagaide dakkár servodagas mii dađistaga rievdá .
Målet må være at endring bør skje på en måte som gir minst mulig tap av kulturminneverdier .	Mihttomearrin ferte leat ahte rievdadusat galget dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte unnimusat láhppojit kulturmuitoárvvut .
Hovedstrategier for å nå målene er å :	Váldostrategiijjat das go galgá olahit mihttomeriid leat :
sikre at kulturminner og kulturmiljøer brukes og forvaltes slik at verdiene bevares og aktiviseres som bidrag til en bærekraftig utvikling	sihkkarastit ahte kulturmuittut ja kulturbirrasat geavahuvvojit ja hálddašuvvojit dainna lágiin ahte árvvut seailluhuvvojit ja aktiviserejuvvojit nana ovdánahttima dihte
påse at vernet av kulturminner og kulturmiljøer har stor geografisk , sosial , etnisk og tidsmessig bredde	fuolahit ahte kulturmuittut ja kulturbirrasat , main váldet vára , lea stuora geográfalaš , sosiálala , čearddalaš ja áiggi ektui girjáivuohta
sikre at kulturminner og kulturmiljøer gir premisser for bruk av arealer og for utformingen av steder og aktuelle anleggs- , ombyggings- og utbyggingstiltak	sihkkarastit ahte kulturmuittut ja kulturbirrasat addet eavttuid das movt adnojit areálat ja movt hábmejuvvojit báikkit ja áigeguovdilis rusttet- , ođastan- ja stuoridandoaimmat
delta i internasjonalt samarbeid for å bidra til å sikre kulturelle rettigheter , utveksle kunnskap og etablere kulturminnevern som en viktig del av et sektorovergripende miljøvern	oasálastit gaskariikkalaš ovttasbargui vai lea veahkkin sihkkarastime kultuvrralaš vuoigatvuođaid , lonohallat dieđuid ja ásahit kulturmuitosuodjaleami , mii galgá leat deaŧalaš oassin sektorrasttideaddji birasgáhttemis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Riksantikvaren	Riikaantikvára
Telefon :	Telefovdna :
22 94 04 00	22 94 04 00
Faks :	Fáksa :
22 94 04 04	22 94 04 04
Nettsiden til Riksantikvaren	Neahttasiidu Riikaantikvára
Adresse :	Čujuhus :
Dronningensgate 13 Postboks 8196 Dep 0034 Oslo	Dronningensgate 13 Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo
Statssekretær Roger Schjerva	Stáhtačálli Roger Schjerva
Utdanning 1988- Ex. phil. Universitet i Oslo 1993- Mellomfag Sosialøkonomi , Universitetet i Tromsø 1996-2000- Sosialøkonomi , Universitetet i Oslo	Ex. phil. . Oslo universitehtas , 1988 Sosialekonomiija gaskafága , Tromssa universitehtas 1993 Sosialekonomiija , Oslo universitehtas 1996-2000 .
Arbeidserfaring Schjerva har variert arbeidserfaring fra organisasjonsarbeid , bygningsbransjen , hotellnæringen og pleie- og omsorgsektoren	Schjerva lea bargan ruhtadanráđđeaddin ja čállingotti jođiheaddjin SV stuoradiggejoavkkus 1998 rájes .
Han har vært politisk sekretær , fylkesstyremedlem og medlem av representantskapet i Oslo SV.	Son lea leamaš politihkalaš čálli , fylkastivralahttu ja Oslo SG ovttastusgotti lahttu .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Finansdepartementet	Ruhtadandepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Rundskriv , 22.09.2004	Johtočállosat , 30.09.2004
Rundskriv H-18 04 /	Johtučála H-18 04 /
Endringer i sameloven – Sametinget har overtatt ansvaret for føringen av samemanntallet	Sámelága rievadeamit – Sámediggi lea váldán badjelasas ovddasvástádusa girjet sámi jienastuslogu
Innledning Stortinget vedtok den 30. mars 2004 endringer i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Álggaheapmi Stuorradiggi mearridii njukčamánu 30. b. 2004 rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra ( sámelága ) .
Vedtaket gjelder endringer i samelovens § 2-6 Samemanntallet som er gjort på bakgrunn av Ot.prp. nr. 26 ( 2002-2003 ) og Innst. O. nr. 53 ( 2003-2004 ) fra Stortingets kommunalkomité .	Mearrádus guoská rievdadusaide sámelága paragráfii 2-6 Sámi jienastuslohku , mat leat dahkkojuvvon Ot.prp. nr. 26 ( 2002-2003 ) vuođul ja Stuorradikki gielddalávdegotti Innst. O. nr. 53 ( 2003-2004 ) vuođul .
Lovendringen trådte i kraft 14. mai 2004 .	Láhkarievdadus gustogođii miessemánu 14. b. 2004 .
Sametinget fører samemanntallet sentralt I samelovens § 2-6 er det tilføyd et nytt annet ledd som lyder : ” Begjæring om innføring i samemanntallet rettes til Sametinget ” .	Sámediggi girje ollásit sámi jienastuslogu Sámelága paragráfii 2-6 lea lasihuvvon ođđa nubbi lađas , mii čuodjá ná : ” Ohcan čálihuvvat sámi jienastuslohkui sáddejuvvo Sámediggái ” .
I samme bestemmelse er det presisert at ” Samemanntallet skal føres kommunevis ” .	Seamma mearrádusas lea aiddostahttojuvvon ahte ” Sámi jienastuslohku galgá girjejuvvot gielddaid mielde ” .
Lovendringen innebærer at Sametinget har overtatt bostedskommunenes ansvar for innføring og strykninger i samemanntallet på grunnlag av mottatte begjæringer .	Láhkarievdadus mielddisbuktá ahte Sámediggi lea váldán badjelasas olbmuid ássangielddaid ovddasvástádusa čálihit olbmuid sámi jienastuslohkui ja das sihkkut olbmuid daid ohcamušaid vuođul , maid dat oažžu .
Sametinget har ansvaret for den samlede manntallsføringen og for at manntallet føres kommunevis .	Sámedikkis lea ovddasvástádus olles jienastuslogu girjemis ja das ahte jienastuslohku girjejuvvo gielddaid mielde .
Begjæringer skal oversendes løpende til Sametinget Lovendringen innebærer videre at ansvaret for godkjenning av begjæringer om innføringer og strykninger i samemanntallet flyttes fra den enkelte kommune til Sametinget .	Ohcamušat galget dađistaga sáddejuvvot Sámediggái Láhkarievdadus mielddisbuktá dan ge ahte ovddasvástádus dohkkehit čálihanohcamušaid ja - sihkkumiid sirdojuvvo gielddain Sámediggái .
Begjæring om innføring i samemanntallet rettes til Sametinget .	Ohcamušat čálihuvvat sámi jienastuslohkui sáddejuvvojit Sámediggái .
Kommuner som mottar begjæringer , skal sørge for at disse blir oversendt løpende til Sametinget .	Gielddat , mat ožžot ohcamušaid , galget fuolahit ahte dát dađistaga sáddejuvvojit Sámediggái .
Kommunevis valgmanntall Sametinget vil , i samarbeid med Sentralkontoret for folkeregistrering , foreta innføringer i det sentrale folkeregisteret og sørge for at kommunene får et oppdatert valgmanntall til sametingsvalg .	Juohke gieldda válgajienastuslohku Sámediggi áigu , ovttas Álbmotregistrerema guovddáškantuvrrain , čađahit čálihemiid guovddáš álbmotregistarii ja fuolahit ahte gielddat ožžot ođastuvvon válgajienastuslogu sámediggeválgii .
Fristen for søknad om innføring i samemanntallet er i samevalgforskriften foreslått satt til 31. mai .	Áigemearri ohcat čálihuvvama sámi jienastuslohkui lea sámeválgaláhkaásahusas evttohuvvon biddjojuvvot miessemánu 31. beaivái .
De nærmere regler om utlegging av samemanntallet , om adgang til retting og om underretning om endringer , vil som tidligere bli fastsatt i forskrift om sametingsvalg i medhold av samelovens § 2-11 .	Lagat njuolggadusat sámi jienastuslogu bidjama birra almmolaš geahčadeapmái , divvunvejolašvuođa birra ja rievdadandieđiheami birra , galget nu mo ovdal mearriduvvot sámediggeválgga láhkaásahusas sámelága § 2-11 vuođul .
Vi viser i denne forbindelse til utkast til forskrift om sametingsvalget , som for tiden er ute til høring .	Mii čujuhit dán oktavuođas sámediggeválgga láhkaásahusa álgodivodussii , mii dál lea gulaskuddamis .
I forskriftsutkastet legges det opp til at samemanntallet skal oppdateres så lenge det er praktisk mulig frem til valgdagen .	Láhkaásahusa álgodivodusas árvaluvvo ahte sámi jienastuslogu galgá sáhttit ođastit nu guhká go lea geavatlaččat vejolaš gitta válgabeaivái .
Departementet vil presisere at det er Sametinget som har ansvaret for å foreta rettinger / innføringer i samemanntallet , og å videreformidle oppdaterte samemanntall til kommunene .	Departemeanta aiddostahttá ahte Sámedikkis dat lea ovddasvástádus čađahit divvumiid sámi jienastuslogus ja/dahje čálihemiid sámi jienastuslohkui , ja doaimmahit ođastuvvon sámi jienastusloguid gielddaide .
Kommunene har intet ansvar når det gjelder ajourhold av samemanntallet frem til valgdagen .	Gielddain ii leat miige ovddasvástádusaid das mii guoská sámi jienastuslogu ođasteapmái válgabeaivvi rádjai .
Andre endringer Sametinget er ved denne lovendringen også tillagt departementets tidligere myndighet til å gi samtykke til bruk av samemanntallet , blant annet til forskningsformål .	Eará rievdadeamit Sámediggái lea maiddái dáinna láhkarievdademiin sirdojuvvon departemeantta ovddeš váldi diktit earáid geavahit sámi jienastuslogu , earret eará dutkanulbmiliidda .
Den fullstendige teksten til sameloven er tilgjengelig hos Lovdata : www.lovdata.no	Sámelága dievaslaš teavstta gávnnat Lovdata-nammasaš čujuhusas : www.lovdata.no
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Drefvelin Petter ( e.f. ) ekspedisjonssjef	Drefvelin Petter ( fápmudusa vuođul ) ekspedišuvdnahoavda
Máret Guhttor avdelingsdirektør	Máret Guhttor ossodatdirektevra
Rundskriv , 08.06.2011	Johtočállosat , 08.06.2011
Nr. : 9/2011	Nr. : 9/2011
Rundskriv om endringer i forskrift om valg til Sametinget	Johtočálus Sámediggeválggaid láhkaásahusa rievdadusaid birra
Sametinget Kommunene v / valgstyrene og samevalgstyrene Fylkeskommunene v / fylkesvalgstyrene Fylkesmennene De politiske partier Samepolitiske organisasjoner Øvrige adressater	Sámediggi Gielddat válgastivrraid ja sámeválgastivrraid bokte Fylkkagielddat fylkkaválgastivrraid bokte Fylkkamánnit Politihkalaš bellodagat Sámepolitihkalaš organisašuvnnat ( PDF )
Rundskriv om endringer i forskrift om valg til Sametinget - Kommunene skal legge ut Sametingets valgmanntall til offentlig ettersyn hvert valgår fra 2011	Johtočálus Sámediggeválggaid láhkaásahusa rievdadusaid birra – Gielddat galget 2011 rájes bidjat ovdan Sámedikki jienastuslogu almmolaš dárkkisteapmái juohke válgajagi
Ny forskrift om valg til Sametinget nr. 1480 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008 med hjemmel i sameloven , vedtatt av Stortinget i 1988 .	Ođđa láhkaásahus Sámediggeválggaid birra nr. 1480 dohkkehuvvui gonagaslaš resolušuvnna bokte juovlamánu 19. b. 2008 , sámelága vuođul maid Stuoradiggi 1988:s dohkkehii .
Gjeldende fra sametingsvalget i 2009 , ble det innført en ny valgkretsinndeling med reduksjon i antall valgkretser fra 13 til 7 og et skille mellom kommuner med 30 eller flere personer og kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall .	Jagi 2009 sámediggeválggaid rájes gusto ođđa válgabiirejuogus mas válgabiriid lohku lea unnon 13 válgabiires 7 válgabirii , ja dan rájes earuhit daid gielddaid gos leat golbmalogis dahje eanebut Sámedikki jienastuslogus dain gielddain gos leat unnit go golbmalogis logahallojuvvon jienastuslohkui .
Velgere i kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet , kan kun avgi stemme på forhånd ved sametingsvalget .	Daid gielddaid jienasteaddjit gos leat unnit go golbmalogis jienastuslogus , sáhttet sámediggeválggas dušše jienastit ovdalgihtii .
Ved kongelig resolusjon av 6. mai 2011 er det fastsatt nye endringer til forskrift om valg til Sametinget .	Gonagaslaš resolušuvnna bokte miessemánu 6. b. 2011 dohkkehuvvojedje ođđa láhkaásahusrievdadusat Sámediggeválggaide .
Skjæringstidspunktet for fastsettelse av den kretsvise mandatfordelingen og fastsettelse av skille mellom kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet , er endret og fastsatt til 30. juni i valgåret for kommunestyrer og fylkesting .	Mearribeaivi biiriid mandáhtajuogu mearrideami hárrái ja goas earuhit gielddaid gos leat unnit go golbmalogis jienastuslogus , lea rievdaduvvon nu ahte dál lea geassemánu 30. b. gielddastivrraid ja fylkkadikkiid válgajagi .
Forskrift om valg til Sametinget nr. 1480 finnes på www.lovdata.no Dette rundskrivet i norsk og samisk versjon og forskriften i samisk versjon finnes på Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementets nettsider .	Láhkaásahusa sámediggeválgga birra nr. 1480 gávnnat www.lovdata.no siiddus . Dán johtučállosa gávnnat dárogillii ja sámegillii , ja láhkaásahusa sámegillii Ođasmahttin- , hálddahus ja girkodepartemeantta neahttasiidduin .
Dokumentene vil også finnes på Sametingets nettsider : www.samediggi.no	Dokumeanttat gávdnojit maiddái Sámedikki neahttasiidduin : www.samediggi.no
Konsekvenser for kommunene Forskriftsendringene forutsetter at kommunene kunngjør og legger ut Sametingets valgmanntall til offentlig ettersyn hvert valgår , dvs. både det året det er valg til kommunestyrer og fylkesting og det året det er valg til Sametinget .	Váikkuhusat gielddaide Láhkaásahusrievdadusat eaktudit ahte gielddat almmuhit ja bidjet ovdan Sámedikki jienastuslogu almmolaš dárkkisteapmái juohke válgajagi , namalassii sihke dan jagi go lea gielddastivrii ja fylkkadiggái válga , ja dan jagi go lea sámediggeválga .
Kommunene skal , fra 2011 , kunngjøre og legge ut Sametingets valgmanntall til offentlig gjennomsyn hvert valgår .	2011 rájes galget gielddat almmuhit ja bidjat ovdan Sámedikki jienastuslogu almmolaš dárkkisteapmái juohke válgajagi .
Sametinget skal utarbeide valgmanntallet og sørge for at kommunene har valgmanntallet i oppdatert stand for kunngjøring og utlegging til offentlig ettersyn .	Sámediggi galgá ráhkadit válgajienastuslogu ja fuolahit ahte gielddain lea ođastuvvon jienastuslohku go almmuhit ja bidjet dan ovdan almmolaš dárkkisteapmái .
Utleggingsmanntallet er bestilt av Sametinget og blir sendt ut til kommunene fra Ergo i en blå farge .	Jienastuslohkočállosiid lea Sámediggi diŋgon , ja Ergo sádde daid alit ivnnis gielddaide .
Departementet henstiller kommunene til å anvende skjønn i spørsmålet om hvordan utleggingen av Sametingets valgmanntall kunngjøres og annonseres .	Departemeanta bivdá gielddaid árvvoštallat guđe vuogi mielde Sámedikki jienastuslohku galgá almmuhuvvot .
Det er flere måter dette kan gjøres på , for eksempel :	Dan sáhttá dahkat máŋgga láhkái , ovdamearkka dihte :
Når kommunene kunngjør at manntallet for kommune- og fylkestingsvalg er lagt ut for offentlig ettersyn , kan det eventuelt tas med i samme annonse at Sametingets valgmanntall er lagt ut for offentlig ettersyn .	Go gielddat almmuhit ahte gieldda- ja fylkkadiggeválggaid jienastuslohku lea ovdanbiddjon almmolaš dárkkisteapmái , de sáhttá seamma almmuhusas dieđihit ahte maiddái Sámedikki válgajienastuslohku lea biddjon ovdan almmolaš dárkkisteapmái .
Et annet alternativ kan være at kommunene kunngjør utlegging av disse to valgmanntall samtidig , men ikke i samme annonse .	Nubbi vuohki sáhttá leat ahte gielddat almmuhit dán guokte válgajienastuslogu ovdanbidjama oktanis , muhto ii seamma almmuhusas .
I kommuner der lokale forhold tilsier det , kan kunngjøring skje i form av direkte meddelelse til den enkelte manntallsførte .	Dain gielddain gos dat orru govttolaččamus , sáhttá almmuhit njuolgga dieđuin juohkehažžii gii lea čálihuvvon jienastuslohkui .
Kunngjøring kan unnlates dersom det ikke er registrert noen personer i Sametingets valgmanntall i kommunen .	Almmuhit ii dárbbaš jus gielddas eai leat registrerejuvvon olbmot Sámedikki jienastuslogus .
Det er kommet frem i høringsrunden at de foreslåtte endringene ikke vil medføre vesentlige administrative konsekvenser , og at merkostnadene vil bli ubetydelige .	Gulaskuddamis lea boahtán ovdan ahte evttohuvvon rievdadusat eai dagat mearkkašahtti hálddahuslaš váikkuhusaid , eai ge mearkkašahtti lassigoluid .
Departementet forutsetter at dekning av eventuelle merkostnader knyttet til kunngjøring vil skje på samme måte som ved kommunestyre- og fylkestingsvalg .	Departemeanta eaktuda ahte jus ležžet lassigolut almmuheami oktavuođas , de dat meannuduvvojit seamma ládje go gielddastivrra- ja fylkkadiggeválggaid oktavuođas .
Endringene i forskrift 19. desember 2008 nr. 1480 om valg til Sametinget Forskriftsendringene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 6. mai 2011 .	Rievdadusat juovlamánu 19. b. 2008 nr. 1480 láhkaásahussii Sámedikki válggaid birra Láhkaásahusrievdadusat mearriduvvojedje gonagaslaš resolušuvnna bokte miessemánu 6. b. 2011 .
Endringene trådte i kraft fra samme dato .	Rievdadusat bohte fápmui seamma beaivvi .
Endringene i de aktuelle bestemmelser er her uthevet i kursiv :	Guoskevaš mearrádusaid rievdadusat leat dás kursivan :
§ 4 annet ledd lyder : Valgmanntallet utarbeides i de år det er valg til Sametinget og valg til kommunestyrer og fylkesting .	§ 4 nubbi lađas čuodjá : Jienastuslohku ráhkaduvvo daid jagiid , go leat sámediggeválggat ja válggat gielddastivrii ja fylkkadiggái .
Til grunn legges folkeregisteret i kommunen , valgmanntallet ved siste valg og de begjæringer om innføring eller strykning som er kommet inn senest 30. juni .	Vuođusin geavahuvvo gieldda álbmotregisttar , maŋimus válgga jienastuslohku ja dat ohcamušat čálihuvvat jienastuslohkui dahje sihkkojuvvot jienastuslogus , mat leat boahtán maŋimustá válgajagi geassemánu 30. b. .
Folkeregistermyndigheten har ansvar for at Sametinget får de folkeregisteropplysninger som er nødvendige for utarbeidelse av valgmanntallet .	Álbmotregisttareiseválddis lea ovddasvástádus fuolahit ahte Sámediggi oažžu daid álbmotregisttardieđuid maid dat dárbbaša jienastuslogu gárvvisteapmái .
§ 8 første ledd lyder :	§ 8 vuosttaš lađas čuodjá :
Samevalgstyret skal legge Sametingets valgmanntall ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre .	Sámeválgastivra galgá fuolahit ahte Sámedikki jienastuslohku lágiduvvo almmolaš dárkkisteapmái jođáneamos lági mielde .
Valgmanntallet skal ligge ute til og med valgdagen i det året det er valg til Sametinget og i det året det er valg til kommunestyrer og fylkesting .	Jienastuslogu galgá sáhttit dárkkistit gitta válgabeaivvi olggos dan jagi go lea sámediggeválga ja dan jagi go leat válggat gielddastivrii ja fylkkadiggái .
§ 39 a lyder :	§ 39a čuodjá :
Velgere som er manntallsført i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan bare avgi stemme på forhånd , jf. sameloven § 2-3 .	Jienasteaddjit guđet leat logahallojuvvon dakkár gieldda jienastuslohkui , main leat unnit go golbmalogis logahallojuvvon jienastuslohkui , sáhttet dušše jienastit ovddalgihtii , gč. sámelága § 2-3 .
For å avgjøre hvilke kommuner dette skal gjelde for , skal Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn .	Mearridan dihtii guđemuš gielddaide dat guoská , galgá Sámedikki jienastuslohku geassemánu . 30. b. dan jagi go maŋemus dollojuvvui gielddastivrra- ja fylkkadiggeválga adnojuvvot vuođđun .
§ 47 annet ledd lyder :	§ 47 nubbi lađas čuodjá :
I kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet , jf. § 39 a , er det ikke adgang til å motta stemmer til sametingsvalg på valgdagen .	Dakkár gielddain main leat unnit go golbmalogis jienastuslogus , vrd. § 39a , ii leat vejolaš jienastit sámediggeválgii válgabeaivvi .
§ 67 fjerde ledd lyder :	§ 67 njealját lađas čuodjá :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter formularer , der administrative forhold , mottak og behandling av stemmegivninger og stemmesedler , opptelling , valgoppgjør og kontroll skal protokolleres .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta mearrida lávadagaid , maid mielde galgá beavdegirjet hálddahuslaš dilálašvuođaid , jietnaaddimiid ja jienastanlihpuid vuostáváldima ja gieđahallama , lohkama , válgaloahpparehkenastima ja dárkkisteami .
§ 67 a første ledd lyder :	§ 67a vuosttaš lađas čuodjá :
Fordeling av mandatene på valgkretsene skjer etter St. Laguës metode , jf. sameloven § 2-4 .	Mandáhtat juogaduvvojit válgabiiriide St. Laguë heivehuvvon vuogi mielde , gč. sámelága § 2-4 .
Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene .	Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide .
Fordelingstallet for valgkretsen ved mandatfordelingen mellom valgkretsene er antall manntallsførte i valgkretsen .	Válgabiirre juogadanlohku mandáhtaid juogadeamis válgabiirriid gaskkas lea daid olbmuid lohku geat leat čálihuvvan válgabiirre jienastuslohkui .
Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn .	Sámedikki jienastuslohku geassemánu 30. b. dan jagi go maŋemus lei gielddastivra- ja fylkkadiggeválga adnojuvvo vuođđun .
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Petter Drefvelin	Petter Drefvelin
ekspedisjonssjef	ekspedišuvdnahoavda
Máret Guhttor	Máret Guhttor
avdelingsdirektør	ossodatdirektora
Samarbeid med Sametinget i internasjonale urfolkssaker	Ovttasbargu Sámedikkiin riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiin
Når det gjelder Sametingets spesielle stilling som folkevalgt organ , er det viktig å sikre Sametinget innflytelse og at Sametingets kompetanse blir benyttet .	Go Sámediggi lea erenoamáš dilis álbmotválljen orgánan , de lea dehálaš sihkkarastit Sámediggái váikkuhanválddi ja ahte Sámedikki gelbbolašvuohta geavahuvvo .
For regjeringen er det viktig å ha nær kontakt med Sametinget i internasjonale urfolkssaker .	Ráđđehussii lea dehálaš doallat lagaš oktavuođa Sámedikkiin riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiid oktavuođas .
I tillegg til de verdifulle bidragene Sametinget kan gi på disse områdene , vil et nært samarbeid gi et viktig signal internasjonalt og kunne tjene som eksempel for andre lands regjeringer .	Sámedikki mávssolaš doaimmaid lassin dáin surggiin addá lagaš ovttasbargu Sámedikkiin dehálaš signála riikkaidgaskasaččat ja sáhttá dan láhkai doaibmat ovdamearkan eará riikkaid ráđđehusaide .
Sametinget har ingen formell rettslig status med hensyn til å representere Norge ved internasjonale forhandlinger .	Sámedikkis ii leat miige formála rievttálaš stáhtusiid ovddastit Norgga riikkaidgaskasaš šiehtadallamiin .
I den grad representanter fra Sametinget skal kunne forhandle eller delta på vegne av den norske stat , vil dette skje gjennom oppnevnelse i norske forhandlingsdelegasjoner .	Jus Sámedikki ovddasteaddjit galget sáhttit ovddastit dahje oassálastit Norgga stáhta ovddas , de fertejit leat nammaduvvon Norgga šiehtadallansáttagottiide .
Regjeringen legger stor vekt på at internasjonale urfolksspørsmål drøftes og forhandles gjennom et nært samvirke mellom regjeringen og urfolksrepresentanter .	Ráđđehus atná dehálažžan ahte ráđđehusa ja álgoálbmogiid ovddasteaddjit guoibmálagaid digaštallet ja šiehtadallet riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiid .
Norske holdninger til internasjonale urfolksspørsmål utformes derfor i nært samarbeid med Sametinget .	Norgga guottut riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiide hábmejuvvojit Sámedikki lagaš ovttasbargguin .
Det legges også stor vekt på at Sametinget i den grad det er mulig skal være representert i internasjonale sammenhenger hvor urfolksspørsmål står på dagsorden .	Dat ge adnojuvvo dehálažžan ahte Sámediggi nu guhkás go lea vejolaš galgá leat ovddastuvvon riikkaidgaskasaš oktavuođain main álgoálbmotáššit leat áššin .
Sametinget har vært representert i den norske delegasjonen i de mest aktuelle internasjonale saker som gjelder urfolks rettigheter .	Sámedikkis leat leamaš ovddasteaddjit Norgga sáttagottis áigeguovdileamos riikkaidgaskasaš áššiin mat gusket álgoálbmogiid vuoigatvuođaide .
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
Same- og minoritetspolitisk avdeling ( SAMI ) har det overordnete ansvaret for å utforme og samordne statens politikk overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene .	Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodagas lea bajit ovddasvástádus hábmet ja oktiiordnet stáhta politihka sámi álbmoga ja nationála unnitloguid guovdu .
Ansvaret for utvikling og samordning av samepolitikken dreier seg om å legge forholdene til rette for at samene kan videreutvikle og styrke sin egen kultur , sitt eget språk og sitt eget nærings- og samfunnsliv .	Sámepolitihka ovddideami ja oktiiordnema ovddasvástádussii gullá láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámit sáhttet ovddidit ja nannet iežaset kultuvrra , giela ja ealáhus- ja servodateallima .
Sametinget er det representative , folkevalgte organ for samene .	Sámediggi lea sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgána .
Same- og minoritetspolitisk avdeling har det budsjettmessige og administrative ansvaret for Sametinget i sentralforvaltningen , og bidrar til kontakt og dialog mellom regjeringen og Sametinget .	Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodagas lea Sámedikki bušeahta ja hálddahuslaš ovddasvástádus guovddášhálddahusas , ja fuolaha ahte lea oktavuohta ja gulahallan gaskal ráđđehusa ja Sámedikki .
Avdelingen har ansvar for faglig , administrativ og budsjettmessig koordinering i forhold til andre departementer .	Ossodagas lea fágalaš , hálddahuslaš ja bušeahta oktiiordnenovddasvástádus eará departemeanttaid ektui .
Det er også avdelingens ansvar å bidra til utvikling av internasjonal urfolkspolitikk og samordning av samiske spørsmål på nordisk nivå .	Ossodagas lea maiddái ovddasvástádus váikkuhit ahte riikkaidgaskasaš álgoálbmotpolitihkka ovdána ja das lea ovddasvástádus oktiiordnet sámi áššiid davviriikkalaš dásis .
Avdelingen har også ansvar for utvikling og samordning av statlig politikk overfor nasjonale minoriteter , det vil si grupper med langvarig tilknytning til Norge , som jøder , kvener , rom ( sigøynere ) , romanifolket ( taterne / de reisende ) og skogfinner .	Ossodagas lea maiddái ovddasvástádus ovddidit ja oktiiordnet stáhta politihka nationála unnitloguid ektui , dat mearkkaša daid joavkkuid ektui main guhká jo lea leamaš gullevašvuohta Norgii , nu mo juvddálaččaid , kvenaid , rom , romániálbmoga ( táhteriid ) ja vuovdesuopmelaččaid ektui .
Avdelingen forvalter grunnstøtte og prosjektstøtte til organisasjoner med basis i disse gruppene , og har samordningsoppgaver i forhold til andre departementer .	Ossodat hálddaša vuođđodoarjaga organisašuvnnaide maid leat vuođđuduvvon dáid joavkkuid vuođul , ja ossodagas leat bargamušat oktiiordnet áššiid ovttas eará departemeanttaiguin .
Ut over det ansvar avdelingen har i forhold til Sametinget , har avdelingen også ansvar for to mindre underliggende instanser : Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift .	Earret ovddasvástádusa Sámedikkis , lea ossodagas ovddasvástádus njealji unnit vuollásaš eiseválddis : Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážis ja Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddážis .
Ekspedisjonssjef Petter J. Drefvelin	Ekspedišuvdnahoavda Petter Drefvelin
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 60	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Avdelingsdirektør Bjørn Olav Megard	Ossodatdirektora Bjørn Olav Megard
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 31	22 24 70 31
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Avdelingsdirektør Ninni Kate Rognli	Ossodatdirektora Ninni Kate Rognli
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 96	22 24 70 96
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 71 75	22 24 71 75
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Adresse :	Čujuhus :
0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	SAMI Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 59 ( R5 )
Pressemelding , 27.01.2010	Preassadieđáhus , 27.01.2010
Sameministeren besøker Finnmark	Sámeministtar galleda Finnmárkku
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud overtok i oktober ansvaret for samepolitikken .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud válddii golggotmánus badjelasas ovddasvástádusa sámepolitihkas .
Nå er hun klar til å besøke Finnmark for å få innsikt i både samiske og andre saker som berører både Finnmark og hennes ansvarsområder .	Dál son lea gearggus fitnat Finnmárkkus oahppat sihke sámi ja eará áššiin birra mat gusket sihke Finnmárkui ja su ovddasvástádus surggiide .
Statsråden er i Finnmark fra søndag 31. januar til tirsdag 2. februar .	Stáhtaráđđi lea Finnmárkkus sotnabeaivvi ođđajagimánu 31. beaivvis disdaga guovvamánu 2 .
- Jeg ser fram til å besøke Finnmark og mitt første møte med de samiske områdene som ansvarlig statsråd for samepolitikken .	- Mun illudan galledit Finnmárkku ja vuosttaš geardde fitnat sámi guovlluin sámepolitihka ovddasvástideaddji stáhtaráđđin .
I tillegg til viktige møter og besøk på samiske institusjoner er det viktig for meg å møte både fylkesmannen , aktuelle kommuner og kirken som også er en del av mitt ansvarsområde , sier Rigmor Aasrud .	Lassin dehálaš čoahkkimiidda ja galledemiide sámi ásahusain lea munnje dehálaš deaivvadit fylkkamánniin , áigeguovdilis suohkaniiguin ja girkuin mii maiddái gullá mu ovddasvástádussuorgái , dadjá Rigmor Aasrud .
Statsråden har med seg flere fra politiske ledelse i sitt departement på reisen til Finnmark .	Stáhtaráđi Finnmárkku-mátkis lea mielde su departemeanta olles politihkalaš jođihangoddi .
Med i statsrådens følge er også en rekke medarbeidere i Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet med departementsråden i spissen .	Mielde stáhtaráđi joavkkus lea maiddái ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta departemeantaráđđi ja mielbargit .
På programmet under besøket står blant annet møte og omvisning på Sametinget , besøk på Diehtosiida ( Samisk vitenskapsbygg ) og Samisk høgskole .	Galledeami oktavuođas lea oahpisteapmi Sámedikki visttis , Diehtosiiddas ( Sámi diehtosiiddas ) ja Sámi allaskuvllas .
Det er lagt opp til en rekke møter med både Kvensk institutt , fylkesmannen og berørte kommuner .	Maiddái lea láhččojuvvon sadji moanat čoahkkimiidda sihke Kveana instituhtain , fylkkamánniin ja guoskevaš suohkaniiguin .
I løpet av besøket skal statsråden innom Porsanger , Karasjok , Kautokeino og Alta kommuner .	Mátki oktavuođas stáhtaráđđi galleda Porsáŋggu , Kárášjoga , Guovdageainnu ja Álttá suohkaniid .
Besøket avsluttes i Alta med møter med biskopen , Samisk kirkeråd , Finnmarkseiendommen og Reindriftsforvaltningen .	Galledeapmi loahpahuvvo Álttás gos čoahkkinastet bismmain , Sámi girkoráđiin , Finnmárkkuopmodagain ja Boazodoallohálddahusain .
- I Alta har vi også satt av tid til et møte med lokale og regionale krefter med temaet arbeidsplasser , næringsutvikling og verdiskaping .	- Álttás lea maiddái ráddjejuvvon sadji čoahkkimiidda báikkálaš ja guovlulaš ovddasteddjiiguin main fáddán lea bargosajit , ealáhusovdáneapmi ja árvolassáneapmi .
Dette er en del av det initiativet som statsministeren presenterte i sin nyttårstale .	Dát lea oassin daid doaimmain maid stáhtaministtar ovddidii ođđajagi sártnistis .
For regjeringen er det svært viktig å få til en bred debatt om hva vi skal leve av i framtida .	Ráđđehussii lea dehálaš oaččuhit govdadit digaštallama boahtteáiggi birgejumi birra .
Jeg er overbevist om at det også i Finnmark er personer , bedrifter og miljøer som har gode innspill å komme med i forbindelse med dette viktige arbeidet , sier Aasrud .	Mun gal jáhkán ahte maiddái Finnmárkkus leat olbmot , fitnodagat ja birrasat geain livčče buori jurdagat ja oaivilat dán barggu hárrái , dadjá Aasrud .
Priv til red. :	Priváhta doaimmahussii :
Pressekontakt for statsråden under Finnmarksbesøket er kommunikasjonssjef Frode Jacobsen , telefon 995 23 495 .	Preassagulahalli stáhtaráđi ovddas Finnmárkku mátki oktavuođas lea gulahallanhoavda Frode Jacobsen , telefovdna 995 23 495 .
Media er velkommen til å følge besøket .	Mediat leat bures boahtin čuovvut galledeami .
For nærmere spørsmål og konkrete avtaler , ta kontakt .	Eanet dieđuid oažžumis ja šiehtadit deaivvadeami , váldde oktavuođa .
Statsrådens program for Finnmarksturen ser slik ut ( med forbehold om justeringer ) :	Stáhtaráđđi prográmma Finnmárkku mátki oktavuođa lea ná ( prográmma sáhttá rievdat ) :
Søndag 31. januar – Lakselv : Ankomst Børselv ca. kl. 19.15 .	Sotnabeaivvi ođđajagimánu 31. b. – Leavnnjas : Boahtin Bissujohkii sullii . dii. 19.15 .
Møte med Fylkesmannen , ordføreren i Porsanger og Kvensk institutt .	Čoahkkin Fylkkamánniin , Porsáŋggu sátnejođiheddjiin ja Kveana instituhtain .
Avreise Lakselv ca klokka 22.00 , transport til Karasjok .	Vuolgga Leavnnjas sullii diibmu 22.00 , sáhtosteapmi Kárášjohkii .
Mandag 1. februar – Karasjok og Kautokeino : 9.00 – 11.00 : Møte og omvisning på Sametinget .	Mánnodaga guovvamánu 1. b. – Kárášjogas ja Guovdageainnus : 9.00 – 11.00 : Čoahkkin ja oahpisteapmi Sámedikki visttis .
Ca kl. 11.15 – 13.15 : Møte med fylkesmannen og de samiske kommunene Karasjok , Porsanger og Nesseby .	Sullii dii. 11.15 – 13.15 : Čoahkkin fylkkamánniin ja Kárášjoga , Porsáŋggu ja Unjárgga sámi gielddaiguin .
Ca kl. 14.30 : Avreise Karasjok , transport til Kautokeino .	Sullii dii. 14.30 : Vuolgga Kárášjogas , sáhtosteapmi Guovdageidnui .
På bussturen gis det orienteringer fra blant annet senter for samisk helseforskning om sitt arbeid , fylkesmannen om grenseoverskridende samarbeid , mens Steinar Pedersen orienterer ulike spørsmål .	Bussemátkis muitalit e.e. sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš bargguset birra , fylkkamánni rádjerasttildeaddji ovttasbarggu birra , ja Steinar Pedersen ges oppalaččat muitala dihto áššit birra .
Ca kl. 17.30 – 19.15 : Orientering og omvisning på Diehtosiida ( Samisk vitenskapsbygg ) .	Sullii dii. 17.30 – 19.15 : Diehtojuohkin ja oahpisteapmi Diehtosiiddas ( Sámi diehtosiiddas ) .
Ca kl. 19.15 – 19.45 : Møte med Samisk høgskole .	Sullii dii. 19.15 – 19.45 : Čoahkkin Sámi allaskuvllain .
Tirsdag 2. februar – Alta : 08.15 : Avreise fra Kautokeino til Alta .	Disdat guovvamánu 2.b.– Álttás : 08.15 : Vuolgga Guovdageainnus Áltái .
Besøk til Sorrisniva friluftspark .	Sii galledit Sorrisniva olgunastinpárkka .
Altas ordfører kommer på bussen underveis og orienterer om kommunen .	Álttá sátnejođiheaddji searvá bussemátkái ja muitala suohkana birra .
Ca kl. 10.30 – 11.15 : Møte med Finnmarkseiendommen .	Sullii dii. 10.30 – 11.15 : Čoahkkin Finnmárkkuopmodagain .
Ca kl. 11.15 – 12.00 : Møte med Reindriftsforvaltningen .	Sullii dii. 11.15 – 12.00 : Čoahkkin boazodoallohálddahusain .
Ca kl. 12.00 – 14.30 : Statsråden har et møte med lokale og regionale representanter med særskilt fokus på følgende temaer : Arbeidsplasser , næringsutvikling og verdiskapning .	Sullii dii. 12.00 – 14.30 : Stáhtaráđđi čoahkkinastá báikkálaš ja guovlulaš ovddasteddjiiguin mas deattuhit čuovvovaš fáttáid : Bargosajit , ealáhusovdáneapmi ja árvolassáneapmi .
Ca kl. 15.00 – 16.00 : Møte med Alta kommune om ulike samepolitiske utfordringer .	Sullii dii. 15.00 – 16.00 : Čoahkkin Álttá suohkaniin iešguđet sámepolitihkalaš hástalusaid birra .
Ca kl. 16.00 – 17.15 : Møte med Samisk kirkeråd v / generalsekretær Tore Johnsen og biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland bispedømme .	Sullii dii. 16.00 – 17.15 : Čoahkkin Sámi girkoráđiin ja ráđi váldočálli Tore Johnsenin ja Davvi Hålogalándda bismmagotti bismmain Per Oskar Kjølaasain .
__________	__________
Ingressbildet : Kautokeino ( guovdageaidnu ) av csant .	Ingressbildet : Kautokeino ( guovdageaidnu ) av csant .
Tilgjengelig under BY-NC-SA 2.0 Lisens .	Tilgjengelig under BY-NC-SA 2.0 Lisens .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Pressemelding , 24.06.2011	Preassadieđáhus , 24.06.2011
Sameministeren besøker Karasjok	Sámeministtar galleda Kárášjoga
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøker Karasjok 28. juni 2011 for å delta på det halvårlige politiske møtet med Sametinget .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galleda Kárášjoga geassemánu 28.b.2011 ja áigu oasálastit politihkalaš čoahkkimis Sámedikkiin mii dollojuvvo oktii jahkebealis .
Statsråden vil også dra på bedriftsbesøk til NRK Sápmi .	Stáhtaráđđi áigu maid galledit NRK Sápmi .
Pressekontakt for fornyingsminister Rigmor Aasrud : Vibeke Schjem 402 36 733	Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud preassagulahalli : Vibeke Schjem tlf. 402 36 733
Program :	Prográmma
Kl. 08.30 – 11.00 : Møte mellom statsråden og sametingspresidenten Temaer : Aktuelle temaer vil bli drøftet . Sted : Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 Lokal kontaktperson : Anders Henriksen , 958 19 844	Dii. 08.30 – 11.00 : Čoahkkin gaskal stáhtaráđi ja sámediggepresideantta Temát : Áigeguovdilis temáid ságaškuššat Báiki : Sámediggi , Ávjovárgeaidnu 50 Báikkálaš gulahallanolmmoš : Anders Henriksen , tlf. 958 19 844
Kl. 13.00 - 14.00 : Bedriftsbesøk hos NRK Sápmi Tema : Omvisning Sted : Mari Boine geaidnu 12	Dii. 13.00 – 14.00 : Galledit NRK Sápmi : Oahpisteapmi Báiki : Mari Boine geaidnu 12
Nyhet , 04.02.2010	Ođas , 04.02.2010
Sameministeren fornøyd med Finnmarksbesøk	Sámeministtar duhtavaš Finnmárkku mátkkiin
På tre hektiske dager fikk sameminister Rigmor Aasrud et solid innblikk i situasjonen i vårt nordligste fylke .	Golmma dilihis beaivvis oaččui sámeministtar Rigmor Aasrud vuđolaš čilgehusa min davimus fylkka birra .
– Dette var veldig interessant og lærerikt .	– Dát lei hirbmat miellagiddevaš ja lean oahppan olu .
Jeg har sett mye og snakket med sentrale aktører som har gitt et godt bilde over situasjonen og utfordringene , sier Aasrud .	Lean oaidnán olu ja beassan háleštit dehálaš olbmuiguin geat leat hui bures čilgen dán guovllu dilálašvuođaid ja hástalusaid , dadjá Aasrud .
Statsråden besøkte Børselv , Karasjok , Kautokeino og Alta i løpet av de tre dagene besøket varte .	Stáhtaráđđi galledii Bissojoga , Kárášjoga , Guovdageainnu ja Álttá dán golmma beaivásaš mátkkis .
På programmet sto blant annet møter og besøk på det kvenske instituttet , Sametinget , Samisk Høyskole , Sorrisniva friluftspark , Alta kommune og møter med alle kommunene i det samiske området .	Prográmma sisdoallu lei ee. čoahkkimat ja galledit kvena instituhta , Sámedikki , Sámi allaskuvlla , Sorrisniva jiekŋahotealla , Álttá gieldda ja čoahkkimat buot sámi guovllu gielddaiguin .
- Vi har kommet langt når det gjelder å utvikle samiske institusjoner og det gjøres en god jobb både i Sametinget , aktuelle kommuner og blant samiske aktører i Finnmark .	- Mii leat juo buorre muddui ovdánahttán sámi ásahusaid , ja doaimmat lihkostuvvet bures sihke Sámedikkis , gustojeaddji gielddain ja muđui sápmelaččaid bealis Finnmárkkus .
Men jeg tror likevel vi har en jobb å gjøre med å få ut informasjon om helt grunnleggende spørsmål knyttet til blant annet rettigheter , bruk av naturressurser og andre spørsmål som kan bidra til å skape unødvendige misforståelser , sier Rigmor Aasrud .	Muhto almmatge jáhkán ahte mii fertet rahčat ja juohkit ain eanet dieđuid vuođđo áššiid birra mat gusket ee. vuoigatvuođaide , luondduresurssaide ja eará áššiide mat sáhttet dagahit dárbbašmeahttun boasttuáddejumiid , lohká Rigmor Aasrud .
Bilder fra turen :	Govat mátkkis :
¨ Statsråd Rigmor Aasrud innledet besøket i Finnmark med besøk på kvensk Institutt .	Stáhtaráđđi Rigmor Aasrud álggahii mátki Finnmárkkus kvena Instituhta galledemiin .
Der fikk hun orienteringer fra blant annet undervisningsleder Terje Aronsen ( t. h Solveig Samuelsen og Oddbjørn Samuelsen .	Doppe lei diehtojuohkin oahpahushoavdda Terje Aronsen , ( olgešb . ) , Solveig Samuelsen ja Oddbjørn Samuelsen bokte .
Foto : FAD	Govven : FAD
Barn fra kulturskolen i Porsanger sang på samisk for statsråden og hennes følge under besøket på Kvensk Institutt i Børselv .	Porsáŋggu kulturskuvlamánát lávlo sámegilli stáhtaráđđái ja su bargovehkii Kvena Instituhtas Bissojogas .
Foto : FAD	Govven:FAD
I Sametinget hadde statsråden møter med presidentskapet i Sametinget .	Sámedikkis lei stáhtaráđis čoahkkin Sámediggeráđiin .
Fra venstre : Visepresident Laila Susanne Vars , medlem av Sametingsrådet Marianne Balto og Sametingspresident , Egil Olli .	Gurot rávddas : Várrepresideanta Laila Susanne Vars , Sámediggeráđi láhttu Marianne Balto ja Sámediggepresideanta Egil Olli .
Foto : FAD	Govven:FAD
Besøket i Karasjok ble avsluttet med lunsj i Storgammen .	Galledeapmi Kárášjogas loahpahuvvui mállásiin Stuorragoađis .
Fra venstre : Ordfører i Karasjok Kjell Sæther , statsråd Rigmor Aasrud , Sametingspresident Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars .	Gurot ravddas : Kárášjoga sátnejođiheaddji Kjell Sæther , stáhtaráđđi Rigmor Aasrud , Sámediggepresideanta Egil Olli ja várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Foto : FAD	Govven:FAD
På Samisk Høyskole ble Rigmor Aasrud tatt i mot av rektor på høyskolen Steinar Pedersen ( t. h og Johan Mathis Turi , styreleder i Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ( ICR ) .	Sámi allaskuvlla rektor Steinar Pedersen ( olgešb . ) ja Riikkaidgaskasaš boazodoallofága- ja gaskkustanguovddáža stivrajođiheaddji Johan Mathis Turi vuostái válddiiga Rigmor Aasrud Sámi allaskuvllas .
Foto : FAD	Govven : FAD
Statsråd Rigmor Aasrud og departementsråd Karin Moe Røisland var imponert over Sorrisniva Igloo hotell i Alta .	Sorrisniva Igloo hotealla Álttás geasuhii stáhtaráđi Rigmor Aasrud ja departemeantaráđi Karin Moe Røisland .
Foto : FAD	Govven:FAD
Pressemelding , 24.06.2011	Preassadieđáhus , 24.06.2011
Sameministeren besøker Karasjok	Sámeministtar galleda Kárášjoga
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøker Karasjok 28. juni 2011 for å delta på det halvårlige politiske møtet med Sametinget .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galleda Kárášjoga geassemánu 28.b.2011 ja áigu oasálastit politihkalaš čoahkkimis Sámedikkiin mii dollojuvvo oktii jahkebealis .
Statsråden vil også dra på bedriftsbesøk til NRK Sápmi .	Stáhtaráđđi áigu maid galledit NRK Sápmi .
Pressekontakt for fornyingsminister Rigmor Aasrud : Vibeke Schjem 402 36 733	Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud preassagulahalli : Vibeke Schjem tlf. 402 36 733
Program :	Prográmma
Kl. 08.30 – 11.00 : Møte mellom statsråden og sametingspresidenten Temaer : Aktuelle temaer vil bli drøftet . Sted : Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 Lokal kontaktperson : Anders Henriksen , 958 19 844	Dii. 08.30 – 11.00 : Čoahkkin gaskal stáhtaráđi ja sámediggepresideantta Temát : Áigeguovdilis temáid ságaškuššat Báiki : Sámediggi , Ávjovárgeaidnu 50 Báikkálaš gulahallanolmmoš : Anders Henriksen , tlf. 958 19 844
Kl. 13.00 - 14.00 : Bedriftsbesøk hos NRK Sápmi Tema : Omvisning Sted : Mari Boine geaidnu 12	Dii. 13.00 – 14.00 : Galledit NRK Sápmi : Oahpisteapmi Báiki : Mari Boine geaidnu 12
Pressemelding , 16.03.2007	Preassadieđáhus , 20.03.2007
Nr. : 17/2007	Nr. : 17/2007
Sametinget og strukturpolitikk for fiskeflåten	Sámediggi ja guollefanas- veaga struktuvrapolitihkka
Regjeringen har i dag lagt fram stortingsmelding nr. 21 om strukturpolitikk for fiskeflåten .	Ráđđehus lea odne almmuhan stuorradiggedieđáhusa nr. 21 guollefanasveaga struktuvrapolitihkka birra .
Sametingspresident Aili Keskitalo har i en pressemelding kritisert regjeringen for at meldingen blir lagt fram uten at konsultasjonene mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet er videreført .	Sámedigge- presideanta Aili Keskitalo lea preassadieđáhusas moaitán Ráđđehusa og lea bidjan ovdan dieđáhusa almmá joatketkeahttá ráđđadallamiid Sámediggi ja Guolástan- ja riddodepargemeantta gaskka .
Hun viser også til at departementet ikke har utredet konsekvenser de foreslåtte tiltak kan få for samiske rettigheter til fiskeressursene i sjøen .	Son čujuha maiddái ahte departemeanta ii leat čielggadan man láhkái árvaluvvon doaibmabijut váikkuhit sámi vuoigat- vuođaide guolleriggodagaide mearas .
Fiskeri- og kystminister Dag Terje Andersen sier at departementet selvsagt anerkjenner Sametingets legitime krav om konsultasjoner .	Guolástan- ja riddoministtár Dag Terje Andersen lohká ahte Departemeanta dieđusge dohkkeha Sámedikki legitima ráđđadallan- gáibádusa .
Han legger vekt på at avtalen om konsultasjoner blir etterlevd , og viser til at det har vært ført konsultasjoner på politisk plan i sakens anledning .	Son deattuha ahte ráđđádallanšiehtadus čuvvojuvvo , ja čujuha ahte leat leamaš ráđđadallamat politihkalaš dásis ášši oktavuođas .
Konsultasjonene har gitt departement god kunnskap om Sametingets syn på de ulike forslag som ligger nedfelt i stortingsmelding nr. 21 .	Ráđđadallamat leat addán Departemeantii buriid dieđuid Sámedikki oainnuid birra iešguhtetge árvalusaid hárrái mat čužžot Stuorradigge- dieđáhusas nr. 21 .
Disse synspunkter er også kjent fra Sametingets deltakelse i Strukturutvalget og fra høringsuttalelser på utvalgets rapport og anbefalinger .	s. Dáid oainnut leat maiddái oahppasat Sámediggis searvamiin Struktuvralávdegottis ja cealkámušain lávdegotti raportii ja ávžžuhusain .
Dag Terje Andersen understreker at det gjennom konsultasjonene er oppnådd avklaringer og enighet på en rekke viktige punkt , ” Det er bl. a enighet om at strukturkvoter skal være tidsbegrenset og at dette også skal gjelde for alt tildelte strukturkvoter ” .	Dag Terje Andersen deattuha ahte ráđđadallamat leat buvttiihan čielggasavuođa ja ovttamielalašvuođa ollu deaŧalaš čuoggaid dáfus , ” leat ee. ovttamielalaččat ahte struktuvraearit galget leat áigeráddjejuvvon ja ahte dát maiddái galgá guoskat juolluduvvon struktuvraeriide ” .
Andersen tar til etterretning at Sametinget foreslår at tidsbegrensningen skal være 15 år , mens departementet vil strekke dette til 20 år for nye og 25 år for alt tildelte kvoter .	Andersen vuhtiiváldá ahte Sámediggi evttoha ahte áigeráddejupmi galgá leat 15 jagi , ja departemeanta fas áigu fanahit dán 20 jahkái ođđa eriid dáfus ja 25 jahkái eriid dáfus mat leat juo juolluduvvon .
Statsråden erkjenner at Sametinget ikke har fått gjennomslag for sine synspunkter på opphevelse av kondemneringsordningen for de minste kystfartøyene , og at det ikke var mulig å oppnå enighet om regjeringens forslag om å utvide strukturkvoteordningen til å omfatte fartøyer mellom 11 og 15 meter .	Stáhtráđđi dovddasta ahte Sámedikki oaidnu heaittihit unnimus riddofatnasiid hilgunortnega ii leat dohkkehuvvon , ja ahte ii lean vejolaš šaddat ovttamielalažžan ráđđehusa evttohusa hárrái viiddidit struktuvraearreortnega vai guoská maiddái fatnasiiddda mat leat gaskal 11 ja 15 mehtara guhku .
Det skal innføres en forsiktig strukturering i denne fartøygruppen , og lengdegrensen for den minste gruppen heves altså fra 10 til 11 meter .	Galgá álggahuvvot várrogas struktuvrarievdadus dán fanasjoavkkus , ja unnimus joavkku guhkodatrádji bajiduvvo 10 mehtaris 11 mehtarii .
Dette illustrerer at regjeringen har lagt seg på en moderat linje , og derved imøtekommet noe av Sametingets synspunkter .	Dát govvida ahte ráđđehusas lea moderáhta linnjá , ja dáinna lágiin muhtun muddui miehtá Sámedikki oainnuide .
Når det gjelder Sametingspresidentens henvisning til at regjeringen ikke har utredet mulige konsekvenser forslagene kan få for samiske rettigheter til fiske i sjø , viser Andersen til at regjeringen i fjor sommer nedsatte et eget utvalg – Kystfiskeutvalget for Finnmark – med oppdrag å utrede rettighetsspørsmålet .	Go guoská Sámediggepresideanta čujuhussii ahte Ráđđehus ii leat čielggadan man láhkái árvalusat sáhttet váikkuhuhit sámi guolástan vuoigatvuođaide mearas , čujuha Andersen ahte Ráđđehus diibmá geasset nammadii sierra lávdegotti – Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti – man doaibman lea čielggadit vuoigatvuođagažaldaga .
Dette utvalget vil avlegge sin rapport senest 31. desember 2007 .	Dát lávdegoddi buktá raporttas máŋemusat juovlamánu 31. beaivvi 2007;s .
Dersom behandlingen av utvalgets konklusjoner fører til behov for endringer vil dette bli fulgt opp .	Jus lávdegotti konklušuvnnaid geažil lea dárbu rievdadusaide galgá dát čuovvoluvvot .
Sametinget	Sámediggi
Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ og er det representative talerøret for samene .	Sámediggi lea iehčanas álbmot válljen orgána ja lea sámiid bealušteaddji ovddasteaddji .
Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som særlig angår den samiske folkegruppen .	Sámedikki bargoviidodat leat buot áššit mat erenoamážit gusket sámi álbmogii .
Sametinget er i kraft av status og rolle den fremste premissgiveren i utforming av statens samepolitikk og et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål .	Sámediggi lea iežas árvodási ja rolla geažil stáhta sámepolitihka eaktudeaddji ja stáhta rávvejeaddji orgána sámepolitihkalaš áššiin .
Sametinget består av 39 representanter , valgt av og blant samer , på basis av et samemanntall .	Sámedikkis leat 39 áirasa , geaid sámit leat válljen sámiid gaskkas Sámedikki jienastuslogu vuođul .
Landet er inndelt i 7 valgkretser .	Riika lea juhkkojuvvon 7 válgabiiren .
Valg til Sametinget holdes hvert fjerde år på samme dagen som stortingsvalget .	Sámediggeválga lágiduvvo juohke njealját jagi seamma beaivvi go Stuorradiggeválga dollojuvvo .
Sametinget er samlet fire ganger i året .	Sámediggi čoahkkana njelljii jagis .
Mellom samlingene har Sametingsrådet ansvaret for Sametingets virksomhet .	Čoahkkanemiid gaskkas lea Sámediggeráđis ovddasvástádus Sámedikki doaimmas .
Rådet har fem medlemmer som er valgt av og blant representantene i Sametinget .	Ráđis leat vihtta lahtu geaid Sámedikki áirasat válljejit iežaset gaskkas .
Virksomheten til Sametinget er tosidig : å fremme politiske initiativ og foreslå forvaltningsoppgaver .	Sámedikki doaibma lea guovttelágan : ovddidit politihkalaš álgagiid ja evttohit hálddahusdoaibmamušaid .
Som politisk organ har Sametinget rett til selv å avgjøre hvilke saker det mener er av særlig interesse for det samiske folket .	Sámedikkis lea politihkalaš orgánan vuoigatvuohta ieš mearridit guđemuš áššiid dat atná erenoamážit beroštahttin sámi álbmogii .
Dette innebærer også at ingen andre organ kan instruere Sametinget , verken om sak , innhold eller for hvem sakene skal framlegges .	Dat mearkkaša dan ge ahte ii miige orgánaid sáhte instrueret Sámedikki áššiid birra , sisdoalu birra dahje das geasa áššit galget ovddiduvvot .
Sametinget som forvaltningsorgan har ansvaret for flere tilskuddordninger som er rettet mot den samiske befolkningen , blant annet til språk , kultur og næringsformål .	Sámediggi ii leat politihkalaš orgánan ráđđehusa vuollásaš orgána , ja danne dat ii leat ráđđehusa instrukšuvdna- ja bearráigeahččoválddi vuolde .
Sametinget har et eget tilskuddsstyre som fordeler tilskudd fra Sametingets tilskuddsordninger , og et språkstyre som behandler språksaker .	Sámedikkis lea maid sierra doarjjastivra mii juogada doarjagiid foanddain ja eará doarjjaortnegiin , ja giellastivra mii gieđahallá giellaáššiid .
Hovedadministrasjonen for Sametinget ligger i Karasjok .	Sámedikki váldohálddahus lea Kárášjogas .
Sametinget har også kontor i Kautokeino , Varangerbotn , Kåfjord , Tysfjord , Evenes og Snåsa .	Sámedikkis lea maiddái kontuvra Guovdageainnus , Vuonnabađas , Gáivuonas , Divttasvuonas , Evenáššis ja Snoasas .
Les mer hos Sametinget	Loga eambbo dás : Sámediggi
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Telefon :	Sámediggi
Nettsiden til Sametinget	Neahttasiidu Sámediggi
Rapport , 27.04.2007	Raporta , 25.05.2007
Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttavuogit
En arbeidsgruppe nedsatt i forståelse mellom arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og sametingspresident Aili Keskitalo har levert en rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Bargojoavku mii lea vuođđuduvvon bargo- ja searvadahttinministara Bjarne Håkon Hanssena ja Sámedikki presideantta Aili Keskitalo dohkkehemiin , lea geigen raportta Sámedikki formála saji birra ja bušeahttadagalumiid birra .
I rapporten foreslås det at Sametinget gjennom endringer i sameloven gis en formelt mer uavhengig stilling i forhold til regjeringen enn det tilfellet er i dag .	Raporttas evttohuvvo ahte sámelága rievdademiin galgá Sámediggi šaddat formálalaččat eanet iehčanassan ráđđehusa ektui go ovdal lea leamaš .
Forslaget innebærer i all hovedsak en formalisering av den faktiske situasjonen .	Evttohus mearkkaša dálá dili formaliseren .
Det foreslås videre at det etableres budsjettprosedyrer for fastsetting av de årlige overordnede økonomiske rammene for Sametinget og samiske formål for øvrig .	Muđui evttohuvvo ásahit bušeahttavugiid mo mearridit jahkásaš bajimus ekonomiijarámmaid Sámediggái ja sámi áigumušaide muđui .
Alle dokumenter i PDF-format : Rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer Vedlegg 1 .	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra Buot dokumeanttat leat PDF-hámis :
Forslag til budsjettprosedyrer med kommentarer Vedlegg 2 .	Bušeahttabargovugiid árvalus mearkkašumiiguin Mielddus 2 .
Saksmengde i Sametinget 1999-2006 Vedlegg 3 .	Sámedikki áššehivvodat 1999-2006 ( darogillii ) Mielddus 3 .
Oversikt over overføring av tilskuddsordninger og myndighet til Sametinget Vedlegg 4 .	Válddi ja doarjjaortnegiid sirdin Sámediggái Mielddus 4 .
Sametingets fordeling av tilskudd 2005-2007 Vedlegg 5 .	Sámedikki doarjjajuohkin 2005-2007 Mielddus 5 .
Sametingets oppnevning / deltakelse til styrer , råd og utvalg Vedlegg 6 .	Sámedikki nammadeamit / searvan stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide Mielddus 6 .
Budsjettprosessen i Sametinget Vedlegg 7 .	Sámedikki bušeahttaproseassa ( darogillii ) Mielddus 7 .
Oversikt over departementenes bevilgninger til samiske formål 2005-2007	Departemeanttaid juolludusat sámi ulbmiliidda 2005-2007 ( darogillii )
Særskilt vedlegg : Urfolks konstitusjonelle , rettslige og økonomiske stilling i Finland , Sverige , Danmark , Cana-da og New Zealand .	Sierra mielddus : ( darogillii ) Eamiálbmogiid konstitušuvnnalaš , rievttálaš ja ekonomalaš sajádat Suomas , Ruoŧas , Danmárkkus , Canadas ja Ođđa Zealánddas .
John B. Henriksen , 1. desember 2006 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5	Mielddus 1 Mielddus 2 Mielddus 3 Mielddus 4 Mielddus 5
Pressemelding , 30.05.2008	Preassadieđáhus , 30.05.2008
Nr. : 53	Nr. : 53
Sametingets selvstendige stilling	Sámedikki iehčanas sajádat
– Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	– Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabarggu ja dan láhkai čalmmustit Sámedikki formála sajádaga , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
For regjeringen er Sametinget , som samenes representative folkevalgte organ , den viktigste premissleverandøren for samepolitikken .	Ráđđehussii lea Sámediggi , sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgánan , sámepolitihka deháleamos eaktudeaddji .
Lovarbeidet har som mål å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget eventuelt skal kunne etableres som et eget rettssubjekt .	Láhkabarggu ulbmil lea evttohit daid láhkarievdadusaid mat dárbbašuvvojit vai lea vejolaš ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan .
Sameloven ble fastsatt i 1987 og bør generelt oppdateres slik at den er i tråd med den praksisen som har utviklet seg .	Sámeláhka mearriduvvui jagi 1987 ja berre oppalaččat áigáduvvot nu ahte dat soahpá geavadii mii lea ovdánan .
En eventuell utvidelse av Sametingets myndighet til å fastsette bestemmelser om sametingsvalget , og organiseringen av samisk kulturminnevern vil bli vurdert i lovarbeidet .	Sámedikki válddi vejolaš viiddideapmi mearridit njuolggadusaid sámediggeválgga birra , ja sámi kukturmuitosuodjalusa organiserema birra galgá árvvoštallojuvvot láhkabarggus .
Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn , og tydeliggjøre Sametingets frie stilling .	Ráđđehus háliida sihkkarastit ahte Sámediggi oažžu duohta váikkuhanvejolašvuođa dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii , ja čalmmustit Sámedikki iehčanas sajádaga .
– Vi vil bygge videre på de positive erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter , og ønsker å utvikle nye budsjettprosedyrer som sikrer at Sametinget tidligere , og i større grad , kan komme i dialog med regjeringen om budsjettbehov i det samiske samfunnet , sier arbeids- og inkluderingsministeren .	– Min viidáset barggu vuođus galget leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš konsultašuvdnasoahpamuša buorit vásáhusat , ja mii háliidit ovddidit ođđa bušeahttabargovugiid mat sihkkarastet ahte Sámediggi árabut ja buorebut sáhttá gulahallat ráđđehusain sámi servodaga bušeahttadárbbuid birra , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar .
Sametinget har fått styrket sin rolle innen næringsutvikling gjennom ansvaret for å forvalte verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner , som er etablert med 6,5 mill. kroner i 2008 .	Sámedikki rolla ealáhusovddideamis lea nanosmuvvan go das lea ovddasvástádus hálddašit lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma mii lea ásahuvvon 6,5 milj. ruvnnuin jahkái 2008 .
I forslaget til plandelen av ny plan- og bygningslov har regjeringen gått inn for at Sametinget skal ha innsigelsesrett i saker som er viktig for samisk kultur og næringer .	Ođđa plána- ja huksenlága evttohuvvon plánaoasis lea ráđđehus árvalan ahte Sámediggi galgá beassat ovddidit vuosteákkaid áššiin mat leat dehálaččat sámi kultuvrii ja ealáhusaide .
Gjennom aktiv medinnflytelse ønsker regjeringen at Sametinget kan ta del i felles utfordringer for å trygge bosetting , sysselsetting , næringsutvikling , verdiskaping og velferd .	Ráđđehus háliida ahte Sámediggi galgá árjjalaš mielváikkuhemiin leat mielde dustemin oktasaš hástalusaid sihkkarstit ássama , barggaheami , ealáhusovddideami , árvoháhkama ja čálggu .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Kristin Hetle	Gulahallanhoavda Kristin Hetle
Telefon :	Telefovdna :
22 24 21 16	22 24 21 16
Mobil :	Mobiila :
916 73 515	916 73 515
Sametingsvalg	Sámediggeválga
Valgdagen for sametingsvalget er 14. september 2009. 204 kommuner holder også valg søndag 13. september .	Sámediggeválgga válgabeaivi lea čakčamánu 14. beaivi 2009. 204 gielddas dahje suohkanis lea válga sotnabeaivvi čakčamánu 13 beaivvi ge .
Se oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg .	Geahča daid gielddaid dahje suohkaniid visogovalaš logahallama main válga dollojuvvo ovtta beaivvi ja main válga bistá guokte beaivvi .
For mer informasjon om Sametingsvalget , se www.sametinget.no .	Eanet dieđuid Sámediggeválgga birra oaččut dás : www.samediggi.no .
Stemmerett og manntall ved sametingsvalget	Jienastanvuoigatvuohta ja jienastuslohku
Du må ha stemmerett og stå innført i Sametingets valgmanntall for å stemme .	Dus ferte leat jienastanvuoigatvuohta ja don fertet leat girjejuvvon jienastuslohkui jus galggat beassat jienastit .
Legitimasjon	Legitimašuvdna
Forskrift om valg til Sametinget krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Láhkaásahus Sámediggeválgga birra gáibida ahte juohke jienasteaddji guhte lea vieris jienastagaid vuostáiváldái , galgá duođaštit gii son lea .
Ta derfor med legitimasjon når du skal stemme , det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato .	Danne berret legitimašuvnna váldit mielde go áiggut jienastit , ii leat doarvái muitalit iežat nama ja riegádanbeaivvi .
Valgkort	Válgakoarta
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten fra Sametinget .	Buot jienasteddjiide sádde Sámediggi válgakoartta poasttas .
Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av Sametingets valgmanntall og folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret .	Válgakoarta ráhkaduvvo Sámedikki jienastuslogu ja álbmotregistara dieđuid vuođul mat muitalit man gildii dahje suohkanii jienasteaddjit ledje girjejuvvon ássin geassemánu 30. beaivvi válgajagi .
Det er altså denne adressen som avgjør hvilken valgkrets du har stemmerett i.	Dát čujuhus dat mearrida man válgabiirres dus lea jienastanvuoigatvuohta .
Slik stemmer du på valgdagen	Ná don jienastat válgabeaivvi
Valgdagen er mandag 14. september .	Válgabeaivi lea vuosárga čakčamánu 14. beaivi .
Mange kommuner holder også valg søndag 13. september .	Ollu suohkanat lágidit válgga maiddái sotnabeaivvige čakčamánu 13. beaivvi .
Det er kun mulig å stemme på valgdagen i 47 kommuner .	Válgabeaivvi lea dušše 47 gielddas dahje suohkanis vejolaš jienastit .
Slik forhåndsstemmer du	Ná don jienastat ovddalgihtii
Ny ordning i år : Du kan stemme fra 1. juli dersom du ikke kan stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning , og heller ikke på valgdagen .	Ođđa ortnet dán jagi : Don beasat jienastit suoidnemánu 1. beaivvi rájes jus dus ii leat vejolaš jienastit ovddalgihttii dábálaš jienastanáigodagas , ii ge válgabeaivvi .
Du må da kontakte kommunen og avtale tid for å stemme .	Don fertet oktavuođa váldit iežat gildii dahje suohkanii ja soahpat jienastanáiggi .
Den ordinære perioden for fohåndsstemmegivning starter 10. august og varer til og med 11. september .	Dábálaš áigodat ovddalgihtii jienastit álgá borgemánu 10. beaivvi ja bistá čakčamánu 11. beaivvi lohppii .
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet .	Don sáhtát ovddalgihtii jienastit man fal gielddas dahje suohkanis miehtá riikka .
Husk å ta med legitimasjon !	Muitte legitimašuvnna váldit mielde !
Rundskriv , 22.06.2009	Johtočállosat , 29.06.2009
Nr. : A 49-2009	Nr. : A 49-2009
Sametingsvalget 2009 – Rundskriv om endringer i valgbestemmelsene i sameloven og forskrift om valg til Sametinget	Sámediggeválga 2009 – Johtočálus nuppástusaid birra válganjuolggadusaide mat leat sámelágas ja ođđa láhkaásahusas Sámediggeválgga birra
Sametinget Kommunene v / valgstyrene og samevalgstyrene Fylkeskommunene v / fylkesvalgstyrene Fylkesmennene De politiske partier	Sámediggi Gielddat - válgastivrrat ja sámeválgastivrrat Filkkagielddat – filkkaválgastivrrat Filkkamánnit Politihkkálaš bellodagat
A-49 2009 /	Nr A-49 2009 /
200901106-/GUH	Ref 200901106-/GUH
11.06.2009	11.06.2009
Sametingsvalget 2009 – Rundskriv om endringer i valgbestemmelsene i sameloven og forskrift om valg til Sametinget	Sámediggeválga 2009 – Johtočálus nuppástusaid birra válganjuolggadusaide mat leat sámelágas ja ođđa láhkaásahusas Sámediggeválgga birra
Stortinget vedtok 17. juni 2008 endringer i valgbestemmelsene i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Stuorradiggi mearridii geassemánu 17. b. 2008 nuppástusaid válganjuolggadusaide mat leat geassemánu 12. b. 1987 mánnosaš lágas nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra ( sámelágas ) .
Med hjemmel i endringene ble ny forskrift nr. 1480 om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008 .	Nuppástusaid vuođul ođđa láhkaásahusa nr. 1480 Sámedikki válgga birra mearridii gonagaslaš resolušuvdna juovlamánu 19. b. 2008 .
Lagtinget fattet 28. april 2009 vedtak om endringer i valgloven og kommuneloven .	Lágadiggi mearridii cuoŋománu 28. b. 2009 mearrádusaid válgalága ja gielddalága nuppástuhttimis .
Flere av endringene i valgloven har betydning og er aktuelle for gjennomføring av sametingsvalg .	Válgalágas máŋga nuppástusa váikkuhit ja leat áigeguovdilat sámediggeválgga čađaheapmái .
På denne bakgrunn ble endringer i forskrift nr. 1480 om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 15. mai 2009 .	Dainna duogážiin mearridii nuppástusaid láhkaásahussii nr. 1480 Sámediggeválgga birra gonagaslaš resolušuvdna miessemánu 15. b. 2009 .
Forskrift om valg til Sametinget i oppdatert versjon finnes på www.lovdata.no Samiske versjoner av dette rundskrivet og forskriften vil bli lagt ut på departementets nettsider :	Ođastuvvon láhkaásahusveršuvdna Sámediggeválgga birra lea lohkamassii Lovdata neahttasiiddus : http://www.lovdata.no Sámegielat veršuvdna ođastuvvon láhkaásahusas leat gávdnámis departemeantta neahttasiidduin .
Láhkaásahus sámediggeválgga birra	Láhkaásahus sámediggeválgga birra
Samtlige dokumenter vil også finnes på Sametingets nettsider : www.samediggi.no	Dát čállosat gávdnojit maiddái Sámedikki neahttasiidduin www.samediggi.no
Hovedpunkter i regelendringene :	Váldočuoggát njuolggadusnuppástusain :
Sameloven § 2-3 : I kommuner med færre enn 30 innførte i Sametingets valgmanntall , er det kun adgang til å avlegge forhåndsstemme ved sametingsvalget .	Sámelága § 2-3 Dain gielddain main leat unnit go 30 girjejuvvon olbmo Sámedikki jienastus ¬logus lea vejolaš duššefal ovddalgihtii jienastit sámediggeválgii .
Sametingets valgmanntall ved forrige sametingsvalg ( 2005 ) skal legges til grunn for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved sametingsvalget , og hvilke kommuner som skal motta forhåndsstemmer og også legge til rette for stemmegivning på valgting ( § 39 a i forskriften ) .	Sámedikki mannan válgga ( 2005 ) jienastuslohku galgá biddjojuvvot vuođđun go mearriduvvo guđe gielddat galget duššefal ovddalgihtii jienasteami čađahit sámediggeválgii , ja guđe gielddat / suohkanat galget vuostáiváldit ovddalgihtii jienastagaid ja maiddái lágidit jienasteami válgabáikái ( láhkaásahusa § 39 a ) .
En oversikt over kommuner som har 30 eller flere og de kommuner som har færre enn 30 innført i Sametingets valgmanntall , kan hentes fra www.valg.no / under menyen » For valgmedarbeidere ” . Sameloven § 2-4 : Det er innført ny valgkretsinndeling med færre og større kretser .	Geahčus mii čájeha gielddaid dahje suohkaniid main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , lea vejolaš viežžat dáppe » válgabargiid ” vuolde : www.valg.no Sámelága § 2-4 Álggahuvvon lea ođđa válgabiirejuohku mas leat hárvvit muhto stuorát biirret .
Antall valgkretser er redusert fra 13 til 7 .	Válgabiiriid lohku lea unniduvvon 13 válgabiirres 7 válgabiirii .
Antall mandater i Sametinget er redusert til 39 igjen ved at ordningen for utjevningsmandater er fjernet .	Sámedikki mandáhtaid lohku lea unniduvvon 39 mandáhtii fas dainnago jevdenmandáhtat leat loahpahuvvon .
Det er vedtatt en matematisk metode for fordeling av mandatene på valgkretsene .	Mearriduvvon lea matematihkalaš vuohki mo juogadit mandáhtaid válgabiirriide .
Mandatfordelingen baseres på antall manntallsførte i hver valgkrets , jf. forskriften § 67 a.	Mandáhtajuogu vuođđun lea guđege válgabiirii girjejuvvon jienatasteaddjiid lohku . Gč. láhkaásahusa § 67 a.
Sameloven §§ 2-5 , 2-6 og 2-7 : Begrepet samemanntallet er endret til Sametingets valgmanntall .	Sámelága §§ 2-5 , 2-6 ja 2-7 Doaba sámi jienastuslohku lea nuppástahttojuvvon doaban Sámedikki jienastuslohku .
Sameloven § 2-7 : Krav om antall underskrifter fra samer med forslagsrett til å stille valgliste , er økt fra 15 til 30 underskrifter .	Sámelága § 2-7 Vuolláičállagiid lohku mii gáibiduvvo sámiin geain lea vuoigatvuohta árvalit ja cegget válgalisttu , lea bajiduvvon 15 vuolláičállagis 30 vuolláičállagii .
Forskriften § 12 : De som har mottatt eksemplarer av valgmanntallet fra Sametinget , skal levere disse tilbake eller makulere disse innen seks måneder etter valget .	Láhkaásahusa § 12 Sii guđet leat ožžon jienastuslogus ovdamearkkaid Sámedikkis , galget daid máhcahit dahje duššadit ovdalgo guhtta mánu leat vássán válgga rájis .
Forskriften § 13 : Valgkortet til den enkelte velger skal inneholde opplysninger om hvilke samevalgstyre eller opptellingsvalgstyre vedkommendes forhåndsstemmegivning skal sendes til .	Láhkaásahusa § 13 Guđege jienasteaddji válgakoarttas galget leat dieđut das man sámeválgastivrii dahje lohkan ¬válgastivrii dat ovddalgihtii jienastat galgá sáddejuvvot .
Forskriften §§ 36 , 39 : Opplysninger om hvordan velgeren kan endre rekkefølgen av kandidatene , samt en kolonne med ruter til endring av rekkefølgen , skal være trykket på stemmesedlene .	Láhkaásahusa §§ 36 , 39 Dieđut das mo jienasteaddji sáhttá nuppástuhttit eavttohasaid vuoruid , ja vel ruktáráidu vuoruid nuppástuhttima várás , galget leat prentejuvvon jienastanlihpuide .
Forskriften § 39 : En velger har adgang til å endre stemmeseddelen ved å endre rekkefølgen av kandidatene , begrenset til de fem øverste kandidatene på stemmeseddelen eller det samlede antallet mandater som skal velges i kretsen , hvis dette tallet overstiger fem. .	Láhkaásahusa § 39 Jienasteaddjis lea lohpi nuppástahttit jienastanlihpu dainna lágiin ahte molsu eavttohasaid vuoruid , go ii molsso jienastanlihpus eambbo go viđa bajimuš eavttohasa vuoruid dahje buohkanassii dušše viđa eavttohasa vuoruid jos biirii válljehahtti eavttohasaid lohku lea eambbo go vihtta .
Det er ikke åpnet for at velgerne kan gjøre andre endringer eller stryke kandidater .	Ii leat addojuvvon jienasteddjiide lohpi dahkat eará nuppástusaid dahje sihkkut eavttohasaid .
Forskriften § 40 : Velgere som oppholder seg innenriks , unntatt på Svalbard og Jan Mayen , og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget , har adgang til å avgi stemme i perioden fra 1. juli til forhåndsstemmegivningen starter 10. august .	Láhkaásahusa § 40 Jienasteddjiin guđet leat riikkas , earret Svalbárdda ja Jan Mayena , ja guđet eai sáhte addit jienastaga ovddalgihtii jienasteami áiggi iige válgadikkis , lea lohpi addit jienastaga áigodagas mii bistá suoidnemánu 1. b. rájis gitta dasságo ovddalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi .
Valgstyrene og samevalgstyrene skal behandle disse på samme måte som forhåndsstemmer .	Válgastivrrat ja sámeválgastivrrat galget gieđahallat daid seamma láhkai go ovddal ¬gihtii jienastagaid .
Forskriften § 50 : Ordningen med bruk av stemmeseddelkonvolutter ved valgtinget skal videreføres .	Láhkaásahusa § 50 Jienastankonfaluhta geavaheami ortnet jotkojuvvo válgadikkis .
Forskriften § 85 a : Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte valgobservatører og legge til rette for valgobservasjon .	Láhkaásahusa § 85a Gielddain lea geatnegasvuohta vuostáiváldit akkredihterejuvvon válgadárkojeaddjiid ja láhčit dili vai lea vejolaš dárkot válgga .
Et skille mellom kommuner som har 30 eller flere eller færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall :	Earru lea daid gielddaid gaskkas main leat 30 ja eanet olbmot , ja dain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui .
Gjennomføringen av sametingsvalget er forskjellig i kommuner som har 30 eller flere , og i kommuner som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall .	Sámediggeválgga čađaheapmi lea earalágan dain gielddain main leat 30 olbmo dahje eanebut Sámedikki jienastuslogus , go dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo Sámedikki jienastuslogus .
I kommuner med færre enn 30 manntallsførte , har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme ved sametingsvalget .	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , jienasteddjiin lea lohpi dušše ovddal ¬gihtii jienastagaid addit sámediggeválgii .
Sametingets valgmanntall ved forrige sametingsvalg ( 2005 ) skal legges til grunn for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved sametingsvalget , og hvilke kommuner som skal motta forhåndsstemmer og også legge til rette for stemmegivning på valgting ( forskriften § 39 a ) .	Sámedikki jienastuslohku mii lei mannan sámediggeválggas ( 2005 ) galgá biddjojuvvot vuođđun mearrideapmái das mat gielddaid galget dušše vuostáiváldit ovddalgihtii jienastagaid sámediggeválggas , ja mat gielddaid galget vuostáiváldit ovddalgihtii jienastagaid ja maiddái lágidit jienasteami válgadikkisge ( láhkaásahusa § 39 a ) .
Samtlige kommuner skal tilrettelegge for forhåndsstemmegivning fra 10. august , samt for stemmegivning fra 1. juli til forhåndsstemmegivningen starter 10. august .	Buot gielddat dahje suohkanat galget lágidit ovddalgihtii jienasteami borgemánu 10. b. rájis , ja vel jienasteami suoidnemánu 1. b. rájis dasságo ovddalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi .
Innføringen av et skille i valgreglene mellom kommuner som har 30 eller flere og de som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall , har betydning for stemmegivning , opptelling , godkjenning og forsendelse av stemmegivninger og stemmesedler .	Earus mii álggahuvvo válganjuolggadusaide daid gielddaid dahje gaskkas main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , ja daid main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , lea mearkkašupmi jienasteapmái , lohkamii , jienastagaid ja jienastanlihpuid dohkkeheapmái ja sáddemii .
Skillet mellom disse kommunene illustreres skjematisk slik :	Gielddaid earu dát skovvi govvida :
Antall innførte i valgmanntallet	Jienastuslogu jienasteddjiid lohku
Stemme avgis hvor	Gos jienastuvvo
Godkjenning av stemmegivninger skjer hos	Gos jienastagaid dohkkeheapmi dáhpáhuvvá
Foreløpig opptelling	Gaskaboddasaš lohkan
Endelig opptelling	Loahpalaš lohkan
færre enn 30	unnit go 30
alle steder	buot sajiin
ikke mulig	Ii vejolaš
ikke aktuelt	ii ságas
ikke aktuelt	ii ságas Ii ságas
30 eller flere	30 dahje eanebut
alle steder	iežas gielddas
egen kommune	V = Válgadiggi
F = Forhåndsstemmegivning V = Valgting O = Opptellingsvalgstyret i den enkelte valgkrets S = Samevalgstyret i kommunen	S = Gieldda sámeválgastivra
Samevalgstyre , opptellingsstyre : Samevalgstyrene i kommunene Tana-Deatnu , Karasjok-Kárášjohka , Alta , Tromsø , Narvik , Steinkjer og Oslo skal fungere som opptellingsvalgstyre i sine respektive valgkretser ( forskriften § 62 ) .	Sámeválgastivra , lohkanstivra Sámeválgastivrrat mat leat Tana-Deanu , Karasjok-Kárášjoga , Alta-Álttá , Romssa , Narviikka , Steinkjera ja Oslo gielddain , galget doaibmat lohkanválgastivran guhtege iežas válgabiirres ( láhkaásahusa § 62 ) .
I de kommuner som har 30 eller flere innførte i Sametingets valgmanntall , skal det være et samevalgstyre valgt av kommunestyret ( forskriften § 17 ) .	Dain gielddain main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galgá leat sámeválgastivra maid gielddastivra lea válljen ( láhkaásahusa § 17 ) .
I de kommuner som har færre enn 30 innførte i valgmanntallet , fungerer valgstyret som samevalgstyre ( forskriften § 17 ) .	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , doaibmá válgastivra sámeválgastivran ( láhkaásahusa § 17 ) .
Stemmegivning : Velgere som er manntallsført i kommuner med 30 eller flere innførte i Sametingets valgmanntall , har anledning til å stemme på forhånd og til å avgi stemme på valgting .	Jienasteapmi Jienasteddjiin guđet leat daid gielddaid jienastuslohkui girjejuvvon main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , lea lohpi juogo jienastit ovddalgihtii dahje addit jienastaga válgadikkis .
Det skal brukes stemmeseddelkonvolutter ved stemmegivning på valgting ( forskriften § 50 ) .	Jienastanlihppogokčasat galget geavahuvvot go jienastuvvo válgadikkis ( láhkaásahusa § 50 ) .
Velgere som er manntallsført i kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet , kan bare avgi stemme på forhånd ( forskriften § 39 a ) .	Jienasteaddjit guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , sáhttet dušše ovddalgihtii jienastit ( láhkaásahusa § 39 a ) .
Velgere som oppholder seg innenriks , unntatt på Svalbard og Jan Mayen , og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget , har adgang til å avgi stemme fra 1. juli og til forhåndsstemmegivningen starter 10. august .	Jienasteddjiin guđet leat riikkas , earret Svalbárdda ja Jan Mayena , ja guđet eai sáhte jienastit ovddalgihtii jienasteami áigodagas eaige válgadikkis , lea lohpi jienastit suoidnemánu 1. beaivvi rájis ja dasságo ovddalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi .
Valgstyret plikter å legge til rette for at velgere får avgitt stemme i denne perioden og skal angi sted for slik stemmegivning .	Válgastivra lea geatnegas lágidit nu ahte jienasteaddjit sáhttet jienastit dan áigodagas , ja dat galgá mearridit dakkár jienasteami báikki .
Valgstyret plikter å ta hensyn til velgers ønske med hensyn til tidspunkt for stemmegivning ( forskriften § 40 ) .	Válgastivra lea geatnegas váldit vuhtii jienasteaddji sávaldaga jienasteami áiggi hárrái ( láhkaásahusa § 40 ) .
Tid og sted for stemmegivning : Alle kommuner skal legge til rette for forhåndsstemmegivning til sametingsvalget .	Jienasteami áigi ja báiki Buot gielddat galget lágidit nu ahte lea vejolaš ovddalgihtii jienastit sámediggeválgii .
Samevalgstyret kunngjør tid og sted for forhåndsstemmegivningen som skal foregå i de lokaler der det foregår forhåndsstemmegivning til stortingsvalget ( forskriften §§ 40 , 42 ) .	Sámeválgastivra almmuha ovddalgihtii jienasteami áiggi ja báikki , ja dat jienasteapmi galgá čađahuvvot dain lanjain main ovddalgihtii jienasteapmi dáhpá ¬huvvá stuorradiggeválgiige ( láhkaásahusa §§ 40 , 42 ) .
Samevalgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivning på valgting til sametingsvalget ( forskriften § 48 ) .	Sámeválgastivra almmuha áiggi ja báikki jienasteapmái mii čađahuvvo sámediggi ¬válgii válgadikkis ( láhkaásahusa § 48 ) .
Åpningstiden for både forhåndsstemmegivning og stemmegivning ved valgting til sametingsvalget skal være i samsvar med åpningstidene for stortingsvalget ( forskriften § 47 ) .	Rahpanáigi sihke ovddalgihtii jienasteapmái ja dan jienasteapmái mii sámediggeválgii čađahuvvo válgadikkis galgá heivet oktii stuorradiggeválgga rahpanáiggiide ( láhka ¬ásahusa § 47 ) .
De kommuner som avholder valgting , avgjør selv om de tilrettelegger for mottak av stemmegivninger til sametingsvalget sentralt eller i alle stemmekretser .	Gielddat mat lágidit válgadikki , mearridit ieža láhčetgo nu ahte sáhttet vuostáiváldit sámediggeválgga jienastagaid guovddážis vai buot jienastanbiirriin .
Foregår det ikke stemmegivning til sametingsvalget i lokalet , skal velgeren vises til et stemmelokale der det mottas stemmer til sametingsvalget ( forskriften §§ 47,50 ) .	Jos lanjas ii leat jienasteapmi sámediggeválgii , de jienasteaddji galgá sáddejuvvot jienastanbáikái mas vuostáiváldet jienastagaid sámediggeválgii ( láhkaásahusa §§ 47 , 50 ) .
Forhåndsstemmegivninger – løpende ekspedering : Forhåndsstemmegivninger fra velgere som er manntallsført i en kommune med 30 eller flere i Sametingets valgmanntall , skal sendes fortløpende til samevalgstyret i kommunen hvor velger er manntallsført ( forskriften § 43 ) .	Ovddalgihtii jienasteamit – dađistaga doaimmaheapmi Ovddalgihtii jienastagat maid dat jienasteaddjit leat jienastan guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui dakkár gielddas mas leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galget sáddejuvvot dađistaga dan gieldda sámeválgastivrii mas jienasteaddji lea girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui ( láhkaásahusa § 43 ) .
Forhåndsstemmegivninger fra velgere som er manntallsført i en kommune med færre enn 30 innførte i Sametingets valgmanntall , skal sendes fortløpende til opptellingsvalgstyret i kretsen ( forskriften § 43 ) .	Ovddalgihtii jienastagat maid dat jienasteaddjit leat jienastan guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui dakkár gielddas mas leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galget sáddejuvvot dađistaga válgabiirre lohkan ¬válgastivrii ( láhkaásahusa § 43 ) .
Valgkortet til den enkelte velger skal inneholde opplysninger om hvilket valgstyre eller opptellingsvalgstyre vedkommendes forhåndsstemmegivning skal sendes til ( forskriften § 13 ) .	Guđege jienasteaddji válgakoarttas galget leat dieđut man válgastivrii dahje lohkanválgastivrii ovddalgihtii jienastat galgá sáddejuvvot ( láhkaásahusa § 13 ) .
Ansvar for opptellingen og valgoppgjør : I kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall , skal samevalgstyret i kommunen foreta foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer ( forskriften § 62 ) .	Ovddasvástádus lohkamis ja válgga loahppameanuin Dain gielddain main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sáme ¬dikki jienastuslohkui , galgá gieldda sámeválgastivra čađahit gaska ¬boddasaš lohkama ovddalgihtii jienastagain ja válgadiggejienastagain ( láhkaásahusa § 62 ) .
Opptellingsvalgstyret er ansvarlig for foreløpig opptelling av forhåndsstemmer i kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet ( forskriften § 62 ) .	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sáme ¬dikki jienastuslohkui , lohkanválgastivrra ovddasvástádus lea čađahit gaskaboddasaš lohkama ovddalgihtii jienastagain ( láhkaásahusa § 62 ) .
Opptellingsvalgstyret i valgkretsen foretar endelig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingstemmer fra kommuner med flere enn 30 og endelig opptelling av forhåndsstemmer fra kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet .	Válgabiirre lohkanválgastivra čađaha loahpalaš lohkama ovddalgihtii jienastagain ja válgadiggejienastagain mat bohtet gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , ja loahpalaš lohkama ovddalgihtii jienastagain mat bohtet gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui .
Opptellingen og valgoppgjøret skjer samlet for hele kretsen ( forskriften §§ 62 , 66 ) .	Oppa válgabiirre lohkan ja válgga loahppameanut čađahuvvojit ovttas ( láhkaásahusa §§ 62 , 66 ) .
Forsendelse , innrapportering , frist : I kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall , skal valgstyret sørge for at forhåndsstemmegivninger avgitt til sametingsvalget sendes opptellingsvalgstyret uåpnet etter hvert som de kommer inn ( forskriften § 63 ) .	Sádden , dieđiheapmi , áigemearri Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galgá válgastivra fuolahit ahte ovddalgihtii jienastagat mat leat jienastuvvon sámediggeválgii , sáddejuvvot lohkanválgastivrii rabakeahttá dađistaga go dat jovdet válgastivrii ( láhkaásahusa § 63 ) .
I kommuner med 30 eller flere personer i valgmanntallet , skal samevalgstyret så snart foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer er avsluttet , sende disse til opptellingsvalgsstyret i kretsen ( forskriften § 63 ) .	Dain gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galgá sámeválgastivra dakkaviđe go ovddalgihtii jienastagaid ja válga ¬diggejienastagaid gaskaboddasaš lohkan lea čađahuvvon , sáddet daid jienastagaid biirre lohkanválgastivrii ( láhkaásahusa § 63 ) .
Samevalgstyret i kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall , skal så snart opptellingen av stemmer er avsluttet , innrapportere det foreløpige resultat til opptellingsstyret i kretsen ( forskriften § 65 ) .	Sámeválgastivra dain gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galgá dakkaviđe go jienastagaid lohkan lea čađahuvvon , dieđihit gaskaboddasaš bohtosa válgabiirre lohkanstivrii ( láhkaásahusa § 65 ) .
Samevalgstyret skal senest innen onsdag etter valget kl 15 ha sendt alle stemmegivninger og stemmesedler som er avgitt på valgtinget til opptellingsvalgstyret i kretsen ( forskriften § 63 ) .	Sámeválgastivra galgá maŋimusat gaskavahku mielde válgga maŋŋá diibmui 15 leat sádden válgadikki buot jienastagaid ja jienastanlihpuid válgabiirre lohkanválgastivrii ( láhkaásahusa § 63 ) .
Valgnattdatabasen / SSB – innrapportering : Opptellingsvalgstyrene og samevalgstyrene i kommuner med 30 eller flere innført i Sametingets valgmanntall , skal rapportere foreløpig valgresultat til Statistisk sentralbyrå ( SSB ) så snart det foreligger valgdagen / valgnatten .	Válgaija diehtovuođđu / SSB – dieđiheapmi Lohkanválgastivrrat ja sámeválgastivrrat dain gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , galget dieđihit gaskaboddasaš válgabohtosa Statistihkalaš guovddášdoaimmahahkii ( SSB ) nu farga go dat lea válmmas válgabeaivvi / válgaija .
Opptellingsvalgstyrene skal rapportere inn korrigerte valgresultater etter valget .	Lohkanválgastivrrat galget dieđihit divvojuvvon válgabohtosiid válgga maŋŋá .
All innrapportering til valgnattdatabasen skal skje via egen web-applikasjon hos SSB .	Buot dieđiheamit válgaija diehtovuđđui galget čađahuvvot SSBa iežas web-prográmmain .
SSB vil orientere opptellingsvalgstyrene og ovvennenvte samevalgstyrer nærmere om fremgangsmåten i eget brev .	SSB áigu sierra čállosis dárkileappot čilget vuogi lohkanválgastivrraide ja namahuvvon sámeválgastivrraide .
Frister	Áigemearit
Enkelte frister er endret i forskriften , jf. også § 83 om beregning av frister :	Láhkaásahusas muhtun áigemearit leat nuppástuhttojuvvon , gč. maid § 83 áigemeriid meroštallama birra :
Listeforslagene	Listoárvalusat
§ 27 Kunngjøring – oppfordring om å levere inn listeforslag	§ 27 Dieđiheapmi – ávžžuhus ovddidit listoárvalusaid
28. februar	guovvamánu 28. b.
§ 28 Siste frist for innlevering av listeforslag	§ 28 Listoárvalusaid maŋimuš áigemearri
31. mars	njukčamánu 31. b.
§ 31 Siste frist for tilbakekalling av listeforslag	§ 31 Maŋimuš áigemearri geassit listoárvalusaid ruoktot
20. april	cuoŋománu 20. b.
§ 32 Listeforslagene skal godkjennes senest	§ 32 Listoárvalusat dohkkehuvvojit maŋimusat
1. juni	geassemánu 1. b.
§ 35 Stemmesedler for alle godkjente lister skal være trykket før	§ 35 Buot dohkkehuvvon listtuid jienastanlihput galget leat prentejuvvon ovdal
10. august	borgemánu 10. b
Sametingets valgmanntall	Sámedikki jienastuslohku
§ 7 Kunngjøring – anmodning om registrering i valgmanntallet	§ 7 Almmuheapmi – ávžžuhus jienastuslohkui čáliheamis
31. mai	miessemánu 31. b.
§ 7 Søknad om registrering i valgmanntallet	§ 7 Ohcamus jienastuslohkui čáliheamis
30. juni	geassemánu 30. b.
Stemmegivning	Jienasteapmi
§ 40 Forhåndsstemmegivning starter innenriks	§ 40 Ovddalgihtii jienasteapmi álgá riikkas
10. august	borgemánu 10. b.
§ 40 Forhåndsstemmegivning starter utenriks og på Svalbard og Jan Mayen	§ 40 Ovddalgihtii jienasteapmi álgá olgoriikkas ja Svalbárddas ja Jan Mayenis
1. juli	suoidnemánu 1. b.
§ 40 Forhåndstemmegivning avsluttes innenriks og på Svalbard og Jan Mayen	§ 40 Ovddalgihtii jienastus loahpahuvvo riikkas maŋimuš bearjadaga Svalbárddas ja Jan Mayenis
siste fredag før valgdagen	maŋimuš bearjadaga válgabeaivvi ovdal
§ 40 Forhåndstemmegivning avsluttes utenriks	§ 40 Ovddalgihtii jienasteapmi loahpahuvvo olgoriikkas
nest siste fredag før valgdagen	nuppi maŋimuš bearjadaga válga-beaivvi ovdal
§ 40 Tidligstemmegivning kan skje innenriks i perioden	§ 40 Árrajienasteapmi lea lohpi riikkas áigodagas mii lea
1. juli - 9. august	suoidnemánu 1. b. rájis borgemánu 9. beaivái
Frister kl. 21 på valgdagen	Áigemearit válgabeaivvi dii. 21
Stengning av valglokalene kl. 21 har innvirkning på blant annet følgende forhold :	Válgalanjat giddejuvvojit dii. 21 ja váikkuhit dáidda áššiide :
Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at den kommer inn til samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret innen kl. 21 på valgdagen ( forskriften § 40 ) .	Jienasteaddji lea ieš vásttolaš jienastit ovddalgihtii áiggil vai su jienastat joavdá sámeválgastivrii dahje lohkanválgastivrii diibmui 21 válgabeaivvi ( láhkaásahusa § 40 ) .
En forhåndsstemmegivning i kommuner med 30 eller flere innført i Sametingets valgmanntall , skal godkjennes dersom stemmegivningen er kommet inn til samevalgstyret innen kl. 21 på valgdagen ( forskriften § 56 ) .	Dain gielddain dahje main leat 30 olbmo dahje eanebut guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , ovddalgihtii jienastat galgá dohkkehuvvot jos dat lea joavdan sámeválgastivrii diibmui 21 válgabeaivvi ( láhkaásahusa § 56 ) .
Forhåndsstemmegivninger avgitt i kommuner med færre enn 30 innførte i Sametingets valgmanntall , må ha kommet inn til opptellingsvalgstyret i kretsen innen kl. 21 på valgdagen ( forskriften § 56 ) .	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , ovddalgihtii jienastagat fertejit leat joavdan válgabiirre lohkanválgastivrii diibmui 21 válgabeaivvi ( láhkaásahusa § 56 ) .
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår , kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen mandag ( forskriften § 55 ) .	Válgabohtosat ja prognosat mat leat ráhkaduvvon iskkademiid vuođul mat leat čađa-huvvon dan beaivvi dahje daid beivviid go válga čađahuvvo , eai sáhte almmuhuvvot ovdal áramusat dii. 21 válgabeaivvi vuossárgga ( láhkaásahusa § 55 ) .
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Petter Drefvelin e.f. ekspedisjonssjef	Petter Drefvelin ekspedišuvdnahoavda
Máret Guhttor	Máret Guhttor
avdelingsdirektør	ossodatdirektevra
Samfunns- og frivillighetsavdelingen	Servodat- ja eaktodáhtolašossodaga
Samfunns- og frivillighetsavdelingen har ansvaret for overordnet koordinering og samordning av statens forhold til frivillig sektor , forvaltning av tilskuddsordninger av sektorovergripende karakter på frivillighetsfeltet , løpende ansvar for strategiske grep for å styrke frivillig sektor , kultur og næring , inkludering og fattigdomstiltak , kultur i arbeidslivet , dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn , forvaltning og videreutvikling av tilskuddsordninger til trossamfunn utenfor Den norske kirke , frivilligsentralene , tilskuddsordninger for frivillig virke lokalt ( Frifond ) , Frivillighetsregisteret , Innsamlingsregisteret , utredninger , analyser , forskning og statistikkproduksjon .	Servodat- ja eaktodáhtolašossodaga ovddasvástádus lea bajimus dásis oktiiheivehit ja ovttasdoaimmahit stáhta oktavuođaid eaktodáhtolaš suorggis ja hálddašit doarjjaortnegiid eaktodáhtolaš doaimmaide mat gusket máŋgga suorgái . Ossodaga ovddasvástádus lea maid dađistaga čađahit strahtegalaš doaibmabijuid mat nannejit eaktodáhtolaš suorggi , kultuvrra ja ealáhusaid , searváidahttima ja geafivuođa eastadeami , kultuvrra bargoeallimis , gulahallama gaskal iešguđetlágán oskkuid ja eallinoainnuid , hálddašit ja viidáseappot ovddidit daid oskkuservviid doaibmaortnegiid mat eai gula Norgga girkui , eaktodáhtolašguovddážiid , doarjjaortnegiid báikkálaš eaktodáhtolaš doaimmaide ( Friddjafoandda ) , doaimmaid maid namat leat Frivillighetsregisteret ja Innsamlingsregisteret , čielggademiid , analysaid , dutkama ja statistihkaid ráhkademiid .
Ekspedisjonssjef Birgitte Lange	Ekspedišuvdnahoavda Birgitte Lange
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 27	22 24 80 27
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Samfunns- og frivillighetsavdelingen	Servodat- ja eaktodáhtolašossodaga
Telefon :	Telefovdna :
22 24 80 62	22 24 80 62
Faks :	Fáksa :
22 24 78 16	22 24 78 16
Samhandlingsreformen på samisk	Ovttasdoaibmaođastus - oanehis sámegielveršuvdna
Nå foreligger en kortversjon av Stortingsmelding nr 47 ( 2008-2009 ) ” Samhandlingsreformen .	Dál gávdno Stuoradiggedieđáhus nr 47 ( 2008-2009 ) ” Ovttasdoaibmaođastus .
Rett behandling - på rett sted- til rett tid ” på samisk , herunder et eget kapitel som omhandler særskilte utfordringer for den samiske befolkningen .	Rievttes dikšu – rievttes báikkis- rievttes áigái sámegillii oanehis veršuvdnan , mas lea sierra kapihtal daid hástalusaid birra mat erenoamážit gusket sámi álbmogii .
Rapport , 01.10.2010	Raporta , 01.10.2010
Samiske tall forteller 3	Sámi logut muitalit 3
Kommentert samisk statistikk 2010	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk .	Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku almmuha jahkásaččat raportta oktan kommenterejuvvon sámi statistihkain .
Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner , budsjettforberedelser og tiltaksutvikling .	Raporta vuođul lassána máhttu man ráđđehus ja Sámediggi sáhttiba ávkkástallat sámepolitihkalaš barggusteaskka , sihke ráđđádallamiin , bušeahttaráhkkanemiin ja doaibmabijuid ovdánahttimis .
i Samisk tall forteller 3 blir blant annet statistikk på områder som samiske medier , valgmanntallet , befolkningsutvikling og samisk språk i barnehage og skole kommentert .	Sámi logut muitalit 3 raporttas statistihkkat nugomat sámi media , jienastuslohku , olmmošlogu rievdan ja sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas kommenterejuvvojit .
Last ned rapporten : Samiske tall forteller 3 ( PDF ) Samisk versjon	Viečča raportta : Sámi logut muitalit 3 ( PDF )
Rapport , 20.10.2011	Raporta , 02.11.2011
Samiske tall forteller 4	Sámi logut muitalit 4
- kommentert samisk statistikk 2011	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2011
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk .	Sámi statistihka fágalaš analysajoavku almmuha jahkásaččat raportta mas leat sámi statistihka birra čielggadeamit .
Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner , budsjettforberedelser og tiltaksutvikling .	Raporta veahkeha lasihit máhtolašvuođa maid ráđđehus ja Sámediggi sáhttet geavahit sámepolitihkalaš barggus , sihke ráđđádallamiin , bušeahttaráhkkanemiin ja doaimmaid ovddideamis .
Situasjonen for samisk språk i barnehage og skole , miljø- og ressursforvaltning i samiske områder , samiskrelatert doktorgradsproduksjon og kjønnsperspektivet i samisk statistikk er blant temaene som blir kommentert .	Fáttát maid birra earret eará leat sámi statistihka čielggadeamit lea sámegielaid dilli mánáidgárddis ja skuvllas , biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin , sámigullevaš doavttirgrádabuvttadeapmi ja sohkabealiperspektiiva .
Last ned rapporten : Samiske tall forteller 4 ( PDF )	Viečča raportta : Sámi logut muitalit 4
Pressemelding , 30.05.2008	Preassadieđáhus , 30.05.2008
Nr. : 50	Nr. : 50
Samisk språk- og kulturkompetanse i det offentlige skal bli bedre	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta almmolaš suorggis galgá buorránit
– Det er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor .	– Jus galggaš leat vejolaš fállat buriid ja ovttadássásaš almmolaš bálvalusaid sámi álbmogii , de ferte almmolaš doaimmahusain leat máhttu sámi diliid birra iežaset surggiin .
Regjeringen vil derfor ha større fokus på den samiske brukers møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Danne áigu ge ráđđehus čalmmustit sámi geavaheddjiid deaivvadeami almmolaš hálddašemiin ja bálvalusdoaimmaiguin , dadjá bargo- ja searvadahttinministtaar Bjarne Håkon Hanssen .
– Alle offentlige organer har ansvar for å ivareta samepolitiske hensyn .	– Buot almmolaš orgánain lea ovddasvástádus váldit sámepolitihkalaš deastagiid vuhtii .
Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet , men alle må ha et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas , sier Bjarne Håkon Hanssen .	Dán ovddasvástádusa viidodat rievddalda doaimmahusas doaimmahussii , muhto buohkat galget gozihit ahte dát deastagat váldojuvvojit vuhtii , dadjá Bjarne Håkon Hanssen .
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene .	Ahte leat doarvái sámegielalaš ja kulturmáhtolaš bargit , lea eaktu jus sámi geavaheaddjit galget vásihit ahte bálvalusat leat doarvái buorit .
Kommunikasjon og informasjon på samisk til samiske brukere er sentralt for å gi et tilstrekkelig godt tilbud .	Gulahallan ja diehtojuohkin sámegillii lea áibbas dehálaš jus galgá sáhttit addit sámi geavaheddjiide doarvái buori fálaldaga .
For eksempel er det innenfor helsesektoren slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap .	Dearvvašvuođasuorggis lea ovdamearkka dihtii nu ahte suohkan , suohkanat ja dearvvašvuođalágádusat galget fuolahit dárbbašlaš dulkonveahki jus dearvvašvuođabargiin ii leat doarvái giellamáhttu .
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide .	Go dearvvašvuođabargiin lea váilevaš giellaipmárdus , de dat sáhttá dagahit boasttu divššu ja ahte váralaš dávddat eai fuomášuvvo doarvái árrat .
Tiltak for å bedre språk og kulturkompetansen i det offentlige :	Doaibmabijut buoridan dihtii sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođa almmolašvuođas :
Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud , slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes .	Ráđđehus háliida čalmmustit mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigatvuođat bohtet geavatlaš ávkin čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain , vai sámit sáhttet luohttit ahte sin dárbbut váldojuvvojit vuhtii .
I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn .	Stivrenráđđádallamiin mat leat stáhtalaš doaimmahusaiguin , ferte ulbmil leat oažžut oidnosii sámi dárbbuid .
Et slikt arbeid er påbegynt til blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten , regionale helseforetak og det statlige barnevernet .	Dakkár áigumuš lea earret eará Bargo- ja čálgoetáhta , guvllolaš dearvvašvuođalágádusaid ja stáhtalaš mánáidsuodjalusa dáfus .
– Rekruttering av personell med samiskspråklig kompetanse er imidlertid en utfordring , og dette ønsker regjeringen å gjøre noe med , sier Bjarne Håkon Hanssen .	– Sámegielalaš fidnomáhtolaš bargiid háhkan lea dattetge hástalus , ja dán dili háliida ráđđehus buoridit , dadjá Bjarne Håkon Hanssen .
– Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag , samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer .	– Hástalus ovddos guvlui lea oažžut áigái nu buori virgeháhkanvuođu go vejolaš , ja movtiidahttit olbmuid váldit oahpu sámegielas buot dásiin .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk , for eksempel forkurs i nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger .	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat buoridivčče ohppiid háhkama alit oahpahussii mas ožžot máhtu sámegielas , ovdamearkka dihtii davvisámegiela , julevsámegiela ja lullisámegiela ovdakurssaid ja stipeandaortnegiid .
– Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp .	– Ollugat leat vásihan ahte lea váttis fidnet dulkaveahki .
Regjeringen vil derfor , sammen med Sametinget og Samisk høgskole , gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste .	Ráđđehus danne áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit otnáš dulkonbálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu álggahit vuođđudan dihtii buresdoaibmi dulkabálvalusa .
Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold .	– Stuorra dárbu lea lasse- ja joatkkaohppui sis guđet barget sámi dilálašvuođaide guoski almmolaš surggiin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor , knyttet til for eksempel lærere , helse- og omsorgsarbeidere , saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning , politi og kriminalomsorg , arbeids- og velferdsetaten .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid áššeguovdilis departemeanttaiguin geahčadit makkár vejolašvuođat leat addit Sámi allaskuvlii eambbo váikkuheaddji sajádaga almmolaš surggiide guoski oahppofálaldagaid addi ásahussan , ovdamearkka dihtii oahpaheddjiide , dearvvašvuođa- ja fuollabargiide , almmolaš hálddahusaid , áššemeannudeaddjiide ja jođiheddjiide , politiijaide ja rihkkunbearráigeahččiide , bargo- ja čálgoetáhtii .
Kompetanse i samisk språk og kultur i offentlig forvaltning har betydning for samiske brukeres velferd og rettssikkerhet .	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta almmolaš hálddašeamis lea hui dehálaš sámi geavaheddjiid čálgui ja riektesihkkarvuhtii .
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt .	Dađistaga eanet almmolaš doaimmahusat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielalaš geavaheddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái .
Samtidig er det fortsatt mange virksomheter , både kommuner , statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning , og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull .	Seammás leat vel ain dálge ollu doaimmahusat , sihke suohkanat , stáhtalaš orgánat ja dearvvašvuođalágádusat mat eai leat doarvái heivehan iežaset , ja iskkadeamit čájehit dađe bahábut ahte sámegielalaš máhttu lea váilevaš almmolaš orgánain .
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Nu lea dilli sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Kristin Hetle	Gulahallanhoavda Kristin Hetle
Telefon :	Telefovdna :
22 24 21 16	22 24 21 16
Mobil :	Mobiila :
916 73 515	916 73 515
Samisk språk og IT	Sámegiella ja IT
Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn , og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere .	Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot almmolaš registariin galgá sáhttit geavahit sámegiela čállinmearkkaid , ja ahte dieđuid galgá sáhttit sirddašit registariid gaskka .
Samiske navn , stedsnavn , adresser osv. må kunne registreres korrekt .	Sámegiel namaid , báikenamaid , čujuhusaid jna. galgá leat vejolaš riekta registreret .
Regjeringen har derfor bestemt at statlige etater skal pålegges å vurdere behovet for å ta i bruk programvare / plattformer som gjør det mulig å bruke samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes ut .	Danne lea ráđđehus mearridan ahte stáhta etáhtaid galgá geatnegahttit árvvoštallat lea go dárbu atnui váldit dakkár prográmmaid / geavahanvuogádagaid mat dagašedje vejolažžan geavahit sámegiela čállinmearkkaid dađistaga go dálá prográmmat molsojuvvojit .
For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett , har departementet etablert en kompetansebase og et eget nettsted for samisk tegnsett og IT – www.samit.no .	Vai almmolaš doaimmahusaide šattašii álkit geavahišgoahtit sámegiela čállinmearkkaid , lea Gielda- ja guovlodepartemeanta ásahan gelbbolašvuođabása ja sierra neahttasaji sámegiela čállinmearkkaid ja ITa várás – www.samit.no .
Hensikten er at offentlig virksomheter skal kunne henvende seg dit for å få bistand .	Nu leat dahkan vai almmolaš doaimmahusat galget sáhttit veahki doppe oažžut .
Det er Standard Norge som driver kompetansebasen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Standard Norge dat doaimmaha gelbbolašvuođabása maid Gielda- ja guovlodepartemeanta ruhtada .
Rapport og seminar – brukererfaring Problemstillingene knyttet til samisk tegnsett og IT er omtalt i en rekke sammenhenger , og er integrert blant annet i regjeringens e Norge-plan , i regjeringens strategi for elektronisk innhold , og i regjeringens strategi for IT i offentlig sektor .	Raporta ja seminára – geavaheaddjiiid vásáhusat Čuolbmačilgehusat mat gusket sámegiela čállinmearkkaide ja ITii , leat máinnašuvvon máŋgga oktavuođas , ja leat earret eará ovttastuvvon ráđđehusa eNorge-plánii , ráđđehusa elektrovnnalaš sisdoalu strategiijii , ja ráđđehusa almmolaš suorggi ITa strategiijii .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet samordner arbeidet , med Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget som sentrale samarbeidspartnere .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta okttiiordne barggu ja guovddáš ovttasbargit leat Ealáhus- ja gávhedepartemeanta ja Sámediggi .
En arbeidsgruppe med deltakere fra flere departementer og Sametinget la i februar 2002 fram rapporten ” Samisk tegnsett og IT ” .	Bargojoavku mas leat máŋgga departemeantta ja Sámedikki oassálastit geigii guovvamánus 2002 ráportta ” Samisk tegnsett og IT ” ( sámegiela čállinmearkkat ja IT ) .
Rapporten har vært på høring .	Ráporta lea leamaš gulaskuddamis .
Et overveidende flertall av høringsuttalelsene er positive til at framtidige oppgraderinger av programvare skal støtte samisk , og også andre språk som i stadig større grad brukes i Norge .	Hui stuorra eanetlohku gulaskuddancealkámušain doarju ahte boahtteáiggi prográmmaođasmahttimat galget heivehuvvot sámegillii , ja vel eará gielaide ge mat eambbo ja eambbo geavahuvvojit Norggas .
Norsk teknologisenter og Kommunal- og regionaldepartementet avholdt et seminar i juni 2002 der representanter fra bl.a. Brønnøysundregistrene , Aetat , Statens kartverk , Statens forvaltningstjeneste og Sametinget var til stede og utvekslet erfaringer .	Norsk teknologisenter ( Norgga teknologiijaguovddáš ) ja Gielda- ja guovlodepartemeanta dolle seminára geassemánus 2002 masa earret eará Brønnøysund-registariid , Aetata , Stáhta kártadoaimmahaga , Stáhta hálddahusbálvalusa , ja Sámedikki ovddasteaddjit oassálaste ja lonohalle vásáhusaid .
Følgende kom fram :	Dát bođii ovdan :
Gjennom Unicode har databransjen innført en ny standard ( ISO / IEC 10646-X ) , for løsing av blant annet samiske tegn .	Unicode bokte lea dihtorealáhus ásahan ođđa standárdda ( ISO / IEC 10646-X ) , earret eará sámegiela čállinmearkkaid čoavddusin .
Denne standarden kan alle bruke .	Dán standárdda sáhttet buohkat geavahit .
Gjennom Unicode er det ikke lengre tekniske hindre for at offentlige organer skal kunne bruke samiske tegn i for eksempel i offentlige registre .	Unicode bokte eai leat šat matge teknihkalaš hehttehusaid mat cakkašedje almmolaš orgánaid geavaheames sámegiela čállinmearkkaid ovdamearkka dihtii almmolaš registariin .
Utfordringene er knyttet til utveksling av data i eldre systemer .	Hástalusat čatnasit dieđuid lonuhallamii boarráset vuogádagaiguin .
Av disse er det pr. i dag få systemer som kan ta imot samiske tegn .	Dain eai leat dál galle vuogádaga mat sáhttet vuostáiváldit sámegiela čállinmearkkaid .
Når , spesielt databaseprogrammer skiftes ut / oppgraderes må de enkelte etatene påse at de nye programmene vil ha full støtte for Unicode .	Go , erenoamážit dihtorprográmmat molsojuvvojit / ođastuvvojit de galget etáhtat fuolahit ahte ođđa prográmmat heivejit Unicodii .
Nordisk samarbeid Norge har sammen med Sverige og Finland støttet et felles datastandardiserings ­opplegg av samisk språk .	Davviriikkalaš ovttasbargu Norga lea ovttas Ruoŧain ja Suomain dorjon sámegiela oktasaš dihtorstandárdenvuogádaga .
Dette kan bidra til at samisk språk markedsmessig får større status .	Dát sáhttá dasa váikkuhit ahte sámegiella oažžu stuorát gudneárvvu márkana dáfus .
Det er ønskelig å skjerpe konkurransen mellom dataleverandørene som tilbyr sine produkter til det offentlige .	Sávahahtti livččii gilvalahttit daid dihtorskáhppojeaddjiid mat fállet iežaset buktagiid almmolaš ásahusaide .
I forbindelse med sitt møte i november 2002 oppfordret sameministerne og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige dataindustrien til snarest å utvikle støtte for samisk språk i sine produkter .	Iežaset čoahkkima oktavuođas skábmamánus 2002 ávžžuhedje Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministarat ja sámediggepresideanttat dihtorindustriija johtileamos lági mielde heivehit iežaset buktagiid sámegillii .
Støtte for samisk språk i IT-sammenheng i offentlig forvaltning - etablering av kompetansebase for samisk språk og IT ( PDF )	Dál lea vuođđuduvvon Davviriikkaid ámmátolbmoorgána vuollásaš bargolávdegoddi man bargun lea oktiiordnet dáid cuolbmačilgehusaid davviriikkalaš dásis .
Pressemelding , 07.10.2008	Preassadieđáhus , 07.10.2008
Nr. : 156/08	Nr. : 156/08
Kulturbudsjettet 2009	2009 kulturbušeahtta :
Regjeringen mener det er viktig at samiske aviser gis mulighet til å komme ut hver dag .	Ráđđehus bidjá vuođđun ahte beaivválaš sámi áviissain sáhttá mihá buoret funkšuvdna diehtojuohkingáldun ja digaštallanbáikin sámi servodahkii go áviissat mat ilbmet muhtin beivviid vahkus .
Tilskuddet til samiske aviser økes derfor med 3 millioner kroner i 2009 , til totalt 21,6 millioner kroner . Dette for å sikre en realisering av samiske dagsaviser .	Danin lasihuvvo doarjja sámi áviissaide vel 3 miljovnnain ruvnnuin 2009:s , oktiibuot 21,6 miljovnna ruvdnui , sihkkarastin dihte ahte duohtandahká dan mihttomeari ahte oažžu beaivválaš sámi áviissaid .
I 2008 ble tilskuddet til de samiske avisene økt med 5 millioner kroner for å legge til rette for økt utgivelseshyppighet .	Poasta lasihuvvui 5 miljovnnain ruvnnuin 2008:s láhčin dihte dilálašvuođaid dasa ahte sámi áviissat sáhttet almmuhuvvot dávjjibut .
Tilskuddet blir ytterligere økt i neste års budsjett .	Ráđđehus oaivvilda ahte lea dárbu vel eanet lasihit doarjaga vai duohtandahká dan mihttomeari ahte oažžu beaivválaš sámi áviissaid ja árvala danin lasihit doarjaga sámi áviissaide vel 3 miljovnnain ruvnnuin 2009:s .
Samtidig økes tilskuddet til Nuorttanaste med 200 000 kroner til totalt 450 000 kroner .	Seammás lassána doarjja Nuorttanáste 200 000 ruvnnuin oktiibuot 450 000 ruvdnui .
Rapport , 01.10.2010	Raporta , 01.10.2010
Samiske tall forteller 3	Sámi logut muitalit 3
Kommentert samisk statistikk 2010	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk .	Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku almmuha jahkásaččat raportta oktan kommenterejuvvon sámi statistihkain .
Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner , budsjettforberedelser og tiltaksutvikling .	Raporta vuođul lassána máhttu man ráđđehus ja Sámediggi sáhttiba ávkkástallat sámepolitihkalaš barggusteaskka , sihke ráđđádallamiin , bušeahttaráhkkanemiin ja doaibmabijuid ovdánahttimis .
i Samisk tall forteller 3 blir blant annet statistikk på områder som samiske medier , valgmanntallet , befolkningsutvikling og samisk språk i barnehage og skole kommentert .	Sámi logut muitalit 3 raporttas statistihkkat nugomat sámi media , jienastuslohku , olmmošlogu rievdan ja sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas kommenterejuvvojit .
Last ned rapporten : Samiske tall forteller 3 ( PDF ) Samisk versjon	Viečča raportta : Sámi logut muitalit 3 ( PDF )
Rapport , 20.10.2011	Raporta , 02.11.2011
Samiske tall forteller 4	Sámi logut muitalit 4
- kommentert samisk statistikk 2011	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2011
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk .	Sámi statistihka fágalaš analysajoavku almmuha jahkásaččat raportta mas leat sámi statistihka birra čielggadeamit .
Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner , budsjettforberedelser og tiltaksutvikling .	Raporta veahkeha lasihit máhtolašvuođa maid ráđđehus ja Sámediggi sáhttet geavahit sámepolitihkalaš barggus , sihke ráđđádallamiin , bušeahttaráhkkanemiin ja doaimmaid ovddideamis .
Situasjonen for samisk språk i barnehage og skole , miljø- og ressursforvaltning i samiske områder , samiskrelatert doktorgradsproduksjon og kjønnsperspektivet i samisk statistikk er blant temaene som blir kommentert .	Fáttát maid birra earret eará leat sámi statistihka čielggadeamit lea sámegielaid dilli mánáidgárddis ja skuvllas , biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin , sámigullevaš doavttirgrádabuvttadeapmi ja sohkabealiperspektiiva .
Last ned rapporten : Samiske tall forteller 4 ( PDF )	Viečča raportta : Sámi logut muitalit 4
Rapport , 12.10.2009	Raporta , 19.10.2009
Samiske tall forteller II	Sàmi logut muitalit II
Kommentert samisk statistikk 2009	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2009
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget i Norge tatt initiativ til å gi ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk .	Bargo- ja searvádahttindepartemeanta lea ovttas Sámedikkiin álggahan jahkásaš raportta almmuheami mas lea čilgejuvvon sámi statistihkka .
Rapporten skal kunne brukes i forbindelse med konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget .	Rapportta galgá sáhttit geavahit ráđđadallamiid oktavuođas gaskal ráđđehusa ja Sámedikki .
Sàmi logut muitalit II– Samisk tall forteller II er Faglig analysegruppe for samisk statistikks andre rapport og går videre på de emnene den første boka tok opp , i tillegg blir nye emner tatt opp , for eksempel helse og næringsliv .	Sàmi logut muitalit II – Samisk tall forteller II lea Fágalaš analysajoavkku nubbi raporta ja joatká fáttaid maid birra vuosttaš girji lei , dasa lassin leat ođđa fáttát fárus , nugo ovdamearkka dihte dearvvašvuohta ja ealáhus .
Last ned rapporten : Samiske tall forteller II ( PDF ) Samisk versjon	( PDF )
Pressemelding , 11.05.2010	Preassadieđáhus , 11.05.2010
Seks millioner til kirkevalg	Guhtta milliuvnna girkoválggaide
Regjeringen foreslår å bevilge seks millioner kroner i 2010 til forberedelsene av kirkevalgene neste år .	Ráđđehus evttoha juolludit guhtta milliuvnna ruvnnu 2010:s boahtte jagáš girkoválggaid ráhkkanemiide .
Kirkevalgene i 2011 vil foregå samtidig med kommune- og fylkestingsvalget i september .	2011 girkoválggat čađahuvvojit čakčamánus , seammá áigge go gielda- ja fylkadiggeválggat .
Det er Kirkerådet som har ansvaret for å forberede valgene .	Bargagoahtit válgaávdnasiiguin ja mielbargiid oahpahemiin .
Tekniske systemløsninger , som valgmodulen i det kirkelige medlemsregisteret , må også forbedres .	Ferte maid buoridit girkolaš teknihkalaš vuogádatčovdosiid , nu mo miellahtologahallama válgamodula .
- En bevilgning på seks millioner kroner i år til kirkevalgene neste år , vil gi Kirkerådet god tid med planleggingen , noe jeg ser som viktig for å få til en god gjennomføring av valgene , sier kirkeminister Rigmor Aasrud .	- guhtta milliuvdnasaš juolludeapmi dán jagi boahtte jagáš girkoválggaide láhčá dili girkoráđđái buoremus lági mielde plánenbargguide . Dát lea mu mielas dehálaš , vai válggat čađahuvvojit buoremus lági mielde , dadjá girkuministtar Rigmor Aasrud .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Mobil :	Mobiila :
924 55 337	924 55 337
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Seksjon for EØS- og handelsrett ( S-EH )	EES- , gávpe- ja birasriektesekšuvdna
Rettslig og prosessuell rådgivning i forbindelse med inngåelse og fortolkning av internasjonale avtaler innenfor områdene EU / EØS Efta , WTO .	Rievttálaš ja ásahuslaš gažaldagat , ja maiddái soahpameahttunvuođaid čoavdin EUa / EESa EFTA ja WTOa olis . Gilvorievttálaš gažaldagat EESas , EFTAs , OECDas ja WTOs .
Saker for Eftas overvåkningsorgan , Efta-domstolen , EF-domstolen og WTOs tvisteløsningsorgan mv. .	Pateanta ja eará eahpeávnnaslaš vuoigatvuođat ( WIPOs , EESas , EFTAs ja WTOs / TRIPs:s ) .
Anti-korrupsjon ( FN- , Europaråds- og OECD-avtalene ) .	Dábálaš riikkaidgaskasaš gávperiekti .
Wipo , Uncitral og Unidroit .	Unidroit . Uncitral .
Avdelingsdirektør Hege Hoff	Riikkaidgaskasaš birasriekti .
Kontaktinformasjon	Birassoahpamušat .
Seksjon for EØS- og handelsrett	Ossodatdirektevra Irvin Høyland
Postboks 8114 Dep .	Oktavuođadieđut :
Bilateralt kultursamarbeid , inkludert land i Sør .	Miiehtámáilbmásaš kulturovttasbarggu ja servodatoktavuođa sekšuvdna
Samarbeid med norske og utenlandske kulturorganisasjoner og – institusjoner .	Ovttasbargu Norgga ja olgoriikka kulturorganisašuvnnaiguin ja - ásahusaiguin .
Avdelingsdirektør John Petter Opdahl	Ossodatdirektevra Arne Gjermundsen
Postboks 8114 Dep .	Oktavuođadieđut :
0032 Oslo Besøksadresse : 7. juni plassen 1 / Victoria Terrasse 7	Miiehtámáilbmásaš kulturovttasbarggu ja servodatoktavuođa sekšuvdna
Seksjon for humanitær- og strafferett ( S-HS )	Humanitára- ja ráŋggáštusriektesekšuvdna
Folkerettslige og forfatningsrettslige spørsmål , spesielt vedrørende Europarådet og de Forente Nasjoner , herunder Europarådets folkerettsgruppe ( CAHDI ) , FNs folkerettskommisjon ( ILC ) og Generalforsamlingens 6. komité .	Álbmotrievttálaš ja vuođđoláhkarievttálaš gažaldagat , erenoamážit dat mat gusket Eurohpáráđđái ja Ovttastuvvon Našuvnnaide , dás maiddái Eurohpáráđi álbmotriektejovkui ( CAHDIi ) , ON álbmotriektekommišuvdnii ( ILCii ) ja Váldočoahkkima 6. lávdegoddái .
Sanksjoner .	Ráŋggáštusat .
Rettslige spørsmål vedrørende bekjempelse av internasjonal terrorisme .	Rievttálaš gažaldagat mat gusket riikkaidgaskasaš terrorismma vuostálastindoarrumii .
Internasjonal staffeforfølgning , herunder Den internasjonale straffedomstol ( ICC ) , Jugoslavia-domstolen ( ICTY ) og Rwanda-domstolen ( ICTR ) .	Riikkaidgaskasaš ráŋggáštusdoarrádallan , dás maiddái Riikkaidgaskasaš ráŋggáštusduopmostuollu ( ICC ) , Jugoslávia-duopmostuollu ( ICTY ) ja Rwanda-duopmostuollu ( ICTR ) .
Folkeretten i væpnede konflikter .	Álbmotriekti riidduin main vearjjuid geavahit .
Rettslige spørsmål vedrørende den internasjonale beskyttelse av menneskerettighetene og humanitærretten .	Rievttálaš gažaldagat mat gusket olmmošvuoigatvuođaid ja humanitárarievtti riikkaidgaskasaš suodjaleapmái .
Rettslige spørsmål knyttet til eksportkontroll .	Eksportadárkkástussii guoski rievttálaš gažaldagat .
Urfolks rettsstilling .	Álgoálbmogiid riektedilli .
Utleveringsbegjæringer fra utlandet .	Átnumuš nuppi riikkas iežas háldui oažžut olbmo .
Avdelingsdirektør Martin Sørby	Ossodatdirektevra Martin Sørby
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Seksjon for humanitær- og strafferett	Humanitára- ja ráŋggáštusriektesekšuvdna
Seksjon for menneskerettigheter og demokrati	Olmmošvuoigatvuođaid ja demokratiija sekšuvdna
Menneskerettighets- og demokratispørsmål generelt .	Olmmošvuoigatvuođa ja demokratiija dábálaš gažaldagat .
Multilaterale menneskerettighetsspørsmål , herunder MR-rådet , FNs generalforsamling og FNs høykommissær for menneskerettigheter ( UNHCHR ) .	Máŋggariikkagaskasaš olmmošvuoigatvuođagažaldagat , dás maiddái Olmmošvuoigatvuođaráđđi , ON váldočoahkkin ja ON Olmmošvuoigatvuođaid Allakommisára ( UNHCHR ) .
Forholdet til FNs-traktatorganer på MR-området .	Oktavuohta ON traktáhtaorgánaide ja Olmmošvuoigatvuođasuorgái .
Menneskerettigheter i væpnet konflikt og fredsprosesser .	Olmmošvuoigatvuođat go riidalit vearjjuiguin ja olmmošvuoigatvuođat ráfiproseassain .
MR-dialoger .	Olmmošgávpi .
Barns rettigheter .	Mánáid vuoigatvuođat .
Demokratispørsmål .	Demokratiijagažaldagat .
Internasjonal IDEA .	Riikkaidgaskasaš IDEA .
Extractive Industries Transparency Initiative ( EITI ) .	Extractive Industries Transparency Initiative ( EITI ) .
Støtte til menneskerettighetsforsvarere , herunder organisasjoner som arbeider for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene .	Doarjja olmmošvuoigatvuođaid bealušteaddjiide , dás maiddái organisašuvnnaide , mat rahčet ovddidit ja suodjalit olmmošvuoigatvuođaid .
Narkotika og organisert kriminalitet ( UNODC ) .	Narkotihkká ja organiserejuvvon vearredagolašvuohta ( UNODC ) .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Seksjon for menneskerettigheter og demokrati	Olmmošvuoigatvuođaid ja demokratiija sekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 39 99	22 24 39 99
Seksjon for sikkerhetspolitikk og Nord-Amerika	Euohpálaš sihkkarvuođa- ja suodjaluspolitihkka ( ESDP ) .
Seksjonen ledes av avdelingsdirektør Unni Kløvstad Underdirektør Anne Kjersti A. Shaw	ON ráfibisuheaddji doaimmat , ePINE-ovttasbargu ( Enhanced Partnership i Northern Europe ) .
Seksjon for sikkerhetspolitikk og Nord-Amerika	Atlánttarastásaš oktavuođat ja gaskavuođat USAi ja Kánadai .
Telefon :	Ossodatdirektevra Leif H. Larsen
+ 47 22 24 39 29	Oktavuođadieđut :
Tale / artikkel , 05.02.2008	Sárdni / artihkal , 11.02.2008
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Selvbestemmelse og samene	Iešmearrideapmi ja sámit
Åpningsinnlegg på konferansen » Sami Self-Determination " , Alta 4. februar 2008	» Sámi Self-Determination ” - konferánssa álgosáhkavuorru : Eaŋgalasgiella vuođđogiellan
Engelsk originalspråk Møteleder , Herr spesial-rapportør Sametingspresident , Kjære deltakere ,	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Árvvusadnojuvvon sierraraporterejeaddji , Sámediggepresideanta , Buorit oassálastit ,
Aller først vil jeg gjerne takke de som har tilrettelagt denne konferansen :	Álggus háliidan mielastan giitit sin geat leat ráhkkanahttán dán konferánssa :
- Gáldu – Kompetansesenter for urfolksrettigheter - Samisk høgskole og - Nordisk samisk institutt	Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža Sámi allaskuvlla ja
for denne muligheten til å gå nærmere inn på et svært viktig emne : Rekkevidden og gjennomføringen av retten til selvbestemmelsen for det samiske folk .	Sámi instituhta dán vejolašvuođa ovddas čiekŋudit iežan erenoamáš dehálaš fáddái : Sámiid iešmearridanvuoigatvuođa duhkodahkii ja čađaheapmái .
Begrepet ” retten til selvbestemmelse ” er et svært komplekst begrep , og det er mye debatt internasjonalt , om det rettslige innholdet i dette begrepet .	Doaba ” iešmearridanvuoigatvuohta ” lea hui mohkkás doaba , ja dan doahpaga rievttálaš sisdoalu digaštallet ollu riikkaidgaskasaččat .
Begrepet og debatten er ikke godt kjent i Norge , og jeg ønsker å rose Gáldu og de andre arrangørene for å tilrettelegge denne arena for å bringe debatten videre , og å informere den norske offentligheten om temaet .	Doaba ja dan digaštallan ii leat nu oahpis Norggas , ja háliidan rámiidit Gáldu ja earáid geat leat lágidan dán arena ovddidan dihtii digaštallama ja čuvgen dihtii Norgga almmolašvuođa fáttá birra .
Jeg forventer at vi alle vil lære mye om hva selvbestemmelse kan bety fra et samisk perspektiv .	Vuorddán ahte mii buohkat oahppat ollu das maid iešmearrideapmi sáhttá mearkkašit , sámi oaidninsajis .
Jeg har ikke til hensikt å dekke denne kompliserte debatten i detalj , men heller gjøre noen få observasjoner , sett fra en den norske regjeringens synsvinkel .	Mun in áiggo gokčat oppa dán váttes digaštallama biegálaččat , muhto baicce váldit ovdan muhtun dárkomiid , Norgga ráđđehusa geahččansaji ektui .
For det første : Det er ikke alltid nyttig å snakke om retten til selvbestemmelse , som om den fantes med bare ett bestemt meningsinnhold .	Vuosttažettiin : Ii leat álot ávkkálaš hállat iešmearridanvuoigatvuođa birra , dego das livččii dušše okta dihto mearkkašupmi .
Det rettslige innholdet i begrepet har klart forandret seg over tid , og mellom ulike folkerettslige tekster .	Doahpaga rievttálaš sisdoallu lea čielgasit rievdan guhkit áiggi mielde , ja iešguđetlágan álbmotrievttálaš teavsttain .
Det rettslige innholdet , og anvendelsen , vil også variere avhengig av den faktiske situasjonen på bakken .	Dan rievttálaš sisdoallu , ja geavaheapmi , rievdada duohta dili ektui .
Som et kontrastpunkt – det vil si : som et eksempel på hva retten til selvbestemmelse for samene ikke er – vil jeg nevne hvordan begrepet ble definert i avkolonialiseringssammenhengen i 1960-årene .	Vuostálasvuođačuokkisin – dat mearkkaša : ovdamearkan das mii sámiid iešmearridanvuoigatvuohta ii leat – háliidan namahit mo doaba meroštallojuvvui ja koloniijaid heaittiheami oktavuođa 1960-jagiin .
I denne konteksten , ble selvbestemmelse sett som en rett som tilhørte folket i hvert enkelt av koloniserte landene eller territoriene , og ” folket ” som hadde denne rettigheten , ble forstått til å være hele befolkningen i det aktuelle territoriet , uten noe hensyn til kulturelle , etniske eller språklige kjennetegn .	Dán konteavsttas adnojuvvui iešmearrideapmi dakkár vuoigatvuohtan mii gulai juohke koloniserejuvvon riikka dahje territoria álbmogii , ja ” álbmot ” mas lei dat vuoigatvuohta , adnojuvvui guovdilis guovllu oppa álbmogin , beroškeahttá kultuvrralaš , čearddalaš dahje gielalaš dovdomearkkain .
Dette var tilfellet , til og med der hvor grensene hadde blitt trukket på en tilfeldig måte av kolonimaktene , slik at de skilte grupper med en felles historie , felles språk og kultur , og slik at andre grupper ble boende innenfor ett territorium .	Nu lei dilli vel doppe ge gos koloniijariikkat ledje mearridan rájáid sahtedohko , nu ahte dat biđgejedje ja háddjejedje olmmoščearddaid main lei oktasaš historjá , giella ja kultuvra , ja nu ahte eará joavkkut gárte ássat territorias .
På den tiden ble kjernen i retten til selvbestemmelse sett som retten til å avgjøre den politiske statusen og framtiden til det aktuelle territoriet , normalt gjennom en folkeavstemning , som kunne resultere i etableringen av en ny stat , eller alternativt en form for en spesiell tilknytning til en annen stat .	Dan áiggi adnojuvvui iešmearridanvuoigatvuođa guovddášoassi vuoigatvuohtan mearridit guovdilis territoria politihkalaš árvodási ja boahtteáiggi , dábálaččat álbmotjienastemiin , mii sáhtii dagahit ahte ođđa stáhta vuođđuduvvui , dahje molssaevttolaččat ahte territoriai ásahuvvui sierralágan čatnaseapmi nuppi stáhtii .
Et viktig folkerettslig dokument der denne tilnærmingen finnes , er FN-erklæringen om avkolonialisering , Resolusjon 1514 .	Dehálaš álbmotrievttálaš dokumeanta mas dákkár lahkaneapmi lea , lea ON-julggaštus koloniijaid heaittiheami birra , resolušuvdna 1514 .
Dessuten , selv om avkolonialiseringen for det meste skjedde på 1960-tallet og tidlig op 1970-tallet , så sliter vi fortsatt med tilsvarende situasjoner , for eksempel i sakene som gjelder Øst-Timor og Vest-Sahara .	Dan lassin , vaikko vel eanaš koloniijaid heaittihedje ge 1960-logus ja 1970-logu álgogeahčen , de váivvidit ain sullasaš dilálašvuođat , ovdamearkka dihtii áššiin mat gusket Nuorta-Timorii ja Oarje-Sahárai .
Møteleder , Når vi diskuterer selvbestemmelse for urfolk nå i 2008 , har begrepet fått en helt annerledes meningsinnhold .	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Go mii digaštallat álgoálbmogiid iešmearrideami dál jagi 2008 , de lea doahpagii šaddan áibbas eará mearkkašupmi .
Spørsmål som gjelder dannelsen av stater blir sett på som lite relevant , og hva som konstituerer et folk blir ikke definert av territorielle grenser , men heller av felles historie , språk , kultur og institusjoner .	Gažaldagat mat gusket stáhtaid ásaheapmái , eai adnojuvvo nu áššáigullevažžan , ja álbmoga eai meroštala dakkár dovdomearkkat go territoriála ráját , muhto baicce oktasaš historjá , giella , kultuvra ja ásahusat .
En svært viktig kilde for å bestemme det rettslige innholdet i retten til selvbestemmelse for urfolk er FN-erklæringen om urfolks rettigheter , som endelig ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007 .	Go olmmoš áigu mearridit álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa rievttálaš sisdoalu , de lea hui dehálaš gáldu ON-julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra , maid ON váldočoahkkin mearridii loahpalaččat čakčamánu 13. beaivvi 2007 .
Den norske regjeringen uttrykte glede over vedtakelsen av erklæringen , som et viktig skritt framover for beskyttelsen av urfolks rettigheter , over hele verden .	Norgga ráđđehus dovddahii ahte lea ilus go julggaštus lei mearriduvvon , dehálaš lávkin ovddos guvlui álgoálbmotvuoigatvuođaid suodjaleamis miehtá máilmmi .
Erklæringen setter en standard å strekke seg etter , som skal forsøkes oppnådd i en partnerskapsånd , og med gjensidig respekt .	Julggaštus bidjá juvssahanstandárdda , maid galggašedje geahččalit ollašuhttit searvevuođavuoiŋŋain , ja beliid gaskasaš árvvusatnimiin .
Erklæringen gjør det klart at selvbestemmelse innbefatter retten for urfolk til fritt å arbeide for sin egen økonomiske sosiale og kulturelle utvikling .	Julggaštus dadjá čielgasit ahte iešmearrideapmi sisttisdoallá álgoálbmogiid vuoigatvuođa beassat ovddidit iežaset ekonomalaš ja kultuvrralaš diliid .
Videre har urfolk , når de utøver sin rett til selvbestemmelse , en rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres interne og lokale anliggender , og rett til et system for finansiering av sine selvstyrefunksjoner .	Dasto lea álgoálbmogiin , geavahettiin iešmearridanvuoigatvuođaset , vuoigatvuohta autonomiijii dahje iešstivrejupmái dakkár áššiin mat gusket sin siskkáldas ja báikkálaš dilálašvuođaide , ja vuoigatvuohta oažžut ásahuvvot vuogádaga mainna sáhttet ruhtadit iešstivrendoaimmaideaset .
Anerkjennelse av den retten til selvbestemmelse som det er vist til i erklæringen , krever at urfolk har full og effektiv deltakelse i et demokratisk samfunn , og i beslutningsprosesser som er relevante for de berørte urfolkene .	Dan iešmearridanvuoigatvuođa dohkkeheapmi masa julggaštus čujuha , gáibida ahte álgoálbmogiin lea olles ja doaibmilis oassálastin demokráhtalaš servodahkii , ja daidda mearridanproseassaide mat gusket dáidda álgoálbmogiidda .
I Norge vil en rekke politiske saksområder ha stor betydning , både for samene og for andre grupper og interesser .	Norggas leat ollu politihkalaš áššesuorggit hui dehálaččat sihke sámiide ja álbmoga eará joavkkuide ja beroštumiide .
Når det gjelder slike saker , kan retten til selvbestemmelse sees på som en rett til innflytelse , på alle saker som berører samene som en gruppe .	Daid áššiid oktavuođas sáhttá iešmearridanvuoigatvuohta gehččojuvvot váikkuhanvuoigatvuohtan buot áššiin mat gusket sámiide joavkun .
I praksis blir denne retten utøvd gjennom Sametinget , som et folkevalgt organ med beslutningsmyndighet og konsultasjonsmyndighet , innenfor rammen av den lovgivningen som kommer til anvendelse .	Geavadis geavaha Sámediggi dán vuoigatvuođa álbmot válljen orgánan mas lea mearridanváldi ja konsultašuvdnaváldi daid lágaid rájáid siskkobealde mat bohtet geavahussii .
Tanken om at samene i Norge har en rett til å fatte sine egne avgjørelser om sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling er ikke ny .	Dat jurdda ahte Norgga sámiin lea vuoigatvuohta dahkat iežaset mearrádusaid mat gusket sin ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneapmái , ii leat ođas .
Da sameloven ble vedtatt i 1987 , bli det i komitéinnstillingen vist til samenes rett til å styre sine egne anliggender .	Go sámeláhka mearriduvvui jagi 1987 , čujuhuvvui lávdegoddeárvalusas sámiid vuoigatvuhtii stivret iežaset áššiid .
Den samme tilnærmingen er også kjernen i paragraf 110 a i den norske Grunnloven : at myndighetene må skape vilkår som gjør at det samiske folket selv kan sikre og opprettholde sin egen kultur , sitt eget språk , og sitt levesett .	Seamma lahkaneapmi lea maiddái guovddážis paragráfas 110 a Norgga Vuođđolágas : ahte eiseválddit fertejit láhčit eavttuid mat addet sámiide vejolašvuođa sihkkarastit ja bisuhit iežaset kultuvrra , giela ja eallinvuogi .
Konsultasjoner med de berørte folk er ett av tiltakene som deklarasjoner setter opp .	Áššáiguoski álbmogiid gaskasaš konsultašuvnnat leat okta dain doaibmabijuin maidda julggaštusat čujuhit .
I Norge er denne forpliktelsen implementert gjennom prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget , i tråd med artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 .	Norggas lea dát geatnegasvuohta čađahuvvon stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnavugiid bokte , ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkala 6 mielde .
Man kom fram til enighet om disse prosedyrene i 2005 .	Dáid konsultašuvdnavugiid birra sohpe jagi 2005 .
Når det gjelder saker og oppgaver som bare er relevante for samene , er selvbestemmelse ofte utøvd ved at beslutningsmyndighet er lagt til Sametinget alene .	Daid áššiid ja bargamušaid hárrái mat gusket dušše sámiide , čađahuvvo iešmearrideapmi dávjá dan láhkai ahte dušše Sámedikkis lea mearridanváldi .
Tiltak som gjelder samisk språk og Samisk utviklingsfond er to relevante eksempler .	Doaibmabijut mat gusket sámegillii ja Sámi ovddidanfondii , leat dan ovdamearkkat .
Det er viktig for den norske regjeringen av at begrepet selvbestemmelse blir tolket på en slik måte at det er gyldig og fruktbart , også internasjonalt .	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Norgga ráđđehussii lea dehálaš ahte iešmearrideapmi-doaba dulkojuvvo nu ahte dat gusto ja lea ávkin riikkaidgaskasaččat ge .
En hovedproblemstilling er : Hvilken type presedens skapes ?	Okta váldočuolbmačilgehus lea : Makkár presedeansa das vuolgá ?
Mange stater er høyst klar over den politiske og retoriske kraften selvbestemmelsesbegrepet hadde under avkolonialiseringen , og ønsker ikke å støtte et begrep som kan ha potensial for å legitimere løsrivelsesbevegelser og etnisk baserte konflikter .	Ollu stáhtat dihtet viehka bures makkár politihkalaš ja retoralaš vuoibmi iešmearridandoahpagis lei dallego koloniijaid heaittihedje , eai ge háliit doarjut doahpaga mii sáhttá dahkat lobálažžan friddjenlihkadusaid ja čearddalašvuođas bohciidan riidduid .
Dette er dessverre et reelt problem , ulike steder omkring i verden .	Dađibahábut dat lea duohta váttisvuohta máŋgga sajis máilmmis .
Den norske regjeringen og Stortinget har gjort det klart flere ganger , at selvbestemmelse for samene må gjennomføres innenfor rammen av en eksisterende , demokratisk stat .	Norgga ráđđehus ja Stuorradiggi leat cealkán , máŋgii , ahte sámiid iešmearrideapmi ferte čađahuvvot dálá demokráhtalaš stáhta rámmaid siskkobealde .
Mange i denne salen kan muligens tenke at slike klargjøringer er unødvendige .	Olus dán lanjas dáidet jurddašit ahte dákkár čielga cealkimat leat dárbbašmeahttumat .
Jeg kjenner samebevegelsen godt , og jeg vet at spørsmålet om en stat eller et selvstyrt territorium for samene ikke er på agendaen – og at svært få , om noen i det hele tatt , vil se på det som en aktuell tanke .	Dovddan sámelihkadusa bures ja dieđán ahte sierra sámi stáhtas dahje sámi iešmearridanguovllus ii leat sáhka – ja ahte dušše soapmásat , jus jo giige oppassii , aneš dan guovdilis jurddan .
FN erklæringen er også klar , i den avsluttende artikkel 46 , at den skal anvendes i tråd med FN-pakten , og at ikke noe i erklæringen skal kunne leses som å gi myndighet til eller oppmuntre til noen handling som ville dele opp eller true , helt eller delvis , den territorielle integriteten eller den politiske enheten til suverene og uavhengige stater .	ON-julggaštus ge lea čielggas , loahppaartihkkalis 46 , ahte dat galgá geavahuvvot ON-lihtu vuođul , ja ahte ii mange julggaštusa galgga sáhttit lohkat nu ahte dat áttášii vejolašvuođa dahje ávžžuhivččii makkár ge dahkui mii juogášii dahjá áittášii , ollásit dahje oassálassii , dievasválddálaš ja iehčanas stáhtaid terriroriála rihkkomeahttunvuođa dahje dan politihkalaš oktavuođa .
Jeg er derfor glad for å konstatere at erklæringen har bred støtte , både blant de nordiske statene , i samebevegelsen og hos sametingene .	Danne lean ilus gávnnahit ahte julggaštusa dorjot viidát sihke davviriikkain , sámelihkadusas ja sámedikkiin .
Selv om det har vært debatt om det presise meningsinnholdet i begrepet selvbestemmelse , har vi likevel en svært konstruktiv dialog mellom Sametinget og den norske regjeringen om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelsesmyndighet i relevant lovgivning .	Vaikko vel leat ge digaštallan iešmearridandoahpaga aiddolaš sisdoalu , de lea hui konstruktiiva gulahallan gaskal Sámedikki ja Norgga ráđđehusa das makkár geavatlaš doaibmabijuid bokte sáhtášii čađahit sámi iešmearridanválddi ja mielváikkuhanválddi áššáigullevaš lágain .
En del tiltak er gjennomført , andre er under vurdering , eller i konsultasjonsfasen .	Muhtun doaibmabijut leat jo čađahuvvon , muhtumat leat árvvoštallojuvvomin dahje leat kosultašuvdnamuttus .
Disse tiltakene innbefatter :	Dáidda doaibmabijuide gullet :
finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
konsultasjonsprosedyrene	konsultašuvdnameanut
nye bestemmelser i plan- og bygningsloven	plána- ja huksenlága ođđa mearrádusat
bestemmelser om samiske interesser i den nye mineralloven	ođđa minerálalága mearrádusat sámi beroštusaid birra
lovgivning som vil bli foreslått av Smith-utvalget om to uker , om rettigheter til saltvannsfiske , og	lágat maid Smith-lávdegoddi evttoha guovtti vahku geahčen , vuoigatvuođaid birra mearraguolásteapmái , ja
de siste forslagene fra Samerettsutvalget ( SRU2 ) I vår pågående dialog om slike tiltak , så er regjeringens syn basert på den politiske plattformen til den sittende norske regjeringen , Soria Moria-erklæringen .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti ( SRU2 ) maŋimus evttohusat Gulahaladettiin dakkár doaibmabijuid birra vuođđuduvvá ráđđehusa oaidnu dálá Norgga ráđđehusa politihkalaš vuđđui , Soria Moria-julggaštussii .
I denne plattformen har de tre regjeringspartiene gjort det klart at ” Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn ” .	Dán politihkalaš vuođus leat golbma ráđđehusbellodaga dadjan čielgasit ahte ” Sámedikkis ferte leat duohta váikkuhus dakkár surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii ” .
Landbruk , reindrift , fiskeri og ressursforvaltning er pekt på som sektorer der samisk innflytelse er nødvendig .	Eanadoallu , boazodoallu , guolástus ja resursahálddašeapmi leat namahuvvon dakkár suorgin main sámit dárbbašit dadjamuša .
De tradisjonelle samiske områdene er delt av nasjonalstatenes grenser , og samene bor i fire ulike stater : Finland , Russland , Sverige og Norge .	Gudnejahttojuvvon čoahkkinjođiheaddji , Sámi árbevirolaš guovllu juhket nationálastáhtaid ráját , ja sámit ásset njealji stáhtas : Suomas , Ruoššas , Ruoŧas ja Norggas .
Det er et ansvar for alle disse statene å skape vilkår der samiske rettigheter blir respektert på en enhetlig måte , og slik at de hindringene som skapes av statsgrensene blir bygget ned , så langt det er mulig .	Buot dáid stáhtaid ovddasvástádus lea láhčit eavttuid nu ahte sámi vuoigatvuođat váldojuvvojit vuhtii , ollislaččat , ja nu ahte dat heađušteamit maid stáhtaráját dagahit , geahpiduvvojit nu eatnat go vejolaš .
Et viktig redskap for å nå dette målet , er det pågående arbeide med å utarbeide en nordisk samekonvensjon .	Dehálaš gaskaoapmi dán ulbmila juksamis lea dálá joatkašuvvi bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ráhkademiin .
Et utkast til Nordisk samekonvensjon ble lagt fram i 2005 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna evttohus almmuhuvvui jagi 2005 .
Utkastet ble utformet av en uavhengig gruppe av eksperter på rettslige spørsmål , og mange av dem er til stede her i dag .	Dan evttohusa ráhkadedje sorjjasmeahttun joavku , mas ledje láhkagažaldagaid áššedovdit , ja máŋggas sis leat dás dál .
Alle de tre sametingene har uttrykt støtte til de foreliggende utkastet , mens det fortsatt er under vurdering hos finske , svenske og norske statsmyndigheter .	Buot golbma sámedikki leat dorjon evttohusa , ja Suoma , Ruoŧa ja Norgga stáhtaeiseválddit leat ain evttohusa árvvoštallamin .
Formelle forhandlinger om en Nordisk samekonvensjon vil forhåpentligvis starte opp snart , med representanter fra de tre sametingene og de tre regjeringene ved bordet .	Doaivumis álggahuvvojit formála šiehtadallamat Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna birra fargga , main golmma sámedikki ja golmma ráđđehusa ovddasteaddjit galget leat šiehtadallanbeavddi birra .
Retten til selvbestemmelse for det samiske folket er et viktig prinsipp i konvensjonsutkastet , og flere av artiklene i utkastet er konkrete eksempler på hvordan prinsippet kan anvendes til samenes beste .	Sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuohta lea dehálaš vuođđojurdda konvenšuvdnaevttohusas , ja máŋga árvaluvvon artihkkala leat konkrehtalaš ovdamearkkat dasa mo vuođđojurdaga lea vejolaš geavahit sámiide buoremussan .
Forhåpentlig vil videre dialog , både om begrepet selvbestemmelse og om hvordan den praktisk kan gjennomføres , skje innenfor rammen av forhandlingene .	Doaivumis joatkašuvvá gulahallan šiehtadallamiid rájáid siskkobealde iešmearrideapmi-doahpaga birra ja iešmearrideami geavatlaš čađaheami birra .
Denne konferansen vil meisle ut hva retten til selvbestemmelse kan bety i praksis , når den gjennomføres på ulike sektorer av det samiske samfunnet .	Dát konferánsa fearrá dan maid iešmearridanvuoigatvuohta sáhttá mearkkašit geavadis go dat čađahuvvo sámi servodaga sierranas surggiin .
Jeg ser fram til å lytte til hva ekspertene har å si om alle disse viktige temaene , og til de tilknyttede debattene .	Miellagiddevaš šaddá gullat maid áššedovdit dadjet buot dáid dehálaš fáttáid birra , ja daidda čatnaseaddji digaštallamiin .
Jeg vil ønske dere alle lykke til med konferansen .	Sávan didjiide buohkaide lihku konferánssain .
Takk !	Giitu !
Seniorrådgiver Nina Kraugerud Ertzaas	Seniorráđđeaddi Nina Kraugerud Ertzaas
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 40	22 24 85 40
Mobil :	Mobiila :
48 00 10 61	48 00 10 61
Presse- og kommunikasjonsseksjonen .	Preassa- ja gulahallansekšuvna .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OsloBesøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Senter for statlig økonomistyring	Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš
Senter for statlig økonomistyring ( SSØ ) ble etablert 1. januar 2004 .	Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš ( SSØ ) ásahuvvui 1. beaivvi ođđajagimánus 2004 .
SSØ er et ekspertorgan for økonomistyring i staten .	SSØ lea ekonomiijastivrema ekspeartaorgána stáhtas .
Hovedfunksjonene er knyttet til forvaltning av økonomiregelverket i staten , konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning , samt å levere økonomitjenester til statlige forvaltningsvirksomheter .	Váldodoaibma lea čadnon stáhta ekonomiija njuolggadusaid hálddašeapmái , stáhtarehketdoalu konsernasystemaide ja stáhta konsernakontoortnegii , ja dasa ahte fuolahit ekonomiijabálvalusaid stáhta hálddašandoaimmaide .
SSØ skal bidra til effektiv ressursbruk i staten ved å tilrettelegge for god økonomistyring og ved å levere økonomitjenester .	SSØ galgá oččodit stáhtii beaktilis resursageavaheami . Dan galgá dahkat dakko bokte ahte láhčit buori ekonomiijastivrema ja fuolahit ekonomiijabálvalusaid .
Hovedmål for SSØ :	SSØ váldoulbmilat :
SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter	SSØ galgá fuolahit ávkkálaš ja beaktilis ekonomiijabálvalusaid ja stivrendieđuid stáhta doaimmaide
SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling	SSØ galgá hálddašit stáhta ekonomiijanjuolggadusaid ja áimmahuššat operatiiva doaimmaid mat gusket stáhtarehketdollui ja stáhta máksingaskkusteapmái
SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse , tilpasset statlige virksomheters behov	SSØ galgá ovddidit ja sirdit gelbbolašvuođa mii guoská ekonomiijastivremii ja servodatekonomalaš analysaide , mii heive stáhta doaimmaid dárbbuide
SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks regionkontorer i hhv. Tromsø , Trondheim , Stavanger , Kristiansand , Drammen og Hamar .	SSØ galgá váikkuhit dasa ahte mieldeváikkuheapmi geavahuvvo ávkin ja ahte stuorajođihandoaimma ovdamuniid bohtet ávkin stáhta ollislaš beaktilis resursageavaheami oktavuođas SSØ lea organiserejuvvon nu ahte guovddáš ossodat lea Oslos ja de leat guhtta guovllukántuvrra ; Tromssas , Troandimis , Stavangeris , Kristiansanddas , Drammenis ja Hamaris .
Underlagt regionkontoret i Tromsø er det også et kontor i Vadsø .	Tromssa guovllukántuvrra vuollái gullá maid kantuvra mii lea Čáhcesullos .
SSØ hadde pr 1. januar 2006 en bemanning tilsvarende 274,4 årsverk .	SSØ : s lei 1. beaivvi ođđajagimánus 2006 bargoveahka mii dahká 274,4 jahkedoaimma .
Dette er fordelt med 66,6 årsverk i sentralenheten og 207,8 årsverk på regionkontorene .	Das leat 66,6 jahkedoaimma guovddáš ossodagas ja 207,8 jahkedoaimma guovllukántuvrrain .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senter for statlig økonomistyring	Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš
Telefon :	Telefovdna :
40 00 79 97	40 00 79 97
Faks :	Fáksa :
22 98 70 00	22 98 70 00
Nettsiden til Senter for statlig økonomistyring	Neahttasiidu Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš
Adresse :	Čujuhus :
Senter for statlig økonomistyring , Postboks 7154 St. Olavs plass , 0130 Oslo	Senter for statlig økonomistyring , Postboks 7154 St. Olavs plass , 0130 Oslo
Besøksadresse : St. Olavs gt 25 , 0130 Oslo	Besøksadresse : St. Olavs gt 25 , 0130 Oslo
Rekruttering av personer med ulik seksuell orientering	Sierranas sohkabeallásašvuođa olbmuid rekruhtten
Regjeringens handlingsplan for å bedre livskvaliteten for lesbiske , homofile , bifile og transpersoner 2009-2012 har blant annet som mål at det skal arbeides aktivt mot mobbing og utstøting av lesbiske , homofile , bifile og transpersoner innen arbeidslivet .	Ráđđehusa jagi doaibmaplána 2009-2012 várás mo buoridit lespalaččaid , homofiillaid , bifiillaid ja tránssalaččaid eallindási , atná ulbmilinis ee. viggamušaid mat galget áiddastit sin vealahallamis ja čuldojuvvomis bargoeallimis .
Handlingsplanen har en rekke tiltak som bl.a. skal belyse og formidle denne gruppens situasjon i arbeidslivet .	Doaibmaplánas leat arvat doaibmabijut mat galget ee. čuvget ja addit diehttevassii dán joavkku dili bargoeallimis .
Se handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske , homofile , bifile og transpersoner 2009 -2012 .	Geahča doaibmaplána lespalaččaid , homofiillaid , bifiillaid ja transalaččaid eallindili buorideami várás 2009 -2012 .
Pressemelding , 21.11.2011	Preassadieđáhus , 21.11.2011
Sikrer permanent drift av Slettmeg.no	Sihkkarastá Slettmeg.no šaddá bissovaš doaibman
Slettmeg.no gir råd og veiledning til mennesker som opplever å bli krenket og som ønsker å få fjernet informasjon om seg selv på nettet .	Slettmeg.no addá rávvagiid ja bagadusaid olbmuide geat vásihit gutnehuhttimiid ja geat háliidit oažžut eret dieđuid iežaset birra neahtas .
Slettehjelpstjenesten har frem til i dag vært et prøveprosjekt .	Sihkkunveahkkebálvalus lea gitta otnáža rádjái leamašan geahččalanprošeakta .
- Nå sikrer vi permanent drift av Slettmeg.no .	– Dál sihkkarastit mii ahte Slettmeg.no šaddá bissovaš doaibman .
Norsk senter for informasjonssikring ( Norsis ) overtar driften , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Norgga informašuvdnasihkkarastin guovddáš váldá dál badjelasas doaimma , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
- Jeg er veldig glad Norsis har påtatt seg å drifte slettmeg.no .	- Mun lean hui ilus go Norsis lea váldán badjelasas doaimmahit slettmeg.no .
Slettmeg.no er en viktig tjeneste for de som har opplevd krenkelser på nettet .	Slettmeg.no lea dehálaš bálvalus sidjiide geat vásihit gutnehuhttimiid neahtas .
Dette gjelder ikke minst de unge .	Dát guoská earenoamážit nuoraide .
Ungdom er blant de mest sårbare på nettet og har ofte ikke økonomi og kompetanse til å løse dette helt alene , sier Rigmor Aasrud .	Nuorat gullet hearkkimusaide neahtas ja sis dávjá ii leat ekonomiija ja gelbbolašvuohta čoavdit dán áibbas okto , dadjá Rigmor Aasrud .
Slettmeg.no har siden høsten 2009 vært et prosjekt under Datatilsynet .	Slettmeg.no lea 2009 čavčča rájes leamašan Databearráigeahču vuollásaš prošeaktan .
Norsis påtar seg ansvaret for å drive slettmeg.no på permanent basis innenfor sine budsjettrammer fra 1. januar 2012 .	Norsis váldá badjelasas ovddasvástádusa doaimmahit slettmeg.no bissovaččat iežaset bušeahttarámmaid siskkobealde ođđajagimánu 1.b.2012 rájes .
Overføring av driften av slettmeg.no fra Datatilsynet til NorSIS skal skje på en slik måte at brukerne ikke opplever brudd i slettehjelpstjenesten .	Slettmeg.no sirdin Databearráigeahčus NorSIS:i galgá dáhpáhuvvat nu ahte geavaheaddjit eai vásit boatkanemiid sihkkunveahkkebálvalusas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Helge Kvandal	Senior gulahallanrávvejeaddji Helge Kvandal
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 76	22 24 47 76
Mobil :	Mobiila :
22 24 27 10	22 24 27 10
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til lokalnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til kontaktinformasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Pressemelding , 11.01.2012	Preassadieđáhus , 16.01.2012
Nr. : 05/12	Nr. : 05/12
Siri Hatlen utnevnes som styreleder for ungdoms-OL	Siri Hatlen nammaduvvo nuoraid OG-stivrajođiheaddjin
Siri Hatlen er i dag utnevnt som styreleder for organisasjonskomiteen for forberedelse og gjennomføring av ungdoms-OL 2016 .	Siri Hatlen lea odne nammaduvvon nuoraid - OG 2016 ráhkkaneami ja čađaheami organisašuvdnalávdegotti stivrajođiheaddjin .
Fra venstre : Generalsekretær i Norges idrettsforbund Inge Andersen , ordfører i Lillehammer Espen Granberg Johnsen , idrettspresident Børre Rognlien , nyutnevnt styreleder i ungdoms-OL Siri Hatlen , kulturminister Anniken Huitfeldt og markedssjef i Den internasjonale olympiske komité Gerhard Heiberg .	Gurut bealde : Norgga falástallanlihtu váldočálli Inge Andersen , Lillehammer sátnejođiheaddji Espen Granberg Johnsen , falástallanpresideanta Børre Rognlien , aitto nammaduvvon nuoraid-OG stivrajođiheaddji Siri Hatlen , kulturministtar Anniken Huitfeldt ja Gaskariikkalaš olympialaš lávdegotti márkanhoavda Gerhard Heiberg .
( Foto : Wenche Stadven Nybo / Kulturdepartementet	( Govven : Wenche Stadven Nybo / Kulturdepartemeanta
Siri Hatlen har vært administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus og konserndirektør i Statkraft , hatt ulike lederstillinger i Statoil og har hatt en rekke lederoppdrag knyttet til endring og omstilling både i privat og i offentlig sektor .	Siri Hatlen lea leamašan Oslo universitehtabuohcceviesu hálddahuslaš direktevra ja Statkraft konsearnadirektevra , sus leat leamašan Statoilas máŋggalágan jođiheaddjivirggit ja sus leat leamašan iešguđetlágan jođihanbarggut sihke priváhta ja almmolaš suorggi rievdadusaid ja nuppástuhttimiid oktavuođas .
Hatlen har vært styreleder for Helse Øst , Det Norske Samlaget , Vinmonopolet , SIVA , Blom ASA , Undervisningsbygg og Statens lånekasse for utdanning , samt styremedlem i en rekke selskap som SMEDVIG ASA , PGS ASA og Kongsbergruppen ASA.	Hatlen lea leamašan Helse Øst , Det Norske Samlaget , Vinmonopolet , SIVA , Blom ASA , Undervisningsbygg ja Stáhta oahppoloatnakássa stivrajođiheaddji , ja iešguđetge fitnodagain nugo SMEDVIG ASA:s , PGS ASA:s ja Kongsbergruppen ASA:s leamašan stivralahttun .
- Jeg er meget fornøyd med at Siri Hatlen har takket ja til å være styreleder for YOGOC , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Lean hui duhtavaš go Siri Hatlen háliida leat YOGOC stivrajođiheaddji , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
- Det vil bli en utfordrende oppgave å lede styret for ungdoms-OL .	- Šaddá hástaleaddji bargu jođihit nuoraid - OG stivrra .
Men med sin brede og tunge erfaring fra offentlig og privat virksomhet er Siri Hatlen en meget godt kvalifisert styreleder , sier Huitfeldt .	Siri Hatlenas lea hui buorre stivrajođiheaddji gelbbolašvuohta iežas viiddis ja nanu vásáhusaid geažil almmolaš ja priváhta doaimmain , dadjá Huitfeldt .
Staten har gitt en statsgaranti beregnet til 409 mill. kroner og et tilskudd på 232 mill. kroner for å arrangere vinterungdoms-OL 2016 på Lillehammer .	Stáhta lea addán stáhtadáhkádusa meroštallojuvvon 409 miljovnna ruvdnui ja 232 miljovnna ruvnno doarjaga lágidit 2016 nuoraid dálve-OG Lillehammeris .
Stortinget har vedtatt at organisasjonskomiteen for forberedelse og gjennomføring av ungdoms-OL 2016 ( YOGOC ) opprettes i form av et aksjeselskap med statlig eierandel og styredeltakelse på mer enn 50 % .	Stuoradiggi lea mearridan ahte organisašuvdnalávdegoddi 2016 nuoraid – OG ( YOGOC ) ráhkkaneapmái ja čađaheapmái ásahuvvo oasusfitnodahkan mas stáhtalaš eaiggátvuohta ja stivraoassálastin dahká eambbo go 50% .
Dette er for å sikre at både statsgarantien og statstilskuddet blir ivaretatt på en skikkelig måte .	Dát dahkkojuvvo vai sihkkarastá ahte sihke stáhtadáhkádus ja stáhtadoarjja fuolahuvvo rievttes lági mielde .
Det første vinterungdoms-OL i historien starter fredag denne uka i Innsbruck .	Vuosttaš nuoraid dálve-OG historjjás álgá dán vahkku bearjadaga Innsbruckas .
Det vil derfor være lite erfaringsgrunnlag å bygge på når ungdoms-OL 2016 skal planlegges .	Danin gártet unnán vásáhusat vuođđun go 2016 nuoraid - OG galgá plánet .
Ungdoms-OL er et olympisk idrettsarrangement for ungdom i aldersgruppen 14-18 år , som sammen med et kultur- og et utdanningsprogram har fokus på olympiske idealer som vennskap , solidaritet og edel kappestrid .	Duogáš Nuoraid - OG lea olympialaš falástallanlágideapmi nuoraide ahkejoavkkus 14-18 jahkái , ovttas kultur- ja oahppoprográmmain dat guovdilastá olympialaš ovdagovaid nugo ustitvuođa , oktiigullevašvuođa ja albma gilvvohallamiid .
Det skal konkurreres i alle syv vinteridrettsgrener på det olympiske programmet : Aking , bob og skeleton , curling , ishockey , ski , skiskyting , skøyter og snowboard .	Olympialaš prográmmas gilvohallet čieža dálvefalástallansuorggis : Čierastallan , bob ja skeleton , curling , jiekŋahockey , čuoigan , čuoiganbáhčin , luisten ja snowboard .
Lillehammer vil arrangere ungdoms-OL i 2016 sammen med Øyer , Gjøvik og Hamar kommuner .	Lillehammer lágida 2016 nuoraid - OG ovttas suohkaniiguin Øyer , Gjøvik ja Hamar .
Arrangementet vil ha en varighet på ti dager og ha om lag 1000 utøvere og 500 ledere og trenere .	Lágideapmi bistá logi beaivvi ja dasa servet sullii 1000 falástalli ja 500 jođiheaddji ja hárjeheaddji .
Det første sommerungdoms-OL ble arrangert i Singapore i 2010 , og de første vinterlekene vil bli arrangert i Innsbruck , Østerrike i januar 2012 .	Vuosttaš nuoraid gease – OG lágiduvvui Singaporas 2010:s , ja vuosttaš dálvegilvvut lágiduvvojit Innsbruckas , Nuortariikkas 2012 ođđajagimánus .
Det er videre besluttet at sommerlekene i 2014 skal avholdes i Nanjing , Kina .	Viidáset lea mearriduvvon ahte 2014 geassegilvvut galget lágiduvvot Nanjingas , Kiinnás .
Nyhet , 20.10.2011	Ođas , 20.10.2011
Siste møte i overgangskomiteen for Det grønne klimafondet avsluttet	Ruoná dálkkádatfoandda gaskaboddasaš lávdegotti maŋimuš čoahkkin
Statssekretær Kjetil Lund og den sørafrikanske planleggingsministeren Trevor Manuel la i siste møte i Cape Town tirsdag kveld fram et kompromissforslag til hvordan Det grønne klimafondet skal utformes og etableres .	Maŋimuš čoahkkin lágiduvvui Cape Townas maŋŋebárgga eahkeda . Doppe stáhtačálli Kjetil Lund ja máttaafrihkálaš plánenministtar Trevor Manuel ovddideigga kompromissa , mas árvalit man láhkai Ruoná dálkkádatfoanda hábmejuvvo ja ásahuvvo .
Forslaget var et bredt kompromiss mellom u-land og i-land , og ble akseptert av alle landene unntatt Saudi Arabia og USA.	Árvalus lea viiddis kompromissa ovdánahttin- ja industriijariikkaid gaskka , ja árvalusa dohkkehedje buot riikkat earret Saudi-Arábia ja USA.
- Dette kompromissforslaget vil gi verden et effektivt klimafond basert blant annet på resultatbasert finansiering , og mobilisering av privat sektor i arbeidet for en grønn økonomisk utvikling og utslippsreduksjoner i u-land .	- Dáinna kompromissaárvalusain máilbmi oažžu beaktilis dálkkádatfoandda , mii earret eará ruhtaduvvo bohtosiid vuođul , ja mas priváhta suorggi oččodit fárrui johttáhit ovdánahttinriikkaid ruoná ekonomalaš ovdáneami ja nuoskkideami geahpedeami .
Samtidig vil det sikre penger til tilpasningstiltak i u-land som blir rammet av klimaendringer , sier statssekretær Lund .	Seammás dat sihkkarastá ruđaid heivehandoaimmaide daid ovdánahttinriikkain , maidda dálkkádatrievdadusat čuhcet , stáhtačálli Lund dadjala .
Forslaget vil nå bli sendt som en rapport til klimakonferansen i Durban ( COP-17 ) for videre diskusjon og godkjenning .	Árvalus sáddejuvvo dál raportan Durbana dálkkádatkonferánsii ( COP-17 ) , mas dan digaštallet viidáseappot ja vejolaččat dohkkehit .
- Det er synd at vi ikke kom helt i mål når vi var så nærme , men dette har ikke vært bortkastet arbeid .	- Lea šállu go eat geargan bargguin , go leimmet nu guhkás joavdan , muhto bargu ii leat dahkkojuvvon duššás .
Jeg har tro på at vi kan oppnå enighet i Durban i desember , og at løsningen kommer til å være basert på vårt kompromissforslag , sier statssekretær Lund .	Jáhkán , ahte leat ovtta oaivilis Durbanis juovlamánus , ja ahte čoavddus vuođđuduvvá min kompromissaárvalussii , stáhtačálli Lund dadjala .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Pressemelding , 15.01.2010	Preassadieđáhus , 15.01.2010
Sivilombudsmannen avslutter granskning	Siviilaáittardeaddji loahpaha guorahallama
Sivilombudsmannen har besluttet at det ikke er grunnlag for å granske Kulturdepartementets behandling av lokalradioklager .	Siviilaáittardeaddji lea mearridan ahte ii leat vuođus guorahallat mo Kulturdepartemeanta meannuda báikkálašradiováidagiid .
Sivilombudsmannen har behandlet en klage fra QFM Norge hvor ombudsmannen ble bedt om å undersøke hele prosessen i forbindelse med oppheving og nyutlysning av lokalradiokonsesjoner .	Siviilaáittardeaddji lea meannudan váidaga QFM Norge:s ja áššis áittardeaddji gohčohalai guorahallatolles proseassa báikkálašradiokonsešuvnnaid heaittiheami ja ođđa ohcanalmmuheami oktavuođas .
- Dette viser at prosessen er gjennomført korrekt i departementet , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	- Dát čájeha ahte proseassa lea riekta čađahuvvon departemeanttas , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
I brev til klager konkluderer ombudsmannen med at det ikke er holdepunkter for at det er rettslige innvendinger mot departementets handlemåte i forhold til QFM eller at departementet har tatt usaklige eller utenforliggende hensyn i saken .	Váidaleaddji reivves čilge áittardeaddji loahppajurddan ahte ii leat vuođđu dadjat ahte leat lágalaš vuosttildanákkat departemeantta meannudeapmái QFM ektui dahje ahte departemeanta lea bidjan deattu eahpeáššálaš dahje dakkár deasttaide mat eai gula áššái .
Ombudsmannen uttaler for øvrig at det fremstår som riktig og ryddig å foreta en nyutlysning .	Áittardeaddji cealká muđuid ahte orru leamen riekta ja čorgat čađahit ođđa konsešuvdnaalmmuheami .
Sivilombudsmannens behandling av saken er dermed avsluttet .	Siviilaáittardeaddji meannudeapmi áššis lea dalle loahpahuvvon .
Pressemelding , 28.05.2010	Preassadieđáhus , 03.06.2010
Nr. : 33/2010	Nr. : 33/2010
Skal gjennomgå regler om tvang	Galget geahčadit njuolggadusaid bákkoheami birra
Regjeringen har i dag oppnevnt et utvalg som skal utrede regler om tvang innen psykisk helsevern .	Ráđđehus lea odne nammadan lávdegotti mii galgá čielggadit njuolggadusaid bággema birra psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas .
– Vi ønsker å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang der det er nødvendig .	– Mii háliidit geahpedit bággogeavaheami ja buoridit dan go dan lea dárbu geavahit .
Utvalget får en viktig rolle i dette arbeidet , sier helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen .	Lávdegoddi oažžu dehálaš doaimma dan barggus , cealká dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne Grete Strøm-Erichsen .
Utvalget skal ledes av advokat Kari Paulsrud .	Advokáhta Kari Paulsrud galgá jođihit lávdegotti .
Det skal levere en offentlig utredning innen ett år .	Dat galgá geiget almmolaš čielggadeami ovdalgo jahki lea vássán .
Utvalget er bredt sammensatt av personer med juridisk- , helsefaglig- , politi- , bruker- og pårørendebakgrunn .	Lávdegotti čoahkkádus lea viiddis ja das leat lahtut geain lea juridihklaš , dearvvašvuođafágalaš , politiijalaš , geavaheaddji- ja oapmehašduogáš .
Det skal gå gjennom etiske , faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis om tvang innen psykisk helsevern .	Dat galgá geahčadit etihkalaš , fágalaš ja rievttálaš beliid dain njuolggadusain ja dan geavadis mat odne leat bákkoheami birra psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas .
Forholdet mellom psykisk helsevernloven , samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og menneskerettighetene vil stå sentralt .	Psyhkalaš dearvvašvuođasuodjaluslága , pasieantavuoigatvuođalága mieđihanmearrádusaid ja olmmošvuoigatvuođaid oktavuohta galgá leat guovdil dán barggus .
Utvalget har blant annet fått i oppdrag å vurdere vilkår for tvungent psykisk helsevern , iverksetting av behandling under tvang ( herunder tvangsmedisinering ) og bruk av tvangsmidler .	Lávdegoddi bargamuš lea earret eará árvvoštallat eavttuid psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas geavahit bákku , bákkuin álggahit dikšuma ( ja maiddái bákkuin dálkkastit ) ja geavahit bággenávdnasiid .
Kontrollordninger for overprøving av tvangsvedtak skal også gjennomgås .	Dárkkistanortnegiid mat leat bággomearrádusaid ođđasis árvvoštallama várás , galget maiddái geahčaduvvot .
Hensynet til individets rett til selvbestemmelse og samfunnets ansvar for å beskytte og hjelpe personer i sårbare situasjoner kan komme i konflikt .	Dakkár deasttat go oktagasa vuoigatvuohta ieš mearridit ja servodaga ovddasvástádus suodjalit ja veahkehit olbmuid hearkkes diliin sáhttet šaddat vuostálagaid .
Det er derfor behov for en vurdering av hvor grensen skal gå mellom de ulike hensynene .	Danne lea dárbu árvvoštallat gokko guđege deastta vuhtiiváldinráját galget leat .
Leder Ståle Luther - Tromsø Børre Oscar Bilset Gundersen - Porsgrunn	Bággogeavaheami geográfalaš erohusaid geažil berre maiddái čađahit guorahallama .
Anne Grete Klunderud – Øvre Eiker	Čuovvovaš lahtut nammaduvvojit lávdegoddái mii galgá čielggadit njuolggadusaid bággema ja sullasaš áššiid birra psykalaš dearvvašvuođasuodjalusas Advokáhta Kari Paulsrud , jođiheaddji ja lahttu , Oslo Advokáhta Marius Emberland - Oslo Advokáhta Mette Yvonne Larsen - Nesodden Vuosttašamanueansa Bjørn Henning Østenstad - Fjell Advokáhta Tor Kolden - Lillehammer Ossodathoavda Trond Fjetland Aarre - Eid Ossodatbajimusdoavttir Marit Bjartveit Krüger - Oslo Psyhkiáhtralaš buohcciiddivššár Unn Hammervold - Stavanger Dábálašdoavttir Harald Sunde - Mátta-Várjjat / Sør-Varanger Psykologa Nadia Ansar - Oslo Leder Ståle Luther - Tromsø Børre Oscar Bilset Gundersen - Porsgrunn Anne Grete Klunderud – Øvre Eiker Ingunn Sætervadet - Bærum Hege Orefellen - Vestby
Pressemelding , 30.05.2008	Preassadieđáhus , 30.05.2008
Nr. : 75/2008	Nr. : 75/2008
Skal sikre samers rettigheter	Áigu sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid
Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden .	Ráđđehus áigu eambbo bidjat iežas bargolistui sámi geavaheddjiid dili go deaivvadit almmolaš hálddahusaiguin ja bálvalusdoaimmaiguin .
Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor .	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat , de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide .
– Det offentlige må bli flinkere til å møte samiske brukere i hverdagen .	– Almmolašvuohta ferte čeahpput meannudit sámi geavaheddjiiguin maiguin deaivvadit árgabeaidilis .
Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dat lea dehálaš dannego das sorjá guđege sámi olbmo čálgu ja lágalaš oadjebasvuohta , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvalting og tjenesteyting .	Sámepolitihka stuorradiggedieđáhusas ráđđehus čalmmusta dehálažžan nannet sámegiela ja buoridit sámegielalaš dieđuid mat bohtet almmolaš hálddahusas ja bálvalusdoaimmain .
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene , og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud .	Ahte leat doarvái sámegielalaš ja kulturmáhtolaš bargit , lea eaktu jos sámi geavaheaddjit galget vásihit ahte bálvalusdoaimmain lea buorre dássi , ja jos fálaldagat galget leat doarvái buorit .
Dette er et ansvar alle offentlige organer har , selv om omfanget vil kunne variere .	Dát lea dakkár ovddasvástádus mii gullá buot almmolaš orgánaide , vaikko dan viidodat sáhttá rievddaldit .
I helsesektoren er det for eksempel slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap .	Dearvvašvuođasuorggis lea omd. nu , ahte suohkan , suohkanat ja dearvvašvuođadoaimmahusat galget fuolahit dárbbašlaš dulkaveahki jos dearvvašvuođabargiin ii leat doarvái giellamáhttu .
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide .	Go dearvvašvuođabargiin lea váillálaš giellaipmárdus , de dat sáhttá dagahit boastto divššu ja dan ahte bahás dávddat eai fuopmášuvvo doarvái árrat .
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt .	Dađistaga eanet almmolaš doaimmat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielalaš geavaheddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái .
Samtidig er det fortsatt mange virksomheter , både kommuner , statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning , og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull .	Seammás leat vel ain dálge ollu doaimmahusat , sihke suohkanat , stáhtalaš orgánat ja dearvvašvuođadoaimmahusat , mat eai leat doarvái heivehan iežaset , ja iskkadeamit čájehit dađe bahát ahte sámegielalaš máhttu lea váillálaš almmolaš orgánain .
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Nu lea dilli sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
– For at samisk språk skal ha en sikker fremtid i Norge , er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet , og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå .	– Jos sámegillii galgá leat oadjebas boahtteáigi Norggas , de lea dárbu geahčadit sámegiela seailluhanbargguid oppalohkái , ja surggiid rájiin ja hálddahusdásiin beroškeahttá .
Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om en handlingsplan for samisk språk , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Ráđđehus danne áigu bovdet Sámedikki ovttasbargat sámegiela doaibmaplánain , nu cealká bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Se egen pressemelding om handlingsplanen .	Loga sierra preassadieđáhusa doaibmaplána birra .
Sametingets stilling	Sámedikki sajádat
Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling .	Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabargguid mat čielggasmahttet Sámedikki formála sajádaga .
Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn , og tydeliggjøre Sametingets frie stilling .	Ráđđehusa áigumuš lea sihkkarastit Sámediggái duohtadilálaš váikkuhanválddi dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii , ja čielggasmahttit Sámedikki friddja sajádaga .
I dette arbeidet vil man bygge videre på erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Dan barggu lea áigumuš hukset daidda vásáhusaide mat leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gulahallamiin .
Se egen pressemelding om Sametingets selvstendige stilling .	Loga sierra preassadieđáhusa Sámedikki iešheanalaš sajádaga birra .
Noen tiltak på sentrale samfunnsområder	Muhtun doaibmabijut guovdilis servodatsurggiin
– Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutninger tas i de regionale helseforetakene .	– Sámi divššohasaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut heivehuvvon bálvalusaid , lea dárbu ohcalit ja váldit vuhtii plánain , čielggademiin ja mearrádusain mat dahkkojuvvojit guvllolaš dearvvašvuođadoaimmahusain .
Helse- og omsorgsdepartementet vil samtidig styrke veiledningen i forhold til kommunale og fylkeskommunale tjenester .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu seammás buoridit diehtojuohkima suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš bálvalusaid dáfus .
– Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk , og hvordan dette eventuelt kan bedres .	– Ráđđehus áigu kártet man muddui lea duohta ahte skuvlavážžiid vuoigtatvuođat oažžut dievas oahppofálaldagaid sámegielas eai ollašuva , ja dat vejolaččat galget buorránit .
Kunnskapsdepartementet fremmer flere tiltak rettet mot grunnopplæring , samiske læremidler , voksenopplæring og rekruttering til samiske lærerutdanninger .	Máhttodepartemeanta ovddida máŋga doaibmabiju vuođđooahpahusa , oahpponeavvuid , rávesolbmuid oahpahusa ja sámi oahpaheddjiidohppui háhkama várás .
– Det legges generelt vekt på å videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet på nordisk nivå og i nordområdene , blant annet i tilknytning til språkarbeid , opplæring og læremidler , forskning og høyere utdanning , barn og unge , og næringsutvikling .	– Ráđđehus áigu nannet barggu nuortalaččaid / goltálaččaid gillii ja kultuvrii ávkin . Erenoamáš deaddu biddjojuvvo dasa , ahte buoridit rádjerasttideaddji ovttasbarggu davviriikkalaš ja davviguvllolaš dásis , ee. gielladoaimmaid , oahpahusa ja oahpponeavvuid , dutkama ja alit oahpahusa , mánáid ja nuoraid , ja ealáhusaid ovddideami oktavuođas .
Regjeringen vil arbeide videre med å følge opp prosessen med å utvikle en Nordisk Samekonvensjon .	Ráđđehus áigu joatkit barggu mainna áigumuš leat oažžut áigái davvi ­riikkalaš sámekonvenšuvnna .
– Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk , og det blir foreslått at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter .	– Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid Sámediggái , vai sáhttá jođihit iešheanalaš kulturpolitihka , ja árvaluvvo ahte Sámediggi galgá oažžut ovddasvástádussan vuoruhit áigeguovdilis kulturhuksenprošeavttaid .
Det forelås at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget .	Árvaluvvo váldonjuolggadussan ahte viessoláigoortnet geavahuvvo ođđa kulturviesuide maid Sámediggi vuoruha ja stáhta ruhtada .
– Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud , slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes .	– Ráđđehus dáhttu eambbo fuomášumi dasa , mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja vuođđu ­duvvon vuoigatvuođat bohtet geavatlaš ávkin čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain , vai sámit sáhttet luohttit dasa , ahte sin dárbbut váldojuvvojit vuhtii .
– I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn .	– Stivrenráđđádallamiin mat leat stáhtalaš doaimmahusaiguin , ferte ulbmil leat oažžut oidnosii sámi dárbbuid .
Et slikt arbeid er påbegynt blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten , regionale helseforetak og det statlige barnevernet .	Dakkár áigumuš lea ee. Bargo- ja čálgoetáhta , guvllolaš dearvvašvuođa ­doaibmabijuid ja stáhtalaš mánáidsuodjalusa dáfus .
– Bedre rekrutteringen av personell med samiskspråklig kompetanse .	– Buoridit sámegielalaš fidnomáhtolaš olbmuid háhkama virggiide .
Dette handler om å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer .	Áigumuš lea oažžut áigái nu buori virgáiháhkanvuođu go vejolaš , ja movttiidit olbmuid váldit oahpu sámegielas buot dásiin .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk , for eksempel forkurs i nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger .	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat buoridivčče rekruhttema alit oahpahussii mas ožžot máhtu sámegielas , omd. davvisámegiela , julevsámegiela ja lullisámegiela ovdakurssaid ja stipeandaortnegiid .
– Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp .	– Ollugat leat vásihan ahte lea váttis fidnet dulkaveahki .
Regjeringen vil derfor , sammen med Sametinget og Samisk høgskole , gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste .	Ráđđehus danne áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit otnáš dulkabálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu álggahit vuođđudan dihte buresdoaibmi dulkabálvalusa .
– Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold .	– Stuorra dárbu lea lasse- ja joatkkaohppui sis guđet barget sámi dilálašvuođaide guoski almmolaš surggiin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor , knyttet til for eksempel lærere , helse- og omsorgsarbeidere , saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning , politi og kriminalomsorg , arbeids- og velferdsetaten .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid áššeguovdilis departemeanttaiguin geahčadit makkár vejolašvuođat leat addit Sámi allaskuvlii eambbo váikkuheaddji sajádaga almmolaš surggiide guoski oahppofálaldagaid addi ásahussan , omd. oahpaheddjiide , dearvvašvuođa- ja fuollabargiide , almmolaš hálddahusaid áššemeannudeddjiide ja jođiheddjiide , politiijaide ja rihkkunbearráigehččiide , bargo- ja čálgoetáhtii .
Sametinget har vært orientert om arbeidet med og innholdet i stortingsmeldingen .	Sámediggi lea ožžon dieđuid dán barggus mii lea leamaš stuorradiggedieđáhusain ja dan sisdoaluin .
Det vil bli konsultert med Sametinget om konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene som legges fram i meldingen .	Sámedikkiin šaddet vel ráđđádallamat dieđáhusa doaibmabijuid duohtan deavdimis ja čađaheamis .
Forrige stortingsmelding om samepolitikken ble lagt fram i 2001 ( St. meld. nr. 55 ) .	Ovddeš stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra biddjojuvvui ovdan jagi 2001 ( St. dieđ. nr. 55 ) .
En tilleggsmelding til denne kom i 2002 ( St. meld. nr. 33 ) .	Lassdieđáhus bođii dasa jagi 2002 ( St. dieđ. nr. 33 ) .
Pressemelding , 30.05.2008	Preassadieđáhus , 30.05.2008
Nr. : 49	Nr. : 49
Skal sikre samers rettigheter	Áigu sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid
Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden .	Ráđđehus áigu eambbo bidjat iežas bargolistui sámi geavaheddjiid dili go deaivvadit almmolaš hálddahusaiguin ja bálvalusdoaimmaiguin .
Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor .	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat , de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide .
Stortingmelding nr 28 ( 2007-08 ) Samepolitikken	St.dieđ. nr. 28 ( 2007–2008 ) Sámepolitihkka
– Det offentlige må bli flinkere til å møte samiske brukere i hverdagen .	– Almmolašvuohta ferte čeahpput meannudit sámi geavaheddjiiguin maiguin deaivvadit árgabeaidilis .
Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dat lea dehálaš dannego das sorjá guđege sámi olbmo čálgu ja lágalaš oadjebasvuohta , cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvalting og tjenesteyting .	Sámepolitihka stuorradiggedieđáhusas ráđđehus čalmmusta dehálažžan nannet sámegiela ja buoridit sámegielalaš dieđuid mat bohtet almmolaš hálddahusas ja bálvalusdoaimmain .
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene , og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud .	Ahte leat doarvái sámegielalaš ja kulturmáhtolaš bargit , lea eaktu jos sámi geavaheaddjit galget vásihit ahte bálvalusdoaimmain lea buorre dássi , ja jos fálaldagat galget leat doarvái buorit .
Dette er et ansvar alle offentlige organer har , selv om omfanget vil kunne variere .	Dát lea dakkár ovddasvástádus mii gullá buot almmolaš orgánaide , vaikko dan viidodat sáhttá rievddaldit .
I helsesektoren er det for eksempel slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap .	Dearvvašvuođasuorggis lea omd. nu , ahte suohkan , suohkanat ja dearvvašvuođadoaimmahusat galget fuolahit dárbbašlaš dulkaveahki jos dearvvašvuođabargiin ii leat doarvái giellamáhttu .
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide .	Go dearvvašvuođabargiin lea váillálaš giellaipmárdus , de dat sáhttá dagahit boastto divššu ja dan ahte bahás dávddat eai fuopmášuvvo doarvái árrat .
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt .	Dađistaga eanet almmolaš doaimmat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielalaš geavaheddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái .
Samtidig er det fortsatt mange virksomheter , både kommuner , statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning , og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull .	Seammás leat vel ain dálge ollu doaimmahusat , sihke suohkanat , stáhtalaš orgánat ja dearvvašvuođadoaimmahusat , mat eai leat doarvái heivehan iežaset , ja iskkadeamit čájehit dađe bahát ahte sámegielalaš máhttu lea váillálaš almmolaš orgánain .
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Nu lea dilli sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
– For at samisk språk skal ha en sikker fremtid i Norge , er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet , og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå .	– Jos sámegillii galgá leat oadjebas boahtteáigi Norggas , de lea dárbu geahčadit sámegiela seailluhanbargguid oppalohkái , ja surggiid rájiin ja hálddahusdásiin beroškeahttá .
Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om en handlingsplan for samisk språk , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Ráđđehus danne áigu bovdet Sámedikki ovttasbargat sámegiela doaibmaplánain , nu cealká bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Se egen pressemelding om handlingsplanen	Loga sierra preassadieđáhusa doaibmaplána birra
Sametingets stilling	Sámedikki sajádat
Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling .	Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabargguid mat čielggasmahttet Sámedikki formála sajádaga .
Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn , og tydeliggjøre Sametingets frie stilling .	Ráđđehusa áigumuš lea sihkkarastit Sámediggái duohtadilálaš váikkuhanválddi dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii , ja čielggasmahttit Sámedikki friddja sajádaga .
I dette arbeidet vil man bygge videre på erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Dan barggu lea áigumuš hukset daidda vásáhusaide mat leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gulahallamiin .
Se egen pressemelding om Sametingets selvstendige stilling	Loga sierra preassadieđáhusa Sámedikki iešheanalaš sajádaga birra
Noen tiltak på sentrale samfunnsområder	Muhtun doaibmabijut guovdilis servodatsurggiin
Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredning og når beslutninger tas i de regionale helseforetakene .	Sámi divššohasaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut heivehuvvon bálvalusaid , lea dárbu ohcalit ja váldit vuhtii plánain , čielggademiin ja mearrádusain mat dahkkojuvvojit guvllolaš dearvvašvuođadoaimmahusain .
Helse- og omsorgsdepartementet vil samtidig styrke veiledningen i forhold til kommunale og fylkeskommunale tjenester .	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu seammás buoridit diehtojuohkima suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš bálvalusaid dáfus .
Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk , og hvordan dette eventuelt kan bedres .	Ráđđehus áigu kártet man muddui lea duohta ahte skuvlavážžiid vuoigtatvuođat oažžut dievas oahppofálaldagaid sámegielas eai ollašuva , ja dat vejolaččat galget buorránit .
Kunnskapsdepartementet fremmer flere tiltak rettet mot grunnopplæring , samiske læremidler , voksenopplæring og rekruttering til samiske lærerutdanninger .	Máhttodepartemeanta ovddida máŋga doaibmabiju vuođđooahpahusa , oahpponeavvuid , rávesolbmuid oahpahusa ja sámi oahpaheddjiidohppui háhkama várás .
Det legges generelt vekt på å videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet på nordisk nivå og i nordområdene , blant annet i tilknytning til språkarbeid , opplæring og læremidler , forskning og høyere utdanning , barn og unge , og næringsutvikling .	Ráđđehus áigu nannet barggu nuortalaččaid / goltálaččaid gillii ja kultuvrii ávkin . Erenoamáš deaddu biddjojuvvo dasa , ahte buoridit rádjerasttideaddji ovttasbarggu davviriikkalaš ja davviguvllolaš dásis , ee. gielladoaimmaid , oahpahusa ja oahpponeavvuid , dutkama ja alit oahpahusa , mánáid ja nuoraid , ja ealáhusaid ovddideami oktavuođas .
Regjeringen vil arbeide videre med å følge opp prosessen med å utvikle en Nordisk Samekonvensjon .	Ráđđehus áigu joatkit barggu mainna áigumuš leat oažžut áigái davvi ¬riikkalaš sámekonvenšuvnna .
Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk , og det blir foreslått at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter .	Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid Sámediggái , vai sáhttá jođihit iešheanalaš kulturpolitihka , ja árvaluvvo ahte Sámediggi galgá oažžut ovddasvástádussan vuoruhit áigeguovdilis kulturhuksenprošeavttaid .
Det forelås at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget .	Árvaluvvo váldonjuolggadussan ahte viessoláigoortnet geavahuvvo ođđa kulturviesuide maid Sámediggi vuoruha ja stáhta ruhtada .
Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud , slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes .	Ráđđehus dáhttu eambbo fuomášumi dasa , mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja vuođđu ¬duvvon vuoigatvuođat bohtet geavatlaš ávkin čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain , vai sámit sáhttet luohttit dasa , ahte sin dárbbut váldojuvvojit vuhtii .
I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn .	Stivrenráđđádallamiin mat leat stáhtalaš doaimmahusaiguin , ferte ulbmil leat oažžut oidnosii sámi dárbbuid .
Et slikt arbeid er påbegynt blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten , regionale helseforetak og det statlige barnevernet .	Dakkár áigumuš lea ee. Bargo- ja čálgoetáhta , guvllolaš dearvvašvuođa ¬doaibmabijuid ja stáhtalaš mánáidsuodjalusa dáfus .
Bedre rekrutteringen av personell med samiskspråklig kompetanse .	Buoridit sámegielalaš fidnomáhtolaš olbmuid háhkama virggiide .
Dette handler om å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer .	Áigumuš lea oažžut áigái nu buori virgáiháhkanvuođu go vejolaš , ja movttiidit olbmuid váldit oahpu sámegielas buot dásiin .
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk , for eksempel forkurs i nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger .	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat buoridivčče rekruhttema alit oahpahussii mas ožžot máhtu sámegielas , omd. davvisámegiela , julevsámegiela ja lullisámegiela ovdakurssaid ja stipeandaortnegiid .
Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp .	Ollugat leat vásihan ahte lea váttis fidnet dulkaveahki .
Regjeringen vil derfor , sammen med Sametinget og Samisk høgskole , gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste .	Ráđđehus danne áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit otnáš dulkabálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu álggahit vuođđudan dihte buresdoaibmi dulkabálvalusa .
Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold .	Stuorra dárbu lea lasse- ja joatkkaohppui sis guđet barget sámi dilálašvuođaide guoski almmolaš surggiin .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor , knyttet til for eksempel lærere , helse- og omsorgsarbeidere , saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning , politi og kriminalomsorg , arbeids- og velferdsetaten .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid áššeguovdilis departemeanttaiguin geahčadit makkár vejolašvuođat leat addit Sámi allaskuvlii eambbo váikkuheaddji sajádaga almmolaš surggiide guoski oahppofálaldagaid addi ásahussan , omd. oahpaheddjiide , dearvvašvuođa- ja fuollabargiide , almmolaš hálddahusaid áššemeannudeddjiide ja jođiheddjiide , politiijaide ja rihkkunbearráigehččiide , bargo- ja čálgoetáhtii .
Sametinget har vært orientert om arbeidet med og innholdet i stortingsmeldingen .	Sámediggi lea ožžon dieđuid dán barggus mii lea leamaš stuorradiggedieđáhusain ja dan sisdoaluin .
Det vil bli konsultert med Sametinget om konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene som legges fram i meldingen .	Sámedikkiin šaddet vel ráđđádallamat dieđáhusa doaibmabijuid duohtan deavdimis ja čađaheamis .
Forrige stortingsmelding om samepolitikken ble lagt fram i 2001 ( St. meld. nr. 55 ) .	Ovddeš stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra biddjojuvvui ovdan jagi 2001 ( St. dieđ. nr. 55 ) .
En tilleggsmelding til denne kom i 2002 ( St. meld. nr. 33 ) .	Lassdieđáhus bođii dasa jagi 2002 ( St. dieđ. nr. 33 ) .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Kristin Hetle	Gulahallanhoavda Kristin Hetle
Telefon :	Telefovdna :
22 24 21 16	22 24 21 16
Mobil :	Mobiila :
916 73 515	916 73 515
Tale / artikkel , 28.06.2011	Sárdni / artihkal , 28.06.2011
Av : Statssekretær Roger Schjerva	Stáhtačálli Roger Schjerva
Skatteetatens kontorstruktur	Vearroetáhta kantuvrrat
Innlegg i Nationen	Čálus Nationen-áviissas
I Nationen 7. juni påstås det at nedleggelse av små skattekontorer er ” nok et ledd i sentraliseringen ” .	Geassemánu 7. b. . Nationen-áviissas čuoččuhit , ahte unna vearrokantuvrražiid heaittiheapmi lea ” vuot lávki dan guvlui , ahte buot čohkkejuvvo guovddážiidda ” .
Nedleggelse av skattekontorer skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene , og ingen ansatte skal sies opp .	Nu ii leat . Vearrokantuvrraid heaittihemiin eai čohkke bálvalusaid stuorámus gávpogiidda , eaige bargit celkojuvvo eret .
Skatteetaten har en struktur med mange små kontorer , noe som er utfordrende både faglig og kostnadsmessig .	Vearroetáhta ráhkadussii gullet ollu unna kantuvrražat , mii hástala sihke fágalaččat ja ruđalaččat .
For å sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud , økt likebehandling av skattyterne og en effektiv ressursbruk har Skattedirektoratet derfor fått Regjeringens fullmakt til å legge ned små skattekontorer med opp til fire ansatte .	Vearrodirektoráhtta áigu sihkkarastit dohkálaš fálaldagaid , vearromáksiid ovttaárvosaččabut meannudeami ja beaktilis resursageavaheami , ja leage dan nammii ožžon Ráđđehusas fápmudusa heaittihit uhca vearrokantuvrražiid , main leat eanemusat 4 bargi .
Skatteetaten hadde i april 121 skattekontorenheter med fire eller færre ansatte .	Vearroetáhtas ledje cuoŋománus 121 vearrokantuvrra , main ledje eanemusat 4 bargi .
Med i gjennomsnitt 1,2 personer ansatt er disse kontorene naturlig preget av begrensede ressurser og små , sårbare fagmiljøer .	Go kantuvrrain leat gaskamearálaččat 1,2 bargi , de lea oalle lunddolaš ahte dain leat ráddjejuvvon resurssat ja unna , rašes fágabirrasat .
Dette er ikke til det beste verken for skattyterne eller de ansatte .	Dat ii leat vearromáksiid iige bargiid ovdun .
Større , mer robuste og spesialiserte fagmiljøer er også viktig i en tid der skatteetaten behandler stadig mer komplekse oppgaver .	Stuorát ja stargasut fágabirrasat , mat sáhttet vuodjut dihto fáttáide , leat mávssolaččat dán áigge , go meannudit ain máŋggabealagat áššiid .
Nedleggelse av mindre kontorer vil i liten grad påvirke tjenestetilbudet i berørte kommuner .	Unnimus kantuvrražiid heaittiheapmi ii olus váikkut daid gielddaid bálvalusfálaldahkii .
Skattyter kan fortsatt benytte gode tjenester gjennom elektroniske kanaler eller skattetatens telefontjeneste , Skatteopplysningen .	Vearromáksit sáhttet ain muosáhit buriid bálvalusaid jogo elektrovnnalaččat dahje vearroetáhta telefonbálvalusa bokte ( Skatteopplysningen ) .
Omstruktureringen skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene .	Rievdadusain eai čohkke bálvalusaid stuorámus gávpogiidda .
Ved nedlegging av kontor skal etaten legge opp til å styrke nærliggende kontor i samme region .	Kantuvrraid heaittiheami oktavuođas etáhta bargá dan ovdii , ahte seammá guovllu lagaš kantuvrrat nannejuvvojit .
Vadsø , Narvik , Harstad , Leikanger og Molde er eksempler på distriktskommuner som har fått flere oppgaver og ansatte de siste årene .	Čáhcesuolu , Narviika , Harstad , Leikanger ja Molde leat dakkár gielddat , maidda leat maŋimuš jagiid lasihan doaimmaid ja bargiid .
Nedleggelse av små skattekontor er en gradvis omstrukturering som vil foregå i dialog med tillitsvalgte i etaten .	Unna vearrokantuvrražiid heaittihit vehážiidda , ja ođđa ráhkadusa ektui gulahallet etáhta luohttámušolbmuiguin .
Ingen ansatte skal sies opp , og ansatte ved berørte kontorer skal få tilbud om arbeid ved et nærliggende skattekontor .	Bargit eai celkojuvvo eret , ja heaittihuvvon kantuvrraid bargiide fállet barggu lagamus kantuvrrain .
På denne måten bygges det opp større og mer robuste fagmiljøer i distriktene .	Dan láhkai čohkkejit guovlluide stuorát ja stargasut fágabirrasiid .
Målet er at vi fortsatt skal ha en moderne skatteforvaltning som kan ligge i forkant av samfunnsutviklingen .	Ulbmil lea doalahit ođđaáigásaš vearrohálddašeami , mii lea gearggus dustet servodaga ovdáneami .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonsenheten ( FIN )	Gulahallanovttadat ( FIN )
Telefon :	Telefovdna :
22 24 44 11 / / Mobil ( SMS 911 42 059	22 24 44 11 / Mobiila ( SMS ) : 911 42 059
Adresse :	Čujuhus :
Finansdepartementet Kommunikasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgata 40 Oslo	Ruhtadandepartemeanta Gulahallanovttadat Poastboksa 8008 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Akersgata 40 Oslo
Skatteøkonomisk avdeling ( SØ )	Vearroekonomalaš ossodat
Avdelingen ledes av ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel .	Ossodaga jođiha gaskaboddosaš ekspedišuvdnahoavda Geir Åvitsland .
Skatteøkonomisk avdeling har ansvaret for strukturpolitiske spørsmål i tilknytning til den alminnelige økonomiske politikken og de årlige skatte- og avgiftsopplegg .	Vearroekonomalaš ossodaga ovddasvástádus leat strukturpolitihkalaš gažaldagat mat gusket dábálaš ekonomalaš politihkkii ja jahkásaš vearro- ja divathommegiidda .
Økonomiske analyser vedrørende skatter og overføringer på statsbudsjettet , herunder samspillet mellom trygdesystemet og skattesystemet og analyser av inntektsfordelingen .	Ekonomalaš analysat mat gusket verrui ja juolludemiide stáhtabušeahtas , dasa gullá maid ovttasbargu gaskal oadsjosystema ja vearrosystema ja dienasjuohkima analysat .
Struktur- og næringsøkonomiske spørsmål , herunder petroleumsøkonomi .	Struktur- ja ealáhusekonomalaš gažaldagat , dan vuolde maid petroleumekonomiija .
Seksjonsleder : Avd.dir. Siren Solhaug . Oppgaver : Analyser av skatteøkonomiske problemstillinger .	Vearrosekšuvdna ( VS ) Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Siren Solhaug Barggut : Vearroekonomalaš váttisvuođačuolmmaid analysat .
Årlige skatteopplegg .	Jahkásaš vearrohommegat .
Utredning og vurdering av forslag til endringer i skattereglene og beregning av provenyvirkninger .	Čielggadit ja árvvoštallat rievdadanevttohusaid mat ráhkaduvvojit vearronjuolggadusaide ja árvvoštallat dienas ( proveny ) váikkuhusaid .
Analyse av inntektsfordelingen av de skattemessige sidene ved trygder , pensjoner og stønader .	Dienasjuohkima analysa mii guoská oaju , penšuvnnaid ja doarjagiid vearuhanbeliide .
Internasjonalt samarbeid bl.a. på miljøavgiftsområdet . Seksjon for nærings- og petroleumsøkonomi ( SNP )	Ealáhus- ja petroleumsekonomiija sekšuvdna ( EPS ) Doaibmi sekšuvdnajođiheaddji : Vuolitdirektevra Torgeir Johnsen .
Seksjonsleder : Avd.dir. Ingrid D. Rasmussen Oppgaver : Koordinering av departementets arbeid med struktur- og næringsøkonomiske spørsmål .	Barggut : Koordineret departemeantta bargguid struktur- ja ealáhusekonomalaš gažaldagain .
Analysearbeid i tilknytning til tiltak for mer effektiv ressursallokering og de økonomiske sidene ved petroleumssektoren .	Analysabarggut doaimmain mat gusket beaktilit resursageavaheapmái ja petroleumssuorggi ekonomalaš beliide .
Ansvar for skattlegging av naturressurser herunder petroleums- og kraftverkssektoren .	Ovddasvástádus vearuhit luondduresurssaid , dasa gullá maid petroleum- ja fápmoráhkkanussuorgi .
Utredningsseksjonen ( URS )	Jahkásaš divvahommet .
Seksjonsleder : Avd.dir. Erik Storm . Oppgaver : Utredningsseksjonen har et overordnet ansvar for utredningsarbeid og å utvikle beregnings- og analysemetoder på avdelingens saksfelt .	Čielggadansekšuvdna ( ČS ) Sekšuvdnajođiheaddji : Oss. dir. Erik Storm Barggut : Čielggadanjuhkosis lea bajitdási ovddasvástádus čielggadanbargguin ja galgá maid ovddidit meroštallan- ja analyserenmálliid ossodaga áššesurggiin .
Seksjonen skal følge med i den internasjonale skatteforskningen og bidra til prioriteringer i den nasjonale forskningen gjennom bl.a. Skatteforskningsprogrammet i Norges forskningsråd og Finansdepartementets kontrakter med Statistisk sentralbyrå .	Sekšuvdna galgá čuovvut mielde riikkaidgaskasaš vearrodutkamiid ja váikkuhit našuvnnalaš dutkamiid vuoruhemiide earet eará Norgga dutkanráđi Vearrodutkanprográmma bokte ja soahpamušain maid Ruhtadandepartemeanta dahká Statistihkalaš guovddášbyråain .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Skatteøkonomisk avdeling	Vearroekonomalaš ossodat
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 9	Nr. : 9
Skogbruket : Karbonlager og verdiskaping	Eanandoallu : Kárbonvuorká ja árvoháhkan
Regjeringen vil legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet , og til å nå viktige energi- , klima- og miljømål .	Ráđđehus áigu láhčit dili nu ahte nanne vuovddi árvoháhkanbuktaga miehtá riikka , ja ahte joksá dehálaš energiija- , dálkkádat- ja birasmihttomeriid .
Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for å øke hogsten i norske skoger for å bruke mer trevirke til byggematerialer og til energiformål .	Go muoraide šaddá eanet jearru , de ráđđehus áigu láhčit dili dasa ahte norgga vuvddiin lasihit muorračuollamiid vai eanet muorra geavahuvvo huksenávdnasiidda ja energiijaulbmiliidda .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Et bærekraftig skogbruk med hogst , planting og stell er både god klimapolitikk , næringspolitikk og miljøpolitikk , .	- Ceavzilis vuovdedoallu čuollamiin , gilvimiin ja dikšumiin lea buorre dálkkádatpolitihkka , ealáhuspolitihkka ja biraspolitihkka .
Et aktivt og lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig industri er viktig for bosetting , sysselsetting og næringsutvikling , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Aktiivvalaš ja gánnáhahtti vuovdedoallu ja gilvoceavzilis industriija lea dehálaš ássamii , barggolašvuhtii ja ealáhusovdáneapmái , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Voksende skog tar opp store menger CO 2 fra lufta , og lagrer denne over lang tid i trærne eller i bygningsmaterialer .	Vuovdi mii lassána váldá vuostá ollu CO 2 hivvodagaid áimmus , ja vuorku daid guhkes áigái muoraide dahje huksenávdnasiidda .
De norske skogene tar hvert år opp klimagasser tilsvarende halvparten av de samlede klimautslippene her i landet .	Norgga vuovddit jahkásaččat váldet vuostá dálkkádatgássaid mat vástidit beali riikka ollislaš dálkkádatluoittuin .
Skogressursene er fornybare og skogbruk er en av våre viktigste distriktsnæringer med stor økonomisk betydning over hele landet .	Vuovderesurssat leat ođasmahtti ja vuovdedoallu gullá min deháleamos guovlluealáhusaide , miehtá riikka das lea stuora ekonomalaš mearkkašupmi .
Innsatsen for å øke bruken av tre skal videreutvikles , og ved økt etterspørsel etter råstoff fra skogen , skal det legges til rette for økt hogst og uttak av skogbiomasse .	Árjabidjamiid galgá viidáset ovdánahttit vai muorrageavaheapmi lassána , ja go šaddá eanet jearru vuovddi álgoávdnasiidda , de galgá láhčit dili eambbo muorračuollamiidda ja vuovdebiomássaid viežžamii .
Målrettet miljøinnsats Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket .	Mihttoguvllot birasbarggut Lotnolagaid eanet vuovdedoalu doaimmaiguin galgá leat buoret máhtolašvuohta vuovddi birasárvvuid birra ja vuovdedoalus galgá váldit eambbo vuhtii birrasa .
Dette skal skje ved å ta i bruk de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler , bl.a. miljøregistreringer , kunnskapsutvikling og levende skog-standarden .	Dát galgá dahkkojuvvot go luonddušláddjivuođalága ođđa gaskaomiid váldá atnui ja vuovdedoalu gaskaomiid , ea.ea. birasregistreremiid , máhttoovdáneami ja ealli vuovddi - standárdda .
Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig .	Vuovddi birasárvvuid dilálašvuođa ja ovdáneami galgá sáhttit duođaštit ja biddjojuvvot almmolašvuhtii olahanláhkái .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Legge til rette for økt bruk av tre , herunder utrede trebruk i statlig sektor ledet av Statsbygg .	Láhčit dili eanet muorrageavaheapmái , nugo guorahallat muorrageavaheami stáhtalaš suorggis man Statsbygg jođiha .
Legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi og arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme nær viktige befolkningskonsentrasjoner .	Láhčit dili eanet geavahit vuovdeálgoávdnasiid bioenergiijii ja bargat dan ala ahte ovdánahttit bio-liggema stuoraskálá pilohtaprošeavttaid daid guovlluid birrasiidda gos leat dehálaš olmmoščoahkkádusat .
Møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse .	Dustet vejolaš lassáneaddji jearu vuovddi álgoávdnasiidda go láhčá dili eanet ceavzilis čuollamiidda ja vuovdebiomássa viežžamiidda .
Utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet , for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping .	Ovdánahttit vuovdedoalu infrastruktuvrra mihttoguvllot birasdárbbuid ja luonddušláddjivuođa áimmahuššama rámmaid siskkobealde , vai addá buoret beassama vuovderesurssaide , mii lea vuođđun eanet vuovdevuđot árvoháhkamii .
Styrke oppbyggingen av skogressursene og andre tiltak som også kan ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre , innen miljømessig akseptable rammer .	Nannet vuovderesurssaid ja eará doaimmaid huksema mat maiddái sáhttet áimmahuššat ja ovdánahttit norgga eananareálain kárbonvuorkká viidáset , birasdohkálaš rámmaid siskkobealde .
Legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd ved å initiere samarbeid mellom skogeiere , frivillige organisasjoner og myndigheter , herunder bl.a. økt vekt på skog i Inn på tunet-prosjektet .	Láhčit dili dasa ahte vuovddi eambbo geavahit báikin dearvvašvuođa ja čálggu nannemii dakko go álggaha ovttasbarggu gaskal vuovdeeaiggádiid , eaktodáhtolaš organisašuvnnaid ja eiseválddiid , nugo ea. ea deattuhit vuovddi eambbo nudaddjon Sisa šilljui – prošeavttas ( Inn på tunet prosjektet ) .
Legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket , herunder styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med planlegging og drift , miljøregistreringer , frivillig vern , samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven .	Láhčit dili eambbo mihttoguvllot birasárjabidjamii vuovdedoalus , nugo nannet máhtolašvuođa vuovddi luonddu- ja kulturárvvuid birra ja nannet dakkár árvvuid áimmahuššama plánemiid ja doaimmaid oktavuođas , birasregistreremiid , eaktodáhtolaš suddjema , ovttasbargošiehtadusaid ja luonddušláddjivuođalága ođđa gaskaomiid geavaheami oktavuođas .
Sammenstille og offentliggjøre kunnskap om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier i en årlig rapport ” Bærekraftig skogbruk – næring og miljø ” .	Ovttastahttit ja almmuhit máhtolašvuođa vuovde- ja birasárvvuid dili ja ovdánahttinbeliid birra jahkásaš raporttas » Ceavzilis vuovdedoallu – ealáhus ja biras ” .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Nyhet , 09.03.2010	Ođas , 09.03.2010
slettmeg.no er lansert	slettmeg.no lea almmuhuvvon
Alle som finner uønskede opplysninger om seg selv på internett kan nå kontakte Datatilsynets nye tjeneste slettmeg.no for å få råd og veiledning .	Buohkat guđet gávdnet sávakeahtes dieđuid iežaset birra interneahtas , sáhttet dál váldit oktavuođa Dáhtabearráigeahču ođđa bálvalussii slettmeg.no oažžun dihtii rđiid ja rávvagiid .
Tjenesten ble lansert av Datatilsynets direktør Georg Apenes og fornyingsminister Rigmor Aasrud i går .	Bálvalusa almmuheigga Dáhtabearráigeahču direktevra Georg Apenes ja ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud ikte .
– Jeg vil si gratulerer til oss alle .	– Mun lihkuhan min buohkaid .
Jeg tror mange vil få god hjelp av denne tjenesten og jeg tror mange vil få behov for den .	Mun jáhkán ahte olut ožžot buori veahki dán bálvalusas ja mun jáhkán oluin šaddá dárbu dasa .
Den blir et viktig verktøy for veldig mange , sier Aasrud .	Dat šaddá hui dehálaš reaidun hui ollu olbmuide , cealká Aasrud .
Slettmeg.no skal gi råd og veiledning til publikum ved hjelp av egen nettside , telefon , epost og chat .	Slettmeg.no galgá addit ráđiid ja rávvagiid olbmuide sierra neahttasiidduin , telefovnnain , e-poasttain ja čáhttemiin .
På nettsiden finner du guider til hvordan du kan gå frem for å få personopplysninger slettet fra nett .	Neahttasiiddus gávnnat dieđuid das maid galggat dahkat go háliidat sihkuhit persovdnadieđuid neahtas .
Her finnes også oversikt over hvilke lover og regler som gjelder ved publisering på nett .	Das maid gávnnat visogovalaš logahallama dain lágain ja njuolggadusain mat gustojit neahttaalmmuheapmái .
Tjenesten kan dessuten bidra med å avklare hvorvidt en opplysning ( bilder , tekst , lydfiler ) publisert på nettet kan antas å være innenfor det lovlige eller ikke .	Dasto bálvalus sáhttá maiddái veahkehit čielgasa oažžut leat go nehttii almmuhuvvon diehtu ( govat , teaksta , jietnafiillat ) lágalaččat lobálaččat vai eai .
Tjenesten er et toårig prøveprosjekt som blir drevet av Datatilsynet og er finansiert av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet .	Bálvalus lea guovttejahkásaš geahččalanprošeakta maid Dáhtabearráigeahčču jođiha ja Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada .
Fakta om slettmeg.no Slettmeg.no er resultat av regjeringens oppfølging av Personvernkommisjonens rapport ” Individ og integritet : Personvern i det digitale samfunnet ” ( NOU 2009 : 1 ) .	Duohtadieđut slettmeg.no birra Slettmeg.no lea boađus das go ráđđehus čuovvola Persovdnasuodjaluskommišuvnna raportta ” Individ og integritet : Personvern i de digitale samfunnet ” ( NOU 2009 : 1 ) .
Slettmeg.no er et lavterskeltilbud for folk som føler seg krenket på nett .	Slettmeg.no lea álkit geavahahtti fálaldat olbmuide guđet dovdet iežaset gudnehuhttejuvvon neahtas .
Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning for sletting av uønskede personopplysninger som ligger på nett .	Áigumuš bálvalusain lea addit ráđiid ja rávvagiid das mo galgá sihkuhit almmuhuvvon sávakeahtes persovdnadieđuid mat leat neahtas .
Det kan være materiale man har lagt ut selv og senere ønsker fjernet , eller materiale lagt ut av andre .	Dat sáhttet leat dieđut maid olmmoš ieš lea bidjan nehttii ja maid olmmoš maŋŋá háliida eret válddihit , dahje dat sáhttet leat dieđut maid earát leat bidjan nehttii .
Tjenesten skal ha en nøytral stilling til de henvendelsene som kommer inn .	Bálvalusas galgá lea neutrála miellaguoddu oktavuođaváldimiidda .
Slettmeg.no skal ikke fungere moraliserende i forhold til det materialet som er publisert , men begrense seg til å gi mest mulig objektive råd og veiledning til alle som ønsker det .	Slettmeg.no ii galgga doaibmat morarálaččat čuiggodeaddjin daid ávdnasiid ektui mat leat almmuhuvvon nehttii , muhto baicce dušše addit nu objetiiva ráđiid ja rávvagiid go vejolaš buohkaide geat daid háliidit .
Dette kan slettmeg.no hjelpe med :	Slettmeg.no sáhttá addit dákkár veahki :
Råd og veiledning om hvordan man kan gå frem for å få slettet / endret uønskede personopplysninger på Internett .	Ráđiid ja rávvagiid das mo lea vejolaš sihkuhit / rievdadahttit sávakeahtes persovdnadieđuid mat leat Interneahtas .
Råd om hvilke rettigheter og lover som gjelder .	Ráđiid das makkár vuoigatvuođat ja lágat gustojit .
Praktisk hjelp til å komme i kontakt med nettjenester og ansvarlige bak krenkende materiale publisert på nett .	Geavatlaš veahki oažžut oktavuođa neahttabálvalusaide ja daidda geain lea ovddasvátádus ahte gudnehuhtti ávdnasat leat biddjojuvvon nehttii .
Hjelp til å fylle ut klageskjemaer og lignende som finnes på de enkelte nettjenestene .	Veahki deavdit váidalusskoviid ja dakkáraččaid mat leat gávdnamis sierranas neahttabálvalusain .
Hjelp til å benytte selvbetjente slettetjenester ( eks. Googles webpage removal request tool ) .	Veahki geavahit sihkkunbálalusaid maiguin olmmoš ieš sáhttá čađahit sihkkumiid ( ovdamdarkka dihtii Googles webpage removal request tool ) .
Hjelp til å slette falske / uønskede profiler på sosiale nettsamfunn .	Veahki sihkkut gielis / sávakeahtes profiillaid sosiála neahttaservodagain .
Gi råd og tips om andre relevante aktører / organisasjoner som kan bistå med annen hjelp	Addit ráđiid ja fuomášuhttit eará áššáigullevaš doaibmiid / organisašuvnnaid mat sáhttet addit eará veahki .
Dette kan slettmeg.no ikke gjøre :	Dán ii sáhte slettmeg.no dahkat :
Drive saksbehandling og fatte vedtak	Meannudit áššiid ja dahkat mearrádusaid
Pålegge sletting eller selv foreta sletting av opplysninger på Internett .	Dáhttut dieđuid sihkkut dahje ieš sihkkut dieđuid Interneahtas .
Slettmeg.no :	Slettmeg.no :
Slettmeg.no kan nås på Internett , chat , e-post og telefon .	Slettmeg.no fidnet ságaide Interneahtain , čáhttemiin , e-poasttain ja telefovnnain .
Telefonnummer er 22 39 69 90 og e-postadressen er .	Telefonnummir lea 22 39 69 90 ja e-poastačujuhus lea .
Telefontid er mandag til fredag kl. 10 – 18 .	Telefonáigi lea vuosárggas bearjadahkii dii. 10 – 18 .
Slettmeg.no betjenes av to rådgivere i Datatilsynet .	Slettmeg.no bálvalit Dáhtabearráigeahčus guokte rávvejeaddji .
Slik forhåndsstemmer du	Ná don jienastat ovddalgihtii
Ny ordning	Ođđa ortnet
I år har vi fått en ny ordning som betyr at du kan stemme fra 1. juli dersom du ikke har mulighet til å stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning , og heller ikke på valgdagen .	Dán jagi mii leat ožžon ođđa ortnega mii mearkkaša ahte don sáhtát jienastit suoidnemánu 1. b. rájis jos dus ii leat vejolašvuohta jienastit ovddalgihtii jienasteami dábálaš áigodaga , iige vel válgabeaivvige .
I perioden 1. juli til og med 9. august må du da henvende deg til kommunen og avtale tid for å stemme .	Áigodagas mii bistá suoidnemánu 1. b. rájis gitta borgemánu 9. b. rádjai , don fertet váldit oktavuođa gildii ja soahpat áiggi go dutnje heive jienastit .
Du trenger ikke valgkort , men ta med legitimasjon .	Don it dárbbaš válgakoartta , muhto váldde mielddát legitimašuvnna .
Ordinær forhåndsstemmegivning	Dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi
Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen .	Borgemánu 10. b. álgá dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi .
Du kan forhåndsstemme helt fram til og med 11. september .	Vejolaš lea ovddal ¬gihtii jienastit maŋimusat čakčamánu 11. b.
Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer .	Gielda dat vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid .
Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme , og informerer om dette .	Gielda mearrida goas ja gos don sáhtát jienastit ovddalgihtii , ja dieđiha dan .
Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner .	Gielda maid vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid dearvvasvuođa- ja sosiálaásahusain .
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i hele landet .	Don sáhtát ovddalgihtii jienastit vaikko man gielddas riikka miehtá .
Du kan derfor stemme i en annen kommune enn der du bor / er manntallført .	Danne don sáhtát jienastit eará gielddas go dan gielddas man jienastus ¬lohkui don leat čálihuvvon ássin .
Dersom du stemmer utenfor kretsen du er registrert som bosatt i , vil du få utdelt en blå , blank stemmeseddel .	Jos don jienastat dan biirre olggobealde masa don leat registarastojuvvon ássin , de don oaččut alit guoros jienastanlihpu .
Du må da skrive på hvilke parti / gruppe du vil stemme på .	Don dalle fertet čállit dan bellodagaá dahje joavkku nama maid don jienastat .
Du kan også benytte medbrakt stemmeseddel fra egen krets .	Don sáhtát maid geavahit jienastanlihpu maid leat ožžon iežat biirres .
Slik forhåndsstemmer du :	Ná don jienastat ovddalgihtii :
I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg stemmeseddelkonvoutt og som forklarer deg hvordan du skal gå frem for å stemme .	Válgalanjas don válddát oktavuođa válgadoaimmahassii guhte dutnje addá jienastanlihppokonvoluhta ja čilgesta dutnje mo don galggat čađahit iežat jienasteami .
Du går til valgavlukket , velger stemmeseddel , gjør eventuelle endringer og legger deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten .	Don manat jienastanlovkui , válljet jienastanlihpu , rievdadat dan jos háliidat ja bijat jienastanlihpu dasto jienastanlihppokonvoluhttii .
Gå til valgfunksjonæren som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt , som deretter legges i valgurnen .	Mana válgadoaimmahasa lusa guhte bidjá du jienastanlihppo-konvoluhta ja du válgakoartta doavdnjekonvoluhttii , maid don dasto bijat válgaurdnii .
Stemmen blir sendt til riktig kommune for opptelling .	Du jienastat sáddejuvvo du ruovttugildii , vai váldojuvvo mielde lohkamii .
Husk legitimasjon !	Muitte fal legitimašuvnna !
Forskrift om valg til Sametinget krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Láhkaásahus sámediggeválgga birra gáibida ahte jienasteaddji gean jienastat ¬vuostáiváldi ii dovdda , galgá duođaštit gii son lea .
Eksempler på legitimasjon er pass , førerkort og bankkort med bilde , men du kan også bruke annen type legitimasjon .	Legitimašuvdnaovda ¬mearkkat leat pássa , vuodjinkoarta ja báŋkokoarta mas lea govva , muhto don sáhtát maid geavahit earalágan legitimašuvnna .
Kravet er at den inneholder velgerens navn , fødselsdato og bilde .	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma , riegádanbeaivi ja govva .
Det er ikke nødvendig å ta med valgkort , men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med , og det går raskere for deg å stemme .	Dus ii dárbbaš leat válgakoartta mielddát , muhto jos don válddát dan mielddát , de dat geahpeda válgadoaimma ¬hasaid barggu , ja don gearggat johtileappot jienasteames .
Husk at stemmen må rekke å nå frem til riktig opptellingskommune innen valgdagen .	Muitte ahte du jienastat ferte joavdat du ruovttugildii ovdal válgabeaivvi .
Du bør derfor være ute i god tid .	Danne don berret ovddalgihtii jienastit buresge áiggil .
Er du syk eller ufør ?	Leatgo buozas dahje lámis ?
Dersom du ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet , kan du søke valgstyret i din kommune om å få stemme hjemme eller der du oppholder deg .	Jos dus ii leat vejolašvuohta vuolgit válgalatnjii dávdda dahje lámisvuođa geažil , de don sáhtát iežat gieldda válgastivrras ohcat lobi jienastit ruovttus dahje doppe gos don leat .
Kommunen vil kunngjøre når søknadsfristen er .	Gielda dieđiha dákkár ohcama áigemeari .
Dersom du får adgang til å stemme hjemme , kommer det noen fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der .	Jos don beasat ruovttus jienastit , de gielddas boahtá olmmoš du geahčai ja vuostáiváldá du ovddalgihtii jienastaga .
Oppholder du deg i utlandet ?	Leatgo don olgoriikkas ?
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen , kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner , hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme .	Jos don orut dahje eará sivaid geažil leat olgoriikkas dahje Svalbárddas ja Jan Mayenis , de don sáhtát ovddalgihtii jienastit Norgga olgoriikastašuvnnain , sierra nammaduvvon jienastatvuostáiváldiid luhtte dahje don sáhtát jienastit reivviin .
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget , kan du avgi stemme ved begge valgene .	Jos dus lea jienastanvuoigatvuohta sihke stuorradiggeválggas ja sámediggeválggas , de sáhtát jienastit guktuid válggain .
Slik kan du endre på stemmeseddelen	Ná don sáhtát rievdadit jienastanlihpu
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på .	Jienastanlihppu mearrida guđemuš bellodaga don jienastat .
Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen .	Ieš don mearridat rievdadatgo jienastanlihpu .
Hvis du ikke endrer , stemmer du på kandidatene i den rekkefølgen de står på stemmeseddelen .	Jos don dan it rievdat , de don jienastat eavttohasaid dan vuoru mielde mas sii leat jienastanlihpus .
For at endringene som blir gjort på stemmeseddelen skal få betydning ved valgoppgjøret , må endringene ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne i fylket som har gitt valglisten sin stemme .	Ovdalgo rievdadusat mat dahkkojuvvojit jienastanlihpus , sáhttet váikkuhit válgaloahpparehkenastimii , de fertejit eanebut go bealli sis guđet fylkkas jienastit dan válgalisttu , leat dahkan rievdadusa seamma eavttohasa nammii .
Veiledning for hvordan du gjør endringer , står også på stemmesedlene .	Mo don galggat dahkat rievdadusaid jienastanlihppui , rávvejuvvo maiddái jienastanlihpuinge .
Ikke vær redd for å endre på stemmeseddelen !	Ale bala rievdadeames jienastanlihpu !
Den blir ikke forkastet selv om du gjør feil .	Dat ii hilgojuvvo vaikko dagažatge rievdadusaid boastut .
Slik kan du endre på stemmeseddelen :	Ná don sáhtát rievdadit jienastanlihpu :
Endre rekkefølgen på kandidatene : Sett et ( nytt ) nummer i ruten til venstre for navnet til kandidaten ( e slik at du markerer hvordan du vil at rekkefølgen på kandidatene skal være .	Nuppástuhte eavttohasaid vuoruid : Čális ( ođđa ) nummara dan ruktái mii lea eavttohasa nama gurutravddas , nu ahte don čájehat guđemuš vurrui don bijat eavttohasaid .
Stryke kandidater :	Sihko eavttohasaid :
Sett et merke ( kryss , hake eller liknende ) i ruten til høyre for navnet til kandidaten ( e du vil stryke .	Merkes ( ruossažiin , roahkkemearkkain dahje dakkáraččain ) dan ruktái mii lea dan eavttohasa dahje daid eavttohasaid olgešbealde , gean dahje geaid don háliidat sihkkut .
Slik stemmer du på valgdagen	Ná don jienastat válgabeaivvi
Husk at du MÅ ha legitimasjon for å stemme !	Muitte ahte dus FERTE leat legitimašuvdna jienasteapmái !
Valgdagen er 14. september 2009 .	Válgabeaivi lea čakčamánu 14. b. 2009 .
I 205 kommuner åpner valglokalene allerede søndag 13. september .	Válgalanjat rahppojuvvojit 205 gielddas juo sotnabeaivvi čakčamánu 13. b. .
Se oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg .	Geahča visogova mas oainnát main gielddain válga čađahuvvo ovtta beaivvis ja main gielddain dat čađahuvvo guovtti beaivvis .
Kommunen kunngjør hvor ditt valglokale er og hvor lenge det er åpent .	Gielda dieđiha válgalanja mas don sáhtát jienastit ja goas dat lea rabas .
Kan du stemme på valgdagen ?	Sáhtátgo jienastit válgabeaivvi ?
Dersom du er registrert bosatt i en kommune som hadde færre enn 30 stemmeberettigede ved forrige sametingsvalg , kan du ikke stemme på valgdagen .	Jos don leat girjejuvvon dakkár gieldda ássin mas ledje unnit go golbmalogis geain lei jienastanvuoigatvuohta ovddit sámediggeválggas , de it sáhte jienastit válgabeaivvi .
Du kan da bruke stemmeretten din ved å forhåndsstemme .	Dalle don fertet geavahit jienastanvuogatvuođat jienastit ovddalgihtii .
Se oversikt over hvilke kommuner som tar imot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar imot forhåndsstemmer [ pdf-format ] [ excel-format ] .	Geahča visogova mas oainnát mat gielddat vuostáiváldet jienastagaid válgabeaivvi ja mat gielddat vuostáiváldet jienastagaid dušše ovddalgihtii [ pdf-hápmi ] [ excel-hápmi ]
Du må ta med deg legitimasjon !	Don fertet legitimašuvnna váldit mielddát !
Det er ikke nødvendig med valgkort , men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med og det går raskere for deg å stemme .	Don it dárbbaš válgakoartta go jienastat , muhto go dat lea dus mielde , de dat álkkásmahttá válgadoaimmahasaid barggu ja du jienasteapmi ii ádján nu guhká .
Trenger du veiledning eller hjelp ?	Dárbbašatgo rávvaga dahje veahki ?
Trenger du veiledning eller hjelp i valglokalet , kan du henvende deg til en av valgfunksjonærene .	Jos don dárbbašat rávvaga dahje veahki válgalanjas , de don sáhtát das váldit oktavuođa muhtun válgadoaimmahassii .
Kommunene er i utgangspunktet forpliktet til å legge stemmegivningen til lokaler hvor alle velgere kan komme seg inn på egen hånd .	Gielddat leat rievtti mielde geatnegasat lágidit jienasteami dakkár lanjaide maidda buot jienasteaddjit besset veahki haga .
Skulle likevel et valglokale ikke være tilgjengelig for en bevegelseshemmet velger , kan vedkommende avgi stemme rett utenfor valglokalet .	Jos dattetge muhtun válgalatnja lea dakkár ahte lámis jienasteaddji ii beasa sisa , de dat jienasteaddji sáhttá jienastit dasttá olggobealde dan válgalanja .
To valgfunksjonærer kommer i så fall ut , gir nødvendig hjelp og tar i mot stemmen .	Dalle guokte válgadoaimmahasa galget boahtit olggos ja dárbbu mielde veahkehit jienasteaddji ja vuostáiváldit su jienastaga .
Har du flyttet etter 30. juni 2009 ?	Leatgo fárren geassemánu 30. b. 2009 maŋŋil ?
Dersom du har flyttet etter 30. juni , står du innført i Sametingets valgmanntall i den kommunen du har flyttet fra , selv om du har meldt flytting .	Jos don leat fárren geassemánu 30. b. maŋŋil , de don leat girjejuvvon dan gieldda Sámedikki jienastuslohkui mas don leat fárren eret , vaikko vel leatge dieđihan iežat fárrema .
Du er manntallført i den kommunen du er registert i folkeregisteret som bosatt den 30. juni 2009 .	Don leat dan gieldda jienastuslogus man álbmotregistarii don ledjet čálihuvvon ássin geassemánu 30. b. 2009 .
Slik stemmer ved sametingsvalget	Ná don galggat bargat go jienastat sámediggeválggas :
Ta den stemmeseddelen du vil bruke .	Váldde dan jienastanlihpu maid don háliidat geavahit .
Gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen .	Rievdat jienastanlihpu jos don dan háliidat .
Legg deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten .	Bija dasto jienastanlihpu jienastanlihppokonvoluhttii .
Gå til en valgfunksjonær for å bli avkrysset i manntallet .	Mana válgadoaimmahasa lusa vai son sáhttá ruossaža sárggastit du nama gurrii jienastuslogus .
( I noen kommuner blir velgerne krysset av i Sametingets valgmanntall før de går inn i valgavlukket , mens i andre kommuner skjer dette etter at velgerne har vært i valgavlukket ) .	( Muhtun gielddain sárggastuvvo Sámedikki jienastuslohkui ovdalgo jienasteaddji manná jienastanlovkui , ja muhtun gielddain fas dahket dan maŋŋágo jienasteaddji lea leamaš jienastanloavkkus . )
Legg stemmeseddelkonvolutten i valgurnen .	Bija jienastanlihppokonvoluhta válgaurdnii .
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget , kan du avgi stemme ved begge valgene .	Jos dus lea jienastanvuoigatvuohta sihke stuorradiggeválggas ja sámediggeválggas , de sáhtát jienastit guktuid válggain .
Søkehjelp	Ohcanveahkki
Hvordan søker jeg ?	Movt ohcat ?
Skriv ett eller flere søkeord i søkefeltet .	Čále ovtta dahje máŋga sáni ohcangieddái .
Bruk så presise ord som mulig .	Čále sániid nu dárkilit go vejolaš .
Trykk på søkeknappen .	Deaddil dasto ohcanboalu .
Bruk mellomrom mellom ordene hvis du skriver flere søkeord i søkefeltet .	Jus čálát máŋga sáni ohcangieddái , galggat čállit sátnegaskkaid .
Skriver du flere ord , får du bare sider som inneholder alle ordene .	Jus čálát máŋga sáni , de gávdná dušše daid siidduid main leat buot dat sánit maid ohcet .
Bruk OR mellom flere ord hvis du ønsker å finne sider som inneholder ett eller flere søkeord .	Čále OR máŋgga sániid gaskkas jus háliidat gávdnat daid siidduid main leat juogo okta dahje máŋga ohcansániin .
Eksempel : eu OR eøs OR europarådet – gir treff på dokumenter som inneholder én eller flere av ordene .	Ovdamearka : jus čálát eo OR eeo OR eurohpáráđđi – de gávdnojit dokumeanttat main lea juogo okta dahje máŋga dain sániin maid leat ohcan .
Bruk - tegnet ( minus ) foran ordet som skal utelukkes ved søket .	Čále - mearkka ( minus ) ovddabeallai dan sáni maid ohcan galgá hilgut .
Eksempel : bondevik - stoltenberg gir treff på dokumenter som inneholder informasjon om Bondevik , men ikke Stoltenberg .	Ovdamearka : bondevik - stoltenberg de gávdná daid dokumeanttaid main gávdná Bondevik birra , ja hilgu daid mas lea Stoltenberg .
Bruk hermetegn " " for å søke på kombinasjon av ord i en spesiell rekkefølge .	Čále aisttonmearkkaid " " jus áiggut ohcat máŋga sáni earenoamáš ortnetvuoru mielde .
Eksempel : " statsministerens kontor " .	Ovdamearka : " stáhtaministara kantuvra " .
Bruk stjerne * for å søke med åpen endelse .	Čále nástemearkka * jus áiggut ohcat sániid main lea rabas geažus .
Eksempel : inform* , vil gi treff på sider som inneholder f.eks. informasjon , informasjonsplikt og informere .	Ovdamearka : dieht* , de gávdná siidduid main sisdoalus gávdná nugomat sániid diehtu , diehtojuohkin ja diehtit .
Avansert søk	Dárkilis ohcan
Hvordan er søkeresultatet sortert ?	Movt ohcanboađus šláddjejuvvo ?
Søkeresultatet sorteres med de mest relevante sidene først .	Ohcanboađus šláddjejuvvo nu ahte buoremus áššáigullevaš siiddut čájehuvvojit álgogeažis .
Du kan også velge å sortere på dato eller alfabetisk .	Don sáhtát maiddái válljet šláddjet ohcama dáhtona dahje alfabehta mielde .
Hvordan avgrenser jeg søket ?	Movt gáržudan ohcama ?
Avgrens søket ytterligere ved å velge kategorier i høyre meny .	Ohcama sáhtát gáržžidit jus válljet šlájaid olgešbeale fálus .
Hvordan utvider jeg søket ?	Movt viiddidan ohcama ?
Søker du på en av departementenes sider er det kun sider fra dette departementet som blir vist i trefflisten .	Jus ozat ovtta departemeanta siiddus , de leat dušše dan departemeanta siidduid mat ohcamis gávdnojit .
Du kan utvide trefflisten til å gjelde hele regjeringen.no .	Don sáhtát viiddidit ohcama nu ahte čállosiid ohca ja gávdná olles regjeringen.no siidduin .
Hva ligger under fanen " Dokumentarkiv " Søker du på hele regjeringen.no , får du mulighet til å velge trefflisten i dokumentarkivet .	Mii lea gávdnamis " Dokumeantavuorkká " vuolde Jus válljet ohcat olles regjeringen.no neahttabáikkis , de sáhtát dokumeantavuorkkás válljet makkár dokumeanttain galgá ohcat .
Dokumentarkivet inneholder bl. a. pressemeldinger , nyheter , taler og artikler fra tidligere regjeringer samt dokumenter som ikke lenger er gyldige .	Dokumeantavuorkkás leat e.e. preassadieđáhusat , ođđasat , sártnit ja artihkkaliat ovddit ráđđehusain ja dokumeanttat mat leat gustomeahttumat .
Avansert søk	Dárkilis ohcan
Avansert søk støtter vanlige søk med hermetegn , minus og stjerne .	Dárkilis ohcan dábálaččat hálddaša aisttonmearkkaid , goallossázu ja nástemearkka .
Avansert søk støtter bruk av de boolske operatorene AND , OR og NOT.	Dárkilis ohcan hálddaša logihkalaš operatevrraid AND , OR ja NOT.
Nærhet mellom søkeord angis med operatoren NEAR .	Jus ohcansánit galget gávdnot lahkalaga de atná operatevrra NEAR .
Søk i felter angis med bruk av kolon ( : ) mellom feltnavn og søkeord .	Ohcamis ohcangittiin de galgá čállit duppalčuoggá ( : ) gaskal fealtanama ja ohcansáni .
Parenteser brukes for å gruppere søkeord og angi presedens for bruk av operatorene .	Dávgeruođut adnojit go ovttastahttá ohcansániid ja bidjá presedeansa operáhtoriid geavaheapmái .
Ved ugyldig bruk av avansert søk skal søket behandles som et vanlig fritekstsøk .	Jus gustotmeahttumiid atná dárkilis ohcama de ohcan hálddašuvvo dábálaš friddjateakstaohcun .
Søk på f.eks. » jens AND OR NOT ” ( uten hermetegn ) gir treff på dokumenter hvor ordene jens , and , or og not forekommer sammen .	Oza nugomat » jens AND OR NOT ” ( aisttonmearkkaid haga ) de gávdná dokumeanttaid main sánit jens , and , or ja not čállojuvvojit maŋŋálaga .
Eksempler på avansert søk : eu OR eøs OR europarådet – gir treff på dokumenter som inneholder ett eller flere av søkeordene .	Dárkilis ohcama ovdamearkkat : o Jus čálát eo OR ees OR Eurohpáráđđi – de ohcandoaibma gávdná dokumeanttaid main leat juogo okta dahje máŋga ohcansániin .
statsminister ( Jagland OR Bondevik OR Stoltenberg ) – gir treff på dokumenter som omtaler én eller flere av statsministrene .	o Jus čálát stáhtaministtar ( Jagland OR Bondevik OR Stoltenberg ) – de ohcandoaibma gávdná dokumeanttaid main máinnašit ovtta dahje eanet stáhtaministariid .
hurtigtog NOT gardermo* – gir treff på dokumenter som inneholder hurtigtog men ikke varianter av gardermo [ en / banen ] .	o Jus čálát jođanistoga NOT gardermo* – de gávdnojit dokumeanttat main sátni jođanistoga adno muhto ii daid main leat dát sátnemolssaeavttut gardermo [ en / banen ] .
NEAR ( jens statsminister N=6 ) – gir treff på dokumenter hvor ordene jens og statsminister forekommer med maks 6 ord mellom ( N 6 = må være med stor N ! )	o Jus čálát NEAR ( jens stáhtaministtar N=6 ) – de gávdná dokumeanttaid main sánit jens ja stáhtaministtar gávdnojit ja eanemusat 6 sáni gaskkas ( N 6 = galgá leat stuora N bustávva ! )
NEAR ( jens statsminister ) – gir treff på dokumenter hvor ordene jens og statsminister forekommer nær hverandre ( maks 4 ord mellom ) .	o NEAR ( jens stáhtaministtar ) – gávdná dokumeanttaid main sánit jens ja stáhtaministtar lea lahkalaga ( eanemusat 4 sáni gaskkas ) .
NEAR ( statsminister Hanssen Meltveit N=11 ) – gir treff på dokumenter hvor ALLE ordene forekommer innenfor 11 ord .	o NEAR ( stáhtaministtar Hanssen Meltveit N=11 ) – gávdná dokumeanttaid main buot dát sánit gávdnojit 11 sáni siskkobealde .
island ( aske OR støv ) title:flytrafikk – sammensatt søk som gir treff på dokumenter hvor ordet island og enten aske eller støv forekommer hvor som helst , og hvor ordet flytrafikk forekommer i tittelen .	o islánda ( gutna OR gavja ) title:girdijohtolat – čoahkkádus ohcan mii gávdná dokumeanttaid main sátni islánda ja dahje gutna dahje gavja gávdno gokko nu , ja mas sátni girdijohtolat gávdno bajilčállagis .
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Pressemelding , 06.10.2011	Preassadieđáhus , 06.10.2011
Stabil og lav arbeidsledighet i Norge	Stáđis ja vuollegis bargguhisvuohta Norggas
Regjeringen forventer at situasjonen på arbeidsmarkedet vil være relativt stabil framover .	Dilli Norgga earrána nu buori ládje eará Eurohpá riikkain gos ain lea alla bargguhisvuohta maŋŋil finánsaroasu .
– Sysselsettingen har økt med 30 000 personer det siste halvannet året , og Regjeringen legger til grunn at veksten vil fortsette .	– Barggahus lea lassánan 30 000 olbmuin maŋimus beannot jagis , ja Ráđđehus atná vuođđun ahte ahtanuššan ain joatkašuvvá .
Tilstrømmingen til arbeidsstyrken øker også , mye på grunn av høy innvandring .	Bargoveahka maiddái lassána , masa alla sisafárren lea duogáš .
Nivået på arbeidsledigheten forventes å endre seg lite i året som kommer , sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm .	Dán jagis vurdo bargguhisvuohta unnán rievdat , dadjá bargoministtar Hanne Bjurstrøm .
71 200 tiltaksplasser i 2012 Det legges opp til et tiltaksnivå på om lag samme nivå som i dag .	71 200 barggahusdoaimma jagi 2012:s Áigumuš lea bisuhit barggahusdoaimmaid seamma dásis go odne .
Av tiltaksplassene vil om lag 17 000 plasser benyttes overfor arbeidsledige og om lag 54 200 plasser benyttes overfor for personer med nedsatt arbeidsevne .	Barggahussajiin adnojit sullii 17 000 saji bargguhis olbmuide ja sullii 54 200 saji bargonávccahis olbmuide .
Tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne er økt med om lag 1 000 plasser for å styrke tilbudet til denne gruppen .	Barggahusdássi bargonávccahis olbmuide lea lasihuvvon sullii 1 000 sajiin vai fálaldat dán jovkui lasihuvvo .
Tiltaksnivået for ledige er redusert med om lag 1 250 plasser sammenliknet med plantallene for 2011 .	Barggahusdássi bargguhis olbmuide lea njiedjan sullii 1 250 sajiiguin 2011 plánaloguid ektui .
Reduksjonen i tiltaksnivået for arbeidsledige har sammenheng med et bedret arbeidsmarked .	Barggahusdási njiedjan bargguhisolbmuide lea boahtán danin go bargomárkan lea buorránan .
500 tiltaksplasser er knyttet til Regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ( se egen pressemelding ) .	500 barggahussaji leat čadnon Ráđđehusa bargostrategiijai bargonávccahis olbmuid várás ( geahča sierra preassadieđáhusa ) .
Regjeringen er opptatt av at midlene til arbeidsmarkedstiltak brukes mest mulig effektivt .	Ráđđehus deattuha ahte ruđat barggahusdoaimmaide galget beaktileamos lági mielde adnot .
Regjeringen foreslår derfor å endre betalingspraksisen i skjermet sektor for tiltakene arbeidspraksis , avklaring og varig tilrettelagt arbeid fra 1. juli 2012 .	Ráđđehus árvala danin rievdadit máksingeavada suddjejuvvon suorggis bargohárjehallamii , čielggadeapmái ja bistevaš láhččojuvvon bargui 2012 suoidnemánu 1. beaivvi rájes .
I dag bestilles disse tiltaksplassene seks måneder før benyttes , og betales når tiltaket starter .	Odne dákkár barggahusdoaibmasajit diŋgojuvvojit guhtta mánu ovdal go váldojit adnui , ja máksojit go doaibma váldo atnui .
I praksis har det medført at det er betalt for ubrukte plasser .	Geavatlaččat dát mearkkaša ahte máksojuvvo anekeahtes sajiid ovddas .
Regjeringen foreslår at tiltaksplassene i stedet betales etter at de er gjennomført .	Ráđđehus árvala ahte barggahusdoaibmasajit ovddas baicca galgá máksit maŋŋil go doaibma lea čađahuvvon .
Dagpenger ved permittering Personer som mister arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet er gjennom dagpengeordningen sikret et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold .	Beaiveruđat permitterema oktavuođas Olbmot geat manahit bargodietnasa bargguhisvuođa dihte leat beaiveruhtaortnega bakte sihkkarastojuvvon govttolaš dienasdási vai sáhttet fuolahit iežaset birgemuša .
For å gjøre det lettere for arbeidsgiver å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav aktivitet og nedgangskonjunktur ble dagpenge- og permitteringsregelverket utvidet på flere områder i løpet av 1. halvår 2009 .	Vai dagaha álkibun barggaheddjiide doalahit gelbbolaš bargiid dakkár áigodagas go lea unnán doaibma ja fuonesáigi de leat beaiveruđaid- ja permitterennjuolggadusat viiddiduvvon máŋgga surggiin 2009 vuosttaš jahkebealis .
Den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at det ikke lenger er behov for å beholde denne utvidelsen av dagpenge- og permitteringsregelverket .	Buorránan dilli olis bargomárkanis de ii leat šat dárbbašlaš doalahit beaiveruđaid- ja permitterennjuolggadusaid viiddideami .
Regjeringen foreslår derfor å reversere endringene med virkning fra 1. januar 2012 .	Ráđđehus árvala danin máhcahit njuolggadusrievdadeami 2012 ođđajagimánu 1. beaivvi rájes .
Dette innebærer at bedriftenes arbeidsgiverperiode forlenges fra fem til ti dager ved minst 40 prosent permittering , maksimal periode med dagpenger under permittering reduseres fra 52 til 30 uker for nye tilfeller , samtidig som arbeidsgivers fritak fra lønnsplikten tilsvarende reduseres til 30 uker .	Dát mearkkaša ahte barggaheaddji áigodat guhkiduvvo viđa beaivvis logi beaivái go lea unnimus 40 proseanta geat leat permitterejuvvon , dievas áigodat man ovddas oažžu beaiveruđaid go lea permitterejuvvon oaniduvvo 52 vahkus 30 vahkkui go leat ođđa dáhpáhusat , seammás go barggaheaddji bálkágeatnegasvuođa spiehkastat seamma dáhpáhusain oaniduvvo 30 vahkkui .
Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering økes fra 40 til 50 prosent .	Gáibádus barggoáigemeari geahpideapmi ektui jus galgá oažžut beaiveruđaid permitterema oktavuođas lasihuvvo 40 proseanttas 50 prosentii .
Ved endringer i situasjonen i arbeidsmarkedet skal det gjøres en ny vurdering av permitteringsregelverket .	Go bargomárkana dilli rievdá de permitterennjuolggadusat ođđasit árvvoštallojuvvojit .
Mange kombinerer arbeid og pensjon Et hovedmål med pensjonsreformen er å bidra til at flere velger å arbeide lenger .	Ollugat ovttastahttet barggu ja permišuvnna Okta penšuvdnaođastusa váldoulbmiliin lea váikkuhit ahte eanet válljejit guhkit bargat .
Det nye pensjonssystemet legger til rette for at den enkelte kan velge gradvis å trekke seg ut av arbeidslivet etter egne ønsker og behov .	Ođđa penšuvdnavuogádat láhče vejolašvuođa nu ahte veahážiid mielde ja iežas sávaldagaid ja dárbbuid vuođul sáhttá luohpat bargoeallimis .
Mange ser ut til å ønske å kombinere arbeid og pensjon .	Ollugat orrot háliideamen ovttastahttit barggu ja penšuvnna .
Utviklingen så langt i 2011 viser at mange har valgt en slik løsning .	2011 ovdáneapmi čájeha ahte oallugat leat válljen dakkár čovdosa .
Av de som tok ut pensjon i januar 2011 var 6 av 10 fortsatt registrert i et arbeidsforhold i juni 2011 .	Sis geat oažžugohte penšuvnna 2011 ođđajagimánu rájes ledje guđas juohke logádis 2011 geassemánu ain bargodilis .
Selv om mange har tatt ut fleksibel alderspensjon i 2011 , er det hittil ikke noen nedgang i yrkesaktiviteten blant eldre aldersgrupper .	Vaikko ollugat 2011 leat vuostáiváldán máškidis ealáhatruđa , de boarráset gearddi gaskkas ii leat fidnodoaibma njiedjan .
Tvert i mot viser tall fra arbeidstaker / arbeidsgiverregisteret at yrkesaktiviteten fortsetter å øke for alle grupper over 60 år .	Baicca bargiid / barggaheddjiidlogahaga logut čájehit ahte fidnodoaibma lassána buot joavkkuin geat leat boarráset go 60 jagi .
Tale / artikkel , 24.07.2011	Sárdni / artihkal , 08.11.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Tale ved Statsminister Jens Stoltenberg i Oslo Domkirke	Stáhtaministara Jens Stoltenberg sárdni Oslo Duopmogirkus
Kontrolleres mot framføring	Dárkkistuvvo ovdanbuktima ektui
Deres majesteter ,	Majestehtat ,
kjære Eskil ,	Ráhkis Eskil ,
kjære alle sammen ,	Ráhkis buohkat ,
Det er nå snart to døgn siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen .	Dál lea váile guokte jándora áigi go Norga vásihii stuorimus vearredagu soađi rájes .
På Utøya og i Oslo .	Utøyas ja Oslos .
Det føles som en evighet .	Dat orru dego agálaš áigi .
Det har vært timer , dager og netter fylt av sjokk , fortvilelse , sinne og gråt .	Leat leamašan diimmut , beaivvit ja ijat ja olbmot lea vásihan hirbmatvuođaid , morrašiid ja čierrumiid .
I dag er det tid for sorg .	Odne lea moraštanáigi .
I dag skal vi tillate oss å stoppe litt opp .	Odne mii galgat veaháš bisánastit .
Minnes de døde . Sørge over dem som ikke er mer .	Moraštit sin badjel geat eai leat šat .
92 menneskeliv er gått tapt .	92 olbmoheakka eai leat šat .
Flere er fortsatt savnet .	Oallugat eai leat vel gávdnon .
Hver og en av de som er gått bort er en tragedie .	Juohke áidna dain geat leat duššan lea surgadis dáhpáhus .
Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie .	Oktiibuot data dagaha našunála tragedia .
Fortsatt strever vi med å begripe omfanget .	Álggos mii rahčat ipmirdeames viidodaga .
Mange av oss kjente noen som er borte .	Máŋggas mis dovddaimet soapmása daid geat dušše .
Enda flere vet om noen .	Vel eanet dihtet duššan olbmuid birra .
Jeg kjente flere .	Mun dovden máŋgasa .
En av dem var Monica .	Okta dain lei Monica .
I rundt 20 år jobbet hun på Utøya .	Sullii 20 jagi son barggai Utøyas .
For mange av oss var hun Utøya .	Midjiide máŋgasiidda son lei Utøya .
Nå er hun død .	Dál son lea jápmán .
Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet .	Báhččon ja goddon seammás go son barggai ásaheames fuolahusa ja dorvvolašvuođa nuoraide geat miehta riikkas ledje čoagganan sullui .
Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag .	Su isit ja nieiddat Victoria ja Helene leat odne Drammen girkus .
Det er så urettferdig .	Dat lea nu vuoigatmeahttun .
Dere skal vite at vi gråter med dere .	Dii galgabehtet diehtit ahte mii dinguin ovttas čierrut .
En annen som er borte er Tore Eikeland .	Nubbi eará gii maid lea duššan lea Tore Eikeland .
Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere .	Hordaland AUF jođiheaddji ja okta dain čeahpimus nuoraidpolitihkkariin mat mis ledje .
Jeg husker at han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv , og vant .	Mun muittán go son Bargiidbellodaga riikkačoahkkimis ságastalai EO poastadirektiivva vuostá ja oaččui olles riikkačoahkkima illudit su geasuheaddji sáhkavuorus , ja vuittii .
Nå er han død .	Dál son lea jápmán .
Borte for alltid .	Agibeaivái jávkan .
Det er ikke til å begripe .	Dat lea ipmirmeahttun .
Dette er to av dem vi har mistet .	Dát leat guoktása dain geaid mii leat massán .
Vi har mistet mange andre , på Utøya og i regjeringsbygget .	Mii leat massán ollu earáid , Utøyas ja ráđđehusvisttis .
Snart får vi navn og bilde på alle .	Fargga ilbmet sin namat ja govat .
Da vil omfanget av ondskapen tre fram i all sin gru .	Dalle easka bahávuođa ilgadis viidodat ollásit leavvá min ovdii .
Det blir en ny prøvelse .	Dalle šaddá fas ođđa geahččalus .
Men vi skal klare den også .	Muhto gal mii dan nai galgat ceavzit .
Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid .	Vaikko leat ilgadis dáhpáhusat maid leat vásihan , de lean rámis go orun riikkas man olbmot váigadis áiggis leat nagodan ceavzit ovddasguvlui .
Jeg er imponert over hvor mye verdighet , omsorg og fasthet jeg har møtt .	Mun hirpmástuvvan das man ollu árvvolašvuođa , fuolahusa ja nannodaga mun lean vásihan .
Vi er et lite land , men vi er et stolt folk .	Mii leat smávva riikka , muhto mii leat rámis álbmot .
Vi er fortsatt rystet av det som traff oss , men vi gir aldri opp våre verdier .	Mii ain dovdat dáhpáhusa suorggahahttin , muhto mii eat goassege hilggo iežamet árvvuid .
Vårt svar er mer demokrati , mer åpenhet og mer humanitet . Men aldri naivitet .	Vástádussan lea eanet demokratiija , rabasvuohta ja olmmošlašvuohta .
Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN : ” Om én mann kan vise så mye hat , tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen . ”	Ii oktage eará lea čábbábut cealkán go AUF-nieida gean CNN sahkkehallamis : ” Jus okta dievdu sáhttá vuosihit ná olu vaši , jurddaš man ollu ráhkisvuođa mii ovttas sáhttit vuosihit . ”
Til slutt .	Loahpas .
La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære :	Háliidan dán dadjat bearrašiidda miehta riikka geat leat massán sin ráhkkása :
Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen .	Mun ja olles Norga oassádallat dinguin morrašis .
Ikke bare det .	Iige dušše dat .
Hele verden føler med dere .	Muhto olles máilbmi dinguin morašta .
Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama , Vladimir Putin , Frederik Reinfeldt , Angela Merkel , David Cameron , Dimitry Medvedev og mange andre statsledere og regjeringssjefer .	Mun lean lohpidan didjiide doalvut oassádallandearvvuođaid Barack Obamas , Vladimir Putinas , Frederik Reinfeldtas , Angela Merkelis , David Cameronas , Dimitry Medvedevas ja máŋga eará stáhtanjunnošiin ja ráđđehusjođiheddjiin .
Dette kan aldri erstatte tapet .	Dát ii gal sáhte buhtadit vahágiid .
Ingenting kan bringe deres kjære tilbake .	Ii mihkkege sáhte máhcahit din ráhkkásiid .
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest .	Muhto mii dárbbašat doarjaga ja jeđđehusa go leat váttis eallindilis .
Nå er livet som mørkest for dere .	Dál lea din eallin seavdnjadeamos dilis .
Dere skal vite at vi er der for dere .	Dii galgabehtet diehtit ahte mii leat dás didjiide veahkkin ja doarjjan .
Tale / artikkel , 01.08.2011	Sárdni / artihkal , 01.08.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens minneord i Stortinget	Stáhtaministara muitosánit Stuorradikkis
Deres Majestet , Deres Kongelige høyhet , President ,	Majestehta , Gonagaslaš allavuohta , Presideanta ,
Det norske folk ble satt på en ugjenkallelig prøve 22 . juli .	Norgga álbmot vásihii máhcakeahtes geahččalusa suoidnemánu 22 .
Kartet ble sprengt .	Kárta bávkaluvvui .
Kompasset skutt i filler .	Kompássa bávkaluvvon moallun .
Hver og en måtte velge sin sti i et landskap av sjokk , frykt og fortvilelse .	Juohke áidna šattai válljet bálgásteaset birrasis gos lei stuora surgatvuohta , ballu ja moraš .
Det kunne endt galt . Vi kunne gått vill .	Mii livččiimet sáhttá láhppot .
Men det norske folk fant fram .	Muhto Norgalaš olbmot gal dádjadedje .
Ut av mørket og uvissheten vendte vi hjem til Norge igjen .	Eret seavdnjadasas ja diehtemeahttunvuođas mii máhcaimet fas ruoktot Norgii .
Det vil jeg takke for i dag .	Dan ovddas giitán odne .
Vi er fortsatt et land i sorg .	Min riikka lea ain morašdilis .
Nå begraver vi våre døde fra Utøya og regjeringskvartalet .	Dál mii hávdádit sin geat jápme Utøyas ja ráđđehuskvartálas .
Foreldre våker ved sykesengene .	Váhnemat gohcet buohcanseaŋggaid guoras .
Mange gråter .	oallugat čirrot .
Hjerter blør .	Váibmu vardá .
Fortsatt skal vi trøste de som sørger .	Mii fertet ain jeđđet sin geat moraštit .
Gi omsorg til de som sliter .	Gudnijahttit sin geat jápme .
Men i tillegg er det tid for å si takk .	Muhto dasa lassin lea maid dárbun giitit .
Jeg vil takke hans majestet Kongen , hans kongelige høyhet Kronprinsen og hele den kongelige familie for varm deltakelse og nærvær .	Mun háliidan giitit majesteahta Gonagasa , gonagaslaš allavuođa kruvdnaprinssa ja olles gonagaslaš bearraša go liekkusvuođain leat searvan morašteapmái .
Jeg takker Stortinget for evne og vilje til å stå samlet da nasjonen trengte enhet .	Mun giitán Stuorradikki go lea čájehan cuokka ja dáhtu čuožžut searválaga go riikka dárbbašii ovttalašvuođa .
Det er mange flere som fortjener vår takk .	Lea oallugat geat ánssášit min giitámušaid .
Politiet Brann- og redningsetaten Helsepersonell Forsvaret Sivilforsvaret Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn	Politiijat Buollin- ja gádjunossodat Dearvvašvuođabargit Suodjalus Siviilasuodjalus Norgga girku ja eará osku- ja eallinoaidnoservodagat
Frivillige organisasjoner Frivillige som gjorde en uvurderlig innsats i Regjeringskvartalet og ved Utøya Ansatte i berørte departementer Personellet på Sundvolden hotell Alle de som resolutt handlet fra strendene ved Tyrifjorden .	Eaktodáhtolaš organisašuvnnat Buohkat geat eaktodáhtolaččat barge dehálaš barggu Ráđđehuskvartálas ja Utøyas Bargit guoskevaš departemeanttain Bargit Sundvolden hoteallas Buohkat geat Tyrivuona gáttiin veahkehedje .
Mange satte egne liv i fare .	Oallugat iežaset heakkavárain .
Søndag 21. august vil vi hylle deres mot under en nasjonal minnemarkering for de som er rammet og alle som hjalp til .	Sotnabeaivvi borgemánu 21. beaivvi našunála doaluin mas muittašit sin geat gillájedje ja buohkaid geat veahkehedje mii rámidit sin duostilvuođa ovddas .
Jeg vil også takke for omtanke og kondolanser fra en hel verden .	Mun háliidan maiddái giitit olles máilmmi ovddasmorraša ja oassádallama ovddas .
For brev , blomster , støtte på Facebook og andre sosiale medier .	Go oaččuimet reivviid , liđiid , doarjaga Facebookas ja eará sosiála mediaid bakte .
Vi har fått føle at vi ikke er alene .	Mii leat vásihan ahte mii eat leat akto .
Det gir styrke .	Dat gievrudahttá .
Den varmeste takken går til det norske folk .	Lieggaseamos giitámušaid sádden Norgga álbmogii .
Som tok ansvar da det ble krevet .	Go válde ovddasvástádusa dalle go dat gáibiduvvui .
Som beholdt verdigheten .	Geat bisuhedje árvvolašvuođa .
Som valgte demokratiet .	Geat válljejedje demokratiija .
Og størst blant folket er de unge .	Ja stuorimusat álbmoga gaskkas leat nuorat .
AUF ble skutt på .	AUF dat báhčaledje .
Men en hel generasjon reiste seg i tårevåt protest .	Muhto olles buolva čuožžilii ganjalčalmmiiguin ja vuosttaldeapmái .
22.juli-generasjonen er våre helter og vårt håp .	Suoidnemánu 22. beaivvi buolva leat min sáŋgárat ja min doaivva .
De gjør at vi kan rette blikket framover med fornyet tro på våre grunnleggende verdier .	Sii dagahit ahte mis ovddasguvlui ođđasit jáhkkit min vuođđudeaddji árvvuide .
Og med håp om at spiren til mer anstendig dialog og toleranse slår rot .	Ja dainna sávaldagain álggahuvvon ávddalaš gulahallan ahtanuššá ja ceavzá .
Mange av oss bruker sørgetiden til å stoppe opp og tenke over egne holdninger .	Oallugat mis bisánaddet ja jurddašit iežamet guottuid birra .
Til å reflektere over hva vi har tenkt , sagt og skrevet .	Jurdilit maid mii ieža leat jurddašan , dadjan ja čállán .
Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes . Noe vi i framtiden vil uttrykke med større følsomhet .	Suoidnemánu 22. beivviin muittus dáidá leat nu ahte muhtumat mis sávvet ahte leat dajaldagat maid livččiimet galgan hábmet eará ládje .
Det er lov .	Dat lea lohpi .
Jeg vil fra denne talerstolen be om at vi ikke starter en heksejakt på ytringer .	Mun dál bivddán dán sárdnestuolus ahte mii eat álggat garasvuođain oaguhišgoahtit cealkámušaid ja báhkkodemiid .
Samholdet vi har vist disse uvirkelige dagene kaller på fortsatt raushet .	Maŋimus jurddašmeahttun beivviid oktavuohta lea duođaštan ahte ovddasguvlui ain dárbbašan utnolašvuođa .
Vi har alle noe å lære av tragedien .	Mii fertet surgadis dáhpáhusain oahppat .
Vi kan alle ha behov for å si ” Jeg tok feil ” – og bli respektert for det .	Mis dáidá buohkain leat dárbu nai dadjat ” mus lei boastut ” – ja doahttaluvvot danin .
Det gjelder i hverdagspraten og i samtalene i det offentlige rom .	Dát guoská árgabeaivválaš ságastallamiidda ja almmolašvuođas .
Det gjelder for politikere og redaktører .	Dat guoská politihkkariidda ja váldodoaimmaheddjiide .
I kantina og på nettet .	Boradanlanjas ja neahtas .
Det gjelder oss alle .	Dat guoská midjiide buohkaide .
Vårt løfte er at vi tar med oss ånden fra 22. juli når den politiske arbeidsdagen starter opp igjen .	Min lohpádus lea ahte mii mielde guoddit suoidnemánu 22. beaivvi vuoiŋŋa go politihkalaš bargobeaivi fas álgá .
Vi skal opptre med samme klokskap og respekt som det norske folk .	Mii galgat doaibmat seamma viissisvuođa ja doahttalemiin go maid Norgga álbmot lea dahkan .
Med det frie ord som våpen , og i denne sals ånd skal vi sammen la menneskeverd og trygghet vinne over frykt og hat .	Friddja sátni vearjun , ja dán sála vuoiŋŋan galgat mii ovttas diktit olmmošárvvu ja dorvvolašvuođa vuoitit balu ja vaššivuođa badjel .
Det skylder vi det norske folk .	Dan Norgga álbmot mis vuordá .
Tale / artikkel , 01.01.2011	Sárdni / artihkal , 03.01.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens nyttårstale 2011	Stáhtaministara ođđajagesárdni jagi 2011
Framført i NRK og TV 2 1. januar 2011	Dan sáddejedje NRK ja TV 2 ođđajagemánu 1. b. 2011
Statsminister Jens Stoltenberg holder sin nyttårstale 1. januar 2011 .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Foto : Jon Eeg / Scanpix .	Foto : Jon Eeg / Scanpix .
Kjære alle sammen !	Ráhkis buohkat !
I disse dager er det 100 år siden Roald Amundsen ankret opp i Hvalbukta .	Dáid beivviid lea 100 jagi dasságo Roald Amundsen áŋkorasttii Fálesgohppái .
Fra vinterbasen » Framheim ” forberedte han framrykkingen mot Sydpolen og den siste etappen i kappløpet mot britene .	» Framheim ” nammasaš doarjjabáikkis son ráhkkanii johtit maŋimuš gaskka Lullibullii vai joavdá ovdal eaŋgalasolbmuid geaiguin son lei gilvaleamen .
Verden ventet i spenning .	Máilbmi vurddii čearggosmielain .
Etter en eventyrlig ekspedisjon , nådde fem menn fra nord det sørligste punktet på kloden den 14. desember 1911 .	Erenoamážit bures lihkostuvvan ekspedišuvnna geažil vihtta albmá jovde eanajorbadasa lulimus čuoggái juovlamánu 14. beaivvi 1911 .
Da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen satte han Norge på verdenskartet .	Go Roald Amundsen ceggii Norgga leavgga son maiddái čalmmustahtii Norgga máilmmekárttas .
I år skal vi derfor feire et viktig årstall i vårt lands historie .	Danne mii áigut ge dán jagi ávvudit dehálaš vuođđologu riikamet historjjás .
Amundsens bragd fylte en ung nasjon med stolthet .	Amundsena máinnalmas dahku šattai nuorra riikii rámádussan .
Sammen med Fridtjof Nansens ekspedisjoner ble det en del av vår identitet som nordmenn .	Ovttas Fridtjof Nansena ekspedišuvnnaiguin dat šattai min norgalaš identitehtamet oassin .
Isødet formet Norge .	Ávdin jiekŋamáilbmi hábmii Norgga .
Et lite land viste verden at det kunne utrette store ting .	Unna riikkaš čájehii máilbmái ahte dat nákcii čađahit stuorra daguid .
I desember vil jeg delta i feiringen av 100-årsdagen på polpunktet .	Juovlamánus mun áiggun leat mielde ávvudeamen 100-jagibeaivvi buollačuoggás .
Der skal vi minne hverandre om at hver generasjon må sette seg nye djerve mål :	Doppe mii áigut muittuhit guhtet guoibmaseamet ahte juohke buolva ferte alcces válljet jálos ulbmiliid :
Antarktis i 2011 handler ikke lenger om kappløp , men om samarbeid .	Antárktisis jagi 2011 ii leat sáhka gilvaleamis , muhto ovttasbarggus .
Forskere fra mange land arbeider sammen for å forstå de farlige klimaendringene som truer hele verden .	Ollu riikkaid dutkit barget ovttasráđiid ádden dihtii daid váralaš dálkkádatnuppástuvvamiid mat áitet oppa máilmmi .
Nansen og Amundsen erobret isen .	Nansen ja Amundsen vuollásteigga jieŋaid .
Vår bragd skal være å hindre at isen smelter .	Min máinnalmas dahku galgá caggat jieŋaid suddamis .
Over 1200 av dagens nordmenn var født da Roald Amundsen nådde Sydpolen .	Eambbo go 1200 otná norgalaččain ledje riegádan go Roald Amundsen joavddai Lullibullii .
I hundreåret som har gått siden den gang har de deltatt i en fantastisk forvandling av Norge .	Dan čuohtejagis mii lea gollan dan rájes , sii leat vásihan man ipmašiid ollu Norga lea nuppástuvvan .
Samtidig med at polfarerne reiste sørover med Fram , reiste tusenvis av norske tjenestejenter og husmenn vestover med Amerikabåten .	Seammás go buollajohttit johte lulás Fram nammasaš fatnasiin , de norgalaš biiggát ja láigodálolaččat duháhiid mielde vulge oarjjás Amerihkáfatnasiin .
I det nye landet var det bedre muligheter for arbeid og jord .	Ođđa riikkas ledje buoret vejolašvuođat fidnet barggu ja eatnama .
En av de norske utvandrerne skrev begeistret hjem at i Amerika ” … spiser vi julemat hver dag . ”	Norgalaš sirddolaččain okta čálii jierásmuvvan ruoktot ahte Amerihkás » ... mii borrat juovlaborramušaid juohke beaivvi ” .
I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra .	Jagi 1911 mii leimmet geafes eanadoalloservodat mas olut fárrejedje eret .
I 2011 er vi et rikt , moderne samfunn som mange vil flytte til .	Jagi 2011 mii leat rikkis , ođđaáigásaš servodat masa olut háliidit fárret .
De mange svenskene som holder hjulene i gang i Norge , sier at Norge frister enormt med høye lønninger og gode jobbtilbud .	Dat ollu ruoŧŧilaččat geat doalahit Norgga jođus , dadjet ahte Norga giktala hirbmadit alla bálkkáiguin ja buriid bargofálaldagaiguin .
For en reise våre eldste har vært med på !	Jurddaš makkár eallinmátkkošteapmi min riikka boarráseamos ássiin lea leamaš !
De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa .	Sii riegádedje nuorra riikii mii lei Eurohpá geafimus riikkaid searvvis .
I ungdommen gikk mange av dem arbeidsledige i » de harde trettiåra ” , den forrige store økonomiske krisen i verden .	Nuorran olut sis fertejedje birget barggu haga » garra golbmalotjagiin ” , máilmmi ovddit stuorra ekonomalaš kriissa áigge .
De ble voksne i kampen mot nazismen .	Sii šadde rávesolmmožin nazismma vuostálasti soađi áigge .
Resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk , noe sted i verden , noensinne i historien , har opplevd maken til .	Dan maŋŋá sii geavahedje eallimeaset hukset dakkár čálgoservodaga maid ii oktage eará álbmogiid , ii gostege eará sajis máilmmis , ii goassege historjjás leat vásihan .
De eldste blant oss er derfor med rette kalt ” den fremste generasjonen . ”	Danne leat ge boarrasepmosat min gaskkas buriin ánssášemiin gohčoduvvon » ovddimus buolvan ” .
» Den fremste generasjonen ” vil også bli husket for en annen innsats .	» Ovddimus buolva ” muitojuvvo maiddái eará rahčamiid geažil .
Det var nemlig mye å glede seg over i Norge frigjøringsvåren 1945 .	Ollu lei man geažil olbmot Norggas illudedje ráfigiđa 1945 .
Resultatet så vi på de høye fødselstallene i 1946 .	Bohtosiid lei vejolaš oaidnit jagi 1946 alla riegádahttinloguin .
De store etterkrigskullene er nå i ferd med å bli pensjonister , og vi lever stadig lenger .	Stuorra soađi maŋŋásaš riegádan mánnáhivvodagat leat dál šaddamin penšonistan , ja mii eallit dađistaga boarrasabbun .
Historikerne regner 30 år som en generasjon .	Historihkárat rehkenastet 30 jagi buolvan .
I Norge har forventet levealder økt med nesten en generasjon på 100 år .	Norggas lea vurdojuvvon eallinahki guhkkon masá buolvvain maŋimus 100 jagi áiggis .
Det at så mange av oss lever lenger er kanskje det fineste og flotteste uttrykket for fremgangen vi har opplevd .	Aiddo dat ahte nu olut mis ellet guhkit , soaitá leat ge dan ovdáneami buoremus mearkan maid mii leat vásihan .
For 100 år siden fikk mange 65-åringer omsorg av sine barn .	100 jagi dás ovdal ollu 65-jahkásaččaid fuolahedje sin mánát .
I dag gir mange 65-åringer omsorg til sine foreldre .	Odne fuolahit ollu 65-jahkásaččat váhnemiiddiset .
Vi snakker om en helt ny form for alderdom .	Dás lea sáhka áibbas ođđalágan boarisvuođas .
I dag henger ikke de gamle i et horn på veggen , de henger over PC-en .	Odne eai heaŋgá boarrásat dorvves seainnis , sii čohkkájit dihtora ovddas .
De møtes på kjøpesenteret , i bridgeklubben , på golfbanen og på eldreuniversitetet .	Sii deaivvadit gávpeguovddážis , bridgesearvvis , golfagiettis ja boarrásiiduniversitehtas .
Samfunnets syn på alder endrer seg med tiden .	Servodaga ahkeoaidnu nuppástuvvá áiggi mielde .
Og som jeg selv oppdaget da jeg fylte femti :	Ja nu go mun ieš ge fuomášin go mun devden 50 jagi :
Synet på alder endrer seg også med alderen .	Ahkeoaidnu rievdá agi mielde ge .
Som samfunn må vi forandre holdningene til alder i takt med at vi lever lenger og er friskere enn før .	Servodahkan mii fertet nuppástuhttit miellaguottuideamet agi hárrái dan mielde ahte mii eallit boarrasabbun ja dearvasabbon go olbmot min ovdal .
Dette er årsaken til at vi fra og med i dag får et helt nytt pensjonssystem i Norge .	Dat lea sivvan dasa go mii otná rájes oažžut áibbas ođđa penšuvdnavuogádaga Norgii .
Da vi innførte Folketrygden i 1967 var pensjonsalderen 70 år .	Go mii válddiimet atnui Álbmotoaju jagi 1967 , lei penšuvdnaahki 70 jagi .
Forventet levealder var 74 år .	Vurdojuvvon eallinahki lei 74 jagi .
Mange fikk ingen eller kun kort tid som pensjonist .	Oluin ii oppanassii lean ge pensonistaáigi dahje ii lean go dušše oanehis penšonistaáigi .
I dag blir det mulig for alle å ta ut pensjon fra fylte 62 år , mens den forventede levealderen nå er 81 år .	Odne lea buohkain geat leat deavdán 62 jagi , vejolašvuohta váldit penšuvnna , ja vurdojuvvon eallinahki fas lea dál 81 jagi .
Nå kan de fleste regne med en langvarig tilværelse som pensjonist .	Dál sáhttet eatnašat rehkenastit ahte sii besset eallit guhká penšonistan .
Det nye pensjonssystemet sikrer valgfrihet for de som ikke kan eller ikke vil jobbe mer .	Ođđa penšuvdnavuogádat sihkkarastá sidjiide válljenfriddjavuođa guđet eai šat sáhte dahje eai šat háliit bargat .
Mange har stått på hele livet og vil heller ha velfortjent tid til å roe ned , dyrke interesser og oppfylle drømmer .	Olut leat rahčan oppa eallima ja baicce háliidit ánssášuvvon áiggi eallit siivvubut , ájahallat beroštusaideasetguin ja oallašuhttit nieguideaset .
Det er dem virkelig vel unt .	Dan sii duođaid ánssášit .
Samtidig er det mange med verdifull erfaring som har helse og vilje til å stå på videre .	Seammás leat ollu olbmot guđiin leat mávssolaš vásáhusat ja dearvvasvuohta ja dáhttu ain bargat .
Derfor blir det fra i dag lettere å kombinere pensjon og arbeid .	Danne šaddá otná rájes álkit ovttastit penšuvnna ja barggu .
Til glede for den enkelte og for fellesskapet .	Illun oktagassii ja oktasašvuhtii .
Og til de som måtte være i tvil om at godt voksne har mye å bidra med :	Ja sidjiide guđet eahpidit ahte vuorrasat olbmuin lea ollu oasseveahkki maid addit :
Se på Egil » Drillo ” Olsen .	Geahča Egil » Drillo ” Olsena .
I året som gikk beviste han ettertrykkelig at erfaring er en kraft det er vanskelig å slå .	Vássán jagi son duođaštii nannosit ahte vásáhus lea dakkár fápmu mas lea váttis birget .
Men det er også en del av livet at helsa skranter med alderen .	Muhto dat ge lea oassi eallimis ahte dearvvasvuohta hedjona agi mielde .
For ikke så mange tiår siden var omsorg for eldre stort sett et privat ansvar i Norge .	Eai nu galle logijagi dás ovdal lei boarrásiidfuolla Norggas eanaš priváhta ovddasvástádus .
Så sent som på 1960-tallet måtte de fleste tas hånd om av familien .	Nu maŋŋit go 1960-logus fertii bearaš fuolahit eatnašiid .
En av de viktigste bærebjelkene i et moderne velferdssamfunn er offentlig eldreomsorg av god kvalitet .	Ođđaáigásaš čálgoservodaga deháleamos cakkiin okta lea bures lágiduvvon almmolaš boarrásiidfuolla .
Vi skal gi de eldre den omsorgen de trenger .	Mii áigut addit boarrásiidda dan fuola maid sii dárbbašit .
De aller fleste greier seg heldigvis selv , men ingen skal være redd for at de ikke får en hjelpende hånd .	Lihkus birgejit eatnašat ieža , muhto ii oktage dárbbaš ballat ahte ii oaččo veahki .
For noen holder det med noen timer hjemmehjelp i uka .	Muhtumat eai dárbbaš go moadde diimmu ruovttuveahki vahkkui .
Andre trenger pleie hele døgnet .	Earát fas dárbbašit divššu birra jándora .
De aller fleste får den hjelpen de trenger .	Eatnašat ožžot dan veahki maid dárbbašit .
Hver dag gjør titusenvis av ansatte en fantastisk innsats .	Juohke beaivvi logiduháhiid mielde bargit bidjet stuorra návccaid bargoseaset .
I kommunal hjemmehjelp , i sykehjem drevet av ideelle organisasjoner og i private omsorgsbedrifter .	Gielddaid ruovttuveahkis , boarrásiidsiiddain maid eaktodáhtolaš ásahusat jođihit ja priváhta fuollafitnodagain .
De trøster og løfter .	Sii jeđđejit ja loktejit .
Vasker og steller .	Basset ja dikšot .
Handler mat og gir medisiner .	Gávppašit ja addet dálkasiid .
Takk for den omsorgen og omtanken dere gir hver eneste dag !	Giitu dan fuola ja beroštumi ovddas maid dii addibehtet juohke áidna beaivvi !
Men vi må også gjøre noe med det som ikke fungerer .	Muhto mii fertet maiddái njulget dan mii ii doaimma .
Ved å sette alle kluter til , fikk vi til full barnehagedekning .	Go mii čohkkiimet buot searaid , de juvssaimet olles mánáidgárdegokčama .
Nå er vi i gang med den neste store oppgaven :	Dál mii leat áŋgiruššamin nuppiin stuora doaibmamušain :
Alle eldre skal få den hjelpen de trenger .	Buot boarrásat galget oažžut dan veahki maid sii dárbbašit .
Derfor bygger vi nå ut tilbud om sykehjemsplass eller heldøgns omsorg til alle som trenger det .	Danne mii dál hukset boarrásiidsiidafálaldagaid dahje jándorbirrasaš fuola buohkaide guđet dan dárbbašit .
Det har til alle tider vært kvinnene som har tatt de største omsorgsløftene .	Álot dat leat nissonolbmot guđet leat eanemusat rahčan fuollaaddimiin .
For de oppvoksende slekter , og for familiens eldste .	Sihke šaddi buolvvaide , ja bearraša boarrasepmosiidda .
Derfor er det fullt fortjent at vi i det nye pensjonssystemet i større grad belønner kvinners omsorgsinnsats .	Danne sii ollásit ánssášit ahte ođđa penšuvdnavuogádat , eambbo go ovddeš pešuvdnavuogádagat , bálkkaša nissonolbmuid fuollaáŋgiruššama .
De som har vært hjemme med barn , vil når de nå blir pensjonister , få et større tillegg i pensjonen for dette .	Sii guđet leat leamaš ruovttus mánáiguin , ožžot go sii šaddet penšonistan , stuorát penšuvdnalasáhusaid dán ovddas .
Lave inntekter og deltidsarbeid vil også gi mer i pensjon .	Fuones bálká ja oasseáigebargu galget maid addit eanet penšuvnna .
Samlet gjør dette at langt færre kvinner blir minstepensjonister .	Oktiibuot mearkkaša dat ahte ollu unnit nissonat go ovdal šaddet
Gode barnehager og god eldreomsorg er viktig for barna og de eldre , men det har også gjort det mulig for flere kvinner å ta utdanning og gå ut i arbeidslivet .	Buorit mánáidgárddit ja buorre boarrásiidfuolla leat dehálaččat mánáide ja boarrásiidda , muhto dat leat maiddái addán nissoniidda vejolašvuođaid váldit oahpu ja dienasbarggu .
Det som gjør Norge rikt , er at så mange er i jobb .	Dat mii dahká Norgga nu rikkisin , lea ahte nu olut leat barggus .
Og det som særlig skiller oss fra de fleste andre land , er at så mange kvinner velger å være yrkesaktive .	Ja dat mii earuha min eanaš eará riikkain , lea ahte nu ollu nissonat válljejit dienasbarggu .
Mange sier ofte til meg at Norge er heldig som har oljen .	Máŋggas dadjet dávjá munnje ahte Norga lea lihkkoš go das lea olju .
Det er riktig ; men mye viktigere :	Dat lea riekta ; muhto ollu dehálat lea dát :
Norge er heldig som har norske kvinner .	Norga lea lihkkoš mas leat norgalaš nissonat .
Og med dette er vi tilbake til en av mine kjepphester .	Ja de fáhkka máhccat oktii mu stuorámus beroštusáššiin .
Det er hverandres arbeid vi lever av .	Guhtet guoibmámet barggus han mii eallit .
Jo flere som er i arbeid , jo mer velferd .	Mađe eanebut leat barggus , dađe eambbo buorredilálašvuohta buohkaide .
Roald Amundsen ble nasjonens helt for det mot han viste i isen .	Roald Amundsen šattai riikka sáŋgárin iežas jálu geažil maid son čájehii jiekŋaguovlluin .
Våre fremste helter i dag , er de norske kvinner og menn som tjenestegjør i Afghanistan .	Min otná stuorámus sáŋgárat leat Norgga albmát ja nissonat guđet bálvalit Afghanistánas .
Jeg hadde gleden av å feire 17. mai med våre styrker i Meymaneh og Mazar-E-Sharif og ble fylt av stolthet over å se hva norske soldater utretter i et land langt borte .	Munnje lei illu go bessen ávvudit miessemánu 17. beaivvi min soalddáhiiguin Meymaneh ja Mazar-E-Sharif nammasaš báikkiin ja ledjen rámis oaidnit maid Norgga soalddáhat barget riikkas mii lea guhkkin eret ruovttus .
Sorgen var desto større da jeg få uker senere fikk meldingen om at en veibombe hadde tatt livet av Andreas Eldjarn , Simen Tokle , Trond André Bolle og Christian Lian .	Moraš lei dađe stuorát go mun moatti vahku maŋŋá ožžon dieđu ahte geaidnobomba lei goddán Andreas Eldjarn , Simen Tokle , Trond André Bolle ja Christian Lian .
Tidligere har vi også i dyp sorg mottatt budskap om at vi mistet Claes Joachim Olsson , Trond Petter Kolset , Kristoffer Sørli Jørgensen , Tor Arne Lau-Henriksen og Tommy Rødningsby .	Ovdal mii leat maid lossa morrašiin ožžon dieđu ahte mii massiimet Claes Joachim Olsson , Trond Petter Kolset , Kristoffer Sørli Jørgensen , Tor Arne Lau-Henriksen ja Tommy Rødningsby .
Sendt av Norge , på oppdrag for verdenssamfunnet .	Norga lei sin sádden , máilmmeservodaga gohččuma vuođul .
De ga sine liv for fred i Afghanistan , en tryggere verden og for Norges sikkerhet .	Sii adde heakkaset ráfi ovddas Afghanistánas , dorvvoleabbo máilmmi ovddas ja Norgga sihkkarvuođa ovddas .
La oss derfor minnes våre falne .	Muitot mii danne iežamet gahččan soalddáhiid .
Vi tenker på deres familie og venner , og vi retter en stor takk til våre styrker ute .	Mii jurddašit sin bearrašiid ja ustibiid birra , ja mii sáddet stuorra giitosa iežamet soalddáhiidda guđet leat bálvalusas Norgga olggobealde .
Det er i år ti år siden terrorangrepene mot amerikanske byer førte til aksjonen i Afghanistan .	Dán jagi lea logi jagi dasságo terroristtat fallehedje amerihkálaš gávpogiid ja dagahedje ahte Afghanistána akšuvdna álggahuvvui .
Jeg forstår at mange har opplevd dette som et urolig tiår for verden .	Mun ádden ahte olut leat vásihan dán áiggi ráfehis logijahkin máilbmái .
Men sannsynligvis er det tiåret vi har bak oss det beste tiåret i menneskenes historie .	Muhto vássán logijahki lea jáhkkimis buoremus logijahki olmmošsohkagotti historjjás .
Til tross for Afghanistan og Irak , har antall væpnede konflikter og drepte i kamp gått ned .	Earret Afghanistána ja Iráhka lea soahteriidduid lohku ja goddojuvvon soahttiid lohku njiedjan .
Flere mennesker enn noen gang lever i frie samfunn .	Eanet olbmot go goassege ovdal ellet friddja servodagain .
Til tross for finanskrisen har gjennomsnittsinntekten i verden aldri vært høyere .	Vaikko vel lea ge leamaš finánsakriisa , de ii leat gaskamearálaš sisaboahtu máilmmis goassege leamaš alit go dál .
Den samlede produksjonen er nesten dobbelt så stor som for ti år siden .	Buohkanas buvttadeapmi lea measta duppalastojuvvon logi jagis .
Til tross for jobben som gjenstår for å hindre global oppvarming , er vi i ferd med å løse andre miljøproblemer som sur nedbør og nedbryting av ozonlaget .	Vaikko ollu ain lea báhcán dagakeahttá máilmmi liegganeami cakkadeamis , de leat mii čoavdimin eará birasváttisvuođaid nu go suvra arvvi ja muohttaga gahččama ja ozonagearddi billašuvvama .
Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdommen .	Máŋga čuohte miljovnna olbmo leat bestojuvvon geafivuođa gillámis .
Rett før jul fikk vi meldingen om at HIV-epidemien nå for første gang er på tilbaketog .	Ovdalaš juovllaid oaččuimet dieđu ahte HIV-epidemiija dál vuosttas gearddi lea geahppáneamen .
Og vi kan være i ferd med å utrydde noen av de farligste smittsomme sykdommene .	Ja mii soaitit leamen jávkadeamen váraleamos njoammu dávddain muhtumiid .
Takket være økt vaksinering av barn er om lag 5 millioner menneskeliv reddet på ti år .	Mánáid lassánan boahkuhemiid geažil leat sullii 5 miljovnna olbmoheakka gáddjojuvvon logi jagis .
Over hele verden går barnedødeligheten ned og levealderen opp .	Miehtá máilmmi lea mánáid jámolašvuohta njiedjamin ja olbmuid eallinahki lea goargŋumin .
Jeg begynner derfor det nye året i optimismens tegn og minner om at ” menneskeheten skaper sin egen historie . ”	Danne mun álggán ođđajagi buriid vuordámušaiguin ja muittuhan ahte » olmmošsohkagoddi dahká iežas historjjá ” .
Som de eldste blant oss kan skrive under på :	Man vuollái boarrasepmosat min searvvis sáhttet čállit :
Verden går fremover , hvis vi vil .	Máilbmi ovdána jus mii dan dáhttut .
Og vi vil .	Ja mii dáhttut .
Jeg vil takke Kongehuset for innsatsen i året som gikk .	Mun háliidan giitit Gonagasšloahta vássán jagi barggu ovddas .
Med tro på fremtiden og hva det nye året kan bringe , ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år !	Doaivagiin boahttevaš áigái ja dasa maid ođđa jahki sáhttá buktit , mun sávan didjiide buohkaide erenoamáš buori ođđajagi !
Tale / artikkel , 21.08.2011	Sárdni / artihkal , 21.08.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens tale ved nasjonal minnemarkering for 22.7.2011	Stáhtaministara sárdni 22.7.2011 našunála muitodoalus
Deres Majesteter , Deres kongelige høyheter , Kjære alle sammen ,	Majestehtat , Gonagaslaš allavuođat , Ráhkis buohkat ,
I dag stanser vi tiden for å minnes de døde .	Odne mii orustit ja muittašit sin geat jápme .
Vi gjør det som én nasjon . Sammen mistet vi det umistelige .	Mii buohkat ovttas massiimet dan mii leat buot árvvoleamos .
77 liv .	77 heakka .
Sammen vant vi over hatet .	Ovttas mii vuittiimet vaši badjel .
Sammen omfavner vi åpenheten , toleransen og fellesskapet .	Ovttas mii sallut rabasvuođa , gierdevašvuođa ja searvevuođa .
Vi har grått med dere som ble tvunget til det siste farvel ved graven .	Mii leat dinguin ovttas čirron geat bággejuvvuidet maŋimus earu váldit hávdde guoras .
Vi føler med dere som ikke blir kvitt bildene , lydene og luktene fra den svarte fredagen .	Mii oassádallat dinguin geat ehpet eret beasa dán čáhppes bearjadaga govain , jienaid ja hájain .
Vi har sagt takk til dere som reddet liv .	Mii lea giitán din geat heakkas beasaidet dáhpáhusas .
Takk til dere som lindrer smerte .	Giitu didjiide geat bákčasa váidudehpet .
Hvert lys har varmet .	Juohke čuovga lea liggen .
Hver tanke har trøstet .	Buot jurdagat leat jeđđen .
Hver rose har gitt håp .	Juohke ruvsu lea addán doaivva .
Vi er et lite land .	Mii leat smávva riikan .
Men et stort folk .	Muhto stuorra álbmot .
Sammen har vi mange spørsmål .	Mis leat buohkain ollu gažaldagat .
Sammen ber vi om ærlige svar .	Mii ovttas bivdit rehálaš vástádusaid .
Ikke for å gi andre enn gjerningsmannen skyld .	Ii danin vai sivahallat vearredahkki .
Men for å vite .	Vai diehtit .
For å lære .	Vai oahppat .
For å komme videre .	Vai beassat ovddasguvlui .
I respekt for de som ble revet bort , skal vi rette blikket framover .	Gudnejahttimis sin geat masse heakkas , de galgat geahččat ovddasguvlui .
Det betyr også å skille lag .	Dat mearkkaša maiddái earráneami .
I hverdagen venter ulikhetene og uenighetene .	Árgabeaivvis vurdet sihke earalágánvuođat ja sierramielalašvuođat .
Mangfoldet .	Valljivuohta .
Det hilser vi velkommen .	Dan mii sávvat bures boahtima .
Tre oppdrag skal vi løse i ånden fra 22.juli-samholdet .	Golbma doaimmaiguin galgat bargat ovddasguvlui suoidnemánu 22. beaivvi oktavuođavuoiŋŋa mielde .
Det første er at vi skal se dere som bare så vidt har begynt på sorgens vei .	Vuosttaš lea oaidnit din geat jura lehpet vánddardišgoahtán morraša bálgá mielde .
Familiens lange sorg har prøvelser vi andre bare kan ane .	Bearraša guhkes morrašis leat geahččalusat maid mii eará dušše gamus dovdat .
Den tomme stolen ved søndagsmiddagen .	Guoros stuollu boradanbeaivvi guoras .
Bursdagen uten bursdagsbarnet Den første julen .	Riegádanbeaivi riegádanbeaimáná haga Vuosttaš juovllat .
Du kan hjelpe . Bak en kake .	Don sáhtát veahkehit .
Inviter på kaffe .	Bovdet gáfeguossái .
Gå tur sammen .	Vánddardit ovttas .
En større gave enn godhet finnes ikke .	Stuorit skeaŋka go buorrevuohta ii obage gávdno .
Det andre er å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme .	Nubbi lea áicilvuođain fuomášit buotlágan ravdamearálašvuođaid .
Vi skal lære av de unge .	Mii galgat oahppat nuorain .
Vi skal møte hat med argumenter .	Mii galgat dustet vaši ákkaiguin .
Vi skal invitere hjem de som har gått seg vill .	Mii galgat bovdet ruoktot sin geat leat lahppon .
De som vil ty til vold skal vi bekjempe .	Sin geat dorvvastit veahkaválddálašvuhtii mii galgat vuosttaldit .
Med alle demokratiets våpen skal vi møte dem.	Mii galgat sin duste buotlágan demokráhtalaš vearjjuiguin .
Overalt skal vi møte dem.	Mii galgat sin duste juohke sajis .
Vårt tredje oppdrag er å skape trygghet .	Goalmmát bargu lea ásahit dorvvolašvuođa .
God beredskap skaper trygghet .	Buorre gearggusvuohta dagaha dorvvolašvuođa .
Synlig politi skaper trygghet . Kontroller .	Oinnolaš politiijat ásahit dorvvolašvuođa .
Øvelser .	Reaiddut .
Alt dette skal vi ha .	Buot dán mii dáhttut .
Men vi trenger noe enda viktigere .	Muhto mii dárbbašat juoga mii lea vel deháleappot .
Vi trenger deg .	Mii dárbbašat du
Uansett hvor du bor .	Beroškeahttá gos orut .
Uansett hvilken gud du tilber .	Beroškeahttá guđe ipmila bálvalat .
Hver og en av oss kan ta ansvar .	Juohke áidna mis sáhttá váldit ovddasvástádusa .
Hver og en av oss kan vokte friheten .	Juohke áidna mis sáhttá gozihit friddjavuođa .
I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg , demokrati og trygghet .	Ovttas mii ásahat bistilis fuolahus , demokratiija ja dorvvolašvuođabátti .
Det er vårt vern mot vold .	Dat lea min suodjalus veahkaválddálašvuođa vuostá .
Tale / artikkel , 29.07.2011	Sárdni / artihkal , 29.07.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens tale til minnemarkering i Oslo fredag 29. juli Kjære partifeller ,	Stáhtaministara sárdni muitočalmmusteami oktavuođas Oslos bearjadaga suoidnemánu 29. beaivvi
I dag er det nøyaktig en uke siden Norge ble rammet av ondskapen .	Ráhkis bellodatustibat , Odne lea juste vahku áigi go Norga šattai gillát bahávuođa .
Nå kommer tiden da vi skal minnes dem som døde .	Dál maŋŋil mii galgat muittašit sin geat jápme .
Hedre ofrene i regjeringskvartalet og på Utøya .	Gudnijahttit oapmahaččaid dáhpáhusain ráđđehuskvartálas ja Utøyas .
Vi har minnestunder .	Mis leat muitobottut .
I kirkene .	Girkuin .
I moskeene .	Moskeain .
På Stortinget og i regjeringskvartalet .	Stuorradikkis ja ráđđehuskvartálas .
I gater og på torg .	Gáhtain ja på toarggain .
I menighetshus og sumfunnshus .	Searvegotteviesuin ja servodatviesuin .
AUF og Arbeiderpartiet er samlet i Folkets Hus for å minnes dem som ble skutt på Utøya .	AUF ja Bargiidbellodat leat čoahkkanan Álbmotvistái muittašit sin geat báhččojedje Utøyas .
AUF var målet for en nøye planlagt og kaldblodig gjennomført massakre .	Dárkilit plánejuvvon ja čađahuvvon massakreremis lei áigumuš AUF fallehit .
Skuddene traff våre unge , men de rammet en hel nasjon .	Luođat deive ja godde min nuoraid , muhto dat dagahii ahte olles riikka gillái .
Et angrep på politisk deltagelse er et angrep på vårt demokrati .	Fallehit politihkalaš oassálastima lea seamma go fallehit min demokratiija .
Sist Arbeiderpartiet var samlet i denne salen var det landsmøte .	Maŋimus geardde go Bargiidbellodat lei čoahkkanan dán latnjii lei riikkačoahkkima oktavuođas .
Vi diskuterte , sang , fraksjonerte og voterte .	Mii digaštalaimet , lávlluimet , frakšoneriimet ja jienasteimmet .
Salen og korridorene var fylt med engasjement .	Sálas ja guhkes feaskáriin lei dievas beroštupmi .
Helse , skole , veier . Postdirektiv .	Dearvvašvuohta , skuvla , luottat .
Det var et politisk verksted som summet .	Doppe lei politihkalaš bádji .
Vi var oss selv .	Eat mii dahkaluddan .
Vi var Arbeiderpartiet .	Mii leimmet Bargiidbellodat .
I dag samles vi igjen , men denne gang i dyp fortvilelse .	Odne mii fas deaivvadit , muhto dán háve stuorra morrašiin .
I hjerteskjærende sorg .	Váibmobávččagahtti moras .
Angrepene for en uke siden rammet vår bevegelse hardt .	Falleheamit vahku áigi čuozai sakka min lihkadussii .
Nå er mange av våre fineste ungdommer døde .	Dál leat máŋga min buoremus nuorain jápmán .
De hadde framtiden foran seg .	Sis lei boahttevuohta ovddabealde .
De ble frarøvet alt .	Sis rieviduvvui buot .
Mange ligger hardt skadet på sykehus .	Máŋggas veallájit garrasit roasmmohuvvon buohcceviesus .
Og enda flere bærer sår som ikke synes , men som blør og blør .	Ja oallugiin leat oaidnemeahttumis hávit , hávit mat vardet ja vardet .
Vi strever fortsatt med å begripe at det skjedde .	Mii ain rahčat ipmirdeames dan mii dáhpáhuvai .
Vi stritter i mot å tenke tanken fullt ut , å ta innover oss hva våre tapre unge opplevde i de grusomme timene .	Mii vuostálastit ollásit jurddašeames , maid min oavánis nuorat vásihedje ilgadis diimmuin .
Men vi er nødt .	Muhto mii fertet .
Vi må leve med 22. juli som ballast .	Mii fertet eallit ja mielde guoddit suoidnemánu 22. beaivvi nođiid .
Det blir tungt , men sammen skal vi klare det .	Dat šaddá lossat , muhto ovttas mii gal birget .
Det er så mange helter etter den vonde fredagen .	Lea nu máŋga sáŋgára maŋŋil dán ilgadis bearjadaga .
På Utøya , blant redningsmannskapene , båtfolket , alle de frivillige .	Utøyas , gáddjunbargiid , fanasveagaid ja buot eaktodáhtolaš veagaid gaskkas .
Mange .	Máŋga .
Vi skal takke alle i tur og orden .	Mii áigut dađistaga buohkaid giitit .
I dag vil jeg særlig hylle AUF-erne .	Odne mun áiggun gudnijahttit earenoamážiid AUF-nuoraid .
De som rettet ryggen og sa : ” Vi lar oss ikke skyte til taushet ” Først sa én det .	Sii geat čuožžiledje ja dadje : ” Mii eat divtte báhčaleami gal jávohuhttit min ” Álggos okta dain nuorain dán dajai .
Så flere . Og siden alle .	Ja maŋŋelis buohkat .
Tapperheten de unge AUF-erne viste har smittet .	AUF-nuoraid duostilvuohta lea leavvan earáide .
Deres vilje til å møte vold og frykt med mer åpenhet og demokrati har rørt en hel verden .	Sin dáhttu ja áigumuš dustet veahkaválddálašvuođa ja balu eanet rabasvuođain ja demokratiijain lea njuorasmahttán olles máilmmi .
Jeg er stolt over å være leder for en bevegelse med så modige ungdommer .	Mun lea čeavlái go lean jođiheaddjin lihkadusas mas lea ná duostilis ja jálos nuorat .
Som svarer på hat med kjærlighet .	Geat vaši dustejit ráhkisvuođain .
De er våre helter .	Sii leat min sáŋgárat .
Vi skal hylle dem for alltid .	Mii galgat sin álot gudnijahttit .
Nå skal vi vise at vi er en bevegelse som evner å gi hverandre omsorg . Også de uten synlige sår lider .	Dál áigut čájehit ahte mii leat lihkadus mii nákce atnit fuola guhtet guimmiideametguin .
De skal føle arbeiderbevegelsens styrke .	Sii galget dovdat bargiidlihkadusa givrodaga .
Vi er en bevegelse for solidaritet .	Mii leat lihkadus mii deattuha solidaritehta .
Vi kan bygge store fellesskap .	Mii máhttit hukset stuorra searvevuođaid .
Nå skal vi bygge de små .	Dál áigut hukset smávit searvevuođaid .
Til AUF-erne her i dag vil jeg si : Dere er ikke alene .	Otná dajan čuovvovačča AUF nuoraide : Dii ehpet leat akto .
Vår bevegelse er skulderen dere skal få gråte mot .	Min lihkadusas lea oalgi man vuostá sáhttibehtet čierrut .
Ryggen dere skal få hvile mot .	Sealgi didjiide mieiggastahkan .
Hånden dere skal få holde i. . Det er vårt løfte til dere .	Giehta go dárbbašehpet mas doallat i. Dat lea min lohpádus didjiide .
Og er det en ting jeg er sikker på , så er det at ut av sorgen vil et enda sterkere og varmere AUF vokse fram .	Dan maid vissásit dieđán , lea ahte maŋŋil morraša de beassat vásihit nannosat ja lieggaset AUF searvvi .
Når vi møtes i framtiden skal vi synge for våre døde helter . Hylle og hedre dem.	Go mii boahtteáiggis deaivvadit de galgat lávlut ja muittašit min jápmán sáŋgáriid .
Men viktigst av alt - Vi skal være tro mot ideene , Vokte idealene .	Muhto buot deháleamos - Mii galgat leat oskkáldasat áigumušaid vuostá , Bearráigeahččat ideálaid .
Arbeiderbevegelsen ble født i strid for helt grunnleggende demokratiske rettigheter .	Bargiidlihkadus riegádii vuođđudeaddji demokráhtalaš vuoigatvuođaid rahčamuša oktavuođas .
Våre forgjengere har stått opp når disse er truet . Nå er det vår tur .	Min ovdamannit leat bargan ja vuostálasttán go dat leat uhkiduvvon .
En hel nasjon og et samlet politisk Norge skaper nå en bølge av demokrati og deltakelse som svar på angrepene .	Olles našuvdna ja buot Norgga politihkkarat ásahit dál demokratiijabáru ja oassálastima vástádussan fallehemiide .
Det skal bli vårt felles minnesmerke over dem som falt .	Dat galgá šaddat min oktasaš muitobázzin muitun sidjiide geat jápme . #
Jeg vil be alle om å reise seg .	Mun bivddán buohkaid čuoččahit . #
Vi minnes i stillhet de som mistet livet .	Mii jaskesvuođain muittašit sin geat masse heakkaset .
Tale / artikkel , 25.07.2011	Sárdni / artihkal , 25.07.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsminister Jens Stoltenbergs tale på Rådshusplassen i Oslo	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg sárdni Ráđđeviesu olggobealde Oslos
Kjære alle sammen , For et syn !	Ráhkis buohkat , Makkár oidnolat !
Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen .	Mun das čuččodat bálddalaga álbmotdáhtuin .
Dere er folkeviljen .	Dii lehpet álbmotdáhttu .
Tusener på tusener av nordmenn , i Oslo og over hele landet , gjør det samme i kveld .	Duháhiid mielde norgalaččat , Oslos ja miehtá riikka , dahket dan seamma dán eahkeda .
Erobrer gatene , torgene – det offentlige rom med samme trassige budskap : Vi er sønderknust , men vi gir oss ikke .	Vuollástit gáhtaid , toarggaid – almmolaš báikkiid seamma ceaggás cealkámušain : Mii leat sakka heađástuvvon , muhto eat mii vuollán .
Med fakler og roser gir vi verden beskjed .	Spáidariiguin ja liđiiguin mii máilbmái dieđihit .
Vi lar ikke frykten knekke oss .	Eai mii divtte balu vuollánahttit min .
Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss . #	Eatge mii divtte balláma balu jávohuhttit min .
Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag , og den varmen jeg kjenner fra mennesker over hele landet gjør meg sikker i min sak .	Otná olmmošlána maid dáppe dál vásihan , ja liekkusvuođa maid dovddan olles riikka olbmuin nanosmahttá mu doaivaga .
Norge består prøven .	Norga ceavzá geahččaleami .
Ondskap kan drepe et menneske , men aldri beseire et folk .	Bahávuohta sáhttá olbmo goddit , muhto ii goassege vuoitit álbmoga badjel .
I kveld skriver det norske folk historie .	Otná eahkeda Norgga álbmot čállet historjjá .
Med det sterkeste av alle verdens våpen , det frie ord og demokrati , staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011 . #	Buot vearjjuid gaskkas dainna mii lea buot nannoseamos , friddja sániiguin ja demokratiijain , mii dál čuoimmuhit ođđa bálgá Norgii maŋŋil suoidnemánu 22. beaivvi 2011 .
Det blir et Norge før og et etter 22. juli .	Dál šaddá lea Norga ovdal ja maŋŋil suoidnemánu 22 .
Men hvilket Norge bestemmer vi selv .	Muhto guhtemuš Norga mii ieža mearridit .
Norge skal være til å kjenne igjen .	Norga galgá leat ain seamma oahpes riikka .
Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene , dagene og nettene vi har bak oss , og det bekreftes med kraft i kveld .	Min vástádus lea ahtanuššan ipmirmeahttun diimmuid , beivviid ja ijaid , ja nannejuvvo sakka otná eahkeda .
Mer åpenhet , mer demokrati .	Eanet rabasvuohta , eanet demokratiija .
Fasthet og styrke .	Nannodat ja givrodat .
Det er oss .	Dat leat mii .
Det er Norge .	Dat lea Norga .
Vi skal ta tryggheten tilbake ! #	Mii áigut máhcahit dorvvolašvuođa !
Etter angrepene i Oslo og på Utøya har vi vært forent i sjokk , fortvilelse og sorg .	Maŋŋil fallehemiid Oslos ja Utøyas leat mii buohkat ovttas suorganan , doaivvahuvvan ja morrašis .
Slik vil det fortsatt være , men ikke bare slik .	Nu galgá ain leat ovddasguvlui , muhto ii gal dušše nu .
Sakte vil de første av oss begynne å bli klare til å møte en hverdag igjen .	Veahážiid mielde vuosttažat mis lea gergosat fas dustet dábálaš árgabeaivvi .
Andre vil trenge mer tid .	Earát dárbbašit eanet áiggi .
Det er viktig at vi respekterer ulikhetene .	Dás lea dehálaš ahte mii árvvusatnit máŋggabealátvuođaid .
Alle måter å sørge på er like normale . #	Buotlágan morašteamit leat seamma dábálačča .
Fortsatt gjelder det å ta vare på hverandre .	Mii fertet ain muitit guhtet guimmiideamet áimmahuššat .
Vise omsorg .	Čájehit fuola .
Snakke med dem som er rammet hardest .	Hupmat singuin geat garrasepmosit lea gillán .
Være medmennesker .	Leat lagamušolmmožin .
Vi som er samlet her har en beskjed til dere som har mistet en av deres kjæreste : Vi er her for dere . #	Mii geat dása dál leat čoagganan , mis lea čuovvovaš diehtun didjiide geat lehpet iežadet lagamusaid massán : Mii leat dás didjiide doarjjan ja veahkkin .
I tillegg skal vi rette blikket mot Norge etter 22. juli 2011 .	Lassin dasa mii galgat Norggas geahččat ovddasguvlui das movt lea maŋŋil suoidnemánu 22. beaivvi 2011 .
Vi skal vokte oss for å trekke for mange , og for bastante konklusjoner mens vi er et land i sorg , men noen løfter kan vi gi hverandre allerede i kveld .	Mii galgat leat várrogasat vai eat váldde beare máŋga , ja ovttageardánis konklušuvnnaid dán áiggis go riikka lea morašdilis , muhto soames lohpádusaid gal sáhtit dál eahkes juo lohpidit guhtet guimmiidasamet .
For det første .	Vuosttažettiin .
Ut av alt det vonde øyner vi paradoksalt nok spiren til noe verdifullt .	Lea iešvuosttaldeaddjin go buot bahávuođas vuolggahuvvo juoga mii lea árvvolaš .
Det vi ser i kveld kan være den største og den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på siden den 2. verdenskrig .	Dan maid dál eahkes vásihat sáhttá leat stuorimus ja deháleamos vádjolus man Norgga álbmot lea čađahan maŋŋil 2. máilmmisoađi .
En marsj for demokrati , samhold og toleranse . #	Vádjolus mii deattuha demokratiija , oktiigullevašvuođa ja gierdevašvuođa .
Folk over hele landet står i dette øyeblikk skulder ved skulder .	Olbmot miehtá riikka juste dál čužžot bálddalaga solidaritehta čájeheames .
Vi kan lære av det .	Das mii sáhttit oahppat .
Gjøre mer av det .	Eanet áŋgiruššama bakte .
Hver og en av oss kan gjøre demokratiets vev litt sterkere .	Juohke áidna mis sáhttá veaháš veahkehit nanosmahttimis demokratiija .
Det ser vi her . #	Dan dás oaidnit .
Til de unge vil jeg si dette .	Dasto . Nuoraide dajan dán .
Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden .	Massakreren Utøyas falleha nuoraid doaivaga ja áŋgiruššama olaheames buoret máilmmi .
Deres drømmer ble brutalt knust . Dine drømmer kan bli virkelighet .	Sin niegut leat ilgadisvuođain vealahuvvon ja dulbmojuvvon .
Du kan føre videre ånden fra i kveld .	Du niegut sáhttet duohtan šaddat .
Du kan gjøre en forskjell .	Don sáhtát dagahit erohusa .
Gjør det !	Daga dan !
Min oppfordring er enkel .	Mu ávžžuhus lea oktageardán .
Engasjer dere . Bry dere .	Berrebehtet beroštit .
Meld dere inn i en organisasjon .	Searvva digaštallamiidda .
Delta i debatter . Bruk stemmeretten .	Geavat jienastanvuoigatvuođa .
Frie valg er juvelen i demokratiets krone .	Friddja válga lea árvometálla demokratiija kruvnnas .
Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati .	Go searvvat de jitnosit cealkkát juo demokratiijii .
Til slutt .	Loahpas .
Jeg er uendelig takknemlig over å leve i et land der folk i en kritisk tid tar til gatene med blomster og lys for å slå ring om demokratiet .	Mun lean geahčemeahttun giitevaš go orun riikkas gos olbmot váigadis áiggis vádjolit gáhtain liđiiguin ja čuovggaiguin demokratiija doarjuma dihte .
Og for å hedre og minnes dem vi har mistet .	Já dás muittašeames sin geaid mii leat massán .
Det viser at Nordahl Grieg hadde rett : ” Vi er så få her til lands , hver fallen er bror og venn ” # Dette skal vi ta med oss når vi tar fatt på arbeidet med å forme Norge etter 22. juli 2011 .	Dát čájeha ahte Nordahl Grieg sánit leat riekta : ” Mii leat nu unnánaš olbmot dán riikkas , juohke jápmán olmmoš lea juogo viellja dahje ustit ” Dán galgat atnit muittus go bargagoahtit hábmemis Norgga maŋŋil suoidnemánu 22. beaivvi 2011 .
Våre fedre og mødre lovet hverandre ” Aldri mer 9. april ” Vi sier ” Aldri mer 22. juli ” .	Min áhčit ja eatnit lohpidedje guhtet guimmiidasaset ” Ii goassege šat cuoŋománu 9. beaivi ” Mii dadjat ” Ii goassege šat suoidnemánu 22 .
Pressemelding , 03.02.2011	Preassadieđáhus , 03.02.2011
Presseinvitasjon / priv .	Preassabovdehus
til red. Statsråd Aasrud besøker Røros	Stáhtaráđđi Aasrud galleda Plassje
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøker Røros 6 . – 7. februar .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galleda Plassje guovvamánu 6.- 7. beaivvi .
Hun skal blant annet være med på feiring av samefolkets dag 6. februar og vil sammen med sametingspresidenten markere oppstarten for det videre arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget II.	Son galgá earret eará ávvudit sámiálbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi ja ovttas Sámedikki presideanttain láidestit johtui Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid viidáset čuovvoleami .
Pressekontakt for statsråd Rigmor Aasrud : Ann Kristin Lindaas , 45 24 17 81	Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud preassagulahalli : Ann Kristin Lindaas , 45 24 17 81
Program : Søndag 6. februar :	Sotnabeaivvi , guovvamánu 6 .
Kl. 11.00 : Gudstjeneste i Brekken kirke .	Dii. 11.00 : Ipmilbálvalus Prahke girkus
Kl. 14.45 - 15.45 : Møte med fylkesmann Kåre Gjønnes .	Dii. 14.45 – 15.45 : Čoahkkin fylkkamánniin Kåre Gjønnes
Kl. 16.00 - 18.00 : Markering av Samefolkets dag på Røros museum .	Dii. 16.00 – 18.00 : Sámiálbmotbeaivi ávvuduvvo Plassje museas .
Arrangeres av Aajege og Rørosmuseet .	Lágideaddjit leaba Aajege ja Plassje musea
Kl. 18.30 : Middag og sosialt samvær på Kaffestuggu .	Dii. 18.30 : Mállásat ja guoimmuheapmi Kaffestuggu báikkis
Mandag 7. februar :	Vuossárgga , guovvamánu 7 .
Kl. 08.30-09.30 : Møte med Aajege .	Dii. 08.30 – 09.30 : Čoahkkin Aajegeain
Kl. 09.40 -10.45 : Møte med ordfører Hans Vintervold i Røros kommune .	Dii. 09.40 – 10.45 : Čoahkkin Plassje sátnejođiheddjiin Hans Vintervold
Kl. 11.00 - 12.00 : Møte mellom statsråd Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli om den videre oppfølging av arbeidet med Samerettsutvalget sør for Finnmark .	Dii. 11.00 – 12.00 : Stáhtaráđdi Rigmor Aasrud ja Sámedikki presideanta Egil Olli doallaba čoahkkima mo viidáset čuovvolit Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid mat gusket guovlluide lulábealde Finnmárkku .
I tillegg deltar statssekretær i Justisdepartementet , Astri Aas-Hansen og sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen .	Dasa lassin oasálastá Justisdepartemeantta stáhtačálli Astri Aas-Hansen ja sámediggeáirras Ann-Mari Thomassen .
Sted : Rørosrein	Báiki : Rørosrein
Kl. 12.15 – 14.00 : Lunsj med sørsamiske delikatesser på Rørosrein .	Dii. 12.15 – 14.00 : Beaiveborramuš lullisámi herskuiguin Rørosrein báikkis .
Kulturelle innslag og reinkjøring .	Kultuvrralaš dáhpáhusat ja heargevuodjin
Kl. 14.15 – 14.45 : Omvisning i Røros kirke .	Dii. 14.15 – 14.45 : Oahpisteapmi Plassje girkus
Fakta om Samrettsutvalget :	Dieđut Sámi vuoigatvuođalávdegotti birra :
Samerettsutvalget ble oppnevnt første gang 10. oktober 1980 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui vuosttas gearddi golggotmánu 10. b. 1980
Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt 1. juni 2001 for å utrede rettigheter til land og vann i samiske områder i Troms og sørover til Hedmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui fas ođđasit geassemánu 1. b. 2001 čielggadit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja čáziide sámi guovlluin Romssas ja lulás Hedemárkui
Samerettsutvalget II la frem sin utredning Den nye sameretten 3. desember 2007 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ovddidii čielggadusas Ođđa Sámeriekti juovlamánu 3. b. 2007
Standardiseringsrådet	Standardiserenráđđi
Standardiseringsrådet skal ta initiativ til og tilrettelegge for systematisk bruk av IT-standarder .	Standardiserenráđđi galgá dahkat álgagiid ja láhčit vejolašvuođaid nu ahte lea vejolaš systemáhtalaččat geavahit DT-standárddaid .
Rådet skal gi anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om hvilke standarder som bør anbefales eller gjøres obligatoriske å bruke i offentlig sektor , dvs. bli såkalte forvaltningsstandarder .	Ráđđi galgá rávvet Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartementii makkár standárddat berrejit evttohuvvot dahje rávvejuvvot bákkolažžan geavahit almmolaš suorggis , dat mearkkaša šaddat nu gohčoduvvon hálddahusstandárdan .
Rådet skal primært ta for seg standarder som har relevans for en stor bredde av offentlige aktører .	Ráđđi galgá vuosttažettiin geahčadit standárddaid mat leat áššáigullevaččat viidát ollu almmolaš doaibmiide .
Statens innkrevingssentral	Stáhta gáibidanguovddáš
Statens innkrevingssentral ( SI ) ble opprettet som særorgan under Politiavdelingen i Justisdepartementet 1. juli 1990 .	Stáhta gáibidaguovddáš ( SI ) ásahuvvui earenoamášorgánan Justiisadepartemeantta Politiijaossodahkii 1. beaivvi suoidnemánus 1990 .
Etaten ligger i Mo i Rana .	Etáhtta lea Mo i Ranas .
Oppgaven var den gangen å kreve inn økonomiske straffekrav utstedt av politiet og domstolene .	Bargun dalle lei gáibidit ekonomalaš ráŋggáštusgáibádusaid maid politiijaid ja duopmostuolut ledje cealkán .
I tillegg til å effektivisere bøteinnkrevingen , var det et viktig mål å sikre likebehandling og fullbyrdelse av straff , samt å styrke skadelidtes stilling .	Lassin dasa ahte beaktileappot oažžut sisa sáhkuid , de lei maid dehálaš sihkkarastit seammalágan meannudeami ja ráŋggáštusa ollašuhttima ja nannet vahága gillájeaddji dili .
Etter hvert har SI fått tilført nye oppgaver og krever i dag inn en rekke statlige fordringer ; gebyr , avgifter og gjeldskrav .	Dađistaga lea SI ožžon ođđa bargguid ja gáibida dál ollu máksámušaid stáhta ovddas ; bálvalusmávssuid , divvagiid ja vealgegáibádusaid .
SI har også ansvaret for å drifte økonomisystemet for hele politi- og lensmannsetaten .	SI ovddasvástádus lea maid jođihit ekonomiijasystema olles politiija – ja leansmánne etáhta ovddas .
Antall ansatte har økt fra 65 i 1990 til 315 i 2005 .	Bargiid lohku lea lassánan 1990 rájes , dalle ledje 65 bargi ja 2005 ledje 315 bargi .
Totalt innkrevd beløp har økt fra 355 millioner kroner i 1991 til 2,2 milliarder kroner i 2005 . Med virkning fra 1. januar 2001 ble SI overført fra Justisdepartementet til Finansdepartementet .	Ollislaš summá maid leat gáibidan , lea lassánan 355 milliuvnna ruvnnos 1990:s gitta 2,2 miljárda ruvdnui 2005:s. 1. beaivvi rájes ođđajagimánus 2001 sirdojuvvui SI Justiisadepartemeanttas Ruhtadandepartementii .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Statens innkrevingssentral	Stáhta gáibidanguovddáš
Telefon :	Telefovdna :
75 14 93 00	75 14 93 00
Nettsiden til Statens innkrevingssentral	Neahttasiidu Stáhta gáibidanguovddáš
Adresse :	Čujuhus :
Statens innkrevingssentral P. O. Box 455 8601 Mo i Rana	Statens innkrevingssentral P. O. Box 455 8601 Mo i Rana
Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge ( SPN ) og Statens obligasjonfond på oppdrag fra Finansdepartementet .	Stáhta penšunfoanda - Norga Stáhta penšunfoanda ásahuvvui juovlamánu 20. beaivvi 2005 lágain nr 123 .
Grunnkapitalen i SPN stammer fra overskudd på trygderegnskapene fram til slutten av 1970-tallet .	Stáhta penšunfoanda lea vuolggahuvvon ovdalaš Stáhta petroleumfoanddas ja Álbmotoadjofoanddas .
Midlene plasseres i hovedsak i noterte norske verdipapirer etter regler fastsatt av Finansdepartementet .	Diet ođđa ásahus fievrreda dien guovtti foandda doaimma viidáseappot .
Avkastningen overføres ikke til statskassen , men legges løpende til SPN .	Danin ii leat Stáhta penšunfoanddas sierra stivra ii ge sierra hálddahus .
Statens obligasjonsfond ble etablert som et midlertidig tiltak i 2009 for å bidra til økt likviditet i det norske obligasjonsmkarkedet .	Fondii gullá Stáhta penšunfoanda - Olgoriikkat ( ovdalaš Stáhta petroleumfoanda ) ja Stáhta penšunfoanda - Norga ( ovdalaš Álbmotoadjofoanda ) .
Det forvaltes etter regler fastsatt av Finansdepartementet .	Siseatnanoassi fievrreduvvo kapitálan Álbmotoadjofondii .
Litt mer om Folketrygdfondet Folketrygdfondets virksomheten er regulert ved et reglement fastsatt av Stortinget 20. juni 1997 .	Veaháš eanet Álbmotoadjofoandda birra Álbmotoadjofoandda doaimma regulerejit váldonjuolggadusat maid Stuoradiggi lea mearridan geassemánu 20. beaivvi 1997 .
I Ot.prp. nr. 2 ( 2005 – 2006 ) Om lov om Statens pensjonsfond ble det varslet at Finansdepartementet ville erstatte reglementet med retningslinjer for forvaltningen av Pensjonsfondet – Norge fastsatt i egen forskrift .	Ot.prp. nr. 2 ( 2005-2006 ) Stáhta penšunfoandda lága birra dieđihuvvui ahte Ruhtadandepartemeanta galggai dieid váldonjuolggadusaid sadjái ráhkadit Stáhta Penšunfondii – Norga hálddašeapmái njuolggadusaid , mat galget boahtit sierra láhkaásahussan .
Det vil gi et mer ensartet system for fastsetting av retningslinjene for uten- og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond .	Dat dagašii ahte šaddá eanet seammalágan vuohki movt mearridit njuolggadusaid Stáhta penšunfoandda olgorit- ja siseatnanfoanddaid hálddašeapmái .
Utkast til forskrift ble lagt fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2006 , jf. St.meld.nr. 2 ( 2005-2006 ) . Departementet legger opp til at forskriften for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond – Norge trer i kraft fra 1. januar 2007 .	Láhkaásahus evttohus ovddiduvvui Stuoradiggái Rievdaduvvon našunálbušeahtas 2006 gč. St.meld. nr. 2 ( 2005-2006 ) Departemeanta bargá dan ektui ahte láhkaásahus mii guoská dasa movt Álbmotoadjofoanda hálddaša Stáhta penšunfoandda – Norga doaibmagoahtá ođđajagimánu 1. beaivvi 2007 .
Folketrygdfondet forvaltet 191,3 mrd. kroner ved utgangen av 2005 .	Álbmotoadjofoanda hálddašii 2005 loahpas 191,3 mrd. ruvnno .
Markedsverdien av renteplasseringene var 140,7 mrd. kroner .	Reanttuid bidjamiid márkanárvu lei 140,7 mrd. ruvnno .
Av dette var 112,3 mrd. kroner plassert i stats- og statsgaranterte verdipapirer , hvorav 108,1 mrd. kroner var plassert som kontolån til staten .	Dain ledje biddjojuvvon 112,3 mrd. ruvnno stáhta- ja stáhtadáhkiduvvon árvobáhpiriidda , ja dain lei 108,1 mrd. ruvdno biddjojuvvon kontoloatnan stáhtii .
28,5 mrd. kroner var plassert i private og kommunale obligasjoner og sertifikater .	28,5 mrd. ruvdno lei biddjojuvvon priváhta ja suohkaniid obligašuvnnaide ja sertifikáhtaide .
Fondet hadde ved utgangen av 2005 en urealisert kursgevinst på de rentebærende papirene på 7,2 mrd. kroner .	Foanddas lei 2005 loahpas 7,2 mrd. ruvnno realiseretkeahtes kursavuoitu árvobáhpiriin mat rentejit .
Markedsverdien av egenkapitalplasseringene til Folketrygdfondet var ved årsskiftet 50,6 mrd. kroner , hvorav 41,9 mrd. kroner inngikk i den norske aksjeporteføljen .	Jahkemolsašumis lei Álbmotoadjofoandda iežaskapitála hálddašeami márkanárvu 50,6 mrd. ruvnno , ja dain lei 41,9 mrd. ruvdno biddjojuvvon norgga oasusárvobáhpiriidda .
Plasseringene i den norske aksjeporteføljen var fordelt på 40 selskaper , mens investeringene i Danmark , Finland og Sverige var fordelt på 31 selskaper .	Dat oassi mii lea biddjojuvvon norgga oasusporteføljii , lea juogaduvvon 40 oasussearvái , ja investeremat mat leat dahkkon Danmárkkus , Suomas ja Ruoŧas leat juogaduvvon 31 oasussearvái .
Fondet hadde en urealisert kursgevinst fra egenkapitalplasseringene på 22,8 mrd. kroner .	Foanddas lei 22,8 mrd ruvnno realiseretkeahtes kursavuoitu iežaskapitála hálddašemiin .
Resultatet til Folketrygdfondet ( medregnet endringer i urealiserte gevinster ) var på 15 861 mill. kroner i 2005 .	Álbmotoadjofoandda boađus ( mas leat mielde realiseretkeahtes vuoittuid rievddadeamit ) lei 15 861 mill. ruvnno 2005:s .
Det svarer til en verdijustert avkastningsrate av samlet kapital på 9,0 pst. .	Dat mearkkaša ahte ollislaš kapitála bohtosa dienasvuoitu lea 9,0 pst. .
Tilsvarende avkastning i 2004 var 10,6 pst. .	Sullasaš vuoitu 2004:s lei 10,6 pst. .
Avkastningen av renteplasseringene var 2,8 pst. i 2005 , mens avkastningen av norske aksjer og grunnfondsbevis var 31,9 pst. .	Reanttuid hálddašeami vuoitu lei 2005:s 2,8 pst. , ja norgga ossosiid ja vuođđofoandaduođaštusaid vuoitu lei 31,9 pst. .
Avkastning av aksjeplasseringer i resten av Norden var 25,1 pst. .	Oasushálddašemiid vuoitu muđui Davviriikkain lei 25,1 pst. .
Aksjeavkastningen i Norge i 2005 var 8,6 prosentpoeng lavere enn avkastningen til referanseporteføljen for aksjeinvesteringer , som Folketrygdfondets styre har valgt skal være hovedindeksen på Oslo Børs .	Oasushálddašemiid vuoitu Norggas lei 8,6 proseantačuoggá unnit 2005:s go oasusinvesteremiid referánsaportefølje vuoitu , maid Álbmotoadjofoandda stivra lea mearridan váldoindeaksan Oslo Børsas .
Renteporteføljen hadde i samme periode en mindreavkastning på 0,9 pst. sammenliknet med referanseporteføljen , mens aksjeinvesteringene i øvrige nordiske land i 2005 ga en meravkastning på 0,6 prosentpoeng i forhold til referanseporteføljen som styret har satt til å være FTSE NOREX 30 .	Reantoporteføljas lei seamma áigodagas 0,9 pst. unnit vuoitu , go bálddastahttá referánsaporteføljiin . Oasusinvesteremat muđui davviriikkain adde 0,6 proseantačuoggá lassivuoittu , go geahččá dan referánsaporteføljii maid stivra lea mearridan galgá leat FTSE NOREX 30 .
Indeksen inneholder de 30 største og mest likvide selskapene i Norden .	Indeaksa sisttisdoallá 30 stuorámus ja eanemus likvida oasusservviid Davviriikkain .
De norske selskapene som inngår er tatt ut ved beregningen av fondets referanseportefølje .	Norgga searvvit mat leat mielde , leat váldojuvvon mielde foandda referánsaportefølje árvvoštallama vuođul .
I femårsperioden fra 2001 til 2005 har gjennomsnittlig årlig avkastning vært 8,2 pst. for totalporteføljen , noe som er 0,8 prosentpoeng lavere enn avkastningen for referanseporteføljen .	Viđajagi áigodagas 2001 rájes 2005 rádjái , lea gaskamearálaš jahkásaš vuoitu leamaš 8,2 pst. ollislaš portefølje ektui , mii lea 0,8 proseantačuoggá unnit go referánseportefølje vuoitu .
Den norske aksjeporteføljen har i samme periode hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 11,7 pst. , noe som er 0,7 prosentpoeng høyere enn referanseporteføljen .	Norgga oasusporteføljes lea seamma áiggis leamaš gaskamearálaš jahkásaš vuoitu 11,7 pst. , mii lea 0,7 proseantačuoggá eanet go referánsaportefølje .
Renteporteføljen hadde med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,8 pst. i perioden årlig mindreavkastning på 0,9 pst. i forhold til referanseporteføljen , mens aksjeinvesteringene i øvrige nordiske land ga en gjennomsnittlig avkastning på 2,1 pst. i årene 2001 – 2005 , som er på linje med referanseporteføljen .	Reantoporteføljes lei gaskamearálaš jahkásaš vuoitu 6,8 pst. seamma áigodagas , mii lea jahkásaččat 0,9 pst. unnit vuoitu referánsaportefølje ektui . Muđui lei davviriikkalaš oasusinvesteremiin gaskamearálaččat 2,1 pst. vuoitu jagiin 2001 – 2005 , mii lea sullii seamma dássi go referánsaporteføljes .
Den norske aksjeporteføljen til Folketrygdfondet har over de siste fem årene hatt en relativ volatilitet i forhold til referanseporteføljen på 3,8 prosentpoeng .	Álbmotoadjofoandda norgga oasusportefølje lea maŋemus viđa jagis sirdašuvvon oalle muddui referánsaportefølje 3,8 proseantačuoggá ektui .
Resultatene av Folketrygdfondets forvaltning er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga 2009 .	Álbmotoadjofoandda hálddašeami bohtosat lea dárkileappot čilgejuvvon dáppe : Kredittmeldinga 2005 mii almmuhuvvui 7. beaivvi cuoŋománus 2006 .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Folketrygdfondet	Stáhta penšunfoanda - Norga
Telefon :	Telefovdna :
23 11 72 00	23 11 72 00
Faks :	Fáksa :
23 11 72 10	23 11 72 10
Nettsiden til Folketrygdfondet	Neahttasiidu Stáhta penšunfoanda - Norga
Adresse :	Čujuhus :
Folketrygsfondet P.b. 1845 Vika Haakon VIIs gt 2 , 0123 Oslo	1845 Vika Haakon VIIs gt 2 , 0123 Oslo
Statens pensjonsfond - Utland	Stáhta penšunfoanda - Olgoriikkat
Statens pensjonsfond ble opprettet med virkning fra 1. januar 2006 som en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet .	Stáhta penšunfoanda doaibmagođii ođđajagimánu 1. beaivvi 2006 , ja dat ásahuvvui ovddeš Stáhta petroleumfoandda ja Álbmotoadjofoandda vuođustussii .
Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter .	Ulbmil Stáhta penšunfoanddain lea doarjut stáhta seastima mii galgá ruhtadit álbmotoaju penšungoluid ja nannet guhkesáiggi beroštumiid mat gusket dasa movt stáhta geavaha petroleumdietnasiid .
De løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten har en annen karakter enn statens øvrige inntekter , ettersom de delvis har sitt motstykke i en reduksjon av statens petroleumsformue .	Máksámušat mat dađistaga bohtet petroleumdoaimmas , lea earáláganat go muđui stáhta dietnasat , danin go dat muhtun muddui maid geahpedit stáhta petroleumopmodaga .
De budsjettpolitiske retningslinjene ivaretar petroleumsinntektenes spesielle karakter og sikter mot at olje- og gassinntektene også skal komme framtidige generasjoner til gode .	Bušeahttapolitihkalaš njuolggadusat vuhtiiváldet petroleumdietnasiid earenoamášvuođa ja daid ulbmil lea ahte oljo- ja gássadietnasat maiddái galget leat ávkin boahttevaš buolvvaide .
I lys av at pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt gjennom de neste tiårene , er en betydelig fondsoppbygging i årene framover nødvendig for å unngå å skyve store byrder over på kommende generasjoner .	Dan sivas go álbmotoaju penšungolut bohtet lassánit hui garrasit boahtte logi jagiid , de lea hui dárbbašlaš hukset nanu foandda , vai eat duvdde beare stuora noađi boahttevaš buolvvaide .
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge .	Stáhta penšunfondii gullet Sáhta penšunfoanda – Olgoriikkat ja Stáhta penšunfoanda - Norga .
Utenlandsdelen er anbrakt som innskudd på konto i Norges Bank , mens innenlandsdelen er anbrakt som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet .	Olgoritoassi biddjojuvvo kontui mii lea Norgga Báŋkkus . Siseatnanoassi fievrreduvvo kapitálan Álbmotoadjofondii .
Finansdepartementet er i pensjonsfondsloven gitt i oppgave å forvalte fondet .	Ruhtadandepartemeanta lea penšunfoandalága mielde mearriduvvon leat foandda hálddašeaddjin .
Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland utføres av Norges Bank , mens Statens pensjonsfond - Norge forvaltes av Folketrygdfondet .	Stáhta penšunfoandda – Olgoriikkat beaivválaš hálddašeami doaimmaha Norgga Báŋku , ja Álbmotoadjofoandda hálddaša fas Stáhta Norgga penšunfoandda .
Avkastningen av Pensjonsfondet er lik avkastningen av Norges Banks og Folketrygdfondets plasseringer .	Penšunfoandda vuoitu lea seamma go Norgga Báŋkku ja Álbmotoadjofoandda vuoittu lágideamit .
Statens pensjonsfond har ikke eget styre eller egen administrasjon .	Stáhta penšunfoanddas ii leat sierra stivra ii ge sierra hálddahus .
Inntektene i Pensjonsfondet - Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet , avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten .	Olgoriikkaid penšunfoandda dietnas lea ruhtahivvodat mii boahtá petroleumdoaimmas , mii sirdojuvvo stáhtabušeahtas , foandda opmodaga ja netto ruhtasirddašemiid vuoitu lea čadnojuvvon petroleumdoibmii .
Inntekten i Pensjonsfondet - Norge er avkastningen av de forvaltede midlene .	Norgga penšunfoandda dienas lea daid ruđaid vuoitu mat hálddašuvvojit .
Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget .	Stáhta penšunfoandda ruđaid ii sáhte geavahit eará go de jus Stuorradikke mearrida vissis oasi ruđain sirdit stáhtabušehttii .
Overføringen dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet .	Sirdimat gokčet bušeahttavuolláibáhcaga mii rehkenastojuvvo oljodoaimmaid mielde .
Avsetningen av fondsmidler inngår således i en helhetlig budsjettprosess , slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet .	Danin leat ge foandaruđat oassin ollislaš bušeahttaproseassas , nu ahte foandda huksen speadjalastá dan go lea ruhta buorrin stáhtabušeahtas .
På denne måten bidrar Pensjonsfondet - Utland til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter .	Dán láhkái oainnusindahká Penšunfoanda – Olgoriikkat masa stáhta geavaha petroleumdietnasiid .
Retningslinjene for budsjettpolitikken ( handlingsregelen ) innebærer at det strukturelle , oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond .	Bušeahttapolitihka njuolggadusat ( doaibmama váldonjuolggadus ) sisttsodoallá ahte struktuvrralaš , oljodoaimma ektui divvojuvvon bušeahttavuolláibáza áiggi mielde galgá vástidit Stáhta olgorit penšunfoandda kapitála vurdojuvvon reálavuoittu .
Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond - Norge overføres ikke til statskassen , men legges løpende til denne delen av fondet .	Stáhta Norgga penšunfoandda ruđaid dienas ii sirdojuvvo stáhtakássii , muhto biddjojuvvo dađistaga dán oassái foanddas .
Kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland er i sin helhet investert i utlandet .	Stáhta olgorit penšunfoandda kapitála lea ollislaččat investerejuvvon olgoriikkain .
Fondet er investert både i aksjer og i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer .	Foandda ruđain leat investeren sihke ossosiid ja obligašuvnnaid ja eará árvobáhpiriid mat rentejit .
Statens pensjonsfond – Norge er i hovedsak investert innenlands .	Stáhta Norgga penšunfoandda ruđat leat eanas geavahuvvon investeremiidda Norggas .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Statens pensjonsfond - Utland	Stáhta penšunfoanda - Olgoriikkat
Telefon :	Telefovdna :
22 31 60 00	22 31 60 00
Faks :	Fáksa :
22 41 31 05	22 41 31 05
Nettsiden til Statens pensjonsfond - Utland	Neahttasiidu Stáhta penšunfoanda - Olgoriikkat
Adresse :	Čujuhus :
Norges Bank Bankplassen 2 PB 1179 Sentrum 0107 Oslo	Norges Bank Bankplassen 2 PB 1179 Sentrum 0107 Oslo
Klima- og forurensningsdirektoratet	Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhta birra
Klima- og forurensningsdirektoratet ( Klif ) har ansvar for å fremlegge det faglige beslutningsgrunnlag for Miljøverndepartementet i arbeidet med klima- og forurensningsspørsmål .	Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhta birra lea ovddasvástádus bidjat ovdan fágalaš mearridanvuođu departementii go barget nuoskkidangažaldagaiguin .
pålegg og kontroll vedrørende tiltak mot industriforurensninger	gohččun ja dárkkisteapmi dain doaimmain mat leat nuoskkideami vuostá
kjemiske stoffer og produkter	fáhkkestaga nuoskkideapmi
overvåking av forurensningstilstanden i luft og vann .	kemihkalaš ávdnasat ja buktagat gozihit nuoskkidandili áimmus ja čázis
Innenfor Klima- og forurensningsdirektoratets ansvarsområde har tilsynet instruksjonsmyndighet overfor miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene og faglig instruksjonsmyndighet overfor Sysselmannen på Svalbard innen blant annet forurensninger , avfall og produkter .	Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhta birra ovddasvástádussuorggi siskkobealde lea bearráigeahčus bagadallanváldi fylkkamánniid birasgáhttenossodagaide ja fágalaš bagadallanváldi Svalbarda áššeolbmái earret eará nuoskkideamis , doabbariin ja buktagiin .
De konkrete miljømålene Klima- og forurensningsdirektoratet arbeider mot er gjengitt i omtalen av resultatområdene i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon .	Dat konkrehta birasmihtut maid guvlui Stáda nuoskkidanbearráigeahčču bargá čužžot maid Birasgáhttendepartemeantta bušeahttaevttohus boađussurggiin .
Hovedstrategier for å nå målene er å :	Váldostrategiijjat mihtuid joksamis leat :
satse på forebyggende miljøvern og aktiv utnyttelse av tilskuddsmidler	bargat eastadeaddji birasgáhttemiin ja aktiivvalaččat atnit doarjjaruđaid
styrke innsatsen i internasjonalt samarbeid og konsentrere innsatsen på områder som innebærer forpliktende avtaler	nannet gaskariikkalaš ovttasbargodoaimma ja bargat eanemusat dakko gokko boađusin leat geatnegahtti šiehtadusat
endre myndighetsutøvelse ved å stille enklere kontrollerbare og mer langsiktige krav , samt	rievdadit válddi doaimmaheami dainna lágiin ahte bidjá álkis gáibádusaid maid lea álki dárkkistit , ja maiddái guhkitáiggi gáibádusaid
forskyve kontrollvirksomheten mot systemkontroll	oččodit dárkkistandoaimma šaddat vuogádatdárkkisteapmin
arbeide for at kommunene og andre sektormyndigheter i samfunnet tar sin del av ansvaret og gjennomfører tiltak for å nå miljømålene	bargat dan ala ahte suohkanat ja eará sektoreiseválddit servodagas válddáše iežaset oasi ovddasvástádusas ja čađahivčče doaimmaid vai olahit birasmihtuid
bedre oversikten over miljøtilstanden og resultatrapporteringen i forhold til miljømålene	buoridit dieđuid birrasa dili birra ja bohtosiid dieđiheami birasmihtuid ektui
samarbeide med Direktoratet for naturforvaltning ( DN ) om å utvikle rollen som instruksjonsmyndighet overfor fylkesmennene utvikle Statens forurensningstilsyn som organisasjon .	bargat ovttas Luondduhálddašan direktoráhtain ( LD ) ovdánahttin dihte dan bagadallanválddi rolla mii lea fylkkamánniid hárrái ja ovdánahttit organisašuvnna Stáda nuoskkidanbearráigeahču .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Klima- og forurensningsdirektoratet	Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhta birra
Telefon :	Telefovdna :
22 57 34 00	22 57 34 00
Faks :	Fáksa :
22 67 67 06	22 67 67 06
Nettsiden til Klima- og forurensningsdirektoratet	Neahttasiidu Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhta birra
Adresse :	Čujuhus :
Strømsveien 96 Postboks 8100 Dep 0032 Oslo	Strømsveien 96 Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo
Statens Kartverk	Stáda kártadoaimmahat
Statens Kartverk skal levere landsdekkende geografisk informasjon og tjenester for private og offentlige brukere , være statens fagorgan innen kart og geodata og ivareta de forvaltningsoppgaver som følger med det .	Stáda kártadoaimmahat galgá addit riikkaviidosaš geográfalaš dieđuid ja bálvalusaid priváhta ja almmolaš geavaheddjiide , ja leat stáda fágaorgánan kárta ja geodieđuid oktavuođas , ja váldit vára dain hálddašanbargguin mat dan čuvvot .
Kartverket skal dessuten delta i forskning og utvikling av kartteknologi , og samarbeide med norsk industri og kartbransje , bl.a. om eksportrettede tiltak .	Kártadoaimmahat galgá maid dasa lassin oasálastit dutkamii ja kártateknologiijja ovdánahttimii , ja bargat ovttas Norgga industriijjain ja kártabargiiguin , ee. olgoriikii vuovdin doaimmaid oktavuođas .
Kartverket vil i årene framover fokusere på sin rolle som dataforvalter , mens datainnsamling og dataformidling i større grad enn nå kan settes bort eller utføres i samarbeid med andre .	Kártadoaimmahat galgá boahttevaš jagiid guovddážis atnit iežas rolla mii sis lea dieđuidhálddašeaddjin , dan botta go dieđuid čohkken ja dieđuid gaskkusteapmi sáhttá biddjot eambbo dobbelii go dál , dahje daid sáhttá juo doaimmahit ovttas earáiguin .
Tradisjonelle trykte kart markedsføres og selges gjennom flere forhandlere .	Árbevirolaš deaddiluvvon kárttaid márkánfievrridit ja maid vuvdet máŋggat gávppit .
Kartverket har hittil i det alt vesentlige levert digitale data direkte til bruker .	Kártadoaimmahat lea dássážii eanemustá addán digitála kárttaid njuolga geavaheaddjái .
Det legges opp til en økt formidling av data via forhandlere .	Dál lea jurdda eambbo gaskkustit dieđuid gávppiid bokte .
Det vil bli lagt vekt på å få fram flere produkter for bruk i enkle og billigere kartsystemer .	Ja deattuhit maid ovdanbuktit eambbo buktagiid maid sáhttá atnit álkis ja hálbbes kártavuogádagain .
Kartverket utgir også faste tabeller over tidevann , farvannsbeskrivelser og andre publikasjoner for sikker sjøfart .	Kártadoaimmahat almmuha maid fásta tabeallaid fiervvá ja ulli birra , áhpeguovlluid birra dieđuid ja maid eará almmuhemiid sihkkaris mearrajohtalusa várás .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Statens Kartverk	Stáda kártadoaimmahat
Telefon :	Telefovdna :
32 11 81 00	32 11 81 00
Faks :	Fáksa :
32 11 81 01	32 11 81 01
Adresse :	Čujuhus :
Kartverksveien 21 3507 Hønefoss	Kartverksveien 21 3500 Hønefoss
Statistisk sentralbyrå	Statistihkalaš guovddášbyrå
Statistisk sentralbyrå ( SSB ) utarbeider og gir ut offisiell statistikk i Norge , og har i tillegg en betydelig forskningsvirksomhet .	Statistihkalaš guovddášbyrå ( SSB ) ráhkada ja almmula almmolaš statistihkaid Norggas , ja bargá dasa lassin vel ollu dutkanbargguid .
SSB dekker de aller fleste samfunnsområder , og utarbeider for eksempel statistikk og analyser om samfunnsøkonomi , næringsutvikling og befolkning .	SSB gokčá eanas servodatsurggiid , ja ráhkada ovdamearkka dihte statistihkaid ja analysaid servodatekonomiija , ealáhusovdáneami ja álbmoga birra .
SSB har ansvaret for nasjonalregnskapet og annen viktig økonomisk statistikk .	SSB ovddasvástádus lea našunálrehketdoallu ja eará dehálaš ekonomalaš statistihkat .
Dette er informasjon som blant annet brukes i arbeidet med nasjonalbudsjettet og langtidsprogrammet .	Dát leat dieđut mat earet eará geavahuvvojit našunálbušeahttabargguin ja go ráhkadit guhkesáiggi prográmmaid .
Andre eksempler på økonomisk statistikk er tall for Norges handel med utlandet , skatteinntekter , prisstigning , produksjon , sysselsetting og arbeidsledighet .	Eará ovdamearkkat makkár ekonomalaš statistihkat ráhkaduvvojit leat logut mat čájehit Norgga gávppašeami olgoriikkain , vearrodietnasiid , haddegoargŋumiid , buvttadeami , barggaheami ja bargguhisvuođa .
SSB samordner og bearbeider også statistikk som andre institusjoner samler inn - og deltar i internasjonalt statistikksamarbeid .	SSB oktiiheiveha ja heiveha maid statistihkaid maid eará institušuvnnat leat čohkken – ja searvá maid riikkaidgaskasaš statistihkkaovttasbargui .
1. januar 2006 hadde SSB 948 ansatte og et budsjett på 368,7 millioner kroner .	1. beaivvi ođđajagimánus 2006 ledje Statistihkalaš guovddášbyråas 948 bargi ja bušeahtta lei 368,7 milliuvnna ruvnno .
Vel 20 prosent av SSBs inntekter kommer fra betalte oppdrag for det offentlige og private , mens hoveddelen av virksomheten finansieres over statsbudsjettet .	Buorre 20 proseantta SSB dietnasiin leat máksu sihke almmolaš ja priváhta bálvalusaid ovddas , muhto váldooassi doaimmas ruhtaduvvo stáhtabušeahtas .
SSB er lokalisert i Kongsvinger og Oslo .	SSB:s leat kántuvrrat Kongsvingeris ja Oslos .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Statistisk sentralbyrå	Statistihkalaš guovddášbyrå
Telefon :	Telefovdna :
21 09 00 00	21 09 00 00
Faks :	Fáksa :
21 09 49 73	21 09 49 73
Nettsiden til Statistisk sentralbyrå	Neahttasiidu Statistihkalaš guovddášbyrå
Adresse :	Čujuhus :
Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep , 0033 Oslo	Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep. , 0033 Oslo
Besøksadresse : Kongens gate 6 ( Sjøfartsbygningen ) , 0153 Oslo	Besøksadresse : Kongens gate 6 ( Sjøfartsbygningen ) , 0153 Oslo
Pressemelding , 05.10.2007	Preassadieđáhus , 05.10.2007
Nr. : 119/06	Nr. : 119/06
Øker innsatsen til samiske formål med 49 millioner kroner	Lasihit áŋgiruššama sámi ulbmiliidda 49 miljovnna kruvnnuin
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 å øke bevilgningen til særskilte samiske formål med om lag 49 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha 2008 stáhtabušeahtas lasihit juolludemiid sierra sámi ulbmiliidda birrasiid 49 miljovnna kruvnnuin .
Samlet innsats i 2008 blir om lag 753 millioner kroner .	Ollislaš áŋgiruššan jahkái 2008 lea birrasiid 753 miljovnna kruvnno .
Sametingets budsjett øker med 36 millioner kroner .	Sámedikki bušeahtta lassána 36 miljovnna kruvnno .
– Det er viktig for regjeringen at samisk språk , kultur , nærings- og samfunnsliv har en sikker framtid i Norge .	– Ráđđehussii lea dehálaš ahte sámi gielas , kultuvrras , ealáhus- ja servodateallimis lea oadjebas boahttevuohta Norggas .
I dette budsjettforslaget har Regjeringen sørget for en betydelig vekst i bevilgninger til samiske formål .	Bušeahttaevttohusas lea Ráđđehus fuolahan dettolaš láhkái lasihit juolludemiid sámi ulbmiliidda .
Av de tiltak som er blitt prioritert er jeg særlig godt fornøyd med forslaget om å etablere et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk .	Vuoruhuvvon doaibmabijuid gaskkas lean mun erenoamáš duhtavaš evttohusain ahte ásahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin .
Med denne satsingen håper Regjeringen å bidra til innovasjon og nyskapning innen ulike samiske næringer , sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen .	Dáinna áŋgiruššamiin sávvá Ráđđehus veahkehit oažžut ođastemiid ja ođđafuomášemiid iešguđetlágan sámi ealáhusaide , dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen .
Bevilgninger til Sametinget gis over flere departementers budsjett .	Sámediggái addojit juolludeamit máŋggaid departemeanttaid bušeahtain .
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte om lag 311 millioner kroner til samiske formål i 2008 .	Sámediggi gártá bušeahttaevttohusa mielde hálddašit sullii 311 miljovnna kruvnno sámi ulbmiliidda 2008:s .
Over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslås bevilgningen til Sametinget økt med 27,3 millioner kroner i 2008 , til 191,4 millioner kroner .	Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bušeahtas evttohit lasihit Sámedikki juolludemiid 27,3 miljovnna kruvnnuin jahkái 2008 , gitta 191,4 miljovnna kruvdnui .
Bevilgningsforslaget inkluderer 8,4 millioner kroner til inventar og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som Sametinget skal benytte .	Juolludanevttohusas lea mielde 8,4 miljovnna kruvdno viessodiŋggaide ja biergasiidda dan oassái ođđa dieđaviesus Guovdageainnus maid Sámediggi galgá geavahit .
Videre skal 5 millioner kroner av økningen dekke Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommunes merutgifter i forbindelse med at forvaltningsområdet for samisk språk utvides til også å omfatte Snåsa kommune i 2008 .	Viidáset galgá 5 miljovnna kruvnno lassáneamis gokčat Snoasa suohkana ja Davvi-Trøndelága fylkkasuohkana eambbogoluid go viiddiduvvo sámegiela hálddašanguovlu nu ahte fátmmasta maiddái Snoasa suohkana 2008:s .
Innlemmelsen av Snåsa kommune er et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk , sørsamisk får en status i lovverket på linje med lulesamisk og nordsamisk .	Snoasa suohkana fátmmasteapmi lea dehálaš doaibmabidju nannet lullisámi giela , lullisámegiella lea ožžon lága bokte árvvu dássálagaid julevsámegielain ja davvisámegielain .
Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen , og foreslår å bevilge 6,5 millioner kroner i 2008 for å etablere et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk .	Ráđđehus čuovvola Soria Moria-julggaštusa , ja evttoha juolludit 6,5 miljovnna kruvnno 2008:s ásahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide sámi guovlluin .
Regjeringen foreslår å bevilge midlene til Sametinget , som vil få ansvaret for å administrere verdiskapningsprogrammet .	Ráđđehus evttoha ruđaid juolludit Sámediggái mii galgá ovddasvástidit árvoháhkanprográmma hálddašeami .
Målsetningen med verdiskapningsprogrammet er å støtte tiltak som bidrar til utvikling av samisk næringsliv .	Árvoháhkanprográmma mihttomearri lea doarjut doaibmabijuid mat veahkehit ovddidit sámi ealáhusaid .
Verdiskapningsprogrammet bør også omfatte en utvikling av samisk tradisjonelt håndverk ( duodji ) som næring .	Árvoháhkanprográmma berre maid fátmmastit nu ahte ovdánahttá sámi árbevirolaš duoji ealáhussan .
Kultur- og kirkedepartementets budsjett til samiske kulturformål foreslås økt med 6,1 millioner kroner i 2008 , til 53,5 millioner kroner .	Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas evttohit sámi kulturulbmiliidda lasihit 6,1 miljovnna kruvnno 2008:s , gitta 53,5 miljovnna kruvdnui .
Bevilgningsforslaget omfatter driftsmidler til Øst-samisk museum i Neiden , som Sametinget har forvaltningsansvar for .	Juolludanevttohus fátmmasta doaibmaruđaid Nuõrttasaa ' mii mu ' zei Njávdámis masa Sámedikkis lea hálddašanovddasvástádus .
Forslaget omfatter også midler til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida ( De Samiske Samlinger ) .	Evttohus fátmmasta maiddái doarjjaruđaid dáidaga oastimii Davveoarjesámi museumsiidii ( Sámi vuorkádávvirii ) .
Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 21,4 millioner kroner over tre år .	Juolludeapmi sámi kulturulbmiliidda leage dasto lassánan 21,4 miljovnna kruvnnuin golmma jagis .
I tillegg er det over kultur- og kirkedepartementets eget budsjett foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg .	Dasa lassin lea kultur- ja girkodepartemeanta iežas bušeahtas evttohan juolludit ruđa guovtti sámi kulturvissui .
Til byggingen av nytt Østsamisk museum i Neiden foreslås det bevilget 9,7 millioner kroner .	Ođđa nuõrttasaa ' mii mu ' ze huksema nammii Njávdámis evttohit juolludit 9,7 miljovnna kruvnno .
Dette byggeprosjektet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen stå ferdig i 2008 .	Dát huksenprošeakta álggahuvvui jagis 2007 ja galgá plána mielde leat gárvvis 2008:s .
Videre har regjeringen foreslått en bevilgning på 3 millioner kroner til prosjektering av utvidelse og ombygging av Àja Samisk Senter i Kåfjord .	Viidáset lea ráđđehus evttohan 3 miljovnna kruvnno juolludit prošektet Ája Sámi guovddáža stuorideami ja ođastuhttima Gáivuonas .
De samiske avisene som mottar pressestøtte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett , er fådagersaviser .	Sámi aviissat mat ožžot preassadoarjaga Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas leat aviissat mat ilbmet moddii vahkus .
Økt utgivelseshyppighet vil bidra til å styrke avisenes funksjon som informasjonskilder og debattfora i det samiske samfunnet .	Go ilbmet dávjjibut , de dat veahkeha nannet aviissaid funkšuvnna diehtogáldun ja digaštangaskaoapmin sámi servodagas .
Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen til tilskudd til samiske aviser over Kultur- og kirkedepartementets budsjett økes med 5 millioner kroner i 2008 .	Ráđđehus evttohage dasto lasihit doarjjaruđa juolludeami sámi aviissaide Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas 5 miljovnna kruvnnuin jahkái 2008 .
Regjeringen vil styrke Sametingets arbeid med samiske kulturminner og kulturmiljøer .	Ráđđehus áigu nannet Sámedikki sámi kulturmuito- ja kulturbirasbarggu .
Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid over Miljøverndepartementets budsjett med 1 million kroner i 2008 , til 3 millioner kroner .	Danne evttoha lasihit doarjjaruđa sámi kulturmuitosuodjalanbargguide Birasgáhttendepartemeanta bušeahtas 1 miljovnna kruvnnuin 2008:s , gitta 3 miljovnna kruvdnui .
Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med ivaretakelsen av tradisjonell samisk kunnskap i Norge og foreslår en bevilgning på 1,3 millioner kroner til formålet i 2008 .	Ráđđehus háliida nannet barggu mii fuolaha árbevirolaš sámi máhtu Norggas ja evttoha juolludit 1,3 miljovnna kruvnno dán ulbmilii 2008:s .
Det er også foreslått økte bevilgninger til Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift .	Leat maiddái evttohan lasihit juolludemiid Gáldui – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ja Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš .
Oversikt over bevilgninger til samiske formål ( 1000 kr ) :	Bajilgovva - juolludeamit sámi ulbmiliidda ( 1000 kr ) :
Bevilgning 2008	Juolludeapmi 2008
Utenriksdepartementet	Olgoriikadepartemeanta
1 )	1 )
Kunnskapsdepartementet	Máhttodepartemeanta
249 526	249 526
Justis- og politidepartementet	Justis- ja politidepartemeanta
2 )	2 )
Kultur- og kirkedepartementet	Kultur- ja girkodepartemeanta
86 480	86 480
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
2 100	2 100
Arbeids- og inkluderingsdepartementet	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
210 100	210 100
Helse- og omsorgsdepartementet	Dearvvašvuođa ja fuolahusdepartemeanta
40 500	40 500
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
156 100	156 100
Fornyings- og administrasjonsdepartementet	Ođasmahttin- ja hálddahusdepartemeanta
Miljøverndepartementet	Birasgáhttendepartemeanta
3 000	3 000
Samlet bevilgning	Ollislaš juolludeapmi
747 806	747 806
Samefolkets fond	Sámeálbmot foanda
4 700	4 700
Sum	Supmi
752 506	752 506
1 ) Beløpet til samiske formål fordeles senere .	1 Ruhta sámi ulbmiliidda juogaduvvo maŋŋil .
2 ) Samlet bevilgning til samiske formål fordeles senere .	2 Ollislaš juolludeapmi sámi ulbmiliidda juogaduvvo maŋŋil .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdelingsdirektør Bjørn Olav Megard	Ossodatdirektora Bjørn Olav Megard
Telefon :	Telefovdna :
22 24 70 31	22 24 70 31
Faks :	Fáksa :
22 24 95 38	22 24 95 38
Gå til søk	Mana ohcamii
Gå til innhold	Mana sisdollui
Gå til toppnavigasjon	Mana bajimus navigašuvdnii
Gå til lokalnavigasjon	Mana báikkálaš navigašuvdnii
Pressemelding , 06.10.2011	Preassadieđáhus , 11.01.2012
Nr. : 97/11	Nr. : 97/11
Statsbudsjettet 2012 : 747 millioner kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak	Stáhtabušeahtta 2012 : 747 miljovnna kruvnno erenoamáš johtolatsihkkarastimiidda
- Siden 2006 er antall drepte og hardt skadde i trafikken redusert med 22 prosent .	- 2006 rájes lea johtolagas sorbmašuvvan ja garrasit vaháguvvan olbmuid lohku geahppánan 22 proseanttain .
Dette budsjettet er nok et steg i retning av regjeringens mål om null drepte og hardt skadde , sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Dáinna bušeahtain lahkonit vuot ráđđehusa ulbmila , man mielde ii oktage galgga jápmit iige vaháguvvat , johtalusministtar Magnhild Meltveit Kleppa dadjala .
Med den foreslåtte bevilgningen på 747 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på riksveg , vil 85 prosent av rammene i Statens vegvesens handlingsprogram for trafikksikkerhet 2010-2013 være oppfylt etter tre år .	Leat árvalan juolludit 747 miljovnna kruvnno riikkageainnuid johtolatsihkkarastimii , mii mielddisbuktá ahte 85 proseantta Stáhta geaidnodoaimmahaga johtolatsihkkarvuođa 2010-2013 doaibmaprográmma rámmas ollašuvvá golmma jagi maŋŋá .
Forslaget innebærer en økning på 200 millioner fra saldert budsjett 2010 .	Árvalus mielddisbuktá 200 miljovnna lasáhusa 2010 salderejuvvon bušeahta ektui .
I tillegg til den statlige bevilgningen er det lagt til grunn rundt 30 millioner kroner i ekstern finansiering .	Stáhta juolludeami lassin rehkenastojuvvo geavahit sullii 30 miljovnna kruvnno olggobeale ruhtagálduin .
Trafikksikkerhetsarbeid nytter - I 2010 døde 208 personer i trafikken .	Johtolatsihkkarastimis ávki - 2010 sorbmašuvve 208 olbmo johtolagas .
Det er 208 for mange , men det er likevel grunn til å glede seg over at dette er det laveste tallet på trafikkdrepte siden 1954 , sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Dat lea 208 menddo ollu , muhto liikká illudit , go johtolagas sorbmašuvvan olbmuid lohku lei unnit , go maid dat lea leamaš 1954 rájes , johtalusministtar Magnhild Meltveit Kleppa muitala .
- Trafikksikkerhetsarbeid på bred front nytter .	- Viiddis johtolatsihkkarastimis lea ávki .
Regjeringen har lagt vekt på kombinere tiltak som gir sikrere veger med tiltak rettet mot kjøretøy og sjåfør .	Ráđđehus lea atnán mávssolažžan geavahit sihke doaimmaid , maiguin sihkkarastit geainnuid , ja doaimmaid , mat gusket fievrruide ja vuoddjái .
Undersøkelser viser at dersom alle kjørte rusfritt , holdt fartsgrensen og brukte sikkerhetsbelte , ville antall dødsulykker halveres .	Guorahallamat čájehit , ahte jos giige ii vuojáše gárremiin , buohkat čuovošedje leaktoráddjehusaid ja geavahivčče biilaboahkána , de jápminlihkohisvuođaid lohku njiejašii beliin .
Den foreslåtte bevilgningen på 747 millioner kroner skal i hovedsak gå til tiltak som kan hindre de alvorligste ulykkene på riksvegnettet : møteulykker , utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsler av myke trafikkanter .	Eanaš árvaluvvon 747 miljovnna kruvnno juolludeamis geavahuvvo doaimmaide , maiguin sáhttet hehttet riikkageaidnofierpmi duođaleamos bárttiid : vuostálagaid oktii beaškkehemiid , badjel geainnu vuodjimiid ja bárttiid , main dipma johtaleaddjit vuddjojit .
Prioriterer midttiltak For å hindre møteulykker , har regjeringen siden 2006 prioritert å investere i midttiltak .	Vuoruhit geaidnogaskka buorideami Ráđđehus lea 2006 rájes vuoruhan doaimmaid , maiguin buoridit geaidnogaskka ja dan láhkai hehttejit vuostálagaid beaškkehemiid .
Denne prioriteringen fortsetter .	Vuoruheapmi joatkašuvvá ain .
Med budsjettforslaget vil 53 nye km med midttiltak bli etablert i 2012 , i form av :	2012 bušeahttaárvalus mielddisbuktá 53 ođđa km , maid geaidnogaska buoriduvvo ovttain dáin vugiin :
Ny firefelts veg ( 11 km )	Ođđa geaidnu , mas leat njeallje doali ( 11 km )
Midtrekkverk ( 17 km )	Gaskaáidi ( 17 km )
Forsterket midtoppmerking ( 25 km )	Geaidnogaskka buoret merken ( 25 km )
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Regjeringen ligger da svært godt an i forhold til målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ( 2010-2013 ) :	Johtolatsihkkarvuođa nationála doaibmaplána Ráđđehus lea bures ollašuhttimin johtolatsihkkarvuođa nationála doaibmaplána ( 2010-2013 ) ulbmiliid :
Tiltak	Doaibma
Mål i tiltaksplanen 2010-2013	2010-2013 doaibmaplána ulbmil
Bygd / etablert etter 3 år , med foreslått budsjett for 2012	Ráhkaduvvon / ásahuvvon 3 jagi maŋŋá , 2012 árvaluvvon bušeahta mielde
Oppfølging etter 3 av 4 år	Čuovvuleapmi 3 jagi maŋŋá , oktiibuot 4 jagi
Firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner	Geaidnu , mas leat njeallje doali , ja fysihkalaččat sirrejuvvon geidnosat
54 km	54 km
43 km	43 km
80 %	80 %
Midtrekkverk	Gaskaáiddit
93 km	93 km
82 km	82 km
88 %	88 %
Forsterket midtoppmerking	Buoret gaskamerken
182 km	182 km
217 km	217 km
119 %	119 %
Også utbedring av sideterreng , vegbelysning , kryss- og kurveutbedringer og strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner blir prioritert i budsjettforslaget .	Bušeahttaárvalusas vuoruhit geaidnoguoraid , geaidnočuovggaid , geaidnoruossaid ja – mohkiid buoridemiid ja jođánis doaimmaid johtolatsihkkarvuođa dárkkistemiid maŋŋá .
Tiltak rettet mot trafikkanter og kjøretøy , som holdningskampanjer , føreropplæring og ulykkesgranskning blir videreført .	Doaimmat , mat gusket johtaleddjiide ja fievrruide , nu mo guottuide váikkuheaddji diehtojuohkindoaimmat , vuoddjiid oahpahus ja lihkohisvuođaid guorahallan joatkašuvvet .
Økt trafikksikkerhet med rassikring og nye veger I tillegg til disse særskilte investeringstiltakene langs eksisterende riksveg , kommer den trafikksikkerhetsgevinsten man får som følge av utbygging av nye og tryggere veger .	Buoret johtolatsihkarvuohta uđassihkkarastimiin ja ođđa geainnuiguin Namuhuvvon investerendoaimmaid lassin , maid dálá riikkageainnuin dahket , johtolatsihkarvuohta buorrána vel go ráhkadit ođđa ja sihkkarut geainnuid .
Økningen i bevilgningen til drift , vedlikehold og trafikant- og kjøretøytilsyn er dessuten med på å gjøre vegtrafikken tryggere .	Go juolludit eanet ruđa geainnuid doallamii , bajásdollui ja johtaleddjiid ja fievrruid gehččui , de geaidnojohtolat šaddá maid sihkkarut .
Også rassikringstiltak bidrar til å bedre trafikksikkerheten .	Maiddái uđassihkkarastimiin buoridit johtolatsihkarvuođa .
Regjeringen følger i budsjettforslaget for 2012 opp løftet om å bevilge en milliard kroner årlig til rassikring .	Ráđđehus čuovvula 2012 bušeahttaárvalusas lohpádusa , man mielde juolludit miljárdda kruvnno jahkái uđassihkkarastimii .
Om lag halvparten av de foreslåtte 1075 millioner kronene skal gå til riksvegnettet , mens den andre halvparten skal brukes på fylkesvegnettet .	Sullii bealli árvaluvvon 1075 miljovnna kruvnnos geavahuvvo riikkageaidnofierbmái , nubbi bealli fas geavahuvvo fylkkageaidnofierbmái .
Gang- og sykkelveger Til bygging av gang- og sykkelveger langs eksisterende veger er det lagt til grunn at det i 2012 skal brukes i alt 376,1 millioner kroner til å bygge sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder og til utbygging langs skoleveger .	Vázzin- ja sihkkelastingeainnut 2012 geavahit oktiibuot 376,1 miljovnna kruvnno vázzin- ja sihkkelastingeainnuid ráhkadeapmái dálá geainnuid báldii , nu ahte šaddá oktilaš sihkkelgeaidnofierbmi gávpogiin ja čoahkkebáikkiin ja skuvlageainnuide .
I tillegg kommer bygging av gang- og sykkelveger som del av nyanlegg på vegnettet .	Dasa lassin ráhkadit vázzin- ja sihkkelastingeainnuid ođđa geainnuid oktavuođas .
I alt 33 kilometer gang- og sykkelveg vil bli åpnet for trafikk i 2012 .	2012 geavahišgohtet oktiibuot 33 kilomehtera ođđa vázzin- ja sihkkelastingeainnuid .
Statsbygg	Statsbygg
Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker , byggherre , eiendomsforvalter og eiendomsutvikler .	Statsbygg lea stáhta deháleamos rávvejeaddji huksen- ja opmodatáššiin , huksejeaddji , opmodathálddašeaddji ja opmodatovddideaddji .
Statsbygg er en statlig forvaltingsbedrift .	Statsbygg lea stáhtalaš hálddahusfitnodat .
Statsbyggs oppgave er å tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter , og å realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur , statlige planinteresser , kulturminnevern og miljø .	Statsbygga doaibmamuš lea fállat buriid ja doaibmi visttiid stáhta doaimmahagaide , ja ollašuhttit mearriduvvon servodatpolitihkalaš ulbmiliid mat gusket arkitektuvrii , stáhtalaš plánaberoštusaide , kulturmuitosuodjalussii ja birrasii .
Statsbygg skal gi råd ved kjøp og leie av lokaler , være byggherre på vegne av staten , sørge for god forvaltning av eiendommene som er knyttet til den statlige husleieordningen .	Statsbygg galgá rávvet stáhta go dat áigu oastit dahje láigohit alcces lanjaid dahje visttiid , leat stáhta ovddas huksejeaddji ja bures hálddašit daid opmodagaid mat čatnasit stáhta viessoláigoortnegii .
Statsbygg skal også sikre statlige interesser i større eiendomsutviklingsprosjekter .	Statsbygg galgá maiddái fuolahit stáhta beroštumiid stuorát opmodatovddidanprošeavttain .
Statsbygg organiserer , planlegger og gjennomfører om lag 200 prosjekter til enhver tid , hvorav 10-20 blir ferdigstilt hvert år .	Statsbygg organisere , pláne ja čađaha sullii 200 prošeavtta oktanaga , main sullii 10-20 gárvánit juohke jagi .
Statsbygg har ca. 670 medarbeidere .	Statsbyggas leat sullii 670 mielbargi .
Hovedkontor er i Oslo og regionkontorene i Oslo , Porsgrunn , Bergen , Trondheim og Tromsø .	Váldokontuvra lea Oslos ja regiuvdnakontuvrrat leat Oslos , Porsgrunnas , Bergenis , Troandimis ja Romssa gávpogis .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Statsbygg	Statsbygg
Telefon :	Telefovdna :
22 95 40 00	22 95 40 00
Nettsiden til Statsbygg	Neahttasiidu Statsbygg
Adresse :	Čujuhus :
P.b. 8106 Dep 0032 Oslo Besøksadresse : Biskop Gunnerus ' gate 6 ( Byporten )	Fitnanadreassa : Biskop Gunnerus ' gate 6
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Ekspedisjonssjef Kasper Holand , tlf. 22 24 42 85 Forværelse tlf. 22 24 49 99	Ekspedišuvdnahoavda Kasper Holand , tlf. 22 24 42 85 Ovdakantuvra tlf. 22 24 49 99
Avdelingen har to seksjoner ; Fylkesmannsseksjonen og Etatsstyringsseksjonen .	Ossodagas leat guokte sekšuvnna ; Fylkkamánnesekšuvdna ja Etáhtastivrensekšuvdna .
Statsforvaltningsavdelingen har følgende ansvarsområder :	Stáhtahálddahusossodagas leat čuovvovaš ovddasvástádussuorggit :
Generelt overordnet ansvar for organisering og inndeling av regional statsforvaltning .	Oppalaš bajimus ovddasvástádus regionála stáhtahálddahusa organiseremis ja juogus .
Ansvar for drift og utvikling av fylkesmannsembetene .	Ovddasvástádus fylkkamánneámmáhiid jođiheamis ja ovddideamis .
Overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikk i statlig sivil sektor .	Bajimus ovddasvástádus huksen- ja opmodatpolitihkas stáhtalaš siviila suorggis .
Styring av Statsbygg .	Statsbygga stivren .
Fellestjenester i departementsfellesskapet .	Buot departemeanttaide gulli oktasašbálvalusat .
Styring av Departementenes servicesenter ( DSS ) .	Departemeanttaid bálvalusguovddáža ( DBGa ) jođiheapmi .
Deler av personvernpolitikken , blant annet personopplysningsforskriften .	Oasit peršuvdnasuodjaluspolitihkas , earret eará peršuvdnadiehtoláhkaásahus .
Styring av Datatilsynet .	Dáhtabearráigeahču stivren .
Administrativt ansvar for Personvernnemnda .	Hálddahuslaš ovddasvástádus Peršuvdnasuodjalusnammagottis .
Budsjettansvar for apanasjen og det Kongelige Hoff .	Gulahallandepartemeanta Gonagasa ja su sogalaččaid várás .
Ansvar for statens kongelige eiendommer .	Ovddasvástádus stáhta gonagaslaš opmodagain .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 49 99	22 24 49 99
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Tale / artikkel , 25.07.2011	Sárdni / artihkal , 25.07.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsminister Jens Stoltenbergs tale på Rådshusplassen i Oslo	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg sárdni Ráđđeviesu olggobealde Oslos
Kjære alle sammen , For et syn !	Ráhkis buohkat , Makkár oidnolat !
Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen .	Mun das čuččodat bálddalaga álbmotdáhtuin .
Dere er folkeviljen .	Dii lehpet álbmotdáhttu .
Tusener på tusener av nordmenn , i Oslo og over hele landet , gjør det samme i kveld .	Duháhiid mielde norgalaččat , Oslos ja miehtá riikka , dahket dan seamma dán eahkeda .
Erobrer gatene , torgene – det offentlige rom med samme trassige budskap : Vi er sønderknust , men vi gir oss ikke .	Vuollástit gáhtaid , toarggaid – almmolaš báikkiid seamma ceaggás cealkámušain : Mii leat sakka heađástuvvon , muhto eat mii vuollán .
Med fakler og roser gir vi verden beskjed .	Spáidariiguin ja liđiiguin mii máilbmái dieđihit .
Vi lar ikke frykten knekke oss .	Eai mii divtte balu vuollánahttit min .
Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss .	Eatge mii divtte balláma balu jávohuhttit min .
# Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag , og den varmen jeg kjenner fra mennesker over hele landet gjør meg sikker i min sak .	Otná olmmošlána maid dáppe dál vásihan , ja liekkusvuođa maid dovddan olles riikka olbmuin nanosmahttá mu doaivaga .
Norge består prøven .	Norga ceavzá geahččaleami .
Ondskap kan drepe et menneske , men aldri beseire et folk .	Bahávuohta sáhttá olbmo goddit , muhto ii goassege vuoitit álbmoga badjel .
I kveld skriver det norske folk historie .	Otná eahkeda Norgga álbmot čállet historjjá .
Med det sterkeste av alle verdens våpen , det frie ord og demokrati , staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011. # Det blir et Norge før og et etter 22. juli .	Buot vearjjuid gaskkas dainna mii lea buot nannoseamos , friddja sániiguin ja demokratiijain , mii dál čuoimmuhit ođđa bálgá Norgii maŋŋil suoidnemánu 22. beaivvi 2011 . Dál šaddá lea Norga ovdal ja maŋŋil suoidnemánu 22 .
Men hvilket Norge bestemmer vi selv .	Muhto guhtemuš Norga mii ieža mearridit .
Norge skal være til å kjenne igjen .	Norga galgá leat ain seamma oahpes riikka .
Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene , dagene og nettene vi har bak oss , og det bekreftes med kraft i kveld .	Min vástádus lea ahtanuššan ipmirmeahttun diimmuid , beivviid ja ijaid , ja nannejuvvo sakka otná eahkeda .
Mer åpenhet , mer demokrati .	Eanet rabasvuohta , eanet demokratiija .
Fasthet og styrke .	Nannodat ja givrodat .
Det er oss .	Dat leat mii .
Det er Norge .	Dat lea Norga .
Vi skal ta tryggheten tilbake !	Mii áigut máhcahit dorvvolašvuođa !
# Etter angrepene i Oslo og på Utøya har vi vært forent i sjokk , fortvilelse og sorg .	Maŋŋil fallehemiid Oslos ja Utøyas leat mii buohkat ovttas suorganan , doaivvahuvvan ja morrašis .
Slik vil det fortsatt være , men ikke bare slik .	Nu galgá ain leat ovddasguvlui , muhto ii gal dušše nu .
Sakte vil de første av oss begynne å bli klare til å møte en hverdag igjen .	Veahážiid mielde vuosttažat mis lea gergosat fas dustet dábálaš árgabeaivvi .
Andre vil trenge mer tid .	Earát dárbbašit eanet áiggi .
Det er viktig at vi respekterer ulikhetene .	Dás lea dehálaš ahte mii árvvusatnit máŋggabealátvuođaid .
Alle måter å sørge på er like normale .	Buotlágan morašteamit leat seamma dábálačča .
# Fortsatt gjelder det å ta vare på hverandre .	Mii fertet ain muitit guhtet guimmiideamet áimmahuššat .
Vise omsorg .	Čájehit fuola .
Snakke med dem som er rammet hardest .	Hupmat singuin geat garrasepmosit lea gillán .
Være medmennesker .	Leat lagamušolmmožin .
Vi som er samlet her har en beskjed til dere som har mistet en av deres kjæreste : Vi er her for dere .	Mii geat dása dál leat čoagganan , mis lea čuovvovaš diehtun didjiide geat lehpet iežadet lagamusaid massán : Mii leat dás didjiide doarjjan ja veahkkin .
# I tillegg skal vi rette blikket mot Norge etter 22. juli 2011 .	Lassin dasa mii galgat Norggas geahččat ovddasguvlui das movt lea maŋŋil suoidnemánu 22. beaivvi 2011 .
Vi skal vokte oss for å trekke for mange , og for bastante konklusjoner mens vi er et land i sorg , men noen løfter kan vi gi hverandre allerede i kveld .	Mii galgat leat várrogasat vai eat váldde beare máŋga , ja ovttageardánis konklušuvnnaid dán áiggis go riikka lea morašdilis , muhto soames lohpádusaid gal sáhtit dál eahkes juo lohpidit guhtet guimmiidasamet .
For det første .	Vuosttažettiin .
Ut av alt det vonde øyner vi paradoksalt nok spiren til noe verdifullt .	Lea iešvuosttaldeaddjin go buot bahávuođas vuolggahuvvo juoga mii lea árvvolaš .
Det vi ser i kveld kan være den største og den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på siden den 2. verdenskrig .	Dan maid dál eahkes vásihat sáhttá leat stuorimus ja deháleamos vádjolus man Norgga álbmot lea čađahan maŋŋil 2. máilmmisoađi .
En marsj for demokrati , samhold og toleranse .	Vádjolus mii deattuha demokratiija , oktiigullevašvuođa ja gierdevašvuođa .
# Folk over hele landet står i dette øyeblikk skulder ved skulder .	Olbmot miehtá riikka juste dál čužžot bálddalaga solidaritehta čájeheames .
Vi kan lære av det .	Das mii sáhttit oahppat .
Gjøre mer av det .	Eanet áŋgiruššama bakte .
Hver og en av oss kan gjøre demokratiets vev litt sterkere .	Juohke áidna mis sáhttá veaháš veahkehit nanosmahttimis demokratiija .
Det ser vi her .	Dan dás oaidnit .
#	Dasto .
For det andre .	Nuoraide dajan dán .
Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden .	Massakreren Utøyas falleha nuoraid doaivaga ja áŋgiruššama olaheames buoret máilmmi .
Deres drømmer ble brutalt knust . Dine drømmer kan bli virkelighet .	Sin niegut leat ilgadisvuođain vealahuvvon ja dulbmojuvvon .
Du kan føre videre ånden fra i kveld .	Du niegut sáhttet duohtan šaddat .
Du kan gjøre en forskjell .	Don sáhtát dagahit erohusa .
Gjør det !	Daga dan !
Min oppfordring er enkel .	Mu ávžžuhus lea oktageardán .
Engasjer dere .	Berrebehtet searvat .
Bry dere .	Berrebehtet beroštit .
Meld dere inn i en organisasjon .	Vuolgga mielde muhtun organisašuvdnii .
Delta i debatter .	Searvva digaštallamiidda .
Bruk stemmeretten .	Geavat jienastanvuoigatvuođa .
Frie valg er juvelen i demokratiets krone .	Friddja válga lea árvometálla demokratiija kruvnnas .
Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati .	Go searvvat de jitnosit cealkkát juo demokratiijii .
Til slutt .	Loahpas .
Jeg er uendelig takknemlig over å leve i et land der folk i en kritisk tid tar til gatene med blomster og lys for å slå ring om demokratiet .	Mun lean geahčemeahttun giitevaš go orun riikkas gos olbmot váigadis áiggis vádjolit gáhtain liđiiguin ja čuovggaiguin demokratiija doarjuma dihte .
Og for å hedre og minnes dem vi har mistet .	Já dás muittašeames sin geaid mii leat massán .
Det viser at Nordahl Grieg hadde rett : ” Vi er så få her til lands , hver fallen er bror og venn ” # Dette skal vi ta med oss når vi tar fatt på arbeidet med å forme Norge etter 22. juli 2011 .	Dát čájeha ahte Nordahl Grieg sánit leat riekta : ” Mii leat nu unnánaš olbmot dán riikkas , juohke jápmán olmmoš lea juogo viellja dahje ustit ” Dán galgat atnit muittus go bargagoahtit hábmemis Norgga maŋŋil suoidnemánu 22. beaivvi 2011 .
Våre fedre og mødre lovet hverandre ” Aldri mer 9. april ” Vi sier ” Aldri mer 22. juli ” .	Min áhčit ja eatnit lohpidedje guhtet guimmiidasaset ” Ii goassege šat cuoŋománu 9. beaivi ” Mii dadjat ” Ii goassege šat suoidnemánu 22 .
Jens Stoltenberg på Twitter	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg er født i Oslo 16. mars 1959 .	Jens Stoltenberga lea riegádan Oslos njukčamánu 16. beaivvi 1959 .
Han er gift med Ingrid Schulerud .	Son lea náitalan Ingrid Schulerudain .
Paret har to barn .	Sudnos leat guokte máná .
Stoltenberg er cand. oecon ( sosialøkonom ) fra Universitetet i Oslo i 1987 .	Stoltenberga lea cand. oecon ( sosiálaekonoma ) Oslo universitehtas 1987 .
Stoltenberg var statsminister 2000-2001 , finansminister 1996-1997 i Thorbjørn Jaglands regjering , nærings- og energiminister 1993-1996 i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering , og statssekretær i Miljøverndepartementet 1990-1991 under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering .	Stoltenberga lei stáhtaministtar 2000-2001 , finánsaministtar 1996-1997 Thorbjørn Jaglanda ráđđehusas , ealáhus- ja energiijaministtar 1993-1996 Gro Harlem Brundtlanda ráđđehusas , ja stáhtačálli Luonddugáhttendepartemeanttas 1990-1991 Gro Harlem Brundtlanda ráđđehusa áiggi .
Stoltenberg har vært stortingsrepresentant for Oslo siden 1993 .	Stoltenberga lea leamaš Oslo stuorradiggeáirras 1993 rájes .
Han var vararepresentant til Stortinget 1989-1993 , fast møtende 1991-1993 .	Son lei Stuorradikki sadjásašáirras 1989-1993 , doaimmai áirrasin 1991-1993 .
Han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet ved regjeringsskiftet , og medlem av sosialkomitéen 1991-1993 , leder av olje- og energikomitéen 1997-2000 og medlem av utenrikskomitéen 2001-2005 .	Son lei Bargiidbellodaga parlamentáralaš jođiheaddji ráđđehusmolsašumis , ja sosiálalávdegotti lahttu 1991-1993 , oljo- ja energiijalávdegotti jođiheaddji 1997-2000 ja olgoriikalávdegotti lahttu 2001-2005 .
Pressemelding , 01.01.2010	Preassadieđáhus , 01.01.2010
Nr. : 01/10	Nr. : 01/10
Statsministeren inviterer til rådslag :	Stáhtaministtar bovde ráđđádallamii :
Samarbeid om arbeid	Ovttasbargu barggu birra
Arbeid var et hovedtema i statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale .	Bargu lei stáhtaministara Jens Stoltenberga ođđajagesártni váldofáddá .
Nå inviterer statsministeren til et bredt rådslag om inkluderende arbeidsliv og verdiskaping .	Dál son bovde viiddis ráđđádallamii searvadeaddji bargoeallima ja árvobuvttadeami birra .
Les statsministerens nyttårstale	Loga stáhtaministara ođđajagesártni
Se talen på Nett-TV	Guldal sártni Neahtta-TV:s
– Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden .	– Guhtet guimmiideamet bargguiguin ja guhtet guimmiideamet máhtuiguin mii galgat birget boahtteáiggis .
Derfor vil regjeringen invitere til en bred samfunnsdebatt om disse spørsmålene , sa statsminister Jens Stoltenberg i årets nyttårstale .	Danne ráđđehus áigu bovdet viiddis servodatdivaštallamiidda dáid áššiid birra , dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg iežas ođđajagesártnis .
Han pekte ut kunnskapsutvikling , etablering av ny virksomhet i hele landet , nedgang i sykefravær og kamp mot frafall i skolen som noen av problemstillingene rådslaget skal se på .	Son čujuhii máhttobuorideapmái , ođđa doaimmaid álggaheapmái miehtá riikka , buohcuvuođa dahkama jávkamiid unnideapmái ja skuvlavázziid heaitinlogu unnideapmái gaskan skuvlavázzima dakkár váttisvuohtan maid ráđđádallit fertejit geahčadit .
– I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette , sa statsministeren .	– Jagis mii boahtá mun ja dat stáhtaráđit geaidda áššit leat eanemusat čuohcán , áigut bovdet olbmuid sierranas birrasiin ráđđádallat dáid áššiid birra , dajai stáhtaministtar .
Han annonserte videre at hele regjeringen skal på reise ut i landet for å få innspill .	Son attii dasto vel diehttevassii ahte olles ráđđehus áigu mátkkoštit miehtá riikka ja gullat olbmuind árvalusaid .
Målet er å få en bred debatt der fagmiljøer , bedrifter , organisasjoner og andre deltar .	Ulbmil lea oaččuhit áigái viiddis divaštallamiid maidda fágabirrasat , fitnodagat , organisašuvnnat ja earátge servet .
– Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten , sa Stoltenberg .	– Mii maid šaddat geavahit neahta ja bovdet buohkaid leat mielde divaštallamiin , dajai Stoltenberg .
Statsminister Jens Stoltenberg holdt årets nyttårstale fra regjeringens gjestehus i Parkveien 45 .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg doalai dán jagi ođđajagesártni ráđđehusa guosseviesus mii lea Parkveien 45 nammasaš geainnus .
Les mer om talen her .	Loga eambbo sártni birra dás .
Foto : Scanpix .	Govva : Scanpix .
Pressemelding , 26.11.2008	Preassadieđáhus , 12.12.2008
Nr. : 185/08	Nr. : 185/08
Statsministeren varsler nye tiltak mot finanskrisen	Stáhtaministtar dieđiha ođđa doaibmabijuid finánsaheahtedili vuostá
Regjeringen vil tidlig på nyåret legge fram nye tiltak over statsbudsjettet for å sikre norske arbeidsplasser .	Ráđđehus áigu árrat ođđajagis ovddidit ođđa doaibmabijuid stáhtabušeahtas sihkkarastin dihtii norgga bargosajiid .
Tiltakene vil innebære en enda sterkere opptrapping av bevilgningene til offentlige bygg og anlegg , og til vedlikeholdsprosjekter .	Doaibmabijut mearkkašit ahte juolludusat almmolaš visttiide ja rusttegiidda , ja bajásdoalahusprošeavttaide , lassánit mealgat .
– Regjeringen vil utarbeide nye prognoser for utviklingen i norsk økonomi .	– Ráđđehus áigu ráhkadit ođđa prognosaid das mo norgga ekonomiija ovdána .
Dette vil gi oss grunnlag for å legge fram nye tiltak som er mest mulig treffsikre , sa statsminister Jens Stoltenberg på LO Stats årlige konferanse på Gol i dag og viste til brevet som finansministeren i dag har sendt til Finanskomiteens leder .	Dainna lágiin oččošeimmet vuođu čađahit dakkár ođđa doaibmabijuid , mat veahkehivčče buoremusat , dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg LO Stáhta jahkásaš konferánssas Gol:as ja čujuhii dan reivii maid finánsaministtar odne sáddii Finásalávdegotti jođiheaddjái .
For regjeringen er det også avgjørende at bankene fungerer normalt og at renta settes ned .	Ráđđehussii lea maid dehálaš ahte báŋkkut doibmet dábálaččat ja ahte reantu vuoliduvvo .
Lavere rente og økt tilgang på lån er det tiltaket som virker raskest .	Vuollegis reantu ja buoret vejolašvuohta oažžut loana lea dat doaibmbidju mii váikkuha johtilepmosit .
Derfor er det iverksatt omfattende tiltak både overfor private banker og statsbanker for å øke tilgangen på lån .	Danne leat čađahuvvon viidát váikkuheaddji doaibmabijut sihke priváhta báŋkkuid ektui ja stáhtabáŋkkuid ektui vai lea álkit fidnet loana .
– Regjeringen har lagt til rette for lavere rente .	– Ráđđehus lea láhčán dilálašvuođa dasa ahte reantu galgá njiedjat .
Renta er allerede satt ned i to omganger .	Reantu lea juo vuoliduvvon guktii .
Jeg er glad for at sentralbanksjefen så tydelig signaliserer at renta skal ytterligere ned .	Lean ilus go guovddášbáŋkohoavda nu čielgasit lea dovddahan ahte reantu galgá ain njiedjat .
Dette er helt i tråd med regjeringens politikk , sa Stoltenberg .	Dát dávista ollásit ráđđehusa politihkkii , dadjá Stoltenberg .
Statsministeren la også vekt på det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet .	Stáhtaministtar deattuhii maiddái dan buori ovttasbarggu mii lea bargoeallima oasehasaiguin .
– Partene må legge til rette for ansvarlige inntektsoppgjør som bidrar til trygge arbeidsplasser .	– Oasehasat fertejit maid láhčit dilálašvuođaid dakkár ovddasvástideaddji bálkášiehtadallamii , mii veahkeha sihkkarastit bargosajiid .
Men det forutsetter at alle tar tak .	Muhto dalle fertejit buohkat ražastit .
Jeg ber derfor om at vi alle står sammen og viser solidaritet , slik vi har gjort tidligere med godt resultat , sa Stoltenberg .	Danne bivddán ahte mii rahčat ovttas ja čájehit oktiigullevašvuođa , nu mo mii ovdalge leat dahkan buriin bohtosiin , dajai Stoltenberg .
Onsdag besøkte statsminister Jens Stoltenberg Tyristrand skole på Ringerike , en skole som har pusset opp ved hjelp av ordningen med rentekompensasjon .	Gaskavahku galledii stáhtaministtar Jens Stoltenberg Tyristranda skuvlla Ringerikes , skuvla mii lea divvojuvvon reantobuhtadusortnega vehkiin .
Foto : Ringerike kommune .	Govven : Ringerike suohkan .
Stoltenberg sa at kampen for å trygge arbeidsplassene er jobb nummer én for regjeringen .	Stoltenberg dajai ahte bargosajiid sihkkarastin lea ráđđehusa ovddimus bargu .
Derfor blir den internasjonale finanskrisen møtt med mange ulike tiltak og virkemidler .	Danne dustejuvvo riikkaidgaskasaš finánsaheahtedilli ollu sierranas doaibmabijuiguin ja váikkuhangaskaomiiguin .
Regjeringen har lagt fram et statsbudsjett som begynner å virke i januar og som legger til rette for økt aktivitet og rentenedgang .	Ráđđehus lea ovddidan stáhtabušeahta mii váikkuhišgoahtá ođđajagimánu rájes ja mii láhčá dilálašvuođaid doaimmaid lassáneapmái ja reanttuid njiedjamii .
Det viktigste enkelttiltaket overfor bank- og finansnæringen er den omfattende krisepakken på 350 milliarder kroner .	Deháleamos bođudoaibmabidju báŋko- ja finánsaealáhusa ektui lea viidát váikkuheaddji 350 miljárdda ruvdnosaš heahtedillepáhkka .
Sist uke ble det videre fremmet forslag som gjør det mulig for Kommunalbanken å øke utlånene med 15-20 milliarder kroner i tiden framover .	Mannan vahku ovddiduvvui evttohus mii dahká vejolažžan Gielddabáŋkui lasihit loanaid 15-20 miljárdda ruvnnuin boahtteáiggis .
Dette er et tiltak som vil sikre viktige velferdsprosjekter over hele landet .	Dát doaibmabidju sihkkarastá dehálaš čálgoprošeavttaid miehtá riikka .
Forrige søndag la regjeringen fram nye tiltak rettet både mot den eksportrettede delen av næringslivet og mot de små og mellomstore bedriftene .	Ovddit sotnabeaivvi ovddidii ráđđehus ođđa doaibmabijuid eksportadiđolaš ealáhuseallima várás ja smávva ja gaskageardán fitnodagaid várás .
Vi nesten dobler rammene for den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt ( GIEK ) , fra 60 milliarder kroner til 110 milliarder kroner .	Mii lagabui duppalastit eksportakredihta dáhkádusinstituhta ( Garanti-instituttet for eksportkreditt ( GIEK ) ) dábálaš dáhkádusortnega rámma 60 miljárdda ruvnnus 110 miljárdda ruvdnui .
Videre foreslår regjeringen å utvide ordningen med byggelånsgaranti for skip fra dagens ramme på 5 milliarder kroner til 8 milliarder kroner .	Viidáseappot evttoha ráđđehus viiddidit fanashuksenloatnadáhkádusa ortnega dálá 5 miljárdda ruvdnosaš rámmas 8 miljárdda ruvdnui .
I tillegg vil regjeringen øke Innovasjon Norges låneramme med 1 milliard kroner , til totalt 2,5 milliarder kroner .	Dan lassin lasiha ráđđehus Innovasjon Norge loatnarámma 1 miljárdda ruvnnuin , buohkanassii 2,5 miljárdda ruvdnui .
Utvidelsen av disse rammene vil gjelde for både 2008 og 2009 .	Dáid rámmaid viiddideapmi gusto sihke 2008:ii ja 2009:ii .
Slik bruker regjeringen statlige banker og garantier for å sikre norske arbeidsplasser .	Dán láhkai geavaha ráđđehus stáhta báŋkkuid ja dáhkádusaid norgga bargosajiid sihkkarastimii .
Disse tiltakene sikrer norske bedrifter kontrakter ute og investeringer hjemme .	Dát doaibmabijut sihkkarastet norgga fitnodagaid soahpamušaid olgun ja investeremiid ruovttus .
Tale / artikkel , 01.01.2010	Sárdni / artihkal , 07.01.2010
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens nyttårstale 2010	Stáhtaministara ođđajagesárdni jagi 2010
Framført i NRK og TV 2 1. januar 2010	Dan sáddejedje NRK ja TV 2 ođđajagemánu 1. b. 2009
Kjære alle sammen .	Ráhkis dii buohkat .
Kornlagrene er blant de første offentlige bygninger vi kjenner fra de tidligste sivilisasjoner .	Gordnerájut ledje áramus sivilisašuvnnain vuosttamuš visttit maid mii diehtit .
De inneholdt nødhjelp for de årene avlingene slo feil .	Dat ledje heahteveahkkin daid jagiid go gordnešaddu lei heittot .
Vi husker fortellingen om Josef som rådet faraoen i Egypt til å spare på kornet fordi det etter syv fete år ville komme syv magre .	Mii muitit muitalusa Jovsseha birra , guhte rávvii Egyptena fárao seastit dannego čieža buori gordnešaddanjagi maŋŋil šaddet čieža heajos šaddanjagi .
Det er eldgammel lærdom at vi bør spare i gode tider for å ha til dårligere tider .	Dološ oahppa lea ahte mii berret seastit buriid áiggiid botta vai mis lea birgemuš heajos jagiid čađa .
Det siste året har verden opplevd det kraftigste økonomiske uværet siden 1930-tallet .	Maŋimuš jagi máilbmi lea vásihan ekonomalaš dálkki mii ii leamaš 1930-logu rájis nu bahá go dál .
Den internasjonale stormen har også rammet Norge .	Riikkaidgaskasaš stoarbma lea deaividan maiddái Norgiige .
Vi har en liten , åpen økonomi der halvparten av det vi lager , blir solgt til utlandet .	Min ekonomiija lea unni ja rabas , mas bealli das maid mii buvttadit , vuvdojuvvo olgoriikii .
Når markedet forsvinner der ute , rammes vi her hjemme .	Go gávpemárkanat jávket doppe olgomáilmmis , de dat dilli čuohcá midjiide deike ruovttueatnamii .
Folk som produserer bildeler , smelter aluminium eller bygger båter , har mistet jobben fordi utlendinger ikke kjøper det de lager .	Olbmot guđet buvttadit biillaosiid , suddadit aluminiuma dahje huksejit skiippaid , masset bargguset dannego olgoriikkalaččat eai oastte daid dávviriid maid sii ráhkadit .
Å miste jobben er først og fremst tøft for den som blir stående uten arbeid .	Barggus massit lea garra stoaida erenoamážit sutnje guhte báhcá barggu haga .
Men arbeidsledighet går også utover fellesskapet .	Muhto bargguhisvuohta čuohcá maid oktasaš servodahkii .
Når det er færre som skaper , blir det mindre å dele .	Go sin lohku unnu guđet ráhkadit , de vátnot maiddái dávviratge maid sáhttit juogadit .
Under krisen har vi brukt mye ekstra penger på å holde hjulene i gang .	Ruhtavuogádaga váttisvuođaid botta mii leat geavahan ollu liigeruđaid vai servodaga doaimmat jorret .
Vi kunne bruke mye i dårlige tider fordi vi har holdt igjen i gode tider .	Mii leat sáhttán geavahit ollu ruđaid heajos áiggi čađa dannego mii sesttiimet go ledje buorit áiggit .
Slik kan vi si at vi følger det rådet Josef ga faraoen , om enn på en litt annen måte enn i det gamle Egypt .	Mii sáhttit de dadjat ahte mii čuovvut dan rávvaga maid Jovsset attii fáraoi , vaikko vel eat jure justa nu daga go boares Egyptenis .
Egypterne bygget kornlagre .	Egyptalaččat huksejedje gordnerájuid .
Vi bygget pensjonsfondet .	Mii hukset penšonfoandda .
Historien inneholder mange eksempler på hvor galt det kan gå når man i gode tider glemmer at tidene alltid snur .	Historjjás leat máŋga ovdamearkka das man funet sáhttá geavvat jos olbmot buriid áiggiid vajáldahttet ahte áiggit álo nuppástuvvet .
Fra 1500-tallet innførte Spania store mengder gull fra Amerika .	1500-logu rájis Espánnja vieččai stuorra gollemeriid Amerihkás .
Rikdommen ble brukt til å kjøpe luksusvarer til overklassen , til skattefritak for adelen og til å føre kriger .	Riggodaga sii geavahedje árvodávviriid oastimii badjesehtui , ádela vearromáksimis luoitimii ja sođiid jođiheapmái .
Arbeid ble sett ned på .	Bargguid sii futnošedje .
Derimot arbeidet de hardt i land som England , der de produserte tøy og andre varer som de solgte til Spania .	Dakkár riikkain go Englánddas olbmot fas barge garrasit , ja sii buvttadedje váhtešiid ja earáge gálvvuid maid sii vuvde Espánnjii .
Dette førte til at engelskmennene snart lå langt foran spanjolene i velstand og utvikling .	Dat dagahii dan ahte englándalaš álbmot farga lei ollu jábáleabbo go espánnjalaččat , ja ollu buorebut ovdánan .
I Spania var det for sent da en kongelig rådgiver endelig innså misforholdet mellom den store gullbeholdningen og den lave produksjonen og oppdaget at : ” Arbeid er rikdom . ”	Espánnjii dat lei juo menddo maŋŋit go muhtun gonagaslaš rávvejeaddji olmmoš gávnnahii ahte ledje menddo stuorra erohusat riikka stuorra gollemeari ja riikka heajos buvttadeami gaskkas , ja dalle sii oidne ahte : » Bargu lea golli . ”
I 1946 sa Norges finansminister Erik Brofoss det slik : » Vi må fri oss fra forestillingen om pengene som grunnlag for levestandard og velstand .	Jagi 1946 dajai Norgga finánsaministtar Erik Brofoss áššis ná : » Mii fertet čoavdit iežamet dan jáhkus ahte ruđat leat eallindási ja buorredilálašvuođa vuođđu .
La oss alltid ha for øye at vi lever av hverandres arbeid , og jeg understreker hverandres arbeid , ikke andres . ”	Adnut mii álo muittus ahte mii eallit guhtet guimmiideamet bargguin , ja mun deattuhan guhtet guimmiideamet bargguid , inge nuppiid olbmuid bargguid . ”
Her ligger også svaret på et av de spørsmålene jeg oftest blir stilt : » Hva skal vi leve av når oljen tar slutt ? ”	Dákko lea maid vástádus gažaldahkii maid olbmot dávjá jerret mus : » Mas mii galgat eallit go olju nohká ? ”
Svaret er at vi skal leve av hverandres arbeid .	Vástádus lea ahte mii galgat eallit guhtet guimmiideamet bargguin .
Som vi gjør også i dag .	Nugo mii dahkat odnege .
Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen .	Norgga álbmoga bargonávccaid ja máhtu árvu lea máŋgga geardde stuorát go oljoopmodaga árvu .
For å si det enkelt : Hvis det utenkelige skulle skje at vi alle satte oss ned , sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet , ville hele formuen være borte på litt over ett år .	Álkivuođa dihtii dajan ná : Jos dakkár dilli čuožžilivččii , maid lea veadjemeahttun jurddašit , ahte mii buohkat čohkánivččiimet ja heaittášeimmet bargamis eallin dihtii penšonfoandda ruđaiguin , de olles dat opmodat livččii lohppii gollan go badjelaš jahki lea vássán .
Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd .	Bargu dat lea min buorredilálašvuođa vuođđu .
Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid .	Danne mii fertet álo geahččat bearrái ahte nu ollugiin go vejolaš lea bargu .
Gjennom å bygge broer tilbake til arbeidslivet for dem som er uføre , men som har et ønske om å bidra .	Mii sáhttit hukset beassanvejolašvuođaid ruovttoluotta bargodillái sidjiide geat leat lápmásat , muhto dattetge háliidit bargat .
Ved å la de mange friske og oppegående eldre kombinere arbeid og pensjon .	Mii sáhtti addit ollu jierbmás eallilan olbmuide vejolašvuođa sihke bargat ja oažžut boarrásiidruđa .
Ved at de som er nye i landet kan lære norsk , slik at de lettere kommer i jobb .	Mii sáhttit veahkehit sin guđet bohtet riikii , oahppat dárogiela , vai sii álkibut gávdnet bargosaji .
Og ikke minst ved at vi makter å få ned sykefraværet .	Ja iiba unnánge dainna lágiin ahte mii unnidit buohcuvuođa dahkama jávkamiid barggus .
Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke .	Ii oktage bargi galgga ballat buohccámis .
Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram , og en rettighet vi skal verne om .	Buohcuvuođa ruhta lea dakkár vuoigatvuohta man dihtii mii leat dorron , ja dat lea dakkár vuoigatvuohta maid mii galgat suodjalit .
Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene .	Muhto mii fertet bargat dan ovdii vai nu unnán olbmot go vejolaš dárbbašit geavahit dáid ortnegiid .
Først og fremst av hensyn til dem som er syke .	Erenoamážit sin dihtii guđet duođaid buhcet .
Vi skal forsvare sykelønnsordningen , ikke det høye sykefraværet .	Mii galgat suodjalit buohcuvuođa ruhtaortnega , eatge dan go menddo ollugat jávket bargguineaset .
Vi vil ha et arbeidsliv med plass for alle og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte .	Mii sihtat dakkár bargoeallima mas lea sadji buohkaide , ja dakkár bargobirrasa mii váldá vuhtii guđege bargi .
Arbeidsgivere som bryr seg om sine medarbeidere er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær .	Barggaheaddjit guđet beroštit iežaset bargoguimmiin leat min buoremus váikkuhangaskaoamit buohcuvuođa dahkan jávkamiid unnideami várás .
Vi vet at vi skal leve av hverandres arbeid i framtiden , men vi vet lite om hva vi skal arbeide med .	Mii diehtit ahte mii boahtteáiggi galgat eallit guhtet guimmiideamet bargguin , muhto mii eat dieđe maid bargguid mii galgat čađahit .
I 1958 ble det levert en rapport til Regjeringen som konkluderte med at : ” Man kan se bort fra muligheten for at det skal finnes ( … ) olje på kontinentalsokkelen langs den norske kyst . ”	Jagi 1958 geigejuvvui Ráđđehussii raporta mas lei loahppajurddan ahte : ” Mii sáhttit guođđit dan jurdaga ahte olju vejolaččat gávdno nannánjuolggis miehtá Norgga mearragátti . ”
Ti år senere begynte olje-eventyret .	Logi jagi dan maŋŋá lei oljo-máinnasdilli álgimin .
Vi klarte ikke å forutse det største norske industrieventyret i historien bare ti år før det startet .	Mii eat nagadan oaidnit historjjámet stuorámus norgalaš industriijaovdáneami eat logi jagige ovdalgo álggii .
Å treffe mennesker i dag som er skråsikre på hva vi skal leve av i morgen , gjør meg alltid litt skeptisk .	Go deaivvan olbmuid odne guđet navdet iežaset eahpitkeahttá diehtit das mainna mii galgat eallit ihttin , de álo álggán sin eahpidit .
For vi klarte ikke i går å forutse hva vi lever av i dag .	Dasgo miihan eat nagadan ikte oaidnit mainna mii šaddat eallit odne .
Ved inngangen til det forrige århundret var det knapt noen som så at fossene hadde økonomisk verdi .	Go loaiddasteimmet ođđa jahkečuohtái , de vánit ledje olbmot guđet jáhkke ahte min goržžiin lea ekonomalaš árvu .
Men kort tid etter forvandlet fossekraften landet og bygget det nye industri-Norge .	Muhto oanehis áigi golai , ja goržefámut nuppástuhtte riikamet ja huksii ođđa industriija-Norgga .
Lenge trodde de fleste av oss at oppdrett av fisk bare ville være en liten binæring for noen få , ivrige gründere langs kysten .	Guhká eatnašat mis jáhkke ahte guollebiebmanealáhus dušše šaddá leat moatti ođđahutki unna oalgeealáhus miehtá mearragátti .
I dag eksporterer vi mer fisk fra mærer enn villfisk fra havet .	Odne mii doalvut olgoriikii eanet dakkár guliid mat leat šaddan biebmanrusttegiin go dakkáriid mat johtet mearas .
For oss som vokste opp med det gamle Televerket og som måtte vente i mange måneder i kø for å få installert telefonlinje , er det nesten uvirkelig at telekommunikasjon i dag er en av de mest spennende og lønnsomme næringene vi har .	Mii guđet bajásšattaimet dološ Televerket nammasaš telefonásahusain ja guđet fertiimet vuordit ráiddus máŋga mánu ovdalgo midjiide joavddai telefonlinnjá , lea dadjat juo imaš ahte otnáš telefongulahallamat dahket čergoseamos ja buoremusat gánnáheaddji ealáhusaid mat mis odne leat .
Statoil , Hydro , Statkraft , Marine Harvest og Telenor er av våre største bedrifter i dag .	Statoil , Hydro , Statkraft , Marine Harvest ja Telenor leat min stuorámus fitnodagat odne .
Vi forutså ingen av dem .	Mis ii oktage dan árvidan ovddalgihtii .
Det er mye vi ikke vet om framtiden , men det vi vet er at vi vil trenge kunnskap .	Ollu lea maid eat dieđe boahtteáiggis , muhto dan gal diehtit ahte mii šaddat dárbbašit máhtu .
Det var kunnskap som gjorde at vi kunne temme fossekraften .	Máhttu dat lei sivva go lihkostuvaimet geavahit goržefámuid .
Det var kunnskap som satte oss i stand til å hente opp oljen fra det mørkeste dypet under havet .	Máhttu dat dagai midjiide vejolažžan viežžat oljju bajás seavdnjadeamos mearrabotnis .
Naturen har gitt oss mye .	Luondu lea midjiide ollu addán .
Men det er kunnskap som har gjort at vi kan ta det i bruk .	Muhto máhttu dat lea duogábealde go leat lihkostuvvan oljju váldit atnui .
Det at vi har erfarne fagarbeidere , gode ingeniører , flinke lærere , dyktige helsearbeidere , skapende innovatører og dristige entreprenører – mennesker med kompetanse , mot og fantasi , er det som vil drive oss framover .	Aiddofal dat , go mis leat hárjánan fágabargit , buorit inšenevrrat , diđolaš oahpaheaddjit , čeahpes dearvvasvuođabargit , hutkás olbmot ja duostilis entreprenevrrat – olbmot geain lea oahppu , duostilvuohta ja hutkáivuohta , addá midjiide buori jođu ovddas guvlui .
Det er de små menneskene som begynte på skolen i høst med store forventninger og litt for store skolesekker , som skal bygge og bære landet vårt i framtiden .	Dat unna olbmožat guđet álge skuvlii čakčat stuorra vuordámušaiguin ja menddo stuorra skuvlalávkkaiguin , leat aiddofal dat guđet boahtteáiggi galget hukset ja doalvut riikamet ovddas guvlui .
Den lærelysten de starter livet med må vi ta godt vare på så den ikke forsvinner .	Dan oahppanmielas mainna sii álget eallimis , mii fertet atnit fuola , amas dat ii jávkka sis .
En av våre største utfordringer er at for mange ikke fullfører skolen .	Min stuorámus hástalusaide gullá dat ahte menddo ollu oahppit eai čađat skuvlla .
I høst besøkte jeg Stovner videregående skole i Oslo .	Čakčat mun fitnen Stovnera joatkkaskuvllas Oslos .
De har i mange år slitt med høyt frafall .	Dál sii leat bargagoahtán čoavdit dan váttisvuođa .
Nå har de tatt tak i problemet .	Juohke oahppi sii váldet vuhtii .
Om noen slutter å møte , blir han eller hun tett fulgt opp , skolen tar kontakt med elev og foreldre , det settes inn egne oppfølgingsteam – og skolens representanter møter opp hjemme til henting om det trengs .	Jos oktage heaitá boahtimis skuvlii , de su čuovvolit dakkaviđe , ja skuvla váldá oktavuođa oahppái ja su vánhemiidda , ja sierra čuovvolanjoavkkut nammaduvvojit – ja skuvlla ovddasteaddjit mannet oahppi ruktui viežžat su , jos lea dárbu .
Også dette handler om å bry seg .	Dásge lea sáhkan beroštit nuppis .
Akkurat som engasjerte arbeidsgivere kan oppnå imponerende resultater ved å bry seg om den enkelte under sykefraværet , har Stovner videregående skole oppnådd imponerende resultater ved å bry seg om elever som står i fare for å falle ut av skolen .	Jure justa nugo áŋgiris barggaheaddjitge sáhttet olahit erenoamáš buriid bohtosiid go beroštit bargisteaset guhte jávká buohcuvuođa geažil , de lea Stovner joatkkaskuvlage olahan hirbmat buriid bohtosiid dannego beroštit dakkár oahppis guhte orru heaitinváras skuvllas .
Det er disse som er framtiden vår .	Siihan dat leat min boahtteáigi .
Vi vet at det beste vi kan utstyre dem med er kunnskap .	Mii diehtit ahte buoremus lea sidjiide dat jos sáhttit sidjiide addit máhtu .
Kunnskap trumfer alt .	Máhttu vuoitá visot .
Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden .	Guhtet guimmiideamet bargguiguin ja máhtuiguin mii galgat eallit boahtteáiggi .
Derfor vil Regjeringen i året som kommer invitere til en bred samfunnsdebatt om disse grunnleggende spørsmålene .	Danne Ráđđehus áigu dán jagi bovdet viiddis servodatdivaštallamii dáid vuoddudeaddji áššiid birra .
Vi inviterer til samarbeid om arbeid .	Mii bovdet ovttasbargui barggu birra .
Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter .	Das mo mii galgat ovddidit boahtteáiggi várás ealáhuseallima ja álkkásmahttit ođđa fitnodagaid álggaheami .
Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger .	Das mo mii galgat buoridit dan máhtu ja teknologiija maid mii dárbbašit .
Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen .	Das mo mii galgat vealtat das ahte nuorat heitet skuvllavázzima gaskan .
Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet .	Ja das mo mii galgat unnidit jávkamiid barggus ja olbmuidčuoldimiid bargoeallimis eret .
I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette .	Dán jagi mun ja stáhtaráđit geaidda dat eanemusat gullá , áigut bovdet olbmuid sierranas birrasiin divaštallat dáid áššiid .
Hele regjeringen skal ut i landet for å få innspill .	Olles ráđđehus áigu mátkkoštit miehtá riikamet gullan dihtii árvalusaid .
Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten .	Mii maid šaddat geavahit neahta ja bovdet buohkaid searvat divaštallamii .
Det handler om landets viktigste ressurs : Menneskene .	Dás lea sáhka riikamet deháleamos resurssas : Olbmuin .
Det er mer enn 40 år siden et menneske for første gang kunne se baksiden av månen med egne øyne .	Eanet go 40 jagi leat gollan dan rájis go olmmoš beasai iežas čalmmiidisguin oaidnit mánu duogábeali .
Apollo 8- ekspedisjonen var den første bemannede romferden som kretset rundt månen , julaften 1968 .	Apollo 8- ekspedišuvdna lei vuosttamuš mátki mánnui maid olbmot čađahedje , mas sii johte mánu birra , namalassii jagi 1968 juovlaruohta .
De tok med seg helt nye bilder hjem .	Sii bukte ruovttoluotta áibbas ođđa govaid .
Ikke bare av månen , men bilder av jorda – sett fra månen .	Eai duššefal mánus , muhto eatnamisge – nugo dat lei oaidnit mánus .
Disse bildene , med den blå og livfulle jordkloden i sentrum , den livløse overflaten på månen i forgrunnen og det endeløse universet som bakteppe , påvirket en hel verden .	Dát govat , mas alit ja ealasis eana oidnui guovddážis , mánu heakkahis bajildus ovdan ja geažehis ávus das duogábealde , váikkuhedje oppa máilbmái .
De ga oss en ny forståelse av hvor enestående planeten vår er .	Dat bukte midjiide ođđa ipmárdusa das man erenoamáš min eana duođaid lea .
Men også av hvor sårbar den er .	Muhto dasge , man hearki dat lea .
Og så blir spørsmålet : Tar vi egentlig godt nok vare på denne sårbare planeten vår ?	Ja de báhcá jearaldahkan : Válditgo mii doarvái bures vára dán min hearkkes eatnamis ?
Svaret er nei .	Vástádus lea » eat ” .
Kloden varmes opp .	Eanaspábba lieggana .
Polisen smelter .	Buollajieŋat suddet .
Havet stiger .	Áhpi badjána .
Før jul var verdens ledere samlet i København for å forhandle fram en ny og forpliktende klimaavtale .	Juovllaid ovdal ledje máilmmi jođiheaddjit čoagganan Københámmanii šiehtadallat ođđa ja geatnegahtti dálkkádatsoahpamuša .
Vi kom ikke i mål .	Eat mii joavdan mearrái .
Men vi tok et viktig første skritt .	Muhto mii lávkiimet vuosttamuš dehálaš lávkkáža .
Vi ble enige om det grunnleggende målet om å hindre at temperaturen øker med mer enn to grader .	Mii soabaimet dan vuođđudeaddji ulbmilis , ahte áigut hehttet temperatuvrra badjáneames eambbo go guokte gráda .
Vi ble enige om at vi må videre fra Kyotoavtalen , som bare omfatter noen industriland .	Mii soabaimet das , ahte mii fertet joatkit guhkkelii Kyoto-soahpamušas , mii dušše guoská moatti industriijariikii .
Nå er alle de store utslippslandene med .	Dál buot stuorra gássaidluoiti riikkat mielde .
Vi ble enige om hvordan vi skal kontrollere at klimatiltak blir gjennomført som avtalt .	Mi soabaimet das mo mii galgat dárkkistit ahte dálkkádatdoaibmabijut čađahuvvojit soahpamuša mielde .
Og viktigst : vi ble enige om at verdens rike land skal være med og betale for klimatiltak i utviklingsland .	Ja deháleamos : mii soabaimet das ahte máilmmi rikkis riikkat galget leat mielde máksimin ovdáneaddji riikkaid dálkkádatdoaibmabijuid .
Det er den rike verden som er historiens store forurensere , men det er utviklingslandene som vil stå for de største utslippene i framtiden .	Máilmmi rikkis riikkat dat leat historjjá stuorámus nuskodatluoitit , muhto boahtteáiggi ovdáneaddji riikkat šaddet lundui luoitit eanemusat .
Kina har gått forbi USA som verdens største utslippsnasjon .	Kiinná lea mannan USA meaddil ja lea dál stuorámus nuskodatluoiti .
Vi ble rike gjennom å øke våre utslipp .	Mii rikkuimet go álggiimet luoitit eambbo lundui .
Problemet er at dagens fattige land ikke kan bli rike på samme måte som oss .	Váttisvuohta odne lea ahte geafes riikkat eai sáhte riggut nugo mii rikkuimet .
Det vil simpelthen ikke jordkloden og verdens klima tåle .	Dan njulgestaga min eana ja dálkkádat ii gierdda .
Derfor kan klimaproblemet bare løses dersom rike land er med på å ta regningen for utslippskutt i fattige land .	Danne lea dálkkádatváttisvuođaid vejolaš čoavdit jos rikkes riikkat servet máksit rehkega go geafes riikkat geahpedit luoitimiid .
Dette er grunnen til at Norge satser så mye på tiltak mot avskoging .	Dat lea sivva manne Norga bidjá nu ollu searaid vuovddehuhttimiid vuostá .
Klarer vi å stanse avskogingen vil vi redusere utslippene med en tredjedel av det som må til .	Jos mii lihkostuvvat bissehit vuvddiid jávkadeama , de luoitimat unnot goalmmádasain olles geahpedandárbbus .
I tillegg må vi utvikle miljøvennlige teknologier som gjør at vi kan kombinere vekst med lavere utslipp .	Lassin mii fertet ovddidit birrasiiheivvolaš teknologiijaid maiguin mii sáhttit oažžut sihke ovdáneami ja unnit luoitimiid .
Lykkes vi med å rense utslipp fra kraftverk og industrianlegg gjennom karbonfangst , får vi et tiltak som virkelig monner globalt .	Jos mii lihkostuvvat buhtistit fápmorusttegiid ja industriijarusttegiid luoitimiid karbonačatnamiin , de mis lea doaibmabidju mii duođaid lea ávkin miehtá máilmmi .
Skog og karbonfangst .	Vuovddit ja karbonačatnamat .
Her skal Norge utgjøre en forskjell .	Dákko Norga áigu bidjat iežas mihttun .
Vi har en historie med engasjement og vilje til innsats som gjør at vi i noen saker har en større rolle i verden enn det størrelsen på folketallet skulle tilsi .	Mis lea dakkár historjá ja álša ja dáhttu čađahit áššiid mat dahket ahte mis muhtun áššiin lea stuorát rolla máilmmi riikkaid gaskkas go min álbmoga sturrodaga mielde galggašii leat .
Vi forvalter en arv – fra Nansens engasjement for flyktninger til Gro Harlem Brundtlands internasjonale lederskap i miljøspørsmål .	Mis lea árbi mas váldit vára – dan rájis go Nansen barggai báhtareaddjiid ávkin gitta dassážii go Gro Harlem Brundtland jođihii riikkaidgaskasaš birasáššiid .
Det gir oss et ansvar , for å ta ansvar .	Dat buktá midjiide ovddasvástádussan váldit ovddasvástádusa .
Derfor skal vi fortsette kampen mot fattigdom .	Danne mii áigut joatkit doaru geafivuođa vuostá .
Derfor er vi til stede med soldater og sivile for å bidra til trygghet og gjenoppbygging i Afghanistan og Tsjad .	Danne mii searvat soalddáhiiguin ja siviila olbmuiguin Afghanistánii ja Čáddii , vai sáhttit leat mielde ovddideamen dorvvolašvuođa ja huksemin ođđasis dáid riikkaid .
Og derfor skal vi anstrenge oss hver dag for å løse klimaproblemet .	Ja danne mii áigut rahčat juohke beaivvi čoavdin dihtii dálkkádatváttisvuođaid .
Dette er felles problemer vi må løse , i fellesskap .	Dát leat oktasaš váttisvuođat maid mii fertet ovttasráđiid čoavdit .
Vi skal løse dem med hverandres kunnskap og hverandres arbeid .	Mii galgat daid čoavdit guhtet guimmiideamet máhtuiguin ja bargguiguin .
I kveld vil jeg hilse til alle dere som er på jobb og holder hjulene i gang denne nyttårsdagen , og til alle som gjør tjeneste for Norge i utlandet .	Dán eahkeda mun háliidan dearvvuođaid cealkit didjiide guđet lehpet bargguin ja lehpet mielde joraheamen servodatáššiid dán ođđajagebeaivvi , ja didjiide buohkaide guđet Norgga bálvalehpet olgoriikkas .
Jeg vil hilse til kongefamilien og takke for deres innsats i året som har gått .	Mun háliidan cealkit dearvvuođaid gonagasbearrašii ja giitit sin dan barggu ovddas maid sii doaimmahedje mannan jagi .
Og til hver enkelt av dere : Godt nytt år .	Ja vel didjiide juohkehažžii : Buori ođđa jagi !
Tale / artikkel , 01.01.2011	Sárdni / artihkal , 03.01.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens nyttårstale 2011	Stáhtaministara ođđajagesárdni jagi 2011
Framført i NRK og TV 2 1. januar 2011	Dan sáddejedje NRK ja TV 2 ođđajagemánu 1. b. 2011
Statsminister Jens Stoltenberg holder sin nyttårstale 1. januar 2011 .	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Foto : Jon Eeg / Scanpix .	Foto : Jon Eeg / Scanpix .
Kjære alle sammen !	Ráhkis buohkat !
I disse dager er det 100 år siden Roald Amundsen ankret opp i Hvalbukta .	Dáid beivviid lea 100 jagi dasságo Roald Amundsen áŋkorasttii Fálesgohppái .
Fra vinterbasen » Framheim ” forberedte han framrykkingen mot Sydpolen og den siste etappen i kappløpet mot britene .	» Framheim ” nammasaš doarjjabáikkis son ráhkkanii johtit maŋimuš gaskka Lullibullii vai joavdá ovdal eaŋgalasolbmuid geaiguin son lei gilvaleamen .
Verden ventet i spenning .	Máilbmi vurddii čearggosmielain .
Etter en eventyrlig ekspedisjon , nådde fem menn fra nord det sørligste punktet på kloden den 14. desember 1911 .	Erenoamážit bures lihkostuvvan ekspedišuvnna geažil vihtta albmá jovde eanajorbadasa lulimus čuoggái juovlamánu 14. beaivvi 1911 .
Da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen satte han Norge på verdenskartet .	Go Roald Amundsen ceggii Norgga leavgga son maiddái čalmmustahtii Norgga máilmmekárttas .
I år skal vi derfor feire et viktig årstall i vårt lands historie .	Danne mii áigut ge dán jagi ávvudit dehálaš vuođđologu riikamet historjjás .
Amundsens bragd fylte en ung nasjon med stolthet .	Amundsena máinnalmas dahku šattai nuorra riikii rámádussan .
Sammen med Fridtjof Nansens ekspedisjoner ble det en del av vår identitet som nordmenn .	Ovttas Fridtjof Nansena ekspedišuvnnaiguin dat šattai min norgalaš identitehtamet oassin .
Isødet formet Norge .	Ávdin jiekŋamáilbmi hábmii Norgga .
Et lite land viste verden at det kunne utrette store ting .	Unna riikkaš čájehii máilbmái ahte dat nákcii čađahit stuorra daguid .
I desember vil jeg delta i feiringen av 100-årsdagen på polpunktet .	Juovlamánus mun áiggun leat mielde ávvudeamen 100-jagibeaivvi buollačuoggás .
Der skal vi minne hverandre om at hver generasjon må sette seg nye djerve mål :	Doppe mii áigut muittuhit guhtet guoibmaseamet ahte juohke buolva ferte alcces válljet jálos ulbmiliid :
Antarktis i 2011 handler ikke lenger om kappløp , men om samarbeid .	Antárktisis jagi 2011 ii leat sáhka gilvaleamis , muhto ovttasbarggus .
Forskere fra mange land arbeider sammen for å forstå de farlige klimaendringene som truer hele verden .	Ollu riikkaid dutkit barget ovttasráđiid ádden dihtii daid váralaš dálkkádatnuppástuvvamiid mat áitet oppa máilmmi .
Nansen og Amundsen erobret isen .	Nansen ja Amundsen vuollásteigga jieŋaid .
Vår bragd skal være å hindre at isen smelter .	Min máinnalmas dahku galgá caggat jieŋaid suddamis .
---	---
Over 1200 av dagens nordmenn var født da Roald Amundsen nådde Sydpolen .	Eambbo go 1200 otná norgalaččain ledje riegádan go Roald Amundsen joavddai Lullibullii .
I hundreåret som har gått siden den gang har de deltatt i en fantastisk forvandling av Norge .	Dan čuohtejagis mii lea gollan dan rájes , sii leat vásihan man ipmašiid ollu Norga lea nuppástuvvan .
Samtidig med at polfarerne reiste sørover med Fram , reiste tusenvis av norske tjenestejenter og husmenn vestover med Amerikabåten .	Seammás go buollajohttit johte lulás Fram nammasaš fatnasiin , de norgalaš biiggát ja láigodálolaččat duháhiid mielde vulge oarjjás Amerihkáfatnasiin .
I det nye landet var det bedre muligheter for arbeid og jord .	Ođđa riikkas ledje buoret vejolašvuođat fidnet barggu ja eatnama .
En av de norske utvandrerne skrev begeistret hjem at i Amerika ” … spiser vi julemat hver dag . ”	Norgalaš sirddolaččain okta čálii jierásmuvvan ruoktot ahte Amerihkás » ... mii borrat juovlaborramušaid juohke beaivvi ” .
I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra .	Jagi 1911 mii leimmet geafes eanadoalloservodat mas olut fárrejedje eret .
I 2011 er vi et rikt , moderne samfunn som mange vil flytte til .	Jagi 2011 mii leat rikkis , ođđaáigásaš servodat masa olut háliidit fárret .
De mange svenskene som holder hjulene i gang i Norge , sier at Norge frister enormt med høye lønninger og gode jobbtilbud .	Dat ollu ruoŧŧilaččat geat doalahit Norgga jođus , dadjet ahte Norga giktala hirbmadit alla bálkkáiguin ja buriid bargofálaldagaiguin .
For en reise våre eldste har vært med på !	Jurddaš makkár eallinmátkkošteapmi min riikka boarráseamos ássiin lea leamaš !
De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa .	Sii riegádedje nuorra riikii mii lei Eurohpá geafimus riikkaid searvvis .
I ungdommen gikk mange av dem arbeidsledige i » de harde trettiåra ” , den forrige store økonomiske krisen i verden .	Nuorran olut sis fertejedje birget barggu haga » garra golbmalotjagiin ” , máilmmi ovddit stuorra ekonomalaš kriissa áigge .
De ble voksne i kampen mot nazismen .	Sii šadde rávesolmmožin nazismma vuostálasti soađi áigge .
Resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk , noe sted i verden , noensinne i historien , har opplevd maken til .	Dan maŋŋá sii geavahedje eallimeaset hukset dakkár čálgoservodaga maid ii oktage eará álbmogiid , ii gostege eará sajis máilmmis , ii goassege historjjás leat vásihan .
De eldste blant oss er derfor med rette kalt ” den fremste generasjonen . ”	Danne leat ge boarrasepmosat min gaskkas buriin ánssášemiin gohčoduvvon » ovddimus buolvan ” .
---	---
» Den fremste generasjonen ” vil også bli husket for en annen innsats .	» Ovddimus buolva ” muitojuvvo maiddái eará rahčamiid geažil .
Det var nemlig mye å glede seg over i Norge frigjøringsvåren 1945 .	Ollu lei man geažil olbmot Norggas illudedje ráfigiđa 1945 .
Resultatet så vi på de høye fødselstallene i 1946 .	Bohtosiid lei vejolaš oaidnit jagi 1946 alla riegádahttinloguin .
De store etterkrigskullene er nå i ferd med å bli pensjonister , og vi lever stadig lenger .	Stuorra soađi maŋŋásaš riegádan mánnáhivvodagat leat dál šaddamin penšonistan , ja mii eallit dađistaga boarrasabbun .
Historikerne regner 30 år som en generasjon .	Historihkárat rehkenastet 30 jagi buolvan .
I Norge har forventet levealder økt med nesten en generasjon på 100 år .	Norggas lea vurdojuvvon eallinahki guhkkon masá buolvvain maŋimus 100 jagi áiggis .
Det at så mange av oss lever lenger er kanskje det fineste og flotteste uttrykket for fremgangen vi har opplevd .	Aiddo dat ahte nu olut mis ellet guhkit , soaitá leat ge dan ovdáneami buoremus mearkan maid mii leat vásihan .
For 100 år siden fikk mange 65-åringer omsorg av sine barn .	100 jagi dás ovdal ollu 65-jahkásaččaid fuolahedje sin mánát .
I dag gir mange 65-åringer omsorg til sine foreldre .	Odne fuolahit ollu 65-jahkásaččat váhnemiiddiset .
Vi snakker om en helt ny form for alderdom .	Dás lea sáhka áibbas ođđalágan boarisvuođas .
I dag henger ikke de gamle i et horn på veggen , de henger over PC-en .	Odne eai heaŋgá boarrásat dorvves seainnis , sii čohkkájit dihtora ovddas .
De møtes på kjøpesenteret , i bridgeklubben , på golfbanen og på eldreuniversitetet .	Sii deaivvadit gávpeguovddážis , bridgesearvvis , golfagiettis ja boarrásiiduniversitehtas .
Samfunnets syn på alder endrer seg med tiden .	Servodaga ahkeoaidnu nuppástuvvá áiggi mielde .
Og som jeg selv oppdaget da jeg fylte femti :	Ja nu go mun ieš ge fuomášin go mun devden 50 jagi :
Synet på alder endrer seg også med alderen .	Ahkeoaidnu rievdá agi mielde ge .
Som samfunn må vi forandre holdningene til alder i takt med at vi lever lenger og er friskere enn før .	Servodahkan mii fertet nuppástuhttit miellaguottuideamet agi hárrái dan mielde ahte mii eallit boarrasabbun ja dearvasabbon go olbmot min ovdal .
Dette er årsaken til at vi fra og med i dag får et helt nytt pensjonssystem i Norge .	Dat lea sivvan dasa go mii otná rájes oažžut áibbas ođđa penšuvdnavuogádaga Norgii .
Da vi innførte Folketrygden i 1967 var pensjonsalderen 70 år .	Go mii válddiimet atnui Álbmotoaju jagi 1967 , lei penšuvdnaahki 70 jagi .
Forventet levealder var 74 år .	Vurdojuvvon eallinahki lei 74 jagi .
Mange fikk ingen eller kun kort tid som pensjonist .	Oluin ii oppanassii lean ge pensonistaáigi dahje ii lean go dušše oanehis penšonistaáigi .
I dag blir det mulig for alle å ta ut pensjon fra fylte 62 år , mens den forventede levealderen nå er 81 år .	Odne lea buohkain geat leat deavdán 62 jagi , vejolašvuohta váldit penšuvnna , ja vurdojuvvon eallinahki fas lea dál 81 jagi .
Nå kan de fleste regne med en langvarig tilværelse som pensjonist .	Dál sáhttet eatnašat rehkenastit ahte sii besset eallit guhká penšonistan .
Det nye pensjonssystemet sikrer valgfrihet for de som ikke kan eller ikke vil jobbe mer .	Ođđa penšuvdnavuogádat sihkkarastá sidjiide válljenfriddjavuođa guđet eai šat sáhte dahje eai šat háliit bargat .
Mange har stått på hele livet og vil heller ha velfortjent tid til å roe ned , dyrke interesser og oppfylle drømmer .	Olut leat rahčan oppa eallima ja baicce háliidit ánssášuvvon áiggi eallit siivvubut , ájahallat beroštusaideasetguin ja oallašuhttit nieguideaset .
Det er dem virkelig vel unt .	Dan sii duođaid ánssášit .
Samtidig er det mange med verdifull erfaring som har helse og vilje til å stå på videre .	Seammás leat ollu olbmot guđiin leat mávssolaš vásáhusat ja dearvvasvuohta ja dáhttu ain bargat .
Derfor blir det fra i dag lettere å kombinere pensjon og arbeid .	Danne šaddá otná rájes álkit ovttastit penšuvnna ja barggu .
Til glede for den enkelte og for fellesskapet .	Illun oktagassii ja oktasašvuhtii .
Og til de som måtte være i tvil om at godt voksne har mye å bidra med :	Ja sidjiide guđet eahpidit ahte vuorrasat olbmuin lea ollu oasseveahkki maid addit :
Se på Egil » Drillo ” Olsen .	Geahča Egil » Drillo ” Olsena .
I året som gikk beviste han ettertrykkelig at erfaring er en kraft det er vanskelig å slå .	Vássán jagi son duođaštii nannosit ahte vásáhus lea dakkár fápmu mas lea váttis birget .
---	---
Men det er også en del av livet at helsa skranter med alderen .	Muhto dat ge lea oassi eallimis ahte dearvvasvuohta hedjona agi mielde .
For ikke så mange tiår siden var omsorg for eldre stort sett et privat ansvar i Norge .	Eai nu galle logijagi dás ovdal lei boarrásiidfuolla Norggas eanaš priváhta ovddasvástádus .
Så sent som på 1960-tallet måtte de fleste tas hånd om av familien .	Nu maŋŋit go 1960-logus fertii bearaš fuolahit eatnašiid .
En av de viktigste bærebjelkene i et moderne velferdssamfunn er offentlig eldreomsorg av god kvalitet .	Ođđaáigásaš čálgoservodaga deháleamos cakkiin okta lea bures lágiduvvon almmolaš boarrásiidfuolla .
Vi skal gi de eldre den omsorgen de trenger .	Mii áigut addit boarrásiidda dan fuola maid sii dárbbašit .
De aller fleste greier seg heldigvis selv , men ingen skal være redd for at de ikke får en hjelpende hånd .	Lihkus birgejit eatnašat ieža , muhto ii oktage dárbbaš ballat ahte ii oaččo veahki .
For noen holder det med noen timer hjemmehjelp i uka .	Muhtumat eai dárbbaš go moadde diimmu ruovttuveahki vahkkui .
Andre trenger pleie hele døgnet .	Earát fas dárbbašit divššu birra jándora .
De aller fleste får den hjelpen de trenger .	Eatnašat ožžot dan veahki maid dárbbašit .
Hver dag gjør titusenvis av ansatte en fantastisk innsats .	Juohke beaivvi logiduháhiid mielde bargit bidjet stuorra návccaid bargoseaset .
I kommunal hjemmehjelp , i sykehjem drevet av ideelle organisasjoner og i private omsorgsbedrifter .	Gielddaid ruovttuveahkis , boarrásiidsiiddain maid eaktodáhtolaš ásahusat jođihit ja priváhta fuollafitnodagain .
De trøster og løfter .	Sii jeđđejit ja loktejit .
Vasker og steller .	Basset ja dikšot .
Handler mat og gir medisiner .	Gávppašit ja addet dálkasiid .
Takk for den omsorgen og omtanken dere gir hver eneste dag !	Giitu dan fuola ja beroštumi ovddas maid dii addibehtet juohke áidna beaivvi !
Men vi må også gjøre noe med det som ikke fungerer .	Muhto mii fertet maiddái njulget dan mii ii doaimma .
Ved å sette alle kluter til , fikk vi til full barnehagedekning .	Go mii čohkkiimet buot searaid , de juvssaimet olles mánáidgárdegokčama .
Nå er vi i gang med den neste store oppgaven :	Dál mii leat áŋgiruššamin nuppiin stuora doaibmamušain :
Alle eldre skal få den hjelpen de trenger .	Buot boarrásat galget oažžut dan veahki maid sii dárbbašit .
Derfor bygger vi nå ut tilbud om sykehjemsplass eller heldøgns omsorg til alle som trenger det .	Danne mii dál hukset boarrásiidsiidafálaldagaid dahje jándorbirrasaš fuola buohkaide guđet dan dárbbašit .
---	---
Det har til alle tider vært kvinnene som har tatt de største omsorgsløftene .	Álot dat leat nissonolbmot guđet leat eanemusat rahčan fuollaaddimiin .
For de oppvoksende slekter , og for familiens eldste .	Sihke šaddi buolvvaide , ja bearraša boarrasepmosiidda .
Derfor er det fullt fortjent at vi i det nye pensjonssystemet i større grad belønner kvinners omsorgsinnsats .	Danne sii ollásit ánssášit ahte ođđa penšuvdnavuogádat , eambbo go ovddeš pešuvdnavuogádagat , bálkkaša nissonolbmuid fuollaáŋgiruššama .
De som har vært hjemme med barn , vil når de nå blir pensjonister , få et større tillegg i pensjonen for dette .	Sii guđet leat leamaš ruovttus mánáiguin , ožžot go sii šaddet penšonistan , stuorát penšuvdnalasáhusaid dán ovddas .
Lave inntekter og deltidsarbeid vil også gi mer i pensjon .	Fuones bálká ja oasseáigebargu galget maid addit eanet penšuvnna .
Samlet gjør dette at langt færre kvinner blir minstepensjonister .	Oktiibuot mearkkaša dat ahte ollu unnit nissonat go ovdal šaddet
Gode barnehager og god eldreomsorg er viktig for barna og de eldre , men det har også gjort det mulig for flere kvinner å ta utdanning og gå ut i arbeidslivet .	Buorit mánáidgárddit ja buorre boarrásiidfuolla leat dehálaččat mánáide ja boarrásiidda , muhto dat leat maiddái addán nissoniidda vejolašvuođaid váldit oahpu ja dienasbarggu .
Det som gjør Norge rikt , er at så mange er i jobb .	Dat mii dahká Norgga nu rikkisin , lea ahte nu olut leat barggus .
Og det som særlig skiller oss fra de fleste andre land , er at så mange kvinner velger å være yrkesaktive .	Ja dat mii earuha min eanaš eará riikkain , lea ahte nu ollu nissonat válljejit dienasbarggu .
Mange sier ofte til meg at Norge er heldig som har oljen .	Máŋggas dadjet dávjá munnje ahte Norga lea lihkkoš go das lea olju .
Det er riktig ; men mye viktigere :	Dat lea riekta ; muhto ollu dehálat lea dát :
Norge er heldig som har norske kvinner .	Norga lea lihkkoš mas leat norgalaš nissonat .
Og med dette er vi tilbake til en av mine kjepphester .	Ja de fáhkka máhccat oktii mu stuorámus beroštusáššiin .
Det er hverandres arbeid vi lever av .	Guhtet guoibmámet barggus han mii eallit .
Jo flere som er i arbeid , jo mer velferd .	Mađe eanebut leat barggus , dađe eambbo buorredilálašvuohta buohkaide .
---	---
Roald Amundsen ble nasjonens helt for det mot han viste i isen .	Roald Amundsen šattai riikka sáŋgárin iežas jálu geažil maid son čájehii jiekŋaguovlluin .
Våre fremste helter i dag , er de norske kvinner og menn som tjenestegjør i Afghanistan .	Min otná stuorámus sáŋgárat leat Norgga albmát ja nissonat guđet bálvalit Afghanistánas .
Jeg hadde gleden av å feire 17. mai med våre styrker i Meymaneh og Mazar-E-Sharif og ble fylt av stolthet over å se hva norske soldater utretter i et land langt borte .	Munnje lei illu go bessen ávvudit miessemánu 17. beaivvi min soalddáhiiguin Meymaneh ja Mazar-E-Sharif nammasaš báikkiin ja ledjen rámis oaidnit maid Norgga soalddáhat barget riikkas mii lea guhkkin eret ruovttus .
Sorgen var desto større da jeg få uker senere fikk meldingen om at en veibombe hadde tatt livet av Andreas Eldjarn , Simen Tokle , Trond André Bolle og Christian Lian .	Moraš lei dađe stuorát go mun moatti vahku maŋŋá ožžon dieđu ahte geaidnobomba lei goddán Andreas Eldjarn , Simen Tokle , Trond André Bolle ja Christian Lian .
Tidligere har vi også i dyp sorg mottatt budskap om at vi mistet Claes Joachim Olsson , Trond Petter Kolset , Kristoffer Sørli Jørgensen , Tor Arne Lau-Henriksen og Tommy Rødningsby .	Ovdal mii leat maid lossa morrašiin ožžon dieđu ahte mii massiimet Claes Joachim Olsson , Trond Petter Kolset , Kristoffer Sørli Jørgensen , Tor Arne Lau-Henriksen ja Tommy Rødningsby .
Sendt av Norge , på oppdrag for verdenssamfunnet .	Norga lei sin sádden , máilmmeservodaga gohččuma vuođul .
De ga sine liv for fred i Afghanistan , en tryggere verden og for Norges sikkerhet .	Sii adde heakkaset ráfi ovddas Afghanistánas , dorvvoleabbo máilmmi ovddas ja Norgga sihkkarvuođa ovddas .
La oss derfor minnes våre falne .	Muitot mii danne iežamet gahččan soalddáhiid .
Vi tenker på deres familie og venner , og vi retter en stor takk til våre styrker ute .	Mii jurddašit sin bearrašiid ja ustibiid birra , ja mii sáddet stuorra giitosa iežamet soalddáhiidda guđet leat bálvalusas Norgga olggobealde .
---	---
Det er i år ti år siden terrorangrepene mot amerikanske byer førte til aksjonen i Afghanistan .	Dán jagi lea logi jagi dasságo terroristtat fallehedje amerihkálaš gávpogiid ja dagahedje ahte Afghanistána akšuvdna álggahuvvui .
Jeg forstår at mange har opplevd dette som et urolig tiår for verden .	Mun ádden ahte olut leat vásihan dán áiggi ráfehis logijahkin máilbmái .
Men sannsynligvis er det tiåret vi har bak oss det beste tiåret i menneskenes historie .	Muhto vássán logijahki lea jáhkkimis buoremus logijahki olmmošsohkagotti historjjás .
Til tross for Afghanistan og Irak , har antall væpnede konflikter og drepte i kamp gått ned .	Earret Afghanistána ja Iráhka lea soahteriidduid lohku ja goddojuvvon soahttiid lohku njiedjan .
Flere mennesker enn noen gang lever i frie samfunn .	Eanet olbmot go goassege ovdal ellet friddja servodagain .
Til tross for finanskrisen har gjennomsnittsinntekten i verden aldri vært høyere .	Vaikko vel lea ge leamaš finánsakriisa , de ii leat gaskamearálaš sisaboahtu máilmmis goassege leamaš alit go dál .
Den samlede produksjonen er nesten dobbelt så stor som for ti år siden .	Buohkanas buvttadeapmi lea measta duppalastojuvvon logi jagis .
Til tross for jobben som gjenstår for å hindre global oppvarming , er vi i ferd med å løse andre miljøproblemer som sur nedbør og nedbryting av ozonlaget .	Vaikko ollu ain lea báhcán dagakeahttá máilmmi liegganeami cakkadeamis , de leat mii čoavdimin eará birasváttisvuođaid nu go suvra arvvi ja muohttaga gahččama ja ozonagearddi billašuvvama .
Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdommen .	Máŋga čuohte miljovnna olbmo leat bestojuvvon geafivuođa gillámis .
Rett før jul fikk vi meldingen om at HIV-epidemien nå for første gang er på tilbaketog .	Ovdalaš juovllaid oaččuimet dieđu ahte HIV-epidemiija dál vuosttas gearddi lea geahppáneamen .
Og vi kan være i ferd med å utrydde noen av de farligste smittsomme sykdommene .	Ja mii soaitit leamen jávkadeamen váraleamos njoammu dávddain muhtumiid .
Takket være økt vaksinering av barn er om lag 5 millioner menneskeliv reddet på ti år .	Mánáid lassánan boahkuhemiid geažil leat sullii 5 miljovnna olbmoheakka gáddjojuvvon logi jagis .
Over hele verden går barnedødeligheten ned og levealderen opp .	Miehtá máilmmi lea mánáid jámolašvuohta njiedjamin ja olbmuid eallinahki lea goargŋumin .
Jeg begynner derfor det nye året i optimismens tegn og minner om at ” menneskeheten skaper sin egen historie . ”	Danne mun álggán ođđajagi buriid vuordámušaiguin ja muittuhan ahte » olmmošsohkagoddi dahká iežas historjjá ” .
Som de eldste blant oss kan skrive under på :	Man vuollái boarrasepmosat min searvvis sáhttet čállit :
Verden går fremover , hvis vi vil .	Máilbmi ovdána jus mii dan dáhttut .
Og vi vil .	Ja mii dáhttut .
Jeg vil takke Kongehuset for innsatsen i året som gikk .	Mun háliidan giitit Gonagasšloahta vássán jagi barggu ovddas .
Med tro på fremtiden og hva det nye året kan bringe , ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år !	Doaivagiin boahttevaš áigái ja dasa maid ođđa jahki sáhttá buktit , mun sávan didjiide buohkaide erenoamáš buori ođđajagi !
Tale / artikkel , 29.07.2011	Sárdni / artihkal , 29.07.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens tale til minnemarkering i Oslo fredag 29. juli Kjære partifeller ,	Stáhtaministara sárdni muitočalmmusteami oktavuođas Oslos bearjadaga suoidnemánu 29. beaivvi
I dag er det nøyaktig en uke siden Norge ble rammet av ondskapen .	Ráhkis bellodatustibat , Odne lea juste vahku áigi go Norga šattai gillát bahávuođa .
Nå kommer tiden da vi skal minnes dem som døde .	Dál maŋŋil mii galgat muittašit sin geat jápme .
Hedre ofrene i regjeringskvartalet og på Utøya .	Gudnijahttit oapmahaččaid dáhpáhusain ráđđehuskvartálas ja Utøyas .
Vi har minnestunder .	Mis leat muitobottut .
I kirkene .	Girkuin .
I moskeene .	Moskeain .
På Stortinget og i regjeringskvartalet .	Stuorradikkis ja ráđđehuskvartálas .
I gater og på torg .	Gáhtain ja på toarggain .
I menighetshus og sumfunnshus .	Searvegotteviesuin ja servodatviesuin .
AUF og Arbeiderpartiet er samlet i Folkets Hus for å minnes dem som ble skutt på Utøya .	AUF ja Bargiidbellodat leat čoahkkanan Álbmotvistái muittašit sin geat báhččojedje Utøyas .
AUF var målet for en nøye planlagt og kaldblodig gjennomført massakre .	Dárkilit plánejuvvon ja čađahuvvon massakreremis lei áigumuš AUF fallehit .
Skuddene traff våre unge , men de rammet en hel nasjon .	Luođat deive ja godde min nuoraid , muhto dat dagahii ahte olles riikka gillái .
Et angrep på politisk deltagelse er et angrep på vårt demokrati .	Fallehit politihkalaš oassálastima lea seamma go fallehit min demokratiija .
Sist Arbeiderpartiet var samlet i denne salen var det landsmøte .	Mii digaštalaimet , lávlluimet , frakšoneriimet ja jienasteimmet .
Vi diskuterte , sang , fraksjonerte og voterte .	Sálas ja guhkes feaskáriin lei dievas beroštupmi .
Salen og korridorene var fylt med engasjement .	Dearvvašvuohta , skuvla , luottat . Poastadirektiiva .
Helse , skole , veier .	Doppe lei politihkalaš bádji .
Vi var oss selv .	Eat mii dahkaluddan .
Vi var Arbeiderpartiet .	Mii leimmet Bargiidbellodat .
I dag samles vi igjen , men denne gang i dyp fortvilelse .	Odne mii fas deaivvadit , muhto dán háve stuorra morrašiin .
I hjerteskjærende sorg .	Váibmobávččagahtti moras .
Angrepene for en uke siden rammet vår bevegelse hardt .	Falleheamit vahku áigi čuozai sakka min lihkadussii .
Nå er mange av våre fineste ungdommer døde .	Dál leat máŋga min buoremus nuorain jápmán .
De hadde framtiden foran seg .	Sis lei boahttevuohta ovddabealde .
De ble frarøvet alt .	Sis rieviduvvui buot .
Mange ligger hardt skadet på sykehus .	Máŋggas veallájit garrasit roasmmohuvvon buohcceviesus .
Og enda flere bærer sår som ikke synes , men som blør og blør .	Ja oallugiin leat oaidnemeahttumis hávit , hávit mat vardet ja vardet .
Vi strever fortsatt med å begripe at det skjedde .	Mii ain rahčat ipmirdeames dan mii dáhpáhuvai .
Vi stritter i mot å tenke tanken fullt ut , å ta innover oss hva våre tapre unge opplevde i de grusomme timene .	Mii vuostálastit ollásit jurddašeames , maid min oavánis nuorat vásihedje ilgadis diimmuin . Muhto mii fertet .
Men vi er nødt . Vi må leve med 22. juli som ballast .	Mii fertet eallit ja mielde guoddit suoidnemánu 22. beaivvi nođiid .
Det blir tungt , men sammen skal vi klare det .	Dat šaddá lossat , muhto ovttas mii gal birget .
Det er så mange helter etter den vonde fredagen .	Lea nu máŋga sáŋgára maŋŋil dán ilgadis bearjadaga .
På Utøya , blant redningsmannskapene , båtfolket , alle de frivillige .	Utøyas , gáddjunbargiid , fanasveagaid ja buot eaktodáhtolaš veagaid gaskkas .
Mange .	Máŋga .
Vi skal takke alle i tur og orden .	Mii áigut dađistaga buohkaid giitit .
I dag vil jeg særlig hylle AUF-erne .	Odne mun áiggun gudnijahttit earenoamážiid AUF-nuoraid .
De som rettet ryggen og sa : ” Vi lar oss ikke skyte til taushet ” Først sa én det . Så flere .	Sii geat čuožžiledje ja dadje : ” Mii eat divtte báhčaleami gal jávohuhttit min ” Álggos okta dain nuorain dán dajai .
Og siden alle .	Earát čuovvoledje .
Tapperheten de unge AUF-erne viste har smittet .	AUF-nuoraid duostilvuohta lea leavvan earáide .
Deres vilje til å møte vold og frykt med mer åpenhet og demokrati har rørt en hel verden .	Sin dáhttu ja áigumuš dustet veahkaválddálašvuođa ja balu eanet rabasvuođain ja demokratiijain lea njuorasmahttán olles máilmmi .
Jeg er stolt over å være leder for en bevegelse med så modige ungdommer .	Mun lea čeavlái go lean jođiheaddjin lihkadusas mas lea ná duostilis ja jálos nuorat .
Som svarer på hat med kjærlighet .	Geat vaši dustejit ráhkisvuođain .
De er våre helter .	Sii leat min sáŋgárat .
Vi skal hylle dem for alltid .	Mii galgat sin álot gudnijahttit .
Nå skal vi vise at vi er en bevegelse som evner å gi hverandre omsorg .	Dál áigut čájehit ahte mii leat lihkadus mii nákce atnit fuola guhtet guimmiideametguin .
Også de uten synlige sår lider .	Maiddái sis geain eai leat oinnolaš gillámušat .
De skal føle arbeiderbevegelsens styrke .	Sii galget dovdat bargiidlihkadusa givrodaga .
Vi er en bevegelse for solidaritet .	Mii leat lihkadus mii deattuha solidaritehta .
Vi kan bygge store fellesskap .	Mii máhttit hukset stuorra searvevuođaid .
Nå skal vi bygge de små .	Dál áigut hukset smávit searvevuođaid .
Til AUF-erne her i dag vil jeg si : Dere er ikke alene .	Otná dajan čuovvovačča AUF nuoraide : Dii ehpet leat akto .
Vår bevegelse er skulderen dere skal få gråte mot .	Min lihkadusas lea oalgi man vuostá sáhttibehtet čierrut .
Ryggen dere skal få hvile mot .	Sealgi didjiide mieiggastahkan .
Hånden dere skal få holde i. Det er vårt løfte til dere .	Giehta go dárbbašehpet mas doallat i. Dat lea min lohpádus didjiide .
Og er det en ting jeg er sikker på , så er det at ut av sorgen vil et enda sterkere og varmere AUF vokse fram .	Dan maid vissásit dieđán , lea ahte maŋŋil morraša de beassat vásihit nannosat ja lieggaset AUF searvvi .
Når vi møtes i framtiden skal vi synge for våre døde helter .	Go mii boahtteáiggis deaivvadit de galgat lávlut ja muittašit min jápmán sáŋgáriid .
Hylle og hedre dem .	Gudnijahttit sin .
Men viktigst av alt - Vi skal være tro mot ideene , Vokte idealene .	Muhto buot deháleamos - Mii galgat leat oskkáldasat áigumušaid vuostá , Bearráigeahččat ideálaid .
Arbeiderbevegelsen ble født i strid for helt grunnleggende demokratiske rettigheter .	Bargiidlihkadus riegádii vuođđudeaddji demokráhtalaš vuoigatvuođaid rahčamuša oktavuođas .
Våre forgjengere har stått opp når disse er truet .	Min ovdamannit leat bargan ja vuostálasttán go dat leat uhkiduvvon .
Nå er det vår tur .	Dál lea ges min vuorru .
En hel nasjon og et samlet politisk Norge skaper nå en bølge av demokrati og deltakelse som svar på angrepene .	Olles našuvdna ja buot Norgga politihkkarat ásahit dál demokratiijabáru ja oassálastima vástádussan fallehemiide .
Det skal bli vårt felles minnesmerke over dem som falt .	Dat galgá šaddat min oktasaš muitobázzin muitun sidjiide geat jápme .
Jeg vil be alle om å reise seg .	# Mun bivddán buohkaid čuoččahit .
Vi minnes i stillhet de som mistet livet .	# Mii jaskesvuođain muittašit sin geat masse heakkaset .
Tale / artikkel , 21.08.2011	Sárdni / artihkal , 21.08.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens tale ved nasjonal minnemarkering for 22.7.2011	Stáhtaministara sárdni 22.7.2011 našunála muitodoalus
Deres Majesteter , Deres kongelige høyheter , Kjære alle sammen ,	Majestehtat , Gonagaslaš allavuođat , Ráhkis buohkat ,
I dag stanser vi tiden for å minnes de døde .	Odne mii orustit ja muittašit sin geat jápme .
Vi gjør det som én nasjon .	Dan mii dahkat oktan našuvdnan .
Sammen mistet vi det umistelige .	Mii buohkat ovttas massiimet dan mii leat buot árvvoleamos .
77 liv .	77 heakka .
Sammen vant vi over hatet .	Ovttas mii vuittiimet vaši badjel .
Sammen omfavner vi åpenheten , toleransen og fellesskapet .	Ovttas mii sallut rabasvuođa , gierdevašvuođa ja searvevuođa .
Vi har grått med dere som ble tvunget til det siste farvel ved graven .	Mii leat dinguin ovttas čirron geat bággejuvvuidet maŋimus earu váldit hávdde guoras .
Vi føler med dere som ikke blir kvitt bildene , lydene og luktene fra den svarte fredagen .	Mii oassádallat dinguin geat ehpet eret beasa dán čáhppes bearjadaga govain , jienaid ja hájain .
Vi har sagt takk til dere som reddet liv .	Mii lea giitán din geat heakkas beasaidet dáhpáhusas .
Takk til dere som lindrer smerte .	Giitu didjiide geat bákčasa váidudehpet .
Hvert lys har varmet .	Juohke čuovga lea liggen .
Hver tanke har trøstet .	Buot jurdagat leat jeđđen .
Hver rose har gitt håp .	Juohke ruvsu lea addán doaivva .
Vi er et lite land .	Mii leat smávva riikan .
Men et stort folk .	Muhto stuorra álbmot .
Sammen har vi mange spørsmål .	Mis leat buohkain ollu gažaldagat .
Sammen ber vi om ærlige svar .	Mii ovttas bivdit rehálaš vástádusaid .
Ikke for å gi andre enn gjerningsmannen skyld .	Ii danin vai sivahallat vearredahkki .
Men for å vite .	Vai diehtit .
For å lære .	Vai oahppat .
For å komme videre .	Vai beassat ovddasguvlui .
I respekt for de som ble revet bort , skal vi rette blikket framover .	Gudnejahttimis sin geat masse heakkas , de galgat geahččat ovddasguvlui .
Det betyr også å skille lag .	Dat mearkkaša maiddái earráneami .
I hverdagen venter ulikhetene og uenighetene .	Árgabeaivvis vurdet sihke earalágánvuođat ja sierramielalašvuođat .
Mangfoldet .	Valljivuohta .
Det hilser vi velkommen .	Dan mii sávvat bures boahtima .
Tre oppdrag skal vi løse i ånden fra 22.juli-samholdet .	Golbma doaimmaiguin galgat bargat ovddasguvlui suoidnemánu 22. beaivvi oktavuođavuoiŋŋa mielde .
Det første er at vi skal se dere som bare så vidt har begynt på sorgens vei .	Vuosttaš lea oaidnit din geat jura lehpet vánddardišgoahtán morraša bálgá mielde .
Familiens lange sorg har prøvelser vi andre bare kan ane .	Bearraša guhkes morrašis leat geahččalusat maid mii eará dušše gamus dovdat .
Den tomme stolen ved søndagsmiddagen .	Guoros stuollu boradanbeaivvi guoras .
Bursdagen uten bursdagsbarnet Den første julen .	Riegádanbeaivi riegádanbeaimáná haga Vuosttaš juovllat .
Du kan hjelpe .	Don sáhtát veahkehit .
Bak en kake .	Gáhkket .
Inviter på kaffe .	Bovdet gáfeguossái .
Gå tur sammen .	Vánddardit ovttas .
En større gave enn godhet finnes ikke .	Stuorit skeaŋka go buorrevuohta ii obage gávdno .
Det andre er å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme .	Nubbi lea áicilvuođain fuomášit buotlágan ravdamearálašvuođaid .
Vi skal lære av de unge .	Mii galgat oahppat nuorain .
Vi skal møte hat med argumenter .	Mii galgat dustet vaši ákkaiguin .
Vi skal invitere hjem de som har gått seg vill .	Mii galgat bovdet ruoktot sin geat leat lahppon .
De som vil ty til vold skal vi bekjempe .	Sin geat dorvvastit veahkaválddálašvuhtii mii galgat vuosttaldit .
Med alle demokratiets våpen skal vi møte dem .	Mii galgat sin duste buotlágan demokráhtalaš vearjjuiguin .
Overalt skal vi møte dem .	Mii galgat sin duste juohke sajis .
Vårt tredje oppdrag er å skape trygghet .	Goalmmát bargu lea ásahit dorvvolašvuođa .
God beredskap skaper trygghet .	Buorre gearggusvuohta dagaha dorvvolašvuođa .
Synlig politi skaper trygghet .	Oinnolaš politiijat ásahit dorvvolašvuođa .
Kontroller .	Dárkkisteamit .
Øvelser .	Hárjehallamat .
Utstyr .	Reaiddut .
Alt dette skal vi ha .	Buot dán mii dáhttut .
Men vi trenger noe enda viktigere .	Muhto mii dárbbašat juoga mii lea vel deháleappot .
Vi trenger deg .	Mii dárbbašat du.
Uansett hvor du bor .	Beroškeahttá gos orut .
Uansett hvilken gud du tilber .	Beroškeahttá guđe ipmila bálvalat .
Hver og en av oss kan ta ansvar .	Juohke áidna mis sáhttá váldit ovddasvástádusa .
Hver og en av oss kan vokte friheten .	Juohke áidna mis sáhttá gozihit friddjavuođa .
I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg , demokrati og trygghet .	Ovttas mii ásahat bistilis fuolahus , demokratiija ja dorvvolašvuođabátti .
Pressemelding , 03.02.2011	Preassadieđáhus , 03.02.2011
til red.	Preassabovdehus
Statsråd Aasrud besøker Røros	Stáhtaráđđi Aasrud galleda Plassje
Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøker Røros 6. – 7. februar .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galleda Plassje guovvamánu 6.- 7. beaivvi .
Hun skal blant annet være med på feiring av samefolkets dag 6. februar og vil sammen med sametingspresidenten markere oppstarten for det videre arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget II.	Son galgá earret eará ávvudit sámiálbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi ja ovttas Sámedikki presideanttain láidestit johtui Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid viidáset čuovvoleami .
Pressekontakt for statsråd Rigmor Aasrud : Ann Kristin Lindaas , 45 24 17 81	Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud preassagulahalli : Ann Kristin Lindaas , 45 24 17 81
Program :	Prográmma :
Søndag 6. februar :	Sotnabeaivvi , guovvamánu 6 .
Kl. 11.00 : Gudstjeneste i Brekken kirke .	Dii. 11.00 : Ipmilbálvalus Prahke girkus
Kl. 14.45 - 15.45 : Møte med fylkesmann Kåre Gjønnes .	Dii. 14.45 – 15.45 : Čoahkkin fylkkamánniin Kåre Gjønnes
Kl. 16.00 - 18.00 : Markering av Samefolkets dag på Røros museum .	Dii. 16.00 – 18.00 : Sámiálbmotbeaivi ávvuduvvo Plassje museas .
Arrangeres av Aajege og Rørosmuseet .	Lágideaddjit leaba Aajege ja Plassje musea
Kl. 18.30 : Middag og sosialt samvær på Kaffestuggu .	Dii. 18.30 : Mállásat ja guoimmuheapmi Kaffestuggu báikkis
Mandag 7. februar :	Vuossárgga , guovvamánu 7 .
Kl. 08.30-09.30 : Møte med Aajege .	Dii. 08.30 – 09.30 : Čoahkkin Aajegeain
Kl. 09.40 -10.45 : Møte med ordfører Hans Vintervold i Røros kommune .	Dii. 09.40 – 10.45 : Čoahkkin Plassje sátnejođiheddjiin Hans Vintervold
Kl. 11.00 - 12.00 : Møte mellom statsråd Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli om den videre oppfølging av arbeidet med Samerettsutvalget sør for Finnmark .	Dii. 11.00 – 12.00 : Stáhtaráđdi Rigmor Aasrud ja Sámedikki presideanta Egil Olli doallaba čoahkkima mo viidáset čuovvolit Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid mat gusket guovlluide lulábealde Finnmárkku .
I tillegg deltar statssekretær i Justisdepartementet , Astri Aas-Hansen og sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen .	Dasa lassin oasálastá Justisdepartemeantta stáhtačálli Astri Aas-Hansen ja sámediggeáirras Ann-Mari Thomassen .
Sted : Rørosrein	Báiki : Rørosrein
Kl. 12.15 – 14.00 : Lunsj med sørsamiske delikatesser på Rørosrein .	Dii. 12.15 – 14.00 : Beaiveborramuš lullisámi herskuiguin Rørosrein báikkis .
Kulturelle innslag og reinkjøring .	Kultuvrralaš dáhpáhusat ja heargevuodjin
Kl. 14.15 – 14.45 : Omvisning i Røros kirke .	Dii. 14.15 – 14.45 : Oahpisteapmi Plassje girkus
Fakta om Samrettsutvalget :	Dieđut Sámi vuoigatvuođalávdegotti birra :
Samerettsutvalget ble oppnevnt første gang 10. oktober 1980 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui vuosttas gearddi golggotmánu 10. b. 1980
Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt 1. juni 2001 for å utrede rettigheter til land og vann i samiske områder i Troms og sørover til Hedmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui fas ođđasit geassemánu 1. b. 2001 čielggadit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja čáziide sámi guovlluin Romssas ja lulás Hedemárkui
Samerettsutvalget II la frem sin utredning Den nye sameretten 3. desember 2007 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ovddidii čielggadusas Ođđa Sámeriekti juovlamánu 3. b. 2007
Statsråd	Stáhtaráđđi
Statsrådsmøte holdes normalt fredag kl. 11.00 , i Statsrådssalen på Det kongelige slott i Oslo .	Stáhtaráđđečoahkkin dollojuvvo dábálaččát bearjadaga diibmu 11.00 , Stáhtaráđđesáles Gonagasa šloahtas Oslos .
Sakene er på forhånd politisk gjennomdrøftet i regjeringen , senest i forberedende statsråd under regjeringskonferansen dagen før .	Ráđđehus lea áššiid ovdagihtii digaštallan politihkalaččat , maŋemusat go ráhkkanii stáhtaráđđái ráđđehuskonferánssas beaivvi ovdal .
Det forekommer derfor ikke drøftelser i statsrådsmøtene , men Kongen kan stille spørsmål ved sakene .	Danne eai leat digaštallamat stáhtaráđđečoahkkimiin , muhto Gonagas sáhttá jearrat áššiin .
Hver sak er utformet i to hoveddeler .	Áššit leat guovtti váldooasis .
Først kommer et såkalt foredrag der statsråden skriftlig redegjør for saken og sine vurderinger .	Álggos lea logaldallan mas stáhtaráđđi čálalaččat čilge ášši ja iežas árvvoštallamiid .
Deretter følger tilrådningsposten der statsråden på vegne av departementet gir sin tilrådning i saken .	Das maŋŋil lea rávvenoassi mas stáhtaráđđi departemeantta olis muitala mo son rávve áššiin bargat .
Gangen i statsrådsmøtet er at Kongen etter tur spør om det er saker fra departementene .	Stáhtaráđđečoahkkima vuohki lea ahte Gonagas vuoruid mielde jearrá leatgo áššit departemeanttain .
Statsråder som har saker , nevner disse .	Stáhtaráđit geain leat áššit , namuhit áššiid .
Når Kongen har kvittert med en aksept er beslutningen fattet .	Go Gonagas lea duođaštan áššiid dohkkeheami , de lea mearrádus dahkkojuvvon .
Protokollen for hvert statsrådsmøte signeres av Kongen og alle regjeringsmedlemmer som har deltatt .	Stáhtaráđđečoahkkima beavdegirjji vuolláičállá Gonagas ja buot ráđđehusmieldelahtut geat oassálaste čoahkkimis .
Kongen kjenner i utgangspunktet ikke sakene før han får dem fremlagt , men statsministeren har månedlige samtaler med Kongen om spørsmål av mer prinsipiell betydning .	Gonagas ii dovdda áššiid ovdagihtii ovdalgo dat ovdanbuktojuvvojit , muhto stáhtaministaris leat juohke mánu ságastallamat Gonagasain gažaldagain main lea prinsihpalaš mearkkašupmi .
Hvilke saker behandles i statsråd ?	Makkár áššit meannuduvvojit stáhtaráđis ?
Grunnloven § 28 sier at det er saker av viktighet som avgjøres av Statsrådet , det vil si besluttes ved kongelig resolusjon .	Vuođđolágas § 28 daddjo Stáhtaráđđi galgá mearridit áššiin mat leat dehálaččat , dat mearkkaša mearrádusaid gonagaslaš resolušuvnnain .
Betydningen av denne behandlingsmåten er først og fremst at statsrådsakene formelt sett behandles av hele regjeringen og ikke bare av den statsråden som beslutningen sorterer under .	Dán meannudanvuogi mearkkašupmi lea vuosttažettiin dat ahte stáhtaráđđeáššit virggálaččat meannuduvvojit dievas ráđđehusas eaige dušše dan stáhtaráđis geasa mearrideapmi gullá .
At saken er behandlet i statsråd , har også den betydningen at den automatisk kommer under parlamentarisk kontroll ved Stortingets gjennomgåelse av statsrådsprotokollene .	Dat ahte ášši meannuduvvo stáhtaráđis , mearkkaša maid ahte dat automáhtalaččat boahtá parlámentáralaš bearráigeahču vuollái go Stuorradiggi guorahallá stáhtaráđđebeavdegirjjiid .
Som eksempel på saker av viktighet nevner Grunnloven utnevnelser til statlige embeter , og benådninger .	Vuođđolágas leat ovdamearkkat makkár áššit leat dehálaččat , nappo nammadeamit stáhtalaš ámmáhiidda , ja árpmihanáššit .
Andre saker som behandles i statsråd er lovforslag , bevilgningsforslag , stortingsmeldinger , sanksjoner av Stortingets lovvedtak , provisoriske anordninger og saker der Kongen ved lov er tillagt avgjørelsesmyndighet .	Eará áššit mat stáhtaráđis meannuduvvojit leat láhkaevttohusat , juolludanevttohusat , stuorradiggedieđáhusat , Stuorradikki láhkamearrádusaid dohkkeheapmi , provisoralaš muddedallamat ja áššit mas Gonagasas lága bokte lea mearridanváldi .
Utover dette må det bero på skjønn hvilke saker som skal regnes som så viktige at de må behandles av Statsrådet .	Earret dáid de lea árvvošteapmi vuođđun das makkár áššit leat nu dehálaččat ahte Stáhtaráđis fertejit meannuduvvot .
Inngåelse av avtaler med andre land eller internasjonale organisasjoner , kan være en slik sak .	Šiehtadusaid dahkat eará riikkaiguin dahje riikkaidgaskasaš organisašuvnnaiguin , sáhttet leat dehálaš áššit .
Delegasjon av myndighet fra Kongen må besluttes i statsråd .	Váldesirdin Gonagasas galgá mearriduvvot stáhtaráđis .
Nye faste styrer og råd vil ofte bli opprettet ved kongelig resolusjon .	Ođđa fásta stivrrat ja ráđit mearriduvvojit dávjá gonagasa resolušuvnnain .
Det samme gjelder behandling av klager på enkeltvedtak truffet i første hånd av en statsråd i sitt departement med mindre klageretten er avskåret gjennom lov eller forskrift .	Nu dahkkojit maiddái ovttaskasmearrádusat váidagiid oktavuođas áššiin maid stáhtaráđđi álggos lea mearridan su iežas departemeanttas , jus fal váidinriekti ii leat lágaid dahje láhkaásahusaid vuostái .
Generelt er antallet statsrådsaker blitt redusert i senere år , blant annet fordi færre stillinger i staten nå regnes som embeter og fordi avgjørelsesmyndigheten på mange saksfelter er blitt delegert til lavere nivå .	Stáhtaráđđeáššit leat unnon maŋemus jagiid oppalaččat , earret eará dan dihtii go stáhtas eai leat šat nu ollu virggit mat leat ámmáhat , ja dan dihtii go oallut áššesurggiin lea mearridanváldi sirdojuvvon vuolit dássái .
Sekretær for Statsrådet er regjeringsråden , den administrative sjefen for Statsministerens kontor .	Stáhtaráđi čálli lea ráđđehusráđđi , Stáhtaministara kantuvrra hálddahuslaš hoavda .
Statssekretær Guri Størvold	Stáhtačálli Guri Størvold
Bildearkiv	Riegádan :
27.05.1976	27.05.1976
E-post :	E-poasta :
Mobil :	Mobiila :
915 50 596	915 50 596
Familie :	Siviiladilli :
Gift , ett barn	Politihkalaš ámmáhat
Politiske verv	2008-2009 Stáhtačálli Johtalusdepartementtas
2008-2009 Statssekretær i Samferdselsdepartementet 2007-2008 Statssekretær i Olje- og energidepartementet 2005-2007 Statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet 1999-2002 Styremedlem i Senterungdommens sentralstyre 1999-2000 Politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet 1995-1999 Kommunestyrerepresentant i Steinkjer Yrkeserfaring 2001-2005 Medierådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe 2000-2001 Internettredaktør og researcher i nyhetsavdelingen i NRK ( Redaksjon 21 ) 2000 Arrangør og presseansvarlig på arrangementet ” Sommerleir på Stortinget ” 1996-1999 Arbeidende styreleder i Norges Bygdeungdomslag	2007-2008 Stáhtačálli Oljo- ja energiijadepartementtas 2005-2007 Stáhtačálli Gielda- ja guovlodepartementtas 1999-2002 Stivralahttu Guovddášnuoraid guovddášstivrras 1999-2000 Politihkalaš ráđđeaddi Gielda- ja guovlodepartementtas 1995-1999 Suohkanstivraáirras Steinkjeras Bargohárjáneapmi 2001-2005 Guovddášbellodaga stuoradiggejoavkku mediaráđđeaddi 2000-2001Interneahttadoaimmaheaddji ja researchbargi NRK ođasossodagas ( Redaksjon 21 ) 2000 ” Geassegohtten Stuoradikkis / Sommerleir på Stortinget ” doaluid lágideaddji ja preassaovddasvástideaddji 1996-1999 Norgga Gilinuoraidsearvvi bargi stivrajođiheaddji
Utdanning 1996-2000 Ex. phil ex. fac og grunnfag statsvitenskap på NTNU / Universitetet i Oslo 1993-1995 Steinkjer videregående skole , allmennfag	Oahppu 1996-2000 Ex. phil ex. fac ja stáhtadiehtaga vuođđofága NTNU / Oslo universitehtas 1993-1995 Steinkjer joatkkaskuvla , dábálašfágat
Andre verv 2001-2002 Styremedlem i Leieboerforeningen 1998-2001 Medlem arbeidsutvalget for Gruppe 2050 i Verdikommisjonen 1996-1999 Styremedlem i Norges Bondelag 1994-1999 Bygdepolitisk nestleder ( 94-96 ) og leder i Norges Bygdeungdomslag ( 96-99 ) 1996 og 1999 Har jobbet med utviklingsarbeid på landsbygda i Guatemala i to perioder 1986- Diverse styreverv lokalt i 4 H , verv lokalt og på fylkesplan i Senterungdommen , verv på fylkesplan i Norges Gymnasiastsamband , verv lokalt og på fylkesplan i Norges Bygdeungdomslag , medlem i elevråd og skoleutvalg og verv på fylkesplan og sentralt i Ungdom mot EU	Eará ámmáhat 2001-2002 Láigoheddjiidsearvvi stivralahttu 1998-2001 Árvolávdegotti Joavku 2050 bargolávdegotti lahttu 1996-1999 Norgga Boanddaidsearvvi stivralahttu 1996 og 1999 Lea bargan ovddidanbargguid Guatemálá giliin guovtti áigodagas 1986- Iešguđetge stivraámmáhat báikkálaš 4H:s , ámmáhat Guovddášnuoraid olis báikkálaččat ja fylkkadásis , ámmáhat fylkkadásis Norgga Gymnasiástaovttastusas , ámmáhat báikkálaččat ja fylkkadásis Norgga Gilinuoraidsearvvis , miellahttu ohppiidráđis ja skuvlalávdegottis ja ámmáhat fylkkadásis ja guovddášdásis Nuorat EU vuostá-searvvis .
Statssekretær Hege Solbakken	Stáhtačálli Hege Solbakken
Bildearkiv	Riegádan :
22.07.1972	22.07.1972
E-post :	E-poasta :
Mobil :	Mobiila :
911 04 141	911 04 141
Samboer , ett barn	Politihkalaš doaimmat
Politiske verv 2009- Statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet 2008-2009 Statssekretær i Samferdselsdepartementet 2005-2008 Statssekretær , Statsministerens kontor , Jens Stoltenbergs andre regjering 2009 Styremedlem Oslo Sp 2003-2004 Leder Oslo indre øst Sp 2001 Sekretær for Senterpartiets fiskeriutvalg 2001 Styremedlem i Bergen Sentrum Sp 2000 Politisk rådgiver , Fiskeridepartementet , Kjell Magne bondeviks første regjering Yrkeserfaring 2004-2005 Politisk rådgiver , Senterpartiets stortingsgruppe 2003-2004 Rådgiver , Kystavdelingen , Fiskeridepartementet 2001-2003 Politisk rådgiver , Senterpartiets stortingsgruppe 1999-2000 Politisk rådgiver , Senterpartiets stortingsgruppe 1997 Konsulent , Senterpartiets stortingsgruppe Utdanning 2001 Cand. Polit. , Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen 1996 Cand. Mag. ved Universitetet i Bergen ( sammenlignende politikk , arbeids- og organisasjonspsykologi og tysk ) , studieopphold Heidelberg , Tyskland 1990-1992 International Baccalaureate ved Bergen Katedralskole 1989-1990 Virginia City High School i USA Andre verv 2003 Medlem av Nei til EUs fiskeriutvalg 2002-2004 Styremedlem Antislaveriselskapet i Norge 1999 Nestleder i Studentersamfunnet i Bergen 1996-1999 Diverse verv i studentorganisasjoner ved UiB , bl.a. studentforeningen samfunnsvitenskaplig fakultet , Studentersamfunnet og Sampolkonferansen 1993-1995 Styremedlem Austevoll Seilforening	2008-2009 - Johtalusdepartemeantta stáhtačálli 2005 - 2008 Stáhtačálli , Stáhtaministara kantuvrras , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas 2002-2003 Oslo Guovddášbellodaga stivralahttu 2001 - Guovddášbellodaga guolástustuslávdegotti čálli 2001 - Bergen Sentrum Guovddášbellodaga stivralahttu 2000 - Guolástusdepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi , Kjell Magne Bondevika vuosttaš ráđđehusas Bargoduogáš 2004-2005 Guovddášbellodaga stuorradiggejoavkku politihkalaš ráđđeaddi 2003-2004 Guolástusdepartemeantta riddoossodaga ráđđeaddi 2001-2003 Guovddášbellodaga stuorradiggejoavkku politihkalaš ráđđeaddi 1999-2000 Guovddášbellodaga stuorradiggejoavkku politihkalaš ráđđeaddi 1997 Guovddášbellodaga stuorradiggejoavkku konsuleanta Oahppu 2001 - Cand. Polit. , Buohtastahtti politihkas Bergen universtitehtas 1996 - Cand. Mag. Bergen universtitehtas 1996 - Politikerwissenschaft KRUHas Duiskkas 1996 - Bargo- og organisašuvdnapsykologiija 1995 - Buohtastahtti politihka gaskafága Bergen universtitehtas 1994 - Duiskkagiela vuođđofága Bergen universtitehtas 1990-1992 - International Baccalaureate Bergen Katedrálaskuvllas 1989-1990 - Virginia City High School USAas Eará doaimmat 2003 - Ii fal EUa guolástuslávdegotti lahttu 2002-2004 - Norgga slávvavuođa vuostásaš searvvi stivralahttu 1999 - Bergen studeanttaidsearvvi nubbijođiheaddji 1998-1999 - Mielde lágideamen semináraid ovddidanoahpuid guovddážis , Bergen universtitehtas 1998 - PR-ovddasvástideaddji Sampolkonferánssas ” Human Rights in Moderen Democracies ” 1996 - Studeantasearvi servodatdieđalaš fakultehta organisašuvdnačálli 1993-1995 - Austevolla borjjastansearvvi stivralahttu
Statssekretær Lars Erik Bartnes	Stáhtačálli Lars Erik Bartnes
Bildearkiv	Govvavuorká
Født :	Riegádan :
14.10.1978	14.10.1978
E-post :	E-poasta :
Familie :	Siviiladilli :
Samboer , ett barn	Ovttasealli , okta mánná
2009 Statssekretær i Samferdselsdepartementet 2009-2009 Politisk rådgiver , Kommunal- og regionaldepartementet 2009- Statssekretær , Kommunal- og regionaldepartementet 2007-2009 Politisk rådgiver , Kommunal- og regionaldepartementet 2003-2004 Styremedlem , Sentralstyret i Senterungdommen 2002-2003 Nestleder / leder Nord-Trønderlag Senterungdom	Polithkalaš luohttámušdoaimmat 2009- Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi , 2009- Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtačálli 2007-2009 Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi 2003-2004 Guovddášnuoraid riikkastivrra lahttu 2002-2003 Davvi-Trøndelága Guovddášnuoraid sadjásaš jođiheaddji / jođiheaddji
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
2005-2007 Medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe 2004-2005 Studieassistent for eksperter i team .	2005-2007 Guovddášbellodaga stuorradiggejoavkku mediaráđđeaddi 2004-2005 Oahppoassisteanta » eksperter i team ” nammasaš joavkku várás .
Norges teknisk-naturvitenskaplige Universitet , Trondheim 2000-2001 Nestkommanderende / patruljefører tropp 1 Oppklaringsskvadronen , Rena 1999-2000 Patruljefører , Esk1/Tropp 1 Oppklaringsbataljonen , Sætermoen 1992-2005 Gårdsgutt , Bartnes	Norgga teknalaš-luonddudieđalaš universitehtas , Troandimis 2000-2001 Sadjásaš gohčču / patruljajođiheaddji trohppa 1 Dihtoštallanskvadrovdna , Rena 1999-2000 Patruljajođiheaddji , Esk1/Trohppa 1 Dihtoštallanbataljovdna , Sætermoen 1992-2005 Dálureaŋga , Bartnes
Utdanning	Oahppu
2004-2005 Masterstudier i statsvitenskap , Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet , Trondheim 2001-2004 Bachelor i statsvitenskap , Norges teknisk-naturvitenskaplige Universitet , Trondheim 1998-1999 Befalskolen for kavaleriet , Oppklaringslinjen , Rena 1997-1998 Ringebu folkehøgskole , Idrettslinja 1994-1997 Steinkjer videregående skole , Idrettslinja	2004-2005 Stáhtadiehtaga masterlohkamat , Norgga teknalaš-luonddudieđalaš universitehtas , Troandimis 2001-2004 Stáhtadiehtaga Bachelor , Norgga teknalaš-luonddudieđalaš universitehtas , Troandimis 1998-1999 Kavaleriija Befálaskuvla , Dihtoštallanlinnjá , Rena 1997-1998 Ringebu álbmotallaskuvla , Valáštallanlinnjá 1994-1997 Steinkjera joatkkaskuvla , Valáštallanlinnjá
Andre verv	Eará luohttámušdoaimmat
1994-1995 Leder , Fram 4 H , Bartnes	1994-1995 Jođiheaddji , Fram 4 H , Bartnes
Statssekretær Lotte Grepp Knutsen	Stáhtačálli Lotte Grepp Knutsen
Lotte Grepp Knutsen ble utnevnt som statssekretær i Kulturdepartementet 20. oktober 2009 .	Lotte Grepp Knutsen nammaduvvui Kulturdepartemeantta stáhtačállin golggotmánu 20. beaivvi 2009 .
I perioden januar til august i 2010 var hun konstituert statssekretær ved Statsministerens kontor .	Ođđajagemánu 2010 rájes borgemánu 2010 rádjái lei son konstituerejuvvon stáhtačállin stáhtaministara kantuvrras .
Lotte Grepp Knutsen kom til Kulturdepartementet fra stillingen som statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet .	Lotte Grepp Knutsen loahpaha iežas doaimma Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta stáhtačállin .
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i firmaet JKL .	Son lea ovdal bargan fitnodaga JKLa kommunikašuvdnaráđđeaddin .
Hun har vært politisk rådgiver i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo , og arbeidet med ekstern- og interninformasjon i Stortingets arkiv .	Son lea leamaš Oslo gávpotstivrra Bargiidbellodaga áirrasjoavkku politihkalaš ráđđeaddi , ja son lea bargan Stuorradikki arkiivvas olggosfálli ja siskkáldas diehtojuohkimiin .
Hun er cand. polit. fra Universitetet i Oslo i 2001 , med sosiologi hovedfag , statsvitenskap og Vest-Europakunnskap .	Son juvssai cand. polit. gráda Oslo universitehtas jagi 2001 , sosiologiija váldofágain , stáhtadiehtagiin ja Oarje-Eurohpaoahpuin .
jan - aug 2010	Bargoduogáš :
mars 2009–okt 2009	njukčamánus 2009 – golggománnui 2009
Statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet	Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta stáhtačálli
feb 2008–mars 2009	guovvamánus 2008 – njukčamánnui 2009
Politisk rådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet	Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi
2005 - 2008	2005 - 2008
Kommunikasjonsrådgiver i JKL Oslo	JKL Oslo kommunikašuvdnaráđđeaddi
2001 - 2005	2001 - 2005
Politisk rådgiver i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo	Oslo gávpotstivrra Bargiidbellodaga áirrasjoavkku politihkalaš ráđđeaddi
1996 - 2000	1996 - 2000
Stortingets administrasjon , Stortingsarkivet - deltidsansatt	Stuorradiggehálddahusa , Stuorradiggearkiivva - oasseáiggibargi
1998	1998
Kampanjeansvarlig i Norsk Studentunion Utdanning :	Norgga studeanttaidlihtu ( Norsk Studentunion ) kampánjaovddasvástideaddji
1997- 2001	1997- 2001
Sosiologi hovedfag ( UIO )	Sosiologiija váldofága ( Oslo universitehtas )
1996	1996
Sosiologi mellomfag	Sosiologiija gaskafága
1995	1995
Vest-Europakunnskap grunnfag	Oarje-Eurohpaoahpu vuođđofága
1994	1994
Statsvitenskap mellomfag	Stáhtadieđa gaskafága
1992	1992
Examen philosophicum	Examen philosophicum
Organisasjonserfaring / tillitsverv	Organisašuvdnavásáhus / luohttámušdoaimmat
2006 - 2008	2006 - 2008
Konsernstyremedlem OBOS	OBOSa fitnodatovttastumi stivralahttu
2004 - 2007	2004 - 2007
Styremedlem Oslo Arbeidersamfunns stiftelse	Oslo Bargiidsearvvi ( Oslo Arbeidersamfunn ) vuođđudusa stivralahttu
2003 - 2008	2003 - 2008
Oslo kommunes kontrollutvalg	Oslo suohkana dárkkistanlávdegotti lahttu
2003 - 2008	2003 - 2008
Nesteleder i styret i Stiftelsen Rachel Grepp heimen	Stiftelsen Rachel Grepp heimen nammasaš vuođđudusa stivrra sadjásaš jođiheaddji
1999 - 2001 2006 - 2008	1999 - 2001 2006 - 2008
Styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn	Oslo Bargiidsearvvi ( Oslo Arbeidersamfunn ) stivralahttu
1999 - 2001	1999 - 2001
Styremedlem i kontrollkomiteen i Innflytternes AUF	Osloi fárrejeaddjiid AUFa dárkkistanlávdegotti stivralahttu
2000 - 2002	2000 - 2002
Partistyremedlem Oslo Arbeiderparti	Oslo bargiidbellodaga bellodatstivrra lahttu
1997 - 1999	1997 - 1999
Representant , Studentparlamentet i Oslo og NSU	Oslo studeantaparlameantta ( Studentparlamentet i Oslo ) ja NSUa áirras
Statssekretær Lubna Jaffery Fjell	Stáhtačálli Lubna Jaffery Fjell
Bilder av Lubna Jaffery Fjell	Lubna Jaffery Fjella govat
Adresse :	Čujuhus :
Akersgata 59 , Postboks 8030 Dep , 0030 Oslo	Akersgata 59 , Postboks 8030 Dep. , 0030 Olso
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
+47 22 24 78 04	+47 22 24 78 04
Lubna Jaffery Fjell ble utnevnt til statssekretær i Kulturdepartementet 23. oktober 2009 .	Lubna Jaffery Fjell nammaduvvui Kulturdepartemeantta stáhtačállin golggotmánu 23. beaivvi 2009 .
Lubna Jaffery Fjell kommer fra stillingen som politisk rådgiver for statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet .	Lubna Jaffery Fjell lei dan ovdal stáhtaráđiid Bjarne Håkon Hanssena ja Dag Terje Andersena politihkalaš ráđđeaddi Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas .
Yrkeserfaring :	Bargoduogáš :
2008-2009	2008-2009
Politisk rådgiver for statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet	Stáhtaráđiid Bjarne Håkon Hanssena ja Dag Terje Andersena politihkalaš ráđđeaddi Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas
2007	2007
Rådgiver SINTEF Teknologi og Samfunn avd. Global Praxis	SINTEF Teknologi og Samfunn avd. Global Praxis nammasaš doaimmahusa ráđđeaddi
2000	2000
Politisk rådgiver Arbeidernes Ungdomsfylking ( AUF )	Bargiidbellodaga nuoraidorganisašuvnna AUFa ( Arbeidernes Ungdomsfylking ( AUF ) ) politihkalaš ráđđeaddi
Utdanning :	Oahppu :
2005–2007	2005–2007
UIB Master i Administrasjon og organisasjonsvitenskap	Hálddahusa ja organisašuvdnadiehtaga máster Bergena universitehtas
2004	2004
UIB Cand. mag. Sammenliknede politikk	Buohtastahtti politihka Cand. mag. Bergena universitehtas
2002-2003	2002-2003
UIB Grunnfag Sammenliknende Politikk	Buohtastahtti politihka vuođđofága Bergena universitehtas
2001-2002	2001-2002
UIB Grunnfag Offentlig rett	Almmolaš rievtti vuođđofága Bergena universitehtas
2000-2001	2000-2001
UIB Grunnfag Sosiologi	Sosiologiija vuođđofága Bergena universitehtas
1996-1999	1996-1999
Åsane Gymnas Allmenne , økonomiske og administrative fag	Åsane Gymnasas dábálaš , ekonomalaš ja hálddahuslaš fágat
Organisasjonserfaring / Tillitsverv	Organisašuvdnavásáhus / Luohttámušdoaimmat
2003-2007	2003-2007
Fjell kommune , kommunestyremedlem , medlem av komité for plan og utvikling	Gielddastivraáirras Fjell nammasaš gielddas , plána ja ovddideami lávdegotti lahttu
2002-2005	2002-2005
DNA , medlem av kvinnepolitisk styre sentralt	Bargiidbellodaga nissonpolitihkalaš stivrra lahttu
2001-2002	2001-2002
Norsk Folkehjelp , medlem av styret i Bergen	Norsk Folkehjelp , Bergena ossodaga stivralahttu
2000-2004	2000-2004
AUF , medlem av sentralstyre	AUFa riikkastivralahttu
1999-2003	1999-2003
Bergen kommune , bystyremedlem , medlem av komité for finans og næring	Bergena gieldda gávpotstivraáirras , finánsa- ja ealáhuslávdegotti lahttu
1998-1999	1998-1999
AUF , leder i AUF i Hordaland	AUF , Hordalándda AUFa jođiheaddji
1997-1998	1997-1998
AUF , nestleder AUF i Hordaland	AUF , Hordalándda AUFa sadjásaš jođiheaddji
Tidligere i politisk ledelse , 04.06.2006	Ovdal politihkalaš njunušgottis , 26.10.2007
Publisert under : Regjeringen Stoltenberg II	Almmuhuvvon dás : Stoltenberga ráđđehus II
Utgiver : Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( Opprettet 01.01.2006 )	Almmuheaddji : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Stáhtus : Ráddjojuvvon dokumeanta .
Tidligere statssekretær for same- og minoritetssaker Raimo Valle	Ovddeš sámi- ja minoritehtaáššiid stáhtačálli Raimo Valle
( Perioden 26.10.2007–20.10.2009 )	( Áigodagas 26.10.2007–20.10.2009 )
Født :	Riegádan :
1965	1965
Utdanning	Oahppu
1984-1989	1984-1989
Cand. Mag med fagene finsk grunnfag , samfunnsplanlegging og lokalsamfunns ¬forskning semesteremne og offentlig politikk og administrasjon storfag .	Cand. mag dáiguin fágaiguin : suomagiela vuođđofága , servodatplánenema ja báikkálašservodatdutkama lohkanbadjeoahppu ja hálddašeami stuorafága .
Arbeidserfaring	Bargoduogáš
2006-	2006-
Assisterende stabssjef , Troms Fylkeskommune	Sadjásaš njunušgoddehoavda Romssa Fylkkasuohkanis
2004-2006	2004-2006
Samepolitisk rådgiver , Troms Fylkeskommune	Sámepolitihkalaš ráđđeaddi Romssa Fylkkasuohkanis
1996-2004	1996-2004
Samekonsulent , Troms Fylkeskommune	Sámekonsuleanta Romssa Fylkkasuohkanis
2001	2001
Underdirektør ( vikariat ) , Sametinget	Vuolitdirektevra ( gaskaboddasaš virgi ) Sámedikkis
1993	1993
Prosjektkonsulent , Troms Fylkeskommune	Prošeaktakonsuleanta Romssa Fylkkasuohkanis
1986‑1987	1986‑1987
Førstegangstjeneste , Brig N	Vuosttasgeardásaš militearabálvalus , Brig N
­­­	­­­
Tillitsverv	Luohttámušdoaimmat
2001‑2007	2001‑2007
Styremedlem , Samfunnsviternes fagforening	Servodatdihttiid fágasearvvi stivralahttu ,
2001-2003	2001-2003
Varamedlem styret , Samfunnsviternes fagforening	Servodatdihttiid fágasearvvi stivrra várrelahttu
1997-2003	1997-2003
Styremedlem / leder Samfunnsviternes fagforening , Troms fylkeslag	Servodatdihttiid fágasearvvi , Romssa fylkkasearvvi , stivrra lahttu / jođiheaddji
1996-2003	1996-2003
Tilltitsvalgt , Samfunnsviternes fagforening , Troms Fylkeskommune	Servodatdihttiid fágasearvvi luohttámušolmmoš Romssa Fylkkasuohkanis
1999-2003	1999-2003
Nestleder , Akademikerne , Troms Fylkeskommune	Akademihkkáriid nubbijođiheaddji Romssa Fylkkasuohkanis
1992-1993	1992-1993
Leder , Åttringen interesselag	Oahtariŋgga berošteaddjiidsearvvi jođiheaddji
1990-1993	1990-1993
Styremedlem , Senter for samiske studier , UiTø	Sámi dutkamiidguovddáža stivralahttu , UiTø
1990-1992	1990-1992
Styremedlem / leder Tromsø sameforening	Romssa sámesearvvi stivralahttu / jođiheaddji
1987	1987
Hovedtillitsvalgt , Sambandskompaniet , Brig N	Oktavuođadoallankompaniija váldoluohttámušolmmoš , Brig N
1985-1986	1985-1986
Styremedlem , Norsk Studentunion , UiTØ	Norgga studeantalihtu stivralahttu , UiTø
Deltakelse i offentlige arbeidsgrupper mv.	Oassálastin almmolaš bargojoavkkuide ee.
Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Utdanning	Oahppu
1984-1989 Cand. Mag. med fagene finsk grunnfag , samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning semesteremne og offentlig politikk og administrasjon storfag .	1984-1989 Cand. mag dáiguin fágaiguin : suomagiela vuođđofága , servodatplánenema ja báikkálašservodatdutkama lohkanbadjeoahppu ja hálddašeami stuorafága .
Arbeidserfaring	Bargoduogáš
2007-2009 Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006-2007 Assisterende stabssjef , Troms Fylkeskommune 2004-2006 Samepolitisk rådgiver , Troms Fylkeskommune 1994-2004 Samekonsulent , Troms Fylkeskommune 2001 Underdirektør ( vikariat ) , Sametinget 1993 Prosjektkonsulent , Troms Fylkeskommune 1986‑1987 Førstegangstjeneste , Brig N	2007-2009 Stáhtačalli Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas 2006-2007 Sadjásaš njunušgoddehoavda Romssa Fylkkasuohkanis 2004-2006 Sámepolitihkalaš ráđđeaddi Romssa Fylkkasuohkanis 1994-2004 Sámekonsuleanta Romssa Fylkkasuohkanis 2001 Vuolitdirektevra ( gaskaboddasaš virgi ) Sámedikkis 1993 Prošeaktakonsuleanta Romssa Fylkkasuohkanis 1986-1987 Vuosttasgeardásaš militearabálvalus , Brig N
Tillitsver	Luohttámušdoaimmat
2001‑2007 Styremedlem , Samfunnsviternes fagforening 2001-2003 Varamedlem styret , Samfunnsviternes fagforening 1997-2003 Styremedlem / leder Samfunnsviternes fagforening , Troms fylkeslag 1996-2003 Tilltitsvalgt , Samfunnsviternes fagforening , Troms Fylkeskommune 1999-2003 Nestleder , Akademikerne , Troms Fylkeskommune 1992-1993 Leder , Åttringen interesselag 1990-1993 Styremedlem , Senter for samiske studier , UiTø 1990-1992 Styremedlem / leder Tromsø sameforening 1987 Hovedtillitsvalgt , Sambandskompaniet , Brig N 1985-1986 Styremedlem , Norsk Studentunion , UiTØ	2001 2007 Servodatdihttiid fágasearvvi stivralahttu , 2001-2003 Servodatdihttiid fágasearvvi stivrra várrelahttu 1997-2003 Servodatdihttiid fágasearvvi , Romssa fylkkasearvvi , stivrra lahttu / jođiheaddji 1996-2003 Servodatdihttiid fágasearvvi luohttámušolmmoš Romssa Fylkkasuohkanis 1999-2003 Akademihkkáriid nubbijođiheaddji Romssa Fylkkasuohkanis 1992-1993 Oahtariŋgga berošteaddjiidsearvvi jođiheaddji 1990-1993 Sámi dutkamiidguovddáža stivralahttu , UiTø 1990-1992 Romssa sámesearvvi stivralahttu / jođiheaddji 1987 Oktavuođadoallankompaniija váldoluohttámušolmmoš , Brig N 1985-1986 Norgga studeantalihtu stivralahttu , UiTø Oassálastin almmolaš bargojoavkkuide ee. Davvi-Nordlándda ja Romssa fylkka sámi museadoaimmaid oassečielggadeapmi ( Sámediggi )
Tidligere i politisk ledelse , 28.10.2005	Ovdal politihkalaš njunušgottis , 06.11.2006
Publisert under : Regjeringen Stoltenberg II	Almmuhuvvon dás : Stoltenberga ráđđehus II
Utgiver : Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( Opprettet 01.01.2006 )	Almmuheaddji : Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Stáhtus : Ráddjojuvvon dokumeanta .
Tidligere statssekretær i AID Berit Oskal Eira	Stáhtačálli Berit Oskal Eira
( Perioden 28.10.2005 - 26.10.2007 )	Sámi- ja minoritehtaáššiid stáhtačálli
Født :	Riegádan :
1951	1951
Utdanning	Oahppu
2002	2002
Universitetet i Tromsø , Praktisk pedagogikk	Tromssa Universitehta , Praktihkalaš pedagogihkka vuođđofága
1999	1999
Sámi allaskuvla , Kautokeino , grunnfag i samisk	Sámi allaskuvla , Guovdageaidnu , sámegiel vuođđofága
1998	1998
Bardufoss v. g. s. Nyere historie	Bardufoss v. g. s. ođđaset historjá
1996	1996
Sámi allaskuvla , Kautokeino , samisk semesteremne	Sámi allaskuvla , Guovdageaidnu , sámegiel lohkanbadjeoahppu
1994	1994
Nord ‑ Trøndelag distriktshøgskole , administrasjon og ledelse	Davvi-Trøndelága guovlluallaskuvla , hálddašeapmi ja jođiheapmi
1988	1988
Etablererskolen i Nord ‑ Norge	Davvi-Norgga Etablererskuvla
1976‑1977	1976‑1977
Brannbakken videregående skole , Narvik , ett ‑ årig kurs for husflidsarbeidere	Brannbakken videregående skole , Narvikas , duojáriid / oahpaheddjiid kurse
1975‑1976	1975‑1976
Samiskkurs	Sámegielkurse
1974‑1976	1974‑1976
Samernas Folkhögskola , Jokkmokk ( duodji )	Sámi Álbmotallaskuvla , Johkamohkis ( duodji )
1972‑1973	1972‑1973
Nordland Husflidskole , Narvik ( årskurs i forming )	Nordland Husflidskole , Narvikas ( jahkekursa hábmemis )
1970	1970
Tromsø Gymnas , realskole1971/72 , Husflidskolen for Troms , Moen i Målselv	Husflidskolen for Troms , Moenis Málatvuomis ( goarrun )
1966‑1967	1966‑1967
Tromstun Framhaldsskole , Tromsø	Tromstun Framhaldsskole , Tromssas
Arbeid	Bargoduogáš
1981‑2005	1981‑2005
Arbeidet med reindrift deltid , kombinert med systue / duodji for salg	Bargan oasseáiggi boazodoalus , lotnolassii gorron / duddjon vuovdima várás
2004‑2005	2004‑2005
Undervisning på Sameskolen i Troms , Målselv som timelærer i duodji og samisk	Oahpahan Romssa Sámeskuvllas Málatvuomis diibmooahpaheaddjin duojis ja sámegielas
1988‑2000	1988‑2000
Undervisning på Sameskolen i Troms , Målselv som timelærer i duodji og samisk	Oahpahan Romssa Sámeskuvllas Málatvuomis diibmooahpaheaddjin duojis ja sámegielas
1995‑1996	1995‑1996
Prosjektleder , kursleder for NRL	Prošeaktajođiheaddji , NBR kursajođiheaddji
1984‑1987	1984‑1987
Forskjellige oppdrag for NRL	Sierranas doaimmat NBR ovddas
1982‑1984	1982‑1984
Formann i Norske Reindriftsamers Landsforbund	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ovdaolmmoš
1979‑1981	1979‑1981
Organisasjonssekretær i Norske Reindriftsamers Landsforbund , Tromsø	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi organisašuvdnačálli Romssas
1979	1979
Sløydlærer , Samernas Folkhögskola , Jokkmokk	Duodjeoahpaheaddji Sámiid Álbmotallaskuvllas Johkamohkis
1978	1978
Arrangert og undervist på skinnberedningskurs , A / L Sii ’ da	Lágidan náhkkedikšunkurssaid ja ohpahan dakkáriin , A / L Sii ’ da
1976‑1978	1976‑1978
Undervisning Statens reindriftskole	Oahpahan Stáhta boazodoalloskuvllas
1974	1974
Ledet produktutviklingsarbeid , Sii ’ da Kautokeino	Jođihan buvttaovddidanbarggu , Sii ’ da Guovdageaidnu
Politisk erfaring	Politihkalaš ámmáhat
2001‑2005	2001‑2005
Medlem i det nye Samerettsutvalget , oppnevnt 2001	Ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegoddelahttu , nammaduvvon 2001:s
2001‑2005	2001‑2005
Medlem og styremedlem i Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđi lahttu ja stivralahttu .
2001‑2005	2001‑2005
Sametingsrepresentant fra 2001	Sámediggeáirras 2001 rájes .
Andre verv	Eará ámmáhat
Leder for Tromssa Samiid Duodji , ( fylkeslag av Samiid Duodji )	Tromssa Sámskuvlla stivrra jođiheaddji Tromssa Sámiid Duoji jođiheaddji , ( Sámiid Duoji fylkkasearvi ) Sámi giellaráđi várrelahttu Boazodoallostivrra várrelahttu
Statssekretær Ola T. Heggem	Stáhtačálli Ola T. Heggem
Kalender	Riegádan :
13.05.1952	13.05.1952
E-post :	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 03	22 24 91 03
Familie :	Siviiladilli :
Gift , 3 barn	Náitalan , 3 máná
Politiske verv	Politihkalaš doaimmat
2005	2005
Statssekretær , Landbruks- og matdepartementet ,	Stáhtačálli , Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
2005	2005
Medlem i Senterpartiets sentralstyre	Guovddášbellodaga guovddášstivrra miellahttu
2003-2005	2003-2005
1. vara Senterpartiets sentralstyre	1. várrelahttu Guovddášbellodaga guovddášstivrii
2003	2003
Fylkestingsmedlem i Møre og Romsdal	Møre og Romsdal Fylkkadiggemiellahttu
1999-2005	1999-2005
Medlem i fylkeslandbruksstyret i Møre og Romsdal	Møre og Romsdal Fylkkaeanandoallostivrra miellahttu
1999-2004	1999-2004
Fylkesleder i Møre og Romsdal SP	Møre og Romsdal GB fylkkajođiheaddji
1998-2000	1998-2000
Lokallagsleder i Rindal SP	Rindal GB Báikkálaš searvvi jođiheaddji
1992-2005	1992-2005
Ordfører i Rindal kommune	Rindal suohkana sátnejođiheaddji
1988-2005	1988-2005
Medlem i Rindal kommunestyre	Rindal suohkanstivrra miellahttu
Yrkeserfaring	Bargovásáhusat
1980	1980
Gardbruker	Eanandoalli
1976-1980	1976-1980
Salgs- og markedsavd .	Vuovdin- ja márkanoss .
Troll-Ski A / S	Troll-Ski A / S
1971-1976	1971-1976
Landbruksvikar Utdanning	Sadjásaš bargi eanandoalus
1973-1974	1973-1974
Agrotekniker ( regnskap og økonomi ) , Skjetlein	Agroteknihkár ( rehketdoallu ja ekonomiija ) , Skjetlein
1969-1971	1969-1971
Agronom , Skjetlein	Agronoma , Skjetlein
Andre verv	Eará doaimmat
1993-1995	1993-1995
Styremedlem og medlem i AU i Norges Skiforbund	Stivramiellahttu ja miellahttu AU:s Norgga čuoigansearvvis
1988-1992	1988-1992
Styreleder Rindal Sparebank	Rindal Seastinbáŋkku stivrajođiheaddji
1982-1991	1982-1991
Styremedlem i Sør-Trøndelag Skikrets	Lulli-Trøndelaga čuoiganbire stivramiellahttu
Diverse verv i forskjellige landbruksorganisasjoner ( Prior og Tine )	Iešguđetlágan doaimmat iešguđet eanandoalloorganisašuvnnain ( Prior ja Tine ) .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 55	22 24 95 55
0030 Oslo	Akersgata 59 , OsloPost : Postboks 8007 , Dep. 0030 Oslo
Statssekretær Terje Moland Pedersen	Stáhtačálli Terje Moland Pedersen
Født :	Riegádan :
22.03.1952	22.03.1952
Telefon :	Telefovdna :
22 24 51 05	22 24 51 05
Faks :	Fáksa :
22 24 95 33	22 24 95 33
Familie :	Siviiladilli :
gift , to barn	náitalan , guokte máná
Politiske verv :	Politihkalaš doaimmatn :
2005 –	2005 –
Statssekretær , Justisdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	Stáhtačálli , Justiisadepartemeanta , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
1991 – 2005	1991 – 2005
Medlem av Fredrikstad kommunestyre	Fredrikstad suohkanstivralahttu
1999 – 2005	1999 – 2005
Medlem av Formannskapet , Fredrikstad kommune	Fredrikstad suohkana ovdagottilahttu
1999 – 2005	1999 – 2005
Gruppeleder for Arbeiderpartiet	Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji
2004 – 2005	2004 – 2005
Leder av Norsk Havneforbund	Norsk Havneforbund jođiheaddji
2003 – 2005	2003 – 2005
Medlem av styret i Viken havneselskap AS	Stivrajođiheaddji , Viken havneselskap AS
1999 – 2005	1999 – 2005
Leder av styret i Fredrikstad parkering AS	Stivrajođiheaddji , Fredrikstad parkering AS
1999 – 2003	1999 – 2003
Leder av styret i Borg Havn IKS	Stivrajođiheaddji , Borg Havn IKS
1995 – 1999	1995 – 1999
Kommunedelsleder i kommunedel Sentrum , Fredrikstad kommune	Fredrikstad suohkana gávpotguovddáža suohkanoasi jođiheaddji
1993 – 1996	1993 – 1996
Leder av styret i Borg Havn IKS	Stivrajođiheaddji , Borg Havn IKS
1990 – 1994	1990 – 1994
Leder av styret for Ambjørnrød Senter	Stivrajođiheaddji , Ambjørnrød Senter
1991 – 1993	1991 – 1993
Yrkeserfaring :	Bargoduogáš :
1995 – 2005	1995 – 2005
Kommunepolitiker på heltid i Fredrikstad	Ollessáiggi suohkanpolitihkkár Fredrikstadas
1977 – 1995	1977 – 1995
Fast ansatt ved Fredrikstad politikammer , fra 1991 som politiførstebetjent .	Bissovaš virggis Fredrikstad politikámmáris , 1993 rájes politiijavuosttašbálva .
Permisjon siden 1995 .	1995 rájes virgelohpi .
1993 – 1994	1993 – 1994
Hovedveileder ved Politihøgskolen i Østfold	Østfold Politiallaskuvllas váldobagadalli
1992	1992
Prosjektleder , Norsk politiforbund	Prošeaktajođiheaddji , Norsk politiforbund
1992	1992
Medlem , arbeidsgruppe Politihøgskoleprosjektet	Politiallaskuvlla skuvlaprošeavtta miellahttu
1991	1991
Medlem , arbeidsgruppe i Justisdepartementets personalplanleggingsprosjekt	Justiisadepartemeantta bargiidplánenprošeavtta bargojoavkku miellahttu
1975 – 1976	1975 – 1976
Politiaspirant , Oslo politikammer	Politiaspiránta , Oslo politikámmár
1974 – 1975	1974 – 1975
Midlertidig konstabel , Fredrikstad politikammer	Fredrikstad politikámmáris gaskaboddosaš politiija
1972 – 1974	1972 – 1974
Stillasjebygger , Fredrikstad mekaniske Verksted	Stillášabargi , Fredrikstad mekaniske Verksted
Utdanning :	Oahppu :
1986	1986
Politiskolens etterutdanningskurs	Politiskuvlla lassioahppokurse
1977	1977
Politiskoleeksamen	Politiskuvlaeksámen
1974	1974
Ex. Phil. Universitetet i Oslo	Ex. Phil. . Oslo Universitehtas
1972	1972
Examen artium , Frydenberg gymnas	Examen artium , Frydenberg gymnas
Tillitsverv / styreverv	Luohttevašdoaimmat / stivradoaimmat
1996 – 2005	1996 – 2005
Styremedlem , Fredrikstad Arbeiderparti	Stivralahttu , Fredrikstad Bargiidbellodat
1992 – 1996	1992 – 1996
Medlem , representantskapet i Norsk politiforbund	Miellahttu , Norgga politiijalihtu ovttastusgoddi
1987 – 1993	1987 – 1993
Leder , Fredrikstad politilag	Jođiheaddji , Fredrikstad politisearvi
1978 – 1987	1978 – 1987
Styremedlem , Fredrikstad politilag	Stivralahttu , Fredrikstad politisearvi
1976 – 1977	1976 – 1977
Hovedtillitsvalgt ved Politiskolen	Politiskuvlla váldoluohttámušolmmoš
Stemmerett og manntall ved sametingsvalget	Jienastanvuoigatvuohta ja jienastuslohku
Disse har stemmerett ved sametingsvalget :	Dáin lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggas :
Samer som er norske statsborgere , og som	Sámit guđet leat Norgga stáhtalahtut , ja guđet
vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som	devdet 18 jagi ovdal válgajagi loahpa , ja guđet
er , eller noen gang har vært , folkeregisterført som bosatt i Norge , og som	leat , dahje leat leamaš , girjejuvvon Norgga ássin álbmotregistarii , ja guđet
står innført i Sametingets valgmanntall på valgdagen , og som	leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabeaivvi , ja guđet
ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53	eai leat massán jienastanvuoigatvuođaset Vuođđolága § 53 vuođul
Samer som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand , har stemmerett selv om de ikke oppfyller bosettingskriteriet .	Sámiin geat barget diplomatiijas dahje konsuláhtalágádusas , ja sin bearašlahtuin lea jienastan ¬vuoigatvuohta vaikko sii eai deavdde ássaneavttu .
Dersom de ikke noen gang har vært registrert som bosatt i Norge , skal de føres inn i Sametingets valgmanntall i Oslo kommune .	Jos sii eai leat goassege leamaš registarastojuvvon Norgga ássin , de galget girjejuvvot Sámedikki jienastuslohkui Oslo suohkanis .
Svenske og finske samer som	Ruoŧa ja Suoma sámit guđet
vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som	devdet 18 jagi ovdal válgajagi loahpa , ja guđet
har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge pr. 30. juni i valgåret , og som	ledje girjejuvvon Norgga ássin álbmotregistarii válgajagi geassemánu 30. b. , ja guđet
står innført i Sametingets valgmanntall på valgdagen	leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabeaivvi
Samer som ikke er nordiske statsborgere som	Sámit guđet eai leat davviriikkaid stáhtalahtut ja geat
vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som	devdet 18 jagi ovdal válgajagi loahpa , ja guđet
har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen , og som	leat leamaš , girjejuvvon Norgga ássin álbmotregistarii maŋimuš golbma jagi válgajagi ovdal , ja guđet
står innført i Sametingets valgmanntall på valgdagen	leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabeaivvi
Utenlandske samer som melder flytting ut av Norge før valgdagen , mister stemmeretten .	Olgoriikka sámit guđet dieđihit fárrema Norggas eret ovdal válgabeaivvi , masset jienastanvuoigatvuođaset .
Er du innført i Sametingets valgmanntall ?	Leatgo don čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui ?
Samer bosatt i Norge : Samer som var innført i Sametingets valgmanntall ved valget i 2001 eller 2005 , og som er registrert som bosatt i Norge , blir automatisk ført inn i Sametingets valgmanntall i den kommunen de var registrert som bosatt pr. 30. juni 2009 .	Sámit guđet ásset Norggas : Sámit geat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui jagi 2001 dahje jagi 2005 válggas , ja geat leat girjejuvvon Norgga ássin , čálihuvvojit automáhtalaččat Sámedikki jienastuslohkui dan gilddas man álbmotregistarii sii ledje girjejuvvon ássin geassemánu 30. b. 2009 .
Samer som flyttet til en annen kommune etter 30. juni 2009 , blir registrert i Sametingets valgmanntall i den kommunen de flyttet fra .	Sámit geat fárrejedje eará gildii geassemánu 30. b. 2009 maŋŋil , čálihuvvojit Sámedikki jienastuslohkui dan gielddas mas sii fárrejedje eret .
For samer som er bosatt i Norge , men som ikke var innført i Sametingets valgmanntall ved valget i 2001 og 2005 , er fristen for å søke om innføring i Sametingets valgmanntall 30. juni 2009 .	Daidda sámiide geat ásset Norggas ja geat eai lean čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui jagi 2001 ja jagi 2005 válggas , lea áigemearri ohcat čálihuvvot Sámedikki jienastuslohkui geassemánu 30. b. 2009 .
Søknaden skal sendes til Sametinget .	Ohcan galgá sáddejuvvot Sámediggái .
Samer bosatt i utlandet : Utenlandsboende samer , som er norske statsborgere , og som stod innført i Sametingets valgmanntall ved valget i 2001 eller 2005 , blir automatisk ført inn i Sametingets valgmanntall i den kommunen de sist var folkeregistrert som bosatt .	Sámit guđet ásset olgoriikkas : Olgoriikkas ássi sámit , guđet leat Norgga stáhtalahtut , ja geat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui jagi 2001 ja jagi 2005 válggas , čálihuvvojit automáhtalaččat Sámedikki jienastuslohkui dan gielddas man álbotregistarii sii sii maŋimusat ledje girjejuvvon ássin .
Utenlandsboende samer , som er norske statsborgere , og som ikke stod innført i Sametingets valgmanntall ved valget i 2001 eller 2005 , må søke om innføring .	Olgoriikkas ássi sámit , guđet leat Norgga stáhtalahtut , ja geat eai lean čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui jagi 2001 ja jagi 2005 válggas , fertejit ohcat čálihuvvot Sámedikki jienastuslohkui .
Søknad om innføring i Sametingets valgmanntall skal sendes Sametinget og må være kommet fram innen valgdagen 14. september kl. 21 .	Čálihanohcan sáddejuvvo Sámediggái ja ferte ovdal dii. 21 čakčamánu 14. b. dohko joavdat .
Søknaden kan skrives på eget skjema , som fås hos stemmemottaker når velger stemmer i utlandet , eller velger kan skrive et eget brev .	Ohcci sáhttá deavdit sierra ohcanskovi maid oažžu jienastatvuostáiváldis go son jienasta olgoriikkas , dahje son sáhttá ohcat reivviin .
Søknaden skal inneholde en bekreftelse på at velgeren oppfatter seg selv som same og at velgeren enten har samisk som hjemmespråk , eller har , eller har hatt forelder , besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk eller at velgeren er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall .	Ohcamis ferte jienasteaddji duođaštit ahte son atná iežas sápmelažžan ja ahte sus lea sámegiella eatnigiellan dahje ahte sus lea dahje lea leamaš váhnen , váhnenváhnen ja máttarváhnen geas lei sámegiella eatnigiellan , dahje ahte jienasteaddji váhnen lea dahje lea leamaš Sámedikki jienastuslogus .
Velgerens navn , adresse og fødselsnummer ( 11 siffer ) skal oppgis .	Ohcamis galget jienasteaddji namma , adreassa ja riegádusnummar ( 11 siffara ) boahtit ovdan .
Dersom velgeren ikke har vært registrert som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste ti årene før valgdagen , skal søknaden inneholde forsikring om at velgeren forsatt er norsk statsborger .	Jos jienasteaddji ii leat leamaš registarastojuvvon Norgga ássin maŋimuš logi jagi válgabeaivvi ovdal , galgá ohcamis leat jienasteaddji duođaštus ahte son ain lea Norgga stáhtalahttu .
Søknadsskjema for innmelding i Sametingets valgmanntall ( pdf-format )	Skovvi mainna ohcat iežas čálihuvvot Sámedikki jienastuslohkui [ pdf-hápmi ]
Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Sámedikki adreassa : Sámediggi – Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Pressemelding , 05.09.2007	Preassadieđáhus , 10.09.2007
Nr. : 103-07	Nr. : 103-07
Stoltenberg lanserer ny helsekampanje for fattige land	Stoltenberg almmuha ođđa dearvvašvuođaáŋggirdeami geafes riikkaid várás
- Et nytt sterkt initiativ for å nå de helserettede tusenårsmålene .	- Ođđa nana álgga juksan dihtii dearvvašvuođasuorggi duhátjahkeulbmiliid .
Slik beskriver statsminister Jens Stoltenberg Det internasjonale helsepartnerskapet som han lanserte i London i dag sammen med den britiske statsministeren Gordon Brown .	Ná válddaha stáhtaministtar Jens Stoltenberg dan riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaguoibmelihtu maid son almmuhii Londonis otne ovttas brihttalaš stáhtaministariin Gordon Brown:in
Stoltenberg møtte statsminister Brown , helseministrene fra flere afrikanske og asiatiske land og representanter for åtte av de største internasjonale helseorganisasjonene .	Stoltenberg deaivvai stáhtaministara Brown , máŋga afrihkálaš ja ásialaš dearvvašvuođaministara ja gávcci stuorámus riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaorganisašuvnna ovddasteddjiid .
De møttes for å gå sammen om Det internasjonale helsepartnerskapet .	Sii deaivvadedje searvat riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaguoibmelihttui .
Gjennom dette initiativet vil deltakerne arbeide for å redde millioner av liv ved å bygge bedre helsesystemer i noen av verdens fattigste land .	Dáinna álgagiin áigot oassálastit bargat dan ala ahte gádjut miljovnnaid heakkaid dakko bokte ahte hukset buoret dearvvašvuođavuogádagaid muhtun geafimus riikkaide máilmmis .
Det internasjonale helsepartnerskapet er ledd i en ny verdensomspennende kampanje for å nå de helserettede tusenårsmålene – ved å sikre at barn ikke dør , redusere dødelighet blant mødre og kjempe mot de største sykdommene .	Riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaguoibmelihttu lea oassi ođđa máilmmiviidosaš áŋgiruššamis juksan dihtii dearvvašvuođasuorggi duhátjahkeulbmiliid – sihkkarastima bokte ahte mánát eai jáme , uhcidit etniid jámolašvuođa ja caggat stuorámus dávddaid .
- Hvert tredje sekund dør et barn under fem år av sykdommer som kan behandles eller forebygges , hvert minutt dør det en kvinne i barsel .	- Juohke goalmmát sekundda jápmá mánná mii lea vuollel vihtta jagi boaris dakkár dávdii man sáhttá dálkkodit dahje eastadit , juohke minuhta jápmá seaŋganisu .
Som far , økonom og politiker , mener jeg at dette er moralsk uakseptabelt og ser det som et alvorlig hinder for utvikling i fattige land .	Áhččin , ekonoman ja politihkkárin mun oaivvildan ahte dát ii leat moralalaččat dohkálaš ja oainnán dán duođalaš easttan geafes riikkaid ovddideapmái .
Kun ved å styrke helsesystemene i fattige land kan vi få til å øke farten i arbeidet med å nå de helserettede tusenårsmålene , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Dušše geafes riikkaid dearvvašvuođavuogádagaid nannema bokte mii sáhttit johtileappot juksat dearvvašvuođasuorggi duhátjahkeulbmiliid , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Det internasjonale helsepartnerskapet arbeider for at helsebistand skal fungere bedre for fattige land og akselerere utviklingen ved å :	Riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaguoibmelihttu bargá dan ala ahte dearvvašvuođaveahkkebargu galgá doaibmat buorebut geafes riikkaid várás ja jođálmahttit ovdáneami dainna lágiin ahte :
sørge for bedre koordinering av givere	buorebut oktiiordnet ruhtaaddiid
fokusere på bedre helsesystemer som et hele i stedet for å fokusere på enkeltsykdommer eller saker	deattuhit buoret dearvvašvuođavuogádagaid oppalohkái dan sadjái go deattuhit bođudávddaid dahje bođuáššiid
utvikle og støtte landenes egne helseplaner	ovddidit ja doarjut riikkaid iežaset dearvvašvuođaplánaid
Verdens helseorganisasjon ( WHO ) , Verdensbanken , UNAIDS , UNFPA , GAVI-alliansen , UNICEF , Gates-stiftelsen og giverland som Norge , Storbritannia , Tyskland og Frankrike samler seg i dag om en forpliktelse til å samarbeide bedre for å redusere byrden som mengden givere og organisasjoner utgjør for fattige land , og i stedet støtte bedre opp om de helsebehovene som fattige land selv har identifisert som viktige .	Máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvdna ( WHO ) , Máilmmibáŋku , UNAIDS , UNFPA , GAVI-lihttu , UNICEF , Gates-vuođđudus ja ruhtaaddi riikkat nu go Norga , Stuorra Brittánnia , Duiska ja Frankriika geatnegahttet dál iežaset buorebut ovttasbargat vai uhccu dat noađđi maid addiid ja organisašuvnnaid stuorra lohku mielddisbuktá geafes riikkaide , ja dan sadjái buorebut doarjut daid dearvvašvuođadárbbuid maid geafes riikkat ieža leat gávnnahan dehálažžan .
Til sammen representerer partnerne i Det internasjonale helsepartnerskapet halvparten av verdens pengeinnsats på helsebistand .	Oktiibuot ovddastit riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaguoibmelihtolaččat beali dan ruhtadoarjagis mii addojuvvo dearvvašvuođaveahkkin máilmmis .
Helseministrene fra Burundi , Etiopia , Kenya , Mosambik , Zambia , Kambodsja og Nepal gikk inn i Det internasjonale helsepartnerskapet i dag .	Burundi , Etiopia , Kenia , Mosambika , Zambia , Kampučea ja Nepala dervvašvuođaministarat serve otne riikkaidgaskasaš dearvvašvuođaguoibmelihttui .
De mener de vil ha en gevinst av bedre koordinering mellom giverland og internasjonale organisasjoner i sitt arbeid med å forbedre landets helsetjenester .	Sin oainnu mielde boahtá buoret oktiiordnen gaskal ruhtaaddiriikkaid ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid sidjiide buorrin go sii áigot buoridit riikka dearvvašvuođabálvalusaid .
De har forpliktet seg til å øke offentlig finansiering av helsetjenester og sikre at de fattigste i befolkningen får tilgang til helsetjenester uten overdrevne kostnader .	Sii leat geatnegahttán iežaset lasihit almmolaš ruhtadeami dearvvašvuođabálvalusaide ja sihkkarastit ahte álbmoga geafimusat ožžot dearvvašvuođabálvalusaid almmá menddo stuorra goluid haga .
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Stor byggevirksomhet i 2011	Stuora huksendoaibma 2011:s
I statsbudsjettet for 2011 legger Regjeringen opp til fortsatt høy statlig byggevirksomhet .	2011 stáhtabušeahtain Ráđđehus ain láhče viiddis stáhtalaš huksendoaimma .
Investeringsbudsjettet under Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utgjør 3,2 milliarder kroner .	Háhkanbušeahtta Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta vuolde lea 3,2 miljárdda ruvnno .
- Vi forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet både i form av eksisterende bygg og ved nye byggeprosjekter .	- Searvevuođa ovddas mii hálddašat hirbmat stuora árvvuid , sihke dálá visttiid ja ođđa huksenprošeavttaid .
Dette forplikter .	Dat geatnegahttá .
Vårt viktigste redskap i denne sammenheng , Statsbygg , skal gå foran og vise vei gjennom å stille krav til miljøvennlige løsninger både i eksisterende bygningsmasse og i nye prosjekter , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Min deháleamos reaidun dán oktavuođas , Statsbygg , galgá leat ovdavázzin ja ofelažžan gáibideames birasustitlaš čovdosiid sihke dálá visttiin ja ođđa prošeavttain , dadjá ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
I budsjettet for neste år foreslår regjeringen å bevilge penger til følgende større prosjekter :	Boahttejagi bušeahtas evttoha ráđđehus juolludit ruđaid čuovvovaš stuorit prošeavttaide :
Fase 2 av restaureringen av Domus Media og de andre sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo skal få en oppstartbevilgning på 45 millioner kroner .	Domus media 2. dássi ođasmahttinbargu ja daid eará guovddášvisttiin Oslo Universiteahtas galgá oažžut 45 miljovnna ruvnno álggahanjuolludeami .
De totale kostnadene ventes å ligge innenfor en ramme på 371,8 millioner kroner .	Oppalaš golut vurdojuvvojit leat 371,8 miljovnna ruvnno sturrosaš rámma siskkobealde .
Prosjektet skal være ferdig 2. halvår 2014 .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot 2014 nuppi jahkebeali .
Til pågående prosjekter er det foreslått en videreføringsbevilgning på 462 mill. kroner .	Álggahuvvon prošeavttaide lea evttohuvvon juolluduvvot 462 miljovnna ruvdno joatkkabargguide .
Størstedelen av midlene vil gå til fase 1 av restaureringen av Domus Media og de andre sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo og nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen .	Stuorimus oassi ruđain šaddet geavahuvvot vuosttaš dási ođasmahttinbargguide Domus Medias ja daid eará guovddášvisttiin Oslo Universiteahtas ja ođđa odontologiijavistái Bergen Universiteahtas .
Begge prosjektene skal være ferdig i 2012 .	Goappaš prošeavttat galget gárvvistuvvot 2012 .
Kostnadsrammen for Domus Media , fase 1 er på 520 millioner kroner .	Domus Media vuosttaš dási gollorámma lea 520 miljovnna ruvnno .
Odontologibygget har en kostnadsramme på 811 mill. kroner .	Odontologiijavistti gollorámma 811 milj. ruvdno .
For å sikre at Eidsvollbygningen blir ferdig restaurert til Grunnlovsjubileet i 2014 , foreslår Regjeringen en bevilgning i 2011 på 54,5 millioner kroner .	Sihkkarastimis ahte Eidsvoll vistti ođastanbarggut gárvvistuvvojit ovdal vuođđolága ávvudeami 2014:s , evttoha Ráđđehus 2011:s juolludit 54,5 miljovnna ruvnno .
Planlagt oppstart er september 2010 .	Plánejuvvon álgga lea 2010 čakčamánus .
Det foreslås en kostnadsramme på 361,5 millioner kroner .	Dán bargui evttohuvvo gollorámma oktiibuot 361,5 miljovnna ruvdnui .
Av andre prosjekter som allerede pågår , har følgende de største bevilgningsforslagene i 2011 : Høgskolen i Oslo , sykepleierutdanningen 260 millioner kroner .	Eará prošeavttat mat juo leat álggahuvvon , de 2011 stuorimus juolludanárvalusat evttohuvvojit dáidda : Oslo Allaskuvla , buohccedivššároahpahussii 260 miljovnna ruvnno .
Høgskolen i Bergen , samlokalisering 325 millioner kroner Høgskolen i Sogn og Fjordane , sentralbygg Sogndal 100 millioner kroner Regjeringskvartalet , R 6 354 millioner kroner .	Bergen Allaskuvla , čohkket seamma sadjái 325 miljovnna ruvnno Sogn ja Fjordane Allaskuvla , guovddášvisti Sogndal 100 miljovnna ruvnno Ráđđehushuksehatguovlu , R 6 354 miljovnna ruvnno .
Høgskolen i Oslo , sykepleierutdanningen 260 millioner kroner .	Oslo Allaskuvla , buohccedivššároahpahussii 260 miljovnna ruvnno .
Høgskolen i Bergen , samlokalisering 325 millioner kroner	Bergen Allaskuvla , čohkket seamma sadjái 325 miljovnna ruvnno
Høgskolen i Sogn og Fjordane , sentralbygg Sogndal 100 millioner kroner	Sogn ja Fjordane Allaskuvla , guovddášvisti Sogndal 100 miljovnna ruvnno
Regjeringskvartalet , R 6 354 millioner kroner .	Ráđđehushuksehatguovlu , R 6 354 miljovnna ruvnno .
Det foreslås en bevilgning på 91 millioner kroner til oppstart av nye såkalte kurantprosjekt i 2011 .	Dás evttohuvvo juolluduvvot 91 miljovnna ruvdno álggahit ođđa ng. jođánprošeavttaid 2011:s .
Det største er nybygg av sør-samisk museum og kultursenter , Saemien Sijte , i Snåsa kommune .	Dat stuorimus lea lullisámi dávvirvuorkká ja kulturguovddáža , Saemien Sijte , ođđa vistti huksen Snoasa suohkanis .
Prosjektet er nå i forprosjektfasen og endelig kostnad er ikke avklart .	Prošeakta lea dál ovdaprošeaktadásis ja loahpalaš gollomearri ii leat vel čielgan .
Til videreføring av igangsatte kurantprosjekt foreslås det en bevilgning på totalt 771 millioner kroner .	Joatkimis juo álggahuvvon jođánprošeavttaid evttohuvvo juolluduvvot oktiibuot 771 miljovnna ruvdno .
Midlene er fordelt på mer enn 50 større og mindre prosjekter .	Ruđat leat juhkkojuvvon badjel 50 stuorit ja smávit prošeavttaide .
De to største er nybygg til Handelshøyskolen i Bergen med en kostnad på 452,5 millioner kroner og nytt tilbygg til Domus Medica ved Universitetet i Oslo med en kostnad på 521,7 millioner kroner .	Dat guokte stuorimus prošeavttat leat ođđa visti Gávpeallaskuvlii Bergenis mas gollorámma lea 452,5 miljovnna ruvnno ja Oslo Universiteahta Domus Medica vistestuorádussii mas gollorámma lea 521,7 miljovnna ruvnno .
Regjeringen foreslår å bevilge penger til å prosjektere en rekke nye bygg :	Ráđđehus evttoha juolludit ruđaid prosjekteret máŋga ođđa vistti :
Basert på gjennomført internasjonal arkitektkonkurranse vil Regjeringen bevilge 160 millioner kroner til å videreføre prosjektering av Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo .	Riikkaidgaskasaš arkiteaktagilvvu vuođul áigu Ráđđehus juolludit 160 miljovnna ruvnno joatkit prošekteremis ođđa nationála dávvirvuorkká Vestbanen báikkis Oslos .
Nasjonalt Folkehelseinstitutts bygninger er i en dårlig forfatning .	Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhta visttit leat heajos dilis .
Flere av bygningene er omlag åtti år gamle og preges av ombygginger og provisoriske løsninger .	Máŋga dáin visttiin leat huksejuvvon juo badjel 80 jagi áigi ja leat máŋgga geardde ođastuvvon ja rievdaduvvon ja dovdomearkan lea ahte leat eanas gaskaboddosaš čovdosat .
Regjeringen foreslår å bevilge 37 millioner kroner til oppstart av prosjektering med sikte på full rehabilitering og nybygging .	Ráđđehus evttoha juolludit 37 miljovnna ruvnno álggahit prošekterenbarggu mas áigumuš lea ollásit divodit vistti ja ođđa huksen .
Forprosjektet vil etter planen bli ferdig i 2013 .	Ovdaprošeakta galgá plána mielde gárvvistuvvot jagi 2013 .
Nationaltheatret har behov for rehabilitering .	Nationálateáhtera vistti lea dárbu divodit ja ođastit .
Det er avsatt 10 millioner kroner til å utarbeide et forprosjekt .	Bargui ráhkadahttit ovdaprošeavtta lea ráddjejuvvon 10 miljovnna ruvdno .
Styrket vedlikehold av fengselseiendommene Til forvaltning , drift og vedlikehold av byggene innenfor den statlige husleieordningen , er det budsjettert med 1,4 milliarder kroner i 2011 .	Nannet giddagasopmodagaid áimmahuššama Visttiid hálddašeapmái , doibmii ja áimmahuššamii stáhtalaš viessoláigoortnega siskkobealde , lea bušehttii biddjon 1,4 miljárdda ruvdno 2011 .
Dette inkluderer 30 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengselseiendommene som har et stort vedlikeholdsetterslep .	s. Dat supmi fátmmasta 30 miljovnna ruvnno giddagasopmodagaid liige áimmahuššanbargguide mai áimmahuššan lea bázahallan áiggi dáfus .
Forslaget følger opp tidligere ekstrasatsinger i 2009 og 2010 .	Evttohus čuovvola ovddit liigeáŋgiruššamiid 2009:s ja 2010:s .
Til drift og vedlikehold av ikke-inntektsgivende eiendommer , i hovedsak kulturhistoriske eiendommer , foreslås det i år en bevilgning på 15,9 millioner kroner .	Dienaskeahtes opmodagaid doibmii ja áimmahuššamii , vuosttažettiin kulturhistorjjálaš opmodagaide , árvaluvvo dán jahkái juolluduvvot 15,9 miljovnna ruvdno .
Til forvaltning , drift og vedlikehold av de kongelige eiendommene er det avsatt 23 millioner kroner .	Hálddašit , doaimmahit ja áimmahuššat gonagaslaš opmodagaide lea ráddjejuvvon 23 miljovnna ruvdno .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Mobil :	Mobiila :
924 55 337	924 55 337
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 49 99	22 24 49 99
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Pressemelding , 01.04.2011	Preassadieđáhus , 06.04.2011
Nr. : 34/11	Nr. : 34/11
Stort funn i Barentshavet	Stuora petroleagávnnus Barentsábis
Operatøren Statoil har , sammen med partnerne ENI og Petoro , gjort funn i undersøkelsesbrønnen Skrugard nordvest for Hammerfest .	Operatevra Statoil lea searválagaid ENIiin ja Petoroin gávdnan oljju Skrugard oljobohkanguovllus oarjedavábealde Hámmarfeastta .
Dette er det største funnet i Barentshavet siden Goliat ble funnet i år 2000 .	Dát lea stuorimus petroleagávnnus Barentsábis maŋŋil Goliat mii dáhpáhuvai jagi 2000 .
Foreløpige ressurstall fra operatøren viser mellom 150 og 250 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter , med et potensial på ytterligere 250 millioner fat .	Operatevrra gaskaboddosaš resursalogut čájehit gaskal 150 ja 250 miljovnna oljolihti rokkahahtti oljoresurssaid , ja vejolašvuođat leat vel 250 miljovnna oljolihti .
Til sammen inntil 500 millioner fat .	Oktiibuot gitta 500 miljovnna oljolihti .
- Dette er et stort løft for petroleumsvirksomheten i Barentshavet .	- Dát lea stuora mearkkašupmi petroleadoibmii Barentsábis .
Funn av denne størrelsen viser at det fortsatt er et stort potensial på norsk sokkel .	Gávdnosat dákkár sturrodagas čájehit ahte leat ain ovdánahttin vejolašvuođat norgga nannánjuolggi siskkobealde .
Funn som kan løfte ny infrastruktur er spesielt viktige for å sikre kontinuitet i investerings- og aktivitetsnivået i nord , sier olje- og energiminister Ola Borten Moe .	Petroleagávdnosat mat sáhttet buktit ođđa siskkáldas struktuvrraid leat erenoamáš dehálaččat sihkkarastimis investeren- ja doaibmadási jotkkolašvuođa davvin , cealká oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe .
Funnet er gjort i utvinningstillatelse 532 , om lag 100 km fra Snøhvitfeltet .	Petroleagávnnus lea gávdnon oljobohkanlobis 532 , sullii 100 km eret Snøhvit-guovllu .
Utvinningstillatelsen ble tildelt av regjeringen i 2009 som del av 20. konsesjonsrunde .	Ráđđehus mearridii bohkanlobi jagi 2009 , mii lei oassin 20. konsešuvdnavuorus .
Hvis ressurstallene bekreftes , er funnet stort nok til at en egen utbygging er sannsynlig .	Jos resursalogut duođaštuvvojit , de lea dát petroleagávnnus dan mađe stuoris ahte dohko jáhkkimis lea dárbu hukset sierra bohkanrusttegiid .
I Barentshavet er det nå stor aktivitet i alle faser :	Barentsábis leat dál jođus olu doaimmat iešguđetge dásis :
Snøhvit er i drift og en videreutvikling er under vurdering	Snøhvitguovllus leat barggut jođus , ja árvvoštallojuvvo viiddidit doaimmaid
Goliat er under utbygging	Goliat lea huksema vuolde
En rekke letebrønner skal bores i 2011 og 2012	Moanat oljobohkamat galget dahkkot jagi 2011 ja 2012
Det er stor interesse for Barentshavet i både TFO og de nummererte konsesjonsrundene	Barentsáhpái lea stuora beroštupmi , sihke TFO:s ja nummarastojuvvon konsešuvdnavuoruin
En åpningsprosess for sørlige del av det tidligere omstridte området mot Russland er besluttet	Barentsábi ja Lofuohta hálddašanplánain leat ođđa areálat várrejuvvon boahttevaš juohkimiidda
- Med dette funnet er det manglende elementet i hele kjeden som er nødvendig for å få til en langsiktig videreutvikling av Barentshavet som petroleumsprovins på plass .	Rahpanproseassa máttabealde ovddeš riidovuloš guovllu lahka Ruošša lea mearriduvvon - Dáinna petroleagávdnosiin leat buot váillahuvvon bealit sajis maidda lea dárbu ovddidit Barentsábi petroleaprovinsan guhkit áigái .
Min ambisjon er at vi sammen skal utnytte disse mulighetene til å skape gode arbeidsplasser i Nord-Norge og dermed styrke regionen .	Mu áigumuš lea ahte mii ovttas galgat geavahit dáid vejolašvuođaid ráhkadit buriid bargosajiid Davvi-Norgii ja nu nannet dán guovllu .
Vi står foran noen utrolig spennende år for Norge generelt og Nord-Norge spesielt , sier Ola Borten Moe .	Ovddabealde leat mis olu gelddolaš jagit Norgii oppalaččat ja Davvi-Norgii erenoamážit , dadjá Ola Borten Moe .
Kart ( Oljedirektoratet ) .	Viđji kártii ( Oljodirektoráhtta ) .
Pressemelding , 14.09.2007	Preassadieđáhus , 14.09.2007
Nr. : 52/2007	Nr. : 52/2007
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe	Stouorradiggedieđáhus gonagasreappá hálddašeami birra
Kommunikasjonsrådgiver Sigbjørn Larsen 97624678	Gulahalliráđđeaddi Sigbjørn Larsen 97624678
- Regjeringens overordnede målsetting for forvaltning av kongekrabben er i størst mulig grad å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og å sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt område , sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen .	- Ráđđehusa bajimus ulbmil gonagasreappá hálddašeamis lea nu bures go vejolaš ráddjet gonagasreappá leavvama Norgga mearraguovlluide ja sihkkarastit ahte gonagasreabbámáddodat lea nu uhcci go vejolaš gávpeguovlluid olggobealde , dadjá guolástus- ja riddoministtar Helga Pedersen .
I stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabbe legges det økt vekt på ( føre-var-prinsippet ) å redusere risiko for skadelige effekter på miljøet .	Stuorradiggedieđáhusas gonagasreappá hálddašeami birra biddjojuvvo eanet deaddu ( ovddalgihtii ráhkkaneami prinsihppa ) dasa ahte uhcidit vára billisteames birrasa .
Regjeringen foreslår spredningsbegrensende tiltak og fastsettelse av nye grenser for et kommersielt fangstområde .	Ráđđehus evttoha doaibmabijuid mat eastadit leavvama ja ođđa rájiid gávpebivdoguovllu várás .
Det foreslås også at flere får delta i fisket ved at det åpnes for en generell adgang for fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark til å delta i den regulerte fangsten i det kommersielle området .	Evttohuvvo maiddái ahte eanebut besset searvat bivdui dainna lágiin ahte vuollel 11 mehtera guhkkosaš fatnasiidda Nuorta-Finnmárkkus addojuvvo oppalaš lohpi searvat muddejuvvon bivdui gávpeguovllus .
Innenfor et avgrenset kommersielt område skal det fortsatt være en regulert fangst , men flere skal få ta del i fangsten og det åpnes for fangst av hunnkrabber og legalisering av bifangst .	Ráddjejuvvon gávpeguovllu siskkobealde galgá ain leat muddejuvvon bivdu , muhto eanebut galget beassat searvat bivdui ja galgá beassat bivdit njiŋŋelasreappáid ja galgá leat lohpi váldit lassesállaša .
- Det er samtidig også et mål for regjeringen å regulere bestanden av kongekrabbe innenfor det kommersielle fangstområdet på en måte som legger grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting i det kommersielle området , sier Pedersen .	- Ráđđehusa áigumuš lea maid seammás muddet gonagasreabbámáddodaga gávpebivdoguovllu siskkobealde dakkár vugiin mii láhčá bistevaš vuođu ealáhusdoaimmaide ja barggolašvuhtii gávpeguovllus , dadjá Pedersen .
- Alle fartøy som i dag har adgang til å delta i fangsten skal fortsatt få delta .	- Buot fatnasat mat otne besset searvat bivdui , galget ain beassat bivdit .
I tillegg vil det bli etablert en særskilt områdeadgang for fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark .	Dan lassin galget vuollel 11 mehtera guhkkosaš fatnasat Nuorta-Finnmárkkus oažžut sierra lobi beassat guvlui .
Dette gir anslagsvis en dobling i antall deltakende fartøy i den regulerte fangsten sier fiskeri- og kystministeren .	Dát sullii duppalasttášii muddejuvvon bivdoguovllu bivdofatnasiid logu , dadjá guolástus- ja riddoministtar .
- Selv om dette gir redusert inntektsgrunnlag for fartøy som allerede er inne i fangsten , har jeg tro på at legitimiteten til reguleringen vil øke blant befolkningen i de områder som er mest berørt av kongekrabben , sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen .	– Vaikke vel dát vuolidivččii ge daid fatnasiid dienasvuođu mat dál juo leat mielde bivddus , de mun jáhkán ahte olbmot geat ásset daid guovlluin maidda gonagasreabbá guoská eanemusat , dorjot eanet ja eanet dán muddema , dadjá guolástus- ja riddoministtar Helga Pedersen .
- Det har lenge vært tverrpolitisk enighet om at de som er rammet av kongekrabbens herjinger også skal få førsterett til å utnytte ressursen .	- Guhká juo lea leamaš doarespolitihkalaš ovttamielalašvuohta das ahte maiddái sii , geaid gonagasreabbá lea givssidan , galget beassat ávkkástallat dáinna resurssain .
Dette er imidlertid ikke gjennomført i praksis .	Dát ii leat dattetge čađahuvvon geavadis .
Det retter vi nå opp , sier Helga Pedersen .	Dán mii fertet njulget , dadjá Helga Pedersen .
Hovedtrekkene i regjeringens forslag til tiltak er :	Ráđđehusa doaibmabidjoevttohusa váldočuoggát leat :
Kommersielt område avgrenses mot vest ved 26°Ø som i dag , med unntak av en ny avgrensning mot sørlig del av Porsangerfjorden .	Gávpeguovlu lea ráddjejuvvon oarjjás 26°N bokte nu mo dál , earret ođđa ráddjejumi Porsáŋgguvuona mátta guvlui .
Indre del av Porsangerfjorden inngår dermed ikke lenger i det kommersielle området .	Danne ii gula ge Prosáŋgguvuona siskkit oassi šat gávpeguvlui .
Nytt er også at området avgrenses mot nord , nærmere bestemt fra 26°Ø etter en linje på 71°15’N og østover til territorialgrensen ( 12 nm fra grunnlinjen ) , og videre lik territorialgrensen til grensen mot Russland	Ođas lea ahte guovlu ráddjejuvvo davás guvlui , lagabui mearriduvvon 26°N bokte linjá mielde 71°15’D rájes ja nuorttas guvlui territoriálaráji rádjai ( 12 nm vuođđolinjás ) , ja viidáseappot seammá go territoriálaradji Ruošša rádjái .
Fri fangst av kongekrabbe og utkastforbud utenfor det kommersielle området	Friija gonagasreabbábivdu ja gielddus luoitit daid fas merrii gávpeguovllus
Vurdere forslag om å opprette et fond for desimeringsfangst av kongekrabbe utenfor kommersielt område	Árvvoštallat evttohusa ásahit foandda mii veahke luottahuhttit gonagasreappá gávpeguovllu siskkobealde
Tilrettelegging for støtte til næringstiltak for kommersiell utnyttelse av større deler av bestanden	Oččodit doarjjaortnega daid ealáhusdoaibmabijuid várás maid ulbmil lea ávkkástallat stuorát osiin máddodagas
Ikke tillate oppdrett eller oppfôring av kongekrabbe utenfor avgrenset område	Ii galgga beassat šaddadit dahje biebmat gonagasreappáid ráddjejuvvon guovllu olggobealde
Fangst av både hann- og hunnkrabber innenfor det kommersielle området	Bivdit sihke varris- ja njiŋŋelasreappáid gávpeguovllu siskkobealde
Fangst av skadet krabbe som en andel av kvoten	Bivdit vahágahttojuvvon reappáid oassin earis
Bifangstadgang innenfor det kommersielle området	Váldit lassesállaša gávpeguovllu siskkobealde
Satsing på forskning innenfor bl.a. spredningsproblematikk , økosystemeffekter , bioøkonomiske virkninger og samfunns- og næringsøkonomiske forhold	Áŋgiruššat dutkat earret eará leavvangažaldagaid , ekovuogádatváikkuhusaid , bioekonomalaš váikkuhusaid ja servodat- ja ealáhusekonomalaš diliid
Evaluering av kongekrabbeforvaltningen etter fem år	Leavvaneastadandoaibmabijuid ávki árvvoštallojuvvo jahkásaččat
St.meld. nr. 40 ( 2006-2007 ) Forvaltning av kongekrabbe	Gonagasreabbáhálddašeapmi árvvoštallojuvvo viđa jagi geahčen
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
Valgdagen for stortings- og sametingsvalget er 14. september 2009. 205 kommuner holder også valg søndag 13. september .	Stuorradiggeválgga ja sámediggeválgga válgabeaivi lea čakčamánu 14. beaivi 2009. 205 gielddas dahje suohkanis lea válga sotnabeaivvi čakčamánu 13 beaivvi ge .
Se oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg .	Jienastanvuoigatvuohta ja jienastuslohku
Stemmerett og manntall Du må ha stemmerett og stå innført i manntalet for å kunne stemme .	Dus ferte leat jienastanvuoigatvuohta ja don fertet leat girjejuvvon jienastuslohkui jus galggat beassat jienastit .
Legitimasjon	Legitimašuvdna
Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Válgaláhka gáibida ahte juohke jienasteaddji guhte lea vieris jienastagaid vuostáiváldái , galgá duođaštit gii son lea .
Ta derfor med legitimasjon når du skal stemme , det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato .	Danne berret legitimašuvnna váldit mielde go áiggut jienastit , ii leat doarvái muitalit iežat nama ja riegádanbeaivvi .
Valgkort	Válgakoarta
Alle velgere får tilsendt valgkort fra sin kommune .	Buot jienasteddjiide sáddejuvvo válgakoarta poasttas .
På valgkortet finner du informasjon om åpningstid og hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen .	Válgakoarttas čuožžu goas jienastanáigi lea ja man válgalanjas don galggat jienastit válgabeaivvi .
Du trenger ikke valgkortet for å stemme , men det går raskere for deg å stemme dersom du tar det med .	Don it dárbbaš válgakoartta , muhto don sáhtát johtileappot jienastit ja seastit áiggi go dus lea válgakoarta mielde .
Hvor kan du stemme ?	Gos beasat jienastit ?
På valgdagen kan du stemme i den kommunen du er manntallsført , det vil si den kommunen du var registrert i folkeregisteret som bosatt pr. 30. juni 2009 .	Válgabeaivvi don sáhtát jienastit dan gielddas dahje suohkanis man jienastuslohkui don ledjet čálihuvvon , dat mearkkaša dan gieldda álbmotregistarii don ledjet girjejuvvon ássin geassemánu 30. beaivvi 2009 .
Skal du forhåndsstemme , kan du gjøre det i hvilken som helst kommune i perioden 10.8.09-11.9.09 .	Jus áiggut ovddalgihtii jienastit , don sáhtát dan dahkat man ihkenas gielddas dahje suohkanis don ieš háliidat áigodagas 10.8.09-11.9.09 .
Slik stemmer du på valgdagen	Ná don jienastat válgabeaivvi
Valgdagen er mandag 14. september .	Válgabeaivi lea vuosárga čakčamánu 14. beaivi .
205 kommuner holder også valg søndag 13. september .	Juohke suohkanstivra sáhttá mearridit ahte gielddas dahje suohkanis galgá dollojuvvot válga sotnabeaivvi čakčamánu 13. beaivvi ge .
På valgdagen 14. september ( og 13. september i kommuner der det er todagers valg ) må du stemme i den kommunen du er registrert bosatt / manntallsført pr. 30. juni .	Válgabeaivvi čakčamánu 14. beaivvi ( ja čakčamánu 13. beaivvi dain gielddain dahje suohkaniin main válga bistá guokte beaivvi ) don fertet jienastit dan gielddas man gieldda ássin don ledjet čálihuvvon álbmotregistarii / jienastuslohkui geassemánu 30. beaivvi .
Husk legitimasjon !	Muitte legitimašuvnna váldit mielde !
Slik forhåndsstemmer du	Ná don jienastat ovddalgihtii
Den ordinære perioden for fohåndsstemmegivning starter 10. august og varer til og med 11. september .	Dábálaš áigodat ovddalgihtii jienastit álgá borgemánu 10. beaivvi ja bistá čakčamánu 11. beaivvi lohppii .
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet .	Don sáhtát ovddalgihtii jienastit man fal gielddas dahje suohkanis miehtá riikka .
Husk å ta med legitimasjon !	Muitte legitimašuvnna váldit mielde !
Slik kan du endre på stemmeseddelen	Ná don sáhtát rievdadit jienastanlihpu
Syke og uføre kan søke kommunen om å få forhåndsstemme hjemme .	Jienastanlihppu mearrida man bellodahkii don attán iežat jienastaga .
På valgdagen kan velgere som ikke er i stand til å ta seg inn i valglokalet , avgi stemme umiddelbart utenfor .	Jus don háliidat váikkuhit dasa geat eavttohasaid du bellodagas válljejuvvojit , don fertet dahkat rievdadusaid jienastanlihpus .
Valgoppgjør : hvem blir valgt	Válgaloahpparehkenastin : geat válljejuvvojit
For å finne ut av hvem som kommer inn på Stortinget , gjennomføres valgoppgjøret i to omganger .	Gávnnahan dihtii geat válljejuvvojit Stuorradiggeáirrasin , čađahuvvo válgaloahpparehkenastin guovtti vuorus .
Først undersøkes det hvor mange mandater partiet / gruppen skal få ( mandatfordelingen ) .	Vuos ferte iskojuvvot galle mandáhta bellodat dahje joavku oažžu ( mandáhtajuogadeapmi ) .
Deretter utpekes de enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike listene ( kandidatkåringen ) .	Dasto gávnnahit daid eavttohasaid geat galget válljejuvvot guđege listtas ( eavttohasválljen ) .
Pressemelding , 21.08.2009	Preassadieđáhus , 21.08.2009
Nr. : 119	Nr. : 119
Støtte til grenseoverskridende språktiltak i Tana	Doarjja rádjerasttildeaddji gielladoaimmaide Deanus
Regjeringen støtter et samisk språk- , skole- og barnehageutviklingsprosjekt i Tana med 100 000 kroner .	Ráđđehus doarju sámi giella- , skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin .
Prosjektet er et samarbeid mellom Tana kommune og Utsjok kommune i Finland .	Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas .
Utsjok skole på finsk side og Sirma skole på norsk side har hatt et samarbeid over flere år om opplæring i samisk språk og kultur .	Suoma-beale Ohcejoga skuvlla ja norgga-beale Sirpmá skuvlla gaskkas lea máŋga jagi leamašan ovttasbargu sámegielat ja sámi kultuvrra oahpahusain .
Kommunene har også et samarbeid om samisk barnehagetilbud .	Gielddat maiddai ovttasbarget sámi mánáidgárdde fálaldagain .
Nå ønsker kommunene å utvikle og styrke samarbeidet og har utviklet et prosjekt som skal samarbeide om læreplaner , oppvekstplaner , utvikling av samiske læremidler og gi faglig støtte til de som arbeider med oppvekst og skole .	Dál háliidit gielddat ovddidit ja nannet ovttasbarggu ja leat ovdánahttán prošeavtta mas lea sáhka ovttasbarggus oahppoplánaid , bajásšaddanplánaid , ovdánahttimis sámegielat oahpponeavvuid ja addit fágalaš doarjaga ja veahki sidjiide geat barget bajásšaddamiin ja skuvllain .
Prosjektet samarbeider med Samisk høgskole for å ivareta kunnskap om prosjektet .	Prošeakta ovttasbargá Sámi allaskuvllain áimmahuššamis máhtolašvuođa prošeavtta birra .
Som en oppfølging av Handlingsplan for samiske språk vil det bli lagt vekt på å styrke slikt samarbeid .	Sámegiela doaibmaplána čuovvoleamis deattuhuvvo ahte juste dákkár ovttasbarggu galgá nannet .
- Samarbeid om opplæring i samisk språk over grensene er viktig for å få styrket undervisningen og barnas språkutvikling .	- Ovttasbargu rájáid rastá sámegiela oahpahusa oktavuođas lea dehálaš vai nanne oahpahusa ja mánáid giellaovdáneami .
Dette gir oss også et godt erfaringsgrunnlag for grenseoverskridende samarbeid i andre områder av landet , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	Dát addá buori vásáhusaid ja vuođu mii šattašii ávkin ja vuođđun ovttasbargui rájáid rastá eará guovlluin riikkas , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar , Dag Terje Andersen .
Pressemelding , 21.12.2007	Preassadieđáhus , 02.01.2008
Nr. : 156	Nr. : 156
Støtte til trespråklig prosjekt i Storfjord kommune	Doarjja golmmagielat prošektii Omasvuona suohkanis
Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir 100 000 kroner i støtte til forprosjektet Mangfold styrker , et pilotprosjekt der målet er å synliggjøre og likestille norsk , samisk og kvensk / finsk kultur og språk i Storfjord kommune .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta juolluda 100 000 ruvnno doarjjan ovdaprošektii Mangfold styrker ( Máŋggabealatvuohta nanne ) , ovddasmanniprošeakta man ulbmil lea čalmmustahttit dáru , sámi ja kvena / suoma kultuvrra ja giela ja dahkat daid dásseárvosažžan Omasvuona suohkanis .
- Storfjord kommune er en av mange kommuner i nord hvor » de tre stammers møte ” har vært avgjørende for utviklingen i kommunen .	- Omasvuona suohkan lea okta dain ollu suohkaniin davvin gos ” golmma čeardda deaivvadeapmi ” lea mearridan suohkana ovdáneami .
Dette prosjektet er viktig for å gi alle kulturene i kommunen mulighet for utvikling og felles fremtid .	Dát prošeakta lea dehálaš dasa ahte addit buot suohkaniidda vejolašvuođa ovdánit searválagaid .
Jeg har tro på at prosjektet i Storfjord kan ha overføringsverdi også for andre kommuner , sier statssekretær Raimo Valle .	Mun jáhkán ahte Omasvuona prošeakta sáhttá leat ávkin eará suohkaniidda ge , dadjá stáhtačálli Raimo Valle .
Storfjord kommune erklærte seg i mai 2007 som en trespråklig kommune .	Omasvuona suohkan celkkii iežas golmmagielat suohkanin miessemánus 2007 .
Mange av kommunens innbyggerne har tilhørighet i både norsk , samisk og kvensk / finsk kultur .	Ollu suohkana ássiin lea gullevašvuohta sihke dáru , sámi ja kvena / suoma kultuvrii .
Prosjektet Mangfold styrker skal , gjennom ulike kultur- og opplæringsaktiviteter , fokusere på å fremheve , levendegjøre , revitalisere og utvikle de ulike kulturene og fellesskapet mellom disse i Storfjord .	Prošeakta Máŋggabealatvuohta nanne , galgá iešguđet kultur- ja oahpahusdoaimmaid bokte deattuhit dan ahte ovdandoallat , ealáskahttit , ođđasis ealáskahttit ja ovddidit iešguđet kultuvrraid ja daid searvevuođa Omasvuonas .
Målet er å bidra til å gi innbyggerne økt identitetsfølelse og mulighet for den enkelte til å finne trygghet for sin kulturelle identitet .	Áigumuššan lea nannet ássiid identitehtadovddu ja addit juohkehažžii vejolašvuođa gávdnat oadjebasvuođa iežas kulturgullevašvuođas .
Prosjektet skal også utrede tiltak for å virkeliggjøre Storfjord som trespråklig kommune .	Prošeakta galgá maiddái čielggadit doaibmabijuid mat duohtandagašedje Omasvuona golmmagielat suohkanin .
Pressemelding , 15.11.2011	Preassadieđáhus , 15.11.2011
Støtteordning for bredbånd etablert	Doarjjaortnet govdabáddái ásahuvvon
Fornyingsdepartementet har etablert en midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging .	Ođasmahttindepartemeanta lea ásahan gaskaboddosaš doarjjaortnega govdabáddehuksemiidda .
Ordningen skal stimulere til utbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut .	Ortnet galgá movttiidahttit huksemiidda ii kommersiála gánnáhahtti guovlluin .
Hensikten er å sikre flere husholdninger tilgang til internett .	Ulbmil lea sihkkarastit eambbo báikedoaluide interneahtta oktavuođa .
Støtteordningen har en ramme på 15 millioner kroner .	Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna ruvnno .
Søknadsfristen er 15. februar 2012 .	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 15.b.2012 .
- Regjeringens mål er at innbyggerne skal ha tilgang til bredbånd .	- Ráđđehusa mihttomearri lea ahte ássit galget oažžut govdabátti .
Denne støtteordningen vil tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen .	Dát doarjjaortnet veaháš deavdá loahppa váilliid govdabáddegokčama dáfus .
Jeg håper vi får inn mange og gode søknader , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	Mun sávan mii oažžut ollu ja buriid ohcamiid , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Midlene er lyst ut som prosjektmidler i regi av Norges forskningsråd .	Ruđat leat almmuhuvvon prošeaktaruhtan Norgga dutkanráđi olis .
Alle kommuner og fylkeskommuner i landet kan søke .	Buot suohkanat ja fylkkagielddat riikkas sáhttet ohcat .
Det kan søkes om inntil 60 prosent av utbyggingsprosjektets totalkostnad .	Sáhttá ohcat gitta 60 proseantta huksenprošeavtta ollislašgoluin .
Rapporten Bredbåndsdekning 2011 viser at om lag 7000 husholdninger i dag mangler er grunnleggende bredbåndstilbud ( 0,64 Mbit / s båndbredde ) .	Raporta Govdabáddegokčan 2011 čájeha ahte sullii 7000 báikedoalus dál váilu vuđolaš govdabáddefálaldat ( 0,64 Mbit / s báddeviidodat ) .
99,7 prosent har i dag et grunnleggende bredbåndstilbud , 94 prosent har tilgang på minimum 4 Mbit / s mens 67 prosent har tilgang til minimum 25 Mbit / s båndbredde .	99,7 proseanttas lea dál vuđolaš govdabáddefálaldat , 94 proseanttas gávdno unnimus 4 Mbit / s ja 67 proseanttas ges gávdno unnimus 25 Mbit / s báddeviidodat .
Rapporten er utarbeidet av Nexia på vegne av Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet ( FAD ) .	Raportta lea Nexia ráhkadan Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta ( FAD ) ovddas .
Utlysningen og søknadskriterier finnes på Forskningsrådets nettsted .	Almmuheami ja ohcaneavttuid gávdná Dutkanráđi neahttabáikkis .
Kontaktperson i Forskningsrådet er Vemund Riiser , tlf : 9288654 ,	Oktavuođaolmmoš Dutkanráđis lea : Vemund Riiser , tlf : 9288654 ,
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Helge Kvandal	Senior gulahallanrávvejeaddji Helge Kvandal
Telefon :	Telefovdna :
22 24 47 76	22 24 47 76
Mobil :	Mobiila :
22 24 27 10	22 24 27 10
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Stor byggevirksomhet i 2011	Stuora huksendoaibma 2011:s
I statsbudsjettet for 2011 legger Regjeringen opp til fortsatt høy statlig byggevirksomhet .	2011 stáhtabušeahtain Ráđđehus ain láhče viiddis stáhtalaš huksendoaimma .
Investeringsbudsjettet under Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utgjør 3,2 milliarder kroner .	Háhkanbušeahtta Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta vuolde lea 3,2 miljárdda ruvnno .
- Vi forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet både i form av eksisterende bygg og ved nye byggeprosjekter .	- Searvevuođa ovddas mii hálddašat hirbmat stuora árvvuid , sihke dálá visttiid ja ođđa huksenprošeavttaid .
Dette forplikter .	Dat geatnegahttá .
Vårt viktigste redskap i denne sammenheng , Statsbygg , skal gå foran og vise vei gjennom å stille krav til miljøvennlige løsninger både i eksisterende bygningsmasse og i nye prosjekter , sier fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud .	Min deháleamos reaidun dán oktavuođas , Statsbygg , galgá leat ovdavázzin ja ofelažžan gáibideames birasustitlaš čovdosiid sihke dálá visttiin ja ođđa prošeavttain , dadjá ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud .
I budsjettet for neste år foreslår regjeringen å bevilge penger til følgende større prosjekter :	Boahttejagi bušeahtas evttoha ráđđehus juolludit ruđaid čuovvovaš stuorit prošeavttaide :
Fase 2 av restaureringen av Domus Media og de andre sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo skal få en oppstartbevilgning på 45 millioner kroner .	Domus media 2. dássi ođasmahttinbargu ja daid eará guovddášvisttiin Oslo Universiteahtas galgá oažžut 45 miljovnna ruvnno álggahanjuolludeami .
De totale kostnadene ventes å ligge innenfor en ramme på 371,8 millioner kroner .	Oppalaš golut vurdojuvvojit leat 371,8 miljovnna ruvnno sturrosaš rámma siskkobealde .
Prosjektet skal være ferdig 2. halvår 2014 .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot 2014 nuppi jahkebeali .
Til pågående prosjekter er det foreslått en videreføringsbevilgning på 462 mill. kroner .	Álggahuvvon prošeavttaide lea evttohuvvon juolluduvvot 462 miljovnna ruvdno joatkkabargguide .
Størstedelen av midlene vil gå til fase 1 av restaureringen av Domus Media og de andre sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo og nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen .	Stuorimus oassi ruđain šaddet geavahuvvot vuosttaš dási ođasmahttinbargguide Domus Medias ja daid eará guovddášvisttiin Oslo Universiteahtas ja ođđa odontologiijavistái Bergen Universiteahtas .
Begge prosjektene skal være ferdig i 2012 .	Goappaš prošeavttat galget gárvvistuvvot 2012 .
Kostnadsrammen for Domus Media , fase 1 er på 520 millioner kroner .	Domus Media vuosttaš dási gollorámma lea 520 miljovnna ruvnno .
Odontologibygget har en kostnadsramme på 811 mill. kroner .	Odontologiijavistti gollorámma 811 milj. ruvdno .
For å sikre at Eidsvollbygningen blir ferdig restaurert til Grunnlovsjubileet i 2014 , foreslår Regjeringen en bevilgning i 2011 på 54,5 millioner kroner .	Sihkkarastimis ahte Eidsvoll vistti ođastanbarggut gárvvistuvvojit ovdal vuođđolága ávvudeami 2014:s , evttoha Ráđđehus 2011:s juolludit 54,5 miljovnna ruvnno .
Planlagt oppstart er september 2010 .	Plánejuvvon álgga lea 2010 čakčamánus .
Det foreslås en kostnadsramme på 361,5 millioner kroner .	Dán bargui evttohuvvo gollorámma oktiibuot 361,5 miljovnna ruvdnui .
Høgskolen i Oslo , sykepleierutdanningen 260 millioner kroner .	Oslo Allaskuvla , buohccedivššároahpahussii 260 miljovnna ruvnno .
Høgskolen i Bergen , samlokalisering 325 millioner kroner	Bergen Allaskuvla , čohkket seamma sadjái 325 miljovnna ruvnno
Høgskolen i Sogn og Fjordane , sentralbygg Sogndal 100 millioner kroner	Sogn ja Fjordane Allaskuvla , guovddášvisti Sogndal 100 miljovnna ruvnno
Regjeringskvartalet , R 6 354 millioner kroner .	Ráđđehushuksehatguovlu , R 6 354 miljovnna ruvnno .
Av andre prosjekter som allerede pågår , har følgende de største bevilgningsforslagene i 2011 :	Eará prošeavttat mat juo leat álggahuvvon , de 2011 stuorimus juolludanárvalusat evttohuvvojit dáidda :
Det foreslås en bevilgning på 91 millioner kroner til oppstart av nye såkalte kurantprosjekt i 2011 .	Dás evttohuvvo juolluduvvot 91 miljovnna ruvdno álggahit ođđa ng. jođánprošeavttaid 2011:s .
Det største er nybygg av sør-samisk museum og kultursenter , Saemien Sijte , i Snåsa kommune .	Dat stuorimus lea lullisámi dávvirvuorkká ja kulturguovddáža , Saemien Sijte , ođđa vistti huksen Snoasa suohkanis .
Prosjektet er nå i forprosjektfasen og endelig kostnad er ikke avklart .	Prošeakta lea dál ovdaprošeaktadásis ja loahpalaš gollomearri ii leat vel čielgan .
Til videreføring av igangsatte kurantprosjekt foreslås det en bevilgning på totalt 771 millioner kroner .	Joatkimis juo álggahuvvon jođánprošeavttaid evttohuvvo juolluduvvot oktiibuot 771 miljovnna ruvdno .
Midlene er fordelt på mer enn 50 større og mindre prosjekter .	Ruđat leat juhkkojuvvon badjel 50 stuorit ja smávit prošeavttaide .
De to største er nybygg til Handelshøyskolen i Bergen med en kostnad på 452,5 millioner kroner og nytt tilbygg til Domus Medica ved Universitetet i Oslo med en kostnad på 521,7 millioner kroner .	Dat guokte stuorimus prošeavttat leat ođđa visti Gávpeallaskuvlii Bergenis mas gollorámma lea 452,5 miljovnna ruvnno ja Oslo Universiteahta Domus Medica vistestuorádussii mas gollorámma lea 521,7 miljovnna ruvnno .
Regjeringen foreslår å bevilge penger til å prosjektere en rekke nye bygg :	Ráđđehus evttoha juolludit ruđaid prosjekteret máŋga ođđa vistti :
Basert på gjennomført internasjonal arkitektkonkurranse vil Regjeringen bevilge 160 millioner kroner til å videreføre prosjektering av Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo .	Riikkaidgaskasaš arkiteaktagilvvu vuođul áigu Ráđđehus juolludit 160 miljovnna ruvnno joatkit prošekteremis ođđa nationála dávvirvuorkká Vestbanen báikkis Oslos .
Nasjonalt Folkehelseinstitutts bygninger er i en dårlig forfatning .	Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhta visttit leat heajos dilis .
Flere av bygningene er omlag åtti år gamle og preges av ombygginger og provisoriske løsninger .	Máŋga dáin visttiin leat huksejuvvon juo badjel 80 jagi áigi ja leat máŋgga geardde ođastuvvon ja rievdaduvvon ja dovdomearkan lea ahte leat eanas gaskaboddosaš čovdosat .
Regjeringen foreslår å bevilge 37 millioner kroner til oppstart av prosjektering med sikte på full rehabilitering og nybygging .	Ráđđehus evttoha juolludit 37 miljovnna ruvnno álggahit prošekterenbarggu mas áigumuš lea ollásit divodit vistti ja ođđa huksen .
Forprosjektet vil etter planen bli ferdig i 2013 .	Ovdaprošeakta galgá plána mielde gárvvistuvvot jagi 2013 .
Nationaltheatret har behov for rehabilitering .	Nationálateáhtera vistti lea dárbu divodit ja ođastit .
Det er avsatt 10 millioner kroner til å utarbeide et forprosjekt .	Bargui ráhkadahttit ovdaprošeavtta lea ráddjejuvvon 10 miljovnna ruvdno .
Styrket vedlikehold av fengselseiendommene Til forvaltning , drift og vedlikehold av byggene innenfor den statlige husleieordningen , er det budsjettert med 1,4 milliarder kroner i 2011 .	Visttiid hálddašeapmái , doibmii ja áimmahuššamii stáhtalaš viessoláigoortnega siskkobealde , lea bušehttii biddjon 1,4 miljárdda ruvdno 2011 .
Dette inkluderer 30 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengselseiendommene som har et stort vedlikeholdsetterslep .	s. Dat supmi fátmmasta 30 miljovnna ruvnno giddagasopmodagaid liige áimmahuššanbargguide mai áimmahuššan lea bázahallan áiggi dáfus .
Forslaget følger opp tidligere ekstrasatsinger i 2009 og 2010 .	Evttohus čuovvola ovddit liigeáŋgiruššamiid 2009:s ja 2010:s .
Til drift og vedlikehold av ikke-inntektsgivende eiendommer , i hovedsak kulturhistoriske eiendommer , foreslås det i år en bevilgning på 15,9 millioner kroner .	Dienaskeahtes opmodagaid doibmii ja áimmahuššamii , vuosttažettiin kulturhistorjjálaš opmodagaide , árvaluvvo dán jahkái juolluduvvot 15,9 miljovnna ruvdno .
Til forvaltning , drift og vedlikehold av de kongelige eiendommene er det avsatt 23 millioner kroner .	Hálddašit , doaimmahit ja áimmahuššat gonagaslaš opmodagaide lea ráddjejuvvon 23 miljovnna ruvdno .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav	Senior gulahallanrávvejeaddji Ragnvald Berggrav
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 27	22 24 48 27
Mobil :	Mobiila :
924 55 337	924 55 337
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 49 99	22 24 49 99
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Pressemelding , 01.04.2011	Preassadieđáhus , 06.04.2011
Nr. : 34/11	Nr. : 34/11
Stort funn i Barentshavet	Stuora petroleagávnnus Barentsábis
Operatøren Statoil har , sammen med partnerne ENI og Petoro , gjort funn i undersøkelsesbrønnen Skrugard nordvest for Hammerfest .	Operatevra Statoil lea searválagaid ENIiin ja Petoroin gávdnan oljju Skrugard oljobohkanguovllus oarjedavábealde Hámmarfeastta .
Dette er det største funnet i Barentshavet siden Goliat ble funnet i år 2000 .	Dát lea stuorimus petroleagávnnus Barentsábis maŋŋil Goliat mii dáhpáhuvai jagi 2000 .
Foreløpige ressurstall fra operatøren viser mellom 150 og 250 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter , med et potensial på ytterligere 250 millioner fat .	Operatevrra gaskaboddosaš resursalogut čájehit gaskal 150 ja 250 miljovnna oljolihti rokkahahtti oljoresurssaid , ja vejolašvuođat leat vel 250 miljovnna oljolihti .
Til sammen inntil 500 millioner fat .	Oktiibuot gitta 500 miljovnna oljolihti .
- Dette er et stort løft for petroleumsvirksomheten i Barentshavet .	- Dát lea stuora mearkkašupmi petroleadoibmii Barentsábis .
Funn av denne størrelsen viser at det fortsatt er et stort potensial på norsk sokkel .	Gávdnosat dákkár sturrodagas čájehit ahte leat ain ovdánahttin vejolašvuođat norgga nannánjuolggi siskkobealde .
Funn som kan løfte ny infrastruktur er spesielt viktige for å sikre kontinuitet i investerings- og aktivitetsnivået i nord , sier olje- og energiminister Ola Borten Moe .	Petroleagávdnosat mat sáhttet buktit ođđa siskkáldas struktuvrraid leat erenoamáš dehálaččat sihkkarastimis investeren- ja doaibmadási jotkkolašvuođa davvin , cealká oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe .
Funnet er gjort i utvinningstillatelse 532 , om lag 100 km fra Snøhvitfeltet .	Petroleagávnnus lea gávdnon oljobohkanlobis 532 , sullii 100 km eret Snøhvit-guovllu .
Utvinningstillatelsen ble tildelt av regjeringen i 2009 som del av 20. konsesjonsrunde .	Ráđđehus mearridii bohkanlobi jagi 2009 , mii lei oassin 20. konsešuvdnavuorus .
Hvis ressurstallene bekreftes , er funnet stort nok til at en egen utbygging er sannsynlig .	Jos resursalogut duođaštuvvojit , de lea dát petroleagávnnus dan mađe stuoris ahte dohko jáhkkimis lea dárbu hukset sierra bohkanrusttegiid .
I Barentshavet er det nå stor aktivitet i alle faser : • Snøhvit er i drift og en videreutvikling er under vurdering • Goliat er under utbygging • En rekke letebrønner skal bores i 2011 og 2012 • Det er stor interesse for Barentshavet i både TFO og de nummererte konsesjonsrundene • Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er nytt areal gjort tilgjengelig for framtidige tildelinger • En åpningsprosess for sørlige del av det tidligere omstridte området mot Russland er besluttet	Barentsábis leat dál jođus olu doaimmat iešguđetge dásis : • Snøhvitguovllus leat barggut jođus , ja árvvoštallojuvvo viiddidit doaimmaid • Goliat lea huksema vuolde • Moanat oljobohkamat galget dahkkot jagi 2011 ja 2012 • Barentsáhpái lea stuora beroštupmi , sihke TFO:s ja nummarastojuvvon konsešuvdnavuoruin • Barentsábi ja Lofuohta hálddašanplánain leat ođđa areálat várrejuvvon boahttevaš juohkimiidda • Rahpanproseassa máttabealde ovddeš riidovuloš guovllu lahka Ruošša lea mearriduvvon
- Med dette funnet er det manglende elementet i hele kjeden som er nødvendig for å få til en langsiktig videreutvikling av Barentshavet som petroleumsprovins på plass .	- Dáinna petroleagávdnosiin leat buot váillahuvvon bealit sajis maidda lea dárbu ovddidit Barentsábi petroleaprovinsan guhkit áigái .
Min ambisjon er at vi sammen skal utnytte disse mulighetene til å skape gode arbeidsplasser i Nord-Norge og dermed styrke regionen .	Mu áigumuš lea ahte mii ovttas galgat geavahit dáid vejolašvuođaid ráhkadit buriid bargosajiid Davvi-Norgii ja nu nannet dán guovllu .
Vi står foran noen utrolig spennende år for Norge generelt og Nord-Norge spesielt , sier Ola Borten Moe .	Ovddabealde leat mis olu gelddolaš jagit Norgii oppalaččat ja Davvi-Norgii erenoamážit , dadjá Ola Borten Moe .
( Pressevakttelefonen fra 08.30-16.00 )	Viđji kártii ( Oljodirektoráhtta ) .
Pressemelding , 09.02.2011	Preassadieđáhus , 09.02.2011
Nr. : 21/11	Nr. : 21/11
Fremmer Norges første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet	Ovddida Norgga vuosttaš stuorradiggedieđáhusa kvalitehta ja pasieantadorvvolašvuođa birra
Regjeringen vil bedre kvaliteten i helsetjenesten .	Ráđđehus áigu buoridit kvalitehta dearvvašvuođabálvalusas .
Det aller viktigste for styring av helsetilbudet er resultatene av behandlingen .	Dat mii lea buot deháleamos dearvvašvuođafálaldagaid stivrejumis leat divššu bohtosat .
Regjeringen vil derfor i 2012 fremme Norges første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten .	Ráđđehus áigu danin jagi 2012 ovddidit Norgga vuosttaš stuorradiggedieđáhusa kvalitehta ja pasieantadorvvolašvuođa birra dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas .
De siste årene er det betydelig bedret overlevelse for mange pasientgrupper .	Maŋimus jagiid ollu pasieantajoavkkuid gaskkas eanet ellet guhkibut dávdadálkkodeami olis .
Denne meldingen skal legge grunnlaget for arbeidet i årene fremover .	Dát dieđáhus galgá geavahuvvon vuođđun čuovvovaš jagiid barggus .
- Vi har fått til gode resultater i norsk helsevesen , men det er rom for å bli enda bedre .	- Mii lea olahan buori bohtosiid norgga dearvvašvuođabálvalusas , muhto lea gal vejolaš ain eanet buoridit .
Det viktigste for pasientene er kvaliteten på behandlingen .	Dat mii pasieanttaide lea dehálaš lea divššu kvalitehta .
Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle .	Mii fertet danin mihtidit kvalitehta ja láhččet bohtosiid olámuttos buohkaide .
Kvalitet blir da mer sentralt blant annet i styringen av sykehusene .	Dalle kvalitehta šaddá eanet guovddážis earret eará buohcceviesuid stivrejumis .
Overlevelse , pasienttilfredshet , uønskede hendelser og komplikasjoner er eksempler på hva vi vil måle .	Eallin , pasieantaduhtavašvuohta , sávatmeahttun dáhpáhusat ja váttisvuođat lea ovdamearkkaid das maid mii áigut mihtidit .
Vi vil se på hvordan disse resultatene kan brukes til å bedre pasientbehandlingen , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Mii áigut geahččat movt dát bohtosat sáhttet geavahuvvot pasieantadivššu buorideames , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
- Det skal etableres kvalitetsregistre for eksempel innen kreft og andre områder for å skaffe bedre kunnskap .	- Buorideames máhtolašvuođa de galgá omd. boras ja eará surggiin ásahuvvot kvalitehtaregisttar .
For 20 år siden overlevde under halvparten fem år etter en kreftdiagnose , nå er det nesten to tredjedeler , sier Stoltenberg .	20 jagi dás ovdal de vuolil bealli borasbuhcciin elle vihtta jagi maŋŋil go ožžo borasdiagnosa , ja dál ges váile guokte goalmmádas oassi , lohka Stoltenberg .
Måling av kvalitet vil gi brukerne støtte til informerte valg om behandlingssted og befolkningen generelt bedre innsikt i helsetjenesten	Mihtideames kvalitehta de geavaheaddjit ožžot veahki válljet dikšunbáikki ja álbmogii lea láhččojuvvon buoret diehtu dearvvašvuođabálvalusa birra .
Han understreker videre at systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er et sentralt element i samhandlingsreformen og viktig for å lykkes med å realisere nasjonale helsepolitiske mål til beste for hele befolkningen .	Viidáset son deattuha ahte systemáhtalaš bargu kvalitehtain ja pasieantadorvvolašvuođain lea guovddážis ovttasdoaibmanođastusas ja lea dehálaš vai lihkostuvvat duohtandahkamis našunála dearvvašvuođapolitihkalaš mihttomeriid mii lea ávkin olles álbmogii .
- Vi ønsker å få en varig god pasientsikkerhetskultur , og legge til rette for et læringssystem for meldte skader .	- Mii háliidat buori pasieantadorvvolašvuođa dilálašvuođa , ja láhččet vuogádaga mas oahppat dieđihuvvon vahágiin .
Det avgjørende at vi lærer av feil hvis vi skal gjøre behandlingen tryggere .	Lea mearrideaddjin ahte mii oahppat meattáhusain jus galgat dagahit divššu dorvvoleabbon .
Derfor vil Regjeringen fremme lovforslag for Stortinget å lovfeste kravene til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i hele helse- og omsorgstjenesten denne våren , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Danin áigu ráđđehus ovddidit láhkaárvalusa Stuorradiggái ja lágain gáibidit systemáhtalaš kvalitehta- ja pasieantadorvvolašvuođabarggu olles dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas dán giđa , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Regjeringen har allerede satt fokus på pasientsikkerhet gjennom pasientsikkerhetskampanjen » I trygge hender ” som ble lansert av helse- og omsorgsministeren 27. januar .	Ráđđehus lea juo čalmmustahttán pasieantadorvvolašvuođa pasieantadorvvolašvuođakampánjjain » Dorvvolaš hálddus ” man dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar almmuhii ođđajagimánu 27 .
Målet med kampanjen er å redusere antall pasientskader .	Ulbmil kampánjjain lea geahpidit pasieantavahágiid logu .
- Det er også igangsatt arbeid med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer , som inngår i et internasjonalt samarbeid .	- Mii leat maiddái bargamin ovdánahttimis našunála kvalitehtamearkkaid , mat leat oassin riikkaidgaskasaš ovttasbarggus .
Over tid vil dette gi oss informasjon om utviklingen både nasjonalt og internasjonalt , sier Strøm-Erichsen .	Áiggi mielde dás oažžut dieđuid ovdáneami birra sihke našunalalaččat ja riikkaidgaskasaččat , lohká Strøm-Erichsen .
I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov foreslås det å lovfeste kravene til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i hele helse- og omsorgstjenesten og å stille nasjonale kvalitets- og funksjonskrav til fastlegetilbudet .	Ođđa suohkaniid dearvvašvuođa- ja fuolahuslága evttohusas árvaluvvo lága bakte bidjat gáibádusaid dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi systemáhtalaš kvalitehta- ja pasieantadorvvolašvuođabargui ja bidjat našunála kvalitehta- ja doaibmagáibádusaid fástadoavttirfálaldahkii .
Pressemelding , 25.01.2008	Preassadieđáhus , 25.01.2008
Nr. : 3	Nr. : 3
Styrker tjenestetilbudet for samiske brukere	Nanne bálvalusfálaldaga sámi geavaheddjiide
NAV-reformen er en viktig reform som har stor betydning også for samiske brukere .	NAV-ođastus lea dehálaš ođastus mii mearkkaša ollu sámi geavaheddjiide ge .
Den mest etterspurte informasjonen på nav.no , om etatens ytelser og rettigheter skal derfor være tilgjengelig på samisk .	Etáhta addodagat ja vuoigatvuođat leat dat dieđut mat dávjjimusat jearahuvvojit nav.no:s , ja danne dat galget leat gávdnamis sámegillii .
- Arbeids- og velferdsdirektøren har forsikret meg om at dette vil bli fulgt opp av etaten på en systematisk måte , og at Arbeids- og velferdsetaten jevnlig vil rapportere om kartlegging og oppfølging .	- Bargo- ja čálgodirektevra lea dáhkidan munnje ahte etáhta áigu dán čuovvolit vuogádatlaččat , ja ahte Bargo- ja čálgoetáhta áigu oktilaččat dieđihit kártema ja čuovvoleami .
Jeg legger videre opp til at den politiske ledelsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha dialog med Sametinget om dette , sier statsråden .	Mun deattuhan viidáseappot ahte Bargo- ja searvadahttindepartemeantta politihkalaš njunnožiin galgá leat gulahallan Sámedikkiin dán birra , dadjá stáhtaráđđi .
- Jeg har nå understreket i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2008 at tilbudet om samisk skal integreres i alt arbeid , sier statsråden .	- Lean dál 2008 juolludanreivves Bargo- ja čálgodirektoráhtii deattuhan ahte sámegielfálaldat galgá ovttaiduvvot buot bargui , dadjá stáhtaráđđi .
Følgende er lagt til grunn :	Vuođđun lea biddjijuvvon :
Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Bargo- ja čálgoetáhta galgá doahttalit sámi ja sámegielat geavaheddjiid sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde .
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler følges opp .	Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde galget sámelága giellanjuolggadusat čuovvoluvvot .
Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og rettigheter tilgjengelig på samisk , samtidig som behovet for oversetting av lover og forskrifter kontinuerlig følges opp .	Etáhta galgá bargat dan ala ahte dat dieđut mat dávjjimusat jearahuvvojit nav.no:s , namalassii etáhta addodagat ja vuoigatvuođat , galget leat gávdnamis sámegillii , seammás go lágaid ja láhkaásahusaid jorgaleapmi sámegillii čuovvoluvvo oktilaččat .
Ved etablering av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning , skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt .	Go ođđa NAV-kantuvrrat ásahuvvojit dakkár gielddain main lea sámi álbmot , de galgá gelbbolašvuođadárbu sámi gielas ja kuvltuvrras árvvoštallojuvvot erenoamážit .
Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som også gir informasjon om brukere med samisk bakgrunn .	Bargo- ja čálgoetáhta galgá čađahit dakkár vuogádatlaš geavhaheaddjiiskamiid , mat maiddái addet dieđuid geavaheddjiid birra geain lea sámi duogáš .
NAV Finnmark har etablert en arbeidsgruppe for å se på de særskilte behovene i Ávjovárre urfolksregion som fremlegger en rapport innen 01.07.08 .	NAV Finnmárku lea ásahan bargojoavkku mii galgá guorahallat Ávjovári eamiálbmotguovlllu erenoamáš dárbbuid ja geiget raportta maŋimusat 01.07.08 .
- Vi må nå sette søkelyset på bruken av samisk innenfor offentlig forvaltning .	- Mii fertet dál čalmmustahttit sámegiela geavaheami almmolaš hálddahusain .
Men før jeg kan kritisere resten av forvaltningen , må det feies for egen dør , sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Muhto ovdalgo sáhtán moaitit hálddahusaid muđui , de mii fertet čorget iežamet dálu , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Tale / artikkel , 17.08.2010	Sárdni / artihkal , 30.09.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
Forsvarsministeren døpte nye transportfly	Suodjalusministtar gásttašii ođđa geasehangirdiid
Tale ved dåp av to nye C 130 J Hercules transportfly , 17.08.2010 Forsvarsminister Grete Faremo	Sárdni guokte ođđa C 130 J Hercules fievrredangirdiid gástta oktavuođas , 17.08.2010 Suodjalusministtar Grete Faremo .
Foto : Torgeir Haugaard , Forsvarets mediesenter	Govven : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
Kjære alle sammen !	Ráhkis buohkat !
Det er ikke ofte vi hører flymaskiner bli beskrevet som ” legendariske ” .	Ii leat gal dávjá ahte girdimášiinnat gohččojuvvojit » mihtilmassan dahje beakkálmassan ” .
Men om de gamle Hercules-flyene blir dette uttrykket gjerne hentet fram .	Muhto boares Hercules-girdiid birra de dát doaba áinnas adnojuvvo .
Garvede flyvere i Luftforsvaret får nærmest et litt kjærlig og sentimentalt uttrykk i øynene når de snakker om de gamle flyene , som nå er satt på bakken .	Hárjánan áibmosuodjalusa girdit ráhkisvuođain ja ganjalčalmmiiguin hupmet dáid girdimášiinnaid birra , mat dál eai šat leat anus .
Det er neppe komforten som har gjort Hercules-flyet ” legendarisk ” .	Ii dáidde leat čohkandássodat mii lea dagahan Hercules-girdi ” mihtilmassan ” .
Det er det mange med militærtjeneste som kan bekrefte .	Dan gal sáhttet máŋggas geat leat leamašan suodjalusdoaimmas duođaštit .
Det er nok heller de mange andre gode egenskapene , som stor lastekapasitet , lang og trofast tjeneste og innsatsen som ” stødig arbeidshest ” , som har gitt opphav til det uttrykket .	Dáidet baicca leat ollu eará buori iešvuođat , nugomat stuora gálvokapasitehta , guhkes ja oskkáldas bálvalusas ja doaimmas ” stáđis bargoheastan ” , mii lea vuođđun dien doabaatnui .
Flyet har fått navnet sitt etter guden Hercules , som i den greske mytologien var kjent for sin usedvanlige styrke , mot og kløkt .	Girdimášiidna guoddá ipmila Hercules nama , guhte greikalaš mytologiijas lei dovddus earenoamáš givrodaga , duostilvuođa ja jierpmi dihte .
Dette er også egenskaper som Hercules-flyet har .	Dát iešvuođat leat maiddái Hercules-girdis .
Men – mer enn 40 år i lufta er lang tid , slitasjen har vært stor og det ble for noen år siden klart at flyene måtte skiftes ut .	Muhto – badjel 40 jagi áibmodoaibma lea guhkes áigi , ja mášiidna lea gollan ja soames jagi dás ovdal čielggai ahte áigi lei láddan eret molsut dáid girdimášiinnaid .
Foto : Torgeir Haugaard , FMS	Govven : Torgeir Haugaard , Suodjalusa mediaguovddáš
Da regjeringen i mai 2007 foreslo å foreta en hurtiganskaffelse av nye transportfly , så var det fordi det var helt nødvendig .	Dalle go ráđđehus 2007 miessemánus evttohii háhkat ođđa geasehangirdimášiinnaid , de lei áibbas dárbbašlaš .
De gamle flyene var ved å gå ut på dato , og en full oppgradering ville ta for lang tid .	Boares girdimášiinnat ledje oalát boarásmuvvan ja gollan , ja daid ođasmahttit livččii váldán beare guhkes áiggi .
Det var av grunnleggende betydning å få nye fly i lufta raskt .	Lei áibbas dehálaš oažžut ođđa girdimášiinnaid nu jođánit go vejolaš .
Fly som samtidig kunne ivareta hensynet til sikkerheten – både for de som flyr og for personell på bakken .	Girdimášiinnat mat sáhtte áimmahuššat dorvvolašvuođa – sihke girdibargiid ja seaivunbáikki bargiid .
Slike fly er viktige i en tid hvor vårt forsvar har et høyt utenlandsengasjement , men de er også viktige for Forsvaret av Norge .	Dákkár girdimášiinnat lea dehálačča dán áiggis go min suodjalusas leat ollu olgoriikkadoaimmat , seammásgo leat dehálačča Norgga suodjaleapmái .
Transportkapasitet er avgjørende i et langstrakt land som vårt .	Sáhtostankapasitehta leage mearrideaddjin guhkes riikkas nu go min riikka leage .
Stortinget vedtok innkjøp av fire nye Hercules-fly i juni 2007 , og anskaffelsen ble satt i gang umiddelbart .	Stuorradiggi mearridii 2007 geassemánu oastit njeallje ođđa Hercules-girdi , ja háhkanbarggu álggahuvvo dakkaviđe .
Bare litt over et år senere - i november 2008 - ankom det første flyet Gardermoen .	Badjelaš jagi maŋŋil – 2008 skábmamánus – seaivvui vuosttaš girdimášiidna Gardermoenii .
Det neste kom i juni 2009 .	Nubbi mášiidna bođii 2009 geassemánus .
Og i dag har vi altså fått de to siste flyene – Siv og Nanna - på plass .	Dál leat maiddái guokte maŋimus girdimášiinna – Siv ja Nanna- sajis .
Flyene har blitt levert til avtalt tid , og til avtalt pris .	Girdimášiinnat leat fuolahuvvon deike rivttes áigái , ja sohppojuvvon haddái .
Vi har rett og slett fått en helt ny og komplett flåte med fly , i rekordfart og uten overskridelser .	Mii leat ožžon áibbas ođđa ja dievaslaš girdimášiinnaid , hui jođánit liige ruhtaanu haga .
Dette er en suksesshistorie !	Dát lea lihkostuvvan muitalus !
Det er mange som har stått på for å få dette til , både i Forsvaret , i Regjeringen og i departementet .	Oallugat leat bargan dán ollášuhttimis , sihke Suodjalusas , Ráđđehusas ja departemeantas .
Ikke minst har vi hatt et utmerket samarbeid med Lockheed Martin , som har levert flyene , og med amerikanske myndigheter .	Maiddái lea leamaš earenoamáš ovttasbargu Lockheed Martin , guhte lea vuovdán girdimášiinnaid , ja Amerika eiseválddiiguin .
Tusen takk til alle dere som har vært med på få dette til , uten deres innsats hadde vi ikke vært her i dag !	Giitu didjiide buohkaide geat leat váikkuhan dán ollašuhttima , din barggu ja rahčamušaid haga mii eat livčče joavdán dán rádjai gos odne leat !
De nye flyene har stor fleksibilitet og kan brukes i de aller fleste typer oppdrag .	Dáid ođđa girdimášiinnain lea nana rievdadanmunni ja dat leat anus eanaslágan doaimmain .
Noe av det viktigste er at de kan brukes i flere , og langt mer risikofylte internasjonale operasjoner , enn de gamle flyene .	Okta dain deháleamos beliin lea ahte girdimášiinnat mealgat eanet ja dávjjibut sáhttet geavahuvvot váráleappot riikkaidgaskasaš doaimmain , go maid sáhtte boares girdimášiinnaiguin .
De kan transportere styrker og materiell til og fra – og inne i - operasjonsområder .	Dat sáhttet geavahuvvot fievrridit soalddáhiid ja dávviriid olggos - sisa doaibmaguovlluin ja guovlluid siskkobealde .
De kan evakuere personell som blir såret i kamp eller ulykker .	Dat sáhttet atnot viežžamis olggos soalddáhiid geat leat vaháguvvon soađis dahje lihkohisvuođain .
Og de kan gi støtte til våre spesialstyrker både i Norge og i utlandet .	Ja dat sáhttet leat doarjjan min earenoamáš vehkii Norggas ja olgoriikkas .
De nye flyene gir også økt sikkerhet , både for de som flyr og for de som er på bakken .	Dát ođđa girdimášiinnat nannejit dorvvolašvuođa , sihke daidda geat girdet ja daidda geat barget eatnan nalde .
De kan løfte mer , de kan fly om natten og de kan lande på svært provisoriske landingsplasser .	Dat sáhttet fievrridit eanet gálvvu , ja sáhttet girdit ihkku ja seaivut áibbas gaskaboddosaš seaivunbáikkiide .
Dette er viktig for at de skal kunne brukes i internasjonale operasjoner , som i Afghanistan .	Dat lea dehálaš vai girdimášiinnaid galgá sáhttot geavahit riikkaidgaskasaš doaimmain , nugomat Afghanistanas .
De kan frakte alt fra nødhjelpssendinger til militært utstyr , og de kan slippe det fra lufta .	Girdimášiinnaiguin sáhttet fievrridit sihke heahteveahkegálvvuid ja suodjalusa rusttegiid , ja sáhttá daid girddidettiin luoitit .
Så om komforten fortsatt er lav , så har de nye Hercules-flyene andre og mye viktigere kvaliteter enn komfort .	Vaikko čohkandássodat ii vel leat nu buorre , de ođđa Hercules - girdimášiinnain leat eará ja mealgat deháleappot kvalitehtat go čohkandássodat .
Kvaliteter som er nødvendige blant annet for at Norge skal kunne gi det bidraget til internasjonale fredsskapende operasjoner som vi ønsker .	Kvalitehtat mat leat dehálačča earret eará vai Norga sáhttá searvat ja doaibmat riikkaidgaskasaš ráfidoaimmain nu movt mii háliidat .
Når det gjelder valg av navn , så registrerer jeg at vi fortsatt holder oss i mytologiens verden .	Go leat válljen girdimášiinnaide namaid , de oainnán ahte mii ain bissut mytologalaš máilmmis .
De seks gamle flyene fikk navn etter norrøne guder ; Odin , Tor , Balder , Brage , Ty og Frøy .	Dain guđa boares girdimášiinnain ledje dološ ipmiliid namat ; Odin , Tor , Balder , Brage , Ty ja Frøy .
De fire nye flyene er oppkalt etter gudenes koner , og har fått navnene Frigg , Idun , Siv og Nanna .	Njeallje ođđa girdimášiinnain leat ipmiliid eamidiid namat , Frigg , Idun , Siv ja Nanna .
Siv var regnet for å være svært vakker , mens Nanna var den mest trofaste av alle kvinner .	Siv lei hui čáppat , ja Nanna ges lei eanemus oskkáldas buot nisooniid gaskkas .
Jeg tror kanskje trofasthet er den mest treffende av de to egenskapene når vi betrakter de nye flyene , og det er vel også den langt viktigste .	Mun jahkán ahte oskkáldasvuohta lea okta dain deaivileamos iešvuođain go geahččat girdimášiinnaide , ja dáidá leat dat mii lea buot deháleamos .
Jeg er stolt over å få være gudmor for Nanna og Siv og ønsker dem begge – i likhet med Frigg og Idun – lykke til i all sin ferd .	Mun lea hui rámis go beasan leat Nanna ja Siv gástaristeadni ja sávan dan guoktái – ja seammás maiddái Friggii ja Idunii – lihku ovddasguvlui .
Jeg er overbevist om at de vil bli like sterke , modige , trofaste , stødige og til slutt – like legendariske – som sine forgjengere .	Mun jáhkán ahte dat šaddet seamma nannosat , arvilat , oskkáldasat , stargadat ja velá – seamma mihtilmasat – go boares girdimášiinnat .
Pressemelding , 26.04.2010	Preassadieđáhus , 06.05.2010
Nr. : 25/2010	Nr. : 25/2010
Svært gode resultater i kampen mot ulovlig fiske	Hui buorit bohtosat lobihis guolásteami vuostálastimis
- Gjennom aktiv innsats fra norske og russiske myndigheter er UUU-fisket av torsk redusert fra over 100 000 tonn til at det i 2009 ikke ble avdekket noe slikt fiske av torsk .	- Norgga ja Ruošša eiseválddiid árjjalaš rahčamuša geažil lea lobihis , dieđitkeahtes ja muddekeahtes dorskeguolásteapmi geahpiduvvon eambbo go 100 000 tonna rájes nu ollu ahte jagi 2009 ii oppa registrerejuvvon ge šat dakkár dorskebivdu .
Regjeringa har prioritert kampen mot ulovlig fiske i Barentshavet høyt , vi har samarbeidet tett med russiske myndigheter , og resultatene taler for seg selv , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Ráđđehus lea vuoruhan viehka dehálažžan doarruma lobihis guolásteami vuostá Baretsábis . Mii leat lahkalagaid bargan ovttasráđiid Ruošša eiseválddiiguin , ja bohtosat čájehit ahte mii leat lihkostuvvan , cealká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen .
UUU-fisket utgjorde en stor belastning for bestanden , fiskerinæringa og fiskeriavhengige samfunn på kysten .	Lobihis , dieđitkeahtes ja muddekeahtes guolásteapmi čuohcá máddodahkii , guolástusealáhussii ja daidda riddoservodagaide mat ellet guolástusas .
Fra 2005 til 2009 er ulovlige og uregistrerte fiske gradvis fjernet gjennom aktiv innsats fra norske og russiske myndigheter .	Jagis 2005 jahkái 2009 leat lobihis ja registarastikeahtes guolit dađistaga jávkaduvvon Norgga ja Ruošša eiseválddiid árjjalaš áŋgiruššama geažil .
- At vi har fått bukt med ulovlig fiske er en seier for miljøet og for fiskeriforvaltningen i Norge og Russland , men også for lovlydige fiskere og fellesskapet .	- Ahte mii leat bissehan lobihis guolásteami lea buorrin ja vuoitun birrasii ja Norgga ja Ruošša guolástushálddašeapmái , muhto maiddái lága čuovvu guolásteddjiide ja oktasašservodahkii .
Verdier for over en milliard kroner årlig havner ikke lenger i lommene til tjuvfiskerne og deres nettverk , men blir stående i havet som en del av fellesskapets ressurser og kommer dermed lovlydige aktører i fiskerinæringa til gode , sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen .	Eanet go miljárdda ruvdnosaš árvvut eai šat mana lobihis guolásteddjiid ja sin fierpmádagaid ruhtaburssaide , muhto báhcet merrii oktasašservodaga resursan ja šaddet ávkin guolástusealáhusa lágajegolaš doaibmiide , dadjá guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen .
Kampen mot ulovlig fiske har sammen med felles forvaltningsstrategier og samarbeid om ressurskontroll hatt stor betydning for at bestandssituasjonen i Barentshavet nå er svært god og unik i global sammenheng .	Lobihis guolásteami vuostálastin lea oktan oktasaš hálddašanstrategiijaiguin ja ovttasráđálaš resursadárkkistemiin leamaš dehálaš dasa ahte máddodatdilli Barentsábis dál lea hui buorre ja áidnalágan máilmmemiehtásaš oktavuođas .
Dette gir grunnlag for et rikt fiskeri for norske og russiske fiskere .	Dat hukse vuođu dasa ahte Norgga ja Ruošša guolásteaddjit danne sáhttet goddit erenoamáš ollu guliid .
Vi har fått betydelig internasjonal støtte for våre tiltak .	Mii leat ožžon mearkkašahtti riikkaidgaskasaš doarjaga iežamet doaibmabijuide .
Havnestatskontroll , direkte bilateralt samarbeid og økt informasjonsutveksling har alle vært viktige elementer .	Hápmanstáhtadárkkisteamit , guovtteriikka gaskasaš njuolgga ovttasbargu ja lassánan diehtolonohallan leat leamaš dehálaš oasit dan barggus .
EUs nye krav til fangstsertifisering bidrar til at det nå er ennå vanskeligere å lande og eksportere svartfisk til Europa , samtidig som vi gjennom FAO fått på plass en global avtale om havnestatskontroll .	EU ođđa gáibádusat sálašduođašteapmái leat váikkuhan dasa ahte dál lea vel váddásat gáddái buktit ja eksporteret lobihis guliid Eurohpai , seammás go mii FAO bokte leat oaččohan áigái máilmmiviidosaš soahpamuša hápmastáhtadárkkisteami birra .
Et sentralt poeng for Norge med en global avtale har vært å bidra til at problemet blir løst globalt og ikke bare i våre nærområder .	Norgii lea leamaš guovddáš ášši oaččohit dakkár šiehtadusa mii váikkuha ahte váttisvuođat čovdojuvvojit máilmmeviidosaččat eai ge dušše min lagašguovlluin .
Dette vil også kunne ha betydning for bekjempelse av ulovlig fiske andre steder i verden .	Dat sáhttá maiddái váikkuhit dasa ahte álkit šaddá vuostálastit lobihis guolásteami eará sajiin ge máilmmis .
Kontakt : Pressevakttelefon 22 24 66 99	Oktavuođa sáhtát váldit preassafáktatelefovdnii 22 24 66 99 .
Tale / artikkel , 27.05.2010	Sárdni / artihkal , 27.05.2010
Av : Forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo
- Takk for innsatsen i Tsjad	- Giitu áŋgiruššama ovddas Tsjadas
Tale under medaljeseremoni for veteraner fra MINURCAT 27. mai 2010	Tale under medaljeseremoni for veteraner fra MINURCAT 27. mai 2010
Av forsvarsminister Grete Faremo	Av forsvarsminister Grete Faremo
Foto : Taral Jansen , FMS.	Govvideaddji : Tarel Jansen , FMS
Kjære veteraner	Ráhkis veteránat
Det er en stolt forsvarsminister som hilser dere i dag .	Lea rámis suodjalusministtar guhte din dearvvaha odne .
Jeg er stolt av dere , og den innsatsen dere har gjort .	Mun ferten rápmot din , ja dan barggu maid lehpet bargan .
Jeg besøkte Tsjad rett før jul i fjor og kom hjem full av beundring for det jeg hadde møtt og sett .	Mun fitnen Tsjadas diibmá jura ovdalaš juovllaid ja máhccen ruoktot hervvošin dan maid ledje vásihan ja oaidnán .
Våre soldater gjorde en strålende innsats under både vanskelige og uvante omgivelser .	Min soalddáhat barge hui buori barggu sihke váttis ja amas birrasiin .
Å kalle forholdene i Tsjad vanskelige er muligens en grov underdrivelse .	Gohčodeames Tsjada dili dušše váttisin dáidá mearkkašit vearrás duohtavuohta ii ollásit govviduvvo .
Jeg har hørt si at etter den formidable logistikkoperasjonen dere utførte der , har norske soldater vist at dere kan operere hvor som helst i verden og under alle forhold .	Mun lean gullan daddjomin maŋŋil din stuora plánen ja hálddašandoaimma , ahte norgga soalddáhat leat čájehan ahte sii sáhttet doaibmat vaikko gos máilmmis ja buot dilálašvuođain .
Eller for å si det på en annen måte – if you can make it there , you ’ ll make it anywhere .	Dahje dadjo eará ládje – if you can make it there , you ’ ll make it anywhere .
Jeg tviler ikke på at denne vurderingen er korrekt .	Mun in eahpit ahte dát árvvoštallan lea doallá deaivása .
Det jeg særlig bet meg merke i da jeg var i Tsjad var den entusiasmen og det engasjementet dere alle la for dagen .	Dan maid earenoamážiid mearkkašin dalle go ledjen Tsjadas lei din ilu ja bargomovtta .
Jeg så personell som leverte , som holdt høy faglig standard , og med høy moral .	Mun oidnen soalddáhiid bargomovtta , geain lei alla fágalaš dássi , ja alla morála .
Når det gjelder dette med høy faglig standard , taler resultatene for seg selv .	Go lea sáhka fágalaš dásis , de bohtosat iešalddis dan duođaštit .
Siden 15. juni 2009 , da operasjonen startet , har det blitt utført 319 operative inngrep og 5900 konsultasjoner på det norske feltsykehuset , og vannboringsteamet etterlater seg 16 brønner i fem områder .	2009 geassemánu 15. beaivvi rájes , go operašuvdna álggahuvvui , de leat čađahuvvon 319 čuohpadeamit ja 5900 ráđđejearramat norgalaš fealtabuohcciviesus , ja čáhcebovrenvuogádaga olis leat ráhkaduvvon 16 čáhcegáivo viđa guovlluin .
Det aller viktigste bidraget dere har ytt er imidlertid beredskapen i seg selv .	Dat buot deháleamos doaibma maid lehpet fállan lea gaskaboddosaš gearggusvuohta .
Å ha et velfungerende feltsykehus er helt nødvendig for en militær operasjon .	Ahte lea bures doaibmi fealtabuohcciviessu lea áibbas dehálaš suodjalusa doaimmas .
Det norske feltsykehuset i Tsjad var der for å hjelpe hjelperne .	Norgga fealtabuohcciviessu Tsjadas lea veahkkin vehkiide .
Sykehuset var helt sentralt for at FN-operasjonen skulle fungere , for nettopp det å ha på plass et sykehus av høy kvalitet er avgjørende for at mange land sender styrker til en operasjon .	Buohcciviessu lei áibbas guovddážis vai ON-operašuvdna galggai lihkostuvvat , danin go juste dat ahte lea buohcciviessu mas lea alla kvalitehta lea áibbas mearrideaddjin go eará riikkat mearridit sáddet soalddáhiiddis .
Vi som har vært der vet at vann i Tsjad er like verdifullt som gull , og i hvert fall mye viktigere .	Mii geat leat leamašan doppe diehtit ahte čáhci lea seamma árvvolaš go golli , ja velá mealgat deháleappot .
Å sikre vannforsyningene var også en forutsetning for at FN-styrken skulle kunne fungere .	Sihkkarastimis čáhceboađu lei maid eaktun dasa ahte ON-veahka galgga sáhttit doaibmat .
Jeg vet også at de forundersøkelsene og kartleggingen av vannkilder som dere gjorde vil komme lokalbefolkningen til gode på sikt .	Mun dieđán maiddái ahte čáhcegálduid álgoiskamat ja kártemat maid dii lehpet čađahan áiggi mielde šaddet ávkin báikkiolbmuide .
Og å gjøre noe som kommer lokalbefolkningen til gode , vet jeg er en viktig motivasjonsfaktor for alle dere som påtar dere å reise ut i NATO- og FN-operasjoner .	Ja dat ahte bargat juoga mii šaddá báikkiolbmuide ávkin , dieđán movttiidahttá buohkaid geat servet NATO- ja ON-operašuvnnaide .
Norge deltar i FNs fredsoperasjoner fordi vi ønsker å styrke FNs evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet .	Norga oassalastá ON ráfidoaimmaid danin go min áigumuš lea nannet ON cuokka bisuheames riikkaidgaskasaš ráfi ja dorvvolašvuođa .
Jeg har tidligere uttrykt at innsatsen i Tsjad nettopp er et konkret uttrykk for Regjeringens ambisjon om å prioritere Norges deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner , med særlig vekt på kapasiteter som kan gjøre disse operasjonene mer effektive .	Mun lean ovdal dadjan ahte doaibma Tsjadas čielgasit dovddaha Ráđđehusa áigumuša vuoruhit Norgga oassálastima ON-jođihuvvon ráfidoaimmain , ja earenoamážit deattuhit kapasitehtaid mat dagahit dákkár doaimmaid beaktileappot .
Jeg tror vi alle kan være enige om at det dere gjorde i Tsjad nettopp var å gjøre FN-operasjonen mer effektiv .	Mun jáhkán ahte mii buohkat ovttamielalašvuođain cealkit ahte dan maid lehpet Tsjadas bargat juste lea dagahan ON-operašuvnna beaktileabbon .
Og det er en glede å konstatere at operasjonen faktisk også har vært en suksess – konfliktnivået i regionen har gått markant ned , og den nye spesielle tsjadiske politistyrken D. I. S. som FN har trent opp har nå kommet på plass og begynt å operere .	Ja iluin vásihat ahte operašuvdna maiddái lea lihkostuvvan – riidodássi dán guovllus lea sakka njiedjan , ja Tsjada ođđa politiijaveahka D. I. S. man ON lea oahpahan sajis ja doaibmagoahtán .
Så innsatsen har helt klart vært verd strevet !	Dát duođašta ahte lei duođai veara rahčat !
Men la oss være realistiske – siste ord er ikke sagt og det ligger mange utfordringer fremover både i Tsjad , den Sentralafrikanske republikken , og i Sudan .	Muhto mii berret realisttalaččat – go eat mii leat ollen lohppii ja ovddasguvlui leat ain hástalusat sihke Tsjadas , Guovddáš- Afrihká republihkkas , ja Sudanas .
Norge kommer til å forbli sterkt engasjert i denne regionen , selv om vårt direkte militære bidrag til MINURCAT med dette er over .	Ovddasguvlui áigu Norga ain joatkit áŋgiruššamis dán guovllus , vaikko min njuolggo suodjalusoassálastin MINURCAT:i dákko bakte lea loahpahuvvon .
Deltakelse i en operasjon som MINURCAT er imidlertid også viktig for Forsvaret selv .	Oassálastimis doaimmaid nugomat MINURCAT lea maiddái iešalddis dehálaš suodjalussii .
Forsvaret trenger flere arenaer for læring .	Suodjalus dárbbaša eanet sajádagaid gos sáhttet oahppat .
I vår store og langvarige operasjon i Afghanistan lærer vi ett sett av ferdigheter , og møter ett sett av utfordringer .	Min stuora ja guhkilmas doaimmas Afghanistanas oahppat muhtun gálggaid , ja deaivvadit ollu hástalusaiguin .
Der omgås vi i stor grad styrker fra land som ligner på vårt .	Doppe deaivvadit eará riikkaid veagain mat sulastahttet min riikka .
En FN-operasjon midt i Afrika gir et annet sett av lærdommer , da utfordringene er annerledes .	ON-operašuvnnas guovdu Afrihká oahppat fas eará gálggaid , danin go hástalusat leat earáláganat .
Sikkerhetssituasjonen er forskjellig , og rommet for å samvirke med sivile aktører er større enn når vi deltar direkte i en konflikt , som i Afghanistan .	Dorvodilli lea iežáláganin , ja báiki gos ovttasdoaibmat siviila oassálastiiguin lea stuorit go dalle go mii leat njuolga riidodoaimmas mielde , nugomat Afghanistanas .
I Tsjad lærer oss også noe om å arbeide med styrker fra land utenfor den tradisjonelle vestlige kulturkretsen .	Tsjadas maiddái oahppat movt leat ovttasbargat daid riikkaid veagain olggobealde árbevirolaš oarjemáilmmi kultursuorggi .
I en stadig mer globalisert virkelighet er dette en viktig erfaring å ta med seg .	Dađistaga eanet máilmmiviidosaš duohtavuođas leat dákkár vásáhusat dehálačča .
Vi vet jo ikke hvordan den neste store operasjonen Norge kommer til å delta i vil se ut .	Eat mii goit dieđe dili boahttevaš operašuvnnas masa Norga searvá .
Men at Norge kommer til å beholde et bredt , globalt engasjement og et sterkt engasjement for FN tror jeg vi skal ta for gitt .	Muhto ahte Norga doalaha govda , máilmmiviidosaš beroštumi ja nana beroštumi ON ektui dan gal doaivvun ahte ovddasguvlui vuordit .
Og da kommer erfaringene fra Tsjad meget godt med .	Ja dalle šaddet Tsjad vásáhusat dehálačča ja ávkkálačča ovddasguvlui .
Det står respekt av den innsatsen hver og en av dere har gjort i MINURCAT .	Dat maid juohke áidna dis lea bargan MINURCATas árvvusadnojuvvo .
Jeg er glad for å kunne være til stede under denne seremonien , som er et ledd i den heder jeg senest i går , under åpningen av festspillene i Bergen , sa at nasjonen må gi våre veteraner .	Mun lea ilus go beasan leat mielde dán seremoniijas , mii lea oassin dan rámis go mun maŋimusat ikte , musihkkariemuid oktavuođas Bergenis , dadjen ahte riikka berre addit min veteránaide .
Jeg ønsker å avslutte som jeg innledet : Jeg er stolt av dere og det dere gjorde i Tsjad .	Mun loahpahan nu movt álgen : Mun ferten rámpot din barggu maid lehpet bargan Tsjadas .
Dere tjener som et eksempel for oss alle .	Dii lehpet buori ovdamearkkat midjiide buohkaide .
Gratulerer og takk for innsatsen !	Lihkki ja giitu rahčamušaid ovddas !
Tale / artikkel , 26.07.2010	Sárdni / artihkal , 26.07.2010
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Med forbehold om endringer under fremføring .	Sárdnon Riddu Riđđu Davvi Álbmogiid beaivve
Kjære alle sammen !	Dearvva buohkaide !
Det er hyggelig for meg å kunne være til stede her på Nordlige Folk dagen på Riddu Riđđu - festivalen , og det er spesielt hyggelig å kunne hilse vepserne velkommen som årets gjestefolk !	Lea munnje illoboddu searvat dán Riddu Riđđu Davvi Álbmogiid beaivái . Lea erenoamáš hávski sávvat vepselaččaide bures boahtima dán jagi guosseálbmogin .
Jeg ser denne dagen som en fin anledning til å få vite mer om vepserne og deres kultur .	Oainnán dán beaivin buorre vejolašvuohtan oahppat eambbo vepselaččaid ja sin kultuvrra birra .
Samtidig får vepserne møte samene og alle andre som er på denne festivalen .	Seammás besset vepselaččat deaivat sápmelaččaid ja earáid geat leat searvan dáidda riemuide .
Jeg tror at vepsernes besøk her på Riddu-Riddu-festivalen er et godt bidrag til å styrke kontakten mellom folk og mellom urfolk i Barentsregionen .	Doaivvun vepselaččaid galledeapmi dáppe Riddu Riđđu-festiválas lea buorre dan dáfus ahte nannet oktavuođa álbmogiid ja eamiálbmogiid gaskkas Barents-guovllus .
Økt kontakt betyr også at vi får mer kunnskap om hverandre og at vi kan lære av hverandre .	Go oktavuohta lassána , de mearkkaša maiddái dan ahte oažžut eambbo dieđuid guđetguimmiideamet birra ja ahte oahppat guđetguimmiineamet .
Har vi kunnskaper om hverandre er det lettere å være venner og gode naboer .	Go mis lea máhttu ja diehtu guđetguimmiideamet birra , de lea geahppaseabbu leat ustibin ja buorren siidaguoibmin dahje kránnján .
Dette er den grunnleggende tanken bak Barentssamarbeidet og det er også en viktig del av Regjeringens Nordområdestrategi .	Dát lea vuođđo-jurddan Barents-oktasašbargui ja lea maiddái deaŧalaš oassi Ráđđehusa Davviguovlluid strategiijas .
Riddu Riđđu - festivalens knutepunktstatus ( fra 2009 ) viser hvilken betydning Regjeringen tillegger denne festivalen i så måte .	Riddu Riđđu-riemuid deaivvadan-stahtus ( 2009 rájes ) čájeha man deaŧalažžan Ráđđehus atná dáid riemuid .
Jeg ser at det er flere fellestrekk mellom samer og vepsere hva gjelder historie og situasjon i samfunnet , og folks opplevelse av tilhørighet , språk og identitet .	Oainnán ahte leat deaŧalaš oktasašoasit sámiid ja vepselaččaid gaskkas historjjá ja servodatdiliid hárrái , ja man láhkai olbmot vásihit gullevašvuođa , giela ja identitehta .
Vepserne , som er fra Karelen i Russland , regnes som et av urfolkene i Barentsregionen , sammen med samer og nenetsere .	Vepselaččat , geat ásset Gárjilis Ruoššas , lohkkojit eamiálbmogin Barents-guovllus , nu go sámit ja njenecat ge leat .
Både samisk og vepsisk er på UNESCOs liste over truede språk .	Sihke sámegiella ja vepselašgiella leat UNESCO-listtus gielaid birra mat leat áitojuvvon .
Jeg antar at både fornorskning og russifisering har påvirket folks forhold til egen identitet og ståsted .	Navddán ahte sihke dáruiduhttin ja ruoššaiduhttin leat váikkuhan olbmuid oainnuide iežaset identitehta hárrái .
Felles for begge gruppene er at tradisjonelle levemåter og næringer endres og tilpasses det moderne samfunnet .	Lea nu ahte guktui čearddaid dahje álbmogiid árbevirolaš eallinvuogit ja ealáhusat nuppástuvvet ja heivehuvvojit ođđaáigásaš servodateallimii .
Det samme gjelder for de kulturelle uttrykkene – noe vi vil se på festivalen gjennom kunstneriske innslag blant annet fra de vepsiske gruppene Noid og Jousnen Jarved .	Nu maiddái kultuvrralaš vieruid hárrái – maid šaddat vásihit dáid riemuin dahje festiválas dáiddalaš čájálmasaid bokte , earret eará vepselaš joavkkuid Noid ja Jousnen Jarved bokte .
Man kan se på slike endringer med tristhet .	Dákkár nuppástusat sáhttet šlundudit olbmo .
Men man kan også se på det som en styrke ved urfolks kulturer .	Muhto sáhttá maiddái nu geahččat ahte dát nannejit eamiálbmogiid kultuvrraid .
Vi har stor evne til å tilpasse oss skiftende betingelser , enten det skyldes naturens luner eller andre forhold .	Nuppe dáfus mii nákcet heivehit iežamet dilálašvuođaide mat dađistaga muhttašuvvet , ležžet dal luonddu nuppástumit dahje eará dilálašvuođat .
Derfor har vi vært her lenge og derfor skal vi skal fortsatt være her lenge .	Danne mii leat leamaš dáppe gihká ja danne mii ain áigut leat dáppe guhká .
Våre språk og våre kulturelle uttrykk er en kilde til glede og utvikling både for oss selv og våre naboer , så lenge vi evner å ta vare på språk og kultur .	Min gielat ja kultuvrralaš dábit leat illun ja ovdáneapmin sihke midjiide alcceseamet ja min siidaguimmiide , nu guhká go mii nagadit áimmahuššat giellamet ja kultuvramet .
Derfor er det viktig å møtes og å dele erfaringer og kulturelle opplevelser .	Danne lea deaŧalaš deaivvadit ja juogadit vásáhusaid ja kultuvrralaš illobottuid .
For både vepsere og samer spiller ungdoms engasjement en viktig rolle for å videreføre og utvike kulturen .	Sihke vepselaččaide ja sámiide leat nuoraid doaimmat ja beroštumit deaŧalaččat ovddidit kultuvrra .
Jeg er derfor glad for at Riddu Riđđu – festivalen så sterkt fronter barn og ungdom under festivalen .	Lean danne ilus go Riddu Riđđu-festivála nu garrasit deattuha mánáid ja nuoraid doaimmaid .
Det er mitt ønske at vepsernes besøk her vil styrke nettverk mellom unge med urfolksbakgrunn .	Sávan ahte vepselaččaid galledeapmi dáppe nanne eamiálbmogiid nuoraid oktavuođaid .
Det er de unge som er urfolkenes viktigste ressurs for framtida .	Nuorat han leat ge eamiálbmogiid boahtteáigge resursan .
Jeg vil igjen ønske dere vepsiske gjester hjertelig velkommen hit .	Háliidan fas sávvat didjiide vepselaš gussiide bures boahtima deike .
Jeg gleder meg nu til å få en smakebit av deres kultur og jeg håper dere får et godt utbytte av festivalen , og at dere har mange nye impulser og ideer med hjem igjen .	Illudan muosáhit osiid din kultuvrras ja doaivvun dii oažžubehtet buriid vásáhusaid festiválas , ja oažžubehtet ođđa impulssaid ja idéaid fárrui ruoktot .
Tale / artikkel , 26.07.2010	Sárdni / artihkal , 26.07.2010
Av : Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Tale til nye samiske veivisere	Sárdnon ođđa sámi ofelaččaid
Hei alle sammen !	Dearvva buohkaide !
Det er alltid en stor glede å presentere nye samiske veivisere .	Lea álo stuorra illu almmuhit ođđa sámi ofelaččaid .
De ungdommene som skal arbeide som veivisere dette nye året er ( altså ) :	Nuorat geat galget bargat ofelažžan dán ođđa jagis , leat ( nappo ) :
Anna Cicilie Somby Westerfjell fra Snåsa	Anne Cicilie Somby Westerfjell , Snåases
Anne Margaretha Kuhmunen Oskal fra Nordland	Anne Margaretha Kuhmunen Oskal , Nordlánddas
Ánde Trosten fra Tana	Ánde Trosten , Deanus
Takk til dere for at dere vil ta på dere dette arbeidet med å være samiske veivisere .	Giitu didjiide go háliideiddet bargat sámi ofelažžan .
Dere har et spennende og utfordrende år i møte !	Din lea vuordimin gelddolaš ja hástaleaddji jahki !
Jeg må si at jeg har vært imponert over det arbeidet som gjøres av de samiske veiviserne .	Ferten dadjat ahte lean hui čeavlái bargguid hárrái maid sámi ofelaččat dahket .
Veiviserne har stått frem som fine representanter for det samiske samfunnet og for samisk ungdom .	Ofelaččat leat duođaid leamaš sámi servodaga ja sámi nuoraid buorit ovddasteaddjit .
De har gjort et godt arbeid med å spre kunnskap om samer og samiske samfunn til ungdom i ulike deler av landet .	Sii leat bargan buriid bargguid gilvit dieđuid sámiid ja sámi servodaga birra nuoraide sierranas guovlluin riikkas .
Jeg tror det har vært spesielt verdifullt at veiviserne har tatt utgangspunkt i sine egne opplevelse av det å være ung same i Norge , og at den enkelte veiviser har fortalt om dette ut fra sitt eget ståsted .	Mun jáhkán lea leamaš hui mávssolaš ahte ofelaččat leat geavahan vuođđun sin iežaset vásáhusaid das ahte leat nuorra sápmelaš Norggas , ja ahte juohkehaš muitala iežas vásáhusaid .
I den sammenheng mener jeg det er heldig at dere arbeider i team , og at dere kommer fra forskjellige deler av Sápmi , og har tilknytning til forskjellige deler av samisk samfunnsliv .	Oaivvildan dán oktavuođas lea vuogas ahte dii bargabehtet joavkun , ja ahte dii boahtibehtet sierranas guovlluin Sámis , ja ahte dii gullabehtet sierranas osiide sámi servodateallimis .
Det er noe av styrken med det samiske , vi har et stort mangfold og det er viktig at andre får kjennskap til det samiske mangfoldet .	Dát han lea ge sámiid givrodahkan . Mis lea stuorra máŋggaláganvuohta ja lea deaŧalaš ahte earát bohtet dovdat sámi máŋggaláganvuođa .
Flertallsregjeringen har det utgangspunkt at kunnskaper om samene , om språk , kultur og samfunnsforhold bidrar positivt når det gjelder holdninger til samer og samiske forhold .	Eanetlohkoráđđehusa oaidnu lea dat ahte máhttu sámiid , sámi giela ja kultuvrra ja servodatdili birra , dagaha positiiva guottuid sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra .
Den kontakten og den formidlingen veiviserne gjør direkte til ungdom er et viktig bidrag i denne sammenheng .	Oktavuohta man ofelaččat ožžot njuolgga nuoraiguin ja dieđuid gilvin sidjiide , leat hui deaŧalaččat dán oktavuođas .
Det er derfor flertallsregjeringen har gjort Veiviserprosjektet til en fast ordning .	Danne eanetlohkoráđđehus lea dahkan Ofelašprošeavtta bistevaš ortnegin .
Veivisernes arbeid kommer i tillegg til – ikke i stedet for det arbeidet som gjøres i skolen .	Ofelaččaid bargu lea lassin – iige dan barggu sajis mii dahkko skuvllas . Lea deaŧalaš dan diehtit .
De skolene som tar i mot veiviserne får et større utbytte av besøket hvis de på forhånd har hatt samiske tema på timeplanen .	Skuvllat geat váldet vuostá ofelaččaid , ožžot stuorát ávkki sin galledeamis jos dain ovddalgihtii leat leamaš sámi fáttát diibmoplánas .
Jeg er glad for at flere og flere skoler gjør en innsats på dette feltet .	Mun lean ilus go eanet ja eanet skuvllat geavahit searaid dasa .
Flertallsregjeringens mål er selvsagt at alle elever i Norge skal lære om samene .	Eanetlohkoráđđehusa mihttomearrin lea dieđusge ahte buot oahppit Norggas galget oahppat sámiid birra .
Jeg vil takke Samisk Høgskole for en god organisering av opplegget for de samiske veiviserne .	Giittán Sámi allaskuvlla buori organiserema ovddas mii lea dahkkon sámi ofelaččaid várás .
Det har mye å si at man har en faglig og personlig trygghet som ballast når man skal gjøre et arbeid som veiviser .	Lea deaŧalaš ahte olbmos lea fágalaš ja persovnnalaš oadjebasvuohta go galgá bargat ofelažžan .
Jeg vil også spesielt takke dere som nå går av som samiske veivisere , Gry , Sagka og Maret , for den innsatsen dere har gjort .	Dáhtun erenoamážit giitit din geat dál heaitibehtet ofelažžan , Gry , Sagka ja Máret , dan barggu ovddas maid lehpet dahkan .
Og jeg vil samtidig ønske dere som skal overta som nye veivisere , Anna Cicilie , Anne Margaretha og Ánde , lykke til med det viktige arbeidet som dere skal gjøre !	Ja dáhtun seammás sávvat didjiide , geat álgibehtet ođđa ofelažžan , Anne Cicilie , Anne Margaretha ja Ánde , lihku dan deaŧalaš bargui man galgabehtet bargat !
Tale / artikkel , 30.05.2008	Sárdni / artihkal , 30.05.2008
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Tale til Sametinget	Tale til Sametinget
Ærede Sametingspresident , rådsmedlemmer , Sametingets representanter og gjester .	Gudnejahttojuvvon Sámediggepresideanta , ráđđelahtut , Sámedikki áirasat ja guossit .
Det er en stor glede for meg å besøke Sametinget .	Stuorra illu lea munnje galledit Sámedikki .
Vårt prinsipielle grunnlag for samepolitikken er at staten Norge er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn .	Min prinsihpalaš vuođđu sámepolitihkkii lea ahte Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda , sámiid ja dážaid .
Begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk .	Goappašiin álbmogiin leat oktat vuoigatvuohta ja gáibádus beassat ovddidit iežas kultuvrra ja giela .
Dere vet at samepolitikken handler om de grunnleggende prinsippene og om de små enkeltsakene .	Dii diehtibehtet ahte sámepolitihkas lea sáhka vuođđoprinsihpain ja duoin unnibuš bođuáššiin .
Derfor er jeg ekstra glad for å besøke Sametinget samme dag som Arbeids- og inkluderingsministeren presenterer regjeringens stortingsmelding om samepolitikken – nettopp her i Karasjok og i Sametinget .	Danne lean mun erenoamáš ilolaš go beasan galledit Sámedikki seammá beaivvi go Bargo- ja searvadahttinministtar bidjá ovdan ráđđehusa stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka birra – jure justa Kárášjogas ja Sámedikkis .
---	---
Soria Moria-erklæringen danner sammen med internasjonale konvensjoner , nasjonal lovgivning og aktivt samarbeid med Sametinget , regjeringens fundament for å bevare og utvikle samisk kultur i Norge .	Soria Moria-julggaštus lea oktan riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaiguin , riikkalaš lágaiguin ja min aktiiva ovttasbargguin Sámedikkiin , ráđđehusa vuođđu mas áigu seailluhit ja ovddidit sámi kultuvrra Norggas .
Norge startet for alvor i 1980 arbeidet med å avklare samiske kultur- og rettighetsspørsmål .	Norga duođas álggahii čielggadit sámi kultur- ja vuoigatvuođaáššiid jagi 1980 .
Siden da har det skjedd en gjennomgripende endring og et fundamentalt løft i norsk samepolitikk .	Dan rájis lea dáhpáhuvvan čađamanni nuppástus ja fundamentála áŋgiruššan norgalaš sámepolitihkas .
Arbeidet har gitt resultater .	Bargu lea buktán bohtosiid .
Stortinget har vedtatt en egen grunnlovsbestemmelse ( §110a ) som slår fast at det påligger norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Stuorradiggi lea mearidan sierra vuođđoláhkamearrádusa ( §110a ) mii nanne ahte norgalaš eiseválddiid ovddasvástádus lea láhčit dilálašvuođaid nu , ahte sámi álbmotčearda sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
Norge ratifiserte i 1990 ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Norga lea jagi 1990 ratifiseren ILO-konvenšuvnna nr. 169 mii lea álgoálbmogiid ja álbmotčearddaid birra iešheanalaš riikkain .
Sametinget er etablert som et representativt organ for den samiske befolkning , direkte valgt av samene selv .	Sámediggi lea sámi álbmogii vuođđudan ovddasteaddji orgána maid sámit ieža leat válljen njuolggoválggas .
Det er vedtatt en særskilt samelov med egne språkregler .	Sierra sámeláhka lea mearriduvvon , mas leat giellanjuolggadusat .
Samisk er anerkjent som offisielt språk på linje med det norske i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámegiella lea dohkkehuvvon almmolaš giellan ovtta dásis dárogielain sámegiela hálddašanguovllus .
Det er fastsatt en egen samisk læreplan som er i bruk både i og utenfor forvaltningsområdet .	Mearriduvvon lea sierra sámi oahppoplána mii lea geavahusas sihke siskkobealde ja olggobealde hálddašanguovllu .
Samiske språk- og kultursentra er i dag etablert mange steder i landet .	Sámi giella- ja kulturguovddážat leat odne ásahuvvon máŋgga guvlui riikkas .
På denne måten bevares og utvikles samisk kultur , fellesskap og identitet .	Dainna lágiin seailluhuvvo ja ovddiduvvo sámi kultuvra , searvevuohta ja iešvuođaláhki .
Regjeringen har økt tilskuddene til de samiske avisene .	Ráđđehus lea lasihan doarjagiid sámi aviissaide .
Det er opprettet en egen samisk høgskole og et samisk teater .	Sierra sámi allaskuvla ja sámi teáhter leat ásahuvvon .
I 2009 vil Østsamisk museum i Neiden og Vitenskapsbygget i Kautokeino stå ferdig , samtidig som utvidelsen av Ája Samisk Senter i Kåfjord og byggingen av Saemien Sijte på Snåsa er under prosjektering .	Jagi 2009 gárvánit Nuortasámi musea Njávdámis ja Dieđavisti Guovdageainnus , ja seammás leat Ája Sámi Guovddáža viiddideapmi Gáivuonas ja Saemien Sijte huksen prošektejuvvomin .
Viktige skritt for den samiske befolkningen de senere år har vært finnmarksloven , med Finnmarkseiendommen og den nylig oppnevnte Finnmarkskommisjonen .	Maŋimuš jagiid dehálaš lávkkit leat sámi álbmogii leamaš finnmárko ­láhka oktan Finnmárkkuopmodagain ja gieskat nammaduvvon ođđa Finnmárkokommišuvdna .
Regjeringen har i forslaget til plandelen av ny plan- og bygningslov gått inn for å gi Sametinget innsigelsesrett i forhold til saker av vesentlig betydning for samisk kultur og næringer .	Ráđđehus lea ođđa plána- ja huksenlága árvaluvvon plánaoasis dorjon addit Sámediggái vuostálastinvuoigatvuođa dakkár áššiin mat leat viehka dehálaččat sámi kultuvrii ja ealáhusaide .
Retten til å fremme innsigelse betyr ikke en rett til å nekte et tiltak , men betyr at innsigelsen må vurderes og avveies mot andre hensyn .	Vuostálastinvuoigatvuohta ii mearkkaš ahte dat lea gieldinvuoigatvuohta , muhto ahte vuostálastima lea dárbu árvvoštallat eará vuhtiiváldimiid ektui .
Regjeringen arbeider sammen med Finland og Sverige og sametingene i de tre landene med tanke på å utforme en Nordisk samekonvensjon .	Ráđđehus bargá ovttasráđiid Suomain ja Ruoŧain ja dán golmma davvi ­riikka sámedikkiiguin oažžun dihte hábmemassii Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna .
Slik kan vi bidra til at den samiske befolkningen skal kunne bevare og utvikle sin kultur , sitt språk og sitt samfunnsliv på tvers av statsgrensene .	Nu mii sáhttit veahkkin doarjut sámi álbmoga , vai nagada seailluhit ja ovddidit iežas kultuvrra , giela ja servodateallima beroškeahttá riikkarájiin .
Forslagene fra Samerettsutvalget II er nå ute på høring , det samme gjelder Kystfiskeutvalgets innstilling .	Sámevuoigatvuođaid nuppi lávdegotti árvalusat leat dál gulaskuddamis , ja nu leat Riddoguolástuslávdegottige árvalusat .
Alle disse skrittene er av stor betydning – og vi skal fortsette arbeidet med å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur kan bli videreført , også utenfor Finnmark .	Buot dát lávkkit leat viehka dehálaččat – ja mii áigut joatkit sámi riektedili čielggadeami ja sihkkarastit ahte sámi kultuvrra luondduvuođđu joatkašuvvá , maiddái olggobealde Finnmárkku .
Samepolitikk er også velferdspolitikk .	Sámepolitihkka lea maid čálgopolitihkka .
Et godt barnehagetilbud , kvalitet i opplæringen , en trygg eldreomsorg er viktig også for samiske brukere .	Buorit mánáidgárdefáladagat , buorredásat oahpahus ja oadjebas boarásmanvuođa fuolla leat dehálaččat sámi geavaheddjiide .
Her er språk et nøkkelord .	Dákko lea giella čoavddasátni .
Vi må også ta inn over oss variasjonene i det samiske samfunnet og makte å ivareta også de mindre samiske gruppenes behov .	Mii fertet maid váldit vuhtii sámi servodaga rievddalmasvuođaid ja nagadit atnit ávvira unnibušge sámejoavkkuid dárbbuin .
I den sammenheng har det stor betydning at Tysfjord kommunene ( 2005 ) og Snåsa kommunene ( 2008 ) nå er en del av forvaltningsområdet for samisk språk .	Dán oktavuođas lea dehálaš ahte Divttasvuona suohkan ( 2005 ) ja Snoasa suohkan ( 2008 ) dál leat oasit sámi giela hálddašanguovllus .
---	---
Sametinget har i de snart 19 år det har eksistert vært et kraftsentrum for utviklingen av det samiske samfunnet .	Sámediggi lea farga leamaš 19 jagi ja leamaš fápmoguovddáš sámi servodaga ovddideamis .
Det er en ambisjon for regjeringen å styrke Sametingets stilling som talerør for det samiske folk .	Politihkainis ja vuoruhusaidisguin Sámediggi lea čađat leamaš dehálaš bealli otnáš sámi kultuvrra ja servodateallima nannemis .
Sametinget har , sammen med samiske organisasjoner og institusjoner , kunstnere og kulturarbeidere , idrettsutøvere og alle de som jobber for samisk utvikling i lokalsamfunnene , vært med på å synliggjøre samisk språk , kultur , nærings- og samfunnsliv for allmennheten på en positiv måte .	Sámediggi lea searválagaid sámi organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin , dáiddačehpiiguin ja kulturbargiiguin , valáštalliiguin ja buohkaiguin geat barget ovddidit sámivuođa báikegottiin , buktán albmosii sámegiela , sámi kultuvrra , ealáhus- ja servodateallima positiiva vugiiguin .
Sametinget har også maktet å bygge gode relasjoner til andre offentlige organer , blant annet gjennom samarbeidsavtalene med fylkeskommunene i samiske områder .	Sámediggi lea maid nagadan hukset buriid oktavuođaid eará almmolaš orgánaide , ee. go lea soahpan ovttasbargguid fylkasuohkaniiguin sámi guovlluin .
Gjennom sitt internasjonale engasjement har Sametinget bidratt til å gjøre norsk og nordisk samepolitikk kjent , og mange ser i dag til Norge og Sametinget for å finne inspirasjon og modeller til sitt eget arbeid med urfolk og minoriteter .	Riikkaidgaskasaš áŋgiruššamiiguin Sámediggi lea leamaš mielde dahkamin norgalaš ja davviriikkalaš sámepolitihka dovddusin , ja ollugat gehččet odne Norgii ja Sámediggái gávdnan dihte moktaga ja bargo ­vugiid álgoálbmogiid ja unnit veahkadagaid ávkin .
Sametinget har spilt en viktig rolle i utviklingen av internasjonalt samarbeid og internasjonale instrumenter på urfolksområdet .	Sámediggi lea deavdán dehálaš rolla riikkaidgaskasaš ovttasbarggu ja gaskaomiid ovddideamis álgoálbmotsuorggis .
På dette området har det vært et nært og godt samarbeid mellom regjeringen og Sametinget , for eksempel i forbindelse med FN-erklæringen om urfolks rettigheter som ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007 og som Norge har sluttet seg til .	Dán suorggis lea leamaš lagaš ja buorre ovttasbargu ráđđehusas ja Sámedikkis , omd. go ON-julggaštussii mearriduvvojedje álgoálbmogiid vuoigatvuođat , maid ON dievasčoahkkin mearridii čakčamánu 13. b . 2007 , ja maid Norgage lea dorjon .
Sametinget er den viktigste premissleverandøren i utviklingen av regjeringens samepolitikk .	Sámediggi lea deháleamos eaktudeaddji ráđđehusa sámepolitihka ovddideamis .
Gjennom konsultasjonsavtalen mellom de statlige myndighetene og Sametinget har samarbeidet og dialogen blitt styrket .	Gulaskuddansoahpamuša geažil mat leat leamaš stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas , lea ovttasbargu ja gulahallan nanusmuvvan .
Fra regjeringens side har vi opplevd konsultasjonene med Sametinget som et godt redskap for å finne frem til praktiske og omforente løsninger som både ivaretar samiske hensyn og andre samfunnshensyn .	Ráđđehusa beales mii leat vásihan konsultašuvnnaid Sámedikkiin buorre reaidun gávnnahit geavatlaš ja sohppojuvvon čovdosiid maiguin sihke sámi áššit ja eará servodatáššit bures váldojuvvojit vuhtii .
I de tilfeller hvor konsultasjonene ikke fører til enighet , gir prosedyrene også sikkerhet for at de ulike syn kommer klart fram .	Dain dáhpáhusain main eat leat lihkostuvvan konsultašuvnnain boahtit ovttamielalašvuhtii , bargomeanut sihkkarastet ahte sierra oainnutge bohtet čielgasit ovdan .
Dette er særlig viktig i forbindelse med Stortingets behandling av sakene .	Dát lea erenoamáš dehálaš Stuorradikki áššemeannudeami oktavuođas .
Til tross for Sametingets styrkede stilling og den positive utviklingen vi har sett på mange områder i det samiske samfunnet de siste tiårene , så har Sametinget og regjeringen fremdeles store og viktige oppgaver som må løses på det samepolitiske området .	Vaikko Sámedikki sajádat lea nanusmuvvan ja mii leat oaidnán positiiva ovdáneami máŋgga suorggis sámi servodagas maŋimuš logiid jagiid , de ain leat Sámedikkis ja ráđđehusas stuorra ja dehálaš bargamušat mat fertejit čađahuvvon sámpolitihkalaš suorggis .
---	---
La meg her nevne ett særlig viktig tema – som vi også omtaler i stortingsmeldingen ; det samiske språket , og betydningen av språket som meningsformidler og kulturbærer , og som redskap for muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom mennesker i det samiske samfunn .	Namahehkon mun dás ovtta erenoamáš dehálaš fáttá – mii maid namahuvvo stuorradiggedieđáhusasge ; namalassii sámegiela ja dan man dehálaš giella lea oaiviliid guoddin ja kulturguoddin , ja gaskaoapmin mainna olbmot gulahallet njálmmálaččat ja čálalaččat sámi servodagas .
Det er i dag områder hvor det samiske språket har en sterk stilling , både i daglig bruk mennesker i mellom , og i det offentlige rom .	Sámegielas leat odne máŋga suorggi main giella lea nanus , sihke olbmuid gaskkas beaivválaš geavahusas , ja albmohagasge .
Mange kommuner og lokalmiljøer gjør et stort arbeid for å bevare og utvikle og bruke språket .	Váldooaidnu lea dattetge ahte sámegiella lea áitojuvvon dilis , maiddái dange guovllus maid mii odne gohčodit sámegiela hálddašanguovlun .
Hovedbildet er likevel at samisk språk er i en utsatt posisjon , også innenfor det som i dag er forvaltningsområdet for samisk språk .	Nu lea dilli davvisámegielas , muhto dat doallá deaivása erenoamážit duoin unnibuš gielain , namalassii nuortalaš gielas , julevsámegielas ja lulli- dahje oarjilsámegielas .
Det gjelder nordsamisk , men det gjelder særlig de mindre språkene ; østsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Dáid hástalusaid mii fertet váldit duođas , iiba uhccánge dannego giella lea guovddážis go olmmoš deaivvada almmolaš servodagain .
Ikke minst fordi språket står så sentralt i det enkelte menneskets møte med det offentlige .	Iskkadeamit čájehit ahte sámegiela máhttu ja sámi kulturmáhttu lea váillálaš ollu almmolaš doaimmahusain .
Skal vi sikre gode og likeverdige offentlige tjenester til den samiske befolkning er det avgjørende at det finnes kunnskap og kompetanse knyttet til samisk språk og samiske forhold innenfor forvaltningen generelt , og spesielt i de virksomheter som leverer tjenester og tiltak til befolkningen .	Jos galgat lihkostuvvat oažžut áigái buriid ja ovttadássásaš almmolaš bálvalusaid sámi álbmogii , de lea mearrideaddji dehálaš ahte almmolaš hálddahusain oppalohkái lea diehtu ja máhttu sámegielas ja sámi áššiid birra , eren ­oamážit dain doaimmahusain mat galget bálvalit álbmoga ja čađahit doaibmabijuid .
En viktig oppgave fremover blir derfor å øke denne type kompetanse i samisk språk og kultur , og øke rekrutteringen til høyere utdanning i samisk språk .	Okta dehálaš čađaheamuš dás maŋás lea buoridit dákkár máhtu sámegielas ja kultuvrras , ja háhkat eanebuid váldit alit oahpu sámegielas .
For at det samiske språket skal få en sikker fremtid i Norge er det nødvendig med en felles innsats og bevisstgjøring , med et bredt spekter av tiltak på mange områder .	Vai sámegielas galgá leat oadjebas boahtteáigi Norggas , de lea dárbu oktasaš viggamušaide ja morráneapmái ja viiddis fieskái mas leat máŋggalágan doaibmabijut máŋgga suorggis .
Jeg vet at Sametinget er opptatt av disse spørsmålene , og jeg kan forsikre om at regjeringen vil være klar til å bistå med å finne strategier og tiltak som kan virke i et lengre perspektiv .	Mun dieđán ahte Sámediggi atná dehálažžan dáid áššiid , ja mun sáhtán nannet duohtan ahte ráđđehus lea gearggus veahkehit daid áššiid ovdánit strategiijaiguin ja doaibmabijuiguin mat dahket mađđása guhkit áigái .
Dette skal vi blant annet gjøre gjennom å lage en handlingsplan for samisk språk , et arbeid regjeringen også inviterer Sametinget til å delta i.	Dan mii áigut ee. dahkat nu , ahte mii válmmaštit sámegiela doaibma ­plána mii lea dakkár bargu masa ráđđehus bovdet Sámedikki searvat .
---	---
Samisk bosetting og samisk kultur er nært knyttet til områder som i et nasjonalt perspektiv anses som distrikter .	Sámi ássamat ja sámi kultuvra leat lahka gittalagaid daiguin guovlluiguin maid mii riikkalaš perspektiivvas atnit distriktan dahje guovlun .
En vellykket distriktspolitikk er derfor en forutsetning for opprettholdelse og videreføring av samisk språk og kultur .	Lihkostuvvan vuorjjesguovlopolitihkka lea dan dihte eaktun sámegiela ja kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái .
Samtidig har det vært viktig for regjeringen å styrke Sametingets særskilte rolle innen næringsutvikling .	Seammás lea ráđđehussii leamaš dehálaš nannet Sámedikki erenoamáš rolla ealáhusaid ovddideamis .
Sametinget har nå ansvaret for å forvalte verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner .	Sámedikki ovddasvástádus lea dál hálddašit lotnolas ealáhusaid árvoháhkanprográmma .
I 2008 er det bevilget 6,5 mill. kroner til dette .	Jahkái 2008 leat juolluduvvon 6,5 milj. ruvnnu dasa .
Sametinget har også innledet et samarbeid med Innovasjon Norge som skal munne ut i en samarbeidsavtale .	Sámediggi lea maid álggahan ovttasbarggu Innovasjon Norge nammasaš doaimmahusain , mas galggašii válbmat ovttasbargansoahpamuš .
Gjennom aktiv medinnflytelse på disse og andre områder ønsker regjeringen at Sametinget kan være med og ta del i felles utfordringer for å trygge bosetting , sysselsetting , næringsutvikling , verdiskaping og velferd .	Dainna , ahte Sámediggi aktiivvalaččat lea mielde váikkuheamen dáidda ja eará surggiide , ráđđehus dáhttu ahte dat galgá sáhttit oasis váldit oktasaš ovddasvástádusas ássamiid , bargodili , ealáhusaid ovddideami , árvobuvttadeami ja čálggu hástalusain .
--	--
Sametingspresident ,	Sámediggepresideanta ,
Det samiske samfunnets største ressurs er menneskene , som hver dag kan gjøre sitt for å holde den samiske kulturen levende .	Sámi servodaga stuorimus resursa leat olbmot , guđet juohke beaivvi sáhttet dahkat oasiset vai sámi kultuvra bissu ealasin .
Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Sametinget for å virkeliggjøre de mulighetene vi sammen har til å bidra til at samisk egenart får utvikle seg i god sameksistens med samfunnet rundt , samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt .	Mun buriid vuordámušaiguin searvvan ain buori ovttasbargui Sámedikkiin , vai sáhttit ollašuhttit iežamet oktasaš vejolašvuođaid geahppudit sámi iešvuođalági ovdáneami buori ipmárdusas servodagain muđui , ja seammás atnit fuola sámiid álgoálbmotlaš sajádagas ja vuoigatvuođain Norggas .
På vegne av regjeringen ønsker jeg representantene lykke til med de viktige oppgavene dere står overfor .	Ráđđehusa beales mun sávan áirasiidda lihku daiguin dehálaš bargguiguin mat leat din ovddal .
Tale / artikkel , 09.02.2009	Sárdni / artihkal , 09.02.2009
Av : Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle
Manndalen i Kåfjord 6. februar 2009	Sártni Sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. 2009
Lihku beivviin !	Lihku beivviin !
Det er med stor glede jeg er sammen med dere her i dag for å feire Samefolkets dag !	Munnje lea stuora illun dinguin ovttas ávvudit sámi álbmotbeaivvi !
Det samiske flagget vaier i dag fra flaggstenger over hele landet , slik som det nå gjør her i Manndalen .	Sámi leavga libarda leavgastávrráin miehta riika nugo maiddai dáppe Olmmáivákkis .
Samefolkets dag feires i bygder og byer over store deler av landet og i Sápmi forøvrig .	Sámi álbmotbeaivi ávvuduvvo gilážiin ja gávpogiin eanas báikkiin riikkas ja muđui nai Sámis .
Samefolkets dag , som er en offisiell flaggdag , viser at samisk kultur er en viktig del av det kulturelle fellesskapet i Norge .	Dat beaivi lea maid almmolaš levgenbeaivi . Dat fuomášuhttá ahte sámi kultuvra lea dehálaš oassin Norgga kultuvrralaš searvevuođas .
Vi ser at samisk kultur blomstrer og at flere og flere lokalsamfunn åpner døren til den samiske kulturen i området .	Mii oaidnit ahte sámi kultuvra ahtanuššá ja ahte eanet ahte eanet báikkálaš servodaga vuostáiváldet ja dohkkehit guovllu sámi kultuvrra .
Mange enkeltpersoner og mange lokalsamfunn har nedlagt et stort arbeid for å ta tilbake den samiske tilhørigheten i området .	Máŋga ovttaskasolbmo ja báikkálaš servodaga lea ollu návccaid geavahan sámi gullevašvuođa ealáskahttit guovllus .
Lokale tradisjoner er hentet fram for å understreke denne tilhørigheten , samtidig som helt nye samiske kulturuttrykk ser dagens lys .	Báikkálaš árbevieruid leat ohcan dán gullevašvuođa nannemis , seammás go áibbas ođđa sámi kultuvrralaš hámádaga riegádit .
Mange arbeider også for å styrke bruken av samisk språk .	Oallugat maiddai barget nannemis sámegiela geavaheami .
Jeg har i mange år fulgt det samepolitiske arbeidet som blir gjort i Kåfjord kommune .	Mun lean guhka jo čuovvun sámepolitihkalaš bargu Gáivuona suohkanis .
Jeg vet at det har vært stridigheter , men jeg vet også at mange ting har gått bra og jeg vet at det er utfordringer fremover med å styrke samisk språk og kultur .	Mun dieđan ahte dáppe leamas riidut , muhto mun dieđan dan seammás ahte ollu lea mannan bures ja mun dieđan ahte ain gávdnu hástalusat sámegiela ja sámekultuvra nannemis .
Sammenliknet med mange andre samiske områder i Troms samene heldige her i Kåfjord .	Eará sámi guovlluid ektui min fylkkas , de lea goit nu ahte sápmelaččat dáppe birget bures .
Dere har samisk barnehagetilbud til alle som ønsker det .	Dis lea sámi mánaidgárdefálaldat buohkaide geat dan dáhttot .
Det er mulig å få samiskundervisning på skolen , dere har et samisk språksenter , det finnes et samisk bibliotektilbud , samisk kultur er en naturlig del av kulturskolens virksomhet , dere har Ája Samisk Senter og dere har Riddu Riddu .	Dáppe lea vejolaš oažžut sámegieloahpahus skuvllain , sámi giellaguovddáš lea stuorra riggodat , dáppe gávdnu sámi girjerájusfálaldagat , sámi kultuvra lea oassi kulturskuvla doaimmain , dis lea Ája sámi guovddaš ja Riddu Riđđu .
Jeg vil gi honnør til det arbeidet dere gjør i Kåfjord og jeg vil takke alle dere som jobber for å utvikle samisk kultur .	Organisašuvdnat ja politihkkarat barget beaivválaččat dan ala ahte din suohkanis gálga leat sámi boahtteáige .
Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur , språk og identitet .	Ráđđehusa mihttomearri lea ahte sámi manat ja nuorat galget beassat šaddat bájas oadjebasvuođain iežaset kultuvrii , gillii ja identitehtii .
Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre en oppvekst hvor samiske barn og unge får muligheter til å styrke sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet .	Suohkanin lea erenomaš ovdasvástádus sihkkarastit dakkár bajásšaddama mas sámi manat ja nuorat besset nannet iežaset identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii .
Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samiske barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige .	Sámi mánáid ja nuoraid mánáid- ja nuoraidpolitihka hábmemis ja čuovvoleamis ferte leat mihttomearrin ásahit dakkár bajásšaddanbirrasiid manaide gos sámi ja dáčča kultuvrras lea eanemus lági mielde seamma stáhtus ja gos dat adnojuvvojit ovttadássásažžan .
Samiske barn og unge i de samiske områdene må kunne forvente at de kommuner de er bosatt i vil ivareta deres behov innenfor sine ansvarsområder .	Sámi guovlluid sámi manat ja nuorat galget sáhttit vuordit ahte dat suohkanat gos sii orrot , váldet vuhtii sin dárbbuid iežaset ovddasvástádussurggiin .
Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet , vil variere fra kommune til kommune .	Dilli lea iešguđetlágan suohkaniin ja dalle leat maid iešguđetlágan gáibádusat das maid lea dárbu dahkat vai sámi mánáid ja nuoraid identitehta ja gullevašvuođa nannejuvvošii sámi servodagas .
Etter min mening er Kåford kommune et forbilde for andre kommuner i denne regionen , i dette fylket og for andre samiske områder .	Gáivuona suohkan lea mu oaidnu mielde ovdagovva suohkaniidda dan guovllus , dan fylkkas ja eará sámi guovlluin .
Jeg ønsker dere alle en riktig fin og god feiring av dagen !	Mun sávan didjiide buohkaide buori álbmotbeaivvi ávvudeami !
Tale / artikkel , 24.07.2011	Sárdni / artihkal , 08.11.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Tale ved Statsminister Jens Stoltenberg i Oslo Domkirke	Stáhtaministara Jens Stoltenberg sárdni Oslo Duopmogirkus
Kontrolleres mot framføring	Dárkkistuvvo ovdanbuktima ektui
Deres majesteter ,	Majestehtat ,
kjære Eskil ,	Ráhkis Eskil ,
kjære alle sammen ,	Ráhkis buohkat ,
Det er nå snart to døgn siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen .	Dál lea váile guokte jándora áigi go Norga vásihii stuorimus vearredagu soađi rájes .
På Utøya og i Oslo .	Utøyas ja Oslos .
Det føles som en evighet .	Dat orru dego agálaš áigi .
Det har vært timer , dager og netter fylt av sjokk , fortvilelse , sinne og gråt .	Leat leamašan diimmut , beaivvit ja ijat ja olbmot lea vásihan hirbmatvuođaid , morrašiid ja čierrumiid .
I dag er det tid for sorg .	Odne lea moraštanáigi .
I dag skal vi tillate oss å stoppe litt opp .	Odne mii galgat veaháš bisánastit .
Minnes de døde .	Muittašit sin geat jápme .
Sørge over dem som ikke er mer .	Moraštit sin badjel geat eai leat šat .
92 menneskeliv er gått tapt .	92 olbmoheakka eai leat šat .
Flere er fortsatt savnet .	Oallugat eai leat vel gávdnon .
Hver og en av de som er gått bort er en tragedie .	Juohke áidna dain geat leat duššan lea surgadis dáhpáhus .
Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie .	Oktiibuot data dagaha našunála tragedia .
Fortsatt strever vi med å begripe omfanget .	Álggos mii rahčat ipmirdeames viidodaga .
Mange av oss kjente noen som er borte .	Máŋggas mis dovddaimet soapmása daid geat dušše .
Enda flere vet om noen .	Vel eanet dihtet duššan olbmuid birra .
Jeg kjente flere .	Mun dovden máŋgasa .
En av dem var Monica .	Okta dain lei Monica .
I rundt 20 år jobbet hun på Utøya .	Sullii 20 jagi son barggai Utøyas .
For mange av oss var hun Utøya .	Midjiide máŋgasiidda son lei Utøya .
Nå er hun død .	Dál son lea jápmán .
Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet .	Báhččon ja goddon seammás go son barggai ásaheames fuolahusa ja dorvvolašvuođa nuoraide geat miehta riikkas ledje čoagganan sullui .
Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag .	Su isit ja nieiddat Victoria ja Helene leat odne Drammen girkus .
Det er så urettferdig .	Dat lea nu vuoigatmeahttun .
Dere skal vite at vi gråter med dere .	Dii galgabehtet diehtit ahte mii dinguin ovttas čierrut .
En annen som er borte er Tore Eikeland .	Nubbi eará gii maid lea duššan lea Tore Eikeland .
Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere .	Hordaland AUF jođiheaddji ja okta dain čeahpimus nuoraidpolitihkkariin mat mis ledje .
Jeg husker at han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv , og vant .	Mun muittán go son Bargiidbellodaga riikkačoahkkimis ságastalai EO poastadirektiivva vuostá ja oaččui olles riikkačoahkkima illudit su geasuheaddji sáhkavuorus , ja vuittii .
Nå er han død .	Dál son lea jápmán .
Borte for alltid .	Agibeaivái jávkan .
Det er ikke til å begripe .	Dat lea ipmirmeahttun .
Dette er to av dem vi har mistet .	Dát leat guoktása dain geaid mii leat massán .
Vi har mistet mange andre , på Utøya og i regjeringsbygget .	Mii leat massán ollu earáid , Utøyas ja ráđđehusvisttis .
Snart får vi navn og bilde på alle .	Fargga ilbmet sin namat ja govat .
Da vil omfanget av ondskapen tre fram i all sin gru .	Dalle easka bahávuođa ilgadis viidodat ollásit leavvá min ovdii .
Det blir en ny prøvelse .	Dalle šaddá fas ođđa geahččalus .
Men vi skal klare den også .	Muhto gal mii dan nai galgat ceavzit .
Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid .	Vaikko leat ilgadis dáhpáhusat maid leat vásihan , de lean rámis go orun riikkas man olbmot váigadis áiggis leat nagodan ceavzit ovddasguvlui .
Jeg er imponert over hvor mye verdighet , omsorg og fasthet jeg har møtt .	Mun hirpmástuvvan das man ollu árvvolašvuođa , fuolahusa ja nannodaga mun lean vásihan .
Vi er et lite land , men vi er et stolt folk .	Mii leat smávva riikka , muhto mii leat rámis álbmot .
Vi er fortsatt rystet av det som traff oss , men vi gir aldri opp våre verdier .	Mii ain dovdat dáhpáhusa suorggahahttin , muhto mii eat goassege hilggo iežamet árvvuid .
Vårt svar er mer demokrati , mer åpenhet og mer humanitet .	Vástádussan lea eanet demokratiija , rabasvuohta ja olmmošlašvuohta .
Men aldri naivitet .	Iige goassege ovttageardánvuohta .
Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN : ” Om én mann kan vise så mye hat , tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen . ”	Ii oktage eará lea čábbábut cealkán go AUF-nieida gean CNN sahkkehallamis : ” Jus okta dievdu sáhttá vuosihit ná olu vaši , jurddaš man ollu ráhkisvuođa mii ovttas sáhttit vuosihit . ”
Til slutt .	Loahpas .
La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære :	Háliidan dán dadjat bearrašiidda miehta riikka geat leat massán sin ráhkkása :
Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen .	Mun ja olles Norga oassádallat dinguin morrašis .
Ikke bare det .	Iige dušše dat .
Hele verden føler med dere .	Muhto olles máilbmi dinguin morašta .
Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama , Vladimir Putin , Frederik Reinfeldt , Angela Merkel , David Cameron , Dimitry Medvedev og mange andre statsledere og regjeringssjefer .	Mun lean lohpidan didjiide doalvut oassádallandearvvuođaid Barack Obamas , Vladimir Putinas , Frederik Reinfeldtas , Angela Merkelis , David Cameronas , Dimitry Medvedevas ja máŋga eará stáhtanjunnošiin ja ráđđehusjođiheddjiin .
Dette kan aldri erstatte tapet .	Dát ii gal sáhte buhtadit vahágiid .
Ingenting kan bringe deres kjære tilbake .	Ii mihkkege sáhte máhcahit din ráhkkásiid .
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest .	Muhto mii dárbbašat doarjaga ja jeđđehusa go leat váttis eallindilis .
Dere skal vite at vi er der for dere .	Dál lea din eallin seavdnjadeamos dilis .
Tale / artikkel , 01.08.2011	Sárdni / artihkal , 01.08.2011
Av : Statsminister Jens Stoltenberg	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Statsministerens minneord i Stortinget	Stáhtaministara muitosánit Stuorradikkis
Deres Majestet , Deres Kongelige høyhet , President ,	Majestehta , Gonagaslaš allavuohta , Presideanta ,
Det norske folk ble satt på en ugjenkallelig prøve 22 .	Norgga álbmot vásihii máhcakeahtes geahččalusa suoidnemánu 22 .
juli .	beaivvi .
Kartet ble sprengt .	Kárta bávkaluvvui .
Kompasset skutt i filler .	Kompássa bávkaluvvon moallun .
Hver og en måtte velge sin sti i et landskap av sjokk , frykt og fortvilelse .	Juohke áidna šattai válljet bálgásteaset birrasis gos lei stuora surgatvuohta , ballu ja moraš .
Det kunne endt galt .	Livččii sáhttán mannat boastut .
Vi kunne gått vill .	Mii livččiimet sáhttá láhppot .
Men det norske folk fant fram .	Muhto Norgalaš olbmot gal dádjadedje .
Ut av mørket og uvissheten vendte vi hjem til Norge igjen .	Eret seavdnjadasas ja diehtemeahttunvuođas mii máhcaimet fas ruoktot Norgii .
Det vil jeg takke for i dag .	Dan ovddas giitán odne .
Vi er fortsatt et land i sorg .	Min riikka lea ain morašdilis .
Nå begraver vi våre døde fra Utøya og regjeringskvartalet .	Dál mii hávdádit sin geat jápme Utøyas ja ráđđehuskvartálas .
Foreldre våker ved sykesengene .	Váhnemat gohcet buohcanseaŋggaid guoras .
Mange gråter .	oallugat čirrot .
Hjerter blør .	Váibmu vardá .
Fortsatt skal vi trøste de som sørger .	Mii fertet ain jeđđet sin geat moraštit .
Gi omsorg til de som sliter .	Atnit fuola olbmuin geat rahčet .
Ære de døde .	Gudnijahttit sin geat jápme .
Men i tillegg er det tid for å si takk .	Muhto dasa lassin lea maid dárbun giitit .
Jeg vil takke hans majestet Kongen , hans kongelige høyhet Kronprinsen og hele den kongelige familie for varm deltakelse og nærvær .	Mun háliidan giitit majesteahta Gonagasa , gonagaslaš allavuođa kruvdnaprinssa ja olles gonagaslaš bearraša go liekkusvuođain leat searvan morašteapmái .
Jeg takker Stortinget for evne og vilje til å stå samlet da nasjonen trengte enhet .	Mun giitán Stuorradikki go lea čájehan cuokka ja dáhtu čuožžut searválaga go riikka dárbbašii ovttalašvuođa .
Det er mange flere som fortjener vår takk .	Lea oallugat geat ánssášit min giitámušaid .
Politiet Brann- og redningsetaten Helsepersonell Forsvaret Sivilforsvaret Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn	Politiijat Buollin- ja gádjunossodat Dearvvašvuođabargit Suodjalus Siviilasuodjalus Norgga girku ja eará osku- ja eallinoaidnoservodagat
Frivillige organisasjoner Frivillige som gjorde en uvurderlig innsats i Regjeringskvartalet og ved Utøya Ansatte i berørte departementer Personellet på Sundvolden hotell Alle de som resolutt handlet fra strendene ved Tyrifjorden .	Eaktodáhtolaš organisašuvnnat Buohkat geat eaktodáhtolaččat barge dehálaš barggu Ráđđehuskvartálas ja Utøyas Bargit guoskevaš departemeanttain Bargit Sundvolden hoteallas Buohkat geat Tyrivuona gáttiin veahkehedje .
Mange satte egne liv i fare .	Oallugat iežaset heakkavárain .
Søndag 21. august vil vi hylle deres mot under en nasjonal minnemarkering for de som er rammet og alle som hjalp til .	Sotnabeaivvi borgemánu 21. beaivvi našunála doaluin mas muittašit sin geat gillájedje ja buohkaid geat veahkehedje mii rámidit sin duostilvuođa ovddas .
Jeg vil også takke for omtanke og kondolanser fra en hel verden .	Mun háliidan maiddái giitit olles máilmmi ovddasmorraša ja oassádallama ovddas .
For brev , blomster , støtte på Facebook og andre sosiale medier .	Go oaččuimet reivviid , liđiid , doarjaga Facebookas ja eará sosiála mediaid bakte .
Vi har fått føle at vi ikke er alene .	Mii leat vásihan ahte mii eat leat akto .
Det gir styrke .	Dat gievrudahttá .
Den varmeste takken går til det norske folk .	Lieggaseamos giitámušaid sádden Norgga álbmogii .
Som tok ansvar da det ble krevet .	Go válde ovddasvástádusa dalle go dat gáibiduvvui .
Som beholdt verdigheten .	Geat bisuhedje árvvolašvuođa .
Som valgte demokratiet .	Geat válljejedje demokratiija .
Og størst blant folket er de unge .	Ja stuorimusat álbmoga gaskkas leat nuorat .
AUF ble skutt på .	AUF dat báhčaledje .
Men en hel generasjon reiste seg i tårevåt protest .	Muhto olles buolva čuožžilii ganjalčalmmiiguin ja vuosttaldeapmái .
22.juli-generasjonen er våre helter og vårt håp .	Suoidnemánu 22. beaivvi buolva leat min sáŋgárat ja min doaivva .
De gjør at vi kan rette blikket framover med fornyet tro på våre grunnleggende verdier .	Sii dagahit ahte mis ovddasguvlui ođđasit jáhkkit min vuođđudeaddji árvvuide .
Og med håp om at spiren til mer anstendig dialog og toleranse slår rot .	Ja dainna sávaldagain álggahuvvon ávddalaš gulahallan ahtanuššá ja ceavzá .
Mange av oss bruker sørgetiden til å stoppe opp og tenke over egne holdninger .	Oallugat mis bisánaddet ja jurddašit iežamet guottuid birra .
Til å reflektere over hva vi har tenkt , sagt og skrevet .	Jurdilit maid mii ieža leat jurddašan , dadjan ja čállán .
Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes .	Suoidnemánu 22. beivviin muittus dáidá leat nu ahte muhtumat mis sávvet ahte leat dajaldagat maid livččiimet galgan hábmet eará ládje .
Noe vi i framtiden vil uttrykke med større følsomhet .	Juo man mii ovddasguvlui áigut báhkkodit stuorit várrogasvuođain ja hearkivuođain .
Det er lov .	Dat lea lohpi .
Jeg vil fra denne talerstolen be om at vi ikke starter en heksejakt på ytringer .	Mun dál bivddán dán sárdnestuolus ahte mii eat álggat garasvuođain oaguhišgoahtit cealkámušaid ja báhkkodemiid .
Samholdet vi har vist disse uvirkelige dagene kaller på fortsatt raushet .	Maŋimus jurddašmeahttun beivviid oktavuohta lea duođaštan ahte ovddasguvlui ain dárbbašan utnolašvuođa .
Vi har alle noe å lære av tragedien .	Mii fertet surgadis dáhpáhusain oahppat .
Vi kan alle ha behov for å si ” Jeg tok feil ” – og bli respektert for det .	Mis dáidá buohkain leat dárbu nai dadjat ” mus lei boastut ” – ja doahttaluvvot danin .
Det gjelder i hverdagspraten og i samtalene i det offentlige rom .	Dát guoská árgabeaivválaš ságastallamiidda ja almmolašvuođas .
Det gjelder for politikere og redaktører .	Dat guoská politihkkariidda ja váldodoaimmaheddjiide .
I kantina og på nettet .	Boradanlanjas ja neahtas .
Det gjelder oss alle .	Dat guoská midjiide buohkaide .
Vårt løfte er at vi tar med oss ånden fra 22. juli når den politiske arbeidsdagen starter opp igjen .	Min lohpádus lea ahte mii mielde guoddit suoidnemánu 22. beaivvi vuoiŋŋa go politihkalaš bargobeaivi fas álgá .
Vi skal opptre med samme klokskap og respekt som det norske folk .	Mii galgat doaibmat seamma viissisvuođa ja doahttalemiin go maid Norgga álbmot lea dahkan .
Med det frie ord som våpen , og i denne sals ånd skal vi sammen la menneskeverd og trygghet vinne over frykt og hat .	Friddja sátni vearjun , ja dán sála vuoiŋŋan galgat mii ovttas diktit olmmošárvvu ja dorvvolašvuođa vuoitit balu ja vaššivuođa badjel .
Det skylder vi det norske folk .	Dan Norgga álbmot mis vuordá .
Taler og artikler	Sártnit ja artihkkalat
Bruk menyen til venstre for å velge underkategori .	Dearvvuohtasárdni 2009 guovvamánu 6. beaivvi
FFO 60 år [ 21.09.2010 ]	Romssa gávpoga kulturviessu
[ 02.09.2010 ]	[ 10.02.2009 ]
Behov for nye tanker i arbeidspolitikken	Sártni Sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. 2009
[ 30.08.2010 ]	[ 09.02.2009 ]
Kronikk av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i LO-aktuelt nr. 12 2010 .	Dearvvahansárdni 19. sámekonferánsii Roavvenjárggas
Ingen vei utenom reform	Golggotmánnu 29 b. 2008
[ 23.07.2010 ]	[ 29.10.2008 ]
Kronikk av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Dagsavisen 23. juli 2010 .	Stáhtačálli Raimo Valle , Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas
Fem år med NAV	Guovdageainnus , golggotmánu 24.-26. b 2008-10-24
[ 01.07.2010 ]	[ 27.10.2008 ]
Kronikk av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Dagbladet 1. juli 2010 .	Stáhtačálli Raimo Valle , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta .
Utfordringer i seniorpolitikken	Julevsáme æjgát- ja giellakonferánssa .
[ 10.06.2010 ]	[ 19.09.2008 ]
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøms hilsen til det nye Statens seniorråd , Oslo 10. juni 2010 .	Sáhkavuorru Sámi allaskuvlla skuvlajagi 2008/2009 rahpamii Guovdageainnus borgemánu 28. beaivvi 2008
[ 10.06.2010 ]	[ 01.09.2008 ]
Tale holdt av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på høringskonferanse om Hjelpemiddelutvalgets rapport .	Dearvvahansárdni oahpásmahtidettiin áigodaga 2008-2009 ođđa sámi ofelaččaid [ 25.07.2008 ]
Det norske teatret , Oslo , 10. juni 2010 . Mulighetskonferansen 2010	Márkomeannu suoidnemánu 25. b. 2008 , stáhtačálli Raimo Valle .
[ 07.06.2010 ]	[ 12.07.2008 ]
Tale holdt av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på konferanse for NAV-ansatte .	Stáhtačálli Raimo Valle , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Clarion Hotel Oslo Airport , Gardermoen , 7. juni 2010 .	Sártni Oslo Ráđđeviesus Sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. 2008
[ 02.06.2010 ]	[ 06.02.2008 ]
Tale til NAVs toppledersamling	Iešmearrideapmi ja sámit
[ 15.04.2010 ]	[ 05.02.2008 ]
Tale holdt av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på NAVs toppledersamling 14. april 2010 .	» Sámi Self-Determination ” - konferánssa álgosáhkavuorru : Stáhtačálli Raimo Valle 04.02.2008
Nyhet , 21.05.2010	Ođas , 21.05.2010
Telemedisin : Bra for pasienten – billigere for staten	Telemedisiidna : Buorre pasientii – hálbbibun stáhtii
For å vri litt på en velkjent uttalelse : Fremtiden ligger ikke bare foran oss , den er her allerede .	Veaháš rievdadeames oahpes cealkámuša : Boahtteáigi ii leat dušše min ovddabealde , dat lea dás dál juo .
Det kunne fornyingsminister Rigmor Aasrud erfare da hun onsdag fikk en presentasjon av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisins ( NST ) virksomhet i Tromsø .	Dan vásihii ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud go son gaskavahku beasai gullat ja oahppat Nationála ovttasdoaibmaguovddáža ja telemedisiinna doaimma birra Romssas .
Her er prosjekter i gang som , hvis de blir permanente , vil kunne innebære en radikal bedring av behandlingstilbudet , spesielt i områder med store avstander og spredt befolkning .	Dá leat álggahuvvon prošeavttat mat , jus dat šaddet bistevažžan , sakka buoridivčče dálkkodanfálaldaga , earenoamážiid guovlluin gos leat guhkes gaskkat ja olbmot ásset bieđgguid .
Bruk av bredbånd og Internett kan gi mulighet for spesialisthjelp i et helt annet omfang enn tidligere .	Geavaheames govdafierpmádaga ja interneahta sáhttá dagahit vejolažžan dávjjibut fállat spesialistaveahki go ovdal .
Ved å benytte et enkelt web-kamera og en pc kan hudspesialisten i Tromsø bistå ved behandlingen av et lite barn med hudeksem i Honningsvåg .	Liikespesialista Romssas sáhttá álkes web-kamera ja pc bakte veahkehit dálkkodeames mánáža Honnesvágis liikeeksemain .
Akuttmedisinske spesialister ved sentralsykehuset kan overvåke og veilede under behandlingen av en alvorlig trafikkskadd som er brakt inn til et lokalsykehus et annet sted i regionen .	Fáhkkadálkkaslaš spesialisttat guovddášbuohcciviesus sáhttet čuovvut ja rávvet go johtolagas duođalaš roasmmohuvvon olmmoš dálkkoduvvo guovllu eará báikkálaš buohcciviesus .
En pasient med jevnlig behov for nyredialyse kan foreta dialysen i hjemlige omgivelser i stedet for å måtte bruke tid og krefter på lange reiser til større sykehus .	Pasieanta guhte jeavddalaččat dárbbaša monnendialiisa sáhttá dan oažžut ruovttuguovllus dan sadjái go golahit áiggi ja návccaid mátkkošteames stuorit buohccivissui .
Slike løsninger bidrar ikke bare til raskere og bedre hjelp , de vil også kunne føre til store besparelser .	Dákkár čoavddus ii dušše mearkkaš ahte oažžu jođáneappot ja buoret veahki , dat maiddái dagaha ahte jahkásaččat seastá ollu ruđaid .
1,4 milliarder kroner brukes nå per år til å dekke reiser for pasienter i Nordland , Troms og Finnmark .	1,4 miljárdda ruvdno dál atno máksimis Nordlándda , Romssa ja Finnmárkku pasieanttaid mátkegoluid .
Aasrud var opptatt av hvordan hun kunne bidra til å få disse løsningene over fra prosjektstadiet til permanent drift .	Aasrud jearahii movt son sáhtášii bargat vai dáid čovdosiid rievdadit prošeaktadásis bistevaš dássái .
Hun fikk klare tilbakemeldinger fra de ansatte , som hun lovte å ta med seg i regjeringens videre arbeid med disse sakene .	Son oaččui čielga dieđuid bargiin , ja lohpidii daid váldit mielde go ráđđehus bargá viidáset dáid áššiiguin .
Fornyingsminister Rigmor Aasrud og senterleder ved NST Toralf Hasvold .	Govas : Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud ja NST guovddáža hoavda Toralf Hasvold .
Pressemelding , 05.10.2010	Preassadieđáhus , 05.10.2010
Tidenes kirkebudsjett	Áiggiid girkobušeahtta
Den norske kirke er en av budsjettvinnerne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 .	Norgga girku lea okta bušeahttavuoitiin ráđđehusa jagi 2011 stáhtabušeahttaárvalusas .
Bevilgningene til kirken foreslås økt med i alt 158 millioner kroner .	Evttohuvvo ahte julludeapmi girkui lasihuvvo oktiibuot 158 milj. ruvnnuin .
Det tilsvarer en økning på 10,9 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2010 .	Dat mearkkaša 10,9 proseantta lassáneapmi jagi 2010 sáldejuvvon bušeahta ektui .
- Jeg er i glad for å kunne presentere et historisk godt kirkebudsjett .	- Mun lean ilus go sáhtán almmuhit historjjálaččat buori girkobušeahta .
Midler til trosopplæring , flere prester og penger til å gjennomføre kirkevalgene på en god måte , vil sette kirken bedre i stand til å møte de mange aktuelle utfordringene , sier kirkestatsråd Rigmor Aasrud .	Ruđat oskooahpahussii , eanet báhpaide ja eambbo ruđat čađahit girkoválggaid buori vuogi mielde , nannejit girku vejolašvuođaid dustet ollu áigeguovdilis hástalusaid , dadjá girkostáhtaráđđi Rigmor Aasrud .
Hun slår fast at kirkeforliket og demokratireformen skal legge til rette for at Den norske kirke skal kunne bevares og utvikles som en åpen og inkluderende folkekirke , med bred forankring blant kirkemedlemmene .	Son cealká ahte girkosoahpan ja demokratiijaođastus galget láhčit dilálašvuođaid nu ahte Norgga girku galgá sáhttit bisuhuvvot ja ovddiduvvot rabas ja searvadeaddji álbmotgirkun , mii lea viidát vuođđuduvvon girkomiellahtuide .
De kirkelige valgene er en viktig del av kirkeforliket og demokratireformen .	Girkolaš válggat leat dehálaš oassi girkosoahpamis ja demokratiijaođastusas .
Kirkevalgene vil i 2011 få en økonomisk ramme på samme nivå som i 2009 , hvilket betyr over 70 millioner kroner .	Girkoválggat ožžot jagi 2011 ekonomalaš ráma mii lea seamma stuoris go dat lei 2009 , mii mearkkaša eambbo go 70 milj. ruvnnu .
Regjeringen foreslår å trappe opp reformen med ytterligere 27 millioner kroner , slik at det totale tilskuddet nå er på nesten 200 millioner kroner .	Ráđđehus árvala doarjut ođastusa lassi 27 milj. ruvnnuin , nu ahte doarjja dál lea measta 200 milj. ruvnnu .
Dette tilsvarer den største årlige bevilgningsøkningen siden reformen ble innført .	Dát mearkkaša stuorámus jahkásaš juolluduslassáneami dan rájes go ođastus álggahuvvui .
Hvordan midlene blir fordelt , er det opp til Kirkerådet å avgjøre .	Mo ruđat geavahuvvojit , galgá Girkoráđđi mearridit .
For første gang på mange år er det i budsjettforslaget lagt inn 5 millioner kroner til nye prestestillinger .	Vuosttas gearddi máŋgga jahkái lea bušeahttaárvalussii biddjojuvvon 5 milj. ruvnnu ođđa báhpavirggiide .
De nye stillingene er særlig tiltenkt de områdene av landet som i dag har relativt lav prestedekning i forhold til antall kirkemedlemmer .	Ođđa virggit leat erenoamážit jurddašuvvon daidda guovlluide riikkas main leat viehka uhccán báhpat girkomiellahtuid logu ektui .
I første rekke gjelder dette Borg og Stavanger bispedømmer .	Vuosttažettiin dat guoská Borga ja Stavangera bismagottiide .
Kirkebyggene representerer en viktig del av den norske kulturarven og er av stor betydning for mange lokalsamfunn .	Girkovisttit ovddastit Norgga kulturárbbi dehálaš oasi ja leat hui mávssolaččat ollu báikegottiide .
Fra 2005 og fram til i dag er investeringene i vedlikehold og rehabilitering m.v. i landets kirkebygg mer enn tredoblet .	Jagi 2005 rájes gitta otnážii leat investeremat riikka girkovisttiid ortnegisdoallamii ja ođasteapmái jna. lassánan ja šaddan eambbo go golmmageardásažžan .
Ordningen med statlig rentekompensasjon til istandsetting av kirkebygg har , sammen med en generell styrking av kommuneøkonomien , bidratt til å styrke innsatsen på dette viktige området .	Ortnet stáhtalaš reantobuhtademiin girkovisttiid ođasteami oktavuođas lea , gielddaekonomiija oppalaš nannemiin , váikkuhan dasa ahte áŋgiruššan dán suorggis lea buorránan .
I statsbudsjettet for 2011 foreslås investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen utvidet med 400 millioner kroner .	Jagi 2011 stáhtabušeahtas árvaluvvo ahte reantobuhtadusortnegii gulli investerenrápma stuoriduvvo 400 milj. ruvnnuin .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Frode Jacobsen	Gulahallanhoavda Frode Jacobsen
Telefon :	Telefovdna :
22 24 46 33	22 24 46 33
Mobil :	Mobiila :
995 23 495	995 23 495
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 79 01	22 24 79 01
Faks :	Fáksa :
22 24 95 53	22 24 95 53
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Pressemelding , 26.03.2010	Preassadieđáhus , 26.03.2010
Nr. : 18/2010	Nr. : 18/2010
Tildeling av statens stipend for eldre fortjente kunstnere	Stáhta stipeanddaid juohkin vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda
Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere har på vegne av Kulturdepartementet tildelt 18 nye stipend for eldre fortjente kunstnere .	Stáhta dáiddáriid vástevaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid lávdegoddi lea Kulturdepartemeantta namas juohkán 18 ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddárii .
Stipendet er på 20 000 kroner per år , og ordningen omfatter 281 kunstnere .	Stipeandda sturrodat lea 20 000 ruvnno jahkái , ja ortnega stipeandda ožžot 281 dáiddára .
Statens stipend for eldre fortjente kunstnere	Stáhta stipeanddat vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda
Pressemelding , 23.04.2010	Preassadieđáhus , 23.04.2010
Tildeling av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere 2010 – utsatte tildelinger	Stáhta stipeanda ja garantiijasisaboađut dáiddáriid várás 2010 – maŋiduvvon juolludeamit
Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere har foretatt tildeling av stipend i gruppene faglitterære forfattere , skuespillere / dukkespillere , teatermedarbeidere og populærkomponister ( arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere ) .	Stáhta stipeanda ja garantiijasisaboađut dáiddáriid várás lávdegoddi lea juolludan stipeanddaid čuovvovaš joavkkuide : fágagirjjálašvuođačállit , neavttárat / dohkkáneavttárat teáhtermielbargit ja populáramusihkadahkkit ( nuorra / aiddo álggahan dáiddáriid bargostipeanda ) .
Oversikt over utsatte tildelinger ( pdf )	Maŋiduvvon juolludemiid listu čuovvu mielddusin .
Pressemelding , 26.03.2010	Preassadieđáhus , 26.03.2010
Nr. : 17/2010	Nr. : 17/2010
Tildeling av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere 2010	Stáhta dáiddáriid vástevaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid juohkin jagi 2010
Tildelingen foretas av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere , på vegne av Kulturdepartementet .	Stáhta dáiddáriid vástevaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid lávdegoddi dat juohká ruđaid Kulturdepartemeantta namas .
Tildelingen skjer etter innstilling fra stipendkomiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene .	Juohkin čađahuvvo daid stipeandalávdegottiid evttohusaid vuođul maid dáiddárorganisašuvnnat leat nammadan .
Det vesentlige av avsetningen til kunstnerstipend går til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere .	Enaš oassi dáiddárstipeandda juolludusas addojuvvo bargostipeandan ja bargostipeandan nuorra / easkkaálgán dáiddáriidda .
Arbeidsstipend gis for ett til fem år , mens arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere gis for ett til tre år .	Bargostipeanda addojuvvo viđa jahkái , ja bargostipeanda nuorat / easkkaálgán dáiddáriidda fas addojuvvo ovtta , guovtti dahje golmma jahkái .
Årsbeløpet for begge stipendtypene er 186 000 kroner .	Goappašiid stipeanddaid jahkesupmi lea 186 000 ruvnno .
Det er tildelt 127 nye arbeidsstipend for 2010 , og 20 av disse er nye på budsjettet .	Addojuvvon leat 127 ođđa bargostipeandda jahká 2010 , ja 20 dain leat ođđa stipeanddat bušeahtas .
Totalt mottar 256 kunstnere arbeidsstipend .	Oktiibuot ožžot 256 dáiddára bargostipeandda .
167 kunstnere mottar arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere , hvorav 85 er nye .	167 dáiddára ožžot nuorat / easkkaálgán dáiddáriid vástevaš bargostipeandda main 85 leat ođđasat .
Det er tildelt totalt 641 kunstnerstipend .	Addojuvvon leat buohkanassii 641 dáiddárstipeandda .
I tillegg er det tildelt 35 nye garantiinntekter og 18 nye stipend for eldre fortjente kunstnere .	Dan lassin leat addojuvvon 35 ođđa dáhkiduvvon sisaboađu ja 18 ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda .
Dette er fordelingen av nye kunstnerstipend :	Ná juohkásit ođđa dáiddárstipeanddat :
- 127 arbeidsstipend à kr 186 000	- 127 bargostipeandda à kr 186 000
- 85 arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere	- 85 nuorat / easkkaálgán dáiddáriid vástevaš bargostipeandda
- 429 diversestipend	- 429 máŋggaláhkásaš stipeandda
Følgende tildelinger er utsatt : Hele tildelingen av stipend i gruppen faglitterære forfattere , hele tildelingen av stipend i gruppen teatermedarbeidere , samt tildelingen av arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere i gruppen populærkomponister .	Čuovvovaš juohkimat leat maŋiduvvon : Olles stipeandajuolludus fágagirjjálašvuođa čálliid jovkui , olles stipeandajuolludus teáhtermielbargiid jovkui , ja vel nuorat / easkkaálgán dáiddáriid vástevaš bargostipeandajuolludus jovkui masa gullet bivnnutkomponisttat .
Tildelingen av kr 30 000 i diversestipend i gruppen skuespillere og dukkespillere er også utsatt .	30 000 ruvdnosaš máŋggaláhkasaš stipeanddaid juolludus neavttáriid ja vávváneavttáriid jovkui lea maiddái maŋiduvvon .
Videre er tildelingen av 1 garantiinntekt i gruppen dramatikere utsatt .	Dasto lea 1 dáhkiduvvon sisaboahtu dramatihkáriid jovkui maŋiduvvon .
Statens kunstnerstipend 2010	Stáhta dáiddárstipeanddat jahkái 2010
Statens garantiinntekt for kunstnere 2010	Stáhta dáhkiduvvon sisaboađut dáiddáriidda jahkái 2010
Statens stipend for eldre fortjente kunstnere 2010	Stáhta stipeanddat vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda jahkái 2010
Tilknyttede virksomheter	Daidda gullevaš doaimmat
Mattilsynet	Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet )
Mattilsynet , med hovedkontor i Oslo , er en felles etat under Landbruks- og matdepartementet , Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet .	Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet ) mas lea váldokantuvra Oslos , lea oktasaš etáhta Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta , guolástus ja riddodepartemeantta ja dearvvašvuođa ja fuolahusdepartemeantta vuolde .
Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat .	Biebmobearráigeahču ovddasvástádus lea mearrabiepmu oadjebasvuođa ja kvaliteahta .
Nasjonalt senter for fisk og sjømat ligger i Bergen .	Guoli- ja guollebiepmu našunála guovddáš lea Bergenis .
Nettsiden til Mattilsynet	Neahttasiidu Biebmobearráigeahčču ( Mattilsynet )
Garantikassen for fiskerne	Guolásteddjiid dáhkáduskássa
Garantikassen for fiskerne i Trondheim administrerer fiskernes sosiale ordninger .	Guolásteddjiid dáhkáduskássa ( Garantikassen for fiskerne ) Troandimis hálddaša guolásteddjiid sosiála ortnegiid .
Nettsiden til Garantikassen for fiskerne	Norgga Guolástus- og mearradutkaninstituhtta
Nofima Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen , fiskerinæringen og matindustrien .	Norgga Guolástus- og mearradutkaninstituhtta ( Fiskeriforskning ) Tromssas čađaha biologiija- , buvtta- ja márkandutkamiid Guolástuseiseváldiid gohččosa mielde .
Nettsiden til Nofima	Neahttasiidu Norgga Guolástus- og mearradutkaninstituhtta
Eksportutvalget for fisk	Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Eksportutvalget for fisk ( EFF ) i Tromsø har ansvar for felles markedsføringstiltak for fisk og fiskeprodukter i utlandet og innenlands .	Guoli olggosfievrredanlávdegotti ( Eksportutvalget for fisk ) ( EFF ) Tromssas lea ovddasvástádus guoli ja guollebuktagiid oktasaš márkanfievrredeamis olgoriikkas ja riikkas .
Eksportutvalget har utsendinger i viktige markeder .	Olggosfievrredanlávdegotti leat ovddasteaddjit deaŧalaš márkaniin .
Nettsiden til Eksportutvalget for fisk	Neahttasiidu Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Forskningsrådet	Norgga duktanráđđi ( Norges forskningsråd )
Norges forskningsråd i Oslo forvalter en betydelig del av fiskeriforskningsmidlene etter retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet .	Norgga duktanráđđi ( Norges forskningsråd ) Oslos hálddaša stuorra oasi guolástusdutkama ruđas Guolástus- ja Riddodepartemeantta njuolggadusaid mielde .
Nettsiden til Forskningsrådet	Neahttasiidu Norgga duktanráđđi ( Norges forskningsråd )
Innovasjon Norge	Innovašuvdna Norga
Innovasjon Norge er et sentralt redskap i arbeidet med marin innovasjon og verdiskaping .	Innovašuvdna Norga ( Innovasjon Norge ) lea guovddáš neavvu mearra innovašuvnna ja árvohahkama dáfus .
Her administreres økonomiske virkemidler overfor flåte , havbruk og fiskeindustri etter overordnede retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet .	Dáppe hálddašuvvo ruhtadoarjja fatnasiidda , mearrageavaheapmái ja guolástusindustrijii njuolggadusaid mielde maid guolástus- ja riddodepartemeanta lea mearridan .
Nettsiden til Innovasjon Norge	Neahttasiidu Innovašuvdna Norga
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ( FHF ) er fellesorgan for næringens forskningsengasjement .	Guolástus- ja mearrageavahanealáhusa dutkanfoanda ( Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ) ( ( FHF ) lea ealáhusa dutkanáŋgiruššama oktasašorgána .
Nettsiden til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond	Neahttasiidu FHF
Veterinærinstituttet	Veterinearainstituhtta
Veterinærinstituttet er for Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet et ledende institutt innen dyrehelse og mattrygghet knyttet til landbruksbasert matproduksjon og helse hos akvatiske organismer .	Veterinearainstituhtta ( Veterinærinstituttet ) lea eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ja Guolástus- ja Riddodepartementet lea ovddimus instituhtta elliid dearvvašvuođa ja biebmooadjebasvuođa dáfus mii čatnasa eanandoalu biebmobuvttadeapmái ja akvahtalaš organismmaid dearvvašvuhtii .
Nettsiden til Veterinærinstituttet	Neahttasiidu Veterinearainstituhtta
Tilknyttede virksomheter	Daidda gullevaš doaimmat
Sametinget	Sámediggi
Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ og er det representative talerøret for samene .	Sámediggi lea iehčanas álbmot válljen orgána ja lea sámiid bealušteaddji ovddasteaddji .
Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som særlig angår den samiske folkegruppen .	Sámedikki bargoviidodat leat buot áššit mat erenoamážit gusket sámi álbmogii .
Sametinget er i kraft av status og rolle den fremste premissgiveren i utforming av statens samepolitikk og et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål .	Sámediggi lea iežas árvodási ja rolla geažil stáhta sámepolitihka eaktudeaddji ja stáhta rávvejeaddji orgána sámepolitihkalaš áššiin .
Nettsiden til Sametinget	Neahttasiidu Sámediggi
Toll- og avgiftsetaten	Duollo- ja divatetáhtta / Duollodoaimmahat
Toll- og avgiftsetaten består av Toll- og avgiftsdirektoratet sentralt , i tillegg til 6 tollregioner , 20 tollsteder og 4 ekspedisjons- og kontrollenheter .	Duollo- ja divatetáhttii / Duollodoaimmahahkii gullet guovddáš Duollo- ja divatdirektoráhtta , dasa lassin 6 duolloguovllu , 20 duollobáikki ja 4 ekspedišuvdna- ja bearráigeahččanovttadaga .
Etatens hovedmål er å sikre at toll og avgifter blir riktig fastsatt og betalt inn til riktig tid .	Etáhta váldoulbmil lea sihkkarastit ahte duollu ja divvagat mearriduvvojit riekta ja máksojuvvojit rievttes áigái .
Etaten har også ansvaret for å hindre at varer blir tatt med ulovlig inn eller ut av Norge .	Etáhta ovddasvástádus lea maid gozihit ahte gálvvut eai fievrreduvvo lobiheamit Norgii dahje olggos Norggas .
Toll- og avgiftsetaten fastsetter og krever inn toll , merverdiavgift ved innførsel av varer , og særavgifter til statskassen .	Duollo- ja divatetáhtta mearrida ja gáibida duollu , lassiárvodivvaga gálvvuin mat fievrreduvvojit riikii , ja liigedivvagiid stáhtakássii .
Samlet utgjorde dette om lag 196 milliarder kroner i 2008 .	Oktiibuot dahke diet sullii 127 miljárda ruvnno 2003:s .
Etaten utfører også en rekke kontrolloppgaver ved import og eksport av varer .	Etáhta čađaha maid ollu eará bearraigeahččamiid mat gusket gálvvuid sisafievrredeapmái ja olggosfievrredeapmái .
Ved årsskiftet 2008/2009 hadde etaten 1864 ansatte .	Jahkemolsašumis 2005/2006 ledje etáhtas 1812 bargi .
I 2008 var driftsbudsjettet på 1 137 millioner kroner .	2004:s lei jođihanbušeahtta 918 milliuvnna ruvnno .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Toll- og avgiftsetaten	Duollo- ja divatetáhtta / Duollodoaimmahat
Telefon :	Telefovdna :
22 86 03 00	22 86 03 00
Nettsiden til Toll- og avgiftsetaten	Neahttasiidu Duollo- ja divatetáhtta / Duollodoaimmahat
0032 Oslo	Toll- og avgiftsdirektoratet Schweigaards gate 15 Postboks 8122 Dep. 0032 Oslo
Nyhet , 17.03.2011	Ođas , 17.03.2011
Toppmøte om klarspråk	Njunuščoahkkin čielga giela birra
Annetta Cheek , arkitekten bak president Obama sin klarspråklov , møtte fornyingminister Rigmor Aasrud i forrige uke .	Annetta Cheek , gii lea johttáhan presideanta Obama čielga giela lága , deaivvadii ođasmahttinministtar Rigmor Aasrudiin mannan vahkus .
- Vi må ikke glemme at det er innbyggerne som leser brevene og skjemaene våre vi skriver for , sa fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Aasrud .	- Mii eat galgga vajálduhttit , ahte ássithan lohket min reivviid ja sin várás mii ráhkadit skoviid , dajai ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministtar Aasrud .
Uttalelse gav flere nikk fra det ovale bord .	Ollugat ovála beavddi guoras nannejedje cealkámuša nivkalemiin .
Det var fullt rundt bordet : direktører og kommunikasjonsdirektører fra NAV , Skattedirektoratet , UDI , Statens pensjonskasse og statsrådens eget departement FAD ville ta imot gode råd fra hun som kalles klarspråkets mor , Annetta Cheek . ”	Beavdegurrii ledje čoahkkanan NBČ , Vearrodirektoráhta , Olgoriikkalaččaid direktoráhta , Stáhta penšuvdnakássa ja stáhtaráđi iežas Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta direktevrrat ja gulahallandirektevrrat , geat mielas guldaledje rávvagiid , maid čielga giela eadnin gohčoduvvon Annetta Cheek juogadii . ”
Klarspråk i staten ” er navnet på Rigmor Aasruds prosjekt .	Čielga giella stáhtas ” lea Rigmor Aasruda prošeavtta namma .
Og lovspråket er et av de nye satsningsområdene .	Láhkagiella lea okta ođđa áŋgiruššansurggiin .
– Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg i brev og skjemaer som vi som innbyggere må forholde oss til , sa fornyingsministeren .	– Lágaid ja láhkaásahusaid eahpečielga ja lossa giella leavvá dađi bahábut reivviide ja skoviide , maiguin mii riikkaássin fertet birgehallat , ođasmahttinministtar dadjalii .
- Alt for mange tror at de må skrive komplisert for å fremstå mest mulig intelligent , men dette er bare tull , forklarte en engasjert Annetta Cheek .	- Menddo ollugat navdet , ahte sii fertejit čállit mohkkájit vai sii orrot nu jierbmái go vejolaš , muhto dat ii dieđusge doala deaivása , čilgii áššiin áŋgiruššan Annetta Cheek .
Hun kjempet i mange år for å få loven om klarspråk gjennom , og i oktober 2010 ble den vedtatt .	Son dáistalii máŋga jagi čielga giela lága ovdii , ja golggotmánus 2010 dat bođii fápmui .
Rigmor Aasrud takket Annetta Cheek for at hun kom og ga inspirasjon til det fortsatte arbeidet med klarspråk .	Rigmor Aasrud giittii Annetta Cheek go son bođii movttiidahttit sin bargat čielga giela ovdii .
- Jeg har bestilt meg et stempel hvor det står ” Trenger klarspråk ” , fortalte statsråden .	- Mun lean diŋgon alccesan steampala , mas čuožžu ” Dárbbašuvvo čielga giella ” , stáhtaráđđi muitalii .
- Nå skal jeg stemple dokumentene som er for utydelig , sende disse tilbake til den som opprinnelig skrev dokumentet og forlange klarere språk .	- Dál áiggun steampalastit dokumeanttaid , mat leat menddo eahpečielgasat ja sáddet daid ruovttoluotta daidda , geat leat čállán dokumeantta , ja gáibidit čielgasut giela .
Bilde : Fornyingsminister Rigmor Aasrud sammen med Annetta Cheek , arkitekten bak president Obama sin klarspråklov .	Govva : Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud ovttas Annetta Cheekain , gii lea johttáhan presideanta Obama čielga giela lága .
Foto : FAD.	Govva : OHG.
Trafikksikkerhets- og beredskapsseksjonen ( TBS )	Johtolatsihkkarvuođa- gearggusvuođasekšuvdna
Samordning og styring av arbeidet med sikkerhet på tvers av de ulike transportformene .	Ovttastahttit ja stivret sihkkarvuođabarggu fievrredanvugiid rastá .
Samordning og styring av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innenfor departementets område .	Servodatsihkkárvuođa ja gearggusvuođa barggu ovttastahttin ja stivren departemeantta suorggi siskkobealde .
Utredning , analyser og politikkutforming i tilknytning til sikkerhet i vegtrafikken .	Čielggadeamit , guorahallamat ja luoddajohtolaga politihkkahábmen mii lea čadnon luoddajohtolaga sihkkárvuhtii .
Saker etter vegtrafikklovgivningen , taubaneloven og sikkerhetsloven .	Áššit luoddajohtolatlága , báddebánalága ja sihkkárvuođalága mielde .
Ledelse og samordning av nasjonal transportberedskap .	Riikka gearggusvuođavuođa jođiheapmi ja ovttastahttin .
Internasjonalt samarbeid innen vegtransport og sivil transportberedskap .	Riikkaidgaskasaš bargu luoddajohtolaga ja siviila johtolatgárvvisvuođa siskkobealde .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Trafikksikkerhets- og beredskapsseksjonen ( TBS )	Johtolatsihkkarvuođa- ja gearggusvuođasekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 72	22 24 95 72
Seksjon for traktat- , miljø- og havrett	Riikkaidgaskasaš duopmostuollu ( ICJ ) .
Folkerettslige og forfatningsrettslige spørsmål .	Riikkaidgaskasaš áhperiekteduopmostuollu ( ITLOS ) .
Suverenitets- og håndhevelsesspørsmål .	Soahpamušaid vuolláičállin ja dulkon , dás maiddái vuođđoláhkarievttálaš gažaldagat .
Norges riksgrenser , maritime soner og kontinentalsokkelen . Folkerettslige spørsmål vedrørende polarområdene .	Norgga riikkaráját ja mearraavádagat ja vel gažaldagat mat gusket ollesválddi gažaldagaide ja gažaldagaide mat gusket ollesválddi hálddašeapmái .
Havrettsspørsmål .	Áhperiektegažaldagat .
Fiskeri- og sjøfartssaker .	Ekonomalaš avádat . Nannánvuođđu .
Kontinentalsokkelkommisjonen ( CLCS ) .	Nannánvuođđokommišuvdna ( CLCS ) .
Havbunnsmyndigheten ( ISBA ) .	Mearravuođđoeiseváldi ( ISBA ) .
Den internasjonale havrettsdomstol ( ITLOS ) .	Poláraguovlluide guoski álbmotrievttálaš gažaldagat .
Privilegier og immunitet .	Riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide ja militeara operašuvnnaide guoski rievttálaš gažaldagat .
Rettslige spørsmål knyttet til internasjonale organisasjoner og militære operasjoner .	Rievttálaš gažaldagat mat gusket EUa III. caggái ja vel Schengen- ja Dublin-ovttasbargui .
Den internasjonale domstol ( ICJ ) .	Immunitehtat ja ovdavuoigatvuođat .
Forliks- og voldgiftsspørsmål .	Soahpan- ja bággosoabahangažaldagat .
Den faste voldgiftsretten ( PCA ) .	Bistevaš bággosoabahanriekti ( PCA ) .
Traktatforelegget for Stortinget .	Soahpamušregisttar ja soahpamušvuorká .
Depositarfunksjoner .	Depositáradoaimmat .
Kontaktinformasjon	Gulaskuddancealkámušat .
Seksjon for traktat- , miljø- og havrett	Ossodatdirektevra Olav Myklebust
Postboks 8114 Dep .	Oktavuođadieđut :
Transport og kommunikasjon	Fievrrideapmi ja johtalus
Regjeringen vil skape en positiv utvikling i hele landet og øker derfor satsingen på samferdsel .	Ráđđehus háliida oaččohit áigálii buori ovdáneami miehtá riikka ja lasiha danne áŋgiruššama johtalusain .
Det offentlige har ansvaret for et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet .	Almmolaš eiseválddiin lea ovddasvástádus lágidit buori ja ođđaáigásaš johtalanfierpmádaga oppa riikii .
Transport og kommunikasjon er en viktig forutsetning for bosetting og næringsutvikling .	Fievrrideapmi ja johtalus leat ássama ja ealáhusovddideami dehálaš eaktun .
Dette stiller krav til en variert satsning og en differensiert samferdselspolitikk der de ulike delene av samferdselspolitikken sees i sammenheng .	Dát gáibida máŋggabeallásaš áŋgiruššama ja heivehuvvon johtaluspolitihka mas johtaluspolitihka iešguđetlágan beliid ferte heivehit oktii .
Det er Samferdselsdepartementet som har det overordnede ansvaret for spørsmål som gjelder transport , posttjenester og telekommunikasjon .	Johtalusdepartemeanttas dat lea bajimus ovddasvástádus áššiin mat gullet fievrrideapmái , poastabálvalusaide ja telegulahallamii .
Fiskeri- og kystdepartementet ivaretar sjøtransport og kystforvaltningen .	Guolástus- ja riddodepartemeanta fuolaha fievrrideami mearas ja riddohálddašeami .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører transport og kommunikasjon på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket fievrrideapmái ja johtalussii bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Samferdselsministeren inviterer til pressetreff	Eambbo ruhta jiekŋa- ja oljogáhttenakšuvdnii
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Guolástus- ja riddodepartemeanta , 11.05.2010 ]
- Regjeringa tek eit nytt stort løft for veg- og jernbanenettet i landet , og satsar særleg på drift og vedlikehald .	Ráđđehus evttoha juolludit 10 miljovnna ruvnno Kystverketii daid erenoamáš lassigoluid geažil mat leat leamaš jiekŋačuollamiid geažil 2010 dálvvi .
No stansar vi forfallet på vegane og byrjar arbeidet med å ta att etterslepet på jernbanen , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	Loahpahan dihte buhtistanbargguid » Full City ” vuodjuma maŋŋel , evttoha ráđđehus juolludit vel 34 miljovnna ruvnno 2010 reviderejuvvon bušeahtas .
Statsbudsjettet 2011 : 15,1 milliardar kroner til vegføremål – løyvingar til vedlikehald aukar med 60 prosent	Stáhtabušeahtta 2010 : Geaidno- ja ruovdemáđiidoaimmaide juolluduvvo eambbo go goassege ovdal
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Johtalusdepartemeanta , 13.10.2009 ]
- Neste år blir det eit stort løft for drift og vedlikehald på vegnettet .	2010 stáhtabušeahttaárvalus mearkkaša ođđa stuora johtalusáŋgiruššama .
Det blir auke i løyvingane til investeringar , medrekna ein milliard kroner til rassikring , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa .	2010 bušeahttaárvalus lea 27 miljárdda kruvnno – mii lea 21 proseantta eambbo go 2009 salderejuvvon bušeahtas .
Statsbudsjettet 2011 : 11,5 milliardar kroner til jernbanen	Geaidno- ja máđiidoaimmaid lokten lea historjjálaš dásis .
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	Johtolat buorrána albmáláhkái – miehtá riikka
Regjeringa foreslår 11,5 milliardar kroner til jernbaneformål for 2011 .	[ Preassadieđáhus , Johtalusdepartemeanta , 13.03.2009 ]
Dette er ein auke på 13,4 prosent frå saldert budsjett 2010. – Samanliknar ein med løyvingsnivået i 2005 har jernbanebudsjettet auka med om lag 67 prosent , seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa	- Boahtte logi jagi áigut mii geavahit oktiibuot 321,9 miljárda ruvnno stáhtabušeahtas hukset , jođihit ja divodit geainnuid , ruovdemáđijaid ja skiipajohtolagaid mearragáttiin .
Statsbudsjettet 2011 : Fylkesvis oversikt – forslag og tiltak i samferdselssektoren	Dat lea 100 miljárda ruvnno dahje 45 proseantta eanet go ovddit Našuvnnalaš fievrredanplánas .
Forslag og tiltak i samferdselssektoren .	Stáhtabušeahtta 2009 : Historjjálaš johtolatnannen
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	[ Preassadieđáhus , Johtalusdepartemeanta , 07.10.2008 ]
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	Ráđđehus árvala 28 miljárda ruvnno 2009 stáhtabušeahtas johtolatdoaimmaide .
Videre foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved å redusere kystavgiften og bedre den maritime infrastrukturen .	Dan dahká ráđđehus vai johtolat šaddá eanet oadjebas , unnit birasbillisteaddjin ja beaktil miehtá riikka .
Flere fiskerihavner og nye tiltak i farleiene	Dat lea 3,2 miljárda eanet go 2008:s .
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Johtalusdepartemeanta , 01.12.2006 ]
Tiltak i farleiene øker på sin side sikkerheten i sjøtransporten og gjør det lettere å ta seg fram til sjøs .	- Buorit fievrridan- ja telebálvalusat leat dárbbašlaččat go galgat ovddidit gávppašeami ja ekonomalaš doaibmama .
Statsbudsjettet 2011 : Rassikring : Vel ein milliard kroner – aukar med nær 24 prosent	( 01.12.06 )
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	Áibmojohtolatsekšuvdna [ Sekšuvdna , Johtalusdepartemeanta , 05.11.2006 ]
- Den sterke satsinga på rassikringstiltak i 2011 vil bli følgd opp i tida framover , i tråd med regjeringa sitt mål om ein milliard kroner årleg til rassikring i perioden 2010 – 2019 , seier samferdselsministeren i samband med at regjeringa gjer framlegg om å løyva i alt 1,05 milliardar kroner til rassikring .	Ossodagat
Statsbudsjettet 2011 : Statens vegvesen : Eiga tilsynseining – frå 2012	[ Listeside , Johtalusdepartemeanta , 14.06.2006 ] Organisašuvdna
[ Pressemelding , Samferdselsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Johtalusdepartemeanta , 14.06.2006 ]
Styrka beredskap mot akutt forureining	Departemeantta birra
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Doaimmahusartihkal , Johtalusdepartemeanta , 14.06.2006 ]
Kontaktinformasjon	Ekspedišuvdnahoavda
Samferdselsdepartementet	E-poasta :
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 70	22 24 95 74
Adresse :	Čujuhus :
Post : Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Besøk : Akersgata 59 ( R5 ) , Oslo	Post : Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Besøk : Akersgata 59 ( R5 ) , Oslo
Nyhet , 14.10.2010	Ođas , 14.10.2010
Tre ministre med brev til kommunene om mobil- og bredbåndsutbygging	Golbma ministariid reive suohkaniidda giehtatelefon- ja govdafierpmádathuksema birra
Tilgang til bredbånd og elektronisk kommunikasjon med høy kapasitet er et av regjeringens sentrale mål i regjeringserklæringen .	Gávdni govdafierpmádat ja elektrovnnalaš gulahallan mas lea alla kapasitehta lea okta dain guovddáš mihttomeriin mat leat ráđđehusjulggaštusas .
Derfor har fornyingsministeren , kommunalministeren og samferdselsministeren sendt et felles brev til alle landets kommuner , hvor de ber kommunene være gode tilretteleggere .	Danin lea ođasmahttinministtar , gieldaministtar ja johtalusministtar sádden oktasaš reivve buot riika suohkaniidda , mas bivdet suohkaniid leat buore láhččojeaddjin .
Ministrene kommer med klare anbefalinger .	Ministarat buktet čielga rávvagiid .
Brevet ble sendt til ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommuner 27.09.2010 : Tilrettelegging for bredbånd , mobil og annen elektronisk kommunikasjon	Reive sáddejuvvui sátnejođiheddjiide ja ráđđeolbmáide buot suohkaniin ja fylkkasuohkaniin 27.09.2010 : Láhččomis govdafierpmádaga , mobiila ja eará elektrovnnalaš gulahallama ( girjedárogillii )
Se også tidligere pressemelding : Kan spare milliarder på smartere grøftegraving for bredbånd	Geahča maiddái ovddit preassadieđáhusa : Sáhttet seastit miljárddaid jos buorebut vugiid mielde goivot goivvohagaid govdafierpmádahkii
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep . 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
59	59
Pressemelding , 16.04.2010	Preassadieđáhus , 16.04.2010
Nr. : 22/2010	Nr. : 22/2010
Trossamfunn ingen frisone : Overgrep mot barn skal politianmeldes	Oskoservodagat eai galgga adnojuvvot friddjabáikin : Mánáid illásteapmi galgá váidojuvvot politiijii
- Regjeringen tar den siste tidas avsløringer om overgrep mot barn innen den katolske kirken svært alvorlig .	- Ráđđehus atná maŋimuš áiggi mánáid illástemiid gávnnahallamiid katolihkalaš girkus hui duođalažžan .
Derfor skal den plikten alle har til å søke å avverge alvorlige forbrytelser ved å melde fra til politiet , skjerpes og klargjøres .	Danne áigot čavget ja čielggasmahttit buohkaid geatnegasvuođa geahččalit caggat fasttes vearredaguid dan láhkai ahte váidet dakkáriid politiijii .
Dette skjer i tillegg til alle de tiltak regjeringen allerede har satt i verk for å forhindre overgrep mot barn .	Dát dáhpáhuvvá buot daid doaibmabijuid lassin maid ráđđehus lea jo čađahan eastadan dihtii mánáid illásteami .
Trossamfunn skal ikke være noen frisone , sier barne- , likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken , kulturminister Anniken Huitfeldt og justisminister Knut Storberget .	Oskoservodagat eai galgga adnojuvvot friddjabáikin dakkár áššiid dáfus , celket mánáid- , dásseárvo- ja servodahttinministtar Audun Lysbakken , kulturministtar Anniken Huitfeldt ja justiisaministtar Storberget .
- I Norge skal det være nulltoleranse mot vold og seksuelle overgrep mot barn .	- Norga ii galgga dohkkehit ahte mánát gillájit makkárge veahkaválddi ja seksuálalaš illásteami .
Voksne har alle et ansvar for å gå til politiet ved mistanke om slike overgrep , slår de tre statsrådene tydelig fast .	Rávesolbmuin lea ovddasvástádus váidit politiijii jus sii vávjet dakkár illástemiid , deattastit golbma stáhtaráđi čielgasit .
- Jeg ser at det er behov for å presisere i loven at avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt , selv om taushetsplikten er lovbestemt , sier Storberget .	- Mun oainnán ahte lea dárbu aiddostahttit lágas ahte eastadangeatnegasvuohta lea dehálat go jávohisvuođabággu , vaikko vel jávohisvuođabággu lea mearriduvvon lágas , cealká Storberget .
Lovforslaget vil bli lagt frem tidsnok til at Stortinget kan behandle det før sommeren , og settes i kraft straks det er sanksjonert .	Láhkaevttohus ovddiduvvo nu johtilit ahte Stuorradiggi geargá meannudit dan ovdal geasi , ja ahte dat sáhttá fámuidahttojuvvot nu fargga go dat lea dohkkehuvvon .
- Vi har alle en plikt til å se barna rundt oss , og kontakte barnevern , politi eller øvrige hjelpeapparat hvis vi er bekymret for at et barn kan være utsatt for vold eller andre former for overgrep .	- Mis buohkain lea geatnegasvuohta oaidnit mánáid birasteamet , ja váldit oktavuođa mánidsuodjalussii , politiijii dahje eará veahkkeásahusaide jus mii ballat ahte mánná gillá veahkaválddi dahje eaáralágan illásteami .
Barn skal være trygge på alle arenaer de deltar på , i barnehagen og på skolen , på fritida og hjemme .	Mánát galget leat oadjebasat juohke sajiin main dal ležžet , mánáidgárddis ja skuvllas , astoáiggis ja ruovttus .
Jeg forventer at alle , også trossamfunnene , tar dette på alvor , sier barne- , likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken .	Mun vuorddán ahte buohkat , oskoservodagat ge , váldet dán duođas , dadjá mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttinministtar Audun Lysbakken .
- Å avverge et seksuelt overgrep er en plikt som går foran taushetsplikten .	- Geatnegasvuohta eastadit seksuálalaš illásteami lea dehálat go jávohisvuođabággu .
Dette gjelder også for trossamfunnene , og jeg vil presisere dette overfor trossamfunnene slik at det ikke hersker noen tvil om dette prinsippet .	Dat guoská oskoservodagaide ge , ja áiggun aiddostahttit oskoservodagaide ahte dán vuođđojurdaga ii galgga giige eahpidit .
Vi ønsker også å innføre krav om vandelsattest for ansatte og frivillige i tros- og livssynssamfunn som jobber med barn og unge , sier Anniken Huitfeldt .	Mii háliidit maiddái ahte gáibiduvvo meannudusduođaštus dain guđet leat bálkáhuvvon bargit ja dain guđet barget eaktodáhtolaččat osko- ja eallinoaidnoservodagain mat barget mánáiguin ja nuoraiguin , dadjá Anniken Huitfeldt .
For ytterliggere informasjon eller henvendelser fra pressen kontakt :	Eanet dieđuid olbmuide ja pressii sáhttet dát virgehasat addit :
Kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza , Barne- , likestillings og inkluderingsdepartementet , mobil : 91 55 96 73	Gulahallanhoavda Maria Brit Espinoza , Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta , gean ságaide beasat go riŋget mobiilanummirii : 91 55 96 73
Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz , Kulturdepartementet , mobil : 95755213	Gulahallanhoavda Hanne Gjørtz , Kulturdepartemeanta , gean ságaide beasat go riŋget mobiilanummirii : 95755213
Kommunikasjonssjef Gunnar Johansen , Justisdepartementet , mobil : 97553747	Gulahallanhoavda Gunnar Johansen , Justiisadepartemeanta , gean ságaide beasat go riŋget mobiilanummirii : 97553747
Trygderetten	Oadjoriekti
Trygderetten er et uavhengig ankeorgan for trygdeetatens og arbeidsmarkedsetatens vedtak etter folketrygdloven , og for andre offentlige pensjons- og trygdeordninger .	Oadjoriekti lea bealátkeahtes váiddaorgána oadjoetáhta ja bargomárkanetáhta mearrádusaid váras mat leat dahkkojuvvon álbmotoadjolága vuođul , ja eará almmolaš ealáhat- ja oadjoortnegiid várás .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Trygderetten	Oadjoriekti
Telefon :	Telefovdna :
23 15 95 50	23 15 95 50
Faks :	Fáksa :
23 15 96 00	23 15 96 00
Nettsiden til Trygderetten	Neahttasiidu Oadjoriekti
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8022 Dep , 0030 Oslo Besøksadresse Grønlandsleiret 27 , Oslo	Galledančujuhus Grønlandsleiret 27 , Oslo
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 7	Nr. : 7
Trygg mat og god dyrevelferd	Sihkkaris biebmu ja buorre elliidčálgu
All mat som omsettes i Norge skal være trygg .	Buot biebmu mii vuvdojuvvo Norggas galgá leat sihkkar .
Det skal være sporbarhet gjennom hele matproduksjonskjeden .	Dan galgá sáhttit guorrat visot biebmobuvttadangollosa čađa .
God dyrevelferd er et mål i seg selv , og er et gode for samfunnet og konkurransefortrinn for norsk landbruk .	Buorre elliidčálgu lea iešalddis mihttomearri , ja lea buorrin servodahkii ja gilvoovdamunnin norgga eanandollui .
Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen .	Ráđđehus áigu sierra guorahallama čađahit náhkkeealáhusas .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Norge som matnasjon er kjennetegnet av høy mattrygghet , god plante- og dyrehelse , god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon .	- Norgga dovdomearka biebmonašuvdnan lea ahte lea alla biebmosihkarvuohta , buorre šaddo- ja elliiddearvvašvuohta , buorre elliidčálgu ja birasustitlaš buvttadeapmi .
Dette er verdier det er svært viktig å beholde også i framtida , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Dát leat árvvut maid lea hui dehálaš bisuhit maid boahtteáiggis , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
- God dyrehelse er viktig for god dyrevelferd .	- Buorre elliiddearvvašvuohta lea dehálaš buori elliidčálgui .
Dyr har egenverdi og at det skal tas hensyn til dyrenes naturlige behov .	Elliin lea iežasárvu ja elliid lunddolaš dárbbuid galgá váldit vuhtii .
Dyr skal behandles forsvarlig og med respekt , sier Brekk .	Elliid galgá gieđahallat dohkálaš lági mielde ja árvvus atnit , dadjá Brekk .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Arbeide for fortsatt å sikre helsemessig trygg mat .	Bargat ain sihkkarastit dearvvaš sihkkaris biepmu .
Arbeide for å trygge plante- og dyrehelsen og begrense skadevirkningen som kan følge av økt globalisering og klimaendringer .	Bargat sihkkarastit šaddo- ja elliiddearvvašvuođa ja ráddjet vahátváikkuhusaid eanet globaliserema ja dálkkádatrievdadusaid geažil .
Fremme god dyrevelferd og forvente åpenhet fra næringen om dyrevelferdsmessige forhold .	Ovddidit buori elliidčálggu ja vuordá rabasvuođa ealáhusas elliidčálgogullevaš dilálašvuođaid birra .
Foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen og komme tilbake til Stortinget om saken .	Dahkat iežas guorahallama náhkkeealáhusas ja máhccat ruovttoluotta Stuoradiggái áššiin .
Fremme produksjon og et godt utvalg av sunn og helsefremmende mat og måltider , slik at forbrukerne kan velge et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger .	Ovddidit buvttadeami ja válljenvári dearvvaš ja dearvvašvuođaovddideaddji biepmuin ja borramiin , nu ahte geavaheaddjit sáhttet válljet biebmodoalu dearvvašvuođaeiseválddiid ávžžuhusaid mielde .
Fokusere på produksjonsmetoder som anses som trygge og vise aktsomhet når ny teknologi tas i bruk , herunder videreføre en restriktiv GMO-politikk .	Deattuhit buvttadanvugiid mat adnojit leat sihkkarin ja čájehit várrogasvuođa go ođđa teknologiija váldojuvvo atnui , dasa gullá joatkit čavga GMO - politihkain .
Utnytte det nasjonale handlingsrommet som EØS-avtalen gir , slik at Norge får et fleksibelt regelverk på matområdet på linje med de øvrige EØS-land .	Ávkkástallat našuvnnalaš doaibmanmuni maid EEŠ-šiehtadus addá , nu ahte Norga oažžu geabbilis njuolggadusaid biebmosuorggis seamma ládje go eará EEŠ- riikkain ge .
At norskprodusert mat skal være sporbar slik at den kan følges gjennom produksjonskjeden helt ut til forbruker .	Ahte norggabuvttaduvvon biepmu galgá sáhttit guorrat ja čuovvut buvttadusgollosis gitta geavaheaddjái .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Fiskeridirektoratet	Vuollásaš ásahusat
Kystverket	Riddodoaimmahat ( Kystverket )
Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet i havne- og farvannsforvaltningen .	Riddodoaimmahat ( Kystverket ) lea ráđđeaddi ja doaimmaheaddji orgána hápman- ja áhpehálddašeamis .
Kystverkets hovedkontor ligger i Ålesund , men består i tillegg av en beredskapsavdeling , som ligger i Horten .	Riddodoaimmahat lea organiserejuvvon vihtta riddoguovlluide , juohkehaččas lea guovllukantuvra , maid riddodirektoráhta Álesunddas jođiha . Neahttasiidu Riddodoaimmahat ( Kystverket )
Kystverket er organisert i fem regioner med regionkontor i Arendal , Haugesund , Ålesund , Kabelvåg og Honningsvåg .	Váldobarggut leat čadnon reguleremii , bagadallamii , bearráigehččui , ressursadárkkisteapmái ja kvaliteahtadárkkisteapmái .
Nettsiden til Kystverket Havforskningsinstituttet	Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet )
Havforskningsinstituttet med hovedvirksomhet i Bergen , er rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet og har sentrale oppgaver i undersøkelse og overvåking av fiskebestander og sjøpattedyr , hav- og kystmiljø og i arbeid med havbruk og havbeite .	Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet ) mas lea váldodoaimmahat Bergenis lea Guolástus- ja riddodepartemeantta ráđđeaddi ja guovddáš barggut leat iskat ja vákšut guolle- ja mearranjiččehasaid loguid , mearra- ja riddobirrásiid ja bargat mearrageavahemiin ja mearraguohtumiin .
Nettsiden til Havforskningsinstituttet	Neahttasiidu Mearraduktaninstituhtta ( Havforskningsinstituttet )
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning	NIFES
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking ( NIFES ) i Bergen er rådgiver for fiskerimyndighetene , Mattilsynet og næringen i ernærings- og mattrygghetsspørsmål og driver forskning knyttet til disse områdene .	Biebmo- ja mearrabiebmoduktama našunála instituhtta NIFES ( Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning ) Bergenis lea ráđđeaddi guolástuseiseváldiide .
Bispedømmerådene	Vuollásaš ásahusat
Bispedømmerådene utgjør samlet Kirkemøtets medlemmer .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
I hvert av de elleve bispedømmene er det et bispedømmeråd .	Neahttasiidu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Datatilsynet	Bismagodderáđit
Datatilsynet er opprettet for å påse at personopplysningsloven blir fulgt .	Ráđiid lahtuin eanelogu válljejit bismagotti searvegottit . Čuvgehuslágádusa foanda
Formålet med loven er å verne den enkelte mot krenking av personvernet gjennom bruk av personopplysninger . Nettsiden til Datatilsynet	Čuvgehuslágádusa foanda lea okta riikka stuorámus eanaeaiggádiin ja dat eaiddáduššá earret eará ollu báhpagárdimiid , báhpadáluid , láigoviessosajiid ja stuorra vuovdeviidodagaid .
Departementenes servicesenter ( DSS )	Departemeanttaid bálvalusguovddáš ( DBG )
Departementenes servicesenter har som mål å være et kompetent og effektivt administrativt verktøy for regjeringen og departementene .	Departemeanttaid bálvalusguovddážis lea ulbmil leat gelbbolaš ja bevttolaš hálddahusreaidu ráđđehussii ja departemeanttaide
Nettsiden til Departementenes servicesenter ( DSS ) Det praktisk-teologiske seminar	Dihtorbearráigeahčču gieđahallá dihtorlobiid ja sáhttá vejolaččat mearridit daidda gáibádusaid .
Det praktisk-teologiske seminar skal gi prestekandidater , prester og andre teoretisk og praktisk utdanning på høgskolenivå for tjeneste i Den norske kirke , samt drive forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagområder .	Dihtorbearráigeahčču juohká dieđuid ja rávve áššiin mat gusket persunsuodjaleapmái oppalaččat ja geahččá earenoamáš váraid mat gusket peršunsuodjaleapmái , veahkeha fidnosurggiid ráhkadit iežaset daguide norpmaid ja rávve movt galgá persundieđuid sihkkarastit .
Direktoratet for forvaltning og IKT	Neahttasiidu Dihtorbearráigeahčču
Fylkesmannsembetene	Fylkkamánneámmáhat
Fylkesmannen er statens representant i fylket .	Fylkkamánne lea stáhta ovddasteaddji fylkkas .
Fylkesmannen har viktige styrings- og rettledningsoppgaver overfor kommunene og skal føre tilsyn med den kommunale forvaltningen og den kommunale økonomien , bl.a. etter kommuneloven .	Fylkkamánnes leat dehálaš stivren- ja rávvendoaimmat gielddaid várás , ja dat galgá gozihit gielddaid hálddaseami ja gielddaid ekonomiija , earret eará gieldalága vuođul .
Nettsiden til Fylkesmannsembetene	Neahttasiidu Fylkkamánneámmáhat
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolksrettigheter og samiske rettigheter .	Gilvobearráigeahčču
Nettsiden til Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Gilvobearráigeahču váldobargun lea bearráigeahččat ahte gilvoláhka čuvvojuvvo .
Internasjonalt reindriftssenter	Neahttasiidu Gilvobearráigeahčču
Kirkerådet	Girkoráđđi
Kirkerådet har som hovedoppgave å være Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ .	Girkoráđi váldobargamuš lea doaibmat Girkočoahkkima válmmašteaddji ja čađaheaddji orgánan .
Nettsiden til Kirkerådet	Neahttasiidu Girkoráđđi
Konkurransetilsynet	Hálddahus- ja DGT-direktoráhta
Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven .	Hálddahus- ja DGT-direktoráhta ( HDDi ) galgá veahkehit ráđđehusa ođasmahttit almmolaš suorggi ja dahkat dan bevttoleabbon ja álkibut olahahttin .
Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet , og tilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som begrenser konkurransen vesentlig .	HDDi galgá maid váikkuhit dasa ahte stáhta organiserejuvvo ja jođihuvvo buori vuogi mielde , ja nu ahte dárbbu mielde čađahuvvo surgiidrasttideaddji oktiiheivehallan ge .
Nettsiden til Konkurransetilsynet	Neahttasiidu Hálddahus- ja DGT-direktoráhta
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbarggut
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ( NDR ) har som hovedmål å bevare , formidle og utvikle Nidaros Domkirke og Erkebispegården som levende kulturminner og kirkelige byggverk .	Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbargguid ( NDO ) ulbmil lea bisuhit , gaskkustit ja ovddidit Nidarosa Duopmogirku ja Árkabismagárdima ealli kulturmuitun ja girkolaš visteráhkadussan .
Nettsiden til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider	Neahttasiidu Nidarosa Duopmogirku Ovddeštusbarggut
Opplysningsvesenets fond	Persunsuodjaluslávdegoddi
Opplysningsvesenets fond er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder , presteboliger , festetomter og store skogarealer .	Persunsuodjaluslávdegoddi galgá meannudit váidagiid mearrádusaide maid Dihtorbearráigeahčču lea dahkan persundiehtolága ja muhtun eará lágaid mielde .
Nettsiden til Opplysningsvesenets fond	Neahttasiidu Persunsuodjaluslávdegoddi
Personvernnemnda	Praktihkalaš-teologalaš seminára galgá addit báhppastudeanttaide , báhpaide ja earáide teorehtalaš ja geavatlaš oahpahusa allaskuvladásis bálvalussii Nogga girkus , ja čađahit dutkama ja ovddidanbarggu fágasurggiin .
Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet .	Neahttasiidu Praktihkalaš-teologalaš seminára Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš
Personvernnemnda skal behandle klager på vedtak som Datatilsynet fatter i medhold av personopplysningsloven og enkelte andre lover .	Doaibma galgá maiddái ovddidit gulahallama ja fierpmádathuksema gaskal davviguovlluid boazodoalloálbmogiid .
Nettsiden til Personvernnemnda	Neahttasiidu Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš
Statsbygg	Statsbygg
Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker , byggherre , eiendomsforvalter og eiendomsutvikler .	Statsbygg lea stáhta deháleamos rávvejeaddji huksen- ja opmodatáššiin , huksejeaddji , opmodathálddašeaddji ja opmodatovddideaddji .
Nettsiden til Statsbygg	Neahttasiidu Statsbygg
Underliggende etater	Vuollásaš ásahusat
Finansdepartementet har et ansvar for en rekke underliggende etater og statlige foretak : Skatteetaten , Toll- og avgiftsetaten , Statens innkrevingssentral , Statistisk sentralbyrå , Finanstilsynet , Senter for statlig økonomistyring og Folketrygdfondet .	Ruhtadandepartemeanttas lea ovddasvástádus ollu eará stáhtainstitušuvnnaide ja stáhtalaš foanddaide : Vearrodirektoráhtta , Duollo- ja divatdirektoráhtta , Stáhta gáibidanguovddáš , Statistisk sentralbyrå , Kredihttabearráigeahčču , Álbmotoadjofoanda ja Stáhta ekonomiijastivren Guovddáš .
Til sammen har disse rundt 10 000 ansatte .	Okitibuot leat diein ásahusain birrasii 10 000 bargi .
Norges Bank utøver penge- og valutapolitikken etter retningslinjer som gis av Kongen og regjeringen .	Maiddái Stáhta Olgorit penšunfoandda njuolggadusat , maid Norgga Báŋku hálddaša , leat Ruhtadandepartemeantta ovddasvástádus .
Saker av særlig viktighet skal forelegges Finansdepartementet .	Departemeanta lea váiddainstánsa muhtun mearrádusaide maid vuolit etáhtat dahket .
Norges Bank er dessuten ansvarlig for den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland etter regler fastsatt av Finansdepartementet . Finansdepartementets rolle overfor de tilknyttede virksomhetene varierer , men felles for alle er at Finansdepartementet trekker opp retningslinjer for virksomhetene basert på det lovverket Stortinget har vedtatt .	Ruhtadandepartemeantta rolla daid iešguđet etáhtain maiguin departemeanttas lea dahkamuš , ii leat seammalágan , muhto oktasaš buot etáhtaide lea ahte lea Ruhtadandepartemeanta mii ráhkada doaimmaide njuolggadusaid , mat leat vuođđuduvvon láhkamearrádusaide maid Stuoradiggi lea dohkkehan , ja juohká jahkásaš bušeahttadoarjagiid Stuoradikki mearrádusaid mielde .
For de underliggende etatene tildeler Finansdepartementet dessuten årlige budsjettmidler i tråd med Stortingets vedtak .	Norgga Báŋku jođiha ruhta- ja valuhtapolitihka daid njuolggadusaid mielde maid Gonagas ja ráđđehus mearridit .
I praksis har de tilknyttede virksomhetene stor handlefrihet i faglige spørsmål , men departementet er klageinstans for visse avgjørelser .	Duollo – ja divatetáhta váldoulbmil lea sihkkarastit ahte duollu ja divvagat mearriduvvojit riekta ja máksojuvvojit rievttes áigái .
Finanstilsynet	Kredihttabearráigeahčču
Finanstilsynet kontrollerer og vurderer om banker , forsikringsselskaper og finansieringsforetak verdipapirforetak , børs og autoriserte markedsplasser , verdipapirregistre , eiendomsmeglere , e-pengeforetak , revisorer og regnskapsførere følger de lover og regler som er vedtatt for finansmarkedet .	Kredihttabearráigeahčču iská ja árvvoštallá čuvvot go báŋkkut , dáhkádusfitnodagat ja árvobáberdoaimmaid ruhtadanfitnodagat , børsa ja autoriserejuvvon márkanbáikkit , árvobáberregistarat , opmodatvuovdit , e-ruhtadoaimmat , revisorat ja rehketdoallit daid lágaid ja njuolggadusaid mat leat mearriduvvon ruhtamárkanii .
Nettsiden til Finanstilsynet	Neahttasiidu Kredihttabearráigeahčču
Folketrygdfondet	Statistihkalaš guovddášbyrå
Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge ( SPN ) og Statens obligasjonfond på oppdrag fra Finansdepartementet .	Statistihkalaš guovddášbyrå ( SSB ) ráhkada ja almmuha almmolaš statistihkaid Norggas ja bargá vel dasa lassin ollu dutkanbargguid .
Midlene plasseres i hovedsak i noterte norske verdipapirer etter regler fastsatt av Finansdepartementet .	SSB oktiiheiveha , muohkkada ja ráhkada statistihkaid ja analysaid daid dataid vuođul maid SSB ieš dahje eará ásahusat leat čohkken .
Avkastningen overføres ikke til statskassen , men legges løpende til SPN .	SSB gokčá eanas servodatsurggiid ja lea maid mielde riikkaidgaskasaš statistihkkabargguin .
Nettsiden til Folketrygdfondet	Neahttasiidu Statistihkalaš guovddášbyrå
Senter for statlig økonomistyring	Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš
Senter for statlig økonomistyring er et ekspertorgan for økonomistyring i staten som skal bidra til effektiv ressursbruk i staten ved å tilrettelegge for god økonomistyring og ved å levere økonomitjenester .	Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš lea ekspeartaorgána stáhta ekonomiijastivremii . Dat galgá láhčit dili buori ekonomiijastivremii ja galgá doaimmahit ekonomiijabálvalusaid nu ahte váikkuha oažžut beaktilis resursageavaheami stáhtas .
Hovedfunksjonene er knyttet til forvaltning av økonomiregelverket i staten , konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning , samt å levere økonomitjenester til statlige forvaltningsvirksomheter .	Váldodoaibma lea čadnon stáhta ekonomiijanjuolggadusaid hálddašeapmái , stáhtarehketdoalu konsernsystemaide ja stáhta konsernakontoortnegii . Váldodoaibman lea maid fuolahit ekonomiijabálvalusaid stáhta hálddašandoaimmaide .
Nettsiden til Senter for statlig økonomistyring	Neahttasiidu Stáhta ekonomiijastivrenguovddáš
Statens innkrevingssentral	Stáhta gáibidanguovddáš
Statens innkrevingssentral ( SI ) sørger for innkreving , tvangsinnkreving og regnskapsføring av alle økonomiske krav fra politiet .	Stáhta gáibidaguovddáš ( SI ) ásahuvvui earenoamášorgánan Justiisadepartemeantta Politiijaossodahkii 1. beaivvi suoidnemánus 1990 .
I tillegg krever SI inn en rekke andre statlige krav som for eksempel misligholdt veiavgift , misligholdt NRK-lisens , misligholdt studielån og nordiske straffekrav .	Etáhtta lea Mo i Ranas . Bargun dalle lei gáibidit ekonomalaš ráŋggáštusgáibádusaid maid politiijaid ja duopmostuolut ledje cealkán .
SI er også driftssentral for politietatens økonomisystem og har tilrettelagt deler av innkrevingsløsningen til bruk for namsmannsapparatet i Norge .	Stáhta penšunfoanda - Norga ( ovdalaš álbmotoadjofoanda ) biddjojuvvo kapitálaboahtun Álbmotoadjofondii . Vuosteárvu hálddašuvvo dárkilit njuolggadusaid mielde maid departemeanta mearrida .
Nettsiden til Statens innkrevingssentral	Neahttasiidu Stáhta penšunfoanda - Norga
Statens pensjonsfond - Utland	Stáhta penšunfoanda - Olgoriikkat
Statens pensjonsfond ble opprettet som en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet .	Stáhta penšunfoanda lea vuolggahuvvon ovdalaš Stáhta petroleumfoanddas ja Álbmotoadjofoanddas .
Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland utføres av Norges Bank .	Lea Norgga Báŋku mii beaivválaččat hálddaša Stáhta penšunfoandda – Olgoriikkat .
Inntektene i Pensjonsfondet - Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet , avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten .	Penšunfoandda – Olgoriikkat dietnasat lea ruhtahivvodat mii boahtá petroleumdoaimmas mii sirdojuvvo stáhtabušeahtas , foandda opmodaga buorrinbohtosat ja netto ruhtasirddašeamit mat leat čadnojuvvon petroleumdoibmii .
Nettsiden til Statens pensjonsfond - Utland	Neahttasiidu Stáhta penšunfoanda - Olgoriikkat
Statistisk sentralbyrå	Vearroetáhtta - Vearrodirektoráhtta
SSB samordner , bearbeider og utarbeider statistikk og analyser basert på data samlet inn av SSB selv eller av andre institusjoner .	Vearrodirektoráhtta goziha ahte vearut ja divvagat mearriduvvojit ja máksojuvvojit rievttes ládje ja ahte riikkas lea ođasmahttojuvvon álbmotregisttar .
Toll- og avgiftsetatens hovedmål er å sikre at toll og avgifter blir riktig fastsatt og betalt inn til riktig tid .	Vearroetáhtta čállá vearrogoarttaid , ovdagihtii vearu ja iská vearrodieđáhusaid , ja lea álbmotregistara ovddasvástideaddji .
Etaten har ansvaret for å hindre at varer blir tatt med ulovlig inn eller ut av Norge og utfører også en rekke kontrolloppgaver ved import og eksport av varer .	Etáhtta mearrida ja dárkkista álbmotoadjodivvaga ja lassiárvodivvaga , gáibida lassiárvodivvaga ja ollu eará divvagiid stáhta ovddas , ja mearrida ja gáibida árbendivvaga .
Nettsiden til Toll- og avgiftsetaten	Neahttasiidu Vearroetáhtta - Vearrodirektoráhtta
Underliggende virksomheter	Bargo- ja čálgoetáhta
Arbeids- og velferdsetaten ( NAV ) Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å skape et inkluderende samfunn , et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked .	Bargo- ja čálgoetáhta válddii 01.07.2006 badjelasas dan ovddasvástádus ja daid bargamušain mat ovdal ledje Aetat:s , Bargodirektoráhtas , Riikaoadjodoaimmahagas ( ROD ) ja NAV interim:s .
Nettsiden til Arbeids- og velferdsetaten ( NAV )	Neahttasiidu Bargo- ja čálgoetáhta Bargoriekti
Arbeidsretten er en særdomstol som behandler tvister om gyldighet og fortolkning av tariffavtaler og visse tvister om fortolkning av arbeidstvist- og tjenestetvistlovens regler , tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd .	Bargoriekti lea sierraduopmostuollu mii gieđahallá soahpameahttunvuođaid tariffašiehtadusaid gustoma ja dulkoma oktavuođas ja dihto soahpameahttunvuođaid bargosoahpameahttunvuođa- ja bálvalussoahpameahttunvuođalága njuolggadusaid dulkoma olis , soahpameahttunvuođaid tariffašiehtadusaid rihkkuma hárrái ja sankšuvnnaid hárrái dákkár šiehtadusrihkkumiid oktavuođas .
Arbeidsretten behandler også tvister om erstatningsansvar ved avtalebrudd og ulovlig arbeidsstans .	Bargoriekti gieđahallá maiddái soahpameahttunvuođaid buhtadusovddasvástádusa oktavuođas ja lobihis bargoheaitaga oktavuođas .
Arbeidstilsynet	Bargobearráigeahčču
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt , i og i medhold av arbeidsmiljøloven , blir overholdt .	Bargobearráigeahčču goziha ahte mearrádusat mat leat addojuvvon bargobiraslágas ja dan vuođul , čuvvojuvvojit .
Nettsiden til Arbeidstilsynet	Neahttasiidu Bargobearráigeahčču
Pensjonstrygden for sjømenn	Mearraolbmuid penšuvdnaoadju
Pensjonstrygden for sjømenn omfatter , etter hovedregelen , norske sjømenn og personer med fast bopel i Norge som er arbeidstakere på norskregistrerte skip .	Mearraolbmuid penšuvdnaoadju guoská , váldonjuolggadusa mielde , norgalaš mearraolbmuide ja olbmuide geain lea bistevaš orrunsadji Norggas ja geat barget logahallojuvvon norgalaš fatnasiin .
Nettsiden til Pensjonstrygden for sjømenn	Neahttasiidu Mearraolbmuid penšuvdnaoadju
Petroleumstilsynet	Petroleabearráigeahčču
Petroleumstilsynet ( Ptil ) skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse , miljø , sikkerhet og beredskap og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet .	Petroleabearráigeahčču galgá eavttuid bidjat dasa ja fuolahit dan ahte petroleadoaimma oassálastit dollet alla dási dearvvašvuođa , birrasa , sihkkarvuođa ja gearggusvuođa dáfus ja dan bokte maiddái háhkat nu stuorra árvvuid servodahkii go vejolaš .
Nettsiden til Petroleumstilsynet	Neahttasiidu Petroleabearráigeahčču
Riksmeklingsmannen	Riikkasoabaheaddji
Institusjonens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet , dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler .	Ásahus galgá geahččalit soabahit bargoeallima beliid go beroštussoahpameahttunvuođat bohciidit , dat mearkkaša geahččalit oaččohit beliid dohkkehit dahje ođasmahttit tariffašiehtadusaid .
Virksomheten ledes av riksmeklingsmannen .	Dán doaimma jođiha riikkasoabaheaddji .
Nettsiden til Riksmeklingsmannen	Neahttasiidu Riikkasoabaheaddji
Statens arbeidsmiljøinstitutt	Stáhta bargobirasinstituhtta
Statens arbeidsmiljøinstitutt ( STAMI ) er et forskningsinstitutt med kompetanse innen medisin , fysiologi , kjemi , biologi , psykologi og andre fag .	Stáhta bargobirasinstituhtta ( STBBI ) lea dutkaninstituhtta mas lea medisiinna , fysiologiija , kemiija , biologiija , psykologiija ja eará fágaid gelbbolašvuohta .
Instituttet retter seg mot alle deler av norsk arbeidsliv .	Instituhtta lea Norgga bargoeallima buot osiid várás .
Nettsiden til Statens Pensjonskasse	Neahttasiidu Stáhta bargobirasinstituhtta
Trygderetten	Oadjoriekti
Trygderetten er et uavhengig ankeorgan for trygdeetatens og arbeidsmarkedsetatens vedtak etter folketrygdloven , og for andre offentlige pensjons- og trygdeordninger .	Oadjoriekti lea bealátkeahtes váiddaorgána oadjoetáhta ja bargomárkanetáhta mearrádusaid váras mat leat dahkkojuvvon álbmotoadjolága vuođul , ja eará almmolaš ealáhat- ja oadjoortnegiid várás .
Nettsiden til Trygderetten	Neahttasiidu Oadjoriekti
Pressemelding , 02.12.2011	Preassadieđáhus , 02.12.2011
Nr. : 10	Nr. : 10
Ungdom inn i landbruket	Nuorat fárrui eanandollui
God rekruttering til landbruket er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen og nå andre mål .	Buorre rekrutteren eanandollui lea mearrideaddjin dasa jus galgá sáhttit lasihit biebmobuvttadeami ja joksat eará mihttomeriid .
Regjeringen vil føre en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro , lyst og muligheter for å satse på å ha yrket sitt i landbruket .	Ráđđehus áigu jođihit eanandoallopolitihka mii addá nuoraide boahtteáiggedoaivaga , dáhtu ja vejolašvuođaid vuoruhit eanandoalu leat iežaset fidnun .
St. 9 ( 2011–2012 ) Landbruks- og matpolitikken	St.dieđ. 9 ( 2011–2012 ) Eanandoallo- ja biebmopolitihkka
Pressekonferansen på Nett-TV om Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken	Preassakonferánsa Neahtta-TV:s Stuoradikki dieđáhusa eanandoallo- ja biebmopolitihka birra
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Bondeyrket gir gode muligheter til å bruke evner og utdanning .	- Boandafidnu addá buriid vejolašvuođaid geavahit návccaid ja oahpu .
Gode kunnskaper , vilje og evne til nyskaping er viktig , ikke minst for å utvikle bygdenæringer basert på bygdas og landbrukets ressurser , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Buorre máhtolašvuohta , dáhttu ja nákca ođđahutkamiidda lea dehálaš , ja earenoamážit go giliealáhusaid galgá ovdánahttit mat leat gili ja eanandoalu resurssaid ala vuođđuduvvon , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
- Bondeyrket er allsidig og krevende , samtidig gir det en fleksibilitet og selvstendighet i hverdagen som mange verdsetter .	- Boandafidnu lea máŋggabealat ja gáibideaddji , seammás dat addá heivehanmuni ja iešheanalašvuođa árgabeaivvis masa ollugat liikojit .
Yrket er en livsstil og et verdivalg .	Fidnu lea eallinvuohki ja árvoválljen .
Det gir nærhet til dyr og natur , og tilhørighet til bygde-Norges kvaliteter , sier Brekk .	Dat addá lagasvuođa elliide ja lundui , ja gullevašvuođa gili-Norgga kvalitehtaide , dadjá Brekk .
- Jeg ønsker å lære av ungdommen , vite mer om hva de legger vekt på i sitt yrkesvalg .	- Mun háliidan nuorain oahppat , diehtit eambbo dan birra maid sii deattuhit go válljejit fitnuid .
Jeg vil derfor etablere et ungdomsråd som kan gi meg en fast dialog med ungdom og unge bønder , sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk .	Danin mun áiggun ásahit nuoraidráđi mii sáhttá addit munnje bissovaš gulahallama nuoraiguin ja nuorra boanddaiguin , dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk .
Regjeringen vil :	Ráđđehus áigu :
Ha inntektsmuligheter , investeringsordninger og velferdsordninger som gjør at ungdom ser ei framtid i landbruket .	Oažžut sisaboahtovejolašvuođaid , investerenortnegiid ja čálgoortnegiid maiguin nuorat oidnet ahte eanadoalus lea boahtteáigi .
Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå , kartlegge fagskoletilbudet og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene .	Árvvoštallat eanandoallo- ja gilvvagárddedoallooahpu struktuvrra ja sisdoalu joatkkaskuvlla dásis , kártet fágaskuvlafálaldaga ja servodaga dárbbuid eanandoallo- ja biebmofágalaš ohppui fágaskuvllain .
Tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdanning vil bli vurdert .	Doaimmat bohtet árvvoštallojuvvot maiguin movttiidahttá eambbogiid ohcat alit eanandoallofágalaš ohppui .
Føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter til å drive næringsvirksomhet innenfor landbruk og bygdenæringer .	Jođihit politihka mii addá nissonolbmuide ja dievdduide seamma vejolašvuođaid bargat ealáhusdoaimmaiguin eanandoalus ja giliealáhusain .
Virkemiddelsystemet vil bli videreutviklet med sikte på økt likestilling og deltaking fra kvinner i landbruks- og matsektoren .	Gaskaoapmevuogádat viidáset ovdánahttojuvvo dainna áigumušain ahte oažžut eambbo dásseárvvu ja nissoniid searvat eanandoallo- ja biebmosuorgái .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Kommunikasjonssjef Ottar Løvik	Gulahallanhoavda Ottar Løvik
Telefon :	Telefovdna :
22 24 91 05	22 24 91 05
Mobil :	Mobiila :
481 40 477	481 40 477
Faks :	Fáksa :
22 24 91 50	22 24 91 50
Adresse :	Čujuhus :
Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 , Dep .	Landbruks- og matdepartementet P.b. . 8007 , Dep. 0030 Oslo
Urfolk i utviklingsarbeidet	Álgoálbmogat ovddidanbarggus
Retningslinjene ” Norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingsarbeidet ” , som ble publisert i 2004 , er retningsgivende for Norges støtte til urfolk .	Láidagat ” Norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingsarbeidet ” ( Norgga viggamušat ovddidanbarggus buoridit álgoálbmotbarggu ) , mat ilbmaduvvojedje jagi 2004 , čujuhit dasa maid Norgga doarjja álgoálbmogiidda mearkkaša .
Retningslinjene vektlegger behovet for å sikre en klar sammenheng mellom det normative arbeidet på urfolksområdet og det praktiske urfolkssamarbeidet .	Láidagat deattuhit dárbbašlažžan sihkkarastit ahte álgoálbmotsuorggi normatiiva bargu ja geavatlaš álgoálbmotovttasbargu leat gittalagaid .
I det norske utviklingssamarbeidet er det et ønske om et økt og samlet fokus på urfolk og en helhetlig tilnærming innenfor urfolkssamarbeidet , som vil kreve styrket samordning av de ulike norske innsatsformene på området .	Norgalaš ovddidanbarggus lea sávaldat ahte galgá leat eambbo ja visogokči čalmmustahttin álgoálbmogiidda ja ollislaš lahkananvuohki álgoálbmotovttasbargui , mii gáibida ahte sierranas norgalaš viggamušat dan suorggis buorebut ordnejuvvojit oktii .
Urfolk og minoriteter	Álgoálbmogat ja unnitlogut
Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn , og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk .	Sámepolitihka vuođđun lea dat ahte Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga , sámiid ja dážaid , eanaguovllu ala , ja ahte guktuid álbmogiin lea seamma vuoigatvuohta ja gáibidanriekti beassat ovddidit iežaset kultuvrra ja giela .
Jøder , kvener , rom , romani og skogfinner har status som nasjonale minoriteter .	Juvddálaččat , kvenat , romaálbmot , romániálbmot ja meahccesuopmelaččat leat dohkkehuvvon nationála unnitlohkun .
Regjeringen vil sikre minoritetenes grunnlag for egen kultur .	Ráđđehus áigu sihkkarastit unnitloguide vuođu vai dat sáhttet ovddidit iežaset kultuvrra .
Det er Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvaret for regjeringens same- og minoritetspolitikk .	Bargo- ja searvadahttindepatemeanttas dat lea ovddasvástádus ráđđehusa sáme- ja unnitlohkopolitihkas .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører urfolk og minoriteter på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket álgoálbmogiidda ja unnitloguide bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Regjeringen styrker satsingen på samiske språk	Ráđđehus nanne sámi gielaid áŋgiruššama
[ Pressemelding , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 05.10.2010 ]
Bevilgningen til samiske formål vil i 2011 utgjøre om lag 829 millioner kroner , en økning på 27 millioner kroner fra 2010 .	Juolludeamit sámi ulbmiliidda dagaha 2011:s sullii 829 miljovnna ruvnno , mii mearkkaša 27 miljovnna ruvnno lassáneami 2010 rájes .
Sametinget vil i 2011 forvalte om lag 360 millioner kroner , en økning på 13 millioner kroner .	2011 rájes Sámediggi hálddaša sullii 360 miljovnna ruvnno , oktiibuot 13 miljovnna ruvnno lassáneapmi .
Ny rapport om det samiske samfunnet	Ođđa raporta sámi servodaga birra
[ Nyhet , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 01.10.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.10.2010 ]
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet .	Sámi mediain lea leamašan positiiva ovdáneapmi duhátjahkemolsuma rájes .
Spesielt TV-sendinger har stor appell , og bruken av samiske internettmedier er i framgang .	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan , ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut .
Det har imidlertid vært en nedgang i opplaget til de samiskspråklige avisene .	Dattetge lea sámegielat áviissaid deaddilanlohku njiedjan .
Det viser rapporten Samiske tall forteller – 3 , som ble lagt fram av faglig analysegruppe for samisk statistikk i dag .	Dat ovdanboahtá raporttas Sámi logut muitalit – 3 , man sámi statistihka fágalaš lađastanjoavku odne almmuhii .
Samiske tall forteller 3	Sámi logut muitalit 3
Kommentert samisk statistikk 2010	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010
[ Rapport , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 01.10.2010 ]	[ Raporta , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 01.10.2010 ]
Kommentert samisk statistikk 2010	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010
God dialog mellom Regjeringen og Sametinget	Buorre gulahallan gaskal Ráđđehusa ja Sámedikki
[ Tale / artikkel Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 17.08.2010 ]	[ Sárdni / artihkal Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 17.08.2010 ]
Den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger .	Vuogádatlaš gulahallan stáhta ja Sámedikki gaskkas lea ávkkálaš goappaš beliide ja vuolggaha buori čovdosiid .
I det store flertallet saker oppnås enighet , skriver fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Nordlys 05.08.2010 .	Eanas áššiin olahat ovttamielalašvuođa , čállá ođasmahttin- hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud Nordlysas 05.08.2010 .
Tale til nye samiske veivisere	Sárdnon ođđa sámi ofelaččaid
[ Tale / artikkel Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 26.07.2010 ]	[ Sárdni / artihkal Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 26.07.2010 ]
Tale fra statssekretær Raimo Valle til de nye samiske veiviserne , under Riddu Riđđu - festivalen 24.07.2010 .	Stáhtačálli Raimo Valle lea almmuhan ođđa sámi ofelaččaid 24.07.2010 . Sárdnon Riddu Riđđu Davvi Álbmogiid beaivve
[ Tale / artikkel Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 26.07.2010 ]	[ Sárdni / artihkal Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 26.07.2010 ]
Tale fra statssekretær Raimo Valle under Nordlige folk - dagen på Riddu Riđđu-festivalen 24. juli 2010 .	Stáhtačálli Raimo Valle lea sávvan vepselaččaide bures boahtima Riddu Riđđu Davvi Álbmogiid beaivi 24.07.2010 .
Vepserne er årets gjestefolk på festivalen .	Vepselaččat leat dán jagi guosseálbmot .
Nytt styre i Internasjonalt reindriftssenter	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddáža ođđa stivra
[ Nyhet , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 21.07.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 21.07.2010 ]
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet har i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk oppnevnt nye medlemmer til styret for Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino .	Ođasmahttin- , hálddahus – ja girkodepartemeanta ovttasráđiid Boazoolbmuid máilmmilihtuin lea nammadan ođđa miellahtuid Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága-ja gaskkustanguovddáža stivrii Guovdageainnus .
Gollegiella – Nordisk samisk språkpris deles ut for fjerde gang	Gollegiella – Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010
[ Nyhet , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , 16.07.2010 ]	[ Ođas , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 16.07.2010 ]
Nordisk samisk språkpris ” Gollegiella ” deles ut for fjerde gang høsten 2010 .	Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010 .
Alle er nå velkomne til å foreslå kandidater for språkprisen 2010 .	Buohkat bovdejuvvojit árvalit evttohasaid jagi 2010 giellabálkkašupmái .
Flere dokumenter om temaet	Aasrud galledii Sámedikki
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	+47 22 24 90 90
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8004 Dep , 0030 Oslo Besøksadresse : Akersgt .	Postboks 8004 Dep. , 0030 Oslo Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Nyhet , 12.03.2009	Ođas , 13.03.2009
Urfolkstiltak i nordområdesatsingen	Álgoálbmotdoaibmabijut davviguovlluáŋgiruššamis
Etablering av grenseoverskridende kunnskapsprogram og et eget urfolksprogram for kulturbasert næringsutvikling er blant tiltakene i regjeringens nordområdesatsing .	Rádjerasttideaddji máhttoprográmma ásaheapmi ja sierra álgoálbmotprográmma ásaheapmi kulturvuđot ealáhusovddideami várás gullet ráđđehusa davviguovlluáŋgiruššama doaibmabijuide .
– Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes språk , kultur , næringer og samfunnsliv sier statsråd Dag Terje Andersen .	– Ráđđehusa davviguovlopolitihkka galgá leat mielde suddjemin álgoálbmogiid giela , kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima dadjá stáhtaráđđi Dag Terje Andersen .
Regjeringen la i dag fram ” Nye byggesteiner i nord .	Ráđđehus bijai odne ovdan strategiija maid lea gohčodan ” Ođđa huksenávdnasat davvin .
Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi ” .	Ráđđehusa boahtte ceahkki davviguovlluáŋgiruššamis ” .
Sikring av urfolks kultur og livsgrunnlag er et av sju satsingsområder i strategien .	Álgoálbmogiid kultuvrra ja eallivuođu suddjen lea okta dain čieža áŋgiruššansuorggis mat gullet strategiijii .
Blant tiltakene på urfolksområdet er :	Álgoálbmotsuorggi doaibmabijut leat earret eará :
Etablering av et grenseoverskridende kunnskapsprogram for dokumentasjon av samisk tradisjonskunnskap i et nordområdeperspektiv .	Ásahit rádjerasttideaddji máhttoprográmma man vuođul duođaštit sámi árbedieđu davviguovlluperspektiivvas .
Etablering av et urfolksprogram for kulturbasert næringsutvikling	Ásahit álgoálbmotprográmma kulturvuđot ealáhusovddideami várás .
Utvikling av etiske retningslinjer i forhold til urfolk ved økonomisk virksomhet i nordområdene .	Ovddidit etihkalaš njuolggadusaid álgoálbmogiid ektui ekonomalaš doaimma oktavuođas davviguovllluin .
Utvikling av digital infrastruktur for urfolksspråk	Ovddidit digitála vuođđostruktuvrra álgoálbmotgielaid várás .
Kapasitets- og kompetanseoppbyggingved institusjoner som driver med samisk forskning , utdanning og kunnskaps- , nærings- og kulturutvikling i nordområdene .	Kapasitáhta- ja gelbbolašvuođabajideapmi dain ásahusain mat doaimmahit sámi dutkama , oahpaheami ja máhtto- , ealáhus- ja kulturovddideami davviguovlluin .
– Livsgrunnlag binder folkene i nordområdene sammen på tvers av landegrenser .	- Eallinvuođđu čadná oktii davviguovlluid álbmogiid badjel riikkarájiid .
Urfolks unike erfaringer og kunnskap må bevares og videreutvikles , også for å møte framtidas utfordringer .	Álgoálbmogiid erenoamáš vásáhusaid ja máhtu ferte seailluhit ja viidásetovddidit , maiddái danne vai sáhttit dustet boahttevaš hástalusaid .
I satsingen framover vil regjeringen legge til rette for at urfolk selv har vilkår for å delta i prosessene og kan nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi , sier statsråden .	Boahtteáiggi áŋgiruššamis áigu ráđđehus láhčit dilálašvuođaid dasa ahte álgoálbmogat ieža galget beassat oassálastit proseassaide ja ávkkástallat daid vejolašvuođaiguin maid boahtteáiggi ovddideapmi davvin sáhttá addit , dadjá stáhtaráđđi .
Utdanning og forskning	Oahpahus ja dutkan
Menneskene er samfunnets viktigste ressurs .	Olbmot leat servodaga deháleamos resursa .
Derfor er satsing på barn , utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre .	Danne gullá áŋgiruššan mánáiguin , oahpahusain ja dutkamiin buot dehálepmosii maid mii servodahkan sáhttit dahkat .
Både for å gjøre samfunnet rikere , men også for å gjøre menneskenes liv bedre .	Sihke dahkan dihtii servodaga riggáseabbun , muhto maiddái dahkan dihtii olbmuid eallima buorebun .
Regjeringen har som en av sine viktigste prioriteringer å satse på utdanning og kunnskap .	Áŋgiruššan oahpahusain ja máhtuin lea okta ráđđehusa deháleamos vuoruhemiin .
Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for barnehager , grunnskole , videregående opplæring og høyere utdanning .	Máhttodepartemeanttas dat lea ovddasvástádus mánáidgárddiin , vuođđoskuvllas , joatkkaskuvllas ja alit oahpahusas .
Departementet har også ansvar for å koordinere forskningspolitikken .	Departemeanttas lea maiddái ovddasvástádus oktiiordnet dutkanpolitihka .
I det norske forskningssystemet er hvert departement er ansvarlig for forskning i sin sektor .	Norgga dutkanvuogádagas lea juohke departemeanttas ovddasvástádus dan dutkamis mii gullá iežas suorgái .
På denne siden finner du informasjon og dokumenter som berører utdanning og forskning på et overordnet nivå .	Dán siiddus gávnnat dieđuid ja dokumeanttaid mat gusket oahpahussii ja dutkamii bajimus dásis .
Du kan utforske temaet nærmere i menyen til høyre .	Sáhtát guorahallat fáttá dárkileappot fálus mii lea olgeš bealde .
Abonner på e-postvarsling	Diŋgo e-poastadieđiheami
Barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge .	Juogadeames 416,7 milj. ruvnno kulturulbmiliidda jagi 2010:s [ Preassadieđáhus , Kulturdepartemeanta , 04.06.2010 ]
Barnehageløftets målsettinger er : Full barnehagedekning , høy kvalitet og lav pris i løpet av 2007 .	Ráđđehus lea odne juohkán 416,7 milj. ruvnno Norsk Tipping OS badjebáhcagis kulturulbmiliidda .
Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring .	Gulaskuddan - Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuin
Forskningsmeldingen 2009 Stortingsmelding nr. 30 ( 2008–2009 )	[ Gulaskuddandokumeanta , Máhttodepartemeanta , 10.12.2009 ]
Hovedpunkter i meldingen er at bevilgningene til forskning vil fortsette å øke og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål .	Lávdegoddi , mas ledje mielde sámi alit oahpu , skuvladoaimma ja ealáhusaid áirasat , nammaduvvui čakčamánu dán jagi , ja oaččui bargun ráhkadit rámmaplánaevttohusa ođđa sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu várás .
Regjeringen fremhever klimaendringene som den viktigste utfordringen i samfunnet , og dermed også for forskningen .	Rámmaplánas addojuvvojit bajit dási mearrádusat dán oahpu várás .
Nyheter fra departementene om utdanning og forskning :	Departemeanta lea ožžon lávdegotti evttohusa ja sádde dán dál gulaskuddamii .
Fortsatt mest støtte ved studiestart	Ođđa oahppu doaibmagoahtá 2010 čavčča rájes .
Kristin Halvorsens tale til landsdelssamling PPT og Statped i Bodø 28. september 2010 .	Gulaskuddanáigimearri : guovvamánu 8. b. 2010 Doarjja rádjerasttildeaddji gielladoaimmaide Deanus
Faktaark : Barnehager i statsbudsjettet 2011	[ Preassadieđáhus , Bargodepartemeanta , 21.08.2009 ]
[ Veiledninger og brosjyrer , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas .
Fra 1. januar 2011 overtar kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene .	[ Doaimmahusartihkal , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta , 29.05.2009 ]
Mens andre oppgaver innen blant annet helse og utdanning allerede har vært ” rammefinansiert ” i en årrekke , har barnehageområdet vært unntatt på grunn av arbeidet med å sikre et tilstrekkelig antall plasser .	Ráđđehus áigu oažžut eanebuid geavahit sámi gielaid . Mánáidgárddit , skuvllat , almmolaš bálválusat ja mediafálaldat leat guovddážis dan doaibmaplánas sámegielaid várás .
I Soria Moria-erklæringen fra 2005 het det : ” Inntil full dekning er nådd , skal det fortsatt være øremerkede tilskudd ” .	Dakkár áŋgiruššan mii sihkkarastá julevsámegiela ja máttasámegiela ealli giellan maiddái boahttevaš buolvvaide , lea dehálaš .
Analyse av kostnader i barnehagene 2009	Reviderejuvvon našunálabušeahtta 2007
[ Rapport , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Máhttodepartemeanta , 15.05.2007 ]
Fürst og Høverstad har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en undersøkelse om kostnader i barnehagene for 2009	Reviderejuvvon našunálabušeahtas árvala ráđđehus juolludit 87 milliojovnna kruvnno sihkkarastit dán . Dasa lassin biddjo ruhta skuvlabiebmo- geahččalemiide .
Budsjett for bedre og sikrere sjøtransport langs kysten	2007 — Máhttu lea ieš namma davveguovlostrategiijas
[ Pressemelding , Fiskeri- og kystdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Máhttodepartemeanta , 01.12.2006 ]
Videre foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved å redusere kystavgiften og bedre den maritime infrastrukturen .	Strategiijas ráđđehus deattuha ahte arvat máhttosuorggit fertejit nannejuvvot vai lea vejolaš ollašuhttit davveguovlopolitihka áigumušaid .
Prioriterer kunnskap og utdanning	Ođđa jiekŋagierdi dutkanskiipa
[ Pressemelding , Kunnskapsdepartementet , 05.10.2010 ]	[ Preassadieđáhus , Guolástus- ja riddodepartemeanta , 01.12.2006 ]
Budsjettet til Kunnskapsdepartementet aukar med totalt 4,1 milliardar kroner i 2011 , noko som inneber ein vekst på 4,4 prosent .	Dakkár skiipa sáhttá háhkat dieđuid vuođđun politihkalaš mearrádusaide ja davveguovlluid hálddašeapmái .
– Vi er glade for at regjeringa innanfor eit stramt budsjett har valt å prioritere det viktigaste for framtida , kunnskapssektoren , seier statsrådane Kristin Halvorsen og Tora Aasland .	Dás lea sáhkan petroleumealáhusa ja guolástusealáhusa ovddideapmi , ja maiddái davveguovlluid birrasa , dálkkádaga ja resurssaid bearráigeahčču ja buoret ipmárdus . Láhka vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa birra ( oahpahusláhka ) .
Flere dokumenter om temaet	[ Láhka , Ráđđehus.no , 19.10.2006 ]
Kontaktinformasjon	Lága dievasteakstas
Kunnskapsdepartementet	Láhka-2005-06-17- 64
Telefon :	Telefovdna :
+47 22 24 90 90	+47 22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
+47 22 24 95 40	+47 22 24 95 40
Adresse :	Čujuhus :
Akersgata 44 0032 Oslo	Postboks 8119 Dep. Akersgata 44 0032 Oslo
Utenriksminister Jonas Gahr Støre	Olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre
Politiske verv	Politihkalaš doaimmat
2005-	2005-
Utenriksminister , Utenriksdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	Stáhtaráđđi , Olgoriikadepartemeanttas , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
2000-2001	2000-2001
Statssekretær og stabssjef , Statsministerens kontor , Jens Stoltenbergs første regjering	Stáhtačálli ja Stáhtaministara kantuvrra bargoveaga hoavda , Stáhtaministara kantuvrras , Jens Stoltenberga vuosttaš ráđđehusas
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
2003-2005	2003-2005
Generalsekretær , Norges Røde Kors	Norgga Rukses Ruossa Váldočálli
2002-2003	2002-2003
Arbeidende styreformann , Econ analyse	Bargi stivrajođiheaddji , ECON analysas
1998-2000	1998-2000
Stabssjef , Verdens helseorganisasjon	Bargoveaga hoavda , Máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvnnas
1998	1998
Ambassadør , Den norske FN-delegasjonen i Geneve	Ambassadevra , Norgga ON-sáttagottis Geneves
1995-1998	1995-1998
Ekspedisjonssjef , internasjonal avdeling ved Statsministerens kontor	Ekspedišuvdnahoavda , Stáhtaministara kantuvrra riikkaidgaskasaš ossodagas
1989-1995	1989-1995
Spesialrådgiver , Statsministerens kontor	Sierraráđđeaddi , Stáhtaministara kantuvrras
1986-1989	1986-1989
Forsker , Bedriftsøkonomisk Institutt	Dutki , Fitnodatekonomalaš Instituhtas
1986	1986
Teaching Fellow , Harvard negotiation project , Harvard Law School	Teaching Fellow , Harvard negotiation project , Harvard Law School
Utdanning	Oahppu
1981-1985	1981-1985
Statsviter med historie og sosialøkonomi , Institut d ’ Etudes Politiques de Paris	Stáhtadiehtti historjjáin ja sosiálaekonomiijain , Institut d ’ Etudes Politiques de Paris
1979-1981	1979-1981
Støre på twitter	Mearrasoahteskuvla
Utlendingsdirektoratet ( UDI )	Olgoriikkalaččaiddirektoráhta ( ODI )
Utlendingsdirektoratet ( UDI ) skal iverksette flyktning- og innvandringspolitikken på Justis- og politidepartementets ansvarsområde .	Olgoriikkalaččaiddirektoráhta ( ODI ) ulbmil lea ahte Norgga sisafárren- ja dorvoohcciidpolitihkka galgá leat nu bevttolaš , riekta ja deasttalaš go vejolaš .
Målet krever en rask og riktig saksbehandling av alle innkomne søknader og et omfattende engasjement for mange av de enkeltmenneskene som av ulike grunner kommer til Norge .	Ulbmil gáibida ahte buot boahtán ohcamat meannuduvvojit nu johtilit ja riekta go vejolaš ja ahte olus dain olbmuin geat iešguđetlágan sivaid geažil bohtet Norgii , fuolahuvvojit vuđolaččat .
Det er viktig for UDI at alle som bosetter seg i landet blir best mulig integrerte .	Lea ODIii dehálaš ahte buohkat geat ásaidvvet riikii , searvadahttojuvvojit nu bures go vejolaš .
I samarbeid med kommuner og andre offentlige instanser arbeider vi hele tiden for å legge til rette mottak , arbeidsplasser og samfunnet for øvrig .	Ovttasráđiid gielddaiguin ja eará almmolaš eiseválddiiguin mii álot geahččalit láhčit dorvoohcciide nu buriid vuostáváldinbáikkiid , bargosajiid ja eará servodatdiliid go vejolaš .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Utlendingsdirektoratet ( UDI )	Olgoriikkalaččaiddirektoráhta ( ODI )
Telefon :	Telefovdna :
23 35 15 00	23 35 15 00
Nettsiden til Utlendingsdirektoratet ( UDI )	Neahttasiidu Olgoriikkalaččaiddirektoráhta ( ODI )
Adresse :	Čujuhus :
Postboks 8108 Dep .	Poastaboksa 8108 Dep. 0032 Oslo
0032 Oslo Besøksadresse Hausmannsgt .	Galledančujuhus : Hausmannsgt .
21 , Oslo	21 , Oslo
Utlendingsnemnda ( UNE )	Olgoriikkalaččaidnammagoddi ( ONA )
UNE ble opprettet ved lov av 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven .	ONA ásahuvvui cuoŋománu 30. b. 1999 mánnosaš lága nr. 22 bokte olgoriikkalaččaidlága rievdadeami birra .
UNE har vært i aktivitet siden 01.01.2001 .	ONA lea doaibman ođđajagemánu 01. b. 2001 rájes .
UNE er administrativt underlagt Justis- og politidepartementet , og behandler klager på Utlendingsdirektoratets vedtak etter reglene i utlendingsloven og utlendingsforskriften .	ONA lea hálddahuslaččat Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ( BSD ) vuollásaš ja meannuda váidagiid mat leat boahtán Olgoriikkalaččaiddirektoráhta mearrádusaide , olgoriikkalaččaidlága ja olgoriikkalaččaidláhkaásahusa vuođul .
UNE er et politisk uavhengig forvaltningsorgan .	ONA lea politihkalaččat sorjjaskeahtes hálddahusorgána .
Departementet kan ikke instruere om lovtolking , vurdering eller avgjørelser i enkeltsaker ( unntatt i saker som gjelder hensynet til rikets sikkerhet , eller utenrikspolitiske hensyn ) .	Departemeanta ii sáhte bagadit dan láhkadulkoma , árvvoštallama dahje mearrádusaid bođuáššiin ( earret áššiin mat gusket riikka sihkkavuođa vuhtiiváldimii , dahje olgoriikapolitihka vuhtiiváldimii ) .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Utlendingsnemnda ( UNE )	Olgoriikkalaččaidnammagoddi ( ONA )
Telefon :	Telefovdna :
21 08 50 00	21 08 50 00
Nettsiden til Utlendingsnemnda ( UNE )	Neahttasiidu Olgoriikkalaččaidnammagoddi ( ONA )
Stenersgt .	Čujuhus :
1 A Postboks 8165 Dep . 0034 Oslo	Poastaboksa 8165 Dep. 0034 Oslo
Pressemelding , 27.06.2008	Preassadieđáhus , 02.07.2008
Nr. : 91/08	Nr. : 91/08
Utlysning av 20. konsesjonsrunde	Almmuhus - 20. konsešuvdnavuorru
Olje- og energidepartementet kunngjør i dag utlysning av 20. konsesjonsrunde , som omfatter 79 blokker eller deler av blokker i Norskehavet og Barentshavet .	Oljo- ja energiijadepartemeanta almmuha odne 20. konsešuvdnavuoru , masa gullet 79 blohka dahje blohkkaoasi Norgga-ábis ja Barents-ábis .
Dette danner grunnlaget for tildeling våren 2009 .	Dát áddet vuođu juohkimii 2009 ' giđa .
Den 20. konsesjonsrunde vil bidra til å opprettholde leteaktiviteten i umodne deler av norsk kontinentalsokkel , og legge grunnlag for ny aktivitet og verdiskaping i nordområdene .	Dát 20. konsešuvdnavuorru lea ávkin doalahit ohcama dakkár osiin mat eai leat vuos guorahallojuvvon norgga nannánjuolggi siskkobealde , ja addá vuođu ođđa doaimmaide ja árvoháhkamii davveguovlluin .
Nye funn i disse områdene kan få stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling langs hele kysten i nord .	Ođđa petroleumgávdnosat dáin guovlluin sáhttet olu mearkkašit bargosajiide ja ealáhusovddideapmái miehtá norgga riddogátti davvin .
I tråd med regjeringens åpenhetslinje i petroleumspolitikken har forslag til 20. konsesjonsrunde for første gang vært på offentlig høring .	Ráđđehusa vuohki doallat rabasvuođa petroleumpolitihkas lea vuođđun go 20. konsešuvdnavuoru evttohus vuosttaš gearddi lea leamaš almmolaš gulaskuddamis .
Det er mottatt omfattende og positiv respons på høringsrunden , og de ulike synspunktene har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget for regjeringens vurderinger .	Leat boahtán viiddis ja positiiva máhcaheamit gulaskuddamis , ja iešguđetlágan oainnut leat leamaš mávssolaš oassin mearrádusa duogážii go Ráđđehus lea árvvoštallamiid dahkan .
Regjeringen legger stor vekt på hensynet til viktige fiskeriområder og miljøsensitive områder langs kysten .	Ráđđehus bidjá stuora deattu vuhtiiváldit dehálaš guolástusguovlluid ja guovlluid rittus mat leat rašis dilis .
Miljø- og fiskerivilkårene for 20. konsesjonsrunde er derfor skjerpet på noen områder , blant annet er det i enkelte blokker innført tidsavgrensede forbud mot seismiske undersøkelser .	Danne leat čavgejuvvon biras- ja guolástuseavttut 20. konsešuvdnavurrui muhtin guovlluin , earret eará lea muhtin blohkaide mearriduvvon ahte dihto áigodagaide galgá leat gielddus dahkat seismihkalaš iskkademiid .
Regjeringen ønsker å avvente de faglige vurderingene i forvaltningsplanen for Norskehavet før den tar stilling til ny petroleumsaktivitet utenfor Mørekysten .	Ráđđehus dáhttu vuordit dassážii go fágalaš árvvoštallamat bohtet Norgga-ábi hálddašanplánas ovdalgo álggahuvvo ođđa petroleumdoaibma olgolis Mørerittu .
Videre petroleumsvirksomhet og vilkår i dette området vil bli vurdert i forvaltningsplanen .	Viidáset petroleumdoaibma ja eavttut dán guovllus árvvoštallojuvvojit hálddašanplánas .
- Jeg er opptatt av fortsatt å utvikle vårt velferdssamfunn ved å opprettholde mulighetene for nye funn , aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel .	- Mun háliidan ain ovddidit min čálgoservodaga ja doalahit vejolašvuođa dahkat ođđa petroleumgávdnosiid , doaimma ja árvoháhkama norgga nannánjuolggi siskkobealde .
Utlysningen er en balansert løsning der det er lagt vekt på miljø- og fiskeriinteresser , sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen .	Almmuheapmi lea heivehuvvon čoavddus mas leat deattuhuvvon biras- ja guolástusberoštumit , dadjá oljo- ja energiijaministtar Terje Riis-Johansen .
Søknadsfristen er satt til 7. november 2008 kl. 12.00 .	Ohcanáigi lea skábmamánnu 7. beaivi 2008 diibmu 12:00 .
Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser våren 2009 , samtidig med behandling av helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet .	Ráđđehusa áigumuš lea juohkit ođđa ohcanlobiid 2009 ' giđa , dan seammás go meannuduvvo ollislaš hálddašanplána Norgga-ábi várás .
Tildelinger av blokker i Norskehavet forutsettes å samsvare med konklusjonene i forvaltningsplanen .	Go juohká blohkaid Norgga-ábis de lea eaktun ahte dat soahpá oktii hálddašanplána loahppamearrádusaiguin .
Regjeringen har i denne konsesjonsrunden valgt ikke å utlyse enkelte av de foreslåtte blokkene i Norskehavet .	Ráđđehus lea dán konsešuvdnavuorus válljen ahte ii almmut muhtin evttohuvvon blohkaid Norgga-ábis .
Dette vil imidlertid ikke legge føringer på Regjeringens behandling av forvaltningsplanen for Norskehavet .	Dát almmatge ii leat mearrideaddjin dasto go Ráđđehus galgá meannudit hálddašanplána Norgga-ábi várás .
Regjeringen vil i forvaltningsplanen vurdere spørsmålet om å stille nye krav om null utslipp til sjø ved normal drift , tilsvarende de skjerpede krav som gjelder i Barentshavet .	Ráđđehus dáhttu hálddašanplánas árvvoštallat dan gažaldaga ahte galgá bidjat ođđa gáibádusaid mas biddjo nu ahte dábálaš doaimmas eai galgga veahášge nuoskkoluoitimat boahtit merrii , mat sohpet oktii čávgejuvvon gáibádusaiguin mat gustojit Barentsáhpái .
Følgende blokker eller deler av blokker er utlyst i 20. konsesjonsrunde :	Čuovvovaš blohkat dahje blohkkaoasit leat almmuhuvvon 20. konsešuvdnavuorus :
6201/4 , 5 , 6 , 11 , 12 6202/10 6203/10 ( del i sørøstlig hjørne ) 6405/1 , 2 , 3 6502/2 , 3 , 6 6503/1 , 2 , 4 , 5 6509/4 , 5 , 6 , 12 6604/2 , 3 , 4 , 5 , 6 6605/11 , 12 6606/1 , 2 , 3 , 4 , 5 6607/6 , 8 6608/6 , 9 6609/4 6703/7 , 8 , 9 , 10 , 11 , 12 6704/7 , 8 , 10 6705/12 6707/8 , 9 , 11 7016/2 7116/11 7123/5 , 6 7124/4 7217/12 7218/10 , 11 7219/9 , 12 7220/2 , 4 , 5 , 7 , 8 , 10 7224/7 , 8 , 11 7225/3 7226/1 , 8 , 9 7228/10 , 11 , 12 7324/7 , 8	6201/4 , 5 , 6 , 11 , 12 6202/10 6203/10 ( oassi nuortalulli čiegas ) 6405/1 , 2 , 3 6502/2 , 3 , 6 6503/1 , 2 , 4 , 5 6509/4 , 5 , 6 , 12 6604/2 , 3 , 4 , 5 , 6 6605/11 , 12 6606/1 , 2 , 3 , 4 , 5 6607/6 , 8 6608/6 , 9 6609/ 4 6703/7 , 8 , 9 , 10 , 11 , 12 6704/7 , 8 , 10 6705/12 6707/8 , 9 , 11 7016/2 7116/11 7123/5 , 6 7124/4 7217/12 7218/10 , 11 7219/9 , 12 7220/2 , 4 , 5 , 7 , 8 , 10 7224/7 , 8 , 11 7225/3 7226/1 , 8 , 9 7228/10 , 11 , 12 7324/7 , 8
Fullstendig utlysningstekst , kart over utlyste blokker , miljø- og fiskerivilkår og ytterligere informasjon er tilgjengelig på Oljedirektoratets nettsted ( www.npd.no/20runde ) .	Dievaslaš almmuheapmi , kárta almmuhuvvon blohkaide , biras- ja guolástuseavttut ja eambbo dieđut leat gávdnamis Oljodirektoráhta neahttábáikkis ( www.npd.no/20runde ) .
Pressevakt OED	Mildosat : Kárta
Pressemelding , 07.05.2010	Preassadieđáhus , 07.05.2010
Nr. : 9/2010	Nr. : 9/2010
Kronprins Haakon på øvelse Nordlys i mars 2008 .	Krovdnaprinsa Haakon lea nammaduvvon leavgakommandevran
Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon er utnevnt til flaggkommandør i Sjøforsvaret samt brigader i Hæren og Luftforsvaret fra første juni 2010 .	Konagaslaš Allatvuohta Krovdnaprinsa Haakon lea nammaduvvon leavgakommandevran Mearrasoahtevehkii ja vel brigaderan Eanasoahtevehkii ja Áibmosoahtevehkii geassemánu 1. b. 2010 rájes .
Kronprinsen har sin militære bakgrunn og utdannelse fra Sjøforsvaret , men skal representere hele Forsvaret og utneves derfor i samme grad i alle de tre forsvarsgrenene .	Krovdnaprinssas lea militeara duogáš ja oahppu Mearrasoahteveagas , muhto son galgá ovddastit oppa Suodjalusa ja danne son nammaduvvo seamma grádii buot golmma suodjalussuorgái .
I statsråd ble også kontreadmiral Jørgen Berggrav beordret til tjeneste i stillingen som norsk militær representant ved Allied Command Operations ved Suprene Headquarters Allied Powers Europe med tiltredelse fra det tidspunktet Forsvarsdepartementet bestemmer .	Stáhtaráđis gohččojuvvui kontreadmirála Jørgen Berggrav bálvalussii virgái Norgga militeara ovddasteaddjin Allied Command Operations nammasaš bálvalusbáikái mii gullá Suprene Headquarters Allied Powers Europe bálvalusguovddážii , dan álgináigemuttu rájes maid Suodjalusdepartemeanta mearrida .
Berggrav er 56 år , og har lang sjøtjeneste og ulike stabsstillinger bak seg .	Berggrav lea 56 jagi boaris , ja sus lea guhkes mearrabálvalus ja sus leat leamaš máŋggalágan stábavirggit .
Berggrav har de siste årene vært avdelingsleder i Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet ( 2005-07 ) og Strategic Allied Command Transformations representant i Europa ( 2007-nå ) .	Berggrav lea maŋimus jagiid leamaš Suodjalusdepartemeantta suodjaluspolitihka ja guhkesáigásaš plánema ossodatjojiheaddji ( 2005-07 ) ja Strategic Allied Command Transformations ovddasteaddji Eurohpás ( 2007-dássážii ) .
Pressemelding , 25.06.2010	Preassadieđáhus , 25.06.2010
Nr. : 52/10	Nr. : 52/10
Utvalg for tros- og livssynspolitikken nedsatt	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
Kulturminister Anniken Huitfeldt presenterte i dag utvalget som skal gå gjennom tros- og livssynspolitikken .	Kulturministtar Anniken Huitfeldt álmmuhii odne lávdegotti mii galgá dárkkistit osko- ja eallinoaidnopolitihka .
- Forholdet mellom stat , samfunn , individ , religion og livssyn har kommet på den politiske dagsordenen i stadig sterkere grad de senere årene .	- Oktavuohta stáda , servodaga , indiviidda , oskku ja eallinoainnu gaskkas lea boahtán politihkalaš áššelistui nannosit dásis daid maŋemus jagiid .
Det pågår mange viktige diskusjoner om tradisjon og mangfold og hvilken rolle tro og livssyn bør ha i det offentlige rom .	Olu deaŧalaš digaštallamat leat jođus árbevieru ja valljivuođa birra ja makkár sadji osku ja eallinoaidnu galget váldit almmolaš lanjas .
Vi har behov for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk , og fra flere hold er det tatt til orde for en offentlig utredning på feltet .	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka , ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis .
Med dette utvalget følger vi opp Soria Moria 2 , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Dainna lávdegottiin mii čuovvut Soria Moria 2 , dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Bildet : Leder for utvalget Sturla Stålsett , generalsekretær i Kirkens Bymisjon , kulturminister Anniken Huitfeldt og nestleder Bente Sandvig , fagsjef i Human-Etisk Forbund og leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn .	Govva : Leder for utvalget Sturla Stålsett , generalsekretær i Kirkens Bymisjon , kulturministar Anniken Huitfeldt og nestleder Bente Sandvig , fagsjef i Human-Etisk Forbund og leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn .
Foto : KUD	Govva : KUD
De siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer , og vi har et stort kulturelt og religiøst mangfold .	Daid maŋemus logi jagiid norgga servodat lea vásihan stuorra rievdadusaid , ja mis lea stuorra kulturáláš ja oskkolaš valljivuohta .
Rundt 80 prosent av befolkningen tilhører Den norske kirke , men både antall tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og antall personer som tilhører disse samfunnene , er økende .	Sullii 80 proseantta olbmuin gullojit Norgga Girkui , muhto sihke lohku osko- ja eallinoaidnoservodagat Norgga Girkku olggobealde ja lohku olbmot mat gullojit daidda servodagaide , leat lassaneame .
- Utvalget er bredt sammensatt med medlemmer fra ulike tros- og livssynssamfunn , i tillegg til religionsvitenskapelig , teologisk , juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse .	- Viiddis lávdegoddi lea bidjon oktii miellahtuin iešguđetlágan osku- ja eallinoaidnoservodagain , dasa lassin oskudieđalaš , teologalaš , ja servodatdieđalaš gelbbolašvuohta .
Jeg ser fram til å høre hva de foreslår , sier Huitfeldt .	Mon illudan gullat maid sii evttohit , dadjá Huitfeldt .
Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet .	Lávdegoddi galgá ovdanbuktit evttohusaid mat sáhttet vuođđudit eambbo ollislaš politihkka dan suorggis .
Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten , slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett .	Lávdegoddi galgá váldit vuhtii ahte stáda ovddimus bargu osko- ja eallinoaidnopolitihkkas lea sihkkarástit ja várjalit osko- ja eallinoaidnofriddjavuođa , nu ahte dát lea sihkkaráston internašuvnnalaš šiehtadusain ja našunála rievttis .
Utvalget skal legge til grunn avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen .	Lávdegoddi galgá vuođđun atnit šiehtadusa cuoŋománu 10. b. 2008 mii lea politihkalaš bellodagaid gaskkas Stuorradiggis stádagirkoortnega hárrái .
Utvalget skal avgi sin innstilling innen utgangen av 2012 .	Lávdegoddi galgá iežás áššeguottu ovdanbuktit ovdal go 2012 nohka .
Vedlegg : Utvalgets mandat og sammensetning	Mildosiin bidjon : Lávdegotti váldi ja čohkkehus .
Pressemelding , 15.05.2009	Preassadieđáhus , 15.05.2009
Nr. : 68	Nr. : 68
Utvider forvaltningsområdet for samiske språk	Viiddida sámegielaid hálddašanguovllu
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett 2009 å øke bevilgningen til Sametinget for at Lavangen kommune skal bli med i forvaltningsområdet for samiske språk .	Ráđđehus árvala Ođastuvvon nationálabušeahtas 2009 lasihit juolludeami Sámediggái vai Loabága suohkan sáhttá searvat sámegielaid hálddašanguvlui .
Samtidig foreslås bevilgningen til gjenbegravning av skjelettmaterialet fra Neiden økt med 1,5 millioner .	Seammás árvaluvvo ahte Njávdáma dákteriggeosiid ođđasis hávdádeapmái lasihuvvo 1,5 miljovnna ruvnnu .
Lavangen kommune søkte i 2008 om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabága suohkan ozai jagi 2008 iežas beassat lahttun sámegiela hálddašanguvlui .
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2009 å øke bevilgningen til Sametinget med 1 million kroner med sikte på innlemmelse av Lavangen kommune i forvaltningsområdet for samiske språk fra 1. oktober 2009 .	Ráđđehus árvala jagi 2009 ođastuvvon nationálabušeahas lassin juolludit Sámediggái miljovnna ruvnnu dainna ulbmiliin ahte Loabága suohkan galgá searvat sámegiela hálddašanguovllu lahttun golggotmánu 1. beaivvi rájis .
– For at samisk skal være et levende språk må det legges til rette for å bruke språket og synliggjøre det i offentlig sammenheng .	– Vai sámegiella sáhttá leat ealli giella , de lea dárbu ahte gillii láhččojuvvojit dilálašvuođat ja ahte giella oidno ja gullo almmolaš oktavuođain .
En utvidelse av forvaltningsområdet for samiske språk er derfor et av de viktigste tiltakene i arbeidet med å sikre framtiden for samiske språk , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	Danne lea sámegiela boahtteáigái seailluheaddji barggus deháleamos oassi dat , ahte giela hálddašanguovlu viiddiduvvo , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
– Jeg er stolt av at Lavangen kommune nå kan bli den niende kommunen i forvaltningsområdet for samiske språk .	– Mun lean rámis dan geažil go Loabága suohkan dál sáhttá šaddat sámegielaid hálddašanguovllu ovccát lahttun .
Fra før har den rødgrønne regjeringen innlemmet kommunene Tysfjord ( 2006 ) og Snåsa ( 2008 ) .	Ovdalis ruksesruoná ráđđehus lea lahttun dahkan Divttasvuona suohkana ( 2006 ) ja Snoasa suohkana ( 2008 ) .
Med dette forslaget følger regjeringen opp målsettingene fra Soria Moria-erklæringen og fra St. meld . nr 28 ( 2007-2008 ) Samepolitikken om å styrke arbeidet med samiske språk , sier statsråden .	Dáinna árvalusain ráđđehus čuovvola Soria Moria julggaštusa ja Stuorradikki dieđáhusa nr 28 ( 2007-2008 ) Sámepolitihkka , mas áigumuš lea nannet sámegielaid barggu , dadjá stáhtaráđđi .
– I 1915 gjennomførte Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo oppgraving av skjelettmaterialet fra den ortodokse gravplassen i Skoltebyen i Neiden .	– Jagi 1915 Oslo universitehta anatomalaš instituhtta čađahii roggamiid nuortalaš gili Njávdáma ortodoksalaš hávdebáikkis , mas válde dákteriggeosiid .
Regjeringen ønsker å bidra til at det iverksettes nødvendige tiltak som kan sikre en verdig gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden .	Ráđđehus háliida čađahit dárbbašlaš doaibmabijuid sihkkarastin dihtii ahte Njávdáma dákteriggeoasit gutnálaččat fas hávdáduvvojit .
Vi har i forslag til revidert nasjonalbudsjett derfor foreslått å øke bevilgningen til formålet med 1,5 millioner kroner til 3 millioner kroner i 2009 , sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen .	Mii leat danne ođastuvvon nationálabušeahtas árvalan dán ulbmilii stuorrudit juolludeami 1,5 miljovnna ruvnnuin 3 miljovnna ruvdnui jagi 2009 , dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen	Preassa- ja gulahallansekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 84 28	22 24 84 28
Faks :	Fáksa :
22 24 27 12	22 24 27 12
Adresse :	Čujuhus :
Presse- og kommunikasjonsseksjonen Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Einar Gerhardsens Plass 3 ( S blokk )	Galledančujuhus : Einar Gerhardsens Plass 3 ( S-blohkka )
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim	Biras- ja ovdánahttinministtar Erik Solheim
Politiske verv 2007-	Politihkalaš doaimmat
2005-2007	2005-
Utviklingsminister , Utenriksdepartementet , Jens Stoltenbergs andre regjering	Ovddidanministtar , Olgoriikadepartemeanttas , Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
1997-2001	1997-2001
Stortingsrepresentant for Oslo	Stuorradiggeáirras Oslos
1993-1997	1993-1997
Stortingsrepresentant for Oslo	Stuorradiggeáirras Oslos
1989-1993	1989-1993
Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag	Stuorradiggeáirras Lulli-Trøndelágas
1987-1997	1987-1997
Leder for Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš gurutbellodaga jođiheaddji
1985-1987	1985-1987
Medlem i Sosialistisk Venstrepartis hovedstyre	Sosialisttalaš gurutbellodaga váldostivrra lahttu
1981-1985	1981-1985
Partisekretær for Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš gurutbellodaga bellodatčálli
1977-1980	1977-1980
Leder for Sosialistisk Ungdom	Sosialisttalaš nuoraid jođiheaddji
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuorradiggelávdegottiid ja sáttagottiid lahttovuohta
1997-2001	1997-2001
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Samferdselskomiteen	Johtoluslávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1997-2001	1997-2001
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid Konsultašuvdnaorgána
1997-2001	1997-2001
Delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet	Eurohpaparlameantta oktavuođaid sáttagoddi
1997-2001	1997-2001
Delegasjonen til Natos parlamentarikerforsamling	NATOa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
1997-2001	1997-2001
Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsamling	OSSEa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
1993-1997	1993-1997
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1993-1997	1993-1997
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
1993-1997	1993-1997
Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegoddi
1993-1997	1993-1997
Delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet	Eurohpaparlameantta oktavuođaid sáttagoddi
1993-1997	1993-1997
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid Konsultašuvdnaorgána
1993-1997	1993-1997
Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsamling	OSSEa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
1993-1997	1993-1997
Parlamentarikerdelegasjonen til konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa	Parlamentarihkkársáttagoddi Eurohpá sihkkarvuođa ja ovttasbarggu konferánsii
1989-1993	1989-1993
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
1989-1993	1989-1993
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
1989-1993	1989-1993
Samferdselskomiteen	Johtoluslávdegoddi
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
2000-2005	2000-2005
Seniorrådgiver , Utenriksdepartementet	Seniorráđđeaddi , Olgoriikadepartemeanttas
1985-1987	1985-1987
Konsulent i Norges Handicapforbund	Konsuleanta Norgga Handicaplihtus
Utdanning	Oahppu
1980	1980
Cand.mag. ( historie og samfunnsfag ) , Universitetet i Oslo	Cand.mag. ( historjá ja servodatfágat ) , Oslo universitehtas
Andre verv	Eará doaimmat
Valgobservatør Belarus , Georgia , Russland og Ukraina	Dárkojeaddji Belarusis , Georgias , Ruoššas ja Ukráinas
1997	1997
Observatør FNs konferanse om miljø og utvikling	Dárkojeaddji ON konferánssas birrasa ja ovdáneami birra
1995	1995
Observatør FNs konferanse om befolkning	Dárkojeaddji ON veahkadatkonferánssas
1992	1992
Observatør FNs konferanse om miljø og utvikling	Dárkojeaddji ON konferánssas birrasa ja ovdáneami birra
Valgkort	Válgakoarta
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten fra sin kommune .	Buot jienasteddjiide sáddejuvvo válgakoarta poasttas .
Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret .	Válgakoarta ráhkaduvvo daid dieđuid vuođul mat leat álbmotregistaris jienasteddjiid ássanadreassa birra válgajagi geassemánu 30. b. .
Det er altså denne adressen som avgjør hvilken kommune du har stemmerett i.	Dát adreassa dat mearrida man gielddas dus lea jienastanvuoigatvuohta .
På valgkortet finner du informasjon om åpningstid og hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen .	Válgakoarttas don gávnnat dieđuid jienastanáiggi ja dan jienastanlanja birra mas don galggat jienastit válgabeaivvi .
Dersom du forhåndsstemmer , kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet .	Jos don jienastat ovddalgihtii , de sáhtát jienastit man gielddas ihkinassii riikkas .
Din stemme blir da sendt til din hjemkommune .	Du jienastat de sáddejuvvo du ruovttugildii .
Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme , men det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med .	Dárbu ii leat váldit válgakoartta jienasteapmái , muhto jos nu dagat , de dat geahpeda válgadoaimmahasaid barggu .
Det går derfor raskere for deg å stemme dersom du har med deg valgkortet .	Don geavahat unnit áiggi jienastit jos dus lea válgakoarta mielddát .
Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det , kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme .	Jos it leat ožžon válgakoartta poasttas dahje jos leat láhppán dan , de dattetge sáhtát boahtit válgalatnjii jienastit .
Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon .	Válgakoarta ii dohkke legitimašuvdnan .
Har du andre spørsmål om valgkortet , ta kontakt med din kommune .	Jos dus leat eará jearaldagat válgakoartta birra , de váldde oktavuođa iežat gildii .
Valgkort	Válgakoarta
Sametingsvalg	Sámediggeválga
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten fra Sametinget .	Sámediggi sádde buot jienasteddjiide válgakoarta poasttas .
Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av Sametingets valgmanntall og folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret .	Válgakoarta ráhkaduvvo daid dieđuid vuođul mat leat Sámedikki jienastuslogus ja álbmotregistaris jienasteddjiid ássanadreassa birra válgajagi geassemánu 30. b. .
Det er altså denne adressen som avgjør hvilken valgkrets du har stemmerett i. .	Dát adreassa dat mearrida man válgabiirres dus lea jienastanvuoigatvuohta .
På valgkortet finner du informasjon om hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen eller om du må forhåndsstemme i år , og hvor stemmegivningen skal sendes .	Válgakoarttas don gávnnat dieđuid jienastanáiggi ja dan jienastanlanja birra mas don galggat jienastit válgabeaivvi , ja gosa du jienastat galgá sáddejuvvot jos don fertet ovddalgihtii jienastit dán jagi .
Valgkortet til sametingsvalget er blått .	Sámediggeválgga válgakoarttas lea álit ivdni .
De som også har stemmerett til stortingsvalget vil i tillegg få et hvitt valgkort .	Sii geain lea vuoigatvuohta jienastit stuorradiggeválggas , ožžot maiddái vilges válgakoartta .
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget , kan du avgi stemme ved begge valgene .	Jos dus lea vuoigatvuohta jienastit sihke stuorradiggeválggas ja sámediggeválggas , de sáhtát jienastit guktuin válggain .
Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme , men det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med .	Dárbu ii leat váldit válgakoartta jienasteapmái , muhto jos nu dagat , de dat geahpeda válgadoaimmahasaid barggu .
Det går derfor raskere for deg å stemme dersom du har med deg valgkortet .	Don geavahat unnit áiggi jienastit jos dus lea válgakoarta mielddát .
Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det , kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme .	Jos it leat ožžon válgakoartta poasttas dahje jos leat láhppán dan , de dattetge sáhtát boahtit válgalatnjii jienastit .
Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon .	Válgakoarta ii dohkke legitimašuvdnan .
Valgoppgjør : hvem blir valgt	Válgaloahpparehkenastin : geat válljejuvvojit
Stortingsvalg	Stuorradiggeválga
For å finne ut av hvem som kommer inn på Stortinget , gjennomføres valgoppgjøret i to omganger .	Gávnnahan dihtii geat dat besset Stuorradiggái , de rahppojuvvo válgaloahpparehkenastin guovtti vuorus .
Først undersøkes det hvor mange mandater partiet / gruppen skal få ( mandatfordelingen ) .	Vuos iskojuvvo galle áirasa bellodat / joavku oažžu ( mandáhtajuohku ) .
Deretter utpekes de enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike listene ( kandidatkåringen ) .	Dasto válljejuvvojit dat eavttohasat guđet galget beassat ovddastit guđege ( eavttohasválljen ) .
Ved stortingsvalg er det fylkesvalgstyret hos fylkeskommunen som foretar oppgjøret .	Stuorradiggeválggas fylkkasuohkana fylkkaválgastivra čađaha válgaloahpparehkenastima .
Når fylkesvalgstyret er ferdig med mandatfordeling og kandidatkåring av distriktsrepresentantene sendes oppgjøret til riksvalgstyret som foretar kåring av utjevningsmandatene .	Go fylkkaválgastivra lea geargan mandáhtajuohkimiin ja guovloáirasiid eavttohasválljemiin , de válgaloahpparehkenastin sáddejuvvo riikaválgastivrii mii mearrida dássenmandáhtaid .
Det skal velges ett utjevningsmandat i hvert fylke .	Juohke fylkkas galgá okta dássenmandáhta válljejuvvot .
Mandatfordeling	Mandáhtajuohku
Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene / gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste .	Vuogádaga vuođđu lea nu , ahte áirrassajit galget juogaduvvot gorálaččat bellodagaid / joavkkuid gaskka dan jienastatlogu mielde mii gullá guđege válgalistui .
Prinsippet kalles forholdsvalg .	Prinsihppa gohčoduvvo gorrelohkoválgan .
Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg , fylkestingsvalg og kommunestyrevalg .	Mandáhtajuogadeapmi sierranas listtuid gaskka čađahuvvo seamma matematihkalaš vuogi mielde sihke stuorradiggeválggas , fylkkadiggeválggas ja gielddastivraválggas .
Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode .	Vuogi namma lea St. Laguë heivehuvvon vuohki .
Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. .	Dat vuohki mearkkaša ahte juohke listtu jienastatlohku juhkkojuvvo vuos lohkui 1,4 , ja dasto loguide 3-5-7-9 jna. .
Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall , såkalte kvotienter .	Dáid juoguiguin bohtet ovdan dihto logut , nu gohčoduvvon kvotienttat .
Kvotientene ordnes etter størrelse .	Kvotienttat ordnejuvvojit sturrodaga mielde .
Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene .	Áirrassajit juogaduvvojit daidda listtuide main leat stuorámus kvotienttat .
Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten , mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.	Vuosttamuš mandáhta oažžu dat listu mas lea stuorámus kvotienta , nuppi mandáhta oažžu dat listu mas lea nubbi stuorámus kvotienta , jna.
Fylkesvalgstyret fordeler alle mandatene i fylket i henhold til St. Laguës modifiserte metode med unntak av ett .	Fylkkaválgastivra juogada fylkka buot mandáhtaid St. Laguë heivehuvvon vuogi mielde earret ovtta saji .
Det siste mandatet i hvert fylke skal fordeles som utjevningsmandat av riksvalgstyret .	Juohke fylkka maŋimuš mandáhta galgá riikaválgastivra mearridit dássenmandáhtan .
Hensikten med dette er å foreta en mer rettferdig politisk fordeling av mandatene enn det som er mulig å oppnå gjennom en ren kretsvis fordeling .	Áigumuš dáinna vugiin lea mandáhtaid juohkimis oaččuhit áigái dakkár politihkalaš juogadeami mii lea rievttaleabbo go jos čađa ¬huvvošii juogadeapmi aivvestassii biiriid mielde .
Man finner listenes stemmetall ved å legge sammen hvor mange velgere som har stemt på listen sammenlagt i alle kommunene i fylket .	Listtuid jienastatlogut bohtet ovdan go mii oktii bidjat daid jienasteddjiid loguid , guđet buohkanassii leat jienastan listtu fylkka buot gielddain .
Dette er altså utgangspunktet for divisjonene som er omtalt foran .	Dát lea nappo dalle vuođđun dan juogadeapmái maid mii čilgiimet dás ovdalis .
Se eksempelet i tabellen under hvor det skal fordeles 11 representanter .	Geahča tabeallas ovdamearkka , mas galget juogaduvvot 11 áirasa . Olgeš-bellodat
Ap	Bargiid-bellodat
FrP	Ovddádus-bellodat
SV	Sosialisttalaš gurotbellodat
SP	Guovddáš-bellodat
KrF	Kristta-laš álbmot-bellodat
Stemmetall	Stemmetall
81 140	81 140
80 862	80 862
39 851	39 851
26 295	26 295
12 187	12 187
11 229	11 229
1,4	1,4
57 957 ( 1 )	57 957 ( 1 )
57 758 ( 2 )	57 758 ( 2 )
28 465 ( 3 )	28 465 ( 3 )
18 782 ( 6 )	18 782 ( 6 )
8 705	8 705
8 020	8 020
3	3
27 046 ( 4 )	27 046 ( 4 )
26 954 ( 5 )	26 954 ( 5 )
13 283 ( 9 )	13 283 ( 9 )
8 765	8 765
4 062	4 062
3 743	3 743
5	5
16 228 ( 7 )	16 228 ( 7 )
16 172 ( 8 )	16 172 ( 8 )
7 970	7 970
7	7
11 591 ( 10 )	11 591 ( 10 )
11 551 ( 11 )	11 551 ( 11 )
9	9
9 015	9 015
8 984	8 984
H får mandat nr. 1 , 4 , 7 og 10 Ap får mandat nr. 2 , 5 , 8 og 11 FrP får mandat nr. 3 og 9 SV får mandat nr. 6	Olgešbellodat oažžu manáhtaid nr. 1 , 4. 7 ja 10 Bargiidbellodat oažžu mandáhtaid nr. 2 , 5 , 8 ja 11 Ovddádusbellodat oažžu mandáhtaid nr. 3 ja 9 Sosialisttalaš gurotbellodat oažžu mandáhta nr. 6
Kandidatkåring	Eavttohasválljen
Når det er avgjort hvor mange representanter partiene / grupperingene skal ha , fordeles plassene til kandidatene på valglisten .	Go lea mearriduvvon galle áirasa bellodagat / joavkkut ožžot , de juogaduvvojit válgalisttu eavttohasaid sajit .
Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene .	Eavttohasválljemis lohkkojuvvojit vuos duššefal dat namat main lea nummar 1 jienastan-lihpuin .
Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt , og man ser bort fra denne kandidaten i den videre kandidatkåring .	Son válljejuvvo guhte dán lohkamis oažžu eanemus jienastagaid , ja dát eavttohas ii leat šat mielde eavttohasaid joatkevaš válljemis .
Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene , samt kandidatene på 1. plass , som ikke ble valgt i forrige runde .	Dasto lohkkojuvvojit sii guđet leat jienastanlihpuin nr. 2 , ja dat eavttohasat guđet leat vuosttamuš sajis , muhto guđet eai válljejuvvon ovddit vuorus .
Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt , blir valgt .	Dat eavttohas válljejuvvo , guhte oažžu eanemus jienastagaid go mii bidjat oktii guktuid lohkamiid bohtosiid eatge rehkenastte su gii juo lea válljejuvvon .
Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt .	Nu jotkojuvvo dasságo buot eavttohasat leat válljejuvvon .
For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget ved stortingsvalg , må over halvparten av partiets velgere i fylket ha gjort endring ved den samme kandidaten .	Ovdalgo rievdadusat maid jienasteaddjit dahket jienastanlihpus , sáhttet váikkuhit stuorradiggeválgga oktagasaidválljemii , de fertejit eanebut go bealli bellodaga jienasteddjiin fylkkas leat dahkan rievdadusa seamma eavttohasa hárrái .
Dette innebærer at det skal svært mye til for at velgernes endringer skal ha noe å si .	Dat mearkkaša ahte jienasteddjiid rievdadusat galget leat erenoamáš ollu ovdalgo dat váikkuhivčče .
I praksis skjer dette aldri .	Geavadis dat ii goassege dáhpáhuva .
Utjevningsmandater	Dássenmandáhtat
Bestemmelser om utjevningsmandatordningen er fastsatt i Grunnloven § 59 og valgloven § 11-6 .	Dássenmandáhtaortnega mearrádusaid mearridit Vuođđolága § 59 ja válgalága § 11-6 .
Hensikten med utjevningsmandatordningen er å sikre en mer proporsjonal sammensetning av Stortinget .	Dássenmandáhtaortnega ulbmil lea sihkkarastit Stuorradiggái dakkár čoahkkádusa mii lea eambbo proportionála .
Dette gjøres ved at en tar hensyn til hvert partis oppslutning på landsbasis .	Vuohki mo dat dahkkojuvvo , lea ahte juohke bellodaga riikka ¬miehtásaš jienastusdoarjja vuhtiiváldojuvvo .
Det er bare registrerte politiske partier som har fått en oppslutning ved valget på minst 4 prosent av stemmene på landsbasis ( sperregrense ) , som er med i konkurransen om utjevningsmandatene .	Dušše registarastojuvvon politihkalaš bellodagat main lea stuorát jienastusdoarjja riikkas go unnimusat 4 proseantta ( mii lea čuoldinrádjá ) , besset gilvalit dássenmandáhtaid juogadeamis .
Beregningen skjer som følger :	Meroštallan geavvá ná :
Første fase er å beregne hvilke partier som skal ha utjevningsmandater .	Vuosttamuš vuorus lea dárbu meroštallat guđemuš bellodagat galget oažžut dássenman-dáhtaid .
Riksvalgstyret skal først foreta en fordeling av samtlige mandater på landsbasis som om landet var ett valgdistrikt .	Riikaválgastivra galgá vuos juohkit buot mandáhtaid riikka dásis , dego oppa riika livččii okta válgaguovlu .
Dersom partier / grupper som ikke er berettiget til utjevningsmandater , har oppnådd distriktsmandater , trekkes disse fra 169 før riksvalgstyrets fordeling finner sted .	Jos bellodagat dahje joavkkut mat eai leat vuoigadis oažžut dássenmandáhtaid , leat ožžon guovlomandáhtaid , de daid lohku gessojuvvo eret logus 169 ovdalgo riikaválgastivra čađaha juogadeami .
Partienes samlede stemmetall fra samtlige valgdistrikter divideres med 1 , 4 – 3 – 5 – 7 – 9 osv. , og samtlige representantplasser fordeles på samme måte som ved fylkesvalgstyrenes oppgjør .	Bellodagaid buohkanas jienastatlogut buot válgaguovlluin , juhkkojuvvojit loguiguin 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 jna. , ja buot áirrassajit juhkkojuvvojit nugo dahkkojuvvui fylkkaválgastivrraid juogadeamis .
Viser det seg at noe parti har fått flere distriktsmandater enn det som følger av Riksvalgstyrets beregninger , må det foretas et nytt oppgjør der disse mandatene trekkes fra .	Jos ilbmá ahte muhtun bellodat lea ožžon eanet guovlomandáhtaid go galggašii Riikaválgastivrra rehkenastima mielde , de lea dárbu čađahit ođđa rehkenastima mas dát mandáhtat gessojuvvojit eret .
Hvert parti skal tildeles et antall utjevningsmandater som tilsvarer differansen mellom det antall mandater det skulle hatt ved et landsomfattende oppgjør og det antall distriktsmandater det har oppnådd .	Juohke bellodahkii galget juhkkojuvvot dássenmandáhtat dihto logus , ja dat lohku vástida dan erohussii mii lea bellodaga riikkaviidosaš meroštallama mandáhtalogu ja bellodaga ožžon guovlomandáhtalogu gaskkas .
Neste fase er å bestemme i hvilke fylker partiene skal få sine utjevningsmandater .	Nubbi vuorru lea meroštallat guđemuš fylkkain bellodagat galget oažžut iežaset dássenmandáhtaid .
Dette skjer på følgende måte :	Dat čađahuvvo ná :
Man tar utgangspunkt i partienes stemmetall i fylkene .	Vuolggasadji lea bellodagaid jienastatlogut fylkkain .
Har partiet ikke vunnet noe distriktsmandat , legges stemmetallet i fylket til grunn .	Jos bellodat ii leat vuoitán ovttage guovlomandáhta , de biddjojuvvo vuođđun fylkka jienastuslohku .
Har partiet fått distriktsmandat , skal stemmetallet divideres med en kvotient som tilsvarer ( antall distriktsmandater x 2 ) + 1 .	Jos bellodat lea ožžon guovlomandáhta , de jienastuslohku galgá juhkkojuvvot dakkár kvotienttain mii vástida ( guovlomandáhtalohkui x 2 ) + 1 .
Stemmetallet eller kvotienten skal deretter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket .	Jienastuslohku dahje kvotienta galgá dasto juhkkojuvvot dan gaskamearálaš jienastusloguin mii lea juohke guovlomandáhta duogábealde fylkkas .
Eksempel : I fylke X er det avgitt 100 000 stemmer og valgt 10 distriktsrepresentanter .	Ovdamearka : Fylkkas X leat jienastuvvon 100 000 jienastaga ja válljejuvvon 10 guovloáirasa .
Parti A har fått 8 000 stemmer og distriktsmandat .	Bellodat A lea ožžon 8000 jienastaga ja guovlomandáhta .
Dets stemmetall skal da divideres med 10 000 ( som er gjennomsnittlig antall stemmer per distriktsmandat ) .	Dan jienastatlohku galgá dalle juhkkojuvvot loguin 10 000 ( mii lea gaskamearálaš jienastatlohku juohke guovlomandáhta duohken ) .
Partiet vil dermed få kvotienten 0,8 , som er dets grunnlag for konkurransen om utjevningsmandat .	Bellodat dalle oažžu kvotientta 0,8 , mii lea dan vuođđu dássenmandáhtagilvvus .
Parti B har fått 15 000 stemmer og 2 mandater .	Bellodat B lea ožžon 15 000 jienastaga ja 2 mandáhta .
Stemmetallet skal da først divideres med 5 ( ( 2 X 2 ) + 1 ) .	Jienastatlohku galgá dalle vuos juhkkojuvvot loguin 5 ( ( 2 X 2 ) + 1 ) .
Kvotienten 3 000 divideres med 10 000 , og partiet får kvotienten 0,3 .	Kvotienta 3 000 juhkkojuvvo loguin 10 000 , ja bellodat oažžu kvotientta 0,3 .
Parti C har fått 50 000 stemmer og 5 mandater .	Bellodat C lea ožžon 50 000 jienastaga ja 5 mandáhta .
Stemmetallet skal da først divideres med 11 ( ( 5 X 2 ) + 1 ) .	Jienastuslohku galgá dalle vuos juhkkojuvvot loguin 11 ( ( 5 X 2 ) + 1 ) .
Kvotienten 4545 divideres med 10 000 , og partiet får kvotienten 0,4545 .	Kvotienta 4545 juhkkojuvvo loguin 10 000 , ja bellodat oažžu kvotientta 0,4545 .
Kvotientene for samtlige fylker og samtlige partier som er berettiget til utjevningsmandater , ordnes etter størrelse .	Buot fylkkaid ja buot daid bellodagaid kvotienttat mat sáhttet gilvalit dássenmandáhta ¬juohkimis ordnejuvvojit sturrodaga mielde .
Er flere kvotienter like store , er antall stemmer i vedkommende fylker avgjørende .	Jos máŋga kvotientta leat ovtta stuoru , de daid fylkkaid jienastuslohku mearrida .
I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning .	Jos dain leat ovtta mađe jienastagat , de vuorut mearriduvvojit vuorbádallamiin .
Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som har den største kvotienten .	Dássenmandáhta nr. 1 juhkkojuvvo dan bellodahkii ja dan fylkii main lea stuorámus kvotienta .
Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det fylket som har den nest største kvotienten osv.	Dássenmandáhta nr. 2 juhkkojuvvo dan bellodahkii ja dan fylkii main lea nubbi stuorámus kvotienta , jna.
Når et fylke har fått ett utjevningsmandat , kommer det ikke i betraktning ved senere fordelinger av utjevningsmandatene .	Go muhtun fylka lea ožžon ovtta dássenmandáhta , de dat ii šat beasa gilvalit duoid nuppiid dássenmandáhtaid juohkimis .
Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha , kommer det ikke i betraktning ved senere fordelinger av utjevningsmandatene .	Go bellodat lea ožžon daid dássenmandáhtaid mat dasa gullet , de dat ii šat váldojuvvo vuhtii duoid nuppiid dássenmandáhtaid juohkimis .
Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og partiene inntil alle utjevningsmandatene er fordelt .	Juohkimat jotket duoid nuppiid fylkkaid ja bellodagaid hárrái dasságo buot dássenmandáhtat leat juhkkojuvvon .
T-2 09 / Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2 09 / Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen ) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009 .	Geassemánu 27. b. 2008 mánnosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
Vedlegg	Mildosat
Lov 2008-06-27-71om planlegging og byggesaksbehandling ( plan- og bygningsloven ) ( plandelen )	Láhka 2008-06-27-71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra ( plána- ja huksenláhka ) ( plánaoassi ) .
( Norsk Lovtidend avd I nr 7 2008 )	pdf ( Mearrádusat mat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 )
LOV 1985-06-14 nr 77 Plan- og bygningslov .	LÁHKA 1985-06-14 nr 77 Plána- ja huksenláhka .
Bestemmelser i kapittel I – VIIa som ikke oppheves fra 1. juli 2009:§ 6 .	Dat mearrádusat kapihttaliin I – VIIa mat eai fámohuhttojuvvo suoidnemánu 1. b. 2009 rájes : § 6 .
ForskriftDepartementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne loven , herunder om tidsfrister for de enkelte deler av saksforberedelsen og behandlingen av plan- og byggesaker , om klagebehandling og om virkninger av fristoverskridelse .	Departemeanta sáhttá addit láhkaásahusa dán lága mearrádusaid čađaheapmái ja ollisteapmái , dás maiddái áigemeriid birra plána- ja huksenáššiid muhtun osiid áššeráhkkaneami ja meannudeami oktavuođas , ja váiddameannudeami birra ja áigemeriid rihkkuma váikkuhusaid birra .
Departementet kan i forskrift også fastsette unntak fra reglene om tidsfrister .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusas maiddái mearridit spiehkastagaid áigemearrenjuolggadusaid birra .
Endret ved lov 25 april 2003 nr. 26 , se dens II ( i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).§ 21 .	Rievdaduvvon cuoŋománu 25. b. 2003-mannosaš lágain nr. 26 , geahča dan II ( fámus suoidnemánu 1 b. 2003 cuoŋománu 25. b. 2003-mannosaš resolušuvnna nr. 488 vuođul ) . § 21 .
InnløsningBlir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i arealdelen lagt ut til formål som nevnt i § 25 nr. 3 , 4 , 7 og 8 samt til statens , fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder , og eiendommen innen 4 år ikke blir regulert eller utlagt til annet formål i arealdelen , kan grunneieren ( festeren ) kreve erstatning etter skjønn , eller at ekspropriasjon straks blir foretatt , hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte .	Go areála huksekeahtes opmodat dahje stuorát oassi dakkár opmodagas várrejuvvo áigumušaide mat leat namuhuvvon § 25 nr. 3 , 4 , 7 ja 8 ja stáhta , fylkka ja gieldda visttiide ja hávde- ja urdnaávžžuide , ja opmodat ii 4 jagis muddejuvvo dahje várrejuvvo eará áigumušaide areálaoasis , de sáhttá eanaeaiggát ( láigolaš ) gáibidit buhtadusa árvvoštallama vuođul , dahje ahte bággolonástus čađahuvvo dalánaga , jus háldogáržžideapmi mielddisbuktá ahte opmodagain ii sáhte šat ávkkástallat gánnáhahtti láhkai .
Er grunnen bebygd , har eieren / festeren samme krav når bebyggelsen er fjernet .	Go eatnamii lea huksejuvvon , de lea eaiggádis / láigolaččas seamma vuoigatvuohta go visttit leat jávkaduvvon .
Endret ved lov 20 juni 1986 nr. 37.§ 32 .	Rievdaduvvon geassemánu 20. b. 1986-mannosaš lágain nr. 37 . § 32 .
Erstatning for tap ved reguleringsplan og bebyggelsesplan 1. Medfører en reguleringsplan eller bebyggelsesplan ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom blir ødelagt som byggetomt , og den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende måte , skal kommunen betale erstatning etter skjønn med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 43 .	1 . Jus muddenplána dahje viessohuksenplána mearrádusaid geažil huksenrájáid birra geaidnolinnjá siskkobealde dahje eará erenoamáš sivaid geažil opmodat billašuvvá viessosadjin , ii ge dainna sáhte ávkkástallat eará gánnáhahtti láhkai , de galgá gielda máksit buhtadusa árvvoštallama mielde muđuid go dat oamasta opmodaga § 43 vuođul .
Det samme gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende .	Seammá gusto go muddenplána mielddisbuktá ahte opmodat mii dušše sáhttá geavahuvvot eanadoalloáigumušaide , ii šat sáhte doaimmahuvvot gánnáhahtti láhkai .
Ved regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale erstatning etter skjønn i samsvar med lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern §§ 20 , 20 b og 20 c. .	Luonddugáhttenguovlluid muddema oktavuođas dán lága vuođul , galgá gielda máksit buhtadusa árvvoštallama vuođul geassemánu 19. b. 1970-mannosaš lága nr. 63 luonddugáhttema birra §§ 20 , 20 b ja 20 c vuođul .
Krav om erstatning må være satt frem senest 3 år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 27-2 nr. 3 , eller vedtak etter § 28-1 nr. 2 er gjort kjent eller bebyggelsesplan er kunngjort etter § 28-2 femte ledd .	Buhtadusgáibádus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat 3 jagi maŋŋágo muddenplána lea almmuhuvvon § 27-2 nr. 3 vuođul , dahje mearrádus § 28-1 nr. 2 vuođul lea almmuhuvvon dahje viessoplána lea almmuhuvvon § 28-2 viđát lađđasa vuođul .
Er grunnen bebygd , har eieren ( festeren ) det samme krav når bebyggelsen er fjernet .	Jus eatnamii lea huksejuvvon , de lea eaiggádis ( láigolaččas ) seamma vuoigatvuohta go visttit leat jávkaduvvon .
Kravet må i så fall være satt frem senest 3 år etter dette tidspunkt .	Jus nu leš , de galgá gáibádus leat ovddiduvvon maŋimusat 3 jagi maŋŋá dán áigemuttu .
Erstatning for tap ved reguleringsplan som blir utarbeidet og vedtatt av departementet eller av kommunen i medhold av § 18 , skal når ikke annet er bestemt betales av staten .	Buhtadusa massima ovddas mii lea šaddan dakkár muddenplána geažil , maid departemeanta dahje gielda ráhkada ja dohkkeha § 18 vuođul , galgá go eará ii leat mearriduvvon , stáhta máksit .
2. Når en eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan eller bebyggelsesplan som gir den en vesentlig bedre utnytting enn andre eiendommer i området , og verdien av disse som følge av dette er blitt betydelig forringet , kan deres eiere ( festere ) ved skjønn tilkjennes erstatning hos eieren av den førstnevnte eiendom .	2 . Go opmodahkii huksejuvvo dakkár muddenplána dahje huksenplána vuođul , mii addá dasa mealgat buoret ávkkástallama go eará opmodagat guovllus , ja daid árvu dan geažil njiedjá mearkkašahtti láhkai , de sáhttet daid eaiggádat ( láigolaččat ) árvvoštallama vuođul oažžut buhtadusa vuosttažin namuhuvvon opmodaga eaiggádis .
Erstatningsbeløpet kan ikke settes høyere enn den verdiøkning som den bedre utnytting medfører for vedkommende eiendom , etter fradrag for de refusjonsbeløp som eieren ( festeren ) i tilfelle er blitt tilpliktet å betale i medhold av bestemmelsene i lovens kap. IX som følge av eiendommens utnytting .	Buhtadussubmi ii sáhte biddjojuvvot stuorábun go dat árvostuorrun lea maid guoskevaš opmodaga buoret ávkkástallan mielddisbuktá , maŋŋágo leat gessojuvvon eret dat refušuvdnasupmit maid eaiggát ( láigolaš ) vejolaččat lea geatnegahttojuvvon máksit lága kap. IX mearrádusaid vuođul opmodaga ávkkástallama geažil .
Krav om erstatning må være satt frem senest 3 måneder etter at byggetillatelse er gitt .	Buhtadusgáibádus ferte leat ovddiduvvon maŋimusat 3 mánu maŋŋágo huksenlohpi lea addojuvvon .
Eier ( fester ) av eiendom som gis bedre utnytting , kan kreve forhåndsskjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmålet når endelig reguleringsplan eller bebyggelsesplan foreligger .	Dakkár opmodaga eaiggát ( láigolaš ) mainna galgá ávkkástallojuvvot buoret vuogi mielde , sáhttá gáibidit ovddalgihtii árvvoštallama mearridit buhtadusgažaldaga go loahpalaš muddenplána dahje huksenplána lea ráhkaduvvon .
Erstatningsbeløpet forfaller til betaling når byggearbeider er satt i gang , men tidligst 3 måneder etter at beløpet er endelig fastsatt .	Buhtadussubmi galgá máksojuvvot go huksenbarggut leat álggahuvvon , muhto áramusat 3 mánu maŋŋágo submi lea loahpalaččat mearriduvvon .
Endret ved lov 20 juni 1986 nr. 37 .	Rievdaduvvon geassemánu 20. b. 1986-mannosaš lágain nr. 37 .
Forskrift om samvirke mellom reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og reglene i plan- og bygningsloven ( plandelen ) 27. juni 2008 nr. 71	Láhkaásahus geassemánu 14. b. 1985-mannosaš plána- ja huksenlága nr. 77 njuolggadusaid ja geassemánu 27. b. 2008-mannosaš plána- ja huksenlága ( plánaoasi ) nr. 71 ( pdf ) .
Veg- og sjøtransportseksjonen	Biras- ja fárrolasjohtolatsekšuvdna
Rammevilkår for transport på veg og sjø , etter yrkestransportloven . Lov- og forskriftsarbeid .	Ovddasvástádus ovttastahttit departemeantta fárrolasjohtolatbarggu , birasgažaldagat ja buoridit johtolaga nema .
Generelle juridiske spørsmål , klager og fortolkningsspørsmål etter yrkestransportloven .	Johtolat- ja birasbargu , dasa gullá maiddái váikkuhangaskaomiid geavaheapmi johtolatsektora birasváttisvuođaide .
Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner vedrørende samferdselsformål , tilskott til Hurtigruten og riksvegferjer , medregnet statsgaranti for riksvegferjene .	Obbalaš ovddasvástádus fárrolasjohtolatgažaldagain , ja váikkuhangaskaomiin mat sáhttet dahkat fievrruid maiguin sáhttá johtit fárrolaga eambbo olámuddui .
Internasjonale transportsaker , blant annet tosidige transportavtaler .	Divvapolitihkalaš áššit , earenoamážit čadnon biras- ja johtolatdivaide .
Generelt utrednings- og utviklingsarbeid .	Riikkaidgaskasaš fárrolasjohttin- ja birasáššit .
Avdelingsdirektør Arnfinn Øen	Avdelingsdirektør Arnfinn Øen
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Veg- og sjøtransportseksjonen	Biras- ja fárrolasjohtolatsekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 95 73	22 24 95 73
Vegseksjonen ( VS )	Luoddasekšuvdna
Rammevilkår og styringssystemer for Statens vegvesen .	Stáhta luoddadoaimmahaga ( Statens vegvesen ) rámmaeavttut ja stivrenvuogádagat .
Etatsstyring av Statens vegvesen .	Stáhta luoddadoaimmahaga etáhtastivren .
Ansvar knyttet til planlegging , bygging , drift og bruk av veginfrastrukturen .	Ovddasvástádus mii lea čadnon luoddainfrastruktuvrra plánemii , huksemii , doibmii ja geavaheapmái .
Langtidsplanlegging og budsjetter innen vegsektoren .	Guhkesáiggiplánen ja bušeahtat luoddasektoris .
Bompengesaker og vegfinansiering .	máksu ja luoddaruhtadeapmi .
Miljøsaker for vegsektoren .	Luoddasektora birasáššit .
Internasjonale vegsaker .	Riikkaidgaskasaš luoddaáššit .
Vegloven med forskrifter og spørsmål knyttet til plan- og bygningsloven .	Luoddaláhka oktan láhkanjuolggadusaiguin ja gažaldagat mat leat čadnon plána- ja huksenláhkii .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Vegseksjonen ( VS )	Luoddasekšuvdna
Telefon :	Telefovdna :
22 24 90 90	22 24 90 90
Faks :	Fáksa :
22 24 56 08	22 24 56 08
Velferdspolitikk	Čálgopolitihkka
Alle skal ha like muligheter , rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser , uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn .	Buohkain galget leat seamma vejolašvuođat , vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat searvat servodahkii ja geavahit resurssaideaset , beroškeahttá ekonomalaš ja sosiála duogážis .
Regjeringen vil føre en politikk som reduserer forskjellene i samfunnet og sikrer at alle kan delta aktivt i fellesskapet med sine ressurser .	Ráđđehusa bajimus ja guhkesáiggi ulbmil lea jávkadit geafivuođa , ja dat áigu buoridit dan álbmotoasi eallineavttuid ja vejolašvuođaid , mas leat vuolimus dietnasat ja heajumus eallindilit .
Pressemeldinger , taler og artikler | Publikasjoner | Lover og regler	Ráđđehus áigu čađahit politihka mii uhcida servodaga erohusaid .
De velferdspolitiske virkemidlene omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder .	Rahčamuššii geafivuođa vuostá gullet máŋgga sektordepartemeantta ovddasvástádussurggiid doaibmabijut .
Arbeidsdepartementet har i tillegg ansvar for styring av underliggende etater . Arbeid , velferd og inkludering	Dehálaš čálgopolitihkalaš ulbmil lea ahte nu ollu fidnonávccaheamit go vejolaš sáhttet bargguin fuolahit iežaset .
Regjeringen følger opp forslagene til nye virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken som ble lagt fram i St.meld. nr. 9 ( 2006-2007 ) Arbeid , velferd og inkludering . Ny plattform for trygdeforskningen	Dát mielddisbuktá ovddasvástádusa daid ortnegiid ektui mat leat čadnojuvvon medisiinnalaš doaimmaidahttimii ja fidnui máhcaheapmái , buohcanruđaide ja bargonávccahisvuođa-doarjagiidda / - ealáhagaide doarjagiidda ovttaskas fuolaheaddjiide ja ČB-šiehtadusa oktiiordnemii ja čuovvoleapmái .
Arbeidsdepartementet utlyste i 2009 en konkurranse om den videre satsningen på trygdeforskning .	Čálgopolitihkalaš barggus lea maid ovddasvástádus Oadjorievtti etáhtastivrejumis ja ođđa Bargo- ja čálgoetáhtas .
I den forbindelse skal departementet utarbeide en ny plattform for en langsiktig satsing på trygdeforskningen . Sosial trygghet i de nordiske landene	Departemeanta bargá ovttas Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain Sosiála- ja dearvvašvuođa-direktoráhta ja Dearvvašvuođabearráigeahču etáhtastivrejumi oktavuođas .
Ny nordisk sosialstatistikk .	Ekonomalaš sosiálaveahkki
Rapporten Social tryghed i de nordiske landene 2007/08 er nå tilgjengelig på web . Her finner du blant annet sammenlignbare tall for sykefravær i de nordiske landene .	Danne go das lea ovddasvástádus eastadit sosiála váttisvuođaid ja buoridit heajumuččaid eallindili , de lea sosiálabálvalus dehálaš geafivuođa eastadeaddji .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Velferdspolitisk avdeling	Čálgopolitihkalaš ossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 85 01	22 24 85 01/8630
Faks :	Fáksa :
22 24 27 68	22 24 27 68
Adresse :	Čujuhus :
Velferdspolitisk avdeling Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Besøksadresse Møllergata 37	VPA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Galledančujuhus : Møllergata 37
Pressemelding , 18.12.2007	Preassadieđáhus , 18.12.2007
Nr. : 110/07	Nr. : 110/07
Verdifulle opplevelser	Árvvolaš vásáhusat
I den nasjonale reiselivsstrategien legges det til rette for at norsk reiselivsnæring skal kunne skape opplevelser som gir verdier for både lokalsamfunn , bedrifter , ansatte , miljøet og gjestene som besøker Norge .	Nationála mátkeeallinstrategiijas láhččojuvvo dasa ahte Norgga mátkeeallin galgá sáhttit lágidit vásáhusaid mat duddjojit árvvuid sihke báikkálaš servodagaide , fitnodagaide , bargiide , birrasii ja daidda gussiide geat gallejit Norgga .
- Norsk reiseliv skal være en verdifull opplevelse for både turister og næringen .	- Norgga mátkeeallin galgá leat árvvolaš vásáhus sihke turisttaide ja ealáhussii .
Vi trenger lønnsomme og bærekraftige reiselivsbedrifter som gir sikre arbeidsplasser hele året , sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen .	Mii dárbbašit gánnáhahtti ja ceavzilis mátkeeallinfitnodagaid , main leat sihkkaris bargosajit miehtá jagi , dadjá ealáhus- ja gávpeministtar Dag Terje Andersen .
Betalingsvillige gjester har høye krav til kvalitet .	Máksindáhtolaš guossit gáibidit maiddái kvalitehta .
Derfor vil regjeringen opprette en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiselivet i samarbeid med næringen selv .	Danne áigu ráđđehus ovttas ealáhusain ásahit nationála kvalitehtasihkkarastinortnega mátkeeallima várás .
Dette gjøres for å synliggjøre kvaliteten overfor de besøkende og for å motivere reiselivet til å fokusere på kvalitet .	Dán dahká vai guossit oidnet kvalitehta ja vai mátkeeallin movttiidahttojuvvo čalmmustahttit kvalitehta .
Regjeringen bidrar med midler til å utvikle og starte opp et nytt nasjonalt bookingsystem .	Ráđđehus juolluda ruđaid ođđa nationála booking-vuogádaga ovddideapmái ja álggaheapmái .
Der skal turister gjennom visitnorway.com få benyttet seg av et samordnet bookingsystem .	Doppe galget turisttat visitnorway.com bokte beassat ávkkástallat oktiiordnejuvvon booking-vuogádagain .
- Vårt mål er å utvikle helhetlige og gode opplevelser som gjestene verdsetter og er villige til å betale godt for , sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen .	- Min áigumuš lea ovddidit ollislaš ja buriid vásáhusaid maid guossit árvvusatnet ja maid ovddas sii mielas mákset bures , dadjá ealáhus- ja gávpeministtar Dag Terje Andersen .
Regjeringen skal iverksette en rekke tiltak for å heve kompetansen og øke kunnskapen om reiselivet .	Kvalitehta čatnasa lávga gelbbolašvuhtii , ja ráđđehus áigu čađahit ollu doaibmabijuid mat loktejit gelbbolašvuođa ja buoridit máhtolašvuođa mátkeeallima birra .
Det blir blant annet satt i gang et arbeid for å få bedre statistikk om næringen , og det settes av totalt 16 millioner til forskningsprogram om reiselivet .	Earret eará álggahuvvo bargu buoridit statistihka ealáhusa birra , ja várrejuvvo oktiibuot 16 miljon ruvnno mátkeeallima dutkanprográmmii .
Regjeringen har dessuten besluttet å melde Norge inn i FNs turistorganisasjon UNWTO .	Dan lassin lea ráđđehus mearridan dieđihit Norgga ON turistaorganisašuvdnii UNWTO:ii .
Sterk internasjonal vekst i reiselivet gir mange nye muligheter , men også betydelige utfordringer .	Mátkeeallima nana riikkaidgaskasaš ovdáneapmi addá ollu ođđa vejolašvuođaid , muhto maiddái stuorra hástalusaid .
Regjeringen vil sikre at veksten er lønnsom og bærekraftig .	Ráđđehus áigu sihkkarastit ahte dát ovdáneapmi lea gánnáhahtti ja ceavzil .
- Utvikling av reiselivet må balanseres med hensynet til miljøet .	- Mátkeeallima ovdáneamis ferte leat dássedeaddu birrasa ektui .
Dessuten skal vi se på mulighetene for å bruke nasjonalparker i reiselivssammenheng .	Mii áigut čađahit ovddasmanniprošeavtta mii galgá ovddidit ceavzilis mátkemeriid .
Dette er to viktige tiltak for bærekraftig reiseliv , sier Andersen .	Mii áigut maiddái geahčadit mo geavahit álbmotmehciid mátkeeallima oktavuođas , dadjá Andersen .
Regjeringen viderefører også det viktige arbeidet med markedsføring og profilering av Norge som reisemål .	Ráđđehus joatká maiddái deaŧalaš barggu vuovdalit ja profileret Norgga mátkemearrin .
I 2008 økes bevilgningene til Innovasjon Norge med 15 millioner kroner , til i alt 215 millioner kroner .	2008. s lasihuvvojit 15 miljon ruvdnosaš juolludeamit Innovasjon Norge:ii , oktiibuot 215 miljon ruvdnun .
Bevilgningene er dermed mer enn doblet fra 2005 til 2008 .	Juolludeamit leat dalle eanet go duppalastojuvvon 2005 rájes 2008 rádjai .
Regjeringen vil stille krav til en samordnet nasjonal markedsføringsinnsats og vil stille krav til aktørene i næringene om at de også samarbeider om profilering der det er naturlig .	Ráđđehus áigu bidjat gáibádusaid nationála vuodaleapmái ja áigu gáibidit ealáhusa oassálastiide ovttasbargat profileremiin doppe gos dat lea lunddolaš .
Reiselivsstrategien er utarbeidet i tett samarbeid med næringen .	Mátkeeallinstrategiija lea ráhkaduvvo lávga ovttasbarggus ealáhusain .
Samarbeid er sentralt , både i reiselivsnæringen og med andre næringer , som for eksempel landbruk , fiskeri og kultur .	Ovttasbargu lea guovddážis , sihke mátkeealáhusas ja ovttas eará ealáhusaiguin , ovdamearkka dihtii eanadoaluin , guolástusain ja kultuvrrain .
Regjeringen vil stimulere til økt samarbeid og nettverk i reiselivet .	Ráđđehus áigu movttiidahtti buorebut ovttasbargat ja hukset eanet fierpmádagaid .
– Reiselivsnæringen består av mange små aktører .	- Mátkeealáhusas leat ollu smávva oassálastit .
For å utnytte det potensialet som ligger i norsk reiseliv , er det derfor helt avgjørende at bedriftene samarbeider bedre , sier Andersen .	Vai sáhttá ávkkástallat daid vejolašvuođaiguin mat leat Norgga mátkeeallimis , de lea danne áibbas mearrideaddjin ahte fitnodagat ovttasbarget buorebut , dadjá Andersen .
Regjeringen inviterer nå reiselivsnæringen med i et mer formalisert samarbeid gjennom etablering av et strategisk råd for reiseliv og myndigheter .	Ráđđehus bovde mátkeealáhusa eanet formaliserejuvvon ovttasbargui go dál ásaha strategalaš ráđi mátkeeallima ja eiseválddiid várás .
Nærings- og handelsdepartementet skal fortsatt ha det overordnede ansvaret for norsk reiselivspolitikk , i nært samarbeid med andre departementer .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanttas galgá ain leat bajimus ovddasvástádus Norgga mátkeeallinpolitihkas , lagas ovttasbarggus eará departemeanttaiguin .
Internt i departementet blir reiselivsarbeidet styrket , ved at det blir opprettet en egen seksjon for reiseliv .	Siskkáldasat departemeanttas nannejuvvo mátkeeallinbargu dainna lágiin ahte ásahuvvo sierra ossodat mátkeeallima várás .
Les strategien og se film om den .	Gulahalli : NHDa preassatelefovdna 22 24 65 00
Pressemelding , 12.11.2010	Preassadieđáhus , 12.11.2010
Nr. : 149/10	Nr. : 149/10
Verdighetsgarantien : Forskrift for en verdig eldreomsorg	Árvodáhkádus : Árvvolaš boarrásiidfuolahusa láhkaásahus
- Verdighetsgarantien sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre .	- Árvodáhkádus sihkkarastá buori bálvalusfálu boarrásiidda .
Forskriften er en oppfølging av eldreforliket med KrF og Venstre .	Láhkaásahus čuovvola boarrásiidsoahpamuša Risttalaš álbmotbellodagain ja Gurutbellodagain .
Sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger , er garantien et viktig bidrag i regjeringens arbeid for en bedre eldreomsorg , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Ovttas nannejuvvon suohkanekonomiijan ja buoriduvvon doarjjaortnegiin buhcciidruovttuide ja fuolahanviesuide , lea dáhkádus dehálaš oassin ráđđehusa barggus buori boarrásiidfuolahusa ovddas , dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg .
Regjeringen vedtok i dag en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg ( verdighetsgarantien ) .	Ráđđehus mearridii odne ođđa láhkaásahusa man vuođđun lea suohkandearvvašvuođabálvalusláhka ja sosiálabálvalusláhka árvvolaš boarrásiidfuolahusa birra ( árvodáhkádus ) .
Tilliten til eldreomsorgen er avhengig av at vi sikrer et tjenestetilbud basert på at den enkelte skal få en verdig alderdom og gis muligheter til en livsutfoldelse i samsvar med den enkeltes muligheter og grunnleggende behov , sier Stoltenberg .	Eaktun luohttevašvuhtii boarrásiidfuolahusas lea ahte mii dáhkidat bálvalusfálu mas mihttomearrin lea ahte juohkehaš galgá oažžut árvvolaš boarisvuođa ja vejolašvuođa eallin juohkehačča vejolašvuođaid ja vuođđudeaddji dárbbuid mielde , lohká Stoltenberg .
Når innholdet i en verdig eldreomsorg presiseres og klargjøres gjennom verdighetsgarantien , klargjøres rettstilstanden for de eldre .	Go árvvolaš boarisvuođa sisdoallu aiddostahttojuvvo ja čilgejuvvo árvodáhkádusa bakte , de boarrásiid rievttálaš dilli čilgejuvvo .
Klage og tilsynsmyndighetene må sikre at verdighetsgarantien etterleves av kommunene .	Váidin ja gozihaneiseválddiid galget sihkkarastit ahte suohkanat doahttalit árvodáhkádusa .
Det vil også være enklere for den enkelte å vurdere om en klage kan føre frem .	Nu šaddá álkibun juohkehažžii árvvoštallat jovdet go dobbelii váidagiin .
- Forskriften bidrar til å sikre en riktig prioritering av innsatsen i omsorgstjenesten , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	- Láhkaásahus galgá sihkkarastit rivttes vuoruheami ja áŋgiruššama fuolahusbálvalusas , dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag , samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet , slik som for eksempel riktig og forsvarlig boform , lindrende behandling og en verdig død , faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell , samtaler om eksistensielle spørsmål osv.	Láhkaásahus govvida boarrásiidfuolahus árvovuođu , seammás go válddaha doaibmabijuid galgá láhččet bálvalusfálus , nugomat rievttes ja dohkálaš orrundilli , váidudeaddji dikšu ja árvvolaš jápmin , fágalaččat dohkálaš čuovvoleami doaktáriid ja eará heivvolaš bargiid bealis , ságastallamat eksisteanssalaš gažaldagaid birra jnv.
Utbyggingen av eldreomsorgen er et langsiktig prosjekt , derfor har regjeringen gjennom budsjettfremleggene som etterfulgte avtalen satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommuneøkonomien generelt og tiltakene i Omsorgsplan 2015 spesielt .	Huksemis boarrásiidfuolahusa lea guhkilmas prošeakta , danin lea ráđđehus šiehtadusa olis bušeahtaárvalusaid bakte álggahan ollu doaimmaid mat galget nannet suohkanekonomiija oppalaččat ja doaibmabijuid 2015 Fuolahusplánas earenoamážiid .
Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden f.o.m. 2007 t.o.m. 2011 utgjør i 2011-kroner om lag 27,1 mrd. kroner og veksten i frie inntekter utgjør om lag 12,3 mrd. kroner i samme periode .	Suohkansuorggi oppalaš dietnasiid lassáneapmi 2007 rájes gitta 2011 rádjai dagahit 2011-ruvdnodási mielde sullii 27,1 mrd. ruvnno ja friddja dietnasiid lassáneapmi seamma áigodagas sullii 12,3 mrd. ruvnno .
Med bakgrunn i avtalen mellom regjeringspartiene , KrF og Venstre ble Omsorgsplan 2015 styrket med til sammen 55 mill. kroner i 2009 .	Šiehtadusa vuođul gaskal ráđđehusbellodagaid , RáB ja Gurut gaskkas de 2015 Fuolahusplána nannejuvvui oktiibuot 55 milj. ruvnnuin 2009:s .
Tilsvarende ble Omsorgsplanen styrket ytterligere med 50 mill. kroner i 2010 .	Fuolahusplána nannejuvvui liige 50 milj. ruvnnuin 2010:s .
Styrkingen har blant annet gått til kompetansehevende tiltak , omsorgsforskning og den kulturelle spaserstokken .	Lassáneapmi lea e.e. geavahuvvon gealbonannejeaddji doaimmaide , fuolahusdutkamii ja kultuvrralaš vázzinsoabbái .
Den videre utvikling av eldreomsorgen må ha fokus på innholdet i tillegg til fokus på kapasitet .	Ovddasguvlui ferte boarrásiidfuolahusa ovdáneapmi deattuhit sisdoalu lassin kapasitehtii .
På samme måte som andre brukergrupper er eldre en uensartet gruppe med ulike behov og ønsker .	Seamma go earáge geavahanjoavkkut leat boarrásat eahpeovttalaš joavkun mas leat iešguđetge dárbbut ja sávaldagat .
En kvalitativt god eldreomsorg fordrer at tjenesten er bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet .	Buorre boarrásiidfuolahus mas lea buorre kvalitehta gáibida ahte bálvalus huksejuvvo dakkár árvovuođu nala mii nu bures go vejolaš sihkkarastá juohkehačča iehčanasvuođa ja árvvuid .
Dette betyr å kunne beholde retten til et privatliv , retten til selvbestemmelse , rett til individuelt tilpassede tjenester og mulighet for aktiv medvirkning og retten til kvalitativt gode tjenester .	Dát mearkkaša priváhta eallima vuoigatvuohta , iešmearridanvuoigatvuođa , vuoigatvuohta oažžut oktagaslaš heivehuvvon bálvalusaid ja vejolašvuohta aktiivvalaččat oassálastit ja vuoigatvuohta oažžut buori bálvalusaid mas lea buorre kvalitehta .
Det er et mål for eldreomsorgen å sikre den enkeltes trygghet og muligheten for et meningsfylt liv .	Boarrásiidfuolahus mihttomearrin lea sihkkarastit juohkehažžii dorvvolašvuođa ja miellagiddevaš eallima .
Veterinærinstituttet	Veterinearainstituhtta
Veterinærinstituttet er for Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet et ledende institutt innen dyrehelse og mattrygghet knyttet til landbruksbasert matproduksjon og helse hos akvatiske organismer .	Veterinearainstituhtta ( Veterinærinstituttet ) lea eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ja Guolástus- ja Riddodepartementet lea ovddimus instituhtta elliid dearvvašvuođa ja biebmooadjebasvuođa dáfus mii čatnasa eanandoalu biebmobuvttadeapmái ja akvahtalaš organismmaid dearvvašvuhtii .
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Veterinærinstituttet	Veterinearainstituhtta
Telefon :	Telefovdna :
23 21 60 00	23 21 60 00
Faks :	Fáksa :
23 21 60 01	23 21 60 01
Nettsiden til Veterinærinstituttet	Neahttasiidu Veterinearainstituhtta
Adresse :	Čujuhus :
, 0033 Oslo	Veterinærinstituttet , Pb 8156 Dep. , 0033 Oslo
Statssekretær Vidar Ulriksen	Stáhtačálli Vidar Ulriksen
Utdanning Fiskarfagskulen i Austevoll	Oahppu : Guolástanfágaskuvla Austevollas .
Arbeid Arbeidd som fiskar mesteparten av sitt yrkesaktive liv .	Bargu : Bargan guolástasteaddjin eanas áiggi su barogeallimis .
I tre år var han kranførar i verftsindustrien i Florø .	Golbma jagi lei son vintavuoddjin fanashuksehagas .
Politikk Representert Arbeiderpartiet i Flora bystyre i fire periodar og han har vore styremedlem i Sogn og Fjordane Arbeiderparti .	Politihkka : Ovddastan bargiidbellodaga njealji áigodaga Florø gávpotstivrras ja lea leamaš Sogn ja Fjordane bargiidbellodaga stivralahttu .
Verv Medlem av landsstyret i Norges Fiskarlag frå 1986 til 1996 , dei siste åtte åra som nestleiar i fiskarlaget .	Norgga guolásteaddjisearvvi ( Norges Fiskarlaga ) stivrra miellahttu 1986:a rájes til 1996 rájdái , maŋemus gávcci jagi guolásteaddjisearvvi nubbinjođiheaddjin .
Leiar i Sogn og Fjordane Fiskarlag i perioden 1984 til 1994 .	Sogn ja Fjordane guolásteaddjisearvvi jođheaddji áigodagas 1984 - 1994 .
Styremedlem i Noregs Fiskeriforskingsråd og i områdestyret for bioproduksjon og foredling i Noregs forskingsråd .	Norgga guolástusdutkanráđi ( Noregs Fiskeriforskingsråd ) ja Norgga dutkanráđi ( Noregs forskingsråd ) biobuvttadeami ja gálvogárvvisteami guovllustivrra stivralahttu .
Han var i ti år medlem av hovudstyret i Statens Fiskarbank og eitt år styreleiar .	Son lei logi jagi Stáhta guolásteaddjibáŋkku ( Statens Fiskarbank ) váldostivrra miellahttu ja jagi stivrra jođiheaddjin .
Pressemelding , 26.01.2011	Preassadieđáhus , 26.01.2011
Nr. : 013/11	Nr. : 013/11
Boligbyggelag og andre private får bygge omsorgsplasser	Viessohuksensearvvit ja priváhtat besset hukset fuolahansajiid
For å sikre målet om 12.000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2015 øker regjeringen det statlige investeringstilskuddet med totalt 2,5 milliarder kroner og styrker mulighetene for samarbeid med boligbyggelag og andre private ved utbygging av sykehjem og heldøgns omsorgsplasser .	Ráđđehus háliida sihkkarastit ulbmila , man mielde galget leat 12.000 ođđa birrajándora fuolahansaji ovdal 2015 , ja lasiha danin stáhta investerendoarjaga oktiibuot 2,5 miljárddain kruvnnuin . Dat maid addá stuorát vejolašvuođaid ovttasbargat viessohuksenservviiguin ja eará priváhta oasálaččaiguin buhcciidruovttuid ja birrajándordikšunsajiid huksema olis .
- Regelverket for ordningen endres slik at kommunene kan bestemme om de vil bygge selv eller inngå avtaler for utbygging med ideelle aktører , boligbyggelag eller andre private .	- Ortnega njuolggadusat rivdet , nu ahte gielddat besset mearridit huksejitgo sii ieža vai dahketgo huksensoahpamušaid ideála oasálaččaiguin , viessohuksenservviiguin dahje eará priváhta oasálaččaiguin .
Vi trenger at alle gode krefter samarbeider for å nå målene vi har satt oss om heldøgns omsorg til alle som trenger det innen 2015 .	Buot buriid fámuid ovttasbargan dárbbašuvvo , vai juksat iežamet ulbmiliid birrajándora fuolaheami hárrái , nu ahte buohkat geat dan dárbbašit galget dan maid oažžut ovdal 2015 .
Derfor styrker vi også det statlige investeringstilskuddet til utbygging av plasser , sier statsminister Jens Stoltenberg .	Danin mii maid nannet stáhta investerendoarjaga sajiid huksemii , stáhtaministtar Jens Stoltenberg dadjá .
- Kommunene får nå større spillerom i arbeidet med å få på plass et framtidsrettet omsorgstilbud .	- Gielddat ožžot dál stuorát válljenmuni boahtte áiggi fuolahanfálaldaga ráhkadeamis .
Kommunene kan velge om de vil bygge omsorgsplasser i egen regi eller om de vil inngå avtaler med ideelle organisasjoner , boligbyggelag eller andre , sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete .	Gielddat sáhttet válljet háliiditgo dat ieža huksehit fuolahansajiid vai dahketgo dat soahpamušaid ideála organisašuvnnaiguin , viessohuksenservviiguin dahje earáiguin , gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete dadjala .
Det statlige investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester , uavhengig av alder , diagnose eller funksjonshemming .	Stáhta investerendoarjja galgá movttiidahttit gielddaid ođasmahttit ja viiddidit fálaldagaset , masa gullet buhcciidruovttosajit ja birrajándora dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat dárbbašeaddji olbmuide geahčakeahttá ahkái , diagnosii dahje doaibmahehttehussii .
Målet er å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008-2015 .	Ulbmil lea juolludit doarjaga 12 000 birrajándora fuolahansadjái áigodagas 2008-2015 .
- Det skal være godt å bli gammel i Norge .	- Galgá leat buorre boarásmuvvat Norggas .
Vi blir flere eldre .	Mii vuorrasat šaddat eambbosat .
Flere vil bli rammet av demens og vi må sørge for gode , tilpassede botilbud samtidig som vi jobber for å øke bemanning og kompetanse .	Eambbosat fáhtehallet demensii ja mii fertet ásahit buriid , heivehuvvon ássanfálaldagaid seammás go háhkat eanet bargiid ja gelbbolašvuođa .
Når vi sier at kommunene må sikre seg 30 års disposisjonsrett og utbyggerne må bygge etter kravene som stilles , så mener vi dette er en god ordning , sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Go mii dadjat ahte gielddat galget sihkkarastit alcceseaset 30 jagi hálddašanvuoigatvuođa ja huksejeaddjit galget hukset eaktuduvvon gáibádusaid mielde , de mii oaivvildit ahte dát lea buorre ortnet , dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen dadjala .
Økt tilskudd til kommunene	Eanet doarjja gielddaide
Regjeringen legger frem forslag om å øke den statlige tilskuddsandelen med i gjennomsnitt 40 prosent .	Ráđđehus evttoha lasihit stáhta doarjjaoasi gaskamearálaččat 40 proseanttain .
Tilskuddet til en sykehjemsplass øker dermed fra i overkant av 660 000 kroner til om lag 890 000 kroner .	Ovtta buhcciidruoktosaji doarjja lassána náppo badjelaš 660 000 kruvnnos gitta sullii 890 000 kruvdnui .
Tilsvarende øker tilskuddet til en omsorgsbolig fra i overkant av 440 000 til om lag 670 000 .	Seammá láhkai lassána fuolahanvistti doarjja badjelaš 440 000 kruvnnos sullii 670 000 kruvdnui .
Samlet betyr dette en økning på om lag 2,5 milliarder kroner i utbyggingsperioden .	Lassáneapmi lea oktiibuot sullii 2,5 miljárdda kruvnno huksenáigodagas .
- Kommuner som allerede har bygd eller er i gang med å bygge ut omsorgsplasser , skal ikke komme dårligere ut .	- Gielddat , mat leat jo huksen dahje leat huksemin fuolahansajiid , eai galgga dás dáhpet .
Endringene vi foreslår betyr en ekstra ” gavepakke ” på om lag 730 millioner kroner til de kommunene som har bygd ut plasser siden oppstart av ordningen i 2008 .	Rievdadusat , maid mii evttohit , mielddisbuktet 730 miljovnna kruvnno ” lassiskeaŋkka ” gielddaide , mat leat huksen sajiid ortnega álggaheami rájes 2008 .
Det kommer godt med når kommunene skal sikre innbyggerne sine gode velferdstjenester , sier Navarsete .	Dat gal dárbbašuvvo , go gielddat sihkkarastet ássiidasaset buriid čálgofálaldagaid , Navarsete dadjala .
Fleksibel og tydelig	Njuovžilut ja čielgasut
For å bidra til at kommunene skaffer flere heldøgns omsorgsplasser ønsker regjeringen å gjøre tilskuddsordningen mer fleksibel og tydelig .	Ráđđehus háliida gielddaid háhkat eanet birrajándora fuolahansajiid , ja rievdada danin doarjjaortnega njuovžileabbon ja čielgasabbon .
Med disse endringene vil kommune kunne bruke statstilskuddet både til å finansiere omsorgsplasser de eier selv eller de kan bruke tilskuddet i finansiering av anskaffelse av tilsvarende plasser gjennom langsiktige avtaler med ideelle eller andre private aktører .	Daiguin rievdadusaiguin gielddat sáhttet stáhtadoarjagiin sihke ásahit fuolahansajiid , maid sii ieža oamastit , dahje sii sáhttet doarjagiin ruhtadit vástideaddji sajiid háhkama guhkes áiggi soahpamušaiguin ideála dahje eará priváhta oasálaččaiguin .
Kommunene må sikre seg disposisjonsrett til omsorgsplassene i minst 30 år .	Gielddat galget sihkkarastit hálddašanvuoigatvuohta fuolahansajiide unnimusat 30 jahkái .
Tildelingen vil skje med utgangspunkt i de generelle kravene i ordningen , blant annet heldøgns omsorg , demenstilpassing og universell utforming .	Juolludemiid dahket ortnega oppalaš gáibádusaid vuođul , mii gokčá earret eará birrajándora fuolaheami , demensaheivehusa ja universála hábmema .
Gjennomgangen av regelverket har vist at statsstøtteregelverket gjør dagens ordning svært krevende for kommunene og at det er vanskelig å skille mellom ideelle og kommersielle aktører i forhold til statsstøtte .	Njuolggadusaid geahčadeamis leat fuomášan , ahte dálá ortnet lea menddo lossat gielddaide stáhtadoarjaga njuolggadusaid geažil ja ahte lea váttis sirret ideála ja gávppálaš oasálaččaid stáhtadoarjaga oktavuođas .
Endringen som regjeringen foreslår innebærer at mulighet til å videretildele tilskudd blir avviklet , og tilskuddet vil bli gitt til kommunene som ansvarlige for tjenestene , uavhengig av om kommunene selv bygger , eller om kommunene samarbeider med andre aktører på alminnelige forretningsmessige vilkår .	Ráđđehus evttoha rievdadit ortnega nu ahte ii šat sáhte juolludit doarjaga viidáseappot , ja ahte doarjja addojuvvo gielddaide , geain lea ovddasvástádus bálvalusain , geahčakeahttá dasa huksejitgo gielddat ieža vai ovttasbargetgo sii eará oasálaččaiguin dábálaš gávppálaš eavttuiguin .
Nyhet , 27.05.2010	Ođas , 27.05.2010
- Viktig bidrag til FN-operasjonen	- Dehálaš veahkki ON-operašuvdnii
- Det står respekt av den innsatsen hver og en av dere har gjort i Tsjad , sa forsvarsminister Grete Faremo da soldatene fikk medaljer for innsatsen i FN-operasjonen i dag .	- Dat bargu maid lehpet doaimmahan Tsjadas árvvusadnojuvvo , dajai suodjalusministtar Grete Faremo go soalddáhat ožžo medáljjaid bargguset ovddas ON-operašuvnnas odne .
Foto : Taral Jansen , Forsvarets mediesenter	Govvideaddji : Taral Jansen , Suodjalusa mediaguovddáš
Norge har hatt et feltsykehus og et brønnborelag i FN-operasjonen i Tsjad det siste året .	Maŋimus jagi lea Norggas leamašan okta fealtabuohcciviessu ja okta gáivoborenjoavku ON-operašuvnnas Tsjadas .
Bidraget ble avsluttet som planlagt 15. mai , og nå er personellet tilbake i Norge .	Doaibma loahpahuvvui nu movt lei plánejuvvon miessemánu 15. beaivvi , ja dál veahka fas joavdan Norgii .
I dag fikk de medaljer for innsatsen på Akershus festning i Oslo , med blant annet forsvarsminister Grete Faremo og sjef Forsvarets operative hovedkvarter Bernt I. F. Brovold til stede .	Odne sii ožžo medáljjaid doaimmaset ovddas mat juhkkojuvvojedje Akershus suodjalusrusttegis Oslos , gos earret eará suodjalusministtar Grete Faremo ja Suodjalusdoaimma váldoguovddáža hoavda Bernt I. F. Brovold searvvaiba .
- Jeg besøkte Tsjad rett før jul i fjor og kom hjem full av beundring for det jeg hadde møtt og sett .	- Mun fidnen Tsjadas jur ovdalaš juovllaid ja máhccen ruoktot buriid milličuohcci vásáhusaiguin .
Våre soldater gjorde en strålende innsats under både vanskelige og uvante omgivelser , sa forsvarsministeren i sin tale .	Min soalddáhat doibme bures sihke váttis ja amas birrasiin , logai suodjalusministtar sártnistis .
Gode resultater Hun understreket at innsatsen har gitt resultater .	Buori bohtosat Son deattuhii ahte doaimmas lea leamašan ávki .
Siden 15. juni 2009 , da operasjonen startet , har det blitt utført 319 operative inngrep og 5900 konsultasjoner på det norske feltsykehuset , og vannboringsteamet etterlater seg 16 brønner i fem områder .	2009 geassemánu 15. beaivvi rájes , go operašuvdna álggahuvvui , de leat čađahuvvon 319 čuohpadeamit ja 5900 ráđđejearramat norgalaš fealtabuohcciviesus , ja čáhcebovrenjoavkku doaimma olis leat ráhkaduvvon 16 čáhcegáivo viđa guovlluin .
Foto : Taral Jansen , Forsvarets mediesenter - Det aller viktigste bidraget dere har ytt er imidlertid beredskapen i seg selv .	Govvideaddji : Taral Jansen , Suodjalusa mediaguovddáš - Buot deháleamos doaibma maid lehpet čađahan lea iešalddis gearggusvuohta .
Å ha et velfungerende feltsykehus er helt nødvendig for en militær operasjon .	Bures doaibmi fealtabuohcciviessu lea áibbas dárbbašlaš militeara operašuvnnas . .
Sykehuset var helt sentralt for at FN-operasjonen skulle fungere , for nettopp det å ha på plass et sykehus av høy kvalitet er avgjørende for at mange land sender styrker til en operasjon , sa Faremo .	Buohcciviessu lei áibbas guovddážis vai ON-operašuvdna galggai lihkostuvvat , danin go juste dat ahte lea buohcciviessu mas lea alla kvalitehta lea áibbas mearrideaddjin go eará riikkat mearridit sáddet soalddáhiiddis , dajai Faremo .
Hun roste også brønnborelaget : - Å sikre vannforsyningene var også en forutsetning for at FN-styrken skulle kunne fungere .	Son rámidii gáivobovrenjoavkku : - Sihkkarastimis čáhceboađu lei maid eaktun dasa ahte ON-veahka galggai sáhttit doaibmat .
Jeg vet også at de forundersøkelsene og kartleggingen av vannkilder som dere gjorde vil komme lokalbefolkningen til gode på sikt .	Mun dieđán maiddái ahte čáhcegálduid álgoiskamat ja kártemat maid dii lehpet čađahan áiggi mielde šaddet ávkin báikkiolbmuide .
Og å gjøre noe som kommer lokalbefolkningen til gode , vet jeg er en viktig motivasjonsfaktor for alle dere som påtar dere å reise ut i NATO- og FN-operasjoner .	Ja dat ahte bargat juoga mii šaddá báikkiolbmuide ávkin , dieđán movttiidahttá buohkaid geat servet NATO- ja ON-operašuvnnaide .
Mer effektive FN-operasjoner Faremo understreket at Norge deltar i FNs fredsoperasjoner fordi vi ønsker å styrke FNs evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet .	Beaktilat ON-operašuvnnat Faremo deattuhii ahte Norga oassálastá ON ráfioperašuvnnain danin go mii háliidit nannet ON návcca bisuhit riikkaidgaskasaš ráfis ja dorvvolašvuođa .
- Innsatsen i Tsjad er et konkret uttrykk for Regjeringens ambisjon om å prioritere Norges deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner , med særlig vekt på kapasiteter som kan gjøre disse operasjonene mer effektive .	- Doaibma Tsjadas čielgasit dovddaha Ráđđehusa áigumuša vuoruhit Norgga oassálastima ON-jođihuvvon ráfidoaimmain , ja earenoamážit deattuhit kapasitehtaid mat dagahit dákkár doaimmaid beaktileappot .
Jeg tror vi alle kan være enige om at det dere gjorde i Tsjad nettopp var å gjøre FN-operasjonen mer effektiv .	Mun jáhkán ahte mii buohkat ovttamielalašvuođain cealkit ahte dan maid lehpet Tsjadas bargan juste lea dagahan ON-operašuvnna beaktileabbon .
Og det er en glede å konstatere at operasjonen faktisk også har vært en suksess – konfliktnivået i regionen har gått markant ned , sa hun .	Ja iluin vásihat ahte operašuvdna maiddái lea lihkostuvvan – riidodássi dán guovllus lea sakka njiedjan , son dajai .
Les hele talen til Faremo ved å følge linken i høyre marg .	Loga Faremo olles sártni go deaddilat čujuhusa mii lea olgeš siidoravddas .
Foto : Taral Jansen , Forsvarets mediesenter Foto : Taral Jansen , Forsvarets mediesenter .	Govvideaddji : Taral Jansen , Suodjalusa mediaguovddáš
Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms	Doaibmaguovlu Finnmárku ja Davvi-Romsa
Regjeringen har som mål at tiltakssonen skal være en attraktiv region å bo , arbeide og drive næringsvirsomhet i. .	Ráđđehusa mihttu lea ahte doaibmaguovlu galgá leat geasuheaddji ássan- , bargo- ja ealáhusguovlun .
Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms : Kåfjord , Skjervøy , Nordreisa , Kvænangen , Karlsøy , Lyngen og Storfjord .	Doaibmaguvlui gullet buot Finnmárkku suohkanat ja vel čieža suohkana Davvi-Romssas : Gáivuotna , Skiervá , Ráisa , Návuotna , Gálsa , Ivgu ja Omasvuotna .
Sonen ble etablert i 1990 med bakgrunn av negative utviklingstrekk i folketall og næringsliv .	Doaibmaguovlu ásahuvvui 1990:s , dan geažil go olmmošlohku ja ealáhuseallin sakka unnugođii .
Det ble i 2003-2004 utgitt en stortingsmelding om tiltakssonen .	2003-2004 ráhkaduvvui stuoradiggedieđáhus doaibmaguvollu birra .
De viktigeste virkemidlene i tiltakssonen er :	Deaŧaleamos doaimmat doaibmaguovllus leat :
Fritak for arbeidsgiveravgift	Ii gáibiduvvo bargoaddidivat
Nedskriving av studielån med inntil ti prosent av opprinnelig lånegrunnlag , avgrenset oppad til kr. 25.000 per år .	Oahppoloana sihkkun , gitta 10 proseantta álgo loatnasummás , gitta 25 000 kr jagis Ii leat lassiárvodivat priváhta viesuid elrávnnjis
Reduksjon i personbeskatningen	Unnit persovdnavearru
Økt barnetrygd gjennom det såkalte ” Finnmarkstillegget ”	Eanet mánáidoadju nu gohčoduvvon » Finnmárkkulasáhusa ” bokte
Lønnstilskudd til forskolelærere	Bálkádoarjja ovdaskuvlaoahpaheddjiide .
Tidligere undersøkelser har konludert med at virkemidlene har hatt en positiv effekt .	Ovdalaš guorahallamat čájehit ahte doaibmabijuin lea leamaš positiiva váikkuhus .
Finnmarkstillegg fortsatt forbeholdt familier bosatt i Finnmark og Nord-Troms EFTA-domstolen avsa 3. mai 2006 dom i saken om finnmarkstillegget i barnetrygden .	Finnmárkkulasáhus bisuhuvvo bearrašiidda geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas EFTA-duopmostuollu celkkii miessemánu 3. beaivvi 2006 duomu mánáidoaju finnmárkkulasáhusa birra .
Domstolen mener at det ikke er i strid med EØS-avtalens trygderegler å kreve bosetting i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark for rett til finnmarkstillegget .	Das daddjo ahte lasáhus ii leat EEO-šiehtadusa oadjonjuolgga-dusaid vuostá gáibidit ahte galgá ássat doaibmaguovllus Davvi-Romssas dahje Finnmárkkus ovdal go oažžu finnmárkkulasáhusa .
EFTA-domstolen gir altså støtte til Norges syn om at det må være mulig å ha regionalpolitiske ordninger innenfor EØS-avtalens rammer .	EFTA-duopmostuollu doarju nappo Norgga oainnu das ahte galgá leat vejolaš atnit guovllupolitihkalaš ortnegiid EEO-šiehtadusa rámmaid siskkobealde .
Dette gav grunnlag for å videreføre ordningen .	Dán vuođul sáhtii Norga joatkit ortnega .
Foto : Barentssekretariatet	Foto : Bárents-čállingoddi
Vold i nære relasjoner	Veahkaváldimat lagas gaskavuođain
Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem .	Veahkaváldimat lagas gaskavuođain lea duođalaš servodatváttisvuohta .
All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter , og får store følger for den som rammes .	Norgga lága mielde ii leat makkárge lágan veahkaváldin lobálaš ja dat rihkku vuođđo olmmošvuoigatvuođaid , ja das leat stuora váikkuhusat dasa gii dan vásiha .
Vold i nære relasjoner aksepteres ikke , og skal forebygges og bekjempes .	Veahkaváldin lagas gaskavuođain ii dohkkehuvvo , ja dan galgá hehttet ja vuosttildit .
I november 2007 ble Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( 2008-2011 ) ” Vendepunkt ” lansert .	2007 skábmamánus almmuhuvvui Doaibmaplána veahkaváldimiid vuostá lagas gaskavuođain ( 2008 – 2011 ) » Vendepunkt ” ( ” Rievdadus ” ) .
Planen inneholder 50 konkrete tiltak under følgende hovedinnsatsområder :	Plánas leat 50 konkrehta doaibmabiju dákkár váldovuoruhansurggiin :
Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse .	Galgá sihkkarastit veahki ja suddjema sidjiide geat lagas gaskavuođain vásihit veahkaváldimiid .
Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere .	Dikšunfálaldat veahkaváldiide nannejuvvo nu ahte sii heitet veahkaváldindaguiguin .
Ofre for vold i nære relasjoner skal gis et tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver ( restorative justice )	Veahkaváldiin láhčit ságastallamiid sidjiide geat lagas gaskavuođain vásihit veahkaváldimiid ( restorative justice )
Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes .	Veahkkeapparáhtas galgá nannejuvvot ovttasbargogelbbolašvuohta ja máhtolašvuohta
Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes og videreføres .	Dutkan ja ovdánahttinbargu galgá biddjojuvvot johtui ja jotkojuvvot .
Vold i nære relasjoner skal gjøres mer synlig .	Veahkaváldimat lagas gaskavuođain galget dahkkojuvvot eambbo oainnusin .
Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendring .	Miellaguottuid rievdademiin galgá hehttet veahkaváldimiid lagas gaskavuođain .
Justisdepartementet har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen .	Justisdepartemeanttas lea ovttastahttin ovddasvástádus doaibmaplána čađaheapmái .
Gjennomføringen skjer i samarbeid med Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet , Helse- og omsorgsdepartementet , Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet .	Čađaheapmi dahkkojuvvo ovttas Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttain , Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain , Bargodepartemeanttain ja Máhttodepartemeanttain .
En oversikt over status for arbeidet med handlingsplanen finnes på Justisdepartementets hjemmesider .	Justisdepartemeantta ruovttusiidduin gávdná bajilgova das man guhkás doaibmaplánabargguin leat ollen .
Pressemelding , 17.11.2010	Preassadieđáhus , 17.11.2010
Rådata skal kunne brukes av flere	Vuođđodieđuid galget eanet sáhttit geavahit
Flere offentlige rådata skal nå bli tilgjengelige for de som måtte ønske å bygge videre på dem.	Eanet almmolaš vuođđodieđut galget lea olámuttos sidjiide geat háliidit daid ávkkástallat .
I dag finnes det både nett-tjenester og mobile applikasjoner som viser alt fra værmeldinger og flytider til bussruter og hvor nærmeste idrettsanlegg er .	Otne leat sihke neahtta-bálvalusat ja mobiila atnu prográmmat buotlágan dieđuid nugomat dálkedieđuid ja girdiáiggiid ja busseruvttuid ja gos lagamus falástallanrusttet lea .
Disse tjenestene er ofte utviklet av private virksomheter selv om de er basert på informasjon som forvaltes av det offentlige .	Dáid bálvalusaid leat eanas priváhta ásahusat hábmen vaikko daidda leat čohkkejuvvon dieđut mat leat almmolaš hálddus .
Fra 1. januar 2011 skal alle egnede rådata gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater .	2011 ođđajagimánu 1. beaivvi rájes galget buot heivvolaš vuođđodieđut lágiduvvot olahahttin ládje mášiidnalohkanhápmái .
- Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi , som kan viderebrukes , som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne , sier fornyingsminister Rigmor Aasrud .	- Dát guoská buot dieđuide main lea servodatlaš árvvolašvuohta , maid buohkat sáhttet ávkkástallat , maidda jávohisvuođageasku ii guoskka ja almmuheapmi ii dagat stuora goluid , dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud .
Kravet skal inngå i alle tildelingsbrev som departementene skal sende til sine direktorater og etater for 2011 for å beskrive hva de skal gjøre kommende år .	Gáibádus galgá leat mielde buot 2011 juolludusreivviin maid departemeanttat galget sáddet iežaset direktoráhtaide ja ossodagaide mas čilgejit maid sii čuovvovaš jagi galget doaimmahit .
Viderebruk EU har beregnet markedsverdien av offentlige data i EU og Norge til 200 milliarder kroner .	Viidáset atnu EO lea meroštallan ahte EO ja Norgga almmolaš dieđuid márkanárvu lea sullii 200 miljárdda ruvdno .
Ved å gjøre offentlig informasjon i maskinlesbare formater tilgjengelig , åpnes det opp for nye , innovative tjenester basert på disse dataene .	Go láhččet almmolaš dieđuid dakkár hápmái ahte buot mášiinnat daid sáhttet lohkat , de rahppasit vejolašvuođa ásahit ođđa bálvalusaid dáid dieđuid vuođul .
- Det viktigste nå er å få ut data slik at vi kan lære mer om hvordan data bør gjøres tilgjengelig og hva offentlige data kan brukes til , fortsetter Aasrud .	- Dat mii dál lea dehálaš lea láhččet dieđuid olámuddui ja nu oahppat masa almmolaš dieđut sáhttet geavahuvvot , joatká Aasrud .
- Vi har valgt å begynne med de dataene det er lettest å frigi .	- Mii leat válljen álgit daid dieđuiguin maid lea álkimus luvvet čiegusvuođas .
Det er et solid første skritt som skal bidra til å øke forståelsen for og bevisstheten om viderebruk , og hvilken verdi rådata kan ha for samfunnet , sier statsråden .	Dát lea vuosttaš dehálaš lávkin dasa mii galgá buoridit ipmárdusa ja dihtomielalašvuođa viidáset geavaheami birra , ja makkár árvu vuođđodieđuin lea servodahkii , lohká stáhtaráđđi .
Fellesføringen sier også at etatene ved nyetablering eller oppgradering av datasystemer skal vurdere om rådata bør gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater .	Oktasaš vuorkun mearkkaša ahte ossodagat go álggahit ođđa dahje ođastit gávdni dihtorvuogádagaid galget árvvoštallat láhččet vuođđodieđuid mášiidnalohkanhápmái ja nu ahte leat olámuttos .
Rundskriv P 5/2010 Fellesføringer i tildelingsbrevene for 2011	Johtočálus P 5/2010 Oktasašvuorku 2011 juolludusreivviin ( čujuhus siidui mii dušše gávdno girjedárogillii )
Kontaktinformasjon	Oktavuođadieđut :
Senior kommunikasjonsrådgiver Ann Kristin Lindaas	Senior gulahallanrávvejeaddji Ann Kristin Lindaas
Telefon :	Telefovdna :
22 24 48 56	22 24 48 56
Mobil :	Mobiila :
452 41 781	452 41 781
Faks :	Fáksa :
22 24 27 10	22 24 27 10
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
Telefon :	Telefovdna :
22 24 03 01	22 24 03 01
Adresse :	Čujuhus :
Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep .	Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta Poastaboksa 8004 Dep. , 0030 Oslo
0030 OsloBesøksadresse : Akersgt .	Fitnanadreassa : Akersgt .
59	59
Pressemelding , 10.06.2010	Preassadieđáhus , 10.06.2010
Nr. : 45/10	Nr. : 45/10
William Nygaard ny styreleder i NRK	William Nygaard NRK ođđa stivrajođiheaddjin
Det nye styret i NRK er i dag oppnevnt i generalforsamling , med William Nygaard som styreleder .	NRK váldočoahkkin lea odne nammadan ođđa stivra , já válljen William Nygaard stivrajođiheaddjin .
- Med William Nygaard har NRK fått en styreleder med svært solid bakgrunn fra både kultur- og næringsliv .	- William Nygaardain lea NRK ožžon stivrajođiheaddji geas lea hui nana duogáš sihke kultuvrralaš- ja ealáhuslaš duogáš .
På samme måte som NRK selv , er dette styret bredt sammensatt , med god variasjon i både bakgrunn , geografi og kompetanse , sier kulturminister Anniken Huitfeldt .	Seamma go NRK ´ as muđuige , de ođđa stivrras lea viiddis čoahkkádus , buorre variašuvdna áirasiid duogážis , geografiijas ja gelbbolašvuođas , lohká kulturministtar Anniken Huitfeldt .
Det nye styret er som følger : William Nygaard , Oslo .	William Nygaard , stivrajođiheaddji Ođđa
Styreleder ( ny ) .	Oslo
Rådgiver , tidligere adm.dir. i H. Aschehoug & Co.	Ráđđeaddi , ovddit hálddahus dir. H. Aschehoug & Co .
Alexandra Bech Gjørv , Oslo .	Alexandra Bech Gjørv , nubbinjođiheaddji
Nestleder ( Ny ) .	Oslo
Direktør for Ny energi i Statoil , tiltrer som partner i advokatfirmaet Hjort fra høsten av .	Ođđa energiija direktevra Statoilas , ja čavčča rájes Hjort advokáhttafitnodaga mieleaiggádin .
Steinar Gudmund Ness , Gaular ( Ny ) .	Steinar Gudmund Ness
Selvstendig næringsdrivende , Sp-politiker og gårdbruker , har sittet i Kringkastingsrådet ( 2006-2009 ) .	Iehčanas ealáhusdoalli , Gb-politihkar ja eanandoalli , lei válljejuvvon áibmomediaráđđái ( 2006-2009 )
Gunnar Flikke , Trondheim .	Gunnar Flikke
( Ny ) .	Troandin
Tidligere sjefsredaktør for Adresseavisen .	Adresseavisen ovddit váldoredaktevra .
Sif Vik , Tromsø .	Sif Vik
( 2006 ) .	2006 Tromsa
Nestleder ved ungdomshuset Tvibit .	Tromssa nuoraidviesu Tvibit nubbinjođiheaddjin .
Audhild Gregoriusdotter Rotevatn , Ålesund .	Audhild Gregoriusdotter Rotevatn
( Ny ) .	Ålesund
Påtroppende daglig leder i Allkunne A / S digital kunnskapsbase på nynorsk .	Allkunne A / S álgi beaivválaš jođiheaddji , ođđadárogiela digitála diehtogáldu .
Tidligere journalist og programleder i NRK og Kanal 24 . Fra 2008 ansatt i PR-teamet hos firmaet I &M Kommunikasjon AS.	Lea bargan journalistan ja prográmmajođiheaddjin NRK ´ as ja Kanala 24:is. 2008 rájes bargiin PR-joavkkus I &M Kommunikašun- OS fitnodagas .
( 2006 ) .	Oslo
Sosialantropolog .	Sosiál-antropologa .
Varamedlem : Harald Schjelderup , Bergen .	Várrelahttun : Harald Schjelderup Ođđa
( Ny ) .	Bergen
Daglig leder i Kavlifondet .	Kavlifoandda beaivválaš jođiheaddji .
ÅRSRAPPORT 06	JAHKEDIEĐÁHUS 06
Utgiver Troms Fylkeskommune	Almmuheaddji : Romssa fylkkasuohkan
Fylkestinget Fylkestinget – er det øverste politiske organ i fylkeskommunen .	Fylkkadiggi Fylkkadiggi – lea fylkkasuohkana bajimus politihkalaš orgána .
Troms fylkeskommune er organisert etter parlamentarisk modell .	Romssa fylkkasuohkan lea organiserejuvvon parlamentáralaš málle mielde .
Fylkestingsrepresentantene velges hvert fjerde år i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg .	Fylkkadiggeáirasat válljejuvvojit juohke njealját jagi suohkanstivra- ja fylkkadiggeválggaid oktavuođas .
Det er 37 representanter i Troms .	Romssa fylkkas leat 37 áirasa .
Fylkesordføreren – velges av fylkestinget .	Fylkkasátnejođiheaddji – vállje fylkkadiggi .
Fylkesordføreren leder møtene i fylkestinget .	Fylkkasátnejođiheaddji jođiha fylkkadikki čoahkkimiid .
Fylkesordføreren er fylkeskommunens rettslige representant .	Fylkkasátnejođiheaddji lea fylkkasuohkana rievttálaš ovddasteaddji .
Politisk og administrativ organisering	Politihkalaš ja hálddahuslaš organiseren
Fylkestinget Ronald Rindestu ( Sp ) Fylkesordfører	Fylkkadiggi Ronald Rindestu ( GB ) Fylkkasátnejođiheaddji
Ane-Marthe Aasen ( KrF ) Fylkesvaraordfører	Ane-Marthe Aasen ( KrÁ ) Fylkkavárresátnejođiheaddji
Næring / samferdselskomitéen	Ealáhus- / johtolatlávdegoddi
Levekårskomitéen	Eallindillelávdegoddi
Kompetansekomitéen	Gelbbolašvuođalávdegoddi
Økonomikomitéen	Ekonomiijalávdegoddi
Internasjonal komité	Riikkaidgaskasaš lávdegoddi
Knut Werner Hansen ( Ap ) Leder	Knut Werner Hansen ( BB ) Jođiheaddji
Noralf Leitring ( Sp ) Leder	Noralf Leitring ( GB ) Jođiheaddji
Trygve Simonsen ( FrP ) Leder	Trygve Simonsen ( OvdB ) Jođiheaddji
Tor Zachariassen ( Ap ) Leder	Tor Zachariassen ( BB ) Jođiheaddji
Ellen Øseth ( SV ) Leder	Ellen Øseth ( SGB ) Jođiheaddji
Fylkesrådet Fylkesrådsleders kontor Administrasjon	Lávdegottit – fylkkadikki áirasat leat juhkkojuvvon vihttan lávdegoddin .
Utdanning	Dát lávdegottit ráhkadit buot áššiid mearrádusevttohusaid fylkkadiggái maŋŋágo dat leat boahtán fylkkaráđis .
Plan og næring Kultur Helse Miljø	Fylkkaráđđi Fylkkaráđi jođiheaddji kantuvra
Tannhelse	Hálddahus
Samferdsel	Plána ja ealáhus
Paul Dahlø ( Ap )	Paul Dahlø ( BB )
Paul Dahlø ( Ap )	Paul Dahlø ( BB )
Pål Julius Skogholt ( SV )	Pål Julius Skogholt ( SGB )
Irene Lange Nordahl ( Sp )	Irene Lange Nordahl ( GB )
Mariam Rapp ( KrF )	Kultuvra BátnedearvvašDearvvašvuohta vuohta Biras Mariam Rapp ( KrÁ )
Mariam Rapp ( KrF )	Mariam Rapp ( KrÁ )
Ansvarlig redaktør : Jarle Heitmann Styringsgruppe : Jarle Heitmann Raimo Valle Per Bjerre Maarit Markussen Redaksjonskomite : Renate Thomassen Peter Marstrander Hilde Gaard Gunnar Davidsson Jan Egil Vassdokken Olav Berntzen Arild Myklebust Eva Watten Liv Føre Thomas Heggstad Klara Johansen Forside etter idé av ungdomsbedriften Design UB : Annelin Kreutzer Azo Tarin Hilde Skog Håkon Hansen June Esaiassen Marlene Rochmann Morten Blindheim Sondre Sollied Bildet viser de fem fylkesrådene i Troms .	Stivrenjoavku : Jarle Heitmann Raimo Valle Per Bjerre Maarit Markussen Doaimmahuslávdegoddi : Renate Thomassen Peter Marstrander Hilde Gaard Gunnar Davidsson Jan Egil Vassdokken Olav Berntzen Arild Myklebust Eva Watten Liv Føre Thomas Heggstad Klara Johansen Ovdasiidogovva nuoraidfitnodaga Design UBa jurdaga vuođul : Annelin Kreutzer Azo Tarin Hilde Skog Håkon Hansen June Esaiassen Marlene Rochmann Morten Blindheim Sondre Sollied
Foto : Liisa Koivulehto Maarit Markussen Grafisk design og trykk Fagtrykk Ide AS Nettsider www.tromfylke.no www.ungitroms.no troms.kulturnett.no www.kulturitroms.no www.musikkitroms.no www.177troms.no www.fysak.no	Ovddasvástideaddji doaimmaheaddji : Jarle Heitmann Neahttasiiddut : www.tromfylke.no www.ungitroms.no www.troms.kulturnett.no www.kulturitroms.no www.musikkitroms.no www.177troms.no www.fysak.no
5 40 51 29 55 35 1 34	5 40 51 29 55 35 1 34
4	4
30 46	30 46
7	7
22 25	22 25
6 28	6 28
50 39	50 39
53 59 2 27	53 59 2 27
49 57	49 57
3	3
21 41	21 41
32 23	32 23
44 26 13 56	44 26 13 56
12	12
38 9	38 9
14 31 8	14 31 8
33	33
11 45 43 19	11 45 43 19
58 15 48 52 37 16 54	58 15 48 52 37 16 54
18	18
20	20
47	47
3	3
17	17
24 42	24 42
36	36
10	10
FYLKESRÅDSLEDERS s 6 KONTOR	FYLKKARÁĐI JOĐIHEADDJI KANTUVRA
Tannklikker 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 27 27 27 28 29 30 31 32	Ásahusat maid Romssa fylkkasuohkan eaiggáduššá Bátneklinihkat 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 27 27 27 28 29 30 31 32
Nordøya hovedtannklinikk Sør-Tromsøya tannklinikk Tromsdalen tannklinikk Kroken tannklinikk Kvaløysletta tannklinikk Hansnes tannklinikk Vannareid ambuleringsklinikk Andselv hovedtannklinikk Olsborg tannklinikk Bardu tannklinikk Sjøvegan tannklinikk Storsteinnes tannklinikk Finnsnes tannklinikk Sørreisa tannklinikk Harstad hovedtannklinikk Kanebogen tannklinikk Evenskjer tannklinikk Ibestad tannklinikk Kvæfjord tannklinikk Gratangen tannklinikk Storslett hovedtannklinikk Skjervøy tannklinikk Lyngseidet tannklinikk Hatteng tannklinikk Burfjord tannklinikk Spesialist i tannregulering Spesialist i tannregulering Spesialist i tannkjøttsykdommer Spesialist i protetikk Spesialist i rotfylling Åsgård tannklinikk Tannklinikken UNN Arnøyhamn ambuleringsklinikk Brøstadbotn ambuleringsklinikk Olderdalen ambuleringsklinikk Tannlegevakta	Davvigeaži váldobátnedivššohat Lulágeaži bátnedivššohat Sálašvákki bátnedivššohat Biežavákki bátnedivššohat Sálnjárgga bátnedivššohat Hansnesa bátnedivššohat Vánddareaju johttidivššohat Áisajoga váldobátnedivššohat Dávkka bátnedivššohat Bearddu bátnedivššohat Vuotnasiidda bátnedivššohat Eliasnjárgga bátnedivššohat Finnsnesa bátnedivššohat Ráisavuona bátnedivššohat Hárštá váldobátnedivššohat Kanebogena bátnedivššohat Skániid bátnedivššohat Ivvárstáđiid bátnedivššohat Giehtavuona bátnedivššohat Rivttága bátnedivššohat Ráissa váldobátnedivššohat Skiervvá bátnedivššohat Ivgomuotkki bátnedivššohat Háhta bátnedivššohat Buvrovuona bátnedivššohat Bátneásahallanspesialista Bátneásahallanspesialista Bátneoažžedávddaid spesialista Protetihkkaspesialista Bátneruohtasdeavdinspesialista Åsgård buohcceviesu bátnedivššohat UDNa bátnedivššohat Ártnihámmana johttidivššohat Ruođđaha johttidivššohat Dálošvákki johttidivššohat Bátnedoavttirvákta
Breivangv .	Breivangv .
38 Strandv .	38 Strandv .
13 Th. Widdingsv .	13 Th. Widdingsv .
14 B. A. Løvoldsv .	14 B. A. Løvoldsv .
12 Slettav .	12 Slettav .
39	39
9010 Tromsø 9296 Tromsø 9020 Tromsdalen 9022 Krokelvdalen 9100 Kvaløysletta 9130 Hansnes 9166 Vannareid 9325 Bardufoss 9321 Moen 9360 Bardu 9350 Sjøvegan 9050 Storsteinnes 9300 Finnsnes 9310 Sørreisa 9481 Harstad 9497 Harstad 9439 Evenskjer 9570 Hamnvik 9475 Borkenes 9470 Gratangen 9151 Storslett 9180 Skjervøy 9060 Lyngseidet 9046 Oteren 9161 Burfjord 9300 Finnsnes 9296 Tromsø 9296 Tromsø 9296 Tromsø 9296 Tromsø 9291 Tromsø 9038 Tromsø 9192 Arnøyhamn 9311 Brøstadbotn 9146 Olderdalen 9038 Tromsø	9010 Tromsø / Romsa 9296 Tromsø / Romsa 9020 Tromsdalen / Sálašvággi 9022 Krokelvdalen 9100 Kvaløysletta / Sálnjárga 9130 Hansnes 9166 Vannareid / Vánddareadju 9325 Bardufoss / Beardogorži 9321 Moen / Vuollegeahči 9360 Bardu / Beardu 9350 Sjøvegan / Vuotnasiida 9050 Storsteinnes / Ealiasniárga 9300 Finnsnes 9310 Sørreisa / Ráisavuotna 9481 Harstad / Hárštá 9497 Harstad / Hárštá 9439 Evenskjer / Viervá 9450 Hamnvik 9475 Borkenes 9470 Gratangen / Rivttát 9151 Storslett / Ráisa 9180 Skjervøy / Skiervá 9060 Lyngseidet / Ivgomuotki 9046 Oteren / Čávkos 9161 Burfjord / Buvrovuotna 9300 Finnsnes 9296 Tromsø / Romsa 9296 Tromsø / Romsa 9296Tromsø/Romsa 9296 Tromsø / Romsa 9291 Tromsø / Romsa 9038 Tromsø / Romsa 9192 Arnøyhamn / Ártnihámman 9311 Brøstadbotn / Ruođđat 9146 Olderdalen / Dálošvággi 9038 Tromsø / Romsa
77 66 34 40 77 68 38 59 77 60 14 10 77 60 64 80 77 60 38 50 77 74 85 60 77 74 97 72 77 83 32 36 77 83 12 77 77 18 66 90 77 78 84 60 77 72 06 22 77 87 02 70 77 86 14 05 77 01 81 00 77 00 06 20 77 08 56 65 77 09 92 90 77 02 29 00 77 02 02 04 77 77 05 00 77 77 75 10 77 71 01 90 77 71 46 06 77 76 81 44 77 87 02 90 77 78 84 10 77 78 84 10 77 78 84 10 77 78 84 10 77 62 78 84 77 62 80 19 77 76 28 81 77 18 82 88 77 71 81 29 77 62 80 18	77 66 34 40 77 68 38 59 77 60 14 10 77 60 64 80 77 60 38 50 77 74 85 60 77 74 97 72 77 83 32 36 77 83 12 77 77 18 66 90 77 78 84 60 77 72 06 22 77 87 02 70 77 86 14 05 77 01 81 00 77 00 06 20 77 08 56 65 77 09 92 90 77 02 29 00 77 02 02 04 77 77 05 00 77 77 75 10 77 71 01 90 77 71 46 06 77 76 81 44 77 87 02 90 77 78 84 10 77 78 84 10 77 78 84 10 77 78 84 10 77 62 78 84 77 62 80 19 77 76 28 81 77 18 82 88 77 71 81 29 77 62 80 18
77 83 63 00 77 66 30 60 77 62 16 00 77 85 08 00 77 01 83 00 77 83 03 30 77 64 73 00	77 83 63 00 77 66 30 60 77 62 16 00 77 85 08 00 77 01 83 00 77 83 03 30 77 64 73 00
Postboks 3120 Postboks 5275 Postboks 6341 Postboks 77	Poastaboksa 3120 Poastaboksa 5275 Poastaboksa 6341 Poastaboksa 77
9156 Storslett 9040 Nordkjosbotn 9475 Borkenes 9382 Gibostad 9350 Sjøvegan 9189 Skjervøy 9440 Evenskjer 9498 Harstad 9293 Tromsø 9293 Tromsø 9038 Tromsø	9325 Bardufoss / Beardogorži 9010 Tromsø / Romsa 9276 Tromsø / Romsa 9300 Finnsnes 9485 Harstad / Hárštá 9321 Moen / Vuollegeahči 9245 Tromsø / Romsa 9279 Tromsø / Romsa 9156 Storslett / Ráisa 9040 Nordkjosbotn / Gárgán 9475 Borkenes 9382 Gibostad / Čoalbmi 9350 Sjøvegan / Vuotnasiida 9189 Skjervøy / Skiervá 9440 Evenskjer / Viervá 9498 Harstad / Hárštá 9293 Tromsø / Romsa 9293 Tromsø / Romsa 9038 Tromsø / Romsa
77 77 01 00 77 72 27 00 77 02 26 00 77 85 28 52 77 16 05 00 77 77 78 00 77 08 91 00 77 01 91 00 77 75 25 00 77 66 62 00 77 62 63 51	77 77 01 00 77 72 27 00 77 02 26 00 77 85 28 52 77 16 05 00 77 77 78 00 77 08 91 00 77 01 91 00 77 75 25 00 77 66 62 00 77 62 63 51
Postboks 852 Postboks 6600 Postboks 110	Poastaboksa 852 Poastaboksa 6600 Poastaboksa 110
9488 Harstad 9296 Tromsø 9481 Harstad	9488 Harstad / Hárštá 9296 Tromsø / Romsa 9481 Harstad / Hárštá
77 02 81 67 77 78 80 00 95 27 66 56	77 02 81 67 77 78 80 00 95 27 66 56
Parkv .	Parkv .
2 Skolev .	2 Skolev .
23 Postboks 64 Postboks 2083 Postboks 115 Postboks 25 Markv .	23 Poastaboksa 64 Poastaboksa 2083 Poastaboksa 115 Poastaboksa 25 Markv .
8 Sonjatun C. Dreyers vei 15 B	8 Sonjatun C. Dreyers vei 158
Parkveien 2 Strandveien 13 Strandveien 13 Strandveien 13 Strandveien 13	Parkveien 2 Strandv .
Videregående Opplæring 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51	Joatkkaoahpahus 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51
Skolested Bardufoss Breivang videregående skole Breivika videregående skole Finnfjordbotn vidaregåande skole Vågsfjord videregående skole , Heggen Skolested Høgtun Kongsbakken videregående skole Kvaløya videregående skole Nordreisa videregående skole Ráissa Joatkkaskuvla Nordkjosbotn videregående skole Rå videregående skole Senja videregående skole Skolested Sjøvegan Skjervøy videregående skole Vågsfjord videregående skole , Skånland Stangnes videregående skole Tromsdalen videregående skole Tromsø maritime skole Sosiale Medisinske Institusjoner-Skolen	sk skuvlabáiki Høgtun Kongsbakkena joatkkaskuvla Sállira joatkkaskuvla Ráissa Joatkkaskuvla Gárgána joatkkaskuvla Rå joatkkaskuvla Sáččá joatkkaskuvla Sis-Romssa jtk .
Postboks 355 Postboks 4070 Postboks 293 Ringv .	sk skuvlabáiki Vuotnasiida Skiervvá joatkkaskuvla Vågsfjorda joatkkaskuvla , Skánit Stággogeaži joatkkaskuvla Sálašvákki joatkkaskuvla Romssa maritiimma skuvla Sosiála medisiinnalaš ásahusaid skuvla
4 Laskenv .	4 Laskenv .
3 Postboks 27 Postboks 250	3 Poastaboksa 27 Poastaboksa 250
s	s
KULTUR	JOHTOLAT
s	s
25	s
28 Epost-adresser	JAGI 2006 EKONOMIIJA
Kulturinstitusjoner 52 Musikk i Troms 53 Troms fylkeskultursenter 54 Bok- og kulturbussen	Kulturásahusat 52 Musihkka Romssa fylkkas 53 Romssa fylkkakulturguovddáš 54 Girje- ja kulturbusse
PLAN OG NÆRING 41	www.musikkitroms.no
ØKONOMI OG ADMINISTRASJON s 52 OPUS Troms 55 56 57 58	Romssa fylkkasuohkana fitnodat OPUS 55 56 57 58
Opus Troms FKF Avd. Tromsø Opus Troms FKF , Avd. Midt Troms Opus Troms FKF .	9276 Tromsø / Romsa 9300 Finnsnes 9151 Storslett / Ráisa 9498 Harstad / Hárštá
, Avd. Nord-Troms Opus Troms FKF , Avd. Harstad	Romssa Fylkkaviessu 9296 Tromsø / Romsa 77 78 80 00
ØKONOMI I 2006	www.tromsfylke.no
59 Sentraladministrasjonen Troms fylkeskommune	59 Guovddášhálddahus Romssa fylkkasuohkan 52
56	56
Leder Fylkesrådsleder Paul Dahlø :	Váldočála Fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø :
Med blikket rettet mot verden Kjære innbyggere i Troms , våre samarbeidspartnere og ansatte i Troms fylkeskommune .	Máilbmái čalmmiid Ráhkis Romssa fylkka ássit , ovttasbargoguoibmámet ja Romssa fylkkasuohkana bargit .
Vi går nå mot slutten av en spennende fylkestingsperiode .	Mii leat dál fargga gelddolaš fylkkadiggeáigodaga loahpas .
Høsten 2007 skal velgerne igjen gå til urnene , for å velge et nytt fylkesting for perioden 2007–2011 .	2007 čavčča vulget jienasteaddjit fas jienastit ja válljet ođđa fylkkadikki áigodahkii 2007–2011 .
I denne årsrapporten presenterer vi resultatene av vårt arbeid i 2006 og deler av 2007 .	Dán jahkeraporttas mii buktit ovdan bohtosiid iežamet barggus 2006:s ja 2007 oasis .
Denne perioden har vært preget av høyt tempo for å gjennomføre de offensive grep med mål om å skape sterke og levedyktige lokalsamfunn , som vi skisserte i fylkesrådets tiltredelseserklæring .	Dán áigodagas lea leamaš doapma ja rahčan ollašuhttit iežamet ovddosčuolli áŋgiruššamiid maid ulbmil lea ovddidit nana ja eallinnávccalaš báikkálaš servodagaid nu mo mii válddaheimmet fylkkaráđi álginjulggaštusas .
Vi håper at årsrapporten vil vise at Troms fylkeskommune ivaretar vår rolle som regional utviklingsaktør og det faktum at fylkeskommunen er en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet i alle kommuner .	Mii sávvat ahte jahkedieđáhus čájehivččii ahte Romssa fylkkasuohkan nákce ollašuhttit iežas rolla guvllolaš ovddidanoassálastin ja dan ahte fylkkasuohkan lea dehálaš oassi almmolaš bálvalusfálaldagas buot suohkaniin .
Mer makt til regionene Regjeringen og Stortinget har i 2007 fattet viktige beslutninger i arbeidet med å flytte oppgaver fra staten og til de nye regionene .	Eanet váldi regiuvnnaide Ráđđehus ja Stuorradiggi leat 2007 dahkan dehálaš mearrádusaid mat gusket bargui sirdit bargamušaid stáhtas ođđa regiuvnnaide .
Stortinget vedtok i mai 2007 at regionene skal få større ansvar innen en rekke områder , - samferdsel , næringsutvikling , marin sektor , landbruk , miljøvern , kultur , utdanning og forskning og regional planlegging .	Stuorradiggi mearridii miessemánus 2007 ahte regiuvnnat galget oažžut eanet ovddasvástádusa máŋgga suorggis , - johtolagas , ealáhusovddideamis , mariinna suorggis , eanadoalus , birasgáhttemis , kultuvrras , oahpahusas ja dutkamis ja guvllolaš plánemis .
Under Stortingets behandling ble det dessuten vedtatt at innspill om overføring av ytterligere oppgaver vil bli vurdert også framover .	Go Stuorradiggi meannudii ášši , de dat mearridii dan ge ahte evttohusat sirdit eanet bargamušaid árvvoštallojit dás duohko ge .
For Troms fylkeskommune blir det en spennende utfordring i å få overta	Romssa fylkkasuohkanii lea gelddolaš hástalus váldit badjelasas bargamušaid dáin surggiin .
Men vi er klare for utfordringen og har en organisasjon med høyt kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere som takler en slik overgang .	Mii leat gergosat dustet hástalusa , ja mis lea organisašuvdna mas leat allagelbbolaš ja heivehannávccalaš bargit geat girdet dakkár rievdama .
Det dreier seg også om overflytting av ansatte , og her vil jeg fremheve det utmerkete samarbeidet fylkesrådet har bygd opp med fylkesmannen i Troms .	Dása gullá maid bargiid sirdin , ja dás háliidan deattastit dan buori ovttasbarggu maid fylkkaráđđi lea oaččohan Romssa fylkkamánniin .
Det viktigste for meg som fylkesrådsleder og for fylkesmannen i Troms , er en felles interesse om å ivareta befolkningens beste .	Deháleamos munnje fylkkaráđi jođiheaddjin ja Romssa fylkkamánnii lea oktasaš beroštupmi fuolahit buot mii lea álbmogii buorrin .
Dette skal vi få til !	Dan mii gal nákcet !
En annen viktig side med debatten , er hvor store og mange regioner det er riktig å ha .	Digaštallama nubbi dehálaš bealli lea man stuora regiuvnnaid ja man galle regiovnna lea buoremus ásahit .
Fylkestinget i Troms sitt primære standpunkt har hele tiden vært et samlet Nord-Norge .	Romssa fylkkadikki váldooaivil lea álot leamaš ahte Davvi-Norga galggašii bissut ollisin .
Men fylkestinget har sagt at Troms også kan vurdere andre alternativer som innebærer et geografisk større og sterkere regionalt folkevalgt nivå .	Muhto Fylkkadiggi lea dadjan ahte Romsa sáhttá árvvoštallat eará molssaeavttuid mat mielddisetbuktet regiuvnnalaččat stuorát ja gievrrat álbmotválljen dási .
Jeg håper fortsatt på et samlet Nord- Norge , fordi vi i landsdelen identitetsmessig , kulturelt , historisk og i forhold til kommunikasjoner og næringsliv hører sammen i en enhet .	Mun doaivvun ain ahte Davvi-Norga bisošii čoahkis , dannego mii dán riikkaoasis identitehta dáfus , kultuvrralaččat , historjjálaččat ja johtolagaid ja ealáhusaid dáfus gullat oktii .
En større geografisk region vil gi bedre muligheter for helhetlig oppgaveløsning .	Stuorát geográfalaš regiuvdna attášii buoret vejolašvuođaid ollislaččat čađahit bargamušaid .
Det vil styrke forutsetningene for samlet utnytting av kompetanse og ressurser i nord .	Dat nannešii eavttuid ávkkástallat dievaslaččat gelbbolašvuođain ja resurssaiguin davvin .
Et samlet Nord-Norge vil også gi oss mye sterkere innflytelse nasjonalt .	Čoahkis Davvi-Norga oččošii ollu stuorát riikkalaš dadjamuša .
Med blikket rettet mot verden Årsrapporten for 2005 hadde en illustrerende forside av hva NordNorge kan være .	Máilbmái čalmmiid 2005 jahkedieđáhusas lei govvideaddji ovdasiidu das mii Davvi-Norga sáhttá leat .
Jeg tenker da på det flotte bildet av Nelson Mandela , på en	Dalle mun jurddašan Nelson Man-
konsertscene i Tromsø i praktfullt sommervær , der han talte til flere tusen mennesker på ” Mandelasletta ” ved Ishavskatedralen .	dela liekkus gova mas son lea konseartalávddis Romssas čáppa geassedálkin sárdnideamen máŋgga duhát olbmui ” Mandela-šiljus ” Ishavskatedralena lahka .
Her med verdens øyne rettet i mot Nord-Norge , eksemplifiserte han at Nord-Norge ikke er i periferien , men midt i verden .	Dás go máilbmi lei geahččamin DavviNorgii , son lei dan ovdamearkan ahte Davvi-Norga ii leat máilmmi doaresbealde muhto guovddážis .
Samtidig som jeg skriver denne innledningen i juni 2007 , markeres Verdens Miljødag i samme by .	Seammás go mun dáid álgosániid čálán geassemánus 2007 , čalmmustuvvo Máilmmi Birasbeaivi seamma gávpogis .
Nok en gang er verdens øyne rettet mot landsdelen , når kanskje det viktigste politiske spørsmålet menneskeheten står ovenfor – klimatrusselen - settes på dagsorden .	Ohpit lea máilbmi min riikkaoassái čalmmiid , go várra deháleamos politihkalaš gažaldat – dálkkádatáitta – lea olmmošsohkagotti guovddášášši .
Miljø- og klimaspørsmål , i likhet med energi og fiskeri , er tema som står høyt på agendaen i europeisk og global politikk .	Biras- ja dálkkádatgažaldagat , nu mo energiija ja guolástus ge , leat guovddážis eurohpalaš ja máilmmimiehtásaš politihkas .
For oss i Troms er det derfor viktig å rette blikket mot verden .	Danne lea ge midjiide Romssas dehálaš geahččat máilbmái .
Vi har valgt å prioritere arbeidet med å skaffe vår region en rekke europeiske samarbeidsarenaer , som blir viktige verktøy for vår nordområdefokus .	Mii leat válljen vuoruhit gávdnat iežamet regiuvdnii muhtun eurohpalaš ovttasbargoarenaid , mat šaddet dehálaš reaidun min davviguovločammusteapmái .
Vi har også lagt vekt på å få til et godt samarbeid med våre naboer i Sverige og Russland .	Mii leat maiddái deattastan dehálažžan oččodit buori ovttasbarggu iežamet siidaguimmiiguin Ruoŧas ja Ruoššas .
Fellesskap og samhandling over grenser skaper muligheter for oss i nord .	Rájáidrastásaš searvevuohta ja ovttasdoaibman addet midjiide vejolašvuođaid davvin .
Jeg er stolt av å kunne si at Troms fylkeskommune har hatt blikket rettet mot verden !	Mun lean goargat go beasan dadjat ahte Romssa fylkkasuohkan geahččá máilbmái !
Foto : Liisa Koivulehto	Govvideaddji : Liisa Koivulehto
fylkesregjering – fylkesrådet .	fylkkaráđi – ásahemiin .
Dette har medført prøving og feiling fra alle aktører .	Dát lea dagahan ahte buot oassálastit leat ferten geahččalit ja meaddit .
Parlamentarismen har tross denne innkjøringsperioden , bevist at det nå er politikerne som styrer .	Vaikko vel lea ge leamaš dakkár heivehanáigodat , de lea dattetge parlamentarisma duođaštan ahte dál stivrejit politihkkárat .
Og med styringen følger ansvaret – dvs. fylkesrådet tar ansvar både for de gode ting og der ting burde vært gjort bedre .	ahte lea fylkkaráđi ovddasvástádus go áššit bures čovdojuvvojit ja go áššiin livččii galgan dahkat eará láhkai .
Dette har gitt en bedre overordnet styring av Troms fylkeskommune , som har gjort at den politikken vi har ønsket å få igjennom , har kunnet vært gjennomført med høyt tempo .	Dán geažil lea Romssa fylkkasuohkan ožžon buoret bajimus stivrejumi , ja danne lea leamaš vejolaš čađahit dan politihka maid mii háliideimmet , hui johtilit .
Fylkesrådet har etter min mening levert det vi har lovet i vår tiltredelseserklæring , som gjaldt for perioden 2003 –2007 .	Fylkaráđđi lea mielastan nákcen čađahit dan maid mii lohpideimmet iežamet 2003–2007-áigodaga álggahanjulggaštusas , .
Som fylkesrådsleder under hele denne perioden vil jeg benytte anledningen til å takke alle politikere , ansatte og samarbeidspartnere for samarbeidet i 2006 og 2007 .	Dán áigodaga fylkkaráđi jođiheaddjin háliidan geavahit liibba giitit buot politihkkáriid , bargiid ja ovttasbargoguimmiid ovttasbarggu ovddas 2006:s jja 2007:s .
Valg 2007 Som sagt vil velgerne høsten 2007 velge et nytt fylkesting .	2007 válga No go namahuvvon , de válljejit jienasteaddjit 2007 čavčča ođđa fylkkadikki .
Perioden 2003 –2007 har vært historisk gjennom at dette har vært den første perioden med et parlamentarisk styresett i Troms , og etableringen av en egen	Áigodat 2003–2007 lea leamaš historjjálaš dan láhkai ahte dat lea leamaš Romssa fylkka parlamentáralaš stivrenvuogádaga vuosttaš áigodat sierra fylkkaráđđehusa –
5	5
FYLKESRÅDSLEDERS KONTOR Fylkesrådsleder Paul Dahlø ( Ap ) Fylkesrådsleders kontor er en støtteenhet for fylkesrådslederen og bistår fylkesrådslederen administrativt i å lede og samordne fylkesrådets arbeid .	FYLKKARÁĐI JOĐIHEADDJI KANTUVRA Fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø ( BB ) Fylkkaráđi jođiheaddji kantuvra doaibmá fylkkaráđi jođiheaddji doarjjaovttadahkan ja veahkeha su hálddahuslaččat jođihit ja oktiiordnet fylkkaráđi barggu .
Etatssjef Stein Ovesen Foto : Liisa Koivulehto	Etáhtahoavda Stein Ovesen Govvideaddji : Liisa Koivulehto
Fylkesrådsleders kontor ( FLK ) har en viktig rolle i forhold til samarbeid og koordinering mellom politisk ledelse og administrasjon .	Fylkkaráđi jođiheaddji kantuvrras ( FJK ) lea dehálaš doaibma oktiiordnet ja njuovžžálmahttit politihkalaš njunnošiid ja hálddahusa ovttasbarggu .
Etaten ivaretar løpende behov for saksbehandlings- og utredningskapasitet og prosjekter for politisk ledelse og har det overordnede ansvar for koordinering av fylkeskommunens utviklingsprosjekter og overordnet politikkutforming .	Etáhta fuolaha oktilit dárbbu meannudit ja čielggadit áššiid ja jođihit prošeavttaid politihkalaš njunnošiid ovddas , ja das lea bajimus ovddasvástádus oktiiordnet fylkkasuohkana ovddidanprošeavttaid ja hábmet bajimus politihka .
Kontoret har det overordnede samordningsansvaret innenfor følgende områder :	Kantuvrra bajimus oktiiordnenovddasvástádussii gullet dát suorggit : :
FLK ledes av stabssjef Stein Ovesen og ass. stabssjef Raimo Valle .	Njunušgoddehoavda Stein Ovesen ja sadjásaš njunušgoddehoavda Raimo Valle jođiheaba FJKa .
For øvrig har etaten flat struktur , hvor hver enkelt ansatt har sine kjerneoppgaver innenfor kontorets totale oppgaver .	Muđui lea etáhtas duolba struktuvra , mas juohke bargis leat iežas váldobargamušat kantuvrra olles bargohivvodagas .
Alle ansatte bidrar med utredninger og analyser og følger politikken i stort innenfor sine felt .	Buot bargit barget čielggademiiguin ja analysaiguin ja čuvvot roavvát dan politihka mii vuosttažettiin guoská iežaset surggiide .
Etaten har ni ansatte og et driftsbudsjett på ca. 10 millioner kroner .	Etáhtas leat ovcci bargi ja sullii 10 miljon ruvdnosaš doaibmabušeahtta .
6	6
Fellesskap og muligheter i nord Nordområdene er fortsatt satsingsområde nummer én for fylkesrådet i Troms .	Searvevuohta ja vejolašvuođat davvin Davviguovllut leat ain Romssa fylkkaráđi deháleamos áŋgiruššansuorgi .
Gjennom hele 2006 har det både nasjonalt og regionalt vært stor aktivitet på nordområderelevante spørsmål .	Jagi 2006 miehtá leat sihke riikka ja regiovnna dásis leamaš árjjalaš doaimmat daid áššiid oktavuođas , mat gusket davviguovlluide .
Det er bred enighet om at man gjennom nordområdepolitikken vil styrke arbeidet med å hevde norsk suverenitet , og å sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiskeri- og energiressursene .	Olut leat ovtta oaivilis das ahte davviguovlopolitihkain lea vejolaš nannet Norgga sorjjasmeahttunvuođa čuoččuhusa ja sihkkarastit rikkis guolle- ja energiijaresurssaid ceavzilis hálddašeami .
Nordområdepolitikken skal også ivareta miljø , bosetting og næringsutvikling , og favner dermed over de fleste av de politikkområdene fylkesrådet arbeider med .	Davviguovlopolitihkka galggašii maiddá fuolahit birrasa , ássama ja ealáhusovddideami , ja guoská dan láhkai máŋgga politihkkasuorgái maiguin fylkkaráđđi ge bargá .
Regjeringen presenterte sin nordområdestrategi i Tromsø den 1. desember 2006 , fire dager før fylkesrådet i Troms presenterte sin nordområde-	Ráđđehus buvttii ovdan iežas davviguovlostrategiija Romssas juovlamánu 1. b. 2006 , njeallje beaivvi ovdalgo Romssa fylka almmuhii iežas davviguovlodieđáhusa ,
melding , ” Fellesskap og muligheter i nord ! ” .	” Searvevuohta ja vejolašvuođat davvin ! ”
Fylkestinget sluttet gjennom sin behandling seg til meldingen med forsterket innsats på enkelte punkt .	Fylkkadiggi meannudii dieđáhusa ja dohkkehii dieđáhusa gáibidettiin nannoset áŋgiruššama muhtun čuoggáin .
Troms går dermed inn i 2007 med en bred politisk enighet om at vi gjennom nordområdepolitikken skal bidra til å skape optimisme , aktivitet og bolyst i Troms og i resten av Nord-Norge .	Romsa lávke jahkái 2007 dainna nana politihkalaš ovttaoaivilvuođain ahte mii davviguovlopolitihka bokte galgat oaččohit movtta , doaimma ja ássanmiela Romsii ja Davvi-Norgii muđui ge .
Nordområdesatsingen skal gi landsdelen en ekstra motor i forhold til kjerneområdene : kompetanse , miljø og næring , infrastruktur og logistikk , og folk-til-folk- samarbeid .	Davviguovloáŋgiruššan galgá addit riikkaoassái liige duvdinfámu guovddášsurggiin : gelbbolašvuođas , birrasis ja ealáhusas , vuođđostruktuvrras ja logistihkas , ja álbmogis álbmogii ovttasbarggus .
Ved hjelp av denne motoren skal vi skape framdrift og utvikling i hele landsdelen .	Dáinna duvdima vehkiin mii áigut ovddidit ovddosleavttu ja ovddideami oppa riikkaoasis .
Fylkesrådet vil derfor også i fortsettelsen arbeide aktivt for at forvaltningsreformen skal ende opp med at vi får en større og sterkere nordnorsk region , som for alvor lar oss utnytte fellesskapet og mulighetene i nord !	Fylkkaráđđi áigu árjjalaččat rahčat ain ovddos guvlui dan ovdii ahte hálddašanođastus váikkuha stuorát ja gievrrat davvinorgalaš regiuvdnii , mii duođaid diktá min geavahit ávkin searvevuođa ja vejolašvuođaid davvin !
Regionalisering og internasjonalisering	Regiuvdnen ja riikkaidgaskašuhttin
Med blikket rettet mot verden Energi , fiskeri og miljø- og klimaspørsmål er tema som står høyt på agendaen i europeisk politikk .	Máilbmái čalmmiid Energiija , guolástus ja biras- ja dálkkádatgažaldagat leat fáttát mat leat viehka guovddážis eurohpalaš politihkas .
Derfor blir de europeiske samarbeidsarenaene viktige verktøy også for fylkeskommunens nordområdefokus .	Danne šaddet eurohpalaš ovttasbargoarenat mávssolaš reaiddut fylkkasuohkana davviguovločalmmusteamis ge .
Oppbygging av europakompetanse Fylkesrådsleder Paul Dahlø påpekte i sin tale til fylketinget 5. desember 2006 at internasjonal samhandling på regionalt nivå er en viktig forutsetning for vekst og utvikling i nord .	Eurohpagelbbolašvuođa huksen Fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø čujuhii iežas sártnis fylkkadiggái juovlamánu 5. b. 2006 ahte riikkaidgaskasaš ovttasdoaibman regionála dásis lea dehálaš eaktun dasa ahte davvi ahtanušašii ja ovdánivččii .
I løpet av 2006 har Troms fylkeskommune økt sitt engasjement på regionalpolitiske europeiske arenaer .	Jagi 2006 mielde lea Romssa fylkkasuohkan lasihan iežas áŋgiruššama regionálapolitihkalaš eurohpalaš arenain .
Troms er nå politisk representert i de tre komiteene til AER ( Assembly of European Regions ) , og for første gang har vi hatt ungdomsrepresentanter på AER si årlige sommerskole for politisk interessert ungdom .	Romsa lea dál politihkalaččat ovddastuvvon golmma AERa ( Assembly of European Regions ) lávdegottis , ja mis lea vuosttaš gearddi leamaš nuoraidáirasat AERa jahkásaš geasseskuvllas mii lea politihkas berošteaddji nuoraid várás .
en region i Europa er det viktig for Troms å få delta på arenaer hvor nasjonale myndigheter ikke er representert .	Eurohpá regiovdnan lea Romsii dehálaš searvat arenaide main riikka eiseválddit eai leat ovddastuvvon .
Er ” trafficking ” greit ?	Galgat go dohkkehit ” trafficking ” ?
Grønnbok for maritim politikk	Maritiimmapolitihka ruonágirji
Troms ser viktigheten av å gi ungdom en mulighet til å delta politisk samt skaffe seg verdifull kompetanse og kontaktnett og vil derfor følge opp fylkets engasjement også i 2007 .	Romsa atná dehálažžan addit nuoraide vejolašvuođa oassálastit politihkkii ja vel oažžut gelbbolašvuođa ja oktavuođafierpmádaga ja áigu joatkit fylkka beroštusrahčama 2007:s ge .
Troms sine AER European Youth Ambassadors 2006/2007 , Ane-Marthe Aasen og Emma Margret Skåden , har engasjert seg med utgangspunkt i at ungdom fra Troms også er ungdom i Europa , og de spør : Er det greit for oss at global oppvarming fortsetter ?	Romssa AER European Youth Ambassadors 2006/2007 , Ane-Marthe Aasen ja Emma Margret Skåden , háliideaba rahčat dan vuođul ahte Romssa nuorat leat Eurohpá nuorat ge , ja soai jearraba : Galgat go mii dohkkehit ahte máilbmi lieggana ain eambbo ?
Er det greit for oss at ungdom lever på gata ?	Galgat go dohkkehit ahte nuorat fertejit eallit olggu ovddas ?
Er ” trafficking ” greit ?	Galgat go dohkkehit ” trafficking ” ?
Nei !	EAT !
Det er ikke greit !	Dan eat dohkket !
Hovedfokus til Europakontoret for Nordland og Troms var i siste halvår av 2006 EUs grønnbok for maritim politikk , som er på høring .	Nordlándda ja Romssa Eurohpa-kantuvrra váldočalmmusteapmi lei 2006 loahppajahkebeali EU maritiimma politihka ruonágirji , mii dál lea gulaskuddamis .
I forbindelse med Open Days 2006 , europeiske byer og regioners uke i Brussel , arrangerte kontoret et desentralisert seminar ved Universitetet i Tromsø , viet muligheter og utfordringer i forhold til grønnboken .	Open Days 2006 oktavuođas , eurohpalaš gávpogiid ja regiuvnnaid vahku oktavuođas Brusselis , lágidii kantuvra desentraliserejuvvon seminára Romssa universitehtas man guovddážis ledje vejolašvuođat ja hástalusat ruonágirjji ektui .
Fra 2007 er Troms også offisielt med i EUs territorielle program for Nordsjøen , i og med at området til Interreg Nordsjøregionen har blitt utvidet til å gjelde også de fire nordligste norske fylkene .	Jagi 2007 rájes lea Romsa maiddái virggálaččat leamaš mielde EU Davvimeara territoriála prográmmas , go Interreg Nordsjøregionen doaibmanguovlu lea viiddiduvvon Norgga njealji davimus fylkii ge .
Det gir Troms nye muligheter til samarbeid både i og utenfor Norge .	Dat addá Romsii vejolašvuođa álggahit ovttasbarggu sihke Norggas ja olgoriikkas .
Kampen mot ulovlig fiske Troms er også engasjert i to arbeidsgrupper i Nordsjøkommisjonen ( NSC ) , en av seks kommisjoner under CPMR ( Conference of Peripheral Maritime Regions ) .	Dáistaleapmi lobihis guolásteami vuostá Romsa lea ovddastuvvon Davvimearrrakommišuvnna ( NSCa ) guovtti bargojoavkkus ge mii lea okta guđa CPMRa ( Conference of Peripheral Maritime Regions ) vuollásaš kommišuvnnas .
Nestleder i fylkesrådet Pål Julius Skogholt sitter i gruppen for bærekraftig utvikling , og leder for fylkestingets internasjonale komité , Ellen Øseth , er representant i gruppen for maritime ressurser og fiskeri .	Fylkkaráđi nubbijođiheaddji Pål Julius Skogholt čohkká ceavzilis ovdáneami joavkkus , ja fylkkadikki riikkaidgaskasaš lávdegotti jođiheaddji , Ellen Øseth , lea ovddasteaddji maritiimma resurssaid ja guolástusa joavkkus .
Skogholt og Øseth har begge engasjert seg i kampen mot ulovlig fiske , og Troms har fremmet et forslag til de andre medlemmene i NSC / CPMR om felles innsats på området .	Skogholt ja Øseth leaba guktot bidjan searaid dáistalit lobihis guolásteami vuostá , ja Romsa lea ovddidan evttohusa NSCa / CPMa eará lahtuide ovttas áŋgiruššat dán suorggis .
I kraft av å være	Romssa
Fylkesvaraordfører og AER ungdomsambassadør Ane-Marthe Aasen sammen med fylkesråd for samferdsel Synnøve Søndergaard under AERs årlige generalforsamling , der oppfordringen var klar : ” Think global , but act regional ! ”	Fylkkavárresátnejođiheaddji ja AERa nuoraidambassadevra Ane-Marthe Aasen ovttas johtolaga fylkkaráđiin Synnøve Søndergaardiin AERa jahkásaš váldočoahkkimis , man ávžžuhus lei čielggas : “ Think global , but act regional ! ”
Foto : Roald Røkeberg	Govvideaddji : Roald Røkeberg
Arkhangelsk og Solovki-øyene i Kvitsjøen En delegasjon ledet av fylkesråd Mariam Rapp besøkte NordvestRussland høsten 2006 .	Arhágelsk ja Solovki-sullot Vilgesmearas Sáttagoddi man njunnošis lei Mariam Rapp , galledii DavvioarjeRuošša 2006 čavčča .
Formålet var møter med Arkhangelsk fylke angående oppfølging av samarbeidsavtalen mellom fylkene samt besøk på Solovki-øyene , som er et sentralt punkt i samarbeidet .	Mátkki ulbmil lei doallat čoahkkimiid Arhángelska fylkkain dán guovtti fylkka gaskasaš ovttasbargosoahpamuša čuovvoleami birra ja vel galledit Solovki-sulluid mat leat ovttasbarggu guovddážis .
Fylkeskommunen bidro i 2006 med å sikre varmeforsyningen til Solovki før vinteren ved installering av ny varmekjele .	Fylkkasuohkan veahkehii 2006 sihkkarastit lieggasa Solovkii dálvái bijadettiin dohko ođđa čáhceliggenrusttega .
Prosjekt vedrørende energiforsyningen på Solovki vil bli videreført .	Prošeakta energiija háhkat Solovki-sulluide galgá jotkojuvvot .
7	7
Mer makt til regionene Regjeringen og Stortinget har fattet viktige beslutninger i arbeidet med å flytte oppgaver fra staten til de nye regionene .	Eanet váldi regiuvnnaide Ráđđehus ja Stuorradiggi leat dahkan dehálaš mearrádusaid das mii guoská bargamušaid sirdimii stáhtas ođđa regiuvnnaide .
Et sentralt spørsmål i debatten er størrelse på de nye regionene og inndelingen av det framtidige Nord-Norge .	Digaštallama guovddáš gažaldat lea man stuorrát regiuvnnat galget leat ja mo boahtteáiggi Davvi-Norga juhkkojuvvo .
Det er en spennende tid for det regionale og lokale folkestyret .	Lea gelddolaš áigi das mo regionála ja báikkálaš álbmotstivrejupmi šaddá .
Fylkeskommunens framtid debatteres .	Fylkkasuohkana boahtteáigi digáštallojuvvo .
Et viktig grunnlag i arbeidet med å flytte makt og ansvar ut til regionene kom på plass med Stortingsmelding nr. 12 ( 2006–2007 ) , som ble gitt den treffende tittelen ” Regionale fortrinn – regional framtid ” .	Dehálaš vuođus sirdit válddi ja ovddasvástádusa regiuvnnaide čielggai Stuorradiggedieđáhusain nr 12 ( 2006-2007 ) mii nu deaivilit gohčoduvvui ” Regionála ovddut – regionála boahtteáigi ” .
Det er lagt opp til en vesentlig styrking av det folkevalgte mellomnivået gjennom at regionene får større ansvar innen samferdsel , næringsutvikling , marin sektor , landbruk , miljøvern , kultur , utdanning og forskning og regional planlegging .	Ulbmil lea nannet mearkkašahtti láhkai álbmotválljen gaskadási dan láhkai ahte regiuvnnat ožžot stuorát ovddasvástádusa johtolagas , ealáhusovddideamis , mariinna suorggis , eanadoalus , birasgáhttemis , kultuvrras , oahpahusas ja dutkamis ja regionála plánemis .
De endringene som nå skal gjennomføres vil være en styrke for demokratiet i og med at flere beslutninger skal fattes av folkevalgte , og det vil bedre forutsetningene for verdiskaping og regional utvikling .	Dat nuppástusat mat dál galget čađahuvvot , mearkkašit ahte demokratiija nanosmuvvá go álbmotválljen áirasat dahket eanet mearrádusaid , ja dat buorida árvobuvttadeami ja guvllolaš ovddideami eavttuid .
En grunntanke ved reformen er at det er regionens egenart , fortrinn og særskilte utfordringer som er basis for en vellykket regional utvikling , og avveining mellom kryssende interesser i dette arbeidet gjøres best ute i regionene og ikke sentralt på Østlandet .	Ođastusa vuođđojurdda lea ahte regiovnna mihtilmasvuohta , ovdamunit ja erenoamáš hástalusat dat leat lihkostuvvan regionála ovdáneami vuođđun , ja vuostálas beroštumiid vihkkedallan dan barggus dahkkojuvvo buoremusat regiuvnnain ii ge guovddážis Østlánddas .
Landet er ikke ensartet .	Riika ii leat ovttaláhkásaš .
Det er de ulike landsdeler , regioner og kommuner som vet hvor mulighetene ligger , og hvordan man sammen kan gripe disse mulighetene og få til en positiv nærings- og samfunnsutvikling .	Leat iešguđetlágan riikkaoasit , regiuvnnat ja suohkanat mat dihtet mat vejolašvuođaid leat ja mo ovttas sáhttá geavahit daid vejolašvuođaid ja oaččohit áigálii positiiva ealáhus- ja servodatovdáneami .
En viktig side ved denne debatten er hvor store og hvor mange regioner det er riktig å ha , og om dette bør føre til endringer for hvordan Nord-Norge inndeles .	Dán digaštallama dehálaš bealli lea man stuora regiuvnnaid ja man galle regiovnna lea buoremus ásahit , ja galgá go dát rievdadit Davvi-Norgga juohkima .
Det er ulike syn på dette , og kommuner og fylkeskommuner skal i 2007 fatte vedtak om hva de mener om størrelse på regioner og hvilken geografisk inndeling det bør være på regionen de selv ønsker å tilhøre .	Dás leat máŋga oaivila , ja suohkanat ja fylkkasuohkanat galget 2007 mearridit maid sii oaivvildit regiuvnnaid sturrodaga birra ja makkár geográfalaš juohku berre leat dan regiuvnnas masa sii ieža háliidit gullat .
Dette spørsmålet skal behandles to ganger i fylkestinget – først i juni 2007 og deretter skal saken til ny behandling etter valget høsten 2007 .	Dát gažaldat galgá gieđahallojuvvot guktii fylkkadikkis – vuos geassemánus 2007 ja dasto galgá ášši ođđasit meannuduvvot válgga maŋŋá čakčat 2007 .
Regjeringen skal våren 2008 legge fram et forslag for Stortinget om den framtidige inndelingen , og reformen skal gjennomføres fra 1. januar 2010 .	Ráđđehus áigu 2008 giđa mielde ovddidit evttohusa Stuorradiggái boahtteáiggi juohkima birra , ja ođastus galgá čađahuvvot ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2010 .
Troms , ut og fram Felleskap og samhandling over grenser skaper muligheter for oss i nord og kan forsterke et langsiktig og bærekraftig perspektiv på vår felles framtid .	Romsa , olggos ja ovddos Searvevuohta ja ovttastallan rájáid rastá addet vejolašvuođaid midjiide dáppe davvin ja sáhttet nannet guhkesáigásaš ja ceavzilis perspektiivva min oktasaš boahtteáigái .
Fylkesrådets leder Paul Dahlø poengterer at : – Det er viktig at fylkesrådet stimulerer bedriftene i Troms til utforsking av internasjonale markedsmuligheter og - områder .	Fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø aiddosta : – Lea dehálaš ahte fylkkaráđđi movttiidahttá Romssa fitnodagaid guorahallat riikkaidgaskasaš márkanastinvejolašvuođaid ja - surggiid .
I europasamarbeid kan	Eurohpaovttasbarggus sáhttá
8	8
Europakontoret for Nordland og Troms brukes aktivt etter at kontoret nå har flyttet inn i større lokaler , og det er mulig for både politikere , forvaltning og næringsliv å hospitere ved kontoret .	Nordlándda ja Romssa Eurohpa-kantuvra árjjalaččat geavahuvvot maŋŋágo kantuvra dál lea fárren stuorát lanjaide , ja dat dagaha ahte lea vejolaš sihke politihkkáriidda , hálddahussii ja ealáhuseallimii leat kantuvrra guossebargin .
Ikke alle vet hvor Troms er i verden og hva vi står for , men det arbeider vi kontinuerlig med å endre på !	Eai buohkat dieđe gos máilmmis Romsa lea ja geat mii leat , muhto dan mii oruskeahttá geahččalit nuppástuhttit !
Kom og dans med oss !	Boađe dánsut munnuin !
Foto : Olav Austlid	Govvideaddji : Olav Austlid
Norrbotten og Troms – samarbeid med bredbåndshastighet 11. januar 2006 undertegnet fylkesrådsleder Paul Dahlø Troms fylkeskommunes femte samarbeidsavtale , denne gang mellom	Norrbotten ja Romsa – ovttasbargu govdabáddeleavttuin Ođđajagemánu 11. b. 2006 čálii fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø Romssa fylkkasuohkana viđát ovttasbargosoahpamuša vuollái , mii
Norrbotten läns landsting i Sverige og Troms fylkeskommune .	lei gaskal Norrbottena leanadikki Ruoŧas ja Romssa fylkkadikki .
Dette er den første avtalen med en ikke-russisk region .	Dát lea ovttasbargošiehtadus vuosttaš regiuvnnain Ruošša olggobealde .
En delegasjon fra Troms , ledet av Dahlø , dro i oktober på gjenbesøk for å følge opp avtalen .	Romssa sáttagoddi , man njunnošis Dahlø lei , vulggii golggotmánus guossái čuovvolit šiehtadusa maŋŋágo ruoŧabeale sáttagoddi lei Romssas fitnan .
I forbindelse med innvielsen av det nye høyhastighetsnettet mellom Troms og Norrbotten tidlig i 2007 sa Dahlø : – Dette vil gi en lettere hverdag for samarbeid mellom våre to land og faktisk åpne for samarbeid på nye områder .	Ođđa allaleaktoneahta ásaheami oktavuođas gaskal Romssa ja Norrbottena árrat 2007:s dajai Dahlø : – Dát álkkásmahttá guovtti riikamet ovttasbarggu árgabeaivvi ja rahpá vejolašvuođaid ovttasbargat ođđa surggiin .
TROMS FYLKESKOMMUNES INTERNASJONALE SAMARBEIDSAVTALER : Arkhangelsk fylke Murmansk fylke Norbotten Län	ROMSSA FYLKKASUOHKANIS LEA RIIKKAIDGASKASAŠ OVTTASBARGOŠIEHTADUS : Arhángelskka fylkkain Murmánskka fylkkain Norbottena Leanain
Republikken Karelen Republikken Komi	Gárjil-republihkain Komi-republihkain
Foto . Jack NIlsen	Govvideaddji : Jack Nilsen
Forsvaret	Suodjalus
Forsvarsprosjektet Forsvarsprosjektet er et initiativ fra fylkesrådet i Troms for å følge og styrke forsvarets tilstedeværelse i Troms og i nordområdene .	Suodjalusprošeakta Suodjalusprošeavtta lea Romssa fylkkaráđđi vuolggahan čuovvolit ja nannet suodjalusa bissuma Romssas ja davviguovlluin .
Prosjektet skal arbeide for å sikre at Troms ’ forsvarsinteresser blir synliggjort og ivaretatt i et nordområdeperspektiv .	Prošeakta galggašii sihkkarastit ahte Romssa suodjalusberoštumit čalmmustahttojuvvojit ja fuolahuvvojit davviguovloperspektiivvas .
om et større og tydeligere fokus på Nordområdene oppnås , og for at forsvaret som en viktig samfunnsaktør i Troms skal styrke sin virksomhet innenfor alle forsvarsgrenene .	ovdii ahte Soria-Moria julggaštusa áigumuš čalmmustit davviguovlluid čielgaseappot ollašuhttojuvvo , ja ahte suodjalus dehálaš servodatoassálastin Romssas nanosmahtášii iežas doaimma buot suodjalussurggiin .
En viktig del av prosjektet er å bidra til en helhetlig sikkerhetspolitikk , styrket samfunnssikkerhet og god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap .	Prošeavtta dehálaš oassi lea váikkuhit ollislaš sihkkarvuođapolitihkkii , nannejuvvon servodatsihkkarvuhtii ja buori dássádahkii gaskal militeara ja siviila gearggusvuođa .
Fylkesrådet ønsker gjennom prosjektet å være en premissleverandør for forsvarets videre utvikling og omstilling gjennom politisk og faglig arbeid i fylket og gjennom Landsdelsutvalget .	Fylkkaráđđi háliida prošeavttain leat eaktudeaddjin dasa ahte suodjalus ain ovddiduvvo ja rievdaduvvo politihkalaš ja fágalaš barggu bokte fylkkas ja Riikkaoasselávdegottis .
Prosjektet skal arbeide for at Soria-Moria erklæringens intensjon	Prošeakta galgá rahčat dan
Prosjektets mål skal oppnås gjennom et godt samarbeid med kommunene Bardu , Målselv , Harstad , Sørreisa og Tromsø som er vertskommuner for forsvaret .	Prošeavtta ulbmil galgá olašuhttojuvvot bures ovttasbarggadettiin Bearddu , Málatvuomi , Hárštá , Vuotnasiidda ja Romssa suohkaniiguin main suodjalusas leat beaivválaš doaimmat .
9	9
Samepolitikk	Sámepolitihkka
Nordområdepolitikken – også for samene ?	Davviguovlopolitihkka – sámiide ge ?
Økt fokus på ressursutnytting vil i lys av nordområdepolitikken , sammen med klimaendringene , ha konsekvenser for samenes og andre urfolks samfunn , næringsmessige tilpasninger og utviklingsmuligheter .	Resursaávkkástallama lassáneaddji čalmmusteapmi davviguovlopolitihka oktavuođas , oktan dálkkádatrievdadusaiguin , váikkuhit sámiid ja eará álgoálbmogiid servodagaide , ealáhusheivehemiide ja ovdánanvejolašvuođaide .
Nordområdene er historiske bosettingsområder for samer og andre urfolk .	Davviguovllut leat sámiid ja eará álgoálbmogiid historjjálaš ássanguovllut .
Urfolkene har utviklet og tilpasset sin kultur og utnyttet naturressursene i dette marginale subarktiske området .	Álgoálbmogat leat ovddidan ja heivehan iežaset kultuvrra ja ávkkástallan luondduváriiguin dáin marginála subárktalaš guovlluin .
Hvordan ivaretas samenes interesser i den nye nordområdepolitikken og hvordan vil samiske næringer som reindrift og fiskeri påvirkes av klimautfordringene og olje- og gassutvinning ?	Mo fuolahuvvojit sámiid beroštumit dán ođđa davviguovlopolitihkas ja mo váikkuhit dálkkádatrievdamat ja oljo- ja gássagávdnosiid ávkkástallamat sámi ealáhusaide nu mo boazodollui ja guolástussii ?
Hvilke forsknings- og kompetanseutfordringer har samene på disse områdene og hvem skal ivareta disse ?	Makkár dutkan- ja gelbbolašvuođahástalusat leat sámiin dáin surggiin ja gii galgá daid fuolahit ?
Dette var sentrale problemstillinger på Troms fylkeskommunes samekonferanse 2006 med tittelen ” Nordområdepolitikken – også for samene ? ”	Dát ledje guovddáš čuolbmačilgemat Romssa fylkkasuohkana sámekonferánssas 2006 man namma lei ” Davviguovlopolitihkka – sámiide ge ? ”
For fylkesrådet er det viktig at urfolksdimensjonen er en integrert del av fylkeskommunens nordområdepolitikk .	Fylkkaráđđái lea dehálaš ahte álgoálbmotolli lea heivehuvvon fylkkasuohkana davviguovlopolitihka oassin .
Fylkesrådet har fulgt dette opp gjennom sin nordområdemelding : ” Fellesskap og muligheter i nord ! ”	Fylkkaráđđi lea čuovvolan dán iežas davviguovlodieđáhusas ” Searvevuohta ja vejolašvuođat davvin ! ”
og vil også følge dette opp gjennom Samarbeidsavtalen med Sametinget , som partene har besluttet å reforhandle i 2006/2007 .	ja áigu maiddái čuovvolit dan iežas Ovttasbargošiehtadusa bokte Sámedikkiin , maid oasehasat leat mearridan ođđasit šiehtadallat 2006/2007 .
Vil samisk språk overleve i Troms ?	Ceavzá go sámegiella Romssas ?
Samisk språk er i en utsatt stilling i Troms ved at avgangen av språkbærere er større enn tilveksten .	Sámegiella lea heajos dilis Romssas dannego eanet giellageavaheaddjit jávket go dat geat bohtet sadjái .
Samtidig er det klare tegn til at offentlig innsats i forhold til samisk språk begynner å gi resultater .	Seammás vuhtto čielgasit ahte almmolaš áŋgiruššan sámegielain addigoahtá bohtosiid .
Det tilbys i dag samiskundervisning ved 1/3 av grunnskolene i Troms .	Odne fállojuvvo sámegiela oahpahus 1/3 Romssa vuođđoskuvllain .
Andelen som tar samisk som fag i den videregående skolen har økt markant de siste årene .	Daid oassi geat válljejit sámegiela fágan joatkkaskuvllas , lea lassánan mearkkašahtti láhkai maŋimus jagiid .
De samiske språksentrene i Kåfjord , Ullsfjord og Evenes / Skånland gir mange voksne muligheten til å ta sitt morsmål tilbake .	Sámi giellaguovddážat Gáivuonas , Moskavuonas ja Evenáššis / Skániin addet ollu rávesol-
10	10
Den største utfordringen er at andelen som tar samisk som førstespråk er lav .	Stuorámus hástalus lea ahte daid oassi geat válljejit sámegiela vuosttašgiellan , lea unni .
Kun 10 % velger samisk som førstespråk , noe som ikke er bærekraftig over tid .	Dušše 10 % ohppiin váldet sámegiela vuosttašgiellan , ja dát ii seaillut giela guhkit áigái .
For ytterligere å bidra til revitalisering av samisk språk i Troms har fylkesrådet derfor tatt initiativ overfor Sametinget for å få i gang et større samisk alfabetiseringsprogram for Troms .	Vai nákcešii buorebut ealáskahttit fas sámegiela Romssas , lea fylkkaráđđi danne váldán oktavuođa Sámedikkiin ja dáhtton álggahit stuorát alfabetiserenprográmma Romssa fylkkas .
Gjennom en forsterket innsats , hvor også staten og kommunene vil inviteres med , håper fylkesrådet at samisk språk kan gis en trygg fremtid i Troms .	Nannoset áŋgiruššamiin masa stáhta ja suohkanat ge bovdejuvvojit searvat , doaivu fylkkaráđđi ahte sámegiella oččošii dorvvolet boahtteáiggi Romssas .
Samisk språk er en viktig del av samisk kultur og identitet , samtidig som det er en del av vår nordlige kulturarv .	Sámegiella lea dehálaš oassi sámi kultuvrras ja identitehtas , seammás go dat lea min davvi kulturárbbi oassi .
RIDDU RIĐĐU SENTER FOR NORDLIGE FOLK Fylkesrådet jobber aktivt for å få realisert Riddu Riđđu senter for nordlige folk .	RIDDU RIĐĐU DAVVIÁLBMOGIID GUOVDDÁŠ Fylkkaráđđi bargá árjjalaččat ollašuhttit Rittu Riđđu davviálbmogiid guovddáža .
Fylkesrådet ser dette som en viktig oppfølging av sin nordområdepolitkk .	Fylkkaráđđi atná dán iežas davviguovlopolitihka dehálaš čuovvoleapmin .
Formålet med senteret vil være å drive kulturformidlingsvirksomhet på helårsbasis med utgangspunkt i Riddu Riđđu Festivála .	Guovddáža ulbmil lea doaimmahit kulturgaskkusteami birra jagi Riddu Riđđu Festivála vuođul .
Senteret skal : Bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om nordlige folk Gjøre nordlige folks kulturer mer tilgjengelig Være et ressurssenter for nordlige folk Initiere nye produksjoner som belyser nordlige folks kunst og kulturer Bidra til å styrke Nord-Norge som reiselivsmål med basis i geoturisme og kulturisme	Guovddáš galgá : Juohkit eanet dieđuid davviálbmogiid birra ja čalmmustahttit daid buorebut Dahkat davviálbmogiid kultuvrraid eanet olahahttin Leat davviálbmogiid resursaguovddážin Vuolggahit buvttademiid mat čuvgešedje davviálbmogiid dáidaga ja kultuvrraid Veahkkin nannet Davvi-Norgga turisttaid geasuheaddjin geoturismma ja kulturismma vuođul
Ungdomskonferansen I 2006 ble Troms fylkeskommunes årlige ungdomskonferanse arrangert på Scandic Hotel i Tromsø .	Nuoraidkonferánsa I 2006 dollojuvvui Romssa fylkkasuohkana jahkásaš nuoraidkonferánsa Scandic Hotel:s Romssas .
På ungdomskonferansene møtes ungdom og fylkestingspolitikere for å utforme et gjensidig forpliktende samarbeid .	Nuoraidkonferánssas deaivvadit nuorat ja fylkkapolitihkkárat hábmet lotnolasat geatnegahtti ovttasbarggu .
Ungdomskonferansen er et ledd i fylkeskommunens satsning på barn og ungdom , og har som mål å styrke barn og unges mulighet til medvirkning på det regionale nivået .	Nuoraidkonferánsa lea oassi fylkkasuohkana mánáid ja nuoraid áŋgiruššamis , ja ulbmil lea nannet mánáid ja nuoraid vejolašvuođaid leat mielde váikkuheamen regionála dásis .
Ungdomskonferansen skal være et møtested for ungdom og fylkespolitikerne for å kunne lære av hverandre og sette felles mål å arbeide mot .	Nuoraidkonferánsa galgá leat nuoraid ja fylkkapolitihkkáriid deaivvadansadji vai sii sáhttet oahppat guhtet guimmiineaset ja mearridit oktasaš ulbmiliid boahtteáiggi bargui .
Ungdommene ønsker at konferansen skal resultere i et gjensidig forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og ungdom i fylket .	Nuorat sávašedje ahte konferánssa boađusin šattašii fylkka nuoraid ja fylkkasuohkana gaskasaš lotnolasat geatnegahtti ovttasbargu .
Det er utarbeidet et sluttdokument fra konferansen som inneholder de viktigste saker og innspill .	Lea ráhkaduvvon konferánssa loahppadokumeanta mii sisttisdoallá deháleamos áššiid ja evttohusaid .
Noen resultater Hjem for en 50-lapp , et tilbud til ungdom som bor i distriktet .	Muhtun bohtosat Ruoktot vihttalogeža ovddas , lea fálaldat nuoraide geat ásset boaittobeliin .
Videreføring av www.ungitroms.no som et ledd i å få ut informasjon til ungdom , blant annet om UKM ( Ungdommens kulturmønstring ) .	www.ungitroms.no joatkašuvvá vai nuorat oččošedje dieđuid , earret eará UKMa ( Ungdommens kulturmønstringa ) birra .
Ungdomskonferansen har fokusert på behovet for videreutdanning av lærere , og fylket arrangerer årlig IKT-konferanse .	Nuoraidkonferánsa lea čalmmustahttán dárbbu addit lasseoahpu oahpaheddjiide , ja fylka lágida jahkásaš IKT-konferánssa .
Ungt Entreprenørskap videreføres i Troms og arrangerer Fylkesmessen årlig .	Ungt Entreprenørskap joatkašuvvá Romssas ja lágida Fylkkameassu jahkásaččat .
Fire glade ungdomsrepresentanter etter å ha overlevert sluttdokumentet fra Ungdomskonferansen til fylkesordfører Ronald Rindestu .	Njeallje ilolaš nuoraidovddasteaddji maŋŋágo leat geigen Nuoraidkonferánssa loahppadokumeantta fylkkasátnejođiheaddjái Ronald Rindestui .
Foto : Kaja Baardsen	Govvideaddji : Kaja Baardsen
På hjemmesida er det opprettet et eget forum der ungdom kan komme med forslag til saker de ønsker fylkeskommunen skal ta opp , forslag til tema for ungdomskonferansen eller forslag som kan være med på å gjøre www.ungitroms.no til et nyttig møtested for ungdom og politikere .	Ruoktosiidui lea ásahuvvon sierra fora mas nuorat sáhttet evttohit makkár áššiid fylkkasuohkan galgá váldit ovdan , nuoraidkonferánssa fáttáid dahje buot mii sáhttá dahkat www.ungitroms.no ávkkálaš deaivvadansadjin nuoraide ja politihkkáriidda .
hver videregående skole og 30 plasser til frivillige organisasjoner .	buot 30 saji .
Fra 2007 vil alle ordførere bli invitert .	2007 rájes bovdejuvvojit buot sátnejođiheaddjit .
Hvem kan delta på ungdomskonferansen ?	Gii beassá searvat nuoraidkonferánsii ?
Det sendes ut invitasjon til kommuner , videregående skoler og frivillige organisasjoner .	Bovdehus sáddejuvvo suohkaniidda , joatkkaskuvllaide ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaide .
Det er satt et tak på 100 ungdommer på konferansen , og disse plassene er fordelt med to for hver kommune , en fra	Konferánsii besset eanemusat čuođis searvat , ja juohke suohkan beassá sáddet guokte nuora , ja juohke joatkkaskuvlii lea várrejuvvon okta sadji ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaide oktii-
Alt for å skape blest om ungdomskonferansen .	Buot nuoraidkonferánssa máinnusin .
Fylkesrådsleder Paul Dahlø stilte seg som måltavle for bløtkakekasting .	Fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø čuoččastii lákcagáhkkobálkuma moallan .
Foto : Maarit Markussen	Govvideaddji : Maarit Markussen
11	11
UTDANNING Fylkesråd for kompetanse og utvikling Pål Julius Skogholt ( SV ) Utdanningsetaten sørger for at all ungdom i Troms får et tilbud om opplæring på videregående skoles nivå .	OAHPAHUS Gelbbolašvuođa ja ovddideami fylkkaráđđi Pål Julius Skogholt ( SG ) Oahpahusetáhta fuolaha ahte buot Romssa fylkka nuorat ožžot oahppofálaldaga joatkkaskuvladásis .
Etatssjef Sedolf Slettli Foto : Maarit Markussen	Etáhtahoavda Sedolf Slettli Govvideaddji : Maarit Markussen
Utdanningssektoren består av : 16 videregående skoler med 5 700 elever og knapt 1 400 tilsatte Fagopplæring i arbeidslivet med 1 100 lærlinger / lærekandidater fordelt på ca. 800 bedrifter Opplæring av ca. 1 000 voksne per år Opplæring av barn og ungdom som er til behandling på sosiale og medisinske institusjoner Opplæring av innsatte i fengsel Pedagogisk psykologisk tjeneste i samarbeid med kommunen .	Oahpahussuorgái gullet : didáhtain sullii 800 fitnodagas
Egen tjeneste i Tromsø Oppfølgingstjenesten med ansvar for å gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til videregående opplæring .	NUORRA FIDNOHUTKAN ROMSSA FYLKKAS Sierra bálvalus Romssa gávpogis nuoraide geat eai geavat vuoigatvuođaideaset joatkkaoahpahussii .
Utdanningsetaten hadde i 2006 22 ansatte i sentraladministrasjonen og ca. 1 400 ansatte på de videregående skolene .	Oahpahusetáhtas ledje 2006:s 22 bargi guovddášhálddahusas ja sullii 1 400 bargi joatkkaskuvllain .
Etaten forvaltet et bruttobudsjett på ca. 862 millioner kroner og et nettobudsjett på ca. 743 millioner kroner .	Etáhta hálddaša sullii 862 miljon ruvdnosaš bruttobušeahta ja sullii 743 miljon ruvdnosaš nettobušeahta .
12	12
UNGT ENTREPRENØRSKAP TROMS Nyskaping og entreprenørskap er et sentralt satsingsområde i skolen .	Ođđahutkan ja fidnohutkan lea guovddáš áŋgiruššansuorgi skuvllas .
All ungdom skal ha drevet ungdomsbedrifter i løpet av videregående opplæring .	Buot nuorat galget leat jođihan nuoraidfitnodagaid joatkkaoahpahusa válddidettiin .
For å få til dette samarbeider skolene med Ungt Entreprenørskap , som er en spesialisert samarbeidsaktør mellom skole og næringsliv .	Danne barget skuvllat ovttas Ungt Entreprenørskap:in ( Nuorra Fidnohutkamiin ) , mii lea skuvlla ja ealáhuseallima gaskasaš spesialiserejuvvon ovttasbargi .
UE Troms har på grunn av økt aktivitet i løpet av 2006 utvidet staben med to medarbeidere .	Nuorra Fidnohutkan Romssas lea viiddidan iežas bargoveaga guvttiin mielbargiin lassánan doaimmaid geažil 2006:s .
Entreprenørskap	Fidnohutkan
Entreprenørskap i fokus Troms fylke har gjennom flere år satset tungt på entreprenørskap blant unge , dette for å få fram gründervirksomhet og verdiskapning i NordNorge .	Fidnohutkan guovddážis Romssa fylka lea máŋga jagi áŋgiruššan garrasit fidnohutkamiin nuoraid gaskkas oččodan dihtii fidnoálggaheami ja árvobuvttadeami Davvi-Norgii .
Organisasjonen Ungt Entreprenørskap ( UE ) Troms har i 2006 økt sin aktivitet på de videregående skolene i fylket gjennom konseptet Ungdomsbedrift .	Organisašuvdna Nuorra Fidnohutkan ( NF ) Romssas lea 2006:s lasihan doaimmaidis fylkka joatkkaskuvllain Ungdomsbedrift-nammasaš konseapttain .
Fylkesmessa , deltakelse på Barentsdagene og jenter fra ungdomsbedrifter som deltar på NHOs lederutviklingsprogram Female Future , er gode eksempler på dette .	Fylkkameassu , oassálastin Barentsbeivviide ja nuoraidfitnodagaid nieiddat geat oassálastet NHO jođiheaddjiovddidanprográmmii Female Future , leat buorit ovdamearkkat dasa .
Vinneren av fylkesmessa 2006 ble Blikkit UB fra Kongsbakken videregående skole .	2006 fylkkameassu vuoiti lei Blikkit UB Kongsbakkena joatkkaskuvllas .
De dro i lag med tre andre ungdomsbedrifter for å representere Troms i NM .	Sii vulge ovttas golmmain eará nuoraidfitnodagain NM-gilvvuide ovddastit Romssa fylkka .
I NM gikk UB 5 StarSalmon , med sin Barentsrull , fra Skjervøy videregående skole til topps i klassen for ” Beste gastronomiske produkt ” .	NM-gilvvuin bođii Skiervvá joatkkaskuvlla UB 5 StarSalmon , Barentsrullainis , vuosttažin buoremus gastronomalaš buktagiid luohkás .
Beste ungdomsbedrifter .	Buoremus nuoraidfitnodagat .
Blikkit UB , fra Kongsbakken videregående skole , vant prisen for beste ungdomsbedrift på fylkesmessa .	Blikkit UB , Kongsbakkena joatkkaskuvllas , šattai buoremus nuoraidfitnodahkan fylkkameassus .
Foto : Kaja Baardsen	Govvideaddji : Kaja Baardsen
” Ungdom og næring i nord ” , presenterte unge entreprenører fra hele Barentsregionen .	Konferánsa man namma lei ” Ungdom og næring i nord ” ( nuorat ja
Elevene fra videregående deltok deretter på idéverksted , hvor hensikten var å få nye samt videreutvikle bedriftsidéer til bruk i sine ungdomsbedrifter .	Joatkkaskulvaoahppit serve dasto jurddabádjái man ulbmil lei hutkat ja ovddidit ođđa fitnodatjurdagiid maid sii sáhttet geavahit nuoraidfitnodagaineaset .
Karriereveiledning Troms fylkekommune har satt i gang en bred satsning på karriereveiledning sammen med kommunene i Troms , NAV og Høgskolen i Tromsø .	Karriearabagadallan Romssa fylkkasuohkan lea viidát áŋgiruššagoahtán karriearabagadallamiin ovttas Romssa suohkaniiguin , NAVain ja Romssa allaskuvllain .
Dette kompetanseløftet vil bidra til å gjøre grunnopplæringen i Troms til et ledende fylke innen karriereveiledning i skolen .	Dehálaš oassin dán áŋgiruššamis lea fylka válljen gealbudit skuvlaráđđeaddiid karriearabagadallin .
Karriereveiledningsstudiet er utarbeidet av Høgskolen i Tromsø , er på 30 studiepoeng og har rundt 90 deltagere fra grunn- og videregående skole .	Romssa allaskuvla lea ovddidan 30 oahppočuoggásaš karriearabagadallanoahpu mas leat sullii 90 vuođđo- ja joatkkaskuvlaoassálasti .
Dette betyr at grunnopplæringen i Troms vil ha 90 kvalifiserte	Dát mearkkaša ahte Romssa vuođđooahpus šaddet 90 gelbbolaš
Troms fylkeskommune har også tatt initiativ til et prosjekt med formål å opprette karrieresenter i Troms sammen med NAV Troms .	Romssa fylkkasuohkan lea maiddái álggahan prošeavtta man ulbmil lea ásahit karriearaguovddážiid Romssa fylkii ovttas Romssa NAVain .
Dette arbeidet er godt i gang og målsetningen er at det første karrieresenteret skal være operativt tidlig i 2008 og at alle regionene i Troms skal ha karrieresenter i løpet av 2009 .	Dát bargu ovdána bures ja ulbmil lea ahte vuosttaš karriearaguovddáš galgá leat doaimmas árrat 2008:s ja ahte buot Romssa regiuvnnain galgá leat karriearaguovddáš ovdal jagi 2009 loahpa .
ARBEID MOT FRAFALL Fylkesrådets prioriterte mål er å redusere frafallet i videregående opplæring i Troms .	HEAITIMIID EASTADEAPMI Fylkkaráđi vuoruhuvvon ulbmil lea cakkadit ohppiid heaitimis Romssa joatkkaskuvllain .
Sammenhengende karriereveiledning gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet , kompetente rådgivere , god kommunikasjon mellom skole og hjem og tilpasset undervisning er viktig for å forebygge frafall i videregående opplæring .	Oktilis karriearabagadallan miehtá 13-jagi skuvlaáiggi , gelbbolaš bagadallit , skuvlla ja ruovttu gaskasaš buorre gulahallan ja heivehuvvon oahpahus leat dehálaččat joatkkaskuvlaoahppiid heaitimiid eastadeamis .
13	13
Stor bedriftsaktivitet i Finnfjordbotn og trengte akutt omlastingshjelp .	Ollu fitnodatdoaimmat Vuotnabađas boltumii ja ođđasis bardimii .
Studieturen ved skoleslutt var dermed nesten i boks , og motivasjonen for fortsatt innsats var på topp .	Oahppomátki skuvlaloahpas lei de jo measta ruhtaduvvon , ja oahppit jierásmuvve fas rahčat .
Ellers manglet det ikke på kreativitet i bedriftsetableringene .	Muđui ii váilon gal hutkáivuohta ásahit fitnodagaid .
Bedriftsøkonomigruppen arrangerte fantasifulle fødselsdager – og ble raskt en konkurrent til både bowling- og Polarbad-bursdager .	Fitnodatekonomiijajoavku lágidii hutkás riegádanbeaidoaluid – ja gilvvohallagođii fargga sihke bowling- ja Polarbad-riegádanbeivviiguin .
Sandra Karlsen mottok applaus og blomster da hun orienterte om ungdomsbedrift under Forskningsdagene i Midt-Troms .	Guldaleaddjit spežžo gieđaid go Sandra Karlsen muitalii nuoraidfitnodagaid birra ja oaččui liđiid GaskaRomssa dutkanbeivviin .
Foto : Birger Caspersen ( Troms folkeblad )	Govvideaddji : Birger Caspersen ( Troms folkeblad )
Ungdomsbedriftene ( UB ) blomstrer ved Finnfjordbotn vidaregåande skole .	Vuotnabađa joatkkaskuvllas šaddet ođđa Nuoraidfitnodagat ( NF ) .
Året 2006 ble et gjennombrudd for entreprenørskap som pedagogisk metode og mål både innenfor allmennfag og yrkesfag .	2006 lei dat jahki go fidnohutkan šattai sihke dábálašfágaid ja fidnofágaid pedagogalaš vuohkin ja ulbmilin .
Design UB vant både 1. premie for brosjyre og 2. premie for beste håndverksbedrift under årets messe .	Design UB faskii sihke gihppagiid 1. vuoittu ja šattai 2. buoremus duodjefitnodahkan dán jagi meassus .
Elevene hadde også godt salg på de håndlagede smykkene .	Ohppiid duddjon čiŋat johte maiddái bures .
Disponent Sandra Karlsen ble invitert til å delta i åpninga av Forskningsdagene i Midt-Troms for å fortelle om erfaringene som bedriftsleder .	Disponeanta Sandra Karlsen bovdejuvvui searvat Gaska-Romssa dutkanbeivviid rahpamii muitalit vásáhusaidis birra fitnodatjođiheaddjin .
Hun imponerte forsam-	Čieža
14	14
lingen og høstet stor applaus for innlegget .	ođđa oahppiidfitnodaga ásahuvvojedje čakčat .
Syv nye elevbedrifter ble etablert om høsten . TF Transport UB fikk en økonomisk knallstart da en trailer med ferskfisk velta	TF Transport UB álggii erenoamáš ruđalaš vuoittuin go tráilár varasguliiguin gopmánii ja fáhkka dárbbašii veahki gálvvuid
Bedriftslederne Silje Andersen og Jannicke Thomassen ble valgt til å delta på Female Future , som to av fem fra de videregående skolene i Troms .	Vuotnabađa fitnodatjođiheaddji-guovttos Silje Andersen ja Jannicke Thomassen válljejuvvuiga oassálastit Female Future:i .
To av bedriftslederne fra Finnfjordbotn , Silje Andersen og Jannicke Thomassen , ble utvalgt til å delta i Female Future .	Fitnodatjođiheaddjit Silje Andersen ja Jannicke Thomassen válljejuvvuiga oassálastit Female Future:ii , guovttisiin vihttasis Romssa joatkkaskuvllain .
Brosjyren som vant gull på fylkesmessa 2006 .	Gihpa mii faskii golli 2006 fylkkameassus .
Foto : Annelin Kreutzer	Govvideaddji : Annelin Kreutzer
Kunnskapsløftet	Máhttolokten
Kunnskapsamfunnets utfordringer Kunnskapsløftet er en ny reform i grunnopplæringen som startet høsten 2006 .	Máhttoservodaga hástalusat Máhttolokten lea vuođđooahpahusa ođđa ođastus mii álggahuvvui 2006 čavčča .
Reformen skal gjøre elever og lærlinger bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer .	Ođastus galgá buoridit ohppiid ja fidnooahppiid vejolašvuođaid dustet máhttoservodaga hástalusaid .
Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold , struktur og organisering .	Ođastus mielddisbuktá ollu rievdadusaid skuvlla sisdollui , struktuvrii ja organiseremii .
Sentrale endringer i kunnskapsløftet er en styrking av grunnleggende ferdigheter ( å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig , å kunne lese og regne og kunne bruke digitale verktøy ) , en innføring av nye læreplaner og en ny fag- og timefordeling .	Máhttoloktema guovddáš rievdadusat leat vuođđogálggaid nannen ( máhttit geavahit giela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , máhttit lohkat ja rehkenastit ja máhttit geavahit digitála reaidduid ) , ođđa oahppoplánaid geavahišgoahtin ja ođđa fága- ja diibmojuohkin .
Videregående opplæring har fått nye betegnelser på en del fag , fagsammensetninger og studieretninger fra 2006 .	Joatkkaohpahus lea 2006 rájes ožžon muhtun ođđa fáganamahusaid , fágačoahkádusaid ja oahpposurggiid .
Det som før het « studieretninger » har fått betegnelsen « utdanningsprogrammer » , og det som tidligere het « studieretningsfag » heter nå « programfag » .	Dat mii ovdal gohčoduvvui ” oahpposuorgin ” , gohčoduvvo dál ” oahppoprográmman ” , ja dat mii ovdal gohčoduvvui ” oahpposuorgefágan ” , gohčoduvvo dál ” prográmmafágan ” .
I dag har vi tolv utdanningsprogrammer innenfor videregående opplæring ; tre studieforberedende og ni yrkesfaglige .	Mis leat dál 12 oahppoprográmma joatkkaoahpahusas ; golbma alitohppui ráhkkanahtti ja ovcci fidnofágalaš prográmma .
Kompetanseløft i Troms Kompetente , engasjerte og motiverte lærere og skoleledere er en forutsetning for en vellykket gjennomføring av reformen .	Gelbbolašvuođalokten Romssas Gelbbolaš , áŋgirušši ja bargomovttegis oahpaheaddjit ja skuvlajođiheaddjit leat eaktun dasa ahte ođastusa čađaheapmi galgá lihkostuvvat .
Fylkesrådet har derfor satset sterkt på kompetanseheving av skoleledere og lærere .	Danne lea fylkkaráđđi garrasit deattuhan skuvlajođiheddjiid ja oahpaheddjiid gealbudeami .
I 2006 brukte fylket over syv millioner	2006s geavahii fylka eambbo go čieža miljon ruvnno
Nettverkslederne i Troms er med på å bidra til en god gjennomføring av arbeidet med nye læreplaner .	Romssa fierpmádatjođiheaddjit leat mielde váikkuheamen dasa ahte ođđa oahppoplánabargu čađahuvvo bures fylkkas .
Foto : Renate Thomassen	Govvideaddji : Renate Thomassen
kroner på ulike kompetansehevingstiltak og utviklingsarbeid i forbindelse med kunnskapsløftet .	sierranas gealbudandoaibmabijuide ja ovddidanbargguide máhttoloktema oktavuođas .
Utdanningsetaten arrangerte en rekke temasamlinger hvor det ble satt fokus på nye læreplaner , læringsstiler , vurdering / elektroniske mapper og PC-bruk .	Oahpahusetáhta lágidii máŋga fáddáčoahkkaneami main čalmmustahttojuvvojedje ođđa oahppoplánat , oahppanvuogit , árvvoštallan / elektrovnnalaš máhpat ja PC-geavaheapmi .
Det ble etablert faglige nettverksgrupper med en nettverksleder innfor de ulike utdanningsprogrammene .	Fágalaš fierpmádatjoavkkut ásahuvvojedje maid iešguđet oahppoprográmmain lei fierpmádatjođiheaddji .
Gruppene arbeidet blant annet med lokale læreplaner og igangsetting av fagkurs .	Joavkkut barge earret eará báikkálaš oahppoplánaiguin ja fágakurssaid álggahemiin .
I tillegg var gruppene med på å bestemme hvilke digitale læringsressurser som skulle kjøpes inn i forbindelse med fylkeskommunens PCsatsing .	Dan lassin ledje joavkkut mielde mearrideamen guđe digitála oahppanresurssat galge ostojuvvot fylkka PC-áŋgiruššama oktavuođas .
GRADVIS INNFØRING Kunnskapsløftet er en ny reform i grunnopplæringen som startet høsten 2006 .	ČAĐAHEAPMI DAĐISTAGA Máhttolokten lea vuođđooahpahusa ođđa ođastus mii álggahuvvui 2006 čavčča .
Skoleåret 2006/2007 gjelder reformen for første trinn i videregående opplæring ( Vg1 ) og for 1–9. trinn i grunnskolen .	Skuvlajahkái 2006/2007 gusto ođastus joatkkaoahpahusa vuosttaš ceahkkái ( Jk1 ) ja vuođđoskuvlla 1.-9. ceahkkái .
Skoleåret 2007/2008 vil nye læreplaner tas i bruk for 2. trinn i videregående opplæring ( Vg2 ) og for 10. trinn i grunnskolen .	Skuvlajagis 2007/2008 váldojuvvojit ođđa oahppoplánat atnui joatkkaoahpahusa 2. ceahkkái ( Jk2 ) ja vuođđoskuvlla 10. ceahkkái .
Kunnskapsløftet innføres i Vg 3 ( 3. trinn i videregående opplæring ) skoleåret 2008/2009 .	Máhttolokten váldojuvvo atnui Jk3:i ( joatkkaoahpahusa 3. ceahkkái ) skuvlajagi 2008/2009 .
15	15
Samarbeid skole – næringsliv Fylkesrådet ser de videregående skoler som viktige ressurser for å bidra til å nå målet om fylkeskommunen som en regional utviklingsaktør .	Skuvlla ja ealáhuseallima ovttasbargu Fylkkaráđi mielas joatkkaskuvllat leat dehálaš resurssat maiguin juvssašii dan ulbmila ahte fylkkasuohkan galgá leat regionála ovddideaddji .
Et godt eksempel på dette er satsingen på reiseliv og restaurantfag på Sjøvegan .	Buorre ovdamearkan dasa lea áŋgiruššan mátkeealáhusain ja restaurántafágaiguin Vuotnasiiddas .
Nye tilbud som grunnlag for regional utvikling Sammen med 14 reiselivsbedrifter tok Sjøvegan videregående skole vinteren 2006 initiativ til Sentre-prosjektet ( samarbeid om entreprenørskap i reiseliv ) .	Ođđa fálaldagat regionála ovddideami vuođđun Ovttas 14 mátkeealáhusfitnodagain vuolggahii Vuotnasiidda joatkkaskuvla 2006 dálvvi Sentre-prošeavtta ( ovttasbargu fidnohutkama hárrái mátkeealáhusas ) .
Målet er å styrke rekruttering , kunnskap og kompetanse i reiselivsnæringen .	Ulbmil lea geasuhit berošteddjiid mátkeealáhussii ja nannet máhtu ja gelbbolašvuođa mátkeealáhusas .
Samarbeidet har hatt som forutsetning at skolen er i stand til å gi tilbud som sikrer og utvider kunnskapsgrunnlaget innenfor reiseliv .	Ovttasbarggu eaktun lea leamaš ahte skuvla galgá nákcet addit dakkár fálaldaga , mii sihkkarastá ja viiddida mátkeealáhusa máhttovuođu .
Dette har utfordret skolen til omlegging av eget opplæringstilbud .	Dát lea hástalan skuvlla nuppástuhttit oahppofálaldagas .
Etter lang tids forberedelse sammen med næringen besluttet fylkesrådet høsten 2006 at Sjøvegan , som eneste skolested i Midt-Troms så langt , skal tilby Vg 2 Reiseliv .	Maŋŋá guhkes áiggi ráhkkaneami ovttas ealáhusain mearridii fylkkaráđđi 2006 čavčča ahte Vuotnasiida , áidna skuvlabáikin dán rádjai Gaska-Romssas , galgá fállat Jk 2 Mátkeealáhusa .
Elevene innenfor Service og samferdsel kan da ta sikte på fagbrev i reiseliv eller resepsjonsfag .	johtolaga oahppit sáhttet bidjat mihttomearrin oažžut fágareivve mátkeealáhusas dahje vuostáiváldinfágas .
Som ledd i satsingen på reiselivsutvikling tilbys også Vg 2 Restaurantfag , med mulighet for fagbrev i kokkefaget .	Oassin áŋgiruššamis ealáhuseallinovddidemiin fállojit maiddái Jk 2 Restaurántafágat , vejolašvuođain oažžut fágareivve koahkkafágas .
Skolen har intensjonsavtaler med lokale reiselivsbedrifter som skal være støttespillere i begge fagutdanningene .	Skuvllas leat áigumuššiehtadusat báikkálaš mátkeealáhusfitnodagaiguin mat galget leat doarjjan goappašiid fágaoahpuin .
Opplæring i opplevelser	Báikkálaš luonddu ja kultuvrra
En del av bevilgede RDAmidler settes inn for å tilrettelegge og utvikle opplæringen i forhold til eksisterende behov i lokale reiselivsbedrifter .	vuođul šaddá maiddái olgodaddan oassin oahpahusas . Oassi juolluduvvon RDA-ruđain geavahuvvo heivehit ja ovddidit oahpahusa báikkálaš mátkeealáhusfitnodagaid dálá dárbbuid ektui .
Det tilfører læringsprosessen autensitet og realisme .	Dat addá oahppanproseassaide lunddolašvuođa ja duohtavuođa dovddu .
Sjøvegan videregående skole har også tradisjon i å bruke ungdomsbedrift som metode .	Vuotnasiidda joatkkaskuvllas lea maid árbevierru geavahit nuoraidfitnodagaid vuohkin .
Det er derfor også aktuelt å la elevenes egne bedrifter fokusere på deler av reiselivsnæringen .	Danne heivešii maiddái diktit ohppiid iežaset fitnodagaid deattuhit mátkeealáhusa osiid .
Det kan være opplegg for servering av mat , å ta på seg ansvar i forbindelse med arrangementer eller ved tekst , film og foto markedsføre hva regionen har å by på .	Dat sáhttet leat dakkár lágideamit go dárjut borramuša , váldit badjelasas ovddasvástádusa lágidemiid oktavuođas dahje teavstta , filmma ja gova bokte vuovdalit regiovnna fáluid .
Kombinasjonen reiseliv og lokal mat er satt på dagsorden for å kople elevene innenfor restaurantfag og reiseliv sammen i ulike prosjekter .	Dát mielddisbuktá ahte sihke oahppit , fidnooahppit ja oahpaheaddjit galget orrut Čehkkias ohppiid ja bargiid lonohallama oktavuođas .
Dette har man god erfaring med på Vg1-nivå .	Mátkeealáhus lea riikkaidgaskasaš fidnosuorgi .
Med utgangspunkt i lokal natur og kultur vil også friluftsliv bli en del av	Danne lea riikkaidgaskasaš vásáhus ja hárjehallan dehálaš oassi oahpahusas .
Internasjonal erfaring og praksis er derfor en viktig del av opplæringen . SENTRE-PROSJEKTET Prosjektet skal gå over 3 år og fikk i høsten 2006 RDA-midler for å bygge en regional nettverks- og utviklingsarena mellom reiselivsaktører og videregående skole .	SENTRE-PROŠEAKTA Prošeakta galgá bistit 3 jagi ja Prošeavtta váikkuhanulbmilat oaččui 2006 čavčča RDA-ruđaid leat hámuhuvvon ná : hukset mátkeealáhusdoaimmaheaddjiid ja joatkkaskuvllaid keealáhusa / báikkálaš biepmu gaskasaš regionála fierpmádatovddideaddjin ja fidnohutja ovddidanarenaid .
16	16
Styrke skolens reiselivskompetanse i samspill med aktørene , basert på reelle behov Styrke kompetansen i reiselivsnæringen	mátkeealáhusgelbbolašvuođa ovttas oassálastiiguin duohta dárbbuid vuođul gelbbolašvuođa keealáhussii ja oahppat buorebut dovdat iežas guovllu vejolašvuođaid
Verdien av nettverk Lærerne synes det er spennende med de nye fagtilbudene ved skolen og er klar til å lose elevene på nye veier .	Fierpmádagaid mávssolašvuohta Oahpaheddjiid mielas leat skuvllaid ođđa fágafálaldagat gelddolaččat ja sii leat gergosat láidestit ohppiid ođđa geainnuide .
Samarbeidet med reiselivsnæringen er nytt og byr på mange utfordringer .	Ovttasbargu mátkeealáhusain lea ođas ja das leat ollu hástalusat .
Det oppleves som positivt å sette fokus utenfor klasserommet og la elevene bli kjent med muligheter i eget nærområde når det gjelder	Vásihuvvo positiivan čalmmustahttit juoidá mii lea luohkkálanja olggobealde ja diktit ohppiid oahpásmuvvat iežaset lagašbirrasa vejolašvuođaiguin mátkeealáhusa ja
reiseliv og matopplevelser .	borramušmuosáhusaid oktavuođas .
Det kan over tid bli et godt bidrag til regional utvikling fra skoleverkets side .	Skuvlalágádus sáhttá guhkit áigái váikkuhit ollu regionála ovddideapmái .
Reiselivsbedriftene på sin side ser nødvendigheten av å rekruttere faglært arbeidskraft og samtidig - for egen del - delta i nettverksprosesser som åpner for kreativitet , nytenking og egenutvikling .	Mátkeealáhusfitnodagat fas bealisteaset oidnet dárbbašlažžan fidnet fidnooahppan bargiid ja seammás ieža oassálastit fierpmádatproseassaide mat hástalit hutkáivuhtii , ođđajurddašeapmái ja iežasovddideapmái .
Elever fra Sjøvegan videregående skole i gruppearbeid sammen med lærere og representanter fra reiselivsnæringen .	Vuotnasiidda joatkkaskuvlla oahppit leat bargamin joavkun ovttas oahpheaddjiiguin ja mátkeealáhusa ovddasteddjiiguin .
Bildet er hentet fra Reiselivsdag i Polar Zoo i Bardu under Forskningsdagene 2006 .	Govva lea váldojuvvon 2006 Dutkanbeivviid Mátkeealáhusbeaivvi Polar Zoo:s Bearddus .
Oppfølgingstjenesten	Čuovvolanbálvalus
Arbeidsforberedende kurs for ungdom Troms fylkeskommune samarbeider med NAV , Tromsø kommune og Gestaltsenteret om å gjennomføre ” Arbeidsforberedende kurs for ungdom ” .	Bargui ráhkkanahtti kurssat nuoraide Romssa fylkkasuohkan bargá ovttas NAVain , Romssa suohkaniin ja Gestaltsentret:in čađahettiin bargui ráhkkanahtti kurssaid nuoraide .
Våren 2006 var det 54 deltakere på disse kursene .	2006 giđa ledje 54 oassálasti dáin kurssain .
Dette er andre året kursene gjennomføres .	Dát lea nubbi jahki go kurssat lágiduvvojit .
Deltakerne er ungdom i alderen 16–21år , som ikke har fullført noen utdanning eller er uten arbeid .	Oassálastit leat nuorat gaskal 16 ja 21 jagi , geat eai leat čađahan makkárge oahpu dahje leat barggu haga .
Dette skyldes enten at de har gjort feil utdanningsvalg , ” droppet ut ” fordi de ikke greier å være i skolesituasjonen lenger – det kan være på grunn av alt fra lese- og skrivevansker til ADHD – eller at de rett og slett ikke vet hva de ønsker å utdanne seg til .	Sivvan dasa lea jogo dat ahte sii leat válljen boasttu oahpu , heaitán skuvllas go eai šat nagodan leat skuvladilis – dat sáhttá leat dáhpáhuvvan buotlágan váttisvuođaid geažil lohkan- ja čállinváttisvuođaid rájes gitta ADHDa rádjai – dahje dan geažil go sii njulgestaga eai dieđe makkár oahpu sii galggašedje váldit .
Mangel på lærlingplasser er også et problem .	Váttisvuohtan lea maiddái go váilot fidnooahpposajit .
Svært mange av disse ungdommene har en opplevelse av å være ” mislykkede ” i	Hui olut dáin nuorain dovdet iežaset “ eahpe-
forhold til de krav de har blitt stilt overfor av foreldre , skole og samfunnet generelt .	lihkostuvvan ” daid gáibádusaid ektui maid váhnemat , skuvla ja servodat muđui bidjet sidjiide .
Derfor er det viktig å gi kursdeltakerne støtte på hva de faktisk kan og hvilke kvaliteter de har som mennesker .	Danne lea dehálaš doarjut kursaoassálastiid das maid sii duođai máhttet ja dain iešvuođain mat sis leat olmmožin .
Som gestaltterapeuter har vi en livsfilosofi som sier at det enkelte menneske har mange ubrukte ressurser i seg og det er vår oppgave å få den enkelte til å bli klar over og ta i bruk ” mer av seg selv ” .	Gestaltterapevtan lea mis dakkár eallinfilosofiija , mii muitala ahte ovttaskas olbmos leat ollu geavatkeahtes resurssat ja lea ge min bargun fuomášuhttit dan juohkehažžii nu ahte son sáhttá geavahišgoahtit eanet iežas resurssain .
Vi opplever at de ungdommene som kommer til oss knapt vet hva ordet ” egenskap ” betyr .	Mii vásihit ahte dat nuorat geat bohtet min lusa , illá dihtet maid sátni “ iešvuohta ” mearkkaša .
Og når de blir bevisst at de faktisk har både egenskaper og ferdigheter de kan være stolte av , opplever vi at noe viktig skjer med dem .	Ja go de šaddet diđolaččat das ahte sis duođai leat sihke iešvuođat ja gálggat maiguin sii sáhttet čevllohallat , de mii vásihit ahte juoga dehálaš dáhpáhuvvá singuin .
Vi har nå snart møtt 200 unike og flotte ungdommer som har egenskaper og ferdigheter som samfunnet etterspør , sier kurslederne Ann Karin Lindseth og Aida Badiane ( th ) .	– Mii leat fargga deaivan 200 áidnalunddot ja hui ebmos nuora geain leat iešvuođat ja gálggat maid servodat ohcala , dadjaba kursajođiheaddjiguovttos Ann Karin Lindseth ja Aida Badiane ( ob ) .
OPPFØLGINGSTJENESTEN Ikke all ungdom finner seg til rette i den videregående skolen .	ČUOVVOLANBÁLVALUS Eai buot nuorat loavtte joatkkaskuvllas .
I dag er det fylkeskommunen som har ansvar for å følge opp ungdom med utdanningsrett , men som ikke er i opplæring eller arbeid .	Dál lea fylkkasuohkanis ovddasvástádus čuovvolit nuoraid geain lea oahppovuoigatvuohta , muhto geat eai leat váldimin oahpu dahje eai leat barggus .
som kan gi dem veiledning og orientere dem om deres rettigheter og muligheter for kvalifisert arbeid . ”	Čuovvolanbálvalusa bokte ožžot nuorat oktavuođa rávesolbmuiguin geat sáhttet neavvut sin ja muitalit sidjii-
Forandring skjer når du blir hva du er , ikke når du prøver å bli hva du ikke er ” ( sitat , : Beisser )	’ Rievdadus dáhpáhuvvá go šattat danin mii don leat , ii ge go geahččalat šaddat danin mii don it leat ’ ( sitáhta : Beisser )
17	17
Digital satsing	Digitála áŋgiruššan
Travel høst for den digitale satsingen I 2006 vedtok fylkesrådet å innføre obligatorisk bærbar PC til alle elevene som startet første året på videregående skole fra og med skoleåret 2006/2007 .	Dilihis čakča digitála áŋgiruššamis 2006:s mearridii fylkkaráđđi ahte buot oahppit geat álget vuosttaš jagi joatkkaskuvlii , galget skuvlajagi 2006/2007 rájes oažžut mátke-PCa .
Dette er en viktig oppfølging av fylkesrådets tiltredelseserklæring .	Dát lea fylkkaráđi álginjulggaštusa dehálaš čuovvoleapmi .
Fylkeskommunen gikk inn med betydelige midler og gav tilbud til elevene om å få leie en PC til 82 kroner per måned i tre år slik at alle skulle ha råd til å leie en maskin .	Fylkkasuohkan juolludii mearkkašahtti ollu ruđaid ja fálai ohppiide láigohit PCa 82 ruvdnui mánnui golbma jagi vai buohkain galggai leat ráđđi láigohit dihtora .
Dette førte til at ca. 2 500 elever inngikk avtale om å leie PC .	Dát mielddisbuvttii ahte sullii 2 500 oahppi vuolláičálle PC-láigoheami šiehtadusa .
PC-satsingen førte til en utbygging av skolenes infrastruktur .	PC-áŋgiruššan mielddisbuvttii ahte skuvllaid vuođđostruktuvra huksejuvvui .
Alle skolene fikk nytt trådløst nettverk slik at elevene kunne knytte seg til bredbåndsfylkets fibernett , og derfra videre ut i verden på Internett .	Buot skuvllat ožžo ođđa árppohis fierpmádaga nu ahte oahppit sáhtte searvat govdabáddefylkka sárasnehttii , ja das viidáseappot máilbmái Interneahta bokte .
Alle PC-ene ble utstyrt med en del standardprogramvare og en del digitale lærebøker ble kjøpt inn til fritt bruk for elevene .	Buot PCat ožžo muhtun standárdaprográmmaid ja muhtun digitála oahppogirjjit ostojuvvojedje nu ahte oahppit besse daid nuvttá geavahit .
I tillegg til de tekniske og logistikkmessige utfordringene var det selvsagt en stor utfordring for lærerne å tilpasse opplæringen til at alle elevene nå hadde egen bærbar PC .	Teknihkalaš ja logistihkalaš hástalusaid lassin lei dieđusge stuorra hástalus oahpaheddjiide heivehit oahpahusa dasa ahte buot ohppiin dál lei iežaset mátke-PC .
Troms tråkket i nytt terreng som en av de første fylkeskommunene som har innført obligatorisk bærbar PC for alle førsteårselever .	Romsa gálii ođđa luotta go lei okta dain vuosttaš fylkkasuohkaniin mii ásahii geatnegahttojuvvon mátke-PC-ortnega buot vuosttašluohká ohppiide .
De erfaringene som vi har høstet i år vil komme høstens skoleelever til gode , når også de får sin egen bærbare PC.	Min vásáhusat dan jagi bohtet čavčča skuvlaoahppiide buorrin , go sii ge ožžot iežaset mátke-PCa .
18	18
Kongsbakken godt forberedt til PC-satsingen Som en oppfølging av den digitale satsingen gjennomførte Kongsbakken videregående skole programmet IKT-ABC .	Kongsbakken bures ráhkkanan PC-áŋgiruššamii Digitála áŋgiruššama čuovvoleapmin čađahii Kongsbakkena joatkkaskuvla prográmma IKT-ABC .
Programmet er utviklet av Universitetet i Oslo ( UiO ) for å forberede en skole best mulig med hensyn til pedagogisk bruk av IKT .	Prográmma lea Oslo universitehta ráhkadan vai skuvllat galget leat ráhkkanan nu bures go vejolaš pedagogalaš IKT-geavaheapmái .
Prosjektgruppa var på studietur til flere skoler i Oslo-området og utviklet i løpet av våren planer for kompetanseheving av lærere , av elever og kravspesifikasjoner til den tekniske løsningen på skolen .	Prošeaktajoavku lei oahppomátkkis ja galledii máŋga skuvlla Oslo-guovllus ja ráhkadii giđđat plánaid mo gealbudit oahpaheddjiid ja ohppiid ja gáibádusspesifikašuvnnaid skuvlla teknihkalaš čovdosii .
Samtidig engasjerte skolen et firma som sammen med egne krefter fikk på plass det trådløse nettverket som en av de første skolene i fylket .	Seammás bálkáhii skuvla fitnodaga mii ovttas skuvllain bijai sadjái árppohis fierpmádaga ja nu lei okta dain vuosttaš skuvllain fylkkas mii oaččui árppohis fierpmádaga .
gjorde at personalet var klar til å møte storsatsingen ved skolestart i august .	ledje gergosat dustet stuorraáŋgiruššama borgemánus skuvlaálgima rájes .
Det har vært mange utfordringer underveis ; ikke minst fordi elev-pc-ene ble forsinket .	Ollu hástalusat leat deaividan ; erenoamážit dannego ohppiid PCat maŋŋonedje .
– Men nå er vi i gang og det er imponerende å se den naturlige plassen PC-en har fått for eksempel i matematikkundervisningen , sier Ivar Odd Størkersen , rektor ved Kongsbakken videregående skole .	– Muhto dál mii leat álgán ja dat jierásmuhttá olbmo oaidnit dan lunddolaš saji maid PC lea ožžon ovdamearkka dihtii matematihkkaoahpahusas , dadjá Ivar Odd Størkersen , Kongsbakkena joatkkaskuvlla rektor .
Disse forberedelsene sammen med den kompetansen enkelte lærere hadde fått gjennom aktiv bruk av det elektroniske undervisningsprogrammet Prosjektgruppa på studietur i Oslo .	Dát ráhkkaneamit ovttas dainna gelbbolašvuođain maid muhtun oahpaheaddjit ledje ožžon elektrovnnalaš oahpahusprográmma ClassFrontera árjjalaš geavaheami bokte , dagahii ahte bargit Prošeaktajoavku oahppomátkkis Oslos .
Foto : Ivar Odd Størkersen ClassFronter ,	Govvideaddji : Ivar Odd Størkersen
Innføring av nytt digitalt nettverk Troms fylkeskommune har høsten 2006 tatt i bruk et nytt trådløst nettverk for elevene på de videregående skolene .	Ođđa digitála fierpmádaga ásaheapmi Romssa Fylkkasuohkan lea 2006 čavčča váldán atnui ođđa árppohis fierpmádaga joatkkaskuvllaid ohppiid várás .
Hele nettverket , som skal betjene de mer enn 2 500 bærbare elevPC ’ ene er sannsynligvis det største trådløse systemet i Norge per i dag og er en formidabel satsing på IKT .	Olles fierpmádat mii galgá bálvalit daid eanet go 2 500 oahppi mátke-PCaid , lea várra dál Norgga stuorámus árppohis vuogádat ja lea máđohis IKT-áŋgiruššan .
Etter en anbudsrunde , hvor iTet ble valgt , ble det i oktober og november 2006 installert trådløse baser på alle videregående skoler i fylket .	Maŋŋá fállanvuoru , mas iTet válljejuvvui , biddjojuvvojedje golggotmánus ja skábmamánus 2006 árppohis básat buot fylkka joatkkaskuvllaide .
Tromsø maritime skole ble valgt ut til å kjøre en kort	Romssa maritiimma skuvla válljejuvvui čađahit oanehis
pilotperiode på ca. to uker , før hele systemet ble tatt i bruk på alle videregående skoler .	sullii guovtti vahkkosaš pilohtaáigodaga ovdalgo olles vuogádat váldojuvvui atnui buot joatkkaskuvllain .
Nordreisa videregående skole er et eksempel hvor systemet anvendes i praksis .	Ráissa joatkkaskuvla lea ovdamearkan dasa mo vuogádat geavahuvvo geavadis .
Ved skolen er det installert 37 trådløse radiosendere som dekker nesten over hele skolen og bortsett fra noen små sentrale brudd har systemet fungert bra .	Skuvlii leat biddjojuvvon 37 árppohis radiosáddejeaddji mat gokčet measta olles skuvlla , ja earret moatti guovddáš boatkaneami lea vuogádat doaibman bures .
Selv om nettverket ennå ikke gir mulighet for lokal styring av individuell nett-tilgang i bestemte tidsperioder , har både elever og lærere uttrykt sin glede over å ha et system som faktisk fungerer .	Vaikke vel fierpmádat ii vel atte vejolašvuođa stivret oktagaslaš neahttageavaheami báikkálaččat dihto áigodagaid , de leat sihke oahppit ja oahpaheaddjit dovddahan ilu go sis lea vuogádat mii duođas doaibmá .
Internasjonalisering	Riikkaidgaskašuhttin
Realfagprosjektet TIRS Tromsdalen videregående skole har de to siste årene lagt ned et betydelig arbeid for å øke rekrutteringen til realfagene .	Reálafágaprošeakta TIRS Sálašvákki joatkkaskuvla lea maŋimus guovtti jagi bargan mearkkašahtti ollu oččodan dihtii eanet ohppiid válljet reálafágaid .
Dette har vært gjort gjennom prosjektet ” Tromsdalen videregående skole – en internasjonal realfaglig skole ( TIRS ) .	Dát lea dahkkojuvvon prošeavtta ” Sálašvákki joatkkaskuvla – riikkaidgaskasaš reálafágaskuvla ( TIRS ) bokte .
TIRS er et utprøvingsprosjekt der hovedarbeidet skjer i årene 2006-2008 og som har som overordnet mål : ” å institusjonalisere gjensidige nyttige og langsiktige koblinger mellom pilotskole ( Tromsdalen videregående skole ) , næringsliv , Universitetet i Tromsø , Høgskolen i Tromsø med vekt på realfag og internasjonalisering med eleven i sentrum ” .	TIRS lea geahččalanprošeakta man váldobargu dahkkojuvvo 2006-2008 jagiid ja man váldoulbmil lea : ’ lotnolasat ávkkálaš ja guhkesáiggi čatnasemiid institušuvdnen gaskal ovddasmanni skuvlla ( Sálašvákki jsk . ) , ealáhuseallima , Romssa universitehta ja Romssa allaskuvlla deattastettiin reálafágaid ja riikkaidgaskašuhttima ohppiiguin guovddážis ’ .
Prosjektet omfatter fire tiltak – elevutplassering , gjesteforelesninger , ekskursjoner / besøk og internasjonal kontakt / Cambridge .	Prošeavttas leat njeallje doaibmabiju – bargohárjehallansajit ohppiide , guosselogaldallamat , ekskuršuvnnat / galledeamit ja riikkaidgaskasaš oktavuohta / Cambridge .
Landsdelen vil i framtiden etterspørre arbeidskraft med realfaglig , språklig og internasjonal bakgrunn .	Boahtteáiggi ohcala riikkaoassi bargoveaga mas lea reálafágalaš , gielalaš ja riikkaidgaskasaš duogáš .
Gjennom realfagsprosjektet ( TIRS ) og samarbeidet med Cambridge Regional College i England gir Tromsdalen videregående skole elevene de beste forutsetningene for å møte disse utfordringene .	Reálafágaprošeavtta ( TIRS ) bokte ja ovttasbarggu bokte Cambridge Regional College:in Englánddas addá Sálašvákki joatkkaskuvla ohppiide buoremus eavttuid dustet dáid hástalusaid .
Totalt er 34 elever utplassert en dag hver måned skoleåret 2006/2007 .	Oktiibuot leat 34 oahppi hárjehallanbargosajis ovtta beaivvi juohke mánus skuvlajagi 2006/2007 miehtá .
Elevene får tett oppfølging av fagpersoner på høyt nivå , og får på denne måten et bedre grunnlag til å se sammenhengen mellom reint teoretisk pensum og det virkelige liv .	Fágaolbmot čuovvolit ohppiid hui dárkilit alla dásis , ja nu ožžot oahppit buoret vuođu oaidnit oktavuođaid buhtes teorehtalaš oahppomearreplána ja duohta eallima gaskkas .
Utplasseringen vil forhåpentligvis	Sávvamis lea ahte
3 BI på tokt med Johan Ruud .	3 BI mátkkis Johan Ruud-nammasaš fatnasiin .
stimulere flere elever til å satse på realfag i fremtiden .	hárjehallanbargu movttiidahtášii eanet ohppiid áŋgiruššat reálafágaiguin boahtteáiggi .
Realfagsprosjektet er et pilotprosjekt som fylkesrådet håper vil kunne utvides til å gjelde flere skoler i Troms fylke etter hvert .	Reálafágaprošeakta lea ovddasmanni prošeakta maid fylkkaráđi mielas sáhtášii viiddidit gustot eanet skuvllaide Romssa fylkkas áiggi mielde .
19	19
Regional College har tilrettelagt undervisningen etter den norske læreplanen .	Cambridge Regional College lea lágidan oahpahusa Norgga oahppoplánaid vuođul .
Engelskundervisningen vår er på et veldig høyt nivå , og vi vil få muligheten til å ta Cambridge-eksamen ved terminslutt , noe som vil gjøre det enklere å studere i utlandet senere .	Min eaŋgalasgiela oahpahus lea hui alla dásis , ja beassat čađahit Cambridge-eksámena termiidnaloahpas , mii dagaha álkibun lohkat olgoriikkas maŋŋá .
Biologi og CSI .	Biologiija ja CSI .
3BI-elever utfører DNA-prøver ved Avdeling for Helsefag ved HiTø .	3BI-oahppit čađaheamen DNAiskosiid Dearvvašvuođafágaid ossodagas HiTø:s .
Noen av elevene i dyp konsentrasjon i en kjemitime ved CRC , veiledet av faglærer i kjemi , Gubby Panesar .	Muhtun oahppit čohkken návccaid bargui kemiijadiimmus CRC:is , kemiijafágaoahpaheaddji , Gubby Panesar , oaivada .
Samarbeidsprosjektet med Cambridge Regional College har vært en suksess .	Ovttasbargoprošeakta Cambridge Regional College:in lea lihkostuvvan hui bures .
Hvert år fremover vil Tromsdalen videregående skole gi en hel klasse Vg2elever muligheten til å ta sitt 2. skoleår av videregående opplæring ved Cambridge Regional College i England .	Juohke jagi dás duohko áigu Sálašvákki joatkkaskuvla addit Jk2-luohká buot ohppiide vejolašvuođa čađahit joatkkaoahpahusa 2. skuvlajagi Cambridge Regional College:s Englánddas .
Vi har i tillegg vært bosatt hos vertsfamilier , som sørger for at det er mat på bordet og at klærne blir vasket .	Fálaldat lea erenoamáš , ja Sálašvákki joatkkaskuvla lea áidna Davvi-Norgga skuvla mas lea dakkár ovttasbargu .
De er innkvartert hos vertsfamilier i Cambridge .	njuikejin girdái deike Cambridge:i .
Elevenes inntrykk : – Etter nesten to måneder som student her i Cambridge har jeg opplevd mer enn jeg hadde trodd jeg skulle .	Oahppit čuvvot Norgga oahppoplánaid , muhto sis lea buot oahpahus eaŋgalasgillii . Sii orrot verddebearrašiid luhtte Cambridge:s .
Vi opplever nye mennesker , ny kultur , annerledes klima , ny skole med nye elever og lærere , og nye interesser .	Dan lassin mii leat orron verddebearrašiid luhtte , mat fuolahit midjiide borramuša ja bassojuvvon biktasiid .
Jeg vet dette vil komme godt med videre i livet , så uansett hvor stor hjemlengselen kan bli , angrer jeg ikke på å ha satt meg på flyet hit til Cambridge i det hele tatt .	– Cambridge lea buot heivvoleamos gávpot dákkár lonohallanprošektii . Go dat lea okta máilmmi stuorámus studeantagávpogiin , de dat fállá midjiide nuoraide buori birrasa ja ollu doaimmaid .
– Vi har hatt stor nytte av oppholdet i Cambridge , og har trivdes kjempegodt .	– Mis lea leamaš stuorra ávki orrumis Cambridge:s , ja mii leat loaktán hui bures .
Vi sitter igjen med mange nye erfaringer og en god dose selvstendighet .	Dakkár buori vásáhusa udnot buot Sálašvákki joatkkaskuvlla boahttevaš ohppiide .
Med andre ord , en utrolig god start på voksenlivet .	Mis leat dál ollu ođđa vásáhusat ja mealgat iehčanasvuohta .
– Vi vet med sikkerhet at året vårt i utlandet vil bli godkjent , og at vi kan fortette våre studier til neste år . Cambridge	– Go lean leamaš sullii guokte mánu studeantan dáppe Cambridge:s , lean mun vásihan eanet go dan maid ledjen vuordán vásihit .
CAMBRIDGE - a chance of a lifetime .	Mun dieđán dát boahtá ávkin maŋŋil eallimis , nu ahte vaikke man garas de livččii áibbašeapmi ruoktot , de in gal gáđa in veahá ge ahte CAMBRIDGE - a chance of a lifetime .
20	20
Cambridge Regional College , hovedinngang .	Cambridge Regional College , váldouskkádat .
REALFAGSPRISEN 2006 Som en anerkjennelse av realfagsatsingen ble Tromsdalen videregående skole tildelt den nasjonale Realfagsprisen for 2006 .	REÁLAFÁGABÁLKKAŠUPMI 2006 Reálafágaáŋgiruššamii rápmin geigejuvvui nationála reálafágabálkkašupmi 2006 Sálašvákki joatkkaskuvlii .
Kunnskapsminister Øystein Djupedal delte ut prisen i februar i år .	Máhttoministtar Øystein Djupedal geigii bálkkašumi guovvamánus dán jagi .
I sin tale sa han blant annet :	Sártnistis son dajai earret eará :
” Det unike med Tromsdalen videregående skole er at skolen har utmerket seg ved pedagogisk nytenkning for å øke elevenes læringsutbytte når det gjelder realfag .	“ Dat mii lea hui erenoamáš Sálašvákki joatkkaskuvllain lea ahte skuvla lea čájehan erenoamášvuođa pedagogalaš ođđajurddašemiin vai oahppit ohppet eanebut reálafágain go ovdal .
Skolen gjennomfører en god evaluering med sine partnerskap hos bedrifter med MNT- fagene i fokus .	Skuvla čađaha buori árvvoštallama ovttas searvevuođaidisguin dakkár fitnodagain main leat MNT-fágat guovddážis .
Partnerskapet viser til gode resultater og kombinert med elevenes muligheter til å studere i Cambridge , legges det til rette for en internasjonalisering i utdanningen . ”	Searvevuođas leat buorit bohtosat ja ovttas ohppiid vejolašvuođaiguin lohkat Cambridge:s , láhččojuvvo vejolašvuohta internationaliseremii oahpus . ”
Juryen trakk spesielt fram skolens systematiske oppfølging av læringsutbytte og samarbeid med bedrift og Høgskole og Universitet .	Jury rámidii erenoamážit skuvlla oahppanbohtosa vuogádatlaš čuovvoleami ja ovttasbarggu fitnodagaiguin ja Allaskuvllain ja Universitehtain .
Skolen er fremragende på alle kriterieområdene .	Skuvla lea erenoamáš buorre buot eaktosurggiin .
Internasjonal utdanning ved Finnfjordbotn vidaregåande skole Finnfjordbotn vidaregåande skole er blitt IB World School etter at to representanter fra IB Organization i Geneve hadde vært på to dagers ” Authorization Visit ” , sjekket skolen grundig og gitt svært positiv tilbakemelding .	Riikkaidgaskasaš oahppu Vuotnabađa joatkkaskuvllas Vuotnabađa joatkkaskuvla lea šaddan IB World School:n maŋŋágo guokte Geneva IB Organization ovddasteaddji fitne guovtti beaivásaš ” Authorization Visit”:s dárkkisteamen skuvlla vuđolaččat , ja soai attiiga hui positiiva ruovttoluottadieđu .
I juni 2006 vedtok fylkestinget at en toårig internasjonal IB-linje , International Baccalaureate Diploma Programme , skal starte opp ved Finnfjordbotn vidaregåande skole høsten 2007 .	Geassemánus 2006 mearridii fylkkadiggi ahte guovttejahkásaš riikkaidgaskasaš IB-linnjá , International Baccalaureate Diploma Programme , galggai álggahuvvot Vuotnabađa joatkkaskuvllas 2007 čavčča .
Siden har skolen brukt	Dan rájes geavahii skuvla áiggi jagi lohppii
året til å søke godkjenning i det globale IBO , markedsføre tilbudet og rekruttere elever .	ohcat dohkkeheami máilmmemiehtásaš IBOs , vuovdalit fálaldaga ja háhkat ohppiid .
Søkerne kommer hovedsakelig fra Nordland , Troms og Finnmark og noen er utlendinger som flytter til landsdelen .	Eanaš oahppit bohtet Nordlánddas , Romssas ja Finnmárkkus ja muhtumat leat olgoriikkalaččat geat fárrejit riikkaoassái .
Blant andre har tre elever fra Murmansk fått plass på IB-linjen , med finansiell støtte fra Barentssekretariatet og som en del av samarbeidsavtalen mellom Murmansk og Troms .	Earret earáid leat golmmas Murmánskkas ožžon saji IB-linnjái Barentsčállingotti ruhtadoarjagiin ja oassin Murmánskka ja Romssa fylkkaid ovttasbargošiehtadusas .
Faglig fordypning , internasjonal vinkling , undervisning på engelsk og samarbeid med næringslivet skal bidra til rekruttering av kvalifisert ungdom for framtida i Nord Norge , sier rektor Margoth Hovda-Lien , som mener IB-linjen er et viktig tiltak i Nordområdesatsinga .	ealáhuseallimiin galgá leat mielde geasuheamen gelbbolaš nuoraid boahtteáigái Davvi-Norgii , dadjá rektor Margoth HovdaLien , gii oaivvilda ahte IB-linnjá lea dehálaš doaibmabidju Davviguovloáŋgiruššamis .
Og hun fortsetter : – Samtidig møter IB-linjen det globale kunnskapssamfunnets krav , og åpner for studier ved høyskoler og universitet over hele verden .	Ja son joatká : – Seammás ollašuhttá IB-linnjá máilmmiviidosaš máhttoservodaga gáibádusaid , ja addá vejolašvuođaid lohkat allaskuvllain ja universitehtain miehtá máilmmi .
– IB-linjen betyr styrking av både realfag	– IB-linnjá mearkkaša sihke reálafágaid ja vierisgielaid nannen .
International Baccalaureate ( IB ) International Baccalaureate ( IB ) er en gruppe av tre undervisningsprogrammer og deres tilhørende eksamener , og er etablert av International Baccalaureate Organization ( IBO ) .	INTERNATIONAL BACCALAUREATE ( IB ) International Baccalaureate ( IB ) lea golbma oahpahusprográmma ja daidda gulli eksámenat , maid International Baccalaureate Organization ( IBO ) lea ásahan .
Disse undervisningsprogrammene er bygget på undervisningssystemer fra rundt omkring i verdenen , uten å være basert på noen av dem spesifikt .	Dát oahpahusprográmmat leat vuođđuduvvon miehtá máilmmi oahpahusvuogádagaide , ii ge leat vuođđuduvvon ovttage vuogádahkii erenoamážit .
Siden grunnleggelsen i 1968 har IBOs høyre standarder gjort IB-programmet anerkjent verden over .	Vuođđudeami rájes jagis 1968 leat IBO alit standárddat dagahan ahte IB-prográmma lea dohkkehuvvon miehtá máilmmi .
Kilde : Wikipedia	Gáldu : Wikipedia
Forsiden på skolens IBbrosjyre .	Skuvlla IB-gihppaga ovdasiidu .
Internasjonal oppstart gir store muligheter for ungdom i nordområdene .	Riikkaidgaskasaš álggaheapmi addá ollu vejolašvuođaid davviguovlluid nuoraide .
Foto : Harald Jakobsen .	Govvideaddji : Harald Jakobsen
21	21
Fremmedspråk på Kongsbakken Kongsbakken videregående skole har alltid lagt vekt på å ha et godt tilbud i fremmedspråk .	Vierisgielat Kongsbakkenis Kongsbakkena joatkkaskuvla lea álo atnán dehálažžan fállat buori ohpahusa vierisgielain .
Det fører også med seg behov for elevutveksling og studieturer .	Dát mielddisbuktá maiddái dárbbu lonohallat ohppiid ja fitnat oahppomátkkiin .
I 2006 hadde Kongsbakken besøk fra Lauingen , Tyskland , en skole som har besøkt skolen fem ganger .	2006 fitne guossit Lauingenis , Duiskkas , galledeamen Kongsbakkena . Dát skuvla lea galledan Kongsbakkena viđa geardde .
Skolens tyskelever reiste til Berlin , engelskelevene reiste til Dublin og Belfast , mens elevene på den første fordypningsgruppe i spansk dro på studietur til Madrid .	Skuvlla duiskkagiela oahppit manne Berliidnii , eaŋgalasgiela oahppit manne Dublinii ja Belfastii , ja spánskkagiela vuosttaš čiekŋudanjoavku fas vulggii oahppomátkái Madriidii .
Likevel er det den faste utvekslingen med Murmansk som har lengst tradisjon .	Muhto dattetge lea bistevaš lonohallan Murmánskkain bistán guhkimusat .
Kongsbakken videregående skole har siden 1990 hatt utveksling med skoler i Murmansk .	Kongsbakkena joatkkaskuvllas lea 1990 rájes leamaš lonohallan Murmánskka skuvllaiguin .
I de siste fem årene har skolen hatt en gjensidig utvekslingsavtale med gymnas nummer en i Murmansk .	Maŋimus viđa jagis lea skuvllas leamaš lotnolas lonohallanšiehtadus Murmánskka ovtteš gymnásain .
Hver høst reiser russiskelever fra Kongsbakken videregående skole til Murmansk for å bo i russiske familier og gå på russisk skole i en uke .	Juohke čavčča vulget Kongsbakkena joatkkaskuvlla ruoššagiela oahppit Murmánskii orrut ruošša bearrašiid luhtte ja vázzit vahku ruošša skuvllas .
Om våren kommer de russiske elevene på gjenvisitt til Tromsø .	Giđđat bohtet ruošša oahppit fas galledit Romssa .
Inntrykk og erfaringer fra skole og hverdagsliv – Utveksling kan være både spennende og skummelt for elever .	Dovddiidusat ja vásáhusat skuvllas ja árgabeaivvis – Lonohallan sáhttá leat sihke gelddolaš ja balddihahtti ohppiide .
De tilbringer en uke hjemmefra , bor i en helt fremmed russisk familie og treffer en masse nye mennesker , sier Randi Jernberg , russisklærer i videregående skole .	Sii leat vahku eret ruovttus , orrot vieris ruošša bearraša luhtte ja deivet ollu ođđa olbmuid , dadjá Randi Jernberg , joatkkaskuvlla ruoššagiela oahpaheaddji .
Og fortsetter : – De lærer mye om den russiske kulturen , og de ser hvordan	Ja joatká : – Sii ohppet ollu ruošša kultuvrra birra , ja sii oidnet mo olbmot doppe ellet .
22	22
Ikke minst legger de merke til de store forskjellene mellom Norge og Russland .	Erenoamážit sii oidnet dan stuorra erohusa Norgga ja Ruošša gaskkas .
Elevenes språkferdighet i russisk forbedres i løpet av uken som turen varer .	Ohppiid ruoššagiela hálddašeapmi buorrána dan vahkus maid mátki bistá .
Det er vel ingenting som er mer tilfredsstillende for en språkelev enn å bli forstått og å være noenlunde i stand til å komme med noen enkle ytringer på målspråket .	Jernberg bivdá nuoraid lohkat ruoššagiela : – Moatti jagis lea Ruošša šaddan okta Norgga guliid deháleamos gávpemárkanin , ja boahtteáiggi šaddá turisma ja ovttasbargu oljjuin / gássain dađistaga deháleabbon Norgii .
På spasertur i Murmansk .	Váccašeamen Murmánskkas .
Foto : Ingrid Medby	Govvideaddji : Ingrid Medby
For å sikre fremtidige norske interesser er det behov for russiskkyndige i ulike yrker .	olbmuid buotlágan fitnuin vai sáhttit sihkkarastit boahttevaš Norgga beroštumiid .
Murmansk skifestival Ni løpere fra skilinja ved Nordreisa videregående skole reiste våren 2006 til Murmansk for å delta på skifestival .	Murmánskka čuoiganfestivála Ovcci Ráissa joatkkaskuvlla čuoiganlinnjá čuoigi vulge 2006 giđa Murmánskii searvat čuoiganfestiválii .
Erfaringene fra denne turen er meget positive .	Vásáhusat dán mátkkis leat hui buorit .
Løpere og ledere fikk med seg nyttig erfaring både sportslig og kulturelt .	Čuoigit ja jođiheaddjit ožžo ávkkálaš vásáhusa sihke valáštallama ja kultuvrra dáfus .
Elevene deltok i to individuelle konkurranser og en stafett .	Oahppit ledje mielde guovtti oktagaslaš gilvvohallamis ja ovtta sáttačuoigamis .
Sportslig sett var deltakelse på festivalen svært nyttig og løperne fikk konkurrert mot løpere på et høyt internasjonalt nivå .	Valáštallama dáfus lei oassálastin festiválii hui ávkkálaš ja čuoigit besse gilvvohallat čuoigiiguin alla riikkaidgaskasaš dásis .
Det var lagt opp til et variert og innholdsrikt kulturelt program med omvisning i byen og på skoler .	Molsašuddi ja sisdoalu dáfus rikkis prográmma lei ráhkaduvvon oktan oahpásmahttimiin gávpogii ja skuvllaide .
Elevene fikk blant annet muligheten til å delta aktivt i en kroppsøvingstime , sammen med en russisk jenteklasse , noe som var svært populært .	Oahppit ožžo earret eará vejolašvuođa oassálastit árjjalaččat ruošša nieiddaidluohká lášmmohallandiibmui , mii lei hui miela mielde .
Skolen ble utrolig godt mottatt på alle stedene og hadde egne tolker / guider som fulgte elevene gjennom hele oppholdet og hjalp til med praktiske gjøremål .	Skuvla váldojuvvui velloha bures vuostái juohke sajis gos fitne ja ledje sierra dulkkat / oahpisteaddjit geat čuvvo ohppiid miehtá áiggi doppe ja veahkehedje geavatlaš áššiiguin ja diliin .
Deltakelse på festivalen var en fin og lærerik avslutning på en lang langrennssesong for løperne på skilinja .	Oassálastin festiválii lei čuoiganlinnjá čuoigiid guhkes čuoiganáigodaga buorre loahpaheapmi mas sii ohppe hui ollu .
Internasjonalisering ved Nordkjosbotn videregående skole I september 2006 var det igjen klart for den årlige ekskursjonen til Kilpisjärvi og Treriksrøysa .	Riikkaidagaskašuhttin Gárgána joatkkaskuvllas Čakčamánus 2006 lei fas áigi vuolgit jahkásaš ekskuršuvdnii Gilbbesjávrái ja Golmmariikkaurrii .
Vg 2 på studieforberedende utdanningsprogram reiser hvert år på en vennskapstur til Kilpis og Golda sammen med en skoleklasse fra finske Tammerfors og Viiala .	Alitohppui ráhkkanahtti oahpahusprográmma Jk 2 vuolgá juohke jagi ustitvuođamátkái Gilbbesjávrái ja Goldai Suoma beale Tampere ja Viiala skuvla-luohkáin .
Omtrent halvparten av elevene går til Treriksrøysa , mens andre halvparten padler .	Sullii bealli ohppiin vázzet Golmmariikkaurrii ja nubbi bealli fas mannet mealu .
De tar seg videre til Goldahyttene hvor de overnatter , for deretter å sette kursen tilbake til utgangspunktet .	Sii vázzet viidáseappot Goldabarttaide gos sii idjadit , ja de fas máhccet vuolggasadjái .
Denne gangen deltok også en skoleklasse fra England , og elevene var delt inn i blandete grupper med finner , nordmenn og engelskmenn .	Dán vuoru searvvai maiddái Englándda skuvlaluohkká , ja oahppit ledje juhkkojuvvon seaguhuvvon joavkkuide main ledje suopmelaččat , norgalaččat ja eaŋgalasolbmot .
Dermed foregikk all kommunikasjon på engelsk .	Danne fertejedje buohkat gulahallat eaŋgalasgillii .
Alle gruppene hadde fått en del arbeidsoppgaver de skulle gjøre , og en av oppgavene var å lage underholdning .	Buot joavkkut ledje ožžon bargobihtáid maid galge dahkat , ja okta bargamušain lei guoimmuheapmi .
Her var det mye kreativt .	Ja dás čájehuvvui ollu hutkáivuohta .
Som engelsk-lærer var det moro å se at det ikke bød på noen som helst problemer , og stemningen var høy .	Eaŋgalasgiela oahpaheaddjin lei suohtas oaidnit ahte dat ii dagahan makkárge váttisvuođaid , ja mokta lei buorre .
Underholdningen besto i alt fra en utrolig vanskelig øye-håndkoordinasjonslek via quiz og løse en menneskeknute .	Guoimmuheapmin lei vaikke mii , sihke jáhkkemeahttun váttis čalmmiid ja gieđaid ovttasdoaibmadanstoagus , quiz ja olbmočuolbmašuvvama čoavdin .
Foto : Ellen Skjold Kvåle	Govvideaddji : Ellen Skjold Kvåle
På lang sikt er det slik vi bygger forståelse og toleranse på tvers av kulturer og landegrenser , og på Nordkjosbotn videregående skole ønsker vi å bidra til dette .	Ná mii guhkit áiggi vuollái duddjot áddejumi ja gierdavašvuođa kultuvrraid ja riikkarájiid rastá , ja Gárgána joatkkaskuvllas mii háliidit váikkuhit dása .
23	23
Nye Breivang i Tromsø – blant de 50 beste	Ođđa Breivang Romssa gávpogis - 50 buoremusa searvvis
Breivang videregående skole , Tromsø .	Breivanga joatkkaskuvla Romssas .
Foto : Stein Torgeir Aukland , Breivang videregående skole	Govvideaddji : Stein Torgeir Aukland , Breivanga joatkkaskuvla
Nye Breivang videregående skole ble tatt i bruk av skolens ansatte og elever i januar 2006 .	Skuvlla bargit ja oahppit válde ođđa Breivanga joatkkaskuvla atnui ođđajagimánus 2006 .
Skolen ligger i umiddelbar nærhet til Universitet i Tromsø og Grønnåsen barneog ungdomsskole .	Skuvla lea dastán Romssa universitehta ja Grønnåsena mánáid- ja nuoraidskuvlla lahka .
Arealet på nybygget er på ca. 7 000 kvm , 445 elever og 80 ansatte har sin daglige arbeidsplass på skolen .	Ođđavistti areála lea sullii 7 000 njealjehasmehtera stuoris , ja skuvla lea 445 oahppi ja 80 bargi beaivválaš bargosadji .
Hvert femte år lager Nasjonalmuseet en utstilling som oppsummerer norsk sam-	Juohke viđát jagi ráhkada Nationálamusea čájáhusa mas čájehuvvo Norgga dálááiggi arkitektuvrra čoahkkáigeassu .
24	24
Utstillinga presenterer 50 av de beste bygningene fra de fem siste årene tegnet av norske arkitekter i Norge og i utlandet .	oahpásmahttá maŋimus viđa jagi 50 buoremus vistti maid Norgga arkiteavttat leat sárgon Norggas ja olgoriikkas .
Breivang videregående skole ble valgt ut som en av de 50 ” beste ” bygningene ferdigstilt i perioden 20002005 , i kategorien ” Form og funksjon ” .	Breivanga joatkkaskuvla lea válljejuvvon leat okta 50 ” buoremus ” visttis mat leat gárvvistuvvon áigodagas 2000-2005 , ” Hápmi ja doaibma ” gilvoluohkás .
I byggeprosjektet for Breivang videregående skole har brukerne gjennom en pedagogisk plattform formulert grunnpremisser for utformingen og fått oppleve	Breivanga joatkkaskuvlla huksenprošeavttas leat geavaheaddjit pedagogihka vuođul hámuhan hábmema vuođđoprinsihpaid ja sii leat beassan vásihit nana searvevuođa skuvlla plánenproseassas .
Dagens skole med varierte undervisnings- og arbeidsformer krever fleksible romløsninger .	Dálá skuvla iežas molsašuddi oahpahus- ja bargovugiiguin gáibida dávgasis latnjačovdosiid .
Den pedagogiske plattformen er delt inn i tre hovedbolker ; pedagogikk , organisering og fysisk miljø .	Pedagogihkkavuođđu lea juhkkojuvvon golbman váldooassin ; pedagogihkka , lágideapmi ja fysihkalaš biras .
Sentrale moment er blant annet elevaktive arbeidsmåter , aktiv bruk av IKT , teamarbeid , fleksibilitet gjennom multifunksjonelle areal , inneklima , åpenhet og lys .	Guovddáš momeanttat leat earret eará bargovuogit maidda oahppit servet árjjalaččat , árjjalaš IKT-geavaheapmi , joavkobargu , dávggasvuohta multidoaibmi areálaid , sisáimmu , rabasvuođa ja čuovgga bokte .
TANNHELSE Fylkesråd for kultur og helse og miljø Mariam Rapp ( KrF )	BÁTNEDEARVVAŠVUOHTA Kultuvrra ja dearvvašvuođa ja birrasa fylkkaráđđi Mariam Rapp ( KrÁ ) Bátnedearvvašvuođabálvalusa ovddasvástádus lea almmolaš bátnedearvvašvuođafálaldat Romssas .
Foto : Liisa Koivulehto	Etáhtahoavda Petter Marstrander Govvideaddji : Liisa Koivulehto
Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms er organisert i fem tannhelsedistrikter ( Tromsø , Harstad , Midt-Troms , NordTroms og Kompetansesenteret for Nord-Norge ) , hver med en overtannlege som leder .	Romssa fylkka almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusas leat vihtta bátnedearvvašvuođaguovllu ( Romssa gávpot , Hárštá , Gaska-Romsa , Davvi-Romsa ja Davvi-Norgga gelbbolašvuođaguovddáš ) , ja juohke guovllu jođiha bajimusbátnedoavttir .
Det er nå 27 fast betjente klinikker , en spesialklinikk , to sykehusklinikker og tre ambuleringsklinikker i tillegg til Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge som ligger i Tromsø by .	Dál leat 27 bissovaččat doaibmi divššohaga dahje klinihka , okta spesialistadivššohat , guokte buohcciidviessodivššohaga ja golbma johttidivššohaga ja daid lassin vel Davvi-Norgga bátnedearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođaguovddáš mii lea Romssa gávpogis .
Senteret ble etablert i 2003 og tilbyr fem spesialisttjenester i tillegg til desentralisert utdanning i kjeveortopedi .	Guovddáš ásahuvvui 2003 ja fállá vihtta spesialistabálvalusa ja vel oalulortopediija gáiddusoahpahusa .
Tromsø , Midt-Troms og Harstad tannhelsedistrikt har organisert tannlegevakt .	Romssa gávpoga , Gaska-Romssa ja Hárštá bátnedearvvašvuođaguovlluin lea organiserejuvvon bátnedoavttirvákta .
Tannhelsetjenesten sysselsatte 230 årsverk i 2006 , og forvaltet et bruttobudsjett på ca. 123 millioner kroner og et nettobudsjett på ca. 79 millioner kroner .	Bátnedearvvašvuođabálvalulsas ledje 230 jahkebarggu 2006:s , ja dat hálddašii su. 123 miljon ruvdnosaš bruttobušeahta ja su. 79 miljon ruvdnosaš nettobušeahta .
Dette resulterer i ubesatte tannlegestillinger , noe som rammer tilbudet av tannhelsetjenester til befolkningen .	Dát dagaha ahte rabas virggiide eat oaččo bátnedoaktáriid , ja dat čuohcá bátnedearvvašvuođabálvalusaid fálaldahkii álbmogii .
I løpet av fem års tid håper vi at tannlegeutdanningen skal resultere i en bedre rekrutteringssituasjon .	Viđa jagi áiggis mii doaivut ahte bátnedoavttiroahpu geažil oažžut eanet rabas virggiide bátnedoaktáriid .
Tannhelsetjenestens kjernevirksomhet : Tilbud til barn og ungdom opp til 20 år Psykisk utviklingshemmede Grupper av eldre , langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie I tillegg skal den offentlige tannhelsetjenesten drive forebyggende tiltak for befolkningen .	Bátnedearvvašvuođa váldodoaibma : Fálaldat mánáide ja nuoraide vuollil 20 jagi Fálaldat psykalaš doaibmaváillagiidda Fálaldat boarrásiid , guhkesáiggi buhcciid ja bargonávccahemiid joavkkuide geat leat ásahusas ja ruovttudivššus Dan lassin galgá bátnedearvvašvuođabálvalus čađahit eastadeaddji doaibmabijuid oppa álbmogii buorrin .
25	25
TANNLEGEUTDANNING Troms fylkeskommune har engasjert seg i etablering og drift av tannlegeutdanningen , som tok opp de første studentene ved Universitetet i Tromsø ( UiT ) i 2004 .	BÁTNEDOAVTTIROAHPPU Romssa fylkkasuohkan lea searaid geavahan ásahit ja jođihit bátnedoavttiroahpahusa , mii válddii ohppui vuosttaš studeanttaid Romssa Universitehtii 2004:s .
Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Norge har lenge slitt med rekruttering til og stabilitet i tann-legestillingene .	Davvi-Norgga almmolaš bátnedoavttirbálvalus lea guhká rahčan oažžut bátnedoaktáriid virggiide ja daid bisuhit virggiin .
Formålet med fylkeskommunens engasjement er å få løst disse problemene .	Fylkkasuohkana ulbmil lea čoavdit dáid váttisvuođaid .
Troms fylkeskommune har også engasjert seg i oppbygging av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge ( TkNN ) .	Romssa fylkkasuohkan lea maiddái návccaid bidjan ásahit ja ovddidit Davvi-Norgga bátnedearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođaguovddáža ( DNbg ) .
Formålet med dette engasjementet er å få økt antall spesialisttannleger i landsdelen , så befolkningen i Nord-Norge kan få spesialisttjenester på samme nivå som landsgjennomsnittet .	Ulbmil dáinna rahčamušain lea oaččohit eambbo spesialistabátnedoaktáriid riikkaoassái , nu ahte Davvi-Norgga ássit ožžot seamma buriid spesialistabálvalusaid go dat maid riikka ássit ožžot gaskamearálaččat .
Samtidig kan TkNN bidra faglig til at tannlegeutdanning ved UiT blir en suksess .	Seammás sáhttá DNbg váikkuhit fágalaččat dasa ahte Romssa Universitehta bátnedoavttiroahppu lihkostuvvá bures .
Fylkesrådsleder Paul Dahlø tar første spadetak på tomta til Tannbygget i 2005 .	Fylkkaráđi jođiheaddji Paul Dahlø goivesta BÁTNI-vistti huksema vuosttaš goivestaga 2005:s .
Foto : Maarit Markussen .	Govvideaddji : Maarit Markussen
26	26
TANN-bygget Det nye TANN-bygget er klart for innflytting sommeren 2007 .	BÁTNI-visti Ođđa BÁTNI-visti lea gárváneamen ja sáhttá váldot atnui geasset 2007 .
TANN-bygget er plassert i Breivika og skal huse både Universitetet i Tromsø og Tannhelsetjenestens Kompetanse senter i Nord-Norge ( TkNN ) .	BÁTNI-visti lea huksejuvvon Breivikai ja dohko galgá sihke Romssa Universitehta ja Davvi-Norgga bátnedearvvašvuoođabálvalusa gelbbolašvuođaguovddáš ( DNbg ) .
Med denne satsingen ønsker fylkesrådet å fremskynde etableringen av tannlegeutdanningen for å sikre stabilitet og rekruttering i tannlegestillingene samt forbedre tannhelsetjenestens tilbud til befolkningen .	Dáinna áŋgiruššamiin háliida fylkkaráđđi áradit bátnedoavttiroahpahusa ásaheami vai fidnejit bátnedoaktáriid rabas virggiide ja doalahit daid virggiin ja vel buoridit bátnedearvvašvuođabálvalusa ássiide .
Det er Troms fylkeskommune som bygger TANN-bygget og leier lokalene videre til UiT .	Romssa fylkkasuohkan dat lea huksehan BÁTNI-vistti ja láigoha lanjaid Romssa Universitehtii .
Troms fylkeskommune har vært representert på byggesiden og brukersiden , og vært ansvarlig for store deler av innkjøpene av utstyr og inventar .	Romssa fylkkasuohkan lea leamaš ovddastuvvon hukseheaddjin ja geavaheaddjin , ja fylkkasuohkanis lea leamaš ovddasvástádus sisaoastit stuora osiid biergasiin ja latnjagálvvuin .
Totalt sett er det brukt ca. 300 millioner kroner på å bygge bygget og ca. 100 millioner kroner i innkjøp til utstyr og inventar .	Buohkanassii lea geavahuvvon su. 300 miljon ruvnno vistti hukset ja su. 100 miljon ruvnno rusttegiid ja latnjagálvvuid oastit .
For å lette samarbeidet mellom kompetansesenteret og Universitetets kliniske tannlegeutdanning , samlokaliseres disse i TANN-bygget .	Njuovžžálmahttin dihtii gelbbolašvuođaguovddáža ja universitehta klinihkalaš bátnedoavttiroahpahusa ovttasbarggu , biddjojuvvojit guktot BÁTNI-vistái .
Troms fylkeskommune skal også drive Universitetstannklinikken i bygget hvor studentene får sin kliniske undervisning .	Romssa fylkkasuohkan galgá maiddái jođihit Universitehtaklinihka visttis mas oahppit ožžot klinihkalaš oahpahusa .
Universitetet skal kvalitetssikre undervisningen og bestille nødvendige tjenester fra Troms fylkeskommune , mens Troms fylkeskommune skal ansette veiledere og drive klinikken .	Universitehta galgá kvalitehtasihkkarastit oahpahusa ja diŋgot Romssa fylkkasuohkanis dárbbašlaš bálvalusaid , ja Romssa fylkkasuohkan galgá fas virgádit bagadalliid ja jođihit klinihka .
På denne måten får begge samarbeidspartnerne gjøre det de er gode til : Universitetet er ansvarlig for undervisningen , mens Troms fylkeskommune har ansvar for klinikkdriften slik de har ansvar for øvrige offentlige tannklinikker i Troms .	Dán láhkai besset guktot ovttasbargooasehasat bargat dan maid bures máhttet : Universitehta ovddasvástádus lea oahpahus , ja Romssa fylkkasuohkana ovddasvástádus lea klinihka jođiheapmi nu mo das lea ovddasvástádus eará almmolaš bátnedivššohagain ge Romssas .
Fylkestinget på befaring i nybygget .	Fylkkadiggi geahčadeamen ođđavistti .
Foto : Maarit Markussen .	Govvideaddji : Maarit Markussen
Gjennom prosjektet OrtoPol ( at ) r og satsingen på teleodontologi ønsker fylkesrådet å gjøre spesialisttjenestene lettere tilgjengelig , og gjennom desentralisert spesialistutdanning å redusere antallet på venteliste for spesialisttjenester i Troms .	Lávdaduvvon spesialistabálvalusat OrtoPol ( ahte ) ar-prošeavtta bokte ja teleodontologiija áŋgiruššama bokte háliida fylkkaráđđi olbmuide dahkat álkibun oažžut spesialistabálvalusaid , ja gáiddus spesialistaoahpahusain dat háliida unnidit daid divššohasaid logu , geat leat vuordimin spesialistabálvalusaid Romssas .
at man kan bo mange forskjellige steder i landsdelen og likevel ta videreutdanning uten å måtte flytte på seg permanent .	ahte oassálastit sáhttet ássat iešguđet báikkiin riikkaoasis čađahettiin joatkkaoahpahusa almmá dárbbaškeahttá fárret bistevaččat .
Sommeren 2006 ble prosjektet OrtoPol ( at ) r avsluttet med suksess . OrtoPol ( at ) r er det første desentraliserte videreutdanningsprosjektet av spesialister i Norge .	Teleodontologiija OrtoPol ( ahte ) r Geasset 2006 loahpahuvvui hui bures lihkostuvvan prošeakta OrtoPol ( ahte ) r. OrtoPol ( ahte ) r lea vuosttaš spesialisttaid gáiddusjoatkkaoahpahusprošeakta Norggas .
To spesialister i kjeveortopedi ble ferdigutdannet .	Guokte oalulortopediija spesialistta leat čađahan oahpu .
En av de begynte på TkNN , mens den andre begynte i privat spesialistpraksis i Tromsø .	Nubbi sudnos álggii bargui DNbg:i , nubbi fas álggii priváhta spesialistan Romssa gávpogii .
TkNN har ambisjoner om å gjennomføre flere slike prosjekter .	DNbg:s lea áigumuš čađahit eanet dákkár prošeavttaid .
Fylkesrådet har ambisjoner om å desentralisere videreutdanning ytterligere slik	Fylkkaráđis lea ulbmil leavahit joatkkaoahpahusa vel eanet nu
Med satsingen på teleodontologi skal videreutdanningen av tannleger desentraliseres ytterligere .	Teleodontologiija áŋgiruššamiin galgá bátnedoaktáriid joatkkaoahpaheapmi ain eambbo leavahuvvot .
Videokonferanser og nettbaserte læringsplattformer er en sentral del av denne satsingen .	Videokonferánssat ja neahttavuđot oahppavuogádagat leat dán áŋgiruššama dehálaš oasit .
Fylkesrådet legger vekt på å være i første linje når det gjelder datateknologi .	Fylkkaráđđi áiggošii leat dihtorteknologiija njunnošis .
Alle tannklinikkene er tilkoblet fibernettet til Bredbåndsfylket Troms ( BBFT ) og kan via nettet utnytte teleodontologi , digitalisere journaldata og røntgenbilder .	Buot bátnedivššohagat leat laktojuvvon Bredbåndfylket Troms ( BBFTa ) nammasaš sárasnehttii ja sáhttet dán fierpmádaga bokte geavahit teleodontologiija ja digitálet journáladieđuid ja røntgengovaid .
Forebyggende arbeid Det er alltid viktig å satse på forebyggende arbeid .	Eastadanbargu Eastadanbargguin lea álot dehálaš áŋgiruššat .
Troms fylkeskommune er involvert i ” Løvetannsprosjektet ” , et prosjekt som gjelder samarbeid med eldreinstitusjoner og hjemmesykepleie om tannhelseproblemer hos eldre , særlig er eldre med egne tenner en utsatt gruppe .	Romssa fylkkasuohkan lea mielde ” Løvetannsprosjektet:s ” , prošeavttas mii guoská boarrásiidásahusaid ja ruovttudivššu ovttasbargui boarrásiid bátnedearvvašvuođaváttisvuođaid birra . Erenoamážit boarrásat geain leat iežaset bánit , dárbbašivčče buoret divssu .
Troms fylkeskommune er også involvert i prosjektet ” Tenner for livet ” som gjelder	” Tenner for livet ” mii lea mánáid ja nuoraid áŋgiruššan earret eará dearvvašvuođastašuvnnaid ja álbmotdearvvašvuođabarggu bokte .
satsing på barne- og ungdomsgruppen blant annet via helsestasjonsarbeid og folkehelsearbeid .	Dán ovdamearka lea bargu dan ala ahte nuorat joatkkaskuvllain galget juhkat eanet čázi goikui .
Det er yrkesgruppen tannpleiere som stort sett driver slike forebyggende prosjekter .	Bátnedivššárat dat eanaš čađahit dákkár eastadanprošeavttaid .
Den vanskelige tannlegesituasjon har resultert i at 5 296 personer i gruppen barn og ungdom ( 3–18 år ) og 7 295 personer totalt i Den offentlige tannhelsetjenestens prioriterte grupper , som var planlagt undersøkt og ferdigbehandlet i 2006 , ikke har blitt innkalt og / eller ferdigbehandlet .	Váttis bátnedoavttirdilli lea dagahan ahte 5 296:s mánáin ja nuorain ( gaskal 3 ja 18 jagi ) ja oktiibuot 7 295:s Almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusa vuoruhuvvon divššohasjoavkkuin , geaid ledje plánen iskkadit ja dikšut ollásit 2006:s , eai leat gohččojuvvon boahtit ja/dahje eai leat ollásit dikšojuvvon .
I tillegg er det 4 228 voksne , som var planlagt innkalt og ferdigbehandlet i 2006 , som ikke har blitt innkalt og / eller ferdigbehandlet .	Dan lassin eai leat 4 228 rávesolbmo , geaid ledje plánen gohččut boahtit ja dikšut ollásit 2006:s , gohččojuvvon ja/dahje ollásit dikšojuvvon .
Verst er situasjonen i Tromsø tannhelsedistrikt hvor 4 766 pasienter i prioriterte grupper og 7 397 inkludert de voksne venter på tur til å få tannbehandling .	Heajumus dilli lea Romssa gávpoga bátnedearvvašvuođaguovllus mas vuoruhuvvon joavkkuid 4 766 divššohasa ja 7 397:s , dás maiddái rávesolbmot , leat vuordimin bátnedivššu .
Den offentlige tannhelsetjenesten har totalt 65 547 personer under tilsyn hvorav 31 763 personer i gruppen 3–18 år .	Almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusa fuolahussii gullet buohkanassii 65 547 olbmo geain 31 763:s leat gaskal 3 ja 18 jagi .
Av disse hadde 31 913 totalt og 21 391 i gruppen 3–18 år blitt undersøkt og ferdigbehandlet i kalenderåret 2006 .	Dáin ledje oktiibuot 31 913:s ja 21 391:s 3 ja 18 jagi gaskasaš joavkkus iskojuvvon ja dikšojuvvon dievaslaččat 2006 kaleanddarjagis .
27	27
KULTUR Fylkesråd for kultur og helse og miljø Mariam Rapp ( KrF ) Kulturetaten arbeider for godt og variert kulturtilbud i Tromsø .	KULTUVRA Kultuvrra ja dearvvašvuođa ja birrasa fylkkaráđđi Mariam Rapp ( KrÁ ) Kulturetáhta geahččala lágidit buori ja šláddjes kulturfálaldaga olbmuide Romssa fylkkas .
Etaten har ansvaret for fordeling av tilskuddsmidler til kultur- og idrettsorganisasjoner samt folkehelsearbeid .	Etáhta ovddasvástádus lea juogadit doarjjaruđaid kultur- ja valáštallanorganisašuvnnaide ja vel álbmotdearvvašvuođabargui .
Etatsjef Nina Chr. Badendyck Foto : Liisa Koivulehto	Etáhtahoavda Nina Chr. Badendyck Govvideaddji : Liisa Koivulehto
Fylkesrådets overordnete målsetting for Troms fylkeskommunes kulturpolitikk er å bidra til å gi alle innbyggerne i Troms et godt og variert kulturtilbud .	Fylkkaráđi váldoulbmil Romssa fylkkasuohkana kulturpolitihkain lea fállat buot Romssa fylkka ássiide buori ja šláddjes kulturfálaldaga .
Fylkeskommunen er en aktiv bidragsyter og aktør i kulturlivet : Er ansvarlig myndighet for kulturminnevernet i Troms Gir driftstilskudd til alle museene i Troms Fordeler spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og lokale kulturbygg .	Fylkkasuohkan lea árjjalaš veahkeheaddji ja oassálasti kultureallimis :
Driver Musikk i Troms ( Harstad ) , Bok- og kulturbussen ( Harstad / Sør-Troms Kulturnett Troms , Den Kulturelle skolesekken i Troms og FYSAK Troms Eier Troms fylkeskultursenter og er medeier i Hålogaland Teater ( Tromsø ) , Tromsø symfoniorkester , Nordnorsk landsdelsscene for dans ( Hammerfest ) , FilmCamp ( Målselv ) , Nordnorsk fartøyvernsenter ( Gratangen ) , Nordnorsk filmsenter ( Honningsvåg ) , Festspillene i Nord-Norge ( Harstad ) , Bardufosstun ( Målselv ) og Lásságammi ( Storfjord ) Troms fylkesbibliotek er et veilednings- og kompetansesenter for skole- og folkebibliotekene i fylket og skal ivareta fjernlånsvirksomheten Videreutvikler satsingen som Fyrtårnsfylke for folkehelse Fordeler tilskuddsmidler til frivillige kultur- og idrettsorganisasjoner	várás ja báikkálaš kulturvisttiide Troms , Kultuvrralaš skuvlalávkka Romssas ja FYSAK Troms Teatera ( Romssa gávpogis ) , Tromsø symfoniorkestera , Nordnorsk landsdelsscene for dans
28	28
Den kulturelle skolesekken Skolen er en av samfunnets viktigste kulturbærere .	Kultuvrralaš skuvlalávka Skuvla lea okta servodaga deháleamos kulturguoddiin .
Skolen er læringsarena og møteplass , og det stedet man best kan sikre at alle elever inkluderes i kunst- og kulturmøter .	Skuvla lea oahppanarena ja deaivvadansadji ja dat sadji gos buoremusat sáhttá sihkkarastit ahte buot oahppit ieža besset čiekŋaleappot muosáhit dáidaga ja kultuvrra .
Den kulturelle skolesekken legger vekt på at kunsten skal komme til eleven , at lokalmiljøet blir stedet for det kreative møtet mellom elev og kunstner .	Kultuvrralaš skuvlalávka deattasta ahte dáidda galgá boahtit ohppiid lusa , ahte báikkálaš biras lea oahppi ja dáiddára hutkás deaivvadeami sadjin .
Den kulturelle skolesekken utvikles og foregår lokalt der elevene er , i samarbeid mellom kultur- og skolesektor , og lokale kunstnere og kulturarbeidere .	Kultuvrralaš skuvlalávka ovddiduvvo ja doaibmá gos oahppit leat , ja go kultur- ja skuvlasuorgi , ja báikkálaš dáiddárat ja kulturbargit ovttas barget .
En del av aktiviteten baseres på det programtilbudet som lages og formidles fra Troms fylkeskommune .	Oassi doaimmain vulget dan prográmmafálaldagas maid Romssa fylkkasuohkan ráhkada ja gaskkusta .
De nasjonale og regionale kunst- og kulturinstitusjonene er våre viktigste samarbeidspartnere i arbeidet med å tilby et mangfoldig program til skolene .	Riikkalaš ja regionála dáidda- ja kulturásahusat leat min deháleamos ovttasbargooasehasat go mii geahččalit fállat šláddjes prográmma skuvllaide .
Årlig samarbeides det blant annet med Hålogaland Teater om oppsøkende forestillinger og kulturhusforestillinger .	Juohke jagi bargat mii earret eará ovttas Hålogaland Teateriin galledančájálmasaid ja kulturviessočájálmasaid oktavuođas .
På programmet for skoleåret 2006/07 stod Det er sikkert og visst , en forestilling basert på H. C. Andersens liv og forfatterskap , og Ibsens Gjengangere .	2006/07 skuvlaprográmmas lei Det er sikkert og visst , čájálmas H. C. Andersena eallima ja čállima birra , ja Ibsena Gjengangere .
Nordnorsk Kunstnersenter er en annen fast samarbeidspartner med gjennomføring av kunstnermøter og verkstedtilbud innenfor alle kunstgrener .	Davvi-Norgga dáiddárguovddáš lea maiddái bistevaš ovttasbargooasehas buot dáiddasurggiid dáiddárdeaivvademiid ja bargolatnjafálaldaga oktavuođas .
I tillegg til de regionale institusjonene , samarbeides det også med lokale enheter som blant annet Filmhuset Tvibit , med kurset Digital videoproduksjon .	Regionála ásahusaid lassin , bargojuvvo ovttas báikkálaš ovttadagaiguin earret eará ovttadagain Filmhuset Tvibit , digitála videobuvttadeami kurssain .
I programmet tilbys også forestillinger og verkstedtilbud fra frie teatergrupper og Fra Hålogaland teaters forestilling Det er sikkert dansekompanier , og visst .	Prográmmas leat maiddái friddja teáhterjoavkkuid ja dánsunkompaniijaid čájálmasat ja bádjefálaldagat , dasto kurssat ja dáiddárdeaivvaHålogaland Teatera čájálmasas Det er sikkert og deamit maidda oassálastet visst .
Foto : Ola Røe . videre kurs og kunstnermøter med filmskapere , forfattere og billedkunstnere .	Govvideaddji : Ola Røe filbmaráhkadeaddjit , čállit ja govvadáiddárat .
Panta Rei Dansteater er en av de frie gruppene som i fjor besøkte skoler med danseforestillingen Invisible Dances og påfølgende danseverksted .	Panta Rei Dansteater lea okta njealji friddjajoavkkus mii diibmá galledii skuvllaid iežas dánsunčájálmasain Invisible Dances , ja čájálmasa maŋŋá dat lágidii dánsunbáji .
Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teater med produksjonen Aernien Bijre / Ved ildstedet og Gallanuoraid Teahter med teaterverstedet Gallabartnit , har vært en del av det samiske programtilbudet .	Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teáhter čájálmasain Aernien Bijre / Ved ildstedet ja Gállánuoraid Teáhter teáhterbájiin Gállábártnit , leat leamaš oasit sámi prográmmafálaldagas .
Programmet inneholder også kunstarter i samspill , og en av de sjangeroverskridende produksjonene i fjor var nesten FAME – et prosjekt der elevene laget sin egen dansekortfilm sammen med en dansekunstner og en filmkunstner .	Prográmma sisttisdoallá maiddái dáiddašlájaid ovttasdoaibmama , ja okta šaŋŋeriidrasttideaddji buvttademiin diibmá lei nesten FAME – prošeakta mas oahppit ráhkadedje iežaset dánsunoanehisfilmma ovttas dánsundáiddáriin ja filbmadáiddáriin .
Troms fylkeskultursenter Troms fylkeskultursenter ble omorganisert til fylkeskommunal institusjon med virkning fra 1. september 2006 .	Romssa fylkkakulturguovddáš Romssa fylkkakulturguovddáš organiserejuvvui ođđasis fylkkasuohkanlaš ásahussan čakčamánu 1. b. 2006 rájes .
Fylkeskultursenteret vil kunne fungere som en sentral arena for Troms fylkeskommunes nordområdesatsning innenfor visuell kunst .	Fylkkakulturguovddáš sáhttá doaibmat guovddáš arenan Romssa fylkkasuohkana davviguovloáŋgiruššama visuála dáidagis .
Fra å være et fylkeskommunalt foretak er fylkeskultursenterets drift blitt direkte underlagt fylkesrådet , og daglig virksomhet ivaretas av kunstneren Stein Erik Hansen som leder .	Fylkkakulturguovddáš lea leamaš fylkkasuohkanlaš fitnodat , muhto fylkkakulturguovddáža jođiheapmi lea dál biddjojuvvon fylkkaráđi vuollái , ja doaibmama fuolaha dáiddár Stein Erik Hansen beaivválaš jođiheaddjin .
Troms fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale med Høgskolen i Tromsø .	Romssa fylkkasuohkan lea dahkan ovttasbargosoahpamuša Romssa allaskuvllain .
Virksomheten ved fylkeskultursenteret vil bli ett av fylkeskommunens bidrag knyttet til høgskoleutdanningen i visuell kunst , blant annet som senter for fagmiljø og som tilbyder av rekrutteringsverksteder for nyutdannede kunstnere .	Fylkkakulturguovddáža doaibma šaddá fylkkasuohkana oktan doarjjan allaskuvlaoahpahussii visuála dáidagis , earret eará fágabirrasa guovddážin ja geasuhanbájiid fállin easkkaoahppan dáiddáriidda .
Troms fylkeskommune fikk i 2006 , 150 000 kroner i forprosjekteringsmidler fra Norsk kulturråd .	Romssa fylkkasuohkan oaččui 2006:s 150 000 ruvnno ovdaprošeaktadoarjjan Norgga Kulturráđis .
Pengene ble bevilget til planarbeidet basert på fylkesrådets vedtak og fylkeskultursenterets handlingsplan for 2006 .	Ruđat juolluduvvojedje plánenbargui fylkkaráđi mearrádusa vuođul ja fylkkakulturguovddáža jagi 2006 doaibmaplána vuođul .
Arbeidet med hovedsøknaden vil tre i kraft april 2007 og vil fortsette revitalisering , ombygging og oppgradering av Troms fylkeskultursenter .	Bargu váldoohcamiin álggahuvvui cuoŋománus 2007 ja eaktuda Romssa fylkkakulturguovddáža ealáskahttima , divodeami ja ođasmahttima .
Troms fylkeskultursenter har fått egne nettsider under kultur i Troms fylkeskommune .	Romssa fylkkakulturguovddáš lea ožžon iežas Romssa fylkkasuohkana kultuvrra vuollásaš neahttasiidduid .
På nettsidene presenteres nyheter , aktiviteter , kunstnere , kreative virksomheter og selve ” Tromskysten ” .	Neahttasiidduin almmuhuvvojit ođđasat , doaimmat , dáiddárat , hutkás doaimmat ja ieš ” Tromskysten ” .
Programtilbudet og informasjon om Den kulturelle skolesekken formidles via nettstedet www.kulturitroms.no , i tillegg til at det årlig gis ut en egen programkatalog med samme navn .	Prográmmafálaldat Kultuvrralaš skuvlalávka ja diehtojuohkin dan birra gaskkustuvvo neahttasaji www.kulturitroms.no bokte , dan lassin ahte jahkásaččat almmuhuvvo sierra prográmmakataloga seamma namain .
Ordningen omfatter alt av profesjonell kunst og kultur som formidles i skolen i Troms .	Ortnegii gullá buot fitnolaš dáidda ja kultuvra mii gaskkustuvvo Romssa skuvllain .
Tromskysten .	Tromskysten .
Foto : Bård Monsen / Manipulert Stein Erik Hansen	Govvideaddji : Bård Monsen / Manipulerejeaddji : Stein Erik Hansen
29	29
Samisk bibliotektjeneste Høsten 2006 etablerte Troms fylkesbibliotek utviklingsprosjektet Samisk bibliotektjeneste i tilknytning til Ája samisk senter i Manndalen .	Sámi girjerádjobálvalus Čakčat 2006 ásahii Romssa fylkkagirjerádju ovddidanprošeavtta Sámi girjerádjobálvalus mii biddjojuvvui Ája sámi guovddážii Olmmáivággái .
Tiltaket skal bidra til å øke kompetansen om og styrke formidlingen av samisk litteratur , kultur og historie i skole- og folkebibliotekene .	Doaibmabidju galgá buoridit gelbbolašvuođa sámi girjjálašvuođa , kultuvrra ja historjjá birra ja nannet daid gaskkusteami skuvla- ja álbmotgirjerájuin .
Ája samisk senter .	Ája sámi guovddáš .
Foto : Edel Olsen	Govvideaddji : Edel Olsen
Tjenesten er i første omgang etablert som et treårig prosjekt i hovedsak rettet mot kommunene i Nord-Troms .	Bálvalus lea vuos ásahuvvon golmma jagi prošeaktan vuosttažettiin DavviRomssa suohkaniid várás .
Avhengig av erfaringene fra prosjektperioden vil fylkesrådet ta stilling til et varig tilbud for bibliotek i hele Troms .	Vásáhusaid vuođul prošeaktaáigodagas mearrida fylkkaráđđi galgá go dát šaddat bistevaš fálaldahkan buot Romssa fylkka girjerájuide .
Tjenesten skal bygge opp	Bálvalus galgá maiddái hukset
relevante samlinger av litteratur , film og musikk som skal gjøres tilgjengelige for skoler og folkebibliotek , og også bidra til at det utvikles lokalt relevante samlinger i den enkelte kommune .	áššáigullevaš girjjálašvuođa- , filbma- ja musihkkačoakkáldagaid maid skuvllat ja álbmotgirjerájut galget beassat geavahit , ja dat galgá vel veahkehit ovddidit báikkálaš diliide guoski čoakkáldagaid suohkaniin .
Prosjektleder skal legge til rette for kompetanseheving i folke- og skolebibliotekene med hensyn til både samisk bibliotektjeneste , formidling og samisk litteratur- og kulturkunnskap .	Prošeaktajođiheaddji galgá láhčit diliid nu ahte álbmot- ja skuvlagirjerájuid gelbbolašvuohta lassána sámi girjerádjobálvalusa hárrái , gaskkusteami hárrái ja sámi girjjálašvuođa- ja kulturmáhtu hárrái .
Samisk bibliotektjeneste har også ansvar for å vedlikeholde nettstedet Samisk kildeveileder http://troms.kulturnett . no / bibliotek / samisk Tjenesten skal utvikles i samarbeid med folkebibliotekene i Nord-Troms og bokbussen i Kåfjord er et viktig verktøy i	Sámi girjerádjobálvalusas lea maiddái ovddasvástádus dikšut neahttasaji Sámi gáldoneavvu http://troms.kulturnett.no / bibliotek / samisk Bálvalus galgá ovddiduvvot ovttas DavviRomssa álbmotgirjerájuiguin , ja Gáivuona girjebusse šaddá leat dehálaš gaskkustan-
Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Bok- og kulturbussen er en egen formidlingsarena for kommuner i Sør-Troms .	Lulli-Romssa girjeja kulturbusse Girje- ja kulturbusse lea sierra gaskkustanarena Lulli-Romssa suohkaniidda .
Driften av bussen ivaretas av Troms fylkesbibliotek .	Romssa fylkkagirjerádju hálddaša busse .
I tillegg til å være en ordinær bokbuss brukes den også til kulturformidling innenfor litteratur , vitenskap , visuell kunst , musikk og kulturarv .	Dat ii galgga leat dušše dábálaš girjebusse , muhto galgá dan lassin geavahuvvot kulturgaskkusteaddjin girjjálašvuođa , diehtaga , visuála dáidaga , musihka ja kulturárbbi oktavuođas .
I skoleåret 2006/2007 ble det blant annet gjennomført en turne med Trondarnes distriktsmuseum med helleristninger som tema ; ” Er kjeøyelgen en sau ? ”	Skuvlajagi 2006/2007 čađahuvvui earret eará gierdomátki Trondarnesa guovlodávvirvuorkkáin mas báktegovat ledje fáddán ; ” Lea go kjeøysarvva sávza ? ”
Bok- og kulturbussen .	Girje- ja kulturbusse .
Foto : Kristin Risan	Govvideaddji : Kristin Risan
30	30
formidlingsarbeidet .	barggus .
Stillingen er lokalisert til Ája for at den skal inngå i et samisk miljø som kan bidra til faglig utvikling , og fordi en samlokalisering kan føre til både fellestiltak og felles strategier .	Virgi lea biddjojuvvon Ája sámi guovddážii vai dat lea sámi birrasis mii sáhttá leat mávssolaš veahkkin fágalaš ovdáneamis , ja dannego báikádeapmi seamma vistái sáhttá bohciidahttit sihke oktasaš doaibmabijuid ja oktasaš strategiijaid .
Medieutstilling .	Mediačájáhus .
Foto : Edel Olsen .	Govvideaddji : Edel Olsen
Hugd , slipt eller malt på berg Bergkunst er spennende når du ser det på berget , i stein og du kjenner igjen former , mennesker , gjenstander eller dyr .	Čullojuvvon , šliipejuvvon dahje málejuvvon báktái Báktedáidda lea gelddolaš go don dan oainnát bávttis , geađggis , ja dovdát hámiid , olbmuid , áđaid dahje elliid .
Men er det like spennende når man reiser rundt i en buss og skal formidle det ?	Muhto ii go leat seamma gelddolaš bussiin jođašit ja gaskkustit dan ?
Bergkunst ble laget i Nord-Norge i steinalder , tidlig metalltid og jernalder .	Báktedáidda ráhkaduvvui Davvi-Norggas geađgeáiggis , árra metállaáiggis ja ruovdeáiggis .
Det er tegninger , tegneserier , dokumentasjon og kunst etterlatt på berget for oss å studere .	Leat sárgumat , sárgumiid ráiddut , duođaštus ja dáidda mat guđđojuvvojedje báktái ja maid mii sáhttit dutkat .
Det er bilder fra kulturhistorien vi skal formidle .	Kulturhistorjjá govaid han mii áigut gaskkustit .
Bergkunst er universell .	Báktedáidda lea oppamáilmmálaš .
Det er en uttrykksmåte fra alle verdensdeler og en viktig del av veldig mange kulturer og historier .	Dat lea dovddahanvuohki buot máilmmiosiin ja dehálaš oassi hui ollu kultuvrrain ja historjjáin .
Hos noen folk er det enda en del av livet .	Muhtun álbmogiin dat ain gullá eallimii .
For oss , eller våre forfedre , har det også vært viktig .	Midjiide ge , dahje min máttuide ge , dat leat leamaš mávssolaččat .
Det skjønner vi når vi ser hvor vakre avbildningene kan være , eller hvor detaljerte de er .	Dan mii áddet go oaidnit man čábbát govat sáhttet leat , dahje man detáljalaččat dat leat .
Det kan også være symboler som er vakre og mystiske .	Dat sáhttet leat govastagat ge mat leat čábbát ja ovddolaččat .
Hvorfor brukte våre forfedre så mye energi , tid og flid på dette ?	Manne geavahedje min máttut nu ollu fámu , áiggi ja viššalvuođa dása ?
Det eneste som vi sikkert kan si er at det må ha vært viktig og betydd noe viktig , men vi har lov til å fundere og fabulere , også når vi sitter på bussen .	Áidna maid mii vissásit sáhttit dadjat lea ahte dat fertii leat dehálaš ja mearkkašii juoidá mávssolačča , muhto mis lea lohpi smiehttat ja árvaladdat , vel busses ge čohkkádettiin .
Vi bor i en landsdel med mye og forskjellig bergkunst .	Mii ássat riikkaoasis mas lea ollu ja máŋggalágan báktedáidda .
I Alta finner vi den største samlingen av bergkunst i Nord-Europa laget av jeger- og fangstfolk .	Álttás lea eanemus báktedáidda čoahkis ovttasajis Davvi-Eurohpas maid guolásteaddji ja bivdi čearddat dahke .
Dette er i hovedsak hugde ristninger .	Dát leat eanaš čullojuvvon báktegovat .
På Hamarøya finnes nydelige slipte helleristninger som er av den eldste bergkunsten i Norge .	Hápmiris leat čábbát šliipejuvvon báktegovat mat gullet Norgga boarráseamos báktedáidagiid searvái .
Nordlandskysten er full av lokaliteter med malninger .	Nordlándda rittus leat dievva báktemálemat .
Med dette materialet å øse av , laget Trondarnes Distriktsmuseum et opplegg for Bok- og kulturbussen i Sør-Troms .	Dán rikkis materiála vuođul ráhkadii Trondarnes Distriktsmuseum vuogádaga Lulli-Romssa girje- ja kulturbussii .
Det ble i første rekke tatt utgangspunkt i den regionale bergkunsten , som helle-	Dasa dávvirvuorká vuosttažettiin geavahii regionála báktedáidaga nu mo báktemálemiid
Elg fra hellemaleriene på Kjeøya utenfor Harstad .	Sarvva Kjeøya báktegovain Hárštá olggobealde .
Datert til 1800 f.Kr. , tidlig metalltid .	Áigáduvvon jahkái 1800 o.Kr. , árra metállaáigái .
Motivet er digitalt forsterket .	Motiiva lea digitálalaččat čielggasmahttojuvvon .
Foto : Håvard Salen Nyheim / Trondarnes Distriktsmuseum	Govvideaddji : Håvard Salen Nyheim / Trondarnes Distriktsmuseum
malningene på Kjeøya utenfor Harstad .	Kjeøyas Hárštá olggobealde .
Herfra reiser vi ut i verden og ser på andre folks bergkunst .	Dás mii vuolgit máilbmái geahčadit eará álbmogiid báktedáidaga .
Den mest karakteristiske figuren på Kjeøya er kjent som ” Kjeøyelgen ” .	Eanemus mihtilmas govadat Kjeøyas lea beakkán ” Kjeøy-sarvva ” .
Disse figurene er malt for nesten 4 000 år siden , og ennå vises de på bergveggen .	Dát govadagat leat málejuvvon masá 4 000 jagi dás ovdal , ja ain dat oidnojit bávttis .
– Hva i all verden slags maling virker i 4 000 år og hvor fikk de tak i den : – Kjøpte de den på Byggkjøp ?	– Mii mállagiid dat bistá 4 000 jagi ja gos dan fidnejedje ? – Oste go dan Byggkjøp:s ?
– Hvis de lagde den selv , hva lagde de den av ?	– Jus dan ieža ráhkadedje , mas de ?
– Ligner det ikke mer på en sau , egentlig ?	– Ii go dat oro leamen eambbo sávzza láhkai ?
I opplegget får elevene en innføring i hva bergkunst er .	Vuogádagas oahpistuvvojit oahppit dasa mii báktedáidda lea .
De får se eksempler fra vår bergkunst og fra rundt om i verden , de får gjette og fabulere , de får legge dyrelotto med bergkunst og de får kjenne på rullestein med kopier av ristninger .	Sii besset oaidnit ovdamearkkaid min báktedáidagis ja báktedáidagis eará sajiin ge máilmmis , besset árvádaddat ja árvaladdat , besstet bardit eallilotto báktedáidaga govadagaiguin ja besset njávkkadit šalladis geađggi masa leat čullojuvvon báktegovaid kopiijat .
31	31
Folkebibliotekene ; viktige studieressurser i distriktene i Troms Folkebibliotekene utenfor Harstad og Tromsø mottar og besvarer anslagsvis minst 3000 forespørsler fra voksne under utdanning i løpet av ett år .	Álbmotgirjerájut ; dehálaš oahpporesurssat Romssa boaittobeliin Álbmotgirjerájut Hárštá ja Romssa olggobealde ožžot jahkái oahpu váldi rávisolbmuin meroštallama vuođul unnimusat 3 000 jearaldaga maidda sii vástidit .
Ni av ti av de som bruker folkebibliotekene til utdanningsformål er kvinner , og tilbudet blir mest etterspurt der tjenesten er best utbygd .	Ovccis juohke lohkásis geat geavahit álbmotgirjerájuid oahppoulbmiliidda , leat nissonat , ja fálaldat jerrojuvvo eanemusat doppe gos bálvalus lea buoremusat lágiduvvon .
Dette er noen av resultatene fra en kartlegging av folkebibliotekenes tjenester til voksne under utdanning .	Dát leat muhtun bohtosat das go kártejedje álbmotgirjerájuid bálvalusaid oahpu váldi rávesolbmuide .
Kartleggingen I løpet av fire uker høsten 2006 gjennomførte Troms fylkesbibliotek i samarbeid med 18 kommuner i Troms en kartlegging av hvordan folkebibliotekene ble brukt til studieformål .	Nissonat geavahit álbmotgirjerájuid eanemusat Njealji vahkus 2006 čavčča čađahii Romssa fylkkagirjerádju ovttas 18 suohkaniin Romssas kárten das mo álbmotgirjerájut geavahuvvojedje studerema oktavuođas .
Byene Tromsø og Harstad inngikk ikke i undersøkelsen .	Romssa ja Hárštá gávpogat eai lean mielde kártemis .
Kvinnene bruker folkebibliotekene mest 87 % av de som brukte folkebibliotekene i studiesammenheng i perioden var kvinner .	87 % dain geat áigodagas geavahedje álbmotgirjerájuid oahpu válddidettiin , ledje nissonat .
Mer enn 90% av den innlånte litteraturen var til kvinner , mens 25% av utlånet fra egne samlinger var til menn .	Eambbo go 90 % sisaluoikkahuvvon girjjálašvuođas galggai nissoniidda , ja 25 % olggosluoikamiin girjerájuid iežaset čoakkáldagain lei albmáide .
Resultatet er i tråd med en større undersøkelse av danske studenters bibliotekbruk som viste at kvinner ved mellomlange utdanninger var de største folkebibliotekbrukerne .	Álbmotgirjerájuid bálvalusat oahpu váldiide Girjerájut ožžo njealji vahkus buohkanassii 328 jearaldaga studeanttain geat dárbbašedje girjerádjobálvalusaid oahpu váldima olis .
Økt satsing gir økt bruk Grovt sett var ni av ti henvendelser fra studenter i perioden rettet mot folkebibliotekene i Nord-Troms og Midt-Troms .	Geavaheapmi lassána áŋgiruššama mielde Roavvát gehččon ledje ovcci oahppi jearaldaga logi oahppi jearaldagas áigodagas Davvi-Romssa ja Gaska-Romssa álbmotgirjerájuide .
I disse områdene er det etablert regionale samarbeid for å ivareta og utvikle bibliotektjenester til studenter , i Nord-Troms i tilknytning til Nord-Troms studiesenter ( www.ntss.no ) .	Dáidda guovlluide lea ásahuvvon regionála ovttasbargu fuolahan ja ovddidan dihtii girjerádjobálvalusaid studeanttaide , ja Davvi-Romsii Davvi-Romssa oahppoguovddážii ( http://www.ntss.no ) .
Størst etterspørsel der tjenesten er mest utviklet viser at satsing genererer økt bruk og etterspørsel .	Stuorámus jearru doppe gos bálvalus lea eanemusat ovddiduvvon , čájeha ahte áŋgiruššan dagaha stuorát geavaheami ja jearu .
Utdanningsinstitusjonenes nytte og bidrag For å sikre at studenter bosatt i distriktskommunene får tilnærmet like gode bibliotektjenester som studenter som er fysisk til stede ved utdanningsinstitusjonen , er det nødvendig å videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og folkebibliotekene .	Oahpahusásahusaid ávki ja veahkki Go áigu sihkkarastit ahte oahppit geat ásset doaresbeale suohkaniin , ožžot sullii seamma buriid girjerádjobálvalusaid go dat studeanttat geat ieža leat oahpahusásahusain , de lea dárbu joatkit ja ovddidit vel eambbo oahpahusásahusaid ja álbmotgirjerájuid ovttasbarggu .
Folkebibliotek som studieressurs .	Álbmotgirjerádju oahpporesursan .
Foto : Aud Tåga .	Govvideaddji : Aud Tåga
32	32
FilmCamp - Målselv Det suksessrike helhetskonseptet FilmCamp illustrerer godt fylkesrådets ønske om å utvikle kombinasjonen kultur og næring .	FilmCamp – Málatvuomis Hui bures lihkostuvvan dievaslaš konseapta FilmCamp govvida bures fylkkaráđi sávaldaga ovttastit kultuvrra ja ealáhusa .
Det helhetlige konseptet har spesielle fortrinn som ressurs- og infrastruktursenter .	Dievaslaš konseapttas leat erenoamáš ovdamunit resursa- ja vuođđostruktuvraguovddážin .
Det forener kompetanse , lokalkunnskap , location og samproduksjonsmidler på ett sted .	Dat ovttasta gelbbolašvuođa , báikkálaš máhtu , location ja oktasašbuvttadeami gaskaomiid ovtta sadjái .
Disse fortrinn har blitt vektlagt av produsenter som har benyttet seg av FilmCamp .	Dáid ovdduid leat dat buvttadeaddjit deattuhan geat leat geavahan FilmCamp .
I løpet av 2006 har FilmCamp lyktes med å få lagt fem spillefilm-innspillinger til regionen blant andre ” Vinterland ” , ” Kautokeino-opprøret ” og ” True north ” .	2006:s lea FilmCamp lihkostuvvan oaččohit viđa čuojahanfilmma filbmema regiuvdnii , earret eará ” Vinterland ” , ” Guovdageainnu stuimmiid ” ja ” True north ” .
I tillegg til den målbare økonomiske effekten , har innsatsen fra FilmCamp ført til en	Mihtidahtti ekonomalaš beavttu lassin lea FilmCamp rahčan mielddisbuktán ahte gelbbolašvuohta lea mearkkašahtti láhkai
Kulissen for innspilling av Kautokeino-opprøret .	Duogášorjjit Guovdageainnu stuimmiid filbmemis .
Foto : FilmCamp	Govva : FilmCamp
betydelig kompetanseutvikling innenfor alle bransjer som har vært involvert : Nordnorske filmarbeidere , service- og vareleverandører , håndverkere , skue-	buorránan buot fidnosurggiin mat leat leamaš mielde : Davvi-Norgga filbmabargiid , fuolahus- ja gálvoskáhppojeaddjiid , fidnobargiid , neavttáriid , statisttaid , fievrrideaddjiid ja sáhtašeaddjiid ,
spillere , statister , transport , musikk og lyd med flere .	musihkkáriid ja jietnabargiid earret earáid gelbbolašvuohta .
Det har altså vist seg at satsingen på Film Camp også gir ringvirkninger innenfor andre næringer .	Nappo lea čájehan ahte FilmCamp áŋgiruššan lea leamaš ávkin eará ealáhusaide ge .
Arbeidsstipendet til Erik Stifjell Komponisten Erik Stifjell fikk fylkeskommunens arbeidsstipend for 2006–2007 .	Bargostipeanda Erik Stifjellii Komponista Erik Stifjell oaččui fylkkasuohkana 2006-2007 bargostipeandda .
Stipendet er på 100 000 kroner .	Stipeandda sturrodat lea 100 000 ruvnno .
– Vi håper at Erik Stifjell gjennom Troms fylkeskommunes arbeidsstipend skal kunne utvikle seg videre , og at han gjennom dette får mer tid til fordypning av alle de spennende prosjektene han skal jobbe med i 2007 , sa fylkesråd Mariam Rapp under tildelingen .	– Mii doaivut ahte Erik Stifjell Romssa fylkkasuohkana bargostipeandda vehkiin galgá sáhttit ovdánit , ja ahte son dainna astá vuojulduvvat buot daidda gelddolaš prošeavttaide maiguin son áigu bargat 2007:s , dajai fylkkaráđđi Mariam Rapp stipeandda geigendilálašvuođas .
Formålet med arbeidsstipend er et ønske om å stimulere til utvikling av kunstnere .	Mii háliidit bargostipeanddain movttiidahttit dáiddáriid ovdánit .
Stipendet er på 100 000 kroner og ble tildelt komponisten Erik Stifjell for grensesprengende , nyskapende , eksperimentell og elektroakustiske komposisjoner .	Stipeandda submi lea 100 000 ruvnno ja dan oaččui komponista Erik Stifjell iežas rájáidrasttideaddji , ođasteaddji , sesolaš ja elektroakustihkalaš komposišuvnnaid ovddas .
Han er en spennende komponist av filmmusikk , teatermusikk og kunstmusikk .	Son lea gelddolaš filbmamusihka , teáhtermusihka ja dáiddamusihka komponista .
Kunstneren har et bredt samarbeid med andre kunstarter og kunstuttrykk , og har fått flere bestillingsverk fra profesjonelle grupper i Nord-Norge .	Dáiddáris lea viiddis ovttasbargu eará dáiddašlájaiguin ja dáiddadovddahemiiguin , ja su leat eará Davvi-Norgga fitnolaš joavkkut diŋgon musihka ráhkadit .
Stipendvinner Erik Stifjell sammen med fylkesråd Mariam Rapp .	Stipeandavuoiti Erik Stifjell fylkkaráđiin Mariam Rappiin .
Foto : Klara Johansen	Govvideaddji : Klara Johansen
33	33
UKM fikk kulturprisen Troms fylkes kulturpris 2006 gikk til Ungdommens kulturmønstring i Troms ( UKM ) og Odd Halvdan Jakobsen , leder for UKM Troms .	UKM oaččui kulturbálkkašumi Romssa fylkka kulturbálkkašumi 2006 oaččui Ungdommens kulturmønstring i Troms ( UKM ) ja Odd Halvdan Jakobsen , Romssa UKMa jođiheaddji .
I retningslinjene for tildeling av Troms fylkes kulturpris står det at prisen skal gå til en eller flere personer som har gjort en særlig innsats for eller i kulturlivet i Troms .	Romssa fylkka kulturbálkkašumi juohkinnjuolggadusain čuožžu ahte bálkkašupmi galgá addojuvvot ovtta olbmui dahje eanet olbmuide geat leat erenoamážit rahčan Romssa kultureallima ovddas dahje Romssa kultureallimis .
Formålet med kulturprisen er å anerkjenne mottakeren og å støtte skapende kunstnerisk og kulturell virksomhet .	Bálkkašupmi galgá gudnejahttit vuostáiváldi ja doarjut ávdnejeaddji dáiddalaš ja kultuvrralaš barggu .
– Kultur for og med ungdom blir synlig gjennom UKM .	– Kultuvra nuoraid várás ja nuoraiguin boahtá oidnosii UKMa bokte .
UKM er bra for den enkelte deltaker og utgjør en viktig del av rekrutteringsgrunnlaget for den profesjonelle kulturen , sa Mariam Rapp under tildelingen .	UKM lea buorre juohke oasseváldái ja lea fitnolaš kultuvrra rekruterenvuođu dehálaš oassi , dajai Mariam Rapp bálkkašumi geigedettiin .
Fylkesråden trakk fram prisvinnernes engasjement og pekte på den store bredden i sjangre , i alder og i geografisk spredning hos deltakerne i kulturmønstringene , som begrunnelse for årets tildeling .	Fylkkaráđđi deattuhii bálkkašumi vuoiti inddu ja čujuhii šáŋgeriid , agi ja geográfalaš viidodahkii kulturdoaluid oassálastiin , jagi geigema ákkastaladettiin .
Ungdommens Kulturmønstring Fylkesråd Rapp sammen med Odd Halvdan Jakobsen og kjennes først og fremst ved kulturKaroline Jakobsen .	Mii dovdat Nuoraid Kulturdoaluid vuosttažettiin suohkaniid kulturdoaFylkkaráđđi Rapp ovttas Odd Halvdan Jakobseniin ja Karoline luin ja fylkkadoaluin .
I 2006 deltok forskjellige kulturuttrykk som musikk , 4 663 ungdommer mellom 10 og 20 år teater , revy , performance , dans , video , fra de ulike kommunene i Troms i tillegg	2006 oassálaste Jakobseniin . Govvideaddji : Klara Johansen 4 663 nuora gaskal 10 ja 20 jagi musihka , teáhtera , revya , performance , dánRomssa iešguđet suohkaniin ja vel suma , video , filmmaid , dáhtaanimašuvnnaid , Svalbárddas ge .
Prisen deles mellom UKM som fikk en sjekk på 25 000 kroner og Odd Halvdan Jakobsen , drivkraft og ildsjel i UKM , som fikk et bilde av Olaf Storø .	Bálkkašumi juohkiba UKM mii oaččui 25 000 ruvdnosaš šeahka ja Odd Halvdan Jakobsen , UKMa árjjalaš ja álššalaš jođiheaddji , gii oaččui Olaf Storø gova .
FORFATTERHEFTER PÅ NORSK , SAMISK OG RUSSISK I løpet av 2006 blei det gitt ut til sammen seks forfatterhefter i serien Oppvekst i litteraturen som Troms fylkesbibliotek er ansvarlig for .	GIRJEČÁLLIGIHPPAGAT DÁRO- , SÁME- JA RUOŠŠAGILLII 2006 almmuhuvvojedje oktiibuot guhtta čálligihppaga ráiddus Bajásšaddan girjjálašvuođas mii lea Romssa fylkkagirjeráju ovddasvástádus .
Forfatterheftet Eva Jensen kom ut på norsk med parallellutgaver på samisk og russisk .	Čálligihpa Eva Jensen ilmmai dárogillii ja jorgaluvvui sáme- ja ruoššagillii ge .
Forfatterheftet Eivor Bergum kom ut på samisk og Cora Sandel-heftet fikk sin russiske parallellutgave .	Čálligihpa Eivor Bergum almmustahttojuvvui sámegillii ja Cora Sandel-gihpa jorgaluvvui maiddái ruoššagillii .
Det ble også gitt ut et forfatterhefte på norsk med den russiske forfatteren Jelena Gabova .	Dárogillii ilmmai Ruošša girječálli Jelena Gabona čálligihpa ge .
Sigbjørn Skåden har oversatt heftene til samisk .	Sigbjørn Skåden lea jorgalan gihppagiid sámegillii .
Olga Komarova har stått for den russiske oversettelsen , mens Erik Egeberg har oversatt fra russisk til norsk .	Olga Komarova lea jorgalan ruoššagillii ja Erik Egeberg lea jorgalan ruoššagielas dárogillii .
34	34
Film og barn og unge Film og filmrelatert virksomhet er i sterk utvikling i Nord-Norge .	Filbma ja mánát ja nuorat Filbma ja filbmalunddot doaimmat leat garrasit ovdáneamen Davvi-Norggas .
Det er satset helhetlig og på alle nivåer – på barn og unge , kompetanseutvikling og på det profesjonelle filmmiljøet .	Áŋgiruššojuvvo dievaslaččat buot dásiin – mánáiguin ja nuoraiguin , gealbudemiin ja fitnolaš filbmabirrasiin .
Troms fylkeskommune har gjennom satsingen på barn og unge oppnådd gode resultater på kort tid .	Romssa fylkkasuohkan lea mánáid- ja nuoraidáŋgiruššamiin juksan buriid bohtosiid oanehis áiggis .
Det er satt av prosjektmidler i budsjettet for særlig å satse på unge uetablerte filmskapere noe som har gitt de et springbrett videre til filmutdanning i inn- og utland .	Leat várrejuvvon prošeaktaruđat bušeahtas áŋgiruššan dihtii nuorra filbmadahkkiiguin , geat eai leat dovdosat , ja dat lea sidjiide addán vejolašvuođa álgit filbmaohppui riikkas ja olgoriikkas .
Elevene ved Nordreisa videregående skole har laget en egen sunnhetskampanje som fokuserer på frukt , grønnsaker og vann .	Ráissa joatkkaskuvlla oahppit leat ráhkadan iežaset dearvvašvuođakampánnja mii čalmmustahttá šaddosiid , ruotnasiid ja čázi .
Foto : Ola Solvang	Govvideaddji : Ola Solvang
Midlene til unge filmskapere er gått til produksjonsstøtte , manusutvikling , stipender ved hospitering på spillefilm på FilmCamp , Nordisk Ungdoms Filmfestival ( NUFF ) , Filmfangstprosjektet ( Tvibit sitt spillefilmprosjekt ) og Tvibit Talentfilmfond .	Ruđat nuorra filbmadahkkiide leat addojuvvon buvttadusdoarjjan , giehtačálaovddideapmái , stipeanddaide čuovvut filbmemiid FilmCamp:s , Nordisk Ungdoms Filmfestival:i ( NUFF ) , Tvibita speallofilbmaprošektii Filmfangstprosjektet ja Tvibit Talentfilmfond:i .
Filmhuset Tvibit i Tromsø er en betydelig ressurs og har en forgangsrolle innenfor filmarbeid blant ungdom i Troms .	Filbmavisti Tvibit Romssa gávpogis lea mearkkašahtti resursa ja das lea ovddasmanni rolla Romssa fylkka nuoraid filbmabarggus .
Tvibit er initiativtaker og medaktør i en rekke tiltak .	Tvibit lea máŋgga doaibmabiju álggaheaddji ja oassálasti .
I tillegg satses det på film i Den kulturelle skolesekken .	Dan lassin vuoruhuvvo filbma Kultuvrralaš skuvlalávkkas .
Troms fylkeskommune fortsatte i 2006 folkehelsearbeidet i tråd med Handlingsplan for folkehelse 2004-2007 Meir liv laga .	Romssa fylkkasuohkan jotkkii 2006 iežas álbmotdearvvašvuođabarggu Álbmotdearvvašvuođa doaibmaplána 2004-2007 Meir liv laga vuođul .
I løpet av året ble det satt i gang flere folkehelsetiltak med fokus på kosthold og ernæring , samt satsingen på fysisk aktivitet .	Jagi mielde álggahuvvojedje máŋga álbmotdearvvašvuođadoaibmabiju mat čalmmustahtte biebmodoalu ja biebmama ja vel rumašlaš lášmmohallama áŋgiruššama .
Fokus på sunnere kosthold og fysisk aktivitet	Dearvaset biebmodoalu ja rumašlaš lihkadallama čalmmusteapmi
Sunnere videregående skoler Fokus på et sunnere liv er i ferd med å få skikkelig rotfeste i videregående skoler over hele landet .	Dearvaset joatkkaskuvllat Dearvaset eallima čalmmustahttin lea albma láhkai cieggamin riikka joatkkaskuvllaide .
I Troms er 10 av 19 skoler med i et utvidet folkehelsearbeid , og både elever og ansatte viser stor interesse for bedre kosthold , mer fysisk aktivitet og mindre røyking .	Romssas leat 10 skuvlla 19 skuvllas mielde viiddiduvvon álbmotdearvvašvuođabarggus , ja buoret biebmodoallu , eanet rumašlaš lášmmohallan ja uhcit borgguheapmi beroštahttet sihke ohppiid ja bargiid hirbmadit .
Mange spennende prosjekter er på gang på Tvibit .	Máŋga gelddolaš prošeavtta leat jođus Tvibit:s .
Foto : Tvibit .	Govva : Tvibit
De fleste skolene har tatt avgjørelsen om å erstatte brusautomatene med vannkjølere og dette har blitt meget godt mottatt av elevene .	Eanaš skuvllat leat mearridan bruvsaautomáhtaid sadjái bidjat čáhcečoaskudeaddjiid , ja dása leat oahppit liikon hui bures .
De fleste kantinene har også et fokus på hvilken mat som serveres .	Eanaš kantiinnat váruhit maiddái makkár biepmuid sii fállet .
Målsettingen er å øke omsettingen av grove kornprodukter og frukt / grønt samt bidra til at ungdommene minsker inntaket av sukker , salt og mettet fett .	Ulbmil lea vuovdit eanet roavva gordnebuktagiid ja šaddosiid / ruotnasiid ja váikkuhit dasa ahte nuorat eai bora nu ollu sohkkara , sáltti ja gallehuvvon buoiddi .
Alle videregående skolene i Troms har røyke- og snusforbud på skolens område .	Buot Romssa joatkkaskuvllain leat gieldán borgguheami ja nuskkuid návddašeami skuvllas ja dan birrasis .
Dette forbudet gjelder for både elever og ansatte .	Dát gielddus guoská sihke ohppiide ja bargiide .
Fokuset på folkehelse i videregående skole er ganske nytt i Troms .	Álbmotdearvvašvuođa čalmmusteapmi joatkkaskuvllas lea ođas Romssa fylkkas .
Skolene har så langt vist stor vilje til å jobbe målrettet og systematisk med dette temaet .	Skuvllat leat dán rádjai čájehan garra dáhtu ulmmálaččat ja systemáhtalaččat bargat dáinna fáttáin .
35	35
Nytt høgskolestudie gir sunnere barn Troms fylkeskommune og Høgskolen i Tromsø ønsker at ansatte i barnehage , grunnskole og SFO skal bli mere bevisste på hva de serverer barna .	Ođđa allaskuvlaoahppu addá dearvaset mánáid Romssa fylkkasuohkan ja Romssa allaskuvla háliidit ahte mánáidgárde- , vuođđskuvla- ja SFO bargit galget šaddat eambbo diđolažžan dan hárrái maid sii addet mánáide borrat .
I 2006 ble det opprettet et desentralisert ernæringsstudium for denne målgruppen .	2006 álggahuvvui gáiddus biebmanoahppu dán ulbmiljoavkku várás .
Tilbudet gikk i første omgang til kommunene i Troms , som har et partnerskap i folkehelse med Troms fylkeskommune .	Fálaldat lei vuosttažettiin Romssa suohkaniidda main lea ” álbmotdearvvašvuođa searvevuohta ” Romssa fylkkasuohkaniin .
Av de ni partnerskap-kommunene ble Bardu og Målselv valgt som arrangører av det første kurset .	Ovcci searvevuođa suohkanis válljejuvvojedje Bearddu ja Málatvuomi suohkanat vuosttaš kurssa lágideaddjin .
I løpet av to samlinger ble 15 deltakere blant annet kurset i hva man bør servere barna for å opprettholde en god energibalanse og hvordan riktig kosthold kan forebygge sykdom .	Guovtti deaivvadeamis oahpahuvvojedje 15 oassálasti earret eará das maid sii galget borahit mánáide vai sii doalahit buori energiijadássádaga ja mo rivttes biebmodoallu sáhttá eastadit dávdda .
Studiet heter ” Barn , kosthold og helse ” og ga deltakerne 15 studiepoeng .	Oahpu namma lea ” Mánná , biebmodoallu ja dearvvašvuohta ” ja dat attii oassálastiide 15 oahppočuoggá .
Studiet var en blanding av teori og praksis , og deltakerne lærte blant annet hvordan de kan involvere barna i tilberedning og servering .	Oahpus lei sihke teoriija ja geavat , ja oassálastit ohppe earret eará mo sii sáhttet oaččohit mánáid mielde biepmu ráhkadeapmái ja dárjjodeapmái .
Alle kursdeltakerne ble invitert inn i et lokalt ernæringsforum , hvor de får et faglig fellesskap og mulighet for videre kompetanseheving .	Buot kursaoassálastit bovdejuvvojedje báikkálaš biebmanforai , mas sii ožžot fágalaš oktavuođaid ja vejolašvuođa buoridit gelbbolašvuođa .
Lovise ( 11 ) og Simen ( 11 ) fra Setermoen ungdomsskole får servert et sunt måltid av studentene på ernæringsstudiet .	Lovise ( 11 ) ja Simen ( 11 ) Setermoena nuoraidskuvllas oažžuba borrat dearvvaslaš biepmu biebmanoahpu studeanttain .
Foto : Susanne Noreng	Govvideaddji : Susanne Noreng
Alle kommuner med i FYSAK Troms I desember 2006 hadde Skjervøy kommune oppstartsmøte som den 25. og siste kommunen i FYSAK Troms .	Buot suohkanat mielde FYSAK Troms:s Juovlamánus 2006 lei Skiervvá suohkanis álggahančoahkkin 25. ja maŋimus FYSAK Tromssuohkanin .
Troms er ett av de få fylkene i landet som nå har alle kommunene med i FYSAK-arbeidet .	Romsa lea okta moatti fylkkas mas dál leat buot suohkanat mielde FYSAK-barggus .
36	36
– Det er gledelig for meg at alle kommunene nå er med i FYSAK Troms , sier fylkesråd for kultur , helse og miljø Mariam Rapp .	– Lea illudahtti go buot suohkanat dál leat mielde FYSAK Troms:s , dadjá kultuvrra , dearvvašvuođa ja birrasa fylkkaráđđi Mariam Rapp .
Det gjenstår fremdeles en del arbeid med å få FYSAK ordentlig i gang i noen av kommunene , men det skjer mye og variert aktivitet i regi av FYSAK .	Ain livččii bargu oččodit johtui FYSAK albma láhkai muhtun suohkaniin , muhto leat ollu ja máŋggabealat doaimmat FYSAKa olis .
meldingene er at de fleste kommunene har fått et atskillig bedre tilbud innen fysisk aktivitet etter at FYSAK ble etablert i Troms .	Mii oažžut dakkár dieđuid ahte eanaš suohkanat leat ožžon ollu buoret fálaldaga lihkadit rumašlaččat maŋŋágo FYSAK ásahuvvui Romsii .
Høsten 2006 startet en evaluering av ” 5 år med FYSAK Troms ” .	Čakčat 2006 árvvoštallagohte ” 5 jagi FYSAK Troms:in ” .
Resultatet av evalueringen vil være retningsgivende for det videre arbeidet med FYSAK Troms .	Árvvoštallama boađus mearrida viidáset barggu FYSAK Troms:in .
Årets Idrettsstipend Tradisjonen tro ble det også i 2006 utdelt idrettstipend til seks utøvere fra Troms .	Jagi Valáštallanstipeanddat Nu mo ovdal de geigejuvvui 2006:s ge valáštallanstipeanda guđa valáštallái Romssas .
Nytt av året var at stipendets størrelse var økt fra 10 000 til 15 000 kroner , noe som stipendvinnerne satte stor pris på .	Mii lei ođas dán jagi , lei dat ahte stipeandda sturrodat lei lassánan 10 000 ruvnnos 15 000 ruvdnui , masa fal stipeandavuoitit liikojedje .
Årets Idrettstipend ble utdelt med begrunnelsen i at alle ungdommene ønsker å videreutvikle egne ferdigheter innenfor sine respektive idrettsgrener .	Jagi valáštallanstipeanddat juhkkojuvvojedje dainna ákkastallamiin ahte buot nuorat háliidit buoridit iežaset gálggaid iežaset valáštallansurggiin .
De har gjennom egentrening og resultatutvikling vist at det går an å hevde seg i og utenfor landsdelen i ung alder .	Sii leat iežaset hárjehallamiin ja boađusovddidemiin čájehan ahte lea nuorra agis vejolaš gilvalit buoremusaiguin riikkaoasis ja riikkaoasi olggobealde .
Utøverne viser at det nytter med hardt arbeid og positivitet for å nå langt uansett bakgrunn og utfordringer .	Valáštallit čájehit ahte lea ávki garra bargguin ja positiivavuođain ollit guhkás beroškeahttá iežas duogážis ja hástalusain .
Stipendvinnere i 2006 ble : – Mohammed Ahammed ( 21 år ) , Tromsdalen UIL – fotball – Eirik Birkelund Olsen ( 16 år ) , Tromsø klatreklubb – Sidsel Fredheim Karlsen ( 19 år ) , Tromsø skøyteklubb – Britt Paulsen ( 19 år ) , Bardu IL – SSG Skiskyting – Frida Svendsen ( 16 år ) , Tromsø skiklubb Langrenn – Thomas Andre Kjelbotn ( 20 år ) , Bardu IL – skigruppa / kombinert	Jagi 2006 stipeandavuoitin šadde : – Mohammed Ahammed ( 21 jagi ) , Tromsdalen UIL – fotball – Eirik Birkelund Olsen ( 16 jagi ) , Tromsø klatreklubb – Sidsel Fredheim Karlsen ( 19 jagi ) , Tromsø skøyteklubb – Britt Paulsen ( 19 jagi ) , Bardu IL – SSG Skiskyting – Frida Svendsen ( 16 jagi ) , Tromsø skiklubb – Langrenn – Thomas Andre Kjelbotn ( 20 jagi ) , Bardu IL – skigruppa / kombinert
På bildet ser vi fem av de seks glade vinnere : Mohammed Ahammed ( 21 år ) , Eirik Birkelund Olsen ( 16 år ) , Sidsel Fredheim Karlsen ( 19 år ) , Britt Paulsen ( 19 år ) og Frida Svendsen ( 16 år ) .	Govas oaidnit vihttasa guđa ilolaš vuoitis : Mohammed Ahammed ( 21 jagi ) , Eirik Birkelund Olsen ( 16 jagi ) , Sidsel Fredheim Karlsen ( 19 jagi ) , Britt Paulsen ( 19 jagi ) ja Frida Svendsen ( 16 jagi ) .
Thomas Andre Kjelbotn ( 20 år ) var ikke tilstede ved utdelingen , han var i USA og konkurrerte .	Thomas Andre Kjelbotn ( 20 jagi ) ii lean stipeandda geigendilálaštvuođas , go lei USA:s gilvvuin .
Foto : Klara Johansen	Govvideaddji : Klara Johansen
IDRETTENS STORBYARBEID Fylkesrådet økte tilskuddet til Idrettens storbyarbeid i regi av Troms idrettskrets i 2006 til 240 000 kroner .	VALÁŠTALLAMA STUORRAGÁVPOTBARGU Fylkkkaráđđi lasihii juolludeami Valáštallama stuoragávpotbargui maid Romssa valáštallankreatsa jođiha , 2006:s 240 000 ruvnno sturrosažžan .
Fylkesrådet ønsker dermed å befeste det arbeidet som allerede gjøres , og spre erfaringene fra byene i Troms til de øvrige kommuner i fylket .	Fylkkkaráđđi háliida ge nanosmahttit dan barggu mii dahkkojuvvo jo ja gilvit iežas vásáhusaid Romssa fylkka gávpogiin fylkka eará suohkaniidda .
Å spre erfaringer med storbyarbeidet til andre kommuner er sentralt da tiltaket har vist seg å snu en negativ utvikling for flere barn og unge gjennom fysisk aktivitet som metode .	ragávpotbarggu vásáhusaid gilvit eará suohkaniidda lea guovddáš ulbmil dannego lea čájehuvvon ahte doaibmabidju sáhttá jorgalahttit máŋgga máná ja nuora negatiiva ovdáneami rumašlaš lihkademiin .
Tiltak som Åpen hall , idrett og utfordring og ” fargerik idrettsaktivitet ” bidrar til dette .	Dakkár doaibmabijut nu mo ” Rabas hálla , valáštallan ja hástalus ” ja ” girjás valáštallandoaibma ” váikkuhit dása .
Troms idrettskrets organiserer 47 688 barn , unge og voksne i Troms fordelt på 412 idrettslag .	Romssa valáštallankreatsa organisere 47 688 máná , nuora ja rávesolbmo Romssa 412 valáštallansearvvis .
Det er imidlertid en utfordring at mange barn og unge faller utenom det organiserte idrettstilbudet .	Muhto hástalus lea ahte ollu mánát ja nuorat gahččet organiserejuvvon valáštallanfálaldaga olggobeallai .
Troms Idrettskrets og Troms fylkeskommune har god tradisjon for et nært samarbeid når det gjelder idrettsfaglige temaer og idrettspolitiske problemstillinger .	Romssa Valáštallankreatssas ja Romssa fylkkasuohkanis lea leamaš guhká lagaš ovttasbargu valáštallanfágalaš fáttáid ja valáštallanpolitihkalaš
vært knyttet opp mot den organiserte idrettens rammebetingelser og behov .	muddui lea leamaš čatnasan organiserejuvvon valáštallama rámmaeavttuide ja dárbbuide .
De senere årene har folkehelse som følge av den statlige satsingen blitt en viktig del av fylkeskommunens oppgaveportefølje .	Maŋimus jagiid lea álbmotdearvvašvuohta stáhta áŋgiruššama geažil šaddan fylkkasuohkana bargamušaid dehálaš oassin .
Dette er også en tendens idrettskretsen har fanget opp gjennom sin satsing på Idrettens storbyarbeid .	Dát lea maiddái sodju maid valáštallankreatsa ge lea váldán duođas iežas Valáštallama stuoragávpotbarggu áŋgiruššamis .
Storbyarbeidet er et godt eksempel på et alternativt idrettstilbud tilpasset samfunnsendringer og ungdommens behov .	Stuoragávpotbargu lea molssaevttolaš valáštallanfálaldaga buorre ovdamearka mii lea heivehuvvon servodaga rievdamiidda dehálažžan čájehit dakkár servodatovddasvástádusa mii ii leat dábálaš .
37	37
Friluftsliv	Olgodaddan
96 millioner kroner til idrettsanlegg Rundt 96 millioner kroner er fordelt til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene i Troms i løpet av perioden 2003–2006 .	96 miljon ruvnno valáštallanrusttegiidda Sullii 96 miljon ruvnno lea juhkkojuvvon Romssa suohkaniidda rusttegiidda valáštallama ja rumašlaš lášmmohallama várás áigodagas 2003-2006 .
Av totalbeløpet ble 25 millioner kroner fordelt i 2006 til 25 ordinære anlegg / rehabilitering av anlegg og 24 anlegg innen ordinær og forenklet nærmiljøordning .	Olles supmis juolluduvvui 25 miljon ruvnno 2006 25 dábálaš rusttegii ja ráhkadussii / rusttegiid divodemiide ja 24 rusttegii mat gullet dábálaš ja álkiduvvon lagašbirasortnega vuollái .
Fylkesrådet har klart å følge opp Kulturog kirkedepartementets ønske om fokus på rehabilitering av anlegg , spesielt svømmehaller og basseng i tråd med forskrift om vannkvalitet .	Fylkkaráđđi lea nákcen čuovvolit Kultur- ja girkodepartemeantta sávaldaga ođasmahttit rusttegiid , erenoamážit vuojadanhállaid ja vuojahagaid láhkaásahusa vuođul čáhcekvalitehta birra .
Nye svømmeanlegg og rehabilitering av eksisterende basseng fikk 38 % av bevilgningene i 2006 .	Ođđa vuojahagat ja vuojahagaid ođasmahttin oaččui 38 % juolludusain 2006 .
Rehabilitering av lysløyper har også vært prioritert som en følge av retningslinjer fra sentralt hold om utskifting av PCB-holdige armaturer til nye godkjente miljøvennlige armaturer .	Čuovgaláhttuid divodeapmi lea maiddái leamaš vuoruhuvvon guovddášeiseválddiid láidestusaid vuođul váldit eret PCB-sisdoalli ruovdádagaid ja bidjat daid sadjái ođđa dohkkehuvvon birasseasti ruovdádagaid .
Nærmiljøanlegg er forbeholdt uorganisert aktivitet for barn og unge , og skal være et supplement til anleggene for den organiserte idretten .	Lagašbirasrusttegat leat várrejuvvon mánáid ja nuoraid organiserekeahtes doaimmaide , ja galget leat lassin organiserejuvvon valáštallama rusttegiidda .
Innenfor nærmiljøanleggsordningen bygges det mange ballbinger og balløkker rundt om i fylket .	Lagašbirasrusttetortnega olis huksejuvvojit ollu spábbengárddit ja spábbengiettážat miehtá fylkka .
Disse anleggene utgjør rundt 50% av bevilgningen innenfor denne kategorien , mens resterende er fordelt på ulike småanlegg , skileikområder , klatreanlegg , turstier og mindre skiløyper .	Dát rusttegat dahket sullii 50 % dán kategoriija juolludeamis , ja dat mii báhcá , juogaduvvo smávvarusttegiidda , sabetstoahkansajiide , goargŋunrusttegiidda , vázzinbálgáide ja oanehet láhttuide .
SPILLEMIDLENE Av store anlegg som fikk spillemidler i 2006 kan nevnes : Grottebadet i Harstad , Tromsø Golfpark , Ibestad Flerbrukshall , Tromsø rideklubb – ridehall , kunstgressbane i Bardu , Salangen Idrettshall , svømmebasseng i Torsken og Fløyahallen i Tromsø .	SPEALLORUĐAT Sáhttá namahit dáid stuorra rusttegiid mat ožžo spealloruđaid 2006 : Grottebadet i Harstad , Tromsø Golfpark , Ibestad Flerbrukshall , Tromsø rideklubb – riidenhálla , dahkurássegieddi Bearddus , Salangen Idrettshall , vuojahat Doaskkus ja Fløyahallen Romssa gávpogis .
FRILUFTSMIDLENE I 2006 tildelte fylkesrådet 217 000 kroner til tiltak for fremme av friluftslivet .	OLGODADDANRUĐAT 2006 juogadii fylkkaráđđi 217 000 ruvnno doaibmabijuide mat galge ovddidit olggustallama .
Dette er tiltak som ikke kommer under ordningene for spillemidlene eller FYSAK .	Dát leat doaibmabijut mat eai gula spealloruđaid dahje FYSAKa ortnegiidda .
Friluftsmidlene er tilskudd til lokale lag og foreninger som jobber for å tilrettelegge og stimulere til friluftslivsaktiviteter .	Olgodaddanruđat leat doarjagat báikkálaš joavkkuide ja servviide mat geahččalit lágidit olgodaddandoaimmaid ja geasuhit olbmuid daidda .
Av en rekke gode tiltak som hadde søkt om støtte , ble både aktivitetstiltak og tiltak om fysisk tilrettelegging støttet .	Dain buriin doaibmabijuin maidda doarjja lei ohccojuvvon , dorjojuvvojedje sihke doaimmat ja fysihkalaš láhčimat .
Tiltak rettet mot barn og unge ble prioritert , og 14 av 38 søkere fikk støtte .	Mánáid ja nuoraid doaibmabijut vuoruhuvvojedje , 14 ohcci 38 ohccis ožžo doarjaga .
I tillegg fikk det nyopprettede Midt-Troms Friluftsråd driftsstøtte .	Addojuvvui doarjja olgoleairraide , mánáid- ja nuoraidprošeavttaide , luondduoahpahussii , kursbuorideapmái .
Beløpene varierte mellom 8 000 kroner og 30 000 kroner .	Dan lassin oaččui easkka ásahuvvon mit ledje gaskal l 8 000 ja 30 000 ruvnno .
Beløpene er små , men hver krone utløser viktig dugnadsaktivitet som er selve grunnlaget for friluftslivet . Innsatsen til ildsjelene i lokalmiljøene kan ikke overvurderes og fortjener støtte over fylkeskommunens friluftsmidler .	Supmit ledje smávvát , muhto juohke ruvdno vuolggaha dehálaš bargamiid álbmogassii mat leat olgodaddama sáhte doarvái rábmot ja dat ánssáša doarjaga lágiduvvon olgodaddanguovlu sáhttá leat sihke báikkálaš olbmuid ja turisttaid mátkemohkki .
Et godt tilrettelagt friluftsområde kan være et flott turmål både for den lokale befolkning og for turister .	Ollu doaimmat spábbengárddis Mortensnesa skuvlla lahka Romssa gávpogis . Govvideaddji : Are Mellem
Barn og unge er prioritert målgruppe .	Mánát ja nuorat leat vuoruhuvvon joavku .
Foto : Eva Talseth	Govvideaddji : Eva Talseth
Stort steinalderfunn I forbindelse med Tromsø kommunes planer om nytt havne- og industriområde på Tønsnes har Troms fylkeskommune gjort arkeologiske undersøkelser for å kartlegge kulturminner i området .	Geađgeáiggi stuorra gávnnus Romssa suohkana plánaid oktavuođas hukset ođđa hámman- ja industriijaguovllu Tønsnesii lea Romssa fylkkasuohkan čađahan arkeologalaš iskkadallamiid kárten dihtii guovllu kulturmuittuid .
Dette er en del av fylkeskommunens lovpålagte arbeid som sektormyndighet for kulturminneforvaltning .	Dát lea oassi dain bargguin maid fylkkasuohkan ferte čađahit lága vuođul kulturmuitohálddašeami suorgeeiseváldin .
Undersøkelsene har bestått av små prøvegravinger og avtorving med gravemaskin på utvalgte områ- Fragmenter av redskaper Fylkesråd for kultur , helse og miljø Mariam Rapp gjorde seg kjent der for å se om det var spor etter gammel aktivitet produsert i steinalderen .	Orru leamen nu ahte guovlu lea leamaš geavahusas miehtá geađgeáiggi ja árra metállaáiggi , nappo logiduhát jagi guhkot min áigelogu ovdal ! Kultuvrra , dearvvašvuođa ja birrasa fylkkaráđđi Mariam Rapp lei oahpásmuvvamin guvlui ja arkeologalaš gávdnosiid viidodahkii .
Dag Magnus Andreassen Foto : Dag Magnus Andreassen under overflaten .	Govvideaddji : Dag Magnus Andreassen
Fem feltarkeologer deltok i undersøkelsene i september og oktober 2006 .	Dát lea okta dain stuorámus geađgeáiggi gávnnusguovlluin Romssa fylkkas .
Dette er ett av de aller største funnområdene fra steinalderen i hele Troms .	Ovdalgo sáhttet huksegoahtit dain guovlluin main kulturmuittut leat , fertejit vuđolet arkeologalaš roggamat čađahuvvot .
Til sammen ble det funnet utgravinger . Disse vil bringe ny og spennende kunnskap om 24 bosettings- og aktivitetsområder .	Dain mii oažžut ođđa ja gelddolaš dieđuid guovllu birra ja áddegoahtit ovdahistorjjá ássan- ja eallinminstara buorebut .
Midler til freda bygninger og kystkultur også i 2006 Fylkesrådet fordelte i mars til sammen nesten 2,6 millioner kroner til freda bygninger og til bygningsvernprosjekter tilknyttet kystkultur .	Ruđat suodjaluvvon visttiide ja riddokultuvrii 2006 ge Fylkkaráđđi juogada buohkanassii masá 2.6 miljon ruvnno suodjaluvvon visttiide ja vistesuodjalanprošeavttaide mat čatnasit riddokultuvrii .
Midlene bevilges over statsbudsjettet , men søknadsbehandling , prioritering og fordeling er lagt til fylkeskommunen .	Ruđat juolluduvvojit stáhtabušeahtas , muhto fylkkasuohkan galgá ohcamiid meannudit , vuoruhit ja doarjagiid juohkit .
Brygge og nothjellene i Foldvik .	Káija ja nuohttejiellit Foldvikas .
Foto : Indre Sør-Troms museum	Govva : Indre SørTroms musea
For 2006 ble nesten halve beløpet tildelt istandsettingsarbeider på nothjellene og bryggene i Foldvik i Gratangen .	Masá bealli 2006 supmis juolluduvvui Foldvika nuohttejilliid ja káijjaid divodanbargguide Rivttágis .
Av andre prosjekter som fikk tilskudd kan nevnes Storgata 95 i Tromsø , Niemenaiko i Kvænangen , Sandtorgholmen i Harstad og handelsstedet Jøvik i Ullsfjord i Tromsø .	Eará prošeavttain mat ožžo doarjaga , sáhttá namahit Storgata 95 Romssa gávpogis , Niemenaiko Návuonas , Sandtorgholmen Hárštás ja gávpebáiki Jøvik Moskavuonas Romssa suohkanis .
Arbeidene på de større prosjektene kan gå over flere år .	Stuorát prošeavttaid bargu sáhttá bistit jagiid .
Ett av anleggene som ble	Okta dain rusttegiin mat váldojuvvojedje
39	39
tatt i bruk i 2006 etter flere års restaureringsarbeider , var bl.a. A:rt gymsal i Harstad .	atnui 2006 máŋgga jagi ovddeštanbargguid maŋŋá , lei earret eará A:rt gymsal Hárštás .
Her er den gamle gymnastikksalen som ble kjøpt fra forsvaret omgjort til kontorer og verksteder for enkeltpersoner og firmaer som arbeider med kunst , kultur , design med videre .	Dá lea ovddeš valáštallansála mii ostojuvvui militearas , huksejuvvon kantuvran ja bádjin ovttaskas olbmuid ja fitnodagaid várás geat barget dáidagiin , kultuvrrain , designiin jna. .
Denne bygningen ble fredet gjennom Landsverneplanen for Forsvarets eiendommer .	Dát visti suodjaluvvui Suodjalusa opmodagaid Eanasuodjalusplána geažil .
Det gjenstår fortsatt en del utvendige arbeider på bygningen før den er helt ferdigstilt .	Leat báhcán barggakeahttá muhtun barggut vistti olgguldasain ovdalgo dat lea áibbas gárvvis .
Den gamle gymnastikksalen har fått nytt liv .	Geahča maiddái sierra ášši 46. siiddus , plána ja ealáhus .
Foto : Olav Austlid	Govvideaddji : Olav Austlid
Her er nytt interiør fristilt fra gamle konstruksjoner .	Dás lea ođđa siskkoš mii lea luvvejuvvon ovddeš konstrukšuvnnain .
Foto : Olav Austlid	Govvideaddji : Olav Austlid
Hvalbeinet i Harstad Sommeren 2006 ble det meldt om funn av et stort hvalbein i bakken ved Heggen videregående skole .	Fálládákti Hárštás Geasset 2006 dieđihuvvui ahte ledje gávdnan stuorra fálládávtti eatnamis Heggena joatkkaskuvlla guoras .
Undersøkelsene viste spor etter steinalderbosetting i området .	Iskkadallamat čájehedje ahte guovllus ledje geađgeáiggi ássama mearkkat .
Beinet ble funnet nederst i ei torvmyr av gravemaskinførere som skiftet kloakkrør ved Heggen videregående skole .	Dávtti gávnnai goaivunmašiinna vuoddji go lei Heggen joatkkaskuvlla kloáhkkabohciid molsumin .
I tillegg til beinet fant man spor etter grøfter , en steinsetting og flere grovt tilhugde planker i myren .	Dávtti lassin vuhtte goivvohagaid ja gávdne bordojuvvon geđggiid ja roavvát čullojuvvon pláŋkkáid jeakkis .
havnivå for 9 000 år siden .	9 000 jagi dás ovdal .
Det var ingen klare tegn på at hvalen er hugget opp av mennesker etter at den strandet .	Ii vuhtton čielgasit ledje go olbmot čuollan fállá maŋŋágo dat lei fallen gáddái .
Dateringen av de to plankene var enda mer interessant .	Guovtti pláŋkká áigádeapmi lei vel miellagiddevaččat .
Arkeologen som fant dem , mente at de var tilhugd .	Arkeologa gii gávnnai daid , oaivvildii ahte dat ledje čullojuvvon .
Plankene viste seg å være mellom 4 500 og 5 700 år gamle .	Pláŋkkáid gávnnahedje leamen 4 500 ja 5 700 jagi boarrásat .
Dette betyr at noen har hugget grove planker og brukt dem til et byggverk på Heggen en gang langt tilbake i steinalderen .	Dát mearkkaša ahte olbmot leat čuollan pláŋkkáid ja atnán daid huksenávnnasin Heggenis áigá geađgeáiggis .
Troms fylkeskommune tok initiativ til et samarbeid med forskere på Tromsø Museum .	Romssa fylkkasuohkan dáhtui ovttasbarggu Romssa Musea dutkiiguin .
Hvalbeinet ble studert nærmere og prøver av beinet , samt to treplanker fra myren ble sendt til Daterings laboratoriet i Trondheim .	Sii dutke fálládávtti dárkileappot ja čájáhasat dávttis ja guovtti pláŋkkás sáddejuvvojedje áigádanlaboratoriai Troandimii .
Tromsø Museum mente at beinbiten sannsynligvis stammer fra underkjeven på en finnhval .	Romssa Musea oaivvildii ahte dáktestuhkka vissa lei oassi ákŋofállá vuolleollolis .
Beinet viste seg å være over 9 000 år gammelt .	Dákti duođaštuvvui 9 000 jagi boarisin .
Tromsø Museum fant også små tyggespor fra kråkeboller som har spist kalkalger fra beinet .	Romssa Musea gávnnai maiddái gáranasruittuid smávva suoskanmearkkaid go dat ledje borran kálkaálggaid dávttis .
Disse funnene betyr at beinet sannsynligvis stammer fra en strandet hval .	Dat gávdnosat mearkkašit ahte dákti jáhkkimis lea leamaš cohkkon fállás .
Altså har det vært strandkant ved Heggen mer enn 30 meter over dagens	Nappo lea leamaš ullerádji Heggena guoras eanet go 30 mehtera otná mearradási bajábealde Fálládákti Heggenis .
Foto : Eline Holdø	Govvideaddji : Eline Holdø
PLAN OG NÆRING Fylkesråd for plan og næring Irene Lange Nordahl ( Sp ) Plan og næringsetaten samarbeider med kommuner , næringsliv og kunnskapsmiljø for å legge til rette for næringsutvikling , som gir nye , fremtidsrettede bedrifter og arbeidsplasser i Troms .	PLÁNA JA EALÁHUS Plána ja ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl ( GB ) Plána ja ealáhusetáhta bargá ovttas suohkaniiguin , ealáhuseallimiin ja máhttobirrasiiguin láhčit dilálašvuođaid ealáhusovddideapmái , mii addá ođđa boahtteáigásaš fitnodagaid ja bargosajiid Romsii .
Etatssjef Kari-Mette Aaseth Foto : Ole Åsheim	Govvideaddji : Ole Åsheim Etáhtahoavda Kari-Mette Aaseth
– Vi er spesielt opptatte av å tilrettelegge for etablerere og gründere , slik at Troms blir gründerfylke nummer én i landet , sier fylkesråd for næring , Irene Lange Nordahl .	– Mis lea erenoamáš miella láhčit dilálašvuođaid ođđa bargosajiid ásaheddjiide ja álggaheaddjiide , nu ahte Romsa šaddá das riikka njunušin , dadjá ealáhusa
Med økt fokus og satsing på nordområdene skapes det nye muligheter i vårt fylke og i den nordlige landsdel .	Eanet davviguovlluid čalmmustemiin ja eanet áŋgiruššamiin daiguin rahpasit min fylkkas ja davvi riikkaoasis ođđa vejolašvuođat .
- Vi legger vekt på å utnytte mulighetene i nord for å skape livskraftige samfunn preget av optimisme , nyskaping og fremtidstro – slik at ungdommen vår ønsker å satse i landsdelen , sier Irene Lange Nordahl .	– Mii atnit dehálažžan geavahit vejolašvuođaid davvin ovddidit eallinnávccalaš servodagaid maid dovdomearka lea mokta , ođđahutkan ja boahtteáiggidoaivva – nu ahte min nuorat háliidit geavahit
Plan- og næringsetaten administrerer virkemidlene knyttet til tilrettelegging for næringsutvikling og kommunale infrastrukturprosjekter , og har forvaltningsansvar for RDA-midlene* .	Plána- ja ealáhusetáhta hálddaša váikkuhangaskaomiid láhčit diliid ealáhusovddideapmái ja suohkaniid infrastruktuvraprošeavttaide , ja etáhtas lea ovddasvástádus hálddašit RDA-ruđaid* .
Plan- og næringsetaten har ansvar for utarbeidelse av Fylkesplanen og for utarbeidelse og iverksettelse av regionalt utviklingsprogram .	Plána- ja ealáhusetáhtas lea ovddasvástádus ráhkadit Fylkkaplána ja ráhkadit regionála ovddidanprográmma ja dan čađahit .
Plan og næringsetaten yter sekretariatsfunksjoner for fylkesråd for næring , innenfor etatens virksomhetsområder , og har ansvar for å presentere og drøfte beslutningsgrunnlag for fylkesråden .	Plána- ja ealáhusetáhtas leat čállingoddedoaimmat ealáhusa fylkkaráđi ovddas , etáhta doaibmasurggiid siskkobealde , ja das lea ovddasvástádus buktit ovdan ja árvvoštallat fylkkaráđi mearrádusvuođu .
Etaten har femten ansatte i to avdelinger , næringsavdeling og plan- og kommunalavdeling .	Etáhtas leat vihttanuppelot bargi guovtti ossodagas , ealáhusossodagas ja plána- ja suohkaniid ossodagas .
* RDA-midlene er kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift – midlene skal brukes til næringsrettede prosjekter .	* RDA-ruđat buhtadit lassánan bargoaddidivada– ruđat galget geavahuvvot ealáhusovddideaddji prošeavttaide .
Konferansen Arctic Frontiers i Tromsø Med nordområdepolitikken , Polaråret og Norges formannskap i Arktisk Råd som bakteppe , har vitenskapelige og politiske miljøer i Nord-Norge og nasjonale næringsutøvere gått sammen for å lage en internasjonal årlig møteplattform ” Arctic Frontiers ” .	Konferánsa Romssa gávpogis Davviguovlopolitihka geažil , Polárajagi geažil ja dan geažil go Norga lea jođihanriikan Árktalaš Ráđis , leat dieđalaš ja politihkalaš birrasat Davvi-Norggas ja riikkalaš ealáhusdoallit searvan ráhkadit riikkaidgaskasaš jahkásaš deaivvadanvuogádaga ” Arctic Frontiers ” .
Konferansen i 2007 omhandlet geologiske ressurser , havrett , drivkrefter for utviklingen i nord , miljøutfordringene og urbefolkning .	2007 konferánsa váldá ovdan geologalaš resurssaid , áhperievtti , ovddidanfámuid davvin , birashástalusaid ja álgoálbmogiid .
Her skal nasjonale og internasjonale politikere og næringsutøvere møte forskere for drøfting av viktige tema og utfordringer for utviklingen i Arktis .	Dás galget riikkalaš ja riikkaidgaskasaš politihkkárat ja ealáhusdoallit deaivat dutkiid ja digaštallat dehálaš fáttáid ja hástalusaid Árktisa ovdáneamis .
Konferansen samler beslutningstakere fra nasjonene i Arktis og EU , og er en viktig møteplass for de som utvikler nordområdepolitikk .	Konferánsa čohkke mearrádusdahkkiid Árktisa riikkain ja EUs , ja lea dehálaš gávnnadansadji daidda olbmuide geat hábmejit davviguovlopolitihka .
Foto : Arctic Frontiers	Govva : Arctic Frontiers
41	41
Det er på denne bakgrunn at fylkesrådet i Troms har støttet initiativet og fylkesråd for næring , Irene Lange Nordahl deltar i styringsgruppen for arrangementet .	Dan dihtii lea Romssa fylkkaráđđi dorjon álggaheami , ja ealáhusa fylkaráđđi Irene Lange Nordahl lea mielde lágideami stivrenjoavkkus .
Det er ARCTOS-nettverket ( ARCTic marine ecOSystem research network – et samarbeid mellom blant andre Universitetet i Tromsø , Akvaplan-NIVA AS og Norsk Polarinstitutt ) som er initiativtakere til konferansen .	ARCTOS-fierpmádat ( ARCTic marine ecOSystem research network - earret eará Romssa universitehta , Akvaplan-NIVA ASa ja Norgga Polárainstituhta gaskasaš ovttasbargu ) dat lea konferánssa álggahan .
Over 500 deltakere var påmeldt i tillegg til ca. 1 000 deltakere fra hele verden som	Eanet go 500:s ledje dieđihan iežaset oassálastin dan 1 000 oassálasti lassin miehtá
fulgte direkte overføringer fra Arctic Frontiers på Internet .	máilmmi geat čuvvo Arctic Frontierskonferánssa njuolgga Interneahtas .
Blant innlederne var olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og statssekretær i UD Liv Monica . Stubholt fra regjeringen , stortingsrepresentantene Hill Marta Solberg ( Ap ) og Siv Jensen ( Frp ) , John B. Richardson og Jacqueline MC Glade fra EU , Don Wallet fra Conoco Phillips Russland og Benson K. Withney , USAs ambassadør i Norge .	Sáhkavuoru dolliid gaskkas ledje oljoja energiijaministtar Odd Roger Enoksen ja Olgoriikadepartemeantta stáhtačálli Liv Monica Stubholt ráđđehusas , stuorradiggeáirasat Hill Marta Solberg ( BB ) ja Siv Jensen ( OvdB ) , John B. Richardson ja Jacqueline MC Glade EUs , Don Wallet ConocoPhillips:s Ruoššas ja Benson K. Withney , USA ambassadevra Norggas .
Hvilke konsekvenser får global oppvarming for vår tilværelse i nordområdene ?	Mo váikkuha máilmmimiehtásaš liegganeapmi min eallimii davviguovlluin ?
Foto : Bjørn Gulliksen	Govvideaddji : Bjørn Gulliksen
Havets rikdommer – mer enn fisk Det pågår stadig utvikling innen det nasjonale satsingsområdet marin bioteknologi i fylket .	Mearrariggodagat – ii dušše guolli Riikkalaš áŋgiruššansuorgi mariinna bioteknologiija ovdána dađistaga fylkkas .
Hva gjør MABIT : prosjekter som kan føre til kommersiell utnyttelse tanse som er relevant for bioteknologisk næringsvirksomhet	Fylkkaráđđi čuovvolii dán áŋgiruššama go juolludii miljon ruvnno ealáhusovddideaddji dutkan- ja ovddidanprográmmii MABIT 2006:s .
Fylkesråd Irene Lange Nordahl understreker at bidraget vil være med på å styrke den posisjonen Troms har innen utvikling av marin bioteknologi , og at dette fremme marin bioteknologi som vil gi grunnlag for nasjonalt satsningsområde verdiskaping innen dette spennende og fremtidsrettede området .	Fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl deattuha ahte juolludus nanne dan saji mii Romssa fylkkas lea mariinna bioteknologiijas , ja ahte dát addá vuođu árvoháhkamii dán gelddolaš ja boahtteáigái soahppevaš suorgái .
Havets konge smaker godt , men nå leter forskerne etter unike gener og molekyler i fisk og andre havets skapninger .	Meara gonagas lea njálgga borrat , muhto dál leat dutkit ohcamin áidnalunddot genaid ja molekylaid guliin ja eará mearraheakkalaččain .
Foto : Gunnar Davidsson	Govvideaddji : Gunnar Davidsson
42	42
Det er næringsrettet forskning og utvikling av nye produkter innen marin bioteknologi som er i fokus for MABIT .	Ealáhusovddideaddji dutkan ja ođđa buktagiid ovddideapmi mariinna bioteknologiijas dat lea MABITa ulbmil .
Et av satsingsområdene er ” Marin bioprospektering ” - leting etter interessante og unike gener , biomolekyler og organismer fra det marine miljø .	Okta áŋgiruššansurggiin lea ” Mariinna bioprospekten ” – miellagiddevaš ja áidnalunddot genaid , biomolekylaid ja organismmaid ohcan mearrabirrasiin .
Bioteknologisatsingen i Troms har sitt utspring i kompetansemiljøet på og rundt Universitetet i Tromsø .	Bioteknologiija áŋgiruššan Romssa fylkkas lea vuolgán Romssa universitehta ja dasa guoski gealbobirrasis .
Troms - gründerfylke nr. 1 – For at vi skal nå våre mål om vekst og utvikling må vi sørge for at Troms blir gründerfylke nummer én i landet , uttaler fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl .	Romsa – fidnoálggaheaddji fylka nr. 1 – Jus mii galggažit juksat ahtanuššama ja ovdáneami ulbmiliid , de fertet fuolahit ahte Romsa šaddá riikka fidnoálggaheaddji fylkan nr. 1 , dadjá ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl .
Entreprenørskap og evne til å skape egne arbeidsplasser er en kritisk suksessfaktor for utviklingen i Troms i fremtiden .	Fidnohutkan ja nákca hutkat ođđa bargosajiid lea guovddáš lihkostuvvanfáktor Romssa fylkka boahtteáiggi ovdáneamis .
Derfor satser Troms fylkeskommune tungt på entreprenørskaps- og innovasjonsprosjektet ” Helhetlig gründersatsing for Troms ” med særlig fokus på ungdom og kvinner . ”	Danne bidjá ge Romssa fylkkasuohkan ollu searaid fidnohutkan- ja ođđahutkanprošektii ” Ollislaš fidnoálggahanáŋgiruššan Romssa fylkkas ” mas erenoamážit nuorat ja nissonat leat guovddážis . ”
Det arbeides også for opprettelse av et ” Gründersenter ” for unge gründere i Troms .	Ollislaš fidnoálggahanáŋgiruššan Romssa fylkkas ” sisttisdoallá iešguđetlágan doaibmabijuid .
Det er de unge entreprenører som skal skaffe oss fremtidens arbeidsplasser .	Olus dáidet dovdat Nuorra fidnohutkit dat galget háhkat midjiide boahtteáiggi bargosajiid .
Foto : Kaja Baardsen Prosjektet skal bidra til :	Govvideaddji : Kaja Baardsen “ Nuorra fidnohutkan ” - áŋgiruššama skuvllas .
Prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med kommuner , næringshager / regionale kunnskapsmiljø , Innovasjon Norge , Fylkesmannen , Universitetet og høgskoler , næringsliv og andre relevante aktører .	Prošeakta galgá čađahuvvot lagaš ovttasbarggus suohkaniiguin , ealáhusgárddiiguin / guvllolaš máhttobirrasiiguin , Innovasjon Norge:in , Fylkkamánniin , Universitehtain ja allaskuvllaiguin , ealáhuseallimiin ja eará áššáigullevaš oassálastiiguin .
Blånisselandet i Målselv I Blånisselandet i Målselv kan barn få ha det like morsomt og spennende som nissene i Blåfjell , kjent gjennom NRKs førjulsserie .	Málatvuomi Alitstálloriika Málatvuomi Alitstálloriikkas ( dárogillii Blånisselandet i Målselv ) sáhttá mánáide šaddat seamma somá ja gelddolaš go Alitvári stáluide lei , mii lea dovddus NRKa juovllaid ovdalaš ráidu .
Temaparken i Målselv skal sammen med Fjellandsbyen og tilknyttede skianlegg gjøre Målselv til et yndet reisemål for både nordmenn og utlendinger .	Málatvuomi fáddápárka galgá ovttas Meahccegávpogaččain ja dasa gulli čuoigan- ja čierastanrusttegiiguin dahkat Málatvuomi geasuheaddji
Blånisselandet i Målselv og Målselv Fjelllandsby er to utviklingsinitiativ tatt av selskapet Målselv Utvikling AS .	Málatvuomi Alitstálloriika ja Málatvuomi Meahccegávpogaš ( dárogillii Målselv Fjellandsby ) leat guokte ovddidanálggaheami maid Målselv Utvikling AS-nammasaš fitnodat lea vuolggahan .
En fjelllandsby med temapark , sentrumsområde , alpinanlegg , 1 500 hytter og fullverdig service og handelstilbud er utgangspunktet for en bærekraftig fritidsdestinasjon i Midt-Troms . Blånisser og andre små vil kunne boltre seg i det nye Blånisselandet fra 2008 .	Meahccegávpogaš mas leat fáddápárka , guovddáš , čierastanluohkát , 1 500 bartta ja Alitstálut ja eará smávvát besset lihkadit ođđa ollislaš fuolahus ja gávpefálaldat , lea ceavzilis Alitstálloriikkas jagi 2008 rájes .
Foto : Gunnar Davidsson .	Davidsson
43	43
– Jeg har tro på at Blånisselandet lykkes i målsettingen om å bli Nord-Norges svar på Nisseland i Finland og Dyreparken i Kristiansand , sier fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl .	– Mus lea jáhkku ahte Alitstálloriika lihkostuvvá ulbmiliinnis šaddat Davvi-Norggas danin manin Nisseland Suomas ja Dyreparken Kristiansandas leat šaddan , dadjá ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl .
– Dette er et spennende prosjekt som vi har store forventninger til , sier Nordahl .	– Dát lea gelddolaš prošeakta masa mis leat stuorra vuordámušat , dadjá Nordahl .
Temaparken er basert på NRKs populære barnetv-serie om nissene i Blåfjell , og NRK har vært aktivt med i utviklingen av parken .	Fáddápárka vuođđuduvvá NRKa bivnnut mánáidtv-ráidui Alitvári stáluid birra , ja NRK lea leamaš aktiiva párkka ovddideamis .
Parken skal trekke til seg både sommer- og vinterturister fra inn- og utland .	Párka galgá geasuhit sihke geasse- ja dálveturisttaid riikkas ja olgoriikkas .
I Målselv skal barn få	Málatvuomis galget mánát beas-
oppleve blånissene og livet i ” Blåfjell ” på et aktivitetssenter med kultur og teateraktiviteter .	sat muosáhit alitstáluid ja eallima ” Alitváris ” doaibmaguovddážis mas leat kultur- ja teáhterdoaimmat .
Byggingen er i gang og Blånisselandet åpner St. Hans helgen 2008 .	Huksemat leat jo álggahuvvon ja Alitstálloriikka rahpet mihcamáraid vahkkoloahpa 2008 .
Hytteutbyggingen i Målselv Fjellandsby starter i august 2007 .	Bartahuksen Málatvuomi Meahccegávpogaččas álgá borgemánus 2007 .
Alpinanlegget er påbegynt og byggetrinn én skal åpnes i november 2007 .	Čierastanluohkáid leat jo ráhkadeamen , ja vuosttaš huksenceahkki rahppojuvvo skábmamánus 2007 .
Målet er å utvikle et skiresort lignende det en har i Sør-Norge , Sverige og Finland .	Ulbmil lea ovddidit čuoigan- ja čierastanbáikki mii sulastahttá dakkár báikkiide Lulli-Norggas , Ruoŧas ja Suomas .
Blånisselandet og Målselv Fjellandsby er nyskapende prosjekter i Nord-Norge , og bidrar til ny vekst og optimisme i MidtTroms .	Alitstálloriika ja Málatvuomi Meahccegávpogaš leat ođđa hutkgagat Davvi-Norggas , ja váikkuhit ođđa ovddádussii ja moktii Gaska-Romssas .
Prosjektene vil også gi ringvirkninger for næringsvirksomhet og bygg- og anleggsnæringen i nærområdene .	Prošeavttain leat maiddái lasseváikkuhusat birasguovlluid ealáhusdoibmii ja huksen- ja ráhkadusealáhussii .
Blånisselandet i Målselv ASA har mottatt støtte fra næringsrettede utviklingsmidlene ( RDA ) som administreres av Troms fylkeskommune .	Málatvuomi Alitstálloriika ASA lea ožžon doarjaga ealáhusaide várrejuvvon ovddidanruđain ( RDA ) maid Romssa fylkkasuohkan hálddaša .
Digital motorvei i Troms Mange av de nye arbeidsplassene som skal komme i fremtiden krever bredbånd og høy kompetanse .	Digitála mohtorgeaidnu Romssa fylkkas Ollu dain bargosajiin mat bohtet boahtteáiggi , gáibidit govdabátti ja alla gelbbolašvuođa .
Foto : Jack Nilsen	Govvideaddji : Jack Nilsen
Bredbåndsfylket Troms har i løpet av to år etablert et elektronisk transportnett av høy internasjonal klasse til samtlige kommunesentrene i fylket .	Govdabáddefylka Romsa lea guovtti jagis ásahan elektrovnnalaš fievrridanfierpmádaga mas lea riikkaigaskasaččat alla dássi , buot fylkka suohkanguovddážiidda .
Neste trinn er utbygging av aksessnett til innbyggerne og næringslivet i kommunene .	Boahtte lávki lea hukset aksessfierpmádaga suohkaniid ássiide ja ealáhuseallimii .
Dette arbeidet er påbegynt blant annet ved hjelp av regjeringens HØYKOM distriktsmidler der det i 2007 ble bevilget 12 millioner kroner til Troms .	Dát bargu lea álggahuvvon earret eará ráđđehusa HØYKOMa boaittobeliidruđaid vehkiin , main 2007 juolludedje 12 miljon ruvnno Romssa fylkii .
Tilgang på bredbånd er en forutsetning for utvikling av næringslivet , og stadig mer av verdiskapningen transporteres elektronisk .	Jus ealáhuseallin galggaš ovdánit , de ferte leat govdabáddi , ja dađistaga eanet árvoháhkamis fievrriduvvo elektrovnnalaččat .
Flere offentlige tjenester når brukerne elektronisk , noe telemedi-	Eanet almmolaš bál-
44	44
sin er godt eksempel på .	valusat ollet geavaheddjiide elektrovnnalaččat , ja dasa lea telemedisiidna buorre ovdamearka .
Som privatpersoner bruker vi nettet mer intensivt – til surfing , banktjenester , filmleie osv. .	Priváhta olmmožin mii geavahit neahta dađistaga viššaleappot – surfemii , báŋkobálvalusaide , filbmaláigoheapmái jna. .
Skolene tar i bruk nettbaserte læremidler og multimediabibliotek som ligger online .	Skuvllat váldet atnui nehttii heivehuvvon oahpponeavvuid ja multimediabibliotehka mii lea online .
Et moderne samfunn er et elektronisk samfunn , med behov for å transportere enorme mengder data .	Ođđaáigásaš servodat lea elektrovnnalaš servodat , mii dárbbaša fievrridit hirpmus ollu dieđuid .
Dette bakgrunnsbildet hadde man når kommunene i Troms og Troms fylkeskommune etablerte Bredbåndsfylket Troms i 2004 .	Dát duogášgovva lei go Romssa suohkanat ja Romssa fylkkasuohkan ásahedje Govdabáddefylkka Romsa 2004 .
Initiativet ble tatt fordi ingen kommersielle aktører ville bygge ut skikkelig bredbånd til kommunene i Troms , med kapasiteter som er nødvendig i framtida .	Dát álgga dahkkui dannego ii oktage gávpeoassálastiid háliidan hukset nu gievrras govdabátti Romssa suohkaniidda , maid mii dárbbašit boahtteáiggi .
Nå er det bygget stamnett til alle kommunesentrene i Troms , og videre utbygging er under planlegging .	Dál lea huksejuvvon vuođđoneahtta buot suohkanguovddážiidda Romssa fylkkas , ja viidáset huksen lea plánejuvvomin .
Ny union er skapt En ny union er skapt mellom Norge og Sverige .	Ođđa uniovdna lea riegádan Norga ja Ruoŧŧa leat fas ođđa uniovnnas .
Det er en digital union som skal løfte fram hele Nordkalotten som en framtidsregion i Europa .	Dat lea digitála uniovdna mii galgá loktet oppa Davvikalohta Eurohpá boahtteáiggi regiovdnan .
Den offisielle åpningen av det nye bredbåndsnettet gikk av stabelen på Bjørkliden 26. februar 2007 .	Ođđa govdabáddefierpmádaga almmolaš rahpan lei Bjørklidenis guovvamánu 26. b. 2007 .
Det nye fiberbaserte bredbåndsnettet er 4 000 km langt og dekker alle kommuner i de to fylkene Troms og Norrbotten .	Ođđa sárasgovdabáddefierpmádat lea 4 000 km guhkki ja gokčá Romssa ja Norrbottena fylkkaid .
Satsingen handler veldig mye om å gjøre regionen attraktiv , få folk til å bo her og styrke forutsetningene for regional utvikling .	Áŋgiruššama ulbmil lea viehka ollu dat ahte galggašii dahkat regiovnna geasuheaddjin , oaččohit olbmuid ássat dáppe ja nannet guvllolaš ovdáneami eavttuid .
– Et viktig perspektiv i satsingen er å overbevise dagens ” digitale ” ungdom , om at Nordkalotten representerer framtidens digitale verden , uttaler fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl .	– Áŋgiruššama dehálaš perspektiiva lea jáhkihit dálá ” digitála ” nuoraide ahte Davvikalohtta ovddasta boahtteáiggi digitála máilmmi , cealká ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl .
Det så svart ut da tre store arbeidsplasser innen rekeindustrien i Lyngen og Skjervøy ble borte i løpet av kort tid .	Nuppástuhttinbargu addá buriid bohtosiid Orui leamen issoras go golbma stuorra reahkaindustriija fitnodaga Ivgus ja Skiervvás jávke oanehis áiggis .
Over 200 ansatte var rammet av bedriftsnedleggelser i de to kommunene .	Eanet go 200 bargi šadde barggoheapmin dán guovtti suohkanis fitnodatheaittihemiid geažil .
Nå er optimismen tilbake og det arbeides på spreng for å etablere nye arbeidsplasser .	Dál lea fas mokta ja olbmot rahčet garrasit álggahit ođđa bargosajiid .
Omstilling handler om å utvikle det man har og finne på nytt med utgangspunkt i lokale og regionale fortrinn .	Nuppástuhttin mearkkaša geavahit dan mii lea ja hutkat juoidá ođđasa báikkálaš ja guvllolaš ovdduid vuođul .
Fiskeritradisjoner står sterkt i Nord-Troms , her representent ved småbåtflåten .	Guolástusárbevierut leat nannosat Davvi-Romssas , maid smávvafatnasat dás ovddastit .
Foto : Tom Andersen	Govvideaddji : Tom Andersen
Troms fylkeskommune har bidratt med faglig støtte og finansiering for å få i gang omstillingsprosjekter i Skjervøy og i Ytre Lyngen .	Romssa fylkkasuohkan lea veahkehan fágalaš doarjagiin ja ruhtademiin bidjan dihtii johtui nuppástuhttinprošeavttaid Skiervvás ja Olggut-Ivgus .
Samtidig ble det satt i gang strakstiltak med informasjon , samarbeids / diskusjonsmøter etablereropplæring , kartlegging av muligheter og behov , samt jobbsøkekurs .	Seammás álggahuvvojedje dallánaga dakkár johtilis doaibmabijut go diehtojuohkin , ovttasbargo- / digaštallančoahkkimat álggaheaddjioahpahus , vejolašvuođaid ja dárbbuid kárten ja vel bargoohcankurssat .
Visjonen for prosjektet Innovasjon Ytre Lyngen er i løpet av de neste to årene å erstatte minst 50 % av arbeidsplassene som gikk tapt ved nedleggelse av rekeproduksjonen .	Prošeavtta Innovasjon Ytre Lyngen višuvdna lea čuovvovaš guovtti jagis álggahit nu ollu bargosajiid ahte dat unnimusat leat 50 % dain bargosajiin mat jávke go reahkabuvttadus heaittihuvvui .
Videre skal det innen en seks-års periode etableres flere arbeidsplasser enn det som er gått tapt .	Dasto galget guđa jagi áigodagas álggahuvvot eanet bargosajit go dat mat jávke .
Ytre Lyngen skal framstå som et livskraftig og spennende samfunn .	Olggut-Ivgu galgá šaddat eallinnávccalaš ja gelddolaš servodahkan .
Ytre Lyngen er godt i gang med bedrifts- og næringsrettede prosjekter .	Olggut-Ivgu lea jo bures bargamin fitnodagaid ja ealáhusa ovddideaddji prošeavttaiguin .
Flere kvinnelige og unge gründere og bygdeutvikling er videre steg i prosjektet som allerede har bidratt til 23 nye arbeidsplasser .	Eanet nissonfidnoálggaheaddjit ja nuorra fidnoálggaheaddjit ja giliovddideapmi leat viidáset lávkkit prošeavttas mat dássážii leat jo addán 23 ođđa bargosaji .
En viktig del av omstillingen i Skjervøy kommune er å få i gang en prosess hvor ulike miljø og enkeltpersoner deltar i et forpliktende samarbeid .	Nuppástuhttima dehálaš oassi Skiervvá suohkanis lea bohciidahttit proseassa mas iešguđetlágan birrasat ja ovttaskas olbmot servet geatnegahtti ovttasbargui .
Rekefabrikken bygges om til lakseslakteri og flere lokale næringsaktører utvider sin aktivitet .	Reahkafabrihkka rievdaduvvo luossanjuovahahkan ja eanet báikkálaš ealáhusoassálastit viiddidit iežaset doaimma .
Som del av omstillingsprogrammet skal det utarbeides en plan for videre utvikling i Skjervøy bestående av en strategisk del og et handlingsprogram .	Nuppástuhttinprográmma oassin galgá ráhkaduvvot viidáset ovddidanplána Skiervvás mas lea strategalaš oassi ja doaibmaplána .
Det legges opp til økt kobling mellom næringsliv og FoU-institusjoner .	Áigot oaččohit ealáhuseallima ja DjO-ásahusaid eambbo ovttas bargat .
Gàivuona / Kåfjord kommune arbeider intensivt for reiselivsutvikling . Grunnlaget som reisemål er unikt , kommunen er et særegent område med hensyn til natur og kultur .	Searvevuohta lundui vuođđuduvvon mátkeealáhusa várás Gáivuonas Statskog SF ja Romssa fylkkasuohkan juolludit searvevuođašiehtadusa bokte 700 000 ruvnno Gáivuona suohkana prošektii ” Lundui vuođđuduvvon mátkeealáhusa láhčin ” .
Vandring blir Gàivuona / Kåfjords første større aktivitetsprodukt og en viktig del av markedsføringen av kommunen .	vuostáiváldinvuođđu lea áidnolaš , suohkan lea erenoamáš guovlu luonddu ja kultuvrra dáfus . suohkana oahpásmahttima dehálaš oassin .
Kultur og kulturminner vil få et naturlig fokus og vil legge grunnlag for å kunne tilby turer med guide , kulturformidling , mat og matopplevelser noe som vil gi ytterligere muligheter for å dra et næringsmessig potensial ut av tilretteleggingsarbeidet .	Kultuvra ja kulturmuittut čalmmustuvvojit lunddolaččat ja láhčet vuođu mátkkiide main fállet oahpisteaddji , kulturgaskkusteami , borramuša ja borramušaid muosáheami , ja nu fas oažžu vel eambbo ealáhusvejolašvuođaid láhčinbarggus .
Prosjektet er en del av en større satsing knyttet mot Kommunal og regionaldepartementets nasjonale ordning for småsamfunn og kulturbasert næringsutvikling , der også fylkesrådet i Troms har prioritert prosjektet .	Prošeakta lea stuorát áŋgiruššama oassi mii čatnasa várás ja kulturvuđot ealáhusovddideapmái , ja Romssa fylkkaráđđi lea maiddái vuoruhan prošeavtta .
Ved Sabetjohk-fossen i Kåfjorddalen med juvet i bakgrunn .	Sabetjohk-goržži luhtte Gáivuonleagis juovva vel duogábealde .
På bildet fra venstre : Prosjektleder Hilde Johnsen , ordfører i Kåfjord Bjørn Inge Mo , fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl og Dagfinn Reiersen distriktssjef i Statskog Troms .	Govas gurut bealde olgeš guvlui : Prošeaktajođiheaddji Hilde Johnsen , Gáivuona sátnejođiheaddji Bjørn Inge Mo , ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl ja Dagfinn Reiersen Statskoga Romssa guovlohoavda .
Foto : Jan R. Olsen	Govvideaddji : Jan R. Olsen
45	45
A:RT Gymsal i Harstad – Kultur som næring Harstads gamle gymsal fra 1904 er blitt et kulturbygg med vakker arkitektur og et mangfoldig næringsliv innen kunst- og kulturnæringer . – A:RT Gymsal AS har forvandlet bygget til en arena for samlokalisering av kunstnere og kulturelle og kunnskapsintensive næringer i Harstad .	A:RT Gymsal Hárštás – Kultuvra ealáhussan Hárštá boares valáštallansála jagis 1904 lea šaddan kulturvistin mas leat čáppa arkitektuvra ja máŋggabealat dáidda- ja kulturealáhusat – A:RT Gymsal AS lea rievdadan vistti ovttasadjásaš dáiddáriid ja kultuvrralaš ja máhttočohkkes ealáhusaid arenan Hárštás .
Nyskaping og innovasjonsånd av beste merke , uttaler en begeistret fylkesråd for næring , Irene Lange Nordahl .	– Ođđahutkan ja ođđahutkanvuoigŋa buoremus sorttas , cealká jierástuvvan ealáhusa fykkaráđđi Irene Lange Nordahl .
Den 103 år gamle gymsalen med sitt lokalhistoriske preg danner rammene for utviklingen av et ledende miljø innen kunst- og kulturnæringer i et internasjonalt perspektiv .	103 jagi boares valáštallansála iežas báikkihistorjjálaš hámiin lea dakkár birrasa vuođđun mii lea njunuš dáidda- ja kulturealáhusaid ovvdideapmi riikkaidgaskasaš perspektiivvas .
I gymsalen er det nå 14 arbeidsplasser knyttet til skaping , forming , formidling og utstilling av produkter og tjenester .	Valáštallansálas leat dál 14 bargosaji mat čatnasit buktagiid ja bálvalusaid ávdnemii , hábmemii , gaskkusteapmái ja čájeheapmái .
Blant virksomhetene finner man ulike kunstnere , et firma innenfor programmering og design , reklamebyrå , rådgivningstjenester , en journalist og et firma spesialisert på arrangementer rettet mot bedrifter .	Doaimmahusaid gaskkas leat iešguđet dáiddárat , prográmmeren ja design fitnodat , máinnusdoaimmahat , neavvunbálvalusat , journalista ja firbmá mii dušše bargá lágidemiiguin fitnodagaid ovddas .
Mangfoldet av aktører representerer et klusterkonsept , der de frivillig bistår hverandre for å kunne tilby attraktive tjenester og produkter og mar- kedsføre gymsalen som helhet .	Oassálastiid šláddjiivuohta ovddasta klusterkonseaptta , go sii eaktodáhtolaččat veahkehit guhtet guimmiideaset vai sáhttet fállat geasuheaddji bálvalusaid ja buktagiid ja vuovdalit valáštallansála ollisin .
Intensjonen til A:RT Gymsal har hele tiden vært å ligge i forkant av utviklingen og etablere arbeidsplasser til de kunstbaserte og kreative næringene i regionen .	A:RT Gymsala áigumušat leat leamaš miehtá áiggi leat ovdáneami ovddabealde ja ásahit bargosajiid regiovnna dáiddavuđot ja hutkás ealáhusaide .
Kvalitet og design er en del av foretakets identitet og gamle tradisjoner har blitt kombinert med moderne konstrukGrunder og energibunt Roanne O ’ Donnell .	Kvalitehta ja design leat oassi fitnodaga identitehtas , ja ovddeš árbevierut leat ovttastuvvon ođđaáigásaš konstrukšuvnnaiguin ja teknologiijain .
Foto : Trym Ivar Bergsmo sjoner og teknologi . Bygget har fått en ninger , foredrag , konserter og lignende .	Govvideaddji : Trym Ivar álgovuolggalaš estetihkkii , leat Bergsmo guosseatelieara , stuorra latnja kulturvuđot ealáhusdolliide .
A:RT Gymsal har mottatt en storsal til bruk for kulturelle utøvere og støtte fra de næringsrettede utviklingset kjøkken som skaper en møteplass for midlene ( RDA ) som administreres av formell og uformell utveksling , dialog og Troms fylkeskommune , og fra regionalt nettverksskaping .	A:RT Gymsal kultuvrralaš loaiddasteaddjiide ja kievklea ožžon doarjaga ealáhusovdideaddji kan mii doaibmá formála ja eahpeformála ovddidanruđain ( RDA ) maid Romssa lonohallama , dialoga ja fierpmádathuksema fylkkasuohkan hálddaša , ja guvllolaš deaivvadansadjin .
utviklingsprogram .	ovddidanprográmmas .
Samtidig som bygget er en utstilling i seg selv , vises den kunsten og kulturen regionen har å by på .	Seammás go visti iešalddis lea čájáhus , de čájehuvvo dat dáidda ja kultuvra maid regiuvdna fállá .
A:RT Gymsal inngår som en naturlig og viktig del av Harstads kulturliv gjennom utstillinger , opplesSe også egen sak side 39 kultur	A:RT Gymsal lea Hárštá kultureallima lunddolaš ja dehálaš oassi čájáhusaiguin , jitnosis lohkamiiguin , ovdaságaiguin , konsearttaiguin ja sullasaččaiguin .
46	46
Felles nordnorsk profilering på oljemessen i Stavanger ( ONS ) 2006 – Vårt mål om markedsføring og profilering av nordnorske bedrifter og kompetansemiljøer er bakgrunnen for at vi bidrar til at nordnorsk næringsliv , utdanningsinstitutsjoner og myndigheter samles på fellesstanden ” LOOK NORTH ” under oljemessen i Stavanger , sier fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl .	Oktasaš davvinorgalaš profileren Stavangera oljomeassus ( ONS ) 2006 – Min ulbmil oahpásmahttit ja profileret Davvi-Norgga fitnodagaid ja gealbobirrasiid dat váikkuha dasa ahte Davvi-Norgga ealáhuseallin , oahpahusásahusat ja eiseválddit čoahkkanit ” LOOK NORTH ” nammasaš oktasašstándii Stavangera oljomessui , dadjá ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl .
Gjennom sin rolle som regional utviklingsaktør tilrettela Troms fylkeskommune for at ca. 30 bedrifter , kommuner og organisasjoner fikk anledning til å vise frem sin petroleums- og miljøkompetanse sammen med deltakere fra Finnmark og Nordland på oljemessen i Stavanger , Offshore Northern Seas ( ONS ) .	Iežas rolla bokte regionála ovddideaddjin lážii Romssa fylkkasuohkan dilálašvuođa nu ahte sullii 30 fitnodaga , suohkana ja organisašuvnna ožžo vejolašvuođa čájehit iežaset petrolea- ja birasgelbbolašvuođa ovttas Finnmárkku ja Nordlándda oassálastiiguin Stavangera oljomeassus Offshore Northern Seas ( ONS ) .
Satsingen på en nordnorsk fellesstand må betegnes som vellykket .	Áŋgiruššan oktasaš davvinorgalaš stánddain ferte dadjat lihkostuvai bures .
Både oljehovedstaden i nord , Harstad , og Tromsø kommune lyktes med å være synlig blant 1 300 utstillere .	Sihke oljooaivegávpot davvin , Hárštá , ja Romssa suohkan lihkostuvve oidnot 1 300 čájeheaddjiid gaskkas .
Tromsø var en av ti stander på oljemessen som ble nominert til årets beste stand .	Romssa gávpot lei okta logi stánddas mii evttohuvvui jagi buoremus stándan .
Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært positive og bedriftene ønsker en felles nordnorsk profilering under ONS i 2008 .	Dieđáhusat ruovttoluotta oassálastiin leat leamaš buorit ja fitnodagat háliidit oktasaš davvinorgalaš profilerema ONSas 2008 .
Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ( Sp ) besøkte også den nordnorske standen under oljemessen .	Oljo- ja energiijaministtar Odd Roger Enoksen ( GB ) galledii maiddái Davvi-Norgga stándda oljomeassus .
Det er sterkt økende interesse for utvikling av petroleum i nord .	Beroštupmi ávkkástallat oljjuin lea lassáneamen hirbmadit davvin .
verden .	Davvi-Norgga váldoulbmil oassálastit oljomessui lea leamaš čájehit máilbmái riikkaoasi olles
Dette arbeidet vil fortsatt ha stor prioritet frem mot og under ONS i 2008 .	oljogelbbolašvuođa . Dát bargu vuoruhuvvo čavgadit dás ovddos guvlui ja ONSas 2008 .
Petroleumsinteressen øker i nord , her er deler av Snøhvitanlegget på tur nord langs kysten .	Petroleaberoštupmi davvin lassána , dá leat Snøhvit-ráhkadusa oasit jođus davás Norgga riddogátti .
Foto : Statoil	Govva : Statoil
47	47
Satsing på småsamfunn i Troms Fylkesrådet ønsker å fremme god samfunnsutvikling i hele fylket .	Áŋgiruššan servodagažiiguin Romssa fylkkas Fylkkaráđđi háliida ovddidit buori servodatovdáneami fylkka miethá .
Småsamfunn som Dyrøy og Berg er en viktig del av denne satsingen .	Servodagažat nu mo Divrrát ja Birgi leat dehálaččat dán áŋgiruššamis .
En lærende kommune I Dyrøy er det utviklet et spennende konsept med utgangspunkt i Dyrøy sin visjon om ” Den lærende kommune ” .	Oahpahalli suohkan Divrrát lea ovddidan gelddolaš konseaptta Divrráid višuvnna ” Den lærende kommune ” vuođul .
Dyrøy utviklingshus ble åpnet i 2006 , et spennende konsept med tre bærende elementer ; Dyrøyseminarsenter , et utviklingssted for utvikling av og i småsamfunn , en Næringshage som er en del av Senja næringshage og Arvid Hansen dokumentasjonssenter og bibliotek .	Divrráid ovddidanvisti rahppojuvvui 2006 , ja dat lea gelddolaš konseapta mas leat golbma váldooasi : Divrráid semináraguovddáš , ovddidansadji servodagažiid ovddideami várás ja ovddideami várás servodagažiin , Ealáhusgárdi mii lea Sáččá ealáhusgárddi oassi ja Arvid Hansena duođaštanguovddáš ja girjerádju .
– Dyrøy har nok en gang vist at det ” umulige e mulig ” og realisert den store drømmen med et eget utviklingshus der ideer skal spire og gro , sa fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl i sin hilsningstale til Dyrøyseminaret .	– Divrrát lea ohpit čájehan ahte ” dat mii livččii veadjemeahttun , lea vejolaš ” ja lea ollašuhttán iežas stuorra niegu háhkat alcces ovddidanviesu mas jurdagat galget ihtit ja šaddat , dajai ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl iežas dearvvahansártnis Divrrátseminárii .
– Et utviklingshus der drømmer om å skape blir mulig , der ungdommen kan skape sin egen framtid og fylle huset med skaperkraft , fortsatte Lange Nordahl .	– Ovddidanvisti mas šaddadanniegut šaddet duohtan , mas nuorat besset hábmet iežaset boahtteáiggi ja deavdit vistti hutkanfámuin , jotkkii Lange Nordahl .
Berg utvikler Berg kommune er godt eksempel på småsamfunn som ønsker å legge til rette for utvikling .	Birgi ovdána Birggi suohkan lea dakkár servodagaža buorre ovdamearka , mii háliida láhčit diliid ovdáneapmái .
Her har kommunen og næringslivet gått sammen om et større prosjekt for å utvikle nye arbeidsplasser , stanse fraflyttingen og skape et godt miljø i kommunen .	Dás leat suohkan ja ealáhuseallin soahpan čađahit stuorát prošeavtta vai ovddidit ođđa bargosajiid , bissehit eretfárrema ja oččodit buori birrasa suohkanii .
Fylkesrådet har gitt dette prosjektet høyeste prioritet innen regjeringens nasjonale småsamfunnsordning .	Fylkkaráđđi vuoruha dán prošeavtta vuosttamužžan ráđđehusa riikkalaš servodagašortnega olis .
Ordfører i Dyrøy , Rolf Espenes , kommunal og regionalminister Åslaug Haga og fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl under åpningen av Utviklingshuset i Dyrøy .	Divrráid sátnejođiheaddji , Rolf Espenes , gielda- ja guovloministtar Åslaug Haga ja ealáhusa fylkkaráđđi Irene Lange Nordahl Divrráid ovddidanvistti rahpmis .
Foto : Kaja Baardsen	Govvideaddji : Kaja Baardsen
48	48
SAMFERDSEL Fylkesråd for samferdsel Synnøve Søndergaard Samferdselsetaten har ansvaret for fylkesveier og kollektivtrafikken i Troms .	JOHTOLAT Johtolaga fylkkaráđđi Synnøve Søndergaard Johtolatetáhta ovddasvástádus lea Romssa fylkkageainnut ja kollektiivajohtolat .
Etatsjef Bjørn Kavli Foto : Liisa Koivulehto	Etáhtahoavda Bjørn Kavli Govvideaddji : Liisa Koivulehto
Samferdselstaten hadde i 2006 ni årsverk og et driftsbudsjett på 399 millioner kroner .	Johtolatetáhtas ledje 2006 ovcci jahkebarggu ja 399 miljon ruvdnosaš doaibmabušeahtta .
I tillegg hadde etaten 70 millioner kroner til investeringer .	Dan lassin lei etáhtas 70 miljon ruvnno investeremiidda .
I tillegg til dette kommer	Etáhta váldobargamušat leat :
midler til drift av passasjerterminaler / venterom på sentrale knutepunkt som Tromsø , Harstad , Finnsnes , Buktamoen og Skjervøy .	johtolatguovddážiin nu mo Romssa gávpogis , Hárštás , Finnsnesis , Buktamoenis ja Skiervvás .
I 2006 brukte fylkeskommunen ca. 100 millioner kroner til vedlikehold av fylkesvegnettet og i tillegg ble det investert ca. 70 millioner kroner i ulike prosjekter .	2006 geavahii fylkkasuohkan sullii 100 miljon ruvnno doallat fylkkageaidnofierpmádaga ortnegis ja dan lassin investerejuvvui sullii 70 miljon ruvnno sierranas prošeavttaide .
Fylkeskommunens ansvar for å yte skoleskyss til elever i grunnskolene og de videregående skolene er den eneste av samferdselsetatens driftsoppgaver som er lovpålagt .	Fylkkasuohkana ovddasvástádus sáhtašit vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvlaoahppiid lea Johtolatetáhta áidna doaibmabargamuš maid láhka geatnegahttá .
I 2006 har fylkeskommunen gitt et skysstilbud til ca. 11 000 elever i grunnskolen og ca. 4 000 elever i videregående skole .	2006 lea fylkkasuohkan fállan sáhtu sullii 11 000 vuođđoskuvlaoahppái ja sullii 4 000 joatkkaskuvlaoahppái .
Transporttjenesten for funksjonshemmede er en tilskuddsordning for personer som ikke kan benytte ordinær rutegående kollektivtrafikk .	Doaibmavádjigiid sáhtašanbálvalus lea doarjjaortnet olbmuide geat eai sáhte geavahit dábálaš kollektiiva ruvttofievrruid .
Ordningen har et årlig budsjett på ca. 10 millioner kroner som fordeles på 5 000 brukere .	Dán ortnega jahkásaš bušeahtta lea sullii 10 miljon ruvnno ja juohkása 5 000 geavaheaddjái .
Hver enkelt bruker får en tildeling basert på bosted .	Juohke geavaheaddji oažžu juolludusa ássanbáikki ektui .
Ved bruk av drosje betaler brukeren en egenandel som ca. tilsvarer bussbillett .	Dan lassin bohtet ruđat mátkkošteaddjiidterminálaid ja - vuordinlanjaid doaimmasdoallamii
FYLKESVEGPROSJEKTER SOM HAR VÆRT UNDER BYGGING I 2006 INKLUDERER BLANT ANNET : Rassikring av Isbergan Rassikring på Arnøya Legging av fastdekke på følgende vegstrekninger : - Lysnes – Vangshamn - Seljelvnes – Flatvoll - Dåfjordvatnet – Mikkelvik - Sørvik – Årbostad - Laksfjord – Russevåg Oppgrusing av flere fylkes- veger i Midt-Troms Utbedringer av Ritelva bru og Vågenga bru	- Lysnes – Vangshamn - Seljelvnes – Flatvoll - Dåfjordvatnet – Mikkelvik - Sørvik – Årbostad - Laksfjord – Russevåg
49	49
Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk – Fra og med 2006 ble Tromsø inkludert blant storbyene som kan søke midler fra Samferdselsdepartementets belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk .	Bálkkašanortnet galgá buoridit kollektiivajohtolaga – 2006 rájes lea Romssa gávpot daid stuorragávpogiid searvvis mat sáhttet ohcat ruđaid Johtolatdepartemeantta bálkkašanortnegis mii galggašii buoridit kollektiivajohtolaga ja unnidit biilageavaheami .
kommune , Statens vegvesen og fylkeskommunen om midler fra belønningsordningen til syv tiltak i 2006 .	na gaskasaš ovttasbarggu ovddas doarjaga čieža doaibmabidjui bálkkašanortnegis 2006 .
Total kostnadsramme for tiltakene , med kommunal og fylkeskommunal medfinansiering , var på 14,1 millioner kroner .	Doaibmabijuid gollorámma , oktan suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš mielruhtademiin , lei 14,1 miljon ruvnno .
I og med at tildelingen ble mindre enn det ble søkt om , ble bare fem av tiltakene realisert .	Go juolludeapmi lei uhcit go ohcansubmi , ollašuhttojuvvojedje dušše vihtta doaibmabiju .
Disse tiltakene var : og økt frekvens til Hamna , samt styrking av rute 20 trafikk for å øke kapasiteten	Dát doaibmabijut ledje : vuodjimiiguin , ja ruvttu 20 nannen vuodjigohte vai fievrridannákca lassána
Synnøve Søndergaard satser på kollektivtrafikken .	gárvvisteapmi Synnøve Søndergaard áŋgiruššá kollektiivajohtolagain .
Her planlegges bedre busstilbud i Tromsø .	Dá lea plánemin buoret bussefálaldaga Romssa gávpogii .
Foto : Maarit Markussen	Govvideaddji : Maarit Markussen
For 2006 ble det søkt om tilsammen 10 millioner kroner fra belønningsordningen , og man fikk en tildeling på 5 millioner kroner .	2006 ledje ohcamat sullii 10 miljon ruvnno ovddas bálkkašanortnegis , ja fylka oaččui 5 miljon ruvnno .
Huldervegen Ferdigstillelse av parkeringsplan for Tromsø at tilsammen 26 holdeplasser ble oppgradert med nye leskur og utstyr for sanntids ruteinformasjon .	duvvojedje 26 bissehaga ođđa dálkesujiiguin ja dađis ruvttoáiggi almmuhemiin . Romssa fylkkasuohkan man ovddasvástádus kollektiivajohtolat lea , ozai Romssa suohkana , Stáhta geaidnolágádusa ja fylkkasuohka-
Reiseplanlegger på internett Reiseplanleggeren på www.177troms.no gikk over på ny søkemotor og fikk utvidet funksjonalitet .	Mátkeplánejeaddji interneahtas Mátkeplánejeaddji www.177troms.no:s sirdojuvvui ođđa ohcanmohtorii ja oaččui viidáset doaibmanvejolašvuođaid .
Nå er det blant annet mulig å få fram : 50	Dál lea vejolaš gávdnat earret eará : 50
for den enkelte rutetur på ) ved å klikke på holdeplassnavnet .	vejolaš mearkkašumiid coahkkalettiin bissehatnammii
Reiseplanleggeren dekker rutenettet i Troms og Finnmark .	Mátkeplánejeaddji gokčá Romssa ja Finnmárkku fylkkaid ruvttofierpmádagaid .
Troms fylkeskommune bidrar hvert år med inntil 80 % støtte til prioriterte trafikksikkerhetsprosjekter i kommunene i fylket .	Romssa fylkkasuohkan juolluda juohke jagi doarjaga gitta 80 % rádjai vuoruhuvvon johtolatsihkkarvuođaprošeavttaide fylkka suohkaniin .
Av større prosjekter som har fått støtte kan nevnes gang- og sykkelveg Lilleskånland og ny bussoppstillingsplass ved Fredly barneskole .	Stuorát prošeavttain mat leat ožžon doarjaga , sáhttá namahit vázzin- ja sihkkelastinbálgá Smávva Skániin ja bussepárkenšilju Fredly mánáidskuvlla luhtte .
Det ble også gitt støtte til veglysprosjekter i Salangen , Målselv , Lyngen og Tranøy .	Doarjja addojuvvui geaidnočuovgaprošeavttaide Siellagis , Málatvuomis , Ivgus ja Ránaidsullos ge .
Trafikksikkerhetsprisen for 2006 ble tildelt Oddvar Bremseth og Kyrre Torbergsen som fra 1991 har kjørt forestillingen ” Ikke tøft å være død ” for 10.-klassinger i Troms .	Johtolatsihkkarvuohta Johtolatsihkkarvuođabálkkašumit juhkkojuvvojedje 2006 Oddvar Bremsethii ja Kyrre Torbergsenii geat 1991 rájes leaba čájáhallan čájálmasa ” Ikke tøft å være Død ” Romssa fylkka 10.-luohkkálaččaide .
I tillegg har de besøkt de fleste militærforlegningene i Troms .	Dan lassin leaba galledan eanaš militearaleairraid Romssas .
Sammen er de et flott team som gjennom mer enn 15 år har gjort en solid innsats for trafikksikkerheten i Troms .	Ovttas soai leaba buori ovttasbargi-guovttos geat eanet go 15 jagi leaba čađahan nana johtolatsihkkarvuođabarggu Romssa fylkkas .
” Trygt hjem for 50-lapp ” ” Trygt hjem for 50-lapp ” er rettet mot ungdom for å forebygge trafikkulykker i forbindelse med hjemtransporter fra kveldsarrangementer .	” Oadjebasat ruoktot vihttalogeža ovddas ” ” Oadjebasat ruoktot vihttalogeža ovddas ” lea dárkkuhuvvon nuoraide amaset deaividit lihkuhisvuođat go sii leat eahketdoaluin ruoktot johtimin .
Tilbudet var i begynnelsen av året tilgjengelig i deler av kommunene Harstad , Lenvik og Målselv , og ble i oktober utvidet med deler av Skjervøy , Nordreisa og Lyngen kommuner etter ønske fra ungdommene .	Fálaldat lei jagi álggus doaibmamin Hárštá , Leaŋgaviikka ja Málatvuomi suohkaniid osiin , ja viiddiduvvui golggotmánus Skiervvá , Ráissa ja Ivgu suohkaniid osiide nuoraid sávaldagaid vuođul .
Tromsøpakke 2 Som en del av Tromsøpakke 2 ble ekspressbusstilbudet mellom Kvaløya og sentrum / UNN / UiT styrket med en ekstra avgang om morgenen på hver av rutene 41 og 43 .	Romssapáhkka 2 Romssapáhka 2 oassin nannejuvvui johtilisbussefálaldat Sállira ja gávpotguovddáža / DNU / RU gaskka vel ovttain vuolgimiin 41. ja 43. ruvttuin iđedis .
Dette var også et ledd i å legge tilrette for en bedre trafikkavvikling , mens Langnestunnelen er stengt for oppgradering .	Dát galggai maiddái dagahit buoret johtolaga dan botta go Langnestunealla lea gitta divodeami ja ođasmahttima geažil .
Sommerfergene I 2006 bevilget RDA-styret i Troms 2,8 millioner kroner til fylkeskommunen slik at man kunne overta de to fergeleiene på Brensholmen og Botnhamn .	Geassefearggat 2006 juolludii Romssa fylkka RDA-stivra 2,8 miljon ruvnno fylkkasuohkanii nu ahte dat sáhtii váldit badjelasas Brensholmena ja Botnhamna feargahámmaniid .
Fergeleiene ble etter overtakelsen overført til Statens vegvesen i og med at fergesambandet Brensholmen – Botnhamn er et riksvegsamband .	Dat sirdojuvvojedje maŋŋá Stáhta geaidnodoaimmahussii dannego feargaoktavuohta Brensholmena ja Botnhamna gaskka gullá riikkkageaidnooktavuhtii .
Det ble også bevilget til sammen 4 millioner kroner til drift av Senjafergene dette året .	Juolluduvvui maiddái buohkanassii 4 miljon ruvnno Sáččáfearggaid doaimmas doallamii dan jagi .
Bevilgningen var et spleiselag mellom Nordland , Troms og kommuner i Sør-Troms samt Andøya kommune .	Juolludeami juogadedje Nordlándda ja Romssa fylkkat ja Lulli-Romssa suohkanat ja Ánddá suohkan .
De to fergeforbindelsene Gryllefjord – Andenes og Botnhamn – Brensholmen er svært viktige i arbeidet med å få etablert Nasjonal Turistveg på Senja .	Dat guokte fearggaoktavuođa Gryllefjord – Andenes ja Botnhamn – Brensholmen leat hui dehálaččat Nasjonal Turistveg ásaheamis Sážžái .
Fergeforbindelsen over Malangen har også stor næringsmessig betydning i og med at den forkorter strekFoto : Maarit Markussen	Joavkkuid lea suohkan ásahan ja dain leat Stáhta geaidnodoaimmahusa , fylkkasuohkana ja johtolatfitnodagaid ovddasteaddjit . Govvideaddji : Maarit Markussen
51	51
Ny passasjerterminal Fredag 24. mars 2006 ble en merkedag for kollektivtrafikken i Troms .	Ođđa mátkkošteaddjiidterminála Bearjadaga njukčamánu 24. beaivvi 2006 lei Romssa fylkka kollektiivajohtolaga mearkabeaivi .
Fylkesråd for miljø og samferdsel Mariam Rapp sto for den offisielle åpningen av den nye passasjerterminalen på Finnsnes .	Birrasa ja johtolaga fylkkaráđđi Mariam Rapp rabai almmolaččat ođđa mátkkošteaddjiidterminála Finnsnesis .
Foto : Gunnar Davidsson	Govvideaddji : Gunnar Davidsson
I sin åpningstale takket fylkesråden arkitekt A 3 og entreprenør , Nor-Team AS , for flott jobb , og gratulerte fylkeskommunen , Finnsnes og Lenvik kommune med nybygget .	Rahpansártnistis giittii fylkkaráđđi arkitekt A 3 ja huksejeaddji , Nor-Team AS , buori barggu ovddas , ja lihkuhii fylkkasuohkana , Finnsnesa ja Leaŋgaviikka suohkaniid ođđa visttiin .
Ragnar Olsen , visekunstneren med røtter på Finnsnes , sto for det kunstneriske innslaget under åpningen .	Ragnar Olsen , viisadáiddár geas leat ruohttasat Finnsnesis , doalai dáiddalaš oasi rahpamis .
Det er åpnet kafé i terminalen , og terminalen omtales nå ofte som ” Det lille kulturhus ” .	Terminálii lea rahppojuvvon gáffádat , ja terminála gohčodit dál dávjá ” Unna kulturvisožin ” .
Prosjektet Northern Maritime Corridor ( NMC ) fylkeskommuner som er med er Rogaland , Møre- og Romsdal , Vest-Agder og Finnmark .	Govvideaddji : Kjell Olav Olaussen Prošeakta Northern Maritime Corridor ( NMC ) mielde , leat Rogalánda , Møre- og Romsdal , Vest-Agder ja Finnmárku .
Gods fra veg til båt	Gálvvut geainnus fatnasii
Prosjektet Northern Maritime Corridor ( NMC ) er et omfattende interreg prosjekt , med partnere fra ulike fylker / regioner havner og transportselskap i Europa og NV-Russland .	Prošeakta Northern Maritime Corridor ( NMC ) lea viiddis interreg-prošeakta mas leat oassálastit iešguđet fylkkain / regiuvnnain hámmaniin ja fievrridanfitnodagain Eurohpás ja Davvi-Oarje-Ruoššas .
Andre regionale partner er Vest-Flandern ( Belgia ) , Aberdeenshire ( Skottland ) og Humberside ( England ) .	Eará guvllolaš oassálastit leat Oarje-Flandern ( Belgias ) , Aberdeenshire ( Skottlánddas ) ja Humberside ( Englánddas ) .
Norske	Dat Norgga fylkkasuohkanat mat leat
52	52
Godstransport på veg er et stadig økende problem i forhold til klima / miljø og trafikkulykker .	Gálvofievrrideapmi geainnud mielde lea šaddamin dađistaga stuorát váttisvuohtan dálkkádaga / birrasa ja johtolatlihkuhisvuođaid hárrái .
NMC jobber på ulike måter for å tilrettelegge og påvirke myndigheter , selskaper og havner for en økende andel godstransport på båt .	NMC geahččala vaikko mo láhčit diliid ja váikkuhit eiseválddiid , fitnodagaid ja hámmaniid eanet gálvvuid fievrridit fatnasiin .
Ved siden av fordelaktig effekt på miljø / klima og trafikksikkerhet , vil det bidra til økonomiske gevinster , i form av effektivisering av alle transportnettverk og økt næringsutvikling for havn- og kystregioner .	Dan lassin ahte dan gánnáha unnit biras- / dálkkádatčuovvumušaid geažil , de gánnáha dan dahkat ekonomalaččat ge buot fievrridanfierpmádagaid beavttálmahttimiin ja eanet ealáhusovddidemiin hámman- ja riddoregiuvnnain .
I 2006 tok Troms ansvaret for å koordinere en arbeidspakke i NMC ( WPF ) som fokuserer på	2006 válddii Romssa fylka badjelasas oktiiordnet NMCa ( WPF ) bargopáhka mii
petroleumsrelatert transport , og samarbeid med russiske aktører .	čalmmustahttá petroleii guoski fievrrideami , ja ovttasbarggu oassálastiiguin Ruošša bealde .
Målet med samarbeidet er etablering av maritime godsruter mellom EU / Storbritannia og Norge / Russland .	Ovttasbarggu ulbmil lea ásahit maritiimma gálvoruvttuid EU / Stuorabritánnia ja Norgga / Ruošša gaskka .
Dette involverer økt frekvens og godsvolum , samt samarbeid mellom aktører .	Dát mielddisbuvttášii dávjjit ja eanet gálvofievrrideami , ja vel oassálastiid ovttasbarggu .
Viktigste aktiviteter i 2006 : transportutfordringer knyttet til Petroleumsutvikling i Barentsregionen .	Deháleamos doaimmat 2006 : fievrridanhástalusat Petroleaovddideami oktavuođas Barentsregiuvnnas .
100 deltakere fra EU , Norge og Russland sea intermodal services ( BASIS ) ) , som jobber aktivt for etablering av konkurransedyktige transportalternativer for gods til og fra Barentsregionen	Ledje 100 oasseváldi EUs , Norggas ja Ruoššas . services ( BASIS ) ) ásaheapmi , mii árjjalaččat bargá gilvalannávccalaš molssaeavttuid ásahemiin fievrridit gálvvuid Barentsregiuvdnii ja olggos Barentsregiuvnnas .
ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Bygg- og eiendomssenteret Fylkesråd for økonomi og administrasjon Fylkesrådsleder Paul Dahlø ( Ap ) Økonomi- og administrasjonsetaten har ansvar for en helhetlig forvaltning innen økonomi , personal , IT , informasjon , bygg- og eiendomsforvaltning , jus og kontoradministrative ressurser .	Ekonomiija- ja hálddahusa ovddasvástádussii gullet ekonomiija , bargit , IT , diehtojuohkin , viste- ja opmodathálddašeapmi , jussa ja kantorhálddahuslaš resurssaid ollislaš hálddašeapmi .
Etatsjef Jan Inge Hille Foto : Liisa Koivulehto	Etáhtahoavda Jan Inge Hille Govvideaddji : Liisa Koivulehto
Etaten er organisert i seks senter / avdelinger samt advokatkontor og ledes fra 2007 av administrasjonssjef .	Etáhta lea organiserejuvvon guđa guovddážin / ossodahkan ja vel advokáhtakantuvran ja dan hálddaša 2007 rájes hálddašanhoavda .
Sentrene representerer på sine områder den nødvendige spisskompetanse innen den fylkeskommunale administrative forvaltning og styrker etatenes administrasjon ut fra behov og kompetanse .	Guovddážat ovddastit iežaset surggiin dárbbašlaš njunušgelbbolašvuođa fylkkasuohkanlaš hálddahuslaš hálddašeamis ja nannejit etáhta hálddahusa dárbbuid ja gelbbolašvuođa mielde .
Etat for økonomi og administrasjon har i 2006 ca. 100 ansatte og et nettobudsjett på 102 millioner kroner .	Ekonomiija ja hálddahusa etáhtas ledje 2006 sullii 100 bargi ja 102 miljon ruvdnosaš nettobušeahtta .
I tillegg har etaten ansvar for : Bygningsmasse per 01. januar 2006 på til sammen 246 000 kvm I bygningsmassen inngår skolebygg , adm. bygg , idrettshaller , tannklinikker , døvblindesenter , boliger og barnehage	Vistehivvodagas leat skuvlavisttit , hálddahusvisttit , valáštallanhállat , bátnedivššohagat , bealjehisčalmmehemiid guovddáš , ássanvisttit ja mánáidgárddit pahusa / gelbbolašvuođaguovddáža ođđavisti Romssa gávpogis ) ođđahuksemiid doaimmain
Eiendomssalg for 39 millioner kroner Troms fylkeskommune gjennomførte i 2006 salg av fylkeskommunale boliger , gamle Breivang videregående skole og noen tomteparseller for til sammen 39 millioner kroner .	Romssa fylkkasuohkan čađahii 2006 fylkkasuohkana ássanvisttiid , Breivanga ovddeš joatkkaskuvlla ja muhtun tomtaparseallaid vuovdima oktiibuot 39 miljon ruvnno ovddas .
Salgene ble gjennomført som en oppfølging av fylkestingets vedtak om salg av boligeiendommer for til sammen 73,3 millioner kroner i 2005–2007 .	Vuovdimat čađahuvvojedje fylkkadiggemearrádusa čuovvoleapmin vuovdit visteopmodagaid 73,3 miljon ruvnno ovddas áigodagas 2005-2007 .
Skolebygg Fylkestinget har vedtatt at Tromsø maritime skole skal legges ut for salg på det åpne marked .	Skuvlavisttit Fylkkadiggi lea mearridan ahte áigot bidjat Romssa maritiimma skuvlla vuovdimassii rabas márkanis .
Eiendommen lå ute for salg i perioden august til desember uten at det kom inn bud i nærheten av takst .	Opmodat lei vuovdimassii borgemánus gitta juovlamánnui , muhto ii oktage addán dakkár fálaldaga mii lei távstta lahka ge .
I fylkestinget i desember 2006 ble saken endret slik at deler av bygget skal beholdes som videregående skole for ca. 500 elever og deler kan eventuelt selges .	Fylkkadikkis juovlamánus 2006 rievdaduvvui ášši nu ahte vistti oasit galget bisuhuvvot joatkkaskuvlan sullii 500 oahppái ja ahte osiid sáhttá vejolaččat vuovdit .
Det er etablert et samarbeid med SpareBank 1 Nord-Norge og eiendomsselskapet Pellerin AS om å utvikle eiendommen som videregående skole og ” næringshage ” .	Lea álggahuvvon ovttasbargu Sparebank 1 Nord-Norge:in ja opmodatfitnodagain Pellerin AS:in ovddidit opmodaga joatkkaskuvlan ja ” ealáhusgárdin ” .
Breivika videregående skole har blitt utbygd og ombygd betydelig de siste år .	Breivika joatkkaskuvla lea viiddiduvvon ja rievdaduvvon viehka ollu maŋimus jagiid .
Skolen er blitt utbygd med 8 000 m 2 og 4 000 m 2 er blitt ombygd .	Skuvla lea viiddiduvvon 8 000 m²:in ja 4 000 m² lea rievdaduvvon .
Totalkostnaden for prosjektet er på vel 250 millioner kroner , og er et av de største byggeprosjektene som Troms fylkeskommune har gjennomført .	Prošeavtta golut leat oktiibuot badjel 250 miljon ruvnno ja dat lea okta stuorámus prošeavttain maid Romssa fylkkasuohkan lea čađahan .
53	53
Høsten 2006 ble siste del av utbyggingen tatt i bruk , omkring 4 000 m 2. Det var helse og sosial samt media og kommunikasjon som fikk nye undervisningslokaler .	Čakčat 2006 váldojuvvui huksema maŋimus oassi , birrasii 4 000 m² , atnui . Dearvvašvuohta ja sosiála ja vel media ja gulahallan dat ožžo ođđa oahpahuslanjaid .
Året før , høsten 2005 tok skolen i bruk lokaler for hotell- og næringsmiddelfag .	Jagi ovdal , čakčat 2005 , válddii skuvla atnui lanjaid hotealla- ja biebmoávnnasfágaide .
Fokus på miljø Fylkesrådet satser på fornybar energi .	Birrasa čalmmusteapmi Fylkkaráđđi vállje ođasmuvvi energiija .
Byggeprosjektene som er gjennomført i regi av Troms fylkeskommune de siste årene har vannbåren varme .	Huksenprošeavttat mat leat čađahuvvon Romssa fylkkasuohkana namas maŋimus jagiid , liggejuvvojit fievrriduvvon lieggačáziin .
Av prosjekter kan nevnes Breivika og Breivang videregående skoler , Trafikkterminalen på Finnsnes og sist den nye tannklinikken på Andslimoen .	Prošeavttain sáhttá namahit Breivika ja Breivanga joatkkaskuvllaid , Finnsnesa johtolatterminála ja loahpas ođđa bátnedivššohaga Andslimoenis .
Bygg med vannbåren varme kan direkte benytte andre oppvarmingskilder enn elektrisitet , som eksempel bioenergi fra flis og pellets eller varmepumper .	Visttit main lea fievrriduvvon čáhceliggen , sáhttet geavahit eará liggengálduid go elfámu , ovdamearkka dihtii bioenergiija smáhkuin ja pelletsiin dahje liekkaspumppaid .
For å legge forholdene best mulig til rette for bruk av alternativ fornybar energi , blir det ofte valgt lavtemperaturanlegg som gulvvarme .	Vai buoremusat láhčá diliid nu ahte sáhttá geavahit molssaeavttot molsašuvvi energiija , de válljejuvvojit dávjá vuollegisliekkasrusttegat nu mo láhtteliekkas .
Tilrettelegging for fjernvarme skjer i alle nybygg og ved ombygginger der hvor fjernvarmenett er etablert eller planlagt .	Gáidduslieggasa láhčin lea buot ođđavisttiin ja biddjojuvvo visttiide maid rievdada doppe gosa gáiddusliekkasfierpmádat lea ásahuvvon dahje plánejuvvon .
Energioppfølging , energiledelse Troms fylkeskommune har godt etablerte rutiner for energioppfølging og rapportering av energibruk , dvs. energioppfølgingssystem ( EOS ) .	Energiijačuovvoleapmi , energiijagoziheapmi Romssa fylkasuohkanis leat bures vuođđuduvvon dagaldumit energiijačuovvoleami ja energiijageavaheami dieđiheami hárrái , dat mearkkaša energiijačuovvolanvuogádat ( EOS ) .
Det foretas ukentlige registreringer av energibruk som måles mot byggets referansetall .	Juohke vahkus registrerejuvvo energiijageavaheapmi mii mihtiduvvo vistti referánsaloguid ektui .
Avvik vil raskt kunne avdekkes og tiltak iverksettes .	Erohusaid fuobmá johtilit ja de sáhttá čađahit doaibmabijuid .
Arbeidsmiljø	Bargobiras
Arbeidsgiverpolitikk Troms fylkeskommune er en stor og seriøs arbeidsgiver med en aktiv arbeidsgiverpolitikk .	Bargoaddipolitihkka Romssa fylkkasuohkan lea stuorra ja duođalaš bargoaddi árjjalaš bargoaddipolitihkain .
Med medbestemmelse og gode relasjoner til fagforeninger og verneombud , skal fylkeskommunen være en attraktiv arbeidsgiver .	Fylkkaráđđi háliida iežas bargoaddipolitihkain váikkuhit dasa ahte fylkkasuohkan vásihuvvo buorrin ja njuolggolaš bargobáikin .
Det er satset på å utvikle gode ledere i fylkeskommunen både gjennom kompetanseheving , lederevalueringer og arbeidsmiljøkartlegginger .	Mieldadjamušain ja buriid oktavuođaiguin fágaservviide ja bargiidáittardeaddjiide áigu fylkkasuohkan leat geasuheaddji bargoaddi .
Seniorene er også satt på dagsorden .	Seniorat leat stuorra joavku min bargiin .
De kan mye , i kraft av å ha erfart mye .	Sii máhttet ollu go leat ollu vásihan .
De er viktige for fylkeskommunen .	Sii lea dehálaččat fylkkasuohkanii .
De seniorpolitiske retningslinjene som ble vedtatt i 2006 er rammeverket for seniorpolitikken .	Seniorpolitihka njuolggadusat mat mearriduvvojedje 2006 , leat seniorpolitihka rámma .
Innenfor dette skal lederne velge virkemidler for å iverksette lokale tiltak .	Dan siskkobealde galget jođiheaddjit válljet váikkuhangaskaomiid go álggahit báikkálaš doaibmabijuid .
Det har vært arrangert en konferanse som forbereder de av våre seniorer som er eldst på overgangen til pensjonisttilværelsen .	Lea lágiduvvon konferánsa mii ráhkkanahttá min boarráseamos senioraid penšonistadillái .
Seniorpolitikken er allerede satt i verk på flere arbeidsplasser med gode resultater .	Seniorpolitihkka lea jo čađahuvvon máŋgga bargobáikkis buriid bohtosiiguin .
Aldersfordeling viser at vi i 2006 hadde 429 personer mellom 58–65 år .	Ahkejuohku čájeha ahte 2006 ledje 429 bargi gaskal 58 ja 65 jagi .
Disse kommer inn under Retningslinjene for seniorpolitikken .	Sidjiide gusket Seniorpolitihka njuolggadusat .
Oversikt over ansatte i TF 2006 Aldersgruppe –20	Romssa fylkkasuohkana bargiid visogovva 2006 Ahkejoavku
personer alder Årsverk Prosent	Eai leat seniorat ge vajáldahttojuvvon .
3	3
19	19
1,5	1,5
20–29	20–29
90	90
25	25
54,9	54,9
3,40	3,40
30–35	30–35
329	329
35	35
264,1	264,1
16,40	16,40
40–49	40–49
506	506
45	45
423,9	423,9
26,40	26,40
50–59	50–59
687	687
55	55
603,9	603,9
37,60	37,60
60–69	60–69
308	308
62	62
255,9	255,9
15,90	15,90
4	4
72	72
0,9	0,9
0,05	0,05
70– Total	Oktiibuot
1 927	1 927
49 1 605,2	49 1 605,2
Fokus på arbeidsmiljø Totalfraværet for Troms fylkeskommune for hele 2006 utgjør 6,9 % mot 6,8 % i 2005 , en økning på 1,4 % .	Bargobirrasa čalmmusteapmi Jávkan barggus lei Romssa fylkkasuohkanis jagi 2006 oktiibuot 6,9 % ja 6,8 % jagi 2005 ,
Korttidsfraværet for 2006 utgjør 1,6 % mot 1,7 % i 2005 , en nedgang på 5,8 % .	Oanehisáiggi jávkan lei 2006 1,6 % ja 1,7 % 2005 , mii lea 5,8 % njiedjan .
Langtidsfraværet for 2006 viser 6,9 % mot 5,1 % i 2005 , en økning på 26 % .	Guhkesáiggi jávkan lei 2006 6,9 % ja 5,1 % 2005 , mii lea 26 % lassáneapmi .
Det er nedgang i langtidsfraværet i sentraladministrasjonen , en økning både i korttids- og langtidsfraværet i tannhelse og relativt høyt langtidsfravær i skolesektoren .	Guhkesáiggi jávkan guovddášhálddahusas lea njiedjan , oanehisáiggi ja guhkesáiggi jávkan lea lassánan bátnedearvvašvuođas ja lea viehka alla guhkesáiggi jávkan skuvlasuorggis .
Sykefraværsutvikling 2003–2006 8% 6% 4% 2% år 2006	Buozalmasjávkan 2003–2006 8% 6% 4%
år 2005	j. 2005
år 2004	j. 2004
år 200	j. 2003
2. kv	2. kv
3. kv	3. kv
4. kv	4. kv
0% 1. kv	0% 1. kv
Sykefravær fordelt på alder viser at seniorene har høyere fravær enn gjennomsnittet , at det er høyest blant kvinnelige seniorer og at det er økning i fraværet for kvinner over 60 fra 2005 til 2006 .	Buozalmasjávkama juohkáseapmi agi mielde čájeha ahte seniorain lea alit jávkan go dat mii lea gaskamearri , ja ahte dat lea stuorámus nissonseniorain ja ahte jávkan lea lassánan 60 jagi boarráset nissonolbmuin 2005:s 2006:i .
Sykefraværsstatistikk 2005 og 2006 10 % 8% 6% 4% 2% 0%	Diehtojuohkinguovddáš Buozalmasjávkanstatistihkka 2005 ja 2006 10 % 8% 6% 4% 2% 0%
Sentraladm .	Guovddášháld .
2005 2006 56 dg	2005 2006 56 b.
Vidr .	Bátnedearvvašv .
skoler 2005 2006	2005 2006 17-56 b.
Tannhelse 2005 2006 17-56 dg	Joatkkask . 2005 2006 1-3 b.
1-3 dg	Bálvalusaid eanet digitálen IT-guovddáš lea veahkehan čađahit fylkkasuohkana IKT-strategiija “ Det Digit ( ahte ) le Troms 2007 ” ovttas etáhtaiguin .
INKLUDERENDE ARBEIDSLIV ( IA ) Gjennomsnittsalderen hos de vel 65 ansatte ved Heggen videregående skole i Harstad er 53 år .	Guovddážis leat leamaš vuođđostruktuvra ja hálddahuslaš bálvalusaid , bátnedearvvašvuođavuogádagaid ja máhttohálddašeami digitálen .
Høy alder til tross ; sykefraværet er på lave 3,4 % .	Áŋgiruššet rumašlaš lášmmohallamiin bargobáikkiin
Kommunenes Sentralforbund kåret skolen til månedens IA-virksomhet i mai 2006 .	Romssa fylkkaráđđi várrii 2006 170 000 ruvnno jahkásaš rumašlaš lihkadeami prošektii .
Det første som møter elever og lærere som kommer til Heggen videregående skole , er en deilig salatbar i den lyse og åpne kantina .	Dan lassin lea áigumuš leamaš ahte doaibmabidju galggašii váikkuhit positiivvalaččat buozalmasjávkamii , ja ovddidit buori psykososiála bargobirrasa .
Sjokolade og brus er kastet ut og erstattet med frukt , salat og vannbeholder .	Skuvla lea earret eará čađahan pedagogalaš bargiide diibmosaš lášmmohallama bargoáiggis .
Til elevenes glede .	Lágiduvvojit doaimmat olgun ge , ja plánenbeivviid maid fuolahuvvo rumašlaš lihkadeapmi .
” Vi er et folkehelsefyrtårn ” , sier en fornøyd rektor ved Heggen videregående skole , Ole-Martin Linaker .	De leš oaidnit mo dat váikkuha buozalmasjávkamii ja bargobirrasii , muhto bargit goittotge liikojit dása .
Foto : Signy Svendsen	Foto : Maarit Markussen
Informasjonssenteret	Diehtojuohkinguovddáš
Økt digitalisering av tjenester IT-senteret har bidratt med å gjennomføre fylkeskommunens IKT-strategi ” Det Digit ( at ) le Troms 2007 ” i samarbeid med etatene .	Diehtojuohkinguovddáža ovddasvástádus lea fylkkasuohkana olgguldas ja siskkáldas diehtojuohkin , earret eará fylkasuohkana ruoktosiidduin interneahtas , www.tromsfylke.no .
Fokus har vært rettet mot infrastruktur og digitalisering av administrative tjenester , tannhelsesystemer og kunnskapsforvaltning .	2006 ráhkaduvvui oanehis diehtojuohkinfilbma Romssa fylkka birra mii biddjojuvvui min ruoktosiidui .
Fylkesrådet i Troms avsatte i 2006 170 000 kroner til et prosjekt for fysisk aktivitet over en periode på ett år .	Filbma maid TV-Tromsø lea ráhkadan , vuittii 2006 čavčča ” Kanálagolli ” báikkálaš tv-suorggi Oscar-lágan gilvvus .
I tillegg har intensjonen vært at tiltaket skulle innvirke positivt på sykefraværet , og bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø .	56
og skrittellere , treningsrommet på skolen er rustet opp , og det tilbys treningsprogram etter behov .	Fylkkaráđđi lea hirpmus duhtavaš dán bohtosii , ja dan mielas ruđat mat juolluduvvojedje buvttadussii , leat bures geavahuvvon .
Det legges også opp til aktiviteter ute , og planleggingsdagene har også fokus på fysisk aktivitet .	Jury mielas lei filbma eahpitkeahttá buoremus dain sisasáddejuvvon bargguin . ”
Kvaløya videregående skole i Tromsø er en av prosjektdeltakerne .	Filmma ulbmil lei máinnustit Davvi-Norgga , ja dan ulbmila dat
Skolen har blant annet innført en times fysisk aktivitet i arbeidstiden for det pedagogiske personalet .	vissásit lea ollašuhttán , " dadjá jury viidáseappot . Filmma leat nuorra báikkálaš searat ráhkadan .
Ennå gjenstår det å trekke konklusjoner i forhold til sykefravær og arbeidsmiljø , men tilbakemeldingen fra ansatte er at dette er gøy .	Torkel Riise Svenson ja Terje Andre Nymark dat leaba buvttadan dán filmma mii čájeha veaháš min fylkka stuorra šláddjiivuođas .
Prosjektmidlene har blant annet bidratt til å kjøpe inn treningsutstyr , pulsklokker	Gaute Barlindhaug lea komponeren musihka . JAGI 2006 EKONOMIIJA Ekonomiijahálddašeami bajimus ulbmil
En times høypulstrening er over .	Netto doaibmagolut – juohke suorggi oassi
Slitne , men glade ansatte i Fylkeshuset , fra v. : Trine Hennig , Åse Flydal , Rita Tapper , Eva Turid Ranheim , Bjørg Bertheussen og instruktøren Karen Anne Løkken , som er fysioterapeut ved Elisabethsenteret .	Fylkkasuohkana ekonomiijahálddašeapmi galgá váikkuhit hukset ja bisuhit luohttámuša dasa ahte fylkkasuohkan čađaha iežas doaimmaid riekta ja gutnálaččat , ja ahte fylkkasuohkana árvvut ja resurssat hálddašuvvojit beaktilit ja fuolalaččat .
Foto : Klara Johansen	Jagi 2006 badjebáza Jagi 2006 doaibmarehketdoallu loahpahuvvui 25,6 miljon ruvdnosaš badjebáhcagiin .
Foto : Maarit Markussen Informasjonssenteret	Supmi sáhttá geavahit 2007 bušehttii / rehketdollui .
Informasjonssenteret har ansvaret for fylkeskommunens eksterne og interne informasjon , blant annet fylkeskommunens hjemmeside på internett , www.tromsfylke.no .	Jagi 2005:s lei 16,1 miljon ruvdnosaš vuollebáza . Kultursuorgi ja plána- ja ealáhussuorgi ruhtaduvvojit eanaš merkejuvvon stáhtadoarjagiiguin mat eai gula friddjaboađuide .
I 2006 ble det laget en kort informasjonsfilm om Troms , som også ble lagt ut på vår hjemmeside .	Dát ii boađe oidnosii govvosis 1 mii čájeha jagi 2006 netto doaibmagoluid - juohke suorggi oasi .
Filmen som TV-Tromsø har produsert , vant høsten 2006 ” Kanalgullet ” i lokal-tv-bransjens svar på Oscar .	Govus 2 čájeha juohke suorggi oasi jagi 2006 brutto doaibmagoluid buot Norgga fylkkasuohkaniin , earret Oslos .
I følge juryen stod filmen som en soleklar ener blant årets innsendte arbeider . ”	Govus1 : Romssa fylkkasuohkana jagi 2006 netto doaibmagolut – juohke suorggi oassi
Filmen har som oppgave å gjøre Nord-Norgesreklame , en	Govus 2 : Jagi 2006 brutto doaibmagolut buot fylkkasuohkaniin earret Oslos
oppgave vi er sikre på at den har løst til fulle ” , sier juryen videre . Hele filmen er laget av unge lokale krefter .	Bátnedearvvašvuođabálvalus Johtolat Ealáhus Fysalaš plánen , kulturmuittut , luondu ja lagašbiras Kultuvra Hálddahus , stivren ja oktasašgolut
Det er Torkel Riise Svenson og Terje Andre Nymark som har produsert denne filmen , som viser litt av det store mangfoldet i fylket vårt .	Eará Ealáhus Johtolat Kultuvra Fysalaš plánen , kulturmuittut , luondu ja lagašbiras Bátnedearvvašvuohta Joatkkaoahpahus Hálddahus , stivren ja oktasašgolut
Musikken er komponert av Gaute Barlindhaug .	57 Negatiiva netto doaibmaboađus
ØKONOMI I 2006 Overordnet mål for økonomiforvaltningen	Tabealla 1 : Jagi 2006 doaibmarehketdoallu – Romssa fylkkasuohkan
Disse utgjør til sammen over 75 % av netto budsjettet til Troms fylkeskommune .	Romssa fylkkasuohkanis lei 2006:s 83,5 miljon ruvdnosaš negatiiva netto doaibmaboađus .
Beløpet kan disponeres i budsjett / regnskap 2007 .	Dat vástida -3,7 % brutto doaibmaboađuin .
I 2005 var det et underskudd på 16,1 millioner kroner .	Jagi 2005 lei 79,8 miljon ruvdnosaš positiiva netto doaibmaboađus .
Dette framkommer ikke av figur 1 som viser netto driftsutgifter i 2006 – andel per sektor .	Dat vástidii 4,2 % brutto doaibmaboađuin , ghč . tabealla 1 – jagi 2006 doaibmarehketdoallu .
Figur 2 viser brutto driftsutgifter 2006 per sektor for alle fylkeskommuner i Norge , unntatt Oslo .	Fylkkasuohkaniid , earret Oslo , riikagaskamearri čájeha ahte positiiva netto doaibmaboađus lea 5,3 % sisaboađuin , ghč .
Figur 1 : Netto driftsutgifter 2006 for Troms fylkeskommune – andel per sektor	govvosa 3 . Govus 3 : Netto doaibmaboađus proseantan brutto doaibmaboađuin 10
Figur 2 : Brutto driftsutgifter 2006 – alle fylkeskommuner utenom Oslo Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Samferdsel Næring Fysisk planlegging , kulturminne , natur og nærmiljø Kultur Administrasjon , styring og fellesutgifter	2006 2005 -100 616 601 -99 053 226 -279 957 088 -263 124 725 -858 979 879 -781 687 979 -502 302 334 -319 311 994 -1 315 463 -2 486 178 -552 982 556 -512 220 203 -2 296 153 921 -1 977 884 306 860 767 112 421 972 950 333 226 527 778 255 360 85 266 680 -997 630 2 478 490 998 182 337 077
Troms fylkeskommune hadde i 2006 et negativt netto driftsresultat på 83,5 millioner kroner .	838 642 638 393 773 108 335 595 943 360 973 521 86 462 505 -3 601 431 2 011 846 285 33 961 979
Det tilsvarer -3,7 % av brutto driftsinntekter .	-75 745 235 62 141 983 -13 603 252 -85 266 680 83 467 145
Tilsvarende tall for 2005 var positivt netto driftsresultat på 79,8 millioner kroner . Det tilsvarte 4,2 % av brutto driftsinntekt , jf. tabell 1 – driftsregnskap 2006 .	4 OLGGOBEALI FINÁNSASIRDIMAT Finánasaboađut ( vuoittut ja reantoboađut ) Finánsagolut ( reanto- ja oassemáksogolut ) SUBMI Árvovuolidemiid vuostepoasta NETTO DOAIBMABOAĐUS
Landsgjennomsnittet for fylkeskommunene , utenom Oslo , viser et positivt netto driftsresultat på 5,3 % av inntektene , jf. figur 3 .	Netto doaibmaboađus čájeha doaibmabohtosa maŋŋágo reanttut ja oassemávssut leat máksojuvvon , ja čájeha mii fylkkasuohkanii báhcá sajuštemiide ja investeremiidda .
Figur 3 : Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter	Nu lea netto doaibmaboađus dehálaš sturrodat go galgá árvvoštallat ” ekonomiija dearvvašvuođadili ” dahje fylkkasuohkana doaibmanfriddjavuođa .
10 8 6	SAJUŠTEAMIT Ovddit jagiid rehketdoalu dáfus uhcitgolahusa geavaheapmi Háldenfoanddaid geavaheapmi -2 306 128,87 -2 608 420,12 Čadnojuvvon foanddaid geavaheapmi -166 356 877,33 -15 087 099,66 Máksinnávcca geavaheapmi 0,00 -12 621 443,07 SUBMI -168 663 006,20 -30 316 962,85 Sirdojuvvon investerenrehketdollui 39 135 877,16 10 517 936,96 Sajušteamit háldenfoanddaide 2 023 527,00 7 043 406,88 Sajušteamit čadnojuvvon foanddaide 18 442 583,46 92 575 195,93 SUBMI 59 601 987,62 110 136 539,77 Rehketdoallovuođu eanetgeavaheamit / uhcitgeavaheamit -25 593 873,27 0,00
DRIFTSREGNSKAP 2006 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger , andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod .	Romssa fylkkasuohkanis lea uhcit vearrosisaboahtu juohke áidna ássis go muđui riikagaskamearis , ja danne oažžu sisaboađu dássejeaddji doarjaga . Dat lei 77,8 miljon ruvnno 2006 ovddas ja lea rámmadoarjaga oassi .
Kjøp som erstatter egen prod .	Loatnavelggiid lassáneapmi
Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM BRUTTO DRIFTSRESULTAT	Brutto loatnavealggit ledje 2006 loahpageahčen buohkanassii 1 046,2 miljon ruvnno .
2005 -99 053 226 -263 124 725 -781 687 979 -319 311 994 -2 486 178 -512 220 203 -1 977 884 306	Dat lea 275,4 miljon ruvnno lassáneapmi 2005 rájes . Stuorámus loanat leat váldojuvvon Breivika bátnedearvvašvuođavistái .
838 642 638 393 773 108 335 595 943 360 973 521 86 462 505 -3 601 431 2 011 846 285 33 961 979	Govus 4 čájeha ahte Finnmárkkus ja Lulli-Trøndelágas lea stuorát netto loatnavealgi juohke ássi nammii go Romssas .
-2 306 128,87 -166 356 877,33 0,00 -168 663 006,20 39 135 877,16 2 023 527,00 18 442 583,46 59 601 987,62 -25 593 873,27 -2 608 420,12 -15 087 099,66 -12 621 443,07 -30 316 962,85 10 517 936,96 7 043 406,88 92 575 195,93 110 136 539,77 0,00	OPMODAGAT ( A ) RÁHKADUSÁRVVUT Gitta opmodagat ja ráhkadusat Reaiddut , mašiinnat ja fievrrut Loanat earáide Ossosat ja oasit Penšuvdnaruđat SUBMI ( B ) JOHTOÁRVVUT Oanehisáiggigáibádusat Dáhkádusmávssuid erohusat Obligašuvnnat Ruđat , kássas ja báŋkkus SUBMI SUBMI OPMODAGAT ( A + B )
4 EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Finansinntekter ( utbytte og renteinntekter ) Finansutgifter ( rente- og avdragsutgifter SUM Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT	Govus 4 : Netto loatnavealgi 2006:s juohke ássi nammii ruvnnuin Østfolda Akershusa Hedemárku
2 -2 -4 2001	Opplánda Buskeruda Vestfolda Telemárku Aust-Agder Vest-Agder Rogalánda Hordalánda Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Lulli-Trøndelága Davvi-Trøndelága Nordlánda Romsa Finnmárku
2002	2000
2003	4000
2004	6000
2005	8000
2006	2006
Dette utgjorde 77,8 millioner kroner for 2006 og inngår i rammetilskuddet .	2005
2 197 136 485 44 682 376 19 737 369 394 621 377 1 434 138 336 4 090 315 943	2 197 136 485 44 682 376 19 737 369 394 621 377 1 434 138 336 4 090 315 943
1 921 402 963 43 158 738 34 295 841 405 774 637 1 296 221 638 3 700 853 817	1 921 402 963 43 158 738 34 295 841 405 774 637 1 296 221 638 3 700 853 817
167 726 776 62 803 353 4 000 566 468 987 797 003 116 4 887 319 059	167 726 776 62 803 353 4 000 566 468 987 797 003 116 4 887 319 059
100 715 945 43 874 394 4 000 343 497 169 488 091 507 4 188 945 324	100 715 945 43 874 394 4 000 343 497 169 488 091 507 4 188 945 324
-9 681 618 -82 668 171 -204 031 -77 280 -25 660 739 477 102 34 470 829 71 706 876 -1 456 082 684 -1 467 719 715	-9 681 618 -82 668 171 -204 031 -77 280 -25 660 739 477 102 34 470 829 71 706 876 -1 456 082 684 -1 467 719 715
-14 518 042 -230 582 465 -23 691 462 -444 507 25 627 005 71 706 876 -1 418 687 905 -1 590 590 500	-14 518 042 -230 582 465 -23 691 462 -444 507 25 627 005 71 706 876 -1 418 687 905 -1 590 590 500
-1 662 796 172 -1 046 188 430 -2 708 984 602 -700 989 922 -9 624 819 -710 614 741 -3 419 599 343 -4 887 319 059	-1 662 796 172 -1 046 188 430 -2 708 984 602 -700 989 922 -9 624 819 -710 614 741 -3 419 599 343 -4 887 319 059
-1 527 197 934 -770 817 697 -2 298 015 631 -286 392 846 -13 946 347 -300 339 193 -2 598 354 824 -4 188 945 324	-1 527 197 934 -770 817 697 -2 298 015 631 -286 392 846 -13 946 347 -300 339 193 -2 598 354 824 -4 188 945 324
85 226 694 1 844 121 -87 070 815	85 226 694 1 844 121 -87 070 815
26 325 070 2 344 121 -28 669 191	26 325 070 2 344 121 -28 669 191
Aksjeutbytte Aksjer og andeler er bokført med 394,6 millioner kroner per 31. desember 06 .	Oasusvuoitu Ossosat ja oasit leat girjejuvvon 394,6 miljon ruvnnuin 31.12.2006 muttus .
Fylkeskommunens aksjepost i Troms Kraft AS alene er bokført med 300 millioner kroner .	Dušše fylkkasuohkana oasuspoasta Troms Kraft ASas lea girjejuvvon 300 miljon ruvnnuin .
Troms Kraft AS utbetalte 60 millioner kroner i utbytte til Troms fylkeskommune både i 2003 , 2004 , 2005 og nå i 2006 .	Troms Kraft AS mávssii 60 miljon ruvnno vuoitun Romssa fylkkasuohkanii sihke jagiid 2003 , 2004 , 2005 ja dál jagi 2006 .
I tillegg mottok fylkeskommunen 1,7 millioner kroner i utbytte fra Nord-Troms Kraftlag i 2006 på bakgrunn av regnskapsåret 2005 .	Dan lassin oaččui fylkkasuohkan 1,7 miljon ruvnno vuoitun Nord-Troms Kraftlag:s jagis 2006 jagi 2005 rehketdoalu vuođul .
I 2005 fikk fylkeskommunen for øvrig utbetalt ekstraordinært utbytte for 2005 fra Nord-Troms Kraftlag på 6,6 millioner kroner .	Muđui oaččui fylkkasuohkan máksojuvvot 6,6 miljon ruvdnosaš liigevuoittu 2005 ovddas Nord-Troms Kraftlag:s .
Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene	Foandaruđaid njiedjan 2006 loahpageahčen lei friddja foandarádju , dm .
Redusert fondsbeholdning Ved utgangen av 2006 utgjorde den ubundne fondsbeholdningen , dvs. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond , jf. tabell 2 , 9,9 millioner kroner , en reduksjon på 28,3 millioner kroner fra 2005 .	tabealla 2 , 9 , 9 miljon ruvnno , mii lea 28,3 miljon ruvnno njiedjan 2005 rájes .
De bundne drifts- og investeringsfondene utgjorde 82,7 millioner kroner , en reduksjon på 148,3 millioner kroner fra 2005 .	Čadnojuvvon hálden- ja investerenfoanddat dahke 82,7 miljon ruvnno , mii lei 148,3 miljon uhcit go 2005:s .
Sum alle fond ved utgangen av 2006 utgjorde 92,6 millioner kroner .	Buot foanddaid submi 2006 loahpas lei 92,6 miljon ruvnno .
Dette er en reduksjon på 176,6 millioner kroner sammenlignet med 2005 .	Dat lei 176,6 miljon ruvnno uhcit go bálddastahttá jagi 2005 supmiin .
59	59
Figur 5 : Fondsbeholdning fom 2001 - Troms fylkeskommune ( i mill kroner ) 300 250 200	Goappašiid Romssa gávpoga skuvllaid huksenprošeavttat gárvvistuvvojedje 2006:s . 300 250 200
Tabell 3 : Investeringsregnskap 2006 - Troms fylkeskommune 150 100 50 2001	Tabealla 3 : Jagi 2006 investerenrehketdoallu – Romssa fylkkasuohkan 150 100 50 2001
2002	2002
Alle fond	Buot foanddat
2003	2003
2004	2004
2005	2005
2006	2006
Ubundne fond	Friddja foanddat
Betydelige investeringer innenfor tannhelsesektoren I 2006 utgjorde brutto investeringsutgifter for Troms fylkeskommune omtrent 366,6 millioner kroner .	Mearkkašahtti investeremat bátnedearvvašvuođasuorggis Romssa fylkkasuohkana brutto investerengolut ledje 2006 sullii 366,6 miljon ruvnno .
Av investeringene i 2006 gikk omtrent 43 % til tannhelse- og 28 % til samferdselssektoren .	2006 investeremiin geavahuvvojedje 43% bátnedearvvašvuođasuorgái ja 28 % johtolatsuorgái .
Utdanningssektorens andel var omtrent 23 % .	Oahpahus suorggi oassi lei sullii 23 % .
Innenfor tannhelsesektoren påløp det i 2006 bygge- og anleggsutgifter tilsvarende 158,6 millioner kroner i forbindelse med Tannhelsebygget i Breivika i Tromsø ( Tannlegeutdanningen i Nord-Norge ) , mens det ble utgiftsført 0,5 millioner kroner i tilknytning til utbyggingsoppstart av Målselv Tannklinikk .	Bátnedearvvašvuođasuorggis gárte 2006:s 158,6 miljon ruvnno huksen- ja ráhkadusgollun Breivika Bátnedearvvašvuođaviesu olis ( Davvi-Norgga Bátnedoavttiroahpahusa oktavuođas ) , ja 0,5 miljon ruvnno mávssii álggahit Málatvuomi Bátnedivššohaga huksema .
I tillegg medgikk det byggeog anleggsutgifter på en million kroner i forbindelse med utstyrskjøp til Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge ( TkNN ) .	Dan lassin ledje miljon ruvnno huksen- ja biergasiid oastingolut Davvi-Norgga bátnedivššohatbálvalusa gelbbolašvuođaguovddážii ( TkNNii ) .
Innenfor samferdselssektoren ble det kjøpt utstyr for 13,5 millioner kroner til elektronisk billettering , og 3,9 millioner kroner er medgått til rassikring Arnøya og 35,2 millioner kroner til rassikring Isbergan .	Johtolatsuorggis ostojuvvojedje rusttegat 13,5 miljon ruvnno ovddas elektrovnnalaš bileahttavuogádahkii , ja 3,9 miljon ruvnno geavahuvvojedje uđassihkkarastimii Ártnis ja 35,2 miljon ruvnno uđassihkkarastimii Isberganis .
egenproduksjon Overføringer Renteutgifter , prov . og andre finansutg .	Dan lassin leat 2006:s golahan earret eará dáidda investeremiidda :
SUM INVESTERINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING Udekket / udisponert	INVESTERENBOAĐUT Doaibmabiergasiid ja gittaopmodagaid vuovdin Ruhtasirdimat buhtadusgáibádusain Ruhtasirdimat stáhtas ja earáin Reantoboađut , vuoitu ja ruhtalokten INVESTERENBOAĐUID SUBMI INVESTERENGOLUT Bálkkát ja sosiála golut Oastimat mat leat mielde suohkana buvttadeamis Oastimat suohkana iežas buvttadeami sadjái Ruhtasirdimat Reantogolut , provišuvnnat ja eará finánsagolut INVESTERENGOLUID SUBMI FINÁNSAGOLUT Oassemáksogolut Loanat earáide Ossosiid ja osiid oastin Sajuštuvvon friddja investerenfoanddaide Sajušteamit čadnojuvvon foanddaide Sajušteamit geavahanruhtan FINÁNSASIRDIMIID SUBMI RUHTADANDÁRBU RUHTADEAPMI Loatnageavaheapmi Vuostáiváldojuvvon oassemávssut loanain Ossosiid ja osiid vuovdin Ruhtasirdimat doaibmarehketdoalus Háldenfoanddaid geavaheapmi Fridddja investerenfoanddaid geavaheapmi Čadnojuvvon foanddaid geavaheapmi Máksinnávcca geavaheapmi RUHTADEAMI SUBMI Mávssekeahttá / geavatkeahttá
2006 -36 325 227 -3 512 036 -39 837 263	2006 -36 325 227 -3 512 036 -39 837 263
2005 -54 799 912 -7 533 678 -62 333 590	2005 -54 799 912 -7 533 678 -62 333 590
62 296 296 352 473	62 296 296 352 473
142 604 206 669 873	142 604 206 669 873
57 224 117 34654 353 673 540	57 224 117 34654 353 673 540
46 303 687 2 090 253 118 254	46 303 687 2 090 253 118 254
2 146 065 12 913 525	2 146 065 12 913 525
139 998 960 4 969 537 18 066 732 55 262 550 4 771 648 223 069 427 413 854 092	139 998 960 4 969 537 18 066 732 55 262 550 4 771 648 223 069 427 413 854 092
15 059 590 328 895 867	15 059 590 328 895 867
-242 833 625 -227 033 680 -2 997 037 -774 367 -6 285 580 -8 713 400 -39 135 877 -10 517 937 -4 741 236 -3 868 520 -3 185 967 -105 695 127 -367 227 -895 500 -30 728 557 -299 546 549 -388 227 087 29 349 318	-242 833 625 -227 033 680 -2 997 037 -774 367 -6 285 580 -8 713 400 -39 135 877 -10 517 937 -4 741 236 -3 868 520 -3 185 967 -105 695 127 -367 227 -895 500 -30 728 557 -299 546 549 -388 227 087 29 349 318
25 627 005	25 627 005
I tillegg medgikk det i 2006 bygge- og anleggsutgifter for følgende fylkeskommunale fellesprosjekter i de videregående skoler : Nettverkselektronikk IT : 6,7 millioner kroner .	Dan lassin šattai 2006:s huksen- ja ráhkadusgollun čuovvovaš fylkkasuohkanlaš oktasašprošeavttaide joatkkaskuvllain : miljon ruvnno
Felles skolenett IT : 1,8 millioner kroner .	60
Fylkesvåpenet er uttrykk for det kommunale selvstyre , og brukes som kjennetegn for fylkeskommunens virksomheter .	Fylkkagovastat ovddasta suohkanlaš iešmearrideami ja lea fylkkasuohkana doaimmaid dovdomearka .
Troms våpen er en griff i gull på rød bunn .	Romssa fylkka govastat lea griffa mii lea gollejuvvon rukses vuđđui .
Griffen er et fabeldyr , halvt løve og halvt ørn .	Griffa lea máinnassivdnádus , lahkkái ledjon ja lahkkái goaskin .
Dette ble i gamle tider brukt som merke av Bjarkøyætten , som på 1200- og 1300-tallet var blant Norges rikeste og mektigste slekter .	Dolin Bjarkeaju sohka geavahii dan dovddaldahkanis , dat lei 1200- ja 1300-logus Norgga riggámus ja fámoleamos sogaid searvvis .
Baron Bjarne Erlingssøn av Bjarkøy , som døde i 1313 , førte griff som våpen .	Báron Bjarne Erlingssøn Bjarkeajus gii jámii 1313 , geavahii griffa dovdomearkan .
Hans godsområder omfattet sannsynligvis store deler av det som i dag er Troms fylke , derfor ble hans våpen foreslått som fylkesvåpen .	Su opmodatviidodahkii gulle jáhkkimis dálá Romssa fylkka stuorra oasit man dihtii su govastat árvaluvvui fylkka govastahkan .
Griffen symboliserer ørnens mot og løvens styrke .	Griffa govvida goaskima roahkkatvuođa ja ledjona fámuid .
Hestehovene bader seg i sol ved fiskehjellen “ Elsa ” på Langnes i Tromsø .	Heasttagazzarásit leat beaiveráddagis " Elsa " - nammasaš guollejielli guoras Langnesis Romssasullos .
Foto Bjørnar G. Hansen	Govvideaddji : Bjørnar G. Hansen
Fra Andørja mot Ibestad .	Fra Andørja mot Ibestad .
Foto : Bjørnar G. Hansen	Foto : Bjørnar G. Hansen
Vil du ha denne årsrapporten på samisk ?	Vil du ha denne årsrapporten på samisk ?
Du kan bestille den ved å ringe til Troms fylkeskommune tlf 77 78 80 00 , du finner den også på våre nettsider www.tromsfylke.no i venstre meny under publikasjoner / rapporter Háliidat go don dán jahkedieđáhusa sámegillii ?	Du kan bestille den ved å ringe til Troms fylkeskommune tlf 77 78 80 00 , du finner den også på våre nettsider www.tromsfylke.no i venstre meny under publikasjoner / rapporter Háliidat go don dán jahkedieđáhusa sámegillii ?
Don sáhtat diŋgot dan Romssa fylkkasuohkanis telefovnnas 77 78 80 00 , don gávnnat maiddái dán min neahttasiidduin www.tromsfylke.no gurut bealde almmuhusaid / raporttaid vuolde .	Don sáhtát diŋgot dan Romssa fylkkasuohkanis telefovnnas 77 78 80 00 , don gávnna dan maiddái min neahttasiidduin www.tromsfylke.no gurut bealde almmuhusaid / raporttaid vuolde .
+47 77 78 80 00 Fax +47 77 78 80 01 www.tromsfylke.no	Troms fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan Fylkeshuset Poastaboksa 6600 9296 Romsa Tel. +47 77 78 80 00 Fáksa +47 77 78 80 01 www.tromsfylke.no
Troms fylkeskommune	Troms Fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan
Kompetansesamfunnet Troms	Máhttoservodat Romsa
Fylkesplan for 2004-2007	Áigodaga 2004-2007 fylkkaplána
KOMPETANSESAMFUNNET TROMS – Fylkesplan for 2004-2007 Utgiver : Troms fylkeskommune , Regional utviklingsetat , 9296 Tromsø Telefon 77 78 80 00. Telefaks 77 78 80 01. e-post : plan(at)troms-f.kommune.no Internett : http://www.troms-f.kommune.no / Grafisk produksjon : Lundblad Media AS , Tromsø Illustrasjoner : Lundblad Media AS , Tromsø Fylkesplanen er trykket på miljøvennlig papir .	MÁHTTOSERVODAT ROMSA - ÁIGODAGA 2004 - 2007 FYLKKAPLÁNA Olggosaddi : Troms Fylkeskommune - Romssa Fylkkasuohkan , Guovllu ovddidanetáhtta , 9296 Romsa Telefovdna 77 78 80 00 . Fáksa 77 78 80 01 E-poasta : plan(at)troms-f.kommune.no Interneahtta : http://www.troms-f.kommune.no Grafálaš buvttadeapmi : Lundblad Media AS , Romsa Govat : Lundblad Media AS , Romsa Fylkkaplána leat prentejuvvon birasustitlaš báhpára ala .
INNHOLD 1 INNLEDNING ... 5 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 FORORD ... 5 FYLKESKOMMUNENES ROLLE , PARTNERSKAPSARBEID OG SAMARBEIDSAVTALER ... 6 FYLKESTINGETS VEDTAK ... 6 VISJON ... 6 OVERORDNA MÅL ... 7 ENDRINGER I BEFOLKNINGS- OG SYSSELSETTINGSSTRUKTUR ... 7	SISDOALLU 1 ÁLGGAHEAPMI ... 5 1.1 OVDÁSATNI ... 5 1.2 FYLKKASUOHKANA ROLLA , SEARVÁLAS BARGU JA OVTTASBARGOSOAHPAMUŠAT ... 6 1.3 FYLKKADIKKI MEARRÁDUS ... 6 1.4 VIŠUVDNA ... 7 1.5 BAJIMUŠ ULBMILAT ... 7 1.6 ÁLBMOT- JA BARGOSTRUKTUVRRA NUPPÁSTUSAT ... 7
2 SENTERSTRATEGI ... 10 3 HOVEDTEMA 1 : KOMPETANSE ... 12 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 KOMPETANSEVISJON ... 12 FOU-INNSATS I TROMS ... 12 HØYERE UTDANNING ... 12 FORUTSETNINGER FOR REGIONALT FORANKRET KOMPETANSEUTVIKLING ... 13 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING – UTFORDRINGER MHT ARBEIDSMARKEDSUTVIKLING ... 14 3.5.1 Arbeidsmarkedsutvikling og arbeidskraftsbehov ... 14	2 GUOVDDÁŠSTRATEGIIJA ... 10 3 VÁLDOFÁDDÁ 1 : MÁHTTU ... 12 3.1 MÁHTTOVIŠUVDNA ... 12 3.2 DJO-ÁŊGIRUŠŠAN ROMSSAS ... 12 3.3 ALIT OAHPAHUS ... 12 3.4 GUVLLOLAŠ MÁHTTOOVDDIDEAMI EAVTTUT ... 13 3.5 JOATKKAOAHPAHUS - HÁSTALUSAT BARGOMÁRKANA OVDÁNEAMI DÁFUS ... 14 3.5.1 Bargomárkana ovdáneapmi ja bargoveahkadárbbut ... 14
4 HOVEDTEMA 2 : NÆRINGSUTVIKLING ... 16 4.1 GENERELLE RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER RETTET MOT NÆRINGSLIVET ... 16 4.1.1 Den nasjonale pengepolitikken og næringslivet i Troms ... 16 4.1.2 Internasjonale rammevilkår og samarbeidstiltak ... 16 4.1.3 Generelle virkemidler for næringslivet i Troms ... 17 4.2 LANDBRUK ... 18 4.3 FISKERI- OG HAVBRUK ... 19 4.3.1 Fiskeressursene ... 19 4.3.2 Fiskeflåten ... 19 4.3.3 Fiskeindustri ... 20 4.3.4 Oppdrett ... 20 4.4 KOMBINASJONSNÆRINGER ... 21 4.5 PETROLEUM ... 21 4.6 ØVRIG INDUSTRI ... 22 4.7 TJENESTEYTENDE NÆRINGER ... 22 4.7.1 Kunnskapsintensive næringer ... 22 4.8 REISELIV ... 23	4 VÁLDOFÁDDÁ 2 : EALÁHUSOVDÁNEAPMI ... 16 4.1 DÁBÁLAŠ RÁPMAEAVTTUT JA VÁIKKUHANGASKAOAMIT EALÁHUSDOAIMMAID VÁRÁS ... 16 4.1.1 Riikkalaš ruhtapolitihkka ja ealáhusdoaimmat Romssas ... 16 4.1.2 Riikkaidgaskasaš rápmaeavttut ja ovttasbargodoaibmabijut ... 16 4.1.3 Dábálaš váikkuhangaskaoamit Romssa ealáhuseallima várás ... 17 4.2 EANANDOALLU ... 18 4.3 GUOLÁSTUS JA MEARRADOALLU ... 19 4.3.1 Guolleresurssat ... 19 4.3.2 Guolástanfatnasat ... 19 4.3.3 Guolleindustriija ... 20 4.3.4 Guollebiebman ... 20 4.4 LOTNOLAS EALÁHUSAT ... 21 4.5 PETROLEUM ... 21 4.6 INDUSTRIIJA MU UI ... 22 4.7 BÁLVALUSADDI EALÁHUSAT ... 22 4.7.1 Máhttointensiiva ealáhusat ... 23 4.8 MÁTKKOŠTANEALLIN ... 23
5 HOVEDTEMA 3 : LOGISTIKK OG INFRASTRUKTUR ... 24 5.1 TRANSPORTINFRASTRUKTUR ... 24 5.1.1 Nordlige transportkorridorer , overordna transportsystem ... 24 5.1.2 Regionale transportsystem ... 24 5.1.3 Persontransport ... 25 5.1.4 Regionalisering av transportplanleggingen ... 25 5.2 KYSTOVERVÅKNING ... 25 5.3 BREDBÅND - FRAMTIDENS INFRASTRUKTUR ... 26	5 VÁLDOFÁDDÁ 3 : LOGISTIHKKA JA INFRASTRUKTUVRA ... 24 5.1 FIEVRRÁDUSINFRASTRUKTUVRA ... 24 5.1.1 Davi fievrráduskorriduvrrat , bajimuš fievrrádussystema ... 24 5.1.2 Guvllolaš fievrrádussystema ... 24 5.1.3 Olbmuidfievrrádus ... 25 5.1.4 Fievrrádusplánema regionaliseren ... 25 5.2 RIDDOBEARRÁIGEAHČČU ... 25 5.3 ŠUVGGAJO ÁDAT - BOAHTTEÁIGGI SISKKÁLDAS STRUKTUVRA ... 26
6 BÆREKRAFTIG UTVIKLING ... 28 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 AREALRESSURSER OG BIOLOGISK MANGFOLD ... 28 MARINE RESSURSER ... 28 ROVVILT ... 29 KLIMA OG ENERGI ... 29 AVFALL OG FORURENSNING ... 29	6 EALANÁVČČALAŠ OVDÁNEAPMI ... 28 6.1 AREÁLARESURSSAT JA BIOLOGALAŠ ŠLÁDDJIIVUOHTA ... 28 6.2 MARIIDNA RESURSSAT ... 28 6.3 BORASPIRET ... 29 6.4 DÁLKKÁDAT JA ENERGIIJA ... 29 6.5 DOABBARAT JA NUOSKKIDEAPMI ... 29
7 KULTUR ... 30 7.1 SAMISKE INTERESSER ... 31 7.2 KVENENE – EN NASJONAL MINORITET ... 32	7 KULTUVRA ... 30 7.1 SÁMI BEROŠTUMIT ... 31 7.2 KVENAT - RIIKKA UNNITLOHKOSAŠ ÁLBMOT ... 32
8 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR OFFENTLIG SEKTOR ... 34 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 KOMMUNER ... 34 FYLKESKOMMUNEN ... 35 STATLIGE ARBEIDSPLASSER ... 35 SPESIALISTHELSETJENESTEN ... 36 FORSVARETS BETYDNING FOR REGIONAL UTVIKLING I TROMS ... 36 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING ... 37	8.1 SUOHKANAT ... 34 8.2 FYLKKASUOHKAN ... 35 8.3 STÁHTALÁŠ BARGOSAJIT ... 35 8.4 SPESIALISTADEARVVAŠVUO ABÁLVALUS ... 36 8.5 SUODJALUSA MEARKKAŠUPMI GUVLLOLAŠ OVDÁNEAPMÁI ROMSSAS ... 36 8.6 BÁIKKÁLAŠ SERVODAGA OVDÁNEAPMI ... 37 MIELDEČUOVUS 1 : VUO OÁVDNASIID VISOGOVVA MIELDEČUOVUS 2 : DEAŦALAŠ FÁGABIRRASAT ROMSSA FYLKKAS MIELDEČUOVUS 3 : DAVI MARITIIBMA KORRIDUVRA JA GUOVLLU DEAIVVADAN BÁIKKIT
4	4
1.1 Forord Fylkesplanen er utarbeidet med hjemmel i kommuneloven og plan- og bygningsloven .	1.1 Ovdasátni Fylkkaplána ráhkaduvvui suohkanlága ja plána- ja huksenlága vuođul .
Fylkesplanleggingen skal samordne statens , fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunens fysiske , økonomiske , sosiale og kulturelle virksomhet i fylket .	Fylkkaplánen galgá fylkkas heivehit oktii stáhta , fylkkasuohkana ja suohkana fysalaš- , ekonomalaš- , sosiála- ja kultuvrralaš doaimmaid váldosárgosiid .
Fylkesplanen skal : g g	Fylkkaplána galgá : g g
legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket .	leat fylkkasuohkana doaimmaid vuođđu čájehit suohkanlaš- ja stáhtalaš plánemiid ja doaimmaid háltti fylkkas .
I planprosessen har fylkeskommunen hatt et samarbeid med regionale statsetater , Sametinget , næringslivsrepresentanter og andre relevante organisasjoner og institusjoner i fylket .	Plánenproseassas fylkkasuohkanis lea leamaš ovttasbargu guvllolaš stáhtaetáhtaiguin , Sámedikkiin , ealáhusdoaimmaid ovddasteddjiiguin ja eará soahppevaš organisašuvnnaiguin ja lágádusaiguin fylkkas .
Samarbeid med kommunene i Troms har vært særlig prioritert .	Vuoruhuvvon ovddimussii lea leamaš ovttasbargu Romssa suohkaniiguin .
Videre har prosjektet ” Regionale kvinnebilder i Troms ” gitt bidrag til utviklingsstrategier fra kvinner i offentlig og privat virksomhet i alle fylkets regioner .	Dasto " Guvllolaš nissongovat Romssas " ( Regionale kvinnebilder i Troms ) nammasaš prošeakta lea buktán ovddidan-strategiijaide oasáluša buot fylkka guovlluid almmolaš ja priváhta doaimmaid nissonolbmuin .
Strategier som kom fram gjennom dette arbeidet er integrert i de ulike tema i fylkesplanen 1. Fylkesplan for Troms 2004-2007 fastlegger med basis i sentrale utfordringer mål og strategier for utviklingen i fylket .	Strategiijat mat bohte ovdán dán barggu olis , lea váldojuvvon mielde fylkkaplána iešguđetlágan fáttáide 1. " Romssa áigodaga 2004-2007 fylkkaplána " mearrida guovdilis hástalusaid vuođul fylkka ovdáneami strategiijaid ja ulbmiliid .
For mange av samarbeidspartnerne i Troms vil « Regionalt utviklingsprogram for Troms 2004-2007»2 være det mest sentrale dokumentet i oppfølgingen av fylkesplanen .	Máŋgga romsalaš ovttasbargái " Romssa guvllolaš ovddidanprográmma áigodahkii 20042007 " ( " Regionalt utviklingsprogram for Troms 2004-2007")2 šaddá leat guovdileamos dokumeanta fylkaplána čuovvoleapmái .
Hovedtema i fylkesplanen er : g kompetanse g næringsutvikling g logistikk og infrastruktur Dette er områder av stor betydning i det regionale utviklingsarbeidet , som også kommunene og fylkeskommunens øvrige samarbeidspartnere i høy grad har vært opptatt av .	Fylkkaplána váldofáttát leat : máhttu g ealáhusovddideapmi g logistihkka ja siskkáldas struktuvra g Dát leat deaŧalaš suorggit guvllolaš ovddidanbarggus , dakkárat main maiddái suohkanat ja fylkkasuohkana earáge bargoguoimmit leat bures atnán ávvira .
Det regionale utviklingsarbeidet spenner likevel over et videre felt enn disse temaene .	Guvllolaš ovddidanbargu ollá viidábut go duššefal dáidda fáttáide .
Både under fylkesplanens hovedtema og under andre tema som er sentrale i det regionale utviklingsarbeidet , er det lagt vekt på utfordringer som flere aktører må medvirke til å løse .	Sihke fylkkaplána váldofáttás ja guvllolaš ovddidanbarggu earáge guovdilis fáttáin lea deattuhuvvon hástalusat maidda máŋga oasálačča fertejit searvat čoavdit . Dakkár oktavuođain dat leage deaŧalaš bargat searválagaid .
Det er i slike sammenhenger det er viktig å samarbeide i partnerskap .	Plána lea oaneheabbo ja čalmmusta dihto áššiid eambbo go ovddeš plánat .
Oversikt over grunnlagsmateriale går fram av vedlegg 1 .	Vuođđoávdnasiin lea visogovva mieldečállosis 1 .
I fylkesplanen er det formulert klare krav til sentrale myndigheters bidrag og regionale tilpasninger av statlig sektorpolitikk , som vil være avgjørende for å få til en positiv utvikling i Troms .	Fylkkaplánii leat hábmejuvvon čielga gáibádusat stáhtala sektorpolitihka guovddášeiseválddiid searvama ja guvllolaš heivehallamiid dáfus , mat šaddet leat mearrideaddji deaŧalaččat positiiva ovdáneapmái Romssas .
Troms fylkeskommune 11. juni 2003	Romssa fylkkasuohkan geassemánu 11. b. 2003
Ronald Rindestu fylkesordfører	Ronald Rindestu fylkkasátnejođiheaddji
1 2	1 2
Det er utformet rapporter fra regionvise prosessmøter og en samlerapport med felles strategier , jf bakgrunnsnotat nr 3 ” Regionale Kvinnebilder i Troms ” .	Guvllolaš proseassačoahkkimiin leat hábmejuvvon raporttat ja čoahkkeraporta oktasaš strategiijaiguin , vrd. duogášnotáhta nr 3 ” Regionale Kvinnebilder i Troms ” .
Jf plan og bygningsloven § 19-1. « Fylkesplanen består av mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i fylket og et samordnet handlingsprogram for de statlige og fylkeskommunale sektorers virksomhet som angir hvordan målene skal oppfylles » .	Vrd. plána- ja huksenlága § 19-1. « Fylkkaplánas lea ulbmilat ja guhkesáigásaš čujuhusat dasa mo fylka galgá ovdánit , ja das lea čohkis doaibmaplána mii čájeha stáhtalaš ja fylkkasuohkanlaš surggiid doaimmaid ja mo daid ulbmilat galget ollašuvvat » .
5	5
1.2 Fylkeskommunens rolle , partnerskapsarbeid og samarbeidsavtaler I Stortingsmelding nr 19 ( 2001-2002 ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå gis det uttrykk for at det ikke anses som formålstjenlig å ha en detaljert nasjonal partnerskapspolitikk .	1.2 Fylkkasuohkana rolla , searválas bargu ja ovttasbargosoahpamušat Stuorradiggeđiedáhusas nr ( 2001-2002 ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå dovddahuvvo ahte ii leat ulbmiliidda gul ávkkálaš doaladit čuoggájeaddjás riikkalaš searvevuohtaprográmmas .
Fylkeskommunen skal ta lederskap og de nødvendige initiativ for å videreutvikle de regionale partnerskapene . ”	Fylkkasuohkan galgá váldit jođiheami badjelasas ja dárbbašlaš álgolávkki ovddidit guvllolaš searvevuođaid eambbo . "
Rollen som regional utviklingsaktør må defineres nærmere og gis et innhold av fylkeskommunen selv .	Guvllolaš ovddidanoasálačča rolla lea dárbu čielggadit dárkileappot ja fylkkasuohkana beales oažžut čielga sisdoalu .
Utforming av handlingsrommet er avhengig av konkret originalitet i form av visjoner , strategier , partnerskap og prosjektidéer ” . Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør vektlegges sterkere enn tidligere .	Doaibmaviidodaga hábmemii lea dárbu oažžut gieđagulolaš oamivuođa višuvdnan , strategiijan , searvevuohtan ja prošeaktajurddan " Fylkkasuohkana rolla guvllolaš ovdáneami oččodeaddjin deattuhuvvo dál eambbo go ovdal .
Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig .	Earret eará dáinna duogážiin fylkkaplána bajimuš ulbmil lea :
1	1
må demokratiske hensyn ivaretas ; politiske prioriteringer må skje på politisk nivå , mens gjennomføringsansvar må defineres .	Seammás galget demokráhtalaš bealit váldojuvvot vuhtii ; politihkalaš vuoruheamit galget dáhpáhuvvat politihkalaš dásis , ja čađahanovddasvástádus ferte čilgejuvvot .
Modellen må forankres i hele det politiske og administrative system , og må preges av helhetstenkning .	Málle ferte leat gitta olles politihkalaš ja hálddahuslaš systemas , ja dan ferte ollisvuohtajurdda báidnit .
Utviklingsarbeid i Troms skjer i en nasjonal og internasjonal kontekst .	Ovddidanbargu dáhpáhuvvá Romssas riikkalaš ja riikkaidgaskasaš konteavsttas .
Det er derfor nødvendig å samhandle med aktører ikke bare nasjonalt , men også utenfor egne landegrenser .	Danne lea dárbu gulahallat oasálaččaiguin ii duššefal riikkalaččat , muhto maiddái riikkarájiid rastá .
Internasjonal aktivitet på bred basis , innen kultur , utdanning , helse og forskning mv , er et aktivum for næringsøkonomisk samarbeid .	Riikkaidgaskasaš doaimmat mat leat viiddis vuođus kultuvrras , oahpahusas , dearvvašvuođas ja dutkamis jna. leat vuoitun ealáhusekonomalaš ovttasbargui .
Fylkeskommunen vil her ha viktige oppgaver som formidler og nettverksbygger .	Álggaheapmi Romssa fylka galgá ovdánit guvllolaš demokratiija nannemiin .
Strategien om å forsterke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør må også gjelde på det internasjonale område .	Fylkkasuohkana oktiiheiveheaddji ja guovlopolitihkalaš rolla galgá leat eambbo oidnosis ja čielggas .
1.3 Fylkestingets vedtak Forslag til fylkesplan ble behandlet av fylkestinget 11. juni 2003 .	Fylkkadiggi atná sávahahttin ja heivvolažžan bargat ovttas earáiguin guvllolaš ovddidanbarggus .
Fylkestinget har i sak 49/02 og 63/02 gjort det klart at arbeidet med varierte typer samarbeidsavtaler blir sentralt i fylkeskommunens partnerskapsarbeid .	Fylkkadiggi lea áššiin 49/02 ja 63/02 addán diehttevassii ahte fylkkasuohkana searvevuođabarggus šaddá guovdilis áššin máŋggalágan ovttasbargosoahpamušaiguin .
Aktuelle samarbeidspartnere er bl.a. kommuner , Sametinget3 , statsetater , FoU-miljøer , høyere utdanningsinstitusjoner , næringsliv , arbeidslivsorganisasjoner med flere .	Áigeguovdilis mielbargit leat ee. suohkanat , Sámediggi3 , stáhtaetáhtat , DjO-birrasat ( Dutkan- ja Oahpahusbirrasat ) , alit oahpahuslágádusat , ealáhusdoaimmat , bargodilleorganisašuvnnat ja earát .
Samarbeidspartene inngår i disse avtalene med økonomiske og kompetansemessige virkemidler .	Mieldebargit leat mielde dáin šiehtadusain main leat ekonomalaš ja máhtolašvuođa váikkuhangaskaoamit .
Hvem som inngår i avtalene vil variere , blant annet avhengig av tema og hva aktørene kan bidra med .	Geat dat leat mielde šiehtadusain , sáhttá rievddaldit , ee. fáttáid ja oasálaččaid návccaid mielde .
Fylkeskommunens bidrag eller ” innsatspott ” vil være basert i regionalt utviklingsprogram og økonomiplan .	Fylkkasuohkana oasáluš dahje " searveruhta " sorjá guvllolaš ovddidanprográmmas ja ekonomiijaplánas .
Til grunn for disse plandokumentene og for samarbeidsavtalene ligger mål og strategier i fylkesplanen , som er utformet i dialog med samarbeidspartnere og som er vedtatt av fylkestinget .	Fylkkasuohkanis leat dákko deaŧalaš doaimmat gaskkusteaddjin ja fierpmádathuksejeaddjin . Fylkkasuohkana guovloovddideaddji rolla nannejeaddji strategiija ferte gustot maiddái riikkaid gaskka .
Fylkestinget vil gjennom samarbeid oppnå effektivitet i oppgaveløsning ved at ressurser samordnes .	1.3 Fylkkadikki mearrádus Árvaluvvon fylkkaplána meannuduvvui fylkkadikkis geassemánu 11. b. 2003 .
3	Čuovvovaš mearrádus dahkkojuvvui : 1 .
Se kap 7.1 ad Samarbeidsavtale med Sametinget . plan- og næringsutvalgets forslag til Fylkesplan for 2004-2007 ” av 15. mai 2003 , med de endringer som fylkestinget har vedtatt .	Fylkkadiggi mearrida jagi 2003 miessemánu 15. beaivásaš " Kompetansesamfunnet Troms , plan- og næringsutvalgets forslag til Fylkesplan for 20042007 " nammasaš árvalusa , oktan daiguin nuppástusaiguin maid fylkkadiggi lea dohkkehan .
2 .	2 .
Fylkestinget vedtar at det skal utarbeides en fylkesdelplan rundt framtidig senterstruktur .	Fylkkadiggi mearrida ahte boahttevaš guovddášstruktuvrra ollái galgá válmmaštuvvot fylkkaoasseplána .
I denne skal alle aktuelle forhold utredes .	Das galget buot áigeguovdilis bealit čielggaduvvot .
Fylkesdelplanen legges fram til politisk behandling i forbindelse med mellomrevisjon av fylkesplanen i 2005. 3 .	Fylkkaoasseplána biddjojuvvo ovdán politihkalaš meannudeapmái go jagi 2005 fylkkaplána reviderejuvvo gaskaboddasaččat . 3 .
Fylkesplanen skal i tråd med plan- og bygningsloven legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket .	Fylkkaplána galgá plána- ja huksenlága mielde biddjojuvvot vuođđun fylkkasuohkana doaimmaide ja háltádit suohkanlaš ja stáhtalaš plánema ja doaimmaid fylkkas .
4 .	4 .
I samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser oversendes ” Kompetansesamfunnet Troms , Fylkesplan for 2004-2007 ” til Miljøverndepartementet for sentral behandling og godkjenning .	Plána- ja huksenlága mearrádusaid mielde galgá " Kompetansesamfunnet Troms , Fylkesplan for 2004-2007 " sáddejuvvot Birasgáhttendepartementii bajimusdásat meannudeapmái ja dohkkeheapmái .
1.4 Visjon Troms fylkeskommune ønsker å arbeide aktivt for å gjøre nordområdene attraktive for befolkningen basert på miljøsikkerhet , bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning .	1.4 Višuvdna Romssa fylkkasuohkan dáhttu bargat aktiivvalaččat vai davveguovllut šaddet álbmogii geasuheaddji guovlun birasdorvvolaš , gánnáhahtti ovdáneami ja báikkálaš resursahálddašeami vuođul .
Utviklingen må skje bl.a. i samarbeid med Nordland og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget .	Ovdáneapmi ferte dáhpáhuvvat ee. ovttasráđiid Nordlándda fylkkasuohkaniin ja Finnmárkku fylkkagielddain ja Sámedikkiin .
1.5 Overordna mål 1 .	1.5 Bajimuš ulbmilat 1 .
Bærekraftig utvikling g All virksomhet i Troms skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling , som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til framtidige generasjoner .	Gánnáhahtti ovdáneapmi g Romssas buot doaimmaid vuođus galgá leat gánnáhahtti ovdáneami vuođđojurdda , mii sihk- karastá luondduriggodagaid seailuma ja bissuma boahttevaš buolvvaide .
2 .	2 .
Regional utvikling ( regionalt basert bosettingsog næringsutvikling ) g Troms fylke skal utvikles gjennom å styrke det regionale demokratiet .	Guvllolaš ovdáneapmi ( ovdáneapmi man vuođđun lea guovlluid ássamat ja ealá husovddideapmi ) g Romssa fylka galgá ovdánit go guvllolaš demokratiija nannejuvvo .
Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig .	Fylkkasuohkana oktiiheivehalli ja guovlopolitihkalaš rolla galgá boahtit eambbo oidnosii ja leat čielggas .
g	5
For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal vår felles kulturarv ; både den norske , samiske og kvenske , legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder .	Vai guvllolaš ássamiid ja eallinvugiid šláddjiivuohta seailu , de min oktasaš kulturárbi , sihke dárrulaš , sámi ja kvenalaš , biddjojuvvot buot servodatsurggiid ovdáneami vuođđun .
Kulturpolitikk og folkehelsearbeid skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen .	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuođabargu galgá leat mielde buorideamen álbmoga eallindási .
- Infrastruktur for transport og telekommunikasjon skal forvaltes og utvikles for å gi samfunns- og næringsliv vilkår for utvikling og markedstilgang på nivå med landets sentrale regioner .	Vai movttiidit ovddidit iežaset , šaddat iešbirgejeaddjin ja ovddasvástideaddji olmmožin , de mánáide ja nuoraide galget sihkkarastojuvvot vejolašvuođat searvat guvllolaš demokratiijii ja váikkuhit dasa .
3 .	3 .
Tjenesteyting Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket .	Bálvalusdoaimmat Bisuhit ja ovddidit servodatbálvalusa ja buriid eallineavttuid fylkka buot osiid ássiide .
For å stimulere til egenutvikling , selvstendighet og medansvar skal barn og ungdom sikres muligheter til deltakelse og innflytelse i det regionale demokrati .	g
1.6 Endringer i befolknings- og sysselsettingsstruktur Folketallet i Troms har i perioden 1992-2002 vokst med 2,5% samtidig som landsdelen som helhet har hatt en svak tilbakegang .	1.6 Álbmot- ja bargostruktuvrra nuppástusat Olmmošlohku lea sturron 2,5% Romssas áigodagas 1992-2002 , dan botta go riikkaoasis lea oppalohkái leamaš veahá njiedju .
På landsbasis var det i samme periode en vekst på 5,9% .	Riikkadásis lei šaddu seammá áigodaga 5,9% .
På 90-tallet har vi opplevd en sterk sentralisering , hvor de fleste kommuner og regioner i fylket har hatt en nedgang i folketallet .	1990-logus mii vásiheimmet garra guovddušteami , mas fylkka eanaš suohkaniin ja guovlluin njiejai olmmošlohku .
Samtidig har de største sentrene klart seg bedre , og veksten har kommet særlig i Tromsø 4. Mange distriktskommuner må fremdeles planlegge ut fra avtakende folketall .	Seammás stuoribuš guovddážat leat birgen buorebut , ja erenoamážit Romssas lea leamaš šaddu 4. Máŋga guovlosuohkanat fertejit plánet olmmošlogu njiedjama vuođul .
Der distriktene tidligere kunne kompensere for nettoutflyttingen med høye fødselsoverskudd , gjør kvinneunderskudd , alderssammensetning og færre fødte barn pr kvinne at dette ikke er tilfelle i dag .	Dain guovlluin main ovdal sáhtte buhttet nettofárremiid alla mánnáriegádusloguiguin , dain guovlluin dál nissonolmmošváili , ahkečoahkádus ja nissonolbmuid gaskamearálaš vuollegis riegáduslohku leat bealit mat dahket dan veadjemeahttumin .
Med dagens barnekull kan distriktskommuner ikke ha høy nettoutflytting , slik hovedmønsteret har vært på 90-tallet , uten at folketallsutviklingen blir negativ .	Otnáš unna mánáidloguid geažil guovlosuohkanat eai gierdda ollu nettofárremiid , nugo lea leamaš 90-logus , ovdalgo álbmotlohku jorrá negatiivii .
Det vises til fylkesplanens grunnlagsmateriale 5 for nærmere beskrivelse av demografisk utvikling , herunder regionale forhold , alders- og kjønnssammensetning mv.	Vrd. notáhta ” Demografiske og næringsmessige utviklingstrekk i Troms ut fra dagens regionrådsinndeling ” .
Tabell 1 side 8 viser Statistisk sentralbyrås ( SSB ) prognosealternativ som forutsetter middels nasjonal vekst .	Skovvi 1 : Álbmotovdáneapmi 1992-2002 ja vuordu 2010 7
Tabell 1 : Befolkningsutvikling 1992-2002 og prognose 20107 Endring 1992-2002 Nord-Troms -1 080 Tromsø 8 020 Balsfjord og Karlsøy -836 Midt-Troms -938 Indre Sør-Troms -789 Sør-Troms -672 Sum fylket 3 705 Nord-Norge -3 777 Norge 250 432 Øvrige regionsenterkommuner Nordreisa -49 Lenvik 275 Målselv -551 Salangen -328 Harstad 493 Skjervøy -41 Bardu -61	Nuppástus 1992-2002 Davvi-Romsa -1 080 Romsa 8 020 Báhččavuotna ja Gálsa -836 Gaska-Romsa -938 Siskkit Lulli-Romsa -789 Lulli-Romsa -672 Supmi fylka 3 705 Davvi-Norga -3 777 Norga 250 432 Eará guovloguovddášsuohkanat Ráisa -49 Leaŋgáviika 275 Málatvuopmi -551 Siellatgielda -328 Hárštá 493 Skiervá -41 Beardu -61
Prognose 2002-2010 -102 4 523 -292 62 -194 -162 3 835 9 342 199 478	Vuordu 2002-2010 -102 4 523 -292 62 -194 -162 3 835 9 342 199 478
i % 19922002 -0,6 % 1,5 % -0,9 % -0,3 % -1,2 % -0,2 % 0,3 % -0,1 % 0,6 %	Jahkásaš % nuppástus 1992-2002 -0,6 % 1,5 % -0,9 % -0,3 % -1,2 % -0,2 % 0,3 % -0,1 % 0,6 %
i % 20022010 -0,1 % 0,9 % -0,5 % 0,0 % -0,4 % -0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,6 %	Jahkásaš % nuppástus 2002-2010 -0,1 % 0,9 % -0,5 % 0,0 % -0,4 % -0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,6 %
Folketall 2002 16 582 60 524 8 106 28 907 5 978 31 576 151 673 459 203 4 524 066	Olmmošlohku 2002 16 582 60 524 8 106 28 907 5 978 31 576 151 673 459 203 4 524 066
Prognose 2010 16 480 65 047 7 814 28 969 5 784 31 414 155 508 468 545 4 723 544	Vuordu 2010 16 480 65 047 7 814 28 969 5 784 31 414 155 508 468 545 4 723 544
102 360 -88 -28 465 82 95	102 360 -88 -28 465 82 95
-0,1 % 0,3 % -0,7 % -1,2 % 0,2 % -0,1 % -0,2 %	-0,1 % 0,3 % -0,7 % -1,2 % 0,2 % -0,1 % -0,2 %
0,3 % 0,4 % -0,2 % -0,2 % 0,3 % 0,3 % 0,3 %	0,3 % 0,4 % -0,2 % -0,2 % 0,3 % 0,3 % 0,3 %
4 739 11 080 6 856 2 303 23 092 3 014 3 799	4 739 11 080 6 856 2 303 23 092 3 014 3 799
4 841 11 440 6 768 2 275 23 557 3 096 3 894	4 841 11 440 6 768 2 275 23 557 3 096 3 894
Kilde : Statistisk sentralbyrå	Gáldu : Statistisk sentralbyrå
1	1
Fra 1992 til 1997 var det nesten 9 % vekst i sysselsettingen i Troms 8. En lavkonjunktur fra 1998 ga seg utslag i at veksten på fylkesnivå ble redusert til 1 % i perioden 1997 til 2002 ( 648 sysselsatte ) .	Jagis 1992 jahkái 1997 lassánedje Romssas bargosajiid lohku measta 9 %.8 Jagi 1998 mánnosaš vuollegis konjunktuvra dagahii ahte fylkka dásis šaddu unnui 1 % sturrosažžan jagis 1997 jahkái 2002 ( 648 barguibiddjojuvvon olbmo ) .
Også når det gjelder arbeidsplasser har utviklingen i tiåret som ligger bak oss i store trekk gått i disfavør av distriktene - naturligvis med variasjoner mellom kommuner - mens de største sentrene har hatt vekst .	Maiddái bargosájiid dáfus vássán jahkelogeža ovdáneapmi lea eanaš leamaš heajut beallái guovlluin - eai dieđusge ovtta láhkai gielddas gildii - muhto stuorimus guovddážiin lea dan botta leamaš šaddu .
sysselsettingen i Tromsø med 1.863 ( 6,2 % i Harstad med 246 ( 2,5 % og i Lenvik med 211 ( 4,5 % Regionvis 9 er sysselsettingen redusert med 7,4 % i Indre Sør-Troms , 3,9 % i Nord-Troms og 3,2 % i Midt-Troms .	Jagis 1997 jahkái 2002 bargguiduhttin lassánii Romssas 1.863 ( 6,2 % Háršttás 246 ( 2,5 % ja Leaŋgáviikkas 211 ( 4,5 % Guovlluid 9 dásis bargguiduhttin lea unnon 7,4 % Siskkit Romssas , 3,9 % Davvi-Romssas ja 3,2 % Gaska-Romssas .
Sør-Troms hadde en sysselsetting på samme nivå i 2002 som i 1997 .	LulliRomssas lei jagi 2002 bargguiduhttin seammá dásis go 1997 .
Balsfjord og Karlsøy hadde samlet en nedgang på hele 14,1 % i perioden .	Báhččavuonas ja Gálssas lei dan áigodagas unnáneapmi buohkanassii 14,1 % .
Næringsfordelt sysselsetting er omtalt under hovedtema 2 – Næringsutvikling .	Ealáhusjuoguid mielde bargguiduhttin lea máinnašuvvon váldofáttá 2 vuolde – Ealáhusovddideapmi .
Tall pr 1. januar alle år .	Ovddasčállinmolssaeaktu MMMM ( 2002 ) atná ee. vuođđun sahkkuivuođa mii vástida 1,8 mánnái juohke nissonii jagi 2005 rájis , ja riikka siskkáldas mobilitehta nugo áigodagas 1990-2001. 7 Logut ođđajagemánu 1. b. buot jagiid .
Regioninndeling ihht regionrådssamarbeid i 2003 .	Guovlojuohku guovloráđđeovttasbarggu mielde 2003 .
Balsfjord og Karlsøy er skilt ut fra Tromsø i denne tabellen .	Báhccavuotna ja Gálsa leat sirrejuvvon Romssas eret dán ráidoskovis .
Kilde : Panda .	8 Gáldu : Panda .
Regioninndeling ihht regionrådssamarbeid i 2003 hvor Bardu er tilknyttet Midt-Troms Regionråd .	9 Guovlojuohku guovloráđđeovttasbarggu mielde 2003 gos Beardu lea Čatnon Gaska-Romsa guovloráđđái .
9	9
Overordna målformulering for bosettingsutvikling tar utgangspunkt i at det er en gjensidig avhengighet mellom sentra og omland :	Ássanovdáneami bajimus ulbmilčealkámuš vuolgá das ahte goappašat bealit , namalassii guovddáš ja biraseatnamat , dárbbašit nubbi nuppi .
Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn .	Romssa ássánminstara váldosárgosat galget bisuhuvvot dainna lágiin ahte oppa guovddášstruktuvra nanusmahttojuvvo ja guovlluide huksejuvvojit ealasis báikegottit .
Senterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster .	Guovddášstrategiija lea bargoreaidu mainna bisuhit ássamiid lávda .
Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livskraftige sentra skal arbeide for at arbeidsmarkedet og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valgmuligheter regionalt , enn det som ellers er mulig å få til i hver enkelt kommune .	Strategiija jurdda lea ahte go huksejuvvojit virkos guovddážat , de bargomárkana ja máhttosuorggálaš bálvalusaid ovddideaddji barggut addet guovlluin buoret válljenvejolašvuođaid go maid miige eŋkilsuohkaniid sáhttá addit .
Dette skal gjøre fylket mer attraktivt for tilflyttere , samtidig som sentrene skal fungere som buffere mot flytting ut av distriktene / regionene og fylket .	Dát galgá fylkii eambbo geasuhit olbmuid fárret , ja seammás guovddážat galget doaibmat duoddin guovlluide ja fylkii , vai olbmot eai fárre eret .
Senterstrategien har ikke et ønske om sentralisering som utgangspunkt , men må ses på som en måte for distriktene å møte de utfordringer som følger bl.a. av flere to-karrierefamilier og høyere utdanningsnivå i befolk-	Guovddášstrategiija vuolggabáikin lea dáhttu guovdduštit ( sentraliseret ) , muhto dan strategiija fertet geahčadit vuohkin mainna guovllut sáhttet bihtit hástalusaiguin mat čuožžilit ee. go bohtet
10	10
g	2
Hvert av de definerte sentrene på nivå 1 , 2 og 3 skal kunne yte et tilbud innen utdanning , samferdsel , helse , kultur , næringssamarbeid og privat service , med mindre andre kommunesentra har spesielle forutsetninger som lokaliseringssteder .	Setermoen suodjalusa doaimmaid guovddážin dássi 4 Suohkanguovddážat muđui dássi 5 Báikkálaš guovddážat Guhtege dási 1 , 2 ja 3 rájuštuvvon guovddáš galgá sáhttit addit fálaldagaid oahpahusas , johtalusas , dearvvašvuođas , kultuvrras , ealáhusovttasbarggus ja priváhta bálvalusaid , jos juo eará suohkanguovddážiin eai leačča dihto ovddut fálaldatbáikin .
En slik tilnærming må være fleksibel slik at tilbud til enhver tid tilpasses behovet i befolkningen .	Dakkár doaimmaiduvvanvuohki ferte leat njuovžil vai fálaldagat álo mannet rattát álbmoga dárbbuide .
Etableringen av nye offentlige regionale funksjoner skal primært skje i sentra på nivå 1 , 2 og 3 , der det ikke er andre sentra som har spesielle forutsetninger .	Ođđa almmolaš guvllolaš doaimmaid ásaheapmi galgá ovddimusat geavvat guovddážiin mat leat dásis 1 , 2 ja 3 , main eai leat eará guovddážat erenoamáš ovdduiguin .
Også når det gjelder opprettholdelse av tilbud gis disse sentra , samt de oppgavedefinerte sentra , prioritet .	Maiddái fálaldagaid bisuheami dáfus addojuvvo dáidda guovddážiidda ovdamunni , nugo bargoulbmálaš guovddážiidda maid .
Den vedtatte senterstrukturen skal ikke stå i veien for naturlig utvikling andre steder i fylket .	g Guovddášstrategiija mielddisbuktá suorggáiduvvan álššaid dakkár doaimmaide maid guovddáš galgá doaimmahit dásis mielde .
Her skal befolkningen kunne få utført tjenester for å dekke daglige behov .	Fálaldagat maid ollu olbmot dávjá geavahit , berrejit biddjojuvvot geavaheddjiid lahka .
Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne .	Fálaldagat mat leat eambbo máhttosuorggálaččat , biddjojuvvojit alit dásiide .
g Senternivåene graderes slik : Nivå 1 Tromsø Nivå 2 Harstad og Finnsnes Nivå 3 Storslett , Bardufoss og Sjøvegan – Skjervøy som senter for maritime funksjoner Setermoen som senter for Forsvarets aktiviteter Nivå 4 Øvrige kommunesentra Nivå 5 Lokale sentra	g Guovddášdásit juohkásit ná : dássi 1 Romsa dássi 2 Hárštá ja Finnsnes dássi 3 Stuorragieddi , Beardu ja Vuotnasiida Skiervá maritiibma doaimmaid guovddážin guovddážis leat sierralágan doaimmat , ja ahte guovddáža birasguovllut rievddadit dan doaimmaid ja fálaldagaid mielde .
fylkessenteret Tromsø eller f.eks. i de tre sentrene Tromsø , Harstad og Finnsnes .	Dovddiidus ahte guovddážat leat guhtege sierra dásis , mearkkaša ahte doaibmadeaddu ferte leat bálvalusšlája ektui , nu ahte muhtun dáhpáhusain fálaldat lunddolaččat gullá fylkkaguovddážii Romsii dahje omd. dan golmma guovddážii Romsii , Hárštái ja Finnsnesii .
Ved etablering av tjenestetilbud som benyttes ofte eller av mange vil mindre sentra stå sterkere , ettersom hensyn til reiseavstand vil veie tyngre .	Go bálvalusfálaldagat ásahuvvojit , maid olbmot dávjá dahje ollugat geavahit , de unnit guovddážiid sadji nanusmuvvá , go mátkkiid guhkkodagat dalle váldojuvvojit eambbo vuhtii .
Arbeidsplasser og skoletilbud fram til videregående skole bør primært finnes innenfor dagpendlingsavstand .	Bargosajit ja skuvlafálaldagat gitta joatkkaskuvlla dássái berrejit áinnas leat beaivválaš máhčejohtima oládagas .
Tjenester som befolkningen trenger daglig bør ytes i hver kommune .	Dakkár bálvalusat maid olbmot dárbbašit beaivválaččat , berrejit leat fállamassii juohke suohkanis .
Egenskaper ved og utviklingsmuligheter i de enkelte sentra og regioner vil også ha betydning for hvilke oppgaver som vil være / bli etablert ulike steder .	Guđege guovddáža ja guovllu iešvuođain ja ovdánanvejolašvuođain maid lea deaddu go árvvoštallojuvvo makkár doaimmat galget leat guđege báikkis dahje ásahuvvot guđege báikái .
For enkelte funksjoner kan det dessuten være spesielle lokale / regionale forutsetninger som gjør at også andre kommunesentra og mindre sentra kan bli vurdert som lokaliseringssted .	Muhtun doaimmaide sáhttet dasto leat erenoamáš báikkálaš dahje guvllolaš ovdamunit maid geažil maiddái earáge suohkanguovddážat ja unnibuš guovddážat árvvoštallojuvvojit doaibmabáikin .
Samiske kultur- og språksentra vil være et eksempel på dette .	Sámi kultuvra - ja giellaguovddážat leat dakkár ovdamearkkat .
Troms fylkeskommunes virkemidler i senterstrategien er for en stor del knyttet til lokalisering av institusjoner og arbeidsplasser .	Romssa fylkkasuohkana reaiddut guovddášstragiijii leat mealgadii čatnasit báikkiide maidda lágádusat ja bargosajit biddjojuvvojit .
Samferdselstilbudet , i form av infrastruktur og offentlige kommunikasjoner , legger premisser for befolkningens tilgjengelighet til tilbud i sentra på ulike nivå .	Johtinfálaldagat , siskkáldas struktuvrra ja almmolaš fievrruid hámis , eaktudit álbmoga vejolašvuođaid ávkkástallat fálaldagaiguin guđege dási guovddážis .
Når offentlige servicetilbud i distriktene settes under press , og det på enkelte områder legges ned tilbud , stiller dette klare krav til en velfungerende samferdsel , fordi befolkningen i noen tilfeller da må søke tilbud som ligger lengre unna .	Go almmolaš bálvalusfálaldagat šaddet deattu vuollái , ja go muhtun surggiin vel heaittihuvvojitge fálaldagat , de dan dilis gáibiduvvo buresdoaibmi johtalus , go muđuihan olbmot muhtun dilálašvuođain fertejit ohčat fálaldagaid guhkebuččas .
Forbedret tilgjengelighet kan oppnås på flere måter enn ved tradisjonelle samferdselsløsninger .	Olbmuid vejolašvuođa buorebut olahit fálaldagaid lea vejolaš máŋgga earáge láhkai go duššefal árbevirolaš fievrrádusčovdosiid bokte .
Desentraliserte undervisningstilbud og oppbygging av nye nettverk kan bidra til at regioner med begrensede tilbud i større grad kan dra nytte av det tilbudet som finnes i sentra på høyere nivåer i senterstrukturen , jf også hovedtema 1 Kompetanse .	Lávdaduvvon oahpahusfálaldagat ja ođđa fierpmádagaid huksen sáhttet leat mielde dahkamin guovlluid main leat unnibuš mearis fálaldagat , stuorit munis sáhttet atnit ávkki dan fálaldagas mii lea guovddášstruktuvrra alit dásiid guovddážiin , vrd. maiddái váldofáttáin 1 -
Utbygging av bredbånd og annen telekommunikasjon er også grunnleggende i en strategi for styrket tilgjengelighet og regional integrasjon , se hovedtema 3 - Logistikk og infrastruktur .	Šuvggajođáldaga ( bredbånd ) ja eará telekommunikašuvnna huksen lea maid vuođđoášši dakkár strategiijas mas áigumuš lea buoridit geavahahttivuođa ja guvllolaš integrašuvnna , geahča váldofáttá 3 - Logistihka ja siskkáldas struktuvrra .
Som del av fylkesplanprosessen har kommunene ved de respektive regionrådene utført en evaluering av regional inndeling , regionale funksjoner og senter-	Oassin fylkkaplánaproseassas suohkanat leat guđege guovloráđis čađahan Romssa fylkka guvllolaš juogus , doaimmain ja guovddášstrategiijas árvvoštallama .
Rapporter 10 utarbeidet av regionrådene har inngått som grunnlagsmateriale til fylkesplanen og har gitt nyttig informasjon .	Raporttat 10 maid guovloráđit leat ráhkadan , leat mielde vuođđoávnnasin fylkaplánas , ja leat addán ávkkálaš dieđuid .
g Kommunene samarbeider slik de finner formålstjenlig , ved regionrådssamarbeid og i andre sammenhenger .	g Suohkanat barget nu mo gávnnahit ulbmálažžan , guovloráđit ovttasráđiid ja earálágange ovttasdoaibmamiin .
( Jf også kap 8 ) .	( Vrd. maid kap. 8 ) .
Samarbeid mot næringsliv bør skje ut fra de regionale strukturer som er hensiktsmessig for næringslivet .	Ovttasbargu ealáhusdoaimmaiguin berre leat guvllolaš struktuvrraid vuođul mat sohpet ealáhuseallimii .
g Samarbeid på tvers av fylkesgrensene er formålstjenlig og nødvendig , særlig i Sør-Troms / nordre Nordland .	g Ovttasbargu lea ávkkálaš ja dárbu fylkkarájiid rastá , erenoamážit Lulli-Romssas / DavviNordlánddas .
g Regionsentrene Storslett , Bardufoss og Sjøvegan har hatt en positiv utvikling som må videreføres og utvikles .	Vuotnasiida leat ovdánan positiivvalaččat , ja dan ovdáneami lea dárbbu joatkit ja buoridit .
Det må også satses på å utvikle Finnsnes som bykonsept og Setermoen og Skjervøy som bygdeby og kystby i Troms .	Dárbu lea ulbmádit ovddidit Finnsnesa gávpogin , ja Setermoena ja Skiervvá čoahkkebáikin ja riddogávpogin Romssas .
Samferdselsmessig infrastruktur , offentlige kommunikasjoner og bredbånd danner forutsetninger for i hvor stor grad senterstrategien kan fungere etter hensikten .	Johtalusa siskkáldas struktuvra , almmolaš kommunikašuvnnat ja šuvggajođáldat ( bredbånd ) leat eavttut dasa man muddui guovddášstrategiija sáhttá doaibmat áigumuša mielde .
Det skal være fokus på hva som kan gjøres for å styrke tilgjengeligheten fra hele fylket til sentra på høyere nivåer i senterstrukturen , og da særlig til Tromsø .	Romssa rolla ii siskkil duššefal lagamus suohkaniid ; Romsa lea maid fylkka- ja riikkaosseguovddáš , ja muhtun surggiin gávpogis lea riikkalaš ja riikkaidgaskasaš deaddu .
Både Harstad og Finnsnes er plassert på senternivå 2 .	Sihke Hárštá ja Finnsnes leat guovddášdásis 2 .
Harstad har likevel flest servicefunksjoner i kraft av sin størrelse , bl.a. også visse landsdelsfunksjoner .	Háršttás leat dattetge eanemus bálvalusdoaimmat dan sturrodaga geažil , ee. dihto riikkaoassedoaimmat .
For Harstads vedkommende er nærkommuner i Nordland et naturlig omland i mange sammenhenger .	Háršttái Nordlándda lagašsuohkanat leat lunddolaš oládagat máŋgga ášši dáfus .
Ved en eventuell sammenslåing av Skånland og Tjeldsund kommuner tilsier bl.a. Harstad kommunes senterfunksjoner for dette området at kommunen bør bli en del av Troms .	Jos Skániid ja Dieldda suohkanat biddjojuvvojit oktii , de ee. Háršttá suohkana guovddášdoaimmat dán guovllus gáibidit ahte dat ođđa suohkan šaddá Romsii oassin .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Lokaliseringsvedtak må fattes i tråd med senterstrategien , jf for øvrig kap 8. g Den statlige storbypolitikken må ha som strategi å legge nye relevante nasjonale oppgaver knyttet til nordområdene til Tromsø .	Riikkalaš dási oasáluš Báikádanmearrádus ferte heivet guovddášstrategiijii , vrd. muđui kap 8. g Stáhta stuorragávpotpolitihkas strategiija ferte leat dáhttu bidjat heivvolaš ođđa riikkalaš davveguovlodoaimmaid Romsii .
Materialet er samlet i bakgrunnsnotat 06/02 ” Regionrådsinnspill ” Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi ” ” .	Ávdnasat lea čohkkejuvvon duogášnotáhtii 06/02 ” Regionrådsinnspill ” Guovlojuohku , guvllolaš doaimmat ja guovddášstrategiija . ”
St meld nr 31 ( 2002-2003 ) Storbymeldingen – Om utvikling av storbypolitikk .	, St dieđáhus nr 31 ( 2002-2003 ) Storbymeldingen – Om utvikling av storbypolitikk .
11	11
3.1 Kompetansevisjon ” Kompetansesamfunnet Troms ” uttrykker en visjon for framtiden , samtidig som det er en god beskrivelse av fylket av i dag .	3.1 Máhttovišuvdna " Máhttoservodat Romsa " dovddaha boahtteáigásaš áigumuša , ja seammás dat bures govvida otnáš fylkka .
Kompetanse står i stigende grad sentralt som samfunnsøkonomisk vekstfaktor samtidig som utviklingen av kompetansesamfunnet gir nye konkurransemessige utfordringer .	Olbmo máhttu šaddá eambbo ja eambbo guovdilis servodatekonomalaš šaddadanfaktorin , ja seammás máhttoservodaga ovdáneapmi buktá ođđa hástalusaid gilvaleami dáfus .
Kravene til innovativ tenkning og tilpasningsevne i en virkelighet preget av skiftende omgivelser er høye .	Garra gáibádusat leat olbmui , ahte galgá jurddašit hutkájit ja leat njuovžil heivehallat iežas dakkár duhtodahkii mii čađat molsašuddá .
Framveksten av et voksende kunnskapsdrevet næringsliv gir de regioner som evner å ligge i front av denne utviklingen store konkurransemessige fortrinn .	Máhttovuoimmálaš ealáhusdoaimmaid jeavddalaš šaddu addá stuorra ovdamuniid gilvvus daidda guovlluide mat nagadit bissut oalgálagaid dáinna ovdánemiin .
Fylkesplanens overordna mål om kompetanse har følgende formulering : Konkurransedyktige utdannings- , forsknings- og utviklingsmiljøer skal videreutvikles .	Fylkkaplána bajimuš ulbmil máhtu dáfus , lea sánálassii ná : Gilvovuoimmálaš oahpahus- , dutkan- ja ovddidanbirrasat galget ovddiduvvot ain eambbo .
Troms , med Tromsø som tyngdepunkt har gjennom målrettet innsats de siste 30 år nådd et likeverdig utdanningsnivå i forhold til landet for øvrig og et	Dutkanbiras mii lea huksejuvvon Romsa-gávpogis , lea dahkan gávpoga
3	3
Avstanden mellom nordnorske bedrifter og forskningsog utviklingsinstitusjoner er ofte lang så vel fysisk som mentalt .	Dávjá leat guhkes gaskkat davvinorgalaš fitnodagaid ja dutkan- ja ovddidanlágádusaid gaskka sihke mátkkiid ja jurdagiid dáfus .
Skal en oppnå regional utvikling er det nødvendig at det skjer koblinger mellom kompetansetilbydere , virkemiddelapparat , næring og forvaltningsapparat i alle deler av fylket .	Jos galgat lihkostuvvat ovddidit guovlluid , de lea dárbu fylkka buot osiin oažžut áigái goallostemiid máhttofáluheddjiid , váikkuhangaskaomiid , ealáhusaid ja hálddahusásahusaid gaskka .
Kompetansebygging i en regional utviklingskontekst skjer i samspill mellom kompetansemiljøene og lokale / regionale aktørers behov , ideer , prosjekter og satsinger .	Guovlluid ovddideami olis máhttohuksen lea máhttobirrasiid ja báikkálaš / guvllolaš oasálaččaid dárbbuid , jurdagiid , prošeavttaid ja rahčamušaid ovttamielalašvuođain .
Gitt dette så vel som de fortrinn unike naturgitte rammebetingelser representerer , er det viktig at en fortsetter utvikling av gode og helhetlige strategier	Go dát lea ortnegis , ja vel vára váldojuvvon dain ovdamuniin maid luonddu addin erenoamáš rápmaeavttut leat , de lea deaŧalaš joatkit buriid ja ollislaš strategiijaid ovddideami Romssa fylkkas boahttevaš DjO-searvama várás .
Hovedtema 1 : Kompetanse tilnærmet fullverdig utdannings- og FoU-tilbud i forhold til offentlig sektors behov .	Váldofáddá 1 : Máhttu riikkalaš deaddobáikin eatnanbuolalaš ja davviguvllolaš diliid dutkamis ja hálddašeamis , ja Barents-guovllu áššiin .
Forskningsvirksomheten i Troms har mange tematiske fokus .	Romssa dutkandoaimmas leat máŋga fáddálaš čalmmusteami .
Noen hovedområder bør nevnes : Medisin , fiskeriog havbruksforskning , data- og telekommunikasjon , satellittfjernmåling og rom- og atmosfæreforskning , landbruk og naturbruk , samfunnsfag og humaniora samt forskning omkring nordnorsk og samisk forskning og urfolksforskning .	Moadde váldosuorggi mii berret namahit : Dálkkasdutkan , guolástusdutkan ja mearradutkan , dihtor- ja telegulahallan , guhkálmas satelihttamihtideamit ja gomuvuohta- ja áibmodutkan , eanandoallu ja luondodoallu , servodatfágat ja humaniora , ja dasto vel davvinorgalaš ja sámi dutkan ja álgoálbmotdutkan .
Disse fortrinn må vedlikeholdes , utfordringen er å gjøre innsatsen mer næringsrettet .	Dáid ovdamuniid lea dárbu bisuhit , ja hástalus lea rahčamušaid dahkat eambbo ealáhusdiđolažžan .
3.2 FoU-innsats i Troms Samlet FoU-innsats i Nord-Norge ligger betydelig under landsgjennomsnittet .	3.2 DjO-áŋgiruššan Romssas Davvi-Norggas oppalaš DjO-searvamat leat viehka ollu unnit go riikkas gaskamearálaččat .
For Troms skyldes dette i stor grad lav næringsbasert FoU-andel .	Romssa dáfus sivva lea dasa viehka muddui ahte DjO ealáhusaide searvanoassi lea unni .
FoU-arbeid krever store ressurser .	DjO-barggut gáibidit stuorra resurssaid .
Nordnorsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter ( SMB ) som tradisjonelt finansierer og utfører lite forskning .	Davvinorgalaš ealáhuseallimis leat máŋga unna ja gaskasturrosaš fitnodaga ( SMB ) mat árbevirolaččat unnán ruhtadit ja čađahit dutkama .
Dette , samt mangel på utbygde nettverk og arenaer mellom bedriftene og kompetanseinstitusjonene , bidrar til at nordnorsk næringsliv og FoU 12	Dát dilli , ja go fitnodagaid ja máhttolágádusaid gaskasaš fierpmádat ja arenat eai leat ráhkaduvvon , de dat váikkuha dasa ahte davvinorgalaš ealáhuseallin ja DjO-birrasat masset deaŧalaš ovdánan- ja šaddanvejolašvuođaid . 12
Bare 1% av FoU-virksomheten i norske bedrifter skjer i Nord-Norge .	Dušše 1% oassi DjO-doaimmas norgalaš fitnodagain lea Davvi-Norggas .
Norges FoU-innsats nasjonalt er i sin tur på et vesentlig lavere nivå enn gjennomsnittet i OECD .	Norgga DjO-searvan lea riikkalaččat bealistis oppa ollu vulobealde OECD gaskameari .
Rammebetingelsene for nyskaping og innovasjon som nordnorske bedrifter og FoU-institusjoner står overfor er vesentlig dårligere enn i Nord-Sverige og Nord-Finland .	Ođđastemiid ja hutkamiid rápmaeavttut leat davvinorgalaš fitnodagaide ja DjO-lágádusaide ollu heajut go Davvi-Ruoŧas ja Davvi-Suomas .
Disse områdene tilføres årlig milliardbeløp gjennom EUs strukturfond , i tillegg til den nasjonale innsatsen på området .	Duoidda guovlluide fievrriduvvojit jahkásaččat milliárdasaš sumit EU strukturfoandda olis , ja lassin boahtá riikkalaš searvan dán guovllus .
3.3 Høyere utdanning Forskningen ved UiTø og høgskolene i fylket må være handlingsrettet og orientert mot regionale behov .	3.3 Alit oahpahus Dutkan mii lea RUs ( Romssa universitehtas ) ja fylkka allaskuvllain , ferte leat doaimmaid várás ja vuhtii váldit guvllolaš dárbbuid .
Institusjonene skal fremme kompetanseutvikling i regionen og bidra til å fremme innovasjonsvirksomhet i nærliggende bedrifter .	Lágádusat galget guovllus buoridit máhttoovddideami ja leat mielde ovddideamen hutkandoaimmaid lagaš fitnodagain .
Samarbeid mellom eksempelvis UiTø og næringslivet i Troms har bidratt til etablering og utvikling av en rekke bedrifter .	RU ja Romssa ealáhusdoaimmaid ovttasbargu lea omd. dorjon máŋgga fitnodaga ásaheami ja ovdáneami .
Det er viktig at UiTø og høgskolene gis rammebetingelser som gjør videreutvikling mulig samtidig som landsdelsrelevansen opprettholdes .	Deaŧalaš lea ahte RU ja allaskuvllain leat dakkár rápmaeavttut mat dahket vejolažžan dahkat ovddidanbargguid , dakkáriid main riikkaoassi álo váldojuvvo vuhtii .
Også grunnforskningen ved UiTø spiller en viktig rolle som del av landsdelens langsiktige strategi for fortsatt utvikling av nordnorsk næringsliv mot moderne kunnskapsforetak .	RU vuođđodutkange lea deaŧalaš riikkaoasi guhkesáigásaš strategiijas , mas davvinorgalaš ealáhuseallin galgá ovddiduvvot ođđaáigásaš máhttodoaibman .
Forskningen er grunnlag for ny kunnskapsutvikling og et fundament for utdanning av høy kvalitet .	Dutkan lea ođđa máhttohuksema vuođđu , ja maiddái alladásat oahpahussiige vuođđu .
Ytterligere satsing på realfaglig og teknologisk utdanning ved fylkets institusjoner for høyere utdanning er viktig for konkurranseevne og videre utvikling i et nordnorsk nærings- og samfunnsliv basert på utstrakt bruk av moderne teknologi .	Deaŧalaš lea eambbo bargat realfágaid ja teknologalaš oahpahusa fylkka ásahusain g o alit oahpahus galgá leat deaŧalaš gilvvu dihte ja viidábut ovdáneapmái davviNorgga ealáhus- ja servodateallimis man vuođđun leat viidát geavahit ođđaáigážas teknologiija .
Forskerutdannelse er strategisk viktig i kunnskapssamfunnet Troms .	Dutkkiidoahppu lea strategalaččat deaŧalaš Romssa máhttoservodagas .
Behovet for forskerutdannede særlig innen realfag og teknologiske fag øker både innen universitets- og høgskolesystemet og i arbeidslivet for øvrig .	Sihke universitehta- ja allaskuvlasys- temas ja bargoeallimis muđui lassánit dárbbut oahppan dutkkiide , erenoamážit sidjiide geain lea oahppu realfágain ja teknologalaš fágain .
Høgskolene og de videregående skolene vil ha en viktig rolle i utformingen av kortere kurs i forbindelse med kompetansereformen 12. Samfunnet er i rask endring og etablerte sannheter utfordres i stigende tempo .	Allaskuvllain ja joatkkaskuvllain šaddá leat deaŧalaš rolla oanehis kurssaid hábmemis máhttoođasmahttima olis 12. Servodat nuppástuvvá johtilit ja čieggan duohtavuođat hástaluvvojit dávjjibut ja dávjjibut .
Det er behov for påfyll underveis og begrepet livslang læring er introdusert .	Dárbu lea deavdit ođđa fálaldagaid dan botta , ja eallinguhkosaš oahpahallan lea boahtán doaban .
Dette fordrer satsing på flere og bedre etter- og videreutdanningstilbud , desentraliserte studieopplegg , lokale bibliotek som læringsarenaer og nye metoder for fjernundervisning .	Dat gáibida searaid máŋgga ja buoret maŋŋe- ja joatkkaoahppofálaldagaide , lávdaduvvon oahppoortnegiidda , báikkálaš girjerájuide oahpahallanbáikin ja ođđa guhkálmas oahpahusa vugiide .
De kontakter som knyttes mellom ulike nivå på denne måten kan i seg selv bli en ressurs og et sentralt element i brobygging mellom ulike FoU-miljø , næringsliv og utdanningsinstitusjoner .	Dat oktavuođat mat dahkkojuvvojit sierranas dásiid gaskka , sáhttet juo iešalddiset šaddat resursan ja guovdilis oassin šaldái mii huksejuvvo sierranas DjO-birrasiid , ealáhusdoaimmaid ja oahpahuslágádusaid gaskka .
Dette gjelder så vel innen som på tvers av fylkesgrensene .	Nu lea sihke fylkkarájiid siskkobealde ja daid rastá .
3.4 Forutsetninger for regionalt forankret kompetanseutvikling Universitetet i Tromsø har sammen med høgskolene i fylket , Forskningsparken i Tromsø og forsknings- og utviklingsmiljøet i landsdelen for øvrig en viktig rolle i arbeidet med å skape nødvendige arenaer for regionalt forankret kompetanseutvikling .	3.4 Guvllolaš máhttoovddideami eavttut Romssa universitehtas lea ovttas fylkka allaskuvllaiguin , Romssa Dutkangárddiin ja riikkaoasi dutkan- ja ovddidanbirrasiiguin muđui deaŧalaš rolla go barget dárbbašlaš arenaid huksemis , main galget leat guvllolaš
Det er viktig at FoUinstitusjonene utvikler gode nettverk for kommunikasjon i samarbeid med lokale og regionale bedriftsnettverk , kompetansenettverk og utviklingsmiljøer 13 som studiesentre , næringshager , OPUS Troms , Midt I Norden ( MIN ) , SND og det kommunale tiltaksapparat .	Deaŧalaš lea ahte DjO-lágádusat ovddidit buriid gulahallanfierpmádagaid ovttasráđiid báikkálaš ja guvllolaš fitnodatfierpmádagaiguin , máhttofierpmádagaiguin ja dakkár ovddidanbirrasiiguin 13 go oahppoguovddážat , ealáhusgárddit , OPUS Troms , Midt I Norden ( MIN ) , SND ja suohkanlaš doaibmabidjoásahusaiguin .
I utviklingen av en kompetansebærende infrastruktur skal fylkeskommunen bistå i arbeidet med å koble aktører sammen i ulike forum for regional kompetansemobilisering , og være pådriver i å etablere strukturer for kompetanseutvikling som oppfattes relevante .	Máhttodoarju siskkáldas struktuvrra ovddideamis fylkkasuohkan galgá veahkehit oasálaččaid guvllolaš máhttočohkkedeaddji forain gávnnadit , ja váikkuhit dasa ahte dakkár máhttoovddideaddji struktuvrrat ásahuvvojit maid olbmot atnet soahppevažžan .
For å øke den regionale andelen av verdiskapningen må det skapes større økonomiske ringvirkninger av FoU-inn-	Vai guvllolaš oassi árvohuksemis stuorru , de Romssas DjO-áŋgiruššamiin fertejit šaddat eanet ekonomaš bohtosat .
Dette gjelder både grunnforskning og anvendt forskning .	Nu lea sihke vuođđodutkamis ja ulbmilaš dutkamis .
Nybrottsarbeid som følge av FoU utnyttes ikke godt nok som grunnlag for næringsutvikling .	Ođđalágan barggut DjO olis eai geavahuvvo doarvái bures vuođđun ealáhusovddideapmái .
Næringslivets behov må konkretiseres , synliggjøres og møtes i større grad enn i dag .	Ealáhuseallima dárbbut fertejit dárkilastojuvvot , biddjot oidnosii ja váldojuvvot vuhtii eambbo go odne dahkkojuvvo .
Global etterspørsel etter sjømat er stigende , nye nisjer som eksempelvis bioteknologi og satsing på nye oppdrettsarter utvikler seg kontinuerlig .	ođđa suorggit nugo omd. bioteknologiija ja ođđa šlájaid biebman ovdána dađistaga .
Økende fokus på kvalitet og sporbarhet i matproduksjon stiller nye krav til kompetanse .	Go olbmot čalmmustit kvalitehta ja vejolašvuođa guorrat borramušgálvvuid buvttadanbáikái , de čuožžilit ođđa máhttogáibádusat .
For landbruket vil lokal forskning og kunnskapsutvikling kunne øke lønnsomheten og styrke rekrutteringen .	Eanandollui báikkálaš dutkan ja máhttoovddideapmi sáhttá gánnáhit ja buoridit olbmuid álgima eanandollui .
Landsdelen har tradisjonelt hatt et råvarebasert næringsliv med lav bearbeidingsgrad og svake interne koblinger mellom aktørene .	Riikkaoasis lea árbevirolaččat leamaš varasávdnasiid skáhppojeaddji ealáhusdoaimmat , main lea leamaš unnán ávnnasmuohkadeapmi ja unnán siskkáldas oktavuođat .
For å kunne hevde seg i kampen med eksterne interessenter er det viktig at aktørene i regionen står sammen i arbeidet med å forløse landsdelens utviklingspotensiale .	Vai birgejit gilvvus olggobealde berošteddjiiguin , de lea deaŧalaš ahte guovlluid oasálaččat doaladit iežaset čoahkis duohtan dahkama dihte riikkaoasi ovdánanvejolašvuođaid .
Dette vil fordre evne og vilje til utstrakt samarbeid , partnerskap mellom ulike aktører og grupper og regional arbeidsdeling .	Dat gáibida sis čehppodaga ja dáhtu doaimmahit viiddis ovttasbarggu , ahte oasálaččain ja joavkkuin lea bargoguoibmevuohta ja guvllolaš bargojuohku .
Her er det viktig å gi og ta – ulike steder og miljøers reelle stedegne fortrinn og utviklingspotensialer må respekteres og anerkjennes .	Dákko lea deaŧalaš addit ja oažžut - guđege báikki ja birrasa báikkálaš ovdamunit ja ovdánanvejolašvuođat fertejit adnojuvvot árvvus ja leat dohkkehuvvon .
Innsatsområder g FoU-innsatsen i landsdelen må opp på nasjonalt nivå .	Ulbmilsuorggit DjO-rahčamušat riikkaoasis fertejit váldojuvvot ovdan riikka bajimuš dásis .
g Rammebetingelsene for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer må forbedres .	g Ođđa bargosajiid ovddideapmi máhttointensiiva ealáhusaid siskkobealde , ferte buoriduvvot .
g Det må arbeides for at nordnorsk næringsliv i større grad enn i dag baserer seg på bruk av anvendt forskning .	g Dan badjelii lea dárbu bargat , ahte davvinorgalaš ealáhuseallimis váldet eambbo atnui dutkamiid go odne .
Næringslivets kompetansesatsing og FoU-engasjement må heves .	Ealáhusdoaimmaid máhttoáigumušat ja DjOsearvan ferte buoriduvvot .
g Det må skapes større økonomiske ringvirkninger av FoU-arbeid i landsdelen .	g Riikkaoasis fertejit šaddat stuorit ekonomalaš bohtosat DjO-barggus .
g Samarbeidet mellom næringsliv , kompetanseinstitusjoner og offentlige myndigheter på ulike nivå må utvikles for å sikre næringsmessig uttelling av regionens kunnskapsressurser .	g Ealáhusdoaimmaid , máhttolágádusaid ja almmolaš eiseválddiid ovttasbargu ferte buorránit guđege dásis vai guovllu máhttoresurssat šaddet ealáhuslaččat ávkin .
g Fylkets FoU-institusjoner må utvikle sin kunnskapsformidling og sin eksterne kontaktflate .	g Fylkka DjO-lágádusat fertejit ovddidit iežaset máhttogaskkusteami ja viiddidit oktavuođaid olggobeallái .
g Øke samarbeidet med FoU-miljøer i nabofylkene .	g Viiddidit ovttasbarggu ránnjáfylkkaid DjO-birrasiiguin .
g Det må bli sterkere koblinger mellom realkompetanse – formell kompetanse .	g Nannoseabbo čatnasat fertejit leat reálamáhtu ja formála máhtu gaskka .
g Det må arbeides for å styrke og komplettere høgskolene og de regionale FoU-miljøene .	g Dárbu lea nannet ja ollásmahttit allaskuvllaid ja guvllolaš DjO-birrasiid .
g Fylkets desentraliserte studietilbud må videreutvikles .	g Fylkka lávdaduvvon lohkanfálaldagat fertejit buoriduvvot ain eambbo .
g Realfaglig og teknologisk utdannelse ved Universitetet i Tromsø og høgskolene i fylket må styrkes .	g Realfágalaš ja teknologalaš oahpahus Romssa universtitehtas ja fylkka allaskuvllain ferte nannejuvvot .
I St.meld. nr. 20 ( 2000-2001 ) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring vises det til at statlige høgskoler i større grad må ” ta ansvar for kortere yrkesrettede utdanningstilbud , og aktivt utvikle dem som del av sitt studietilbud .	St. dieđáhusas nr. 20 ( 2000-2001 ) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring čujuhuvvo dasa ahte stáhtalaš allaskuvllat fertejit ” váldit ovddasvástádusa oaneheabboš fidnovástesaš oahpahusfálaldagain , ja aktiivvalaččat ovddidit daid iežas oahppofálaldaga oassin .
Det er ønskelig at det etableres et stort antall studietilbud av denne typen , innenfor den ordinære rammen .	Sávahahtti lea ahte ásahuvvojit arvat dákkár lohkanfálaldagat , dábálaš ráma siskkobealde .
( … ) Departementet ønsker med dette å styrke det offentlige desentraliserte høyskolenettverket . ”	( … ) Departemeanta dáhttu dainna lágiin nannet almmolaš lávdaduvvon allaskuvlafierpmádaga . ”
13 Jf oversikt i fylkesplanens vedlegg 2 .	Vrd visogova mii lea fylkkaplána mieldečállosis 2 .
Oversikten viser eksisterende miljøer innen utviklingssenter / - selskap studiesentra , næringshager mv. .	Visogovva čájeha dáláš birrasiid mat leat ovddidanguovddážiid / - servviid lohkanguovddážiid , ealáhusgárddiid jna. siskkobealde .
13	13
3	3
g Forskningsinnsatsen må styrkes slik at Norge i løpet av den neste fem års-perioden kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene målt som andel av BNP .	Dutkanbarggut fertejit nannejuvvot nu ahte Norga boahttevaš viđajahkásaš áigodagas beassá bálddalagaid OECD-riikkaid gaskadásiin mihtiduvvon BNP-oasi dáfus .
FoU-innsatsen i landsdelen må opp på nasjonalt nivå .	Riikkaoasis DjO-barggut fertejit boahtit riikkalaš dássái .
g Staten må overholde sine forpliktelser med hensyn til grunnbevilgninger og infrastruktur til institusjonene .	Stáhta ferte doallat iežas geatnegasvuođaid vuođđojuolludemiid dáfus ja lágádusaid siskkáldas struktuvrra ektui .
g Regionalt nivå må få større råderett over virkemiddelinnsatsen .	Guvllolaš dássi ferte eambbo beassat hálddašit badjel váikkuhangaskaomiin .
Forskningsmidlene må regionaliseres , og Norges Forskningsråd må få en organisering som gir rom for regional innflytelse .	Dutkanruđat fertejit regionaliserejuvvot , ja Norgga Dutkanráđđi ferte organiserejuvvot nu ahte lea vejolaš sirdit váikkuhanválddi guovlluide .
g Det er viktig å satse på grunnforskningen ved UiTø som grunnlag for utprøving , kritisk granskning og innovasjon .	Deaŧalaš lea bidjat deattu vuođđodutkamii mii lea Romssa universitehtas , vai lea vuođđun geahččalemiide , krihtalaš iskkademiide ja hutkamiidda .
g Bidra økonomisk til rekrutteringsarbeid , styrking og videreutvikling av realfaglig utdanning basert på landsdelens eksisterende og framtidige behov for slik kompetanse .	Oasáluštit ruđaiguin rekruterenbargguide , nannet ja ovddidit realfágalaš oahpahusa mas lea vuođđun riikkaoasi dáláš ja boahttevaš dárbbuide makkár máhttui dal gáibiduvvo .
g Det må legges til rette for samarbeidsstrukturer som vektlegger koblingen FoU-næringsutvikling .	Válmmastit lea dárbu ovttasbarganstruktuvrraid main lea deaddu oktavuohta DjO-ealáhusovddideapmái .
g Det må gjennom fylkeskommunen taes initiativ sammen med UiTø og NHO for etablering av et nasjonalt Gründersenter ved UiTø og Forskningsparken som setter fokus på innovasjon og forskning .	Fylkkasuohkanis fertejit dahkat álgaga ovttas Romssa universitehtain ja NHOin , vai universitehtii ja Forskningsparkenii ásahuvvošii riikkalaš Gründersenter mii deattuha hutkama ja dutkama .
Senteret skal inspirere og motivere til næringsaktivitet og kommersialisering av forskningsresultater .	Guovddáš galgá movttiidahttit ja álššaiduhttit ealáhusdoibmii ja dutkanbohtosiid gávppáiduhttimii .
å dekke lokalt næringslivs arbeidskraftsbehov . Dette vil gagne distriktene i fylket .	3.5 Joatkkaoahpahus - hástalusat bargomárkana ovdáneami dáfus Romssas galgá leat kvalitatiiva fálaldat mii lea buoremus riikkas .
Grenser mellom ulike studieløp viskes ut og begrepet ” klasser ” utfordres av ” opplæringsarena ” . Videregående skoler og grunnskoler er en del av en mangfoldig regional kompetansestruktur som er svært viktig i et framtidsrettet verdiskapningsperspektiv .	Fylkkadiggi lea go gieđahalai " Handlingsplan for videregående opplæring i Troms mot år 2009 " deattuhan deaŧalažžan ahte kvalitatiiva ja geasuheaddji joatkkaskuvlafálaldagat leat Romssas .
Det er en bekymringsfull utvikling på området for realfag da mange velger bort fag som rekrutterer til høyere utdanning innen for eksempel ingeniørfagene .	Fylkka siskkáldas fálaldagat galget gokčat oppa bargomárkkaviidodaga ja váldit vuhtii ohciid sávaldagaid , oahppisadjemeriid , bargomárkana dárbbuid ja dábálaš servodatdárbbuid .
Det er behov for et sterkt fokus på teknologisk forskning og utdanning i Nord-Norge .	Sávahahtti lea bisuhit lávdaduvvon ja kvalitehta dáfus buriid joatkkaskuvlafálaldagaid fylkkas .
En bør bygge videre på vår landsdels grunnlag for rekruttering til nordområderelevant teknologiutvikling : Marin teknologi med bioteknologi , kald-klima teknologi , IKT , rom-jord teknologi og miljøteknologi .	Ođđa oahpahanvuogit mat árvaluvvojedje oahpahuslága nuppástahttineavttuhusas , addet eambbo njuovžilvuođa / vejolašvuođaid lávdaduvvon oahpahussii 14 ja láhčet dilálašvuođaid buorebut báikkálaš ealáhusdoaimmaide oažžut bargiid dárbbuideaset mielde .
Her ligger det mange interessante oppgaver og et stort utviklingspotensiale for verdiskapning og framtidige arbeidsplasser .	Joatkkaskuvllat ja vuođđoskuvllat leat oassi šláddjes guvllolaš máhttostruktuvrras mii lea viehka deaŧalaš árvodahkanperspektiivvas .
Det er en utfordring å synliggjøre disse og andre liknende utfordringer for mulige kandidater .	Ealáhusovdáneami deaŧalaš miellaguoddosiepmanat gilvojuvvojit juo árrat skuvlaásahusas .
3.5.1 Arbeidsmarkedsutvikling og arbeidskraftsbehov Utdanningstilbud som ivaretar hensynet til regionenes framtidige kompetanse- og arbeidskraftsbehov betyr mye for muligheten til lokal rekruttering til arbeidslivet og for ungdoms valg av utdannings- og senere etableringsområde .	Mii berret atnit vuođđun iežamet riikkaoasi vejolašvuođaid fidnet olbmuid davveguovlluide guoskevaš teknologiijaovddideapmái . Mearrateknologiija man mielde leat bioteknologiija , galbmadálkkádat-teknologiija , IKT , ávuseanan teknologiija ja birasteknologiija .
Det er her viktig at fylkeskommunen har et tverrsektorielt perspektiv og bidrar til at utfordringene som den stigende arbeidsledigheten medfører kan møtes på en offensiv måte .	Dákko leat máŋga miellagiddevaš barggut ja viiddis vejolašvuođat ovddidit árvodahkama ja ráhkadit ođđa bargosajiid . Hástalus lea vejolaš dutkiide buktit daid oidnosii , oktan eará sullasaš hástalusaiguin .
Troms skal ha et kvalitativt tilbud som er best i landet . Fylkestinget har ved behandling av ” Handlingsplan for videregående opplæring i Troms mot år 2009 ” understreket viktigheten av å ha et kvalitativt godt og attraktivt videregående skoletilbud i Troms .	3.5.1 Bargomárkana ovdáneapmi ja bargoveahkadárbbut Dakkár oahpahusfálaldagat mat atnet deastta guovlluid boahttevaš máhtto- ja bargonákčadárbbuin , mearkkašit ollu vejolašvuođaid dáfus oažžut báikkálaš bargonávččaid ja nuoraid válljet oahpahussuorggi man vuođul sáhttet maŋŋá ásahit doaimmaid .
Tilbudet innen fylket skal dekke hele arbeidsmarkedsspekteret og hensynta søkernes ønsker , tilgang på læreplasser , arbeidsmarkedets behov og generelle samfunnsbehov .	Dás lea deaŧalaš ahte fylkkasuohkanis lea surgiid rasttideaddji oaidnu ja ahte lea árjjálaččat mielde duostumin daid hástalusaid maid bargguhisvuođa lassáneapmi buktá mielddis .
Ledigheten nasjonalt har steget siden høsten 1999. 2002 må allikevel sies å være et konjunkturomslag , og en må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne en sterkere ledighetsvekst .	Riikkalaš bargguhisvuohta lea lassánan jagi 1999 čavčča rájis . Jagi 2002 mii dattetge fertet gohčodit konjunktuvranuppástussan , ja mii fertet máhččat 1990-logu álgogeahčái ovdalgo gávdnat sullasaš bargguhisvuođa lassáneami .
Ledigheten øker også i Troms .	Dat lassáneapmi lea Romssasge .
Det var i gjennomsnitt registrert 2499 helt arbeidsledige i fylket i 2002 , hvilket utgjør 3,2 prosent av arbeidsstyrken .	Jagi 2002 registarastojuvvojedje fylkkas gaskamearálaččat 2499 olbmo geain ii lean bargu oppanassiige , ja oppa bargoveagas dat mearkkaša 3,2% .
Dette var det samme som landsgjennomsnittet .	Dat lei maid riikkalaš mearri .
Ledigheten har økt innenfor flere yrkesgrupper , mest innenfor administrativt og humanistisk arbeid .	Bargguhisvuohta lea lassánan arvat fidnosurggiin , muhto eanemusat administratiiva ja humanistalaš bargguin .
Utviklingen i 2003 viser tegn til at svekkelsen på arbeidsmarkedet vil vedvare .	Jagi 2003 orru čájeheamen ahte hedjoneapmi bistá ain bargomárkanis .
Et strammere arbeidsmarked øker betydningen av å gjøre rette utdanningsvalg .	Čavgadeabbo bargomárkka dahká deaŧaleabbon válljet rivttes oahpahussuorggi .
Arbeidsmarkedsutviklingen i fylket siste år viser stigende arbeidsledighet , men også behov for faglært arbeidskraft innen ulike bransjer og yrker .	Fylkka diibmáš bargomárkanis oidno ahte bargguhisvuohta lassánii , muhto maiddái ahte dihto fidnosurggiin ja fitnuin dárbbašedje oahppan bargonávččaid .
Jf forsøksordning ” Distribuerte klasser ” . sykepleiere , hjelpepleiere og omsorgsarbeidere .	Ain váilot dearvvašvuođa bargit , erenoamážit buohččidivššárat , veahkkedivššárat ja fuollabargit .
Fylkeskommunen må arbeide for å i større grad dekke regionens eget arbeidskraftsbehov .	Fylkkasuohkan ferte bargat dan badjelii ahte buorebut gokčat guovllu iežas bargonákčadárbbuid .
Det er svak søkning til enkelte av fagutdanningsretningene .	Dihto fágaoahpposurggiide unnán olbmot ohcet saji .
Samtidig er det mangel på fagarbeidere , særlig innen tradisjonelle håndverkspregede yrker .	Dan botta dain surggiin váilot fágabargit , erenoamážit árbevirolaš duodječehppodagain .
Gjennom samarbeid mellom lokalt næringsliv og videregående skole vil yrkesfaglig utdanning kunne komme mer i fokus .	Go báikkálaš ealáhusdoaimmat ja joatkkaskuvllat barget ovttas , de sáhttá fidnofágalaš oahpahus boahtit eambbo oidnosii .
Regionene i Troms har mange og gode tradisjoner innen ulike yrkesfag .	Romssa guovlluin leat máŋga árbevieru ja buorit fidnofágalaš árbevierut .
Eksempler på slike tradisjoner er gitt i en rekke av Tromskommunenes plandokumenter .	Ovdamearkkat dakkár árbevieruin lea namahuvvon máŋgga romssasuohkaniid plánadokumeanttain .
Revitalisering av disse tradisjonene er et viktig satsingsområde .	Dáid árbevieruid ealáskahttin lea deaŧalaš ulbmilsuorgi .
En dreining over mot yrkesfag , gjerne sammen med desentraliserte studieopplegg , vil kunne bidra til å begrense fraflytting av studerende ungdom fra distriktene i Troms , gi kompetanseheving og bedre arbeidsmarkedstilpasningen i fylket .	Sodju fidnofágaid guvlui , vaikkoba lávdaduvvon lohkanmálliin , sáhttá váikkuhit dasa ahte oahpahalli nuorat eai fárre Romssa guovlluin eret , ja ahte máhttodássi ja bargomárkanii heivehallamat buorránit fylkkas .
g	g
Arbeidsmarkedsutviklingen avhenger av den økonomiske utviklingen i Norge og i utlandet .	Bargomárkkaovdáneapmi sorjá Norgga ja olgoriikkaid ekonomalaš dilis .
Her spiller faktorer som privat forbruk , vekst i offentlig sektor , eksportutvikling , kronekurs samt investeringsnivå i offentlig og privat sektor inn .	Deaŧalaččat leat dás dakkár bealit go priváhta geavaheapmi , almmolaš suorggi šaddu , olgoriikagávpi , ruhtaárvu ja ruhtadanmearri almmolaš ja priváhta surggiin .
Det er derfor stor usikkerhet med hensyn til videre utvikling på arbeidsmarkedet .	Danne lea viehka eahpesihkkar mo bargomárkka ovdána boahtteáiggis .
g	g
Innsatsområder g Utvikle incentiver , som bl.a. Vitensenteret ved Uitø , for bedret rekruttering til fysikk , matematikk og realfag generelt samt til de fag innen helsesektoren som har svak søkning i forhold til arbeidskraftsetterspørselen .	Ulbmilsuorggit Ráhkadit insentiivvaid , nugo omd. Romssa universitehta " Diehtoguovddáš " lea , vai sáhttit buoridit ohcciid lohku fysihkkii , matematihkkii ja realfágaáide oppalohkái , ja maiddái daidda dearvvašvuođa suorggi fágaide , maidda leat unnán ohccit vaikko bargomárkka dárbbašage eanet bargiid daidda .
Arbeide for motivasjon og bevisstgjøring mht slike utdanningsvalg .	Bargat dan badjelii ahte addit dieđuid nuoraide ja movttiidahttit sin válljet dakkár oahpahusa .
Dette må gjelde alle nivå fra grunnskole til høgskole og universitet .	Dát ferte dáhpáhuvvat buot dásiin , gitta vuođđoskuvlla rájis allaskuvlla ja universitehta rádjai .
g Samarbeid med opplæringskontorene for en bedre kvalitativ yrkesveiledning som i større grad gjenspeiler arbeidskraftsbehovet og yrkesmulighetene i fylket .	g Ovttasbargu oahpahuskantuvrraiguin buoridan dihte fidnoválljenbagadeami dakkárin mii buorebut heive fylkka bargonákčadárbbuide ja fidnovejolašvuođaid .
g Økt satsing på yrkesfaglig utdanning som regionen har behov for .	g Eambbo bargat dakkár fidnofágalaš oahpahusa beales maid guovlu dárbbaša .
g Satse på opplæring innen fiskeri- og oppdrettsrelaterte fag samt arbeide for bedret kunnskap og forståelse innen fangstbehandling og bevaring av kvalitet på fisk .	g Bidjat deattu oahpahussii guolástusas ja guollebiebmamii guoskevaš fágain , ja maiddái bargat buoridat dihte máhtu ja ipmárdusa sálašgieđahallamis ja das mo seailluhit guollekvalitehta .
g Tilbudet om Teknisk fagskole må ivaretas og utvikles innenfor rammen av eksisterende skolestrukturer .	g Teknalaš fágaskuvlla fálaldat ferte bisuhuvvot ja buoriduvvot otnáš skuvlastruktuvrra rámaid siskkobealde .
g Legge til rette for å imøtekomme regionenes behov for arbeidskraft med riktig kompetanse .	Dat linnját maid oahppit odne válljejit , eai heive doarvái bures guovlluid bargonákčadárbbuide .
De linjevalg som i dag gjøres er ikke godt nok tilpasset regionenes arbeidskraftsbehov .	Dát guoská erenoamážit nieiddaide , ja dearvvašvuođa suorggi dáfus sihke nieiddaide ja bártniide .
Ansvaret for større samsvar ligger hos skoler så vel som næringsliv og offentlig sektor .	g Ovttasbargansoahpamuš Nordborg joatkkaskuvlla ja Romssa fylkkasuohkan gaskka ferte dahkkojuvvot .
15	15
g	g
g	g
Legge bedre til rette for ungdom som pendler fra kommuner uten videregående skoletilbud .	g
Samarbeidsavtale mellom Nordborg videregående skole og Troms fylkeskommune må utvikles / inngås .	g
Legge til rette for at alle skal få vurdert sin realkompetanse .	Dahkat vejolažžan buohkaide oažžut iežaset oppalaš máhttu váldojuvvot vuhtii .
Videreføre arbeidet med ulike aktører innen prosjektet ” Ungt entreprenørskap ” og videreutvikle utdanningstilbudene innen entreprenørskap på høgskole / universitetsnivå .	Joatkevaččat bargat ovttas iešguđet oasálaččain prošeavttas " Ungt entreprenørskap " ja ovddidit viidáseappot oahppofálaldagaid allaskuvllaid dahje universitehtaid entreprenevradoaimmain .
Legge til rette for at utdanningsinstitusjoner og virksomheter kan styrke kontakt og informasjonsvirksomhet overfor hverandre , eksempelvis ved NHOs partnerskapskonsept .	Láhčit dilálašvuođaid nu ahte oahpahuslágádusat ja doaimmat sáhttet nannet gaskavuođaideaset ja diehtojuohkindoaimmaid nubbi nuppi ektui , omd. NHO " partnerskapskonsept " bokte .
Undervisningen skal i større grad baseres på problem- og prosjektorientert arbeid , med ekstern praksis .	Oahpahus galgá eambbo vuođđuduvvot čuolbma- ja prošeaktajurddat bargui , masa gullet olgguldas hárjehusbarggut .
Utdanningsinstitusjonene bør også oftere trekke inn lokal kompetanse i undervisningen .	Oahpahuslágádusat berrejit maid dávjjibut váldit oahpahussii mielde báikkálaš olbmuid máhtu .
Bedriftene må stimuleres til å se nytten av ansatte med høyere utdanning , for å styrke kontakten mot kompetansemiljøer .	Fitnodagat fertejit movttiidahttit olbmuid oaidnit ávkki das go bargit váldet alit oahpu , vai oktavuođat nanusmuvvet máhttobirrasiiguin .
Næringslivet bør sammen med høgskolene og andre utdanningstilbydere definere utdanningsmoduler direkte tilpasset markedets behov .	Ealáhusdoaimmat berrejit ovttasráđiid allaskuvllaiguin ja eará oahpahusfáluheddjiiguin rájuštit oahpahusmodulaid justa bargomárkana dárbbuid mielde .
Tilrettelegge for en studiesituasjon for internasjonale studier gjennom etablering av studie for IB-linje .	Válmmaštit riikkaidgaskasaš lohkamiid várás lohkandilálašvuodaid dainna lágiin ahte IB-linnjá lohkan álggahuvvo .
Kvalitetssikring av lærlingeordninga og stimulere til økt lærlinginntak gjennom samarbeid med opplæringskontorene i fylket .	Oahppovázziortnet dássi dáhkiduvvo ja ođđa oahppovázziid barguiváldimii movttiidahttojuvvo ovttasráđiid fylkka oahpahuskantuvrraiguin .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Styrke og synliggjøre statlige institusjoner som arbeider innen teknologiske virksomhetsfelter som jordobservasjon , telemedisin og rom- og atmosfæreforskning , som bidrag til å styrke interessen for og dermed søkningen til realfaglige studieretninger .	Riikkalaš dási oasáluš Nannet ja oidnosii buktit stáhtalaš lágádusaid mat barget teknologalaš doaibmasurggiin , nugo eanandárkomis , telemedisiinnas ja ávus- ja atmosfearadutkamis , vai nuoraid beroštupmi lassánivččii ja nu maiddái sin ohcamat realfágalaš lohkansurggiide .
g Etablere virkemidler for gjennomføring av regionale tiltak for å styrke rekrutteringen til realfagene .	g Vuođđudit váikkuhangaskaomiid maiguin čađahit guvllolaš doaibmabijuid buoridan dihte nuoraid ohcama realfágaid lohkamiidda .
g Offensiv utbygging av studietilbud innen realfag i forkant av allerede erklærte bedriftsbehov for å skape kompetansefortrinn ved bedrifters valg av nye etableringssted .	g Realfágaid lohkanfálaldagaid offensiiva huksen juo ovdal dieđihuvvon fitnodatdárbbuid čuožžileami , vai huksejuvvo gilvalanovdamunit go fitnodagat válljejit ođđa ásahanbáikkiid doaimmaidasaset .
g Bygging av fiskefartøy til fiskeri- og maritim opplæring .	g Hukset guolástanfatnasiid guolástus- ja maritiibma oahpahussii .
g Satse på prosjekt for utvikling av nordnorske læremidler .	g Bidjat návccaid prošeavttaide mat ovddidit davvinorgalaš oahpponeavvuid .
15 g Regjeringens rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell er viktig for innsatsen tilknyttet rekruttering av flere hjelpepleiere og for tiltak for videreutdanning av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere .	g Ráđđehusa dearvvašvuođa ja sosiála bargiid rekruterenplána 15 lea deaŧalaš go galgat oažžut lasi veahkkedikšuid ja oažžut joatkkaoahpu addi doaibmabijuid veahkkedikšuid ja fuollabargiid várás .
Jf Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 – Rekruttering for bedre kvalitet .	Vrd. Dearvvašvuođa ja sosiálabargiid rekruterenplána 2003-2006 – Rekruteren buoret kvalitehta dihte .
15	15
Overordna målsetting for næringsutviklingen i perioden er at : Det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert , nyskapende og konkurransedyktig næringsliv .	Áigodaga ealáhusovddideami bajimuš ulbmil lea ahte Ovddádusjurddat , ođasteaddji ja gilvalannávččalaš ealáhusdoaimmaide galget dilálašvuođat láhččojuvvot .
4.1 Generelle rammebetingelser og virkemidler rettet mot næringslivet Den nordlige landsdelen er kjennetegnet ved en spredt bosetting , lange avstander til marked og høye produksjonskostnader .	4.1 Dábálaš rápmaeavttut ja váikkuhangaskaoamit ealáhusdoaimmaid várás Riikka davveoasi mihtilmasvuođat leat lávdaássamat , guhkes gaskkat márkaniidda ja alla buvttadangolut .
Næringslivet består av små- og mellomstore bedrifter som i stor grad mangler ressurser til å innovere og utvikle seg i forhold til nye markeder og produkter .	Ealáhuseallimis leat unna ja gaskamearálaš fitnodagat , main buori muddui váilot resurssat ođasmahttimii ja iežaset ovddideapmái , vai leat válbmasat ođđa gávpemárkaniidda ja buktagiidda .
Industrisektoren er relativt liten og har en lav grad av foredling av råvarene .	Industriijasuorgi lea viehka unni ja das lea unnán varasávnnasmuohkadeapmi .
Som tabell 2 viser er de tjenesteytende næringene svært viktig for sysselsettingen i Troms 16. Sysselsettingen innenfor de ressursbaserte næringene utgjør en liten andel av den totale sysselsettingen , men er viktig for bosettingen i distriktene .	Nugo skovvi 2 čájeha , de bálvaleaddji ealáhusdoaimmat leat Romssas viehka deaŧalaččat bargosadjelohkui 16. Resursageavaheaddji ealáhusdoaimmaid bargosadjeoassi lea viehka unni oppalaš bargosadjemearis , muhto dat leat deaŧalaččat guovlluid ássamiidda .
4	4
4.1.2 Internasjonale rammevilkår og samarbeidstiltak De konkurranseutsatte næringene trenger internasjonale rammevilkår som sikrer reell adgang til viktige markeder .	4.1.2 Riikkaidgaskasaš rápmaeavttut ja ovttasbargodoaibmabijut Gilvorašis ealáhusat dárbbašit riikkaidgaskasaš rápmaeavttuid mat sihkkarastet albma vejolašvuođa beassat deaŧalaš gávpemárkaniidda .
Samtidig ønsker andre næringer skjerming mot internasjonal konkurranse .	Seammás eará ealáhusat dáhttot suodjalusa riikkaidgaskasaš gilvvu vuostá .
Det er en utfordring å kunne tilfredsstille begge disse ønskene .	Dat lea stuorra hástalus , jos guktuid beliid sávaldagat galget váldojuvvot vuhtii .
Generelt er EU et viktig marked for norsk eksport , og da særlig for fisk .	Oppalohkái EU lea deaŧalaš gávpemárkka dáža eksportii , ja erenoamážit guolleeksportii .
I dag er flere av EU ’ s egne fiskebestander nedfisket , noe som ytterligere styrker behovet for fisk fra andre land .	Odne EU iežas guollehivvodagat leat máŋgga sajis loaktašuvvan , ja dan geažil dárbbašit olggoriikkalaš guliid .
Det er viktig å inngå handelsavtaler av gjensidig interesse , som også sikrer næringslivet i regionen .	Deaŧalaš lea dahkat gávpesoahpamušaid main goappašat bealit beroštit , ja mat maiddái sihkkarastet guovllu ealáhuseallima .
Internasjonalt samarbeid gir økt potensiale for verdiskaping og bedre konkurranseevne i næringslivet .	Váldofáddá 2 : Ealáhusovdáneapmi Dáin ealáhusdoaimmain leat maid stuorra ovdánanvejolašvuođat .
Det gjelder også for regionale myndigheter , med hensyn til Hovedtema 2 : Næringsutvikling en forutsetning at de regional- og næringspolitiske virkemidlene tilpasses utfordringene i regionen .	Jos Romsa galggaš sáhttit ovddidit nannoseabbo ja šláddját ealáhuseallima , de eaktun leat ahte guvllolaš ja ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaoamit heivehuvvojit hástalusaide mat leat guovllus .
4.1.1 Den nasjonale pengepolitikken og næringslivet i Troms Den nasjonale pengepolitikken er rettet inn mot et mål om en lav og stabil inflasjon nasjonalt .	4.1.1 Riikkalaš ruhtapolitihkka ja ealáhusdoaimmat Romssas Riikkalaš ruhtapolitihkka čalmmusta ulbmilin vuollegis ja bissovaš inflašuvnna riikkalaččat .
Høy rente , som normalt sett gir høyere kronekurs kan være ødeleggende for eksportrettet næringsliv .	Alla reantu , mii dábálaččat lokte ruhtaárvvu , sáhttá billistit eksporteaddji ealáhusdoaimmaid ovdii .
Det vil framover være viktig å registrere avvik mellom nasjonale og regionale forhold i konjunktursituasjonen .	Ovddas guvlui šaddá deaŧalaš áššin registarastit erohusaid mat konjunktuvradilis leat riikkalaš ja guvllolaš dilálašvuođaid gaskkas .
En stram pengepolitikk kan føre til for stor demping av den regionale økonomien hvis konjunkturutviklingen er svakere regionalt enn nasjonalt .	Čavgadis ruhtapolitihkka sáhttá menddo ollu váidudit guvllolaš ruhtadili , go guovlluin lea heajut konjuntuvraovdáneapmi go riikka dásis .
Innsatsområder g Observere konjunkturutviklingen i Troms fylke versus nasjonal utvikling .	Ulbmilsuorggit Dárkot konjunktuvraovdáneami Romssa fylkkas riikkalaš konjunktuvraovdáneami ektui .
g Signalisere overfor sentralt nivå dersom tiltak nasjonalt slår særlig ille ut for næringslivet i Troms grunnet ulik konjunkturutvikling .	g Signaliseret guovdilis dássái jos riikkalaš doaibmag
16	16
16	16
Bidrag fra nasjonalt nivå g Ved en stram pengepolitikk må det kunne åpnes for større overføringer til regioner som har en avvikende konjunkturutvikling i forhold til den nasjonale utviklingen .	bijut čuhčet bahás Romssa ealáhusdoaimmaide iešguđetlágan konjunktuvraovdánemiid geažil . Riikkaidgaskasaš ovttasbargu addá lasi vejolašvuođa dahkat árvvuid ja buoridit ealáhusdoaimmaid gilvalannávččaid .
økt kompetanse hva angår tilrettelegging for næringsutvikling .	Nu lea maiddái guvllolaš eiseválddiid dáfus , mat buoridit máhtuset lágidit dili ealáhusovdáneapmái .
Gjennom Barentsprogram , Nordkalottprogram og ikke minst gjennom diverse Interreg-program og andre EØS / EU-program er det tilrettelagt for slikt samarbeid .	Barents-prográmma , Davvikalohttaprográmma ja aiddonassii sierra Interreg-prográmmat ja eará EES / EO-prográmmat leat heivehuvvon dakkár ovttasbargui .
Framover ligger det en utfordring i å formulere felles strategier for internasjonale regioner , enten på grunnlag av geografisk nærhet eller næringsmessig / kulturell likeart .	Ovdan lea dat hástalus ahte fertešedje hábmet oktasaš strategiijaid riikkaidgaskasaš guovlluid várás , juogo geográfalaš lagašvuođa geažil dahje ealáhuslaš / kultuvrralaš sullasašvuođa geažil .
Innsatsområder g Videreutvikle den regionale utviklingskompetansen gjennom kunnskapsoppbygging , strategiske regionnettverk , deltakelse i internasjonale program samt i internasjonale fora for regionalpolitikk .	Ulbmilsuorggit Buoridit ain eambbo guvllolaš ovddidanmáhtu dainna lágiin ahte máhttodássi loktejuvvo , strategalaš guovlofierpmádat huksejuvvo , riikkaidgaskasaš prográmmaide ja riikkaidgaskasaš foraide servojuvvo , main lea áššin guovlopolitihkka .
g Stimulere bedrifter til samarbeid over landegrenser , og til utforsking av nye markedsmuligheter .	g Movttiidahttit fitnodagaid searvat riikkarájiid rasttideaddji ovttasbargguide , ja ođđa gávpemárkaniid guorahallamii .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Samtidig som det regionale nivået får politisk myndighet og handlefrihet i internasjonale sammenhenger , må det bli tilgang på økonomiske virkemidler og en tydelig delegering av denne myndighet .	g
Økningen i statlig tjenesteyting og nedgangen i kommunal tjenesteyting i perioden må ses i sammenheng med helsereformen .	Dan áigodaga stáhtalaš bálvalusaid lassáneapmi ja suohkanlaš bálvalusaid geahppáneapmi lea dárbu geahčadit ovttas dearvvašvuođareforpmain .
Tabell 2 : Sysselsetting i Troms fordelt på næring TROMS Sysselsatte Landbruk 2809 Fiske og fangst 1639 Fiskeoppdrett 310 Fiskeforedling 1465 Annen næringsmiddelindustri 1178 Verkstedindustri 1316 Annen industri 1513 Bygg og anlegg / Kraft og vann 5122 Varehandel 8430 Hotell og restaurant 2711 Transport 3831 Post og tele 1599 Forretningsmessig tjenesteyting 4965 Privat tjenesteyting 4002 Kommunal tjenesteyting 19831 Statlig tjenesteyting 6244 Uspesifisert sysselsetting 215 SUM 67180	Skovvi 2 : Romssa bargosajit ealáhusaid mielde ROMSA Barggus Eanandoallu 2809 Bivdu 1639 Guollebiebma 310 Guollemuohkadeapmi 1465 Eará biebmogálvoindustriija 1178 Divohatindustriija 1316 Eará industriija 1513 Viessu ja rusttet / Fápmu ja čáhci 5122 Gálvogávpi 8430 Hotealla ja restauránta 2711 Fievrrádus 3831 Poasta ja tele 1599 Gávppálaš bálvalus 4965 Priváhta bálvalus 4002 Suohkanlaš bálvalus 19831 Stáhtalaš bálvalus 6244 Čilgekeahtes bargguiduhttin 215 SUPMI 67180
1997	1997
2002 Sysselsatte i % 4,2 % 2,4 % 0,5 % 2,2 % 1,8 % 2,0 % 2,3 % 7,6 % 12,5 % 4,0 % 5,7 % 2,4 % 7,4 % 6,0 % 29,5 % 9,3 % 0,3 % 100,0 %	2002 Bargooasi % 4,2 % 2,4 % 0,5 % 2,2 % 1,8 % 2,0 % 2,3 % 7,6 % 12,5 % 4,0 % 5,7 % 2,4 % 7,4 % 6,0 % 29,5 % 9,3 % 0,3 % 100,0 %
Sysselsatte 2185 1435 506 1111 1104 1238 1593 5514 8407 2388 3998 1306 6581 4288 15685 10399 90 67828	Barggus 2185 1435 506 1111 1104 1238 1593 5514 8407 2388 3998 1306 6581 4288 15685 10399 90 67828
Sysselsatte i % 3,2 % 2,1 % 0,7 % 1,6 % 1,6 % 1,8 % 2,3 % 8,1 % 12,4 % 3,5 % 5,9 % 1,9 % 9,7 % 6,3 % 23,1 % 15,3 % 0,1 % 100,0 %	Bargooasi % 3,2 % 2,1 % 0,7 % 1,6 % 1,6 % 1,8 % 2,3 % 8,1 % 12,4 % 3,5 % 5,9 % 1,9 % 9,7 % 6,3 % 23,1 % 15,3 % 0,1 % 100,0 %
Kilde : Panda	Gáldu : Panda
4.1.3 Generelle virkemidler for næringslivet i Troms Regional- og distriktspolitiske virkemidler innenfor den smale distriktspolitikken er desentralisert til fylkeskommunene .	4.1.3 Dábálaš váikkuhangaskaoamit Romssa ealáhuseallima várás Gáržžes guovlopolitihkas guvllolaš ja guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaoamit leat lávdaduvvon fylkkasuohkaniidda .
Dette gir større frihet til å møte egne utfordringer med regionale løsninger .	Dat addá stuorit friddjavuođa duostut hástalusaid guvllolaš čovdosiiguin .
Utfordringen framover blir å fylle dette regionale handlingsrommet i forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen , lokale og nasjonale aktører .	Ovddos guvlui hástalus lea deavdit guvllolaš doaibmasaji geatnegahtti ovttasbarggus fylkkasuohkaniin , báikkálaš ja riikkalaš oasálaččaiguin .
Reelle partnerskapsavtaler med statlige aktører må også omfatte den brede distriktspolitikken , altså statlig sektorpolitikk .	Bargoguoibmesoahpamušat main stáhtalaš oasálaččat leat mielde , fertejit maid siskkildit viiddis guovlopolitihka , namalassii stáhtalaš sektorpolitihka .
Dette blir særlig viktig for å løse større oppgaver innen områder som regionen ikke kan påta seg alene , eksempelvis innen infrastruktur som er en forutsetning for næringsutvikling .	Dat šaddá leat erenoamáš go galgat čoavdit stuoribuš áššiid dain surggiin maid guovlu ii sáhte ieš okto váldit badjelasas , omd. siskkáldas struktuvrra maid ealáhusovddideapmi eaktuda .
Marine næringer og energisektoren må prioriteres .	Vai lea válmmastuvvon máhttovuđolaš ealáhusaid ovddideap-
Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør innebærer - større frihet og handlingsrom til å foreta strategiske vurderinger , fastsette mål , koble virkemiddelbruken til målene og til å inngå samarbeid med andre - tilpasning av virkemiddelbruken til regionale forhold I dette perspektivet blir det viktig å påvirke utviklingen av en langsiktig og målrettet industri- og næringspolitikk .	Fylkkasuohkana rolla ovddidanoasálažžan mearkkaša - stuorit friddjavuođa ja doaibmanviidodat árvvoštallat strategalaččat , mearridit ulbmiliid , geavahit váikkuhangaskaomiid ulbmiliidda ja dahkat soahpamušaid nuppiiguin - heivehit váikkuhangaskaomiid geavaheami guvllolaš dilálašvuođaide Dán perspektiivvas šaddá leat deaŧalaš váikkuhit guhkesáigásaš ja ulbmilaš industriija- ja ealáhuspolitihka ovddideapmái .
Mer forutsigbare rammebetingelser er nødvendig , særlig for distriktene .	Dárbu lea dakkár rápmaeavttuide maid lea álkit dovdat ovddalgihtii , erenoamážit guovlluin .
Lokalt eierskap må særlig utvikles og opprettholdes innen naturressursbaserte næringer .	Erenoamážit ferte báikkálaš eaiggátvuohta ovddiduvvot ja bisuhuvvot dakkár ealáhusain main luonddu resurssat leat vuođđun .
Økonomiske virkemidler til næringsutvikling må innrettes både mot innovasjon , nyskapning og investering i bedrifter samt infrastruktur .	Ealáhusovddideami ekonomalaš váikkuhangaskaoamit fertejit stivrejuvvot fitnodagaide sihke hutkamii , ođastusaide ja ruhtadeapmái , ja vel siskkáldas struktuvrii .
Også fysisk kapital er viktig for næringsutvikling , særlig mot marin- og energisektoren .	Máhttokapitála ja fysalaš kapitála ovttasdoaibman ferte boahtit oidnosii almmolaš ortnegiin mat dorjot hutkama .
Det nære samspillet mellom kunnskapskapital og fysisk kapital må gjenspeiles i offentlige støtteord-	Deaŧalaš lea hábmet hutkanpolitihka mii lea heivehuvvon erenoamážit guovlluid unna ealáhusbirrasiidda .
17	17
De fleste av disse virkemidlene er nasjonalt forankret , og løsrevet fra regionalt nivå .	Dáin váikkuhangaskaomiin eatnašat leat riikka dásis vuođđuduvvon , eaige gittalagaid guvllolaš dásiin .
Regionalisering av virkemidlene vil bidra til tilpasning mot innovative små- og mellomstore bedrifter som utgjør regionens fortrinn .	Váikkuhangaskaomiid regionaliseren sáhtášii leat mielde heiveheamen innovatiiva unna ja gaskamearálaš fitnodagaide , mat leat guovlluid ovdamunit .
Utfordringen framover blir å utforme et regionalt utviklingssystem hvor samarbeidspartnere deltar , både med utviklings- og fysisk kapital .	Hástalus ovddos guvlui lea hábmet guvllolaš ovddidansystema masa ovttasbargoguoimmit servet , sihke ovddidankapitálain ja fysalaš kapitálain .
Det regionale utviklingssystemet må omfatte en helhetlig innsats fra tilrettelegging for næringsutvikling , forskning og utvikling både i fylket og i landsdelen , til risikoavlastning innen næringsrettet idéutvikling , oppskalering og kommersialisering .	Guvllolaš ovddidansystema ferte fátmmastit oppalaš áigumuša , gitta ealáhusovddideami rájis , ja fylkka ja riikkaoasi siskkáldas dutkama ja ovddideami rájis gitta heavvovára geahpedeami rádjai gávppálaš jurddaovddideamis , buorideamis ja gávppáiduhttimis .
4	4
I Troms tilhører de syv nordligste kommunene tiltakssonen 17. Dette gir tilgang på virkemidler rettet mot både næringsliv og privatpersoner , og virkemidlene gir gode resultater 18. Det må bli en ytterligere satsing på tiltakssonen .	Romssas 7 davimus suohkana gullet doaibmaguvlui 17. Dat addá sihke ealáhuseallimii ja priváhta olbmuide vejolašvuođa oažžut váikkuhangaskaomiid , ja dat ruđat addet buriid bohtosiid 18. Doaibmaguvlui ferte eambbo vel áŋgiruššan .
Det må arbeides for like satser og virkemidler i hele sonen , eksempelvis er det ikke samsvar mellom tiltakssonen og SND ’ s virkemiddelsoner .	Bargat lea dárbu dan badjelii ahte oppa doaibmaguovllus leat ovttalágan máksomearit ja váikkuhangaskaoamit , go omd. doaibmaguovlu ja SND váikkuhangaskaomiid guovlu eai heive oktii .
I tiltakssonen er det fritak for arbeidsgiveravgift , mens det for resten av Troms er redusert arbeidsgiveravgift .	Doaibmaguovllus ii leat barggaheaddjidivat , muhto Romssas muđui lea geahpeduvvon barggaheaddjidivat .
Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret .	Differensierejuvvon barggaheaddjidivat lea deaŧaleamos váikkuhangaskaomiid logus go lea sáhka ássama váldodovdomearkkaid bisuheamis .
Ved et bortfall blir det viktig å se på alternative ordninger .	Jos dat gahččá eret , de lea deaŧalaš geahčadit molssaevttolaš ortnegiid .
Nye kompenserende virkemidler rettet mot næringslivet må være gjennomførbare i følge EØSregelverket og forutsigbare over en tidsperiode .	Ođđa buhttejeaddji váikkuhangaskaomiid mat leat ealáhuseallima várás , ferte leat vejolaš čađahit EES-njuolggadusaid mielde ja diehtit ovddalgihtii dihto áigodaga .
De må treffe de mest perifere regionene og næringene som blir hardest rammet .	Dat fertejit deaivat boitoseamos guvlluid ja daid ealáhusaid maiddá eanemusat lea čuohčán .
Videre må de reflektere bedriftenes behov og være enkle å administrere .	Dasto dat fertejit čájehit fitonodagaid dárbbuid ja leat álkit hálddašit .
Når det gjelder kompensasjon overfor offentlig sektor bør dette skje gjennom økte rammeoverføringer og gjennom utlokalisering av statlige institusjoner .	Almmolaš suorggi buhtadusat berrejit boahtit stuorruduvvon rápmajuolludemiid bokte ja stáhtalaš lágádusaid lávdadeami bokte .
Innsatsområder g Stimulere til etablering av regionale innovasjonssystemer / næringsklynger .	Ulbmilsuorggit Movttiidahttit ásahit guvllolaš innovašuvdnasystemaid / ealáhusgihpuid .
g Utvikle de regionale virkemidlene som grunnlag for næringsutvikling i Troms .	g Ovddidit guvllolaš váikkuhangaskaomiid Romssa ealáhusovdáneapmái vuođđun .
g Tiltak rettet mot kompetanse , entreprenørskap , innovasjon og nyetablering må tilpasses regionale forhold og forutsetninger .	g Guvllolaš dilálašvuođaide ja ovdehusaide fertejit heivehuvvot doaibmabijut máhtus , entreprenevradoaimmas , hutkamis ja álggaheamis .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Generelle rammebetingelser og regionalpolitiske virkemidler til næringsutvikling må styrkes og inn-	Riikkalaš dási oasáluš g Vai guovllu ovdamunit geavahuvvojit , de fertejit
17	16
18	18
18	17
g	g
rettes slik at regionens fortrinn kan utnyttes . Dette innebærer også rammebetingelser som sikrer god markedsadgang for fylkets næringsliv gjennom nedbygging av avstandsulempene .	Dat mearkkaša ahte fertejit leat rápmaeavttutge mat sihkkarastet fylkka ealáhusdoaimmaide buori beassama gávpemárkaniidda dainna lágiin ahte váidudit guhkes gaskkaid heajut beliid .
Troms fylkeskommune må gis økonomiske rammer som gjør den i stand til å arbeide proaktivt for bedre rammevilkår for næringsutvikling i samarbeid med kommunene , forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringslivet .	Romssa fylkkasuohkan ferte oažžut ekonomalaš rámaid maiguin sáhttá bargat suohkaniiguin , dutkan- ja oahpahuslágádusaiguin ja ealáhusdoaimmaiguin ovttas proaktiivvalaččat buoridan dihte ealáhusovddideami rápmaeavttuid .
Ved et eventuelt bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift må det etableres ordninger som kompenserer for næringslivets og offentlig sektors merutgifter .	Jos differensierejuvvon barggaheaddjidivat jávká , de fertejit ásahuvvot ortnegat mat buhttejit ealáhusdoaimmaid ja almmolaš suorggi liigegoluid .
Næringsrettede programmer og programaktiviteter ( til NFR , SND og SIVA ) knyttet til FoU og næringsutvikling må regionaliseres .	Ealáhusvástesaš prográmmat ja prográmmadoaimmat ( NFR , SND ja SIVA várás ) mat leat DjO ja ealáhusovddideami olis fertejit regionaliserejuvvot .
Virkemidlene må også omfatte støtte til fysisk investering .	Váikkuhangaskaoamit fertejit maid siskkildit doarjagiid mat leat fysalaš ruhtadeapmái .
Videre offensiv satsing på tiltakssonen , samt like satser og virkemidler i hele tiltakssonen .	Joatkevaš offensiiva áŋgiruššan doaibmaguovllu buorrin , ja ovttalágan máksomearit ja ruhtamearit olles doaibmaguovllus .
4.2 Landbruk Landbruket i Troms skal være en viktig del av næringsog bosettingsgrunnlaget i Troms fylke , en viktig kulturbærer , samt sikre forvaltning av arealressursser og kulturlandskap .	4.2 Eanandoallu Romssas eanandoallu galgá leat ealáhus- ja ássanvuođus deaŧalaš oassi , deaŧalaš kulturčaggi , ja sihkkarastit eananviidodagaid ja kulturviidodagaid hálddašeami .
Det må satses på et sterkt lokalt landbruk som gir trygg og ren kvalitetsmat .	Dárbu lea bargat dan badjelii ahte lea nana báikkálaš eanandoallu mii buvttada luohtehahtti ja áivan borramušaid .
Landbruket må ha fokus på krav fra markedet , blant annet dokumentert produksjon , sporbarhet , dyrevelferd og etikk .	Eanandoallu ferte čalmmustit gávpemárkana gáibádusaid , ee. duođaštuvvon buvttadeami , borramušguorranvejolašvuođa , elliid buorredili ja etihka .
I perioden kan det bli en todeling av næringen , hvor en del satser på tradisjonelt jordbruk og en annen på nisjeproduksjon .	Áigodagas ealáhus sáhttá leat guovtti juogus , mas nuppi juogus olbmot doaimmahit árbevirolaš eanandoalu , ja nuppis fas latnjalas buvttadeami .
Utfordringene for nisjeprodusentene er merkevarebygging , logistikk , landbruksindustri og matvarekjeder .	Sin hástalusat guđet buvttadit latnjalas buktagiid , lea mearkagálvohuksen , logistihkka , eanandoalloindustriija ja borramušgávperáiddut .
Det er en sterk nedgang i antall bruk i Troms , men areal i drift og produksjon er stabilt og viser økning for flere produksjoner .	Doaluid lohku lea garrasit njiedjan Romssas , muhto doaimmaid ja buvttadeami viidodagat bissot ja vel sturrotge muhtun buktagiid dáfus .
For å opprettholde aktiviteten i næringen kreves det tilfredsstillende rammevilkår og lønnsomhet .	Vai ealáhusa doaimmat galget bissut , de gáibiduvvojit dohkálaš rápmaeavttut ja gánnáhahttivuohta .
Dette kan medføre strukturendringer i landbruket .	Eananviidodat ferte vuođđun sihkkarastojuvvot .
Dette er kommunene Nordreisa , Storfjord , Lyngen , Kåfjord , Karlsøy , Kvænangen og Skjervøy Hervik et al ( 2002 ) : ” Bedre klima for tiltakssonen – en strategisk analyse ”	Dat sáhttá dagahit dan ahte eanandollui šaddet strukturnuppástusat . Boazodoalloealáhussii ferte sihkkarastojuvvot ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat gánnáhahtti doaibman .
Reindriftsnæringen må sikres en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig drift .	Eanandoalus ferte ain leat deaŧalaš rolla riikkaoasi ássamii . Stáhtadoarjja ferte vuovdedollui fas lágiduvvot .
Sikring av areal for reinbeite er en regional utfordring for bærekraftig utvikling i Troms .	gánnáhahtti ovdáneamis lea sihkkarastit boazoguohtumii eananviidodagaid .
Både for reindrift og husdyrhold er det i enkelte områder av Troms store konflikter i forhold til rovdyr , se for øvrig kap 6 .	Sihke boazodoallu ja šibitdoallu vásiha muhtun guovlluin Romssas stuorra váttisvuođaid boraspiriid geažil , geahča muđui vel kap. 6 .
Skogressursene i fylket må forvaltes og utnyttes slik at det bygges opp en skogressurs som er større og bedre enn den som er i dag .	Fylkka vuovderiggodagat fertejit nu hálddašuvvot ja geavahuvvot ahte šaddá dakkár vuovderesursa mii leat stuorit ja buoret go dat mii leat odne .
Det må tilrettelegges for en bærekraftig forvaltning av skogressursene .	Vuovderiggodagaid gánnáhahtti hálddašeapmi ferte lágiduvvot .
Økt avvirking øker grunnlaget for foredling av produkter fra skogen i Troms .	Go eambbo geavahuvvojit vuovddit , de stuorru vuovdebuktagiid muohkadanvejolašvuohta Romssas .
Biomasse fra skogbruk og jordbruk representerer en uutnyttet ressurs for produksjon av bioenergi .	Dat biomássa mii boahtá vuovddis ja eanandoalus , lea geavatkeahtes riggodat mii heive bioenergiijabuvttadeapmái .
De rike utmarksressursene i fylket må også utnyttes bedre .	Fylkka valjes meahččeriggodagatge fertejit buorebut geavahuvvot .
Innsatsområder g Utvikle et markedstilpasset landbruk i Troms som kan utnytte de fortrinn vi har i nord .	Ulbmilsuorggit Ovddidit Romssas gávpemárkanii heivehuvvon eanandoalu , mii sáhttá daid ovdamuniid geavahit mat mis leat davvin .
Dette innebærer tilrettelegging for utvikling av såvel tradisjonelt landbruk som småskaladrift .	Dat mearkkaša ahte fertet lágidit nu ahte lea ovdáneapmi sihke árbevirolaš eanandollui ja unnadoallofitnodagaide .
g Utvikle en arealpolitikk som sikrer langsiktige drivverdige enheter .	g Ovddidit viidodatpolitihka mii sihkkarastá guhkesáigásaš gánnáhahtti bargoosiid .
g Fokusere på utfordringer i forbindelse med distribusjon av nisjeprodukter .	g Čalmmustit hástalusaid latnjalasbuktagiid distribušuvdnii .
g Skogressursene i fylket skal forvaltes med sikte på å øke avvirking .	g Fylkka vuovderesurssaid hálddašeami ulbmil galgá leat viiddit vuovdegeavaheapmi .
Bruk og foredling av lokale skogprodukter skal øke , både til tradisjonell trelast , energi fra skog , samt nye bruksområder .	Báikkálaš vuovderesurssaid geavaheapmi ja muohkadeapmi galgá lassánit , sihke árbevirolaš sahádoaibma , vuovdeenergiija ja ođđa geavahansuorggit .
g Sørreisa skal ha en sentral rolle som senter for treindustri .	g Ráisavuonas galgá leat guovdilis rolla muorraindustriijaguovddážin .
g Ta vare på reindriftsinteresser gjennom sikring av areal- og beitegrunnlag .	g Váldit vára boazodoalloberoštumiin viidodat- ja guohtunvuođu sihkkarastimiin .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Også nasjonalt må det legges til rette for en arealpolitikk som sikrer landbruket livskraftige og drivverdige enheter i framtiden .	Riikkalaš dási oasáluš Maiddái riikka dásis ferte viidodatpolitihka lágiduvvot nu ahte eanandollui sihkkarastojuvvojit eallingelbbolaš ja gánnáhahtti oasit boahtteáiggis .
g Det må arbeides for en helhetlig og langsiktig landbrukspolitikk som hovedsaklig tar utgangspunkt i lokale ressurser .	g Ollislaš ja guhkesáigásaš eanandoallopolitihkka ferte leat ulbmilin , mii eanaš váldá vuhtii báikkálaš resurssaid .
g Statstilskottet til skogkultur må gjeninnføres .	g
Som følge av stadig nye reguleringer fra statlig hold er ikke kommersielt fiske lenger en allmenn rett i Norge .	Stáhta dávjjes reguleremiid geažil gávppálaš guolásteapmi ii leat šat Norggas dábálaš vuoigatvuohta .
Når adgangen begrenses sterkt , framstår det som rimelig at lokalsamfunn gis kompensasjon for privatisering av rettigheter til fiskeressursene .	Go dat vejolašvuohta ráddjejuvvo garrasit , de čuožžila govttolaš áššin ahte báikkálaš servodat ferte oažžut buhtadasa guolleriggodatvuoigatvuođaid ovddas mat leat privatiserejuvvon .
En slik kompensasjon bør også innføres i forbindelse med beslaglagt oppdrettsareal .	Dakkár buhtadas berre maid álggahuvvot daid mearraviidodagaid geažil maid guollebiebmanrusttegat váldet háldoseaset .
Næringen må framover kunne tilpasse seg den komplekse etterspørselen i det internasjonale markedet .	Ovddos guvlui ealáhus ferte máhttit heivehit iežas riikkaidgaskasaš gávpešiljuid girjás gálvojerrui .
Nye krav blir stilt til fiskeri- og havbruksnæringen som følge av markedets økte fokus på sporbarhet og dokumentasjon av alle matvarer .	Ođđa gáibádusat bohtet guolástus- ja guollebiebmanealáhussii mađe mielde gávpemárkanat gáibidit sáhttit guorrat ja duođaštit buot borramušgálvvuid álggu .
4.3.1 Fiskeressursene Framover er det en stor utfordring å få en positiv utvikling i de viktigste fiskeressursene og få gjenopprettet de lokale gytebestander .	4.3.1 Guolleresurssat Ovddos guvlui stuorra hástalus lea oažžut deaŧaleamos guolleresurssaid ovdánit bures , ja oažžut ruovttoluotta ovddeš báikkálaččat gođđi guollešlájaid .
Hardere beskatning av lokale selbestander vil også gi bedre muligheter for lokale fiskerier .	Jos eambbo bivdojit báikkálaš njuorjohivvodagat , de datge attášii báikkálaš guolásteapmái buoret vejolašvuođaid .
Flere arter har potensiale til utnyttelse i næringssammenheng , men dette forutsetter en betydelig FoU-innsats som kartlegging av bestander og utvikling / tilpasning av fiskeredskaper .	Máŋgga šlájas lea gealbu šaddat ávkin ealáhusaid olis , muhto eaktun dasa leat DjO-searvamat hivvodatkártemii ja bivdosiid heiveheapmái ja buorideapmái .
4.3.2 Fiskeflåten Flåteleddet i Troms er differensiert med en betydelig havgående flåte , og en sterk kystflåte .	4.3.2 Guolástanfatnasat Romssas fatnasiid joavku lea máŋgga šládjii , go leat arvat áhpefatnasat ja ollu riddofatnasat .
Troms har hatt en reduksjon i antall hovedyrkesfiskere som er sterkere enn på landsbasis .	Romssas lea sin lohku njiedjan , geaid váldoealáhus lea guolásteapmi , ja nu lea dahkan eambbo go riikkas muđui .
Rekrutteringen til yrket går ned , og gjennomsnittsalderen blant fiskerne øker .	Ođđa olbmuidge lohku lea njiedjan , guđet álget ealáhussii , ja guolásteddjiid gaskamearálaš ahki goargŋu .
4.3 Fiskeri- og havbruk Fiskeri- og havbruksnæringen i Troms er en viktig bærebjelke for sysselsetting og bosetting i fylket .	Máŋgga gillái lotnolaš guolásteapmi lea deaŧalaš ealáhusheivehallan , muhto riikkalaš rápmaeavttut leat vánit heivvolaččat dakkár doaimmaide .
Reguleringen av næringen må ivareta hensyn til både bærekraft , lønnsomhet , verdiskaping , sysselsetting og samfunnsøkonomi .	Eanet ja eanet guolástemiide ráddjejuvvo olbmuid vejolašvuođa searvat , ja dat hábme ealáhusa struktuvrra nu ahte čuohcá sihke bargosajiide ja ássámi-
19	19
4.3.3 Fiskeindustri Forhold som svingninger i ressursgrunnlaget , strukturelle forhold i fiskeflåten , endringer i handelsmønsteret for fisk og endringer i landingsmønsteret til andre lands fartøy påvirker strukturene innenfor fiskeindustrien .	4.3.3 Guolleindustriija Dakkár áššit go guollehivvodagat , bivdofanasstruktuvrrat , guollegávppašeami minstarat ja olgoriikkalaš fatnasiid guollebuktimiid nuppástusat váikkuhit guolleindustriija siskkáldas struktuvrraide .
Troms har i dag en sterk posisjon som landingssted for fisk og fiskeprodukter til en lokaleid industri .	Romssas lea odne nana sajádat dakkár báikin masa buktet guliid ja guollebuktagiid báikkálaš industriijii .
Rekeindustrien har en stor betydning for fylket , med flere moderne produksjonsanlegg .	Reahkaindustriija mearkkaša ollu fylkii , mas leat máŋga stuorra buvttadanrusttega .
Det må arbeides aktivt for å opprettholde og styrke rammebetingelsene for verdiskaping i rekenæringen .	Dárbu lea bargat árjjálaččat vai reahkaealáhusa árvodahkama rápmaeavttut bissot ja nannejuvvojit .
I planperioden må det bli økt verdiskaping basert på råstoffet som nå transitteres gjennom regionen .	Plánaáigodagas ferte árvodahkan lassánit varasávdnasiid vuođul mat dál dušše fievrriduvvojit guovllu čađa .
På lengre sikt kan også oppdrettstorsk få betydning med tanke på å bedre industriens råstofftilgang gjennom året .	Guhkibu vuollái maiddái biebmodorskige sáhttá leat deaŧalaš , go buorida varasávnnasboahtima industriijii miehtá jagi .
Framover er det viktig at fiskeindustrien videreutvikler sine konkurransefortrinn som tilgang på fersk fisk av høy kvalitet .	Go varasávdnasiid kvalitehtas váldojuvvo vára , de lea vejolaš ráhkadit buktagiid maid ovddas oastit mákset buriid hattiid gávpemárkaniin .
Ved samarbeid mellom fiskeindustri og fiskeflåte kan kvaliteten på landingene heves , noe som vil gi økt lønnsomhet hos begge parter .	Guollebuktimiid lea vejolaš buoridit go guolleindustriija ja guollefatnasat gulahallet ja barget ovttas , ja dat gánnáha goappašiid oasálaččaide .
4.3.4 Oppdrett Det er et økende behov for settefisk til lakseoppdrett i Troms og Finnmark , og det er i dag underdekning av egenprodusert smolt .	4.3.4 Guollebiebman Romssas ja Finnmárkkus eambbo ja eambbo dárbbašit veajehiid luossabiebmanrusttegiidda , ja odne dáppe buvttadit menddo unnán luossaveajehiid .
Beredskapsmessige hensyn taler for økt lokal produksjon av smolt .	Válmmasvuođa dárbbut gáibidit ahte báikkálaš veajetbuvttadeapmi ferte stuorrut .
I fylkesplanperioden kan det forventes en restrukturering i oppdrettsnæringen , som innebærer både oppkjøp av konsesjoner og splitting av konsern i mindre enheter .	Jáhkehahtti lea ahte fylkaplána áigodagas hábmejit guollebiebmanealáhusa struktuvrra ođđasis , mii mielddisbuktá ahte unnit osiide juohkásit gávpesearvvit ja ahte konsešuvnnat mannet gávpegálvun .
Fylkeskommunen skal analysere strukturen i næringen , og påpeke hvilke områder som bør prioriteres for den videre utviklingen .	Fylkkasuohkan áigu árvvoštallat ealáhusa struktuvrra ja čujuhit surggiide mat berrejit vuoruhuvvot ovddimussii eláhusa boahttevaš ovdáneamis .
Troms har et stort produksjonspotensiale innen oppdrett , og det er store forventninger til utvikling av nye arter som torsk , steinbit , skjell og kråkeboller .	Romssas leat stuorra buvttadanvárit guollebiebmamis , ja vuordámušat leat ahte guollebiebmanovdáneapmi buktá ealáhussii ođđa šlájaid , nugo dorski , stáidnára , skálžžuid ja gáranasruittuid .
På dette området gjenstår det enda mye FoU-arbeid .	Dán suorggis lea ain dagakeahttá ollu DjO-bargu .
I planperioden må det være et helhetlig fokus på satsingen innenfor havbruksnæringen i Troms , slik at	Hástalus lea čeahkkádit ja gávppáiduhttit dutkanbohtosiid , go dat gáibida hirbmat ollu ruhta-
20	20
utviklingsarbeidet får den retning som gagner fylket best .	Meahččeguollebivdu lea pilotprošeakta mas bibmet nannánrusttegis rávdduid .
Kystsonen må utnyttes effektivt med hensyn til areal .	Mearragátti viidodagat fertejit váldojuvvot atnui jierpmálaččat .
Samtidig vil økt press på kystsonen , blant annet gjennom ny næringsutvikling , stille nye kunnskapskrav både om biologiske og miljømessige forhold .	Seammás šaddá nu , go mearragátti álget geavahit eambbo ja eambbo , ee. ođđa ealáhusaide , ahte čuožžilit gáibádusat ahte olbmos leat biologalaš ja biraslaš diliid birra máhttu .
Innsatsområder g Fylkeskommunen må ta en lederrolle for den regionale utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i Troms , og utnytte de fortrinn som finnes i fylket .	Ulbmilsuorggit Fylkkasuohkan ferte váldit badjelasas jođiheaddji rolla guolástus- ja mearradoalloealáhusa guvllolaš ovddideamis Romssas , ja geavahit fylkka ovdamuniid .
g Det må arbeides for at strukturendringer i fiskeri- og havbruksnæringen fremmer samfunns- og næringsutvikling i fylket , med en fortsatt desentralisert profil .	g Bargat fertet dan badjelii ahte guolástus- ja mearradoalloealáhusa struktuvranuppástusat leat ávkin servodat- ja ealáhusovdáneapmái fylkkas , go lávdadanprofiila joatká .
g Økonomisk virkemiddelinnsats mot fiskeri- og havbruksnæringen må bidra til å sikre regionale mål for utvikling .	g Guolástus- ja mearradoalloealáhusa vástevaš váikkuhangaskaoamit fertejit sihkkarastit guvllolaš ovddidanulbmiliid .
g Kompensasjonsordninger knyttet til areal , ressurs- og produksjonsrettigheter må utredes i planperioden , og konsekvensutredes før innføring .	g Buhtadusortnegat mat čatnasit viidodagaide , resurssaide ja buvttadanvuoigatvuođaide , fertejit čielggaduvvot plánaáigodagas , ja váikkuhusčielggadeamis , ovdalgo álggahuvvojit .
g Tema som rekruttering , rettigheter og fordeling av disse må gis økt fiskeripolitisk fokus .	g Dakkár fáttát go rekruteren , vuoigatvuođat ja daid juogadeapmi fertejit čalmmustuvvot eambbo guolástuspolitihkas .
g Fiskeindustriens lokalisering må fortsatt være et fortrinn i råstoffmarkedet .	g Guolleindustriija ásaheami vuođđu ferte ain leat báikki lagašvuohta varasguollehivvodagaide .
Rammevilkårene for industrien må styrkes i form av forbedring av råstofftilgang og markedsforhold samt økt verdiskaping av fisk som nå transitteres gjennom fylket .	Industriija rápmaeavttut fertejit nannejuvvot dainna lágiin ahte gávpemárkkadilálašvuođat buoriduvvojit ja beassan geahpeduvvo varasguollehivvodagaide , ja ahte varasguolit mat mannet fylkka čađa , muohkaduvvojit fylkkas vai árvu stuorru .
g Det må satses på bruk av fangstmetoder og en fangstbehandling som gir best mulig råstoffkvalitet .	g Eambbo searat biddjojuvvojit bivdovugiide ja sálašmuohkadeapmái mat eanemusat buoridit varasávnnaskvalitehta .
g Arbeidet med tilrettelegging for økt produksjon av settefisk av laks og ørret i Troms må videreføres .	g Joatkit dilálašvuođaid láhčima nu ahte lea vejolaš eambbo buvttadit luossa- ja dápmoveajehiid gilvinguollin Romssas .
g En regional strategi for utvikling av marine arter i oppdrett må utformes .	g Guvllolaš strategiija ferte hábmejuvvot mariidna šlájaid biebmama várás .
Det må arbeides for opprettelse av strategiske selskap eller programmer som bidrar til oppskalering og kommersialisering av nye arter i oppdrett , samt tilrettelegging for systemer for distribusjon og omsetning .	amen ja gávppáiduhttimin ođđa šlájaid geavaheami guollebiebmamis , ja systemat fertejit heivehuvvot guollebuktagiid fievrrideami ja jođiheami várás . Bargu ferte dahkkojuvvot mii unnida viidodatvátnivuođa , go dat hehtte guollebiebmanealáhusa ovdáneames eambbo .
Muligheter for samlokalisering av ulike arter i oppdrett må utredes , siden dette kan øke produksjonspotensialet og bidra til å redusere båndlagte lokaliteter .	Čielggaduvvot ferte leago vejolaš ovtta báikái bidjat sierralágan náliid biebmanrusttegiid , go dat sáhttá stuorrudit buvttadannávččaid ja leat mielde čoavdimin eará báikkiid .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Det må etableres en omforent nasjonal strategi basert på regionale fortrinn for videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen , og det må følge virkemidler med strategien ( e ) .	Riikkalaš dási oasáluš g Ásahuvvot ferte earáláhkáiovttastuvvon riikkalaš strategiija , man vuođđun leat guvllolaš ovdamunit guolástus- ja mearradoalloealáhusa ovddideami dáfus , ja váikkuhangaskaoamitge fertejit čuovvut strategiija ( id mielde .
g Regelverket må tilpasses nye behov som følge av fokus på kvalitetssikring og sporbarhet .	g Láhkaásahus ferte heivehuvvot ođđa dárbbuide dainnago čalmmusteapmi lea kvalitehtasihkkarastimii ja guorranvejolašvuođaide .
g Fiskeri- og havbruksnæringen er en kompleks næring , og derfor bør virkningene av nye regelverk	g Guolástus- ja mearraealáhus lea kompleksa ealáhus , ja danne berrejit ođđa njuolggadusčoahkiid ja váikkuhangaskaomiid váikkuhusat guorahallojuvvot .
Eksempelvis må nye spesifikasjoner som påvirker salg av settefisk av laks og ørret ta hensyn til at det er mangel på settefisk i fylket .	Ovdamearkka dihte fertejit ođđa spesifikašuvnnat mat váikkuhit gilvinluossaveajehiid ja gilvindápmotveajehiid vuovdimii váldit vuhtii ahte fylkkas váilot gilvinveajehat .
Ved planlegging innenfor havbruksnæringen må sårbarhets- og beredskapsvurderinger gjennomføres på regionalt nivå .	Go mearradoalloealáhusa siskkobealde plánejuvvo , de ferte raššivuođa ja válmmasvuođa bealitge árvvoštallojuvvot guvllolaš dásis .
Staten må utrede modeller for innføring av ressursrente og arealavgift i henholdsvis fiskeri- og havbruksnæringen .	g Stáhta ferte čielggadit resursareanttuid ja viidodatdivadiid álggaheami várás málliid guolástusas ja mearradoalloealáhusas .
En eventuell avgift må imøtekomme og ivareta behov som er avdekket regionalt og lokalt , og den må tilbakeføres lokalsamfunnet der verdiene er skapt for å skape legitimitet for både reguleringssystem og avgift .	Vejolaš divat ferte heivehuvvot dárbbuide ja vuhtii váldit daid mat lea boahtán dihtosii sihke guvllolaš ja báikkálaš dásis , ja dat divat ferte jorahuvvot ruovttoluotta báikkálaš servodahkii mas duot árvvut leat dahkkojuvvon , vai lea sihke regulerensystemii ja divdadiidda legitimitehta .
Det må bli økt regional innflytelse over forvaltningsoppgavene tilknyttet fiskeri- og havbruksnæringen .	g Guovllut fertejit oažžut eambbo válddi váikkuhit daidda hálddašandoaimmaide mat čatnasit guolástus- ja mearradoalloealáhussii .
Dette inkluderer vurdering og gjennomføring av bestandsmessig lokale forvaltningsmodeller .	Dat fátmmasta maid válddi árvvoštallat ja čađahit dihto guollenáliid dáfus báikkálaš hálddašanmálliid .
Forvaltningen av fiskeriene må gi et mest mulig stabilt langtidsutbytte .	g Guolástusaid hálddašeapmi ferte leat nu ahte lea guhkesáigásaš bissovaš gánnáhahttivuohta .
Uutnyttede arter og bestander i Barentshavet må kartlegges , og det må innføres en sterkere beskatning av sel .	Barentsábi geavatkeahtes šlájat ja hivvodagat fertejit kártejuvvot , ja njuorjjuid lea dárbu garraseappot geahpedit .
Det må utføres omfattende kartlegging av kyst- og fjordsystemene i forhold til oppvekstområder , gytefelt m.m. for ulike fiskeslag .	g Riddo- ja vuotnasystemaid viiddis kártema lea dárbu čađahit iešguđetlágan guollešlájaid šaddanguovlluid , gođđanbáikkiid jna. dihte .
Strukturering av fiskeflåten må ta distriktsmessige og fiskeripolitiske hensyn .	g Guollefatnasiid struktureren ferte váldit guovlluid ja guollepolitihka vuhtii .
Det må være mulighet for tilfredsstillende lønnsomhet innenfor alle størrelsesgrupper .	dohkálaš gánnáhahttivuhtii buot sturrodatjoavkkuid siskkobealde .
Rettigheter må tilbakeføres landsdelen .	Vuoigatvuođat fertejit buktojuvvot ruovttoluotta riikkaoassái .
Reguleringssystemet må utformes slik at det ikke tilrettelegger for konsentrasjon av fiskerettigheter på få hender .	Regulerensystema ferte hábmejuvvot nu ahte ii daga vejolažžan čohkket guolástusvuoigatvuođaid moatti gihtii .
Det må arbeides for rekrutteringsmuligheter for ungdom til fiskeryrket .	Guolástussii ferte bargojuvvot nuoraid rekruterenvejolašvuođaid .
Det må utvikles reguleringsmodeller som gjør det attraktivt å levere fisk av høy kvalitet .	Dakkár regulerenmállet fertejit ovddiduvvot mat dahket sávahahttin buktit guliid main lea alla kvalitehta .
Regelverket må tilpasses fiskeindustriens behov for jevnere tilgang på råstoff .	Njuolggadusat fertejit heivehuvvot guolleindustriija dárbbuide oažžut varasávdnasiid jeavddaleappot .
Leveringsplikten for trålerflåten må opprettholdes .	Troláriid buktingeatnegasvuohta ferte bisuhuvvot .
4.4 Kombinasjonsnæringer Gjennom prosjektet ” Kombinasjonsnæringer langs en fjord ” er det gjort positive erfaringer med tilrettelegging for kombinasjonsnæringer .	4.4 Lotnolas ealáhusat " Kombinasjonsnæringer langs en fjord " nammasaš prošeavttas leat leamaš positiiva vásáhusat lotnolas ealáhusaid heivehallamis .
Ved å kombinere ulike næringer kan man oppnå effektiv ressursutnyttelse samt økt næringsgrunnlag i distriktene .	Go sierralágan ealáhusat kombinerejuvvojit , de lea vejolaš oažžut áigái beaktilis resursageavaheami , ja vel viiddidit guovlluid ealáhusvuođu .
Tradisjonelt har jordbruk og fiske vært kombinert .	Árbevierru lea leamaš kombineret eanandoalu ja guolástusa .
Videre er det muligheter til kombinasjon med blant annet husflid , håndverk , reiseliv og kultur .	Dasto lea vejolaš kombineret ee. dujiin , ruoktodujiin , mátkkoštanealáhusain ja kultuvrrain .
Innsatsområde g Det må i perioden satses sterkere på tilrettelegging for kombinasjonsnæringer .	Ulbmilsuorggit Áigodagas lea dárbu eambbo searaid bidjat lotnolas ealáhusaid heivehallamii .
Bidrag fra nasjonalt nivå Det må tilrettelegges for kombinasjonsnæringer i distriktet , både gjennom rammebetingelser og virkemidler .	Riikkalaš dási oasáluš Guovlluin lea dárbu lotnolas ealáhusaide láhčit dilálašvuođaid , sihke rápmaeavttuiguin ja váikkuhangaskaomiiguin .
Kombinasjonsnæringer må bli et satsingsområde i regjeringens småsamfunnssatsing .	Lotnolaš ealáhusat fertejit šaddat ulbmilsuorgin ráđđehusa unnaservodatáŋgiruššamis .
g	g
4.5 Petroleum Erfaringene fra andre fylker viser at det er ilandføring av gass og driftsfunksjoner for felt som gir muligheter for næringsutvikling .	4.5 Petroleum Eará fylkkaid vásáhusat čájehit ahte gássa gáddáibuktin ja gássabohkanbáikkiid doaibmafunkšuvnnat dat addet vejolašvuođaid ovddidit ealáhusaid .
For Troms ligger mulighetene innenfor felt som marin produksjon , energi , miljøovervåkning og beredskap , logistikk , prosjektering , ingeniørtjenester og privat tjenesteyting .	Romssa vejolašvuođat leat dakkár suorggit go mariidna buvttadeapmi , energiija , birasbearráigeahčču ja válmmasvuohta , logistihkka , projekteren , inšenearabálvalusat ja priváhta bálvalusat .
Det bør opprettholdes og utvikles ny aktivitet der det er etablert virksomhet fra før .	Čalmmusteapmi ferte leat davviguovlluid petroleumdoaimmaide sihke ruošša ja norgalaš oasis Barentsábis .
Fokus må rettes mot petroleumsaktivitet i nordområdene og på norsk og russisk side i Barentshavet .	man vuođđun lea hábmen , áššehasheivehallan , kvalitehtasihkkarastin , ođđa teknologiija ja viiddis máhttu .
En trussel for dette bildet er langvarig stans i letevirksomhet i nord som da vil føre til en nedbygging av kompetansemiljøene .	Go dilli šaddá nu ahte gilvu lassána sihke gávpemárkaniid ja bargonávččaid alde , de industriija ferte ávkin geavahit goappašiid sohkabeliid máhtu .
Den mer langsiktige hovedutfordringen for den tradisjonelle leverandørindustrien , spesielt verfts- og ingeniørvirksomheten , blir å tilpasse seg et framtidig marked med nye utbyggingsløsninger og ny teknologi i petroleumsindustrien .	Guhkebuš áigái váldohástalus árbevirolaš háhkanindustriijii , erenoamážit skiipahuksehat- ja inšenearadoaimmaide , šaddá heivehit iežaset boahtteáigásaš gávpemárkaniidda ođđa huksenčovdosiiguin ja ođđa teknologiijain petroleumindustriijii .
Innsatsområder g Petroleumsmiljøene må styrkes i nord .	Ulbmilsuorggit Petroleumbirrasat fertejit nannejuvvot davvin .
Harstad skal fortsatt ha status som oljesenter i nord ved at tillagte oppgaver opprettholdes og videreutvikles .	Háršttás galgá ain leat davi oljoguovddášárvu dainna lágiin ahte doaimmat mat leat dohko biddjojuvvon , bissot ja ovddiduvvojit eambbo .
Tromsø med sitt forsknings- og kompetansemiljø må i sterkere grad bli synlig i utviklingen av oljeindustrien i nord .	Romsa mas leat dutkan- ja máhttobirrasat , ferte eambbo boahtit oidnosii oljoindustriija ovdáneamis davvin .
De tre nordlige fylkeskommunene må styrke sitt samarbeide om tilrettelegging for petroleumsvirksomhet .	Golbma davimus fylkkasuohkana fertejit nannet ovttasbargguset petroleumdoaimmaid heivehallamis .
Nordnorsk markedsandel i petroleumsvirksomheten må økes gjennom kompetansehevingstiltak og nettverkbygging .	g Davvinorgalaš gávpemárkanoassi petroleumdoaimmas ferte lassánit dainna lágiin ahte máhttodássi buoriduvvo ja fierpmádat huksejuvvo .
Kompetansebasert næringsvirksomhet i nord må økes gjennom bl.a. industriell utnyttelse av gass .	g Davvin máhttovuđđosaš ealáhusdoaimmat fertejit lassánit ee. gássa industriijalaš ávkinatnimis .
Infrastruktur må styrkes bl.a. gjennom et distribusjonssystem for gass .	g Infrastruktuvra ferte buoriduvvot ee. gássa distribušuvdnasystema bokte .
Det må være fokus på prinsippet om bærekraftig utvikling og miljø ved å prioritere tiltak som går på å erstatte eksisterende energiløsninger med gass , spesielt i transportsektoren .	g Čalmmusteapmi ferte leat gánnáhahtti ovdádusa vuođđojurdagii ja birrasii dainna lágiin ahte vuoruhuvvot šaddet doaimmat mat galget gássain buhttet dáláš energiijačovdosiid , erenoamážit fievrrádussuorggis .
Petroleumsplanen for Troms må revideres i 2004 .	g Romssa petroleumplána ferte ođasmahttojuvvot jagi 2004. g
Bidrag fra nasjonalt nivå g Letevirksomheten må være på et forutsigbart og jevnt nivå .	Riikkalaš dási oasáluš Ohcandoaimmaid ferte leat vejolaš ovddalgihtii diehtit , ja dat galget leat jeavddalaččat .
g Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet bør ikke føre til letestans , men danne et godt grunnlag for nye tildelinger og større aktivitet i nord .	g Barentsábi oppalaš hálddašanplána ii berre bissehit ohcamiid , muhto dasto leat buorre vuođđun ođđa juohkimiidda ja stuorit doaimmaide davvin .
g Det må arbeides for at utnyttelse av petroleumsressursene med tilhørende virksomheter gir ringvirkninger regionalt .	g Bargat lea dárbu vai petroleumsresurssaid geavaheapmi ja dan mielddásaš doaimmat váikkuhit guovlluide .
4	g
4.6 Øvrig industri Verksteds- og annen industri opererer i et tøft konkurransemarked , og de store utfordringene framover vil fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert på design , kundetilpasning , kvalitetssikring , ny teknologi samt allsidig kompetanse .	4.6 Industriija muđui Divohatindustriija ja eará industriijat barget garra gilvalanmárkanis , ja boahtteáigásaš stuorra hástalus sidjiide lea dahkat gilvalanovdamuniid 19
I en situasjon med økende konkurranse både om markeder og arbeidskraft må industrien utnytte tilgjengelig kompetanse hos begge kjønn .	22
Utvinning av mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende og lønnsomheten i næringen avhenger dermed i betydelig grad av kraftprisen , samt konkurranseforhold i det globale markedet .	Minerálaresurssaid geavaheapmi gáibida viehka ollu fámuid ja ealáhusa gánnáhahttivuohta sorjá dasto buori muddui fápmohattiin , ja gilvalandilálašvuođain máilmmi gávpemárkanis .
Det er påvist en del lovende forekomster som må utredes i planperioden 19. Arbeidet med ny minerallov er gjenopptatt , og de viktigste gjenstående momentene er forholdet til grunneierne og grunnforvaltningen i samiske områder .	Jáhkkimis buorit gávdnosat leat fuomášuvvon , ja daid lea dárbu čielggadit plánaáigodagas 19. Ođđa minerálalága ráhkadanbargu lea fas álggahuvvon , ja deaŧaleamos báhčán momeanttat leat dat mat gusket sámi guovlluid eananeaiggádiidda ja eanavuođđohálđđašeapmái .
Innsatsområde g Det må settes fokus på kompetansehevingstiltak innenfor industrien for å øke verdiskapingen .	Ulbmilsuorggit Dárbu lea čalmmustit industriija máhttobuorideaddji doaibmabijuide buoridan dihte árvodahkama .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Det må settes fokus på industriens rammebetingelser for å øke verdiskapingen og konkurranseevnen .	Riikkalaš dási oasáluš Čalmmustit lea dárbu industriija rápmaeavttuide vai buorránit árvodahkan ja gilvalannávččat .
Lovverket omkring geologiske ressurser bør ivareta de regionale interessene og gi mulighet for en bærekraftig utvikling av sysselsettingen i sektoren .	g Geologalaš resurssaid láhkaásahus berre vuhtii váldit guvllolaš beroštumiid ja addit suorggis vejolašvuođa bargosajiid lassánit gánnáhahtti láhkai .
Spesielt må det tas hensyn til at utnyttelse av geologiske ressurser skjer i harmoni med tradisjonell virksomhet i samiske områder .	Erenoamážit lea dárbu geahččat bearrái ahte sámi guovlluin geologalaš resurssaid geavaheapmi galgá árbevirolaš doaimmaide soahppevaš .
4.7 Tjenesteytende næringer De tjenesteytende næringene er svært viktige for sysselsettingen i fylket .	4.7 Bálvalusaddi ealáhusat Bálvalusaddi ealáhusat leat viehka deaŧalaččat fylkka bargosadjedillái .
Det må tilrettelegges for utvikling innenfor transportnæringene , IKT og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting ( KIFT ) .	Dárbu lea buoridit ovdáneami fievrrádusealáhusain , IKT ja máhttointensiiva gávppálaš bálvalusdoaimmain ( KIFT ) .
Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) kan framover gi store muligheter innenfor de tjenesteytende næringene .	Go diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( IKT ) geavahuvvo , de dat ovddos guvlui sáhttá addit stuorra vejolašvuođaid bálvalusaddi ealáhusain .
IKT vil påvirke alle økonomiske sektorer , og dessuten organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold .	IKT váikkuha buot ekonomalaš surggiide , ja dasto vel organisašuvdnastruktuvrraide ja bargodilálašvuođaide .
Utfordringene er hvordan distriktene skal være i takt med IKT-utviklingen , og på den måten legge til rette for at de tar del i veksten på dette området .	Hástalusat leat mo guovllut galget bissot oalgálagaid IKT-ovdánemiin , ja nu maid leat mielde dán suorggi ovdáneamis .
Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en sektor som er strategisk viktig for fylket .	Gávppálaš ja ruđalaš bálvalussuorgi lea strategalaččat deaŧalaš fylkii .
En ytterligere svekkelse av denne sektoren vil kunne få langsiktige negative konsekvenser for næringsutviklingen i fylket .	Jos dát suorggi raššuduvvo ain eambbo , de das sáhttet šaddat guhkesáigásaš váikkuhusat fylkka ealáhusaid ovdáneapmái .
4.7.1 Kunnskapsintensive næringer Grunnlaget for FoU-avledet næringsvirksomhet er godt i Troms .	4.7.1 Máhttointensiiva ealáhusat DjO-vuđot ealáhusdoaimmaid vuođđu lea buorre Romssas .
Produkter og tjenester med nytt teknologi- og kunnskapsinnhold må ofte finne sitt marked internasjonalt , da hjemmemarkedet ikke er tilstrekkelig .	Buktagat ja bálvalusat ođđa teknologiijain ja máhtuin fertejit dávjá leat riikkaidgaskasaš gávpemárkaniid várás , go riikka siskkáldas gávpemárkanat eai leat doarvái stuorrát .
Utfordringen er da å utvikle en regional næringspolitikk som gir næringslivet muligheter til å konkurrere på like vilkår med andre bedrifter nasjonalt og internasjonalt .	Hástalus lea nappo dalle ovddidit guvllolaš ealáhuspolitihka mii addá ealáhusdoaimmaide vejolašvuođa gilvalit ovttadássásaš eavttuiguin eará fitnodagaiguin riikkas ja olgoriikkas .
Dette innebærer tiltak som går på reduksjon av avstandsulemper og utvikling av attraktive og dynamiske næringsmiljøer .	Dat mearkkaša doaibmabijuid mat galget geahpedit guhkes gaskkaid buktin heajos beliid ja ovddidit geasuheaddji ja dynámalaš ealáhusbirrasiid .
Utviklingen av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer i distriktene bør stimuleres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse .	Ođđa bargosajiid ráhkadeapmi guovlluid máhttointensiiva ealáhusaide berre movttiidahttojuvvot dainna lágiin ahte siskkáldas struktuvra ja ovddidanbirrasat fállojuvvojit olbmuide geain lea alla máhttu .
Bioteknologi har stort verdiskapingspotensiale .	Bioteknologiijas lea stuorra árvodahkanvejolašvuođat .
For å realisere potensialet , kreves det en klar visjon om satsing , og at politikere , næringsliv , myndigheter og FoU-miljøer slutter opp om dette og gjør klare prioriteringer . ”	Go dat vejolašvuođat galget geavahuvvot , de gáibiduvvo čielga ulbmilvišuvdna , ja ahte politihkkárat , ealáhusdoaimmat , eiseválddit , DjO-birrasat dorjot dan , ja vuoruhit čielgasit . "
Bioklynge Nord ” er eksempel på samhandling mellom næringsliv , FoU og andre for å øke innovasjons- og kommersialiseringsevnen .	Bioklynge Nord " lea ovdamearka dakkár ovttasdoaibmamis ealáhusdoaimmaid , DjO ja earáid gaskkas buoridan dihte hutkan- ja gávppáiduhttinnávččaid .
Innsatsområder g Det må settes fokus på kompetansehevingstiltak	Deaddu ferte maid leat máhttogihpuid vejolašvuođas bargat ovttasráđiid ja fierpmádagas .
Gjennom geologisk fylkesprogram er følgende forekomster funnet : Lys og rein kalkstein i grenseområdet Evenes / Tjelsund lys og rein dolomitt i Balsfjord , talk på Malangshalvøya og kleberstein i Bardu .	g Dárbu lea lágidit nu ahte Romsa bissu ja ovddida iežas ovdamuniid ja lihkostuvvá bioteknologiija ovddidanbarggus . g Vai bioteknologiija bissu ja ovdána Romssas , de lea vuođđun dárbu movttiidahttit guovllu dutkiidbirrasiid máhtolaš olbmuid bissut guovllus .
g	g Biogihppu Nord ferte formaliserejuvvot ja viiddiduvvot .
g	g
g	Riikkalaš dási oasáluš Dárbu lea hukset čielga riikkalaš oainnu bioteknologiija áŋgiruššamis , ja oasálaččat berrejit dan čuovvolit .
g	g Váikkuhangaskaoamit fertejit biddjojuvvot vuoruhuvvon bioteknologiijaáŋgiruššamii .
g	g
innenfor tjenesteytende næringer for å øke verdiskapingen .	4.8 Mátkkoštaneallin Mátkkoštanealáhus lea viehka máŋggasuorggat ealáhus .
Det må arbeides for utvikling innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og informasjons- og kommunikasjonsteknologi .	Romssas ealáhus ferte geahččalit buoridit koordinerema oažžun dihte áigái eambbo ollislaš fálaldagaid .
Eksisterende høykompetansebaserte næringsklynger og innovasjonssystemer må videreutvikles .	Mátkkoštanealáhus ferte ovddidit ovttasbarggu riikkaoasi dásis vai vuovdalanapparáhtta šaddá nu buorre go vejolaš .
Ved etablering av nye næringsklynger i Troms skal det legges vekt på nyskapnings- og innovasjonspotensialet .	Nu berrejit joatkit ja dahkat riikka dásis maid . Romsa lea Romssa fylkkas dat báiki mas eanemus mátkkošteaddjit fitnet .
Det må legges til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi .	Guovllut báhčet hástalussan , ja dat fertejit ávkin geavahit gávpemárkana loavkkuid vai ođđa mátkkošteaddjit bohtet Romssa fylkii .
Det må stimuleres til at den kompetansen som finnes i forskningsmiljøene i regionen beholdes og videreutvikles som grunnlag for framvekst av bioteknologi i Troms .	Vai ealáhusa gánnáhahttivuohta buorrána , de fertejit bidjat návccaid buoridit kvalitehta , gávpemárkkanii soahppevaš fálaldagaid , almmuheami ja siskkáldas struktuvrra .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Det må skapes en klar nasjonal visjon om satsing på bioteknologi som følges opp av relevante parter .	Ovddos guvlui Sáčča " Nasjonal turistveg " ásaheami fertejit geavahit , vai das leat buorit váikkuhusat fylkii muđui .
4.8 Reiseliv Reiselivsnæringen er en svært sammensatt næring I Troms må næringen ta sikte på bedre koordinering som kan gi et mer helhetlig tilbud .	Ulbmilsuorggit Dárbu lea bargat dan badjelii ahte oažžut buresdoaibmi ja ulbmilaš organisašuvdnamálle fylkka dásis , ja riikkaoasseovttasbarggu .
Tromsø er det mest besøkte reiselivsmålet i Troms .	g Ođđa buktagat mat ráhkaduvvojit , fertejit heivet gávpemárkanii .
Innsatsområder g Det må arbeides for å få til en velfungerende og målrettet organisasjonsmodell på fylkesnivå , samt et landsdelssamarbeid .	Erenoamážit lea dárbu bidjat fálaldahkan návccaid olbmuid iežaset searvamii , go dat sáhttá geasuhit eanet turisttaid Romssa fylkii .
g Ved utvikling av nye produkt må disse være tilpasset markedet .	Buvttan berrejit dakkár fálaldagat ráhkaduvvot , main luondu ja kultuvra lea oassin .
g Nasjonal turistveg med tilhørende infrastruktur må utvikles .	g " Nasjonal turistveg " ja dasa gullevaš siskkáldas struktuvra ferte buoriduvvot .
g Utvikling av tiltak for å øke kvaliteten på reiselivsproduktene i Troms .	g Doaibmabijuid ovddideapmi buoridan dihte mátkkoštanbuktagiid kvalitehta Romssas .
Dette kan blant annet gjøres gjennom kompetanseheving .	Nu lea vejolaš ee. máhttobuorideami bokte .
g Bidra til mest mulig målrettet markedsføring , samt evaluering av markedsarbeid .	g Váikkuhit dasa ahte lea nu ulbmilaš mátkevuovdaleapmi go vejolaš , ja vuovdalanbarggu árvvoštallan .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Opprette et nasjonalt målesystem for reiselivets ringvirkninger , med årlig oppdatering .	Riikkalaš dási oasáluš Ásahit riikkalaš mihtidansystema mátkkoštanealáhusa váikkuhusaid mihtideapmái , mas leat jahkásaš ođasmahttimat .
23	23
Det overordna målet er at : Infrastruktur for transport og telekommunikasjon skal forvaltes og utvikles for å gi samfunns- og næringsliv vilkår for utvikling og markedstilgang på nivå med landets sentrale regioner .	Bajimus ulbmil lea ahte Fievrrádusa ja telekommunikašuvnna siskkáldas struktuvra galgá hálddašuvvot ja ovddidit dainna lágiin ahte addá servodat- ja ealáhuseallimii vejolašvuođaid ovdánit ja beassat gávpemárkaniidda ovttadássásažžan riikka guovdilis guovlluiguin .
5.1 Transportinfrastruktur Gjennom behandlingen av de strategiske perspektivene for Nasjonal transportplan 2006-2015 har Troms understreket samferdselens betydning for nærings- og samfunnsutviklingen i regionen .	5.1 Fievrrádusinfrastruktuvra Go Romsa gieđahalai Riikkalaš fievrrádusplána strategalaš perspektiivvaid áigodaga 2006-2015 várás , de deattuhii ahte johtalus lea deaŧalaš guovllu ealáhus- ja servodatovdáneapmái .
Strategisk analyse for Troms understreker den nasjonale betydningen marine næringer i fylket vil ha for framtidig verdiskaping , og det vil derfor også være en nasjonal utfordring å legge til rette for å utnytte dette potensialet .	Romssa strategalaš árvvoštallan deattuha man deaŧalaš fylkka mariidna ealáhusat šaddet leat riikii boahtteáiggi árvodahkama dáfus , ja danne dat lea riikii gullevaš hástalus lágidit nu ahte dát vejolašvuođat šaddet duohtan .
5.1.1 Nordlige transportkorridorer , overordna transportsystem For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt basert verdiskaping i Nordområdene , må det investeres i nasjonale og internasjonale transportkorridorer .	5.1.1 Davi fievrráduskorriduvrrat , bajimuš fievrrádussystema Riikkalaš beroštumiid dihte ja buoridan dihte davveguovlluid árvodahkama , de fertejit riikkalaš ja
5	5
Hovedtema 3 : Logistikk og infrastruktur Se vedlegg 3 .	Váldofáddá 3 : Logistihkka ja infrastruktuvra riikkaidgaskasaš fievrráduskorriduvrrat ruhtaduvvot .
Historisk har det alltid vært en handelsveg mellom kysten av kontinentet , Nordsjøen med forgreininger øst og vestover , og videre langs norskekysten til Nordvest-Russland . ”	Historjjálaš áiggi lea nannáma mearragáttis vuolgán gávpejohtalusgeainnut Davvemeara rastá , ja johtalusgeainnut leat suorranan nuorttas ja oarjjás , mannan Norgga gátti davás gitta Davveoarje-Ruššii . "
Nordlige Maritime Korridor ” er et av flere prosjekt som skal utvikle dagens sjøbaserte transportsystem for de samme regionene .	Nordlige Maritime Korridor " lea máŋgga prošeavttaid logus dakkár mii galgá ovddidit otnáš mearageavaheaddji fievrridansystemaid seammá guovlluide ávkin .
Transport- og logistikkstrukturer i Europa og Norden er i omstøping .	Eurohpás ja Davviriikkain fievrridan- ja logistihkkastruktuvrrat leat nuppástuvvamin .
Viktige transportkorridorer prioriteres og knutepunktene regionaliseres .	Deaŧalaš fievrridankorriduvrrat vuoruhuvvojit ja deaivvadanbáikkit šaddet boaittobeal guovlun .
For Troms er det også svært viktig å sikre transportvegene mot Øst- og Sentral-Europa .	Romsii maid lea hirbmat deaŧalaš sihkkarastit fiervrrádusgeainnuid Nuorta- ja Guovddáš-Eurohpái .
Innsatsområde g Nord-Norge og Troms må identifisere de nye transportnettene og legge til rette for satsinger som er i tråd med de strukturer vi vil være avhengige av .	Riikkalaš dási oasáluš Romsa ferte bidjat áššelistui riikkaidgaskasaš barg-
24	24
Bidrag fra nasjonalt nivå g Troms må være med å sette dagsorden i det internasjonale arbeidet med nordlige transportkorridorer .	gu man fáddán leat davi fievrráduskorriduvrrat .
g Det må legges til rette for følgende funksjoner for å sikre Troms god tilknytning til internasjonale korridorer : - Det må utvikles en intermodal knutepunktshavn / containerhavn i Tromsø .	Dárbu lea lágidit čuovvovaš doaimmaide sihkkarastin dihte Romsii beassama buriid riikkaidgaskasaš korriduvrraid : - Intermodála deaivvandanbáikehámman / seaillushámman ferte ráhkaduvvot Romsii .
Narvik må videreutvikles som knutepunkt for landbaserte transporter basert på bil og bane .	Narviika ferte eambbo huksejuvvot vai sáhttá leat daid fievrridemiid deaivvadanbáikin mat geavahit biillaid ja ruovderaŧi .
Forbindelsene mellom dem må fokuseres .	Daid gaskavuhtii ferte čalmmustuvvot .
Nødvendige terminaler må etableres .	Terminálat fertejit dárbbu mielde ráhkaduvvot .
- Behovet for miljøvennlig og variert godstransporttilbud gjør det nødvendig å prosjektere en jernbaneforbindelse mellom Tromsø og Ofotbanen .	- Dannego dárbu lea birrasiisoahppevaš ja máŋggalágan gálvofievrridanfálaldagaide , de ferte projekterejuvvot ruovderaŧŧi mii čatná Romssa ja Ofuohta raŧi oktii .
- Harstad / Narvik lufthavn må utvikles som knutepunkt for lufttransport av gods .	- Háršttá / Narviikka girdihámman ferte viiddiduvvot girdifievrrádusgálvvuid deaivvadanbáikin .
- Regularitets- og fremkommelighetstiltak på E- 6 prioriteres , og det må arbeides for at E- 8 får TENstatus og at E- 10 defineres som egen stamvegrute i forhold til prioritering av investeringer .	- E- 6 regularitehta- ja johtinvejolašvuođat fertejit vuoruhuvvot ovddimussii , ja dárbu lea bargat dan badjelii ahte E- 8 oažžu TEN-árvvu ja E- 10 čilgejuvvo sierra váldoruvtton ruđaid vuoruheamis .
logistikkutfordringer på sjø og land og hvordan koblingspunktene mellom disse transportformer bør være for at næringslivet skal få de beste utviklingsmuligheter . Investeringer knyttet til næringstransporter skal prioriteres høyt .	5.1.2 Guvllolaš fievrrádussystema Árvvoštallama vuođđun lea ahte guolástus- ja mearradoalloealáhusas leat stuorra logistihkkahástalusat mearas ja gáttis , ja dat gažaldat mo dáid fievrridanvugiid gaskasaš deaivvadanbáiki berre leat vai ealáhusat ožžot nu buriid ovdánanvejolašvuođaid go vejolaš .
For å kunne bidra til å bevare bosettingsmønsteret i regionen og bedre rammebetingelsene for næringsliv i distriktene , er det av avgjørende betydning at det eksisterende vegnettet opprustes til en definert minstestandard og at vedlikeholdet på dette vegnettet styrkes .	Ealáhusaid fievrrideamit galget vuoruhuvvot ovddimussii . Vai leat mielde bisuheamen guovllu ássanminstara ja buorideamen guovlluid ealáhusaid rápmaeavttuid , de lea deaŧalaš ahte dáláš geainnut buoriduvvojit dihto dássái man heajut geainnut eai galgga leat , ja ahte daid ortnegisdoallan buoriduvvo .
Videre er forutsigbare og sikre vegforbindelser en viktig forutsetning .	Dasto leat luohtehahtti geainnut ja geaidnofierpmádagat deaŧalaš eavttut .
Innsatsområder / Bidrag fra nasjonalt nivå g Det må etableres effektive feedersystem inn mot knutepunktene Tromsø og Narvik .	Ulbmilsuorggit / Riikkalaš dási oasáluš Dárbu lea ásahit beaktilis " feedersystema " deaiv-
Dette vil blant annet innebære at det etableres fast dekke og økt aksellast på en	g
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
betydelig større andel av fylkesvegnettet , samt rassikring av de viktigste vegstrekningene .	Dasto suodjaluvvojit deaŧaleamos geaidnogaskkat , vai ii leat geađgefierranvárra .
Alternativ til fysiske rassikringstiltak må vurderes der det er hensiktsmessig ut fra kostnadene .	Fysalaš riđđohehttehusaid sadjái galget maid earáge molssaeavttut árvvoštallojuvvot gokko lea govttolaš goluid dáfus .
Det må defineres et hovedvegnett for havbruks- og fiskerinæringens behov for uttransport av ferskfisk , der det gis høy prioritet til regularitet og fremkommelighet .	Dainnago mearradoallo- ja guolástusealáhusain lea dárbu fievrridit varasguliid gávpemárkaniidda , de ferte čilgejuvvot mii daid deaŧaleamos geaidnofierpmádat lea , ja dan regularitehta ja johtingelbbolašvuohta ferte leat deaŧalaš árvvoštallamis .
Arbeidet med å sikre utsatte vegstrekninger mot stengning på grunn av ras må fortsatt gis høy prioritet .	Dárbu lea ain návccaid bidjat geaidnogaskkaid sihkkarastinbargguide , vai geainnut bissot rabas .
Godt fergemateriell , gode fergeforbindelser og godt vintervedlikehold vil bidra til forutsigbarhet og sikkerhet .	Buorit lahtat ja lahttaoktavuođat ja buorre ort- negisdoallu dálvet dahket geainnuid luohtehahttin ja sihkkarin .
Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsette i det omfang det har i dag .	Johtalusoadjebasvuođa buoridanbarggut galget joatkit dan meari mielde mii odne lea .
Eksisterende veger må fortsatt opprustes og vedlikeholdes slik at de holder en standard som ikke medfører fremkommelighetsproblemer vinterstid .	Dáláš geainnut fertejit buoriduvvot ja dollojuvvot ortnegis , vai leat nu buorit ahte eai heađuš johtalusa dálvet .
På det sekundære vegnettet er det særlig viktig å variere vintervedlikeholdet i samsvar med næringstransportenes døgn- og sesongbehov .	Sekundeara geaidnofierpmádagas lea erenoamáš deaŧalaš dálvet doallat geainnuid rabas ja ortnegis ealáhusfievrridemiid jándor- ja áigodatdárbbuid mielde .
Hurtigruten opprettholdes som et gjennomgående kostnadseffektivt transportsystem .	Ridduruktu bisuhuvvo fievrridansysteman mii goluid dáfus lea viehka buorre .
Innsatsområder g Det skal etableres passasjerterminaler i Tromsø , Harstad , Finnsnes og på Skjervøy .	Ulbmilsuorggit Mátkkošteddjiid terminálat galget ráhkaduvvot Romssas , Háršttás , Finnsnesas ja Skiervvás .
g I byområdene må det satses på å øke kollektivtransportenes andel av personreisene .	g Gávpotguovlluin lea dárbu oažžut kollektiivafievrruide stuorit oasi mátkkošteddjiin .
g I byområdene skal infrastruktur i økende grad finansieres gjennom brukerbetaling .	g Gávpotguovlluin siskkáldasstruktuvrra galget geavaheaddjit máksit dađistaga eambbo .
g Det må legges til rette for en arealbruk som ikke øker investeringsbehovet i vegsektoren .	g Viidodatgeavaheapmi ferte nu lágiduvvot ahte ii šatta stuorit dárbu ruhtadit geainnuid .
g Fly- og båtforbindelsene mellom Sør-Troms / Nordre Nordland og Bodø-Tromsø-Finnmark skal styrkes .	g Girdi- ja fanasjohtimat Lulli-Romssa / DavviNordlándda ja Bodeaju-Romssa-Finnmárkku gaskka fertejit buoriduvvot .
Flytilbudet til Nord-Troms og Bardufoss må forbedres .	Girdemátkefálaldagat Davvi-Romsii ja Berdui fertejit buoriduvvot .
g Det utarbeides konsekvensanalyse for utvidelse av hurtigbåtrute mellom Salangen og Harstad .	g Dárbu lea ráhkadit árvvoštallanrehkega das mo šaddá jos valisfanasfálaldat viiddiduvvo leat maiddái Siellatgieldda ja Háršttá gaskka .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Det må legges til rette for lavere flypriser og et styrket rutetilbud .	Riikkalaš dási oasáluš Lágiduvvot ferte nu ahte šaddet hálbbit girdimátkelihput ja buoret ruvttofálaldat .
Terminalforholdene ved Bardufoss lufthavn må utbedres snarest .	Termináladilli ferte buoriduvvot Bearddu girdihámmanis nu árrat go vejolaš .
g Tverrflyforbindelser på Nordkalotten må sikres .	g Rádjerasttideaddji mátkkoštanvejolašvuođat fertejit buoriduvvot Davvikalohtas .
5.1.4 Regionalisering av transportplanleggingen Samferdselspolitikken må bygge på et prinsipp om at beslutninger skal tas så nært brukerne som mulig .	5.1.4 Fievrrádusplánema regionaliseren Johtaluspolitihka vuođđun ferte leat dat vuođđojurdda ahte mearrádusat galget dahkkojuvvot nu lahka geavaheddjiid go vejolaš .
Det er derfor nødvendig at fylkeskommunen overtar koordinerings- og styringsfunksjonen i spørsmål som gjelder regional samferdsel .	Danne lea dárbu ahte fylkkasuohkan váldá badjelasas koordineren- ja stivrendoaimma áššiin mat gusket guvllolaš johtalussii .
Sett fra Troms har det nasjonale planarbeid ofte feil fokus .	Go Romssas geahččat áššiid , de dávjá riikkalaš plánabargu čalmmusta boasttu áššiid .
Det må arbeides videre med å definere hva som naturlig hører inn under det nasjonale , regionale og lokale transportnettet .	Dárbu lea defineret eambbo mat áššiid dat gullet lunddolaččat riikkalaš , guvllolaš ja báikkálaš johtalusfierpmádahkii .
Innenfor nasjonale retningslinjer må fylkeskommunen stå fritt til å disponere midler både når det gjelder investering og drift .	Riikkalaš njuolggadusaid mielde fylkasuohkanis ferte leat friddjavuohta hálddašit ruđaid sihke ruhtadeapmái ja doibmii .
Bidrag fra nasjonalt nivå g De nasjonale rammer til investering i transportnettverket må være av en slik størrelsesorden at nødvendige prosjekter kan gjennomføres , også i distriktene .	Riikkalaš dási oasáluš Riikkalaš rámat johtalusfierpmádaga ruhtadeami várás fertejit leat dan mađe stuorrát ahte dárbbašlaš prošeavttaid lea vejolaš čađahit , maiddái guovlluin .
g Den regionale innflytelsen over investeringsmidlene må styrkes for å utvikle og utnytte regionale fortrinn .	g Guvllolaš váldi ruhtadangaskaomiid badjel ferte nannejuvvot vai lea vejolaš ovddidit ja geavahit guvllolaš ovdamuniid .
5.2 Kystovervåkning 5.1.3 Persontransport Det må sikres at persontrafikken til nasjonale sentra , til sentra i nabofylkene og resten av Nordkalotten , kan avvikles på en rasjonell måte .	5.2 Riddobearráigeahčču Go petroleumdoaibma lea lassánan olggobealde Davvi-Norgga gáttiid , ja go oljuhivvodat lea issorasat lassánan , maid vižžet Davvenuorta-Ruoššas ja fievrridit Norgga gáttiid olggobealde , de lea dárbu ásahit ollu buoret heahteválmmastusa ja
Utfordringene internt i fylket er å styrke kommunikasjonslinjene mellom regionsentra , lokale sentra og omlandet .	25
Økt petroleumsaktivitet utenfor kysten av Nord-Norge og stor økning av oljetransporter med skip fra NordvestRussland krever at det etableres en langt mer tilfredsstillende beredskap og sjøkontroll .	mearrabearráigeahčču .
Utfordringen er blant annet å styrke miljøovervåkningen langs kysten , overvåke og kontrollere ressursutnyttelsen og trafikken ved hjelp av økt tilstedeværelse og styrket kystvakt .	Hástalus lea ee. nannet birasbearráigeahču miehtá mearragátti , atnit čalmmis ja dárkkistit resursageavaheami ja johtalusa riddobearráigehččiiguin geaid lohku stuoriduvvo .
Utvidelsen av grensen for territorialfarvannet er et viktig bidrag i å øke kontroll med sjøsikkerheten , men også samarbeidet med internasjonale , nasjonale og regionale aktører må styrkes .	Riikkavuollásaš mearraviidodaga viiddideapmi lea deaŧalaš go galgat dárkkistit mearraoadjebasvuođa , muhto dárbu maid lea nannet ovttasbarggu riikkaidgaskasaš , riikkalaš ja guvllolaš oasálaččaiguin .
g	g
Som en del av kystovervåkningen må også værovervåkningen styrkes ved forsert utbygging av en landsdekkende værradarkjede .	Oassin mearrageahčus dálkegeahčču maid ferte buoriduvvot dainna lágiin ahte riikkaviidosaš dálkerádarráidu huksejuvvo johtileamos vuogi mielde .
5.3 Bredbånd - framtidens infrastruktur Staten har overlatt etablering av bredbånd til markedet .	5.3 Šuvggajođáldat - boahtteáiggi siskkáldas struktuvra Stáhta lea bidjan šuvggajođáldatásaheami priváhta gávpemárkanii .
I et slikt regime er det - i realiteten - bare byene og steder med større populasjoner som vil få utviklet et tilfredsstillende bredbåndsnett .	Dakkár vuogi geažil rievtti mielde dušše gávpogat ja stuoribuš báikkit ožžot dohkálaš šuvggajođáldatfierpmádaga .
Troms fylke er preget av lave befolkningskonsentrasjoner , store avstander og spredt bosetting .	Romssa fylkka dovdomearka leat unna báikkážat , guhkes gaskkat ja vuorjjes ássamat .
I mangel av statlig ansvar for denne infrastruktursatsingen har Troms fylkeskommune tatt grep for å sikre tilgang til fiberinfrastruktur i alle deler av fylket , og opprettet et fond for bredbåndssatsing .	Go stáhtalaš ovddasvástádus ii leat siskkáldas struktuvrra huksemis , de Romssa fylkkasuohkan lea váldán badjelasas sihkkarastit fiberinfrastruktuvrra vejolašvuođa fylkka buot osiide , ja lea vuođđudan foandda šuvggajođáldaga huksemii .
5	5
Innsatsområder g Styrke samarbeidet med nasjonale og internasjonale aktører for å øke sjøsikkerheten .	Ulbmilsuorggit Nannet ovttasbarggu riikkalaš ja riikkaidgaskasaš oasálaččaiguin buoridan dihte mearraoadjebasvuođa .
g Styrke nasjonal kunnskap og kompetanse om havområdene og polare forhold .	g Nannet riikkalaš dieđuid ja máhtu áhpeguovlluid ja buollaguovlluid dilálašvuođaid birra .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Systemer for miljøovervåkning , beredskap og sikkerhet må utvikles for å møte utfordringene .	Riikkalaš dási oasáluš Dárbu lea ovddidit systemaid birasbearráigehččui , roassogeahču ja oadjebasvuođa čoavdin dihte hástalusaid .
Aktørene som har et ansvar for miljø og beredskap langs kysten må samordnes .	Oasálaččaid , geain lea ovddasvástádus birrasis ja roassogeahčus miehtá mearragátti , lea dárbu oažžut ovttasdoaibmamii .
g ” Barentshavet på skjerm ” må etableres .	g " Barents-áhpi šerbmii " fertet lágidit .
g Farleder må rustes opp , risikobetonte transporter må varsles , og overvåkningen av skipstrafikken må bli bedre .	g Skiipajohtalusgeainnut fertejit buoriduvvot , váralaš ávdnasiid fiervrrideamit fertejit dieđihuvvot , ja skiipajohtaleamit fertejit leat buoret bearráigeahčus .
Kystvakten må oppgraderes .	Mearrageahčču ferte ođastuvvot .
g Farledene for oljeeksporten fra Russland mot Europa må anlegges minst 12 nautiske mil ut fra land .	g Ruošša oljofievrridangeaidnu Eurohpái ferte leat unnimusat 12 mearramiilla gáttis eret .
g Gjennom internasjonale fora for miljø og sikkerhet må myndighetene sørge for at skip som trafikkerer norskekysten oppfyller nødvendige krav til standard når det gjelder miljø og sikkerhet .	g Birrasa ja sihkkarvuođa riikkaidgaskasaš foraid eiseválddit fertejit geahččat bearrái ahte skiippat mat johtet Norgga gátti , devdet dábálaš gáibádusaid birrasa ja sihkkarvuođa dáfus .
g Utarbeide strategier for norsk havdomene .	g Ráhkadit strategiijaid norgalaš áhpeviidodagaid várás .
g Styrke sivil – militært samarbeid for optimal utnyttelse av nasjonale ressurser for overvåkning av norsk havterritorie / havdomene herunder utnytte kompetanse og kapasitet ved det maritime luftovervåkningssenteret ved Lstn Sørreisa .	g Nannet siviila - militeara ovttasbarggu vai buoremus lági mielde geavahuvvojit riikkalaš resurssat norgalaš áhpeguovlluid bearráigehččui , ee. geavahit máhtu ja vejolašvuođaid mat leat marig
Fylkets bredbåndssatsing skal være en positiv regional kraft - og bidra til å styrke samarbeidet mellom kommunene , næringslivet i fylket , FoU-miljøet , statlige institusjoner og fylkeskommunen .	Fylkka šuvggajođáldatáŋgiruššan galgá leat positiiva guvllolaš fápmu - veahkkin nannet suohkaniid , fylkka ealáhusdoaimmaid , DjO-birrasa , stáhtalaš lágádusaid ja fylkkasuohkana ovttasbarggu .
Den nye infrastrukturen legger til rette for å fornye og effektivisere offentlig og privat virksomhet .	Ođđa siskkáldas struktuvra čáhkke saji almmolaš ja priváhta doaimmaid ođasmahttimii ja njuovžžálmahttimii .
Satsingen på prosjektet " Bredbåndsfylket Troms " gis høy prioritet i planperioden : Innsatsområder g Samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommunen skal forankre utbyggingen av bredbånd og fremme nettbaserte løsninger både for privat og offentlig sektor .	Prošeavtta " Šuvggajođáldatfylka Romsa " áŋgiruššan vuoruhuvvo ovddimussii plánaáigodagas : Ulbmilsuorggit Suohkaniid ja fylkkasuohkana ovttasbargu galgá ruohtastuhttit šuvggajođáldaga huksema ja ovddidit fierpmádatvuđot čovdosiid sihke priváhta ja almmolaš suorggi várás .
g Samarbeidet med FoU / statlige institusjoner i fylket skal videreføres .	g Jotkojuvvot galgá DjO / stáhtalaš lágádusaid ovttasbargu fylkkas .
g Fylkeskommunens bredbåndsfond skal styrkes .	g Fylkkasuohkana šuvggajođáldatfoanda galgá nannejuvvot .
g Stamnettet skal fram til alle kommunene i fylket .	g Vuođđofierpmádat galgá ollit fylkka buot suohkaniidda .
g Prosjektet bør utvides til å omfatte interregionalt samarbeid på Nordkalotten og i Barentsregionen .	g Prošeakta berre viiddiduvvot nu ahte fátmmasta riikkaidgaskasaš ovttasbarggu Davvikalohtas ja Barents-guovllus .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Staten må ta et ansvar for at det bygges ut bredbånd over hele landet .	Riikkalaš dási oasáluš Stáhta ferte váldit ovddasvástádussan geahččat bearrái ahte šuvggajođáldat huksejuvvo miehtá riikka .
En fornuftig distriktspolitikk forutsetter samme tilgang til nettet overalt .	Jierpmálaš guovlopolitihkka eaktuda ahte leat ovtta buorit vejolašvuođat beassat nehttii juohke báikkis .
Troms fylkeskommune vil derfor invitere staten til å utvide sitt engasjement som samarbeidspartner i ” Bredbåndsfylket Troms ” .	Romssa fylkkasuohkan áigu dan dihte bovdet stáhta oasálažžan viiddidit oasis " Šuvggajođáldatfylka Romsa " .
27	27
Følgende overordna mål legges til grunn : All virksomhet i Troms skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling , som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til framtidige generasjoner .	Romssas buot doaibmamušaid vuođus galgá ealanávččalašvuođa vuođđojurdda leat , mii sihkkarastá ahte luonddus váldojuvvo várra ja ahte dat seailu boahttevaš sogaide .
Miljø- og ressurshensyn skal integreres i all virksomhet som skal fremme regional utvikling .	Biras- ja resursavuhtiiváldimat galget leat oassin buot doaimmat mat ovddidit guovlluid .
De store miljøutfordringene i Troms er relatert til arealbruk og til utnytting av biologiske ressurser .	Romssa árvodahkan , ja ássamiid ja ovdáneami vuođđu , leat buori muddui min luonddu resurssat .
Energibruk , utslipp av klimagasser og forurensning er sentrale tema i bærekraftig utvikling .	Romssa stuorra birashástalusat čatnasit viidodagaide ja biologalaš resurssaid geavaheapmái .
6.1 Arealressurser og biologisk mangfold Areal er en knapphetsressurs , og krever en samordnet og helhetlig regional forvaltning .	Energiijageavaheapmi , dálkkádatgássaid ja nuoskkideaddji ávdnasiid luoitimat lundui , leat ealanávččalaš ovdáneami guovdilis fáttát .
Landbrukets og reindriftens arealbehov må	6.1 Areálaresurssat ja biologalaš šláddjiivuohta
6	6
Ansvar for forvaltningen av biologisk mangfold ligger til kommunene , som har knappe økonomiske ressurser og i mange tilfeller begrenset miljøfaglig kompetanse for å gjennomføre dette arbeidet .	Viidodagat leat vátna resurssat , ja daidda dárbbašuvvo oktiiheivehuvvon ja oppalaš guvllolaš hálddašeapmi . Romssas leat máŋga ja deaŧalaš viidodathástalusat .
I Troms må det tas et regionalt grep om planleggingen for å bevare biologisk mangfold og prioritere arealbruk .	Viidodatplánema guvllolaš oktiiheiveheapmi lea deaŧalaš luonddu boatkankeahtes viidodagaid seailluheapmái .
Innsatsområder g Det må utvikles en helhetlig strategi på et regionalt nivå for miljø og naturressurser i Troms , som også kan virke som en veiledning for kommunalt nivå .	Biologalaš šláddjiivuođa hálddašanovddasvástádus gullá suohkaniidda , main leat vánit ruđalaš resurssat ja máŋgga dáhpáhusas unnán birasfágalaš máhttu dan barggu čađaheapmái .
g Fylkeskommunen vil utarbeide en fylkesdelplan for arealforvaltning i Troms .	Romssas lea dárbu guvllolaš dásis čađahit plánema seailluhan dihte biologalaš šláddjiivuođa ja vuoruhan dihte viidodatgeavaheami .
Gjennom samhandling med kommunene og regionale aktører , skal planprosessen resultere i felles regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk .	Ulbmilsuorggit Romssas lea guvllolaš dásis dárbu ovddidit ollislaš strategiija birrasa ja luonddu resurssaid várás , ja dat strategiija sáhttá leat ávkin maid suohkana dássái .
g Kommunenes kapasitet og kompetanse på miljø og planlegging må styrkes for å sikre langsiktighet i areal- og ressursforvaltning , og redusere tidkrevende enkeltsaks- og dispensasjonssaksbehandling .	Go fylkkasuohkan doaibmá ovttasráđiid suohkaniiguin ja guvllolaš oasálaččaiguin , de plánaproseassa buktá áigái oktasaš guovlopolitihkalaš njuolggadusaid ja strategiijaid viidodatgeavaheami várás .
g Planleggingskompetansen i kommunene må styrkes og utvikles for å redusere konfliktnivået for bruk og	Čuovvovaš bajimus ulbmilat biddjojuvvojit vuođđun : Ealanávccalas ovdáneapmi tán mielddis stuorit dárbbu viidodagaide .
Bærekraftig utvikling sikres gjennom bevaring og kartlegging av jordbruksareal og utmarksbeite .	Eanandollui ja boazodollui lea dárbu seailluhemiin ja kártemiin sihkkarastit eanandoalloviidodagaid ja meahččeviidodagaid .
Areal til utbyggings- og infrastrukturformål må samordnes .	Huksen- ja infrastrukturulbmálaš viidodagaid lea dárbu heivehit oktii .
Forsvaret er viktig for samfunnet i Troms , men har stort arealbehov .	Suodjalus lea deaŧalaš Romsii , muhto dárbbaša stuorra eananviidodaga .
g	g
Kartleggingen av kultur- og naturressurser må videreføres og digitale verktøy for arealplanlegging og bruken av dem må videreutvikles .	g Geavaheapmi maid lea suodjaleapmi ; báikkálaš olbmuid árbevirolaš mearra- ja eanangeavaheapmi ferte váldojuvvot vuhtii .
Utmarksressurser som skog , vilt og ferskvannsfisk har stor kulturell og lokal økonomisk verdi .	Meahččeresurssat nugo vuovdi , fuođđu ja sáivačáhčeguolit mearkkašit ollu kultuvrralaččat ja báikkálaš ruhtadollui .
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø må bevares som kunnskaps- og bruksressurser .	Kulturmuittuid ja kulturbirrasiid šláddjiivuohta ferte seailluhuvvot máhtto- ja geavahusresursan .
Friluftsog grøntområder i nærmiljøene må sikres .	Dárbu lea suodjalit lagašbirrasa olggustallanguovlluid ja ruonas guovlluid .
Natur har en egenverdi , men bevaring av biologisk mangfold sikrer også verdifulle ressurser for friluftsliv , opplevelser og næringsvirksomhet .	Luonddus lea alddis árvu , muhto go biologalaš šláddjiivuohta seailu , de maiddái stuorraárvosaš resurssatge bissot olggustallama , vásáhusaid ja ealáhusdoaimmaid várás .
Sentrale utfordringer er knyttet til landbruk ( drenering av våtmark , motorferdsel og treslagsskifte ) , kystsonen og forvaltning av anadrom laksefisk ( rømming av oppdrettsfisk og parasitt på laks ) og utbygging langs strandsone , vann og vassdrag .	Stuorra hástalusat čuvvot eanandoalu ( jeaggegoikadeamit , mohtorjohtalus ja muorrašlájaid molsun ) , mearragátti ja anadroma luossaguliid hálddašeami ( biebmoguliid 28 birasáššiin ferte nannejuvvot vai sihkkarastojuvvo guhkesáigásaš viidodat- ja resursahálddašeapmi , ja nu maiddái unniduvvojit áddjilis eaŋkiláššit ja dispensašuvdnaáššemeannudeamit .
Regional samordning av arealplanlegging er viktig for å ivareta større sammenhengende naturområder .	Suohkan plánenmáhttu ferte buoriduvvot ja ovddiduvvot vai geahpeduvvojit mearragátti geavahusa ja suodjaleami alde riiddut .
28	Kulturresurssaid- ja luonddu resurssaid kártenbarggut fertejit joatkit ja digitála reaiddut ráhkaduvvot viidodatplánema ja geavaheami várás .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Gi kommunene bedre rammebetingelser for å ta ansvar for biologisk mangfold .	Riikkalaš dási oasáluš Addit suohkaniidda buoret rápmaeavttuid vai váldet badjelasaset ovttasvástádusa biologalaš šláddjiivuođas .
Styrke forskning , undervisning og kartlegging av biologisk mangfold slik at kommunene kan bedre sin forvaltning av det biologiske mangfoldet .	Nannet dutkama , oahpahusa ja biologalaš šláddjiivuođa kártema , vai suohkanat buorebut sáhttet hálddašit biologalaš šláddjiivuođa .
6.2 Marine ressurser Nasjonale mål for bruk og vern av marine ressurser er knyttet til helhetlig forvaltning av kystnære sjø- og fjordområder ihht EUs rammedirektiv for vann og ” Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet ” Innenfor rammene av .	6.2 Mariidna resurssat Riikkalaš ulbmil mariidna resurssaid geavaheamis ja suodjaleamis lea gittalagaid mearra- ja vuotnaguovlluid hálddašemiin EU rápmadirektiivva mielde , mii lea čáziid ja " Barents-ábi ollislaš hálddašanplána " várás .
nasjonale forvaltningsplaner er det viktig å ivareta regionale forhold og bærekraftig utnytting av våre marine ressurser .	Riikkalaš hálddašanplánaid rámaid siskkobealde lea deaŧalaš seailluhit guvllo- laš dilálašvuođaid ja min mariidna resurssaid ealanávččalaš geavaheami .
Innsatsområder g Det må legges til rette for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen .	Ulbmilsuorggit Dárbu lea láhčit dilálašvuođaid vai mearradoalloealáhusas lea ealanávččalaš ovdáneapmi .
Dette vil gi merverdi for produktene og virke positivt for næringsaktørene og lokalsamfunnet .	Dat lokte buktagiid árvvu ja váikkuha positiivvalaččat ealáhusoasálaččaide ja báikkálaš servodahkii .
g Det må legges til rette for at fiskeriene i størst mulig grad kan utvikle og bruke de mest ressursvennlige og skånsomme redskapstyper og høstingsformer .	g Dilálašvuođaid lea dárbu lágidit nu ahte guolástus buoremus lági mielde sáhttá ovdánit ja geavahit bivdosiid mat unnimusat vahágahttet resurssaid .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Sterkere satsing på miljørettet FoU knyttet til havbruk og strenge miljøkrav for næringer i kystsonen .	Riikkalaš dási oasáluš Bidjat eambbo deattu birasjurddat dutkamii ja oahpahussii ( DjO ) mii čalmmusta mearradoalu , ja bidjat garraseabbo gáibádusaid riddoavvádaga ealáhusaide .
g Større regional innflytelse på nasjonale forvaltningsplaner for hav og kystsone .	g Stuorit guvllolaš váikkuheapmi riikkalaš hálddašanplánaide mat leat ábi ja mearragátti várás .
6.3 Rovvilt Nasjonal målsetting er å sikre levedyktige bestander av bjørn , gaupe , jerv og ulv , samlokalisert med aktivt jordbruk og utnytting av beiteressursene i utmarka .	6.3 Boraspiret Riikkalaš ulbmil lea sihkkarastit ealasis bierdna- , albbas- , geatke- ja gumpenáliid , mat sturrodaga dáfus dattetge heivejit vaikko leat meahččeguohtumat geavahusas ja aktiiva eanandoallu .
Sikring av levedyktige bestander av store rovdyr er viktig , men forvaltningen må være slik at landbruksdrift og reindriftsnæring kan drives økonomisk forsvarlig .	Deaŧalaš lea sihkkarastit ealasis boraspirenáliid , muhto daid hálddašeapmi ferte leat nu ahte dattetge lea gánnáhahtti eanandoallu ja boazodoallu .
Nye prosjekter og næringsvirksomhet basert på nye fornybare energiressurser bør stimuleres .	Go ovtta guovllus leat boraspiret ja dát ealáhusat , de čuožžilit riiddut mat šaddet hástalussan sihke stáhtii ja fylkkasuohkanii .
Innsatsområder g Fremme samarbeid regionalt mellom næringslivet og det offentlige for å utnytte utviklingspotensialet for energibærere som biobrensel , vind , varmepumpe , biogass og spillvarme .	Ulbmilsuorggit Ovttasbargu ealáhusaiguin ja suohkaniiguin diehtojuohkimis ja doaibmabijuin mat galggašedje geahpedit borespiriid guoridit šibihiid logu ja earáge sivaid man geažil sávzzat ja bohččot jápmet , ja ovddidit dáid doaibmabijuid .
g Regionalisere virkemidler innen klima– og energifeltet .	g Borespirenálit fertejit unniduvvot ( geatki ja albbas ) .
Innsatsområder g Samarbeid med næringene og med kommuner om informasjon og forebyggende tiltak mot rovdyrtap av husdyr og andre tapsfaktorer for sau og rein må videreutvikles .	g
g Rovdyrstammen må reduseres ( jerv og gaupe ) .	Riikkalaš dási oasáluš Boraspiriid guvllolaš beaktilis hálddašeapmi .
Bidrag fra nasjonalt nivå g En regionalt basert og effektiv forvaltning av rovdyrene .	g
6.4 Klima og energi Som ledd i en nasjonal målsetting om å redusere forurensning og utslipp av klimagasser , må Troms fylke ha regionale målsettinger , strategier og tiltak .	6.4 Dálkkádat ja energiija Riikkalaš ulbmila oassin , ahte unnidit nuoskkideami ja dálkkádatgássaid luoitimiid lundui , Romssa fylkkas fertejit leat guvllolaš áigumušat , strategiijat ja doaibmabijut .
Løsningene ligger i overgang fra fossile til fornybare energibærere og redusert forbruk .	Čoavddus lea geahpedit fossiila energiija doalli ávdnasiid geavaheami ja baičče sirdit dain eret ođasmuvvi energiija doalli ávdnasiid geavaheapmái .
Det bør ses på muligheten for å basere nye fartøy i hurtigbåt – fylkesfergesamband samt bybusser på naturgass og / eller biogass som drivstoff .	Berret geahčadit makkár vejolašvuođat leat geavahišgoahtit ođđa johtilis fatnasiid , fylkkafierpmádatfearggaid ja gávpotbussiid mat atnet boaldámuššan luonddugássa ja/dahje biogássaid .
For å nå målsettingen om bærekraftig utvikling må det totale avfallsvolumet reduseres , miljø- og helsefarlige utslipp fra deponi forhindres og gjenvinningsandelen økes .	Dakkár ođđa prošeavttaide ja ealáhus-
Gjennom innkjøpsavtaler og oppdrag kan det offentlige øke miljøbevisstheten i privat sektor .	doaimmaide berrejit leat movttiidahttin , mat geavahit ođasmahtti energiijaresurssaid .
Befolkningens rett til miljøinformasjon gjør at arbeidet med forsvarlig og dokumenterbar avfallshåndtering blir stadig viktigere , dette området bør styrkes faglig og økonomisk .	g Ásahit luonddugássa dahje biogássa guvllolaš distribušuvdnasystema , ja leat mielde oččodeamen geavaheddjiid baičče geavahit luonddugássa ja biogássa boaldámuššan .
Produksjon av kvalitetsmat forutsetter at jordsmonn og grunnvann er fri for miljøgifter og helsefarlig avfall , dette må kunne dokumenteres .	g Bargat dan badjelii ahte fylkkasuohkana viesuin sestojuvvo energiija , ja ahte lea earáiguin energiijaseasti ovttasbargu .
EUs rammedirektiv for vann setter nye krav til vannkvalitet og behandling av miljøgifter og spesialavfall .	g Čuovvolit ja ođasmahttit " Handlingsplan for klima & energi i Troms " nammasaš plána .
Innsatsområder g Arbeide for å oppnå redusert avfallsproduksjon , forsvarlig håndtering og økt gjenvinning .	g
Et av de viktigste utgangspunkt er følgende mål : For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal vår felles kulturarv ; både den norske , samiske og kvenske , legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder .	Riikkalaš dási oasáluš Buoridit ekonomalaš rápmaeavttuid vai leat vejolašvuođat geavahit guvllolaš ođasmuvvi energiijagaskaomiid servodat- ja ealáhusovddideamis . g Regionaliseret váikkuhangaskaomiid dálkkádatja energiijasuorggis .
7	g
mulighet for aktiv kulturutfoldelse gode og varierte kulturopplevelser muligheter for et fysisk aktivt liv ivaretakelse av felles kulturarv muligheter for nyskaping og utvikling økt kunnskap og forståelse	6.5 Doabbarat ja nuoskkideapmi Vai sáhttit čađahit ulbmila oažžut ealanávččalaš ovdáneami , de ferte doabbariid oppalaš mearri geahpeduvvot , birrasa ja dearvvašvuođa vahágahtti ávdnasiid luoitin lundui hehttejuvvot , ja ávnnasmáhčahanmearri stuoriduvvot .
Kulturell infrastruktur er en vesentlig bostedsfaktor .	Dán suorggi berret nannet fágalaččat ja ekonomalaččat .
I sentrene på nivå 1 , 2 og 3 skal det også finnes et profesjonelt kulturtilbud med regionale funksjoner og større kulturanlegg .	Áivaniid buvttadeapmi eaktuda ahte eatnamis ja čázis eai leat birrasa ja dearvvašvuođa vahágahtti mirkkot , ja dan ferte leat vejolaš duođaštit .
Kommunene må gis mulighet til å utvikle et bredt og variert kultur- og fritidstilbud til befolkningen .	EU rápmadirektiiva čázi várás buktá ođđa gáibádusaid čázi ja birasmirkkuid ja sierradoabbariid gieđahallamii .
Dette er et felt som er godt egnet for interkommunalt og regionalt samarbeid .	g Doarjut suohkaniid vai dávistit EO gáibádusaide maid rápmadirektiiva bidjá čáhcái .
Lokalt må det finnes gode møteplasser for kulturelt og sosialt samvær .	Riikkalaš dási oasáluš Ásahit Davvi-Norgii sierradoabbariid lohppii gieđahalli rusttega .
Det må også legges til rette for frivillig engasjement i organisasjonene innen hele kultur- og idrettsområdet .	g
Innsatsområder Det er behov for økt kompetanse i kulturinstitusjoner , organisasjoner og offentlige etater .	29
Det skal stimuleres til etablering av gode faglige og	Eanebuš fylkkaplána bajimus ulbmilat gusket kultursuorgái .
Kultur Kulturpolitikken i Troms skal bygge på vår felles kulturarv hvor både den norske , samiske og kvenske inngår , og som er blitt til i et samspill mellom det lokale og nasjonale og impulser fra verden utenfor .	Deatáleamos vuolggabáikkiin lea čuovvovaš áigumuš : Sihkkarastin dihte ássamis ja eallinvuogis guvllolaš šláddjiivuođa , de galgá min oktasaš kulturárbi , sihke norgalaš , sámi ja kvenalaš árbi biddjojuvvot vuođđun buot servodatsurggiid ovdáneapmái .
Det bor i dag folk fra over hundre nasjoner i fylket og sammen med økt satsing på samarbeidet i Barentsregionen gir det befolkningen i Troms en unik mulighet til å oppleve og utvikle ulike kunstog kulturuttrykk .	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuođabargu galgá buktit álbmogii buoret eallindási . Romssas galgá leat máŋggabealat dáidda- ja kulturbiras , ja buorit dilálašvuođat friddjadáhtolaš kultureallimii .
Kulturpolitikken skal bidra til å videreutvikle en nordnorsk identitet som bygger på møtet mellom vår felles kulturarv og det kulturelle globale mangfoldet med de muligheter det gir for vekst og utvikling .	Kulturpolitihkka galgá leat mielde buorideamen Romssa álbmoga eallindási dáinna lágiin : g vejolašvuohta aktiivva kulturilbmadeapmái g buorit ja máŋggašlájat kulturvásáhusat g vejolašvuođat rumašlaččat virkos eallimii g oktasaš kulturárbbi seailluheapmi g vejolašvuođat hutkat ja ovddidit ođđa áššiid g buoret máhttu ja ipmárdus
Kulturområdet er egnet for regional utvikling og styring – på dette feltet kan man finne regionale løsninger innen rammene av en overordnet nasjonal kulturpolitikk .	laš čovdosiid bajimus riikkalaš kulturpolitihka rámaid siskkobealde . Fylkkasuohkan ferte oažžut stuorit ekonomalaš ja politihkalaš doaibmanvejolašvuođa , ja oktasaš ruhtadeamiid , mii lea kultursuorggis , ferte stuorit oassi čuovvut guvllolaš vuoruhemiid .
Fylkeskommunen må gis større økonomisk og politisk	Kultuvrralaš siskkáldas struktuvra lea deaŧalaš ássanfáktor .
30	Báikegottiin ferte leat buorit čoahkkananbáikkit kultuvrralaš ja sosiála deaivvademiid várás .
handlingsrom , og den økonomiske samfinansieringen på kulturfeltet må i større grad underlegges regionale prioriteringer .	Miehtá kultur- ja valáštallansuorggi fertejit dilálašvuođat lágiduvvot friddjadáhtolaš olbmuid searvamii organisašuvnnaide .
De fleste kulturinstitusjonene i NordNorge har et regionalt / lokalt eierskap , og også den reelle politiske styringen av institusjonene må legges til det regionale politiske nivå .	Fylkkas ásset dál olbmot mat gullet badjel čuođi riikii , ja go mii eambbo searaid vel bidjat Barents-guovllu ovttasbargui , de Romssa álbmogis lea erenoamáš buorre vejolašvuohta vásihit ja ovddidit sierralágan dáidda- ja kulturilbmagiid .
kulturelle nettverk som basis for utvikling av regionalt samarbeid , kompetanseheving og bedre utnytting av eksisterende ressurser .	Olbmot galget movttiidahttojuvvot ásahit buriid fágalaš ja kultuvrralaš fierpmádagaid vuođđun guvllolaš ovttasbarggu huksemii , máhttobuorideapmái ja dáláš resurssaid buoret geavaheapmái .
g	g
g	g
g	g
For å sikre et mangfold og representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer må det legges økt vekt på formidling og kompetanseheving både i kommunene og i befolkningen generelt .	Vai šláddjiivuohta sihkkarastojuvvo ja bures ovddasteaddji oassi kulturmuittuin ja kulturbirrasiin seailu , de lea dárbu eambbo deattu bidjat gaskkusteapmái ja máhttobuorideapmái sihke suohkaniin ja álbmogis muđui .
Det skal etableres en kraftfull museumsstruktur med basis i regionale og nasjonale kompetanseområder , med særlig vekt på middelalder , kystkultur og fartøyvern , polarhistorie , bergverkshistorie , forsvarshistorie og tre stammers møte .	Ásahuvvot galget fámolaš museastruktuvrrat main lea ruohttasat guvllolaš ja riikkalaš máhttosurggiin , ja erenoamáš deaddu galgá leat gaskaáiggis , mearragátti kultuvrras , fanasgáhttemis , buollahistorjjás , bákteruvkehistorjjás , suodjalushistorjjás ja golmma čeardda deaivvadeamis .
De fysiske samlingene , nettjenestene og den kompetansen som finnes ved bibliotekene er en felles ressurs .	Museat galget váldit báikkálaš ja guvllolaš ovddasvástádusa , ja leat mielde riikkaviidosaš museafierpmádagas .
Skolebibliotekene i fylket må rustes opp i samsvar med handlingsplan for skolebibliotek .	Fysalaš čoakkáldagat , fierpmádatbálvalusat ja
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
g	g
Det skal utvikles nettbaserte løsninger for formidling av kultur og kulturkunnskap .	Ráhkaduvvot galget fierpmádatvuđot čovdosat kultuvrra ja kulturmáhtuid gaskkusteami várás .
Museer og bibliotek må gis mulighet til å ta ny formidlingsteknologi i bruk .	Museat ja girjerájut fertejit oažžut vejolašvuođa váldit atnui ođđa gulahallanteknologiija .
Det er behov for å etablere arkiv i Troms for å ivareta viktige dokumenter og samlinger , spesielt av privatog lokalhistorisk karakter , som ellers vil gå tapt .	Dárbu lea ásahit arkiivva Romsii mii seailluha deaŧalaš dokumeanttaid ja čoakkáldagaid , erenoamážit daid mat leat priváhta ja báikegoddehistorjjálaččat , muđui vahágahttit dáid .
Alle elever i grunnskole og videregående skoler i Troms skal sikres et godt kulturtilbud med opplevelse , skaping og læring i møte med profesjonelle kunstnere og kulturinstitusjoner gjennom satsingen ” Kultur i skolen ” .	Romssas vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvllaid buot ohppiide galgá sihkkarastojuvvot buorre kulturfálaldat mas vásihit , ráhkadit ja ohppet fidnomáhtolaš dáiddáriin ja kulturlágádusain " Kultur i skolen " doaimma olis .
Den ” kulturelle skolesekken ” i Troms bør også få utviklet en regional modell som fokuserer på den regionale identiteten .	Romssas " kultuvrralaš skuvlalávka " berre maid siskkildit guvllolaš málle mii čalmmusta guvllolaš identitehta .
Det skal legges vekt på helsefremmende , forebyggende og rehabiliterende tiltak gjennom en satsing på folkehelsearbeid i Troms med en spesiell vekt på fysisk aktivitet .	dideaddji , dávddaid áiddasteaddji ja buorideaddji doaibmabijuin dainna lágiin ahte searat biddjojuvvojit álbmotdearvvašvuođa bargguide ja erenoamážit rumašlaš hárjehallamiidda .
Tilbudet til barn og unge skal videreutvikles med en spesiell vekt på barn- og unges egenaktivitet .	Fálaldagat galget viiddiduvvot mánáide ja nuoraide ja vuhtii váldit erenoamážit mánáid ja nuoraid iežaset virkuivuođa .
Det er viktig å skape kulturelle møteplasser der barn og unge kan utvikle kjennskap til og toleranse for hverandres ulike uttrykksformer .	Deaŧalaš lea ráhkadit kultuvrralaš deaivvadanbáikkiid main mánát ja nuorat sáhttet ovdánit dovdat ja gierdat guđet guimmiideaset ilbmadanvugiid .
Frivillige organisasjoner , lag og foreninger skal få bedre økonomi gjennom økt støtte .	Friddjadáhtolaš organisašuvnnat , searvvit ja searvvážat galget oažžut buoret ruhtadili stuorit juolludemiid geažil .
Barn og ungdomsarbeid skal prioriteres .	Mánáid- ja nuoraidbarggut galget vuoruhuvvot .
Arbeidsforholdene for skapende kunstnere i Troms må bedres slik at de kan få utvikle seg til beste for befolkningen og seg selv .	Bargi dáiddáriid bargodilálašvuođat galget buoriduvvot Romssas , vai sii sáhttet ovdánit alččeseaset ja álbmogiid ávkin .
Fylkeskommunen skal bidra til bevaring og formidling av tradisjonsmusikk og støtte aktiviteter innen moderne rytmisk musikk .	Fylkkasuohkan galgá leat mielde seailluheamen ja gaskkusteamen árbevirolaš musihka ja doarjut doaimmaid maidda gullá ođđaáigásaš rytmalaš musihkka .
Kulturinstitusjonene i Troms må sikres en fortsatt utvikling .	Kulturlágádusat fertejit sihkkarastojuvvot joatkevaš ovdáneami Romssas .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Fylkeskommunen må gis større økonomisk og politisk handlingsrom ved at statlige tilskuddsordninger innen kulturfeltet i større grad underlegges regionale prioriteringer .	Riikkalaš dási oasáluš Fylkkasuohkanii ferte addojuvvot stuorit ekonomalaš ja politihkalaš doaibmanviidodat dainna lágiin ahte kultursuorggi stáhtalaš doarjjaortnegat eambbo biddjojuvvojit guvllolaš vuoruhemiid háldui .
g Det forutsettes en fortsatt utbygging av de profesjonelle kulturinstitusjonene som Festspillene i Nord-Norge , landsdelsmusikerordningen , Tromsø Symfoniorkester , Hålogaland Teater , Nordnorsk	sejuvvojit ain eambbo , nugo " Davvi-Norgga feastaspealut " , " riikkaoassemusihkárortnet " , " Romssa symfoniijaorkeasttar " , " Hålogalándda teáhter " , " Davvinorgalaš dáiddamusea " ja museat .
Det må etableres et tilbud innen billedkunst , Nordnorsk kunstakademi i Tromsø .	Ásahuvvot ferte fálaldat govvadáidaga suorggis , " Nordnorsk kunstakademi " , Romssas .
Staten må øke sin innsats med hensyn til samisk kultur og utbygging av samiske sentra .	Stáhta ferte stuorrudit iežas oasi maid bidjá sámi kultuvrii ja sámi guovddážiid huksemii .
7.1 Samiske interesser Troms fylke omfatter områder med stor samisk befolkning .	7.1 Sámi beroštumit Romssa fylkka siskkilda guovlluid main stuorra oassi álbmogis leat sápmelaččat .
Utfordringene i planperioden er knyttet til gjennomføringen av samarbeidsavtalen 20 mellom Sametinget og Troms fylkeskommune , som hver for seg og i fellesskap har ansvar for samiske samfunn og samfunnsutvikling i Troms .	Plánaáigodaga hástalusat leat Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ovttasbargošiehtadusa 20 čađaheapmi , go goappašat ovttasvástidit sihke sierra ja ovttas sámi servodagas ja dan ovdáneamis Romssas .
Samene er ett folk med felles historie , kultur , språk og tradisjoner .	Sámit leat okta álbmot mas leat oktasaš historjá , kultuvra , giella ja árbevierut .
Partene vil videre søke å samordne politikkutviklingen med sikte på bærekraftige , levende og framtidsrettede samfunn både for urfolk og øvrige beboere i nord .	Šiehtadusabealit áigot lágidit dilálašvuođaid nu , ahte sámit sáhttet seail-
Jf Troms fylkestings vedtak i des. 2002 sak 58/02. 31	Jf Romssa fylkkadikki mearrádus juovlamánus 2002 ášši 58/02 . 31
Det er avtalt satsinger innenfor følgende sentrale områder : ➤ Kultur og språk g	Šiehtadusas lea áigumuš bidjat searaid dáidda guovdilis surggiide : ➤ Kultuvra ja giella g
Gjennomføring av tiltak , inkludert satsing på samiske senter ; Ája Samiske Senter og Várdobáiki , ønske om å realisere Ullsfjord og Senja språksenter , opplæring i samisk språk og kultur , inkludert bruken av samiske stedsnavn .	Doaibmabijuid čađaheapmi , maiddái sámi guovddáža dáfus , Ája Sámi Guovddáš ja Várdobáiki , sávaldat oažžut áigái Moskavuona ja Sáčča giellaguovddážiid , sámegiela ja kultuvrra oahpaheapmi , ja maiddái sámi báikenamaid geavaheapmi .
Det skal samarbeides nærmere om museumsvirksomhet og bibliotektilbud .	Ovttasbargu galgá maid fátmmastit museadoaimmaid ja girjerádjofálaldagaid .
Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner .	Šiehtadusbealit áigot dahkat šiehtadusa mii eambbo geatnegahttá kulturmuittuid hálddašeapmái .
Partene vil styrke formidlingen av samisk kultur og kulturforståelse , og vil legge forholdene til rette for levedyktige samiske foreninger i Troms .	Šiehtadusbealit áigot nannet sámi kultuvrra ja kulturipmárdusa gaskkusteami , ja áigot lágidit nu ahte leat ealli sámi searvvit Romssas .
g Sametinget og Troms fylkeskommune må samarbeide om å påvirke de nasjonale rammebetingelsene for å skape livskraftige lokalsamfunn i Troms .	Searat galget maid biddjojuvvot Romsii dahkan dihte dan álgoálbmotgávpogin .
7.2 Kvenene – en nasjonal minoritet Kvenene er en nasjonal minoritet med lang historie i Troms .	7.2 Kvenat - riikka unnitlohkosaš álbmot Kvenat leat riikka unnitlohkosaš álbmot mas lea guhkes historjá Romssas .
Den nasjonale ressursinnsatsen for dokumentasjon og synliggjøring av kvensk kultur gir ikke gode nok rammebetingelser for kvenske kultursatsinger i Troms .	Riikkalaš resurssat mat biddjojuvvojit kvenalaš kultuvrra dokumentašuvdnii ja oidnosiibuktimii , eai leat doarvái buorit rápmaeavttut kvenalaš kultuvrra ovddideapmái Romssas .
➤ Regional utvikling	➤ Guvllolaš ovdáneapmi
Sametinget vil delta i regionale utviklingsprosesser og partene vil inngå forpliktende samarbeidsavtaler knyttet til utvikling av samiske samfunn i Troms .	Sámediggi áigo searvat guvllolaš ovddidanproseassaide ja šiehtadusbealit áigot dahkat geatnegahtti ovttasbargošiehtadusa man ulbmil lea ovddidit sámi servodagaid Romssas .
g Sametinget og Troms fylkeskommune vil rette særskilt oppmerksomhet mot kommunene i Troms med tanke på at kommunene skal utvikle sin egen samepolitikk .	g Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan áigot erenoamážit čalmmustit Romssa suohkaniid vai ovddidit iežaset sámepolitihka .
➤ Nordområdeutvikling	➤ Davveguovloovdáneapmi
Norge har behov for å utvikle en mer aktiv nordområdepolitikk .	Norggas lea dárbu ovddidit davveguovlopolitihka mii buorebut doaibmá .
Utfordringen er å utvikle en nordområdestrategi i et grenseoverskridende perspektiv der urfolksinteressene integreres .	Hástalus lea ovddidit davveguovlostrategiija rádjerasttideaddji perspektiivvas , mas álgoálbmotberoštumit leat mielde .
Sametinget og Troms fylkeskommune har forpliktet seg til å holde øye med hverandres interesser i de aktuelle fora .	Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan leat geatnegahttán iežaset atnit čalmmis goabbat guoimmiska beroštumiid áigeguovdilis forain .
g Strategien bør omfatte både nasjonale og grenseoverskridende tiltak .	g Strategiija berre siskkildit riikkalaš ja rádjerasttideaddji doaibmabijuid .
Det arktiske samarbeidet , Barentssamarbeidet , Norges bilaterale arbeid i forhold til andre arktiske stater , EU ' s nordlige dimensjon og arktiske vindu , Nordkalottsamarbeidet og arbeidet i Northern Forum , inkluderes .	g Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan fertejit bargat ovttasráđiid vai sáhttet váikkuhit riikkalaš rápmaeavttuide nu ahte lea vejolaš hukset ealasis báikkálaš servodagaid Romssas .
Innsatsområder g Fylkeskommunen må være politisk pådriver for å få etablert statlige virkemidler som gjør det mulig å realisere kvenske kultursatsinger i et regionalt samarbeid .	Ulbmilsuorggit Fylkkasuohkan ferte leat politihkalaš álššaiduhtti vai ásahuvvojit stáhtalaš váikkuhangaskaoamit mat dahket vejolažžan čađahit kvenalaš kultuvrabargguid guvllolaš ovttasbargguin .
Fylkeskommunen vil bidra til å realisere Kvenkultursenteret i Nordreisa .	Fylkkasuohkan áigu leat mielde Ráissa kvenalaš kulturguovddáža ásaheamis .
g Gjennom samarbeid med kvenene og deres organisasjoner må fylkeskommunen bidra til å finne frem til tiltak som kan styrke den kvenske revitaliseringen .	g Ovttasráđiid kvenaiguin ja sin organisašuvnnaiguin fylkkasuohkan ferte gávdnat doaibmabijuid maiguin sáhttet nannet kvenalaš revitaliserema .
g Arbeidet med å styrke det finske språkets stilling i skoleverket må videreføres .	Maiddái lea deaŧalaš seailluhit kvenalaš beliid museadoaimmain , ja maiddái dutkandoaimmain .
Samtidig er det viktig å støtte de levende kvenske kulturytringer av i dag innen bl.a. media , kunst , litteratur og musikk .	Seammás lea deaŧalaš doarjut otnáš ealli kvenalaš kulturilbmagiid , ee. media , dáidaga , girjjálašvuođa ja musihka .
33	33
Fylkesplanen legger til grunn følgende overordna mål for tjenesteyting : Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket .	Fylkkaplána bidjá vuođđunis čuovvovaš bajimus bálvalanulbmiliid : Bisuhit ja buoridit servodatbálvalusaid ja buriid eallineavttuid buot ássiide fylkkas ja juohke oasis .
En realisering av målsettingen betinger innsats på flere nivåer .	Jos ulbmiliid galggaš leat vejolaš čađahit , de fertejit searat biddjojuvvot máŋgga dássái .
For store grupper i befolkningen er kommunen den mest sentrale tjenesteprodusenten , og det vil ha stor betydning at kommunene settes i stand til å ivareta sine drifts- og utviklingsoppgaver på en god måte .	Álbmoga stuoribuš joavkkuide suohkan lea guovdileamos bálvalusaddi , ja dat mearkkaša ollu ahte suohkanat ožžot vejolašvuođa bures čađahit iežaset doaibman- ja ovddidanbargguid .
Fylkeskommunen har viktige utviklings- og tjenesteoppgaver som det må forutsettes at den gis et økonomisk grunnlag og et nødvendig handlingsrom for å løse .	Fylkkasuohkanis leat deaŧalaš ovddádus- ja bálvalusdoaimmat maidda fertet jáhkkimis juolluduvvot ekonomalaš vuođu ja dárbbašlaš doaibmanfriddjavuođa .
Også statlige ansvarsområder må ivaretas på en helhetlig måte ut fra innbyggernes behov .	Maiddái stáhtalaš ovddasvástádussuorggit fertejit bisuhuvvot ássiid dárbbuid mielde oppalaččat ja dohkálaččat .
Eventuelle endringer i virkemidler som differensiert arbeidsgiveravgift og tiltakssonen vil , i tillegg til de konsekvenser det får for næringsutvikling ( se kap 4 ) , også kunne få stor betydning for muligheten for å opprettholde samfunnsservice / levevilkår .	Jos bohtet nuppástusat dakkár váikkuhangaskaomiide go differensierejuvvon barggaheaddjidivdadii ja doaibmabidjoguvlui , de dat lassin dasa maid váikkuhit ealáhusovdáneapmái ( geahča kap. 4 ) , maiddái čuhčet vejolašvuođaide bisuhit servodatbálvalusaid / eallindási .
8	8
Fram til høsten 2002 er ti kommuner i Troms innmeldt til Kommunal- og regionaldepartementets register over kommuner som har for høye akkumulerte regnskapsmessige underskudd .	Jagi 2002 čavčča rájis leat Romssas logi suohkana váidojuvvon Gieldda- ja guovllodepartemeantta registarii dakkár suohkanin mas leat čoagganan menddo stuorra vuollebáhčagat rehketdoallui .
De ti registerkommunene er underlagt Fylkesmannens kontroll og må bl.a. ha godkjenning av alle låneopptak .	Duot logi registtarsuohkana leat biddjojuvvon Fylkkamánni bearráigeahču vuollái ja fertejit ohčat dohkkeheami buot loatnaváldimiidda .
Fra distriktskommuner kommer det klare signaler om at utviklingsoppgaver for tiden må nedprioriteres , og at kommunene sliter med ressurser og delvis også kompe-	Dainnago vuollebáhčagat galget gokčojuvvot boahttevaš jagiid doaibmabušehtas , de dáidda suohkaniidda dat lea erenoamáš hástalus go rápmaeavttut nuppástuvvet , omd. go dinestuslassáneapmi unnu .
Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor 8.1 Kommuner Kommunene har i årene forut for fylkesplanperioden fått redusert handlefrihet og økt gjeldsbyrde .	Almmolas suorggi vuoddudeaddji eavttut 8.1 Suohkanat Suohkaniin lea ovddeš jagiid , ovdal fylkaplánaáigodaga , ožžon unnit doaibmanfriddjavuođa , ja vealgenoađđi lea dain sturron .
Tromskommunene har et betydelig svakere netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene enn landsgjennomsnittet 21. Aktivitetsveksten har vært høyere enn inntektsveksten og rente- og avdragsutgiftene har økt .	Romssa suohkaniin lea doaibmandinestusain viehka ollu heajut netto doaibmaboađus proseanttaid mielde go dat mii lea riikka gaskamearri 21. Doaibmalassánaeapmi lea leamaš stuorit go dinestuslassáneapmi , ja reanto- ja máksoearregolut leat sturron .
Aktivitetsveksten henger bl.a. sammen med statlige reformer , og kommunene gir uttrykk for at de statlige overføringene til reformene ikke dekker de faktiske utgiftene .	Doaibmalassáneapmi vuolgá ee. stáhtalaš reforpmain , ja suohkanat addet diehttevassii ahte ruđat maid stáhta juolluda reforpmaide , eai govčča duohta goluid .
Til tross for politiske intensjoner om at rammefinansiering skal være hovedfinansieringsformen for kommunesektoren , opplever ikke kommunene en større sjølråderett .	Vaikko politihkalaš áigumušat leat dakkárat , ahte rápmajuolludeapmi dat galgá leat suohkansuorggi váldoruhtadanvuohki , de eai vásit suohkanat alddiineaset stuorit doaibmanfriddjavuođa .
Stadig innføres nye ordninger som innskrenker selvbestemmelsen , jf eksempelvis føringer som er lagt på barnehagesektoren .	Dađistaga álggahuvvojit ođđa ortnegat mat ráddjejit iešmearrideami , vrd. omd. daid njuolggadusaid mat leat mearriduvvon mánáidgárdesuorgái .
Utviklingen viser en statlig innstramming av kommunenes økonomi .	Ovdáneapmi čájeha ahte stáhta gáržžida suohkaniid ruhtadili .
Dette stiller i realiteten kommuner overfor utfordringer som å tilpasse seg de nye rammebetingelsene gjennom ytterligere effektivisering av tjenesteproduksjonen , kritisk gjennomgang av tjenestetilbud	Dat bidjá rievtti mielde suohkaniid dan hástaleaddji dillái , ahte fertejit heivehit iežaset
21	21
34	34
med henblikk på primært å løse de lovpålagte oppgavene og strukturendringer .	ođđa rápmaeavttuide dainna lágiin ahte njuovžžálmahttet bálvalusaid ain eambbo , geahčadit kritihkalaččat bálvalus-fálaldagaid nu ahte sáhttet ovddimusat čađahit lága mearridan doaimmaid ja struktuvranuppástusaid .
For mange kommuners vedkommende handler det også om nedbygging av tjenester , og debatten om kommunesammenslåinger aktualiseres .	Máŋgga suohkana dáfus lea maid nu ahte bálvalusat fertejit heaittihuvvot , ja áigeguovdilis divaštallan lea galgetgo suohkanat biddjojuvvot oktii .
Samtidig vil disse utfordringene kunne føre til økt regionalt samarbeid om tjenesteyting , som mange steder vil være rasjonelt .	Seammás dát hástalusat sáhttet buktit áigái eambbo guvllolaš ovttasbarggu bálvalusaiguin , mii máŋgga báikkis livččii jearggalaš dahku .
tanse til å løse forskjellige oppgaver .	Guovlosuohkaniin bohtet čielga čujuhusat dasa ahte ovddidandoaimmat dál fertejit oažžut unnit deattu , ja ahte suohkanat rahčet resursaváilliin ja muhtumassii maiddái go ii leat máhttu dihtolágan doaimmaide .
Fylkeskommunen gjennomførte høsten 2002 en kartlegging av kompetansebehov innen bl.a. planlegging , arealforvaltning , miljø , energi og innkjøp , som bekreftet et omfattende behov for satsing på kompetanseoppbygging / formidling på disse områdene .	Fylkkasuohkan kártehii čakčat 2002 máhttodárbbuid ee. plánenbargguin , viidodathálddašeamis , birrasis , energiijas ja oastimis , ja dat kárten duođašta ahte lea viidát dárbu bidjat searaid máhttobuorideapmái / gaskkusteapmái dáin surggiin .
Vanskeligheter med å rekruttere faglig kompetanse på spesielle fagområder har sammenheng med flere faktorer .	Váttisvuođat fidnet máhtolaš olbmuid dihto fágasurggiide vulget máŋgga áššis .
Samarbeid mellom kommunene vil kunne bidra til mer attraktive fagmiljø og styrket kvalitet på tjenestene , i tillegg til at større befolkningsgrunnlag i mange tilfeller gjør samarbeid om tjenesteproduksjon og kompetanse økonomisk rasjonelt .	Jos suohkanat barget ovttasráđiid , de dat sáhtášii buktit áigái fágabirrasiid mat eambbo geasuhit , ja dat nannešii bálvalusaid kvalitehta , ja go lea stuoribuš olmmošlogus sáhka , de dakkár ovttasbargu bálvalusbuvttadeamis ja máhttobuorideamis dávjá livččii ruđalaččat jierpmálaš dahku .
Utviklingen innenfor IKT bidrar til å styrke forutsetningene for nye og stadig mer effektive samarbeidsløsninger .	IKT ovdáneapmi veahkeha nannet vejolašvuođaid oažžut ođđa ja njuovžileabbo ovttasbargančovdosiid .
Som et hjelpemiddel i arbeidet med omstrukturering og effektivisering har staten fra 2001 innført KOSTRA , som er et elektronisk rapporteringssystem fra kommune til stat .	Veahkkeneavvun ođđasishábmemii ja njuovžžálmahttinbargui stáhta lea 2001 rájis álggahan KOSTRA , mii lea dakkár elektronalaš dieđihansystema , mas
Tall fra Fylkesmannen i Troms viser at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for landsgjennomsnittet ( ekskl. Oslo ) var 4,9 prosent i 1997 og 3,1 prosent i 2001 .	Romssa fylkkamánni logut čájehit ahte netto doaibmaboađus proseanttaid mielde riikka gaskamearálaš doaibmadinestusain ( ekskl . Oslo ) lei 4,9 proseantta 1997 ja 3,1 proseantta 2001 .
For Tromskommunene ( ekskl. Tromsø ) ble netto driftsresultat redusert fra 2,2 prosent av driftsinntektene i 1997 til 1,2 prosent i 2001 .	Romssa suohkaniin ( earret Romssa gávpot ) lei netto doaibmaboađus unnon doaibmadinestusain jagi 1997 2,2 proseanttas gitta jagi 2001 1,2 proseantta rádjai .
nadene ved sin tjenesteproduksjon opp mot andres .	Go suohkan buohtastahttá čoavddaloguidis nuppi heivvolaš suohkana čoavddaloguiguin , de sáhttá mihtidit iežas bálvalusbuvttadeami goluid duon nuppi suohkana loguiguin .
Det ligger en utfordring i at alle kommunene skal bli i stand til å nyttiggjøre seg dette verktøyet .	Dás lea hástalussan ahte buot suohkanat galget máhttigoahtit geavahit ávkin dán bargoreaiddu .
g	g
8.2 Fylkeskommunen Troms fylkeskommune har over mange år gjennomført betydelige kostnadsreduserende tiltak som har medført kutt i tjenestetilbud til befolkningen i Troms .	8.2 Fylkkasuohkan Romssa fylkkasuohkan lea máŋga jagi čađahan arvat goluid unnideaddji doaibmabijuid , mat leat dagahan dan ahte Romssas bálvalusfálaldagat leat unnon álbmogii .
Etter at fylkeskommunens rolle innenfor helsesektoren ble redusert , er imidlertid rollen som regional utviklingsaktør satt sterkere i fokus .	Maŋŋilgo fylkkasuohkana rolla dearvvašvuođa suorggis unniduvvui , de guvllolaš ovddideaddji rolla lea boahtán eambbo ovdan .
Det forutsettes at fylkeskommunen sikres et økonomisk grunnlag som gjør at den settes i stand til å være en vital utviklingsaktør , samtidig som tjenesteoppgavene kan ivaretas på en god måte .	Dat eaktuda ahte fylkkasuohkanii sihkkarastojuvvo ekonomalaš vuođđu mas lea vejolaš doaibmat árjjálaš ovddideaddjin , seammás go bálvalusdoaimmat bures čađahuvvojit .
Fylkeskommunene har fått økt myndighet i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene .	Fylkkasuohkaniidda lea addojuvvon eambbo váldi hálddašit guovlo- ja guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaomiiguin .
I denne sammenheng vil bevilgningsnivået til ulike typer virkemidler være av betydning også for fylkeskommunens styrke som utviklingsaktør i et regionalt partnerskap , jf hovedtema 2 - Næringsutvikling .	Dán oktavuođas iešguđetlágan váikkuhangaskaomiid juolludandássi šaddá leat deaŧalaš maiddái fylkkasuohkana váldái doaibmat ovddideaddjin guvllolaš bargoguoibmevuođas , vrd. váldofáttá 2 Ealáhusovddideapmi .
Innsatsområder ( kommuner og fylkeskommuner ) Offentlige tjenester og infrastruktur , både mht lokalisering og kvalitet , er en kritisk faktor for sysselsetting , bosetting og levevilkår .	Ulbmilsuorggit ( suohkanat ja fylkkasuohkanat ) Almmolaš bálvalusat ja siskkáldas struktuvra , sihke báikkiid ja kvalitehta dáfus , leat krihtalaš bealit bargosadjedillái , ássamiidda ja eallindillái .
Det vil være viktig å finne strategier for å sikre tjenestetilbudet .	Deaŧalaš lea gávdnat strategiijaid maiguin sáhttit sihkkarastit bálvalusfálaldagaid .
g Det må iverksettes utviklingsarbeid omkring nye samarbeidsformer og stimuleres til ytterligere utvikling av interkommunale / regionale samarbeid om tjenesteproduksjon , herunder også samarbeid om kompetanseressurser på ulike områder .	g Johtui ferte biddjojuvvot bargu mii ovddida ođđa ovttasbarganvugiid ja mii movttiidahttá suohkaniid eambbo ovddidit iežaset suohkaniidgaskasaš / guvllolaš ovttasbarggu bálvalusbuvttadeamis , ja dás maid iešguđetlágan surggiid máhttoresurssaid geavaheamis .
Bidrag fra nasjonalt nivå rettet mot kommuner og fylkeskommuner g Inntektssystemet må legges om slik at nedgang i folketallet ikke får like sterke utslag i form av reduserte overføringer som i dag .	g
Kommuner som må planlegge med avtakende folketall som ramme møter sterke utfordringer knyttet til tjenesteproduksjonen , samtidig som inntektsgrunnlaget svekkes .	said bálvalusbuvttadeamis , ja seammás dainna ahte dinestusvuođđu hedjona . Maiddái dainge suohkaniin main olmmošlohku stuorru , nuppástuvvet gollodárbbut , maid fertejit buhttejuvvot .
Også kommuner med befolkningsvekst får endringer i utgiftsbehov som må kompenseres .	Davvi-Norgga juolludeapmi ferte juohke stáhtabušeahtas heivehuvvot haddegoarŋuma mielde .
Det må arbeides for en utvikling som ikke medfører at statlige reformer , handlingsplaner , øremerking mv legger for sterke føringer på fylkeskommunale og kommunale prioriteringer slik at den lokaldemokratiske handlefriheten blir illusorisk .	Dárbu lea oččodit dakkár ovdáneami mas stáhtalaš reforpmat , doaibmaplánat , ulbmilruđat jna. eai čana menddo nannosit fylkkasuohkana ja suohkaniid vuoruhusaid , nu ahte báikkálaš demokráhtalaš doaibmanfriddjavuohta dušše lea suoivva .
Videre må overføringene økes tilsvarende når kommunesektoren pålegges nye oppgaver .	Dasto fertejit juolluduvvon ruhtasumit stuorrut heivvolaččat go suohkansuorgái biddjojuvvojit ođđa doaimmat .
Kommunesektoren må gis økt handlingsrom ved at statlig detaljstyring gjennom regelverk og rapporteringskrav blir reelt redusert .	Suohkansuorgái ferte addojuvvot eambbo doaibmanfriddjavuohta dainna lágiin ahte stáhtalaš stivren láhkaásahusa unnimus čuoggáid mielde ja dieđihangáibádus duođaid geahpeduvvo .
8.3 Statlige arbeidsplasser Statlige virksomheter er inne i og står ventelig overfor ytterligere omstruktureringer .	8.3 Stáhtalaš bargosajit Stáhtalaš doaimmat leat struktuvrralaččat nuppástuvvame ja nuppástuvvet várra ain eambbo vel .
Blant annet foreslår regjeringen å slå sammen trygdekontorene , Aetat og sosialtjenesten ute i kommunene i felles lokale kontorer med en felles førstelinjetjeneste .	Ráđđehus árvala ee. časkit oktii oadjokantuvrraid , Aetat ja sosiálabálvalusaid suohkaniin , nu ahte leat oktasaš kantuvrrat ja oktasaš vuosttašlinnjábálvalus .
Med målsetting om større formåls- og kostnadseffektivitet har regjeringen lagt opp til sterkere grad av utlokalisering av statlige oppgaver .	Dainna áigumušain ahte njuovžilvuohta buorrána ulbmiliid ja goluid dáfus , ráđđehus lea bidjan johtui eambbo stáhtalaš doaimmaid sirdima guovlluide .
Dette er i prinsippet positivt .	Dát vuođđojurdda lea buorre .
Geografisk fordeling av statlige oppgaver vil blant annet kunne bidra til å styrke kompetansemiljø i regionene og regional vekstkraft .	Stáhtalaš doaimmaid geográfalaš juogadeapmi lea ee. mielde nanneme guovlluid máhttobirrasiid ja guovlluid šaddanfámu .
Videre viser erfaringer fra Norge og utlandet at lokalisering av statlige tilsyn utenfor hovedstaden gir mer stabil arbeidskraft og senkede driftskostnader .	Dasto oidno vásáhusain mat lea leamaš Norggas ja olgoriikkas , ahte stáhtalaš bearráigeahču sirdimat eret oaivegávpogis addet bissovaččat bargoveaga ja unnidit doaibmagoluid .
Innspill fra regionrådene i fylket viser klare forventninger hva gjelder muligheter til å få utlokalisert statlig virksomhet til egen region .	Fylkka guovloráđiid ilbmadeamit čájehit ahte dain leat čielga vuordámušat oažžut stáhtalaš doaimma sirdojuvvot iežaset guvlui .
Det vises til stedegne fortrinn og strategiske fordeler knyttet til eventuell utlokalisering av ulike statlige virksomheter 22. Regionrådene er også opptatt av å sikre tjenestenivå og tilgjengelighet tilknyttet statlige serviceoppgaver .	Dat čujuhit báikkiset ovdamuniide ja strategalaš beliide mat leat ávkin jos dohko sirdojuvvo dakkár stáhtalaš doaibma 22. Guovloráđit ledje maid áŋgirat sihkkarastit bálvalusdási ja beaivválaš bálvalusdoaimmaid olahahttivuođa .
Innsatsområde g Kommuner , regionråd og fylkeskommunen må samarbeide om valg av strategier med siktemål å få utlokalisert statlige arbeidsplasser til Troms fylke .	Ulbmilsuorggit Suohkanat , guovloráđit ja fylkkasuohkan fertejit bargat ovttasráđiid strátegiijaid válljemis dainna ulbmiliin ahte oažžut stáhtalaš bargosajiid sirdit Romssa fylkii .
Samarbeidet må tuftes på en objektiv gjennomgang av ulike lokaliteters fortrinn fulgt opp lojalt med bakgrunn i et felles landsdelsperspektiv , jf kap 3.4 .	Ovttasbarggu vuođđu ferte leat objektiiva geahčadeapmi mas iešguđetge báikki ovdamunit váldojuvvojit ovdán ja dorjojuvvojit oskkáldasat oktasaš riikkaoasseperspektiivvas , vrd. kap 3.4 .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Fortsette arbeidet med utlokalisering av statlige arbeidsplasser .	Suohkanat mat fertejit plánet dan vuođul ahte olmmošlohku unnu , mii deaividit garra hástalu-
Ved kommende statlige utlokaliseringer	22
Jf bakgrunnsnotat 06/02 fylkesplan for Troms 2004-2007 , ” Regionrådsinnspill ” Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi ” ” 35	Vrd. duogášnotáhta 06/02 Romssa fylkkaplána 2004-2007 , ” Regionrådsinnspill ” Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi ” ” 35
forventes det at det også vil skje etableringer i Troms fylke .	Riikkalaš dási oasáluš Joatkit stáhtalaš bargosajiid sirdimiid barggu .
Ved kommende statlige utlokaliseringer forventes det at arbeidsplasser også legges til de kommunene i Troms som har tapt mange offentlige / statlige arbeidsplasser .	Go stáhtalaš bargosajit boahtteáiggis sirdojuvvojit , de vurdojuvvo maid ahte bargosajit ásahuvvojit daidda Romssa suohkaniidda mat leat massán ollu almmolaš / stáhtalaš bargosajiid .
Ved omstillinger av statlig virksomhet må brukernes tilgjengelighet til tjenestene ivaretas .	g Go stáhtalaš doaibma nuppástuvvá , de ferte vuhtii váldojuvvot ahte dan bálvalusat leat geavaheddjiid olámuttos .
Ved omlegginger av offentlige og halvoffentlige tilbud må det utarbeides regnskap over totalkostnadene23 , bl.a. for å unngå at økte transportkostnader for befolkning og næringsliv nøytraliserer en eventuell effektiviseringsgevinst for en gitt etat eller et foretak .	g Go almmolaš ja beallealmmolaš fálaldagat nuppástuvvet , de fertejit buot golut meroštallojuvvot rehketdoaluin23 , ee. eastadan dihte ahte dihto etáhta dahje doaimma nuppástus buktá olbmuide ja ealáhusdoaimmaide stuorit fievrrádusgoluid , mat dasto leat duššadan vejolaš njuovžžálmahttinovdamuniid .
Sentrale myndigheter må påse at slike regnskap offentliggjøres og legges til grunn når beslutninger om omstruktureringer innen ulike statlige virksomheter fattes .	Bajimus eiseválddit fertejit geahččat bearrái ahte dakkár rehketdoalut almmuhuvvojit ja biddjojuvvojit mearrádusvuođđun iešguđetlágan stáhtalaš doaimmaid nuppástuhttimii .
8.4 Spesialisthelsetjenesten	g
8	8
Staten har tatt over eierskapet av spesialisthelsetjenesten , og omdannet tidligere fylkeskommunale tjenester til det statlige foretaket Helse Nord .	8.4 Spesialistadearvvašvuođabálvalus Stáhta lea váldán badjelasas spesialistadearvvašvuodabálvalusa eaiggátvuođa , ja nuppástahttán ovddeš fylkkasuohkanlaš bálvalusaid " Helse Nord " nammasaš stáhtalaš doaibman .
Sykehusene har betydelig underfinansiering , og reduksjoner i behandlingstilbudet er satt på den nasjonale dagsorden .	Buohččeviesuin lea viehka muddui váilevaš ruhtadeapmi , ja dikšunfálaldagat leat biddjojuvvon riikkalaš áššelistui .
Spørsmålet som stilles i Troms er om dette er starten på en nedbygging av vår velfungerende desentraliserte spesialisthelsetjeneste , bl. a fødestuene som er en nødvendig infrastruktur for bosetting 24. Bidrag fra nasjonalt nivå g UNN må videreutvikles som fullverdig universitetsklinikk , som kompetansegrunnlag for helsetjenesten i hele landsdelen .	Gažaldat mii jerrojuvvo Romssas , lea ahte juogo dát lea min buresdoaibmi lávdaduvvon spesialistadearvvašvuođabálvalusa unnideami álgu , ee. riegádahttinbáikkiid logu geahpedeapmi , daid mat leat ássamiid siskkáldas struktuvrii deaŧalaččat 24. Riikkalaš dási oasáluš UNN ferte huksejuvvot ain eambbo vai lea dievas universitehtaklinihkka ja olles riikkaoasi dearvvašvuođabálvalusa máhttovuođđu .
g Staten må videreføre den velfungerende og desentraliserte spesialisthelsetjenesten i Troms .	g Stáhta ferte joatkit buresdoaibmi ja lávdaduvvon spesialistadearvvašvuođabálvalusain Romssas .
Psykiatrisk avdeling UNN ( Åsgård ) og de psykiatriske poliklinikkene i fylket må styrkes .	Psykiátralaš ossodat UNN ( Åsgård ) ja psykiátralaš poliklinihkat fertejit nannejuvvot fylkkas .
Ambulansetjenesten og øvrig akuttmedisinsk tjeneste , som er spesialisthelsetjenestens forlengede arm inn i lokalsamfunnet , må opprettholdes og videreutvikles .	Psykiátralaš guovddážiid huksen davvig
g Driften ved føde- og sykestuene i Lenvik og Nordreisa samt ved fødeavdelingen og akuttmottaket i Harstad må sikres .	g
g Etablering av Distriktsmedisinsk senter i Lenvik og Nordreisa .	g
g	g
g	g
g	g
g	g
Viken senter for psykiatri og sjelesorg er en Modum Bad modell i nord , som vil styrke en nasjonal kapasitet innen området psykiatri .	Viken " - guovddáš psykiatriija ja siellodivššu várás davvin lea Modum Bad málle mielde , ja dat nanne riikkalaš searaid psykiatriijas .
Troms militære sykehus skal fortsatt utgjøre en viktig del av spesialisthelsetjenesten , denne tjenesten bør utvikles og styrkes .	Romssa militearabuohččeviessu galgá joatkit spesialistadearvvašvuođa deaŧalaš oassin , dát bálvalus berre viiddiduvvot ja nannejuvvot .
Ta lokale sykestuer i bruk som en del av spesialisthelsetjenestens beredskap .	Váldit báikkálaš buohččeviesu atnui dego spesialistadearvvašvuodabálvalusa válmmašvuođa oassin . "
Nasjonalt Senter for Telemedisin må gis vekstmuligheter slik at man ved hjelp av telemedisinske tjenester kan gi bedre tilgjengelighet til helsetjenester i distriktene på en kostnadseffektiv måte .	Nasjonalt Senter for Telemedisin " ferte oažžut vejolašvuođaid šaddat , nu ahte telemedisiidnalaš bálvalusaiguin lea guovlluin álkit olahit dearvvašvuođabálvalusaid uhcit goluid vuogi mielde . "
Plan- og beslutningsprosesser i Helse Nord må foregå i offentlighet .	Helse Nord " plána- ja mearridanproseassat fertejit leat almmolaččat .
8.5 Forsvarets betydning for regional utvikling i Troms Selv om den kalde krigen er over , vil Forsvarets opprettholdelse av stabilitet gjennom tilstrekkelig tilstedeværelse i nordområdene , fortsatt være en sentral rammebetingelse for samfunns- og næringsutvikling i nord .	8.5 Suodjalusa mearkkašupmi guvllolaš ovdáneapmái Romssas Vaikko galbma soahti lea meaddil , de bissu guovdilis rápmaeaktun servodat- ja ealáhusovdáneapmái davvin ahte Suodjalus bisuha doarvái doaimmaid davveguovlluin .
I Forsvarets nye struktur skal Indre Troms fungere som et tyngdepunkt for Hæren , og Sjøforsvaret skal være representert i Harstad og Tromsø .	Suodjalusa ođđa struktuvrras siskkit Romssas galgá doaibmat soahteveaga deaŧaleamos guovlun , ja Mearrasuodjalus galgá leat Háršttás ja Romssas .
Luftforsvaret vil fortsatt være sentral i Midt-Troms gjennom det nasjonale maritime luftovervåkningssenteret i Sørreisa og ved Bardufoss flystasjon .	Áibmosuodjalus áigu ain leat Gaska-Romssas , go das lea riikkalaš maritiibma áibmobearráigeahččanguovddáš Ráisavuonas ja Bearddu girdihámmanis .
I Troms er sivil og militær infrastruktur bygd opp for å gi Forsvaret gode rammebetingelser .	Romsii lea huksejuvvon siviila ja militeara siskkáldas struktuvra , vai Suodjalusas leat buorit rápmaeavttut .
Forsvarets fokus dreies nå i større grad mot et kapitalintensivt forsvar .	Suodjalus čalmmusta dál eambbo dasa ahte galgá leat kapitálaintensiiva suodjalus .
Derfor må Forsvarets omstilling innebære en breiere satsing på sivil-militært samarbeid .	Danne Suodjalusa nuppástusat fertejit fátmmastit buoret siviila-militeara ovttasbarggu .
Dette får store konsekvenser for Troms .	Dat váikkuha ollu Romsii .
Forsvarspolitisk er det også høye ambisjoner for alliert trening i NordNorge og Troms .	Suodjaluspolitihkas lea maid garra háliidus oažžut Davvi-Norgii ja Romsii min vearjolihtolaččaid hárjehallat .
Innsatsområder g Det må arbeides for positive regionale effekter av Forsvarets tilstedeværelse .	Ulbmilsuorggit Dárbu lea bargat dan badjelii ahte Suodjalusas šaddet positiiva váikkuhusat guovlluide .
g Det sivil-militære samarbeidet i Troms må sees i et regionalt perspektiv .	g Siviilamilitearalaš ovttasbargu Romssas ferte vuhtiiváldojuvvot guvllolaš perspektiivvas .
g Troms skal fortsatt legge til rette for utnytting av de unike samøvingsmuligheter som finnes i fylket .	g Romsa galgá ain lágidit daid erenoamáš g
For å oppnå en mer kostnadseffektiv offentlig sektor ” vil regjeringen innføre krav om totalkostnadsberegninger ved offentlige anbud , investeringer og større omlegninger i tjenestetilbud .	Vai oažžut eambbo ealanávccalaš almmolaš suorggi , de ” ráđđehus áigu bidjat gáibádussan ahte leat buohkanasgollomerošteamit almmolaš bargofálaldagaid , ruhtademiid ja bálvalusfálaldagaid stuoribuš nuppástusaid olis .
Med totalkostnad mener vi summen av kostnadene for den som yter tjenesten , kostnadene eller besparelsene som følger for andre deler av offentlig sektor , og kostnadene som brukerne selv må påta seg for å dra nytte av tilbudet . ”	Buohkanasgollu mearkkaša ahte sumis leat buot golut mat sus leat guhte dahká bálvalusa , ja datge golut dahje seastimat mat čuvvot eará almmolaš surggiin , ja dat golut maid geavaheaddjit ieža fertejit guoddit go atnet ávkki fálaldagas . ”
Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse for Stortinget i 2002 ” Fra ord til handling .	Bargo- ja hálddahusministara čilgehus Stuorradiggái 2002 ” Sánis dahkui .
Modernisering , effektivisering og forenkling i offentlig sektor ” .	Ođasmahttin , njuovžžálmahttin ja álkkásmahttin almmolaš suorggis ” .
24 Jf rapport fra fylkesplanprosjektet ” Regionale kvinnebilder i Troms ” .	Vrd. ” Romssa guvllolaš nissongovat ” nammasaš fylkkaplánaprošeavtta raportta .
g	g
g	vejolašvuođaid mat leat fylkkas ovttashárjehallamiidda .
g	Geavahit siviila-militeara ovttasbarggus Suodjalusa máhtuid ávkin ealáhusovddideapmái .
værelse i Troms må forsterkes , samtidig som det satses på nødvendige omstillinger i regioner som blir særlig berørt av personellreduksjoner .	Riikkalaš dási oasáluš Suodjalus ferte ollásit ja álo leat davvin iežas soalddátjoavkkuiguin , vai Romsa ii leat dušše guhkálmas hárjehallanguovlu .
Forsvarets kompetanse i Troms må i omstillingsarbeidet komme regionen til gode slik at effekten av nedskjæringer i Forsvaret reduserer omfanget i bortfall av lokal kompetanse .	g Nannet lea dárbu Suodjalusa lahkaorruma buriid váikkuhusaid Romssas , ja seammás bidjat searaid daidda nuppástusaide maid soalddátlogu unnideapmi dagaha guovllus .
Gjennom sivil-militært samarbeid innenfor alle forsvarsgrener videreutvikle Forsvarets kompetanse innenfor polare / arktiske forhold for å styrke det norske Forsvarets fortrinn .	g Áigumuš lea siviila-militeara ovttasbargguin , mii lea buot suodjalussurggiin , buoridit Suodjalusa máhtu buolalaš / árktalaš dilálašvuođaid birra , vai norgalaš Suodjalusa ovdamunit nannejuvvojit .
8.6 Lokalsamfunnsutvikling Bosetting og fungerende samfunn langs kysten og på innlandet er en forutsetning for næringsutvikling og for samfunnssikkerhet .	8.6 Báikkálaš servodaga ovdáneapmi Ealáhusovdáneami ja servodatodjebasvuođa eavttut leat ahte miehtá mearragátti ja siseatnamiin ásset olbmot ja leat doaibmi servodagat .
Nasjonalt 25 brukes begrepet småsamfunn om områder ” med store avstander til regionale sentra , med problematisk næringsstruktur og nedgang i folketallet ” .	Riikka dásis 25 geavahit unnaservodatdoahpaga daidda guovlluide " main leat guhkes gaskkat guvllolaš guovddážiidda , váttis ealáhusstruktuvra ja olmmošlohkonjiedjan " .
I slike områder er det spesielt viktig å sikre tilgang på tjenester , utnytte lokale muligheter og ta vare på de verdiene som er spesielt knyttet til samfunnet .	Dakkár guovlluin lea erenoamáš deaŧalaš sihkkarastit ahte bálvalusat leat olámuttos , geavahit báikkálaš vejolašvuođaid ja váldit vára dain árvvuin mat erenoamážit gullet dan servodahkii .
Kjønns- og livsfaseperspektivet er viktig .	Sohkabeal- ja ahkeoasseperspektiiva lea deaŧalaš .
De fleste kommuner i fylket har områder som kommer innenfor definisjonen av småsamfunn .	Fylkka eanaš suohkaniin leat guovllut mat heivejit unnaservodatdoahpagii .
I fylkesplanens overordna mål er begrepet lokalsamfunn brukt fordi det svarer til vanlig språkbruk i Troms og fordi dette ikke avgrenser innsatsen utelukkende til utkantene .	Fylkaplána bajimus ulbmiliin geavahuvvo unnaservodatdoaba dainnago dat soahpá dábálaš giellageavaheapmái Romssas , ja go dat ii ráddje rahčamušaid duššefal boaittobeal báikkiide .
Lokalsamfunn møter utfordringer på områder som bl.a. næringsutvikling , kompetanse , infrastruktur og tjenesteyting .	Báikkálaš servodat deaivida hástalusaid dakkár surggiin go ealáhusovddideapmi , máhttu , siskkáldas struktuvra ja bálvalusat .
Relevante strategier for lokalsamfunn vil derfor finnes også andre steder i fylkesplanen .	Báikkálaš servodahkii soahppevaš strategiijat danne gávdnojit earáge sajiin fylkkaplánas .
Denne type tiltak krever helhetstenking og innsats på flere sektorer .	Dákkár doaibmabijut gáibidit oppalašvuođa jurddašanvuogi ja searaid máŋgga suorgái .
Kommuner som over tid har drevet aktivt arbeid med lokalsamfunnsutvikling får resultater i form av løsninger på konkrete problemstillinger / oppgaver økt læring og handlingskompetanse og dermed større omstillings- og utviklingsevne .	Dat suohkanat mat guhkibuš áiggi leat bargan aktiivvalaččat báikkálaš servodaga ovddidanbargguin , gávdnet čovdosiid dihto čuolmmaide / bargobihtáide lasi máhtu ja čađahandáiddu , ja dan mielde maiddái njuovžilvuođa nuppástumiide ja ovddidemiide .
Innspill til fylkesplanen viser at den økonomiske situasjonen i mange kommuner gjør det vanskelig å ta initiativ til tiltaksarbeid .	Árvalusat fylkkaplánii čájehit ahte máŋgga suohkana ekonomalaš dilli váttásmahttá álgagiid dahkama .
For å imøtekomme kommunenes behov for utviklingsmidler har fylkeskommunen opprettet kommunale utviklingsfond .	Vai lea vejolaš veahkehit suohkaniid sin ovddidanruđa vátnivuođas eret , de lea fylkkasuohkan vuođđudan suohkanlaš ovddidanfoandda .
Innretningen på fondene skjer i dialog med kommunene .	Mákso foanddaide dáhpáhuvvá ovttasráđiid suohkaniiguin .
Innsatsområder g For å lykkes i tiltaks- og utviklingsprosjekter er lokal forankring , samarbeid , dialog og arenabygging mellom ulike aktører sentralt .	Ulbmilsuorggit Doaibmabidjo- ja ovddidanprošeavttaid lihkostuvvamii lea guovdilis ášši ahte dain lea báikkálaš gullevašvuohta ja oasálaččaid ovttasbargu , gulahallan ja arenahuksen .
Det er nødvendig med god prosjektplanlegging og oppfølging .	Dárbu lea plánet prošeavtta bures ja čuovvolit dan .
g Kompetanse i utviklingsrettet prosjekt- og programarbeid må vedlikeholdes og videreutvikles .	g Máhtu ferte bisuhuvvot ja buoriduvvot ovddideaddji prošeakta- ja prográmmabargguin .
Det må bygges på eksisterende og nye arenaer for erfaringsog kunnskapsformidling .	Dárbu lea hukset vásahus- ja máhttoarenaide mat juo leat , ja ođđa arenaide mat bohtet .
Fylkeskommunens rolle som nettverksbygger og initiativtaker er viktig .	Fylkkasuohkana fierpmádathuksejeaddji ja álgaga dahkki rolla lea deaŧalaš .
g Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms .	g Mánát ja nuorat leat fylkka deaŧaleamos resurssat ealasis ja hutkás Romssa huksemii .
Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige beslutningsprosesser .	Sin dárbbut fertejit danne boahtit oidnosii ja váldojuvvot vuhtii , ja sii fertejit beassat leat mielde almmolaš mearridanproseassaide , ja dain váldojuvvot vuhtii .
g Oppfølging av prosjekt ” Regionale kvinnebilder i Troms ” innenfor de ulike innsatsområder .	g Čuovvolit prošeavtta man namma lea " Regionale kvinnebilder i Troms " iešguđetge ulbmilsuorggis .
g Det må satses på kommunale utviklingsfond .	g Searat fertejit biddjojuvvot suohkanlaš ovddidanfondii .
g Det er fortsatt nødvendig med støtte til dagligvarehandelen i spredtbygde strøk .	g Ain lea dárbu addit doarjaga vuorjjes guovlluid dállodoallogávppiide .
Bidrag fra nasjonalt nivå g Ulike departement må arbeide i samme retning for å få til en positiv utvikling i småsamfunn / lokalsamfunn .	Riikkalaš dási oasáluš Sierra departemeanttat fertejit bargat ovtta guvlui vai positiiva ovdáneapmi lihkostuvvá unnaservodagain / báikkálaš servodagain .
25	g
Kommunal- og regionalministerens redegjørelse for Stortinget i 2002 - ” Vekst - i hele landet ” .	Gieldda- ja guovloministara čilgehus Stuorradiggi 2002 - ” Vekst - i hele landet ” .
37	37
Vedlegg 1 : Oversikt over grunnlagsmateriale	Mieldečuovus 1 : Vuođđoávdnasiid visogovva
Bakgrunnsnotater - Fylkesplan for Troms 2004 – 2007 : 01/02 : Fylkeskommunal tjenesteyting 02/02 : Kompetanse og FoU 03/02 : Prosjekt ” Regionale kvinnebilder i Troms ” 04/02 : Næringsutvikling 05/02 : Samferdsel 06/02 : Regionrådsinnspill ” Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi ”	Duogášnotáhtat - Romssa fylkkaplána 2004 - 2007 : 01/02 : Fylkkasuohkanlaš bálvalusat 02/02 : Máhttu ja DjO 03/02 : Prošeakta " Regionale kvinnebilder i Troms " 04/02 : Ealáhusovddideapmi 05/02 : Johtalus 06/02 : Guovloráđđeárvalus " Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi "
Øvrig grunnlagsmateriale g g g g	Eará vuođđoávdnasat g g g g
Samledokument , innspill til fylkesplan for Troms 2004–2007 Notat - Arbeidsmarked og utdanning i Troms Notat - Demografiske og næringsmessige utviklingstrekk i Troms ut fra dagens planregioner Tidligere fylkestingsvedtak og plandokumenter	Čoakkáldatdokumeanta , árvalus Romssa fylkkaplánii 2004-2007 Notáhta - Bargomárkka ja oahpahus Romssas Notáhta - Demográfalaš ja ealáhuslaš ovddádussárgosat Romssas otnáš plánaguovlluid mielde Ovddeš fylkkadiggemearrádusat ja plánadokumeanttat
Eksterne innspill g g g g g g	Olggobeal árvalusat g g g g g g
38	38
Notat - Perspektiver for landbruksnæringa i Troms Notat - Utvikling i kystkommuner i Troms sammenholdt med utviklinga i fiskeri og havbruksnæringa Notat - Ressursavgift i fiskeri og oppdrettsnæringa ?	Notáhta - Eanandoalu perspektiivvat Romssas Notáhta - Romssa riddosuohkaniid ovdáneapmi buohtalagaid guolástusa ja mearradoalloealáhusa ovdánemiin Notáhta - Guolástusa ja guollebiebmanealáhusa resursadivadat ?
Notat - Fiskeindustrien i Troms og Finnmark – Strukturendring og verdiskaping Notat - Kompetanseutfordringen i ny marin næring – Det regionale samsvar Notat - Reiselivet i Troms – strategier og handlingsplan	Notáhta - Romssa ja Finnmárkku guolástusindustriija - Struktuvranuppástus ja árvodahkan Notáhta - Ođđa mearraealáhusa máhttohástalus - guvllolaš oktiiheivemat Notáhta - Romssa mátkkoštanealáhus - strategiijat ja doaibmaplána
ÁJA	ÁJA
Ája Samisk senter	Ája Samisk senter Ája sámiid guovddáš
Studiesenter	Lohkanguovddáš Studiesenter
Utviklingssenter / - selskap	Ovdádanguovddáš / fitnodat Utviklingssenter / - selskap
REGIONINNDELING OG VIKTIGE FAGMILJØER	REGIONINNDELING OG VIKTIGE FAGMILJØER
Kartrettigheter : Troms fylkeskommune	Kártavuoigatvuođat : Romssa fylkkasuohkan
Kartrettigheter : Troms fylkeskommune	Kartrettigheter : Troms fylkeskommune
fagmiljøer i Troms fylke	fagmiljøer i Troms fylke
ÁJA	ÁJA
Høyskolen i Tromsø	Høyskolen i Romssas Allaskuvla Tromsø
Høyskolen i Harstad	Allaskuvla Harstad Høyskolen i Háršttás
Universitetet i Tromsø	Universitetet i Tromsø Romssa Universitehta
Forskningsparken i Tromsø	Forskningsparken i Tromsø Dutkanpárka Romssas
NÆRINGSHAGE	NÆRINGSHAGE
OPUS	OPUS
Midt i Norden	Midt i Norden Gasku Davviriika
Vedlegg 2 : Viktige fagmiljø i Troms	Mieldečuovus 2 : Deaŧalaš fágabirrasat Romssa fylkkas
Regionrådene i Troms Regioninndeling og viktige fagmiljøer	Guovloráđit Romssas Guovlojuohkin ja deaŧalaš fágabirrasat
39	39
40	40
Nordlige Maritime Korridor	Nordlige Maritime Korridor Davi Maritiibma korriduvra
Riksvei Riksvei	Riksvei Riikkabálggis
Stamvei Stamvei	Stamvei Váldobálggis
Harstad	Harstad
som binder disse sammen .	son binder disse sammen .
De viktigste knutepunktene i regionen og den De viktigste knutepunktene i landbaserte infrastrukturensom binder disse regionen og sammen landbaserteinfrastrukturen den	De viktigste knutepunktene i Guovllu deaŧaleamos deaivvadanbáikkit ja nannánstruktuvra mii regionen og daid čatná oktii . den landbaserteinfrastrukturen
Finnsnes	Finnsnes
Tromsø	Tromsø
Skjervøy	Skjervøy
Vedlegg 3 : Nordlige Maritime Korridor og knutepunkter i regionen	Mieldečuovus 3 : Davi Maritiibma korriduvra ja guovllu deavvadanbáikkit
Egne notater	Iežas notáhta
41	41
42	42
Overordna mål Fylkesplan for 2004-2007 1 .	Bajimus ulbmilat Aigodaga 2004-2007 fylkkaplána 1 .
Bærekraftig utvikling • All virksomhet i Troms skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling , som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til framtidige generasjoner .	Gánnáhahtti ovdáneapmi • Romssas buot doaimmaid vuođus galgá leat gánnáhahtti ovdáneami vuođđojurdda , mii sihkkarastá luondduriggodagaid seailuma ja bissuma boahttevaš buolvvaide .
2 .	2 .
Regional utvikling ( regionalt basert bosettings- og næringsutvikling ) • Troms fylke skal utvikles gjennom å styrke det regionale demokratiet .	Guvllolaš ovdáneapmi ( ovdáneapmi man vuođđun lea guovlluid ássamat ja ealáhusovddideapmi ) • Romssa fylka galgá ovdánit go guvllolaš demokratiija nannejuvvo .
Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig .	Fylkkasuohkana oktiiheivehalli ja guovlopolitihkalaš rolla galgá boahtit eambbo oidnosii ja leat čielggas .
• For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal vår felles kulturarv ; både den norske , samiske og kvenske , legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder .	• Vai guvllolaš ássamiid ja eallinvugiid šláddjiivuohta seailu , de min oktasaš kulturárbi , sihke dárrulaš , sámi ja kvenalaš , biddjojuvvot buot servodatsurggiid ovdáneami vuođđun .
Kulturpolitikk og folkehelsearbeid skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen .	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuođabargu galgá leat mielde buorideamen álbmoga eallindási .
• For å stimulere til egenutvikling , selvstendighet og medansvar skal barn og ungdom sikres muligheter til deltakelse og innflytelse i det regionale demokrati .	• Vai movttiidit ovddidit iežaset , šaddat iešbirgejeaddjin ja ovddasvástideaddji olmmožin , de mánáide ja nuoraide galget sihkkarastojuvvot vejolašvuođat searvat guvllolaš demokratiijii ja váikkuhit dasa .
• Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn .	• Romssa ássanminstara váldosárgosat galget bisuhuvvot go oppa guovddášstruktuvra nannejuvvo ja eallingelbbolaš báikegottit movttiiduvvojit .
• Det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert , nyskapende og konkurransedyktig næringsliv .	• Ovddádusguvllat , ođđaháltásaš ja gilvonávččalaš ealáhuseallimii galget láhččojuvvot vejolašvuođat .
• Infrastruktur skal fokuseres som grunnlag for regional utvikling i Troms : - Konkurransedyktige utdannings- , forsknings- og utviklingsmiljøer skal videreutvikles .	• Čalmmustuvvot galgá siskkáldas struktuvrii vai lea Romssa guovlluide ovdánanvuođđun : - Gilvonávččalaš oahpahus- , dutkan ja ovddidanbirrasat galget ovddiduvvot ain eambbo .
- Infrastruktur for transport og telekommunikasjon skal forvaltes og utvikles for å gi samfunns- og næringsliv vilkår for utvikling og markedstilgang på nivå med landets sentrale regioner .	- Fievrrádusa ja telekommunikašuvnna siskkáldas struktuvra galgá hálddašuvvot ja ovddiduvvot nu , ahte addá servodat-ja ealáhuseallimii vejolašvuođaid ovdánit ja beassat gávpemárkaniidda dássálagaid riikka guovdilis guovlluiguin .
3 .	3 .
Tjenesteyting • Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket .	Bálvalusdoaimmat • Bisuhit ja ovddidit servodatbálvalusa ja buriid eallineavttuid fylkka buot osiid ássiide .
( +47 ) 77 78 80 00 Faks ( +47 ) 77 78 80 01 www.troms-f.kommune.no	Romssa fylkkasuohkan Fylkkaviessu Poastaboksa 6600 9296 Romssa Telefovdna ( +47 ) 77 78 80 00 Fáksa ( +47 ) 77 78 80 01 www.troms-f.kommune.no
Innholdsfortegnelse :	Sisdoallu :
1	1
INNLEDNING ... 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6	ÁLGGAHEAPMI ... 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6
FORORD ... 1 FYLKESKOMMUNENS ROLLE , PARTNERSKAPSARBEID OG SAMARBEIDSAVTALER ... 3 FYLKESTINGETS VEDTAK ... 4 VISJON ... 4 OVERORDNA MÅL ... 5 ENDRINGER I BEFOLKNINGS- OG SYSSELSETTINGSSTRUKTUR ... 6	OVDASÁTNI ... 1 FYLKKASUOHKANA ROLLA , SEARVÁLAS BARGU JA OVTTASBARGOŠIEHTADUSAT ... 3 FYLKKADIKKI MEARRÁDUS ... 4 VIŠUVDNA ... 4 BAJIMUŠ ULBMILAT ... 5 ÁLBMOT- JA BARGOSTRUKTUVRRA NUPPÁSTUSAT ... 6
2	2
SENTERSTRATEGI ... 8	GUOVDDÁŠSTRATEGIIJA ... 8
3	3
HOVEDTEMA 1 : KOMPETANSE ... 11 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.5.1	VÁLDOFÁDDÁ 1 : MÁHTTU ... 11 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.5.1
4	4
HOVEDTEMA 2 : NÆRINGSUTVIKLING ... 18 4.1 4.1.1 4.1.2 4.1.3 4.2 4.3 4.3.1 4.3.2 4.3.3 4.3.4 4.4 4.5 4.6 4.7 4.7.1 4.7.2 4.8	VÁLDOFÁDDÁ 2 : EALÁHUSOVDÁNEAPMI ... 18 4.1 4.1.1 4.1.2 4.1.3 4.2 4.3 4.3.1 4.3.2 4.3.3 4.3.4 4.4 4.5 4.6 4.7 4.7.1 4.7.2 4.8
5	5
KOMPETANSEVISJON ... 11 FOU-INNSATS I TROMS ... 11 HØYERE UTDANNING ... 12 FORUTSETNINGER FOR REGIONALT FORANKRET KOMPETANSEUTVIKLING ... 12 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ... 14 Utfordringer i forhold til arbeidsmarkedsutvikling ... 15	MÁHTTOREVIŠUVDNA ... 11 DJO-ÁŊGIRUŠŠAN ROMSSAS ... 11 ALIT OAHPAHUS ... 12 GUVLLOLAŠ MÁHTTOOVDDIDEAMI EAVTTUT ... 12 JOATKKAOAHPAHUS ... 14 Hástalusat bargomárkana ovdáneami dáfus ... 15
GENERELLE RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER RETTET MOT NÆRINGSLIVET ... 18 Den nasjonale pengepolitikken og næringslivet i Troms ... 18 Internasjonale rammevilkår og samarbeidstiltak ... 19 Generelle virkemidler for næringslivet i Troms ... 19 LANDBRUK ... 21 FISKERI- OG HAVBRUK ... 22 Fiskeressursene ... 23 Fiskeflåten ... 23 Fiskeindustri ... 23 Oppdrett ... 23 KOMBINASJONS / KULTURBASERTE NÆRINGER ... 25 PETROLEUM ... 25 ØVRIG INDUSTRI ... 27 TJENESTEYTENDE NÆRINGER ... 28 Kunnskapsintensive næringer ... 28 Nytenking , entreprenørskap og innovasjon ... 29 REISELIV ... 30	DÁBÁLAŠ RÁPMAEAVTTUT JA VÁIKKUHANGASKAOAMIT EALÁHUSDOAIMMAID VÁRÁS ... 18 Riikkalaš ruhtapolitihkka ja ealáhusdoaimmat Romssas ... 18 Riikkaidgaskasaš rápmaeavttut ja ovttasbargodoaibmabijut ... 19 Dábálaš váikkuhangaskaoamit Romssa ealáhuseallima várás ... 19 EANANDOALLU ... 21 GUOLÁSTUS JA MEARRADOALLU ... 22 Guolleresurssat ... 23 Guolástanfatnasat ... 23 Guolleindustriija ... 23 Guollebiebman ... 23 LOTNOLAS / KULTURVUðOT EALÁHUSAT ... 25 PETROLEUM ... 26 INDUSTRIIJA MUðUI ... 28 BÁLVALUSADDI EALÁHUSAT ... 28 Máhttointensiiva ealáhusat ... 29 Oññaárvalusat , fidnohutkan ja oññahutkan ... 29 MÁTKEEALÁHUS ... 30
HOVEDTEMA 3 : LOGISTIKK OG INFRASTRUKTUR ... 31 5.1 TRANSPORTINFRASTRUKTUR ... 31 5.1.1 Nordlige transportkorridorer , overordna transportsystem ... 31 5.1.2 Regionale transportsystem ... 32 5.1.3 Persontransport ... 32 5.1.4 Regionalisering av transportplanleggingen ... 33 5.2 KYSTOVERVÅKNING ... 33 5.3 BREDBÅND - FRAMTIDENS INFRASTRUKTUR ... 34	VÁLDOFÁDDÁ 3 : LOGISTIHKKA JA INFRASTRUKTUVRA ... 31 5.1 FIEVRRÁDUSINFRASTRUKTUVRA ... 31 5.1.1 Davi fievrráduskorriduvrrat , bajimuš fievrrádussystema ... 31 5.1.2 Guvllolaš fievrrádussystema ... 32 5.1.3 Olbmuidfievrrádus ... 32 5.1.4 Fievrrádusplánema regionaliseren ... 33 5.2 RIDDOBEARRÁIGEAHČČU ... 33 5.3 GOVDABÁDDI – BOAHTTEÁIGGI INFRASTRUKTUVRA ... 34
6	6
BÆREKRAFTIG UTVIKLING ... 35 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5	EALANÁVCCALAŠ OVDÁNEAPMI ... 35 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5
AREALRESSURSER OG BIOLOGISK MANGFOLD ... 35 MARINE RESSURSER ... 36 ROVVILT ... 36 KLIMA OG ENERGI ... 36 AVFALL OG FORURENSNING ... 37	AREÁLARESURSSAT JA BIOLOGALAŠ ŠLÁDDJIIVUOHTA ... 35 MARIIDNA RESURSSAT ... 36 BORASPIRET ... 36 DÁLKKÁDAT JA ENERGIIJA ... 37 DOABBARAT JA NUOSKKIDEAPMI ... 37
KULTUR ... 38 7.1 7.2	KULTUVRA ... 38 7.1
8	7.2 8
SAMISKE INTERESSER ... 40 KVENENE – EN NASJONAL MINORITET ... 41	KVENAT – RIIKKA UNNITLOHKOSAŠ ÁLBMOT ... 41
GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR OFFENTLIG SEKTOR ... 42 8.1 KOMMUNER ... 42 8.2 FYLKESKOMMUNEN ... 43 8.3 STATLIGE ARBEIDSPLASSER ... 44 8.4 SPESIALISTHELSETJENESTEN ... 45 8.5 FORSVARETS BETYDNING FOR REGIONAL UTVIKLING I TROMS ... 45 8.6 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING ... 46 VEDLEGG 1 : OVERSIKT OVER GRUNNLAGSMATERIALE ... 48 VEDLEGG 2 : VIKTIGE FAGMILJØ I TROMS ... 49 VEDLEGG 3 : NORDLIGE MARITIME KORRIDOR OG KNUTEPUNKTER I REGIONEN ... 50	SUOHKANAT ... 42 FYLKKASUOHKAN ... 43 STÁHTALAŠ BARGOSAJIT ... 44 SPESIALISTADEARVVAŠVUOðABÁLVALUS ... 45 SUODJALUSA MEARKKAŠUPMI GUVLLOLAŠ OVDÁNEAPMÁI ROMSSAS ... 45 BÁIKKÁLAŠ SERVODAGA OVDÁNEAPMI ... 46 MIELDEČUOVUS 1 : VUOððOÁVDNASIID VISOGOVVA ... 48 MIELDEČUOVUS 2 : DEAŦALAŠ FÁGABIRRASAT ROMSSA FYLKKAS ... 49 MIELDEČUOVUS 3:DAVI MARITIIBMA KORRIDUVRA JA GUOVLLU DEAIVVADANBÁIKKIT 50
Samarbeid med kommunene i Troms har vært særlig prioritert .	MÁHTTOSERVODAT ROMSA – Áigodaga 2008–2009 guhkiduvvon fylkkaplána
Videre har prosjektet ” Regionale kvinnebilder i Troms ” gitt bidrag til utviklingsstrategier fra kvinner i offentlig og privat virksomhet i alle fylkets regioner .	Almmuheaddji : Romssa fylkkasuohkan , Plána- ja ealáhusetáhtta , 9296 Romsa Telefovdna 77 78 80 00 . Telefáksa 77 78 80 01 .
Strategier som kom fram gjennom dette arbeidet er integrert i de ulike tema i fylkesplanen 1. « Fylkesplan for Troms 2008-2009 » fastlegger med basis i sentrale utfordringer mål og strategier for utviklingen i fylket .	Interneahtta : http://www.tromsfylke.no Gráfalaš buvttadeapmi : Romssa fylkkasuohkan Ovdasiidogovat : Maarit Markussen , Kaja Baardsen , Gunnar Davidsson , Rune Lejon , Erling Svensen Fylkkaplána leat prentejuvvon birasseasti báhpára ala . 1
For mange av samarbeidspartnerne i Troms vil « Regionalt utviklingsprogram for Troms 2004-2007»2 , som må revideres høsten 2007 være det mest sentrale dokumentet i oppfølgingen av fylkesplanen .	1.1
Hovedtema i fylkesplanen er : • kompetanse • næringsutvikling • logistikk og infrastruktur Dette er områder av stor betydning i det regionale utviklingsarbeidet , som også kommunene og fylkeskommunens øvrige samarbeidspartnere i høy grad har vært opptatt av .	Fylkkaplána ráhkaduvvui suohkanlága ja plána- ja huksenlága vuoñul . Fylkkaplánen galgá fylkkas heivehit oktii stáhta , fylkkasuohkana ja suohkana fysalaš- , ekonomalaš- , sosiála- ja kultuvrralaš doaimmaid váldosárgosiid .
Det regionale utviklingsarbeidet spenner likevel over et videre felt enn disse temaene .	leat fylkkasuohkana doaimmaid vuoññu čájehit suohkanlaš- ja stáhtalaš plánemiid ja doaimmaid háltti fylkkas .
Både under fylkesplanens hovedtema og under andre tema som er sentrale i det regionale utviklingsarbeidet , er det lagt vekt på utfordringer som flere aktører må medvirke til å løse .	Plánenproseassas fylkkasuohkanis lea leamaš ovttasbargu guvllolaš stáhtaetáhtaiguin , Sámedikkiin , ealáhusdoaimmaid ovddasteddjiiguin ja eará soahppevaš organisašuvnnaiguin ja lágádusaiguin fylkkas .
Oversikt over grunnlagsmateriale går fram av vedlegg 1 .	Vuoruhuvvon ovddimussii lea leamaš ovttasbargu Romssa suohkaniiguin .
Det er utformet rapporter fra regionvise prosessmøter og en samlerapport med felles strategier , jf bakgrunnsnotat nr 3 ” Regionale Kvinnebilder i Troms ” .	Dasto ” Guvllolaš nissongovat Romssas ” ( Regionale kvinnebilder i Troms ) nammasaš prošeakta lea buktán ovddidanstrategiijaide oasáluša buot fylkka guovlluid almmolaš ja priváhta doaimmaid nissonolbmuin .
2 jf plan og bygningsloven § 19-1. « Fylkesplanen består av mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i fylket og et samordnet handlingsprogram for de statlige og fylkeskommunale sektorers virksomhet som angir hvordan målene skal oppfylles » . 1	Strategiijat mat bohte ovdan dán barggu olis , lea váldojuvvon mielde fylkkaplána iešguñetlágan fáttáide 1. ” Romssa áigodaga 2008-2009 fylkkaplána ” mearrida guovdilis hástalusaid vuoñul fylkka ovdáneami strategiijaid ja ulbmiliid .
På bakgrunn av det pågående arbeidet med forvaltningsreformen som er planlagt igangsatt fra 01.01.2010 vedtar fylkestinget at fylkesplan for Troms 2004-07 prolongeres og legges fram som strategisk plangrunnlag også for 2008 og 2009 , som er de to siste årene fram til reformen .	Máŋgga romsalaš ovttasbargái ” Romssa guvllolaš ovddidanprográmma áigodahkii 2004-2007 ” ( ” Regionalt utviklingsprogram for Troms 20042007”)2 fertet dárkkistit 2007 čavčča , ja šaddá leat guovdileamos dokumeanta fylkaplána čuovvoleapmái .
Det utarbeides en fylkesplanmelding 2007 som fremmes for fylkestinget i juni 2007 . ”	Guvllolaš ovddidanbargu ollá viidábut go duššefal dáidda fáttáide .
Det er med bakgrunn i fylkestingsvedtaket gjennomført en planprosess med utarbeidelse av fylkesplanmelding 2007 .	Plána lea oaneheabbo ja čalmmusta dihto áššiid eambbo go ovddeš plánat . Vuoññoávdnasiin lea visogovva mieldečuvvosis 1 .
Prolongeringen tar utgangspunkt i gjennomgang og oppdatering av ” Kompetansesamfunnet Troms – Fylkesplan for 2004 – 2007 ” . Det forutsettes at fylkesplanens overordnede mål og hovedtema ligger fast i planprolongeringsperioden .	Fylkkaplánii leat hábmejuvvon čielga gáibádusat stáhtalaš sektorpolitihka guovddášeiseválddiid searvama ja guvllolaš heivehallamiid dáfus , mat šaddet leat mearrideaddji deaŧalaččat positiiva ovdáneapmái Romssas .
2	1
Arbeidet med å overføre oppgaver og makt fra statlige myndigheter til det folkevalgte regionale nivå er blant de viktigste politiske sakene for fylkesrådet i Troms .	Guvllolaš proseassačoahkkimiin leat hábmejuvvon raporttat ja čoahkkeraporta oktasaš strategiijaiguin , vrd. duogášnotáhta nr 3 ” Regionale Kvinnebilder i Troms ” .
Fylkestingsmelding 2005:1 ” Grep om egen utvikling ” ble behandlet i fylkestinget i oktober 2005 . Hovedbudskapet her var at sentraliseringsprosessene og maktkonsentrasjonen i norsk demokrati må snus , og at flere oppgaver og beslutninger må forvaltes av kommuner og folkevalgte regionale organ .	( Guvllolaš nissongovat Romssas ) 2 Vrd. plána- ja huksenlága § 19-1. « Fylkkaplánas lea ulbmilat ja guhkesáigásaš čujuhusat dasa mo fylka galgá ovdánit , ja das lea čohkis doaibmaplána mii čájeha stáhtalaš ja fylkkasuohkanlaš surggiid doaimmaid ja mo dat ulbmilat galget ollašuvvat » .
Nord-Norge kan øke verdiskapningen , sysselsettingen og sikre velferden ved at innbyggerne og de folkevalgte organer i landsdelen får større ansvar .	Guhkiduvvon fylkkaplána Plána- ja huksenlága §19-5 mielde lea fylkkasuohkan biddjon čañahit unnimus ovtta fylkkaplánadárkkisteami lassin váldodárkkisteapmái : ” Fylkkadiggi ferte uhcimusat juohke nuppi jagi árvvoštallat plána eavttuid ja čañaheami , ja vejolaččat dahkat dárbbašlaš rievdadusaid ” .
I desember 2006 la Regjeringen fram St. meld. nr 12 ( 2006-2007 ) Regionale fortrinn – Regional framtid , som legger rammer for den videre prosess der dagens fylkeskommune fra 1. januar 2010 skal erstattes av et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå som den sentrale aktøren for regional utvikling .	Fylkkadiggi mearridii geassemánu 12. b. 2006 čuovvovačča fylkkadiggemearrádusas 58/06 : ” 1 . Hálddašanoñastusa álggahuvvon barggu dihte mii lea plánejuvvon biddjot johtui oññajagimánu 1. b. 2010 mearrida fylkkadiggi ahte áigodaga 2004-2007 fylkkaplána guhkiduvvo ja ovddiduvvo strategalaš plánavuoññun sihke 2008 ja 2009 ovddas , mat leat dat guokte maŋimuš jagi ovdal go oñastus biddjo johtui . .
De nye regionene vil bli betydelig styrket gjennom å få større ansvar overført fra staten innen samferdsel , næringsutvikling , marin sektor , landbruk , miljøvern , kultur , utdanning og forskning og regional planlegging .	2 .
Parallelt med Fylkesplanmelding 2007 behandles geografisk inndeling for det nye regionnivået i egen sak i fylkestinget .	Ráhkaduvvo fylkkaplánacealkámuš 2007 mii ovddiduvvo fylkkadikkis geassemánus 2007 . ”
Det skal gjøres endelig vedtak om dette i det nyvalgte fylkestinget høsten 2007 , før Regjeringen legger fram sitt forslag om dette våren 2008 .	Lea fylkkadiggemearrádusa duogážiin čañahuvvon plánaproseassa ráhkadan dihte fylkkaplánacealkámuša 2007 . Fylkkadiggedieñáhus dahká ovttas Romssa fylkka guhkiduvvon fylkkaplánain strategalaš plánavuoñu áigodahkii 2008 ja 2009 .
Fylkesrådet ønsker også i fortsettelsen å være en sentral premissleverandør overfor Regjeringen i prosessen med etableringen og fornyelsen av regionene .	Guhkiduvvon fylkkaplána váldá vuoñu ” Máhttoservodat Romsa – Áigodaga 2004-2007 fylkkaplána ” čañaheamis ja oñastuhttimis .
Fylkesrådet vil fortsette å forsterke arbeidet for en samling av kreftene i Nord- Norge .	Eaktuduvvo ahte fylkkaplána bajimuš ulbmilat ja váldofáttát leat mielde plána guhkiduvvon áigodagas .
Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør vektlegges sterkere enn tidligere .	Fylkkadiggecealkámuš 2005:1 ” Ráññet iežamet ovdáneami / Grep om egen utvikling ” gieñahallui golggotmánus 2005 .
Med blant annet dette som bakgrunn er et av fylkesplanens overordna mål at : Troms fylke skal utvikles gjennom å styrke det regionale demokratiet . Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig .	Cealkámuša váldoášši lei ahte Norgga demokratiija guovddášproseassaid ja fápmoguovdilastima fertešii jorgalit , ja ahte suohkanat ja álbmotválljejuvvon guvllolaš orgánat fertejit hálddašišgoahtit eanet doaimmaid ja mearrádusaid .
Fylkestinget ser det ønskelig og hensiktsmessig å samarbeide med andre i det regionale utviklingsarbeidet .	Oktan Fylkkaplánadieñáhusain 2007 meannuduvvo dan oñña guvllolaš dási geográfalaš juohkin sierra áššiin fylkkadikkis .
Aktuelle samarbeidspartnere er bl.a. kommuner , Sametinget3 , statsetater , FoU-miljøer , høyere utdanningsinstitusjoner , næringsliv , arbeidslivsorganisasjoner med flere .	Loahpalaš mearrádusa dán áššis galgá oñña válljejuvvon fylkkadiggi dahkat 2007 čavčča , ovdal go Ráññehus gieñahallá evttohusa 2008 giña .
Samarbeidspartene inngår i disse avtalene med økonomiske og kompetansemessige virkemidler .	Fylkkaráññi háliida maid joatkit leat guovddáš eaktolágideaddji Ráññehussii guovlluid ásahan- ja oñastanproseassas .
Hvem som inngår i avtalene vil variere , blant annet avhengig av tema og hva aktørene kan bidra med .	Fylkkaráññi háliida joatkit nannet barggu čohkket fámuid Davvi-Norggas . Fylkkasuohkana rolla guvllolaš ovdáneami oččodeaddjin deattuhuvvo dál eambbo go ovdal .
Fylkeskommunens bidrag eller ” innsatspott ” vil være basert i regionalt utviklingsprogram og økonomiplan .	Fylkkasuohkana oktiiheiveheaddji ja guovlopolitihkalaš rolla galgá leat eambbo oidnosis ja čielggas .
Til grunn for disse plandokumentene og for samarbeidsavtalene ligger mål og strategier i fylkesplanen , som er utformet i dialog med samarbeidspartnere og som er vedtatt av fylkestinget .	Áigeguovdilis mielbargit leat ee. suohkanat , Sámediggi3 , stáhtaetáhtat , DjObirrasat ( Dutkan- ja Oahpahusbirrasat ) , alit oahpahuslágádusat , ealáhusdoaimmat , bargodilleorganisašuvnnat ja earát .
Fylkestinget har slått fast at fylkesplanen og økonomiplanen er overordnede styringsdokumenter også for arbeidet med samarbeidsavtaler .	Mieldebargit leat mielde dáin šiehtadusain main leat ekonomalaš ja máhtolašvuoña váikkuhangaskaoamit .
Utviklingsarbeid i Troms skjer i en nasjonal og internasjonal kontekst .	Geat dat leat mielde šiehtadusain , sáhttá rievddaldit , ee. fáttáid ja oasálaččaid návccaid mielde .
Det er derfor nødvendig å samhandle med aktører ikke bare nasjonalt , men også utenfor egne landegrenser .	Fylkkasuohkana oasáluš dahje ” searveruhta ” sorjá guvllolaš ovddidanprográmmas ja ekonomiijaplánas .
Internasjonal aktivitet på bred basis , innen kultur , utdanning , helse og forskning mv , er et 3	Fylkkadiggi lea nannen ahte fylkkaplána ja ekonomiijaplána leat bajimuš stivrendokumeanttat maiddái ovttasbargošiehtadusabargguide . 3
Se kap 7.1 ad Samarbeidsavtale med Sametinget .	Geahča kap 7.1 Ovttasbargošiehtadusa birra Sámedikkiin .
3	Danne lea dárbu gulahallat oasálaččaiguin ii duššefal riikkalaččat , muhto maiddái riikkarájiid rastá .
aktivum for næringsøkonomisk samarbeid .	Riikkaidgaskasaš doaimmat mat leat viiddis vuoñus kultuvrras , oahpahusas , dearvvašvuoñas ja dutkamis jna. leat vuoitun ealáhusekonomalaš ovttasbargui .
Fylkeskommunen vil her ha viktige oppgaver som formidler og nettverksbygger .	Fylkkasuohkanis leat dákko deaŧalaš doaimmat gaskkusteaddjin ja fierpmádathuksejeaddjin .
Strategien om å forsterke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør må også gjelde på det internasjonale område .	Fylkkasuohkana guovloovddideaddji rolla nannejeaddji strategiija ferte gustot maiddái riikkaid gaskka .
1.3	1.3
Fylkestingets vedtak	Fylkkadikki mearrádus
Prolongert fylkesplan ble lagt fram for fylkestinget 11. juni 2007 .	Guhkiduvvon fylkkaplána ovdanbuktojuvvui fylkkadiggái geassemánu 11. b. 2007 .
Følgende vedtak ble fattet : Fylkestinget tar ” Prolongert fylkesplan for Troms 2008-2009 ” til orientering .	Čuovvovaš mearrádus dahkkojuvvui : Fylkkadiggi váldá ” Romssa guhkiduvvon fylkkaplána áigodahkii 2008-2009 ” diehtun .
1.4	1.4
Visjon	Višuvdna
Troms fylkeskommune ønsker å arbeide aktivt for å gjøre nordområdene attraktive for befolkningen basert på miljøsikkerhet , bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning .	Romssa fylkkasuohkan dáhttu bargat aktiivvalaččat vai davveguovllut šaddet álbmogii geasuheaddji guovlun birassihkkarvuoña , ceavzilis ovdáneami ja báikkálaš resursahálddašeami vuoñul .
Utviklingen må skje bl.a. i samarbeid med Nordland og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget .	Ovdáneapmi ferte dáhpáhuvvat ee. ovttasráñiid Nordlándda ja Finnmárkku fylkkasuohkaniiguin ja Sámedikkiin . ”
Gjennom programperioden for ” Kompetansesamfunnet Troms ” har fokuset på nordområdene og utviklingen av disse vokst seg inn på den nasjonale arenaen som et nasjonalt prioritert område .	Máhttoservodat Romsa ” - prográmmaáigodagas leat davveguovllut ja daid ovdáneami čalmmusteapmi šaddan oassin riikkalaš arenas suorgin mii riikkalaččat vuoruhuvvo .
I Soria Moria-erklæringen framheves nordområdene som Regjeringens viktigste satsingsområde .	Soria Moria-cealkámušas deattuhuvvojit davveguovllut Ráññehusa deaŧaleamos vuoruhansuorgin .
De strategiske føringene som skal realisere denne nasjonale satsingen ble presentert da Regjeringen la fram sin helhetlige nordområdestrategi i Tromsø i desember 2006 .	Strategalaš njuolggadusat mat galget duohtan dahkat riikkalaš áŋgiruššama ovdanbuktojuvvojedje dallego Ráññehus ovdanbuvttii ollislaš davveguovlostrategiija juovlamánus 2006 Romssas .
Fylkesrådet i Troms har arbeidet gjennom hele programperioden for å følge opp visjonen om at fylkeskommunen skal jobbe aktivt for å gjøre nordområdene attraktive for befolkningen basert på miljøsikkerhet , bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning .	Romssa fylkkaráññi lea olles prográmmaáigodaga bargan čuovvolit višuvnna ahte fylkkasuohkan galgá bargat aktiivvalaččat vai davveguovllut šaddet álbmogii geasuheaddji guovlun birassihkkarvuoña , ceavzilis ovdáneami ja báikkálaš resursahálddašeami vuoñul .
Innholdet og retningen på dette arbeidet er konkretisert gjennom Fylkestingsmelding 2006:2 : Fellesskap og muligheter i nord !	Dán barggu sisdoallu ja guovlu leat čilgejuvvon Fylkkadiggedieñáhusas 2006:2 : Searvevuohta ja vejolašvuohta davvin !
Fra fylkesrådets side er det en forutsetning at vekst og velferd i nord skal stå i fokus .	Fylkkaráñi beales lea eaktun ahte ovdáneapmi ja čálgu davvin galget čalmmustuvvot .
Vi ønsker en nordområdepolitikk for nord i nord .	Mii háliidat davvi davveguovlopolitihka davvin .
Det er de rike ressursene i og utenfor landsdelen vår som gjør at vi for tida nyter stor oppmerksomhet også utenfra .	Riggodagat mat leat sihke siskkobealde ja olggobealde min riikkaoasi dagahit ahte mii dál oažžut stuorra fuomášumi maiddái olggobealde .
Fylkesrådet sier derfor at : ” Mulighetene i nord skal utnyttes i fellesskap for å skape livskraftige samfunn preget av nytenking og fremtidstro . ”	Fylkkaráññi dadjá danne : ” Vejolašvuoñat mat leat davvin galget geavahuvvot searvevuoñas vai ovddidit eallinnávccalaš servodagaid maid dovdomearka lea oññahutkan ja boahtteáiggedoaivva ” .
Gjennom bevisst satsing på miljø , bærekraft , kunnskap og kompetanse skal vi skape nye og attraktive arbeidsplasser .	Go mii dihtomielalaččat vuoruhit birrasa , ceavzilvuoña , máhtu ja gealbbu galgat mii ovddidit oñña ja geasuheaddji bargosajiid .
For å oppnå dette har fylkesrådet i nordområdemeldinga valgt ut fire hovedområder .	Vai joksat dan lea fylkkaráññi davveguovlodieñáhusas válljen njeallje váldosuorggi .
Tre av disse er sammenfallende med hovedsatsingene i ” Kompetansesamfunnet Troms ” , og den fjerde er det brobyggende folk-til-folksamarbeidet i nord som får økt fokus på grunn av den sterke internasjonale dimensjonen i nordområdesatsingen .	Golbma dain guorrasit ” Máhttoservodat Romsa ” váldovuoruhemiide , ja njealját lea fierpmádathuksejeaddji álbmogis-álbmogii-ovttasbargu davvin mii oažžu stuorát čalmmustemi danne go davveguovloáŋgiruššamis lea nana riikkaidgaskasaš oassi .
Forutsetningen for å lykkes i en langsiktig nordområdesatsing er at vi klarer å rekruttere ungdom både til mer urbane miljø og til småsamfunnene i regionen .	Eaktu lihkostuvvat guhkesáigásaš davveguovloáŋgiruššamiin lea ahte mii nákcet oččodit nuoraid sihke guovllu eanet urbána birrasiidda ja smávvaservodagaide .
I Troms er det et bevisst valg at nordområdepolitikken ikke skal være altomfattende , men snarere en politikk for de områder der man vil legge en ekstra innsats og oppmerksomhet og dermed ha mulighet til å bli nasjonalt og internasjonalt ledende .	Romssas leat dihtomielalaččat válljen ahte davveguovlopolitihka ii galgga sisttisdoallat buot , muhto galgá leat politihkka daidda guovlluide maidda háliidit bidjat liige bijuid ja fuomášumi ja main dan dihte lea vejolašvuohta šaddat njunušin riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
All nordområdepolitikk i nord må sees i nær sammenheng med regionaliseringen og den pågående forvaltningsreformen .	Buot davveguovlopolitihka davvin ferte geahččat ovttas regionaliseremiin ja álggahuvvon hálddašanoñastusain .
Troms går for et sterkt og samlet Nord-Norge , med utstrakt overføring av makt og myndighet fra sentralt nivå , slik at man i framtida får et solid verktøy for å gjennomføre den regionale nordområdepolitikken .	Romsa háliida gievrras ja čoahkis Davvi-Norgga , gosa guovddáš dássi sirdá fámu ja válddi , nu ahte mii boahtteáiggis oažžut nana gaskaoami čañahit guvllolaš davveguovlopolitihka .
1.5	1.5
Overordna mål 1 .	Bajimuš ulbmilat 1 .
Bærekraftig utvikling All virksomhet i Troms skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling , som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til framtidige generasjoner .	Ceavzilis ovdáneapmi Romssas galget buot doaimmat vuoññuduvvot ceavzilis ovdáneami vuoññojurdagii , mii sihkkarastá luondduriggodagaid seailuma ja bissuma boahttevaš buolvvaide .
2 .	2 .
Regional utvikling ( regionalt basert bosettings- og næringsutvikling ) Troms fylke skal utvikles gjennom å styrke det regionale demokratiet .	Guvllolaš ovdáneapmi ( ovdáneapmi man vuoññun lea guovlluid ássamat ja ealáhusovddideapmi ) Romssa fylka galgá ovdánit go guvllolaš demokratiija nannejuvvo .
Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig .	Fylkkasuohkana oktiiheivehalli ja guovlopolitihkalaš rolla galgá boahtit eambbo oidnosii ja leat čielggas .
For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal vår felles kulturarv ; både den norske , samiske og kvenske , legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder .	Vai guvllolaš ássamiid ja eallinvugiid šláddjiivuohta seailu , de min oktasaš kulturárbi , sihke dárrulaš , sámi ja kvenalaš , biddjojuvvot buot servodatsurggiid ovdáneami vuoññun .
Kulturpolitikk og folkehelsearbeid skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen .	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuoñabargu galgá leat mielde buorideamen álbmoga eallindási .
For å stimulere til egenutvikling , selvstendighet og medansvar skal barn og ungdom sikres muligheter til deltakelse og innflytelse i det regionale demokrati .	Vai movttiidit ovddidit iežaset , šaddat iešbirgejeaddjin ja ovddasvástideaddji olmmožin , de mánáide ja nuoraide galget sihkkarastojuvvot vejolašvuoñat searvat guvllolaš demokratiijii ja váikkuhit dasa .
Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn .	Romssa ássanminstara váldosárgosat galget bisuhuvvot go oppa guovddášstruktuvra nannejuvvo ja eallingelbbolaš báikegottit movttiiduvvojit .
Det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert , nyskapende og konkurransedyktig næringsliv .	Ovddádusguvllot , oññaháltásaš ja gilvonávccalaš ealáhuseallimii galget láhččojuvvot vejolašvuoñat .
Infrastruktur skal fokuseres som grunnlag for regional utvikling i Troms : - Konkurransedyktige utdannings- , forsknings- og utviklingsmiljøer skal videreutvikles .	Čalmmustuvvot galgá infrastruktuvrii vai lea Romssa guovlluide ovdánanvuoññun : - Gilvonávccalaš oahpahus- , dutkan ja ovddidanbirrasat galget ovddiduvvot ain eambbo .
- Infrastruktur for transport og telekommunikasjon skal forvaltes og utvikles for å gi samfunns- og næringsliv vilkår for utvikling og markedstilgang på nivå med landets sentrale regioner .	- Fievrrádusa ja telekommunikašuvnna infrastruktuvra galgá hálddašuvvot ja ovddiduvvot nu , ahte addá servodat- ja ealáhuseallimii vejolašvuoñaid ovdánit ja beassat gávpemárkaniidda dássálagaid riikka guovdilis guovlluiguin .
3 .	3 .
Tjenesteyting Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket .	Bálvalusdoaimmat Bisuhit ja ovddidit servodatbálvalusa ja buriid eallineavttuid fylkka buot osiid ássiide .
Folketallet i Troms har i perioden 2002 - 2007 vokst med 1,6 % eller fra 151.673 personer til 154.136 personer .	1.6 Álbmot- ja bargostruktuvrra nuppástusat Olmmošlohku Romssas lea áigodagas 2002-2007 lassánan 1,6 % dahje 151.673 olbmos 154.136 olbmui .
Dette er en vekst i perioden på 2463 personer .	Áigodagas lea olmmošlohku lassánan 2463 olbmuin .
Landsdelen som helhet har hatt en svak tilbakegang i samme tidsrom .	Riikkaoasis oppalohkái lea olmmošlohku veahá njiedan seamma áigodagas .
På landsbasis var det i samme periode en vekst på 3,3 % .	Riikkadásis lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 3,3 % .
I perioden har vi opplevd en sterk sentralisering , hvor de fleste kommuner og regioner i fylket har hatt en nedgang i folketallet .	Áigodagas leat vásihan garra guovddušteami , ja eanaš suohkaniin ja guovlluin fylkkas njiejai olmmošlohku .
Av regionsenterkommunene har Bardu og Harstad hatt vekst siste femårsperiode , mens de øvrige har opplevd befolkningsnedgang .	Seammás lea stuorebuš guovddážiin nugo Bearddus ja Háršttás lassánan olmmošlohku daid maŋimuš vihtta jagi , muñui lea eará stuorebuš guovddážiin njiedjan olmmošlohku .
Veksten har vært sterk i Tromsø 4. Mange distriktskommuner må fremdeles planlegge ut fra avtakende folketall .	Romssa suohkanis lea leamaš stuorra lassáneapmi 4. Máŋga guovlosuohkana fertejit plánet olmmošlogu njiedjama vuoñul .
Der distriktene tidligere kunne kompensere for nettoutflyttingen med høye fødselsoverskudd , gjør kvinneunderskudd , alderssammensetning og færre fødte barn pr kvinne at dette ikke er tilfelle i dag .	Dain guovlluin main ovdal sáhtte buhttet nettofárremiid alla mánnáriegádusloguiguin , dain guovlluin dál nissonolmmošváili , ahkečoahkádus ja nissonolbmuid gaskamearálaš vuollegis riegáduslohku leat bealit mat dahket dan veadjemeahttumin .
Med dagens barnekull kan distriktskommuner ikke ha høy nettoutflytting uten at folketallsutviklingen blir negativ .	Otnáš unna mánáidloguid geažil guovlosuohkanat eai gierdda ollu nettofárremiid , ovdalgo álbmotlohku jorrá negatiivii .
Det vises til fylkesplanens grunnlagsmateriale 5 for nærmere beskrivelse av demografisk utvikling , herunder sysselsetting , arbeidsmarked , alders- og kjønnssammensetning mv. .	Mii čujuhit fylkkaplána vuoññoávdnasiidda5 , mat čilgejit demográfalaš ovdáneami , ja das maiddái guvllolaš dilálašvuoñaid , ahkeerohusaid ja sohkabealčoahkádusa jna. .
Tabell 1 side 8 viser en målstyrt fremskrivning 6 basert på analyseredskapet PANDA .	Tabealla 1 čájeha ulbmilstivrejuvvon ovdaárvvoštallama 6 man vuoññun lea analysa maid analysaneavvu PANDA lea dahkan .
Fremskrivningen gir en forventet utvikling som for de fleste regioner vil kunne gi fortsatt nedgang i folketallet .	Dán árvvoštallama mielde eanaš guovlluin ain njiedjá olmmošlohku .
I følge fremskrivningen vil Tromsø fortsette å vokse også i kommende periode , men ikke i samme takt som på 90-tallet .	Árvvoštallojuvvo ahte Romssa suohkanis ain stuorru olmmošlohku maiddái čuovvovaš áigodagas , vaikko ii seamma meriiguin go 1990-logus .
Det skal understrekes at det hefter stor usikkerhet ved fremskrivningen og om de forutsetninger som er lagt til grunn vil holde stikk 7. Erfaringsmessig har situasjonen vært at utviklingen på arbeidsmarkedet har betydning for innenlands flytting .	Deattuhuvvo ahte lea viehka eahpesihkkar ahte dát vuordámušat ollašuvvojit ja ahte dan vuoñustus doallá deaivása 7. Vásáhusat čájehit ahte bargomárkana dilálašvuoñat váikkuhit dasa mo olbmot fárrejit riikka siskkobealde .
Flyttingen til sentrale områder i landet har økt i høykonjunkturperioder , når etterspørselen etter arbeidskraft har vært stor .	Go leat allakonjunktuvrra áiggit , de lassána daid olbmuid lohku guñet fárrejit riikka guovddáš guovlluide , go dárbu olbmuid bargonávccaide stuorru .
Arbeidsledigheten har de senere årene gått kraftig ned , og er nå på et historisk lavt nivå .	Bargguhisvuohta lea njiedjan daid maŋimuš jagiid , ja lea historjjálaččat vuolledásis .
Det er knapphet på arbeidskraft i alle landets regioner i de fleste næringer .	Bargonávccat leat vátnásat buot riikka guovlluin eanaš ealáhusain .
Knappheten vil trolig vedvare som følge av aldersstrukturen i befolkningen med synkende befolkningsandel i yrkesaktiv alder .	Vátnivuohta boahtá bistit álbmoga ahkestruktuvrra geažil mii čájeha ahte dat oassi álbmogis mii lea bargoagis njiedjá .
Til nå har imidlertid ikke situasjonen på arbeidsmarkedet medført sterkere utflytting fra fylket .	Dássážii ii leat bargomárkana dilálašvuohta váikkuhan dasa ahte olbmot fárrejit fylkkas eret .
4	4
Tromsø har , med en relativt ung befolkning og med høy kvinneandel , hatt et betydelig fødselsoverskudd på 90 tallet og framover .	Romssa suohkanis leat , nuorra álbmoga ja alla nissonolmmoščoahkádusa geažil , leamaš alla riegáduslogut 1990-logus ja ovddasguvlui .
Det har også vært klar nettoinnflytting til kommunen i perioden , men her har det vært større variasjoner fra år til år .	Lea maiddái leamaš čielga nettosisafárren suohkanii áigodagas , muhto dákko leat leamaš stuorát erohusat jagis jahkái .
5 Jf rapport Norut NIBR Finnmark 2006:8 ” Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer ” .	5 Vrd. raporta Norut NIBR Finnmark 2006:8 ” Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer ” .
6 Prognosen baseres på en målstyrt framskriving .	6 Prognosa lea vuoññuduvvon ulbmilstivrejuvvon ovdaárvvoštallamii .
Gjennomsnittlige nettoflyttetall fra de siste 4 årene ligger til grunn for fremskrivningen .	Gaskamearálaš nettofárrenlogut daid 4 maŋimuš jagiid leat biddjon vuoññun ovdaárvvoštallamii .
I disse flyttetallene er flytting i forhold til utlandet inkludert .	Dás lea álbmotovdáneapmi boañus nettofárremis ja riegádus- jápminovdáneamis .
7 Framskrivingen baseres på historiske tall for bl. a fødte , dødelighet , flytting og innvandring .	7 Ovdaárvvoštallan lea vuoññuduvvon historjjálaš loguide e.e. riegádeamis , jápmimis , fárremis ja sisafárremis .
i % 2002 % 2007 Endring Prognose 2007 2010 2002 -2007 2007 - 2010	Tabealla 1 : Álbmotovdáneapmi 2002-2007 ja prognosa 20108 Jahkásaš % Jahkásaš % Nuppástus Prognosa nuppástus nuppástus Olmmoš 2002 -2007 2007 - 2010 2002 - 2007 2007 - 2010 lohku 2007
Prognose 2010	Prognosa 2010
Nord Troms	Davvi-Romsa
-236	-236
-65	-65
-0,3 %	-0,3 %
-0,1 %	-0,1 %
16 346	16 346
16 281	16 281
Tromsø	Romsa
3968	3968
1775	1775
1,3 %	1,3 %
0,9 %	0,9 %
64 492	64 492
66 267	66 267
Balsfjord og Karlsøy	Báhccavuotna ja Gálsa
-193	-193
-247	-247
-0,5 %	-0,5 %
-1,0 %	-1,0 %
7 913	7 913
7 666	7 666
Midt- Troms	Gaska-Romsa
-589	-589
-829	-829
-0,4 %	-0,4 %
-0,9 %	-0,9 %
29 627	29 627
28 798	28 798
Sør- Troms	Lulli-Romsa
-487	-487
-390	-390
-0,3 %	-0,3 %
-0,4 %	-0,4 %
35 758	35 758
35 368	35 368
Sum fylket	Supmi olles fylka
2463	2463
244	244
0,3 %	0,3 %
0,1 %	0,1 %
154 136	154 136
154 380	154 380
157068	157068
67198	67198
0,7 %	0,7 %
0,5 %	0,5 %
4 681 134	4 681 134
4 748 332	4 748 332
Norge	Norga
Øvrige regionsenterkommuner Nordreisa	Eará guovloguovddášsuohkanat Ráisa
-40	-40
24	24
-0,2 %	-0,2 %
0,2 %	0,2 %
4 699	4 699
4 723	4 723
Lenvik	Leŋgáviika
-53	-53
-63	-63
-0,1 %	-0,1 %
-0,2 %	-0,2 %
11 027	11 027
10 964	10 964
Målselv	-266 -395
6 590	6 590
6 195	6 195
-0,8 % -2,0 %	Siellatgielda
-71	-71
-22	-22
-0,6 %	-0,6 %
-0,3 %	-0,3 %
2 232	2 232
2 210	2 210
Harstad	Hárštá
169	169
-16	-16
0,1 %	0,1 %
0,0 %	0,0 %
23 261	23 261
23 245	23 245
Skjervøy	Skiervá
-48	-48
6	6
-0,3 %	-0,3 %
0,1 %	0,1 %
2 966	2 966
2 972	2 972
Bardu Kilde : PANDA	Beardu Gáldu : PANDA
121	121
-205	-205
0,6 %	0,6 %
-1,7 %	-1,7 %
3 920	3 920
3 715	3 715
Fra 2000 til 2005 var det 0,5 % vekst i sysselsettingen i Troms .	Áigodagas 2000-2005 lassánii bargguiduhttinlohku 0,5 % Romssas .
Sysselsettingsveksten kommer i byene , og gir sammen med endringer i næringsstrukturen sterkere sentralisering av arbeidsplasser og befolkning i yrkesaktiv alder innad i fylket .	Bargguiduhttinlassáneapmi lea gávpogiin , ja ovttas ealáhusstruktuvrra rievdadusaiguin addá dát stuorát guovddušteami bargosajiid ja bargoahkásaš álbmoga ektui siskkáldasat fylkkas .
Reduksjonen i primærnæringene og industrisektoren slår særlig ut i distriktene , mens Tromsø og de største byene har hatt vekst innenfor andre næringer , særlig innenfor offentlig sektor og KIFT9sektoren .	Njiedjan vuoññoealáhusas ja industriijasuorggis váikkuha erenoamážit boaittobealguovlluide , seammásgo Romssa suohkanis ja stuorámus gávpogiin lea leamaš lassáneapmi eará ealáhusain , erenoamážit almmolaš suorggis ja KIFT9-suorggis .
Særlig gjelder dette Tromsø med omland , med sysselsettingsvekst i perioden på 1.397 ( 3,7 % noe som er over landsgjennomsnittet .	Erenoamážit guoská dát Romssa suohkanii ja dan lagašbirrasii , gos áigodagas lassánii bargguiduhttin 1.397 ( 3,7 % mii lea eanet go gaskamearálaččat riikkas .
Fra 2000 til 2005 vokste sysselsettingen i Harstad med 2,0 % ( 178 ) og i Lenvik med 1,0 % ( 30 ) .	Áigodagas 2000-2005 lassánii bargguiduhttin Háršttás 2,0 % ( 178 ) ja Leaŋgáviikkas 1,0 % ( 30 ) .
I fylkets øvrige regioner har det i samme periode vært en samlet nedgang i sysselsettingen på vel 1000 sysselsatte .	Muñui fylkka eará guovlluin lea seamma áigodagas njiedjan bargguiduhttin oktiibuot 1000 olbmuin .
Regionvis 10 er sysselsettingen redusert med 1,9 % ( -313 ) i Sør-Troms , 1,8 % ( -117 ) i Nord-Troms og 4,3 % ( -599 ) i Midt-Troms .	Guovlluid 10 dásis lea bargguiduhttin njiedjan 1,9 % ( -313 ) Lulli-Romssas , 1,8 % ( -117 ) Davvi-Romssas ja 4.3 % ( -599 ) Gaska-Romssas .
Balsfjord og Karlsøy hadde samlet en nedgang på 4,0 % ( -135 ) i perioden .	Báhccavuonas ja Gálssas njiejai oktiibuot 4,0 % ( -135 ) áigodagas .
Næringsfordelt sysselsetting er omtalt under hovedtema 2 – Næringsutvikling .	Bargguiduhttin ealáhusaid mielde lea máinnašuvvon váldofáttá 2 vuolde – Ealáhusovdáneapmi .
En nedgang i fruktbarhetsraten i Troms i begynnelsen av dette tiåret er erstattet av en økning som fra 2003 til 2006 er den fylkesvis sterkeste i landet .	Dasto lea registrerejuvvon ahte riegádusrate njiejai dán jahkelogeža álgogeahčen , muhto riegádusrate lassánii áigodagas 2003-2006 ja lea fylkkadásis stuorámus lassáneapmi riikkas .
Fruktbarhetsraten er pr. 2006 på 1,96 for Troms , mot 1,90 nasjonalt .	Riegádusrate lei jagis 2006 1,96 Romssas , 1,90 ektui riikkalaččat .
Om denne trenden skulle vise seg å vedvare , vil det virke i retning av en sterkere befolkningsutvikling enn i framskrivingsalternativet .	Jus dát lassáneapmi joatkašuvvá , de boahtá dat váikkuhit nannoset álbmotovdáneapmái go ovdaárvvoštallamat čájehit .
8	8
Tall pr 1. januar alle år .	Logut oññajagimánu 1. b. buot jagiid .
Regioninndeling ihht regionrådssamarbeid pr 1.1.2007 .	Guovlojuohkin guvllolašráñiovttasbarggu 1.1.2007 mielde .
Dette gjelder også 2002 – tallene , hvor kommunene i Indre Sør-Troms er delt ihht . ny regioninndeling .	Dát guoská maiddái 2002-loguide , gos siskkit Lulli-Romssa suohkanat lea juhkkojuvvon oñña guvllolašjuohkimiid mielde .
Balsfjord og Karlsøy er skilt ut fra Tromsø i denne oppstillingen .	Báhccavuotna ja Gálsa leat sirrejuvvon eret Romssa suohkanis dán govahallamis .
9 KIFT : Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting .	9 KIFT : Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting .
10 Regioninndeling ihht regionrådssamarbeid 1.1.2007 .	10 Guovlojuohku oññajagimánu 1. b. 2007 guovloráñiovttasbarggu mielde
2	2
Senterstrategi	Guovddášstrategiija
Overordnet målformulering for bosettingsutvikling tar utgangspunkt i at det er en gjensidig avhengighet mellom sentra og omland .	Ássanovdáneami bajimus ulbmilcealkámuš vuolgá das ahte goappašat bealit , namalassii guovddáš ja biraseatnamat , dárbbašit nubbi nuppi .
Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn .	Romssa ássanminstara váldosárgosat galget bisuhuvvot dainna lágiin ahte oppa guovddášstruktuvra nanusmahttojuvvo ja guovlluide huksejuvvojit eallinnávccalaš báikegottit .
Senterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster .	Guovddášstrategiija lea bargoreaidu mainna bisuhit lávdaduvvon ássamiid .
Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livskraftige sentra skal arbeide for at arbeidsmarkedet og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valgmuligheter regionalt , enn det som ellers er mulig å få til i hver enkelt kommune .	Strategiija jurdda lea ahte go huksejuvvojit virkos guovddážat , de bargomárkana ja máhttosuorggálaš bálvalusaid ovddideaddji barggut addet guovlluin buoret válljenvejolašvuoñaid go maid miige eaŋkilsuohkaniid sáhttá addit .
Dette skal gjøre fylket mer attraktivt for tilflyttere , samtidig som sentrene skal fungere som buffere mot flytting ut av distriktene / regionene og fylket .	Dát galgá fylkii eambbo geasuhit olbmuid fárret , ja seammás guovddážat galget doaibmat duoddin guovlluide ja fylkii , vai olbmot eai fárre eret .
Senterstrategien har ikke et ønske om sentralisering som utgangspunkt , men må ses på som en måte for distriktene å møte de utfordringer som følger bl.a. av flere to-karrierefamilier og høyere utdanningsnivå i befolkningen , krav til størrelse på fagmiljøer i ulike virksomheter , krav til service- og fritidstilbud osv. .	Guovddášstrategiija vuolggabáikin lea dáhttu guovdduštit ( sentraliseret ) , muhto dan strategiija fertet geahčadit vuohkin mainna guovllut sáhttet bihtit hástalusaiguin mat čuožžilit ee. go bohtet eanet guovttekarriearat bearrašat ja álbmogis lea buoret oahppodássi , go gáibiduvvojit stuorit fidnobirrasat máŋggalágan doaimmain , ja buoret bálvalusfálaldagat ja friddjaáigefálaldagat jna. .
I sentrene utføres tjenester også overfor omlandsbefolkningen og næringslivet , og sentrene er avhengige av levedyktige samfunn i omlandet .	Guovddážiin bálvalit maiddái birasguovlluid olbmuid ja ealáhusdoaimmaid , ja guovddážat sorjájit birasguovlluid eallinnávccalaš servodagain .
• Kommunesentrene utgjør grunnelementet i senterstrukturen .	• Suohkanguovddážat doibmet guovddášstruktuvrra vuoññoávnnasin .
Her skal befolkningen kunne få utført tjenester for å dekke daglige behov .	Dain álbmot galgá beassat atnit ávkki bálvalusain mat gokčet sin beaivválaš dárbbuid .
• Senterstrategien innebærer en differensiert satsing på hvilke funksjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå .	• Guovddášstrategiija mielddisbuktá suorggáiduvvan álššaid dakkár doaimmaide maid guovddáš galgá doaimmahit dásis mielde .
Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne .	Hárštá ja Finnsnes – dássi 2 . Stuorragieddi , Beardu ja Vuotnasiida – dássi 3 .
Mer spesialiserte tilbud lokaliseres på høyere nivå .	Skiervá maritiibma doaimmaid guovddážin – dássi 3 .
• Senternivåene graderes slik : Nivå 1 Tromsø Nivå 2 Harstad og Finnsnes Nivå 3 Storslett , Bardufoss og Sjøvegan – Skjervøy som senter for maritime funksjoner .	Setermoen suodjalusa doaimmaid guovddážin – dássi 3 .
Setermoen som senter for Forsvarets aktiviteter Nivå 4 Øvrige kommunesentra Nivå 5 Lokale sentra • Hvert av de definerte sentrene på nivå 1 , 2 og 3 skal kunne yte et tilbud innen utdanning , samferdsel , helse , kultur , næringssamarbeid og privat service , med mindre andre kommunesentra har spesielle forutsetninger som lokaliseringssteder .	Suohkanguovddážat muñui – dássi 4 . Báikkálaš guovddážat – dássi 5. • Guhtege dási 1 , 2 ja 3 rájuštuvvon guovddáš galgá sáhttit addit fálaldagaid oahpahusas , johtalusas , dearvvašvuoñas , kultuvrras , ealáhusovttasbarggus ja priváhta bálvalusaid , jos juo eará suohkanguovddážiin eai leačča dihto ovddut fálaldatbáikin .
En slik tilnærming må være fleksibel slik at tilbud til enhver tid tilpasses behovet i befolkningen .	Dakkár doaimmaiduvvanvuohki ferte leat njuovžil vai fálaldagat álo mannet rattát álbmoga dárbbuide .
• Etableringen av nye offentlige regionale funksjoner skal primært skje i sentra på nivå 1 , 2 og 3 , der det ikke er andre sentra som har spesielle forutsetninger .	• Oñña almmolaš guvllolaš doaimmaid ásaheapmi galgá ovddimusat geavvat guovddážiin mat leat dásis 1 , 2 ja 3 , main eai leat eará guovddážat erenoamáš ovdduiguin .
Også når det gjelder opprettholdelse av tilbud gis disse sentra , samt de oppgavedefinerte sentra , prioritet .	Maiddái fálaldagaid bisuheami dáfus addojuvvo dáidda guovddážiidda ovdamunni , nugo bargoulbmálaš guovddážiidda maid .
• Den vedtatte senterstrukturen skal ikke stå i veien for naturlig utvikling andre steder i fylket .	• Dohkkehuvovn guovddášstruktuvra ii galgga heañuštit fylkka eará báikkiid lunddolaš ovdáneami .
Senterstrategien i Troms er formulert på bakgrunn av dokumentasjon som viser at sentra på ulike nivåer har ulike funksjoner , og at omlandet varierer med senterets funksjoner og tilbud .	Romssa guovddášstrategiija lea hábmejuvvon duoñaštusa vuoñul mii čájeha ahte guñege dási guovddážis leat sierralágan doaimmat , ja ahte guovddáža birasguovllut molsašuvvet dan doaimmaid ja fálaldagaid mielde .
Erkjennelsen av at sentrene befinner seg på forskjellige nivå innebærer en differensiert satsing i forhold til type tjeneste , der det i noen sammenhenger vil være naturlig at tilbudet bare finnes i fylkessenteret Tromsø eller f.eks. i de tre sentrene Tromsø , Harstad og Finnsnes .	Dovddiidus ahte guovddážat leat guhtege sierra dásis , mearkkaša ahte doaibmadeaddu ferte leat bálvalusšlája ektui , nu ahte muhtun dáhpáhusain fálaldat lunddolaččat gullá fylkkaguovddážii Romsii dahje omd. dan golmma guovddážii Romsii , Hárštái ja Finnsnesii .
Ved etablering av tjenestetilbud som benyttes ofte eller av mange vil mindre sentra stå sterkere , ettersom hensyn til reiseavstand vil veie tyngre .	Go bálvalusfálaldagat ásahuvvojit , maid olbmot dávjá dahje ollugat geavahit , de unnit guovddážiid sadji nanusmuvvá , go mátkkiid guhkkodagat dalle váldojuvvojit eambbo vuhtii .
Arbeidsplasser og skoletilbud fram til videregående skole bør primært finnes innenfor dagpendlingsavstand .	Bargosajit ja skuvlafálaldagat gitta joatkkaskuvlla dássái berrejit áinnas leat beaivválaš máhcejohtima oládagas .
Tjenester som befolkningen trenger daglig bør ytes i hver kommune .	Dakkár bálvalusat maid olbmot dárbbašit beaivválaččat , berrejit leat fállamassii juohke suohkanis .
Egenskaper ved og utviklingsmuligheter i de enkelte sentra og regioner vil også ha betydning for hvilke oppgaver som vil være / bli etablert ulike steder .	Guñege guovddáža ja guovllu iešvuoñain ja ovdánanvejolašvuoñain maid lea deaddu go árvvoštallojuvvo makkár doaimmat galget leat guñege báikkis dahje ásahuvvot guñege báikái .
For enkelte funksjoner kan det dessuten være spesielle lokale / regionale forutsetninger som gjør at også andre kommunesentra og mindre sentra kan bli vurdert som lokaliseringssted .	Muhtun doaimmaide sáhttet dasto leat erenoamáš báikkálaš dahje guvllolaš ovdamunit maid geažil maiddái earáge suohkanguovddážat ja unnibuš guovddážat árvvoštallojuvvojit doaibmabáikin .
Samiske kultur- og språksentra vil være et eksempel på dette .	Sámi kultur- ja giellaguovddážat leat dakkár ovdamearkkat .
Troms fylkeskommunes virkemidler i senterstrategien er for en stor del knyttet til lokalisering av institusjoner og arbeidsplasser .	Romssa fylkkasuohkana reaiddut guovddášstragiijii leat mealgadii čatnasit báikkiide maidda lágádusat ja bargosajit biddjojuvvojit .
Samferdselstilbudet , i form av infrastruktur og offentlige kommunikasjoner , legger premisser for befolkningens tilgjengelighet til tilbud i sentra på ulike nivå .	Johtinfálaldagat , infrastruktuvrra ja almmolaš fievrruid hámis , eaktudit álbmoga vejolašvuoñaid ávkkástallat fálaldagaiguin guñege dási guovddážis .
Når offentlige servicetilbud i distriktene settes under press , og det på enkelte områder legges ned tilbud , stiller dette klare krav til en velfungerende samferdsel , fordi befolkningen i noen tilfeller da må søke tilbud som ligger lengre unna .	Go almmolaš bálvalusfálaldagat šaddet deattu vuollái , ja go muhtun surggiin vel heaittihuvvojitge fálaldagat , de dan dilis gáibiduvvo buresdoaibmi johtalus , go muñuihan olbmot muhtun dilálašvuoñain fertejit ohcat fálaldagaid guhkebuččas .
Forbedret tilgjengelighet kan oppnås på flere måter enn ved tradisjonelle samferdselsløsninger .	Olbmuid vejolašvuoña buorebut olahit fálaldagaid lea vejolaš máŋgga earáge láhkai go duššefal árbevirolaš fievrrádusčovdosiid bokte .
Desentraliserte undervisningstilbud og oppbygging av nye nettverk kan bidra til at regioner med begrensede tilbud i større grad kan dra nytte av det tilbudet som finnes i sentra på høyere nivåer i senterstrukturen , jf også hovedtema 1 - Kompetanse .	Lávdaduvvon oahpahusfálaldagat ja oñña fierpmádagaid huksen sáhttet leat mielde dahkamin guovlluid main leat unnibuš mearis fálaldagat , stuorit munis sáhttet atnit ávkki dan fálaldagas mii lea guovddášstruktuvrra alit dásiid guovddážiin , vrd. maiddái váldofáttáin 1 – Máhttu .
Utbygging av bredbånd og annen telekommunikasjon er også grunnleggende i en strategi for styrket tilgjengelighet og regional integrasjon , se hovedtema 3 - Logistikk og infrastruktur .	Govdabátti ( bredbånd ) ja eará telekommunikašuvnna huksen lea maid vuoññoášši dakkár strategiijas mas áigumuš lea buoridit geavahahttivuoña ja guvllolaš integrašuvnna , geahča váldofáttá 3 – Logistihka ja infrastruktuvrra .
• Kommunene samarbeider slik de finner formålstjenlig , ved regionrådssamarbeid og i andre sammenhenger .	• Suohkanat barget nu mo gávnnahit ulbmálažžan , guovloráñit ovttasráñiid ja earálágange ovttasdoaibmamiin .
( Jf også kap 8 ) .	( Vrd. maid kap. 8 ) .
Samarbeid mot næringsliv bør skje ut fra de regionale strukturer som er hensiktsmessig for næringslivet .	Ovttasbargu ealáhusdoaimmaiguin berrešii leat guvllolaš struktuvrraid vuoñul mat sohpet ealáhuseallimii .
• Samarbeid på tvers av fylkesgrensene er formålstjenlig og nødvendig , særlig i SørTroms / nordre Nordland .	• Ovttasbargu lea ávkkálaš ja dárbu fylkkarájiid rastá , erenoamážit Lulli-Romssas / DavviNordlánddas .
• Regionsentrene Storslett , Bardufoss og Sjøvegan har hatt en positiv utvikling som må videreføres og utvikles .	• Guovloguovddážat Stuorragieddi , Beardu ja Vuotnasiida leat ovdánan positiivvalaččat , ja dan ovdáneami lea dárbbu joatkit ja buoridit .
Det må også satses på å utvikle Finnsnes som bykonsept og Setermoen og Skjervøy som bygdeby og kystby i Troms .	Dárbu lea ulbmádit ovddidit Finnsnesa gávpogin , ja Setermoena ja Skiervvá čoahkkebáikin ja riddogávpogin Romssas .
• Samferdselsmessig infrastruktur , offentlige kommunikasjoner og bredbånd danner forutsetninger for i hvor stor grad senterstrategien kan fungere etter hensikten .	• Johtalusa infrastruktuvra , almmolaš kommunikašuvnnat ja govdabáddi leat eavttut dasa man muddui guovddášstrategiija sáhttá doaibmat áigumuša mielde .
Det skal være fokus på hva som kan gjøres for å styrke tilgjengeligheten fra hele fylket til sentra på høyere nivåer i senterstrukturen , og da særlig til Tromsø .	Deaŧalaš galgá leat dat , maid lea vejolaš dahkat buoridan dihte fylkka buot olbmuid vejolašvuoñaid beassat guovddášstruktuvrra alitdássásaš guovddážiidda , ja erenoamážit Romsii .
Tromsøs rolle omfatter ikke bare de nærmeste kommunene ; Tromsø er også fylkes- og landsdelssenter , og på noen områder et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt .	Romssa rolla ii siskkil duššefal lagamus suohkaniid ; Romsa lea maid fylkka- ja riikkaoasseguovddáš , ja muhtun surggiin gávpogis lea riikkalaš ja riikkaidgaskasaš deaddu .
Tromsø er definert som en av seks storbyer i Norge i forbindelse med Storbymeldingen 11. Tromsø by har en rolle som motor for regional verdiskaping i nord .	Stuorragávpotdieñáhusas 11 Romssa rájuštuvvo gávpogin mii gullá Norgga guña stuorimusa jovkui . Romssa-gávpogis lea guvllolaš árvobuvttadeaddji ovddasmanni rolla davvin .
For å øke virkningene av satsinger	Sihke Hárštá ja Finnsnes leat guovddášdásis 2 .
11	11
St meld nr 31 ( 2002-2003 ) Storbymeldingen – Om utvikling av storbypolitikk .	St dieñáhus nr 31 ( 2002-2003 ) Storbymeldingen – Om utvikling av storbypolitikk .
3	3
Hovedtema 1 : Kompetanse	Váldofáddá 1 : Máhttu
3.1 Kompetansevisjon ” Kompetansesamfunnet Troms ” uttrykker en visjon for framtiden , samtidig som det er en god beskrivelse av fylket av i dag .	3.1 Máhttorevišuvdna ” Máhttoservodat Romsa ” dovddaha boahtteáigásaš áigumuša , ja seammás dat bures govvida otnáš fylkka .
Kompetanse står i stigende grad sentralt som samfunnsøkonomisk vekstfaktor samtidig som utviklingen av kompetansesamfunnet gir nye konkurransemessige utfordringer .	Olbmo máhttu šaddá eambbo ja eambbo guovdilis servodat-ekonomalaš šaddadanfaktorin , ja seammás máhttoservodaga ovdáneapmi buktá oñña hástalusaid gilvaleami dáfus .
Kravene til innovativ tenkning og tilpasningsevne i en virkelighet preget av skiftende omgivelser er høye .	Garra gáibádusat leat olbmui , ahte galgá jurddašit hutkájit ja leat njuovžil heivehallat iežas dakkár duhtodahkii mii čañat molsašuddá .
Framveksten av et voksende kunnskapsdrevet næringsliv gir de regioner som evner å ligge i front av denne utviklingen store konkurransemessige fortrinn .	Máhttovuoimmálaš ealáhusdoaimmaid jeavddalaš šaddu addá stuorra ovdamuniid gilvvus daidda guovlluide mat nagadit bissut oalgálagaid dáinna ovdánemiin .
Fylkesplanens overordnede mål om kompetanse har følgende formulering : -	Fylkkaplána bajimuš ulbmil máhtu dáfus , lea sánálassii ná : -
Konkurransedyktige utdannings- , forsknings- og utviklingsmiljøer skal videreutvikles .	Gilvovuoimmálaš oahpahus- , dutkan- ja ovddidanbirrasat galget ovddiduvvot ain eambbo .
Troms , med Tromsø som tyngdepunkt har gjennom målrettet innsats de siste 30 år nådd et likeverdig utdanningsnivå i forhold til landet for øvrig og et tilnærmet fullverdig utdanningsog FoU-tilbud i forhold til offentlig sektors behov .	Romssa fylka , man deaddobáiki lea Romssa-gávpot , lea 30-jahkásaš ulbmilaš bargguin olahan oahpahusdássái mii lea buohtalagaid oahpahusdásiid muñui riikkas , ja fylkkas leat dadjat juo dievas oahpahus- ja DjO-fálaldagat almmolaš sektovra dárbbuid ektui .
Forskningsmiljøet som er bygget opp i Tromsø har gjort byen til et nasjonalt tyngdepunkt innen forskning og forvaltning rettet mot polare og arktiske forhold samt Barentsregionen .	Dutkanbiras mii lea huksejuvvon Romssa-gávpogis , lea dahkan gávpoga riikkalaš deaddobáikin eatnanbuolalaš ja davviguvllolaš diliid dutkamis ja hálddašeamis , ja Barents-guovllu áššiin .
Forskningsvirksomheten i Troms har mange tematiske fokus .	Romssa dutkandoaimmas leat máŋga fáddálaš čalmmusteami .
Noen hovedområder bør nevnes : Medisin , fiskeri- og havbruksforskning , data- og telekommunikasjon , satellittfjernmåling og rom- og atmosfæreforskning , landbruk og naturbruk , samfunnsfag og humaniora samt forskning omkring nordnorsk og samisk forskning og urfolksforskning .	Moadde váldosuorggi maid berret namahit : Medisiidna , guolástusdutkan ja mearradutkan , dihtor- ja telegulahallan , guhkálmas satelihttamihtideamit ja gomuvuohta- ja áibmodutkan , eanandoallu ja luonddudoallu , servodatfágat ja humaniora , ja dasto vel davvinorgalaš ja sámi dutkan ja álgoálbmotdutkan .
Disse fortrinn må vedlikeholdes , utfordringen er å gjøre innsatsen mer næringsrettet .	Dáid ovdamuniid lea dárbu bisuhit , ja hástalus lea rahčamušaid dahkat eambbo ealáhusdiñolažžan .
3.2 FoU-innsats i Troms Samlet FoU-innsats i Nord-Norge ligger betydelig under landsgjennomsnittet .	3.2 DjO-áŋgiruššan Romssas Davvi-Norggas oppalaš DjO-searvamat leat viehka ollu unnit go riikkas gaskamearálaččat .
For Troms skyldes dette i stor grad lav næringsbasert FoU-andel .	Romssa dáfus sivva lea dasa viehka muddui ahte DjO ealáhusaide searvanoassi lea unni .
FoU-arbeid krever store ressurser .	DjObarggut gáibidit stuorra resurssaid .
Nordnorsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter ( SMB ) som tradisjonelt finansierer og utfører lite forskning .	Davvinorgalaš ealáhuseallimis leat máŋga unna ja gaskasturrosaš fitnodaga ( SMB ) mat árbevirolaččat unnán ruhtadit ja čañahit dutkama .
Dette , samt mangel på utbygde nettverk og arenaer mellom bedriftene og kompetanseinstitusjonene , bidrar til at nordnorsk næringsliv og FoUmiljø taper viktige utviklings- og vekstmuligheter .	Dát dilli , ja go fitnodagaid ja máhttolágádusaid gaskasaš fierpmádat ja arenat eai leat ráhkaduvvon , de dat váikkuha dasa ahte davvinorgalaš ealáhuseallin ja DjO-birrasat masset deaŧalaš ovdánan- ja šaddanvejolašvuoñaid .
Bare 2,5 % av FoU-virksomheten i norske bedrifter 12 skjer i Nord-Norge .	Dušše 2,5 % oassi DjO-doaimmas norgalaš fitnodagain 12 lea Davvi-Norggas .
Norges FoU-innsats nasjonalt er i sin tur på et vesentlig lavere nivå enn gjennomsnittet i OECD .	Norgga DjOsearvan lea riikkalaččat bealistis oppa ollu vulobealde OECD gaskameari .
Rammebetingelsene for nyskaping og innovasjon som nordnorske bedrifter og FoUinstitusjoner står overfor er vesentlig dårligere enn i Nord-Sverige og Nord-Finland .	Oññastemiid ja hutkamiid rápmaeavttut leat davvinorgalaš fitnodagaide ja DjO-lágádusaide ollu heajut go Davvi-Ruoŧas ja Davvi-Suomas .
Disse områdene tilføres årlig milliardbeløp gjennom EUs strukturfond , i tillegg til den nasjonale innsatsen på området .	Duoidda guovlluide fievrriduvvojit jahkásaččat milliárdasaš sumit EO strukturfoandda olis , ja lassin boahtá riikkalaš searvan dán guovllus .
Skal en oppnå regional utvikling er det nødvendig at det skjer 12	12
Tall pr. 1.1.2005 .	Logut 1.1.2005 .
Kilde : NIFU STEP , SSB / FoU-statistikk	Gáldu : NIFU ; STEP , SSB / DjO-statistihkka
koblinger mellom kompetansetilbydere , virkemiddelapparat , næring og forvaltningsapparat i alle deler av fylket .	Dávjá leat guhkes gaskkat davvinorgalaš fitnodagaid ja dutkan- ja ovddidanlágádusaid gaskka sihke mátkkiid ja jurdagiid dáfus .
Kompetansebygging i en regional utviklingskontekst skjer i samspill mellom kompetansemiljøene og lokale / regionale aktørers behov , ideer , prosjekter og satsinger .	Guovlluid ovddideami olis máhttohuksen lea máhttobirrasiid ja báikkálaš / guvllolaš oasálaččaid dárbbuid , jurdagiid , prošeavttaid ja rahčamušaid ovttamielalašvuoñain .
Gitt dette så vel som de fortrinn unike naturgitte rammebetingelser representerer , er det viktig at en fortsetter utvikling av gode og helhetlige strategier for fremtidig FoU-satsing i Troms fylke .	Go dát lea ortnegis , ja vel vára váldojuvvon dain ovdamuniin maid luonddu addin erenoamáš rápmaeavttut leat , de lea deaŧalaš joatkit buriid ja ollislaš strategiijaid ovddideami Romssa fylkkas boahttevaš DjO-searvama várás .
Fremtiden til nordnorsk næringsliv er i stigende grad kunnskapsbasert .	Davvinorgalaš ealáhuseallima boahtteáigi sorjá eambbo ja eambbo olbmuid máhtus .
3.3 Høyere utdanning Forskningen ved UiT og høgskolene i fylket må være handlingsrettet og orientert mot regionale behov .	3.3 Alit oahpahus Dutkan mii lea Romssa universitehtas ja fylkka allaskuvllain , ferte leat doaimmaid várás ja vuhtii váldit guvllolaš dárbbuid .
Institusjonene skal fremme kompetanseutvikling i regionen og bidra til å fremme innovasjonsvirksomhet i nærliggende bedrifter .	Lágádusat galget guovllus buoridit máhttoovddideami ja leat mielde ovddideamen hutkandoaimmaid lagaš fitnodagain .
Samarbeid mellom eksempelvis UiT og næringslivet i Troms har bidratt til etablering og utvikling av en rekke bedrifter .	Romssa universitehta ja Romssa ealáhusdoaimmaid ovttasbargu lea omd. dorjon máŋgga fitnodaga ásaheami ja ovdáneami .
Det er viktig at UiT og høgskolene gis rammebetingelser som gjør videreutvikling mulig samtidig som landsdelsrelevansen opprettholdes .	Deaŧalaš lea ahte Romssa universitehtas ja allaskuvllain leat dakkár rápmaeavttut mat dahket vejolažžan dahkat ovddidanbargguid , dakkáriid main riikkaoassi álo váldojuvvo vuhtii .
Også grunnforskningen ved UiT spiller en viktig rolle som del av landsdelens langsiktige strategi for fortsatt utvikling av nordnorsk næringsliv mot moderne kunnskapsforetak .	Romssa universitehta vuoññodutkange lea deaŧalaš riikkaoasi guhkesáigásaš strategiijas , mas davvinorgalaš ealáhuseallin galgá ovddiduvvot oññaáigásaš máhttodoaibman .
Forskningen er grunnlag for ny kunnskapsutvikling og et fundament for utdanning av høy kvalitet .	Dutkan lea oñña máhttohuksema vuoññu , ja maiddái alladásat oahpahussiige vuoññu .
Ytterligere satsing på realfaglig og teknologisk utdanning ved fylkets institusjoner for høyere utdanning er viktig for konkurranseevne og videre utvikling i et nordnorsk nærings- og samfunnsliv basert på utstrakt bruk av moderne teknologi .	Deaŧalaš lea eambbo bargat reálafágaid ja teknologalaš oahpahusa fylkka ásahusain go alit oahpahus galgá leat deaŧalaš gilvvu dihte ja viidábut ovdáneapmái Davvi-Norgga ealáhus- ja servodateallimis man vuoññun leat viidát geavahit oññaáigásaš teknologiija .
Forskerutdannelse er strategisk viktig i kunnskapssamfunnet Troms .	Dutkiidoahppu lea strategalaččat deaŧalaš Romssa máhttoservodagas .
Behovet for forskerutdannede særlig innen realfag og teknologiske fag øker både innen universitets- og høgskolesystemet og i arbeidslivet for øvrig .	Sihke universitehta- ja allaskuvlasystemas ja bargoeallimis muñui lassánit dárbbut oahppan dutkiide , erenoamážit sidjiide geain lea oahppu reálafágain ja teknologalaš fágain .
Samfunnet er i rask endring og etablerte sannheter utfordres i stigende tempo .	Servodat nuppástuvvá johtilit ja cieggan duohtavuoñat hástaluvvojit dávjjibut ja dávjjibut .
Det er behov for påfyll underveis og begrepet livslang læring er introdusert .	Dárbu lea deavdit oñña fálaldagaid dan botta , ja eallinguhkosaš oahpahallan lea boahtán doaban .
Dette fordrer satsing på flere og bedre etter- og videreutdanningstilbud , desentraliserte studieopplegg , lokale bibliotek som læringsarenaer og nye metoder for fjernundervisning .	Dat gáibida searaid máŋgga ja buoret lassi- ja joatkkaoahppofálaldagaide , lávdaduvvon oahppoortnegiidda , báikkálaš girjerájuide oahpahallanbáikin ja oñña guhkálmas oahpahusa vugiide .
De kontakter som knyttes mellom ulike nivå på denne måten kan i seg selv bli en ressurs og et sentralt element i brobygging mellom ulike FoU-miljø , næringsliv og utdanningsinstitusjoner .	Dat oktavuoñat mat dahkkojuvvojit sierranas dásiid gaskka , sáhttet juo iešalddiset šaddat resursan ja guovdilis oassin šaldái mii huksejuvvo sierranas DjO-birrasiid , ealáhusdoaimmaid ja oahpahuslágádusaid gaskka .
Dette gjelder så vel innen som på tvers av fylkesgrensene .	Nu lea sihke fylkkarájiid siskkobealde ja daid rastá .
3.4 Forutsetninger for regionalt forankret kompetanseutvikling Universitetet i Tromsø har sammen med høgskolene i fylket , Forskningsparken i Tromsø og forsknings- og utviklingsmiljøet i landsdelen for øvrig en viktig rolle i arbeidet med å skape nødvendige arenaer for regionalt forankret kompetanseutvikling .	3.4 Guvllolaš máhttoovddideami eavttut Romssa universitehtas lea ovttas fylkka allaskuvllaiguin , Romssa dutkangárdimiin ja riikkaoasi dutkan- ja ovddidanbirrasiiguin muñui deaŧalaš rolla go barget dárbbašlaš arenaid huksemis , main galget leat guvllolaš máhtu ovddidit .
I utviklingen av en kompetansebærende infrastruktur skal fylkeskommunen bistå i arbeidet med å koble aktører sammen i ulike forum for regional kompetansemobilisering , og være pådriver i å etablere strukturer for kompetanseutvikling som oppfattes relevante .	Deaŧalaš lea ahte DjO-lágádusat ovddidit buriid gulahallanfierpmádagaid ovttasráñiid báikkálaš ja guvllolaš fitnodatfierpmádagaiguin , máhttofierpmádagaiguin ja dakkár ovddidanbirrasiiguin 13 go oahppoguovddážat , ealáhusgárddit , OPUS Troms , Midt I Norden ( MIN ) , SND ja suohkanlaš doaibmabidjoásahusaiguin .
13	13
Jf oversikt i fylkesplanens vedlegg 2 .	Vrd visogova mii lea fylkkaplána mieldečuvvosis 2 .
Oversikten viser eksisterende miljøer innen utviklingssenter / - selskap studiesentra , næringshager mv.	Visogovva čájeha dáláš birrasiid mat leat ovddidanguovddážiid / - servviid lohkanguovddážiid , ealáhusgárddiid jna siskkobealde .
12	Máhttodoarju infrastruktuvrra ovddideamis fylkkasuohkan galgá veahkehit oasálaččaid guvllolaš máhttočohkkedeaddji deaivvadanbáikkiin gávnnadit , ja váikkuhit dasa ahte dakkár máhttoovddideaddji struktuvrrat ásahuvvojit maid olbmot atnet soahppevažžan .
For å øke den regionale andelen av verdiskapningen må det skapes større økonomiske ringvirkninger av FoU-innsatsen i Troms .	Vai guvllolaš oassi árvohuksemis stuorru , de Romssas DjO-áŋgiruššamiin fertejit šaddat eanet ekonomaš bohtosat .
Dette gjelder både grunnforskning og anvendt forskning .	Nu lea sihke vuoññodutkamis ja ulbmilaš dutkamis .
Nybrottsarbeid som følge av FoU utnyttes ikke godt nok som grunnlag for næringsutvikling .	Oññalágan barggut DjO olis eai geavahuvvo doarvái bures vuoññun ealáhusovddideapmái .
Næringslivets behov må konkretiseres , synliggjøres og møtes i større grad enn i dag .	Ealáhuseallima dárbbut fertet dárkkistahttit , biddjot oidnosii ja váldojuvvot vuhtii eambbo go odne dahkkojuvvo .
Det må legges til rette for oppbygging og styrking av utdanning og FoU-aktiviteter i tilknytning til petroleumsvirksomheten i nord , samt utvikling og satsing på miljøteknologi , overvåkning og avfallshåndtering .	Fertet láhčit dili hukset ja nannet oahpahusa ja DjO-doaimmaid mat leat čatnon petroleumdoaimmaide davvin , ja ovddidit ja vuoruhit birasteknologiija , bearráigeahččama ja doabbargieñahallama .
Global etterspørsel etter sjømat er stigende , nye nisjer som eksempelvis bioteknologi og satsing på nye oppdrettsarter utvikler seg kontinuerlig .	Máilmmis mearrabiepmuid maŋŋái lassána jearru , ja oñña suorggit nugo omd. bioteknologiija ja oñña šlájaid biebman ovdána dañistaga .
Økende fokus på kvalitet og sporbarhet i matproduksjon stiller nye krav til kompetanse .	Go olbmot čalmmustit kvalitehta ja vejolašvuoña guorrat borramušgálvvuid buvttadanbáikái , de čuožžilit oñña máhttogáibádusat .
For landbruket vil lokal forskning og kunnskapsutvikling kunne øke lønnsomheten og styrke rekrutteringen .	Eanandollui báikkálaš dutkan ja máhttoovddideami sáhttá gánnáhit ja buoridit olbmuid álgima eanandollui .
Landsdelen har tradisjonelt hatt et råvarebasert næringsliv med lav bearbeidingsgrad og svake interne koblinger mellom aktørene .	Riikkaoasis lea árbevirolaččat leamaš varasávdnasiid skáhppojeaddji ealáhusdoaimmat , main lea leamaš unnán ávnnasmuohkadeapmi ja unnán siskkáldas oktavuoñat .
For å kunne hevde seg i kampen med eksterne interessenter er det viktig at aktørene i regionen står sammen i arbeidet med å forløse landsdelens utviklingspotensiale .	Vai birgejit gilvvus olggobealde berošteddjiiguin , de lea deaŧalaš ahte guovlluid oasálaččat doaladit iežaset čoahkis duohtan dahkama dihte riikkaoasi ovdánanvejolašvuoñaid .
Dette vil fordre evne og vilje til utstrakt samarbeid , partnerskap mellom ulike aktører og grupper og regional arbeidsdeling .	Dat gáibida sis čehppodaga ja dáhtu doaimmahit viiddis ovttasbarggu , ahte oasálaččain ja joavkkuin lea bargoguoibmevuohta ja guvllolaš bargojuohku .
Her er det viktig å gi og ta – ulike steder og miljøers reelle stedegne fortrinn og utviklingspotensialer må respekteres og anerkjennes .	Dákko lea deaŧalaš addit ja oažžut – guñege báikki ja birrasa báikkálaš ovdamunit ja ovdánanvejolašvuoñat fertejit adnojuvvot árvvus ja leat dohkkehuvvon .
Innsatsområder • FoU-innsatsen i landsdelen må opp på nasjonalt nivå .	Ulbmilsuorggit • DjO-rahčamušat riikkaoasis fertejit váldojuvvot ovdan riikka bajimuš dásis .
• Rammebetingelsene for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer må forbedres .	• Oñña bargosajiid ovddideapmi máhttointensiiva ealáhusaid siskkobealde , ferte buoriduvvot .
• Det må arbeides for at nordnorsk næringsliv i større grad enn i dag baserer seg på bruk av anvendt forskning .	• Dan badjelii lea dárbu bargat , ahte davvinorgalaš ealáhuseallimis váldet eambbo atnui dutkamiid go odne .
Næringslivets kompetansesatsing og FoU-engasjement må heves .	Ealáhusdoaimmaid máhttoáigumušat ja DjO-searvan ferte buoriduvvot .
• Det må skapes større økonomiske ringvirkninger av FoU-arbeid i landsdelen .	• Riikkaoasis fertejit šaddat stuorit ekonomalaš bohtosat DjO-barggus .
• Samarbeidet mellom næringsliv , kompetanseinstitusjoner og offentlige myndigheter på ulike nivå må utvikles for å sikre næringsmessig uttelling av regionens kunnskapsressurser .	• Ealáhusdoaimmaid , máhttolágádusaid ja almmolaš eiseválddiid ovttasbargu ferte buorránit guñege dásis vai guovllu máhttoresurssat šaddet ealáhuslaččat ávkin .
• Fylkets FoU-institusjoner må utvikle sin kunnskapsformidling og sin eksterne kontaktflate .	• Fylkka DjO-lágádusat fertejit ovddidit iežaset máhttogaskkusteami ja viiddidit oktavuoñaid olggobeallái .
• Øke samarbeidet med FoU-miljøer i nabofylkene .	• Viiddidit ovttasbarggu ránnjáfylkkaid DjO-birrasiiguin .
• Det må bli sterkere koblinger mellom realkompetanse – formell kompetanse .	• Nannoseabbo čatnasat fertejit leat reálamáhtu ja formála máhtu gaskka .
• Det må arbeides for å styrke og komplettere høgskolene og de regionale FoU-miljøene .	• Dárbu lea nannet ja ollásmahttit allaskuvllaid ja guvllolaš DjO-birrasiid .
• Fylkets desentraliserte studietilbud må videreutvikles .	• Fylkka lávdaduvvon oahppofálaldagat fertejit buoriduvvot ain eambbo .
• Realfaglig og teknologisk utdannelse ved Universitetet i Tromsø og høgskolene i fylket må styrkes .	• Reálafágalaš ja teknologalaš oahpahus Romssa universtitehtas ja fylkka allaskuvllain ferte nannejuvvot .
Bidrag fra nasjonalt nivå • For realisering av potensialet blant annet tilknyttet nye oppdrettsarter og marin bioteknologi er det nødvendig at staten i en utviklings- og oppstartsfase går tungt inn i FoU-finansieringen av disse og andre aktiviteter hvor en i Nord-Norge har særlige , naturgitte forutsetninger for å lykkes .	Vai potensiála boañášii atnui ee. oñña biebmanšlájaid ja mariidna bioteknologiija olis , de lea dárbu ahte stáhta searvá ovddidan- ja álggahandásis nana ruhtademiin DjO-doaimmaide ja eará doaimmaide , main Davvi-Norggas leat erenoamáš luonddu addin lihkostuvvanovdamunit .
Forskningsinnsatsen må styrkes slik at Norge i løpet av den neste fem-års-perioden kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene målt som andel av BNP .	Dutkanbarggut fertejit nannejuvvot nu ahte Norga boahttevaš viñajahkásaš áigodagas beassá bálddalagaid OECD-riikkaid gaskadásiin mihtiduvvon BNP-oasi dáfus .
FoUinnsatsen i landsdelen må opp på nasjonalt nivå .	Riikkaoasis DjO-barggut fertejit boahtit riikkalaš dássái .
Staten må overholde sine forpliktelser med hensyn til grunnbevilgninger og infrastruktur til institusjonene .	Stáhta ferte doallat iežas geatnegasvuoñaid vuoññojuolludemiid dáfus ja lágádusaid infrastruktuvrra ektui .
Regionalt nivå må få større råderett over virkemiddelinnsatsen .	Guvllolaš dássi ferte eambbo beassat hálddašit badjel váikkuhangaskaomiin .
Forskningsmidlene må regionaliseres , og Norges Forskningsråd må få en organisering som gir rom for regional innflytelse .	Dutkanruñat fertejit regionaliserejuvvot , ja Norgga dutkanráññi ferte organiserejuvvot nu ahte lea vejolaš sirdit váikkuhanválddi guovlluide .
Det er viktig å satse på grunnforskningen ved UiT som grunnlag for utprøving , kritisk granskning og innovasjon .	Deaŧalaš lea bidjat deattu vuoññodutkamii mii lea Romssa universitehtas , vai lea vuoññun geahččalemiide , kritihkalaš iskkademiide ja hutkamiidda .
Bidra økonomisk til rekrutteringsarbeid , styrking og videreutvikling av realfaglig utdanning basert på landsdelens eksisterende og fremtidige behov for slik kompetanse .	Oasáluštit ruñaiguin rekruterenbargguide , nannet ja ovddidit reálafágalaš oahpahusa mas lea vuoññun riikkaoasi dáláš ja boahttevaš dárbbuide makkár máhttui dal gáibiduvvo .
Det må legges til rette for samarbeidsstrukturer som vektlegger koblingen FoUnæringsutvikling .	Válmmastit lea dárbu ovttasbarganstruktuvrraid main lea deaddu oktavuohta DjOealáhusovddideapmái .
Det må gjennom fylkeskommunen taes initiativ sammen med UiT og NHO for etablering av et nasjonalt Gründersenter ved UiT og Forskningsparken som setter fokus på innovasjon og forskning .	Fylkkasuohkanis fertejit dahkat álgaga ovttas Romssa universitehtain ja NHOin , vai universitehtii ja Dutkangárdimii ásahuvvošii riikkalaš Gründersenter mii deattuha hutkama ja dutkama .
Senteret skal inspirere og motivere til næringsaktivitet og kommersialisering av forskningsresultater .	Guovddáš galgá movttiidahttit ja álššaiduhttit ealáhusdoibmii ja dutkanbohtosiid gávppáiduhttimii .
3.5 Videregående opplæring Troms skal ha et kvalitativt tilbud som er best i landet .	3.5 Joatkkaoahpahus Romssas galgá leat kvalitatiiva fálaldat mii lea buoremus riikkas .
Fylkestinget har ved behandling av ” Handlingsplan for videregående opplæring i Troms mot år 2009 ” understreket viktigheten av å ha et kvalitativt godt og attraktivt videregående skoletilbud i Troms .	Fylkkadiggi lea go gieñahalai ” Handlingsplan for videregående opplæring i Troms mot år 2009 ” deattuhan deaŧalažžan ahte kvalitatiiva ja geasuheaddji joatkkaskuvlafálaldagat leat Romssas .
Tilbudet innen fylket skal dekke hele arbeidsmarkedsspekteret og hensynta søkernes ønsker , tilgang på læreplasser , arbeidsmarkedets behov og generelle samfunnsbehov .	Fylkka siskkáldas fálaldagat galget gokčat oppa bargomárkanviidodaga ja váldit vuhtii ohcciid sávaldagaid , oahppisadjemeriid , bargomárkana dárbbuid ja dábálaš servodatdárbbuid .
Fylkestinget behandlet i juni 2006 Fylkestingsmelding 1:2006 Det kunnskapsrike nord og behandlingen legger føringer for videre utvikling av videregående opplæring i Troms .	Fylkkadiggi gieñahalai geassemánus 2006 Fylkkadiggedieñáhusa 1:2006 Det kunnskapsrike nord ja gieñahallan bidjá eavttuid Romssas joatkkaoahpahusa viidáset ovddideapmái .
Hovedutfordringen innenfor videregående opplæring i Troms er å få en bedre tilpasning av opplæringen for å øke gjennomføringsgraden og gi faglige utfordringer til alle .	Váldohástalus joatkkaoahpahusas Romssas lea oažžut buoret oahpahusheiveheami vai lasihivččii čañahangráda ja attášii fágalaš hástalusaid buohkaide .
Det er ønskelig å opprettholde desentraliserte og kvalitativt gode tilbud i videregående opplæring i fylket , tilpasset den lærende og arbeidslivets behov for arbeidskraft .	Sávahahtti lea bisuhit lávdaduvvon ja kvalitehta dáfus buriid joatkkaskuvlafálaldagaid fylkkas , heivehuvvon oahppái ja bargoeallima bargonákcadárbbuide .
Kunnskapsløftet med nye læreplaner legger til rette for lokal tilpasning og økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i opplæringen .	Máhttolokten oñña oahppoplánaiguin láhčá dili báikkálaš heiveheapmái ja eanet ovttasbargui gaskal skuvlla ja bargoeallima oahpahusas .
Nye undervisningsformer , godt utbygd infrastruktur med bredbånd og trådløse nettverk , sammen med pc til alle som startet skoleåret 2006-07 gir stor fleksibilitet og muligheter mht desentralisert undervisning 14. Dette vil gagne regionene i fylket .	Oñña oahpahanvuogit , bures huksejuvvon infrastruktuvra govdabáttiin ja joñaskeahtes fierpmádagain , ja dihtor buohkaide geat álge skuvlajahkái 20062007 , addet eanet njuovžilvuoña ja vejolašvuoñaid lávdaduvvon oahpahusa ektui 14. Dat lea ávkin fylkka guovlluide .
Det vil være viktig for Troms å gjøre en større del av læremidlene tilgjengelig digitalt , og på denne måten gi elevene et bedre tilbud .	Fylkkadiggi lea mearridan eavttuid oahpahusaide mat leat mielde áimmahuššame guvllolaš dilálašvuoñaid ja dárbbuid go galget mearridit fálaldagaid jagis jahkái .
14	14
Jf forsøksordning ” Distribuerte klasser ” .	Vrd. geahččalanortnet ” Distribuerte klasser ” .
14	Romssa joatkkaskuvllat leat stuorra nuppástuhttimis oahpahusa digitáliserema ektui .
Videregående skoler og grunnskoler er en del av en mangfoldig regional kompetansestruktur som er svært viktig i et fremtidsrettet verdiskapningsperspektiv .	Oahppit besset geavahit mátkedihtoriid , ja huksejuvvojit eanet digitála oahpahusarenat . Romsii lea deaŧalaš digitaliseret stuorát oasi oahpponeavvuin , ja dáinna lágiin addit ohppiide buoret fálaldaga .
Spirer for holdninger som er viktig for næringsutvikling legges langt ned i skoleverket .	Ealáhusovdáneami deaŧalaš miellaguoddosiepmanat gilvojuvvojit juo árrat skuvlaásahusas .
Det er en bekymringsfull utvikling på området for realfag da mange velger bort fag som rekrutterer til høyere utdanning innen for eksempel ingeniørfagene .	Reálafágaid suorggis ovdáneapmi lea vuorji heittot , go ollugat válljejit hilgut fágaid mat dolvot alit oahpahussii omd. inšenearafágain .
Ungdom i Troms vokser opp i en region med store internasjonale utfordringer og muligheter .	Romssa nuorat bajásšaddet guovllus gos leat stuorra riikkaidgaskasaš hástalusat ja vejolašvuoñat .
De har utsikt til arbeid med noen av verdens viktigste ressurser , som fisk , olje og gass , i Barentshavet .	Sis leat vejolašvuoñat bargagoahtit muhtin máilmmi deaŧaleamos riggodagaiguin , nugo guolli , olju ja gássa , Barentsábis .
Troms er en region der internasjonal kunnskap vil bli like viktig som lokal kunnskap .	Romsa lea guovlu gos riikkaidgaskasaš máhttu šaddá seamma deaŧalaš go báikkálaš máhttu .
Gjennom hele opplæringsløpet må det derfor arbeides bevisst med internasjonalisering og globalisering for at Troms skal bli konkurransedyktig i et globalt marked .	Oahpahusmannodagas ferte bargat dihtomielalaččat riikkaidgaskašuhttimiin ja globaliseremiin nu ahte Romsa nákce gilvalit máilmmiviidosaš márkanis .
De store perspektivene for utviklingen i nordområdene vil skjerpe kravene til internasjonal kompetanse i befolkningen .	Davveguovlluid ovdáneami stuorra perspektiivvat dagahit ahte álbmogis gáibáduvvo eanet riikkaidgaskasaš gealbu .
Nordområdemeldingen gir grunnlag for en helhetlig og offensiv nordområdepolitikk , og nordområdeperspektiv vil være essensielt for ny næringsutvikling i Nord-Norge .	Davveguovlodieñáhus bidjá vuoñu ollislaš ja vuolggaheaddji davveguovlopolitihkkii , ja davveguovloperspektiiva boahtá leat deaŧalaš oñña ealáhusovddideamis Davvi-Norggas .
Gjennom satsing på internasjonalisering i videregående opplæring vil en legge til rette for at Troms blir en sentral aktør i denne utviklingen .	Dan bokte ahte riikkaidgaskašuhttin vuoruhuvvo joatkkaoahpahusas , de lahčojuvvo dilli dasa ahte Romsa šaddá guovddáš aktevra dán ovdáneamis .
Det er behov for et sterkt fokus på teknologisk forskning og utdanning i Nord-Norge .	Dárbu lea čalmmustit teknologalaš dutkama ja oahpahusa Davvi-Norggas .
En bør bygge videre på vår landsdels grunnlag for rekruttering til nordområderelevant teknologiutvikling : Marin teknologi med bioteknologi , kald-klima teknologi , IKT , rom-jord teknologi og miljøteknologi .	Mii berret atnit vuoññun iežamet riikkaoasi vejolašvuoñaid fidnet olbmuid davveguovlluide guoskevaš teknologiijaovddideapmái . Mearrateknologiija ja bioteknologiija , galbmadálkkádatteknologiija , IKT , ávus-eanan teknologiija ja birasteknologiija .
Her ligger det mange interessante oppgaver og et stort utviklingspotensiale for verdiskapning og fremtidige arbeidsplasser .	Dákko leat máŋga miellagiddevaš barggut ja viiddis vejolašvuoñat ovddidit árvoháhkama ja ráhkadit oñña bargosajiid .
Det er en utfordring å synliggjøre disse og andre liknende utfordringer for mulige kandidater .	Hástalus lea vejolaš dutkiide buktit daid oidnosii , oktan eará sullasaš hástalusaiguin .
3.5.1 Utfordringer i forhold til arbeidsmarkedsutvikling Utdanningstilbud som ivaretar hensynet til regionenes fremtidige kompetanse- og arbeidskraftsbehov betyr mye for muligheten til lokal rekruttering til arbeidslivet og for ungdoms valg av utdannings- og senere etableringsområde .	3.5.1 Hástalusat bargomárkana ovdáneami dáfus Dakkár oahpahusfálaldagat mat atnet deastta guovlluid boahttevaš máhtto- ja bargonákcadárbbuin , mearkkašit ollu vejolašvuoñaid dáfus oažžut báikkálaš bargonávccaid ja nuoraid válljet oahpahussuorggi man vuoñul sáhttet maŋŋá ásahit doaimmaid .
Det er viktig at fylkeskommunen har et tverrsektorielt perspektiv og bidrar til at ungdom i størst mulig grad utdannes i tråd med framtidig behov for arbeidskraft i regionen .	Dás lea deaŧalaš ahte fylkkasuohkanis lea surgiidrasttideaddji oaidnu ja ahte fylkkasuohkan váikkuha dasa ahte nuorat váldet oahpuideaset guovllu boahtteáiggi bargonávccaid dárbbuid mielde .
Fra en situasjon med relativt høy arbeidsledighet , er det nå praktisk talt ingen formell arbeidsledighet , men det er fortsatt mange som er utenfor arbeidslivet .	Dilálašvuohta lea leamaš ahte lea leamaš relatiiva stuora bargguhisvuohta , ja dál ii leat oppa báljo formála bargguhisvuohta , muhto almmatge leat olbmot geat eai leat bargoeallimis .
Framover blir det viktig å få flest mulig i arbeid lengst mulig og legge til rette for at de som nå står utenfor arbeidslivet kommer inn .	Ovddasguvlui šaddá deaŧalaš oažžut eanemus lági mielde olbmuid bargui guhkimus lági mielde ja láhčit dili nu ahte sii geat leat olggobealde bargoeallima besset bargoeallimii .
Fylkeskommunen må tilrettelegge for at voksne kan kvalifisere seg på bakgrunn av opparbeidet realkompetanse .	Fylkkasuohkan ferte láhčit dili nu ahte ollesolbmot sáhttet kvalifiserejuvvot sin duohtagealbbuin .
Videre må fylkeskommunen samarbeide med næringslivet , NAV og andre aktører om fleksible tilbud om opplæring for voksne for å dekke kompetansebehov i nærings- og arbeidsliv .	Fylkkasuohkan ferte maiddái ovttasbargat ealáhuseallimiin , NAV:in ja eará aktevrraiguin njuovžilis fálaldagaid ektui ollesolbmuide gokčan dihte ealáhus- ja bargoeallima gealbodárbbuid .
Det er fortsatt store utfordringer med å dekke behovet for helsepersonell .	Lea ain hástalus go váilot dearvvašvuoñabargit .
I Kunnskapsløftet erstattes omsorgsarbeiderfaget og hjelpepleierutdanningen med et nytt fag ; helsefagarbeider .	Máhttoloktemis lonuhuvvo fuolahanbargiidfága ja veahkkedivššároahppu oñña fágain ; dearvvašvuoñafágabargi .
Dette er et lærefag , som forutsetter to års læretid i bedrift , noe som stiller store krav til kommunene .	oahppofága mii eaktuda guokte jagi oahppoáiggi fitnodagas , juoga mii bidjá alla gáibádusaid suohkaniidda .
Det er anslått et stort behov for nye helsefagarbeidere i Troms .	Lea meroštallojuvvon ahte lea stuorra dárbu oñña dearvvašvuoñabargiide Romssas .
I tillegg til rekruttering av ungdom til den nye helsefagutdanningen , må fylkeskommunen i samarbeid med kommunene utvikle gode modeller for å kvalifisere voksne helsefagarbeidere .	Lassin oččodit nuoraid dan oñña dearvvašvuoñaohppui , de ferte fylkkasuohkan ovttas suohkaniiguin ovddidit buriid vugiid mo kvalifiseret rávis dearvvašvuoñafágabargiid .
Det er generelt tilfredsstillende søking til yrkesfagene .	Oppalaččat lea duhtadahtti ohcan fidnofágaide .
Det er imidlertid svak søkning til enkelte av fagutdanningsretningene .	Dihto fágaoahpposurggiide leat unnán olbmot geat ohcet saji .
Samtidig kan det bli mangel på fagarbeidere , særlig innen tradisjonelle håndverkspregede yrker , men også innen tradisjonelle industrirettete fag	Seammás sáhttet váilugoahtit fágabargit erenomážit árbevirolaš duodječehppodagain , muhto maiddái árbevirolaš industriijafágain ja vuoññoealáhusain .
Gjennom samarbeid mellom lokalt næringsliv og videregående skole vil yrkesfaglig utdanning kunne komme mer i fokus .	Go báikkálaš ealáhusdoaimmat ja joatkkaskuvllat barget ovttas , de sáhttá fidnofágalaš oahpahus boahtit eambbo oidnosii .
Regionene i Troms har mange og gode tradisjoner innen ulike yrkesfag .	Romssa guovlluin leat máŋga árbevirolaš ja buorit fidnofágalaš árbevierut .
Eksempler på slike tradisjoner er gitt i en rekke av Tromskommunenes plandokumenter .	Ovdamearkka dihte dakkár árbevieruin leat namahuvvon máŋggaid Romssasuohkaniid plánadokumeanttain .
Revitalisering av disse tradisjonene er et viktig satsingsområde .	Dáid árbevieruid ealáskahttin lea deaŧalaš áŋgiruššansuorgi .
Arbeidsmarkedsutviklingen avhenger av den økonomiske utviklingen i Norge og i utlandet .	Bargomárkanovdáneapmi sorjá Norgga ja olgoriikkaid ekonomalaš dilis .
Her spiller faktorer som privat forbruk , vekst i offentlig sektor , eksportutvikling , kronekurs samt investeringsnivå i offentlig og privat sektor inn .	Deaŧalaččat leat dás dakkár bealit go priváhta geavaheapmi , almmolaš suorggi šaddu , olgoriikagávpi , ruhtaárvu ja ruhtadanmearri almmolaš ja priváhta surggiin .
Det er derfor stor usikkerhet med hensyn til videre utvikling på arbeidsmarkedet .	Danne lea viehka eahpesihkkar mo bargomárkan ovdána boahtteáiggis .
Innsatsområder • Utvikle incentiver , som bl.a. Vitensenteret ved Uitø , for bedret rekruttering til fysikk , matematikk og realfag generelt samt til de fag innen helsesektoren som har svak søkning i forhold til arbeidskraftsetterspørselen .	Ulbmilsuorggit • Ráhkadit insentiivvaid , nugo omd. Romssa universitehta ” Diehtoguovddáš ” lea , vai sáhttit buoridit ohcciid lohku fysihkkii , matematihkkii ja reálafágaáide oppalohkái , ja maiddái daidda dearvvašvuoña suorggi fágaide , maidda leat unnán ohccit vaikko bargomárkan dárbbašage eanet bargiid daidda .
Arbeide for motivasjon og bevisstgjøring mht slike utdanningsvalg .	Bargat dan badjelii ahte addit dieñuid nuoraide ja movttiidahttit sin válljet dakkár oahpahusa .
Dette må gjelde alle nivå fra grunnskole til høgskole og universitet .	Dát ferte dáhpáhuvvat buot dásiin , gitta vuoññoskuvlla rájis allaskuvlla ja universitehta rádjai .
• Økt satsing på yrkesfaglig utdanning som regionen har behov for .	• Eambbo bargat dakkár fidnofágalaš oahpahusa beales maid guovlu dárbbaša .
• Satse på opplæring innen fiskeri- og oppdrettsrelaterte fag samt arbeide for bedret kunnskap og forståelse innen fangstbehandling og bevaring av kvalitet på fisk .	• Bidjat deattu oahpahussii guolástusas ja guollebiebmamii guoskevaš fágain , ja maiddái bargat buoridan dihte máhtu ja ipmárdusa sálašgieñahallamis ja das mo seailluhit guollekvalitehta .
• Legge til rette for å imøtekomme regionenes behov for arbeidskraft med riktig kompetanse .	• Láhčit dilálašvuoñaid nu ahte guovlluid bargonákcadárbbut gokčojuvvojit olbmuiguin geain lea rivttes máhttu .
• Ungdom må gis kjennskap til næringslivsstrukturen i egen region , og til de mulighetene som utradisjonelle valg gir .	• Nuorat fertejit oažžut dieñuid iežaset guovllu ealáhusstruktuvrra birra , ja daid vejolašvuoñaid birra maid eahpedábálaš oahpahusválljemat addet .
• Legge bedre til rette for ungdom som pendler fra kommuner uten videregående skoletilbud .	Dát guoská erenoamážit nieiddaide , ja dearvvašvuoña suorggi dáfus sihke nieiddaide ja bártniide .
• Legge til rette for at alle skal få vurdert sin realkompetanse .	• Dahkat vejolažžan buohkaide oažžut iežaset oppalaš máhttu vuhtii váldojuvvot .
• Videreføre arbeidet med ulike aktører innen prosjektet ” Ungt entreprenørskap ” og videreutvikle utdanningstilbudene innen entreprenørskap på høgskole / universitetsnivå .	• Joatkevaččat bargat ovttas iešguñet oasálaččain prošeavttas ” Ungt entreprenørskap ” ja ovddidit viidáseappot oahppofálaldagaid allaskuvllaid dahje universitehtaid entreprenevradoaimmain .
• Legge til rette for at utdanningsinstitusjoner og virksomheter kan styrke kontakt og informasjonsvirksomhet overfor hverandre , eksempelvis ved NHOs partnerskapskonsept .	• Láhčit dilálašvuoñaid nu ahte oahpahuslágádusat ja doaimmat sáhttet nannet gaskavuoñaideaset ja diehtojuohkindoaimmaid nubbi nuppi ektui , omd. NHO ” partnerskapskonsept ” bokte .
• Undervisningen skal i større grad baseres på problem- og prosjektorientert arbeid , med ekstern praksis .	• Oahpahus galgá eambbo vuoññuduvvot čuolbma- ja prošeaktajurddaga guvlui , masa gullet olgguldas hárjehusbarggut .
Utdanningsinstitusjonene bør også oftere trekke inn lokal kompetanse i undervisningen .	Oahpahuslágádusat berrejit maid dávjjibut váldit oahpahussii mielde báikkálaš olbmuid máhtu .
• Bedriftene må stimuleres til å se nytten av ansatte med høyere utdanning , for å styrke kontakten mot kompetansemiljøer .	• Fitnodagat fertejit movttiidahttit olbmuid oaidnit ávkki das go bargit váldet alit oahpu , vai oktavuoñat nanusmuvvet máhttobirrasiiguin .
• Næringslivet bør sammen med høgskolene og andre utdanningstilbydere definere utdanningsmoduler direkte tilpasset markedets behov .	Ealáhusdoaimmat berrejit ovttasráñiid allaskuvllaiguin ja eará oahpahusfáluheddjiiguin rájuštit oahpahusmodulaid justa bargomárkana dárbbuid mielde .
• Kvalitetssikring av lærlingeordninga og stimulere til økt lærlinginntak gjennom samarbeid med opplæringskontorene i fylket .	Oahppovázziortnet dássi dáhkiduvvo ja oñña oahppovázziid barguiváldimii movttiidahttojuvvo ovttasráñiid fylkka oahpahuskantuvrraiguin .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Styrke og synliggjøre statlige institusjoner som arbeider innen teknologiske virksomhetsfelter som jordobservasjon , telemedisin og rom- og atmosfæreforskning , som bidrag til å styrke interessen for og dermed søkningen til realfaglige studieretninger .	Riikkalaš dási oasáluš • Nannet ja oidnosii buktit stáhtalaš lágádusaid mat barget teknologalaš doaibmasurggiin , nugo eanandárkomis , telemedisiinnas ja ávus- ja atmosfearadutkamis , vai nuoraid beroštupmi lassánivččii ja nu maiddái sin ohcamat reálafágalaš oahpposurggiide .
• Etablere virkemidler for gjennomføring av regionale tiltak for å styrke rekrutteringen til realfagene .	• Vuoññudit váikkuhangaskaomiid maiguin čañahit guvllolaš doaibmabijuid buoridan dihte nuoraid ohcama reálafágaid oahpuide .
• Offensiv utbygging av studietilbud innen realfag i forkant av allerede erklærte bedriftsbehov for å skape kompetansefortrinn ved bedrifters valg av nye etableringssted .	• Reálafágaid oahppofálaldagaid offensiiva huksen juo ovdal dieñihuvvon fitnodatdárbbuid čuožžileami , vai huksejuvvo gilvalanovdamunit go fitnodagat válljejit oñña ásahanbáikkiid doaimmaidasaset .
• Bygging av fiskefartøy til fiskeri- og maritim opplæring .	• Hukset guolástanfatnasiid guolástus- ja maritiibma oahpahussii .
Satse på prosjekt for utvikling av nordnorske læremidler .	• Bidjat návccaid prošeavttaide mat ovddidit davvinorgalaš oahpponeavvuid .
Regjeringens rekrutteringsplan 15 for helse- og sosialpersonell er viktig for innsatsen tilknyttet rekruttering av flere hjelpepleiere og for tiltak for videreutdanning av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere .	• Ráññehusa dearvvašvuoña ja sosiála bargiid rekruterenplána 15 lea deaŧalaš go galgat oažžut lasi veahkkedikšuid ja oažžut joatkkaoahpu addi doaibmabijuid veahkkedikšuid ja fuollabargiid várás .
Jf Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 – Rekruttering for bedre kvalitet .	Vrd. Dearvvašvuoña ja sosiálabargiid rekruterenplána 2003-2006 – Rekruteren buoret kvalitehta dihte .
4	4
Hovedtema 2 : Næringsutvikling	Váldofáddá 2 : Ealáhusovdáneapmi
Overordnet målsetting for næringsutviklingen i perioden er at Det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert , nyskapende og konkurransedyktig næringsliv .	Áigodaga ealáhusovddideami bajimuš ulbmil lea ahte Ovddádusjurddat , oñasteaddji ja gilvalannávccalaš ealáhusdoaimmaide galget dilálašvuoñat láhččojuvvot .
4.1 Generelle rammebetingelser og virkemidler rettet mot næringslivet Den nordlige landsdelen er kjennetegnet ved en spredt bosetting , lange avstander til marked og høye produksjonskostnader .	4.1 Dábálaš rápmaeavttut ja váikkuhangaskaoamit ealáhusdoaimmaid várás Riikka davveoasi mihtilmasvuoñat leat lávda-ássamat , guhkes gaskkat márkaniidda ja alla buvttadangolut .
Næringslivet består av små- og mellomstore bedrifter som i stor grad mangler ressurser til å innovere og utvikle seg i forhold til nye markeder og produkter .	Ealáhuseallimis leat unna ja gaskamearálaš fitnodagat , main buori muddui váilot resurssat oñasmahttimii ja iežaset ovddideapmái , vai leat válbmasat oñña gávpemárkaniidda ja buktagiidda .
Industrisektoren er relativt liten og har en lav grad av foredling av råvarene .	Industriijasuorgi lea viehka unni ja das lea unnán varasávnnasmuohkadeapmi .
Som tabell 2 viser er de tjenesteytende næringene svært viktig for sysselsettingen i Troms .	Nugo tabealla 2 čájeha , de bálvaleaddji ealáhusdoaimmat leat Romssas viehka deaŧalaččat bargosadjelohkui .
Sysselsettingen innenfor de ressursbaserte næringene utgjør en liten andel av den totale sysselsettingen , men er viktig for bosettingen i distriktene .	Resursageavaheaddji ealáhusdoaimmaid bargosadjeoassi lea viehka unni oppalaš bargosadjemearis , muhto dat leat deaŧalaččat guovlluid ássamiidda .
Innenfor disse næringene er det også et stort utviklingspotensiale .	Dáin ealáhusdoaimmain leat maid stuorra ovdánanvejolašvuoñat .
Skal Troms kunne utvikle et mer robust og allsidig næringsliv er det en forutsetning at de regional- og næringspolitiske virkemidlene tilpasses utfordringene i regionen .	Jos Romsa galggaš sáhttit ovddidit nannoseabbo ja šláddját ealáhuseallima , de eaktun leat ahte guvllolaš ja ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaoamit heivehuvvojit hástalusaide mat leat guovllus .
Tabell 2 : Sysselsetting i Troms fordelt på næring Kilde : Panda	Tabealla 2 : Romssa bargosajit ealáhusaid mielde Gáldu : Panda Romsa
2002 2005 Sysselsatte Sysselsatte i % Sysselsatte Sysselsatte i % 1991 2,7 % 1862 2,5 % 1785 2,4 % 1698 2,3 % 533 0,7 % 332 0,4 % 1299 1,7 % 915 1,2 % 1171 1,6 % 1222 1,6 % 1159 1,5 % 993 1,3 % 1651 2,2 % 1572 2,1 % 5686 7,6 % 5850 7,8 % 9961 13,3 % 10060 13,4 % 2957 3,9 % 2753 3,7 % 4313 5,8 % 4127 5,5 % 1329 1,8 % 1197 1,6 % 6434 8,6 % 6763 9,0 % 3944 5,3 % 4472 5,9 % 18291 24,4 % 18581 24,7 % 12345 16,5 % 12784 17,0 % 138 0,2 % 127 0,2 % 74987 100,0 % 75308 100,0 %	2002 2005 Bargooasi % Barggus Bargooasi % 1991 2,7 % 1862 2,5 % 1785 2,4 % 1698 2,3 % 533 0,7 % 332 0,4 % 1299 1,7 % 915 1,2 % 1171 1,6 % 1222 1,6 % 1159 1,5 % 993 1,3 % 1651 2,2 % 1572 2,1 % 5686 7,6 % 5850 7,8 % 9961 13,3 % 10060 13,4 % 2957 3,9 % 2753 3,7 % 4313 5,8 % 4127 5,5 % 1329 1,8 % 1197 1,6 % 6434 8,6 % 6763 9,0 % 3944 5,3 % 4472 5,9 % 18291 24,4 % 18581 24,7 % 12345 16,5 % 12784 17,0 % 138 0,2 % 127 0,2 % 74987 100,0 % 75308 100,0 %
4.1.1 Den nasjonale pengepolitikken og næringslivet i Troms Den nasjonale pengepolitikken er rettet inn mot et mål om en lav og stabil inflasjon nasjonalt .	4.1.1 Riikkalaš ruhtapolitihkka ja ealáhusdoaimmat Romssas Riikkalaš ruhtapolitihkka čalmmusta ulbmilin vuollegis ja bissovaš inflašuvnna riikkalaččat .
Høy rente , som normalt sett gir høyere kronekurs kan være ødeleggende for eksportrettet	Alla reantu , mii dábálaččat lokte ruhtaárvvu , sáhttá billistit eksportaguvllot ealáhusdoaimmaid ovdii .
Det vil framover være viktig å registrere avvik mellom nasjonale og regionale forhold i konjunktursituasjonen .	Ovddas guvlui šaddá deaŧalaš áššin registarastit erohusaid mat konjunktuvradilis leat riikkalaš ja guvllolaš dilálašvuoñaid gaskkas .
En stram pengepolitikk kan føre til for stor demping av den regionale økonomien hvis konjunkturutviklingen er svakere regionalt enn nasjonalt .	Čavgadis ruhtapolitihkka sáhttá menddo ollu váidudit guvllolaš ruhtadili , go guovlluin leat heajut konjuntuvraovdáneapmi go riikka dásis .
Innsatsområder • Observere konjunkturutviklingen i Troms fylke versus nasjonal utvikling .	Ulbmilsuorggit • Dárkot konjunktuvraovdáneami Romssa fylkkas riikkalaš konjunktuvraovdáneami ektui .
• Signalisere overfor sentralt nivå dersom tiltak nasjonalt slår særlig ille ut for næringslivet i Troms grunnet ulik konjunkturutvikling .	• Signaliseret guovdilis dássái jos riikkalaš doaibmabijut čuhcet bahás Romssa ealáhusdoaimmaide iešguñetlágan konjunktuvraovdánemiid geažil .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Ved en stram pengepolitikk må det kunne åpnes for større overføringer til regioner som har en avvikende konjunkturutvikling i forhold til den nasjonale utviklingen .	Riikkalaš dási oasáluš • Čavgadis ruhtapolitihka oktavuoñas ferte leat vejolaš rahpat uvssa nu ahte stuoribuš ruhtasumit sáhttet juolluduvvot guovlluide main lea earálágan konjunktuvra go dat mii lea riikka dásis .
4.1.2 Internasjonale rammevilkår og samarbeidstiltak De konkurranseutsatte næringene trenger internasjonale rammevilkår som sikrer reell adgang til viktige markeder .	4.1.2 Riikkaidgaskasaš rápmaeavttut ja ovttasbargodoaibmabijut Gilvorašes ealáhusat dárbbašit riikkaidgaskasaš rápmaeavttuid mat sihkkarastet albma vejolašvuoña beassat deaŧalaš gávpemárkaniidda .
Samtidig ønsker andre næringer skjerming mot internasjonal konkurranse .	Seammás eará ealáhusat dáhttot suodjalusa riikkaidgaskasaš gilvvu vuostá .
Det er en utfordring å kunne tilfredsstille begge disse ønskene .	Dat lea stuorra hástalus , jos guktuid beliid sávaldagat galget váldojuvvot vuhtii .
Generelt er EU et viktig marked for norsk eksport , og da særlig for fisk .	Oppalohkái EO lea deaŧalaš gávpemárkan dáža eksportii , ja erenoamážit guolleeksportii .
I dag er flere av EU ’ s egne fiskebestander nedfisket , noe som ytterligere styrker behovet for fisk fra andre land .	Odne EO iežas guollehivvodagat leat máŋgga sajis loaktašuvvan , ja dan geažil dárbbašit olgoriikkalaš guliid .
Det er viktig å inngå handelsavtaler av gjensidig interesse , som også sikrer næringslivet i regionen .	Deaŧalaš lea dahkat gávpešiehtadusaid main goappašat bealit beroštit , ja mat maiddái sihkkarastet guovllu ealáhuseallima .
Internasjonalt samarbeid gir økt potensiale for verdiskaping og bedre konkurranseevne i næringslivet .	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu addá lasi vejolašvuoña dahkat árvvuid ja buoridit ealáhusdoaimmaid gilvalannávccaid .
Det gjelder også for regionale myndigheter , med hensyn til økt kompetanse hva angår tilrettelegging for næringsutvikling .	Nu lea maiddái guvllolaš eiseválddiid dáfus , mat buoridit máhtuset lágidit dili ealáhusovdáneapmái .
Gjennom Barentsprogram , Nordkalottprogram og ikke minst gjennom diverse Interreg-program og andre EØS / EU-program er det tilrettelagt for slikt samarbeid .	Barents-prográmma , Davvikalohttaprográmma ja aiddonassii sierra Interreg-prográmmat ja eará EES / EO-prográmmat leat heivehuvvon dakkár ovttasbargui .
Framover ligger det en utfordring i å formulere felles strategier for internasjonale regioner , enten på grunnlag av geografisk nærhet eller næringsmessig / kulturell likeart .	Ovdan lea dat hástalus ahte fertešedje hábmet oktasaš strategiijaid riikkaidgaskasaš guovlluid várás , juogo geográfalaš lagašvuoña geažil dahje ealáhuslaš / kultuvrralaš sullasašvuoña geažil .
Innsatsområder • Videreutvikle den regionale utviklingskompetansen gjennom kunnskapsoppbygging , strategiske regionnettverk , deltakelse i internasjonale program samt i internasjonale fora for regionalpolitikk .	Ulbmilsuorggit • Buoridit ain eambbo guvllolaš ovddidanmáhtu dainna lágiin ahte máhttodássi loktejuvvo , strategalaš guovlofierpmádat huksejuvvo , riikkaidgaskasaš prográmmaide ja riikkaidgaskasaš deaivvadanbáikkiide servojuvvo , main lea áššin guovlopolitihkka .
• Stimulere bedrifter til samarbeid over landegrenser , og til utforsking av nye markedsmuligheter .	• Movttiidahttit fitnodagaid searvat riikkarájiid rasttideaddji ovttasbargguide , ja oñña gávpemárkaniid guorahallamii .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Samtidig som det regionale nivået får politisk myndighet og handlefrihet i internasjonale sammenhenger , må det bli tilgang på økonomiske virkemidler og en tydelig delegering av denne myndighet .	Riikkalaš dási oasáluš • Seammás go guvllolaš dássi oažžu politihkalaš válddi ja doaibmanfriddjavuoña riikkaidgaskasaš oktavuoñain , de ferte rahpasit uksa ruñalaš váikkuhangaskaomiide ja dan mielde viiddis váldefápmudit .
4.1.3 Generelle virkemidler for næringslivet i Troms Regional- og distriktspolitiske virkemidler innenfor den smale distriktspolitikken er desentralisert til fylkeskommunene .	4.1.3 Dábálaš váikkuhangaskaoamit Romssa ealáhuseallima várás Gáržžes guovlopolitihkas guvllolaš ja guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaoamit leat lávdaduvvon fylkkasuohkaniidda .
Dette gir større frihet til å møte egne utfordringer med regionale løsninger .	Dat addá stuorit friddjavuoña duostut hástalusaid guvllolaš čovdosiiguin .
Utfordringen framover blir å fylle dette regionale handlingsrommet i forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen , lokale og nasjonale aktører .	Ovddos guvlui hástalus lea deavdit guvllolaš doaibmasaji geatnegahtti ovttasbarggus fylkkasuohkaniin , báikkálaš ja riikkalaš oasálaččaiguin .
Reelle partnerskapsavtaler med statlige aktører må også omfatte den brede distriktspolitikken , altså statlig sektorpolitikk .	Bargoguoibmešiehtadusat main stáhtalaš oasálaččat leat mielde , fertejit maid siskkildit viiddis guovlopolitihka , nama- lassii stáhtalaš sektorpolitihka .
Dette blir særlig viktig for å løse større oppgaver innen områder som 19 regionen ikke kan påta seg alene , eksempelvis innen infrastruktur som er en forutsetning for næringsutvikling .	Dat šaddá leat erenoamáš go galgat čoavdit stuoribuš áššiid dain surggiin maid guovlu ii sáhte ieš okto váldit badjelasas , omd. infrastruktuvrra maid ealáhusovddideapmi eaktuda .
For å tilrettelegge for utvikling av kompetansebaserte næringer vil det også være behov for reelle avtaler om statlig medfinansiering .	Vai lea válmmastuvvon máhttovuñolaš ealáhusaid ovddideapmái , de lea dárbu dakkár soahpamušaide main stáhta lea mielde ruhtadeaddjin .
Marine næringer og energisektoren må prioriteres .	Mariidna ealáhusat ja energiijasuorgi fertejit vuoruhuvvot ovddimussii .
Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør innebærer - større frihet og handlingsrom til å foreta strategiske vurderinger , fastsette mål , koble virkemiddelbruken til målene og til å inngå samarbeid med andre - tilpasning av virkemiddelbruken til regionale forhold	Fylkkasuohkana rolla ovddidanoasálažžan mearkkaša - stuorit friddjavuoña ja doaibmanviidodgat árvvoštallat strategalaččat , mearridit ulbmiliid , geavahit váikkuhangaskaomiid ulbmiliidda ja dahkat soahpamušaid nuppiiguin - heivehit váikkuhangaskaomiid geavaheami guvllolaš dilálašvuoñaide
I dette perspektivet blir det viktig å påvirke utviklingen av en langsiktig og målrettet industriog næringspolitikk .	Dán perspektiivvas šaddá leat deaŧalaš váikkuhit guhkesáigásaš ja ulbmilaš industriija- ja ealáhuspolitihka ovddideapmái .
Mer forutsigbare rammebetingelser er nødvendig , særlig for distriktene .	Dárbu lea dakkár rápmaeavttuide maid lea álkit dovdat ovddalgihtii , erenoamážit guovlluin .
Lokalt eierskap må særlig utvikles og opprettholdes innen naturressursbaserte næringer .	Erenoamážit ferte báikkálaš eaiggátvuohta ovddiduvvot ja bisuhuvvot dakkár ealáhusain main luonddu resurssat leat vuoññun .
Økonomiske virkemidler til næringsutvikling må innrettes både mot innovasjon , nyskapning og investering i bedrifter samt infrastruktur .	Ealáhusovddideami ekonomalaš váikkuhangaskaoamit fertejit stivrejuvvot fitnodagaide sihke hutkamii , oñastusaide ja ruhtadeapmái , ja vel infrastruktuvrii .
Også fysisk kapital er viktig for næringsutvikling , særlig mot marin- og energisektoren .	Maiddái fysalaš kapitála lea deaŧalaš ealáhusovddideapmái , erenomážit mariidna- ja energiijasuorggis .
Det nære samspillet mellom kunnskapskapital og fysisk kapital må gjenspeiles i offentlige støtteordninger for innovasjon .	Máhttokapitála ja fysalaš kapitála ovttasdoaibman ferte boahtit oidnosii almmolaš ortnegiin mat dorjot hutkama .
Det er viktig å utforme en innovasjonspolitikk som er spesielt tilpasset de små næringsmiljøene i distriktene .	Deaŧalaš lea hábmet hutkanpolitihka mii lea heivehuvvon erenoamážit guovlluid unna ealáhusbirrasiidda .
De fleste av disse virkemidlene er nasjonalt forankret , og løsrevet fra regionalt nivå .	Eanaš dáin váikkuhangaskaomiin leat riikka dásis vuoññuduvvon , eaige gittalagaid guvllolaš dásiin .
Regionalisering av virkemidlene vil bidra til tilpasning mot innovative små- og mellomstore bedrifter som utgjør regionens fortrinn .	Váikkuhangaskaomiid regionaliseren sáhtášii leat mielde heiveheamen innovatiiva unna ja gaskamearálaš fitnodagaide , mat leat guovlluid ovdamunit .
Det vil være viktig at dette følges opp med en generell gjennomgang av virkemiddelordningene for innovasjon og næringsutvikling .	Lea deaŧalaš ahte dat čuovvoluvvo oññahutkama ja ealáhusovdáneami váikkuhangaskaoapmeortnegiid oppalaš guorahallama bokte .
Prosessen med VRI og derigjennom en potensiell samordning av noen virkemidler kan være viktig i denne sammenheng .	VRI-proseassa ja dan bokte muhtin váikkuhangaskaomiid vejolaš oktiiheiveheapmi , sáhttet leat deaŧalaččat dán oktavuoñas .
Utfordringen framover blir å utforme et regionalt utviklingssystem hvor samarbeidspartnere deltar , både med utviklings- og fysisk kapital .	Hástalus ovddos guvlui lea hábmet guvllolaš ovddidansystema masa ovttasbargoguoimmit servet , sihke ovddidankapitálain ja fysalaš kapitálain .
Det regionale utviklingssystemet må omfatte en helhetlig innsats fra tilrettelegging for næringsutvikling , forskning og utvikling både i fylket og i landsdelen , til risikoavlastning innen næringsrettet idèutvikling , oppskalering og kommersialisering .	Guvllolaš ovddidansystema ferte fátmmastit oppalaš áigumušain , gitta ealáhusovddideami rájes , ja fylkka ja riikkaoasi siskkáldas dutkama ja ovddideami rájes gitta heavvovára geahpedeami rádjai gávppálaš jurddaovddideamis , buorideamis ja gávppáiduhttimis .
I Troms tilhører de syv nordligste kommunene tiltakssonen 16. Dette gir tilgang på virkemidler rettet mot både næringsliv og privatpersoner , og virkemidlene gir gode resultater 17. Det må satses videre på tiltakssonen .	Romssa čieža davimus suohkana gullet doaibmaguvlui 16. Dat addá sihke ealáhuseallimii ja priváhta olbmuide vejolašvuoña oažžut váikkuhangaskaomiid , ja dat ruñat addet buriid bohtosiid 17. Doaibmaguovllu ferte eambbo vel vuoruhit .
Det må arbeides for like satser og virkemidler i hele sonen , eksempelvis er det ikke samsvar mellom tiltakssonen og Innovasjon Norges virkemiddelsoner .	Bargat lea dárbu dan badjelii ahte oppa doaibmaguovllus leat ovttalágan máksomearit ja váikkuhangaskaoamit , go omd. doaibmaguovlu ja Innovašuvnna Norgga váikkuhangaskaomiid guovllut eai heive oktii .
I tiltakssonen er det fritak for arbeidsgiveravgift , mens det for resten av Troms er redusert arbeidsgiveravgift .	Doaibmaguovllus ii leat bargoaddidivat , muñui Romssas lea geahpeduvvon bargoaddidivat .
Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret .	Heivehuvvon bargoaddidivat lea okta dain deaŧaleamos váikkuhangaskaomiin go lea sáhka bisuhit ássama váldodovdomearkkaid .
I tråd med føringer gitt i Soria-Moria erklæringen høsten 2005 , er det nasjonalt etablert til sammen 6 regionale såkornford hvorav et er lokalisert i Bodø ( KapNord Fond AS ) og et i Tromsø ( Norinnova Invest AS ) .	2005 čavčča Soria Moria-njuolggadusaid mielde leat riikkalaččat ásahuvvon oktiibuot 6 guvllolaš gilvagordnefoandda gos okta lea biddjon Bådåddjui ( KapNord Fond AS ) ja okta 16
Dette er kommunene Nordreisa , Storfjord , Lyngen , Kåfjord , Karlsøy , Kvænangen og Skjervøy Hervik et al ( 2002 ) : ” Bedre klima for tiltakssonen – en strategisk analyse ” Jf også St. meld .	Dát leat suohkanat Ráisa , Omasvuotna , Ivgu , Gáivuotna , Gálsa , Návuotna ja Skiervá Hervik et al ( 2002 ) : ” Bedre klima for tiltakssonen – en strategisk analyse ” , Vrd. maiddái St. dieñ .
nr 8 ( 2003-2004 ) Rikt mangfold i Nord .	nr 8 ( 20032004 ) Rikt mangfold i Nord .
Om tiltakssonen i Finnmark og Troms .	Om tiltakssonen i Finnmark og Troms .
17	17
20	Romsii ( Norinnova Invest AS ) .
tilgjengeligheten av risikovillig kapital i landsdelen og utvikling av et virkemiddelapparat med større fleksibilitet .	Viidáseappot leat investerenfitnodagat SNN Invest AS ja Hålogaland Kapital ovdamearkkat guvllolaš ásahemiide mat leat leamaš mielde riikkaoassái lasiheame riskakapitála ja ovddideame váikkuhangaskaomiid main lea stuorát heivehanmunni .
Fondene forvalter en samlet ramme på over 700 mill kr 18.	Foanddat hálddašit oktiibuot badjel 700 miljon ruvnno . 18
Innsatsområder • Stimulere til etablering av regionale innovasjonssystemer / næringsklynger .	Ulbmilsuorggit • Movttiidahttit ásahit guvllolaš innovašuvdnasystemaid / ealáhusgihpuid .
• Utvikle de regionale virkemidlene som grunnlag for næringsutvikling i Troms .	• Ovddidit guvllolaš váikkuhangaskaomiid Romssa ealáhusovdáneapmái vuoññun .
• Tiltak rettet mot kompetanse , entreprenørskap , innovasjon og nyetablering må tilpasses regionale forhold og forutsetninger .	• Guvllolaš dilálašvuoñaide ja ovdehusaide fertejit heivehuvvot doaibmabijut máhtus , entreprenevradoaimmas , hutkamis ja álggaheamis .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Generelle rammebetingelser og regionalpolitiske virkemidler til næringsutvikling må styrkes og innrettes slik at regionens fortrinn kan utnyttes .	Riikkalaš dási oasáluš • Vai guovllu ovdamunit geavahuvvojit , de fertejit dábálaš rápmaeavttut ja ealáhusovddideaddji guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaoamit nannejuvvot ja lágiduvvot nu .
Dette innebærer også rammebetingelser som sikrer god markedsadgang for fylkets næringsliv gjennom nedbygging av avstandsulempene .	Dat mearkkaša ahte fertejit leat rápmaeavttutge mat sihkkarastet fylkka ealáhusdoaimmaide buori beassama gávpemárkaniidda dainna lágiin ahte váidudit guhkes gaskkaid heajut beliid .
• Troms fylkeskommune må gis økonomiske rammer som gjør den i stand til å arbeide proaktivt for bedre rammevilkår for næringsutvikling i samarbeid med kommunene , forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringslivet .	• Romssa fylkkasuohkan ferte oažžut ekonomalaš rápmáid maiguin sáhttá bargat suohkaniiguin , dutkan- ja oahpahuslágádusaiguin ja ealáhusdoaimmaiguin ovttas proaktiivvalaččat buoridan dihte ealáhusovddideami rápmaeavttuid .
• Næringsrettede programmer og programaktiviteter ( til NFR , IN og SIVA ) knyttet til FoU og næringsutvikling må regionaliseres .	• Ealáhusvástesaš prográmmat ja prográmmadoaimmat ( NFR , IN ja SIVA várás ) mat leat DjO ja ealáhusovddideami olis fertejit regionaliserejuvvot .
• Virkemidlene må også omfatte støtte til fysisk investering .	• Váikkuhangaskaoamit fertejit maid siskkildit doarjagiid mat leat fysalaš ruhtadeapmái .
• Videre offensiv satsing på tiltakssonen , samt like satser og virkemidler i hele tiltakssonen .	• Joatkevaš offensiiva áŋgiruššan doaibmaguovllu buorrin , ja ovttalágan máksomearit ja ruhtamearit olles doaibmaguovllus .
4.2 Landbruk Landbruket i Troms skal være en viktig del av nærings- og bosettingsgrunnlaget i Troms fylke , en viktig kulturbærer , samt sikre forvaltning av arealressursser og kulturlandskap .	4.2 Eanandoallu Romssa eanandoallu galgá leat ealáhus- ja ássanvuoñus deaŧalaš oassi , deaŧalaš kulturcaggi , ja sihkkarastit eananviidodagaid ja kultureanadagaid hálddašeami .
Landbruket er også viktig for utvikling av andre typer næringsvirksomhet som reiseliv .	Eanandoallu lea maiddái deaŧalaš eará ealáhusdoaimmaide , nugo mátkeealáhusa , ovddideamis .
Det må satses på et sterkt lokalt landbruk som gir trygg og ren kvalitetsmat .	Dárbu lea bargat dan badjelii ahte lea nana báikkálaš eanandoallu mii buvttada luohtehahtti ja áivan borramušaid .
Landbruket må ha fokus på krav fra markedet , blant annet dokumentert produksjon , sporbarhet , dyrevelferd og etikk .	Eanandoallu ferte čalmmustit gávpemárkana gáibádusaid , ee. duoñaštuvvon buvttadeami , borramušgálvvuid guorranvejolašvuoña , elliid buorredili ja etihka .
Utfordringene for nisjeprodusentene er merkevarebygging , logistikk , landbruksindustri og matvarekjeder .	Latnjalasbuktagiid buvttadeddjiid hástalusat leat mearkagálvohuksen , logistihkka , eanandoalloindustriija ja borramušgálvoráiddut .
Det er en sterk nedgang i antall bruk i Troms , men areal i drift og produksjon har vært stabil .	Doaluid lohku lea garrasit njiedjan Romssas , muhto doaimmaid ja buvttadeami viidodagat bissot .
Potetproduksjonen øker , men omfanget av sau og gris reduseres faretruende , Grovfor- og beitebasert husdyrhold er avgjørende for å holde kulturlandskapet i hevd .	Buñetbuvttadeapmi lassána , muhto sávzzaid ja spiinniid lohku njiedjá garrasit . Šibitdoallu mas geavahuvvojit sihke roavvafuoññarat ja guohtumat , lea mearrideaddjin kultureanadagaid bisuheamis .
Arealgrunnlaget må sikres .	Eatnamiid ferte sihkkarastit .
For å opprettholde aktiviteten i næringen kreves det tilfredsstillende rammevilkår og lønnsomhet .	Vai ealáhusdoaimmat galget bissut , de gáibiduvvojit dohkálaš rápmaeavttut ja gánnáhahttivuohta .
Det er stort behov for fornyelse av driftsbygningene i tradisjonelt landbruk .	Lea stuorra dárbu oñasmahttit árbevirolaš eanandoalu doaibmavisttiid .
18	Sihkkarastin dihte eallinnávccalaš 18
Dette er fordelt med kr 255 millioner på hvert av de regionale såkornfondene , kr. 180 millioner på SNNs investeringsfond og Hålogaland Kapital med 17,5 millioner kroner .	Lea juhkkojuvvon 255 miljon ruvnno juohke guvllolaš gilvagordnefoandii , 180 miljon ru SNN investerenfoandii ja 17,5 miljon ruvnno Hålogaland Kapitalii
21	eanandoalu Romssas , de ferte láhčit dili vai ealáhusaktevrrat sáhttet lassin otná buvttadeapmái ovddidit eará latnjalasbuktagiid ja oñña bálvalusaid earret biepmuid .
Reindriftsnæringen må sikres en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig drift .	Eanandolliid lohku lea njiedjan ja dat váikkuha dasa ahte lea uhcit jearru bagadallibálvalusaide jnv. .
Sikring av areal for reinbeite er en regional utfordring for bærekraftig utvikling i Troms .	Romssa guvllolaš hástalus gánnáhahtti ovdáneamis lea sihkkarastit boazoguohtumii eananviidodagaid .
Både for reindrift og husdyrhold er det i enkelte områder av Troms store konflikter i forhold til rovdyr , se for øvrig kap 6 .	Sihke boazodoallu ja šibitdoallu vásiha muhtun guovlluin Romssas stuorra váttisvuoñaid boraspiriid geažil , geahča muñui vel kap. 6 .
Skogressursene i fylket må forvaltes og utnyttes slik at det bygges opp en skogressurs som er større og bedre enn den som er i dag .	Fylkka vuovderiggodagat fertejit nu hálddašuvvot ja geavahuvvot ahte šaddá dakkár vuovderesursa mii lea stuorit ja buoret go dat mii lea odne .
Det må tilrettelegges for en bærekraftig forvaltning av skogressursene .	Vuovderiggodagaid gánnáhahtti hálddašeapmi ferte lágiduvvot .
Økt avvirking øker grunnlaget for foredling av produkter fra skogen i Troms .	Go eambbo geavahuvvojit vuovddit , de stuorru vuovdebuktagiid muohkadanvejolašvuohta Romssas .
Biomasse fra skogbruk og jordbruk representerer en uutnyttet ressurs for produksjon av bioenergi .	Dat biomássa mii boahtá vuovddis ja eanandoalus , lea geavatkeahtes riggodat mii heive bioenergiijabuvttadeapmái .
De rike utmarksressursene i fylket må også utnyttes bedre .	Fylkka valjes meahcceriggodagatge fertejit buorebut geavahuvvot .
Innsatsområder • Utvikle et markedstilpasset landbruk i Troms som kan utnytte de fortrinn vi har i nord .	Ulbmilsuorggit • Ovddidit Romssas gávpemárkanii heivehuvvon eanandoalu , mii sáhttá daid ovdamuniid geavahit mat mis leat davvin .
Dette innebærer tilrettelegging for utvikling av såvel tradisjonelt landbruk som småskaladrift .	Dat mearkkaša ahte fertet lágidit nu ahte lea ovdáneapmi sihke árbevirolaš eanandollui ja unnadoallofitnodagaide .
• Utvikle en arealpolitikk som sikrer langsiktige drivverdige enheter .	• Ovddidit viidodatpolitihka mii sihkkarastá guhkesáigásaš gánnáhahtti bargoosiid .
• Fokusere på utfordringer i forbindelse med distribusjon av nisjeprodukter .	• Čalmmustit latnjalasbuktagiid distribušuvnna hástalusaid .
• Skogressursene i fylket skal forvaltes med sikte på å øke avvirking .	• Fylkka vuovderesurssaid hálddašeami ulbmil galgá leat viiddit vuovdegeavaheapmi .
Bruk og foredling av lokale skogprodukter skal øke , både til tradisjonell trelast , energi fra skog , samt nye bruksområder .	Báikkálaš vuovderesurssaid geavaheapmi ja muohkadeapmi galgá lassánit , sihke árbevirolaš sahádoaibma , vuovdeenergiija ja oñña geavahansuorggit .
• Sørreisa skal ha en sentral rolle som senter for treindustri .	• Ráisavuonas galgá leat guovdilis rolla muorraindustriijaguovddážin .
• Ta vare på reindriftsinteresser gjennom sikring av areal- og beitegrunnlag .	• Váldit vára boazodoalloberoštumiin viidodat- ja guohtunvuoñu sihkkarastin bokte .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Også nasjonalt må det legges til rette for en arealpolitikk som sikrer landbruket livskraftige og drivverdige enheter i framtiden .	Riikkalaš dási oasáluš • Maiddái riikka dásis ferte viidodatpolitihka lágiduvvot nu ahte eanandollui sihkkarastojuvvojit eallingelbbolaš ja gánnáhahtti oasit boahtteáiggis .
• Det må arbeides for en helhetlig og langsiktig landbrukspolitikk som hovedsaklig tar utgangspunkt i lokale ressurser .	• Ollislaš ja guhkesáigásaš eanandoallopolitihkka ferte leat ulbmilin , mii eanaš váldá vuhtii báikkálaš resurssaid .
• Landbruket må fortsatt spille en viktig rolle for bosettingen i distriktene .	• Eanandoalus ferte ain leat deaŧalaš rolla riikkaoasi ássamii .
• Statstilskottet til skogkultur må gjeninnføres .	• Stáhtadoarjja ferte vuovdedollui fas lágiduvvot .
4.3 Fiskeri- og havbruk Fiskeri- og havbruksnæringen i Troms er en viktig bærebjelke for sysselsetting og bosetting i fylket .	4.3 Guolástus ja mearradoallu Romssa guolástus- ja mearradoalloealáhus lea deaŧalaš caggi fylkka bargovejolašvuoñaide ja ássamii .
Reguleringen av næringen må ivareta hensyn til både bærekraft , lønnsomhet , verdiskaping , sysselsetting og samfunnsøkonomi .	Ealáhusa reguleren ferte vuhtii váldit sihke ceavzilvuoña , gánnáhahttivuoña , árvodahkama , bargosajiid ja servodatekonomiija .
Fiskeri- og havbruksnæringen er globale næringer hvor utviklingen påvirkes av internasjonale trender .	Guolástus- ja mearradoalloealáhusat leat máilmmiviidosaš ealáhusat maid ovdáneapmái váikkuhit riikkaidgaskasaš sojut .
Eksempelvis fisker fartøy fra mange nasjoner etter torsk i Barentshavet , den fisken de tar konkurrerer med norsk fisk på eksportmarkedene .	Ovdamearkka dihte guolástit máŋgga riikka fatnasat dorski Barentsábis , ja eará riikkaid bivdin guolit gilvalit norgga bivdin guliiguin olgoriikii
I tillegg kommer effekten av uregulert torskefiske på norske totalkvote .	Lassin dasa váikkuha regulerekeahtes dorskebivdu norgga ollesearrái .
Innen oppdrett har eksempelvis endringen av russisk importregelverk for laks medført at kun ett slakteri i Troms er godkjent for eksport dit .	Ovdamearkka dihte leat ruošša njuolggadusat mat gusket dasa ahte olgoriikkas oastit luosa rievdaduvvon ja dat lea váikkuhan dasa ahte dušše okta luossanjuovahat Romssas lea dohkkehuvvon Ruššii vuovdit luosaid .
Nye krav blir stilt til fiskeri- og havbruksnæringen som følge av markedets økte fokus på sporbarhet og dokumentasjon av alle matvarer .	Oñña gáibádusat čuožžilit guolástus- ja mearradoalloealáhussii go márkan čalmmustišgoahtá borramušgálvvuid guorranvejolašvuoñaid ja duoñaštusaid .
Den tradisjonelle rekeindustrien i Troms er kraftig redusert grunnet manglende lønnsomhet , blant annet som følge av økt tilbud av varmtvannsreker .	Árbevirolaš reahkaindustriija Romssas lea garrasit geahpeduvvon danne go ii leat gánnáhahtti , earret eará go lieggačáhcereahkaid fálaldagat leat lassánan .
Samtidig er produksjonskapasiteten til de to gjenværende anleggene økt betydelig .	Seammás leat dan guokte báhcán rusttega buvttadannávccat sturron .
Det er i dag ikke rene havgående reketrålere igjen i Troms .	Dál eai leat Romssas šat čielga mearramanni reahkafatnasat .
4.3.1 Fiskeressursene Framover er det en stor utfordring å få en positiv utvikling i de viktigste fiskeressursene og få gjenopprettet de lokale gytebestander .	4.3.1 Guolleresurssat Ovddos guvlui stuorra hástalus lea oažžut deaŧaleamos guolleresurssaid ovdánit bures , ja oažžut ruovttoluotta ovddeš báikkálaččat goññi guollešlájaid .
Hardere beskatning av lokale selbestander vil også gi bedre muligheter for lokale fiskerier .	Jos eambbo bivdojit báikkálaš njuorjohivvodagat , de datge attášii báikkálaš guolásteapmái buoret vejolašvuoñaid .
Flere arter har potensiale til utnyttelse i næringssammenheng , men dette forutsetter en betydelig FoU-innsats som kartlegging av bestander og utvikling / tilpasning av fiskeredskaper .	Máŋgga šlájas lea gealbu šaddat ávkin ealáhusaid olis , muhto eaktun dasa leat DjO-searvamat hivvodatkártemii ja bivdosiid heiveheapmái ja buorideapmái .
4.3.2 Fiskeflåten Flåteleddet i Troms er differensiert med en betydelig havgående flåte , og en sterk kystflåte .	4.3.2 Guolástanfatnasat Romssas fatnasiid joavku lea máŋgga šládjii , go leat arvat áhpefatnasat ja ollu riddofatnasat .
Troms har hatt en reduksjon i antall hovedyrkesfiskere som er sterkere enn på landsbasis .	Romssas lea sin lohku njiedjan , geaid váldoealáhus lea guolásteapmi , ja nu lea dahkan eambbo go riikkas muñui .
Rekrutteringen til yrket går ned , og gjennomsnittsalderen blant fiskerne øker .	Oñña olbmuidge lohku lea njiedjan , guñet álget ealáhussii , ja guolásteddjiid gaskamearálaš ahki goargŋu .
I mange bygder utgjør kombinasjonsfisket en viktig næringstilpasning , mens de nasjonale rammebetingelsene i liten grad er tilpasset slik drift .	Máŋgga gillái lotnolaš guolásteapmi lea deaŧalaš ealáhusheivehallan , muhto riikkalaš rápmaeavttut leat vánit heivvolaččat dakkár doaimmaide .
Innføring av adgangsbegrensning i stadig flere fiskerier har gitt en omstrukturering av næringen som har konsekvenser for både sysselsetting og bosetting langs kysten .	Eanet ja eanet guolástemiide ráddjejuvvo olbmuid vejolašvuohta searvat , ja dat hábme ealáhusa struktuvrra nu ahte čuohcá sihke bargosajiide ja ássamiidda miehtá mearragátti .
Det er viktig å få reguleringene utformet slik at de stimulerer tilbakeføring av rettigheter til landsdelen .	Deaŧalaš lea reguleremiid hábmet nu ahte buktet vuoigatvuoñaid ruovttoluotta riikkaoassái .
4.3.3 Fiskeindustri Forhold som svingninger i ressursgrunnlaget , strukturelle forhold i fiskeflåten , endringer i handelsmønsteret for fisk og endringer i landingsmønsteret til andre lands fartøy påvirker strukturene innenfor fiskeindustrien .	4.3.3 Guolleindustriija Dakkár áššit go guollehivvodagat , bivdofanasstruktuvrrat , guollegávppašeami minstarat ja olgoriikkalaš fatnasiid guollebuktimiid nuppástusat váikkuhit guolleindustriija siskkáldas struktuvrraide .
Troms har i dag en sterk posisjon som landingssted for fisk og fiskeprodukter til en lokaleid industri .	Romssas lea odne nana sajádat dakkár báikin masa buktet guliid ja guollebuktagiid báikkálaš industriijii .
Rekeindustrien har en stor betydning for fylket , med flere moderne produksjonsanlegg .	Reahkaindustriija mearkkaša ollu fylkii , mas leat máŋga stuorra buvttadanrusttega .
Det må arbeides aktivt for å opprettholde og styrke rammebetingelsene for verdiskaping i rekenæringen .	Dárbu lea bargat árjjálaččat vai reahkaealáhusa árvohahkama rápmaeavttut bissot ja nannejuvvojit .
I planperioden må det bli økt verdiskaping basert på råstoffet som nå transitteres gjennom regionen .	Plánaáigodagas ferte árvoháhkan lassánit varasávdnasiid vuoñul mat dál dušše fievrriduvvojit guovllu čaña .
På lengre sikt kan også oppdrettstorsk få betydning med tanke på å bedre industriens råstofftilgang gjennom året .	Guhkibu vuollái maiddái biebmodorskige sáhttá leat deaŧalaš , go buorida varasávnnasboahtima industriijii miehtá jagi .
Framover er det viktig at fiskeindustrien videreutvikler sine konkurransefortrinn som tilgang på fersk fisk av høy kvalitet .	Go varasávdnasiid kvalitehtas váldojuvvo vára , de lea vejolaš ráhkadit buktagiid maid ovddas mákset buriid hattiid gávpemárkaniin .
Ved samarbeid mellom fiskeindustri og fiskeflåte kan kvaliteten på landingene heves , noe som vil gi økt lønnsomhet hos begge parter .	Guollebuktimiid lea vejolaš buoridit go guolleindustriija ja guollefatnasat gulahallet ja barget ovttas , ja dat gánnáha goappašiid oasálaččaide .
4.3.4 Oppdrett Det er et økende behov for settefisk til lakseoppdrett i Troms og Finnmark , og det er i dag underdekning av egenprodusert smolt .	4.3.4 Guollebiebman Romssas ja Finnmárkkus dárbbašit luossabiebmanrusttegat eanet ja eanet veajehiid , ja odne dáppe buvttadit menddo unnán luossaveajehiid .
Beredskapsmessige hensyn taler for økt lokal produksjon av smolt .	Válmmasvuoña dárbbut gáibidit ahte báikkálaš veajetbuvttadeapmi ferte stuorrut .
Samtidig har flere av oppdretterne egne settefiskanlegg som produserer smolt til eget bruk .	Seammás leat máŋgga biebmanrusttegis sierra veajetrusttegat mat buvttadit veajehiid iežaset atnui .
I fylkesplanperioden kan det forventes en restrukturering i oppdrettsnæringen , som innebærer både oppkjøp av konsesjoner og splitting av konsern i mindre enheter .	Jáhkehahtti lea ahte fylkkaplána áigodagas hábmejit guollebiebmanealáhusa struktuvrra oññasis , mii mielddisbuktá ahte unnit osiide juohkásit gávpesearvvit ja ahte konsešuvnnat mannet gávpegálvun .
Troms har et stort produksjonspotensiale innen oppdrett , og det er store forventninger til utvikling av nye arter som torsk , steinbit , skjell og kråkeboller .	Romssas leat stuorra buvttadanvejolašvuoñat guollebiebmamis , ja vuordámušat leat ahte guollebiebmanovdáneapmi buktá ealáhussii oñña šlájaid , nugo dorski , stáidnára , skálžžuid ja gáranasruittuid .
På dette området gjenstår det enda mye FoU-arbeid .	Dán suorggis lea ain dagakeahttá ollu DjO-bargu .
For enkelte nye arter kreves det tilrettelegging med hensyn til distribusjon og omsetning .	Hástalus lea ceahkkádit ja gávppáiduhttit dutkanbohtosiid , go dat gáibida hirbmat ollu ruhtanávccaid .
23	Muhtun oñña šlájaid lea dárbu heivehit distribušuvnna ja joñiheami dáfus .
Villmarksfisk er et pilotprosjekt for oppdrett av Altevassrøye med et landbasert anlegg .	Meahcceguollebivdu lea pilotprošeakta mas bibmet Álttesjávrirusttegis rávdduid .
Dette er et tiltak som er bygd opp i samarbeid med ulike fag og forskningsmiljø , og er en spennende nyvinning innenfor oppdrettsnæringen .	Dát doaibmabidju lea boahtán johtui sierranas fága- ja dutkanbirrasiid ovttasbarggu geažil , ja dat lea miellagiddevaš oñas guollebiebmanealáhusas .
I planperioden må det være et helhetlig fokus på satsingen innenfor havbruksnæringen i Troms , slik at utviklingsarbeidet får den retning som gagner fylket best .	Romssas ferte plánaáigodagas leat oppalaš čalmmusteapmi mearradoalloealáhussii , nu ahte ovddidanbargguid čañaheapmi lea nu ávkkálaš fylkii go fal vejolaš .
Kystsonen må utnyttes effektivt med hensyn til areal .	Mearragátti viidodagat fertejit váldojuvvot atnui jierpmálaččat .
Samtidig vil økt press på kystsonen , blant annet gjennom ny næringsutvikling , stille nye kunnskapskrav både om biologiske og miljømessige forhold .	Seammás šaddá nu , go mearragátti álget geavahit eambbo ja eambbo , ee. oñña ealáhusaide , ahte čuožžilit gáibádusat ahte olbmos leat biologalaš ja biraslaš diliid birra máhttu .
Innsatsområder • Fylkeskommunen må ta en lederrolle for den regionale utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i Troms , og utnytte de fortrinn som finnes i fylket .	Ulbmilsuorggit • Fylkkasuohkan ferte váldit badjelasas joñiheaddji rolla guolástus- ja mearradoalloealáhusa guvllolaš ovddideamis Romssas , ja geavahit fylkka ovdamuniid .
• Det må arbeides for at strukturendringer i fiskeri- og havbruksnæringen fremmer samfunns- og næringsutvikling i fylket , med en fortsatt desentralisert profil .	• Fertet bargat dan badjelii ahte guolástus- ja mearradoalloealáhusa struktuvranuppástusat leat ávkin servodat- ja ealáhusovdáneapmái fylkkas , go lávdadanprofiila joatká .
• Økonomisk virkemiddelinnsats mot fiskeri- og havbruksnæringen må bidra til å sikre regionale mål for utvikling .	• Guolástus- ja mearradoalloealáhusa vástevaš váikkuhangaskaoamit fertejit sihkkarastit guvllolaš ovddidanulbmiliid .
• Kompensasjonsordninger knyttet til areal , ressurs- og produksjonsrettigheter må utredes i planperioden , og konsekvensutredes før innføring .	• Buhtadusortnegat mat čatnasit viidodagaide , resurssaide ja buvttadanvuoigatvuoñaide , fertejit čielggaduvvot plánaáigodagas , ja váikkuhusčielggadeapmi , ovdalgo álggahuvvojit .
• Tema som rekruttering , rettigheter og fordeling av disse må gis økt fiskeripolitisk fokus .	• Dakkár fáttát go rekruteren , vuoigatvuoñat ja daid juogadeapmi fertejit čalmmustuvvot eambbo guolástuspolitihkas .
• Fiskeindustriens lokalisering må fortsatt være et fortrinn i råstoffmarkedet .	• Guolleindustriija ásaheami vuoññu ferte ain leat báikki lagašvuohta varasguollehivvodagaide .
Rammevilkårene for industrien må styrkes i form av forbedring av råstofftilgang og markedsforhold samt økt verdiskaping av fisk som nå transitteres gjennom fylket .	Industriija rápmaeavttut fertejit nannejuvvot dainna lágiin ahte gávpemárkandilálašvuoñat buoriduvvojit ja beassat geahpeduvvo varasguollehivvodagaid , ja ahte varasguolit mat mannet fylkka čaña , muohkaduvvojit fylkkas vai árvu stuorru .
• Det må satses på bruk av fangstmetoder og en fangstbehandling som gir best mulig råstoffkvalitet .	• Eambbo searat biddjojuvvojit bivdovugiide ja sálašmuohkadeapmái mat eanemusat buoridit varasávnnaskvalitehta .
• Arbeidet med tilrettelegging for økt produksjon av settefisk av laks og ørret i Troms må videreføres .	• Joatkit dilálašvuoñaid láhčima nu ahte lea vejolaš eambbo buvttadit luossa- ja dápmoveajehiid gilvinguollin Romssas .
• En regional strategi for utvikling av marine arter i oppdrett må utformes .	• Guvllolaš strategiija ferte hábmejuvvot mariidna šlájaid biebmama várás .
Det må arbeides for opprettelse av strategiske selskap eller programmer som bidrar til oppskalering og kommersialisering av nye arter i oppdrett , samt tilrettelegging for systemer for distribusjon og omsetning .	Strategalaš gávpeservviid dahje prográmmaid vuoññudeami badjelii lea dárbu bargat , go dat leat mielde ceahkkádeamen ja gávppáiduhttimin oñña šlájaid geavaheami guollebiebmamis , ja systemat fertejit heivehuvvot guollebuktagiid fievrrideami ja joñiheami várás .
• Det må arbeides for å redusere areal som flaskehals for den videre utviklingen av oppdrettsnæringen .	• Bargu ferte dahkkojuvvot mii unnida viidodatvátnivuoña , go dat hehtte guollebiebmanealáhusa ovdáneames eambbo .
Muligheter for samlokalisering av ulike arter i oppdrett må utredes , siden dette kan øke produksjonspotensialet og bidra til å redusere båndlagte lokaliteter .	Čielggaduvvot ferte leago vejolaš ovtta báikái bidjat sierralágan náliid biebmanrusttegiid , go dat sáhttá stuorrudit buvttadannávccaid ja leat mielde čoavdimin eará báikkiid .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Det må etableres en omforent nasjonal strategi basert på regionale fortrinn for videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen , og det må følge virkemidler med strategien ( e ) .	Riikkalaš dási oasáluš • Ásahuvvot ferte earáláhkáiovttastuvvon riikkalaš strategiija , man vuoññun leat guvllolaš ovdamunit guolástus- ja mearradoalloealáhusa ovddideami dáfus , ja váikkuhangaskaoamitge fertejit čuovvut strategiija ( id mielde .
• Regelverket må tilpasses nye behov som følge av fokus på kvalitetssikring og sporbarhet .	• Láhkaásahus ferte heivehuvvot oñña dárbbuide dainnago čalmmusteapmi lea kvalitehtasihkkarastimii ja guorranvejolašvuoñaide .
• Fiskeri- og havbruksnæringen er en kompleks næring , og derfor bør virkningene av nye regelverk og virkemidler konsekvensutredes .	• Guolástus- ja mearraealáhus lea kompleksa ealáhus , ja danne berrejit oñña njuolggadusčoahkiid ja váikkuhangaskaomiid váikkuhusat guorahallojuvvot .
Eksempelvis må nye spesifikasjoner som påvirker salg av settefisk av laks og ørret ta hensyn til at det er mangel på settefisk i fylket .	Ovdamearkka dihte fertejit oñña spesifikašuvnnat mat váikkuhit gilvinluossaveajehiid ja gilvindápmotveajehiid vuovdimii váldit vuhtii ahte fylkkas váilot gilvinveajehat .
Ved planlegging innenfor havbruksnæringen må sårbarhets- og beredskapsvurderinger gjennomføres på regionalt nivå .	Go mearradoalloealáhusa siskkobealde plánejuvvo , de ferte raššivuoña ja válmmasvuoña bealitge árvvoštallojuvvot guvllolaš dásis .
• Det må bli økt regional innflytelse over forvaltningsoppgavene tilknyttet fiskeri- og havbruksnæringen .	• Guovllut fertejit oažžut eambbo válddi váikkuhit daidda hálddašandoaimmaide mat čatnasit guolástus- ja mearradoalloealáhussii .
Dette inkluderer vurdering og gjennomføring av bestandsmessig lokale forvaltningsmodeller .	Dat fátmmasta maid válddi árvvoštallat ja čañahit dihto guollenáliid dáfus báikkálaš hálddašanmálliid .
Forvaltningen av fiskeriene må gi et mest mulig stabilt langtidsutbytte .	• Guolástusaid hálddašeapmi ferte leat nu ahte lea guhkesáigásaš bissovaš gánnáhahttivuohta .
Uutnyttede arter og bestander i Barentshavet må kartlegges , og det må innføres en sterkere beskatning av sel .	Barentsábi geavatkeahtes šlájat ja hivvodagat fertejit kártejuvvot , ja njuorjjuid lea dárbu garraseappot geahpedit .
Det må utføres omfattende kartlegging av kyst- og fjordsystemene i forhold til oppvekstområder , gytefelt m.m. for ulike fiskeslag .	• Riddo- ja vuotnasystemaid viiddis kártema lea dárbu čañahit iešguñetlágan guollešlájaid šaddanguovlluid , goññanbáikkiid jna. dihte .
Strukturering av fiskeflåten må ta distriktsmessige og fiskeripolitiske hensyn .	• Guollefatnasiid struktureren ferte váldit guovlluid ja guollepolitihka vuhtii .
Det må være mulighet for tilfredsstillende lønnsomhet innenfor alle størrelsesgrupper .	Ferte leat vejolaš dohkálaš gánnáhahttivuhtii buot sturrodatjoavkkuid siskkobealde .
Rettigheter må tilbakeføres landsdelen .	Vuoigatvuoñat fertejit buktojuvvot ruovttoluotta riikkaoassái .
Reguleringssystemet må utformes slik at det ikke tilrettelegger for konsentrasjon av fiskerettigheter på få hender .	Regulerensystema ferte hábmejuvvot nu ahte ii daga vejolažžan čohkket guolástusvuoigatvuoñaid moatti gihtii .
Det må arbeides for rekrutteringsmuligheter for ungdom til fiskeryrket .	• Guolástussii ferte bargojuvvot nuoraid rekruterenvejolašvuoñaid .
Det må utvikles reguleringsmodeller som gjør det attraktivt å levere fisk av høy kvalitet .	• Dakkár regulerenmállet fertejit ovddiduvvot mat dahket sávahahttin buktit guliid main leat alla kvalitehta .
Regelverket må tilpasses fiskeindustriens behov for jevnere tilgang på råstoff .	• Njuolggadusat fertejit heivehuvvot guolleindustriija dárbbuide oažžut varasávdnasiid jeavddaleappot .
Leveringsplikten for trålerflåten må opprettholdes .	• Troláriid buktingeatnegasvuohta ferte bisuhuvvot .
4.4 Kombinasjons / kulturbaserte næringer Gjennom prosjektet ” Kombinasjonsnæringer langs en fjord ” er det gjort positive erfaringer med tilrettelegging for kombinasjonsnæringer .	4.4 Lotnolas / kulturvuñot ealáhusat ” Kombinasjonsnæringer langs en fjord ” nammasaš prošeavttas leat leamaš positiiva vásáhusat lotnolas ealáhusaid heivehallamis .
Ved å kombinere ulike næringer , kan man oppnå effektiv ressursutnyttelse , samt økt næringsgrunnlag i distriktene .	Go sierralágan ealáhusat kombinerejuvvojit , de lea vejolaš oažžut áigái beaktilis resursageavaheami , ja vel viiddidit guovlluid ealáhusvuoñu .
Tradisjonelt har jordbruk og fiske vært kombinert .	Árbevierru lea leamaš kombineret eanandoalu ja guolástusa .
Videre er det muligheter til kombinasjon med blant annet husflid , håndverk , reiseliv og kultur .	Dasto lea vejolaš kombineret ee. dujiin , ruoktodujiin , mátkkoštanealáhusain ja kultuvrrain .
Kulturbaserte næringer utgjør et sammensatt felt 19. Formålet med kulturbasert næringsutvikling er å utvikle levedyktige bedrifter og arbeidsplasser og et element i utvikling av bostedskvaliteter og stedsutvikling lokalt og regionalt .	Kulturvuñot ealáhusat leat seagáš suorgi 19. Kulturvuñot ealáhusovdáneami ulbmil lea ovddidit eallinnávccalaš fitnodagaid ja bargosajiid ja lea oassi ássankvalitehta- ja báikegoddeovdáneamis báikkálaččat ja guvllolaččat .
Viktige kjennetegn ved kulturbasert næringsutvikling er kreativitet , kulturkompetanse og ideer .	Kulturvuñot ealáhusovdáneami deaŧalaš dovdomearkkat leat hutkkáivuohta , kulturgealbu ja fuomášumit .
Kulturbaserte næringsprosjekter befinner seg ofte i en gråsone mellom ulike samfunnsog politikkområder som kultur , næring og distriktsutvikling .	Válddahallan lea vuoññuduvvon kultur-Retur rapport 4/2007-raportta oassái , maid NIFU / STEP lea dahkan Gielda- ja guovlodepartementta ovddas .
Det er derfor relevant å se på i hvilken grad støttesystemet legger til rette for en langsom og gradvis overgang til økonomisk selvstendige og levedyktige bedrifter .	Danne lea áššáigullevaš guorahallat man muddui doarjjavuogádat láhčá dili fitnodagaide gulul ja dañistaga iešheanalaččat ja eallinnávccalaččat birgegoahtit ekonomalaččat .
Innsatsområde • Det må i perioden satses sterkere på tilrettelegging for kombinasjonsnæringer .	Ulbmilsuorggit • Áigodagas lea dárbu eambbo searaid bidjat lotnolas ealáhusaid heivehallamii .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Det må tilrettelegges for kombinasjonsnæringer i distriktet , både gjennom rammebetingelser og virkemidler .	Riikkalaš dási oasáluš • Guovlluin lea dárbu lotnolas ealáhusaide láhčit dilálašvuoñaid , sihke rápmaeavttuiguin ja váikkuhangaskaomiiguin .
Kombinasjonsnæringer må bli et satsingsområde i regjeringas småsamfunnssatsing .	Lotnolas ealáhusat fertejit šaddat ulbmilsuorgin ráññehusa unnaservodatáŋgiruššamis .
4.5 Petroleum I regjeringen Stoltenbergs politiske plattform understrekes det at nordområdene , som et energipolitisk kraftsentrum , er Norges politiske satsingsområde .	4.5 Petroleum Stoltenberga ráññehusa politihkalaš vuoññu deattuha ahte davveguovllut , energiijapolitihkalaš fápmoguovddážin , leat Norgga politihkalaš áŋgiruššansuorgi .
blir det konstatert at de store ressursene i nord må komme befolkningen til gode .	Davveguovlodieñáhusas 20 boahtá ovdan ahte stuorra resurssat davvin galget boahtit álbmogii buorrin .
Det vil her være avgjørende om landsdelen selv makter å tilrettelegge for nødvendige regionale rammer som bidrar til økonomisk vekst , samfunns- og næringsutvikling .	Mearrideaddjin lea ahte riikkaoassi ieš nákce láhčit dárbbašlaš guvlloláš rápmáid mat váikkuhit ekonomalaš ovdáneapmái , servodat- ja ealáhusovdáneapmái .
Troms fylkeskommune vil bidra til at det innen 2010 foreligger et revidert rammeverktøy og planverktøy som vil få betydning for innholdet av forvaltningsplanen og videre konsekvensutredningsprosesser .	Romssa fylkkasuohkan bargá dan ovdii ahte ovdal 2010 galgá gávdnot dárkkistuvvon rápmagaskaoapmi ja plánagaskaoapmi mii váikkuha hálddašanplána sisdollui ja viidáset váikkuhusčielggadanproseassaide .
Revisjonen av den helhetlige forvaltningsplanen i 2010 må i sterkere grad fokusere på mulige samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsaktivitet i nord så vel som de miljømessige .	Ollislaš hálddašanplána dárkkisteapmi 2010:s fertešii lassin davvi petroleumdoaimmaid birasguoskevaš lassiváikkuhusaide maiddái eanet čalmmustit vejolaš servodatguoskevaš lassiváikkuhusaid .
Skal petroleumsutviklingen bidra til størst mulig regional og lokal verdiskaping bør det fokuseres på langsiktige og stabile ringvirkninger .	Jus petroleumovdáneapmi galgá buktit stuorámus lági mielde guvllolaš ja báikkálaš árvoháhkama , de fertet čalmmustahttit guhkesáigge ja dássidis lassiváikkuhusaid .
Verdiskapningspotensialet ved drift av anlegg over tid vil være betydelige .	Rusttegiid doaimmaheami árvoháhkanpotensiála áiggi mielde lea mearkkašahtti .
Erfaringer viser at det er i driftsfasen det skapes størst direkte ringvirkninger over tid innen sysselsetting , lokale og regionale leveranser av varer og tjenester , kapitaltilførsel og investeringer .	Vásáhusat čájehit ahte lea doaimmahanmuttos goas áiggi mielde hábmejuvvojit stuorámus njuolggo lassiváikkuhusat bargguiduhttima , báikkálaš ja guvllolaš gálvo- ja bálvaluslágidemiid , kapitálalasihemiid ja investeremiid ektui .
Derfor vil det være viktig å utvikle bedriftsutviklingsprogrammer basert på behov og krav til kvalifikasjoner til leverandører som skal utføre vedlikeholdsoppgaver og modifikasjoner på anlegg under drift .	Danne lea deaŧalaš ovdánahttit fitnodatovddidanprográmmaid mat leat vuoññuduvvon daid lágideddjiid gealbodárbbuide ja - gáibádusaide geat galget fuolahit ja divodit rusttegiid mat leat doaimmas .
Det må også satses på langsiktig lønnsomhet fra petroleumsvirksomheten i de deler av verdikjeden med størst regionale ringvirkninger .	Ferte maiddái vuoruhit petroleumdoaimma guhkesáigge gánnáhahttivuoña dain osiin árvoráiddus main leat stuorámus guvllolaš lassiváikkuhusat .
Dette gjelder både regional utnyttelse av gass til industri og energiformål , regional bruk av petroleum som råstoff samt avledet virksomhet fra olje og gassindustrien .	Dat guoská sihke guvllolaččat ávkkástallat gássa industriijii ja energiijaulbmiliidda , guvllolaččat geavahit petroleuma álgoávnnasin ja oljo- ja gássaindustriija suorggiduvvon doaimmaide .
Næringslivet må satse på områder der landsdelen har et fortrinn slik som oljevernberedskap , overvåking , avfallshåndtering .	Ealáhuseallin ferte vuoruhit daid surggiid main riikkaoasis lea ovdamunni nugo oljosuodjalusgearggusvuohta , bearráigeahččan , doappargieñahallan .
Samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter og FoU-miljøer i Nord-Norge og den etablerte norske leverandørindustrien vil være viktig for å kunne satse på etablering av næringsklynger .	Davvi-Norgga fitnodagaid ja DjO-birrasiid ja ásaiduvvon norgga gálvolágideaddjiindustriija ovttasbargooktavuoñat leat deaŧalaččat vai sáhttá vuoruhit ealáhusovttastusaid ásaheami .
Her bør det også være en prioritert satsing å legge til rette for etableringer av bedrifter med tyngde i petroleumsindustrien .	Dakko berrešii maiddái vuoruhit nu ahte láhčá dili ásahit fitnodagaid main lea deaddu petroleumindustriijas .
Det bør sikres betingelser som bidrar til at disse etableringene styrker den regionale og lokale næringen som industrimotorer i arbeidet med å utvikle internasjonale konkurransedyktige næringsklynger i landsdelen .	St. dieñáhus 30 ( 2004-2005 ) Muligheter og utfordringer i nord guvllolaš ja báikkálaš ealáhusa ja doibmet dego industriijamohtor barggus ovddidit riikkaidgaskasaš ceavzilis ealáhusovttastusaid riikkaoasis .
Erfaringene fra andre fylker viser at det er ilandføring av gass og driftsfunksjoner for felt som gir muligheter for næringsutvikling .	Eará fylkkaid vásáhusat čájehit ahte gássa gáddáibuktin ja gássabohkanbáikkiid doaibmafunkšuvnnat dat addet vejolašvuoñaid ovddidit ealáhusaid .
For Troms ligger mulighetene innenfor felt som marin produksjon , energi , miljøovervåkning og beredskap , logistikk , prosjektering , ingeniørtjenester og privat tjenesteyting .	Romssa vejolašvuoñat leat dakkár suorggit go mariidna buvttadeapmi , energiija , birasbearráigeahčču ja válmmasvuohta , logistihkka , projekteren , inšenearabálvalusat ja priváhta bálvalusat .
Det bør opprettholdes og utvikles ny aktivitet der det er etablert virksomhet fra før .	Berrešit bisuhit doaimmaid ja ovddidit oñña doaimmaid doppe gosa juo leat vuoññuduvvon doaimmat ovddežis .
Fokus må rettes mot petroleumsaktivitet i nordområdene og på norsk og russisk side i Barentshavet .	Čalmmusteapmi ferte leat davveguovlluid petroleumdoaimmaide sihke ruošša ja norgalaš oasis Barentsábis .
En trussel for dette bilde er langvarig stans i letevirksomhet i nord som da vil føre til en nedbygging av kompetansemiljøene .	Dán dili áitta lea davveguovlluin ohcandoaimmaid guhkesáigásaš bissáneapmi , mii dagaha dan ahte máhttobirrasat unnot .
Den mer langsiktige hovedutfordringen for den tradisjonelle leverandørindustrien , spesielt verfts- og ingeniørvirksomheten , blir å tilpasse seg et framtidig marked med nye utbyggingsløsninger og ny teknologi i petroleumsindustrien .	Árbevirolaš lágideaddjiindustriija , erenomážit skiipahuksehat- ja inšenearadoaimmaid , guhkesáigge váldohástalus lea heivehit iežaset boahtteáigge petroleumindustriija gávpemárkaniidda mas leat oñña huksenčovdosat ja oñña teknologiija .
Viktige forutsetninger for at petroleumsindustrien skal utvikles til en ny basisnæring i nord er at landsdelen tiltrekker seg nødvendig kompetanse .	Deaŧalaš eavttut dasa ahte petroleumindustriija galgá ovddiduvvot oñña vuoññoealáhussan davvin lea ahte riikkaoassi geasuha dárbbašlaš gealbbu .
Dette innebærer at det må satses på rekruttering og utdanning både på videregående skole og på høyere utdanning innenfor tekniske fag .	Dat mielddisbuktá ahte ferte vuoruhit oččodeami ja oahpu sihke joatkkaskuvllain ja alit oahppu teknalaš fágain .
Petroleumsaktiviteten i nord – fra Helgeland til Barentshavet , i størst mulig grad må ledes fra nord .	Davvi petroleumdoaimmaid – Helgelánddas Barentsáhpái , fertešii eanemus lági mielde hoidet davvin .
Landsdelen må og skal tilføres beslutnings- og ledelseskompetanse .	Riikkaoassi ferte ja galgá oažžut mearridan- ja joñihangealbbu .
Forvaltningsplanen legger de overordnede rammene for eksisterende og ny virksomhet i havområdet , og det legges til rette for sameksistens mellom næringer som fiskeri , sjøtransport	Hálddašanplána bidjá bajimuš rápmáid dáláš ja oñña doaimmaide mearrabirrasis , ja dat láhčá dili nu ahte ealáhusat nugo guolásteapmi , mearrajohtolat ja petroleumdoaibma galget searválagaid doaibmat .
Hensikten med planen er å etablere en forvaltning som er helhetlig og økosystembasert .	Plánaáigumuš lea ásahit ollislaš ja ekovuogádatvuoññuduvvon hálddašeami .
Innsatsområder • Petroleumsmiljøene må styrkes i nord .	Ulbmilsuorggit • Petroleumbirrasiid fertejit nannejuvvot davvin .
Harstad skal fortsatt ha status som oljesenter i nord ved at tillagte oppgaver opprettholdes og videreutvikles .	Háršttás galgá ain leat davi oljoguovddášárvu dainna lágiin ahte doaimmat mat leat dohko biddjojuvvon , bissot ja ovddiduvvojit eambbo .
Tromsø med sitt forsknings- og kompetansemiljø må i sterkere grad bli synlig i utviklingen av oljeindustrien i nord .	Romsa mas leat dutkan- ja máhttobirrasat , ferte eambbo boahtit oidnosii oljoindustriija ovdáneamis davvin .
De tre nordlige fylkeskommunene må styrke sitt samarbeide om tilrettelegging for petroleumsvirksomhet .	Golbma davimus fylkkasuohkana fertejit nannet ovttasbargguset petroleumdoaimmaid heivehallamis .
• Nordnorsk markedsandel i petroleumsvirksomheten må økes gjennom kompetansehevingstiltak og nettverksbygging .	• Davvinorgalaš gávpemárkanoassi petroleumdoaimmas ferte lassánit dainna lágiin ahte máhttodássi buoriduvvo ja fierpmádat huksejuvvo .
• Kompetansebasert næringsvirksomhet i nord må økes gjennom bl.a. industriell utnyttelse av gass .	• Davvin máhttovuññosaš ealáhusdoaimmat fertejit lassánit ee. gássa industriijalaš ávkinatnimis .
• Infrastruktur må styrkes bl.a. gjennom et distribusjonssystem for gass .	• Infrastruktuvra ferte buoriduvvot ee. gássa distribušuvdnasystema bokte .
• Det må være fokus på prinsippet om bærekraftig utvikling og miljø ved å prioritere tiltak som går på å erstatte eksisterende energiløsninger med gass , spesielt i transportsektoren .	• Čalmmusteapmi ferte leat gánnáhahtti ovdádusa vuoññojurdagii ja birrasii dainna lágiin ahte vuoruhuvvot šaddet doaimmat mat galget gássain buhttet dáláš energiijačovdosiid , erenoamážit fievrrádussuorggis .
• Petroleumsplanen for Troms må revideres .	• Romssa petroleumplána ferte oñasmahttojuvvot .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Letevirksomheten må være på et forutsigbart og jevnt nivå .	Riikkalaš dási oasáluš • Ohcandoaimmaid ferte leat vejolaš ovddalgihtii diehtit , ja dat galget leat jeavddalaččat .
• Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet bør ikke føre til letestans , men danne et godt grunnlag for nye tildelinger og større aktivitet i nord .	• Barentsábi oppalaš hálddašanplána ii berrešii bissehit ohcamiid , muhto dasto leat buorre vuoññun oñña juohkimiidda ja stuorit doaimmaide davvin .
• Det må arbeides for at utnyttelse av petroleumsressursene med tilhørende virksomheter gir ringvirkninger regionalt .	• Lea dárbu bargat vai petroleumsresurssaid geavaheapmi ja dan mielddásaš doaimmat váikkuhit guovlluide .
4.6 Øvrig industri Verksteds- og annen industri opererer i et tøft konkurransemarked , og de store utfordringene framover vil fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert på design , kundetilpasning , kvalitetssikring , ny teknologi samt allsidig kompetanse .	4.6 Industriija muñui Divohatindustriija ja eará industriijat barget garra gilvalanmárkanis , ja boahtteáigásaš stuorra hástalus sidjiide lea dahkat gilvalanovdamuniid man vuoññun lea hábmen , áššehasheivehallan , kvalitehtasihkkarastin , oñña teknologiija ja viiddis máhttu .
Generelt preges denne industrien av små enheter som har begrensede muligheter til å foreta nyskaping og store teknologiinvesteringer .	Oppalaččat dán industriija dovdomearka leat unna oasit main leat ráddjejuvvon vejolašvuoñat oñasmahttit ja ruhtadit stuorra teknologiija .
I en situasjon med økende konkurranse både om markeder og arbeidskraft må industrien utnytte tilgjengelig kompetanse hos begge kjønn .	Go dilli šaddá nu ahte gilvu lassána sihke gávpemárkaniid ja bargonávccaid alde , de industriija ferte ávkin geavahit goappašiid sohkabeliid máhtu .
Samtidig som Snøhvitutbyggingen finner sted har den nordnorske verftsindustrien vært preget av konkurser og nedleggelser .	Seammás go leat hukseme Snøhvit-ráhkadusa leat davvinorgga skiipahuksenindustriijas leamaš reastaluvvamat ja heaittiheamit .
I tillegg har verftsindustrien i Sør- Norge nærmest opplevd en boom de senere årene .	Dasa lassin lea Lulli-Norgga skiipahuksenindustriija vásihan allakonjuktiiva áiggiid daid maŋimuš jagiid .
Årsaken til utviklingen i nord kan tilskrives faktorer som strukturendring i flåten , nedbygging av sjøforsvaret i nord og endring av reparasjonsmønsteret for den russiske fiskeriflåten .	Sivat ovdáneapmái davvin sáhttet leat fanasveaga strukturrievdadusat , mearrasuodjalusa heaittiheamit davvin ja rievdadusat ruošša guolástanfatnasiid divvunminstaris .
Dette har ført til overkapasitet , små fortjenestemarginer , mindre handlefrihet og tap av kompetanse i bransjen .	Dat lea mielddisbuktán ahte suorggis leat liiggás návccat , unna dietnasat , unnit gávppašanfriddjavuohta ja ahte suorgi lea massán gealbbu .
For at verftsindustrien skal kunne møte den stadig økende konkurransen på de tradisjonelle markeder og gjøre nordnorsk verftsindustri til en lønnsom vekstbransje må det skje en omstilling fra reparasjon av fiskefartøy og andre fartøy til leveranser av tjenester til oppdrett og sjøredskaper , landbasert industri og petroleumsindustrien .	Vai skiipahuksenindustriija galgá nákcet gilvalit árbevirolaš márkaniin ja dagahit davvinorgga skiipahuksenindustriija gánnáhahtti suorgin , de ferte lassin guolástanfatnasiid ja eará fatnasiid divodeapmái maiddái lágidišgoahtit bálvalusaid guollebiebmamiidda ja mearrarusttegiidda , eananvuoññuduvvon industriijii ja petroleumindustriijii .
Utvinning av mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende og lønnsomheten i næringen avhenger dermed i betydelig grad av kraftprisen , samt konkurranseforhold i det globale	Minerálaresurssaid geavaheapmi gáibida viehka ollu fámuid ja ealáhusa gánnáhahttivuohta sorjá dasto buori muddui fápmohattiin , ja gilvalandilálašvuoñain máilmmi gávpemárkanis .
Det er påvist en del lovende forekomster som må utredes i planperioden 21. Arbeidet med ny minerallov er gjenopptatt , og de viktigste gjenstående momentene er forholdet til grunneierne og grunnforvaltningen i samiske områder .	Jáhkkimis buorit gávdnosat leat fuomášuvvon , ja daid lea dárbu čielggadit plánaáigodagas 21. Oñña minerálalága ráhkadanbargu lea fas álggahuvvon , ja deaŧaleamos báhcán momeanttat leat dat mat gusket sámi guovlluid eananeaiggádiidda ja eanavuoññohálddašeapmái .
Innsatsområde • Det må settes fokus på kompetansehevingstiltak innenfor industrien for å øke verdiskapingen .	Ulbmilsuorggit • Dárbu lea čalmmustit industriija máhttobuorideaddji doaibmabijuide buoridan dihte árvodahkama .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Det må settes fokus på industriens rammebetingelser for å øke verdiskapingen og konkurranseevnen .	Riikkalaš dási oasáluš • Čalmmustit lea dárbu industriija rápmaeavttuide vai buorránit árvodahkan ja gilvalannávccat .
• Lovverket omkring geologiske ressurser bør ivareta de regionale interessene og gi mulighet for en bærekraftig utvikling av sysselsettingen i sektoren .	Geologalaš resurssaid láhkaásahus berrešii vuhtii váldit guvllolaš beroštumiid ja addit suorggis vejolašvuoña bargosajiid lassánit gánnáhahtti láhkai .
Spesielt må det tas hensyn til at utnyttelse av geologiske ressurser skjer i harmoni med tradisjonell virksomhet i samiske områder .	Erenoamážit lea dárbu geahččat bearrái ahte sámi guovlluin geologalaš resurssaid geavaheapmi galgá árbevirolaš doaimmaide soahppevaš .
4.7 Tjenesteytende næringer De tjenesteytende næringene er svært viktige for sysselsettingen i fylket .	4.7 Bálvalusaddi ealáhusat Bálvalusaddi ealáhusat leat viehka deaŧalaččat fylkka bargosadjedillái .
Det må tilrettelegges for utvikling innenfor transportnæringene , IKT og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting ( KIFT ) .	Dárbu lea buoridit ovdáneami fievrrádusealáhusain , IKT ja máhttointensiiva gávppálaš bálvalusdoaimmain ( KIFT ) .
Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) kan framover gi store muligheter innenfor de tjenesteytende næringene .	Go diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( IKT ) geavahuvvo , de dat ovddos guvlui sáhttá addit stuorra vejolašvuoñaid bálvalusaddi ealáhusain .
IKT vil påvirke alle økonomiske sektorer , og dessuten organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold .	IKT váikkuha buot ekonomalaš 21
Utfordringene er hvordan distriktene skal være i takt med IKT-utviklinga , og på den måten legge til rette for at de tar del i veksten på dette området .	Geologalaš fylkkaprográmma bokte leat čuovvovaš gávdnosat dahkkojuvvon : Čuvges ja buhtes kálkageañgi Evenášši / Dielddá rádjeguovllus , čuvges ja buhtes dolomihtta Báhccavuonas , tálka Jáhkonjárggas ja ástageañgi Bearddus .
Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en sektor som er strategisk viktig for fylket .	Hástalusat leat mo guovllut galget bissot oalgálagaid IKT-ovdánemiin , ja nu maid leat mielde dán suorggi ovdáneamis .
En ytterligere svekkelse av denne sektoren vil kunne få langsiktig negative konsekvenser for næringsutviklingen i fylket .	Jos dát suorggi raššuduvvo ain eambbo , de das sáhttet šaddat guhkesáigásaš váikkuhusat fylkka ealáhusaid ovdáneapmái .
4.7.1 Kunnskapsintensive næringer Grunnlaget for FoU-avledet næringsvirksomhet er godt i Troms .	4.7.1 Máhttointensiiva ealáhusat DjO-vuñot ealáhusdoaimmaid vuoññu lea buorre Romssas .
Produkter og tjenester med nytt teknologi- og kunnskapsinnhold må ofte finne sitt marked internasjonalt , da hjemmemarkedet ikke er tilstrekkelig .	Buktagiid ja bálvalusaid oñña teknologiijain ja máhtuin fertejit dávjá leat riikkaidgaskasaš gávpemárkaniid várás , go riikka siskkáldas gávpemárkanat eai leat doarvái stuorrát .
Utfordringen er da å utvikle en regional næringspolitikk som gir næringslivet muligheter til å konkurrere på like vilkår med andre bedrifter nasjonalt og internasjonalt .	Hástalus lea nappo dalle ovddidit guvllolaš ealáhuspolitihka mii addá ealáhusdoaimmaide vejolašvuoña gilvalit ovttadássásaš eavttuiguin eará fitnodagaiguin riikkas ja olgoriikkas .
Dette innebærer tiltak som går på reduksjon av avstandsulemper og utvikling av attraktive og dynamiske næringsmiljøer .	Dat mearkkaša doaibmabijuid mat galget geahpedit guhkes gaskkaid buktin heajos beliid ja ovddidit geasuheaddji ja dynámalaš ealáhusbirrasiid .
Utviklingen av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer i distriktene bør stimuleres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse .	Oñña bargosajiid ráhkadeapmi guovlluid máhttointensiiva ealáhusaide berre movttiidahttojuvvot dainna lágiin ahte infrastruktuvra ja ovddidanbirrasat fállojuvvojit olbmuide geain leat alit máhttu .
Bioteknologi har stort verdiskapingspotensiale .	Bioteknologiijas lea stuorra árvodahkanvejolašvuoñat .
For å realisere potensialet , kreves det en klar visjon om satsing , og at politikere , næringsliv , myndigheter og FoU-miljøer slutter opp om dette og gjør klare prioriteringer . ”	Go dat vejolašvuoñat galget geavahuvvot , de gáibiduvvo čielga ulbmilvišuvdna , ja ahte politihkkárat , ealáhusdoaimmat , eiseválddit , DjO-birrasat dorjot dan , ja vuoruhit čielgasit . ”
Bioklynge Nord ” er eksempel på samhandling mellom	Bioklynge Nord ” lea ovdamearka dakkár ovttasdoaibmamis ealáhusdoaimmaid , DjO ja earáid gaskkas buoridan dihte hutkan- ja gávppáiduhttinnávccaid . ”
Bioklynge Nord må videreutvikles som et Norwegian Center of Expertise .	Bioklynge Nord ” ferte viidáset ovddiduvvot vai šaddá ” Norwegian Center of Expertise ” .
4.7.2 Nytenking , entreprenørskap og innovasjon Entreprenørskap fremheves av nåværende regjering22 , som en av de viktigste faktorene for innovasjon og utvikling , og en ønsker å legge til rette for læring av entreprenørskap i hele utdanningsløpet , det vil si fra barnehage til høyskole .	4.7.2 Oññaárvalusat , fidnohutkan ja oññahutkan Dálá ráññehus deattuha ahte fidnohutkan 22 lea okta dain deaŧaleamos fáktoriin oññahutkamis ja ovdáneamis , ja mii háliidit láhčit dili nu ahte sáhttá oahppat fidnohutkama olles oahpahusmannodagas , mii mearkkaša mánáidgárddis gitta allaskuvlii .
Det skal satses på å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på den kompetanse , de muligheter og fortrinn som ligger i regionen .	Fertet vuoruhit nannet oññaásahangráda fylkkas dan gealbbu , daid vejolašvuoñaid ja ovdamuniid vuoñul mat leat guovllus .
Et viktig fokusområde i denne satsningen , vil være å få flere unge og kvinner frem som gründere .	Deaŧalaš áŋgiruššansuorgi dán vuoruheamis lea oččodit eanet nuoraid ja nissonolbmuid fidnoálggaheaddjin .
Med utgangspunkt i Fylkesplanmelding 2005 har Troms fylkeskommune satt i gang et entreprenør- og innovasjonsprosjekt , ” Helhetlig gründersatsing for Troms ” , som er ment å være et handlings- og resultatorientert program som skal bygge videre på og samordne den eksisterende innsats , samt utvikle nye tiltak for å tilrettelegge for flere gründere i Troms .	Fylkkaplánadieñáhusa 2005 vuoñul lea Romssa fylkkasuohkan álggahan fidnohutki- ja oññahutkanprošeavtta ” Helhetlig gründersatsing i Troms ” , mii lea jurddašuvvon leat doaibma- ja boañusguvllot prográmma mii galgá hukset ja oktiiheivehit dáláš doaimmaid , ja ovddidit oñña bijuid láhčin dihte dili eanet fidnoálggaheddjiide Romssas .
Det må skapes strukturer i form av nettverk og arenaer , for å gi rom for erfaringsutveksling og kompetansebygging for målgruppen næringsog utviklingsarbeidere .	Fertet ráhkadit struktuvrraid nugo fierpmádagaid ja arenaid , vai ulbmiljoavku ealáhus- ja ovddidanbargit besset lonohallat vásáhusaid ja hukset gelbbolašvuoñaset .
Innsatsområder • Det må settes fokus på kompetansehevingstiltak innenfor tjenesteytende næringer for å øke verdiskapingen .	Ulbmilsuorggit • Dárbu lea čalmmustit máhttobuoridandoaibmabijuid bálvalusaddi ealáhusain , vai árvoháhkange buorrána .
• Det må arbeides for utvikling innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og informasjons- og kommunikasjonsteknologi .	• Dárbu lea bargat dan badjelii ahte lea ovdáneapmi máhttointensiiva gávppálaš bálvalusaddi ealáhusas ja diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija suorggis .
• Eksisterende høykompetansebaserte næringsklynger og innovasjonssystemer må videreutvikles .	Dán strategiija ulbmil lea čalmmustahttit fidnohutkama sihke oahppomihttun ja oahpahusstrategiijan .
• Ved etablering av nye næringsklynger i Troms skal det legges vekt på nyskapnings- og innovasjonspotensialet .	Om distrikts- og regionalpolitikken ” , mas movttiideapmi fidnohutkamii deattuhuvvo leat guovddáš oassi boaittobeal- ja guovlopolitihkas .
Det legges også vekt på potensialet for samarbeid og nettverk mellom de ulike klyngedannelsene .	Dáláš allamáhttovuñot ealáhusgihput ja hutkansystemat fertejit viiddiduvvot ain eambbo .
• Det må legges til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi .	Go oñña ealáhusgihput ásahuvvojit Romssas , de lea dárbu deattuhit oñasmahttin- ja hutkanvejolašvuoñaid . Deaddu ferte maid leat máhttogihpuid vejolašvuoñas bargat ovttasráñiid ja fierpmádagas .
• Det må stimuleres til at den kompetansen som finnes i forskningsmiljøene i regionen beholdes og videreutvikles som grunnlag for framvekst av bioteknologi i Troms .	Dárbu lea lágidit nu ahte Romsa bissu ja ovddida iežas ovdamuniid ja lihkostuvvá bioteknologiija ovddidanbarggus . Vai bioteknologiija bissu ja ovdána Romssas , de lea vuoññun dárbu movttiidahttit guovllu dutkiidbirrasiid máhtolaš olbmuid bissut guovllus .
• MABIT-programmet må videreføres .	MABIT-prográmma ferte joatkit .
• Bioklynge Nord må formaliseres og videreutvikles .	Bioklynge Nord ferte formaliserejuvvot ja viiddiduvvot .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Det må skapes en klar nasjonal visjon om satsing på bioteknologi som følges opp av relevante parter .	Riikkalaš dási oasáluš • Dárbu lea hukset čielga riikkalaš oainnu bioteknologiija áŋgiruššamis , ja oasálaččat berrejit dan čuovvolit .
Jf strategiplan for entreprenørskap ” Se mulighetene og gjør noe med dem ” .	• Váikkuhangaskaoamit fertejit biddjojuvvot vuoruhuvvon bioteknologiijaáŋgiruššamii .
4.8 Reiseliv Veksten innenfor turisme og reiseliv verden over er stor , og det er få næringer som vokser i samme takt .	4.8 Mátkeealáhus Turismmas ja mátkeealáhusas lea stuorra lassáneapmi eaige leat galle ealáhusa mat sturrot seamma joñánit .
Skal reiselivsnæringa i Troms ta del i denne veksten , må næringen ta sikte på en bedre koordinering som kan gi regionen et mer helhetlig reiselivstilbud .	Jus Romssa mátkeealáhus galgá leat mielde dán ovdáneamis , de ferte ealáhus buorebut oktiiheivehuvvot nu ahte guovlu oažžu ollislaš mátkeealáhusfálaldaga .
Reiselivsnæringen i Nord-Norge bør utvikle samarbeid på landsdelsnivå for å få et best mulig markedsføringsapparat .	Davvi-Norgga mátkeealáhus ferte ovttasbargagoahtit riikkaoasi dásis vai márkanfievrrideapmi šaddá nu buorre go vejolaš .
Et viktig bidrag i reiselivssatsningen er sluttføring av arbeidet med å etablere ett felles selskap for reiselivet i Troms , som grunnlag for ett felles selskap for markedsføring av hele landsdelen .	Okta deaŧalaš oassi mátkeealáhusáŋgiruššamis lea loahpahit barggu Romssa mátkeealáhussii ásahit oktasaš gávpevuoññudusa , mii galgá leat vuoññun oktasaš márkanfievrridanfitnodahkii olles riikkaoassái .
Tromsø er det mest besøkte reiselivsmålet i Troms .	Romssa-gávpot lea Romssa fylkkas dat báiki man eanemus mátkkošteaddjit galledit .
Den største utfordringen ligger i distriktene , hvor det bør utvikles naturbaserte aktivitets - og opplevelsesprodukter som kan rettes mot nisjer i markedene for å skape ny trafikk til Troms .	Stuorámus hástalusat leat boaittobealguovllut , gos ferte ovddidit lundui vuoññuduvvon doaibma- ja vásáhusbuktagiid maid sáhttá fállat erenoamáš surggiide márkanis vai oñña mátkkošteaddjit galledišgohtet Romssa .
Regionen og landsdelen har gjennom naturgitte og kulturelle fortrinn de beste mulighetene til å videreutvikle en livskraftig natur- og opplevelsesbasert reiselivsnæring .	Guovllus ja riikkaoasis leat sihke luonddu ja kultuvrra dáfus buoremus vejolašvuoñat viidáset ovddidit eallinnávccalaš lundui ja vásáhusaide vuoññuduvvon mátkeealáhusa .
Innsatsområder • Det må arbeides for å få til en velfungerende og målrettet organisasjonsmodell på fylkesnivå , samt et landsdelssamarbeid .	Ulbmilsuorggit • Dárbu lea bargat dan badjelii ahte oažžut buresdoaibmi ja ulbmilaš organisašuvdnamálle fylkka dásis , ja riikkaoasseovttasbarggu .
• Ved utvikling av nye produkt må disse være tilpasset markedet .	• Oñña buktagat mat ráhkaduvvojit , fertejit heivet gávpemárkanii .
Det må særlig satses på utvikling i aktivitetsbaserte produkter , som kan trekke flere turister til Troms .	Erenoamážit lea dárbu bidjat fálaldahkan návccaid olbmuid iežaset searvamii , go dat sáhttá geasuhit eanet turisttaid Romssa fylkii .
Det bør utvikles natur- og kulturbaserte reiselivsprodukter .	Buvttan berrejit dakkár fálaldagat ráhkaduvvot , main luondu ja kultuvra lea oassin .
• Nasjonal turistveg med tilhørende infrastruktur må utvikles .	• ” Nasjonal turistveg ” ja dasa gullevaš infrastruktuvra ferte buoriduvvot .
• Utvikling av tiltak for å øke kvaliteten på reiselivsproduktene i Troms .	• Doaibmabijuid ovddideapmi buoridan dihte mátkkoštanbuktagiid kvalitehta Romssas .
Dette kan blant annet gjøres gjennom kompetanseheving .	Nu lea vejolaš ee. máhttobuorideami bokte .
• Bidra til mest mulig målrettet markedsføring , samt evaluering av markedsarbeid .	• Váikkuhit dasa ahte lea nu ulbmilaš mátkevuovdaleapmi go vejolaš , ja vuovdalanbarggu árvvoštallat .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Opprette et nasjonalt målesystem for reiselivets ringvirkninger , med årlig oppdatering .	Riikkalaš dási oasáluš • Ásahit riikkalaš mihtidansystema mátkeealáhusa váikkuhusaid mihtideapmái , mas leat jahkásaš oñasmahttimat .
5	5
Hovedtema 3 : Logistikk og infrastruktur	Váldofáddá 3 : Logistihkka ja infrastruktuvra
Det overordna målet er at -	Bajimuš ulbmil lea ahte -
Infrastruktur for transport og telekommunikasjon skal forvaltes og utvikles for å gi samfunns- og næringsliv vilkår for utvikling og markedstilgang på nivå med landets sentrale regioner .	fievrrádusa ja telekommunikašuvnna infrastruktuvra galgá hálddašuvvot ja ovddidit dainna lágiin ahte addá servodat- ja ealáhuseallimii vejolašvuoñaid ovdánit ja beassat gávpemárkaniidda ovttadássásažžan riikka guovdilis guovlluiguin .
5.1 Transportinfrastruktur Gjennom behandlingen av de strategiske perspektivene for Nasjonal transportplan 2006-2015 har Troms understreket samferdselens betydning for nærings- og samfunnsutviklingen i regionen .	5.1 Fievrrádusinfrastruktuvra Go Romsa gieñahalai Riikkalaš fievrrádusplána strategalaš perspektiivvaid áigodaga 20062015 várás , de deattuhii ahte johtalus lea deaŧalaš guovllu ealáhus- ja servodatovdáneapmái .
Strategisk analyse for Troms understreker den nasjonale betydningen marine næringer i fylket vil ha for framtidig verdiskaping , og det vil derfor også være en nasjonal utfordring å legge til rette for å utnytte dette potensialet .	Romssa strategalaš árvvoštallan deattuha man deaŧalaš fylkka mariidna ealáhusat šaddet leat riikii boahtteáiggi árvodahkama dáfus , ja danne dat lea riikii gullevaš hástalus lágidit nu ahte dát vejolašvuoñat šaddet duohtan .
5.1.1 Nordlige transportkorridorer , overordna transportsystem For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt basert verdiskaping i Nordområdene , må det investeres i nasjonale og internasjonale transportkorridorer .	5.1.1 Davi fievrráduskorriduvrrat , bajimuš fievrrádussystema Riikkalaš beroštumiid dihte ja buoridan dihte davveguovlluid árvoháhkama , de fertejit riikkalaš ja riikkaidgaskasaš fievrráduskorriduvrrat ruhtaduvvot .
Se vedlegg 3 .	Geahča mieldečuvvosa 3 .
Det er viktig å bidra til utvikling og samarbeid knyttet til transport og logistikk knutepunkt i Nordområdene .	Lea deaŧalaš leat mielde ovddideame ja ovttasbargat fievrrádus- ja logistihkkadeaivvadanbáikkiid ektui Davveguovlluin .
Historisk har det alltid vært en handelsveg mellom kysten av kontinentet , Nordsjøen med forgreininger øst og vestover , og videre langs Norskekysten til NordvestRussland . ”	Historjjálaš áiggi lea nannáma mearragáttis vuolgán gávpejohtalusgeainnut Davvemeara rastá , ja johtalusgeainnut leat suorranan nuorttas ja oarjjás , mannan Norgga gátti davás gitta Davveoarje-Ruššii . ”
Nordlige Maritime Korridor ” er et av flere prosjekt som skal utvikle dagens sjøbaserte transportsystem for de samme regionene .	Nordlige Maritime Korridor ” lea máŋgga prošeavttaid logus dakkár mii galgá ovddidit otnáš mearrageavaheaddji fievrridansystemaid seammá guovlluide ávkin .
Transport- og logistikkstrukturer i Europa og Norden er i omstøping .	Eurohpás ja Davviriikkain fievrridan- ja logistihkkastruktuvrrat leat nuppástuvvamin .
Viktige transportkorridorer prioriteres og knutepunktene regionaliseres .	Deaŧalaš fievrridankorriduvrrat vuoruhuvvojit ja deaivvadanbáikkit šaddet boaittobeal guovlun .
For Troms er det også svært viktig å sikre transportvegene mot Øst- og Sentral Europa .	Romsii maid lea hirbmat deaŧalaš sihkkarastit fiervrrádusgeainnuid Nuorta- ja Guovddáš-Eurohpái .
Innsatsområde • Nord-Norge og Troms må identifisere de nye transportnettene og legge til rette for satsinger som er i tråd med de strukturer vi vil være avhengige av .	Ulbmilsuorggit • Davvi-Norggas ja Romssas fertejit oaidnit oñña fievrrádusfierpmádagaid ja lágidit searaid nu ahte heivejit oñña struktuvrraide main mii šaddat sorját boahtteáiggis .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Troms må være med å sette dagsorden i det internasjonale arbeidet med nordlige transportkorridorer .	Riikkalaš dási oasáluš • Romsa ferte bidjat áššelistui riikkaidgaskasaš barggu man fáddán leat davi fievrráduskorriduvrrat .
• Det må legges til rette for følgende funksjoner for å sikre Troms god tilknytning til internasjonale korridorer : - Det må utvikles en intermodal knutepunktshavn / containerhavn i Tromsø .	• Dárbu lea lágidit čuovvovaš doaimmaide sihkkarastin dihte Romsii beassama buriid riikkaidgaskasaš korriduvrraid : Intermodála deaivvandanbáikehámman / seaillushámman ferte ráhkaduvvot Romsii .
Narvik må videreutvikles som knutepunkt for landbaserte transporter basert på bil og bane .	Narviika fertešii eanet huksejuvvot vai sáhttá leat daid fievrridemiid deaivvadanbáikin mat geavahit biillaid ja ruovderaŧi .
Forbindelsene mellom dem må fokuseres .	Daid gaskavuoñaid fertet čalmmustit .
Nødvendige terminaler må etableres .	Terminálat fertejit dárbbu mielde ráhkaduvvot .
- Behovet for miljøvennlig og variert godstransporttilbud gjør det nødvendig å prosjektere en jernbaneforbindelse mellom Tromsø og Ofotbanen .	Dannego dárbu lea birasoahppevaš ja máŋggalágan gálvofievrridanfálaldagaide , de ferte projekteret ruovderaŧŧi mii čatná Romssa ja Ofuohta raŧi oktii .
- Harstad / Narvik lufthavn må utvikles som knutepunkt for lufttransport for gods .	Háršttá / Narviikka girdihámman ferte viiddiduvvot girdifievrrádusgálvvuid deaivvadanbáikin .
- Regularitets- og fremkommelighetstiltak på E- 6 prioriteres , og det må arbeides for at E- 8 får TEN-status og at E- 10 defineres som egen stamvegrute i forhold til prioritering av investeringer .	E- 6 regularitehta- ja johtinvejolašvuoñat fertejit vuoruhuvvot ovddimussii , ja dárbu lea bargat dan badjelii ahte E- 8 oažžu TEN-árvvu ja E- 10 čilgejuvvo sierra váldoruvtton ruñaid vuoruheamis .
5.1.2 Regionale transportsystem Det er tatt utgangspunkt i fiskeri- og havbruksnæringens logistikkutfordringer på sjø og land og hvordan koblingspunktene mellom disse transportformer bør være for at næringslivet skal få de beste utviklingsmuligheter .	5.1.2 Guvllolaš fievrrádussystema Árvvoštallama vuoññun lea ahte guolástus- ja mearradoalloealáhusas leat stuorra logistihkkahástalusat mearas ja gáttis , ja dat gažaldat mo dáid fievrridanvugiid gaskasaš deaivvadanbáiki berre leat vai ealáhusat ožžot nu buriid ovdánanvejolašvuoñaid go vejolaš .
Investeringer knyttet til næringstransporter skal prioriteres høyt .	Ealáhusaid fievrrideamit galget vuoruhuvvot ovddimussii .
For å kunne bidra til å bevare bosettingsmønsteret i regionen og bedre rammebetingelsene for næringsliv i distriktene , er det av avgjørende betydning at det eksisterende vegnettet opprustes til en definert minstestandard og at vedlikeholdet på dette vegnettet styrkes .	Vai leat mielde bisuheamen guovllu ássanminstara ja buorideamen guovlluid ealáhusaid rápmaeavttuid , de lea deaŧalaš ahte dáláš geainnut buoriduvvojit dihto dássái man heajut geainnut dál leaš , ja ahte daid ortnegisdoallan buoriduvvo .
Videre er forutsigbare og sikre vegforbindelser en viktig forutsetning .	Dasto leat luohtehahtti geainnut ja geaidnofierpmádagat deaŧalaš eavttut .
Innsatsområder / Bidrag fra nasjonalt nivå • Det må etableres effektive feedersystem inn mot knutepunktene Tromsø og Narvik .	Ulbmilsuorggit / Riikkalaš dási oasáluš • Dárbu lea ásahit beaktilis ” feedersystema ” deaivvadanbáikkiide Romsii ja Narviikii .
For sjøtransport vil dette i hovedsak bety tiltak i de største trafikkhavnene og de største fiskerihavnene , på vegsiden må det legges til rette for effektive vegtransporter inn mot knutepunktene .	Mearrafiervrrádusa dáfus dat eanaš mearkkaša ahte leat doaibmabijut stuorimus johtalushámmaniin ja guolástushámmaniin , ja geaidnofievrrideami dáfus dat mearkkaša ahte lea dárbu lágidit njuovžilis geaidnofievrrideami deaivvadanbáikkiide .
Dette vil blant annet innebære at det etableres fast dekke og økt aksellast på en betydelig større andel av fylkesvegnettet , samt rassikring av de viktigste vegstrekningene .	Dat mearkkaša ee. ahte ollu eanet fylkkageainnuide biddjojuvvo čavga geaidnobajáldas ja ahte geaidnofierpmádat buoriduvvo nu ahte guoddá ollu stuorit biilagurpmiid .
Alternativ til fysiske rassikringstiltak må vurderes der det er hensiktsmessig ut fra kostnadene .	Fysalaš riññohehttehusaid sadjái galget maid earáge molssaeavttut árvvoštallojuvvot gokko lea govttolaš goluid dáfus .
• Det må defineres et hovedvegnett for havbruks- og fiskerinæringens behov for uttransport av ferskfisk , der det gis høy prioritet til regularitet og fremkommelighet .	• Dainnago mearradoallo- ja guolástusealáhusain lea dárbu fievrridit varasguliid gávpemárkaniidda , de ferte čilgejuvvot mii daid deaŧaleamos geaidnofierpmádat leat , ja dan regularitehta ja johtingelbbolašvuohta ferte leat deaŧalaš árvvoštallamis .
• Arbeidet med å sikre utsatte vegstrekninger mot stengning på grunn av ras må fortsatt gis høy prioritet .	• Dárbu lea ain návccaid bidjat geaidnogaskkaid sihkkarastinbargguide , vai geainnut bissot rabas .
• Godt fergemateriell , gode fergeforbindelser og godt vintervedlikehold vil bidra til forutsigbarhet og sikkerhet .	• Buorit lahtat ja lahttaoktavuoñat ja buorre ortnegisdoallu dálvet dahket geainnuid luohtehahttin ja sihkkarin .
Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsette i det omfang det har i dag .	Johtalusoadjebasvuoña buoridanbarggut galget joatkit dan meari mielde mii odne lea .
• Eksisterende veger må fortsatt opprustes og vedlikeholdes slik at de holder en standard som ikke medfører fremkommelighetsproblemer vinterstid .	• Dáláš geainnut fertejit buoriduvvot ja dollojuvvot ortnegis , vai leat nu buorit ahte eai heañuš johtalusa dálvet .
På det sekundære vegnettet er det særlig viktig å variere vintervedlikeholdet i samsvar med næringstransportenes døgnog sesongbehov .	Sekundeara geaidnofierpmádagas lea erenoamáš deaŧalaš dálvit doallat geainnuid rabas ja ortnegis ealáhusfievrridemiid jándor- ja áigodatdárbbuid mielde .
• Hurtigruten opprettholdes som et gjennomgående kostnadseffektivt transportsystem .	• Riddoruktu bisuhuvvo fievrridansysteman mii goluid dáfus lea viehka buorre .
5.1.3 Persontransport Det må sikres at persontrafikken til nasjonale sentra , til sentra i nabofylkene og resten av Nordkalotten , kan avvikles på en rasjonell måte .	5.1.3 Olbmuidfievrrádus Dárbu lea sihkkarastit ahte olmmošfievrridemiid leat vejolaš čañahit jearggalaš vuogi mielde riikkalaš guovddážiidda , ránnjáfylkkaide ja muñui Davvikalohttii .
Utfordringene internt i fylket er å styrke kommunikasjonslinjene mellom regionsentra , lokale sentra og omlandet .	Fylkka siskkáldas hástalusat leat nannet kommunikašuvdnalinnjáid guovloguovddážiid , báikkálaš guovddážiid ja birasbáikkiid gaskka .
Innsatsområder • Det skal etableres passasjerterminaler i Tromsø , Harstad og på Skjervøy .	Ulbmilsuorggit • Mátkkošteddjiid terminálat galget ráhkaduvvot Romssas , Háršttás , Finnsnesas ja Skiervvás .
• I byområdene må det satses på å øke kollektivtransportenes andel av personreisene .	• Gávpotguovlluin lea dárbu oažžut kollektiivafievrruide stuorit oasi mátkkošteddjiin .
• I byområdene skal infrastruktur i økende grad finansieres gjennom brukerbetaling .	Gávpotguovlluin infrastruktuvrra galget geavaheaddjit máksit ñañistaga eambbo .
• Det må legges til rette for en arealbruk som ikke øker investeringsbehovet i vegsektoren .	Viidodatgeavaheapmi ferte nu lágiduvvot ahte ii šatta stuorit dárbu ruhtadit geainnuid .
• Fly- og båtforbindelsene mellom Sør-Troms / Nordre Nordland og Bodø-Tromsø-Finnmark skal styrkes .	Girdi- ja fanasjohtimat Lulli-Romssa / Davvi-Nordlándda ja Bådåddjo-Romssa-Finnmárkku gaskka fertejit buoriduvvot .
Flytilbudet til Nord-Troms og Bardufoss må forbedres .	Girdemátkefálaldagat Davvi-Romsii ja Beardui fertejit buoriduvvot .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Det må legges til rette for lavere flypriser og et styrket rutetilbud .	Riikkalaš dási oasáluš • Lágiduvvot ferte nu ahte šaddet hálbbit girdimátkelihput ja buoret ruvttofálaldat .
Terminalforholdene ved Bardufoss lufthavn må utbedres snarest .	Termináladilli ferte buoriduvvot Bearddu girdihámmanis nu árrat go vejolaš .
• Tverrflyforbindelser på Nordkalotten må sikres .	• Rádjerasttideaddji mátkkoštanvejolašvuoñat fertejit buoriduvvot Davvikalohtas .
5.1.4 Regionalisering av transportplanleggingen Samferdselspolitikken må bygge på et prinsipp om at beslutninger skal tas så nært brukerne som mulig .	5.1.4 Fievrrádusplánema regionaliseren Johtaluspolitihka vuoññun ferte leat dat vuoññojurdda ahte mearrádusat galget dahkkojuvvot nu lahka geavaheddjiid go vejolaš .
Det er derfor nødvendig at fylkeskommunen overtar koordinerings- og styringsfunksjonen i spørsmål som gjelder regional samferdsel .	Danne lea dárbu ahte fylkkasuohkan váldá badjelasas koordineren- ja stivrendoaimma áššiin mat gusket guvllolaš johtalussii .
Sett fra Troms har det nasjonale planarbeid ofte feil fokus .	Go Romssas geahččat áššiid , de dávjá riikkalaš plánabargu čalmmusta boasttu áššiid .
Det må arbeides videre med å definere hva som naturlig hører inn under det nasjonale , regionale og lokale transportnettet .	Dárbu lea defineret eambbo mat áššiid dat gullet lunddolaččat riikkalaš , guvllolaš ja báikkálaš johtalusfierpmádahkii .
Innenfor nasjonale retningslinjer må fylkeskommunen stå fritt til å disponere midler både når det gjelder investering og drift .	Riikkalaš njuolggadusaid mielde fylkasuohkanis ferte leat friddjavuohta hálddašit ruñaid sihke ruhtadeapmái ja doibmii .
Bidrag fra nasjonalt nivå • De nasjonale rammer til investering i transportnettverket må være av en slik størrelsesorden at nødvendige prosjekter kan gjennomføres , også i distriktene .	Riikkalaš dási oasáluš • Riikkalaš rápmat johtalusfierpmádaga ruhtadeami várás fertejit leat dan mañe stuorrát ahte dárbbašlaš prošeavttaid leat vejolaš čañahit , maiddái guovlluin .
• Den regionale innflytelsen over investeringsmidlene må styrkes for å utvikle og utnytte regionale fortrinn .	• Guvllolaš váldi ruhtadangaskaomiid badjel ferte nannejuvvot vai leat vejolaš ovddidit ja geavahit guvllolaš ovdamuniid .
5.2 Kystovervåkning Økt petroleumsaktivitet utenfor kysten av Nord-Norge og stor økning av oljetransporter med skip fra Nordvest-Russland krever at det etableres en langt mer tilfredsstillende beredskap og sjøkontroll .	5.2 Riddobearráigeahčču Go petroleumdoaibma lea lassánan olggobealde Davvi-Norgga gáttiid , ja go oljuhivvodat lea issorasat lassánan , maid vižžet Davvenuorta-Ruoššas ja fievrridit Norgga gáttiid olggobealde , de lea dárbu ásahit ollu buoret heahteválmmastusa ja mearrabearráigeahču .
Utfordringen er blant annet å styrke miljøovervåkningen langs kysten , overvåke og kontrollere ressursutnyttelsen og trafikken ved hjelp av økt tilstedeværelse og styrket kystvakt .	Hástalus lea ee. nannet birasbearráigeahču miehtá mearragátti , atnit čalmmis ja dárkkistit resursageavaheami ja johtalusa riddobearráigehččiiguin geaid lohku stuoriduvvo .
Utvidelsen av grensen for territorialfarvannet er et viktig bidrag i å øke kontroll med sjøsikkerheten , men også samarbeidet med internasjonale , nasjonale og regionale aktører må styrkes .	Riikkavuollásaš mearraviidodaga viiddideapmi lea deaŧalaš go galgat dárkkistit mearraoadjebasvuoña , muhto dárbu maid lea nannet ovttasbarggu riikkaidgaskasaš , riikkalaš ja guvllolaš oasálaččaiguin .
Innsatsområder • Styrke samarbeidet med nasjonale og internasjonale aktører for å øke sjøsikkerheten .	Ulbmilsuorggit • Nannet ovttasbarggu riikkalaš ja riikkaidgaskasaš oasálaččaiguin buoridan dihte mearraoadjebasvuoña .
• Styrke nasjonal kunnskap og kompetanse om havområdene og polare forhold .	• Nannet riikkalaš dieñuid ja máhtu áhpeguovlluid ja polarguovlluid dilálašvuoñaid birra .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Systemer for miljøovervåkning , beredskap og sikkerhet må utvikles for å møte utfordringene .	Riikkalaš dási oasáluš • Dárbu lea ovddidit systemaid birasbearráigehččui , roassogehččui ja oadjebasvuhtii čoavdin dihte hástalusaid .
Aktørene som har et ansvar for miljø og beredskap langs kysten må samordnes .	Oasálaččaid , geain lea ovddasvástádus birrasis ja roassogeahčus miehtá mearragátti , lea dárbu oažžut ovttasdoaibmamii .
• ” Barentshavet på skjerm ” må etableres .	• ” Barentshavet på skjerm ” fertet ásahuvvot .
• Farleder må rustes opp , risikobetonte transporter må varsles , og overvåkningen av skipstrafikken må bli bedre .	• Skiipajohtalusgeainnut fertejit buoriduvvot , váralaš ávdnasiid fiervrrideamit fertejit dieñi- • • • •
Kystvakten må oppgraderes .	Mearrageahčču ferte oñastuvvot .
• Gjennom internasjonale fora for miljø og sikkerhet må myndighetene sørge for at skip som trafikkerer norskekysten oppfyller nødvendige krav til standard når det gjelder miljø og sikkerhet .	Birrasa ja sihkkarvuoña riikkaidgaskasaš deaivvadanbáikkiid eiseválddit fertejit geahččat bearrái ahte skiippat mat johtet Norgga gátti , devdet dábálaš gáibádusaid birrasa ja sihkkarvuoña dáfus .
• Utarbeide strategier for norsk havdomene .	Ráhkadit strategiijaid norgalaš áhpeviidodagaid várás .
• Styrke sivil – militært samarbeid for optimal utnyttelse av nasjonale ressurser for overvåkning av norsk havterritorie / havdomene herunder utnytte kompetanse og kapasitet ved det maritime luftovervåkningssenteret ved Lstn Sørreisa .	Nannet siviila – militeara ovttasbarggu vai buoremus lági mielde geavahuvvojit riikkalaš resurssat norgalaš áhpeguovlluid bearráigehččui , ee. geavahit máhtu ja vejolašvuoñaid mat leat maritiibma áibmobearráigeahčču guovddážis Lstn Ráisavuotna .
• Som en del av kystovervåkningen må også værovervåkningen styrkes ved forsert utbygging av en landsdekkende værradarkjede .	Oassin mearrageahčus maid ferte dálkegeahčču buoriduvvot dainna lágiin ahte riikkaviidosaš dálkerádarráidu huksejuvvo johtileamos vuogi mielde .
5.3 Bredbånd - framtidens infrastruktur Staten har overlatt etablering av bredbånd til markedet .	5.3 Govdabáddi – boahtteáiggi infrastruktuvra Stáhta lea bidjan govdabáddeásaheami priváhta gávpemárkanii .
I et slikt regime er det - i realiteten bare byene og steder med større populasjoner som vil få utviklet et tilfredstillende bredbåndsnett .	Dakkár vuogi geažil rievtti mielde dušše gávpogat ja stuoribuš báikkit ožžot dohkálaš govdabáddefierpmádaga .
Troms fylke er preget av lave befolkningskonsentrasjoner , store avstander og spredt bosetting .	Romssa fylkka dovdomearka leat unna báikkážat , guhkes gaskkat ja vuorjjes ássamat .
I mangel av statlig ansvar for denne infrastruktursatsingen har Troms fylkeskommune tatt grep for å sikre tilgang til fiberinfrastruktur i alle deler av fylket , og opprettet et fond for bredbåndssatsing .	Go stáhtalaš ovddasvástádus ii leat infrastruktuvrra huksemis , de Romssa fylkkasuohkan lea váldán badjelasas sihkkarastit sárasrinfrastruktuvrra vejolašvuoña fylkkas buot osiide , ja vuoññudan foandda govdabátti huksemii .
Fylkets bredbåndssatsing skal være en positiv regional kraft - og bidra til å styrke samarbeidet mellom kommunene , næringslivet i fylket , FoU miljøet , statlige institusjoner og fylkeskommunen .	Fylkka govdabáddeáŋgiruššan galgá leat positiiva guvllolaš fápmu – veahkkin nannet suohkaniid , fylkka ealáhusdoaimmaid , DjO-birrasa , stáhtalaš lágádusaid ja fylkkasuohkana ovttasbarggu .
Den nye infrastrukturen legger til rette for å fornye og effektivisere offentlig og privat virksomhet .	Oñña infrastruktuvra čáhkke saji almmolaš ja priváhta doaimmaid oñasmahttimii ja njuovžžilmahttimii .
Satsingen på prosjektet " Bredbåndsfylket Troms " gis høy prioritet i planperioden . Innsatsområder • Samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommunen skal forankre utbyggingen av bredbånd og fremme nettbaserte løsninger både for privat og offentlig sektor .	Prošeavtta " Govdabáddefylka Romsa " áŋgiruššan vuoruhuvvo ovddimuš plánaáigodagas : Ulbmilsuorggit • Suohkaniid ja fylkkasuohkana ovttasbargu galgá ruohtastuhttit govdabátti huksema ja ovddidit fierpmádatvuñot čovdosiid sihke priváhta ja almmolaš suorggi várás .
• Samarbeidet med FoU / statlige institusjoner i fylket skal videreføres .	• Jotkojuvvot galgá DjO / stáhtalaš lágádusaid ovttasbargu fylkkas .
• Fylkeskommunens bredbåndsfond skal styrkes .	• Vuoññofierpmádat galgá ollit fylkkas buot suohkaniidda .
• Prosjektet bør utvides til å omfatte interregionalt samarbeid på Nordkalotten og i Barentsregionen .	• Prošeakta berre viiddiduvvot nu ahte fátmmasta riikkaidgaskasaš ovttasbarggu Davvikalohtas ja Barents-guovllus .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Staten må ta et ansvar for at det bygges ut bredbånd over hele landet .	Riikkalaš dási oasáluš • Stáhta ferte váldit ovddasvástádussan bearráigeahččat ahte govdabáddi huksejuvvo miehtá riikka .
En fornuftig distriktspolitikk forutsetter samme tilgang til nettet overalt .	Jierpmálaš guovlopolitihkka eaktuda ahte leat ovtta buorit vejolašvuoñat beassat nehttii juohke báikkis .
Troms fylkeskommune vil derfor invitere staten til å utvide sitt engasjement som samarbeidspartner i ” Bredbåndsfylket Troms ” .	Romssa fylkkasuohkan áigu dan dihte bovdet stáhta oasálažžan viiddidit oasis ” Govdabáddefylka Romsa ” .
6	6
Bærekraftig utvikling	Ealanávccalaš ovdáneapmi
Følgende overordna mål legges til grunn : All virksomhet i Troms skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling , som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til framtidige generasjoner .	Čuovvovaš bajimuš ulbmilat biddjojuvvojit vuoññun : Romssas buot doaibmamušaid vuoñus galgá ealanávccalašvuoña vuoññojurdda leat , mii sihkkarastá ahte luonddus váldojuvvo várra ja ahte dat seailu boahttevaš sogaide .
Miljø- og ressurshensyn skal integreres i all virksomhet som skal fremme regional utvikling .	Biras- ja resursavuhtiiváldimat galget leat oassin buot doaimmain mat ovddidit guovlluid .
De store miljøutfordringene i Troms er relatert til arealbruk og til utnytting av biologiske ressurser .	Romssa árvodahkan , ja ássamiid ja ovdáneami vuoññu , leat buori muddui min luonddu resurssat .
Energibruk , utslipp av klimagasser og forurensing er sentrale tema i bærekraftig utvikling .	Romssa stuorra birashástalusat čatnasit viidodagaide ja biologalaš resurssaid geavaheapmái .
6.1 Arealressurser og biologisk mangfold Areal er en knapphetsressurs , og krever en samordnet og helhetlig regional forvaltning .	6.1 Areálaresurssat ja biologalaš šláddjiivuohta Viidodagat leat vátna resurssat , ja daidda dárbbašuvvo oktiiheivehuvvon ja oppalaš guvllolaš hálddašeapmi .
Troms har mange og viktige arealutfordringer .	Romssas leat máŋga ja deaŧalaš viidodathástalusat .
Forholdet mellom bruk og vern er en sentral problemstilling .	Geavaheami ja suodjaleami gaskavuohta lea guovdilis ášši .
Vekst i marin næringsvirksomhet har ført til større arealbehov i kystsonen .	Mariidna ealáhusdoaimmaid lassáneapmi mearraguovlluin lea buktán mielddis stuorit dárbbu viidodagaide .
Landbruket og reindriftens arealbehov må sikres gjennom bevaring og kartlegging av jordbruksareal og utmarksbeite .	Eanandollui ja boazodollui lea dárbu seailluhemiin ja kártemiin sihkkarastit eanandoalloviidodagaid ja meahcceviidodagaid .
Areal til utbyggings- og infrastrukturformål må samordnes .	Huksen- ja infrastrukturulbmálaš viidodagaid lea dárbu heivehit oktii .
Forsvaret er viktig for samfunnet i Troms , men har stort arealbehov .	Suodjalus lea deaŧalaš Romsii , muhto dárbbaša stuorra eananviidodaga .
Bruk er også vern ; lokalbefolkningens hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres .	Geavaheapmi maid lea suodjaleapmi ; báikkálaš olbmuid árbevirolaš mearra- ja eanangeavaheapmi ferte váldojuvvot vuhtii .
Norge har gjennom Europarådets landskapskonvensjon forpliktet seg til å øke oppmerksomheten rundt landskapsverdier i arealplanleggingen og fremme vern og bærekraftig forvaltning av landskap .	Norga lea Eurohpáráñi eanadatkonvenšuvnna bokte geatnegahtton lásihit fuomášumi mávssolaš eanadagaide areálaplánemis ja ovddidit eanadagaid suodjaleami ja ceavzilis eanadathálddašeami .
Utmarksressurser som skog , vilt og ferskvannsfisk har stor kulturell og lokal økonomisk verdi .	Meahcceresurssat nugo vuovdi , fuoññu ja sáivačáhceguolit mearkkašit ollu kultuvrralaččat ja báikkálaš ruhtadollui .
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø må bevares som kunnskaps- og bruksressurser .	Kulturmuittuid ja kulturbirrasiid šláddjiivuohta ferte seailluhuvvot máhtto- ja geavahusresursan .
Frilufts- og grøntområder i nærmiljøene må sikres .	Dárbu lea suodjalit lagašbirrasa olggustallanguovlluid ja ruonas guovlluid .
Natur har en egenverdi , men bevaring av biologisk mangfold sikrer også verdifulle ressurser for friluftsliv , opplevelser og næringsvirksomhet .	Luonddus lea alddis árvu , muhto go biologalaš šláddjiivuohta seailu , de maiddái stuorraárvosaš resurssatge bissot olggustallama , vásáhusaid ja ealáhusdoaimmaid várás .
Sentrale utfordringer er knyttet til landbruk ( drenering av våtmark , gjengroing av kulturlandskapet , motorferdsel og treslagsskifte ) , kystsonen og forvaltning av anadrom laksefisk ( rømming av oppdrettsfisk og parasitt på laks ) og utbygging langs strandsone , vann og vassdrag .	Stuorra hástalusat čuvvot eanandoalu ( jeaggegoikadeamit , kultureanadagaid oktiišaddamat , mohtorjohtalus ja muorrašlájaid molsun ) , mearragátti ja anadroma luossaguliid hálddašeami ( biebmoguliid báhtareamit ja luossaparasihtat ) ja gáddeguovlluid huksemat , jávrrit ja jogat .
Regional samordning av arealplanlegging er viktig for å ivareta større sammenhengende naturområder og sikre verdifulle kulturlandskap .	Viidodatplánema guvllolaš oktiiheiveheapmi lea deaŧalaš luonddu boatkankeahtes viidodagaid seailluheapmái ja mávssolaš kultureanadagaid sihkkarastimii .
Ansvar for forvaltningen av biologisk mangfold ligger til kommunene , som har knappe økonomiske ressurser og i mange tilfeller begrenset miljøfaglig kompetanse for å gjennomføre dette arbeidet .	Biologalaš šláddjiivuoña hálddašanovddasvástádus gullá suohkaniidda , main leat vánit ruñalaš resurssat ja máŋgga dáhpáhusas unnán birasfágalaš máhttu dan barggu čañaheapmái .
Innsatsområder • Det må utvikles en helhetlig strategi på et regionalt nivå for miljø og naturressurser i Troms , som også kan virke som en veiledning for kommunalt nivå .	Ulbmilsuorggit • Romssas lea guvllolaš dásis dárbu ovddidit ollislaš strategiija birrasa ja luonddu resurssaid várás , ja dat strategiija sáhttá leat ávkin maid suohkana dássái .
• Fylkeskommunen vil utarbeide en fylkesdelplan for arealforvaltning i Troms .	• Fylkkasuohkan áigu ráhkadit fylkkaoasseplána Romssa viidodathálddašeami várás .
Gjennom samhandling med kommunene og regionale aktører , skal planprosessen resultere i felles regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk .	• • • plánaproseassa buktá áigái oktasaš guovlopolitihkalaš njuolggadusaid ja strategiijaid viidodatgeavaheami várás .
• Kommunenes kapasitet og kompetanse på miljø og planlegging må styrkes for å sikre langsiktighet i areal- og ressursforvaltning , og redusere tidkrevende enkeltsaks- og dispensasjonssaksbehandling .	Suohkaniid vejolašvuohta ja máhttu plánemis ja birasáššiin ferte nannejuvvot vai sihkkarastojuvvo guhkesáigásaš viidodat- ja resursahálddašeapmi , ja nu maiddái unniduvvojit áddjilis eaŋkiláššit ja dispensašuvdnaáššemeannudeamit .
Planleggingskompetansen i kommunene må styrkes og utvikles for å redusere konfliktnivået for bruk og vern av kystsonen .	Suohkan plánenmáhttu ferte buoriduvvot ja ovddiduvvot vai geahpeduvvojit mearragátti geavahusa ja suodjaleami alde riiddut .
Kartlegging av kultur- og naturressurser må videreføres og digitale verktøy for arealplanlegging og bruken av dem må videreutvikles .	Kulturresurssaid- ja luonddu resurssaid kártenbarggut fertejit joatkit ja digitála reaiddut ráhkaduvvot viidodatplánema ja geavaheami várás .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Gi kommunene bedre rammebetingelser for å ta ansvar for biologisk mangfold .	Riikkalaš dási oasáluš • Addit suohkaniidda buoret rápmaeavttuid vai váldet badjelasaset ovttasvástádusa biologalaš šláddjiivuoñas .
Styrke forskning , undervisning og kartlegging av biologisk mangfold slik at kommunene kan bedre sin forvaltning av det biologiske mangfoldet .	Nannet dutkama , oahpahusa ja biologalaš šláddjiivuoña kártema , vai suohkanat buorebut sáhttet hálddašit biologalaš šláddjiivuoña .
6.2 Marine ressurser Nasjonale mål for bruk og vern av marine ressurser er knyttet til helhetlig forvaltning av kystnære sjø- og fjordområder ihht EUs rammedirektiv for vann og ” Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet ” .	6.2 Mariidna resurssat Riikkalaš ulbmil mariidna resurssaid geavaheamis ja suodjaleamis lea gittalagaid mearra- ja vuotnaguovlluid hálddašemiin EO rápmadirektiivva mielde , mii leat čáziid ja ” Barents-ábi ollislaš hálddašanplána ” várás .
Innenfor rammene av nasjonale forvaltningsplaner er det viktig å ivareta regionale forhold og bærekraftig utnytting av våre marine ressurser .	Riikkalaš hálddašanplánaid rápmáid siskkobealde lea deaŧalaš seailluhit guvllolaš dilálašvuoñaid ja min mariidna resurssaid ealanávccalaš geavaheami .
Innsatsområder • Det må legges til rette for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen .	Ulbmilsuorggit • Dárbu lea láhčit dilálašvuoñaid vai mearradoalloealáhusas lea ealanávccalaš ovdáneapmi .
Dette vil gi merverdi for produktene og virke positivt for næringsaktørene og lokalsamfunnet .	Dat lokte buktagiid árvvu ja váikkuha positiivvalaččat ealáhusoasálaččaide ja báikkálaš servodahkii .
• Det må legges til rette for at fiskeriene i størst mulig grad kan utvikle og bruke de mest ressursvennlige og skånsomme redskapstyper og høstingsformer .	• Dilálašvuoñaid leat dárbu lágidit nu ahte guolástus buoremus lági mielde sáhttá ovdánit ja geavahit bivdosiid mat unnimusat vahágahttet resurssaid .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Sterkere satsing på miljørettet FoU knyttet til havbruk og strenge miljøkrav for næringer i kystsonen .	Riikkalaš dási oasáluš • Bidjat eambbo deattu birasjurdaga dutkamii ja oahpahussii ( DjO ) mii čalmmusta mearradoalu , ja bidjat garraseabbo gáibádusaid riddoavádaga ealáhusaide .
• Større regional innflytelse på nasjonale forvaltningsplaner for hav og kystsone .	• Stuorit guvllolaš váikkuheapmi riikkalaš hálddašanplánaide mat leat ábi ja mearragátti várás .
6.3 Rovvilt Nasjonal målsetting er å sikre levedyktige bestander av bjørn , gaupe , jerv og ulv , samlokalisert med aktivt jordbruk og utnytting av beiteressursene i utmarka .	6.3 Boraspiret Riikkalaš ulbmil lea sihkkarastit eallinnávccalaš bierdna- , albbas- , geatke- ja gumpenáliid , mat sturrodaga dáfus dattetge heivejit vaikko leat meahcceguohtumat geavahusas ja aktiiva eanandoallu .
Sikring av levedyktige bestander av store rovdyr er viktig , men forvaltningen må være slik at landbruksdrift og reindriftsnæring kan drives økonomisk forsvarlig .	Deaŧalaš lea sihkkarastit eallinnávccalaš boraspirenáliid , muhto daid hálddašeapmi ferte leat nu ahte dattetge lea gánnáhahtti eanandoallu ja boazodoallu .
Samlokaliseringen skaper konflikter som gir utfordringer både for staten og fylkeskommunen .	Go ovtta guovllus leat boraspiret ja dát ealáhusat , de čuožžilit riiddut mat šaddet hástalussan sihke stáhtii ja fylkkasuohkanii .
Innsatsområder • Samarbeid med næringene og med kommuner om informasjon og forebyggende tiltak mot rovdyrtap av husdyr og andre tapsfaktorer for sau og rein må videreutvikles .	Ulbmilsuorggit • Ovttasbargu ealáhusaiguin ja suohkaniiguin diehtojuohkimis ja doaibmabijuin mat galggašedje geahpedit boraspiriid guoridit šibihiid logu ja earáge sivaid man geažil sávzzat ja bohccot jápmet , ja ovddidit dáid doaibmabijuid .
• Rovdyrstammen må reduseres ( jerv og gaupe ) .	• Boraspirenálit fertejit unniduvvot ( geatki ja albbas ) .
Bidrag fra nasjonalt nivå • En regionalt basert og effektiv forvaltning av rovdyrene .	Riikkalaš dási oasáluš • Boraspiriid guvllolaš beaktilis hálddašeapmi .
6.4 Klima og energi Som ledd i en nasjonal målsetting om å redusere forurensing og utslipp av klimagasser , må Troms fylke ha regionale målsettinger , strategier og tiltak .	6.4 Dálkkádat ja energiija Riikkalaš ulbmila oassin , ahte unnidit nuoskkideami ja dálkkádatgássaid luoitimiid lundui , Romssa fylkkas fertejit leat guvllolaš áigumušat , strategiijat ja doaibmabijut .
Løsningene ligger i overgang fra fossile til fornybare energibærere og redusert forbruk . Det bør ses på muligheten for å basere	Čoavddus lea geahpedit fossiila energiija doalli ávdnasiid geavaheami ja baicce sirdit dain eret oñasmuvvan energiija doalli ávdnasiid geavaheapmái .
nye fartøy i hurtigbåt – fylkesfergesamband samt bybusser på naturgass og / eller biogass som drivstoff .	Berrešit geahčadit makkár vejolašvuoñat leat geavahišgoahtit oñña johtilis fatnasiid , fylkkafierpmádatfearggaid ja gávpotbussiid mat atnet boaldámuššan luonddugássa ja/dahje biogássaid .
Nye prosjekter og næringsvirksomhet basert på nye fornybare energiressurser bør stimuleres .	Dakkár oñña prošeavttaide ja ealáhusdoaimmaide berrejit leat movttiidahttin , mat geavahit oñasmahtti energiijaresurssaid .
Innsatsområder • Fremme samarbeid regionalt mellom næringslivet og det offentlige for å utnytte utviklingspotensialet for energibærere som biobrensel , vind , varmepumpe , biogass og spillvarme .	Ulbmilsuorggit • Guovllus ovddidit ovttasbarggu ealáhusdoaimmaid ja almmolaš ásahusaid gaskka , vai lea vejolaš ávkin atnit vejolašvuoñaid eambbo geavahit dakkár energiijaaddi ávdnasiid go bioboaldámušaid , biekkaid , liekkaspumppaid , biogássaid ja spilluimanni lieggasa .
• Fremme etablering av et regionalt distribusjonssystem for naturgass / biogass og bidra til omlegging til bruk av naturgass og biogass som drivstoff .	• Ásahit luonddugássa dahje biogássa guvllolaš distribušuvdnasystema , ja leat mielde oččodeamen geavaheddjiid baicce geavahit luonddugássa ja biogássa boaldámuššan .
• Arbeide for energiøkonomisering i fylkeskommunale bygg og samarbeide om energiøkonomisering med andre .	• Bargat dan badjelii ahte fylkkasuohkana viesuin sestojuvvo energiija , ja ahte leat earáiguin energiijaseasti ovttasbargu .
• Følge opp og revidere ” Handlingsplan for klima & energi i Troms ” Bidrag fra nasjonalt nivå • Bedre økonomiske rammebetingelser for å utnytte det regionale energipotensialet innen nye fornybare energikilder for samfunns- og næringsutvikling .	• Čuovvolit ja oñasmahttit ” Handlingsplan for klima & energi i Troms ” nammasaš plána . Riikkalaš dási oasáluš • Buoridit ekonomalaš rápmaeavttuid vai leat vejolašvuoñat geavahit guvllolaš oñasmuvvi energiijagaskaomiid servodat- ja ealáhusovddideamis .
• Regionalisere virkemidler innen klima– og energifeltet .	• Regionaliseret váikkuhangaskaomiid dálkkádat- ja energiijasuorggis .
6.5 Avfall og forurensning For å nå målsettingen om bærekraftig utvikling må det totale avfallsvolumet reduseres , miljøog helsefarlige utslipp fra deponi forhindres og gjenvinningsandelen økes .	6.5 Doabbarat ja nuoskkideapmi Vai sáhttit čañahit ulbmila oažžut ealanávccalaš ovdáneami , de ferte doabbariid oppalaš mearri geahpeduvvot , birrasa ja dearvvašvuoña vahágahtti ávdnasiid luoitin lundui hehttejuvvot , ja ávnnasmáhcahanmearri stuoriduvvot .
Gjennom innkjøpsavtaler og oppdrag kan det offentlige øke miljøbevisstheten i privat sektor .	Oastinšiehtadusaiguin ja máksobargguiguin almmolaš surggiin sáhttá buoridit olbmuid birasberoštumi priváhta suorggisge .
Befolkningens rett til miljøinformasjon gjør at arbeidet med forsvarlig og dokumenterbar avfallshåndtering blir stadig viktigere , dette området bør styrkes faglig og økonomisk .	Dannego álbmogis lea vuoigatvuohta oažžut diehttevassii birasáššiid , de šaddá dañistaga deaŧaleabbon meannudit dohkálaš ja duoñaštahtti vuogi mielde doabbariiguin .
Produksjon av kvalitetsmat forutsetter at jordsmonn og grunnvann er fri for miljøgifter og helsefarlig avfall , dette må kunne dokumenteres .	Áivaniid buvttadeapmi eaktuda ahte eatnamis ja čázis eai leat birrasa ja dearvvašvuoña vahágahtti mirkkot , ja dan ferte leat vejolaš duoñaštit .
EUs rammedirektiv for vann setter nye krav til vannkvalitet og behandling av miljøgifter og spesialavfall .	EO rápmadirektiiva čázi várás buktá oñña gáibádusaid čázi ja birasmirkkuid ja sierradoabbariid gieñahallamii .
Innsatsområder • Arbeide for å oppnå redusert avfallsproduksjon , forsvarlig håndtering og økt gjenvinning .	Ulbmilsuorggit • Bargat dan badjelii ahte doapparhivvodat geahpeduvvo , ahte dainna meannuduvvo dohkálaččat ja ahte ávdnasat máhcahuvvojit eambbo .
• Bistå kommunene for å møte kravene fra EUs rammedirektiv for vann .	• Doarjut suohkaniid vai dávistit EO gáibádusaide maid rápmadirektiiva bidjá čáhcái .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Etablere sluttbehandlingsanlegg for spesialavfall i Nord-Norge .	Riikkalaš dási oasáluš • Ásahit Davvi-Norgii sierradoabbariid lohppii gieñahalli rusttega .
7	7
Kultur	Kultuvra
Flere av fylkesplanens overordna mål vil ha relevans for kulturfeltet .	Eanebuš fylkkaplána bajimuš ulbmilat gusket kultursuorgái .
Et av de viktigste utgangspunkt er følgende mål : For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal vår felles kulturarv ; både den norske , samiske og kvenske , legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder .	Deaŧaleamos vuolggabáikkiin lea čuovvovaš áigumuš : Sihkkarastin dihte ássamis ja eallinvuogis guvllolaš šláddjiivuoña , de galgá min oktasaš kulturárbi , sihke norgalaš , sámi ja kvenalaš árbi biddjojuvvot vuoññun buot servodatsurggiid ovdáneapmái .
Kulturpolitikk og folkehelsearbeid skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen .	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuoñabargu galgá buktit álbmogii buoret eallindási .
I Troms skal det være et allsidig kunst- og kulturmiljø , og gode forhold for et frivillig kulturliv .	Romssas galgá leat máŋggabealat dáidda- ja kulturbiras , ja buorit dilálašvuoñat friddjadáhtolaš kultureallimii .
Kulturpolitikken skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen i Troms gjennom : • mulighet for aktiv kulturutfoldelse • gode og varierte kulturopplevelser • muligheter for et fysisk aktivt liv • ivaretakelse av felles kulturarv • muligheter for nyskaping og utvikling • økt kunnskap og forståelse Kulturpolitikken i Troms skal bygge på vår felles kulturarv hvor både den norske , samiske og kvenske inngår , og som er blitt til i et samspill mellom det lokale og nasjonale og impulser fra verden utenfor .	Kulturpolitihkka galgá leat mielde buorideamen Romssa álbmoga eallindási dáinna lágiin : • vejolašvuohta aktiivva kulturilbmadeapmái • buorit ja máŋggašlájat kulturvásáhusat • vejolašvuoñat rumašlaččat virkos eallimii • oktasaš kulturárbbi seailluheapmi • vejolašvuoñat hutkat ja ovddidit oñña áššiid • buoret máhttu ja ipmárdus Kulturpolitihkka galgá Romssas atnit vuoññun min oktasaš kulturárbbi mas sihke norgalaš , sámi ja kvenalaš oasit leat mielde ovttas doaibmamin , mat leat boahtán áigái báikkálaš ja riikkalaš váikkuhusaid bokte , ja olggobealde máilmmi váikkuhusaid bokte .
Det bor i dag folk fra over hundre nasjoner i fylket og sammen med økt satsing på samarbeidet i Barentsregionen gir det befolkningen i Troms en unik mulighet til å oppleve og utvikle ulike kunst- og kulturuttrykk .	Fylkkas ásset dál olbmot mat gullet badjel čuoñi riikii , ja go mii eambbo searaid vel bidjat Barents-guovllu ovttasbargui , de Romssa álbmogis lea erenoamáš buorre vejolašvuohta vásihit ja ovddidit sierralágan dáidda- ja kulturilbmagiid .
Kulturpolitikken skal bygge på respekten for kulturelt mangfold med de muligheter det gir for vekst og utvikling .	Kulturpolitihkka galgá vuoññuduvvot kultuvrralaš šláddjivuoña árvvus atnimii daiguin vejolašvuoñaiguin maid dat addá ahtanuššamii ja ovdáneapmái .
Kulturområdet er egnet for regional utvikling og styring – på dette feltet kan man finne regionale løsninger innen rammene av en overordnet nasjonal kulturpolitikk .	Kultursuorgi heive guvllolaš ovdáneapmái ja stivremii – dán suorggis mii sáhttit gávdnat guvllolaš čovdosiid bajimus riikkalaš kulturpolitihka rápmáid siskkobealde .
Fylkeskommunen må gis større økonomisk og politisk handlingsrom , og den økonomiske samfinansieringen på kulturfeltet må i større grad underlegges regionale prioriteringer .	Fylkkasuohkan ferte oažžut stuorit ekonomalaš ja politihkalaš doaibmanvejolašvuoña , ja oktasaš ruhtadeamiid , mii lea kultursuorggis , ferte stuorit oassi čuovvut guvllolaš vuoruhemiid .
De fleste kulturinstitusjonene i Nord-Norge har et regionalt / lokalt eierskap , og også den reelle politiske styringen av institusjonene må legges til det regionale politiske nivå .	DavviNorggas eanaš kulturlágádusaid eaiggátvuohta leat guvllolaš / báikkálaš ja lágádusaid politihkalaš stivren maid ferte biddjojuvvot guvllolaš politihkalaš dássái .
Kulturell infrastruktur er en vesentlig bostedsfaktor .	Kultuvrralaš infrastruktuvra lea deaŧalaš ássanfáktor .
I sentrene på nivå 1 , 2 og 3 skal det også finnes et profesjonelt kulturtilbud med regionale funksjoner og større kultur- og idrettsanlegg .	Guovddážiin mat leat dásis 1 , 2 ja 3 maid galget leat fidnomáhtolaš kulturfálaldagat oktan guvllolaš doaimmaiguin ja stuoribuš kultur- ja valáštallanrusttegat .
Kommunene må gis mulighet til å utvikle et bredt og variert kultur- og fritidstilbud til befolkningen .	Suohkaniidda ferte addojuvvot vejolašvuohta álbmogii ráhkadit viiddis ja šláddjes kultur- ja friddjaáigefálaldagaid .
Dette er et felt som er godt egnet for interkommunalt og regionalt samarbeid .	Dát suorgi lea viehka heivvolaš suohkaniidgaskasaš ja guvllolaš ovttasbargui .
Lokalt må det finnes gode møteplasser for kulturelt og sosialt samvær .	Báikegottiin fertejit leat buorit čoahkkananbáikkit kultuvrralaš ja sosiála deaivvademiid várás .
Det må også legges til rette for frivillig engasjement i organisasjonene innen hele kultur- og idrettsområdet .	Miehtá kultur- ja valáštallansuorggi fertejit dilálašvuoñat lágiduvvot friddjadáhtolaš olbmuid searvamii organisašuvnnaide .
Viktige fokusområder : Det arbeides for at museene innenfor kulturdepartementets tilskuddsordning skal inngå i en struktur bestående av fire enheter : Nord-Troms museum , Midt- Troms museum , Sør-Troms museum og Nordområdemuseet / Polarparken i Tromsø .	Deaŧalaš čalmmustansuorggit : Bargojuvvo dan badjelii ahte museat mat gullet kulturdepartemeantta ruhtadoarjjaortnegii galget leat ovtta struktuvrras mas leat njeallje ovttadaga : Davvi-Romssa musea , GaskaRomssa musea , Lulli-Romssa musea ja Davveguovlomusea / Polarpárka Romssa gávpogis .
Folkehelsearbeidet må prioriteres og tilføres betydelig større ressurser .	Álbmotdearvvašvuoñabargu ferte vuoruhuvvot ja dasa fertejit juolluduvvot mealgat stuorát ruhtadeamit .
Det skal utvikles en helhetlig strategi for folkehelse basert på utvikling , verdiskaping og nyskapende virksomhet .	Galgá ovddiduvvot ollislaš álbmotdearvvašvuoñastrategiija mii lea vuoññuduvvon ovdáneapmái , árvoháhkamii ja oññahutki doaimmaide .
Arbeidet skal være langsiktig , systematisk og helhetlig og være et hovedhensyn i all samfunnsplanlegging , både lokalt og regionalt .	Galgá leat guhkesáigge , systemáhtalaš ja ollislaš bargu , ja dan barggu galgá váldit vuhtii buot servodatplánemis , sihke báikkálaččat ja guvllolaččat .
Det skal stimuleres til ytterligere utvikling av interkommunalt / regionalt samarbeid og prioriteringer når det gjelder tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet , herunder friluftsliv , med fokus på universell utforming .	Ferte movttiidahttit ja eanet ovdánahttit suohkaniidgaskasaš / guvllolaš ovttasbargguid ja vuoruhemiid mat gusket valáštallanrusttegiidda ja rumašlaš doaimmaide , dás maiddái olgonastindoaimmat , ja dan barggus galgá oppamáilmmálaš hábmen čalmmustuvvot .
Det skal legges til rette for utvikling av kulturbasert næring og kulturnæringer i Troms .	Galgá láhčit dili ovdánahttit kulturvuoññuduvvon ealáhusa ja kulturealáhusaid Romssas .
Film og filmrelatert virksomhet er under sterk utvikling i Nord Norge .	Filbma ja filbmii guoski doaimmat leat issorasat ovdáneame Davvi-Norggas .
Det må satses både på barn og unge , kompetanseutvikling på alle nivå og på det profesjonelle filmmiljøet .	Fertet vuoruhit sihke mánáid ja nuoraid , gealboovdáneami buot dásiin ja fidnomáhtolaš filbmabirrasiid .
Det er viktig med en god infrastruktur både kulturelt og næringsmessig , og det må legges til rette for en videre utvikling av filmmiljøet i Tromsø representert ved Filmhuset Tvibit og Tromsø internasjonale filmfestival .	Lea deaŧalaš ahte lea buorre infrastruktuvra sihke kultuvrraid ja ealáhusaid ektui , ja ferte láhčit dili viidáseappot ovdánahttit Romssa suohkana filbmabirrasa , nugo Filmhuset Tvibit ja Romssa riikkaidgaskasaš filbmafestivála .
FilmCamp må sikres nødvendig drift og utvikling .	FilmCampii ferte sihkkarastit dárbbašlaš doaimma ja ovdáneami .
Det må sikres finansiering for å gjennomføre intensjonene i Bibliotekreform 2014 .	Ferte sihkkarastit ruhtadeami čañahit Girjerádjosoñastusa 2014 áigumušaid .
Utvikling av det profesjonelle kunstområdet er viktig .	Lea deaŧalaš ovdánahttit fidnomáhtolaš dáiddabirrasa .
Troms fylkeskommune vil arbeide for at Tromsø Symfoniorkester bygges ut til et fullt symfoniorkester i løpet av en treårs periode .	Romssa fylkkasuohkan áigu bargat dan badjelii ahte Tromsø Symfoniorkester huksejuvvo ollislaš symfoniijaorkeasttarin golmmajahkásaš áigodagas .
Utnytte de store mulighetene og utfordringene som en eventuell internasjonal OL-søknad gir .	Geavahit daid vejolašvuoñaid ja hástalusaid maid vejolaš riikkaidgaskalaš Olympia gilvvutohcamuš mielddisbuvttášii .
Innsatsområder Det skal stimuleres til etablering av gode faglige og kulturelle nettverk som basis for utvikling av regionalt samarbeid , kompetanseheving og bedre utnytting av eksisterende ressurser .	Ulbmilsuorggit Olbmot galget movttiidahttojuvvot ásahit buriid fágalaš ja kultuvrralaš fierpmádagaid vuoññun guvllolaš ovttasbarggu huksemii , máhttobuorideapmái ja dáláš resurssaid buoret geavaheapmái .
• •	• •
• • • •	• • •
For å sikre et mangfold og representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer må det legges økt vekt på formidling og kompetanseheving både i kommunene og i befolkningen generelt .	Vai šláddjiivuohta sihkkarastojuvvo ja bures ovddasteaddji oassi kulturmuittuin ja kulturbirrasiin seailu , de lea dárbu eambbo deattu bidjat gaskkusteapmái ja máhttobuorideapmái sihke suohkaniin ja álbmogis muñui .
De fysiske samlingene , nett-tjenestene og den kompetansen som finnes ved bibliotekene er en felles ressurs .	Fysalaš čoakkáldagat , fierpmádatbálvalusat ja máhttu mii lea girjerájuin , leat oktasaš resursa .
Det må etableres sterke regionale enheter med gode lokale tilbud , skreddersydd etter behov – hvor også et bokbusstilbud bør inngå .	Ásahuvvot fertejit nana guvllolaš oasit main leat buorit báikkálaš fálaldagat , mat leat hábmejuvvon dárbbuid mielde – maid gaskkas girjebussefálaldatge berre leat .
Skolebibliotekene i fylket må rustes opp i samsvar med kravene i kunnskapsløftet .	Fylkka skuvlagirjerájut berrejit buoriduvvot máhttoloktema skuvlagirjerájuid gáibádusaid ektui .
Det skal utvikles nettbaserte løsninger for formidling av kultur og kulturkunnskap .	Ráhkaduvvot galget fierpmádatvuñot čovdosat kultuvrra ja kulturmáhtuid gaskkusteami várás .
Museer og bibliotek må gis mulighet til å ta ny formidlingsteknologi i bruk .	Museat ja girjerájut fertejit oažžut vejolašvuoña váldit atnui oñña gulahallanteknologiija .
Det er behov for å etablere arkiv i Troms for å ivareta viktige dokumenter og samlinger , spesielt av privat- og lokalhistorisk karakter , som ellers vil gå tapt .	Dárbu lea ásahit arkiivva Romsii mii seailluha deaŧalaš dokumeanttaid ja čoakkáldagaid , erenoamážit daid mat leat priváhta ja báikegoddehistorjjálaččat , muñui vahágahttit dáid .
Det skal legges vekt på helsefremmende , forebyggende og rehabiliterende tiltak gjennom en satsing på folkehelsearbeid i Troms med en spesiell vekt på fysisk aktivitet .	Romssas vuoññoskuvllaid ja joatkkaskuvllaid buot ohppiide galgá sihkkarastojuvvot buorre kulturfálaldat mas vásihit , ráhkadit ja ohppet fidnomáhtolaš dáiddáriin ja kulturlágádusain ” kultuvrralaš skuvlalávka ” doaimma olis .
• • • • •	• • • • • •
Tilbudet til barn og unge skal videreutvikles med en spesiell vekt på barn- og unges egenaktivitet .	Fálaldagat galget viiddiduvvot mánáide ja nuoraide ja vuhtii váldit erenoamážit mánáid ja nuoraid iežaset virkuivuoña .
Det er viktig å skape kulturelle møteplasser der barn og unge kan utvikle kjennskap til og toleranse for hverandres ulike uttrykksformer .	Deaŧalaš lea ráhkadit kultuvrralaš deaivvadanbáikkiid main mánát ja nuorat sáhttet ovdánit dovdat ja gierdat guñet guimmiideaset ilbmadanvugiid .
Frivillige organisasjoner , lag og foreninger skal få bedre økonomi gjennom økt støtte .	Friddjadáhtolaš organisašuvnnat , searvvit ja searvvážat galget oažžut buoret ruhtadili stuorit juolludemiid geažil .
Barn og ungdomsarbeid skal prioriteres .	Mánáid- ja nuoraidbarggut galget vuoruhuvvot .
Arbeidsforholdene for skapende kunstnere i Troms må bedres .	Bargi dáiddáriid bargodilálašvuoñat galget buoriduvvot Romssas .
Fylkeskommunen skal bidra til bevaring og formidling av tradisjonsmusikk og støtte aktiviteter innen moderne rytmisk musikk .	Fylkkasuohkan galgá leat mielde seailluheamen ja gaskkusteamen árbevirolaš musihka ja doarjut doaimmaid maidda gullá oññaáigásaš rytmalaš musihkka .
Kulturinstitusjonene i Troms må sikres en fortsatt utvikling .	Kulturlágádusat fertejit sihkkarastojuvvot joatkevaš ovdáneami Romssas .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Fylkeskommunen må gis større økonomisk og politisk handlingsrom ved at statlige tilskuddsordninger innen kulturfeltet i større grad underlegges regionale prioriteringer .	Riikkalaš dási oasáluš • Fylkkasuohkanii ferte addojuvvot stuorit ekonomalaš ja politihkalaš doaibmanviidodat dainna lágiin ahte kultursuorggi stáhtalaš doarjjaortnegat eambbo biddjojuvvojit guvllolaš vuoruhemiid háldui .
• Det forutsettes en fortsatt utbygging av de profesjonelle kulturinstitusjonene .	• Ovdehuvvo ahte fidnomáhtolaš kulturlágádusat huksejuvvojit ain eambbo .
• Staten må øke sin innsats med hensyn til samisk kultur og utbygging av samiske sentra .	• Stáhta ferte stuoridit iežas oasi maid bidjá sámi kultuvrii ja sámi guovddážiid huksemii .
7.1	7.1
Samiske interesser	Sámi beroštumit
Revisjon av samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen skal revideres i 2007 og vil kunne medføre endringer i innsatsområder og prioriteringer .	Ovttasbargošiehtadusa dárkkisteapmi Ovttasbargošiehtadus galgá dárkkistuvvot 2007:s , ja dat soaitá dagahit ahte áŋgiruššansuorggit ja vuoruheamit rivdet .
En fortsatt satsing på samiske språk- og kultursentra som verktøy for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur vil stå sentralt .	Viidáseappot vuoruhat sámi giella- ja kulturguovddážiid leat deaŧalaš sámegiela ja kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái .
Utfordringen fremover vil være å få sentrene til også å spille en rolle i utviklingen av samisk næringsvirksomhet i fylket .	Hástalus ovddasguvlui lea oažžut guovddážiid maiddái searvat fylkka sámi ealáhusdoaimmaid ovddideapmái .
Flere av sentrene står ovenfor utbyggingsbehov , dette gjelder både Ája Samisk Senter og Várdobáiki samisk Senter .	Máŋgga guovddážis leat huksendárbbut , dat guoská sihke Ája Sámi Guovddážii ja Várdobáiki sámi guovddážii .
En samling av samiske funksjoner i fylket i større overbygninger knyttet til disse sentrene vil bli aktualisert i perioden .	Čohkket sámi doaimmaid fylkkas ovtta sadjái daid guovddážiid oktavuoñas lea áigeguovdil áigodagas .
Fremover vil utvikling av samisk reiseliv i Troms måtte vies mye større oppmerksomhet .	Ovddasguvlui ferte čájehit stuorát fuomášumi Romssa sámi mátkeealáhusa ovddideapmái .
Det samme gjelder næringskombinasjoner , her vil det være viktig å følge opp regjeringens bebudede verdiskapingsprogram .	Seamma guoská lotnolasealáhusaide ja dán oktavuoñas lea deaŧalaš čuovvolit ráññehusa árvoháhkanprográmma .
Troms synes å sakke akterut i forhold til andre samiske områder .	Romsa orru dego bázahallamin eará sámi guovlluid ektui .
De samiske dimensjonene innen regionalisering og nordområdeutvikling må fortsatt ivaretas .	Sámi beliid regionáliseremis ja davveguovlloovddideamis fertet ain áimmahuššat .
Partene vil legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk , sin kultur , sitt samfunnsliv og sine næringsveier i Troms fylke .	Šiehtadusabealit áigot lágidit dilálašvuoñaid nu , ahte sámit sáhttet seailluhit ja ovddidit gielaset , kultuvrraset , servodateallimeaset ja ealáhusaideaset Romssa fylkkas .
Partene vil videre søke å samordne politikkutviklingen med sikte på bærekraftige , levende og framtidsrettede samfunn både for urfolk og øvrige beboere i nord .	Šiehtadusbealit áigot dasto oktiiheivehit politihkalaš ovdáneami nu ahte sihke álgoálbmogis ja eará ássiin davvin lea ceavzilis , eallinnávccalaš ja ovddos guvlui geahčči servodat .
Kultur og språk Gjennomføring av tiltak , inkludert satsing på samiske senter ; Aja Samiske Senter og Vardobaiki , ønske om å realisere Ullsfjord og Senja språksenter , opplæring i samisk språk og kultur , inkludert bruken av samiske stedsnavn .	Šiehtadusas lea áigumuš bidjat searaid dáidda guovdilis surggiide : Kultuvra ja giella • Doaibmabijuid čañaheapmi , maiddái sámi guovddážiid dáfus , Ája Sámi Guovddáš ja Várdobáiki , sávaldat oažžut áigái Moskavuona ja Sáčča giellaguovddážiid , sámegiela ja kultuvrra oahpaheapmi , ja maiddái sámi báikenamaid geavaheapmi .
Det skal samarbeides nærmere om museumsvirksomhet og bibliotektilbud .	Ovttasbargu galgá maid fátmmastit museadoaimmaid ja girjerádjofálaldagaid .
Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner .	Šiehtadusbealit áigot dahkat šiehtadusa mii eambbo geatnegahttá kulturmuittuid hálddašemiid .
Partene vil styrke formidlingen av samisk kultur og kulturforståelse , og vil legge forholdene til rette for levedyktige samiske foreninger i Troms .	Šiehtadusbealit áigot nannet sámi kultuvrra ja kulturipmárdusa gaskkusteami , ja áigot lágidit nu ahte leat ealli sámi searvvit Romssas .
40	Searat galget maid biddjojuvvot Romsii dahkan dihte dan álgoálbmotgávpogin .
Regional utvikling Sametinget vil delta i regionale utviklingsprosesser og partene vil inngå forpliktende samarbeidsavtaler knyttet til utvikling av samiske samfunn i Troms .	Guvllolaš ovdáneapmi Sámediggi áigo searvat guvllolaš ovddidanproseassaide ja šiehtadusbealit áigot dahkat geatnegahtti ovttasbargošiehtadusa man ulbmil lea ovddidit sámi servodagaid Romssas .
• Sametinget og Troms fylkeskommune vil rette særskilt oppmerksomhet mot kommunene i Troms med tanke på at kommunene skal utvikle sin egen samepolitikk .	• Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan áigot erenoamážit čalmmustit Romssa suohkaniid vai ovddidit iežaset sámepolitihka .
Nordområdeutvikling Norge har behov for å utvikle en mer aktiv nordområdepolitikk .	Davveguovloovdáneapmi Norggas lea dárbu ovddidit davveguovlopolitihka mii buorebut doaibmá .
Utfordringen er å utvikle en nordområdestrategi i et grenseoverskridende perspektiv der urfolksinteressene integreres .	Hástalus lea ovddidit davveguovlostrategiija rádjerasttideaddji perspektiivvas , mas álgoálbmotberoštumit leat mielde .
Sametinget og Troms fylkeskommune har forpliktet seg til å holde øye med hverandres interesser i de aktuelle fora .	Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkkan leat geatnegahttán iežaset atnit čalmmis goabbat guoimmiska beroštumiid áigeguovdilis deaivvadanbáikkiin .
Strategien bør omfatte både nasjonale og grenseoverskridene tiltak .	• Strategiija berre siskkildit riikkalaš ja rádjerasttideaddji doaibmabijuid .
Det arktiske samarbeidet , Barentssamarbeidet , Norges bilaterale arbeid i forhold andre arktiske stater , EU ' s nordlige dimensjon og arktiske vindu , Nordkalottsamarbeidet og arbeidet i Northern Forum , inkluderes .	Árktalaš ovttasbargu , Barents-ovttasbargu , Norgga bilaterála bargu eará árktalaš stáhtaid ektui , EO davveguovlluid dimenšuvdna ja árktalaš luŋká , Davvekalohttabargu ja dat bargu maid Northern Forum dahká , leat mielde .
Ut over det som er tatt opp i avtalen er det en utfordring at den nasjonale næringspolitikken kommer i konflikt med samiske verdier om lokal ressursutnyttelse , samisk bygdebosetting og primærnæringenes stilling som sysselsettingsfaktor ; dvs grunnlaget for å utvikle og ivareta den næringsvirksomheten som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Lassin dasa mii juo lea šiehtadusas mielde , lea dat hástalus ahte riikkalaš ealáhuspolitihkka boahtá vuostálagaid sámi árvvuiguin báikkálaš resurssaid geavaheamis , sámi suohkaniid ássamiid ja vuoññoealáhusaid bargosadjesajádaga dihte , namalassii dainna vuoñuin mas ealáhusat galggašedje ovdánit ja seailluhit sámi kultuvrra ja identitehta .
Sametinget og Troms fylkeskommune må samarbeide om å påvirke de nasjonale rammebetingelsene for å skape livskraftige lokalsamfunn i Troms .	• Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan fertejit bargat ovttasráñiid vai sáhttet váikkuhit riikkalaš rápmaeavttuide nu ahte lea vejolaš hukset eallinnávccalaš báikkálaš servodagaid Romssas .
7.2 Kvenene – en nasjonal minoritet Kvenene er en nasjonal minoritet med lang historie i Troms .	7.2 Kvenat – riikka unnitlohkosaš álbmot Kvenat leat riikka unnitlohkosaš álbmot mas lea guhkes historjá Romssas .
Den nasjonale ressursinnsatsen for dokumentasjon og synliggjøring av kvensk kultur gir ikke gode nok rammebetingelser for kvenske kultursatsinger i Troms .	Riikkalaš resurssat mat biddjojuvvojit kvenalaš kultuvrra dokumentašuvdnii ja oidnosiibuktimii , eai leat doarvái buorit rápmaeavttut kvenalaš kultuvrra ovddideapmái Romssas .
Fylkeskommunen vil bidra til å realisere Halti Nasjonalpark og Kvenkultursenteret i Nordreisa .	Fylkkasuohkan áigu leat mielde Halti álbmotmeahci ja Ráissa kvenalaš kulturguovddáža ásaheamis .
Arbeidet med å styrke det kvensk / finske språkets stilling i skoleverket må videreføres .	Dárbu lea joatkit kvena- / suomagiela nannema skuvlaásahusas .
Innsatsområder • Fylkeskommunen må være politisk pådriver for å få etablert statlige virkemidler som gjør det mulig å realisere kvenske kultursatsinger i et regionalt samarbeid .	Ulbmilsuorggit • Fylkkasuohkan ferte leat politihkalaš álššaiduhtti vai ásahuvvojit stáhtalaš váikkuhangaskaoamit mat dahket vejolažžan čañahit kvenalaš kultuvrabargguid guvllolaš ovttasbargguin .
Fylkeskommunen vil bidra til å realisere Kvenkultursenteret i Nordreisa .	Fylkkasuohkan áigu leat mielde Ráissa kvenalaš kulturguovddáža ásaheamis .
• Gjennom samarbeid med kvenene og deres organisasjoner må fylkeskommunen bidra til å finne frem til tiltak som kan styrke den kvenske revitaliseringen .	• Ovttasráñiid kvenaiguin ja sin organisašuvnnaiguin fylkkasuohkan ferte gávdnat doaibmabijuid maiguin sáhttet nannet kvenalaš revitaliserema .
• Arbeidet med å styrke det finske språkets stilling i skoleverket må videreføres .	Maiddái lea deaŧalaš seailluhit kvenalaš beliid museadoaimmain , ja maiddái dutkandoaimmain .
Samtidig er det viktig å støtte de levende kvenske kulturytringer av i dag innen bl.a. media , kunst , litteratur og musikk .	Seammás lea deaŧalaš doarjut otnáš ealli kvenalaš kulturilbmagiid , ee. media , dáidaga , girjjálašvuoña ja musihka .
8	8
Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor	Almmolaš suorggi vuoññudeaddji eavttut
Fylkesplanen legger til grunn følgende overordnet mål for tjenesteyting : Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket .	Fylkkaplána bidjá vuoññunis čuovvovaš bajimuš bálvalanulbmiliid : Bisuhit ja buoridit servodatbálvalusaid ja buriid eallineavttuid buot ássiide fylkkas ja juohke oasis .
En realisering av målsettingen betinger innsats på flere nivåer .	Jos ulbmiliid galggaš leat vejolaš čañahit , de fertejit searat biddjojuvvot máŋgga dássái .
For store grupper i befolkningen er kommunen den mest sentrale tjenesteprodusenten , og det vil ha stor betydning at kommunene settes i stand til å ivareta sine drifts- og utviklingsoppgaver på en god måte .	Álbmoga stuoribuš joavkkuide lea suohkan guovdileamos bálvalusaddi , ja dat mearkkaša ollu ahte suohkanat ožžot vejolašvuoña bures čañahit iežaset doaibman- ja ovddidanbargguid .
Fylkeskommunen har viktige utviklings- og tjenesteoppgaver som det må forutsettes at den gis et økonomisk grunnlag og et nødvendig handlingsrom for å løse .	Fylkkasuohkanis leat deaŧalaš ovddádus- ja bálvalusdoaimmat maidda fertet jáhkkimis juolluduvvot ekonomalaš vuoñu ja dárbbašlaš doaibmanfriddjavuoña .
Også statlige ansvarsområder må ivaretas på en helhetlig måte ut fra innbyggernes behov .	Maiddái stáhtalaš ovddasvástádussuorggit fertejit bisuhuvvot ássiid dárbbuid mielde oppalaččat ja dohkálaččat .
Eventuelle endringer i virkemidler som differensiert arbeidsgiveravgift og tiltakssonen vil , i tillegg til de konsekvenser det får for næringsutvikling ( se kap 4 ) , også kunne få stor betydning for muligheten for å opprettholde samfunnsservice / levevilkår .	Jos bohtet nuppástusat dakkár váikkuhangaskaomiide go heivehuvvon bargoaddidivdagii ja doaibmaguvlui , de dat lassin dasa maid váikkuhit ealáhusovdáneapmái ( geahča kap 4 ) , maiddái čuhcet vejolašvuoñaide bisuhit servodatbálvalusaid / eallindási .
8.1 Kommuner Tross økte inntektsoverføringer til kommunesektoren de tre siste årene har kommunene i Troms fått redusert handlefrihet og økt gjeldsbyrde .	8.1 Suohkanat Vaikko suohkansuorgi lea ožžon lassi dietnasiid daid golbma maŋimuš jagiid , de leat Romssa suohkanat ožžon unnit doaibmanfriddjavuoña ja sin vealgenoaññi lea lassánan .
Netto driftsresultat i Troms kommunene er gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet .	Romssa suohkaniin lea viehka ollu heajut netto doaibmaboañus go dat mii lea riikka gaskamearri .
Kommunene i Troms hadde en reduksjon i netto driftsresultat fra 2004 til 2005 fra 1,8 til 1,6 prosent , mens landet generelt hadde en vekst fra 1,8 til 3,9 prosent .	Romssa suohkaniin njiejai netto doaibmaboañus 2004:s 2005:i 1,8 proseanttas 1,6 prosentii , ja riikkas oppalaččat fas lassánii 1,8 proseanttas 3,9 prosentii .
Pr mars 2007 er 5 av fylkets 25 kommuner i ROBEK-registeret , en nedgang på 7 kommuner siste to år .	Njukčamánu 2007 ledje 5 suohkana fylkka 25 suohkanis ROBEK-registaris , ja dat lea 7 suohkana unnit go guokte jagi áigi .
ROBEK-kommuner kan ikke ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler uten Fylkesmannens godkjenning .	ROBEK-suohkanat eai sáhte váldit loana dahje dahkat guhkitáigge láigošiehtadusaid almmá Fylkkamánni dohkkeheami haga .
Lånegjelden per innbygger er høyere enn landsgjennomsnittet i 23 av fylkets kommuner .	23 suohkanis fylkkas lea stuorát vealgi olmmošlogu ektui go riikkas gaskamearálaččat lea .
Kun 523 av fylkets 25 kommuner hadde befolkningsøkning i 2006 .	Dušše 523 suohkanis 25 suohkaniin lassánii olmmošlohku 2006:s .
Øvrige kommuner hadde nedgang eller uendret folketall .	Eará suohkaniin fas olmmošlohku njiejai dahje bisui seamma dásis .
Hoveddelen av kommunenes inntekter bestemmes av befolkningens størrelse og alderssammensetning .	Váldooassi suohkaniid dietnasis mearriduvvo olmmošlogus ja álbmoga jahkečoahkádusas .
Med stor nedgang i folketallet får mange av disse kommunene problemer med å tilpasse nivået på tjenesteproduksjonen til den reduserte inntektsrammen og vil derav opparbeide et driftsunderskudd .	Go suohkaniin njiedjá olmmošlohku ollu , de ožžot suohkanat váttisvuoñaid heivehit bálvalusbuvttadandási dinestusnjiedjamii ja danne ožžot doaibmanvuolláibáhcaga .
Befolkningsstrukturen i mange av distriktskommunene , med relativt lav andel unge kvinner og en høy andel eldre innbyggere , tilsier en klar endring i flyttestrømmene til fordel for distriktskommunene dersom utviklingen skal reverseres .	Máŋgga boaittobealsuohkanis leat unnán nuorra nissonolbmot ja ollu vuorraset olbmot , ja dat mearkkaša ahte fárrenminsttar ferte rievdat nu ahte šaddá boaittobealsuohkaniidda ovdamunnin jus daid ovdánemiid galgá rievdadit .
I tillegg er det økning i antall ressurskrevende brukere , både barn i barnehage og skole og unge under 66 år i institusjon .	Dasa lassin leat resursagáibideaddji geavaheaddjit lassánan , sihke mánát mánáidgárddiin ja skuvllain ja nuorat vuollel 66 jagi ásahusain .
Selv om den statlige finansieringsordningen knyttet til ressurskrevende brukere er bedret , så ligger det en betydelig kommunal egenandel i bunnen før den statlige finansieringen slår inn .	Vaikko stáhtalaš ruhtadanortnegat mat gusket resursagáibideaddji geavaheddjiide leat lassánan , de galget suohkanat máksit stuorra iežasoasi ovdal go olahit stáhtalaš ruhtadeami .
I små kommuner med befolkningsnedgang er dette en stor utfordring økonomisk .	Unna suohkaniin gos olmmošlohku leat njiedjan šaddá dát stuorra ekonomalaš hástalussan .
I en tid der overføringene til kommunesektoren er økt over flere år og den nasjonale og private økonomien er veldig sterk er det en ekstra stor utfordring å redusere aktivitetsnivået slik at aktiviteten er tilpasset inntektsnivået .	Dál go ruhtadeamit suohkansuorgái leat lassánan daid maŋemus jagiid ja riikkalaš ja priváhta ekonomiija lea hui nanus , de lea suohkaniin stuorra hástalus geahpedit doaibmandási nu ahte doaimmat leat heivehuvvon dienasdássái .
23	23
Bardu , Tromsø , Lyngen , Harstad og Målselv	Beardu , Romsa , Ivgu , Hárštá ja Málatvuopmi
KOSTRA 24 har bidratt til at det nå finnes nøkkeltall som muliggjør sammenligning mellom kommuner .	KOSTRA 24 lea váikkuhan dasa ahte dál gávdnojit čoavddalogut mat dahket vejolažžan buohtastahttit suohkaniid .
Kommunene i Troms har imidlertid jevnt over større klimatiske og geografiske utfordringer i å utføre de kommunale kjernetjenestene sammenlignet med gjennomsnittet av landets kommuner .	Romssa suohkaniin leat almmatge stuorát dálkkádatlaš ja geográfalaš hástalusat doaimmahit suohkanlaš vuoññobálvalusaid go muñui riikkas gaskamearálaččat lea .
Dette bidrar til at disse kommunene vanskelig kan være like kostnadseffektiv som ” gjennomsnittskommunen ” , og bidrar til at kommunene i Troms kommer ut med høyere enhetskostnader eller kostnader per bruker av de forskjellige tjenestene .	Dat dagaha ahte dát suohkanat eai sáhte leat seamma beaktilat goluid ektui go “ gaskamearálaš suohkan ” , ja dat váikkuha dasa ahte Romssa suohkaniin máŋgga bálvalusa dáfus leat stuorát ovttadatgolut ja golut juohke geavaheaddji ektui .
KOSTRA nøkkeltall sier ikke noe om kvaliteten på tjenestene , men bedre barnehagedekning , høyere andeler elever i grunnskole som får spesialundervisning samt bedre sykehjemsdekning i Troms enn gjennomsnittet i landet indikerer god kvalitet i tjenestetilbudet .	KOSTRA čoavddalogut eai muital maidege bálvalusaid kvalitehta birra , muhto buoret mánáidgárdefálaldat , eanet vuoññoskuvlaoahppit geat ožžot sierraoahpahusa ja buoret buhcciidruoktofálaldat Romssas go riikkas gaskamearálaččat leat , geažuha ahte bálvalusfálaldagain lea buorre kvalitehta .
Kommunene har i økende grad problemer med rekruttering og vedlikehold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner , eksempelvis teknisk sektor og arealplanlegging .	Suohkaniin leat lassánan váttisvuoñat oččodit ja áimmahuššat fágabirrasiid dihto fágasurggiin , omd. teknalaš suorggis ja areálaplánemis .
Svaret på denne utfordringen kan være etablering av regionale fagmiljøer .	Dán hástálusa sáhtášii čoavdit go ásaha guvllolaš fágabirrasiid .
Det er etablert prosjekter for økt kommunalt samarbeid på flere felt , bl.a. Halti plankontor og kommunalt / fylkeskommunalt innkjøpssamarbeid og leverandørutvikling .	Leat álggahuvvon prošeavttat mat galget lasihit suohkanlaš ovttasbarggu máŋgga suorggis , e.e. Hálti plánenkantuvrra ja suohkanlaš / fylkkasuohkanlaš gávppašanovttasbargu ja lágideaddjiovddideapmi .
Det kan være aktuelt med flere slike initiativ .	Sáhttá leat áigeguovdil álggahit eanet diekkár álgagiid .
8.2 Fylkeskommunen Troms fylkeskommune har over mange år gjennomført betydelige kostnadsreduserende tiltak som har medført kutt i tjenestetilbud til befolkningen i Troms .	8.2 Fylkkasuohkan Romssa fylkkasuohkan lea máŋga jagi čañahan arvat goluid unnideaddji doaibmabijuid , mat leat dagahan dan ahte Romssas bálvalusfálaldagat leat unnon álbmogii .
Etter at fylkeskommunens rolle innenfor helsesektoren ble redusert , er imidlertid rollen som regional utviklingsaktør satt sterkere i fokus .	Maŋŋilgo fylkkasuohkana rolla dearvvašvuoña suorggis unniduvvui , de guvllolaš ovddideaddji rolla lea boahtán eambbo ovdan .
Det forutsettes at fylkeskommunen sikres et økonomisk grunnlag som gjør at den settes i stand til å være en vital utviklingsaktør , samtidig som tjenesteoppgavene kan ivaretas på en god måte .	Dat eaktuda ahte fylkkasuohkanii sihkkarastojuvvo ekonomalaš vuoññu mas lea vejolaš doaibmat árjjálaš ovddideaddjin , seammás go bálvalusdoaimmat bures čañahuvvojit .
Fylkeskommunene har fått økt myndighet i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene .	Fylkkasuohkaniidda leat addojuvvon eanet váldi hálddašit guovlo- ja guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaomiiguin .
I denne sammenheng vil bevilgningsnivået til ulike typer virkemidler være av betydning også for fylkeskommunens styrke som utviklingsaktør i et regionalt partnerskap , jf hovedtema 2 - Næringsutvikling .	Dán oktavuoñas iešguñetlágan váikkuhangaskaomiid juolludandássi šaddá leat deaŧalaš maiddái fylkkasuohkana váldái doaibmat ovddideaddjin guvllolaš bargoguoibmevuoñas , vrd. váldofáttá 2 - Ealáhusovddideapmi .
Innsatsområder ( kommuner og fylkeskommuner ) Offentlige tjenester og infrastruktur , både mht lokalisering og kvalitet , er en kritisk faktor for sysselsetting , bosetting og levevilkår .	Ulbmilsuorggit ( suohkanat ja fylkkasuohkanat ) Almmolaš bálvalusat ja siskkáldas struktuvra , sihke báikkiid ja kvalitehta dáfus , leat kritihkalaš bealit bargosadjedillái , ássamiidda ja eallindillái .
Det vil være viktig å finne strategier for å sikre tjenestetilbudet .	Deaŧalaš lea gávdnat strategiijaid maiguin sáhttit sihkkarastit bálvalusfálaldagaid .
• Det må iverksettes utviklingsarbeid omkring nye samarbeidsformer og stimuleres til ytterligere utvikling av interkommunale / regionale samarbeid om tjenesteproduksjon , herunder også samarbeid om kompetanseressurser på ulike områder .	• Johtui ferte biddjojuvvot bargu mii ovddida oñña ovttasbarganvugiid ja mii movttiidahttá suohkaniid eambbo ovddidit iežaset suohkaniidgaskasaš / guvllolaš ovttasbarggu bálvalusbuvttadeamis , ja dás maid iešguñetlágan surggiid máhttoresurssaid geavaheamis .
Bidrag fra nasjonalt nivå rettet mot kommuner og fylkeskommuner • Inntektssystemet må legges om slik at nedgang i folketallet ikke får like sterke utslag i form av reduserte overføringer som i dag .	Riikkalaš dási oasáluš suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ektui • Dinestussystema ferte nuppástuvvat vai olmmošlogu njiedjamat eai čuoze nu garrasit unniduvvon juolludemiid geažil , nugo odne .
Kommuner som må planlegge med avtakende folketall som ramme møter sterke utfordringer knyttet til tjenesteproduksjonen , samtidig som inntektsgrunnlaget svekkes .	Suohkanat mat fertejit plánet dan vuoñul ahte olmmošlohku unnu , deaividit garra hástalusaid bálvalusbuvttadeamis , ja seammás dainna ahte dinestusvuoññu hedjona .
Også kommuner med befolkningsvekst får endringer i utgiftsbehov som må kompenseres .	Maiddái dainge suohkaniin main olmmošlohku stuorru , nuppástuvvet gollodárbbut , mat fertejit buhttejuvvot .
• Nord-Norge tilskuddet må i hvert statsbudsjett justeres i takt med prisutviklingen .	• Davvi-Norgga juolludeapmi ferte juohke stáhtabušeahtas heivehuvvot haddegoarŋuma mielde .
• Det må arbeides for en utvikling som ikke medfører at statlige reformer , handlingsplaner , øremerking mv legger for sterke føringer på fylkeskommunale og kommunale 24	24
Kommune-STat-RApportering	Kommune-Stat-RApportering
43	•
•	•
prioriteringer slik at den lokaldemokratiske handlefriheten blir illusorisk .	Dárbu lea oččodit dakkár ovdáneami mas stáhtalaš oñastusat , doaibmaplánat , ulbmilruñat jna. eai čana menddo nannosit fylkkasuohkana ja suohkaniid vuoruhusaid , nu ahte báikkálaš demokráhtalaš doaibmanfriddjavuohta dušše lea suoivva .
Videre må overføringene økes tilsvarende når kommunesektoren pålegges nye oppgaver .	Dasto fertejit juolluduvvon ruhtasumit stuorrut heivvolaččat go suohkansuorgái biddjojuvvojit oñña doaimmat .
Kommunesektoren må gis økt handlingsrom ved at statlig detaljstyring gjennom regelverk og rapporteringskrav blir reellt redusert .	Suohkansuorgái ferte addojuvvot eanet doaibmanfriddjavuohta dainna lágiin ahte stáhtalaš stivren láhkaásahusa unnimus čuoggáid mielde ja dieñihangáibádus duoñaid geahpeduvvo .
8.3 Statlige arbeidsplasser Statlige virksomheter er inne i og står ventelig overfor ytterligere omstruktureringer .	8.3 Stáhtalaš bargosajit Stáhtalaš doaimmat leat struktuvrralaččat nuppástuvvame ja nuppástuvvet várra ain eambbo vel .
Blant annet er arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten er nå sammenslått til Norsk arbeids- og velferdsetat ( NAV ) .	Čielga ulbmil leat álkidahttit ja eanet ulbmillažžan dahkat doaimmaid , vuolidit bargguhisvuoña ja olbmuid logu geat ožžot veahkkeruña .
Reformen blir omtalt som Norges største forvaltningsreform , men foregår i stor grad uten regional politisk medvirkning .	Dovddahuvvo ballu ahte oktii časkin sáhttá mielddisbuktit ahte sihke bálvalusat ja bargosajit guovdduštuvvojit dañistaga go oñastus čañahuvvo .
Det finnes liten informasjon om hvordan reformen vil påvirke antall og fordeling av NAVarbeidsplasser i kommunene .	Oñastus máinnašuvvo leat Norgga stuorámus hálddašanoñastus , muhto stuorra oassi dáhpáhuvvá almmá guvllolaš politihkalaš váikkuheami haga .
Med målsetting om større formåls- og kostnadseffektivitet hadde tidligere regjering lagt opp til sterkere grad av utlokalisering av statlige oppgaver .	Leat uhcán dieñut dan birra mo oñastus váikkuha bargosajiid lohkui ja dasa mo NAV-bargosajit juhkkojuvvojit suohkaniidda .
Geografisk fordeling av statlige oppgaver vil blant annet kunne bidra til å styrke kompetansemiljø i regionene og regional vekstkraft .	Dainna áigumušain ahte njuovžilvuohta buorrána ulbmiliid ja goluid dáfus , lea ovddeš ráññehus sirdán eanet stáhtalaš doaimmaid guovlluide .
Videre viser erfaringer fra Norge og utlandet at lokalisering av statlige tilsyn utenfor hovedstaden gir mer stabil arbeidskraft og senkede driftskostnader .	Vuoññojurdda lea buorre . Stáhtalaš doaimmaid geográfalaš juogadeapmi lea e.e. mielde nanneme guovlluid máhttobirrasiid ja guovlluid šaddanfámu .
Det er igangsatt prosjekt med sikte på å bidra til etablering / flytting av flere statlige arbeidsplasser til fylket , bla .	Dasto oidno vásáhusain mat lea leamaš Norggas ja olgoriikkas , ahte stáhtalaš bearráigeahču sirdimat eret oaivegávpogis addet bissovaš bargoveaga ja unnidit doaibmagoluid .
med bakgrunn i de resultater som er oppnådd de senere år , jfr etablering av Arbeidstilsynets regionkontor på Finnsnes .	Lea álggahuvvon prošeakta man ulbmil lea ásahit / sirdit stáhtalaš bargosajiid fylkii , ee. daid bohtosiid geažil maid leat olahan daid maŋimuš jagiid , vrd Bargobearráigeahču guovlokantuvrra ásaheami Finnsnesii .
Innsatsområde • Kommuner , regionråd og fylkeskommunen må samarbeide om valg av strategier med siktemål å få utlokalisert statlige arbeidsplasser til Troms fylke .	Ulbmilsuorggit • Suohkanat , guovloráñit ja fylkkasuohkan fertejit bargat ovttasráñiid strategiijaid válljemis dainna ulbmiliin ahte oažžut stáhtalaš bargosajiid sirdit Romssa fylkii .
Samarbeidet må tuftes på en objektiv gjennomgang av ulike lokaliteters fortrinn fulgt opp lojalt med bakgrunn i et felles landsdelsperspektiv , jf kap 3.4 .	Ovttasbarggu vuoññu ferte leat objektiiva geahčadeapmi mas iešguñetge báikki ovdamunit váldojuvvojit ovdan ja dorjojuvvojit oskkáldasat oktasaš riikkaoasseperspektiivvas , vrd. kap 3.4 .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Fortsette arbeidet med utlokalisering av statlige arbeidsplasser .	Riikkalaš dási oasáluš • Joatkit stáhtalaš bargosajiid sirdimiid barggu .
• Lokaliteter i Troms vil ha gode forutsetninger for å kunne ivareta oppgaver som krever ulike typer kompetanse .	• Romssas bargosadjebáikkiin leat buorit vejolašvuoñat váldit vára doaimmain mat gáibidit sierralágan máhtuid .
Ved kommende statlige utlokaliseringer forventes det at det også vil skje etableringer i Troms fylke .	Go stáhtalaš bargosajit boahtteáiggis ain sirdojuvvojit , de lea vuordámuš ahte dat ásahuvvojit maiddái Romssa fylkiige .
Ved kommende statlige utlokaliseringer forventes det at arbeidsplasser også legges til de kommunene i Troms som har tapt mange offentlige / statlige arbeidsplasser .	Go stáhtalaš bargosajit boahtteáiggis sirdojuvvojit , de vurdojuvvo maid ahte bargosajit ásahuvvojit daidda Romssa suohkaniidda mat leat massán ollu almmolaš / stáhtalaš bargosajiid .
• Ved omstillinger av statlig virksomhet må brukernes tilgjengelighet til tjenestene ivaretas .	• Go stáhtalaš doaibma nuppástuvvá , de ferte vuhtii váldojuvvot ahte dan bálvalusat leat geavaheddjiid olámuttos .
• Ved omlegginger av offentlige og halvoffentlige tilbud må det utarbeides regnskap over totalkostnadene bl.a. for å unngå at økte transportkostnader for befolkning og næringsliv nøytraliserer en eventuell effektiviseringsgevinst for en gitt etat eller et foretak .	Go almmolaš ja beallealmmolaš fálaldagat nuppástuvvet , de fertejit buot golut meroštallojuvvot rehketdoaluin , ee. eastadan dihte ahte dihto etáhta dahje doaimma nuppástus buktá olbmuide ja ealáhusdoaimmaide stuorit fievrrádusgoluid , mat dasto leat duššadan vejolaš njuovžžálmahttinovdamuniid .
Sentrale myndigheter må påse at slike regnskap offentliggjøres og legges til grunn når beslutninger om omstruktureringer innen ulike statlige virksomheter fattes .	Bajimus eiseválddit fertejit geahččat bearrái ahte dakkár rehketdoalut almmuhuvvojit ja biddjojuvvojit mearrádusvuoññun iešguñetlágan stáhtalaš doaimmaid nuppástuhttimii .
8.4 Spesialisthelsetjenesten Nasjonal helseplan 2007-2010 slår fast viktige prinsipper om at hele befolkningen har krav på likeverdige helsetjenester uavhengig av alder , bosted og kjønn , og at sosiale ulikheter skal motvirkes .	8.4 Spesialistadearvvašvuoñabálvalus Riikkalaš dearvvašvuoñaplána 2007–2010 aiddostahttá deaŧalaš vuoññojurdagiid ahte olles álbmogis lea vuoigatvuohta ovttaárvosaš dearvvašvuoñabálvalusaide sorjjaskeahttá agis , orrunsajis ja sohkabealis , ja ahte sosiála erohusaid galgá caggat .
Innsatsene i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må samordnes for å sikre et helhetlig behandlingstilbud til hele befolkningen .	Spesialistadearvvašvuoñabálvalusa ja vuoññodearvvašvuoñabálvalusa ferte oktiiheivehit vai sihkkarastá ollislaš dálkkodanfálaldaga olles álbmogii .
Spesialisthelsetjenesten innehar et erfaringsgrunnlag og kompetanse som vil være viktig i folkehelsearbeidet .	Spesialistadearvvašvuoñabálvalusas leat vásáhusat ja gealbu mat leat deaŧalaččat álbmotdearvvašvuoñabarggus .
Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten skal bidra i folkehelsearbeidet .	Eaktuduvvo ahte spesialistadearvvašvuoñabálvalus galgá leat mielde álbmotdearvvašvuoñabarggus .
Bidrag fra nasjonalt nivå • UNN må videreutvikles som fullverdig universitetsklinikk , som kompetansegrunnlag for helsetjenesten i hele landsdelen .	Riikkalaš dási oasáluš • Davvi-Norgga universitehtabuohcceviessu ( UNN ) ferte huksejuvvot ain eambbo vai lea dievas universitehtaklinihkka ja olles riikkaoasi dearvvašvuoñabálvalusa máhttovuoññu .
• Staten må videreføre den velfungerende og desentraliserte spesialisthelsetjenesten i Troms .	• Stáhta ferte joatkit buresdoaibmi ja lávdaduvvon spesialistadearvvašvuoñabálvalusain Romssas .
Psykiatrisk avdeling UNN ( Åsgård ) og de psykiatriske poliklinikkene i fylket må styrkes .	Psykiatriija ossodat UNN ( Åsgård ) ja psykiatriija poliklinihkat fertejit nannejuvvot fylkkas .
Utbyggingen av de psykiatriske sentra i nord- og midtfylket må gjennomføres i henhold til vedtatt opptrappingsplan for psykisk helsevern i Troms .	Psykiatriija guovddážiid huksen davvi- ja gaskafylkkas ferte čañahuvvot Romssa psykalaš dearvvašvuoñafuola huksenplána mielde .
Ambulansetjenesten og øvrig akuttmedisinsk tjeneste , som er spesialisthelsetjenestens forlengede arm inn i lokalsamfunnet , må opprettholdes og videreutvikles .	Buohccebiilabálvalus ja eará heahtemedisiidnalaš bálvalusat , mat leat spesialistadearvvašvuoñabálvalusa guhkiduvvon giehta báikegottiin , ferte bisuhuvvot ja buoriduvvot .
• Driften ved føde- og sykestuene i Lenvik og Nordreisa samt ved fødeavdelingen og akuttmottaket i Harstad må sikres .	• Doaibma ferte sihkkarastojuvvot Leaŋgáviikka ja Ráissa riegádahttin- ja buohcceviesuin , ja maiddá Háršttá riegádahttin- ja heahteviesus .
• Etablering av Distriktsmedisinsk senter i Lenvik og Nordreisa .	• Guovlomedisiidnalaš guovddáš ferte ásahuvvot Leaŋgáviikii ja Ráisii .
• Viken senter for psykiatri og sjelesorg er en Modum Bad modell i nord , som vil styrke en nasjonal kapasitet innen området psykiatri .	• ” Viken ” - guovddáš psykiatriija ja siellodivššu várás davvin lea Modum Bad málle mielde , ja dat nanne riikkalaš searaid psykiatriijas .
• Troms militære sykehus skal fortsatt utgjøre en viktig del av spesialisthelsetjenesten , denne tjenesten bør utvikles og styrkes .	• Romssa militearabuohcceviessu galgá joatkit spesialistadearvvašvuoña deaŧalaš oassin , dát bálvalus berre viiddiduvvot ja nannejuvvot .
• Ta lokale sykestuer i bruk som en del av spesialisthelsetjenestens beredskap .	• Váldit báikkálaš buohcceviesu atnui dego spesialistadearvvašvuoñabálvalusa válmmašvuoña oassin .
• Nasjonalt Senter for Telemedisin må gis vekstmuligheter slik at man ved hjelp av telemedisinske tjenester kan gi bedre tilgjengelighet til helsetjenester i distriktene på en kostnadseffektiv måte .	• ” Nasjonalt Senter for Telemedisin ” ferte oažžut vejolašvuoñaid ovdánit , nu ahte telemedisiidnalaš bálvalusaiguin lea guovlluin álkit olahit dearvvašvuoñabálvalusaid uhcit goluid vuogi mielde .
• Plan- og beslutningsprosesser i Helse Nord må foregå i offentlighet .	• Davvi Dearvvašvuoña plána- ja mearridanproseassat fertejit leat almmolaččat .
8.5 Forsvarets betydning for regional utvikling i Troms Forsvarets opprettholdelse av stabilitet gjennom tilstrekkelig tilstedeværelse i nordområdene vil fortsatt være en sentral rammebetingelse for samfunns- og næringsutvikling i nord .	8.5 Suodjalusa mearkkašupmi guvllolaš ovdáneapmái Romssas Suodjalus doarvái doaimmaiguin davveguovlluin doalaha ahte stáñisvuohta lea ain guovddáš rápmaeaktu servodat- ja ealáhusovdáneapmái davvin .
I Forsvarets nye struktur skal Indre Troms fungere som et tyngdepunkt for Hæren , og Sjøforsvaret skal være representert i Harstad og Tromsø .	Suodjalusa oñña struktuvrras galgá siskkit Romsa doaibmat soahteveaga deaŧaleamos guovlun , ja Mearrasuodjalus galgá leat Háršttás ja Romssas .
Luftforsvaret vil fortsatt være sentral i Midt-Troms gjennom det nasjonale maritime luftovervåkningssenteret i Sørreisa og ved Bardufoss flystasjon .	Áibmosuodjalus áigu ain leat Gaska-Romssas , go das lea riikkalaš maritiibma áibmobearráigeahččanguovddáš Ráisavuonas ja Bearddu girdihámmanis .
I Troms er sivil og militær infrastruktur bygd opp for å gi Forsvaret gode rammebetingelser .	Romsii lea huksejuvvon siviila ja militeara infrastruktuvra , vai Suodjalusas leat buorit rápmaeavttut .
Forsvarets fokus dreies nå i større grad mot et kapitalintensivt forsvar .	Suodjalus čalmmusta dál eambbo dasa ahte galgá leat kapitálaintensiiva suodjalus .
Derfor må Forsvarets omstilling innebære en breiere satsing på sivil-militært samarbeid .	Danne Suodjalusa nuppástusat fertejit fátmmastit buoret siviilamiliteara ovttasbarggu .
Dette får store konsekvenser for Troms .	Dat váikkuha ollu Romsii .
Forsvarspolitisk er det også høye ambisjoner for alliert trening i Nord-Norge og Troms .	Suodjaluspolitihkas lea maid garra háliidus oažžut Davvi-Norgii ja Romsii min vearjolihtolaččaid hárjehallat .
St. prp. Nr 42 omtalte moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 . I 2008 vil det komme ei ny stortingsmelding om Forsvarets virksomhet .	Sd. prp. nr 42 gieñahalai Suodjalusa oñasmahttima áigodagas 2005–2008. 2008:s almmuhuvvo oñña stuorradiggedieñáhus Suodjalusa doaimmaid birra .
Meldingen vil legge premisser for Forsvaret og dermed også for forsvarsfylket Troms og vil derfor bli viktig for videre strategier i fylket .	Dieñáhus bidjá eavttuid Suodjalussii ja maiddái suodjalusfylkii Romsii ja lea danne deaŧalaš fylkka viidáset strategiijaide .
Innsatsområder • Det må arbeides for positive regionale effekter av Forsvarets tilstedeværelse .	Ulbmilsuorggit • Dárbu lea bargat dan badjelii ahte Suodjalusas šaddet positiiva váikkuhusat guovlluide .
• Det sivilmilitære samarbeidet i Troms må sees i et regionalt perspektiv .	• Siviilamilitearalaš ovttasbargu Romssas ferte vuhtiiváldojuvvot guvllolaš perspektiivvas .
• Troms skal fortsatt legge til rette for utnytting av de unike samøvingsmuligheter som finnes i fylket .	• Romsa galgá ain lágidit daid erenoamáš vejolašvuoñaid mat leat fylkkas ovttashárjehallamiidda .
• Utnytte Forsvarets kompetanse i sivil – militært samarbeid for å fremme næringsutvikling .	• Geavahit siviila-militeara ovttasbarggus Suodjalusa máhtuid ávkin ealáhusovddideapmái .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Forsvaret må fullt ut og kontinuerlig være tilstede med sine avdelinger , slik at Troms ikke bare blir et fjernøvelsesområde .	Riikkalaš dási oasáluš • Suodjalus ferte ollásit ja álo leat davvin iežas soalddátjoavkkuiguin , vai Romsa ii leat dušše guhkálmas hárjehallanguovlu .
• De positive ringvirkningene av Forsvarets tilstedeværelse i Troms må forsterkes , samtidig som det satses på nødvendige omstillinger i regioner som blir særlig berørt av personellreduksjoner .	• Nannet lea dárbu Suodjalusa lahkaorruma buriid váikkuhusaid Romssas , ja seammás bidjat searaid daidda nuppástusaide maid soalddátlogu unnideapmi dagaha guovllus .
• Forsvarets kompetanse i Troms må i omstillingsarbeidet komme regionen til gode slik at effekten av nedskjæringer i Forsvaret reduserer omfanget i bortfall av lokal kompetanse .	• Romssas Suodjalusa máhttu ferte nuppástusbargguin boahtit guvlui ávkin , vai Suodjalusa geahpedeamit eai čuoze nu lossadit báikkálaš máhttomassima geažil .
• Gjennom sivil – militært samarbeid innenfor alle forsvarsgrener videreutvikle Forsvarets kompetanse innenfor polare / arktiske forhold for å styrke det norske Forsvarets fortrinn .	• Áigumuš lea siviila-militeara ovttasbargguin , mii lea buot suodjalussurggiin , buoridit Suodjalusa máhtu polára / árktalaš dilálašvuoñaid birra , vai norgalaš Suodjalusa ovdamunit nannejuvvojit .
8.6 Lokalsamfunnsutvikling Bosetting og fungerende samfunn langs kysten og på innlandet er en forutsetning for næringsutvikling og for samfunnssikkerhet .	8.6 Báikkálaš servodaga ovdáneapmi Ealáhusovdáneami ja servodatoadjebasvuoña eavttut leat ahte miehtá mearragátti ja siseatnamiin ásset olbmot ja leat doaibmi servodagat .
Nasjonalt brukes begrepet småsamfunn om områder ” med store avstander til regionale sentra , med problematisk næringsstruktur og nedgang i folketallet ” .	Riikka dásis geavahit unnaservodat-doahpaga daidda guovlluide ” main leat guhkes gaskkat guvllolaš guovddážiidda , váttis ealáhusstruktuvra ja olmmošlohkonjiedjan ” .
I slike områder er det spesielt viktig å sikre tilgang på tjenester , utnytte lokale muligheter og ta vare på de verdiene som er spesielt knyttet til samfunnet .	Dakkár guovlluin lea erenoamáš deaŧalaš sihkkarastit ahte bálvalusat leat olámuttos , geavahit báikkálaš vejolašvuoñaid ja váldit vára dain árvvuin mat erenoamážit gullet dan servodahkii .
Kjønns- og livsfaseperspektivet er viktig .	Sohkabeal- ja ahkeoasseperspektiiva leat deaŧalačča .
De fleste kommuner i fylket har områder som kommer innenfor definisjonen av småsamfunn .	Fylkka eanaš suohkaniin leat guovllut mat heivejit unnaservodat-doahpagii .
I fylkesplanens overordna mål er begrepet lokalsamfunn brukt fordi det svarer til vanlig språkbruk i Troms og fordi dette ikke avgrenser innsatsen utelukkende til utkantene .	Fylkaplána bajimuš ulbmiliin geavahuvvo unnaservodat-doaba dainnago dat soahpá dábálaš giellageavaheapmái Romssas , ja go dat ii ráddje rahčamušaid duššefal boaittobeal báikkiide .
Lokalsamfunn møter utfordringer på områder som bl.a. næringsutvikling , kompetanse , infrastruktur og tjenesteyting .	Báikkálaš servodat deaivida hástalusaid dakkár surggiin go ealáhusovddideapmi , máhttu , infrastruktuvra ja bálvalusat .
Relevante strategier for lokalsamfunn vil derfor finnes også andre steder i fylkesplanen .	Báikkálaš servodahkii Soahppevaš strategiijat danne gávdnojit earáge sajiin fylkkaplánas .
Det vil videre være viktig med spesifikk innsats basert på erfaringer fra bl. a programmer / satsinger som ” Dyrøy-den lærende kommune - pilotkommunesatsing , ” lokal mobilisering , ” kombinasjonsnæringer langs en fjord ” , ” kompetansesamfunnet Ibestad ” , større ungdomsprosjekter i Nord-Troms , Indre-Sør Troms og Midt-Troms , landbruksrelaterte ungdomsprosjekt , handlingsprogram for barn og unge , offentlige servicekontor og kvinnerettede nærings- og nettverkstiltak .	Dasto lea deaŧalaš čañahit dihtolágan doaimmaid vásáhusaid vuoñul maid ee. dakkár prográmmat / ulbmilbarggut leat addán go ” Divrrát – oahppi suohkan – pilotsuohkanáŋgiruššan ” , ” báikkálaš mobiliseren ” , ” Vuotnagátti lotnolas ealáhusat ” , ” Máhttoservodat Ivvárstáñit ” , ja stuorit nuoraidprošeavttat Davvi-Romssas , Siskkit-Lulli-Romssas ja Gaska-Romssas , eanandolluigullevaš nuoraidprošeavttat , mánáid ja nuoraid doaibmaprográmma , almmolaš bálvaluskantuvrrat ja nissonolbmuid vástevaš ealáhus- ja fierpmádatdoaibmabijut .
Det må arbeides for å legge til rette for at kvinner kan ta initiativ og bruke sin kompetanse for utvikling av samfunns- og næringsliv i hele Troms .	Ferte láhčit dili nu ahte nissonolbmot sáhttet vuolggahit ja geavahit gealbbuset ovddidit servodat- ja ealáhuseallima olles Romssas .
Det er nødvendig å ha oppmerksomhet på kvinners deltagelse i lokale og regionale utviklingsprosesser både på offentlige og private arenaer fordi det fortsatt er slik at rekruttering og kjønnsbalanse ikke kommer automatisk .	Lea dárbbašlaš čalmmustahttit nissonolbmuid oassálastima báikkálaš ja guvllolaš ovdánahttinproseassain sihke almmolaš ja priváhta arenain danne go lea ain nu ahte oččodeapmi ja sohkabealbálansa ii boañe automáhtalaččat .
Videre må det utformes egne satsinger for kvinner og ungdom der behov for dette er identifisert .	Ferte maid hábmet sierra áŋgiruššamiid nissonolbmuide ja nuoraide doppe gos leat dárbbut dasa .
Denne type tiltak krever helhetstenking og innsats på flere sektorer .	Dákkár doaibmabijut gáibidit oppalašvuoña jurddašanvuogi ja searaid máŋgga suorgái .
Kommuner som over tid har drevet aktivt arbeid med lokalsamfunnsutvikling får resultater i form av løsninger på konkrete problemstillinger / oppgaver økt læring og handlingskompetanse og dermed større omstillings- og utviklingsevne .	Dat suohkanat mat guhkit áiggi leat bargan aktiivvalaččat báikkálaš servodaga ovddidanbargguin , gávdnet čovdosiid dihto čuolmmaide / bargobihtáide lasi máhtu ja čañahandáiddu , ja dan mielde maiddái njuovžilvuoña nuppástumiide ja ovddidemiide .
Innspill til fylkesplanen viser at den økonomiske situasjonen i mange kommuner gjør det vanskelig å ta initiativ til tiltaksarbeid .	Árvalusat fylkkaplánii čájehit ahte máŋgga suohkana ekonomalaš dilli váttásmahttá álgagiid dahkama .
For å imøtekomme kommunenes behov for utviklingsmidler har fylkeskommunen opprettet kommunale utviklingsfond .	Vai lea vejolaš veahkehit suohkaniid sin ovddidanruña vátnivuoñas eret , de lea fylkkasuohkan vuoññudan suohkanlaš ovddidanfoandda .
Ordningen er betydelig styrket de senere årene .	Ortnet lea mealgat nannejuvvon daid maŋimuš jagiid .
Innretningen på fondene skjer i dialog med kommunene .	Mákso foanddaide dáhpáhuvvá ovttasráñiid suohkaniiguin .
Innsatsområder • For å lykkes i tiltaks- og utviklingsprosjekter er lokal forankring , samarbeid , dialog og arenabygging mellom ulike aktører sentralt .	Ulbmilsuorggit • Doaibmabidjo- ja ovddidanprošeavttaid lihkostuvvamii lea guovdilis ášši ahte dain lea báikkálaš gullevašvuohta ja oasálaččaid ovttasbargu , gulahallan ja arenahuksen .
Det er nødvendig med god prosjektplanlegging og oppfølging .	Dárbu lea plánet prošeavtta bures ja čuovvolit dan .
• Kompetanse i utviklingsrettet prosjekt- og programarbeid må vedlikeholdes og videreutvikles .	• Máhtu ferte bisuhuvvot ja buoriduvvot ovddideaddji prošeakta- ja prográmmabargguin .
Det må bygges på eksisterende og nye arenaer for erfarings- og kunnskapsformidling .	Dárbu lea hukset vásahus- ja máhttoarenaide mat juo leat , ja oñña arenaide mat bohtet .
Fylkeskommunens rolle som nettverksbygger og initiativtaker er viktig .	Fylkkasuohkana fierpmádathuksejeaddji ja álgaga dahkki rolla lea deaŧalaš .
• Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms .	• Mánát ja nuorat leat fylkka deaŧaleamos resurssat eallinnávccalaš ja hutkás Romssa huksemii .
Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige beslutningsprosesser .	Sin dárbbut fertejit danne boahtit oidnosii ja váldojuvvot vuhtii , ja sii fertejit beassat leat mielde almmolaš mearridanproseassaide , ja dain váldojuvvot vuhtii .
• Det må satses på kommunale utviklingsfond .	• Searat fertejit biddjojuvvot suohkanlaš ovddidanfondii .
• Det er fortsatt nødvendig med støtte til dagligvarehandelen i spredtbygde strøk .	• Ain lea dárbu addit doarjaga vuorjjes guovlluid dállodoallogávppiide .
Bidrag fra nasjonalt nivå • Ulike departement må arbeide i samme retning for å få til en positiv utvikling i småsamfunn / lokalsamfunn .	Riikkalaš dási oasáluš • Sierra departemeanttat fertejit bargat ovtta guvlui vai positiiva ovdáneapmi lihkostuvvá unnaservodagain / báikkálaš servodagain .
Vedlegg 1 : Oversikt over grunnlagsmateriale Bakgrunnsnotater - Fylkesplan for Troms 2004 – 2007 : 01/02 : Fylkeskommunal tjenesteyting 02/02 : Kompetanse og FoU 03/02 : Prosjekt ” Kvinnebilder i Troms ” 04/02 : Næringsutvikling 05/02 : Samferdsel 06/02 : Regionrådsinnspill ” Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi ”	Mieldečuovus 1 : Vuoññoávdnasiid visogovva Duogášnotáhtat – Romssa fylkkaplána 2004–2007 : 01/02 : Fylkkasuohkanlaš bálvalusat 02/02 : Máhttu ja DjO 03/02 : Prošeakta ” Kvinnebilder i Troms ” 04/02 : Ealáhusovddideapmi 05/02 : Johtalus 06/02 : Guovloráññeárvalus ” Regional inndeling , regionale funksjoner og senterstrategi ”
Øvrig grunnlagsmateriale Samledokument , innspill til fylkesplan for Troms 2004–2007 Samledokument , eksterne og interne innspill til fylkesplanmelding 2007 Notat - Arbeidsmarked og utdanning i Troms Notat - Demografiske og næringsmessige utviklingstrekk i Troms ut fra dagens planregioner Rapport : Næringsmessige utviklingstrekk Troms fylke .	Eará vuoññoávdnasat Čoakkáldatdokumeanta , cealkámušat Romssa fylkkaplánii 2004–2007 Čoahkkáldatdokumeanta , olgguldas ja siskkáldas cealkámušat fylkkaplánadieñáhussii 2007 Notáhta – Bargomárkan ja oahpahus Romssas Notáhta – Demográfalaš ja ealáhuslaš ovddádussárgosat Romssas otnáš plánaguovlluid mielde Raporta : Næringsmessige utviklingstrekk Troms fylke .
Norut Samfunnsforskning AS rapport nr. 01/2007 Rapport : Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer .	Norut Samfunnsforskning AS rapport nr. 01/2007 Raporta : Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer .
Norut NIBR Finnmark rapport nr. 08/2006 Samferdselsplan for Troms 2006 – 2009 Tidligere fylkestingsvedtak og plandokumenter	Norut NIBR Finnmark rapport nr. 08/2006 Romssa johtalusplána 2006–2009 Ovddeš fylkkadiggemearrádusat ja plánadokumeanttat
Fylkestingsmelding 1:2005 om regionalisering ” Grep om egen utvikling ” Fylkestingsmelding 2:2005 om kultur ” Det muliges kunst ” Fylkestingsmelding 1:2006 om utdanning ” Det kunnskapsrike nord ” Fylkestingsmelding 2:2006 om nordområdepolitikken ” Fellesskap og muligheter i nord ! ”	Fylkkadiggedieñáhusat - Fylkkadiggedieñáhus 1:2005 regionaliserema birra ” Grep om egen utvikling ” - Fylkkadiggedieñáhus 2:2005 kultuvrra birra ” Det muliges kunst ” - Fylkkadiggedieñáhus 1:2006 oahpahusa birra ” Det kunnskapsrike nord ” - Fylkkadiggedieñáhus 2:2006 davviguovlopolitihka birra ” Fellesskap og muligheter i nord ! ”
Eksterne innspill Notat - Perspektiver for landbruksnæringa i Troms Notat - Utvikling i kystkommuner i Troms sammenholdt med utviklinga i fiskeri og havbruksnæringa Notat - Ressursavgift i fiskeri og oppdrettsnæringa ?	Olggobeal cealkámušat Notáhta – Eanandoalu perspektiivvat Romssas Notáhta – Romssa riddosuohkaniid ovdáneapmi buohtalagaid guolástusa ja mearradoalloealáhusa ovdánemiin Notáhta – Guolástusa ja guollebiebmanealáhusa resursadivadat ?
Notat - Fiskeindustrien i Troms og Finnmark – Strukturendring og verdiskaping Notat - Kompetanseutfordringen i ny marin næring – Det regionale samsvar Notat - Reiselivet i Troms – strategier og handlingsplan	Notáhta – Romssa ja Finnmárkku guolástusindustriija – Struktuvranuppástus ja árvodahkan Notáhta – Oñña mearraealáhusa máhttohástalus – guvllolaš oktiiheivemat Notáhta – Romssa mátkkoštanealáhus – strategiijat ja doaibmaplána
48 Vedlegg 2 : Viktige fagmiljø i Troms	fagmiljøer i Troms fylke REGIONINNDELING OG VIKTIGE FAGMILJØER
MIN/Studiesenteret.no Utviklingssenter / - selskap Studiesentre Kompetansesenter	Utviklingssenter / - selskap Studiesenter ÁJA Ája Samisk senter
ÁJA	ÁJA
Edunor Kunnskapspark m / inkubator NÆRINGSHAGER Forskningsparken i Tromsø m / inkubator Universitetet i Tromsø Kunnskapsparken i Harstad	Midt i Norden OPUS NÆRINGSHAGE Forskningsparken i Tromsø Universitetet i Tromsø Høyskolen i Harstad Høyskolen i Tromsø
Høyskolen i Harstad Høyskolen i Tromsø	Kartrettigheter : Troms fylkeskommune
Vedlegg 3 : Nordlige Maritime Korridor og knutepunkter i regionen	Mieldečuovus 3 : Davi Maritiibma korriduvra ja guovllu deaivvadanbáikkit
Nordlige Maritime Korridor 50	Váldobálggis Riikkabálggis ei
Årsrapport 2009	Jahkedieđáhus 2009
Fylkestinget	Fylkkadiggi
– er det øverste politiske organ i fylkeskommunen .	— lea fylkkasuohkana bajimus politihkalaš orgána .
Troms fylkeskommune er organisert etter parlamentarisk modell .	Romssa fylkkasuohkan lea organiserejuvvon parlamentáralaš málle mielde .
Fylkestingsrepresentantene velges hvert fjerde år i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg .	Fylkkadiggeáirasat válljejuvvojit juohke njealját jagi suohkastivraja fylkkadiggeválggaid oktavuođas .
Det er 37 representanter i Troms .	Romssa fylkkas leat 37 áirasa .
Fylkesordføreren	Fylkkasátnejođiheaddji
Foto : Studio Snorre	Govvideaddji : Studio Snorre
Politisk og administrativ organisering	Politihkalaš ja hálddahuslaš organiseren
Fylkestinget Fylkesordfører Terje Olsen ( H ) Fylkesvaraordfører Kristina Torbergsen ( AP )	Fylkkadiggi Fylkkasátnejođiheaddji Terje Olsen ( OB ) Fylkkavárresátnejođiheaddji Kristina Torbergsen ( BB )
Miljø- og samferdselskomitéen Tor Zachariassen ( AP ) Leder	Plána- ja Kultur- ja ekonomiijalávdegoddi ealáhuslávdegoddi Tor Zachariassen ( BB ) Jođiheaddji
Line Miriam Haugan ( FrP ) Leder	Line Miriam Haugan ( OvdB ) Jođiheaddji
Britt Skinstad Nordlund ( H ) Leder	Britt Skinstad Nordlund ( OB ) Jođiheaddji
– velges av fylkestinget .	— vállje fylkkadiggi .
Fylkesordføreren leder møtene i fylkestinget .	Fylkkasátnejođiheaddji jođiha fylkkadikki čoahkkimiid .
Fylkesordføreren er fylkeskommunens rettslige representant .	Fylkkasátnejođiheaddji lea fylkkasuohkana rievttálaš ovddasteaddji .
Komiteene	Lávdegottit
– representantene i fylkestinget er delt inn i fire komiteer .	— fylkkadikki áirasat leat juhkkojuvvon njealljin lávdegoddin .
Disse komiteene innstiller i alle saker til fylkestinget etter at sakene kommer fra fylkesrådet .	Dat lávdegottit ráhkadit buot áššiid mearrádusevttohusaid fylkkadiggái go áššit bohtet fylkkaráđis .
Utdanningskomitéen Roald Linaker ( AP ) Leder	Oahpahuslávdegoddi Roald Linaker ( BB ) Jođiheaddji
Utgiver :	Fylkkaráđđi
Troms fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan Fylkeshuset Postboks 6600 9296 Tromsø Tlf. ( +47 ) 77 78 80 00 Faks ( +47 ) 77 78 80 01	Troms fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan Fylkkaviessu Poastaboksa 6600 9296 Tromsø / Romsa Tlf. ( +47 ) 77 78 80 00 Fáksa ( +47 ) 77 78 80 01
Redaksjonskomité : Synnøve Lode Maarit Markussen Bente Bruvold Berit Koht Gunnar Davidsson Øystein Olav Miland Trine Mellem Sture Flaaten	Doaimmahuslávdegoddi : Synnøve Lode Maarit Markussen Bente Bruvold Berit Koht Gunnar Davidsson Øystein Olav Miland Trine Mellem Sture Flaaten
Foto forside :	Ovdasiidogovva :
Bjørn Stjern Nyset	Bjørn Stjern Nyset
Foto bakside :	Duogášgovat :
Ung i Troms Rolf Kviteberg Roald Røkeberg Gunnar Davidsson	Ung i Troms Rolf Kviteberg Roald Røkeberg Gunnar Davidsson
Grafisk produksjon : Fylkesrådet	Gráfalaš buvttadeapmi : Romssa fylkkasuohkan
Troms fylkeskommune	Hálddahus Oahpahus
Pia Svensgaard ( AP )	Ealáhus
Fylkesrådet	Johtalus
Pia Svensgaard ( AP )	Pia Svensgaard ( BB )
Kent Gudmundsen ( H )	Kent Gudmundsen ( OB )
Knut Werner Hansen ( AP )	Knut Werner Hansen ( BB )
Kari-Anne Opsal ( AP )	Kari-Anne Opsal ( BB )
Kultur / Helse Miljø Mariam Rapp ( KrF )	Kultuvra / Dearvvašvuohta / Biras Mariam Rapp ( KrÁ )
Tannhelse Mariam Rapp ( KrF )	Bátnedearv‑ vašvuohta Mariam Rapp ( KrÁ )
Fylkesrådet består av fem fylkesråder som er valgt av fylkestinget .	Fylkkaráđis leat vihtta fylkkaráđi geaid fylkkadiggi lea válljen .
Fylkesrådet er øverste ansvarlige for den samlede fylkeskommunale administrasjon og har full instruksjonsmyndighet over hele administrasjonen .	Fylkkaráđđi lea oppa fylkkasuohkana hálddahusa bajimus ovddasvástideaddji , ja das lea olles gohččunváldi oppa hálddahusas .
På organisasjonskartet står det hvilken fylkesråd som er ansvarlig for den enkelte etat / avdeling .	Organisašuvdnakárttas oidno guđemuš fylkkaráđđi lea guđemuš etáhta / ossodaga ovddasvástideaddji .
2	2
Troms fylkeskommune , trykkeriet	Romssa fylkkasuohkan , prentehus
Nettsider :	Neahttasiiddut :
www.tromsfylke.no www.troms.kulturnett.no www.kulturitroms.no www.177troms.no	www.tromsfylke.no www.troms.kulturnett.no www.kulturitroms.no www.177troms.no
Fylkesrådsleder Pia Svensgaard ( Ap )	Fylkkaráđi jođiheaddji Pia Svensgaard ( BB )
Samarbeid på tvers av grenser	Ovttasbargu rájáid rastá
FYLKESRÅDSLEDERS KONTOR	FYLKKARÁĐI JOĐIHEADDJI KONTUVRA
10	10
Kjære innbyggere i Troms .	Ráhkis Romssa fylkka ássit .
Året 2009 startet med dystre spådommer , men ble heldigvis på langt nær så preget av finanskrisen som mange spådde .	Jahki 2009 álggii sevdnjes einnostusaiguin , muhto finánsakriisa ii eiesege čuohcán nu garrasit go olut gádde .
Også internt i fylkeskommunen skapte saken om skolestruktur turbulens , og fikk som konsekvens at fylkestinget i desember innsatte et nytt fylkesråd bestående av Arbeiderpartiet , Høyre og Kristelig Folkeparti .	Siskkáldasat ge fylkkasuohkanii dagahii skuvlastruktuvraášši váttisvuođaid , ja dan baođusin šattai ahte fylkkadiggi juovlamánus bijai ođđa fylkkaráđi mas ledje áirasat Bargiidbellodagas , Olgešbellodagas ja Kristtalaš Álbmotbellodagas .
Det kan utad fremstå som om fylkeskommunen står under press .	Olggosguvlui sáhttá orrut leamen nu ahte fylkkasuohkan lea deattu vuolde .
Samtidig har forvaltningsreformen overført nye og store oppgaver til fylkeskommunene både innen samferdsel , næringsutvikling , FoU og folkehelse .	Seammás lea hálddahusođastus dagahan ahte ollu ođđa ja stuorra doaibmamušat leat sirdojuvvon fylkkasuohkaniidda mat gullet sihke johtalussii , ealáhusovddideapmái , DjOii ja álbmotdearvvašvuhtii .
Disse oppgavene er viktige for regional utvikling og styrker fylkeskommunens posisjon .	Dát bargamušat leat dehálaččat regionála ovdáneapmái ja nannejit fylkkasuohkana sajádaga .
I 2009 overtok Troms ledelsen av Barents regionråd for de neste to årene .	Jagi 2009 válddii Romssa fylka badjelasas Bartentsa regiuvdnaráđi jođiheami guovtti boahttevaš jahkái .
Dette vil styrke vår mulighet til å prege dagsordenen for nordområdene .	Dát nanne min vejolašvuođa leat mielde mearrideamen davviguovlluid dahkamušaid .
Troms vil bidra til at det regionale samarbeidet er både visjonært og jordnært .	Romsa áigu váikkuhit dasa ahte regionála ovttasbargu lea sihke boahtteáigásaš ja čađahahtti .
Gjennom lederskapet i Barents regionråd styrkes og utvides våre relasjoner til hele Barentsregionen , og åpner muligheter til nye samarbeidskonstelEn svært gledelig sak i 2009 var at fylkesrådet fikk lasjoner og et økt fokus på vekst og utvikling .	Barentsa regiuvdnaráđi jođiheaddjin nanosmuvvet ja viidánit min oktavuođat Barentsregiuvdnii , ja jođiheapmi rahpá vejolašvuođaid ođđa ovttasbargoovttastumiiHui illudahtti ášši jagi 2009 lei ahte fylkkaráđđi oaččui de ja čalmmustahttá buorebut šattu ja ovdáneami .
enstemmig tilslutning fra fylkestinget til Fylkes- Samarbeidet med Nord-Sverige og Nord-Finvegplan for Troms 2010-2019 .	ovttajienalaš doarjaga fylkkadikkis Romssa Fylkka- Ovttasbargu Davvi-Ruoŧain ja Davvi-Suomain lea geaidnoplánii 2010-2019 .
Dette er den mest land er styrket gjennom etableringen av et nettekspansive fylkesvegplan som noensinne er lagt verk som gjør det mulig også for oss som ikke er frem i vårt fylke og utgjør tidenes samferdselsløft medlem i EU , å samarbeide om innspill til EUs i Troms .	Dat lea viidáneaddjámus fylk- nannejuvvon ásahuvvon fierpmádagain mii addá kageaidnoplána mii goassege lea biddjojuvvon ovdan midjiide geat eat leat mielde EUs , vejolašvuođa fylkkasteamet ja dat lea stuorámus johtalusáŋgiruššan ovttasráđiid buktit árvalusaid EUa ođđa regionálamii goassege lea leamaš Romssas .
De kommende 10 år er det satt av penger nye regionalpolitikk som drøftes og utformes i til Torskenpakken , til Langsund- og Bjarkøyfor- disse dager .	Boahttevaš 10 jahkái politihkkii mii digaštallojuvvo ja hábmejuvvo dáid lea várrejuvvon ruhta Doaskkupáhkkii , Langsunda- ja beivviid .
bindelsene , til en storstilt asfaltering av grusveier i Troms og til en styrking av vegvedlikehold og Jeg håper at årsrapporten viser at Troms fylkestrafikksikkerhet .	Bjarkeajuoktavuhtii , čievrageainnuid stuorra asfáltemii Romssa fylkkas ja geainnuid ortnegisdoallama ja Mun doaivvun ahte jahkedieđáhus čájeha ahte johtalussdorvvolašvuođa nannemii .
Både fylkesrådet og innbyggerne kommune ivaretar sin rolle som regional utvii Troms har grunn til å være stolte av den nye fyl- klingsaktør og at fylkeskommunen er en viktig kesvegplanen .	Sihke fylkkaráđđi Romssa fylkkasuohkan fuolaha iežas rolla regionála ovddideaddjin ja ahte fylkkasuohkanis lea dehálaš ja ássit sáhttet leat rámis ođđa fylkkageaidnoplánain .
del av tjenestetilbudet i alle kommuner .	váikkuhus buot suohkaniid bálvalusfálaldagaide .
Manglende samsvar mellom behov og ressurser i utdanningssektoren gjør det nødvendig å ta tunge , strukturelle grep .	Go dárbbut leat stuorábut go resurssat oahpahussuorggis , de lea dárbu dorvvastit lossa , struktuvrralaš Mii eallit vejolašvuođaid riikkaoasis .
Våre ungdommer skal få en	Min duohkin čovdosiidda .
Vi lever i mulighetenes landsdel . Det er opp til oss å utnytte det potensialet som ligger der til beste for innbyggerne i Troms og i hele NordNorge .	Dakkár čovdosat leat álot váttis dat lea geavahit daid vejolašvuođaid mat dáppe leat politihkalaš čovdosat , muhto dat leat mearrideaddji buorrin buot ássiide Romssa fylkkas ja oppa Davvidehálaččat go áigumuš lea áŋgiruššat ja nannet joatk- Norggas .
Som fylkesrådsleder vil jeg benytte anledningen til å takke alle politikere , ansatte og samarbeidspartnere for samarbeidet i 2009 .	Fylkkaráđi jođiheaddjin háliidan geavahit kaoahpahusa . Min nuorat galget oažžut dakkár buori liibba giitit buot politihkkáriid , bargiid ja ovttasbargoguimmiid jagi 2009 ovttasbarggu ovddas .
UTDANNING	OAHPAHUS
15 TANNHELSE	15 BÁTNEDEARVVAŠVUOHTA
23 KULTUR	23 KULTUVRA
27 NÆRING	27 EALÁHUS
35 SAMFERDSEL	35 JOHTALUS
41 ADMINISTRASJON	41 HÁLDDAHUS
46 ØKONOMI	46 EKONOMIIJA
49	49
Troms leder an i Barents​ amarbeidet fra 2009-2011 s Troms fylkeskommune tar over formannskapet i Barents regionråd , og regionkomité og fylkesrådsleder Pia Svensgaard får overlevert tømmene fra høsten 2009 .	Romssa fylka jođiha Barentsovttasbarggu áigodaga 2009-2011 Romssa fylkkasuohkan váldá badjelasas Barentasa regiuvdnaráđi jođiheami , ja regiuvdnalávdegotti ja fylkkaráđi jođiheaddji Pia Svensgaard oaččui jođihanválddi čakčat 2009 .
Ambisjonene er å styrke regionrådet politisk for økt handlekraft til beste for hele regionen .	Áigumušat leat nannet regiuvdnaráđi politihkalaččat nu ahte dat oažžu eambbo doaibmanvá1ddi buorrin oppa regiuvdnii .
Under utenriksministermøtet i Murmansk 14. oktober 2009 overtok Sverige det nasjonale lederskapet i barentssamarbeidet etter Russland .	Olgoriikaministtarčoahkkimis Murmánskkas golggománu 14. b. 2009 válddii Ruoŧŧa badjelasas riikkadássásaš jođiheami barentsovttasbarggus mii dan ovdal lei Ruoššas .
Samtidig overtok Troms lederskapet på regionalt nivå .	Seammás válddii Romsa badjelasas jođiheami regionála dásis .
Fylkesråd Pia Svensgaard er dermed den nye lederen av Barents regionråd .	Nu lea ge fylkkaráđđi Pia Svendsgaard Barentsa regiuvdnaráđi ođđa jođiheaddji .
I sin tiltredelsestale uttalte hun blant annet at det er viktig å styrke regionrådets rolle som aktiv pådriver og premissgiver i aktuelle barentsspørsmål innenfor bl.a. miljø , infrastruktur og energi .	Álginsártnistis son dovddahii earret eará ahte lea dehálaš nannet regiuvdnaráđi rolla árjjalaš hoahpuheaddjin ja eaktudeaddjin guovdilis barentsáššiin earret eará birrasa , vuođđostruktuvrra ja energiija hárrái .
Videre understreket hun at det er av stor betydning å ha velfungerende arbeidsgrupper som kan drive de ulike prosessene framover .	Dasto deattastii son hui dehálažžan ahte leat buresdoaibmi bargojoavkkut mat sáhttet jođálmahttit proseassaid .
Det legges stor vekt på å styrke samarbeidet med Det internasjonale barentssekretariatet og de nasjonale sekretariatene i løpet av formannskapsperioden .	Hui delažžan adnojuvvo nannet ovttasbarggu Riikkaidgaskasaš barentsčállingottiin ja riikkalaš čállingottiiguin miehtá jođihanáigodaga .
Regionrådets prioriterte mål er nedfelt i Barentsprogrammet 2009-2013 , som ble vedtatt av regionrådet i 2009 .	Regiuvdnaráđi vuoruhuvvon ulbmilat leat čállojuvvon Barentsprográmmii áigodahkii 2009-2013 maid regiuvdnaráđđi dohkkehii jagi 2009 .
Arbeidet med gjennomføringen av Barentsprogrammet blir en sentral oppgave .	Barentsprográmma čađahanbargu šaddá dehálaš doaibmamuššan .
Troms ønsker å sette fokus på følgende områder : • styrke de politiske samarbeidsstrukturene i barentssamarbeidet • bærekraftige rammebetingelser • næringsutvikling • kultur • urfolk	Romssa fylkkasuohkan háliida čalmmustit čuovvovaš surggiid : • nannet politihkalaš ovttasbargostruktuvrraid barentsovttasbarggus • ceavzilis rápmaeavttuid • ealáhusovddideami • kultuvrra • álgoálbmogiid
4	4
Pia Svensgaard overtar lederklubba fra Pauli Saarpunki .	Pia Svensgaard váldá vuostá jođiheaddjišluppoha Pauli Saarpunkis .
Foto : Roald Røkeberg	Govvideaddji : Roald Røkeberg
En brei dugnad Fylkestinget i Troms ønsker å spille på lag med alle gode krefter for å bygge breiband i hele fylket .	Máŋggas álbmogassii Romssa fylkkasuohkan háliida ovttasráđiid buot buriid fámuiguin hukset govdafierpmádaga miehtá fylkka .
Det er først og fremst kraft- og teleselskap som sammen med kommunene må delta i dugnaden for å få dette til .	Fápmo- ja telefitnodagat dat vuosttažettiin fertejit ovttasráđiid suohkaniiguin dán čađahit veahkkálas ja árvvas áŋgiruššamin .
I dag er breiband nesten like viktig som veg og er avgjørende for om ei bygd er attraktiv å bo i , og om næringslivet kan utvikle sine tjenester og markeder .	Dál lea govdafierpmádat seamma dehálaš go geaidnu ja mearrideaddji dehálaš dasa ahte geasuha go suohkan ássiid , ja sáhttet go ealáhusat ovddidit bálvalusaideaset ja márkaniiddiset .
Breiband er blitt en grunnleggende infrastruktur for vekst og utvikling .	Govdafierpmádat lea šaddan vuđolaš vuođđostruktuvran mii váikkuha šaddui ja ovdáneapmái .
Utfordringen er at mange bygder ikke får utbygd breiband fordi det kommersielle grunnlaget mangler .	Hástalus lea ahte ollu báikegottit eai oaččo oktavuođa govdafierpmádahkii go gávppálaš vuođđu váilu .
Når markedet svikter , kan en velge å glemme de som blir utelatt , eller gjøre en samfunnsinnsats slik at alle blir med .	Go márkan váilu , de lea vejolaš vajáldahttit sin geat báhcet olggobeallai , dahje rahčat servodaga ovddas nu ahte buohkat leat mielde .
Fylkestinget i Troms valgte det siste alternativet .	Romssa fylkkasuohkan válljii maŋit molssaeavttu .
Et av forslagene til fylkeskommunen er at fiberkablene skal kunne henges gratis i eksisterende stolper for å redusere kostnadene ved breibandsutbyggingen i distriktene .	Okta fylkkasuohkana evttohusain lea ahte sáraskábeliid galgá leat vejolaš heŋget nuvttá stoalppuide mat jo leat ceggejuvvon hálbudan dihtii govdafierpmádaga huksema boaittobeliide .
Foto : Troms Kraft	Govva : Troms Kraft
Barentskonferanse for ungdom Barents ungdomsråd ( BRYC ) består av 14 faste medlemmer , en fra hvert barentsfylke og en urfolksrepresentant .	Barentsa nuoraidráđis ( BRYCas ) leat 14 bissovaš lahtu , okta juohke barentsfylkkas ja Fylkkadiggi álggahii oktasaš veahkkálas áŋgiruššama jagi okta álgoálbmotovddasteaddji .
Målsettingen med BRYC er å styrke forståelsen og samarbeidet i Barentsregionen .	BRYCa ulbmil 2009 : • Fylkkasuohkanis lea gelbbolašvuohta ii ge dáhto divadiid lea nannet ipmárdusa ja ovttasbarggu Bafylkkasuohkanlaš vuođđostruktuvrra geavaheami ovddas .
Representanter fra Ungdommens fylkesråd var i september deltakere på BRYCs årlige konferanse , som denne gangen ble avholdt i Arkhangelsk .	Nuoraid fylkkaráđi lahtut serve čakčamánus BRYCa jahkásaš konferánsii , mii dán háve dollojuvvui Arkáŋgelskis .
Konferansen Youth against Prejudices hadde som mål å bryte ned fordommer som folk har mot Troms fylkeskommunes klare ambisjon er å strekke ut brei- hverandre i regionene På en av Arkhangelsk største scener band til alle i Troms .	Konferánssa Youth against Prejudices ulbmil lei jávkadit ovdagáttuid mat regiuvnna olbmuin leat guhtet guimmiidasaset . Lávddis mii lea Arkáŋgelska stuorámus lávddiid searvvis , maŋimus eahkeda oassálastit ovdanbukte Romssa fylkkasuohkana čielga gudneáŋgirvuohta lea hukset gov- musihkkateáhterčájálmasa man sisdoallu čatnasii geafivuhtii , dafierpmádaga Romssa fylkka buot ássiide .
Mange må bidra for at alle skal komme fremførte deltakerne den siste kvelden et fargerikt musikkpå breibandsnettet .	Olus fertejit veahkehit oskui , ahkái ja doaibmavádjitvuhtii . vai buohkat besset govdafierpmádahkii .
Dette er samfunnsnyttig arbeid .	Dat bargu lea ávkkálaš servodahkii .
Eller Folkebreibandet .	Dahje veahkkálas bargu .
Silja Kristianne Uteng ( 18 ) fra Senja er av Ungdommens fylkesråd valgt som nytt medlem fra Troms til BRYC .	Dahje Álbmotgovdafier- Nuoraid fylkkaráđđi lea válljen Silja Kristianne Utenga ( 18 ) pmádat .
5	5
Troms - vilt , vakkert og vått Med slagordet Troms – vilt , vakkert og vått vant Jan Idar Larsen slagordkonkurransen da visjonen til ny fylkesplan for Troms skulle lages .	Romsa – vilddas , čáppat ja njuoskkas Báimmussániin Romsa – vilddas , čáppat ja njuoskkas vuittii Jan Idar Larsen báimmussátnegilvvu go doaivvaáigumuš ođđa fylkkaplánii Romssa várás galggai ráhkaduvvot .
Vinnerbidraget gir en beskrivelse av fylket vårt som inneholder det meste .	Vuoiti árvalus govvida fylkamet mii sisttisdoallá vaikko maid .
Den ville og vakre naturen , myten om nordlendingene som vågale og rett på sak og det våte element som omgir oss i form av vann og hav , og som er grunnlaget for store deler av næringslivet i Troms .	Ávgadas ja čáppa luonddu , myhta davvinorgalačča birra ahte son lea duostil ja njuolggočoalat ja čázi mii birastahttá min čáhcin ja mearran , ja mii lea ealáhusaid stuorra oasi vuođđu Romssa fylkkas .
Fylkesrådsleder Pia Svensgaard og kommunikasjonssjef Knut Are Mortensen overrekker premie og kake til vinneren av slagordkonkurransen , Jan Idar Larsen .	Fylkkaráđi jođiheaddji Pia Svensgaard ja gulahallanhoavda Knut Are Mortensen geigeba bálkkašumi ja gáhku vuoitái báimmussátnegilvvu vuoitái , Jan Idar Larsenii .
Foto : Klara Johansen	Govvideaddji : Klara Johansen
Fylkesplan for 2010 - 2013 vedtatt	Fylkkaplána áigodahkii 2010 - 2013 mearriduvvon
– 2013	– 2013
Troms – vilt , vakkert og vått	Troms – Vilt , vakkert og vått
Fylkesplan 2010 – 2013	Fylkesplan 2010 – 2013
Fylkesplan for Troms 2010 - 2013	Fylkesplan for Troms 2010 - 2013
6	6
Fylkestinget vedtok den nye fylkesplanen for Troms i desembertinget 2009 .	Fylkkadiggi dohkkehii Romssa ođđa fylkkaplána juovlamánu dikkis 2009 .
Fylkesplanen omfatter seks prioriterte politikkområder :	Fylkkaplána guhtta vuoruhuvvon politihkkasuorggi leat :
• robuste og attraktive lokalsamfunn • miljø- og klimapolitikk • næringspolitikk Fylkesplan for Troms 2010- • kulturpolitikk 2013 er et felles dokument for • kompetansepolitikk hele fylket .	• nana ja geasuheaddji báikegottit • biras- ja dálkkádatpolitihkka • ealáhuspolitihkka Fylkkaplána áigodahkii • kulturpolitihkka 2010 - 2013 lea oktasaš do- • gelbbolašvuođapolitihkka kumeanta oppa fylkka várás .
Planen er et sty- • kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk ringsverktøy for kommuner , fylkeskommunen , regional Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir en helstat og øvrige samarbeidspar- hetlig oversikt over områdene som er overordnete og gjenter . nomgående for planen og får fram sammenhengen mellom de ulike politikkområdene .	• gulahallan- ja vuođđostruktuvrapolitihkka Plána lea stivrenreaidu suohkaniid , fylkkasuohkana , re- Kapihtal nana ja geasuheaddji báikegottiid birra addá ollislaš giuvnna stáhtaásahusaid ja visogova dain surggiin mat leat bajimusat ja mat čađabáidnet eará ovttasbargoguimmiid plána ja mat nákcejit oidnosii buktit iešguđet politihkkasurggiid gittalasvuođa .
Mer ansvar til fylkeskommunen Fra nyttår har fylkeskommunene fått en lang rekke nye , viktige oppgaver innen samferdsel , næringsutvikling , utdanning , FoU , folkehelse og friluftsliv .	Eambbo ovddasvástádus fylkkasuohkanii Ođđajagi rájes lea fylkkasuohkan ožžon arvat ođđa , dehálaš bargamušaid mat gullet johtalussii , ealáhusovddideapmái , oahpahussii , DjOii , álbmotdearvvašvuhtii ja olgodallamii .
Gjennom den nye forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått et økt ansvar for flere viktige områder av betydning for helhetlig regional utvikling og styrket sine muligheter til å se utviklingsoppgaver i sammenheng .	Ođđa hálddahusođastusa geažil lea fylkkasuohkan ožžon eanet ovddasvástádus máŋgga dehálaš suorggis mat leat mávssolaččat ollislaš regionála ovdáneapmái , ja dat lea ožžon buoret vejolašvuođa oaidnit ovddádusdoaibmamušaid gittalagaid .
Beslutninger knyttet til viktige samfunnsoppgaver er nå flyttet nærmere innbyggerne i fylket .	Mearrádusat mat čatnasit dehálaš servodatbargamušaide , leat dál sirdojuvvon lagatbui fylkka ássiid .
Dette er utfordrende og spennende oppgaver for fylkeskommunen , som vil være opptatt av å ha god kontakt med innbyggerne i fylket og med viktige samarbeidspartnere , offentlige og private samfunnsaktører , i det kommende arbeidet .	Dat leat hástaleaddji ja gelddolaš doaibmamušat fylkkasuohkanii mii háliida buori oktavuođa fylkka ássiiguin ja dehálaš ovttasbargoguimmiiguin , almmolaš ja priváhta servodatdoaibmiiguin , boahtteáiggi barggus .
Noen av de mange nye oppgavene til fylkeskommunen er • å ha ansvar for øvrige riksveger med tilhørende ferjestrekninger • å forvalte regionale forskningsfond • å være medeier i Innovasjon Norge • å ha ansvar for all fagskoleutdanning i fylket og oppnevne to styremedlemmer for statlige høyskoler • å ha ansvar som regional vannregionmyndighet for å treffe vedtak knyttet til mini- og mikrokraftverk inntil 1 MW og for veiledning av kommuner i klimaarbeid • å ha ansvar innen rekruttering og kompetanseheving , likestilling og etter- og videreutdanning , verdiskapingsprogrammene , uttalerett i landbrukspolitiske saker samt innspill til årlig jordbruksoppgjør • å utøve myndighet og forvaltningsoppgaver knyttet til Akvakultur- og Havressursloven .	Fylkkasuohkana máŋgga ođđa bargamušas leat muhtumat dát • vástidit eará riikkageainnuid ovddas ja daidda gulli feargagaskkaid ovddas • hálddašit regionála dutkanfoanddaid • mieleaiggát leat Innovašuvdna Norggas • vástidit buot fágaskuvlaoahpahusa ovddas fylkkas ja nammadit guokte stivralahtu stáhtalaš allaskuvllaide • leat ovddasvástideaddjin regionála čáhceregiuvdnaeiseváldin ja dahkat mearrádusaid mat čatnasit mini- ja mikrofápmorusttegiidda 1 MW rádjai , ja rávvet suohkaniid dálkkádatbarggus • leat ovddasvástideaddjin dáin áššiin : rekruteremis ja gelbbolašvuođa buorideamis , dásseárvvus ja deavdda- ja joatkkaoahpahusas , árvoháhkanprográmmain , fylkkasuohkanis lea cealkinvuoigatvuohta eanadoallopolitihkalaš áššiin ja árvalusaid buktimis jahkásaš eanadoallošiehtadallamiidda • hálddašit válddi ja čađahit hálddašanbargamušaid Akvakulturja Mearraresursalága oktavuođas .
Innsigelse på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneprosesser , konsekvensutredninger	Mearradoalloberoštusaid namas buktuit vuostecealkámušaid suohkanlaš riddoavádatproseassaid ja váikkuhusčielggademiid oktavuođas
Fylkesråd for samferdsel , Kari-Anne Opsal , har fra nyttår fått ansvar for 1180 kilometer mer vei enn året før og har nå ansvaret for totalt 2908 km veg .	Johtalusa fylkkaráđđi , Kari-Anne Opsal , lea ođđajagi rájes ožžon ovddasvástádusa 1180 kilomehtera eambbo geainnuin go sus lei jagi ovdal , ja dál sus lea ovddasvástádus 2908 km geainnuin .
Ansvaret omfatter også fylkets 15 fergesamband .	Ovddasvástádussii gullet fylkka 15 feargagaskka ge .
Foto : Stian Saur	Govvideaddji : Stian Saur
• å ha utvidet ansvar for allment friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter • å ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av spillemidler til lokale og regionale kulturhus og et større ansvar for oppnevning til styrer i kulturinstitusjoner • å ha lovpålagt ansvar for folkehelse gjennom lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Samtidig som det er overført frie og øremerkete midler fra staten knyttet til disse oppgavene , tilsettes det også personell som skal jobbe under fylkeskommunal styring .	• guoddit viiddiduvvon ovddasvástádusa almmolaš olgodallamis ja fuođđo- ja guollešlájaid bivddu hálddašeamis • fuolahit viiddiduvvon bargamušaid spealloruđaid hálddašeamis báikkálaš ja regionála kulturviesuide ja guoddit stuorát ovddasvástádusa nammadit stivrraid kulturásahusaide • lágas mearriduvvon ovddasvástádusa guoddit álbmotdearvvašvuođas dan lága mielde mii lea fylkkasuohkaniid bargamušaid birra álbmotdearvvašvuođabarggus Seammás go leat sirdojuvvon friddja ja merkejuvvon ruđat stáhtas dáidda doaibmamušaide , de virgáduvvojit dahje bálkáhuvvojit maid bargit guđet galget batgat fylkkasuohkana stivrejumi vuolde .
Troms fylkeskommune er godt i gang med å få på plass kompetanse for å håndtere de nye utfordringene .	Romssa fylkkasuohkan lea buori muddui jo háhkan gelbbolaš bargiid ođđa hástalusaid čoavdimii .
7	7
Første tannlegekull fra nord I juni 2009 var det avslutning for det første kullet med tannlegestudenter uteksaminert fra Universitetet i Tromsø .	Vuosttaš bátnedoaktárat geat leat čađahan oahpu davvin Geassemánus 2009 lágiduvvui daid vuosttaš bátnedoavttirstudeanttaid joavkku loahpaheapmi geat čađahedje eksámena Romssa universitehtas .
Alle de nye tannlegene begynner å jobbe i Nord-Norge .	Buot ođđa bátnedoaktárat bargagohtet Davvi-Norggas .
Antallet tannlegestudenter på kullet øker suksessivt i årene framover til 40 studenter årlig .	Bátnedoavttirstudeanttaid lohku lassána dađistaga juohke jagi ovddasguvlui gitta 40 studeantan .
Grunnen til at det har vært så viktig å få etablert tannlegeutdanning i nord er at det hovedsakelig har vært studenter sørfra som har kommet til stillinger i Nord-Norge .	Danne lea leamaš dehálaš álggahit bátnedoavttiroahpahusa davvin go ovdal máddin bohte eanaš studeanttat virggiide Davvi-Norgii .
Dette har medført liten stabilitet i stillingene ettersom en stor andel har De første tannlegestudentene utdannet i Tromsø .	Dat lea dagahan ahte bátnedoaktárat eai bisson virggiin go fárrejedje máttás fas go ledje bargan muhVuosttaš bátnedoavttirstudeanttat geat leat čađahan oahpu Romssa gávpogis .
Foto : Anders Tillberg reist sørover igjen etter en stund .	Govvideaddji : Anders Tillberg tun áiggi .
Mange stillinger har også blitt stående ledig .	Ollu virggiide eai leat ožžon bátnedoaktáriid ja virggit leat guhká orron rabas .
Dette innebar at tjenesten stadig ble tappet etablert seks klinikker med tolv praksisplasser hvor studentefor kompetanse , og tjenesten ble ineffektiv .	Nu lea bálvalus álot massán pelot hárjehallisaji studeanttaide ja main sii ožžot iežaset gelbbolašvuođa ii ge leat doaibman nu beaktilit .
ne får ekstern praksis og sin første kontakt med det virkelige Troms fylkeskommune har vært en hovedpartner for å få til livet på en tannklinikk .	vuosttaš oktavuođa duohta diliin bátnedivššohagas univerRomssa fylkkasuohkan lea leamaš váldodoaibmi oaččohan sitehta olggobealde .
På de eksterne klinikkene skal tanntannlegeutdanningen i nord .	Olgguldas bátnedivššohagat galget leat dihtii bátnedoavttiroahpu davás .
Først med politisk press for å legestudentene ha sin base i 7. semester og halve 10. semester .	Álggos politihkalaččat bátnedoavttirstudeanttaid váldobáikin 7. lohkanbajisteaset ja váikkuhii oaččohit stáhta ásahit oahpu , ja go ásaheapmi beali 10. lohkanbajisteaset .
få utdanningen etablert , og etter at dette vedtaket kom har Troms fylkeskommune har fått gode tilbakemeldinger for sitt Troms fylkeskommune besørget byggingen av Tannbygget bidrag til studentenes kliniske trening og utdannelse .	Romssa fylkkasuohkan lea ožžon lei mearriduvvon , de Romssa fylkkasuohkan huksehii buriid dieđáhusaid ruovttoluotta das mo sii leat lágidan stuBátnevistti mas Universitehtaklinihkka , Davvi-Norgga deanttaid klinihkalaš hárjehallama ja oahpu .
der Universitetstannklinikken , Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og Institutt for Klinisk Odonto- Studentene som er utdannet i Tromsø vil også være viktig rekrutteringsgrunnlag til spesialistutdanning og til vitenskalogi holder til .	bátnedearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođaguovddáš ja Studeanttat geat leat ožžon oahpu Romssa gávpogis leat maiddái Klinihkalaš odontologiija instituhtta leat .
pelig virksomhet . De vil være nødvendig for å få til bæreTroms fylkeskommune drifter Universitetstannklinikken kraftig tannlegeutdanning og spesialistutdanning .	dan láhkai dehálaččat ahte álkit lea oažžut sin gaskkas studeantRomssa fylkkasuohkan jođiha Universitehtaklinihka mas taid spesialistaohppui ja dieđalaš doibmii .
Først når hvor studentene får sin interne praksis med veiledere som er vi produserer egen høykompetanse i landsdelen er vi ferdig ansatt i fylkeskommunen .	Sii leat mearrideaddji studeanttat ožžot iežaset siskkáldas hárjehallama bagadal- dehálaččat ceavzilis bátnedoavttiroahpu ja spesialistaoahpu hukseliin geaid fylkkasuohkan bálkáha .
Troms fylkeskommune har også med pionerarbeidet .	Romssa fylkkasuohkan mii .
8	8
Fokus på skolestrukturen i Troms Høsten 2009 var preget av stort engasjement og sterke meningsytringer knyttet til skolestrukturen i Troms fylke .	Romssa fylkka skuvlastruktuvra guovddážis Jagi 2009 čavčča lei stuorra beroštupmi ja ledje garra oaivilat Romssa fylkka skuvlastruktuvrra birra .
Med bakgrunn i store utfordringer for videregående opplæring ble det fra fylkesrådet utfordret til debatt om en framtidig bærekraftig skolestruktur .	Stuorra hástalusaid geažil joatkkaoahpahusas fylkkaráđđi hástalii digaštallamii boahtteáiggi ceavzilis skuvlastruktuvrra birra .
alisere økt gjennomføring , økt læringsutbytte , stimulerende og inkluderende læringsmiljø , samt kompetansefremmende tiltak .	buid čađaheami , buoret oahppanbohtosiid , movttidahtti ja searvadeaddji oahppanbirrasiid , ja vel gealbudeaddji doaibmabijuid čađaheami .
For å kunne frigjøre midler til denne satsingen har det vært nødvendig å sette dagens skole- og tilbudsstruktur under lupen .	Luvven dihtii ruđaid dán áŋgiruššamii lea leamaš dárbu dárkilit geahčadit dálá skuvla- ja fálaldatstruktuvrra .
Utfordringer for videregående opplæring	Hástalusat joatkkaoahpahusas
• Nåtidens skolestruktur som ble utformet på 80-tallet , er svært kostnadskrevende og ikke tilpasset dagens og fremtidens behov .	• Dálá skuvlastruktuvra mii hábmejuvvui 80-logus , lea hui Okta deháleamos eavttuin dasa ahte fylkka ealáhusat galget divrras ii ge heivehuvvon otná ja boahtteáiggi dárbbuide .
• Høsten 2009 var det 790 ledige elevplasser ved de videregående skolene .	ain ovdánit ja oažžut iežaset nana saji , lea oahpahusásahu- • Čakčat 2009 ledje 790 rabas oahppisaji joatkkaskuvllain .
• Mange tilbud med få elever er svært kostnadskrevende .	Buorre joatkkaoahpahus lea viidásat • Lea hui divrras doalahit máŋga fálaldaga uhccán lohkamiid ja barggu eaktu .
• Det er et potensial for arealeffektivisering ved de videregående skolene på 55 000 kvm. .	Ulbmil lea láhčit diliid nu ahte ohppiiguin . Romssa fylkka joatkkaskuvllaiguin áŋgiruššojuvvo eambbo • Lea 55 000 kvm .
Dette utgjør 1/3 av det totale undervisningsarealet .	Dát dahká goalmmádasa oppa oahpahusareálas .
• De siste årene har det vært en elevtallsøkning i Troms .	• Maŋimus jagiid lea oahppiidlohku lassánan Romssa fylkkas .
Denne økningen har i hovedsak vært i Tromsø .	Lassáneapmi lea eanaš leamaš Romssa gávpogis .
Elevtallet i distrikts-Troms er imidlertid betydelig redusert siden midten av 80-tallet .	Oahppiidlohku Romssa fylkka doaresbeliin lea njiedjan garrasit 80-logu gaskamuttu rájes .
SSBs prognoser for årene frem til år 2030 viser en fortsatt nedgang i elevtallsutviklingen i alle regioner bortsett fra Tromsø .	SGDa prognosat gitta jagi 2030 rádjai čájehit ahte ain geahppánit oahppit buot regiuvnnain earret Romssa gávpogis .
• Utdanningsetaten har hatt et betydelig merforbruk de siste par årene , til tross for et omfattende arbeid for å redusere kostnadene .	• Oahpahusetáhta lea maŋimus guokte jagi geavahan mearkkašahtti eanet ruđaid go vurdojuvvon vaikko vel lea čađahuvvon viiddis bargu geahpidit goluid .
Fylkestinget gjorde i sitt møte i desember 2009 vedtak om å samlokalisere Skånland videregående skole med Heggen videregående skole .	Fylkkadiggi dagai čoahkkimisttis juovlamánus 2009 mearrádusa ovtta sadjái bidjat Skániid joatkkaskuvlla ja Heggen joatkkaskuvlla .
I tillegg ble det vedtatt å slå sammen Høgtun videregående skole og Bardufoss videregående skole fra 01.01.2010 .	Dan lassin mearriduvvui ovttastit Høgtun joatkkaskuvlla ja Beardogoržži joatkkaskuvlla 01.01.2010 rájes .
Det ble videre vedtatt å sette i gang utredninger for å vurdere den framtidige skolestrukturen i Tromsø , MidtTroms og Nord-Troms .	Dasto mearriduvvui álggahit čielggademiid árvvoštallan dihtii boahtteáigásaš skuvlastruktuvrra Romssa gávpogis , Gaska-Romssas ja Davvi-Romssas .
Dette arbeidet er nå igangsatt og vil bli lagt fram for Fylkestinget i juni 2010 .	Dát bargu lea dál jođus , ja boađus galgá ovddiduvvot Fylkkadiggái geassemánus 2010 .
Stort engasjement foran behandling av skolestruktursaken i fylkestinget .	Stuorra beroštupmi ovdal skuvlastruktuvraášši meannudeami fylkkadikkis .
Foto : Klara Johansen	Govvideaddji : Klara Johansen
9	9
F Y L K E S R Å D S L E D E R S K O N T O R	F Y L K K A R Á Đ I J O Đ I H E A D D J I K O N T U V R A
Fylkesrådsleders kontor har økonomi- og planansvaret i Troms fylkeskommune og overordnet ansvar for koordinering av fylkeskommunens utviklingsarbeid og politikkutforming .	Fylkkaráđi jođiheaddji kontuvrras lea ekonomiija- ja plánaovddasvástádus Romssa fylkkasuohkanis ja bajimus ovddasvástádus oktiiheivehallat fylkkasuohkana ovddidanbarggu ja politihkkahábmema .
Kontorets oppgaver omfatter • • • • • •	Kontuvrra doaibmamušat leat • • • • • •
planlegging , herunder arealsaker nordområdepolitikk internasjonalt arbeid forskning og utvikling kommunikasjon og informasjonsarbeid forsvarspolitikk	plánen , dás maiddái areálaáššiit davviguovlopolitihkka riikkaidgaskasaš bargu dutkan ja ovddideapmi gulahallan ja diehtojuohkinbargu suodjaluspolitihkka
Fylkesrådsleder : Pia Svensgaard ( AP ) Fylkesrådsleders kontor har den administrative oppfølgingen av fylkesrådsleders ansvarsområde og portefølje .	Fylkkaráđi jođiheaddji : Pia Svensgaard ( BB ) Fylkkaráđi jođiheaddji kontuvra galgá čuovvolit hálddahuslaččat fylkkaráđi jođiheaddji ovddasvástádussuorggi ja doaibmavehkiid .
Etatsjef : Hilde Jenssen	Etáhtahoavda : Hilde Jenssen
Et steg videre i nordområdesatsingen Regjeringen la i mars 2009 fram sin oppdaterte nordområdestrategi , med presentasjon av innsatsen på en rekke ulike områder .	Lávki ovddosguvlui davviguovloáŋgiruššamis Ráđđehus almmuhii njukčamánus 2009 iežas ođastuvvon davviguovlostrategiija , mas válddahalai áŋgiruššama arvat iešguđetlágan surggiin .
Det er viktig at fylkeskommunene medvirker i det videre arbeidet med strategien .	Dehálaš lea ahte fylkkasuohkanat leat mielde bargamin viidáseappot strategiijain .
Regjeringen la 12. mars 2009 fram Nye byggesteiner i nord – Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi .	Ráđđehus buvttii njukčamánu 12. b. 2009 ovdan Ođđa huksengeađggit davvin – Boahtte lávki Ráđđehusa davviguovlostrategiijas .
Dette skjedde drøye 2 år etter at Regjeringen første gang la fram sin strategi 1. desember 2006 .	Dat dáhpáhuvai guokte jagi maŋŋágo Ráđđehus vuosttaš gearddi almmuhii iežas strategiija juovlamánu 1. b. 2006 .
Den overordnede målsettingen er å skape økt kunnskap , aktivitet , og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i årene fremover .	Bajimus ulbmil lea ovddidit máhtu , doaimma ja lahkaleahkámuša davvin ja láhčit vuođu ceavzilis ekonomalaš ja sosiála ovdáneapmái boahttevaš jagiid .
Strategien er både mer helhetlig og samtidig mer konkret enn tidligere .	Strategiija lea sihke ollislaš ja seammás čielgasat go ovdal .
Viktige punkter som ble fulgt opp gjennom statsbudsjettet for 2010 var blant annet økte midler til marin bioprospektering , samt midler til etablering og drift av et nytt senter for klima og miljø i Tromsø .	Dehálaš čuoggát mat čuovvoluvvojedje jagi 2010 stáhtabušeahtas , ledje earret eará eanet ruđaid juolludeapmi mariidna bioprospektemii , ja vel ruđaid juolludeapmi ođđa dálkkádaga ja birrasa guovddáža ásaheapmái ja jođiheapmái Romssa gávpogii .
Det skjer også en styrket innsats for sjøsikkerhet og beredskap , blant annet gjennom forsterket slepebåtberedskap og forbedret navigasjonsdekning .	Eambbo resurssat biddjojuvvojit maiddái mearradorvvolašvuhtii ja mearraválbmui , earret eará buoret feastinfanasgearggusvuođain ja buoret navigašuvdnagokčamiin .
Også andre satsinger , blant annet innenfor kunnskapsutvikling og ikke minst samarbeid med Russland , er viktige .	Dehálaččat leat eará ge áŋgiruššamat , earret eará máhttobuorideamis ja ovttasbarggus Ruoššain .
Fylkeskommunene i nord har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid og er allerede integrert i et grenseregionalt samarbeid i nordområdene og i europeiske regionale samNår Regjeringen legger fram en oppdatert nordområdestra- arbeidsorganisasjoner .	Fylkkasuohkaniin davvin leat guhkesáigásaš árbevierut riikkaidgaskasaš ovttasbargui ja dat leat jo searvaduvvon rádjaregionála ovttasbargui davviguovlluin ja eurohpalaš Go ráđđehus buktá ovdan ođastuvvon davviguovlostrategiija regionála ovttasbargoorganisašuvnnaide .
De representerer befolkningen i nord tegi knappe to år etter at deres første strategi ble presentert i og er viktige aktører i det regionale utviklingsarbeidet .	Sii ovddastit áluhcit go guokte jagi maŋŋágo vuosttaš strategiija almmuhuv- bmoga davvin ja leat dehálaš doaibmit regionála ovddádusvui Romssa gávpogis , de čájeha dat ahte Ráđđehus dál nan- barggus .
For Tromsø , vitner det om at Regjeringen nå har etablert et sterkt fylkeskommunen vil det være viktig å delta i det videre arbeiog kontinuerlig fokus på nordområdene .	Fylkkasuohkanii lea dehálaš searvat viidásat bargui nosit ja joatkevaččat čalmmusta davviguovlluid .
det med nordområdestrategien , både når det gjelder dialog	davviguovlostrategiijain , sihke gulahallamii das mat leat
EISCATs radaranlegg på Ramfjordmoen utforsker den polare atmosfæren .	EISCATa rádarrusttet Ramfjordmoenis Gáranasvuonas dutká buola áibmogearddi .
Foto : Ola Røe	Govvideaddji : Ola Røe
om hva som er viktige satsinger og når det gjelder konkret gjennomføring på ulike områder .	dehálaš áŋgiruššamat , ja doaimmaid konkrehta čađaheapmái ma ovdamearkan mii sáhttit čujuhit Arctic Think Tank váldsierranas surggiin .
Nordområdepolitikken er relevant i ulike sammenhenger , og som eksempler på eget en- gasjement kan vises til omtale av Arctic Think Tank og overtakelse av formannskapet i Barents regionråd .	Davviguovlopolitihkka lea áššáigullevaš dahallamii ja Barentasa regiuvdnaráđi jođiheami badjelasaiešguđetlágan oktavuođain , ja fylkkasuohkana iežas doaim- met váldimii .
11	11
Fylkesrådsleders kontor Med Arktis i ermet EU jobber videre med å utforme en politikk for nordområdene og nærmer seg formuleringen av en egen arktisk strategi , som skal ivareta EUs interesser og ansvar i våre nærområder .	Fylkkaráđi jođiheaddji kontuvra Árktis čiegos ovdamunnin EU lea viidáseappot geahččaleamen hábmet davviguovlopolitihka ja lea lahka iežas árktalaš strátegiija sádnema , mii galgá fuolahit EUa beroštusaid ja ovddasvástádusa min lagašguovlluin .
Dette er noe av det europakontoret for Nord-Norge følger nøye med på i Brussel .	Dát lea juoga maid Davvi-Norgga eurohpakontuvra dárkilit goziha Brusselis .
Nordsjøfisk i akvariet i Macduff , Skotland .	Davvimeara guolit akvárias Macduff nammasaš báikkis Skotlánddas .
Foto : Maria Johansen	Govvideaddji Maria Johansen
Kontoret arrangerte to workshops / seminarer med Arktis som hovedtema i 2009 .	Kontuvra lágidii jagi 2009 guokte bargobáji / seminára main Árktis lei váldofáddá .
Den 25. juni arrangerte kontoret seminaret Arctic Policy : Sustainable use of resources , possibilities and challenges – et av tre hovedtemaer nedfelt i EU-dokumentet Arctic Communication fra november 2008 .	Geassemánu 25. b. kontuvra lágidii seminára Arctic Policy : Sustainable use of resources , possibilities and challenges – mii lea okta golmma váldofáttás mat leat EUdokumeanttas Arctic Communication skábmamánus 2008 .
Før jul arrangerte annet fra Canada og Grønland , og disse har forsøkt å legge kontoret enda en workshop , Shipping in Arctic Waters , i sam- seg på samme linje som vårt europakontor .	Juovllaid ovdal kontuvra lágidii vel ovtta bargobáji , Shipping in Arctic Waters , ovttasráđiid Riikkaoasselávdegottiin ja Maritimt Forum Nord:in . ožžon buriid dieđáhusaid ruovttoluotta eará ” árktalaš kantuvrrain ” , earret eará Kánadas ja Ruonáeatnamis , ja dat leat geahččalan doalahit seamma linnjá go min eurohpakontuvra .
Dette viser at måten vi jobber på i Brussel gjør at vi skiller oss ut i jungearbeid med Landsdelsutvalget og Maritimt Forum Nord .	Dát čájeha ahte min kontuvrra bargovuohki Brusselis fuomášuvvo eatnat regiuvdnakontuvrraid logus EU-oaivegávpogis .
EU-kommisjonens Arrangementene har vært en møteplass hvor nordnorske ak- maritime generaldirektorat , DG Mare , har også uttrykt stor tører møter sentrale personer fra EU-institusjonene og andre takknemlighet for denne type seminarer som europakontointeresserte fra Brussel .	EU-kommišuvnna mariidna váldodirektoráhta , DG Mare , lea maiddái dovddahan stuorra giitevašvuođa dakLágideamit leat leamaš deaivvadansajit main davvinorgalaš kár semináraid geažil , maid Davvi-Norgga eurohpakontuvra doaibmit deaivvadit EU-ásahusaid guovddáš olbmuiguin ja lágida .
Erfaringene så langt har vært at dette ret for Nord-Norge legger til rette for .	Kontuvra vásiha ahte sis lea buorre ja oktilis gulahalearáiguin Brusselis .
Kontoret opplever at de er nyttige seminarer for begge sider , da behovet for informa- har en god og kontinuerlig dialog med nøkkelaktører i EUsjonsutveksling har vært stort . Kontoret har i tillegg mottatt kommisjonen , noe som er spesielt viktig i arbeidet med blant positive tilbakemeldinger fra andre ” arktiske kontorer ” , blant annet marine og maritime spørsmål .	Vásáhusat dán rádjai leat leamaš ahte lan deháleamos doaibmiiguin EU-kommišuvnnas , ja dat lea dát leat ávkkálaš seminárat guktuid beliide , go dárbu lono- erenoamáš mávssolaš go olmmoš bargá earret eará mariidna hállat dieđuid lea leamaš stuoris .
Nordlige regioner samarbeider i Brussel Northern Sparsely Populated Area ( NSPA )-nettverket startet i Brussel som et nært samarbeid om europapolitikk mellom de nordligste regionene i Sverige , Finland og Norge , representert ved sine respektive europakontorer .	Kontuvra lea dan lassin ja maritiibma áššiiguin . Davvi regiuvnnat barget ovttasráđiid Brusselis Northern Sparsely Populated Area ( NSPA ) nammasaš fierpmádat álggahuvvui Brusselis Ruoŧa , Suoma ja Norgga davimus regiuvnnaid gaskasaš lagaš ovttasbargun eurohpapolitihka birra , ja daid ovddastit dáid riikkaid eurohpakontuvrrat .
Rapporten tar opp bl.a. NSPA-områdets industrielle profil , menneskelige ressurser , entreprenørskap , geografiske forhold og fremtidsvisjoner , og den gir dokumentasjon som kan styrke områdets posisjon i Europa .	eará NSPA-guovllu industriijalaš profiilla , olmmošresurssaid , entreprenevravuođa , geográfalaš diliid ja boahtteáiggi doaivvaáigumušaid , ja dat buktá duođaštusaid mat sáhttet nannet guovllu sajádaga Eurohpás .
Det har vært et mål å forankre NSPA-samarbeidet i hjemmeregionene gjennom bl.a. regionale arrangement , hvor det har I løpet av 2009 har nettverket hatt hovedfokus på ferdigstil- vært åpent for innspill i saker som er relevante for arbeidet .	Ulbmil lea leamaš sajáidahttit NSPA-ovttasbarggu ruovtturegiuvnnaide earret eará regionála lágidemiiguin main lea Jagi 2009 fierpmádagas lea leamaš váldoáigumuš gárvvistit vejolašvuohta buktit árvalusaid áššiin mat leat áššáigullevaččat raportta Northern Sparsely Populated Areas Foresight 2020 ja bargui .
lelsen av rapporten Northern Sparsely Populated Areas Fore- For å lede arbeidet ble det i 2009 nedsatt en gruppe på fem sight 2020 og hvordan den kan brukes for å skape en politisk byråkrater fra NSPA-området , som igjen ledes av en gruppe plattform for NSPA-området .	Jođihan dihtii barggu nammaduvvui jagi 2009 joavku mo dat sáhttá geavahuvvot politihkalaš vuođu hukset NSPA- mas leat vihtta byrokráhta NSPA-guovllus , maid fas jođiha guvlui .
Resultatet skal legges frem for bestående av fem politikere .	Boađus galgá ovddiduvvot EU-kommišuvnna regi- joavku mas leat vihtta politihkára .
Fylkesrådsleder Pia Svensgaard EU-kommisjonens regionaldepartement i starten av 2010. representerer Nord-Norge i politikergruppen .	Fylkkaráđi jođiheaddji Pia onálaparlamentii jagi 2010 álggus . Raporta váldá ovdan earret Svensgaard ovddasta Davvi-Norgga politihkárjoavkkus .
12	12
Til stede i Europa Som medlem i regionale europeiske organisasjoner og med eget europakontor for NordNorge i Brussel får Troms fylkeskommune mulighet til å komme med innspill i debatter som er med på å forme Europas framtidige politikk .	Doaibmamin bárisin Eurohpás Regionála eurohpalaš organisašuvnnaid lahttun ja iežas Davvi-Norgga eurohpakontuvrrain Brusselis oažžu Romssa fylkkasuohkan vejolašvuođa buktit árvalusaid dakkár digaštallamiin mat leat mielde hábmemin Eurohpá boahtteáigásaš politihka .
Arbeidet handler ikke minst om å danne gode nettverk og samarbeidspartnere .	Bargui gullá ii ba unnimusat ge buriid fierpmádagaid huksen ja buriid ovttasbargoguimmiid gávdnan .
Nord-Norge har en verdifull kyst , og selv om det kan være langt mellom husene , er vi på banen når EU åpner for innspill til sin framtidige politikk .	Davvi-Norggas lea mávsssolaš riddu , ja vaikko vel ássan ge sáhttá leat vuorji dáppe , de mii leat das go EU rahpá vejolašvuođa buktit árvalusaid iežas boahtteáiggi politihkkii .
NordNorge ligger langt unna Sentral-Europa , men vi har mye kompetanse og ressurser å by på .	Davvi-Norga lea guhkkin eret GuovddášEurohpas , muhto mis leat ollu gelbbolašvuohta ja resurssat .
I løpet av 2009 deltok Troms i utformingen av nordnorske høringsuttalelser til EUs politikkutforming for blant annet Territoriell samhørighet ( Territorial Cohesion ) og fiskeripolitikk ( Common Fisheries Policy ) .	Jagi 2009 Romssa fylkkasuohkan lei mielde hábmemin Davvi-Norgga gulaskuddancealkámušaid EUa boahttevaš politihkkii earret eará Territoriála oktiigullevašvuođa ( Territorial Cohesion ) politihkkii ja guolástuspolitihkkii ( Common Fisheries Policy ) .
Verken EUs regionalpolitikk eller fiskeripolitikk er underlagt EØS-avtalen , men vil på Fylkestingspolitiker Kent Gudmundsen , Troms og fylkesordfører og lang sikt få konsekvenser også for norsk politikkutforming .	Dan lassin geavaha Romssa fylkkasuohkan iežas lahttovuođa dakkár eurohpalaš regionála organisašuvnnain go Davvimearra‑ kommišuvnnas ja CPMRas árjjalaččat ovddidan dihtii áššiid mat leat dehálaččat riikkaoassáseamet . Kent Gudmundsen ovd-
president i Nordsjøkommisjonen Gunn-Marit Helgesen , Telemark , under generalforsamlingen til CPMR i Göteborg 2009 .	Fylkkadiggepolitihkár Kent Gudmundsen , Romssa fylkkasuohkanis , ja fylkkasátnejođiheaddji ja Davvimearrakommišuvnna presideanta Gunn-Marit Helgesen , Telemárkkus , CPMRa váldočoahkkimis Göteboggas jagi 2009 .
Foto : Maria	Govvideaddji : Maria Johansen
Kent Gud- bærekraftig fiskeriforvaltning i Europa som høstet applaus i mundsen representerte Troms under CPMRs generalforsam- forsamlingen av politikere og byråkrater fra Europas kystreling i Göteborg i oktober og fremførte en appell for en mer gioner .	dastii Romssa fylkkasuohkana CPMRa váldočoahkkimis Göteborggas golggotmánus ja ávžžuhii oassálastiid čađahit ceavzileappo guolástushálddašeami Eurohpás , ja Eurohpá riddoregiuvnnain čoahkkanan politihkkárat ja byrokráhtat spežžo gieđaid su ávžžuhussii .
Det skal merkes at Troms er til stede !	Dovdot galgá ahte Romssa fylkkasuohkan lea mielde !
1,5 millioner sidevisninger Etter omleggingen til nye nettsider 3. juli 2009 har 347.463 unike brukere vært innom nettsidene til Troms fylkeskommune .	1,5 milj. siidočájeheamit Maŋŋágo Romssa fylkkasuohkan rabai iežas ođđa neahttasiidduid suoidnemánu 3. b. 2009 , de leat 347.463 iešguđetlágan geavaheaddjit fitnan ođđa neahttasiidduin .
- En hovedhensikt har vært å synliggjøre sterkere hvor mye spennende som samlet skjer i organisasjonen Troms fylkeskommune .	- Váldoáigumuš lea leamaš buorebut oainnosmahttit man eatnat gelddolaš áššit oktiibuot dáhpáhuvvet Romssa fylkkasuohkana organisašuvnnas .
Det har til tider vært en tendens til å se på det enkelte tjenesteområde isolert , mens vi med den nye profilen i sterkere grad ønsker å vise felles front for alle tjenesteområ-	Muhtumin lea leamaš mis vierrun geahččat guđege bálvalussuorggi sierra , muhto ođđa profiillain mii eambbo háliidit
der og våre 2.100 ansatte , sier kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune , Knut Are Mortensen .	čájehit oktasaččat buot bálvalussurggiid ja buot 2.100 bargi , cealká Romssa fylkkasuohkana gullahallanhoavda , Knut Are Mortensen .
- Fylkeskommunens nettside er i stadig endring , og disse flotte besøkstallene inspirerer oss til å fortsette å utvikle tromsfylke .	- Fylkkasuohkana neahttasiidu rievdaduvvo dađistaga , ja neahttasiiddu geahčadeaddjiid buorre lohku movttiidahttá min ain eambbo buoridit tromsfylke.no .
For her skal både innbyggere , ansatte og media finne alt de trenger å vite om oss .	Dás han galget buot ássit , bargit ja mediat sáhttit gávdnat buot dieđuid maid háliidit min birra .
Og er det noe du savner , så ta for all del kontakt med kommunikasjonsavdelingen , avslutter Mortensen .	Ja jus ohcalat maidege , de váldde áinnasge oktavuođa gulahallanossodagain , loahpaha Mortensen .
13	13
Regionalt forskningsfond i nord Aktiviteten i VRI Troms har økt betydelig på alle områder i Troms fylkeskommune 2009 , og det bredt sammensatte VRI-styret er i ferd med å har gått sammen med utvikle seg til å bli et viktig samhandlingsverktøy for FoU- Nordland og Finnmark aktører i fylket .	Fylkkaráđi jođiheaddji kontuvra VRI Troms 2009 Regionála dutkanfoanda davás Romssa fylkkasuohkan lea ovttas Nordlándda ja Finnmárkku fylkkasuohkaniiguin vuođđudan Oktasaš ovttasdoaibmamat , dego dialogakonferánsa ja oahp- oktasaš dutkanfoandda panjoregat , okta juohke golmma áŋgiruššansuorggi várás , – Foandaregiuvdna leat čađahuvvon buriid beaggimiiguin .
fylkeskommuner i et De kollektive samhandlingsaktivitetene , som dialogkonfe- felles forskningsfond – ranse og læringsarenaer , en for hvert av de tre innsatsområ- Fondsregion Nord-Norge .	Fylkka DjO-birrasiid Davvi-Norga . VRI Troms doaibma lea lassánan mearkkašahtti láhkai buot surggiin jagi 2009 , ja viidát čoahkkáibiddjojuvvon VRI-stivra lea ovdáneamen fylkka DjO-doaibmiide dehálaš ovttasdoaibmanreaidun .
Kartlegginga av FoU-miljøene i fylket og bedriftenes forhold til FoU , er også startet opp .	kárten ja fitnodagaid ja DjO gaskavuođa kárten lea jo álggahuvvon .
Stortinget besluttet som del av forvaltningsreformen å opprette regionale forskningsfond i NorDe bedriftsrettede virkemidlene viser også en positiv utvik- ge .	Stuorradiggi mearridii oassin hálddahusođastussii vuođđudit Fitnodagaid vástesaš váikkuhangaskaoamit čájehit maid po- regionála dutkanfoanddaid Norsitiiva ovdáneami 12 ( 4 ) gelbbolašvuođasoabahallamiin , 33 gii .
Det ble satt av 6 mrd i fond ling med 12 ( 4 ) kompetansemeglinger , 33 ( 0 ) studentopp- og avkastningen av dette fondet gaver , 4 ( 0 ) FoU-Internship og 10 innvilgede forprosjekter ble fordelt på sju regionale fond .	Várrejuvvui 6 mrd ruvnno ( 0 ) studeantabargamušain 4 , ( 0 ) DjO-Internship ja 10 ruhta- fondii ja dán foandda vuoitu juo- Govvideaddji : Torgrim Rathduvvon ovdaprošeavtta ( jagi 2008-logut ruođuid siste ) .
Foto : Torgrim Rath-Olsen	gaduvvui čieža regionála fondii .
I innovasjonsforskningsprosjektet har Norut Tromsø kartlagt Det regionale fondet skal bidra til å utvikle Nord- Norge bioteknologibedriftene i regionen og nettverksaktivitetene i Bio- gjennom en aktiv regional forsknings- og kunnskapspolitikk .	Olsen Innovašuvdnadutkanovdaprošeavttain lea Norut Tromsø kárten Regionála foanda galgá veahkkin ovddidit Davvi-Norgga bioteknologiijafitnodagaid regiuvnnas ja Bioindustriforum Nord- árjjalaš regionála dutkan- ja máhttopolitihkain .
industriforum Nord-Norge , og resultatformidlingen er i gang .	Foanda galgá Norge fierpmádatdoaimmaid , ja boađusgaskkusteapmi lea jođus .
Fondet skal legge grunnlag for nyskaping og innovasjon ved å stimulere til forskning og utvikling i næringsliv og offentlig sektor .	láhčit vuođu ođđahutkamii ja innovašuvdnii movttiiidettiinis dutkamii ja ovddideapmái ealáhusain ja almmolaš suorggis .
Hva er VRI ?	Mii lea VRI ?
Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon ( VRI ) er et 10-årig program i regi av Forskningsrådet .	Doaibmgaskaoamit Regionála DjOa ja Innovašuvnna ( VRI ) várás lea10-jagi prográmma Dutkanráđi olis .
Programmet skal fremme innovasjon , kunnskapsutvikling og verdiskapning i regionene gjennom FoU-samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer .	Prográmma galgá ovddidit innovašuvnna ( ođđahutkama ) , máhttobuorideami ja árvobuvttadeami regiuvnnain ealáhusaid ja dutkanbirrasiid gaskasaš DjO-ovttasbarggu bokte .
VRI Troms eies av fylkeskommunen , men drives frem av et konsortium bestående av Innovasjon Norge Troms , Høgskolen i Harstad , Kunnskapsparken Nord , NHO Troms , Norut Troms , næringshagene i Troms , Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø .	Romssa fylkkasuohkan eaiggáduššá VRI Troms , muhto dan jođiha konsortia mas leat mielde Innovašuvdna Norgga Romssa fylkka ossodat , Hárštá allaskuvla , Kunnskapsparken Nord , NHOa Romssa fylkka ossodat , Norut Troms , Romssa fylkka ealáhusgárddit , Romssa fylkkasuohkan ja Romssa universitehta .
VRI Troms har prioritert tre innsatsområder : Energi ( energi / petroleum / miljø marine ressurser og reiseliv .	VRI Troms lea vuoruhan golbma áŋgiruššansuorggi : Energiija ( energiija / petrolea / birrasa mariidna resurssaid ja mátkeealáhusaid .
14	14
De tre nordligste fylkeskommunene har jobbet tett sammen i løpet av hele året med tilrettelegging og utvikling av fondet .	Golbma davimus fylkkasuohkana leat bargan ovttas lahkalagaid miehtá jagi foandda sajáiduhttimiin ja ovddidemiin .
Det ble utformet en felles forskningsstrategi for fondet som skal gjelde for 2010-2011 .	Oktasaš dutkanstrategiija ráhkaduvvui fondii áigodahkii 2010-2011 .
Sammen med kommuner , virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmiljøene i Nord-Norge kom man frem til fire forskningsområder som fondet skal satse på i 2010-2011 .	Ovttas suohkaniiguin , váikkuhusgaskaoapmevuogádagain ja dutkan- ja ovddidanbirrasiiguin Davvi-Norggas gávnnahuvvojedje njeallje dutkansuorggi maiguin foanda galgá bargat áigodaga 2010-2011 .
Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv integrerer teknologi , samfunn og næringsliv .	Árvohákan ja ođđahutkan davvi ealáhusain searvada teknologiija , servodaga ja ealáhuseallima .
Klimatilpassing og næringer i nord fokuserer på sårbarhet , tilpasningsevne og nye muligheter og utfordringer for næringslivet .	Dálkkádatheivehallan ja ealáhusat davvin čalmmustahttet ealáhusaid hearkivuođa , heivehallannávcca ja ođđa vejolašvuođaid ja hástalusaid .
Regional velferdsutvikling i nordområdene tar for seg det offentlige som regional tilrettelegger av tjenestetilbud .	Regionála čálgobuorideapmi davviguovlluin dutká almmolašvuođa bálvalusfálaldaga regionála láhččin .
Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen fokuserer på institusjonsbygging , næringsliv , urfolksrettigheter , samt samspill og kompetanseutvikling i Barentsregionen .	Rájáidrasttideaddji regionála ovddideapmi Barentsguovllus čalmmustahttá ásahushuksema , ealáhusaid , álgoálbmotvuoigatvuođaid , ja vel ovttasdoaibmama ja gelbbolašvuođaovddideami Baretsguovllus .
U S Utdanningsetaten har ansvar for T E Fylkesråd for utdanning : D • 17 videregående skoler med omlag 6 100 elever og Kent Gudmundsen K ( H ) A • omlag 1 400 tilsatte S fagopplæring i arbeidslivet med om lag 1 150 løpende Utdanningsetaten tilrettelegger fordelt på omlag 900 bedrifter N • kontrakter av omlag 350 voksne hvert år J for at all ungdom og voksne i opplæring oppfylt sin av barn og ungdom som er til behandling O • opplæringog medisinske institusjoner samt opplæ- Troms fåropplæring .	O S A Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus E Oahpahusa fylkkaráđđi : H • 17 joatkkaskuvllas main leat sullii 6 100 oahppi ja sul- Kent Gudmundsen K ( OB ) lii 1 400 bargi P S • fágaoahpahusas ealáhusain mas ledje sullii 1 150 okOahpahusetáhta láhčá diliid nu ahte 900 fitnodagain A • tilis soahpamuša sulliioahpahusas juohke jagi J buot nuorat ja rávesolbmot Romssa sullii 350 rávesolbmo O • daid mánáid jaja nuoraid oahpaheamis guđet leat fylkkas ožžot ollašuhttojuvvot iežaset H vuoigatvuođa joatkkaoahpahussii .
rett til videN regående på sosiale ring av innsatte i fengsel N I Etatsjef Sedolf Slettli • fagskole med om lag 300 studenter N • havarivernsenter med sikkerhetsopplæring for perkommunene samt en oppfølgingstjeneste med ansvar H • sonell i skips- og offshorenæringen G sikkerhetsopplæring for fiskere ( SOFF ) for å gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til • pedagogisk-psykologisk tjeneste i samarbeid med videregående opplæring Ø Y R Styrket karriereveiledning E Juni 2008 ble det inngått en treårig samar- Karrieresenter beidsavtale mellom NAV og Troms fylkeskommune , utdanningsetaten .	divššus sosiála medisiinnalaš ásahusain ja giddagasain čohkkájeaddjiid oahpaheamis N U Etáhtahoavda Sedolf Slettli • fágaskuvllas mas leat birrasii 300 studeantta S • havariijasuodjalusguovddážis mas addet dorvvolašsuohkaniiguin ja vel čuovvolanbálvalusas man ovdH • vuođaoahpahusa bargiide skiipa- ja fávleealáhusas guolásteddjiid dorvvolašvuođaoahpahusas ( GODO ) dasvástádus lea addit fálaldaga nuoraide guđet eai • pedagogalaš-psykologalaš bálvalusas ovttasráđiid geavat iežaset vuoigatvuođa váldit joatkkaoahpahusa . Ø Y R Buoret karrieararávven E Geassemánus NAV ja Romssa fylkkasuohkana Karriearaguovddážat oahpahusetáhta čálle vuollái golmmajahkásaš ovttasbargošiehtadusa .
Målet er å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av samlede virkemidler .	Ulbmil lea oaččohit eanebuid bargui dahje oahpahussii buot váikkuhangaskaomiid bevttolaš oktiiheivehallamiin .
Partene vil prioritere	Bealit háliidit vuoruhit
• samarbeid i planlegging av opplæringstiltak i regi av begge etater • samarbeid om mulig samfinansiering av opplæringstiltak for felles brukergrupper • avtale om praksisnære tiltak for ungdom .	• ovttasbarggu oahpahusdoaibmabijuid plánemis guktuid etáhtaid olis • ovttasbarggu dakkár oahpahusdoaibmabijuid vejolaš oktasašruhtadeami birra mat leat oktasaš geavaheaddjiidjoavkkuid várás • šiehtadusa hárjehallilunddot doaibmabijuid birra nuoraid várás .
Hensikten er forebyggende arbeid som ledd i å redusere frafall og feilvalg i videregående opplæring • avtale om felles rutiner innen Oppfølgingstjenesten • avtale om realkompetansevurdering for voksne • bedre yrkes- og utdanningsveiledning , herunder å etablere Karrieresenter i fylket	Ulbmil lea čađahit eastadeaddji barggu mat galget geahpidit heaitimiid ja boasttuválljemiid joatkkaoahpahusas • šiehtadusa oktasaš rutiinnaid birra Čuovvolanbálvalusas • šiehtadusa rávesolbmuid duohtagelbbolašvuođa birra • fidno- ja oahpahusbagadallama buorideami , ja maiddái ásahit Karriearaguovddážiid fylkii
Svakheten med yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge i dag er mangel på helhet , profesjonalitet og til dels uklare roller .	Norggas fidno- ja oahpahusrávvema headjuvuohta lea ollislašvuođa ja fitnolašvuođa váilun ja muhtumassii eahpečielga rollat .
Fylkestinget i Troms ga derfor i mars 2009 klarsignal til å jobbe videre for å få etablert Karrieresenter i fylket .	Danne Romssa fylkkadiggi njukčamánus 2009 gohčui viidáseappot bargat ja ásahit Karriearaguovddážiid fylkii .
Det første senteret er under etablering i Tromsø .	Vuosttaš guovddáš lea ásahuvvomin Romssa gávpogii .
Senteret skal ha særskilt fokus på frafall i utdanningsløpet og veiledning om næringslivets behov for arbeidskraft i nord , herunder nordområdesatsingen og helse- / sosialsektorens behov for kompetent arbeidskraft .	Guovddáš galgá erenoamážit čalmmustahttit heaitimiid gaskan skuvlavázzimiid ja rávvemiid ealáhusaid bargofápmodárbbuid birra davvin , dás maiddái davviguovloáŋgiruššama ja dearvvašvuođa- / sosiálasuorggi dárbbuid oažžut gelbbolaš bargiid .
Senteret skal være en sentral aktør i å samordne aktiviteter , samt utnytte nettverk mellom etater slik at ungdom og voksne kan sikres en helhetlig og profesjonell yrkes- og utdanningsveiledning ( karriereveiledning ) .	Guovddáš galgá leat guovdilis doaibmi doaimmaid oktiiheivehallamis , ja dat galgá geavahit etáhtaid gaskasaš fierpmádagaid nu ahte nuorat ja rávesolbmot sáhttet oažžut ollislaš ja fitnolaš fidno- ja oahpahusrávvema ( karrieararávvema ) .
15	15
Utdanning	Oahpahus
Frafall i videregående opplæring En av de største utfordringene den videregående opplæringen står overfor , er elever som ikke gjennomfører sin videregående opplæring .	Heaitimat joatkkaoahpahusas Oahppit guđet eai čađat iežaset joatkkaoahpahusa , lea joatkkaoahpahussii okta daid stuorámus hástalusain .
I de senere år har det vært et nasjonalt tema å finne mer ut av dette store samfunnsproblemet : Hvor mange gjennomfører videregående opplæring , og hvilke årsaker er av betydning for at de faller fra underveis ?	Maŋimus jagiid lea leamaš riikkalaš fáddá áddet eambbo dán stuorra servodatváttisvuođa : Man gallis čađahit joatkkaoahpahusa , ja mat sivaid leat dasa ahte olus heitet gaskan ?
Nasjonal statistikk viser at de tre nordligste fylkene har den største andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring .	Riikkalaš statistihkka čájeha ahte golmma davimus fylkkas lea stuorámus oassi álgiid ektui geat eai čađat joatkkaoahpahusa .
For Troms er det over 30 prosent som ikke fullfører .	Romssa fylkkas eambbo go 30 proseantta ohppiin eai čađat joatkkaoahpahusa .
Avbrudd kan skje innenfor den normerte opplæringstiden ( utvidet rett og frist gjennom omvalg ) og trenger ikke nødvendigvis å føre til frafall .	Bisáneapmi sáhttá dáhpáhuvvat mearriduvvon oahpahusáiggi siskkobealde ( viididuvvon vuoigatvuohta ja áigemearri Ulbmillaš guhkesáigásaš bargu heaitima vuostá joatkkaskuvllas ođđasis válljet ) ii ge dárbbaš dagahit loahpalaš heaitima .
Frafall brukes om de som ikke gjennomfører videregående opplæring med bestått vitnemål eller fagbrev i løpet av en bestemt tidsperiode etter avsluttet grunnskole ( vanligvis 5 år ) .	Heai- galgá váikkuhit dasa ahte eanebut čađahit oahpahusa , nogo jagi tin-sátni geavahuvvo sin birra guđet eai čađat joatkkaoah- 2009 russat dahke . Govvideaddji : Stian Saur pahusa eksámeniid ceavzimiin dahje fágareivve oažžumiin dihto áigodagas vuođđoskuvlla maŋŋá ( dábálaččat 5 jagis ) .
Årsaker	olis , árvvoštallan orru čájeheamen ahte leat ollu ja čoahkáduvvon váttisvuođat dasa ahte oahppit botkejit oahpahusa .
De senere årene har en valgt å introdusere begrepet bortvalg .	Doaibmabijut Heaitinsivat mat orro bures váikkuheamen , ledje earret eará Maŋimus jagiid leat geahččalan atnigoahtit doahpaga bortvalg ( eretválljen dárogillii ) .
Begrepet frafall eller avbrudd kan formidle noe passivt , noe som bare skjer .	Doaba frafall ( eretgahččan dáro- • nannet fidno- ja oahpahusbagadallama ohppiide gillii ) dahje avbrudd ( bisáneapmi ) sáhttá gaskkustit juoidá • eambbo oaččohit váhnemiid mielde mii lea veahá passiiva , juoidá mii dušše dáhpáhuvvá .
Begrepet bortvalg fokuserer på at ungdommene foretar et valg .	Eretvál- • buoridit earret eará ráđđeaddiid , oktavuođaoahpaljen muitala ahte nuorat válljejit .
Årsakene til at mange elever ikke fullfører , er mange og sammensatte ; bl.a. studievansker , feilvalg , mangel på motivasjon , private problem .	Sivat dasa ahte ollu oahpheaddjiid ja NAV-bargiid gelbbolašvuođa pit eai čađat , leat máŋga ja máŋggalágánat ja čoahkáduvvon ; • nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla gaskasaš diehtojuohkinearret eará oahppanváttisvuođat , boasttuválljemat , uhccán lonohallan ja ovttasbargu váravuloš ohppiid birra mokta , priváhta váttisvuođat .
Listen kan gjøres lang .	Vejolaš livččii guhká logahallat .
• styrket yrkes- og utdanningsveiledning for elever • økt involvering av foreldre • kompetanseutvikling for bl.a. rådgivere , kontaktlærere og NAV-ansatte • informasjonsutveksling og samarbeid om utsatte elever mellom ungdomsskole og videregående skole • fokus på å få til en god skolestart Mange av de som ikke oppnår full kompetanse , mangler lite • planlagte , alternative opplæringsløp som fører til kompå å fullføre opplæringen , ofte bare ett fag .	• láhčit ohppiide buori skuvlaálggaheami • plánejuvvon , molssaeavttot oahpahusvuogádagat mat Olus sis geat eai oaččo dievas gelbbolašvuođa , sis váilu uhccán addet gelbbolašvuođa vuolit dásis go olles fágareivve addá čađahit oahpahusa , dávjá dušše okta fága .
Å redusere antalpetanse på lavere nivå enn fullt fagbrev let som fullfører , men ikke består , vil være et viktig satsings- • alternative opplæringsarenaer for elever som ikke finner område .	Geahpidit sin logu geat • molssaeavttot oahpahusjoregat ( - arenat ) ohppiide guđet čađahit , muhto eai ceavzze , lea dehálaš áŋgiruššansuorgi .
Undersøkelser viser at særlig karakterer fra , men seg så godt til rette i den vanlige undervisningen også fravær i , ungdomsskolene har mye å si for gjennomfø- • rask oppfølging av elever ved fravær ring i videregående opplæring .	Iskeai heivet iežaset nu bures dábálaš oahpahussii kadallamat čájehit ahte erenoamážit árvosánit , muhto jávkan ge , • daid ohppiid johtilis čuovvoleapmi geat jávkagohtet oahpahusas nuoraidskuvllain váikkuha sakka joatkkaoahpahusa čađaheapmái .
Forskning viser at det ikke finnes noe revolusjonerende enEn evaluering av prosjektet Satsing mot frafall i videregående kelttiltak for å forhindre frafall .	Dutkamat čájehit ahte ii leat miige álkis buot váttisvuođaid čoavdi buođu Prošeavtta Satsing mot frafall i videregående opplæring , mii doaibmabijuid mii eastada eretgahččamiid .
Langsiktig og målrettet aropplæring , som ble gjennomført i perioden 2003 til 2006 i beid på mange fronter samtidig er det som gir resultater .	Guhkesáigásaš ja ulbmillaš čađahuvvui jagi 2003 rájes jagi 2006 rádjai Oahpahusdirektoráhta máŋggalágan bargu oktanaga lea dat mii addá buoremus bohtosiid .
16	16
Gule engler på Breivang VG 2 helsefagarbeider har livsglede for eldre som prosjekt til fordypning , som første videregående skole i Nord-Norge !	Fiskes eŋgelat Breivanga joatkkaskuvllas JK 2 dearvvašvuođafágabargiin lea eallinillu boarrásiid várás čiekŋudanprošeaktan , vuosttaš joatkkaskuvlan Davvi-Norggas !
Livsgledegjengen på Breivang er klar til innsats !	Eallinmoktajoavku Breivangas lea gearggus doaibmagoahtit !
Elevene har planlagt , vært ute og informert , knyttet kontakter , samlet ressurser og gjort avtaler .	Oahppit leat plánen , leamaš olgun juohkimin dieđuid , ožžon oktavuođaid , čohkken resurssaid ja dahkan šiehtadusaid .
Noen elever var på besøk på et sykehjem på Eldredagen 1. oktober , selv om elevene hadde høstferie da. .	Muhtun oahppit gallededje boarrásiidsiidda Boarrásiidbeaivvi golggotmánu 1. b. , vaikko vel ohppiin lei ge čakčaluopmu aiddo dalle .
Det sier litt om engasjementet !	Dat muitala ollu sin beroštumi birra !
Flere små og litt større arrangementer er avviklet , og flere står for døra .	Arvat uhca ja stuorát lágideamit leat čađahuvvon , ja eanebut čuvvot .
Elevene skal ut til ulike sykehjem og hjemmetjenesteområder og spre mye glede blant de eldre !	Oahppit galget iešguđet boarrásiidsiiddaide ja ruovttubálvalusguovlluide ja doppe sii galget illudahttit boarrásiid !
Elevene lyser skikkelig opp i sine gule t-skjorter !	Oahppit čuovgájit albma láhkai iežaset fiskes t-báiddiiguin !
Foto : Thomas Tøllefsen	Govvideaddji : Thomas Tøllefsen
Ny organisering av PPT og oppfølgingstjenesten Fylkestinget vedtok i mars 2009 en ny modell som innebærer at det opprettes regionale oppfølgingstjenester ( OT ) og pedagogisk-psykologiske tjenester ( PPT ) .	PPBa ja čuovvolanbálvalusa ođđa organiseren Fylkkadiggi mearridii njukčamánus 2009 ođđa málle mii mielddisbuktá ahte ásahuvvojit regionála čuovvolanbálvalusat ( ČBat ) ja pedagogalaš-psykologalaš bálvalusat ( PPBat ) .
organisert under en felles ledelse , vil arbeidet med å utvikle rutiner og tiltak starte .	vojit seamma vistái ja oktasaš jođiheami vuollai , de álggahuvvo rutiinnaid ja doaibmabijuid mearridanbargu .
I dette arbeidet vil frafallsproblematikken ha en sentral plass .	Dán barggus galgá eretgahččančuolbmačoahkki leat guovddáš ášši .
Fylkestingets vedtak innebar at de eksisterende avtalene mellom fylkeskommunen og de kommunale pedagogisk-psykologiske tjenestene ( PPT ) ble sagt opp .	Fylkkadikki mearrádus mielddisbuvttii ahte fylkkasuohkana ja suohkanlaš pedagogalaš-psyhkologalaš bálvalusaid ( PPBaid ) gaskasaš gustojeaddji šiehtadusat celkojuvvojedje eret .
Planen er at fylkeskommunen fra 01.01. 2011 skal ha på plass en regionalisert organisasjonsmodell hvor PPT / OT vil ha fokus på helhetsperspektivet i videregående opplæring og utvikling på systemnivå , hvor skolen er en del av helheten .	Áigumuš lea ahte fylkkasuohkanis 01.01.2011 rájes galgá leat gárvvis regiuvdnejuvvon organisašuvdnamálle mas PPB / ČB galgá čalmmustahttit ollisvuođa geahčadanhálttis joatkkaoahpahusa ja ovddideami vuogádatdásis mas skuvla lea oassi ollisvuođas .
Den nye modellen innebærer bl.a. at	Ođđa málle mielddisbuktá earret eará ahte
En regionbasert organisering av PPT og OT vil gi tjenestene nærhet til de mål og utviklingsprosesser fylkeskommunen som eier prioriterer .	PPBa ja ČBa regiuvnnavuđot organiseren addá bálvalusaide lagašvuođa daidda ulbmiliidda ja ovddidanproseassaide maid fylkkasuohkan eaiggádin vuoruha .
Når PPT og OT blir samlokalisert og	Go PPB ja ČB biddjojuv-
• antallet og lokaliseringen av tjenestene skal følge den regionale skoleinndelingen for videregående opplæring • fylkesutdanningssjefen har det overordnede faglige og administrative ansvaret Bakgrunnen for endringen var blant annet at den tidligere organiseringen vanskeliggjorde fellesfokus og prioriteringer innenfor videregående opplæring , samt utfordringer knyttet til ledelse av mange kontorer og styrer .	• bálvalusaid lohku ja báikádeapmi galgá čuovvut joatkkaoahpahusa regionála skuvlajuogu • fylkkaoahpahushoavddas lea bajimus fágalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádus Nuppástuhttima duogáš lei earret eará ahte ovddeš organiseren váttásmahtii oktasaš čalmmustahttima ja vuoruhemiid joatkkaoahpahusas , ja vel ledje hástalusaid máŋgga kontuvrra ja stivrra jođiheamis .
17	17
Utdanning Vg3-tilbud for brønnteknikkelever Praktisk yrkeskvalifisering 1. desember 2009 ble det startet opp en Vg 3 klasse innen boreoperatørfaget ved International Research Institute of Stavanger ( IRIS ) ved Ullrigg .	Oahpahus Jk3-fálaldat gáivoteknihkkaoahppiide Geavatlaš fidnogealbudeapmi Juovlamánu 1. b. 2009 álggahuvvui Jk 3 luohkká bovrenoperatevrafágas International Research Institute of Stavanger ( IRIS ) nammasaš dutkaninstituhtas Ullrigg:s .
Stangnes videregående skole har det formelle ansvaret for tilbudet , men det er personell fra Ullrigg som står for opplæringen .	Stangnesa joatkkaskuvllas lea formála ovddasvástádus fálaldagas , muhto Ullrigga bargit dat čađahit oahpahusa .
Tilbudet er kommet i gang som følge av at elever som gikk ut fra Vg 2 brønnteknikk våren 2009 , ikke fikk læreplass .	Fálaldat lea boahtán áigái go oahppit geat gerge Jk 2 gáivoteknihkas giđđat 2009 , eai ožžon hárjehallisaji .
Det er til sammen ti elever fra Troms og Nordland som får tilbudet .	Oktiibuot leat logi oahppi Romssa fylkkas ja Nordlánddas guđet ožžot fálaldaga .
Tilbudet er sammensatt av tre trinn , og de første seks ukene arbeider ungdommene med avklaring av egenskaper , interesser og yrkesvalg .	Fálaldahkii gullet golbma ceahki , ja vuosttaš guhtta vahku barget nuorat iešvuođaid , beroštumiid ja fidnoválljema čielggademiin .
I løpet av perioden vil det også avklares hvorvidt den enkelte anses å være i stand til å følge arbeidslivets regler i forhold til fremmøte og holdninger .	Áigodaga mielde čielggaduvvo dat ge nákce go juohke oahppi čuovvut bargoeallima njuolggadusaid das mii guoská bargui boahtimii ja miellaguottuide .
Det knyttes kontakt med bedrifter for etablering av praksisplass , og ungdommene er selv aktive i dette arbeidet .	Váldojuvvo oktavuohta fitnodagain ásahan dihtii hárjehallisaji , ja nuorat leat ieža árjjalaččat dán barggus .
Deretter er det utprøving av yrkespraksis i bedrift .	Dasto lea fidnohárjehallama geahččaleapmi fitnodagas .
Arbeidspraksisen vil gi ungdommene mulighet til å vise at de duger i arbeidslivet samt gi de en smakebit på det yrket de ønsker å bli bedre kjent med .	Bargohárjehallan addá nuoraide vejolašvuođa čájehit ahte sii dohkkejit bargoeallimii ja seammás sii besset geahččalastit bargat dan barggu masa sii háliidit eambbo oahpásmuvvat .
Denne perioden er fra 3 til 6 måneder og foregår i samarbeid med opplæringskontorene og NAV. Såfremt eleven finner ut at dette er et riktig yrkesvalg og er i stand til å følge de spilleregler som gjelder i arbeidslivet , er neste trinn å forsøke å få til en formalisert opplæring i bedriften .	Dát áigodat bistá golmma mánu rájes guđa mánu rádjai ja čađahuvvo ovttasráđiid oahpahuskontuvrraiguin ja NAVain . Jus oahppi gávnnaha ahte dát lea rivttes fidnoválljen ja nákce čuovvut daid njuolggadusaid mat leat bargoeallimis , de lea boahtte ceahkki geahččalit oažžut formaliserejuvvon oahpu fitnodagas .
Denne opplæringen kan være • lærekontrakt- full opplæring i bedrift i fire år med fagbrev som mål • opplæringskontrakt med utvalgte opplæringsmål fra et lærefag og kompetansebevis som mål .	Dát oahpahus sáhttá leat • oahpposoahpamuš – olles oahpahus fitnodagas njeallje jagi man ulbmil lea fágareive . • oahpahussoahpamuš válljejuvvon oahpahusulbmiliiguin oahppofágas ja man áigumuš lea gelbbolašvuođaduođaštus .
• toårig opplæring i bedrift og tre fellesfag i skole med praksisbrev som mål .	• dakkár guovttejahkásaš oahpahus fitnodagas ja golbma oktasašfága skuvllas mas lea ulbmil oažžut hárjehallireivve .
Fellesfagene er yrkesrettet .	Oktasašfágat leat fidnolunddogat .
For mange ungdommer vil en yrkesopplæring i bedrift være et godt alternativ og det arbeides med å utvikle flere modeller med en kombinasjon av opplæring i bedrift og skole .	Ollu ohppiide lea fidnooahpahus fitnodagas buorre molssaeaktu ja eambbo mállet dahje lážáldagat main leat oahpahus fitnodagas ja skuvllas , leat ovddiduvvomin .
Tilbudet gis i dag ved Breivika , Stangnes og Bardufoss / Høgtun videregående skoler .	Fálaldat addojuvvo odne Breivika , Stangnesa ja Beardogoržži / Høgtuna joatkkaskuvllain .
Voksenopplæring i studieverksteder I 2009 ble det gitt tilbud i helsearbeiderfaget for grupper i kommunene Karlsøy , Lyngen , Bardu ( Øverbygd ) og Bjarkøy med gode resultater .	Rávesolbmuid oahpahus oahppobájiin Jagi 2009 addojuvvui fálaldat dearvvašvuođabargifágas joavkkuide Gálssas , Ivgus , Bearddus ( Øverbygdas ) ja Bjarkeajus buriid bohtosiiguin .
Høsten 2008 ble det etablert studieverksted ved et utvalg videregående skoler i Troms .	Čakčat 2008 ásahuvvojedje oahppobájit válljejuvvon joatkkaskuvllaide Romssa fylkkas .
Etableringen kom som et svar på vedtaket i fylkestinget i juni 2007 , der Strategiplan for voksenopplæring 2007 – 2012 ble vedtatt .	Ásahus čađahuvvui dan mearrádusa geažil mii dahkkojuvvui fylkkadikkis geassemánus 2007 mas Rávesolbmuid strategiijaplána áigodahkii 2007 – 2012 mearriduvvui .
Studieverksted gir mulighet for å tilby voksne opplæring på videregående skoles nivå gjennom en desentralisert modell med kontinuerlig inntak og individuell tilpasning .	Oahppobádji addá vejolašvuođa fállat rávesolbmuide dakkár oahpahusa joatkkaskuvlla dásis mas lea lávdaduvvon málle joatkevaš sisaváldimiin ja oktagaslaš heivehallamiin .
Studieverkstedene er lagt til seks hovedskoler , som igjen har ansvaret for tilbudet i sin region .	Oahppobájit leat sajuštuvvon guđa váldoskuvlii , main fas lea ovddasvástádus fálaldagas iežaset regiuvnnain .
Et studieverksted er både en fysisk møteplass for voksne under utdanning og en opplæringsmodell .	Oahppobádji lea oahpu váldi ráveolbmuide sihke fysalaš deaivvadansadji ja oahpahusmálle .
I yrkesfagene er opplæringen organisert i grupper , der det gis fagveiledning knyttet til oppgaver , mens tilbudet innen studieforberedende fag er basert på nettressurser og nettlærere .	Fidnofágain lea oahpahus organiserejuvvon joavkkuide main addojuvvo fágabagadallan bargamušaid oktavuođas , ja fálaldat ohppuiválmmašteaddji fágain lea vuođđuduvvon neahttaresurssaide ja neahttaoahpaheaddjiide .
I tillegg tilbys det forelesninger over lyd / bilde .	Dan lassin fállojuvvojit logaldallamat videokonferánssa bokte .
Videokonferanse brukes aktivt og forelesningene kjøres fra ett sted selv om det er deltakere i hele fylket .	Videokonferánsa geavahuvvo árjjalaččat ja logaldallamat sáddejuvvojit ovtta báikkis vaikko vel oahppit leat ge miehtá fylkka .
Alle voksne som søker yrkesfaglig utdanningsprogram , blir realkompetansevurdert før oppstart .	Buot rávesolbmot guđet ohcet fidnofágalaš oahpahusprográmmii , sin duohtagelbbolašvuohta árvvoštallojuvvo ovdalgo sii váldojuvvojit ohppui .
Dette gjøres for om mulig å gi avkortning i opplæringsløpet og for å kunne tilpasse opplæringen i forhold til individuelle behov .	Dat dahkkojuvvo iskan dihtii lea go vejolaš oanidit oahpahusa ja heivehan dihtii oahpahusa oktagaslaš dárbbuide .
Fornøyde studenter på studieverkstedet i Harstad .	Duhtavaš oahppit oahppobájis Hárštás .
Foto : Hanne Ernstsen	Govvideaddji : Hanne Ernstsen
Utveksling for tømrerelever Kvaløya videregående skole deltar i et spennende utvekslingsprosjekt med Lycèe Professional Toussant Louverture Pontarlier i Frankrike .	Snihkkároahppiid lonohallan Sállira joatkkaskuvla lea mielde gelddolaš lonohallanprošeavttas Lycèe Professional Toussant Louverture nammasaš skuvllain Pontarlier nammasaš báikkis Ránskkás .
Prosjektet innebærer at to av elevene ved VG2- byggteknikk ved skolen får tre ukers praksis i bedrift i Pontarlier .	Prošeavttas ožžot VG2-huksenteknihka guokte oahppi golmmavahkkosaš hárjehallama fitnodagas Pontarlier nammasaš báikkis .
Der innkvarteres de i skolens lokaler , men bor hos familiene til to av de franske elevene i helgene .	Doppe sii galget orrut skuvllas , muhto orrot vahkkoloahpaid guovtti ránskka oahppi bearraša luhtte .
De to franske elevene innkvarteres privat og har praksis i tømrerbedrift i Tromsø gjennom BYGGOPP i løpet av mai måned .	Guokte ránskka oahppi orrot priváhta olbmuid luhtte ja sudnos lea hárjehallan Romssa gávpoga snihkkenfitnodagas BYGGOPP miessemánus .
For de franske elevene vil de være i første året av sin Bac Professionnel ( 3. året av et fireårig løp ) .	Ránskka oahppi guovttos leaba vázzimimin iežaska Bac Professionnel vuosttaš jag i ( 3. jagi njealji jagi oahpus ) .
19	19
Utdanning Skolen som regional utviklingsaktør VG 2 reiseliv ble opprettet på Sjøvegan i 2007 .	Oahpahus Skuvla regionála ovddideaddjin JK 2 mátkeealáhusat álggahuvvui Vuotnasiiddas jagi 2007 .
Samtidig fikk skolen tildelt RDA1midler samt kommunal medfinansiering for å etablere SENTRE-prosjektet - et treårig prosjekt for utvikling av Skole , ENTreprenørskap og Reiseliv .	Seammás juolluduvvojedje skuvlii RDA1-ruđat , ja suohkan ge vulggii mielruhtadeaddjin ásahan dihtii SENTRE-prošeavtta – golmmajahkásaš prošeavtta mii galgá ovddidit Skuvlla , ENTreprenevrevuođa ja Mátkeealáhusaid .
Skolen har hele tiden hatt todelt fokus , nemlig å forsterke skolen som entrepenørskapsskole i reiseliv og mat , og samtidig bidra til utvikling av reiselivet i de seks kommunene som utgjør inntaksområdet til skolen .	Skuvllas lea miehtá áiggi leamaš guovtteoasat čalmmusteapmi , namalassii nannet skuvlla mátkeealáhusaid ja borramušaid entreprenevraskuvlan , ja seammás ovddidit mátkeealáhusaid dan guđa suohkanis main skuvla váldá sisa ohppiid .
Det har gjennom hele prosjektperioden 2007-2009 vært samarbeidet med et tyvetalls bedrifter i de seks kommunene , og det er registrert overraskende stor satsningslyst og mange suksesser .	Oppa prošeaktaáigodaga 2007-2009 lea leamaš ovttasbargu sullii guoktelot fitnodagain guđa suohkanis , ja lea vásihuvvon vuordemeahttun bargomokta ja leat leamaš ollu lihkostuvvamat .
Elevene ved reiselivslinja 2 RLA på Sjøvegan ( fra venstre ) : Victoria Andreassen , Ina-Rebecca Aandahl og Jørn Ivar Kroken .	Mátkeealáhuslinnjá oahppit 2 RLA Vuotnasiidda joatkkaskuvllas ( gurut bealde olgeš guvlui ) : Victoria Andreassen , Ina-Rebecca Aandahl ja Jørn Ivar Kroken .
Foto : Rune Stoltz Bertinussen	Govvideaddji : Rune Stoltz Bertinussen
Alternativt lærlingeløp i helsearbeiderfaget Et spennende samarbeid er i gang mellom Breivang videregående skole og omsorgstjenesten på Langnes for å redusere frafallet og øke rekrutteringen til helsearbeiderfaget .	Molssaeavttot oahppanvuogádat dearvvašvuođabargifágas Breivanga joatkkaskuvla ja fuollabálvalus Langnesas leat čađaheamen gelddolaš ovttasbarggu geahpidan dihtii ohppiid heaitimiid dearvvaš‑ vuođabargifágas ja háhkan dihtii eanet ohppiid fágii .
Breivang videregående skole og omsorgstjenesten på Langnes , Tromsø kommune , har et spennende samarbeid .	Breivanga joatkkaskuvllas ja Romssa suohkana fuollabálvalusas Langnesas lea gelddolaš ovttasbargu .
Målsettingen er å redusere frafallet fra helsearbeiderfaget i løpet av de fire årene utdanningen varer .	Ulbmil lea geahpidit ohppiid eretgahččamiid dearvvašvuođabargifágas mii bistá njeallje jagi .
Mens normal helsefagutdanning er to år på skole med teori , og to år som lærling i bedrift , er det alternative opplæringsløpet ett år på skole og deretter tre år som lærling .	Dábálaš dearvvašvuođafágaoahppis lea guokte jagi teoriija skuvllas ja guokte jagi fidnohárjehallan fitnodagas , muhto molssaevttot oahpus lea oahppis okta jahki skuvllas ja dasto golbma jagi fidnohárjehallin .
I de tre årene som lærling er det skole to dager i uken .	Fidnohárjehallis lea skuvla guokte beaivvi vahkkui .
Elevene får lønn som lærlinger i de tre årene i praksis .	Oahppit ožžot bálkká fidnohárjehallin barggu ovddas golbma jagi .
Prosjektet har vakt stor nasjonal interesse og har allerede hatt sentrale politikere på besøk for å få mer informasjon om opplegget .	Prošeakta lea beroštahttán riikkalaččat ja guovdilis politihkkárat leat jo fitnan galledeamen skuvlla oažžun dihtii eambbo dieđuid lážáldaga birra .
20	20
Spente elever .	Čearggosmielat oahppit .
Foto : Arne Kjell Johansen	Govvideaddji : Arne Kjell Johansen
Skolebasert formidling til læreplass Tonje Olsen og Berit Bugjærde fra Skjervøy videregående skole om bord på kystfiskefartøyet MS Arnøytind .	Skuvla veahkeha oahpposaji gávdnat Tonje Olsen ja Berit Bugjærde Skiervvá joatkkaskuvllas riddoguolástusfatnasis MS Arnøytind .
Tonje er i dag lærling på samme båt .	Tonje lea odne fidnohárjehalli seamma fatnasis .
Foto : Tonje Olsen	Govvideaddji : Tonje Olsen
Noen resultater fra prosjektet :	Muhtun bohtosat prošeavttas :
Prosjektet Skolebasert formidling til læreplass ble avsluttet høsten 2009 og hadde som hovedmål å fokusere på tiltak for å redusere skoleavbrudd og øke antall elever som søker lærlingplass .	Prošeakta Skuvla veahkeha oahpposaji gávdnat loahpahuvvui 2009 čavčča ja dan váldoulbmil lei bidjat deattu dakkár doaibmabijuide mat geahpidit heaitimiid ja oaččohit eanebuid ohcat fidnohárjehallisaji .
Fire skoler med ulike programområder deltok : Sjøvegan med teknikk og industriell produksjon , Breivang med helse og sosial , Stangnes med bygg- og anleggsfag og Skjervøy med naturbruk .	Njealljeskuvllamainleatsierraláganprográmmasuorggit serve : Vuotnasiida teknihkalaš ja industriijalaš buvttademiin , Breivang dearvvašvuođain ja sosiála fágain , Stangnes huksen- ja ráhkadusfágain ja Skiervá luonddudoaluin .
Breivika videregående skole ble koblet på prosjektet fra årsskiftet 07/08 Dette toårige prosjektet var inndelt i tre hoved- og deltok i formidlingsdelen .	Breivika joatkkaskuvla váldui mielde prošektii 07/08-jahkemolsašumi rájes ja lei mielde gaskkustanoasis . Dát guovttejagi prošeakta lei juhkkojuvvon golmma váldooassái : eastadeapmi , gaskkusteapmi ja Prošektii čatnasedje dakkár gelbbolašvuođa‑ čuovvoleapmi .
Hovedmålet med prosjektet var å minske Prosjektet knyttet til seg kompetansemiljøer frafall og opplæringsavbrudd gjennom å gjøre som Universitetet i Tromsø , hjelpetjenestene formidling til læreplass til en del av opplæ- ( OT og PPT ) og nettverk for opplæringskonringsprosessen i skolen .	Prošeavtta váldoulbmil lei uhcidit birrasat go Romssa universitehta , veahkkebálvaheaitimiid ja oahppobisánemiid dainna lágiin ahte lusat ( ČB ja PPB ) ja fierpmádat Romssa fylkkaoahppiid veahkeheapmi gávdnat oapposaji galgá oahpahuskontuvrraid várás . leat oahpahusproseassa oassi skuvllas .
Prosjektet jobbet også tor i Troms ( KARRI ) .	Prošeavttas bargojuvvui maiddái heaitimiid eastademiin .
• Styrket samarbeid mellom skole og foresatte / elev og bedrift .	• Skuvlla ja fuolaheaddji ( id oahppi ja fitnodaga gaskasaš nanosmahttojuvvon ovttasbargu .
• Større fokus og bevissthet om læreplassens betydning for gjennomstrømning og motivasjon .	• Stuorát čalmmusteapmi ja diđolašvuohta das man mávssolaš oahpposadji lea njuovžilis oahppočađaheapmái ja movttiideapmái .
• Lærere tar større ansvar for å bidra til at elevene skal kunne gjennomføre opplæringsløpet .	• Oahpaheaddjit váldet stuorát ovddasvástádusa váikkuhit dasa ahte oahppit galget sáhttit čađahit olles oahpahusa .
• Økt kompetanse i skolemiljøet om opplæringskontor , bedrifter og søknadsprosessen til læreplass .	• Buorránan gelbbolašvuohta skuvlabirrasis oahpahuskontuvrra , fitnodagaid ja oahpposaji ohcanproseassa birra .
• Økt bevissthet rundt bruken av faget PTF som del av den skolebaserte formidling til læreplass .	• Eanet diđolašvuohta geavahit PTF-fága oassin skuvllaid veahkeheamis ohppiide gávdnat oahpposaji .
• Bevisstgjøring og systematikk rundt bruk av tiltak for å hindre frafall .	• Dihtomielalašvuođa ja systematihka ( vuogádatlašvuođa ) huksen dakkár doaibmabijuid geavaheami hárrái mat galget cakkadit eretgahččamiid joatkkaoahpahusas .
21	21
Utdanning	Oahpahus
Ungdommen får økt innflytelse	Nuorat ožžot eambbo dadjamuša
Ungdomskonferansen har i mange år vært en viktig arena for ungdomsmedvirkning i Troms .	Nuoraidkonferánsa lea máŋga jagi leamaš nuoraid mielváikkuhusa dehálaš joret Romssa fylkkas .
Nå har ungdom fått en ny tilvekst med etableringen av Ungdommens fylkesting .	Dál leat nuorat ožžon vel ovtta jorega go Nuoraid fylkkadiggi lea ásahuvvon .
Historiens første Ungdommens fylkesråd i Troms består av Christer Odden ( leder ) , Christina T. E. Skarheim ( nestleder ) Silja Kristianne Uteng , Viljar Hanssen , Simon Sæbø , Johan Haugland og Johanne Olaussen .	Historjjá vuosttaš Nuoraid fylkkaráđis Romssa fylkkas leat Christer Odden ( jođiheaddji ) , Christina T. E. Skarheim ( nubbijođiheaddji ) , Silja Kristianne Uteng , Viljar Hanssen , Simon Sæbø , Johan Haugland ja Johanne Olaussen .
Foto : Ung i Troms	Govva : Ung i Troms
Historiens første Ungdommens fylkesting ble avholdt siste • sikre ungdom medbestemmelse og påvirkning i fylkesdag av ungdomskonferansen 2009. 60 deltakere fra hele fylkommunale saker ket valgte et Ungdommens fylkesråd på syv personer som • øke unges samfunnsengasjement skal være ungdommens stemme inn mot det regionale nivået • gi ungdom trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler mellom hver samling .	60 oassálasti geat bohte miehtá fylkka , válljejedje čieža olbmo Nuoraid fylkkaráđi guđet galget leat nuoraid jietna regionála dássái čoahkkanemiid gaskkas . • lasihit nuoraid servodatberoštumi • addit nuoraide hárjáneami leat mielde váikkuheamen demokráhtalaš kanálaid bokte
Ungdommens fylkesråd er medlem i ulike utvalg , deltar på Formålet med Ungdommens fylkesting og Ungdommens fyl- konferanser , produserer egne saker , arrangerer konferanser , kesråd er å er bindeledd mellom kommunale ungdomsråd og fylkes • styrke ungdom sin medvirkning i det regionalpolitiske nivået kommunen og uttaler seg i saker som angår dem.	Ulbmil Nuoraid fylkkadikkiin ja Nuoraid fylkkaráđiin lea • nannet nuoraid oassálastima regionálapolitihkalaš dásis • sihkkarastit nuoraid mielváikkuhusa ja dadjamuša fylkkasuohkanlaš áššiin
22	22
T S A E N K N S H J O E N L S H E Ø Y R E	B S Á E K T N S E J O D N E A H R Ø V V Y A R Š E V U O H T A
Den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende gratis tilbud om tannbehandling til prioriterte grupper ( se kjernevirksomhet ) .	Almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalus addá jeavddalaš ja báikkálaš nuvttá bátnedikšunfálaldaga vuoruhuvvon joavkkuide ( geahča váldodoaimma ) .
Tannhelsetjenesten	Bátnedearvvašvuođabálvalus
Fylkesråd for kultur , helse og miljø : Mariam Rapp ( Kr F )	Kultuvrra , dearvvašvuođa ja birrasa fylkkaráđđi : Mariam Rapp ( Kr Á )
• er organisert i fire distrikter : Nord-Troms , Tromsø , Midt-Troms og Harstad , som hver ledes av en overtannlege • har 24 fast betjente klinikker , to sykehusklinikker og fire ambuleringsklinikker • organiserer tannlegevakt i samarbeid med private tannleger • har spesialisttjeneste med syv forskjellige spesialiteter organisert i Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge ( TkNN ) • har universitetstannklinikk med ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har ansvar for at tannhelsetjenester , inkludert spesialisttjenester , er tilgjengelig for hele befolkningen .	• lea organiserejuvvon njealljin guovlun : Davvi-RomRomssa fylkka almmolaš bátnedearvvaš‑ sa , Romssa gávpot , Gaska-Romsa ja Hárštá ja juohke vuođabálvalusas lea ovddasvástádus bátguovllu jođiha bajimusbátnedoavttir nedearvvašvuođabálvalusain , maiddái • siskkilda 24 bissovaččat doaibmi bátnedivššohaga dahje spesialistabálvalusain , ja das ahte dat leat - klinihka , guovtti buohcciidviessobátnedivššohaga ja fállamassii ja olámuttos oppa álbmogii .
Etatsjef : Peter Marstrander tannlege- og tannpleierstudentenes kliniske trening	njealji johtti bátnedivššohaga • organisere bátnedoavttirvávtta ovttasráđiid priváhta Etáhtahoavda : Peter Marstrander bátnedoaktáriiguin • hálddaša spesialistabálvalusa mas leat čieža iešguđetlágan spesialistta geat leat organiserejuv- • siskkilda universitehtaklinihka mas lea ovddasvon Davvi-Norgga bátnedearvvašvuođabálvalusa vástádus bátnedoavttir- ja bátnedivššárstudeanttaid gelbbolašvuođaguovddážii ( TkNNii ) klinihkalaš hárjehallamis
Forebyggende arbeid mot tobakk Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har satt fokus på bruk av røyk og snus .	Bargu eastadit duhpátgeavaheami Romssa fylkka almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalus lea čalmmustahttán duhpáha ja snuvssaid geavaheami .
Prinsippet om minimal intervensjon benyttes når man tar temaet opp med pasientene .	Minimála intervenšuvnna vuođđojurdda geavahuvvo go olmmoš váldá ovdan fáttá divššohasaiguin .
Minimal intervensjon er en kort motiverende samtale , for eksempel : Røyker du ?	Minimála intervenšuvdna lea oanehis hálešteapmi , ovdamearkka dihtii : Borgguhat go ?
Hva tenker du om det ?	Maid jurddašat dan birra ?
Tannhelseetaten har laget et ” visittkort ” med fylkeskommunens griff på , for å dele ut til pasienter .	Bátnedearvvašvuođabálvalus lea ráhkadan ” visihttakoartta ” fylkkasuohkana griffain , maid addet divššohasaide .
Det er i utformingen av bilde og tekst lagt vekt på å ikke moralisere , men at hver enkelt har et eget valg .	Gova ja teavstta hábmemis lea deattuhuvvon ahte ii galgga moraliseret , muhto ahte lea juohkehačča duohkin válljet .
Alle som svarer ja på om de bruker tobakk , får med seg visittkortet og anbefales å ringe gratis til Røyketelefonen .	Buohkat geat vástidit ahte sii borgguhit , ožžot fárrui visihttakoartta ja rávvejuvvojit riŋget Borgguhantelefuvdnii .
avdeling hos fylkesmannen i Troms , Anders Aasheim .	Troms jođiheaddji , Unni K. Strand , ja Romssa fylkkamánne dearvvašvuođaossodaga ráđđeaddi , Anders Aasheim .
Etter deres foredrag var alle tannpleierne inspirert og motivert for å delta i dette viktige arbeidet .	Sudno ovdaságaid maŋŋá ledje buot bátnedivššárat váikkuhuvvvon ja movttiiduvvan searvat dán dehálaš bargui .
Valget er ditt Tannhelsetjenesten i Troms	Valget er ditt Tannhelsetjenesten i Troms
Tannpleierne har på sine fagdager hatt tobakksforebyggende arbeid som tema .	Bátnedivššárat leat válljen duhpátgeavaheami eastadan barggu fáddán iežaset fágabeivviide .
Som medspillere og foredragsholdere var leder av Tobakksfri i Troms , Unni K. Strand , og rådgiver ved helse-	Mieldoaibmin ja ovdasága doallin leigga Tobakksfri i
23	23
Tannhelse Tannleger i eksternpraksis på Sonjatun tannklinikk I mai ble Sonjatun tannklinikk i Nordreisa åp- legg . I tillegg var det nødvendig med ombygging og utvidelse net som universitetstannklinikk etter ombyg- av arealet for å få plass til arbeidsplasser for to studenter i ekstern praksis .	Bátnedearvvašvuohta Bátnedoaktárat universitehta olggobeallásaš hárjehallamis Sonjatuna bátnedivššohagas Miessemánus rahppojuvvui Sonjatuna bátne- dárbbašlaš nuppástuhttit vistti ja viiddidit areála vai lea sadji divššohat Ráissas universitehtabátneklinihk- guovtti hárjehalli studentii .
ging og utvidelse .	kan maŋŋá ođasmahttima ja viiddideami .
Klinikken er samlokalisert med Distriktsmedisinsk senter for Resultatet har stått til forventningene , og lokalene fremstår Nord-Troms , som tilbyr et stort antall forskjelllige helsetje- nå som trivelige og med godt inneklima .	Boađus soahpá vuordámušaide , ja lanjat leat dál guoibmái ja Klinihkka lea seamma visttis go Distriktsmedisinsk senter for sisáibmu lea buorre . Nord-Troms ( boaittobeliid medisiinnalaš guovddáš Davvi-Romssa várás ) , mii fállá ollu iešguđetlágan dearvvašvuođabálvalusaid .
Klinikken hadde sine første tannlegestudenter fra UniversiTidligere har Troms fylkeskommune åpnet til sammen fire tetet i Tromsø på praksis høsten 2009 .	Klinihkas ledje vuosttaš bátnedoavttirstudeanttat Romssa universitehtas hárjehallin čakčat 2009 .
Den rike tilgangen på klinikker i Harstad , Finnsnes , Målselv og Tromsø for studen- pasienter gir studentene en svært variert praksis , noe som de ter i ekstern praksis . også har gitt tydelig uttrykk for .	Divššohasaid válljiOvdal lea Romssa fylkkasuohkan rahpan oktiibuot njeallje bátne- vuohta addá studeanttaide hui rievddaldeaddji hárjehallama , divššohaga Hárštás , Finnsnesas , Málatvuomis ja Romssa gávpogis stu- ja dan sii leat čielgasit dovddahan .
Etter hvert vil det store deler av året være studenter tilstede på klinikken .	Ovddasguvlui šaddet guhdeanttaide guđet leat hárjehallamis universitehta olggobealde .
Dette er på manByggearbeidene ble påbegynt høsten 2008 .	kit áiggiid jagis leat studeanttat klinihkas .
Det var nødven- ge måter svært positivt både for befolkningen og de ansatte .	Dat lea máŋgga láhkai buorre sihke álbmogii ja bargiide . Huksenbarggut álggahuvvojedje čakčat 2008 .
dig med renovering av eksisterende areal og ventilasjonsanI 2008 og begynnelsen av 2009 var det generelt stor tannlegemangel i Nord-Troms distrikt .	Dárbu lei ođasmahttit dalá areálaid ja áibmomolsunrusttega . Dasto lei Jagi 2008 ja jagi 2009 álggus lei oppalaččat stuorra bátnedoavttirváili Davvi-Romssas .
De fleste voksne pasienter måtte reise til Tromsø eller Alta for å få behandling .	Eanaš rávesolbmot fertejedje vuolgit Romssa gávpogii dahje Áltái divššuhit bániideaset .
Åpning av Sonjatun og ansettelse av flere tannleger gjorde tilbudet mye bedre .	Sonjatuna rahpan ja eanet bátnedoaktáriid virgádeapmi buoridedje fálaldaga ollu .
Det å få universitetstannklinikk til distriktet vil forhåpentligvis bety at det blir lettere å rekruttere tannleger , noe som trolig får stor betydning for tilgangen på tannhelsetjenester i Nord-Troms i fremtiden .	Go bidjet bátneklinihkaid beaittobeliide de dat doaivumis mearkkaša ahte šaddá álkit oaččohit bátnedoaktáriid dohko , ja gáddimis dat buorida bátnedearvvašvuođabálvalusaid fállama Davvi-Romssas boahtteáiggi .
Lene Arntzen og Einar Brage Thorsteinsson sammen med veileder Katarzyna Paul .	Lene Arntzen ja Einar Brage Thorsteinsson iežaska bagadalliin Katarzyna Paul .
Foto : Øystein Fredriksen	Govvideaddji : Øystein Fredriksen
24	24
Ny spesialistutdanning i klinisk odontologi I Tromsø utvikles det en helt ny spesialitet i Norge , som kalles klinisk odontologi .	Ođđa spesialistaoahpahus klinihkalaš odontologiijas Romssa gávpogis ovddiduvvo Norggas áib- Ohppui váldojuvvojit njeallje kandidáhta .
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge ( TkNN ) har en viktig rolle i forbindelse med den planlagte spesialistutdanningen .	Davvi-Norgga bátnedearvvašvuođa gelbbolašvuođaguovddážis ( TkNNas ) lea dehálaš doaibma plánejuvvon spesialistaoahpahusa oktavuođas .
Helsedirektoratet har ønsket utprøving av denne nye spesialiteten og har gitt oppdraget til miljøet i Tromsø .	Dearvvašvuođadirektoráhta lea háliidan dán spesialitehta geahččaluvvot ja lea addán bargamuša Romssa gávpoga fágabirrasii .
Spesialiteten Klinisk odontologi fokuserer på fagområdene endodonti , periodonti , protetikk / bittfunksjon men inkluderer også andre områder , som for eksempel gerodontologi og dento-alveolær kirurgi .	Erenoamáš oahpus Klinihkalaš odontologiijas biddjojuvvo deaddu fágasurggiide endodontiijii , periodontiijii , protetihkkii / gáskkestatdoibmii , muhto dat siskkilda maid eará surggiid , dego ovdamearkka dihtii gerodontologiija ja dento-alveolára kirurgiija .
Det vil bli lagt vekt på diagnostikk og behandlingsplanlegging i et helhetlig ( holistisk ) perspektiv .	Deaddu biddjojuvvo diagnostihkkii ja dikšoplánemii ollislaš ( holisttalaš ) geahčadanhálttis .
Spesialiteten vil innebære et bedre tilbud til voksne pasienter .	Dát erenoamášoahppu mearkkaša ahte šaddá buoret fálaldat ráves divššohasaide .
For å anskueliggjøre bredden i spesialiteten så kan den sammenliknes med spesialiteten i allmennmedisin .	Áiccalmahttin dihtii dán oahpu lea vejolaš dan buohtastahttit spesialitehtain mii gohčoduvvo dábálaš medisiidnan .
Europeisk tannlegekonferanse Det blir tatt opp fire kandidater .	EADPHas lea profiila mii bures soahpá Almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusa profiilii .
Utdanningen vil være delvis desentralisert , men kandidatene vil oppholde seg i Tromsø periodevis .	Kongreassas ledje lagabui 200 oassálasti guđet besse oahpásmuvvat Romsii gávpogin ja oahpahusbáikin .
Den kliniske virksomheten gjennomføres både på TkNN og på ” hjemmeklinikken ” .	Lágideapmi lihkostuvai sihke fágalaččat ja sosiálalaččat . sihke TkNNas ja ” ruoktoklinihkas ” .
Elektronisk kommunikasjon mellom spesialistkandidater og veiledere i Tromsø blir svært viktig .	Spesialistakandidáhtaid ja Romssa gávpogis orru bagadalliid gaskasaš elektrovnnalaš gulahallan šaddá leat hui dehálaš .
Videokonferanser med overføring av faglig informasjon blir således et viktig redskap i utdanningen .	Nu šaddá ge fágalaš dieđuid sirdin videokonferánssaid bokte dehálaš reaidu oahpahusas .
For å planlegge og forberede gjennomføringen av oppdraget med å gjennomføre spesialistutdanning i Klinisk odontologi er det oppnevnt en lokal styringsgruppe .	Plánen ja válmmaštan dihtii bargamuša čađaheami lea vuođđuduvvon báikkálaš stivrenjoavku spesialistaoahpahusa Klinihkalaš odontologiija várás .
Ved IKO er det ansatt en studieleder med planlegging av undervisning , veiledning og organisering .	IKOs lea virgáduvvon oahppojođiheaddji gean ovddasvástádus lea oahpu plánen , bagadallan ja organiseren .
TkNN vil ansette en klinisk leder for å lede den praktiske delen av Klinisk odontologi .	TkNN áigu virgádit klinihkalaš jođiheaddji gii galgá jođihit Klinihkalaš odontologiija geavatlaš oasi .
Studieplaner er godkjent og tilgjengelig på nettsidene til IKO.	Oahppoplánat leat dohkkehuvvon ja gávdnamis IKOa neahttasiidduin .
Rekrutteringssituasjonen for tannleger er fortsatt vanskelig i Troms .	Bátnedearvvašvuođabálvalusaid stáhtus Bátnedoaktáriid skáhppon Romssa fylkii lea ain váttis .
Pr 31.12.09 sto 14 tannlegestillinger ledige i Troms fylke .	31.12.09 ledje 14 rabas bátnedoavttirvirggi Romssa fylkkas .
I forhold til situasjonen for noen få år siden er likevel etterslepet ( dvs. personer som ikke er innkalt til planlagt tid ) blitt redusert betydelig .	Dili ektui moatti jagi dás ovdal leat maŋŋánan dikšumat ( dat mearkkaša olbmuid geat eai leat gohččojuvvon plánejuvvon áigái ) geahpiduvvon ollu .
Den offentlige tannhelsetjenesten har totalt 52 601 personer under tilsyn , hvorav 31 515 i gruppen 3 til 18 år .	Almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusas leat buohkanassii 52 601 olbmo geahčus , geain 31 515:is leat gaskal 3 ja 18 jagi .
25	25
Tannhelse	Bátnedearvvašvuohta
Første spesialistutdanning i kjeveortopedi Oppstarten av det treårige spesialistprogrammet i nordnorsk regi ble markert ved en åpning i oktober .	Vuosttaš spesialistaoahpahus oalulortopediijas Golmmajahkásaš spesialistaprográmma álggaheapmi Davvi-Norgga olis čalmmustahttojuvvui rahpamiin golggotmánus .
Dette er det første spesialistprogrammet som blir gjennomført i Tromsø hvor det odontologiske miljøet i Tromsø selv er ansvarlig for spesialistutdanningen .	Dát lea vuosttaš spesialistaprográmma mii čađahuvvo Romssa gávpogis ja mas Romssa gávpoga odontologalaš fágabirrasis lea ovddasvástádus .
Av totalt 16 søkere til de fire studieplassene fikk følgende kandidater tilbud og takket ja : Anette Haseid fra Tromsø , Rita Myrlund fra Storsteinnes , Muhsin Candir fra Kirkenes og Mari Dubland fra Bryne .	Oktiibuot 16 ohccis njealji oahpposadjái ožžo čuovvovaš kandidáhtat fálaldaga ja álge ohppui : Anette Haseid Romssa gávpogis eret , Rita Myrlund Eliasnjárggas eret , Muhsin Candir Girkonjárggas eret ja Mari Dubland Brynes eret .
Planlegging og gjennomføring av studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for klinisk odontologi i Tromsø ( IKO ) Universitetet i Tromsø og TkNN .	Oahpu plánejit ja čađahit ovttasráđiid Klinihkalaš odontologiija instituhtta Romssa gávpogis ( IKO ) , Romssa universitehta ja TkNN .
IKO har det overordnete faglige ansvaret for utdanningen , inkludert opptak av kandidatene .	IKOs lea bajimus fágalaš ovddasvástádus oahpus , maiddái kandidáhtaid sisaváldimis .
TkNN har ansvar for klinisk veiledning .	TkNNas lea ovddasvástádus klinihkalaš bagadallamis .
Fra venstre : Muhsin Candir , Anette Haseid , Mari Dubland og Rita Myrlund .	Gurut bealde olgeš guvlui : Muhsin Candir , Anette Haseid , Mari Dubland ja Rita Myrlund .
Foto : Klara Johansen	Govvideaddji : Klara Johansen
telemedisinsk utstyr .	feránssaiguin fakultehtain Oslos telemedisiinnalaš rusttegiin .
To spesialister ble uteksaminert gjennom OrtoPol ( at )r .	Guokte spesialistta čađahedje oahpu prošeavttas OrtoPol ( at )r .
Undervisningen i det første semesteret har i stor grad inneholdt grunnleggende emner , men det har i tillegg vært avsatt mye tid til diskusjon av ulike pasienttilfeller .	Vuosttaš semestera oahpahusas lea eanaš leamaš vuođđofáttát , muhto dan lassin lea várrejuvvon ollu áigi digaštallat iešguđetlágan divššohasdáhpáhusaid .
De fire kandidatene skal gjennomføre en prosjektoppgave i løpet av utdanningen , og prosjektene er under planlegging . Det ble i perioden 2003-2006 også gjennomført utdanning i kjeveortopedi under prosjektnavnet OrtoPol ( at )r ved TkNN i samarbeid med Det odontologiske fakultet i Oslo .	Njeallje kandiÁigodaga 2003-2006 ge čađahuvvui oahpahus oalulortope- dáhta galget čađahit prošeaktabarggu oahpahusa áiggi , ja diijas prošeaktanamain OrtoPol ( at )r TkNNas ovttasráđiid prošeavttat leat plánejuvvomin .
Man kan kalle det et pionerprosjekt innen norsk , desentralisert spesialistutdanning den gangen .	Dalle sáhtii dan gohčodit ovddasmanni prošeaktan norgalaš , lávdaduvvon spesialis- Kandidáhtat leat álgán dikšut divššohasaid , ja lea dovddahuvtaoahpahusas .
Utdanningen foregikk gjennom Kandidatene har påbegynt pasientbehandling , og det gis uttradisjonell veiledning ved TkNN i Tromsø kombinert med trykk for stor tilfredshet med kandidatenes interesse og prodaglige videokonferanser med fakultetet i Oslo ved bruk av gresjon første semester .	Oahpahus čađahuvvui árbevirolaš bagadalla- von buorre duhtavašvuohta kandidáhtaid beroštumis ja ovmiin TkNNas Romssa gávpogis oktan beaivválaš videokon- dáneamis vuosttaš semesteris .
26	26
K S U E K L T S U J O R N H Ø Y R E	K S U E K L T S U J O V N R A H Ø Y R E
Kulturetaten er aktiv innen de fleste kulturområder , som eier av kulturinstitusjoner , tilskuddspart til prosjekter og virksomheter og som rådgiver og samarbeidspart overfor kommunene .	Kulturetáhta lea aktiiva eanaš kultursurggiin , kulturásahusaid eaiggádin , prošeavttaid ja doaimmahusaid mielruhtadeaddjin ja suohkaniid rávvejeaddjin ja ovttasbargoguoibmin .
Etaten • er ansvarlig myndighet for kulturminnevernet i Troms • gir driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner i Troms • fordeler spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og lokale kulturbygg • er regional koordinator og pådriver i arbeidet med folkehelse • gir driftstilskudd til friluftslivs- og idrettsorganisasjoner og institusjoner • veilednings- , utviklings- og kompetansesenter for skole- og folkebibliotekene og samisk bibliotektjeneste gjennom Troms fylkesbibliotek	Etáhta • lea Romssa fylkka kulturmuitosuodjalusa ovddasvástideaddji eiseváldi • juohká doarjagiid Romssa fylkka dáidda- ja kulturásahusaide • juohká spealloruđaid rusttegiidda mat leat valaštallama ja rumaslaš lihkadallama várás , ja báikkálaš kulturvisttiide • lea álbmotdearvvašvuođabarggus regionála oktiiheivehalli ja hoahpuheaddji • juohká doaibmadoarjagiid olggustallan- ja valaštallanorganisašuvnnaide ja - ásahusaide • lea rávven- , ovddidan- ja gelbbolašvuođaguovddáš skuvla- ja álbmotgirjerájuid ja sámi bibliotehkabálvalusa
Fylkesråd for kultur : Mariam Rapp ( KrF ) Den overordnete målsettingen for Troms fylkeskommunes kulturpolitikk er å bidra til å gi alle innbyggerne i Troms et godt og variert kulturtilbud .	Kultuvrra fylkkaráđđi : Mariam Rapp ( KrÁ ) Romssa fylkkasuohkana kulturpolitihka bajimus áigumuš lea addit buot fylkka ássiide buriid ja máŋggalágan kulturfálaldagaid .
Etatsjef : Ellen Østgård • eier Troms fylkeskultursenter Kysten • driver Landsdelsmusikerordningen , Den kulturelle skolesekken i grunn- og videregående skole og Bokog kulturbussen i Sør-Troms gjennom Kultur i Troms	Etáhtahoavda : Ellen Østgård várás Romssa fylkkagirjeráju bokte • eaiggáduššá Romssa fylkkakulturguovddáža Kysten • jođiha Riikkaoassemusihkárortnega , Kultuvrralaš skuvlalávkka vuođđo- ja joatkkaskuvllas ja Girje- ja kulturbusse Lulli-Romssas Kultur i Troms bokte
Nordnorsk kulturavtale revidert Den nordnorske kulturavtalen er et landsdelssamarbeid innenfor kultursektoren .	Davvi-Norgga kultursoahpamuš ođasmahttojuvvon Davvi-Norgga kultursoahpamuš lea rikkaoasseovttasbargu kultursuorggis .
Avtalen er nå revidert og gjeldende for perioden 2010-2013 .	Soahpamuš lea dál ođasmahttojuvvon ja galgá doaibmat áigodaga 2010-2013 .
Det er foretatt en full gjennomgang av den nordnorske kulturavtalen .	Davvinorgalaš kultursoahpamuš lea vuđolaččat geahčaduvvon .
Hittil har avtalen vært ” statisk ” i den forstand at det har vært en ren finansieringsavtale av en del felles institusjoner og organisasjoner .	Dássážii lea šiehtadus leamaš ” stáhtalaš ” dan mearkkašumis ahte dat dušše lea leamaš muhtun oktasaš ásahusaid ja organisašuvnnaid ruhtadanšiehtadus .
Fylkeskommunene ønsket en mer dynamisk avtale , som bidrar til å styrke det politiske samarFormålet er å videreføre og videreutvikle kultursamar- beidet mellom dem. beidet på landsdelsnivå i Nord-Norge .	Fylkkasuohkanat háliidit dynámaleabbo soahpamuša mii veahkeha Ulbmil lea joatkit ja viidáseappot ovddidit kulturovttas- nanosmahttit daid politihkalaš ovttasbarggu . barggu riikaoassedásis Davvi-Norggas .
Avtalen omfatter visjon , målsetting og strategier for det nordnorske kul- Som et ledd i reforhandlingen av kulturavtalen , har de tre tursamarbeidet .	Soahpamušas leat niehku , ulbmil ja strategiijat davvinorgalaš kulturovttas- Oassin kulturšiehtadusa ođđasis šiehtadallamiin golbma barggu várás .
Det er opprettet et landsdelsråd for kul- fylkesrådene tatt initiativ til å gå inn i tre felles satsingsomtur for å styrke det kulturpolitiske samarbeidet mellom råder innen kultur : Profesjonell musikk , visuell kunst og film . Finnmark , Troms og Nordland .	Vuođđuduvvon lea riikkaoasseráđđi fylkkaráđi leat árvalan kultuvrii golbma áŋgiruššansuorggi : kultuvrra várás nannen dihtii Finnmárkku , Romssa Fitnolaš musihka , visuála dáidaga ja filmma .
Den nordnorske kultur- Innenfor alle disse områdene er det et potensial for å utviavtalen beskriver satsingsområder og fordelingen av det kle både institusjonene og samarbeidet i landsdelen .	Buot golmma ja Nordlándda gaskasaš kulturpolitihkalaš ovttas- suorggis leat vejolašvuođat ovddidit sihke ásahusaid ja barggu . Davvinorgalaš kultursoahpamuš váldda- ovttasbarggu riikkaoasis .
En felregionale tilskuddet til landsdelsdekkende kunst- og kul- les , målrettet satsing innen disse områdene kan utløse større turinstitusjoner og kunstnerorganisasjoner .	Oktasaš ulbmillaš áŋgiruššan dáin hallá áŋgiruššansurggiid ja regionála doarjaga juo- surggiin sáhttá luvvet stuorra stáhtadoarjagiid . gadeami riikkaoasi dáidda- ja kulturásahusaide ja dáiddárorganisašuvnnaide .
27	27
Kultur	Kultuvra
Kulturminneåret 2009 i Troms Kulturminneåret i Troms har først og fremst vært de frivillige organisasjonenes år .	Kulturmuitojahki 2009 Romssa fylkkas Kulturmuoitojahki Romssa fylkkas lea vuosttažettiin leamaš eaktodáhtolaš organisašuvnnaid jahki .
Troms , med 3,5 prosent av landets folketall , stod for ti prosent av søknadene til nasjonale prosjekttilskudd .	Romssa fylka , man ássit leat 3,5 proseantta riikka álbmogis , ozai logi proseantta riikkalaš prošeaktadoarjagiin .
Prosjektene har blitt gjennomført med stor entusiasme og har fremmet samarbeidet mellom foreningene og museene i fylket .	Prošeavttat leat čađahuvvon stuorra movttain ja leat ovddidan fylkka servviid ja museaid gaskasaš ovttasbarggu .
Mange institusjoner og foreninger i Troms tatt i bruk Kulturminneløypa og Digitalt fortalt som nye formidlingsarenaer i løpet av året .	Ollu ásahusat ja searvvit fylkkas leat váldán atnui Kulturminneløypa ja Digitalt fortalt ođđa gaskkustanjoregin jagi mielde .
Helleristningene på Skavberget på Kvaløya er renset og tilrettelagt på nytt , nå også for bevegelseshemmede .	Báktegovat Skavbergetis Sálliris leat buhtistuvvon ja lágiduvvon gehččiide ođđasis , dál maiddái sin várás geain lea váttisvuođat lihkadit .
Foto : Jan Magne Gjerde , TMU	Govvideaddji : Jan Magne Gjerde , TMU
Det mest særegne prosjektet i Troms er nok Opprørsløypa i Manndalen .	Davvi-Romssas lea Halti kvenakulturguovddáš ja Davvi- Erenoamážeamos prošeakta Romssa fylkkas lea gal OpprørsløyRomssa musea bargan ovttasráđiid prošeavttas mánáid as- pa Olmmáivákkis .
Løypa er utviklet av Senter for nordlige folk og omhandler de mange formene for sivil motstand mot øvrighetene som har funnet sted i bygda til ulike tider .	Gierddu lea Davviálbmogiid guovddáš toáiggi ja duhkoraddama birra čájáhusain Arti førr ongan ja ráhkadan ja čájeha daid ollu siviila vuostálastinvugiid eiseváldBaaskifestivaleniin . diid vuostá maid báikki olbmot leat geavahan áiggiid mielde .
Den første harstadværing ?	Vuosttaš hárštálaš ?
Kulturetaten har gjennom to feltsesonger søkt og kartlagt kulturminner i et område på Stangnes .	Kulturetáhta lea guokte gieddebargojagi ohcan ja kárten kulturmuittuid muhtun guovllus Stangnesas .
I de øverste områdene ble det gjort spennende funn .	Bajimus guovlluin gávdne gelddolaš gávdnosiid .
Kanskje var det akkurat her den første harstadværingen bodde .	Vuosttaš hárštálaš dáiddii leat ássan aiddo dás .
Stangnes ligger noen kilometer sørøst for Harstad sentrum .	Stangnes lea moadde kilomehtera lullinuorttabealde Hárštá guovddáža .
Her reguleres et stort område for fremtidig næring og industri .	Das leat reguleremin stuorra guovllu boahtteáigásaš ealáhusaid ja industriija várás .
Området er solrikt , og et av de første stedene i Harstadområdet hvor sola viser seg i etter den lange mørketiden .	Guovllus oidno beaivváš hui guhká , ja guovlu lea okta dain sajiin masa beaivváš álggus oidno guhkes skápma maŋŋá .
I prøvestikkene arkeologene undersøkte , fant de gjenstander og små steinfliser etter produksjon av redskaper i flint , chert og kvartsitt .	Iskangoivestagain maid arkeologat iske , sii gávdne áđaid ja geađgelaggastagaid ditnus , chert:s ja kvartsihtas mat ledje bázahasat biergasiid ráhkadeamis .
De eldste funnene er gjort 46 meter over havet .	Boarráseamos gávdnosat gávdnojedje 46 mehtera mearradási bajábealde .
Illustrasjonen viser havnivå på 45 meter over havet i eldre steinalder .	Illustrašuvdna čájeha mearradási mii lei 45 mehtera otnáš mearradási bajábealde boarrasat geađgeáiggis .
De øvre delene av planområdet var en holme og boplassen ligger på et eide merket med rødt .	Plánaguovllu bajit oasit lei sulloš ja ássansadji lea muotkkis ja merkejuvvon ruoksadin .
Illustrasjon : Bjørn Ramstad	Illustrašuvdna : Bjørn Ramstad
straumrikt sund omtrent der hvor hovedveien inn til Harstad går i dag .	Dat mearkkaša aiddo dakko gokko váldogeaidnu Hárštái dál manná .
Båten kunne de dra opp på begge sider av holmen .	Dal- sáhtte geassit gáddái sulloža guktuid bealde .
Fotefar mot nord	Prošeakta Fotefar mot nord
Kystkultur	Riddokultuvra
Troms fylkeskommune har satset tungt på Kulturminneåret og valgte som sitt prosjekt å gi tilskudd på én million kroner til å ruste opp Fotefar mot nord-prosjektene i Troms .	Romssa fylkkasuohkan lea bidjan ollu návccaid Kulturmuitojahkái ja lea válljen iežas prošeaktan juolludit milj. ruvdnosaš doarjaga buoridit Fotefar mot nord ( luottat davás ) nammasaš prošeavttaid Romssa fylkkas .
Gjennom dette ønsker en å løfte fram de 25 utvalgte kulturminnene i kommunene i fylket fra det store nordnorske Fotefar-prosjektet på 1990-tallet .	Dáinna háliida fylkkasuohkan váldit ovdan 25 válljejuvvon kulturmuittu fylkka suohkaniin mat ledje mielde stuorra davvinorgalaš Fotefar-prošeavttas 1990-logus .
Ved å gjøre disse kulturminnene mer tilgjengelige ønsker fylkeskommunen å bidra til og løfte fram kulturarven som betydningsfulle ressurser i den lokale stedsutviklinga i Troms .	Dagadettiin dáid kulturmuittuid eanet olámuddui olbmuide háliida fylkkasuohkan loktet kulturárbbi oidnosii mávssolaš resursan báikkálaš báikeovddideamis Romssa fylkkas .
Brudefølge i Tromsøsundet .	Náittusfárru Romssanuoris .
Foto : Rolf Kviteberg .	Govvideaddji : Rolf Kviteberg .
Kystkultur har vært en fellesnevner for mange av prosjektene i Troms .	Riddokultuvra lea leamaš oktasašvuođđu ollu Romssa fylkkasuohkana prošeavttain .
Ro i lag har vært et prosjekt for kystlaget i Tromsø , som også samarbeidet med BUL Tromsø og Norske Kveners Forbund da et stort brudefølge ankom Torget i nordlandsbåter før det toget gjennom byen til domkirka .	Ro i lag ( suhket ovttas ) lea leamaš Romssa gávpoga riddosearvvi prošeakta , mii maiddái barggai ovttas servviiguin BUL Tromsø ja Norske Kveners Forbund go stuorra náittusfárru bođii Gávpotšilljui gárbáiguin ovdalgo dat váccii gávpoga čađa duopmogirkui .
Over : Løkke-kiosken i Tromsø ble fredet som en del av Riksantikvarens fredningsprosjekt i Kulturminneåret .	Bajábealde : Løkke-kioska Romssa gávpogis ráfáidahttojuvvui Riikaantikvára Kulturmuitojagi ráfáidahttinprošeavtta oassin .
Foto : Olav Austlid	Govvideaddji : Olav Austlid
Gratangen kystlag har restaurert den 100 år gamle fiskekutteren MK Straumsnes og ført skuta tilbake til den tilstanden den hadde da den gikk ut av fiske i 1980 .	Rivttága riddosearvi lea ovddeštan 100 jahkásaš guolástusfatnasa MK Straumsnes nu ahte dat dál lea seamma dilis go dat lei dalle go dainna heite guolásteames jagi 1980 .
Kystlaget har brukt 600 dugnadstimer på arbeidet .	Riddosearvi lea dainna bargan 600 diimmu álbmogassii .
Med et Kulturminneår-tilkudd på 10 000 kroner ble det mulig å dokumentere dette arbeidet på film og foto — fra skuta ble satt opp på slippen til den ble sjøsatt som ferdig restaurert .	10 000 ruvdnosaš Kulturmuitojagi doarjagiin lei vejolaš duođaštit dán barggu filbmemiin ja govvidemiin – dan rájes go fanas biddjojuvvui šlihppii dasságo dan gárvásit ovddeštuvvon bidje merrii .
29	29
Kultur Idrettsstipend 2009 Troms fylkeskommune deler hvert år ut idrettsstipend til idretts- og skyttertalenter i Troms .	Kultuvra Jagi 2009 valáštallanstipeanddat Romssa fylkkasuohkan juohká juohke jagi valáštallanstipeanddaid fylkka nuorra valáštalliide ja báhččiide geat orrot šaddamin hui buorit .
Det deles ut seks stipender , hvert på 15 000 kroner .	Guhtta 15 000 ruvdnosaš stipeandda juhkkojuvvojit .
Vinnerne mottok diplom og blomster ved en tilstelning i forbindelse med fylkestinget i desember 2009 .	Vuoitit ožžo diploma ja liđiid čalmmustuvvon lágideamážis go fylkkadiggi lei čoahkis juovlamánus 2009 .
Alle kandidatene har gjort seg bemerket innen sin idrettsgrein , og kan vise til svært gode resultater i ung alder både i og utenfor landsdelen . Utøverne viser at det nytter Fra venstre : Adam Nilsen Finstad , Harstad basketballklubb , Susann Bjørnsen , Setermoen med hardt arbeid og positivitet for å nå svømmeklubb , fylkesordfører Terje Olsen , Ragnhild Flåten Andreassen , Nordreisa IL , skilangt uansett bakgrunn og utfordringer .	Buot kandidáhtat leat leamaš buorit iežaset valáštallansuorggis , ja sii leat juksan erenoamáš buriid bohtosiid nuorra agis Gurut bealde olgeš guvlui : Adam Nilsen Finstad , Harstad basketballklubb ( gorespábba ) , Susann Bjørnsen , Setermoen svømmeklubb ( vuodjan ) , fykkasátnejođiheaddji Terje Olsen , sihke riikkaoasis ja dan olggobealde .
skyting og Martin Hansen Lillevik , Jægervatnet IL , friidrett .	Valáštallit čájehit ahte gánnáha rahčat Ragnhild Flåten Andreassen , Nordreisa IL , čuoigan-báhčin ja Martin Hansen Lillevik , garrasit ja positiivavuođain ja ollit guhkás Jægervatnet IL , bođuvaláštallan .
Foto : Johnni Håndstad	Govvideaddji : Johnni Håndstad beroškeahttá duogážis ja hástalusain .
Kulturprisen 2009 Årets pris på 25 000 kroner gikk til Ola Steingrim Haugli , som med sin kunnskap både gjennom praktisk arbeid , formidling og dokumentasjon har gjort en stor innsats for kulturvernet i fylket - spesielt innenfor bygningsvern - og spesielt i heimkommunen Bardu .	Jagi 2009 kulturbálkkašupmi Jagi 25 000 ruvdnosaš bálkkašumi oaččui Ola Steingrim Haugli , guhte máhtuinis sihke geavatlaš barggus , gaskkusteamis ja duođašteamis lea ollu rahčan ovddidit kultursuodjalusa fylkkas - erenoamážit vistesuodjalusa ja erenoamážit ruovttusuohkanisttis Bearddus .
Ola Steingrim Haugli har også gjort vurderinger av utbedringsbehov på mange bygninger .	Ola Steingrim Haugli lea maiddái árvvoštallan máŋga vistti divodandárbbuid .
På flere av disse prosjektene har han også utført arbeid med istandsetting etter antikvariske prinsipper .	Máŋgasis dáin prošeavttain son lea čađahan divvunbarggu antikváralaš prinsihpaid vuođul .
Han har også utført arbeid på Skansen i Tromsø og gjort arbeid og tilstandsvurderinger på flere kirker rundt om i fylket .	Son lea maid čađahan barggu Skansenis Romssa gávpogis ja barOla Steingrim Haugli gan ja árvvoštallan máŋga girku dili miehtá fylkka .
Ola Steingrim Haugli takker for prisen .	giitá bálkkašumi ovddas .
Foto : Klara Johansen	Govva : Klara Johansen
Tidenes utbetaling av spillemidler i Troms Det ble tidenes utbetaling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Troms da fordelingen av rammetilskudd til fylkene ble bekjentgjort i begynnelsen av mai .	Eai goassege ovdal nu ollu spealloruđat Romssa fylkii Go rápmadoarjagat fylkkaide almmuhuvvojedje miessemánu álggus , de čielggai ahte eai goassege ovdal leat máksojuvvon nu ollu spealloruđat valáštallama ja rumašlaš lihkadeami rusttegiidda Romssa fylkii .
Troms fikk et tilskudd på 27 627 000 kroner til fordeling på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg pluss en ekstraordinær tildeling av regjeringens “ sysselsettingspakke ” til idrettsanlegg på totalt 13 750 000 kroner .	Romssa fylka oaččui doarjjan 27 627 000 ruvnno mat galget juhkkojuvvot dábálaš rusttegiidda ja lagašbirrasa rusttegiidda ja oaččui vel buohkanassii 13 750 000 ruvnno erenoamáš doarjjan ráđđehusa ” barggahanpáhkas ” valáštallanrusttegiidda .
Til sammen utgjør dette 41 377 000 kroner , noe som er det største samlede beløpet som er blitt tildelt Troms i løpet av ett år .	Oktiibuot dahket doarjagat 41 377 000 ruvnno , mii lea stuorámus buohkanas submi mii lea juolluduvvon Romssa fylkii ovtta jagis .
Det ble bevilget spillemidler til ti kunstgressbaner rundt om i fylket .	Juolluduvvojedje spealloruđat dahkugieddešiljuide miehtá fylkka .
Det ble også fordelt midler til idrettshaller i henholdsvis Salangen og Skånland , motorsportsanlegg i Ibestad , skytebane i Nordreisa , svømmehall i Kvæfjord , friidrettsanlegg i Målselv , interkommunalt turkart i Indre Troms , snøproduksjonsanlegg i Bardu og gymnastikksal i Torsken .	Ruđat juolluduvvojedje maiddái valáštallanhállaide Siellahii ja Skániide , muhtorvaláštallanrusttegii Ivvárstáđiide , báhčinšilljui Ráisii , vuojadanhállii Giehtavutnii , bođuvaláštallanrusttegii Málatvuopmái , suohkaniid gaskasaš Sis-Romssa mátkekártii , muohtabuvttadanrusttegii Berdui ja valáštallansálii Doskui .
Rom for kunst på Kysten Takket være utviklingsmidler fra fylkeskommunen og penger fra ordningen Rom for kunst har det i 2009 vært mulig å etablere nytt grafikkverksted , kjøpe inn nytt utstyr til utendørs keramikkverksted , oppgradere fargeverksted og gi tilgang til trådløst internett til alle brukerne på Troms fylkeskultursenter Kysten .	Sadji dáidemii Kystenis Fylkkasuohkana ovddidanruđaid geažil ja ruđaid geažil ortnegis Rom for kunst ( sadji dáidemii ) de lea leamaš jagi 2009 vejolaš ráhkadahttit ođđa grafihkkabáji , oastit rusttegiid keramihkkabádjái mii lea olgoáimmu ovddas , ođasmahttit ivdnenbáji ja diktit Romssa fylkkakulturguovddáža Kystena buot geavaheddjiid beassat árppohis internehttii .
Restaurert presse .	Ovddeštuvvon preassa .
Foto : Stein Erik Hansen	Govvideaddji : Stein Erik Hansen
Den kulturelle skolesekken I 2009 var det 33 forskjellige produksjoner som turnerte i videregående skole i Troms i regi av den kulturelle skolesekken .	Kultuvrralaš skuvlalávka Jagi 2009 ledje 33 iešguđetlágan buvttadusa mat johtaledje Romssa fylkka joatkkaskuvllaid mielde kultuvrralaš skuvlalávkka olis .
Grunnskolen hadde i alt 60 produksjoner på turné , hvorav 15 i kombinasjon med videregående skole .	Vuođđoskuvllas ledje oktiibuot 60 buvttadusa , main 15 ledje oktasašbuvttadusat joatkkaskuvllain .
Fra scenekunstforestillingen Mitt liv med hundene .	Lávdedáiddačájálmasas Mitt liv med hundene ( mu eallin beatnagiiguin ) .
Med utgangspunkt i en avisartikkel fra 1998 laget Teater NIE en mørk og tragikomisk forestilling om den russiske underverden : Den seksårige Ivan Mishukov ble hentet fra Moskvas gater av politi og barnevern etter å ha levd i mer enn to år sammen med en hundeflokk .	Jagi 1998 aviisaartihkkala vuođul ráhkadii Teater NIE sevdnjes ja surgadis-suohtasis čájálmasa Ruošša čiegos rihkosmáilmmi birra : Guđajahkásaš Iván Mišukova vižže politiija ja mánáidsuodjalus Moskva gáhtain go son lei eallán eambbo go guokte jagi ovtta beatnatvalvviin .
Foto : Ed Harris	Govvideaddji : Ed Harris
31	31
Kultur	Kultuvra
Fra grønn resept til frisklivssresept I 2009 utviklet Troms fylkeskommune en felles modell for kommunenes arbeid med å stimulere og tilrettelegge for ulike lavterskeltilbud innen områdene fysisk aktivitet , kosthold og røykeslutt .	Ruoná resepttas dearvvašeallinreseptii Jagi 2009 ovddidii Romssa fylkkasuohkan oktasaš málle suohkaniid barggu várás mii galgá movttiidahttit ja láhčit diliid iešguđetlágan álgovurrosaš fálaldagaide dakkár surggiin go rumašlaš lihkadeamis , borramušdilis ja heaitimis borgguheames .
Ordningen kalles frisklivsresept ( tidligere grønn resept ) og følger den nasjonale anbefalingen fra Helsedirektoratet .	Ortnet gohčoduvvo dearvvašeallinreseptan ( ovdal gohčoduvvui ruoná reseptan ) ja čuovvu Dearvvašvuođadirektoráhta riikkalaš rávvema .
Frisklivsmodellen er under oppbygging og de ni kommunene Bardu , Gratangen , Kvænangen , Kåfjord , Målselv , Lavangen , Lyngen , Salangen og Storfjord har i løpet av 2009 deltatt på kompetansehevingsprogrammet for å kunne arbeide med denne .	Dearvvašeallinmálle lea huksejuvvomin ja ovcci suohkana , namalassii Beardu , Rivttát , Návuotna , Gáivuotna , Málatvuopmi , Loabát , Ivgu , Siellat ja Stuorravuotna ( Omasvuotna ) leat jagi 2009 searvan gelbbolašvuođabuoridanprográmmii vai sáhttet dainna bargat .
På frisklivssentralene gir helsepersonell og folkehelsekoordinatorer kyndig veiledning .	Dearvvašeallinguovddážiin dearvvašvuođabargit ja álbmotdearvvašvuođaheiveheaddjit rávvejit fágalaččat .
Å komme i gang med og endre levevaner krever tett oppfølging .	Beassat johtui ja nuppástuhttigoahtit iežas eallinvieruid gáibida lagaš čuovvoleami .
Motivasjonssamtaler og grupTroms fylkeskommune har siden 2004 deltatt i utviklingen av petrening fungerer godt . All kontakt med en frisklivssentral grønn resept-ordningen .	Buot oktavuohta dearvvašeallinguovddážiin Romssa fylkasuohkan lea jagi 2004 rájes leamaš miel- álgá dearvvašvuođaháleštemiin kárten dihtii vejolašvuođaid .
I samarbeid med Helsedirektoratet starter med en helsesamtale for kartlegging av muligheter .	de ovddideamen ruoná resepta-ortnega . Ovttasráđiid Háleštemiin ulbmil lea oaččohit áigái movtta ja searvadeami .
og andre fylker har ulike modeller blitt gjennomført og eva- Samtalen har fokus på å skape motivasjon og involvering .	Dearvvašvuođadirektoráhtain ja eará fylkkaiguin leat Ođđa hálešteami lea vejolaš oažžut reseptaáigodaga maŋŋá iešguđetlágan mállet čađahuvvon ja árvvoštallojuvvon .
Det luert . På bakgrunn av evalueringsrapportene har Troms valgt gis tilbud om ny samtale etter reseptperioden for evaluering .	Kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvon Árvvoštallanraporttaid geažil Romsa lea válljen organiseret doaimmas šaddet duhtavaš reseptageavaheaddjit !
å organisere arbeidet etter frisklivsmodellen .	dán barggu dearvvašeallinmálle mielde .
av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen .	Dát lea suohkana eastadeaddji ja dearvvašvuođa ovddideaddji barggu oassi .
Tilbudet er til voksne som står i fare for å bli syke eller Tilbud som inngår i frisklivsresepten : som har vært syke og er i ferd med å bli friske .	Fálaldagat mat gullet dearvvašeallinreseptii : Fálaldat lea dáid rávesolbmuid várás guđet ballamis sáhttet • Lágiduvvon rumašlaš lihkadeapmi joavkkuin olgun dahje siste .
Reseptperio- • Organisert fysisk aktivitet i grupper ute og innendørs .	buohccát dahje sin várás guđet leat buohcan ja leat dearvvasmuvvamin .
den varer i tre måneder og resepten kan skrives ut av leger , • Kurset Bra Mat for bedre helse .	Reseptaáigodat bistá golbma mánu ja doavttir , • Kursa Bra Mat for bedre helse .
For de som ønsker inspirasjon og kunnskap om mat og helse . helsepersonell og NAV .	Sidjiide guđet háliidit movttiideami ja oahppama borramušaid ja dearvvašvuođabargit ja NAV sáhttet reseptta čállit .
• Kurs i røykeslutt .	dearvvašvuođa birra .
Kulturnett relansert troms.kulturnett.no gir oversikt over kultur på nett i Troms og ble relansert i januar 2009 .	Kulturnett ođđasis almmuhuvvon troms.kulturnett.no addá visogova Romssa fylkka kultuvrras mii lea neahtas ja dat ođđasis almmuhuvvui ođđajagimánus 2009 .
Nettstedet hadde i 2009 51 873 besøk .	Neahttabáikkis fitne 51 873 olbmo jagi 2009 .
Det første året etter relansering har fokus vært størst på kulturkalenderen , som gir en oversikt over kulturarrangementer og festivaler i hele fylket .	Vuosttaš jagi ođđasis almmuheami maŋŋá lea deaddu biddjojuvvon kulturkaleandarii mii addá visogova kulturdoaluin ja festiválain mat lágiduvvojit miehtá fylkka . Kulturkaleanda-
32	32
kulturnett har i løpet av 2009 etablert samarbeid med flere arrangører som registrerer egne arrangement i kalenderen .	ris logahallojuvvojedje 7 259 lágideami , ja kulturneahtta lea jagi 2009 mielde álggahan ovttasbarggu eanet lágideaddjiiguin mat čállet iežaset doaluid kaleandarii .
Andre tjenester	Eará bálvalusat
troms.kulturnett.no omfatter også emnekart med institusjonsguide , kunstnerregister og temaguide .	troms.kulturnett.no sisttisdoallá maiddái fáddákártta mas leat ásahusoahpistus , dáiddaregisttar ja fáddáoahpistus .
I forbindelse med Kulturminneåret 2009 har troms.kulturnett.no samarbeidet med ABM-utvikling om regionale møter og kurs i å lage digitale fortellinger på digitaltfortalt.no .	Kulturmuitojagi 2009 oktavuođas lea troms.kulturnett.no bargan ovttas ABMovddádusain regionála čoahkkimiid ja kurssaid birra das mo galgá ráhkadit digitála muitalusaid digitaltfortalt.no nammasaš neahttasajis .
I 2009 fikk vi inn 47 fortellinger fra Troms , derav sju filmer .	Jagi 2009 mii oaččuimet 47 muitalusa Romssa fylkkas , main 7 ledje filmmat .
troms.kulturnett.no etablerte seg også på de sosiale mediene Twitter og Facebook i 2009 .	troms.kulturnett.no vuođđudii iežas maiddái sosiála mediaide Twitterii ja Facebookii jagi 2009 .
Landsdelsmusikerordningen 30 år LINNs jubileumsmarkering har foregått gjennom hele 2009 med ulike arrangementer og har vært et samarbeid mellom Musikk i Nordland , Musikk i Finnmark , Nordnorsk jazzsenter og Kultur i Troms .	Riikaoassemusihkárortnet 30 jagi LINNa ávvudeapmi lea leamaš miehtá 2009 máŋggalágan doaluiguin , ja dat lea leamaš Musikk i Nordland , Musikk i Finnmark , Nordnorsk jazzsenter ja Kultur i Troms gaskasaš ovttasbargu .
Arrangementene har vært gjennom felles satsing under Nordlysfestivalen i januar , som festspillprofiler under Festspillene i Nord Norge i juni , og ikke minst med Levende Lokalsamfunn , der hvert av fylkene hadde sine egne markeringskommuner .	Lágideamit leat leamaš oktasaš áŋgiruššan Nordlysfestiválas ođđajagimánus , feastaspealloprofiilan . Davvi-Norgga feastaspealuin geassemánus , ja ii ba unnimusat ge Levende Lokalsamfunn nammasaš lágideamis , main juohke fylkkas leat leamaš iežaset čálmmustansuohkanat .
I Troms falt valget på Lyngen kommune , og Kultur i Troms markerte seg godt i kommunen siste uka i september med skole- og barnehagekonserter , institusjonskonserter , musikkverksted for ungdom og mange offentlige konserter .	Romssa fylkkas válljejuvvui Ivgu suohkan , ja Kultur i Troms čalmmustii iežas bures suohkanis maŋimus vahku čakčamánus skuvla- ja mánidgárdekonsearttaiguin , ásahuskonsearttaiguin , musihkkabájiin nuoraid várás ja almmolaš konsearttaiguin .
Resultatet var rekordsøkning til den kommunale kulturskolen og et bedre arrangørnettverk for Kultur i Troms i Lyngen .	Boađus lei ahte eambbos go goassege ovdal ohce saji suohkana kulturskuvlii ja Kultur i Troms vástesaš lágideaddjiidfierpmádat buorránii Ivgus .
Ann-Sofie Godø – piano og Åse Krystad- sang , på bo- og aktivitetssenteret i Lyngen .	Ann-Sofie Godø – piánočuojaheaddji ja Åse Krystad – lávlu , ássan- ja doaibmaguovddážis Ivgus .
Foto : Marianne Bremnes	Govva : Marianne Bremnes
Ny bok- og kulturbuss i Sør-Troms Sør-Troms fikk ny bok- og kulturbuss i 2009 .	Ođđa girje- ja kulturbusse Lulli-Romsii Lulli-Romsa oaččui ođđa girje- ja kulturbusse jagi 2009 .
I tillegg til bibliotektjenester tilbyr bok- og kulturbussen kulturformidling innenfor litteratur , visuell kunst , musikk og kulturarv .	Girjerádjobálvalusaid lassin girje- ja kulturbusse fállá kulturgaskkusteami girjjálašvuođas , visuála dáidagis , musihkas ja kulturárbbis .
På den måten fungerer bussen som en formidlingsarena for både norsk og samisk historie , språk , kunst og kultur .	Dan láhkai busse doaibmá sihke dáru ja sámi historjjá , giela , dáidaga ja kultuvrra gaskkustanjoregin .
Mona Holmø fra Nordnorsk vitensenter formidler til elever fra Flesnes skole .	Mona Holmø guhte bargá Davvinorgalaš dieđaguovddážis čilge Flesnesa skuvl-la ohppiide .
Foto : Anne Gerd Lehn	Govvideaddji : Anne Gerd Lehn
Bussen har faste ruter i Kvæfjord , Harstad , Skånland , Ibestad og Gratangen kommuner , men kulturformidling tilbys også enkelte kommuner i Midt-Troms .	Busses leat bissovaš ruvttát Giehtavuona , Hárštá , Skániid , Ivvárstáđiid ja Rivttága suohkaniin , muhto kulturgaskkusteapmi fállojuvvo muhtun GaskaRomssa suohkaniidda ge .
33	33
Kultur Riddu festivalbibliotek Eva Jensen og Sigbjørn Skåden i samtale med barn fra barnefestivalen .	Kultuvra Riddu festiválabibliotehka Eva Jensen ja Sigbjørn Skåden hálešteamen mánáiguin mánáidfestiválas .
Foto : Trine Mellem .	Govvideaddji Trine Mellem .
Festivalbiblioteket arrangeres under Riddufestivalen .	Festiválabibliotehka lágiduvvo Riddufestiválas .
Festivalbiblioteket er et samarbeid mellom Troms fylkesbibliotek , Kåfjord bibliotek og Riddu Riđđu festivála .	Festiválabibliotehka lea Romssa fylkkagirjeráju , Gáivuona girjeráju ja Riddu Riđđu festivála ovttasbargu .
Det består av en teltavdeling med sitteplasser for publikum med aviser , tidsskrifter , publikumspc ’ er mobilladere og kaffe- og teserve- Norsk - russisk handlingsplan for kultursamring .	Das lea tealtaossodat mas leat oasseváldiide čohkkánsajit , aviissat , áigečállagat , oasseváldiide dihtorat , mobiilaládárat ja gáffe- ja deadjaguossoheapmi .
Bokbussen i Kåfjord , som huser kunstutstilling , duod- arbeid i nordområdene ble undertegnet i jajiutstilling , bøker , musikk og film , inngår også i biblioteket .	Gáivuona girjebusse , mas lea dáiddačájáhus , duodječájáhus , girjjit , musihkka ja filmmat , lea maid mielde bibliotehkas .
Riddu Riđđu fikk knutepunktstatus fra 2009 , noe som betyr at festivalen årlig får statsstøtte på 1,5 millioner .	Riddu Riđđu oaččui deaivvadanbáikestáhtusa jagi 2009 rájes , mii mearkkaša ahte festivála jahkásaččat oažžu 1,5 milj. ruvdnosaš stáhtadoarjaga .
Troms samsøk Visste du at det er mulig å søke i bibliotekkatalogene til alle folkebibliotek og videregående skoler i Troms , fylkesbiblioteket , Universitetet i Tromsø , Høgskolen i Harstad og Norsk Polarinstitutt samtidig ?	Romssa fylkka ” oktanasohcan ” Dihtet go ahte dus lea vejolašvuohta ohcat oktanaga girjerádjokatalogain mat gullet buot álbmotgirjerájuide ja Romssa fylkka joatkkaskuvllaide , fylkkagirjerádjui , Romssa universitehtii , Hárštá allaskuvlii ja Norgga buollainstituhttii ?
Eller bare i noen av dem. .	Dahje dain muhtumiin .
Bibliofil har utarbeidet samsøk-funksjon for flere fylker og regioner , og i 2009 fikk også Troms sitt samsøk .	Bibliofil lea ráhkadan oktanasohcan-doaimma máŋgga fylkka ja regiuvnna várás , ja jagi 2009 oaččui Romssa fylka ge iežas oktanasohcama .
Bibliotekene har forskjellige biblioteksystem , men standardiserte protokoller gjør det mulig å utveksle data mellom dem , og gjøre dem tilgjengelige i ett søk .	Girjerájuin leat máŋggalágan bibliotehkavuogádagat , muhto standárdejuvvon protokollat dahket vejolažžan lonohallat dieđuid daid gaskka , ja dahkat daid olahahttin oktanasohcamii .
troms.samsok.no	troms.samsok.no
34	34
Planen understreker hvor viktig det er at kultursamarbeidet fortsatt utvikles på grunnlag av lokale og regionale initiativer , og at regional deltakelse er med på å sikre sterke forbindelser til befolkningen i nord .	Kulturáŋgiruššan davvin Norgga-Ruošša kulturovttasbarggu doaibmaplána davviguovlluin čállojuvvui vuollái ođđajagimánus 2009 . Plána deattuha man dehálaš lea ahte kulturovttasbargu ain ovdána báikkálaš ja regionála álgagiid vuođul , ja ahte regionála searvan lea mielde sihkkarastimin nana oktavuođaid davi ássiide .
Troms fylkeskommune er aktivt med i barentssamarbeidet gjennom arbeidsgruppen for kultur , Joint Working Group on Culture , som er en felles arbeidsgruppe for kultur innen barentssamarbeidet med representanter fra regionalt og nasjonalt nivå .	Romssa fylkkasuohkan oassálastá árjjalaččat barentsovttasbarggus kultuvrra bargojoavkku bokte , Joint Working Group on Culture , mii lea oktasaš kultuvrii gulli bargojoavku barentsovttasbarggus ja mas leat ovddasteaddjit regionála ja riikkalaš dásis .
Troms , ved fylkeskultursjefen , hadde det regionale lederskapet i 2008 og 2009 .	Romssa fylka , fylkkakulturhoavdda bokte , lei regionála jođiheaddji jagiid 2008 ja 2009 .
BarentsKult er et nytt finansieringsprogram som skal stimulere til økning av grenseoverskridende kultur i nord .	BarentsKult lea ođđa ruhtadanprográmma mii galgá movttiidahttit dasa ahte rajáidrasttideaddji kultuvra lassána davvin .
Målgruppen for BarentsKult er norske profesjonelle kunst- og kulturaktører som samarbeider med russiske partnere .	BarentsKulta ulbmiljoavku lea norgalaš fitnolaš dáidda- ja kulturdoaibmit guđet barget ovttas ruošša oasálaččaiguin .
Målsettingen er å bidra til realiseringen av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen .	Ulbmil lea váikkuhit stuorát dáidda- ja kulturprošeavttaid ollašuhttimii dain Norgga ja Ruošša osiin mat leat barentsguovllus .
N S Æ E R K S I N J G O N H Ø Y R E	E S A E L K Á S H J U O S N H Ø Y R E
Næringsetaten har ansvar for å • forvalte fylkeskommunale og statlige virkemidler til tilrettelegging for næringsutvikling og kommunale næringsrettede infrastrukturprosjekter i Troms • forvalte RDA-midlene , som skal bidra til næringsutvikling med basis i Tromsøregionen • utarbeide og iverksette årlig regionalt utviklingsprogram for Troms • tilrettelegge for å utnytte mulighetene i nord for å skape livskraftige samfunn preget av optimisme , nyskaping og fremtidstro • yte sekretariatsfunksjoner for fylkesråd for næring og ansvar for å presentere og drøfte beslutningsgrunnlag for fylkesråden	Ealáhusetáhtas lea ovddasvástádus • hálddašit fylkkasuohkanlaš ja stáhtalaš váikkuhangaskaomiid mat galget geavahuvvot láhčit diliid ealáhusovddideapmái ja suohkanlaš ealáhusvuđot vuođđostruktuvraprošeavttaide Romssa fylkkas • hálddašit RDA-ruđaid , mat galget váikkuhit Romssa gávpoga regiuvdnii gulli ealáhusovddideapmái • ráhkadit ja doibmii bidjat jahkásaš regionála ovddidanprográmma mii lea Romssa fylkka várás • láhčit dilálašvuođaid nu ahte lea vejolaš geavahit vejolašvuođaid davvin ceavzilis báikegottiid ovddideapmái main lea mokta , hutkáivuohta ja boahtteáiggidoaivva • čađahit čállingoddedoaimmaid ealáhusa fylkkaráđi ovddas , ja das galgá maiddái leat ovddasvástádus válmmašit ja digaštallat mearrádusvuođu fylkkaráđđái
Fylkesråd for næring : Knut Werner Hansen ( Ap ) Næringsetatens formål er å legge til rette for næringsutvikling i fylket i samarbeid med kommuner , næringsliv og kunnskapsmiljø .	Ealáhusa fylkkaráđđi : Knut Werner Hansen ( BB ) Ealáhusetáhta ulbmil lea láhčit dilálašvuođaid ealáhusovddideapmái fylkkas ovttasráđiid suohkaniiguin , ealáhusaiguin ja máhttobirrasiiguin .
Næringsetaten har ansvar for forvaltning av virkemidler til regional utvikling og gjennom disse bidra til å skape nye , fremtidsrettede bedrifter og arbeidsplasser i Troms .	Ealáhusetáhtas lea ovddasvástádus hálddašit regionála ovddideami váikkuhangaskaomiid ja daid vehkiin háhkat ođđa , boahtteáigásaš fitnodagaid ja bargosajiid Romssa fylkii .
Etatsjef : Kari-Mette Aaseth .	Etáhtahoavda : Kari-Mette Aaseth .
NordNorsk Reiseliv AS etablert De tre nordligste fylkeskommunene gikk i 2009 sammen om å etablere et nytt nordnorsk reiselivsselskap som skal samordne og koordinere reiselivssatsingen i landsdelen .	NordNorsk Reiseliv AS ásahuvvon Golbma davimus fylkkasuohkana sohpe jagi 2009 ásahit ođđa davvinorgalaš mátkeealáhusfitnodaga mii galgá oktiiordnet ja oktiiheivehallat mátkeealáhusáŋgiruššama riikkaoasis .
NordNorsk Reiseliv AS ble stiftet 29. april 2009 i Svolvær som et felles nord-norsk reiselivsselskap .	NordNorsk Reiseliv AS ásahuvvui cuoŋománu 29. b. 2009 Spoalavuolis oktasaš davvinorgalaš mátkeealáhusfitnodahkan .
Fylkesselskapet , Troms Reiseliv , ble besluttet integrert inn i det nye selskapet sammen med tilsvarende selskaper i de to andre fylkeskommunene .	Mearriduvvui ahte fylkkafitnodat , Troms Reiseliv , galgá ovttastuvvot ođđa fitnodahkii oktanaga sullasaš fitnodagaiguin mat leat guovtti nuppi fylkkasuohkanis .
Disse skal være avdelingskontorer i det nye selskapet .	Dát galget leat ođđa fitnodaga ossodatkontuvrrat .
Ansvaret for de ulike markedene er fordelt mellom avdelingskontorene .	Ovddasvástádus iešguđetlágan márkaniin lea juhkkojuvvon ossodatkontuvrraide .
Avdeling Troms får ansvar for vandreturisme og for å koordinere markedsaktiviteter overfor Storbritannia , Frankrike og USA .	Romssa ossodat oažžu ovddasvástádusa vázzinturismmas ja oktiiheivehit márkandoaimmaid Stuorrabritánniai , Ránskii ja USAi .
Troms får også ansvaret for Asia i tillegg til nye markeder i utlandet .	Romsa oažžu maid ovddasvástádusa Ásias ođđa mátkaniid lassin olgoriikkas .
Foruten markedskampanjer vil NordNorsk Reiseliv arrangere deltakelse på flere fag- og publikumsmesser i	Earret márkanastinkampánnjaid lágideami NordNorsk Reiseliv áigu searvat máŋgga fága- ja álbmotmessui Eurohpás .
Offpistkjøring på Kogen i Lyngen .	Offpist nammasaš čierasteapmi Kogenis Ivgus .
Foto : Grahan Austick ( at )Lyngen Lodge	Govva : Grahan Austick ( at )Lyngen Lodge
35	35
Næring	Ealáhus
Næringspris til Nordreisa og Gratangen Nordreisa og Gratangen kommuner delte tittelen Årets næringskommune 2009 .	Ealáhusbálkkašupmi Ráisii ja Rivttágii Ráissa ja Rivttága suohkanat juogadedje árvonama Jagi ealáhussuohkan 2009 .
Kommunene fikk også 250 000 kroner i ekstrapåfyll i sine kommunale næringsfond .	Gielddat ožžo maiddái 250 000 ruvnno lasseruđa iežaset suohkaniid ealáhusfoanddaide .
Årets næringskommune er en utnevnelse fylkesråd for næring årlig gir til de kommuner som har levert gode resultater av det lokale næringsarbeidet .	Jagi ealáhussuohkan lea nammadus maid ealáhusa fylkkaráđđi addá dáidda suohkaniidda main leat leamaš buorit bohtosat báikkálaš ealáhusbarggus .
Forutsetningen for å kunne motta en slik utnevnelse er at kommunen har hatt aktiv innsats på næringssiden og har oppnådd konkrete resultater , samt at kommunen kan vise til gode prosesser og samarbeid med lokalt næringsliv .	Eaktun oažžut dakkár nammadusa lea ahte suohkan lea árjjalaččat áŋgiruššan ealáhusaiguin ja lea juksan buriid bohtosiid , ja vel ahte suohkanis leat buorit proseassat ja buorre ovttasbargu báikkálaš ealáhusaiguin .
Fylkesråd for næring trakk frem følgende i sin begrunnelse for prisen :	Ealáhusa fylkkaráđđi dattuhii čuovvovačča ákkastaladettiinis bálkkašumi juohkima :
Nordreisa kommune :	Ráissa suohkan :
• Kommune og næringsliv samarbeider godt .	• Suohkan ja ealáhusat barget bures ovttas .
• Kommunen setter av ressurser til å drive lokalt utviklingsarbeid .	• Suohkan várre resurssaid báikkálaš ovddidanbargui .
• Kommunen bidrar til å utvikle identitet og bolyst med basis i stedsegen natur og kultur .	• Suohkan váikkuha dasa ahte identitehta ja ássanmovtta ovddiduvvojit báikkálaš luonddu ja kultuvrra vuođul .
• Kommunen legger stor vekt på stedsutvikling og på å ta i bruk lokale ressurser og fortrinn .	• Suohkan deattuha báikegottiid ovddideami ja báikkálaš resurssaid ja ovdamuniid atnui váldima .
Gratangen kommune :	Rivttága suohkan :
• Kommunen satser ressurser på næringsarbeid – også egne ressurser .	• Suohkan bidjá resurssaid ealáhusbargui – iežas ge resurssaid .
• Kommunen har bidratt til å etablere næringsforum og aktivere lokalt næringsliv .	• Suohkan lea váikkuhan ásahit ealáhusfora ja ealáskahttit báikkálaš ealáhusaid .
• Kommunen har et kultur- og næringsfokus i utviklingsarbeidet .	• Suohkan bidjá deattu kultuvrra ja ealáhusaid ovddidanbargui .
• Kommunen bidrar til lokale utviklingsprosjekter med bred deltakelse .	• Suohkan váikkuha báikkálaš ovddidanprošeavttaide maidda olus servet .
• Kommunen driver aktivt arbeid opp mot gründere / etablerere .	• Suohkan bargá árjjalaččat fidnohutkiiguin / fidnoálggaheaddjiiguin .
36	36
På bildet ser vi svært glade vinnere : Ordfører i Nordreisa , John Karlsen , og ordfører i Gratangen , Eva Ottesen .	Govas mii oaidnit hui ilolaš vuoitiid : Ráissa suohkana sátnejođiheaddji , John Karlsena , ja Rivttága suohkana sátnejođiheaddji , Eva Ottesena .
Foto : Gunnar Davidsson	Govvideaddji : Gunnar Davidsson
Kommunale næringsfond Kommunale næringsfond skal brukes til å støtte næringsutvikling i kommunene og dermed bidra til utvikling av nytt og fremtidsrettet næringsliv i kommunene .	Suohkanlaš ealáhusfoanddat Suohkanlaš ealáhusfoanddat galget geavahuvvot doarjut ealáhusovddideami suohkaniin ja nu veahkehit ođđa ja boahttááigásaš ealáhusaid ovdánit suohkaniin .
Fylkesrådet bevilget i 2009 vel 20 millioner kroner til fylkets 25 kommuner til påfyll på kommunale næringsfond .	Fylkkaráđđi juolludii jagi 2009 eambbo go 20 milj. ruvnno lassiruđa 25 suohkana suohkanlaš ealáhusfoanddaide .
Hver kommune fikk tildeling fra kr. 460.000 til kr. 900.000 til næringsutviklingstiltak i kommunen etter en fastsatt fordelingsnøkkel .	Juohke suohkan oaččui 460.000 ruvnno rájes gitta 900.000 ruvnno rádjai suohkana ealáhusovddidandoaibmabijuide dihto mearriduvvon juohkominstara vuođul .
Bevilgningene til kommunale næringsfond er doblet de siste fire år .	Juolludusat suohkanlaš ealáhusfoanddaide leat duppalastojuvvon maŋimus njealji jagis .
Utvikling i Tyttebærvika Tyttebærvika er et godt eksempel på vellykket tiltak i omstillingsarbeidet i Ytre Lyngen .	Ovddideapmi Tyttebærvikas Tyttebærvika Olggut Ivgus lea buorre ovdamearka dasa man bures ovddidanbarggu doaibmabidju sáhttá lihkostuvvat .
Lyngen kommune har i samarbeid med prosjektet Innovasjon Ytre Lyngen , og med støtte fra Troms fylkeskommune , utviklet området til næringsvirksomhet og bygd infrastruktur i form av næringsområde med tilhørende veger , utskipingskai , kulvert med mer .	Ivgu suohkan lea ovttas prošeavttain Innovasjon Ytre Lyngen , ja Romssa fylkkasuohkana doarjagiin ovddidan guovllu ealáhusdoaimmaide ja huksen vuođđustruktuvrra , namalassii ealáhusguovllu geainnuiguin , skiipabardinkáijjain , vuoláhatgolggahagain jna. .
Det offentliges andel av kostnadene er på om lag 15 millioner kroner .	Goluid almmolaš oassi lea sullii 15 milj. ruvnno .
Innovasjon Norge , Innovasjon Ytre Lyngen og den enkelte bedrift har investert for om lag 25 millioner kroner , en investering som gir gode lokale ringvirkninger .	Innovašuvdna Norga , Innovašuvdna Olggut Ivgu ja fitnodagat leat investeren sullii 25 milj. ruvnno , ja dat lea investeren mas leat buorit báikkálaš váikkuhusat .
Etablering av industriområdet har så langt ført til etablering av fire bedrifter , som sysselsetter inntil 40 ansatte .	Industriijaguovllu ásaheapmi lea dássážii dagahan ahte njeallje fitnodaga leat álggahuvvon main leat gitta 40 bargi rádjai .
Det foreligger planer for etablering av ytterligere fire bedrifter i området i den nærmeste fremtid .	Leat plánat ásahit vel njeallje fitnodaga guvlui lagamus boahtteáiggi .
Stein på stein i Ibestad Omstillingsprosjektet IDÉ samarbeider med et lokalt selskap som ønsker å ta ut skifer og levere murestein til hele NordNorge .	Geađgi geađggi alde Ivvárstáđiin Nuppástuhttinprošeakta IDÉ bargá ovttas báikkálaš fitnodagain mii háliida álgit laigadit rávttuid ja ráhkadit tiilageđggiid oppa Davvi-Norgii .
Omstillingsprosjektet har hentet inn fagkompetanse og bidratt i prosessen med utarbeidelse av søknader og dokumentasjon .	Nuppástuhttinfitnodat lea láigohan fágagelbbolašvuođa ja veahkehan ráhkadit ohcamušaid ja duođaštusaid .
Norges Geologiske Undersøkelser har konkludert med at forekomsten er drivverdig og godt egnet .	Norgga geologalaš iskkadallamat leat árvvoštallan ahte gávdnosa gánnáha ávkkástallat ja ahte rávttus lea buor-re kvalitehta .
Et moderat uttak av stein vil kunne drives i mange år fremover og gi grunnlag for flere arbeidsplasser .	Muttágis ávkkástallan sáhttá bistit máŋga jagi ja addit máŋga bargosaji .
Forutsatt nødvendige godkjenninger blir det prøvedrift allerede våren 2010 .	Jus dárbbašlaš dohkkeheamit leat gárvásat , de šaddá geahččalanbuvttadus jo giđđat 2010 .
Inspeksjon av skiferforekomsten som kan gi grunnlag for ny næringsutvikling i Ibestad .	Ráktogávdnosa geahčadeapmi mii sáhttá leat ođđa ealáhusovddideami vuođđu Ivvárstáđiin .
Foto : Ingvar Lindahl .	Govva : Ingvar Lindahl .
Omstillingsarbeid i Troms Arbeid med omstilling i fylket er en av prioriterte oppgaver i næringsetaten i 2009 .	Nuppástuhttinbargu Romssa fylkkas Nuppástuhttinbargu fylkkas lei ealáhusetáhtas okta vuoruhuvvon bargguin jagi 2009 .
Fylkesrådet avsatte til sammen 12 millioner kroner til finansiering av omstillingsprosjekter i fem kommuner i fylket : Lyngen , Skjervøy , Karlsøy , Torsken og Ibestad .	Fylkkaráđđi várrii oktiibuot 12 milj. ruvnno ruhtadit nuppástuhttinprošeavttaid fylkka viđa suohkanis : Ivgus , Skiervvás , Gálssas , Doaskkus ja Ivvárstáđiin .
I tillegg er det bevilget prosjektfinansiering til flere konkrete tiltak i disse kommunene .	Dan lassin lea juolluduvvon prošeaktaruhtadeapmi máŋgga konkrehta doaibmabidjui dáin suohkaniin .
Omstillingsarbeidet skal bidra til ekstraordinær innsats for næringsutvikling i kommuner med særlige utfordringer .	Nuppástuhttinbargu galgá váikkuhit erenoamáš áŋgiruššamii ealáhusovddidemiin suohkaniin main leat erenoamáš hástalusat .
Omstillingsarbeid er en langsiktig innsats , og det tar ofte lang tid før en kan vise til konkrete resultater i form av nye arbeidsplasser og økt næringsaktivitet .	Nuppástuhttinbargu lea guhkesáigásaš áŋgiruššan , ja dávjá ádjána guhká ovdalgo lea vejolaš čujuhit dakkár čielga bohtosiidda go ođđa bargosajiide ja lassáneaddji ealáhusdoaimmaide .
Flere av omstillingsprosjektene kan imidlertid vise til gode resultater i 2009 .	Muhto máŋga nuppástuhttinprošeavttas leat oidnon buorit bohtosat jagi 2009 .
37	37
Næring Nordnorsk vitensenter bygger ut Ved hjelp av en bevilgning på 50 millioner kroner fra RDA-ordningen er vitensenteret i gang med utbygging av nye og moderne lokaler i tilknytting til eksisterende bygning på universitetsområdet i Breivika i Tromsø .	Ealáhus Davvinorgalaš dieđaguovddáš viiddida 50 milj. ruvdnosaš RDA-ortnega juolludusa vehkiin lea dieđaguovddáš hukseheamen ođđa ja ođđaáigásaš vistti lassin dálá vistái universitehtaguvlui Beivikai Romssa gávpogii .
Nybygget skal være klart til bruk våren 2011 .	Ođđavisti galgá leat gárvvis váldojuvvot atnui giđđat 2011 .
Nordnorsk vitensenter skal inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser og over det enkle og komplekse i teknologien .	Davvinorgalaš dieđaguovddáš galgá movttiidahttit olbmuid imaštallat ja oahppat luondduproseassaid gittalasvuođaid birra ja dan birra mii lea ovttageardán ja čuolbmái teknologiijas .
Vitensenteret skal skape forståelse for at matematikk , naturvitenskap og teknologi er grunnpilarer både i næringsutvikling og kulturliv .	Dieđaguovddáš galgá oaččohit olbmuid áddet ahte matematihkka , luonddudieđa ja teknologiija leat váldocakkit sihke ealáhusovddideamis ja kultureallimis .
Nordnorsk vitensenter skal være et knutepunkt for vitensenteraktiviteten i Nord-Norge .	Davvinorgalaš dieđaguovddáš galgá leat dieđaguovddášdoaimmaid deaivvadanbáiki Davvi-Norggas .
Vitensenteret skal være et møtested der barn og voksne kan utforske matematikk , naturvitenskap og teknologi gjennom egenaktivitet og aktivitet i fellesskap med andre .	Dieđaguovddáš galgá leat deaivvadanbáiki mas mánát ja rávesolbmot sáhttet dutkat matematihka , luonddudiehtaga ja teknologiija doaimmaiguin okto dahje searválagaid earáiguin .
Det tilbyr blant annet undervisningsopplegg i skolen og aktiviteter etter skoletid for skoleelever , samt kurs for lærere og studenter .	Dat fállá earret eará oahpahuslážáldagaid skuvlii ja doaimmaid skuvlaoahppiide maŋŋá skuvlla , ja vel kurssaid oahpaheddjiide ja studeanttaide .
Fra utbyggingen .	Huksensajis .
Foto : Stian Saur	Govva : Stian Saur
38	38
RDA-ordningen De næringsrettede midlene til regional utvikling , kalt RDA-midler , er en støtteordning gitt som kompensasjon til de områder som har fått økt arbeidsgiveravgift .	RDA-ortnet Regionála ovddideapmái jurddašuvvon ealáhusruđat , nugohčoduvvon RDAruđat , leat doarjjaortnet daidda guovlluide buhtadassan mat leat ožžon bargoaddidivada lassáneami .
Etter gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i resten av Troms , gjelder dette kun Tromsø kommune .	Heivehuvvon bargoaddidivada čađaheami maŋŋá muđuid Romssa fylkkas dát gusto dušše Romssa suohkanii .
Med de utfordringer landsdelen står overfor er målet at RDA-midlene også skal anvendes med tanke på ringvirkninger for hele landsdelen .	Daid hástalusaid geažil mat leat riikkaoasis , de lea ulbmil ahte RDA-ruđat maiddái galget geavahuvvot nu ahte dain lea váikkuhus oppa riikkaoassái .
Prosjektet er finansiert av	Prosjektet er finansiert av
Formålet med RDA-midlene er å bidra til en aktiv og ekstraordinær innsats i utviklingen av Tromsø .	Ulbmil RDA-ruđaiguin lea váikkuhit árjjalaš ja erenoamáš áŋgiruššamii Romssa gávpoga ovddideapmái .
Tromsø skal bli et attraktivt senter i og for nordområdene for næringsutvikling , kunnskapsutvikling samt samfunnsutvikling regionalt , nasjonalt og internasjonalt .	Romssa gávpot galgá šaddat geasuheaddji guovddážin davviguovlluin ja davviguovlluid várás mas lea guvllolaččat , riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat váikkuheaddji ealáhusovddideapmi , máhttoovddideapmi ja vel servodatovddideapmi .
RDA-midlene tildeles i form av støtte til konkrete prosjekter som kan bidra til å oppnå målsetningen med midlene .	RDA-ruđat juhkkojuvvojit doarjjan konkrehta prošeavttaide mat sáhttet leat veahkkin ruđaid ulbmila ollašuhttimis .
RDA-midlene er fordelt på to rammer , en bedriftsrettet og en tilretteleggende .	RDA-ruđat leat juhkkojuvvon guovtti rápmii , fitnodatvástesaš ja láhčinvástesaš rápmii .
Den bedriftsrettede rammen blir fordelt av Innovasjon Norge Troms og den tilrettelende rammen fordeles av RDA-styret og fylkesrådet i Troms .	Fitnodatvástesaš ráma juohká Innovasjon Norge Troms ja láhčinvástesačča fas juhket RDA-stivra ja Romssa fylkkaráđđi .
Den bedriftsrettede rammen i 2009 utgjorde 52 millioner kroner , og den tilretteleggende rammen var på om lag 165 millioner kroner .	Fitnodatvástesaš rápma lei jagi 2009 52 milj. ruvnno , ja láhčinvástesaš lei sullii 165 milj. ruvnno .
Søknadsmaler og informasjon om bruken av midlene finnes på nettstedet rdatromso.no , der også bevilgningsvedtak og styringsdokumenter er lagt ut sammen med møtekalender og aktuelt regelverk .	Ohcanmállet ja dieđut ruđaid geavaheami birra leat gávdnamis neahttabáikkis rdatromso.no masa maiddái leat biddjojuvvon juolludanmearrádusat ja stivrendokumeanttat oktan čoahkkinkaleandariin ja guovdilis njuolggadusaiguin .
Real satsing virker !	Reála áŋgiruššan doaibmá !
Realfagsatsing for 30 millioner kroner gir resultater .	Reálafágaáŋgiruššan 30 milj. ruvnno ovddas addá bohtosiid .
Troms ligger over landsgjennomsnittet i valg av realfag , og det jobbes fortsatt for å gjøre fagene enda mer interessante for elevene .	Romssa fylka lea riikkagaskameari bajábealde reálafágaid válljemis , ja ain geahččaluvvo dahkat fágaid vel eambbo geasuheaddjin ohppiide .
Næringslivets behov for realfagskompetanse og urovekkende signaler om fallende interesse for disse fagene i skolen var årsaken til satsingen .	Ealáhusaid reálafágagelbbolašvuođa dárbbut ja balddihahtti uhccán beroštupmi dáin fágain skuvllas mearridedje dán áŋgiruššama .
En rekke næringer i nord har behov for at det utdannes ungdom med realfagskompetanse .	Ollu ealáhusain davvin lea dárbu ahte nuorat ožžot reálafágagelbbolašvuođa .
Samtidig er en større satsing på forskning og utvikling avhengig av høyere kompetanse spesielt i realfagene .	Seammás stuorát áŋgiruššan dutkamis ja ovddideamis sorjá alit gelbbolašvuođas erenoamážit reálafágain .
Fylkesråd for næring , Knut Werner Hansen , er imponert over hvor godt prosjektmidlene er anvendt ved de enkelte skolene .	Ealáhusa fylkkaráđđi , Knut Werner Hansen , lea hirpmástuvvan man bures prošeaktaruđat leat geavahuvvon guđe ge skuvllas .
Fylkesråd Knut Werner Hansen på besøk på realfagsrommet til I løpet av perioden 2006-2009 er det brukt 30 millioner kroStorelva skole .	Fylkkaráđđi Knut Werner Hansen guossin Storelva skuvlla Áigodaga 2006-2009 lea 30 milj. ruvnno geavahuvvon buorireálafágalanjas .
Foto : Stian Saur ner for å heve kompetansen til realfagslærere , øke rekrutteringen til fagene og gjøre dem mer relevante og interessante for elevene .	Govvideaddji : Stian Saur dit máhtu reálafágain , háhkat ohppiid dáidda fágaide ja dahkat daid ohppiide eambbo geasuheaddjin ja beroštahttin .
Norut Tromsø har evaluert satsingen etter at 82 i nasjonale realfagskonkurranser . Blant annet har skolene i prosjekter i hele fylket er avsluttet .	Norut Tromsø lea árvvoštallan áŋgiruššama go 82 prošeavtta headdjifierpmádagaid ja oassálastit riikkalaš reálafágagilvmiehtá fylkka leat loahpahuvvon .
Lenvik kommune vist en enorm innsatsvilje og lagt mye tid og ressurser i arbeidet .	Earret eará leat Leaŋgaviikka suohkana skuvllat čájehan erenoamáš áŋgirvuođa ja leat ollu áiggi ja resurssaid geavaLoahppajurdagat leat ahte reálafágaáŋgiruššamis Romssa fylk- han dán bargui .
Et annet viktig prosjekt er MatemaKonklusjonen er at realfagssatsingen i Troms har hatt positiv tikk i Nord ved Universitetet i Tromsø , hvor lærere fra 28 skoeffekt både for elever og lærere i fylket .	Eará dehálaš prošeakta lea Matematihkka kas lea leamaš buorre váikkuhus sihke ohppiide ja oahpahead- Davvin Romssa universitehtas , gos oahpaheaddjit 28 skuvllas djiide fylkkas .
I Troms valgte 29 pro- ler i hele fylket har deltatt på utviklingskurs i matematikk .	Romssa fylkkas válljejedje 29 proseantta joatk- fylkkas leat searvan ovdánankurssaide matematihkas .
En sent av tredjeklassingene på videregående skole denne typen god del av midlene er brukt til å bygge egne realfagsrom på fag i 2009 . I landet som helhet er tallet 22 prosent .	Stukaskuvllaid goalmmátluohkkálaččain dákkár fágaid jagi 2009. orra oassi ruđain leat geavahuvvon hukset sierra reálafágalaOppa riikkas lea proseantalohku 22 .
eringen viser at skoler som har mottatt prosjektstøtte , også i Satsingen har gjort det mulig å styrke arbeidet de enkelte skoetterkant har gjennomført ekstra satsinger på realfag .	Árvvoštallan čájeha ahte njaid iešguđet skuvllaide fylkkas . skuvllat mat leat ožžon prošeaktadoarjaga , maiddái maŋŋá leat čađahan erenoamáš áŋgiruššamiid reálafágaiguin .
lene selv har gjennomført med realfagsprosjekter og bidratt Det er gjennomført tiltak i grunnskole , videregående skole og til at nye undervisningsmetoder er tatt i bruk . Nordnorsk viinnen høyere utdanning .	Áŋgiruššama geažil lea leamaš vejolaš nannet dan barggu maid skuvllat ieža leat čađahan reálafágaprošeavttain Doaibmabijut leat čađahuvvon vuođđoskuvllas , joatkka- ja leat váikkuhan dasa ahte ođđa oahpahanvuogit leat skuvllas ja alit oahpahusas .
Satsingen var en del av den tidligere tensenter har opprettet en database over alle realfagsprosjekRDA I-ordningen i Troms , en kompensasjonsordning for økt tene i fylket , slik at erfaringer og ny kunnskap kan tas i bruk også i ettertid .	Áŋgiruššan lei oassi ovddeš RDA- geavahuvvošgoahtán . Davvinorgalaš dieđaguovddáš lea ásaortnegis Romssa fylkkas , mii lei buvttadusortnet lassánan han diehtovuođu mas leat buot reálafágaprošeavttat fylkkas , nu ahte lea vejolaš váldit atnui vásáhusaid ja ođđa máhtu bargoaddidivada geažil Romssa fylkkas .
Vitensenteret har i tillegg etablert en portal til arbeidsgiveravgift i Troms . nasjonale realfagsressurser , som samler alle erfaringer på ett Pengene er brukt til innkjøp av nytt læringsutstyr , kompetan- sted og vil være nyttig for alle skoler .	Dieđaguovddáš lea dan lassin ásahan uskádaga Ruđat leat geavahuvvon oastit ođđa oahpahusrusttegiid , oah- riikkalaš reálafágaresurssaide , mii čohkke buot vásáhusaid paheaddjiid gelbbolašvuođa buorideapmái , ásahit oahpa- ovtta sadjái ja leat ávkin buot skuvllaide .
39	39
Næring Satser på fiskeri og havbruk Fylkesrådet i Troms og Fylkestinget har i 2009 hatt sterkt fokus på å legge til rette for videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i Troms .	Ealáhus Bidjá návccaid guolástussii ja mearradollui Romssa fylkkaráđđi ja Fylkkadiggi leat jagi 2009 garrasit deattuhan dehálažžan láhčit diliid guolástus- ja mearradoalloealáhusa ovddideapmái Romssa fylkkas .
Fiskeri- og havbruksnæringen har totalt sett i begrenset grad vært rammet av finanskrisen .	Finánsakriisa lea oppalohkái uhccán čuohcán Guolástus- ja mearrdoalloealáhussii .
Oppdrett av laks og pelagisk industri hadde i 2009 gode økonomiske resultater .	Luosaid biebmamis áhpeindustriijas ledje jagi 2009 buorit ekonomalaš bohtosat .
Fiskeprodusenter som produserer saltfisk av torsk ble derimot sterkt påvirket av finanskrisen .	Guollebuvttadeaddjiide geat sáltejit dorskiid sálteguollin , fas čuzii finánsakriisa garrasit .
Viktige årsaker her er finanskrisens store effekt på etterspørselen fra viktige eksportland og forverring av konkurransesituasjonen mot konkurrenter som Island og Russland .	Dehálaš sivat dasa ledje ahte finánsakriisa váikkuhii sakka jerrui dehálaš eksportariikkain ja gilvalanváttisvuođat dakkár riikkaiguin go Islánddain ja Ruoššain .
Mange fiskekjøpere begrenset sine kjøp av torsk våren 2009 og dermed fikk mange fiskere ikke tatt torskekvoten som planlagt våren 2009 .	Ollu guolleoastit ráddjejedje iežaset oastimiid giđđat 2009 ja danne ollu guolásteaddjit eai beassan bivdit dorskeeariset nu mo ledje áigon giđđat 2009 .
Førstehåndspris på torsk ble også redusert betraktelig i løpet av 2009 .	Dorski njuolggohaddi maid njiejai mealgat jagi 2009 mielde .
De lokale mottaksstasjoner som er viktig for mange mindre fartøy i områder med lang avstand mellom fiskekjøperne ble særlig hardt rammet .	Báikkálaš vuostáiváldinstašuvnnaide mat leat dehálaččat ollu uhcit fatnasiidda dakkár guovlluin gos lea guhkes gaska guolleoastiide , čuozai dilli erenoamáš garrasit .
Fylkestinget og fylkesråden for næring har i flere saker påpekt behov for nasjonale tiltak / ansvar som bidrar til å sikre den torskebaserte fiskeindustrien i fylket samt tiltak som sikrer mottaksstasjonene ut fra betydningen de har for lokalsamfunnene .	Fylkkadiggi ja ealáhusa fylkkaráđđi leat máŋgga áššis čujuhan dasa ahte dárbbašuvvojit doaibmabijut / ovddasvástádus mat sihkkarastet dorskevuđot guolleindustriijia fylkkas ja doaibmabijut mat sihkkarastet vuostáiváldinstašuvnnaid go dat leat nu dehálaččat báikegottiide .
Behovet er stort for tiltak som sikrer at fisket kan avvikles tilnærmet normalt og for langsiktige tiltak som øker konkurranseevnen for næringen .	Stuorra dárbu lea dakkár doaibmabijuide mat sihkkarastet ahte guolástus sáhttá čađahuvvot measta dego dábálaččat ja guhkesáigásaš doaibmabijuide mat buoridit ealáhusa gilvalannávcca .
MT Senior fra Karlsøy er et moderne kystfiskefartøy .	MT Senior Gálssas lea ođđaáigásaš riddoguolástusfanas .
Foto : Kim Gabrielsen	Govvideaddji : Kim Gabrielsen
40	40
Levering av laks på slakteriet til Jøkelfjord Laks i Kvænangen kommune .	Luosaid buktin Jøkelfjord Laks nammasaš njuovahahkii mii lea Návuona suohkanis .
Foto : Gunnar Davidsson	Govvideaddji : Gunnar Davidsson
Nye oppdrettstillatelser i 2009 Regjeringen lyste i 2009 ut 65 nye tillatelser til matfiskproduksjon av laks og ørret , hvorav åtte i Troms .	Ođđa guollebiebmanlobit jagi 2009 Ráđđehus almmuhii jagi 2009 65 ođđa lobi rabasin luosaid ja dápmohiid guollebuvttadeapmái borramušguollin , ja gávcci lobi ledje Romssa fylkkas .
Fylkeskommunen fikk i oppgave å anbefale hvilke søkere som skulle prioriteres .	Fylkkasuohkan oaččui doaibmamuššan rávvet guđemuš ohccit galge vuoruhuvvot .
Fylkeskommunen valgte å prioritere aktører som driver videreforedling eller planlegger dette , samt mindre aktører som har stor betydning for lokalsamfunnene .	Fylkkasuohkan válljii vuoruhit doaibmiid guđet barget viidáseappot árvudemiin dahje plánejit dan dahkat , ja vel unnit doaibmiid guđet leat hui mávssolaččat báikegottiide .
Fra 1.1.2010 har fylkeskommunene overtatt oppgaven med å tildele av nye tillatelser til oppdrett og å godkjenne nye lokaliteter med hjemmel i akvakulturloven .	Ođđajagimánu 1. b. 2010 rájes leat fylkkasuohkanat váldán badjelasaset bargamuša juohkit ođđa lobiid biebmamii ja dohkkehit ođđa biebmanbáikkiid akvakulturlága vuođul .
S A E M K S F E J O R D N S H E Ø L Y R E	S J O E H K T S A J O L N U S H Ø Y R E
Etatens hovedoppgaver er • drift av kollektivtrafikk med buss , båt og ferge • utbygging og drift av 1 728 km fylkesveg • skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skoler • forvaltning av løyver for godstransport , turvogn , taxi og rutetransport • tildeling av midler til trafikksikkerhetstiltak • transporttjenesten for funksjonshemmede • transportberedskap	Etáhta váldodoaibmamušat leat • • • • hálddašit kollektiivajohtalusa bussiin , fatnasiin ja fearggain hukset ja hálddašit 1 728 km fylkkageainnuid sáhtašit vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvlaoahppiid hálddašit gálvofievrridan- , mátkefievro- , táksi- ja ruvttosáhtašanlobiid • juohkit ruđaid doaibmabijuide mat dahket johtalusa dorvvolažžan • hálddašit doaibmaváillagiid sáhtašanbálvalusa • fievrridangearggusvuohta
Fylkesråd for samferdsel : Kari-Anne Opsal Hovedmålet for samferdsel i Troms er å dekke behovet for person- og godstransport effektivt og rasjonelt samt å medvirke til å utløse potensialet for næringsutvikling i regionen .	Johtalusa fylkkaráđđi : Kari-Anne Opsal Johtalusa váldoulbmil Romssa fylkkas lea gokčat dárbbu fievrridit olbmuid ja gálvvuid bevttolaččat ja jierpmálaččat ja vel váikkuhit dasa ahte vjolašvuođat geavahuvvojit ovddidit ealáhusaid regiuvnnas .
Etatsjef : Bjørn Kavli	Etáhtahoavda : Bjørn Kavli
Sykkelhjelm og kurs for fjerdeklassinger	Sihkkeljealbma ja kursa njealját luohkkálaččaide
Trafikksikkerhetsutvalget i Troms Tilbud ble sendt ut høsten 2009 til alle barneskoler i fylket og Svalbard . Omtrent 650 elever gjennomfører kurset har vedtatt at fra 2010 skal alle elever på 4 .	Romssa fylkkasuohkana Johtalussihkkarvuođalávdegoddi lea mearridan ahte jagi 2010 rájes galget buot oahppit 4. luohkás oažžut fálaldahkan nuvttá sihkkelkurssa ja sihkkeljealmma .
klassetrinn få tilbud om gratis sykkelkurs i 2010. og sykkelhjelm .	Fálaldat sáddejuvvui čakčat 2009 buot mánáidskuvllaide fylkkas ja Svalbárddas .
Det ble vedtatt å videreføre ordningen med gratis skolesekk til alle som begynner i 1. klassetrinn på barneskolene i Troms .	Mearriduvvui joatkit ortnega ja skeŋket skuvlalávkka buot ohppiide guđet álget Romssa fylkka mánáidskuvllaid 1. luohkkái .
Ungdomskort – en suksess i Harstad og Tromsø Ungdomskortet er innført som en prøveordning i byene Harstad og Tromsø fra august 2009 .	Nuoraidkoarta – lihkostuvvan Hárštás ja Romssa gávpogis Nuoraidkoarta lea álggahuvvon geahččaladdanortnegin gávpogiin Hárštás ja Romssas borgemánu 2009 rájes .
Prisen for et ubegrenset antall reiser innenfor bysonen i løpet av 30 dager er 200 kroner , og tilbudet gjelder for	Haddi johtit nu ollu go olmmoš háliida gávpotrájá siskkobealde 30 beaivvi lea 200 ruvnno , ja fálaldat lea nuo-
aldersgruppen 15-19 år .	raide 15 jagi agi rájes 19 jagi agi rádjái .
Kortet har blitt en suksess - statistikkmateriale viser en økning på mer enn 400% i Harstad og nærmere 100% økning i Tromsø i antall solgte kort .	Koartta ostet olus – státistihkkadieđut čájehit 400 % eambbo koarttat go ovdal leat vuvdojuvvon Hárštás ja 100 % eambbo Romssa gávpogis .
I forkant av innføringen var flere ungdomsorganisasjoner og Ungdommens fylkesting aktive pådrivere og positive til et slikt kort .	Ovdal go koartta vuovdigohte , de lei dakkár koartta vuovdin máŋgga nuoraidorganisašuvnna mielas ja Nuoraid fylkkadikki mielas buorre jurdda .
41	41
Samferdsel Seksjonsnavn	Johtalus Seksjonsnavn
Fylkesvegplan for 2010-2019 vedtatt Fylkesvegplan for 2010-2019 , med fireårig handlingsprogram , ble vedtatt på fylkestingets desembersamling .	Fylkkageaidnoplána áigodahkii 2010-2019 mearriduvvon Fylkkageaidnoplána áigdahkii 2010-2019 , njealji jahkásaš doaibmaplánain , mearriduvvui fylkkadikki juovlamánu čoahkkaneamis .
Vedtaket ble etterfulgt av applaus fra mange tilhørere som hadde møtt opp .	Mearrádussii spežžo gieđaid ollu guldaleaddjit geat ledje boahtán guldalit čoahkkima .
Fylkesvegplanen ble utarbeidet i tett samarbeid med Statens vegvesen region Nord .	Fylkkageaidnoplána ráhkaduvvui lagaš ovttasráđiid Stáhta geaidnolágádusa Davvi regiuvnnain .
Arbeidet var en lang prosess , der medvirkning var prioritert høyt , med høring av forslag til plan , seminarer og befaring langs fylkesveg i store deler av fylket . Fylkesvegnettet i Troms har betydelige utfordringer .	Bargoproseassa lei áddjái , mas mielváikkuhus vuoruhuvvui dehálažžan , dannego plánaevttohus sáddejuvvui gulaskuddamii , seminárat lágiduvvojedje ja čađahuvvojedje geahčadeamit fylkkageainnuid mielde fylkka stuorra osiin .
Fylkesvegnettet i Troms har betydelige utfordringer .	Romssa fylkkageaidnofierpmádagas leat mearkkašahtti hástalusat .
Utbedring og vedlikehold gir trygge og effektive transportårer for bosetting og næringsliv , og stanser forfall .	Divodeapmi ja ortnegisdoallan addet ássiide ja ealáhusaide dorvvolaš ja bevttolaš fievrrádusgeainnuid , ja bissánahttet billašuvvama .
Samtidig er det sterke ønsker og behov for å realisere nye veglenker og fastlandsforbindelser .	Seammás lea stuorra sávaldat ja dárbu oaččohit áigái ođđa geaidnooktavuođaid ja nannánoktavuođaid .
Fylkesvegplanen er et betydningsfullt dokument i forhold til videre prioriteringer og balansering mellom ulike behov og ønsker i fylket .	Fylkkageaidnoplána lea dehálaš dokumeanta das mii guoská viidásat vuoruhemiide ja iešguđet dárbbuid ja hástalusaid dássemii .
I fylkesvegplanen er det lagt til grunn et nivå på drift og vedlikehold som stanser forfall .	Fylkkageaidnoplánas geainnuid doaibmama ja ortnegisdoallama vuođđun biddjojuvvon bissehit hedjoneami .
Det arbeides aktivt for å redusere kostnader og effektivisere drift og vedlikehold slik at pengene skal rekke lenger .	Árjjalaččat bargojuvvo geahpedit goluid ja beavttálmahttit doaimmasdoallama ja ortnegisdoallama nu ahte ruđat galget guhkibui ollit .
Samlede økonomisk rammer for tiårsperioden er 3 213 millioner kroner til drift og vedlikehold av vegnettet , 2 210 millioner kroner til investeringer , 2 220 millioner til kjøp av fergetjenester og 800 millioner til rassikring .	Buohkanas ekonomalaš rámat logijagiáigodahkii leat 3 213 milj. ruvnno geaidnofierpmádaga doaimmasdoallamii ja divodemiide , 2 210 milj. ruvnno investeremiidda , 2 220 milj. ruvnno feargabálvalusaid oastimii ja 800 milj. ruvnno uđassihkkarastimii .
42	42
Store investeringsprosjekt i fylkesvegplanen • Torskenpakken : Rassikring og utbedring av fylkesveg med oppstart 2011 .	Fylkkageaidnoplánas stuorra investerenprošeavttat • Doasku-páhkka : Fylkkageainnu uđassihkkarastin ja divodeapmi , álggahuvvo jagi 2011 .
• Langsundforbindelsen : Fastlandsforbindelse til Reinøya , med oppstart 2011 .	• Langsund-oktavuohta : Nannánoktavuohta Ráidnái , álggahuvvo jagi 2011 .
• Bjarkøyforbindelsen : Vegforbindelse mellom Bjarkøy og Grytøya , med oppstart 2012 .	• Bjarkeajuoktavuohta : Bjarkeaju ja Rivttiidsullo geaidnooktavuohta , álggahuvvo jagi 2012 .
• Grusvegprogram : Innenfor rammen på 300 millioner kroner er 40 millioner satt av til spleiselag .	• Čievrageaidnoprográmma : 300 milj. ruvdnosaš rámas lea 40 milj. ruvnno mearriduvvon veahkkálas gollojuohkimii .
• Trafikksikkerhet , gang - sykkelveg program : Ved bevilgning gjennom fylkesveiplanen og trafikksikkerhetsmidler vil man bruke 100 millioner til bygging av gang- og sykkelveger i løpet av tiårsperioden .	• Johtalussihkkarvuohta , vázzin- ja sihkkelluoddaprográmma : Juolludusaiguin fylkkageaidnoplána bokte ja johtalusdorvvolašvuođaruđaiguin lea áigumuš geavahit 100 milj. ruvnno vázzin- ja sihkkelgeainnuid huksemii logijagi áigodagas .
Deler av ramma er tenkt brukt til spleiselag .	Ráma oasit leat jurddašuvvon veahkkálas gollojuohkimin .
Programmet vil innebære at det bygges omtrent tre mil ny gangog sykkelveg .	Prográmma mielddisbuktá ahte huksejuvvo sullii golbma miilla ođđa vázzin- ja sihkkelgeaidnu .
Kontrakter til over 1 500 millioner I løpet av 2009 inngikk fylkeskommunen kontrakter for ferge- og båtruter til en samlet verdi av over 1 500 millioner med fire ulike rederier .	Šiehtadusat eambbo go 1 500 milj. ruvnno ovddas Jagi 2009 fylkkasuohkan dagai fearga- ja fanasruvttuid šiehtadusaid eambbo go 1 500 milj. ruvnno ovddas njeljiin fanaseaiggátfitnodagain .
Med Veolia Transport Nord AS ble det signert en kontrakt med en verdi på 711 millioner kroner for drifta av de største hurtigbåtrutene ( rute 2 , 6 og 7 ) i perioden 2010 til 2019 .	Veolia Transport Nord AS nammasaš fanaseaiggátfitnodagain vuolláičállojuvvui 711 milj. ruvdnosaš šiehtadus stuorámus johtilisfatnasiidruvttuid ( ruvtto 2 , 6 ja 7 ) jođusdoallama ovddas áigodahkii 2010 -2019 .
Sommarøy Cruise AS har signert en kontrakt verdt omtrent 25 millioner kroner for perioden 2010 til 2019 for drift av ruta SommarøyTussøy-Sandneshamn .	Sommarøy Cruise AS nammasaš fitnodagain vuolláičállojuvvui 25 milj. ruvdnosaš šiehtadus áigodahkii 2010-2019 ruvtto Geassesuolu ( Sommarøy ) – Tussøy – Sandneshavn jođusdoallama ovddas .
Torghatten Nord AS vil fortsatt være en av fylkeskommunens Første runde med bussanbud er gjennomført . Denne runden største leverandører av båt- og fergeruter , med kontraktsig- bestod av rutepakke 1 Nord-Troms og rutepakke 2 Regionneringer til en samlet verdi av omtrent 430 millioner kroner i ruter .	Torghatten Nord AS nammasaš fitnodat lea ain fylkkasuohkana stuorámus fanas- ja feargaruvttuid searvvis , mainna ledje vuolláičállojuvvon šiehtadusat oktiibuot sullii 430 milj. ruvnno ovddas jagi 2009 .
Dette omfatter båtrutene Tromsø-Nord-Senja og Tromsø- rutepakkene 3 og 4 for henholdsvis Midt-Troms og Senja . Skjervøy i perioden 2010-2019 og øvrige elleve fergesamband .	Dát siskkildit fanasruvttuid Romssa gávpot – Davvi-Sážžá ja Romssa gávpot – Skiervá áigodahkii 2010-2019 ja muđuid oktanuppelot feargagaskaoktavuođa .
Seks av disse sambandene har vært riksvegsamband som ble overtatt av fylket fra 2010 .	Guhtta dáin oktavuođain leat leamaš riikageaidnooktavuođat maid fylka válddii badjelasas jagi 2010 rájes .
I forbindelse med forvaltningsreformen og fylkeskommunens overtagelse av riksvegsambandene er det også inngått kontrakt med Bjørklids Ferjerederi AS om drift på sambandene Svensby-Breivikeidet og Lyngseidet-Olderdalen .	Hálddahusođastusa oktavuođas ja fylkkasuohkana riikageaidnooktavuođaid badjelasasváldima oktavuođas de lea maiddái vuolláičállojuvvon šiehtadus Bjørklids Ferjerederi AS nammasaš fitnodagain doaibmat gaskkain Bávttit ( Svensby ) - Guohcavuopmi ja Ivgomuotki - Dálošvággi .
Kontrakten har en totalverdi på omtrent 30 millioner kroner og gjelder for 2010 .	Šiehtadusas lea buohkanis árvu 30 milj. ruvnno ja gusto jagi 2010 .
Med disse kontraktene på plass er konkurranseutsettingen av båtruter i Troms fullført .	Go dát šiehtadusat leat vuolláičállojuvvon , de lea gilvu Romssa fylkka fanasruvttuid alde meattá .
Alle de ” gamle ” fylkesvegsambandene , med unntak av Borkenes-Kveøy , som blir lagt ned høsten 2010 , er også med dette over på anbudskontrakter .	mii heaittihuvvo čakčat 2010 , lea dál fálaldatšiehtadusat . Bussefálaldagaid vuosttaš vuorru lea čađahuvvon .
Kollektivtrafikk Fylkeskommunen brukte 460 millioner kroner på drift i 2009 .	Kollektiivajohtalus Fylkkasuohkan geavahii 460 milj. ruvnno doibmii jagi 2009 .
Andelen til kollektivtrafikk var følgende : • Buss : 47 % • Fylkesvegferge : 10 % • Hurtigbåt : 9 %	Oassi oktasašjohtalussii juohkásii ná : • Bussiide : 47 % • Fylkkageaidnofearggaide : 10 % • Johtilisfatnasiidda : 9 %
43	43
Samferdsel Seksjonsnavn Reisevaneundersøkelse for Harstad og Tromsø :	Johtalus Seksjonsnavn Johtinvierroiskkadallan Hárštá ja Romssa gávpogiin :
Tromsøfolk går mer og reiser mer kollektivt I et samarbeid mellom Statens vegvesen , Troms fylkeskommune og Tromsø kommune er det gjennomført en reisevaneundersøkelse for Tromsø og Harstad .	Romsalaččat vázzet eambbo ja johtet eambbo oktasaš fievrruiguin Stáhta geaidnolágádus , Romssa fylkkasuohkan ja Romssa suohkan leat ovttasráđiid čađahan johtinvierroiskkadallama Romssa ja Hárštá gávpogiin .
En reisevaneundersøkelse ( RVU ) er en kartlegging av folks reisevaner , i denne sammenheng enhver forflytning utenfor egen bolig , skole , arbeidsplass eller fritidsbolig .	Johtinvierroiskkadallan lea olbmuid johtinvieruid kárten , dán oktavuođas juohke johtin iežas viesu , skuvlla , bargosaji dahje astoáigeviesu olggobealde .
Undersøkelsen består av telefonintervju med standardiserte spørsmål .	Iskkadallan čađahuvvui telefuvdnajearahallamin gárvásit mearriduvvon gažaldagaiguin .
Under : Nesten to tredeler av turene beboerne i Harstad gjør , utføres som bilfører ( Figur 10 ) .	Vulobealde : Measta guokte goalmmádasa buot johtimiin maid Hárštá ássiid dahket , leat biilavuoddjin ( Govus 10 ) .
Dette er atskillig mer enn i Tromsø , der bilførerturene utgjør halvparten av alle turene ( Figur 11 ) .	Dat lea ollu eambbo go Romssas gos biilavuodjimat dahket beali buot johtimiin . ( Govus 11 ) .
Figur 10 .	Govus 10 .
Reisemåter ; Harstad , 2009 Bilpassasjer 12,0%	Johtinvuogit Hárštás , 2009 Biilafárrulaš 12,0%
Fly 0,3% Buss 4,6%	Girdi 0,3% Busse 4,6%
Båt , ferge 0,3% Taxi 0,4% Annet 0,3%	Fanas , fearga 0,3% Táksi 0,4% Eará 0,3%
Til fots 18,0% Bilfører 63,7%	Vácci 18,0% Biilavuoddji 63,7%
Figur 11 .	Govus 11 .
Reisemåter ; Tromsø , 2009 Bilpassasjer 10,6%	Johtinvuogit Romssas , 2009 Biilafárrulaš 10,6%
Fly 0,3% Buss 12,5%	Girdi 0,3% Busse 12,5%
Til fots 24,5%	Vácci 24,5%
Sykkel 1,0%	Sihkkelat 1,0%
44	44
Kollektivandelen i Harstad er 4,6 % mens den i Tromsø er 12,5 % .	Kollektiivaoassi Hárštás lea 4,6 % ja Romssa gávpogis dat lea fas 12,5 % .
Tromsø ligger derfor godt an i forhold til mange mellomstore byer i Norge .	Dat čájeha ahte Romssas lea dilli buorre ollu gaskageardán gávpogiid ektui Norggas .
Beboere i Harstad som ikke tar buss , er generelt mer misfornøyde med busstilbudet enn i Tromsø .	Ássit Hárštás guđet eai jođe bussiin , leat eambbo duhtameahttumat bussefálaldagain go ássit Romssas .
Spesielt gjelder dette avgangshyppighet .	Dat guoská erenoamážit bussiid johtindávjodahkii .
Åpninger og markeringer Fv 221 Stongelandseidet-Skrolsvik	Rahpamat ja čalmmustahttimat Fylkkageaidnu 221 Stongelandseidet-Skrolsvik
Opprusting av vegen mellom Stonglandseidet og Skrolsvik ble ferdigstilt i 2009 , med markering 26. september .	Geainnu divvun Stonglandseidet ja Skrolsvik gaskka gárvánii jagi 2009 , ja čalmmusteapmi lei čakčamánu 26. beaivvi .
Opprustingsarbeidene har pågått i to år og har bestått av grøfting , masseutskifting , skift av stikkrenner , oppgradering av vegen og nytt asfaltdekke .	Ođasmahttinbarggut leat bistán guokte jagi ja dat leat siskkildan goivvohagaid roggama , mássamolsuma , geaidnorenniid molsuma , geaidnodási buorideami ja ođđasis asfáltema .
I tillegg er det nytt rekkverk på vegen og oppgradering av Buvik bru .	Dan lassin lea biddjojuvvon ođđa áidi geidnui ja Buvik šaldi lea buoriduvvon .
Hovedentreprenør har vært Kolo vegdekke .	Váldobarggaheaddji lea leamaš Kolo vegdekke nammasaš fitnodat .
Kostnadene for prosjektet var 34,5 millioner kroner .	Ovdaprošeavtta golut ledje 34,5 milj. ruvnno .
Åpning av ny kollektivterminal på Kvaløya Sykkel 0,3%	Ođđa kollektiivaterminála rahpan Sálliris Sihkkelat 0,3%
Bilfører 49,3%	Biilavuoddji 49,3%
Viktige funn	Dehálaš gávnnaheamit
Gjennomsnittlig antall reiser per person var høyt i forhold til nasjonale tall .	Gaskamearálaš johtinlohku juohke olbmo nammii lei allat riikkalaš loguid ektui .
Åpningen ble arrangert av vegvesenet , som var byggherre på prosjektet .	Geaidnolágádus lágidii rahpama , mii lei prošeavttas huksejeaddji .
Cominor , grunneiere og blindeforbundet var invitert til markeringen .	Cominor , eanaeaiggádat ja Čalmmehemiidlihttu ledje bovdejuvvon čalmmusteapmái .
Selve åpningen ble gjort av ordføreren og fylkesråden for samferdsel .	Sátnejođiheaddji ja johtalusa fylkkaráđđi čađaheigga formála rahpama .
Prosjektet omfattet ombygging av eksisterende areal for bussoppstilling , leskur , sykkelstativ og busslommer .	Prošektii gulle dálá busseorrunsajiid nuppástuhttin , bissehatsuoji huksen , sihkkelstatiivva bidjan ja busselummaid ráhkadeapmi .
I tillegg ble gang- og sykkelveg ombygd , det ble satt opp ny belysning og hele terminalen ble universelt utformet .	Dan lassin huksejuvvui vázzin- ja sihkkelluodda ođđasis , ođđa čuovggat biddjojuvvojedje ja oppa terminála hábmejuvvui máŋggadoaimmatvistin .
Fylkesråd for samferdsel KariAnne Opsal og ordfører Arild Hausberg åpner den nye kollektivterminalen på Kvaløya .	Johtalusa fylkkaráđđi KariAnne Opsal ja sátnejođiheaddji Arild Hausberg rahpaba ođđa kollektiivaterminála Sálliris .
Foto : Veronika Wiik	Govvideaddji : Veronika Wiik
Miljø Satsing på fornybare energikilder Strandsonen stadig viktigere Bioenergiprosjektet ble igangsatt av fylkesrådet i august 2009 .	Biras Áŋgiruššan ođasmuvvi energiijagálduiguin Riddoavádat šaddá dađistaga deháleabbon Fylkkaráđđi álggahii bioenergiprošeavtta borgemánus 2009 .
Målet er å profilere bioenergi som en viktig fornybar energikilde og utrede satsninger og bruk av bioenergiressurser i fylket .	Ulbmil lea profileret bioenergiija dehálaš ođasmuvvi energiijagáldun ja čielggadit bioenergiijaresurssaid áŋgiruššama ja geavaheami fylkkas .
Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms har i et spleiselag med Statens Vegvesen , Kystverket og NVE drevet prosjektet Skråbildefotografering av strandsonen i Troms .	Romssa fylkkasuohkan ja Romssa fylkkamánne leat jođihan prošeavtta Skråbildefotografering av strandsonen i Troms maid dat leat ruhtadan ovttas Stáhta geaidniolágádusain , Riddolágádusain ja NVEin .
Bioenergi som en klimanøytral energikilde nyter for tiden stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt , og regjeringen har en målsetning om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020 .	stuorra fuomášumi sihke riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat , ja ráđđehusas lea áigumuš ain eambbo hukset bioenergiija 14 Suohkanat ožžot go mákset iešoasi geavahit govvamateriála . TWh ovdal jagi 2020 .
Troms har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 ( Fylkesplan for Troms 2010-2013 ) . Kommunene får gjennom en egenandel tilgang til bildematerialet .	Romssa fylkkas lea áigumuš geahpidit Dán jagi prošeavttas gárvánedje govat oppa fylkkas earret čieža dálkkádatgássaid luoitimiid 30 proseanttain ovdal jagi 2020 suohkanis lullifylkkas .
I år ble det i prosjektet ferdigstilt bilder for hele fylket med unntak av sju kommuner i sørfylket .	Leat geahččaleamen oaččohit mielde ( Romssa fylkkaplána áigodahkii 2010-2013 ) .
Det arbeides for at disse kommunene blir med i sluttføringen 2010 .	dáid suohkanii ovdalgo prošeakta loahpahuvvo jagi 2010 .
I Nord-Norge finnes det store ressurser av godt trevirke til bioenergi .	Davvi-Norggas lea ollu buorre muorra maid lea vejolaš geavahit bioenergiijan .
Utfordringene er en stabil virkeforsyning , god infrastruktur i skogbruket , effektive verdikjeder og gode rammebetingelser .	Dalle lea dárbu oaččohit áigái bissovaš muorraskáhppoma , buori vuođđustruktuvrra vuovdedoalus , bevttolaš árvoláhkiid ja buriid rápmaeavttuid .
Det må legges til rette for samarbeid mellom forskningsmiljø og bedrifter for å løse tekniske utfordringer og for å drive utviklingen av bioenergi som energikilde videre .	Dalle fertejit dilit láhččojuvvot nu ahte dutkanbirrasat ja fitnodagat sáhttet ovttas bargat čoavdin dihtii teknihkalaš hástalusaid ja buoridan dihtii bioenergiija energiijagáldun ain eambbo .
Det er hittil arbeidet med kartlegging av aktører og andre prosjekter i Troms .	Gáddeavádagat adnojuvvojit dehálaš fitnanbáikin , sihke lagašbirasguovlun ja regionála vuoiŋŋastansadjin .
I dag er fire bioenergianlegg i drift i fylket , og mange prosjekter er i startgropa .	Odne leat njeallje bioenergiijafitno- čađahuvvo miehtá fylkka . daga doaibmamin fylkkas , ja máŋga prošeavtta leat plánejuvvomin .
Det videre arbeidet vil fokusere på å skape kontaktpunkt og en felles arena for bioenergimiljøet i Troms .	Viidásat barggus deattuhuvvo gávdnat deaivvadančuoggáid ja oktasaš jorega bioenergiijabirrasa várás Romssa fylkkas .
I arbeidet med å utrede fylkeskommunens egen satsing på bioenergi , har styringsgruppen for prosjektet vedtatt å utrede muligheten for et forum for fornybar energi .	Barggustis čielggadit fylkkasuohkana iežas bioenergiijaáŋgiruššama lea ovdaprošeavtta stivrenjoavku mearridan čielggadit vejolašvuođa vuođđudit fora ođasmuvvi energiija várás .
Ønsket er å etablere et regionalt forum som skal utvikle helhetlige og overordnede strategier innen fornybar energi , med undergrupper innen bioenergi , vindkraft , småkraft etc.	Sávaldat lea ásahit regionála fora mii galgá ovddidit ollislaš ja bajimus strategiijaid ođasmuvvi energiija suorggis , vuollejoavkkuiguin mat gullet bioenergiijii , bieggafápmui , fápmorusttegaččaide jna. Gáddeavádaga vinjugovvideapmi .
Foto : Prosjektfoto	Govva : Prošeaktagovva
45	45
A D Administrasjonsetaten er organisert i fem sentra / avdelin- Fylkesrådsleder : ger samt advokatkontor og ledes av administrasjonssjef .	H Á L D D A H U S Hálddahusetáhta lea organiserejuvvon vihttan guovddážin / ossodahkan ja lea vel advokáhtakontuvra maid hálddahushoavda jođiha .
M Administrasjonsetaten har ansvar for en helhetlig forvalt- Pia Svensgaard ( AP ) ning innen Administrasjonsetaten skal inneha I spisskompetanse innen den fylkesog anskaffelser N • økonomi og organisasjon kommunale administrative forvalt • personal ning og levere interne tjenester som • informasjonsteknologi ( IT ) I styrker etatenes administrasjon ut • bygg- og eiendomsforvaltning fra behov og kompetanse .	ekonomiija ja háhkamiid bargiid ja organisašuvnna diehtojuohkinteknologiija ( DT ) viesso- ja opmodathálddašeami juridihkalaš áššiid kontuvrahálddahuslaš resurssaid Fylkkaráđi jođiheaddji : Pia Svensgaard ( BB ) Hálddahusetáhtas galgá leat njunušgelbbolašvuohta fylkkasuohkanlaš hálddahuslaš hálddašeamis ja dat galgá fállat siskkáldas bálvalusaid mat nannejit etáhta hálddahusa dárbbuid ja gelbbolašvuođa mielde .
S • jus • kontoradministrative ressurser Etatsjef : Jan Inge Hille T R Åpenhet og innsyn A Bygninger Troms fylkeskommune har en bygningsmasse på til sammen S 250 000 m 2. I bygningsmassen inngår skolebygg , administra- Ny offentlighetslov med forskrift ble gjeldensjonsbygg , idrettshaller , J ger og barnehage .	Rabasvuohta ja áššebáhpáriid geahčadanvejolašvuohta Viesut Romssa fylkkasuohkana visttit dahket buohkanassii 250 000 m 2. Dat leat skuvlavisttit , hálddahusvisttit , valáštallanhállat , bátneklinihkat , bealjehisčalmmehemiid guovddáš , ássanvisttit ja mánáidgárddit .
tannklinikker , døvblindesenter , boli- de fra 1. januar 2009 .	• Sállira joatkkaskuvlla ođđa visti gárvánii jagi 2009 .
Styrking av innsynsretten står sentralt , og loven stiller strenge krav O • Nybygg på Kvaløya videregående skole ble ferdigstilt i 2009. til for å unnta dokumenter fra offentligheten .	Ođđa almmolašvuođaláhka oktan láhkaásahusain doaibmagođii ođđajagimánu 1. b. 2009 . Geahčadanvuoigatvuohta lea guovddážis , ja lágas leat garra gáibádusat doalahit dokumeanttaid čiegusin álbmogis .
Hovedregelen er at alle har innsynsrett i saksdokumentene • Kongsbakken videregående skole er under påbygning og renovering . dersom ikke annet følger av lov eller forskrift , jfr. offentleglova og forskrift til offentleglova .	Váldonjuolggadus lea ahte buohkain lea vuoigatvuohta beassat geahčadit áššebáhpáriid jus eará ii čuovo lágas dahje láhkaásahusas , gč. almmolašvuođalága ja dan vuođul addojuvvon láhakásahusa .
Taushetsbelagte opplysninger er alltid unntatt innsyn .	Dieđut mat gullet jávohisvuođabággui galget álo dollojuvvot čiegusin .
Nybygg på Kvaløya videregående skole ble ferdigstilt i 2009 .	Sállira joatkkaskuvlla ođđa viessu gárvánii jagi 2009 .
Foto : Bjørn Stjern Nyset	Govvideaddji : Bjørn Stjern Nyset
Tiltakspakken fra staten Stortinget vedtok en tiltakspakke som følge av finanskrisen for å stimulere den økonomiske aktiviteten .	Doaibmabidjopáhkka stáhtas Stuorradiggi mearridii doaibmobidjopáhka finánsakriissa geažil movttiidahttin dihtii ekonomalaš doaimmaid .
En del av denne pakken var rettet mot kommunal og fylkeskommunal sektor .	Dán páhka oassi lei mearriduvvon suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš suorgái .
Bygninger	Visttit
Vedlikeholdsmidlene til bygninger er brukt til ventilasjonsanlegg på Breivika videregående skole og utskifting av taktekke på Stangnes videregående skole .	Visttiid ortegisdoallanruđat leat adnojuvvon Breivika joatkkaskuvlla áibmomolsunrusttegii ja Stangnesa joatkkaskuvlla dáhkkelovddežiid molsumii .
Tiltakspakken for Troms fylkeskommune var på vel 50 millio- I tillegg ble det lagt nytt sportsdekke i Tromsdalen idrettshall ner kroner , hvorav rammetilskudd 17 millioner kroner , lærling- og skiftet lysarmatur både i Tromsdalen idrettshall og Nordtilskudd 7,3 millioner kroner og nesten 26 millioner kroner var kjosbotn idrettshall .	Doaibmabidjopáhkka Romssa fylkkasuohkanii lei eambbo go 50 Dan lassin lea biddjojuvvon ođđa valáštallanloavdda Sálašmilj . ruvnno , mas rámmadoarjja lei 17 milj. ruvnno , fidnooahp- vákki valaštallanhállii ja lea čuovgarusttet molsojuvvon sihke pidoarjja lei 7,3 milj. ruvnno ja masá 26 milj. ruvnno lei ruhta Sálašvákki valaštallanhállas ja Gárgána valaštallanhállas .
midler til økt vedlikehold .	eambbo ortnegisdoallamii .
Vedlikeholdsarbeidet er i all hovedsak utført i 2009 , med Økningen i rammetilskudd på 17 millioner kroner er disponert til unntak av et par mindre prosjekter som ble avsluttet i februar svikt i rammetilskudd og til egenkapital til renovering av Kongs- 2010 . bakken videregående skole .	Ortnegisdoallanbarggut leat eanaš čađahuvvon jagi 2009 , 17 milj. ruvdnosaš rápmadoarjaga lassáneapmi lea geavahuvvon earret moatti uhcit prošeavtta mat gárvvistuvvojedje guovrápmadoarjaga maŋosmannamii ja iežaskapitálii Kongsbakkena vamánus 2010. joatkkaskuvlla ođasmahttima oktavuođas .
Rammen til opplæring i bedrift ble øket med 7,3 millioner kroner og er disponert til økning i lærlingtilskuddet og ekstraordinære tiltak knyttet til lærlingplasser .	Rápma oahpahussii fitnodagas lassánii 7,3 milj. ruvnnuin ja lea geavahuvvon fidnooahppidoarjaga lassáneapmái ja fidnooahppisajiid erenoamáš doaibmabijuide .
Den økte rammen til vedlikehold ble fordelt med 18 millioner kroner til vegvedlikehold og nesten 8 millioner kroner til vedlikehold av bygninger .	Lassánan rápma ortnegisdoallamii juolluduvvui nu ahte 18 milj. ruvnno galget geavahuvvot geainnuid ortnegisdoallamii ja masá 8 milj. ruvnno visttiid ortnegisdoallamii .
Samferdsel	Johtalus
Av tiltaksmidlene ble 10 millioner kroner brukt til drift- og vedlikehold på fylkesveg og 8 millioner kroner gikk til opprusting av Fv 301 Reinskar-Stakkvik .	10 milj. ruvnno doaibmabidjoruđain geavahuvvui fylkkageainnuid doaimmas ja ortnegisdoallamii ja 8 milj. ruvnno fylkkageainnu 301 Reinskar-Stakkvik buorideapmái .
Kongsbakken videregående skole i Tromsø renoveres med midler fra tiltakspakken .	Kongsbakkena joatkkaskuvla Romssa gávpogis lea ođasmahttojuvvomin doaibmobidjopáhka ruđaiguin .
Foto : Stian Saur	Govvideaddji : Stian Saur
47	47
Administrasjon Seksjonsnavn	Hálddahus Seksjonsnavn
Fokus på samfunnsansvar Fylkestinget i Troms vedtok i 2009 en inn- og hvilke konkurranser som planlegges .	Servodatovddasvástádusa čalmmusteapmi Romssa fylkkadiggi mearridii jagi 2009 dak- gilvvuid plánejuvvojit .
Jo tidligere leverandøkjøpspolitikk som setter fokus på fylkeskom- rene blir oppmerksom på en kommende konkurranse , desto bedre forberedt kan organisasjonen være på å utarbeide tilbud munens samfunnsansvar .	Mađe árat skáhppojeaddjit fuomášit kár oastinpolitihka mii čalmmustahttá fylkka- ahte gilvu lea boahtimin , dađe buorebut ráhkkanan sáhttá organnisašuvdna leat válmmaštit fálaladaga ja vejolaččat gávsuohkana servodatovddasvástádusa .
Ansvaret innebærer blant annet at fylkeskommunen i sin anskaffelsesvirksomhet skal ivareta grunnleggende krav til menneskerettigheter , arbeidstakerrettigheter og miljø - samt bidra til leverandørutvikling .	Ovddasvástádus sisttisdoallá earret eará ahte fylkkasuohkan háhkandoaimmastis galgá fuolahit vuđolaš gáibádusaid olmmošvuoigatvuođaide , bargiidvuoigatvuođaide ja birrasii – ja galgá vel váikkuhit skáhppojeaddjiovddideapmái .
og eventuelt knytte seg opp mot aktuelle samarbeidspartnere .	dnat heivvolaš ovttasbargoguimmiid .
Tilbudskonferanser – et viktig møte for leverandørene	Fálaldatkonferánssat – dehálaš čoahkkin skáhppojeaddjiide
For å gjøre leverandørenes arbeid med å skrive tilbud enklere Regelverket for offentlige anskaffelser fastslår at det ikke er har fylkeskommunen tatt i bruk tilbudskonferanser .	Álkkásmahttin dihtii skáhppojeaddjiide čállit fálaldagaid , de Almmolaš háhkamiid lágat nannejit ahte ii leat lohpi válljet lea fylkkasuohkan váldán atnui fálaldatkonferánssaid .
På tilbudtillatt å velge leverandør kun ut fra lokalisering .	Fálalskáhppojeaddji dušše báikki geažil .
Dette beteg- skonferansene blir konkurransedokumentene gjennomgått , nes som diskriminering .	Dat gohčoduvvo veala- datkonferánssas geahčadit gilvodokumeanttaid , aiddostahtheapmin .
For at mindre , lokale leverandører det blir presisert hvilke feil leverandørene må unngå å gjøre skal ha mulighet å vinne en kontrakt legger derfor fylkes- og tildelingskriteriene blir gjennomgått .	Vai uhcit , báikkálaš skáhppojeaddjiide galgá leat tojuvvo makkár meattáhusaid skáhppojeaddjit eai galgga vejolaš vuoitit šiehtadusa , de fylkkasuohkan , dalle go lea dahkat ja fálaldateavttut čilgejuvvojit .
Målet er å hjelpe levekommunen , der det er mulig , opp til at det kan inngis tilbud randørene til å inngi tilbud som ikke må avvises på grunn av per region i stedet for at leverandøren må dekke hele fylket .	Ulbmil lea veahkehit vejolaš , dáhttu fálaldagaid regiuvnnas amas skáhppojeaddji skáhppojeaddjiid addit dakkár fálaldagaid mat eai dárbbaš dárbbašit bálvalit oppa fylkka . hilgojuvvot formála boasttuvuođaid geažil .
formelle feil . Leverandørene møter andre fra sin egen bransje , det knyttes nettverk og utveksles erfaringer i tillegg til at fylPå fylkeskommunens hjemmeside oppdateres månedlig en keskommunen får viktige innspill .	Skáhppojeaddjit deaivvadit earáiguin iežaset fidnosurggiin , fierpmádagat Fylkkasuohkana ruoktosiiddus ođastuvvo juohke mánu lo- šaddet ja vásáhusat lonohallojuvvojit dan lassin ahte fylkkagahallan das mat soahpamušaid fylkkasuohkanis leat ja mat suohkan oažžu dehálaš árvalusaid .
Tilbudskonferanser vil bli oversikt over hvilke avtaleforhold fylkeskommunen er inne i gjennomført i de fleste konkurranser i fremtiden .	Fálaldatkonferánssat galget čađahuvvot eanaš gilvvuin boahttevaš áiggi .
Ny datahall på fylkeshuset Ny og moderne datahall er tatt i bruk på Fylkeshuset med ny infrastruktur ( kabling , switcher , brannmur , servere ) .	Ođđa dáhtahálla fylkkavissui Ođđa ja dálááigásaš dáhtahálla lea váldojuvvon atnui Fylkkaviesus mas lea ođđa vuođđostruktuvra ( kábelastin , switcher , dollaseaidni , bálvvárat ) .
Dette har gitt fylkeskommunen en meget robust og kraftig infrastruktur som tilfredsstiller et stadig økende trafikkbehov fra eksterne fylkeskommunale enheter .	Dat lea addán fylkkasuohkanii hui nana ja gievrras vuođđostruktuvrra mii ollašuhttá dađistaga lassáneaddji johtolatdárbbu fylkkasuohkana olggobeallásaš ovttadagain .
Flere tjenester er sentralisert , noe som gir en gevinst på ytelse og kapasitet samt enklere administrasjon av tjenestene .	Máŋga bálvalusa leat čohkkejuvvon , ja dat addá bargovuoittu ja nákcavuoittu ja vel bálvalusaid álkit hálddašeami .
En ny brannmurløsning styrer det meste av sikkerhetsaspektene i det fylkeskommunale nettet , fra eksterne trusler fra internett til tilgangsstyring mellom de ulike brukernett .	Ođđa dollaseaidnečoavddus stivre eanaš dorvvolašvuođabeliid fylkkasuohkanlaš fierpmádagas , olgguldas áitagiid rájes gitta sierranas geavaheaddjifierpmádagaid beassanstivrema rádjai .
IT-sjef Liv Føre og Dagfinn Conradi på det nye datarommet .	DT-hoavda Liv Føre ja Dagfinn Conradi ođđa dáhtalanjas .
Foto : Stian Saur	Govvideaddji : Stian Saur
48	48
Ø S K E O K N S O J M O N I H Ø Y R E	E S K E O K N S O J M O N I I H J A Ø Y R E
Økonomi i 2009 Troms fylkeskommunes driftsregnskap er avlagt i balanse med et regnskapsført overskudd på 4,5 mill. kroner .	Jagi 2009 ekonomiija Romssa fylkkasuohkana doaibmarehketdoallu lea almmuhuvvon balánssas mas lea girjejuvvon Romssa fylkkasuohkana rehketdollui 4,5 milj. ruvdnosaš badjebáza .
Overskuddet framkommer etter at det er satt av 43,6 millioner kroner til disposisjonsfond .	Badjebáza boahtá oidnosii go lea várrejuvvon 43,6 milj. ruvnno háldenfondii .
I realiteten er dermed overskuddet 48,1 millioner kroner .	Nu lea ge badjebáza rievtti mielde 48,1 milj. ruvnno stuoru .
Figur 1 : Netto driftsutgifter 2009 for Troms fylkeskommune – andel pr sektor 2%	Govus 1 : Romssa fylkkasuohkana jagi 2009 netto doaibmagolut – juohke suorggi oassi 2%
1% 0%	1% 0%
7%	7%
1%	1%
27 %	27 %
Overordnet mål for økonomiforvaltningen	4%
Fylkeskommunens økonomiforvaltning skal bidra til å skape og bevare tillit til at fylkeskommunens virksomhet foregår på en korrekt og hederlig måte , og at fylkeskommunens verdier og ressurser forvaltes på en effektiv og betryggende måte .	Fylkkasuohkanaekonomiijahálddašeapmi galgá váikkuhit hukset ja bisuhit luohttámuša dasa ahte fylkkasuohkan čađaha iežas doaimmaid riekta ja gutnálaččat , ja ahte fylkkasuohkana árvvut ja resurssat hálddašuvvojit beaktilit ja dorvvolaččat .
Netto driftsutgifter – andel per sektor	Netto doaibmagolut – juohke suorggi oassi
Videregående opplæring er den desidert største sektoren finansiert av fylkeskommunens frie inntekter ( skatt og rammetilskudd ) , og utgjør 52 % av netto budsjettet til Troms fylkeskommune .	Joatkkaoahpahus lea čielgasit stuorámus suorgi maid fylkkasuohkana friddja sisaboađut ( vearru ja rámmadoarjagat ) ruhtadit , ja dat leat 52 % Romssa fylkkasuohkana netto bušeahtas .
Også samferdselssektoren er stor med en andel av driftsutgiftene på 27 % .	Johtalussuorgi ge lea stuoris , ja dan oassi doaibmagoluin lea 27 % .
Sektorene kultur og næring finansieres i stor grad av øremerkede statstilskudd utenom frie inntekter .	Kultur- ja ealáhussuorgi ruhtaduvvojit eanaš merkejuvvon stáhtadoarjagiiguin mat eai gula friddjaboađuide .
Dette fremkommer ikke av figur 1 , som viser netto driftsutgifter som andel per sektor i 2009 .	Dat ii boađe oidnosii govvosis 1 , mii čájeha jagi 2009 netto doaibmagoluid juohke suorggi oassin .
Politiske styringsorganer	52 %
Kultur Miljø og samferdsel Næring Kontrollorganer Adm. fellesutg . og bygg / eiendomsvirksomhet Fylkesrådsleders kontor	Oahpahus Bátnedearvvašvuohta Kultuvra Biras ja johtalus Ealáhus Politihkalaš stivrenorgánat Dárkkástusorgánat Hálddahuslaš oktasašgolut ja huksen- / opmodatdoibma Fylkkaráđi kontuvra
49 49	49 49
Økonomi	Ekonomiija
Positivt netto driftsresultat	Positiiva netto doaibmaboađus
Netto driftsresultat viser fylkeskommunens økonomiske evne til å foreta avsetninger til fond og egenkapital til investeringer etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og avdrag på lån er dekket .	Netto doaibmaboađus čájeha fylkkasuohkana ekonomalaš návcca sajuštit ruđaid foanddaide ja iežaskapitála investeremiidda maŋŋágo buot doaibmagolut ja nettogolut reanttuide ja loanaid oassemávssuide leat máksojuvvon .
Troms fylkeskommune hadde i 2009 et positivt netto driftsresultat på 201,3 millioner kroner .	Romssa fylkkasuohkanis lei jagi 2009 201,3 milj. ruvdnosaš positiiva netto doaibmaboađus .
bundne fond , vil det gi et mer riktig bilde av den økonomiske handlefriheten til fylkeskommunen .	Jus doaibmaboađus divvojuvvo geavaheapmái ja sirdimiidda čadnojuvvon foanddaide , de dat addá buo- ret gova fylkkasuohkana ekonomalaš doaibmanfriddjavuođas .
Korrigert netto driftsresultat var 94,2 millioner kroner i 2009 .	Divvojuvvon netto doaibmaboađus lei 94,2 milj. ruvnno jagi 2009 .
Dette tilsvarer 3,5 % av brutto driftsinntekter .	Dát vástida 3,5 % brutto doaibmaboađuin .
Tilsvarende tall for 2008 var 17,3 millioner kroner og 0,7 % .	Dát logut ledje jagi 2008 17,3 milj. ruvnno ja 0,7 % .
I figur 2 er driftsresultat for Troms fylkeskommune illustrert tilbake til 2006 .	Govvosis 2 lea Romssa fylkkasuohkana doaibmaboađus govviduvvon ruovttoluotta jahkái 2006 .
Figur 2 : Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 %	Govus 2 : Netto doaibmaboađus proseantan brutto doaibmaboađuin 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 %
2006	2006
2007	2007
Netto driftsresultat viser fylkeskommunens økonomiske evne til å foreta avsetninger til fond og egenkapital til investeringer etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og avdrag på lån er dekket .	Netto doaibmaboađus čájeha fylkkasuohkana ekonomalaš Doaibmarehketdoallu buktojuvvui ovdan uhcit geavanávcca šajuštit ruđaid foanddaide ja iežaskapitála inves- hemiin ( badjebáhcagiin ) mii lei 4,5 milj. ruvnno .
Netto driftsresultat er dermed en sentral størrelse når det gjelder å bedømme fylkeskommunens ” økonomiske helsetilstand ” eller handlefrihet .	lea šajuštuvvon 43,6 milj. ruvnno disposišuvdnafoanddaide Nette doaibmaboađus lea ge dalle guovddáš sturrodat go bušeahttačuovvoleami mielde skábmamánus 2009 , maid olmmoš galgá árvvoštallat fylkkasuohkana ” ekonomalaš fylkkadiggi meannudii juovlamánus .
Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren regner netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren , og anbefaler at netto driftsresultat i % av driftsinntektene over tid bør være på 3 % .	gii teknihkalaš meroštallanlávdegoddi rehkenastá netto doaibmabohtosa leat ekonomalaš dássádaga váldočujuheaddji suohkansuorggis , ja rávve ahte netto doaibmaboađus proseantan doaibmaboađuin berre guhkit áiggi vuollái leat 3 % .
50	50
Fondsbeholdning Tabell 1 : Driftsregnskap 2009 .	Tabealla 1 : Jagi 2009 doaibmarehketdoallu .
Troms fylkeskommune Regnskap 2009 Brukerbetalinger -36 598 Andre salgs- og leieinntekter -73 339 Overføringer med krav til motytelser -388 752 Rammetilskudd fra staten -1 114 519 Andre statlige overføringer -467 219 Andre overføringer -2 064 Skatt på inntekt og formue -588 172 Sum driftsinntekter -2 670 663 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod .	Romssa fylkkasuohkan Geavaheaddjiidmávssut Eará vuovdin- ja láigoboađut Ruhtasirdimat main leat gáibádusat vuostáiváldái Rápmadoarjja stáhtas Eará stáhtadoarjagat Eará ruhtadoarjagat Sisaboahto- ja opmodatvearru Doaibmaboađuid submi Bálkágolut Sosiála golut Oastimat mat leat mielde suohkana buvttadeamis Oastimat iežas buvttadeami sadjái Ruhtasirdimat Árvovuolideamit Juogaduvvon golut Doaibmagoluid submi Brutto doaibmaboađus Rehketdoallu Reg. bušeahtta Rehketdoallu 2009 2009 2008
Kjøp som erstatter egen prod .	-36 598 -73 339 -34 184 -64 077
Regnskap 2009 2008 -34 184 -27 168 -64 077 -70 462 -295 302 -329 587 -1 132 213 -987 549 -447 434 -421 916 -5 513 -2 373 -565 634 -560 538 -2 544 356 -2 399 593	-27 168 -70 462
822 946 868 693 154 024 135 203 488 134 469 122 412 588 382 902 521 323 603 801 110 202 110 202 -1 324 -578 2 553 640 2 523 598	-1 114 519 -467 219 -2 064 -588 172 -2 670 663 -1 132 213 -447 434 -5 513 -565 634 -2 544 356
799 462 140 239 478 573 405 748 697 371 102 959 -931 2 623 420	382 902 603 801 110 202 -578 2 523 598 405 748 697 371 102 959 -931 2 623 420
-117 022	-117 022
-20 758	-20 758
223 827	223 827
-99 723	-99 723
-84 946	-84 946
-162 837	-162 837
61 587	61 587
61 671	61 671
97 598	97 598
64 019 25 883	64 019 25 883
68 867 45 592	68 867 45 592
54 113 -11 127	54 113 -11 127
Motpost avskrivninger	Vuostepoastaárvovuolideamit
-110 202	-110 202
-110 202	-110 202
-201 341	-201 341
-85 368	-85 368
109 742	109 742
Renteinntekter , utbytte og eieruttak Renteutgifter , provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner	Dát foanddat leat eanaš čadnojuvvon regionála ovddidanruđaide ( RUPii ) , ealáhus vástesaš ruđaide mat leat regionála ovddideami várás ( RDA-ruđaide ) ja spealloruđaide .
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger	Sajušteamit háldenfoanddaide leat oktiibuot 73,4 milj. ruvnno . Nu go namahuvvon de das eai leat 43,6 milj. ruvnno sajuštuvvon dihto ulbmiliidda .
Figur 3 .	Dat sajušteamit mat vel báhcet , dahket buohkanassii 30 milj. ruvnno , main eanaš sajušteamit leat dahkkojuvvon fylkkaráđi mearrádusain áššis 262/09 mii čatnasa ruđaide mat čuvvo lobiid juogadanvuorus luosaid , dápmohiid ja girjeluosaid borramušbuvttadeapmái , ja ruđaide gáivofágaid molssaeavttot fágaoahpahussii .
Netto lånegjeld i kroner per innbygger , 2008 og 2009. 10496 9302 8412	Sajušteapmi háldenfondii lei dušše 1,6 milj. ruvnno , ja lassáneapmi speadjalastá earret eará Romssa fylkkasuohkana buorránan ekonomalaš dili jagi 2009 jagi 2008 ektui .
-1 206	Reantoboađut , vuoitu ja ruhtalokten Reantogolut , provišuvdna ja eará finánsagolut Oassemáksogolut Eará ruhtadantransakšuvnnaid boađus
-711 -11 314 -12 025	Ovddit jagiid rehkedoalu uhcitgolahusa geavaheapmi Háldenfoanddaid geavaheapmi Čadnojuvvon foanddaid geavaheapmi Geavahahtti ruđa geavaheapmi Sajuštemiid geavaheami submi Sirdojuvvon investerenrehketdollui Ovddit jagiid rehketdoallovuođu eanetgeavaheami gokčan Sajušteamit háldenfoanddaide Sajušteamit čadnojuvvon foanddaide Sajuštemiid submi Rehketdoallovuođu eanetgeavaheamit / uhcitgeavaheamit
-190 -8 577 -8 767	-190 -8 577 -8 767
-495 -155 787 -330 -157 817	-495 -155 787 -330 -157 817
16 945	16 945
20 139	20 139
17 412	73 462 118 402 208 809
71 995 2 001 94 135	71 995 2 001 94 135
1 639 28 788 48 076	1 639 28 788 48 076
-4 558	-4 558
3676	10496
73 462 118 402 208 809	10000 9302 8412 7640
5031	8000
3206 2433	3206 2433
2000	2000
2009 2008 Finnmark	2009 2008 Finnmark Finnmárku
2009 2008 Nordland	2009 2008 Nordland Nordlánda
2009 2008 2009 2008 Troms Landsgj .	2009 2008 2009 2008 Troms Landsgj .
snitt utenom Oslo	snitt Romsa Riikagaskamearri , utenomOslo earret Oslo
51	51
Økonomi	Ekonomiija
Økning i lånegjeld	Loatnavelggiid lassáneapmi
Fylkeskommunens samlede langsiktige lånegjeld var om lag 1,423 mrd. kroner pr. 31.12.2009 .	Fylkkasuohkana guhkesáigásaš loatnavealggit ledje oktiibuot sullii 1,423 mrd. ruvnno 31.12.2009 .
Figur 3 viser netto lånegjeld i kroner pr. innbygger i de tre nordligste fylkeskommunene .	Govus 3 čájeha golmma davimus fylkkasuohkana netto loatnavelggiid ruvnnuin juohke ássi nammii .
Landsgjennomsnittet utenom Oslo er også inkludert .	Riikagaskamearri earret Oslo lea maid mielde .
Tallene gjelder for 2008 og 2009 .	Das leat jagiid 2008 ja 2009 logut .
Av figur 3 kan det sees at Finnmark har markant høyest netto lånegjeld pr. innbygger , mens Nordland har laveste netto lånegjeld .	Govvosis 3 oidno ahte Finnmárkkus leat čielgasit eanemus loatnavealggit juohke ássi nammii , ja Nordlánddas fas leat uhcimus netto loatnavealggit .
Troms har også høy netto lånegjeld pr. innbygger , godt over landsgjennomsnittet utenom Oslo .	Romssas leat maiddái alla netto loatnavealggit juohke ássi nammii , mii lea mealgat eambbo go riikagaskamearri earret Oslo .
Økning i lånegjeld for Troms fylkeskommune følger hovedsaklig av investeringer på samferdselssektoren på til sammen 195 mill. kroner og investeringer knyttet til videregående utdanning på 64 mill. kroner .	Romssa fylkkasuohkana loatnavealggit leat eanaš lassánan 195 milj. ruvdnosaš investeremiid geažil johtalussuorggis ja 64 milj. ruvdnosaš investeremiid geažil joatkkaoahpahusas .
Investeringene er hovedsakelig finansiert ved låneopptak .	Investeremat leat eanaš ruhtaduvvon loatnaváldimiiguin .
I tillegg består finansieringskomponentene av statstilskudd ( samferdsel ) , salg av eiendom , driftsmidler og aksjeutbytte .	Dan lassin leat ruhtadanoasit stáhtadoarjagat ( johtalussii ) , opmodatvuovdimat , doaibmaruđat ja oasusvuoitu .
Økt utbytte	Lassánan vuoitu
God likviditet også i 2009	Tabealla 2 .
Fylkeskommunens likviditet har vært god i 2009 .	Jagi 2009 dássádat – Romssa fylkkasuohkan Rehketdoallu 2009
52 Tabell 2 .	Rehketdoallu 2008
Balanse 2009 - Troms fylkeskommune Faste eiendommer og anlegg Utstyr , maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler	Gitta opmodagat ja ráhkadusat Reaiddut , mašiinnat ja fievrrut Loanat earáide Ossosat ja oasit Penšuvdnaruđat Ráhkadusruđaid / árvvuid submi
Regnskap 2009 Regnskap 2008 2 610 551 2 460 538 68 301 48 735 15 059 15 244 398 890 411 175 1 880 969 1 719 779 4 973 770 4 655 473	2 610 551 68 301 15 059 398 890 1 880 969 4 973 770 2 460 538 48 735 15 244 411 175 1 719 779 4 655 473
Kortsiktige fordringer Premieavvik Obligasjoner Kasse , bankinnskudd Sum omløpsmidler	Oanehisáiggigáibádusat Dáhkádusmávssuid erohusat Obligašuvnnat Ruđat kássas ja báŋkkus Johtoárvvuid submi
149 672 103 914 3 1 080 538 1 334 128	149 672 103 914 3 1 080 538 1 334 128
143 874 87 607 3 702 594 934 079	143 874 87 607 3 702 594 934 079
SUM EIENDELER ( A + B )	SUBMI OPMODAGAT ( A + B )
6 307 898	6 307 898
5 589 551	5 589 551
-81 102 -234 809 -974 -20 242 -4 558 12 413 90 343 -1 566 979 -1 805 908	-81 102 -234 809 -974 -20 242 -4 558 12 413 -8 767 -127 721 -1 899 -1 867
-8 767 -127 721 -1 899 -1 867 90 343 -1 505 363 -1 555 274	-1 566 979 -1 805 908 -1 505 363 -1 555 274
Pensjonsforpliktelse Andre lån Sum langsiktig gjeld	Penšuvdnageatnegasvuođat Eará loanat Guhkesáiggivelggiid submi
-2 079 169 -1 423 459 -3 502 627	-2 079 169 -1 423 459 -3 502 627
-1 934 174 -1 243 370 -3 177 544	-1 934 174 -1 243 370 -3 177 544
-991 227 -8 136 -999 363	-991 227 -8 136 -999 363
-847 741 -8 993 -856 733	-847 741 -8 993 -856 733
SUM GJELD ( D )	VELGGIID SUBMI ( D )
-4 501 990	-4 501 990
-4 034 278	-4 034 278
SUM EGENKAPITAL OG GJELD ( C + D )	SUBMI IEŽASKAPITÁLA JA VEALGGIT ( C + D )
-6 307 898	-6 307 898
-5 589 551	-5 589 551
108 039 -108 039	108 039 -108 039
39 637 -39 637	39 637 -39 637
Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld	Eará oanehisáiggivealggit Dáhkádusmávssuid erohusat Oanehisáiggivelggiid submi
Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene	Geavatkeahtes loatnaruđat Memoriakontuid vuostekonto
Tabell 3 : Investeringsregnskap 2009 Troms fylkeskommune i 1000 kr Salg av driftsmidler og fast eiendom Overføringer med krav til motytelse Statlige og andre overføringer Renteinntekter , utbytte og eieruttak Sum investeringsinntekter	Tabealla 3 : Romssa fylkkasuohkana jagi 2009 investerenrehketdoallu 1000 ruvnnuid mielde Doaibmabiergasiid ja gittaopmodagaid vuovdin Ruhtasirdimat buhtadusgáibádusaiguin Ruhtadoarjagat stáhtas ja earáin Reantoboađut , vuoitu ja eaiggáda ruhtalokten Investerenboađuid submi
2009 2008 -6 495 -10 184 -61 525 -34 310 -29 021 -97 041 -44 495	2009 2008 -6 495 -10 184 -61 525 -34 310 -29 021 -97 041 -44 495
Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal produksjon Overføringer Renteutgifter , provisjoner og andre finansutgifter Sum investeringsutgifter	Bálkkát ja sosiála golut Oastimat mat leat mielde suohkana buvttadeamis Ruhtasirdimat Reantogolut , provišuvnnat ja eará finánsagolut Investerengoluid submi
132 1 340 254 963 197 626 22 684 14 448 5 277 785 213 415	132 1 340 254 963 197 626 22 684 14 448 5 277 785 213 415
Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert	Oassemáksogolut Loanat earáide Ossosiid ja osiid oastin Ovddit jagiid rehkedoalu eanetgeavahusa gokčan Sajušteamit friddja investerenfoanddaide Sajušteamit čadnojuvvon foanddaide Sajušteamit máksinnávcca geavahanruhtan Finánsasirdimiid submi Loatnageavaheapmi Vuostáiváldojuvvon oassemávssut loanain Ossosiid ja osiid vuovdin Ruhtasirdimat doaibmarehketdoalus Háldenfoanddaid geavaheapmi Friddja investerenfoanddaid geavaheapmi Čadnojuvvon foanddaid geavaheapmi Máksinnávcca geavahanruđaid geavaheapmi Ruhtadeami submi Mávssekeahttá / geavatkeahttá
4 311 3 539 18 375 26 225	4 311 3 539 18 375 26 225
403 2 190 5 054 56 980 32 253 211 97 094	403 2 190 5 054 56 980 32 253 211 97 094
-175 706 -193 781 -565 -4 171 -16 944 -17 412 -414 -1 543 -925 -30 353 -18 678 -194 556 -266 014 12 412	-175 706 -193 781 -565 -4 171 -16 944 -17 412 -414 -1 543 -925 -30 353 -18 678 -194 556 -266 014 12 412
Betydelige investeringer innenfor samferdsel og utdanning	Mearkkašahtti investeremat johtalus- ja oahpahussuorggis
I 2009 utgjorde brutto investeringsutgifter for Troms fylkeskommune 267,9 millioner kroner .	Jagi 2009 ledje Romssa fylkkasuohkana brutto investerengolut 267,9 milj. ruvnno .
Av dette var 195 millioner kroner knyttet til samferdselssektoren og 64 millioner kroner knyttet til utdanning .	Dan supmis geavahuvvojedje 195 milj. ruvnno johtalussuorgái ja 64 milj. ruvnno oahpahussii .
De største investeringene knyttet til samferdsel er : • Kveøybrua 81 millioner kroner • Rassikring Dale-Alvestad 63 millioner kroner • Opprusting FV 227 Stonglandseidet-Skrolsvik 20 millioner kroner • Opprusting FV 301 Reinskar-Stakkvik 10 millioner kroner • Opprusting FV 365 Alteidet-Jøkelfjord 7 millioner kroner • Opprusting FV 263 Trollvik 4 millioner kroner De største investeringene knyttet til utdanning er : • Kvaløya vgs , byggtekniske fag 32 millioner kroner • Kjøp av elev-pc 15 millioner kroner • Rå vgs , restaurant- og matfag 11 millioner kroner	Stuorámus investeremat johtalussuorggis leat : • 81 milj. ruvnno Kveøy-šaldái • 63 milj. ruvnno Uđassihkkarastimii Dale-Alvestad gaskii • 20 milj. ruvnno fylkkageainnu 227 StonglandseidetSkrolsvik buorideapmái • 10 milj. ruvnno fylkkageainnu 301 Reinskar-Stakkvik buorideapmái • 7 milj. ruvnno fylkkageainnu 365 Alteidet-Jøkelfjord buorideapmái • 4 milj. ruvnno fylkkageainnu 263 Trollvik buorideapmái Stuorámus inveteremat oahpahussii leat : • 32 milj. ruvnno Sállira joatkkaskuvlla huksenteknihkalaš fágaide • 15 milj. ruvnno oahppiiddihtoriid oastimii • 11 milj. ruvnno Rå joatkkaskuvlla restauráŋga- ja borramušfágaide
Kveøyforbindelsen har en investeringsramme på 81 millioner kroner .	Kveøy-oktavuođa investerenrápma lea 81 milj. ruvnno .
Foto : Stian Saur	Govvideaddji : Stian Saur
53	53
Institusjoner som eies og drives av Troms fylkeskommune : Tannklinikker 1 Nordøya tannklinikk 2 Sør-Tromsøya tannklinikk 3 Tromsdalen tannklinikk 4 Kroken tannklinikk 5 Kvaløysletta tannklinikk 6 Hansnes tannklinikk 7 Vannareid ambuleringsklinikk 8 Målselv tannklinikk 9 Bardu tannklinikk 10 Sjøvegan tannklinikk 11 Storsteinnes tannklinikk 12 Finnsnes tannklinikk 13 Sørreisa tannklinikk 14 Harstad tannklinikk 15 Kanebogen tannklinikk 16 Evenskjer tannklinikk 17 Ibestad tannklinikk 18 Kvæfjord tannklinikk 19 Gratangen tannklinikk 20 Sonjatun tannklinikk 21 Skjervøy tannklinikk 22 Lyngseidet tannklinikk 23 Hatteng tannklinikk 24 Olderdalen tannklinikk 25 Burfjord tannklinikk 26 Arnøyhamn ambuleringsklinikk Tannhelsetjenestens kompetansesenter 27 for Nord-Norge , TkNN 28 TkNN avd. Finnsnes 29 Universitetstannklinikken 30 Åsgård tannklinikk 31 UNN tannklinikk 32 Tannlegevakta	Ásahusat maid Romssa fylkkasuohkan eaiggáduššá ja jođiha : Bátneklinihkat 1 Davágeaži bátnedivššohat 2 Lulágeaži bátnedivššohat 3 Sálašvákki bátnedivššohat 4 Biežavákki bátnedivššohat 5 Sálnjárgga bátnedivššohat 6 Hansnesa bátnedivššohat 7 Vánddareaju johttidivššohat 8 Áisajoga bátnedivššohat 9 Bearddu bátnedivššohat 10 Vuotnasiidda bátnedivššohat 11 Eliasnjárgga bátnedivššohat 12 Finnsnesa bátnedivššohat 13 Ráisavuona bátnedivššohat 14 Hárštá bátnedivššohat 15 Kanebogena bátnedivššohat 16 Skániid bátnedivššohat 17 Ivvárstáđiid bátnedivššohat 18 Giehtavuona bátnedivššohat 19 Rivttága bátnedivššohat 20 Ráissa bátnedivššohat 21 Skiervvá bátnedivššohat 22 Ivgomuotkki bátnedivššohat 23 Háhta bátnedivššohat 24 Dálošvákki bátnedivššohat 25 Buvrovuona bátnedivššohat 26 Ártnihámmana johttidivššohat Davvi-Norggabátnedearvvašvuođabálvalusa 27 gelbbolašvuođaguovddáš , TkNN 28 TkNNa ossodat Finnsnesas 29 Universitehtabátnedivššohat 30 Åsgård buohcciidviesu bátnedivššohat 31 UDNa bátnedivššohat 32 Bátnedoavttirvákta
Breivangvegen 38 Strandvegen 13 Th Widdings veg 14 B A Løvolds veg 12 Slettavegen 39 Hansnes Vannareid Fagerlidal 395 Fogd Holmboes gt 62 Helsesenterveien 2 Storsteinnes Parkveien 2 Skoleveien 23 Storgata 5 Skilleveien 15 Postboks 115 Postboks 25 Markveien 8 Elvenes Sonjatunveien 21 Claus Dreyers vei 15 B Parkveien 21 Hatteng Øverveien 2 Burfjord Arnøyhamn	Breivangvegen 38 Strandvegen 13 Th Widdings veg 14 B A Løvolds veg 12 Slettavegen 39 Hansnes Vannareid Fagerlidal 395 Fogd Holmboes gt 62 Helsesenterveien 2 Storsteinnes Parkveien 2 Skoleveien 23 Storgata 5 Skilleveien 15 Postboks 115 Postboks 25 Markveien 8 Elvenes Sonjatunveien 21 Claus Dreyers vei 15 B Parkveien 21 Hatteng Øverveien 2 Burfjord Arnøyhamn
9010 Tromsø 9007 Tromsø 9020 Tromsdalen 9022 Krokelvdalen 9100 Kvaløysletta 9130 Hansnes 9166 Vannareid 9325 Bardufoss 9360 Bardu 9350 Sjøvegan 9050 Storsteinnes 9300 Finnsnes 9310 Sørreisa 9405 Harstad 9411 Harstad 9439 Evenskjer 9570 Hamnvik 9475 Borkenes 9470 Gratangen 9151 Storslett 9180 Skjervøy 9060 Lyngseidet 9046 Oteren 9146 Olderdalen 9161 Burfjord 9192 Arnøyhamn	9010 Romsa 9007 Romsa 9020 Tromsdalen 9022 Krokelvdalen 9100 Kvaløysletta 9130 Hansnes 9166 Vánrradeadju 9325 Beardogorži 9360 Bearddu 9350 Vuotnasiidda 9050 Eliasnjárgga 9300 Finnsnes 9310 Ráisavuotna 9405 Hárštá 9411 Hárštá 9439 Evenskjer / Viervá 9570 Hamnvik 9475 Borkenes 9470 Rivttát 9151 Hánssagieddi 9180 Skiervá 9060 Ivgomuotki 9046 Čávkos 9146 Dálošvággi 9161 Buvrovuotna 9192 Ártnihámman
77 66 34 20 77 78 92 00 77 60 14 10 77 60 64 80 77 60 38 50 77 74 85 60 77 74 97 72 77 78 92 50 77 18 66 90 77 78 84 60 77 78 92 70 77 87 02 70 77 86 14 05 77 01 81 00 77 00 06 20 77 08 56 65 77 09 92 90 77 02 29 00 77 02 02 04 77 78 92 25 77 77 75 10 77 78 86 10 77 71 46 06 77 71 81 29 77 78 92 99 77 76 28 81	77 66 34 20 77 78 92 00 77 60 14 10 77 60 64 80 77 60 38 50 77 74 85 60 77 74 97 72 77 78 92 50 77 18 66 90 77 78 84 60 77 78 92 70 77 87 02 70 77 86 14 05 77 01 81 00 77 00 06 20 77 08 56 65 77 09 92 90 77 02 29 00 77 02 02 04 77 78 92 25 77 77 75 10 77 78 86 10 77 71 46 06 77 71 81 29 77 78 92 99 77 76 28 81
Hansine Hansens veg 86 9019 Tromsø	Hansine Hansens veg 86 9019 Romsa
77 78 90 00	77 78 90 00
Parkveien 2 9300 Finnsnes Hansine Hansens veg 86 9019 Tromsø	Parkveien 2 9300 Finnsnes Hansine Hansens veg 86 9019 Romsa
77 87 02 90 77 78 90 30	77 87 02 90 77 78 90 30
Åsgårdvegen Sykehusvegen 38	Åsgårdvegen Sykehusvegen 38
9291 Tromsø 9019 Tromsø	9291 Romsa 9019 Romsa
77 62 78 84 77 62 80 19	77 62 78 84 77 62 80 19
Sykehusvegen 30	Sykehusvegen 30
9019 Tromsø	9019 Romsa
77 62 80 18	77 62 80 18
Dramsv .	Dramsv .
199 Postboks 3374 Skoleveien 55 Postboks 504 Postboks 355 Postboks 4070	199 Postboks 3374 Skoleveien 55 Postboks 504 Postboks 355 Postboks 4070
9325 Bardufoss 9010 Tromsø 9276 Tromsø 9300 Finnsnes 9485 Harstad 9245 Tromsø 9279 Tromsø	9325 Beardogorži 9010 Romsa 9276 Romsa 9300 Finnsnes 9485 Hárštá 9245 Romsa 9279 Romsa
77 78 93 00 77 78 85 00 77 78 88 00 77 85 08 00 77 01 83 00 77 64 73 00 77 60 54 00	77 78 93 00 77 78 85 00 77 78 88 00 77 85 08 00 77 01 83 00 77 64 73 00 77 60 54 00
Postboks 3120 Postboks 5275 Postboks 6341 Postboks 77	Postboks 3120 Postboks 5275 Postboks 6341 Postboks 77
9156 Storslett 9040 Nordkjosbotn 9475 Borkenes 9382 Gibostad 9350 Sjøvegan 9180 Skjervøy 9440 Evenskjer 9498 Harstad 9293 Tromsø 9293 Tromsø 9038 Tromsø	9156 Storslett 9040 Gárgán 9475 Borkenes 9382 Gibostad 9350 Vuotnasiida 9180 Skiervá 9440 Viervá 9498 Hárštá 9293 Romsa 9293 Romsa 9038 Romsa
77 77 01 00 77 78 96 00 77 78 94 00 77 85 28 52 77 16 05 00 77 77 78 00 77 08 91 00 77 01 91 00 77 75 25 00 77 78 87 10 77 75 44 20	77 77 01 00 77 78 96 00 77 78 94 00 77 85 28 52 77 16 05 00 77 77 78 00 77 08 91 00 77 01 91 00 77 75 25 00 77 78 87 10 77 75 44 20
Kulturinstitusjoner 52 Kultur i Troms 53 Troms fylkeskultursenter 54 Bok- og kulturbussen i Sør-Troms	Kulturásahusat 52 Kultuvra Romssa fylkkas 53 Romssa fylkkakulturguovddáš 54 Lulli-Romssa girje- ja kulturbusse
Postboks 852 Postboks 6600 Postboks 852	Postboks 852 Postboks 6600 Postboks 852
9488 Harstad 9296 Tromsø 9488 Harstad	9488 Hárštá 9296 Romsa 9488 Hárštá
77 78 86 65 77 78 82 96 99 27 66 56	77 78 86 65 77 78 82 96 99 27 66 56
www.kulturitroms.no	www.kulturitroms.no
Sentraladministrasjonen 55 Troms fylkeskommune	Guovddášhálddahus 55 Romssa fylkkasuohkan
Fylkeshuset i Troms	Romssa Fylkkaviessu
9296 Tromsø	9296 Romsa
77 78 80 00	77 78 80 00
www.tromsfylke.no	www.tromsfylke.no
Videregående opplæring 33 Bardufoss Høgtun videregående skole 34 Breivang videregående skole 35 Breivika videregående skole 36 Finnfjordbotn videregående skole 37 Vågsfjord videregående skole , Heggen 38 Kongsbakken videregående skole 39 Kvaløya videregående skole 40 Nordreisa videregående skole 41 Ráissa Joatkkaskuvla 42 Nordkjosbotn videregående skole 43 Rå videregående skole 44 Senja videregående skole 45 Sjøvegan videregående skole 46 Skjervøy videregående skole 47 Vågsfjord videregående skole , Skånland 48 Stangnes videregående skole 49 Tromsdalen videregående skole 50 Tromsø maritime skole 51 Sosiale Medisinske Institusjoner-skolen	Joatkkaskuvllat 33 Beardogoržži Høgtuna joatkkaskuvla 34 Breivanga joatkkaskuvla 35 Breivika joatkkaskuvla 36 Vuotnabađa joatkkaskuvla 37 Vågsfjorda joatkkaskuvla , Heggen 38 Kongsbakkena joatkkaskuvla 39 Sállira joatkkaskuvla 40 Nordreisa joatkkaskuvla 41 Ráissa joatkkaskuvla 42 Gárgána joatkkaskuvla 43 Rå joatkkaskuvla 44 Sáččá joatkkaskuvla 45 Vuotnasiidda joatkkaskuvla 46 Skiervvá joatkkaskuvla 47 Vågsfjorda joatkkaskuvla , Skániin 48 Stangnesa joatkkaskuvla 49 Sálašvákki joatkkaskuvla 50 Romssa maritiibma skuvla 51 Sosiála medisiinnalaš ásahusaid skuvla
Postboks 293 Ringv .	Postboks 293 Ringv .
4 Laskenv .	4 Laskenv .
3 Gisundveien 9 Postboks 250	3 Gisundveien 9 Postboks 250
Elevplasser 646 397 654 392 508 646 469 343 240 250 168 294 111 105 652 508 396	Elevplasser 646 397 654 392 508 646 469 343 240 250 168 294 111 105 652 508 396
Web-adresse www.bardufoss.vgs.no www.breivang.vgs.no www.breivika.vgs.no www.finnfjordbotn.vgs.no www.heggen.vgs.no www.kongsbakken.vgs.no www.kvaloya.vgs.no www.nordreisa.vgs.no www.nordkjosbotn.vgs.no www.ra.vgs.no www.senja.vgs.no www.sjovegan.vgs.no www.skjervoy.vgs.no www.skanland.vgs.no www.stangnes.vgs.no www.tromsdalen.vgs.no www .	Web-adresse www.bardufoss.vgs.no www.breivang.vgs.no www.breivika.vgs.no www.finnfjordbotn.vgs.no www.heggen.vgs.no www.kongsbakken.vgs.no www.kvaloya.vgs.no www.nordreisa.vgs.no www.nordkjosbotn.vgs.no www.ra.vgs.no www.senja.vgs.no www.sjovegan.vgs.no www.skjervoy.vgs.no www.skanland.vgs.no www.stangnes.vgs.no www.tromsdalen.vgs.no www .
tos-mar.vgs.no www.smi-skolen.vgs.no	tos-mar.vgs.no www.smi-skolen.vgs.no
innvik Finnvik Lanes Lanes	innvik Finnvik Lanes Lanes
Finnvik	Finnvik
Burfjord	Burfjord
Burfjord Burfjord 25 !	Burfjord Burfjord 25 !
Tromsø	Romsa
22	22
Skibotn Skibotn Skibotn	Skibotn Skibotn Skibotn
Olderdalen Olderdalen Olderdalen Lyngseidet 24 Lyngseidet Lyngseidet	Olderdalen Olderdalen Olderdalen Lyngseidet 24 Lyngseidet Lyngseidet
Skaland Skaland	Skaland Skaland
Skaland	Skaland
40 41	40 41
Storslett-Sørkjosen 20	Storslett-Sørkjosen 20
Storslett-Sørkjosen Storslett-Sørkjosen	Storslett-Sørkjosen Storslett-Sørkjosen
2 km	2 km
21	21
Skjervøy Skjervøy 46	Skjervøy Skjervøy 46
Hansnes Hansnes 6	Hansnes Hansnes 6
Skjervøy	Skjervøy
1	1
Hansnes	Hansnes
26	26
Tromsdalen Tromsdalen	Tromsdalen Tromsdalen
Store Grindøya	Store Grindøya
3	3
7	7
49	49
Store Grindøya Store Grindøya	Store Grindøya Store Grindøya
55 53 2	55 53 2
Håkøy	Håkøy
50 38	50 38
Lunheim Lunheim	Lunheim Lunheim
Lunheim	Lunheim
Åsgård Åsgård 30	Åsgård Åsgård 30
roken Kroken 4	roken Kroken 4
Kroken	Kroken
Skattøra	Skattøra
Åsgård	Åsgård
Håkøy Håkøy	Håkøy Håkøy
Skattøra Skattøra	Skattøra Skattøra
Langnes	Langnes
Hamna	Hamna
32 31 27 51 29 Hå et 1 35 Langnes Håpet Langnes 34 Håpet	32 31 27 51 29 Hå et 1 35 Langnes Håpet Langnes 34 Håpet
39	39
Hamna Hamna	Hamna Hamna
valøysletta Kvaløysletta Kvaløysletta 5 Selnes Selnes	valøysletta Kvaløysletta Kvaløysletta 5 Selnes Selnes
Selnes	Selnes
Bjørnebekken Bjørnebekken	Bjørnebekken Bjørnebekken
Bjørnebekken	Bjørnebekken
Lanes	Lanes
Gryllefjord Gryllefjord Gryllefjord	Gryllefjord Gryllefjord Gryllefjord
Hatteng	Hatteng
44	44
Finnsnes 28	Finnsnes 28
Storsteinnes Storsteinnes Storsteinnes	Storsteinnes Storsteinnes Storsteinnes
11	11
12	12
36	36
Vangsvik Sørreisa Vangsvik Sørreisa !	Vangsvik Sørreisa Vangsvik Sørreisa !
Sørreisa 13 !	Sørreisa 13 !
Bardufoss Bardufoss BrøstadbotnBardufoss	Bardufoss Bardufoss BrøstadbotnBardufoss
Hatteng !	Hatteng !
Hatteng !	Hatteng !
23 !	23 !
42	42
48 37 52 15 54	48 37 52 15 54
FINLAND	SUOPMA
Sjøvegan Setermoen Setermoen	Sjøvegan Setermoen Setermoen
Sjøvegan 45 9 SjøveganSetermoen	Sjøvegan 45 9 SjøveganSetermoen
10	10
Borkenes Borkenes 14	Borkenes Borkenes 14
Borkenes 18 43	Borkenes 18 43
Harstad	Hárštá
8	8
33	33
Nergårdshavn Nergårdshavn Nergårdshavn !	Nergårdshavn Nergårdshavn Nergårdshavn !
Hamnvik Hamnvik	Hamnvik Hamnvik
Tennevoll Hamnvik 17 Tennevoll Tennevoll Årstein Årstein Årstein !	Tennevoll Hamnvik 17 Tennevoll Tennevoll Årstein Årstein Årstein !
19	19
SVERIGE	RUOŦŦA
Evenskjer Evenskjer	Evenskjer Evenskjer
47 Evenskjer 16	47 Evenskjer 16
NORDLAND	NORDLÁNDA
5 10 20	5 10 20
30 40	30 40
km km	km km
50 km	50 km
Fylkesvåpenet er uttrykk for det kommunale selvstyre og brukes som kjennetegn for fylkeskommunens administrasjon .	Fylkkagovastat árbevieruiguin Fylkkagovastat ovddasta suohkaniid iešmearrideami ja lea fylkkasuohkana hálddahusa dovdomearka .
Troms ’ våpen er en griff i gull på rød bunn .	Romssa fylkka govastat lea griffa mii lea gollejuvvon rukses vuđđui .
Griffen er et fabeldyr , halvt løve og halvt ørn .	Griffa lea máinnassivdnádus , lahkkái ledjon ja lahkkái goaskin .
Dette ble i gamle tider brukt som merke av Bjarkøyætten , som på 1200- og 1300-tallet var blant Norges rikeste og mektigste slekter .	Dolin Bjareaju sohka geavahii dan dovddaldahkanis , dat lei 1200- ja 1300-logus Norgga riggámus ja fámoleamos sogaid searvvis .
Baron Bjarne Erlingssøn av Bjarkøy , som døde i 1313 , førte griff som våpen .	Báron Bjarne Erlingssøn Bjarkeajus gii jámii 1313 , geavahii griffa dovdomearkan .
Hans godsområder omfatter sannsynligvis store deler av det som i dag er Troms fylke , derfor ble hans våpen foreslått som fylkesvåpen .	Su opmodatviidodahkii gulle jáhkkimis dálá Romssa fylkka stuorra oasit man dihtii su govastat árvaluvvui fylkka govastahkan .
Griffen symboliserer ørnens mot og løvens styrke .	Griffa govvida goaskima roahkkatvuođa ja ledjona fámuid .
LÆREPLAN I FORDYPNING I SAMISK	SÁMEGIELA ČIEKŊUDEAPMI - OAHPPOPLÁNA
Formål med faget	Fága ulbmil
Fordypning i samisk bygger på det samme faglige grunnlaget og det samme verdigrunnlaget som samiskfaget .	Sámegiela čiekŋudeapmi lea huksejuvvon seamma fágalaš vuođu ja seamma árvovuođu ala go sámegielfága .
Opplæringen skal legge til rette for faglig fordypning og bidra til identitetsutvikling , videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i samisk og motivere til kommunikasjon og samarbeid på tvers av språkgrenser innenfor Sápmi .	Oahpahus galgá láhčit dilálašvuođaid fágalaš čiekŋudeapmái ja leat veahkkin ovdánahttit identitehta , ainovdánahttit gielalaš ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa sámegielas ja movttiidahttit gulahallat ja ovttasbargat rastá giellarájiid Sámis .
Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer , innsikt i eget språk og forståelse for at språk blir brukt forskjellig i ulike sammenhenger .	Dát mearkkaša hálddašit giela iešguđetlágan arenain , dovdat iežas giela ja ipmirdit ahte giella adno iešguđetládje iešguđetlágan dilálašvuođain .
Gjennom forståelse for hvordan endringer i samfunnet påvirker samisk , skal fordypningsfaget stimulere til engasjement for språk og språkrøkt og bidra til større motivasjon og selvtillit til aktiv språkbruk .	Ipmárdusa bokte das movt servodatnuppástusat váikkuhit sámegillii , galgá čiekŋudanfága arvvosmahttit beroštumi gillii ja gielladikšumii ja movttiidahttit ja addit oahppái eambbo iešluohttámuša geavahit giela aktiivvalaččat .
En bred språklig og kulturell kompetanse kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til å møte andre innenfor og utenfor egen kultur med åpenhet , toleranse og respekt .	Viiddis gielalaš ja kultuvrralaš gelbbolašvuohta sáhttá váikkuhit dasa ahte oahppit buorebut máhttet servvoštallat sihke iežas ja eará kultuvrra olbmuiguin rabasvuođain , gierdilvuođain ja árvvusatnimiin .
Å kunne forstå andres budskap og å kunne formidle egne meninger er en vesentlig del av den enkeltes språkkompetanse .	Ipmirdit earáid ságaid ja máhttit ovdanbuktit iežas oaiviliid lea deaŧalaš oassi ovttaskas olbmo giellagelbbolašvuođas .
I det moderne samfunnet er det nødvendig å kunne forholde seg til ulike medier og sammensatte tekster av ulike elementer som skrift , lyd og bilde og samtidig se sammenhenger mellom språk og tradisjonskunnskap .	Ođđaáigásaš servodagas lea dárbbašlaš máhttit hálddašit iešguđet mediaid ja teavsttaid main leat ollu iešguđetlágan oasit biddjon oktii , nugo čála , jietna ja govva ja seammás oaidnit oktavuođaid giela ja árbemáhtu gaskkas .
Fordypning i samisk skal være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier .	Sámegiela čiekŋudeapmi galgá leat njálmmálaš ja čálalaš gulahallama arenan iešguđet mediaid geavahemiin .
Fordypning i samisk skal videreutvikle elevenes muntlige og skriftlige ferdigheter , motivere til lesing og tekstproduksjon og til praktisk og kreativ bruk av språket i et flerspråklig samfunn .	Sámegiela čiekŋudeapmi galgá ainovdánahttit ohppiid njálmmálaš ja čálalaš gálggaid , movttiidahttit lohkat ja buvttadit teavsttaid ja geavatlaččat ja hutkkálaččat geavahit giela máŋggagielalaš servodagas .
Arbeid med ulike tekster og ulike måter å kommunisere på , skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning , estetisk sans og evne til å orientere seg i en moderne medievirkelighet .	Bargu iešguđetlágan teavsttaiguin ja iešguđetlágan gulahallanvugiiguin galgá ovddidit kritihkalaš jurddašeami , estehtalaš dovdaga ja návcca dádjadit ođđaáigásaš mediaduohtavuođas .
Faget skal fremme innsikt i og kritisk vurdering av egen språkutvikling og gjøre elevene til bevisste deltakere i egen læringsprosess .	Fága galgá ovddidit ipmárdusa ja kritihkalaš árvvoštallama iežas giellaovdáneamis ja dahkat ohppiid diđolaš oasseváldin iežaset oahppanproseassas .
Hovedområder i faget	Fága váldooasit
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor .	Fága lea juhkkojuvvon váldoosiide maidda leat hábmejuvvon gelbbolašvuođamihttomearit .
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng .	Váldooasit dievasmahttet nuppit nuppiid ja fertejit gehččojuvvot oktavuohtan .
Oversikt over hovedområder :	Bajilgovva váldoosiin :
Årstrinn Hovedområder	Jahkeceahkki Váldooasit
8.-10 .	8.-10 .
Utforsking av språket i bruk Språk og kommunikasjon	Guorahallat giela geavahusas Giella ja gulahallan
Utforsking av språket i bruk	Guorahallat giela geavahusas
Hovedområdet utforsking av språket i bruk dreier seg om forholdet mellom språket som system og språket i bruk .	Váldosuorgi guorahallat giela geavahusas válddaha oktavuođa gaskkal giellavuogádaga ja giellageavahusa .
I hovedområdet inngår utforsking av samisk språk der sentrale elementer er egen språkbruk , nåtidsspråk og hvordan språkbruk er situasjons- og kontekstavhengig .	Váldosuorgái gullá guorahallat sámegiela , mas guovddáš oasit leat iežas giellageavaheapmi , dálá áiggi giella ja movt giella geavahuvvo iešguđet dilálašvuođain ja konteavsttain .
Det dreier seg også om komparative blikk på språk , hvordan samisk endrer seg over tid og hvordan medier påvirker samisk .	Dása gullá maid geahččat gielaid komparatiiva čalmmiiguin , movt sámegiella nuppástuvvá áiggi mielde ja movt mediat váikkuhit sámegiela .
Oversetting og tolking mellom samisk og andre språk inngår i hovedområdet .	Jorgaleapmi ja dulkon gaskkal sámegiela ja eará gielaid gullá maid váldosuorgái .
Språk og kommunikasjon	Giella ja gulahallan
Hovedområdet språk og kommunikasjon dreier seg om å videreutvikle muntlig og skriftlig kommunikasjon , lese- og skrivekompetanse .	Váldosuorgi giella ja gulahallan galgá ainovdánahttit njálmmálaš ja čálalaš gulahallama , lohkan- ja čállingelbbolašvuođa .
Sentralt i hovedområdet er å forstå , vurdere og reflektere over muntlige og skriftlige uttrykksformer og selv lage og fremføre ulike typer tekster .	Váldosuorggi guovddážis lea ipmirdit , árvvoštallat ja smiehttat njálmmálaš ja čálalaš ovdanbuktinhámiid ja ieš ráhkadit ja ovdanbuktit iešguđetlágan teavsttaid .
I dette inngår sammensatte tekster der lyd , skrift og bilder samlet skaper en helhetlig mening .	Dat sisttisdoallá máŋggabealat teavsttaid main jietna , čála ja govat ovttas duddjojit ollislaš oaivila .
I hovedområdet inngår uttrykksformer som bøker , teater , film , aviser , musikkvideoer og nye digitale uttrykksformer .	Váldosuorgái gullet ovdanbuktinhámit nugo girjjit , teáhter , filmmat , aviissat , musihkkavideot ja ođđa digitála ovdanbuktinhámit .
Timetall i faget	Fága diibmolohku
Timetall oppgitt i 60-minutters enheter :	Diibmolohku lea almmuhuvvon 60-minuvtta ovttadahkan .
UNGDOMSTRINNET	NUORAIDCEAHKKI
8.-10. årstrinn : 227 timer	8.-10. jahkecehkiin : 227 diimmu
Grunnleggende ferdigheter i faget	Vuođđogálggat fágas
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen .	Vuođđogálggat leat integrerejuvvon gelbbolašvuođamihttomeriide gos dat leat mielde ovdánahttime fágagelbbolašvuođa ja leat maid oassin das .
I fordypning i samisk forstås grunnleggende ferdigheter slik :	Sámegiela čiekŋudeamis ipmirduvvojit vuođđogálggat ná :
Det å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i fordypning i samisk blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter .	Máhttit njálmmálaččat ovdanbuktit sámegiela čiekŋudeamis mearkkaša máhttit guldalit , hupmat ja árvvoštallat ságastallamiid osiid máŋggabealat ságastallandilálašvuođas .
Å kunne uttrykke seg skriftlig i samisk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike sjangere og innenfor mange tekstformer .	Hupman ja guldaleapmi leat olmmošlaš vuođđodoaimmat mat ovdánit systemáhtalaš oahpahemiin iešguđetlágan njálmmálaš šáŋraid ja doaimmaid bokte .
Skriftligheten i samfunnet er økende , ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer , og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større .	Máhttit čálalaččat ovdanbuktit sámegiela čiekŋudeamis mearkkaša máhttit ovdanbuktit jurdagiiddis iešguđetlágan šáŋrain ja ollu teakstahámiid siskkobealde .
Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på , men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære .	Čálalašvuohta servodagas lassána , earenoamážit digitála gulahallanvugiid ovdáneami geažil . Gáibádus hálddašit čálalaš ovdanbuktima iešguđet šáŋrain lea sturron .
Å kunne lese i samisk fordypning er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse , utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster .	Máhttit lohkat sámegiela čiekŋudeamis lea oassi praktihkalaš giellagelbbolašvuođas ja mielddisbuktá ahte máhttá lohkat ipmárdusain , guorahallat ja smiehttat ain eanet gáibideaddji teavsttaid .
Lesing utvikler kulturforståelse og gir erfaringer og mulighet til å forstå seg selv og samfunnet .	Lohkan ovdánahttá kulturipmárdusa ja addá vásáhusaid ja vejolašvuođa ipmirdit iežas ja servodaga .
Å kunne regne i samisk fordypning innebærer generell begrepsutvikling , resonnement og problemløsning .	Máhttit rehkenastit sámegiela čiekŋudeamis mearkkaša oppalaš doabaovdánahttin , resoneren ja váttisvuođaid čoavdin .
Det gjelder forståelse for form , system og komposisjon .	Dat sisttisdoallá ipmárdusa hámis , vuogádagas ja komposišuvnnas .
For å forstå sammensatte tekster og sakprosa , er det viktig å arbeide med grafiske framstillinger , tabeller og statistikk .	Ipmirdandihte máŋggabealat teavsttaid ja áššeprosa lea deaŧalaš bargat gráfalaš ovdanbuktimiiguin , tabeallaiguin ja statistihkain .
Å kunne bruke digitale verktøy i samisk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk .	Máhttit geavahit digitála reaidduid sámegiela čiekŋudeamis lea dárbbašlaš jus galgá hálddašit máŋggabealat teakstahámiid ja ovdanbuktimiid .
Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen , i produksjon og komponering og i redigering av tekster .	Dát rahpá ođđa oahppanarenaid ja addá ođđa vejolašvuođaid lohkan- ja čállinoahpahusas , teavsttaid ráhkadeamis , komponeremis ja divodeamis .
I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš ovdánahttit kritihkalaš árvvoštallandáiddu ja diđolaš gáldogeavaheami .
Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner .	Digitála reaidduid geavaheapmi sáhttá maid doarjut ja ovdánahttit ohppiid gulahallangálggaid ja ovdanbuktimiid .
Kompetansemål i faget Etter 10. årstrinn	Gelbbolašvuođamihttomearit 10. jahkeceahki maŋŋel
Utforsking av språket i bruk	Guorahallat giela geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
planlegge , gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker samisk og hvordan språket brukes ulikt av ulike aldersgrupper	plánet , čađahit ja ovdandivvut iskkadeami das movt mánát ja nuorat geavahit sámegiela ja movt iešguđet ahkejoavkkut geavahit giela iešguđetládje
utforske hvordan teknologi og endringer i samfunnet påvirker samisk og bruken av språket og drøfte tradisjonskunnskapens betydning i dagens samfunn	suokkardit movt teknologiija ja servodatnuppástusat váikkuhit sámegiela ja giela geavahusa ja ságaskuššat árbemáhtu mearkkašumi dálá servodagas
presentere ordspråk og billedlige uttrykk på samisk og sammenlikne med andre språk , og samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter	ovdandivvut sátnevádjasiid ja gielalaš govahallamiid sámegillii ja buohtastahttit eará gielaiguin , ja ságastallat movt dákkár dajaldagat sáhttet ovddastit iešguđet jurddašanvugiid
sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig samisk med talemålet og presentere resultatet av sammenlikningen	buohtastahttit čálalaš sámegiela sániid ja grammáhtalaš hámiid hupmangielain ja ovdandivvut buohtastahttima bohtosiid
eksperimentere med tolking og oversettelse mellom samisk og andre språk og samtale om hvordan mening endres i forhold til ordvalg og kontekst	geahččaladdat dulkomiin ja jorgalemiin sámegiela ja eará gielaid gaskkas ja ságastallat movt oaivil rievdá sátneválljema ja konteavstta dáfus
eksperimentere med ulike muntlige og skriftlige uttrykksformer i ulike sjangere	geahččaladdat iešguđetlágan njálmmálaš ja čálalaš ovdanbuktinhámiiguin iešguđet šáŋrain
presentere et utvalg av ord og uttrykk som er like og forskjellige i de samiske språkene	ovdandivvut dihto meari sániid ja dajaldagaid mat leat ovttaláganat ja iešguđetláganat iešguđet sámegielain
dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforsking av språket i bruk	dokumenteret ja árvvoštallat iežas ovdáneami bargguin guorahallat giela geavahusas
Språk og kommunikasjon	Giella ja gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese og presentere et utvalg selvvalgte tekster	lohkat ja ovdandivvut dihto meari iežasválljen teavsttaid
formidle egne opplevelser av film , teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler	gaskkustit iežas filbma- , teáhter- ja musihkkamuosáhusaid ja árvvoštallat váikkuhangaskaomiid geavaheami
formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier	gaskkustit ja kommenteret mediaáššiid iežasválljen mediain ja ráhkadit iežas áššiid iešguđetlágan mediaide
framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres tekster	ovdanbuktit prográmma mii lea ovttastuvvon iešguđetlágan ovdanbuktinhámiiguin iežas dahje earáid teavsttaid vuođul
utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy	digitála reaidduid bokte ráhkadit ja ovdandivvut máŋggabealat teavsttaid maid vuolggan leat girječálli barggut
sammenlikne og vurdere nettsteder på samisk med hensyn til flerspråklighet , bruksmåter , informasjonsverdi og design	buohtastahttit ja árvvoštallat sámegiel neahttasajiid máŋggagielalašvuođa , geavahanvugiid , diehtoávkki ja designa dáfus
vurdere bruk av kilder med hensyn til innhold , opphavsrett og personvern	árvvoštallat gáldogeavaheami sisdoalu , dahkkivuoigatvuođa ja persovdnagáhttema dáfus
dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med tekster	dokumenteret ja árvvoštallat iežas ovdáneami teakstabargguin
Vurdering i faget	Árvvoštallan fágas
Bestemmelser for sluttvurdering :	Loahppaárvvoštallama mearrádusat :
Standpunktvurdering	Oppalašárvosáni árvvoštallan
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Vuohki
10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter .	10. jahkeceahkki Oahppit galget oažžut ovtta oppalašárvosáni .
Eksamen for elever	Eksámen - oahppit
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Vuohki
10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen .	10. jahkeceahkki Oahppit sáhttet vuorbáduvvot njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Eksamen for privatister	Eksámen - privatisttat
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Vuohki
10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnopplæringen for voksne .	10. jahkeceahkki Geahča rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpahusa gustovaš ortnega .
De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven .	Árvvoštallama oppalaš mearrádusat leat oahpahuslága láhkaásahusas .
--- 3	--- 4
LÆREPLAN I SAMISK SOM ANDRESPRÅK , SAMISK 2 OG SAMISK 3	SÁMEGIELLA NUBBINGIELLAN , SÁMEGIELLA 2 JA SÁMEGIELLA 3 - OAHPPOPLÁNA
Samene er ett folk selv om de bor i forskjellige land , og det samiske språket forener samene på tvers av riksgrensene .	Fága ulbmil Sámit leat okta álbmot vaikko orrot iešguđet riikkas , ja giella čatná sámiid oktii riikarájiid rastá .
Det samiske språket er en viktig kulturbærer og inneholder felles verdier , erfaringer og kunnskaper .	Sámegiella lea nanu sámi kulturguoddi ja sisttisdoallá oktasaš árvvuid , vásáhusaid ja máhtu .
Samisk er et offisielt språk i Norge , Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner .	Sámegiella lea almmolaš giella Norggas , Ruoŧas ja Suomas ja lea ulbmil ahte sámegiella galgá bisuhuvvot ja ainovdánahttot boahtte buolvvaide .
Samtidig er samisk er et minoritetsspråk i Norge , Sverige , Finland og Russland og språksituasjon og vilkårene for samisk språk er ikke er lik i de ulike områdene i Sápmi / Sábme / Saepmie .	Seammás lea sámegiella unnitlogugiella Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas , ja gielladilli ja sámegiela eavttut eai leat ovttaláganat iešguđet guovlluin Sámis .
I noen samiske samfunn er samisk majoritetsspråket , mens i andre samiske samfunn er samisk et minoritetsspråk .	Muhtin sámi servodagain lea sámegiella eanetlogu giella , muhto eará sámi servodagain lea sámegiella unnitlogugiella .
Opplæring i samisk språk skal bidra til at barn og unge kan innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv , og hvor kulturforståelse , kommunikasjon , danning og identitetsutvikling blir sentrale elementer i opplæringen .	Oahpahus sámegielas galgá leat mielde lahttudit mánáid ja nuoraid sámi kultuvrii ja servodateallimii , ja kulturipmárdus , gulahallan , oahppahábmen ja identitehtaovdánahttin leat guovddážis oahpaheamis .
En opplæring som fremmer positive holdninger til det samiske språket , og som tar hensyn til det språk- og kulturmangfoldet som elevene erfarer , vil gi elevene flerspråklig og flerkulturell kompetanse .	Oahpahus mii ovddida positiivvalaš guottuid sámegillii ja mii vuhtiiváldá dan máŋggalágan giella- ja kulturvalljivuođa maid sámi oahppit vásihit , addá ohppiide máŋggagielalaš ja - kultuvrralaš gelbbolašvuođa .
Gode kunnskaper i samisk språk er en viktig forutsetning for deltakelse i samisk samfunnsliv og arbeidsliv og gir valgmuligheter når det gjelder utdanning , arbeid og livslang læring .	Buorre sámegielgelbbolašvuohta lea deaŧalaš eaktu dasa ahte oassálastit sámi servodat- ja bargoeallimis ja addá vejolašvuođaid válljet oahpu ja barggu ja maid eallinagioahppama .
Faget samisk som andrespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes funksjonelle tospråklighet , og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper , motivasjon og trygghet til å velge samisk som kommunikasjonsspråk .	Fága sámegiella nubbingiellan galgá ovttas dárogielfágain bidjat vuođu ohppiid doaibmi guovttegielalašvuođa ovdánahttimii , ja leat mielde addime ovttaskas oahppái máhtu , movtta ja oadjebasvuođa válljet sámegiela gulahallangiellan .
Gjennom å ivareta sentrale verdier i samisk kultur kan faget også gi retning til hvordan samiske verdier kan tilpasses og videreutvikles til nye situasjoner og til en tid i stadig forandring .	Deattuhettiin sámi kultuvrra guovddáš árvvuid , sáhttá fága maid čujuhit mainnalágiin sámi árvvuid sáhttá heivehit ja ainovdánahttit ođđa dilálašvuođaide ja rievdi áigái .
Kunnskap om andre urfolk og kulturer kan bidra til økt forståelse og respekt for andre , men også til bedre å forstå egen kultur .	Diehtu eará eamiálbmogiid ja kultuvrraid birra váikkuha dasa ahte olmmoš buorebut ipmirda ja árvvusatná earáid , ja maid dasa ahte buorebut ipmirda iežas kultuvrra .
Språkbeherskelse og språkforståelse utvikles gjennom aktiv bruk av språket .	Giellamáhttu ja giellaipmárdus ovdána aktiivvalaš giellageavahemiin .
Den kommunikative og menneskelige samhandlingen er derfor sentral i faget og gjennom opplevelse og deltakelse kan elevenes muntlige språk utvikles .	Dan dihte lea gulahallan ja olmmošlaš ovttasdoaibman guovddážis fágas ja muosáhusaiguin ja oassálastimiin ovdána oahppi njálmmálaš giella .
Faget skal stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning , og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner .	Fága galgá movttiidahttit oahppi ovdánahttit buriid oahppanstrategiijaid ja kritihkalaš jurddašeami , ja movttiidahttit oahppi lohkan- ja čállinhálu ja buriid lohkan- ja čállindábiid ovdánahttit .
Gjennom møte med samisk litteratur og ulike samiske språk og dialekter vil elevene kunne utvide sin forståelse for det språklige og kulturelle mangfoldet i samiske samfunn .	Sámi girjjálašvuhtii ja iešguđet sámegielaide ja suopmaniidda oahpásnuhttin viiddida ohppiid iežaset ipmárdusa giella- ja kulturvalljivuođas sámi servodagain .
Elever med samisk som andrespråk stiller med ulike forutsetninger .	Ohppiin geain lea sámegiella nubbingiellan , eai leat seammalágan eavttut go oahpahallet giela .
Noen har samisk-språklige arenaer i nærmiljøet hvor samisk høres , mens andre har liten kontakt med språket utenom opplæringssituasjonen .	Muhtimiin leat sámegielarenat lagasbirrasis , muhto earát eai gula sámegiela earret go oahpahusas .
For at elevene skal kunne utvikle sin samiske språkkompetanse på best mulig måte , er det viktig at elevene kan bruke forskjellige språklige arenaer .	Vai oahppit ovdánahttet sámegielgelbbolašvuođa buoremus lági mielde , de lea deaŧalaš ahte oahppit besset geavahit iešguđetlágan giellaarenaid .
Faget samisk som andrespråk kan også være et redskapsfag til andre fag slik at språkopplæringen kan styrkes .	Sámegiella nubbingiellanfága sáhttá maid geavahuvvot reaidun eará fágaide vai nanne giellaoahpaheami .
I tillegg har fagene samisk og norsk mange felleselementer og det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom disse to fagene .	Dasa lassin leat sámegiel- ja dárogielfágas ollu oktasašoasit ja danne lea lagas ovttasbargu dan guovtti fága gaskka deaŧalaš .
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor .	Fága váldooasitFága lea juhkkojuvvon váldoosiide maidda leat hábmejuvvon gelbbolašvuođamihttomearit .
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng .	Váldooasit dievasmahttet nuppit nuppiid ja fertejit gehččojuvvot oktavuohtan .
Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring .	Fága lea oktasašfága , mii gullá buot joatkkaoahpahusa oahppoprográmmaide .
Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene .	Oahpahusa galgá danin heivehit sierra oahppoprográmmaide vai dat livččii ohppiide nu relevánta go vejolaš .
Planen er inndelt i 10 nivåer .	Plána lea juhkkojuvvon 10 dássái .
Kompetansemål for hvert av hovedområdene er med i alle 10 nivå .	Buot 10 dásis leat juohke váldooasi gullevaš gelbbolašvuođamihttomearit .
Oversikt over hovedområder :	Bajilgovva váldoosiin :
Nivå Hovedområder	Dássi Váldooasit
1.- 10 .	1.- 10 .
Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Bevissthet om språk og kultur	Njálmmálaš gulahallan Čálalaš gulahallan Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
I hovedområdet muntlig kommunikasjon står det å kunne lytte og tale sentralt .	Njálmmálaš gulahallan váldooasis lea guldaleapmi ja hupman guovddážis .
Å snakke samisk betyr å kommunisere muntlig i aktiv deltakelse sammen med andre .	Sámegiela hupmat máksá gulahallat njálmmálaččat go oassálastá aktiivvalaččat earáiguin .
Dette utvikles gjennom lek , opplevelse , læring , tenking , formidling og samhandling .	Dát ovdána stoagadettiin , muosáhettiin , oahpadettiin , jurddašettiin , ovdanbuvttidettiin ja ovttastaladettiin earáiguin .
Det å utforske og utvikle repertoaret av språklige roller , lære nye ord og begrep gjør eleven i stand til selv å formulere muntlig tekst og uttrykke egne meninger og vurderinger .	Suokkardit ja ovdánahttit gielalaš rollaid repertoara , oahppat ođđa sániid ja doahpagiid dahká ahte oahppi sáhttá ieš sátnádit njálmmálaš teavstta ja albmanahttit iežas oaiviliid ja árvvoštallamiid .
Ved å ta i bruk nye og ulike medier , økes det språklige repertoaret på tvers av fag og emner .	Go váldá atnui ođđa ja iešguđetlágan mediaid , de lassánit gielalaš hivvodagat fágaid ja fáttáid rastá .
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Dette hovedområdet dreier seg om skriftlig kommunikasjon , det vil si å lese og skrive på samisk .	Dán váldooasis lea sáhka čálalaš gulahallamis , dat mearkkaša lohkat ja čállit sámegillii .
Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp .	Lohkan ja čállin leat buohtalas proseassat ovttaskas oahppi oahppamis .
Det dreier seg om å utvikle evnen til å oppfatte og finne mening i tekster skrevet på samisk , og selv kunne utforme skriftlige tekster på samisk .	Lea sáhka das ahte ovdánahttit gálgga ipmirdit ja gávdnat oaivila sámegillii čállon teavsttain , ja ieš máhttit hábmet čálalaš teavsttaid sámegillii .
Å møte ulike tekster , gir fordypning og innsikt som danner grunnlag for å utvikle nye tanker samt evne til å reflektere over , tolke og vurdere tekstene .	Deaivvadit iešguđetlágan teavsttaiguin addá čiekŋudeami ja ipmárdusa mii lea vuođđun ovdánahttit ođđa jurdagiid ja gálgga reflekteredit , dulkot ja árvvoštallat teavsttaid .
Lesing og lytting er nøkkelen til nye opplevelser , utvidet ordforråd og gir godt grunnlag for egen produksjon av tekst .	Lohkan ja guldaleapmi lea čoavdda ođđa muosáhusaide , viiddit sátneriggodahkii ja addá buori vuođu iežas teakstačállimii .
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
I dette hovedområdet dreier det seg om å se sammenhengen mellom språk og kultur .	Dán váldooasis lea sáhka das ahte oaidnit čanastaga gaskkal giela ja kultuvrra .
Overføring av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon er sentralt .	Árbevirolaš máhtu fievrredeapmi buolvvas bulvii lea deaŧalaš .
Den samiske fortellertradisjonen , joik , sanger og salmer , diidat / dijda og ordspråk , skjønnlitteratur , bilde , film og teater er kulturelementer som formidler kunnskaper og verdier .	Sámi máinnasteapmi , luođit , lávlagat ja sálmmat , diiddat ja sátnevádjasat , čáppagirjjálašvuohta , govva , filbma ja teáhter leat oasit kultuvrras mat gaskkustit máhtu ja árvvuid .
Hovedområdet omfatter kunnskap om samisk språk- og litteraturhistorie og kunnskap om samiske språk og dialekter .	Váldooassái gullá máhttu sámi giella- ja girjjálašvuođahistorjjá ja sámegielaid ja suopmaniid birra .
Kulturell kompetanse innebærer å ha kunnskap om , og respekt for kulturelle likheter og ulikheter i og mellom samiske samfunn .	Kultuvrralaš gelbbolašvuohta lea diehtit ja árvvus atnit kultuvrralaš ovttaláganvuođaid ja erohusaid sámi servodagain ja daid gaskkas .
Kompetansemål etter nivåinndeling	Gelbbolašvuođamihttomearit dásiide juhkkojuvvon
Planen for faget samisk som andrespråk er bygd opp med kompetansemål på 10 nivåer .	Sámegiella nubbingiellan oahppoplána lea huksejuvvon nu ahte leat gelbbolašvuođamihttomearit mat leat juhkkojuvvon 10 dássái .
De ulike nivåene bygger på hverandre .	Iešguđet dássi hukse ovddit dásiid ala .
Elevene kan velge mellom to alternativer , det vil si samisk 2 eller samisk 3 for måloppnåelse på 10. årstrinn , på Vg 3 for studieforberedende utdanningsprogram og på Vg 2 for yrkesfaglige utdanningsprogram .	Oahppit sáhttet válljet guovtti molssaeavttu gaskkas , sámegiella 2 dahje sámegiella 3 mihttomearijoksama 10. jahkeceahkis , Jo 3 studerenráhkanahtti oahppoprográmmain ja Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmain .
Samisk 2	Sámegiella 2
Dette er et alternativ for elever som kan noe samisk men som ikke behersker språket .	Dát molssaeaktu lea jurddašuvvon ohppiide geat ipmirdit veahá sámegiela , muhto eai hálddaš giela .
I samisk 2 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7 etter 10. årstrinn .	Sii geat válljejit sámegiella 2 , galget maŋŋel 10. jahkeceahki leat olahan 1.-7. dási gelbbolašvuođamihttomeriid .
Etter Vg 3 på studieforberedende utdanningsprogram skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-10 .	Maŋŋel Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmas galget oahppit leat olahan 1.-10. dási gelbbolašvuođamihttomeriid .
Elever som fullfører alle 10 nivå , vil kunne oppnå en språkkompetanse i samisk som gjør dem i stand til å bruke språket skriftlig og muntlig , og de vil ha mulighet til å fortsette med studier på høyere nivå der opplæringsspråk er samisk .	Oahppit geat čađahit visot 10 dási , sáhttet olahit čálalaš ja njálmmálaš sámegielgelbbolašvuođa , ja sis lea vejolašvuohta joatkit studeret alitoahpus gos sámegiella lea oahpahangiellan .
Samisk 3	Sámegiella 3
Dette er et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de begynner med opplæring i samisk , og derfor vil ha nytte av å bruke mer tid på hvert nivå .	Dát molssaeaktu lea jurddašuvvon ohppiide geat eai máhte veaháge sámegiela go álget sámegieloahpahusain , ja danin soitet dárbbašit guhkit áiggi čađahit juohke dási .
I samisk 3 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-4 etter 10. årstrinn .	Sii geat válljejit sámegiella 3 , galget maŋŋel 10. jahkeceahki leat olahan 1.-4. dási gelbbolašvuođamihttomeriid .
Etter Vg 3 på studieforberedende utdanningsprogram skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7 .	Maŋŋel Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmas galget oahppit leat olahan 1.-7. dási gelbbolašvuođamihttomeriid .
Det er anledning for elevene å velge å bli vurdert etter kompetansekrav enten etter samisk 2 eller samisk 3 .	Ohppiin lea vejolaš válljet sihtet go árvvoštallojuvvot ahte leat joksan sámegiella 2 gelbbolašvuođamihttomeriid vai sámegiella 3 gelbbolašvuođamihttomeriid .
Skolen må gjøre elevene oppmerksom på denne mulighet slik at elevene kan motiveres til å ta sluttvurdering etter samisk 2 .	Skuvla galgá ohppiide fuomášuhttit dán vejolašvuođa ja movttiidahttit válljet sámegiel 2 loahppaárvvoštallama .
Elevene må avgjøre dette senest på begynnelsen av 10. årstrinn .	Oahppit fertejit maŋemus lihtus válljet molssaeavttu 10. jahkeceahki álggus .
Det 13-årige skoleløpet Trinn Kompetansekrav samisk 2 Kompetansekrav samisk 3	13-jagi skuvlavázzin Ceahkki Gelbbolašvuođa-mihttomearit sámegiella 2 Gelbbolašvuođa-mihttomearit sámegiella 3
Grunnskole Etter 10. årstrinn Nivå 1-7 Nivå 1-4	Vuođđoskuvla Maŋŋel 10. jahkeceahki Dássi 1-7 Dássi 1-4
Studieforberedende utdanningsprogram Etter Vg 1 Nivå 1-8 Nivå 1-5	Studeren-ráhkkanahtti oahppoprográmmat Maŋŋel Jo 1 Dássi 1-8 Dássi 1-5
Etter Vg 2 Nivå 1-9 Nivå 1-6	Maŋŋel Jo 2 Dássi 1-9 Dássi 1-6
Etter Vg 3 Nivå 1-10 Nivå 1-7	Maŋŋel Jo 3 Dássi 1-10 Dássi 1-7
Yrkesfaglige utdanningsprogram Etter Vg 2 Nivå 1-8-* Nivå 1-5	Fidnofágalaš oahppoprográmmat Maŋŋel Jo 2 Dássi 1-8-* Dássi 1-5
Etter påbygging til generell studiekompetanse Nivå 1-10 Nivå 1-7	Maŋŋel lasáhusa oppalaš studeren-gelbbolašvuhtii Dássi 1-10 Dássi 1-7
* På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg1og Vg 2 være mindre enn på Vg 1 studieforberedende utdanningsprogram .	* Fidnofágalaš oahppoprográmmain lea Jo 1 ja Jo 2 diibmolohku unnit go Jo 1 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmain .
Kompetansemål merket med stjerne * på nivå 8 vil ikke gjelde for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram .	Gelbbolašvuođamihttomearit mat leat merkejuvvon násttiin * 8. dásis , eai gusto fidnofágalaš oahppoprográmmaid ohppiide .
Timetall i faget	Fága diibmolohku
Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter :	Diibmolohku lea almmuhuvvon 60-minuvtta ovttadahkan .
BARNETRINNET	MÁNÁIDCEAHKKI
1.–7. årstrinn : 570 timer	1.-7. jahkecehkiin : 570 diimmu
UNGDOMSTRINNET	NUORAIDCEAHKKI
8.–10. årstrinn :	8.-10 jahkecehkiin :
Alternativ 1 : 279 timer , gjelder for elever som ikke velger fremmedspråk / språklig fordypning	Molssaeaktu 1 : 279 diimmu , gusto ohppiide geat eai vállje vierisgiela / gielalaš čiekŋudeami
Alternativ 2 : 222 timer , gjelder for elever som velger fremmedspråk / språklig fordypning	Molssaeaktu 2 : 222 diimmu , gusto ohppiide geat válljejit vierisgiela / gielalaš čiekŋudeami
STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM	STUDERENRÁHKKANAHTTI OAHPPOPROGRÁMMAT
Vg1 : 103 timer	Jo1 : 103 diimmu
Vg2 : 103 timer	Jo2 : 103 diimmu
Vg3 : 103 timer	Jo3 : 103 diimmu
YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM	FIDNOFÁGALAŠ OAHPPOPROGRÁMMAT
Vg1 : 45 timer	Jo 1 : 45 diimmu
Vg2 : 45 timer	Jo 2 : 45 diimmu
PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM	LASÁHUS OPPALAŠ STUDERENGELBBOLAŠVUHTII FIDNOFÁGALAŠ OAHPPOPROGRÁMMAIN
Vg3 : 219 timer	Jo3 : 219 diimmu
Grunnleggende ferdigheter i faget	Vuođđogálggat fágas
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen .	Vuođđogálggat leat integrerejuvvon gelbbolašvuođamihttomeriide gos dat leat mielde ovdánahttime fágagelbbolašvuođa ja leat maid oassin das .
I samisk som andrespråk forstås grunnleggende ferdigheter slik :	Sámegiella nubbingielas ipmirduvvojit vuođđogálggat ná :
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samisk som andrespråk er sentralt i utvikling av samisk språkkompetanse .	Máhttit njálmmálaččat ja čálalaččat ovdanbuktit sámegiella nubbingiellanfágas lea guovddážis sámegielgelbbolašvuođa ovdánahttimis .
Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger .	Dát gálggat leat deaŧalaš reaiddut giellabarggus go galgá ipmirdit ja geavahit giela ain eanet iešguđetlágan ja gáibideaddji oktavuođain .
Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og kunne tale og å kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon .	Njálmmálaš gálggaide gullá sihke máhttit guldalit ja máhttit hupmat ja máhttit árvvoštallat ságastallamiid osiid máŋggabealat ságastallandilálašvuođas .
Systematisk opplæring gjennom ulike muntlige aktiviteter , bidrar til utvikling av muntlige ferdigheter .	Systemáhtalaš oahpahus iešguđetlágan njálmmálaš doaimmaiguin , lea mielde ovdánahttime njálmmálaš gálggaid .
Skriving er og en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på . Det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære .	Čállin lea vuohki ovdánahttit ja struktureret fuomášumiid ja jurdagiid ja lea maid gulahallanmálle ja oahppanvuohki .
Å kunne lese i samisk som andrespråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse , utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster .	Máhttit lohkat sámegiella nubbingiellanfágas lea oassi praktihkalaš giellagelbbolašvuođas ja mielddisbuktá ahte máhttá lohkat ipmárdusain , diđoštit ja reflekteret ain eanet gáibideaddji teavsttaid .
Å utvikle leseferdighet i samisk som andrespråk kan bidra til å styrke leseferdigheten generelt .	Lohkangálgga ovdánahttin sámegiella nubbingielas nanne maid lohkangálgga oppalaččat .
Å kunne regne i samisk som andrespråk innebærer generell begrepsutvikling , resonnement og problemløsning .	Máhttit rehkenastit sámegiella nubbingiellanfágas lea ovdánahttit doahpagiid , resonerema ja váttisvuođaid čoavdima .
Å forstå størrelser , mengder , beregninger og målinger utgjør også en del av språkkompetansen .	Ipmirdit sturrodagaid , hivvodagaid , meroštallamiid ja mihtidemiid lea maid oassi giellagelbbolašvuođas .
Å kunne bruke digitale verktøy i samisk som andrespråk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk .	Máhttit geavahit digitála reaidduid lea dárbbašlaš sámegiella nubbingiellanfágas vai sáhttá hálddašit ođđa teakstahámiid ja ovdanbuktimiid .
Digital ferdighet åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen , i produksjon , komponering og redigering av tekster .	Digitála gálga rahpá ođđa oahppanarenaid ja addá ođđa vejolašvuođaid lohkan- ja čállinoahpahusas , teavsttaid ráhkadeamis , komponeremis ja divodeamis .
I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš ovdánahttit kritihkalaš árvvoštallangálgga ja gáldogeavaheami .
Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner .	Digitála reaidduid geavaheapmi sáhttá doarjut ja ovdánahttit ohppiid gulahallangálggaid ja ovdanbuktimiid .
Kompetansemål i faget Etter nivå 1	Gelbbolašvuođamihttomearit 1. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lytte , leke og eksperimentere med samiske språklyder	guldalit , stoahkat ja geahččaladdat sámegiela giellajienaiguin
utforske og eksperimentere med ord , lyder , rim og regler	suokkardallat ja geahččaladdat sániiguin , jienaiguin , riimmaiguin ja hoahkamiiguin
hilse , takke og presentere seg selv på samisk	dearvvahit , giitit ja muitalit gii son lea sámegillii
gjenkjenne enkle ord , navn , begrep og korte setninger knyttet til dagligdagse situasjoner	dovdat álkis , árgabeaivválaš dili sániid , namaid , doahpagiid ja oanehis cealkagiid
sette sammen enkle ord til korte setninger	bidjat oktii álkis sániid oanehis cealkkan
telle fra 1-20 på samisk , og bruke tallene i kommunikasjon	lohkat sámegillii 1-20 rádjái , ja geavahit loguid gulahallamis
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke bokstaver og eksperimentere med samiske ord	geavahit sámi bustávaid ja geahččaladdat sámegiel sániiguin
gjenkjenne samiske bokstaver	dovdat sámi bustávaid
lese og gjenkjenne korte ord	lohkat ja dovdat oanehis sániid
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
samtale om samisk språk og om situasjoner der det kan være nyttig å kunne samisk	ságastallat sámegiela birra ja dan birra goas lea ávkkálaš máhttit sámegiela
oppleve og gjenkjenne språket gjennom joik , sanger , salmer , enkle fortellinger , eventyr , bilder , spill , tv-program og digitale verktøy	muosáhit ja dovdat giela luđiid , lávlagiid , sálmmaid , álkis muitalusaid , máidnasiid , govaid , spealuid , tv-prográmmaid ja digitála reaidduid bokte
Etter nivå 2	Gelbbolašvuođamihttomearit 2. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
leke og eksperimentere med språklyder og arbeide med uttale og intonasjon	stoahkat , geahččaladdat ja bargat jietnademiin ja intonašuvnnain
lytte og forstå enkle samtaler og enkle fortellinger	guldalit ja ipmirdit álkis ságastallamiid ja muitalusaid
fortelle noe om seg selv og andre på samisk	muitalit juoidá iežas ja earáid birra sámegillii
delta i enkle dagligdagse dialoger hvor man bruker enkle muntlige fraser for å forstå og for å bli forstått	oassálastit álkis beaivválaš ságastallamis mas geavaha álkis dadjanmálliid nu ahte ipmirda earáid ja ieš ipmirduvvo
samtale om tekst og bilde med enkle uttrykk	ságastallat teavstta ja gova birra álkis dajaldagaiguin
telle på samisk fra 1 til 100 , og bruke tallene i kommunikasjon	lohkat sámegillii 1-100 rádjái ja geavahit loguid gulahallamis
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese og skrive ord fra dagliglivet	lohkat ja čállit álkis árgabeaisániid
gjenkjenne ord og uttrykk fra tekster	dovdat sániid ja dajaldagaid čállagiin
skrive beskjeder , ord og korte setninger	čállit diđožiid , sániid ja oanehis cealkagiid
bruke digitale verktøy i skriftlig arbeid	geavahit digitála reaidduid čállimis
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lytte til og delta i framføring av joik , sanger , salmer , rim , regler og dikt	guldalit ja oassálastit juoigamis , lávlla- ja sálbmalávlumis , riibmemis , hoahkamis ja divttaid ovdanbuktimis
bruke betegnelser på ukedager , måneder og de åtte årstider	geavahit vahkkobeivviid , mánuid ja dan gávcci jahkodaga namahusaid
samtale om hvilke samiske ord de allerede kan og i hvilke situasjoner de bruker samisk	ságastallat makkár sámegielsániid máhttá ja makkár dilálašvuođain geavaha sámegiela
bruke samiske benevnelser for klær og fortelle om likheter og forskjeller på kofter fra forskjellige områder i Sápmi / Sábme / Saepmie	geavahit sámegiel bivttasnamahusaid ja muitalit iešguđetguovllu sámigávttiid ovttaláganvuođaid ja erohusaid
Etter nivå 3	Gelbbolašvuođamihttomearit 3. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
presentere seg selv og fortelle om sin familie og slekt	presenteret iežas ja muitalit iežas bearraša ja fulkkiid birra
forstå og formidle enkle beskjeder , spørsmål og informasjon på samisk	ipmirdit ja muitalit álkis diđožiid , jearaldagaid ja dieđuid sámegillii
lytte til og forstå samtaler , historier og fortellinger	guldalit ja ipmirdit ságastallamiid , dáhpáhusaid ja muitalusaid
delta i samtaler om dagligdagse situasjoner	oassálastit ságastallamiin árgabeaivválaš diliid birra
gi uttrykk for opplevelser og erfaringer	albmanahttit muosáhusaid ja vásáhusaid
bruke tall til å angi priser , mengder og størrelser	geavahit loguid go čilge hattiid , hivvodagaid ja sturrodagaid
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjengi det samiske alfabetet og uttale samiske språklyder	lohkat maŋŋálagaid sámi alfabehta ja dadjat sámi jietnadagaid
lese og forstå beskjeder og korte tekster	lohkat ja ipmirdit diđožiid ja oanehis teavsttaid
skrive meldinger og tekster om dagligdagse situasjoner	čállit beaivválaš dili birra dieđuid ja teavsttaid
bruke ordbøker og annet oppslagsverk , digitale verktøy og andre hjelpemidler i egen språklæring	geavahit sátnegirjjiid , diehtobuktosiid , digitála reaidduid ja eará veahkkeneavvuid iežas giellaoahpahallamis
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
beskrive eget arbeid med å lære samisk og samtale om hvordan man lærer nye ord	válddahit iežas sámegiela oahpahallama ja ságastallat movt oahppat ođđa sániid
utforske likheter og forskjeller mellom samisk og andre språk	suokkardallat ovttaláganvuođaid ja erohusaid sámegielas ja eará gielain
samtale om eget møte med samisk barnelitteratur og samiske TV-programmer	ságastallat iežas vásáhusaid sámi mánáidgirjjálašvuođas ja sámi tv-prográmmain
bruke begrep om mat , råvarer og matlaging og samtale om samisk mat	geavahit biepmu , biebmogálvvuid ja biebmoráhkadeami doahpagiid ja ságastit sámi borramušaid birra
bruke begrep om himmelretninger og samtale om samiske stjernebilder	geavahit almmiguovllu doahpagiid ja ságastallat sámi nástegovaid birra
Etter nivå 4	Gelbbolašvuođamihttomearit 4. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lytte , forstå og kunne føre enkle samtaler	guldalit , ipmirdit ja máhttit ságastallat álkis ságastallamiid
bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner	geavahit sátnehivvodaga mii dárbbašuvvo árgabeaivválaš dilis
bruke tall til å angi tid og datoer	geavahit loguid áiggi ja dáhtoniid muitaleamis
delta i samtaler om praktisk arbeid i og utenfor skole	oassálastit ságastallamis geavatlaš bargguid birra skuvllas ja olggobealde skuvlla
delta i samtaler om egne opplevelser og erfaringer	oassálastit ságastallamis iežas muosáhusaid ja vásáhusaid birra
uttrykke seg gjennom drama , rollespill og improvisasjon	ovdanbuktit drámáin , rollaneavttašemiin ja improviseremiin
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese tekster i ulike sjangere og bruke opplevelser som inspirasjon i eget arbeid	lohkat iešguđetlágan šáŋra teavsttaid ja geavahit muosáhusaid fuomášupmin iežas barggus
skrive tekster som forteller , beskriver eller formidler inntrykk	čállit teavsttaid mat muitalit , válddahallet dahje almmuhit čálli áddejumiid
fremføre egne tekster for andre	ovdanbuktit iežas teavsttaid earáide
bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster	geavahit digitála reaidduid dieđuid ohcamis ja reaidun teavsttaid ráhkadit
bruke trykte og digitale ordbøker og oppslagsverk	geavahit deaddiluvvon ja digitála sátnegirjjiid ja diehtobuktosiid
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
delta i ulike aktiviteter hvor samisk blir brukt og lage og presentere fortellinger ut fra dette	oassálastit iešguđetlágan doaimmain main sámegiella geavahuvvo ja ráhkadit ja ovdandivvut muitalusaid dan birra
oppleve og fortelle fra drama og teateroppsettinger	muosáhit ja muitalit drámá- ja teáhterčájáhusain
bruke naturbetegnelser og samiske stedsnavn	geavahit luonddunamahusaid ja sámi báikenamaid
bruke egne erfaringer og tekster som beskriver to- og flerspråklighet som utgangspunkt for samtale	geavahit iežas vásáhusaid ja teavsttaid mat muitalit guovtte- ja máŋggakultuvrralašvuođa birra vuolggasadjin ságastallamii
delta i samtaler om samiske tradisjonelle næringer	oassálastit ságastallamis sámi árbevirolaš ealáhusaid birra
Etter nivå 5	Gelbbolašvuođamihttomearit 5. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lytte til andres fremføringer , stille spørsmål og uttrykke egne tanker og meninger	guldalit earáid ovdanbuktimiid , jearahallat ja albmanahttit iežas jurdagiid ja oaiviliid
bruke språket aktivt i ulike språksituasjoner og i ulike sammenhenger og aktiviteter	geavahit giela aktiivvalaččat iešguđetlágan gielladilálašvuođain ja iešguđetlágan oktavuođain ja doaimmain
samtale om aktuelle hendelser og saker	ságastallat áigeguovdilis dáhpáhusaid ja áššiid birra
forstå og bruke tall i praktiske situasjoner	ipmirdit ja geavahit loguid geavatlaš dilálašvuođain
oversette enkle tekster muntlig	jorgalit njálmmálaččat álkis teavsttaid
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese og skrive tekster i ulike sjangrer	lohkat ja čállit iešguđetlágan šáŋra teavsttaid
skrive og presentere erfaringer fra filmopplevelser og litteraturlesning	čállit ja ovdandivvut vásáhusaid filbmageahččamis ja girjjálašvuođalohkamis
lage fortellinger ved å kombinere tekst og bilde og ved å bruke digitale verktøy	ráhkadit muitalusaid main ovttastahttá teavstta ja gova ja main geavaha digitála reaidduid
bruke begreper fra grammatikk og tekstbygging til hjelp i eget arbeid	geavahit giellaoahpa ja teakstahuksema doahpagiid veahkkin iežas barggus
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke termer knyttet til tradisjonelt arbeid og næringer	geavahit árbevirolaš barggu ja ealáhusaid tearpmaid
samtale om innhold og uttrykksmåter i samiske kunstarter	ságastallat sámi dáiddašlájaid sisdoalu ja ovdanbuktinvugiid birra
gjøre rede for samiske medier	selvehit sámi mediaid
lese tekster fra andre urfolk og kulturer og fortelle om sine leseopplevelser	lohkat eará kultuvrraid ja eará eamiálbmogiid teavsttaid ja muitalit iežas lohkanmuosáhusaid birra
bruke begrep som beskriver vær , værtegn , snø og føre	geavahit doahpagiid mat čilgejit dálkki , dálkemearkkaid , muohttaga ja siivvu
Etter nivå 6	Gelbbolašvuođamihttomearit 6. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lytte , forstå og delta i spontane samtaler	guldalit , ipmirdit ja oassálastit spontánalaš ságastallamiin
presentere fra tverrfaglige temaer	ovdandivvut fágaidrasttideaddji fáttáid birra
fortelle om hendelser og historier	muitalit dáhpáhusaid ja muitalusaid birra
samtale om kjente og aktuelle temaer	ságastallat oahpes ja áigeguovdilis fáttáid birra
beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner	máhttit beaivválaš dili sániid
bruke begreper som hører til samisk telle- og regnemåte	geavahit doahpagiid mat gullet sámegiela lohkan- ja rehkenastinvuohkái
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese et variert utvalg av tekster	lohkat vissis meari iešguđetlágan teavsttaid
skrive fortellende og beskrivende tekster	čállit muitaleaddji ja válddahalli teavsttaid
vurdere egne og andres tekster	árvvoštallat iežas ja earáid teavsttaid
drøfte tekster fra forskjellige informasjonskilder	ságaskuššat teavsttaid iešguđetlágan diehtojuohkingálduin
bruke digitale verktøy i egen språklæring	geavahit digitála reaidduid iežas giellaoahppamis
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
samtale om begrepet flerspråklighet og fortelle om fordeler ved å være flerspråklig	ságastallat máŋggagielalašvuođa doahpaga birra ja muitalit makkár ovdamunit leat go lea máŋggagielalaš
fortelle om særtrekk ved andre samiske språk	muitalit eará sámegielaid iešvuođaid birra
gjøre rede for samiske institusjoner og organisasjoner	selvehit sámi organisašuvnnaid ja institušuvnnaid
lese og presentere litteratur om og av andre urfolk og kulturer	lohkat ja ovdandivvut eará eamiálbmogiid ja eará kultuvrraid girjjálašvuođas
Etter nivå 7	Gelbbolašvuođamihttomearit 7. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
forstå innholdet i fortellinger og beskrivelser	ipmirdit muitalusaid ja válddahallamiid sisdoalu
lytte og forstå hovedinnholdet av lengre muntlige fremstillinger	guldalit ja ipmirdit guhkit njálmmálaš ovdanbuktimiid váldosisdoalu
uttrykke egne erfaringer og argumentere for egne meninger	albmanahttit iežas vásáhusaid ja ákkastallat iežas oaiviliid
samtale om litteratur og bruke sentrale begreper	ságastallat girjjálašvuođas ja geavahit guovddáš doahpagiid
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
produsere egne tekster til ulike formål og bruke forskjellige virkemidler i arbeid med tekster	buvttadit iešguđetlágan áigumušaide teavsttaid ja geavahit iešguđetlágan váikkuhangaskaomiid teakstabarggus
anvende de viktigste rettskrivningsreglene	geavahit deaŧaleamos riektačállinnjuolggadusaid
bruke grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging	geavahit giellaoahpa ja teakstahuksema vuođđodoahpagiid
lese tekster av ulik lengde og ulike sjangere både originale og oversatte	lohkat iešguđet guhkkosaš iešguđetlágan šáŋra teavsttaid , sihke originála ja jorgaluvvon čállosiid
bruke digitale verktøy til arbeid med egne tekster	geavahit digitála reaidduid iežas teakstabarggus
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
beskrive hvordan språk varierer etter situasjon , tid og sted	válddahit movt giella rievddada dili , áiggi ja báikki mielde
fortelle om noen særtrekk ved samiske dialekter og sosiolekter	muitalit muhtun iešvuođaid sámegiela suopmaniin ja sosioleavttain
beskrive likheter og forskjeller mellom samisk og andre språk og bruke grammatiske begrep	válddahit sámegiela ja eará gielaid ovttaláganvuođaid ja erohusaid ja geavahit grammatihkalaš doahpagiid
samtale om og uttrykke estetiske opplevelser ved kunst og duodji	ságastallat ja albmanahttit estehtalaš muosáhusaid birra dáidaga ja duoji geahčadeamis
gjøre rede for samisk litteratur og kjente forfattere i fortid og nåtid	selvehit sámi girjjálašvuođa ja dovddus čálliid birra ovdalaš ja dálá áiggis
Etter nivå 8	Gelbbolašvuođamihttomearit 8. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
vurdere hensiktsmessige strategier for å lære seg nye ord og uttrykk	árvvoštallat ávkkálaš strategiijaid movt oahppat ođđa sániid ja dajaldagaid
mestre ulike muntlige framføringsformer	hálddašit iešguđetlágan njálmmálaš ovdanbuktinvugiid
bruke språket i ulike situasjoner i stadig større grad og ta i bruk nye ord og uttrykk	geavahit giela eanet ja eanet iešguđetlágan dilálašvuođain ja atnigoahtit ođđa sániid ja dajaldagaid
innlede og lede en diskusjon	álggahit ja jođihit digaštallamiid
gjøre intervju og referere	jearahallat ja refereret
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese og presentere fra ulike fagtekster	lohkat ja ovdandivvut iešguđetlágan fágateavsttain
skrive tekster og bruke ulike kilder og virkemidler	čállit teavsttaid geavahettiin iešguđetlágan gálduid ja váikkuhangaskaomiid
videreformidle informasjon fra ulike kilder og medier	viidásit fievrredit dieđuid iešguđetlágan gálduin ja mediain
bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster	geavahit digitála reaidduid iežas teavsttaid ovdanbuktimis ja almmuheamis
lese og kommentere et utvalg av tekster , tolke og reflektere over innhold , form , formål og tema*	lohkat vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , ovdanbuktit jurdagiid , dulkot ja reflekteret sisdoalu , hámi , ulbmila ja temá birra*
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for hvordan samisk språk forandrer seg ved internasjonalisering og påvirkning fra andre språk	selvehit movt sámegiella rievdá internašunaliseremiin ja eará gielaid váikkuhemiin
gjøre rede for hvordan nye termer oppstår eller blir laget	selvehit movt ođđa tearpmat šaddet dahje ráhkaduvvojit
samtale om arbeidsliv og yrker	ságastallat bargoeallima ja fidnuid birra
diskutere nyheter og aktuelle hendelser	digaštallat ođđasiid ja áigeguovdilis dáhpáhusaid
utforske og gjøre rede for samiske fortellertradisjoner	suokkardit ja čilget sámi muitalanárbevieruid birra
kommunisere om sentrale hendelser i språkområdets historie*	gulahallat guovddáš dáhpáhusaid birra mat gullet giellaguovllu historjái *
gjøre rede for samisk litteraturhistorie*	selvehit sámegiela girjjálašvuođahistorjjá *
Etter nivå 9	Gelbbolašvuođamihttomearit 9. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
ta initiativ til å begynne , avslutte og holde en samtale i gang og anvende ulike strategier slik at kommunikasjonen skal fungere	ieš álggahit , joatkit ja loahpahit ságastallama , geavahit iešguđetlágan strategiijaid nu ahte gulahallan doaibmá
diskutere , argumentere og gi uttrykk for egne oppfatninger og synspunkter	digaštallat , ákkastallat ja albmanahttit iežas oaiviliid ja jurdagiid
beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære samisk	válddahit ja árvvoštallat iežas ovdáneami sámegiela oahpahallamis
identifisere språklige likheter og forskjeller mellom samisk og norsk	gávnnahit gielalaš erohusaid ja ovttaláganvuođaid sámegiela ja dárogiela huksehusain
gjøre rede for hvordan det muntlige språket avviker fra det skriftlige	muitalit movt njálmmálaš giella earrána čálalaš gielas
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese , tolke og reflektere over innhold , form og formål i et utvalg av nyere tekster	lohkat , dulkot ja reflekteret vissis meari ođđa teavsttaid sisdoalu , hámi ja ulbmila
produsere og fremføre egne tekster	buvttadit ja ovdanbuktit iežas teavsttaid
bruke ulike presentasjonsformer ved fremleggelse av eget arbeid	geavahit iešguđetlágan ovdanbuktinmálliid iežas barggu ovdanbuktimis
skrive skjønnlitterære og sakspregede tekster	čállit čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosateavsttaid
oversette tekster til samisk	jorgalit teavsttaid sámegillii
kommunisere via digitale medier	gulahallat digitála reaidduid bokte
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
drøfte forhold som påvirker språkbruk over tid	ságaskuššat mat váikkuhit giellageavaheami áiggi čađa
gjøre rede for det samiske språkets plass i den finskugriske språkfamilie	selvehit sámegiela sajádaga suoma-ugralaš giellajoavkkus
bruke medier i eget arbeid med språket	geavahit mediaid iežas giellabarggus
diskutere nyheter og aktuelle hendelser i Sápmi / Sábme / Saepmie	digaštallat ođđasiid ja áigeguovdilis dáhpáhusaid Sámis
drøfte unge menneskers levesett , omgangsformer , livssyn og verdier i dagens Sápmi / Sábme / Saepmie	ságaskuššat nuorra olbmuid eallinvuogi , ovttastallanmálliid , eallinoainnuid ja árvvuid dán áiggi Sámis
Etter nivå 10	Gelbbolašvuođamihttomearit 10. dási maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
beherske et bredt ordforråd og uttrykke seg muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte	hálddašit ollu sániid ja ovdanbuktit njálmmálaččat máŋggaládje ja heivvolaččat dilálašvuhtii
gjøre rede for hva som påvirker kommunikasjon og hvordan kunnskap om dette kan brukes i arbeid med språk og tekst	selvehit mii váikkuha gulahallama , ja movt dan máhtu sáhttá geavahit go bargá gielain ja teavsttain
vurdere og bruke ulike lyttestrategier tilpasset formål og situasjon	árvvoštallat ja geavahit iešguđetlágan guldalanstrategiijaid heivehuvvon ulbmiliidda ja dilálašvuođaide
gjøre rede for språklige likheter og forskjeller mellom samisk og norsk	selvehit gielalaš ovttaláganvuođaid ja erohusaid sámegielas ja dárogielas
strukturere språket til ulike behov	struktureret iežas giela iešguđet dárbbuide
referere fra taler og foredrag	refereret sártniid ja logaldallamiid
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
velge hensiktsmessige lesestrategier for å lese ulik type tekst	válljet buriid lohkanstrategiijaid iešguđetlágan teavsttaid lohkamii
lese , drøfte og sammenligne eldre og nyere samiske tekster	lohkat , ságaskuššat ja buohtastahttit boares ja ođđa sámegiel teavsttaid
presentere et skriftlig arbeid med utgangspunkt i litteraturfordypning	ovdandivvut čálalaš barggu man vuolggasadji lea girjjálašvuođa čiekŋudeapmi
vurdere eget skriftlig arbeid og egen utvikling i skriftlig kommunikasjon	árvvoštallat iežas čálalaš barggu ja iežas čálalaš gulahallama ovdáneami
bruke relevant terminologi for å beskrive språkets formverk og struktur	geavahit fágaiguoski terminologiija válddahaladettiin giela hámiid ja struktuvrra
bruke administrative begrep i kommunikasjon med offentlige institusjoner	geavahit hálddahuslaš doahpagiid gulahaladettiin almmolaš ásahusaiguin
bruke et utvalg av digitale og andre hjelpemidler på en selvstendig måte	geavahit iešheanalaččat máŋggalágan digitála reaidduid ja eará veahkkeneavvuid
Bevissthet om språk og kultur	Giella- ja kulturdiđolašvuohta
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
presentere og sammenligne et utvalg samisk litteratur med litteratur fra andre kulturer	ovdandivvut ja buohtastahttit vissis meari sámi ja eará kultuvrraid girjjálašvuođas
gjøre rede for hovedtrekk i samisk språkhistorie	selvehit sámegiela giellahistorjjá váldoosiid
forklare hvordan språk og kulturer i dagens Sápmi / Sábme / Saepmie møtes og brytes , og hvordan eget språk og kultur utvikles og endres i samspill med andre	čilget movt gielat ja kultuvrrat Sámis deaivvadit ja gilvalit ja movt iežas giella ja kultuvra váikkuhuvvo ja rievdá go lea oktavuohta earáiguin
gjøre rede for hovedtrekk i samisk mediehistorie	selvehit sámi mediahistorjjá váldoosiid
diskutere hvordan ulike medier fungerer som informasjonskilder og hvordan de påvirker vår kulturforståelse	digaštallat movt iešguđet mediat doibmet diehtojuohkingáldun ja movt dat váikkuhit min kulturipmárdussii
drøfte og presentere historiske og aktuelle hendelser i Sápmi / Sábme / Saepmie	ságaskuššat ja ovdandivvut historjjálaš ja áigeguovdilis dáhpáhusaid Sámis
Vurdering i faget	Árvvoštallan fágas
Bestemmelser for sluttvurdering :	Loahppaárvvoštallama mearrádusat :
Standpunktvurdering - samisk 2	Oppalašárvosáni árvvoštallan - sámegiella 2
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 2 skriftlig og én i samisk 2 muntlig .	10. jahkeceahkki Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 2 čálalaš ja ovtta sámegielas 2 njálmmálaš .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 2 skriftlig og én i samisk 2 muntlig .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 2 čálalaš ja ovtta sámegielas 2 njálmmálaš . Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 2 čálalaš ja ovtta sámegielas 2 njálmmálaš .
Der faget går over flere år , er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål .	Go fága bistá máŋga jagi , de bissu dušše joatkkaoahpahusa bajimus dási oppalašárvvoštallan gelbbolašvuođaduođaštusas dahje oahppoduođaštusas .
Standpunktvurdering - samisk 3	Oppalašárvosáni árvvoštallan - sámegiella 3
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 3 skriftlig og én i samisk 3 muntlig .	10. jahkeceahkki Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 3 čálalaš ja ovtta sámegielas 3 njálmmálaš .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 3 skriftlig og én i samisk 3 muntlig .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 3 čálalaš ja ovtta sámegielas 3 njálmmálaš . Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 3 čálalaš ja ovtta sámegielas 3 njálmmálaš .
Der faget går over flere år , er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål .	Go fága bistá máŋga jagi , de bissu dušše joatkkaoahpahusa bajimus dási oppalašárvvoštallan gelbbolašvuođaduođaštusas dahje oahppoduođaštusas .
Eksamen for elever – samisk 2	Eksámen sámegiella 2 - oahppit
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 2 .	10. jahkeceahkki Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 2 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 2 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 2 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elever kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 2 .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 2 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 2 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 2 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 2 .	Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 2 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 2 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 2 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Eksamen for elever – samisk 3	Eksámen sámegiella 3 - oahppit
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 3 .	10. jahkeceahkki Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 3 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 3 .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 3 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 3 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 3 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 3 .	Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 3 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 3 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 3 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Eksamen for privatister	Eksámen- privatisttat
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne .	10. jahkeceahkki Geahča rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpahusa gustovaš ortnega .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen i samisk 2 eller samisk 3 .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Privatisttat galget váldit sámegiella 2 dahje sámegiella 3 čálalaš ja njálmmálaš eksámeniid .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen i samisk 2 eller samisk 3 .	Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Privatisttat galget váldit sámegiella 2 dahje sámegiella 3 čálalaš ja njálmmálaš eksámeniid .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Eksamen for samisk 2 omfatter nivå 1-10 .	Sámegiella 2 eksámen fátmmasta 1.-10. dásiid .
Eksamen for samisk 3 på Vg 3 omfatter nivå 1-7 .	Sámegiella 3 eksámen fátmmasta 1.-7. dásiid .
De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven .	Árvvoštallama oppalaš mearrádusat leat oahpahuslága láhkaásahusas .
LÆREPLAN I SAMISK SOM FØRSTESPRÅK , SAMISK 1	SÁMEGIELLA VUOSTTAŠGIELLAN , SÁMEGIELLA 1 - OAHPPOPLÁNA
Formål for faget	Fága ulbmil
Samene er ett folk selv om de bor i forskjellige land , og språket forener samene på tvers av riksgrensene .	Sámit leat okta álbmot vaikko orrot iešguđet riikkas , ja giella čatná sámiid oktii riikarájiid rastá .
Det samiske språket er en viktig kulturbærer og inneholder felles verdier , erfaringer og kunnskaper .	Sámegiella lea nanu sámi kulturguoddi ja sisttisdoallá oktasaš árvvuid , vásáhusaid ja máhtu .
Samisk er et offisielt språk i Norge , Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner .	Sámegiella lea almmolaš giella Norggas , Ruoŧas ja Suomas ja lea ulbmil ahte sámegiella galgá bisuhuvvot ja ainovdánahttot boahtte buolvvaide .
Samtidig er samisk et minoritetsspråk i Norge , Sverige , Finland og Russland og språksituasjonen og vilkårene for samisk språk er ikke lik i de ulike områdene i Sápmi / Sábme / Saepmie .	Seammás lea sámegiella unnitlogugiella Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas , ja gielladilli ja sámegiela eavttut eai leat ovttaláganat iešguđet guovlluin Sámis .
I noen samiske samfunn er samisk majoritetsspråket , mens i andre samiske samfunn er samisk et minoritetsspråk .	Muhtin sámi servodagain lea sámegiella eanetlogu giella , muhto eará sámi servodagain lea sámegiella unnitlogugiella .
Opplæring i samisk språk skal bidra til at barn og unge kan innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv , der kulturforståelse , kommunikasjon , danning og identitetsutvikling blir sentrale elementer i opplæringen .	Oahpahus sámegielas galgá leat mielde lahttudit mánáid ja nuoraid sámi kultuvrii ja servodateallimii , ja kulturipmárdus , gulahallan , oahppahábmen ja identitehtaovdánahttin leat guovddážis oahpaheamis .
En opplæring som fremmer positive holdninger til det samiske språket , og som tar hensyn til det språk- og kulturmangfoldet som elevene erfarer , vil kunne gi elevene en flerspråklig og flerkulturell kompetanse og språklig selvtillit som grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring .	Oahpahus mii ovddida positiivvalaš guottuid sámegillii ja mii vuhtiiváldá dan máŋggalágan giella- ja kulturvalljivuođa maid sámi oahppit vásihit , addá ohppiide máŋggagielalaš ja - kultuvrralaš gelbbolašvuođa ja gielalaš iešluohttámuša ja vuođu aktiivvalaš servodatoassálastimii ja eallinagioahppamii .
Gode kunnskaper i samisk språk gir valgmuligheter når det gjelder utdanning og arbeid .	Buorre sámegielgelbbolašvuohta addá vejolašvuođaid válljet oahpu ja barggu .
Faget samisk som førstespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes tospråklighet , og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper , motivasjon og trygghet til å bevare , styrke og utvikle språket både muntlig og skriftlig .	Fága sámegiella vuosttašgiellan galgá ovttas dárogielfágain bidjat vuođu ohppiid guovttegielalašvuođa ovdánahttimii , ja leat mielde addime ovttaskas oahppái máhtu , movtta ja oadjebasvuođa seailluhit , nannet ja ovdánahttit gielas sihke njálmmálaččat ja čálalaččat .
Gjennom å ivareta sentrale verdier i samisk kultur kan faget også gi retning til hvordan samiske verdier kan tilpasses og videreutvikles til nye situasjoner og til en tid i stadig forandring .	Deattuhettiin sámi kultuvrra guovddáš árvvuid , sáhttá fága maid čujuhit mainnalágiin sámi árvvuid sáhttá heivehit ja ainovdánahttit ođđa dilálašvuođaide ja rievdi áigái .
Kunnskap om andre urfolk og kulturer kan bidra til økt forståelse og respekt for andre , men også til bedre å forstå egen kultur .	Diehtu eará eamiálbmogiid ja kultuvrraid birra váikkuha dasa ahte olmmoš buorebut ipmirda ja árvvusatná earáid , ja maid dasa ahte buorebut ipmirda iežas kultuvrra .
Elevene skal gis anledning til å erfare , skape , arbeide kreativt og utvikle sine estetiske sider gjennom aktivt bruk av språket .	Oahppit galget , aktiivvalaš giellageavaheami bokte beassat vásihit , hutkat ja bargat kreatiivvalaččat ja ovdánahttit iežaset estehtalaš beliid .
Faget skal utvikle den enkelte elevs språk-og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger og stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning .	Fága galgá ovdánahttit ovttaskas oahppi giella- ja teakstagelbbolašvuođa oahppi iežas návccaid vuođul ja movttiidahttit oahppi ovdánahttit buriid oahppanstrategiijaid ja kritihkalaš jurddašeami .
I tillegg skal faget motivere til utvikling av lese-og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner .	Dasa lassin galgá fága movttiidahttit oahppi lohkan- ja čállinhálu ja buriid lohkan- ja čállindábiid ovdánahttit .
Gjennom møte med samisk litteratur og ulike samiske språk- og dialekter vil elevene kunne utvide sin forståelse for det språklige og kulturelle mangfoldet i samiske samfunn .	Sámi girjjálašvuhtii ja iešguđet sámegielaide ja suopmaniidda oahpásnuhttin viiddida ohppiid iežaset ipmárdusa giella- ja kulturvalljivuođas sámi servodagain .
For at elevene skal kunne utvikle sin samiske språkkompetanse på best mulig måte , er det viktig at elevene kan bruke forskjellige språklige arenaer .	Vai oahppit galget buoremuslági mielde beassat ovdánahttit iežaset sámegielgelbbolašvuođa , de lea deaŧalaš ahte ohppiin lea vejolašvuohta geavahit iešguđet giellaarenaid .
Faget samisk som førstespråk kan også være et redskapsfag til andre fag .	Fága sámegiella vuosttašgiellan sáhttá maid leat reaidun eará fágaide .
Fagene samisk og norsk har mange felleselementer , og det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom disse to fagene .	Sámegiel- ja dárogielfágas leat ollu oktasašoasit ja danne lea lagas ovttasbargu dan guovtti fága gaskka deaŧalaš .
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor .	Fága váldooasitFága lea juhkkojuvvon váldoosiide maidda leat hábmejuvvon gelbbolašvuođamihttomearit .
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng .	Váldooasit dievasmahttet nuppit nuppiid ja fertejit gehččojuvvot oktavuohtan .
Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring .	Fága lea oktasašfága , mii gullá buot joatkkaoahpahusa oahppoprográmmaide .
Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene .	Oahpahusa galgá danin heivehit sierra oahppoprográmmaide vai dat livččii ohppiide nu relevánta go vejolaš .
Samisk som førstespråk har kompetansemål etter 2. , 4. , 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og i videregående skole etter Vg1 , Vg 2 og Vg 3 i studieforberedende utdanningsprogram .	Sámegiella vuosttašgiellanfágas leat gelbbolašvuođamihttomearit maŋŋel vuođđoskuvlla 2. , 4. , 7. ja 10. ceahki ja maŋŋel Jo1 , Jo 2 ja Jo 3 joatkkaoahpahusa studerenráhkkanahtti oahppoprográmmaid .
På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg 1 og Vg 2 være mindre enn på Vg 1 studieforberedende utdanningsprogram .	Fidnofágalaš oahppoprográmmain lea diibmolohku sámegielfágas Jo1:as ja Jo2:is unnit go Jo 1 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmas .
Kompetansemål merket med stjerne* på Vg 1 vil ikke gjelde for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram .	Gelbbolašvuođamihttomearit mat leat merkejuvvon násttiin* Jo1:as eai guoskka ohppiide geat čuvvot fidnofágalaš oahppoprográmmaid .
Oversikt over hovedområder :	Bajilgovva váldoosiin :
Årstrinn Hovedområder	Jahke-ceahkki Váldooasit
1. - 10 .	1-10 .
Vg 1 – Vg 3 Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Tradisjonell kunnskap Språket i bruk	Jo1-Jo 3 Njálmmálaš gulahallan Čálalaš gulahallan Árbevirolaš máhttu Giella geavahusas
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
I hovedområdet muntlig kommunikasjon står det å kunne lytte og tale sentralt .	Njálmmálaš gulahallan váldooasis lea guldaleapmi ja hupman guovddážis .
Å snakke samisk betyr å kommunisere muntlig i aktiv deltakelse på mange og forskjellige arenaer .	Sámegiela hupmat máksá gulahallat njálmmálaččat go oassálastá aktiivvalaččat earáiguin máŋgga ja iešguđetlágan arenain .
Dette utvikles gjennom lek , opplevelse , læring , fremførelse og samhandling med andre .	Dát ovdána stoagadettiin , muosáhettiin , oahpadettiin , ovdanbuvttidettiin ja ovttastaladettiin earáiguin .
Når man tar i bruk nye og forskjellige medier , øker det språklige repertoaret på tvers av fag og emner .	Go váldet atnui ođđa ja iešguđetlágan mediaid , de lassánit gielalaš hivvodagat fágaid ja fáttáid rastá .
I dette hovedområdet inngår også utvikling av kompetanse i tolking .	Dán váldooassái gullá maid ovdánahttit dulkongelbbolašvuođa .
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
I hovedområdet skriftlig kommunikasjon er lesing og skriving i fokus og det dreier seg om å forstå andres tekster og skriftlig kunne kommunisere med andre .	Čálalaš gulahallan váldooasis lea lohkan ja čállin guovddážis ja mearkkaša dan ahte ipmirdit earáid teavsttaid ja čálalaččat gulahallat earáiguin .
Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp .	Lohkan ja čállin leat buohtalas proseassat oahppamis .
Språkferdigheter og tekstforståelse utvikles gjennom lytting , lesing og skriving , og litteratur er en naturlig del av dette .	Sámegielmáhttu ja teakstaipmárdus ovdána guldalettiin , logadettiin ja čálidettiin , ja girjjálašvuohta lea lunddolaš oassi das .
Hovedområdet omfatter arbeid med forskjellige tekster , skriftlige , billed- og lydtekster .	Váldooassái gullá bargat iešguđetlágan teavsttaiguin , čálalaš , govva- ja jietnateavsttaiguin .
Det dreier seg om opplevelse , kritisk evaluering , tekstanalyse og forming av egen tekst .	Dás lea sáhka sihke muosáheamis , kritihkalaš árvvoštallamis , teakstaanalysas ja iežas teakstahábmemis .
Litteratur gir felles opplevelser som man kan snakke om og granske , og samtidig få informasjon om språk og kulturer .	Girjjálašvuohta addá oktasaš muosáhusaid maid birra ságastit ja maid suokkardit , ja seammás oažžut dieđuid gielaid ja kultuvrraid birra .
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
I hovedområdet tradisjonell kunnskap legges det vekt på å utvikle språket knyttet til tradisjonell bruk av begreper og uttrykksmåter .	Árbevirolaš máhttu váldooasis deattuhuvvo ovdánahttit giela mii guoská árbevirolaš doabageavaheapmái ja dadjanvugiide .
Overføring av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon er sentralt .	Árbevirolaš máhtu fievrredeapmi buolvvas bulvii lea guovddážis .
Den samiske fortellertradisjonen , joik , sanger og salmer , diiddat / dijda og ordspråk er en del av den tradisjonelle kunnskapen .	Sámi máinnasteapmi , luođit , lávlagat ja sálmmat , sátnevádjasat ja diiddat leat oasit árbevirolaš máhtus .
Hovedområdet omfatter også hvilke funksjoner verdier som slektstilhørighet , birgejupmi / bierggim / bïerkenidh og læring gjennom aktiv deltakelse har hatt og har , og hvordan disse tilpasses og videreutvikles .	Váldooassái gullá maid dat makkár doaimmat árvvuin nugo fuolkevuođagullevašvuohta , birgejupmi ja barggu čađa oahppan ledje ja leat dálá áiggis ja ovdalaš áiggis ja movt dát heivehuvvojit ja ainovdánahttojit .
Språket i bruk	Giella geavahusas
I hovedområdet språket i bruk dreier det seg om å få kjennskap til hvordan språk fungerer mennesker imellom .	Giella geavahusas váldooasis lea dan birra ahte oažžut máhtu das movt giella doaibmá olbmuid gaskkas .
Her inngår kunnskap om de samiske språkenes historie , form og struktur .	Dása gullá máhttit sámegielaid historjjá , hámi ja ráhkadusa .
Språkkunnskapen utvikles ved bruk av språket , og språkkompetansen styrker forståelsen for hvordan man lærer språk .	Giellamáhttu ovdána go geavaha giela , ja giellagelbbolašvuohta nanne ipmárdusa man vuogi mielde giela oahppá .
Timetall i faget	Fága diibmolohku
Timetall oppgitt i 60 minutters enheter	Diibmolohku lea almmuhuvvon 60-minuvtta ovttadahkan .
BARNETRINNET	MÁNÁIDCEAHKKI
1.–7. årstrinn : 916 timer	1.-7. jahkecehkiin : 916 diimmu
UNGDOMSTRINNET	NUORAIDCEAHKKI
8.–10. årstrinn :	8.-10 jahkecehkiin :
Alternativ 1 : 335 timer , gjelder for elever som ikke velger fremmedspråk / språklig fordypning	Molssaeaktu 1 : 335 diimmu , gusto ohppiide geat eai vállje vierisgiela / gielalaš čiekŋudeami
Alternativ 2 : 278 timer , gjelder for elever som velger fremmedspråk / språklig fordypning	Molssaeaktu 2 : 278 diimmu , gusto ohppiide geat válljejit vierisgiela / gielalaš čiekŋudeami
STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM	STUDERENRÁHKKANAHTTI OAHPPOPROGRÁMMAT
Vg1 : 103 timer	Jo1 : 103 diimmu
Vg2 : 103 timer	Jo2 : 103 diimmu
Vg3 : 103 timer	Jo3 : 103 diimmu
YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM :	FIDNOFÁGALAŠ OAHPPOPROGRÁMMAT
Vg1 : 45 timer	Jo1 : 45 diimmu
Vg2 : 45 timer	Jo2 : 45 diimmu
PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM :	LASÁHUS OPPALAŠ STUDERENGELBBOLAŠVUHTII FIDNOFÁGALAŠ OAHPPOPROGRÁMMAIN
Vg3 : 219 timer	Jo3 : 219 diimmu
Grunnleggende ferdigheter i faget	Vuođđogálggat fágas
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen .	Vuođđogálggat leat integrerejuvvon gelbbolašvuođamihttomeriide gos dat leat mielde ovdánahttime fágagelbbolašvuođa ja leat maid oassin das .
I samisk som førstespråk forstås grunnleggende ferdigheter slik :	Sámegiella vuosttašgielas ipmirduvvojit vuođđogálggat ná :
Å kunne uttrykke seg muntlig i samisk som førstespråk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær , arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv .	Máhttit njálmmálaččat ovdanbuktit fágas sámegiella vuosttašgiellan lea máhttit guldalit , hupmat ja árvvoštallat ságastallamiid osiid máŋggabealat ságastallandilálašvuođas , ja dan ferte máhttit go galgá gulahallat earáiguin sihke servvoštallamis , bargoeallimis ja almmolaš eallimis .
Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i faget samisk som førstespråk blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter .	Hupman ja guldaleapmi leat olmmošlaš vuođđodoaimmat mat fágas sámegiella vuosttašgiellan ovdánit systemáhtalaš oahpahemiin iešguđetlágan njálmmálaš šáŋraid ja doaimmaid bokte .
Å kunne uttrykke seg skriftlig i samisk som førstespråk er et ansvarsområde i faget , fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år .	Máhttit čálalaččat ovdanbuktit lea sámegiella vuosttašgiellanfága ovddasvástádus , álgočállinoahpahusa rájes ja miehtá 13 jagi .
Skriftligheten i samfunnet er økende , ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer .	Čálalašvuohta servodagas lassána , earenoamážit digitála gulahallanvugiid ovdáneami geažil .
Kravet til å mestre skriftlig framstilling på ulike områder har blitt større .	Gáibádus hálddašit čálalaš ovdanbuktima iešguđet surggiin lea sturron .
Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på , men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære .	Čállin lea vuohki ovdánahttit ja hábmet fuomášumiid ja jurdagiid , muhto maid gulahallanmálle ja oahppanvuohki .
Å kunne lese i samisk som førstespråk innebærer å utvikle avkodingsferdigheter og gradvis forbedre leseforståelsen .	Máhttit lohkat sámegiella vuosttašgiellanfágas lea ovdánahttit dekodengálggaid ja dađistaga buoridit lohkanipmárdusa .
Møte med tekster i ulike sjangere og med ulik vanskegrad vil bidra til å utvikle tekstkompetanse , og hensiktsmessige lesestrategier .	Lohkat iešguđetlágan šáŋraid teavsttaid iešguđet dásiin ovddida teakstaipmárdusa ja ávkkálaš lohkanstrategiijaid .
Leseforståelse er avhengig av kulturelle referanserammer , samtidig som lesingen utvikler kommunikative ferdigheter og kulturforståelse .	Kultuvrralaš referánsarámmat mearridit lohkanipmárdusa , seammás go lohkan ovdánahttá gulahallangálggaid ja kulturipmárdusa .
Å kunne regne i samisk som førstespråk er sammen med språkkompetanse en forutsetning for begrepsutvikling , logisk resonnement og problemløsing .	Máhttit rehkenastit sámegiella vuosttašgiellanfágas lea oktan giellagelbbolašvuođainvuođđun doabaovdánahttimii , logihkalaš jurddašeapmái ja váttisvuođaid čoavdimii .
De spesielle samiske måleenheter og regnemetoder er også en naturlig del av dette .	Lunddolaš oassin das leat maiddái sámi erenoamáš mihttoovttadagat ja rehkenastinvuogit .
I tillegg krever regneferdighet og språkkompetanse forståelse for form , system og komposisjon .	Dasa lassin rehkenastingálga ja giellagelbbolašvuohta gáibidit ipmárdusa hámis , vuogádagas ja komposišuvnnas .
Slik er grunnleggende regneferdigheter til hjelp for utvikling av faglig kompetanse i samisk .	Dán láhkái rehkenastingálga veahkeha ovdánahttit fágalaš gelbbolašvuođa sámegielas .
Å kunne bruke digitale verktøy i samisk som førstespråk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk .	Máhttit geavahit digitála reaidduid sámegiella vuosttašgiellanfágas lea dárbbašlaš vai sáhttá hálddašit ođđa teakstahámiid ja ovdanbuktimiid .
Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen , i produksjon , komponering og redigering av tekster .	Dát rahpá ođđa oahppanarenaid ja addá ođđa vejolašvuođaid lohkan- ja čállinoahpahusas , teavsttaid ráhkadeamis , komponeremis ja divodeamis .
I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš ovdánahttit kritihkalaš árvvoštallandáiddu ja gáldogeavaheami .
Digitale verktøy gir nye muligheter til å bruke tradisjonell samisk kunnskap og kan støtte og utvikle kommunikasjonsferdigheter og presentasjonsmåter .	Digitála reaiddut addet ođđa vejolašvuođaid geavahit sámi árbevirolaš máhtu ja sáhttet doarjut ja ovdánahttit gulahallangálggaid ja ovdanbuktinvugiid .
Kompetansemål i faget Etter 2. årstrinn	Gelbbolašvuođamihttomearit 2. jahkeceahki maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
leke og eksperimentere med språket ved å bruke rim , regler , rytme , lyder og ord	stoahkat ja geahččaladdat gielain riimmaid , hoahkamiid , ritmmaid , jienaid ja sániid geavahemiin
uttrykke og fortelle sammenhengende om egne følelser , opplevelser og meninger	albmanahttit ja muitalit njuovžilit dovdduidis , muosáhusaidis ja oaiviliiddis birra
samtale om bilder og tegneserier og selv fortelle med bilder	ságastallat govaid ja govvaráidduid birra , ja ieš muitalit govaiguin
lytte , gi ros og stille spørsmål når andre forteller og leser	guldalit , rámidit ja jearahallat go earát muitalit ja lohket
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjenkjenne språklyder og skrive små og store bokstaver	dovdát jietnadagaid ja čállit unna ja stuora bustávaid
samtale om hva ord , setning , punktum og spørsmålstegn er	ságastallat mii sátni , cealkka , čuokkis ja gažaldatmearka lea
dele ord i stavelser	juohkit sániid stávvaliid mielde
bruke bokstaver og eksperimentere med ord , i egen håndskrift og på tastatur	geavahit bustávaid ja geahččaladdat sániiguin , iežas giehtačállosiin ja dihtoriin
fortelle om retningsprinsippet og samtale om skrivemåter andre steder i verden	muitalit man guvlui mii lohkat ja čállit ja ságastallat čállinmálliid birra eará sajiin máilmmis
lage dikt og fremføre dem	hutkat divttaid ja ovdanbuktit daid
finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing	gávdnat čáppagirjjálašvuođa- ja fágagirjjiid girjerádjosis alcces lohkandihte
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
samtale om person og handling i samiske eventyr og fortellinger	ságastallat persovnna ja sisdoalu birra sámi máidnasiin ja muitalusain
bruke slektskapsbenevninger for nær slekt og fortelle hva gáibmi / gájmme betyr	gohčodit iežas lagas fulkkiid fuolkenamahusaiguin ja diehtit mii lea gáibmi
uttrykke seg gjennom dramatisering av sang , joik , regler og eventyr	ovdanbuktit dramatiseremiin lávlagiid , luđiid , hoahkamiid ja máidnasiid
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
samtale om hvordan nærmiljøet kan brukes ved læring av samiske ord og uttrykksmåter	ságastallat movt lagasbirrasa sáhttá geavahit sámegielsániid ja dadjanvugiid oahpahallamis
gjenkjenne noen dialektord i egen dialekt som er like eller forskjellige fra en annen dialekt	dovdát muhtin suopmansániid iežas suopmanis mat leat ovttaláganat dahje earaláganat go eará suopmanis
Etter 4. årstrinn	Gelbbolašvuođamihttomearit 4. jahkeceahki maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke ulike muntlige uttrykk alt etter situasjoner	geavahit iešguđetlágan dajaldagaid dilálašvuođaid mielde
framføre tekster	ovdanbuktit teavsttaid
samtale om hvordan språkbruk kan virke i positiv og negativ hensikt	ságastallat das movt giellageavaheapmi sáhttá doaibmat positiivvalaš ja negatiivvalaš áigumušain
lytte til , lese og framføre ulike skjønnlitterære tekster ut fra egen interesse og samtale om dem	guldalit , lohkat ja ovdanbuktit iešguđetlágan mielamiel čáppagirjjálašvuođa teavsttaid ja ságastallat teavsttaid birra
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese aldersadekvate tekster med flyt , sammenheng og forståelse for innholdet i teksten	lohkat ahkái heivvolaš teavsttaid njuovžilit , ja fáhtet teavsttaid sisdoalu
ordne tekster med overskift , innledning og avslutning	ordnet teavsttaid bajilčállagiin , álggahusain ja loahpahusain
skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift	čállit oktiičadnon ja doaibmi giehtačállagiin
gjenkjenne og bruke noen språklige virkemidler i egne tekster	dovdát ja geavahit muhtin gielalaš váikkuhangaskaomiid iežas teavsttain
skrive fortellinger , dikt , brev og sakpreget tekst	čállit muitalusaid , divttaid , reivviid ja áššeteavsttaid
finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett og skape , lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy	gávdnat fáttáid iežas čállinbargguide girjerádjosis ja Interneahtas , ja ráhkadit , vurket ja viežžat fas teavsttaid digitála reaidduid geavahemiin
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke slektskapsbenevnelsene	geavahit fuolkevuođanamahusaid
samtale om navn fra dyreriket innenfor samiske næringer som reindrift , husdyrhold , fiske og fangst	ságastallat elliid namahusaid birra sámi ealáhusain , nugo boazodoalus , šibitdoalus , guolásteamis ja bivddus
samtale om lokale samiske stedsnavn og deres betydning og sammenligne med norske og andre stedsnavn om slike finnes	ságastallat báikkálaš sámi báikenamaid ja daid mearkkašumi birra ja buohtastahttit daid dárogiel ja earágiel báikenamaiguin
bruke tradisjonelle fortellinger i eget arbeid	geavahit árbevirolaš muitalusaid iežas barggus
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
forklare og vise med eksempler hvordan ord kan avledes	čilget ja čájehit ovdamearkkaiguin movt sániid sáhttá suorggidit
beskrive språk og språkbruk , ordklasser og deres funksjon	válddahit giela ja giellageavaheami , sátneluohkáid ja daid doaimma
bruke de viktigste rettskrivningsreglene	geavahit deaŧaleamos riektačállinnjuolggadusaid
samtale om hva flerspråklighet innebærer	ságastallat máŋggagielalašvuođa birra
Etter 7. årstrinn	Gelbbolašvuođamihttomearit 7. jahkeceahki maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama , opplesing , intervju og presentasjoner	doaibmat iešguđetlágan giellarollain rollaneavttašeami ja drámá , lohkama , jearahallamiid ja ovdanbuktimiid bokte
lede et møte	jođihit čoahkkima
lytte til andre , uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres	guldalit earáid , albmanahttit ja ákkastallat oaiviliiddis ja árvvusatnit earáid oaiviliid
presentere et fagstoff muntlig med eller uten hjelpemidler	ovdandivvut fágaáššiid njálmmálaččat veahkkeneavvuiguin dahje haga
diskutere hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker	digaštallat movt giella sáhttá albmanahttit ja dahkat miellaguottuid ovttaskas olbmui ja olmmošjoavkkuide
bruke samiske ord og uttrykk bevisst	geavahit dihtomielalaččat sámegielsániid ja dajaldagaid
lese lengre skjønnlitterære tekster , barne-og ungdomslitteratur og sakprosatekster og uttrykke forståelse og leseopplevelser	lohkat guhkit čáppagirjjálašvuođateavsttaid , mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa- ja áššeprosateavsttaid , ja albmanahttit ipmárdusa ja lohkanmuosáhusaid
lese andre urfolks tradisjonelle fortellinger og sammenligne disse med samiske eventyr og fortellinger	lohkat eará eamiálbmogiid árbevirolaš muitalusaid ja buohtastahttit daid sámi máidnasiiguin ja muitalusaiguin
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo	geavahit iešguđetlágan lohkanstrategiijaid lohkat iešguđetlágan teavsttaid iešguđet leahtuin
utvikle egen tekst fra ide til produkt , og vurdere tekstens utvikling på grunnlag av respons	ovdánahttit iežas čállosa jurdagis gárvves buvttan , ja árvvoštallat teavstta ovdáneami responssa vuođul
presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker og bruke disse erfaringene som grunnlag for eget skriftlig arbeid	ovdandivvut iežas čáppagirjjálašvuođa ja fágagirjjiid lohkanvásáhusaid ja geavahit dáid vásáhusaid vuođđun iežas čállinbargguide
vurdere egne og andres tekster	árvvoštallat iežas ja earáid teavsttaid
bruke kilder og oppslagsverk i arbeid med tekster	geavahit heivvolaš gálduid ja diehtogirjjiid barggadettiin teavsttaiguin
skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift	čállit oktilit persovnnalaš ja doaibmi giehtačállagiin
bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster	geavahit digitála reaidduid čállinproseassas ja interaktiivateavsttaid buvttadeamis
benytte biblioteket , samiske oppslagsverk , samiske medier og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte	geavahit ulbmillaččat girjerádjosa , sámegiel diehtogirjjiid , sámegiel mediaid ja digitála diehtogálduid
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke ord og begreper for vær og føre , og fortelle om merkedager og værtegn	geavahit dálke- ja siivusániid ja - doahpagiid , ja muitalit mearkabeivviid ja dálkemearkkaid birra
innhente informasjon i sitt eget lokalmiljø om diiddat / dijda og ordtak og om hvordan de brukes i hverdagen	čohkket dieđuid lagasbirrasis diiddaid ja sátnevádjasiid birra ja movt daid geavahit beaivválaš eallimis
bruke ord og begreper knyttet til tradisjonelle arbeidsoppgaver og samtale om hva birgejupmi / bierggim / bïerkenidh er	geavahit árbevirolaš bargguide čadnon sániid ja doahpagiid ja ságastallat mii birgejupmi lea
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for hvordan ordavledninger og sammensatte ord blir laget og hvordan tilpasse lånord	selvehit movt ráhkadit goallossániid ja suorggádusaid ja movt heivehit loatnasániid
påvise hvordan språket forandrer seg i forhold til situasjon , tid og sted	čájehit movt giella rievddada dilálašvuođa , áiggi ja báikki mielde
skille mellom helsetning og leddsetning , og bruke ulike setningskonstruksjoner	čájehit goal lea váldocealkka ja oalgecealkka , ja geavahit iešguđet cealkkaráhkadusaid
strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt	struktureret teavstta áigeortnetvuoru ja fáttá mielde ja ráhkadit oktavuođa gaskkal cealkagiid ja teakstaosiid
beskrive egenarter i egen dialekt i forhold til skriftspråket	selvehit movt eanetlogugielat leat váikkuhan ja ain váikkuhit sámegillii
fortelle om språkområdene i Sápmi / Sábme / Saepmie	válddahit earenoamášvuođaid iežas suopmanis čállingiela ektui
Etter 10. årstrinn	Gelbbolašvuođamihttomearit 10. jahkeceahki maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
fortelle om ulike kommunikasjonsformer og hvordan språklige og kulturelle variasjoner påvirker kommunikasjonen	muitalit gulahallanvugiid birra ja movt gielalaš ja kultuvrralaš girjáivuohta váikkuha gulahallamii
diskutere språkrøkt	digaštallat gielladikšuma
lede og referere fra møter og diskusjoner , uttrykke egne meninger og vurdere hva som er saklig argumentasjon	jođihit ja refereret čoahkkimiin ja digaštallamiin , albmanahttit oaiviliiddis ja árvvoštallat mii lea áššálaš ákkasteapmi
drøfte og forklare flerspråklighet og flerkulturell tilhørighet	ságaskuššat ja čilget máŋggagielalašvuođa ja máŋggakultuvrralaš gullevašvuođa
gjennomføre enkle foredrag , presentasjoner , tolkende opplesing , rollespill og dramatisering , tilpasset ulike mottakere	čađahit eaŋkalis logaldallamiid , ovdanbuktimiid , muitaleaddji lohkamiid , rollaneavttašemiid ja dramatiserema , heivehuvvon iešguđetlágan vuostáiváldiide
vurdere egne og andres muntlige fremføringer	árvvoštallat iežas ja earáid njálmmálaš ovdanbuktimiid
fortelle om bøker og forfattere ut fra egen interesse og argumentere for sitt bokvalg	muitalit iežas mielamiel girjjiid ja girječálliid birra ja ákkastallat girjeválljemiiddis
lese og sammenligne samisk og andre urfolks litteratur	lohkat ja buohtastahttit sámi ja eará eamiálbmogiid girjjálašvuođa
vurdere virkemidler i reklame og underholdingsmedier og reflektere over hvilken påvirkning de har	árvvoštallat máidnosiid ja guoimmuhanmediaid váikkuhangaskaomiid ja reflekteret movt dat váikkuhit
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
formidle egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon	gaskkustit iežas lohkanvásáhusaid ja lohkanmuosáhusaid dulkoma ja reflekterema vuođul
gjenkjenne ulike språklige virkemidler og bruke dem i egne tekster	dovdát iešguđetlágan gielalaš váikkuhangaskaomiid ja geavahit daid iežas teavsttain
planlegge og fullføre et skriftlig prosjekt fra ide til ferdig produkt og vurdere egen tekst og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst	plánet ja čađahit čállinprošeavtta jurdaga rájes gárvves buvttan ja árvvoštallat iežas teavstta ja iežas čállinovdáneami giella- ja teakstamáhtu vuođul
uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster	ovdanbuktit dárkilit ja geavahit girjás ja máŋggabealat sátneriggodaga iešguđetlágan teavsttain
bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid	geavahit teakstagieđahallanreaidduid iežas bargguid vurket ja systematiseret
bruke tekster hentet fra bibliotek , Internett og massemedier på en kritisk måte , drøfte tekstene og referere til benyttede kilder	geavahit teavsttaid maid lea viežžan girjerádjosis , Interneahtas ja mediain kritihkalaččat , ságaskuššat teavsttaid ja čujuhit geavahuvvon gálduide
lese og skrive tekster i ulike sjangere , både skjønnlitterære- og sakspreget	lohkat ja ieš čállit teavsttaid iešguđetlágan šáŋrain , sihke áššeprosa ja čáppagirjjálašvuođa teavsttaid
gjøre rede for hovedperiodene i samisk litteraturhistorie og fortelle om forfattere og klassikere i samisk litteratur	selvehit sámi girjjálašvuođa váldoáigodagaid ja muitalit sámi girječálliid ja sámi girjjálašvuođa klassihkkáriid birra
presentere resultat av fordypning i et selvvalgt emne	ovdandivvut iežas válljen čiekŋudanfáttá bohtosiid
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
sammenligne tradisjonelle samiske tekster med moderne tekster	buohtastahttit árbevirolaš sámegielteavsttaid ođđaáigásaš teavsttaiguin
bruke ord , begrep og uttrykksmåter som har tilknytning til natur	geavahit sániid , doahpagiid ja dadjanvugiid mat gusket lundui
sammenligne samiske ordtak med norske ordtak	buohtastahttit sámi ja dáru sátnevádjasiid
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
beherske rettskriving og ortografi og vanlige tekstdelingsmetoder	hálddašit riektačállima ja ortografiija ja dábálaš teakstalađastanvugiid
forklare ordklasser , bøyningslære , ordavledninger og grunnprinsippene i setningslæren i arbeid med språk og tekster	čilget sátneluohkáid , sojahanoahpa , suorggideami ja cealkkaoahpa vuođđoáššiid , barggadettiin gielain ja teavsttaiguin
drøfte hvordan språkrøkt og språkutvikling kan ivaretas	ságaskuššat movt áimmahuššat gielladikšuma ja giellaovdánahttima
identifisere de samiske språkene og fortelle om likheter og forskjeller mellom dem og fortelle om den finskugriske språkfamilie	identifiseret sámegielaid ja muitalit ovttaláganvuođaid ja erohusaid birra dain ja muitalit suoma-ugralaš giellajoavkku birra
gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk	selvehit rivttiid mat gusket sámegillii
Etter Vg 1 - studieforberedende utdanningsprogram	Gelbbolašvuođamihttomearit Jo 1 - studerenráhkkanahtti oahppoprográmma maŋŋel
Etter Vg 2 – yrkesfaglige utdanningsprogram	Gelbbolašvuođamihttomearit Jo 2 - fidnofágalaš oahppoprográmma maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler , foredrag , dramatiseringer , presentasjoner og fremføringer som aktør og tilhører	hálddašit iešguđetlágan njálmmálaš rollaid joavkoságastallamiin , logaldallamiin , dramatiseremiin , ovdandivvumiiguin ja čájálmasain sihke oassálastin ja guldaleaddjin
forklare hva som påvirker kommunikasjon , både faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon	čilget mii gulahallamii váikkuha , makkár dagaldagat sáhttet ovddidit ja hehttet gulahallama
bruke fagkunnskap fra programfag i faglig kommunikasjon	geavahit prográmmafágaid fágamáhtu fágalaš gulahallamis
tolke fra norsk til samisk fra hverdagslige situasjoner	dulkot beaivválaš áššiid dárogielas sámegillii
diskutere begrepene morsmål , tospråklighet og funksjonell tospråklighet på grunnlag av egen språksituasjon og egne erfaringer og vurdere egne språkferdigheter i flere språk og i forskjellige språksammenhenger	digaštallat eatnigiela , guovttegielalašvuođa ja doaibmi guovttegielalašvuođa doahpagiid iežas gielladili ja vásáhusaid vuođul ja árvvoštallat iežas giellamáhtu guđege gielas ja iešguđetlágan giellaoktavuođain
diskutere språklige og estetiske virkemidler i litteratur , TV-serier og eventyr og sammenligne med hverandre	digaštallat ja buohtastahttit gielalaš ja estehtalaš váikkuhangaskaomiid girjjálašvuođas , TV-ráidduin ja máidnasiin
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese tekster og samtale med andre om hva man har lest	lohkat teavsttaid ja ságastallat earáiguin dan birra maid lea lohkan
beherske rettskrivningsreglene i arbeid med egne tekster	máhttit riektačállinnjuolggadusaid barggadettiin iežas teavsttaiguin
mestre ulike skriverroller i skolens offenlighet og i samfunns- og arbeidsliv	hálddašit iešguđetlágan čállirollaid skuvlla almmolašvuođas ja servodat- ja bargoeallimis
oversette egenproduserte tekster fra norsk til samisk	jorgalit iežas čállin teavsttaid dárogielas sámegillii
skrive kreative tekster i ulike sjangere	čállit hutkkálaš teavsttaid iešguđetlágan šáŋrain
bruke digitale verktøy i systematisering og arkivering av tekster og presentasjon og publisering av eget arbeid	geavahit digitála reaidduid teavsttaid systematiseret ja vurket ja iežas bargguid ovdandivvut ja almmuhit
bruke et bredt spekter av språklige virkemidler i egen skriving , både i skjønnlitteratur og sakprosa*	geavahit girjás , máŋggabealat gielalaš váikkuhangaskaomiid iežas čállimis , sihke čáppagirjjálašvuođas ja áššeprosas*
lese og analysere et representativt utvalg av tekster , skjønnlitteratur og sakprosa , knyttet til perioden etter 1995 *	lohkat ja analyseret vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa šáŋraid , mat gullet maŋŋá 1995 áigodahkii*
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for hvordan fortellinger , ordspråk , diiddat og nárrideapmi brukes i barneoppdragelsen	selvehit movt muitalusat , sátnevádjasat , diiddat ja nárrideapmi geavahuvvojit mánáidbajásgeassimis
gjøre rede for ulike eventyrvarianter og eksempler på spor av kulturutveksling i eventyrene	selvehit máidnasiid variánttaid ja buktit ovdamearkkaid movt kulturlonohallan vuhtto máidnasiin
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
forklare hvordan nye ord og termer i samisk utvikles og om bruk og tilpasning av lånord	čilget movt ođđa sánit ja tearpmat sámegielas ráhkaduvvojit ja loatnasániid geavaheami ja heivehallama
bruke ord og uttrykk knyttet til tradisjonelt og moderne yrkesliv og foreslå og vurdere nye termer	geavahit sániid ja dajaldagaid mat čatnasit árbevirolaš ja ođđaáigásaš bargoeallimii ja evttohit ja árvvoštallat ođđa tearpmaid
forklare grammatiske særtrekk ved samisk språk og sammenligne med andre språk og forklare hvilke konsekvenser dette får i oversettingsarbeid*	čilget sámegiela grammatihkalaš iešvuođaid ja buohtastahttit eará gielaiguin ja čilget movt dát váikkuha jorgalanbargui*
identifisere variasjoner innenfor de samiske språkene*	identifiseret variašuvnnaid sámegielain*
bruke ord og uttrykk knyttet til tradisjonelt og moderne yrkesliv , foreslå og vurdere nye termer	geavahit sániid ja dajaldagaid mat gusket árbevirolaš ja ođđaáigásaš bargoeallimii , árvalit ja árvvoštallat ođđa tearpmaid
Etter Vg 2 - studieforberedende utdanningsprogram	Gelbbolašvuođamihttomearit Jo 2 - studerenráhkkanahtti oahppoprográmma maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole , samfunn og arbeidsliv	geavahit iežas prográmmafágaid fágamáhtu logaldallamiin ja digaštallamiin skuvlla , servodaga ja bargoeallima birra
vurdere og gi tilbakemelding på egne og andres muntlige presentasjoner	árvvoštallat ja buktit oaiviliid iežas ja earáid njálmmálaš ovdandivvumiidda
tolke saker som angår skolen fra norsk til samisk	dulkot áššiid mat gusket skuvlii dárogielas sámegillii
analysere og gjøre rede for kommunikasjonsmåter og kommunikasjonsstrategier i samiske samfunn før og nå	analyseret ja selvehit gulahallanvugiid ja gulahallanstrategiijaid sámi servodagain ovdal ja dál
sammenligne samiske og andre urfolks tekster og vurdere tekstenes betydning for kultur- og identitetsutvikling	buohtastahttit sámi ja eará eamiálbmogiid teavsttaid ja árvvoštallat daid mearkkašumi kultur- ja identitehtahuksejeaddjin
samtale om hovedperiodene i samisk litteraturhistorie og sammenligne med nordisk litteraturhistorie	ságastallat sámi girjjálašvuođahistorjjá váldoáigodagaid birra ja buohtastahttit davviriikkaid girjjálašvuođa historjjáin
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lese enkle tekster på de andre samiske språkene	lohkat álkis teavsttaid čállon eará sámegielaide
lese tekster skrevet i eldre ortografi og sammenligne med dagens ortografi	lohkat teavsttaid mat leat čállon dološ čállinvugiide ja buohtastahttit dálá čállinvugiin
analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer	analyseret teavsttaid iešguđet šáŋrain vai sáhttá oaivvildit maidege dain gažaldagain mat teavsttain bohtet ovdan ja árvvuin maid dat ovddastit
velge passende sjanger , virkemidler og språkbruk ved produksjon av tekst	teavstta buvttadeamis válljet heivvolaš šáŋra , váikkuhangaskaomiid ja giellageavaheami
beskrive og vurdere egne lese-og skrivestrategier	válddahit ja árvvoštallat iežas lohkan- ja čállinstrategiijaid
lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster , skjønnlitteratur og sakprosa , knyttet til perioden før 1965	lohkat ja analyseret vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa šáŋraid , mat gullet ovdal 1965 áigodahkii
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for joiketradisjonen og joikens status , verdi og situasjon før og nå	selvehit juoiganárbevieru ja luođi saji , árvvu ja dili ovdal ja dál
sammenligne samisk og norsk sang- og salmetradisjon	buohtastahttit sámi ja dáru lávlla- ja sálbmaárbevieruid
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for samisk språkhistorie	selvehit sámi giellahistorjjá
diskutere hvordan språkets status i samfunnet har påvirket samenes språkkunnskaper , tospråklighet og selvfølelse	digaštallat movt giela árvu servodagas lea váikkuhan sámiid giellamáhttui , guovttegielalašvuhtii ja iešdovdui
vurdere Samelovens språkregler og Sametingets opprettelse i forhold til språksituasjon og tospråklighet	árvvoštallat Sámelága giellanjuolggadusaid ja Sámedikki ásaheami gielladili ja guovttegielalašvuođa ektui
drøfte hvordan skole , samfunn og arbeidsliv kan støtte opp om tospråklighet	ságaskuššat man láhkái skuvla , servodat ja bargoeallin sáhtáše doarjut guovttegielalašvuođa
bruke setningsanalyse og fagtermer i beskrivelse av språk	geavahit cealkkaanalysa ja fágatearpmaid gielaid válddaheamis
Etter Vg 3 - studieforberedende utdanningsprogram	Gelbbolašvuođamihttomearit Jo 3 - studerenráhkkanahtti oahppoprográmma maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
tolke og bruke kunnskap om tolking i praktiske tolkesituasjoner	dulkot ja geavahit dulkongelbbolašvuođa praktihkalaš dulkondilálašvuođain
samtale om kommunikasjonsmåter i ulike kulturer	ságastallat iešguđet kultuvrraid gulahallanvugiid birra
sammenligne og vurdere samiske og andre urfolks fiktive tekster og sakstekster i en kulturell kontekst	buohtastahttit ja árvvoštallat sámi ja eará eamiálbmogiid fiktiivvalaš teavsttaid ja áššeteavsttaid kultuvrralaš konteavsttas
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjennomføre og presentere en selvvalgt fordypningsoppgave med språklig , litterært eller annet samisk emne	čađahit ja ovdandivvut iežas válljen čiekŋudanbarggu mas fáddá lea giella , girjjálašvuohta dahje eará sámi fáddá
undersøke ideologier i tekster og vurdere kilder og media	guorahallat teavsttaid ideologiija ja árvvoštallat gálduid ja mediaid
oversette og tilpasse andres tekster fra norsk til samisk	jorgalit ja heivehit earáid čállin teavsttaid dárogielas sámegillii
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving	čállit fágateavsttaid dábálaš fágačállinnjuolggadusaid mielde
skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon	čállit čielgasit disponerejuvvon teavsttaid main lea čielga fokus ja áššálaš ákkasteapmi
lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster , skjønnlitteratur og sakprosa , knyttet til perioden 1965 - 1995 og diskutere hvordan periodens samfunnsmessige og kulturelle trekk gjenspeiles i tekstene	lohkat ja analyseret vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa šáŋraid , mat gullet 1965-1995 áigodahkii ja digaštallat movt áigodaga servodatlaš ja kultuvrralaš dilit oidnojit teavsttain
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for samisk fortellertradisjon	selvehit sámi máinnasteami
fortelle eventyr ved å bruke elementer fra samisk fortellertradisjon	muitalit muitalusaid geavahettiin sámi máinnasteami elemeanttaid
sammenligne samiske eventyr med andre urfolks eventyr og eventyr fra andre kulturer	buohtastahttit sámi máidnasiid eará eamiálbmogiid ja eará kultuvrraid máidnasiiguin
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
lytte og lese tekster fra de andre samiske språkene og samtale om likheter og ulikheter	guldalit ja lohkat teavsttaid čállon eará sámegielaide ja ságastallat ovttaláganvuođaid ja erohusaid birra
sammenligne hovedlinjene i samisk språkhistorie med de nordiske språkenes historie	buohtastahttit sámi giellahistorjjá váldolinjjáid davviriikkalaš gielaid historjjáin
vurdere de samiske språkenes stilling i samfunnet og sammenligne med språksituasjonen til andre urfolk	árvvoštallat sámegielaid dili servodagas ja buohtastahttit eará eamiálbmogiid gielladiliin
diskutere sider ved samisk språkpolitikk og kulturutvikling	digaštallat sámi giellapolitihka ja kulturovdánahttima beliid
gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk	selvehit njálmmálaš ja čálalaš giela gaskavuođa
Etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram	Gelbbolašvuođamihttomearit lasáhusa oppalaš studerengelbbolašvuhtii - fidnofágalaš oahppoprográmma maŋŋel
Muntlig kommunikasjon	Njálmmálaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole , samfunn og arbeidsliv	geavahit iežas prográmmafágaid fágamáhtu logaldallamiin ja digaštallamiin skuvlla , servodaga ja bargoeallima birra
vurdere og gi tilbakemelding på egne og andres muntlige presentasjoner	árvvoštallat ja buktit oaiviliid iežas ja earáid njálmmálaš ovdandivvumiidda
analysere og gjøre rede for kommunikasjonsmåter og kommunikasjonsstrategier i samiske samfunn før og nå	analyseret ja selvehit gulahallanvugiid ja gulahallanstrategiijaid sámi servodagain ovdal ja dál
samtale om kommunikasjonsmåter i ulike kulturer	ságastallat eará kultuvrraid gulahallanvugiid birra
tolke og bruke kunnskap om tolking i praktiske tolkesituasjoner	dulkot ja geavahit dulkongelbbolašvuođa praktihkalaš dulkondilálašvuođain
samtale om hovedperiodene i samisk litteraturhistorie og sammenligne med nordisk litteraturhistorie	ságastallat sámi girjjálašvuođahistorjjá váldoáigodagaid birra ja buohtastahttit davviriikkaid girjjálašvuođa historjjáin
sammenligne samiske og andre urfolks tekster og vurdere tekstenes betydning for kultur- og identitetsutvikling	buohtastahttit sámi ja eará eamiálbmogiid teavsttaid ja árvvoštallat daid mearkkašumi kultur- ja identitehtahuksejeaddjin
sammenligne og vurdere samiske og andre urfolks fiktive tekster og sakstekster i en kulturell kontekst	buohtastahttit ja árvvoštallat sámi ja eará eamiálbmogiid fiktiivvalaš teavsttaid ja áššeteavsttaid kultuvrralaš konteavsttas
Skriftlig kommunikasjon	Čálalaš gulahallan
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
bruke et bredt spekter av språklige virkemidler i egen skriving , både i skjønnlitteratur og sakprosa	geavahit girjás , máŋggabealat gielalaš váikkuhangaskaomiid iežas čállimis , sihke čáppagirjjálašvuođas ja áššeprosas
velge passende sjanger , virkemidler og språkbruk ved produksjon av tekst	teavstta buvttadeamis válljet heivvolaš šáŋra , váikkuhangaskaomiid ja giellageavaheami
lese enkle tekster på de andre samiske språkene	lohkat álkis teavsttaid čállon eará sámegielaide
lese tekster skrevet i eldre ortografi og sammenligne med dagens ortografi	lohkat teavsttaid mat leat čállon dološ čállinvugiide ja buohtastahttit dálá čállinvugiin
beskrive og vurdere egne lese-og skrivestrategier	válddahit ja árvvoštallat iežas lohkan- ja čállinstrategiijaid
gjennomføre og presentere en selvvalgt fordypningsoppgave med språklig , litterært eller annet samisk emne	čađahit ja ovdandivvut iežas válljen čiekŋudanbarggu mas fáddá lea giella , girjjálašvuohta dahje eará sámi fáddá
undersøke ideologier i tekster og vurdere kilder og media	guorahallat teavsttaid ideologiija ja árvvoštallat gálduid ja mediaid
oversette og tilpasse andres tekster fra norsk til samisk	jorgalit ja heivehit earáid čállin teavsttaid dárogielas sámegillii
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving	čállit fágateavsttaid dábálaš fágačállinnjuolggadusaid mielde
skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon	čállit čielgasit disponerejuvvon teavsttaid main lea čielga fokus ja áššálaš ákkasteapmi
lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster , skjønnlitteratur og sakprosa , knyttet til perioden før 1965	lohkat ja analyseret vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa šáŋraid , mat gullet ovdal 1965 áigodahkii
lese og analysere et representativt utvalg av tekster , skjønnlitteratur og sakprosa , knyttet til perioden 1965 - 1995 og diskutere hvordan periodens samfunnsmessige og kulturelle trekk gjenspeiles i tekstene	lohkat ja analyseret vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa šáŋraid , mat gullet áigodahkii 1965-1995 ja , digaštallat movt áigodaga servodatlaš ja kultuvrralaš dilit oidnojit teavsttain
lese og analysere et representativt utvalg av tekster , skjønnlitteratur og sakprosa , knyttet til perioden etter 1995	lohkat ja analyseret vissis meari iešguđetlágan teavsttaid , sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa šáŋraid , mat gullet áigodahkii maŋŋil jagi 1995
Tradisjonell kunnskap	Árbevirolaš máhttu
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
gjøre rede for joiketradisjonen og joikens status og situasjon i dagens samfunn	selvehit juoiganárbevieru ja luođi árvvu ja dili dálá servodagas
sammenligne samisk og norsk sang- og salmetradisjon	buohtastahttit sámi ja dáru lávlla- ja sálbmaárbevieruid
gjøre rede for samisk fortellertradisjon	selvehit sámi máinnasteami
fortelle eventyr ved å bruke elementer fra samisk fortellertradisjon	muitalit muitalusaid geavahettiin sámi máinnasteami elemeanttaid
sammenligne samiske eventyr med andre urfolks eventyr og eventyr fra andre kulturer	buohtastahttit sámi ja eará eamiálbmogiid máidnasiid ja eará kultuvrraid máidnasiid
Språket i bruk	Giella geavahusas
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne	Oahpahusa mihttomearri lea ahte oahppi galgá máhttit
forklare grammatiske særtrekk ved samisk språk og sammenligne med andre språk og forklare hvilke konsekvenser dette får i oversettingsarbeid	čilget sámegiela grammatihkalaš iešvuođaid ja buohtastahttit eará gielaiguin ja čilget movt dát váikkuha jorgalanbargui
bruke setningsanalyse og fagtermer i beskrivelse av språk	geavahit cealkkaanalysa ja fágatearpmaid gielaid válddaheamis
gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk	selvehit njálmmálaš ja čálalaš giela gaskavuođa
identifisere variasjoner innenfor de samiske språkene	identifiseret variašuvnnaid sámegielain
lytte og lese tekster fra de andre samiske språkene og samtale om likheter og ulikheter	guldalit ja lohkat teavsttaid eará sámegielaide ja ságastallat ovttaláganvuođaid ja erohusaid birra
gjøre rede for samisk språkhistorie og sammenligne hovedlinjene i samisk språkhistorie med de nordiske språkenes historie	čilget sámi giellahistorjjá ja buohtastahttit sámi giellahistorjjá váldolinjjáid davviriikkalaš gielaid historjjáin
diskutere hvordan språkets status i samfunnet har påvirket samenes språkkunnskaper , tospråklighet og selvfølelse og hvordan skole , samfunn og arbeidsliv kan støtte opp om tospråklighet	digaštallat movt giela árvu servodagas lea váikkuhan sámiid gielladáidui , guovttegielalašvuhtii ja iešdovdui ja man láhkái skuvla , servodat ja bargoeallin sáhtášedje doarjut guovttegielalašvuođa
vurdere Samelovens språkregler og Sametingets opprettelse i forhold til språksituasjon og tospråklighet	árvvoštallat Sámelága giellanjuolggadusaid ja Sámedikki ásaheami gielladili ja guovttegielalašvuođa ektui
diskutere sider ved samisk språkpolitikk og kulturutvikling	digaštallat sámi giellapolitihka ja kulturovdánahttima beliid
sammenligne samisk språksituasjon med språksituasjonen til andre urfolk	buohtastahttit sámegielaid dili servodagas eará eamiálbmogiid gielladiliin
Vurdering i faget	Árvvoštallan fágas
Bestemmelser for sluttvurdering	Loahppaárvvoštallama mearrádusat :
Standpunktvurdering	Oppalašárvosáni árvvoštallan
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 1 skriftlig og én i samisk 1 muntlig .	10. jahkeceahkki Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 1 čálalaš ja ovtta sámegielas 1 njálmmálaš .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 1 skriftlig og én i samisk 1 muntlig .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 1 čálalaš ja ovtta sámegielas 1 njálmmálaš .
Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha to standpunktkarakterer , én i samisk 1 skriftlig og én i samisk 1 muntlig .	Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Oahppit galget oažžut guokte oppalašárvosáni , ovtta sámegielas 1 čálalaš ja ovtta sámegielas 1 njálmmálaš .
Der faget går over flere år , er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål .	Go fága bistá máŋga jagi , de bissu dušše joatkkaoahpahusa bajimus dási oppalašárvvoštallan gelbbolašvuođaduođaštusas dahje oahppoduođaštusas .
Eksamen for elever	Eksámen - oahppit
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til én skriftlig eksamen i samisk 1 .	10. jahkeceahkki Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 1 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 1 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 1 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 1 .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Oahppit sáhttet vuorbáduvvot sámegiella 1 čálalaš eksámenii .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 1 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 1 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal opp til skriftlig eksamen i samisk 1 .	Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Oahppit galget váldit sámegiella 1 čálalaš eksámena .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 1 .	Oahppit sáhttet maid vuorbáduvvot sámegiella 1 njálmmálaš eksámenii .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Eksamen for privatister	Eksámen - privatisttat
Årstrinn Ordning	Jahkeceahkki Ortnet
10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne .	10. jahkeceahkki Geahča rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpahusa gustovaš ortnega .
Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig eksamen samisk 1 .	Jo 2 fidnofágalaš oahppoprográmmat Privatisttat galget váldit sámegiella 1 čálalaš ja njálmmálaš eksámena .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
Vg 3 studieforberedende utdanningsprogram Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse Privatistene skal opp til skriftlig eksamen på Vg3-nivå i samisk 1 .	Jo 3 studerenráhkkanahtti oahppoprográmmat Lasáhus oppalaš studerengelbbolašvuhtii Privatisttat galget váldit sámegiella 1 čálalaš eksámena Jo 3 dásis .
Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt .	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddáš ásahusain .
I tillegg skal de opp til eksamen i samisk muntlig .	Lassin galget váldit njálmmálaš eksámena .
Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt .	Njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat .
De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven .	Árvvoštallama oppalaš mearrádusat leat oahpahuslága láhkaásahusas .
--- 15	--- 16
for Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta
Senter for samiske studier	Sámi dutkamiid guovddáš
2000	2000
Utgiver : Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier	Almmuheaddji : Sámi dutkamiid guovddáš
Adresse : Romssa universitehta / Universitetet i Tromsø	Čujuhus : Romssa universitehta
Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier	Sámi dutkamiid guovddáš
9037 TROMSØ	9037 ROMSA
Omslagsbilde : “ Mátki lea leamašan guhkki ” av Rávná Nystad	Olggošgovva : Rávná Nystad lea málen gova “ Mátki lea leamašan guhkki ”
Første utgave 2000 © Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier	Deaddilan : Lundblad Grafisk as Nubbi deaddileapmi 2002 © Sámi dutkamiid guovddáš
Forord	Ovdasátni
Styret ved Senter for samiske studier legger med dette frem " Samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø " for perioden 2000 - 2010 .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra ovddida dál “ Romssa universitehta sámi strategiijaplána ” áigodahkii 2000 - 2010 .
Det var rektor Tove Bull som i 1997 lanserte ideen om å utarbeide en samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø .	Lei rektor Tove Bull gii 1997:s evttohii ráhkadit Romssa universitehta sámi strategiijaplána .
Senter for samiske studier tok tak i initiativet , og påtok seg ansvaret for å gjennomføre planprosessen .	Plána lea ádjánan guhkit ráhkadit go álggos doaivvuimet , muhto min mielas lea plána ráhkadeami proseassa seammá deaŧalaš go ieš plána .
Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra fagmiljøene om at dette har satt fokus på samisk forskning ved universitetet , og bidratt til en økt synliggjøring av temaet .	Fágabirrasat leat dieđihan midjiide ahte plánabargu lea álggahan ságastallama sámi dutkama birra universitehtas , ja oidnosii buktán sámi dutkama .
Aktivitetene rundt samisk forskning og urfolksforskning er økende , og i løpet av den tiden planen har vært under utarbeiding er en rekke viktige prosesser , initiativer og prosjekter blitt iverksatt .	Sámi dutkandoaimmat ja eamiálbmotdutkandoaimmat lassánit , ja dan botta go dainna plánain leat bargan leat olu deaŧalaš proseassat ja prošeavttat vuolggahuvvon .
Vi har derfor følt et behov for kontinuerlig å oppdatere planen .	Daid proseassaid ja prošeavttaid leat mii háliidan nu guhkás go vejolaš váldit mielde plánii .
Vi har hele tiden fått nye innspill og henvendelser - fra interne , men også fra eksterne aktører , som ser på Universitetet i Tromsø som en naturlig samarbeidspartner innen samisk forskning .	Plána ráhkadettiin oaččuimet mii čađat ođđa evttohusaid ja cealkámušaid - sihke universitehta olbmuin ja olggobeali olbmuin - geaid mielas Romssa universitehtain lea lunddolaš ovttasbargat sámi dutkama oktavuođas .
Dette er en utvikling som sentret opplever som svært positiv .	Sámi dutkamiid guovddážii lea hui movttiidahtti go nu oallugat leat háliidan searvat dán bargui .
Strategiplanen er inndelt i fem kapitler samt ett vedlegg .	Sámi strategiijaplánas leat vihtta kapihttala ja okta mielddusoassi .
Kapittel 1 er sammendraget av strategiplanen , og her presenteres hovedpunktene .	Vuosttaš kapihttalis lea strategiijaplána čoahkkáigeassu , ja das leat plána váldočuoggát .
Kapittel 2 presenterer mandatet og arbeidsgruppens sammensetning .	Nubbi kapihtal lea válddi ja bargojoavkku birra .
Kapittel 3 presenterer leseren med noen av de visjoner som sentret har lagt til grunn for planen , og hvordan vi ser på utviklingen innen samisk forskning fremover .	Goalmmát kapihttalis čilgejuvvojit višuvnnat maidda Sámi dutkamiid guovddáš lea plána vuođđudan , ja movt mii jáhkkit sámi dutkama ovdánit boahtteáiggis .
Kapittel 4 er en historisk oversikt over fremveksten av samisk forskning ved Universitetet i Tromsø , og i kapittel 5 presenteres alle forslagene til tiltak .	Njealját kapihttalis guorahallojuvvo Romssa universitehta sámi dutkama ovdáneapmi historjjálaččat . Viđat kapihttalis leat doaibmabijuid evttohusat .
Vi har også valgt å redigere sammen et omfattende vedlegg : En beskrivelse av de enkelte institutter og deres samiske profil .	Mielddusoassái leat čohkken universitehta instituhtaid čilgehusaid ja instituhtaid sámi olgogova čilgehusaid .
Dette vedlegget er kun på norsk .	Mielddusoassi lea dušše dárogillii .
Mange personer har vært involvert i arbeidet med Samisk strategiplan .	Oallugat leat leamaš mielde ráhkadeame Sámi strategiijaplána .
Som styreleder vil jeg takke den nedsatte arbeidsgruppen for deres innsats , og jeg takker også fagmiljøer og enkeltpersoner som har bidratt med konstruktive innspill .	Stivrajođiheaddjin háliidan giitit sámi strategiijaplána bargojoavkku buori barggu ovddas , ja mun giittán maiddái fágabirrasiid ja ovttaskas olbmuid geat leat buktán konstruktiiva cealkámušaid plánii .
En særlig takk til Lars Andreassen , som har ført planen i pennen , og gjennomført alle kontaktmøtene med miljøer rundt på universitetet .	Erenoamážit giittán Lars Andreassen , gii lea čállinbarggu dahkan ja čoahkkinastán universitehta fágabirrasiiguin .
Også tidligere styreleder Ánde Somby , som bl.a. har skrevet hoveddelen av kapittel 3 , må særskilt nevnes .	Erenoamážit háliidan maiddái namuhit ovddeš stivrajođiheaddji Ánde Somby , gii lea čállán eanas oasi goalmmát kapihttalis .
Britt Kramvig førte i sin periode som konstituert styreleder prosessen videre .	Maiddái sadjásaš stivrajođiheaddji Britt Kramvig lea jođihan strategiijaplána proseassa .
Jeg vil også berømme innsatsen til Siri Johnsen , som redigerte og sluttførte arbeidet med planen , og til Berit Merete Nystad som har oversatt den til samisk .	Háliidan maiddái giitit Siri Johnsen , gii lea dahkan maŋemus rievdademiid ja gárven plána , ja Berit Merete Nystad , gii lea jorgalan plána sámegillii .
Styret ved Senter for samiske studier vil endelig takke Universitetets ledelse for å ha stilt økonomiske midler til disposisjon for utarbeidelse av Samisk strategiplan .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra háliida giitit Universitehta hovdengotti gii lea ruhtadan Sámi strategiijaplána ráhkadeami .
Tromsø , 12.09.2000	Romsa , 12.09.2000
Bård A. Berg	Bård A. Berg
styreleder	stivrajođiheaddji
INNHOLD	SISDOALLU
1 SAMMENDRAG 1	1 ČOAHKKÁIGEASSU 1
1.1 Innledning 1	1.1 Álgu 1
1.2 Mandatet , arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning 1	1.2 Váldi , bargu ja bargojoavkku lahtut 1
1.3 Visjoner 2	1.3 Višuvnnat 2
1.4 Historisk oversikt 2	1.4 Historjjálaš čielggadeapmi 2
1.5 Forslag til tiltak 3	1.5 Doaibmabijuid evttohusat 3
1.6 Vedlegg A 3	1.6 Mielddus A 3
2 MANDATET , ARBEIDET OG ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING 5	2 VÁLDI , BARGU JA BARGOJOAVKKU LAHTUT 5
2.1 Mandatet 6	2.1 Váldi 6
3 VISJONER 9	3 VIŠUVNNAT 9
3.1 Innledning 9	3.1 Álgu 9
3.2 Universitetet som lærested 10	3.2 Universitehta oahpposadjin 10
3.3 Universitetet som møtested 12	3.3 Universitehta gávnnadanbáikin 12
3.4 Universitetet som tenkested 15	3.4 Universitehta jurddašanbáikin 14
4 HISTORISK OVERSIKT 21	4 HISTORJJÁLAŠ ČIELGGADEAPMI 19
4.1 Begrunnelser for etableringen av Universitetet i Tromsø 21	4.1 Romssa universitehta ásaheami vuođusteapmi 19
4.2 Norges forskningsråds betydning 21	4.2 Norgga dutkanráđi mearkkašupmi 19
4.3 Utviklingen på fagområdene ved Universitetet i Tromsø 22	4.3 Romssa universitehta fágabirrasiid ovdáneapmi 20
4.3.1 Et eksempel fra Historieseksjonen / Institutt for historie 23	4.3.1 Historjjá ossodat ovdamearkan / Historjjá instituhtta 20
4.4 Utvalget som vurderte videreføring av samisk forskning , undervisning ,	4.4 Lávdegoddi mii guorahalai Romssa universitehta sámi dutkama ,
populærvitenskapelig formidling og Kulturminnevern ved Universitetet i Tromsø 25	oahpahusa , populearadieđalaš diehtojuohkima ja kulturmuitogáhttema
4.4.1 Opprettelsen av Senter for samiske studier 25	viidáset fievrrideami 23 4.4.1 Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi 23
4.4.2 Andre tiltak 27	4.4.2 Eará doaibmabijut 25
5 FORSLAG TIL TILTAK 29	5 DOAIBMABIJUID EVTTOHUSAT 27
5.1 Prioriterte tiltak 30	5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut 28
5.1.1 Sámi dutkanguovddáš / Samisk forskningssenter / Sami research centre 30	5.1.1 Sámi dutkanguovddáš 28
5.1.2 Tverrfakultære forskningsprogram 32	5.1.2 Fakultehtaid rasttildeaddji dutkanprográmmat 29
5.1.3 Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk 33	5.1.3 Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin 30
5.1.4 Utvikling av Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier 33	5.1.4 Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma 31
5.1.5 Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger 35	5.1.5 Sámegielmáhttu reella gáibádussan dieđalaš virggiid virgáibidjamis 33
5.1.6 Etablering av frikjøpsordninger 35	5.1.6 Ásahit friddjaoastinortnegiid 33
5.1.7 Styrke institusjonssamarbeidet 36	5.1.7 Nannet institušuvdnaovttasbarggu 34
5.1.8 Utvikle pensum om samisk / urfolksforhold , samt pensumlitteratur på samisk 37	5.1.8 Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmot áššiid birra ja ráhkadit lohkanmeriid sámegillii 35
5.1.9 Rekruttering av samiske studenter 38	5.1.9 Sámi studeanttaid oččodeapmi 36
5.1.10 Styrke forskningsformidlingen 40	5.1.10 Nannet dutkandieđuid juohkima 38
5.1.11 Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk 41	5.1.11 Nannet sámegiela geavaheami rápmaeavttuid 39
5.1.12 Fast samisk representant i Universitetsstyret 41	5.1.12 Fásta sámi ovddasteaddjesadji Universitehtastivrii 39
5.1.13 Permanentisering av semesteremnet i samisk kulturkunnskap 42	5.1.13 Bistevažžan dahkat sámi kultuvradieđu lohkanbajioahpu 39
5.2 Språktiltak 42	5.2 Gielladoaibmabijut 40
5.2.1 Språkkurs for ansatte og studenter 43	5.2.1 Giellagurssat bargiide ja studeanttaide 40
5.2.2 Skilting på samisk på RMH-biblioteket 43	5.2.2 Sámegillii galbet RMD-girjerádjosa 41
5.2.3 Oppdatert studiemateriell om Universitetet i Tromsø på samisk 43	5.2.3 Ođasmahtton oahppomateriála Romssa universitehta birra 41
5.2.4 Oversettertjeneste 43	5.2.4 Jorgalanbálvalus 41
5.3 Undervisningstiltak 44	5.3 Oahpahusdoaibmabijut 41
Sámi dearvvašvuođadutkan ( Med-fak ) 44	5.3.1 Sámi dearvvašvuođadutkanossodaga ásaheapmi ( Med-fak ) 42
5.3.2 Begynnerkollokvier for samiske studenter 44	5.3.2 Álggahankollokviat sámi studeanttaide 42
5.3.3 Tverrfaglige seminar 45	5.3.3 Fágaid rasttildeaddji seminárat 42
5.3.4 Undervisning og IKT ( Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ) 45	5.3.4 Oahpahus ja DGT ( Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ) 43
5.3.5 Veiledere ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø 45	5.3.5 Romssa musea / Universitehtamusea bargit bagadallin 43
5.3.6 Styrke undervisningstilbudet innen rein og reindrift 46	5.3.6 Ovddidit oahpahusfálaldagaid bohcco ja boazodoalu birra 43
5.4 Forskning 46	5.4 Dutkan 43
5.4.1 Overgangsstipend 46	5.4.1 Stipeanda prošeaktaohcamiid čállimii 43
5.4.2 Felles nordisk-russisk samisk bibliografi 46	5.4.2 Oktasaš davviriikkalaš-ruošša sámi bibliografiija 44
5.4.3 Utarbeiding av oversikt over forskningsutfordringer 46	5.4.3 Čielggadit dutkanhástalusaid 44
5.4.4 Doktorgradskurs / seminarer 47	5.4.4 Doavttirgrádagurssat / seminárat 44
5.5 Internasjonalisering 47	5.5 Riikkaidgaskasaš doaimmaheapmi 44
5.5.1 Utvidelse av nasjonalt kvoteprogram 47	5.5.1 Viiddidit našuvnnalaš earreprográmma 45
5.5.2 Samarbeidsavtaler ved Universitetet i Tromsø 48	5.5.2 Romssa universitehta ovttasbargošiehtadusat 45
5.5.3 Konferanser 48	5.5.3 Konferánssat 45
1 Sammendrag	1 Čoahkkáigeassu
1.1 Innledning	1.1 Álgu
Strategiplanarbeidet ble igangsatt i 1998 etter initiativ fra rektor Tove Bull .	Strategiijaplánabargu álggahuvvui 1998:s ja barggu vuolggahii rektor Tove Bull .
Samisk strategiplan er en overordnet plan der hovedmålet er å skissere hvilke tiltak man ønsker å satse på innen samisk forskning ved Universitetet i Tromsø , og den skal supplere det ordinære strategiplanarbeidet ved Universitetet i Tromsø .	Sámi strategiijaplána lea vuosttašdási plána man váldoulbmil lea čujuhit muhtun doaibmabijuid maid háliidit vuoruhit Romssa universitehta sámi dutkamis . Sámi strategiijaplána dievasmahttá Romssa universitehta dábálaš strategiijaplánabarggu .
Innenfor hvert av tiltakene vil det bli utarbeidet handlingsplaner som gir en mer detaljert oversikt over hvordan tiltakene tenkes gjennomført .	Doaibmabijuide ráhkaduvvojit sierra doaibmaplánat main čilgejuvvo movt doaibmabijuid čađahit .
Universitetsledelsen ba Senter for samiske studier utarbeide den samiske strategiplanen , som foruten forskning også skulle omfatte utdanning , formidling og rekruttering .	Universitehta jođiheaddjit bivde Sámi dutkamiid guovddáža ráhkadit sámi strategiijaplána , mii dutkama lassin maiddái galgá gieđahallat oahpahusa , dieđuid juohkima ja studeanttaid oččodeami .
Universitetet i Tromsø er landets største forskningsinstitusjon for samiske forskningsspørsmål , og det vil ha stor betydning for hele forskningsfeltet hvilke prioriteringer Universitetet i Tromsø gjør .	Romssa universitehta lea riikka stuorámus dutkanásahus mii gieđahallá sámi dutkangažaldagaid , ja Romssa universitehta vuoruheapmi váikkuha garrasit olles dutkansuorgái .
Planarbeidet tar utgangspunkt i at universitetet bør arbeide for økt samisk forskning og undervisning på flere fagområder , herunder flerfaglig forskning , samt ta sikte på økt rekruttering av samiske studenter og forskere .	Plánabargu lea vuođđuduvvon dasa ahte universitehta berre ovddidit sámi dutkama ja oahpahusa , ja dan bokte maiddái máŋggafágalaš dutkama , ja eambbo sámi studeanttaid ja dutkit oččodit universitehtii .
Mye av strategiplanarbeidet vil bli videreført både som delutredninger og som en løpende prosess på de enkelte instituttene .	Olu strategiijaplánabarggus fievrriduvvo viidáseappot sihke oassečilgehussan ja dađistaga proseassan dain iešguđetge instituhtain .
Dette sammendraget presenterer innholdet i resten av planen .	Dán čoahkkáigeasus ovdanbuktit plána sisdoalu .
1.2 Mandat , arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning	1.2 Váldi , bargu ja bargojoavkku lahtut
I kapittel 2 omtales mandatet for den samiske strategiplanen .	Nuppi kapihttalis čilgejuvvo sámi strategiijaplána váldi .
Det faglige ansvaret for utformingen av den samiske strategiplanen har vært tillagt en arbeidsgruppe oppnevnt av styret ved Senter for samiske studier i sak SS 13/98 , og har bestått av :	Fágalaš ovddasvástádus sámi strategiijaplánii lea leamaš bargojoavkkus maid Sámi dutkamiid guovddáža stivra nammadii áššis 13/98 . Bargojoavkkus ledje :
( Ánde Somby , styreleder ( frem til 01.01.2000 )	Ánde Somby , stivrajođiheaddji ( 01.01.2000 rádjái )
( Ivar Bjørklund , tidligere styremedlem	Ivar Bjørklund , ovddeš stivralahttu
( Britt Kramvig , styremdlem	Britt Kramvig , stivralahttu
( Eivind Bråstad Jensen , informasjonsdirektør ( fram til 01.08.1999 )	Eivind Bråstad Jensen , diehtojuohkindirektevra ( 01.08.1999 rádjái )
( Tor-Henrik Buljo , studentrepresentant	Tor-Henrik Buljo , studeantalahttu
Sekretær for gruppen har vært Lars Andreassen fra Árran , Lulesamisk senter frem til utgangen av mars 1999 .	Joavkku čálli lei Lars Andreassen , Árran Julevsáme guovdásj , gitta 1999 njukčamánu loahpageahčái .
Etter dette overtok Siri Johnsen ved Senter for samiske studier sekretærfunksjonen .	Siri Johnsen , Sámi dutkamiid guovddáš , válddii dasto badjelasas čállibarggu .
Etter at første utkast til strategiplan ble sendt ut på høring , har administrasjonen ved Senter for samiske studier overtatt ansvaret for redigeringen og ferdigstillelsen av planen .	Maŋŋel go strategiijaplána vuosttaš evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii , válddii Sámi dutkamiid guovddáš badjelasas ovddasvástádusa rievdadit ja gárvvistit plána .
Planen ble lagt frem på styremøte til Senter for samiske studier 31.08.2000 under SS 36/2000 og vedtatt oversendt Universitetstyret .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra dohkkehii sámi strategiijaplána stivračoahkkimis 31.08.2000 áššis 36/2000 ja mearridii plána sáddet Universitehtastivrii .
Arbeidsgruppen har ønsket en bred medvirkning fra de enkelte fakulteter og institutter , andre enheter , enkeltpersoner og studentorganisasjoner .	Bargojoavku lea bovden fakultehtaid ja instituhtaid , eará ossodagaid , ovttaskas olbmuid , studeantaservviid ja earáid mielde plána ráhkadeapmái .
Dette er gjennomført gjennom møtevirksomhet og andre former for innspill , deriblant åpne temamøter , og dernest gjennom en høringsrunde på strategiplanen .	Leat lágiduvvon čoahkkimat ja eará vuogit háhkat evttohusaid , earret eará leat leamaš rabas fáddáčoahkkimat , ja loahpas sáddejuvvui strategiijaplána gulaskuddamii .
Målsetningene har blant annet vært å :	Mihttomearit leat earret eará leamaš :
( Gi en oversikt over samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Čielggadit Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa .
( Skissere noen veivalg for Universitetet i Tromsø , samt foreslå konkrete forslag til tiltak innen samisk forskning , undervisning , formidling , synliggjøring m.m.	Evttohit muhtun vejolaš luottaid Romssa universitehtii , ja evttohit konkrehta doaibmabijuid sámi dutkama ektui , oahpahusa ektui , diehtojuohkima ektui , oainnusin dahkama ektui jnv.
( Skape debatt om Universitetet i Tromsø sin rolle i forhold til kunnskapsbehovene i det samiske samfunnet .	Álggahit ságastallama Romssa universitehta sajádaga birra sámi servodaga gelbbolašvuođa dárbbuid ektui .
Arbeidsgruppen har således ikke ønsket å utarbeide en forsknings- eller undervisningsplan som går inn på hvilke temaer det bør undervises i eller forskes på i årene fremover .	Bargojoavku ii leat háliidan ráhkadit dutkan- ja oahpahusplána mas gieđahallojit fáttát maid boahtteáiggis berre oahpahit dahje dutkat .
Derimot er det pekt på noen universitetspolitiske utfordringer som følger av Universitetet i Tromsø sin profilering og ansvar .	Bargojoavku lea baicca čujuhan muhtun universitehtapolitihkalaš hástalusaid mat gusket Romssa universitehta profileremii ja ovddasvástádusaide .
For nærmere beskrivelse av mandatet og arbeidsgruppens arbeid , se kapittel 2 .	Váldi ja bargojoavkku bargu lea vuđoleappot čilgejuvvon 2. kapihttalis .
1.3 Visjoner	1.3 Višuvnnat
Kapittel 3 tar opp flere sentrale problemstillinger knyttet til begrepet “ Samisk forskning ” , og hva samisk forskning bør være ved Universitetet i Tromsø .	Goalmmát kapihttalis gieđahallat guovddáš čuolmmaid mat gusket doahpagii “ Sámi dutkan ” , ja mii Romssa universitehta sámi dutkan berrešii leat .
Teksten prøver å gripe tak i noen av de problemene som samisk forskning møter i det norske og det internasjonale forskningsmiljøet .	Čállosis geahččalit čilget muhtun váttisvuođaid maiguin sámi dutkan deaivvada dáčča ja riikkaidgaskasaš dutkanmáilmmis .
Dette er problemstillinger knyttet til tradisjonelle faginndelinger , synliggjøring av den samiske forskningen , rekruttering av samiske studenter og forskere , samt bruk av samisk språk i forskningen .	Váttisvuođat leat čadnon dasa movt árbevirolaččat sirrejit fágaid , sámi dutkama oainnusin dahkamii , sámi studeanttaid universitehtii oaččuheapmái , ja sámegiela geavaheapmái dutkamiid oktavuođas .
Kapittelet prøver også å gi noen perspektiver på hvordan samisk forskning kan styrke Universitetet i Tromsø sin nasjonale og internasjonale profil , og være med å bidra til at Universitetet i Tromsø utvikler en unik regional kompetanse .	Kapihttalis leat čilgejuvvon muhtun oaidninsajit dasa movt sámi dutkan sáhttá nannet Romssa universitehta našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš olgogova , ja movt sámi dutkan sáhttá leat mielde Romssa universitehtii hukseme erenoamáš guovlulaš gelbbolašvuođa .
1.4 Historisk oversikt	1.4 Historjjálaš čielggadeapmi
I kapittel 4 gis en historisk oversikt over samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Njealját kapihttalis čilgejuvvo Romssa universitehta sámi dutkan ja oahpahus historjjálaččat .
Samisk forskning og kunnskapsoppbygging , undervisning og annen formidling om samiske forhold har stått sentralt for Universitetet i Tromsø siden etableringen .	Sámi dutkan ja gelbbolašvuođaid lasiheapmi , oahpahus ja eará vuogit juohkit dieđuid sámi dilálašvuođaid birra , leat leamaš guovddážis Romssa universitehtas álggu rájes .
Norges forskningsråd sine ulike program har også betydd mye for å bygge opp denne kompetansen .	Norgga dutkanráđi prográmmat leat maiddái leamaš deaŧalaččat dáid gelbbolašvuođaid lasiheamis .
Gjennom forskning og kulturminneforvaltning er den samiske og flerkulturelle dimensjonen i landsdelens historie blitt synliggjort på en helt annen måte enn for bare 20 år siden .	Dutkama ja kulturmuitogáhttema bokte leat guovllu sámi ja máŋggakultuvrralaš bealit oidnosii boahtán áibbas eará ládje go dušše 20 jagi áigi .
Gjennom utdanning av samiske kandidater , samt synliggjøring og heving av statusen til samisk kultur og andre regionale kulturformer , har Universitetet i Tromsø hatt betydning for det samiske samfunnet .	Romssa universitehta lea leamaš deaŧalaš sámi servodahkii sámi kandidáhtaid oahpaheami bokte , ja sámi kultuvrra ja eará guovlulaš kulturvugiid oainnusin dahkama ja árvvu loktema bokte .
I 1988/89 ble det gjennomført et utredningsarbeid om samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø , som pekte på behovet for tiltak som skulle fremme samisk forskning , tverrfaglig samarbeid , økt undervisning i samiske forhold , m.m. .	1988/1989 dahkkui čielggadanbargu Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa birra . Čielggadeapmi čájehii ahte lea dárbu doaibmabijuide mat ovddidit sámi dutkama , ovttasbarggu fágaid rájiid rastá , oahpahusa sámi dilálašvuođain jnv. .
Senter for samiske studier ble etablert som følge av dette arbeidet .	Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi lei dán barggu boađus .
I de siste årene er det innført en rekke nye tiltak som skal gi økt samisk forskningsaktivitet , bedre rekrutteringen av samiske studenter , synliggjøre samisk kultur og bruken av samisk språk i administrasjon og forskning , m.m.	Daid maŋemus jagiid leat máŋga doaimma álggahuvvon lasihan dihte sámi dutkandoaimmaid , oččodan dihte lasi sámi studeanttaid universitehtii , oainnusin dahkan dihte sámi kultuvrra ja oainnusin dahkan dihte sámegiela geavaheami hálddahusas ja dutkamis jnv.
1.5 Forslag til tiltak	1.5 Doaibmabijuid evttohusat
I kapittel 5 omtales alle forslag til tiltak i strategiplanen .	Viđat kapihttalis leat strategiijaplána doaibmabijuid evttohusat .
Forslagene som presenteres er basert på de høringsuttalelsene som Senter for samiske studier mottok fra fagmiljøene .	Evttohusat mat ovddiduvvojit leat fágabirrasiid gulaskuddancealkámušaid vuođul .
I tillegg er noen av tiltakene videreføringer fra “ Handlingsplan for samisk språk ved Universitetet i Tromsø ” , samt innspill fra styret ved Senter for samiske studier .	Muhtun doaibmabijut viidáset fievrridit “ Romssa universitehta sámegiela doaibmaplána ” , ja muhtun doaibmabijuid lea fas Sámi dutkamiid guovddáža stivra evttohan .
Det er også utarbeidet et forslag til en prioriteringsliste .	Lea maiddái ráhkaduvvon evttohus movt vuoruhit doaibmabijuid .
Følgende tiltak foreslås prioritert :	Čuovvovaš vuoruheapmi evttohuvvo :
( Oppbygging av et urfolkssenter ved Universitetet i Tromsø	Ásahit eamiálbmotguovddáža Romssa universitehtii
( Oppbygging av tverrfakultære forskningsprogram	Ásahit fakultehtaid rasttildeaddji dutkanprográmmaid
( Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk	Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin
( Utvikling av et Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier	Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma
( Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
( Etablering av frikjøpsordninger	Ásahit friddjaoastinortnegiid
( Styrke institusjonssamarbeidet ( Urfolksnettverket og “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” )	Nannet institušuvdnaovttasbarggu ( Eamiálbmotfierpmádat ja “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid forum ” )
( Utvikle pensumlitteratur om samisk / urfolksforhold samt utvikle pensumlitteratur på samisk	Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmotdilálašvuođain ja lohkanmeriid sámegillii
( Rekruttering av samiske studenter	Sámi studeanttaid oččodit Romssa universitehtii
( Styrke forskningsformidlingen	Nannet dutkandieđuid / bohtosiid gaskkusteami
( Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk	Nannet sámegiela geavaheami rámmaeavttuid
( Fast samisk representant i Universitetsstyret	Bistevaš sámi ovddasteaddjesadji Universitehtastivrii
( Permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap	Bistevažžan dahkat sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu
1.6 Vedlegg A	1.6 Mielddus A
Vedlegg A er en oversikt over samisk forskning , undervisning og andre samiskrelaterte aktiviteter ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner .	Mielddus A:s čilgejuvvojit Romssa universitehta ja guoskevaš ásahusaid sámi dutkan , oahpahus ja eará sámi guoskevaš doaimmat .
Oversikten er basert på årsmeldinger , fagplaner , pensumlister , innspill gjennom møtevirksomhet , gjennom tilbakemeldinger i etterkant av møtene , samt høringsuttalelser .	Čilgehusa vuođđun leat jahkedieđáhusat , fágaplánat , lohkanmearrelisttut , čoahkkimiid bohtosat , evttohusat boahtán maŋŋel čoahkkimiid ja gulaskuddancealkámušat .
Denne oversikten ble laget i begynnelsen av 1999 , med høringsfrist i juni samme år .	Dát čilgehus lea ráhkaduvvon 1999 álggus ja gulaskuddanáigemearri lei geassemánu seammá jagi .
Forandringer som har skjedd siden juni 1999 er således ikke tatt med i vedlegget .	Rievdadusat maŋŋel geassemánu 1999 eai leat biddjon dán mildosii .
Som det fremgår av oversikten er ikke samiske problemstillinger like integrert på alle instituttnivå .	Nu go čilgehusas boahtá ovdan , de eai leat sámi gažaldagat seammá olu sisafievrriduvvon buot instituhtaide .
Instituttenes faglige utvikling , grad av faglig relevans og ressursmangel i form av stillinger , er selvsagt en medvirkende årsak til variasjonen , men det kan også forstås som manglende stillingstaking til de utfordringene dette innebærer .	Instituhtaid fágalaš ovdáneapmi , fágalaš relevánssa sturrodat ja resursavátnivuohta virggiid ektui , leat dieđusge mielde váikkuheame erohusaide , muhto erohusaid sáhttá maid dulkot váilevaš moktan dustet hástalusaid maid sisafievrrideapmi mielddisbuvttášii .
I henhold til mandatet var det et mål å oppdatere oversikten over samisk forskning , samt foreta en gjennomgang av fagplaner for å gi et bilde av i hvor stor grad samiske temaer er en del av undervisningstilbudet ved Universitetet i Tromsø .	Válddi ektui lei ulbmil ođasmahttit sámi dutkama čielggadusaid , ja guorahallat fágaplánaid čielggadan dihte man stuora oassin sámi fáttát leat Romssa universitehta oahppofálaldagain .
2 Mandat , arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning	2 Váldi , bargu ja bargojoavkku lahtut
Universitetsledelsen ba Senter for samiske studier ta initiativ til utarbeidelsen av en samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø .	Universitehta jođiheaddjit bivde Sámi dutkamiid guovddáža vuolggahit Romssa universitehta sámi strategiijaplána ráhkadeami .
Det faglige ansvaret for utformingen av den samiske strategiplanen har vært tillagt en arbeidsgruppe oppnevnt av styret ved Senter for samiske studier i sak SS 13/98 .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra lea stivraáššis 13/98 nammadan bargojoavkku mas lea leamaš fágalaš ovddasvástádus sámi strategiijaplánii .
Arbeidsgruppen har avholdt 5 møter siden 22. april 1998 .	Bargojoavkkus leat leamaš vihtta čoahkkima cuoŋománu 22. b. 1998 rájes .
Arbeidsgruppen har valgt en planprosess som har tatt sikte på bred medvirkning fra fagmiljøene , studentene m.fl. .	Bargojoavku lea fágabirrasiid , studeanttaid ja earáid bovden mielde bargui .
Det har vært gjennomført møter med ledelsen for Universitetet i Tromsø ( UiTø ) , alle fakultetene , samt enkelte instituttledere .	Leat lágiduvvon čoahkkimat Romssa universitehta jođiheddjiiguin , buot fakultehtaiguin ja muhtun instituhtaid jođiheddjiiguin .
Videre har det vært møter med Norges fiskerihøgskole ( NFH ) , Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( samt Fagenhet for samisk etnografi ) , Universitetets kompetansesenter for lærerutdanning og etter- og videreutdanning ( UNIKOM ) , Universitetsbiblioteket ( UB ) , Studentsamskipnaden ( inkludert Studentenes sosialtjeneste og Gimle barnehage ) , Studentpresten , de samiske studentforeningene og enkeltpersoner .	Leat maiddái leamaš čoahkkimat Norgga guolástusallaskuvllain , Romssa museain / Romssa universitehtamuseain ( maiddái Sámi etnográfalaš ossodagain ) , Universitehta oahpaheaddjeoahpu ja lassi- ja joatkkaoahpu gelbbolašvuođaguovddážiin ( UNIKOM ) , Universitehta girjerádjosiin ( UB ) , Studeanttaidovttastusain ( maiddái Studeanttaid sosialbálvalusain ja Gimle mánáidgárddiin ) , Studeantabáhpain , sámi studeanttaid servviiguin ja ovttaskas olbmuiguin .
Det har i tillegg vært avholdt to åpne møter , den ene om samiske studier generelt og den andre om veivalg for samisk og urfolksforskning ved Universitetet i Tromsø .	Guokte rabas čoahkkima leat lágiduvvon , nubbi lei oppalaččat sámi oahpuid birra ja nubbi fas lei Romssa universitehta sámi ja eamiálbmotdutkama boahttevaš vejolaš luottaid birra .
I etterkant av møtene har det vært utarbeidet brev og referater med anmodning om å komme med oppdaterte oversikter over samisk forskning og undervisning ved instituttene og fagområdene .	Maŋŋel čoahkkimiid leat sáddejuvvon reivvet ja gohččumat iešguđetge instituhtaide ja fágabirrasiidda ávžžuhusain buktit ođasmahtton listtuid sámi dutkamiid ja oahpahusaid badjel .
Noen av målsetningene for arbeidet har vært å :	Dán barggu mihttomearit leat earret eará leamaš :
( Gi en oversikt over faktisk samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Čájehit Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa .
( Skissere noen veivalg for Universitetet i Tromsø , samt foreslå konkrete forslag til tiltak innen samisk forskning , undervisning , formidling , synliggjøring , m.m.	Evttohit muhtun vejolaš luottaid Romssa universitehtii , ja maiddái evttohit konkrehta doaibmabijuid sámi dutkama ektui , oahpahusa ektui , diehtojuohkima ektui , oainnusin dahkama ektui jnv.
( Skape debatt om Universitetet i Tromsø sin rolle i forhold til kunnskapsbehovene i det samiske samfunnet .	Álggahit ságastallama Romssa universitehta sajádaga birra sámi servodaga gelbbolašvuođa dárbbuid ektui .
Planen ble så sendt ut på høring med frist for tilbakemelding 4. juni 1999 .	Plána sáddejuvvui gulaskuddamii , ja geassemánu 4. b. 1999 lei gulaskuddanáigemearri .
Følgende har bidratt med konstruktive innspill til planen :	Konstruktiiva cealkámušaid bukte :
( Det juridiske fakultet	Juridihka fakultehta
( Institutt for arkeologi	Arkeologiija instituhtta
( Det humanistiske fakultet	Humanisttalaš fakultehta
( Institutt for statsvitenskap	Stáhtadiehtaga instituhtta
( Institutt for marin- og ferskvannsbiologi	Mariidna- ja sáivačáhcebiologiija instituhtta
( Avdeling for Arktisk Biologi	Árktalaš biologiija ossodat
( Institutt for biologi	Biologiija instituhtta
( Institutt for sosialantropologi	Sosialantropologiija instituhtta
( Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø	Romssa musea / Romssa universitehtamusea
( Forskningsutvalget ved Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta dutkanlávdegoddi
( Institutt for historie	Historjjá instituhtta
( Trond Trosterud , Institutt for lingvistikk	Trond Trosterud , Lingvistihka instituhtta
( Institutt for kunsthistorie	Dáiddahistorjjá instituhtta
( Institutt for sosiologi	Sosiologiija instituhtta
Etter at første utkast til strategiplanen ble sendt ut på høring , har administrasjonen ved Senter for samiske studier overtatt ansvaret for redigeringen og ferdigstillelsen av planen .	Maŋŋel go vuosttaš evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii , válddii Sámi dutkamiid guovddáža hálddahus badjelasas ovddasvástádusa rievdadit ja gárvvistit plána .
Førstekonsulent Siri Johnsen har gjennomført omredigeringene av planen .	Vuosttaškonsuleanta Siri Johnsen lea rievdademiid dahkan .
Tirsdag 15. februar 2000 ble det gjennomført et internt heldagsseminar i administrasjonen , hvor planen i sin helhet ble gjennomgått .	Disdaga guovvamánu 15. b. 2000:s čoahkkanii hálddahus ollesbeaiveseminárii guorahallat plána .
De siste justeringer av planen er foretatt av konstituert styreleder Britt Kramvig og administrativ leder Johnny-Leo L. Jernsletten .	Plána maŋemus rievdademiid leaba sadjásaš stivrajođiheaddji Britt Kramvig ja hálddahusjođiheaddji Johnny-Leo L. Jernsletten dahkan .
Planen ble behandlet på styremøte til Senter for samiske studier 31.08.2000 under sak SS 36/2000 og vedtatt oversendt Universitetsstyret .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra dohkkehii sámi strategiijaplána stivračoahkkimis 31.08.2000 áššis 36/2000 ja stivra mearridii sáddet plána Universitehtastivrii .
2.1 Mandatet	Váldi
Følgende mandat ble gitt arbeidsgruppen av styret ved Senter for samiske studier :	Sámi dutkamiid guovddáža stivra lea dán válddi addán bargojovkui :
Arbeidsgruppen består av styreleder Ánde Somby , styremedlemmene Ivar Bjørklund og Britt Kramvig , informasjonsdirektør Eivind Bråstad Jensen og studentrepresentant Tor-Henrik Buljo .	Bargojoavkkus leat stivrajođiheaddji Ánde Somby , stivralahtut Ivar Bjørklund ja Britt Kramvig , diehtojuohkindirektevra Eivind Bråstad Jensen ja studeantalahttu Tor-Henrik Buljo .
Arbeidsgruppen skal ha det faglige ansvaret for utformingen av den samiske strategiplanen ved Universitetet i Tromsø .	Bargojoavkkus lea fágalaš ovddasvástádus Romssa universitehta sámi strategiijaplánii .
Sekretær for gruppen er Lars Andreassen fra Árran , Lulesamisk senter i Tysfjord .	Bargojoavkku čálli lea Lars Andreassen , Árran Julevsáme guovdásj , Divtasvuodna .
Den samiske strategiplanen skal vurdere tiltak i forhold til styrking av nord- , lule- og sørsamisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Sámi strategiijaplána galgá guorahallat doaibmabijuid mat ovddidit Romssa universitehta davvi- , julev- ja lullisámi dutkama ja oahpahusa .
Strategiplanen skal spesielt se på muligheten for å stimulere forskning og undervisning på fagområder som ikke “ tradisjonelt ” har drevet med samisk forskning .	Strategiijaplána galgá erenoamážit guorahallat movt sáhttá sisafievrridit sámi dutkama ja oahpahusa fágabirrasiidda mat dábálaččat eai leat dutkan sámi áššiid .
Det skal foretas en gjennomgang av historikken rundt samisk forskning og undervisning , samt en gjennomgang av pensumlister og studieplaner for alle fagområder for utarbeidelse av en oversikt over samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dutkama ja oahpahusa historjjá galgá guorahallat , ja guorahallat galgá maid buot fágabirrasiid lohkanmeriid ja oahppoplánaid , čielggadan dihte Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa .
Videre skal det gjennomføres møter med sentraladministrasjonen , institutt- og fakultetsledelsen ved alle fakultetene , Tromsø Museum , Universitetsbiblioteket og UNIKOM for å få innspill til satsing på samisk forskning og undervisning .	Galget maiddái leat čoahkkimat guovddášhálddahusain , buot fakultehtaid instituhtta- ja fakultehtajođiheddjiiguin , Romssa museain , Universitehta girjerádjosiin ja UNIKOM:in , oažžun dihte evttohusaid maid berre deattuhit sámi dutkamis ja oahpahusas .
Punktene 6 og 7 skal utgjøre grunnlagsmaterialet for utarbeidelsen av den samiske strategiplanen .	Čuoggát 6. ja 7. galget leat sámi strategiijaplána duogášdokumeanttat . Strategiijaplánas galget leat guokte váldodokumeantta :
a ) en kortere prinsipiell del som er lett kommuniserbar tilbake til fagmiljøene , og	Oanehis prinsihpalaš oassi mainna álkit olaha fágabirrasiidda ja ,
b ) en mer omfattende del hvor man gjennomgår utviklingstendensene i samisk forskning , foreslår ulike tiltak for å innføre samiske problemstillinger til nye fagområder , foreslår tiltak som gir en helhetlig satsing på samisk forskning og utpeker nye satsingsområder innen samisk forskning .	Guhkit oassi mas sámi dutkama ovdáneapmi guorahallo , mas evttohuvvojit doaibmabijut movt sisafievrridit sámi áššiid ođđa fágabirrasiidda , mas evttohuvvojit doaibmabijut mat ollislaččat vuoruhit sámi dutkama ja mas čujuhuvvojit ođđa vuoruhansuorggit sámi dutkamis .
Strategiplanen skal utformes slik at den gir klare retningslinjer for de veivalg Universitetet i Tromsø skal gjøre for å styrke samisk forskning og undervisning i årene fremover .	Strategiijaplána galgá leat ofelažžan Romssa universitehtii go boahtteáiggis galgá ovddidit sámi dutkama ja oahpahusa .
Strategiplanen bør være ferdigstilt og lagt frem for styret i februar 1999 .	Strategiijaplána berre leat gárvvis ja meannuduvvon stivrras guovvamánus 1999 .
3.1 Innledning	Višuvnnat Álgu
Samene utgjør ett av to statskonstituerende folk i Norge , noe som er et viktig utgangspunkt når forholdene skal legges til rette for høgere utdanning og forskning både for det norske og det samiske samfunn .	Sápmelaččat leat nubbi stáhtavuođđudeaddji álbmot Norggas , ja dat lea deaŧalaš vuođđu go galgá sihke dáčča ja sámi servodaga alit dási oahpu ja dutkama dilálašvuođaid láhčit .
Hvordan bør de to statsbærende samfunnene i Norge - det norske og det samiske - legge forholdene til rette for en politikk for høgere utdanning og forskning som skal lede oss inn i det neste tusenåret ?	Movt berrejit Norgga guokte stáhtavuođđudeaddji servodaga – dáčča ja sámi servodagat – heivehit dilálašvuođaideaset alit dási oahpahusa ja dutkama politihkkii , mii galgá láidet min boahttevaš jahkeduháhii ?
Problemstillingen har stor relevans for Universitetet i Tromsø siden det her er tale om et landsdelsuniversitet .	Dát čuolbma guoská garrasit Romssa universitehtii , danne go dat lea guovlluuniversitehta .
Som en viktig samfunnsinstitusjon forventes det at Universitetet i Tromsø kommer med vesentlige bidrag , eksempelvis når det gjelder å ivareta landsdelens flerkulturelle tradisjoner .	Romssa universitehta lea deaŧalaš servodatásahus , ja danne vurdojuvvo das erenoamáš doarjja , ovdamearkka dihte guovllu máŋggakultuvrralaš árbevieruid vára váldimis .
Universitetet ble i sin tid tuftet på tanken at det i tillegg til det norske samfunnet også skulle betjene det samiske samfunnet .	Universitehta vuođđojurddan lei álggu rájes ahte lassin dáčča servodahkii maiddái doaimmahit sámi servodaga dárbbuid .
Av dette følger et historisk ansvar .	Das čuovvu historjjálaš ovddasvástádus .
Universitetet har i kraft av å være en statlig institusjon et medansvar for " at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv " jf. Grunnloven § 110 a .	Universitehtas lea stáhta ásahusa nama olis mieldeovddasvástádus “ láhčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . ”
De intensjonene som er nedfelt i grunnlovsparagrafen , har også munnet ut i konkrete handlingsplaner når det gjelder ulike sektorer i samfunnet .	, gč. Vuođđolága § 110a . Vuođđolágaparagráfa vuođđojurdagat leat maid mielddisbuktán konkrehta doaibmaplánaid iešguđet servodatsurggiid dáfus .
Det tenkes her på utredningen fra Sametinget om samisk forskningspolitikk , samt Norges forskningsråd sin generelle gjennomgang av forholdet til samisk forskning .	Dás oaivvilduvvo Sámedikki čielggadeapmi sámi dutkanpolitihka birra , ja Norgga dutkanráđi oppalaš čielggadeapmi sámi dutkama dilálašvuođas .
Universitetet i Tromsø står altså overfor store forskningspolitiske utfordringer - knyttet til etablering av et bærekraftig samisk forskerfellesskap .	Romssa universitehtas leat nappo stuora dutkanpolitihkalaš hástalusat – mat leat čadnon nana , bistevaš sámi dutkanovttasbarggu vuođđudeapmái .
Her vil det trekkes frem noen momenter som kan være sentrale for den sistnevnte oppgaven .	Dás namuhuvvojit muhtun áššit mat sáhttet maŋit namuhuvvon bargui leat deaŧalaččat .
Universitetet i Tromsø har et mål om å bli et internasjonalt senter for urfolksforskning .	Romssa universitehta ulbmil lea šaddat riikkaidgaskasaš eamiálbmotdutkama guovddážin .
Et slikt senter må sette fokus på samisk forskning , undervisning og utdanning , samt fokus på mer generell urfolksforskning .	Dákkár guovddáš ferte sámi dutkama , oahpaheami ja oahpahusa bidjat guovddážii , ja maiddái eambbo oppalaš eamiálbmotdutkama bidjat guovddážii .
I kapittel fem omtales dette som Samisk forskningssenter ( Se punkt 5.1.1 ) .	Viđat kapihttalis gohčoduvvo dat Sámi dutkanguovddážin ( gč. čuoggá 5.1.1 ) .
Samiske forskere , forskere med samiskrelaterte forskningsfelt , forskere med urfolk som forskningsfelt og forskere fra andre urfolk vil utgjøre ryggraden i et slikt senter .	Dákkár guovddáža vuođđun livčče sámi dutkit , dutkit geat dutket sámi dilálašvuođaid , dutkit geat dutket eamiálbmogiid , ja eará eamiálbmotdutkit .
Å etablere et slikt senter ved Universitetet i Tromsø vil være en nødvendig utvikling av Universitetet i Tromsø .	Dákkár guovddáža ásaheapmi Romssa universitehtii lea dárbbašlaš ovdáneapmi Romssa universitehtii .
Ifølge Sametingets utredning fra 1996 som omhandlet all samisk forskning i Norge , arbeidet hele 46 % av forskere med samiske og samisk relaterte tema ved Universitetet i Tromsø .	Sámedikki čilgehusas 1996:s , mii lea oppa Norgga sámi dutkama birra , muitaluvvo ahte olles 46% dutkiin geain lea sámi ja sápmelaččaide guoski dutkanfáddá , barget Romssa universitehtas .
Erfaringer fra forskning om samiske forhold , rekruttering og utdanning av samiske studenter og kompetansebygging i det samiske samfunnet , gir Universitetet i Tromsø en særstilling til å håndtere disse utfordringene fremover .	Vásáhusat mat leat sámi dilálašvuođain , sámi studeanttaid oaččuheamis álgit universitehtii ja sin oahpaheamis , ja sámi servodaga gelbbolašvuođa lasiheamis , mielddisbuktet ahte Romssa universitehta lea erenoamáš dilálašvuođas daid hástalusaid gieđahallamis boahtteáiggis .
Ved en etablering av et slikt senter vil det også være viktig med en videre satsing på rekruttering av urfolksstudenter , og dette forutsetter samtidig at undervisningen tilrettelegges spesielt .	Dákkár guovddáža ásaheami oktavuođas lea maid deaŧalaš bargu eamiálbmotstudeanttaid oččodit universitehtii , ja eaktuduvvo maid seammás erenoamážit heivehit oahpahusa .
Disse oppgavene representerer tre typer utfordringer .	Dáin bargguin leat golmmalágan hástalusat .
En tilrettelegging for en samisk forskningsverden fordrer godt byråkrathåndverk fra både de samiske og de norske administrative organers side .	Vuosttažettiin eai leat hálddahuslaš bargovuogit heivehuvvon guovtti dutkanmáilmmi dillái – dáčča dutkanmáilbmái ja sámi dutkanmáilbmái .
For det andre “ ser ” verken lovverket eller det offentlige budsjett den samiske forskningsverdenen , og den samiske forskningsverden blir av den grunn usynlig .	Sámi dutkanmáilmmi heiveheapmi gáibida buori hálddahuslaš doaimma sihke sámi ja dáčča hálddašanásahusain .
Synliggjøring og tilrettelegging av et livsrom for den samiske forskningsverden vil fordre godt politisk håndverk fra Stortingets og Sametingets side .	Nubbi hástalus lea ahte eai lágat , eai ge almmolaš bušeahtat , “ oainne ” sámi dutkanmáilmmi , ja dan geažil šaddá sámi dutkanmáilbmi oaidnemeahttumin .
For det tredje er den samiske forskningsverden blitt fremmedgjort innenfor det alminnelige forskerfellesskapet .	Sámi dutkanmáilmmi oidnosii dahkan ja birgejupmi gáibida buori politihkalaš duoji sihke Stuoradikkis ja Sámedikkis .
I denne tilnærmingen til disse utfordringene skal vi reflektere litt over universitetet som et rom .	Goalmmát hástalus lea ahte sámi dutkanbiras lea amasin šaddan dábálaš dutkanoktavuođas . Dan golmma hástalusa guorahallamis jurddašit universitehta dego latnjan .
Universitetet kan sies å ha tre grunnfunksjoner i samfunnet :	Sáhttit dadjat ahte universitehtas leat golbma vuođđodoaimma servodagas :
( Det er rommet hvor mennesker lærer	Latnja gos olbmot ohppet
( Det er rommet hvor mennesker møtes	Latnja gos olbmot gávnnadit
( Det er rommet hvor mennesker skal ha mulighet til å tenke grundig gjennom saker	Latnja gos olbmuin lea vejolašvuohta vuđolaččat áššiid jurddašit
3.2 Universitetet som lærested	Universitehta oahpposadjin
Den første grunnfunksjonen til universitetet er å være et lærested - et sted hvor menneskene skal lære .	Universitehta vuosttaš váldodoaibma lea oahpposadjin leat – báikin gos olbmot galget oahppat .
Status for det samiske samfunnets vedkommende er at det fortsatt er stor knapphet på kvalifiserte personer .	Sámi servodaga dilli lea ain nu ahte váilot olu oahppan olbmot .
Universitetet skal formidle både tradisjon og nytenkning til unge mennesker .	Universitehta galgá oahpahit sihke árbevieru ja ođđa jurddašeami nuorra olbmuide .
Senere i livet kommer mange av disse unge menneskene til å forvalte makt over andre mennesker .	Maŋit áigge šaddet ollugat dain nuorra olbmuin hálddašit fámu eará olbmuid badjel .
Det er derfor en stor oppgave for universitetet å formidle informasjon og forsvarlige metoder .	Dan dihte lea universitehtas stuora bargu juohkit dieđuid ja buriid geavahusvugiid .
Men like viktig er det å forsøke å formidle medmenneskelighet .	Muhto seammá deaŧalaš lea geahččalit juohkit olmmošvuođa .
Et viktig aspekt når det gjelder rekruttering er å ta hensyn til at det samiske samfunnet som det skal rekrutteres fra , er ulikt det norske akademiske samfunnet som det rekrutteres til .	Ođđa studeanttaid oaččuheamis lea deaŧalaš vuhtii váldit ahte sámi servodat gos studeanttat bohtet , lea earalágan go dáčča akademalaš servodat gosa studeanttaid vižžet .
Det må arbeides hardt for å få rekruttert folk inn i utdanninger som senere kan kvalifisere dem til forskere .	Ferte garrasit bargat dan badjelii ahte oažžut olbmuid ohppui mii maŋŋel sáhttá addit gelbbolašvuođa šaddat dutkin .
Det positive er at man gjennom å rekruttere flere personer med samisk bakgrunn til universitetet , vil kunne føre viktig kunnskap tilbake til samfunnet .	Positiiva bealli das go oaččuha eanet olbmuid universitehtii , geain lea sámi duogáš , lea ahte sámi servodat fas oažžu deaŧalaš máhtu .
Dette kan lede til at det samiske samfunnet oppnår en større forståelse i andre samfunn .	Dat sáhttá mielddisbuktit ahte sámi servodat olaha buoret ipmárdusa eará servodagain .
“ Faremomentet ” er at de samiske studentene utdanner seg bort fra sitt eget samfunn .	Heajos bealli lea ahte sámi studeanttat oahpuideasetguin sáhttet gáidet eret sámi servodagas .
Nå avdøde George Manuel , grunnleggeren av Verdensrådet for urbefolkninger , brukte å si at etter den formelle utdannelsen bør ungdommen gjenutdannes inn i sine egne kulturer .	George Manuel-rohkki , Eamiálbmogiid Máilmmiráđi vuođđudeaddji , lávii dadjat ahte formála oahpu maŋŋel berrejit nuorat ođđasit oahpahuvvot iežaset kultuvrraide .
Han refererte til at unge mennesker ukritisk så på sine egne samfunn med juristbriller og tenkte i juriststrategier .	Lávii čujuhit dasa ahte nuorra olbmot eahpekritihkalaččat gehččet iežaset servodagaide juristta čalmmiiguin ja jurddašit juristta jurdagiiguin .
Rekrutteringen kan struktureres i tre strategier :	Studeanttaid oaččuheapmi universitehtii sáhttá golmma oassái juohkit :
( Øke rekrutteringen av samiske studenter til universitetet	Lasi sámi studeanttaid oaččuhit universitehtii
( Tilpasse utdanningen slik at flest mulig av studentene gjennomfører utdanningsprogrammene innenfor tilmålt tid	Heivehit oahpahusa vai eanemus lági mielde studeanttat čađahit oahpahusprográmmaid mearriduvvon áigái
( Kvalitetssikre utdanningen slik at den ikke utdanner " bort " de samiske studentene fra sine egne samfunn	Sihkkarastit oahpahusa kvalitehta vai dat ii oahpat studeanttaid “ eret ” sin iežaset servodagain .
Ved Universitetet i Tromsø har det ved flere anledninger blitt understreket at bevisst satsing på rekrutteringsarbeid er viktig .	Romssa universitehta bealis lea máŋgii daddjon ahte lea deaŧalaš dihtomielalaččat bargat oaččuhit studeanttaid universitehtii .
Langsiktig tenkning er viktig når det skal utformes strategier for rekruttering til høgere samisk utdanning .	Guhkesáiggi jurddašeapmi lea deaŧalaš go ráhkadit strategiijaid movt oaččuhit studeanttaid alit dási sámi oahpahussii .
Selv om vi er i stand til å komme med adekvate beskrivelser av situasjonen , utarbeide målformuleringer og endog skape prosesser for utdanningsrekruttering , vil rekrutteringsarbeidet ta tid .	Vaikko mii nagodit ollislaččat čilget dilálašvuođa , ráhkadit ulbmiliid ja maiddái ráhkadit proseassaid movt oaččuhit studeanttaid universitehtii , de lea studeanttaid oaččuheapmi áddjás bargu .
Spørsmålet som ofte møter oss er hvordan man etablerer og ivaretar det samiske forskersamfunnet ?	Movt vuođđudit sámi dutkanservodaga ja movt váldit vára das , lea gažaldat mii dávjá čuožžila .
Samenes historiske situasjon er at deres nære familie har opplevd skolesystemet som et system som har påført dem mye smerte .	Sápmelaččaid historjjálaš dilli lea nu ahte sin oami olbmot leat vásihan skuvlavuogádaga dakkárin mii olu lea bávččagahttán sin .
Skolen har vært et smertens hus for mange samer .	Skuvla lea leamaš bákčasiid latnjan oallut sápmelaččaide .
Ved inngangen til et nytt årtusen står vi ovenfor den første generasjon samiske forskere og forskerrekrutter som ikke har en så sterk skolesmerte at de er blitt borte for det akademiske samfunnet .	Ođđa jahkeduháha álggus easkka lea vuosttaš buolva sámi dutkiin ja dutkiidrekruhtain geat eai leat vásihan nu garra skuvlabákčasa ahte leat gáidan akademalaš servodagas .
Vi har en historisk mulighet til å basere den samiske modernitet på vitenskapsbasert kunnskap .	Mis lea historjjálaš vejolašvuohta vuođđudit sámi modernitehta dutkojuvvon dieđuid nala .
I dette kapittelet vil vi ta for oss noen innspill som har kommet til Universitetet i Tromsø angående institusjonen sine relasjoner til den samiske befolkningen .	Sámi skuvlabávččas goitge čuohcá sámi servodahkii guhkes áiggi . Dán kapihttalis áigut geahčadit muhtun jurdagiid mat leat boahtán Romssa universitehtii , ásahusa čanastagaid dihte sámi servodahkii .
Det første brevet omhandler skolesmerten .	Vuosttaš reive lea skuvlabákčasa birra .
Til Universitetet ,	Universitehtii
Mange av mine venner spurte meg ofte om jeg virkelig hadde tenkt meg til universitetet og hvordan det kunne passe .	Oallugat mu ustibiin leat dávjá jearran ahte áiggun go duođai álgit universitehtii , ja movt dat heive .
Tersklene for å ta skrittet til universitetet er fortsatt høye , og mothakene sitter dypt .	Lea ain alla lávki álgit universitehtii , ja leat garra vuostelasvuođat dan dáfus .
Jeg tror at den kulturelle smerten kunne vært bearbeidet med en forsoningsprosess .	Doaivvun ahte kultuvrralaš bákčasa sáhtášii dálkkodit soabadanproseassain .
En slik prosess kunne bestått i at de som led overlast hadde fått kommet frem med sine beretninger .	Dákkár soabadeami álgun livččii ahte gillájeaddjit beasaše vásáhusaideaset muitalit .
Beretninger om at de ble tatt hjemmefra , om at de ikke fikk samisk mat der , om at de ikke fikk snakke samisk , om at de mistet forholdet til samiske klær , om at de ikke fikk høre samiske beretninger , om at de mistet joiken og om at de derfor begynte å se på sin egen kultur som verdiløs og dermed seg selv som verdiløse mennesker .	Muitalit go váldojuvvojedje ruovttuineaset eret , go eai ožžon oahpes biepmu , go eai beassan sámástit , go vieruiduvve sámi gárvvuide , go eai šat beassan sámi máidnasiid gullat , go luođi masse , ja go dan geažil atnigohte kultuvrraset árvvoheapmin , ja nu maiddái iežaset árvvohis olmmožin .
Akademikeren	Akademihkar
Universitetet sin oppgave i forhold til problemet med å rekruttere flere samer til utdanningene sine er dels å utforme praktiske rekrutteringsprogrammer som er tilpasset de samiske studentene .	Universitehta doaibma dan čuolmmas ahte oaččuhit eanet sámi studeanttaid ohppui , lea maiddái ahte heivehit geavatlaš oaččuhandoaimmaid sámi studeanttaide .
Dels bør universitetet vise en klar holdning til de behov for forsoningsprosesser som er nødvendige i kjølvannet av eksempelvis skolepolitikken som samene lenge var utsatt for .	Universitehta berre maiddái čájehit čielga oainnu dárbbašlaš soabadanproseassaide mat bohciidedje omd. dan skuvlapolitihka geažil maid sápmelaččat guhká šadde gillát .
For det andre gjelder det å tilrettelegge for studentene sine muligheter til å gjennomføre utdanningene sine .	Vaikko dađi bahábut ii leat ovttalágan bargovuohki sisabeassaneriid dáfus , de dat eahpitkeahttá leat ávkkálaččat .
Det er en rekke fagområder som har egne samiske opptakskvoter .	Lea gal čujuhuvvon dasa ahte “ earri ” - doaba ii leat nu buorre .
Det har imidlertid vært påpekt at begrepet “ kvote ” er et uheldig begrep i denne sammenheng .	Háliidit danne beassat eret earri-doahpagis , ja baicca gohčodit oahpposajiid omd. dáčča ja sámi oahpposadjin .
Dessuten finnes det særskilte tiltak rettet mot samiske studenter , for eksempel på Det juridiske fakultet .	Leat maid erenoamáš doaibmabijut sámi studeanttaide , omd. Juridihka fakultehtas .
Studenter som studerer juss har en praksisperiode på seks uker midt i studiet .	Juridihkka-studeanttain lea guhtta vahkku bargohárjehallan gasku lohkanáigodaga .
Fakultetets ordinære tilbud er et opphold på advokatkontorer , dommerkontorer eller administrasjonskontorer for å danne seg et bilde av hvordan loven virker i praksis .	Fakultehta fállá dábálaččat bargohárjehallama advokáhttakántuvrrain , duopmárkántuvrrain dahje hálddahuskántuvrrain oahppat movt láhka doaibmá .
Inntil nylig har samiske studenter hatt det særskilte tilbud at de i forbindelse med fakultetets praksisordning har fått muligheten til å gjøre seg kjent med juristene og rettslivet til andre urfolk .	Lea easkkabáliid leamaš erenoamáš fálaldat sámi studeanttaide mas leat beassan oahpásnuvvat eará eamiálbmogiid juristtaide ja riekteeallimii .
Det er ønskelig at dette gjenopptas .	Lea sávahahtti oažžut ruovttoluotta dan ortnega .
I tillegg til dette har studentene også hatt særskilte opplegg i forbindelse med innføringskollokvier og spesialfag .	Dasa lassin leat studeanttain maid leamaš erenoamáš dahkosat álggahankollokviaid ja erenoamášfágaid oktavuođas .
Alle fagmiljøer bør ha et bevisst forhold til de særskilte behov som gjør seg gjeldende blant de samiske studentene , og at det tilrettelegges spesielt for dem .	Buot fágabirrasat berrejit leat dihtomielalaččat sámi studeanttaid erenoamáš dárbbuid ektui , ja sidjiide berre erenoamážit heivehit dili .
Universitetet bør være bevisst på at det kan være samiske særtrekk knyttet til gjennomføringen av utdanningsprogrammene .	Universitehta berre leat diehtomielalaš dan ektui ahte oahpahusprográmmaid čađaheamis sáhttet vuhttot sámi mihtilmasvuođat .
Dette innebærer at det bør vurderes å opprettes en tettere oppfølging av de samiske studentene for å unngå frafall .	Dan dihte berre árvvoštallat dárkileappot gozihit sámi studeanttaid , eastadan dihte sin oahpu heaitimis .
Likeledes har man for tiden ikke noen klar forståelse av hvem den typiske samiske student er , men det antas at det er en stor andel godt voksne mennesker blant de samiske studentene .	Dál eat dieđe gii lea juste sámi studeanta , muhto sámi studeanttaid gaskkas dáidet leat oalle olu rávis olbmot .
Dette vil innebære at man i fremtiden vil vurdere om kompetansen som disse menneskene har gjennom yrkesliv og annen samfunnsdeltagelse bør kunne krediteres også innenfor et universitetssystem .	Danne áigut boahtteáiggis árvvoštallat berre go sin gelbbolašvuohta bargoeallimis ja eará servodatoassálastimis boahtit buorrin maiddái universitehtavuogádagas .
Dels vil det også kunne innebære at ting som ellers ikke er sentrale problemer i en studenthverdag kan bli det , eksempelvis et tilfredsstillende barnehage- og skoletilbud for samisktalende barn .	Maiddái mielddisbuktá dat veahá earalágan čuolmmaid studeantta eallimis go dábálaččat , omd. oažžut dohkálaš mánáidgárdde- ja skuvlafálaldaga sámegielat mánáide .
Tidligere har samiske foreldre hatt til dels store vansker med å få vertskapskommunen til universitetet til å etablere et tilbud for samiske barn .	Ovdal lea sámi váhnemiidda leamaš oalle váttisin oažžut universitehta ruovttusuohkana ásahit fálaldaga sámi mánáide .
Universitetet sine oppgaver i forhold til å tilrettelegge for studentene i gjennomføring av utdanningene sine er for det første å skaffe seg en oversikt over hvordan universitetets læringsmiljø fremtrer for de samiske studenter .	Go universitehta galgá heivehit studeanttaide dilálašvuođa vai studeanttat čađahit oahpuideaset , de lea vuosttažettiin dárbu dábuhit dieđuid dan birra mainnalágiin universitehta oahppobiras lea sámi studeanttaid mielas .
Dernest bør universitetet gjennom programmer for oppfølgning , vise imøtekommenhet for den realkompetanse som disse studentene besitter , samt bidra til en tilpasning av studentenes sosiale rammeverk .	Dasto berre universitehta gozihanprográmmaid bokte čájehit beroštumi studeanttaid reála gelbbolašvuhtii , ja maiddái bargat studeanttaid sosiála birrasa heivehemiin .
3.3 Universitetet som møtested	Universitehta gávnnadanbáikin
Den andre funksjonen universitetet har , er å være et rom hvor mennesker møtes .	Universitehta nubbi doaibma lea doaibmat olbmuid gávnnadanlatnjan .
Her møtes mennesker hver eneste dag - i kantiner , på seminarer , på store symposier , og man kan få lært mye både ved kopimaskinen , i kantina og i universitetets korridorer .	Olbmot gávnnadit beaivválaččat universitehtas - boradanlanjas , seminárain , stuora čoahkkimiin , ja olmmoš sáhttá oahppat olu sihke kopimašiinna guoras , boradanlanjas ja universitehta guhkes feaskáriin .
Men hvordan skal universitetet på en best mulig måte ivareta oppgaven som møtested mellom det norske og det samiske samfunnet ?	Muhto movt sáhttá universitehta buoremusat doaibmat gávnnadanbáikin sihke dáčča ja sámi servodahkii ?
Også dette aspektet kan struktureres i tre deler :	Maiddái dan ášši sáhttá juohkit golmma oassái :
( Det samiske samfunnet og det norske bør møtes i universitetets konturer	Sámi servodat ja dáčča servodat berrejit gávnnadit universitehta kantuvrrain dahje ravdasárgáin
( Det samiske samfunnet og det norske bør møtes i universitetets strukturer	Sámi servodat ja dáčča servodat berrejit gávnnadit universitehta struktuvrrain
( Det samiske samfunnet og det norske bør møtes i universitetets teksturer	Sámi servodat ja dáčča servodat berrejit gávnnadit universitehta tekstuvrrain
Universitetets konturer	Universitehta kontuvrrat
Målsetningen om at det samiske skal fremtre i konturene til universitetet kan gjenspeiles på flere måter .	Ulbmil dainna ahte sámivuohta galgá ovdanboahtit universitehta kantuvrrain , sáhttá čájehuvvot máŋggaládje .
Samtidig som universitetet er en funksjonell enhet , er den også et rom .	Seammás go universitehta lea doaibmi ovttadat , de dat lea maid latnja .
Dette betyr at utformingen av universitetets rom ikke er uvesentlig .	Dat sisttisdoallá ahte universitehta lanja hábmen ii leat áibbas mearkkašumi haga .
Hvis det samiske blir helt fraværende , blir det et problem .	Jus sámivuohta ii oba oidno ge , de lea dat váttisvuohtan .
I så måte er det positivt at Universitetet i Tromsø har plassert en goahti sentralt på universitetsområdet .	Danne lea buorre go Romssa universitehta lea ceggen goađi gasku universitehtašilju .
Det er også positivt at det skal bygges et samisk “ kulturbygg ” på universitetsområdet , og at Senter for samiske studier er blitt tildelt en spesielt tilpasset fløy i det nye Teorifagbygget .	Lea maid buorre go galgá ceggejuvvot sámi “ kulturviessu ” universitehta lusa , ja go Sámi dutkamiid guovddáš lea ožžon erenoamážit heivehuvvon oasi ođđa Teorifágavissui .
Skilting på samisk er en viktig synliggjøring av det samiske element ved universitetet , og dette arbeidet må videreføres til de bygg og anlegg som ennå ikke har fått dette .	Sámegiel galben lea maid deaŧalaš oassi universitehta sámivuođa čájeheamis , ja sámegillii ferte galbet maid dain viesuin ja rusttegiin gos dat ii leat vel dahkkon .
Byggingen av det samiske “ kulturbygget ” vil ha stor betydning for koordineringen av samisk forskning gjennom i første rekke å skape et forskningsmiljø .	Sámi “ kulturviesu ” huksen šaddá hui mávssolažžan sámi dutkama oktiiheiveheamis , vuosttažettiin dutkanbirrasa huksemis .
Senteret vil også være nødvendig i den internasjonale satsingen på urfolksspørsmål ved universitetet , for tilretteleggingen for flerfaglige forskningsprosjekter , for bedring av studentkontakten , synliggjøringen av samisk kultur , med mer ( mer om internasjonalisering under punkt 5.5 ) .	Guovddáš šaddá maid dárbbašlažžan universitehtas eamiálbmotáššiid riikkaidgaskasaš doaimmaheamis , máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid láhčimis , studeantaoktavuođa buorideamis , sámi kultuvrra čájeheamis jna. ( eambbo riikkaidgaskasaš doaimmaheami birra čuoggá 5.5 vuolde ) .
Målsetningen om at det samiske skal fremtre i universitetets konturer går imidlertid lengre og dypere enn til spørsmålet om universitetets arkitektur .	Sámivuođa čájeheamis universitehta kantuvrrain lea gal čiekŋalet ulbmil go dušše universitehta arkitektuvrras čájehit dan .
Det går på spørsmålet om det samiske er formulert i universitetets grunnmålsetninger .	Lea sáhka das lea go sámivuohta čilgejuvvon universitehta vuođđoulbmiliin .
Videre går det på spørsmålet om det samiske er synlig når universitetets samlede forsknings- og utdanningsportefølje ses under ett .	Muđui lea sáhka das lea go sámivuohta oidnosii dahkkojuvvon go universitehta dutkan- ja oahpahusoppalašvuođa geahččá .
Denne strategiplanen tar sikte på dels å konsolidere situasjonen i så måte , og dels danne krefter og retninger i satsinger for å øke den samiske tilstedeværelsen også på denne mer grunnleggende måten .	Dát strategiijaplána galgá nannet dan dilálašvuođa , ja maid čohkket návccaid ja vugiid lasihit sámivuođa maiddái dainna deaŧalaš vugiin .
Universitetets strukturer	Universitehta struktuvrrat
Målsetningen om tilstedeværelsen av samiske strukturer i universitet tar utgangspunkt i måten universitetet har strukturert sin faglige virksomhet .	Universitehta sámivuođa struktuvraulbmil lea huksejuvvon dan nala mainnalágiin universitehta lea hábmen fágalaš doaimmas .
Mer konkret går dette på universitetets faglige disiplinering , og dels på hvordan universitetets beslutningsstrømmer er utformet .	Dárkileappot daddjon lea dat universitehta fágalaš bajáshuksen , ja mainnalágiin universitehta mearridanválddit leat hábmejuvvon .
Når det gjelder den faglige disiplineringen , er det alminnelig antatt at universitetets disiplinering i stor utstrekning gjenspeiler den sektorisering som ellers gjelder i samfunnet .	Go lea sáhka fágalaš bajáshuksemis , de dáidá leat nu ahte universitehta fágalaš hábmen speadjalastá daid surggiid mat muđui leat servodagas .
Sett fra samisk synsvinkel kan det noen ganger være et problem at universitet er så tett knyttet opp til det norske storsamfunnet .	Sáhttá máŋgii leat sámi oaidninvugiin váttisin ahte universitehta lea nu čavga čadnon dáčča stuoraservodahkii .
Noe av problemet består i at det samiske samfunnet delvis er organisert på en annen måte , og at det tilbudet som universitetets faglige disiplinering er i stand til å yte bare delvis vil kunne korrespondere med det samiske samfunnets behov .	Okta oassi dan váttisvuođas sáhttá leat go sámi servodat muhtun muddui lea organiserejuvvon eará ládje , ja go universitehta fágalaš doaibma dušše muhtun muddui heive sámi servodaga dárbbuide .
Dette kan vise seg ved at utdanning og forskning som sett fra universitetets side fremstår som tverrfaglige , fra samisk synsvinkel betraktet ikke er det .	Dan sáhttá oaidnit das go oahpahus ja dutkan mii universitehta bealis adnojuvvo máŋggafágalažžan , ii leat nu sámi oaidninvugiin .
Dette henger sammen med at det finnes helt spesifikke samfunnsbehov i den samiske verden .	Dan sáhttá čilget dainna ahte sámi máilmmis leat áibbas erenoamáš servodatdárbbut .
Eksempelvis kan det nevnes at forskning på rein og reindrift er sterkt fagdelt mellom arktisk biologi og de samfunnvitenskapelige miljø .	Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte bohcco- ja boazodoallodutkan lea čielgasit fágalaččat sirrejuvvon Árktalaš biologiijii ja servodatdieđalaš birrasii .
Forskning på reindrift reflekterer kunnskapsorganiseringen i akademia .	Boazodoallodutkan speadjalastá akademia máhtu organiserema .
Reindriften vil være tjent med at kunnskapstilfanget om reindriften i større grad integrerer både samfunnsvitenskapelige fag og naturvitenskapelig fag .	Boazodollui livččii ávkin jus boazodoalu oahpus livčče eambbo sihke servodatdieđalaš fágat ja luonddudieđalaš fágat .
Et annet eksempel er samiske samarbeidsprosjekter internasjonalt .	Nubbi ovdamearkan leat riikkaidgaskasaš sámi ovttasbargoprošeavttat .
De samiske forskningsmiljøene har et tett og godt samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer fra andre urfolkssamfunn . Disse kommer imidlertid fra andre sektoriseringstradisjoner .	Sámi dutkanbirrasiin lea lagas ja buorre ovttasbargu eará eamiálbmotservodagaid oahpahus- ja dutkanbirrasiiguin , muhto dat gal leat eará surggiid árbevieruin vuolggahuvvon .
Problemet har noen ganger vist seg ved at gjestestudenter og gjesteforskere møter et universitet hvor kontakten med andre faglige miljøer er så begrenset at det faglige utbyttet kan ha blitt mindre enn ønsket .	Muhtomin lea dat váttisvuohta boahtán ovdan go guossestudeanttat ja guossedutkit gávnnadit universitehtain gos lea nu unnán oktavuohta eará fágalaš birrasiiguin , ahte fágalaš ávki šaddá unnit go maid livčče háliidan .
Et mulig tiltak for å behjelpe denne situasjonen er beskrevet under punkt 5.1.1 , om Samisk forskningssenter .	Čuoggás 5.1.1 , Sámi dutkanguovddáža birra , lea árvaluvvon movt dan dili sáhtášii buoridit .
Universitetets faglige grenser er en del av de historiske lovmessigheter som gjelder i en universitetsverden .	Universitehta fágalaš rájit leat oassin historjjálaš lobálašvuođain mat gustojit universitehtamáilbmái .
Universitetet bør imidlertid stadig arbeide for at de faglige barrierene skal bli så lave og myke som mulig .	Universitehta berre gal dađistaga bargat dan guvlui ahte unnidit fágalaš hehttehusaid nu olu go vejolaš .
Universitetet bør vurdere å opprette en mer fleksibel enhet som vil kunne bistå tverrfaglig virksomhet både innenfor samisk og urfolksforskning .	Universitehta berre árvvoštallat ásahit loaččadit ovttadaga mii sáhttá bargat máŋggafágalaš doaimmaiguin sihke sámi- ja eamiálbmotdutkamis .
Senter for samiske studier , som ikke har en altfor nær tilknytning til noen av fagmiljøene , fremtrer i dag som det beste alternativet .	Sámi dutkamiid guovddáš , mii ii leat nu čavgadit čadnon guđege fágabirrasii , orru dálá dilis buoremus molssaeaktun dasa .
Universitetet sine beslutningsstrukturer tar utgangspunkt i den måten et norsk universitet er utformet på .	Universitehta mearridanválddiid hábmen lea vuođustuvvon dáčča universitehta hábmema nala .
Dette leder tankene hen på at de samiske beslutningsmåter i noen henseender vil kunne avvike fra de norske , og at det derfor er viktig at det fra universitetets side utøves en sensibilitet overfor det .	Dát fuomášuhttá ahte sámi mearridanvuogit muhtun muddui leat earaláganat go dáčča vuogit , ja danne lea deaŧalaš ahte universitehta bealis dovdet dan dili .
Mer iøynefallende er det imidlertid at det pr. dato er meget få samiske representanter i universitetets toppledelse .	Mearkkašahtti lea ahte dálá dilis leat hui unnán sámi ovddasteaddjit universitehta bajimus stivrrain .
Selv om man i de senere år har hatt samisk representasjon i Universitetsstyret , finnes det ingen fast samisk representasjon der .	Vaikko maŋimus jagiid lea leamaš sámi ovddasteaddji Universitehtastivrras , de doppe ii leat bistevaš sámi ovddasteaddjesadji .
Dette står i skarp kontrast til Auckland University , New Zealands nasjonale universitet , hvor universitetets maorisamfunn forvalter prorektor-posisjonen .	Auckland University New Zealándda riikkadási universitehtas lea nuppeládje , gos universitehta maoriservodat hálddaša prorektor-saji .
Et av tiltakene som foreslås i planen er en fast samisk representant i Universitetsstyret , se tiltak 5.1.12 .	Okta dain doaimmain mii evttohuvvo plánas , lea ásahit bistevaš sámi ovddasteaddjisaji Universitehtastivrii , gč. doaibmabiju 5.1.12 .
Universitetets teksturer	Universitehta tekstuvrrat
Målsetningen om at universitetet også bør ha samiske teksturer , kan gjenspeile seg i at universitetets fysiske utsmykning også bør ha samisk kunst og brukskunst representert .	Universitehta sámi tekstuvraulbmil sáhttá oidnosii dahkkojuvvot dainnalágiin ahte hervet universitehta maiddái sámi dáidagiin ja dujiin .
I planleggingen av det nye Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø inngår også egne kontorlokaler til Senter for samiske studier , samt et eget samisk “ kulturbygg ” for universitetet .	Romssa universitehta ođđa Teorifágaviesu plánemis leat maid jurddašuvvon sierra kantuvralanjat Sámi dutkamiid guovddážii , ja sierra sámi “ kulturviessu ” universitehtii .
“ Kulturbygget ” vil ligge sentralt på universitetsområdet ( rett på oversiden av gammen ) , og vil være et viktig bidrag i synliggjøringen av det samiske ved Universitetet i Tromsø .	“ Kulturviessu ” šaddá gasku universitehtašilju ( juste goađi bajábealde ) , ja šaddá deaŧalaš oassin sámivuođa čájeheamis Romssa universitehtas .
I planleggingen av dette store byggeprosjektet har synliggjøringen av det samiske både gjennom arkitektur og utsmykking vært sentral .	Dan stuora huksendoaimma plánedettiin lea sámivuođa čájeheapmi leamaš guovddážis sihke huksenmálles ja čiŋaheamis . Áigumuššan lea viidát huksenprošeavttas čájehit sámivuođa .
Oppsummert har universitetet allerede mange positive ordninger å bygge på som møtested .	Oppalohkái leat universitehtas dál juo máŋga positiiva beali mat sohpet deaivvadanbáikki vuođđun .
Det bør imidlertid være en uttalt målsetning at universitetet går inn for å bygge ut dette aspektet ved seg selv .	Berre dattege leat čielga ulbmil ahte universitehta ieš ovddida daid beliid .
3.4 Universitetet som tenkested	Universitehta jurddašanbáikin
Til slutt i denne tilnærmingen fokuseres det på den tredje funksjonen til universitetet - stedet hvor man skal tenke .	Loahpas dán guorahallamis geahčadit universitehta goalmmát doaimma – universitehta jurddašanbáikin .
Når det samiske samfunnet skal ta del i vitenskapssamfunnet på egne premisser , er spørsmålet hvordan en slik deltagelse skal utformes .	Go sámi servodat galgá oassálastit dieđalašvuođaservodahkii iežas jurdagiid vuođul , de lea gažaldat mainnalágiin galgá oassálastit .
Tre aspekter er viktige :	Golbma deaŧalaš oasi leat :
( Det samiske samfunnet bør bli en aktiv bruker av forskningen	Sámi servodat berre šaddat aktiiva dutkkusgeavaheaddji
( Det samiske samfunnet bør kunne bidra med innlegg i forskningens debatter	Sámi servodat berre sáhttit searvat dutkama ságastallamiidda
Det første aspektet er Universitetet i Tromsø sitt ansvar når det gjelder forskningsformidling til det samiske samfunnet .	Sámi servodat berre maid ieš searvat riikkaidgaskasaš dutkanservodahkii Vuosttaš lea Romssa universitehta ovddasvástádus juohkit dutkandieđuid sámi servodahkii .
Det er ikke vanskelig å peke på eksempler hvor det samiske samfunnet ikke har vært i stand til å kunne nyttiggjøre seg viten fra eksisterende forskning .	Lea doarvái geahčastit sámi ealáhusaide , mat eai leat sáhttán ávkki atnit viidáset buvttadeami teknologiijas , mat leat ovdamearkka dihte biergobuktagiid viidáset buvttadeamis .
Det er tilstrekkelig å kaste et blikk på de samiske næringer , som ikke har kunnet nyttiggjøre seg den foredlingsteknologi som eksempelvis er tilgjengelig for bearbeiding av kjøttprodukter .	Sámi ealáhusat leat šaddan eanas aivve álgobuktaga buvttadeaddjin . Nubbi lea ahte gáibiduvvo erenoamáš gelbbolašvuohta jus ollislaččat galgá sáhttit searvat dutkanságastallamiidda .
Resultatet er at de samiske næringene stort sett fungerer som råvareleverandører .	Leat deaŧalaš ságastallamat , ja danne lea dárbbašlaš ahte maiddái sámi servodat galgá sáhttit oassálastit daidda .
Dette er viktige debatter , og følgelig er det viktig at også det samiske samfunnet skal komme med sine bidrag .	Lea dáhpáhuvvan ahte eará servodagaid dutkit leat čađahan dutkanprošeavttaideaset almmá báikkálaš dieđuid ávkkástallama haga .
Enkelte ganger har det hendt at forskere fra andre samfunn har gjennomført forskningsprosjekter hvor man ikke har benyttet seg av lokale kunnskapformer .	Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte Deanu luossagoargŋumiid birra lea máhttu maid sámi servodat guhká lea diehtán , muhto maid dálá luossadutkit eai dáidde diehtit .
Det tredje aspektet er en etisk forpliktelse .	Goalmmát lea ehtalaš geatnegasvuohta .
Det samiske forskningssamfunnet vil naturlig nok være lite sammenlignet med det norske , noe som gjør at man ikke kan forvente samme mengde grunnforskningsbidrag .	Sámi dutkanservodat šaddá lunddolaččat unnin dáčča dutkanservodaga ektui , ja danne ii sáhte vuordit seamma olu vuođđodutkamiid .
Man må lytte nøye til de bidrag som faktisk kommer , og skape betingelser for at man innenfor det samiske forskningssamfunnet kan la selvstendige forskere komme til syne , da dette vil være en forutsetning for å kunne delta i den internasjonale forskningsfronten .	Berre dárkilit gullat makkár dieđut doppe duođai bohtet , ja láhčit dilálašvuođaid vai sámi dutkanservodaga siskkobealde sáhttet iešheanalis dutkit boahtit oidnosii , go dat livččii eaktun searvat riikkaidgaskasaš dutkanmáilbmái .
Samene er kanskje vant til å være i forsvarsposisjon , og forklare hvor særegne man kan være .	Sápmelaččat vedjet hárjánan álo bealuštit iežaset , ja čilget man mihtilmasat sii sáhttet leat .
Man bør ikke gå seg vill i en slik situasjon .	Ii ábut láhppot dakkár dilálašvuođas .
Samtidig bør man nok ta inn over seg at det samiske samfunn er et mye mindre samfunn i verdensmålestokk enn det norske .	Seammás berre maid ipmirdit ahte sámi servodat lea olu unnit go dáčča servodat máilmmidásis .
Således ville det være en høy ambisjon å tro at man skulle kunne bidra med beretninger som forskningens mennesker ville hatt hygge og nytte av å høre .	Veadjá leat alla vuordámuš doaivut ahte sáhtášedje oassálastit dakkár muitalemiin mii dutkiide livččii suohtas ja ávkkálaš gullat .
Hvis man skal bli tatt på alvor , er det viktig å holde fast ved en målsetning om at også samene skal kunne bringe noe fangst til forskningens bord .	Jus duođalažžan galgá váldojuvvot , de lea deaŧalaš doalahit mihttun ahte sápmelaččain maid livččii sálaš dutki beavdái .
I den videre fremstillingen vil vi bruke eksempler innenfor rettsvitenskap og forskning om dette .	Viidásit dán ovdanbuktimis áigut čájehit ovdamearkkaid dása riektediehtagis ja dutkamis .
Til Universitetet ,	Universitehtii
For egen del forsøker jeg å leve opp til den etiske forpliktelse vi samer har i min egen forskning .	Bealistan vikkan doallat geatnegasvuođa mii mis sápmelaččain lea , iežan dutkamušas .
Etter min mening ser gjeldende rettssteori bare tekster .	Mu oainnu mielde oaidná dálá riekteteoriija dušše čállosiid .
Det finnes ingen beretninger eller joiker i rettsteoriens øyne .	Riekteteoriijas eai leat muitalusat eai ge luođit .
Konsekvensen for oss samer er at våre måter å samle , fortolke og formidle informasjon , herunder også rettslig informasjon , ikke blir tellende i det rettslige rommet .	Midjiide sápmelaččaide gártá nu ahte min vuogit čohkket , dulkot ja juohkit dieđuid , das maiddái riektedieđuid , eai lohkko riektelanjas .
Det er enkelt å se at noe blir feil ved det .	Lea álki fuomášit boasttuvuođa das .
Men vanskeligere blir det å si hva feilen består i. .	Muhto lea váddáseabbo čilget juste mii boasttuvuođaid das lea .
Etter min mening er det noe galt med selve rettsteorispråkets spill , og det er en teoriutviklingsoppgave å forsøke å modifisere rettsteorien således at også muntlig tradisjon får en plass .	Mu oainnu mielde lea juoga boastut riekteteoriija giela geavaheamis , ja nu lea teoriijaovddidanbargu geahččalit muddet riekteteoriija vai njálmmálaš árbevirrui maid lea sadji .
Jeg har forsøkt å nærme meg noen av grunnproblemene som melder seg i mitt doktorgradsarbeid , " Juss som retorikk " .	Lean geahččalan lahkonit muhtun vuođđočuolmmaid maid deaividan iežan doavttergrádabarggus , “ Jussa retorihkkan ” .
Under arbeidets gang mener jeg at jeg har konstatert visse strukturelle svakheter ved gjeldende rettsteori , og jeg håper at de forslag til fortolkninger og beskrivelser som jeg kommer med , vil være av nytte for de som jobber med rettsteori .	Barggadettiin oaivvildan iežan gávnnahan muhtun struktuvrralaš headjuvuođaid dálá riekteteoriijas , ja sávan mu dulkon- ja válddahallanevttohusat šattaše ávkin sidjiide geat barget riekteteoriijain .
Hilsen Doktor ’ ánden	Dearvvuođaiguin Doktor`ánden
( Imitere den vestlige verden sin forskning ?	Muhto movt praktihkalaččat bargat vai lahkonit dutkama máilmmi ?
( Forske på grunnlag av , og med utgangspunkt i , det samiske samfunnets egne tradisjoner og samfunnsliv ?	Áđđestallat oarjemáilmmi dutkama ? Dutkat sámi servodaga iežas árbevieruid ja servodateallima vuođul ja birra ?
( Prøve å finne nye måter for samisk forskning ?	Geahččalit ođđa vugiid sámi dutkamis ?
Man kan forsøke å imitere den forskningen som er gjort og som gjøres eksempelvis innen rettsforskningen .	Sáhttá geahččalit áđđestallat dutkama mii juo lea dutkojuvvon , ja mii ovdamearkka dihte lea dahkkon riektedutkamis .
Det er et viktig arbeid som har to deler .	Lea deaŧalaš bargu mas leat guokte oasi .
For det første har den juridiske forskningen , som består i juridisk fortolkningsvirksomhet , rettslig eksegese .	Vuosttažettiin lea juridihkalaš dutkan , mii sisttisdoallá juridihkalaš dulkondoaimmaid , rievttalaš eksegese .
Der er mye ugjort , og det går sikkert mange livsverk for å fylle en slik oppgave .	Olu lea barggakeahttá , ja dáiddášedje máŋga eallinagi barggu dahkat dan .
Det finnes to flotte eksempler på juridisk eksegese som er gjort innen samisk rettsforskning .	Leat guokte buori ovdamearkka dakkár juridihkalaš eksegesii mat leat dahkkon sámi riektedutkamis .
Jens Edvin A. Skoghøy sine arbeider med de internasjonale rettskilder innen urfolksrett og Kirsti Strøm Bull sine arbeider i reindriftsrett , er begge viktige bidrag i så måte .	Sihke Jens Edvin A. Skoghøy bargu riikkaidgaskasaš eamiálbmotrievtti riektegálduid birra ja Kirsti Strøm Bull bargu boazodoallorievtti birra , leat deaŧalaš barggut dan dáfus .
Den andre strategien som samisk forskning bør følge , er å ta utgangspunkt i et samisk kunnskapstilfang .	Nubbi strategiija maid sámi dutkan berre čuovvut , lea sámi máhtus váldit vuođu .
Om forskningsverdenen ikke bare skal kunne komme med adekvate beskrivelser , men også adekvate løsninger , vil dette forutsette tverrfaglig tilnærming .	Jus fal lea nu ahte dutkiidmáilbmi ii galgga dušše heivvolaš čilgehusaid ráhkadit , muhto maiddái heivvolaš čovdosiid , de gáibida dat máŋggafágalaš lahkoneami .
Innenfor reindriftsfeltet vil kunnskap fra både naturvitenskapen , samfunnsvitenskapen , rettsvitenskapen og humaniora være verdifull .	Boazodoallodutkamii livčče sihke luonddudieđa , servodatdieđa , riektedieđa ja humaniora ávkkálaččat .
For eksempel ville forskning om økologiske forhold , om reinens og flokkens beitemønster og foropptak , kunne knyttes sammen med språkvitenskapens kunnskaper om de begreper som konstituerer denne virksomhet .	Ovdamearkka dihte sáhtášedje ekologalaš dutkamat , ja bohcco ja ealu guohtunmálle dutkamat , čadnot gielladiehtaga máhtuide .
Også samfunnvitenskapenes fokus på sosiale og kulturelle endringer som på ulike måte skaper endrede rammebetingelser for denne næringsutøvelsen og tradisjonsbæreren vil kunne bidra til forvaltningen av en næring i krise .	Maiddái servodatdieđalašvuođa guorahallan sosiála ja kultuvrralaš rievdamiid dáfus , mat iešguđetládje rievdadit dán lágan ealáhusdoaimma ja árbevieru guoddi , sáhtášii leat ávkin hálddašeamis ealáhusa mii lea garra roasuid siste .
Et annet eksempel er omsetningssystemet med lakseplasser i Tanaelva , som fungerer tilfredsstillende .	Nubbi ovdamearka lea Deanu luossafierbmesajiid juogadeapmi , mii doaibmá bures .
De norske lakseforskriftene er ikke kjent med de rettighetsprinsipper som ligger innebygget i eksisterende praksiser , og tar dermed heller ikke hensyn til disse .	Norgga luossanjuolggadusaid ráhkadettiin , eai leat dálá vuoigatvuođaid vuođđojurdagiid diehtán , eai ge vuhtii váldán .
Det er av betydning at slike ordninger bringes frem i offentligheten og dette er forskningens formål .	Lea mávssolaš dakkár ortnegiid almmolažžan dahkat ja dat lea ge dutkama ulbmil .
Samtidig kan det ligge begrensninger i å benytte norske juridiske begreper som sedvane til dette formål .	Seammás sáhttá leat váttis dása geavahit dáčča juridihkalaš doahpagiid nu go vieruiduvvan riekti ( sedvane ) .
Begrepet klarer ikke gripe alle nyansene i de eksisterende ordninger i laksefisket .	Doaba ii sáhte čilget buot luossabivddu dálá girjás ortnegiid .
For å illustrere hva dette innebærer , kan vi ta utgangspunkt i ett av mange karakteristiske trekk ved det samiske samfunnet .	Dán dilálašvuođa čilgemis sáhttit geahčadit muhtun mihtilmas áššiid sámi servodagas . Sápmelaččat leat árbevirolaččat eallán smávva servodagain .
Samene har tradisjonelt levd i små samfunn .	Dat mielddisbuktá soames váttis dilálašvuođaid .
Én av implikasjonene er at selv etter en konflikt skal menneskene leve sammen .	Okta dain dilálašvuođain lea ahte soahpameahttunvuođa maŋŋel nai galget olbmot eallit ovttas .
Rettssystemet er basert meget mer på urbane samfunn som mønstre .	Riektevuogádat lea olu eambbo huksejuvvon ođđamállet , stuora servodaga vuogi nala .
I en rettslig konflikt er det et ideal at partene uttaler seg med den største grad av eksplisitet .	Riekteáššis lea buoremus jus bealálaččat čilgejit ášši nu njuolga go vejolaš .
Ting skal sies rett ut og på en mest mulig tydelig måte .	Áššiid galgá dadjat njuolga ja nu čielgasit go sáhttá .
Hører vi for mange og tydelige sannheter fra mennesker vi er i konflikt med , kan kommunikasjonen stoppe .	Jus olmmoš gullá aivve olu ja čielga čuoččuhusaid olbmuin geaiguin lea soahpameahttunvuohta , de sáhttá gulahallan oalát bisánit .
For et lite samfunn og dets mennesker kan dette være en krise .	Unna servodagažii ja olbmuide geat doppe leat , sáhttá dat leat garra roassun .
Det tredje brevet tar for seg forholdet til konflikthåndtering .	Goalmmát reive čilge mainnalágiin soahpameahttunvuođaid čoavdit .
Til Universitetet ,	Universitehtii ,
Min mor er eldste søster i en søskenflokk på 13 og er storfamiliens matriark .	Mu eadni lea boarráseamos oabbá 13 vieljažiid ja oappážiid gaskkas , ja son lea stuora bearraša matriárka .
Praktisk skjer det ofte slik at storfamiliens medlemmer i enkelte situasjoner kan true hverandre med å ringe til Káre - min mor heter Káre .	Son dat hálddaša soahpameahttunvuođaid mat bohciidit stuora bearrašis . Stuora bearraša lahtut lávejit muhtomin nihttit čuojahit Kárii – mu eatni namma lea Káre .
Konflikten kan gå så langt at hun blir oppringt .	Soahpameahttunvuođat sáhttet šaddat dakkárin ahte soames duođai čuojaha sutnje .
Káre bruker nesten aldri å nevne konflikten for partene selv , men hun reiser kanskje på besøk til eksempelvis kusinen og fetteren som nu ikke lenger er på talefot .	Káre ii láve báljo goassege namuhit soahpameahttunvuođa bealálaččaide , muhto son sáhttá ovdamearkka dihte fitnat dan oambeali ja vilbeali guossis geat eaba šat soabat .
Hun har gjerne sydd et par skaller , en liten veske eller noe annet .	Muhtomin son lea goarostan juoidá , gámabára , unna lávkkaža dahje juoidá eará .
Praten går om alt annet enn konflikten .	Sii humadit buot eará go soahpameahttunvuođa birra .
Etter en stund kan hun igjen ringe til partene og si at du er min gode slektning .	Muhtun áiggi maŋŋel sáhttá son čuojahastit bealálaččaide , ja oambealástit .
Nu må vi få fred mellom deg og din fetter .	Dál fertet oažžut ráfi du ja vilbealát gaskii .
Hennes konfliktmanagement har mange fine sider ved seg , idet det ikke skaper vinnere og tapere slik det rettslige konfliktmanagement gjør .	Su soahpameahttunvuođa čoavdinmálles leat máŋga čáppa beali , go ii oktage leat vuoitán ii ge vuoittahallan , nu movt riekteáššiid soahpameahttunvuođa čoavdimis lea .
Det matriarken i realiteten har gjort , er at gjennom sine gaver har hun skapt en takknemlighetsgjeld , og den bruker hun for å få til en godviljens økonomi , som hun så kan bruke til å be partene om å slutte fred .	Matriárka lea duohtavuođas skeaŋkkaidis bokte ráhkadan giitevašvuođavealggi , ja dan son geavaha buoremiela bivdit , mainna fas soabaha bealálaččaid .
Dette er bare ett eksempel på konfliktmanagementstrategier i vår kultur .	Die lea dušše ovdamearka min kultuvrra oallut soahpameahttunvuođa čoavdinmálliin .
Hvis vi skal ta våre tradisjoner på alvor , må vi lære oss å observere dem og fortolke dem , slik at vi i neste omgang skal kunne velge om vi skal gjenapplisere dem i en samisk modernitet ... Mange samiske barn har kollidert med kravet om eksplisitet .	Jus árbevieruideamet galggašeimmet duođas váldit , de fertet oahppat daid oaidnit ja dulkot , vai fas sáhttit válljet galgat go geavahišgoahtit daid sámi ođđaáigásašvuođas ... Oallut sámi mánáide lea dakkár čielgasit cealkima gáibádus leamaš hui amas .
Da jeg selv gikk på skolen , hadde jeg etter hvert lært meg å sette norske ord etter hverandre slik at det ble meningsfylte grammatikalske uttrykk av det .	Go ieš vázzen skuvlla , de ledjen oahppan bordit dárogiel sániid maŋŋálaga rievttes grammatihkalaš cealkkan .
Likevel ble det vanskelig når jeg skrev norskstiler .	Šattai goitge váttis dárogiel stiillaid čálidettiin .
Jeg var opplært til at den dyktige språkbruker var den som alltid skulle kunne snakke rundt en ting , uten helst å nevne tingen ved sitt rette navn .	Ruovttus ledjen oahppan ahte rievttes giella lea go hupmá juoga man birra , dainnalágiin ahte ii daja njuolga rievttes namain .
Jeg skrev på norsk , men med en samisk språkføring og med samiske verdinormer for språklig kunnskap .	Čállen dárogillii , sámegiela málle mielde , ja sámi giellaárvvuid mielde .
Der hvor jeg skulle uttrykt meg eksplisitt , kom det implisitte uttrykk .	Gokko livččen galgan njuolga ja čielgasit dadjat juoidá , dakko čállen guora ášši .
Det kostet meg mye smerte å skjønne at skolens språk på så mange måter var forskjellig fra hjemmets språk , og jeg tror at jeg i likhet med mange samiske barn var helt alene med den smerten .	Lei bahča munnje ipmirdit ahte skuvlla giella lei nu olu earalágan go ruovttugiella , ja doaivvun ahte mun ledjen áibbas akto dainna bákčasiin , nu go olu eará sámi mánát .
Hilsen en sønn	Dearvvuođat muhtun bártnis
Dette er en praktisk problemstilling som blant annet er relevant når man forsker på samisk rettsoppfatning : Hvordan skal man oversette muntlige rettskilder og rettslige praksiser slik at domstolene skal kunne bruke dem i sin rettsanvendelse ?	Lea geavatlaš čuolbma ee. sámi riekteoainnuid dutkkadettiin : Mainnalágiin galgá jorgalit njálmmálaš riektegálduid ja riektegeavaheami vai duopmostuolut galget sáhttit daid geavahit riektečađaheamis ? Dutkanservodaga stuora hástalussan lea danne oažžut dohkkehuvvot njálmmálaš ja geavatlaš riektegálduid .
Hvis man greier å få synliggjort disse rettskildetypene , vil problemet bare delvis være løst .	Jus dákkár riektegálduid oččošii oidnosii , de livččii čuolbma dušše muhtun muddui čovdojuvvon .
Muntlig informasjon har en annen type logikk enn den deduktive logikk som brukes ved fortolkning av rettslige tekster .	Njálmmálaš dieđuin lea earalágan logihkka go deduktiiva logihkka mii geavahuvvo riektečállosiid dulkomis .
En deduktiv logikk bruker eksempelvis en generell term som et individuelt kasus skal anvendes på , og det fungerer bra .	Deduktiiva logihkas lea omd. oppalaš tearbma masa oktagaslaš kásus galgá geavahuvvot , ja dat doaibmá bures .
Men hvilken type logikk skal man bruke når man skal anvende eksempelvis en beretning som rettskilde ?	Muhto makkár logihkkavuogi galgá geavahit go omd. muitaleami geavaha riektegáldun ?
Fortellinger er aldri eksplisitte på hvordan rettstilstanden er eller ikke er .	Muitalemiid vuođul ii čilgejuvvo makkár riektedilálašvuohta lea dahje ii leat .
Dette retter fokus på valg av metode i samisk forskning .	Dás oaidná sámi dutkama vuogi válljendárbbu .
Det må tas hensyn til den historiske erfaringen .	Ferte historjjálaš vásáhusaid vuhtii váldit .
For det andre må det tas hensyn til at man forholder seg til mennesker som snakker et språk hvor den implisitte måten å si ting på , er sentral .	Ferte maid vuhtii váldit ahte lea sáhka olbmuin geaid gielas lea eahpenjulges dahje implisihtta vuohki muitalit áššiid .
For den samiske forskningsverden er det en stor utfordring hvordan slikt rettslig materiale skal operasjonaliseres for å kunne bli brukt i retten og i andre formelle argumentasjonssammenhenger .	Sámi dutkanmáilbmái lea stuora hástalus movt dakkár riekteávdnasiiguin galgá bargat jus dat galget geavahuvvot rievttis ja eará formála ákkastallandilálašvuođain .
Universitetet sin forskningspolitiske strategi bør ha en tredje strategi - den tverrfakultære forskning .	Universitehta dutkanstrategiijas berre leat goalmmát strategiija – fakultehtaidgaskasaš dutkan .
Det er viktig å presentere tiltak som kommer det samiske samfunnet i møte ved å initiere tverrfaglige forskningsprosjekt basert på det som er skissert ovenfor .	Lea deaŧalaš ovdanbuktit doaimmaid mat sohpet sámi servodahkii , máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid johtui bidjamiin nu go lea čilgejuvvon ovdalis .
Den pågående media- og samfunnsdebatt omkring reindriften viser at dette er et område der tverrfaglige forskningsprosjekt er særlig viktig .	Dálá media- ja servodatdigaštallan boazodoalu birra , čájeha ahte boazodoalu dáfus lea máŋggafágalaš dutkanprošeakta erenoamáš dárbbašlaš .
Et tverrfaglig forskningsprosjekt bør inkludere både naturvitenskapelige , humanistiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger innenfor den samiske reindriften .	Máŋggafágalaš dutkanprošeavttas berrejit leat sihke luonddudieđalaš , humanisttalaš ja servodatdieđalaš áššit sámi boazodoalus .
Det er særlig viktig å gjøre nytte av erfaringsbasert kunnskap som utøverne av reindriften innehar , samtidig som forskerne sine forskningsresultater gjøres tilgjengelige .	Lea erenoamáš deaŧalaš atnit ávkki boazodolliid vásáhusdieđuin , seammás go dutkiid dutkanbohtosat maid bohtet olámuddui .
Det er behov for tverrfaglig forskning , ettersom den samiske kulturen verken er noe som skjedde for 200 år siden , 50 år siden , i fjor eller i forrige uke .	Lea dárbu dutkat máŋggafágalaččat , danne go sámi kultuvra ii leat juoga mii dáhpáhuvai 200 jagi dás ovdal , 50 jagi dás ovdal , diibmá dahje mannan vahkku .
Det er en levende kultur , og enhver levende kultur karakteriseres ved at nye spørsmål stadig reises og brytes .	Sámi kultuvra lea ealli kultuvra , ja juohke ealli kultuvrra dovdomearkan lea ahte ođđa áššit ain bohciidit .
Slik aktivitet leder til ny erkjennelse .	Dakkár doaibma boktá ođđa dovddastusaid .
Veien til ny erkjennelse har aldri vært enkel .	Ođđa dovddastusaid geaidnu ii leat goassege ovttageardán .
Til det kreves det både visdom , mot og stahet .	Das gáibiduvvo sihke viissisvuohta , duostilvuohta ja nággárisvuohta .
Universitetet som system bør være i stand til å motivere og støtte sine forskere slik at de får det nødvendige motet til å gå opp nye løyper .	Universitehta vuogádagas berrejit nagodit movttiidahttit ja doarjut dutkiideaset , vai sii dustet ođđa geainnuid mannat .
En motkraft , som møter forskerne nokså kjapt , er visse strukturelle trekk ved finansieringen av forskning .	Vuostelasvuođat maid dutkit oalle fargga deaividit , leat muhtun hámádagat dutkama ruhtadeamis .
Den finansierene institusjon vil gjerne se praktiske resultater .	Ruhtadeaddji ásahus háliida áinnas oaidnit geavatlaš bohtosiid .
På den annen side kan resultatene ofte være nokså uvisse når man forsker innovativt .	Nuppi dáfus sáhttet bohtosat leat oalle eahpečielgasat go innovatiivvalaččat dutká .
Ofte fremtrer innovativ forskning kanskje først i ettertid som viktig forskning , og mye av storsamfunnenes forskning har nådd sine fremskritt gjennom at de innovative forskerne er blitt motarbeidet i sin samtid .	Innovatiiva dutkan sáhttá dábálaččat easkka maŋit áiggi adnot deaŧalažžan , ja stuoraservodaga dutkamis leat olu dutkamat mat leat hui bures lihkostuvvan go innovatiiva dutkiid leat vuostáibargan dalle go sii dutke .
Håpet er at det samiske samfunnet skal få muligheten til å bygge opp sin forskning ved også å ha rom for de innovative forskerne .	Sávvamis oažžu sámi servodat vejolašvuođa bajáshukset dutkamis maiddái innovatiiva dutkiid čáhkkehemiin .
Når Universitetet i Tromsø skal bygge opp en samisk forskningstradisjon har universitetet både moralsk og praktisk nytte av de erfaringer som andre urfolk har høstet i sine utviklingsprosesser .	Go Romssa universitehta galgá ásahit sámi dutkanárbevieru , de lea universitehtas sihke morálalaš ja geavatlaš ovddasvástádus atnit ávkki dain vásáhusain maid eará eamiálbmogat leat vásihan iežaset ovdánanproseassain .
Innen rettsforskning har man hatt stor nytte av å se på den forskning som er gjort av de nordamerikanske indianerne , som allerede på begynnelsen av 1960-tallet begynte med en rekrutteringspolitikk .	Riektedutkan lea olu ávkkástallan Davvi-Amerihká indiánaid dutkamiid , go sii leat 1960-logus juo bargagoahtán oččodanpolitihkain .
Det er viktig at Universitetet i Tromsø også i fremtiden vil kunne dra nytte av andre urfolk sine erfaringer med å bygge opp sine respektive akademier .	Lea deaŧalaš ahte Romssa universitehta boahtteáiggis maid ávkkástallá eará eamiálbmogiid vásáhusain , maid sii leat vásihan sin akademiijaid bajáshuksemis .
Når det nå er skissert tre mulige strategier for den samiske entré i vitenskapens rom , er det samtidig også antydet at ingen av disse strategiene alene vil kunne bidra til at den samiske inntreden blir fruktbar .	Dál go golbma vejolaš strategiija leat čilgejuvvon sámivuođa boahtimis dieđalašvuođa latnjii , de lea seammás namuhuvvon ahte ii oktage dain strategiijain akto sáhte addit buori sámivuođa ásaheami .
Hvis man bare skal imitere storsamfunnenes forskning , kan den samiske tilstedeværelsen bli borte .	Jus dušše sámi árbevieruide galgá luohttit , de sáhttá jođánit geavvat dávvervuorkái , ja románttalaš prošeavttaide .
Det samiske kan bli underkommunisert og usynliggjort .	Sámi servodaga dálá guovddáš dutkandárbbut sáhttet jođánit vajálduvvat .
Hvis man skal prøve å være innovative , vil det være en umulig oppgave å finne opp nye hjul hele tiden .	Jus viggá leat innovatiivan , de lea veadjemeahttun ođđa fuomášumiid dahkat oppa áiggi .
Bør man heller satse på å hente impulser fra vestlig forskningstradisjon , hente impulser fra den samiske tradisjon og forsøke å være innovativ ?	Galgá go baicca jurdagiid viežžat oarjemáilmmi dutkamis , jurdagiid viežžat sámi árbevieruin ja dasto geahččalit leat innovatiiva ?
Kanskje må man være i en evig bevegelse mellom de tre strategiene - uten en gang å vite når man gjør det ene eller det andre ?	Vai galgá go bisánkeahttá geavahit dan golbma strategiija – ii ge diehtit ge goas lea geavaheame duon dán strategiija ?
4 Historisk oversikt	Historjjálaš čielggadeapmi
4.1 Begrunnelser for etableringen av Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta ásaheami vuođusteapmi
I debatten rundt etableringen av Universitetet i Tromsø ble det understreket at Universitetet i Tromsø hadde en rekke oppgaver å ivareta overfor landsdelens samfunnsliv i vid forstand .	Romssa universitehta vuođđudeami digaštallamis deattuhuvvui ahte Romssa universitehtas leat olu doaimmat guovllu servodaga dárbbuid ektui .
Behovet til minoritetene - den samiske og kvenske befolkning - ble også understreket i debatten .	Minoritehtaid – sámiid ja kveanaid – dárbbut deattuhuvvojedje maid digaštallamis .
Ruud-komiteen ga klart uttrykk for at Universitetet i Tromsø burde få hovedansvaret i Norge for forskning og undervisning i samisk språk og kultur .	Ruud-lávdegoddi dajai hui čielgasit ahte Romssa universitehtas berre leat váldoovddasvástádus Norggas sámegiela ja sámi kultuvrra dutkamis ja oahpahusas .
Både Fagutvalget for språkfag og historie og Fagutvalget for samfunnsfag ( 1972 ) la i debatten om Universitetet i Tromsø vekt på at utvikling av flerfaglig forskning måtte knytte seg til fagtradisjonen i landsdelen og ta hensyn til “ de særlige forpliktelser ” med hensyn til samisk språk , historie og samfunnsliv .	Romssa universitehta vuođđudeami digaštallamis oaivvildedje sihke Giellafágaid ja historjjá fágalávdegoddi ja Servodatfágaid fágalávdegoddi ( 1972 ) , ahte máŋggafágalaš dutkan ferte leat vuođđuduvvon guovllu fágaárbevirrui . Ja sii deattuhedje maiddái ahte ferte vuhtii váldit “ daid erenoamáš geatnegasvuođaid ” mat leat sámegiela , sámi historjjá ja servodateallima ektui .
En slik satsing ble begrunnet ut i fra det allerede eksisterende miljøet ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( Fagenhet for samisk etnografi ) , og gjennom den forskningsaktiviteten som fra siste halvdel av 1960-tallet var tatt opp av sosiologer , sosialantropologer og pedagoger .	Dákkár vuoruheami ággan lei earret eará Romssa musea / Romssa universitehtamusea ( Sámi etnográfalaš ossodat ) nanu biras , ja dutkandoaimmat maid sosiologat , sosialantropologat ja pedagogat álggahedje 1960-logu loahpageahčen .
I henhold til Ruud-komiteen ble de første stillingene ved Universitetet i Tromsø tildelt det samfunnsvitenskapelige og det språklige området .	Ruud-lávdegotti evttohusa vuođul bidje Romssa universitehta vuosttaš virggiid servodatdieđalaš suorgái ja giellasuorgái .
4.2 Norges forskningsråds betydning	Norgga dutkanráđi mearkkašupmi
Norges forskningsråd ( NFR , tidligere Norges allmennvitenskapelige forskningsråd , NAVF ) har gjennom spesielle satsingsprogrammer bidratt sterkt til oppbyggingen av kompetansen i samisk språk , litteratur , kultur og historie ved Universitetet i Tromsø .	Norgga dutkanráđi erenoamáš vuoruhanprográmmat leat leamaš mielde hukseme Romssa universitehta sámegiela , sámi girjjálašvuođa , kultuvrra ja historjjá gelbbolašvuođa .
Et program i regi av det humanistiske rådet - Samisk og kvensk språk , historie og kultur ( 1981-1991 ) , og et program i regi av det samfunnsvitenskapelige rådet - Samiske / samisk-norske studier , hadde stor betydning for oppbyggingen av samisk forskerkompetanse .	Prográmma maid humanisttalaš ráđđi lágidii – Sámiid ja kveanaid giella , historjá ja kultuvra ( 1981-1991 ) , ja prográmma maid servodatdieđalaš ráđđi lágidii – Sámi / Sámi-dáčča dutkamat , ledje mávssolaččat sámi dutkiid gelbbolašvuođa huksemis .
Norges forskningsråd ble opprettet 01.01.93 og har videreført deler av satsingen på samisk forskning gjennom Området for kultur og samfunn , og også andre områder i forskningsrådet .	Norgga dutkanráđđi ásahuvvui 01.01.93 , ja lea viidáset fievrridan muhtun osiid sámi dutkama vuoruheamis Kultuvra- ja servodatprográmma čađa ja dutkanráđi eará prográmmaid čađa .
Norges forskningsråd utarbeidet i 1998 en utredning om Samisk forskning , som behandler kunnskaps- og rekrutteringsbehov , forskningstemaer og faglige nettverk , med mer .	Norgga dutkanráđđi čielggadii 1998:s Sámi dutkama dilálašvuođaid , ja guorahalai gelbbolašvuođa- ja oččodandárbbuid , dutkanfáttáid , fágalaš fierpmádagaid jna.
I denne utredningen pekes det på Universitetet i Tromsø sin rolle som landets største forskningsinstitusjon for samiske forskningsspørsmål , og de store forskningsbehovene i det samiske samfunnet .	Dán čielggadeamis čujuhuvvo Romssa universitehta bargui riikka stuorámus dutkanásahussan mii gieđahallá sámi dutkangažaldagaid , ja stuora dutkandárbbuide mat leat sámi servodagas .
Norges forskningsråd betoner betydningen av rekrutteringstiltak og behovet for oppbyggingen av nettverk mellom de høgere utdanningsinstitusjonene .	Norgga dutkanráđđi deattuha oaččuhandoaimmaid deaŧalašvuođa , ja ahte lea dárbu hukset fierpmádagaid alit oahppoásahusaid gaskka .
Forskningsrådet gir økonomisk støtte til samarbeidstiltaket mellom Universitetet i Tromsø , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole og Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt - det såkalte Eamiálbmotfierpmádat / Urfolksnettverket , hvis formål blant annet er å utvikle og konsolidere forskningsmiljøene ved institusjonene , utdanne flere samiske og samiskspråklige forskere .	Norgga dutkanráđđi ruhtada Romssa universitehta , Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta ovttasbargoprošeavtta – mii gohčoduvvo Eamiálbmotfierpmádahkan . Eamiálbmotfierpmádaga ulbmil lea earret eará ovddidit ja nannet ásahusaid dutkanbirrasiid , ja oahpahit eambbo sámi ja sámegielat dutkiid .
Norges forskningsråd spiller en viktig rolle i rekruttering av samiske studenter til høgere grads studier blant annet gjennom ulike stipendordninger , men det er nødvendig at Universitetet i Tromsø selv prioriterer tiltak som tar sikte på rekruttering til samiske studier .	Norgga dutkanráđđi lea deaŧalaš oassálasti sámi studeanttaid oaččuheamis alit gráda oahpuide , earret eará iešguđetlágán stipeandaortnegiid čađa . Lea maiddái dárbbašlaš ahte Romssa universitehta ieš vuoruha doaibmabijuid maid ulbmil lea studeanttaid oaččuhit sámi oahpuide .
Våren 1999 ble Norges forskningsråds handlingsplan for samisk forskning påbegynt .	1999 giđa ráhkadišgođii Norgga dutkanráđđi sámi dutkama doaibmaplána .
Universitetet i Tromsø hadde to representanter i referansegruppen .	Romssa universitehtas ledje guokte ovddasteaddji referánsajoavkkus .
Handlingsplanen omfatter konkretiseringer av temaområder , virkemiddelprofil og institusjonsstrategi .	Doaibmaplánas leat fáddásurggiid , ásahusstrategiijaid ja doaibmaprofiillaid čielggadusat .
4.3 Utviklingen på fagområdene ved Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta fágasurggiid ovdáneapmi
Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( TMU ) ble opprettet allerede i 1872 , og er en av landsdelens eldste vitenskapelige institusjoner .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea ásahuvvui 1872:s ja lea okta guovllu boarráseamos dieđalaš institušuvnnain .
TMU ble underlagt Universitetet i Tromsø i 1976 og fikk i 1978 ansvaret for forvaltningen av Lov om kulturminnevern , herunder den samiske delen som i 1993 ble overført Samisk kulturminneråd .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea šattai 1976:s Romssa universitehta oassin , ja oaččui 1978:s ovddasvástádusa hálddašit kulturmuitogáhttenlága sámi oasi . 1993:s sirdojuvvui sámi kulturmuitogáhtten Sámi kulturmuitoráđi hálddašeapmái .
I 1984 var det fire fagmiljøer som hadde et spesielt ansvar for samisk forskning , undervisning , formidling og kulturminnevern :	1984:s ledje njeallje fágabirrasa main lei erenoamáš ovddasvástádus sámi dutkamii , oahpahussii , diehtojuohkimii ja kulturmuitogáhttemii :
( Samiskseksjonen ved Institutt for språk og litteratur	Sámi ossodat , Giela ja girjjálašvuođa instituhtta
( Historieseksjonen ved Institutt for samfunnsvitenskap	Historjjá ossodat , Servodatdiehtaga instituhtta
( Forskningsgruppa samiske studier / etniske relasjoner ved Institutt for samfunnsvitenskap	Sámi dutkamiid / etnalaš relašuvnnaid dutkanjoavku , Servodatdiehtaga instituhtta
( Samisk-etnografisk avdeling ved Institutt for museumsvitenskap	Sámi-etnográfalaš ossodat , Museadiehtaga instituhtta
I senere tid har også andre fagområder integrert samiske temaer i forskning og undervisning , for eksempel ved instituttene for arkeologi , filosofi , samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning , statsvitenskap , sosiologi , pedagogikk , og religionsvitenskap .	Maŋemus áiggiid leat maid eará fágasuorggit dutkagoahtán ja oahpahišgoahtán sámi fáttáid , ovdamearkka dihte arkeologiija , filosofiija , servodatplánema ja báikegoddedutkama , stáhtadiehtaga , sosiologiija , pedagogihka ja oskkoldatdiehtaga instituhtat .
Universitetets kompetansesenter for lærerutdanning og etter- og videreutdanning ( UNIKOM ) , Det juridiske fakultet og Avdeling for Arktisk Biologi ( AAB ) ved Det medisinske fakultet , Universitetsbiblioteket ( UB ) og Nordnorsk folkemusikksamling ( NNFMS ) ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø må også nevnes .	Sámi fáttáid leat maid sisafievrridan Universitehta oahpaheaddjeoahpu ja lassi ja joatkkaoahpu gelbbolašvuođaguovddáš ( UNIKOM ) , Juridihka fakultehta , Medisiinnalaš fakultehta Árktalaš biologiija ossodat , Universitehtagirjerájus ( UB ) ja Romssa musea / Romssa universitehtamusea Davvinorgga álbmotmusihkkavuorká .
Det er stor variasjon , både mellom disse instituttene og de resterende enhetene og avdelingene ved Universitetet i Tromsø , i hvor stor grad samiske problemstillinger er eksplisitte forsknings- og undervisningstemaer .	Leat stuora erohusat daid instituhtaid ja Romssa universitehta eará ossodagaid gaskkas dan ektui man viidát sámi áššit leat eksplisihtta dutkan- ja oahpahusfáddán .
Dette , samt historisk oversikt på instituttnivå , omtales nærmere i vedlegg A om Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner .	Dáid erohusaid ja instituhtaid historjjá guorahallat lagabui A mildosis Romssa universitehta ja guoskevaš ásahusaid sámi dutkan ja oahpahus .
4.3.1 Et eksempel fra Historieseksjonen / Institutt for historie	4.3.1 Historjjá ossodat ovdamearkan / Historjjá instituhtta
Utviklingen ved fagområdene som har arbeidet med samisk forskning , illustrerer noen viktige faktorer for oppbyggingen av samisk forskningskompetanse , integrering av samiske temaer i undervisningen , utviklingen av spesielle “ samiske ” studietilbud , m.m.	Fágabirrasiid , mat leat bargan sámi dutkamiin , ovdáneapmi govvida muhtun deaŧalaš áššiid sámi dutkangelbbolašvuođa huksemis , sámi fáttáid oahpahussii sisafievrrideamis , sierra sámi oahppofálaldagaid ráhkadeamis jna.
Utviklingen på Institutt for historie brukes som eksempel på hvordan et institutt gradvis har bygget opp stor kompetanse innen samiske temaer , og hvor samiske og urfolkstemaer er en av bærebjelkene til instituttet , noe som igjen har gjort instituttet og Universitetet i Tromsø kjent internasjonalt .	Dás geavahuvvo Historjjá instituhta ovdáneapmi ovdamearkan dasa movt instituhtta dássidit lea huksen stuora gelbbolašvuođa sámi fáttáin . Historjjá instituhta válddáhagat leat earret eará sámi ja eamiálbmotfáttát , ja dat lea dahkan sihke instituhta ja Romssa universitehta dovddusin riikkaidgaskasaččat .
Instituttet viser i praksis hvilke utfordringer en står ovenfor ved en ytterligere oppbygging av samisk forskning ved Universitetet i Tromsø , og hvordan utfordringene kan møtes .	Instituhtta čájeha praktihkalaččat makkár hástalusat leat go galgá lasihit Romssa universitehta sámi dutkama , ja movt daid hástalusaid sáhttá gieđahallat .
Instituttet har et overordnet nasjonalt koordinerende ansvar for utviklingen av forskning og undervisning innen samisk og kvensk historie .	Instituhtas lea vuosttašdási našunála ovddasvástádus oktiiheivehit sámiid ja kveanaid historjjá dutkama ja oahpahusa ovdáneami .
Instituttet har hatt gradvis oppbygging av kompetanse i samisk historie , fra enkelte kurs på midten av 1970-tallet med en vitenskapelig assistent-stilling , til 1990-tallet med eget professorat i samisk historie , spesielle studietilbud innen samisk / urfolksforskning på hovedfagsnivå , flere utdannede doktorgradsstudenter og en internasjonal profil .	Instituhtta lea dássidit huksen sámi historjjá gelbbolašvuođa . 1970-logu gaskkamuttus ledje instituhtas dušše moadde gurssa ja dieđalaš assisteantavirgi sámi historjjás , ja 1990-logus lei instituhtas sierra professoráhtta sámi historjjás , erenoamáš oahppofálaldagat váldofágadásis sámi / eamiálbmotdutkamis máŋga eksáminerejuvvon doavttirgrádastudeantta sámi fáttáin ja riikkaidgaskasaš olgogovva .
I notatet til Hansen og Minde beskrives prosessen slik :	Hansen ja Minde čilgeba notáhtas dán proseassa ná :
“ ... Samisk historie kom raskt på dagsordenen etter at seksjonen var etablert .	“ ... Sámi historjá lea ossodaga vuođđudeami rájes juo leamaš guovddážis .
Historiemiljøet ved seksjonen ( Historisk klubb ) arrangerte i 1975 det første seminaret som kun fokuserte på samisk historie .	Ossodaga historjábiras ( Historisk klubb ) lágidii 1975:s vuosttaš seminára mas dušše lei sáhka sámi historjjás .
Foredrag om dette tema har senere blitt en gjenganger ved de årlige lokalhistoriske seminar seksjonen / instituttet har arrangert , seinest på Det XXIII nordnorske historieseminar i Vadsø i september 1998 .	Logaldallamat dán fáttás leat maŋŋil šaddan oassin ossodaga / instituhta báikkálaš historjjálaš seminárain mat lágiduvvojit jahkásaččat , maŋemustá davvinorgga XXIII historjáseminára Čáhcesullos čakčamánu 1998:s .
Temaet var “ Historie , etnisitet og politikk ” .	Fáddán lei “ Historjá , čearddalašvuohta ja politihkka ” .
Fra 1976 til og med 1982 hadde seksjonen knyttet til seg en vit. ass./NAVF-stipendiat i samisk historie .	1976 rájes 1982 rádjái , lei ossodagas dieđalaš assisteanta / NAVF-stipendiáhtta sámi historjjás .
På samme tid tok flere av de fast ansatte opp forskning som i varierende grad fokuserte på dette feltet , særlig innenfor bosetninghistorie , historisk demografi , rettighets- og ressursproblematikk , samt minoritetspolitikk .	Seammá áigodagas dutkagohte máŋga fásta bargi dilálašvuođaid mat guoskkahedje sámi historjjá , erenoamážit ássanhistorjjá , historjjálaš demografiija , vuoigatvuohta- ja luondduriggodatgažaldagaid , ja minoritehtapolitihka .
En liten skare hovedfagsstudenter ble knyttet til de igangsatte prosjekter og skrev oppgaver innenfor forskningsfeltet .	Muhtun váldofágastudeanttat čadnojedje dáidda álggahuvvon prošeavttaide ja čálle váldofágabargguset dáin dutkansurggiin .
Fra begynnelsen av 1980-tallet ble det innenfor fordypningsdelen på grunnfag gitt ( valgfritt ) tilbud om spesialisering innenfor norsk minoritetspolitikk .	1980-logu álgogeahčen sáhtii vuođđofágadásis válljet čiekŋudit norgga minoritehtapolitihkkii .
Noen av de andre tilbudte fordypningsemnene inneholdt vesentlige samiske komponenter , således f.eks. emnet “ Bosetning og økonomi i Nord-Norge fram til ca. 1600 ” , som også fokuserte på eldre samiske tilpasningsformer og bosetning .	Muhtun dain eará čiekŋudanfáttáin ledje maiddái deaŧalaš sámi oasit , nu go ovdamearkka dihte fáttás “ Ássan ja ekonomiija Davvi-Norggas sullii 1600-logu rádjái ” , mii maiddái gieđahalai dološ sámi heivehusvugiid ja ássama .
En egen stilling for samisk historie ble etablert i 1984 , fram til 1993 formelt øremerket som ½ mellomstilling , men i realiteten var stillingsinnehaverens forskningsinnsats konsentrert om dette feltet .	Sierra virgi sámi historjjás ásahuvvui 1984:s , ja gohčoduvvui gitta 1993 rádjái formálalaččat ½ gaskavirgi , muhto duohtavuođas dutkkai bargi eanas sámi historjjá .
Etter felles argumentasjon fra de samisk-engasjerte miljøene ved muséet , språk & litteratur , sosialantropologi og historie , ble det på slutten av 1980-tallet opprettet en ny stilling i samisk historie og kultur .	1980-logu loahpageahčen ásahuvvui ođđa virgi sámi historjjás ja kultuvrras maŋŋel go musea sámi birrasat , giella ja girjjálašvuohtabirrasat , sosialantropologiijabiras ja historjábiras ovttas ledje bargan dan badjelii .
Ved tilsetting i denne stillingen i 1988 ble stillingsinnehaveren , knyttet til historie , på grunn av sin fagbakgrunn .	1988:s virgáibidje olbmo dán virgái ja bargi čadnojuvvui Historjjá ossodahkii iežas fágaduogáža dihte .
Da Senter for samiske studier ble opprettet , ble imidlertid vedkommendes arbeidsplikt overført dit , mens han fremdeles hadde sin arbeidsplass ved historie .	Go Sámi dutkamiid guovddáš ásahuvvui , sirdojuvvui dán bargi bargangeatnegasvuohta guovddážii , vaikko su bargosadji ain lei Historjjá ossodagas .
Fra 1993 disponerer instituttet en egen toppstilling særskilt for samisk historie .	1993 rájes lea instituhtas leamaš sierra njunušvirgi erenoamážit sámi historjjá váras .
I denne perioden var det god rekruttering av hovedfagsstudenter og dr. art. studenter til forskningsfeltet .	Dán áigodagas oaččuhedje olu váldofágastudeanttaid ja dr. art. studeanttaid dutkansuorgái .
Det ble uteksaminert om lag 10 hovedfagsstudenter med avhandlinger om særskilt samiske emner , og det ble avlagt én dr.philos. - grad .	Eksáminerejuvvo sullii 10 váldofágastudeantta geat váldofágabargguin ledje sámi fáttáid guorahallan , ja čađahuvvui okta dr.philos. - gráda .
( Astri Andresen : “ Omstillingstid .	( Astri Andresen : “ Nuppástuhttináigodat .
Nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms 1840 – 1920 . ” )	Nomádalaš boazodoallu Duortnus siiddas ja Romssas 1840-1920 . ” )
Særskilt til 1800- og 1900-tallets historie var rekrutteringen vært jevn .	Erenoamážit 1800- ja 1900-logu historjái lei buorre oččodeapmi .
Samisk historie ble i løpet av perioden integrert på alle nivå i studiet .	Sámi historjá sisafievrriduvvui dán áigodagas buot dásiide oahpus .
I tillegg er tilbudet om egen spesialisering i form av fordypningsemner på grunnfag vedlikeholdt .	Leat maiddái doalahan čiekŋudanfálaldagaid vuođđofágadásis .
Nye valgfrie emner i moderne samisk historie er utviklet , og på hovedfag tilbys en realhistorisk spesialisering i urfolkshistorie .	Ođđa válljenfáttát ođđaáigásaš sámi historjjás leat ásahuvvon , ja váldofágadásis lea vejolaš sierranit reálhistorjjálaš eamiálbmothistorjái .
Historiseksjonen har deltatt aktivt i opprettelsen av et studietilbud i samisk kulturkunnskap som semesteremne ; et forslag som ble reist allerede i 1989 i samband med det utredningsarbeidet som førte fram til opprettelsen av Samisk senter , men som først er blitt realisert fra høstsemestret 1998 - med stor deltakelse ...	Historjá ossodat lea leamaš mielde ásaheame sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu : evttohus bođii ovdan juo 1989 čielggadanbarggus man boađus lei Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi . Sámi kulturdieđu lohkanbajioahppu álggahuvvui easkka 1998 čakčalohkanbaji – ja dasa lei stuora beroštupmi ...
På 1990-tallet har det vært et hovedspørsmål å sikre en viss institusjonell utbygging for å bevare denne kompetansen på lengre sikt - såvel innenfor nasjonale overgripende institusjoner , som innenfor spesifikke samiske forsknings- , undervisnings- og formidlingsinstitusjoner ( f.eks. lokale og regionale museer og kultursentra ) .	1990-logu váldoulbmil lea leamaš sihkkarastit institušuvnnalaš huksema seailluhan dihte gelbbolašvuođaid maiddái boahtteáiggis – sihke našunála bajitdási ásahusain ja sierra sámi dutkan- , oahpahus- ja diehtojuohkinásahusain ( omd. báikkálaš ja guovlulaš dávvervuorkkáin ja kulturguovddážiin ) .
I dag har vi altså et professorat som er øremerket for samisk historie , mens mange andre av de som er tilknyttet instituttet som fast ansatte , stipendiater og forskere har utført arbeider av som i ulik grad har interesse for forskningsfeltet .	Dál lea mis professorvirgi sámi historjjás , ja máŋggas earát geat leat čadnon instituhttii , omd. fásta bargit , stipendiáhtat ja dutkit , leat dahkan dutkamušaid main lea molssašuddi mearkkašupmi dutkansuorgái .
Det må spesielt nevnes at to forskningsrådsfinansierte doktorgradsstudenter arbeider direkte med samisk historie ; nærmere bestemt om reindrift - og pressehistorie .	Erenoamážit ferte namuhit ahte guokte doavttirgrádastudeantta , maid dutkanráđđi lea ruhtadan , dutkaba sámi historjjá : boazodoallo- ja preassahistorjjá .
For tiden er nærmere 10 hovedfagsstudenter i gang med avhandlinger som enten utelukkende henter sitt tema fra samisk historie , eller hvor det samiske inngår som en vesentlig tematisk bestanddel .	Juste dál leat lagabui 10 váldofágastudeantta čállime váldofágabargguid main lea sámi historjá fáddán dahje main sámi fáttát leat deaŧalaš temáhtalaš oassin .
Institutt for historie definerer nå feltet “ Samisk historie / urbefolknings- og minoritetshistorie ” som ett av sine fire hovedsatsingsområder ...	Dál lea “ Sámi historjá / eamiálbmot- ja minoritehtahistorjá ” okta Historjjá instituhta njealji váldovuoruhansurggiin ...
Gjennom vedtak i Nasjonalt Fagråd for historie , er instituttet siden 1997 også tildelt et overordnet , nasjonalt koordinerende ansvar for utviklingen av forskning og undervisning innen samisk og kvensk historie .	Historjjá našuvnnalaš fágaráđđi lea mearridan ahte instituhtas lea 1997 rájes vuosttašdási našuvnnalaš ovddasvástádus oktiiheivehit sámi ja kveana historjjá dutkama ja oahpahusa ovdáneami .
Som det beskrives nærmere i punkt A.7 .	Nu go lagabui čilgejuvvo čuoggás A.7 .
3. Institutt for historie , er det utviklet samiske studietilbud ved instituttet , igangsatt en rekke forskningsprosjekter hvor instituttet samarbeider med andre institutter .	3 Historjjá instituhtta , lea instituhtta ásahan sámi oahppofálaldagaid , álggahan máŋga dutkanprošeavtta main ovttasbarget eará instituhtaiguin .
Det pekes likevel på behovet for nyrekruttering til faget .	Fágii lea goitge dárbu oaččuhit ođđa olbmuid .
4.4 Utvalget som vurderte videreføring av samisk forskning , undervisning , populærvitenskapelig formidling og kulturminnevern ved Universitetet i Tromsø	Lávdegoddi mii guorahalai Romssa universitehta sámi dutkama , oahpahusa , populearadieđalaš diehtojuohkima ja kulturmuitogáhttema viidáset fievrrideami
I 1988 opprettet Universitetsstyret et utvalg som skulle vurdere videreføring av samisk forskning , undervisning , populærvitenskapelig formidling og kulturminnevern ved Universitetet i Tromsø .	1988:s nammadii Universitehtastivra lávdegotti mii galggai guorahallat Romssa universitehta sámi dutkama , oahpahusa , populearadieđalaš diehtojuohkima ja kulturmuitogáhttema viidáset fievrrideami .
Utvalget overleverte sin innstilling til Universitetsstyret i juni 1989 .	Lávdegoddi geigii árvalusa Universitehtastivrii geassemánus 1989 .
Noe av bakgrunnen for utvalgsarbeidet var diskusjonen som oppstod på Institutt for samfunnsvitenskap som en reaksjon på sosialantropologenes forslag om å etablere et fagstudium i sosialantropologi .	Guorahallama duogáš lei earret eará digaštallan mii buollái Servodatdiehtaga instituhtas go sosialantropologat evttohedje ásahit sierra sosialantropologiija fágaoahpu .
Utvalget konsentrerte seg om humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag .	Lávdegoddi guorahalai dušše humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid .
De mente Universitetet i Tromsø sin oppgave var å :	Lávdegoddi oaivvildii ahte Romssa universitehta doaimmat ledje :
( Legge forholdene til rette i forhold til både det samiske og norske samfunnets behov for systematisering og generering av ny innsikt i fenomener og prosesser som har betydning for samisk samfunnsliv , kultur og språk .	láhčit dilálašvuođaid sihke sámi ja dáčča servodaga dárbbuide systematiseret ja buvttadit ođđa gelbbolašvuođa fenomenain ja proseassain mat váikkuhit sámi servodaga kultuvrra ja giela .
( Fungere som en ressurs i forhold til det samiske samfunnet - eller deler av det - som ønsker å knytte seg til samiske tradisjoner , samisk identitet og språk - enten dette skjer ved studium / forskning i fortidige og samtidige kulturytringer , eller gjennom deltakelse i samiske kulturytringer .	doaibmat resursan sámi servodahkii – dahje osiide sámi servodagas – mat háliidit vuhtii váldit sámi árbevieruid , sámi identitehta ja sámegiela – geavaš dál dát ovddeš ja dálá kulturovdanbuktimiid dutkama bokte , dahje go searvá sámi kulturovdanbuktimiidda . Lávdegoddi háliidii maiddái čielggadit doahpaga sámi dutkan .
Se punkt A.1 .	Geahča čuoggá A.1 .
1. Hva er samisk forskning og undervisning ?	1 Mii lea sámi dutkan ja oahpahus ?
4.4.1 Opprettelsen av Senter for samiske studier	4.4.1 Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi
Utvalget foreslo blant annet opprettelsen av et Senter for samiske studier .	Lávdegoddi evttohii earret eará ásahit Sámi dutkamiid guovddáža .
Begrunnelsen var å synliggjøre Universitetet i Tromsø sine forpliktelser overfor det samiske samfunnet gjennom å prioritere og samordne forskningen og undervisningen som hadde slik relevans .	Ággan lei ásahit buoret vejolašvuođaid vuoruhit ja oktiiheivehit dutkamiid ja oahpahusaid mat váikkuhit sámi servodahkii , ja nu maiddái oainnusin dahkat Romssa universitehta geatnegasvuođaid sámi servodaga ektui .
Senteret skulle bidra til :	Guovddáš galggai
( Økt forskning og undervisning om samiske forhold	lasihit dutkama ja oahpahusa sámi dilálašvuođaid birra .
( å styrke rekruttering til samisk forskning ved Universitetet i Tromsø	oaččuhit eanet olbmuid Romssa universitehta sámi dutkamiidda .
( å stimulere til samarbeid på tvers av faggrenser	movttiidahttit ovttasbargguid fágaid rájiid rastá .
( å samordne undervisning og forskning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø	oktiiheivehit Romssa universitehta sámi dilálašvuođaid oahpahusa ja dutkama .
( å gi informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt om samiske forhold	juohkit dieđuid ja oaččuhit oktavuođaid našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat sámi dilálašvuođain .
Utvalget foreslo at senteret foruten administrativt personale også skulle bestå av en forskningsveileder , to forskere og noen midlertidige stillingshjemler .	Lávdegoddi evttohii ahte guovddážis galget leat hálddahuslaš bargit , dutkanbagadalli , guokte dutki ja muhtun gaskaboddasaš virggi .
Universitetsstyret har som prinsipp vedtatt at det ikke skal ansettes forskere ved de ulike sentrene for ikke å komme i konflikt med den faglige virksomheten ved fakultetene , og for å unngå fragmentering av små fagmiljøer .	Universitehtastivra lea prinsihpalaččat mearridan ahte guovddážiidda eai galgga virgáibiddjot dutkit , vai eai šatta soahpameahttunvuođat fakultehtaid fágalaš doaimmaid ektui , ja vai ii biđge unna fágabirrasaččaid .
Forslaget om å knytte forskningstilling ( er til Senter for samiske studier er tatt opp med jevne mellomrom .	Evttohus čatnat dutkanvirggiid Sámi dutkamiid guovddážii lea ain duos dás guorahallojuvvon .
Senter for samiske studier er direkte underlagt Universitetsstyret og har således en mer selvstendig funksjon enn de andre sentrene ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dutkamiid guovddáš lea njuolga Universitehtastivrra vuolde , ja lea danin friddjadeabbo go Romssa universitehta eará guovddážat .
Senteret ledes av et styre som oppnevnes av Universitetsstyret for to år ad gangen .	Guovddáža jođiha stivra , maid Universitehtastivra nammada guovtti jahkái ain hávális .
Senterets bemanning består for tiden av en administrativ leder , en språkkonsulent , en studieveileder , en 50% konsulentstilling , samt en vitenskapelig mellomstilling i samisk historie og kultur .	Guovddážis lea dál juste hálddahusjođiheaddji , giellakonsuleanta , oahppobagadalli , konsuleanta beallevirggis ja dieđalaš gaskavirgi sámi historjjás ja kultuvrras .
Den samiske kunstneren Iver Jåks har vært ansatt ved Senter for samiske studier som dieđadáiddár ( ‘ artist in residence ’ ) fra 1993 til 1999 , da han gikk av med pensjon .	Sámi dáiddár Iver Jåks lea 1993 rájes gitta 1999 rádjái go penšunerii , leamaš Sámi dutkamiid guovddáža dieđadáiddár ( ’ artist in residence ’ ) .
Bakgrunnen for ansettelsen av Jåks var å styrke den kulturrelaterte kunnskap og etablere en erkjennelse om at uformell og formell kunnskap må utfylle hverandre .	Jåks virgáibidjama duogáš lei nannet kulturrelaterejuvvon máhtuid , ja ásahit dovddastusa ahte eahpeformálalaš ja formálalaš máhtut fertejit deavdit nubbi nuppi .
På grunn av nedskjæringer på budsjettet er denne stillingen kuttet , men det arbeides med å få den tilbake .	Bušeahta gáržžidemiid dihte lea virgi heaittihuvvon , muhto dál barget oaččuhit dán virggi fas ruovttoluotta .
Et sentralt aspekt ved urfolksforskningen er at denne må knytte an til urfolks egen kunnskap , og bidra til økt erkjennelse om at uformell og formell kunnskap er komplementære enheter .	Guovddáš oassi eamiálbmotdutkamis lea ahte dutkan ferte leat vuođđuduvvon eamiálbmogiid iežas máhtuide , ja ahte eamiálbmotdutkan galgá buktit dovddastusaid ahte formálalaš ja eahpeformálalaš máhtut devdet nubbi nuppi ja daid ii sáhte sirret .
( Forvaltning av reisestøtteordninga for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter .	Sámi dutkamiid guovddáš hálddaša olu doaimmaid , váldodoaimmat leat earret eará :
Reisestøtteordninga er gjort permanent fra og med 1999 .	Mátkedoarjjaortnet lea 1999 rájes bistevaš doaibma .
( Oppfølging av handlingsplan for samisk språk ved Universitetet i Tromsø .	Juohkit strategiijaruđaid . Bearráigeahččat Romssa universitehta sámegiela doaibmaplána .
( Arrangere seminarer og utgi rapporter i Senter for samiske studier sin skriftserie m.m.	Lágidit semináraid ja almmuhit raporttaid Sámi dutkamiid guovddáža čálaráiddus jna.
( Forarbeid til mastergrad i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø .	Láhčit eamiálbmotoahpuid mastergráda Romssa universitehtii .
( Planlegging av “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” - et NORAD-finansiert prosjekt som har til hensikt å styrke Det norske urfolksprogrammet .	Plánet “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid foruma ” – NORAD lea ruhtadan dán prošeavtta man ulbmil lea nannet Norgga eamiálbmotprográmma .
Senter for samiske studier har også formulert en målsetning om å være en ressurs for det samiske samfunnet gjennom å systematisere og generere ny innsikt i fenomener og prosesser som har betydning for samisk samfunnsliv , kultur og språk .	Sámi dutkamiid guovddáža ulbmil lea maiddái doaibmat resursan sámi servodahkii ja systematiseret ja buvttadit ođđa gelbbolašvuođaid fenomenain ja proseassain mat váikkuhit sámi servodahkii , kultuvrii ja gillii .
Senterets virksomhet ble evaluert i 1994 i forhold til senterets målsetninger .	Guovddáža doaimmat árvvoštallojuvvo 1994:s guovddáža ulbmiliid ektui .
Det ble ansett som vanskelig å vurdere effekten av virkemidlene , men senteret ble ansett å ha profilert seg på en positiv måte i universitetsmiljøet .	Lei hui váttis árvvoštallat movt Sámi dutkamiid guovddáža doaimmat leat váikkuhan , muhto guovddáš lei positiivvalaččat beaggán universitehtabirrasis .
Denne profileringen ble særlig knyttet opp til Urfolkskonferansen i 1993 , reisestøtteordningen , og det å ha lyktes i å ha skapt et samarbeidsforhold mellom forskere innen samisk forskning ved Universitetet i Tromsø .	Erenoamážit lea 1993 Eamiálbmotkonferánsa , mátkedoarjjaortnet ja guovddáža oktiiheivehandoaibma Romssa universitehta sámi dutkamiid dutkiid ektui , beaggán viidát .
I 1995 ble Senter for samiske studier sin frie stilling opprettholdt ved at senteret fortsatt ble underlagt Universitetsstyret , i motsetning til de andre sentrene ved Universitetet i Tromsø som ble tilknyttet Forskningsavdelingen .	Sámi dutkamiid guovddáš bisui 1995 : s Universitehtastivrra vuollásažžan , ja bisuhii dasto maiddái friddjavuođas , vaikko eará guovddážat sirdojuvvo Dutkanossodahkii . Friddjavuođa ággan ledje guovddáža doaibmasuorggit ja ulbmilat , maid buoremusat vuhtii váldá dákkár vuogádagas .
I forbindelse med strategiplanarbeidet var det ansett som nødvendig å vurdere Senter for samiske studier sin virksomhet i henhold til målsetningene .	Strategiijaplánabarggu oktavuođas lei dárbbašlaš árvvoštallat Sámi dutkamiid guovddáža doaimmaid ulbmiliid ektui .
Se kapittel 5 om Forslag til tiltak .	Geahča viđat kapihttala Doaibmabijuid evttohusat .
4.4.2 Andre tiltak	4.4.2 Eará doaibmabijut
Utvalget foreslo også andre tiltak :	Lávdegoddi evttohii maiddái eará doaibmabijuid :
( Semesteremne i samisk kulturhistorie .	Sámi kulturhistorjjá lohkanbajioahppu .
Se punkt A. 9. UNIKOM	Geahča čuoggá A. 9 UNIKOM
( Innføringskurs i samiske / samisk-norske samfunnsforhold for ex. phil. - studenter .	Álgogursa sámi / sámi-dáčča servodatdilálašvuođain ex. phil. studeanttaide .
Se punkt A.7 .	Geahča čuoggá A.7 .
2. Institutt for filosofi	2 Filosofiija instituhtta
( Et seminar om samfunnsvitenskap og kunnskapspolitikk	Seminára servodatdiehtaga ja máhttopolitihka birra
( Større vektleggelse på samiske språkkunnskaper ved utlysning av stillinger knyttet til samisk forskning .	Stuorat deaddu sámegiela gelbbolašvuhtii go almmuha rabas virggiid mat leat čadnon sámi dutkamii .
Se punkt 5.1.5 Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	Geahča čuoggá 5.1.5 Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
( Publisering av forskningsresultater på samisk .	Almmuhit dutkanbohtosiid sámegillii .
Se punkt 5.1.10 Styrke forskningsforsmidlingen	Geahča čuoggá 5.1.10 Nannet dutkandieđuid gaskkusteami
De fleste tiltakene er fulgt opp i mer eller mindre grad gjennom arbeidet ved Senter for samiske studier .	Eanaš doaibmabijut leat čuovvoluvvon unnit dahje eanet Sámi dutkamiid guovddáža bargguid čađa .
Forslaget om et Seminar om samfunnsvitenskap og kunnskapspolitikk , ble begrunnet med uenigheten om sameforskningens plass og de ulike formene for samfunnsfaglig forståelse som kom til syne i diskusjonen som oppstod rundt sosialantropologenes forslag om å etablere et fagstudium i sosialantropologi .	Seminára servodatdiehtaga ja máhttopolitihka birra evttohuvvui lágiduvvot dan dihte go eai lean ovttaoaivilis sámi dutkama sajádaga ektui , ja dan dihte go nu olu máŋggalágán ipmárdusat bohciidedje digaštallamis mii buollái go sosialantropologat evttohedje ásahit sierra sosialantropologiija fágaoahpu .
Det er avholdt mange temamøter , seminarer og lignende om sameforskningens plass ved Universitetet i Tromsø siden 1989 .	1989 rájes leat lágiduvvon máŋga fáddáčoahkkima , seminára ja sullasačča sámi dutkama sajádaga birra Romssa universitehtas .
I oppfølgingen av strategiplanarbeidet bør det derfor tas sikte på en fortsettelse av de vitenskapsteoretiske debattene , initiert av Senter for samiske studier .	Strategiijaplána čuovvoleamis berre joatkit daiguin dieđateorehtalaš digaštallamiiguin , ja Sámi dutkamiid guovddáš berre álggahit daid digaštallamiid .
5 Forslag til tiltak	5 Doaibmabijuid evttohusat
Forskning om samiske forhold er i likhet med forskning om blant annet flerkulturelle og flerspråklige forhold , både et satsingsområde og et ansvarsområde ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dilálašvuođaid dutkan lea , seammá go earret eará máŋggakultuvrralašvuođa ja máŋggagielalašvuođa dutkan , sihke Romssa universitehta vuoruhansuorgi ja ovddasvástádussuorgi .
Denne formuleringen tydeliggjør forskjellen mellom universitetet sine satsingsområder som kan variere over tid , og universitetet sine ansvarsområder som man ikke kan velge bort .	Universitehta vuoruhansuorggit sáhttet rievddadit áiggiid mielde , muhto universitehta ovddasvástádussuorggit eai rievdda ja daid ii sáhte duvdit eret .
I “ Strateginotat for Universitetet i Tromsø for perioden fram til år 2010 ” under punkt 4 . Forskning , sies det :	Romssa universitehta strategiijanotáhta ” Romssa universitehta strategiijanotáhtta jagi 2010 rádjái ” njealját čuoggá vuolde čuožžu :
“ Det er en sentral utfordring for Universitetet i Tromsø å utvikle seg videre som et internasjonalt tyngdepunkt både når det gjelder studier av samiske spørsmål og urfolk- og minoritetsspørsmål generelt [ sic ] .	” Romssa universitehtii lea stuora hástalussan ahtanuššat vai riikkaidgaskasaččat lea njunnošis sámi dilálašvuođaid dutkamiin ja maiddái oppalaččat eamiálbmot- ja minoritehtadilálašvuođaid dutkamiin .
Det er naturlig at Universitetet i Tromsø ut fra sin geografiske beliggenhet og øvrige målsetninger inntar en ledende rolle innen denne type forskning ” .	Lea lunddolaš ahte Romssa universitehta sihke geográfalaš sajádaga dihte ja eará mihttomeriid dihte lea njunnošis dakkár dutkamiin ” .
Innenfor Norgesnett-ideen er det en målsetning å være et nasjonalt tyngdepunkt innen samisk forskning .	Norggafierpmádagas lea Romssa universitehtas mihttomearri našuvnnalaččat leat njunnošis sámi dutkamis .
Sametingets utredning viste at av de 192 personene som drev med samiskrelatert forskning i Norge i 1996 , befant hele 46% av disse seg ved Universitetet i Tromsø .	Sámedikki čielggadus čájehii ahte 192 dutkiin geat 1996:s dutke sámi ja sápmelaččaide guoskevaš áššiid Norggas , ledje olles 46% Romssa universitehtas .
Forskningsutvalget etterlyser i sin høringsuttalelse Universitetet i Tromsø sine forskningsmessige utfordringer .	Dutkanlávdegoddi cealká gulaskuddancealkámušas ahte váillaha Romssa universitehta dutkanhástalusaid .
De foreslår å utarbeide et program for forskningsbaserte problemstillinger innenfor samiske næringer .	Dutkanlávdegoddi evttoha ásahit sierra prográmma sámi ealáhusaid dutkančuolmmaid várás . ja sámiide guoskevaš dutkamiid ” .
Det bør derfor etableres en arbeidsgruppe som skal peke ut noen prioriterte forskningstemaer / områder innenfor samisk / urfolksforskning .	Berre nammaduvvot bargojoavku man bargu lea čujuhit muhtun dutkanfáttáid / surggiid maid háliidit vuoruhit sámi / eamiálbmotdutkamis .
Det bør være et mål å ha et tverrfaglig / tverrfakultært perspektiv på disse områdene .	Mihttomearrin berre leat dáid dutkansurggiid guorahallat fágaidgaskasaš / fakultehtaidgaskasaš oaidninsajis .
På bakgrunn av at forskning om samiske forhold er en viktig begrunnelse for opprettelsen av Universitetet i Tromsø er det naturlig og nødvendig å utarbeide noen prioriterte forslag til tiltak for perioden 2000-2010 .	Sámi dilálašvuođaid dutkan lei deaŧalaš ággan Romssa universitehta vuođđudeapmái , ja danin lea sihke lunddolaš ja dárbbašlaš evttohit muhtun doaibmabijuid maid háliidit vuoruhit áigodagas 2000-2010 .
Følgende tiltak foreslås :	Doaibmabijut leat :
( Oppbygging av et urfolkssenter ved Universitetet i Tromsø	Ásahit eamiálbmotguovddáža Romssa universitehtii
( Oppbygging av tverrfakultære forskningsprogram	Ásahit fakultehtaidgaskasaš dutkanprográmmaid
( Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk	Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin
( Utvikling av et Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier	Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma
( Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
( Etablering av frikjøpsordninger	Ásahit friddjaoastinortnegiid
( Styrke institusjonssamarbeidet ( Urfolksnettverket og “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” )	Nannet institušuvdnaovttasbargguid ( Eamiálbmotfierpmádat ja “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid forum ” )
( Utvikle pensum om samisk / urfolksforhold ved avdelingene / fakultetene samt utvikle pensumlitteratur på samisk	Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmot áššiid birra ossodagain / fakultehtain ja ráhkadit lohkanmeriid sámegillii
( Rekruttering av samiske studenter	Sámi studeanttaid oččodit Romssa universitehtii
( Styrke forskningsformidlingen	Nannet dutkandieđuid gaskkusteami
( Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk	Nannet sámegiela geavaheami rámmaeavttuid
( Fast samisk representant i Universitetsstyret	Bistevaš sámi ovddasteaddjesadji Universitehtastivrii
( Permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap .	Bistevažžan dahkat sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu
5.1 Prioriterte tiltak	5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
5.1.1 Sámi dutkanguovddáš / Samisk forskningssenter / Sami research centre	5.1.1 Sámi dutkanguovddáš Fágabirrasat deattuhit cealkámušain erenoamážit dárbbu nannet oktiiheivehandoaimma .
Det rettes klare forventninger til at Senter for samiske studier knyttes nærmere til fagmiljøene , at senteret skal inneha en mer samordnende rolle , og ta initiativ til flerfaglige prosjekter , se punkt A. 7 spørsmål 9-10 og jmf. høringsuttalelse fra Institutt for statsvitenskap .	Leat čielga vuordámušat ahte Sámi dutkamiid guovddáš čadno čavggabut fágabirrasiidda , ahte guovddáža oktiiheivehandoaibma nannejuvvo ja ahte guovddáš vuolggaha eambbo máŋggafágalaš prošeavttaid , geahča čuoggá A. 7 gažaldagat 9-10 ja gč. Stáhtadiehtaga instituhta gulaskuddancealkámuša .
Dette betinger en faglig styrking av senteret , samt at det åpnes for at det kan skje sterkere styring av forskningsaktiviteter gjennom senterets virksomhet .	Dát doaimmat eaktudit ahte guovddáš nannejuvvo fágalaččat , ja ahte guovddáš oažžu buoret vejolašvuođaid doaimmahit dutkandoaimmaid bargguidis čađa .
To av høringsuttalelsene tar for seg konkrete tiltak som kan løse dette , og de dreier seg om å organisere Senter for samiske studier som henholdsvis “ Centre of excellence ” eller etter modell av “ Senter for høyere studier ” .	Vuosttaš evttohus lea organiseret Sámi dutkamiid guovddáža seamma ládje go áivan dutkamiid guovddážiid ( Centre of excellence ) , ja nubbi evttohus lea organiseret guovddáža alla dutkamiid guovddáža ( Senter for høyere studier ) modealla mielde .
Forskningsutvalget sier i sin uttalelse at forskning rundt samiske spørsmål og urfolks- og minoritetsspørsmål generelt kan utvikles til et “ centre of excellence ” , et senter for fremragende forskning , ved Universitetet i Tromsø .	Dutkanlávdegoddi cealká gulaskuddancealkámušastis ahte sámi dilálašvuođaid dutkamat ja oppalaččat eamiálbmot- ja minoritehtadilálašvuođaid dutkamat sáhttet šaddat Romssa universitehta “ Centre of excellence ” , áivan dutkamiid guovddážin .
Senteret bør definere sin virksomhet rundt noen utvalgte faglige tema .	Guovddáš berre válljet muhtun fágalaš fáttáid ja meroštit daid guovddáža doaibman .
Forskningsutvalget foreslår at styret for Senter for samiske studier bør arbeide videre med dette .	Dutkanlávdegoddi evttoha ahte Sámi dutkamiid guovddáža stivra berre bargat dáinna áššiin viidáseappot .
Institutt for arkeologi foreslår å styrke Senter for samiske studier både økonomisk og faglig slik at det kan bygges ut til også å bli en faglig ressurs og et knutepunkt for samisk forskning , f.eks. en arena for tverrvitenskapelige forskningsgrupper etter mønster av Senter for høyere studier .	Arkeologiija instituhtta evttoha nannet Sámi dutkamiid guovddáža sihke ekonomalaččat ja fágalaččat , vai maiddái sáhttá sámi dutkamiidda doaibmat fágalaš resursan ja deaivvadanbáikin , ovdamearkka dihte máŋggadieđalaš dutkanjoavkkuid deaivvadanbáikin alla dutkamiid guovddáža modealla mielde .
Skal senteret spille en mer aktiv rolle overfor studentene , knyttes nærmere til fagmiljøene og arbeide for en internasjonal profilering av Universitetet i Tromsø , bør kjerneoppgavene ved senteret ikke røres - snarere styrkes .	Jus guovddáš galgá bargat aktiivvaleappot studeanttaid ektui , čadnot čavggabut fágabirrasiidda ja riikkaidgaskasaččat oainnusin dahkat Romssa universitehta , de berre guovddáža váldodoaimmaid nannet .
Et annet viktig mål er at Senter for samiske studiers administrasjon til enhver tid skal kunne saksbehandle tospråklig .	Deaŧalaš mihttomearrin lea maiddái ahte Sámi dutkamiid guovddáža hálddahus meannuda áššiid sihke sámegillii ja dárogillii .
For at Senter for samiske studier skal kunne oppfylle de krav som stilles i fremtiden , både fra andre fagmiljø på Universitetet i Tromsø og fra internasjonale miljøer , anses det som helt nødvendig at senteret bygges opp etter et helt annet prinsipp enn det som er lagt til grunn av Universitetsstyret .	Vai Sámi dutkamiid guovddáš nagoda deavdit daid gáibádusaid mat áiggi mielde bođežit , sihke Romssa universitehta fágabirrasiin ja riikkaidgaskasaš birrasiin , de lea áibbas dárbbašlaš ahte guovddáš vuođđuduvvo eará prinsihpaid nala go daid prinsihpaid nala maid Universitehtastivra lea bidjan vuođđun .
Dette fordi Universitetet i Tromsø må ha en sentral rolle internasjonalt når det gjelder å sette agendaen for forskning og undervisning om urfolk .	Lea deaŧalaš danin go Romssa universitehta ferte riikkaidgaskasaččat leat njunnošis bidjame eamiálbmogiid dutkama ja oahpahusa guovddážii .
1 ) Etablering og navn på senteret	Doaibmabijut : Guovddáža ásaheapmi ja namma
Det etableres et internasjonalt forskningssenter for samisk og urfolksforskning ved Universitetet i Tromsø .	Romssa universitehtii ásahuvvo riikkaidgaskasaš sámi ja eamiálbmotdutkanguovddáš .
Dette senteret er en videreføring av Senter for samiske studier slik det eksisterer i dag .	Guovddáš viidáset fievrrida Sámi dutkamiid guovddáža nu go dat lea dálá dilis .
Navnet på senteret foreslås slik , med et hovednavn og en undertittel :	Guovddáža nammaevttohusat , váldonamma ja liigenamahus :
Samisk : Sámi dutkanguovddáš ( kun én tittel )	Sámegillii : Sámi dutkanguovddáš
Norsk : Samisk forskningssenter	Dárogillii : Samisk forskningssenter
Senter for samisk og urfolksforskning	Senter for samisk og urfolksforskning
Engelsk : Sami research centre	Eŋgelasgillii : Sámi research centre
Centre for Sami and indigenous research	Centre for Sámi and indigenous research
Sentret bør omfatte såvel forskning om samiske forhold som forskning om urfolk i andre deler av verden .	Guovddáš galgá fátmmastit sihke sámi dutkamiid ja maiddái eará eamiálbmogiid dutkamiid .
Den samiske komponenten skal være sentral , og fremheves spesielt .	Sámi oassi galgá leat guovddážis ja erenoamážit deattuhuvvot .
Sentret skal bidra til å samordne og styrke forskningen ved Universitetet i Tromsø , og ta mål av seg til å samle fremragende forskere innen disse fagområdene .	Guovddáš galgá oktiiheivehit ja nannet Romssa universitehta sámi dilálašvuođaid ja eamiálbmotdilálašvuođaid dutkama , ja čohkket njunuš dutkiid dáin fágasurggiin .
Sentret vil da inneha en faglig kompetanse som kan være en ressurs i prosjekter tilknyttet blant annet NORAD , Norges forskningsråd og NUFU .	Guovddáža fágalaš gelbbolašvuođat sáhttet dasto leat resursan earret eará NORAD , Norgga dutkanráđi ja NUFU prošeavttaide .
Styret ved Senter for samiske studier foreslår at det opprettes en arbeidsgruppe som arbeider videre med opprettelsen av Samisk forskningssenter .	Nammadit bargojoavkku Sámi dutkamiid guovddáža stivra evttoha ahte nammaduvvo bargojoavku mii bargá viidáseappot Sámi dutkanguovddáža ásahemiin .
( Harald Gaski , Sámi instituhtta / Samisk institutt , Det humanistiske fakultet	Bargojoavkku evttohasat leat : Harald Gaski , Sámi instituhtta , Humanisttalaš fakultehta
( Svein Jentoft , Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning , Det samfunnsvitenskapelige fakultet	Svein Jentoft , Plánema ja báikegoddedutkamiid instituhtta , Servodatdiehtaga fakultehta
( Else Grete Broderstad , Institutt for statsvitenskap , Det samfunnsvitenskapelige fakultet	Else Grete Broderstad , Stáhtadiehtaga instituhtta , Servodatdiehtaga fakultehta
( Henry Minde , Institutt for historie , Det samfunnsvitenskapelige fakultet	Henry Minde , Historjjá instituhtta , Servodatdiehtaga fakultehta
( En representant fra Det juridiske fakultet	Juridihka fakultehta ovddasteaddji
( En representant fra Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø	Romssa musea / Romssa universitehtamusea ovddasteaddji
( Terje Lilleng , studentrepresentant , Samisk studentforening	Terje Lilleng , studeantaovddasteaddji , Sámi studeanttaid searvi Romssas
( Monica Alterskjær Olsen , Avdeling for Arktisk Biologi , Det medisinske fakultet	Monica Alterskjær Olsen , Árktalaš biologiija ossodat , Medisiinnalaš fakultehta
( Bård A. Berg , styreleder , Senter for samiske studier	Bård A. Berg , stivrajođiheaddji , Sámi dutkamiid guovddáš
( Adm. leder , Senter for samiske studier ( sekretær for gruppen )	Hálddahusjođiheaddji , Sámi dutkamiid guovddáš ( joavkku čálli )
5.1.2 Tverrfakultære forskningsprogram	5.1.2 Fakultehtaidgaskasaš dutkanprográmmat
“ En kulturhistorisk orientert forskning kan med stor fordel bygges opp omkring større tverrvitenskapelige prosjekter . ”	“ Kulturhistorjjálaš dutkamat sáhttet stuora ovdamuniin vuođđuduvvot stuorát máŋggadieđalaš prošeavttaide . ”
- Institutt for arkeologi	– Arkeologiija instituhtta .
Forskningssamarbeid blir foreslått både mellom avdelinger / institutter ved Universitetet i Tromsø , og mellom Universitetet i Tromsø og andre institusjoner .	Evttohuvvo ásahit dutkanovttasbargguid sihke Romssa universitehta ossodagaid / instituhtaid gaskkas , ja Romssa universitehta ja eará ásahusaid gaskkas .
Som oversikten i vedlegget om “ Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner ” viser , er ikke samiske problemstillinger likt integrert på instituttnivå .	Nu go “ Romssa universitehta ja guoskevaš ásahusaid sámi dutkan ja oahpahus ” - mildosis boahtá ovdan , de eai leat sámi áššit seammá olu sisafievrriduvvon buot instituhtaide .
Instituttenes faglige utvikling , grad av faglig relevans , og ressursmangel i form av stillinger er selvsagt medvirkende til variasjonen , men det kan også forstås som manglende stillingstaking til de utfordringene dette innebærer .	Instituhtaid fágalaš ovdáneapmi , fágalaš relevánssa sturrodat ja resursavátnivuohta virggiid ektui váikkuhit dieđusge erohusaide , muhto erohusaid sáhttá maiddái dulkot váilevaš moktan hástalusaid dustet .
I punkt A.1 .	Čuoggás A.1 .
2. Universitetet og forholdet til det samiske samfunnet , ble det talt for å styrke betingelsene for samisk forskning ved de enkelte fagområdene , samtidig som det etableres ordninger som fremmer flerfaglige forskningsprosjekter ( se også innspill fra Institutt for arkeologi , punkt A.7.1 . ) .	2 Romssa universitehta oktavuođat sámi servodahkii , ságastallojuvvo ahte ferte nannet daid iešguđetge fágabirrasiid sámi dutkama eavttut , ja ahte maiddái ferte ásahit ortnegiid mat ovddidit máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid ( geahča maiddái Arkeologiija instituhta cealkámuša , čuokkis A.7.1 ) .
Et aktuelt flerfaglig forskningsprosjekt er forskning på reindriftsproblematikk , der både landskapsforståelse , sosio-kulturelle endringer i reindrifta og endringer i reindriftas rammevilkår må vies oppmerksomhet .	Áigeguovdilis máŋggafágalaš dutkanprošeakta lea dutkat boazodoalloáššiid . Boazodoalloáššiid dutkkadettiin ferte vuhtii váldit sihke eanadatipmárdusaid , boazodoalu sosio-kultuvrralaš rievdamiid ja boazodoalu rámmaeavttuid rievdamiid .
I tillegg er det viktig at eksisterende kunnskapsbygging om biologiske forhold og næringsutvikling forsterkes .	Lea maiddái deaŧalaš ahte dálá gelbbolašvuođahuksemat biologalaš dilálašvuođain ja ealáhusovddidemiin nannejuvvojit .
Det er et stort behov for å videreutvikle de miljøer som har viktige spørsmål som samerett , samiske sedvaner og generell urfolk-rettighetsproblematikk som sitt forskningstema .	Lea deaŧalaš nannet birrasiid mat dutket áššiid nu go sámerievtti , sámi vieruiduvvon vuoigatvuođaid ja oppalaččat eamiálbmotvuoigatvuohtaáššiid . Dáid dutkančuolmmaid berre maid dutkat stuorat máŋggafágalaš dutkanprošeavttain .
I tillegg bør disse forskningstemaene bygges ut i større flerfaglige forskningsprosjekter .	Eamiálbmogiid dearvvašvuođa- ja sosiáladilálašvuođat leat daid maŋemus jagiid beaggán miellagiddevaš dutkanfáddán .
Helse- og sosialspørsmål er de senere årene blitt sett som interessante i et urfolksperspektiv .	Dát dutkančuolmmat leat deaŧalaččat sámi servodaga olbmuide ja eará eamiálbmotservodagaid olbmuide .
Disse problemstillingene vil måtte involvere flerfaglig og tverrfakultær forskning , da både sosiale , kulturelle og biologiske / genetiske forhold vil ha betydning for folks helse , og for å få et grep om folks helseforståelse .	Dáid dilálašvuođaid ferte dutkat sihke máŋggafágalaččat ja fakultehtaidgaskasaččat , go sihke sosiálalaš , kultuvrralaš ja biologalaš / genehtalaš dilálašvuođat váikkuhit olbmo dearvvašvuhtii , ja vai gokčá buot beliid olbmuid dearvvašvuođaipmárdusas .
Det er av vesentlig betydning at man innenfor det samiske feltet er opptatt av filosofisk grunnlagsproblematikk .	Lea erenoamáš deaŧalaš ahte sámi dutkamiin beroštit filosofalaš vuođđogažaldagain .
Dette er spørsmål av vesentlighet som vil gripe inn i alle de andre forskningsfelt og fagområder .	Dát leat deaŧalaš gažaldagat mat gusket buot eará dutkansurggiide ja fágabirrasiidda .
Det vil også være viktig at man trekker dette inn i komparative sammenhenger i en større urfolkskontekst .	Lea maiddái deaŧalaš dáid gažaldagaid gieđahallat buohtastahtti dilálašvuođaid ektui stuorát eamiálbmotoktavuođain .
1 ) Prioritering av forskningstema	Doaibmabijut : Dutkanfáttáid vuoruheapmi
Det bør etableres en arbeidsgruppe som skal peke ut noen prioriterte forskningstemaer / områder innenfor samisk / urfolksforskning .	Berre nammadit bargojoavkku mii galgá vuoruhit dutkanfáttáid / surggiid sámi / eamiálbmotdutkamiin .
Det bør være et mål å ha et tverrfaglig / tverrfakultært perspektiv på disse områdene .	Mihttomearrin berre leat dáid surggiid guorahallat fágaidgaskasaš / fakultehtaidgaskasaš oaidninsajis .
2 ) Finansiering av tverrfakultære forskningsprosjekt	Fakultehtaidgaskasaš dutkanprošeavttaid ruhtadeapmi
Det igangsettes et arbeid med å få etablert og finansiert ett eller flere tverrfakultære forskningsprosjekt innen samiske problemstillinger .	Álggahuvvo bargu ásahit ja ruhtadit ovtta dahje eanet fakultehtaidgaskasaš dutkanprošeavtta sámi fáttás .
Styret ved Senter for samiske studier utarbeider forslag til arbeidsgruppe .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra evttoha bargojoavkku lahtuid .
5.1.3 Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk	5.1.3 Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin
Når det gjelder styrkingen av fagmiljøene er et forslag å bruke dagens ordning med rekrutteringsstillinger i form av stipendiatstillinger i større grad ved de fagområder man ønsker å prioritere , og knytte disse til forskningsprosjekter .	Muhtun evttohus movt fágabirrasiid sáhttá nannet lea viššaleappot geavahit stipendiáhttavirggiid dain fágabirrasiin maid áigu vuoruhit , ja čatnat stipendiáhttavirggiid dutkanprošeavttaide .
Et annet forslag er å prioritere tildelingen av stipendiatstillinger til de som ønsker å skrive om et tema som faller inn under ansvarsområder til Universitetet i Tromsø .	Eará evttohus lea stipendiáhttavirggiid virgáibidjamis vuoruhit ohcciid geat áigot dutkat fáttáid mat gullet Romssa universitehta ovddasvástádussurggiide .
Utviklingen ved Institutt for historie , punkt 4.3.1 . Historieseksjonen / Institutt for historie som historisk eksempel , viser hvordan satsingen må være langsiktig , og viser også nødvendigheten av å bruke virkemidler i form av ulike stipendordninger .	Historjjá instituhta ovdáneapmi , čuokkis 4.3.1 Historjjá ossodat / Historjjá instituhtta ovdamearkan , čájeha ahte vuoruhemiid ferte guhkes áiggiid badjel dahkat , ja ahte lea dárbbašlaš geavahit iešguđetlágán stipeandaortnegiid doaibmabidjun .
Slike stimuleringstiltak kan minske spenningen som oppstår mellom den faglige autonomien og behovet for styring gjennom satsingsområder i h. h. t. de overordnede målsetningene for Universitetet i Tromsø .	Dákkár movttiidahttindoaimmat sáhttet unnidit erohusaid gaskkal fágaid autonomiija ja Romssa universitehta dárbbuid stivret vuoruhansurggiid bokte olahan dihte ulbmiliid .
Institutt for biologi etterlyser i høringsuttalelsen øremerking av en eller flere universitetsstipendiatstillinger til studier i reinens biologi .	Biologiija instituhtta evttoha gulaskuddancealkámušastis várret ovtta dahje eanet universitehtastipendiáhttavirggi bohccobiologiija dutkamiidda .
Forskningsutvalget foreslår i sin høringsuttalelse at stipendiatstillinger til samisk forskning også i fremtiden bør bli prioritert ved refordeling av stipendiatstillinger .	Dutkanlávdegoddi árvala gulaskuddancealkámušastis ahte maiddái boahtteáiggis galgá stipendiáhttavirggiid juogadettiin vuoruhit stipendiáhttavirggiid mat leat sámi dutkama várás .
1 ) Innen 2010 skal det være minst én rekrutteringsstilling innenfor samisk tematikk på hvert av de relevante fagområdene .	Doaibmabijut : Ovdal jagi 2010 galgá unnimusat okta rekrutterenvirgi sámi fáttás leat juohke relevánta fágasuorggis .
2 ) Innen 2010 skal det være minst én vitenskapelig stilling innenfor samisk tematikk på hvert av de relevante fagområdene .	Ovdal jagi 2010 galgá unnimusat okta dieđalaš virgi sámi fáttás leat juohke relevánta fágasuorggis .
3 ) Det må arbeides for å opprette flere post-doc-stillinger innen samisk og samiskrelaterte forskningstemaer .	Ferte ásahit eambbo post-doc-virggiid sámi ja sámiide guoskevaš dutkanfáttáin .
5.1.4 Utvikling av Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier	5.1.4 Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma
Som følge av den internasjonale profileringen tas det sikte på å øke antallet urfolkstudenter og gjesteforskere / hospitanter ved Universitetet i Tromsø , gjennom blant annet engelskspråklige undervisningstilbud .	Riikkaidgaskasaš profileren lea mielddisbuktán mihttomeari oaččuhit eambbo eamiálbmotstudeanttaid ja guosselogaldalliid / hospitánttaid Romssa universitehtii , earret eará eŋgelasgiel oahppofálaldagaid bokte .
Det er igangsatt et arbeid med å utvikle et mastersprogram i urfolksstudier , og man tar sikte på å nedsette et utvalg som skal se på innhold , organisering m.m. .	Leat bargagoahtán ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma , ja galgá nammaduvvot lávdegoddi mii galgá árvvoštallat prográmma sisdoalu , organiserema jna. .
Universitetet i Tromsø har allerede foreslått en ny kategori innenfor kvoteprogrammet for utenlandsstudenter - “ urfolksstudenter ” .	Romssa universitehta lea evttohan ahte ásahuvvo ođđa studeantajoavku olgoriikkastudeanttaid earreprográmmii – namalassii ” eamiálbmotstudeanttat ” .
På denne måten gjør man det mulig for urfolkstudenter fra alle land å søke om opptak via kvoteprogrammet .	Dáinna lágiin sáhttet buot riikkaid eamiálbmotstudeanttat ohcat sisaváldima earreprográmma bokte .
Ved Universitetet i Tromsø er det i dag tilbud om tre mastersprogram : visuell antropologi ( SV-fak ) , internasjonal fiskeriforvaltning ( NFH ) og lingvistikk ( Hum-fak ) .	Romssa universitehtas leat dál golbma mastergrádafálaldaga : visuála antropologiija ( Servodatdiehtaga fakultehta ) , riikkaidgaskasaš guolástushálddašeapmi ( Norgga guolástusallaskuvla ) ja lingvistihkka ( Humanisttalaš fakultehta ) .
En internasjonalisering betinger at nødvendig informasjonsmateriell om samiske – og urfolkstudier også finnes i engelskspråklig utgave , både i brosjyrer og på hjemmesiden på nettet .	Riikkaidgaskasaš doaimmaheapmi eaktuda ahte dárbbašlaš dieđut sámi ja eamiálbmotoahpuid birra maiddái leat eŋgelasgillii gihppagiin ja ruovttosiidduin Interneahtas .
Institutt for arkeologi støtter i sin høringsuttalelse forslaget om MA-studium i urfolksstudier .	Arkeologiija instituhtta doarju gulaskuddancealkámušastis evttohusa ásahit eamiálbmotoahpuid MA-prográmma .
De sier det er et viktig tiltak for å styrke universitetets forskning og undervisning .	Instituhtta cealká maiddái ahte dat lea deaŧalaš doaibma mii nanne universitehta dutkama ja oahpahusa .
Ved Institutt for arkeologi finnes det relevante emner , for eksempel kulturhistorie , kulturminnevern , landskap , hellige steder , etikk og faghistorie samt minoritets - majoritetsrelasjoner .	Arkeologiija instituhtas leat relevánta fáttát , ovdamearkka dihte kulturhistorjá , kulturmuitogáhtten , eanadat , bassi báikkit , etihkka , fágahistorjá , minoritehta ja majoritehta gaskavuođat .
Også ved Institutt for statsvitenskap er de positive til opprettelsen av et slikt tilbud og de finner det naturlig at også statsvitenskapelige problemstillinger kan inkluderes i dette tilbudet .	Maiddái Stáhtadiehtaga instituhtta doarju dákkár fálaldaga ásaheami , ja oaivvilda ahte lea lunddolaš ahte dákkár fálaldaga oassin maiddái leat stáhtadiehtaga fáttát .
Dette studiet vil fremme flerfaglig samarbeid .	Eamiálbmotoahpuid MA-prográmma nannešii máŋggafágalaš ovttasbargguid .
Ved Institutt for sosialantropologi ser de på innføring av et MA-studium som en interessant tanke som bør utredes nærmere .	Sosialantropologiija instituhtta oaivvilda ahte eamiálbmotoahpuid MA-prográmma ásaheapmi lea miellagiddevaš doaibma maid berre čielggadit eambbo .
De foreslår også en alternativ løsning som man bør vurdere , en “ sommerskolemodell ” som kan tilbys studenter og representanter for urfolksorganisasjoner .	Sosialantropologiija instituhtta maid evttoha muhtun vejolaš modealla maid berre vuđoleappot árvvoštallat , namalassii ” geasseskuvlamodealla ” maid sáhttá fállat studeanttaide ja eamiálbmotorganisašuvnnaid ovddasteddjiide .
Tema her kan være : internasjonal urfolksrett , FN-systemet , samerett , konfliktssosiologi , etnisitetsbegrepet , etnopolitikk , forvaltningsordninger for urfolksanliggender , utdanningspolitikk for urfolk , urbefolkningshistorie osv. .	Vejolaš fáttát leat : riikkaidgaskasaš eamiálbmotriekti , ON-vuogádat , sámeriekti , soahpameahttunvuođaidsosiologiija , etnisitehta-doaba , etnopolitihkka , eamiálbmotáššiid hálddašanásahusat , eamiálbmogiid oahpahuspolitihkka , eamiálbmothistorjá jna. .
De ser for seg studiet som modulbasert med ulike deleksamener , men også med grundig fordypelse i enkelte tema .	Evttohit oahpu juohkit osiide maidda čiekŋuda vuđolaččat ja main leat sierra eksámenat .
Studiet må bli interfakultært i sin oppbygging .	Oahppu ferte lágiduvvot fágaidgaskasaččat .
Studiet bør også sees i sammenheng med Utenriksdepartementet sine signaler om styrking av innsats til urfolk i bistanden .	Oahpu ferte maiddái geahččat Olgoriikkadepartementta signálaid ektui nannet veahki ovddidanguovlluid eamiálbmogiidda .
Institutt for sosialantropologi påpeker også at Senter for samiske studier bør styrkes med en administrativ stilling på undervisningssiden dersom MA-studiet kommer i gang .	Antropologiija instituhtta deattuha maiddái ahte Sámi dutkamiid guovddáža hálddahusa berre nannet ovttain virggiin mii galgá háldet MA-prográmma oahpahusaid .
Ved opprettelsen av en stilling som forskningskoordinator må dette sees i sammenheng med de administrative ressursene som vil kreves for å utrede , og senere organisere , en mastergrad i urfolksstudier .	Go ásaha dutkanoktiiheivehanvirggi , de ferte dan guorahallat hálddahuslaš resurssaid ektui mat dárbbašuvvojit čielggadit ja organiseret eamiálbmotoahpuid mastergráda .
Det vil være viktig å ta hensyn til dette ved en videre utbygging av staben ved Senter for samiske studier .	Dán ferte muittus atnit go Sámi dutkamiid guovddážii galgá virgáibidjat eambbo bargiid .
1 ) Fullføre arbeidet med et Mastersprogram i urfolksstudier	Doaibmabijut : Álggahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma
Det allerede igangsatte arbeidet med et Mastersprogram i urfolksstudier fullføres .	Eamiálbmotoahpuid Master-prográmma plánenbargu gárvvistuvvo .
Studiet søkes utformet tverrfakultært mellom Det humanistiske fakultet , Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet .	Ohccojuvvo ásahit oahpu Humanisttalaš fakultehta , Juridihka fakultehta ja Servodatdiehtaga fakultehta fakultehtaidgaskasaš oahppun .
Innholdet i en mastergrad skal gjenspeile et helhetlig perspektiv på urfolksspørsmål , og skal også ta for seg tematikker som er relevante i urfolkssammenheng .	Mastergrádas galgá eamiálbmotáššiid ollislaččat gieđahallat ja galgá maiddái gieđahallat fáttáid mat eamiálbmotoktavuođain leat áigeguovdilat .
2 ) BA i urfolksstudier	Eamiálbmotoahpuid Bachelor-progámma
Universitetet i Tromsø bør i tillegg til Mastersprogram i urfolksstudier også vurdere å etablere et Bachelorprogram i urfolksstudier .	Romssa universitehta berre eamiálbmotoahpuid Master-prográmma lassin , maiddái árvvoštallat ásahit eamiálbmotoahpuid Bachelor-prográmma .
I tillegg til å fungere som et kvalifiserende studium for Mastersprogrammet i urfolksstudier , vil Bachelorprogrammet også være et eget studium .	Bachelor-prográmma addá gelbbolašvuođa lohkagoahtit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma , muhto Bachelor-prográmma lea maiddái sierra oahppu .
3 ) Planlegging av “ BA in arctic studies ” videreføres gjennom Arctic University	” BA in arctic studies ” - plánejuvvo Arctic University ovttasbarggus
Universitetet i Tromsø er allerede involvert i arbeidet med Arctic University .	Romssa universitehta lea mielde Arctic University ovttasbarggus .
Universitetet i Tromsø er representert i en arbeidsgruppe som skal utforme et konkret forslag til “ BA in arctic studies ” .	Romssa universitehtas lea ovddasteaddji bargojoavkkus mii galgá ráhkadit konkrehta ” BA in arctic studies ” evttohusa . ”
Dette studiet kan inngå som et fremtidig studietilbud ved Universitetet i Tromsø .	BA in arctic studies ” soaitá šaddat leat boahttevaš oahppofálaldat Romssa universitehtas .
5.1.5 Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	5.1.5 Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
I Handlingsplan for samisk språk pekes det på at samisk språk må anses som en kvalifikasjon ved ansettelser ved Universitetet i Tromsø , og som en viktig kvalifikasjon for å kunne arbeide og / eller forske i samiske områder .	Romssa universitehta sámegiela doaibmaplánas čujuhuvvo ahte sámegielmáhttu berre árvvoštallojuvvot gelbbolašvuohtan Romssa universitehta virgáibidjamiin , ja deaŧalaš gelbbolašvuohtan bargat ja/dahje dutkat sámi guovlluin .
Det foreslås videre at også stipendiater skal kunne søke om permisjon for å studere samisk på lik linje med ansatte i faste vitenskapelige stillinger .	Evttohuvvo maiddái ahte stipendiáhtain galgá leat seammá vejolašvuohta ohcat virgelobi oahppat sámegiela go dieđalaš bargiin lea geat leat bistevaš virggiin .
1 ) Det arbeides for å få samisk språk som en reell kvalifikasjon ved ansettelser ved Universitetet i Tromsø .	Doaibmabijut : Bargojuvvo oažžut sámegielmáhtu reella kvalifikašuvdnan Romssa universitehta virgáibidjamiin .
2 ) Det arbeides for at permisjonsordningen for vitenskapelige ansatte med behov for å lære seg samisk også gjelder for stipendiater .	Oččodit maiddái stipendiáhtaide seammá virgelohpeortnega go dieđalaš bargiide , mii addá vejolašvuođa oažžut virgelobi oahppat sámegiela .
5.1.6 Etablering av frikjøpsordninger	5.1.6 Ásahit friddjaoastinortnegiid
Mange av utfordringene ved Universitetet i Tromsø tilligger ikke de enkelte instituttene alene .	Romssa universitehtas leat máŋga hástalusa mat eai guoskka dušše iešguđetge instituhtaide .
Dette tilsier at vi også fokuserer på ordninger som er generelle for universitetet , f.eks. ulike samarbeidsordninger .	Ferte danne maiddái hutkat ortnegiid mat leat oppalaččat olles universitehtii , ovdamearkka dihte iešguđetlágán ovttasbargoortnegat .
I fler- og tverrfaglig forskning hevdes det at det ikke alltid er et ressursproblem ved Universitetet i Tromsø , men ofte et samarbeidsproblem .	Ii leat álohii resursavátnivuohta mii hehtte máŋggafágalaš ja fágaidgaskasaš dutkamiid Romssa universitehtas , muhto dávjá leat maiddái ovttasbargováttisvuođat mat dagahit dan .
Utfordringen er da å skape institusjonelle arrangementer som fremmer samarbeid på tvers av faggrenser .	Hástalussan lea danin ásahit institušuvnnalaš lágidemiid mat ovddidit ovttasbargguid fágaid rájiid rastá .
Fra flere hold pekes det på at tverr- og flerfaglig forskning er mulig , men krever andre organisatoriske løsninger .	Ollugat oaivvildit ahte lea vejolaš dutkat máŋggafágalaččat ja fágaidgaskasaččat , muhto de gáibiduvvojit eará organisašuvnnalaš čovdosat go dál leat .
Det vil si at enkeltforskerne ikke makter å initiere og koordinere forskningsprosjekter som er tverr- og / eller flerfaglige .	Ovttaskas dutki ii nákce álggahit ja oktiiheivehit dutkanprošeavttaid mat leat fágaidgaskasaččat ja/dahje máŋggafágalaččat .
Det bes da om muligheter for midler til frikjøp av ansatte for å gjøre et slikt koordineringsarbeid .	Danin dárbbašuvvojit ruhtanávccat friddjaoastit bargiid dákkár oktiiheivehanbargguid dahkat .
Det foreslås en fast frikjøpsordning ( faste permisjonsordninger ) innen urfolksforskning for å styrke samisk og samiskrelatert forskning .	Evttohuvvo ásahit fásta friddjaoastinortnegiid ( fásta virgelohpeortnegiid ) eamiálbmotdutkamiid várás nannen dihte sámi ja sámiide guoskevaš dutkamiid .
Dette forslaget må ses i lys av ønsket om en sterkere internasjonal profilering av Universitetet i Tromsø .	Dán evttohusa ferte geahččat Romssa universitehta mihttomeari ektui beaggit riikkaidgaskasaččat .
Se også punkt A.2 .	Geahča maiddái čuoggá A.2 .
8 Sámi instituhtta / Samisk institutt .	8 Sámi instituhtta . Doaibmabidju :
Det foreslås avsatt årlige midler til frikjøp av forskere som en mulighet for å initiere nye tverrfaglige forskningsprosjekt-program .	Evttohuvvo ahte juohke jagi várrejuvvojit ruđat friddjaoastit dutkiid ja nu maiddái álggahit ođđa máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid / prográmmaid .
5.1.7 Styrke institusjonssamarbeidet	5.1.7 Nannet ásahusovttasbarggu
Et voksende samisk forsknings- og utdanningsmiljø øker behovet for samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner .	Sámi dutkan- ja oahpahusbiras stuorru , ja dárbbut ovttasbargat dutkan- ja oahpahusásahusaid gaskka lassánit .
Det arbeidet som har vært nedlagt i universitetets 25-årige historie kan vi i dag se fruktene av .	Dál mii oaidnit bohtosiid dain bargguin mat leat dahkkon universitehta 25 jagi historjjás .
Det er i ferd med å vokse frem en gruppe samiske forskere som holder en høy standard på sin forskning , og det er frembragt forskning av stor betydning for det samiske samfunnet .	Dál leat ilbmame sámi dutkit geain lea alla dutkandássi . Leat maiddái almmuhuvvon dutkanbohtosat main lea stuora mearkkašupmi sámi servodahkii .
I tillegg til den kompetansen som finnes på de andre samiske forskningsinstitusjonene , Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt , viser dette et vitalt internasjonalt forskningsmiljø .	Romssa universitehta gelbbolašvuohta ja daid eará sámi dutkanásahusaid gelbbolašvuođat , Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta , čájehit ahte lea ealli riikkaidgaskasaš dutkanbiras .
Det er en utfordring å vise potensialet for denne type forskning , og skape et forsknings- og undervisningsmiljø som er i tråd med profileringen .	Lea hástalussan čájehit dákkár dutkama potensiála ja ásahit dutkan- ja oahpahusbirrasiid mat heivejit profileremii .
Ikke minst vil vi understreke den betydningen etableringen av Urfolksnettverket har hatt .	Erenoamážit háliidit deattuhit Eamiálbmotfierpmádaga ásaheami mearkkašumi .
Urfolksnettverket er et samarbeid mellom Samisk høgskole , Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø .	Eamiálbmotfierpmádat lea Sámi allaskuvlla , Sámi Instituhta ja Romssa universitehta ovttasbargoprošeakta .
Urfolksnettverket er organisert slik at det styrker samarbeidet mellom disse institusjonene .	Eamiálbmotfierpmádat lea organiserejuvvon nu ahte nanne dáid ásahusaid ovttasbarggu .
De forskningsmiljøer som har fokus på samiskrelaterte problemstillinger , og som over tid er bygget opp , utgjør i dag grunnstammen i et forskersamfunn som er beredt til å delta i det internasjonale forskersamfunnet .	Dutkanbirrasat mat áiggiid mielde leat bargan sámiide guoskevaš dutkančuolmmaiguin , leat vuođđun dutkanservodahkii mii lea gearggus searvat riikkaidgaskasaš dutkanservodahkii .
Flere prosjekter er allerede etablert , for eksempel i Nicaragua , Guatemala , Nordvest-Russland , Vietnam og Botswana , for å nevne noen .	Dál leat juo máŋga prošeavtta álggahuvvon , ovdamearkka dihte Nicaraguas , Guatemalas , Oarjedavvi-Ruoššas , Vietnamas ja Botswanas .
Disse vil være en del av universitetets internasjonale forskningsprofil , samtidig som de både kan og bør inkludere urfolk i samarbeidet .	Dát prošeavttat leat oassin universitehta riikkaidgaskasaš dutkanprofiillas , seammás go sihke sáhttet ja berrejit bovdet eamiálbmogiid ovttasbargguide .
Slike prosjekter knytter forbindelser og er en del av kunnskapsbyggingen og rekrutteringen - ikke bare for Universitetet i Tromsø - men for studenter og forskere fra våre samarbeidsland .	Dákkár prošeavttat leat mielde oktavuođaid čatname , gelbbolašvuođaid hukseme , ja oččodeame – ii dušše Romssa universitehtas – muhto maiddái ovttasbargoriikkaid studeanttaid ja dutkiid dáfus .
Betydningen av disse strategier kan ikke understrekes sterkt nok .	Dáid strategiijaid deaŧalašvuohta ii sáhte doarvái olu deattuhuvvot .
Og nettopp på Universitetet i Tromsø , med dets nærhet til det samiske samfunnet , finnes det en særegen erfaring og kompetanse som gjør universitetet rustet til å utvikle gode programmer og strategier i forhold til andre deler av verden .	Juste Romssa universitehtas , lagas oktavuođain sámi servodahkii , leat erenoamáš vásáhusat ja gelbbolašvuođat mat dahket universitehta gelbbolažžan ásahit buriid prográmmaid ja strategiijaid eará máilbmeosiid ektui .
En slik satsing innebærer at universitetet fremhever sin egenart innen Norgesnettet , men også innen det internasjonale universitetsfellesskapet .	Dákkár vuoruheapmi eaktuda ahte Romssa universitehta čájeha iežas erenoamášvuođaid Norggafierpmádagas ja maiddái riikkaidgaskasaš universitehtasearvevuođas .
Dette innebærer at Universitetet i Tromsø for eksempel ønsker å delta i kunnskapsoppbyggingen i NORADs urfolksprogram , satse på økt rekruttering av urfolkstudenter , delta i utformingen av Arctic University m.m.	Dát mielddisbuktá ahte Romssa universitehta ovdamearkka dihte háliida searvat NORAD eamiálbmotprográmma gelbbolašvuođahuksemii , vuoruhit eambbo eamiálbmotstudeanttaid oaččuhit universitehtii , leat mielde hábmeme Arctic University jna.
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Urfolksnettverket	Eamiálbmotfierpmádat
Universitetet i Tromsø må arbeide videre for å utnytte potensialet i Urfolksnettverket .	Romssa universitehta berre ovddidit vejolašvuođaid mat leat Eamiálbmotfierpmádaga ávkkástallamis .
Frem til i dag har man lagt et godt fundament for utvikle dette forskningssamarbeidet .	Dán rádjái lea ásahuvvon nana dutkanovttasbargu .
Fra og med 2002 faller NFR sin økonomiske støtte bort , og alternativ finansiering vil være nødvendig for å kunne opprettholde driften av nettverket .	2002 rájes ii ruhtat šat Norgga dutkanráđđi Eamiálbmotfierpmádaga , ja eará ruhtadeapmi lea dárbbašlaš jus fierpmádaga doaimmat galget ceavzit .
2 ) NORADs urfolksprogram - “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ”	NORAD eamiálbmotprográmma – “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid forum ”
Universitetet i Tromsø er av NORAD bedt om å komme med forslag til utforming av et forum knyttet til NORADs urfolksprogram , kalt “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” .	NORAD lea bivdán Romssa universitehta evttohit movt galgá hábmet foruma –“Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid foruma ” – mii galgá čadnot NORAD eamiálbmotprográmmii .
Senter for samiske studier har nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med planlegging av Universitetet i Tromsø sitt engasjement i urfolksprogrammet som helhet .	Sámi dutkamiid guovddáš lea nammadan bargojoavkku man bargu lea plánet Romssa universitehta oassálastima eamiálbmotprográmmii . Fágabirrasat leat hástaluvvon buktit evttohusaid dán bargui .
Det er spesielt kompetansebyggingsdelen det vil fokuseres på , og det er da naturlig å knytte dette opp mot oppbyggingen av masters / bachelors-program i urfolksstudier .	Erenoamážit gieđahallo gelbbolašvuođahuksenoassi vuđolaččat , ja danin leage lunddolaš dán barggu čatnat eamiálbmotoahpuid Master- / Bachelor-prográmma ásaheapmái .
Primo juli engasjerte man en prosjektmearbeider , som har til oppgave å utarbeide innholdet i forumet .	Suoidnemánus biddjui bargui prošeaktabargi gii galgá hábmet foruma sisdoalu .
Foreløbige stikkord for innhold i forumet er konferanser , seminarer , forskningsformidling , informasjonsvirksomhet og nettsted .	Sánit mat čilgejit foruma sisdoalu leat konferánssat , seminárat , dutkandieđuid juohkin , diehtojuohkin ja interneahttasadji .
5.1.8 Utvikle pensum om samisk / urfolksforhold samt utvikle pensumlitteratur på samisk	5.1.8 Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmot áššiid birra ja ráhkadit lohkanmeriid sámegillii
Det er et mål å styrke kunnskapen om samisk samfunnsliv og samisk kultur innenfor alle fag , da universitetet utdanner fagfolk til virke innenfor ulike områder som har betydning for den samiske befolkning .	Lea ulbmil nannet buot fágaid gelbbolašvuođaid sámi servodateallima ja kultuvrra birra , go universitehta oahpaha fágaolbmuid máŋgga surggiide mat váikkuhit sápmelaččaide .
Dette understrekes som et viktig tiltak av Det humanistiske fakultet i deres høringsuttalelse .	Humanisttalaš fakultehta deattuha dán deaŧalaš doaibmabidjun gulaskuddancealkámušastis .
Det er ikke foretatt en egen kartlegging av behovene for pensumutvikling ved de ulike fagområdene , og det kan ikke utelukkes at det ved noen fagområder kan være nødvendig med en oppfølging .	Daid iešguđetge fágasurggiid dárbbut sámi lohkanmeriid ráhkadit eai leat čielggaduvvon , ja muhtun fágasurggiid dáidá erenoamážit fertet bearráigeahččat , vai sisafievrridit sámi áššiid lohkanmeriidasaset .
I punkt A. 3. Det juridiske fakultet , foreslås det avsatt midler til 1- 1 ½ årsverk tilknyttet utvikling av læremidler .	Čuoggás A. 3 Juridihka fakultehta , evttohuvvo várret ruđaid ruhtadit 1-1 ½ jahkebarggu oahpponeavvuid ráhkadit .
I høringsuttalelsene er det likevel noen av enhetene som legger frem ulike forslag tilknyttet undervisningen .	Muhtun ossodagat buktet goitge evttohusaid mat leat čadnon oahpahussii .
Det juridiske fakultet foreslår å sette av midler til å utvikle en lærebok i samerett .	Juridihka fakultehta evttoha várret ruđaid sámerievtti oahppogirjji ráhkadeapmái .
Institutt for arkeologi vil legge vekt på styrking av undervisningstilbudet på lavere grad for å stimulere og engasjere studentene til å studere videre .	Arkeologiija instituhtta deattuha ahte lea deaŧalaš nannet vuolit gráda lohkamiid oahppofálaldagaid , vai movttiidahttá studeanttaid joatkit oahpu gázzat .
Et annet forslag er å arbeide for at de ulike grunndebatter i fagene belyses gjennom samiske problemstillinger / empiri fra nordnorske forhold .	Eará evttohus lea sisafievrridit sámi áššiid / davvinorgga áššiid fágaid vuođđodigaštallamiidda .
I punkt A.1 .	Čuoggás A.1 .
2. Universitetet og forholdet til det samiske samfunnet , og punkt A.7 .	2 Universitehta oktavuođat sámi servodahkii , ja čuoggás A.7 .
2 Institutt for filosofi , pekes det på behovet for styrking av undervisningstilbudet om samiske forhold , eksempelvis på ex.fac. - nivå .	2 Filosofiija instituhtta , čujuhuvvo ahte lea dárbu nannet oahppofálaldagaid sámi dilálašvuođaid birra , ovdamearkka dihte ex.fac. - dásis .
Videre foreslås det at Universitetsledelsen gir signaler om at nordområdelitteratur og dermed samisk litteratur er satsingsområder som ikke kan nedprioriteres .	Evttohuvvo maiddái ahte universitehta jođiheaddjit čielgasit čájehit ahte davviguovlluid girjjálašvuohta , ja nu maiddái sámi girjjálašvuohta , lea vuoruhansuorgi maid ii sáhte duvdit eret .
Ved Institutt for arkeologi nevner de at en gjennomgang av fagplaner i historie og eventuelt styrke det samiske perspektivet er en mulig fremgangsmåte .	Arkeologiija instituhta evttohus movt dán sáhttá dahkat lea dárkkistit historjjá fágaplánaid ja nannet sámi perspektiivva jus dárbbašuvvo .
Utvikling av samiskspråklig pensum ved instituttene både på grunn- , mellom- og hovedfagsnivå er et viktig satsingsområde .	Deaŧalaš vuoruhansuorgi lea instituhtaide ráhkadit lohkanmeriid sámegillii sihke vuođđo- , gaska- ja váldofágadásis .
Relevant litteratur om samiske forhold kan oversettes til samisk .	Relevántta girjjálašvuođa sámi fáttáin sáhttá jorgalit sámegillii .
Det er viktig å understreke at man med samisk språk mener både nord- , lule- og sør-samisk .	Lea deaŧalaš deattuhit ahte sámegiella lea sihke davvi- , julev- ja lullisámegiella .
Dette er også en videreføring av tiltaket “ Faglige oversettelser ” under Handlingsplan for samisk språk .	Dát doaibmabijut maiddái viidáset fievrridit Sámegiela doaibmaplána “ Fágalaš jorgaleapmi ” - prošeavtta .
Det humanistiske fakultet understreker i sin høringsuttalelse viktigheten av en utvikling av undervisningstilbud på mellomfags- og hovedfagsnivå i lule- og sørsamisk .	Humanisttalaš fakultehta deattuha gulaskuddancealkámušastis ahte lea deaŧalaš ásahit oahppofálaldagaid julev- ja lullisámegielas gaska- ja váldofágadásis .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Pensum om samisk / urfolksforhold	Lohkanmearit sámi / eamiálbmotdilálašvuođaid birra
Det er en målsetning at alle relevante fagområder inkluderer faglitteratur om samisk / urfolksforhold i det ordinære pensumet .	Mihttomearrin lea ahte buot relevánta fágasurggiid dábálaš lohkanmeriin maiddái lea fágagirjjálašvuohta sámi / eamiálbmotdilálašvuođaid birra .
2 ) Pensum på samisk	Lohkanmearit sámegillii
Det igangsettes et arbeid med å kartlegge behovet for utvikling , eventuelt oversettelse , av pensumlitteratur til samisk ved Universitetet i Tromsø .	Álggahuvvo bargu čielggadit dárbbuid ráhkadit , dahje jorgalit , Romssa universitehta lohkanmeriid sámegillii .
5.1.9 Rekruttering av samiske studenter	5.1.9 Sámi studeanttaid oččodeapmi
“ Rekruttering er et hovedproblem , ikke hva det forskes på . ”	“ Oččodeapmi lea váttisvuohta , ii ge maid dutket . ”
- Forskningsutvalget i høringsuttalelsen	Dutkanlávdegoddi gulaskuddancealkámušastis
En helhetlig satsing på studier av samiske forhold er avhengig av at samiske forskningstemaer synliggjøres og gis verdi .	Jus ollislaččat galgá vuoruhit oahpuid sámi dilálašvuođaid birra , de eaktuduvvo ahte sámi dutkanfáttát oainnusin dahkkojuvvojit ja árvvus adnojuvvojit .
Flere innspill tyder på at samiske temaer anses av mange å være lite prestisjefylt .	Máŋgasat celket gulaskuddancealkámušain ahte oallugiid mielas lea sámi fáttáin unnán árvu ja gudni .
En slik verdiredusering kan medføre lav rekruttering til samisk forskning , og manglende vilje til å gripe fatt i utfordringene på instituttnivå .	Árvonjeaidin sáhttá dagahit ahte šaddet váttisvuođat oaččuhit olbmuid sámi dutkamii , ja ahte instituhttadásis eai beroš daid hástalusaid gieđahallat .
I takt med det samiske samfunnets behov for å utdanne kandidater som skal fylle stillinger i ulike samfunnssektorer , antas det at andelen samiske studenter vil øke ved Universitetet i Tromsø .	Sámi servodagas lassánit dárbbut oahpahit kandidáhtaid virggiide iešguđetge servodatsurggiin , ja danin vurdojuvvo maiddái ahte Romssa universitehtii bohtet eambbo sámi studeanttat .
Det er et generelt økende behov for samisk kulturkunnskap i offentlig sektor , og det er en økt etterspørsel etter samisk språk- og kulturkompetanse .	Oppalaččat lassána almmolaš surggiin dárbu sámi kulturdihtui , ja lea maiddái stuora dárbu sámegiela ja sámi kultuvrra gelbbolašvuhtii .
De fleste uteksaminerte kandidater ved Universitetet i Tromsø går inn i viktige stillinger innen forskning , undervisning , forvaltning , helsevesen og næringsliv .	Eanas Romssa universitehta eksáminerejuvvon kandidáhtat ožžot deaŧalaš virggiid dutkamis , oahpahusas , hálddahusas , dearvvašvuođasuorggis ja ealáhuseallimis .
Det er derfor viktig å utstyre kandidatene med tilstrekkelige kunnskaper for å virke i et flerkulturelt og fleretnisk samfunn .	Danin lea deaŧalaš kandidáhtaide juohkit dohkálaš gelbbolašvuođaid doaibmat máŋggakultuvrralaš ja máŋggačearddalaš servodagas .
Institutt for historie mener at semesteremne i samisk kulturkunnskap kan ha en positiv effekt på rekrutteringen ( jmf. høringsuttalelse , se for øvrig punkt 5.1.13 ) .	Historjjá instituhtta oaivvilda ahte sámi kulturdieđu lohkanbajioahppu váikkuha positiivvalaččat studeanttaid oaččuheapmái ( gč. gulaskuddancealkámuša , geahča maiddái čuoggá 5.1.13 ) .
De ønsker å styrke rekruttering av unge forskere til feltet samisk historie , samtidig som de ser at en økende studentrekruttering generelt kan få positive ringvirkninger for forskerrekrutteringen .	Instituhtta háliida oaččuhit eambbo nuorra dutkiid sámi historjjá suorgái . Lea maiddái čielggas ahte mađi eambbo studeanttaid oaččuhit fágii , dađi eambbo dutkiidrekruhtaid lea vejolaš oaččuhit dutkamiidda .
Det er behov for rekrutteringstiltak som er rettet både mot personer som sikter mot lavere grads studier og de som sikter mot høgere grads studier .	Lea dárbbašlaš heivehit oaččuhandoaimmaid sihke daidda geat áigot lohkat vuolit gráda lohkamiid ja daidda geat áigot lohkat alit gráda lohkamiid .
1 ) Arbeid for rekruttering	Doaibmabijut : Oaččuhandoaimmat
I rekruttering av studenter er det nødvendig med rammebetingelser som f.eks. informasjon utad og plass i samisk barnehage .	Go studeanttaid galgá oaččuhit universitehtii ferte studeanttaide fállat rámmaeavttuid , nu go ovdamearkka dihte diehtojuohkima ja sámi mánáidgárdesajiid .
Et tiltak som vi vil nevne spesielt er et ønske om opprettelse av en egen sosialtjeneste for samiske studenter .	Doaibmabidju maid erenoamážit háliidit namuhit lea ásahit sierra sosialbálvalusa sámi studeanttaide .
Oppsøkende virksomhet til videregående skoler er en viktig arbeidsoppgave for Senter for samiske studier .	Joatkkaskuvllaid guossis fitnan lea deaŧalaš doaibma Sámi dutkamiid guovddážii .
Det må arbeides for at studenter i større grad kan reise til videregående skoler på sine hjemsteder for å drive informasjonsvirksomhet / rekruttering til Universitetet i Tromsø .	Ferte buoridit studeanttaid vejolašvuođa fitnat ruovttubáikkiid joatkkaskuvllain muitaleame Romssa universitehta birra ja oaččuheame ođđa studeanttaid universitehtii .
Samisk studentforening i Tromsø ( SSSR ) og Samisk helsefaglig studentforening er viktige samarbeidspartnere i rekruttering av nye studenter til Universitetet i Tromsø .	Ođđa studeanttaid oaččudettiin Romssa universitehtii , lea deaŧalaš ovttasbargat Sámi studeanttaid servviin Romssas ( SSSR ) ja Sámi dearvvašvuođafágaid studeantaservviin .
2 ) Gjennomgang av samiske plasser ved studiene på Universitetet i Tromsø	Guorahallat Romssa universitehta sámi oahpposajiid
I forbindelse med de ulike rekrutteringstiltak som allerede er nevnt er også informasjon om “ kvoteordningene ” viktig .	Go studeanttaid galgá oaččuhit universitehtii , de lea maiddái deaŧalaš juohkit dieđuid “ earreortnegiid ” birra .
Profesjonsstudiene ved Universitetet i Tromsø har egne studieplasser for samiske studenter , der søkere med samisk språkkompetanse prioriteres ( samisk som første- eller andrespråk fra videregående skole eller tilsvarende ) .	Romssa universitehta profešuvdnaoahpuide leat várrejuvvon sierra oahpposajit sámi studeanttaide , ja ohccit geain lea sámegielgelbbolašvuohta vuoruhuvvojit ( sámegiella vuosttaš dahje nubbingiellan joatkkaskuvlla dásis dahje sullasaš ) .
Det er viktig å få en gjennomgang av hvordan disse plassene fungerer slik at de kan tilpasses eventuelle nye behov .	Lea deaŧalaš guorahallat movt várrejuvvon oahpposajit doibmet vai sáhttá daid heivehit vejolaš ođđa dárbbuide .
Noen avdelinger ved Universitetet i Tromsø har allerede påbegynt dette arbeidet .	Romssa universitehtas leat muhtun ossodagat juo guorahallagoahtán dáid várrejuvvon sajiid .
Det foreslås også at man erstatter begrepet “ kvoter ” med “ samiske studieplasser ” .	Evttohuvvo maiddái guođđit “ earri ” - doahpaga ja baicca gohčodišgoahtit dáid oahpposajiid “ sámi oahpposadjin ” .
3 ) Støtteordninger	Doarjjaortnegat
Senter for samiske studier har i dag to ulike støtteordninger som hovedsakelig gis til hovedfagsstudenter .	Sámi dutkamiid guovddážis lea guokte doarjjaortnega mat vuosttažettiin leat várrejuvvon váldofágastudeanttaide .
Både reisestøtten og strategimidlene er tiltak som bør styrkes ytterligere .	Mátkedoarjjaortnega ja strategiijaruhtaortnega berre nannet .
Det bør fremover vurderes om støtte bør gis til studenter på lavere grad for å øke rekrutteringen til høgere studier .	Berre guorahallat galgá go doarjagiid maiddái fállat vuolit gráda studeanttaide movttiidan dihte ja oaččuhan dihte studeanttaid alit gráda oahpuide .
Det har også blitt foreslått å opprette tre-måneders overgangsstipend for hovedfagsstudenter , slik at de kan få mulighet til å utarbeide prosjektsøknader til f.eks. Norges forskningsråd for å studere videre på doktorgradsnivå ( se også punkt 5.4 Forskning ) .	Evttohuvvo váldofágakandidáhtaide fállat golmma mánnui stipeandda čállit doavttirgráda prošeaktaohcamiid omd. Norgga dutkanráđđái ( geahča maiddái čuoggá 5.4 Dutkan ) .
Både Institutt for arkeologi , Det humanistiske fakultet og Institutt for sosialantropologi støtter disse forslagene ( jmf. høringsuttalelser ) .	Sihke Arkeologiija instituhtta , Humanisttalaš fakultehta ja Sosialantropologiija instituhtta dorjot dáid evttohusaid ( gč. gulaskuddancealkámušaid ) .
4 ) Norges forskningsråds hovedfagsstipend	Norgga dutkanráđi váldofágastipeanda
Et viktig rekrutteringsstiltak er å sikre en permanentisering av Norges forskningsråd sine hovedfagsstipend innen samisk forskning for alle fagområder .	Deaŧalaš oaččuhandoaibma lea bistevažžan dahkat Norgga dutkanráđi sámi dutkamiid váldofágastipeanddaid buot fágasurggiid várás .
Institutt for biologi fremhever at det bør arbeides for at Området for kultur og samfunn i Norges forskningsråd også kan gi støtte til samisk forskning innen naturvitenskap .	Biologiija instituhtta deattuha ahte Norgga dutkanráđi Kultuvra- ja servodatprográmma maiddái galggašii ruhtadit sámi dutkamiid luonddudieđalaš fágain .
Dette vil styrke rekrutteringen av hovedfagsstudenter innenfor naturvitenskapelige fag , og spesielt innenfor biologi , rein og reindrift .	Ná oaččuhivčče eambbo váldofágastudeanttaid luonddudieđalaš fágaide , erenoamážit biologiija , bohcco ja boazodoalu dutkamiidda .
Også stipend via Norges forskningsråds øvrige programområder bør vurderes .	Berre guorahallat vejolašvuođaid oažžut stipeanddaid sámi dutkamiidda maiddái Norgga dutkanráđi eará prográmmasurggiid bokte .
5 ) Samiske fagdager ved Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta sámi fágabeaivvit
Tanken bak samiske fagdager er å sette fokus på forskningsutfordringer og tematikker innen samisk forskning og urfolksforskning på de ulike fagdisiplinene , synliggjøre faglige muligheter , samt å synliggjøre personer som kan være viktige for studentene .	Sámi fágabeivviid ulbmil lea guovddážii bidjat daid iešguđetge dutkansurggiid sámi ja eamiálbmotdutkama dutkanhástalusaid ja vejolaš dutkanfáttáid , ja oainnusin dahkat dutkanvejolašvuođaid . Studeanttat besset maid oahpásmuvvat olbmuide geat sáhttet leat deaŧalaččat sidjiide .
Målgruppen er studenter , særlig på lavere grad .	Sámi fágabeaivvi ulbmiljoavku leat studeanttat , erenoamážit vuolit gráda studeanttat .
Målet på sikt er å øke interessen blant studentene for samiske tema og urfolkstema .	Ulbmil lea oaččuhit studeanttaid beroštit sámi fáttáin ja eamiálbmotfáttáin .
Målet er også å inspirere hovedfagsstudenter når det gjelder konkrete ideer til tema for sin oppgave .	Ulbmil lea maiddái movttiidahttit váldofágastudeanttaid ja čájehit sidjiide makkár fáttáin sáhttet čállit váldofágabargguset .
Fagdagen kan senere utvikles til også å inkludere andre spørsmål , for eksempel innlegg fra hovedfagsstudenter , oversikt over aktuelle forskningsdebatter , informasjon om muligheter for å knytte seg til prosjekter , informasjon om stipendordninger og rekrutteringsstipendier , informasjon om andre tilgjengelige tjenester ( studiekonsulenter , studentprest , sosialtjenesten , UBs samiske fagreferent , utvekslingsordninger , m. fl ) .	Fágabeaivvi sáhttá maiddái gieđahallat eará áššiid , ovdamearkka dihte sáhttet váldofágastudeanttat doallat sáhkavuoruid , dutkit sáhttet muitalit áigeguovdilis dutkandigaštallamiid birra ja juohkit dieđut vejolašvuođaid birra prošeavttaide searvat . Sáhttá maiddái juohkit dieđut stipeandaortnegiid birra , oččodanstipeanddaid birra ja eará bálvalusaid birra ( oahppobagadallit , studeantabáhppa , sosialbálvalus , Universitehtagirjerádjosa sámi fágarefereanta , lonohallanortnegat jna. ) .
Det bør også vurderes å lage en organisert introduksjon av Universitetet i Tromsø for samiske studenter , etter modell av den introduksjonen utenlandske studenter får hvert høstsemester .	Berre árvvoštallat galgá go sámi studeanttaide fállagoahtit organiserejuvvon oahpásmuvvama Romssa universitehtii , seammá vuogi mielde go olgoriikkastudeanttaide fállojuvvo juohke čavčča .
5.1.10 Styrke forskningsformidlingen	5.1.10 Nannet dutkandieđuid gaskkusteami
Som påpekt av Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø , bør vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling være forskere sitt ansvar ( jmf. høringsuttalelse ) .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea čujuha ahte sihke dieđalaš ja populearadieđalaš dieđuid gaskkusteapmi berre leat dutki ovddasvástádus ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Universitetet i Tromsø har etablert en forskningstradisjon over tid som bygger på kunnskap om samisk-norske relasjoner og flerkulturell forståelse og innsikt .	Romssa universitehta lea áiggi mielde ásahan dutkanárbevieru man vuođđun leat gelbbolašvuođat sámi-dáčča oktavuođaid , máŋggakultuvrralaš ipmárdusaid ja árvádusaid birra .
Mengden og omfanget av prosjektene er omfattende , og behovet for å formidle kunnskap er derfor stort .	Prošeavttaid lohku ja viidodat lea stuoris , ja danin lea maiddái stuora dárbu gaskkustit gelbbolašvuođaid .
En stor del av Universitetet i Tromsø sin virksomhet er informasjon i forhold til samiske forskningsmiljø , nasjonale og internasjonale forskningsmiljø forøvrig , samiske og norske myndigheter og samiske lokalmiljø ( se innledningen til vedlegg A “ Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner ” ) .	Stuora oassi Romssa universitehta doaimmain lea juohkit dieđuid sámi , norgga ja riikkaidgaskasaš dutkanbirrasiidda , sámi ja norgga eiseválddiide , ja sámi servodagaide ( geahča mielddus A “ Romssa universitehta ja guoskevaš institušuvnnaid sámi dutkan ja oahpahus ” álggahusa ) .
Den nye utstillingen Sápmi , ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø er et eksempel på et viktig formidlingsprosjekt .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea ođđa čájáhus lea deaŧalaš diehtojuohkinprošeakta .
Dette er et multimediaprosjekt med tittelen : “ Sápmi - en nasjon blir til ” .	Čájáhusa namma lea “ Sápmi – našuvdna riegáda ” ja lea multimediaprošeakta .
Det dreier seg om samenes kulturelle og etnopolitiske utvikling i Norge i den siste halvdel av det 1900-tallet ( jmf. høringsuttalselse Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ) .	Čájáhus lea sámiid kultuvrralaš ja etnopolitihkalaš ovdáneami birra Norggas 1950-logu rájes gitta otnážii ( gč. Romssa musea / Romssa universitehtamusea gulaskuddancealkámuša ) .
Tiltak :	Almmuheapmi
Samtidig som det er viktig å legge til rette for å arrangere seminarer og populærvitenskapelige forelesninger , er det også viktig med publisering .	Lea deaŧalaš láhčit vejolašvuođa lágidit semináraid ja populearadieđalaš logaldallamiid , muhto lea maiddái deaŧalaš almmuhit čállosiid .
Innenfor samisk tematikk eksisterer allerede Senter for samiske studiers skriftserie som en alternativ publiseringskilde .	Sámi dutkamiid guovddáža čálaráiddus lea vejolaš almmuhit čállosiid sámi fáttáin .
Videre må det arbeides for økt publisering i ulike tidsskrift herunder samiskspråklige vitenskapelige tidsskrift .	Ferte maiddái láhčit vejolašvuođa eará čálaráidduin almmuhit čállosiid , ovdamearkka dihte Sámi dieđalaš áigečállagis .
Bruken av Internett som en del av universitetets informasjonsvirksomhet bør stimuleres .	Ferte movttiidahttit Interneahta geavahit universitehta diehtojuohkimis .
Et viktig tiltak er oppbygging av både samisk- , norsk- og engelskspråklige oversikter over samisk litteratur og urfolkslitteratur .	Deaŧalaš doaibmabidju lea ráhkadit sámi girjjálašvuođa ja eamiálbmotgirjjálašvuođa čielggadusaid sihke sáme- , dáro- ja eŋgelasgillii .
2 ) Dokumentasjonssenter for samisk kultur og samfunn	Sámi kultuvrra ja servodaga dokumentašuvdnaguovddáš
Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø understreker viktigheten av å bygge opp Universitetet i Tromsø som et av de viktigste dokumentasjonssentrene for samisk kultur og samfunn ( jmf. høringsuttalelse ) .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea deattuha ahte lea deaŧalaš Romssa universitehta ovdánahttit vai šattašii sámi kultuvrra ja servodaga deaŧaleamos dokumentašuvdnaguovddážin ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Det etableres en fast stilling som forskningsformidler ved Universitetet i Tromsø .	Dutkangaskkustanvirgi Romssa universitehtii ásahuvvo fásta dutkangaskkustanvirgi .
Stillingen er tenkt å være et bindeledd mellom forskermiljøet på universitetet og reindriftsnæringen .	Virgi galgá leat čanastat universitehta dutkiid ja boazodoalloealáhusa gaskkas .
En slik stilling har eksistert midlertidig mellom 1996-99 , men er nå flyttet fra universitetet .	Virgi lei gaskaboddosaš virgin 1996 rájes gitta 1999 rádjái , muhto lea dál sirdojuvvon eret universitehtas .
5.1.11 Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk	5.1.11 Nannet sámegiela geavaheami rámmaeavttuid
Et tiltak som vil ha innvirkning på flere av de andre tiltakene som er nevnt i dette kapittelet er å utrede de tekniske vanskelighetene med å behandle samiske bokstaver elektronisk : i databaser , på Internett , ved skriving av e-post , m.m. .	Doaibmabidju mii váikkuha máŋgga eará doaibmabijuide mat leat namuhuvvon dán strategiijaplánas , lea čielggadit teknihkalaš váttisvuođaid mat leat go sámi bustávaid galgá elektrovnnalaččat gieđahallat diehtovuođuin , Interneahtas , e-boasttaid čálidettiin jna. .
Både utviklingen av en samisk bibliografi ( se punkt 5.4.2 ) , Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( se punkt 5.3.4 ) og utarbeidelse av visse typer studiemateriell ( se punkt 5.2.3 ) , vil være vanskelig å gjennomføre dersom dette ikke utredes .	Jus dát ii čielggaduvvo , de lea váttis ráhkadit sámi bibliográfiija ( gč. čuoggá 5.4.2 ) , váttis geavahit diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( gč. čuoggá 5.3.4 ) ja váttis ráhkadit oahppomateriálaid ( gč. čuoggá 5.2.3 ) .
Tiltaket søkes gjennomført i samarbeid med Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt gjennom Urfolksnettverket ( jmf Urfolksnettverket sin Handlingsplan 2000 , punkt 1.A.6 . ) .	Doaibmabidju čađahuvvo Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta ovttasbargguid Eamiálbmotfierpmádaga bokte ( gč. Eamiálbmotfierpmádaga jagi 2000 doaibmaplána , čuoggá 1.A.6 vuolde ) .
Det etableres et samarbeid mellom relevante fagmiljø ved Universitetet i Tromsø og andre institusjoner , som har som mål å gjøre samisk språk anvendelig i elektronisk databehandling .	Doaibmabidju : Romssa universitehta relevánta fágabirrasat ja eará relevánta ásahusat ovttasbargagohtet oažžut sámegiela doaibmat elektrovnnalaš dihtorgieđahallamis .
5.1.12 Fast samisk representant i Universitetsstyret	5.1.12 Bistevaš sámi ovddassteaddjesadji Universitehtastivrii
Universitetets øverste organ er styret .	Universitehta bajimus orgána lea stivra .
I tillegg til rektor og prorektor har styret 7 interne representanter som velges fra vitenskapelige ansatte og stipendiater , studenter og teknisk / administrativt ansatte .	Rektora ja prorektora lassin leat stivrras 7 siskkáldas lahtu mat válljejuvvojit dieđalaš bargiid , stipendiáhtaid , studeanttaid ja teknihkalaš / hálddahusbargiid gaskkas .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet oppnevner i tillegg 2 eksterne representanter til styret .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta nammada dasa lassin 2 olgguldas lahtu stivrii .
I inneværende periode ( 1999-2001 ) er det samisk representasjon i Universitetsstyret , men det finnes ingen fast samisk representant i styret .	Stivraáigodagas 1999-2001 lea Universitehtastivrras sámi ovddasteaddji , muhto stivrras ii leat bistevaš sámi ovddasteaddjesadji .
Det bør utredes hvordan en fast samisk representasjon i Universitetsstyret kan realiseres .	Ferte čielggaduvvot movt Universitehtastivrii sáhttá láhčit bistevaš sámi ovddasteaddjesaji .
5.1.13 Permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap	Bistevažžan dahkat sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu
Semesteremne i samisk kulturkunnskap er blitt foreslått ved flere anledninger på 1970- og 1980-tallet .	Sámi kulturdieđu lohkanbajioahppu evttohuvvui máŋgga geardde ásahuvvot 1970- ja 1980-logus .
Senter for samiske studier oppnevnte en komite med medlemmer fra alle aktuelle fagmiljøer til å utrede behovet og mulighetene for et slikt fagtilbud .	Sámi dutkamiid guovddáš nammadii lávdegotti mas ledje ovddasteaddjit relevánta fágabirrasiin , mii galggai čielggadit dárbbu ja vejolašvuođa ásahit dákkár fágafálaldaga .
Komiteen la fram sin innstilling i årsskiftet 1995/1996 .	Lávdegoddi ovdanbuvttii čielggadusa 1995/1996 jahkemolsumis .
Undervisningstilbudet kom i gang høsten 1998 på midlertidig basis med UNIKOM som administrativt ansvarlig , og instituttene for arkeologi , historie og sosialantropologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som faglige ansvarlige .	Oahppofálaldat álggahuvvui gaskaboddosaččat 1998 čavčča ja UNIKOM:s lea hálddahuslaš ovddasvástádus . Servodatdiehtaga fakultehta arkeologiija , historjjá ja sosialantropologiija instituhtain lea fágalaš ovddasvástádus .
Også Fagenhet for samisk etnografi ved Tromsø Museum har uttrykt ønske om å bidra på likeverdig basis .	Romssa musea Sámi etnográfalaš ossodat háliidivččii maid searvat fágalaččat seammá dásis go instituhtat .
Studietilbudet går over to semester og har fått en overveldende respons .	Lohkanbajioahppu lágiduvvo guovtti lohkanbaji badjel ja dasa lea leamaš hirbmat stuora beroštupmi .
Totalt har nærpå 100 studenter vært påmeldt .	Oktiibuot leat eksámenii leamaš dieđihuvvon lagabui 100 studeantta .
Gjennomføringsprosenten i første kull var god , tatt i betraktning at de fleste gjennomfører studiet ved siden av arbeid og andre studier .	Vuosttaš joavkkus čađahedje eatnasat gurssa , vaikko oallugat ledje barggus ja lohke seammás maiddái eará fágaid .
Vi ser også at offentlige organer ønsker tilpassede undervisningstilbud for sine ansatte basert på den malen semesteremnet er bygd over , og det kommer forespørsler om desentraliserte eller fjernundervisningstilbud .	Čájehuvvo ahte almmolaš orgánat háliidit bargiidasaset fállat oahpahusfálaldagaid mat leat huksejuvvon seammá málle mielde go dát lohkanbajioahppu lea . Dávjá jearahit olbmot lávda- dahje gáiddus-oahpahusfálaldagaid .
Studietilbudet må nå permanentiseres , både med hensyn til faglig og administrativt ansvar .	Sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu ferte bistevažžan dahkat , sihke fágalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádusa ektui .
Undervisningstilbudet må gis utviklingsmuligheter	Oahppofálaldagas ferte leat vejolašvuohta ovdánit ja
( til å utvikle nye kurstilbud og andre undervisningsformer	fállat ođđa gursafálaldagaid ja eará oahpahusvugiid
( til å dra inn undervisningskompetanse fra andre miljø enn de som nå bidrar	viežžat oahpahusgelbbolašvuođa maiddái eará fágabirrasiin go dain mat juo leat searvan
Tiltak :	ásahit hálddahusa
Semesteremnet i samisk kulturkunnskap må gis økonomiske betingelser som gjør videreutvikling mulig .	Doaibmabidju : Sámi kulturdieđu lohkanbajiohppui ferte addit ekonomalaš vejolašvuođaid ovdánit eambbo .
Det er videre viktig at fagets plass i forhold til fagmiljøene ved universitetet avklares .	Lea maiddái deaŧalaš ahte fága sajádat universitehta fágabirrasiid ektui čielgá .
5.2 Språktiltak	5.2 Gielladoaibmabijut
Handlingsplan for samisk språk ble vedtatt i 1995 og er et resultat av arbeidet med å innføre samelovens språkregler ved Universitetet i Tromsø .	Romssa universitehta sámegiela doaibmaplána dohkkehuvvui 1995:s ja lea boađus sámelága giellanjuolggadusaid čađahanbargguin Romssa universitehtas .
Planen har også en målsetning om å synliggjøre samisk språk på Universitetet i Tromsø .	Plána mihttomearri lea oainnusin dahkat sámegiela Romssa universitehtas .
Følgende tiltak er spesielt knyttet til denne .	Čuovvovaš doaibmabijut leat erenoamážit čadnon plánii .
5.2.1 Språkkurs for ansatte og studenter	5.2.1 Giellagurssat bargiide ja studeanttaide
I Handlingsplan for samisk språk foreslås det faste grunnkurs i samisk språk beregnet på ansatte og studenter .	Sámegiela doaibmaplánas evttohuvvo lágidišgoahtit bistevaš sámegiela vuođđogurssaid bargiide ja studeanttaide .
Formålet er å fremme forståelsen av og respekten for samisk kultur , men også å heve det samiske språkets verdi som forskningsspråk .	Gurssaid ulbmil lea ovddidit sámi kultuvrra árvvus atnima ja ipmárdusa , ja loktet sámegiela árvvu dutkangiellan .
Institutt for historie stiller seg positiv til dette forslaget ( jmf. høringsuttalelse ) .	Historjjá instituhtta doarju dán árvalusa ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Det humanistiske fakultet foreslår at også kurs i andre samiske dialekter enn nordsamisk bør prioriteres , for de som allerede har kjennskap til nordsamisk ( jmf. høringsuttalelse ) .	Humanisttalaš fakultehta evttoha ahte ferte lágidit gurssaid maiddái eará sámi suopmaniin go davvisámegielas , sidjiide geat juo máhttet davvisámegiela ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Det bør vurderes å etablere språkkurs på ulike nivå i praktisk samisk språk ( både nord- , lule- og sørsamisk ) for forskere og studenter ved Universitetet i Tromsø .	Berre guorahallat galgá go lágidišgoahtit geavatlaš sámegielgurssaid máŋgga dásis ( sihke davvi- , julev- ja lullisámegielas ) Romssa universitehta dutkiid ja studeanttaid várás .
I tillegg er det viktig at det legges til rette for styrking av samisk fagspråk , for eksempel ved å ha egne språkkurs i samisk fagspråk .	Lea maiddái deaŧalaš ahte sámegiella fágagiellan nannejuvvo , ovdamearkka dihte sierra sámegiela fágagiellagurssaid bokte .
5.2.2 Skilting på samisk på RMH-biblioteket	Sámegillii galbet RMD-girjerádjosa
UB har også hatt et eget tiltak under Handlingsplan for samisk språk .	Sámegiela doaibmaplánas lea sierra Universitehtagirjerájus-prošeakta .
I år 2000 vil arbeidet med skilting på samisk på RMH-biblioteket avsluttes .	Jagis 2000 galbejuvvo Realfága , medisiinna ja dearvvašvuođafága girjerájus ( RMD-girjerájus ) sámegillii .
HSJ-biblioteket har gjennom Handlingsplanen fått skiltet sine lokaler på samisk .	Humaniora , servodatfága ja juridihka girjerájus ( HSJ-girjerájus ) lea galbejuvvon sámegillii doaibmaplána ruhtademiin .
5.2.3 Oppdatert studiemateriell om Universitetet i Tromsø på samisk	5.2.3 Ođasmahtton oahppomateriála Romssa universitehta birra sámegillii
I forbindelse med tiltaket studiemateriell under Handlingsplan for samisk språk , er det startet et arbeid med å oversette ulike typer skjema og brosjyrer fra Studieavdelingen og de ulike avdelingene ved Universitetet i Tromsø .	Sámegiela doaibmaplána oahppomateriála-prošeavtta bokte lea álggahuvvon bargu jorgalahttit Oahppoossodaga ja Romssa universitehta eará ossodagaid skoviid ja gihppagiid sámegillii .
Det er viktig at dette arbeidet videreføres og følges opp , slik at viktig studieinformasjon også finnes i en samisk versjon .	Lea deaŧalaš ahte dát bargu joatkašuvvá ja bearráigehččojuvvo , vai deaŧalaš oahppodieđut maiddái leat sámegillii .
Like viktig er det å gjøre kjent hvilke typer informasjon som finnes på samisk , slik at samiske studenter kan få tak i disse .	Deaŧalaš lea maiddái dovddusin dahkat makkár dieđut gávdnojit sámegillii , vai sámi studeanttat sáhttet daid geavahit .
Senter for samiske studier har utarbeidet en rekrutteringsbrosjyre som foreligger på nordsamisk / norsk lulesamisk / norsk og sørsamisk / norsk .	Sámi dutkamiid guovddáš lea ráhkadan oččodangihppaga mii lea sihke davvisámegillii / dárogillii julevsámegillii / dárogillii ja lullisámegillii / dárogillii .
5.2.4 Oversettertjeneste	5.2.4 Jorgalanbálvalus
Det bør arbeides for at Universitetet i Tromsø får sin egen samiske oversettertjeneste .	Romssa universitehtii ferte ásahit sierra jorgalanbálvalusa .
Dette er viktig for å fremme bruken av samisk språk ved Universitetet i Tromsø , og må sees i sammenheng med målsetningen om å få mer samiskspråklig pensum tilgjengelig , utvikling av et samisk fagspråk , utvikling av øvrig relevant materiale , samt formidling av forskningsresultater på samisk .	Ovddidan dihte sámegiela geavaheami Romssa universitehtas lea deaŧalaš sierra jorgalanbálvalusa ásahit . Jorgalanbálvalusa ásaheami ferte maiddái geahččat mihttomeriid ektui mat leat bajidit lohkanmeriid sámegillii , ovdánahttit sámegiela fágagiellan , almmuhišgoahtit eará relevánta materiála sámegillii ja almmuhišgoahtit dutkanbohtosiid sámegillii .
5.3 Undervisningstiltak	Oahpahusdoaibmabijut
Det framstår som en sentral utfordring å styrke minoritets- og urfolksdimensjonen i undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø .	Deaŧalaš hástalus lea nannet minoritehta- ja eamiálbmotoasi Romssa universitehta oahpahusfálaldagain .
Når vi diskuterer undervisningstilbud kan målgruppene deles inn i :	Oahpahusfálaldagaid digaštallamis sáhttá ulbmiljoavkkuid juohkit ná :
( Urfolkstudenter / utenlandske studenter .	Eamiálbmotstudeanttat / olgoriikkastudeanttat
( Samiske studenter og andre som er interesserte i fordypningstilbud innen minoritets- og urfolksforhold .	Sámi studeanttat ja earát geat háliidit čiekŋudit minoritehta- ja eamiálbmotfáttáide
( Studenter generelt .	Oppalaččat studeanttat
5.3.1 Opprettelsen av Avdeling for samisk helseforskning / Sámi dearvvašvuođadutkan ( Med-fak )	5.3.1 Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga ásaheampi ( Med-fak
Senter for samiske studier har på oppdrag for Sosial- og helsedepartementet utredet mulighetene for en oppbygging av Sámi dearvvašvuođadutkan / Samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dutkamiid guovddáš lea Sosial- ja dearvvašvuođadepartementta ovddas guorahallan vejolašvuođaid ásahit Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga Romssa universitehtii .
Utredningen ble overlevert til Sosial- og helsedepartementet våren 1999 .	Guorahallan geigejuvvui Sosial- ja dearvvašvuođadepartementii 1999 giđa .
I utredningen ble det foreslått å opprette en Avdeling for samisk helseforskning i Karasjok , hvor hovedtyngden av de ansatte skal ha sin daglige arbeidsplass .	Guorahallamis evttohuvvo ásahit Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga Kárášjohkii , gos eanas bargiin livčče beaivválaš bargosadji .
En slik lokalisering vil gi størst effekter i forhold til rekrutteringspotensialet , og nærhet til allerede etablerte samiske helseinstitusjoner .	Dákkár sajádat lea vuohkkaseamos oččodeami ektui , ja ossodat lea dasto maiddái lahka eará sámi dearvvašvuođaásahusaid .
De første 5 årene foreslås det at avdelingen organiseres som en avdeling under Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet .	Viđa vuosttaš jahkái evttohit ossodaga organiseret Medisiinnalaš fakultehta Servodatmedisiinna instituhta vuollásažžan .
Utredningen foreslår at det etableres et eget forskningsprogram ved avdelingen .	Guorahallamis evttohuvvo ahte ossodahkii ásahuvvo sierra dutkanprográmma .
Innholdet i programmet utarbeides i dialog med Sametinget , samiske helseinstitusjoner , Sosial- og helsedepartementet , og Sámi dearvvašvuođadutkan / Avdeling for samisk helseforskning .	Prográmma sisdoalu merošta Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodat ovttasráđiid Sámedikkiin , sámi dearvvašvuođaásahusaiguin ja Sosial- ja dearvvašvuođadepartementtain .
Våren 2000 ble det opprettet et interimstyre for Sámi dearvvašvuođadutkan / Avdeling for samisk helseforskning , med tverrfaglig representasjon .	Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga gaskaboddosaš stivra nammaduvvui 2000 giđa , ja das leat ovddasteaddjit máŋgga fágain .
Medio august engasjerte man en prosjektmedarbeider , som har til oppgave å administrere den videre oppbyggingen av avdelingen .	Borgemánus biddjui bargui prošeaktabargi gean bargu lea hálddašit ossodaga viidáset huksema .
5.3.2 Begynnerkollokvier for samiske studenter	5.3.2 Álggahankollokviat sámi studeanttaide
Det juridisk fakultet sier i høringsuttalelsen at “ Fakultetet er åpen for å tilby nye samiske studenter begynnerkollokvier hvor viderekomne studenter gir en introduksjon til studiet beregnet på 1. avdelingsstudenter .	Juridihka fakultehta cealká gulaskuddancealkámušastis ahte " fakultehta mielas fállá ođđa sámi studeanttaide álggahankollokviaid gos studeanttat geat muhtin áiggi leat lohkan , oahpásmahttet easkaálgiid vuosttaš ossodaga lohkamiidda .
Denne ordningen er avhengig av antallet av nye samiske studenter , men anses som et viktig rekrutteringstiltak ” ( jmf. punkt A.3.1 . ) .	Ođđa sámi studeanttaid lohku váikkuha kollokvia álggaheapmái , muhto álggahankollokvia lea deaŧalaš oaččuhandoaibma " ( gč. čuoggá A.3.1 ) .
Dette er et tiltak som også bør kunne tilbys grunnfags- og mellomfagsstudenter på andre fagområder .	Álggahankollokviaid galggašii fállat buot fágasurggiid vuođđo- ja gaskafágastudeanttaide .
Mange samiske studenter og studenter som arbeider med samiske problemstillinger ønsker en tilrettelagt undervisning innenfor disse temaer .	Olu sámi studeanttat ja studeanttat geat barget sámi áššiiguin háliidit heivehuvvon oahpahusa dáin fáttáin .
Begynnerkollokviene trenger ikke nødvendigvis å være fagspesifikke .	Sáhttá maiddái lágidit fágaidgaskasaš álggahankollokviaid .
5.3.3 Tverrfaglige seminar	5.3.3 Fágaidgaskasaš seminárat
De samiske studentene har i mange år etterspurt et bredere undervisningstilbud .	Lea dárbu fállat oahpahusa daidda geat háliidit čiekŋudit sámi fáttáide .
Dette kan være flerfaglige seminarer på hovedfagsnivå innen teori og metode .	Sámi studeanttat lea máŋga jagi juo váillahan viidát oahpahusfálaldagaid , ovdamearkka dihte máŋggafágalaš semináraid váldofágadási teoriijas ja metodas .
Universitetet i Tromsø har lang erfaring i å benytte hovedfagsstudenter som seminarledere .	Romssa universitehta lea guhká juo geavahan váldofágastudeanttaid semináraoahpaheaddjin .
Det kan også være aktuelt å bruke hovedfagsstudenter som seminarledere ved seminarer som er flerfaglig innrettet .	Váldofágastudeanttaid sáhttá maiddái geavahit máŋggafágalaš semináraid oahpaheaddjin .
Senter for samiske studier kan forestå ansettelser og administrering av tiltakene , i samarbeid med relevante fagområder / institutter .	Sámi dutkamiid guovddáš sáhttá evttohit virgáibidjamiid ja hálddašit daid doaimmaid , ovttasbargguid guoskevaš fágasurggiiguin / instituhtaiguin .
Når det gjelder flerfaglig seminar på hovedfagsnivå , må det foretas en avklaring i miljøene som innehar faglig tyngde på feltet .	Go máŋggafágalaš semináraid galgá lágidišgoahtit váldofágadásis , de ferte vuos čielggadit lágideami birrasiiguin main lea fágalaš deaddu dáin áššiin .
Fagenhet for samisk etnografi har arrangert lignende seminarer tidligere , og ønsker selv en sterkere tilknytning til studentene .	Sámi etnográfalaš ossodat lea ovdal lágidan sullasaš semináraid , ja háliidivččii lagat oktavuođa studeanttaide .
5.3.4 Undervisning og IKT ( Informasjons- og kommunikasjonsteknologi )	5.3.4 Oahpahus ja DGT ( Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija )
Utvikling av studietilbud som tar i bruk IKT ( Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ) , er en utfordring .	Ráhkadit oahppofálaldagaid main geavahit DGT ( diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ) lea stuora hástalus .
Det foregår allerede grunnfagsundervisning i samisk ved hjelp av fjernundervisning , se punkt A. 9 UNIKOM og punkt A. 14 SOFF , men det vil også være en del av formidlingsstrategien til Universitetet i Tromsø å undersøke behovet for en fortsatt utbygging av slike undervisningstilbud .	Dál lea vejolaš oažžut gáiddusoahpahusa sámegiela vuođđofágas , geahča čuoggá A. 9 UNIKOM ja čuoggá A. 14 SOFF . Oassin Romssa universitehta gaskkustandoaimmain lea maiddái guorahallat dárbbu ovddidit dákkár oahppofálaldagaid .
Å være student ved Universitetet i Tromsø betinger ikke at all undervisning og veiledning skal foregå i universitetets lokaliteter .	Leat Romssa universitehta studeantan ii eaktut ahte buot oahpahus ja bagadallan dušše galgá geavvat universitehta lanjain .
Som nevnt i punkt A. 4. Samisk forskning og undervisning ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet , er det naturlig å drøfte utviklingen av slike undervisningstilbud med Opplæringsavdelingen ved Sametinget .	Nu go namuhuvvon čuoggás A. 4 Sámi dutkan ja oahpahus Matematihka-luonddudiehtaga fakultehtas , de lea lunddolaš digaštallat dákkár oahpahusfálaldagaid Sámedikki Oahpahusossodagin .
Se også A.2 .	Geahča maiddái A.2 .
8 Sámi instituhtta / Samisk institutt .	8 Sámi instituhtta .
5.3.5 Veiledere ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø	5.3.5 Romssa musea / Romssa universitehtamusea bargit bagadallin
Det foreslås at ansatte ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø kan være hovedveiledere for hovedfagsstudenter ved Universitetet i Tromsø .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea Etnográfalaš ossodat evttoha ahte Romssa musea / Romssa universitehtamusea bargit galget sáhttit leat Romssa universitehta váldofágastudeanttaid váldobagadallit .
Dette er en følge av et ønske fra Fagenhet for etnografi ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø .	Dát doaibmabidju mielddisbuvttášii ahte Romssa musea / Romssa universitehtamusea oččošii buoret oktavuođa dáid iešguđetge fágaid váldofágastudeanttaiguin .
5.3.6 Styrke undervisningstilbudet innen rein og reindrift	5.3.6 Ovddidit oahpahusfálaldagaid bohcco ja boazodoalu birra
Avdeling for Arktisk Biologi forslår å styrke undervisningstilbudet innen rein og reindrift gjennom blant annet utvikling av et fremtidig emne kalt “ Rein og reindrift ” .	Árktalaš biologiija ossodat evttoha ovddidit oahpahusfálaldagaid bohcco ja boazodoalu birra , ja earret eará ráhkadit boahttevaš fáttá man namma lea " Boazu ja boazodoallu " .
Kurset skal være del av det nye cand. scient studiet “ Arktisk landbruk og naturbruk ” .	Dát gursa galgá leat oassin ođđa cand.scient. oahpus man namma lea " Árktalaš eanandoallu ja boazodoallu " .
De foreslår at det også bør utvikles et etterutdanningskurs for å øke den generelle kompetansen om rein og reindrift i alle lag av samfunnet .	Evttohuvvo maiddái ráhkadit lassioahppogurssa bohcco ja boazodoalu birra , nannen dihte olles servodaga oppalaš gelbbolašvuođa dáin áššiin .
5.4 Forskning	5.4 Dutkan
Ut over de prioriterte forskningstiltakene under pkt 5.1 er det ønskelig å fokusere på følgende tiltak :	Lassin vuoruhuvvon dutkandoaibmabijuide mat leat čuoggá 5.1 vuolde , leat dát deaŧalaš doaibmabijut :
5.4.1 Overgangsstipend	5.4.1 Stipeanda prošeaktaohcamiid čállimii
For å styrke muligheten til at det kan etableres flere forskningsprosjekter både ved de enkelte institutter og flerfaglige prosjekter , foreslås at det settes av midler som uteksaminerte hovedfagsstudenter kan søke på for å utarbeide prosjektbeskrivelser til f.eks. Norges forskningsråd .	Vai ásahuvvošedje eambbo dutkanprošeavttat sihke dain iešguđetge instituhtain ja maiddái máŋggafágalaš prošeavttat , de evttohuvvo várret ruđaid vai eksáminerejuvvon váldofágastudeanttat sáhttet ohcat stipeandda prošeaktaohcamiid čállimii , ovdamearkka dihte Norgga dutkanráđđái .
Tildelingskriteriene til overgangsstipendet bør fokusere på tematikk fremfor karakterer .	Dán stipeandda juolludaneavttut berrejit leat čadnon dasa makkár fáddái ohcá ruđaid , ovdal go dasa makkár árvosánit ohccis leat .
Dette er for å sikre en god rekruttering av forskere med samisk tematikk til Universitetet i Tromsø .	Ná oččošii Romssa universitehtii eambbo dutkiid geat dutket sámi fáttáid . Stipeanda prošeaktaohcamiid čállimi , berre addot golmma mánnui váldofágastudeanttaide .
Overgangsstipendet bør være på 3 måneder for hovedfagsstudenter . Se forslaget i punkt A. 6. NFH.	Geahča evttohusa čuoggás A. 6 Sámi dutkan ja oahpahus Norgga guolástusallaskuvllas .
5.4.2 Felles nordisk-russisk samisk bibliografi	5.4.2 Oktasaš davviriikkalaš-ruošša sámi bibliografiija
UB samarbeider med ulike bibliotek i Sverige , Finland og Russland om å utvikle en felles nordisk-russisk samisk bibliografi .	Universitehtagirjerájus ( UB ) ovttasbargá Ruoŧa , Suoma ja Ruošša girjerádjosiiguin ráhkadit oktasaš davviriikkalaš-ruošša sámi bibliografiija .
Dette kan i fremtiden bli del av et større prosjekt kalt ” Digitalt samisk bibliotek ” .	Dát prošeakta sáhttá boahtteáiggis šaddat oassin stuorát prošeavttas man namma lea " Digitála sámi girjerájus " .
En del utredningsarbeid er allerede utført , og UB har tatt ansvar for koordineringen av arbeidet .	Oasit čielggadanbarggus leat jo dahkkon , ja UB lea váldán badjelasas ovddasvástádusa oktiiheivehit dán barggu .
Dette innebærer blant annet at den samiske fagreferenten vil utarbeide en prosjektbeskrivelse for å søke ekstern finansiering av prosjektet .	UB sámi fágarefereanta čállá earret eará prošeaktačilgehusa olgguldas ruhtadeami ohcama várás .
5.4.3 Utarbeiding av oversikt over forskningsutfordringer	5.4.3 Čielggadit dutkanhástalusaid
De senere årene har Senter for samiske studier og UB utarbeidet gode oversikter over avlagte hovedfagsoppgaver , samiske bibliotekressurser m.m. .	Maŋemus jagiid lea Sámi dutkamiid guovddáš ja Universitehtagirjerájus bures čielggadan makkár váldofágabarggut ja sámi girjerájusresurssat jnv. gávdnojit .
Dette er av stor betydning for studenter som søker samiskrelatert litteratur , men også for å orientere seg om hva som er gjort av forskning innen de ulike fagområdene .	Lea stuora veahkkin studeanttaide geat ohcet sápmelaččaide guoski girjjálašvuođa , ja čielggadus čájeha maiddái makkár dutkamat leat dahkkon dain iešguđetge fágasurggiin .
En utfordring er å utarbeide oversikter over hvilke utfordringer som foreligger m.h.t. forskning innen de ulike fagområdene , muligheter for tilknytning til ressursgrupper / forskningsprosjekter m.m. .	Hástalussan lea čielggadit makkár dutkanhástalusat leat daid iešguđetge fágasurggiin , makkár vejolašvuođat leat searvat resursajoavkkuide / dutkanprošeavttaide jnv. .
I satsingen på utviklingen av forskningsprosjekter bør denne dimensjonen has i mente .	Go galgá álggahit dutkanprošeavttaid , de ferte dán dimenšuvnna atnit muittus .
Det er naturlig at Senter for samiske studier i samarbeid med fagmiljøene kan gjøre et slikt grunnlagsarbeide .	Lea lunddolaš ahte Sámi dutkamiid guovddáš ja fágabirrasat ovttasráđiid dahket dán čielggadanbarggu .
Når en slik oversikt er klar er det viktig at den gjøres kjent for forskere og studenter , for eksempel gjennom publisering på Internett .	Go dákkár čielggadeapmi lea dahkkon , de lea deaŧalaš dan almmuhit dutkiide ja studeanttaide , ovdamearkka dihte Interneahta bokte .
5.4.4 Doktorgradskurs / seminarer	5.4.4 Doavttirgrádagurssat / seminárat
I den nasjonale evalueringen av dr.polit. - utdanningen er det blant annet fremmet ulike tiltak for å forbedre gjennomstrømningen av stipendiater i samfunnsfagene .	Dr.polit. - oahpu našunála árvvoštallamis evttohuvvojit doaibmabijut movt buoridit servodatfágaid stipendiáhtaid čađaheami .
Også for Senter for samiske studier vil det være naturlig i samarbeid med fagmiljøene å tilrettelegge for faglige møteplasser for stipendiater som arbeider med samisk forskning og urfolksforskning .	Lea lunddolaš ahte Sámi dutkamiid guovddáš ja fágabirrasat ovttas láhčet fágalaš deaivvadanbáikkiid stipendiáhtaide geat dutket sámi áššiid ja eamiálbmotáššiid .
Dette kan være ulike typer kurs og seminarer som blant annet tar utgangspunkt i vitenskapsteoretiske problemstillinger innen samisk forskning og urfolksforskning .	Deaivvadanbáikkit sáhttet lea gurssat ja seminárat mat earret eará leat vuođđuduvvon sámi dutkama ja eamiálbmotdutkama dieđateorehtalaš gažaldagaide .
5.5 Internasjonalisering	5.5 Riikkaidgaskasaš doaimmaheapmi
“ Samisk forskningssatsning ... en viktig del av ei internasjonal profilering av UiTø . ”	" Vuoruhit sámi dutkamiid ... lea deaŧalaš oassi Romssa universitehta riikkaidgaskasaš profileremis . "
- Institutt for statsvitenskap .	- Stáhtadiehtaga instituhtta .
Flere av innspillene fra fagmiljøene poengterer at samisk forskning ikke kun angår det samiske samfunnet .	Máŋga fágabirrasa deattuhit ahte sámi dutkan ii guoskka dušše sámi servodahkii .
Samisk forskning er også en del av de internasjonale forskningsdebattene , særlig urfolksforskning , og er en del av Universitetet i Tromsø sitt bidrag til kunnskapsoppbyggingen om urfolksforhold generelt .	Sámi dutkan lea maiddái oassi riikkaidgaskasaš dutkandigaštallamiin , erenoamážit eamiálbmotdutkamiid digaštallamiin . Sámi dutkama vuoruheami bokte lea Romssa universitehta mielde hukseme gelbbolašvuođaid oppalaččat eamiálbmotdilálašvuođaid birra .
En satsing på samisk forskning er dermed også en viktig del av Universitetet i Tromsø sitt bidrag til den internasjonale forskningen ( Jmf. høringsuttalese fra Institutt for arkeologi ) .	Sámi dutkama vuoruheapmi lea dasto maiddái deaŧalaš oassi Romssa universitehta doarjagis riikkaidgaskasaš dutkamii ( gč. Arkeologiija instituhta gulaskuddancealkámuša ) .
Innenfor “ Internasjonalisering ” foreslås følgende tiltak :	" Riikkaidgaskasaš doaimmaheami " vuolde evttohit čuovvovaš doaibmabijuid :
5.5.1 Utvidelse av nasjonalt kvoteprogram	5.5.1 Viiddidit našunála earreprográmma
Fra og med 1999 ble “ reisestøtte for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter ” permanentisert .	1999:s dahkkui sámi váldofága- ja doavttirgrádastudeanttaid mátkedoarjjaortnet bistevaš doaibman .
Dette er et tiltak som gjør det mulig for samiske studenter å reise til andre urfolksuniversitet for å studere i ett semester .	Mátkedoarjjaortnet addá sámi studeanttaide vejolašvuođa ovtta lohkanbaji lohkat muhtun eará eamiálbmotuniversitehtas .
Universitetet i Tromsø har allerede foreslått en ny kategori innenfor kvoteprogrammet for utenlandsstudenter - “ urfolksstudenter ” .	Romssa universitehta lea evttohan ođđa joavkku ásahit olgoriikkastudeanttaid earreprográmmii - namalassii " eamiálbmotstudeanttat " .
På denne måten gjør man det mulig for urfolkstudenter fra alle land å søke om opptak via kvoteprogrammet .	Dán láhkái oččošedje eamiálbmotstudeanttat buot riikkain vejolašvuođa ohcat sisaváldima earreprográmma bokte .
Dette vil gi Universitetet i Tromsø en mulighet til å øke antallet urfolksstudenter på de ulike fagene ( se også tiltak 5.1.4 ) .	Romssa universitehta oččošii fas vejolašvuođa eambbo eamiálbmotstudeanttaid oažžut universitehta oahpuide ( geahča maiddái doaibmabiju 5.1.4 ) .
Senter for samiske studier bør kunne bidra med å formidle kontakt mellom studenter og urfolksuniversitetene .	Sámi dutkamiid guovddáš berre veahkehit studeanttaid oččodit oktavuođa eamiálbmotuniversitehtaiguin .
5.5.2 Samarbeidsavtaler ved Universitetet i Tromsø	5.5.2 Romssa universitehta ovttasbargošiehtadusat
Universitetet i Tromsø har samarbeidsavtaler som kan relateres til samiske spørsmål med følgende land :	Romssa universitehtas leat ovttasbargošiehtadusat čuovvovaš riikkaiguin mat sáhttet guoskat sámi áššiide :
( Guatemala	Guatemala
( Russland	Ruošša
( Australia	Austrália
( New Zealand	Aotearoa ( Ođđa Zealánda )
( Canada	Kanada
( Botswana	Botswana
( Nicaragua	Nicaragua
Internasjonalt studentkontor holder for tiden på med en kartlegging av samarbeidsavtaler som Universitetet i Tromsø har inngått .	Riikkaidgaskasaš studeantakantuvra lea guorahallame Romssa universitehta ovttasbargošiehtadusaid .
Målet er å sjekke hvorvidt disse avtalene blir benyttet .	Ulbmil lea guorahallat geavahuvvojit go šiehtadusat .
En viktig del av satsing på internasjonalisering er å få slike avtaler til å virke slik at alle involverte parter deltar .	Go riikkaidgaskasažžan galgá šaddat , de lea deaŧalaš ahte šiehtadusat doibmet ja ahte buohkat geaidda šiehtadusat gusket geavahit daid .
5.5.3 Konferanser	5.5.3 Konferánssat
Forskningsutvalget påpeker i sin høringsuttalelse at det allerede finnes øremerkede midler til å holde internasjonale konferanser ved Universitetet i Tromsø .	Dutkanlávdegoddi čujuha gulaskuddancealkámušastis ahte leat várrejuvvon ruđat riikkaidgaskasaš konferánssaid lágidit Romssa universitehtas .
Institutt for sosialantropologi sier i sin høringsuttalelse at man bør vurdere en oppfølging av konferansen “ Indigenous Politics and Self-Government ” i 1993 og rapporten Becoming Visible .	Sosialantropologiija instituhtta evttoha ahte berre guorahallat galgá go maiddái boahtteáiggis lágidit sullasaš konferánssaid ja almmuhit sullasaš raporttaid .
Samisk strategiplan	Romssa universitehta
for Universitetet i Tromsø	sámi strategiijaplána
Senter for samiske studier	Sámi dutkamiid guovddáš
2000	2000
Utgiver : Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier	Almmuheaddji : Sámi dutkamiid guovddáš
Adresse : Romssa universitehta / Universitetet i Tromsø	Čujuhus : Romssa universitehta
Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier	Sámi dutkamiid guovddáš
9037 TROMSØ	9037 ROMSA
Omslagsbilde : “ Mátki lea leamašan guhkki ” av Rávná Nystad	Olggošgovva : Rávná Nystad lea málen gova “ Mátki lea leamašan guhkki ”
Første utgave 2000 © Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier	Deaddilan : Lundblad Grafisk as Nubbi deaddileapmi 2002 © Sámi dutkamiid guovddáš
Forord	Ovdasátni
Styret ved Senter for samiske studier legger med dette frem " Samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø " for perioden 2000 - 2010 .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra ovddida dál “ Romssa universitehta sámi strategiijaplána ” áigodahkii 2000 - 2010 .
Det var rektor Tove Bull som i 1997 lanserte ideen om å utarbeide en samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø .	Lei rektor Tove Bull gii 1997:s evttohii ráhkadit Romssa universitehta sámi strategiijaplána .
Senter for samiske studier tok tak i initiativet , og påtok seg ansvaret for å gjennomføre planprosessen .	Sámi dutkamiid guovddáš čuovvolii evttohusa , ja ráhkadišgođii plána .
Dette arbeidet har tatt lengre tid enn vi forutså i begynnelsen , men vi tror at prosessen frem til den endelige planen har vært like viktig som selve sluttproduktet .	Plána lea ádjánan guhkit ráhkadit go álggos doaivvuimet , muhto min mielas lea plána ráhkadeami proseassa seammá deaŧalaš go ieš plána .
Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra fagmiljøene om at dette har satt fokus på samisk forskning ved universitetet , og bidratt til en økt synliggjøring av temaet .	Fágabirrasat leat dieđihan midjiide ahte plánabargu lea álggahan ságastallama sámi dutkama birra universitehtas , ja oidnosii buktán sámi dutkama .
Aktivitetene rundt samisk forskning og urfolksforskning er økende , og i løpet av den tiden planen har vært under utarbeiding er en rekke viktige prosesser , initiativer og prosjekter blitt iverksatt .	Sámi dutkandoaimmat ja eamiálbmotdutkandoaimmat lassánit , ja dan botta go dainna plánain leat bargan leat olu deaŧalaš proseassat ja prošeavttat vuolggahuvvon .
Vi har derfor følt et behov for kontinuerlig å oppdatere planen .	Daid proseassaid ja prošeavttaid leat mii háliidan nu guhkás go vejolaš váldit mielde plánii .
Vi har hele tiden fått nye innspill og henvendelser - fra interne , men også fra eksterne aktører , som ser på Universitetet i Tromsø som en naturlig samarbeidspartner innen samisk forskning .	Plána ráhkadettiin oaččuimet mii čađat ođđa evttohusaid ja cealkámušaid - sihke universitehta olbmuin ja olggobeali olbmuin - geaid mielas Romssa universitehtain lea lunddolaš ovttasbargat sámi dutkama oktavuođas .
Dette er en utvikling som sentret opplever som svært positiv .	Sámi dutkamiid guovddážii lea hui movttiidahtti go nu oallugat leat háliidan searvat dán bargui .
Strategiplanen er inndelt i fem kapitler samt ett vedlegg .	Sámi strategiijaplánas leat vihtta kapihttala ja okta mielddusoassi .
Kapittel 1 er sammendraget av strategiplanen , og her presenteres hovedpunktene .	Vuosttaš kapihttalis lea strategiijaplána čoahkkáigeassu , ja das leat plána váldočuoggát .
Kapittel 2 presenterer mandatet og arbeidsgruppens sammensetning .	Nubbi kapihtal lea válddi ja bargojoavkku birra .
Kapittel 3 presenterer leseren med noen av de visjoner som sentret har lagt til grunn for planen , og hvordan vi ser på utviklingen innen samisk forskning fremover .	Goalmmát kapihttalis čilgejuvvojit višuvnnat maidda Sámi dutkamiid guovddáš lea plána vuođđudan , ja movt mii jáhkkit sámi dutkama ovdánit boahtteáiggis .
Kapittel 4 er en historisk oversikt over fremveksten av samisk forskning ved Universitetet i Tromsø , og i kapittel 5 presenteres alle forslagene til tiltak .	Njealját kapihttalis guorahallojuvvo Romssa universitehta sámi dutkama ovdáneapmi historjjálaččat . Viđat kapihttalis leat doaibmabijuid evttohusat .
Vi har også valgt å redigere sammen et omfattende vedlegg : En beskrivelse av de enkelte institutter og deres samiske profil .	Mielddusoassái leat čohkken universitehta instituhtaid čilgehusaid ja instituhtaid sámi olgogova čilgehusaid .
Dette vedlegget er kun på norsk .	Mielddusoassi lea dušše dárogillii .
Mange personer har vært involvert i arbeidet med Samisk strategiplan .	Oallugat leat leamaš mielde ráhkadeame Sámi strategiijaplána .
Som styreleder vil jeg takke den nedsatte arbeidsgruppen for deres innsats , og jeg takker også fagmiljøer og enkeltpersoner som har bidratt med konstruktive innspill .	Stivrajođiheaddjin háliidan giitit sámi strategiijaplána bargojoavkku buori barggu ovddas , ja mun giittán maiddái fágabirrasiid ja ovttaskas olbmuid geat leat buktán konstruktiiva cealkámušaid plánii .
En særlig takk til Lars Andreassen , som har ført planen i pennen , og gjennomført alle kontaktmøtene med miljøer rundt på universitetet .	Erenoamážit giittán Lars Andreassen , gii lea čállinbarggu dahkan ja čoahkkinastán universitehta fágabirrasiiguin .
Også tidligere styreleder Ánde Somby , som bl.a. har skrevet hoveddelen av kapittel 3 , må særskilt nevnes .	Erenoamážit háliidan maiddái namuhit ovddeš stivrajođiheaddji Ánde Somby , gii lea čállán eanas oasi goalmmát kapihttalis .
Britt Kramvig førte i sin periode som konstituert styreleder prosessen videre .	Maiddái sadjásaš stivrajođiheaddji Britt Kramvig lea jođihan strategiijaplána proseassa .
Jeg vil også berømme innsatsen til Siri Johnsen , som redigerte og sluttførte arbeidet med planen , og til Berit Merete Nystad som har oversatt den til samisk .	Háliidan maiddái giitit Siri Johnsen , gii lea dahkan maŋemus rievdademiid ja gárven plána , ja Berit Merete Nystad , gii lea jorgalan plána sámegillii .
Styret ved Senter for samiske studier vil endelig takke Universitetets ledelse for å ha stilt økonomiske midler til disposisjon for utarbeidelse av Samisk strategiplan .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra háliida giitit Universitehta hovdengotti gii lea ruhtadan Sámi strategiijaplána ráhkadeami .
Tromsø , 12.09.2000	Romsa , 12.09.2000
Bård A. Berg	Bård A . Berg
styreleder	SISDOALLU
INNHOLD 1 SAMMENDRAG 1	1 ČOAHKKÁIGEASSU 1
1.1 Innledning 1	1.1 Álgu 1
1.2 Mandatet , arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning 1	1.2 Váldi , bargu ja bargojoavkku lahtut 1
1.3 Visjoner 2	1.3 Višuvnnat 2
1.4 Historisk oversikt 2	1.4 Historjjálaš čielggadeapmi 2
1.5 Forslag til tiltak 3	1.5 Doaibmabijuid evttohusat 3
1.6 Vedlegg A 3	1.6 Mielddus A 3
2 MANDATET , ARBEIDET OG ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING 5	2 VÁLDI , BARGU JA BARGOJOAVKKU LAHTUT 5
2.1 Mandatet 6	2.1 Váldi 6
3 VISJONER 9	3 VIŠUVNNAT 9
3.1 Innledning 9	3.1 Álgu 9
3.2 Universitetet som lærested 10	3.2 Universitehta oahpposadjin 10
3.3 Universitetet som møtested 12	3.3 Universitehta gávnnadanbáikin 12
3.4 Universitetet som tenkested 15	3.4 Universitehta jurddašanbáikin 14
4 HISTORISK OVERSIKT 21	4 HISTORJJÁLAŠ ČIELGGADEAPMI 19
4.1 Begrunnelser for etableringen av Universitetet i Tromsø 21	4.1 Romssa universitehta ásaheami vuođusteapmi 19
4.2 Norges forskningsråds betydning 21	4.2 Norgga dutkanráđi mearkkašupmi 19
4.3 Utviklingen på fagområdene ved Universitetet i Tromsø 22	4.3 Romssa universitehta fágabirrasiid ovdáneapmi 20
4.3.1 Et eksempel fra Historieseksjonen / Institutt for historie 23	4.3.1 Historjjá ossodat ovdamearkan / Historjjá instituhtta 20
4.4 Utvalget som vurderte videreføring av samisk forskning , undervisning ,	4.4 Lávdegoddi mii guorahalai Romssa universitehta sámi dutkama ,
populærvitenskapelig formidling og Kulturminnevern ved Universitetet i Tromsø 25	oahpahusa , populearadieđalaš diehtojuohkima ja kulturmuitogáhttema
4.4.1 Opprettelsen av Senter for samiske studier 25	4.4.1 Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi 23
4.4.2 Andre tiltak 27	4.4.2 Eará doaibmabijut 25
5 FORSLAG TIL TILTAK 29	5 DOAIBMABIJUID EVTTOHUSAT 27
5.1 Prioriterte tiltak 30	5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut 28
5.1.1 Sámi dutkanguovddáš / Samisk forskningssenter / Sami research centre 30	5.1.1 Sámi dutkanguovddáš 28
5.1.2 Tverrfakultære forskningsprogram 32	5.1.2 Fakultehtaid rasttildeaddji dutkanprográmmat 29
5.1.3 Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk 33	5.1.3 Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin 30
5.1.4 Utvikling av Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier 33	5.1.4 Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma 31
5.1.5 Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger 35	5.1.5 Sámegielmáhttu reella gáibádussan dieđalaš virggiid virgáibidjamis 33
5.1.6 Etablering av frikjøpsordninger 35	5.1.6 Ásahit friddjaoastinortnegiid 33
5.1.7 Styrke institusjonssamarbeidet 36	5.1.7 Nannet institušuvdnaovttasbarggu 34
5.1.8 Utvikle pensum om samisk / urfolksforhold , samt pensumlitteratur på samisk 37	5.1.8 Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmot áššiid birra ja ráhkadit lohkanmeriid sámegillii 35
5.1.9 Rekruttering av samiske studenter 38	5.1.9 Sámi studeanttaid oččodeapmi 36
5.1.10 Styrke forskningsformidlingen 40	5.1.10 Nannet dutkandieđuid juohkima 38
5.1.11 Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk 41	5.1.11 Nannet sámegiela geavaheami rápmaeavttuid 39
5.1.12 Fast samisk representant i Universitetsstyret 41	5.1.12 Fásta sámi ovddasteaddjesadji Universitehtastivrii 39
5.1.13 Permanentisering av semesteremnet i samisk kulturkunnskap 42	5.1.13 Bistevažžan dahkat sámi kultuvradieđu lohkanbajioahpu 39
5.2 Språktiltak 42	5.2 Gielladoaibmabijut 40
5.2.1 Språkkurs for ansatte og studenter 43	5.2.1 Giellagurssat bargiide ja studeanttaide 40
5.2.2 Skilting på samisk på RMH-biblioteket 43	5.2.2 Sámegillii galbet RMD-girjerádjosa 41
5.2.3 Oppdatert studiemateriell om Universitetet i Tromsø på samisk 43	5.2.3 Ođasmahtton oahppomateriála Romssa universitehta birra 41
5.2.4 Oversettertjeneste 43	5.2.4 Jorgalanbálvalus 41
5.3 Undervisningstiltak 44	5.3 Oahpahusdoaibmabijut 41
5.3.1 Opprettelsen av Avdeling for samisk helseforskning / Sámi dearvvašvuođadutkan ( Med-fak ) 44	5.3.1 Sámi dearvvašvuođadutkanossodaga ásaheapmi ( Med-fak ) 42
5.3.2 Begynnerkollokvier for samiske studenter 44	5.3.2 Álggahankollokviat sámi studeanttaide 42
5.3.3 Tverrfaglige seminar 45	5.3.3 Fágaid rasttildeaddji seminárat 42
5.3.4 Undervisning og IKT ( Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ) 45	5.3.4 Oahpahus ja DGT ( Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ) 43
5.3.5 Veiledere ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø 45	5.3.5 Romssa musea / Universitehtamusea bargit bagadallin 43
5.3.6 Styrke undervisningstilbudet innen rein og reindrift 46	5.3.6 Ovddidit oahpahusfálaldagaid bohcco ja boazodoalu birra 43
5.4 Forskning 46	5.4 Dutkan 43
5.4.1 Overgangsstipend 46	5.4.1 Stipeanda prošeaktaohcamiid čállimii 43
5.4.2 Felles nordisk-russisk samisk bibliografi 46	5.4.2 Oktasaš davviriikkalaš-ruošša sámi bibliografiija 44
5.4.3 Utarbeiding av oversikt over forskningsutfordringer 46	5.4.3 Čielggadit dutkanhástalusaid 44
5.4.4 Doktorgradskurs / seminarer 47	5.4.4 Doavttirgrádagurssat / seminárat 44
5.5 Internasjonalisering 47	5.5 Riikkaidgaskasaš doaimmaheapmi 44
5.5.1 Utvidelse av nasjonalt kvoteprogram 47	5.5.1 Viiddidit našuvnnalaš earreprográmma 45
5.5.2 Samarbeidsavtaler ved Universitetet i Tromsø 48	5.5.2 Romssa universitehta ovttasbargošiehtadusat 45
5.5.3 Konferanser 48	5.5.3 Konferánssat 45
1 Sammendrag	1 Čoahkkáigeassu
1.1 Innledning	1.1 Álgu
Strategiplanarbeidet ble igangsatt i 1998 etter initiativ fra rektor Tove Bull Se Strateginotat for Universitetet i Tromsø frem til år 2010 , og web-siden http://www.uit.no/tromsoflaket/1997.18/10.html med tittelen “ Wenn jemand eine Reise tut ” .	Strategiijaplánabargu álggahuvvui 1998:s ja barggu vuolggahii rektor Tove Bull .
. Samisk strategiplan er en overordnet plan der hovedmålet er å skissere hvilke tiltak man ønsker å satse på innen samisk forskning ved Universitetet i Tromsø , og den skal supplere det ordinære strategiplanarbeidet ved Universitetet i Tromsø .	Sámi strategiijaplána lea vuosttašdási plána man váldoulbmil lea čujuhit muhtun doaibmabijuid maid háliidit vuoruhit Romssa universitehta sámi dutkamis . Sámi strategiijaplána dievasmahttá Romssa universitehta dábálaš strategiijaplánabarggu .
Innenfor hvert av tiltakene vil det bli utarbeidet handlingsplaner som gir en mer detaljert oversikt over hvordan tiltakene tenkes gjennomført .	Doaibmabijuide ráhkaduvvojit sierra doaibmaplánat main čilgejuvvo movt doaibmabijuid čađahit .
Universitetsledelsen ba Senter for samiske studier utarbeide den samiske strategiplanen , som foruten forskning også skulle omfatte utdanning , formidling og rekruttering .	Universitehta jođiheaddjit bivde Sámi dutkamiid guovddáža ráhkadit sámi strategiijaplána , mii dutkama lassin maiddái galgá gieđahallat oahpahusa , dieđuid juohkima ja studeanttaid oččodeami .
Universitetet i Tromsø er landets største forskningsinstitusjon for samiske forskningsspørsmål , og det vil ha stor betydning for hele forskningsfeltet hvilke prioriteringer Universitetet i Tromsø gjør .	Romssa universitehta lea riikka stuorámus dutkanásahus mii gieđahallá sámi dutkangažaldagaid , ja Romssa universitehta vuoruheapmi váikkuha garrasit olles dutkansuorgái .
Planarbeidet tar utgangspunkt i at universitetet bør arbeide for økt samisk forskning og undervisning på flere fagområder , herunder flerfaglig forskning , samt ta sikte på økt rekruttering av samiske studenter og forskere .	Plánabargu lea vuođđuduvvon dasa ahte universitehta berre ovddidit sámi dutkama ja oahpahusa , ja dan bokte maiddái máŋggafágalaš dutkama , ja eambbo sámi studeanttaid ja dutkit oččodit universitehtii .
Mye av strategiplanarbeidet vil bli videreført både som delutredninger og som en løpende prosess på de enkelte instituttene .	Olu strategiijaplánabarggus fievrriduvvo viidáseappot sihke oassečilgehussan ja dađistaga proseassan dain iešguđetge instituhtain .
Dette sammendraget presenterer innholdet i resten av planen .	Dán čoahkkáigeasus ovdanbuktit plána sisdoalu .
1.2 Mandat , arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning	1.2 Váldi , bargu ja bargojoavkku lahtut
I kapittel 2 omtales mandatet for den samiske strategiplanen .	Nuppi kapihttalis čilgejuvvo sámi strategiijaplána váldi .
Det faglige ansvaret for utformingen av den samiske strategiplanen har vært tillagt en arbeidsgruppe oppnevnt av styret ved Senter for samiske studier i sak SS 13/98 , og har bestått av :	Fágalaš ovddasvástádus sámi strategiijaplánii lea leamaš bargojoavkkus maid Sámi dutkamiid guovddáža stivra nammadii áššis 13/98 . Bargojoavkkus ledje :
( Ánde Somby , styreleder ( frem til 01.01.2000 )	Ánde Somby , stivrajođiheaddji ( 01.01.2000 rádjái )
( Ivar Bjørklund , tidligere styremedlem	Ivar Bjørklund , ovddeš stivralahttu
( Britt Kramvig , styremdlem	Britt Kramvig , stivralahttu
( Eivind Bråstad Jensen , informasjonsdirektør ( fram til 01.08.1999 )	Eivind Bråstad Jensen , diehtojuohkindirektevra ( 01.08.1999 rádjái )
( Tor-Henrik Buljo , studentrepresentant	Tor-Henrik Buljo , studeantalahttu
Sekretær for gruppen har vært Lars Andreassen fra Árran , Lulesamisk senter frem til utgangen av mars 1999 .	Joavkku čálli lei Lars Andreassen , Árran Julevsáme guovdásj , gitta 1999 njukčamánu loahpageahčái .
Etter dette overtok Siri Johnsen ved Senter for samiske studier sekretærfunksjonen .	Siri Johnsen , Sámi dutkamiid guovddáš , válddii dasto badjelasas čállibarggu .
Etter at første utkast til strategiplan ble sendt ut på høring , har administrasjonen ved Senter for samiske studier overtatt ansvaret for redigeringen og ferdigstillelsen av planen .	Maŋŋel go strategiijaplána vuosttaš evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii , válddii Sámi dutkamiid guovddáš badjelasas ovddasvástádusa rievdadit ja gárvvistit plána .
Planen ble lagt frem på styremøte til Senter for samiske studier 31.08.2000 under SS 36/2000 og vedtatt oversendt Universitetstyret .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra dohkkehii sámi strategiijaplána stivračoahkkimis 31.08.2000 áššis 36/2000 ja mearridii plána sáddet Universitehtastivrii .
Arbeidsgruppen har ønsket en bred medvirkning fra de enkelte fakulteter og institutter , andre enheter , enkeltpersoner og studentorganisasjoner .	Bargojoavku lea bovden fakultehtaid ja instituhtaid , eará ossodagaid , ovttaskas olbmuid , studeantaservviid ja earáid mielde plána ráhkadeapmái .
Dette er gjennomført gjennom møtevirksomhet og andre former for innspill , deriblant åpne temamøter , og dernest gjennom en høringsrunde på strategiplanen .	Leat lágiduvvon čoahkkimat ja eará vuogit háhkat evttohusaid , earret eará leat leamaš rabas fáddáčoahkkimat , ja loahpas sáddejuvvui strategiijaplána gulaskuddamii .
Målsetningene har blant annet vært å :	Mihttomearit leat earret eará leamaš :
( Gi en oversikt over samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Čielggadit Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa .
( Skissere noen veivalg for Universitetet i Tromsø , samt foreslå konkrete forslag til tiltak innen samisk forskning , undervisning , formidling , synliggjøring m.m.	Evttohit muhtun vejolaš luottaid Romssa universitehtii , ja evttohit konkrehta doaibmabijuid sámi dutkama ektui , oahpahusa ektui , diehtojuohkima ektui , oainnusin dahkama ektui jnv.
( Skape debatt om Universitetet i Tromsø sin rolle i forhold til kunnskapsbehovene i det samiske samfunnet .	Álggahit ságastallama Romssa universitehta sajádaga birra sámi servodaga gelbbolašvuođa dárbbuid ektui .
Arbeidsgruppen har således ikke ønsket å utarbeide en forsknings- eller undervisningsplan som går inn på hvilke temaer det bør undervises i eller forskes på i årene fremover .	Bargojoavku ii leat háliidan ráhkadit dutkan- ja oahpahusplána mas gieđahallojit fáttát maid boahtteáiggis berre oahpahit dahje dutkat .
Derimot er det pekt på noen universitetspolitiske utfordringer som følger av Universitetet i Tromsø sin profilering og ansvar .	Bargojoavku lea baicca čujuhan muhtun universitehtapolitihkalaš hástalusaid mat gusket Romssa universitehta profileremii ja ovddasvástádusaide .
For nærmere beskrivelse av mandatet og arbeidsgruppens arbeid , se kapittel 2 .	Váldi ja bargojoavkku bargu lea vuđoleappot čilgejuvvon 2. kapihttalis .
1.3 Visjoner	1.3 Višuvnnat
Kapittel 3 tar opp flere sentrale problemstillinger knyttet til begrepet “ Samisk forskning ” , og hva samisk forskning bør være ved Universitetet i Tromsø .	Goalmmát kapihttalis gieđahallat guovddáš čuolmmaid mat gusket doahpagii “ Sámi dutkan ” , ja mii Romssa universitehta sámi dutkan berrešii leat .
Teksten prøver å gripe tak i noen av de problemene som samisk forskning møter i det norske og det internasjonale forskningsmiljøet .	Čállosis geahččalit čilget muhtun váttisvuođaid maiguin sámi dutkan deaivvada dáčča ja riikkaidgaskasaš dutkanmáilmmis .
Dette er problemstillinger knyttet til tradisjonelle faginndelinger , synliggjøring av den samiske forskningen , rekruttering av samiske studenter og forskere , samt bruk av samisk språk i forskningen .	Váttisvuođat leat čadnon dasa movt árbevirolaččat sirrejit fágaid , sámi dutkama oainnusin dahkamii , sámi studeanttaid universitehtii oaččuheapmái , ja sámegiela geavaheapmái dutkamiid oktavuođas .
Kapittelet prøver også å gi noen perspektiver på hvordan samisk forskning kan styrke Universitetet i Tromsø sin nasjonale og internasjonale profil , og være med å bidra til at Universitetet i Tromsø utvikler en unik regional kompetanse .	Kapihttalis leat čilgejuvvon muhtun oaidninsajit dasa movt sámi dutkan sáhttá nannet Romssa universitehta našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš olgogova , ja movt sámi dutkan sáhttá leat mielde Romssa universitehtii hukseme erenoamáš guovlulaš gelbbolašvuođa .
1.4 Historisk oversikt	1.4 Historjjálaš čielggadeapmi
I kapittel 4 gis en historisk oversikt over samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Njealját kapihttalis čilgejuvvo Romssa universitehta sámi dutkan ja oahpahus historjjálaččat .
Samisk forskning og kunnskapsoppbygging , undervisning og annen formidling om samiske forhold har stått sentralt for Universitetet i Tromsø siden etableringen .	Sámi dutkan ja gelbbolašvuođaid lasiheapmi , oahpahus ja eará vuogit juohkit dieđuid sámi dilálašvuođaid birra , leat leamaš guovddážis Romssa universitehtas álggu rájes .
Norges forskningsråd sine ulike program har også betydd mye for å bygge opp denne kompetansen .	Norgga dutkanráđi prográmmat leat maiddái leamaš deaŧalaččat dáid gelbbolašvuođaid lasiheamis .
Gjennom forskning og kulturminneforvaltning er den samiske og flerkulturelle dimensjonen i landsdelens historie blitt synliggjort på en helt annen måte enn for bare 20 år siden .	Dutkama ja kulturmuitogáhttema bokte leat guovllu sámi ja máŋggakultuvrralaš bealit oidnosii boahtán áibbas ládje go dušše 20 jagi áigi .
Gjennom utdanning av samiske kandidater , samt synliggjøring og heving av statusen til samisk kultur og andre regionale kulturformer , har Universitetet i Tromsø hatt betydning for det samiske samfunnet .	Romssa universitehta lea leamaš deaŧalaš sámi servodahkii sámi kandidáhtaid oahpaheami bokte , ja sámi kultuvrra ja eará guovlulaš kulturvugiid oainnusin dahkama ja árvvu loktema bokte .
I 1988/89 ble det gjennomført et utredningsarbeid om samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø , som pekte på behovet for tiltak som skulle fremme samisk forskning , tverrfaglig samarbeid , økt undervisning i samiske forhold , m.m.	1988/1989 dahkkui čielggadanbargu Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa birra . Čielggadeapmi čájehii ahte lea dárbu doaibmabijuide mat ovddidit sámi dutkama , ovttasbarggu fágaid rájiid rastá , oahpahusa sámi dilálašvuođain jnv.
Senter for samiske studier ble etablert som følge av dette arbeidet .	Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi lei dán barggu boađus .
I de siste årene er det innført en rekke nye tiltak som skal gi økt samisk forskningsaktivitet , bedre rekrutteringen av samiske studenter , synliggjøre samisk kultur og bruken av samisk språk i administrasjon og forskning , m.m.	Daid maŋemus jagiid leat máŋga doaimma álggahuvvon lasihan dihte sámi dutkandoaimmaid , oččodan dihte lasi sámi studeanttaid universitehtii , oainnusin dahkan dihte sámi kultuvrra ja oainnusin dahkan dihte sámegiela geavaheami hálddahusas ja dutkamis jnv.
1.5 Forslag til tiltak	1.5 Doaibmabijuid evttohusat
I kapittel 5 omtales alle forslag til tiltak i strategiplanen .	Viđat kapihttalis leat strategiijaplána doaibmabijuid evttohusat .
Forslagene som presenteres er basert på de høringsuttalelsene som Senter for samiske studier mottok fra fagmiljøene .	Evttohusat mat ovddiduvvojit leat fágabirrasiid gulaskuddancealkámušaid vuođul .
I tillegg er noen av tiltakene videreføringer fra “ Handlingsplan for samisk språk ved Universitetet i Tromsø ” , samt innspill fra styret ved Senter for samiske studier .	Muhtun doaibmabijut viidáset fievrridit “ Romssa universitehta sámegiela doaibmaplána ” , ja muhtun doaibmabijuid lea fas Sámi dutkamiid guovddáža stivra evttohan .
Det er også utarbeidet et forslag til en prioriteringsliste .	Lea maiddái ráhkaduvvon evttohus movt vuoruhit doaibmabijuid .
Følgende tiltak foreslås prioritert :	Čuovvovaš vuoruheapmi evttohuvvo :
( Oppbygging av et urfolkssenter ved Universitetet i Tromsø	Ásahit eamiálbmotguovddáža Romssa universitehtii
( Oppbygging av tverrfakultære forskningsprogram	Ásahit fakultehtaid rasttildeaddji dutkanprográmmaid
( Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk	Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin
( Utvikling av et Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier	Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma
( Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
( Etablering av frikjøpsordninger	Ásahit friddjaoastinortnegiid
( Styrke institusjonssamarbeidet ( Urfolksnettverket og “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” )	Nannet institušuvdnaovttasbarggu ( Eamiálbmotfierpmádat ja “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid forum ” )
( Utvikle pensumlitteratur om samisk / urfolksforhold samt utvikle pensumlitteratur på samisk	Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmotdilálašvuođain ja lohkanmeriid sámegillii
( Rekruttering av samiske studenter	Sámi studeanttaid oččodit Romssa universitehtii
( Styrke forskningsformidlingen	Nannet dutkandieđuid / bohtosiid gaskkusteami
( Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk	Nannet sámegiela geavaheami rámmaeavttuid
( Fast samisk representant i Universitetsstyret	Bistevaš sámi ovddasteaddjesadji Universitehtastivrii
( Permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap	Bistevažžan dahkat sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu
1.6 Vedlegg A	1.6 Mielddus A
Vedlegg A er en oversikt over samisk forskning , undervisning og andre samiskrelaterte aktiviteter ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner .	Mielddus A:s čilgejuvvojit Romssa universitehta ja guoskevaš ásahusaid sámi dutkan , oahpahus ja eará sámi guoskevaš doaimmat .
Oversikten er basert på årsmeldinger , fagplaner , pensumlister , innspill gjennom møtevirksomhet , gjennom tilbakemeldinger i etterkant av møtene , samt høringsuttalelser .	Čilgehusa vuođđun leat jahkedieđáhusat , fágaplánat , lohkanmearrelisttut , čoahkkimiid bohtosat , evttohusat boahtán maŋŋel čoahkkimiid ja gulaskuddancealkámušat .
Denne oversikten ble laget i begynnelsen av 1999 , med høringsfrist i juni samme år .	Dát čilgehus lea ráhkaduvvon 1999 álggus ja gulaskuddanáigemearri lei geassemánu seammá jagi .
Forandringer som har skjedd siden juni 1999 er således ikke tatt med i vedlegget .	Rievdadusat maŋŋel geassemánu 1999 eai leat biddjon dán mildosii .
Som det fremgår av oversikten er ikke samiske problemstillinger like integrert på alle instituttnivå .	Nu go čilgehusas boahtá ovdan , de eai leat sámi gažaldagat seammá olu sisafievrriduvvon buot instituhtaide .
Instituttenes faglige utvikling , grad av faglig relevans og ressursmangel i form av stillinger , er selvsagt en medvirkende årsak til variasjonen , men det kan også forstås som manglende stillingstaking til de utfordringene dette innebærer .	Instituhtaid fágalaš ovdáneapmi , fágalaš relevánssa sturrodat ja resursavátnivuohta virggiid ektui , leat dieđusge mielde váikkuheame erohusaide , muhto erohusaid sáhttá maid dulkot váilevaš moktan dustet hástalusaid maid sisafievrrideapmi mielddisbuvttášii .
I henhold til mandatet var det et mål å oppdatere oversikten over samisk forskning , samt foreta en gjennomgang av fagplaner for å gi et bilde av i hvor stor grad samiske temaer er en del av undervisningstilbudet ved Universitetet i Tromsø .	Válddi ektui lei ulbmil ođasmahttit sámi dutkama čielggadusaid , ja guorahallat fágaplánaid čielggadan dihte man stuora oassin sámi fáttát leat Romssa universitehta oahppofálaldagain .
2 Mandat , arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning	2 Váldi , bargu ja bargojoavkku lahtut
Universitetsledelsen ba Senter for samiske studier ta initiativ til utarbeidelsen av en samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø .	Universitehta jođiheaddjit bivde Sámi dutkamiid guovddáža vuolggahit Romssa universitehta sámi strategiijaplána ráhkadeami .
Det faglige ansvaret for utformingen av den samiske strategiplanen har vært tillagt en arbeidsgruppe oppnevnt av styret ved Senter for samiske studier i sak SS 13/98 .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra lea stivraáššis 13/98 nammadan bargojoavkku mas lea leamaš fágalaš ovddasvástádus sámi strategiijaplánii .
Arbeidsgruppen har avholdt 5 møter siden 22. april 1998 .	Bargojoavkkus leat leamaš vihtta čoahkkima cuoŋománu 22. b. 1998 rájes .
Arbeidsgruppen har valgt en planprosess som har tatt sikte på bred medvirkning fra fagmiljøene , studentene m.fl.	Bargojoavku lea fágabirrasiid , studeanttaid ja earáid bovden mielde bargui .
Det har vært gjennomført møter med ledelsen for Universitetet i Tromsø ( UiTø ) , alle fakultetene , samt enkelte instituttledere .	Leat lágiduvvon čoahkkimat Romssa universitehta jođiheddjiiguin , buot fakultehtaiguin ja muhtun instituhtaid jođiheddjiiguin .
Videre har det vært møter med Norges fiskerihøgskole ( NFH ) , Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( samt Fagenhet for samisk etnografi ) , Universitetets kompetansesenter for lærerutdanning og etter- og videreutdanning ( UNIKOM ) , Universitetsbiblioteket ( UB ) , Studentsamskipnaden ( inkludert Studentenes sosialtjeneste og Gimle barnehage ) , Studentpresten , de samiske studentforeningene og enkeltpersoner .	Leat maiddái leamaš čoahkkimat Norgga guolástusallaskuvllain , Romssa museain / Romssa universitehtamuseain ( maiddái Sámi etnográfalaš ossodagain ) , Universitehta oahpaheaddjeoahpu ja lassi- ja joatkkaoahpu gelbbolašvuođaguovddážiin ( UNIKOM ) , Universitehta girjerádjosiin ( UB ) , Studeanttaidovttastusain ( maiddái Studeanttaid sosialbálvalusain ja Gimle mánáidgárddiin ) , Studeantabáhpain , sámi studeanttaid servviiguin ja ovttaskas olbmuiguin .
Det har i tillegg vært avholdt to åpne møter , den ene om samiske studier generelt og den andre om veivalg for samisk og urfolksforskning ved Universitetet i Tromsø .	Guokte rabas čoahkkima leat lágiduvvon , nubbi lei oppalaččat sámi oahpuid birra ja nubbi fas lei Romssa universitehta sámi ja eamiálbmotdutkama boahttevaš vejolaš luottaid birra .
I etterkant av møtene har det vært utarbeidet brev og referater med anmodning om å komme med oppdaterte oversikter over samisk forskning og undervisning ved instituttene og fagområdene .	Maŋŋel čoahkkimiid leat sáddejuvvon reivvet ja gohččumat iešguđetge instituhtaide ja fágabirrasiidda ávžžuhusain buktit ođasmahtton listtuid sámi dutkamiid ja oahpahusaid badjel .
Noen av målsetningene for arbeidet har vært å :	Dán barggu mihttomearit leat earret eará leamaš :
( Gi en oversikt over faktisk samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Čájehit Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa .
( Skissere noen veivalg for Universitetet i Tromsø , samt foreslå konkrete forslag til tiltak innen samisk forskning , undervisning , formidling , synliggjøring , m.m.	Evttohit muhtun vejolaš luottaid Romssa universitehtii , ja maiddái evttohit konkrehta doaibmabijuid sámi dutkama ektui , oahpahusa ektui , diehtojuohkima ektui , oainnusin dahkama ektui jnv.
( Skape debatt om Universitetet i Tromsø sin rolle i forhold til kunnskapsbehovene i det samiske samfunnet .	Álggahit ságastallama Romssa universitehta sajádaga birra sámi servodaga gelbbolašvuođa dárbbuid ektui .
Planen ble så sendt ut på høring med frist for tilbakemelding 4. juni 1999 .	Plána sáddejuvvui gulaskuddamii , ja geassemánu 4. b. 1999 lei gulaskuddanáigemearri .
Følgende har bidratt med konstruktive innspill til planen :	Konstruktiiva cealkámušaid bukte :
( Det juridiske fakultet	Juridihka fakultehta
( Institutt for arkeologi	Arkeologiija instituhtta
( Det humanistiske fakultet	Humanisttalaš fakultehta
( Institutt for statsvitenskap	Stáhtadiehtaga instituhtta
( Institutt for marin- og ferskvannsbiologi	Mariidna- ja sáivačáhcebiologiija instituhtta
( Avdeling for Arktisk Biologi	Árktalaš biologiija ossodat
( Institutt for biologi	Biologiija instituhtta
( Institutt for sosialantropologi	Sosialantropologiija instituhtta
( Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø	Romssa musea / Romssa universitehtamusea
( Forskningsutvalget ved Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta dutkanlávdegoddi
( Institutt for historie	Historjjá instituhtta
( Trond Trosterud , Institutt for lingvistikk	Trond Trosterud , Lingvistihka instituhtta
( Institutt for kunsthistorie	Dáiddahistorjjá instituhtta
( Institutt for sosiologi	Sosiologiija instituhtta
Etter at første utkast til strategiplanen ble sendt ut på høring , har administrasjonen ved Senter for samiske studier overtatt ansvaret for redigeringen og ferdigstillelsen av planen .	Maŋŋel go vuosttaš evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii , válddii Sámi dutkamiid guovddáža hálddahus badjelasas ovddasvástádusa rievdadit ja gárvvistit plána .
Førstekonsulent Siri Johnsen har gjennomført omredigeringene av planen .	Vuosttaškonsuleanta Siri Johnsen lea rievdademiid dahkan .
Tirsdag 15. februar 2000 ble det gjennomført et internt heldagsseminar i administrasjonen , hvor planen i sin helhet ble gjennomgått .	Disdaga guovvamánu 15. b. 2000:s čoahkkanii hálddahus ollesbeaiveseminárii guorahallat plána .
De siste justeringer av planen er foretatt av konstituert styreleder Britt Kramvig og administrativ leder Johnny-Leo L. Jernsletten .	Plána maŋemus rievdademiid leaba sadjásaš stivrajođiheaddji Britt Kramvig ja hálddahusjođiheaddji Johnny-Leo L . Jernsletten dahkan .
Planen ble behandlet på styremøte til Senter for samiske studier 31.08.2000 under sak SS 36/2000 og vedtatt oversendt Universitetsstyret . 2.1 Mandatet	Sámi dutkamiid guovddáža stivra dohkkehii sámi strategiijaplána stivračoahkkimis 31.08.2000 áššis 36/2000 ja stivra mearridii sáddet plána Universitehtastivrii .
Følgende mandat ble gitt arbeidsgruppen av styret ved Senter for samiske studier :	Sámi dutkamiid guovddáža stivra lea dán válddi addán bargojovkui :
Arbeidsgruppen består av styreleder Ánde Somby , styremedlemmene Ivar Bjørklund og Britt Kramvig , informasjonsdirektør Eivind Bråstad Jensen og studentrepresentant Tor-Henrik Buljo .	Bargojoavkkus leat stivrajođiheaddji Ánde Somby , stivralahtut Ivar Bjørklund ja Britt Kramvig , diehtojuohkindirektevra Eivind Bråstad Jensen ja studeantalahttu Tor-Henrik Buljo .
Arbeidsgruppen skal ha det faglige ansvaret for utformingen av den samiske strategiplanen ved Universitetet i Tromsø .	Bargojoavkkus lea fágalaš ovddasvástádus Romssa universitehta sámi strategiijaplánii .
Sekretær for gruppen er Lars Andreassen fra Árran , Lulesamisk senter i Tysfjord .	Bargojoavkku čálli lea Lars Andreassen , Árran Julevsáme guovdásj , Divtasvuodna .
Den samiske strategiplanen skal vurdere tiltak i forhold til styrking av nord- , lule- og sørsamisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Sámi strategiijaplána galgá guorahallat doaibmabijuid mat ovddidit Romssa universitehta davvi- , julev- ja lullisámi dutkama ja oahpahusa .
Strategiplanen skal spesielt se på muligheten for å stimulere forskning og undervisning på fagområder som ikke “ tradisjonelt ” har drevet med samisk forskning .	Strategiijaplána galgá erenoamážit guorahallat movt sáhttá sisafievrridit sámi dutkama ja oahpahusa fágabirrasiidda mat dábálaččat eai leat dutkan sámi áššiid .
Det skal foretas en gjennomgang av historikken rundt samisk forskning og undervisning , samt en gjennomgang av pensumlister og studieplaner for alle fagområder for utarbeidelse av en oversikt over samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dutkama ja oahpahusa historjjá galgá guorahallat , ja guorahallat galgá maid buot fágabirrasiid lohkanmeriid ja oahppoplánaid , čielggadan dihte Romssa universitehta sámi dutkama ja oahpahusa .
Videre skal det gjennomføres møter med sentraladministrasjonen , institutt- og fakultetsledelsen ved alle fakultetene , Tromsø Museum , Universitetsbiblioteket og UNIKOM for å få innspill til satsing på samisk forskning og undervisning .	Galget maiddái leat čoahkkimat guovddášhálddahusain , buot fakultehtaid instituhtta- ja fakultehtajođiheddjiiguin , Romssa museain , Universitehta girjerádjosiin ja UNIKOM:in , oažžun dihte evttohusaid maid berre deattuhit sámi dutkamis ja oahpahusas .
Punktene 6 og 7 skal utgjøre grunnlagsmaterialet for utarbeidelsen av den samiske strategiplanen .	Čuoggát 6. ja 7. galget leat sámi strategiijaplána duogášdokumeanttat .
a ) en kortere prinsipiell del som er lett kommuniserbar tilbake til fagmiljøene , og	Oanehis prinsihpalaš oassi mainna álkit olaha fágabirrasiidda ja ,
b ) en mer omfattende del hvor man gjennomgår utviklingstendensene i samisk forskning , foreslår ulike tiltak for å innføre samiske problemstillinger til nye fagområder , foreslår tiltak som gir en helhetlig satsing på samisk forskning og utpeker nye satsingsområder innen samisk forskning .	Guhkit oassi mas sámi dutkama ovdáneapmi guorahallo , mas evttohuvvojit doaibmabijut movt sisafievrridit sámi áššiid ođđa fágabirrasiidda , mas evttohuvvojit doaibmabijut mat ollislaččat vuoruhit sámi dutkama ja mas čujuhuvvojit ođđa vuoruhansuorggit sámi dutkamis .
Strategiplanen skal utformes slik at den gir klare retningslinjer for de veivalg Universitetet i Tromsø skal gjøre for å styrke samisk forskning og undervisning i årene fremover .	Strategiijaplána galgá leat ofelažžan Romssa universitehtii go boahtteáiggis galgá ovddidit sámi dutkama ja oahpahusa .
Strategiplanen bør være ferdigstilt og lagt frem for styret i februar 1999 .	Strategiijaplána berre leat gárvvis ja meannuduvvon stivrras guovvamánus 1999 .
3.1 Innledning	Višuvnnat Álgu
Samene utgjør ett av to statskonstituerende folk i Norge , noe som er et viktig utgangspunkt når forholdene skal legges til rette for høgere utdanning og forskning både for det norske og det samiske samfunn .	Sápmelaččat leat nubbi stáhtavuođđudeaddji álbmot Norggas , ja dat lea deaŧalaš vuođđu go galgá sihke dáčča ja sámi servodaga alit dási oahpu ja dutkama dilálašvuođaid láhčit .
Hvordan bør de to statsbærende samfunnene i Norge - det norske og det samiske - legge forholdene til rette for en politikk for høgere utdanning og forskning som skal lede oss inn i det neste tusenåret ?	Movt berrejit Norgga guokte stáhtavuođđudeaddji servodaga – dáčča ja sámi servodagat – heivehit dilálašvuođaideaset alit dási oahpahusa ja dutkama politihkkii , mii galgá láidet min boahttevaš jahkeduháhii ?
Problemstillingen har stor relevans for Universitetet i Tromsø siden det her er tale om et landsdelsuniversitet .	Dát čuolbma guoská garrasit Romssa universitehtii , danne go dat lea guovlluuniversitehta .
Som en viktig samfunnsinstitusjon forventes det at Universitetet i Tromsø kommer med vesentlige bidrag , eksempelvis når det gjelder å ivareta landsdelens flerkulturelle tradisjoner .	Romssa universitehta lea deaŧalaš servodatásahus , ja danne vurdojuvvo das erenoamáš doarjja , ovdamearkka dihte guovllu máŋggakultuvrralaš árbevieruid vára váldimis .
Universitetet ble i sin tid tuftet på tanken at det i tillegg til det norske samfunnet også skulle betjene det samiske samfunnet .	Universitehta vuođđojurddan lei álggu rájes ahte lassin dáčča servodahkii maiddái doaimmahit sámi servodaga dárbbuid .
Av dette følger et historisk ansvar .	Das čuovvu historjjálaš ovddasvástádus .
Universitetet har i kraft av å være en statlig institusjon et medansvar for " at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv " jf. Grunnloven § 110 a .	Universitehtas lea stáhta ásahusa nama olis mieldeovddasvástádus “ láhčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . ” , gč. Vuođđolága § 110a .
De intensjonene som er nedfelt i grunnlovsparagrafen , har også munnet ut i konkrete handlingsplaner når det gjelder ulike sektorer i samfunnet .	Vuođđolágaparagráfa vuođđojurdagat leat maid mielddisbuktán konkrehta doaibmaplánaid iešguđet servodatsurggiid dáfus .
Det tenkes her på utredningen fra Sametinget om samisk forskningspolitikk , samt Norges forskningsråd sin generelle gjennomgang av forholdet til samisk forskning .	Dás oaivvilduvvo Sámedikki čielggadeapmi sámi dutkanpolitihka birra , ja Norgga dutkanráđi oppalaš čielggadeapmi sámi dutkama dilálašvuođas .
Universitetet i Tromsø står altså overfor store forskningspolitiske utfordringer - knyttet til etablering av et bærekraftig samisk forskerfellesskap .	Romssa universitehtas leat nappo stuora dutkanpolitihkalaš hástalusat – mat leat čadnon nana , bistevaš sámi dutkanovttasbarggu vuođđudeapmái .
Her vil det trekkes frem noen momenter som kan være sentrale for den sistnevnte oppgaven .	Dás namuhuvvojit muhtun áššit mat sáhttet maŋit namuhuvvon bargui leat deaŧalaččat .
Universitetet i Tromsø har et mål om å bli et internasjonalt senter for urfolksforskning .	Romssa universitehta ulbmil lea šaddat riikkaidgaskasaš eamiálbmotdutkama guovddážin .
Et slikt senter må sette fokus på samisk forskning , undervisning og utdanning , samt fokus på mer generell urfolksforskning .	Dákkár guovddáš ferte sámi dutkama , oahpaheami ja oahpahusa bidjat guovddážii , ja maiddái eambbo oppalaš eamiálbmotdutkama bidjat guovddážii .
I kapittel fem omtales dette som Samisk forskningssenter ( Se punkt 5.1.1 ) .	Viđat kapihttalis gohčoduvvo dat Sámi dutkanguovddážin ( gč. čuoggá 5.1.1 ) .
Samiske forskere , forskere med samiskrelaterte forskningsfelt , forskere med urfolk som forskningsfelt og forskere fra andre urfolk vil utgjøre ryggraden i et slikt senter .	Dákkár guovddáža vuođđun livčče sámi dutkit , dutkit geat dutket sámi dilálašvuođaid , dutkit geat dutket eamiálbmogiid , ja eará eamiálbmotdutkit .
Å etablere et slikt senter ved Universitetet i Tromsø vil være en nødvendig utvikling av Universitetet i Tromsø .	Dákkár guovddáža ásaheapmi Romssa universitehtii lea dárbbašlaš ovdáneapmi Romssa universitehtii .
Ifølge Sametingets utredning fra 1996 som omhandlet all samisk forskning i Norge , arbeidet hele 46 % av forskere med samiske og samisk relaterte tema ved Universitetet i Tromsø .	Sámedikki čilgehusas 1996:s , mii lea oppa Norgga sámi dutkama birra , muitaluvvo ahte olles 46% dutkiin geain lea sámi ja sápmelaččaide guoski dutkanfáddá , barget Romssa universitehtas .
Erfaringer fra forskning om samiske forhold , rekruttering og utdanning av samiske studenter og kompetansebygging i det samiske samfunnet , gir Universitetet i Tromsø en særstilling til å håndtere disse utfordringene fremover .	Vásáhusat mat leat sámi dilálašvuođain , sámi studeanttaid oaččuheamis álgit universitehtii ja sin oahpaheamis , ja sámi servodaga gelbbolašvuođa lasiheamis , mielddisbuktet ahte Romssa universitehta lea erenoamáš dilálašvuođas daid hástalusaid gieđahallamis boahtteáiggis .
Ved en etablering av et slikt senter vil det også være viktig med en videre satsing på rekruttering av urfolksstudenter , og dette forutsetter samtidig at undervisningen tilrettelegges spesielt .	Dákkár guovddáža ásaheami oktavuođas lea maid deaŧalaš bargu eamiálbmotstudeanttaid oččodit universitehtii , ja eaktuduvvo maid seammás erenoamážit heivehit oahpahusa .
Disse oppgavene representerer tre typer utfordringer .	Dáin bargguin leat golmmalágan hástalusat .
For det første er administrative rutiner ikke tilpasset en situasjon med to forskningsverdener - den norske forskningsverdenen og den samiske forskningsverdenen .	Vuosttažettiin eai leat hálddahuslaš bargovuogit heivehuvvon guovtti dutkanmáilmmi dillái – dáčča dutkanmáilbmái ja sámi dutkanmáilbmái .
En tilrettelegging for en samisk forskningsverden fordrer godt byråkrathåndverk fra både de samiske og de norske administrative organers side .	Sámi dutkanmáilmmi heiveheapmi gáibida buori hálddahuslaš doaimma sihke sámi ja dáčča hálddašanásahusain .
For det andre “ ser ” verken lovverket eller det offentlige budsjett den samiske forskningsverdenen , og den samiske forskningsverden blir av den grunn usynlig .	Nubbi hástalus lea ahte eai lágat , eai ge almmolaš bušeahtat , “ oainne ” sámi dutkanmáilmmi , ja dan geažil šaddá sámi dutkanmáilbmi oaidnemeahttumin .
Synliggjøring og tilrettelegging av et livsrom for den samiske forskningsverden vil fordre godt politisk håndverk fra Stortingets og Sametingets side .	Sámi dutkanmáilmmi oidnosii dahkan ja birgejupmi gáibida buori politihkalaš duoji sihke Stuoradikkis ja Sámedikkis .
For det tredje er den samiske forskningsverden blitt fremmedgjort innenfor det alminnelige forskerfellesskapet .	Goalmmát hástalus lea ahte sámi dutkanbiras lea amasin šaddan dábálaš dutkanoktavuođas .
I denne tilnærmingen til disse utfordringene skal vi reflektere litt over universitetet som et rom .	Dan golmma hástalusa guorahallamis jurddašit universitehta dego latnjan .
Universitetet kan sies å ha tre grunnfunksjoner i samfunnet :	Sáhttit dadjat ahte universitehtas leat golbma vuođđodoaimma servodagas :
( Det er rommet hvor mennesker lærer	Latnja gos olbmot ohppet
( Det er rommet hvor mennesker møtes	Latnja gos olbmot gávnnadit
( Det er rommet hvor mennesker skal ha mulighet til å tenke grundig gjennom saker	Latnja gos olbmuin lea vejolašvuohta vuđolaččat áššiid jurddašit
3.2 Universitetet som lærested	Universitehta oahpposadjin
Den første grunnfunksjonen til universitetet er å være et lærested - et sted hvor menneskene skal lære .	Universitehta vuosttaš váldodoaibma lea oahpposadjin leat – báikin gos olbmot galget oahppat .
Status for det samiske samfunnets vedkommende er at det fortsatt er stor knapphet på kvalifiserte personer .	Sámi servodaga dilli lea ain nu ahte váilot olu oahppan olbmot .
Universitetet skal formidle både tradisjon og nytenkning til unge mennesker .	Universitehta galgá oahpahit sihke árbevieru ja ođđa jurddašeami nuorra olbmuide .
Senere i livet kommer mange av disse unge menneskene til å forvalte makt over andre mennesker .	Maŋit áigge šaddet ollugat dain nuorra olbmuin hálddašit fámu eará olbmuid badjel .
Det er derfor en stor oppgave for universitetet å formidle informasjon og forsvarlige metoder .	Dan dihte lea universitehtas stuora bargu juohkit dieđuid ja buriid geavahusvugiid .
Men like viktig er det å forsøke å formidle medmenneskelighet .	Muhto seammá deaŧalaš lea geahččalit juohkit olmmošvuođa .
Et viktig aspekt når det gjelder rekruttering er å ta hensyn til at det samiske samfunnet som det skal rekrutteres fra , er ulikt det norske akademiske samfunnet som det rekrutteres til .	Ođđa studeanttaid oaččuheamis lea deaŧalaš vuhtii váldit ahte sámi servodat gos studeanttat bohtet , lea earalágan go dáčča akademalaš servodat gosa studeanttaid vižžet .
Det må arbeides hardt for å få rekruttert folk inn i utdanninger som senere kan kvalifisere dem til forskere .	Ferte garrasit bargat dan badjelii ahte oažžut olbmuid ohppui mii maŋŋel sáhttá addit gelbbolašvuođa šaddat dutkin .
Det positive er at man gjennom å rekruttere flere personer med samisk bakgrunn til universitetet , vil kunne føre viktig kunnskap tilbake til samfunnet .	Positiiva bealli das go oaččuha eanet olbmuid universitehtii , geain lea sámi duogáš , lea ahte sámi servodat fas oažžu deaŧalaš máhtu .
Dette kan lede til at det samiske samfunnet oppnår en større forståelse i andre samfunn .	Dat sáhttá mielddisbuktit ahte sámi servodat olaha buoret ipmárdusa eará servodagain .
“ Faremomentet ” er at de samiske studentene utdanner seg bort fra sitt eget samfunn .	Heajos bealli lea ahte sámi studeanttat oahpuideasetguin sáhttet gáidet eret sámi servodagas .
Nå avdøde George Manuel , grunnleggeren av Verdensrådet for urbefolkninger , brukte å si at etter den formelle utdannelsen bør ungdommen gjenutdannes inn i sine egne kulturer .	George Manuel-rohkki , Eamiálbmogiid Máilmmiráđi vuođđudeaddji , lávii dadjat ahte formála oahpu maŋŋel berrejit nuorat ođđasit oahpahuvvot iežaset kultuvrraide .
Han refererte til at unge mennesker ukritisk så på sine egne samfunn med juristbriller og tenkte i juriststrategier . Rekrutteringen kan struktureres i tre strategier :	Lávii čujuhit dasa ahte nuorra olbmot eahpekritihkalaččat gehččet iežaset servodagaide juristta čalmmiiguin ja jurddašit juristta jurdagiiguin .
( Øke rekrutteringen av samiske studenter til universitetet	Lasi sámi studeanttaid oaččuhit universitehtii
( Tilpasse utdanningen slik at flest mulig av studentene gjennomfører utdanningsprogrammene innenfor tilmålt tid	Heivehit oahpahusa vai eanemus lági mielde studeanttat čađahit oahpahusprográmmaid mearriduvvon áigái
( Kvalitetssikre utdanningen slik at den ikke utdanner " bort " de samiske studentene fra sine egne samfunn	Sihkkarastit oahpahusa kvalitehta vai dat ii oahpat studeanttaid “ eret ” sin iežaset servodagain .
Ved Universitetet i Tromsø har det ved flere anledninger blitt understreket at bevisst satsing på rekrutteringsarbeid er viktig .	Romssa universitehta bealis lea máŋgii daddjon ahte lea deaŧalaš dihtomielalaččat bargat oaččuhit studeanttaid universitehtii .
Langsiktig tenkning er viktig når det skal utformes strategier for rekruttering til høgere samisk utdanning .	Guhkesáiggi jurddašeapmi lea deaŧalaš go ráhkadit strategiijaid movt oaččuhit studeanttaid alit dási sámi oahpahussii .
Selv om vi er i stand til å komme med adekvate beskrivelser av situasjonen , utarbeide målformuleringer og endog skape prosesser for utdanningsrekruttering , vil rekrutteringsarbeidet ta tid .	Vaikko mii nagodit ollislaččat čilget dilálašvuođa , ráhkadit ulbmiliid ja maiddái ráhkadit proseassaid movt oaččuhit studeanttaid universitehtii , de lea studeanttaid oaččuheapmi áddjás bargu .
Spørsmålet som ofte møter oss er hvordan man etablerer og ivaretar det samiske forskersamfunnet ?	Movt vuođđudit sámi dutkanservodaga ja movt váldit vára das , lea gažaldat mii dávjá čuožžila .
Samenes historiske situasjon er at deres nære familie har opplevd skolesystemet som et system som har påført dem mye smerte .	Sápmelaččaid historjjálaš dilli lea nu ahte sin oami olbmot leat vásihan skuvlavuogádaga dakkárin mii olu lea bávččagahttán sin .
Skolen har vært et smertens hus for mange samer .	Skuvla lea leamaš bákčasiid latnjan oallut sápmelaččaide .
Ved inngangen til et nytt årtusen står vi ovenfor den første generasjon samiske forskere og forskerrekrutter som ikke har en så sterk skolesmerte at de er blitt borte for det akademiske samfunnet .	Ođđa jahkeduháha álggus easkka lea vuosttaš buolva sámi dutkiin ja dutkiidrekruhtain geat eai leat vásihan nu garra skuvlabákčasa ahte leat gáidan akademalaš servodagas .
Vi har en historisk mulighet til å basere den samiske modernitet på vitenskapsbasert kunnskap .	Mis lea historjjálaš vejolašvuohta vuođđudit sámi modernitehta dutkojuvvon dieđuid nala .
Den samiske skolesmerten er imidlertid noe som kommer til å forfølge det samiske samfunnet i lang tid .	Sámi skuvlabávččas goitge čuohcá sámi servodahkii guhkes áiggi .
I dette kapittelet vil vi ta for oss noen innspill som har kommet til Universitetet i Tromsø angående institusjonen sine relasjoner til den samiske befolkningen .	Dán kapihttalis áigut geahčadit muhtun jurdagiid mat leat boahtán Romssa universitehtii , ásahusa čanastagaid dihte sámi servodahkii .
Det første brevet omhandler skolesmerten .	Vuosttaš reive lea skuvlabákčasa birra .
Til Universitetet ,	Universitehtii
Mange av mine venner spurte meg ofte om jeg virkelig hadde tenkt meg til universitetet og hvordan det kunne passe .	Oallugat mu ustibiin leat dávjá jearran ahte áiggun go duođai álgit universitehtii , ja movt dat heive .
Tersklene for å ta skrittet til universitetet er fortsatt høye , og mothakene sitter dypt .	Lea ain alla lávki álgit universitehtii , ja leat garra vuostelasvuođat dan dáfus .
Jeg tror at den kulturelle smerten kunne vært bearbeidet med en forsoningsprosess .	Doaivvun ahte kultuvrralaš bákčasa sáhtášii dálkkodit soabadanproseassain .
En slik prosess kunne bestått i at de som led overlast hadde fått kommet frem med sine beretninger .	Dákkár soabadeami álgun livččii ahte gillájeaddjit beasaše vásáhusaideaset muitalit .
Beretninger om at de ble tatt hjemmefra , om at de ikke fikk samisk mat der , om at de ikke fikk snakke samisk , om at de mistet forholdet til samiske klær , om at de ikke fikk høre samiske beretninger , om at de mistet joiken og om at de derfor begynte å se på sin egen kultur som verdiløs og dermed seg selv som verdiløse mennesker .	Muitalit go váldojuvvojedje ruovttuineaset eret , go eai ožžon oahpes biepmu , go eai beassan sámástit , go vieruiduvve sámi gárvvuide , go eai šat beassan sámi máidnasiid gullat , go luođi masse , ja go dan geažil atnigohte kultuvrraset árvvoheapmin , ja nu maiddái iežaset árvvohis olmmožin .
Akademikeren	Akademihkar
Universitetet sin oppgave i forhold til problemet med å rekruttere flere samer til utdanningene sine er dels å utforme praktiske rekrutteringsprogrammer som er tilpasset de samiske studentene .	Universitehta doaibma dan čuolmmas ahte oaččuhit eanet sámi studeanttaid ohppui , lea maiddái ahte heivehit geavatlaš oaččuhandoaimmaid sámi studeanttaide .
Dels bør universitetet vise en klar holdning til de behov for forsoningsprosesser som er nødvendige i kjølvannet av eksempelvis skolepolitikken som samene lenge var utsatt for .	Universitehta berre maiddái čájehit čielga oainnu dárbbašlaš soabadanproseassaide mat bohciidedje omd. dan skuvlapolitihka geažil maid sápmelaččat guhká šadde gillát .
For det andre gjelder det å tilrettelegge for studentene sine muligheter til å gjennomføre utdanningene sine .	Nuppádassii lea dárbu heivehit studeanttaid vejolašvuođa čađahit oahpuideaset .
Det er en rekke fagområder som har egne samiske opptakskvoter .	Olu fágasurggiin leat sierra sámi sisabeassanearit .
Selv om det dessverre ikke er helt ensartet praksis i tilknytning til opptakskvotene , utgjør de utvilsomt viktige bidrag .	Vaikko dađi bahábut ii leat ovttalágan bargovuohki sisabeassaneriid dáfus , de dat eahpitkeahttá leat ávkkálaččat .
Det har imidlertid vært påpekt at begrepet “ kvote ” er et uheldig begrep i denne sammenheng .	Lea gal čujuhuvvon dasa ahte “ earri ” - doaba ii leat nu buorre .
Vi ønsker derfor å komme bort fra kvote-begrepet og istedet benevne studieplassene som for eksempel norske og samiske plasser .	Háliidit danne beassat eret earri-doahpagis , ja baicca gohčodit oahpposajiid omd. dáčča ja sámi oahpposadjin .
Dessuten finnes det særskilte tiltak rettet mot samiske studenter , for eksempel på Det juridiske fakultet .	Leat maid erenoamáš doaibmabijut sámi studeanttaide , omd. Juridihka fakultehtas .
Studenter som studerer juss har en praksisperiode på seks uker midt i studiet .	Juridihkka-studeanttain lea guhtta vahkku bargohárjehallan gasku lohkanáigodaga .
Fakultetets ordinære tilbud er et opphold på advokatkontorer , dommerkontorer eller administrasjonskontorer for å danne seg et bilde av hvordan loven virker i praksis .	Fakultehta fállá dábálaččat bargohárjehallama advokáhttakántuvrrain , duopmárkántuvrrain dahje hálddahuskántuvrrain oahppat movt láhka doaibmá .
Inntil nylig har samiske studenter hatt det særskilte tilbud at de i forbindelse med fakultetets praksisordning har fått muligheten til å gjøre seg kjent med juristene og rettslivet til andre urfolk .	Lea easkkabáliid leamaš erenoamáš fálaldat sámi studeanttaide mas leat beassan oahpásnuvvat eará eamiálbmogiid juristtaide ja riekteeallimii .
Det er ønskelig at dette gjenopptas .	Lea sávahahtti oažžut ruovttoluotta dan ortnega .
I tillegg til dette har studentene også hatt særskilte opplegg i forbindelse med innføringskollokvier og spesialfag .	Dasa lassin leat studeanttain maid leamaš erenoamáš dahkosat álggahankollokviaid ja erenoamášfágaid oktavuođas .
Alle fagmiljøer bør ha et bevisst forhold til de særskilte behov som gjør seg gjeldende blant de samiske studentene , og at det tilrettelegges spesielt for dem.	Buot fágabirrasat berrejit leat dihtomielalaččat sámi studeanttaid erenoamáš dárbbuid ektui , ja sidjiide berre erenoamážit heivehit dili .
Universitetet bør være bevisst på at det kan være samiske særtrekk knyttet til gjennomføringen av utdanningsprogrammene .	Universitehta berre leat diehtomielalaš dan ektui ahte oahpahusprográmmaid čađaheamis sáhttet vuhttot sámi mihtilmasvuođat .
Dette innebærer at det bør vurderes å opprettes en tettere oppfølging av de samiske studentene for å unngå frafall .	Dan dihte berre árvvoštallat dárkileappot gozihit sámi studeanttaid , eastadan dihte sin oahpu heaitimis .
Likeledes har man for tiden ikke noen klar forståelse av hvem den typiske samiske student er , men det antas at det er en stor andel godt voksne mennesker blant de samiske studentene .	Dál eat dieđe gii lea juste sámi studeanta , muhto sámi studeanttaid gaskkas dáidet leat oalle olu rávis olbmot .
Dette vil innebære at man i fremtiden vil vurdere om kompetansen som disse menneskene har gjennom yrkesliv og annen samfunnsdeltagelse bør kunne krediteres også innenfor et universitetssystem .	Danne áigut boahtteáiggis árvvoštallat berre go sin gelbbolašvuohta bargoeallimis ja eará servodatoassálastimis boahtit buorrin maiddái universitehtavuogádagas .
Dels vil det også kunne innebære at ting som ellers ikke er sentrale problemer i en studenthverdag kan bli det , eksempelvis et tilfredsstillende barnehage- og skoletilbud for samisktalende barn .	Maiddái mielddisbuktá dat veahá earalágan čuolmmaid studeantta eallimis go dábálaččat , omd. oažžut dohkálaš mánáidgárdde- ja skuvlafálaldaga sámegielat mánáide .
Tidligere har samiske foreldre hatt til dels store vansker med å få vertskapskommunen til universitetet til å etablere et tilbud for samiske barn .	Ovdal lea sámi váhnemiidda leamaš oalle váttisin oažžut universitehta ruovttusuohkana ásahit fálaldaga sámi mánáide .
Universitetet sine oppgaver i forhold til å tilrettelegge for studentene i gjennomføring av utdanningene sine er for det første å skaffe seg en oversikt over hvordan universitetets læringsmiljø fremtrer for de samiske studenter .	Go universitehta galgá heivehit studeanttaide dilálašvuođa vai studeanttat čađahit oahpuideaset , de lea vuosttažettiin dárbu dábuhit dieđuid dan birra mainnalágiin universitehta oahppobiras lea sámi studeanttaid mielas .
Dernest bør universitetet gjennom programmer for oppfølgning , vise imøtekommenhet for den realkompetanse som disse studentene besitter , samt bidra til en tilpasning av studentenes sosiale rammeverk .	Dasto berre universitehta gozihanprográmmaid bokte čájehit beroštumi studeanttaid reála gelbbolašvuhtii , ja maiddái bargat studeanttaid sosiála birrasa heivehemiin .
3.3 Universitetet som møtested	Universitehta gávnnadanbáikin
Den andre funksjonen universitetet har , er å være et rom hvor mennesker møtes .	Universitehta nubbi doaibma lea doaibmat olbmuid gávnnadanlatnjan .
Her møtes mennesker hver eneste dag - i kantiner , på seminarer , på store symposier , og man kan få lært mye både ved kopimaskinen , i kantina og i universitetets korridorer .	Olbmot gávnnadit beaivválaččat universitehtas - boradanlanjas , seminárain , stuora čoahkkimiin , ja olmmoš sáhttá oahppat olu sihke kopimašiinna guoras , boradanlanjas ja universitehta guhkes feaskáriin .
Men hvordan skal universitetet på en best mulig måte ivareta oppgaven som møtested mellom det norske og det samiske samfunnet ?	Muhto movt sáhttá universitehta buoremusat doaibmat gávnnadanbáikin sihke dáčča ja sámi servodahkii ?
Også dette aspektet kan struktureres i tre deler :	Maiddái dan ášši sáhttá juohkit golmma oassái :
( Det samiske samfunnet og det norske bør møtes i universitetets konturer	Sámi servodat ja dáčča servodat berrejit gávnnadit universitehta kantuvrrain dahje ravdasárgáin
( Det samiske samfunnet og det norske bør møtes i universitetets strukturer	Sámi servodat ja dáčča servodat berrejit gávnnadit universitehta struktuvrrain
( Det samiske samfunnet og det norske bør møtes i universitetets teksturer	Sámi servodat ja dáčča servodat berrejit gávnnadit universitehta tekstuvrrain
Universitetets konturer	Universitehta kontuvrrat
Målsetningen om at det samiske skal fremtre i konturene til universitetet kan gjenspeiles på flere måter .	Ulbmil dainna ahte sámivuohta galgá ovdanboahtit universitehta kantuvrrain , sáhttá čájehuvvot máŋggaládje .
Samtidig som universitetet er en funksjonell enhet , er den også et rom .	Seammás go universitehta lea doaibmi ovttadat , de dat lea maid latnja .
Dette betyr at utformingen av universitetets rom ikke er uvesentlig .	Dat sisttisdoallá ahte universitehta lanja hábmen ii leat áibbas mearkkašumi haga .
Hvis det samiske blir helt fraværende , blir det et problem .	Jus sámivuohta ii oba oidno ge , de lea dat váttisvuohtan .
I så måte er det positivt at Universitetet i Tromsø har plassert en goahti Goahti er det samiske ordet for gamme .	Danne lea buorre go Romssa universitehta lea ceggen goađi gasku universitehtašilju .
Det er også positivt at det skal bygges et samisk “ kulturbygg ” på universitetsområdet , og at Senter for samiske studier er blitt tildelt en spesielt tilpasset fløy i det nye Teorifagbygget .	Lea maid buorre go galgá ceggejuvvot sámi “ kulturviessu ” universitehta lusa , ja go Sámi dutkamiid guovddáš lea ožžon erenoamážit heivehuvvon oasi ođđa Teorifágavissui .
Skilting på samisk er en viktig synliggjøring av det samiske element ved universitetet , og dette arbeidet må videreføres til de bygg og anlegg som ennå ikke har fått dette .	Sámegiel galben lea maid deaŧalaš oassi universitehta sámivuođa čájeheamis , ja sámegillii ferte galbet maid dain viesuin ja rusttegiin gos dat ii leat vel dahkkon .
Byggingen av det samiske “ kulturbygget ” vil ha stor betydning for koordineringen av samisk forskning gjennom i første rekke å skape et forskningsmiljø .	Sámi “ kulturviesu ” huksen šaddá hui mávssolažžan sámi dutkama oktiiheiveheamis , vuosttažettiin dutkanbirrasa huksemis .
Senteret vil også være nødvendig i den internasjonale satsingen på urfolksspørsmål ved universitetet , for tilretteleggingen for flerfaglige forskningsprosjekter , for bedring av studentkontakten , synliggjøringen av samisk kultur , med mer ( mer om internasjonalisering under punkt 5.5 ) .	Guovddáš šaddá maid dárbbašlažžan universitehtas eamiálbmotáššiid riikkaidgaskasaš doaimmaheamis , máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid láhčimis , studeantaoktavuođa buorideamis , sámi kultuvrra čájeheamis jna. ( eambbo riikkaidgaskasaš doaimmaheami birra čuoggá 5.5 vuolde ) .
Målsetningen om at det samiske skal fremtre i universitetets konturer går imidlertid lengre og dypere enn til spørsmålet om universitetets arkitektur .	Sámivuođa čájeheamis universitehta kantuvrrain lea gal čiekŋalet ulbmil go dušše universitehta arkitektuvrras čájehit dan .
Det går på spørsmålet om det samiske er formulert i universitetets grunnmålsetninger .	Lea sáhka das lea go sámivuohta čilgejuvvon universitehta vuođđoulbmiliin .
Videre går det på spørsmålet om det samiske er synlig når universitetets samlede forsknings- og utdanningsportefølje ses under ett .	Muđui lea sáhka das lea go sámivuohta oidnosii dahkkojuvvon go universitehta dutkan- ja oahpahusoppalašvuođa geahččá .
Denne strategiplanen tar sikte på dels å konsolidere situasjonen i så måte , og dels danne krefter og retninger i satsinger for å øke den samiske tilstedeværelsen også på denne mer grunnleggende måten .	Dát strategiijaplána galgá nannet dan dilálašvuođa , ja maid čohkket návccaid ja vugiid lasihit sámivuođa maiddái dainna deaŧalaš vugiin .
Universitetets strukturer	Universitehta struktuvrrat
Målsetningen om tilstedeværelsen av samiske strukturer i universitet tar utgangspunkt i måten universitetet har strukturert sin faglige virksomhet .	Universitehta sámivuođa struktuvraulbmil lea huksejuvvon dan nala mainnalágiin universitehta lea hábmen fágalaš doaimmas .
Mer konkret går dette på universitetets faglige disiplinering , og dels på hvordan universitetets beslutningsstrømmer er utformet .	Dárkileappot daddjon lea dat universitehta fágalaš bajáshuksen , ja mainnalágiin universitehta mearridanválddit leat hábmejuvvon .
Når det gjelder den faglige disiplineringen , er det alminnelig antatt at universitetets disiplinering i stor utstrekning gjenspeiler den sektorisering som ellers gjelder i samfunnet .	Go lea sáhka fágalaš bajáshuksemis , de dáidá leat nu ahte universitehta fágalaš hábmen speadjalastá daid surggiid mat muđui leat servodagas .
Sett fra samisk synsvinkel kan det noen ganger være et problem at universitet er så tett knyttet opp til det norske storsamfunnet .	Sáhttá máŋgii leat sámi oaidninvugiin váttisin ahte universitehta lea nu čavga čadnon dáčča stuoraservodahkii .
Noe av problemet består i at det samiske samfunnet delvis er organisert på en annen måte , og at det tilbudet som universitetets faglige disiplinering er i stand til å yte bare delvis vil kunne korrespondere med det samiske samfunnets behov .	Okta oassi dan váttisvuođas sáhttá leat go sámi servodat muhtun muddui lea organiserejuvvon ládje , ja go universitehta fágalaš doaibma dušše muhtun muddui heive sámi servodaga dárbbuide .
Dette kan vise seg ved at utdanning og forskning som sett fra universitetets side fremstår som tverrfaglige , fra samisk synsvinkel betraktet ikke er det .	Dan sáhttá oaidnit das go oahpahus ja dutkan mii universitehta bealis adnojuvvo máŋggafágalažžan , ii leat nu sámi oaidninvugiin .
Dette henger sammen med at det finnes helt spesifikke samfunnsbehov i den samiske verden .	Dan sáhttá čilget dainna ahte sámi máilmmis leat áibbas erenoamáš servodatdárbbut .
Eksempelvis kan det nevnes at forskning på rein og reindrift er sterkt fagdelt mellom arktisk biologi og de samfunnvitenskapelige miljø .	Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte bohcco- ja boazodoallodutkan lea čielgasit fágalaččat sirrejuvvon Árktalaš biologiijii ja servodatdieđalaš birrasii .
Forskning på reindrift reflekterer kunnskapsorganiseringen i akademia .	Boazodoallodutkan speadjalastá akademia máhtu organiserema .
Reindriften vil være tjent med at kunnskapstilfanget om reindriften i større grad integrerer både samfunnsvitenskapelige fag og naturvitenskapelig fag .	Boazodollui livččii ávkin jus boazodoalu oahpus livčče eambbo sihke servodatdieđalaš fágat ja luonddudieđalaš fágat .
Et annet eksempel er samiske samarbeidsprosjekter internasjonalt .	Nubbi ovdamearkan leat riikkaidgaskasaš sámi ovttasbargoprošeavttat .
De samiske forskningsmiljøene har et tett og godt samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer fra andre urfolkssamfunn . Disse kommer imidlertid fra andre sektoriseringstradisjoner .	Sámi dutkanbirrasiin lea lagas ja buorre ovttasbargu eará eamiálbmotservodagaid oahpahus- ja dutkanbirrasiiguin , muhto dat gal leat eará surggiid árbevieruin vuolggahuvvon .
Problemet har noen ganger vist seg ved at gjestestudenter og gjesteforskere møter et universitet hvor kontakten med andre faglige miljøer er så begrenset at det faglige utbyttet kan ha blitt mindre enn ønsket .	Muhtomin lea dat váttisvuohta boahtán ovdan go guossestudeanttat ja guossedutkit gávnnadit universitehtain gos lea nu unnán oktavuohta eará fágalaš birrasiiguin , ahte fágalaš ávki šaddá unnit go maid livčče háliidan .
Et mulig tiltak for å behjelpe denne situasjonen er beskrevet under punkt 5.1.1 , om Samisk forskningssenter .	Čuoggás 5.1.1 , Sámi dutkanguovddáža birra , lea árvaluvvon movt dan dili sáhtášii buoridit .
Universitetets faglige grenser er en del av de historiske lovmessigheter som gjelder i en universitetsverden .	Universitehta fágalaš rájit leat oassin historjjálaš lobálašvuođain mat gustojit universitehtamáilbmái .
Universitetet bør imidlertid stadig arbeide for at de faglige barrierene skal bli så lave og myke som mulig .	Universitehta berre gal dađistaga bargat dan guvlui ahte unnidit fágalaš hehttehusaid nu olu go vejolaš .
Universitetet bør vurdere å opprette en mer fleksibel enhet som vil kunne bistå tverrfaglig virksomhet både innenfor samisk og urfolksforskning .	Universitehta berre árvvoštallat ásahit loaččadit ovttadaga mii sáhttá bargat máŋggafágalaš doaimmaiguin sihke sámi- ja eamiálbmotdutkamis .
Senter for samiske studier , som ikke har en altfor nær tilknytning til noen av fagmiljøene , fremtrer i dag som det beste alternativet .	Sámi dutkamiid guovddáš , mii ii leat nu čavgadit čadnon guđege fágabirrasii , orru dálá dilis buoremus molssaeaktun dasa .
Universitetet sine beslutningsstrukturer tar utgangspunkt i den måten et norsk universitet er utformet på .	Universitehta mearridanválddiid hábmen lea vuođustuvvon dáčča universitehta hábmema nala .
Dette leder tankene hen på at de samiske beslutningsmåter i noen henseender vil kunne avvike fra de norske , og at det derfor er viktig at det fra universitetets side utøves en sensibilitet overfor det .	Dát fuomášuhttá ahte sámi mearridanvuogit muhtun muddui leat earaláganat go dáčča vuogit , ja danne lea deaŧalaš ahte universitehta bealis dovdet dan dili .
Mer iøynefallende er det imidlertid at det pr. dato er meget få samiske representanter i universitetets toppledelse .	Mearkkašahtti lea ahte dálá dilis leat hui unnán sámi ovddasteaddjit universitehta bajimus stivrrain .
Selv om man i de senere år har hatt samisk representasjon i Universitetsstyret , finnes det ingen fast samisk representasjon der .	Vaikko maŋimus jagiid lea leamaš sámi ovddasteaddji Universitehtastivrras , de doppe ii leat bistevaš sámi ovddasteaddjesadji .
Dette står i skarp kontrast til Auckland University , New Zealands nasjonale universitet , hvor universitetets maorisamfunn forvalter prorektor-posisjonen .	Auckland University New Zealándda riikkadási universitehtas lea ládje , gos universitehta maoriservodat hálddaša prorektor-saji .
Et av tiltakene som foreslås i planen er en fast samisk representant i Universitetsstyret , se tiltak 5.1.12 .	Okta dain doaimmain mii evttohuvvo plánas , lea ásahit bistevaš sámi ovddasteaddjisaji Universitehtastivrii , gč. doaibmabiju 5.1.12 .
Universitetets teksturer	Universitehta tekstuvrrat
Målsetningen om at universitetet også bør ha samiske teksturer , kan gjenspeile seg i at universitetets fysiske utsmykning også bør ha samisk kunst og brukskunst representert .	Universitehta sámi tekstuvraulbmil sáhttá oidnosii dahkkojuvvot dainnalágiin ahte hervet universitehta maiddái sámi dáidagiin ja dujiin .
I planleggingen av det nye Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø inngår også egne kontorlokaler til Senter for samiske studier , samt et eget samisk “ kulturbygg ” for universitetet .	Romssa universitehta ođđa Teorifágaviesu plánemis leat maid jurddašuvvon sierra kantuvralanjat Sámi dutkamiid guovddážii , ja sierra sámi “ kulturviessu ” universitehtii .
“ Kulturbygget ” vil ligge sentralt på universitetsområdet ( rett på oversiden av gammen ) , og vil være et viktig bidrag i synliggjøringen av det samiske ved Universitetet i Tromsø .	“ Kulturviessu ” šaddá gasku universitehtašilju ( juste goađi bajábealde ) , ja šaddá deaŧalaš oassin sámivuođa čájeheamis Romssa universitehtas .
I planleggingen av dette store byggeprosjektet har synliggjøringen av det samiske både gjennom arkitektur og utsmykking vært sentral .	Dan stuora huksendoaimma plánedettiin lea sámivuođa čájeheapmi leamaš guovddážis sihke huksenmálles ja čiŋaheamis .
Det søkes å integrere de samiske uttrykksformene i store deler av byggeprosjektet .	Áigumuššan lea viidát huksenprošeavttas čájehit sámivuođa .
Oppsummert har universitetet allerede mange positive ordninger å bygge på som møtested .	Oppalohkái leat universitehtas dál juo máŋga positiiva beali mat sohpet deaivvadanbáikki vuođđun .
Det bør imidlertid være en uttalt målsetning at universitetet går inn for å bygge ut dette aspektet ved seg selv .	Berre dattege leat čielga ulbmil ahte universitehta ieš ovddida daid beliid .
3.4 Universitetet som tenkested	Universitehta jurddašanbáikin
Til slutt i denne tilnærmingen fokuseres det på den tredje funksjonen til universitetet - stedet hvor man skal tenke .	Loahpas dán guorahallamis geahčadit universitehta goalmmát doaimma – universitehta jurddašanbáikin .
Når det samiske samfunnet skal ta del i vitenskapssamfunnet på egne premisser , er spørsmålet hvordan en slik deltagelse skal utformes .	Go sámi servodat galgá oassálastit dieđalašvuođaservodahkii iežas jurdagiid vuođul , de lea gažaldat mainnalágiin galgá oassálastit .
Tre aspekter er viktige :	Golbma deaŧalaš oasi leat :
( Det samiske samfunnet bør bli en aktiv bruker av forskningen	Sámi servodat berre šaddat aktiiva dutkkusgeavaheaddji
( Det samiske samfunnet bør kunne bidra med innlegg i forskningens debatter	Sámi servodat berre sáhttit searvat dutkama ságastallamiidda
( Det samiske samfunnet bør også komme med egne bidrag til det internasjonale forskningssamfunnet	Sámi servodat berre maid ieš searvat riikkaidgaskasaš dutkanservodahkii
Det første aspektet er Universitetet i Tromsø sitt ansvar når det gjelder forskningsformidling til det samiske samfunnet .	Vuosttaš lea Romssa universitehta ovddasvástádus juohkit dutkandieđuid sámi servodahkii .
Det er ikke vanskelig å peke på eksempler hvor det samiske samfunnet ikke har vært i stand til å kunne nyttiggjøre seg viten fra eksisterende forskning .	Ii leat váttis gávdnat ovdamearkkaid dasa go sámi servodat ii leat sáhttán ávkki atnit dálá dutkama dieđalašvuođas .
Det er tilstrekkelig å kaste et blikk på de samiske næringer , som ikke har kunnet nyttiggjøre seg den foredlingsteknologi som eksempelvis er tilgjengelig for bearbeiding av kjøttprodukter .	Lea doarvái geahčastit sámi ealáhusaide , mat eai leat sáhttán ávkki atnit viidáset buvttadeami teknologiijas , mat leat ovdamearkka dihte biergobuktagiid viidáset buvttadeamis .
Resultatet er at de samiske næringene stort sett fungerer som råvareleverandører .	Sámi ealáhusat leat šaddan eanas aivve álgobuktaga buvttadeaddjin .
Det andre aspektet er at det kreves en spesiell type kompetanse hvis man skal kunne ta del i forskningens debatter på en adekvat måte .	Nubbi lea ahte gáibiduvvo erenoamáš gelbbolašvuohta jus ollislaččat galgá sáhttit searvat dutkanságastallamiidda .
Dette er viktige debatter , og følgelig er det viktig at også det samiske samfunnet skal komme med sine bidrag .	Leat deaŧalaš ságastallamat , ja danne lea dárbbašlaš ahte maiddái sámi servodat galgá sáhttit oassálastit daidda .
Enkelte ganger har det hendt at forskere fra andre samfunn har gjennomført forskningsprosjekter hvor man ikke har benyttet seg av lokale kunnskapformer .	Lea dáhpáhuvvan ahte eará servodagaid dutkit leat čađahan dutkanprošeavttaideaset almmá báikkálaš dieđuid ávkkástallama haga .
Eksempelvis kan man anta at det finnes viten om laksens vandringer i Tanaelva , som dagens lakseforskere antagelig ikke kjenner til , men som har vært kjent lenge i det samiske samfunnet .	Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte Deanu luossagoargŋumiid birra lea máhttu maid sámi servodat guhká lea diehtán , muhto maid dálá luossadutkit eai dáidde diehtit .
Det tredje aspektet er en etisk forpliktelse .	Goalmmát lea ehtalaš geatnegasvuohta .
Det samiske forskningssamfunnet vil naturlig nok være lite sammenlignet med det norske , noe som gjør at man ikke kan forvente samme mengde grunnforskningsbidrag .	Sámi dutkanservodat šaddá lunddolaččat unnin dáčča dutkanservodaga ektui , ja danne ii sáhte vuordit seamma olu vuođđodutkamiid .
Man må lytte nøye til de bidrag som faktisk kommer , og skape betingelser for at man innenfor det samiske forskningssamfunnet kan la selvstendige forskere komme til syne , da dette vil være en forutsetning for å kunne delta i den internasjonale forskningsfronten .	Berre dárkilit gullat makkár dieđut doppe duođai bohtet , ja láhčit dilálašvuođaid vai sámi dutkanservodaga siskkobealde sáhttet iešheanalis dutkit boahtit oidnosii , go dat livččii eaktun searvat riikkaidgaskasaš dutkanmáilbmái .
Samene er kanskje vant til å være i forsvarsposisjon , og forklare hvor særegne man kan være .	Sápmelaččat vedjet hárjánan álo bealuštit iežaset , ja čilget man mihtilmasat sii sáhttet leat .
Man bør ikke gå seg vill i en slik situasjon .	Ii ábut láhppot dakkár dilálašvuođas .
Samtidig bør man nok ta inn over seg at det samiske samfunn er et mye mindre samfunn i verdensmålestokk enn det norske .	Seammás berre maid ipmirdit ahte sámi servodat lea olu unnit go dáčča servodat máilmmidásis .
Således ville det være en høy ambisjon å tro at man skulle kunne bidra med beretninger som forskningens mennesker ville hatt hygge og nytte av å høre .	Veadjá leat alla vuordámuš doaivut ahte sáhtášedje oassálastit dakkár muitalemiin mii dutkiide livččii suohtas ja ávkkálaš gullat .
Hvis man skal bli tatt på alvor , er det viktig å holde fast ved en målsetning om at også samene skal kunne bringe noe fangst til forskningens bord .	Jus duođalažžan galgá váldojuvvot , de lea deaŧalaš doalahit mihttun ahte sápmelaččain maid livččii sálaš dutki beavdái .
I den videre fremstillingen vil vi bruke eksempler innenfor rettsvitenskap og forskning om dette .	Viidásit dán ovdanbuktimis áigut čájehit ovdamearkkaid dása riektediehtagis ja dutkamis .
Til Universitetet ,	Universitehtii
For egen del forsøker jeg å leve opp til den etiske forpliktelse vi samer har i min egen forskning .	Bealistan vikkan doallat geatnegasvuođa mii mis sápmelaččain lea , iežan dutkamušas .
Etter min mening ser gjeldende rettssteori bare tekster .	Mu oainnu mielde oaidná dálá riekteteoriija dušše čállosiid .
Det finnes ingen beretninger eller joiker i rettsteoriens øyne .	Riekteteoriijas eai leat muitalusat eai ge luođit .
Konsekvensen for oss samer er at våre måter å samle , fortolke og formidle informasjon , herunder også rettslig informasjon , ikke blir tellende i det rettslige rommet .	Midjiide sápmelaččaide gártá nu ahte min vuogit čohkket , dulkot ja juohkit dieđuid , das maiddái riektedieđuid , eai lohkko riektelanjas .
Det er enkelt å se at noe blir feil ved det .	Lea álki fuomášit boasttuvuođa das .
Men vanskeligere blir det å si hva feilen består i. .	Muhto lea váddáseabbo čilget juste mii boasttuvuođaid das lea .
Etter min mening er det noe galt med selve rettsteorispråkets spill , og det er en teoriutviklingsoppgave å forsøke å modifisere rettsteorien således at også muntlig tradisjon får en plass .	Mu oainnu mielde lea juoga boastut riekteteoriija giela geavaheamis , ja nu lea teoriijaovddidanbargu geahččalit muddet riekteteoriija vai njálmmálaš árbevirrui maid lea sadji .
Jeg har forsøkt å nærme meg noen av grunnproblemene som melder seg i mitt doktorgradsarbeid , " Juss som retorikk " .	Lean geahččalan lahkonit muhtun vuođđočuolmmaid maid deaividan iežan doavttergrádabarggus , “ Jussa retorihkkan ” .
Under arbeidets gang mener jeg at jeg har konstatert visse strukturelle svakheter ved gjeldende rettsteori , og jeg håper at de forslag til fortolkninger og beskrivelser som jeg kommer med , vil være av nytte for de som jobber med rettsteori .	Barggadettiin oaivvildan iežan gávnnahan muhtun struktuvrralaš headjuvuođaid dálá riekteteoriijas , ja sávan mu dulkon- ja válddahallanevttohusat šattaše ávkin sidjiide geat barget riekteteoriijain .
Hilsen Doktor ’ ánden	Dearvvuođaiguin Doktor`ánden
Men hvordan skal man rent praktisk nærme seg forskningens elfenbenstårn ?	Muhto movt praktihkalaččat bargat vai lahkonit dutkama máilmmi ?
( Imitere den vestlige verden sin forskning ?	Áđđestallat oarjemáilmmi dutkama ?
( Forske på grunnlag av , og med utgangspunkt i , det samiske samfunnets egne tradisjoner og samfunnsliv ?	Dutkat sámi servodaga iežas árbevieruid ja servodateallima vuođul ja birra ?
( Prøve å finne nye måter for samisk forskning ?	Geahččalit ođđa vugiid sámi dutkamis ?
Man kan forsøke å imitere den forskningen som er gjort og som gjøres eksempelvis innen rettsforskningen .	Sáhttá geahččalit áđđestallat dutkama mii juo lea dutkojuvvon , ja mii ovdamearkka dihte lea dahkkon riektedutkamis .
Det er et viktig arbeid som har to deler .	Lea deaŧalaš bargu mas leat guokte oasi .
For det første har den juridiske forskningen , som består i juridisk fortolkningsvirksomhet , rettslig eksegese .	Vuosttažettiin lea juridihkalaš dutkan , mii sisttisdoallá juridihkalaš dulkondoaimmaid , rievttalaš eksegese .
Der er mye ugjort , og det går sikkert mange livsverk for å fylle en slik oppgave .	Olu lea barggakeahttá , ja dáiddášedje máŋga eallinagi barggu dahkat dan .
Det finnes to flotte eksempler på juridisk eksegese som er gjort innen samisk rettsforskning .	Leat guokte buori ovdamearkka dakkár juridihkalaš eksegesii mat leat dahkkon sámi riektedutkamis .
Jens Edvin A. Skoghøy sine arbeider med de internasjonale rettskilder innen urfolksrett og Kirsti Strøm Bull sine arbeider i reindriftsrett , er begge viktige bidrag i så måte .	Sihke Jens Edvin A . Skoghøy bargu riikkaidgaskasaš eamiálbmotrievtti riektegálduid birra ja Kirsti Strøm Bull bargu boazodoallorievtti birra , leat deaŧalaš barggut dan dáfus .
Den andre strategien som samisk forskning bør følge , er å ta utgangspunkt i et samisk kunnskapstilfang .	Nubbi strategiija maid sámi dutkan berre čuovvut , lea sámi máhtus váldit vuođu .
Om forskningsverdenen ikke bare skal kunne komme med adekvate beskrivelser , men også adekvate løsninger , vil dette forutsette tverrfaglig tilnærming .	Jus fal lea nu ahte dutkiidmáilbmi ii galgga dušše heivvolaš čilgehusaid ráhkadit , muhto maiddái heivvolaš čovdosiid , de gáibida dat máŋggafágalaš lahkoneami .
Innenfor reindriftsfeltet vil kunnskap fra både naturvitenskapen , samfunnsvitenskapen , rettsvitenskapen og humaniora være verdifull .	Boazodoallodutkamii livčče sihke luonddudieđa , servodatdieđa , riektedieđa ja humaniora ávkkálaččat .
For eksempel ville forskning om økologiske forhold , om reinens og flokkens beitemønster og foropptak , kunne knyttes sammen med språkvitenskapens kunnskaper om de begreper som konstituerer denne virksomhet .	Ovdamearkka dihte sáhtášedje ekologalaš dutkamat , ja bohcco ja ealu guohtunmálle dutkamat , čadnot gielladiehtaga máhtuide .
Også samfunnvitenskapenes fokus på sosiale og kulturelle endringer som på ulike måte skaper endrede rammebetingelser for denne næringsutøvelsen og tradisjonsbæreren vil kunne bidra til forvaltningen av en næring i krise .	Maiddái servodatdieđalašvuođa guorahallan sosiála ja kultuvrralaš rievdamiid dáfus , mat ládje rievdadit dán lágan ealáhusdoaimma ja árbevieru guoddi , sáhtášii leat ávkin hálddašeamis ealáhusa mii lea garra roasuid siste .
Et annet eksempel er omsetningssystemet med lakseplasser i Tanaelva , som fungerer tilfredsstillende .	Nubbi ovdamearka lea Deanu luossafierbmesajiid juogadeapmi , mii doaibmá bures .
De norske lakseforskriftene er ikke kjent med de rettighetsprinsipper som ligger innebygget i eksisterende praksiser , og tar dermed heller ikke hensyn til disse .	Norgga luossanjuolggadusaid ráhkadettiin , eai leat dálá vuoigatvuođaid vuođđojurdagiid diehtán , eai ge vuhtii váldán .
Det er av betydning at slike ordninger bringes frem i offentligheten og dette er forskningens formål .	Lea mávssolaš dakkár ortnegiid almmolažžan dahkat ja dat lea ge dutkama ulbmil .
Samtidig kan det ligge begrensninger i å benytte norske juridiske begreper som sedvane til dette formål .	Seammás sáhttá leat váttis dása geavahit dáčča juridihkalaš doahpagiid nu go vieruiduvvan riekti ( sedvane ) .
Begrepet klarer ikke gripe alle nyansene i de eksisterende ordninger i laksefisket .	Doaba ii sáhte čilget buot luossabivddu dálá girjás ortnegiid .
For å illustrere hva dette innebærer , kan vi ta utgangspunkt i ett av mange karakteristiske trekk ved det samiske samfunnet .	Dán dilálašvuođa čilgemis sáhttit geahčadit muhtun mihtilmas áššiid sámi servodagas .
Samene har tradisjonelt levd i små samfunn .	Sápmelaččat leat árbevirolaččat eallán smávva servodagain .
Det har visse implikasjoner .	Dat mielddisbuktá soames váttis dilálašvuođaid .
Én av implikasjonene er at selv etter en konflikt skal menneskene leve sammen .	Okta dain dilálašvuođain lea ahte soahpameahttunvuođa maŋŋel nai galget olbmot eallit ovttas .
Rettssystemet er basert meget mer på urbane samfunn som mønstre .	Riektevuogádat lea olu eambbo huksejuvvon ođđamállet , stuora servodaga vuogi nala .
I en rettslig konflikt er det et ideal at partene uttaler seg med den største grad av eksplisitet .	Riekteáššis lea buoremus jus bealálaččat čilgejit ášši nu njuolga go vejolaš .
Ting skal sies rett ut og på en mest mulig tydelig måte .	Áššiid galgá dadjat njuolga ja nu čielgasit go sáhttá .
Hører vi for mange og tydelige sannheter fra mennesker vi er i konflikt med , kan kommunikasjonen stoppe .	Jus olmmoš gullá aivve olu ja čielga čuoččuhusaid olbmuin geaiguin lea soahpameahttunvuohta , de sáhttá gulahallan oalát bisánit .
For et lite samfunn og dets mennesker kan dette være en krise .	Unna servodagažii ja olbmuide geat doppe leat , sáhttá dat leat garra roassun .
Det tredje brevet tar for seg forholdet til konflikthåndtering .	Goalmmát reive čilge mainnalágiin soahpameahttunvuođaid čoavdit .
Til Universitetet ,	Universitehtii ,
Min mor er eldste søster i en søskenflokk på 13 og er storfamiliens matriark .	Mu eadni lea boarráseamos oabbá 13 vieljažiid ja oappážiid gaskkas , ja son lea stuora bearraša matriárka .
Det innebærer blant annet at hun forvalter de konflikter som måtte oppstå innen storfamilien .	Son dat hálddaša soahpameahttunvuođaid mat bohciidit stuora bearrašis .
Praktisk skjer det ofte slik at storfamiliens medlemmer i enkelte situasjoner kan true hverandre med å ringe til Káre - min mor heter Káre .	Stuora bearraša lahtut lávejit muhtomin nihttit čuojahit Kárii – mu eatni namma lea Káre .
Konflikten kan gå så langt at hun blir oppringt .	Soahpameahttunvuođat sáhttet šaddat dakkárin ahte soames duođai čuojaha sutnje .
Káre bruker nesten aldri å nevne konflikten for partene selv , men hun reiser kanskje på besøk til eksempelvis kusinen og fetteren som nu ikke lenger er på talefot .	Káre ii láve báljo goassege namuhit soahpameahttunvuođa bealálaččaide , muhto son sáhttá ovdamearkka dihte fitnat dan oambeali ja vilbeali guossis geat eaba šat soabat .
Hun har gjerne sydd et par skaller , en liten veske eller noe annet .	Muhtomin son lea goarostan juoidá , gámabára , unna lávkkaža dahje juoidá eará .
Praten går om alt annet enn konflikten .	Sii humadit buot eará go soahpameahttunvuođa birra .
Etter en stund kan hun igjen ringe til partene og si at du er min gode slektning .	Muhtun áiggi maŋŋel sáhttá son čuojahastit bealálaččaide , ja oambealástit .
Nu må vi få fred mellom deg og din fetter .	Dál fertet oažžut ráfi du ja vilbealát gaskii .
Hennes konfliktmanagement har mange fine sider ved seg , idet det ikke skaper vinnere og tapere slik det rettslige konfliktmanagement gjør .	Su soahpameahttunvuođa čoavdinmálles leat máŋga čáppa beali , go ii oktage leat vuoitán ii ge vuoittahallan , nu movt riekteáššiid soahpameahttunvuođa čoavdimis lea .
Det matriarken i realiteten har gjort , er at gjennom sine gaver har hun skapt en takknemlighetsgjeld , og den bruker hun for å få til en godviljens økonomi , som hun så kan bruke til å be partene om å slutte fred .	Matriárka lea duohtavuođas skeaŋkkaidis bokte ráhkadan giitevašvuođavealggi , ja dan son geavaha buoremiela bivdit , mainna fas soabaha bealálaččaid .
Dette er bare ett eksempel på konfliktmanagementstrategier i vår kultur .	Die lea dušše ovdamearka min kultuvrra oallut soahpameahttunvuođa čoavdinmálliin .
Hvis vi skal ta våre tradisjoner på alvor , må vi lære oss å observere dem og fortolke dem , slik at vi i neste omgang skal kunne velge om vi skal gjenapplisere dem i en samisk modernitet ... Mange samiske barn har kollidert med kravet om eksplisitet .	Jus árbevieruideamet galggašeimmet duođas váldit , de fertet oahppat daid oaidnit ja dulkot , vai fas sáhttit válljet galgat go geavahišgoahtit daid sámi ođđaáigásašvuođas ... Oallut sámi mánáide lea dakkár čielgasit cealkima gáibádus leamaš hui amas .
Da jeg selv gikk på skolen , hadde jeg etter hvert lært meg å sette norske ord etter hverandre slik at det ble meningsfylte grammatikalske uttrykk av det .	Go ieš vázzen skuvlla , de ledjen oahppan bordit dárogiel sániid maŋŋálaga rievttes grammatihkalaš cealkkan .
Likevel ble det vanskelig når jeg skrev norskstiler .	Šattai goitge váttis dárogiel stiillaid čálidettiin .
Jeg var opplært til at den dyktige språkbruker var den som alltid skulle kunne snakke rundt en ting , uten helst å nevne tingen ved sitt rette navn .	Ruovttus ledjen oahppan ahte rievttes giella lea go hupmá juoga man birra , dainnalágiin ahte ii daja njuolga rievttes namain .
Jeg skrev på norsk , men med en samisk språkføring og med samiske verdinormer for språklig kunnskap .	Čállen dárogillii , sámegiela málle mielde , ja sámi giellaárvvuid mielde .
Der hvor jeg skulle uttrykt meg eksplisitt , kom det implisitte uttrykk .	Gokko livččen galgan njuolga ja čielgasit dadjat juoidá , dakko čállen guora ášši .
Det kostet meg mye smerte å skjønne at skolens språk på så mange måter var forskjellig fra hjemmets språk , og jeg tror at jeg i likhet med mange samiske barn var helt alene med den smerten .	Lei bahča munnje ipmirdit ahte skuvlla giella lei nu olu earalágan go ruovttugiella , ja doaivvun ahte mun ledjen áibbas akto dainna bákčasiin , nu go olu eará sámi mánát .
Hilsen en sønn	Dearvvuođat muhtun bártnis
Dette er en praktisk problemstilling som blant annet er relevant når man forsker på samisk rettsoppfatning : Hvordan skal man oversette muntlige rettskilder og rettslige praksiser slik at domstolene skal kunne bruke dem i sin rettsanvendelse ?	Lea geavatlaš čuolbma ee. sámi riekteoainnuid dutkkadettiin : Mainnalágiin galgá jorgalit njálmmálaš riektegálduid ja riektegeavaheami vai duopmostuolut galget sáhttit daid geavahit riektečađaheamis ?
Forskningssamfunnets store utfordring er derfor å få aksept for muntlige og praksisbaserte rettskilder .	Dutkanservodaga stuora hástalussan lea danne oažžut dohkkehuvvot njálmmálaš ja geavatlaš riektegálduid .
Hvis man greier å få synliggjort disse rettskildetypene , vil problemet bare delvis være løst .	Jus dákkár riektegálduid oččošii oidnosii , de livččii čuolbma dušše muhtun muddui čovdojuvvon .
Muntlig informasjon har en annen type logikk enn den deduktive logikk som brukes ved fortolkning av rettslige tekster .	Njálmmálaš dieđuin lea earalágan logihkka go deduktiiva logihkka mii geavahuvvo riektečállosiid dulkomis .
En deduktiv logikk bruker eksempelvis en generell term som et individuelt kasus skal anvendes på , og det fungerer bra .	Deduktiiva logihkas lea omd. oppalaš tearbma masa oktagaslaš kásus galgá geavahuvvot , ja dat doaibmá bures .
Men hvilken type logikk skal man bruke når man skal anvende eksempelvis en beretning som rettskilde ?	Muhto makkár logihkkavuogi galgá geavahit go omd. muitaleami geavaha riektegáldun ?
Fortellinger er aldri eksplisitte på hvordan rettstilstanden er eller ikke er .	Muitalemiid vuođul ii čilgejuvvo makkár riektedilálašvuohta lea dahje ii leat .
Dette retter fokus på valg av metode i samisk forskning .	Dás oaidná sámi dutkama vuogi válljendárbbu .
Det må tas hensyn til den historiske erfaringen .	Ferte historjjálaš vásáhusaid vuhtii váldit .
For det andre må det tas hensyn til at man forholder seg til mennesker som snakker et språk hvor den implisitte måten å si ting på , er sentral .	Ferte maid vuhtii váldit ahte lea sáhka olbmuin geaid gielas lea eahpenjulges dahje implisihtta vuohki muitalit áššiid .
For den samiske forskningsverden er det en stor utfordring hvordan slikt rettslig materiale skal operasjonaliseres for å kunne bli brukt i retten og i andre formelle argumentasjonssammenhenger .	Sámi dutkanmáilbmái lea stuora hástalus movt dakkár riekteávdnasiiguin galgá bargat jus dat galget geavahuvvot rievttis ja eará formála ákkastallandilálašvuođain .
Universitetet sin forskningspolitiske strategi bør ha en tredje strategi - den tverrfakultære forskning .	Universitehta dutkanstrategiijas berre leat goalmmát strategiija – fakultehtaidgaskasaš dutkan .
Det er viktig å presentere tiltak som kommer det samiske samfunnet i møte ved å initiere tverrfaglige forskningsprosjekt basert på det som er skissert ovenfor .	Lea deaŧalaš ovdanbuktit doaimmaid mat sohpet sámi servodahkii , máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid johtui bidjamiin nu go lea čilgejuvvon ovdalis .
Den pågående media- og samfunnsdebatt omkring reindriften viser at dette er et område der tverrfaglige forskningsprosjekt er særlig viktig .	Dálá media- ja servodatdigaštallan boazodoalu birra , čájeha ahte boazodoalu dáfus lea máŋggafágalaš dutkanprošeakta erenoamáš dárbbašlaš .
Et tverrfaglig forskningsprosjekt bør inkludere både naturvitenskapelige , humanistiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger innenfor den samiske reindriften .	Máŋggafágalaš dutkanprošeavttas berrejit leat sihke luonddudieđalaš , humanisttalaš ja servodatdieđalaš áššit sámi boazodoalus .
Det er særlig viktig å gjøre nytte av erfaringsbasert kunnskap som utøverne av reindriften innehar , samtidig som forskerne sine forskningsresultater gjøres tilgjengelige .	Lea erenoamáš deaŧalaš atnit ávkki boazodolliid vásáhusdieđuin , seammás go dutkiid dutkanbohtosat maid bohtet olámuddui .
Det er behov for tverrfaglig forskning , ettersom den samiske kulturen verken er noe som skjedde for 200 år siden , 50 år siden , i fjor eller i forrige uke .	Lea dárbu dutkat máŋggafágalaččat , danne go sámi kultuvra ii leat juoga mii dáhpáhuvai 200 jagi dás ovdal , 50 jagi dás ovdal , diibmá dahje mannan vahkku .
Det er en levende kultur , og enhver levende kultur karakteriseres ved at nye spørsmål stadig reises og brytes .	Sámi kultuvra lea ealli kultuvra , ja juohke ealli kultuvrra dovdomearkan lea ahte ođđa áššit ain bohciidit .
Slik aktivitet leder til ny erkjennelse .	Dakkár doaibma boktá ođđa dovddastusaid .
Veien til ny erkjennelse har aldri vært enkel .	Ođđa dovddastusaid geaidnu ii leat goassege ovttageardán .
Til det kreves det både visdom , mot og stahet .	Das gáibiduvvo sihke viissisvuohta , duostilvuohta ja nággárisvuohta .
Universitetet som system bør være i stand til å motivere og støtte sine forskere slik at de får det nødvendige motet til å gå opp nye løyper .	Universitehta vuogádagas berrejit nagodit movttiidahttit ja doarjut dutkiideaset , vai sii dustet ođđa geainnuid mannat .
En motkraft , som møter forskerne nokså kjapt , er visse strukturelle trekk ved finansieringen av forskning .	Vuostelasvuođat maid dutkit oalle fargga deaividit , leat muhtun hámádagat dutkama ruhtadeamis .
Den finansierene institusjon vil gjerne se praktiske resultater .	Ruhtadeaddji ásahus háliida áinnas oaidnit geavatlaš bohtosiid .
På den annen side kan resultatene ofte være nokså uvisse når man forsker innovativt .	Nuppi dáfus sáhttet bohtosat leat oalle eahpečielgasat go innovatiivvalaččat dutká .
Ofte fremtrer innovativ forskning kanskje først i ettertid som viktig forskning , og mye av storsamfunnenes forskning har nådd sine fremskritt gjennom at de innovative forskerne er blitt motarbeidet i sin samtid .	Innovatiiva dutkan sáhttá dábálaččat easkka maŋit áiggi adnot deaŧalažžan , ja stuoraservodaga dutkamis leat olu dutkamat mat leat hui bures lihkostuvvan go innovatiiva dutkiid leat vuostáibargan dalle go sii dutke .
Håpet er at det samiske samfunnet skal få muligheten til å bygge opp sin forskning ved også å ha rom for de innovative forskerne .	Sávvamis oažžu sámi servodat vejolašvuođa bajáshukset dutkamis maiddái innovatiiva dutkiid čáhkkehemiin .
Når Universitetet i Tromsø skal bygge opp en samisk forskningstradisjon har universitetet både moralsk og praktisk nytte av de erfaringer som andre urfolk har høstet i sine utviklingsprosesser .	Go Romssa universitehta galgá ásahit sámi dutkanárbevieru , de lea universitehtas sihke morálalaš ja geavatlaš ovddasvástádus atnit ávkki dain vásáhusain maid eará eamiálbmogat leat vásihan iežaset ovdánanproseassain .
Innen rettsforskning har man hatt stor nytte av å se på den forskning som er gjort av de nordamerikanske indianerne , som allerede på begynnelsen av 1960-tallet begynte med en rekrutteringspolitikk .	Riektedutkan lea olu ávkkástallan Davvi-Amerihká indiánaid dutkamiid , go sii leat 1960-logus juo bargagoahtán oččodanpolitihkain .
Det er viktig at Universitetet i Tromsø også i fremtiden vil kunne dra nytte av andre urfolk sine erfaringer med å bygge opp sine respektive akademier .	Lea deaŧalaš ahte Romssa universitehta boahtteáiggis maid ávkkástallá eará eamiálbmogiid vásáhusain , maid sii leat vásihan sin akademiijaid bajáshuksemis .
Når det nå er skissert tre mulige strategier for den samiske entré i vitenskapens rom , er det samtidig også antydet at ingen av disse strategiene alene vil kunne bidra til at den samiske inntreden blir fruktbar .	Dál go golbma vejolaš strategiija leat čilgejuvvon sámivuođa boahtimis dieđalašvuođa latnjii , de lea seammás namuhuvvon ahte ii oktage dain strategiijain akto sáhte addit buori sámivuođa ásaheami .
Hvis man bare skal imitere storsamfunnenes forskning , kan den samiske tilstedeværelsen bli borte .	Jus dušše stuoraservodaga dutkama áddestallá , de sáhttá sámivuohta jávkat .
Det samiske kan bli underkommunisert og usynliggjort .	Sámevuohta sáhttá hávkat ja jávkat .
Hvis man bare skal stole på de samiske tradisjonene , kan man lett havne på museet og inn i nokså romantiske og romantiserende prosjekter .	Jus dušše sámi árbevieruide galgá luohttit , de sáhttá jođánit geavvat dávvervuorkái , ja románttalaš prošeavttaide .
Presserende forskningsbehov som det samiske samfunnet av i dag har , kan lett bli glemt .	Sámi servodaga dálá guovddáš dutkandárbbut sáhttet jođánit vajálduvvat .
Hvis man skal prøve å være innovative , vil det være en umulig oppgave å finne opp nye hjul hele tiden .	Jus viggá leat innovatiivan , de lea veadjemeahttun ođđa fuomášumiid dahkat oppa áiggi .
Bør man heller satse på å hente impulser fra vestlig forskningstradisjon , hente impulser fra den samiske tradisjon og forsøke å være innovativ ?	Galgá go baicca jurdagiid viežžat oarjemáilmmi dutkamis , jurdagiid viežžat sámi árbevieruin ja dasto geahččalit leat innovatiiva ?
Kanskje må man være i en evig bevegelse mellom de tre strategiene - uten en gang å vite når man gjør det ene eller det andre ?	Vai galgá go bisánkeahttá geavahit dan golbma strategiija – ii ge diehtit ge goas lea geavaheame duon dán strategiija ?
1998 ) , “ Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø ” ( Innstilling fra utvalget for å vurdere videreføring av samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø ( juni 1989 ) .	Historjjálaš čielggadeapmi
4.1 Begrunnelser for etableringen av Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta ásaheami vuođusteapmi
I debatten rundt etableringen av Universitetet i Tromsø ble det understreket at Universitetet i Tromsø hadde en rekke oppgaver å ivareta overfor landsdelens samfunnsliv i vid forstand .	Romssa universitehta vuođđudeami digaštallamis deattuhuvvui ahte Romssa universitehtas leat olu doaimmat guovllu servodaga dárbbuid ektui .
Behovet til minoritetene - den samiske og kvenske befolkning - ble også understreket i debatten .	Minoritehtaid – sámiid ja kveanaid – dárbbut deattuhuvvojedje maid digaštallamis .
Ruud-komiteen ga klart uttrykk for at Universitetet i Tromsø burde få hovedansvaret i Norge for forskning og undervisning i samisk språk og kultur .	Ruud-lávdegoddi dajai hui čielgasit ahte Romssa universitehtas berre leat váldoovddasvástádus Norggas sámegiela ja sámi kultuvrra dutkamis ja oahpahusas .
Både Fagutvalget for språkfag og historie og Fagutvalget for samfunnsfag ( 1972 ) la i debatten om Universitetet i Tromsø vekt på at utvikling av flerfaglig forskning måtte knytte seg til fagtradisjonen i landsdelen og ta hensyn til “ de særlige forpliktelser ” med hensyn til samisk språk , historie og samfunnsliv .	Romssa universitehta vuođđudeami digaštallamis oaivvildedje sihke Giellafágaid ja historjjá fágalávdegoddi ja Servodatfágaid fágalávdegoddi ( 1972 ) , ahte máŋggafágalaš dutkan ferte leat vuođđuduvvon guovllu fágaárbevirrui . Ja sii deattuhedje maiddái ahte ferte vuhtii váldit “ daid erenoamáš geatnegasvuođaid ” mat leat sámegiela , sámi historjjá ja servodateallima ektui .
En slik satsing ble begrunnet ut i fra det allerede eksisterende miljøet ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( Fagenhet for samisk etnografi ) , og gjennom den forskningsaktiviteten som fra siste halvdel av 1960-tallet var tatt opp av sosiologer , sosialantropologer og pedagoger .	Dákkár vuoruheami ággan lei earret eará Romssa musea / Romssa universitehtamusea ( Sámi etnográfalaš ossodat ) nanu biras , ja dutkandoaimmat maid sosiologat , sosialantropologat ja pedagogat álggahedje 1960-logu loahpageahčen .
I henhold til Ruud-komiteen ble de første stillingene ved Universitetet i Tromsø tildelt det samfunnsvitenskapelige og det språklige området .	Ruud-lávdegotti evttohusa vuođul bidje Romssa universitehta vuosttaš virggiid servodatdieđalaš suorgái ja giellasuorgái .
4.2 Norges forskningsråds betydning	Norgga dutkanráđi mearkkašupmi
Norges forskningsråd ( NFR , tidligere Norges allmennvitenskapelige forskningsråd , NAVF ) har gjennom spesielle satsingsprogrammer bidratt sterkt til oppbyggingen av kompetansen i samisk språk , litteratur , kultur og historie ved Universitetet i Tromsø .	Norgga dutkanráđi erenoamáš vuoruhanprográmmat leat leamaš mielde hukseme Romssa universitehta sámegiela , sámi girjjálašvuođa , kultuvrra ja historjjá gelbbolašvuođa .
Et program i regi av det humanistiske rådet - Samisk og kvensk språk , historie og kultur ( 1981-1991 ) , og et program i regi av det samfunnsvitenskapelige rådet - Samiske / samisk-norske studier , hadde stor betydning for oppbyggingen av samisk forskerkompetanse .	Prográmma maid humanisttalaš ráđđi lágidii – Sámiid ja kveanaid giella , historjá ja kultuvra ( 1981-1991 ) , ja prográmma maid servodatdieđalaš ráđđi lágidii – Sámi / Sámi-dáčča dutkamat , ledje mávssolaččat sámi dutkiid gelbbolašvuođa huksemis .
Norges forskningsråd ble opprettet 01.01.93 og har videreført deler av satsingen på samisk forskning gjennom Området for kultur og samfunn , og også andre områder i forskningsrådet .	Norgga dutkanráđđi ásahuvvui 01.01.93 , ja lea viidáset fievrridan muhtun osiid sámi dutkama vuoruheamis Kultuvra- ja servodatprográmma čađa ja dutkanráđi eará prográmmaid čađa .
Norges forskningsråd utarbeidet i 1998 en utredning om Samisk forskning , som behandler kunnskaps- og rekrutteringsbehov , forskningstemaer og faglige nettverk , med mer .	Norgga dutkanráđđi čielggadii 1998:s Sámi dutkama dilálašvuođaid , ja guorahalai gelbbolašvuođa- ja oččodandárbbuid , dutkanfáttáid , fágalaš fierpmádagaid jna.
I denne utredningen pekes det på Universitetet i Tromsø sin rolle som landets største forskningsinstitusjon for samiske forskningsspørsmål , og de store forskningsbehovene i det samiske samfunnet .	Dán čielggadeamis čujuhuvvo Romssa universitehta bargui riikka stuorámus dutkanásahussan mii gieđahallá sámi dutkangažaldagaid , ja stuora dutkandárbbuide mat leat sámi servodagas .
Norges forskningsråd betoner betydningen av rekrutteringstiltak og behovet for oppbyggingen av nettverk mellom de høgere utdanningsinstitusjonene .	Norgga dutkanráđđi deattuha oaččuhandoaimmaid deaŧalašvuođa , ja ahte lea dárbu hukset fierpmádagaid alit oahppoásahusaid gaskka .
Forskningsrådet gir økonomisk støtte til samarbeidstiltaket mellom Universitetet i Tromsø , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole og Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt - det såkalte Eamiálbmotfierpmádat / Urfolksnettverket , hvis formål blant annet er å utvikle og konsolidere forskningsmiljøene ved institusjonene , utdanne flere samiske og samiskspråklige forskere .	Norgga dutkanráđđi ruhtada Romssa universitehta , Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta ovttasbargoprošeavtta – mii gohčoduvvo Eamiálbmotfierpmádahkan . Eamiálbmotfierpmádaga ulbmil lea earret eará ovddidit ja nannet ásahusaid dutkanbirrasiid , ja oahpahit eambbo sámi ja sámegielat dutkiid .
Norges forskningsråd spiller en viktig rolle i rekruttering av samiske studenter til høgere grads studier blant annet gjennom ulike stipendordninger , men det er nødvendig at Universitetet i Tromsø selv prioriterer tiltak som tar sikte på rekruttering til samiske studier .	Norgga dutkanráđđi lea deaŧalaš oassálasti sámi studeanttaid oaččuheamis alit gráda oahpuide , earret eará iešguđetlágán stipeandaortnegiid čađa . Lea maiddái dárbbašlaš ahte Romssa universitehta ieš vuoruha doaibmabijuid maid ulbmil lea studeanttaid oaččuhit sámi oahpuide .
Våren 1999 ble Norges forskningsråds handlingsplan for samisk forskning påbegynt .	1999 giđa ráhkadišgođii Norgga dutkanráđđi sámi dutkama doaibmaplána .
Universitetet i Tromsø hadde to representanter i referansegruppen .	Romssa universitehtas ledje guokte ovddasteaddji referánsajoavkkus .
Handlingsplanen omfatter konkretiseringer av temaområder , virkemiddelprofil og institusjonsstrategi .	Doaibmaplánas leat fáddásurggiid , ásahusstrategiijaid ja doaibmaprofiillaid čielggadusat .
4.3 Utviklingen på fagområdene ved Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta fágasurggiid ovdáneapmi
Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( TMU ) ble opprettet allerede i 1872 , og er en av landsdelens eldste vitenskapelige institusjoner .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea ásahuvvui 1872:s ja lea okta guovllu boarráseamos dieđalaš institušuvnnain .
TMU ble underlagt Universitetet i Tromsø i 1976 og fikk i 1978 ansvaret for forvaltningen av Lov om kulturminnevern , herunder den samiske delen som i 1993 ble overført Samisk kulturminneråd .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea šattai 1976:s Romssa universitehta oassin , ja oaččui 1978:s ovddasvástádusa hálddašit kulturmuitogáhttenlága sámi oasi .
I 1984 var det fire fagmiljøer som hadde et spesielt ansvar for samisk forskning , undervisning , formidling og kulturminnevern :	1984:s ledje njeallje fágabirrasa main lei erenoamáš ovddasvástádus sámi dutkamii , oahpahussii , diehtojuohkimii ja kulturmuitogáhttemii :
( Samiskseksjonen ved Institutt for språk og litteratur	Sámi ossodat , Giela ja girjjálašvuođa instituhtta
( Historieseksjonen ved Institutt for samfunnsvitenskap	Historjjá ossodat , Servodatdiehtaga instituhtta
( Forskningsgruppa samiske studier / etniske relasjoner ved Institutt for samfunnsvitenskap	Sámi dutkamiid / etnalaš relašuvnnaid dutkanjoavku , Servodatdiehtaga instituhtta
( Samisk-etnografisk avdeling ved Institutt for museumsvitenskap	Sámi-etnográfalaš ossodat , Museadiehtaga instituhtta
I senere tid har også andre fagområder integrert samiske temaer i forskning og undervisning , for eksempel ved instituttene for arkeologi , filosofi , samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning , statsvitenskap , sosiologi , pedagogikk , og religionsvitenskap .	Maŋemus áiggiid leat maid eará fágasuorggit dutkagoahtán ja oahpahišgoahtán sámi fáttáid , ovdamearkka dihte arkeologiija , filosofiija , servodatplánema ja báikegoddedutkama , stáhtadiehtaga , sosiologiija , pedagogihka ja oskkoldatdiehtaga instituhtat .
Universitetets kompetansesenter for lærerutdanning og etter- og videreutdanning ( UNIKOM ) , Det juridiske fakultet og Avdeling for Arktisk Biologi ( AAB ) ved Det medisinske fakultet , Universitetsbiblioteket ( UB ) og Nordnorsk folkemusikksamling ( NNFMS ) ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø må også nevnes .	Sámi fáttáid leat maid sisafievrridan Universitehta oahpaheaddjeoahpu ja lassi ja joatkkaoahpu gelbbolašvuođaguovddáš ( UNIKOM ) , Juridihka fakultehta , Medisiinnalaš fakultehta Árktalaš biologiija ossodat , Universitehtagirjerájus ( UB ) ja Romssa musea / Romssa universitehtamusea Davvinorgga álbmotmusihkkavuorká .
Det er stor variasjon , både mellom disse instituttene og de resterende enhetene og avdelingene ved Universitetet i Tromsø , i hvor stor grad samiske problemstillinger er eksplisitte forsknings- og undervisningstemaer .	Leat stuora erohusat daid instituhtaid ja Romssa universitehta eará ossodagaid gaskkas dan ektui man viidát sámi áššit leat eksplisihtta dutkan- ja oahpahusfáddán .
Dette , samt historisk oversikt på instituttnivå , omtales nærmere i vedlegg A om Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner .	Dáid erohusaid ja instituhtaid historjjá guorahallat lagabui A mildosis Romssa universitehta ja guoskevaš ásahusaid sámi dutkan ja oahpahus .
4.3.1 Et eksempel fra Historieseksjonen / Institutt for historie Se også punkt A.7 .	4.3.1 Historjjá ossodat ovdamearkan / Historjjá instituhtta
Utviklingen ved fagområdene som har arbeidet med samisk forskning , illustrerer noen viktige faktorer for oppbyggingen av samisk forskningskompetanse , integrering av samiske temaer i undervisningen , utviklingen av spesielle “ samiske ” studietilbud , m.m.	Fágabirrasiid , mat leat bargan sámi dutkamiin , ovdáneapmi govvida muhtun deaŧalaš áššiid sámi dutkangelbbolašvuođa huksemis , sámi fáttáid oahpahussii sisafievrrideamis , sierra sámi oahppofálaldagaid ráhkadeamis jna.
Utviklingen på Institutt for historie brukes som eksempel på hvordan et institutt gradvis har bygget opp stor kompetanse innen samiske temaer , og hvor samiske og urfolkstemaer er en av bærebjelkene til instituttet , noe som igjen har gjort instituttet og Universitetet i Tromsø kjent internasjonalt .	Dás geavahuvvo Historjjá instituhta ovdáneapmi ovdamearkan dasa movt instituhtta dássidit lea huksen stuora gelbbolašvuođa sámi fáttáin . Historjjá instituhta válddáhagat leat earret eará sámi ja eamiálbmotfáttát , ja dat lea dahkan sihke instituhta ja Romssa universitehta dovddusin riikkaidgaskasaččat .
Instituttet viser i praksis hvilke utfordringer en står ovenfor ved en ytterligere oppbygging av samisk forskning ved Universitetet i Tromsø , og hvordan utfordringene kan møtes .	Instituhtta čájeha praktihkalaččat makkár hástalusat leat go galgá lasihit Romssa universitehta sámi dutkama , ja movt daid hástalusaid sáhttá gieđahallat .
Instituttet har et overordnet nasjonalt koordinerende ansvar for utviklingen av forskning og undervisning innen samisk og kvensk historie .	Instituhtas lea vuosttašdási našunála ovddasvástádus oktiiheivehit sámiid ja kveanaid historjjá dutkama ja oahpahusa ovdáneami .
Instituttet har hatt gradvis oppbygging av kompetanse i samisk historie , fra enkelte kurs på midten av 1970-tallet med en vitenskapelig assistent-stilling , til 1990-tallet med eget professorat i samisk historie , spesielle studietilbud innen samisk / urfolksforskning på hovedfagsnivå , flere utdannede doktorgradsstudenter og en internasjonal profil .	Instituhtta lea dássidit huksen sámi historjjá gelbbolašvuođa . 1970-logu gaskkamuttus ledje instituhtas dušše moadde gurssa ja dieđalaš assisteantavirgi sámi historjjás , ja 1990-logus lei instituhtas sierra professoráhtta sámi historjjás , erenoamáš oahppofálaldagat váldofágadásis sámi / eamiálbmotdutkamis máŋga eksáminerejuvvon doavttirgrádastudeantta sámi fáttáin ja riikkaidgaskasaš olgogovva .
I notatet til Hansen og Minde beskrives prosessen slik :	Hansen ja Minde čilgeba notáhtas dán proseassa ná :
“ ... Samisk historie kom raskt på dagsordenen etter at seksjonen var etablert .	“ ... Sámi historjá lea ossodaga vuođđudeami rájes juo leamaš guovddážis .
Historiemiljøet ved seksjonen ( Historisk klubb ) arrangerte i 1975 det første seminaret som kun fokuserte på samisk historie .	Ossodaga historjábiras ( Historisk klubb ) lágidii 1975:s vuosttaš seminára mas dušše lei sáhka sámi historjjás .
Foredrag om dette tema har senere blitt en gjenganger ved de årlige lokalhistoriske seminar seksjonen / instituttet har arrangert , seinest på Det XXIII nordnorske historieseminar i Vadsø i september 1998 .	Logaldallamat dán fáttás leat maŋŋil šaddan oassin ossodaga / instituhta báikkálaš historjjálaš seminárain mat lágiduvvojit jahkásaččat , maŋemustá davvinorgga XXIII historjáseminára Čáhcesullos čakčamánu 1998:s .
Temaet var “ Historie , etnisitet og politikk ” .	Fáddán lei “ Historjá , čearddalašvuohta ja politihkka ” .
Fra 1976 til og med 1982 hadde seksjonen knyttet til seg en vit . ass./NAVF-stipendiat i samisk historie .	1976 rájes 1982 rádjái , lei ossodagas dieđalaš assisteanta / NAVF-stipendiáhtta sámi historjjás .
På samme tid tok flere av de fast ansatte opp forskning som i varierende grad fokuserte på dette feltet , særlig innenfor bosetninghistorie , historisk demografi , rettighets- og ressursproblematikk , samt minoritetspolitikk .	Seammá áigodagas dutkagohte máŋga fásta bargi dilálašvuođaid mat guoskkahedje sámi historjjá , erenoamážit ássanhistorjjá , historjjálaš demografiija , vuoigatvuohta- ja luondduriggodatgažaldagaid , ja minoritehtapolitihka .
En liten skare hovedfagsstudenter ble knyttet til de igangsatte prosjekter og skrev oppgaver innenfor forskningsfeltet .	Muhtun váldofágastudeanttat čadnojedje dáidda álggahuvvon prošeavttaide ja čálle váldofágabargguset dáin dutkansurggiin .
Fra begynnelsen av 1980-tallet ble det innenfor fordypningsdelen på grunnfag gitt ( valgfritt ) tilbud om spesialisering innenfor norsk minoritetspolitikk .	1980-logu álgogeahčen sáhtii vuođđofágadásis válljet čiekŋudit norgga minoritehtapolitihkkii .
Noen av de andre tilbudte fordypningsemnene inneholdt vesentlige samiske komponenter , således f.eks. emnet “ Bosetning og økonomi i Nord-Norge fram til ca. 1600 ” , som også fokuserte på eldre samiske tilpasningsformer og bosetning .	Muhtun dain eará čiekŋudanfáttáin ledje maiddái deaŧalaš sámi oasit , nu go ovdamearkka dihte fáttás “ Ássan ja ekonomiija Davvi-Norggas sullii 1600-logu rádjái ” , mii maiddái gieđahalai dološ sámi heivehusvugiid ja ássama .
En egen stilling for samisk historie ble etablert i 1984 , fram til 1993 formelt øremerket som ½ mellomstilling , men i realiteten var stillingsinnehaverens forskningsinnsats konsentrert om dette feltet .	Sierra virgi sámi historjjás ásahuvvui 1984:s , ja gohčoduvvui gitta 1993 rádjái formálalaččat ½ gaskavirgi , muhto duohtavuođas dutkkai bargi eanas sámi historjjá .
Etter felles argumentasjon fra de samisk-engasjerte miljøene ved muséet , språk & litteratur , sosialantropologi og historie , ble det på slutten av 1980-tallet opprettet en ny stilling i samisk historie og kultur .	1980-logu loahpageahčen ásahuvvui ođđa virgi sámi historjjás ja kultuvrras maŋŋel go musea sámi birrasat , giella ja girjjálašvuohtabirrasat , sosialantropologiijabiras ja historjábiras ovttas ledje bargan dan badjelii .
Ved tilsetting i denne stillingen i 1988 ble stillingsinnehaveren , knyttet til historie , på grunn av sin fagbakgrunn .	1988:s virgáibidje olbmo dán virgái ja bargi čadnojuvvui Historjjá ossodahkii iežas fágaduogáža dihte .
Da Senter for samiske studier ble opprettet , ble imidlertid vedkommendes arbeidsplikt overført dit , mens han fremdeles hadde sin arbeidsplass ved historie .	Go Sámi dutkamiid guovddáš ásahuvvui , sirdojuvvui dán bargi bargangeatnegasvuohta guovddážii , vaikko su bargosadji ain lei Historjjá ossodagas .
Fra 1993 disponerer instituttet en egen toppstilling særskilt for samisk historie .	1993 rájes lea instituhtas leamaš sierra njunušvirgi erenoamážit sámi historjjá váras .
I denne perioden var det god rekruttering av hovedfagsstudenter og dr. art. studenter til forskningsfeltet .	Dán áigodagas oaččuhedje olu váldofágastudeanttaid ja dr. art. studeanttaid dutkansuorgái .
Det ble uteksaminert om lag 10 hovedfagsstudenter med avhandlinger om særskilt samiske emner , og det ble avlagt én dr. - philos .	Eksáminerejuvvo sullii 10 váldofágastudeantta geat váldofágabargguin ledje sámi fáttáid guorahallan , ja čađahuvvui okta dr. philos. - gráda .
- grad . ( Astri Andresen : “ Omstillingstid .	( Astri Andresen : “ Nuppástuhttináigodat .
Nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms 1840 – 1920 . ” )	Nomádalaš boazodoallu Duortnus siiddas ja Romssas 1840-1920 . ” )
Særskilt til 1800- og 1900-tallets historie var rekrutteringen vært jevn .	Erenoamážit 1800- ja 1900-logu historjái lei buorre oččodeapmi .
Samisk historie ble i løpet av perioden integrert på alle nivå i studiet .	Sámi historjá sisafievrriduvvui dán áigodagas buot dásiide oahpus .
I tillegg er tilbudet om egen spesialisering i form av fordypningsemner på grunnfag vedlikeholdt .	Leat maiddái doalahan čiekŋudanfálaldagaid vuođđofágadásis .
Nye valgfrie emner i moderne samisk historie er utviklet , og på hovedfag tilbys en realhistorisk spesialisering i urfolkshistorie .	Ođđa válljenfáttát ođđaáigásaš sámi historjjás leat ásahuvvon , ja váldofágadásis lea vejolaš sierranit reálhistorjjálaš eamiálbmothistorjái .
Historiseksjonen har deltatt aktivt i opprettelsen av et studietilbud i samisk kulturkunnskap som semesteremne ; et forslag som ble reist allerede i 1989 i samband med det utredningsarbeidet som førte fram til opprettelsen av Samisk senter , men som først er blitt realisert fra høstsemestret 1998 - med stor deltakelse ...	Historjá ossodat lea leamaš mielde ásaheame sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu : evttohus bođii ovdan juo 1989 čielggadanbarggus man boađus lei Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi . Sámi kulturdieđu lohkanbajioahppu álggahuvvui easkka 1998 čakčalohkanbaji – ja dasa lei stuora beroštupmi ...
På 1990-tallet har det vært et hovedspørsmål å sikre en viss institusjonell utbygging for å bevare denne kompetansen på lengre sikt - såvel innenfor nasjonale overgripende institusjoner , som innenfor spesifikke samiske forsknings- , undervisnings- og formidlingsinstitusjoner ( f.eks. lokale og regionale museer og kultursentra ) .	1990-logu váldoulbmil lea leamaš sihkkarastit institušuvnnalaš huksema seailluhan dihte gelbbolašvuođaid maiddái boahtteáiggis – sihke našunála bajitdási ásahusain ja sierra sámi dutkan- , oahpahus- ja diehtojuohkinásahusain ( omd. báikkálaš ja guovlulaš dávvervuorkkáin ja kulturguovddážiin ) .
I dag har vi altså et professorat som er øremerket for samisk historie , mens mange andre av de som er tilknyttet instituttet som fast ansatte , stipendiater og forskere har utført arbeider av som i ulik grad har interesse for forskningsfeltet .	Dál lea mis professorvirgi sámi historjjás , ja máŋggas earát geat leat čadnon instituhttii , omd. fásta bargit , stipendiáhtat ja dutkit , leat dahkan dutkamušaid main lea molssašuddi mearkkašupmi dutkansuorgái .
Det må spesielt nevnes at to forskningsrådsfinansierte doktorgradsstudenter arbeider direkte med samisk historie ; nærmere bestemt om reindrift - og pressehistorie .	Erenoamážit ferte namuhit ahte guokte doavttirgrádastudeantta , maid dutkanráđđi lea ruhtadan , dutkaba sámi historjjá : boazodoallo- ja preassahistorjjá .
For tiden er nærmere 10 hovedfagsstudenter i gang med avhandlinger som enten utelukkende henter sitt tema fra samisk historie , eller hvor det samiske inngår som en vesentlig tematisk bestanddel .	Juste dál leat lagabui 10 váldofágastudeantta čállime váldofágabargguid main lea sámi historjá fáddán dahje main sámi fáttát leat deaŧalaš temáhtalaš oassin .
Institutt for historie definerer nå feltet “ Samisk historie / urbefolknings- og minoritetshistorie ” som ett av sine fire hovedsatsingsområder ...	Dál lea “ Sámi historjá / eamiálbmot- ja minoritehtahistorjá ” okta Historjjá instituhta njealji váldovuoruhansurggiin ...
Gjennom vedtak i Nasjonalt Fagråd for historie , er instituttet siden 1997 også tildelt et overordnet , nasjonalt koordinerende ansvar for utviklingen av forskning og undervisning innen samisk og kvensk historie .	Historjjá našuvnnalaš fágaráđđi lea mearridan ahte instituhtas lea 1997 rájes vuosttašdási našuvnnalaš ovddasvástádus oktiiheivehit sámi ja kveana historjjá dutkama ja oahpahusa ovdáneami .
Som det beskrives nærmere i punkt A.7 .	Nu go lagabui čilgejuvvo čuoggás A.7 .
3. Institutt for historie , er det utviklet samiske studietilbud ved instituttet , igangsatt en rekke forskningsprosjekter hvor instituttet samarbeider med andre institutter .	3 Historjjá instituhtta , lea instituhtta ásahan sámi oahppofálaldagaid , álggahan máŋga dutkanprošeavtta main ovttasbarget eará instituhtaiguin .
Det pekes likevel på behovet for nyrekruttering til faget .	Fágii lea goitge dárbu oaččuhit ođđa olbmuid .
4.4 Utvalget som vurderte videreføring av samisk forskning , undervisning , populærvitenskapelig formidling og kulturminnevern ved Universitetet i Tromsø	Lávdegoddi mii guorahalai Romssa universitehta sámi dutkama , oahpahusa , populearadieđalaš diehtojuohkima ja kulturmuitogáhttema viidáset fievrrideami
I 1988 opprettet Universitetsstyret et utvalg som skulle vurdere videreføring av samisk forskning , undervisning , populærvitenskapelig formidling og kulturminnevern ved Universitetet i Tromsø .	1988:s nammadii Universitehtastivra lávdegotti mii galggai guorahallat Romssa universitehta sámi dutkama , oahpahusa , populearadieđalaš diehtojuohkima ja kulturmuitogáhttema viidáset fievrrideami .
Utvalget overleverte sin innstilling til Universitetsstyret i juni 1989 .	Lávdegoddi geigii árvalusa Universitehtastivrii geassemánus 1989 .
Noe av bakgrunnen for utvalgsarbeidet var diskusjonen som oppstod på Institutt for samfunnsvitenskap Det nåværende navnet er Det samfunnsvitenskapelige fakultet . som en reaksjon på sosialantropologenes forslag om å etablere et fagstudium i sosialantropologi .	Guorahallama duogáš lei earret eará digaštallan mii buollái Servodatdiehtaga instituhtas go sosialantropologat evttohedje ásahit sierra sosialantropologiija fágaoahpu .
Utvalget konsentrerte seg om humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag .	Lávdegoddi guorahalai dušše humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid .
De mente Universitetet i Tromsø sin oppgave var å :	Lávdegoddi oaivvildii ahte Romssa universitehta doaimmat ledje :
( Legge forholdene til rette i forhold til både det samiske og norske samfunnets behov for systematisering og generering av ny innsikt i fenomener og prosesser som har betydning for samisk samfunnsliv , kultur og språk .	láhčit dilálašvuođaid sihke sámi ja dáčča servodaga dárbbuide systematiseret ja buvttadit ođđa gelbbolašvuođa fenomenain ja proseassain mat váikkuhit sámi servodaga kultuvrra ja giela .
( Fungere som en ressurs i forhold til det samiske samfunnet - eller deler av det - som ønsker å knytte seg til samiske tradisjoner , samisk identitet og språk - enten dette skjer ved studium / forskning i fortidige og samtidige kulturytringer , eller gjennom deltakelse i samiske kulturytringer .	doaibmat resursan sámi servodahkii – dahje osiide sámi servodagas – mat háliidit vuhtii váldit sámi árbevieruid , sámi identitehta ja sámegiela – geavaš dál dát ovddeš ja dálá kulturovdanbuktimiid dutkama bokte , dahje go searvá sámi kulturovdanbuktimiidda .
Utvalget ønsket også å få en klarere forestilling om bruken av begrepet samisk forskning .	Lávdegoddi háliidii maiddái čielggadit doahpaga sámi dutkan .
Se punkt A.1 .	Geahča čuoggá A.1 .
1. Hva er samisk forskning og undervisning ?	1 Mii lea sámi dutkan ja oahpahus ?
4.4.1 Opprettelsen av Senter for samiske studier Se Senter for samiske studier sine web-sider for utfyllende informasjon : http://www.uit.no/ssweb /	4.4.1 Sámi dutkamiid guovddáža ásaheapmi
Utvalget foreslo blant annet opprettelsen av et Senter for samiske studier .	Lávdegoddi evttohii earret eará ásahit Sámi dutkamiid guovddáža .
Begrunnelsen var å synliggjøre Universitetet i Tromsø sine forpliktelser overfor det samiske samfunnet gjennom å prioritere og samordne forskningen og undervisningen som hadde slik relevans .	Ággan lei ásahit buoret vejolašvuođaid vuoruhit ja oktiiheivehit dutkamiid ja oahpahusaid mat váikkuhit sámi servodahkii , ja nu maiddái oainnusin dahkat Romssa universitehta geatnegasvuođaid sámi servodaga ektui .
Senteret skulle bidra til :	Guovddáš galggai
( Økt forskning og undervisning om samiske forhold	lasihit dutkama ja oahpahusa sámi dilálašvuođaid birra .
( å styrke rekruttering til samisk forskning ved Universitetet i Tromsø	oaččuhit eanet olbmuid Romssa universitehta sámi dutkamiidda .
( å stimulere til samarbeid på tvers av faggrenser	movttiidahttit ovttasbargguid fágaid rájiid rastá .
( å samordne undervisning og forskning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø	oktiiheivehit Romssa universitehta sámi dilálašvuođaid oahpahusa ja dutkama .
( å gi informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt om samiske forhold	juohkit dieđuid ja oaččuhit oktavuođaid našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat sámi dilálašvuođain .
Utvalget foreslo at senteret foruten administrativt personale også skulle bestå av en forskningsveileder , to forskere og noen midlertidige stillingshjemler .	Lávdegoddi evttohii ahte guovddážis galget leat hálddahuslaš bargit , dutkanbagadalli , guokte dutki ja muhtun gaskaboddasaš virggi .
Universitetsstyret har som prinsipp vedtatt at det ikke skal ansettes forskere ved de ulike sentrene for ikke å komme i konflikt med den faglige virksomheten ved fakultetene , og for å unngå fragmentering av små fagmiljøer .	Universitehtastivra lea prinsihpalaččat mearridan ahte guovddážiidda eai galgga virgáibiddjot dutkit , vai eai šatta soahpameahttunvuođat fakultehtaid fágalaš doaimmaid ektui , ja vai ii biđge unna fágabirrasaččaid .
Forslaget om å knytte forskningstilling ( er til Senter for samiske studier er tatt opp med jevne mellomrom .	Evttohus čatnat dutkanvirggiid Sámi dutkamiid guovddážii lea ain duos dás guorahallojuvvon .
Senter for samiske studier er direkte underlagt Universitetsstyret og har således en mer selvstendig funksjon enn de andre sentrene ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dutkamiid guovddáš lea njuolga Universitehtastivrra vuolde , ja lea danin friddjadeabbo go Romssa universitehta eará guovddážat .
Senteret ledes av et styre som oppnevnes av Universitetsstyret for to år ad gangen .	Guovddáža jođiha stivra , maid Universitehtastivra nammada guovtti jahkái ain hávális .
Senterets bemanning består for tiden av en administrativ leder , en språkkonsulent , en studieveileder , en 50% konsulentstilling , samt en vitenskapelig mellomstilling i samisk historie og kultur .	Guovddážis lea dál juste hálddahusjođiheaddji , giellakonsuleanta , oahppobagadalli , konsuleanta beallevirggis ja dieđalaš gaskavirgi sámi historjjás ja kultuvrras .
Den samiske kunstneren Iver Jåks har vært ansatt ved Senter for samiske studier som dieđadáiddár ( ‘ artist in residence ’ ) fra 1993 til 1999 , da han gikk av med pensjon .	Sámi dáiddár Iver Jåks lea 1993 rájes gitta 1999 rádjái go penšunerii , leamaš Sámi dutkamiid guovddáža dieđadáiddár ( ’ artist in residence ’ ) .
Bakgrunnen for ansettelsen av Jåks var å styrke den kulturrelaterte kunnskap og etablere en erkjennelse om at uformell og formell kunnskap må utfylle hverandre .	Jåks virgáibidjama duogáš lei nannet kulturrelaterejuvvon máhtuid , ja ásahit dovddastusa ahte eahpeformálalaš ja formálalaš máhtut fertejit deavdit nubbi nuppi .
På grunn av nedskjæringer på budsjettet er denne stillingen kuttet , men det arbeides med å få den tilbake .	Bušeahta gáržžidemiid dihte lea virgi heaittihuvvon , muhto dál barget oaččuhit dán virggi fas ruovttoluotta .
Et sentralt aspekt ved urfolksforskningen er at denne må knytte an til urfolks egen kunnskap , og bidra til økt erkjennelse om at uformell og formell kunnskap er komplementære enheter . Senter for samiske studier gjennomfører / forvalter en rekke tiltak , og av de mest sentrale tiltakene kan nevnes :	Guovddáš oassi eamiálbmotdutkamis lea ahte dutkan ferte leat vuođđuduvvon eamiálbmogiid iežas máhtuide , ja ahte eamiálbmotdutkan galgá buktit dovddastusaid ahte formálalaš ja eahpeformálalaš máhtut devdet nubbi nuppi ja daid ii sáhte sirret .
( Forvaltning av reisestøtteordninga for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter .	Hálddašit sámi váldo- ja doavttergrádastudeanttaid mátkedoarjjaortnega .
Reisestøtteordninga er gjort permanent fra og med 1999 .	Mátkedoarjjaortnet lea 1999 rájes bistevaš doaibma .
( Tildeling av årlige strategimidler .	Juohkit strategiijaruđaid .
( Oppfølging av handlingsplan for samisk språk ved Universitetet i Tromsø .	Bearráigeahččat Romssa universitehta sámegiela doaibmaplána .
( Arrangere seminarer og utgi rapporter i Senter for samiske studier sin skriftserie m.m.	Lágidit semináraid ja almmuhit raporttaid Sámi dutkamiid guovddáža čálaráiddus jna.
( Forarbeid til mastergrad i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø .	Láhčit eamiálbmotoahpuid mastergráda Romssa universitehtii .
( Planlegging av “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” - et NORAD-finansiert prosjekt som har til hensikt å styrke Det norske urfolksprogrammet .	Plánet “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid foruma ” – NORAD lea ruhtadan dán prošeavtta man ulbmil lea nannet Norgga eamiálbmotprográmma .
Senter for samiske studier har også formulert en målsetning om å være en ressurs for det samiske samfunnet gjennom å systematisere og generere ny innsikt i fenomener og prosesser som har betydning for samisk samfunnsliv , kultur og språk .	Sámi dutkamiid guovddáža ulbmil lea maiddái doaibmat resursan sámi servodahkii ja systematiseret ja buvttadit ođđa gelbbolašvuođaid fenomenain ja proseassain mat váikkuhit sámi servodahkii , kultuvrii ja gillii .
Senterets virksomhet ble evaluert i 1994 i forhold til senterets målsetninger .	Guovddáža doaimmat árvvoštallojuvvo 1994:s guovddáža ulbmiliid ektui .
Det ble ansett som vanskelig å vurdere effekten av virkemidlene , men senteret ble ansett å ha profilert seg på en positiv måte i universitetsmiljøet .	Lei hui váttis árvvoštallat movt Sámi dutkamiid guovddáža doaimmat leat váikkuhan , muhto guovddáš lei positiivvalaččat beaggán universitehtabirrasis .
Denne profileringen ble særlig knyttet opp til Urfolkskonferansen i 1993 , reisestøtteordningen , og det å ha lyktes i å ha skapt et samarbeidsforhold mellom forskere innen samisk forskning ved Universitetet i Tromsø .	Erenoamážit lea 1993 Eamiálbmotkonferánsa , mátkedoarjjaortnet ja guovddáža oktiiheivehandoaibma Romssa universitehta sámi dutkamiid dutkiid ektui , beaggán viidát .
I 1995 ble Senter for samiske studier sin frie stilling opprettholdt ved at senteret fortsatt ble underlagt Universitetsstyret , i motsetning til de andre sentrene ved Universitetet i Tromsø som ble tilknyttet Forskningsavdelingen Roald Amundsens Senter for arktisk forskning , Senter for miljø- og utviklingsstudier ( SEMUT ) og Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning .	Sámi dutkamiid guovddáš bisui 1995 : s Universitehtastivrra vuollásažžan , ja bisuhii dasto maiddái friddjavuođas , vaikko eará guovddážat sirdojuvvo Dutkanossodahkii .
. Denne friheten ble begrunnet ut i fra senterets virksomhetsområder og målsetninger , som man mente best ble ivaretatt på en slik måte .	Friddjavuođa ággan ledje guovddáža doaibmasuorggit ja ulbmilat , maid buoremusat vuhtii váldá dákkár vuogádagas .
I forbindelse med strategiplanarbeidet var det ansett som nødvendig å vurdere Senter for samiske studier sin virksomhet i henhold til målsetningene .	Strategiijaplánabarggu oktavuođas lei dárbbašlaš árvvoštallat Sámi dutkamiid guovddáža doaimmaid ulbmiliid ektui .
Se kapittel 5 om Forslag til tiltak .	Geahča viđat kapihttala Doaibmabijuid evttohusat .
4.4.2 Andre tiltak	4.4.2 Eará doaibmabijut
Utvalget foreslo også andre tiltak :	Lávdegoddi evttohii maiddái eará doaibmabijuid :
( Semesteremne i samisk kulturhistorie .	Sámi kulturhistorjjá lohkanbajioahppu .
Se punkt A. 9. UNIKOM	Geahča čuoggá A . 9 UNIKOM
( Innføringskurs i samiske / samisk-norske samfunnsforhold for ex . phil .	Álgogursa sámi / sámi-dáčča servodatdilálašvuođain ex. phil. studeanttaide .
Se punkt A.7 .	Geahča čuoggá A.7 .
2. Institutt for filosofi	2 Filosofiija instituhtta
( Et seminar om samfunnsvitenskap og kunnskapspolitikk	Seminára servodatdiehtaga ja máhttopolitihka birra
( Større vektleggelse på samiske språkkunnskaper ved utlysning av stillinger knyttet til samisk forskning .	Stuorat deaddu sámegiela gelbbolašvuhtii go almmuha rabas virggiid mat leat čadnon sámi dutkamii .
Se punkt 5.1.5 Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	Geahča čuoggá 5.1.5 Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
( Publisering av forskningsresultater på samisk .	Almmuhit dutkanbohtosiid sámegillii .
Se punkt 5.1.10 Styrke forskningsforsmidlingen	Geahča čuoggá 5.1.10 Nannet dutkandieđuid gaskkusteami
De fleste tiltakene er fulgt opp i mer eller mindre grad gjennom arbeidet ved Senter for samiske studier .	Eanaš doaibmabijut leat čuovvoluvvon unnit dahje eanet Sámi dutkamiid guovddáža bargguid čađa .
Forslaget om et Seminar om samfunnsvitenskap og kunnskapspolitikk , ble begrunnet med uenigheten om sameforskningens plass og de ulike formene for samfunnsfaglig forståelse som kom til syne i diskusjonen som oppstod rundt sosialantropologenes forslag om å etablere et fagstudium i sosialantropologi .	Seminára servodatdiehtaga ja máhttopolitihka birra evttohuvvui lágiduvvot dan dihte go eai lean ovttaoaivilis sámi dutkama sajádaga ektui , ja dan dihte go nu olu máŋggalágán ipmárdusat bohciidedje digaštallamis mii buollái go sosialantropologat evttohedje ásahit sierra sosialantropologiija fágaoahpu .
Det er avholdt mange temamøter , seminarer og lignende om sameforskningens plass ved Universitetet i Tromsø siden 1989 .	1989 rájes leat lágiduvvon máŋga fáddáčoahkkima , seminára ja sullasačča sámi dutkama sajádaga birra Romssa universitehtas .
I oppfølgingen av strategiplanarbeidet bør det derfor tas sikte på en fortsettelse av de vitenskapsteoretiske debattene , initiert av Senter for samiske studier .	Strategiijaplána čuovvoleamis berre joatkit daiguin dieđateorehtalaš digaštallamiiguin , ja Sámi dutkamiid guovddáš berre álggahit daid digaštallamiid .
5 Forslag til tiltak	5 Doaibmabijuid evttohusat
Forskning om samiske forhold er i likhet med forskning om blant annet flerkulturelle og flerspråklige forhold , både et satsingsområde og et ansvarsområde ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dilálašvuođaid dutkan lea , seammá go earret eará máŋggakultuvrralašvuođa ja máŋggagielalašvuođa dutkan , sihke Romssa universitehta vuoruhansuorgi ja ovddasvástádussuorgi .
Denne formuleringen tydeliggjør forskjellen mellom universitetet sine satsingsområder som kan variere over tid , og universitetet sine ansvarsområder som man ikke kan velge bort .	Universitehta vuoruhansuorggit sáhttet rievddadit áiggiid mielde , muhto universitehta ovddasvástádussuorggit eai rievdda ja daid ii sáhte duvdit eret .
I “ Strateginotat for Universitetet i Tromsø for perioden fram til år 2010 ” under punkt 4 .	Romssa universitehta strategiijanotáhta ” Romssa universitehta strategiijanotáhtta jagi 2010 rádjái ” njealját čuoggá vuolde čuožžu :
Forskning , sies det : Det er en sentral utfordring for Universitetet i Tromsø å utvikle seg videre som et internasjonalt tyngdepunkt både når det gjelder studier av samiske spørsmål og urfolk- og minoritetsspørsmål generelt [ sic ] .	” Romssa universitehtii lea stuora hástalussan ahtanuššat vai riikkaidgaskasaččat lea njunnošis sámi dilálašvuođaid dutkamiin ja maiddái oppalaččat eamiálbmot- ja minoritehtadilálašvuođaid dutkamiin .
Det er naturlig at Universitetet i Tromsø ut fra sin geografiske beliggenhet og øvrige målsetninger inntar en ledende rolle innen denne type forskning ” .	Lea lunddolaš ahte Romssa universitehta sihke geográfalaš sajádaga dihte ja eará mihttomeriid dihte lea njunnošis dakkár dutkamiin ” .
Innenfor Norgesnett-ideen er det en målsetning å være et nasjonalt tyngdepunkt innen samisk forskning .	Norggafierpmádagas lea Romssa universitehtas mihttomearri našuvnnalaččat leat njunnošis sámi dutkamis .
Sametingets utredning viste at av de 192 personene som drev med samiskrelatert forskning i Norge i 1996 , befant hele 46% av disse seg ved Universitetet i Tromsø .	Sámedikki čielggadus čájehii ahte 192 dutkiin geat 1996:s dutke sámi ja sápmelaččaide guoskevaš áššiid Norggas , ledje olles 46% Romssa universitehtas .
Forskningsutvalget etterlyser i sin høringsuttalelse Universitetet i Tromsø sine forskningsmessige utfordringer .	Dutkanlávdegoddi cealká gulaskuddancealkámušas ahte váillaha Romssa universitehta dutkanhástalusaid .
De foreslår å utarbeide et program for forskningsbaserte problemstillinger innenfor samiske næringer .	Dutkanlávdegoddi evttoha ásahit sierra prográmma sámi ealáhusaid dutkančuolmmaid várás .
og samiskrelatert forskning . ”	ja sámiide guoskevaš dutkamiid ” .
Det bør derfor etableres en arbeidsgruppe som skal peke ut noen prioriterte forskningstemaer / områder innenfor samisk / urfolksforskning .	Berre nammaduvvot bargojoavku man bargu lea čujuhit muhtun dutkanfáttáid / surggiid maid háliidit vuoruhit sámi / eamiálbmotdutkamis .
Det bør være et mål å ha et tverrfaglig / tverrfakultært perspektiv på disse områdene .	Mihttomearrin berre leat dáid dutkansurggiid guorahallat fágaidgaskasaš / fakultehtaidgaskasaš oaidninsajis .
På bakgrunn av at forskning om samiske forhold er en viktig begrunnelse for opprettelsen av Universitetet i Tromsø er det naturlig og nødvendig å utarbeide noen prioriterte forslag til tiltak for perioden 2000-2010 .	Sámi dilálašvuođaid dutkan lei deaŧalaš ággan Romssa universitehta vuođđudeapmái , ja danin lea sihke lunddolaš ja dárbbašlaš evttohit muhtun doaibmabijuid maid háliidit vuoruhit áigodagas 2000-2010 .
Følgende tiltak foreslås :	Doaibmabijut leat :
( Oppbygging av et urfolkssenter ved Universitetet i Tromsø	Ásahit eamiálbmotguovddáža Romssa universitehtii
( Oppbygging av tverrfakultære forskningsprogram	Ásahit fakultehtaidgaskasaš dutkanprográmmaid
( Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk	Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin
( Utvikling av et Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier	Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma
( Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
( Etablering av frikjøpsordninger	Ásahit friddjaoastinortnegiid
( Styrke institusjonssamarbeidet ( Urfolksnettverket og “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” )	Nannet institušuvdnaovttasbargguid ( Eamiálbmotfierpmádat ja “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid forum ” )
( Utvikle pensum om samisk / urfolksforhold ved avdelingene / fakultetene samt utvikle pensumlitteratur på samisk	Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmot áššiid birra ossodagain / fakultehtain ja ráhkadit lohkanmeriid sámegillii
( Rekruttering av samiske studenter	Sámi studeanttaid oččodit Romssa universitehtii
( Styrke forskningsformidlingen	Nannet dutkandieđuid gaskkusteami
( Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk	Nannet sámegiela geavaheami rámmaeavttuid
( Fast samisk representant i Universitetsstyret	Bistevaš sámi ovddasteaddjesadji Universitehtastivrii
( Permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap .	Bistevažžan dahkat sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu
5.1 Prioriterte tiltak	5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
5.1.1 Sámi dutkanguovddáš / Samisk forskningssenter / Sami research centre	5.1.1 Sámi dutkanguovddáš
I fagmiljøene sine innspill og høringsuttalelser pekes det særlig på behovet for å styrke samordningsfunksjonen .	Fágabirrasat deattuhit cealkámušain erenoamážit dárbbu nannet oktiiheivehandoaimma .
Det rettes klare forventninger til at Senter for samiske studier knyttes nærmere til fagmiljøene , at senteret skal inneha en mer samordnende rolle , og ta initiativ til flerfaglige prosjekter , se punkt A. 7 spørsmål 9-10 og jmf .	Leat čielga vuordámušat ahte Sámi dutkamiid guovddáš čadno čavggabut fágabirrasiidda , ahte guovddáža oktiiheivehandoaibma nannejuvvo ja ahte guovddáš vuolggaha eambbo máŋggafágalaš prošeavttaid , geahča čuoggá A . 7 gažaldagat 9-10 ja gč. Stáhtadiehtaga instituhta gulaskuddancealkámuša .
Dette betinger en faglig styrking av senteret , samt at det åpnes for at det kan skje sterkere styring av forskningsaktiviteter gjennom senterets virksomhet .	Dát doaimmat eaktudit ahte guovddáš nannejuvvo fágalaččat , ja ahte guovddáš oažžu buoret vejolašvuođaid doaimmahit dutkandoaimmaid bargguidis čađa .
To av høringsuttalelsene tar for seg konkrete tiltak som kan løse dette , og de dreier seg om å organisere Senter for samiske studier som henholdsvis “ Centre of excellence ” eller etter modell av “ Senter for høyere studier ” .	Vuosttaš evttohus lea organiseret Sámi dutkamiid guovddáža ládje go áivan dutkamiid guovddážiid ( Centre of excellence ) , ja nubbi evttohus lea organiseret guovddáža alla dutkamiid guovddáža ( Senter for høyere studier ) modealla mielde .
Forskningsutvalget sier i sin uttalelse at forskning rundt samiske spørsmål og urfolks- og minoritetsspørsmål generelt kan utvikles til et “ centre of excellence ” , et senter for fremragende forskning , ved Universitetet i Tromsø .	Dutkanlávdegoddi cealká gulaskuddancealkámušastis ahte sámi dilálašvuođaid dutkamat ja oppalaččat eamiálbmot- ja minoritehtadilálašvuođaid dutkamat sáhttet šaddat Romssa universitehta “ Centre of excellence ” , áivan dutkamiid guovddážin .
Senteret bør definere sin virksomhet rundt noen utvalgte faglige tema .	Guovddáš berre válljet muhtun fágalaš fáttáid ja meroštit daid guovddáža doaibman .
Forskningsutvalget foreslår at styret for Senter for samiske studier bør arbeide videre med dette .	Dutkanlávdegoddi evttoha ahte Sámi dutkamiid guovddáža stivra berre bargat dáinna áššiin viidáseappot .
Institutt for arkeologi foreslår å styrke Senter for samiske studier både økonomisk og faglig slik at det kan bygges ut til også å bli en faglig ressurs og et knutepunkt for samisk forskning , f.eks. en arena for tverrvitenskapelige forskningsgrupper etter mønster av Senter for høyere studier .	Arkeologiija instituhtta evttoha nannet Sámi dutkamiid guovddáža sihke ekonomalaččat ja fágalaččat , vai maiddái sáhttá sámi dutkamiidda doaibmat fágalaš resursan ja deaivvadanbáikin , ovdamearkka dihte máŋggadieđalaš dutkanjoavkkuid deaivvadanbáikin alla dutkamiid guovddáža modealla mielde .
Skal senteret spille en mer aktiv rolle overfor studentene , knyttes nærmere til fagmiljøene og arbeide for en internasjonal profilering av Universitetet i Tromsø , bør kjerneoppgavene ved senteret ikke røres - snarere styrkes .	Jus guovddáš galgá bargat aktiivvaleappot studeanttaid ektui , čadnot čavggabut fágabirrasiidda ja riikkaidgaskasaččat oainnusin dahkat Romssa universitehta , de berre guovddáža váldodoaimmaid nannet .
Et annet viktig mål er at Senter for samiske studiers administrasjon til enhver tid skal kunne saksbehandle tospråklig .	Deaŧalaš mihttomearrin lea maiddái ahte Sámi dutkamiid guovddáža hálddahus meannuda áššiid sihke sámegillii ja dárogillii .
For at Senter for samiske studier skal kunne oppfylle de krav som stilles i fremtiden , både fra andre fagmiljø på Universitetet i Tromsø og fra internasjonale miljøer , anses det som helt nødvendig at senteret bygges opp etter et helt annet prinsipp enn det som er lagt til grunn av Universitetsstyret .	Vai Sámi dutkamiid guovddáš nagoda deavdit daid gáibádusaid mat áiggi mielde bođežit , sihke Romssa universitehta fágabirrasiin ja riikkaidgaskasaš birrasiin , de lea áibbas dárbbašlaš ahte guovddáš vuođđuduvvo eará prinsihpaid nala go daid prinsihpaid nala maid Universitehtastivra lea bidjan vuođđun .
Dette fordi Universitetet i Tromsø må ha en sentral rolle internasjonalt når det gjelder å sette agendaen for forskning og undervisning om urfolk .	Lea deaŧalaš danin go Romssa universitehta ferte riikkaidgaskasaččat leat njunnošis bidjame eamiálbmogiid dutkama ja oahpahusa guovddážii .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Etablering og navn på senteret	Guovddáža ásaheapmi ja namma
Det etableres et internasjonalt forskningssenter for samisk og urfolksforskning ved Universitetet i Tromsø .	Romssa universitehtii ásahuvvo riikkaidgaskasaš sámi ja eamiálbmotdutkanguovddáš .
Dette senteret er en videreføring av Senter for samiske studier slik det eksisterer i dag .	Guovddáš viidáset fievrrida Sámi dutkamiid guovddáža nu go dat lea dálá dilis .
Navnet på senteret foreslås slik , med et hovednavn og en undertittel :	Guovddáža nammaevttohusat , váldonamma ja liigenamahus :
Samisk : Sámi dutkanguovddáš ( kun én tittel )	Sámegillii : Sámi dutkanguovddáš
Norsk : Samisk forskningssenter	Dárogillii : Samisk forskningssenter
Senter for samisk og urfolksforskning	Senter for samisk og urfolksforskning
Engelsk : Sami research centre	Eŋgelasgillii : Sámi research centre
Centre for Sami and indigenous research	Centre for Sámi and indigenous research
Sentret bør omfatte såvel forskning om samiske forhold som forskning om urfolk i andre deler av verden .	Guovddáš galgá fátmmastit sihke sámi dutkamiid ja maiddái eará eamiálbmogiid dutkamiid .
Den samiske komponenten skal være sentral , og fremheves spesielt .	Sámi oassi galgá leat guovddážis ja erenoamážit deattuhuvvot .
Sentret skal bidra til å samordne og styrke forskningen ved Universitetet i Tromsø , og ta mål av seg til å samle fremragende forskere innen disse fagområdene .	Guovddáš galgá oktiiheivehit ja nannet Romssa universitehta sámi dilálašvuođaid ja eamiálbmotdilálašvuođaid dutkama , ja čohkket njunuš dutkiid dáin fágasurggiin .
Sentret vil da inneha en faglig kompetanse som kan være en ressurs i prosjekter tilknyttet blant annet NORAD , Norges forskningsråd og NUFU .	Guovddáža fágalaš gelbbolašvuođat sáhttet dasto leat resursan earret eará NORAD , Norgga dutkanráđi ja NUFU prošeavttaide .
2 ) Opprettelse av arbeidsgruppe	Nammadit bargojoavkku
Styret ved Senter for samiske studier foreslår at det opprettes en arbeidsgruppe som arbeider videre med opprettelsen av Samisk forskningssenter .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra evttoha ahte nammaduvvo bargojoavku mii bargá viidáseappot Sámi dutkanguovddáža ásahemiin .
Forslag til medlemmer i arbeidsgruppen er :	Bargojoavkku evttohasat leat :
( Harald Gaski , Sámi instituhtta / Samisk institutt , Det humanistiske fakultet	Harald Gaski , Sámi instituhtta , Humanisttalaš fakultehta
( Svein Jentoft , Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning , Det samfunnsvitenskapelige fakultet	Svein Jentoft , Plánema ja báikegoddedutkamiid instituhtta , Servodatdiehtaga fakultehta
( Else Grete Broderstad , Institutt for statsvitenskap , Det samfunnsvitenskapelige fakultet	Else Grete Broderstad , Stáhtadiehtaga instituhtta , Servodatdiehtaga fakultehta
( Henry Minde , Institutt for historie , Det samfunnsvitenskapelige fakultet	Henry Minde , Historjjá instituhtta , Servodatdiehtaga fakultehta
( En representant fra Det juridiske fakultet	Juridihka fakultehta ovddasteaddji
( En representant fra Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø	Romssa musea / Romssa universitehtamusea ovddasteaddji
( Terje Lilleng , studentrepresentant , Samisk studentforening	Terje Lilleng , studeantaovddasteaddji , Sámi studeanttaid searvi Romssas
( Monica Alterskjær Olsen , Avdeling for Arktisk Biologi , Det medisinske fakultet	Monica Alterskjær Olsen , Árktalaš biologiija ossodat , Medisiinnalaš fakultehta
( Bård A. Berg , styreleder , Senter for samiske studier	Bård A . Berg , stivrajođiheaddji , Sámi dutkamiid guovddáš
leder , Senter for samiske studier ( sekretær for gruppen )	Hálddahusjođiheaddji , Sámi dutkamiid guovddáš ( joavkku čálli )
5.1.2 Tverrfakultære forskningsprogram	5.1.2 Fakultehtaidgaskasaš dutkanprográmmat
“ En kulturhistorisk orientert forskning kan med stor fordel bygges opp omkring større tverrvitenskapelige prosjekter . ”	“ Kulturhistorjjálaš dutkamat sáhttet stuora ovdamuniin vuođđuduvvot stuorát máŋggadieđalaš prošeavttaide . ”
- Institutt for arkeologi	– Arkeologiija instituhtta .
Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner ” viser , er ikke samiske problemstillinger likt integrert på instituttnivå .	Nu go “ Romssa universitehta ja guoskevaš ásahusaid sámi dutkan ja oahpahus ” - mildosis boahtá ovdan , de eai leat sámi áššit seammá olu sisafievrriduvvon buot instituhtaide .
Instituttenes faglige utvikling , grad av faglig relevans , og ressursmangel i form av stillinger er selvsagt medvirkende til variasjonen , men det kan også forstås som manglende stillingstaking til de utfordringene dette innebærer .	Instituhtaid fágalaš ovdáneapmi , fágalaš relevánssa sturrodat ja resursavátnivuohta virggiid ektui váikkuhit dieđusge erohusaide , muhto erohusaid sáhttá maiddái dulkot váilevaš moktan hástalusaid dustet .
I punkt A.1 .	Čuoggás A.1 .
2. Universitetet og forholdet til det samiske samfunnet , ble det talt for å styrke betingelsene for samisk forskning ved de enkelte fagområdene , samtidig som det etableres ordninger som fremmer flerfaglige forskningsprosjekter ( se også innspill fra Institutt for arkeologi , punkt A.7.1 . )	2 Romssa universitehta oktavuođat sámi servodahkii , ságastallojuvvo ahte ferte nannet daid iešguđetge fágabirrasiid sámi dutkama eavttut , ja ahte maiddái ferte ásahit ortnegiid mat ovddidit máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid ( geahča maiddái Arkeologiija instituhta cealkámuša , čuokkis A.7.1 ) .
Et aktuelt flerfaglig forskningsprosjekt er forskning på reindriftsproblematikk , der både landskapsforståelse , sosio-kulturelle endringer i reindrifta og endringer i reindriftas rammevilkår må vies oppmerksomhet .	Áigeguovdilis máŋggafágalaš dutkanprošeakta lea dutkat boazodoalloáššiid . Boazodoalloáššiid dutkkadettiin ferte vuhtii váldit sihke eanadatipmárdusaid , boazodoalu sosio-kultuvrralaš rievdamiid ja boazodoalu rámmaeavttuid rievdamiid .
I tillegg er det viktig at eksisterende kunnskapsbygging om biologiske forhold og næringsutvikling forsterkes .	Lea maiddái deaŧalaš ahte dálá gelbbolašvuođahuksemat biologalaš dilálašvuođain ja ealáhusovddidemiin nannejuvvojit .
Det er et stort behov for å videreutvikle de miljøer som har viktige spørsmål som samerett , samiske sedvaner og generell urfolk-rettighetsproblematikk som sitt forskningstema .	Lea deaŧalaš nannet birrasiid mat dutket áššiid nu go sámerievtti , sámi vieruiduvvon vuoigatvuođaid ja oppalaččat eamiálbmotvuoigatvuohtaáššiid .
I tillegg bør disse forskningstemaene bygges ut i større flerfaglige forskningsprosjekter .	Dáid dutkančuolmmaid berre maid dutkat stuorat máŋggafágalaš dutkanprošeavttain .
Helse- og sosialspørsmål er de senere årene blitt sett som interessante i et urfolksperspektiv .	Eamiálbmogiid dearvvašvuođa- ja sosiáladilálašvuođat leat daid maŋemus jagiid beaggán miellagiddevaš dutkanfáddán .
Disse spørsmålene er av vesentlig betydning for mennesker i det samiske samfunn og for mennesker i andre urfolksamfunn .	Dát dutkančuolmmat leat deaŧalaččat sámi servodaga olbmuide ja eará eamiálbmotservodagaid olbmuide .
Disse problemstillingene vil måtte involvere flerfaglig og tverrfakultær forskning , da både sosiale , kulturelle og biologiske / genetiske forhold vil ha betydning for folks helse , og for å få et grep om folks helseforståelse .	Dáid dilálašvuođaid ferte dutkat sihke máŋggafágalaččat ja fakultehtaidgaskasaččat , go sihke sosiálalaš , kultuvrralaš ja biologalaš / genehtalaš dilálašvuođat váikkuhit olbmo dearvvašvuhtii , ja vai gokčá buot beliid olbmuid dearvvašvuođaipmárdusas .
Det er av vesentlig betydning at man innenfor det samiske feltet er opptatt av filosofisk grunnlagsproblematikk .	Lea erenoamáš deaŧalaš ahte sámi dutkamiin beroštit filosofalaš vuođđogažaldagain .
Dette er spørsmål av vesentlighet som vil gripe inn i alle de andre forskningsfelt og fagområder .	Dát leat deaŧalaš gažaldagat mat gusket buot eará dutkansurggiide ja fágabirrasiidda .
Det vil også være viktig at man trekker dette inn i komparative sammenhenger i en større urfolkskontekst .	Lea maiddái deaŧalaš dáid gažaldagaid gieđahallat buohtastahtti dilálašvuođaid ektui stuorát eamiálbmotoktavuođain .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Prioritering av forskningstema	Dutkanfáttáid vuoruheapmi
Det bør etableres en arbeidsgruppe som skal peke ut noen prioriterte forskningstemaer / områder innenfor samisk / urfolksforskning .	Berre nammadit bargojoavkku mii galgá vuoruhit dutkanfáttáid / surggiid sámi / eamiálbmotdutkamiin .
Det bør være et mål å ha et tverrfaglig / tverrfakultært perspektiv på disse områdene .	Mihttomearrin berre leat dáid surggiid guorahallat fágaidgaskasaš / fakultehtaidgaskasaš oaidninsajis .
2 ) Finansiering av tverrfakultære forskningsprosjekt	Fakultehtaidgaskasaš dutkanprošeavttaid ruhtadeapmi
Det igangsettes et arbeid med å få etablert og finansiert ett eller flere tverrfakultære forskningsprosjekt innen samiske problemstillinger .	Álggahuvvo bargu ásahit ja ruhtadit ovtta dahje eanet fakultehtaidgaskasaš dutkanprošeavtta sámi fáttás .
Styret ved Senter for samiske studier utarbeider forslag til arbeidsgruppe .	Sámi dutkamiid guovddáža stivra evttoha bargojoavkku lahtuid .
5.1.3 Oppbygging av rekrutteringsstillinger innenfor samisk tematikk	5.1.3 Ásahit rekrutterenvirggiid sámi fáttáin
Når det gjelder styrkingen av fagmiljøene er et forslag å bruke dagens ordning med rekrutteringsstillinger i form av stipendiatstillinger i større grad ved de fagområder man ønsker å prioritere , og knytte disse til forskningsprosjekter .	Muhtun evttohus movt fágabirrasiid sáhttá nannet lea viššaleappot geavahit stipendiáhttavirggiid dain fágabirrasiin maid áigu vuoruhit , ja čatnat stipendiáhttavirggiid dutkanprošeavttaide .
Et annet forslag er å prioritere tildelingen av stipendiatstillinger til de som ønsker å skrive om et tema som faller inn under ansvarsområder til Universitetet i Tromsø .	Eará evttohus lea stipendiáhttavirggiid virgáibidjamis vuoruhit ohcciid geat áigot dutkat fáttáid mat gullet Romssa universitehta ovddasvástádussurggiide .
Utviklingen ved Institutt for historie , punkt 4.3.1 . Historieseksjonen / Institutt for historie som historisk eksempel , viser hvordan satsingen må være langsiktig , og viser også nødvendigheten av å bruke virkemidler i form av ulike stipendordninger .	Historjjá instituhta ovdáneapmi , čuokkis 4.3.1 Historjjá ossodat / Historjjá instituhtta ovdamearkan , čájeha ahte vuoruhemiid ferte guhkes áiggiid badjel dahkat , ja ahte lea dárbbašlaš geavahit iešguđetlágán stipeandaortnegiid doaibmabidjun .
Slike stimuleringstiltak kan minske spenningen som oppstår mellom den faglige autonomien og behovet for styring gjennom satsingsområder i h. h. t. de overordnede målsetningene for Universitetet i Tromsø .	Dákkár movttiidahttindoaimmat sáhttet unnidit erohusaid gaskkal fágaid autonomiija ja Romssa universitehta dárbbuid stivret vuoruhansurggiid bokte olahan dihte ulbmiliid .
Institutt for biologi etterlyser i høringsuttalelsen øremerking av en eller flere universitetsstipendiatstillinger til studier i reinens biologi .	Biologiija instituhtta evttoha gulaskuddancealkámušastis várret ovtta dahje eanet universitehtastipendiáhttavirggi bohccobiologiija dutkamiidda .
Forskningsutvalget foreslår i sin høringsuttalelse at stipendiatstillinger til samisk forskning også i fremtiden bør bli prioritert ved refordeling av stipendiatstillinger .	Dutkanlávdegoddi árvala gulaskuddancealkámušastis ahte maiddái boahtteáiggis galgá stipendiáhttavirggiid juogadettiin vuoruhit stipendiáhttavirggiid mat leat sámi dutkama várás .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Innen 2010 skal det være minst én rekrutteringsstilling innenfor samisk tematikk på hvert av de relevante fagområdene .	Ovdal jagi 2010 galgá unnimusat okta rekrutterenvirgi sámi fáttás leat juohke relevánta fágasuorggis .
2 ) Innen 2010 skal det være minst én vitenskapelig stilling innenfor samisk tematikk på hvert av de relevante fagområdene .	Ovdal jagi 2010 galgá unnimusat okta dieđalaš virgi sámi fáttás leat juohke relevánta fágasuorggis .
3 ) Det må arbeides for å opprette flere post-doc-stillinger innen samisk og samiskrelaterte forskningstemaer .	Ferte ásahit eambbo post-doc-virggiid sámi ja sámiide guoskevaš dutkanfáttáin .
5.1.4 Utvikling av Masters-program og Bachelors-program i urfolksstudier	5.1.4 Ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma ja Bachelor-prográmma
Som følge av den internasjonale profileringen tas det sikte på å øke antallet urfolkstudenter og gjesteforskere / hospitanter ved Universitetet i Tromsø , gjennom blant annet engelskspråklige undervisningstilbud .	Riikkaidgaskasaš profileren lea mielddisbuktán mihttomeari oaččuhit eambbo eamiálbmotstudeanttaid ja guosselogaldalliid / hospitánttaid Romssa universitehtii , earret eará eŋgelasgiel oahppofálaldagaid bokte .
Det er igangsatt et arbeid med å utvikle et mastersprogram i urfolksstudier , og man tar sikte på å nedsette et utvalg som skal se på innhold , organisering m.m.	Leat bargagoahtán ásahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma , ja galgá nammaduvvot lávdegoddi mii galgá árvvoštallat prográmma sisdoalu , organiserema jna.
Universitetet i Tromsø har allerede foreslått en ny kategori innenfor kvoteprogrammet for utenlandsstudenter - “ urfolksstudenter ” .	Romssa universitehta lea evttohan ahte ásahuvvo ođđa studeantajoavku olgoriikkastudeanttaid earreprográmmii – namalassii ” eamiálbmotstudeanttat ” .
På denne måten gjør man det mulig for urfolkstudenter fra alle land å søke om opptak via kvoteprogrammet .	Dáinna lágiin sáhttet buot riikkaid eamiálbmotstudeanttat ohcat sisaváldima earreprográmma bokte .
Ved Universitetet i Tromsø er det i dag tilbud om tre mastersprogram : visuell antropologi ( SV-fak ) , internasjonal fiskeriforvaltning ( NFH ) og lingvistikk ( Hum-fak ) .	Romssa universitehtas leat dál golbma mastergrádafálaldaga : visuála antropologiija ( Servodatdiehtaga fakultehta ) , riikkaidgaskasaš guolástushálddašeapmi ( Norgga guolástusallaskuvla ) ja lingvistihkka ( Humanisttalaš fakultehta ) .
En internasjonalisering betinger at nødvendig informasjonsmateriell om samiske – og urfolkstudier også finnes i engelskspråklig utgave , både i brosjyrer og på hjemmesiden på nettet .	Riikkaidgaskasaš doaimmaheapmi eaktuda ahte dárbbašlaš dieđut sámi ja eamiálbmotoahpuid birra maiddái leat eŋgelasgillii gihppagiin ja ruovttosiidduin Interneahtas .
Institutt for arkeologi støtter i sin høringsuttalelse forslaget om MA-studium i urfolksstudier .	Arkeologiija instituhtta doarju gulaskuddancealkámušastis evttohusa ásahit eamiálbmotoahpuid MA-prográmma .
De sier det er et viktig tiltak for å styrke universitetets forskning og undervisning .	Instituhtta cealká maiddái ahte dat lea deaŧalaš doaibma mii nanne universitehta dutkama ja oahpahusa .
Ved Institutt for arkeologi finnes det relevante emner , for eksempel kulturhistorie , kulturminnevern , landskap , hellige steder , etikk og faghistorie samt minoritets - majoritetsrelasjoner .	Arkeologiija instituhtas leat relevánta fáttát , ovdamearkka dihte kulturhistorjá , kulturmuitogáhtten , eanadat , bassi báikkit , etihkka , fágahistorjá , minoritehta ja majoritehta gaskavuođat .
Også ved Institutt for statsvitenskap er de positive til opprettelsen av et slikt tilbud og de finner det naturlig at også statsvitenskapelige problemstillinger kan inkluderes i dette tilbudet .	Maiddái Stáhtadiehtaga instituhtta doarju dákkár fálaldaga ásaheami , ja oaivvilda ahte lea lunddolaš ahte dákkár fálaldaga oassin maiddái leat stáhtadiehtaga fáttát .
Dette studiet vil fremme flerfaglig samarbeid . Ved Institutt for sosialantropologi ser de på innføring av et MA-studium som en interessant tanke som bør utredes nærmere .	Sosialantropologiija instituhtta oaivvilda ahte eamiálbmotoahpuid MA-prográmma ásaheapmi lea miellagiddevaš doaibma maid berre čielggadit eambbo .
De foreslår også en alternativ løsning som man bør vurdere , en “ sommerskolemodell ” som kan tilbys studenter og representanter for urfolksorganisasjoner .	Sosialantropologiija instituhtta maid evttoha muhtun vejolaš modealla maid berre vuđoleappot árvvoštallat , namalassii ” geasseskuvlamodealla ” maid sáhttá fállat studeanttaide ja eamiálbmotorganisašuvnnaid ovddasteddjiide .
Tema her kan være : internasjonal urfolksrett , FN-systemet , samerett , konfliktssosiologi , etnisitetsbegrepet , etnopolitikk , forvaltningsordninger for urfolksanliggender , utdanningspolitikk for urfolk , urbefolkningshistorie osv.	Vejolaš fáttát leat : riikkaidgaskasaš eamiálbmotriekti , ON-vuogádat , sámeriekti , soahpameahttunvuođaidsosiologiija , etnisitehta-doaba , etnopolitihkka , eamiálbmotáššiid hálddašanásahusat , eamiálbmogiid oahpahuspolitihkka , eamiálbmothistorjá jna.
De ser for seg studiet som modulbasert med ulike deleksamener , men også med grundig fordypelse i enkelte tema .	Evttohit oahpu juohkit osiide maidda čiekŋuda vuđolaččat ja main leat sierra eksámenat .
Studiet må bli interfakultært i sin oppbygging .	Oahppu ferte lágiduvvot fágaidgaskasaččat .
Studiet bør også sees i sammenheng med Utenriksdepartementet sine signaler om styrking av innsats til urfolk i bistanden .	Oahpu ferte maiddái geahččat Olgoriikkadepartementta signálaid ektui nannet veahki ovddidanguovlluid eamiálbmogiidda .
Institutt for sosialantropologi påpeker også at Senter for samiske studier bør styrkes med en administrativ stilling på undervisningssiden dersom MA-studiet kommer i gang .	Antropologiija instituhtta deattuha maiddái ahte Sámi dutkamiid guovddáža hálddahusa berre nannet ovttain virggiin mii galgá háldet MA-prográmma oahpahusaid .
Ved opprettelsen av en stilling som forskningskoordinator må dette sees i sammenheng med de administrative ressursene som vil kreves for å utrede , og senere organisere , en mastergrad i urfolksstudier .	Go ásaha dutkanoktiiheivehanvirggi , de ferte dan guorahallat hálddahuslaš resurssaid ektui mat dárbbašuvvojit čielggadit ja organiseret eamiálbmotoahpuid mastergráda .
Det vil være viktig å ta hensyn til dette ved en videre utbygging av staben ved Senter for samiske studier .	Dán ferte muittus atnit go Sámi dutkamiid guovddážii galgá virgáibidjat eambbo bargiid .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Fullføre arbeidet med et Mastersprogram i urfolksstudier	Álggahit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma
Det allerede igangsatte arbeidet med et Mastersprogram i urfolksstudier fullføres .	Eamiálbmotoahpuid Master-prográmma plánenbargu gárvvistuvvo .
Studiet søkes utformet tverrfakultært mellom Det humanistiske fakultet , Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet .	Ohccojuvvo ásahit oahpu Humanisttalaš fakultehta , Juridihka fakultehta ja Servodatdiehtaga fakultehta fakultehtaidgaskasaš oahppun .
Innholdet i en mastergrad skal gjenspeile et helhetlig perspektiv på urfolksspørsmål , og skal også ta for seg tematikker som er relevante i urfolkssammenheng .	Mastergrádas galgá eamiálbmotáššiid ollislaččat gieđahallat ja galgá maiddái gieđahallat fáttáid mat eamiálbmotoktavuođain leat áigeguovdilat .
2 ) BA i urfolksstudier	Eamiálbmotoahpuid Bachelor-progámma
Universitetet i Tromsø bør i tillegg til Mastersprogram i urfolksstudier også vurdere å etablere et Bachelorprogram i urfolksstudier .	Romssa universitehta berre eamiálbmotoahpuid Master-prográmma lassin , maiddái árvvoštallat ásahit eamiálbmotoahpuid Bachelor-prográmma .
I tillegg til å fungere som et kvalifiserende studium for Mastersprogrammet i urfolksstudier , vil Bachelorprogrammet også være et eget studium .	Bachelor-prográmma addá gelbbolašvuođa lohkagoahtit eamiálbmotoahpuid Master-prográmma , muhto Bachelor-prográmma lea maiddái sierra oahppu .
3 ) Planlegging av “ BA in arctic studies ” videreføres gjennom Arctic University	” BA in arctic studies ” - plánejuvvo Arctic University ovttasbarggus
Universitetet i Tromsø er allerede involvert i arbeidet med Arctic University .	Romssa universitehta lea mielde Arctic University ovttasbarggus .
Universitetet i Tromsø er representert i en arbeidsgruppe som skal utforme et konkret forslag til “ BA in arctic studies ” .	Romssa universitehtas lea ovddasteaddji bargojoavkkus mii galgá ráhkadit konkrehta ” BA in arctic studies ” evttohusa . ”
Dette studiet kan inngå som et fremtidig studietilbud ved Universitetet i Tromsø .	BA in arctic studies ” soaitá šaddat leat boahttevaš oahppofálaldat Romssa universitehtas .
5.1.5 Samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger	5.1.5 Sámegielmáhttu reella kvalifikašuvdnan dieđalaš virggiid virgáibidjamis
I Handlingsplan for samisk språk pekes det på at samisk språk må anses som en kvalifikasjon ved ansettelser ved Universitetet i Tromsø , og som en viktig kvalifikasjon for å kunne arbeide og / eller forske i samiske områder .	Romssa universitehta sámegiela doaibmaplánas čujuhuvvo ahte sámegielmáhttu berre árvvoštallojuvvot gelbbolašvuohtan Romssa universitehta virgáibidjamiin , ja deaŧalaš gelbbolašvuohtan bargat ja/dahje dutkat sámi guovlluin .
Det foreslås videre at også stipendiater skal kunne søke om permisjon for å studere samisk på lik linje med ansatte i faste vitenskapelige stillinger .	Evttohuvvo maiddái ahte stipendiáhtain galgá leat seammá vejolašvuohta ohcat virgelobi oahppat sámegiela go dieđalaš bargiin lea geat leat bistevaš virggiin .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Det arbeides for å få samisk språk som en reell kvalifikasjon ved ansettelser ved Universitetet i Tromsø .	Bargojuvvo oažžut sámegielmáhtu reella kvalifikašuvdnan Romssa universitehta virgáibidjamiin .
2 ) Det arbeides for at permisjonsordningen for vitenskapelige ansatte med behov for å lære seg samisk også gjelder for stipendiater .	Oččodit maiddái stipendiáhtaide seammá virgelohpeortnega go dieđalaš bargiide , mii addá vejolašvuođa oažžut virgelobi oahppat sámegiela .
5.1.6 Etablering av frikjøpsordninger	5.1.6 Ásahit friddjaoastinortnegiid
Mange av utfordringene ved Universitetet i Tromsø tilligger ikke de enkelte instituttene alene .	Romssa universitehtas leat máŋga hástalusa mat eai guoskka dušše iešguđetge instituhtaide .
Dette tilsier at vi også fokuserer på ordninger som er generelle for universitetet , f.eks. ulike samarbeidsordninger .	Ferte danne maiddái hutkat ortnegiid mat leat oppalaččat olles universitehtii , ovdamearkka dihte iešguđetlágán ovttasbargoortnegat .
I fler- og tverrfaglig forskning hevdes det at det ikke alltid er et ressursproblem ved Universitetet i Tromsø , men ofte et samarbeidsproblem .	Ii leat álohii resursavátnivuohta mii hehtte máŋggafágalaš ja fágaidgaskasaš dutkamiid Romssa universitehtas , muhto dávjá leat maiddái ovttasbargováttisvuođat mat dagahit dan .
Utfordringen er da å skape institusjonelle arrangementer som fremmer samarbeid på tvers av faggrenser .	Hástalussan lea danin ásahit institušuvnnalaš lágidemiid mat ovddidit ovttasbargguid fágaid rájiid rastá .
Fra flere hold pekes det på at tverr- og flerfaglig forskning er mulig , men krever andre organisatoriske løsninger .	Ollugat oaivvildit ahte lea vejolaš dutkat máŋggafágalaččat ja fágaidgaskasaččat , muhto de gáibiduvvojit eará organisašuvnnalaš čovdosat go dál leat .
Det vil si at enkeltforskerne ikke makter å initiere og koordinere forskningsprosjekter som er tverr- og / eller flerfaglige .	Ovttaskas dutki ii nákce álggahit ja oktiiheivehit dutkanprošeavttaid mat leat fágaidgaskasaččat ja/dahje máŋggafágalaččat .
Det bes da om muligheter for midler til frikjøp av ansatte for å gjøre et slikt koordineringsarbeid .	Danin dárbbašuvvojit ruhtanávccat friddjaoastit bargiid dákkár oktiiheivehanbargguid dahkat .
Det foreslås en fast frikjøpsordning ( faste permisjonsordninger ) innen urfolksforskning for å styrke samisk og samiskrelatert forskning .	Evttohuvvo ásahit fásta friddjaoastinortnegiid ( fásta virgelohpeortnegiid ) eamiálbmotdutkamiid várás nannen dihte sámi ja sámiide guoskevaš dutkamiid .
Dette forslaget må ses i lys av ønsket om en sterkere internasjonal profilering av Universitetet i Tromsø .	Dán evttohusa ferte geahččat Romssa universitehta mihttomeari ektui beaggit riikkaidgaskasaččat .
Se også punkt A.2 .	Geahča maiddái čuoggá A.2 .
8 Sámi instituhtta / Samisk institutt .	8 Sámi instituhtta . Doaibmabidju :
Det foreslås avsatt årlige midler til frikjøp av forskere som en mulighet for å initiere nye tverrfaglige forskningsprosjekt-program .	Evttohuvvo ahte juohke jagi várrejuvvojit ruđat friddjaoastit dutkiid ja nu maiddái álggahit ođđa máŋggafágalaš dutkanprošeavttaid / prográmmaid .
5.1.7 Styrke institusjonssamarbeidet	5.1.7 Nannet ásahusovttasbarggu
Et voksende samisk forsknings- og utdanningsmiljø øker behovet for samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner .	Sámi dutkan- ja oahpahusbiras stuorru , ja dárbbut ovttasbargat dutkan- ja oahpahusásahusaid gaskka lassánit .
Det arbeidet som har vært nedlagt i universitetets 25-årige historie kan vi i dag se fruktene av .	Dál mii oaidnit bohtosiid dain bargguin mat leat dahkkon universitehta 25 jagi historjjás .
Det er i ferd med å vokse frem en gruppe samiske forskere som holder en høy standard på sin forskning , og det er frembragt forskning av stor betydning for det samiske samfunnet .	Dál leat ilbmame sámi dutkit geain lea alla dutkandássi . Leat maiddái almmuhuvvon dutkanbohtosat main lea stuora mearkkašupmi sámi servodahkii .
I tillegg til den kompetansen som finnes på de andre samiske forskningsinstitusjonene , Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt , viser dette et vitalt internasjonalt forskningsmiljø .	Romssa universitehta gelbbolašvuohta ja daid eará sámi dutkanásahusaid gelbbolašvuođat , Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta , čájehit ahte lea ealli riikkaidgaskasaš dutkanbiras .
Det er en utfordring å vise potensialet for denne type forskning , og skape et forsknings- og undervisningsmiljø som er i tråd med profileringen .	Lea hástalussan čájehit dákkár dutkama potensiála ja ásahit dutkan- ja oahpahusbirrasiid mat heivejit profileremii .
Ikke minst vil vi understreke den betydningen etableringen av Urfolksnettverket har hatt .	Erenoamážit háliidit deattuhit Eamiálbmotfierpmádaga ásaheami mearkkašumi .
Urfolksnettverket er et samarbeid mellom Samisk høgskole , Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø .	Eamiálbmotfierpmádat lea Sámi allaskuvlla , Sámi Instituhta ja Romssa universitehta ovttasbargoprošeakta .
Urfolksnettverket er organisert slik at det styrker samarbeidet mellom disse institusjonene .	Eamiálbmotfierpmádat lea organiserejuvvon nu ahte nanne dáid ásahusaid ovttasbarggu .
De forskningsmiljøer som har fokus på samiskrelaterte problemstillinger , og som over tid er bygget opp , utgjør i dag grunnstammen i et forskersamfunn som er beredt til å delta i det internasjonale forskersamfunnet .	Dutkanbirrasat mat áiggiid mielde leat bargan sámiide guoskevaš dutkančuolmmaiguin , leat vuođđun dutkanservodahkii mii lea gearggus searvat riikkaidgaskasaš dutkanservodahkii .
Flere prosjekter er allerede etablert , for eksempel i Nicaragua , Guatemala , Nordvest-Russland , Vietnam og Botswana , for å nevne noen .	Dál leat juo máŋga prošeavtta álggahuvvon , ovdamearkka dihte Nicaraguas , Guatemalas , Oarjedavvi-Ruoššas , Vietnamas ja Botswanas .
Disse vil være en del av universitetets internasjonale forskningsprofil , samtidig som de både kan og bør inkludere urfolk i samarbeidet .	Dát prošeavttat leat oassin universitehta riikkaidgaskasaš dutkanprofiillas , seammás go sihke sáhttet ja berrejit bovdet eamiálbmogiid ovttasbargguide .
Slike prosjekter knytter forbindelser og er en del av kunnskapsbyggingen og rekrutteringen - ikke bare for Universitetet i Tromsø - men for studenter og forskere fra våre samarbeidsland .	Dákkár prošeavttat leat mielde oktavuođaid čatname , gelbbolašvuođaid hukseme , ja oččodeame – ii dušše Romssa universitehtas – muhto maiddái ovttasbargoriikkaid studeanttaid ja dutkiid dáfus .
Betydningen av disse strategier kan ikke understrekes sterkt nok .	Dáid strategiijaid deaŧalašvuohta ii sáhte doarvái olu deattuhuvvot .
Og nettopp på Universitetet i Tromsø , med dets nærhet til det samiske samfunnet , finnes det en særegen erfaring og kompetanse som gjør universitetet rustet til å utvikle gode programmer og strategier i forhold til andre deler av verden .	Juste Romssa universitehtas , lagas oktavuođain sámi servodahkii , leat erenoamáš vásáhusat ja gelbbolašvuođat mat dahket universitehta gelbbolažžan ásahit buriid prográmmaid ja strategiijaid eará máilbmeosiid ektui .
En slik satsing innebærer at universitetet fremhever sin egenart innen Norgesnettet , men også innen det internasjonale universitetsfellesskapet .	Dákkár vuoruheapmi eaktuda ahte Romssa universitehta čájeha iežas erenoamášvuođaid Norggafierpmádagas ja maiddái riikkaidgaskasaš universitehtasearvevuođas .
Dette innebærer at Universitetet i Tromsø for eksempel ønsker å delta i kunnskapsoppbyggingen i NORADs urfolksprogram , satse på økt rekruttering av urfolkstudenter , delta i utformingen av Arctic University m.m.	Dát mielddisbuktá ahte Romssa universitehta ovdamearkka dihte háliida searvat NORAD eamiálbmotprográmma gelbbolašvuođahuksemii , vuoruhit eambbo eamiálbmotstudeanttaid oaččuhit universitehtii , leat mielde hábmeme Arctic University jna.
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Urfolksnettverket	Eamiálbmotfierpmádat
Universitetet i Tromsø må arbeide videre for å utnytte potensialet i Urfolksnettverket .	Romssa universitehta berre ovddidit vejolašvuođaid mat leat Eamiálbmotfierpmádaga ávkkástallamis .
Frem til i dag har man lagt et godt fundament for utvikle dette forskningssamarbeidet .	Dán rádjái lea ásahuvvon nana dutkanovttasbargu .
Fra og med 2002 faller NFR sin økonomiske støtte bort , og alternativ finansiering vil være nødvendig for å kunne opprettholde driften av nettverket .	2002 rájes ii ruhtat šat Norgga dutkanráđđi Eamiálbmotfierpmádaga , ja eará ruhtadeapmi lea dárbbašlaš jus fierpmádaga doaimmat galget ceavzit .
2 ) NORADs urfolksprogram - “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ”	NORAD eamiálbmotprográmma – “ Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid forum ”
Universitetet i Tromsø er av NORAD bedt om å komme med forslag til utforming av et forum knyttet til NORADs urfolksprogram , kalt “ Forum for urfolksspørsmål i bistanden ” .	NORAD lea bivdán Romssa universitehta evttohit movt galgá hábmet foruma –“Ovddidanguovlluid eamiálbmotáššiid foruma ” – mii galgá čadnot NORAD eamiálbmotprográmmii .
Senter for samiske studier har nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med planlegging av Universitetet i Tromsø sitt engasjement i urfolksprogrammet som helhet .	Sámi dutkamiid guovddáš lea nammadan bargojoavkku man bargu lea plánet Romssa universitehta oassálastima eamiálbmotprográmmii .
Fagmiljøene er invitert til å komme med innspill til arbeidet , og arbeidsgruppen tar med seg innspillene i det videre arbeidet .	Fágabirrasat leat hástaluvvon buktit evttohusaid dán bargui .
Det er spesielt kompetansebyggingsdelen det vil fokuseres på , og det er da naturlig å knytte dette opp mot oppbyggingen av masters / bachelors-program i urfolksstudier .	Erenoamážit gieđahallo gelbbolašvuođahuksenoassi vuđolaččat , ja danin leage lunddolaš dán barggu čatnat eamiálbmotoahpuid Master- / Bachelor-prográmma ásaheapmái .
Primo juli engasjerte man en prosjektmearbeider , som har til oppgave å utarbeide innholdet i forumet .	Suoidnemánus biddjui bargui prošeaktabargi gii galgá hábmet foruma sisdoalu .
Foreløbige stikkord for innhold i forumet er konferanser , seminarer , forskningsformidling , informasjonsvirksomhet og nettsted .	Sánit mat čilgejit foruma sisdoalu leat konferánssat , seminárat , dutkandieđuid juohkin , diehtojuohkin ja interneahttasadji .
5.1.8 Utvikle pensum om samisk / urfolksforhold samt utvikle pensumlitteratur på samisk	5.1.8 Ráhkadit lohkanmeriid sámi / eamiálbmot áššiid birra ja ráhkadit lohkanmeriid sámegillii
Det er et mål å styrke kunnskapen om samisk samfunnsliv og samisk kultur innenfor alle fag , da universitetet utdanner fagfolk til virke innenfor ulike områder som har betydning for den samiske befolkning .	Lea ulbmil nannet buot fágaid gelbbolašvuođaid sámi servodateallima ja kultuvrra birra , go universitehta oahpaha fágaolbmuid máŋgga surggiide mat váikkuhit sápmelaččaide .
Dette understrekes som et viktig tiltak av Det humanistiske fakultet i deres høringsuttalelse .	Humanisttalaš fakultehta deattuha dán deaŧalaš doaibmabidjun gulaskuddancealkámušastis .
Det er ikke foretatt en egen kartlegging av behovene for pensumutvikling ved de ulike fagområdene , og det kan ikke utelukkes at det ved noen fagområder kan være nødvendig med en oppfølging .	Daid iešguđetge fágasurggiid dárbbut sámi lohkanmeriid ráhkadit eai leat čielggaduvvon , ja muhtun fágasurggiid dáidá erenoamážit fertet bearráigeahččat , vai sisafievrridit sámi áššiid lohkanmeriidasaset .
I punkt A. 3. Det juridiske fakultet , foreslås det avsatt midler til 1- 1 ½ årsverk tilknyttet utvikling av læremidler .	Čuoggás A . 3 Juridihka fakultehta , evttohuvvo várret ruđaid ruhtadit 1-1 ½ jahkebarggu oahpponeavvuid ráhkadit .
I høringsuttalelsene er det likevel noen av enhetene som legger frem ulike forslag tilknyttet undervisningen .	Muhtun ossodagat buktet goitge evttohusaid mat leat čadnon oahpahussii .
Det juridiske fakultet foreslår å sette av midler til å utvikle en lærebok i samerett .	Juridihka fakultehta evttoha várret ruđaid sámerievtti oahppogirjji ráhkadeapmái .
Institutt for arkeologi vil legge vekt på styrking av undervisningstilbudet på lavere grad for å stimulere og engasjere studentene til å studere videre .	Arkeologiija instituhtta deattuha ahte lea deaŧalaš nannet vuolit gráda lohkamiid oahppofálaldagaid , vai movttiidahttá studeanttaid joatkit oahpu gázzat .
Et annet forslag er å arbeide for at de ulike grunndebatter i fagene belyses gjennom samiske problemstillinger / empiri fra nordnorske forhold .	Eará evttohus lea sisafievrridit sámi áššiid / davvinorgga áššiid fágaid vuođđodigaštallamiidda .
I punkt A.1 .	Čuoggás A.1 .
2. Universitetet og forholdet til det samiske samfunnet , og punkt A.7 .	2 Universitehta oktavuođat sámi servodahkii , ja čuoggás A.7 .
2 Institutt for filosofi , pekes det på behovet for styrking av undervisningstilbudet om samiske forhold , eksempelvis på ex . fac .	2 Filosofiija instituhtta , čujuhuvvo ahte lea dárbu nannet oahppofálaldagaid sámi dilálašvuođaid birra , ovdamearkka dihte ex. fac. - dásis .
Videre foreslås det at Universitetsledelsen gir signaler om at nordområdelitteratur og dermed samisk litteratur er satsingsområder som ikke kan nedprioriteres .	Evttohuvvo maiddái ahte universitehta jođiheaddjit čielgasit čájehit ahte davviguovlluid girjjálašvuohta , ja nu maiddái sámi girjjálašvuohta , lea vuoruhansuorgi maid ii sáhte duvdit eret .
Ved Institutt for arkeologi nevner de at en gjennomgang av fagplaner i historie og eventuelt styrke det samiske perspektivet er en mulig fremgangsmåte .	Arkeologiija instituhta evttohus movt dán sáhttá dahkat lea dárkkistit historjjá fágaplánaid ja nannet sámi perspektiivva jus dárbbašuvvo .
Utvikling av samiskspråklig pensum ved instituttene både på grunn- , mellom- og hovedfagsnivå er et viktig satsingsområde .	Deaŧalaš vuoruhansuorgi lea instituhtaide ráhkadit lohkanmeriid sámegillii sihke vuođđo- , gaska- ja váldofágadásis .
Relevant litteratur om samiske forhold kan oversettes til samisk .	Relevántta girjjálašvuođa sámi fáttáin sáhttá jorgalit sámegillii .
Det er viktig å understreke at man med samisk språk mener både nord- , lule- og sør-samisk .	Lea deaŧalaš deattuhit ahte sámegiella lea sihke davvi- , julev- ja lullisámegiella .
Dette er også en videreføring av tiltaket “ Faglige oversettelser ” under Handlingsplan for samisk språk .	Dát doaibmabijut maiddái viidáset fievrridit Sámegiela doaibmaplána “ Fágalaš jorgaleapmi ” - prošeavtta .
Det humanistiske fakultet understreker i sin høringsuttalelse viktigheten av en utvikling av undervisningstilbud på mellomfags- og hovedfagsnivå i lule- og sørsamisk .	Humanisttalaš fakultehta deattuha gulaskuddancealkámušastis ahte lea deaŧalaš ásahit oahppofálaldagaid julev- ja lullisámegielas gaska- ja váldofágadásis .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Pensum om samisk / urfolksforhold	Lohkanmearit sámi / eamiálbmotdilálašvuođaid birra
Det er en målsetning at alle relevante fagområder inkluderer faglitteratur om samisk / urfolksforhold i det ordinære pensumet . 2 ) Pensum på samisk	Mihttomearrin lea ahte buot relevánta fágasurggiid dábálaš lohkanmeriin maiddái lea fágagirjjálašvuohta sámi / eamiálbmotdilálašvuođaid birra .
Det igangsettes et arbeid med å kartlegge behovet for utvikling , eventuelt oversettelse , av pensumlitteratur til samisk ved Universitetet i Tromsø .	Lohkanmearit sámegillii Álggahuvvo bargu čielggadit dárbbuid ráhkadit , dahje jorgalit , Romssa universitehta lohkanmeriid sámegillii .
5.1.9 Rekruttering av samiske studenter	5.1.9 Sámi studeanttaid oččodeapmi
“ Rekruttering er et hovedproblem , ikke hva det forskes på . ”	“ Oččodeapmi lea váttisvuohta , ii ge maid dutket . ”
- Forskningsutvalget i høringsuttalelsen	Dutkanlávdegoddi gulaskuddancealkámušastis
En helhetlig satsing på studier av samiske forhold er avhengig av at samiske forskningstemaer synliggjøres og gis verdi .	Jus ollislaččat galgá vuoruhit oahpuid sámi dilálašvuođaid birra , de eaktuduvvo ahte sámi dutkanfáttát oainnusin dahkkojuvvojit ja árvvus adnojuvvojit .
Flere innspill tyder på at samiske temaer anses av mange å være lite prestisjefylt .	Máŋgasat celket gulaskuddancealkámušain ahte oallugiid mielas lea sámi fáttáin unnán árvu ja gudni .
En slik verdiredusering kan medføre lav rekruttering til samisk forskning , og manglende vilje til å gripe fatt i utfordringene på instituttnivå .	Árvonjeaidin sáhttá dagahit ahte šaddet váttisvuođat oaččuhit olbmuid sámi dutkamii , ja ahte instituhttadásis eai beroš daid hástalusaid gieđahallat .
I takt med det samiske samfunnets behov for å utdanne kandidater som skal fylle stillinger i ulike samfunnssektorer , antas det at andelen samiske studenter vil øke ved Universitetet i Tromsø .	Sámi servodagas lassánit dárbbut oahpahit kandidáhtaid virggiide iešguđetge servodatsurggiin , ja danin vurdojuvvo maiddái ahte Romssa universitehtii bohtet eambbo sámi studeanttat .
Det er et generelt økende behov for samisk kulturkunnskap i offentlig sektor , og det er en økt etterspørsel etter samisk språk- og kulturkompetanse .	Oppalaččat lassána almmolaš surggiin dárbu sámi kulturdihtui , ja lea maiddái stuora dárbu sámegiela ja sámi kultuvrra gelbbolašvuhtii .
De fleste uteksaminerte kandidater ved Universitetet i Tromsø går inn i viktige stillinger innen forskning , undervisning , forvaltning , helsevesen og næringsliv .	Eanas Romssa universitehta eksáminerejuvvon kandidáhtat ožžot deaŧalaš virggiid dutkamis , oahpahusas , hálddahusas , dearvvašvuođasuorggis ja ealáhuseallimis .
Det er derfor viktig å utstyre kandidatene med tilstrekkelige kunnskaper for å virke i et flerkulturelt og fleretnisk samfunn .	Danin lea deaŧalaš kandidáhtaide juohkit dohkálaš gelbbolašvuođaid doaibmat máŋggakultuvrralaš ja máŋggačearddalaš servodagas .
Institutt for historie mener at semesteremne i samisk kulturkunnskap kan ha en positiv effekt på rekrutteringen ( jmf . høringsuttalelse , se for øvrig punkt 5.1.13 ) .	Historjjá instituhtta oaivvilda ahte sámi kulturdieđu lohkanbajioahppu váikkuha positiivvalaččat studeanttaid oaččuheapmái ( gč. gulaskuddancealkámuša , geahča maiddái čuoggá 5.1.13 ) .
De ønsker å styrke rekruttering av unge forskere til feltet samisk historie , samtidig som de ser at en økende studentrekruttering generelt kan få positive ringvirkninger for forskerrekrutteringen .	Instituhtta háliida oaččuhit eambbo nuorra dutkiid sámi historjjá suorgái . Lea maiddái čielggas ahte mađi eambbo studeanttaid oaččuhit fágii , dađi eambbo dutkiidrekruhtaid lea vejolaš oaččuhit dutkamiidda .
Det er behov for rekrutteringstiltak som er rettet både mot personer som sikter mot lavere grads studier og de som sikter mot høgere grads studier .	Lea dárbbašlaš heivehit oaččuhandoaimmaid sihke daidda geat áigot lohkat vuolit gráda lohkamiid ja daidda geat áigot lohkat alit gráda lohkamiid .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Arbeid for rekruttering	Oaččuhandoaimmat
I rekruttering av studenter er det nødvendig med rammebetingelser som f.eks. informasjon utad og plass i samisk barnehage .	Go studeanttaid galgá oaččuhit universitehtii ferte studeanttaide fállat rámmaeavttuid , nu go ovdamearkka dihte diehtojuohkima ja sámi mánáidgárdesajiid .
Et tiltak som vi vil nevne spesielt er et ønske om opprettelse av en egen sosialtjeneste for samiske studenter .	Doaibmabidju maid erenoamážit háliidit namuhit lea ásahit sierra sosialbálvalusa sámi studeanttaide .
Oppsøkende virksomhet til videregående skoler er en viktig arbeidsoppgave for Senter for samiske studier .	Joatkkaskuvllaid guossis fitnan lea deaŧalaš doaibma Sámi dutkamiid guovddážii .
Det må arbeides for at studenter i større grad kan reise til videregående skoler på sine hjemsteder for å drive informasjonsvirksomhet / rekruttering til Universitetet i Tromsø .	Ferte buoridit studeanttaid vejolašvuođa fitnat ruovttubáikkiid joatkkaskuvllain muitaleame Romssa universitehta birra ja oaččuheame ođđa studeanttaid universitehtii .
Samisk studentforening i Tromsø ( SSSR ) og Samisk helsefaglig studentforening er viktige samarbeidspartnere i rekruttering av nye studenter til Universitetet i Tromsø .	Ođđa studeanttaid oaččudettiin Romssa universitehtii , lea deaŧalaš ovttasbargat Sámi studeanttaid servviin Romssas ( SSSR ) ja Sámi dearvvašvuođafágaid studeantaservviin .
2 ) Gjennomgang av samiske plasser ved studiene på Universitetet i Tromsø	Guorahallat Romssa universitehta sámi oahpposajiid
I forbindelse med de ulike rekrutteringstiltak som allerede er nevnt er også informasjon om “ kvoteordningene ” viktig .	Go studeanttaid galgá oaččuhit universitehtii , de lea maiddái deaŧalaš juohkit dieđuid “ earreortnegiid ” birra .
Profesjonsstudiene ved Universitetet i Tromsø har egne studieplasser for samiske studenter , der søkere med samisk språkkompetanse prioriteres ( samisk som første- eller andrespråk fra videregående skole eller tilsvarende ) .	Romssa universitehta profešuvdnaoahpuide leat várrejuvvon sierra oahpposajit sámi studeanttaide , ja ohccit geain lea sámegielgelbbolašvuohta vuoruhuvvojit ( sámegiella vuosttaš dahje nubbingiellan joatkkaskuvlla dásis dahje sullasaš ) .
Det er viktig å få en gjennomgang av hvordan disse plassene fungerer slik at de kan tilpasses eventuelle nye behov .	Lea deaŧalaš guorahallat movt várrejuvvon oahpposajit doibmet vai sáhttá daid heivehit vejolaš ođđa dárbbuide .
Noen avdelinger ved Universitetet i Tromsø har allerede påbegynt dette arbeidet .	Romssa universitehtas leat muhtun ossodagat juo guorahallagoahtán dáid várrejuvvon sajiid .
Det foreslås også at man erstatter begrepet “ kvoter ” med “ samiske studieplasser ” .	Evttohuvvo maiddái guođđit “ earri ” - doahpaga ja baicca gohčodišgoahtit dáid oahpposajiid “ sámi oahpposadjin ” .
3 ) Støtteordninger	Doarjjaortnegat
Senter for samiske studier har i dag to ulike støtteordninger som hovedsakelig gis til hovedfagsstudenter .	Sámi dutkamiid guovddážis lea guokte doarjjaortnega mat vuosttažettiin leat várrejuvvon váldofágastudeanttaide .
Både reisestøtten og strategimidlene er tiltak som bør styrkes ytterligere .	Mátkedoarjjaortnega ja strategiijaruhtaortnega berre nannet .
Det bør fremover vurderes om støtte bør gis til studenter på lavere grad for å øke rekrutteringen til høgere studier .	Berre guorahallat galgá go doarjagiid maiddái fállat vuolit gráda studeanttaide movttiidan dihte ja oaččuhan dihte studeanttaid alit gráda oahpuide .
Det har også blitt foreslått å opprette tre-måneders overgangsstipend for hovedfagsstudenter , slik at de kan få mulighet til å utarbeide prosjektsøknader til f.eks. Norges forskningsråd for å studere videre på doktorgradsnivå ( se også punkt 5.4 Forskning ) .	Evttohuvvo váldofágakandidáhtaide fállat golmma mánnui stipeandda čállit doavttirgráda prošeaktaohcamiid omd. Norgga dutkanráđđái ( geahča maiddái čuoggá 5.4 Dutkan ) .
Både Institutt for arkeologi , Det humanistiske fakultet og Institutt for sosialantropologi støtter disse forslagene ( jmf . høringsuttalelser ) .	Sihke Arkeologiija instituhtta , Humanisttalaš fakultehta ja Sosialantropologiija instituhtta dorjot dáid evttohusaid ( gč. gulaskuddancealkámušaid ) .
4 ) Norges forskningsråds hovedfagsstipend	Norgga dutkanráđi váldofágastipeanda
Et viktig rekrutteringsstiltak er å sikre en permanentisering av Norges forskningsråd sine hovedfagsstipend innen samisk forskning for alle fagområder .	Deaŧalaš oaččuhandoaibma lea bistevažžan dahkat Norgga dutkanráđi sámi dutkamiid váldofágastipeanddaid buot fágasurggiid várás .
Institutt for biologi fremhever at det bør arbeides for at Området for kultur og samfunn i Norges forskningsråd også kan gi støtte til samisk forskning innen naturvitenskap .	Biologiija instituhtta deattuha ahte Norgga dutkanráđi Kultuvra- ja servodatprográmma maiddái galggašii ruhtadit sámi dutkamiid luonddudieđalaš fágain .
Dette vil styrke rekrutteringen av hovedfagsstudenter innenfor naturvitenskapelige fag , og spesielt innenfor biologi , rein og reindrift .	Ná oaččuhivčče eambbo váldofágastudeanttaid luonddudieđalaš fágaide , erenoamážit biologiija , bohcco ja boazodoalu dutkamiidda .
Også stipend via Norges forskningsråds øvrige programområder bør vurderes .	Berre guorahallat vejolašvuođaid oažžut stipeanddaid sámi dutkamiidda maiddái Norgga dutkanráđi eará prográmmasurggiid bokte .
5 ) Samiske fagdager ved Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta sámi fágabeaivvit
Tanken bak samiske fagdager er å sette fokus på forskningsutfordringer og tematikker innen samisk forskning og urfolksforskning på de ulike fagdisiplinene , synliggjøre faglige muligheter , samt å synliggjøre personer som kan være viktige for studentene .	Sámi fágabeivviid ulbmil lea guovddážii bidjat daid iešguđetge dutkansurggiid sámi ja eamiálbmotdutkama dutkanhástalusaid ja vejolaš dutkanfáttáid , ja oainnusin dahkat dutkanvejolašvuođaid . Studeanttat besset maid oahpásmuvvat olbmuide geat sáhttet leat deaŧalaččat sidjiide .
Målgruppen er studenter , særlig på lavere grad .	Sámi fágabeaivvi ulbmiljoavku leat studeanttat , erenoamážit vuolit gráda studeanttat .
Målet på sikt er å øke interessen blant studentene for samiske tema og urfolkstema .	Ulbmil lea oaččuhit studeanttaid beroštit sámi fáttáin ja eamiálbmotfáttáin .
Målet er også å inspirere hovedfagsstudenter når det gjelder konkrete ideer til tema for sin oppgave .	Ulbmil lea maiddái movttiidahttit váldofágastudeanttaid ja čájehit sidjiide makkár fáttáin sáhttet čállit váldofágabargguset .
Fagdagen kan senere utvikles til også å inkludere andre spørsmål , for eksempel innlegg fra hovedfagsstudenter , oversikt over aktuelle forskningsdebatter , informasjon om muligheter for å knytte seg til prosjekter , informasjon om stipendordninger og rekrutteringsstipendier , informasjon om andre tilgjengelige tjenester ( studiekonsulenter , studentprest , sosialtjenesten , UBs samiske fagreferent , utvekslingsordninger , m. fl ) .	Fágabeaivvi sáhttá maiddái gieđahallat eará áššiid , ovdamearkka dihte sáhttet váldofágastudeanttat doallat sáhkavuoruid , dutkit sáhttet muitalit áigeguovdilis dutkandigaštallamiid birra ja juohkit dieđut vejolašvuođaid birra prošeavttaide searvat . Sáhttá maiddái juohkit dieđut stipeandaortnegiid birra , oččodanstipeanddaid birra ja eará bálvalusaid birra ( oahppobagadallit , studeantabáhppa , sosialbálvalus , Universitehtagirjerádjosa sámi fágarefereanta , lonohallanortnegat jna . )
Det bør også vurderes å lage en organisert introduksjon av Universitetet i Tromsø for samiske studenter , etter modell av den introduksjonen utenlandske studenter får hvert høstsemester .	Berre árvvoštallat galgá go sámi studeanttaide fállagoahtit organiserejuvvon oahpásmuvvama Romssa universitehtii , seammá vuogi mielde go olgoriikkastudeanttaide fállojuvvo juohke čavčča .
5.1.10 Styrke forskningsformidlingen	5.1.10 Nannet dutkandieđuid gaskkusteami
Som påpekt av Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø , bør vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling være forskere sitt ansvar ( jmf . høringsuttalelse ) .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea čujuha ahte sihke dieđalaš ja populearadieđalaš dieđuid gaskkusteapmi berre leat dutki ovddasvástádus ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Universitetet i Tromsø har etablert en forskningstradisjon over tid som bygger på kunnskap om samisk-norske relasjoner og flerkulturell forståelse og innsikt .	Romssa universitehta lea áiggi mielde ásahan dutkanárbevieru man vuođđun leat gelbbolašvuođat sámi-dáčča oktavuođaid , máŋggakultuvrralaš ipmárdusaid ja árvádusaid birra .
Mengden og omfanget av prosjektene er omfattende , og behovet for å formidle kunnskap er derfor stort .	Prošeavttaid lohku ja viidodat lea stuoris , ja danin lea maiddái stuora dárbu gaskkustit gelbbolašvuođaid .
En stor del av Universitetet i Tromsø sin virksomhet er informasjon i forhold til samiske forskningsmiljø , nasjonale og internasjonale forskningsmiljø forøvrig , samiske og norske myndigheter og samiske lokalmiljø ( se innledningen til vedlegg A “ Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø og tilknyttede institusjoner ” ) .	Stuora oassi Romssa universitehta doaimmain lea juohkit dieđuid sámi , norgga ja riikkaidgaskasaš dutkanbirrasiidda , sámi ja norgga eiseválddiide , ja sámi servodagaide ( geahča mielddus A “ Romssa universitehta ja guoskevaš institušuvnnaid sámi dutkan ja oahpahus ” álggahusa ) .
Den nye utstillingen Sápmi , ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø er et eksempel på et viktig formidlingsprosjekt .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea ođđa čájáhus lea deaŧalaš diehtojuohkinprošeakta .
Dette er et multimediaprosjekt med tittelen : “ Sápmi - en nasjon blir til ” .	Čájáhusa namma lea “ Sápmi – našuvdna riegáda ” ja lea multimediaprošeakta .
Det dreier seg om samenes kulturelle og etnopolitiske utvikling i Norge i den siste halvdel av det 1900-tallet ( jmf . høringsuttalselse Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ) .	Čájáhus lea sámiid kultuvrralaš ja etnopolitihkalaš ovdáneami birra Norggas 1950-logu rájes gitta otnážii ( gč. Romssa musea / Romssa universitehtamusea gulaskuddancealkámuša ) .
Tiltak :	Doaibmabijut :
1 ) Publisering	Almmuheapmi
Samtidig som det er viktig å legge til rette for å arrangere seminarer og populærvitenskapelige forelesninger , er det også viktig med publisering .	Lea deaŧalaš láhčit vejolašvuođa lágidit semináraid ja populearadieđalaš logaldallamiid , muhto lea maiddái deaŧalaš almmuhit čállosiid .
Innenfor samisk tematikk eksisterer allerede Senter for samiske studiers skriftserie som en alternativ publiseringskilde .	Sámi dutkamiid guovddáža čálaráiddus lea vejolaš almmuhit čállosiid sámi fáttáin .
Videre må det arbeides for økt publisering i ulike tidsskrift herunder samiskspråklige vitenskapelige tidsskrift .	Ferte maiddái láhčit vejolašvuođa eará čálaráidduin almmuhit čállosiid , ovdamearkka dihte Sámi dieđalaš áigečállagis .
Bruken av Internett som en del av universitetets informasjonsvirksomhet bør stimuleres .	Ferte movttiidahttit Interneahta geavahit universitehta diehtojuohkimis .
Et viktig tiltak er oppbygging av både samisk- , norsk- og engelskspråklige oversikter over samisk litteratur og urfolkslitteratur .	Deaŧalaš doaibmabidju lea ráhkadit sámi girjjálašvuođa ja eamiálbmotgirjjálašvuođa čielggadusaid sihke sáme- , dáro- ja eŋgelasgillii .
2 ) Dokumentasjonssenter for samisk kultur og samfunn	Sámi kultuvrra ja servodaga dokumentašuvdnaguovddáš
Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø understreker viktigheten av å bygge opp Universitetet i Tromsø som et av de viktigste dokumentasjonssentrene for samisk kultur og samfunn ( jmf . høringsuttalelse ) .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea deattuha ahte lea deaŧalaš Romssa universitehta ovdánahttit vai šattašii sámi kultuvrra ja servodaga deaŧaleamos dokumentašuvdnaguovddážin ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
3 ) Forskningsformidlerstilling	Dutkangaskkustanvirgi
Det etableres en fast stilling som forskningsformidler ved Universitetet i Tromsø .	Romssa universitehtii ásahuvvo fásta dutkangaskkustanvirgi .
Stillingen er tenkt å være et bindeledd mellom forskermiljøet på universitetet og reindriftsnæringen .	Virgi galgá leat čanastat universitehta dutkiid ja boazodoalloealáhusa gaskkas .
En slik stilling har eksistert midlertidig mellom 1996-99 , men er nå flyttet fra universitetet .	Virgi lei gaskaboddosaš virgin 1996 rájes gitta 1999 rádjái , muhto lea dál sirdojuvvon eret universitehtas .
5.1.11 Styrke rammevilkår for bruk av samisk språk	5.1.11 Nannet sámegiela geavaheami rámmaeavttuid
Et tiltak som vil ha innvirkning på flere av de andre tiltakene som er nevnt i dette kapittelet er å utrede de tekniske vanskelighetene med å behandle samiske bokstaver elektronisk : i databaser , på Internett , ved skriving av e-post , m.m.	Doaibmabidju mii váikkuha máŋgga eará doaibmabijuide mat leat namuhuvvon dán strategiijaplánas , lea čielggadit teknihkalaš váttisvuođaid mat leat go sámi bustávaid galgá elektrovnnalaččat gieđahallat diehtovuođuin , Interneahtas , e-boasttaid čálidettiin jna.
Både utviklingen av en samisk bibliografi ( se punkt 5.4.2 ) , Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( se punkt 5.3.4 ) og utarbeidelse av visse typer studiemateriell ( se punkt 5.2.3 ) , vil være vanskelig å gjennomføre dersom dette ikke utredes .	Jus dát ii čielggaduvvo , de lea váttis ráhkadit sámi bibliográfiija ( gč. čuoggá 5.4.2 ) , váttis geavahit diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( gč. čuoggá 5.3.4 ) ja váttis ráhkadit oahppomateriálaid ( gč. čuoggá 5.2.3 ) .
Tiltaket søkes gjennomført i samarbeid med Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt gjennom Urfolksnettverket ( jmf Urfolksnettverket sin Handlingsplan 2000 , punkt 1.A.6 . )	Doaibmabidju čađahuvvo Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta ovttasbargguid Eamiálbmotfierpmádaga bokte ( gč. Eamiálbmotfierpmádaga jagi 2000 doaibmaplána , čuoggá 1.A.6 vuolde ) .
Tiltak :	Doaibmabidju :
Det etableres et samarbeid mellom relevante fagmiljø ved Universitetet i Tromsø og andre institusjoner , som har som mål å gjøre samisk språk anvendelig i elektronisk databehandling .	Romssa universitehta relevánta fágabirrasat ja eará relevánta ásahusat ovttasbargagohtet oažžut sámegiela doaibmat elektrovnnalaš dihtorgieđahallamis .
5.1.12 Fast samisk representant i Universitetsstyret	5.1.12 Bistevaš sámi ovddassteaddjesadji Universitehtastivrii
Universitetets øverste organ er styret .	Universitehta bajimus orgána lea stivra .
I tillegg til rektor og prorektor har styret 7 interne representanter som velges fra vitenskapelige ansatte og stipendiater , studenter og teknisk / administrativt ansatte .	Rektora ja prorektora lassin leat stivrras 7 siskkáldas lahtu mat válljejuvvojit dieđalaš bargiid , stipendiáhtaid , studeanttaid ja teknihkalaš / hálddahusbargiid gaskkas .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet oppnevner i tillegg 2 eksterne representanter til styret .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta nammada dasa lassin 2 olgguldas lahtu stivrii .
I inneværende periode ( 1999-2001 ) er det samisk representasjon i Universitetsstyret , men det finnes ingen fast samisk representant i styret .	Stivraáigodagas 1999-2001 lea Universitehtastivrras sámi ovddasteaddji , muhto stivrras ii leat bistevaš sámi ovddasteaddjesadji .
Det bør utredes hvordan en fast samisk representasjon i Universitetsstyret kan realiseres .	Ferte čielggaduvvot movt Universitehtastivrii sáhttá láhčit bistevaš sámi ovddasteaddjesaji .
5.1.13 Permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap	Bistevažžan dahkat sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu
Semesteremne i samisk kulturkunnskap er blitt foreslått ved flere anledninger på 1970- og 1980-tallet .	Sámi kulturdieđu lohkanbajioahppu evttohuvvui máŋgga geardde ásahuvvot 1970- ja 1980-logus .
Senter for samiske studier oppnevnte en komite med medlemmer fra alle aktuelle fagmiljøer til å utrede behovet og mulighetene for et slikt fagtilbud .	Sámi dutkamiid guovddáš nammadii lávdegotti mas ledje ovddasteaddjit relevánta fágabirrasiin , mii galggai čielggadit dárbbu ja vejolašvuođa ásahit dákkár fágafálaldaga .
Komiteen la fram sin innstilling i årsskiftet 1995/1996 .	Lávdegoddi ovdanbuvttii čielggadusa 1995/1996 jahkemolsumis .
Undervisningstilbudet kom i gang høsten 1998 på midlertidig basis med UNIKOM som administrativt ansvarlig , og instituttene for arkeologi , historie og sosialantropologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som faglige ansvarlige .	Oahppofálaldat álggahuvvui gaskaboddosaččat 1998 čavčča ja UNIKOM:s lea hálddahuslaš ovddasvástádus . Servodatdiehtaga fakultehta arkeologiija , historjjá ja sosialantropologiija instituhtain lea fágalaš ovddasvástádus .
Også Fagenhet for samisk etnografi ved Tromsø Museum har uttrykt ønske om å bidra på likeverdig basis .	Romssa musea Sámi etnográfalaš ossodat háliidivččii maid searvat fágalaččat seammá dásis go instituhtat .
Studietilbudet går over to semester og har fått en overveldende respons .	Lohkanbajioahppu lágiduvvo guovtti lohkanbaji badjel ja dasa lea leamaš hirbmat stuora beroštupmi .
Totalt har nærpå 100 studenter vært påmeldt .	Oktiibuot leat eksámenii leamaš dieđihuvvon lagabui 100 studeantta .
Gjennomføringsprosenten i første kull var god , tatt i betraktning at de fleste gjennomfører studiet ved siden av arbeid og andre studier .	Vuosttaš joavkkus čađahedje eatnasat gurssa , vaikko oallugat ledje barggus ja lohke seammás maiddái eará fágaid .
Vi ser også at offentlige organer ønsker tilpassede undervisningstilbud for sine ansatte basert på den malen semesteremnet er bygd over , og det kommer forespørsler om desentraliserte eller fjernundervisningstilbud .	Čájehuvvo ahte almmolaš orgánat háliidit bargiidasaset fállat oahpahusfálaldagaid mat leat huksejuvvon seammá málle mielde go dát lohkanbajioahppu lea . Dávjá jearahit olbmot lávda- dahje gáiddus-oahpahusfálaldagaid .
Studietilbudet må nå permanentiseres , både med hensyn til faglig og administrativt ansvar .	Sámi kulturdieđu lohkanbajioahpu ferte bistevažžan dahkat , sihke fágalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádusa ektui .
Undervisningstilbudet må gis utviklingsmuligheter	Oahppofálaldagas ferte leat vejolašvuohta ovdánit ja
( til å utvikle nye kurstilbud og andre undervisningsformer	fállat ođđa gursafálaldagaid ja eará oahpahusvugiid
( til å dra inn undervisningskompetanse fra andre miljø enn de som nå bidrar	viežžat oahpahusgelbbolašvuođa maiddái eará fágabirrasiin go dain mat juo leat searvan
( til å etablere et administrativt støtteapparat	ásahit hálddahusa
Tiltak :	Doaibmabidju :
Semesteremnet i samisk kulturkunnskap må gis økonomiske betingelser som gjør videreutvikling mulig .	Sámi kulturdieđu lohkanbajiohppui ferte addit ekonomalaš vejolašvuođaid ovdánit eambbo .
Det er videre viktig at fagets plass i forhold til fagmiljøene ved universitetet avklares .	Lea maiddái deaŧalaš ahte fága sajádat universitehta fágabirrasiid ektui čielgá .
5.2 Språktiltak	5.2 Gielladoaibmabijut
Handlingsplan for samisk språk Handlingsplanen finnes på web-siden : http://www.uit.no/ssweb/uit/1995/95sahinh.htm ble vedtatt i 1995 og er et resultat av arbeidet med å innføre samelovens språkregler ved Universitetet i Tromsø .	Romssa universitehta sámegiela doaibmaplána dohkkehuvvui 1995:s ja lea boađus sámelága giellanjuolggadusaid čađahanbargguin Romssa universitehtas .
Planen har også en målsetning om å synliggjøre samisk språk på Universitetet i Tromsø .	Plána mihttomearri lea oainnusin dahkat sámegiela Romssa universitehtas .
Følgende tiltak er spesielt knyttet til denne .	Čuovvovaš doaibmabijut leat erenoamážit čadnon plánii .
5.2.1 Språkkurs for ansatte og studenter	5.2.1 Giellagurssat bargiide ja studeanttaide
I Handlingsplan for samisk språk foreslås det faste grunnkurs i samisk språk beregnet på ansatte og studenter .	Sámegiela doaibmaplánas evttohuvvo lágidišgoahtit bistevaš sámegiela vuođđogurssaid bargiide ja studeanttaide .
Formålet er å fremme forståelsen av og respekten for samisk kultur , men også å heve det samiske språkets verdi som forskningsspråk .	Gurssaid ulbmil lea ovddidit sámi kultuvrra árvvus atnima ja ipmárdusa , ja loktet sámegiela árvvu dutkangiellan .
Institutt for historie stiller seg positiv til dette forslaget ( jmf .	Historjjá instituhtta doarju dán árvalusa ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Det humanistiske fakultet foreslår at også kurs i andre samiske dialekter enn nordsamisk bør prioriteres , for de som allerede har kjennskap til nordsamisk ( jmf . høringsuttalelse ) .	Humanisttalaš fakultehta evttoha ahte ferte lágidit gurssaid maiddái eará sámi suopmaniin go davvisámegielas , sidjiide geat juo máhttet davvisámegiela ( gč. gulaskuddancealkámuša ) .
Det bør vurderes å etablere språkkurs på ulike nivå i praktisk samisk språk ( både nord- , lule- og sørsamisk ) for forskere og studenter ved Universitetet i Tromsø .	Berre guorahallat galgá go lágidišgoahtit geavatlaš sámegielgurssaid máŋgga dásis ( sihke davvi- , julev- ja lullisámegielas ) Romssa universitehta dutkiid ja studeanttaid várás .
I tillegg er det viktig at det legges til rette for styrking av samisk fagspråk , for eksempel ved å ha egne språkkurs i samisk fagspråk .	Lea maiddái deaŧalaš ahte sámegiella fágagiellan nannejuvvo , ovdamearkka dihte sierra sámegiela fágagiellagurssaid bokte .
5.2.2 Skilting på samisk på RMH-biblioteket	Sámegillii galbet RMD-girjerádjosa
UB har også hatt et eget tiltak under Handlingsplan for samisk språk .	Sámegiela doaibmaplánas lea sierra Universitehtagirjerájus-prošeakta .
I år 2000 vil arbeidet med skilting på samisk på RMH-biblioteket avsluttes . HSJ-biblioteket har gjennom Handlingsplanen fått skiltet sine lokaler på samisk .	Humaniora , servodatfága ja juridihka girjerájus ( HSJ-girjerájus ) lea galbejuvvon sámegillii doaibmaplána ruhtademiin .
5.2.3 Oppdatert studiemateriell om Universitetet i Tromsø på samisk	5.2.3 Ođasmahtton oahppomateriála Romssa universitehta birra sámegillii
I forbindelse med tiltaket studiemateriell under Handlingsplan for samisk språk , er det startet et arbeid med å oversette ulike typer skjema og brosjyrer fra Studieavdelingen og de ulike avdelingene ved Universitetet i Tromsø .	Sámegiela doaibmaplána oahppomateriála-prošeavtta bokte lea álggahuvvon bargu jorgalahttit Oahppoossodaga ja Romssa universitehta eará ossodagaid skoviid ja gihppagiid sámegillii .
Det er viktig at dette arbeidet videreføres og følges opp , slik at viktig studieinformasjon også finnes i en samisk versjon .	Lea deatalaš ahte dát bargu joatkašuvvá ja bearráigehččojuvvo , vai deaŧalaš oahppodieđut maiddái leat sámegillii .
Like viktig er det å gjøre kjent hvilke typer informasjon som finnes på samisk , slik at samiske studenter kan få tak i disse .	Deaŧalaš lea maiddái dovddusin dahkat makkár dieđut gávdnojit sámegillii , vai sámi studeanttat sáhttet daid geavahit .
Senter for samiske studier har utarbeidet en rekrutteringsbrosjyre som foreligger på nordsamisk / norsk lulesamisk / norsk og sørsamisk / norsk .	Sámi dutkamiid guovddáš lea ráhkadan oččodangihppaga mii lea sihke davvisámegillii / dárogillii julevsámegillii / dárogillii ja lullisámegillii / dárogillii .
5.2.4 Oversettertjeneste	5.2.4 Jorgalanbálvalus
Det bør arbeides for at Universitetet i Tromsø får sin egen samiske oversettertjeneste .	Romssa universitehtii ferte ásahit sierra jorgalanbálvalusa .
Dette er viktig for å fremme bruken av samisk språk ved Universitetet i Tromsø , og må sees i sammenheng med målsetningen om å få mer samiskspråklig pensum tilgjengelig , utvikling av et samisk fagspråk , utvikling av øvrig relevant materiale , samt formidling av forskningsresultater på samisk .	Ovddidan dihte sámegiela geavaheami Romssa universitehtas lea deaŧalaš sierra jorgalanbálvalusa ásahit . Jorgalanbálvalusa ásaheami ferte maiddái geahččat mihttomeriid ektui mat leat bajidit lohkanmeriid sámegillii , ovdánahttit sámegiela fágagiellan , almmuhišgoahtit eará relevánta materiála sámegillii ja almmuhišgoahtit dutkanbohtosiid sámegillii .
5.3 Undervisningstiltak	Oahpahusdoaibmabijut
Det framstår som en sentral utfordring å styrke minoritets- og urfolksdimensjonen i undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø .	Deaŧalaš hástalus lea nannet minoritehta- ja eamiálbmotoasi Romssa universitehta oahpahusfálaldagain .
Når vi diskuterer undervisningstilbud kan målgruppene deles inn i :	Oahpahusfálaldagaid digaštallamis sáhttá ulbmiljoavkkuid juohkit ná :
( Urfolkstudenter / utenlandske studenter .	Eamiálbmotstudeanttat / olgoriikkastudeanttat
( Samiske studenter og andre som er interesserte i fordypningstilbud innen minoritets- og urfolksforhold .	Sámi studeanttat ja earát geat háliidit čiekŋudit minoritehta- ja eamiálbmotfáttáide
( Studenter generelt .	Oppalaččat studeanttat
5.3.1 Opprettelsen av Avdeling for samisk helseforskning / Sámi dearvvašvuođadutkan ( Med-fak )	5.3.1 Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga ásaheampi ( Med-fak
Senter for samiske studier har på oppdrag for Sosial- og helsedepartementet utredet mulighetene for en oppbygging av Sámi dearvvašvuođadutkan / Samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø .	Sámi dutkamiid guovddáš lea Sosial- ja dearvvašvuođadepartementta ovddas guorahallan vejolašvuođaid ásahit Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga Romssa universitehtii .
Utredningen ble overlevert til Sosial- og helsedepartementet våren 1999 .	Guorahallan geigejuvvui Sosial- ja dearvvašvuođadepartementii 1999 giđa .
I utredningen ble det foreslått å opprette en Avdeling for samisk helseforskning i Karasjok , hvor hovedtyngden av de ansatte skal ha sin daglige arbeidsplass .	Guorahallamis evttohuvvo ásahit Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga Kárášjohkii , gos eanas bargiin livčče beaivválaš bargosadji .
En slik lokalisering vil gi størst effekter i forhold til rekrutteringspotensialet , og nærhet til allerede etablerte samiske helseinstitusjoner .	Dákkár sajádat lea vuohkkaseamos oččodeami ektui , ja ossodat lea dasto maiddái lahka eará sámi dearvvašvuođaásahusaid .
De første 5 årene foreslås det at avdelingen organiseres som en avdeling under Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet .	Viđa vuosttaš jahkái evttohit ossodaga organiseret Medisiinnalaš fakultehta Servodatmedisiinna instituhta vuollásažžan .
Utredningen foreslår at det etableres et eget forskningsprogram ved avdelingen .	Guorahallamis evttohuvvo ahte ossodahkii ásahuvvo sierra dutkanprográmma .
Innholdet i programmet utarbeides i dialog med Sametinget , samiske helseinstitusjoner , Sosial- og helsedepartementet , og Sámi dearvvašvuođadutkan / Avdeling for samisk helseforskning .	Prográmma sisdoalu merošta Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodat ovttasráđiid Sámedikkiin , sámi dearvvašvuođaásahusaiguin ja Sosial- ja dearvvašvuođadepartementtain .
Våren 2000 ble det opprettet et interimstyre for Sámi dearvvašvuođadutkan / Avdeling for samisk helseforskning , med tverrfaglig representasjon .	Sámi dearvvašvuođadutkamiid ossodaga gaskaboddosaš stivra nammaduvvui 2000 giđa , ja das leat ovddasteaddjit máŋgga fágain .
Medio august engasjerte man en prosjektmedarbeider , som har til oppgave å administrere den videre oppbyggingen av avdelingen .	Borgemánus biddjui bargui prošeaktabargi gean bargu lea hálddašit ossodaga viidáset huksema .
5.3.2 Begynnerkollokvier for samiske studenter	5.3.2 Álggahankollokviat sámi studeanttaide
Det juridisk fakultet sier i høringsuttalelsen at “ Fakultetet er åpen for å tilby nye samiske studenter begynnerkollokvier hvor viderekomne studenter gir en introduksjon til studiet beregnet på 1. avdelingsstudenter .	Juridihka fakultehta cealká gulaskuddancealkámušastis ahte " fakultehta mielas fállá ođđa sámi studeanttaide álggahankollokviaid gos studeanttat geat muhtin áiggi leat lohkan , oahpásmahttet easkaálgiid vuosttaš ossodaga lohkamiidda .
Denne ordningen er avhengig av antallet av nye samiske studenter , men anses som et viktig rekrutteringstiltak ” ( jmf . punkt A.3.1 . )	Ođđa sámi studeanttaid lohku váikkuha kollokvia álggaheapmái , muhto álggahankollokvia lea deaŧalaš oaččuhandoaibma " ( gč. čuoggá A.3.1 ) .
. Dette er et tiltak som også bør kunne tilbys grunnfags- og mellomfagsstudenter på andre fagområder .	Álggahankollokviaid galggašii fállat buot fágasurggiid vuođđo- ja gaskafágastudeanttaide .
Mange samiske studenter og studenter som arbeider med samiske problemstillinger ønsker en tilrettelagt undervisning innenfor disse temaer .	Olu sámi studeanttat ja studeanttat geat barget sámi áššiiguin háliidit heivehuvvon oahpahusa dáin fáttáin .
Begynnerkollokviene trenger ikke nødvendigvis å være fagspesifikke .	Sáhttá maiddái lágidit fágaidgaskasaš álggahankollokviaid .
5.3.3 Tverrfaglige seminar	5.3.3 Fágaidgaskasaš seminárat
Det er behov for å legge til rette for undervisning i samiske temaer for de som ønsker en slik fordypning .	Lea dárbu fállat oahpahusa daidda geat háliidit čiekŋudit sámi fáttáide .
De samiske studentene har i mange år etterspurt et bredere undervisningstilbud . Dette kan være flerfaglige seminarer på hovedfagsnivå innen teori og metode .	Sámi studeanttat lea máŋga jagi juo váillahan viidát oahpahusfálaldagaid , ovdamearkka dihte máŋggafágalaš semináraid váldofágadási teoriijas ja metodas .
Universitetet i Tromsø har lang erfaring i å benytte hovedfagsstudenter som seminarledere .	Romssa universitehta lea guhká juo geavahan váldofágastudeanttaid semináraoahpaheaddjin .
Det kan også være aktuelt å bruke hovedfagsstudenter som seminarledere ved seminarer som er flerfaglig innrettet .	Váldofágastudeanttaid sáhttá maiddái geavahit máŋggafágalaš semináraid oahpaheaddjin .
Senter for samiske studier kan forestå ansettelser og administrering av tiltakene , i samarbeid med relevante fagområder / institutter .	Sámi dutkamiid guovddáš sáhttá evttohit virgáibidjamiid ja hálddašit daid doaimmaid , ovttasbargguid guoskevaš fágasurggiiguin / instituhtaiguin .
Når det gjelder flerfaglig seminar på hovedfagsnivå , må det foretas en avklaring i miljøene som innehar faglig tyngde på feltet .	Go máŋggafágalaš semináraid galgá lágidišgoahtit váldofágadásis , de ferte vuos čielggadit lágideami birrasiiguin main lea fágalaš deaddu dáin áššiin .
Fagenhet for samisk etnografi har arrangert lignende seminarer tidligere , og ønsker selv en sterkere tilknytning til studentene .	Sámi etnográfalaš ossodat lea ovdal lágidan sullasaš semináraid , ja háliidivččii lagat oktavuođa studeanttaide .
5.3.4 Undervisning og IKT ( Informasjons- og kommunikasjonsteknologi )	5.3.4 Oahpahus ja DGT ( Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija )
Utvikling av studietilbud som tar i bruk IKT ( Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ) , er en utfordring .	Ráhkadit oahppofálaldagaid main geavahit DGT ( diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ) lea stuora hástalus .
Det foregår allerede grunnfagsundervisning i samisk ved hjelp av fjernundervisning , se punkt A. 9 UNIKOM og punkt A. 14 SOFF , men det vil også være en del av formidlingsstrategien til Universitetet i Tromsø å undersøke behovet for en fortsatt utbygging av slike undervisningstilbud .	Oassin Romssa universitehta gaskkustandoaimmain lea maiddái guorahallat dárbbu ovddidit dákkár oahppofálaldagaid .
Å være student ved Universitetet i Tromsø betinger ikke at all undervisning og veiledning skal foregå i universitetets lokaliteter .	Leat Romssa universitehta studeantan ii eaktut ahte buot oahpahus ja bagadallan dušše galgá geavvat universitehta lanjain .
Som nevnt i punkt A. 4. Samisk forskning og undervisning ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet , er det naturlig å drøfte utviklingen av slike undervisningstilbud med Opplæringsavdelingen ved Sametinget .	Nu go namuhuvvon čuoggás A . 4 Sámi dutkan ja oahpahus Matematihka-luonddudiehtaga fakultehtas , de lea lunddolaš digaštallat dákkár oahpahusfálaldagaid Sámedikki Oahpahusossodagin .
8 Sámi instituhtta / Samisk institutt .	Geahča maiddái A.2 . 8 Sámi instituhtta .
5.3.5 Veiledere ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø	5.3.5 Romssa musea / Romssa universitehtamusea bargit bagadallin
Det foreslås at ansatte ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø kan være hovedveiledere for hovedfagsstudenter ved Universitetet i Tromsø . Dette er en følge av et ønske fra Fagenhet for etnografi ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø .	Romssa musea / Romssa universitehtamusea Etnográfalaš ossodat evttoha ahte Romssa musea / Romssa universitehtamusea bargit galget sáhttit leat Romssa universitehta váldofágastudeanttaid váldobagadallit .
Dette tiltaket vil medføre en positiv studentkontakt med hovedfagsstudenter på ulike fagområder .	Dát doaibmabidju mielddisbuvttášii ahte Romssa musea / Romssa universitehtamusea oččošii buoret oktavuođa dáid iešguđetge fágaid váldofágastudeanttaiguin .
5.3.6 Styrke undervisningstilbudet innen rein og reindrift	5.3.6 Ovddidit oahpahusfálaldagaid bohcco ja boazodoalu birra
Avdeling for Arktisk Biologi forslår å styrke undervisningstilbudet innen rein og reindrift gjennom blant annet utvikling av et fremtidig emne kalt “ Rein og reindrift ” .	Árktalaš biologiija ossodat evttoha ovddidit oahpahusfálaldagaid bohcco ja boazodoalu birra , ja earret eará ráhkadit boahttevaš fáttá man namma lea " Boazu ja boazodoallu " .
Kurset skal være del av det nye cand. scient studiet “ Arktisk landbruk og naturbruk ” .	Dát gursa galgá leat oassin ođđa cand.scient. oahpus man namma lea " Árktalaš eanandoallu ja boazodoallu " .
De foreslår at det også bør utvikles et etterutdanningskurs for å øke den generelle kompetansen om rein og reindrift i alle lag av samfunnet .	Evttohuvvo maiddái ráhkadit lassioahppogurssa bohcco ja boazodoalu birra , nannen dihte olles servodaga oppalaš gelbbolašvuođa dáin áššiin .
5.4 Forskning	5.4 Dutkan
Ut over de prioriterte forskningstiltakene under pkt 5.1 er det ønskelig å fokusere på følgende tiltak :	Lassin vuoruhuvvon dutkandoaibmabijuide mat leat čuoggá 5.1 vuolde , leat dát deaŧalaš doaibmabijut :
5.4.1 Overgangsstipend	5.4.1 Stipeanda prošeaktaohcamiid čállimii
For å styrke muligheten til at det kan etableres flere forskningsprosjekter både ved de enkelte institutter og flerfaglige prosjekter , foreslås at det settes av midler som uteksaminerte hovedfagsstudenter kan søke på for å utarbeide prosjektbeskrivelser til f.eks. Norges forskningsråd .	Vai ásahuvvošedje eambbo dutkanprošeavttat sihke dain iešguđetge instituhtain ja maiddái máŋggafágalaš prošeavttat , de evttohuvvo várret ruđaid vai eksáminerejuvvon váldofágastudeanttat sáhttet ohcat stipeandda prošeaktaohcamiid čállimii , ovdamearkka dihte Norgga dutkanráđđái .
Tildelingskriteriene til overgangsstipendet bør fokusere på tematikk fremfor karakterer .	Dán stipeandda juolludaneavttut berrejit leat čadnon dasa makkár fáddái ohcá ruđaid , ovdal go dasa makkár árvosánit ohccis leat .
Dette er for å sikre en god rekruttering av forskere med samisk tematikk til Universitetet i Tromsø .	Ná oččošii Romssa universitehtii eambbo dutkiid geat dutket sámi fáttáid .
Overgangsstipendet bør være på 3 måneder for hovedfagsstudenter .	Stipeanda prošeaktaohcamiid čállimi , berre addot golmma mánnui váldofágastudeanttaide .
Se forslaget i punkt A. 6. NFH.	Geahča evttohusa čuoggás A .
5.4.2 Felles nordisk-russisk samisk bibliografi	5.4.2 Oktasaš davviriikkalaš-ruošša sámi bibliografiija
UB samarbeider med ulike bibliotek i Sverige , Finland og Russland om å utvikle en felles nordisk-russisk samisk bibliografi .	Universitehtagirjerájus ( UB ) ovttasbargá Ruoŧa , Suoma ja Ruošša girjerádjosiiguin ráhkadit oktasaš davviriikkalaš-ruošša sámi bibliografiija .
Dette kan i fremtiden bli del av et større prosjekt kalt ” Digitalt samisk bibliotek ” .	Dát prošeakta sáhttá boahtteáiggis šaddat oassin stuorát prošeavttas man namma lea " Digitála sámi girjerájus " .
En del utredningsarbeid er allerede utført , og UB har tatt ansvar for koordineringen av arbeidet .	Oasit čielggadanbarggus leat jo dahkkon , ja UB lea váldán badjelasas ovddasvástádusa oktiiheivehit dán barggu .
Dette innebærer blant annet at den samiske fagreferenten vil utarbeide en prosjektbeskrivelse for å søke ekstern finansiering av prosjektet .	UB sámi fágarefereanta čállá earret eará prošeaktačilgehusa olgguldas ruhtadeami ohcama várás .
5.4.3 Utarbeiding av oversikt over forskningsutfordringer	5.4.3 Čielggadit dutkanhástalusaid
De senere årene har Senter for samiske studier og UB utarbeidet gode oversikter over avlagte hovedfagsoppgaver , samiske bibliotekressurser m.m.	Maŋemus jagiid lea Sámi dutkamiid guovddáš ja Universitehtagirjerájus bures čielggadan makkár váldofágabarggut ja sámi girjerájusresurssat jnv. gávdnojit .
Dette er av stor betydning for studenter som søker samiskrelatert litteratur , men også for å orientere seg om hva som er gjort av forskning innen de ulike fagområdene .	Lea stuora veahkkin studeanttaide geat ohcet sápmelaččaide guoski girjjálašvuođa , ja čielggadus čájeha maiddái makkár dutkamat leat dahkkon dain iešguđetge fágasurggiin .
En utfordring er å utarbeide oversikter over hvilke utfordringer som foreligger m.h.t. forskning innen de ulike fagområdene , muligheter for tilknytning til ressursgrupper / forskningsprosjekter m.m.	Hástalussan lea čielggadit makkár dutkanhástalusat leat daid iešguđetge fágasurggiin , makkár vejolašvuođat leat searvat resursajoavkkuide / dutkanprošeavttaide jnv.
I satsingen på utviklingen av forskningsprosjekter bør denne dimensjonen has i mente .	Go galgá álggahit dutkanprošeavttaid , de ferte dán dimenšuvnna atnit muittus .
Det er naturlig at Senter for samiske studier i samarbeid med fagmiljøene kan gjøre et slikt grunnlagsarbeide .	Lea lunddolaš ahte Sámi dutkamiid guovddáš ja fágabirrasat ovttasráđiid dahket dán čielggadanbarggu .
Når en slik oversikt er klar er det viktig at den gjøres kjent for forskere og studenter , for eksempel gjennom publisering på Internett .	Go dákkár čielggadeapmi lea dahkkon , de lea deaŧalaš dan almmuhit dutkiide ja studeanttaide , ovdamearkka dihte Interneahta bokte .
5.4.4 Doktorgradskurs / seminarer	5.4.4 Doavttirgrádagurssat / seminárat
I den nasjonale evalueringen av dr. polit . - utdanningen er det blant annet fremmet ulike tiltak for å forbedre gjennomstrømningen av stipendiater i samfunnsfagene .	Dr. polit. - oahpu našunála árvvoštallamis evttohuvvojit doaibmabijut movt buoridit servodatfágaid stipendiáhtaid čađaheami .
Også for Senter for samiske studier vil det være naturlig i samarbeid med fagmiljøene å tilrettelegge for faglige møteplasser for stipendiater som arbeider med samisk forskning og urfolksforskning .	Lea lunddolaš ahte Sámi dutkamiid guovddáš ja fágabirrasat ovttas láhčet fágalaš deaivvadanbáikkiid stipendiáhtaide geat dutket sámi áššiid ja eamiálbmotáššiid .
Dette kan være ulike typer kurs og seminarer som blant annet tar utgangspunkt i vitenskapsteoretiske problemstillinger innen samisk forskning og urfolksforskning .	Deaivvadanbáikkit sáhttet lea gurssat ja seminárat mat earret eará leat vuođđuduvvon sámi dutkama ja eamiálbmotdutkama dieđateorehtalaš gažaldagaide .
5.5 Internasjonalisering	5.5 Riikkaidgaskasaš doaimmaheapmi
“ Samisk forskningssatsning ... en viktig del av ei internasjonal profilering av UiTø . ”	" Vuoruhit sámi dutkamiid ... lea deaŧalaš oassi Romssa universitehta riikkaidgaskasaš profileremis . "
- Institutt for statsvitenskap .	- Stáhtadiehtaga instituhtta .
Flere av innspillene fra fagmiljøene poengterer at samisk forskning ikke kun angår det samiske samfunnet .	Máŋga fágabirrasa deattuhit ahte sámi dutkan ii guoskka dušše sámi servodahkii .
Samisk forskning er også en del av de internasjonale forskningsdebattene , særlig urfolksforskning , og er en del av Universitetet i Tromsø sitt bidrag til kunnskapsoppbyggingen om urfolksforhold generelt .	Sámi dutkan lea maiddái oassi riikkaidgaskasaš dutkandigaštallamiin , erenoamážit eamiálbmotdutkamiid digaštallamiin . Sámi dutkama vuoruheami bokte lea Romssa universitehta mielde hukseme gelbbolašvuođaid oppalaččat eamiálbmotdilálašvuođaid birra .
En satsing på samisk forskning er dermed også en viktig del av Universitetet i Tromsø sitt bidrag til den internasjonale forskningen ( Jmf . høringsuttalese fra Institutt for arkeologi ) .	Sámi dutkama vuoruheapmi lea dasto maiddái deaŧalaš oassi Romssa universitehta doarjagis riikkaidgaskasaš dutkamii ( gč. Arkeologiija instituhta gulaskuddancealkámuša ) .
Innenfor “ Internasjonalisering ” foreslås følgende tiltak :	" Riikkaidgaskasaš doaimmaheami " vuolde evttohit čuovvovaš doaibmabijuid :
5.5.1 Utvidelse av nasjonalt kvoteprogram	5.5.1 Viiddidit našunála earreprográmma
Fra og med 1999 ble “ reisestøtte for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter ” permanentisert .	1999:s dahkkui sámi váldofága- ja doavttirgrádastudeanttaid mátkedoarjjaortnet bistevaš doaibman .
Dette er et tiltak som gjør det mulig for samiske studenter å reise til andre urfolksuniversitet for å studere i ett semester .	Mátkedoarjjaortnet addá sámi studeanttaide vejolašvuođa ovtta lohkanbaji lohkat muhtun eará eamiálbmotuniversitehtas .
Universitetet i Tromsø har allerede foreslått en ny kategori innenfor kvoteprogrammet for utenlandsstudenter - “ urfolksstudenter ” .	Romssa universitehta lea evttohan ođđa joavkku ásahit olgoriikkastudeanttaid earreprográmmii - namalassii " eamiálbmotstudeanttat " .
På denne måten gjør man det mulig for urfolkstudenter fra alle land å søke om opptak via kvoteprogrammet .	Dán láhkái oččošedje eamiálbmotstudeanttat buot riikkain vejolašvuođa ohcat sisaváldima earreprográmma bokte .
Dette vil gi Universitetet i Tromsø en mulighet til å øke antallet urfolksstudenter på de ulike fagene ( se også tiltak 5.1.4 ) .	Romssa universitehta oččošii fas vejolašvuođa eambbo eamiálbmotstudeanttaid oažžut universitehta oahpuide ( geahča maiddái doaibmabiju 5.1.4 ) .
Senter for samiske studier bør kunne bidra med å formidle kontakt mellom studenter og urfolksuniversitetene .	Sámi dutkamiid guovddáš berre veahkehit studeanttaid oččodit oktavuođa eamiálbmotuniversitehtaiguin .
5.5.2 Samarbeidsavtaler ved Universitetet i Tromsø	5.5.2 Romssa universitehta ovttasbargošiehtadusat
Universitetet i Tromsø har samarbeidsavtaler som kan relateres til samiske spørsmål med følgende land :	Romssa universitehtas leat ovttasbargošiehtadusat čuovvovaš riikkaiguin mat sáhttet guoskat sámi áššiide :
( Guatemala	Guatemala
( Russland	Ruošša
( Australia	Austrália
( New Zealand	Aotearoa ( Ođđa Zealánda )
( Canada	Kanada
( Botswana	Botswana
( Nicaragua	Nicaragua
Internasjonalt studentkontor holder for tiden på med en kartlegging av samarbeidsavtaler som Universitetet i Tromsø har inngått .	Riikkaidgaskasaš studeantakantuvra lea guorahallame Romssa universitehta ovttasbargošiehtadusaid .
Målet er å sjekke hvorvidt disse avtalene blir benyttet .	Ulbmil lea guorahallat geavahuvvojit go šiehtadusat .
En viktig del av satsing på internasjonalisering er å få slike avtaler til å virke slik at alle involverte parter deltar .	Go riikkaidgaskasažžan galgá šaddat , de lea deaŧalaš ahte šiehtadusat doibmet ja ahte buohkat geaidda šiehtadusat gusket geavahit daid .
5.5.3 Konferanser	5.5.3 Konferánssat
Forskningsutvalget påpeker i sin høringsuttalelse at det allerede finnes øremerkede midler til å holde internasjonale konferanser ved Universitetet i Tromsø .	Dutkanlávdegoddi čujuha gulaskuddancealkámušastis ahte leat várrejuvvon ruđat riikkaidgaskasaš konferánssaid lágidit Romssa universitehtas .
Institutt for sosialantropologi sier i sin høringsuttalelse at man bør vurdere en oppfølging av konferansen “ Indigenous Politics and Self-Government ” i 1993 og rapporten Becoming Visible .	Sámi dutkamiid guovddáš lágidii 1993:s stuora konferánssa man namma lei " Indigenous Politics and Self-Government " ja almmuhii konferánssa maŋŋel raportta " Becoming Visible " .
Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012	Strategiijaplána skuvlagirjerájuide joatkkaskuvllain Romssa fylkkas 2009-2012
Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009 – 2012 ble vedtatt av et enstemmig fylkesting i mars 2009 .	Strategiijaplána skuvlagirjerájuide joatkkaskuvllain Romssa fylkkas 2009 – 2012 dohkkehuvvon ovttajienalaččat njukčamánus 2009 .
Tromsø 2009	Romsa 2009
Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 Målet med Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for elevene og et ressurssenter for lærerne .	Strategiijaplána skuvlagirjerájuide joatkkaskuvllain Romssa fylkkas 2009-2012 Ulbmiliin Strategiijaplána skuvlagirjerájuide joatkkaskuvllain Romssa fylkkas 2009-2012 lea ovddidit skuvlagirjerájuid buorre oahppoarenain ohppiide ja resurssaguovddážiin oahpaheddjiide .
Alle strategier og tiltak skal reflektere dette målet .	Buot strategiijjat ja doaimmat galget čujuhit dán ulbmila .
Planen er delt i fire satsingsområder : • • • •	Plána leat juohkán njeallje vuoruhansuorgái : • • • •
Skolebiblioteket : et felles ansvar Kompetanseheving Tilgjengelig skolebibliotek Samarbeid	Skuvlagirjerádju : oktasaš ovddasvástádus Gealbolokten Olámuttos skuvlagirjerádju Ovttasbargu
Strategiplanen er forankret i : Fylkestingsmelding 1:2006 .	Strategiijaplána juohkása dáidda osiide : Fylkkadiggedieđáhus 1:2006 .
Det kunnskapsrike nord Kunnskapsløftet Bibliotekreform 2014 St. meld. nr 31(2007-2008 ) Kvalitet i skolen St. meld. nr. 35 ( 2007-2008 ) Mål og mening For å kunne nå målene i Kunnskapsløftet er det viktig å ha velorganiserte skolebibliotek , som gjenspeiler tilbudene og arbeidsmåtene for den enkelte skole .	Det kunnskapsrike nord / Oahpporikkis davviguovlu Máhttolokten Bibliotekreform 2014/Girjerádjoreforbma 2014 St. dieđáhus nr 31(2007-2008 ) Kvalitet i skolen / Kvalitehtta skuvllas St. dieđáhus nr. 35 ( 2007-2008 ) Mål og mening / Ulbmil ja oaivil Vai ollašuhttit ulbmila Máhttoloktemis lea dalle deaŧalaš go leat bures organiseren skuvlagirjerájuid , mat speadjalastet buot fálaldagaid ja bargovugiid ovttaskas skuvllain .
Organisering av skolebiblioteket og de tilbudene som gis , må ta utgangspunkt i den generelle delen av Kunnskapsløftet , som sier noe om hvordan skolegangen skal forme elevene .	Skuvlagirjerájuid organiseren ja daid fálaldagaid fertet váldit vuolggasaji Máhttolokten oppalaš oasis , mii muitala muhtin muddui mo skuvlavázzin galgá hábmet ohppiid .
Bakgrunn og arbeid med planen Arbeidet med Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 starta i mars 2007 .	Duogáš ja plánenbargu Bargu Strategiijaplána skuvlagirjerájuide joatkkaskuvllain Romssa fylkkas 2009-2012 álggii njukčamánus 2007 .
Det blei da gjennomført en undersøkelse retta mot skolebibliotekarene i videregående skole . Spørsmålene tok utgangspunkt både i tiltakene og selve teksten i Handlingsplan for skolebibliotek i Troms 2002-2005 .	Jearaldagat válde vuolginsaji sihke doaimmain ja ieš alddes teavstta sisdoalus dás Handlingsplan for skolebibliotek i Troms 2002-2005 nammasaš plána ( doaibmaplána skuvlagirjerájuide Romssas ) .
Samtlige skolebibliotekarer svarte på undersøkelsen .	Buot skuvlagirjerádjobargit vástidedje guorahallamiid .
Det påfallende med svarene var at svært få av tiltakene i denne planen var gjennomført .	Čalbmáičuohcci vástádus lei , ahte plána doaimmat leat hui unnán čađahuvvon .
Før planen blei satt ut i livet , var den blitt vedtatt både av utdanningsutvalget og kulturutvalget i Troms fylkeskommune .	Ovdalgo plána doaibmagođii , lei sihke Romssa fylkkasuohkana oahppolávdegoddi ja kulturlávdegoddi dohkkehan dan .
Handlingsplan for skolebibliotek i Troms 2002-2005 finnes på www.tromsfylke.no/skolebibliotek .	Handlingsplan for skolebibliotek i Troms 2002-2005 nammasaš plána dárogillii gávdno dáppe www.tromsfylke.no/skolebibliotek .
Tiltakene , som blei foreslått i planen fra 2002 , er forhold man fortsatt ønsker å få gjort noe med .	Doaimmat mat evttohuvvojedje jagi 2002 plánas , leat dakkárat maid ain háliidit čađahit .
Dette kom tydelig fram på fagforum for skolebibliotekarene i videregående skole som blei arrangert i april 2007 på Bardufosstun .	Dat bođii čielgasit ovdan joatkkaskuvlla skuvlagirjerádjobargiid fágaforumas , mii lágiduvvui čuoŋománus 2007 Bardufosstun:s .
Siden har det vært gjennomført spørreundersøkelser blant elever , lærere og rektorer .	Dán rájes lea dahkkon guorahallamat ohppiid , oahpaheddjiid ja rektoriid gaskkas .
Resultatene fra undersøkelsene har vært diskutert i arbeidsgruppa som blei nedsatt for å arbeide med strategiplanen .	Bohtosat guorahallamiin leat ságastallojuvvon bargojoavkkus mii šattai vuođđuduvvot strategiijaplána bargguin .
Arbeidsgruppa har vært satt sammen av representanter for skolebibliotekarene , lærerne , rektorene , elevene og utdanningsetaten og fylkesbiblioteket .	Bargojoavku lei ná biddjon oktii skuvlagirjerádjobargiid ovddasteaddjit , oahpaheaddjit , rektorat , oahpahusetáhtta ja fylkkagirjerádju .
Tiltakene i denne planen er utarbeidet av arbeidsgruppa på bakgrunn av undersøkelsene .	Dán plána doaimmat leat dahkkon bargojoavku guorahallama vuođul .
Tiltakene har vært forelagt skolebibliotekarene på fagforum i april 2008 , de har vært på høring , blitt presentert på konferansen ” Strategiplan for skolebibliotek i Troms ” 11.-12. november 2008 og presentert på rektormøtet 28. januar 2009 .	Doaimmat leat biddjon ovdan skuvlagirjerádjobargiide fágaforumas cuoŋománus 2008 , dat lea leamaš gulaskuddamis ja biddjon ovdan konferánssas “ Strategiijaplána skuvlagirjerájuide Romssa fylkkas ” skábmamánu 11. – 12. b. 2008:s ja biddjon maiddái ovdan rektorčoahkkimis ođđajagimánu 28. b. 2009:s .
Mål : • Utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for elevene og et ressurssenter for lærerne Tiltakene i strategiplanen er utarbeidet for å kunne oppnå dette målet .	Ulbmil : • Ovddidit skuvlagirjeráju buorre oahppoarenain ohppiide ja resurssaguovddážiin oahpaheddjiide Doaibmabijut strategiijaplánas leat ráhkaduvvon vai dan ulbmila sáhttit juksat .
Undersøkelsen viser at skolebiblioteket som læringsarena er hovedsaken for skolebiblioteket .	Guorahallan čájeha ahte skuvlagirjerádju oahppoarenan lea váldoášši skuvlagirjerádjui .
Skolebiblioteket som læringsarena innebærer tilrettelegging for elevenes læring .	Skuvlagirjerádju oahppoarenan mearkkaša dat leat heivehuvvon ohppiid oahppu mielde .
Skolebibliotekarenes organisatoriske plassering sammen med det pedagogiske personalet er viktig i denne sammenhengen , fordi disse profesjonene skal samarbeide om å tilrettelegge og utvikle skolebiblioteket som læringsarena for elevene .	Skuvlagirjerádjobargiid organisatuvrralaš sajušteapmi ovttas pedagogalaš bargiin leat deaŧalaš dan oktavuođas , go profešuvnnat galget ovttasbargat láhčit dili ja ovddidit skuvlagirjeráju oahppoarenan ohppiide .
Da arbeidet med planen starta våren 2007 , var bare sju skolebibliotekarer organisert under pedagogisk ledelse .	Go bargu plánain álggii giđđat 2007 , ledje dušše čieža skuvlagirjerádjobargi organiserejuvvon pedagogalaš njunušolbmuid vuollai .
I prosessen med arbeidet med planen har alle skolebibliotekarene fått ny organisatorisk plassering .	Plána bargoproseassas leat buot skuvlagirjerádjobargit ožžon ođđa organisatuvrralaš sajusteami .
For å nå målene i planen , må tiltakene følges opp .	Vai olahit plána ulbmiliid fertejit doaimmat čuovvoluvvot .
Fylkesutdanningssjefen har ansvar for dette arbeidet i tillegg til å gjennomføre ei årlig evaluering .	Fylkka oahpahushoavddas lea ovddasvástádus dán barggus , ja velá čađahit jahkásaš árvvoštallamiid .
Bibliotekfaglig kompetanse i kombinasjon med pedagogisk kompetanse er nødvendig for å utvikle skolebibliotekene til gode læringsarenaer .	Girjerájufágalaš gealbu ovttas pedagogalaš gealbbuin leat dárbbašlaš ovddidit skuvlagirjerájuid buorre oahppoareain .
Kompetanseheving i skolebibliotek som pedagogisk ressurs og bruken av det må gis både til skolebibliotekarer og lærere .	Skuvlagirjeráju máhttolokten pedagogalaš resurssan ja geavaheapmái ferte addit oahppu sihke bargiide ja oahpaheaddiide .
Når ideen om skolebibliotek som pedagogisk ressurs er forankra hos personalet , kan det utvikles til en god læringsarena for elevene .	Go evttohus skuvlagirjerádju pedagogalaš resurssan leat čatnon bargiide sáhttá dat ovddiduvvot buorre oahppoarenain ohppiide .
Skolebiblioteket som læringsarena skal være organisert , fysisk og digitalt , på en slik måte at elevene lett finner det de søker av bøker og andre medier til sitt arbeid .	Skuvlagirjerádju oahppoarenan galgá leat organiserejuvvon fysalaččat ja digitálálaččat dán láhkai ahte oahppit álkit gávdnet daid girjjiid ja eará mediaid maid sii dárbbašit iežaset bargguide .
Skolebiblioteket skal alltid være tilgjengelig for elevene , og det skal invitere elevene til bruk .	Skuvlagirjerádju galgá álu leat ohppiid olámuttos ja galgá geasuhit ohppiid geavahit dan .
Skolebiblioteket har en viktig funksjon når det gjelder informasjonskompetanse og kan også bidra til å høyne den digitale kompetansen blant elever og lærere .	Skuvlagirjerájut leat deaŧalaš doaibma diehtojuohkingealbbu olis ja maiddái sáhttit veahkehit loktet ohppiid ja oahpaheddjiid digitála gealbbu .
Den læringsplattformen som til enhver tid brukes av fylkeskommunens skoler er en viktig informasjonsarena for skolebiblioteket og møteplass for elevene og bibliotekaren .	Dat oahppovuogádat maid fylkkasuohkana skuvllat iešguđetge áiggis geavahit leat deaŧalaš diehtojuohkinareanain skuvlagirjerájuide ja deaivvadanbáikkiin ohppiide ja girjerádjobargái .
Læringsplattformen skal være en møteplass for alle som jobber i skolebibliotekene , men kan også fungere som møteplass mellom lærerne og skolebibliotekarene .	Oahppovuođudat galgá leat deaivvadanbáiki buohkaide geat barget skuvlagirjerájuin , muhto sáhttá maiddái doaibmat deaivvandanbáikin gaskal oahpaheddjiid ja skuvlagirjerádjobargiid .
Arbeidet med leseutvikling og litteraturformidlingsprosjekter har hatt positiv effekt og arbeidet må videreføres .	Lohkanovddidan bargguin ja girjjálašvuođagaskkustanprošeavttain leat leamaš positiiva beaktu ja barggu ferte joatkit .
Voksne med rett til videregående opplæring har gjerne et annet bibliotekbehov enn de unge elevene i videregående skoler .	Rávis olbmuin geain leat vuoigatvuohta joatkkaohppui leat áibbas eará girjerádjodárbbut go nuorra ohppiin joatkkaskuvllain .
Et samarbeid mellom skolebibliotekene , folkebibliotekene og utdanningsetaten kan gi denne gruppa et tilpasset bibliotektilbud .	Ovttasbargu gaskal skuvlagirjerájuid , álbmotgirjerájuid ja fylkka oahpahusetáhta sáhttá addit dán jovkui heivehuvvon girjerádjofálaldaga .
Skolebibliotekene i Troms inngår nå i et samsøk som kan gjøres i de elektroniske bibliotekkatalogene til mange av folke- , skole- og fagbibliotekene i fylket .	Skuvlagirjerájut Romssa fylkkas álggahit dál oktasaš ohcamuša gos ráhkadit máŋggaid álbmot- , skuvla- ja fágagirjerájuid elektrovnnalaš girjerádjokatalogain fylkkas .
I tråd med intensjonene i Bibliotekreform 2014 , skal det utredes om skolebibliotekene i Troms skal utvikle en felles katalog som vil gi alle elevene i fylket et likt tilbud .	Girjerádjoreforbma 2014 galget guorahallat galgetgo Romssa skuvlagirjerájut ráhkadit oktasaš kataloga mii addá buot fylkka ohppiide seamma fálaldaga .
De felles skolebibliotekressursene vil kunne utnyttes til beste for hele fylket .	Daid oktasaš skuvlagirjerádjoresurssat šaddet buoremus lági mielde ávkkálaš olles fylkii .
Skolebiblioteket : et felles ansvar Kvaliteten på elevenes læring er avhengig av flere faktorer , blant annet et godt skolebibliotektilbud integrert i skolens pedagogiske virksomhet .	ovddas- Kvaliteahtta ohppiid oahpamis leat sorjavaš máŋggaid osiin , earret eará buorre skuvlagirjerádjofálaldagas mii leat heivehuvvon skuvlla pedagogalaš doibmii .
Gode skolebibliotektilbud må utvikles i samarbeid mellom flere parter i skolesamfunnet , fra elevene til beslutningstakerne og skoleeierne .	Buorre skuvlagirjerádjofálaldat ferte ovddiduvvot ovttasbarggus gaskal máŋggaid oasálaččain skuvlaservodagas , ohppiid rájes gitta mearrádusaid dahkiide ja skuvlaoamašteaddjiide .
Skolebiblioteket har ofte vært sett på som skolebibliotekarens ansvar alene , og i noen tilfeller identifisert med skolebibliotekaren .	Skuvlagirjerádju leamaš dávjá geavahuvvon dušše skuvlagirjerádjobargi ovddasvástádussan , ja muhtimin identifiserejuvvon skuvlagirjerádjobargiin .
Dette bekreftes av undersøkelsen gjort i forkant av strategiplanen .	Dán nanne guorahallama mii dahkkui ovdal strategiijaplána ráhkaduvvui .
Flere lærere peker imidlertid i sine svar på at de også bør kjenne sitt ansvar for å bidra til utvikling av skolebiblioteket .	Ollu oahpaheaddjit čujuhit goit iežaset vástádusain ahte sii maiddái fertejit dovdat ovddasvástádusa ovddidit skuvlagirjerájuid .
Noen rektorer ønsker at skolebibliotekarene skal fremme skolebiblioteket og skolebibliotekets interesser tydeligere .	Muhtin rektorat sávvet ahte skuvlagirjerádjobargit galget ovddidit skuvlagirjerájuid ja skuvlagirjerájuid beroštumiid buorebut .
Skolebibliotekarene sier imidlertid i sine svar at de ofte får for liten mulighet til å presentere skolebiblioteket .	Skuvlagirjerádjobargit dadjet goitge iežaset vástádusain ahte sis leat dávjá unnán vejolašvuođat ovdanbuktit skuvlagirjeráju .
Samlet viser svarene at representanter fra forskjellige grupper og profesjoner i skolen mener at utvikling av skolebibliotekene er et felles ansvar .	Oktasaččat čájehit vástádusat ahte iešguđetlágan ovddasteaddji joavkkut ja áššedovdit oaivvildit ahte skuvlagirjerájuid ovddideamit leat oktasaš ovttasvástádus .
Denne holdningen er i overensstemmelse med uttalelser fra Kunnskapsdepartementet om det varslede Skolebibliotekprogrammet som sier at skolebiblioteket skal integreres bedre i skolen .	Dát guoddu lea oktiidoallevaš Máhttodepartemeantta cealkámušain Skuvlagirjerádjoprográmma birra gos boahtá ovdan ahte skuvlagirjerádju galgá sajáiduvvat buorebut skuvlii .
Den enkelte skole under rektors ledelse har ansvar for å integrere skolebiblioteket i skolens pedagogiske virksomhet , mens det er utdanningsetaten ved opplæringssjefen som har det overordnete ansvaret .	Ovttaskas skuvllas lea rektora ovddasvástádus sajáiduhttit skuvlagirjeráju skuvlla pedagogalaš doibmii , muhto dat lea oahpahusetáhtta oahpahushoavddas geas lea bajimuš ovddasvástádus .
Tiltak 1	Doaibma 1
Etablere utviklingsgruppe for skolebiblioteket Målet om å utvikle skolebiblioteket til å bli en god læringsarena for alle elevene og ressurssenter for lærerne , forutsetter at utvikling av skolebiblioteket blir et felles ansvar i skolen .	Ásahit ovddidanjoavkku skuvlagirjerádjui Ulbmil ovddidit skuvlagirjeráju šaddat buorre oahppoarenain buot ohppiide ja resursaguovddážiin oahpaheddjiide , eaktuda nu ahte skuvlagirjerádju šaddá oktasaš ovddasvástádussan skuvllas .
Elever , lærere , rektorer og skolebibliotekarer må sammen arbeide for å utvikle skolebiblioteket .	Oahppit , oahpaheaddjit , rektorat ja skuvlagirjerádjobargit fertejit bargat ovttas ovddidit skuvlagirjeráju .
Det må etableres utviklingsgruppe for skolebiblioteket på hver skole , med representanter fra de nevnte gruppene .	Ferte vuođđodit ovddidanjoavkku skuvlagirjerádjusis juohke skuvllas , gos leat namuhuvvon joavkkuid ovttasteaddjit .
Ei slik gruppe skal vise at utvikling av skolebiblioteket er et felles ansvar i skolene .	Dákkár joavku galgá čájehit ahte skuvlagirjeráju ovdáneapmi skuvllain leat oktasaš ovddasvástádus .
Rektor har ansvar for tiltaket	Rektoris lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 2	Doaibma 2
Utarbeide årsplaner for skolebiblioteket Som en del av arbeidet med å tilrettelegge skolebiblioteket som læringsarena for elevene og ressurssenter for lærerne er det nødvendig å utarbeide årsplaner for skolebiblioteket .	Ráhkadit jahkeplánaid skuvlagirjerádjui Dego oassi barggus láhčit dili skuvlagirjerádjui nugo oahppoarenan ohppiide ja resurssaguovddážin oahpaheddjiide leat dárbbašlaš ráhkadit jahkeplánaid skuvlagirjerádjui .
Årsplanen må forankres i skolens virksomhetsplan , skolens tilbud og klassetrinn , og vise aktiviteter hvor skolebiblioteket spiller en rolle .	Jahkeplána ferte čadnot skuvlla doaibmaplánii , skuvlla fálaldahkii ja luohkkáceahkkái , ja čájehit doaimmaid gos skuvlagirjerádjusis leat deaŧalaš rolla .
Dette kan være tema- og prosjektarbeid , særemner , brukeropplæring for elever , brukeropplæring for lærere , utlån og innlån av gratis lærebøker , lesestimuleringstiltak og eksamensperioder .	Dat sáhttet leat fáddá- ja prošeaktabarggut , sierra fáttát , geavaheaddjioahpahusas ohppiide , geavaheaddjioahpahusas oahpaheddjiide , luoikkahit nuvttá oahppogirjjiid , lohkanmovttideapmi ja eksámenaáigodagat .
Skolebibliotekaren har ansvar for tiltaket	Skuvlagirjerádjobargis lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 3	Doaibma 3
Institusjonalisere fagforum som møtearena Fagforum er en felles møtearena for alle skolebibliotekarene i den videregående skolen .	Ásahit fágaforuma deaivvadanarenan Fágaforumas lea oktasaš deaivvandanarena buot skuvlagirjerádjobargiide joatkkaskuvllas .
Dette er et forum for erfaringsutveksling , informasjon og planlegging .	Dat forum gos leat vásáhuslonuheapmi , diehtojuohkin ja plánen .
Forumet har en sentral rolle i gjennomføring av planen .	Forumas lea guovddáš doaibma plána ollašuhttit .
Fagforumet må organiseres slik at dette blir en god faglig møteplass .	Fágaforum ferte organiseret nu ahte dat šaddá buorre fágalaš deaivvadanbáiki .
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket	Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 4	Doaibma 4
Vurdere å etablere koordinatorfunksjon for skolebibliotekene En koordinator skal være pådriver i skolebibliotekspørsmål og skolebibliotekenes kontaktperson i forhold til utdanningsetaten og fylkesbiblioteket .	Árvvoštallat vuođđudit koordináhtordoaimma skuvlagirjerájuide Okta koordináhtor galgá bargat áŋgirit skuvlagirjerádjogažaldagain ja skuvlagirjerádjobargi lea oktavuođaolmmoš oahpahusetáhttii ja fylkkagirjerádjui .
Koordinatoren skal også ha kontakt med systemleverandøren og leverandører av digitale ressurser .	Koordináhttoris galgá maiddái leat oktavuohta systemaskáhppojeaddjái ja digitála resurssaid skáhppojeaddjiide .
Koordinatoren skal arrangere møter og kurs for skolebibliotekarene og samarbeide nært med utdanningsetaten og fylkesbiblioteket for blant anna å følge opp strategiplanen for skolebibliotek i Troms og skolebibliotekprogrammet utarbeidet av Kunnskapsdepartementet .	Koordináhtor galgá lágidit čoahkkimiid ja kurssaid skuvlagirjerádjobargiide ja ovttas bargat oahpahusetáhtain ja fylkkagirjerájuin , ja earret eará čuovvut strategiijaplána skuvlagirjerájuide Romssa fylkkas ja skuvlagirjerádjoprográmma maid Máhttodepartemeanta lea ráhkadan .
Utdanningsetaten er ansvarlig for tiltaket	Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus doibmii
Kompetanseheving	Máhttolokten
Kompetanse er avgjørende for kvalitet .	Máhtto lea mávssolaš kvalitehttii .
Kompetanseheving er etterutdanning og videreutdanning , hvor etterutdanning er uformell kompetanseheving og omfatter etterutdanningskurs , møter og nettverksarbeid , mens videreutdanning er formell kompetanseheving og gir studiepoeng .	Máhttolokten lea lassi oahppu ja joatkkaoahppu , mas lassi oahppu lea eahpeformálalaš máhttolokten ja sisttisdoallá lassi oahppokurssaid , čoahkkimiid ja fierpmádatbargguid go fas joatkkaoahppu lea formálalaš máhttolokten ja addá oahppočuoggáid .
For å kunne nå målene om bruk av skolebibliotek er det nødvendig med kunnskap om skolebibliotek på alle nivåene i skolen , fra beslutningstakerne til elevene .	Vai juksá ulbmiliid skuvlagirjeráju geavahusas lea dárbbašlaš ahte buot dásiin skuvllain leat gealbu skuvlagirjerájusa birra , mearrádusaid dahkkiid rájes ohppiid rádjái .
Tiltak 5	Doaibma 5
Gjennomføre brukeropplæring for elevene Elevene skal ha opplæring i bruk læringssituasjoner slik at elevene gjør enn informasjon om skolebiblioteket , informasjonskompetanse , kildekritikk vektlegges .	Čađahit geavaheaddjioahpahusa ohppiide Oahppit galget oažžut oahpahusa skuvlagirjeráju geavahussii , ja oahpahus ferte čadnot oahppodillái nu ahte oahppit ožžot buoremus lági mielde ávkki das .
av skolebiblioteket , og opplæringa må knyttes til seg best mulig nytte av den .	Geavahusoahpahusa lea eanet go diehtojuohkin skuvlagirjeráju birra , ja ferte gullat skuvlla oahpahusplánii .
Brukeropplæring er mer og må inngå i skolens opplæringsplan . Opplæring i og i bruk av digitale medier er områder som må	Oahpahus diehtojuohkingealbbus , gáldokritihka ja digitála mediaid geavahusas leat suorggit maid ferte deattuhit .
Rektor har ansvar for tiltaket	Rektoris lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 6	Doaibma 6
Gjennomføre opplæring for lærere i bruk av skolebiblioteket som læringsarena for elevene Lærernes holdninger til - og kompetanse om bruk av skolebiblioteket i læringsarbeidet er viktig for elevenes bruk av skolebiblioteket .	Čađahit oahpahusa oahpaheddjiide geavahit skuvlagirjeráju oahppoarenan ohppiide Oahpaheddjiid guottut – ja gealbu skuvlagirjeráju geavahussii oahpahusbarggus leat deaŧalaččat ohppiide skuvlagirjeráju geavahusas .
Lærerne må derfor samarbeide med skolebibliotekarene for å tiltrettelegge og utvikle skolebiblioteket som læringsarena .	Danin oahpaheaddjit fertejit ovttasbargat skuvlagirjerádjobargiiguin lágidit ja ovddidit skuvlagirjeráju oahppoarenan .
Lærerne må kunne veilede elevene i bruk av skolebiblioteket , og det må være et særlig fokus på informasjonskompetanse og kildekritikk .	Oahpaheaddjit galget máhttit bagadit ohppiid skuvlagirjeráju geavahusas , ja erenoamáš deattuhit diehtojuohkinmáhttu ja gáldokritihkka .
Det må vurderes å utarbeide et felles opplegg for de videregående skolene i fylket .	Ferte árvvoštallat ráhkadit oktasaš plána joatkkaskuvllaide fylkkas .
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket	Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 7	Doaibma 7
Felles kompetansehevingstiltak innafor skolebibliotekområdet for skolebibliotekarer og lærere For å kunne utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena i videregående skole i Troms , må skolebibliotekarene , lærerne og skoleledelsen ha en felles forståelse for hva skolebiblioteket er og hvilke muligheter som ligger i bruken av det .	Oktasaš máhttoloktendoaimmat skuvlagirjerádjosuorggis skuvlagirjerádjobargiide ja oahpaheddjiide Vai skuvlagirjerádju nákce ovddiduvvot buorre oahppoareanan Romssa joatkkaskuvllain , fertejit skuvlagirjerádjobargit , oahpaheaddjit ja skuvlajođiheaddjit buohkain leat oktasaš áddejupmi mii skuvlagirjerádju lea ja makkár vejolašvuođat dan geavahusas leat .
For å få dette til , må det gjennomføres felles kompetansehevingstiltak som fokuserer på skolebiblioteket .	Vai nákce ollašuhttit dán , fertet čađahit oktasaš máhttoloktendoaimmaid mat čalmmustahttit skuvlagirjeráju .
Kompetansehevingstiltakene kan være alt fra felles planleggingsmøter til større kurssamlinger .	Máhttoloktendoaimmat sáhttet leat oktasaš plánenčoahkkimat gitta stuorát kursačoagganeapmai .
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket	Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 8	Doaibma 8
Pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene Skolebiblioteket som læringsarena er et pedagogisk tilbud .	Pedagogalaš máhttolokten skuvlagirjerájubargiin Skuvlagirjerádju oahppoarenan lea okta pedagogalaš fálaldat .
Det er derfor naturlig at skolebibliotekarene har kompetanse i å veilede elevene i bruk av skolebiblioteket som læringsressurs og i tilrettelegging av skolebiblioteket som læringsarena .	Danin lea lunddolaš ahte skuvlagirjerádjobargiin leat gealbu láhčit dili ohppiide skuvlagirjeráju geavahussii oahpporesurssan ja heivehit skuvlagirjeráju oahppoarenan .
Det må derfor legges til rette for at skolebibliotekarene får mulighet til pedagogisk kompetanseheving i bibliotek som læringsarena og pedagogisk ressurs .	Danin ferte láhčit dili nu ahte skuvlagirjerádjobargit ožžot pedagogalaš máhttoloktema girjeráju geavahussii oahppoarenan ja pedagogalaš resurssan .
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket	Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus doibmii
Tilgjengelig skolebibliotek	Olámuttos skuvlagirjerádju
Skolebibliotekene er en arena for læring og skal derfor være tilgjengelig for elevene gjennom hele skoledagen , jamfør Opplæringslova .	Skuvlagirjerájut leat oahppoarenat ja danne dat galget leat ohppiide olámuttos olles skuvlabeaivvi , veardit Oahpahuslága .
Skolene må ha en plan for hvordan dette kan ivaretas når skolebiblioteket ikke er bemannet .	Skuvllain ferte leat plána mo sáhttit fuolahit jus skuvlagirjerájut leat bargiid haga .
Skolebiblioteket er dessuten møteplass for kulturelle aktiviteter , som blant annet Den kulturelle skolesekken .	Skuvlagirjerádju lea maiddái kultuvrralaš doaimmaid deaivvadanbáiki , earret eará Kultuvrralaš skuvlaseahka .
Skolebiblioteket er også en sosial møteplass for elevene .	Skuvlagirjerádju lea maiddái sosiálalaš deaivvadanbáiki ohppiide .
Tiltak 9	Doaibma 9
Innføre sjølbetjent utlån Sjølbetjent utlån vil gjøre skolebibliotekets samlinger og lærebøkene lettere tilgjengelig for elevene og lærerne , fordi utlån av bøker og andre media ikke er avhengig av skolebibliotekaren .	Čađahit iešluoikkaheami Iešluokkaheapmi dagaha skuvlagirjeráju čoagganemiid ja oahppogirjjiid ohppiide ja oahpaheddjiide olámuttos , dasgo girjjiid ja eará mediaid luoikkaheapmi ii leat sorjavaš skuvlagirjerádjobargis .
Mange elever er dessuten vant med sjølbetjent lån fra grunnskolen og folkebiblioteket .	Ollu oahppit leat dasa lassin hárjánan iešluoikkaheapmái vuođđoskuvllas ja álbmotgirjerádjusis .
Rektor har ansvar for tiltaket	Rektoris leat ovddasvástádus doibmii
Tiltak 10 :	Doaibma 10 :
Ta i bruk læringsplattformen Fronter som verktøy for skolebiblioteket For å utnytte biblioteket som læringsarena må også biblioteket aktivt bruke Fronter , som er det sentrale pedagogiske verktøyet i de videregående skolene i Troms .	Váldit geavahussii oahppovuođudaga Frontera veahkkeneavvun skuvlagirjerádjusis Vai ávkkástallat girjeráju oahppoarenan fertet maiddái girjerádju aktiivvalaččat geavahit Frontera , mii lea guovddáš pedagogalaš veahkkeneavvu joatkkaskuvllain Romssa fylkkas .
Skolebibliotekarene må ha kompetanse på linje med lærere i bruk av programmet .	Skuvlagirjerádjobargiin ferte leat gealbu prográmma geavahit seamma láhkai go oahpaheddjiin maid leat .
Det må etableres ei arbeidsgruppe som kan se på hvilke muligheter som ligger i bruken av Fronter som verktøy for opplæring og markedsføring av biblioteket .	Ferte ásahit bargojoavkku mii sáhttá geahččat makkár vejolašvuođat Frontera geavahusas lea veahkkeneavvun girjeráju oahpahusas ja márkanastimis .
Lik praksis for alle skolene vil være en fordel for elever , lærere og skolebibliotekarer .	Seamma lágan geavahus ferte buot skuvllain leat ovdamunni ohppiide , oahpaheddjiide ja skuvlagirjerádjobargiide .
Utviklingsgruppa har ansvar for tiltaket	Ovddidanjoavkkus lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 11	Doaibma 11
Planløsning og innredning skal være tilpasset skolebiblioteket som læringsarena Planløsning og innredning i skolebiblioteket må være utformet med tanke på skolebiblioteket som læringsarena .	Plánačoavddus ja skoađas ferte heivehit girjerádjui oahppoarenan Plánačoavddus ja skoađás ferte leat hábmejuvvon dan vuođul ahte skuvlagirjerádju lea dego oahppoarena .
Det skal blant anna være ulike former for arbeidsplasser : Stille for den enkelte , gode arbeidsplasser for grupper og arbeidsplasser for en litt mer avslappet situasjon .	Doppe ferte leat earret eará iešguđetlágan hábmejuvvon bargosajit : Jaskat muhtimiidda , buorit bargosajit joavkkuide ja bargosajit loktes diliide .
Samlingene må være organisert og plassert slik at de er lett tilgjengelig ut fra elevenes arbeidssituasjon .	Čoakkáldagaid fertet organiseret ja bidjat ovdan dan láhkai ahte dat leat olámuttos ohppiid bargodili mielde .
Utviklingsgruppa har ansvar for tiltaket	Ovddidanjoavkkus lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 12	Doaibma 12
Utvikle skolebibliotekets samlinger i tråd med skolens tilbud Samlingene , som skal omfatte alt fra bøker , tidsskrift , aviser , film , musikk og digitale medier , må utvikles i tråd med skolenes tilbud og Kunnskapsløftet .	Ovddidit skuvlagirjeráju čoakkáldagaid skuvlla fálaldagaid vuođul Čoakkáldagat galget sisttisdoallat buot girjjiin , áigečállagiin , áviissain , filmmain , musihkain ja digitálalaš mediain jna. , ja dát fertejit ovddiduvvot skuvlla fálaldaga ja Máhttoloktema mielde .
Det skal tas et ekstra hensyn til samisk språk og kulturkunnskap og flerspråklige tilbud .	Erenomážit galgá váldit sámegiela ja kulturmáhttu ja máŋggaidgielat fálaldagaid .
Lærerne skal trekkes inn i arbeidet med samlingsutvikling sammen med skolebibliotekarene .	Oahpaheddjiid galget mielde bargguin ovttas girjerádjobargiiguin ovddidit čoahkkáldagaid .
Skolebibliotekaren har ansvar for tiltaket	Skuvlagirjerádjubargis lea ovddasvástádus doibmii
Samarbeid Utvikling av gode skolebibliotek er avhengig av godt samarbeid innad i skolen , men også mellom skolen og andre parter .	Ovttasbargu Skuvlagirjeráju ovdáneapmi lea sorjavaš buorre ovttasbarggu skuvlla siskkildasas , muhto maiddái eará oassebeliin .
Det faglige og kollegiale samarbeidet mellom skolebibliotekarene i fylket skal ivaretas .	Fágalaš ja ámmátlaš ovttasbargu gaskal skuvlagirjerádjobargiid galget fuolahuvvot .
Skolebibliotekarene skal enkeltvis og som gruppe samarbeide med en eventuell koordinator for skolebibliotek , fylkesbiblioteket og utdanningsetaten .	Skuvlagirjerájuid bargit galget ovttaskasat ja joavkun ovttasbargat ovttain koordináhttoriin skuvlagirjerájuin , fylkkagirjerájuin ja oahpahusetáhtas .
Det vil i flere tilfeller være naturlig å etablere samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek og mellom skolene .	Lea lunddolaš ásahit ovttasbarggu gaskal skuvlagirjerájuid ja álbmotgirjerájuid ja skuvllaid gaskkas .
Det må også være et samarbeid mellom rektorene og utdanningsetaten .	Rektorat ja oahpahusetáhta fertejit maiddái ovttasbargat .
Lov om folkebibliotek stadfester at fylkesbiblioteket skal ha et avtalefestet samarbeid med fylkeskommunens skoleledelse og at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene .	Álbmotgirjerádju láhka nanne ahte fylkkagirjerájus galgá leat šiehtadussii čadnon ovttasbargat fylkkasuohkana skuvlanjunnužiin ja fylkkagirjerájuin fágalaš gealbbu biddju geavahussii dárbbu mielde skuvlaeiseváldiide .
Tiltak 13	Doaibma 13
Legge til rette for utvikling av litteraturformidlig og lesestimulering Det må legges til rette for litteraturformidling og lesestimuleringsprosjekter .	Láhčit dili ovddidit girjjálašgaskkusteami ja lohkanmovttidahttin Dilli ferte heivehuvvot girjjálašvuođagaskkusteapmái ja lohkanmovttidahttinprošeavttaide .
Prosjektet Tromsungdom leser har sitt utspring i Handlingsplan for skolebibliotek i Troms 2002-2005 .	Romssa fylkka nuorat lohket - lea vuođđu Handlingsplan for skolebibliotek i Troms 20022005 nammasaš prošeavttas .
Tiltaket er godt forankra på flere skoler , men bør videreutvikles i samarbeid med norsklærere for blant annet å tilpasses norsk som totimersfag .	Dat nannejuvvui vel eanet doaibmaplánain Atte saji lohkamii . Doaibma lea bures sajáiduvvan máŋgga skuvllas , muhto berrešii viidáseappot ovddiduvvot ovttasbargguin dárogielat oahpaheddjiin earret eará heivehit dárogiel guovttedimmofágan .
Fylkesbiblioteket har ansvar for tiltaket	Fylkkagirjerádjusis lea ovddasvástádus doibmii
Tiltak 14	Doaibma 14
Sørge for et godt skolebibliotektilbud til voksne som tar videregående opplæring Folkebiblioteket vil i noen sammenhenger være mer egnet som studiebibliotek for voksne som tar videregående opplæring .	Fuolahit buoret skuvlagirjerádjofálaldaga rávis olbmuide geat váldet joatkkaoahppu Álbmotgirjerádju lea muhtin oktavuođain eanet heivehuvvon oahppogirjerádju rávis olbmuide geat váldet joatkkaoahppu .
Et samarbeid mellom skolebibliotek i den videregående skolen og folkebibliotekene er nødvendig for å sikre et godt skolebibliotektilbud for voksne som tar videregående opplæring , jamfør Strategiplan for voksenopplæring 2007-2012 .	Ovttasbargu gaskal joatkkaskuvlla skuvlagirjeráju ja álbmotgirjeráju leat hui dárbbašlaš sihkkarastit buoret skuvlagirjerádjofálaldaga rávis olbmuide geat váldet joatkkaoahppu , veardit “ Strategiplan for voksenopplæring 2007-2012 ” .
Skolebibliotekene og utdanningsetaten har ansvar for tiltaket	Skuvlagirjerájuin ja oahpahusetáhtas leat ovddasvástádusat doibmii
Tiltak 15	Doaibma 15
Utrede innføring av felles elektronisk bibliotekkatalog for de videregående skolene Katalogene ved de videregående skolene gjøres tilgjengelig gjennom det regionale samsøket i Troms .	Álggahit guorahallat oktasaš elektrovnnalaš oktasaš girjerádjokataloga joatkkaskuvllaide Katalogat joatkkaskuvllain dahkat olámuttos regionálalaš ovttasohcamuša bokte Romssa fylkkas .
Det skal likevel utredes innføring av en felles elektronisk bibliotekkatalog for de videregående skolene .	Dattege guorahallat oktasaš elektrovnnalaš girjerádjokataloga joatkkaskuvllaide .
Ei utreding vil gi den nødvendige forankringa et slikt tiltak må ha før det settes i verk .	Diekkár guorahallan addá dárbbašlaš vuolggasaji makkár doaimmat fertejit leat ovdalgo dat biddjojit geavahussii .
Det må også utarbeides et felles regelverk for bruk av skolebibliotekenes samlinger .	Ferte maiddái ráhkadit oktasaš njuolggadusvuođu geavahussii skuvlagirjerájuid čoakkáldagain .
Utredningen skal foreligge 1. desember 2009 .	Guorahallan galgá leat gárvvis juovlamánu 1. b. 2009 .
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket	Oahpahusetáhtas lea ovddasvástádus doibmii
Planen er et samarbeid mellom Troms fylkeskommunes utdanningsetat og Troms fylkesbibliotek Foto : Aud Tåga	Plána lea ovttasbargu gaskal Romssa fylkkasuohkana oahpahusetáhta ja Romssa fylkkagirjeráju Govat : Aud Tåga
STRATEGIPLAN FOR SAMISK SPRÅK OG SAMISK KULTURKOMPETANSE	STRATEGIIJAPLÁNA SÁMEGIELAS JA SÁMI KULTURGEALBBUS
Vedtatt av fylkesrådet 29.05.07	Dohkkehuvvon fylkkaráđis 29.05.07
1 .	SISDOALLU 1 .
Innledning ... 4 1.1 Tilbakeblikk ... 4 1.2 Hovedsatsingsområder ... 4 1.3 Strategiplan med konkrete tiltak ... 4 2 .	Álgu ... 4 1.1 Ruovttoluottageahčastat ... 4 1.2 Váldovuoruhansuorggit ... 4 1.3 Strategiijaplána mas leat konkrehta doaibmabijut ... 4 2 .
Grunnlag ... 5 2.1 Lovgrunnlag ... 5 2.1.1 Samelovens språkregler ... 6 2.1.2 Hvilke fylkeskommunale virksomheter omfattes av loven ? ...	Vuođđu ... 5 2.1 Láhkavuođđu ... 5 2.1.1 Sámelága giellanjuolggadusat ... 6 2.1.2 Guđe fylkkasuohkana doaimmaide gusto láhka ? ...
6 2.1.3 Loven i praksis ... 6 2.1.4 Hvilke samiske språk ? ...	6 2.1.3 Láhka geavahusas ... 6 2.1.4 Makkár sámegillii ? ...
7 2.1.5 Lov om stedsnavn ... 7 2.1.6 Lov om personnavn ( navneloven ) ... 7 2.1.7 Bruk av samiske stedsnavn og personnavn i Troms fylkeskommune ... 7 2.2 Fylkeskommunalt plangrunnlag ... 8 2.2.1 Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune ... 8 3 .	7 2.1.5 Báikenammaláhka ... 7 2.1.6 Nammaláhka ... 7 2.1.7 Sámegiel báikenamaid ja namaid geavaheapmi Romssa fylkkasuohkanis ... 8 2.2 Fylkkasuohkana plánavuođđu ... 8 2.2.1 Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ... 8 3 .
Situasjonsbeskrivelse ... 8 3.1 Fylkeskommunen og språkreglene ... 8 3.1.1 Samisk språkkonsulent ... 8 3.1.2 Offisielt navn på samisk og norsk ... 8 3.1.3 Skilting og navn på samisk ... 9 3.1.4 Annonsering ... 9 3.1.5 Fylkeskommunale planer ... 9 3.1.6 Samisk på fylkeskommunale nettsider ... 9 3.1.7 Samisk språkbruk / språkundersøkelse ... 9 3.2 Sentraladministrasjonen ... 10 3.2.1 Bruk av samisk språk i møter m.v. ... 10 3.2.2 Kompetanse i samisk språk og samisk kulturkompetanse ... 10 3.3 Videregående skoler ... 10 3.4 Tannklinikker ... 11 4 .	Dilálašvuođa čilgehus ... 8 3.1 Fylkkasuohkan ja giellanjuolggadusat ... 8 3.1.1 Giellakonsuleanta ... 8 3.1.2 Almmolaš namma sámegillii ja dárogillii ... 8 3.1.3 Galben ja namahus sámegillii ... 9 3.1.4 Almmuhusat ... 9 3.1.5 Fylkkasuohkana plánat ... 9 3.1.6 Sámegiella fylkkasuohkana neahttasiidduin ... 9 3.1.7 Sámegiel giellageavahus / giellaiskkadeapmi ... 9 3.2 Guovddášhálddahus ... 10 3.2.1 Geavahit sámegiela čoahkkimiin jnv. ... 10 3.2.2 Gealbu sámegielas ja sámi kultuvrras ... 10 3.3 Joatkkaskuvllat ... 10 3.4 Bátnedivššohagat ... 11 4 .
Omfang og formål ... 11 4.1 Omfang ... 11 4.2 Formål ... 11 5 .	Gustoviidodat ja ulbmil ... 11 4.1 Gustoviidodat ... 11 4.2 Ulbmil ... 11 5 .
Økonomiske virkemidler ... 12 5.1 Statlige tospråklighetsmidler ... 12 5.2 Fylkeskommunale midler ... 12 5.3 Forvaltning av midlene ... 12 5.4 Årlig søknad om midler til oppfølging av strategiplanen ... 13 5.4.1 Krav til søknaden ... 13 5.5 Samenes nasjonaldag ( 6. februar ) ... 14 6 .	Stáhta guovttegielalašvuođaruđat ... 12 5.2 Fylkkasuohkana ruđat ... 12 5.3 Ruhtahálddašeapmi ... 12 5.4 Jahkásaš ruhtaohcan čuovvolit strategiijaplána ... 13 5.4.1 Gáibádusat ohcamii ... 14 5.5 . Sámi álbmotbeaivi ( guovvamánu 6. b. ) ... 14 6 .
Mål ... 14 Mål 1 ... 14 Mål 2 ... 14 Mål 3 ... 15 7 .	Mihttomearit ... 14 Mihttomearri 1 14 ... Mihttomearri 2 15 ... Mihttomearri 3 15 7 . ...
Tiltaksdel ... 15 7.1 Personalpolitikk og kompetanseutvikling ... 15 7.1.1 Utvikling av kompetanse ... 15 7.1.2 Rekruttering av kompetanse ... 15 7.1.3 Særskilt om samisk språk ... 15 7.2 Særskilt kompetanse i samisk språk ... 16	Bargiidpolitihkka ja gealboovddideamit ... 15 7.1.1 Gealboovddideamit ... 15 7.1.2 Gealbooččodeapmi ... 15 2
7.2.1 Samisk språk i tannhelsetjenesten ... 16 7.2.2 Samisk språkkonsulent ... 16 7.2.3 Bruk av ekstern tolk eller oversetter ... 16 7.2.4 Kurs i samisk språk ... 17 7.3 Kompetanse – samisk kulturkunnskap ... 17 7.3.1 Innføringskurs for nytilsatte ... 17 7.3.2 Temakurs for ansatte / politikere ... 18 7.3.3 Spesialtilpassede kurs / temadager for den enkelte virksomhet ... 18 7.3.4 Temadag om samepolitikk i fylkestinget ... 18 7.3.5 Hospitering i Sametinget ... 18 7.4 Skilting og navngiving ... 18 7.4.1 Samiske betegnelser og samisk skilting i sentraladministrasjonen ... 19 7.4.2 Samisk navn og skilting på samisk ved videregående skoler ... 20 7.4.3 Samisk navn og skilting på samisk ved tannklinikkene ... 21 7.4.4 Betegnelser på politisk nivå ... 23 7.4.5 Konsekvent bruk av navn på norsk og samisk ... 24 7.4.6 Fastsetting av skrivemåte for samiske stedsnavn og navn på fylkeskommunale virksomheter ... 24 7.5 Informasjon ... 25 7.5.1 Kunngjøringer og annonser ... 25 7.5.2 Lover / Regler / Skjemaer ... 25 7.5.3 Brevhoder , logo , konvolutter mv. ... 25 7.5.4 Planer / Brosjyrer / Trykksaker ... 26 7.5.5 Internett ... 26 7.6 Saksbehandling og møtespråk ... 26 7.6.1 Inngående og utgående brev på samisk ... 27 7.7 IT – systemer og samiske tegn ... 27 7.7.1 SamIT og Samisk tegnsett ... 27 8 .	7.1.3 Erenoamážit sámegiela birra ... 16 7.2 Erenoamáš sámegielgealbu ... 16 7.2.1 Sámegiella bátnedivššohagain ... 16 7.2.2 Giellakonsuleanta ... 16 7.2.3 Geavahit dulkkaid ja jorgaleddjiid ... 17 7.2.4 Sámegielkursa ... 17 7.3 Sámi kulturmáhttogealbu ... 17 7.3.1 Oahpástuvvankursa ođđa bargiide ... 18 7.3.2 Fáddákurssat bargiide / polihkkariidda ... 18 7.3.3 Erenoamážit heivehuvvon kurssat / fáddábeaivvit eaŋkil doaimmaide ... 18 7.3.4 Fylkkadikki sámepolitihkalaš fáddábeaivvit ... 18 7.3.5 Hospiteren Sámedikkis ... 19 7.4 Galben ja nammaaddin ... 19 7.4.1 Sámegielnamahusat ja sámegielgalben guovddášhálddahusas ... 19 7.4.2 Sámegielnamahusat ja sámegielgalben joatkkaskuvllain ... 20 7.4.3 Sámegielanamahusat ja sámegielgalben bátnedivššohagain ... 22 7.4.4 Namahusat politihkalaš dásis ... 24 7.4.5 Dárogiel ja sámegiel namaid konsekveanta geavaheapmi ... 25 7.4.6 Mearridit čállinvuogi sámegielbáikenamaide ja namaid fylkkasuohkana doaimmaide ... 25 7.5 Diehtojuohkin ... 25 7.5.1 Dieđáhusat ja almmuhusat ... 25 7.5.2 Lágat / Njuolggadusat / Skovit ... 26 7.5.3 Bajimusas reivviin , gráfalaš iešláhki , reivedoavnnjit jnv. ... 26 7.5.4 Plánat / gihppagat / deaddileamit ... 27 7.5.5 Interneahtta ... 27 7.6 Áššemeannudeapmi ja čoahkkingiella ... 27 7.6.1 Reivvet mat bohtet sisa ja maid sáddet olggos ... 28 7.7 . IT-vuogádagat ja sámegiel čálamearkkat ... 28 7.7.1 SamIT ja sámegiel čálamearkačoahkki ... 29 8 .
Klageordning ... 28 Vedlegg ... 29	Váidinortnet ... 29 Mildosat ... 30
1 .	1 .
Innledning 1.1 Tilbakeblikk I desember 2001 ble det for første gang vedtatt en egen ” Handlingsplan for samisk språk og samisk kulturkompetanse ” .	Álgu 1.1 Ruovttoluottageahčastat ” Sámegiela ja sámi kulturgealbbu doaibmaplána 2002-2004 ” dohkkehuvvui juovlamánus 2001 .
Planen gjaldt perioden 2002-2004 og er senere rullert av fylkesrådet .	Plána lei áigodahkii 2002-2004 , ja maŋŋá lea fylkkaráđđi dan ođđasit árvvoštallan .
Planen ble for alvor fulgt opp fra og med 2003 , da en egen samisk språkkonsulent ble tilsatt .	Plána čuovvoluvvui duohtavuođas 2003 rájes , dallego sámi giellakonsuleanta álggii virgái .
Troms fylkeskommune har forpliktet seg til å følge opp tiltakene i handlingsplanen gjennom ” Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune ” .	“ Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ” geatnegahttá Romssa fylkkasuohkana čuovvolit doaibmaplána .
Da mange av tiltakene er gjennomført og nye behov har oppstått , er det nå behov for en ny plan .	Olu dain doaibmabijuin leat čađahuvvon ja ođđa dárbbut leat čuožžilan , ja danne lea dál dárbu ođđa plánii .
Sametinget , som årlig bevilger midler til oppfølging av samelovens språkregler , krever at fylkeskommunen har et oppdatert plangrunnlag i form av strategiplaner med konkrete tiltak .	Sámediggi , mii jahkásaččat juolluda ruđaid sámelága giellanjuolggadusaid čuovvoleapmái , gáibida ahte Romssa fylkkasuohkan ráhkada strategiijaplána mas leat konkrehta doaibmabijut .
Formålet med tospråklighetstilskuddet er å bevare , styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning .	Doarjaga ulbmil lea gáhttet , nannet ja ovddidit sámegiela almmolaš hálddašeamis .
Det er en overordnet målsetting for Sametinget at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig , slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig tjenesteyting .	Sámedikki bajitdási mihttomearri lea ahte suohkanhálddašeapmi galgá leat dievaslaččat guovttegielat , nu ahte sámegielagat ja dárogielagat ožžot ovttaárvosaš bálvalusaid .
Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler .	Guovttegielalašvuođadoarjja galgá maiddái dáhkidit ovttaskas olbmuid vuoigatvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid ektui .
Samiske spørsmål er godt integrert i fylkeskommunens planer og meldinger , og de viktigste fylkeskommunale planer er oversatt , enten i papirformat eller lagt på nett .	Sámi gažaldagat leat hui bures integrerejuvvon fylkkadikki dábálaš plánaide ja deaŧaleamos fylkkasuohkana áššegirjjiit leat jorgaluvvon sámegillii báberhámis dahje biddjon nehttii .
Fylkeskommunen har fått ny grafisk profil som innebærer at logoen til fylkeskommunen alltid er tospråklig : norsk og samisk .	Fylkkasuohkan leat maid ožžon gráfalaš iešlági mii mielddisbuktá ahte fylkkasuohkana gráfalaš iešlágis lea namma guovtti gillii : dárogillii ja sámegillii .
Dette følger også av at Stortinget har vedtatt at Troms har offisielt navn både på norsk og samisk .	Dát čuovvu maiddái das ahte Stuorradiggi lea buorrindohkkehan ahte Romssa fylkkas lea almmolaš namma sihke dárogillii ja sámegillii .
Det er gjennomført en rekke kurs i samisk kulturkompetanse , både generelle kurs og mer etatsspesifikke kurs .	Leat maiddái čađahan kurssaid sámi kulturgealbbus , sihke dábálaš kurssaid ja erenoamáš etahtáid ovddas .
I regi av utdanningsetaten er det gjort et mer omfattende kompetanseløft i forhold til lærere i videregående skole .	Oahpahusetáhtas lea dahkkon stuorát gealbolokten joatkkaskuvllaid oahpaheddjiid ektui .
1.2 Hovedsatsingsområder Selv om samiske spørsmål i stor grad er integrert i den fylkeskommunale organisasjon og i fylkeskommunalt planverk , er det fortsatt behov for en særskilt plan mot to hovedområder : 1 .	1.2 Váldovuoruhansuorggit Vaikko sámi gažaldagat leat hui bures integrerejuvvon fylkkasuohkana organisašuvnnas ja fylkkasuohkana plánaide , lea ain dárbu sierra plána guovtti váldosuorgái : 1 .
Samisk språk ( oppfølging av forpliktelser i forhold til Samelovens språkregler ) .	Sámegiella ( doahttalit geatnegasvuođaid mat čuvvot sámelága giellanjuolggadusain ) .
2 .	2 .
Samisk kulturkunnskap , i vid forstand , blant ansatte og politikere .	Sámi kulturmáhttu , viiddis mearkkašumis , bargiid ja politihkkariid ektui .
Denne strategiplanen er en overordnet plan for hele fylkeskommunen , som kan følges opp og / eller integreres i de ulike fylkeskommunale virksomheters plansystemer .	Dát strategiijaplána lea bajidási plána mii guoská olles fylkkasuohkanii , maid sáhttá čuovvolit ja/dahje integreret daid iešguđetge fylkkasuohkana doaimmaid plánaortnegiin .
1.3 Strategiplan med konkrete tiltak Sametinget gjør spesielt oppmerksom på fylkeskommunens ansvar for at tospråklighetsmidlene brukes til styrking av samisk språk og at det lages språkplaner	1.3 Strategiijaplána mas leat konkrehta doaibmabijut Sámediggi fuomášuhttá erenomážit ahte fylkkasuohkanis lea geatnegasvuohta geavahit guovttegielalašvuođadoarjaga nannet sámegiela , ja ahte fylkkasuohkan 4
hvor det tydelig fremkommer hvordan fylkeskommunen vil arbeide for styrking av samisk språk fremover .	ráhkada giellaplánaid main boahtá čielgasit ovdan mo fylkkasuohkan áigu bargat nannet sámegiela ovddasguvlui .
Sametinget krever i tillegg årlig rapportering og regnskap over bruken av midlene , som legger føringer på plangrunnlaget .	Sámediggi gáibida jahkásaš raporterema ja rehketdoalu movt guovttegielalašvuođadoarjja geavahuvvo , mii láhčá dili plánavuđđui .
I rapporten skal det klart komme frem : 1 .	Raporteremis galgá čielgasit boahtit ovdan : 1 .
Hvordan har midlene fremmet samisk språk i fylkeskommunen ?	Movt ruhtadoarjagat leat ovdánahttán sámegiela oppalaččat fylkkasuohkanis ?
2 .	2 .
Hva slags tilbud har fylkeskommunen i forhold til Samelovens språkregler , og hvilke konkrete tiltak er gjennomført ?	Makkár fálaldagat leat fylkkasuohkanis sámelága giellanjuolggadusaid ektui , ja makkár konkrehta doaibmabijut leat čađahuvvon ?
Hvordan er tospråklighetsmidlene ellers blitt brukt ?	Movt muđui lea guovttegielalašvuođajuolludeapmi geavahuvvon ?
3 .	3 .
Hvordan var resultatene for tiltakene ( jfr. 1. og 2. punkt ) ? 4 .	Makkárat ledje doaibmabijuid bohtosat ( vrd. 1. ja 2. čuoggáid ) 4 .
Vurdering av det samiske språkets status i fylkeskommunen .	Árvvoštallat sámegiela dili fylkkasuohkanis .
5 .	5 .
Helhetlig evaluering .	Oppalaš evalueren .
Bruk av tospråklighetsmidlene i forhold til fjorårets plan .	Guovttegielalašvuođajuolludeapmi ja dan geavaheapmi diimmá plána ektui .
6 .	6 .
Hvordan vil fylkeskommunen bedre situasjonen for samisk språk i fylkeskommunen , fremme bruk og synliggjøring av samisk , og hvordan vil fylkeskommunen bruke neste års tilskudd ?	Movt fylkkasuohkan áigu buoridit fylkkasuohkana gielladili , ja ovdánahttit sámegiela čalmmusteami ja geavaheami , ja movt áigu fylkkasuohkan geavahit boahtte jagi juolludeami ?
Troms fylkeskommune finner , ut fra den nære sammenhengen mellom samisk språk og samisk kulturkompetanse , at det er naturlig å ha en integrert plan for både samisk språk og samisk kulturkompetanse .	Romssa fylkkasuohkana mielas lea lagaš gaskavuohta gaskal sámegiela ja sámi kulturgealbbu , ja ahte lea lunddolaš ráhkadit integrerejuvvon plána sihke sámegielas ja sámi kulturgealbbus .
Fylkestinget setter årlig av midler til å følge opp samisk språk og samisk kulturkompetanse .	Fylkkadiggi bidjá jahkašaččat ruđaid čuovvolit sámegiela ja sámi kulturgealbbu .
På denne bakgrunn omdefineres tidligere handlingsplan til en strategiplan med tilhørende tiltaksdel .	Dán oktavuođas ođđasit definerejuvvo ovddeš doaibmaplána strategiijaplánan mas lea gullevaš doaibmabidjooassi .
Tiltaksdelen rulleres årlig av fylkesrådet .	Fylkkaráđđi ođđasit árvvoštallá doaibmabidjooasi jahkásaččat .
Etatene er invitert med på en prosess rundt utarbeidelse av strategiplan , men interessen har vært laber .	Etáhtat ledje bovdejuvvon mielde prosessii veahkkin ráhkadit dán strategiijaplána , muhto leamaš hui unnán beroštupmi dasa .
Denne strategiplanen er utarbeidet i samarbeid mellom informasjonssenteret og fylkesrådsleders kontor .	Dát strategiijaplána lea ovttasbargu gaskal diehtojuohkinguovddáža ja fylkkaráđijođiheaddji kantuvrra .
Planen vil gå til høring i etater og sentra , før endelig behandling i fylkesrådet .	Plána sáddejuvvo gulaskuddamii etáhtaide ja guovddážiidda , ovdal go fylkkaráđđi loahpalaččat meannuda dan .
Fylkestinget har tidligere vedtatt handlingsplanen , men dette anses ikke lenger nødvendig etter innføringen av parlamentarisme , da strategiplanen er rettet mot den fylkeskommunale organisasjon .	Fylkkadiggi lea ovddežis dohkkehan doaibmaplána , muhto dat ii oro šat dárbbašlaš maŋŋágo álggaheimmet parlamentarisma , dannego strategiijaplána lea oaivvilduvvon fylkkasuohkana organisašuvdnii .
Fylkestinget vil få kjennskap til hovedtrekkene i oppfølgingen av planen gjennom den årlige behandlingen av statusrapport for samarbeidsavtalen med Sametinget .	Fylkkadiggi oažžu jahkásaččat dán plána čuovvoleami váldočuoggáid go gieđahallá Sámedikki ovttasbargošiehtadusa stáhtusraportta .
2 .	2 .
Grunnlag 2.1 Lovgrunnlag Troms fylkeskommunes politikk i forhold til samisk språk og kultur forutsettes å bygge på nasjonalt lovgrunnlag og å være i samsvar med internasjonal urfolksrett , samtidig som fylkeskommunen utformer en egen selvstendig politikk .	Vuođđu 2.1 Láhkavuođđu Romssa fylkkasuohkana politihkka sámegiela ja sámi kultuvrra ektui galgá ain leat álbmotlaš láhkavuođu ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotvuoigatvuođaid mielde , seammásgo fylkkasuohkan hábme sierra iešheanalis politihka dain surggiin .
Enkelte lover , som samelovens språkregler , er minimumsregler , og fylkeskommunen kan velge å påta seg mer omfattende forpliktelser enn loven krever .	Muhtin lágat , nugo sámelága giellanjuolggadusat , leat vuollerádjenjuolggadusat , ja fylkkasuohkan sáhttá válljet váldit badjelasas eanet geatnegasvuođa go láhka gáibida .
Dette fremkommer av denne planen .	Dat boahtá ovdan dán plánas . 5
2.1.1 Samelovens språkregler Troms fylkeskommune omfattes av Samelovens språkregler som trådte i kraft 1. januar 1992 .	2.1.1 Sámelága giellanjuolggadusat Sámelága giellanjuolggadusat leat doaibman ođđajagimánu 1. beaivvi 1992 rájes ja gustojit maiddái Romssa fylkkasuohkanii .
Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle det samiske språket ved særlig å styrke bruken av språket i offentlig sammenheng .	Giellanjuolggadusaid váldoulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámegiela , dakko bokte ahte nannet sámegiela geavaheami almmolaš oktavuođain .
Loven likestiller norsk og samisk språk innenfor et nærmere definert forvaltningsområde .	Láhka bidjá sámegiela ja dárogiela ovtta dássái mearriduvvon hálddašanguovllus .
Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter pr. 01.01.07 kommunene Kautokeino , Karasjok , Tana , Nesseby og Porsanger i Finnmark , Kåfjord i Troms og Tysfjord i Nordland .	Sámegiela hálddašanguvlui gullet Guovdageainnu , Kárášjoga , Deanu , Unjárgga ja Porsáŋggu suohkanat Finnmárkkus , Gáivuona suohkan Romssa fylkkas ja Divttasvuona suohkan Nordlándda fylkkas .
Samelovens språkregler omfatter videre Finnmark fylkeskommune , Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune .	Sámelága giellanjuolggadusat gustojit velá Finnmárkku fylkkagildii , Romssa fylkkasuohkanii ja dál maiddái Nordlándda fylkkasuohkanii .
Enkelte regler gjelder også for Universitetet i Tromsø og andre statlige organer .	Muhtun njuolggadusat gustojit maid Romssa universitehtii ja eará stáhta orgánaide .
Troms fylkeskommune omfattes av Samelovens språkregler etter definisjoner i § 3-1 , punktene 2 – 4. 2.1.2 Hvilke fylkeskommunale virksomheter omfattes av loven ?	Romssa fylkkasuohkan galgá doahttalit sámelága giellanjuolggadusaid § 3-1 , čuoggáid 2. – 4 . 2.1.2 Guđe fylkkasuohkana doaimmaide gusto láhka ?
Samelovens språkregler er minimumsregler og Troms fylkeskommune ønsker å gå lenger enn minimumsreglene .	Sámelága giellanjuolggadusat lea vuollerádjenjuolggadusat ja Romssa fylkkasuohkan háliida dahkat eanet go maid vuollerádjenjuolggadusat gáibidit .
Kapittel 6 og 7 i denne planen representerer fylkesrådets fortolkning av de krav som stilles til Troms fylkeskommune og som fylkeskommunen påtar seg utover minimumskravene .	Dán plána kapihtal 6 ja 7 buktet ovdan fylkkaráđi dulkoma dain gáibádusain mat leat Romssa fylkkasuohkanii ja maid fylkkasuohkan váldá badjelasas lassin vuollerádjenjuolggadusaide .
Fylkesrådet fastsetter at Samelovens språkregler gjelder for følgende fylkeskommunale institusjoner : Fylkeskommunens sentraladministrasjon : •	Fylkkaráđđi mearrida ahte sámelága giellanjuolggadusat gustojit dáidda fylkkasuohkana institušuvnnaide : Fylkkasuohkana guovddášhálddahus : •
Alle etater og sentra	Buot etáhtat ja guovddážat
Tannhelsetjenesten : •	Bátnedearvvašvuođabálvalus : •
Alle tannhelsedistrikt med tilhørende klinikker i Troms	Buot bátnedearvvašvuođaguovllut Romssa fylkkas ja daidda gullevaš divššohagat
Videregående skoler : •	Joatkkaskuvllat : •
Alle videregående skoler	Buot joatkkaskuvllat
Politisk nivå : •	Politihkalaš dássi : •
Politikere i Troms fylkeskommune har krav på tolking og må kunne fremme saker på både norsk og samisk , muntlig og skriftlig .	Romssa fylkkasuohkana politihkkariin leat vuoigatvuohta oažžut dulkoma ja galget sáhttit ovddidit áššiid sihke dárogillii ja sámegillii , njálmmálaččat ja čálalaččat .
Saker fremmet på samisk skal oversettes av samisk språkkonsulent .	Áššiid mat ovddiduvvojit sámegillii galgá giellakonsuleanta jorgalit .
2.1.3 Loven i praksis Dette betyr at fylkeskommunale virksomheter ved henvendelser til befolkningen i Troms , inkludert befolkningen i forvaltningsområdet , skal : •	2.1.3 Láhka geavahusas Dát mearkkaša ahte go Romssa fylkka ássit váldet oktavuođa , dás maiddái sii geat ásset sámegiela hálddašanguovllus , de galget fylkkasuohkana ásahusat : •
kunngjøre på samisk ( inkludert skilting )	almmuhit sámegillii ( maiddái galbema )
•	•
oversette regler og skjemaer til samisk	jorgalit njuolggadusaid ja skoviid sámegillii
•	•
ha tilgjengelig informasjon på nettsider på samisk	fállat dieđuid sámegillii neahttasiidduin
De skal videre : •	Ásahusat galget viidáseappot : •
gi permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskaper i samisk når organet har behov for slik kunnskap	addit bálkáhuvvon oahpahusvirgelobi oahpahallat sámegiela go orgánas lea dárbu dakkár máhttui 6
•	•
kunne betjene befolkningen på samisk slik :	sáhttit bálvalit álbmoga sámegillii nu ahte : •
Alle organisasjonsenheter skal kunne besvare skriftlige henvendelser på samisk .	Buot organisašuvdnaovttadagat galget sáhttit vástidit čálalaččat sámegillii .
Dersom nødvendig samiskkompetanse ikke finnes kan tjenesten kjøpes eller samisk språkkonsulent kan forespørres .	Jus dárbbašlaš sámegielgealbu ii gávdno , de galgá bálvalusa sáhttit oastit dahje jearrat giellakonsuleanttas veahki .
•	•
Tannklinikkene i Nord-Troms tannhelsedistrikt og Nordreisa og Skånland videregående skoler skal kunne betjene samisktalende muntlig på tjenestestedet .	Davvi-Romssa bátnedearvvašvuođaguovllu bátnedivššohagat ja Ráissa ja Skániid joatkkaskuvllat galget sáhttit bálvalit sámegillii njálmmálaččat bargosajis .
Dersom nødvendig samiskkompetanse ikke finnes skal det lages rutiner for tolketjeneste i samråd med samisk språkkonsulent .	Jus ii leat sámegielgealbu , de galget ráhkadit dulkonrutiinnaid ovttas giellakonsuleanttain .
Den enkelte institusjon / skole / etat er selv økonomisk ansvarlig for oppfølging av disse retningslinjene .	Juohke institušuvnnas / skuvllas / etáhtas lea alddis ekonomalaš ovddasvástádus čuovvolit dáid njuolggadusaid .
Det kan årlig søkes om midler jfr. kap. 5.4 .	Lea vejolaš ohcat ruhtademiid gč. kap. 5.4 .
Fylkesrådet kan etter søknad gjøre midlertidig unntak fra disse bestemmelsene .	Fylkkaráđđi sáhttá gaskaboddosaččat čoavdit institušuvnnaid dáin gáibádusain .
I slike saker skal samisk språkkonsulent gis anledning til å uttale seg .	Dákkár čoavdináššis ferte vuos giellakonsuleanta buktit iežas oainnu .
Dersom det søkes om unntak fra minimumsbestemmelsene i samelovens språkregler , skal også Sametinget gis anledning til å uttale seg .	Jus ohccojuvvo gaskaboddosaččat čovdot sámelága giellanjuolggadusaid gáibádusain , de galgá maiddái Sámedikkis leat vejolašvuođa buktit iežas oainnu .
2.1.4 Hvilke samiske språk ?	2.1.4 Makkár sámegillii ?
Samisk språk omfatter mange dialekter .	Sámegielas leat máŋga suopmana .
Noen velger å betegne de ulike dialekter som egne språk .	Muhtimat válljejit gohčodit daid iešguđetge suopmaniid sierra giellan .
I Troms er nordsamisk den eneste dialekten som tradisjonelt er nyttet .	Romssas lea davvisámegiella áidna suopman mii árbevirolaččat lea geavahuvvon .
I moderne tid er det en del tilflyttere til fylket med annen dialekt / språkbakgrunn eksempelvis luleog sørsamisk .	Ođđa áiggis leat boahtán sirddolaččat fylkii main leat eará suopmanat / gielladuogážat omd. julev- ja lullisápmelaččat .
For Troms fylkeskommunes del menes med samisk språk i denne strategiplanen nordsamisk .	Romssa fylkkasuohkan oaivvilda ahte sámegiella dán strategiijaplánas lea davvisámegiella .
For undervisning i samisk språk i videregående skole gjelder lov om videregående opplæring .	Joatkkaskuvllaid sámegieloahpahus gullá joatkkaskuvllaid oahpahusa lága vuollái .
2.1.5 Lov om stedsnavn Lov av 18. mai 1990 om Stadnamn ( vedlegg 2 ) regulerer hvilke navn som skal brukes på steder som kan kartfestes .	2.1.5 Báikenammaláhka Báikenammaláhka mii lea beaiváduvvon miessemánu 18. b. 1990 ( mielddus 2 ) mearrida nammageavaheami dain báikkiin maid sáhttá kártii bidjat .
Mange steder i Troms har samiske og kvenske navn i bruk i muntlig sammenheng , men ikke skriftlig .	Romssa fylkkas leat máŋgga báikkis sámi dahje suomasogalaččaid namat njálmmálaš anus , muhto eai leat čálalaš anus .
På steder hvor skrivemåte på samisk ikke er fastsatt kan offentlig organ reise navnesak for å få fastsatt skrivemåte ( § 6 ) .	Dain báikkiin main ii leat mearriduvvon sámegiel čállinvuohki sáhttá almmolaš orgána cegget nammaášši vai čállinvuohki mearriduvvo ( § 6 ) .
Når skrivemåte på stedsnavn er fastsatt skal offentlig organ som hovedregel ta i bruk de navn som er fastsatt på et sted , og bruke de i alle sammenhenger ( § 3 ) .	Go báikkis lea mearriduvvon čállinvuohki , de galgá almmolaš orgána geavahit mearriduvvon nama juohke oktavuođas ( § 3 ) .
Dette innebærer i praksis skilt , adresselister o.a. .	Namalassii galbbain , čujuhuslisttuin j.e. .
Når det gjelder fylkeskommunale veier og anlegg og lignende , er det fylkeskommunen som vedtar navn på disse ( § 6 ) .	Go lea sáhka fylkkasuohkana geainnuin ja huksehusain , de fylkkasuohkan ieš mearrida daid namaid ( § 6 ) .
2.1.6 Lov om personnavn ( navneloven ) Lov av 7. juni 2002 Lov om personnavn ( navneloven ) regulerer bruk av fornavn og etternavn .	2.1.6 Nammaláhka Nammaláhka mii lea beaiváduvvon geassemánu 7. b. 2002 mearrida ovdanamaid ja goargguid geavaheami .
I den senere tid er det igjen blitt vanlig at samer tar i bruk samiske navn , både fornavn og etternavn .	Daid maŋimuš áiggiid leat šaddan dábálaš ahte sápmelaččat atnigohtet sámegiel namaid , sihke ovdanama ja goarggu .
I mange tilfeller inngår da samiske tegn i navnene .	Dávjá leat namain maiddái sámegielbustávat .
2.1.7 Bruk av samiske stedsnavn og personnavn i Troms fylkeskommune Det er et krav at samiske stedsnavn og personnavn skal kunne skrives korrekt av fylkeskommunale virksomheter .	2.1.7 Sámegiel báikenamaid ja namaid geavaheapmi Romssa fylkkasuohkanis Lea gáibádus ahte sámegiel báikenamat ja sámegiel ovdanamat ja goarggut galget čállot riekta fylkkasuohkana doaimmain .
Alle fylkeskommunale virksomheter har ansvar for å aktivt følge opp lov om stadnamn og lov om personnavn .	Buot fylkkasuohkana doaimmain lea ovddasvástádus aktiivvalaččat čuovvolit báikenammalága ja nammalága .
Se kapittel 7.7 om IT-systemer og samiske tegn .	Geahča kapihtal 7.7 IT-vuogádagat ja sámegiel čálamearkkat .
2.2 Fylkeskommunalt plangrunnlag Troms fylkeskommunens politikk i forhold til samisk språk og kultur forutsettes å være i samsvar med nasjonal og internasjonal urfolksrett , samt nasjonal samepolitikk .	2.2 Fylkkasuohkana plánavuođđu Romssa fylkkasuohkana politihkka sámegiela ja sámi kultuvrra ektui galgá heivet oktii álbmotlaš ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotrivttiin , ja dábálaš sámepolitihkain .
Det skal tas høyde for dette i all fylkeskommunal planlegging , inkludert intern virksomhetsplanlegging , kompetanseplanlegging m.v. .	Dát galgá váldot vuhtii buot fylkkasuohkana plánain , maiddái siskkáldas doaibmaplánain , gealboplánemiin jnv. .
Hensynet til samisk språk og kulturkompetanse forutsettes integrert i fylkeskommunale planer i samsvar med denne planen .	Eaktuduvvo ahte sámegiela ja sámi kulturgealbbu vuhtiiváldin integrerejuvvo fylkkasuohkana plánaide nugo dán plánas boahtá ovdan .
Informasjonssenteret innehar kompetanse i forhold til samisk språk og samisk kulturkompetanse .	Diehtojuohkinguovddážis lea sámegielmáhttu ja sámi kulturmáhttu .
Fylkesrådsleders kontor innehar kompetanse i forhold til rettslig og politisk grunnlag for fylkeskommunens samepolitikk .	Fylkkaráđijođiheaddji kantuvrras lea gealbu fylkkasuohkana sámepolitihka rievttálaš ja politihkalaš vuođu ektui .
2.2.1 Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale med Sametinget ble første gang inngått i 2002 .	2.2.1 Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana Ovttasbargošiehtadus Sámedikkiin dahkkui vuosttaš geardde 2002 .
Avtalen følges opp på årlige samarbeidsmøter og rulleres ved behov .	Šiehtadus mielddisbuktá jahkásaš ovttasbargočoahkkimiid ja ođđa árvvoštallama dárbbu mielde .
I de årlige rapportene skal medtas hovedtrekkene fra arbeidet med samisk språk og samisk kulturkompetanse .	Jahkásaš raporteremis galget leat váldooasit buot bargguin mat leamaš sámegielas ja sámi kulturgealbbus .
3 .	3 .
Situasjonsbeskrivelse Her beskrives kort situasjonen for samisk språk og samisk kulturkompetanse for den fylkeskommunale organisasjon ved inngangen til 2007 .	Dilálašvuođa čilgehus Dás lea oanehaččat čilgejuvvon sámegiela ja sámi kulturgealbbu dilálašvuohta fylkkasuohkana organisašuvnnas álgogeahčen 2007 .
3.1 Fylkeskommunen og språkreglene 3.1.1 Samisk språkkonsulent Troms fylkeskommune opprettet en stilling som samisk språkkonsulent i mars 2003 .	3.1 Fylkkasuohkan ja giellanjuolggadusat 3.1.1 Giellakonsuleanta Romssa fylkkasuohkan ásahii sámi giellakonsuleantavirggi njukčamánus 2003 .
Språkkonsulenten betjener hele fylkeskommunen , men målet er at hver etat og institusjon skal ha kompetanse i samisk språk slik at de kan besvare henvendelser på samisk og betjene befolkningen på samisk når de ønsker det , jfr. kapittel 2. 3.1.2 Offisielt navn på samisk og norsk Troms fylkeskommune ønsker å synliggjøre samisk språk , og søkte i april 2003 om innføring av tospråklig navn på Troms fylke , norsk og samisk .	Giellakonsuleanta galgá vuos bálvalit olles fylkkasuohkana , muhto mihttomearri lea ahte juohke etáhtas ja institušuvnnas galgá leat sámegielgealbu vai sáhttet ieža vástidit sámegillii ja bálvalit olbmuid sámegillii go sii dan dáhttot , gč. kapihtal 2. 3.1.2 Almmolaš namma sámegillii ja dárogillii Romssa fylkkasuohkan háliida oainnusin dahkat sámegiela , ja ozai cuoŋománus 2003 buorrindohkkehit ahte Romssa fylkkas lea almmolaš namma sihke dárogillii ja sámegillii .
Navnene ble likestilt i juni 2006 .	Dán buorrindohkkehii Stuorradiggi geassemánus 2006 .
Det offisielle navnet skal brukes på brevhoder , konvolutter , i adresselister med mer .	Almmolaš namma guovtti gillii galgá leat sihke reivviid bajimusaš , reivedovnnjiin , čujuhuslisttuin jnv. .
Det norske navnet står først .	Dárogiel namahus lea álo vuosttažiin .
I løpende tekst brukes navneformen i angjeldende språk .	Oktilaš teavsttain geavahuvvo dat nammahápmi mii lea dan guoskevaš gielas .
Fylkeskommunen endret i 2003 grafisk profil og har siden da benyttet tospråklig logo m. v	Fylkkasuohkan rievdadii 2003 gráfalaš iešlági ja lea dan rájes geavahan logo mii lea guovtti gillii jnv. .
3.1.3 Skilting og navn på samisk I kapittel 7.4 fremgår plan for skilting som er under gjennomføring , herunder oversikt over hvilke bygg som allerede er skiltet på samisk / har navn på samisk .	3.1.3 Galben ja namahus sámegillii Kapihtal 7.4 ovdanbuktá galbenplána mii lea čađahuvvome , dás vuolábealde namuhuvvo makkár visttit juo leat galbejuvvon sámegillii / main juo lea sámegiel namahus .
Planen revideres årlig på bakgrunn av årlig søknadsrunde og eventuelle endringer i organisering , nye byggeprosjekter m.v. .	Plána dárkkistuvvo jahkásaččat jahkásaš ohcamiid ektui ja muđui go rievdadat organiserema , ođđa huksenprošeavttaid ektui jnv. .
3.1.4 Annonsering Informasjonssenteret har inngått avtale om at alle fylkeskommunale annonser som kunngjøres i Bladet Nordlys også annonseres i avis som skriver på samisk .	3.1.4 Almmuhusat Diehtojuohkinguovddáš lea šiehtadan ahte buot fylkkasuohkana almmuhusat mat almmuhuvvojit Nordlys-aviissas maiddái almmuhuvvojit sámegiel aviissas ( Min Áigi ) .
Utover dette bestemmer den enkelte virksomhet hva som skal annonseres på samisk .	Dán mearrádusa mielde mearrida juohke doaibma mii galgá almmuhuvvot sámegillii .
Se for øvrig kap. 7.5.1. 3.1.5 Fylkeskommunale planer De viktigste fylkeskommunale plandokumenter som for eksempel fylkesplanen , Regionalt utviklingsprogram for Troms , skolekatalogen , Handlingsplan for idrett og friluftsliv i Troms , folkehelseplanen ” Meir liv laga ” og samarbeidsavtalen med Sametinget er oversatt til samisk og finnes i trykket versjon og på nett .	Gč. muđui kap. 7.5.1. 3.1.5 Fylkkasuohkana plánat Deaŧaleamos fylkkasuohkana áššebáhpárat omd. fylkkaplána , Romssa guvllolaš ovddidanprográmma , oahppokataloga , Romssa valáštallan ja olggustallan doaibmaplána áigodahkii 2004-2007 ja álbmotdearvvašvuođa doaibmaplána ” Šaddat buorebut ” ja ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana leat jorgaluvvon sámegillii ja gávdnojit prentejuvvon hámis ja neahtas .
Fylkeskommunens årsrapporter og de årlige regionale utviklingsprogram er oversatt til samisk og lagt på nett .	Fylkkasuohkana jahkedieđáhus ja jahkásaš guvllolaš ovddidanprográmma leat jorgaluvvon sámegillii ja biddjon nehttii .
I enkelte trykte planer er deler av planen , som særlig omhandler samiske forhold , oversatt til samisk ( både trykt versjon og nett ) .	Muhtin prentejuvvon plánain leat dušše dat oasit jorgaluvvon sámegillii mat erenomážit leat sámi dilálašvuođaid birra ( sihke prentejuvvon hámis ja neahtas ) .
Fylkestingsmeldinger som utarbeides av fylkesrådet skal oversettes til samisk fra og med 2007. 3.1.6 Samisk på fylkeskommunale nettsider Kulturnett Troms har egne samiskspråklige sider , og sidene oppdateres med jevne mellomrom .	Fylkkadiggedieđáhusat maid fylkkaráđđi ráhkada galget jorgaluvvot sámegillii 2007 rájes . 3.1.6 Sámegiella fylkkasuohkana neahttasiidduin Kulturnett Troms-neahttabáikkis leat sierra sámegielsiiddut , ja dáid ođasmahttit dađistaga .
På biblioteknett Troms finnes sider på samisk .	Biblioteknett Troms-neahttabáikkis leat sámegielsiiddut .
Det er også laget en egen kildeveileder for samisk bibliotektjeneste .	Lea maiddái ráhkaduvvon sierra gáldobagadus sámi girjerádjobálvalussii .
Denne er under revisjon .	Dat leat dárkkistuvvome .
Vi har nylig tilsatt prosjektleder for regional samisk bibliotektjeneste med kontorsted på Ája Samisk Senter .	Leat bidjan virgái prošeaktajođiheaddji guvllolaš sámi girjerádjobálvalussii ja su kantursadji lea Ája Sámi Guovddážis .
Nuorraromssas.no er en egen versjon av Ungitroms.no , som er fylkeskommunens viktigste kanal for innspill fra ungdom i Troms .	Nuorraromssas.no lea sierra veršuvdna neahttabáikkis Ungitroms.no mii lea fylkkasuohkana deaŧaleamos gulahallangaskaoapmi Romssa fylkka nuoraid ektui .
Sidene evalueres i 2007 med tanke på et nærmere samarbeid med ( overføring til ) Infonuorra.no .	Siidduid árvvoštallat 2007 vai oažžut lagat ovttasbarggu ( sirdima ) Infonuorra.noneahttabáikkiin .
Det arbeides nå med å få samiskspråklige sider også på fylkeskommunens offisielle nettsted .	Dál bargat oažžut sámegiel siidduid maiddái fylkkasuohkana almmolaš neahttabáikái .
En del oversatte dokumenter ligger der allerede .	Muhtin jorgaluvvon dokumeanttat leat juo almmuhuvvon dain siidduin .
Det er ikke prioritert å ha samiske sider på Intranett .	Eat leat vuos vuoruhan ásahit sámegiel siidduid Intraneahtas .
3.1.7 Samisk språkbruk / språkundersøkelse Troms fylkeskommune har vært omfattet av eksterne språkundersøkelser , men det er ikke gjennomført kartlegging i egen regi .	3.1.7 Sámegiel giellageavahus / giellaiskkadeapmi Romssa fylkkasuohkanis leamaš olgguldas giellaiskkadeamit , muhto eat leat čađahan iskkademiid ieža .
Denne undersøkelsen skal foretas av språkkonsulenten i forhold til følgende institusjoner : sentraladministrasjon , videregående skoler og tannklinikker .	Leat plánen čađahit giellaiskkadeami . Iskkadeami galgá giellakonsuleanta dahkat čuovvovaš ásahusain : guovddášhálddahusas , joatkkaskuvllain ja bátnedivššohagain .
Generelt vet vi at et fåtall ansatte behersker samisk skriftlig .	Oppalaččat diehtit ahte leat hui unnán bargit geat hálddašit sámegiela čálalaččat .
Noen flere behersker samisk muntlig , men det er ikke alltid dette utnyttes i jobbsammenheng .	Eanet olbmot hálddašit sámegiela njálmmálaččat , muhto dán gealbbu eat leat álohii ávkkástallan bargooktavuođain .
Et fåtall ansatte har fått samiskopplæring .	Hui unna oasáš bargiin leat ožžon sámegieloahpu .
Det ble satset relativt mye på dette da fylkeskommunen hadde hånd om spesialisthelsetjenesten .	Ledje biddjon hui ollu návccat dasa dalle go fylkkasuohkanii gulai spesialistadearvvašvuođabálvalus .
Denne muligheten er ikke særlig kunngjort i forhold til de ansatte de siste årene .	Dát vejolašvuohta ii leat dieđihuvvon bargiide daid maŋimuš jagiid .
3.2 Sentraladministrasjonen 3.2.1 Bruk av samisk språk i møter m.v. .	3.2 Guovddášhálddahus 3.2.1 Geavahit sámegiela čoahkkimiin jnv. .
Samisk brukes ikke som møtespråk i Troms fylkeskommune , med unntak for særskilte tilfeller og den årlige samekonferansen , som simultantolkes .	Sámegiella ii geavahuvvo čoahkkingiellan Romssa fylkkasuohkanis , earret erenoamáš oktavuođain ja jahkásaš sámekonferánssas , mii simultandulkojuvvo .
Ingen sakspapirer oversettes til samisk .	Áššebáhpárat eai jorgaluvvo sámegillii .
Ingen politikere har hittil ytret ønske om å bruke samisk som møtespråk og det er derfor ingen etablert møtetolketjeneste .	Ii oktage politihkar leat dássážii sávvan geavahit sámegiela čoahkkingiellan iige danne leat ásahuvvon čoahkkindulkonbálvalus .
3.2.2 Kompetanse i samisk språk og samisk kulturkompetanse Troms fylkeskommune tilsatte i 1994 en egen samekonsulent og påbegynte med det et systematisk arbeid for utvikling av samisk språk og kultur .	3.2.2 Gealbu sámegielas ja sámi kultuvrras Romssa fylkkasuohkanis leamaš sámekonsuleanta 1994 rájes , ja son álggahii systemáhtalaš barggu ovddidit sámegiela ja kultuvrra .
Stillingens ansvarsområde er i dag en del av fylkesrådsleders kontor .	Virggi ovddasvástádussuorgi lea dál oassi fylkkaráđijođiheaddji kantuvrras .
I 2003 ble en egen samisk språkkonsulent tilsatt , noe som vesentlig styrket muligheten til å følge opp arbeidet med samisk språk og samisk kulturkompetanse i egen organisasjon .	2003 rájes leamaš sierra sámi giellakonsuleanta virggis , virgi mii nanne vejolašvuođa čuovvolit barggu sámegielain ja kultuvrrain organisašuvnnas .
Det har vært gjennomført større og mindre prosjekter med særskilt samisk kompetanse blant de tilsatte .	Leat čađahan stuorát ja unnit prošeavttaid erenomážit sámi gealbbus bargiid várás .
Gjennom et systematisk arbeid siden 1994 er kunnskap og kompetanse om samisk saker og samiske forhold blant de ansatte i sentraladministrasjonen vesentlig styrket .	Systemáhtalaš barggu čađa 1994 rájes lea máhttu ja gealbu sámi áššiin ja sámi dilálašvuođain guovddášhálddahusa bargiid gaskkas nannejuvvon .
Ikke minst har samarbeidsavtalen med Sametinget hatt stor betydning .	Ovttasbargošiehtadusas Sámedikkiin lea leamaš stuorra mearkkašupmi .
Dette er imidlertid et løpende utviklingsarbeid , også på grunn av turnover og utvikling i kompetansebehov .	Dál leat goitge jotkkolaš ovddidanbargu , sihke boađu ja ovdáneami dáfus dárbbašuvvo gealbolokten .
Det er fortsatt betydelig variasjon i de ansattes kompetanse på dette feltet og utfordringen er å utnytte den kompetansen som finnes i det daglige arbeid .	Lea ain stuorra erohus bargiid gealbbus dán suorggis ja hástalus lea bargooktavuođas ávkkástallat dan gealbbu mii áin gávdno .
Ingen søkere har meldt seg på språkkurs i samisk i sentraladministrasjonen .	Ii oktage guovddášhálddahusas leat dieđihan iežas sámegiel giellakursii .
3.3 Videregående skoler I forhold til de videregående skolene er det gjennomført et særskilt prosjekt i perioden 2004-2006 med finansiering fra Sametinget og Troms fylkeskommune .	3.3 Joatkkaskuvllat Joatkkaskuvllaid ektui lea čađahuvvon erenoamáš prošeakta áigodagas 2004-2006 maid ruhtadedje Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan .
Det er utarbeidet en egen rapport for prosjektet 1. Nordreisa videregående skole , Skånland videregående skole og Sjøvegan videregående skole ble valgt ut som pilotskoler , men prosjektet har omfattet samtlige videregående skoler .	Lea ráhkaduvvon sierra prošeaktaraporta 1. Ráissa joatkkaskuvla , Skániid joatkkaskuvla ja Vuotnasiidda joatkkaskuvla válljejuvvojedje pilotskuvlan , muhto prošeavttas leat buot joatkkaskuvllat leamaš mielde .
Samtlige skoler har hatt kursdag i kollegiet om prosjektet / integrering av samiske emner i undervisningen , en del skoler har hatt særskilte arrangement i tilknytning til 6. februar og halvparten av skolene har hatt temauke om samisk kultur .	Buot skuvllain leamaš kursabeaivi prošeavtta birra / integreret sámi fáttáid oahpahussii , muhtin skuvllain leamaš erenoamáš doalut guovvamánu 6. beaivvi ektui ja bealli dáin skuvllain leamaš fáddávahkku sámi kultuvrra birra .
Det er utviklet nye opplæringstilbud ved flere skoler , ca. 100 lærere har tatt etterutdanning og 30 lærere har tatt videreutdanning ( mer enn halvt år ) .	Leat ovddidan ođđa oahpahusfálaldagaid máŋgga joatkkaskuvllas , sullii 100 oahpaheaddji leat váldán fágaerenomáš lassioahpahusa ja sullii 30 oahpaheaddji leat čađahan dahje čađaheamen joatkkaoahpahusa ( eanet go jahkebeale ) .
Så å si alle 1	Measta 1
” Sluttrapport for prosjektet samisk kulturkunnskap på de videregående skolene i Troms .	” Prošeavtta loahpparaporta sámi kulturmáhttu Romssa fylkka joatkkaskuvllain .
Februar 2006 ” .	Guovvamánus 2006 . ”
Se også www.tromsfylke.no/gammen for nærmere informasjon om prosjektet .	Geahča maiddái www.tromsfylke.no/gammen eanet dieđuid prošeavtta birra .
skolene arbeider nå målrettet med integrering av samisk kulturkunnskap på ulike vis .	buot skuvllat barget dál ulbmillaččat integreret sámi kulturmáhtu máŋgga láhkai .
Dette vil fortsette selv om prosjektet er avsluttet .	Bargu joatkašuvvo vaikko prošeakta lea loahpahuvvon .
Prosjektet har vært svært vellykket , men har truffet allmennfaglig studieretning best .	Prošeakta lea hui bures lihkostuvvan , muhto lea heiven buoremusat dábálaš oahpposuorgefágii .
Troms fylkeskommune vil derfor gjennomføre et tilsvarende prosjekt , ” SAFYL ” , rettet mot fag- og yrkesopplæringen , hvor en står ovenfor til dels helt andre problemstillinger enn i ovennevnte prosjekt .	Romssa fylkkasuohkan háliida danne čađahit sullasaš prošeavtta , ” SAFYL ” , njuolgut fága- ja fidnooahpahusa guvlui , gos leat áibbas eará hástalusat go dan bajábeal namuhuvvon prošeavttas .
Prosjektet starter opp medio 2007 .	Prošeakta álggahuvvo gaskkamuttus 2007 .
Utover nevnte prosjekt har skolene i egen regi på ulikt vis jobbet med samiske emner og noen lærere har tidligere fått stipend for å skaffe seg undervisningskompetanse i samisk språk .	Lassin namuhuvvon prošeavtta leat skuvllat ieža bargan máŋggalágan sámi fáttáiguin ja muhtin oahpaheaddjit leat ovddežis ožžon stipeandda vai ožžot oahpahusgealbbu sámegielas .
Kunnskapsløftet stiller nye krav til integrering av samiske emner i undervisningen .	Máhttolokten bidjá ođđa gáibádusaid integreret sámi fáttáid oahpahussii .
3.4 Tannklinikker Med unntak av skilting er det ikke gjennomført systematisk arbeid med samisk språk og kulturkompetanse før i 2006 .	3.4 Bátnedivššohagat Ovdal 2006 ii leat čađahuvvon systemáhtalaš bargu sámegielas ja kulturgealbbus earágo galbenbarggut .
Det ble da gjennomført et dagskurs i samisk kulturkompetanse spesielt designet for tjenesten .	2006 čađahuvvui beaivekursa sámi kulturgealbbus mii lei erenoamážit hábmejuvvon bátnedikšunbálvalussii .
Målet for seminaret var å se på hvordan tannhelsetjenesten skal ivareta den samiske befolkningen i Troms .	Ulbmil seminárain lei geahččat movt bátnedearvvašvuođabálvalus galgá áimmahuššat sámi álbmoga Romssa fylkkas .
Det ble bl.a. sett på erfaringer fra tilsvarende arbeid i Finnmark .	Ea. ea geahčaimet vásáhusaid sullasaš bargguin Finnmárkkus .
Det er planlagt et tilsvarende kurs hvert annet år .	Lea plánejuvvon sullasaš kursa juohke nuppi jagi .
Så langt vi kjenner til har ingen tannklinikker kompetanse i samisk språk og kan ikke behandle henvendelser på samisk muntlig eller skriftlig .	Nu guhkás go mii dovdat ii leat ovttage bátnedivššohagas gealbu sámegielas iige oktage sáhte bálvalit sámegillii ii njálmmálaččat iige čálalaččat .
For oversikt over skilting vises til kapittel 3.1 .	Galbenlistu lea kapihttalis 3.1 .
Det er i hovedsak snakk om at fylkeskommunalt hovedskilt ved innkjøring til tannklinikkene skal skiltes på begge språk .	Leat vuosttažettiin fylkkasuohkana váldogalbbat mat lea bátnedivššohagaid olggobealde mat galget galbejuvvot goappašiid gillii .
4 .	4 .
Omfang og formål 4.1 Omfang ” Strategiplan for samisk språk og samisk kulturkompetanse ” omfatter all fylkeskommunal virksomhet .	Gustoviidodat ja ulbmil 4.1 Gustoviidodat ” Sámegiela ja sámi kulturgealbbu strategiijaplána ” gusto buot fylkkasuohkana doaimmaide .
Det betyr hele fylkeskommunen med sentraladministrasjonen , videregående skoler , tannklinikker og ansatte på alle nivå , samt politisk nivå .	Dat mearkkaša olles fylkkasuohkana oktan guovddášhálddahusain , joatkkaskuvllaiguin , bátnedivššohagaiguin ja buot bargiiguin buot dásiin .
Det forutsettes at strategiplanen gjøres gjeldende for eventuelle nye oppgaver som legges inn under fylkeskommunen .	Seammás eaktuda fylkkasuohkan ahte strategiijaplána gustogoahtá buot ođđa bargguide mat biddjojit fylkkasuohkana vuollái .
Strategiplanen skal også være retningsgivende for virksomheter / institusjoner som ikke er direkte fylkeskommunale , men mottar fast fylkeskommunalt driftstilskudd .	Strategiijaplána galgá leat láidesteaddjin daidda doaimmaide / ásahusaide mat eai leat njulgestaga fylkkasuohkana doaimmat , muhto mat ožžot bistevaš doaibmaruđaid fylkkasuohkanis .
Tilskuddsmottakere skal gjøres særskilt oppmerksom på dette .	Doarjjavuostáiválddiide galgá dát dieđihuvvot erenoamážit .
4.2 Formål Strategiplanen skal være : • En klargjøring av Troms fylkeskommunens politikk i forhold til : • Bruk av samisk språk • Kompetanse i samisk språk • Kompetanse i samisk kultur	4.2 Ulbmil Sámegiela ja sámi kulturgealbbu strategiijaplána galgá : • Čilget Romssa fylkkasuohkana politihka : • sámegiela geavaheami ektui • fylkkasuohkana sámegielgealbbu ektui • fylkkasuohkana sámi kulturgealbbu ektui
• • •	• • •
Et grunnlag for å begrunne behovet for tildeling av statlig tospråklighetsmidler fra Sametinget og for hvordan fylkeskommunen skal arbeide for styrking av samisk språk og samisk kulturkompetanse En oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune Et grunnlag for å begrunne behovet for fylkeskommunale midler til kompetanseheving innen samisk språk og kultur	Leat vuođđun meroštit man olu fylkkasuohkana ruđat dárbbašuvvojit loktet gealbbu sámegielas ja sámi kultuvrras .
5 .	5 .
Økonomiske virkemidler 5.1 Statlige tospråklighetsmidler For å oppnå målene i Samelovens språkregler er det etablert en ordning med statlige tospråklighetsmidler .	Ruhtadeapmi 5.1 . Stáhta guovttegielalašvuođaruđat Olahan dihte sámelága giellanjuolggadusaid mihttomeriid juohká stáhta guovttegielalašvuođaruđaid .
Ordningen forvaltes av Sametinget .	Ortnega hálddaša Sámediggi .
Formålet med tospråklighetstilskuddet er å bevare , styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning .	Guovttegielalašvuođaruđaid ulbmil leat seailluhit , nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš ásahusain .
Det er en overordnet målsetting for Sametinget at fylkets forvaltning skal bli tospråklig , slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig fylkeskommunal tjenesteyting .	Sámedikki bajitdási mihttomearri lea ahte fylkka hálddašeapmi šaddá guovttegielagin , vai sámegielagat ja dárogielagat ožžot seamma árvosaš bálvalusaid fylkkasuohkanis .
Troms fylkeskommune mottar årlig tospråklighetsmidler fra Sametinget .	Romssa fylkkasuohkan lea jahkásaččat ožžon guovttegielašvuođaruđaid Sámedikkis .
Tilskuddet til Troms fylkeskommune har de siste par årene vært på ca. 1,2 mill. kroner .	Romssa fylkkasuohkan lea maŋimuš jagiid ožžon sullii 1,2 miljon ruvnno .
Sametinget fastsetter årlig vilkår for tildelingen .	Sámediggi mearrida jahkásaččat juolludemiid eavttuid .
Sametingets midler kan nyttes til blant annet kunngjøringer , annonser , oversettelse og trykking av regler / skjema / planer Internett , skilting , merutgifter med å ha offisielt navn på to språk og opplæringstiltak i samisk språk .	Sámedikki ruhtadeapmi sáhttá geavahuvvot ea.ea. almmuhemiide , almmuhusaide , njuolggadusaid / skoviid / plánaid jorgalemiide ja prentemiidda , Internehttii , galbemiidda , lassigoluide go lea almmolaš namahus guovtti gillii , sámegiela oahpahusbijuide .
Sametingets midler kan ikke nyttes til direkte undervisningsutgifter i videregående opplæring .	Sámedikki ruhtadeamit eai sáhte geavahuvvot njuolgut joatkkaskuvlla oahpahusa oahpahusgoluide .
5.2 Fylkeskommunale midler Det er jfr. samarbeidsavtalen med Sametinget enighet om at det skal være en balanse mellom tildelte tospråklighetsmidler og bruk av fylkeskommunale budsjettmidler til dette formål .	5.2 Fylkkasuohkana ruđat Lea ovttamielalašvuohta gč. Ovttasbargošiehtadusa Sámedikkiin ahte galgá leat dássedeaddu gaskal guovttegielalašvuođaruđaid ja fylkkasuohkana bušeahttaruđaid dán ulbmilii .
Den årlige bevilgningen fra fylkestinget har ligget på ca. 670 000 kroner , samt at det settes av 100 000 kroner årlig i personalpolitiske midler .	Fylkkadiggi lea jahkásaččat juolludan sullii 670.000 ruvnno , ja dasa lassin lea jahkásaččat várrejuvvon 100.000 ruvnno bargiidpolitihkalaš ruđain .
Fylkeskommunale midler kan nyttes til både samisk språk og samisk kulturkompetanse .	Fylkkasuohkana ruđat sáhttet geavahuvvot sihke sámegillii ja sámi kulturgelbui .
Det forutsettes også at de ordinære budsjetter i den enkelte virksomhet nyttes til samiske tiltak .	Eaktuduvvo maiddái ahte daid iešguđetge doaimmaid dábálaš bušeahtat geavahuvvojit sámi doaibmabijuide .
Det føres ingen oversikt over utgifter til administrativ kapasitet til arbeidet med samisk språk og samisk kulturkompetanse , men dette er et betydelig arbeidsfelt .	Eat leat ráhkadan oppalašgeahčastaga das man olu hálddahuslaš návccaid geavahit sámegiela ja sámi kulturgealbbu bargui , muhto dát lea hui stuorra bargosuorgi .
Det antas at det samlet medgår minst ett årsverk utover arbeidet til samisk språkkonsulent .	Navdit ahte dat oktiibuot dahká eanetgo ovtta jahkebarggu lassin giellakonsuleantta bargui .
5.3 Forvaltning av midlene Midlene tildeles fylkeskommunale virksomheter etter årlig søknad jfr. kap 5.4 .	5.3 Ruhtahálddašeapmi Ruđat juolluduvvojit fylkkasuohkana doaimmaide jahkásaš ohcama vuođul gč. kap. 5.4 .
Fylkesrådet vedtar den årlige fordelingen av midlene .	Lea fylkkaráđđi mii dahká loahpalaš ruhtamearrádusa .
Fylkesrådet har på denne måten mulighet til å påvirke fylkeskommunens politikk og utvikling hva gjelder samisk språk og kulturkompetanse .	Fylkkaráđis lea dien 12 láhkai vejolašvuohta váikkuhit fylkkasuohkana politihka ja dán láhkai ovddidit sámegiela ja sámi kulturgealbbu .
Forvaltning av midlene , herunder kunngjøring av søknadsfrister og rapportering , gjøres av informasjonssenteret , med samisk språkkonsulent som saksbehandler .	Ruhtahálddašeami , dás ohcanáigemeriid almmuheapmi ja raporteren , hálddaša kulturetáhtta ja giellakonsuleanta lea áššemeannudeaddji .
Rammefordeling for 2007 : Det er tatt hensyn til at Sametingets tildeling skal gå til styrking av samisk tospråklighet , mens fylkeskommunens egne midler kan nyttes til både tospråklighet og samisk kulturkompetanse .	2007 rámmajuohkin : Lea vuhtii váldon ahte Sámedikki juolludeamit galget mannat sámegiela guovttegielašvuođa nannemii , ja fylkkasuohkana ruđat sáhttet geavahuvvot sihke guovttegielalašvuhtii ja sámi kulturgelbui .
Fylkesrådet har lagt følgende rammefordeling til grunn for tildeling av midler i 2007 : Tiltak 2007 Stilling som språkkonsulent 525.000 Kunngjøring , annonser 115.000 Oversettelse / trykking av regler / skjema / planer / Internett 325.000 Skilting 200.000 Merutgifter offisielt navn på to språk 227.000 Opplæringstiltak samisk språk og materiell 234.360 Opplæringstiltak samisk kulturkompetanse og materiell 338.000 Sum 1.964.360 Rammefordelingen kan endres fra år til år av fylkesrådet avhengig av behov og tilgjengelige midler .	525.000
5.4 Årlig søknad om midler til oppfølging av strategiplanen Fylkeskommunale virksomheter kan søke om midler til oppfølging av samelovens språkregler i henhold til denne strategiplanen .	115.000
Søknader sendes informasjonssenteret v / samisk språkkonsulent .	Njuolggadusaid / skoviid / plánaid / interneahta jorgalusat / prentemat
Søknadsfristen er 14. desember hvert år .	Lassigolut almmolaš namma guovtti gillii
Søknader mottatt etter denne dato vil ikke komme i betraktning .	234.000
Tildeling vil normalt skje medio februar påfølgende år .	Sámi kulturgealbbu oahpahusbijut ja ávdnasat 338.000
Disponibel ramme har de senere årene vært ca. 2 millioner kroner .	Ruhtahálddašeapmi daid maŋimuš jagiid leamaš sullii 2 miljon ruvnno .
Virksomheter som mottar midler skal levere regnskapsoversikt og rapport over bruken av midler til informasjonssenteret .	Dat ásahusat mat leat ožžon ruđaid galget sáddet rehketdoalu ja raporteret diehtojuohkinguovddážii mo ruđat leat geavahuvvon .
Rapporteringsfrist er 25. januar hvert år .	Raporterenáigemearri lea ođđajagimánu 25. b. juohke jagi .
Virksomheter som mottar midler skal opprette et særskilt prosjektnummer .	Ásahusat mat leat ožžon ruđaid galget ásahit sierra prošeaktanummara .
Vær oppmerksom på at midlene normalt ikke er overførbare , dette er midler som må nyttes i løpet av inneværende år .	Fuomáš ahte ruđat dábálaččat eai sáhte fievrriduvvot nuppi jáhkái , ruđat galget geavahuvvot seamma jagi go juolluduvvojit .
Dersom tiltaket går over flere år , må det tydelig angis hva som er søknadsbeløp for det enkelte år .	Jus doaibmabijut mannet máŋggaid jagiid badjel , de ferte čielgasit boahtit ovdan man stuora ohcansubmi lea juohke eaŋkil jagi .
Tildeling til flerårige prosjekter skjer over flere budsjettår .	Máŋgga jagáš prošeavttat meannuduvvojit badjel máŋggaid bušeahttajagiid .
5.4.1 Krav til søknaden De formål som det søkes om støtte til , må ha sitt utgangpunkt i denne strategiplanen .	5.4.1 Gáibádusat ohcamii Dat ulbmilat maidda ohccojuvvo doarjja , fertejit váldit vuođu dán strategiijaplánas .
Tiltak utover dette må særskilt begrunnes .	Doaibmabijut mat leat olggobealde dán strategiijaplána fertejit erenoamážit ákkastallojuvvot .
I søknaden må det angis hvilke tiltak det søkes midler til , nærmere beskrivelse av tiltaket / tiltakene et spesifikt budsjett over tiltaket / hvert av tiltakene , tidsplan for gjennomføring , kontaktperson , samarbeidspartnere , samt beskrivelse av betydningen tiltaket vil ha i forhold til samisk språk eller samisk kulturkompetanse .	Ohcamušas ferte buktit ovdan makkár doaibmabijuide áigu geavahit ruđaid , doaibmabiju / - bijuid lagabut čilget , sierra bušeahtta doaibmabidjui / juohke áidna doaibmabidjui , čađahanáigeplána , oktavuođaolmmoš , ovttasbargoguoimmit , ja movt doaibmabidju váikkuha sámegiela dahje sámi kulturgealbbu dillái .
skjema med veiledning vil være tilgjengelig på informasjonssenterets intranettsider fra og med søknadsår 2008 .	Elektrovnnalaš ohcanskovvi ja bagadusskovvi lea olámuttos kulturetáhta intraneahttasiidduin ohcanjagi 2008 rájes .
5.5 Samenes nasjonaldag 2 ( 6. februar ) Troms fylkeskommune velger årlig sted for hovedmarkering av Samenes nasjonaldag , 6. februar .	5.5 . Sámi álbmotbeaivi 2 ( guovvamánu 6. b. ) Romssa fylkkasuohkan vállje jahkásaččat muhtun báikki Sámi álbmotbeaivvi , guovvamánu 6. b. , váldodoaluide .
Fylkeskommunale virksomheter kan søke om å være arrangør jfr. fristene i kap 5.4 .	Buot fylkkasuohkana ásahusat sáhttet ohcat lágidit doaluid gč. áigemeriid kap. 5.4 .
Det er avsatt en pott på inntil 40.000 kroner til hovedmarkering av Samenes nasjonaldag .	Lea várrejuvvon gitta 40.000 ruvnno Sámi álbmotbeaivvi váldodoaluide .
Fylkesrådet oppfordrer alle fylkeskommunale virksomheter til å markere Samenes nasjonaldag .	Fylkkaráđđi ávžžuha buot fylkkasuohkana ásahusaid čalmmustahttit Sámi álbmotbeaivvi .
Virksomhetene bestemmer selv hvordan dette gjøres .	Ásahusat ieža mearridit mo dan dahket .
I henhold til permisjonsreglementet kan det gis velferdspermisjon i inntil 2 dager for å feire Samenes nasjonaldag .	Virgelohpenjuolggadusaid mielde sáhttit addit čálgovirgelobi gitta guokte beaivvi ávvudit Sámi álbmotbeaivvi .
Permisjon gis normalt ikke hvis virksomheten selv har arrangement på Samenes nasjonaldag .	Virgelohpi dábálaččat ii addo jus ásahusas alddis leat Sámi álbmotbeaivedoalut .
Bruk av det samiske flagget er innarbeidet i den fylkeskommunale flagginstruks .	Geavahit sámi leavgga lea bures sajáiduvvan fylkkasuohkana leavganjuolggadusaide .
Alle fylkeskommunale virksomheter skal flagge med det samiske flagget 6. februar .	Buot fylkkasuohkana ásahusat galget levget sámi leavggain guovvamánu 6. b. .
Ut over dette bestemmer virksomhetene selv når de bruker det samiske flagget , jfr. flagginstruksen .	Lassin dán mearrádussii mearrida doaibma ieš goas geavaha sámi leavgga , gč. leavganjuolggadusaid .
6 .	6 .
Mål Det legges opp til en ambisiøs målstruktur , som vil ta noe tid å oppfylle .	Mihttomearit Lea biddjon gudneáŋgiris mihttomearrehámádat , mii boahtá váldit áiggi ovdal ollašuvvá .
Innsatsen i forhold til målene defineres av tiltaksdelen , som rulleres årlig av fylkesrådet .	Árja daid mihttomeriid ektui čilgejuvvojit doaibmabidjooasis , maid fylkkaráđđi árvvostallá ođđasit juohke jagi .
Grad av måloppnåelse fremkommer av de årlige rapporter til Sametinget .	Man muddui leat juksan mihttomeriid boahtá ovdan jahkásaš raporteremis Sámediggái .
En bokstavtro oppfølging av samelovens språkregler og Sametingets målsettinger om en fullstendig tospråklig forvaltning , ville kreve ressurser langt ut over det som er disponibelt .	Go leat mearridan mihttomeriid ja doaibmabidjooasi , de leat váldán vuhtii ruđaid mat leat olámuttos , dás maiddái stáhtalaš guovttegielalašvuođaruđat .
Mål og tiltaksdelen er altså utformet ut fra betraktninger rundt tilgjengelige midler og den faktiske situasjonen for samisk språk i Troms og i den fylkeskommunale organisasjon .	Ollásit čuovvolit sámelága giellanjuolggadusaid ja Sámedikki guovttegielalaš hálddahusulbmila , gáibidivččii olu eanet ruđaid go daid ruhtademiid maid dál juolluduvvojit .
Følgende mål fastsettes for Troms fylkeskommunens arbeid med samisk språk og samisk kulturkompetanse :	Čuovvovaš mihttomeriid bidjat Romssa fylkkasuohkana bargguide sámegielas ja sámi kulturgealbbus :
Mål 1 Troms fylkeskommune vil synliggjøre og ta i bruk samisk språk utover minimumsreglene i sameloven .	Mihttomearri 1 Romssa fylkkasuohkan áigu oidnosii dahkat ja geavahit sámegiela eanet go sámelága vuollerádjenjuolggadusat gáibidit .
2	2
Troms fylkeskommune har tidligere brukt betegnelsen ” Samefolkets dag ” .	Romssa fylkkasuohkan lea dárogillii ovdal geavahan namahusa ” Samefolkets dag ” .
Det synes riktig å legge vekt på at Sametinget betegner dagen for ” Samenes nasjonaldag ” .	Orru riekta deattuhit ahte Sámediggi dárogillii gohčoda beaivvi “ Samenes nasjonaldag ” .
Mål 3 Ansatte og politikere i Troms fylkeskommune skal ha gode kunnskaper om samiske forhold innenfor sine ansvarsområder	Mihttomearri 3 Romssa fylkkasuohkana bargit ja politihkkarat galget bures dovdat sámi dilálašvuođaid ja dakko bokte leat mielde ovddideamen máhtu sámi diliin muđui fylkkas .
7 .	7 .
Tiltaksdel Tiltaksdelen av denne strategiplanen rulleres årlig av fylkesrådet , forut for utlysning av midler til oppfølging av strategiplanen .	Doaibmabidjooassi Fylkkaráđđi galgá jahkásaččat árvvoštallat dán strategiijaplána doaibmabidjooasi ovdalgo almmuhit ruđaid strategiijaplána čuovvoleapmái .
Dette skjer normalt i oktober .	Dán dahkat dábálaččat golggotmánus .
7.1 Personalpolitikk og kompetanseutvikling For å følge opp nasjonale forpliktelser og egen samepolitikk må Troms fylkeskommune ha en bevisst holdning til utvikling av kompetanse i samisk språk og kultur og rekruttering av personer med slik kompetanse .	7.1 . Bargiidpolitihkka ja gealboovddideamit Vai čuovvolit álbmotlaš geatnegasvuođaid ja sierra sámepolitihka fertešedje Romssa fylkkasuohkanis leat dihtomielalaš miellaguottut ovddidit sámegiel- ja sámekulturgealbbu ja oččodit olbmuid geain leat dákkár gealbu .
Dette behovet vil variere i den enkelte virksomhet .	Dát dárbu boahtá molsašuvvá ásahusas ásahussii .
Finansieringen av slike tiltak gjøres gjennom statlige tospråklighetsmidler , fylkeskommunale midler til oppfølging av denne strategiplanen , gjennom sentrale personalpolitiske midler samt gjennom rammene til den enkelte virksomhet .	Diekkár doaibmabijut ruhtaduvvojit stáhtalaš guovttegielalašvuođaruđaiguin , fylkkasuohkana ruhtademiiguin čuovvolit dán strategiijaplána , guovddáš bargiidpolitihkalaš ruhtademiiguin ja juohke eaŋkil doaimma rámmaiguin .
7.1.1 Utvikling av kompetanse Kompetanseheving innen samisk språk og samisk kulturkunnskap må integreres i alle planer som omhandler kompetanse- og personalutvikling .	7.1.1 Gealboovddideamit Sámegiela ja sámi kulturmáhtu gealbolokten ferte integrerejuvvot buot plánaide mat gullet gealbo- ja bargiidovddidemiide .
Dette er et lederansvar .	Dát lea jođiheaddji ovddasvástádus .
7.1.2 Rekruttering av kompetanse Troms fylkeskommune har behov for kompetanse i samisk språk og / eller samisk kulturkompetanse i alle virksomheter .	7.1.2 Gealbooččodeapmi Romssa fylkkasuohkan dárbbaša sámegielgealbbu ja/dahje sámi kulturgealbbu buot doaimmain .
Virksomhetens behov for slik kompetanse skal være gjenstand for vurdering ved omorganiseringer , utlysning av eksisterende stillinger og ved opprettelse av nye stillinger .	Ásahusa dárbbuid diekkár gelbui galgá árvvoštallat ođđaorganiseremiid oktavuođas , go almmuha dakkár virggiid mat juo gávdnojit ja go ásaha ođđa virggiid .
Tilsvarende skal vurderes hvordan dette eventuelt skal komme frem i stillingsannonsene .	Galgá maiddái árvvoštallat movt dat vejolaččat galgá boahtit ovdan virgealmmuhusain .
7.1.3 Særskilt om samisk språk Troms fylkeskommune har behov for å utvikle og nyttiggjøre seg den kompetansen i samisk språk som ansatte sitter inne med .	7.1.3 Erenoamážit sámegiela birra Romssa fylkkasuohkan ferte ovddidit ja ávkkástallat sámegielgealbbu mii bargiin juo lea .
Kompetanse i samisk språk som nyttiggjøres i jobbsammenheng skal være et vurderingskriterium ved lønnsfastsetting .	Sámegielgealbu maid ávkkástallat bargooktavuođas galgá leat okta árvvoštallaneaktu bálkábidjamis .
Permisjon med lønn for å lære samisk er et egnet virkemiddel for virksomheter som ikke har slik kompetanse blant sine ansatte .	Bálkáhuvvon oahpahusvirgelohpi oahppat sámegiela lea heivvolaš gaskaoapmi ásahusaide main eai leat bargit geain lea dákkár giellamáhttu .
I følge Samelovens språkregler ( § 3-7 ) har ansatte rett til permisjon med lønn for å lære samisk , når institusjonen har behov for slik kunnskap .	Sámelága giellanjuolggadusaid ( § 3-7 ) mielde lea bargiin vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon oahpahusvirgelobi oahppat sámegiela go ásahus dárbbaša dakkár máhttu .
I fylkeskommunale virksomheter gjelder dette i utgangspunktet for alle ansatte .	Fylkkasuohkana ásahusaid ektui guoská dát álgovuolggalaččat buot bargiide .
Ved behov for intern prioritering p.g.a. knapphet på midler vil ansatte ved følgende virksomheter prioriteres : •	Dárbbu mielde galgá leat siskkáldas vuoruheapmi dan dihte go leat vátni ruhtajuolludeamit .
Ansatte i Nord-Troms tannhelsedistrikt	Čuovvovaš doaimmaid bargit vuoruhuvvojit : • • •
Ansatte ved Nordreisa videregående skole og Vågsfjord videregående skole avdeling Skånland Ansatte i sentraladministrasjonen	Davvi-Romssa bátnedivššohagaid bargit Ráissa joatkkaskuvlla bargit ja Vågsfjord joatkkaskuvlla Skániid ossodaga bargit Guovddášhálddahusa bargit
Permisjon til opplæring i samisk språk skal ikke gå på bekostning av permisjon på annet grunnlag .	Virgelohpi sámegiela lohkat ii galgga šaddat golahus eará virgelobiid ektui .
Permisjon for å lese samisk taper i konkurranse med annen kompetanseheving , og det trenges derfor en særskilt oppmuntring , for eksempel redusert eller ingen bindingstid , stipend eller lignende .	Virgelohpi lohkat sámegiela vuoittáhallá gilvalettiin eará fágaiguin , ja danne fertešii sámegiela ektui leat erenoamáš movttiidahttin omd. oaniduvvon čatnanáigi dahje ii čatnanáigi obanassiige .
Personalpolitiske retningslinjer , tilsettingsreglementet og permisjonsreglementet gjennomgås med tanke på å innarbeide hensyn til samisk språk og samisk kulturkompetanse .	Bargiidpolitihkalaš njuolggadusaid , virgáibidjannjuolggadusaid ja virgelohpenjuolggadusaid fertešii guorahallat dainna jurdagiin ahte váldit vuhtii sámegiela ja sámi kulturgealbbu dili .
7.2 Særskilt kompetanse i samisk språk Inntil målet om at hver virksomhet skal ha kompetanse i samisk språk , slik at de kan besvare henvendelser på samisk og betjene befolkningen på samisk når de ønsker det , nås , er det nødvendig å etablere rutiner for bruk av tolker / oversettere og samisk språkkonsulent .	7.2 Erenoamáš sámegielgealbu Dassážiigo juksat mihttomeari ahte buot doaimmain galgá leat sámegielgealbu , vai sáhttit vástidit ja bálvalit olbmuid sámegillii go olbmot dan háliidit , de fertet ásahit rutiinnaid geavahit dulkkaid / jorgaleddjiid ja giellakonsuleantta .
Dette er et lederansvar i den enkelte virksomhet .	Dat lea juohke doaimma jođiheaddji ovddasvástádus .
7.2.1 Samisk språk i tannhelsetjenesten I følge Samelovens språkregler ( § 3-5 ) har pasienter en utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren : Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet , har rett til å bli betjent på samisk .	7.2.1 Sámegiella bátnedivššohagain Sámelága giellanjuolggadusaid ( § 3-5 ) mielde lea sámi álbmogis viiddiduvvon vuoigatvuohta atnit sámegiela dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis . Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvašvuođa- ja sosiálalágádusain , lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii .
For Troms fylkeskommunes vedkommende gjelder dette for tannhelsetjenesten .	Romssa fylkkasuohkana bealis guoská dát bátnedearvvašvuođabálvalussii .
Kravene til å overholde samelovens språkregler er altså strengere for tannhelsetjenesten .	Gáibádusat doalahit sámelága giellanjuolggadusaid leat nappo garraset bátnedearvvašvuođabálvalussii .
Fylkestannlegen har ansvaret for å påse at kravene følges .	Fylkkabátnedoaktáris lea ovddasvástádus čuovvot mielde ahte gáibádusat čuvvojit .
7.2.2 Samisk språkkonsulent En egen stilling som samisk språkkonsulent ble opprettet i 2003 .	7.2.2 Giellakonsuleanta Sierra sámi giellakonsuleantavirgi ásahuvvui 2003 .
Stillingen er organisatorisk plassert i informasjonssenteret .	Virgi lea ortnega mielde biddjon diehtojuohkinguovddážii .
Samisk språkkonsulent betjener alle fylkeskommunale virksomheter etter avtale .	Giellakonsuleanta galgá bálvalit olles fylkkasuohkana doaimmaid šiehtadusa mielde .
Bistand kan gis i forbindelse med : • • • • • •	Giellakonsuleanta sáhttá addit veahki dása : •
oversetting og tolking bestilling av og kvalitetssikring ved bruk av eksterne oversettere henvendelser fra samiske medier annonsering skilting annet arbeid i forhold til samisk språk	diŋgot ja kvaliteahttasihkkarastit go geavahat olggobeale jorgaleddjiid hálddašit sámemedia almmuhemiide galbemiidda eará bargguide sámegiela ektui
7.2.3 Bruk av ekstern tolk eller oversetter Ved bruk av ekstern tolk eller oversetter skal det tas hensyn til at de nødvendige kvalitetskrav ivaretas .	7.2.3 Geavahit dulkkaid ja jorgaleddjiid Go geavahat olggobeale dulkkaid dahje jorgaleddjiid , de galgá vuhtii váldit daid dárbbašlaš kvaliteahttasihkkarastingáibádusaid .
Samisk språkkonsulent fører oversikt over samiske tolker og oversettere og har også oversikt over satser for bruk ved tolking og oversetting .	Giellakonsuleanta ráhkada listtu sámegieldulkkaid ja jorgaleddjiid badjel ja sus leat maiddái dulkon- ja jorgalanhaddelisttut .
7.2.4 Kurs i samisk språk Det finnes en rekke opplæringstilbud og kurs innen samisk språk .	7.2.4 Sámegielkursa Gávdnojit máŋggalágan oahpahusfálaldagat ja kurssat sámegielas .
Dette kan skje gjennom grunnskoleutdanning , videregående opplæring , voksenopplæring , tilbud på universitet og høgskoler , samiske språksentra , nettbasert opplæring m.v. .	Dál sáhttá váldit vuođđoskuvlaoahpu , joatkkaoahpu , ollesolbmooahpu , fálaldagaid universitehtas ja allaskuvllain , sámi giellaguovddážiin , neahtas váldit oahpu jnv. .
Samisk språkkonsulent og personalsjefen kan bistå med å finne frem til hensiktsmessig tilbud ut fra behov i den enkelte virksomhet .	Giellakonsuleanta ja bargiidhoavda sáhttiba veahkehit gávdnat heivvolaš fálaldagaid daid dárbbuid mielde mat juohke eaŋkil doaimmas leat .
Samisk språkkonsulent kan også bistå med å arrangere språkkurs i egen regi .	Giellakonsuleanta sáhttá maid ieš doallat giellakurssaid .
7.3 Kompetanse – samisk kulturkunnskap Alle fylkeskommunale virksomheter , ansatte og politikere har behov for basiskunnskaper om samisk kultur , historie og dagens samfunnsliv .	7.3 Sámi kulturmáhttogealbu Buot fylkkasuohkana suorggit , bargit ja politihkkarat dárbbašit vuođđomáhtuid sámi kultuvrra , historjjá ja otnáš servodaga birra .
Avhenging av virksomhetens art vil det være behov for mer spesialisert kunnskap og kompetanse .	Daid iešguđetge doaimmaid ektui sáhttá leat dárbu eanet spesialiserejuvvon máhttui ja gelbui .
Tradisjonelt har utdanningssystemene ikke levert kandidater med kunnskap om samisk kultur .	Árbevirolaččat eai leat oahpahusvuogádagat addán ohppiide máhtu sámi kultuvrra birra .
Dette er under endring , særlig i nord , men fortsatt ansetter fylkeskommunen medarbeidere uten noen særskilte kunnskaper om samisk kultur og samiske forhold i Troms .	Dat lea rievdame , erenoamážit davvin , muhto ain virgáibidjá fylkkasuohkan bargiid geain ii leat erenoamáš máhttu sámi kultuvrra iige sámi gažaldagaid birra .
Disse må gis et kunnskapspåfyll for å kunne utføre sitt arbeid i Troms fylkeskommune .	Dat fertejit oažžut máhttoloktema vai sii sáhttet doaimmahit bargguideaset Romssa fylkkasuohkanis .
Det finnes i dag en del særskilte utdanningstilbud innen samisk kulturkunnskap .	Dál gávdnojit muhtin erenoamáš oahpahusfálaldagat sámi kulturmáhtus .
Disse tilbys i all hovedsak av Universitetet i Tromsø og Samisk Høgskole .	Daid fállet Romssa universitehta ja Sámi allaskuvla .
Slike tilbud , som er kompetansegivende og kan inngå i en gradsstruktur , kan være nyttige som fordypning i forhold til mer spesialiserte behov i den enkelte virksomhet .	Diekkár fálaldagat , mat addet gealbbu ja mat sáhttet leat oassin grádastruktuvrras , sáhttet leat ávkkálaš čiekŋudeapmi juohke eaŋkil doaimma spesialiserejuvvon dárbbuid ektui .
Som eksempel har mange lærere og ansatte i sentraladministrasjonen tatt tilbudet samisk kulturkunnskap på Universitetet i Tromsø .	Ovdamearkka dihte leat olu oahpaheaddjit ja guovddášhálddahusa bargit čađahan sámi kulturmáhtu oahppofálaldaga Romssa universitehtas .
Troms fylkeskommune har i flere år tilbudt kurs i samisk kulturkunnskap til ansatte og politikere .	Romssa fylkkasuohkan leat máŋggaid jagiid fállan kurssa sámi kulturmáhtus bargiide ja politihkkariidda .
Dette har gjerne vært generelle kurs , som det har vært opp til den enkelte å melde seg på til .	Maŋŋá iežamet árvvoštallamiid sáhttit dadjat ahte lea dárbu golmma lágan kurssaide sámi kulturmáhtus iežamet olis : • • •
Etter en egenevaluering kan det slås fast at det er behov for tre typer kurs i samisk kulturkunnskap i egen regi : • • •	Oahpástuvvankursa ođđa bargiide Fáddákursa bargiide / polihkkariidda Erenoamážit heivehuvvon kurssat / fáddábeaivvit eaŋkil doaimmaide
Innføringskurs for nytilsatte Temakurs for ansatte / politikere Spesialtilpassede kurs / temadager for den enkelte virksomhet	17
7.3.1 Innføringskurs for nytilsatte Det innføres et obligatorisk dagskurs i samisk kulturkunnskap for nytilsatte .	7.3.1 Oahpástuvvankursa ođđa bargiide Geatnegahtton beaivekursa sámi kulturmáhtus ođđa bargiide .
En slik kursdag om samiske forhold vil gi kunnskaper om bl.a. : • • • • •	Okta kursabeaivi sámi dilálašvuođaid birra addá dieđuid ea.ea. daid áššiid birra : • • • • •
Oversikt over samisk språk ( i Troms ) Oversikt over samisk historie Oversikt over samiske institusjoner , organisasjoner og Sametinget Trekk fra samisk kulturhistorie Troms fylkeskommunes samepolitikk	Oppalašgeahčastat sámegiela badjel ( Romssa fylkkas ) Oppalašgeahčastat sámi historjjá badjel Oppalašgeahčastat sámi ásahusaid , organisašuvnnaid ja Sámedikki badjel Sámi kulturhistorjjá iešvuođat Romssa fylkkasuohkana sámepolitihkka
En slik kursdag avholdes normalt som lunsj-til-lunsj samling og kan innholde utflukt , kulturelt innslag o.a. for å være attraktivt å delta på .	Diekkár kursabeaivi dollojuvvo dábálaččat beaiveborramis beaiveborramii ja dat sáhttet sisttisdoallat mátkkiid , kultuvrralaš ovdanbuktimiid ja eará vai geasuhivččii oasseválddiid .
Kurset finansieres over personalpolitiske midler og administreres av informasjonssenteret .	Kursa ruhtaduvvo bargiidpolitihkalaš ruđaiguin ja diehtojuohkinguovddáš hálddaša kurssa .
7.3.2 Temakurs for ansatte / politikere Det avholdes et årlig kurs med varierende tema for ansatte og politikere .	7.3.2 Fáddákurssat bargiide / polihkkariidda Jahkásaččat dollojuvvo kursa iešguđetlágan fáttáin bargiide ja politihkkariidda .
Kurset er ment som et inspirasjons- og oppfriskingskurs om samiske tema og det legges vekt på muligheter for diskusjoner ut fra egen arbeidssituasjon .	Kursa galgá leat movttiidahttin- ja ođasmahttinkursa sámi fáttáid birra ja kurssas lea vejolaš digaštallat dáid fáttáid bargiid iežaset bargodilálašvuođa ektui .
Kurset finansieres over personalpolitiske midler og administreres av informasjonssenteret .	Kurssat ruhtaduvvojit bargiidpolitihkalaš ruđaiguin ja diehtojuohkinguovddáš hálddaša daid kurssaid .
7.3.3 Spesialtilpassede kurs / temadager for den enkelte virksomhet Behovene for kunnskap om samisk kultur varierer fra virksomhet til virksomhet .	7.3.3 Erenoamážit heivehuvvon kurssat / fáddábeaivvit eaŋkil doaimmaide Dárbbut sámi kulturmáhttui molsašuddet doaimmas doibmii .
Det har vært gjennomført en del kurs for hele virksomheter med godt resultat .	Leat čađahuvvon muhtin kurssat buot doaimmaid várás buriin bohtosiin .
Dette gjelder enkelte videregående skoler og tannhelseetaten .	Dat guoská muhtin joatkkaskuvllaide ja bátnedivššohagaide .
Slike kurs / temadager kan også gjennomføres av etatene i sentraladministrasjonen .	Diekkár kursa / fáddábeaivvit sáhttet maiddái čađahuvvot guovddášhálddahusa etáhtain .
Den enkelte virksomhet kan planlegge slike kurs selv eller i samarbeid med samisk språkkonsulent .	Juohke áidna doaibma sáhttá plánet diekkár kurssaid ieš dahje ovttas giellakonsuleanttain .
Tiltaket finaniseres etter søknad av midler stilt til rådighet for oppfølging av denne planen og over virksomhetens egen ramme .	Doaibmabijut ruhtaduvvojit ohcama vuođul ruđaiguin mat leat biddjon dán plána čuovvoleapmái ja doaimma iežas rámmaiguin .
For de videregående skolene iverksettes prosjektet SAFYL i 2007-2009 , som er rettet mot integrering av samisk kulturkunnskap i fag- og yrkesopplæringen .	Joatkkaskuvllaid várás álggahuvvo prošeakta SAFYL 2007-2009 , mii galgá integreret sámi kulturmáhtu fága- ja fitnooahpahussii .
Kursbehov på denne sektoren koordineres i forhold til dette prosjektet sammen med prosjektleder i utdanningsetaten .	Dán suorggi kursadárbbut oktiiheivehuvvojit dán prošeavtta ektui ovttas oahpahusetáhta prošeaktajođiheddjiin .
7.3.4 Temadag om samepolitikk i fylkestinget I henhold til samarbeidsavtalen med Sametinget skal det gjennomføres minimum én temadag om Sametinget og samepolitikk i fylkestinget i hver fylkestingsperiode .	7.3.4 Fylkkadikki sámepolitihkalaš fáddábeaivvit Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ovttasbargošiehtadusa ektui galgá čađahuvvot uhcimusat okta fáddábeaivi Sámedikki birra ja sámepolitihka birra fylkkadikki várás juohke fylkkadiggeáigodagas .
En temadag om samiske forhold vil være en arena for å kunne diskutere samiske spørsmål grundigere og i et bredere perspektiv enn det man har anledning til ved behandling av de enkelte saker .	Fáddábeaivi sámi áššiid birra addá politihkkariidda vejolašvuođa ságaskuššat sámi gažaldagaid vuđoleappot ja viidát go ovttaskas áššiid meannudeami oktavuođas sáhttá .
Slik temadag gjennomføres fortrinnsvis i begynnelsen av hver periode , og bør planlegges i samarbeid med Sametinget .	Dákkár fáddábeaivi čađahuvvo álgovuolggalaččat juohke áigodaga álggus ja dákkár fáddábeaivvi berret plánet ovttas Sámedikkiin .
Tilsvarende bør man integrere samepolitiske emner i opplæring av politikere ved konstituering av nytt fylkesting .	Go konstituere ođđa fylkkadikki lea deaŧalaš oahpahit fylkkadikki ođđa politihkkariidda áigeguovdilis sámi gažaldagaid birra .
Tiltakene finansieres over ordinært budsjett for fylkestinget / politikeropplæring .	Doaibmabijuid máksit fylkkadikki / politihkaroahpu dábálaš bušeahta badjel .
7.3.5 Hospitering i Sametinget I tråd med samarbeidsavtalen med Sametinget har ansatte i Troms fylkeskommune mulighet til å hospitere i Sametinget .	7.3.5 Hospiteren Sámedikkis Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ovttasbargošiehtadus addá bargiide vejolašvuođa hospiteret Sámedikkis .
Varigheten på hospiteringen er normalt 8 uker , men kan være kortere og lengre .	Hospiteren bistá dábálaččat 8 vahkku , muhto sáhttá leat oanehat ja guhkit .
Initiativ til hospitering kan tas både av ledelsen i virksomheten og av den enkelte ansatte .	Sihke doaimma jođiheaddji ja bargi ieš sáhttiba evttohit dákkár hospiterema .
Det skal være et tilrettelagt opphold , godkjent av begge parter og den ansatte selv .	Ortnet galgá leat heivehuvvon ja goappašat bealit ja ieš bargi galget dohkkehit ortnega .
Lønn og øvrige utgifter dekkes av den faste arbeidsgiver .	Bálkká ja eará goluid máksá bistevaš bargoaddi .
Sametinget har kontorsted ulike steder i landet , mens hovedadministrasjonen er i Karasjok .	Sámedikkis leat kantursajit máŋgga sajis riikkas ja váldohálddahus lea Kárášjogas .
Sametinget kan være behjelpelig med bosted .	Sámediggi veahkeha háhkat orrunsaji .
7.4 Skilting og navngiving Alle fylkeskommunale bygg skal skiltes på norsk og samisk .	7.4 Galben ja nammaaddin Buot fylkkasuohkana visttit / huksehusat galget galbejuvvot dárogillii ja sámegillii .
For alle bygg gjelder dette hovedskilting .	Váldogalben guoská buot visttiide .
For enkelte virksomheter / bygg gjelder dette mer omfattende skilting . ( Jfr. kap. 7.4.1-7.4.3 )	Muhtin doaimmaide / visttiide guoská viidát galben ( gč. kap. 7.4.1 - 7.4.3 ) .
Skilting på samisk er et viktig tiltak som støtter opp om formålet med samelovens språkregler , som er å bevare og styrke det samiske språket ved særlig å styrke bruken av språket i offentlig sammenheng .	Sámegillii galben lea deaŧalaš doaibmabidju mii oainnusin dahká sámelága giellanjuolggadusaid ulbmila , mii lea seailluhit ja nannet sámegiela dakko bokte ahte geavahit giela almmolaš oktavuođain .
All skilting på samisk skal koordineres av bygg- og eiendomssenteret , i samråd med samisk språkkonsulent , for å få enhetlig praksis i forhold til navngiving , korrekt skrivemåte og enhetlig skiltpraksis .	Huksen- ja opmodatguovddáš oktiiheiveha ovttasráđiid giellakonsuleanttain sámegielgalbemiid oažžun dihte oktilaš nammaaddima , rivttes čállinvuogi ja oktilaš galbageavaheami .
Kostnader til skilting skal inngå i alle nye byggeprosjekter og renoveringsprosjekter .	Galbengolut galget leat mielde ođđa visttiid huksengoluin ja ođasmahttingoluin .
Samisk skilting skal være ferdigstilt samtidig med øvrig skilting .	Sámegielgalbbat galget leat gárvásat oktanaga daid eará galbbaiguin .
Kostnader til skilting på samisk dekkes via tospråklighetsmidler .	Sámegielgalbengolut máksojit guovttegielalašvuođaruđaiguin .
Disse midlene forvaltes direkte av informasjonssenteret .	Dáid ruđaid hálddaša diehtojuohkinguovddáš .
Virksomhetenes behov meldes inn gjennom den årlige søknadsrunden i forbindelse med tospråklighetsmidlene ( se kap. 5.4 ) .	Doaimmaid dárbbut dieđihuvvojit guovttegielalašvuođaruđaid jahkásaš ohcamušaid oktavuođas ( gč. kap. 5.4 ) .
Ved nybygg / renovering gjøres dette fortløpende .	Go ođđasit hukse / ođasmahttá dahkko dat jotkkolaččat .
Status for skilting pr 1. januar 2007 fremkommer av tabellene nedenfor .	Sámegielgalbema dilli ođđajagimánu 1. b. 2007 boahtá ovdan tabeallas mii lea vulobealde .
Som hovedregel skal alle fylkeskommunale bygg og virksomheter ha navn på samisk .	Váldonjuolggadussan galgá buot fylkkasuohkana huksehusain ja doaimmain leat sámegielnamma .
Virksomhetene som allerede har samisk navn har fått navnet godkjent i samarbeid med Sametinget .	Doaimmat main juo lea sámegielnamma leat ožžon dohkkehuvvot nama ovttasráđiid Sámedikkiin .
7.4.1 Samiske betegnelser og samisk skilting i sentraladministrasjonen Følgende navnsetting og skilting skal gjennomføres på norsk og samisk i sentraladministrasjonen / Fylkeshuset 3 • Utvendig skilting • Skilting i inngangsparti hovedinngang • Skilting i heiser • Skilting ved inngangsparti til de enkelte etater / sentra • Skilting på kontordører ved behov ( avklares av den enkelte etatssjef ) Status pr 1. januar 2007 : Norsk	7.4.1 Sámegielnamahusat ja sámegielgalben guovddášhálddahusas Čuovvovaš nammabidjan ja galben galgá čađahuvvot dárogillii ja sámegillii guovddášhálddahusas / Fylkkaviesus : • • • 3
Gjelder fylkeskommunal virksomhet . Skilting inngangsparti ok ok	Olggobeale galben Sisamanahaga / váldouvssa galben Heaissaid galben
Skilting kontordører nei nei	Guoská fylkkasuohkana doibmii
nei	19
nei	• •
Bygg- og eiendomssenteret IT-senteret Informasjonssentret Økonomisenteret Advokatkontoret	Etáhtaid / guovddážiid sisamanahagaid galben Kanturuvssaid galben dárbbuid mielde ( čielggaduvvo etáhtahoavddain )
Huksen- ja opmodatguovddáš IT-guovddáš Diehtojuohkinguovddáš Ekonomiijaguovddáš Advokáhtakantuvra	Dárogiella
nei nei nei nei nei	Váldouvssaid galben ok
nei nei nei nei nei	Kanturuvssaid galben ii
Utvendig skilting er ikke gjennomført på samisk .	Fylkkasátnejođiheaddji Fylkkaráđijođiheaddji kantuvra
Dette skal gjennomføres i 2007 .	Fylkesordfører Fylkesrådsleders kontor
Det er gjennomført skilting på samisk i inngangsparti og i heisene ved hovedinngangen ( oversiktstavler ) .	ii ii
Dette oppdateres fortløpende ved organisatoriske endringer .	Plána- ja ealáhusetáhtta Kulturetáhtta Johtolatetáhtta
Inngangsparti etater planlegges skiltet høst 2007/vår 2008 .	Oahpahusetáhtta Bátnedivššohatetáhtta Utdanningsetaten Tannhelseetaten
7.4.2 Samisk navn og skilting på samisk ved videregående skoler Alle videregående skoler i Troms skal ha samisk navn i tillegg til det norske .	Ekonomiija- ja hálddahusetáhtta Bargiid- ja organisašuvdnaguovddáš Dokumeantaguovddáš Huksen- ja opmodatguovddáš IT-guovddáš Diehtojuohkinguovddáš Ekonomiijaguovddáš
Følgende skoler skal være gjennomgående skiltet på samisk , også innvendig : • • Nordreisa videregående skole Vågsfjord videregående skole , avdeling Skånland	Økonomi- og administrasjonsetaten Personal- og organisasjonssenteret Dokumentsenteret Bygg- og eiendomssenteret IT-senteret Informasjonssenteret Økonomisenteret
Samisk navn Ráissa joatkkaskuvla Kongsbakken joatkkaskuvla Vuotnabaña joatkkaskuvla Gárgána joatkkaskuvla Sálašvákki joatkkaskuvla Rå joatkkaskuvla	ii
Skilting inne Utført	ii
Utført	ii ii ii
Planlagt 2007	ii ii ii ii ii
Ikke utført	ii ii ii
Planlagt 2007	Advokáhtakantuvra
Ikke utført	Advokatkontoret
Planlagt 2007 Ikke utført	Dat galgá čađahuvvot 2007 .
Planlagt 2007	Buot Romssa fylkka joatkkaskuvllat galbejuvvojit olggobealde dárogillii ja sámegillii ( váldogalba ) .
Ikke utført	Čuovvovaš skuvllat galget leat galbejuvvon sámegillii , maiddái siskkabealde : • •
Stággugeaži joatkkaskuvla Heggen joatkkaskuvla Skániid joatkkaskuvla Høgtun joatkkaskuvla Sáččá joatkkaskuvla	Ráissa joatkkaskuvla Vågsfjord joatkkaskuvla , Skániid ossodat 20 Muđui mearridit skuvllat ieža ( rektor ) galbendárbbuid , váldogalbba lassin .
Planlagt 2007	Dilli ođđajagimánu 1. b. 2007 : Sámegillii
Ikke utført	Dárogillii
Planlagt 2007	Galben olgun
Ikke utført Utført	Ráissa joatkkaskuvla
Utført	Dahkkon
Planlagt 2008 Ikke utført	Kongsbakkena joatkkaskuvla
Planlagt 2008	Kongsbakken Dahkkon videregående skole
Ikke utført	Ii dahkkon
Skiervvá joatkkaskuvla Breivang joatkkaskuvla Sállira joatkkaskuvla	Vuotnabađa joatkkaskuvla Finnfjordbotn Plánen 2007 vidaregåande skole
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2009	Gárgána joatkkaskuvla
Vågsfjord videregående skole Skånland – Heggen	Nordkjosbotn Plánen 2007 videregående skole
•	Ii dahkkon
Indre Troms videregående skole Høgtun – Bardufoss – Sjøvegan	Sálašvákki joatkkaskuvla Tromsdalen Plánen 2007 videregående skole
Disse skolene vil skilte på samisk så snart samisk navn er avklart ( 2007 ) .	Heggena joatkkaskuvla Heggen Plánen 2007 videregående skole
Fylkestinget har også forutsatt at følgende skoler slås sammen : • • •	Sáččá joatkkaskuvla Senja Plánen 2008 videregående skole
Tromsø Maritime skole og Breivika videregående skole Nordreisa videregående skole og Skjervøy videregående skole Tromsdalen videregående skole og Nordkjosbotn videregående skole .	Fylkkadiggi lea maiddái eaktudan ahte čuovvovaš skuvllat časkojit oktii : • • • Romssa Maritiima skuvla ja Breivika joatkkaskuvla Ráissa joatkkaskuvla ja Skiervvá joatkkaskuvla Sálašvákki joatkkaskuvla ja Gárgána joatkkaskuvla
Disse vil skiltes på samisk når vedtak om iverksetting / nye navn fastsettes i fylkestinget .	Dáid skuvllaid háliidat sámegillii galbet go fylkkadikki dohkkeha čađaheami / mearrida ođđa namahusa .
7.4.3 Samisk navn og skilting på samisk ved tannklinikkene Alle tannklinikker i Troms skal ha samisk navn i tillegg til det norske .	7.4.3 Sámegielanamahusat ja sámegielgalben bátnedivššohagain Buot Romssa fylkka bátnedivššohagain galgá leat sámegielnamahus lassin dárogielnamahussii .
For øvrig avgjør tannklinikkene selv ( klinikksjef ) behovet for skilting utover hovedskilt .	Jus časkit bátnedivššohagaid oktii galgá ođđa namahus dohkkehuvvot oktanaga dárogillii ja sámegillii .
Utgangspunktet er at fylkeskommunen ønsker å gå lenger enn minimumsreglene i samelovens språkregler .	Buot Romssa fylkka bátnedivssohagat galbejuvvojit dárogillii ja sámegillii olggobealde ( váldogalba ) .
Samisk navn Ráissa váldobátnedivššohat Dálošvákki bátnedivššohat Háhta bátnedivššohat Buvrovuona bátnedivššohat Hansnes bátnedivššohat Skániid bátnedivššohat Rivttága bátnedivššohat Åsgård buohcceviesu bátnedivššohat UDN bátnedivššohat	Dálošvákki bátnedivššohat galgá njuolggadusaid mielde galbet buot sámegillii . Muđui mearridit bátnedivššohagat ieža ( divššohaga jođiheaddji ) galbendárbbuid , váldogalbba lassin .
Skilting ute Utført	Galben olgun Galben siste
Skilting inne Ikke utført	Storslett hovedtannklinikk
Utført	Dahkkon
Ikke utført	Ii dahkkon
Utført	Dahkkon
Ikke utført	Ii dahkkon
Utført Ikke utført	Hatteng tannklinikk
Utført	Dahkkon
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2007 Ikke utført	Buvrovuona bátnedivššohat
Planlagt 2007	Burfjord tannklinikk
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2007	Hansnes bátnedivššohat
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2007	Plánen 2007
Ikke utført	Ii dahkkon
Skiervvá bátnedivššohat Ivgomuotkki bátnedivššohat Giehtavuona bátnedivššohat Ivvárstáñiid bátnedivššohat Kanebogen bátnedivššohat Háršttá bátnedivššohat Vuotnasiidda bátnedivššohat Beardu bátnedivššohat	Rivttága bátnedivššohat
Planlagt 2007	Plánen 2007
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2007	Åsgård Plánen 2007
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2008	Tannklinikken UNN
Ikke utført	Plánen 2007
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2008 Ikke utført	Skiervvá bátnedivššohat
Planlagt 2008	Skjervøy tannklinikk
Ikke utført	Plánen 2007
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2009 Ikke utført	Ivgomuotkki bátnedivššohat
Planlagt 2007 ?	Plánen 2007
Planlagt 2009	Ii dahkkon
Ikke utført Planlagt 2009	Giehtavuona bátnedivššohat
Ikke utført	Kvæfjord
Planlagt 2009	Plánen 2008
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2010 Ikke utført	Ivvárstáđiid bátnedivššohat
Planlagt 2010	Ibestad tannklinikk
Ikke utført	Plánen 2008
Ikke utført	Ii dahkkon
Sálašvákki bátnedivššohat Lulágeaži bátnedivššohat Davvigeaži bátnedivššohat Finnsnes Oalulortopeda Vánddereadju bátnedivššohat Árdnahámmana bátnedivššohat Johttidivššohat ( Ruottatvuonas ) Johttidivššohat	Kanebogen bátnedivššohat
Planlagt 2010	Kanebogen tannklinikk
Ikke utført	Plánen 2008
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2010	Harstad tannklinikk
Ikke utført	Plánen 2008
Planlagt 2011	Ii dahkkon
Ikke utført Planlagt 2011	Vuotnasiidda bátnedivššohat
Ikke utført Planlagt 2011	Sjøvegan tannklinikk Plánen 2008
Ikke utført	Ii dahkkon
Planlagt 2011	Beardu bátnedivššohat
Planlagt 2011	Bardu tannklinikk
Ikke utført	Plánen 2008
Ikke utført	Ii dahkkon
* Olsborg tannklinikk og Andselv hovedtannklinikk skal slås sammen og blir trolig hetende Målselv tannklinikk .	Málatvuomi bátnedivššohat Andselv Plánen 2007 hovedtannklinikk og Olsborg tannklinikk*
For universitetsfunksjonene inngås et samarbeid med leietaker for å få til mest mulig enhetlig skilting av bygget .	Ii dahkkon
7.4.4 Betegnelser på politisk nivå Fylkesrådet : Norsk	Eliasnjárgga bátnedivššohat Storsteinnes tannklinikk
Fylkesrådet	Plánen 2009
Fylkkaráññi	Ii dahkkon
Fylkkaráññejoñiheaddji	Ráissavuona bátnedivssohat
Ekonomiija ja hálddahusa fylkkaráññi	Ii dahkkon Finnsnes bátnedivššohat
Fylkesrådets nestleder	Finnsnes tannklinikk
Fylkkaráñi nubbinjoñiheaddji	Ii dahkkon Sállira bátnedivššohat
Fylkesråd for kompetanse	Kvaløysletta tannklinikk
Gealbofylkkaráññi	Plánen 2010 Ii dahkkon
Fylkesråd for næring	Biežavákki bátnedivššohat
Ealáhusafylkkaráññi	Kroken tannklinikk
Fylkesråd for kultur , helse og miljø	Ii dahkkon Sálašvákki bátnedivššohat
Kultuvrra , dearvvašvuoña ja birrasa	Tromsdalen tannklinikk Plánen 2010
fylkkaráññi Fylkesråd for samferdsel	Ii dahkkon Lulágeaži bátnedivššohat
Johtolatfylkkaráññi	Sør-Tromsøya tannklinikk
Politisk sekretær	Plánen 2010 Ii dahkkon
Politihkalaš čálli	Davágeaži bátnedivššohat
Fylkestinget : Norsk	Nordøya tannklinikk
Fylkestinget	Plánen 2010
Fylkkadiggi	Ii dahkkon
Fylkesordfører	Finnsnes oalulortopeda
Fylkkasátnejoñiheaddji	Kjeveortoped Finnsnes
Fylkesvaraordfører	Ii dahkkon tannklinikk
Sadjásaš fylkkasátnejoñiheaddji	23 Vánddereadju bátnedivššohat
Internasjonal komité	Vannareid tannklinikk
Riikkaidgaskasaš lávdegoddi	Árdnahámmana bátnedivššohat
Nærings- / samferdselskomitéen	Arnøyhamn tannklinikk Plánen 2011
Ealáhus- / Johtolatlávdegoddi	Johttidivššohat ( Ruottatvuonas )
Eallineaktolávdegoddi	Ambuleringsklinikk ( Brøstadbotn )
Kompetansekomitéen	Plánen 2011 Ii dahkkon
Gealbolávdegoddi	Johttidivššohat
Økonomikomitéen	Ambuleringsklinikk
Ekonomiijalávdegoddi	Plánen 2011 Ii dahkkon
7.4.5 Konsekvent bruk av navn på norsk og samisk Troms fylkeskommune har et offisielt navn på samisk og norsk .	Tannbygget : ** Plánen 2007 Tannhelsetjenestens Davvi-Norgga bátnedearvvašvuođa- kompetansesenter i Nord-Norge bálvalusa gealboguovddáš
Det gjelder også institusjoner og organisasjoner som fylkeskommunen har kontakt med både innenfor og utenfor forvaltningsområder , blant annet Sametinget og kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk .	* Dávkka bátnedivššohat ja Áisájoga váldobátnedivššohat časkojit oktii , ja ođđa namahus šaddá Málatvuomi bátnedivššohat . Go namahus lea loahpalaččat mearriduvvon , oažžu bátnedivššohat sámegielnamahusa ja dalle galbejuvvo sámegillii .
I henhold til gjeldende praksis brukes i løpende tekst norsk navneversjon når det skrives på norsk og samisk navneversjon når det skrives på samisk . Vær oppmerksom på at enkelte institusjoner / organisasjoner opererer med egennavn som inneholder begge språk , dette skal da brukes i brevhoder og i løpende tekst .	**Bátnevisti , mii gárvána 2007 , eaiggát lea Romssa fylkkasuohkan , muhto doppe leat maiddái máŋggalágan universitehtadoaimmat ( Universitehtadivššohat ja Klinihkalaš odontologiija instituhtta ) ovttas fylkkasuohkana doaimmaiguin ; Davvi-Norgga bátnedearvvašvuođabálvalusa gealboguovddáš .
Samisk språkkonsulent har nærmere oversikt over dette .	Gealboguovddáš galgá galbejuvvot sámegillii .
7.4.6 Fastsetting av skrivemåte for samiske stedsnavn og navn på fylkeskommunale virksomheter Mange steder i Troms har samiske navn i bruk i muntlig sammenheng .	Universitehtadoaimmaid ektui ovttasbargat láigoheddjiin oažžun dihte oktilaš galbema . 7.4.4 Namahusat politihkalaš dásis Fylkkaráđđi : : Sámegillii
For å få avklart skrivemåte kan Troms fylkeskommune reise navnesaker etter lov om stadnamn på steder i Troms som har samiske stedsnavn i bruk , og på steder med fylkeskommunale institusjoner som skal skiltes på samisk .	Dárogillii
Språkreglene er minimumsregler og Troms fylkeskommune har innarbeidet følgende praksis som fortsatt skal være gjeldende : Alle kunngjøringer / annonser fra Troms fylkeskommune skal også kunngjøres i samiskspråklig avis .	Fylkkaráđđejođiheaddji
Informasjonssenteret har inngått avtale med Bladet Nordlys om at alle annonser i avisa automatisk oversettes til samisk og inntas i samiskspråklig avis .	Fylkesrådsleder
Kostnadene for avtalen håndteres av informasjonssenteret og finansieres over tospråklighetsmidlene .	Ekonomiija ja hálddahusa fylkkaráđđi Fylkesråd for økonomi og administrasjon
Kostnaden dekkes da av den enkelte etat / virksomhet .	Fylkkaráđi nubbinjođiheaddji Fylkesrådets nestleder
Det kan søkes om midler jfr. kap 5.4 .	Gealbofylkkaráđđi Fylkesråd for kompetanse
Eksempler på ting som er oversatt er permisjonsreglementet , instruks for brannvern i Fylkeshuset og flagginstruksen .	Ealáhusfylkkaráđđi
Den enkelte etat / virksomhet er selv ansvarlig for iverksetting .	Fylkesråd for næring Kultuvrra , dearvvašvuođa ja birrasa fylkkaráđđi
Dette er allerede innarbeidet i grafisk profil .	Fylkesråd for kultur- , helse og miljø Johtolatfylkkaráđđi
Samisk språkkonsulent kan bidra med veiledning .	Fylkesråd for samferdsel Politihkalaš čálli
Samisk versjon av planer , brosjyrer og trykksaker skal ha samme standard som norsk versjon .	Fylkkadiggi Sámegillii
Det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om den samiske versjonen skal være en separat versjon .	Dárogillii
Kostnader til samisk versjon dekkes av ansvarlig virksomhet .	Fylkkadiggi
Det kan søkes om midler jfr. kap. 5.4. 7.5.5 Internett På fylkeskommunens offisielle nettsider , og andre nettsider drevet av Troms fylkeskommune , skal det være tilgjengelig et samisk språkvalg .	Fylkestinget
Alle nettsteder må være tilrettelagt for bruk av samiske tegn , jfr. kap. 7.7.1 .	Fylkkasátnejođiheaddji
Som hovedregel skal all statisk informasjon være tilgjengelig på samisk .	Fylkesordfører
Alle pressemeldinger skal være tilgjengelig på samisk .	Sadjásaš fylkkasátnejođiheaddji Fylkesvaraordfører
For øvrige nyhetssaker gjøres en vurdering i det enkelte tilfelle ut fra sakens karakter .	Riikkaidgaskasaš lávdegoddi
Det er saken i seg selv som er utslagsgivende , ikke bekvemmelighetshensyn som tidsbruk eller kostnader .	Internasjonal komité
Kostnader til samiske sider dekkes av ansvarlig virksomhet .	Ealáhus- / johtolatlávdegoddi Nærings- / samferdselskomitéen
Det kan søkes om midler jfr. kap. 5.4 .	Ekonomiijalávdegoddi Økonomikomitéen
Samisk språkkonsulent kan være behjelpelig med oversetting . Større oppdrag må settes ut til ekstern oversetting .	7.4.5 Dárogiel ja sámegiel namaid konsekveanta geavaheapmi Romssa fylkkasuohkanis lea almmolaš namma sámegillii ja dárogillii .
Barn og unge er prioritert i Troms fylkeskommune og Troms fylkeskommune har et samiskspråklig nettsted for barn og unge : www.nuorraromssas.no Nettstedet skal evalueres i 2007 .	Dat guoská maiddái ásahusaide ja organisašuvnnaide maiguin fylkkasuohkanis lea oktavuohta sihke siskkabealde ja olggobealde hálddašanguovlluid , earret eará Sámediggi ja sámegiela hálddašanguovllu suohkanat .
Det anses ikke realistisk i overskuelig fremtid at saksbehandlingen skal kunne skje på samisk .	Gustojeaddji geavahanvuohki lea geavahit oktilaš teavsttas dárogiel nammaveršuvnnaid go čállit dárogillii ja sámegielnammaveršuvnnaid go čállit sámegillii .
Det er heller ikke aktuelt å oversette sakspapirer eller saksprotokoller til samisk , ut fra de tilgjengelige ressurser .	Fuomáš ahte muhtin ásahusat / organisašuvnnat geavahit namaid goappašiid gillii buot oktavuođain , dat mearkkaša bajimusas reivviin ja oktilaš teavsttas .
De knappe midlene anses bedre anvendt på andre formål .	Giellakonsuleanta diehtá eanet daid áššiid birra .
For inngående og utgående brev vises til kap. 7.6.1 . Møtespråk er normalt norsk .	Sámegiela oainnusin dahkan daguha ahte atnigoahtit sámegielnamaid maiddái čálalaš hámis .
På de årlige fylkeskommunale samekonferanser , og andre møter / konferanser som har et samisk utgangspunkt eller målgruppe , skal det normalt tilrettelegges for bruk av samisk .	Báikkiin main lea mearriduvvon almmolaš namma sámegillii , gč. báikenammalága , galgá sámegielnamma geavahuvvot áššemeannudeamis , gihppagiin , kárttain jnv. .
Simultantolking norsk-samisk-norsk er det beste alternativet .	Oažžut čielggadit čállinvuogi sáhttá Romssa fylkkasuohkan čuoččaldahttit nammaášši báikenammalága mielde sajiin Romssas gos lea sámegielbáikenamma anus .
Fylkestingsmedlemmer , eller medlemmer av politiske utvalg oppnevnt av fylkestinget eller fylkesrådet , skal kunne nytte samisk som møtespråk .	Ovttasbargošiehtadusas Sámedikkiin lea mearriduvvon ahte bealit áigot oččodit eanet sámegiel báikenamaid normerejuvvot , mearriduvvot ja geavahuvvot almmolaš oktavuođain .
Normalt bør det varsles om dette på forhånd , slik at nødvendig tolketjeneste kan gjøres tilgjengelig i forhold til de som ikke forstår samisk .	Sámelága giellanjuolggadusat leat vuollerádjenjuolggadusat ja Romssa fylkkasuohkanis lea čuovvovaš geavatlaš vuohki mii ain galgá doaibmat : 25
7.6.1 Inngående og utgående brev på samisk De som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ som omfattes av Samelovens språkregler har , i følge § 3-3 andre ledd , rett til å få svar på samisk .	Buot dieđáhusat / almmuhusat Romssa fylkkasuohkanis galgat maiddái almmuhuvvot sámegiel aviissas . Diehtojuohkinguovddaš lea dahkan šiehtadusa Nordlys-aviissain ahte buot almmuhusat aviissas galget automáhtalaččat jorgaluvvot sámegillii ja biddjot sámegiel aviisii .
Det følger også av god forvaltningsskikk at brev besvares på det språk det er mottatt på .	Dán šiehtadusa goluid hálddaša diehtojuohkinguovddáš ja dat máksojit guovttegielalašvuođaruđaiguin .
Det må innarbeides rutiner for hvordan inngående brev på samisk behandles og journalføres , og hvordan inngående brev på to språk journalføres , slik at det fremkommer om brevet er kommet inn på samisk eller på to språk .	Etáhtat / doaimmat mat bidjet dieđáhusaid / almmuhusaid mat eai almmuhuvvo Nordlys-aviissas , fertejit ieža ordnet sámegiel jorgaleami ja almmuhit sámegiel aviissas . Goluid gokčá eaŋkil etáhtta / doaibma .
Dokumentsenteret har ansvaret for dette .	Sáhttá ohcat ruhtademiid gč. kap. 5.4 .
Troms fylkeskommune legger følgende praksis til grunn når det gjelder brev på samisk : 1 .	Sámi giellakonsuleanta sáhttá veahkehit jorgalemiin ja addit listtu áigeguovdilis sámegiel aviissain .
Inngående brev på norsk og samisk , skal besvares på begge språk .	7.5.2 Lágat / Njuolggadusat / Skovit Sámelága giellanjuolggadusat gáibidit ahte lágat , njuolggadusat ja skovit jorgaluvvojit sámegillii .
Utgående brev , herunder møteinnkallinger m.v. , til samiske organisasjoner og institusjoner , samt til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , skal normalt være på norsk og samisk .	Giellanjuolggadusat leat vuollerádjenjuolggadusat ja fylkkasuohkan lea ráhkadan čuovvovaš geavatlaš vuogi mii ain galgá doaibmat : Buot njuolggadusat ja skovit maid fylkkasuohkan ieš lea ráhkadan ja mat leat oaivvilduvvon álbmogii / geavaheddjiide / ohcciide galget jorgaluvvot sámegillii ja gávdnot sámegillii .
7.7 IT – systemer og samiske tegn For å tilrettelegge for oppfølging av samelovens språkregler , Stadnamnlova og den nye Navneloven er det et krav at alle IT-systemer i Troms fylkeskommune skal kunne håndtere samiske tegn .	Jus čálus gávdno min neahttasiidduin dárogillii , galgá sullasaš čálus leat olámuttos maiddái sámegillii . Njuolggadusat ja skovit mat leat siskkáldas anus fylkkasuohkana organisašuvnnas galget árvvoštallot dárbbuid mielde juohke áidna oktavuođas .
Dette er et ansvar for systemeier . Systemeier for det enkelte datasystem skal lage en manual for håndtering av samiske tegn i angjeldende system .	Omd. leat jorgalan sámegillii Romssa fylkkasuohkana bargiid virgelohpenjuolggadusaid , fylkkaviesu buollinsuodjalusnjuolggadusaid ja levgennjuolggadusaid .
Alle nye IT-system som anskaffes fra og med 2007 skal kunne håndtere samiske tegn .	Sáhttibehtet váldit oktavuođa giellakonsuleanttain go dárbbašehpet jorgalanveahki .
For eldre systemer skal dette legges inn som kravspesifikasjon ved oppgradering til ny versjon .	Lea vejolaš ohcat ruhtademiid gč. kap. 5.4. 7.5.3 Bajimusas reivviin , gráfalaš iešláhki , reivedoavnnjit jnv. .
Forslaget understøtter alle tegnsett brukt i nasjonal sammenheng , også samisk . I tillegg støtter representasjonen alle internasjonale tegnsett i ISO / IEC 10646 .	Lea lága bokte mearriduvvon ahte Romssa fylkkas lea namma guovtti gillii , ja dát mearkkaša ahte Romssa fylkkasuohkana gráfalaš iešláhki , reivedoavnnjit jnv. galget leat guovtti gillii .
7.7.1 SamIT og Samisk tegnsett For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett , etablerte Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 en kompetansebase for samisk tegnsett og IT. .	Gráfalaš iešláhki lea juo geavahusas . Ii leat lohpi geavahit fylkkasuohkana gráfalaš iešlági mas lea dušše dárogiel namahus , vaikko dat ii leat juohke oktavuođas njuolgut sámi dilálašvuhtii .
Forvaltningsansvaret for samIT ligger fra 1.1.2006 hos Arbeids- og	Romssa fylkkasuohkan dáhttu ahte ovttasbargoguoimmit oainnusin dahkat ja geavahit fylkka sámegielnama .
inkluderingsdepartementet . Standard Norge driver kompetansebasen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Fylkkasuohkana doaimmat main lea dohkkehuvvon dárogiel ja sámegiel namma galget geavahit almmolaš nama guovtti gillii buot oktavuođain .
Alle offentlige virksomheter kan henvende seg til samIT for å få bistand .	Dat mearkkaša gráfalaš iešlágis , reivviid bajimusas , reivedovnnjiin , almmuhusain jnv. .
Samisk språkkkonsulent vil også kunne bistå sammen med IT-senteret .	Sáhttá ohcat gokčat lassigoluid mat čuvvot das ahte almmolaš namma lea guovtti gillii gč. kap. 5.4 .
8 .	26
Klageordning For at klageadgangen i forhold til samelovens språkregler skal bli reell , skal det ved alle fylkeskommunale virksomheter være tydelig oppslag vedrørende klageadgangen , sammen med skjema for klage .	7.5.4 Plánat / gihppagat / deaddileamit Álgovuolggalaččat galget buot dieđut fylkkasuohkanis main leat stuorra mearkkašupmi oppa álbmogii , dás maiddái sámi álbmogii , leat sihke dárogillii ja sámegillii .
Slik informasjon / skjema skal også være tilgjengelig på fylkeskommunale nettsider .	Oahppokataloga ja guovddáš gihppagat joatkkaskuvllaid várás galget leat sihke dárogillii ja sámegillii .
Informasjonssenteret har ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde materiell for oppslag .	Doarjjaortnegiid bagadusat maid fylkkasuohkan hálddaša galget leat sihke dárogillii ja sámegillii .
Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår fylkeskommunale virksomheter . Vedlegg Vedlegg 1 Samelovens språkregler .	Muđui galgá juohke eaŋkil oktavuođas árvvoštallat suorgeoasseplánaid ja uhcit ráddjejuvvon plánaid , gihppagiid ja deaddilemiid .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 , endret ved lov 17 juni 2005 nr. 99 ( i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 656 ) .	Giellakonsuleanta sáhttá veahkkin bagadit . Plánaid , gihppagiid ja deaddilemiid sámegielveršuvnnat galget leat seamma hámis go dárogielveršuvnnat .
Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning , skal oversettes til samisk .	Juohke oktavuođas árvvoštallojuvvo galgá go sámegielveršuvdna leat sierra oassi vai ii . Goluid sámegielveršuvdnii gokčá ovddasvástideaddji doaibma .
Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet , skal skje både på samisk og norsk .	Leat vejolaš ohcat gokčat goluid gč. kap. 5.4. 7.5.5 Interneahtta Fylkkasuohkana almmolaš neahttasiidduin , ja eará neahttasiidduin maid fylkkasuohkan jođiha , galgá leat vejolaš válljet sámegiela .
Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk .	Buot neahttabáikkit galget láhčit dili geavahit sámegielbustávaid , gč. kap. 7.7.1 .
Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen .	Váldonjuolggadussan galget buot bistevaš dieđut leat olámuttos sámegillii .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 . § 3-3 .	Buot preassedieđáhusat galget leat olámuttos sámegillii .
Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor .	Eará ođasáššiid ektui árvvoštallojuvvo áššis áššái galget go jorgaluvvot sámegillii vai eai .
Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet , har rett til skriftlig svar på samisk .	Lea ieš ášši mii mearrida galgá go jorgalit sámegillii , eaige vuogasvuođadeasttat nugo áiggit dahje golut . Goluid sámegiel siidduide gokčá ovddasvástideaddji doaibma .
Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ .	Leat vejolaš ohcat gokčat goluid gč. kap. 5.4 . Giellakonsuleanta sáhttá veahkehit jorgalemiin .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 ( i kraft 1 jan 1993 ) .	Stuorát jorgalanbargguid fertet sáddet olggobeale jorgaleaddjái .
Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet , gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk : 1 .	Romssa fylkkasuohkan vuoruha mánáid ja nuoraid ja Romssa fylkkasuohkanis lea sámegiel neahttabáiki mánáide ja nuoraide : www.nuorraromssas.no Neahttabáiki galgá árvvoštallojuvvot 2007:s .
Enhver har rett til å inngi prosesskrifter med bilag , skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk .	Ii leat maiddái áigeguovdilis ášši jorgalit áššebáhpáriid dahje áššebeavdegirjjiid sámegillii , daiguin resurssaiguin mat mis dál leat .
Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart , sørger den for oversettelse til norsk .	Daid vátna resurssaid leat buoret geavahit eará ulbmiliidda .
Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker .	Reivet mat bohtet sisa ja maid sáddet olggos gč. kap. 7.6.1 .
2 .	27
Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse .	Fylkkadiggemiellahtut , dahje politihkalaš lávdegottiid miellahtut maid fylkkadiggi dahje fylkkaráđđi lea nammadan galget sáhttit geavahit sámegiela čoahkkingiellan .
Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen , kan den som fremmer henvendelsen , kreve at nedtegnelsen skjer på samisk .	Dábálaččat ferte dieđihit ovddalgihtii , nu ahte dárbbašlaš dulkonbálvalus lea olámuttos daidda geat eai ádde sámegiela .
Et slikt krav bryter ingen frist .	Dát lea dokumeantaguovddáža ovddasvástádus .
Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende .	Romssa fylkkasuohkan áiggošii čađahit čuovvovaš ortnega go lea sáhka sámegiel reivviin : 1 .
3 .	3 .
Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter . Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene , brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent .	Reivviid maid sáddet olggos , nugo čoahkkingohččumat jnv. sámi organisašuvnnaide ja ásahusaide , ja hálddašanguovllu suohkaniidda , galget dábálaččat leat sihke dárogillii ja sámegillii .
4 .	7.7 .
Når en part begjærer det , kan rettens formann bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk .	IT-vuogádagat ja sámegiel čálamearkkat Láhčin dihte sámelága giellanjuolggadusaid , báikenammalága ja ođđa nammalága čuovvoleami gáibáduvvo ahte buot Romssa fylkkasuohkana IT-vuogádagat sáhttet gieđahallat sámegiel čálamearkkaid .
Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende .	Dát lea vuogádateaiggáda ovddasvástádus .
Er forhandlingsspråket samisk , kan rettens formann bestemme at også rettsboken skal føres på samisk .	Juohke áidna dihtorvuogádaga vuogádateaiggát galgá ráhkadit rávagirjji mo gieđahallat sámegiel čálamearkkaid guoskevaš vuogádagas .
Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk , oversettes til samisk når en part krever det .	Buot ođđa IT-vuogádagat maid háhkat 2007 rájes galget sáhttit gieđahallat sámegiel čálamearkkaid .
Et slikt krav bryter ingen frist . For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet , gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk : 1 .	Evttohuvvo sisafievrridit ISO / IEC 10646 , maid UTF- 8 ovddasta , standárda čálamearkkačoahkkekodan neahttasiidduid teakstalhápmedieđuid ektui , almmolaš registeriid ektui ja eará teakstalonohallamiid ektui ja dieđuid seailluheami ektui .
Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor .	Evttohus doarju buot čálamearkačohkiid mat geavahuvvojit álbmotlaš oktavuođain , maiddái sámegielas .
2 .	28
Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring .	Vuođu formálalaš namma lea “ samIT – Gealbu sámegielas ja IT:s . ”
For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk : 1. § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte .	samIT hálddašanovddasvástádus lea ođđajagimánu 1. b. 2006 rájes Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas . Standard Norge doaimmaha gealbovuođu Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ovddas .
Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende .	Buot almmolaš doaimmat sáhttet váldit oktavuođa samIT:in oažžun dihte veahki .
3 .	8 .
Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten .	Diekkár diehtu / skovvi galgá leat olámuttos fylkkasuohkana neahttasiidduin .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 , endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 ( i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712 ) .	Diehtojuohkinguovddažis lea ovddasvástádus ráhkadit ja ođasmahttit čállosiid . Fylkkamánni lea váidinásahus go váidda guoská fylkkasuohkana doaimmaide .
Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet , har rett til å bli betjent på samisk .	29
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 .	Mildosat Mielddus 1 Kapihttal 3 .
§ 3-6 .	§ 3-1 .
Individuelle kirkelige tjenester Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet .	Definišuvnnat Dán kapihttalis galget čuovvovaš definišuvnnat gustot : 1 . Sámegiela hálddašanguovlluin oaivvilduvvo Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu , Deanu ja Gáivuona gielddat 2 .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78. § 3-2. Láhkaásahusaid jorgaleapmi .
Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap .	Dieđáhusat ja skovit Lágat ja láhkaásahusat maidda oppa dahje oassi sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi , galget jorgaluvvot sámegillii . Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogishálddašanguovllus , galget leat sihke sámegillii ja dárogillii .
Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen .	Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus galget leat sihke sámegillii ja dárogillii .
Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene .	Gonagas addá dárkilet njuolggadusaid dán mearrádusa fápmuibidjamis .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 . § 3-8 .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78. § 3-3 .
Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk . Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen .	Dát ii dattetge gusto go njálmmálaččat váldojuvvo oktavuohta virgeolbmuin guhte lea doaibmamin eará sajis go orgána kantovrras .
For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( opplæringslova ) .	Sus gii čálalaččat váldá oktavuođa guovllu almmolaš orgánain mii lea hálddašanguovllus , lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa čálalaččat sámegillii .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 . Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 61 ( i kraft 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096 ) .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78 ( biddjojuvvui fápmui ođđajagimánu 1. b. 1993 ) .
§ 3-9 .	30 1 .
Samisk i den kommunale forvaltning Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning .	Juohkehaččas lea vuoigatvuohta sámegillii ovddidit proseassačállosiid oktan čuvvosiiguin , čálalaš duođaštusaid dahje eará čálalaš oktavuohtaváldimiid sámegillii .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 . § 3-10 .	Jorgaleamis lea vejolaš vealtat jus vuostebeallimiehtá dasa .
Utvidelse av bestemmelsenes virkeområde Kongen kan fastsette at bestemmelsene i dette kapitlet som er begrenset til lokale eller regionale offentlige organ i forvaltningsområdet , helt eller delvis også skal gjelde for andre offentlige organ eller for private rettssubjekt når de treffer vedtak på vegne av stat eller kommune .	Juohkehaččas lea vuoigatvuohta njálmmálaččat č váldit oktavuođa duopmostuoluin jos diggelágat addet vejolašvuođa váldit oktavuođa njálmmálaččat dan sajis go čálalaččat . Jos duopmostuollu lea geatnegahttojuvvon čállit oktavuođaváldima , de sáhttá olmmoš , gii váldá oktavuođa , gáibidit ahte čállojuvvo sámegillii .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 .	Dákkár gáibádus ii rihko mange áigemeari .
§ 3-11 .	3 .
Klage Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet , kan den som saken direkte gjelder , klage til det organet som er nærmest overordnet det	Juohkehaččas lea vuoigatvuohta sámástit dikkiin . Jos muhtun guhte ii máhte sámegiela , lea šiehtadallamiin mielde , de adnojuvvo dulka gean diggi lea nammadan dahje dohkkehan .
organet klagen angår .	4 .
Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ .	Go áššái gulli bealli dan sihtá , de sáhttá rievtti ovdaolmmoš mearridit ahte šiehtadallangiella lea sámegiella .
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 .	Golmmeža nubbi čuokkis gusto seamma láhkái .
§ 3-12 .	5 .
Organisering av samisk språkarbeid Sametinget skal arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge .	Jos sámegiella lea šiehtadallangiella , de sáhttá rievtti ovdaolmmoš mearridit ahte maiddái diggegirjáige čállojuvvo sámegillii .
Sametinget utarbeider hvert fjerde år en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge .	Duopmostuollu bearráigeahččá ahte diggegirjjit mat leat čállojuvvon dárogillii , jorgaluvvojit sámegillii go áššái gulli bealli nu gáibida .
Vedlegg 2 Lov om stadnamn .	Dákkár gáibádus ii rihko mange áigemeari .
§ 1 . Formål og verkeområde Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne , gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg , og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna .	Politiija- ja sivahallaneiseválddi várás mas lea bálvalanbiire mii ollásit dahje muhtun muddui gokčá hálddašanguovllu , gustojit lassin čuovvovaš njuolggadusat sámegiela anu birra : 1 .
Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar .	Juohkehaččas lea vuoigatvuohta sámástit dutkkahaladettiinis orgána kantovrras .
Lova gjeld når organ for stat , fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei , eller bruke dei i tenesta .	2 .
Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel som skal brukast i skolen .	Juohkehaččas lea vuoigatvuohta sámástit njálmmálaš váidima ja duopmováidaleami oktavuođas .
Lova gjeld ikkje for Svalbard , Jan Mayen og dei norske bilanda , den norske kontinentalsokkelen og Noregs økonomiske sone . Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Romssa ja Finnmárkku vearrodahkoeastadanásahusaid várás gustojit lassin čuovvovaš njuolggadusat sámegiela anu birra : 1. 3-5 § gusto seamma láhkái giddagasas čohkkájeddjiid várás .
§ 2 .	2 .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Giddagasas čohkkájeddjiin lea vuoigatvuohta sámástit gaskaneaset ja lagamuččaideasetguin .
§ 3 .	3 .
Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for det .	Giddagasas čohkkájeddjiin lea vuoigatvuohta sámegillii ovddidit njálmmálaš duopmováidalusa giddagasbáikki eiseváldái .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78 , rievdaduvvon lága bokte geassemánu 20. b. 2003 nr. 45 ( fámus suoidnemánu 1. b. 2003 geassemánu 20. b. 2003 nr. 712 res. mielde ) .
§ 4 . Reglar om skrivemåten Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova , skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78. § 3-6. Ovttaskas olbmui girkobálvalusat Juohkehaččas lea vuoigatvuohta sámegillii oažžut oktagaslaš girkobálvalusaid Norgga girku searvegottiin hálddašanguovllus .
Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk .	Lea vejolaš mearridit ahte vuoigatvuohta geatnegahttá bargi joatkit orgánas bargat dihto áiggi maŋŋá oahpu .
For kvenske stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i finsk .	Gonagas mearrida dárkileabbo njuolggadusaid dáid mearrádusaid čađaheami birra .
Finske stadnamn på Austlandet kan tilpassast norske rettskrivingsprinsipp .	Gonagas sáhttá addit dárkileabbo njuolggadusaid dán mearrádusa čađaheami birra .
Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden , skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten i dei andre funksjonane .	Vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla sámegiela ja sámegillii oahpaheami várás gustojit dat njuolggadusat mat leat vuođđoskuvlalágas ja joatkkaoahpahuslágas ( oahpahuslágas ) , ja dat njuolggadusat mat leat daidda lágaide lassin .
To eller fleire skriftformer av same namn på same namneobjekt kan fastsetjast som sidestilte dersom eitt eller fleire av desse vilkåra er oppfylte : a ) det finst fleire uttalevariantar av namnet fordi lokaliteten har stor geografisk utbreiing , eller ligg i eit dialektalt eller administrativt grenseområde b ) to eller fleire skriftformer av namnet er vel innarbeidde c ) det er sterk lokal interesse for to eller fleire av formene .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78 .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Rievdaduvvon lága bokte suoidnemánu 17. b. 1998 nr. 61 ( biddjojuvvui fápmui borgemánu 1. b. 1999 skábmamánu 27. b. 1998 nr. 1096 res. mielde ) .
§ 5 .	§ 3-9. Sámegiella gieldda hálddahusas Gielddastivra sáhttá mearridit ahte sámegiella galgá leat dássálagaid dárogielain olles dahje muhtin osiin gieldda hálddahusas .
Fastsetjing av skrivemåten Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av a ) offentleg organ og andre som er nemnde i § 1 tredje ledd , b ) eigar eller festar når bruksnamnet kjem inn under § 8 andre ledd , c ) lokal organisasjon med særleg tilknyting til eit stadnamn , d ) stadnamnkonsulentane når det gjeld stadnamn i deira område .	Lasihuvvon lága bokte juovlamánu 21. b. 1990 nr. 78. § 3-10. Njuolggadusaid doaibmaguovllu viiddideapmi Gonagas sáhttá mearridit ahte dán kapihttala mearrádusat mat leat ráddjejuvvon hálddašanguovllu báikkálaš dahje guovlulaš almmolaš orgánaide , galget ollásit dahje muhtun muddui gustot maiddái earáge almmolaš orgánaide dahje priváhta riektesubjeakta go dat mearridit stáhta dahje gieldda beales .
Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader , grender , kommunale gater , vegar , torg , bydelar , bustadfelt , anlegg o.l. .	Váidin Jos almmolaš orgána ii čuovo dán kapihttala mearrádusaid , de sáhttá son geasa ášši njuolga guoská , váidit dan orgánii mii lea dasttá bajábealde dan orgána masa váidda guoská .
Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l. .	Fylkkamánni lea dat ásahus masa váidojuvvo go váidda guoská gieldda dahje fylkkagieldda orgánii .
Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift .	Lova gjeld når organ for stat , fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei , eller bruke dei i tenesta .
Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd innanfor same administrative område .	Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap son de offentlege eig fullt ut og i læremiddel son skal brukast i skolen .
Er det tvil om kven som etter desse reglane skal fastsetje skrivemåten av eit stadnamn , kan spørsmålet leggjast fram for departementet til avgjerd .	Departementet kan i særskilte tilfelle gii forskrift om ahte lova skal gjelde når selskap son de offentlege ikkje eig fullt ut , skal bruke stadnamn .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 6 .	§ 2 .
Eigar eller festar har rett til å uttale seg i saker som gjeld bruksnamn .	Definisjonar I denne lova tyder : a ) stadnamn , namn på geografiske punkt , liner og område son kan kartfestast b ) gardsnamn , namnet på heile de gardsområdet son eitt eller fleire gardsnummer er knytte til c ) bruksnamn , namn på eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer d ) nedervd stadnamn , stadnamn son munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar e ) lokal talemålsform , den uttaleforma son er i allmenn bruk av folk son har tradisjonell tilknyting til staden , gjennom busetjing eller årviss næringsverksemd f ) rettskrivingsprinsipp , allmenne reglar for korleis lydar og lydkombinasjonar skal givast att i skrift .
Eigar eller festar har òg rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn , når skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamnet .	Namnevern og namnsetjing Eit stadnamn kan son hovudregel ikkje takast i bruk på ein stad der de tradisjonelt ikkje høyrer heime , når de a ) er i bruk son etternamn og er verna , eller 34
Kommunane har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjerast av andre organ enn kommunen sjølv .	b ) på annan måte er eit særeige namn , eller c ) av andre grunnar bør vernast .
Saker som gjeld samiske eller kvenske stadnamn , skal dessutan sendast til lokale organisasjonar med særleg tilknyting til saka .	Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for de .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 7 .	§ 4 .
Gjenopptaking Ei sak kan takast opp av dei som er nemnde i § 5 bokstav a til d , dersom det kjem til nye opplysningar . Nytt vedtak skal gjerast etter reglane i denne lova .	Reglar om skrivemåten Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova , skal de ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 8 .	§ 5 .
Eigar eller festar har likevel ikkje rett til å endre eller byte ut bruksnamn som kjem inn under andre ledd , dersom ikkje særlege grunnar talar for det . Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn som språkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn , eller med andre stadnamn som etter reglane i denne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukast av det offentlege , skal fastsetjast etter reglane i §§ 4 til 6 .	Fastsetjing av skrivemåten Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av a ) offentleg organ og andre son er nemnde i § 1 tredje ledd , b ) eigar eller festar når bruksnamnet kjem inn under § 8 andre ledd , c ) lokal organisasjon med særleg tilknyting til eit stadnamn , d ) stadnamnkonsulentane når de gjeld stadnamn i deira område .
Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet , eller der gardsnamnet går inn som ein del av bruksnamnet . For andre bruksnamn fastset eigar eller festar skrivemåten .	Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader , grender , kommunale gater , vegar , torg , bydelar , bustadfelt , anlegg o. l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o. l. Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd innanfor same administrative område .
§ 9 .	35
Bruk av stadnamn Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret , skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i § 1 tredje ledd .	Er de tvil om kven son etter desse reglane skal fastsetje skrivemåten av eit stadnamn , kan spørsmålet leggjast fram for departementet til avgjerd .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 10 .	§ 6 .
Klage Vedtak etter denne lova kan påklagast av dei som etter § 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn .	Eigar eller festar har òg rett til å uttale seg i saker son gjeld gardsnamn , når skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamnet .
Offentleg organ har berre klagerett i saker som gjeld namn dei skal bruke i tenesta .	Kommunane har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjerast av andre organ enn kommunen sjølv .
Klageretten gjeld også vedtak gjorde av kommunar og fylkeskommunar . Klage skal grunngivast .	Fylkeskommunane har rett til å uttale seg i saker son gjeld område son femner om meir enn ein kommune .
Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement .	Lokale organisasjonar har rett til å uttale seg i saker son gjeld stadnamn organisasjonen har ei særleg tilknyting til .
Klage over manglande vedtak kan påklagast til klagenemnda .	Før vedtak om skrivemåte blir gjort , skal namnekonsulentane gii tilråding om skrivemåten .
Klager på andre vedtak enn dei som er gjorde av eit departement , skal behandlast av ei klagenemnd oppnemnd av Kongen .	Saker son gjeld samiske eller kvenske stadnamn , skal dessutan sendast til lokale organisasjonar med særleg tilknyting til saka .
I klagesaker av prinsipiell karakter kan klagenemnda gi Norsk språkråd 1 , Sametinget og departementet høve til å uttale seg .	I tillegg skal saka kunngjerast i minst to aviser son er alminneleg lesne på staden , eller gjerast kjend på annan høveleg måte .
Departementet skal i slike saker innhente tilråding frå klagenemnda .	Saker son gjeld andre namn , skal kunngjerast på same måten .
For førebuinga av ei klagesak gjeld saksbehandlingsreglane i § 6 tilsvarande .	Namnesak må reisast samtidig for parallellnamn på norsk , samisk og kvensk .
Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI .	Med mindre anna er fastsett i lov eller i medhald av lov , gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel IV , V og VIII ikkje for saker etter lova her .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 11 .	§ 7 .
Stadnamnkonsulentar Departementet oppnemner stadnamnkonsulentar for norske og kvenske stadnamn .	Gjenopptaking Ei sak kan takast opp av dei son er nemnde i § 5 bokstav a til d , dersom de kjem til nye opplysningar .
Namnekonsulentane skal gi rettleiing og råd om skrivemåten av stadnamn .	Nytt vedtak skal gjerast etter reglane i denne lova .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 12 .	§ 8 .
Stadnamnregister Det skal førast eit sentralt stadnamnregister .	Særskilde reglar om gardsnamn og bruksnamn Eigar eller festar kan fastsetje namn på eige bruk .
Alle skriftformer som er endeleg fastsette , skal meldast til stadnamnregisteret av det organet som har gjort vedtaket . Opplysningane i registeret er offentlege .	Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn son språkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn , eller med andre stadnamn son etter reglane i denne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukast av de offentlege , skal fastsetjast etter reglane i §§ 4 til 6 .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 13 .	§ 9 .
Forskrift og unntak Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av lova . Når særlege grunner talar for det , kan departementet i enkelttilfelle gjere unntak frå reglane i lova og forskrifta .	Offentlege organ og andre son er nemnde i § 1 tredje ledd , skal halde fram med å bruke dei skriftformene son er i bruk av de offentlege når lova blir sett i verk , til de eventuelt blir gjort endringsvedtak .
Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. 10 juni 2005 nr. 533 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 14 .	§ 10 .
Iverksetjing Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset .	Klageretten gjeld også vedtak gjorde av kommunar og fylkeskommunar .
1 Frå same tid blir det gjort følgjande endring i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging , deling og registrering av grunneiendom ( delingsloven ) : - - -	Klage skal grunngivast .
Vedlegg 3 Lov om personnavn ( navneloven ) .	Vedtak gjorde av Kongen og Stortinget kan ikkje påklagast .
Jfr. tidlegare lover 9 feb 1923 nr. 2 ( tilleggslov 28 juli 1949 nr. 7 ) , 29 mai 1964 nr. 1 .	Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement .
Kapittel 1 .	Klager på andre vedtak enn dei son er gjorde av eit departement , skal behandlast av ei klagenemnd oppnemnd av Kongen .
Navneplikt § 1 . Plikt til å ha navn Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn .	I klagesaker av prinsipiell karakter kan klagenemnda gii Norsk språkråd 1 , Sametinget og departementet høve til å uttale seg .
Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn .	Departement son gjer vedtak om skrivemåte , har plikt til å ta saka opp til ny avgjerd etter klage .
Ingen kan ta , endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her .	Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI . Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. .
§ 2 .	§ 11 .
Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas , får barnet morens etternavn .	Stadnamnkonsulentar Departementet oppnemner stadnamnkonsulentar for norske og kvenske stadnamn . Sametinget oppnemner stadnamnkonsulentar for samiske stadnamn .
Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første ledd nr. 2 , og har moren ikke annet etternavn , får barnet i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet .	Namnekonsulentane skal gii rettleiing og råd om skrivemåten av stadnamn . Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. .
Etternavn , fornavn og mellomnavn § 3 .	10 juni 2005 nr. 533 ) . § 12 .
Navn som ikke er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er i bruk som etternavn her i riket , kan tas som etternavn .	Stadnamnregister Det skal førast eit sentralt stadnamnregister . Alle skriftformer son er endeleg fastsette , skal meldast til stadnamnregisteret av de organet son har gjort vedtaket .
Dette gjelder likevel ikke navn som : 1. er så likt et beskyttet etternavn at navnene lett kan blandes sammen .	Opplysningane i registeret er offentlege . Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. .
Navnet kan likevel tas dersom alle som har det beskyttede navnet som etternavn , samtykker .	Forskrift og unntak Departementet kan gii forskrift til utfylling og gjennomføring av lova .
3. er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært i bruk som fornavn .	Når særlege grunner talar for de , kan departementet i enkelttilfelle gjere unntak frå reglane i lova og forskrifta .
Endret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 ( i kraft 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118 ) .	Endra med lov 10 juni 2005 nr. 53 ( i kraft 1 aug 2006 , etter res. . 10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 4 .	§ 14 .
Avledede etternavn Uavhengig av begrensningene i § 3 kan følgende navn tas som etternavn : 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes , oldeforeldrenes , besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller mellomnavn .	Iverksetjing Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset . 1 Frå same tid blir de gjort følgjande endring i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging , deling og registrering av grunneiendom ( delingsloven ) : - - -
Dette gjelder ikke tidligere navn som er ervervet ved ekteskap eller samboerskap .	Mielddus 3 Nammaláhka ( Lov om personnavn - navneloven ) . Jfr .
2. en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet , eller når navnet har en tradisjon i en kultur som tillater det , en av besteforeldrenes fornavn med ending som viser slektskap .	tidlegare lover 9 feb 1923 nr. 2 ( tilleggslov 28 juli 1949 nr. 7 ) , 29 mai 1964 nr. 1 .
3. navn som er eller har vært en av foreldrenes eller besteforeldrenes fornavn , når navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn .	Navneplikt § 1 . Plikt til å ha navn Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn .
4. navn som er eller har vært ektefellens etternavn eller mellomnavn , og som ikke er ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap .	Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn son personnavn . Ingen kan ta , endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her .
5. ektefellens fornavn når navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn .	§ 2 .
6. navn som er en av steforeldrenes eller fosterforeldrenes etternavn eller mellomnavn , og vedkommende samtykker .	Plikt til å velge navn for barn Senest når barnet fyller seks måneder , skal den eller de son har foreldreansvaret for barnet , sende melding om hvilket navn barnet skal ha .
7. etternavn eller mellomnavn som vedkommende har hatt tidligere , og som ikke er ervervet ved ekteskap eller samboerskap , eller mellomnavn som vedkommende har .	Har barnet fylt seks måneder uten ahte melding er sendt eller uten ahte meldingen kan godtas , får barnet morens etternavn .
Dette gjelder ikke dersom navnet på gårdsbruket er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn § 3 bokstav a. .	Dette gjelder ikke etternavn son nevnt i § 4 første ledd nr. 2 , og har moren ikke annet etternavn , får barnet i stedet morens fornavn med ending son viser slektskapet .
9. etternavn eller mellomnavn som vedkommende for øvrig har en særlig tilknytning til .	Etternavn , fornavn og mellomnavn § 3 .
Samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn , kan velge navn etter første ledd nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren samtykker .	Navn son 200 eller færre personer her i riket har son etternavn , kan bare tas son etternavn dersom dalle son allerede har de son etternavn , samtykker .
Etternavn ved adopsjon Blir noen som er under 18 år adoptert , får vedkommende adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen .	For barn under 18 år gis samtykke av den eller dem son har foreldreansvaret . Navn son ikke er registrert i Det sentrale folkeregister son et navn son er i bruk son etternavn her i riket , kan tas son etternavn .
Dette gjelder ikke der den ene ektefellen adopterer den andres barn .	Dette gjelder likevel ikke navn son : 1. er så likt et beskyttet etternavn ahte navnene lett kan blandes sammen .
Når ektefeller sammen adopterer noen som er under 18 år , får adoptivbarnet adoptivmorens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen .	Navnet kan likevel tas dersom dalle son har de beskyttede navnet son etternavn , samtykker .
§ 2 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende .	Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende .
Endringer i samme etternavn En endring av stavemåten av et etternavn som bringer stavemåten nærmere den alminnelige uttalen av navnet eller nærmere skriftspråket for øvrig , regnes ikke som å ta et annet navn . Det samme gjelder en endring av stavemåten til bokstaver som er alminnelig kjent i utlandet .	2. er identisk eller har likhet son nevnt i nr. 1 med et alminnelig kjent foretaksnavn , varemerke eller annet kjennetegn son er vernet her i riket , med et alminnelig kjent navn på en stiftelse , forening , institusjon eller lignende eller med et alminnelig kjent kunstnernavn , og de må antas ahte berettigede interesser vil lide skade dersom vedkommende får navnet .
Fornavn Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn .	3. er registrert i Det sentrale folkeregister son et navn son er eller har vært i bruk son fornavn .
Navnet kan likevel tas som fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn .	Navnet kan likevel tas son etternavn dersom de har opphav eller tradisjon son etternavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur- son 39 ikke skiller mellom fornavn og etternavn .
§ 9 .	res. .
Mellomnavn Navn som kan tas som etternavn , kan tas som mellomnavn .	5 sep 2003 nr. 1118 ) .
§ 10 .	§ 4 .
Alminnelige begrensninger Selv om de øvrige vilkår er oppfylt , skal en melding om å ta , endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det .	Avledede etternavn Uavhengig av begrensningene i § 3 kan følgende navn tas son etternavn : 1. navn son er eller har vært en av tippoldeforeldrenes , oldeforeldrenes , besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller mellomnavn .
Personer over 18 år kan ikke ta , endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år .	3. navn son er eller har vært en av foreldrenes eller besteforeldrenes fornavn , når navnet har en tradisjon i en kultur- son ikke skiller mellom fornavn og etternavn .
Vedkommende kan likevel innen ti år : 1. ta som etternavn etternavnet til en ektefelle eller en samboer som vedkommende har bodd sammen med i minst to år eller har barn sammen med , eller for navn som har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn ,	4. navn son er eller har vært ektefellens etternavn eller mellomnavn , og son ikke er ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap . 5. ektefellens fornavn når navnet har en tradisjon i en kultur- son ikke skiller mellom fornavn og etternavn .
ektefellens eller samboerens fornavn , 2. ta som etternavn et etternavn som vedkommende tidligere har hatt , 3. ta som etternavn steforeldres , fosterforeldres eller adoptivforeldres etternavn , og 4. endre fornavnet tilbake til det fornavnet vedkommende hadde før endringen , 5. ta , endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner .	Dette gjelder ikke dersom navnet på gårdsbruket er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn § 3 bokstav a. 9. etternavn eller mellomnavn son vedkommende for øvrig har en særlig tilknytning til . Samboere son har bodd sammen i minst to år eller son har felles barn , kan velge navn etter første ledd nr. 4 og 5 på samme måte son ektefeller dersom samboeren samtykker .
Kapittel 3 .	Foruten etter adoptivslekten kan den son er adoptert ta navn etter sin biologiske slekt etter første ledd nr. 1 , 2 og 3 .
Saksbehandling m.m. .	10 juni 2005 nr. 533 ) .
§ 11 .	40 § 5 .
Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker Den som vil ta , endre eller sløyfe navn , må gi melding om det til folkeregisteret , som avgjør om meldingen skal godtas .	Etternavn ved adopsjon Blir noen son er under 18 år adoptert , får vedkommende adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen .
Meldingen sendes til folkeregisteret for den kommunen hvor den meldingen gjelder , er registrert bosatt .	Dette gjelder ikke der den ene ektefellen adopterer den andres barn .
For enkelte navnesaker kan departementet bestemme at meldinger skal gis til og behandles av et annet forvaltningsorgan .	Når ektefeller sammen adopterer noen son er under 18 år , får adoptivbarnet adoptivmorens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen .
Vedtak om å godta eller nekte å godta en melding kan påklages til fylkesmannen . Departementet kan gi nærmere regler om bruk av meldingsskjema og meldingenes innhold og om saksbehandlingen for øvrig .	Endringer i samme etternavn En endring av stavemåten av et etternavn son bringer stavemåten nærmere den alminnelige uttalen av navnet eller nærmere skriftspråket for øvrig , regnes ikke son å ta et annet navn .
Gjelder meldingen et barn over 12 år , må også barnet selv ha samtykket .	Det samme gjelder en endring av stavemåten til bokstaver son er alminnelig kjent i utlandet .
Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum , kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn .	Navnet kan likevel tas son fornavn dersom de har opphav eller tradisjon son fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur- son ikke skiller mellom fornavn og etternavn .
§ 13 .	§ 10 .
Søksmål Er noens rettigheter krenket ved et vedtak som godtar en melding om å ta , endre eller sløyfe navn , kan vedkommende gjøre sin rett gjeldende ved søksmål innen to år etter at vedkommende fikk eller burde skaffet seg kunnskap om vedtaket .	Alminnelige begrensninger Selv om de øvrige vilkår er oppfylt , skal en melding om å ta , endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier de .
Søksmålet må være reist innen 10 år etter at vedtaket ble truffet .	Personer over 18 år kan ikke ta , endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år .
Hvem loven gjelder for , utenlandske navneavgjørelser m.m. . Loven gjelder for alle som i Det sentrale folkeregister er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig .	Vedkommende kan likevel innen ti år : 1. ta son etternavn etternavnet til en ektefelle eller en samboer son vedkommende har bodd sammen med i minst to år eller har barn sammen med , eller for navn son har en tradisjon i en kultur- son ikke skiller mellom fornavn og etternavn , 41
Den som omfattes av første ledd og er utenlandsk statsborger , kan her i riket inngi melding om å ta , endre eller sløyfe navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter , med mindre annet følger av forskrift etter tredje ledd .	Saksbehandling m. m. § 11 . Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker Den son vil ta , endre eller sløyfe navn , må gii melding om de til folkeregisteret , son avgjør om meldingen skal godtas .
Sluttbestemmelser § 15 . Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen 1 bestemmer .	Meldingen sendes til folkeregisteret for den kommunen hvor den meldingen gjelder , er registrert bosatt .
1 Iflg. res. 7 juni 2002 nr. 527 Justis- og politidepartementet , som ved forskrift 14 okt 2002 nr. 1126 bestemte at loven trådte i kraft 1 jan 2003 .	For enkelte navnesaker kan departementet bestemme ahte meldinger skal gis til og behandles av et annet forvaltningsorgan .
§ 16 .	§ 13 .
Overgangsregler Den som ved lovens ikrafttredelse har etternavn som består av to navn adskilt av mellomrom , kan selv beholde navnet i denne formen .	Hvem loven gjelder for , utenlandske navneavgjørelser m. m. Loven gjelder for dalle son i Det sentrale folkeregister er registrert son bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig .
Etternavn som ved lovens ikrafttredelse består av to navn forbundet med bindestrek , anses som et dobbelt etternavn bestående av to etternavn .	Etternavn son ved lovens ikrafttredelse består av to navn forbundet med bindestrek , anses son et dobbelt etternavn bestående av to etternavn .
§ 17 .	§ 17 .
Endringer i andre lover Fra den tid loven her trer i kraft , gjøres følgende endringer i andre lover : - - -	Endringer i andre lover Fra den tid loven her trer i kraft , gjøres følgende endringer i andre lover : - - -
Databasen sist oppdatert 13. apr 2007	Databasen sist oppdatert 13. apr 2007
REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR TROMS 2008-2009 Utgiver : Troms fylkeskommune , Næringsetaten , 9296 Tromsø Telefon 77 78 80 00 .	ROMSSA GUVLLOLAŠ OVDDIDANPROGRÁMMA ÁIGODAGA 2008-2009 Almmuheaddji : Romssa fylkkasuohkan , Ealáhusetáhtta , 9296 Romsa Telefovdna 77 78 80 00 .
Telefax 77 78 80 01 .	Telefáksa 77 78 80 01 .
Internett : http://www.tromsfylke.no Grafisk produksjon : Troms fylkeskommune Omslagsbilder : Maarit Markussen , Kaja Baardsen , Gunnar Davidsson , Rune Lejon , Erling Svensen Regionalt utviklingsprogram for Troms er trykket på miljøvennlig papir .	Interneahtta : http://www.tromsfylke.no Gráfalaš buvttadeapmi : Romssa fylkkasuohkan Ovdasiidogovat : Maarit Markussen , Kaja Baardsen , Gunnar Davidsson , Rune Lejon , Erling Svensen Romssa guvllolaš ovddidanprográmma leat prentejuvvon birasseasti báhpára ala .
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 .	SISDOALLU 1 .
FYLKESTINGETS VEDTAK ... 1 1.1 Forord ... 2 1.2 Regionalt Samarbeidsforum Troms ( RST ) ... 2 2 .	FYLKKADIGGEMEARRÁDUS ... 1 1.1 Ovdasánit ... 2 1.2 Romssa Guvllulaš Ovttasbargoforum (RGO ) ... 2 2 .
REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR TROMS 2008-2009 ... 3 2.1 Fylkeskommunes rolle , partnerskapsarbeid og samarbeidsavtaler ... 3 2.2 Forankring og avgrensing ... 4 2.3 Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 - innhold ... 4 2.4 Utviklingsprogrammets funksjoner ... 4 2.5 Samarbeidsprosess ... 4 2.6 Virkemidler / forvaltning / regional merverdi ... 5 2.7 Føringer på operatører ... 6 2.8 Forholdet mellom Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 og de årlige handlingsprogrammene ... 6 2.9 Mål- og resultatstyringssystem ... 6 2.10 Vedrørende bidrag fra nasjonalt nivå ... 7 2.11 Satsinger og prioriteringer i perioden 2008-2009 ... 7 PROGRAM 1 .	2.1 Fylkkasuohkana rolla , bargoguoimmit ja ovttasbargošiehtadusat ... 3 2.2 Čanastat ja ráddjen ... 4 2.3 Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 - sisdoallu . . 4 2.4 Guvllulaš ovddidanprográmma doaimmat ... 4 2.5 Ovttasbargoproseassa ... 4 2.6 Reaiddut / hálddašeapmi / guvllulaš lasseárvu ... 5 2.7 Bagadus operatevrraide ... 6 2.8 Gaskavuohta gaskal Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 ja jahkásaš doaibmaprográmmaid ... 6 2.9 Ulbmil- ja boañusstivrenvuogádat ... 6 2.10 Oasáluš riikkalaš dási birra ... 7 2.11 Áŋgiruššamat ja vuoruheamit áigodaga 2008-2009 ... 7 PROGRÁMMA 1 .
KOMPETANSE ... 8 1.1 FoU / høyere utdanning / forutsetninger for regionalt forankret kompetanseutvikling ... 8 1.2 Videregående opplæring – utfordringer mht arbeidsmarkedsutvikling ... 9 PROGRAM 2 .	MÁHTTU ... 8 1.1 DjO / alit oahppu / eavttut guvllulaš laktásan máhttoovddidemiide ... 8 1.2 Joatkkaoahpahus – hástalusat bargomárkanovddideami ektui ... 9 PROGRÁMMA 2 .
NÆRINGSUTVIKLING ... 11 2.1 Rammebetingelser og generelle virkemidler næringsliv ... 11 2.2 Landbruk ... 12 2.3 Fiskeri- og havbruk ... 13 2.4 Kombinasjons / kulturbaserte næringer ... 14 2.5 Petroleum ... 14 2.6 Øvrig industri og tjenesteytende næringer ... 15 2.7 Reiseliv ... 16 PROGRAM 3 .	EALÁHUSOVDÁNEAPMI ... 11 2.1 Rápmaeavttut ja dábálaš váikkuhangaskaoamit ealáhusas ... 11 2.2 Eanandoallu ... 12 2.3 Guolástus ja mearradoallu ... 13 2.4 Lotnolas / kulturvuñot ealáhusat ... 14 2.5 Petroleum ... 14 2.6 Industriija muñui ja bálvalusaddi ealáhusat ... 15 2.7 Mátkeealáhus ... 16 PROGRÁMMA 3 .
LOGISTIKK OG INFRASTRUKTUR ... 18 3.1 Innledning ... 18 3.2 Transportinfrastruktur ... 18 3.3 Kystovervåking ... 18 3.4 Bredbånd ... 18 PROGRAM 4 .	LOGISTIHKKA JA INFRASTRUKTUVRA ... 18 3.1 Álggaheapmi ... 18 3.2 Fievrrádusinfrastruktuvra ... 18 3.3 Riddobearráigeahčču ... 18 3.4 Govdabáddi ... 19 PROGRÁMMA 4 .
ROBUSTE REGIONER ... 20 4.1 Senterstrategi og lokalsamfunn ... 20 4.2 Bærekraftig utvikling ... 22 4.3 Kultur ... 25 4.4 Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor ... 26 OVERSIKT OVER FYLKESPLANENS ” BIDRAG FRA NASJONALT NIVÅ ” ... 28 VEDLEGG :.. 35	4.1 Guovddášstrategiija ja báikegottit ... 20 4.2 Ealanávccalaš ovdáneapmi ... 22 4.3 Kultuvra ... 25 4.4 Almmolaš suorggi vuoññudeaddji eavttut ... 26 FYLKKAPLÁNA VÁRDDUS ” RIIKKALAŠ DÁSI OASÁLUŠ ” ... 28 MIELČUOVVUS : . . … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … ... 35
1 .	1 .
Fylkestingets vedtak Fylkesrådets forslag til Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 ble behandlet av fylkestinget 5. desember 2007 .	FYLKKADIGGEMEARRÁDUS Fylkkaráñi evttohus Romssa Guvllolaš ovddidanprográmma gieñahallojuvvui fylkkadikkis juovlamánu 5. b. 2007 .
Fylkestinget i Troms fattet her følgende vedtak : ” 1. 2. 3 .	Fylkkadiggi Romssas mearridii dás čuovvovaš mearrádusa : ” 1. 2. 3 .
4. 5 .	4 . 5 .
6. 7. 8. 9 .	6. 7. 8. 9 .
Fylkestinget har behandlet ” Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 ” .	Fylkkadiggi lea gieñahallan ” Romssa Guvllolaš ovddidanprográmma áigodahkii 20082009 ” .
Fylkestinget ønsker gjennomføring av en politisk prosess i fylkestingskomiteene med sikte på strammere strategiske føringer innenfor eksisterende innsatsområder og program .	Fylkkadiggi háliida čañahit politihkalaš proseassa fylkkadiggelávdegottiin dan ulbmiliin čavggadat strategalaš njuolggadusat guvllulaš ovddidanprográmma bidjuid siskkabealde .
Innenfor rammen av tilretteleggende tiltak over regionalt utviklingsprogram fordeles bruken av kap. 551 post 60 midlene i henhold til eksisterende komitestruktur som følger : a ) Kultur og næring : 50% b ) Utdanning og helse : 20% c ) Miljø- og samferdsel : 20% d ) Plan- og økonomi : 10% Regionalt Samarbeidsforum Troms avvikles og erstattes med mindre , fagspesifikke samarbeidsfora relevant for de ulike fylkestingskomiteene .	Rápmaid siskkabealde daid láhčojuvvon bijuid badjel guvllolaš ovddidanprográmmas juohkojuvvo geavaheapmi kap. 551 poastta 60 čuovvovaš lávdegottistruktuvrii : a ) Kultur ja ealáhus : 50% b ) Oahppu ja dearvvašvuohta 20% c ) Biras- ja johtulat : 20% d ) Plána- ja ekonomiija : 10% Romssa Guvllulaš Ovddidanprográmma loahpahuvvo ja buhttaduvvo uhcit , fágaerenoamáš ovttasbargoforumain mat leat áššáigullevaččat daid máŋggalágán fylkkadiggelávdegottiide .
Fylkestinget vedtar ” Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 ” .	Fylkkadiggi mearrida ” Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodahkii 2008-2009 ” .
Fylkestinget ber fylkesrådet årlig legge fram oversikt i. f.t. oppnådde resultatmål / effekt av tildelte RUP-midler .	Fylkkadiggi sihtá fylkkaráñi bidjat listtu daid boañusulbmiliid / beavttu daid juhkkojuvvon GOP / RUP-ruñaid badjel .
Fylkestinget vil særlig understreke viktigheten av et nært samarbeid med kommunene .	Fylkkadiggi háliida erenoamážit deadduhit ovddimussii lagaš ovttabarggu suohkaniiguin .
Fylkestinget legger til grunn en fortsatt styrking av rammen til kommunale næringsfond .	Fylkkadiggi bidjá vuoññun ain nannet rápmáid suohkanlaš ealáhusfoanddaide .
Fylkestinget ber fylkesrådet legge fram en årlig rapport om bruken av regionale utviklingsmidler i Troms .	Fylkkadiggi sihtá fylkkaráñi ovddidit jahkásaččat raporta guvllolaš ovddidanruñaid geavaheami badjel Romssas .
Det utvikles en ” innlandssoneplan ” som i hovedsak omhandler innlandets muligheter og utfordringer innenfor næringsutvikling , kompetanseutvikling og forsvarsvirksomhet , samt avveier disse mot vernekrav . ”	Ovddiduvvo ” siseatnanavádatplána ” mii vuosttamužžain galgá leat siseatnama vejolašvuoñat ja hástalusat ealáhusovdáneamis , máhttoovddáneamis ja suodjalusdoaimmain , ja vihkkedallat daid gáhttengáibádusaid vuostá . ”
Troms fylkeskommune 05.12.2007	Romssa fylkkasuohkan 05.12.2007
Terje Olsen Fylkesordfører	Terje Olsen Fylkkasátnejoñiheaddji
1	1
1.1 Forord Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 er utarbeidet i samarbeid mellom Troms fylkeskommune ( TFK ) og Regionalt Samarbeidsforum Troms ( RST ) .	1.1 Ovdasánit Romssa guvllulaš ovddidanprográmma áigodahkii 2008-2009 lea ráhkaduvvon ovttas Romssa fylkkasuohkaniin ja Guvllulaš Ovttasbargoforumain Romsa .
Forumet består av representanter fra fylkeskommunen , kommuner , regionale statsetater og næringslivsorganisasjoner .	Forumas leat mielde áirasat fylkkasuohkanis , suohkaniin , guvllulaš stáhtaetáhtain ja ealáhusorganisašuvnnain .
I tillegg har representanter for næringshager , inkubatorer og kunnskapsparker deltatt i prosessen .	Lassiáirasat leamaš ealáhusgárddiin , Inkubatorain ja máhttopárkkain mielde proseassas .
Plan- og næringsetaten i TFK har koordinert og ledet prosessen med utformingen av Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 .	Plána- ja ealáhusetáhtta Romssa fylkkasuohkanis ( RFS ) lea koordineren ja joñihan proseassa hábmen dihte Romssa guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 .
Utviklingsprogrammet er et strategisk program for årene 2008 og 2009 .	Ovddidanprográmma lea okta strategiija prográmma áigodahkii 2008 ja 2009 .
Det utarbeides i tillegg årlige utviklingsprogram med budsjett for det enkelte år .	Ferte maiddái lassin ráhkadit jahkásaš ovddidanprográmma budjeahtta juohke jahkái .
Regionalt Samarbeidsforum Troms forplikter seg til å følge de prioriteringer som ligger i mål , innsatsområder og strategier som presenteres i Regionalt utviklingsprogram for Troms 20082009. 1.2 Regionalt Samarbeidsforum Troms ( RST ) • Knut Werner Hansen , Nærings og samferdselskomiteen , TFK • Britt Skinstad Nordlund , Nærings og samferdselskomiteen , TFK • Irene Lange Nordahl , Fylkesråd for næring , TFK • Plan- og næringsetaten , TFK • Midt-Troms Regionråd • Sør-Troms Regionråd • Nord-Troms Regionråd • Balsfjord , Karlsøy og Tromsø Regionråd • Sametinget • NHO Troms • LO Troms • Statens vegvesen Region Nord • Innovasjon Norge Troms • NAV Troms • Fiskeridirektoratet i Troms • Fylkesmannen i Troms • Fiskeflåteorganisasjonene i Troms : o Troms Fiskarfylking o Kystfiskarlaget o Nord-Norsk rederiforening • Landbruksorganisasjonene i Troms : o Troms Bonde- og Småbrukarlag o Troms Bondelag • Høgskolen i Tromsø • Høgskolen i Harstad • Universitetet i Tromsø • Norut • NorInnova	Romssa Guvllulaš Ovttasbargoforum geatnegahttá čuovvut daid vuoruhemiid mat leat ulbmiliin , bijuin ja stratgeiijain mat ovdanbuktojit Romssa guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009. 1.2 Romssa Guvllulaš Ovttasbargoforum ( RGO ) • Knut Werner Hansen , Ealáhus- ja johtolatlávdegoddi , RGO • Britt Skinstad Nordlund , Ealáhus- ja johtolatlávdegoddi , RGO • Irene Lange Nordahl , Ealáhusfylkkaráññi , RGO • Plána- ja ealáhusetáhtta , RGO • Gaska-Romssa Guovloráññi • Lulli-Romssa Guovloráññi • Davvi-Romssa Guovloráññi • Báhccavuotna , Gálsa ja Romssa gávpoga Guvlloráññi • Sámediggi • NHO Troms • LO Troms • Statens vegvesen Region Nord • Innovasjon Norge Troms • NAV Troms • Romssa guolástandirektoráhta • Romssa Fylkkamánni • Romssa guolástanfatnasiidorganisašuvnnat : o Troms Fiskarfylking o Kystfiskarlaget o Nord-Norsk rederiforening • Romssa eanandoalloorganisašuvnnat : o Romssa Boanddaid- ja smávvadálolaččaidsearvi o Romssa Boanddaidsearvi • Romssa Allaskuvla • Hárštá Allaskuvla • Romssa Universitehta • Norut • NorInnova
2	2
2 .	2 .
REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR TROMS 2008-2009 2.1 Fylkeskommunes rolle , partnerskapsarbeid og samarbeidsavtaler I stortingsmelding nr 12 ( 2006–2007 ) Regionale fortrinn – Regional fremtid , legges rammer for den videre prosess der dagens fylkeskommune fra 1. januar 2010 skal erstattes av et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå som den sentrale aktøren for regional utvikling .	ROMSSA GUVLLULAŠ OVDDIDANPROGRÁMMA 2008-2009 2.1 Fylkkasuohkana rolla , bargoguoimmit ja ovttasbargošiehtadusat Juovlamánus 2006 bijai Ráññehus Sd. dieñ . nr 12 ( 2006-2007 ) Guvllolaš ovddamunit – Guvllolaš boahtteáigi , mii bidjá rápmáid joatkka proseassii gos otnáš fylkkasuohkan oññajagimánu 1. b. 2010 galgá molsujuvvot oññasat ja nannosat hálddašandásiin gos lea guovddáš aktevra guvllolaš ovddideapmai .
I følge meldingen vil de nye regionene bli betydelig styrket gjennom å få større ansvar overført fra staten innen næringsutvikling , marin sektor , samferdsel , miljøvern , landbruk , kultur , utdanning og forskning samt regional planlegging .	Dat oñña guovllut galget nannejuvvot stuorát ovddasvástádusa bokte oažžut stáhtas johtolaga ealáhusovddideamis , mariidna ossodagas , eanandoalus , birasgáhttemis , kultuvrras , oahpahusas ja dutkan- ja regionála plánemis .
Geografisk inndeling for det nye regionnivået ble i juni 2007 behandlet som egen sak i fylkestinget .	Geografálaš juohkin dan oñña guvllolašdássái meannuduvvui geassemánus 2007 sierra áššiin fylkkadikkis .
Det skal i desember 2007 fattes endelig vedtak om dette i det nyvalgte fylkestinget .	Loahpalaš mearrádusa dan birra galgá dat oññasit válljejuvvon fylkkadiggi dahkat juovlamánus 2007 .
Regjeringen forventes å legge frem sitt forslag til regioninndeling våren 2008 .	Ráññehus vuorddujuvvo bidjat iežaset evttohusa guovlojuohkimiid giññat 2008:s .
Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør vektlegges sterkere enn tidligere .	Fylkkasuohkana rolla guvllolaš ovdáneami oččodeaddjin deattuhuvvo dál eambbo go ovdal .
Med blant annet dette som bakgrunn er et av fylkesplanens overordnede mål innenfor regional utvikling at : Troms fylke skal utvikles gjennom å styrke det regionale demokratiet .	Earret eará dáinna duogážiin fylkkaplána bajimuš ulbmil lea ahte guvllolaš ovdáneamis ahte : Romssa fylka galgá ovdánit guvllolaš demokratiija nannemiin .
Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig .	Fylkkasuohkana oktiiheiveheaddji ja guovlopolitihkalaš rolla galgá leat eambbo oidnosis ja čielggas .
Fylkestinget ser det som ønskelig og hensiktsmessig å samarbeide med andre i det regionale utviklingsarbeidet .	Fylkkadiggi atná sávahahttin ja heivvolažžan bargat ovttas earáiguin guvllolaš ovddidanbarggus .
Fylkeskommunens bidrag eller ” innsatspott ” vil være forankret i regionalt utviklingsprogram og fylkeskommunens økonomiplan .	Fylkkasuohkana oasáluš dahje ” searveruhta ” sorjá guvllolaš ovddidanprográmmas ja ekonomiijaplánas .
Disse plandokumentene er utarbeidet med basis i mål og innsatsområder i fylkesplanen , som er utformet i dialog med samarbeidspartnere og vedtatt av fylkestinget .	Vuoññun dáidda plánadokumeanttaide leat fylkkaplána ulbmilat ja vuoruhansuorggit , mat leat boahtán áigái ságastallamiid vuoñul mielde ovttasbargoguimmiiguin ja dasto mearriduvvon fylkkadikkis .
Aktuelle samarbeidspartnere er blant annet fylkets kommuner , Sametinget , regionale statsetater , FoU-miljøer , høyere utdanningsinstitusjoner , næringsliv og arbeidslivsorganisasjoner .	Áigeguovdilis mielbargit leat ee. suohkanat , Sámediggi , guvllolaš stáhtaetáhtat , DjObirrasat , alit oahpahuslágádusat , ealáhusdoaimmat , bargodilleorganisašuvnnat .
Samarbeidsavtalene som inngås er av svært ulik karakter avhengig av hvilke mål og temaområder avtalene omfatter , og hva partene kan bidra med av forpliktelser , samt økonomiske og kompetansemessige virkemidler .	Ovttasbargošiehtadusat mat dahkkojuvvojit leat máŋggalágánat vuos makkárat leat ulbmilat ja fáddásuorggit , ja maid oasálaččat sáhttet geatnegahttit , ja ekonomalaš ja máhtolašvuoña gaskaoamit .
Troms fylkeskommune har en omfattende samarbeidsavtale med Sametinget som også er forankret i fylkesplanens følgende overordnede mål : For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal vår felles kulturarv , både den norske , samiske og kvenske , legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder .	Lea juo ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana mii leat maiddái laktášuvvon fylkkaplána čuovvovaš bajit ulbmilii : Sihkarastin dihte guvllulaš girjáivuoña ássama ja eallinvuogi dáfus , galgá min oktasaš kulturárbi , sihke dáža , sámi ja kveana , biddjot vuoññun ovdánahttimiin buot servodatsurggiin .
Kulturpolitikk og folkehelsearbeid skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen .	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuoñabargu galgá leat veahkkin lasihit eallinkvalitehta álbmogiid .
Innsatsområdene i avtalen er knyttet til kultur og språk , regional utvikling og nordområdeutvikling .	Vuoruhansuorggit šiehtadusas leat laktásan kultuvrii ja gillii , guvllulaš ovdáneapmái ja davviguovloovdáneapmái .
Fokus rettes bl.a. på samisk språk , opplæring , kulturminneforvaltning , museer , bibliotek , kultursentra , regionalpolitikk m.v. .	Bidjat fuomášumi ee. sámi gillii , oahpahussii , kulturmuitohálddašeapmái , museaide , girjerádjosiidda , kulturguovddážiidda , guovlopolitihkkii jna. .
Når det gjelder utvikling av samiske samfunn og næringer vil oppfølging av avtalen framgå i det årlige regionale utviklingsprogrammet .	Dat mii guoská sámi servodagaid ja ealáhusaid ovddidemiide , boahtá šiehtadusčuovvoleapmi boahtit ovdán jahkásaš guvllulaš ovddidanprográmmas .
3	3
Troms fylkeskommune har også samarbeidsavtale med Innovasjon Norge Troms , reiselivsselskaper og næringshager i fylket .	Romssa fylkkasuohkanis lea maiddái ovttasbargošiehtadus Innovasjon Norge Troms , ealáhusservviin ja ealáhusgárddiin .
Det foreligger også en avtale mellom fylkeskommunen og kommunene i Troms om bredbåndutbygging .	Lea maiddái šiehtadus gaskal fylkkasuohkana ja suohkaniiguin Romssas govdabáddehuksema birra .
Det vil i perioden være aktuelt å inngå avtaler med nasjonale og regionale aktører som Forskningsrådet , SIVA og Husbanken .	Áigodagas lea maid áigeguovdil dahkat šiehtadusa riikkalaš ja guvllolaš oasálaččaiguin nugo Dutkanráñiin , SIVA:in ja Viessobáŋkkuin .
Avtalene vil regulere virkemiddelinnsats og samarbeid omkring regionale satsinger innenfor de respektive parters virkeområder .	Šiehtadusat bohtet ásahallat reaiddoulbmiliid ja ovttasbarggu guvllolaš vuoruhemiid siskkabealde daid árvvusatnojuvvon ovttasbargoguimmiid doaibmaguovlluin .
2.2 Forankring og avgrensing Fylkestinget fattet i juni 2006 vedtak om prolongering av ” Kompetansesamfunnet Troms Fylkesplan for perioden 2004-07 ” .	2.2 Čanastat ja ráddjen Fylkkadiggi mearridii geassemánus 2006 mearrádusa guhkiduvvon ” Máhttoservodat Romsa – fylkkapláná áigodaga 2004-2007 ” .
Prolongert fylkesplan for Troms 2008-2009 ble lagt frem for fylkestinget i juni 2007 .	Guhkiduvvo Fylkkaplána 2008-2009 biddjui fylkkadikki ovddii geassemánus 2007 .
Fylkesplanen består av en overordnet del ” og en handlingsdel som igjen er todelt ; den ene delen utgjøres av Regionalt utviklingsprogram for Troms 20082009 mens den andre utgjøres av fylkeskommunens økonomiplan for 2008-2011 .	Fylkkaplánas lea bajit oassi ja okta doaibmaoassi mii fas lea guovttioasis ; dat vuosttaš oassi Romssa Guvllolaš ovddidanprográmma áigodahkii 2008-2009 josgo dan nubbi oassi ekonomiijaplána 2008-2011 .
Fylkesplanens handlingsdel er rettet inn mot å realisere fylkesplanens visjon , mål og innsatsområder .	Fylkkaplána doaibmaoassi lea njulgejuvvon duohtadahkat fylkkaplána višuvnnaid , ulbmiliid ja ulbmilsurggiid .
Fylkesplanens mål og innsatsområder vil også bli fulgt opp gjennom relevante sektorplaner , virksomhetsplaner og fylkeskommunens økonomiplan og budsjett , i tilegg til de virkemidler som vil være hovedfinansieringskilder for Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 .	Fylkkaplána ulbmilat ja ulbmilsuorggit bohtet maiddái čuvvolit áššáigullevaš oasseplánaid , doaibmaplánaid ja fylkkasuohkana ekonomiijaplánaid ja budjeahtaid , lassin daid reaidduide mat leat váldoruhtadangáldduin Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 .
Dette gjelder spesielt fylkesplanens tema bærekraftig utvikling , kultur , videregående opplæring samt innenfor hovedtema logistikk og infrastruktur .	Dat guoská erenoamážit fylkkaplána fáddái čeavžilis ovddideami , kultuvrra , joatkka oahpahusa ja siskkabealde váldofáttáid logistihkka ja infrastruktuvra .
2.3 Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 - innhold Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 består av fire programområder .	2.3 Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 - sisdoallu Romssa Guvllolaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 leat njeallje prográmmasuorggis .
Tre av dem er sammenfallende med fylkesplanens hovedtema : Kompetanse , Næringsutvikling samt Logistikk og infrastruktur .	Golmmas dain guorrasit fylkkaplána váldofáddái : Máhtto , Ealáhusovdáneapmi ja logistihkka ja infrastruktuvra .
Det fjerde programområdet , Robuste regioner , omfatter fylkesplanens øvrige tema .	Njealját prográmmasuorgi , Nana guovllut , sisttisdollet muñui fylkkaplána fáttáid .
2.4 Utviklingsprogrammets funksjoner Utviklingsprogrammet har følgende funksjoner : • Viser sammenhengen mellom fylkesplanens overordna mål , innsatsområder og strategier • Dokumenterer resultatet av den regionale samarbeidsprosessen ved at regionalt utviklingsprogram fastlegger felles strategier for regionale aktører • Definerer hvilke aktører fylkeskommunen tildeler virkemidler over statsbudsjettets programkategori 13.40 , Regional- og distriktspolitikk • Identifiserer andre samarbeidende virkemiddelaktører • Programmet fungerer som strategiske føringer for Innovasjon Norge Troms sin bruk av bedriftsrettede virkemidler og bygdeutviklingsmidler 2.5 Samarbeidsprosess Mål og innsatsområder i vedtatt prolongert fylkesplan for Troms 2008-2009 har dannet rammen for innholdet i programområdene i prosessen med utarbeidelse av Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 .	• Prográmma doaibmá ulbmillaš eaktun Innovasjon Norge Troms iežaset geavahussii fitnodatnjuolgut reaidduide ja gilidovddidanruñaide .
Relevante innsatsområder er definert i forhold til den virkemiddelinnsatsen som skal styres gjennom handlingsprogrammet .	Guoski ulbmilsuorggit leat čielggaduvvon daid reaidduid ulbmiliid ektui mat galget stivrejuvvot guvllulaš ovddidanprográmma bokte .
Prosessen har tatt utgangspunkt i en gjennomgang av eksisterende felles strategier fra Regionalt utviklingsprogram 2004-2007 .	Proseassa váldá vuoñu Guvllulaš ovddidanprográmmas 2004-2007 oktasaš strategiijain .
Regionalt Samarbeidsforum Troms ( RST ) har så kommet med skriftlige innspill til nye strategier	Romssa Guvllulaš Ovttasbargoforum ( RGO ) lea dál buktán čálalaš evttohusaid oñña strategiijaide mat leat čatnon guhkkiduvvon
4	4
tilknyttet prolongert fylkesplans innsatsområder .	fylkkaplána ulbmilsurggiide .
Utviklingsprogramutkastet er blitt forelagt RST med anmodning om tilbakemelding .	Ovddidanprográmmaevttohus lea ovdandivvun RGO ávžžuhusain buktit ruovttoluottadieñáhusaid .
Alle strategier bygger på prolongert fylkesplans innsatsområder og overordnede mål .	Buot strategiijat huksejuvvojit guhkkiduvvon fylkkaplána ulbmilsurggiid ja bajit ulbmiliid vuoñul .
Øvrige mål og innsatsområder følges opp i fylkeskommunens økonomiplan .	Eará ulbmilat ja ulbmilsuorggit čuovvoluvvojit fylkkasuohkana ekonomiijaplánas .
2.6 Virkemidler / forvaltning / regional merverdi Virkemidler og ressurser som samordnes gjennom Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 er regionale økonomiske utviklingsmidler , ressursinnsats fra ulike utviklingsaktører og politisk påvirkning for å endre rammebetingelser gjennom de fire programområdene samt fylkesplanens ” bidrag fra nasjonalt nivå ” .	2.6 Reaiddut / hálddašeapmi / guvllulaš lasseárvu Reaiddut ja resurssat mat oktiiordnejuvvojit Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma 20082009 leat guvllulaš ekonomalaš reaiddut , resurssabijut sierranas ovddidanoasálaččain ja politihkalaš váikkuheamit nuppástuhttit rápmaeavttuid dan njealji prográmmasuorggis ja fylkkaplána ” oassi riikkalaš dásis ” .
Samarbeid innenfor rammene av utviklingsprogram-midlene mellom ulike aktører skal gi regional merverdi .	Ovttasbargu siskkabealde ovddidanprográmma rápmáid gaskal iešguñetge oasálaččaid galget lasihit guvllulaš lasseárvvu .
Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 fastlegger programområder og definerer aktører for de regionale utviklingsmidlene , videre synliggjøres økonomiske prioriteringer fra samarbeidende virkemiddelaktører .	Romssa guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 mearrida prográmmasurggiid ja čielggada oasálaččaid daid guvllulaš ovddidangaskaomiid , viidáseappot čálmmustuvvojit ekonomalaš vuoruheamit , ovttasbargu váikkuhanoasálaččain .
Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen forvalte virkemidlene i forpliktende partnerskap med næringslivet , virkemiddelaktører , private organisasjoner , utdanningsinstitusjoner , kommuner og Sametinget .	Nugo guvllulaš ovddidanoasálaš galgá fylkkasuohkan hálddašit reaidduid geatnegahtti searválagaid ealáhuseallimiin , váikkuhanoasálaččaiguin , priváhta serviiguin , oahpahusásahusaiguin , suohkaniiguin ja Sámedikkiin .
Hoveddelen av økonomiske virkemidler som settes inn i det regionale utviklingsarbeidet er virkemidler fra statsbudsjettet , programkategori 13.50 regional- og distriktspolitikk , post 551.60 tilskudd til fylkeskommuner til regional utvikling .	Ekonomalaš reaidduid váldooassi mii biddjo guvllulaš ovddidanbargui leat reaiddut stáhtabudjeahtta , prográmmakategoriija 13.50 guovllu- ja biraspolitihkka , poasta 551.60 doarjja fylkkasuohkaniidda guvllulaš ovddidemiide .
Midlene skal bidra til å realisere regional utvikling , særlig innenfor kompetanseheving , omstilling , entreprenørskap , nyetablering , innovasjon og nyskaping i næringslivet , og tilrettelegging for dette .	Ruñat galget leat veahkkiin ollašuhttit guvllulaš ovddidemiid , erenomážit máhttoloktemis , nuppástuhttiimiid , entreprenevradoaimmain , álggahemiide , innovašuvnna ja ealáhuseallima oññahutkamiidda ja heivehemiid dása .
I tillegg legger Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 føringer på Troms fylkeskommunes virkemidler fra økonomiplanen til næringsformål og tilrettelegging for dette ( næringsfond , fiskeflåtefond , bredbåndssatsing ) .	Lassiin bidjá Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma 2008-2009 njuolggadusaid ekonomalaš Romssa fylkkasuohkana reaidduide ekonomiijaplánas ealáhusulbmiliidda ja láhčit dili dáidda ( Ealáhusfondii , guolástusfanasfondii ja guovdabáddivuoruheapmai ) .
Tabellen nedenfor gir en oversikt over ulike virkemidler og operatører .	Tabealla vulobealde čájeha iešguñetge reaidduid ja operatevrraid .
Tabellen er basert på gjeldende programkategorier , benevnelser og grupperinger for 2007 .	Tabealla lea vuoññuduvvon gustojeaddji programmakategoriijaid , namahusaid ja joavkkuid vuoñul jagis 2007 .
I to-årsperioden for utviklingsprogrammet kan disse bli endret og / eller justert .	Guovttejagi áigodagas ovddidanprográmma soaitá nuppástuvvot ja/dahje muddejuvvot .
5	5
Finansieringskilde Operatører Regionale utviklingsmidler Innovasjon Norge Troms ( 551.60 ) Troms fylkeskommune	Ruhtadangáldu Guvllulaš ovddidanruñat ( 551.60 )
Fylkeskommunens økonomiplan – drift / investering AID + andre dep .	Fylkkasuohkana ekonomiijaplána – doaibma / investeren BSD + andre dep .
AAD Jordbruksavtalen Avkastning / egne midler Flere dep .	AAD Eanandoallošiehtadus Buvttadus / oamijuogadas Eanet dep .
Troms fylkeskommune Sametinget NAV arbeid Fylkesmannen / Innovasjon Norge Troms Kommunene SIVA	Ealáhusnjuolgut ruñat guvllulaš ovddidemiide ( 551.61 ) Fylkkasuohkana ekonomiijaplána ovddidanbargu Operatevrrat Innovasjon Norge Troms
Virkemiddel type Bedriftsrettede tiltak Tilretteleggende tiltak Regionale programsatsinger og tematiske satsinger Interreg IV Kommunale utviklingsfond Landsdelsutvalget Næringsutviklingsmidler Næringsfond Bredbåndsfond Fiskeflåtefond Samarbeidsavtaler Butikkstøtte Transportstøtte Drifts- og investeringsmidler til etater Næringsrettede virkemidler Tiltaksmidler mv BU-midler Kraftfond og annet Kompetansemessig næringsstruktur*	Láhččon bijut Guovllulas prográmmaáŋgirruššamat ja fáddáid áŋgiruššamat Interreg IV Suohkanlaš ovddidanfoanda Riikaoasselávdegoddi Ealáhusovddidanruñat
Andre operatører * Næringshager , inkubatorer , forsknings- og kunnskapsparker .	Earát operatevrrat * Ealáhusgárddit , inkubatorat , dutkan- ja máhttopárkkat .
2.6.1 Finansieringsandeler Den samlede regionale merverdi fra partnerskapet vil framkomme i årlige handlingsprogram .	2.6.1 Ruhtadanoasit Guvllulaš lassiárvu oktiibuot bargoguoibmevuoñas boahtá ovdán jahkásaš doaibmaprográmmas .
Egenandelsgraden avhenger av type tiltak , men hovedregelen ved søknader om finansiering av prosjekter og tiltak gjennom utviklingsprogram-midler er minimum 50 % egenandel .	Oamijuogadasgráda sorjá makkár lágán bijut leat , muhto váldonjuolggadus ohcamis ruhtademiid prošeavttaide ja bijuide ovddidanprográmmaruñain leat uhčimusat 50 % oamijuogadas .
2.7 Føringer på operatører Program for næringsutvikling m / innsatsområder legges som strategiske føringer på Innovasjon Norge i perioden .	2.7 Bagadus operatevrraide Prográmma ealáhusovddideamis , oktan ulbmilsurggiiguin biddjujuvvo nugo strategalaš eavttuide Innovasjon Norgii dán áigodahkii .
Samtidig kan relevante innsatsområder som er nedfelt i øvrige program benyttes .	Seammás sáhttá áššáigullevaš ulbmilsuorggit mat leat čállon muñui prográmmain geavahuvvot .
2.8 Forholdet mellom Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 og de årlige handlingsprogrammene Prioriteringer av ressurser for gjennomføring av innsatsområder og strategier i Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 vil spesifiseres i de årlige handlingsprogrammenes innsatsområder / strategier økonomiske virkemidler og operatører .	2.8 Gaskavuohta gaskal Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 ja jahkásaš doaibmaprográmmaid Resurssavuoruheamit čañahemiide ovddidanprográmma ulbmilsurggiid ja strategiijaid Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 aiddostahttojit jahkásaš doaibmaprográmmain ulbmilsurggiid / strategiijaid ekonomalaš gaskaomiid ja operatevrraid .
2.9 Mål- og resultatstyringssystem Troms fylkeskommune har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet et fullstendig mål- og resultatstyringssystem , herunder resultatkrav som svarer til fylkesplanens mål for regional utvikling .	2.9 Ulbmil- ja boañusstivrenvuogádat Romssa fylkkasuohkan lea ožžon doaimma Gielda- ja guovlodepartemeanttas ráhkadit ollislaš ulbmil- ja bohtosstivrenvuogádaga , dasttán boañusgáibádusain mii vástida fylkkaplána ulbmila guvllulaš ovddideamis .
Arbeidet er gjort med utgangspunkt i Fylkesplan for Troms 2004 – 2007 og i Regionalt utviklingsprogram 2004 - 2007 og i samarbeid med partnerskapet .	Vuoññuin bargui lea Máhttoservodat Romsa – áigodaga 20042007 fylkkaplána ja Guvllulaš ovddidanprográmma Romsii 2004-2007 ja searválagaid bargoguimmiin .
Systemet vil bli videreført i kommende periode .	Vuogádat jotkojuvvo boahtte áigodagas .
6	6
2.10 Vedrørende bidrag fra nasjonalt nivå Prolongert fylkesplan for Troms 2008 - 2009 har avslutningsvis for hvert enkelt tema formulert klare krav til sentrale myndigheters bidrag og regionale tilpasninger av statlig sektorpolitikk .	2.10 Oasáluš riikkalaš dási birra Máhttoservodat Romsa fylkkaplána 2008-2009 lea loahpaheapmi juohke eaŋkil fáttás ja leat hámuhan čielga gáibádusaid stáhtalaš surggiide guovddáš eiseválddiid oasáluša ja guvllulaš heivehallamiid dáfus .
Dette viser viktige områder for politisk påvirkning og dialog mellom regionale og nasjonale myndigheter .	Dát čájeha deaŧalaš birrasiid politihkalaš váikkuhusaide ja ságastallama gaskal guvllulaš ja riikkalaš eiseválddiin .
I realiseringen av Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 er det nødvendig å se de ulike mål , innsatsområder og strategier i sammenheng med fylkesplanens ” bidrag fra nasjonalt nivå ” .	Ollašuhttiin Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 lea dárbbašlaš geahččat iešguñetge ulbmiliid , ulbmilsurggiid ja strategiijaid ovttas fylkkaplánain ” oassi riikkalaš dásis ” .
Avsnittene som omhandler ” bidrag fra nasjonalt nivå ” fra fylkesplanen er derfor i sin helhet tatt inn i Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009. 2.11 Satsinger og prioriteringer i perioden 2008-2009 Innsatsområdene i vedtatt prolongert fylkesplan for Troms 2008-2009 legges til grunn for de programprioriteringer som gjøres i Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 .	Oasit mat čájehit ” oasáluš riikkalaš dásis ” fylkkaplánas leat danne ollislaččat váldon mielde Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009. 2.11 Áŋgiruššamat ja vuoruheamit áigodaga 2008-2009 Ulbmilsurggiid mearrádus guhkkiduvvon fylkkaplána 2008-2009 bidjá vuoññun daid prográmmavuoruhemiid mat dahkkojit Romssa Guvllulaš ovddidanprográmma áigodaga 2008-2009 .
Fylkesrådet har i tillegg gjennomført en bred prosess med utarbeidelse av Fylkesplanmelding 2007 .	Fylkkaráññi lea maiddái leamaš stuorra proseassas ráhkadit Fylkkaplánácealkámuša 2007 .
I fylkesplanmeldingen gir fylkesrådet Fylkestinget en status i forhold til gjeldende fylkesplan .	Fylkkaplánadieñáhusas addá fylkkaráññi Fylkkadiggái stáhtusa gustojeaddji fylkkaplána ektui .
Fylkesplanmelding 2007 vektlegger særlig følgende satsingsområder som avgjørende for etablering , vekst og verdiskapning i nord : - Nytenkning , entreprenørskap og innovasjon - Kulturbaserte næringer - Ungdoms- og kjønnsperspektiv I arbeidet fremover vil tiltak og aktiviteter som fokuserer på disse , gis en ekstra oppmerksomhet .	Fylkkaplánadieñáhus 2007 deattuha erenomážit čuovvovaš áŋgiruššansurggiid mii lea mearrideaddji nugo ásaheapmai , šaddui ja árvvoháhkamii davvin : - Oññaárvalusat , entreprenevradoaimmat ja innovašuvdna - Kulturvuñot ealáhusat - Nuoraid- ja sohkabealperspektiiva Barggus ovddasguvlui bohtet bijut ja doaimmat mat čalmmustit dáid , oažžut lassi fuomášumi .
Flere av strategiene innen Regionalt utviklingsprograms programområder ivaretar satsingen på entreprenørskap , kulturbasert næring og ungdoms / kjønnsperspektiv .	Máŋggat daid stratgiijain Guvllulaš ovddidanprográmma prográmmasurggiin mat váldet vuhtii áŋgiruššama entreprenevradoaimmain , kulturvuñot ealáhusain ja nuorain / sohkabealperspektiivain .
Det skal i perioden utarbeides en egen handlingsplan for kultur og næring .	Dán áigodagas galgá ráhkaduvvot sierra doaibmaplána kultuvrii ja ealáhussii .
Fylkesrådet vedtok i 2007 planen ” Omstillingsutfordringer i Troms - Plan for videre omstillingsarbeid og bruk av omstillingsbevilgning ” .	Fylkkaráññi mearridii 2007 plána ” Nuppástuhttinhástalusat Romssas – Plána viidásat nuppástuhttinbarggus ja geavahit nuppástuhttinruhtajuolludeami ” .
Planen fokuserer på kommuner som er under omstilling og tar høyde for nye omstillingsområder .	Plána čalmmusta suohkaniid mat lea nuppástuhttima vuolde ja váldá vuhtii oñña nuppástuhttinsurggiid .
Omstillingsplanen må oppdateres jevnlig ved videreutvikling og kvalitetssikring av arbeidet .	Nuppástuhttinplána ferte oñasmahttit dávjá joatkkaovddideamis ja kvalitehtasihkkarastit barggu .
7	7
PROGRAM 1 .	PROGRÁMMA 1 .
KOMPETANSE Fylkesplanmål : Infrastruktur skal fokuseres som grunnlag for regional utvikling i Troms : Konkurransedyktige utdannings- , forsknings- og utviklingsmiljøer skal videreutvikles 1.1 FoU / høyere utdanning / forutsetninger for regionalt forankret kompetanseutvikling Innsatsområder : 1 .	MÁHTTU Fylkkaplánaulbmil : Infrastruktuvrra galgá bidjat vuoññun Romssa guvllulaš ovddideami:Gilvovuoimmálaš oahpahus- , dutkan- ja ovddidanbirrasat galget ovddiduvvot ain eambbo . 1.1 DjO / alit oahppu / eavttut guvllulaš laktásan máhttoovddidemiide Ulbmilsuorggit 1 .
FoU-innsatsen i landsdelen må opp på nasjonalt nivå 2 .	DjO-rahčamušat riikkaoasis fertejit váldojuvvot ovdan riikka bajimuš dásis . 2 .
Rammebetingelsene for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer må forbedres 3 .	Oñña bargosajiid ovddideapmi máhttointensiiva ealáhusaid siskkobealde , ferte buoriduvvot . 3 .
Det må arbeides for at nordnorsk næringsliv i større grad enn i dag baserer seg på bruk av anvendt forskning .	Dan badjelii lea dárbu bargat , ahte davvinorgalaš ealáhuseallimis váldet eambbo atnui dutkamiid go odne .
Næringslivets kompetansesatsing og FoU-engasjement må heves 4 .	Ealáhusdoaimmaid máhttoáigumušat ja DjO-searvan ferte buoriduvvot . 4 .
Det må skapes større økonomiske ringvirkninger av FoU-arbeid i landsdelen 5 .	Riikkaoasis fertejit šaddat stuorit ekonomalaš bohtosat DjO-barggus . 5 .
Samarbeidet mellom næringsliv , kompetanseinstitusjoner og offentlige myndigheter på ulike nivå må utvikles for å sikre næringsmessig uttelling av regionens kunnskapsressurser 6 .	Ealáhusdoaimmaid , máhttolágádusaid ja almmolaš eiseválddiid ovttasbargu ferte buorránit guñege dásis vai guovllu máhttoresurssat šaddet ealáhuslaččat ávkin . 6 .
Fylkets FoU-institusjoner må utvikle sin kunnskapsformidling og sin eksterne kontaktflate 7 .	Fylkka DjO-lágádusat fertejit ovddidit iežaset máhttogaskkusteami ja viiddidit oktavuoñaid olggobeallái . 7 .
Øke samarbeidet med FoU-miljøer i nabofylkene 8 .	Viiddidit ovttasbarggu ránnjáfylkkaid DjO-birrasiiguin . 8 .
Det må bli sterkere koblinger mellom realkompetanse – formell kompetanse 9 .	Nannoseabbo čatnasat fertejit leat reálamáhtu ja formála máhtu gaskka . 9 .
Det må arbeides for å styrke og komplettere høgskolene og de regionale FoU-miljøene 10 .	Dárbu lea nannet ja ollásmahttit allaskuvllaid ja guvllolaš DjO-birrasiid . 10 .
Fylkets desentraliserte studietilbud må videreutvikles 11 .	Fylkka lávdaduvvon lohkanfálaldagat fertejit buoriduvvot ain eambbo . 11 .
Realfaglig og teknologisk utdannelse ved Universitetet i Tromsø og høgskolene i fylket må styrkes	Realfágalaš ja teknologalaš oahpahus Romssa universtitehtas ja fylkka allaskuvllain ferte nannejuvvot .
Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 1.1 FoU / høyere utdanning : Innsats- 1 ) Ved å arbeide for økt satsing på forskning blant annet innen områder som område bioteknologi , nye marine arter i oppdrett , rom-jord teknologi , kald-klima teknologi , telemedisin , energiteknologi og petroleumsteknologi i nordområdene .	Guvllulaš Ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; 1.1 . DjO / alit oahppu : Ulbmil- 1 ) Deaŧalaš vuoruhit dutkama ee. surggiin nugo bioteknologiija , oñña mearra suorgi šlájaid biebmana , ávus-eanan teknologiija , galbmadálkkádat-teknologiija , telemedisiidna , energiijateknologiija , ja petroleumteknologiija davviguovlluin .
1 ( Se også tema 2.6 , innsatsområde 7 ) 2 ) Ved å øke satsingen på utviklingsarbeid forankret i kunnskapsmiljøenes spisskompetanse .	1 ( Vrd. maiddái fáddá 2.6 , ulbmilsuorgi 7 ) 2 ) Fertet buoridit rápmaeavttuid oñña bargosajiid ásaheami ektui máhttoárjjalaš ealáhusain .
3 ) Ved å opprette samarbeidsavtale med Norges Forskningsråd .	3 ) Ásahit ovttasbargošiehtadusa Norgga Dutkanráñiin .
4 ) Ved å styrke fylkets attraktivitet og tiltrekningskraft for internasjonalt ledende arbeidskraft og kunnskapsaktører .	4 ) Nannet fylkka geasuheaddjiid ja geasuheaddjifámuid riikkaidgaskasaš njunuš bargofámuide ja máhttooasálaččaide .
1 ) Ved å initiere modellutviklingsgruppe for å gjøre det mulig for små og 2 mellomstore bedrifter å nyttiggjøre seg sentrale FoU-midler i bedriften selv om de har liten egenfinansieringsevne .	1 ) Álggahit málleovddidanjoavkku vai smávva ja gaskasturrosaš fitnodagat sáhttet 2 ávkkástallat guovddáš DjO-ruñain fitnodagas , váikko sis leat uhccán oamiruhtadannávccat .
1 ) Ved å legge til rette for praktisk formidlingsarbeid mellom næringsliv og FoU 3 miljø .	1 ) Láhcit dili geavatlaš gulahallanbarggu gaskal ealáhusaid ja DjO-birrasiid . 3 5
1 ) Ved å sikre arenaer for høyere utdanning , forskning , forskningsformidling og 5 utviklingsarbeid som fungerer som brobygger mellom næringsliv , lokalsamfunn og kompetansemiljø .	1 ) Sihkkarastit arenaid alit ohppui , dutkamii , dutkangaskustemiide ja ovddidanbargui mii doaibmá dego huksejeaddji gaskal ealáhuseallima , báikkálaš servodaga ja máhttobirrasa .
2 ) Ved å få til samarbeid / nettverk vil Troms fylkeskommune satse på sin rolle som brobygger .	2 ) Oažžun dihte ovttasbarggu / fierpmádaga áigu Romssa fylkkasuohkan vuoruhit iežas huksejeaddji rolla .
3 ) Ved å satse på petroleumsteknologi i nordområdene for utvikling av et sterkt kompetansemiljø i nord .	3 ) Vuoruhan dihte petroleumteknologiija davviguovlluin ovddidemiide nana máhttobirrasa davvin .
4 ) Ved å arbeide for økt bruk av offentlige støtteordninger slik at næringslivets økonomiske kapasitet til å drive FoU styrkes .	4 ) Lasihit almmolaš doarjjaortnegiigeavaheami nu ahte ealáhusain leat
5 ) Ved å arbeide for FoU samarbeid for en helhetlig satsing på landbruksrelaterte forskningsprosjekt .	ekonomalaš návccat joñihit DjO . 5 ) Lasihit DjO ovttasbarggu ollislaš vuoruheami eanandoalu gullevaš dutkanprošeavttaide .
1 ) Ved å utvikle utdanningsstrategier i et landsdelsperspektiv innen FoU og 7 utdanning , med fokus på områder som petroleum .	1 ) G o ovddida oahpposstrategiijaid riikkaoasseperspektiivvas DjO:s ja oahpahusas , mas suorggit nugo petroleuma čalmmustuvvo .
( Jf tema 2.5 , strategi 2.2 ) .	( Vrd. fáddá 2.5 , strategiija 2.2 ) .
1 ) Ved å utvikle relevante videre- og etterutdanningstilbud rettet mot personer med 9 høyere kompetanse .	1 ) Addit guoskevaš joatkka- ja lassioahppofálaldagaid sidjiide geain leat juo alit oahppu .
1 ) Ved å kartlegge og definere etterspørsel og egne behov for høyere utdanning i 10 planregionene .	1 ) Kártet ja čielggadit jearaldagaideaset ja dárbbuideaset alit ohppui .
Desentraliserte og distribuerte utdanningstilbud kan realiseres gjennom studiesentre , bibliotek , frivillige organisasjoner og eventuelt deltakende bedrifter .	Lávdejuvvon ja biñgejuvvon oahppofálaldagaid sáhttit ollašuvvat oahppoguovddážiid , girjerádjosiid , eaktodáhtolaš organisašuvnnaid ja muñui oassálasti fitnodagaid bokte .
Bredbånd blir særlig viktig for slike tilbud .	Govdabáddi šaddá erenomáš deaŧalaš diekkár fálaldagaide .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms fylkeskommune , regionråd / kommuner Sametinget , Finnmark og Nordland fylkeskommuner , Fylkesmannen i Troms , NAV Troms , Innovasjon Norge Troms , Norges Forskningsråd , UiT , høgskolene i fylket , kompetansemessig næringsstruktur , FoU-miljø for øvrig og NHO / næringsliv .	Áigeguovdilis oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Sámediggi , Finnmárkku- ja Nordlándda fylkkasuohkanat , Romssa fylkkamánni , NAV Troms , Innovasjon Norge Troms , Norgga dutkanráññi , Romssa Universitehta , allaskuvllat fylkkas , kompetansemessige næringsstruktur , DjO-biras muñui ja NHO / ealáhusat .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Resurssavuoruheamit : Gealbu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
1.2 Videregående opplæring – utfordringer mht arbeidsmarkedsutvikling Innsatsområder : 1 .	1.2 Joatkkaoahpahus – hástalusat bargomárkanovddideami ektui Ulbmilsuorggit : 1 .
Utvikle incentiver , som bl.a. Vitensenteret ved UiT , for å bedre rekrutteringen til fysikk , matematikk og realfag generelt samt til de fag innen helsesektoren som har svak søkning i forhold til etterspørselen etter arbeidskraft .	Ráhkadit insentiivvaid , nugo ee. Romssa universitehta ” Diehtoguovddáš ” lea , vai sáhttit buoridit ohcciid lohku fysihkkii , matematihkkii ja realfágaide oppalohkái , ja maiddái daidda dearvvašvuoña suorggi fágaide , maidda leat unnán ohccit vaikko bargomárkka dárbbašage eanet bargiid daidda .
9	Dát ferte dáhpáhuvvat buot dásiin , gitta vuoññoskuvlla rájis allaskuvlla ja universitehta rádjai .
2. 3. 4 .	2 .
Dette må gjelde alle nivå fra grunnskole til høgskole og universitet Videreføre arbeidet med ulike aktører innen prosjektet ” Ungt entreprenørskap ” og videreutvikle utdanningstilbudene innen entreprenørskap på høgskole / universitetsnivå Satse på opplæring innen fiskeri- og oppdrettsrelaterte fag samt arbeide for bedret kunnskap og forståelse innen fangstbehandling og bevaring av kvalitet på fisk Ungdom må gis kjennskap til næringslivsstrukturen i egen region , og til de mulighetene som utradisjonelle valg gir .	Joatkevaččat bargat ovttas iešguñet oasálaččain prošeavttas ” Ungt entreprenørskap ” ja ovddidit viidáseappot oahppofálaldagaid allaskuvllaid dahje universitehtaid entreprenevradoaimmain .
3 ) Ved å styrke innsatsen mot skolefrafall i videregående opplæring .	3 .
1 ) Ved å sikre rekruttering til duodjinæringen i forbindelse med 4 fagopplæringen , en bør vurdere opprettelse av et felles opplæringskontor for duodji i nord .	Bidjat deattu oahpahussii guolástusas ja guollebiebmamii guoskevaš fágain , ja maiddái bargat buoridan dihte máhtu ja ipmárdusa sálašgieñahallamis ja das mo seailluhit guollekvalitehta . 4 .
Legge til rette for etablering av lands- og landsdelsdekkende tilbud forankret i stedegne og regionale fortrinn .	Nuorat fertejit oažžut dieñuid iežaset guovllu ealáhusstruktuvrra birra , ja daid vejolašvuoñaid birra maid eahpedábálaš oahpahusválljemat addet .
4 ) Ved å arbeide for økt rekruttering til næringer som har stor regional betydning .	Dat guoská erenoamážit nieiddaide , ja dearvvašvuoña suorggi dáfus sihke nieiddaide ja bártniide .
1 ) Ved å opprettholde og forsterke tiltak som gjelder skole- og fritidsmiljø for 5 ungdom på videregående skole , særlig gjelder dette borteboende elever .	5 . Láhčit dilálašvuoñaid buorebut daidda nuoraide guñet joñašit ovdan ruoktot eará suohkana ja iežas suohkana gaskka dainnago ruovttusuohkanis eai leat joatkkaskuvla fálaldat .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Innen videregående opplæring har Troms fylkeskommune et spesielt ansvar for tilretteleggende virksomhet og initiativ .	6 .
Andre aktører er regionråd / kommuner Sametinget , Finnmark og Nordland fylkeskommuner , NAV Troms , Innovasjon Norge Troms , LO , utdannings- og utviklingsmiljø , kompetansemessig næringsstruktur samt NHO / næringsliv .	Láhčit dilálašvuoñaid nu ahte oahpahuslágádusat ja doaimmat sáhttet nannet gaskavuoñaideaset ja diehtojuohkindoaimmaid nubbi nuppi ektui , omd. NHO ” partnerskapskonsept ” bokte .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Fitnodagat fertejit movttiidahttit olbmuid oaidnit ávkki das go bargit váldet alit oahpu , vai oktavuoñat nanusmuvvet máhttobirrasiiguin .
10	8 .
PROGRAM 2 .	Guvllulaš ovttasbargoforum oktasaš strategiijat ; 1.2 Joatkkaoahpahus / bargomárkanovddideapmi Ulbmil- 1 ) Álggahit ovttasbarggu ja fierpmádatásaheami gaskal bargoaddi- ja suorgi bargoorganisašuvnnaid ja Romssa fylkkasuohkan ollislaš hástalusáddejumi ja heivehemiid oahppufálaldagain .
NÆRINGSUTVIKLING Fylkesplanmål : Det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert , nyskapende og konkurransedyktig næringsliv 2.1 Rammebetingelser og generelle virkemidler næringsliv Innsatsområder : 1 ) Observere konjunkturutviklingen i Troms fylke versus nasjonal utvikling 2 ) Signalisere overfor sentralt nivå dersom tiltak nasjonalt slår særlig ille ut for næringslivet i Troms grunnet ulik konjunktutvikling 3 ) Videreutvikle den regionale utviklingskompetansen gjennom kunnskapsoppbygging , strategiske regionnettverk , deltagelse i internasjonale program samt i internasjonale fora for regionalpolitisk påvirkning 4 ) Stimulere bedrifter til samarbeid over landegrenser og til utforsking av nye markedsmuligheter 5 ) Stimulere til etablering av regionale innovasjonssystemer / næringsklynger 6 ) Utvikle de regionale virkemidlene som grunnlag for næringsutvikling i Troms 7 ) Tiltak rettet mot kompetanse , entreprenørskap , innovasjon og nyetablering må tilpasses regionale forhold og forutsetninger Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.1 ; Rammebetingelser og generelle virkemidler næringsliv : Innsats- 1 ) Ved å være en brobygger og pådriver slik at arenaer , miljø , kontakter og område allianser skapes og utvikles .	1 2 ) Álggahit bijuid mat movttiidit nuoraid válljet reálafága .
3 1 ) Ved å styrke markedsadgangen til små- og mellomstore bedrifter gjennom økt 4 satsing på markedskunnskap , logistikk / distribusjon og profilering .	3 ) Nannet barggu skuvllaluobahasa vuostá joatkkaoahpahusas . 1 ) Ferte sihkkarastit vuoruheami duodjeealáhusaid bokte fágaoahpahusain , 4 okta berrešii árvvoštallat ásahit oktasaš oahppukantuvrra duojis davvin .
2 ) Ved å legge til rette for rekruttering av stabil og kvalifisert arbeidskraft til hele regionen .	2 ) Joatkevaččat ovttasbargat skuvla-ealáhus máhttolokten lasihit dihtomielalašvuoña sierra báikkálašservodaga / vejolašvuoñaid .
1 ) Ved å etablere møteplasser mellom næringsliv , offentlige virksomheter og 5 kompetansemiljø for å utvikle flere regionale innovasjonssystemer / næringsklynger og kreative næringsmiljø .	4 ) Bargat vuoruhit rekruterema ealáhusaide mas lea stuorra guovlulaš árvu . 1 ) Doalahit ja nannet bijuid mat gusket skuvla- ja ásttoáiggebirrasiidda 5 nuoraide joatkkaskuvllain , guoská erenomážit sidjiide geat eai oru ruovttus .
2 ) Ved å stimulere og prioritere koblinger / næringsklynger mellom ulike næringer og tiltak på tvers av næringer for å få økt grad av innovasjon . 1 ) Ved å påvirke næringslivet til å rekruttere flere med høyere utdanning , siden 7 dette kan øke FoU graden .	1 ) Láhčit dili riikkaidgaskasaš njuolgut / eksportguvllot ealáhusdoaimmaide 8 oahpahusvejolašvuoñaid čalmmustemiin gielaide , márkaniidda ja kulturáddejumiide dárogielat ja olggoriikka nuoraide .
2 ) Ved å fortsatt prioritere etablereropplæringen i fylket og videreutvikle samarbeidet rundt entreprenørskap og gründervirksomhet Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms fylkeskommune , regionråd / kommuner Sametinget , Finnmark og Nordland fylkeskommuner , Fylkesmannen i Troms , NAV Troms , Innovasjon Norge Troms , Barentssekretariatet , forsknings- utdannings- og utviklingsmiljø , næringshager og NHO / næringsliv .	Áigeguovdilis oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Joatkkaoahpahusa dáfus lea Romssa fylkkasuohkanis erenoamáš ovddasvástádus láhčit doaimmaid ja álggahemiid . Eará doaimmaheaddjit leat guovloráññi / suohkanat Sámediggi , Finnmárkku ja Nordlándda fylkkasuohkanat , NAV Troms , Innovasjon Norge Troms , LO , oahpahus- ja ovddidanbiras , kompetansemessig næringsstruktur ja NHO / ealáhusat .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
11	10
2.2 Landbruk Innsatsområder : 1 ) Utvikle et markedstilpasset landbruk i Troms , som kan utnytte de fortrinn vi har i nord .	2.1 Rápmaeavttut ja dábálaš váikkuhangaskaoamit ealáhusas Ulbmilsuorggit : 1 ) Dárkot konjunktuvraovdáneami Romssa fylkkas riikkalaš konjunktuvraovdáneami ektui .
Dette innebærer tilrettelegging for utvikling av så vel tradisjonelt landbruk som småskaladrift 2 ) Utvikle en arealpolitisk påvirkning som sikrer langsiktige drivverdige enheter 3 ) Fokusere på utfordringer i forbindelse med distribusjon av nisjeprodukter 4 ) Skogressursene i fylket skal forvaltes med sikte på å øke avvirking .	3 ) Buoridit ain eambbo guvllolaš ovddidanmáhtu dainna lágiin ahte máhttodássi loktejuvvo , strategalaš guovlofierpmádat huksejuvvo , riikkaidgaskasaš prográmmaide ja riikkaidgaskasaš foraide servojuvvo , main lea áššin guovlopolitihkka . 4 ) Movttiidahttit fitnodagaid searvat riikkarájiid rasttideaddji ovttasbargguide ja oñña gávpemárkaniid guorahallamii .
Bruk og foredling av lokale skogprodukter skal øke , både til tradisjonell trelast , energi fra skog , samt nye bruksområder 5 ) Sørreisa skal ha en sentral rolle som senter for treindustri 6 ) Ta vare på reindriftsinteresser gjennom sikring av areal- og beitegrunnlag Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.2 ; Landbruk : Innsats- 1 ) Ved å tilrettelegge for utvikling av nye produkter og nisjer , herunder område videreforedling av matvarer i småskalaformat , slik at merkevarer kan bygges .	5 ) Movttiidahttit ásahit guvllolaš innovašuvdnasystemaid / ealáhusgihpuid 6 ) Ovddidit guvllolaš váikkuhangaskaomiid Romssa ealáhusovdáneapmái vuoññun . 7 ) Guvllolaš dilálašvuoñaide ja ovdehusaide fertejit heivehuvvot doaibmabijut máhtus , entreprenevradoaimmas , hutkamis ja álggaheamis Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.1 ; Rápmaeavttut ja dábálaš gaskaoamit ealáhusdoaimmain : Ulbmil- 1 ) Leat huksejeaddjin ja duvdin nu ahte arenaid , birrasiid , oktavuoñaid ja lihtuid suorgi ásahuvvojit ja ovddiduvvojit .
2 ) Ved å tilrettelegge for utnytting av naturgitte fortrinn gjennom blant annet å 1 utnytte utmarksbeitene bedre , øke og bedre potetproduksjonen , øke bær og grønnsakproduksjonen samt legge til rette for økologisk landbruk .	3 1 ) Nannet márkanbeassama unna- ja gaskamearálaš fitnodagaide lassi 4 vuoruheami bokte márkanmáhttui , logistihkka / distrušuvnna ja profileren . 2 ) Láhčit dili vai rekrutteret stáñuhis ja gelbbolaš bargonávccaid olles guvlui .
5 ) Ved å utvikle samarbeid og møteplasser mellom andre næringer / sektorer produsent og forbruker vil landbruket styrkes .	1 ) Ásahit deaivvadanbáikkiid gaskal ealáhusa , almmolaš doaimmaid ja 5 máhttobirrasiid ovddidit eanet guvllulaš innovašuvdnasystemaid / ealáhusgihppuid ja hutkás ealahusbirrasiid .
1 ) Ved å arbeide for å opprettholde og synliggjøre verdien av kulturlandskapet 2 herunder sikring av jordvern i henhold til nasjonale mål .	2 ) Vai lassána oñasmuvvamat de fertejit iešguñet ealáhusaid gaskasaš čánastagat / ealáhusgihpagat ávžžujuvvot ja ealáhusaid rasttideaddji doaibmabijut vuoruhuvvot .
1 ) Ved å sikre , støtte og videreutvikle treindustrimiljøene og 4/5 skogkompetansemiljøene .	1 ) Ealáhusat fertejit rekrutteret eanet oahppan olbmuid , dannego dat soaitá lašihit 7 DjO dási .
2 ) Ved å sikre effektiv og bærekraftig utnytting av skogressursene gjennom hogst , skogkultur og skogvegbygging .	2 ) Joatkit vuoruhit ásahanoahpahusa fylkkas ja joatkit ovttasbarggu entreprenevradoaimmain ja gründerdoaimmain .
I visse sammenhenger kan Troms fylkeskommune være aktuell . Andre aktører er regionrådene / kommunene Sametinget , Innovasjon Norge Troms , landbruksorganisasjonene , samvirkeorganisasjonene i landbruket , Nordnorsk kompetansesenter Holt , reindriftsforvaltningen , skogeierorganisasjonene og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Sámediggi , Finnmárkku ja Nordlándda fylkkasuohkanat , Romssa fylkkamánni , NAV Troms , Innovasjon Norge Troms , Barentsčállingoddi , dutkan- , oahpahus- ja ovddidanbirrasat , ealáhusgárddit ja NHO / ealáhuseallin .
12	11
Muligheter for samlokalisering av ulike arter i oppdrett må utredes , siden dette kan øke produksjonspotensialet og bidra til å redusere båndlagte lokaliteter Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.3 ; Fiskeri- og havbruk : Innsats- 1 ) Ved å være pådriver for en aktiv fiskeri- og havbrukspolitikk med hensyn til område tilrettelegging og utvikling av rammebetingelser i samarbeid med næringsliv , kommuner og regionråd .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
1 1 ) Ved å vurdere tiltak for å bedre mottakssiden i fiskerinæringen , slik at fiskeflåten i 2 Troms kan opprettholdes .	2.2 Eanandoallu Ulbmilsuorggit : 1 ) Ovddidit Romssas gávpemárkanii heivehuvvon eanandoalu , mii sáhttá daid ovdamuniid geavahit mat mis leat davvin .
1 ) Ved å stimulere fiskerinæringen til å utvikle nisjeprodukter og arbeide mot nye 3 markeder .	Dat mearkkaša ahte fertet lágidit nu ahte lea ovdáneapmi sihke árbevirolaš eanandollui ja unnadoallofitnodagaide .
2 ) Ved å stimulere til kompetanseheving med sikte på økt verdiskapning i hele verdikjeden .	2 ) Ovddidit viidodatpolitihka mii sihkkarastá guhkesáigásaš gánnáhahtti bargoosiid .
3 ) Ved å stimulere til utvikling av samarbeids- og innovasjonsmiljø innen marine næringer .	3 ) Čalmmustit hástalusaid latnjalasbuktagiid distribušuvdnii .
1 ) Ved å videreutvikle foredlingsindustrien for fisk og reke .	4 ) Fylkka vuovderesurssaid hálddašeami ulbmil galgá leat viiddit vuovdegeavaheapmi .
6 1 ) Ved å fokusere på bedre energiutnytting , alternative energikilder og FoU slik at 8 smoltproduksjonen i fylket blir mer konkurransedyktig .	5 ) Ráisavuonas galgá leat guovdilis rolla muorraindustriijaguovddážin . 6 ) Váldit vára boazodoalloberoštumiin viidodat- ja guohtunvuoñu sihkkarastimiin .
2.4 Kombinasjons / kulturbaserte næringer Innsatsområde : 1 ) Det må i perioden satses sterkere på tilrettelegging for kombinasjonsnæringer Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.4 ; Kombinasjons / kulturbaserte næringer : Innsats- 1 ) Ved å utvikle kompetansehevingstiltak for å finne nye yrkesmuligheter samt at område kombinasjonsnæringer prioriteres av virkemiddelapparatet .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.2 ; Eanandoallu : Ulbmil- 1 ) Lahčit dili ovddidit oñña buktagiid ja latnjalasbuktagiid , dás borramuš muhkasuorgi danvejolašvuohta unnadoallofitnodagaide , nugo mearkagálvvuid ráhkadit . 2 ) Láhčit luonddugeavaheami ovdamuniid ávkkástallamiidda , meahccevaljiid 1 buorebut ávkkástallat , lasihit ja buoridit buñetbuvttadeami , lasihit muorje- ja ruotnasiidbuvttadeami ja láhčit dili ovddidit ekologalaš eanandoalu .
2 ) Ved å legge til rette for utvikling av kulturbaserte næringer . 1 3 ) Ved å utarbeide en handlingsplan for kultur og næring i Troms .	3 ) Ovddidit máhttofálaldagaid njuolgut vuoññobuvttadeaddjiide , lonuheaddjiide ja unnadoalloborramušbuvttadeaddjiide .
4 ) Ved en særlig tilrettelegging for videreutvikling av samiske kombinasjonsnæringer .	4 ) Movttidit vuoruhemiid , ovttasdoibmii , mášiinovttasbargui ja eará ovttasbargodoaimmaide , ja nannet lonuhandilálašvuoña .
Innsatsområde 4 og 5 : Se også kap. 4.2.4 ” Klima og energi ”	5 ) G o ovddidit ovttasbarggu ja deaivvanbáikkiid gaskal eará ealáhusaid / surggiid , buvttadeddjiid ja geavaheddjiid boahtá eanandoallu nannejuvvot .
Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.5 ; Petroleum Innsats- 1 ) Ved å etablere et gjensidig nyttig og utviklende samarbeid mellom Harstad og område Tromsø .	6 ) Nannet ja ovddidit gáiccadoalu Romssas , ee. vuoruhit máhttu , muohkadeami ja márkanfievrrideami .
2 ) Ved å utnytte de mulighetene for samarbeid og leveranser i forbindelse med den 1 voksende russiske petroleumsaktivitet i Barentshavet og oljetanktrafikken langs kysten .	1 ) Ferte bargat doalahit ja čalmmustahttit kultureanadaga árvvu dás maiddái 2 sihkkarastit eanansuodjalusa riikkalaš ulbmiliid ektui .
4 ) Ved å arbeide for å styrke det oljefaglige miljøet i Troms 1 ) Ved å utvikle samarbeidsopplegg med vekt på arbeidsdeling og felles framstøt for å 2 sikre økt andel av oppdragene knyttet til petroleumsvirksomheten i Nord-Norge .	1 ) Sihkkarastit , doarjut ja ovddidit muorraindustriijabirrasiid ja 4/5 vuovdegealbobirrasiid . 2 ) Murrema , vuovdekultuvrra ja vuovdemáñiidráhkadeami olis ferte sihkkarastit beaktilis ja bistevaš geavaheami vuovderesurssain .
1 ) Ved å utnytte de industrielle mulighetene basert på miljøutfordringer relatert til 3 petroleumsvirksomhet .	1 ) Láhčit dili ovddideamis ja fierpmádatovttasbarggu boazodoalloealáhusa 6 siskkabealde .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms fylkeskommune , regionrådene / kommunene Innovasjon Norge Troms , NHO / næringsliv fagfora , utdannings- forsknings- og utviklingsmiljø , Snøhvit næringsforening og LO .	Eará doaimmaheaddjit leat guovloráñit / suohkanat Sámediggi , Innovasjon Norge Troms , eanandoallosearvvit , samvirkeorganisasjonene i landbruket , Davvinorgga gealboguovddáš Holt , boazodoallohálddahus , skogeierorganisasjonene ja Norsk institutt for jord- og skogkartlegging .
Det legges også vekt på potensialet for samarbeid og nettverk mellom de ulike klyngedannelsene 6 ) Det må legges til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi 7 ) Det må stimuleres til at den kompetansen som finnes i forskningsmiljøene i regionen beholdes og videreutvikles som grunnlag for framvekst av bioteknologi i Troms 8 ) MABIT programmet må videreføres 9 ) Bioklynge Nord må formaliseres og videreutvikles	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija ja fierpmádat , mas Romssa fylkkamánni ja Innovasjon Norge Troms leat budjeahta ovddasvástádusat .
15	12
Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.6 ; Øvrig industri og tjenesteytende næringer Innsats- 1 ) Ved utvikling av kompetansehevingstiltak må disse ta sikte på å utvikle bedre område betalte produkter og nye markedsområder nasjonalt og internasjonalt .	2.3 Guolástus ja mearradoallu Ulbmilsuorggit : 1 ) Fylkkasuohkan ferte váldit badjelasas joñiheaddji rolla guolástus- ja mearradoalloealáhusa guvllolaš ovddideamis Romssas , ja geavahit fylkka ovdamuniid .
2 ) Ved å stimulere til å utvikle konkurransedyktig industri og annen 1 næringsvirksomhet som kan levere varer og tjenester lokalt , regionalt , nasjonalt og internasjonalt .	2 ) Ferte bargat dan badjelii ahte guolástus- ja mearradoalloealáhusa struktuvranuppástusat leat ávkin servodat- ja ealáhusovdáneapmái fylkkas , g o lávdadanprofiila joatká .
1 ) Ved å vurdere tiltak for å øke markedskompetansen i de tjenesteytende 2 næringene .	3 ) Guolástus- ja mearradoalloealáhusa vástevaš ekonomalaš váikkuhangaskaoamit fertejit sihkkarastit guvllolaš ovddidanulbmiliid .
2 ) Ved å tilrettelegge for at design og arkitektur kan gi konkurransefortrinn i næringsutvikling . Satse blant annet på klimatilpasning av bygnings- og utemiljø gjennom forming og materialbruk .	4 ) Buhtadusortnegat mat čatnasit viidodagaide , resurssaide ja buvttadanvuoigatvuoñaide , fertejit čielggaduvvot plánaáigodagas , ja váikkuhusčielggadeapmi , ovdalgo álggahuvvojit .
1 ) Ved å stimulere til samlokalisering og organisert samarbeid slik at 5 synergieffekter og reduserte kostnader kan oppnås .	5 ) Dakkár fáttát go rekruteren , vuoigatvuoñat ja daid juogadeapmi fertejit čalmmustuvvot eambbo guolástuspolitihkas .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms fylkeskommune , regionrådene / kommunene Sametinget , Innovasjon Norge Troms , NHO / næringsliv utdannings- forsknings- og utviklingsmiljø , LO og næringshagene .	Industriija rápmaeavttut fertejit nannejuvvot dainna lágiin ahte gávpemárkandilálašvuoñat buoriduvvojit ja beassan geahpeduvvo varasguollehivvodagaide , ja ahte varasguolit mat mannet fylkka čaña , muohkaduvvojit fylkkas vai árvu stuorru .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi og nettverk .	9 ) Guvllolaš strategiija ferte hábmejuvvot mariidna šlájaid biebmama várás .
2.7 Reiseliv Innsatsområder : 1 ) Det må arbeides for å få til en velfungerende og målrettet organisasjonsmodell på fylkesnivå , samt et landsdelssamarbeid 2 ) Ved utvikling av nye produkt innenfor reiselivet må disse være tilpasset markedet .	Strategalaš gávpeservviid dahje prográmmaid vuoññudeami badjelii lea dárbu bargat , go dat leat mielde ceahkkádeamen ja gávppáiduhttimin oñña šlájaid geavaheami guollebiebmamis , ja systemat fertejit heivehuvvot guollebuktagiid fievrrideami ja joñiheami várás .
Det må særlig satses på utvikling i aktivitetsbaserte produkter , som kan trekke flere turister til Troms .	10 ) Bargu ferte dahkkojuvvot mii unnida viidodatvátnivuoña , go dat hehtte guollebiebmanealáhusa ovdáneames eambbo .
Det bør utvikles natur- og kulturbaserte reiselivsprodukter 3 ) Nasjonal turistveg med tilhørende infrastruktur må utvikles 4 ) Utvikling av tiltak for å øke kvaliteten på reiselivsproduktene i Troms .	Čielggaduvvot ferte leago vejolaš ovtta báikái bidjat sierralágan náliid biebmanrusttegiid , go dat sáhttá stuorrudit buvttadannávccaid ja leat mielde čoavdimin eará báikkiid .
Dette kan blant annet gjøres gjennom kompetanseheving 5 ) Bidra til mest mulig målrettet markedsføring , samt evaluering av markedsarbeid Regionalt samarbeidsforums felles strategier 2.7 ; Reiseliv : Innsats- 1 ) Ved å arbeide for sterkere samarbeid i næringa .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.3 ; Guolástus- ja mearradoallu : Ulbmil- 1 ) Leat váikkuheaddji aktiivvalaš guolástus- og mearradoallopolitihkka láhčit ja ovddidiŧ suorgi rápmaeavttuid ovttas ealáhusaiguin , suohkaniiguin ja guovloráñiin .
1 1 ) Ved å tilrettelegge for kultur- og opplevelsesbaserte produkter i 2 reiselivssammenheng , samtidig som kulturens ekte uttrykk bevares .	1 1 ) Árvvoštallat bijuid buoridit guolástanealáhusa vuostáiváldima , nu ahte 2 guollefatnasat Romssas ain bissot doaimmain .
2 ) Ved å tilrettelegge for at vernede områder i Troms kan brukes i reiselivssammenheng samtidig som at verneformålene bevares .	1 ) Guolástanealáhusa ferte ávžžuhuvvot ovddidit sierraláganbuktagiid ja bargat oñña 3 márkaniid guvlui . 2 ) Ferte bargat movttiidit máhttolokten vai lassána árvoháhkan olles árvogeavllis .
3 ) Ved å tilrettelegge for utvikling av reiselivsprodukter som vinterturisme , fisketurisme og kortferieprodukter .	3 ) Ávžžuhit ovddidit ovttasbargu- ja hutkanbirrasiid mariidnaealáhusain .
1 ) Ved å utvikle produkter og prosjekter rundt Nasjonal turistvei slik at det skapes 3 et mer mangfoldig aktivitetstilbud .	1 ) Ferte árvvoštallat bijuid vai nannešii biebmanealáhusa buvttadeami / bálvalusaid 9 ovttasordnet siskkabealde muhtin geográfalaš guovlo .
1 ) Ved å øke markedskompetansen når det gjelder reiselivsprodukter og 4 arrangementsutvikling for aktørene i reiselivsbransjen .	1 ) Kártet / geahpedit riidduid gaskal guolástusa ja mearradoalu lasihan dihte 10 árvoháhkama goappašiid ealáhusain .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : 16	13
Troms reiselivAS , Troms fylkeskommune , regionråd / kommuner Fylkesmannen i Troms , Sametinget , Direktoratet for naturforvaltning , Innovasjon Norge Troms , NHO / reiselivsnæringen og forsknings- utdannings- og utviklingsmiljø , spesielt høgskolen i Harstad .	Áigeguovdilis oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Innovasjon Norge Troms lea operatevraovddasvástádus erenoamážit álggagiid . Eará oasálaččat leat Romssa fylkkasuohkan , guovloráñit / suohkanat Sámediggi , Fiskeridirektoratet region Troms , oahpahus- , dutkan- ja ovddidanbirrasat , guolástusfatnasiidsearvvit ja NHO .
- Økt effektivitet i transportsystemet - Økt trafikksikkerhet og mer miljøvennlig transport i hele fylket Effektiv , miljøvennlig og sikker transport og logistikk er viktig for et konkurransedyktig næringsliv .	Resurssavuoruheamit : Máhtto / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi . 2.4 Lotnolas / kulturvuñot ealáhusat Ulbmilsuorggit : 1 ) Áigodagas lea dárbu eambbo searaid bidjat lotnolas ealáhusaid heivehallamii .
Det er behov for samordning og styrking av kollektivtrafikk og satsing på næringslivets transporter i distriktet . Bredbåndsteknologien bidrar til positiv utvikling i distriktene , og gir nye muligheter for innbyggere i Troms .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.4 ; Lotnolas / kulturvuñot ealáhusat : Ulbmil- 1 ) Ovddidit máhttoloktenbijuid gávdnan dihte oñña virgevejolašvuoñaid ja ahte suorgi lotnolasealáhusat vuoruhuvvojit gaskaoapmeapparáhta bokte .
Troms fylkeskommune vil bidra til bedret kommunikasjon og transport i Nordområdene gjennom internasjonalt samarbeid .	2 ) Láhčit dili kulturvuñot ealáhusaid ovddidemiide . 1 3 ) Ráhkkadahttit doaibmaplána kultur- ja ealáhusaide Romsa fylkkas .
Innsatsområder : 3.2 Transportinfrastruktur 1 .	4 ) Erenomážit láhčit dili sámi lotnolasealáhusaid ovddidemiide .
Nord-Norge og Troms må identifisere de nye transportnettene og legge til rette for satsinger som er i tråd med de strukturer vi vil være avhengige av 2 .	Áigeguovdilis oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráñit / suohkanat Romssa fylkkamánni , Innovasjon Norge Troms , Sámediggi , NHO / ealáhuseallin ja NAV Troms .
Det må etableres effektive feedersystem inn mot knutepunktene Tromsø og Narvik .	2.5 Petroleum Ulbmilsuorggit : 1 ) Petroleumbirrasat fertejit nannejuvvot davvin .
For sjøtransport vil dette i hovedsak bety tiltak i de største trafikkhavnene og de største fiskerihavnene , på vegsiden må det legges til rette for effektive vegtransporter inn mot knutepunktene .	- Háršttás galgá ain leat davi oljoguovddášárvu dainna lágiin ahte doaimmat mat leat dohko biddjojuvvon , bissot ja ovddiduvvojit eambbo . - Romsa mas leat dutkan- ja máhttobirrasat , ferte eambbo boahtit oidnosii oljoindustriija ovdáneamis davvin .
Dette vil blant annet innebære at det etableres fast dekke og økt aksellast på en betydelig større andel av fylkesvegnettet , samt rassikring av de viktigste vegstrekningene .	- Golbma davimus fylkkasuohkana fertejit nannet ovttasbargguset petroleumdoaimmaid heivehallamis . 2 ) Davvinorgalaš gávpemárkanoassi petroleumdoaimmas ferte lassánit dainna lágiin ahte máhttodássi buoriduvvo ja fierpmádat huksejuvvo .
Alternativ til fysiske rassikringstiltak må vurderes der det er hensiktsmessig ut fra kostnadene 3 .	3 ) Máhttovuññosaš ealáhusdoaimmat fertejit lassánit ee. gássa 1 industriijalaš ávkinatnimis .
Det må defineres et hovedvegnett for havbruks- og fiskerinæringens behov for uttransport av ferskfisk , der det gis høy prioritet til regularitet og fremkommelighet 3.3 Kystovervåking 4 .	4 ) Infrastruktuvra ferte buoriduvvot ee. gássa distribušuvdnasystema bokte .
Styrke samarbeidet med nasjonale og internasjonale aktører for å øke sjøsikkerheten 5 . Styrke nasjonal kunnskap og kompetanse om havområdene og polare forhold 3.4 Bredbånd 6 .	5 ) Čalmmusteapmi ferte leat gánnáhahtti ovdádusa vuoññojurdagii ja birrasii dainna lágiin ahte vuoruhuvvot šaddet doaimmat mat galget gássain buhttet dáláš energiijačovdosiid , erenoamážit fievrrádussuorggis 2. 6 ) Romssa petroleumplána ferte oñasmahttojuvvot .
Samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommunen skal forankre utbyggingen av bredbånd og fremme nettbaserte løsninger både for privat og offentlig sektor 7 .	1
Samarbeidet med FoU / statlige institusjoner i fylket skal videreføres 8 .	Ulbmilsuorgi 4 ja 5 : Geahčča maiddái kap. 4.2.4. ” Dálkkádat ja energiija ”
9 .	14
Prosjektet bør utvides til å omfatte interregionalt samarbeid på Nordkalotten og i Barentsregionen Regionalt samarbeidsforums felles strategier ; Logistikk og infrastruktur Innsats- 1 ) Ved å arbeide med bedre logistikksystem for fly- , land- og sjøtransport ifht bl. a område kollektivtransport , reiseliv og fiskeri- og havbruksprodukter .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.5 ; Petroleum Ulbmil- 1 ) Ásahit lotnolaš ávkkástallan ja ovddidan ovttasbarggu gaskal Háršta ja Romssa .
2 ) Ved å stimulere til tiltak rettet mot næringslivets behov for 1 leveringssikkerhet / dyktighet og distribusjon .	suorgi 2 ) Ávkkástallat daid vejolašvuoñaid ovttasbarggu ja lágidemiid dán oktavuoñas g o stuorru ruošša petroleumdoaimmat Barentsábis ja oljotáŋkajohtolagat rittu mielde .
3 ) Ved å påpeke betydningen av infrastruktur og ulike logistikkløsninger i en regional utviklingssammenheng . 1 ) Ved å videreføre arbeidet med knutepunktshavner med hensyn til sjøtransport 2 og fersk fisk .	1 3 ) G o ovttasbargat ollislaš hálddašanplána dárkkisteamis Lofoten-Barentsábis bidjat stuorát čalmmusteami servodat- ja ealáhusvuñot lassiváikkuhusaide davvi petroleumdoaimmain .
1 ) Ved å bedre samordningen av sivile og militære systemer for kystovervåkning 4 og beredskap .	1 ) Ovddidit ovttasbargoplánaid mas bargojuohkin ja oktasaš duvdosat deattuhuvvojit sihkkarastit lassi oasi bargohivvodagas mat gullet Davvi-Norgga petroleumdoibmii .
2 ) Ved å arbeide for at det nasjonalt blir gitt økte ressurser til utvikling av kystovervåking og oljevernberedskap .	2 ) Ovddidit davvinorgga oahpahusfálaldaga oljofitnodahkii doppe gos oljoindustriija čoagganit ja geatnegahttit searvat daid ovddidemiide ja atnit dáid fálaldagaid iežas oahpahusdárbbuide .
1 ) Ved å arbeide for utbygging av kraftfulle bredbånd og innovativ anvendelse av 6 dette .	1 ) Ferte ávkkástallat industriijalaš vejolašvuoñaide mat leat vuoññuduvvon birashástalusain petroleumdoaimmaid geažil .
Aktuelle aktører for realisering av strategier og innsatsområder : Troms fylkeskommune , regionråd / kommunene Statens vegvesen , Innovasjon Norge Troms , Forsvaret , Kystverket , Avinor og NHO / næringsliv .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráñit / suohkanat Innovasjon Norge Troms , NHO / ealáhuseallin fagfora , oahpahus- , dutkan- ja ovddidanbiras Snøhvit næringsforening ja LO .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
4.1.1 Senterstrategi Senterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster .	2.6 Industriija muñui ja bálvalusaddi ealáhusat Ulbmilsuorggit : 1 ) Dárbu lea čalmmustit industriija máhttobuorideaddji doaibmabijuide buoridan dihte árvoháhkama .
I fylkesplan 2008-2009 er det nedfelt en senterstrategi der senternivåene graderes på følgende måte : 1 . Tromsø 2 .	2 ) Dárbu lea čalmmustit máhttobuoridandoaibmabijuid bálvalusaddi ealáhusain , vai árvoháhkange buorrána .
Harstad og Finnsnes 3 . Storslett , Bardufoss og Sjøvegan Skjervøy som senter for maritime funksjoner Setermoen som senter for Forsvarets aktiviteter 4 .	3 ) Dárbu lea bargat dan badjelii ahte lea ovdáneapmi máhttointensiiva gávppálaš bálvalusaddi ealáhusas ja diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija suorggis .
Samarbeid mot næringsliv bør skje ut fra de regionale strukturer som er hensiktsmessig for næringslivet 2 .	4 ) Dáláš allamáhttolašvuñot ealáhusgihput ja hutkansystemat fertejit viiddiduvvot ain eambbo .
Samarbeid på tvers av fylkesgrensene er formålstjenlig og nødvendig , særlig i SørTroms / nordre Nordland 3 .	5 ) Go oñña ealáhusgihput ásahuvvojit Romssas , de lea dárbu deattuhit oñasmahttin- ja hutkanvejolašvuoñaid .
Regionsentrene Storslett , Bardufoss og Sjøvegan har hatt en positiv utvikling som må videreføres og utvikles .	Deaddu ferte maid leat máhttogihpuid vejolašvuoñas bargat ovttasráñiid ja fierpmádagas .
Det må også satses på å utvikle Finnsnes som bykonsept og Setermoen og Skjervøy som bygdeby og kystby i Troms 4 .	6 ) Dárbu lea lágidit nu ahte Romsa bissu ja ovddida iežas ovdamuniid ja lihkostuvvá bioteknologiija ovddidanbarggus .
Samferdselsmessig infrastruktur , offentlige kommunikasjoner og bredbånd danner forutsetninger for i hvor stor grad senterstrategien kan fungere etter hensikten .	7 ) Vai bioteknologiija bissu ja ovdána Romssas , de lea vuoññun dárbu movttiidahttit guovllu dutkiidbirrasiid máhtolaš olbmuid bissut guovllus . 8 ) MABIT-prográmma ferte joatkit .
Det skal være fokus på hva som kan gjøres for å styrke tilgjengeligheten fra hele fylket til sentra på høyere nivåer i senterstrukturen , og da særlig til Tromsø .	15
Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.1.1 Senterstrategi : Innsats- 1 ) Ved å bidra til å utvikle senterstrukturen og robuste regioner gjennom område desentralisering av offentlige tjenester .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.6 ; Industriija muñui ja bálvalusaddi ealáhusat Ulbmil- 1 ) Máhttolasihandoaibmabijuid ovddidettiin ferte geahččalit ráhkadit buoret suorgi mávssuid buktagiidda ja oñña márkanguovlluide riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
2 ) Ved å utvikle fylkets robuste regioner ved å styrke relasjonene mellom senter og 4 omland på ulike nivå . Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier :	1 2 ) Ferte movttiidahttit ovddidit gilvonávccalaš industriija ja eará ealáhusdoaimmaid mat sáhttet fuolahit gálvvuid ja bálvalusaid báikkalaččat , guvllolaččat , riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
20	1 ) Árvvoštallat bijuid lasihit márkanmáhttu daid bálvalusealáhusaide .
Troms Fylkeskommune , regionråd / kommuner Fylkesmannen i Troms og utviklings- og kompetansemiljøer .	2 2 ) Láhčit dili nu ahte design ja huksendáidda sáhttá leat gilvoovdamunni ealáhusovddidemiin .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Vuoruhit ee. huksen- ja olgobirrasa dálkkádatheiveheami hábmema ja ávnnasatnima bokte .
4.1.2 Lokalsamfunnsutvikling Lokalsamfunn møter utfordringer både mht kompetanse , næringsutvikling og logistikk og infrastruktur .	1 ) Sadjái ásaheapmái ja ordnejuvvon ovttasbargui ferte ávžžuhit nu ahte olaha 5 ovttasdoaibmieavttuid ja geahpeduvvon goluid .
De innsatsområder som er trukket opp innenfor de ulike program er derfor også relevante strategier for lokalsamfunnsutvikling ; i tillegg til de spesifikke innsatsområder nedenfor .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsuorggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráñit / suohkanat Sámediggi , Innovasjon Norge Troms , NHO / ealáhuseallin , oahpahus- , dutkan- ja ovddidanbirrasat , LO ja ealáhusgárddit .
Innsatsområder : 1 . For å lykkes i tiltaks- og utviklingsprosjekter er lokal forankring , samarbeid , dialog og arenabygging mellom ulike aktører sentralt .	2.7 Mátkeealáhus Ulbmilsuorggit : 1 ) Dárbu lea bargat dan badjelii ahte oažžut buresdoaibmi ja ulbmilaš organisašuvdnamálle fylkka dásis , ja riikkaoasseovttasbarggus .
Det er nødvendig med god prosjektplanlegging og oppfølging 2 .	2 ) Oñña buktagat mat ráhkaduvvojit , fertejit heivet gávpemárkanii .
Kompetanse i utviklingsrettet prosjekt- og programarbeid må vedlikeholdes og videreutvikles .	Erenoamážit lea dárbu bidjat fálaldahkan návccaid olbmuid iežaset searvamii , go dat sáhttá geasuhit eanet turisttaid Romssa fylkii .
Det må bygges på eksisterende og nye arenaer for erfarings- og kunnskapsformidling .	Buvttan berrejit dakkár fálaldagat ráhkaduvvot , main luondu ja kultuvra lea oassin .
Fylkeskommunens rolle som nettverksbygger og initiativtaker er viktig 3 .	3 ) ” Nasjonal turistveg ” ja dasa gullevaš siskkáldas struktuvra ferte buoriduvvot .
Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige beslutningsprosesser 4 .	4 ) Doaibmabijuid ovddideapmi buoridan dihte mátkkoštanbuktagiid kvalitehta Romssas . Nu lea vejolaš ee. máhttobuorideami bokte .
Det må satses på kommunale utviklingsfond 5 .	5 ) Váikkuhit dasa ahte lea nu ulbmilaš mátkevuovdaleapmi go vejolaš , ja vuovdalanbarggu árvvoštallan .
Det er fortsatt nødvendig med støtte til dagligvarehandelen i spredtbygde strøk Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.1.2 Lokalsamfunnsutvikling : Innsats- 1 ) Ved å bidra til å utvikle lokalsamfunn som preges av nyskaping og rekruttering område som kan møte utfordringene mht. kompetanse , næringsliv og infrastruktur .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat 2.7 ; Mátkeealáhus : Ulbmil- 1 ) Ferte bargat nannet ovttasbarggu ealáhusas . Ferte ovttasbarggu ovddidit suorgi ealáhusain ja surggiinge , nu ahte eanandoalu , guolástus ja kultuvra doalahuvvo .
2 ) Ved å bidra til utvikling av den kommunale infrastruktur innenfor områdene 1 vannforsyning , fiskerihavneanlegg , stedsutvikling , fysiske miljøtiltak og næringsområder .	1 1 ) Láhčit kultur- ja doaibmavuoññuduvvon buktagiid mátkkoštemiide , seammásgo 2 kultuvrra áivvan báhkkodeamit seailluhuvvojit .
3 ) Ved å bidra til omstillingsarbeid i kommuner / områder som står overfor store omstillingsutfordringer .	3 ) Láhčit dili ovddideapmai mátkkoštanbuktagiid nugo dálveturismma , guolástanturismma ja oanehisluopmoturismma .
1 ) Ved å tilrettelegge for utviklingsmiljø , nettverks- og småsamfunnsprosjekter i 3 distrikts-Troms .	1 ) Ovddidit buvttagiid ja prošeavttaid riikkalašturistamáñiid birra nu ahte 3 ásahuvvo máŋggabealat doaibmafálaldat .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	1 ) Lasihit márkanmáhttu mátkkoštanbuktagiidda ja lágidanovddideami dáfus 4 oasálaččaide mátkkoštansuorggis .
21	16
4.2.1 Arealressurser og biologisk mangfold Innsatsområder : 1 . Det må utvikles en helhetlig strategi på et regionalt nivå for miljø og naturressurser i Troms , som også kan virke som en veiledning for kommunalt nivå 2 .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttet ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Troms reiselivAS , Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Romssa fylkkamánni , Sámediggi , Direktoratet for naturforvaltning , Innovasjon Norge Troms , NHO / reiselivsnæringen ja dutkan- , oahpahus- ja ovddidanbiras , erenoamážit Hárštá allaskuvla .
Fylkeskommunen vil utarbeide en fylkesdelplan for arealforvaltning i Troms .	Resurssavuoruheamit : Máhtto / oamijuogadas ekonomiija ja fierpmádat .
Gjennom samhandling med kommunene og regionale aktører , skal planprosessen resultere i felles regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk 3 .	3.1 Álggaheapmi Johtolatplána 2006-2009 bidjá vuññui muhtin váldohástalusaid : - Buoret manahat buot geavaheddjiide olles fievrrádusvuogádagas .
Kommunenes kapasitet og kompetanse på miljø og planlegging må styrkes for å sikre langsiktighet i areal- og ressursforvaltning , og redusere tidkrevende enkeltsaks- og dispensasjonssaksbehandling 4 .	- Lasihit beaktilis fievrrádusvuogádaga - Lasihit johtolatsihkkarvuoña ja eanet birasustitlaš johtolaga olles fylkkas Beaktilis , birasustitlaš ja sihkkar fievrrádus ja logistihkka leat deaŧalaš oažžut gilvonávccalaš ealáhuseallima .
Planleggingskompetansen i kommunene må styrkes og utvikles for å redusere konfliktnivået for bruk og vern av kystsonen 5 .	Govdabáddeteknologiija váikkuha positiiva ovddáneami guovlluide , ja addá oñña vejolasvuoñaid ássiide Romssas .
Kartleggingen av kultur- og naturressurser må videreføres og digitale verktøy for arealplanlegging og bruken av dem må videreutvikles Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.2.1 Arealressurser og biologisk mangfold : Innsats1 ) Ved å øke planleggingskompetansen gjennom interkommunalt samarbeid om område for eksempel ; kystsoneplanlegging , landbruk og miljø og vanndirektiv .	Romssa fylkkasuohkan áigu váikkuhit buoret gulahallama ja johtulaga / fievrrideami Davviguovlluin riikkaidgaskasaš ovttasbarggu bokte .
1/3 1 ) Ved å inngå samarbeid mellom kommuner , fylkeskommune og statlige 1 myndigheter om tiltak og kartlegging som kan redusere konfliktene i 100 m beltet i strandsonen .	Ulbmilsuorggit : 3.2 Fievrrádusinfrastruktuvra 1 . Davvi-Norggas ja Romssas fertejit oaidnit oñña fievrrádusfierpmádagaid ja lágidit searaid nu ahte heivejit oñña struktuvrraide main mii šaddat sorját boahtteáiggis .
2 ) Ved å etablere et forum for kystsoneplanlegging i fylket , og fylkesdelplan for kystsonen skal rulleres .	2 . Dárbu lea ásahit beaktilis ” feedersystema ” deaivvadanbáikkiide Romsii ja Narviikii .
1 ) Ved å kartlegge gyteområder for fisk , fiskeområder , oppvekstområder langs 4 kysten , samt vern av gyteområder 3. 2 ) Ved å videreføre arbeidet med regionale kystsoneplaner .	Dainnago mearradoallo- ja guolástusealáhusain lea dárbu fievrridit varasguliid gávpemárkaniidda , regularitehta ja johtingelbbolašvuohta ferte leat deaŧalaš árvvoštallamis . 3.3 Riddobearráigeahčču 4 .
1 ) Ved å møte utfordringer med henhold til kartlegging av biologisk mangfold 5 gjennom samarbeid .	Nannet ovttasbarggu riikkalaš ja riikkaidgaskasaš oasálaččaiguin buoridan dihte mearraoadjebasvuoña . 5 .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Nannet riikkalaš dieñuid ja máhtu áhpeguovlluid ja poláraguovlluid dilálašvuoñaid birra .
4.2.2 Marine ressurser 3	18 3.4 Govdabáddi 6 .
Sees i sammenheng med næringsutvikling i fylket , jf. Programområde 2.3 , innsatsområde 10 , Fiskeri og havbruk .	Suohkaniid ja fylkkasuohkana ovttasbargu galgá ruohtastuhttit govdabátti huksema ja ovddidit fierpmádatvuñot čovdosiid sihke priváhta ja almmolaš suorggi várás .
22	7 .
Det må legges til rette for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen .	Jotkojuvvot galgá DjO / stáhtalaš lágádusaid ovttasbargu fylkkas . 8 .
Dette vil gi merverdi for produktene og virke positivt for næringsaktørene og lokalsamfunnet .	Fylkkasuohkana govdabáddefoanda galgá nannejuvvot .
2 .	9 .
Det må legges til rette for at fiskeriene i størst mulig grad kan utvikle og bruke de mest ressursvennlige og skånsomme redskapstyper og høstingsformer . Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.2.2 Marine ressurser : Innsats- 1 ) Ved å bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen får en klarere miljøprofil .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; Logistihkka ja infrastruktuvra Ulbmil- 1 ) Ferte bargat buoredit logistihkkavuogádaga girdái- , eatnamii- ja suorgi mearrafievrrádussii dan ektuige ee. kollektiivafievrruide , mátkkoštemiide ja guolástus- ja mearradoallobuvttademiide .
Samarbeid med næringene og med kommuner om informasjon og forebyggende tiltak mot rovdyrtap av husdyr og andre tapsfaktorer for sau og rein , må videreutvikles 2 .	1 2 ) Arvvosmahttit bijuid ealáhusa dárbbuide lágidansihkkarvuoñas / čehppodagas ja fievrrideamis . 3 ) Čujuhit man mávssolaččat leat siskkáldasstruktuvra ja iešguñet logistihkkačovdosat guvllolaš ovddidanoktavuoñas .
Rovdyrstammen må reduseres ( jerv og gaupe ) Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.2.3 Rovvilt : Innsats- 1 ) Ved å samarbeide for å påvirke nasjonal rovdyrpolitikk for å bedre område rammebetingelsene og utvikle gode regionale forvaltningsmodeller .	1 ) Ferte viidáseappot joatkit bargguin deaivvadanbáikehámmaniin 2 mearrafievrrideami ja varas guoli várás .
2 ) Ved å inngå prosjektretta samarbeid for å utvikle forvaltnings- og driftsformer 1 som bidrar til å redusere og forebygge tap i husdyrhold og reindrift på grunn av rovvilt .	1 ) Ferte šaddat buoret oktiiordnen siviilla ja militeara vuogádagain 4 riddogozihemiin ja dustehusain . 2 ) Ferte bargat vai riikkalaččat oažžut riggodagaid ovddidit riddogoziheami ja oljosuodjalandustehusa .
1 ) Ved å arbeide for en rovviltforvaltning som gir rom for landbruks- og 2 reindriftsnæringa i Troms .	1 ) Bargat hukset fámolaš govdabátti ja innovatiiva geavaheapmi dása .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune , regionråd / kommunene Fylkesmannen i Troms , rovviltnemda , Sametinget , landbruks – og reindriftsnæringen , Innovasjon Norge Troms og forsknings- , utdannings- og utviklingsmiljø .	6 Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsuorggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , Guovloráññi / suohkanat Stáhta geaidnodoaimmahat , Innovasjon Norge Troms , Suodjalus , Kystverket , Avinor ja NHO / Ealáhuseallin .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Resursavuoruheamet : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
4.2.4 Klima og energi Innsatsområder : 1 .	PROGRÁMMA 4 . EALANÁVCCALAŠ OVDÁNEAPMI
Fremme samarbeid regionalt mellom næringslivet og det offentlige for å utnytte utviklingspotensialet for energibærere som biobrensel , vind , varmepumpe , biogass og spillvarme	4.1 Guovddášstrategiija ja báikegottit Fylkkaplánaulbmil : Romssa ássánminstara váldosárgosat galget bisuhuvvot dainna lágiin ahte oppa guovddášstruktuvra nanusmahttojuvvo ja guovlluide huksejuvvojit ealasis báikegottit .
2 . Fremme etablering av et regionalt distribusjonssystem for naturgass / biogass og bidra til omlegging til bruk av naturgass og biogass som drivstoff 3 .	Vai movttiidit ovddidit iežaset , šaddat iešbirgejeaddjin ja ovddasvástideaddji olmmožin , de mánáide ja nuoraide galget sihkkarastojuvvot vejolašvuoñat searvat guvllolaš demokratiijii ja váikkuhit dasa .
Følge opp og revidere ” Handlingsplan for klima & energi i Troms ” Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.2.4 Klima og energi : Innsats- 1 ) Ved å ha en aktiv rolle som tilrettelegger i satsing på produksjon og bruk av område fornybar energi , gjenvinnbar energi og miljøvennlige energibærere .	4.1.1 Guovddášstrategiija Guovddášstrategiija lea bargoreaidu mainna bisuhit lávdaduvvon ássanmálliid . Strategiija jurdda lea ahte go huksejuvvojit ealasis guovddážat , de bargomárkana ja máhttosuorggálaš bálvalusaid ovddideaddji barggut addet guovlluin buoret válljenvejolašvuoñaid go maid miige eŋkil suohkaniid sáhttá addit .
1 1 ) Ved å vurdere muligheten for å basere nye fartøy i hurtigbåt – og fergesamband 2 samt busser på naturgass og / eller biogass som drivstoff .	Fylkkaplána 2008-2009 lea biddjon guovddášstrategiija gos guovddášdásit juohkásit ná : 1 . Romsa 2 .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune , regionråd / kommunene Fylkesmannen i Troms , NHO / næringsliv Innovasjon Norge Troms , og forsknings- utdannings- og utviklingsmiljø .	Hárštá ja Finnsnes 3 .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Stuorragieddi , Beardu ja Vuotnasiida Skiervá maritiibma doaimmaid guovddážin Setermoen suodjalusa doaimmaid guovddážin 4 .
4.2.5 Avfall og forurensning Innsatsområder : 1 .	Báikkálaš guovddážat Ulbmilsuorggit : 1 .
Arbeide for å oppnå redusert avfallsproduksjon , forsvarlig håndtering og økt gjenvinning .	Ovttasbargu ealáhusdoaimmain berre leat guvllolaš struktuvrraid vuoñul mat leat ávkkálačča ealáhuseallimii .
2 .	2 .
Bistå kommunene for å møte kravene fra EU ’ s rammedirektiv for vann .	Dárbu lea ulbmádit ovddidit Finnsnesa gávpogin , ja Setermoena ja Skiervvá čoahkkebáikin ja riddogávpogin Romssas .
Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.2.5 Avfall og forurensning : Innsats- 1 ) Ved å vurdere utredning av industriell utnyttelse av husholdningsavfall og område spesialavfall . 2 ) Ved å tilrettelegge for produksjon av biogass .	Guvllulaš ovttasbarguforuma oktasaš strategiijat ; 4.1.1 Guovddášstrategiija : Ulbmil- 1 ) Leat veahkkin guovddášstruktuvrra ja ealanávccalaš ovdáneamis almmolaš suorgi bálvalusaid bokte 2 ) Ovddidit fylkka ealanávccalaš ovdáneami nannet relašuvnnaid guovddáš ja 4 giliid gaskasaš oktavuoñaid iešguñetge dásiin .
1 3 ) Ved å aktivt bidra til samarbeid mellom ulike aktører for å bidra til forsvarlig håndtering av farlig avfall .	20
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune , regionråd / kommunene Fylkesmannen i Troms , landbruksorganisasjonene , NHO / næringsliv Innovasjon Norge Troms , og FoU-miljø .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Romssa fylkkamánni ja ovddidan- ja máhttobirrasat .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi og nettverk .	Resurssavuoruheamit : váikkuheapmi . Máhttu / oamijuogadas
24	ja
De fleste av disse innsatsområdene må finansieres over andre budsjett enn de som vil være hovedfinansieringskilder for to-årig handlingsprogram .	politihkalaš
Regionalt Samarbeidsforum Troms har pekt på at kultur er viktig innenfor alle programområdene i handlingsprogram for Troms 2008 - 2009 .	4.1.2 Báikkálaš servodaga ovdáneapmi Báikkálaš servodat deaivida hástalusaid sihke dakkár surggiin g o máhttu , ealáhusovddideapmi , logistihkka ja infrastruktuvra .
Dette gjelder spesielt viktigheten av å ha fokus på koblinger mellom næringsutvikling og kultur samt kulturens eget potensial for næringsutvikling 4.	Dat ulbmilsuorggit mat leat gesson bajás máŋggalágain prográmmain mat maiddái leat soahppevaš strategiijat báikkálaš servodaga ovdáneamis ; lassin dáid erenomáš ulbmilsurggiin dás vuolábealde .
Innsatsområder : Kultur og språk 1 .	Ulbmilsuorggit : 1 .
Gjennomføring av tiltak , inkludert satsing på samiske senter ; Ája Samiske Senter og Várdobáiki , ønske om å realisere Ullsfjord og Senja språksenter , opplæring i samisk språk og kultur , inkludert bruken av samiske stedsnavn .	Doaibmabidjo- ja ovddidanprošeavttaid lihkostuvvamii leat guovdilis ášši ahte dain leat báikkálaš gullevašvuohta ja oasálaččaid ovttasbargu , gulahallan ja arenahuksen . Dárbu lea plánet prošeavtta bures ja čuovvolit dan .
Det skal samarbeides nærmere om museumsvirksomhet og bibliotektilbud .	Máhtu ferte bisuhuvvot ja buoriduvvot ovddideaddji prošeakta- ja prográmmabargguin .
Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner .	Dárbu lea hukset vásahus- ja máhttoarenaide mat juo leat , ja oñña arenaide mat bohtet .
Det skal satses på Tromsø som urfolksby . Regional utvikling 2 .	Fylkkasuohkana fierpmádathuksejeaddji ja álgaga dahkki rolla lea deaŧalaš .
Nordområdeutvikling 3 .	3 .
Strategien bør omfatte både nasjonale og grenseoverskridende tiltak .	Mánát ja nuorat leat fylkka deaŧaleamos resurssat ealasis ja hutkás Romssa huksemii .
Det arktiske samarbeidet , Barentssamarbeidet , Norges bilaterale arbeid i forhold andre arktiske stater , EU ' s nordlige dimensjon og arktiske vindu , Nordkalottsamarbeidet og arbeidet i Northern Forum , inkluderes .	Sin dárbbut fertejit danne boahtit oidnosii ja váldojuvvot vuhtii , ja sii fertejit beassat leat mielde almmolaš mearridanproseassaide , ja dain váldojuvvot vuhtii .
4 .	4 .
Sametinget og Troms fylkeskommune må samarbeide om å påvirke de nasjonale rammebetingelsene for å skape livskraftige lokalsamfunn i Troms .	Searat fertejit biddjojuvvot suohkanlaš ovddidanfondii .
4	5 .
Innenfor program 2 næringsutvikling , kombinasjons / kulturbaserte næringer ( 2.4 ) , tjenesteytende næringer ( 2.6 ) og reiseliv ( 2.7 ) , er strategier for dette utformet .	2 ) Leat veahkkin ovddidit suohkanlaš siskkáldasstruktuvrra surggiin čáhce 1 váráiduhttimis , guolástanhámmanrusttegiin , báikkálašovdánemiin , fysalaš birasbijuin ja ealáhussurggiin .
25	4 ) Láhčit dili márkanfievrrideapmai doaibmabijuavádagas .
Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.3.1 Samiske interesser : Innsatsområde 1	1 ) Láhčit dili arenaid máhttoovddideaddji ja vásáhuslonuhusaide mii leat čatnon 2 báikkálašovdáneapmai / uhccaservodatovdáneapmai .
1 ) Ved å utvikle samisk språk , næring og kultur blant annet gjennom samiske sentre .	1 ) Láhčit dili ovddidanbirrasiid , fierpmádat- ja uhccaservodatprošeavttaide biras 3 Romssa .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	2 ) Vuoruhit bijuid mat vuhtiiváldit sohkabeal- ja eallinheakkaperspektiiva dego vuoññu guovlulaš ovddideamis .
4.3.2 Kvenene – en nasjonal minoritet Innsatsområde : 1 .	21
Fylkeskommunen må være politisk pådriver for å få etablert statlige virkemidler som gjør det mulig å realisere kvenske kultursatsinger i et regionalt samarbeid .	4.2 Ealanávccalaš ovdáneapmi Fylkkaplánaulbmil : Romssas buot doaibmamušaid vuoñus galgá ealanávccalašvuoña vuoññojurdda leat , mii sihkkarastá ahte luonddus vára váldojuvvo ja ahte dat seailu boahttevaš sogaide .
Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.3.2 Kvenene – en nasjonal minoritet : Innsats- 1 ) område 1	4.2.1 Areálaresurssat ja biologalaš šláddjivuohta Ulbmilsuorggit : 1 .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune , regionråd / kommuner Norske Kveners forbund og Tornedalsrådet .	Romssas lea guvllolaš dásis dárbu ovddidit ollislaš strategiija birrasa ja luonddu resurssaid várás , ja dat strategiija sáhttá leat ávkin maid suohkana dássái .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Fylkkasuohkan áigu ráhkadit fylkkaoasseplána Romssa viidodathálddašeami várás .
4.4 Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor Fylkesplanmål : Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket .	Go fylkkasuohkan doaibmá ovttasráñiid suohkaniiguin ja guvllolaš oasálaččaiguin , de plánaproseassa buktá áigái oktasaš guovlopolitihkalaš njuolggadusaid ja strategiijaid viidodatgeavaheami várás .
4.4.1 Kommuner / fylkeskommunen Innsatsområde : 1 .	3 .
Det må iverksettes utviklingsarbeid omkring nye samarbeidsformer og stimuleres til ytterligere utvikling av interkommunale / regionale samarbeid om tjenesteproduksjon , herunder også samarbeid om kompetanseressurser på ulike områder .	Suohkaniid vejolašvuohta ja máhttu plánemis ja birasáššiin ferte nannejuvvot vai sihkkarastojuvvo guhkesáigásaš viidodat- ja resurssahálddašeapmi , ja nu maiddái unniduvvojit áddjilis eaŋkiláššit ja dispensašuvdnaáššemeannudeamit .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune og regionråd / kommuner .	Suohkan plánenmáhttu ferte buoriduvvot ja ovddiduvvot vai geahpeduvvojit mearragátti geavahusa ja riiddusuodjaleami .
Innsatsområde : 1 .	5 .
Kommuner , regionråd og fylkeskommunen må samarbeide om valg av strategier med siktemål å få utlokalisert statlige arbeidsplasser til Troms fylke .	Kulturresurssaid- ja luonddu resurssaid kártenbarggut fertet joatkit ja digitála reaiddut ráhkaduvvot viidodatplánema ja geavaheami várás .
Samarbeidet må tuftes på en objektiv gjennomgang av ulike lokaliteters fortrinn fulgt opp lojalt med bakgrunn i et felles landsdelsperspektiv . Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune og regionråd / kommuner NHO / næringsliv .	Guvllulaš Ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; 4.2.1 Areálaresurssat ja biologalaš šláddjivuohta : Ulbmil1 ) G o lasihit plánengealbbu ferte lasihit suohkaniidgaskasaš ovttasbargguin suorgi omd. ; riddoavádatplánemis , eanandoalus ja birrasis ja čáhcerávádagas .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning . 4.4.3 Forsvarets betydning for regional utvikling i Troms Innsatsområder : 1 .	1/3 1 ) G o álgit ovttasbarggu gaskal suohkaniid , fylkkasuohkaniid ja stáhtalaš 1 eiseválddiin doaibmabijuid ja kártema hárrái , mii sáhttá geahpedit riidduid 100 m ávvis gáddeavádagas .
2 . Det sivilmilitære samarbeidet i Troms må sees i et regionalt perspektiv 3 .	2 ) G o ásahit foruma riddoavádatplánen foruma fylkkas , ja fylkkaoasseplána riddoavádadagas galget leat oñña árvvostallan .
Utnytte forsvarets kompetanse i sivil – militært samarbeid for å fremme næringsutvikling .	1 ) G o kártet guollegoññosajiid , guolleguovlluid , šaddanguovlluid rittu mielde , 4 ja goññoguovlluid suodjaleami 3. 2 ) G o guovlulaš riddoávveplánaid bargu galgá joatkkojuvvot .
Regionalt Samarbeidsforums felles strategier ; 4.4.3 Forsvarets betydning for regional utvikling i Troms : Innsats- 1 ) Det skal utarbeides en fylkesdelplan for Forsvaret i Troms område 2 ) Ved å arbeide aktivt for å utvikle og beholde Forsvaret i Troms .	1 ) G o deaivvadit hástalusaid dán kárten biologalaš girjáivuoña ovttasbargu 5 ektui . Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsuorggiid ja strategiijat : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Romssa fylkkamánni , Guolástandirektoráhta ja dutkan- , oahpahus- ja ovddidanbirrasat .
3 ) Ved å synliggjøre og markedsføre våre fortrinn som lokaliseringssted for 1 Forsvaret .	Resursavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi . 3
1 ) Ved å utnytte markedsmuligheter internasjonalt i relasjon med Forsvaret .	4.2.2 Mariidna resurssat Ulbmilsuorggit : 1 .
4 2 ) Ved å tilrettelegge for spesielle kompetanse- og utviklingsmiljø basert på sivilmilitært samarbeid .	Dat lokte buktagiid árvvu ja váikkuha positiivvalaččat ealáhusoasálaččaide ja báikkálaš servodahkii . 2 .
Aktuelle aktører for initiativ og realisering av innsatsområder og strategier : Troms Fylkeskommune , regionråd / kommuner Forsvaret , Innovasjon Norge Troms og NHO / næringsliv .	Guvllulaš Ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; 4.2.2 Mariidna resurssat : Ulbmil- 1 ) Bargat nu ahte guolástan- ja mearradoalloealáhusas ožžot čielgasat birassuorgi profiila .
Ressursinnsats : Kompetanse / egeninnsats økonomi , nettverk og politisk påvirkning .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
OVERSIKT OVER FYLKESPLANENS ” BIDRAG FRA NASJONALT NIVÅ ” ” BIDRAG FRA NASJONALT NIVÅ ” - KOMPETANSE ( fylkesplanen s. 13 , 14 , 16 og 17 ) : Tema 1 : Kompetansevisjon , FOU-innsats i Troms , høyere utdanning , forutsetninger for regionalt forankret kompetanseutvikling .	4.2.3 Boraspiret Ulbmilsuorggit : 1 . Ovttasbargu ealáhusaiguin ja suohkaniiguin diehtojuohkimis ja doaibmabijuin mat galggašedje geahpedit borespiriid guoridit šibihiid logu ja earáge sivaid man geažil sávzzat ja bohccot jápmet , ja ovddidit dáid doaibmabijuid .
1 .	2 .
For realisering av potensialet blant annet tilknyttet nye oppdrettsarter og marin bioteknologi er det nødvendig at staten i en utviklings- og oppstartsfase går tungt inn i finansieringen av disse og andre aktiviteter hvor en i Nord-Norge har særlige , naturgitte forutsetninger for å lykkes .	Borespirenálit fertejit unniduvvot ( geatki ja albbas ) . Guvllulaš Ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; 4.2.3 Boraspiret : Ulbmil- 1 ) G o ovttasbargat nu ahte váikkuhit riikkalaš boraspirepolitihka buoridan dihte suorgi rápmaeavttuid ja ovddidit buriid guvllulaš hálddašanmálliid .
2 . Forskningsinnsatsen må styrkes slik at Norge innen 2010 kommer på linje med gjennomsnittet av OECD-landene målt som andel av BNP .	2 ) G o mannat searválagaid prošeaktanjuolggot ovttasbargui ovddidit hálddašan 1 ja doaibmavugiid mat geahpedit ja earáge sivaid man geažil guoridit šibitdoalu ja boazodoalu boraspiriid geažil .
Staten må overholde sine forpliktelser med hensyn til grunnbevilgninger og infrastruktur til institusjonene .	1 ) G o galgat ovttasbargat boraspirehálddašeapmai , mas lea sadji eanan- ja 2 boazodollui Romssas .
Regionalt nivå må få større råderett over virkemiddelinnsatsen . Forskningsmidlene må regionaliseres , og Norges Forskningsråd må få en organisering som gir rom for regional innflytelse .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Romssa fylkkamánni , boraspirelávdegoddi , Sámediggi , eanan- ja boazodoalloealáhus , Innovasjon Norge Troms ja dutkan- , oahpahus- ja ovddidanbiras .
Det er viktig å satse på grunnforskningen ved UiT som grunnlag for utprøving , kritisk granskning og innovasjon .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi . 4.2.4 Dálkkádat ja energiija
6 .	2 .
Bidra økonomisk til rekrutterinsarbeid , styrking og videreutvikling av realfaglig utdanning basert på landsdelens eksisterende og fremtidige behov for slik kompetanse .	Ásahit luonddugássa / biogássa guvllolaš distribušuvdnasystema , ja leat mielde oččodeamen geavaheddjiid baicce geavahit luonddugássa ja biogássa boaldámuššan .
7 .	3 .
Det må legges til rette for samarbeidsstrukturer som vektlegger koblingen FoUnæringsutvikling .	Čuovvolit ja oñasmahttit ” Handlingsplan for klima & energi i Troms ” nammasaš plána .
8 .	Guvllulaš Ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; 4.2.4 Dálkkádat ja energiija : Ulbmil- 1 ) Leat aktiivvalaš rolla láhčit dili vuoruhit buvttadeami ja geavaheami oñasmáhtti suorgi energiija , oññasit ávkkástalli energiija ja birasustitlaš energiijaguoddiid .
Det må gjennom fylkeskommunen taes initiativ sammen med UiT og NHO for etablering av et nasjonalt Grundersenter ved UiT og Forskningsparken som setter fokus på innovasjon og forskning .	1 1 ) Árvvoštallat vejolašvuoñaid geavahišgoahtit oñña johtilis fatnasiid – ja 2 fierpmádatfearggaid ja gávpotbussiid mat atnet boaldámuššan luonddugássa ja/dahje biogássaid Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Romssa fylkkamánni , NHO / ealáhusat Innovasjon Norge Troms , ja dutkan- , oahpahus- ja ovddidanbiras .
Senteret skal inspirere og motivere til næringsaktivitet og kommersialisering av forskningsresultater .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
Tema 2 : Videregående opplæring – utfordringer mht arbeidsmarkedsutvikling 1 .	4.2.5 Doabbarat ja nuoskkideapmi Ulbmilsuorggit : 1 .
Styrke og synliggjøre statlige institusjoner som arbeider innen teknologiske virksomhetsfelter som jordobservasjon , telemedisin og rom- og atmosfæreforskning , som bidrag til å styrke interessen for og dermed søkningen til realfaglige studieretninger .	Bargat dan badjelii ahte doapparhivvodat geahpeduvvo , ahte dainna meannuduvvo dohkálaččat ja ahte ávdnasat máhcahuvvojit eambbo .
2 .	2 .
Etablere virkemidler for gjennomføring av regionale tiltak for å styrke rekrutteringen til realfagene . 3 .	1 3 ) Aktiivalaččat váikkuhit ovttasbarggu gaskal máŋggaid oasálaččaid oaččudan dihte dohkálaš meannudeami varalaš doabbariin .
Offensiv utbygging av studietilbud innen realfag i forkant av allerede erklærte bedriftsbehov – for å skape kompetansefortrinn ved bedrifters valg av nye etableringssted .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttet ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa Fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Romssa Fylkkamánni , eanandoallosearvvit , NHO / ealáhusat Innovasjon Norge Troms , ja DjO-biras .
Bygging av fiskefartøy til fiskeri- og maritim opplæring .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija ja fierpmádat .
6 .	24
Regjeringens rekrutteringsplan for helse-og sosialpersonell er viktig for innsatsen tilknyttet rekruttering av flere hjelpepleiere og for tiltak for videreutdanning av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere .	4.3 Kultuvra Fylkkaplánaulbmil : Sihkkarastin dihte ássamis ja eallinvuogis guvllolaš šláddjiivuoña , de galgá min oktasaš kulturárbi , sihke norgalaš , sámi ja kvenalaš árbi biddjojuvvot vuoññun buot servodatsurggiid ovdáneapmái .
28	Kulturpolitihkka ja álbmotdearvvašvuoñabargu galgá buktit álbmogii buoret eallindási .
BIDRAG FRA NASJONALT NIVÅ - NÆRINGSUTVIKLING ( fylkesplanen s 19 , 21 - 22 , 24 - 25 , 27 - 30 ) .	Romssa fylkkaplána 2008-2009 lea fáddán bidjan kultuvrra ja bidjan ovdan konkrehtalaš ulbmilsurggiid .
3 ) Generelle rammebetingelser og regionalpolitiske virkemidler til næringsutvikling må styrkes og innrettes slik at regionens fortrinn kan utnyttes .	Eanaš dáid ulbmilsurggiin ferte ruhtadit eará budjeahtain g o dat mat leat váldoruhtadangálddut guovttejagaš doaibmaprográmmas .
Dette innebærer også rammebetingelser som sikrer god markedsadgang for fylkets næringsliv gjennom nedbygging av avstandsulempene .	Romssa guvllolaš ovddidanprográmma lea čujuhan ahte kultuvra lea guovdileamos buot prográmmain Romssa doaibmaprográmmas áigodaga 2008-2009 .
4 ) Troms fylkeskommune må gis økonomiske rammer som gjør den i stand til å arbeide proaktivt for bedre rammevilkår for næringsutvikling i samarbeid med kommunene , forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringslivet .	Dát guoská erenomážit čalmmustit lakta gaskal ealáhusovddideami ja kultuvrra ja kultuvrra iežas návccaid ealáhusovddideapmai 4. 4.3.1 Sámi beroštumit Bargu sámi gažaldagain leat čatnon ovttasbargošiehtadussii gaskal Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana .
5 ) Næringsrettede programmer og programaktiviteter ( til NFR , IN og SIVA ) knyttet til FoU og næringsutvikling må regionaliseres .	Šiehtadus bidjá ruhtadeami njuolggadusaid juohke eaŋkil doibmii siskkabealde iešguñetge surggiin . Ulbmilsuorggit : Kultuvra ja giella 1 .
6 ) Virkemidlene må også omfatte støtte til fysisk investering .	Ovttasbargu galgá maid fátmmastit museadoaimmaid ja girjerádjofálaldagaid .
7 ) Videre offensiv satsing på tiltakssonen , samt like satser og virkemidler i hele tiltakssonen .	Šiehtadusbealit áigot dahkat šiehtadusa mii eambbo geatnegahttá kulturmuittuid hálddašeami .
Tema 2 : Landbruk 1 .	Guvllolaš ovdáneapmi 2 .
Det må arbeides for en helhetlig og langsiktig landbrukspolitikk som hovedsaklig tar utgangspunkt i lokale ressurser .	Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan áigot erenoamážit čalmmustit Romssa suohkaniid vai ovddidit iežaset sámepolitihka .
3 .	Davveguovloovdáneapmi 3 .
Landbruket må fortsatt spille en viktig rolle for bosettingen i distriktene .	Strategiija berre siskkildit riikkalaš ja rádjerasttideaddji doaibmabijuid .
4 .	4 .
Statstilskottet til skogkultur må gjeninnføres .	25
Tema 3 : Fiskeri- og havbruk 1 ) Det må etableres en omforent nasjonal strategi basert på regionale fortrinn for videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen , og det må følge virkemidler med strategien ( e ) .	Guvllolaš Ovttasbargoforum oktasaš strategiijat ; 4.3.1 Sámi beroštumit : Ulbmilsuorgi 1
2 ) Regelverket må tilpasses nye behov som følge av fokus på kvalitetssikring og sporbarhet .	1 ) Ovddidit sámi giela ja kultuvra earret eará sámi guovddážii bokte .
Eksempelvis må nye spesifikasjoner som påvirker salg av settefisk av laks og ørret ta hensyn til at det er mangel på settefisk i fylket .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Sámediggi ja sámi guovddážat .
Dette inkluderer vurdering og gjennomføring av bestandsmessig lokale forvaltningsmodeller .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
5 ) Forvaltninga av fiskeriene må gi et mest mulig stabilt langtidsutbytte .	4.3.2 Kvenat – riikka unnitlohkosaš álbmot Ulbmilsuorggit : 1 .
Uutnyttede arter og bestander i Barentshavet må kartlegges , og det må innføres en sterkere beskatning av sel .	Fylkkasuohkan ferte leat politihkalaš álššaiduhtti vai ásahuvvojit stáhtalaš váikkuhangaskaoamit mat dahket vejolažžan čañahit Kvenalaš kultuvrabargguid guvllolaš ovttasbargguin .
6 ) Det må utføres omfattende kartlegging av kyst- og fjordsystemene i forhold til oppvekstområder , gytefelt m.m. for ulike fiskeslag .	Fylkkasuohkan áigu leat mielde Ráissa kvenalaš kulturguovddáža ásaheamis .
7 ) Strukturering av fiskeflåten må ta distriktsmessige og fiskeripolitiske hensyn .	Guvllulaš ovttasbargoforuma oktasaš strategiijat ; 4.3.2 Kvenat – riikkalaš unnitlogus : Ulbmil- 1 ) suorgi 1
Det må være mulighet for tilfredsstillende lønnsomhet innenfor alle størrelsesgrupper .	Joatkit ovddidit lagaš kultuvrralaš , historijálaš ja ealáhusvuñot ovttasbarggu Dávvikalohtas .
Rettigheter må tilbakeføres landsdelen . Reguleringssystemet må utformes slik at det ikke tilrettelegger for konsentrasjon av fiskerettigheter på få hender .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Norske Kvenersforbund ja Tornedalsrådet .
8 ) Det må arbeides for rekrutteringsmuligheter for ungdom til fiskeryrket .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
9 ) Det må utvikles reguleringsmodeller som gjør det attraktivt å levere fisk av høy kvalitet . 10 ) Regelverket må tilpasses fiskeindustriens behov for jevnere tilgang på råstoff .	4.4 Almmolaš suorggi vuoññudeaddji eavttut Fylkkaplánaulbmil : Bisuhit ja buoridit servodatbálvalusaid ja buriid eallineavttuid buot ássiide fylkkas ja juohke oasis .
11 ) Leveringsplikten for trålerflåten må opprettholdes .	4.4.1 Suohkanat / fylkkasuohkan Ulbmilsuorggit : 1 .
Tema 4 : Kombinasjonsnæringer 1 ) Det må tilrettelegges for kombinasjonsnæringer i distriktet , både gjennom rammebetingelser og virkemidler .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat . 26
Kombinasjonsnæringer må bli et satsingsområde i regjeringas småsamfunnssatsing .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
Tema 5 : Petroleum 1 ) Letevirksomheten må være på et forutsigbart og jevnt nivå .	4.4.2 Stáhtalaš bargosajit Ulbmilsuorggit : 1 .
2 ) Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet bør ikke føre til letestans , men danne et godt grunnlag for nye tildelinger og større aktivitet i nord .	Suohkanat , guovloráññi ja fylkkasuohkan fertejit bargat ovttasráñiid strategiijaid válljemis dainna ulbmiliin ahte oažžut stáhtalaš bargosajiid sirdit Romssa fylkii .
3 ) Det må arbeides for at utnyttelse av petroleumsressursene med tilhørende virksomheter gir ringvirkninger regionalt .	Ovttasbarggu vuoññu ferte leat objektiiva geahčadeapmi mas iešguñetge báikki ovdamunit váldojuvvojit ovdán ja dorjojuvvojit oskkáldasat oktasaš riikkaoasseperspektiivvas .
Spesielt må det tas hensyn til at utnyttelse av geologiske ressurser skjer i harmoni med tradisjonell virksomhet i samiske områder .	Guovddás oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan ja guovloráññi / suohkanat NHO / ealáhusat .
Tema 7 : Tjenesteytende næringer 1 ) Det må skapes en klar nasjonal visjon om satsing på bioteknologi som følges opp av relevante parter .	4.4.3 Suodjalusa mearkkašupmi guvllolaš ovdáneapmái Romssas Ulbmilsuorggit : 1 . Dárbu lea bargat dan badjelii ahte Suodjalusas šaddet positiiva váikkuhusat guovlluide .
2 ) Det må følge virkemidler med den prioriterte satsingen på bioteknologi .	2 . Siviilamilitearalaš ovttasbargu Romssas ferte vuhtii váldojuvvot guvllolaš perspektiivvas .
Tema 8 : Reiseliv 1 ) Opprette et nasjonalt målesystem for reiselivets ringvirkninger , med årlig oppdatering .	Romsa galgá ain lágidit daid erenoamáš vejolašvuoñaid mat leat fylkkas ovttashárjehallamiidda .
30	4 .
BIDRAG FRA NASJONALT NIVÅ - LOGISTIKK OG INFRASTRUKTUR ( fylkesplanen s. 31 - 37 , 39 - 40 , 43 - 47 ) Tema 1 : Transportinfrastruktur ; Nordlige transportkorridorer , overordna transportsystem .	Guvllolaš Oktasašforuma oktasaš strategiijat ; 4.4.3 Suodjalusa mearkkašupmi guvllolaš ovddideapmái Romssas : Ulbmil- 1 ) Galgá ráhkaduvvot fylkkaoasseplána Suodjalusa dihte Romssas .
Bidrag fra nasjonalt nivå : 1 .	1 ) Ávkkástallat márkanvejolašvuoñaid riikkaidgaskasaččat Suodjalusain .
Troms må være med å sette dagsorden i det internasjonale arbeidet med nordlige transportkorridorer . 2 .	2 ) Láhčit dili erenoamáš gealbu- ja ovddidanbirrasiidda mii lea vuoññuduvvon siviilamiliteara ovttasbarggus .
Det må legges til rette for følgende funksjoner for å sikre Troms god tilknytning til internasjonale korridorer : Det må utvikles en intermodal knutepunktshavn / containerhavn i Tromsø .	Guovddáš oasálaččat álggahit ja ollašuhttit ulbmilsurggiid ja strategiijaid : Romssa fylkkasuohkan , guovloráññi / suohkanat Suodjalus , Innovasjon Norge Troms ja NHO / ealáhusat .
Det må etableres effektive feedersystem inn mot knutepunktene Tromsø og Narvik .	Resurssavuoruheamit : Máhttu / oamijuogadas ekonomiija , fierpmádat ja politihkalaš váikkuheapmi .
2 .	27
Det må defineres et hovedvegnett for havbruks- og fiskerinæringens behov for uttransport av ferskfisk , der det gis høy prioritet til regularitet og fremkommelighet . Tema 1 : Transportinfrastruktur ; Persontransport Bidrag fra sentralt nivå .	FYLKKAPLÁNA VÁRDDUS ” RIIKKALAŠ DÁSI OASÁLUŠ ” ” RIIKKALAŠ DÁSI OASÁLUŠ ” – MÁHTTU ( fylkkaplána s. 13 , 14 , 16 ja 17 ) : Fáddá 1 : Máhttovišuvdna , DjO-áŋgiruššan Romssas , alit oahpahus , guvllolaš máhttoovddideami eavttut gulli máhttoovddideapmai .
: 1 .	1 .
Terminalforholdene ved Bardufoss lufthavn må utbedres snarest .	Vai potensiála boañášii atnui ee. oñña biebmanšlájaid ja mariidna bioteknologiija olis , de lea dárbu ahte stáhta searvá ovddidan- ja álggahandásis nana ruhtademiin DjO-doaimmaide ja eará doaimmaide , doppe gos Davvi-Norggas leat erenoamáš luonddu addin lihkostuvvanovdamunit .
2 .	2 .
Tverrflyforbindelser på Nordkalotten må sikres .	Riikkaoasis DjO-barggut fertejit boahtit riikkalaš dássái .
Tema 1 : Transportinfrastruktur ; Regionalisering av transportplanleggingen . Bidrag fra nasjonalt nivå : 1 .	Dutkanruñat fertejit regionaliserejuvvot , ja Norgga Dutkanráññi ferte organiserejuvvot nu ahte lea vejolaš sirdit váikkuhanválddi guovlluide .
De nasjonale rammer til investering i transportnettverket må være av en slik størrelsesorden at nødvendige prosjekter kan gjennomføres , også i distriktene .	Oasáluštit ruñaiguin rekruterenbargguide , nannet ja ovddidit realfágalaš oahpahusa mas lea vuoññun riikkaoasi dáláš ja boahttevaš dárbbuide makkár máhttui dal gáibiduvvo .
2 .	7 .
Den regionale innflytelsen over investeringsmidlene må styrkes for å utvikle og utnytte regionale fortrinn .	Válmmastit lea dárbu ovttasbarganstruktuvrraid mii deattuha oktavuoña DjOealáhusovddideapmái .
31	8 .
Tema 2 : Kystovervåking Bidrag fra nasjonalt nivå : 1 .	Fádda 2 : Joatkkaoahpahus – hástalusat bargomárkana ovdáneami dáfus 1 .
Systemer for miljøovervåkning , beredskap og sikkerhet må utvikles for å møte utfordringene .	Vuoññudit váikkuhangaskaomiid maiguin čañahit guvllolaš doaibmabijuid buoridan dihte nuoraid ohcama realfágaid lohkamiidda .
3 .	3 .
Farleder må rustes opp , risikobetonte transporter må varsles , og overvåkinga av skipstrafikken må bli bedre . Kystvakten må oppgraderes .	Realfágaid lohkanfálaldagaid offensiiva huksen juo ovdal dieñihuvvon fitnodatdárbbuid čuožžileami - vai huksejuvvo gilvalanovdamunit go fitnodagat válljejit oñña ásahanbáikkiid doaimmaidasaset .
4 .	4 .
Gjennom internasjonale fora for miljø og sikkerhet må myndighetene sørge for at skip som trafikkerer norskekysten oppfyller nødvendige krav til standard når det gjelder miljø og sikkerhet .	Hukset guolástanfatnasiid guolástus- ja maritiibma oahpahussii .
5 .	5 .
Utarbeide strategier for norsk havdomene .	Bidjat návccaid prošeavttaide mat ovddidit davvinorgalaš oahpponeavvuid .
6 .	6 .
En fornuftig distriktspolitikk forutsetter samme tilgang til nettet overalt . Troms fylkeskommune vil derfor invitere staten til å utvide sitt engasjement som samarbeidspartner i ” Bredbåndsfylket Troms ” .	Ráññehusa dearvvašvuoña ja sosiála bargiid rekruterenplána lea deaŧalaš go galgat oažžut lasi veahkkedivššáriid ja oažžut joatkkaoahppu addi doaibmabijuid veahkkedivššáriid ja fuollabargiid várás .
32	28
BIDRAG FRA NASJONALT NIVÅ - ROBUSTE REGIONER ( fylkesplanen s.10 , 36 - 37 , 40 , 43 - 47 ) Tema 1 : Senterstrategien : 1. Lokaliseringsvedtak må fattes i tråd med senterstrategien , jf. for øvrig kap. 8 i fylkesplanen 2. Den statlige storbypolitikken må ha som strategi å legge nye relevante nasjonale oppgaver knyttet til nordområdene til Tromsø .	RIIKKALAŠ DÁSI OASÁLUŠAT - EALÁHUSOVDÁNEAPMI ( fylkesplanen s 19 , 21 - 22 , 24 - 25 , 27 - 30 ) . Fáddá 1 : Rápmaeavttut ja dábálaš váikkuhangaskaoamit ealáhusdoaimmaid várás 1 ) Čavgadis ruhtapolitihka oktavuoñas ferte leat vejolaš rahpat uvssa nu ahte stuoribuš ruhtasupmit sáhttet juolluduvvot guovlluide main lea earálágan konjunktuvra go dat mii lea riikka dásis .
Styrke forskning , undervisning og kartlegging av biologisk mangfold slik at kommunene kan bedre sin forvaltning av det biologiske mangfoldet . 2 .	2 ) Seammás go guvllolaš dássi oažžu politihkalaš válddi ja doaibmanfriddjavuoña riikkaidgaskasaš oktavuoñain , de ferte rahpasit uksa ruñalaš váikkuhangaskaomiide ja dan mielde viiddis váldefápmudus .
Sterkere satsing på miljørettet FoU knyttet til havbruk og strengere miljøkrav for næringer i kystsonen . 3 .	3 ) Vai guovllu ovdamunit geavahuvvojit , de fertejit dábálaš rápmaeavttut ja ealáhusovddideaddji guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaoamit nannejuvvot ja lágiduvvot nu .
Større regional innflytelse på nasjonale forvaltningsplaner for hav og kystsone .	Dat mearkkaša ahte fertejit leat rápmaeavttutge mat sihkkarastet fylkka ealáhusdoaimmaide buori beassama gávpemárkaniidda dainna lágiin ahte váidudit guhkes gaskkaid heajut beliid .
4 .	4 ) Romssa fylkkasuohkan ferte oažžut ekonomalaš rápmáid maiguin sáhttá bargat suohkaniiguin , dutkan- ja oahpahuslágádusaiguin ja ealáhusdoaimmaiguin ovttas proaktiivvalaččat buoridan dihte ealáhusovddideami rápmaeavttuid .
En regionalt basert og effektiv forvaltning av rovdyrene 5 .	5 ) Ealáhusvástesaš prográmmat ja prográmmadoaimmat ( NFR , SND ja SIVA várás ) mat leat DjO ja ealáhusovddideami olis fertejit regionaliserejuvvot .
6 . Regionalisere virkemidler innen klima-og energifeltet .	6 ) Váikkuhangaskaoamit fertejit maid siskkildit doarjagiid mat leat fysalaš ruhtadeapmái .
7 . Etablere sluttbehandlingsanlegg for spesialavfall i Nord-Norge Tema 3 : Kultur : 1 .	7 ) Joatkevaš offensiiva áŋgiruššan doaibmaguovllu buorrin , ja ovttalágan máksomearit ja ruhtamearit olles doaibmaguovllus .
Fylkeskommunen må gis større økonomisk og politisk handlingsrom ved at statlige tilskuddsordninger innen kulturfeltet i større grad underlegges regionale prioriteringer .	Fáddá 2 : Eanandoallu 1 . Maiddái riikka dásis ferte viidodatpolitihka lágiduvvot nu ahte eanandollui sihkkarastojuvvojit eallingelbbolaš ja gánnáhahtti oasit boahtteáiggis .
2 .	2 .
Det forutsettes en fortsatt utbygging av de profesjonelle kulturinstitusjonene .	Ollislaš ja guhkesáigásaš eanandoallopolitihkka ferte leat ulbmilin , mii eanaš váldá vuhtii báikkálaš resurssaid .
3 .	3 .
Staten må øke sin innsats med hensyn til samisk kultur og utbygging av samiske sentra .	Eanandoalus ferte ain leat deaŧalaš rolla riikkaoasi ássamii . 4 .
Tema 4 : Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor Bidrag fra nasjonalt nivå rettet mot kommuner og fylkeskommuner : 1 .	Stáhtadoarjja ferte vuovdedollui fas lágiduvvot . Fáddá 3 : Guolástus ja mearradoallu 1 .
Kommuner som må planlegge med avtakende folketall som ramme møter sterke utfordringer knyttet til tjenesteproduksjonen , samtidig som inntektsgrunnlaget svekkes .	Ásahuvvot ferte earáláhkáiovttastuvvon riikkalaš strategiija , man vuoññun leat guvllolaš ovdamunit guolástus- ja mearradoalloealáhusa ovddideami dáfus , ja váikkuhangaskaoamitge fertejit čuovvut strategiija ( id mielde .
2 .	2 .
Nord-Norge tilskuddet må i hvert statsbudsjett justeres i takt med prisutviklingen .	Láhkaásahus ferte heivehuvvot oñña dárbbuide dainnago čalmmusteapmi lea kvalitehtasihkkarastimii ja guorranvejolašvuoñaide .
3 .	3 .
Det må arbeides for en utvikling som ikke medfører at statlige reformer , handlingsplaner , øremerking mv legger for sterke føringer på fylkeskommunale og kommunale prioriteringer slik at den lokaldemokratiske handlefriheten blir illusorisk .	Guolástus- ja mearraealáhus lea kompleksa ealáhus , ja danne berrejit oñña njuolggadusčoahkiid ja váikkuhangaskaomiid váikkuhusat guorahallojuvvot . Ovdamearkka dihte fertejit oñña spesifikašuvnnat mat váikkuhit gilvinluossaveajehiid ja gilvindápmotveajehiid vuovdimii váldit vuhtii ahte fylkkas váilot gilvinveajehat .
Videre må overføringene økes tilsvarende når kommunesektoren pålegges nye oppgaver .	Go mearradoalloealáhusa siskkobealde plánejuvvo , de ferte raššivuoña ja válmmasvuoña bealitge árvvoštallojuvvot guvllolaš dásis .
4 .	4 .
Kommunesektoren må gis økt handlingsrom ved at statlig detaljstyring gjennom regelverk og rapporteringskrav blir reelt redusert .	Guovllut fertejit oažžut eambbo válddi váikkuhit daidda hálddašandoaimmaide mat čatnasit guolástus- ja mearradoalloealáhussii .
Statlige arbeidsplasser : 5 . Fortsette arbeidet med utlokalisering av statlige arbeidsplasser .	Dat fátmmasta maid válddi árvvoštallat ja čañahit dihto guollenáliid dáfus báikkálaš hálddašanmálliid .
6 .	5 .
Lokaliteter i Troms vil ha gode forutsetninger for å kunne ivareta oppgaver som krever ulike typer kompetanse .	Guolástusaid hálddašeapmi ferte leat nu ahte lea guhkesáigásaš bissovaš gánnáhahttivuohta .
Ved kommende statlige utlokaliseringer forventes det at det også vil skje etableringer i Troms fylke .	Barentsábi geavatkeahtes šlájat ja hivvodagat fertejit kártejuvvot , ja njuorjjuid leat dárbu garraseappot geahpedit .
Ved kommende statlige utlokaliseringer forventes det at arbeidsplasser også legges til de kommunene i Troms som har tapt mange offentlige / statlige arbeidsplasser .	29
33	6 .
7 .	7 .
Ved omstillinger av statlig virksomhet må brukernes tilgjengelighet til tjenestene ivaretas .	Regulerensystema ferte hábmejuvvot nu ahte ii daga vejolažžan čohkket guolástusvuoigatvuoñaid moatti gihtii .
8 .	8 .
Sentrale myndigheter må påse at slike regnskap offentliggjøres og legges til grunn når beslutninger om omstruktureringer innen ulike statlige virksomheter fattes .	Guolástussii ferte bargojuvvot nuoraid rekruterenvejolašvuoñaid .
Spesialisthelsetjenesten : 9 .	9 .
UNN må videreutvikles som fullverdig universitetsklinikk , som kompetansegrunnlag for helsetjenesten i hele landsdelen .	Dakkár regulerenmállet fertejit ovddiduvvot mat dahket sávahahttin buktit guliid main lea alla kvalitehta .
10 .	10 .
Psykiatrisk avdeling UNN ( Åsgård ) og de psykiatriske poliklinikkene i fylket må styrkes .	Njuolggadusat fertejit heivehuvvot guolleindustriija dárbbuide oažžut varasávdnasiid jeavddaleappot .
11 .	11 .
Etablering av Distriktsmedisinsk senter i Lenvik og Nordreisa .	Troláriid buktingeatnegasvuohta ferte bisuhuvvot . Fáddá 4 : Lotnolasealáhusat 1 .
12 .	Lotnolas ealáhusat fertejit šaddat ulbmilsuorgin ráññehusa unnaservodatáŋgiruššamis .
Driften ved føde- og sykestuene i Lenvik og Nordreisa samt ved fødeavdelingen og akuttmottaket i Harstad må sikres .	Fáddá 5 : Petroleum 1 ) Ohcandoaimmaid ferte leat vejolaš ovddalgihtii diehtit , ja dat galget leat jeavddalaččat .
13 .	3 ) Bargat lea dárbu vai petroleumsresurssaid geavaheapmi ja dan mielddásaš doaimmat váikkuhit guovlluide .
Viken senter for psykiatri og sjelesorg er en Modum Bad modell i nord , som vil styrke en nasjonal kapasitet innen området psykiatri .	Fáddá 6 : Industriija muñui 1 ) Čalmmustit lea dárbu industriija rápmaeavttuide vai buorránit árvoháhkan ja gilvalannávccat .
14 .	2 ) Geologalaš resurssaid láhkaásahus berre vuhtii váldit guvllolaš beroštumiid ja addit suorggis vejolašvuoña bargosajiide lassánit gánnáhahtti láhkai .
Troms militære sykehus skal fortsatt utgjøre en viktig del av spesialisthelsetjenesten , denne tjenesten bør utvikles og styrkes .	Erenoamážit lea dárbu geahččat bearrái ahte sámi guovlluin geologalaš resurssaid geavaheapmi galgá árbevirolaš doaimmaide heivehuvvot .
15 .	Fáddá 7 : Bálvalusaddi ealáhusat 1 ) Dárbu lea hukset čielga riikkalaš oainnu bioteknologiija áŋgiruššamis , ja oasálaččat berrejit dan čuovvolit .
Ta lokale sykestuer i bruk som en del av spesialisthelsetjenestens beredskap .	2 ) Váikkuhangaskaoamit fertejit biddjojuvvot vuoruhuvvon bioteknologiijaáŋgiruššamii .
16 .	30
Nasjonalt Senter for Telemedisin må gis vekstmuligheter slik at man ved hjelp av telemedisinske tjenester kan gi bedre tilgjengelighet til helsetjenester i distriktene på en kostnadseffektiv måte .	RIIKKALAŠ DÁSI OASÁLUŠ – LOGISTIHKKA JA INFRASTRUKTUVRA ( fylkkaplána s. 31 - 37 , 39 - 40 , 43 - 47 ) Fáddá 1 : Fievrrádusinfrastruktuvra ; Davi fievrráduskorriduvrrat , bajimuš fievrrádussystema Riikkalaš dási oasáluš : 1 .
Forsvaret må fullt ut og kontinuerlig være tilstede med sine avdelinger , slik at Troms ikke bare blir et fjernøvelsesområde .	Romsa ferte bidjat áššelistui riikkaidgaskasaš barggu man fáddán leat davi fievrráduskorriduvrrat .
19 .	2 .
De positive ringvirkningene av forsvarets tilstedeværelse i Troms må forsterkes , samtidig som det satses på nødvendige omstillinger i regioner som blir særlig berørt av personellreduksjoner .	Dárbu lea lágidit čuovvovaš doaimmaid sihkkarastin dihte Romsii beassama buriid riikkaidgaskasaš korriduvrraid : Intermodála deaivvandanbáikehámman / seaillushámman ferte ráhkaduvvot Romsii .
20 .	Daid gaskavuhtii ferte čalmmustuvvot .
Forsvarets kompetanse i Troms må i omstillingsarbeidet komme regionen til gode slik at effekten av nedskjæringer i forsvaret reduserer omfanget i bortfall av lokal kompetanse .	Terminálat fertejit dárbbu mielde ráhkaduvvot . Dannego dárbu lea birasustitlaš ja máŋggalágan gálvofievrridanfálaldagaide , de ferte projekterejuvvot ruovderaŧŧi mii čatná Romssa ja Ofuohta raŧi oktii .
21 .	Mearrafievrrádusa dáfus dat eanaš mearkkaša ahte leat doaibmabijut stuorimus johtalushámmaniin ja guolástushámmaniin , ja geaidnofievrrideami dáfus dat mearkkaša ahte lea dárbu lágidit njuovžilis geaidnofievrrideami deaivvadanbáikkiide .
Gjennom sivil – militært samarbeid innenfor alle forsvarsgrener videreutvikle forsvarets kompetanse innenfor polare / arktiske forhold for å styrke det norske forsvarets fortrinn .	Dat mearkkaša ee. ahte ollu eanet fylkkageainnuide biddjojuvvo čavga geaidnobajáldas ja ahte geaidnofierpmádat buoriduvvo nu ahte guoddá ollu stuorit biilagurpmiid .
Lokalsamfunnsutvikling : 22 .	Dasto suodjaluvvojit deaŧaleamos geaidnogaskkat , vai ii leat geañgefierranvárra .
Ulike departement må arbeide i samme retning for å få til en positiv utvikling i småsamfunn / lokalsamfunn .	Fysalaš riññohehttehusaid sadjái galget maid earáge molssaeavttut árvvoštallojuvvot gokko lea govttolaš goluid dáfus .
34	2 .
VEDLEGG | : 1 . Illustrasjon av fylkesplanen og tilhørende planer	Fáddá 1 : Fievrrádusinfrastruktuvra ; Olbmuidfievrrádus Riikkalaš dási oasáluš : 1 .
TROMS FYLKESKOMMUNE O V E R O R D N E T	Girdinfálaldagat Davvi-Romsii ja Beardui fertejit buoriduvvot .
D E L	Termináladilli ferte buoriduvvot Bearddu girdihámmanis nu árrat go vejolaš .
H A N D L I N G S D E L	2 .
S E K T O R P L A N E R 4-årig ( 2008-11 ) Økonomiplan	Rádjerasttideaddji mátkkoštanvejolašvuoñat fertejit buoriduvvot Davvikalohtas .
Regionalt utviklingsprogram for Troms 20082009 Årlig rullering	Fáddá 1 : Fievrrádusinfrastruktuvra ; Fievrrádusplánema regionaliseren .
Årlig RUP finansiering	Riikkalaš dási oasálušat : 1 .
Årlig finansiering	Riikkalaš rápmat johtalusfierpmádaga ruhtadeami várás fertejit leat dan mañe stuorrát ahte dárbbašlaš prošeavttaid leat vejolaš čañahit , maiddái guovlluin .
35	31
2 .	2 .
Økonomi Tabellen nedenfor gir en oversikt over ulike virkemidler og operatører .	Guvllolaš váldi ruhtadangaskaomiid badjel ferte nannejuvvot vai leat vejolaš ovddidit ja geavahit guvllolaš ovdamuniid .
Fordeling 2007 ( kr ) 24 920 000 5 330 000 8 500 000 11 090 000	Fáddá 2 : Riddobearráigeahčču Riikkalaš dási oasáluš : 1 .
Fylkeskommunale virkemidler Fylkeskommunalt næringsfond Samarbeidsavtaler Transportstøtte Bredbåndsmidler Butikkstøtte	Dárbu lea ovddidit systemaid birasbearráigehččui , roassogeahčui ja oadjebasvuhtii čoavdin dihte hástalusaid .
30 025 531 9 774 032 6 210 848 7 568 927 6 000 000 471 724 20 000 000 7 350 000 7 600 000 2 260 000 7 100 000 6 000 000	Oasálaččaid , geain lea ovddasvástádus birrasis ja roassogeahčus miehtá mearragátti , lea dárbu oažžut ovttasdoaibmamii .
4 390 000 500 000 2 000 000 3 000 000	2. ” Barentsáhpi šerbmii ” fertet ásahuvvot 3 .
Fylkeskommunens økonomiplan / drift 551.61 - Næringsrettede midler til regional utvikling ( 551.61 ) Omstilling forsvarkommuner ( 1795.60 ) * innbyrdes avhengig av gjennomføring	Birrasa ja sihkkarvuoña riikkaidgaskasaš foraid bokte eiseválddit fertejit geahččat bearrái ahte skiippat mat johtet Norgga gátti , devdet dábálaš gáibádusaid birrasa ja sihkkarvuoña dáfus .
36	5 .
Programmet legger føringer på bruken av disse virkemidlene .	Ráhkadit strategiijaid norgalaš áhpeviidodagaid várás .
Midlene bevilges til fylkeskommunene over budsjettposten ” Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling - programkategori 13.50 kap. 551 post 60 ” og omfatter virkemidler til bedriftsrettede og tiltretteleggende tiltak for næringsutvikling .	6 .
Alle som stiller virkemidler og ressurser til rådighet , har ansvar for å synliggjøre resultatene av innsatsen , i forhold til samlet oppfølging av fylkesplanen ( MDs rundskriv T3/98 ) .	Nannet siviila – militeara ovttasbarggu vai buoremus lági mielde geavahuvvojit riikkalaš resurssat norgalaš áhpeguovlluin bearráigehččui , ee. geavahit máhtu ja vejolašvuoñaid mat leat maritiibma áibmobearráigeahčči guovddážis Lstn Ráisavuotna .
Det skal utvikles rutiner for rapportering fra operative aktører som forvalter de regionale- og distriktspolitiske virkemidlene på vegne av fylkeskommunen .	Oassin mearrageahčus dálkegeahčču maid ferte buoriduvvot dainna lágiin ahte riikkaviidosaš dálkerádarráidu huksejuvvo johtileamos vuogi mielde .
Fylkeskommunen skal i årsrapporten til Kommunal- og regionaldepartementet synliggjøre hvordan oppnådde resultater står i forhold til fastlagte resultatkrav .	Fáddá 3 : Govdabáddi Riikkalaš dási oasáluš : 1 . Stáhta ferte váldit ovddasvástádussan geahččat bearrái ahte govdabáddi huksejuvvo miehtá riikka .
Rapporteringsbehov overfor fylkestinget Rapportere status av utviklingsprogrammet ved mellomrevisjon av fylkesplan .	Jierpmálaš guovlopolitihkka eaktuda ahte leat seamma buorit vejolašvuoñat beassat nehttii juohke báikkis .
Rullering av Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009 Handlingsplan for regional utvikling inngår i handlingsdelen til fylkesplanen og revideres derfor samtidig med fylkesplanen .	Romssa fylkkasuohkan áigu dan dihte bovdet stáhta oasálažžan viiddidit oasis ” govdabáddefylka Romsa ” .
I og med at fylkesplanen er prolongert med to år , er det ikke langt opp til revisjon av handlingsplanen i perioden . 37	RIIKKALAŠ DÁSI OASÁLUŠ – EALLINNÁVCCALAŠ GUOVLLUID ( fylkkaplána s.10 , 36 - 37 , 40 , 43 - 47 ) Fáddá 1 : Guovddášstrategiija : 1 .
4 .	2 .
Programmet er på strategisk nivå og inneholder mål , strategier og samarbeidspartnere for programsatsinger .	Stáhta stuorragávpotpolitihkas strategiija ferte leat dáhttu bidjat heivvolaš oñña riikkalaš davveguovlodoaimmaide Romsii Fáddá 2 : Ealanávccalaš ovdáneapmi : 1 .
Regionalt Samarbeidsforum Troms ( RST ) Regionalt samarbeidsforum ( RST ) er den viktigste partnerskapsarenaen knyttet til utarbeidelse av regionalt handlingsprogram , både flerårig og ett-årig .	Addit suohkaniidda buoret rápmaeavttuid vai váldet badjelasaset ovttasvástádusa biologalaš šláddjiivuoñas . Nannet dutkama , oahpahusa ja biologalaš šláddjiivuoña kártema , vai suohkanat buorebut sáhttet hálddašit biologalaš šláddjiivuoña .
Forumet består av tre fylkestingspolitikere , lederne av regionrådene i Troms , Sametinget , LO , NHO , Innovasjon Norge , NAV , Statens Vegvesen , Fylkesmannen i Troms , en representant for landbruksorganisasjonene , en representant for fiskeflåteorganisasjonene , rektorene ved høyskolene og universitetet i Troms .	3 .
Forumet ledes av en av fylkespolitikerne og plan- og næringsetaten er sekretariat .	Stuorit guvllolaš váikkuheapmi riikkalaš hálddašanplánaide mat leat ábi ja mearragátti várás .
Plan- og næringsutvalget vedtok i 2003 mandat for Regionalt Samarbeidsforum Troms ( RST ) som innebærer at på bakgrunn av fylkesplanens mål og innsatsområder skal forumet gi innspill til konkretisering av strategier , hva det er ønskelig å samarbeide om , ressurser og initiativ .	Regionaliseret váikkuhangaskaomiid dálkkádat- ja energiijasuorggis .
Forslaget legges fram for fylkestinget til behandling .	Ovdehuvvo ahte fitnomáhtolaš kulturlágádusat huksejuvvojit ain eambbo .
38	34
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 1/99	Čoahkkingirji 1/99
Tid : 23. - 26. februar 1999	Áigi : guovvamánu 23. - 26. b. 1999
Sted : Samelandssentret , Kárášjohka	Báiki : Samelandssenter , Kárášjohka
Sak 1/99 Konstituering- navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 1/99 Vuođđudeapmi - nammačuorvun , pearbmišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut - áššelisttu ja gohččuma dohkkeheapmi
Sak 2/99 Sametingets forretningsorden	Ášši 2/99 Sámedikki čoahkkinortnet
Sak 3/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 3/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Sak 4/99 Spørsmål til sametingsrådet i hht. Forretningsorden § 11	Ášši 4/99 Gažaldagat Sámediggeráđđái čoahkkinortega § 11 vuođul
Sak 5/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 5/99 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 6/99 Retningslinjer for utdanningsstipend	Ášši 6/99 Stipeandaortnega njuolggadusat
Sak 7/99 Årsmelding 1998 for Sametingets underliggende råd - merknader	Ášši 7/99 Sámedikki vuollásaš ráđiid 1998 jahkedieđáhusat - mearkkašumit
Sak 8/99 Årsmelding for Sametinget 1998	Ášši 8/99 Sámedikki 1998 jahkedieđáhus
Sak 9/99 Samisk parlamentarisk råd	Ášši 9/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sak 10/99 Retningslinjer for tilskudd til tospråklighet	Ášši 10/99 Guovttegielalašvuođa njuolggadusat
Sak 11/99 Bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt , Universitetet i Oslo	Ášši 11/99 Anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheapmi ja hálddašeapmi - gulaskuddan
Sak 12/99 Instruks for Sametingets økonomiforvaltning	Ášši 12/99 Sámedikki ekonomiijainstruksa
Sak 13/99 Samisk kulturminneplan 1998-2001	Ášši 13/99 Sámi kulturmuitoplána 1998 - 2001
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
23. februar kl. 09.00 - 12.00 1/99 3	guovvamánu 23. b. 1999 dii. 09.00-12.00 1/99 3
2/99 6	2/99 6
3/99 7	3/99 7
23. februar kl. 15.00 - 17.00 3/99 7	guovvamánu 23. b. 1999 dii. 15.00-17.00 3/99
4/99 16	4/99 15
5/99 18	5/99 17
6/99 23	6/99 22
24. februar kl. 09.00 - 12.10 7/99 27	guovvamánu 24. b. 1999 dii. 09.00-12.10 7/99 26
8/99 42	8/99 42
24. februar kl. 14.00 - 18.00 Seminar om Samerettsutvalgets innstilling	guovvamánu 24. b. 1999 dii. 14.00-18.00 Seminára sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa birra
25. februar kl. 09.00 - 12.00 9/99 95	guovvamánu 25. b. 1999 dii. 09.00-12.00 9/99 95
10/99 104	10/99 103
25. februar kl. 15.05 - 15.45 11/99 112	guovvamánu 25. b. 1999 dii. 15.00-15.45 11/99 111
12/99 117	12/99 116
26. februar kl. 09.00 - 10.00 13/99 131	guovvamánu 26. b. 1999 dii. 09.00-10.00 13/99 131
Sak 1/99 Konstituering	Ášši 1/99 Vuođđudeapmi
Saken påbegynt 22. februar kl. 09.05 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 09.05 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeamis :
1 .	1 .
Øystein Ballari 23. - 24. 2.99 2 .	Øystein Ballari 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Olav M. Dikkanen 4 .	Olav M. Dikkanen 4 .
Steinar Pedersen 5 .	Steinar Pedersen 5 .
Marie Therese N. Aslaksen 6 .	Marie Therese N. Aslaksen 6 .
Nils Henrik Måsø 7 .	Nils Henrik Måsø 7 .
Ragnhild Nystad 8 .	Ragnhild Nystad 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Ole Henrik Magga 11 .	Ole Henrik Magga 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Sverre Andersen 14 .	Sverre Andersen 14 .
Peder Mathisen 15 .	Peder Mathisen 15 .
Geir Liland 16 .	Geir Liland 16 .
Randi Kvivesen 17 .	Randi Kvivesen 17 .
Randi Solli Pedersen 18 .	Inge Eriksen 18 .
Eva Josefsen 19 .	Eva Josefsen 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Willy Ørnebakk 21 .	Willy Ørnebakk 21 .
Tor Nilsen 22 .	Tor Nilsen 22 .
Sven-Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nystø 23 .
Margreta Ååve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Ann Mari Thomassen 26 .	Ann-Mari Thomassen 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Inger Anne Johansen 29 .	Inger Anne Johansen 29 .
Stein Willy Andersen 30 .	Stein Willy Andersen 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Ing-Lill Pavall 32 .	Ing-Lill Pavall 32 .
Amund Eriksen 33 .	Amund Eriksen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jonhild Jåma 35 .	Jonhild Jåma 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Gro Merete Siri 38 .	Gro Merete Siri 38 .
Johan Mikkel Sara 39 .	Johan Mikkel Sara 39 .
Laila Gunilla Wilks vararepresentant for Berit Ranveig Nilssen vararepresentant for Josef Vedhugnes vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Asbjørg Skåden vararepresentant for Per Solli vararepresentant for Magne A. S. Huvva vararepresentant for Jarle Jonassen vararepresentant for Birger Nymo	Laila Gunilla Wilks Berit Ranveig Nilssena várrelahttu Josef I. Vedhugnes várrelahttu Willy Olsen várrelahttu Asbjørg Skåden várrelahttu Per Solli várrelahttu Magne A. S. Huvva várrelahttu Jarle Jonassen várrelahttu Birger Nymo várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat :
Representant nr. 1 Berit Ranveig Nilssen innvilget permisjon 23. - 24. februar 1999 .	Áirras nr. 1 Berit Ranveig Nilssen ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 24. b. 1999 .
Representant nr. 13 Josef Vedhugnes innvilget permisjon 23. - 26. februar 1999 .	Áirras nr. 13 Josef Vedhugnes ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 .
Representant nr. 16 Willy Olsen innvilget permisjon 23. - 26. februar 1999 .	Áirras nr. 16 Willy Olsen ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 .
Representant nr. 25 Asbjørg Skåden innvilget permisjon 23. - 26. februar 1999 .	Áirras nr. 25 Asbjørg Skåden ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 .
Representant nr. 28 Per Solli innvilget permisjon 23. - 26. februar 1999 .	Áirras nr. 28 Per Solli ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 .
Representant nr. 29 Magne A. S. Huvva innvilget permisjon 23. - 26. februar 1999 .	Áirras nr. 29 Magne A. S. Huvva ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 .
Representant nr. 34 Jarle Jonassen innvilget permisjon 23. - 26. februar 1999 .	Áirras nr. 34 Jarle Jonassen ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 .
Representant nr. 36 . Leif Elsvatn innvilget permisjon 26. februar 1999	Áirras nr. 36 Leif Elsvatn ožžon virgelobi guovvamánu 26. b. 1999 .
Representant nr. 5 Marie Therese N. Aslaksen ble innvilget permisjon 23. februar 1999 , fra kl. 15.20 og ut dagen .	Áirras nr. 37 Birger Nymo ožžon virgelobi guovvamánu 23. - 26. b. 1999 . Várrelahtut :
Vararepresentanter Øystein Ballari møtte for representant nr. 1 Berit Ranveig Nilssen .	Øystein Ballari , áirasa nr. 1 Berit Ranveig Nilsen várrelahttu , čoahkkimis 23. - 24.02.99 .
Sverre Andersen møtte for representant nr. 13 Josef Vedhugnes .	Sverre Andersen , áirasa nr. 13 Josef Vedhugnes várrelahtu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
Randi Kvivesen møtte for representanten nr. 16 Willy Olsen .	Randi Kvivesen , áirasa nr. 16 Willy Olsen várrelahtu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
Ann Mari Thomassen møtte for representant nr. 25 Asbjørg Skåden .	Ann-Mari Thomassen , áirasa nr. 25 Asbjørg Skåden várrelahttu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
Inger Anne Johansen møtte for representant nr. 28 Per Solli .	Inger Anne Johansen , áirasa nr. 28 Per Solli várrelahttu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
Stein Willy Andersen møtte for representant nr. 29 Magne A. S. Huvva .	Stein Willy Andersen , áirasa nr. 29 Magne A. S. Huvva várrelahttu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
Jonhild Jåma møtte for representant nr. 34 Jarle Jonassen .	Jonhild Jåma , áirasa nr. 34 Jarle Jonassen várrelahttu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
Gro Merete Siri møtte for representant nr. 37 Birger Nymo .	Gro Merete Siri , áirasa nr. 37 Birger Nymo várrelahttu , čoahkkimis 23. - 26.02.99 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
- Møteinnkalling av 28. januar 1999 med innstilling til saksliste .	Ođđajagimánu 21. b. 1999 gohččun ja áššelistu
II .	II .
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Innkalling av 28. januar 1999 med saksliste godkjennes .	Ođđajagimánu 21. b. 1999 gohččun oktan áššelisttuin dohkkehuvvo .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
1 .	1 .
Godkjenning av innkalling	Gohččuma dohkkeheapmi
Innkallingen av ble enstemmig godkjent	Ođđajagimánu 21. b. gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
2 .	2 .
Godkjenning av saksliste	Áššelisttu dohkkeheapmi
Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	Áššelistu mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan M. Sara , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Innkalling med saksliste av 28. januar 1999 ble enstemmig godkjent , jfr. pkt. III.	Ođđajagimánu 21. b. gohččun oktan áššelisttuin dohkkehuvvo .
Saken ble avsluttet 23. februar 1999 kl. 9.15	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 23. b. 1999 dii. 09.15 .
Sak 2/99 Sametingets forretningsorden	Ášši 2/99 Sámedikki čoahkkinortnet
Saken påbegynt 23. februar 1999 kl. 9.15	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 09.15 .
I. Innleverte merknader og forslag	I. Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametinget foretar ingen endringer i gjeldende forretningsorden .	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái : Sámediggi ii rievdat čoahkkinortnega dál .
Merknad 1 , SPs sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø	Mearkkašupmi 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
Ingen merknader .	Eai leat mearkkašumit .
II .	II .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Votering ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan M. Sara , áššejođiheaddji
V. Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	VI . Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget foretar ingen endringer i gjeldende forretningsorden .	Sámediggi ii rievdat čoahkkinortnega dál .
Saken avsluttet 23. februar 1999 kl. 9.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 09.20 .
Sak 3/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 3/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Saken påbegynt 23. februar 1999 kl. 9.20	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 09.20
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingsrådets beretning om virksomheten fra 13. november 1998 til 8. februar 1999 .	Dieđáhus guoská ráđi doaimmaide 1998 skábmamánu 13. b. rájes 1999 guovvamánu 8. b. rádjai .
Sametingsrådet har i perioden avholdt 3 møter og behandlet 36 saker .	Sámediggeráđđi lea áigodagas doallan 3 čoahkkima ja meannudan 36 ášši .
Som det fremgår av vedlegget til beretningen har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno dieđáhusa mildosis , de lea ráđđi maiddái leamaš ollu čoahkkimiin ja ovddastan Sámedikki ollu oktavuođain .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggit
2.1 Lokalisering av distriktskontor for Samisk kulturminneråd i Nordland	2.1 Sámi kulturmuitoráđi Norlándda kantuvrra lokaliseren
Sametingsrådet behandlet saken om lokalisering av Samisk kulturminneråds distriktskontor i Nordland i møtet 14. - 16. desember 1998 .	Sámediggeráđđi lea meannudan Sámi kulturmuitoráđi Norlándda kantuvrra lokaliserema ášši 1998 juovlamánu 14. - 16. b. .
Før endelig behandling av saken avholdt Sametingsrådet møte med leder Kirstin Biti Johansen og nestleder Johan Mikkel Sara den 14. desember .	Ovdal loahpalaš meannudeami doalai ráđđi juovlamánu 14. b. čoahkkima kulturmuitoráđi jođiheddjiin Kirsten Biti Johansen:iin ja nubbinjođiheddjiin Johan Mikkel Sara:in .
Sametingsrådet sluttet seg til Samisk kulturminneråds vedtak av 11. desember 1998 , der kulturminnerådet anbefaler at distriktskontoret for Nordland legges til Árran på Drag i Tysfjord kommune .	Sámediggeráđđi guorrasii Sámi kulturmuitoráđi 1998 juovlamánu 11. b. mearrádussii , gos kulturmuitoráđđi rávve bidjat Norlándda guovllukantuvrra Árranii Áiluovttas Divttasvuona gielddas .
2.2 Fiskerisaker	2.2 Guolástusáššit
Sametingsrådet ved visepresident Ragnhild Nystad og rådsmedlem Berit Ranveig Nilssen har 15. desember 1998 , avholdt møte med fiskeriminister Peter Angelsen og statssekretær Johannes Nakken .	Sámediggeráđđi lea várrepresideanttain Ragnhild Nystad ja ráđđelahtuin Berit Ranveig Nilssen 1998 juovlamánu 15. b. doallan čoahkkima Peter Angelsen:ain ja stáhtačálli Johannes Nakken:iin .
I tillegg til medlemmene fra Sametingsrådet deltok Sametingets representant i reguleringsrådet Alf .	Lassin Sámediggeráđi lahtuide lei regulerenráđi Sámedikki ovddasteaddji Alf .
E. Nystad .	E. Nystad mielde čoahkkimis .
Temaet for møtet var reguleringene i fiske for 1999 .	Čoahkkima fáddán ledje 1999 guolástusreguleremat .
Følgende saker ble drøftet : fordelingen av norsk kysttorsk , større fiskerettigheter til kyst- og fjordflåten , begrensning av fiske med trål , autoline og snurrevad innenfor 12 n. mil nord for 62 breddegrad , fritt hjemmefiske etter sei i 1999 for den mindre kyst- og fjordflåten og loddefiske ( jf. pkt. 4 forslag 10 )	Čoahkkimis ságastallui dáid áššiid birra : Norgga riddodorski juogadeapmi , riddo- ja vuotnafatnasiidda stuorát bivdovuoigatvuođat , trolabivddu gáržžideapmi , autoliidna ja snoranuohtti 12 n. miilla davábealde 62. govdodatgráđa , friija sáideruovttubivdu 1999:s uhcit riddo- ja vuotnafatnasiidda , ja šákšabivdu ( gč. čuo. 4 evttohus 10 ) .
Fiskeriministeren ga ingen lovnader for reguleringene i 1999 , men lovte å vurdere Sametingets anbefalinger ved reguleringene for 2000 .	Guolástusminister ii lohpidan maidege 1999 reguleremiid hárrái , muhto lohpidii árvvoštallat Sámedikki rávvagiid 2000 reguleremiid oktavuođas .
I brev av 05.02.99 har Sametingsrådet bedt om forlengelse av fristen for økning av maskevidden i rognkjeksgarn fram til 2000 .	Sámediggeráđđi lea 05.02.99 reivves dáhtton áhkáfierbmečalmmiid galljedeami áigemeari guhkiduvvot 2000 rádjai .
2.3 Sametingets arbeid i forhold til Russland	2.3 Sámedikki bargu Ruošša ektui
Sametinget arrangerte i fellesskap med Global Resource Information Database ( GRID ) Arendal et seminar om " Program for utvikling av kompetanse og medvirkning fra russisk urbefolkning i bærekraftig utvikling av arktisk Russland " , 21. - 22. januar 1999 .	Sámediggi lea ovttas Global Resource Information Database ( GRID ) Arendal ođđajagimánu 21. - 22. b. lágidan seminára « Program for utvikling av kompetanse og medvirkning fra russisk urbefolkning i bærekraftig utvikling av arktisk Russland » .
Seminaret drøftet et programforslag utarbeidet av Russian Association of Indigenous Peoples of the North ( RAIPON ) , i samarbeid med FN`s miljøprogram ( UNEP ) v / GRID-Arendal .	Seminára guorahalai prográmmaevttohusa maid Russian Association of Indigenous Peoples of the North ( RAIPON ) lea ráhkadan ovttas ON birasprográmmain UNEP:ain GRID-Arendal bokte .
På møtet deltok representanter fra det norske utenriksdepartementet , kommunal- og regionaldepartementet , russiske myndigheter , Urfolksutvalget i Barentssamarbeidet , RAIPON , Inuit Circumpolar Conference ( ICC ) , Samerådet og relevante fagmiljø .	Čoahkkimis ledje Olgoriikkadepartemeantta , Gielda- ja guovlodepartemeantta , Ruošša eiseválddiid , Barentsovttasbarggu eamiálbmotlávdegotti , RAIPON:a , Inuit Circumpolar Conference ( ICC ) , Sámiráđi ja guoskevaš fágabirrasiid ovddasteaddjit .
Sametingspresidenten avholdt 21. januar 1999 et møte med representanter for " The Murmansk divisjon of the Russian academy of Public administration " , og en representant for Karasjok kommune .	Sámediggepresideanta doalai ođđajagimánu 21. b. čoahkkima « The Murmansk divisjon of the Russian academy of Public administration » ovddasteddjiiguin ja Kárášjoga gieldda ovddasteddjiin .
Temaet for møtet var en presentasjon av et prosjekt for utdanning av urfolksungdom innen offentlig administrasjon .	Čoahkkima fáddán lei eamiálbmotnuoraide almmolaš hálddašeami oahpahusprošektii oahpásmahttin .
Prosjektet er til vurdering i Barentsregionens arbeidsgruppe for urfolk og Barentssekretariatet for eventuell finansiering over Barentsprogrammet .	Barentsregiovnna eamiálbmogiid bargojoavku ja Barentsčállingoddi leat árvvoštallamin galggašii go Barentsprográmma ruhtadit prošeavtta .
Visepresident Ragnhild Nystad møtte 30. november 1998 , ordfører i Kárášjoga gielda / Karasjok kommune , Kjell Sæther .	Várrepresideanta Ragnhild Nystad deaivvadii 1998 skábmamánu 30. b. . Kárášjoga gieldda sátnejođiheaddji Kjell Sæther:iin .
Kommunen ga her informasjon om det arbeidet de driver i forhold til vennskapskommunen Lujávri .	Gielda muitalii barggu birra maid gielda dahká ustitvuođagieldda Lujávrri ektui .
Det var enighet om at finansiering av prosjektene og nødhjelpen må fortsette fra UD ’ s side .	Čoahkkimis lei ovttamielalašvuohta dasa ahte Olgoriikkadepartemeanta ain ferte ruhtadit prošeavttaid ja heahteveahki .
Kárášjoga gielda / Karasjok kommune fikk i desember 19998 , en ekstraordinær bevilgning fra UD på kr. 100 000 til nødhjelp til Lujávri .	Kárášjoga gielda oaččui 1998 juovlamánus 100 000 kr. stuoru liigejuolludusa Olgoriikkadepartemeanttas heahteveahkkin Lujávrái .
Kommunen har for 1999 søkt UD om kr. 2 mill. til prosjekter og nødhjelp .	Gielda lea 1999 jahkái ohcan 2 milj. kr. prošeavttaide ja heahteveahkkái .
Visepresidenten har i møte med utenriksminister Volleæk 3. desember 1998 , bedt ham drøfte rettighetsproblematikken for samene i Russland med russiske myndigheter .	Várrepresideanta lea čoahkkimis olgoriikkaminister Vollebæk:ain bivdán su ságastallat Ruošša eiseválddiiguin ruoššabeal sápmelaččaid vuoigatvuođaid birra .
2.4 Lokal Agenda 21	2.4 Báikkálaš Agenda 21
Sametingsrådet har i forbindelse med Miljøverndepartementets arbeid med oppfølging av Lokal Agenda 21 og etablering av regionale knutepunkt , foreslått etablering av et samisk knutepunkt for LA 21. Dette forslaget har Miljøverndepartementet nå fulgt opp ved at det inngås en gjensidig avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet .	Sámediggeráđđi lea Birasgáhttendepartemeantta Báikkálaš Agenda 21 čuovvulanbarggu ja regiovnnalaš guovddášsajiid ásahemiid oktavuođas evttohan ásahit Báikkálaš Agenda 21 sámi guovddášsaji . Dán evttohusa lea Birasgáhttendepartemeanta dál čuovvulan Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskasaš šiehtadusain .
Avtalen regulerer prosjektets formål , funksjoner , organisering , oppfølging , økonomi og varighet .	Šiehtadus regulere prošeavtta ulbmila , doaimmaid , organiserema , čuovvuleami , ekonomiija ja bistima .
Det samiske knutepunktet organiseres som et prosjekt med en prosjektleder og en referansegruppe med representanter fra samiske kultur- og næringsinstitusjoner .	Sámi guovddášsadji organiserejuvvo prošeaktan mas lea prošeaktajođiheaddji ja referánsajoavku mas leat mielde sámi kultur- ja ealáhusásahusaid ovddasteaddjit .
Prosjektet tillegges Samisk kulturminneråd som får det faglige og administrative oppfølgingsansvaret .	Prošeakta biddjo Sámi kulturmuitoráđđái mii oažžu fágalaš ja hálddahuslaš čuovvulanovddasvástádusa .
Prosjektets varighet er tre år fra og med 1999 .	Prošeakta galgá bistit golbma jagi 1999 rájes .
Miljøverndepartementet finansierer arbeidet med inntil 600.000 kr årlig .	Birasgáhttendepartemeanta áigu ruhtadit barggu , gitta 600 000 kruvnnuin jahkái .
Prosjektlederstillinga og referansegruppa søkes å være etablert i løpet av første halvår 1999 .	Áigumuššan lea oažžut johtui prošeaktajođiheaddjivirggi ja referánsajoavkku 1999 vuosttaš jahkebealis .
Det vil da bli utarbeidet en mer detaljert arbeids- og framdriftsplan .	Prošeaktajođiheaddjivirgi biddjo kulturmuitoráđi váldohálddahussii Unjárgii .
2.5 Samisk medieplan	2.5 Sámi mediaplána
Sametingsrådet har engasjert Universitetet i Oslo ved Eli Skogerbø , til å foreta en kartlegging og definisjon av samiske media .	Sámediggi lea ožžon Eli Skogerbø Oslo universitehtas kártet ja defineret sámi mediaid .
Universitetet i Oslo har fått frist til utgangen av 1999 til å ferdigstille sitt arbeid . Dette arbeidet vil danne grunnlaget for utarbeidelse av en Samisk mediaplan .	Oslo Universitehta galgá gárvvistit barggu 1999 loahpa rádjai , ja bargu galgá leat vuođđun sámi mediaplána ráhkadeamis .
2.7 Samerettsutvalgets utredning	2.7 Sámi vuoigatvuđalávdegotti čielggadus
Sametingsrådet behandlet i sitt møte den 14. - 16. desember 1998 , forlengelse av høringsfristen for Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 .	Sámediggeráđđi lea čoahkkimis 1998 juovlamánu 14. - 16. b. meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa NAČ 1997:4 gulaskuddanáigemeari guhkideami .
Vedtaket der rådet ber om forlengelse av høringsfristen med ett år , ble overrakt justisminister Aud Inger Aure i møte den 16. desember 1998 .	Ráđđi lea geigen mearrádusa gos dáhttu gulaskuddanáigemeari guhkiduvvot jagiin , justisminister Aud Inger Aure:ii čoahkkimis 1998 juovlamánu 16. b. .
For Sametingsrådet møtte president Sven-Roald Nystø og rådsmedlem Isak Mathis O. Hætta .	Sámediggeráđi ovddasteigga presideanta Sven-Roald Nystø ja ráđđelahttu Isak Mathis O. Hžtta .
Justisministeren ga under møtet uttrykk for motforestillinger mot å utvide høringsfristen .	Justisminister dovddahii čoahkkimis ahte ii leat mielas guhkidit gulaskuddanáigemeari .
I brev av 29.01.99 går justisministerene imot utvidelse av høringsfristen .	29.01.99 reivves biehttala justisminister guhkideamis gulaskuddanáigemeari .
Sametingsrådet fremmer saken overfor Sametingets plenum i september 1999 , jf. pkt. 6 .	Sámediggeráđđi ovddida ášši Sámedikki dievasčoahkkimii 1999 čakčamánus , gč. čuo. 6 .
2.8 Fjelloven	2.8 « Fjelloven »
Sametingspresidenten og rådsmedlemmene Ing-Lill Pavall og Isak Mathis O. Hætta avholdt møte med statssekretærene Jan-Erik Sundby i Landbruksdepartementet og Johanne Gaup i Kommunal- og regionaldepartementet , 14. desember 1998 .	Sámediggepresideanta ja ráđđelahttuguovttos Ing-Lill Pavall ja Isak Mathis O. Hžtta leat doallan čoahkkima Eanadoallodepartemeantta stáhtačálli Jan-Erik Sundby:ain ja Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtačálli Johanne Gaup:ain 1998 juovlamánu 14. b. .
Departementene hadde tatt initiativ til møtet for å få begrunnelsen for Sametingets syn i spørsmålet vedrørende innføring av fjelloven i Nordland og Troms .	Departemeanta lei dáhtton dán čoahkkima danne go háliidii gullat Sámedikki oainnu « fjelloven » ásaheami hárrái Norlánddas ja Tromssas .
Sametingspresidenten ga på møtet uttrykk for at spørsmålet om en innføring av fjelloven må sees i lys av Samerettsutvalgets videre arbeid .	Sámediggepresideanta dajai čoahkkimis ahte « fjelloven » ásaheami ášši ferte árvvoštallat ovttas Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidásit bargguin .
Den 14.12.98 ble det også avholdt et møte med Utmarkskommunenes sammenslutning ved Anton Dahl og sekretær Stein Erik Stinesen , vedrørende samme sak .	14.12.98 dollojuvvui maid čoahkkin seamma ášši birra Meahccekommišuvnna ovttastusain , man Anton Dahl ja čálli Stein Erik Stinesen ovddasteigga .
2.9 FN ’ s urfolkserklæring	2.9 ON eamiálbmotjulggaštus
Sametingspresidenten avholdt den 20. november 1998 et møte med utenriksminister Knut Vollebæk .	Sámediggepresideanta doalai 1998 skábmamánu 20. b. čoahkkima olgoriikkaminister Knut Vollebžk:ain .
Temaet for møtet var de norske posisjonene for møtet i MR- kommisjonens arbeidsgruppe for utarbeidelse av en urfolkserklæring , 30.11.-11.12.1998 i Genève .	Čoahkkima fáddán ledje OV-kommišuvnna julggaštusárvalusain bargamin bargojoavkku čoahkkimiid Norgga posišuvnnat 30.11.-11.12.1998 Geneves .
Sametingspresidenten deltok på møtet i Genève 1. - 3. desember , sammen med statssekretær Johanne Gaup i Kommunal- og regionaldepartementet .	Sámediggepresideanta lei ovttas Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtačálli Johanne Gaup:ain mielde čoahkkimis Geneves juovlamánu 1.-3. b. .
Prosessen i arbeidsgruppen er for tiden lite tilfredsstillende .	Lassin dasa ii orron Norgga delegašuvdna doarvái bures ráhkkanan čoahkkimii .
Disse forhold er tatt opp i brev av 25.01.99 , til utenriksminister Vollebæk .	Dáid beliid leat cuiggodan 25.01.99 reivves olgoriikkaminister Vollebæk:ii .
2.10 Driftstillatelse for uttak av naturstein , Naranaš og Riebanvárri	2.10 Luonddugeđggiid rogganlohpi Náranaččas ja Riebanváris
Regjeringsadvokaten har i brev av 25.01.99 avslått Sametingets anmodning om å bistå Sametinget i sak mot Statsskog SF , fordi de « i en rekke saker opptrer på vegne av Statsskog SF og som dets rådgiver » .	Ráđđehusádvokáhta lea 25.01.99 reivves biehttalan veahkeheames Sámedikki áššis Statsskog SF vuostá danne go sii « ollu áššiin ovddastit Statsskog SF ja doibmet dan ráđđeaddin » .
Sametingsrådet vil be Regjeringen avklare på hvilken måte Sametinget kan reise rettslige problemstillinger , samt på hvilken måte Sametinget kan benytte seg av Regjeringsadvokaten i slike saker .	Sámediggeráđđi áigu dáhttut Ráđđehusa čielggadit mo Sámediggi sáhtášii vuolggahit riektelaš áššiid , ja mo Sámediggi sáhtášii geavahit ráđđehusadvokáhta dákkár áššiin .
2.11 Reindriftsavtalen	2.11 Boazodoallošiehtadus
Forhandlingene i forbindelse med ny reindriftsavtale pågår nå .	Dál leat oassálaččat šiehtadallamin ođđa boazodoallošiehtadusa .
Sametingsrådet ved presidenten og rådsmedlemmene Ing-Lill Pavall og Isak Mathis O. Hætta , møtte den 14.12.98 statssekretær Jan-Erik Sundby for drøftinger vedrørende Sametingets rolle i avtaleforhandlingene og generelt om reindriftsavtalen .	Sámediggeráđđi lea presideanttain ja ráđđelahttuguovttos Ing-Lill Pavall:iin ja Isak Mathis O. Hætta:in 14.12.98 deaivvadan stáhtačálli Jan-Erik Sundby:ain guorahallat Sámedikki saji boazodoallošiehtadallamiin ja boazodoallošiehtadusa oppalaččat .
Fordi Sametingets plenum i mai 1999 , vil være så sent at det blir vanskelig å drive prosessen i forhold til reindriftsavtalen etter behandling i plenum , ber Sametingsrådet om eventuelle synspunkter på at rådet fremmer saken ovenfor Stortingets næringskomité før behandling i plenum .	Danne go Sámedikki dievasčoahkkin 1999 miessemánus lea nu maŋŋit ahte lea váttis čađahit boazodoallošiehtadusa proseassaid maŋŋá dievasčoahkkima meannudeami , dáhtošii Sámediggeráđđi oainnuid dasa ahte beassá ovddidit oainnuid Stuorradikki ealáhuslávdegoddái ovdal go ášši meannuduvvo dievasčoahkkimis .
2.12 Andre saker	2.12 Eará áššit
1 .	1 .
Planlovutvalget	Plánaláhkalávdegoddi
Planlovutvalget ble opprettet ved kgl. res. av 23. oktober 1998 .	Plánaláhkalávdegoddi ásahuvvui 1998 golggotmánu 23. b. gonagaslaš resolušuvnnain .
Utvalget skal vurdere og foreslå endringer i lov og forskrifter innenfor sitt saksfelt .	Lávdegoddi galgá árvvoštallat ja evttohit láhka- ja njuolggadusrievdadusaid áššesuorggistis .
Utvalget skal særlig vurdere hvordan viktige samfunnsinteresser lettere kan ivaretas i arealplanleggingen .	Lávdegoddi galgá earenoamážit árvvoštallat mo deaŧalaš servodatberoštumiid buorebut sáhtášii vuhtiiváldit areálaplánemis .
Blant de viktige samfunnsinteressene regnes bærekraftig utvikling , ivaretakelse av biologisk mangfold , bærekraftig byutvikling , effektiv og miljøvennlig utnyttelse av energiressursene , verdiskaping , sysselsetting , gode levekår og tilstrekkelig tilgang på gode boliger .	Deaŧalaš servodatberoštupmin adnojuvvojit ceavzi ovdáneapmi , biologalaš máŋggabealatvuođa gáhtten , ceavzi gávpotovdáneapmi , energiijaresurssaid beaktilis ja birasustitlaš geavaheapmi , árvohuksen , barggolašvuohta , buorit eallineavttut ja buorit vejolašvuođat fidnet buriid orrunviesuid .
I tillegg er utvalget bedt om å vurdere saksbehandlingsreglene og lovstrukturen .	lávdegoddi árvvoštallat áššemeannudannjuolggadusaid ja láhkastruktuvrra .
Sametinget har overfor Miljøverndepartementet pekt på at utvalgets arbeid berører samiske interesser .	Sámediggi lea Birasgáhttendepartementii čujuhan ahte lávdegotti bargu guoskkaha sámi beroštumiid .
MD har i brev av 21.01.99 derfor invitert Sametinget til å delta i en interdepartemental referansegruppe som skal gi utvalget innspill under arbeidet .	Danne lea departemeanta 21.01.99 bovden Sámedikki mielde departemeanttaidgaskasaš referánsajovkui mii galgá buktit lávdegoddái oaiviliid barggu hárrái .
Førstekonsulent Gro Dikkanen deltar for Sametinget i referansegruppen .	Vuosttaškonsuleanta Gro Dikkanen ovddasta Sámedikki dán referánsajoavkkus .
2 .	2 .
Samisk kvinneprosjekt	Sámi nissonprošeakta
Den treårige prosjektperioden til Samisk kvinneprosjekt ble avsluttet ved utgangen av 1998 .	Sámi nissonprošeavtta golmmajagi prošeaktaáigodat loahpahuvvui 1998 loahpas .
Handlingsplan for likestilling er sendt ut på høring med høringsfrist 1. mars 1999 .	Dásseárvodoaibmaplána lea sáddejuvvon gulaskuddamii , ja gulaskuddanáigemearri lea 1999 njukčamánu 1. b. .
Endelig behandling i Sametingets plenum er planlagt til mai 1999 .	Loahpalaš meannudeapmi Sámedikki dievasčoahkkimis lea plánejuvvon 1999 miessemánus .
Rapport fra prosjektperioden er under utarbeiding .	Raporta prošeaktaáigodaga birra lea ráhkaduvvomin .
3 .	3 .
Utdanningssaker	Oahpahusáššit
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har vedtatt at det nedsettes en arbeidsgruppe på embetsmannsnivå bestående av medlemmer fra KUF , Samisk utdanningsråd og Sametinget .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea mearridan nammadit bargojoavkku ámmátalbmádásis mas miellahttun leat departemeantta , Sámi oahpahusráđi ja Sámedikki ovddasteaddjit .
Mandatet for arbeidsgruppa er å forberede overføringen av Samisk utdanningsråd til Sametinget , herunder vurdere overføring av oppgaver og myndighet .	Bargojoavkku mandáhtan lea ráhkkanahttit Sámi oahpahusráđi sirdima Sámediggái , man oassin lea bargguid ja válddi sirdima árvvoštallan .
For Sametinget deltar direktør Per Edvard Klemetsen og underdirektør Heidi Salmi .	Direktevrra Per Edvard Klemetsen ja vuolitdirektøra Heidi Salmi ovddasteaba Sámedikki dán bargojoavkkus .
4 .	4 .
Fastlegeordning	Fástadoavtterortnet
Sametingsrådet har gitt en høringsuttalelse til Helse- og sosialdepartementets forslag vedrørende faslegeordningen .	Sámediggeráđđi lea buktán cealkámuša Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta árvalussii fástadoavtterortnega birra .
5 .	5 .
Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner	Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide
Sametingsrådet har fordelt tilskuddet til samiske hovedorganisasjoner til de samme tilskuddsmottakerne som i 1998 .	Sámediggeráđđi lea juogadan sámi váldoorganisašuvnnaid doarjaga daid organisašuvnnaide mat 1998:s ge ožžo doarjaga .
Tilskuddsmottakerne er ; NSR , SFF , SLF , Samerådet - norsk seksjon , Davvi Nuorra og Sáráhkká .	Organissašuvnnat mat ožžo doarjaga leat NSR , SÁL , SÆS , Sámiráđi Norgga juogus , Davvi Nuorra ja Sáráhkká .
6 .	6 .
Helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Dearvvasvuođa- ja sosiálabálbalusat sámi álbmogii
Sametinget har for 1999 fått overført 4,4 mill. kroner fra SHD til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning .	Sámediggi lea 1999 várás ožžon 4,4 milj. kr. . Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttas NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii čuovvuleapmái .
Midlene skal benyttes til fordeling til ulike prosjekter som fremmer en likeverdig helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkning , og til førstekonsulentstilling ved Sametingets administrasjon .	Ruđat galget geavahuvvot iešguđetlágan prošeavttaide mat ovddidit ovttaárvosaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii , ja vuosttaskonsuleantavirgái Sámedikki hálddahusas .
Sametingsrådet har i tillegg behandlet klagesaker og saker til dette plenumsmøtet .	Dasto lea Sámediggeráđđi maid meannudan váidalusáššiid , ja áššiid dán dievasčoahkkimii .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
3.1 Statens naturforvaltningsråd 1999 - 2002	3.1 Stáhta luondduhálddašanráđđi 1999 - 2002
Magnhild Mathisen er oppnevnt som medlem i Statens naturforvaltningsråd for perioden 1999 - 2002 .	Magnhild Mathisen lea nammaduvvon Stáhta luondduhálddašanráđi lahttun 1999 - 2002 áigodahkii .
Rolf Johansen er oppnevnt som varamedlem for samme periode	Rolf Johansen lea nammaduvvon várrelahttun seamma áigodahkii .
3.2 Sametingets barne- og ungdomsprosjekt , referansegruppe	3.2 Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeakta , referánsajoavku
Berit Johanne Guttorm Ballari , Mikkel Berg og Inga Márjá Steinfjell er oppnevnt som medlemmer i referansegruppen for Sametingets barne- og ungdomsprosjekt .	Berit Johanne Guttorm Ballari , Mikkel Berg ja Inga Márjá Steinfjell leat nammaduvvon Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeavtta referánsajovkui lahttun .
Funksjonstiden for referansegruppen er sammenfallende med prosjektets varighet , men dog ikke lenger enn til 31.12.2000 .	Referánsajoavkku doaibmanáigi lea seamma go prošeavtta doaibmanáigi , dattetge ii guhkit go 31.12. 2000 rádjai .
3.3 Utvalg for utarbeidelse av reindriftsplan	3.3 Lávdegoddi boazodoalloplána ráhkadeapmái
Einar Lifjell , Lars Aage Brandsfjell , Marit Kristine Hætta , Ellinor Guttorm Utsi , Margreta Påve Kristiansen , Inger Anita Smuk og Iver M. Eira er oppnevnt i utvalget som skal utarbeide en reindriftsplan .	Einar Lifjell , Lars Aage Brandsfjell , Marit Kristine Hætta , Ellinor Guttorm Utsi , Margreta Påve Kristiansen , Inger Anita Smuk ja Iver M. Eira leat nammaduvvon lahttun lávdegoddái mii galgá ráhkadit boazodoalloplána .
Einar Lifjell er leder for utvalget .	Einar Lifjell lea lávdegotti jođiheaddji .
3.4 Nordisk informasjonskontor for Nord-Norge 1999 - 2000	3.4 Davvi-Norgga davviriikkalaš diehtojuohkinkantuvra 1999 - 2000
Heaika Skum er oppnevnt som medlem i styret for Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge for 1999 - 2000 .	Heaika Skum lea nammaduvvon lahttun Davvi-Norgga davviriikkalaš diehtojuohkinkantuvrra stivrra lahttun 1999 - 2000 áigodahkii .
Inga Ravna Eira er oppnevnt som varamedlem for samme periode .	Inga Ravna Eira lea nammaduvvon várrelahttun seamma áigodahkii .
3.5 Utviklingsforum for omstillingsarbeidet i Indre Finnmark	3.5 Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbarggu ovddidanforum
President Sven-Roald Nystø er oppnevnt som Sametingets representant i Utviklingsforumet for omstillingsarbeidet i Indre Finnmark .	Presideanta Sven-Roald Nystø lea nammaduvvon Sámedikki ovddasteaddjin Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbarggu ovddidanforumii .
Isak Mathis O. Hætta er oppnevnt som vararepresentant .	Isak Mathis O. Hætta lea nammaduvvon várrelahttun .
3.6 Undersøkelse om tospråklig service i forvaltningsområdet for samisk språk	3.6 Iskkadeapmi guovttegielalaš service birra sámegiela hálddašanguovllus
Visepresident Ragnhild L. Nystad er oppnevnt i referansegruppen for Kommunal- og regionaldepartementets undersøkelse om tospråklig service i forvaltningsområdet for samisk språk .	Várrepresideanta Ragnhild L. Nystad lea nammaduvvon lahttun Gielda- ja guovlodepartemeantta iskkadeami referánsajovkui mii galgá iskkadit guovttegielalaš service sámegiela hálddašanguovllus .
Samisk språkråd oppnevner i tillegg et medlem i referansegruppen .	Sámi giellaráđđi maid galgá nammadit lahtu referánsajovkui .
4 .	4 .
Kunngjøring av nye saker - Oppfølging	Ođđa áššiid dieđiheapmi - čuovvuleapmi
Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådet for videre behandling fra Sametingets plenumsmøte 24. - 27. november 1998 , fremgår i det følgende :	Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide maid Sámedikki dievasčoahkkin 1998 skábmamánu 24. - 27. b. lea sádden ráđđái viidásit meannudeapmái .
Forslag 2 Samiske stedsnavn - stedsnavlovens anvendelse	Evttohus 2 Sámi báikenamat — báikenammalága geavaheapmi
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđđi ii leat vuos astan dán ášši prioriteret .
Forslag 4 Samisk universitet	Evttohus 4 Sámi universitehta
Sametingsrådet arbeider nå sammen med en rekke andre organer med oppfølgingen av Ministermøtet i Arktisk Råd 17. - 18.09.98 .	Sámediggeráđđi bargá dál ovttas moanaid eará orgánaiguin Arktalaš Ráđi 17. - 18.09.98 Ministerčoahkkima čuovvulemiin .
Rådet vil fremme saken overfor Utenriksdepartementet i sammenheng med spørsmålet om et Arktisk universitet .	Ráđđi áigu ovttas Arktalaš universitehta áššiin ovddidit ášši Olgoriikkadepartementii .
Utover dette har ikke Sametingsrådet hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđđi ii leat astan prioritereret ášši dađi eanet .
Forslag 5 Samelovens språkregler	Evttohus 5 Sámelága giellanjuolggadusat
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđđi ii leat vuos astan dán ášši prioriteret .
Forslag 10 Reguleringer i fiskeriene - åpning av loddefiske	Evttohus 10 Guolástusaid reguleren — šákšabivdolohpi
Sametingsrådet tok opp spørsmålet om loddefiske i møtet nevnt i pkt. 2.2 .	Sámediggeráđđi lea ovddidan ášši čuo. 2.2 namuhan čoahkkimis .
Det ble understreket at loddebestanden må sikres mot overbeskatning og at det kun må tillates konsumfiske .	Deattuhuvvui ahte šákšanáli ferte suodjalit badjelmearálaš bivddu vuostá , ja ahte dušše konsumabivdu galgá leat lobálaš .
For 1999 ba rådet om at det ikke ble gitt tillatelse til loddefiske .	Ráđđi lea 1999 hárrái dáhtton gieldit šákšabivddu .
Fiskeriministeren informerte om arbeidet i norsk - russisk fiskerikommisjon .	Guolástusminister muitalii Norgga-Ruošša guolástuskommišuvnna barggu birra .
Russiske forskere går inn for loddefiske , og Norge måtte imøtekomme kravet fra russisk side om dette fisket .	Ruošša dutkit háliidit šákšabivddu , ja Norga ferte mieđihit Ruošša gáibádussii dán bivddu dáfus .
Fiskeriministeren understreket at økningen i loddefiske er svært lite .	Guolástusminister deattuhii ahte lassáneapmi šákšabivddus lea hui uhcci .
Forslag 11 Rettighetssituasjonen for samer i Russland	Evttohus 11 Ruoššabeal sápmelaččaid vuoigatvuođadilli
Jf. pkt. 2.3 .	Gč. čuo. 2.3 .
5 .	5 .
Møter og representasjoner	Čoahkkimat ja ovddasteamit
Sametingspresidenten har i perioden hatt møter med fylkesordførerne i Troms og Nord-Trøndelag .	Sámediggepresideanta lea áigodagas doallan čoahkkimiid Tromssa ja Davvi-Trøndelága fylkkasátnejođiheddjiiguin .
På møtet med fylkesordføreren i Troms ble følgende tema drøftet : fylkesplanarbeidet , regionalt utviklingsprogram for Troms , samiske kultursentra , samiske kulturspørsmål , videregående opplæring , oppfølging av NOU 1995 : Samisk helse- og sosialplan og Arctic Council .	Čoahkkimis Tromssa fylkkasátnejođiheddjiin ságastallojuvvui čuovvovaš fáttáid birra : fylkkaplánabargu , Tromssa regiovnnalaš ovddidanprográmma , sámi kulturguovddážat , sámi kulturgažaldagat , joatkkaoahpahus , NAČ 1995:6 Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmi ja Arctic Council .
I forbindelse med møtet med fylkesordføreren i Nord-Trøndelag ble det avholdt møte med lederen for Saemien Sijte og lederen for reinsamelaget .	Čoahkkima oktavuođas Davvi-Trøndelága fylkkasátnejođiheddjiin dollui čoahkkin Saemien Sijte jođiheddjiin ja boazosámesearvvi jođiheddjiin .
På møtet med fylkesordføreren i Nord-Trøndelag deltok også fylkesmannen i Nord-Trøndelag .	Maiddái Davvi-Trøndelága fylkkamánni lei mielde čoahkkimis fylkkasátnejođiheddjiin .
Temaer som ble drøftet var fylkesplanarbeidet , samisktilbudet i den videregående skole og Sørsamisk handlingsplan .	Fáddán čoahkkimis ledje fylkkaplánabargu , sámegiel fálaldat joatkkaskuvllas ja Máttasámi doaibmaplána .
I forbindelse med Tibets eksilparlaments president Samdhong Rinpoches besøk i Tromsø , hadde visepresidenten og sametingsrepresentant Ole Henrik Magga samtaler med ham om Tibets vanskelige situasjon .	Tibehta eksilparlameantta presideantta Samdhong Rinpoches oahppaladdama oktavuođas Tromssas , ságastalaiga várrepresideanta ja sámediggeáirras Ole Henrik Magga suinna Tibehta váttis dili birra .
En var enige om at Tibets verste fiende var stillhet fra det internasjonale samfunn .	Sii ledje ovttaoaivilis das ahte Tibehta stuorámuš vašálaš lea riikkaidgaskašas servodaga jávohisvuohta .
Visepresidenten lovte at Sametinget ville be den norske regjeringen være mer tydelige i sin fordømmelse av Kinas okkupasjon av Tibet og samordne støtten til Tibet med andre vestlige myndigheter .	Várrepresideanta lohpidii ahte Sámediggi áigu dáhttut Norgga Ráđđehusa čielgaseabbot ráŋgut Kiinná danne go lea okkuperen Tibehta , ja ovttastahttit doarjaga Tibehtai eará oarjemáilmmi eiseválddiiguin .
Se forøvrig eget vedlegg .	Geahča muđui sierra mildosa .
6 Foreløpige sakslister for plenum i 1999	6 1999 dievasčoahkkimiid gaskaboddosaš áššelisttut
Mai 99 :	99 miessemánu :
Reindriftsstyrets årsmelding 1998	Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus
Reindriftsavtalen	Boazodoallošiehtadus
Forskrifter for utbetaling av godtgjøring til sametingets representanter og medlemmer i underliggende råd	Dásseárvodoaibmaplána Sámedikki áirasiid ja vuollásaš ráđiid lahtuid buhtadusnjuolggadusat
Organisering av Sametingets arbeid med språk- og opplæringssaker	Sámedikki giella- ja oahpahusáššiid barggu organiseren Duoji doarjjajuolggadusat
Samisk kulturhusplan - rullering	Sámi kulturviessoplána - ođasmahttin
September 99 :	99 čakčamánu :
Samerettsutvalgets innstilling - høringsuttalelse	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus - gulaskuddancealkámuš
November 99 :	99 skábmamánu :
Sametingets budsjettfordeling 2000	Sámedikki 2000 bušeahttajuogadeapmi
Sametingets budsjettforslag 2001	Sámedikki 2001 bušeahttaevttohus
Strategisk næringsplan	Strategalaš ealáhusplána
Retningslinjer for tilskudd til samiske hovedorganisasjoner	Sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat
Retningslinjer for tilskudd til samisk forlagsdrift	Sámi lágadusdoaimma doarjjanjuolggadusat
Retningslinjer for tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat
Retningslinjer for tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjanjuolggadusat
Retningslinjer for tilskudd til politiske grupperinger i Sametinget	Sámedikki politihkalaš joavkkuid doarjjanjuolggadusat
Retningslinjer for tilskudd til samisk kulturfond	Sámi kulturfoandda doarjjanjuolggadusat
Med dette gjør Sametingsrådet oppmerksom på at plenumsmøtene allerede er « fullbooket » med planlagte saker .	Sámediggeráđđi fuomášuhttá ahte dievasčoahkkimiidda leat plánejuvvon nu ollu áššit ahte eai « čága » eanet áššit .
Vi ber derfor sametingsgruppene om å legge dette til grunn når de vurderer å fremme forslag til eventuelle nye saker til plenum .	Mii bivdit danne Sámedikki joavkkuid dán atnit vuođđun go árvvoštallet ovddidit vejolaš ođđa áššiid dievasčoahkkimii .
Sametingsrådet har også iverksatt en vurdering av Sametingets administrative kapasitet til å forberede og følge opp saker som reises og behandles i Sametinget .	Ráđđi lea maid árvvoštallagoahtán Sámedikki hálddahuslaš návccaid ráhkkanahttit ja čuovvulit áššiid mat ceggejuvvojit ja meannuduvvojit Sámedikkis .
Vedlegg :	Mildosat :
— Oversikt over møter og representasjoner 13. november 1998 - 8. februar 1999— Sametingsrådets møtebok 1/99	— čoahkkimat ja ovddasteamit 1998 skábmamánu 13. b. - 1999 guovvamánu 8. b — Sámediggeráđi čoahkkingirji 1/99
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon evttohusat ja mearkkašumit
Merknad 1 , SPs sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø	Mearkkašupmi 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
Ingen merknad	Eai leat mearkkašumit .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Pkt. 2.10 Driftstillatelse for uttak av naturstein , Naranaš og Riebanvárri	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametingsrådet om å finne mer konstruktive former for samiske rettighetsspørsmål enn å prøve å involvere regjeringsadvokaten , og vil henstille til Sametingsrådet om at man ikke går videre med saken etter skissen i pkt. 2.10 .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku dáhttu Sámediggeráđi gávdnat eambbo konstruktiivvalaš vugiid sámi vuoigatvuođaáššiid ovddideamis go geahččalit sorrat ráđđehusadvokáhta áššái , ja ávžžuha Sámediggeráđi diktit dagakeahttá dan maid čuoggás 2.10. lohká áigut bargat .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Replihkka
1 .	1 .
Sven Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
3 .	3 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
4 .	4 .
Eva Josefsen	Sverre Andersen
5 .	5 .
Sverre Andersen	Eva Josefsen
6 .	6 .
Egil Olli	Egil Olli
7 .	7 .
Nils Henrik Måsø Egil Olli	Nils Henrik Måsø Egil Olli
8 .	8 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
9 .	9 .
Gro Merete Siri	Gro Merete Siri
10 .	10
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
11 .	11 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
12 .	12 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
13 .	13 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
14 .	14 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
15 .	15 .
Øystein Ballari	Øystein Ballari
16 .	16 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
17 .	17 .
Einar Lifjell Steinar Pedersen	Einar Lifjell Steinar Pedersen
18 .	18 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
19 .	19 .
Ann Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
20 Ole Henrik Magga	20 . Ole Henrik Magga
21 .	21 .
Roger Pedersen	Sven-Roald Nystø
22 .	22 .
Sven-Roald Nystø	Roger Pedersen
23 .	23 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
24 .	24 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
25 .	25 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
26 .	26 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Sametingsrådets beretning tas til orientering , jfr. pkt. III .	Geahča čuo. III Jienasteapmi . Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun .
Votering Saken avsluttet 23. februar 1999 kl. 15.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 15.30 .
Sak 4/99 Spørsmål til Sametingsrådet i h. h. t. forretningsorden § 11	Ášši 4/99 Gažaldagat Sámediggeráđđái čoahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt kl. 15.30	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 15.30 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
- Spørsmål fra representant Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe , innkommet 15.02.1999	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø 12.02.1999 gažaldat
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og forslag	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš evttohusat
Spørsmål fra Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe :	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
I følge media har knappe reinbeiteressurser på Finnmarksvidda ført til store stridigheter mellom enkelte reindriftsutøvere .	Mediijain oidno ahte vátna guohtonresurssat Finnmárkku duoddaris dagahit stuorra giččuid boazodolliid gaskka .
Det påstås at det enkelte plasser er innført en slags « indre selvjustis » uten at noen myndigheter griper inn .	Čuoččuhuvvo ahte muhtun sajiin geavahuvvo « siskkáldas iešlágasteapmi » almmá dan ahte eiseválddit čuovvulit dan moktege .
Senterpartiets sametingsgruppe mener at dette er en uholdbar situasjon hvis det som er kommet frem gjennom media , er riktig .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte dát dilli ii leat dohkálaš jos dat mii oidno ja gullo mediain leaš duohta .
Senterpartiets sametingsgruppe vil stille følgende spørsmål til Sametingsrådet :	Guovddášbellodaga sámediggejoavku jearrá čuovvovaš gažaldaga Sámediggeráđis :
Er det riktig det som blir hevdet i media ?	Lea go duohta dat maid mediat čuoččuhit ?
Kan i såfall Sametinget gjøre noe med saken , eventuelt hva ?	Jos leaš , de sáhttá go Sámediggeráđđi dahkat maidege áššiin , ja vejolaččat maid ?
Eller er det noe som reindriftsnæringen selv må ordne opp i ?	Vai lea go dát juoga maid ieš boazodoalloealáhus ferte čorget ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet kan verken bekrefte eller avkrefte påstander som kommer frem i media .	Sámediggeráđđi ii sáhte gal duođaštit iige biehttalit leat go mediaid čuoččuhusat riekta .
Sametingsrådet ser alvorlig på situasjon for reindriftsnæringen .	Sámediggeráđđi atná duođalažžan boazodoalu dili .
Sametinget har oppnevnt et mindretall i reindriftsstyre og i områdestyrene , og har gjennom våre representanter der mulighet for å påvirke prosessen med å finne frem til gode løsninger .	Sámediggi lea nammadan boazodoallostivrra ja guovllustivrraid uhcitlogu , ja lea áirasiiddis bokte dakko gokko lea leamaš vejolaš váikkuhan prosessii gávdnan dihte buriid čovdosiid .
Sametinget kan også gjennom vårt eget reindriftsplanutvalg , samt gjennom våre representanter i reindriftslovutvalget vurdere de aktuelle problemstillingene .	Sámediggi sáhttá maiddái boazodoalloplánalávdegottis bokte , ja boazodoalloláhkalávdegotti lahtuidis bokte árvvoštallat dán dili .
Sametinget vil behandle to saker som gjelder reindriften under plenum i mai 1999 , dette er reindriftsstyrets årsmelding og reindriftsavtalen .	Sámediggi áigu dán jagi miessemánu dievasčoahkkimis meannudit guokte ášši mat gusket boazodollui , boazodoallostivrra jahkedieđáhusa ja boazodoallošiehtadusa .
I den forbindelse vil det være naturlig å gjøre en helhetlig vurdering av situasjonen i reindriften .	Dán oktavuođas lea lunddolaš ollislaččat árvvoštallat boazodoalu dili .
Landbruksdepartementet har tatt initiativ til et møte om situasjonen i reindriftsnæringen i Finnmark . Møtet vil bli avholdt i Alta 16. mars 1999 .	Eanadoallodepartemeanta áigu doallat čoahkkima Álttás njukčamánu 16. b. 1999 boazodoalu dili birra Finnmárkkus .
Landbruksministeren , Kommunal- og regionalministeren , representanter fra næringen , Fylkesmannen i Finnmark , Fylkesordføreren og aktuelle ordførere vil delta på møtet .	Dán čoahkkimii galget searvat eanadoallominister , gielda- ja guovluminister , ealáhusa ovddasteaddjit , Finnmárkku fylkamanni , fylkasátnejođiheaddji ja guoskevaš sátnejođiheaddjit .
Sametinget vil være representert ved presidenten .	Maiddái Sámedikki presideanta searvá dán čoahkkimii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Replihkka
1 .	1 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
2 Ragnhild Nystad	2 . Ragnhild Nystad
3 Nils Henrik Måsø	3 . Nils Henrik Måsø
4 Ragnhild Nystad	4 . Ragnhild Nystad
5 Per A. Bæhr	5 . Per A. Bæhr
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Se pkt. III .	Geahča čuoggá III Jienasteapmi .
Votering . Saken avsluttet 23. februar 1999 kl. 15.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 15.40 .
Sak 5/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 5/99 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Saken påbegynt 23. februar 1999 kl. 15.40	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 15.40 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Ann-Mari Thomassen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , NSR sámediggejoavkku Ann-Mari Thomassen :
FORSKRIFTER TIL OPPLÆRINGSLOVEN - HØRING 15 .	OAHPAHUSLÁGA ÁSAHUSAT - GULASKUDDAN
Sametinget er det høyeste organ for samene .	Sámediggi lea sápmelaččaid bajimuš orgána .
I en slik viktig sak som forskriftene til opplæringsloven , som har alvorlige konsekvenser for elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , er det prinsipielt og særlig viktig at Sametinget skal være høringsinstans .	Dakkár deaŧalaš áššis go oahpahuslága ásahusat leat , main leat duođalaš váikkuhusat ohppiide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , lea prinsihpalaččat ja earenoamáš deaŧalaš ahte Sámediggi galgá leat gulaskuddanásahussan .
Ber om at Sametingsrådet følger opp saken .	Bivdit Sámediggeráđi čuovvulit ášši .
Forslag 2 , representant Arvid Skjellhaug , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , NSR sámediggejoavkku Arvid Skjellhaug :
« REDUKSJON I STATENS BENSINAVGIFT PÅ DRIVSTOFF I UTKANTSTRØKENE »	STÁHTA BOALDÁMUŠDIVVADIID GEAHPEDEAPMI ( BENSIINNAS JA DIESELIS ) BOAITTOBEALGUOVLLUIN
Sametinget ber rådet ta initiativ overfor sentrale myndigheter for å få nedsatt bensinavgift på diesel og bensin .	Sámediggi bivdá ráđi bargagoahtit guovddáš eiseválddiid ektui dainna áigumušain ahte unnidit boaldámušdivvada dieselis ja bensiinnas .
En slik reduksjon vil virke positivt i distrikter som har lange avstander og dårlig utbygd kollektivtrafikk .	Dákkár geahpedeapmi váikkuhivččii positiivvalaččat guovlluin gos leat guhkes gaskkat ja heajos kollektiivajohtalus .
En senkning på diesel og bensinavgifter på f.eks. kr. 2,- pr. liter vil være et viktig virkemiddel for å sikre fortsatt bosetning i ytterkantene .	Diesel- ja bensiidnadivvadis omd. 2 kr. geahpedeapmi lihtteris livččii rivttes váikkuhangaskaoapmin dasa ahte sihkkarastit doaresbeal guovlluid ássama boahtteáiggis .
Forslag 3 , representant Randi A. Skum , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 3 , NSR sámediggejoavkku Randi Skum :
Jordskifteretten skal den 3. mars d.å. behandle en sak som berører tradisjonelle samiske fiskerettigheter i Grasmyrskogvassdraget på Senja .	Eanajuohkinriekti galgá njukčamánu 3. b. dán jagi meannudit ášši mii guoská árbevirolaš sámi guolástusvuoigatvuođaide " Grasmyrskog " čázádagas Sáččás .
Vi anser det som svært uheldig at Jordskifteretten skal fatte avgjørelse i en sak som omhandler samiske rettigheter forankret i alders tids bruk .	Min mielas lea hui unohas go Eanajuohkinriekti galgá mearridit áššis mii guoskkaha sámi vuoigatvuođaid maid vuođđun lea dološáiggi geavaheapmi .
NSR ’ s sametingsgruppe ber derfor at Sametingsrådet foretar en oppfølging av saken .	Danne bivdá ge NSR sámediggejoavku Sámediggeráđi čuovvulit ášši .
Forslag 4 , representant Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe	Eavttuhus 4 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
Tana kommune har 17.06.97 vedtatt et ansettelsesreglement med ulike grader av vektlegging av kvalifikasjoner i samisk språk i kommunale stillinger .	Deanu gielda lea 17.06.97 mearridan bargiidnjuolggadusaid main sámegiela máhtolašvuohta gieldda virggiin deattuhuvvo iešguđet dásis .
Ved kunngjøring og tilsetting i kommunale stillinger skal ett av følgende krav / kriterier nyttes :	Almmuhusaid ja virgáibidjamiid oktavuođas gieldda virggiide galgá okta čuovvovaš gáibádusain / eavttuin geavahuvvot :
Under ellers like vilkår , foretrekkes søkere som behersker både norsk og samisk språk .	go eavttut leat muđui dássálaga , de biddjo ovddabeallái ohcci guhte máhttá sihke sáme- ja dárogiela
Kunnskaper i samisk språk anses som en vesentlig tilleggskvalifikasjon .	sámegiela máhtolašvuohta lea nana lassigelbbolašvuohta
Kunnskaper i samisk språk vil bli tillagt avgjørende vekt for søkere som ellers er kvalifisert .	sámegiela máhtolašvuhtii biddjojuvvo stuorra deaddu ohcciid dáfus geat muđui leat gelbbolaččat
Det forutsettes kunnskaper i samisk språk , med følgende krav til dokumentasjon av kunnskaper ____________	eaktuduvvo máhtolašvuohta sámegielas man ferte duođaštit
Vedtaket er blitt innklaget til fylkesmannen for lovlighetskontroll .	Mearrádus lea váidaluvvon fylkamannii lágalašvuođa bearráigeahččama dihte .
Fylkesmannen har etter samlet vurderinger av ansettelsesreglementets § 3-7 d ) og c ) kommet til at vedtaket strider mot arbeidsmiljølovens paragraf 55 A , 2. ledd og har derfor konkludert med at ansettelsesreglementet for Tana kommune må oppheves , eller gis et innhold som er i samsvar med arbeidsmiljølovens § 55 A , 2. ledd .	Fylkkamánni lea oppalaččat árvvoštallan bargiidnjuolggadusaid § 3-7 d ) ja c ) , ja gávnnahan ahte mearrádus ii soaba bargobiraslága § 55a nuppi osiin , ja lea danne konkluderen ahte Deanu gieldda bargiidnjuolggadusaid ferte gomihit , dahje ahte daidda biddjo sisdoallu mii dávista bargobiraslága § 55 a nuppi oassái .
Etter SP ’ s mening er fylkesmannens konklusjon oppsiktsvekkende spesielt i forhold til samelovens språkregler og intensjonen med disse .	Guovddášbellodat oaivvilda ahte fylkkamánni konklušuvdna lea imašlaš erenoamážit sámelága giellanjuolggadusaid ja daid áigumušaid ektui .
Sametingsrådet bør snarest ta opp saken med Kommunal- og regionaldepartementet for å få en politisk avklaring på om Tana kommunes reglement er lovstridig slik fylkesmannen hevder det .	Sámediggeráđđi berre jođánepmosit ovddidit ášši Gielda- ja guovludepartementii vai politihkalaččat čielggaduvvošii leat go Deanu gieldda njuolggadusat lága vuostá nugo fylkkamánni čuoččuha .
Forslag 5 , representant Willy Ørnebakk , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 5 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Willy Ørnebakk :
ROVDYRSITUASJONEN	BORASPIREDILÁLAŠVUOHTA
I en årrekke har denne problematikken vært diskutert frem og tilbake , men i løpet av de to siste åra har økonomien for reineiere og småfeholdere blitt dramatisk forverret .	Ollu jagiid lea boraspiredili birra ságastallojuvvon ovdan ruoktot , muhto maŋimuš guovtti jagis lea boazodolliid ja smávvašibitdoalliid ekonomiija fuotnánan issorasat .
Det sier mye om hvor akutt spørsmålet er når fylkesmannen i henholdsvis Nord-Trøndelag og Nordland går åpent ut og roper varsko om at storsamfunnet må tre støttende til for å unngå at næringsutøverne blir totalt ruinert .	Muitala ollu man headju dilli lea go Davvi-Trøndelága ja Norlándda fylkamannit rabasvuođain dáhttot veahki stuorraservodagas amaset ealáhusdoallit ollásit goariduvvot .
Statens Dyrehelsetilsyn kom for en måned siden , med utspillet om at man ville vurdere å forby beiteslipp for husdyr i de mest utsatte områdene .	Stáhta Elliiddearvvasvuođabearráigeahčču ávžžuhii mánu dassážii ahte ferte árvvoštallat gieldit luoitimis šibihiid meahccái guohtut doppe gos leat eanemus boraspiret .
Dersom dette blir gjennomført vil det være døden for svært mange bygdesamfunn .	Jos dát gal čađahuvvoš , de dat goarida oalát hirbmat ollu giliid .
Alle forstår at neste år vil et annet område være « det mest utsatte » , og slik kan man flytte rundt i landet år for år .	Buohkat áddejit ahte boahtte jagi sáhttet leat muhtun eará guovlluin eanemus boraspiret , ja nie sáhttá dáhpáhuvvat vuoruid mielde miehtá riikka jagis jahkái .
Det er et faktum at denne saken opp gjennom årene har ført til et tynnslitt forhold mellom lokalbefolkningen og miljøvernmyndighetene mange steder .	Duohtavuohta lea ahte dát ášši lea jagiid mielde dagahan dan ahte báikegottiid olbmuid ja birasgáhtteneiseválddiid gaskka lea šaddan oalle heajos gaskavuohta ollu sajiin .
Den 08. februar d.å. fikk vi se et program fra Trøndelag på NRK 1 som viste at man hadde brukt mange millioner på et prosjekt hvor man etter et år konkluderte med det samme som næringsutøverne hele tiden hadde sagt .	Guovvamánu 8. b. dán jagi oinniimet NRK 1:s ovtta prográmma , ráhkaduvvon Trøndelágas , mii čájehii ahte ollu miljovnnat ledje geavahuvvon prošektii mii konkluderii dan seamma maid ealáhusdoallit oppa áigge ledje dadjan .
Det var riktig at rovdyrene hentet over 50 % av reinflokken årlig .	Leai duohta ahte boraspiret válde 50% boazoealus juohke jagi .
Fra Nordland rapporteres det om at reinbeitedistrikt kan vise til enda verre tall , og fra saueholdet er det dokumentert lignende tall fra områder over hele landet .	Norlánddas rapporterejuvvo ahte orohagain sáhttá leat vel vearrát dilli , ja sávzadoallit leat duođaštan sullasaš loguid guovlluin miehtá riikka .
Landbruket er i omstilling og har vært det lenge .	Eanadoallu lea nuppástuvvamin ja lea leamaš juo guhkká .
30 tusen gårdsbruk ble nedlagt i forrige tiårsperiode , mens 21 tusen bruk er nedlagt i de siste ti årene .	30 000 doalu leat heaittihuvvon ovddit logijagiáigodagas , go fas 21 000 doalu leat heaittihuvvon maŋimuš logijagis .
6 - 7 bruk legges ned hver eneste dag - året rundt .	6-7 doalu heaittihuvvojit juohke beaivve birra jagi .
Utfordringene er mange - både for reindrifta og jordbruket , men rovdyrproblemet er uten tvil det aller største .	Hástalusat leat máŋga - sihke boazodoalus ja eanadoalus , muhto boraspireváttisvuohta lea eahpitkeahttá buot stuorimus .
Reineiere og sauebønder er selvsagt mest utsatt , men også melkebruk får problemer fordi det er vanlig i mange områder å utnytte ledige ressurser ved å kombinere små melkekvoter med sauehold .	Eanemusat gillájit dieđusge boazodoallit ja sávzadoallit , muhto maiddái mielkeboanddaide ge šaddet váttisvuođat go lea dábálaš ollu guovlluin geavahit buođu resurssaid nu ahte kombineret mielkeeriid sávzadoaluin .
Selv om alle parter i debatten understreker at man ikke vil utrydde rovdyrene våre , så er akkurat dette utsagnet svært vanlig å bli møtt med dersom en tar opp dette problemet .	Vaikko buot oasálaččat ságastallamiin deattuhit ge ahte eai háliit jávkadit min boraspiriid , de lea juste hirbmat dábálaš deaivvadit dáinna dajaldagain jos dát váttisvuohta váldo ovdan .
Det er påfallende og underlig at det aldri snakkes om alternativet på motsatt ytterkant - Hvordan ville situasjonen vært for rovdyrbestanden dersom den ikke kunne livnære seg på husdyr eller tamrein ?	Čuohcá čalbmái ja lea imaš go ii goassige hállojuvvo molsaeavttu birra nuppi guvlui - Mo livčče boraspiredilli jos eai livčče šibihat ja bohccot maiguin dat ealihivčče iežaset ?
- I en slik situasjon ville rovdyra vært nødt til å klare seg med det som naturen sjøl produserte , i konkurranse med næringsutøvere og hobbyjegere .	- Dalle livčče boraspiriin bággu birget dainna maid luondu ieš buvttada , ja gilvalit ealáhusdoalliiguin ja lustabivdiiguin .
Dagens regelverk for kompensasjon for rovdyrskader er knyttet opp mot dokumentasjon .	Otnáš njuolggadusaid vuođul ferte duođaštit jos galgá oažžut buhtadusa boraspiriid ovddas .
Dess bedre dokumentasjon - dess større prosentvis kompensasjon .	Mađi buoret duođaštus - dađi stuorát buhtadus proseanttaid mielde .
Et lam eller en kalv er borte ute i naturen etter et par dager .	Láppis dahje gálbi jávká meahccái moatti beaivvis .
Når åtselsfuglene ikke lenger er interessert , er det omtrent umulig å finne restene av dyra .	Go lottit eai šat beroš ráppis , de lea veadjemeahttun gávdnat elliid .
Det betyr at i stedet for å forberede neste vinter eller arbeide for å videreutvikle næringa , så er næringsutøverne opptatt med å halse rundt i skogen og på fjellet på jakt etter kadaver .	Dát mearkkaša dan ahte dan sadjái go ráhkkanit dálvái dahje bargat ealáhusovddidemiin , fertejit doallit snuoggat mehciid ja duoddarii jos de mat gávnnašedje ráppiid .
Dette kan ikke fortsette lenger .	Ná ii sáhte joatkašuvvat guhká .
Det er prisverdig at også Dyrehelsetilsynet har sagt i fra at situasjonen nå er så alvorlig som den er .	Lea rámiidan veara go Ealliiddearvvasvuođabearráigeahčču ge lea dadjan ahte dilli lea nu duođalaš go lea .
Nå er utfordringen å gjøre noe med dette , men det må være noe helt annet enn den medisinen de foreskriver !	Hástalussan lea dahkat dainna maid nu , muhto dat gal ferte leat juoga áibbas eará go maid sii árvalit !
Arbeiderpartiets sametingsgruppe erfarer at uttalelser fra mange hold peker i samme retning ; Den detaljerte forvaltningen som er bygd opp gjør det umulig å etterkomme Stortingets målsetningen om å kombinere den fremtidige rovdyrforvaltningen med tiltak som gir grunnlag for en aktiv jordbruksproduksjon og reindrift , basert på bruk av beiteressursene i utmark ( Innst. S. 301 - 96-97 s. 5 ) .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea oaidnán ahte cealkámušain ollu sajiin leat ovttalágan čujuhusat : Detaljahálddašeapmi lea huksejuvvon nu ahte lea veadjemeahttun juksat Stuorradikki mihttomeari ahte kombineret boahttevaš boraspirehálddašeami doaibmabijuiguin mat addet vuođu aktiivvalaš eanadoallobuvttadussii ja boazodollui mii lea vuođđuduvvon meahcceguohtonresurssaide ( Árv . S. 301 - 1996-97 , s. 5 )
Fra alle fylker rapporteres det at de kvotene som er fastsatt for jakt både på gaupe og jerv , ikke tas ut .	Buot fylkkat rapporterejit ahte bivdoearit mat leat mearriduvvon albbas- ja geatkebivdui eai devdojuvvo .
Statistikken fra de siste årene viser at det ikke er uvanlig at fellingsprosenten ligger under 25 % av fastsatt kvote .	Maŋimuš jagiid statistihkat čájehit ahte ii leat eahpedábálaš ahte goddinlohpeproseanta lea vuollel 25% mearriduvvon bivdoearis .
I tillegg er det godt dokumentert gjennom prosjekter de siste årene at også kongeørn , som idag er fredet , gjør betydelig skade på tamrein og småfe .	Dasto lea bures duođaštuvvon prošeavttaid bokte maŋimuš jagiid ahte maiddái gonagasgoaskin , mii dál lea ráfáidahtton , gaikkoda bohccuid ja smávvašibihiid .
For å beskrive situasjon ytterligere , trekkes her fram tall fra Fylkesmannen i Troms ( 1998 ) : Av omsøkte tap erstattes ca. 50 % .	Čilgen dihte dili ain lagabui , geavahit dás Tromssa fylkkamanni loguid ( 1998 ) : Vahágiid ovddas ohccojuvvon buhtadus juolluduvvo sullii 50% .
Av disse 50 % er kun 4 % dokumenterte tap , mens resten er erstattet som sannsynlig tap p.g.a. rovdyr .	Dán 50%:s leat dušše 4% duođaštuvvon vahágat , go fas buhtaduvvo jáhkehahtti vahágin boraspiriid geažil .
Minimumsanslag ( 98 ) er 60 gauper , 40-60 jerv og 80-140 hekkende par av kongeørn før yngling om våren for Troms fylke alene .	Sula mielde uhcimus logut 1998:s dušše Tromssa fylkkas leat 60 albasa , 40-60 geatki ja 10-140 gonagasgoaskinpára ovdal čivgama giđđat .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at det er dagens bestemmelser for jakt som må endres .	Bargiidbellodaga Sámediggejoavku oaivvilda ahte dáláš bivdomearrádusaid ferte rievdadit .
Metodene for fastsettelse av kvoter er basert på solid dokumentasjon av de ulike bestandene .	Bivdoeriid mearrideami vugiid vuođđun leat nana duođaštusat iešguđet náliin .
Det må komme endringer som gjør det mulig å ta ut disse for Troms fylke alene .	Dál fertejit boahtit rievdadusat mat dahket vejolažžan deavdit bivdoeriid spáitilis vugiin .
Av noen eksempler på forhold som gjør jakt vanskelig kan nevnes ;	Namuhit dás muhtun ovdamearkkaid mat sáhttet váttásmahttit bivddu :
forbud mot bruk av snøscootere under jakt - ( med anbefaling om ikke engang å gi disp .	skohtera ii leat lohpi geavahit bivddus - ( sierra vuodjenlobi ii oaččo addit measta ii sevttiid ge bidjamii )
forbud mot å bruke av midler avsatt til forebyggende arbeid til f.eks. skuddpremie , eller betaling for jegere .	ii leat lohpi geavahit eastadeaddji bargui juolluduvvon ruđaid omd. báhčinbálkán , dahje máksun bivdiide . "
Det er stor enighet i « alle leire » om at uttak av skadedyr er det mest effektive forebyggende tiltak mot skader på dyr	Buohkaid " mielas lea nu ahte vahátealliid báhčin lea beaktileamos eastadeaddji doaibmabidju soardašuvvan elliid geahpedeamis .
jakttidene og jaktmetodene .	bivdoáiggit ja bivdovuogit .
Jakttiden midt på mørkeste vinteren med få timer dagslys sammen med forbud mot hijakt og bruk av nattsikte .	Bivdoáigi guovdu seavdnjadeamos dálvvi goas beaivečuovga bistá dušše moadde diimmu , ja go vel lea gildojuvvon biejus bivdit ja idjasivtta geavahit .
Dagens bestandsregistreringsmetoder sammen med ordninger med kvotejakt gjør det utenkelig at fare for utryddelse av rovdyrbestander noen gang skal bli en aktuell problematikk , selv om det åpnes for muligheten til effektivt å ta ut de kvotene som til enhver tid fastsettes .	Otnáš nálleregistrerenvugiid ja bivdoearreortnegiid vuođul lea váttis jáhkkit ahte goassige šaddá áigeguovdilin dat várra ahte boraspiret nogašedje áibbas , vaikko vel oččošii ge vejolašvuođa deavdit daid bivdoeriid mat áiggis áigái mearriduvvojit .
Dagens rovdyrforvaltning medfører så alvorlige konsekvenser for de samiske primærnæringene at dette nå må kunne karakteriseres å være i strid med Grunnlovens § 110 a .	Dáláš boraspirehálddašeapmi buktá nu duođalaš váikkuhusaid sámi vuođđoealáhusaide ahte dál sáhttá beanta dadjat ahte dat lea Vuođđolága § 110a vuostá .
I Innst. S. 301 - 96-97 s. 7 peker også komiteen på Norges ratifisering av ILO-konv . Nr. 169 og det faktum at Norge derved har forpliktet seg til å ta vare på og legge tilrette de materielle vilkårene for den samiske befolkningen og kulturen , spesielt nevnt reindrift og det sjøsamiske jordbruket der sauedrift inngår .	Árvalusas S. nr. 301 ( 1996-97 ) , 7. siiddus čujuha komitea ahte Norgga ILO-konvenšuvnna nr. 169 ratifiseren ja dat duohtavuohta ahte Norga dan bokte lea geatnegahtton suodjalit ja láhčit dilálašvuođaid sámi álbmoga ja kultuvrra ávnnaslaš eavttuide , erenoamážit lea boazodoallu ja mearrasámi eanadoallu masa maiddái sávzadoallu ge gullá namuhuvvon .
APs sametingsgruppe ber om at også Sametingsrådet engasjerer seg i denne viktige saken , og bringer den fram for myndighetene .	Bargiidbellodaga Sámediggejoavku bivdá maiddái Sámediggeráđi bargat dainna deaŧalaš áššiin , ja ovddidit dan eiseválddiide .
Forslag 6 , representant Willy Ørnebakk , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 6 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Willy Ørnebakk :
ILO-KONVENSJON NR. 169	ILO-KONVENŠUVDNA NR. 169
I saken vedrørende Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms - Kåfjordfeltet ga Regjeringsadvokaten tilkjenne at ILO-konv . 169 ikke hadde noen relevans i saken .	Norlándda ja Tromssa Meahccekommišuvnna Gáivuona guovllu ášši oktavuođas dajai ráđđehusadvokáhta ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 ii guoskka dasa .
Kommunal- og regionaldepartementet omtaler i sitt tilsvar jfr. Vedlegg problematikken som « å ta initiativ til at det spørsmål De reiser blir nærmere avklart , eventuelt ved særskilt instruks ovenfor den som operer på statens vegne . »	Gielda- ja guovlodepartemeanta guoskkaha vástádusas ášši , vrd. mildosa , dajadettiin ahte « vuolggahit doaimmaid nu ahte dat gažaldagat maid divut čilgejuvvojit dárkileabbot , vaikko earenoamáš instrukssain su ektui gii doaibmá stáhta ovddas » .
Det vises til vedlagte brev fra APs sametingsgruppe til Kommunal- og regionalminister , og ministerens svar av 20.01.99 .	Čujuhuvvo Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mieldebiddjojuvvon reivii Gielda- ja guovluministerii , ja ministera 20.01.99 vástádussii .
Etter å ha undersøkt saken litt grundigere , kan det synes som om det fra myndighetenes side ikke har vært gjort tilstrekkelig ovenfor de forskjellige statlige ( og kommunale / fylkeskommunale organer vedrørende det faktum at Norge faktisk har ratifisert konvensjonen og hva dette innebærer .	Maŋŋá go leat iskan ášši veahá dárkileabbot , orru leamen nu ahte eiseválddit eai leat bargan doarvái iešguđet stáhtalaš ( ja gielddalaš / fylkkagielddalaš orgánaid guovdu dainna duohtavuođain ahte Norga lea dohkkehan konvenšuvnna ja dan maid dat mielddisbuktá .
APs sametingsgruppe ber med dette om at Sametingsrådet engasjerer seg i saken og fremmer problemstillingen ovenfor Norges myndigheter .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku dáhttu dákko bokte Sámediggeráđi bargagoahtit áššiin ja ovddidit ášši Norgga eiseválddiide .
Forslag 7 , representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 7 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen :
De siste årene har den samiske undervisningen på videregående skoler hatt en oppblomstring på mange områder .	Maŋimuš jagiid lea sámegiel oahpahus joatkkaskuvllain ollu guovlluin ealáskan .
Samisk språk er per i dag sidestilt med nynorsk .	Sámegiella lea dál dássálagaid ođđadárogielain .
Men nå velger flere og flere bort samisk på videregående , fordi den setter en stopper for høyere utdanning .	Muhto dál válljejit eanebut ja eanebut sámegiela eret joatkkaskuvllas danne go sámegiella lea hehttehussan alit oahpus .
Mange studier ( f.eks. førskolelærer- og allmennlærerutdanning ) krever nynorsk og dermed må samiske elever velge bort samisk , og heller ta nynorsk for å komme inn på de forskjellige studiene .	Ollu oahpuin ( omd. ovdaskuvlaoahpaheaddji- ja oahpaheaddjioahpus ) gáibiduvvo ođđadárogiella , ja danne fertejit sámi oahppit válljet eret sámegiela ja baicce oahppat ođđadárogiela vai besset oahppin dáidda oahpuide .
De fleste vet at det er mangel på samisk kompetanse på mange områder , og dette bidrar neppe til at det blir bedre .	Eatnasat dihtet ahte ollu surggiin váilu sámi gelbbolašvuohta , ja dát ii dáidde gal buoridit ášši .
I og med at norsk , samisk og nynorsk ved lov er blitt likestilt i Norge , bør derfor Kirke- og undervisningsdepartementet rette opp dette .	Danne go dárogiella , sámegiella ja ođđadárogiella leat dássálagaid Norggas , berre Girko- ja oahpahusdepartemeanta njulget ášši .
Det gjøres ved å gi de som velger samisk like utdanningsrettigheter som de som velger nynorsk .	Dan sáhtášii dahkat go attášii daidda geat válljejit sámegiela seamma oahppovejolašvuođaid go sis leat geat válljejit ođđadárogiela .
II .	II .
Innleverte forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat
Møtelederskapets innstilling ovenfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Alle innkomne forslag oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot evttohusat sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 34 tilstede .	38 áirasis ledje 34 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møterlederskapets forslag ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
2 .	2 .
Arvid Skjellhaug	Arvid Skjellhaug
3 .	3 .
Randi Skum	Randi Skum
4 .	4 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
5 .	5 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
6 .	6 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
7 .	7 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
8 .	8 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
9 .	9 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
10 .	10 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
11 .	11 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
12 .	12 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
13 .	13 .
Sven-Roald Nystø Willy Ørnebakk	Sven-Roald Nystø Willy Ørnebakk
14 .	14 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Alle innkomne forslag oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot evttohusat sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
Saken avsluttet 23. februar 1999 kl. 16.25	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 16.25 .
Sak 6/99 Retningslinjer for utdanningsstipend	Ášši 6/99 Stipeandaortnega njuolggadusat
Saken påbegynt 23. februar 1999 kl. 15.40	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 16.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Oversendelsesbrev av 09.09.98 fra Samisk språkråd	Sámi giellaráđi 09.09.98 sádden reive
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : Sámedikki ? ? ?
RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGSSTIPEND FOR SAMISK UNGDOM	mearridan SÁMI NUORAID OAHPPOSTIPEANDANJUOLGGADUSAT
1 Formål	1 Ulbmil
Stipendordningen tar sikte på å stimulere samisk ungdom til å velge undervisning på eller i samisk i den videregående skolen .	Stipeandaortnega áigumuš lea movttiidahttit sámi nuoraid joatkkaskuvllas válljet oahpahusa sámegielas dahje sámegillii .
2 Målgruppe og virkeområde	2 Ulbmiljoavku ja doaibmaviidodat
Samisk ungdom i videregående skole i Norge som har samisk på skolen .	Sámi nuorat Norgga joatkkaskuvllain geain lea sámegiella skuvllas .
3 Kunngjøring og krav til søknad	3 Almmuheapmi ja ohcangáibádusat
Samisk språkråd fastsetter søknadsfrist for stipendet og søknadsfristen kunngjøres .	Sámi giellaráđđi mearrida stipeandda ohcanáigemeari ja ohcanáigemearri almmuhuvvo .
Tilsagn om stipend gis etter søknad .	Stipeandalohpádus addo ohcama vuođul .
Samisk språkråd kan fastsette særskilte søknadskjema for stipendordningen , der kravet om dokumentasjon etter pkt. 5 legges inn .	Sámi giellaráđđi sáhttá mearridit sierra ohcanskoviid stipeandaortnegii , mas duođaštangáibádus 5. čuo. vuođul lea mielde .
4 Behandling av søknader	4 Ohcamiid gieđahallan
Samisk språkråd skal behandle søknadene i samsvar med disse retningslinjene .	Sámi giellaráđđi galgá meannudit ohcamiid dáid njuolggadusaid mielde .
5 Tildelingskriterier	5 Juolludaneavttut
Elever ved videregående skoler i Norge som oppfyller følgende vilkår tildeles like stor stipend :	Sámi nuorat Norgga joatkkaskuvllain geat devdet čuovvovaš eavttuid ožžot ovtta stuoru stipeandda :
1 Søker må dokumentere at vedkommende er heltidselev ved et lærested godkjent for støtte i Statens Lånekasse for ungdom .	1 . Ohcci ferte duođaštit ahte son lea ollesáiggi oahppi skuvllas mii lea dohkkehuvvon oažžut doarjaga Statens Lånekasse for ungdom nammasaš ásahusas .
2 Søker må dokumentere at vedkommende har samisk i fagkretsen .	Ohcci ferte duođaštit ahte sus lea sámegiella fágasuorggis .
3 Det foretas ingen behovsprøving for stipendet .	Ohccii ii dárbbaš duođastit stipeandadárbbu .
4 Det er en øvre stipendgrense på kr 10.000,- pr. undervisningsår for hver søker .	4 . Bajimuš doarjjarádjá ovttaskas ohccái lea 10 000 kr oahpahusjahkái .
6 Tildelingsbrev og rutiner for betaling	6 Doarjjalohpádusreive ja máksindábit
Når søknaden er innvilget , sender Samisk språkråd tildelingsbrev til stipendmottakeren .	Go ohcan lea mieđihuvvon , de sádde Sámi giellaráđđi ruhtalohpadusreivve stipeandaoažžui .
Utbetalingen skjer til bank- eller postgirokonto som eleven har oppgitt .	Máksin dáhpáhuvvá oahppi almmuhan báŋko- dahje poastagirokontui .
Stipendet utbetales to ganger for året med like store beløp i høstsemester og i vårsemester	Stipeanda máksojuvvo guovtti gearddi skuvlajagis , ja juogaduvvo ovttasturrosaš submin čakčalohkanbadjái ja giđđalohkanbadjái .
Eventuelt for mye utbetalt tilskudd , skal tilbakebetales Samisk språkråd .	Jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja , galgá dat ruovttoluotta máksojuvvot Sámi giellaráđđái .
7 Klagebehandling	7 Váidalusmeannudeapmi
Vedtak fattet av Samisk språkråd kan påklages til Sametingsrådet etter regler i forvaltningsloven .	Sámi giellaráđi mearrádusa sáhttá guoddalit Sámediggeráđđái hálddahuslága njuolggadusaid mielde .
8 Tilsyn	8 Bearráigeahčču
Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt .	Sámediggi galgá geahččat bearrái ahte ruđat hálddašuvvojit mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
Samisk språkråd skal utarbeide en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi giellaráđđi galgá jahkásaččat ráhkadit dieđáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
9 Taushetsplikt	9 Jávohisvuođageasku
Etter § 13 i forvaltningsloven gjelder taushetsplikten for medlemmer i Samisk språkråd og enhver som utfører arbeid etter bestemmelsene i disse retningslinjer .	Jávohisvuođageasku hálddahuslagá § 13 mielde gusto Sámi giellaráđi lahtuide ja juohkehažžii gii dáid njuolggadusaid mearrádusaid mielde barggu dahká .
10 Evaluering	10 Árvvoštallan
Tilskuddsordningen skal evalueres jevnlig for å se om Sametingets målsettinger oppnås .	Doarjjaortnega galgá jeavddalaččat árvvoštallat iskan dihte leat go Sámedikki mearridan áigumusat joksojuvvon .
11 Endring av retningslinjer	11 Njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget kan gi utfyllende bestemmelser til disse retningslinjer og foreta endringer av retningslinjene .	Sámediggi sáhttá mearridit lagabui mo dáid njuolggadusaid geavahit ja čađahit , ja sáhttá maid rievdadit njuolggadusaid .
Kommunal- og regionaldepartementet skal orienteres om endringene .	Galgá dieđihuvvot Gielda- ja guovludepartementii rievdadusaid birra .
Sametingsrådet kan beslutte at de oppgaver som i medhold av disse retningslinjene er tillagt Samisk språkråd kan overføres til andre organer i Sametinget .	Sámediggi sáhttá mearridit ahte barggut mat dáid njuolggadusaid olis leat biddjon Sámi giellaráđđái , sáhttet sirdojuvvot Sámedikki eará orgánaide .
12 Ikrafttreden	12 Fápmuibidjan
Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet Sametingspresidenten bestemmer .	Njuolggadusat leat fámus dan rájis go sámediggepresideanta mearrida .
Merknad 1 , SPs sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø	Mearkkašupmi 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
Ingen merknader	Eai leat mearkkašumit .
Merknad 2 , APs sametignsgruppe v / Magnhild Mathisen	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen :
Ingen merknader	Eai leat mearkkašumit .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak Mathis O. Hætta , áššejođiheadddji
2 .	2 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
3 .	3 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
4 .	4 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGSSTIPEND FOR SAMISK UNGDOM	SÁMI NUORAID OAHPPOSTIPEANDANJUOLGGADUSAT
1 Formål	1 Ulbmil
Stipendordningen tar sikte på å stimulere samisk ungdom til å velge undervisning på eller i samisk i den videregående skolen .	Stipeandaortnega áigumuš lea movttiidahttit sámi nuoraid joatkkaskuvllas válljet oahpahusa sámegielas dahje sámegillii .
2 Målgruppe og virkeområde	2 Ulbmiljoavku ja doaibmaviidodat
Samisk ungdom i videregående skole i Norge som har samisk på skolen .	Sámi nuorat Norgga joatkkaskuvllain geain lea sámegiella skuvllas .
3 Kunngjøring og krav til søknad	3 Almmuheapmi ja ohcangáibádusat
Samisk språkråd fastsetter søknadsfrist for stipendet og søknadsfristen kunngjøres .	Sámi giellaráđđi mearrida stipeandda ohcanáigemeari ja ohcanáigemearri almmuhuvvo .
Tilsagn om stipend gis etter søknad .	Stipeandalohpádus addo ohcama vuođul .
Samisk språkråd kan fastsette særskilte søknadskjema for stipendordningen , der kravet om dokumentasjon etter pkt. 5 legges inn .	Sámi giellaráđđi sáhttá mearridit sierra ohcanskoviid stipeandaortnegii , mas duođaštangáibádus 5. čuo. vuođul lea mielde .
4 Behandling av søknader	4 Ohcamiid gieđahallan
Samisk språkråd skal behandle søknadene i samsvar med disse retningslinjene .	Sámi giellaráđđi galgá meannudit ohcamiid dáid njuolggadusaid mielde .
5 Tildelingskriterier	5 Juolludaneavttut
Elever ved videregående skoler i Norge som oppfyller følgende vilkår tildeles like stor stipend :	Sámi nuorat Norgga joatkkaskuvllain geat devdet čuovvovaš eavttuid ožžot ovtta stuoru stipeandda :
1 Søker må dokumentere at vedkommende er heltidselev ved et lærested godkjent for støtte i Statens Lånekasse for ungdom .	1 . Ohcci ferte duođaštit ahte son lea ollesáiggi oahppi skuvllas mii lea dohkkehuvvon oažžut doarjaga Statens Lånekasse for ungdom nammasaš ásahusas .
2 Søker må dokumentere at vedkommende har samisk i fagkretsen .	Ohcci ferte duođaštit ahte sus lea sámegiella fágasuorggis .
3 Det foretas ingen behovsprøving for stipendet .	Ohccii ii dárbbaš duođastit stipeandadárbbu .
4 Det er en øvre stipendgrense på kr 10.000,- pr. undervisningsår for hver søker .	4 . Bajimuš doarjjarádjá ovttaskas ohccái lea 10 000 kr oahpahusjahkái .
6 Tildelingsbrev og rutiner for betaling	6 Doarjjalohpádusreive ja máksindábit
Når søknaden er innvilget , sender Samisk språkråd tildelingsbrev til stipendmottakeren .	Go ohcan lea mieđihuvvon , de sádde Sámi giellaráđđi ruhtalohpadusreivve stipeandaoažžui .
Utbetalingen skjer til bank- eller postgirokonto som eleven har oppgitt .	Máksin dáhpáhuvvá oahppi almmuhan báŋko- dahje poastagirokontui .
Stipendet utbetales to ganger for året med like store beløp i høstsemester og i vårsemester	Stipeanda máksojuvvo guovtti gearddi skuvlajagis , ja juogaduvvo ovttasturrosaš submin čakčalohkanbadjái ja giđđalohkanbadjái .
Eventuelt for mye utbetalt tilskudd , skal tilbakebetales Samisk språkråd .	Jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja , galgá dat ruovttoluotta máksojuvvot Sámi giellaráđđái .
7 Klagebehandling	7 Váidalusmeannudeapmi
Vedtak fattet av Samisk språkråd kan påklages til Sametingsrådet etter regler i forvaltningsloven .	Sámi giellaráđi mearrádusa sáhttá guoddalit Sámediggeráđđái hálddahuslága njuolggadusaid mielde .
8 Tilsyn	8 Bearráigeahčču
Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt .	Sámediggi galgá geahččat bearrái ahte ruđat hálddašuvvojit mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
Samisk språkråd skal utarbeide en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi giellaráđđi galgá jahkásaččat ráhkadit dieđáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
9 Taushetsplikt	9 Jávohisvuođageasku
Etter § 13 i forvaltningsloven gjelder taushetsplikten for medlemmer i Samisk språkråd og enhver som utfører arbeid etter bestemmelsene i disse retningslinjer .	Jávohisvuođageasku hálddahuslagá § 13 mielde gusto Sámi giellaráđi lahtuide ja juohkehažžii gii dáid njuolggadusaid mearrádusaid mielde barggu dahká .
10 Evaluering	10 Árvvoštallan
Tilskuddsordningen skal evalueres jevnlig for å se om Sametingets målsettinger oppnås .	Doarjjaortnega galgá jeavddalaččat árvvoštallat iskan dihte leat go Sámedikki mearridan áigumusat joksojuvvon .
11 Endring av retningslinjer	11 Njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget kan gi utfyllende bestemmelser til disse retningslinjer og foreta endringer av retningslinjene .	Sámediggi sáhttá mearridit lagabui mo dáid njuolggadusaid geavahit ja čađahit , ja sáhttá maid rievdadit njuolggadusaid .
Kommunal- og regionaldepartementet skal orienteres om endringene .	Galgá dieđihuvvot Gielda- ja guovludepartementii rievdadusaid birra .
Sametingsrådet kan beslutte at de oppgaver som i medhold av disse retningslinjene er tillagt Samisk språkråd kan overføres til andre organer i Sametinget .	Sámediggi sáhttá mearridit ahte barggut mat dáid njuolggadiusaid olis leat biddjon Sámi giellaráđđái , sáhttet sirdojuvvot Sámedikki eará orgánaide .
12 Ikrafttreden	12 Fápmuibidjan
Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet Sametingspresidenten bestemmer .	Njuolggadusat leat fámus dan rájis go sámediggepresideanta mearrida .
Saken avsluttet 23. februar 1999 kl. 17.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 23. b. dii. 17.00 .
Sak 7/99 Årsmelding 1998 for Sametingets underliggende råd - merknader	Ášši 7/99 Sámedikki vuollásaš ráđiid 1998 jahkedieđáhusat - mearkkašumit
Saken påbegynt 24. februar 1999 kl. 9.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 24. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
- Årsmelding 1998 Samisk kulturminneråd , vedtatt i møte 12.01.99	Sámi kulturmuitoráđi 1998 jahkedieđáhus , mearriduvvon 12.01.99 čoahkkimis
- Årsmelding 1998 Samisk kulturråd , vedtatt i møte 05.01.99	Sámi kulturráđi 1998 jahkedieđáhus , mearriduvvon 05.01.99 čoahkkimis
- Årsmelding 1998 Samisk næringsråd , vedtatt i møte 18.01.99	Sámi ealáhusráđi 1998 jahkedieđáhus , hálddahusa árvalus
- Årsmelding 1998 Samisk språkråd , administrasjonens forslag	Sámi giellaráđi 1998 jahkedieđáhus , hálddahusa árvalus
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
1 Generelt	1 - Oppalaččat
Sametinget merker seg at behovet for samarbeid og samordning er en merknad som kommer fram gjennom årsmeldingene til de underliggende fagråd .	Sámediggi oaidná ahte vuollásaš fágaráđiid jahkedieđáhusain boahtá ovdan ahte lea dárbu ovttas bargat ja koordineret .
Det pekes blant annet på et behov for en gjennomgang av støtteordninger og retningslinjer .	Earret eará čujuhuvvo ahte doarjjaortnegiid ja njuolggadusaid fertešii geahčadit .
Samtidig har Sametinget en utfordring i å samordne og operasjonalisere sitt planarbeid , slik at dette samsvarer med de virkemidler og støtteordninger som Sametinget til enhver tid forvalter .	Sámediggi oaidná positiivalažžan dan go iešguđet fágaráđiid doaimmaid sáhttá eanet koordineret , ja ahte ovddiduvvojit rutiinnat movt ovttas bargat siskkáldasat sámediggevuogádagas ja Sámedikki ovttasbargooasálaččaiguin .
Spesielt gjelder dette innenfor saksområder av tverrsektoriell karakter , slik som kvinnespørsmål , likestilling og spørsmål knyttet til barn og unge .	Dasto lea Sámediggái hástalussan koordineret iežas plánabarggu ja oažžut plánaidis doaibmat vai dávistivčče daid váikkuhangaskaomiide ja doarjjaortnegiidda maid Sámediggi áiggis áigái hálddaša .
Sametinget ser behovet for at det skjer en samordning av de ulike oppgaver som berører flere av de underliggende råd .	Erenoamážit guoská dát sektovrraid gaskasaš áššesurggiide nugo nissonáššiide , dásseárvui , ja mánáid ja nuoraid áššiide .
Det forutsettes at det i løpet av denne sametingsperioden foretas en gjennomgang av organiseringen av rådene og deres oppgaver og funksjoner .	Sámediggi oaidná dárbun koordineret daid iešguđet doaimmaid mat gusket máŋgga vuollásaš ráđđái . Eaktuduvvo ahte dán sámediggeáigodagas geahčaduvvo ráđiid organiseren , ja daid barggut ja doaimmat .
Sametinget ber Sametingsrådet i samarbeid med underliggende råd igangsette dette arbeidet i løpet av 1999 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi ovttasráđiid vuollásaš ráđiiguin álggahit dán barggu 1999:s .
I tillegg har Sametinget en utfordring når det gjelder samordning med andre offentlige plan- og virkemiddelaktører på kommunalt , fylkeskommunalt og statlig nivå .	Dasto lea Sámediggái hástalussan koordineret doaimmaid ja plánaid eará almmolaš plána- ja váikkuhangaskaoapmeoasálaččaiguin gieldda , fylkka ja stáhta dásis .
2 Merknader til virksomheten i Samisk kulturminneråd	2 - Mearkkašumit Sámi kulturmuitoráđi doibmii
Evaluering av arbeidet til Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráđi barggu evalueren
Organiseringen av Samisk kulturminnevern er evaluert av Norsk institutt for by- og regionsforskning ( NIBR ) i 1998 .	Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) lea evalueren sámi kulturmuitogáhttema organiserema 1998:s .
Evalueringsrapporten ser på tre hovedperspektiv kalt samisk styring , desentralisering og samordning , og konkluderer med at de samiske interessene innenfor kulturminnevernet er blitt styrket i den perioden Samisk kulturminnevern har vært i aktivitet .	Evaluerenraporta geahččá golbma váldoperspektiivva nu gohčoduvvon sámi stivrema , biđggiidahttima ja koordinerema , ja konkludere ahte sámi beroštumit kulturmuitogáhttemis leat nanosmahttojuvvon dan áigodagas go sámi kulturmuitogáhtten lea leamaš doaimmas .
Også Miljøverndepartementet har uttalt at prøveordningen med Samisk kulturminneråd har vært vellykket , at den skal fortsette og styrkes i tiden framover .	Maiddái Birasgáhttendepartemeanta lea cealkán ahte Sámi kulturmuito-ráđi geahččalanortnet lea lihkostuvvan , ja ahte dan galgá joatkit ja nanosmahttit boahtteáiggis .
Sametinget har merket seg de positive konklusjoner som er kommet fram i evalueringsrapporten .	Sámediggi oaidná daid positiivvalaš konklušuvnnaid mat leat boahtán ovdan evalurenraporttas .
Dette danner et viktig grunnlag for videre utvikling av Samisk kulturminneråd .	Dát leat dehálaš vuođđun Sámi kulturmuitoráđi viidásit ovdáneapmái .
Sametinget har i sak 37/92 vedtatt lokalisering av Samisk kulturminneråds ulike distriktskontor .	Sámediggi lea áššis 37/92 mearridan Sámi kulturmuitoráđi iešguđet guovllukantuvrraid lokaliserema .
I løpet av 1999 etableres distriktskontoret for Nordland i Tysfjord .	1999:s ásahuvvo Norlándda guovllukantuvra Divttasvutnii .
Sametinget ber kulturminnerådet vurdere en fremdriftsplan for å gjennomføre lokaliseringen av distriktskontoret for Troms i Kåfjord ( jfr Sametingets vedtak i sak 37/92 ) .	Sámediggi bivdá kulturmuitoráđi árvvoštallat ovdánanplána Tromssa guovllukantuvrra lokaliseremii Gáivutnii ( gč. Sámedikki mearrádusa áššis 37/92 ) .
Fredningsforslaget for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden	Nuortalaš gili kulturmuitogáhttenguovlu Njávdámis - ráfáiduhttinárvalus
Sametinget har merket seg at Samisk kulturminneråds fredningsforslag av Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden heller ikke i 1998 er fulgt opp hos Riksantikvaren etter at forslaget med lokale høringsuttalelser og vurderinger av disse ble oversendt fra Samisk kulturminneråd 15. april 1997 .	Sámediggi oaidná ahte Riikaantikvára ii leat vel 1998:s ge čuovvulan Sámi kulturmuitoráđi Njávdáma nuortalaš gili kulturmuitoguovllu ráfáiduhttinárvalusa , vaikko Sámi kulturmuitorráđđi lea juo cuoŋománu 15. b. 1997 sádden evttohusa mas ledje mielde báikkálaš gulaskuddancealkámušat ja árvvoštallamat .
Sametinget ser det som svært beklagelig at fredningsforslaget ikke er fulgt opp med sentral høring og behandling .	Sámedikki mielas lea hirbmat váidalahtti go ráfáiduhttinárvalus ii leat čuovvuluvvon guovddáš gulaskuddamiin ja meannudemiin .
Dette er betenkelig med tanke på vernemyndighetenes tidligere ugjennomførte arbeid med en verneplan for Skoltebyen og Riksantikvarens klare oppfordring til Samisk kulturminneråd om å ta opp dette arbeidet da rådet ble etablert i 1994 .	Dát lea duođalaš dan dihte go jurddašit dan barggu maid gáhtteneiseválddit eai leat dahkan nuortalaš gili gáhttenplána ektui , ja go Riikaantikvára čielgasit lea ávžžuhan Sámi kulturmuitoráđi juo dalle go ráđđi ásahuvvui 1994:s ahte váldit ovdan dán barggu .
Å få fortgang i fredningsarbeidet er også viktig med tanke på Stortingets vedtak om et østsamisk museum i Neiden som samisk nasjonalt tusenårssted .	Lea maiddái dehálaš oažžut leavttu ráfáiduhttinbargui Stuorradikki mearrádusa hárrái nuortalaš sámi musea ektui Njávdámis sámi našuvnnalaš duhátjahkesadjin .
Fredningen av Skoltebyen i Neiden er et svært viktig element i arbeidet med å få etablert et østsamisk museum i Neiden .	Nuortalaš gili ráfáiduhttin Njávdámis lea hirbmat dehálaš oassi dan barggus mii guoská nuortalaš sámi musea ásaheapmái Njávdámis .
Sametinget ber Miljøverndepartementet og Riksantikvaren få en fortgang i den sentrale behandlingen av fredningsforslaget for Skoltebyen i Neiden .	Sámediggi bivdá Birasgáhttendepartemeantta ja Riikaantikvára hoahpuhit guovddáš dásis Njávdáma nuortalaš gili ráfáiduhttineavttuhusa meannudeami .
Samarbeid med fylkeskommunene	Ovttasbargu fylkagielddaiguin
Av evalueringsrapporten til NIBR om organiseringen av det samiske kulturminnevernet , går det fram at samordningen mellom Samisk kulturminneråd og kulturminneforvaltningen hos fylkeskommunene ikke er realisert i den grad en mente var nødvendig i St meld nr 52 ( 1992-93 ) Om norsk samepolitikk .	NIBR:a evaluerenraporttas sámi kultumuitogáhttema organiserema hárrái oidno ahte koordineren Sámi kulturmuitoráđi ja fylkagielddaid kulturmuitohálddašeami gaskka ii leat duohtan dahkkon nugo Sd. dieđáhusa nr 52 ( 1992-93 ) - Norgga sámepolitihkka , oaivila mielde leai dárbu .
Sametinget vil peke på at samordningen mellom Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene må utvikles og styrkes for samlet å virke til et bedre kulturminnevern .	Sámediggi čujuha ahte koordinerema Sámi kulturmuitoráđi ja fylkagielddaid gaskka ferte ovddidit ja nannet vai ovttasráđiid buorebut sáhttet váikkuhit kulturmuitogáhttema .
Mulighetene for en bedre samordning vil øke ved en ressursmessig styrking av Samisk kulturminneråd .	Vejolašvuohta buoredit koordinerema buorrána go Sámi kulturmuitoráđđi nanosmahttojuvvo resurssaid dáfus .
I 1999 blir Samisk kulturminneråd styrket med en stilling og etablering av et nytt distriktskontor for Nordland i Tysfjord .	1999:s nanosmahttojuvvo Sámi kulturmuitoráđđi dan bokte go oažžu ovtta ođđa virggi ja ođđa distriktakantuvrra Divttasvutnii Norlánddas .
En styrket samordning forutsetter imidlertid også at fylkeskommunene aktivt følger sitt allmenne ansvar overfor samene som urfolk .	Koordinerema nanosmahttin eaktuda dattetge maiddái ahte fylkagielddat aktiivvalaččat čuvvot iežaset dábálaš ovddasvástádusa sámiid ( eamiálbmoga ) guovdu .
Sametinget vil understreke at fylkeskommunene også innenfor kulturminnevernet har et selvstendig ansvar for å virke til et positivt og velfungerende samarbeid .	Sámediggi deattuha ahte maiddái fylkagielddain kulturmuitogáhttema oktavuođas , lea iešheanalis ovddasvástádus váikkuhit dan ahte ovttasbargu doaibmá ja lea positiivvalaš .
Sametinget har merket seg at kulturminnevernforvaltningen ved Finnmark fylkeskommune har vist manglende forståelse for Samisk kulturminneråds myndighetsområde , arbeidsoppgaver og målsettinger .	Sámediggi oaidná ahte Finnmárkku fylkagieldda kulturmuitogáhttenhálddašeapmi lea čájehan uhccán áddejumi Sámi kulturmuitoráđi váldesuorgái , bargguide ja mihttomeriide .
En bedret kommunikasjon og faglig utveksling er et felles ansvar .	Lea oktasaš ovddasvástádus buoridit gulahallama ja fágalaš ovttasbarggu .
Sametinget vil , i samarbeid med Samisk kulturminneråd , medvirke til at dette arbeidet styrkes for å oppnå en sterkere grad av samforståelse .	Sámediggi áigu ovttasráđiid Sámi kulturmuitoráđiin váikkuhit dan ahte dát bargu nanosmahttojuvvo buoridan dihte gulahallama .
Målet er å få et bedre helhetlig kulturminnevern og en mer ressurseffektiv tjeneste overfor brukerne .	Mihttomearrin lea oččodit ollisleabbo kulturmuitogáhttema ja beaktileabbo resurssaid maiguin bálvala geavaheddjiid .
3 Merknader til virksomheten i Samisk kulturråd	3 - Mearkkašumit Sámi kulturráđi doibmii
Samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttut
Samisk kulturråd peker på at nærmiljøet , som barna er en del av , bør utvikles .	Sámi kulturráđđi čujuha ahte lagaš birrasa man oassin mánát leat , berre ovddidit .
Dette gjelder særlig med tanke på å synliggjøre den samiske kulturen for barna og å skape positive holdninger til samiskhet .	Erenoamážit fertešeimmet jurddašit oainnusin dahkat sámi kultuvrra mánáide ja háhkat positiivvalaš miellaguottuid sámevuhtii .
Samiske barn er framtidens bærere av samisk kultur og brukere av språket .	Sámi mánát leat sámi kultuvrra guoddit boahtteáiggis ja giela geavaheaddjit .
Ved utforming av samisk kulturpolitikk for barn og unge , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd i nyere tid og i de senere år .	Sámi kultuvrra hábmemi mánáide ja nuoraide lea dehálaš árvvoštallamiin váldit vuhtii daid stuorra rievdadusaid mat leat dáhpáhuvvan ođđaset áiggis ja maŋimuš jagiin .
Mangfoldet i oppvekstmiljø og språk må gjenspeiles spesielt i bruken av midler til styrking av oppvekstvilkårene for samiske barn og unge .	Go bajásšaddanbirrasat ja giella leat nu máŋggabeallásaččat , de ferte dan vuhtiiváldit erenoamážit go ruđat geavahuvvojit sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid nannemii .
Det vil være viktig å få frem varierte tiltak i de samiske områdene , og under temaområder som hittil ikke har vært særlig fremtredende .	Lea dehálaš ahte sámi guovlluin livčče eanet iešguđetlágan doaibmabijut , ja daid fáttáid oktavuođas mat dán rádjai eai leat leamaš erenoamážit oidnosis .
Etter Samisk kulturråds vurdering bør en sette mer fokus på aktiviteter der flere barn involveres i hvert enkelt prosjekt og på aktiviteter som ikke nødvendiggjør innkjøp av utstyr .	Sámi kulturráđi árvvoštallama mielde berrešii eanet deattuhit dakkár doaimmaid main eanet mánát leat mielde ovttaskas prošeavttain ja doaimmain main ii dárbbaš oastit dávviriid .
En innstramming av støttepraksis sett på bakgrunn av dette kan være hensiktsmessig .	Sáhttá leat dárbu čavget doarjjageavahusa dán ektui .
På grunn av de store forskjellene i oppvekstvilkårene for samiske barn bør det likevel tas lokale hensyn .	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid stuorra erohusaid geažil berre dattetge vuhtiiváldit báikkálaš beroštumiid .
Prøveprosjektet « Dåjmalasj máná » har vist at barn og unge engasjerer seg i tiltak som fremmer deres egen aktivitet .	Geahččalanprošeavttas « Dåjmalasj máná » oaidnit ahte mánát ja nuorat áŋgiruššet doaibmabijuiguin mat ovddidit sin iežaset doaimmaid .
Prosjektet har stimulert barn til å sette i gang aktiviteter utifra egne interesser og forutsetninger som de har søkt om pengestøtte til fra Samisk kulturråd .	Prošeakta lea movttidahttán mánáid álggahit doaimmaid iežaset beroštumiid ja eavttuid mielde maidda leat ohcan ruhtadoarjaga Sámi kulturráđis .
Sametingets arbeid med barne- og ungdomsprosjektet forutsetter medvirkning spesielt fra Samisk kulturråd .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána bargu eaktuda ahte erenoamážit Sámi kulturráđđi lea mielde váikkuheamen .
De støtteordninger kulturrådet forvalter vil være et viktig virkemiddel for å realisere konkrete tiltak for samiske barn og unge .	Dat doarjjaortnegat maid kulturráđđi hálddaša leat dehálaš váikkuhangaskaoapmin ollašuhttit konkrehta doaibmabijuid sámi mánáide ja nuoraide .
Samisk forlagsdrift	Sámi girjelágádusdoaibma
Dette innebærer at mulighetene for å virkeliggjøre samisk forlagsvirksomhet blir svakere .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturráđđi ii loga sámi girjelágádusdoarjaga bušeahttarámma dohkálažžan .
I løpet av 1998 er det også kommet frem at de nye retningslinjene begrenser investerings- og utviklingsstøtte fra andre offentlige instanser , med henvisning til at det ikke gis støtte til næringsvirksomhet som mottar løpende støtte over offentlige budsjett ( forlagsstøtte ) .	1998:s lea maiddái boahtán ovdan ahte ođđa njuolggadusat ráddjejit oažžumis investeren- ja ovddidandoarjaga eará almmolaš instánssain , dainna čujuhusain ahte doarjja ii addo dakkár ealáhusdoibmii mii oažžu doarjaga eará almmolaš bušeahtain ( girjelágádusdoarjja ) .
Dette gjelder spesielt i forhold til forskriftsbestemmelsene i Statens Nærings- og Distriktsbank ( SND ) .	Dát guoská erenoamážit Stáhta ealáhus- ja guovllubáŋkku ( SND ) njuolggadusmearrádusaide .
Sametinget vil reise problemstillingen for de sentrale myndigheter .	Sámediggi áigu ovddidit dán dili guovddáš eiseválddiide .
Fordeling av støtte til samiske kulturhus	Doarjaga juogadeapmi sámi kulturviesuide
Samisk kulturråd bemerker at de budsjettrammer som stilles til disposisjon for samiske institusjoner ikke er tilfredsstillende .	Sámi kulturráđđi mearkkaša ahte bušeahttarámmat mat addojuvvojit geavahussii sámi institušuvnnaide eai leat dohkálaččat .
Sametingets målsetting er å sikre drift av eksisterende kulturinstitusjoner , jfr. Sametingets vedtak i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus .	Sámedikki mihttomearrin lea sihkkarastit dáláš kulturviesuid doaimma , gč. Sámedikki ášši 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána mearrádusa .
Det knytter seg finansielle problemer til drift av de eksisterende institusjoner , og Samisk kulturråd har av den grunn sett seg nødt til å bevilge støtte over Samisk kulturfond for å avhjelpe institusjonenes vanskelige økonomiske situasjon .	Váttisvuohtan lea dáláš institušuvnnaid doaimma ruhtadeapmi , ja Sámi kulturráđđi lea dan geažil ferten juolludit doarjaga Sámi kulturfoanddas dalle go institušuvnnain lea leamaš váttis ekonomalaš dilli .
Å sikre driften av eksisiterende samiske kulturinstitusjoner har høy prioritet og er i tråd med Sametingets intensjoner .	Sámedikki áigumušaide dávistettiin vuoruhuvvo bajás daid sámi kulturinstitušuvnnaid doaibma mat juo gávdnojit .
Det understrekes at bevilgninger fra kulturfondet er en midlertidig løsning inntil driften kan sikres gjennom egne bevilgninger .	Deattuhit ahte juolludusat kulturfoanddas lea gaskaboddosaš čoavddus dassážii go doaimma sáhttá sihkkarastit sierra juolludusaiguin .
I Sametingets rullering av kulturhusplanen vil Sametinget vurdere de ulike institusjoners funksjon , organisering og bevilgningsmessige behov .	Sámediggi áigu dalle go ođasmahttá kulturviessoplána , árvvoštallat iešguđet institušuvnnaid doaimma , organiserema ja juolludusdárbbuid .
I denne behandlingen skal det også tas sikte på å avklare hvordan driften av eksisterende institusjoner skal prioriteres og sikres .	Dán meannudeamis galgá maiddái leat áigumuššan čilget movt dáláš institušuvnnaid doaibma vuoruhuvvo ja sihkkarasto .
Østsamisk museum i Neiden	Njávdámá nuortasámi musea
Sametinget har vedtatt at Østsamisk museumsanlegg i Neiden skal være samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan ahte Njávdáma nuortasámi museárusttet galgá leat sámi duhátjahkesadjin .
Kulturdepartementet har fulgt opp Sametingets forslag ved omtale i Statsbudsjettet for 1999 .	Kulturdepartemeanta lea čuovvulan Sámedikki evttohusa namuhettiin dan jagi 1999 stáhtabušeahta meannudettiinis .
Arbeidet med etablering av museumsanlegget må skje i nært samarbeid med Samisk kulturminneråd , det østsamiske miljøet , Sør-Varanger kommune og andre naturlige samarbeidspartnere .	Museárusttega ásaheami oktavuođas ferte leat lagaš ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđiin , nuortalaš birrasiiguin , Mátta-Várjjaga gielddain ja eará lunddolaš ovttasbargoguimmiiguin .
Samordning av virkemidler	Váikkuhangaskaomiid koordineren
Sametinget merker seg at Samisk kulturråd har pekt på behovet for samordning av virkemidler og tilskuddsordninger , både internt i sametingssystemet og i forhold til eksterne aktører .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturráđđi lea čujuhan ahte váikkuhangaskaomiid ja doarjjaortnegiid ferte koordineret , sihke siskkáldasat sámediggevuogádagas ja oasálaččaid ektui olggobealde .
Arbeidet til Samisk kulturråd kan evalueres i forbindelse med den gjennomgang som skal foretas av organiseringen av de underliggende råd .	Sámi kulturráđi barggu sáhtášii evalueret vuollásaš ráđiid organiserema geahčadeami oktavuođas .
Samisk kulturråd bemerker at det siden opprettelsen av Samisk kulturfond har antall oppgaver økt , og nye problemstillinger er blitt reist .	Sámi kulturráđđi čujuha ahte Sámi kulturfoandda ásaheami rájes leat barggut lassánan , ja ođđa čuolmmat leat ovddiduvvon .
Samtidig har ikke de økonomiske rammene hatt en tilsvarende økning .	Ekonomalaš rámmat gal dattetge eai leat lassánan seamma ollu .
I budsjettet for 1999 har kulturrådet fått tilført nye midler .	1999 bušeahtas lea kulturráđđi ožžon ođđa ruđaid .
Sametinget forventer tilbakemelding i årsmelding / budsjettsammenheng for hvordan dette har virket inn på aktiviteter og tiltak på kultursektoren .	Sámediggi vuordá oažžut jahkedieđáhusas / bušeahta oktavuođas dieđuid movt dát ruđat leat váikkuhan kultursektuvrra doaimmaid ja doaibmabijuid .
Samisk kulturråd bemerker også at antallet søknader fra samiske kulturorganisasjoner øker fra år til år .	Sámi kulturráđđi čujuha maiddái ahte ohcamiid lohku sámi kulturorganisašuvnnain lassána jagis jahkái .
Denne bevilgningen er fordelt til samiske kulturorganisasjoner , samisk idrett og til samiske organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner .	Dát juolludus lea juogaduvvon sámi kulturorganisašuvnnaide , sámi valáštallamii ja sámi organisašuvnnaide maidda ii sáhte addit doarjaga sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegis .
Økningen av antallet organisasjoner / foreninger som ønsker å bli definert som samiske kulturorganisajoner har skapt en viss uklarhet i forhold til gjeldende retningslinjer og i forhold til de økonomiske rammene som stilles til disposisjon .	Organisašuvnnaid / servviid lohku mat háliidit defineret iežaset sámi kulturorganisašuvdnan lea lassánan , ja lea buktán veaháš eahpečielggasvuođa gustovaš njuolggadusaid ektui ja ekonomalaš rámmaid ektui mat addojuvvojit geavahussii .
Sametinget forutsetter at dette søkes avklart gjennom forslag til nye retningslinjer som fastsettes av tinget samt gjennom budsjettbehandlingen .	Sámediggi eaktuda ahte dát geahččaluvvo čilgejuvvot ođđa njuolggaduseavttuhusa bokte maid diggi mearrida ja bušeahta meannudeamis .
Samiske festivaler	Sámi festiválat
Sametinget vil også arbeide for å sikre finansieringer av samiske festivaler / kultur-arrangementer .	Sámediggi áigu maiddái bargat dan ala ahte sámi festiválaide / kulturdoaluide sihkkarastojuvvo ruhta .
4 Merknader til virksomheten i Samisk næringsråd	4 - Mearkkašumit Sámi ealáhusráđi doibmii
Fordeling av støtte	Doarjaga juogadeapmi
De nye forskriftene for Samisk utviklingsfond gir åpning for virkemiddelbruk overfor samisk språk og kulturtiltak , og det har i 1998 vært en relativ stor økning i tilskudd til kulturformål .	Sámi ovddidanfoandda ođđa njuolggadusaid bokte sáhttá dál addit váikkuhangaskaomiid sámi giella- ja kulturdoaibmabijuide , ja 1998:s lea ge viehka ollu lassánan doarjja kulturulbmiliidda .
Dette er i tråd med Sametingets intensjoner med å endre forskriftene .	Dát dávista Sámedikki áigumušaide njuolggadusaid rievdadeami ektui .
Samtidig viser dette at det er behov for en samordning av støtteordningene , og det vises til Sametingets merknader under pkt. 1 .	Dasto čájeha dát ahte lea dárbu koordineret doarjjaortnegiid , ja čujuhit dasa maid Sámediggi dás lea dadjan mearkkašumiid vuosttas čuoggás .
Støtte til kvinner	Doarjja nissonolbmuide
Det er en utfordring for Sametinget å tilpasse virkemidlene slik at kvinner bedre kan ta del i støtteordningene .	Sámediggái lea hástalussan heivehit váikkuhangaskaomiid nu ahte nissonolbmot sáhttet daid eanet geavahit .
Andelen kvinnelige støttemottakere i Samisk utviklingsfond ligger i dag på 37,8 % .	Dál lea 37,8 % nissonolbmot geat ožžot doarjaga Sámi ovddidanfoanddas .
Da tilskuddsandelen til kvinner i primærnæringene er forholdsvis lav , trekker dette ned den gjennomsnittlige prosentandelen for kvinneandelen i fondet .	Go nissonolbmot vuođđoealáhusain ožžot viehka uhccán doarjaga , de geassá dat vulos gaskamearálaš proseantaoasi dan doarjagis mii lea mannan nissonolbmuide .
Det har samtidig vært en økning i andelen tilsagn til kvinner fordi Samisk næringsråd i løpet av de siste årene har åpnet for en bredere støttepraksis overfor servicenæringene hvor kvinner er sterkere sysselsatt .	Dasto leat juolludusat nissonolbmuide lassánan danin go Sámi ealáhusráđđi maŋimuš jagiin lea viiddidan doarjjageavahusa bálvalusealáhusaide gos nissonolbmot eanet barget .
Sametinget er fornøyd med at Samisk næringsråd har en god og omfattenede rapportering av kvinneandelen i tilsagnsmassen , og gjennomfører en kontinuerlig evaluering av rapporteringsrutinene .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi ealáhusráđđi nu bures ja viidát rapportere juolludusaid birra mat mannet nissonolbmuide , ja oktilaččat evaluere rapporterenrutiinnaid .
I 1998 gikk 30 % av støtten fra næringskombinasjonsordningen til kvinner .	1998:s manai 30 % lotnolasealáhusdoarjagis nissonolbmuide .
Utviklingen viser at prosentandelen synker .	Čájeha ahte manná dan guvlui ahte proseantaoassi njiedjá .
I 1996 var kvinneandelen på 57% mens den i 1997 var på 45 % .	1996:s leai nissonoassi 57% ja 1997:s fas 45% .
I næringskombinasjonssammenheng har det vist seg at det er spesielt stor interesse for etableringer innenfor tradisjonell duodji .	Lea čájehan ahte lotnolasealáhusain lea erenoamáš stuorra beroštupmi árbevirolaš duojeásahemiide .
Fordeling av støtte til duodji	Duodjedoarjaga juogadeapmi
På bakgrunn av Sametingets anmodning har Samisk næringsråd i 1998 gjennomført evaluering av de støttemidler som årlig tildeles duodjiorganisasjonene .	Go Sámediggi lea dáhtton , de lea Sámi ealáhusráđđi 1998:s evalueren daid doarjjaortnegiid mat jahkásaččat juogaduvvojit duodjeorganisašuvnnaide .
På bakgrunn av evalueringsrapportene og Samisk næringsråds behandling , har Sametinget gjennomført en høring i forhold til nye retningslinjer for støtte til duodji .	Evaluerema ja Sámi ealáhusráđi meannudeami vuođul lea Sámediggi čađahan gulaskuddama ođđa duodjedoarjjanjuolgga-dusaid ektui .
Sametinget vil vurdere støtteordningen til duodji over post 70 i forbindelse med behandlingen av retningslinjene .	Sámediggi áigu árvvoštallat poastta 70 duodjedoarjjaortnega go meannuda njuolggadusaid .
Generelt er duodji en kapitalsvak næring med lav lønnsomhetsgrad og ofte marginal inntjening .	Oppalaččat lea duodji kapitalageanohis ealáhus ja lea uhccán gánnáhahtti ja dienas maid lea dávjá fuotni .
Derfor nyttes fondsmidler for å bidra til produksjonsetableringer uten for store investeringskostnader i en startfase .	Danin geavahuvvojit ge foandaruđat produkšuvdnaásahemiide amaset investerengolut álggahandásis gártat menddo stuorisin .
En prioritert oppgave gjennom fondet er å skape en næringsutvikling som kan gi sysselsetting for den enkelte utøver .	Foandda vuoruhuvvon doaibman lea ovddidit ealáhusa nu ahte dat sáhttá addit barggu ovttaskas duojárii .
Strategier for å nå de ulike mål må være produktutvikling , kompetanseheving , salg og markedsføring gjennom etablerte kanaler , samt et tettere samarbeid mellom produsenter og serviceapparatet / duodjiorganisasjonene .	Strategiijat movt juksat iešguđet mihttomeriid fertejit leat : produktaovddideapmi , gelbbolašvuođa lokten , vuovdin ja márkanfievrrideapmi ásahuvvon kanálaid bokte , ja lávgadet ovttasbargu produseanttaid ja bálvalusapparáhtaid / duodjeorganisašuvnnaid gaskka .
Samordning og samarbeid	Koordineren ja ovttasbargu
Samisk næringsråd peker på at Sametinget har en utfordring i å operasjonalisere sitt eget planverk .	Sámi ealáhusráđđi čujuha ahte Sámedikkis lea hástalussan oažžut doaibmat iežas plánaid .
Sametingsplanen for inneværende periode og handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder gir klare forutsetninger , prinsipper , utfordringer og innsatsområder som er relevante å arbeide med videre i Samisk næringsråd .	Dán áigodaga Sámediggeplána ja Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána bidjet čielga eavttuid , prinsihpaid , hástalusaid ja áŋgiruššansurggiid maiguin Sámi ealáhusráđđi ferte bargat viidáset .
Samisk næringsråd , i likhet med Samisk kulturråd ( jfr pkt 3 ) , påpeker behovet for samordning av virkemiddelbruk internt i Sametinget , blant annet i forhold til Samisk kulturråd , og også eksternt i forhold andre virkemiddelaktører .	Sámi ealáhusráđđi nugo Sámi kulturráđđi ge ( gč. 3. čuoggá ) , čujuha ahte lea dárbu koordineret váikkuhangaskaomiid geavaheami siskkáldasat Sámedikkis , earret eará Sámi kulturráđi ektui , ja maiddái eará váikkuhangaskaoapmeoasálaččaid ektui olggobealde .
Sametinget merker seg at Samisk næringsråd i sterkere grad enn tidligere ønsker å være premissgiver for næringsutviklingen i samiske områder .	Sámediggi oaidná ahte Sámi ealáhusráđđi nannosabbot go ovdal háliida leat ealáhusovddideami eavttuidbiddjin sámi guovlluin .
Samisk næringsråd peker på at det er viktig for Sametinget å delta i programarbeid i ulike fora for å ivareta sin politikk og sine strategier .	Sámi ealáhusráđđi čujuha ahte Sámediggái lea dehálaš searvat prográmmabargui iešguđet forain gozihan dihte iežas politihka ja iežas strategiijaid .
Her kan spesielt nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Dás sáhttit erenoamážit namuhit Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma ja Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti .
Sametinget har gitt sin tilslutning til å delta i grenseoverskridende samarbeid gjennom Interreg Nordkalotten og Interreg Nordens grønne Belte , som begge har samiske delprogram .	Sámediggi lea miehtan searvat rájáid rasttildeaddji ovttasbargui Interreg Davvikalohtta ja Interreg Nordens grønne Belte bokte , main goappašiin lea sámi oasseprográmma .
I løpet av 1999 vil imidlertid EU vedta en ny struktur- og regionalpolitikk for perioden 2000 - 2006 , nedfelt i Agenda 2000 .	Jagi 1999 mielde áigu dattetge EU mearridit ođđa struktur- ja regiovdnapolitihka 2000 - 2006 áigodahkii , nugo Agendas 2000 .
For Sametinget vil det være viktig å følge opp EU ’ s fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet , med sikte på å få til et selvstendig samisk program .	Sámediggái lea dehálaš čuovvulit EU:a oktasaš initiatiivvaid ođđa Interreg III-prográmma bokte , dainna ulbmilin ahte oažžut iešheanalis sámi prográmma .
Utfordringen vil være å få inkludert samiske områder på russisk side i dette programmet , i tillegg til de nordiske land .	Hástalussan lea siskkildit maiddái sámi guovlluid ruošša bealde dán prográmmii , lassin Davviriikkaide .
5 Merknader til virksomheten i Samisk språkråd	5 - Mearkkašumit Sámi giellaráđi doibmii
Språkbrukundersøkelse	Giellaiskkadeapmi
Samisk språkråd har for første gang undersøkt hvordan offentlige organer bruker samisk i statstjenesten , og om de organer som yter tjenester i hele eller deler av forvaltningsområdet for samisk språk , kjenner samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s vuosttas gearddi iskan movt almmolaš orgánat atnet sámegiela stáhtabálvalusas ja man ollu ásahusat main bálvalanviidodahkan lea olles gielda dahje oassi gielddas sámegiela hálddašanguovllus , dihtet sámelága giellanjuolggadusaid birra .
Av 43 spurte statlige institusjoner svarte 35 på denne undersøkelsen .	35 ásahusa 42 ásahusa gaskkas vástidedje dán iskkadeami .
Undersøkelsen viser at samelovens språkregler ikke blir fulgt .	Sámegiela geavaheami statistihkka čájeha ahte orgánat eai čuovo sámegiela giellanjuolggadusaid .
Det ser ut til å være tre hovedårsaker til dette .	Dasa leat golbma siva .
Statsinstitusjonene har manglende kjennskap til regelverket ( samelovens språkregler med forskrifter , mållova og forvaltningsloven ) .	Stáhtaásahusain váilu diehtu ja ipmárdus sámelága giellanjuolggadusaid , sámelága giellanjuolggadusaid láhkaásahusa , mållova ja hálddašanlága birra .
Statsinstitusjonene har i tillegg få ansatte med kunnskaper i samisk språk .	Dain váilot vuogit movt bargat giellaovttadássásašvuođain ja dain eai leat galle bargi geain lea sámegiela gelbbolašvuohta .
Undersøkelsen viser at nesten alle ansatte i statstjenesten som yter tjenester i hele eller deler av forvaltningsområdet for samisk språk , kun er norskspråklige .	Bohtosat čájehit ahte measta buot stáhtabálvalusa bargit geain bálvalanviidodahkan lea olles gielda dahje oassi gielddas sámegiela hálddašanguovllus , leat ovttagielat dárogielagat .
Dette gjør det nesten umulig for samer å motta tjenester på samisk i statsforvaltningen .	Ollislaččat sáhttá dadjat ahte sámegiela dilli stáhtahálddahusas lea heittot .
Med få unntak , kan man si at situasjonen for samisk språk ikke er tilfredsstillende i statsadministrasjonen .	Sámiide geat háliidit geavahit sámegiela go váldet oktavuođa stáhtahálddahusain , šaddá measta veadjemeahttumin beassat gálgat sin earániid iežaset eatnigillii .
Bruk av tospråklighetsmidlene	Guovttegielalašvuođa ruđaid geavaheapmi
Samisk språkråd fordeler årlig midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámi giellaráđđi juogada jahkásaččat ruđaid sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
Tillskuddsordningen berører de seks kommunene i forvaltningsområdet , samt at Finnmark og Troms fylkeskommuner får dekket utgifter de har i forbindelse med samelovens språkregler .	Doarjjaortnet guoská guđa gildii hálddašanguovllus ja Finnmárkku ja Tromssa fylkagielddaide . Sámediggi lea maiddái mearridan ahte guovlluide mat leat olggobealde hálddašanguovllu galgá sáhttit addit doarjaga .
Sametinget har også vedtatt at områder utenfor forvaltningsområdet skal kunne tildeles støtte .	Dáid gielddaid ja fylkagielddaid gulaskuddancealkámušaid bokte lea boahtán ovdan ahte juolluduvvon ruđat eai dávis guovttegielalaš hálddahusa ulbmiliid .
Samisk språkråd har også pekt på uklarheter i de gjeldende retningslinjer , og har i 1998 gjennomgått regelverket for forvaltningen av midlene etter anmodning fra Sametinget .	Sámi giellaráđđi lea maiddái cuiggodan gustovaš njuolggadusain eahpečielggasvuođaid , ja lea 1998:s geahčadan ruhtahálddašannjuolggadusaid go Sámediggi lea ávžžuhan dan dahkat .
Siktemålet har vært å få en bedre økonomistyring og en bedre mål- og resultatoppnåelse .	Mihttomearrin lea leamaš buorebut stivret ekonomiija ja buorebut juksat mihttomeriid ja bohtosiid .
Rett til opplæring i samisk språk	Vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas
Samisk språkråd har en stor utfordring i å nå ut med informasjon om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk av og opplæring i samisk språk i medhold av samelovens språkregler og Lov om voksenopplæring .	Sámi giellaráđđái lea stuorra hástalussan juohkit olbmuide dieđuid das makkár vuoigatvuođat sis leat geavahit giela ja oažžut oahpu sámegielas sámelága giellanjuolggadusaid ja rávisolbmuidoahpahuslága vuođul .
Erfaringen har hittil vist at disse lovbestemmelsene ikke kan realiseres så lenge det ikke gis egne midler til dette .	Vásihusat dán rádjai leat čájehan ahte dáid láhkamearrádusaid ii sáhte duohtandahkat nu guhká go eai leat sierra ruđat dasa .
Samisk språkråd vurderer å foreslå at det settes av midler til utdanningsstipend til personer som ønsker opplæring i samisk språk .	Sámi giellaráđđi árvvoštallá eavttuhit bidjat ruđaid oahppostipendii olbmuide geat háliidit oahpu sámegielas ja geaidda sámelága giellanjuolggadusat eai atte vuoigatvuođa lohkat sámegiela bálkkáin .
Språkrådet bør arbeide videre med dette og vurdere hvordan utdanningsstipend eventuelt kan finansieres og forvaltes .	Giellaráđđi berre bargat dainna viidáset ja árvvoštallat movt vejolaš oahppostipeandda sáhtášii ruhtadit ja hálddašit .
Arbeid med fagterminologi	Fágatearbmabargu
Utvikling av samisk terminologi er viktig for å kunne bevare og styrke bruken av samisk .	Sámegiela tearpmaid ovddideapmi lea dehálaš jos sámegiela geavaheami galgá sáhttit suodjalit ja nannet .
Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger er at det finnes fagtermer og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner .	Eaktun dasa ahte sámegiela galgá sáhttit geavahit fágalaš oktavuođain , lea dat ahte gávdnojit fágatearpmat ja fágadoahpagat sámegillii mat duhtadit dárbbu buot oktavuođain .
Sametinget registrerer at arbeidet med fagterminologi av budsjettmessige årsaker ikke har vært mulig å prioritere i 1998 , men tinget forutsetter at dette viktige arbeidet kan videreføres i 1999 .	Sámediggi registrere ahte fágatearpmabarggu bušeahtalaš sivaid geažil ii leat leamaš vejolaš vuoruhit 1998:s , muhto diggi eaktuda ahte dán dehálaš barggu sáhttá joatkit 1999:s .
Samisk orddatabank	Sámi sátnevuorká
Samisk orddatabank er en database hvor samiske ord og samisk terminologi samles og er tilgjengelig for flest mulig brukere .	Sámi sátnevuorká lea dihtorvuođđu masa sámegiel sánit ja tearpmat čohkkejuvvojit , ja lea olámuttos nu ollu geavaheddjiide go vejolaš .
Samisk språkråd har i 1998 sammen med datafirmaet Troms Data , utviklet orddatabanksystemets prototype .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s ovttasráđiid Troms Data dihtorfitnodagain ovddidan sátnevuorkávuogádaga prototyhpa .
Målsettingen med dette prosjektet var å få organisert et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling , oppnå raskere og bredere anvendelse av språket ved hjelp av et nettverk , legge forholdene til rette for en koordinert utvikling av det samiske språk og gjøre terminologi tilgjengelig for flest mulig .	Dán prošeavtta ulbmilin lea geahččalit lágidit systemáhtalaš sámi tearbmaovddidanbarggu , olahit eambbogiid johtileappot ja maiddái viidábut fierpmádaga bokte , láhčit dilálašvuođaid sámegiela koordinerejuvvon ovddideapmái , ja buktit tearpmaid olámuddui nu ollugiidda go vejolaš .
Arbeidet med Samisk orddatabank har vært prioritert av Sametinget , og tinget er fornøyd med at dette nå er etablert .	Sámediggi lea vuoruhan barggu sámi sátnevuorkkáin , ja diggi lea duhtavaš go dat dál lea ásahuvvon . Giellabargu olggobealde hálddašanguovllu
I Sametingsplanen for inneværende periode er det en sentral målsetting at samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner .	Dán áigodaga sámediggeplánas lea guovddáš mihttomearrin ahte sámi giellabargu nanosmahtto ja ovddiduvvo buot giellaguovlluin .
Samisk språkråd har hittil arbeidet mest for å fremme samisk innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dán rádjai lea Sámi giellaráđđi bargan sámegiela ovddidemiin eanaš sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
I samelovens formålsparagraf heter det at « Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge skal sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv » .	Sámelága ulbmilparagráfas čuožžu ahte « Lága ulbmil lea lágidit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima . »
Samelovens formålsparagraf favner hele den samiske folkegruppen .	Sámelága ulbmilparagráfa guoská olles sámi álbmotjovkui .
Det er derfor en utfordring for Sametinget og Samisk språkråd å intensivere språkarbeidet i det sørsamiske området , det lulesamiske området og i Ofoten og Sør-Troms i tråd med Sametingets planer .	Danin lea ge hástalussan Sámediggái ja Sámi giellaráđđái nanosmahttit giellabarggu lullisámi guovllus , julevsámi guovllus ja Ofuohtas ja Lulli-Tromssas Sámedikki plánaid ektui .
En eventuell styrking av administrasjonen i Samisk språkråd til dette måtte tas opp i budsjettsammenheng .	Sámi giellaráđi hálddahusa vejolaš nanosmahttima ferte guorahallat bušeahta bargguin .
I tillegg ligger det en rekke utfordringer i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk i samiske kyst- og fjordområder , og Sametinget ser det som viktig å få realisert de tiltak som er foreslått i Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder .	Lassin leat ollu hástalusat mat gusket sámegiela nannemi ja ovddideapmái sámi riddo- ja vuotnaguovlluin , ja Sámediggi oaidná dehálažžan ollašuhttit daid doaibmabijuid mat leat eavttuhuvvon Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas .
Samisk språkråd vil ha en sentral rolle i koordinering og realisering av disse tiltakene .	Sámi giellaráđis šaddá leat guovddáš sadji dáid doaibmabijuid koordineremis ja duohtan dahkamis .
Blant annet er det en utfordring for Sametinget , i samarbeid med språkrådet , å arbeide med at samiske språksentre oppnår fast finansiering .	Earret eará lea Sámediggái ovttasráđiid giellaráđiin hástalussan bargat dan ala ahte oččodit fásta ruhtadeami sámi giellaguovddážiidda .
Samisk språknemnd	Sámi giellalávdegoddi
Det er viktig å koordinere det samiske språkarbeidet mellom de ulike landene .	Lea dehálaš koordineret sámi giellabarggu iešguđet riikkaid gaskka .
Sametingene i Finland , Sverige og Norge inngikk i 1997 en samarbeidsavtale gjennom etablering av Samisk språknemnd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit dahke ovttasbargošiehtadusa 1997:s ásahettiin Sámi giellalávdegotti .
Samisk språkråd peker på at arbeidet til Samisk språknemnd er meget viktig for å verne og fremme samisk språk , og det er viktig at dette organet kommer i funksjon igjen .	Sámi giellaráđđi čujuha ahte bargu Sámi giellalávdegottiin lea hirbmat dehálaš sámegiela gáhttemii ja ovddideapmái , ja lea dehálaš oažžut dán orgána fas doibmii .
Det er flere prinsipielle saker som språknemda må behandle som direkte berører språkrådets arbeid , som felles nordiske løsninger for terminologi og normering- og rettskrivningsspørsmål .	Sámi giellalávdegoddi ferte meannudit ollu prinsihpalaš áššiid mat njuolga gusket Sámi giellaráđi bargui , nugo oktasaš davviriikkalaš tearbmačovdosiid ja normeren- ja riektačállináššiid .
Presidentmøtet mellom sametingene vedtok at Samisk språkråd i Norge skal koordinere det felles nordiske samiske språkarbeidet ut året 1997 , og stå for den nødvendige administrasjon .	Sámedikkiid presideanttaid gaskasaš čoahkkin mearridii ahte Sámi giellaráđđi Norgga bealde galgá koordineret oktasaš davviriikkalaš giellabarggu 1997 lohppii , ja fuolahit dárbbašlaš hálddašeami .
Det har vært reist en del spørsmål knyttet til hvordan Samisk språknemnd skal organiseres og finansieres .	Leat ovddiduvvon máŋga jurdaga das movt Sámi giellalávdegotti galggašii organiseret ja ruhtadit .
Sametinget i Norge har i sak 46/98 - Budsjett 1999 , avsatt midler til et felles nordisk språksamarbeid for 1999 .	Sámediggi Norgga bealde lea áššis 46/98 - Bušeahtta 1999 , várren ruđaid oktasaš davviriikkalaš giellaovttasbargui 1999 várás .
En organisering av Samisk språknemnd slik at den kommer inn under sametingene vil føre til at Samisk språkråd får større ansvar for arbeidet .	Sámi giellalávdegotti organiseren sámedikkiid vuollásažžan buktá Sámi giellaráđđái stuorát ovddasvástádusa .
Sametinget vil også peke på at det også ligger en sentral utfordring i å innlemme språkarbeidere på russisk side .	Sámediggi čujuha maiddái ahte lea guovddáš hástalussan laktit giellabarggu Ruošša bealde dása .
6 Avsluttende merknader	6 - Loahpalaš mearkkašumit
Sametinget er fornøyd med at det i 1998 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i samtlige av de underliggende råd .	Sámediggi lea duhtavaš go 1998:s leat buot vuollásaš ráđit bargan viiddis ja fágalaččat buori barggu .
Sametinget tar til etterretning de årsmeldinger som er lagt fram .	Sámediggi váldá vuhtii daid jahkedieđáhusaid mat leat ovddiduvvon .
Merknad 1 , SPs sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø	Mearkkašupmi 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
SAMISK KULTURMINNERÅD	Sámi kulturmuitoráđđi
I årsmeldingen går det frem at kulturminneforvaltningen ved Finnmark fylkeskommune har vist manglende forståelse for Samisk kulturminneråds myndighetsområde , arbeidsoppgaver og målsettinger .	Jahkedieđáhusas oidno ahte Finnmárkku fylkagieldda kulturmuitorhálddašeapmi lea čájehan uhccán áddejumi sámi kulturmuitoráđi váldesuorgái , bargguide ja mihttomeriide .
Senterpartiets sametingsgruppe mener at det må legges vekt på å skape arenaer for kommunikasjon , faglig utveksling samt samordning mellom Samisk kulturminneråd og kulturforvaltningen hos fylkesmannen .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte ferte deattuhit gulahallama ovddideami , fágalaš gulahallama ja barggu koordinerema Sámi kulturmuitoráđi ja fylkamanni kulturmuitohálddašeami gaskka .
Merknad 2 , APs sametingsgruppe v / Egil Olli	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Nytt siste avsnitt i sak 7/99 - Årsmelding 1998 underliggende råd pkt. 5 Merknader til Samisk språkråd .	Ođđa maŋimuš teakstaoassi áššái 7/99 - Vuollásaš ráđiid 1998 jahkedieđáhusat - mearkkašupmi čuoggái 5 .
Andre myndigheters syn på samelovens språkbestemmelser :	Eará eiseválddiid oaidnu Sámelága giellanjuolggadusaide :
Sametinget mener det er nødvendig at statsadministrasjonen bør rette stor oppmerksomhet mot å oppfylle samelovens språkregler .	Sámediggi oaivvilda ahte stáhtahálddahus berre čájehit stuorra fuomášumi sámelága giellanjuolggadusaid ollašuhttimii .
Den gjennomførte undersøkelsen viser nemlig at situasjonen ikke er tilfredsstillende .	Čađahuvvon iskkadeapmi čájeha nappo dan ahte dilli ii leat dohkálaš .
Likeledes har man også i 1998 registrert at det fra Fylkesmannen i Finnmark er gjort en fortolkning av hvilke forpliktelser samelovens språkregler pålegger kommunene som nærmest nedlegger forbud mot å prioritere personer med kunnskap i samisk språk .	Maiddái 1998:s ge leat oaidnán ahte Finnmárkku fylkkamánni dulko daid geatnegasvuođaid mat gielddain leat sámelága giellanjuolggadusaid vuođul danin ahte measta gieldá vuoruheames olbmuid geain lea sámegiel máhtolašvuohta .
Argumentasjonen har vært at prioritering av personer med kunnskap i samisk , vil være i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud mot etnisk diskriminering .	Ággan dása lea leamaš ahte olbmuid prioriteren geain lea sámegiel máhtolašvuohta , ii soaba bargobiraslága mearrádusaide etnalaš vealaheami gildosa birra .
Sametinget betrakter dette som alvorlig , og ber om at dette må rettes opp .	Sámediggi atná dán duođalažžan , ja dáhttu dán njulgejuvvot .
Forslag 1 , Sametingsrådet v / Ing-Lill Pavall	Eavttuhus 1 , Sámediggeráđi Ing-Lill Pavall :
Tillegg etter siste avsnitt i pkt. 5 ;	Lasáhus čuo. 5 Mearkkašumit Sámi giellaráđi doibmii - Giellaiskkadeapmi , maŋimuš teakstaoassin :
Undersøkelsen viser at det er nødvendig å vurdere tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen for samisk språk i offentlige organer .	Giellaiskadeapmi čájeha ahte lea dárbbašlaš árvvoštallat doaimmaid maid sáhtášii bidjat johtui buoridit sámegiela dili almmolaš ásahusain .
Sametinget ber Sametingsrådet , i samarbeid med Språkrådet , om å ta initiativ som kan være med på å bedre språksituasjonen , og eventuelt vurdere om det er nødvendig med endringer eller presiseringer i samelovens språkregler for å oppnå dette .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi ovttas giellaráđiin bidjat johtui álgagiid mat livčče mielde buorideamin gielladili , ja maiddái árvvoštallat leago dárbbašlaš rievdadit dahje dárkkistit sámelága giellanjuolggadusaid vai dán olahivččii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling med rådets tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus ovttas ráđi lassiárvalusain mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
3 .	3 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
4 .	4 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
5 .	5 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
7 .	6 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
8 .	7 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
9 .	8 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
10 .	9 .
Øystein Ballari	Øystein Ballari
11 .	10 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
12 .	11 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
13 .	12 .
Egil Olli	Egil Olli
14 .	13 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
15 .	14 .
Laila Gunilla Wilks	Laila Gunilla Wilks
16 .	15 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
1 Generelt	1 - Oppalaččat
Sametinget merker seg at behovet for samarbeid og samordning er en merknad som kommer fram gjennom årsmeldingene til de underliggende fagråd .	Sámediggi oaidná ahte vuollásaš fágaráđiid jahkedieđáhusain boahtá ovdan ahte lea dárbu ovttas bargat ja koordineret .
Det pekes blant annet på et behov for en gjennomgang av støtteordninger og retningslinjer .	Earret eará čujuhuvvo ahte doarjjaortnegiid ja njuolggadusaid fertešii geahčadit .
Samtidig har Sametinget en utfordring i å samordne og operasjonalisere sitt planarbeid , slik at dette samsvarer med de virkemidler og støtteordninger som Sametinget til enhver tid forvalter .	Sámediggi oaidná positiivalažžan dan go iešguđet fágaráđiid doaimmaid sáhttá eanet koordineret , ja ahte ovddiduvvojit rutiinnat movt ovttas bargat siskkáldasat sámediggevuogádagas ja Sámedikki ovttasbargooasálaččaiguin .
Spesielt gjelder dette innenfor saksområder av tverrsektoriell karakter , slik som kvinnespørsmål , likestilling og spørsmål knyttet til barn og unge .	Dasto lea Sámediggái hástalussan koordineret iežas plánabarggu ja oažžut plánaidis doaibmat vai dávistivčče daid váikkuhangaskaomiide ja doarjjaortnegiidda maid Sámediggi áiggis áigái hálddaša .
Sametinget ser behovet for at det skjer en samordning av de ulike oppgaver som berører flere av de underliggende råd .	Erenoamážit guoská dát sektovrraid gaskasaš áššesurggiide nugo nissonáššiide , dásseárvui , ja mánáid ja nuoraid áššiide .
Det forutsettes at det i løpet av denne sametingsperioden foretas en gjennomgang av organiseringen av rådene og deres oppgaver og funksjoner .	Sámediggi oaidná dárbun koordineret daid iešguđet doaimmaid mat gusket máŋgga vuollásaš ráđđái . Eaktuduvvo ahte dán sámediggeáigodagas geahčaduvvo ráđiid organiseren , ja daid barggut ja doaimmat .
Sametinget ber Sametingsrådet i samarbeid med underliggende råd igangsette dette arbeidet i løpet av 1999 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi ovttasráđiid vuollásaš ráđiiguin álggahit dán barggu 1999:s .
I tillegg har Sametinget en utfordring når det gjelder samordning med andre offentlige plan- og virkemiddelaktører på kommunalt , fylkeskommunalt og statlig nivå .	Dasto lea Sámediggái hástalussan koordineret doaimmaid ja plánaid eará almmolaš plána- ja váikkuhangaskaoapmeoasálaččaiguin gieldda , fylkka ja stáhta dásis .
2 Merknader til virksomheten i Samisk kulturminneråd	2 - Mearkkašumit Sámi kulturmuitoráđi doibmii
Evaluering av arbeidet til Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráđi barggu evalueren
Organiseringen av Samisk kulturminnevern er evaluert av Norsk institutt for by- og regionsforskning ( NIBR ) i 1998 .	Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) lea evalueren sámi kulturmuitogáhttema organiserema 1998:s .
Evalueringsrapporten ser på tre hovedperspektiv kalt samisk styring , desentralisering og samordning , og konkluderer med at de samiske interessene innenfor kulturminnevernet er blitt styrket i den perioden Samisk kulturminnevern har vært i aktivitet .	Evaluerenraporta geahččá golbma váldoperspektiivva nu gohčoduvvon sámi stivrema , biđggiidahttima ja koordinerema , ja konkludere ahte sámi beroštumit kulturmuitogáhttemis leat nanosmahttojuvvon dan áigodagas go sámi kulturmuitogáhtten lea leamaš doaimmas .
Også Miljøverndepartementet har uttalt at prøveordningen med Samisk kulturminneråd har vært vellykket , at den skal fortsette og styrkes i tiden framover .	Maiddái Birasgáhttendepartemeanta lea cealkán ahte Sámi kulturmuito-ráđi geahččalanortnet lea lihkostuvvan , ja ahte dan galgá joatkit ja nanosmahttit boahtteáiggis .
Sametinget har merket seg de positive konklusjoner som er kommet fram i evalueringsrapporten .	Sámediggi oaidná daid positiivvalaš konklušuvnnaid mat leat boahtán ovdan evalurenraporttas .
Dette danner et viktig grunnlag for videre utvikling av Samisk kulturminneråd .	Dát leat dehálaš vuođđun Sámi kulturmuitoráđi viidásit ovdáneapmái .
Sametinget har i sak 37/92 vedtatt lokalisering av Samisk kulturminneråds ulike distriktskontor .	Sámediggi lea áššis 37/92 mearridan Sámi kulturmuitoráđi iešguđet guovllukantuvrraid lokaliserema .
I løpet av 1999 etableres distriktskontoret for Nordland i Tysfjord .	1999:s ásahuvvo Norlándda guovllukantuvra Divttasvutnii .
Sametinget ber kulturminnerådet vurdere en fremdriftsplan for å gjennomføre lokaliseringen av distriktskontoret for Troms i Kåfjord ( jfr Sametingets vedtak i sak 37/92 ) .	Sámediggi bivdá kulturmuitoráđi árvvoštallat ovdánanplána Tromssa guovllukantuvrra lokaliseremii Gáivutnii ( gč. Sámedikki mearrádusa áššis 37/92 ) .
Fredningsforslaget for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden	Nuortalaš gili kulturmuitogáhttenguovlu Njávdámis - ráfáiduhttinárvalus
Sametinget har merket seg at Samisk kulturminneråds fredningsforslag av Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden heller ikke i 1998 er fulgt opp hos Riksantikvaren etter at forslaget med lokale høringsuttalelser og vurderinger av disse ble oversendt fra Samisk kulturminneråd 15. april 1997 .	Sámediggi oaidná ahte Riikaantikvára ii leat vel 1998:s ge čuovvulan Sámi kulturmuitoráđi Njávdáma nuortalaš gili kulturmuitoguovllu ráfáiduhttinárvalusa , vaikko Sámi kulturmuitorráđđi lea juo cuoŋománu 15. b. 1997 sádden evttohusa mas ledje mielde báikkálaš gulaskuddancealkámušat ja árvvoštallamat .
Sametinget ser det som svært beklagelig at fredningsforslaget ikke er fulgt opp med sentral høring og behandling .	Sámedikki mielas lea hirbmat váidalahtti go ráfáiduhttinárvalus ii leat čuovvuluvvon guovddáš gulaskuddamiin ja meannudemiin .
Dette er betenkelig med tanke på vernemyndighetenes tidligere ugjennomførte arbeid med en verneplan for Skoltebyen og Riksantikvarens klare oppfordring til Samisk kulturminneråd om å ta opp dette arbeidet da rådet ble etablert i 1994 .	Dát lea duođalaš dan dihte go jurddašit dan barggu maid gáhtteneiseválddit eai leat dahkan nuortalaš gili gáhttenplána ektui , ja go Riikaantikvára čielgasit lea ávžžuhan Sámi kulturmuitoráđi juo dalle go ráđđi ásahuvvui 1994:s ahte váldit ovdan dán barggu .
Å få fortgang i fredningsarbeidet er også viktig med tanke på Stortingets vedtak om et østsamisk museum i Neiden som samisk nasjonalt tusenårssted .	Lea maiddái dehálaš oažžut leavttu ráfáiduhttinbargui Stuorradikki mearrádusa hárrái nuortalaš sámi musea ektui Njávdámis sámi našuvnnalaš duhátjahkesadjin .
Fredningen av Skoltebyen i Neiden er et svært viktig element i arbeidet med å få etablert et østsamisk museum i Neiden .	Nuortalaš gili ráfáiduhttin Njávdámis lea hirbmat dehálaš oassi dan barggus mii guoská nuortalaš sámi musea ásaheapmái Njávdámis .
Sametinget ber Miljøverndepartementet og Riksantikvaren få en fortgang i den sentrale behandlingen av fredningsforslaget for Skoltebyen i Neiden .	Sámediggi bivdá Birasgáhttendepartemeantta ja Riikaantikvára hoahpuhit guovddáš dásis Njávdáma nuortalaš gili ráfáiduhttineavttuhusa meannudeami .
Samarbeid med fylkeskommunene	Ovttasbargu fylkagielddaiguin
Av evalueringsrapporten til NIBR om organiseringen av det samiske kulturminnevernet , går det fram at samordningen mellom Samisk kulturminneråd og kulturminneforvaltningen hos fylkeskommunene ikke er realisert i den grad en mente var nødvendig i St meld nr 52 ( 1992-93 ) Om norsk samepolitikk .	NIBR:a evaluerenraporttas sámi kultumuitogáhttema organiserema hárrái oidno ahte koordineren Sámi kulturmuitoráđi ja fylkagielddaid kulturmuitohálddašeami gaskka ii leat duohtan dahkkon nugo Sd. dieđáhusa nr 52 ( 1992-93 ) - Norgga sámepolitihkka , oaivila mielde leai dárbu .
Sametinget vil peke på at samordningen mellom Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene må utvikles og styrkes for samlet å virke til et bedre kulturminnevern .	Sámediggi čujuha ahte koordinerema Sámi kulturmuitoráđi ja fylkagielddaid gaskka ferte ovddidit ja nannet vai ovttasráđiid buorebut sáhttet váikkuhit kulturmuitogáhttema .
Mulighetene for en bedre samordning vil øke ved en ressursmessig styrking av Samisk kulturminneråd .	Vejolašvuohta buoredit koordinerema buorrána go Sámi kulturmuitoráđđi nanosmahttojuvvo resurssaid dáfus .
I 1999 blir Samisk kulturminneråd styrket med en stilling og etablering av et nytt distriktskontor for Nordland i Tysfjord .	1999:s nanosmahttojuvvo Sámi kulturmuitoráđđi dan bokte go oažžu ovtta ođđa virggi ja ođđa distriktakantuvrra Divttasvutnii Norlánddas .
En styrket samordning forutsetter imidlertid også at fylkeskommunene aktivt følger sitt allmenne ansvar overfor samene som urfolk .	Koordinerema nanosmahttin eaktuda dattetge maiddái ahte fylkagielddat aktiivvalaččat čuvvot iežaset dábálaš ovddasvástádusa sámiid ( eamiálbmoga ) guovdu .
Sametinget vil understreke at fylkeskommunene også innenfor kulturminnevernet har et selvstendig ansvar for å virke til et positivt og velfungerende samarbeid .	Sámediggi deattuha ahte maiddái fylkagielddain kulturmuitogáhttema oktavuođas , lea iešheanalis ovddasvástádus váikkuhit dan ahte ovttasbargu doaibmá ja lea positiivvalaš .
Sametinget har merket seg at kulturminnevernforvaltningen ved Finnmark fylkeskommune har vist manglende forståelse for Samisk kulturminneråds myndighetsområde , arbeidsoppgaver og målsettinger .	Sámediggi oaidná ahte Finnmárkku fylkagieldda kulturmuitogáhttenhálddašeapmi lea čájehan uhccán áddejumi Sámi kulturmuitoráđi váldesuorgái , bargguide ja mihttomeriide .
En bedret kommunikasjon og faglig utveksling er et felles ansvar .	Lea oktasaš ovddasvástádus buoridit gulahallama ja fágalaš ovttasbarggu .
Sametinget vil , i samarbeid med Samisk kulturminneråd , medvirke til at dette arbeidet styrkes for å oppnå en sterkere grad av samforståelse .	Sámediggi áigu ovttasráđiid Sámi kulturmuitoráđiin váikkuhit dan ahte dát bargu nanosmahttojuvvo buoridan dihte gulahallama .
Målet er å få et bedre helhetlig kulturminnevern og en mer ressurseffektiv tjeneste overfor brukerne .	Mihttomearrin lea oččodit ollisleabbo kulturmuitogáhttema ja beaktileabbo resurssaid maiguin bálvala geavaheddjiid .
3 Merknader til virksomheten i Samisk kulturråd	3 - Mearkkašumit Sámi kulturráđi doibmii
Samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttut
Samisk kulturråd peker på at nærmiljøet , som barna er en del av , bør utvikles .	Sámi kulturráđđi čujuha ahte lagaš birrasa man oassin mánát leat , berre ovddidit .
Dette gjelder særlig med tanke på å synliggjøre den samiske kulturen for barna og å skape positive holdninger til samiskhet .	Erenoamážit fertešeimmet jurddašit oainnusin dahkat sámi kultuvrra mánáide ja háhkat positiivvalaš miellaguottuid sámevuhtii .
Samiske barn er framtidens bærere av samisk kultur og brukere av språket .	Sámi mánát leat sámi kultuvrra guoddit boahtteáiggis ja giela geavaheaddjit .
Ved utforming av samisk kulturpolitikk for barn og unge , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd i nyere tid og i de senere år .	Sámi kultuvrra hábmemi mánáide ja nuoraide lea dehálaš árvvoštallamiin váldit vuhtii daid stuorra rievdadusaid mat leat dáhpáhuvvan ođđaset áiggis ja maŋimuš jagiin .
Mangfoldet i oppvekstmiljø og språk må gjenspeiles spesielt i bruken av midler til styrking av oppvekstvilkårene for samiske barn og unge .	Go bajásšaddanbirrasat ja giella leat nu máŋggabeallásaččat , de ferte dan vuhtiiváldit erenoamážit go ruđat geavahuvvojit sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid nannemii .
Det vil være viktig å få frem varierte tiltak i de samiske områdene , og under temaområder som hittil ikke har vært særlig fremtredende .	Lea dehálaš ahte sámi guovlluin livčče eanet iešguđetlágan doaibmabijut , ja daid fáttáid oktavuođas mat dán rádjai eai leat leamaš erenoamážit oidnosis .
Etter Samisk kulturråds vurdering bør en sette mer fokus på aktiviteter der flere barn involveres i hvert enkelt prosjekt og på aktiviteter som ikke nødvendiggjør innkjøp av utstyr .	Sámi kulturráđi árvvoštallama mielde berrešii eanet deattuhit dakkár doaimmaid main eanet mánát leat mielde ovttaskas prošeavttain ja doaimmain main ii dárbbaš oastit dávviriid .
En innstramming av støttepraksis sett på bakgrunn av dette kan være hensiktsmessig .	Sáhttá leat dárbu čavget doarjjageavahusa dán ektui .
På grunn av de store forskjellene i oppvekstvilkårene for samiske barn bør det likevel tas lokale hensyn .	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid stuorra erohusaid geažil berre dattetge vuhtiiváldit báikkálaš beroštumiid .
Prøveprosjektet « Dåjmalasj máná » har vist at barn og unge engasjerer seg i tiltak som fremmer deres egen aktivitet .	Geahččalanprošeavttas « Dåjmalasj máná » oaidnit ahte mánát ja nuorat áŋgiruššet doaibmabijuiguin mat ovddidit sin iežaset doaimmaid .
Prosjektet har stimulert barn til å sette i gang aktiviteter utifra egne interesser og forutsetninger som de har søkt om pengestøtte til fra Samisk kulturråd .	Prošeakta lea movttidahttán mánáid álggahit doaimmaid iežaset beroštumiid ja eavttuid mielde maidda leat ohcan ruhtadoarjaga Sámi kulturráđis .
Sametingets arbeid med barne- og ungdomsprosjektet forutsetter medvirkning spesielt fra Samisk kulturråd .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána bargu eaktuda ahte erenoamážit Sámi kulturráđđi lea mielde váikkuheamen .
De støtteordninger kulturrådet forvalter vil være et viktig virkemiddel for å realisere konkrete tiltak for samiske barn og unge .	Dat doarjjaortnegat maid kulturráđđi hálddaša leat dehálaš váikkuhangaskaoapmin ollašuhttit konkrehta doaibmabijuid sámi mánáide ja nuoraide .
Samisk forlagsdrift	Sámi girjelágádusdoaibma
Dette innebærer at mulighetene for å virkeliggjøre samisk forlagsvirksomhet blir svakere .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturráđđi ii loga sámi girjelágádusdoarjaga bušeahttarámma dohkálažžan .
I løpet av 1998 er det også kommet frem at de nye retningslinjene begrenser investerings- og utviklingsstøtte fra andre offentlige instanser , med henvisning til at det ikke gis støtte til næringsvirksomhet som mottar løpende støtte over offentlige budsjett ( forlagsstøtte ) .	1998:s lea maiddái boahtán ovdan ahte ođđa njuolggadusat ráddjejit oažžumis investeren- ja ovddidandoarjaga eará almmolaš instánssain , dainna čujuhusain ahte doarjja ii addo dakkár ealáhusdoibmii mii oažžu doarjaga eará almmolaš bušeahtain ( girjelágádusdoarjja ) .
Dette gjelder spesielt i forhold til forskriftsbestemmelsene i Statens Nærings- og Distriktsbank ( SND ) .	Dát guoská erenoamážit Stáhta ealáhus- ja guovllubáŋkku ( SND ) njuolggadusmearrádusaide .
Sametinget vil reise problemstillingen for de sentrale myndigheter .	Sámediggi áigu ovddidit dán dili guovddáš eiseválddiide .
Fordeling av støtte til samiske kulturhus	Doarjaga juogadeapmi sámi kulturviesuide
Samisk kulturråd bemerker at de budsjettrammer som stilles til disposisjon for samiske institusjoner ikke er tilfredsstillende .	Sámi kulturráđđi mearkkaša ahte bušeahttarámmat mat addojuvvojit geavahussii sámi institušuvnnaide eai leat dohkálaččat .
Sametingets målsetting er å sikre drift av eksisterende kulturinstitusjoner , jfr. Sametingets vedtak i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus .	Sámedikki mihttomearrin lea sihkkarastit dáláš kulturviesuid doaimma , gč. Sámedikki ášši 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána mearrádusa .
Det knytter seg finansielle problemer til drift av de eksisterende institusjoner , og Samisk kulturråd har av den grunn sett seg nødt til å bevilge støtte over Samisk kulturfond for å avhjelpe institusjonenes vanskelige økonomiske situasjon .	Váttisvuohtan lea dáláš institušuvnnaid doaimma ruhtadeapmi , ja Sámi kulturráđđi lea dan geažil ferten juolludit doarjaga Sámi kulturfoanddas dalle go institušuvnnain lea leamaš váttis ekonomalaš dilli .
Å sikre driften av eksisiterende samiske kulturinstitusjoner har høy prioritet og er i tråd med Sametingets intensjoner .	Sámedikki áigumušaide dávistettiin vuoruhuvvo bajás daid sámi kulturinstitušuvnnaid doaibma mat juo gávdnojit .
Det understrekes at bevilgninger fra kulturfondet er en midlertidig løsning inntil driften kan sikres gjennom egne bevilgninger .	Deattuhit ahte juolludusat kulturfoanddas lea gaskaboddosaš čoavddus dassážii go doaimma sáhttá sihkkarastit sierra juolludusaiguin .
I Sametingets rullering av kulturhusplanen vil Sametinget vurdere de ulike institusjoners funksjon , organisering og bevilgningsmessige behov .	Sámediggi áigu dalle go ođasmahttá kulturviessoplána , árvvoštallat iešguđet institušuvnnaid doaimma , organiserema ja juolludusdárbbuid .
I denne behandlingen skal det også tas sikte på å avklare hvordan driften av eksisterende institusjoner skal prioriteres og sikres .	Dán meannudeamis galgá maiddái leat áigumuššan čilget movt dáláš institušuvnnaid doaibma vuoruhuvvo ja sihkkarasto .
Østsamisk museum i Neiden	Njávdámá nuortasámi musea
Sametinget har vedtatt at Østsamisk museumsanlegg i Neiden skal være samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan ahte Njávdáma nuortasámi museárusttet galgá leat sámi duhátjahkesadjin .
Kulturdepartementet har fulgt opp Sametingets forslag ved omtale i Statsbudsjettet for 1999 .	Kulturdepartemeanta lea čuovvulan Sámedikki evttohusa namuhettiin dan jagi 1999 stáhtabušeahta meannudettiinis .
Arbeidet med etablering av museumsanlegget må skje i nært samarbeid med Samisk kulturminneråd , det østsamiske miljøet , Sør-Varanger kommune og andre naturlige samarbeidspartnere .	Museárusttega ásaheami oktavuođas ferte leat lagaš ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđiin , nuortalaš birrasiiguin , Mátta-Várjjaga gielddain ja eará lunddolaš ovttasbargoguimmiiguin .
Samordning av virkemidler	Váikkuhangaskaomiid koordineren
Sametinget merker seg at Samisk kulturråd har pekt på behovet for samordning av virkemidler og tilskuddsordninger , både internt i sametingssystemet og i forhold til eksterne aktører .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturráđđi lea čujuhan ahte váikkuhangaskaomiid ja doarjjaortnegiid ferte koordineret , sihke siskkáldasat sámediggevuogádagas ja oasálaččaid ektui olggobealde .
Arbeidet til Samisk kulturråd kan evalueres i forbindelse med den gjennomgang som skal foretas av organiseringen av de underliggende råd .	Sámi kulturráđi barggu sáhtášii evalueret vuollásaš ráđiid organiserema geahčadeami oktavuođas .
Samisk kulturråd bemerker at det siden opprettelsen av Samisk kulturfond har antall oppgaver økt , og nye problemstillinger er blitt reist .	Sámi kulturráđđi čujuha ahte Sámi kulturfoandda ásaheami rájes leat barggut lassánan , ja ođđa čuolmmat leat ovddiduvvon .
Samtidig har ikke de økonomiske rammene hatt en tilsvarende økning .	Ekonomalaš rámmat gal dattetge eai leat lassánan seamma ollu .
I budsjettet for 1999 har kulturrådet fått tilført nye midler .	1999 bušeahtas lea kulturráđđi ožžon ođđa ruđaid .
Sametinget forventer tilbakemelding i årsmelding / budsjettsammenheng for hvordan dette har virket inn på aktiviteter og tiltak på kultursektoren .	Sámediggi vuordá oažžut jahkedieđáhusas / bušeahta oktavuođas dieđuid movt dát ruđat leat váikkuhan kultursektuvrra doaimmaid ja doaibmabijuid .
Samisk kulturråd bemerker også at antallet søknader fra samiske kulturorganisasjoner øker fra år til år .	Sámi kulturráđđi čujuha maiddái ahte ohcamiid lohku sámi kulturorganisašuvnnain lassána jagis jahkái .
Denne bevilgningen er fordelt til samiske kulturorganisasjoner , samisk idrett og til samiske organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner .	Dát juolludus lea juogaduvvon sámi kulturorganisašuvnnaide , sámi valáštallamii ja sámi organisašuvnnaide maidda ii sáhte addit doarjaga sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegis .
Økningen av antallet organisasjoner / foreninger som ønsker å bli definert som samiske kulturorganisajoner har skapt en viss uklarhet i forhold til gjeldende retningslinjer og i forhold til de økonomiske rammene som stilles til disposisjon .	Organisašuvnnaid / servviid lohku mat háliidit defineret iežaset sámi kulturorganisašuvdnan lea lassánan , ja lea buktán veaháš eahpečielggasvuođa gustovaš njuolggadusaid ektui ja ekonomalaš rámmaid ektui mat addojuvvojit geavahussii .
Sametinget forutsetter at dette søkes avklart gjennom forslag til nye retningslinjer som fastsettes av tinget samt gjennom budsjettbehandlingen .	Sámediggi eaktuda ahte dát geahččaluvvo čilgejuvvot ođđa njuolggaduseavttuhusa bokte maid diggi mearrida ja bušeahta meannudeamis .
Samiske festivaler	Sámi festiválat
Sametinget vil også arbeide for å sikre finansieringer av samiske festivaler / kultur-arrangementer .	Sámediggi áigu maiddái bargat dan ala ahte sámi festiválaide / kulturdoaluide sihkkarastojuvvo ruhta .
4 Merknader til virksomheten i Samisk næringsråd	4 - Mearkkašumit Sámi ealáhusráđi doibmii
Fordeling av støtte	Doarjaga juogadeapmi
De nye forskriftene for Samisk utviklingsfond gir åpning for virkemiddelbruk overfor samisk språk og kulturtiltak , og det har i 1998 vært en relativ stor økning i tilskudd til kulturformål .	Sámi ovddidanfoandda ođđa njuolggadusaid bokte sáhttá dál addit váikkuhangaskaomiid sámi giella- ja kulturdoaibmabijuide , ja 1998:s lea ge viehka ollu lassánan doarjja kulturulbmiliidda .
Dette er i tråd med Sametingets intensjoner med å endre forskriftene .	Dát dávista Sámedikki áigumušaide njuolggadusaid rievdadeami ektui .
Samtidig viser dette at det er behov for en samordning av støtteordningene , og det vises til Sametingets merknader under pkt. 1 .	Dasto čájeha dát ahte lea dárbu koordineret doarjjaortnegiid , ja čujuhit dasa maid Sámediggi dás lea dadjan mearkkašumiid vuosttas čuoggás .
Støtte til kvinner	Doarjja nissonolbmuide
Det er en utfordring for Sametinget å tilpasse virkemidlene slik at kvinner bedre kan ta del i støtteordningene .	Sámediggái lea hástalussan heivehit váikkuhangaskaomiid nu ahte nissonolbmot sáhttet daid eanet geavahit .
Andelen kvinnelige støttemottakere i Samisk utviklingsfond ligger i dag på 37,8 % .	Dál lea 37,8 % nissonolbmot geat ožžot doarjaga Sámi ovddidanfoanddas .
Da tilskuddsandelen til kvinner i primærnæringene er forholdsvis lav , trekker dette ned den gjennomsnittlige prosentandelen for kvinneandelen i fondet .	Go nissonolbmot vuođđoealáhusain ožžot viehka uhccán doarjaga , de geassá dat vulos gaskamearálaš proseantaoasi dan doarjagis mii lea mannan nissonolbmuide .
Det har samtidig vært en økning i andelen tilsagn til kvinner fordi Samisk næringsråd i løpet av de siste årene har åpnet for en bredere støttepraksis overfor servicenæringene hvor kvinner er sterkere sysselsatt .	Dasto leat juolludusat nissonolbmuide lassánan danin go Sámi ealáhusráđđi maŋimuš jagiin lea viiddidan doarjjageavahusa bálvalusealáhusaide gos nissonolbmot eanet barget .
Sametinget er fornøyd med at Samisk næringsråd har en god og omfattenede rapportering av kvinneandelen i tilsagnsmassen , og gjennomfører en kontinuerlig evaluering av rapporteringsrutinene .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi ealáhusráđđi nu bures ja viidát rapportere juolludusaid birra mat mannet nissonolbmuide , ja oktilaččat evaluere rapporterenrutiinnaid .
I 1998 gikk 30 % av støtten fra næringskombinasjonsordningen til kvinner .	1998:s manai 30 % lotnolasealáhusdoarjagis nissonolbmuide .
Utviklingen viser at prosentandelen synker .	Čájeha ahte manná dan guvlui ahte proseantaoassi njiedjá .
I 1996 var kvinneandelen på 57% mens den i 1997 var på 45 % .	1996:s leai nissonoassi 57% ja 1997:s fas 45% .
I næringskombinasjonssammenheng har det vist seg at det er spesielt stor interesse for etableringer innenfor tradisjonell duodji .	Lea čájehan ahte lotnolasealáhusain lea erenoamáš stuorra beroštupmi árbevirolaš duojeásahemiide .
Fordeling av støtte til duodji	Duodjedoarjaga juogadeapmi
På bakgrunn av Sametingets anmodning har Samisk næringsråd i 1998 gjennomført evaluering av de støttemidler som årlig tildeles duodjiorganisasjonene .	Go Sámediggi lea dáhtton , de lea Sámi ealáhusráđđi 1998:s evalueren daid doarjjaortnegiid mat jahkásaččat juogaduvvojit duodjeorganisašuvnnaide .
På bakgrunn av evalueringsrapportene og Samisk næringsråds behandling , har Sametinget gjennomført en høring i forhold til nye retningslinjer for støtte til duodji .	Evaluerema ja Sámi ealáhusráđi meannudeami vuođul lea Sámediggi čađahan gulaskuddama ođđa duodjedoarjjanjuolgga-dusaid ektui .
Sametinget vil vurdere støtteordningen til duodji over post 70 i forbindelse med behandlingen av retningslinjene .	Sámediggi áigu árvvoštallat poastta 70 duodjedoarjjaortnega go meannuda njuolggadusaid .
Generelt er duodji en kapitalsvak næring med lav lønnsomhetsgrad og ofte marginal inntjening .	Oppalaččat lea duodji kapitalageanohis ealáhus ja lea uhccán gánnáhahtti ja dienas maid lea dávjá fuotni .
Derfor nyttes fondsmidler for å bidra til produksjonsetableringer uten for store investeringskostnader i en startfase .	Danin geavahuvvojit ge foandaruđat produkšuvdnaásahemiide amaset investerengolut álggahandásis gártat menddo stuorisin .
En prioritert oppgave gjennom fondet er å skape en næringsutvikling som kan gi sysselsetting for den enkelte utøver .	Foandda vuoruhuvvon doaibman lea ovddidit ealáhusa nu ahte dat sáhttá addit barggu ovttaskas duojárii .
Strategier for å nå de ulike mål må være produktutvikling , kompetanseheving , salg og markedsføring gjennom etablerte kanaler , samt et tettere samarbeid mellom produsenter og serviceapparatet / duodjiorganisasjonene .	Strategiijat movt juksat iešguđet mihttomeriid fertejit leat : produktaovddideapmi , gelbbolašvuođa lokten , vuovdin ja márkanfievrrideapmi ásahuvvon kanálaid bokte , ja lávgadet ovttasbargu produseanttaid ja bálvalusapparáhtaid / duodjeorganisašuvnnaid gaskka .
Samordning og samarbeid	Koordineren ja ovttasbargu
Samisk næringsråd peker på at Sametinget har en utfordring i å operasjonalisere sitt eget planverk .	Sámi ealáhusráđđi čujuha ahte Sámedikkis lea hástalussan oažžut doaibmat iežas plánaid .
Sametingsplanen for inneværende periode og handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder gir klare forutsetninger , prinsipper , utfordringer og innsatsområder som er relevante å arbeide med videre i Samisk næringsråd .	Dán áigodaga Sámediggeplána ja Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána bidjet čielga eavttuid , prinsihpaid , hástalusaid ja áŋgiruššansurggiid maiguin Sámi ealáhusráđđi ferte bargat viidáset .
Samisk næringsråd , i likhet med Samisk kulturråd ( jfr pkt 3 ) , påpeker behovet for samordning av virkemiddelbruk internt i Sametinget , blant annet i forhold til Samisk kulturråd , og også eksternt i forhold andre virkemiddelaktører .	Sámi ealáhusráđđi nugo Sámi kulturráđđi ge ( gč. 3. čuoggá ) , čujuha ahte lea dárbu koordineret váikkuhangaskaomiid geavaheami siskkáldasat Sámedikkis , earret eará Sámi kulturráđi ektui , ja maiddái eará váikkuhangaskaoapmeoasálaččaid ektui olggobealde .
Sametinget merker seg at Samisk næringsråd i sterkere grad enn tidligere ønsker å være premissgiver for næringsutviklingen i samiske områder .	Sámediggi oaidná ahte Sámi ealáhusráđđi nannosabbot go ovdal háliida leat ealáhusovddideami eavttuidbiddjin sámi guovlluin .
Samisk næringsråd peker på at det er viktig for Sametinget å delta i programarbeid i ulike fora for å ivareta sin politikk og sine strategier .	Sámi ealáhusráđđi čujuha ahte Sámediggái lea dehálaš searvat prográmmabargui iešguđet forain gozihan dihte iežas politihka ja iežas strategiijaid .
Her kan spesielt nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Dás sáhttit erenoamážit namuhit Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma ja Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti .
Sametinget har gitt sin tilslutning til å delta i grenseoverskridende samarbeid gjennom Interreg Nordkalotten og Interreg Nordens grønne Belte , som begge har samiske delprogram .	Sámediggi lea miehtan searvat rájáid rasttildeaddji ovttasbargui Interreg Davvikalohtta ja Interreg Nordens grønne Belte bokte , main goappašiin lea sámi oasseprográmma .
I løpet av 1999 vil imidlertid EU vedta en ny struktur- og regionalpolitikk for perioden 2000 - 2006 , nedfelt i Agenda 2000 .	Jagi 1999 mielde áigu dattetge EU mearridit ođđa struktur- ja regiovdnapolitihka 2000 - 2006 áigodahkii , nugo Agendas 2000 .
For Sametinget vil det være viktig å følge opp EU ’ s fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet , med sikte på å få til et selvstendig samisk program .	Sámediggái lea dehálaš čuovvulit EU:a oktasaš initiatiivvaid ođđa Interreg III-prográmma bokte , dainna ulbmilin ahte oažžut iešheanalis sámi prográmma .
Utfordringen vil være å få inkludert samiske områder på russisk side i dette programmet , i tillegg til de nordiske land .	Hástalussan lea siskkildit maiddái sámi guovlluid ruošša bealde dán prográmmii , lassin Davviriikkaide .
5 Merknader til virksomheten i Samisk språkråd	5 - Mearkkašumit Sámi giellaráđi doibmii
Språkbrukundersøkelse	Giellaiskkadeapmi
Samisk språkråd har for første gang undersøkt hvordan offentlige organer bruker samisk i statstjenesten , og om de organer som yter tjenester i hele eller deler av forvaltningsområdet for samisk språk , kjenner samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s vuosttas gearddi iskan movt almmolaš orgánat atnet sámegiela stáhtabálvalusas ja man ollu ásahusat main bálvalanviidodahkan lea olles gielda dahje oassi gielddas sámegiela hálddašanguovllus , dihtet sámelága giellanjuolggadusaid birra .
Av 43 spurte statlige institusjoner svarte 35 på denne undersøkelsen .	35 ásahusa 42 ásahusa gaskkas vástidedje dán iskkadeami .
Undersøkelsen viser at samelovens språkregler ikke blir fulgt .	Sámegiela geavaheami statistihkka čájeha ahte orgánat eai čuovo sámegiela giellanjuolggadusaid .
Det ser ut til å være tre hovedårsaker til dette .	Dasa leat golbma siva .
Statsinstitusjonene har manglende kjennskap til regelverket ( samelovens språkregler med forskrifter , mållova og forvaltningsloven ) .	Stáhtaásahusain váilu diehtu ja ipmárdus sámelága giellanjuolggadusaid , sámelága giellanjuolggadusaid láhkaásahusa , mållova ja hálddašanlága birra .
Statsinstitusjonene har i tillegg få ansatte med kunnskaper i samisk språk .	Dain váilot vuogit movt bargat giellaovttadássásašvuođain ja dain eai leat galle bargi geain lea sámegiela gelbbolašvuohta .
Undersøkelsen viser at nesten alle ansatte i statstjenesten som yter tjenester i hele eller deler av forvaltningsområdet for samisk språk , kun er norskspråklige .	Bohtosat čájehit ahte measta buot stáhtabálvalusa bargit geain bálvalanviidodahkan lea olles gielda dahje oassi gielddas sámegiela hálddašanguovllus , leat ovttagielat dárogielagat .
Dette gjør det nesten umulig for samer å motta tjenester på samisk i statsforvaltningen .	Ollislaččat sáhttá dadjat ahte sámegiela dilli stáhtahálddahusas lea heittot .
Undersøkelsen viser videre at det er nødvendig å vurdere tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen for samisk språk i offentlige organer .	Sámiide geat háliidit geavahit sámegiela go váldet oktavuođa stáhtahálddahusain , šaddá measta veadjemeahttumin beassat gálgat sin earániid iežaset eatnigillii .
Bruk av tospråklighetsmidlene	Guovttegielalašvuođa ruđaid geavaheapmi
Samisk språkråd fordeler årlig midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámi giellaráđđi juogada jahkásaččat ruđaid sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
Tillskuddsordningen berører de seks kommunene i forvaltningsområdet , samt at Finnmark og Troms fylkeskommuner får dekket utgifter de har i forbindelse med samelovens språkregler .	Doarjjaortnet guoská guđa gildii hálddašanguovllus ja Finnmárkku ja Tromssa fylkagielddaide . Sámediggi lea maiddái mearridan ahte guovlluide mat leat olggobealde hálddašanguovllu galgá sáhttit addit doarjaga .
Sametinget har også vedtatt at områder utenfor forvaltningsområdet skal kunne tildeles støtte .	Dáid gielddaid ja fylkagielddaid gulaskuddancealkámušaid bokte lea boahtán ovdan ahte juolluduvvon ruđat eai dávis guovttegielalaš hálddahusa ulbmiliid .
Samisk språkråd har også pekt på uklarheter i de gjeldende retningslinjer , og har i 1998 gjennomgått regelverket for forvaltningen av midlene etter anmodning fra Sametinget .	Sámi giellaráđđi lea maiddái cuiggodan gustovaš njuolggadusain eahpečielggasvuođaid , ja lea 1998:s geahčadan ruhtahálddašannjuolggadusaid go Sámediggi lea ávžžuhan dan dahkat .
Siktemålet har vært å få en bedre økonomistyring og en bedre mål- og resultatoppnåelse .	Mihttomearrin lea leamaš buorebut stivret ekonomiija ja buorebut juksat mihttomeriid ja bohtosiid .
Rett til opplæring i samisk språk	Vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas
Samisk språkråd har en stor utfordring i å nå ut med informasjon om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk av og opplæring i samisk språk i medhold av samelovens språkregler og Lov om voksenopplæring .	Sámi giellaráđđái lea stuorra hástalussan juohkit olbmuide dieđuid das makkár vuoigatvuođat sis leat geavahit giela ja oažžut oahpu sámegielas sámelága giellanjuolggadusaid ja rávisolbmuidoahpahuslága vuođul .
Erfaringen har hittil vist at disse lovbestemmelsene ikke kan realiseres så lenge det ikke gis egne midler til dette .	Vásihusat dán rádjai leat čájehan ahte dáid láhkamearrádusaid ii sáhte duohtandahkat nu guhká go eai leat sierra ruđat dasa .
Samisk språkråd vurderer å foreslå at det settes av midler til utdanningsstipend til personer som ønsker opplæring i samisk språk .	Sámi giellaráđđi árvvoštallá eavttuhit bidjat ruđaid oahppostipendii olbmuide geat háliidit oahpu sámegielas ja geaidda sámelága giellanjuolggadusat eai atte vuoigatvuođa lohkat sámegiela bálkkáin .
Språkrådet bør arbeide videre med dette og vurdere hvordan utdanningsstipend eventuelt kan finansieres og forvaltes .	Giellaráđđi berre bargat dainna viidáset ja árvvoštallat movt vejolaš oahppostipeandda sáhtášii ruhtadit ja hálddašit .
Arbeid med fagterminologi	Fágatearbmabargu
Utvikling av samisk terminologi er viktig for å kunne bevare og styrke bruken av samisk .	Sámegiela tearpmaid ovddideapmi lea dehálaš jos sámegiela geavaheami galgá sáhttit suodjalit ja nannet .
Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger er at det finnes fagtermer og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner .	Eaktun dasa ahte sámegiela galgá sáhttit geavahit fágalaš oktavuođain , lea dat ahte gávdnojit fágatearpmat ja fágadoahpagat sámegillii mat duhtadit dárbbu buot oktavuođain .
Sametinget registrerer at arbeidet med fagterminologi av budsjettmessige årsaker ikke har vært mulig å prioritere i 1998 , men tinget forutsetter at dette viktige arbeidet kan videreføres i 1999 .	Sámediggi registrere ahte fágatearpmabarggu bušeahtalaš sivaid geažil ii leat leamaš vejolaš vuoruhit 1998:s , muhto diggi eaktuda ahte dán dehálaš barggu sáhttá joatkit 1999:s .
Samisk orddatabank	Sámi sátnevuorká
Samisk orddatabank er en database hvor samiske ord og samisk terminologi samles og er tilgjengelig for flest mulig brukere .	Sámi sátnevuorká lea dihtorvuođđu masa sámegiel sánit ja tearpmat čohkkejuvvojit , ja lea olámuttos nu ollu geavaheddjiide go vejolaš .
Samisk språkråd har i 1998 sammen med datafirmaet Troms Data , utviklet orddatabanksystemets prototype .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s ovttasráđiid Troms Data dihtorfitnodagain ovddidan sátnevuorkávuogádaga prototyhpa .
Målsettingen med dette prosjektet var å få organisert et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling , oppnå raskere og bredere anvendelse av språket ved hjelp av et nettverk , legge forholdene til rette for en koordinert utvikling av det samiske språk og gjøre terminologi tilgjengelig for flest mulig .	Dán prošeavtta ulbmilin lea geahččalit lágidit systemáhtalaš sámi tearbmaovddidanbarggu , olahit eambbogiid johtileappot ja maiddái viidábut fierpmádaga bokte , láhčit dilálašvuođaid sámegiela koordinerejuvvon ovddideapmái , ja buktit tearpmaid olámuddui nu ollugiidda go vejolaš .
Arbeidet med Samisk orddatabank har vært prioritert av Sametinget , og tinget er fornøyd med at dette nå er etablert .	Sámediggi lea vuoruhan barggu sámi sátnevuorkkáin , ja diggi lea duhtavaš go dat dál lea ásahuvvon . Giellabargu olggobealde hálddašanguovllu
I Sametingsplanen for inneværende periode er det en sentral målsetting at samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner .	Dán áigodaga sámediggeplánas lea guovddáš mihttomearrin ahte sámi giellabargu nanosmahtto ja ovddiduvvo buot giellaguovlluin .
Samisk språkråd har hittil arbeidet mest for å fremme samisk innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dán rádjai lea Sámi giellaráđđi bargan sámegiela ovddidemiin eanaš sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
I samelovens formålsparagraf heter det at « Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge skal sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv » .	Sámelága ulbmilparagráfas čuožžu ahte « Lága ulbmil lea lágidit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima . »
Samelovens formålsparagraf favner hele den samiske folkegruppen .	Sámelága ulbmilparagráfa guoská olles sámi álbmotjovkui .
Det er derfor en utfordring for Sametinget og Samisk språkråd å intensivere språkarbeidet i det sørsamiske området , det lulesamiske området og i Ofoten og Sør-Troms i tråd med Sametingets planer .	Danin lea ge hástalussan Sámediggái ja Sámi giellaráđđái nanosmahttit giellabarggu lullisámi guovllus , julevsámi guovllus ja Ofuohtas ja Lulli-Tromssas Sámedikki plánaid ektui .
En eventuell styrking av administrasjonen i Samisk språkråd til dette måtte tas opp i budsjettsammenheng .	Sámi giellaráđi hálddahusa vejolaš nanosmahttima ferte guorahallat bušeahta bargguin .
I tillegg ligger det en rekke utfordringer i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk i samiske kyst- og fjordområder , og Sametinget ser det som viktig å få realisert de tiltak som er foreslått i Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder .	Lassin leat ollu hástalusat mat gusket sámegiela nannemi ja ovddideapmái sámi riddo- ja vuotnaguovlluin , ja Sámediggi oaidná dehálažžan ollašuhttit daid doaibmabijuid mat leat eavttuhuvvon Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas .
Samisk språkråd vil ha en sentral rolle i koordinering og realisering av disse tiltakene .	Sámi giellaráđis šaddá leat guovddáš sadji dáid doaibmabijuid koordineremis ja duohtan dahkamis .
Blant annet er det en utfordring for Sametinget , i samarbeid med språkrådet , å arbeide med at samiske språksentre oppnår fast finansiering .	Earret eará lea Sámediggái ovttasráđiid giellaráđiin hástalussan bargat dan ala ahte oččodit fásta ruhtadeami sámi giellaguovddážiidda .
Samisk språknemnd	Sámi giellalávdegoddi
Det er viktig å koordinere det samiske språkarbeidet mellom de ulike landene .	Lea dehálaš koordineret sámi giellabarggu iešguđet riikkaid gaskka .
Sametingene i Finland , Sverige og Norge inngikk i 1997 en samarbeidsavtale gjennom etablering av Samisk språknemnd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit dahke ovttasbargošiehtadusa 1997:s ásahettiin Sámi giellalávdegotti .
Samisk språkråd peker på at arbeidet til Samisk språknemnd er meget viktig for å verne og fremme samisk språk , og det er viktig at dette organet kommer i funksjon igjen .	Sámi giellaráđđi čujuha ahte bargu Sámi giellalávdegottiin lea hirbmat dehálaš sámegiela gáhttemii ja ovddideapmái , ja lea dehálaš oažžut dán orgána fas doibmii .
Det er flere prinsipielle saker som språknemda må behandle som direkte berører språkrådets arbeid , som felles nordiske løsninger for terminologi og normering- og rettskrivningsspørsmål .	Sámi giellalávdegoddi ferte meannudit ollu prinsihpalaš áššiid mat njuolga gusket Sámi giellaráđi bargui , nugo oktasaš davviriikkalaš tearbmačovdosiid ja normeren- ja riektačállináššiid .
Presidentmøtet mellom sametingene vedtok at Samisk språkråd i Norge skal koordinere det felles nordiske samiske språkarbeidet ut året 1997 , og stå for den nødvendige administrasjon .	Sámedikkiid presideanttaid gaskasaš čoahkkin mearridii ahte Sámi giellaráđđi Norgga bealde galgá koordineret oktasaš davviriikkalaš giellabarggu 1997 lohppii , ja fuolahit dárbbašlaš hálddašeami .
Det har vært reist en del spørsmål knyttet til hvordan Samisk språknemnd skal organiseres og finansieres .	Leat ovddiduvvon máŋga jurdaga das movt Sámi giellalávdegotti galggašii organiseret ja ruhtadit .
Sametinget i Norge har i sak 46/98 - Budsjett 1999 , avsatt midler til et felles nordisk språksamarbeid for 1999 .	Sámediggi Norgga bealde lea áššis 46/98 - Bušeahtta 1999 , várren ruđaid oktasaš davviriikkalaš giellaovttasbargui 1999 várás .
En organisering av Samisk språknemnd slik at den kommer inn under sametingene vil føre til at Samisk språkråd får større ansvar for arbeidet .	Sámi giellalávdegotti organiseren sámedikkiid vuollásažžan buktá Sámi giellaráđđái stuorát ovddasvástádusa .
Sametinget vil også peke på at det også ligger en sentral utfordring i å innlemme språkarbeidere på russisk side .	Sámediggi čujuha maiddái ahte lea guovddáš hástalussan laktit giellabarggu Ruošša bealde dása .
6 Avsluttende merknader	6 - Loahpalaš mearkkašumit
Sametinget er fornøyd med at det i 1998 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i samtlige av de underliggende råd .	Sámediggi lea duhtavaš go 1998:s leat buot vuollásaš ráđit bargan viiddis ja fágalaččat buori barggu .
Sametinget tar til etterretning de årsmeldinger som er lagt fram .	Sámediggi váldá vuhtii daid jahkedieđáhusaid mat leat ovddiduvvon .
Saken avsluttet 24. februar 1999 kl. 11.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 24. b. dii. 11.05 .
Sak 8/99 Årsmelding for Sametinget 1998	Ášši 8/99 Sámedikki 1998 jahkedieđáhus
Saken påbegynt 24. februar 1999 kl. 11.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 24. b. dii. 11.05 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets årsmelding 1997 ( sendt ut tidligere )	Sámedikki 1997 jahkedieđáhus ( ovdal sáddejuvvon )
Årsmelding - underliggende råd 1998 ( sendt ut tidligere )	vuollásaš ráđiid 1998 jahkedieđáhusat ( ovdal sáddejuvvon )
St. meld. nr 52 ( 1997-98 ) ( sendt ut tidligere )	Sd.dieđ. nr. 52 ( 1997-98 ) ( ovdal sáddejuvvon )
Innst. S nr 145 ( 1997-98 ) ( sendt ut tidligere )	Árvalus S nr. 145 ( 1997-98 ) ( ovddal sáddejuvvon )
St. meld. nr 41 ( 1996-97 ) ( sendt ut tidligere )	Sd.dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) ( ovdal sáddejuvvon )
St. meld. nr 18 ( 1997-98 ) ( sendt ut tidligere )	Sd.dieđ. nr. 18 ( 1997-98 ) ( ovdal sáddejuvvon )
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget legger med dette frem årsmelding for 1998 for Kongen .	Sámediggi ovddida dákko bokte 1998 jahkedieđáhusas Gonagassii .
1 .	1 .
Fremtidig politikkutforming	Boahtteáiggi politihka hábmen
1.1 Årsmeldingens perspektiver	1.1 Jahkedieđáhusa perspektiivvat
I følge samelovens § 3-1 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen .	Sámelága § 3-1 vuođul galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Regjeringen framlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus ovddida stuorradiggediedáhusa Sámedikki doaimma birra juohke jagi Stuorradiggái .
Sametingets årsmelding har tidligere vært vedlagt stortingsmeldingen , i 1997 ble imidlertid Sametingets årsmelding innkorporert i St meld nr 52 ( 1997-98 ) Om Sametingets virksomhet .	Sámedikki jahkedieđáhus lea ovdal leamaš stuorradiggediedáhusa mielddusin , 1997:s leai Sámidikki jahkedieđáhus laktojuvvon Sd. diedáhussii nr. 52 ( 1997-98 ) Sámedikki doaimma birra .
Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv .	Sámedikki dieđáhusrutiinnain lea dasto 4-jagi perspektiiva .
Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv .	Stuorradiggi lea sámelága mearrádusa oktavuođas maiddái mearridan , ahte oktii juohke stuorradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat galget sihkkarastit ja ovddidit sámiid giela , kultuvrra ja servodateallima .
Meldingen skal sådan inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av styresmaktenes samepolitikk i hver stortingsperiode .	Dán dieđáhusas galget eiseválddit dasto guorahallat vuđoleabbot ja prinsihpalaččat iežaset sámepolitihka juohke stuorradiggeáigodagas .
Den første var St. meld . nr. ( 1992-93 ) « Om norsk samepolitikk » .	Vuosttaš dákkáraš dieđáhus leai Sd. dieđáhus nr 52 ( 1992-93 ) Norgga sámepolitihkka birra .
Andre gang var i St meld nr 41 ( 1996-97 ) og tilleggsmelding St meld nr 18 ( 1997-98 ) , fremmet i statsråd 8. april 1997 .	Nuppe geardde dat dahkkui Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja lassidieđáhusa Sd dieđáhus nr 18 ( 1997-98 ) oktavuođas , mat ovddiduvvojedje stáhtaráđis cuoŋománu 8. b. 1997 .
Disse stortingsmeldingene er behandlet i Sametinget i sak 4/98 , se nedenfor i kapittel 2 .	Sámediggi meannudii dáid stuorradiggedieđáhusaid áššis 4/98 , geahča kapihttala 2 maŋŋelis .
1.2 Fremtidige utfordringer	1.2 Boahtteáiggi hástalusat
Det vil i forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter være en rekke fremtidige utfordringer .	Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid oktavuođa gaskka leat ollu hástalusat boahtteáiggis .
For Sametinget er det viktig at Regjeringen vurderer egen oppfølging av Sametingets vedtak og initiativ i sammenheng med årsmelding og prinsippmelding .	Sámediggái lea dehálaš go Ráđđehus árvvoštallá sierra čuovvuleami Sámedikki mearrádusaid ja initiatiivvaid jahkedieđáhusa ja prinsihppadieđáhusa oktavuođas .
Sametinget ser behovet for at Regjeringens prinsippmelding i tillegg til det tilbakeskuende perspektiv og beskrivelse av nåsituasjonen , i større grad responderer på de forslag og problemstillinger Sametinget fremmer når det gjelder fremtidige utfordringer for det samiske samfunn , jf. punkt 2.2 nedenfor .	Sámediggi oaidná dárbun ahte Ráđđehusa prinsihppadieđáhus , lassin maŋosgeahččama perspektiivii ja dálá dili čilgemii , eambbo buktá oaiviliddis daid evttohusaide ja čuolmmaide maid Sámediggi ovddida sámi servodaga boahtteáiggi hástalusaid oktavuođas , gč. čuoggá 2.2 vuolábealde .
Sametinget vil forøvrig vise til St meld nr 52 ( 1997-98 ) Om Sametingets virksomhet 1997 . Regjeringen har her tatt sikte på å gi en tilbakemelding på de saker Sametinget har omtalt i sin årsmelding .	Sámediggi čujuha muđui Sd. dieđáhussii nr 52 ( 1997-98 ) Sámedikki 1997 jahkedieđáhus , gos Ráđđehusa áigumuššan lea buktit oainnuid áššiide maid Sámediggi lea namuhan iežas jahkedieđáhusas .
Sametinget ønsker denne meldingsformen videreutviklet .	Sámediggi háliida ahte dát dieđáhushápmi ovddiduvvo .
Sametinget har i sak 41/98 vedtatt sametingsplanen for perioden 1998-2001 .	Sámediggi lea áššis 41/98 mearridan sámediggeplána áigodahkii 1998 - 2001 .
Sametinget skisserer i planen en rekke sentrale utfordringer og innsatsområder for tinget i den kommende perioden .	Sámediggi čilge plánastis ollu guovddáš hástalusaid ja áŋgiruššansurggiid mat dikkis leat dán áigodagas .
Det samiske samfunn står overfor en nylig påbegynt utbygging av tilbudet innen sentrale samfunnsområder .	Sámi servodat lea easkka álggahan guovddáš servodatsurggiid fálaldagaid huksema .
En fortsatt utbygging av det materielle grunnlag for samisk kultur krever at ny lovgivning utvikles innen samisk rettighetsarbeid .	Go ain galgá hukset sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu , de gáibida dat dan ahte sámi vuoigatvuođabarggu oktavuođas ovddiduvvojit ođđa lágat .
Behovet for midler og ressurser til utbyggingen av det samiske samfunn er også meget stort og omfattende .	Dárbbašuvvojit maiddái ollu ruđat ja resurssat sámi servodaga huksemii , danne go sámi servodat easkka dál lea vuođđudandásis .
Dette fordi det samiske samfunn først nå er i en oppbyggingsfase .	Našuvnnalaš servodat lea huksejuvvon juo ovdal ja lea nuppástuhttojuvvomin .
Derfor bør man ikke sammenligne det samiske samfunn med det nasjonale i ressursfordelingsammenheng .	Danin ii galggašii sámi servodaga buohtastahttit našuvnnalaš servodagain resurssaid juogadeami oktavuođas .
Tiltakene overfor samene må vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn .	Doaibmabijut eamiálbmogiidda fertejit árvvoštallojuvvot sin iežaset dárbbuid ja historjjá vuođul .
Forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg som kjent ikke først og fremst om distriktspolitikk , velferdspolitikk , sosialpolitikk eller næringspolitikk selv om dette er viktige saksområder .	Norgga guovddáš eiseválddiid ja sámiid sierra álbmogin gaskavuođas ii leat sáhka nugo diehtit ovddimuš guovllupolitihkas , čálgopolitihkas , sosiálapolitihkas dahje ealáhuspolitihkas vaikko dát leat ge dehálaš áššesuorggit .
Det dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk , hvor det gjelder å tilrettelegge en urfolkspolitikk der elementer fra nevnte områder i tillegg til flere andre inngår i en større helhet .	Dás lea sáhka stáhta ja eamiálbmoga gaskavuođa birra man oktavuođas ferte láhčit eamiálbmotpolitihka nu ahte das leat lassin ollu eará surggiide oasit namuhuvvon surggiin , ja dat ovttas dahket stuorát ollisvuođa .
Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning .	Sámit leat eamiálbmot ja leat uhcitlogus riikka álbmoga ektui muđui .
Det innebærer at samenes framtid vil være avhengig av at staten anerkjenner samiske rettigheter og gir samene mulighet til å sikre og utvikle samisk kultur , språk og samfunn .	Dát mearkkaša dan ahte sámiid boahtteáigi lea dan duohken ahte stáhta dohkkeha sámiid vuoigatvuođaid ja addá sámiide vejolašvuođa sihkkarastit ja ovddidit sámi kultuvrra , giela ja servodaga .
Samepolitikk kan ikke utformes innenfor en definert sektor , men snarere dreier det seg om overføring av et helhetlig tverrsektorielt politikkområde .	Sámepolitihka ii sáhte hábmet meroštallojuvvon sektuvrra siste , muhto sáhttá baicce lohkat ahte dás lea sáhka ollislaš sekruvrraidgaskasaš politihka sirdimis Sámediggái .
I all planlegging er et langsiktig og helhetlig perspektiv sentrale begrep .	Guhkesáigge- ja ollislaš perspektiiva leat guovddáš doahpagat buot plánabargguin .
For Sametingets virksomhet er også miljø- og kvinneperspektivet sentrale i utformingen av en fremtidig politikk for det samiske samfunn .	Sámedikki doaimmas lea maiddái biras- ja nissonperspektiiva guovddážis go politihkka hábmejuvvo boahtteáigái sámi servodaga várás .
Fremleggelsen av Samerettsutvalgets andre innstilling har medført en svært sentral debatt om samiske rettigheter og Sametingets rolle i fremtidig ressursforvaltning og arealplanlegging .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti nubbi čielggadus lea buktán hirbmat dehálaš ságastallama sámi vuoigatvuođaid birra ja dan birra makkár sadji Sámedikkis galgá leat resursahálddašeamis ja areálaplánemis .
Gjennom en grundig prosess innad i det samiske samfunn og utad overfor den øvrige befolkningen , skal rettighetsdebatten følges opp med konkrete løsninger .	Vuđolaš proseassa bokte sámi servodaga siste ja olggos guvlui servodaga ektui muđui , galgá vuoigatvuođadigáštallan čuovvuluvvot konkrehta čovdosiiguin .
Det betyr følgelig også at Sametinget skal ha en sentral rolle i disse .	Dát mearkkaša dieđusge maiddái dan ahte Sámedikkis galgá leat guovddáš sadji das .
Som en naturlig del i det samiske rettighetsarbeidet , vil språk , utdanning , kultur og næringsspørsmål være helt vesentlige arbeidsområder for Sametinget .	Lunddolaš oassin sámi vuoigatvuođabarggus , šaddet giella , oahpahus , kultuvra ja ealáhusáššit áibbas dehálaš bargosuorgin Sámedikkis .
Sametinget mener at de folkerettslige regler som Norge er bundet av og som har betydning for samenes rettslige stilling , anses som norsk rett , samtidig med at en sikrer at nasjonale rettsregler gis effektivitet .	Sámediggi oaivvilda ahte álbmotrievttálaš njuolggadusat maidda Norga lea čadnon ja main lea mearkkašupmi sámiid riektidillái , galget adnot Norgga rievtti oassin dan seammás go našuvnnalaš riektinjuolggadusat beaktilin dahkkojuvvojit .
Sametinget ser i denne forbindelse et behov for at det internrettslige grunnlaget oppdateres i forhold til rettsutvikling innen urfolksspørsmål .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi dárbun ođasmahttit sisrievttálaš vuođu nu ahte dat dávista eamiálbmotáššiid riektiovdáneapmái .
Det betyr at Lov om Sametinget og samenes rettsstilling , sameloven , revideres og oppdateres .	Dát mearkkaša dan ahte Láhka sámedikki ja sámi riektidiliid birra , sámeláhka , dárkkistuvvo ja ođasmahttojuvvo .
Sameloven er således et steg i en suksessiv lovgivningsprosess , og må endres i takt med den øvrige utviklingen .	Sámeláhka lea ge ná lávki dán suksessiivvalaš láhkaaddinproseassas , ja dan ferte rievdadit ovdáneami ektui muđui .
Det samme prinsippet må også gjelde for andre lover som har betydning for samiske rettigheter .	Seamma prinsihppa ferte guoskat maiddái eará lágaide main lea mearkkašupmi sámi vuoigatvuođaide .
Sametinget ser behovet for at sentrale statlige myndigheter foretar en avklaring på en rekke sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 .	Sámediggi oaidná dárbun ahte guovddáš stáhtalaš eiseválddit čilgejit ollu guovddáš beliid mat vulget ILO-konvenšuvnna nr 169 dohkkeheamis .
Det vises blant annet til uavklarte spørsmål angående landrettigheter og konsultasjons- og rådføringsplikten .	Čujuhit earret eará čilgekeahtes gažaldagaide mat gusket eanavuoigatvuođaide , ja geatnegasvuhtii viežžat ráđiid ja ráđđádallat .
Sametinget har tidligere pekt på områder hvor den norske stat ikke er på linje med bestemmelsene og intensjonene som ligger til grunn for konvensjonen .	Sámediggi lea ovdal čujuhan gokko Norgga stáhta ii dávis daid mearrádusaide ja áigumušaide mat leat vuođđun konvenšuvdnii .
Ved behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling vil det være naturlig å gi en grundig redegjørelse for hvordan forpliktelsene i konvensjonen skal oppfylles .	Lea lunddolaš ahte Sámi vuoigatvuođaárvalusa meannudeami oktavuođas vuđolaččat čilgejuvvo movt geatnegasvuođat konvenšuvnnas galget ollašuhttot .
Dette må igjen nedfelles i sameloven og det øvrige lov- og regelverk .	Dát ferte fas biddjojuvvot sámeláhkii ja eará lágaide ja njuolggadusaide .
For Sametinget som folkevalgt organ ligger det i denne utviklingen at tinget får en mer selvstendig status .	Sámediggái álbmotválljen orgánan mearkkaša dát ovdáneapmi dan ahte diggi oažžu iešheanalut saji .
Sametingets konstitusjonelle rolle må på denne måten avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og statsmaktene .	Sámedikki konstitušuvnnalaš saji ferte dainna lágiin čilget lagabui Sámedikki ja stáhtaeiseválddiid gaskasaš ovddasvástádusa čilgemiin .
Sametinget som samenes folkevalgte organ må utvikle et likeverdig samarbeid med regjering og storting .	Sámediggi sámi álbmotválljen orgánan ferte ovddidit ovttaárvosaš ovttasbarggu Ráđđehusain ja Stuorradikkiin .
En slik utvikling av det samiske demokratiet med samhandlingsformer , er en naturlig konsekvens av det arbeidet som skjer med samiske rettigheter .	Sámi demokrátiija ja ovttasbargovugiid ovddideapmi lea lunddolaš boađus sámi vuoigatvuođabarggus .
Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig , særlig på feltene kultur , næring og rettigheter .	Lea guovddáš bargun oažžut áigái šiehtadallangeatnegasvuođa sámiid ja Norgga eiseválddiid gaskka áššiin maid oktavuođas sámiid árvvoštallama mielde lea dárbu dan dahkat , erenoamážit kultur- , ealáhus- ja vuoigatvuođasuorggis .
Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon , og må medføre gjensidige forpliktelser Dette må reguleres i det norske lovverket .	Dát geatnegasvuohta manná guhkkelii go dušše viežžat ráđiid , ja ferte geatnegahttit goappašiid beliid . Dán ferte reguleret Norgga lágain .
Norsk samepolitikk forplikter først og fremst de sentrale myndigheter .	Norgga sámepolitihkka geatnegahttá vuosttažettiin guovddáš eiseválddiid .
I forhold til kommuner og fylkeskommuner initierer staten lokale samepolitiske tiltak gjennom positive virkemidler , og ikke gjennom lovpålegg eller direktiver .	Gielddaid ja fylkagielddaid ektui initiere stáhta báikkálaš sámepolitihkalaš doaibmabijuid positiivvalaš váikkuhangaskaomiid bokte , ii ge láhkageatnegahttima dahje direktiivvaid bokte .
Det arbeides i dag med å integrere det samepolitiske perspektivet i ansvarsområdene til kommuner og fylkeskommuner .	Dál bargojuvvo sámepolitihkalaš perspektiivva ovttastahttimiin daid surggiide maidda gielddain ja fylkagielddain lea ovddasvástádus .
Dette stiller krav til samiske og norske myndigheter om at samepolitiske ansvarsoppgaver for kommuner og fylkeskommuner må defineres klarere .	Sámi ja Norgga eiseválddiidn gáibiduvvo ahte gielddaid ja fylkagielddaid ovddasvástádusa sámepolitihkalaš bargguide ferte defineret čielgaseabbot .
Sametinget har store forventninger til det arbeidet som er igangsatt i FN med en urfolkserklæring .	Sámedikkis leat stuorra vuordámušat dan bargui mii lea álggahuvvon ON:as eamiálbmot-julggaštusa ektui .
Sikring , anerkjennelse og videreutvikling av urfolks rettigheter , herunder retten til selvbestemmelse , er sentralt i arbeidet .	Guovddáš bargun dás lea eamiálbmotvuoigatvuođaid sihkkarastin , dohkkeheapmi ja ovddideapmi , masa gullá maiddái iešmearridanvuoigatvuohta .
Sametinget forventer at den norske stat bidrar tilå få på plass en urfolkserklæring .	Sámediggi vuordá ahte Norgga stáhta váikkuha eamiálbmotjulggaštusa šaddama .
Sametinget vil prioritere dette arbeidet fremover .	Sámediggi áigu vuoruhit dán barggu boahtteáiggis .
Sametinget legger vekt på å følge det arbeidet som har betydning for urfolk på den internasjonale arena , særlig ovenfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarer .	Sámediggi deattuha dan barggu čuovvuleami mas lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda riikkaidgaskasaččat , erenoamážit daid orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš riektistandárdaid .
Sametinget vil igjen påpeke regjeringens ansvar med å følge opp slike spørsmål , samt regjeringens ansvar med å konsultere Sametinget i spørsmål som gjelder urfolk .	Sámediggi áigu fas čujuhit ahte ráđđehusas lea ovddasvástádus čuovvulit dán lágan gažaldagaid , ja das lea maiddái ovddasvástádus ráđđádallat Sámedikkiin áššiid birra mat gusket eamiálbmogiidda .
Sametinget viser til at det foreligger en rekke initiativ , og pågår prosesser som i varierende grad berører spørsmål vedrørende samiske rettigheter .	Sámediggi čujuha ahte leat ollu initiatiivvat , ja leat jođus proseassat mat iešguđet láhkai gusket sámi vuoigatvuođagažaldagaide .
Dette danner det samiske rettighetsbildet som kan oppsummeres til blant annet å inneholde :	Dát hábme sámi riektigova maid sáhttá čoahkkáigeassit earret eará čuovvovaš sisdoaluin :
Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur , som nå er til høring	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus NAČ 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođđu , mii dál lea gulaskuddamis
Samerettsutvalgets videre arbeid i Troms , Nordland og det sørsamiske området	Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidáset bargu Tromssas , Norlánddas ja lullisámi guovllus
Den pågående utredningen om samiske sedvaner og rettsoppfatninger	sámi dološvieruid ja riektiáddejumiid riektičielggadus
Arbeidet i reindriftslovutvalget	Boazodoalloláhkalávdegotti bargu
Virksomheten til Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms	Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvnna bargu
Arbeidet med en lovproposisjon om en ny minerallov	ođđa minerálaláhka proposišuvnna bargu
Spørsmålet om innføring av fjelloven i Troms og Nordland	« Fjelloven » - nammasaš lága geavahišgoahtin Tromssas ja Norlánddas
Den løpende virksomheten til Statsskog SF og forholdet til samiske rettigheter	Statsskog SF oppa áiggi doaibma ja oktavuohta sámi vuoigatvuođaide
Manglende framgang i Norges engasjement i arbeidet med en urfolkserklæring og et permanent forum for urfolk i FN	eamiálbmotjulggaštus , Norgga áŋgiruššamat dán oktavuođas eai ovdán , ja bissovaš forum eamiálbmogiid várás ON:as
Sett i forhold til Sametingets nåværende ressurser , representerer disse sakene i sum politiske utfordringer tinget i dag ikke har kapasitet til å møte samtidig .	Sámedikki dálá resurssaid ektui eai leat dikkis návccat oktanaga čuovvulit buot dáid hástalusaid . Dát dilli gáibida ahte Sámediggi ja Ráđđehus ovttasráđiid árvvoštallaba iešguđet doaibmamolsaeavttuid .
Denne situasjonen krever at Sametinget og Regjeringen i fellesskap vurderer ulike handlingsalternativer .	Ii leat doarvái ahte guoskevaš fágadepartemeanttat meannudit dáid áššiid ovttaid mielde Sámedikki ektui .
De må samordnes .	Daid ferte koordineret .
Sametinget viser i denne forbindelse til st. meld. nr 52 ( 1997-98 ) der det heter at det er av avgjørende betydning at det legges opp til et nært samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas Sd. dieđáhussii nr 52 ( 1997-98 ) mas daddjo ahte lea áibbas guovddážin ahte livččii lagaš ovttasbargu Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka .
Videre heter det at i kapittel 3 , side 22 : « Målet med et slikt samarbeid må være å komme fram til ordninger hvor Sametinget i størst mulig grad skal kunne ha innflytelse på utviklingen av det samiske samfunnet , samtidig som Regjeringen opprettholder den nødvendige grad av den helhetlige faglige myndighet på sitt ansvarsområde . . .	Dasto čuožžu kapihttalis 3 , 22. siiddus : « Dán lágan barggu mihttomearrin ferte leat gávdnat ortnegiid maid bokte Sámedikkis sáhttá leat nu stuorra vejolaš váikkuhanfápmu go vejolaš sámi servodaga ovddideamis , dan seammás go Ráđđehus doalaha dárbbašlaš ollislaš fágalaš válddi iežas ovddasvástádussuorgái . . .
For å styrke utviklingen av en helhetlig samepolitikk og Sametingets innflytelse på denne utviklingen er det av avgjørende betydning med god samordning mellom fagdepartementene . »	Jos galgá nannet ollislaš sámepolitihka ovddideami ja Sámedikki váikkuhanfámu dán ovdáneamis , de lea buorre koordineren fágadepartemeanttaid gaskka áibbas guovddážin . »
Sametinget inviterer med dette til en slik prosess om de forannevnte spørsmål .	Sámediggi hástá dás dán lágan prosessii bajábealde namuhuvvon gažaldagaid birra .
2 .	2 .
Sametingets politiske virksomhet i 1998	Sámedikki politihkalaš doaibma 1998:s
I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget og Sametingsrådet har behandlet i løpet av året .	Dán kapihttalis čalmmustit guovddáš áššesurggiid maid Sámediggi ja Sámediggeráđđi leat meannudan dán jagis .
Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum .	Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku lea dahkan daid mearrádusaid maidda dán jahkedieđáhusas čujuhuvvo .
Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller .	Uhccitlogu evttohusat oidnojit Sámedikki čoahkkingirjjiin .
2.1 Sametingsplanen 1998 - 2001	2.1 1998 - 2001 sámediggeplána
Sametingsplanen er vedtatt i Sametinget i sak 41/98 og legger grunnlaget for Sametingets arbeid i de kommende år .	Sámediggi mearridii sámediggeplána áššis 41/98 ja dat lea vuođđun Sámedikki bargui boahttevaš jagiin .
Det følger av kapittel 3 i sametingsplanen at de ulike områder i planen må ses i lys av retten til selvbestemmelse og det materielle grunnlaget for samiske kultur .	Sámediggeplána 3. kapihttalis oidno movt iešguđet surggiid plánas ferte geahčadit iešmearridanvuoigatvuođa ja sámi kultuvrra ávnnaslaš beliid olis .
I planen er innsatsområdene for Sametinget i 1998-2001 ( kapittel 5 ) det mest omfattende .	Viidámus oassin plánas leat Sámedikki 1998 - 2001 áŋgiruššansuorggit ( 5. kapihtal ) .
Det er 3 hovedinnsatsområder : 1. samiske rettigheter , 2. samisk språk og utdanning , 3. samisk kultur og næring .	Plánas leat golbma váldoáŋgiruššansuorggi : 1. sámi vuoigatvuođat , 2. sámi giella ja oahpahus , 3. sámi kultuvra ja ealáhusat .
Andre innsatsområder vil være barn og unge , helse og sosialspørsmål , internasjonalt urfolksarbeid , samarbeid mellom sametingene , samarbeid på nordisk nivå og samisk regionalpolitikk .	Eará áŋgiruššansuorggit leat mánát ja nuorat , dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit , riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargu , sámedikkiid gaskasaš ovttasbargu , ovttasbargu davviriikkalaš dásis ja sámi regiovdnapolitihkka .
Samiske rettigheter er et viktig område for Sametinget i tiden som kommer , det gjelder i forhold til en oppdatering av sameloven , sametingets konstitusjonelle rolle og forhandlingsplikt .	Sámi vuoigatvuođat lea dehálaš suorgi mainna Sámediggi boahtteáiggis ferte bargat , ja dasa gullet barggut nugo sámelága ođasmahttin , Sámedikki konstitušuvnnalaš sadji ja šiehtadallangeatnegasvuohta .
Videre vil rettighetsdebatten og naturgrunnlaget for samisk kultur stå sentralt i planperioden , det gjelder også i forhold til arealplanlegging og - forvaltning i samiske områder .	Guovddážis dán plánaáigodagas šaddá dasto maiddái vuoigatvuođadigáštallan ja sámi kultuvrra luondduvuođđu , areálaplánema ja - hálddašeapmi dáfus sámi guovlluin .
2.2 St meld nr 41 ( 1996-97 ) og St meld nr 18 ( 1997-98 ) Om norsk samepolitikk	2.2 Sd. dieđáhus nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhus nr 18 ( 1997-98 ) Norgga sámepolitihka birra
Sametinget har i sak 9/98 behandlet St meld nr 41 ( 1996-97 ) og St meld nr 18 ( 1997-98 ) .	Sámediggi lea áššis 9/98 meannudan Sd dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd dieđáhusa nr 18 ( 1997-98 ) .
Systemet med årlige meldinger og en prinsippmelding innenfor stortingsperiodene , er derfor sentrale elementer i denne samhandlingen .	Sámedikki mielas lea hui dehálaš ovddidit nana ja dynámalaš oktavuođa Sámedikki ja riikka eiseválddiid gaskka , ja dehálaš oassin dás leat maiddái jahkedieđáhusat ja stuorradiggeáigodaga prinsihppadieđáhus .
I Sametingets årsmelding for 1996 , som følger som vedlegg til St meld nr 41(1996-97 ) , trekker Sametinget opp noen prinsipielle utfordringer .	Sámedikki 1996 jahkedieđáhusas , mii lea Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) mielddusin , lea Sámediggi ovddidan muhtun prinsihpalaš hástalusaid .
Spesielt vises det til samenes rett til selvbestemmelse , forhandlinger mellom samene som urfolk og myndighetene må lovfestes , urfolksretten må inkorporeres i norsk lov og krav om anerkjennelse av landrettigheter .	Erenoamážit čujuhuvvo sámiid iešmearridanvuoigatvuhtii , ja ahte sámiid ( eamiálbmoga ) ja eiseválddiid gaskasaš šiehtadallamiid ferte lágain geatnegahttit , ja eamiálbmotrievtti ja eanavuoigatvuođaid dohkkeheami gáibádusa ferte čatnat Norgga lágaide .
2.3 Samisk tusenårssted - markering av tusenårsskiftet i Norge	2.3 Sámi duhátjahkesadji - duhátjahkemolsuma čalmmusteapmi Norggas
I anledning markeringen av tusenårsskiftet i Norge foreslår Sametinget i sak 20/98 Østsamisk museumsanlegg / kultursenter i Neiden som samisk tusenårssted .	Duhátjahkemolsuma čalmmusteami oktavuođas Norggas eavttuha Sámediggi áššis 20/98 Nuortalaš sámi museárusttega / kulturguovddáža Njávdámis sámi duhátjahkesadjin .
Den østsamiske ( skoltesamiske ) kulturen i Norge har vært utsatt for et særlig hardt press .	Nuortalaš sámi kultuvra Norggas lea erenoamáš garrasit leamaš deddojuvvon .
Resultatet er tapet av rettigheter , ressursgrunnlag og språk .	Dán geažil leat sii massán vuoigatvuođaid , resursavuođu ja giela .
Samtidig er østsamekulturen et svært viktig referansegrunnlag for samisk forhistorie og historie generelt .	Dasto lea nuortasámi kultuvra hirbmat dehálaš refereansavuođđu sámi ovdahistorjái ja historjái oppalaččat .
I følge nyere arkeologisk forskning var det siste tusenåret før vår tidsregning en sentral periode for tilblivelsen av mange samiske kulturtrekk .	Ođđaseabbo arkeologalaš dutkama mielde leai maŋimuš duhátjahki min áigerehkenastimis guovddáš áigodat ollu sámi kulturdovdomearkkaid šaddamii .
Å markere tusenårsskiftet i et intakt østsamisk område knytter sammen den samisk forhistorie og historie før og etter vår tidsregning .	Duhátjahkemolsuma čalmmusteapmi bisuhuvvon nuortalaš guovllus čatná oktii sámi ovdahistorjjá ja historjjá ovdal ja maŋŋá min áigerehkenastima .
Den østsamiske gruppen er liten , men deres spesielle historie i statsrettslig , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaš sámi joavku lea uhcci , muhto sin erenoamáš historjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas gáibida stáhta áŋgiruššamiid kulturgáhttendoaimmaid oktavuođas .
Dette er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Dán kulturgáhttenbarggu ferte sihke sámi ja našuvnnalaš oktavuođas atnit hirbmat dehálaš bargun .
Østsamene / skoltene er bosatt i Norge , Russland og Finland .	Nuortalaččat ásset Norggas , Ruoššas ja Suomas .
Fokus på østsamene i forbindelse med tusenårsskiftet vil også være et fokus på samarbeid og kontakt over landegrensene i Barentsregionen og markere samene som et eget folk i nordområdene .	Nuortalaččaid čalmmusteapmi duhátjahkemolsuma oktavuođas čalmmustahtášii maiddái ovttasbargu ja oktavuohta riikarájiid rastá Barentsguovllus ja sámiid sierra álbmogin davviguovlluin .
Sametinget ber om at samene gis plass i markeringen av tusenårsskiftet i Norge , og ber de bevilgende myndigheter bevilge de nødvendige midlene til valg av samisk tusenårssted og andre markeringer ved inngangen til et nytt årtusen .	Sámediggi dáhttu sámiide addit saji duhátjahkemolsuma čalmmusteamis Norggas , ja bivdá juolludeaddji eiseválddiid juolludit dárbbašlaš ruđaid sámi duhátjahkesaji válljemii ja eará čalmmustemiide ođđa duhátjahkái lávkema oktavuođas .
2.4 Rettigheter	2.4 Vuoigatvuođat
2.4.1 Samerettsutvalget - Mandat og videreføring	2.4.1 Sámi vuoigatvuođalávdegoddi - mandáhta ja joatkin
Sametinget viser i sak 10/98 til at Samerettsutvalgets arbeid i Troms , Nordland og det sørsamiske området er planlagt videreført .	Sámediggi čujuha áššis 10/98 ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu Tromssas , Norlánddas ja lullisámi guovllus lea plánejuvvon jotkojuvvot .
Sametinget foreslår at halvparten av utvalgets medlemmer oppnevnes av Sametinget .	Sámediggi eavttuha ahte Sámediggi nammadivččii beali lávdegotti lahtuin .
Leder utpekes av departementet i fellesskap med Sametinget .	Jođiheaddji nammada departemeanta ovttasráđiid Sámedikkiin .
Størrelsen på utvalget bør minkes .	Lávdegotti sturrodaga berrešii uhcedit .
I mandatet for samerettsutvalget framgår det også at utvalget skulle ha kontakt med utmarkskommisjonen .	Oasi ovddit lávdegotti fágalaš ovddastusas sáhttá baicce gozihit lávdegotti sierra čielggadusaid bokte .
Kommisjonens løpende arbeid viser dessverre at samiske rettigheter blir svekket .	Lávdegotti álgomandáhta berre doalahuvvot ja leat vuođđun maiddái boahtteáiggi bargui .
Prinsippet om tilbakeføring av rettigheter er et viktig og godt prinsipp som bør innarbeides i mandatet . Videre foreslås det en utfylling av mandatet .	Sámediggi áigu dás dárkilastit dan ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat ollásit ollašuhttán iežas mandáhta dain čielggahusain mat dán rádjai leat ovddiduvvon .
2.4.2 Driftstillatelse for uttak av naturstein - Riebanvarri og Náranaš	2.4.2 Luonddugeđggiid rogganlohpi Riebanváris ja Náranaččas
Sametinget har i sak 45/98 utfra hensynet til allmenne samiske interesser på bakgrunn av internasjonale og nasjonale rettsregler bedt Regjeringsadvokaten på vegne av Sametinget , vurdere stevning mot Statskog SF for å få kjent Jordsalgstyrets vedtak i sakene 3/98 og 4/98 , samt Statskog SF ’ s vedtak i klagesakene , ugyldige .	Sámediggi lea áššis 45/98 oppalaš sámi beroštumiid vuhtiiváldima geažil ja riikkaidgaskasaš ja našuvnnalaš riektinjuolggadusaid vuođul bivdán ráđđehusadvokáhta Sámedikki beales árvvoštallat gohččut Statskog SF riektái fámuhuhttit Eanadoallostivrra mearrádusaid áššiin 3/98 ja 4/98 , ja Statskog SF váidalusáššiid mearrádusaid .
2.4.3 Nordisk samekonvensjon	2.4.3 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna
Sametinget er i sak 32/98 positiv til et videre arbeid med nordisk samekonvensjon .	Sámediggi lea áššis 32/98 positiivvalaš davviriikkalaš sámekonvenšuvnna viidásit bargui .
Det vil være viktig at sametingene har en sentral rolle i det videre arbeidet , det gjelder både ved oppnevnelsen av ekspertutvalget og med hensyn til utformingen av dette utvalgets mandat .	Lea dehálaš ahte sámedikkiin lea guovddáš sadji viidásit barggus , sihke ekspeartalávdegotti nammadeamis ja dán lávdegotti mandáhta hábmemis .
Sametinget ønsker at det opprettes et nordiske samesamarbeidet , et fast samarbeid på politisk nivå mellom ministrene med ansvar for samiske saker i regjeringene og sametingspresidentene .	Sámediggi háliida ahte ásahuvvo davviriikkalaš sámi ovttasbargu , bissovaš ovttasbargu politihkalaš dásis presideanttaid ja ministeriid gaskka geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ráđđehusain .
Det vil være nødvendig med et nært samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet frem mot opprettelsen av samarbeidet .	Lea dárbu ahte Ráđđehusa ja Sámedikki gaskka lea lávga ovttasbarggu dán ásaheami oktavuođas .
2.4.4 Øvrige rettighetsspørsmål	2.4.4 Eará riektiáššit
Spørsmålet om rettigheter til og disponeringen av utmarksressur i samiske områder er stadig tilbakevendende spørsmål .	Dađistaga ferte máhccat ruovttoluotta gažaldagaide mat gusket sámi guovlluid meahcceresurssaid vuoigatvuođaide ja hálddašeapmái .
Arbeidet i Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms foregår parallelt med arbeidet i samerettsutvalget og kommisjonen feller dommer på løpende bånd om rettsforhold i området av interesse for samiske rettigheter .	Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvdna bargá bálddalagaid sámi vuoigatvuođalávdegotti bargguin , ja kommišuvdna cealká čađa gaskka duomuid riektidiliid birra guovlluin gos leat sámi vuoigatvuođa beroštumit .
I mandatet for samerettsutvalget framgår det også at utvalget skulle ha kontakt med utmarkskommisjonen .	Sámi vuoigatvuođaidlávdegotti mandáhtas boahtá ovdan maiddái dat ahte lávdegoddi livččii galgan doallat oktavuođa meahccekomišuvnnain .
Kommisjonens løpende arbeid viser dessverre at samiske rettigheter blir svekket .	Čajeha baicce ahte kommišuvnna bargu lea čuohcan negatiivvalaččat sámi vuoigatvuođaide .
Sametinget krever at arbeidet i utmarkskommisjonen stoppes .	Sámediggi gáibida ahte meahccekomišuvnna bargu bissehuvvo .
Prinsippet om tilbakeføring av rettigheter er et viktig og godt prinsipp som bør innarbeides i mandatet .	Vuoigatvuođaid ruovttoluottafievrrideami prinsihppa lea dehálaš ja buorre prinsihppa maid galggašii heivehit mandáhtii .
Videre foreslås det en utfylling av mandatet .	Dasto eavttuhuvvo ahte mandáhta dievasmahttošii .
Spørsmålet om innføring av fjelloven i Troms og Nordland har også blitt tatt opp i 1998 .	Maiddái Fjelloven-nammasas lága geavaheapmi Tromssas ja Norlánddas lea gieđahallojuvvon 1998:s .
Sametingets prinsipielle holdning er at man ikke ønsker å innføre nye forvaltningsmodeller før Samerettsutvalget har slutt ført sitt arbeid i Nordland , Troms og det sørsamiske området .	Sámedikki prinsihpalaš oaidnun lea ahte ii galggašii ásahir ođđa hálddašanmálliid ovdal go sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea geargan bargguinis Norlánddas , Tromssas ja lullisámi guovllus .
2.5 Samisk parlamentarisk råd	2.5 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sametingene i Finland , Norge og Sverige har inngått et samarbeid med sikte på å opprette et samarbeidsorgan , kalt Samisk parlamentarisk råd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit leat álggahan ovttasbarggu mas áigumuššan lea ásahit ovttasbargoorgána maid leat gohčodan Sámi parlamentáralaš ráđđin .
Et prosjekt i forbindelse med etableringen avsluttes i februar 1999 .	Prošeakta dán ásaheami oktavuođas loahpahuvvo 1999 guovvamánus .
En administrativ arbeidsgruppe har vurdert organisering og oppnevning av Samisk parlamentarisk råd .	Hálddahusaid gaskasaš bargojoavku lea árvvoštallan Sámi parlamentáralaš ráđi organiserema ja ásaheami .
Ventelig vil sametingene i februar 1999 ta stilling til etableringen av Samisk parlamentarisk råd .	Jáhku mielde mearridit sámedikkit 1999 guovvamánus Sámi parlamentáralaš ráđi ásaheami .
Det ligger utfordringer i å få finansiering av samarbeidet fra statene .	Hástalussan lea oažžut stáhtaid ruhtadit ovttasbarggu .
2.6 Sametingets internasjonale engasjement	2.6 Sámedikki riikkaidgaskasaš áŋgiruššamat
Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål , dette er behandlet av Sametinget i sak 31/98 .	Sámediggi deattuha riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid bargui aktiivvalaš searvama . Dán meannudii Sámediggi áššis 31/98 .
Dette er et krevende arbeid som forutsetter en målrettet deltakelse i de ulike prosesser som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folk spesielt .	Dát bargu gáibida ollu , ja eaktuda ulbmillaš searvama iešguđet prošeavttaide mat leat dehálaččat eamiálbmogiid dillái oppalaččat ja sámi álbmoga dillái erenoamážit .
Det lagt opp til følgende prioritering av Sametingets internasjonale arbeid :	Sámediggi lea čuovvovaččat prioriteren iežas riikkaidgaskasaš bargui searvama :
Innsats overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder ; FN - Forente nasjoner , ILO - International Labour Office , FN organisasjonen for utdannelse og kultur - UNESCO , Nordisk samekonvensjon , reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige .	Áŋgiruššama orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš riektistándárddaid ; ON - Ovttastuvvan našuvnnat , ILO - International Labour Office , ON oahpahus- ja kulturorganisašuvdna - UNESCO , Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , Norgga ja Ruoŧa gaskasaš boazoguohtonkonvenšuvdna .
Innsats overfor organer som forvalter økonomiske ressurser til samiske områder ; EU , Interreg . , fellessamiske prosjekter med EU / Norsk finansiering , Barentssamarbeidet , med vekt på prosjekter i Sápmi fortrinnsvis på russisk side , Nordisk råd , særlig vedrørende finansieringen av institusjoner / prosjekter i Sápmi .	Áŋgiruššama orgánaid ektui mat hálddašit ekonomalaš resurssaid sámi guovlluide ; nugo EU , Interreg sámi oktasaš prošeavttat maid EU / Norga ruhtadit , ja Barentsovttasbargu , dán oktavuođas deattuhuvvojit prošeavttat Sámis vuosttažettiin ruoššabealde , Davviriikkaid ráđđi , erenoamážit institušuvnnaid / prošeavttaid ruhtadeami oktavuođas Sámis .
Innsats i forhold til internasjonalt solidaritetsarbeid med andre urfolk ; delta på møter arrangert av og blant urfolk , utarbeide støttevedtak knyttet til enkeltsaker , samt øve politisk press på de aktuelle lands myndigheter .	Gaskariikkalaš solidaritehtabarggu eará eamiálbmogiid ektui ; čoahkkimiidda searvan maid eamiálbmogat lágidit ja mat dollojuvvojit daid gaskka , doarjjamearrádusaid ráhkadadeapmi eaŋkiláššiid oktavuođas , politihkalaččat deattuhit guoskevaš riikka eiseválddiid .
Innsats overfor øvrige internasjonale organ / prosesser Nordisk Råd , Barentssamarbeidet og Arktisk Råd .	Áŋgiruššama eará riikkaidgaskasaš orgánaid ja proseassaid ektui ; Davviriikkaid Ráđđi , Barentsovttasbargu ja Arktalaš Ráđđi .
Andre organ av interesse bør følges nøye , og vurderes etter viktighet for tingets arbeid .	Eará orgánaid maidda lea beroštupmi berre čuovvut dárkilit , ja árvvoštallat dađi mielde man dehálaččat dat leat dikki bargui .
Videre vil Sametinget forsøke å etablere ordninger for samiske kulturutsendinger på norske utenriksstasjoner i de land der det er naturlig å samarbeide om urfolksspørsmål .	Dasto áigu Sámediggi geahččalit ásahit sámi kultursáttatolbmoortnegiid daid riikkaid Norgga olgoriikkastášuvnnaide maiguin lea lunddolaš bargat ovttas eamiálbmotáššiin .
2.7 Næringer	2.7 Ealáhusat
2.7.1 Fiske i samiske kyst- og fjordområder	2.7.1 Guolástus sámi riddo- ja vuotnaguovlluin
Sametinget har i 1998 utvist stor aktivitet når det gjelder fiskerirelaterte spørsmål .	Sámediggi lea 1998:s bargan aktiivvalaččat guolástusaide guoski áššiiguin .
Innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg ble grundig behandlet i Sametingets plenum i sak 13/98 i februar 1998 .	Sámedikki dievasčoahkkin meannudii vuđolaččat sámi guolástuslávdegotti árvalusa áššis 13/98 guovvamánus 1998 .
Her ble det bl.a. fattet vedtak om å arbeide for å få til en prøveordning med fiskeripolitisk sone for samiske områder , hvor man « ut fra den kritiske situasjonen flere sjøsamiske samfunn står ovenfor i dag , sterkt vil peke på behovet for å iverksette nødvendige tiltak og reguleringer . »	Dás mearriduvvui earret eará bargat dan ala ahte ásahuvvošii sámi guovlluid guolástuspolitihkalaš biire geahččalanortnet , mas « dan heajos dili geažil mii mearrasámi servodagain lea otne , čujuhit man stuorra dárbu lea álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid ja reguleremiid » .
Sametinget vedtok følgende nye strategier :	Sámediggi mearridii čuovvovaš ođđa strategiijaid :
Opprette tre fiskeripolitiskeområder for utprøving av lokaltilpassede forvaltningsordninger	Ásahit golbma guolástuspolitihkalaš guovllu báikkálaččat heivehuvvon hálddašanortnegiid geahččaleapmái
Innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og fangst av maritime ressurser	Ásahit lagašvuođa- ja sorjjasvuođa prinsihpa mearraresurssaid hálddašeapmái ja bivdimii
Sametinget ser det som avgjørende for videre bosetning at denne prosessen kommer i gang og blir ført i samarbeid med ansvarlige myndigheter .	Sámediggi oaidná áibbas guovddážin ássama doalaheapmái ahte dát proseassa boahtá johtui ja jođihuvvo ovttasráđiid ovttasvástideaddji eiseválddiiguin .
2.7.2 Reindriftsavtalen 1998 - 1999	2.7.2 Boazodoallošiehtadus 1998 - 1999
Sametinget legger i sak 23/98 vekt på å nå målene om en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift .	Sámediggi deattuha áššis 23/98 ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš nana bissovaš boazodoalu mihttomeari juksama .
Sametinget legger vekt på at de virkemidler som utvikles må bygge på samisk kultur , sedvane og rettsoppfatning .	Sámediggi deattuha ahte daid váikkuhangaskaomiid vuođđun mat ovddiduvvojit fertejit leat sámi kultuvra , dološvierut ja riektiáddejupmi .
Både juridiske , økonomiske og forvaltningsmessige tiltak vil ha større effekt og ikke minst aksept i næringen , dersom næringens egenart legges til grunn .	Sihke juridihkalaš , ekonomalaš ja hálddašeami doaibmabijuin livčče stuorát beaktu , ja ealáhus daid maid dohkkehivččii buorebut jos ealáhusa iešvuohta biddjošii vuođđun .
St.prp. nr. 49 ( 1997-1998 ) Om reindriftsavtalen 1998-1999 tar for seg en del hovedproblemer i reindriften i den kommende avtaleperioden .	Sd. prp. nr. 49 ( 1997-98 ) Boazodoallošiehtadus 1998-1999 guorahallá daid váldováttisvuođaid boazodoalus mat leat boahtte šiehtadanáigodagas .
Etter Sametingets mening er det imidlertid svært fokusert på forholdene i Finnmark , med overbeiting og en vanskelig ressurssituasjon .	Sámedikki oaivila mielde biddjo hirbmat stuorra deaddu dilálašvuođaide Finnmárkkus , gos lea váttis resursadilli ja eatnamat leat guorbamin .
Sametinget kunne ønsket et noe større fokus på de utfordringer næringen i andre deler av landet står overfor .	Sámediggi háliidivččii bidjat veaháš stuorát deattu daid hástalusaide mat ealáhusas lea muđui riikkas .
Sametinget registrerer at rammen for årets reindriftsavtale er den samme som for 1997-98 .	Sámediggi oaidná ahte dán jagáš boazodoallošiehtadusa rámma lea seamma go 1997-98:s .
Utviklingen i reindriften de siste år viser at næringen økonomisk er inne i en vanskelig periode , avtalen må i større grad bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig reindrift .	Ovdáneapmi boazodoalus maŋimuš jagiid čájeha ahte ealáhusa ekonomalaš dilli lea váttis , ja ahte šiehtadus ferte leat mielde buorebut sihkkarastimin ekonomalaš ceavzi ealáhusa .
2.7.3 Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark - videreføring	2.7.3 Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma joatkin
Sametinget registrerer at Regjeringen ønsker en videreføring av arbeidet med omstilling i indre Finnmark .	Sámediggi registrere ahte Ráđđehus háliida joatkit barggu Sis-Finnmárkku nuppástuhttin-prográmmain .
Videre at Kommunalministeren ønsker at Sametinget tar et større ansvar for dette arbeidet .	Dasto háliida gieldaminister ahte Sámediggi váldá stuorát ovddasvástádusa dán barggus .
Sametinget har behandlet dette i sak 24/98 og er beredt til å ta ansvaret for videreføringen av omstillingsarbeidet , såfremt rammebetingelsene står i forhold til de oppgaver som må løses .	Dán lea Sámediggi meannudan áššis 24/98 ja lea gearggus váldit ovddasvástádusa nuppástuhttinbarggu joatkimis , jos rámmaeavttut dávistit daid doaimmaide maid ferte čoavdit .
Finnmark Fylkeskommune har hatt det regionalpolitiske ansvaret for omstillingsprogrammet frem til i dag , og Sametinget ser behov for et nært samarbeid med fylkeskommunen i perioden fremover .	Finnmárkku fylkagielddas lea leamaš regiovdnapolitihkalaš ovddasvástádus nuppástuhttinprográmmas otnážii , ja Sámediggi oaidná dárbun bargat lávga ovttas fylkagielddain áigodagas .
Sametinget vil søke å bygge de allianser og samarbeidsformer som er mest hensiktsmessig og effektive , og ønsker et nært samarbeid med alle offentlige organ som sålangt har vist vilje til å løse de oppgaver omstillingsprogrammet har stått overfor .	Sámediggi áigu geahččalit nannet daid oktavuođaid ja ovttasbargovugiid mat leat ávkkálepmosit ja beaktilepmosat , ja háliida lagaš ovttasbarggu buot almmolaš orgánaiguin mat dán rádjai leat čájehan dáhtu čoavdit bargguid mat nuppástuhttinprográmmas leat leamaš .
2.8 Handlingsplan for samiske kyst og fjordområder	2.8 Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána
Sametinget har i 1998 gjennomført en rullering av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder , 1997 - 2001 i plenumssak 30/98 .	Sámediggi lea 1998:s ođasmahttán Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána jagiide 1997-2001 dievasčoahkkináššis 30/98 .
Sametinget ønsker gjennom denne planen å delta aktivt i arbeidet hvor verdiskaping , næringsutvikling og kompetanseoppbygging står sentralt , og har vital betydning for utvikling av de samiske samfunnsområdene fra Tysfjord i sør til Grense Jakobselv i nordøst .	Sámediggi dáhttu dán plána bokte aktiivvalaččat searvat bargui man oktavuođas árvoháhkan , ealáhusovddideapmi ja gelbbolašvuođa huksen leat guovddážis , ja main lea dehálaš mearkkašupmi sámi servodagaid ovddideapmái Divttasvuonas máddin gitta Vuorjámii davvinuorttas .
Sametinget ønsker gjennom rullering av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder , en målrettet innsats for å styrke samisk identitet i kyst- og fjordområdene .	Sámediggi dáhttu Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ođasmahttima bokte ulbmillaččat áŋgiruššat sámi identitehta nannemiin riddo- ja vuotnaguovlluin .
Planen skal ha en samordnende funksjon med hensyn til tiltak og virkemidler som tinget ønsker å gjennomføre .	Plána bokte galget koordinerejuvvot dat doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit maid diggi háliida čađahit .
Innsatsområdene er « kulturell revitalisering » og identitetsoppbygging , jordbruk , reindrift , fiske , duodji , nærings-kombinasjoner , samiske kulturhus , samisk språkutvikling , utvikling av kulturbasert reiseliv og informasjons-virksomhet .	Áŋgiruššansuorgin leat « kultuvrralaš ealáskuhttin » ja identitehta nanosmahttin , eanadoallu , boazodoallu , guolástus , duodji , lotnolasealáhusat , sámi kulturviesut , sámi giellaovddideapmi , kultuvrii vuođđuduvvon mátkkostusealáhusa ovddideapmi ja diehtojuohkindoaibma .
Sametinget legger i rulleringen av planen , spesielt vekt på kvinners plass i lokalsamfunnene i samiske kyst- og fjordområder .	Sámediggi bidjá plána ođasmahttimis erenoamážit deattu nissonolbmuid dillái sámi riddo- ja vuotnaguovlluid báikegottiin .
Planen fokuserer på å skape gode vilkår for kvinnene , ettersom disse står sentralt når bygdene skal videreutvikles .	Plána bokte deattuhuvvo buriid eavttuid háhkan nissonolbmuide go sii leat dehálaččat go gilit galget ovdánahttot .
I utforming av mål , strategier og tiltak i handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder er det derfor tatt hensyn til faktorer som kvinner legger vekt på , i tillegg til utforming av spesielle kvinnetiltak .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána mihttomeriid , strategiijaid ja doaibmabijuid hápmedettiin leat danin vuhtiiváldojuvvon maiddái dat bealit maid nissonolbmot deattuhit , dan lassin go leat hábmejuvvon erenoamáš nissondoaibmabijut .
2.9 Hellemo-prosjektet	2.9 Hellemoprošeakta
Sametinget viser til at det har vært satt av en million kroner årlig over Samisk utviklingsfond i 1997 og 1998 til tiltak for å bevare bo- og sysselsetting i Muskenområdet , Tysfjord kommune ( Hellemoprosjektet ) .	Sámediggi čujuha ahte Sámi ovddidanfoanda lea 1997:s ja 1998:s várren miljon kruvnnu ássama ja barggolašvuođa doalaheapmái Moskki guovllus , Divttasvuona gielddas ( Hellemoprošeakta ) .
Den samme bevilgning er gitt for 1999 som er det siste året i programmet .	Seamma juolludus lea addojuvvon 1999:s ge mii lea prošeavtta maŋimuš jahki .
Sametinget viser til at prosjektet har medført ny optimisme i området og det er gjennomført flere konkrete utviklingtiltak .	Sámediggi čujuha ahte prošeakta lea buktán optimismma fas guvlui , ja doppe leat čađahuvvon máŋga konkrehta ovdánahttindoaibmabiju .
Sametinget viser til at det er flere tiltak innen samisk språk og undervisning som er under planlegging sammen med næringsmessige og sosialpolitiske tiltak .	Sámediggi čujuha ahte leat plánejuvvomin ollu doaibmabijut sámi giela ja oahpahusa oktavuođas , ja maiddái ealáhuslaš ja sosiálapolitihkalaš doaibmabijut .
Det er derfor et behov for å utvide prosjektperioden utover 1999 for å fullføre disse .	Danin lea ge dárbu viiddidit prošeaktaáigodaga meaddil 1999 vai sáhttá ollašuhttit plánejuvvon doaibmabijuid .
2.10 Utdanning	2.10 Oahpahus
2.10.1 Samisk opplæringssektor - overføring av myndighetsområder til Sametinget	2.10.1 Sámi oahpahussuorgi - válddi sirdin Sámediggái
Regjeringen har som målsetting å gi Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkning , særlig knyttet til samisk utdanningspolitikk og næringsutvikling , samt språk og kultur , jfr St meld nr 41 ( 1996-97 ) St meld nr 18 ( 1997-98 ) .	Ráđđehusa ulbmilin lea addit stuorát politihkalaš váikkuhanfámu Sámediggái áššiin maidda sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi , erenoamážit sámi oahpahuspolitihka ja ealáhuspolitihka oktavuođas , ja maiddái giela ja kultuvrra oktavuođas , gč. Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhusa nr 18 ( 1997-98 ) .
Det er gitt tilslutning til forslaget om overføring av oppgaver fra departementet og Samisk utdanningsråd til Sametinget .	Stuorradiggi lea meannudan dáid stuorradigge-dieđáhusaid , ja lea guorrasan evttohussii sirdit doaimmaid departemeanttas ja Sámi oahpahusráđis Sámediggái .
Dette innebærer at oppgaver og myndighet innen samisk opplæringssektor overføres til Sametinget .	Dát mearkkaša dan ahte sámi oahpahussuorggis sirdojuvvojit doaimmat ja váldi Sámediggái , earret eará doaimmat mat čatnasit oahppoplánaide .
Tilslutningen innebærer også nedleggelse av Samisk utdanningsråd i nåværende form i forbindelse med overføringen .	Mearrádus mearkkaša maiddái dan ahte Sámi oahpahusráđđi dálá hámis heaittihuvvo sirdima oktavuođas .
Sametinget er positiv til at oppgaver og myndighet innen samisk opplæringssektor overføres til Sametinget .	Sámedikki mielas lea buorre go doaimmat ja váldi sámi oahpahussuorggis sirdojuvvojit Sámediggái .
Tinget viser til sitt tidligere vedtak om myndighetsoverføring på denne sektor bl.a. gjennom høringsuttalelse i forbindelse med St meld nr 41 ( 1996-97 ) St meld nr 18 ( 1997-98 ) , og tar til etterretning den overføring av oppgaver som vil skje som en følge av Stortingets behandling av disse meldingene og de konsekvenser som iverksetting i ny opplæringslov medfører .	Diggi čujuha dasa maid ovdal lea mearridan váldesirdimis dán sektovrras earret eará gulaskuddancealkámuša bokte Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhusa nr 18 ( 1997-98 ) oktavuođas , ja váldá vuhtii doaimmaid sirdima mii lea boađusin das go Stuorradiggi meannuda dáid dieđáhusaid , ja váldá vuhtii daid váikkuhusaid maid ođđa oahpahusláhka dagaha .
2.10.2 Åarjelsaemien øøhpetimmie / Sørsamisk utdanning	2.10.2 Åarjelsaemien øøhpetimmie / lullisámi oahpahus
Sametinget er fornøyd med at Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt arbeidet med samlet plan for sørsamisk utdanning .	Sámediggi lea duhtavaš go Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea álggahan lullisámi ollislaš oahpahusplána barggu .
Sametinget støtter i sak 11/98 synet om at skolen i det sørsamiske samfunnet , som i det samiske samfunn for øvrig , spiller en helt sentral rolle i vedlikehold og utvikling av språk og kultur .	Sámediggi doarju áššis 11/98 oainnu ahte skuvllas lullisámi servodagas nugo sámi servodagas muđui ge lea áibbas dehálaš sadji giela ja kultuvrra matasatnimii ja ovddideapmái .
I det sørsamiske samfunn har skolen en spesielt viktig rolle på grunn av den utsatte stilling sørsamisk språk i dag står i , og på grunn av at den sørsamiske befolkning er fåtallig og bor over et stort geografisk område .	Lullisámi servodagas lea skuvllas erenoamáš dehálaš mearkkašupmi dan geažil go lullisámi giella lea uhkiduvvon , ja dan geažil go lullisámi álbmot lea uhcci ja ássá bieđgguid viiddis guovllus .
Det er derfor tvingende nødvendig å styrke innsatsen som er rettet mot sørsamisk utdanning .	Danin lea ge áibbas bággu nannet áŋgiruššamiid lullisámi oahpahusain .
Det pågår en prosess med overføring av myndighet i opplæringssaker til Sametinget .	Lea jođus proseassa ahte sirdit válddi oahpahusáššiin Sámediggái .
I forbindelse med denne prosessen vil det også være naturlig å vurdere hvilken tilknytning sameskolene på Snåsa og i Hattfjelldal skal ha til sametingssystemet .	Dán proseassa oktavuođas lea maiddái lunddolaš árvvoštallat makkár oktavuohta sámeskuvllain Snoasas ja Árborddis galgá leat sámediggevuogádahkii .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har lagt til grunn at styrking av sørsamisk utdanning ikke skal utløse nye økonomiske ressurser .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea bidjan vuođđun dan ahte lullisámi oahpahusa nannemii eai biddjo ođđa ekonomalaš resurssat .
Sametinget kan ikke se at det er mulig å styrke sørsamisk utdanning uten at dette medfører større bevilgninger over statsbudsjettet .	Sámediggi ii oainne vejolažžan nannet lullisámi oahpahusa almmá stuorát juolludusaid haga stáhtabušeahtas .
2.11 Barne- og ungdomsprosjektet	2.11 Mánáid- ja nuoraidprošeakta
Barne- og ungdomsprosjekter er igangsatt .	Mánáid- ja nuoraidprošeakta lea álggahuvvon .
Prosjektleders viktigste oppgave denne første fasen i prosjektet er å definere og konkretisere prosjektet i samarbeid med Sametingsrådet som er styringsgruppen .	Prošeaktajođiheaddji deháleamos bargun prošeavtta álgodásis lea defineret ja konkretiseret prošeavtta ovttasráđiid Sámediggeráđiin mii lea stivrenjoavku .
En referansegruppe for prosjektet er oppnevnt av Sametingsrådet .	Sámediggeráđđi lea nammadan prošektii refereansajoavkku .
2.12 Helse og sosial	2.12 Dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit
Sametinget har fått overført midler fra Sosial- og helsedepartementet til oppretting av engasjementsstilling for tre år i Sametinget i 1998 .	Sámediggi lea 1998:s ožžon Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttas ruđaid mearreáige-virggi ásaheapmái golmma jahkái Sámedikkis .
Saksbehandleren tiltrådte stillingen 14. september og arbeidsoppgavene er i hovedssak oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning .	Áššemeannudeaddji álggii virgái čakčamánu 14. b. ja su bargun lea váldoáššis NAČ 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálaplána sámi álbmoga várás , čuovvuleapmi .
Sametinget har fastsatt retningslinjer og satsingsområder for oppfølging av samisk helse- og sosialplan .	Sámediggi lea mearridan njuolggadusaid ja áŋgiruššansurggiid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmái .
Ved budsjettbehandlingen ( 1998 ) i departementet er det videre bestemt at det overføres midler Sametinget fra og med 1999 til ulike prosjekter for utvikling av et likeverdig helse- og sosialtilbud til den samiske befolkning .	Bušeahttameannudeamis ( 1998 ) departemeanttas lea dasto mearriduvvon ahte Sámediggái sirdojuvvojit ruđat 1999 rájes iešguđetlágan prošeavttaide ovddidit dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid sámi álbmogii .
2.13 Kvinne - og likestillingsspørsmål	2.13 Nisson- ja dásseárvoáššit
Den tre-årige prosjektperioden til Samisk kvinneprosjekt var over ved utgangen av 1998 .	Golmmajagáš Sámi nissonprošeakta loahpahuvvui 1998 loahpas .
Et av innsatsområdene i prosjektet har vært å integrere kvinne- og likestillingsspørsmål på Sametingets dagsorden .	Okta prošeavtta áŋgiruššansurggiin leai ovttastahttit nisson- ja dásseárvoáššiid Sámedikki beaivválaš bargui .
For å sikre en best mulig kontinuitet i Sametingets arbeid med kvinne- og likestillingsspørsmål , er det nødvendig med en konkret plan som skisserer hvordan dette området bør følges opp .	Nisson- ja dásseárvoáššiid buoremus vejolaš oktilašvuođa sihkkarastima dihte Sámedikki barggus lea dárbu konkrehta plánii mas hábmejuvvo movt dán suorggi galggašii čuovvulit .
Sametinget drøftet i sak 34/98 utkast til Handlingsplan for likestilling med innsatsområder og mål for 1998 - 2001 .	Sámediggi lea áššis 34/98 Dásseárvodoaibmaplána guorahallan áŋgiruššansurggiid ja mihttomeriid jagiide 1998 - 2001 .
Handlingsplanen for likestilling er delt inn i tre deler .	Dásseárvodoaibmaplána lea juogaduvvon golmma oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , perspektiver , mål og strategier , forholdet til andre planer og økonomiske og administrative konsekvenser .	Vuosttas oasis čilgejuvvo plána duogáža , perspektiivvaid , mihttomeriid ja strategiijaid birra , oktavuođa birra eará plánaide ja ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid birra .
Andre del gir en kortfattet omtale av likestilling som et tverrsektorielt politikkområde og Sametingets arbeid med likestillingsspørsmål fram til i dag .	Nuppi oasis čilgejuvvo oanehaččat dásseárvu sektovrraid gaskasaš politihkkasuorgin ja Sámedikki dásseárvobargu otná rádjai .
Tredje del omhandler innsatsområder og mål for Sametingets arbeid for perioden 1998 - 2001 .	Goalmmát oasis čilgejuvvojit Sámedikki barggu áŋgiruššansuorggit ja mihttomearit áigodahkii 1998 - 2001 .
Det legges opp til en rullering av planen innenfor hver sametingsperiode , slik at man kan justere mål , strategier og innsatsområder	Áigumuššan livččii ođasmahttit plána juohke sámediggeáigodagas vai mihttomeriid , strategiijaid ja áŋgiruššansurggiid sáhttá ođđasis heivehit .
2.14 Retningslinjer og forskrifter	2.14 Njuolggadusat ja láhkaásahusat
I henhold til det nye økonomireglementet har det vært nødvendig å ta opp til vurdering sametingets forskrifter og retningslinjer .	Ođđa ekonomiijanjuolggadusa ektui lea leamaš dárbu árvvoštallat Sámedikki njuolggadusaid ođđasit .
Følgende retningslinjer er behandlet av Sametinget i 1998 :	Sámediggi lea meannudan čuovvovaš njuolggadusaid 1998:s :
Retningslinjer for tildeling av midler for oppfølging av NOU 1995:6 Plan for Helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Njuolggadusat ruđaid juogadeapmái NAČ 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálaplána sámi álbmoga várás Norggas , čuovvuleapmái .
Sak 40/98	Ášši 40/98
Forskrifter for Samisk utviklingsfond .	Sámi ovddidanfoandda njuolggadusat .
Sak 42/98	Ášši 42/98 .
Retningslinjer for tilskudd til næringskombinasjoner .	Lotnolasealáhusaid doarjjanjuolggadusat .
Sak 43/98	Ášši 43/98 .
2.15 Annet	2.15 Eará
2.15.1 Fredning av Skoltebyen kulturminneområde i Neiden	2.15.1 - Nuortalaš gili kulturmuitoguovllu ráfáiduhttin Njávdámis
Samisk kulturminneråd oversendte fredningsforslag av Skoltebyen kulturminneområde i Neiden til Riksantikvaren for sentral behandling i april 1997 .	Sámi kulturmuitoráđđi sáddii Njávdáma nuortalaš gili kulturmuitoguovllu ráfáiduhttin-eavttuhusa Riikaantikvárii guovddáš meannudeapmái cuoŋománus 1997 .
Dette er det første fredningsforslaget fra et samiske organ .	Dát lea vuosttas ráfáiduhttineavttuhus sámi orgánas .
Det er derfor spesielt beklagelig at arbeidet med fredningsforslaget ikke er fulgt opp av Riksantikvaren med en sentral høring og behandling .	Danin lea ge erenoamáš váidalahtti go Riikaantikvára ii leat čuovvulan ráfáiduhttineavttuhusa barggu guovddáš gulaskuddamiin ja meannudemiin .
Den manglende framdriften er ikke minst beklagelig med tanke på nødvendigheten av en kontinuerlig oppfølging av arbeidet for styrking av østsamisk kultur , Stortingets vedtak om et østsamisk museum som nasjonalt samisk tusenårssted og Riksantikvarens tidlige oppfordring til Samisk kulturminneråd om å ta opp dette vernearbeidet .	Go ášši ii ovdán , de lea dat erenoamáš váidalahtti dan sivas go lea dárbu oktilaččat čuovvulit barggu mii guoská nuortalaš sámi kultuvrra nannemii , Stuorradikki mearrádussii nuortalaš sámi musea ektui našuvnnalaš sámi duhátjahkesadjin ja Riikaantikvára ávžžuhussii ahte Sámi kulturmuitoráđđi galgá bargat dáinna gáhttenbargguin .
Sametinget håper Riksantikvaren i 1999 får fortgang i behandlingen av fredningsforslaget .	Sámediggi doaivu ahte Riikaantikvára 1999:s hoahpuha ráfáiduhttineavttuhusa meannudeami .
2.15.2 Tiltak mot prostitusjon	2.15.2 - Prostitušuvnna vuostálastindoaibmabijut
Sametinget foreslå i sak 14/98 at kjøp av seksuelle tjenester gjøres straffbart .	Sámediggi eavttuhii áššis 14/98 ahte seksuálalaš bálvalusaid oastin galggašii šaddat ráŋggáštahtti dahkkon .
Vi ber om at Regjeringen vurderer spørsmålet i tilknytting til den lovproposisjon om endringen i straffeloven som vil følge etter seksuallovbruddsutvalgets utredning .	Bivdit Ráđđehusa árvvoštallat ášši ráŋggáštuslága láhkaproposišuvnna oktavuođas mii dahkko seksuálaláhkarihkkunlávdegotti čielggadusa maŋŋá .
Selv om et lovforbud ikke vil kunne erstatte det sosiale og samfunnsbyggende arbeid mot prostitusjon , vil det kunne gjøre dette arbeidet lettere og mer effektivt .	Vaikko láhkagielddus ii sáhte ge buhttet sosiálalaš ja servodathuksejeaddji barggu prostitušuvnna vuostá , de sáhttá dat liikká álkiduhttit barggu ja dahkat dan beaktileabbon .
Et lovforbud vil etter Sametingets oppfatning også være et sterkt signal om at prostitusjon ikke er akseptabelt i vårt samfunn .	Sámedikki oaivila mielde livččii láhkagielddus maiddái nana signála dasa ahte min servodat ii dohkket prostitušuvnna .
2.15.3 Nødhjelp til samene på Kola	2.15.3 - Heahteveahkki Guoládatnjárgga sámiide
Sametinget har engasjert seg i nødsituasjonen på Kola .	Sámediggi lea bargan Guoládatnjárgga heahtediliin .
Visepresidenten deltok i september på en studietur til Murmansk og Lujávri ( Lovozero arrangert av Barentssekretariatet , og målet var å studere prosjekter i regi av Barents-samarbeidet innenfor helse , miljø , næring og kultur blant urfolk .	Várrepresideanta leai čakčamánus oahppomátkis Murmánskkas ja Lujávrris maid Baretnsčállingoddi lágidii , ja mihttomearrin leai geahčadit Barentsovttasbarggu eamiálbmogiid gaskasaš prošeavttaid dearvvasvuođa , birrasa , ealáhusaid ja kultuvrra oktavuođas .
Oppholdet ble imidlertid preget av den akutte nødsituasjon som var oppstått , og som selvfølgelig også har konsekvenser for den samiske befolkningen i området .	Mátkkis čuozai dattetge millii dat heahtedilli mii doppe lei , ja mii dieđusge maiddái čuohcá guovllu sámi álbmogii .
Sametingsrådet har bevilget kr 70.000,- til nødhjelp på Kolahalvøya .	Sámediggeráđđi lea juolludan 70.000,- kruvnnu heahteveahki Guoládatnjárgii .
Pengene går via Kárášjoga gielda / Karasjok kommune , som koordinerer hjelp til vennskapskommunen Lujávri .	Ruđat manne Kárášjoga gieldda bokte , mii koordinere veahki ustitvuođa gildii Lujávrái .
Slik vet vi at det går hjelp direkte til samer på russisk side .	Dáinna lágiin diehtit mii ahte veahkki manná njuolga ruoššabeale sámiide .
2.15.4 Lokal Agenda 21	2.15.4 - Báikkálaš Agenda 21
Sametingsrådet har i forbindelse med Miljøverndepartementets arbeid med oppfølging av Lokal Agenda 21 og etablering av regionale knutepunkt , foreslått etablering av et samisk knutepunkt for LA 21. Formålet for et samisk knutepunkt vil være å bidra til at bærekraftig utvikling kommer inn på den politiske dagsorden og avspeiles i Sametingets og kommunale planer og tiltak , å supplere og styrke eksisterende relevante prosesser , å stimulere til utvidet samarbeid mellom samiske institusjoner og organisasjoner og å være kontaktpunkt for Sametinget , Miljøverndepartementet og det landsdekkende kompetansenettverket som er under utvikling .	Sámediggeráđđi lea Birasgáhttendepartemeantta barggu oktavuođas Báikkálaš Agenda 21 čuovvuleami ektui ja regiovnnalaš guovddášsaji ásaheami ektui eavttuhan Báikkálaš Agenda 21 sámi guovddášsaji ásaheami . Sámi guovddášsaji ulbmilin lea váikkuhit dan ahte nana bissovaš ovdáneapmi boahtá politihkalaš beaivválaš bargui ja vuhtto Sámedikki ja gielddalaš plánain ja doaibmabijuin , dievasmahttá ja nanne dáláš áigeguovdilis proseassaid , movttidahttá viiddit ovttasbarggu sámi institušuvnnaid ja organisašuvnnaid gaskka ja lea oktavuohtaovttadahkan Sámediggái , Birasgáhttendepartementii ja riikaviidosaš gelbbolašvuođa fierpmádahkii mii lea ovddiduvvomin .
Saken er en oppfølging av presidentens møte med miljøvernministeren 17. mars i år .	Ášši lea presideantta čoahkkima čuovvuleapmin mii dollojuvvui birasgáhttenministeriin njukčamánu 17. b. dán jagi .
2.15.5 Organiseringen av samisk kulturminnevern	2.15.5 - Sámi kulturmuitogáhttema organiseren
Organiseringen av samisk kulturminnevern er evaluert av NIBR i 1998 .	NIBR lea evalueren sámi kulturmuitogáhttema organiserema .
Evalueringsrapporten var ferdig i november d.å. .	Evaluerenraporta gárvvásmuvai dán jagi skábmamánus .
Rapporten ser på tre hovedperspektiv kalt samisk styring , desentralisering og samordning .	Raporta geahčada golbma váldoperspektiivva mat leat sámi stivren , biđggiidahttin ja koordineren .
Rapporten konkluderer med at de samiske interessene innenfor kulturminnevernet er blitt styrket i den perioden Samisk kulturminneråd har vært i aktivitet .	Raporta konkludere ahte sámi beroštumit kulturmuitogáhttemis leat nanosmahttojuvvon dan áigodagas go Sámi kulturmuitoráđđi lea leamaš doaimmas .
Organisasjonsmodellen som er valgt for den samiske kulturminneforvaltningen anses å romme muligheter til å oppnå både samepolitiske mål og en stor grad av målene for desentralisering og samordning .	Organiserenmálle bokte mii lea válljejuvvon sámi kulturmuitohálddašeapmái orru addimin vejolašvuođa juksat sihke sámepolitihkalaš mihttomeriid ja oalle guhkás maiddái biđggiidahttima ja koordinerema mihttomeriid .
Det sies likevel at små og på mange måter utilstrekkelige ressurser sammen med mangelfullt grunnlagsmateriale i form av registrerte kulturminner , gjør at Samisk kulturminneråd ikke når langt nok i sitt arbeid .	Daddjo dattetge ahte smávva ja máŋgga láhkái váilevaš resurssat ja go váilot vuođđoávdnasat registrerejuvvon kulturmuittuid hámis , dagahit ahte Sámi kulturmuitoráđđi ii olat doarvái guhkás bargguinis .
Miljøverndepartementet har uttalt at prøveordningen med Samisk kulturminneråd har vært vellykket , at den skal fortsette og at den skal styrkes i tiden framover .	Birasgáhttendepartemeanta lea cealkán ahte Sámi kulturmuitoráđi geahččalanortnet lea lihkostuvvan , ahte dainna galgá joatkit ja ahte dat galgá nanosmahttojuvvot boahtteáiggis .
3 Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver	3 . Sámedikki hálddahuslaš ja fágapolitihkalaš doaimmat
3.1 Fordeling av tilskudd	3.1 Doarjagiid juogadeapmi
Sametinget har helt siden opprettelsen i 1989 hatt som mål å påta seg flest mulig oppgaver på felt som berører det samiske samfunn .	Sámedikkis lea juo álggaheami rájes 1989:s leamaš ulbmilin váldit badjelasas nu ollu go vejolaš doaimmaid dain surggiin mat gusket sámi servodahkii .
Sametinget har arbeidet med å bygge opp sitt interne system slik at dette fungerer i forhold til de oppgaver som skal utføres .	Sámediggi lea bargan iežas siskkáldas vuogádaga huksemiin vai dat doaimmašii daid bargguid ektui mat galget dahkkojuvvot .
Sametinget overtok fra og med budsjettåret 1993 en rekke nye forvaltningsoppgaver .	Sámediggi válddii 1993 bušeahttajagi rájes badjelasas ollu ođđa hálddašandoaimmaid .
Alle ordninger som fra 1993 er lagt inn under Sametingets budsjettkapittel kap. 0540 i statsbudsjettet er Sametingets forvaltningsansvar .	Sámedikkis lea ovddasvástádus buot daid ortnegiin mat 1993 rájes leat biddjon Sámedikki bušeahttakapihttalii 0540 stáhtabušeahtas .
For å kunne ivareta ansvaret , har Sametinget utarbeidet en rekke forskrifter og retningslinjer for fordeling av midlene .	Sámediggi lea ráhkadan ollu láhkaásahusaid ja njuolggadusaid ruđaid juogadeapmái vai sáhttá gozihit iežas ovddasvástádusa .
Nytt økonomireglement for staten ble fastsatt ved Kgl.res. 26. januar 1996 .	Stáhta ođđa ekonomiijanjuolggadus mearriduvvui Gonagaslaš resolušuvnna bokte ođđajagimánu 26. b. 1996 .
Siktemålet med det nye reglementet er en mer effektiv styring og utnyttelse av statlige midler , og en bedre mål- og resultat oppnåelse .	Ođđa njuolggadusaid ulbmilin lea beaktileabbot sáhttit stivret ja geavahit stáhta ruđaid , ja buorebut juksat mihttomeriid ja bohtosiid .
For å kunne tilfredsstille de kravene som blir stilt i det nye økonomireglementet må Sametinget utarbeide ny instruks for økonomiforvaltningen i Sametinget og innføre nytt økonomisystem .	Jos galgá sáhttit duhtadit daid dárbbuid mat leat dan ođđa ekonomiijanjuolggadusas , de ferte Sámediggi ráhkadit ođđa ekonomiijainstruksa Sámediggái ja álgit geavahit ođđa ekonomiijavuogádaga .
Dette arbeidet ble startet i januar 1998 og det nye økonomisystemet vil være i drift fra 1. januar 1999 .	Dát bargu lea álggahuvvon 1998 ođđajagimánus , ja ođđa ekonomiijavuogádat doaibmagoahtá ođđajagimánu 1. b. 1999 .
Store deler av 1999 vil gå til å utvikle egnede mål og resultatsystemer tilpasset Sametingets egne systemer .	Stuorra oassi 1999:s manná heivvolaš mihttomeriid ja boađusvuogádagaid ráhkadeapmái , heivehuvvon Sámedikki iežas vuogádagaide .
Det er et mål at Sametinget til enhver tid skal ha oversikt over utviklingen innenfor de ulike deler av det samiske samfunn , for best mulig å kunne tilpasse sitt virkemiddelsystem i forhold til de behov man avdekker .	Ulbmilin lea ahte Sámedikkis áiggis áigái lea ollislaš govva dan ovdáneamis mii dáhpáhuvvá sámi servodaga iešguđet osiin , vai buoremusat sáhttá heivehit iežas váikkuhangaskaoapme-vuogádaga daid dárbbuid ektui mat bohtet albmosii .
Når det gjelder eksternfinansierte virkemidler til sametingssystemet er det i dag slik at Samisk utviklingsfond , post 51 , de to siste årene har vært tilført midler over reindriftsavtalen og jordbruksavtalen .	Ruhtadanváikkuhangaskaomiid dáfus mat leat Sámedikki olggobealde , lea dál nu ahte Sámi ovddidanfoanda , poasta 51 , maŋimuš jagiin lea ožžon ruđaid boazodoallo- ja eanadoallošiehtadusas .
Dette er midler som forhandlingspartene har forhandlet frem til å styrke arbeidet med næringsutvikling i regi av Samisk næringsråd .	Dáid ruđaid leat šiehtadusbealit šiehtadan addit ealáhusovddidanbarggu nannemii Sámi ealáhusráđi bokte .
I 1998 ble henholdsvis kr. 2 mill overført over reindriftsavtalen , og kr. 1 mill. overført over jordbruksavtalen .	1998:s bođii 2 miljon kruvnnu boazodoallošiehtadusas ja 1 miljon kruvdnu eanadoallošiehtadusas .
Eksternfinansieringen av prosjekter og tiltak på Sametingets driftsbudsjett gjør at driftskostnadene på regnskapet år for år vil ligge i overkant av det budsjettet som tidligere er vedtatt .	Prošeavttaid ja doaibmabijuid ruhtadeapmi Sámedikki doaibmabušeahta olggobealde dagaha ahte doaibmagolut rehketdoalus jagis jahkái leat eanet go bušeahtta mii ovdal lea mearriduvvon .
Årsaken til at disse midlene er holdt utenfor budsjettfordelingen , er at man skal kunne sammenligne tallene som bevilges over den faste bevilgningen fra år til år .	Sivvan dasa go dát ruđat leat dollojuvvon olggobealde bušeahttajuogadeami lea dat go galgá sáhttit buohtastahttit loguid mat juolluduvvojit bissovaš juolludusa bokte jagis jahkái .
3.2 Sametingets driftsregnskap 1998	3.2 Sámedikki 1998 doaibmarehketdoallu
Totale bevilgnings- og regnskapstall for kap. 0540/3540 Sametinget ( alle tall i tusen ) .	Kap. 0540/3540 Sámediggi ollislaš juolludus- ja rehkedoallologut ( buot logut 1000 kr. )
Post Betegnelse Bevilgning Regnskap Mer- / mindre forbruk	Poasta Namahus Juolludus Rehketdoallu Eanet- / unnit- geavahus
01 Driftsutgifter 27 263 30 075 - 2 812	01 Jodihangolut 27 263 30 075 - 2 812
51 Samisk næringsråd 20 597 20 597	51 Sámi ealáhusráddi 20 597 20 597
52 Samisk kulturråd 10 376 10 376	52 Sámi kulturráddi 10 376 10 376
53 Samisk språkråd 18 206 18 206	53 Sámi giellaráddi 18 206 18 206
70 Tilskudd til andre samiske formål 9 922 9 905 17	70 Doarjja eará sámi áigumušaide 9 922 9 905 17
Sum Kap. 3540 Tilfeldige innt . 86 364 2 724 89 159 - 2 795 2 724	Submi Kap. 3540 Soaittáhatdietnasat 86 364 2 724 89 159 - 2 795 2 724
Sum 89 088 89 159 - 71	Submi 89 088 89 159 - 71
Mer forbruk - 71	Eanetgeavahus - 71
Regnskapet for 1998 viser et merforbruk på kap. 0540/3540 på kr 71.000,-	Rehketdoalus oidno ahte 1998:s lea kapihttalis 0540/3540 71.000,- kr. eanetgeavahus . 1998 rehketdoallu čájeha
Sametinget som det sentrale samiske myndighetsorgan , er naturlig også adressat for saker som berører den samiske befolkning .	Sámediggi , guovddáš sámi váldeorgánan lea maiddái lunddolaš čujuhussan áššiin mat gusket sámi álbmogii .
Siden Sametinget ble etablert har det vært en jevn vekst i antallet henvendelser og saker Sametinget mottar .	Sámedikki ásaheami rájes lea oktavuođa váldimiid ja áššiid lohku Sámediggái lassánan jeavddalaččat .
Denne økningen er gledelig og samtidig en stor utfordring for tinget både administrativt og politisk .	Dát lassáneapmi illudahttá ja lea seammás stuorra hástalussan diggái sihke hálddahuslaččat ja politihkalaččat .
Dagens administrative system er under økende press bare for å kunne håndtere veksten i antall henvendelser til Sametinget .	Hálddahusvuogádagas lea garra noađđi dušše nagodit gieđahallat daid bargguid mat lassánit Sámedikkis .
Det er imidlertid en målsetting å utvikle kapasiteten i Sametingssystemet i takt med de krav som stilles til Sametinget både som forvaltningsorgan og politisk organ .	Dattetge lea mihttomearrin buoredit kapasitehta sámediggevuogádagas daid gáibádusaid ektui mat biddjojuvvojit Sámediggái sihke hálddašanorgánan ja politihkalaš orgánan .
Nedenforstående tabell illustrerer antallet journalføringer i perioden 1994-1998 .	Tabealla dás vuolábealde čájeha journalii fievrridemiid áigodagas 1994-1998 .
Utviklingen viser at dagens Sameting håndterer en dokumentmasse som begynner å nærme seg departementenes .	Dát ovdáneapmi čájeha ahte dokemeantamearri maid Sámediggi gieđahallá álgá juksat departemeanttaid dási .
Til sammenligning hadde Landbruksdepartementet i 1998 22.643 journalføringer .	Buohtastahttin dihte dán dili ledje Eanadoallodepartemeanttas 1998:s 22 643 journalfievrrideami .
[ pic ]	[ pic ]
Antallet journalføringer i perioden 1994-1998	Journalfievrridemiid lohku áigodagas 1994-1998
3.3 Sametingsrådet	3.3 Sámediggeráđđi
Sametingsrådets forvaltningsmessige oppgaver i 1998 har vært fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner ( kr.2.600.000,- ) , fordeling av midler til politiske grupper i Sametinget ( kr.1.300.000,- ) , samt andre tiltak ( kr. 147.000,- ) .	Sámediggeráđi hálddahuslaš doaimmaide 1998:s leat gullan doarjaga juogadeapmi sámi organisašuvnnaide ( 2.600.000,- kruvnnu ) , ruđaid juogadeapmi Sámedikki politihkalaš joavkkuide ( 1.300.000,- kruvnnu ) , ja eará doaibmabijut ( 147.000,- krunnu ) .
3.4 Forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver i Sametingets underliggende råd	3.4 Sámedikki vuollásaš ráđiid hálddašan- ja fágapolitihkalaš doaimmat
3-4.1 Arbeidet med samisk språk	3.4.1 - Bargu sámegiela ektui
Samisk språkråd er et organ for Sametinget og har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge .	Sámi giellaráđđi lea Sámedikki orgána ja das lea ovddasvástádus ovddidit ja suodjalit sámegiela Norggas .
Oppgavene til Samisk språkråd er å verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representerer , arbeide for bevaring og styrking av samisk språk , utvikle samisk terminologi , fastsette skrivemåten av samiske ord og uttrykk innenfor rammene av de fastsatte nordiske samiske rettskrivninger , veilede og informere om samiske språkspørsmål , føre oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker samt fremme og delta i nasjonalt og nordisk samarbeid om samiske språkspørsmål .	Sámi giellaráđi bargun lea gáhttet sámi kulturárbbi nugo sámi čállingiella ja hállangiella leat , sámegiela suodjalan- ja nannenbargu , sámegiel tearpmaid ovddideapmi , sámegiela sániid ja dajáladagaid čállinvuogi mearrideapmi mearriduvvon davviriikkalaš sámegiel riektačállima rámmaid siste , oaivadit ja juohkit dieđuid sámi giellaáššiid birra , fievrridit registarii dohkálaš jorgaleddjiid ja dulkkaid , našuvnnalaš ja davviriikkalaš ovttasbarggu ovddideapmi ja dasa searvan , ja vel davviriikkalaš ovttasbargu sámi giellaáššiid hárrái .
Sametinget har i 1998 overført kr 198.000,00 fra post 70 til post 53 for å styrke satsingen i samisk språk .	Sámediggi lea 1998:s sirdán 198.000,- kruvnnu poasttas 70 postii 53 nannen dihte áŋgiruššamiid sámegiela oktavuođas .
Samisk språkråd har i 1998 arbeidet med følgende spørsmål :	Sámi giellaráđđi lea 1998:s bargan čuovvovaš áššiiguin :
Tospråklighet	Guovttegielalašvuohta
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet , til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk : Karasjok , Kautokeino , Tana , Porsanger , Nesseby og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juogadit stáhtalaš ruđaid sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii guđa gildii mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , namalassii Kárášjohka , Guovdageaidnu , Deatnu , Porsáŋgu , Unjárga ja Gáivuotna , ja Finnmárkku ja Tromssa fylkagielddaide .
Midlene for inneværende år var 16.650.000 kroner .	Ruđat dasa ledje 16.650.000,- kruvnnu dán jagi .
Tolkeprøve- og autorisasjonsordning	Dulkageahččaleapmi ja autorisašuvdnaortnet
Samisk språkråd har en godkjenningsordning som kan gi grunnlag for registrering av godkjente tolker .	Sámi giellaráđis lea dulkadohkkehanortnet man vuođul sáhttá fievrridit registarii dohkkehuvvon dulkkaid .
Samisk språkråd har hatt en arbeidsgruppe som har fremmet forslag til hvordan en slik autorisasjonsordning skal fungere .	Sámi giellaráđis lea leamaš bargojoavku mii lea ovddidan evttohusa movt dulkadohkkehanortnet galgá doaibmat .
Støtte til prosjektarbeid	Doarjja prošeaktabargui
Samisk språkråd har i 1998 gitt støtte til følgende prosjekter etter søknad fra kommuner / fylkeskommuner her nevnes : stedsnavnprosjekt - sørsamisk område , prosjekter innen helse- og sosialtjenesten , terminologiutvikling , språkkurs for samisktalende , samisk språksentere , tospråklige barnehager , språkveileder - Evenes og Skånland kommuner .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s addán doarjaga čuovvovaš prošeavttaide maidda gielddat / fylkagielddat leat ohcan , dás namuhit ; báikenammaprošeakta - lullisámi guovlu , dearvvasvuođa- ja sosiálaprošeavttat , tearbmaovddideapmi , giellakursa sámegielagiidda , sámi giellaguovddážat , guovttegielalaš mánáidgárddit , giellaoaivadeaddjit - Evenášši ja Skániid gielddat .
Språkundersøkelse - offentlige organer	Giellaiskkadeapmi - almmolaš orgánat
Samisk språkråd har i 1998 gjennomført en undersøkelse om bruken av samisk språk i offentlige organ i Norge .	Giellaráđđi lea 1998:s iskan sámegiela geavaheami almmolaš orgánain Norggas .
Undersøkelsen gir Sametinget en beskrivelse av situasjonen for samisk språk i offentlig sammenheng .	Iskkadeapmi addá buori gova Sámediggái das makkár dilis sámegiella lea almmolaččat .
Samisk språkråd har for første gang undersøkt hvordan offentlige organer bruker samisk i statstjenesten , og om de organer som yter tjenester i hele eller deler av forvaltningsområdet for samisk språk , kjenner samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea vuosttas gearddi iskan movt almmolaš stáhta orgánat geavahit sámegiela , ja dovdet go dat orgánat mat fállet bálvalusaid olles sámegiela hálddašanguvlui dahje osiide das sámelága giellanjuolggadusaid .
Av 43 spurte statlige institusjoner svarte 35 på denne undersøkelsen .	Jearahallan sáddejuvvui 43 stáhta institušuvdnii ja 35 dain vástidedje iskkadeami .
Undersøkelsen viser at samelovens språkregler ikke blir fulgt .	Iskkadeapmi čájeha ahte sámelága giellanjuolggadusat eai čuvvojuvvo .
Det ser ut til å være tre hovedårsaker til dette .	Dasa orrot leamen golbma váldosiva .
Statsinstitusjonene har manglende kjennskap til regelverket ( samelovens språkregler med forskrifter , mållova og forvaltningsloven ) .	Stáhtainstitušuvnnain váilu diehtu njuolggadusaid birra ( sámelága giellanjuolggadusat ja láhkaásahus , mållova ja hálddašanlága birra ) .
Videre mangler statsinstitusjonene rutiner for språklikestillingsarbeid .	Stáhtainstitušuvnnain váilot rutiinnat gielladássásašvuođabargui .
Statsinstitusjonene har i tillegg få ansatte med kunnskaper i samisk språk .	Dasto leat stáhtainstitušuvnnain ollu bargit geat eai máhte sámegiela .
Utdanningsstipend for samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Sametinget vedtok i sak 16/93 retningslinjer til Utdanningsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi mearridii áššis 16/93 njuolggadusaid Sámi nuoraid oahppostipeandda juogadeapmái .
I Sametingets budsjett for 1998 - Fordeling , ble det på kap. 549 post 70.3 avsatt kr. 850.000 til utdanningsstipend for samisk ungdom .	Sámedikki 1998 bušeahtas - Juogadeapmi várrejuvvui kapihttalis 549 poasttas 70.3 850.000,- kruvnnu sámi nuoraid oahppostipendii .
Det var stor interesse for utdanningsstipendet i 1998 .	1998:s leai stuorra beroštupmi oahppostipendii .
Samisk orddatabank	Sámi sátnevuorká
Samisk orddatabank er en database hvor samiske ord og samisk terminologi samles og blir tilgjengelig for flest mulig brukere .	Sámi sátnevuorká lea dihtorvuođđu masa sámegiel sánit ja sámegiel tearpmat čohkkejuvvojit ja leat olámuttos nu ollu geavaheddjiide go vejolaš .
Brukerne skal kunne søke både etter samiske og norske ord .	Geavaheaddjit galget sáhttit ohcat sihke sámegiel ja dárogiel sániid .
Den primære målsettingen med dette prosjektet er å forsøke å få organisert et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling og å oppnå raskere og bredere anvendelse av språket ved hjelp av nettverk .	Dán prošeavtta ulbmilin lea geahččalit organiseret systemáhtalažžan sámi tearbmabarggu ovddideami , ja johtileabbot ja viidábut sáhttit geavahit giela neahta bokte .
Prosjektet skal legge forholdene til rette for en koordinert utvikling av det samiske språk der både eksisterende og ny terminologi blir tilgjengelig for flest mulig .	Prošeakta galgá láhčit dilálašvuođaid sámegiela koordinerejuvvon ovddideapmái man oktavuođas sihke dáláš ja ođđa tearpmat šaddet olámuddui nu ollugiidda go vejolaš .
Samisk språknemnd	Sámi giellalávdegoddi
Samisk språkråd har i 1998 deltatt i planleggingen av Samisk språknemnd , en felles nordisk nemnd for det samiske språkarbeidet .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s searvan Sámi giellalávdegotti plánemii , mii lea sámi giellabarggu oktasaš davviriikkalaš lávdegoddi .
Samisk språknemndas reorganisering under sametingene gjør at Samisk språkråd får større ansvar for arbeidet i språknemnda .	Sámi giellalávdegotti ođđasis organiseren sámedikkiid vuollái dagaha dan ahte Sámi giellaráđđi oažžu stuorát ovddasvástádusa giellalávdegotti bargui .
Det knytter seg en del utfordringer i forhold til organisering og finansiering av dette arbeidet .	Dán barggu organiserema ja ruhtadeami oktavuođas leat máŋga hástalusa .
3.4.2 Arbeidet med samisk kulturminnevern	3.4.2 - Sámi kulturmuitogáhttenbargu
Samisk kulturminneråd har som formål å verne samiske kulturminner og på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur .	Sámi kulturmuitoráđi ulbmilin lea gáhttet sámi kulturmuittuid nu ahte sámi kultuvrra nanusmuvašii ja ovddiduvvošii .
Samisk kulturminneråd er organisert under Sametinget , som har den politiske styring og arbeidsgiveransvar , og Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren , som har det overordnede fagansvar .	Sámi kulturmuitoráđđi lea organiserejuvvon Sámedikki vuollásažžan , maid diggi galgá politihkalaččat stivret , ja dikkis lea dasa maiddái bargoaddiovddasvástádus , ja Birasgáhttendepartemeanttas fas Riikaantikvára bokte lea bajit dási fágaovddasvástádus .
Samisk kulturminneråds administrasjon er delegert myndighet og har forestått den løpende saksbehandling etter kulturminneloven og ivaretakelse av kulturminneinteresser i plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráđi hálddahussii lea delegerejuvvon váldi , ja dat jođiha beaivválaš áššemeannudeami kulturmuitolága mielde ja goziha kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenlága mielde .
Sametinget vedtok et budsjett for Samisk kulturminneråd for 1998 på kr. 5.451 mill. kr. .	Sámediggi mearridii 5.451 miljon kruvdnosaš bušeahta Sámi kulturmuitoráđđái jahkái 1998 .
Samisk kulturminneråd er gitt fordelingsmyndighet over post 1429 72,7 på Riksantikvarens budsjett .	Sámi kulturmuitoráđđái lea addojuvvon juogadanváldi Riikaantikvára bušeahta postii 1429 72,7 .
Posten var i 1998 på 600.000 kr og er ment nyttet til konkrete vernetiltak for samiske kulturminner og kulturmiljø .	Poastta sturrodat 1998:s leai 600.000,- kruvnnu ja dat ruhta lea oaivvilduvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa konkrehta gáhttendoaibmabijuide .
Evaluering av samisk kulturminnevern	Sámi kulturmuitogáhttema evalueren
Organiseringen av samisk kulturminnevern er evaluert av NIBR i 1998 .	Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) lea evalueren Sámi kulturmuitogáhttema organiserema 1998:s .
Rapporten ser på tre hovedperspektiv kalt samisk styring , desentralisering og samordning . Rapporten konkluderer med at de samiske interessene innenfor kulturminnevernet er blitt styrket i den perioden Samisk kulturminneråd har vært i aktivitet .	Evaluerenraporta árvvoštallá golbma váldoperspektiivva , sámi stivrema , biđggiidahttima ja koordinerema , ja konkludere ahte sámi beroštumit kulturmuitogáhttemis leat nanosmahttojuvvon dan áigodagas go Sámi kulturmuitogáhtten lea leamaš doaimmas .
Organisasjonsmodellen som er valgt for den samiske kulturminneforvaltningen anses å romme muligheter til å oppnå både samepolitiske mål og en stor grad av målene for desentralisering og samordning .	Organiserenmálle bokte mii lea válljejuvvon sámi kulturmuito-hálddašeapmái orru vejolaš juksat sihke sámepolitihkalaš mihttomeriid ja maiddái oalle guhkás biđggiidahttima ja koordinerema mihttomeriid .
Det sies likevel at små og på mange måter utilstrekkelige ressurser sammen med mangelfullt grunnlagsmateriale i form av registrerte kulturminner , gjør at Samisk kulturminneråd ikke når langt nok i sitt arbeid .	Daddjojuvvo dattetge ahte smávva ja máŋgga láhkái váilevaš resurssat ja unnán vuođđodieđut registrerejuvvon kulturmuittuid hámis , dagahit dan ahte Sámi kulturmuitoráđđi ii leat doarvái guhkás olahan bargguinis .
Miljøverndepartementet har uttalt at prøveordningen med Samisk kulturminneråd har vært vellykket , at den skal fortsette og at den skal styrkes i tiden framover .	Birasgáhttendepartemeanta lea cealkán ahte Sámi kulturmuitoráđi geahččalanortnet lea lihkostuvvan , ahte dainna galgá joatkit ja ahte dan galgá nannet boahtteáiggis .
Faglige initiativ , oppgaver og prosjektarbeid i 1998 :	Fágalaš initiatiivvat , doaimmat ja prošeaktabargu 1998:s
Det har vært en økning i antall saker som Samisk kulturminnevern har ansvar for .	Áššiid lohku maidda Sámi kulturmuitogáhttemis lea ovddasvástádus lea lassánan .
Som ivaretaker av samiske kulturminneinteresser i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven gir Samisk kulturminneråd høringsuttalelser til statlige verneplaner , til fylkesplaner , til kommunale arealplaner , reguleringsplaner , bebyggelsesplaner og enkeltsøknader , og til konsekvensutredninger .	Go Sámi kulturmuitoráđđi galgá gozihit sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága mielde , de addá dat gulaskuddancealkámušaid stáhtalaš gáhttenplánaide , fylkaplánaide , gielddalaš areálaplánaide , regulerenplánaide , giliplánaide ja ovttaskas ohcamiidda , ja váikkuhaniskkadančielggademiide .
Samisk kulturminneråd driver veiledning i planspørsmål overfor kommunene , og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner , reguleringsplaner og bebyggelsesplaner .	Sámi kulturmuitoráđđi oaivada gielddaid plánaáššiin , ja das lea vuostácealkinváldi gielddaid areálaplánaide , regulerenplánaide ja giliplánaide .
Samisk kulturminneråd legger stor vekt på å ha et generelt godt samarbeid med fylkeskommunene og Fylkesmannen i saksbehandlingen .	Sámi kulturmuitoráđi mielas lea buorre ovttasbargu fylkagielddaiguin ja Fylkamanniin hui dehálaš áššemeannudeami oktavuođas .
Der det er mulig søkes det å gjennomføre fellesbefaringer med fylkeskommunene og miljøvernavdelingene til de enkelt fylkesmenn .	Oktasašgeahčadeamit geahččaluvvojit čađahuvvot ovttasráđiid fylkagielddaiguin ja ovttaskas fylkamanni birasgáhttenossodagaiguin dokko gokko lea vejolaš .
Dette gjelder i Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag . Sør-Trøndelag og Hedemark .	Dát guoská Finnmárku , Tromsii , Norlándii , Davvi-Trøndelahkii , Mátta-Trøndelahkii ja Hedemárkui .
Av saker som har fått særlig oppmerksomhet i 1998 nevnes :	Čuovvovaš áššit leat 1998:s ožžon erenoamáš fuomášumi :
Fredningsforslaget for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden og skjøtselsarbeid i Neiden , samisk bygningsvern , samisk skjelettmateriale , kulturminnedatabase , restaurerings- og vedlikeholdsprosjekt i Heammogieddi , Kautokeino kommune , dokumentasjonsmateriale fra Røros området , samiske kulturminner og kulturmiljø i Mauken - Blåtind , konsekvensutredning - linjetrase Levanger kommune .	Njávdáma nuortalaš gili kulturmuitogáhttenguovllu ráfáiduhttinárvalus , seailluhanbargu Njávdámis , sámi visttiid gáhtten , sámi dákteriggeávdnasat , kulturmuitodihtorvuođđu , ođasmahttin- ja matasatninprošeakta Heammogiettis Guovdageainnu suohkanis , duođaštus-ávdnasat Røros-guovllus , sámi kulturmuittut ja kulturbiras Meavkkis - Blåtindas , váikkuhaniskkadančielggadus - linjátrase Levanger gielddas .
Av internasjonalt samarbeid har Samisk kulturminnevern deltatt i : Norsk-russisk kulturminnevernsamarbeid , konvensjonen om biologisk mangfold , inter-regionalt regisstreringsprosjekt i sørsamisk område .	Sámi kulturmuitoráđđi lea maiddái searvan čuovvovaš riikkaidgaskasaš bargui : norgalaš-ruoššalaš kulturmuitogáhttenovttasbargu , biologalaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvdna , sis-regiovnnalaš registrerenprošeakta lullisámi guovllus .
3.4.3 Arbeidet med samiske kulturspørsmål	3.4.3 - Bargu sámi kulturáššiiguin
Samisk kulturråd er et underliggende råd i Sametingssystemet .	Sámi kulturráđđi lea Sámedikki vuollásaš ráđđi .
I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget , er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget i saker som berører samisk kulturpolitikk .	Sámi kulturráđđi jođiha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas ja lea dasa lassin Sámedikki fágapolitihkalaš orgána áššiin mat gusket sámi kulturpolitihkkii .
Samisk kulturrådet har et utstrakt samarbeid med andre underliggende råd i Sametingssystemet .	Sámi kulturráđđi bargá viidát ovttasráđiid eará vuollásaš ráđiiguin sámediggevuogádagas .
En vil spesielt her nevne samarbeidet med Samisk næringsråd og Samisk kulturminneråd med tanke på faglig vurdering og felles finansiering av prosjekter .	Erenoamážit namuhit dás ovttasbarggu Sámi ealáhusráđiin ja Sámi kulturmuitoráđiin fágalaš árvvoštallamiin ja prošeavttaid oktasaš ruhtademiin .
Videre ser en kontakten med kommuner , fylkeskommuner og samiske organisasjoner som viktig .	Dasto lea dehálaš doallat oktavuođa gielddaiguin , fylkagielddaiguin ja sámi organisašuvnnaiguin .
Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål	Sámi kulturáššiid oktavuohtalávdegoddi
I 1997 ble det foretatt en gjennomgang / evaluering av arbeidet i kontaktutvalget for samiske kulturrsørsmål , hvor mandat , oppgaver , vilkår og virksomhet var gjenstand for diskusjon .	1997:s lea sámi kulturáššiid oktavuohtalávdegotti bargu geahčaduvvon / evaluerejuvvon man oktavuođas lea ságastallojuvvon mandáhta , bargguid , eavttuid ja doaimmaid birra .
Det synes som om denne gjennomgangen har resultert i at arbeidet i utvalget har fått en mer tilpasset struktur .	Orru dego dát geahčadeapmi livččii dagahan dan ahte lávdegotti bargui lea šaddan eanet heivehuvvon struktuvra .
Det synes imidlertid vanskelig å måle effekten av arbeidet i utvalget med de sakene som utvalget tar opp sett i forhold til oppfølgingen fra sentrale myndigheter og fra Norsk Kulturråd .	Dattetge orru leamen váttis mihtidit lávdegotti barggu beaktilvuođa daiguin áššiiguin maid lávdegoddi lea ovddidan guovddáš eiseválddiid ja Norgga kulturráđi čuovvuleami ektui .
Samisk tusenårssted	Sámi duhátjahkesadji
Sametingets vedtak om å peke ut Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted vil kreve til dels store ressurser i Samisk kulturråds administrasjon til oppfølging av det videre arbeidet med tanke på en realisering av prosjektet .	Sámedikki mearrádus válljet Njávdáma nuortalaš museárusttega sámi duhátjahkesadjin , gáibida stuorra resurssaid Sámi kulturráđi hálddahusas viidáset barggu čuovvuleapmái prošeavtta realiserema oktavuođas .
Utfordringen vil være å få etablert en juridisk enhet som kan drive fram etableringen og driften av museumsanlegget .	Hástalussan lea ásahit juridihkalaš ovttadaga mii sáhttá bargat museárusttega ásahemiin ja doaimmain .
Dette vil måtte skje i nært samarbeid med Samisk kulturminneråd , det østsamiske miljøet , Sør-Varanger kommune og andre naturlige samarbeidspartnere .	Dát ferte dahkkot lagaš ovttasbargguin Sámi kulturmuitoráđiin , nuortasámi birrasiiguin , Mátta-Várjjaga gielddain ja eará lunddolaš ovttasbargoguimmiiguin .
Av forvaltningsmessige virkemidler disponerte Samisk kulturråd i 1998 :	Sámi kulturráđis ledje 1998:s čuovvovaš hálddahuslaš váikkuhangaskaoamit :
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
I Sametingets budsjett for 1998 ble det over kap. 540 , post 52.1 " Samisk kulturfond " bevilget kr. 5 000 0000,- .	Sámedikki 1998 bušeahtas juolluduvvui kapihttalis 540 , poasta 52.1 « Sámi kulturfoanda » 5 miljon kruvnnu .
Fondets virkeområde er hele landet .	Foandda doaibmaguovlu lea olles riika .
Det registreres at antallet søknader øker .	Oidno ahte ohcamiid lohku lassána .
Den totale søknadssummen til fondet i 1998 var på omlag 15 mill. kr. .	Oktiibuot bohte ohcamat fondii 1998:s sullii 15 miljon kruvnnu ovddas .
Det tilsvarer en økning på omlag 1,5 mill kr. sett i forhold til tallene fra 1997 .	Dát lea lassánan sullii 1,5 miljon kruvnnuin 1997 loguid ektui .
Innvilget støtte til de ulike saksområdene synes i hovedtrekk å gjenspeile tidligere års tall .	Juolluduvvon doarjja iešguđet áššesurggiide čájeha ahte logut mealgadii sulastahttet ovddit jagiid loguid .
Siden opprettelsen av Samisk kulturfond er det søkt å forme innsatsen etter egne behov og ønsker på kulturområdet .	Sámi kulturfoandda ásaheami rájes leat áŋgiruššamat geahččaluvvon hábmejuvvot kultursuorggi iežas dárbbuid ja sávaldagaid mielde .
Det har skjedd i en tid hvor oppgavene har økt , og nye problemstillinger er blitt reist .	Dát lea dáhpáhuvvan oktanaga dainna go barggut leat lassánan , ja ođđa čuolmmat leat ovddiduvvon .
Samtidig har ikke de økonomiske rammene hatt en tilsvarende økning .	Ekonomalaš rámmat gal eai leat seamma ollu lassánan .
En grunnleggende tanke ved opprettelsen av Samisk kulturfond var at utviklingsmulighetene på egen premisser innenfor samisk kunst og kultur skulle sikres .	Vuođđojurdda Sámi kulturfoandda ásahemiin leai ahte sámi dáidaga ja kultuvrra ovdánanvejolašvuođat galge sihkkarastot daid iežaset eavttuid vuođul .
Ellers forvalter Samisk kultur råd følgende tilskuddsordninger : Fordeling av støtte til samisk forlagsdrift , Fordeling av støtte til samisk kulturhud , Fordeling av støtte til samisk kulturorganisasjoner , Samiske barns oppvekstvilkår .	Muđui hálddaša Sámi kulturráđđi čuovvovaš doarjjaortnegiid : juogada doarjaga sámi girjelágádusaide , sámi kulturfondii , sámi kulturorganisašuvnnaide ja sámi mánáid bajásšaddaneavttuide .
Arbeidet med samiske næringsspørsmål	3.4.4 - Bargu sámi ealáhusáššiiguin
Samisk næringsråd forestår forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget og fungerer som fagpolitisk organ spesielt i saker som berører næringsliv- og sysselsettingsspørsmål .	Sámi ealáhusráđđi jođiha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas ja doaibmá fágapolitihkalaš orgánan erenoamážit áššiid oktavuođas mat gusket ealáhusaide ja barggolašvuhtii .
Samisk næringsråd har et vidt spekter av saker knyttet til de fire forvaltningsområdene , jfr. punkt 1.1 .	Sámi ealáhusráđis leat ollu áššit mat čatnasit njeallje doaibmaguvlui , gč. čuoggá 1.1 .
I tillegg til å drive med administrative forvaltningsoppgaver oppgaver er det også nødvendig å drive stor utadrettet virksomhet gjennom service overfor ulike kundegrupper .	Hálddahusa hálddašanbargguid lassin lea maiddái dárbu bargat olggos guvlui nu ahte bálvalit iešguđet geavaheaddjijoavkkuid .
Samisk næringsråd driver også et utstrakt samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser som krever ressurser for samordning og tilrettelegging .	Sámi ealáhusráđis lea maiddái viidát ovttasbargu eará almmolaš ruhtadaninstánssaiguin masa ferte geavahit koordineren- ja láhčinresurssaid .
Saksvolumet for 1998 kan illustreres gjennom følgende tall : 140 saker til rådsbehandling , 324 administrativt behandlede saker samt 137 administrativt behandlede saker i næringskombinasjoner .	Áššemeari 1998:s sáhttá govvet čuovvovaš loguiguin : 140 ráđđeášši , 324 hálddahusášši ja 137 hálddahuslaččat meannuduvvon lotnolasealáhusášši .
I Statsbudsjettet for 1998 var fondets bevilgning på kr. 17 597 000 .	1998 stáhtabušeahtas leai foandda juolludus 17.597.000,- kruvnnu .
Rammen for fordeling av tilskudd til duodji var på 3,6 mill. kroner .	Dán rámmas leai 3,2 miljon kruvnnu lotnolasealáhusortnega joatkimii .
Over Reindriftsavtalen og Jordbruksavtalen er det stilt henholdsvis 2 mill. kroner og 1 mill. kroner til disposisjon for Samisk næringsråd .	Boazodoallošiehtadusa bokte bođii 2 miljon kruvnnu ja eanadoallošiehtadusa bokte fas 1 miljon kruvdnu Sámi ealáhusráđi geavahussii .
Likeledes er det gitt en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner til Hellemo-prosjektet og 2 mill. kroner til oppfølging av Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder .	Dasto bođii lassijuolludus 1 miljon kruvdnu Hellemo-prošektii ja 2 miljon kruvnnu Sámedikki sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvuleapmái .
Sametinget har fått tillatelse til å omdisponere post 01 Driftsutgifter med inntil kr. 500 000 mot tilsvarende innsparing under post 51 Samisk næringsråd .	Sámediggi lea ožžon lobi eará láhkái geavahit poastta 01 doaibmaruđaid gitta 500.000,- kruvnnu rádjai , ja lea ferten seastit seamma ollu poasttas 51 Sámi ealáhusráđđi .
Totalt hadde Samisk næringsråd kr. 27 197 000 til disposisjon for 1998 .	Oktiibuot leai Sámi ealáhusráđis geavahusas 1998:s 27.197.000,- kruvnnu .
Det er innvilget tilsagn på vel 31 mill. kr. til fondssøknader i 1998 .	Foandaohcamiidda lea 1998:s juolluduvvon bures 31 miljon kruvnnu .
Programarbeid	Prográmmabargu
Samisk næringsråd deltar i programarbeid i ulike fora .	Sámi ealáhusráđđi searvá iešguđet foraid prográmmabargui .
Dette fører også til en bedre samordning av virkemiddelbruk .	Dán bokte lea maiddái vejolašvuohta buorebut koordineret váikkuhangaskaomiid geavaheami .
Sametinget isolert har verken økonomiske eller administrative ressurser til alene å imøtekomme utfordringer og løse store og omfattende oppgaver i det samiske samfunnet .	Sámedikkis okto eai leat ekonomalaš eai ge hálddahuslaš resurssat ge ovddidit daid hástalusaid ja čoavdit daid stuorra ja viiddis bargguid mat sámi servodagas leat .
Her kan nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Dás sáhttit namuhit Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma ja Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti .
Samisk næringsråd har i 1998 for i forestått følgende forvaltningsoppgaver :	Sámi ealáhusráđđi lea 1998:s doaimmahan čuovvovaš hálddašanbargguid :
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell , sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet .	Sámi ovddidanfoandda ulbmilin lea ovddidit doaibmabijuid main lea erenoamáš kultuvrralaš , sosiálalaš ja ekonomalaš mearkkašupmi sámi álbmogii ja sámi ássanguvlui .
Fondet er et distriktspolitisk virkemiddel i sametingssystemet .	Foanda lea guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaoapmi sámediggevuogádagas .
I tillegg til en målsetting om å skape og opprettholde levedyktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser innenfor virkeområdet , vil fondet også ha funksjon som et kultur- og likestillingspolitisk virkemiddel i det samiske bosettingsområdet .	Lassin dan mihttomearrái ahte duddjot ja doalahit ceavzi ealáhusdoaimma ja bargosajiid doaibmaguovllus , ferte foanda maiddái doaibmat kultur- ja dásseárvopolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin sámi ássanguovllus .
Med et utvidet geografisk virkeområde fra 1997 legger de nye retningslinjene som ble vedtatt i 1998 opp til en mer markert støtteprofil ovenfor kuturtiltak , reindriftsrelatert virksomhet og tiltak avledet av reindrift .	Viiddiduvvon doaibmaguovlluin 1997 rájes lea ođđa njuolggadusain mat mearriduvvojedje 1998:s áigumuššan eambbo deattuhit doarjaga kulturdoaibmabijuide , boazodollui guoski doaimmaide ja doaibmabijuide mat leat vuolgán boazodoalus .
Fondets geografiske virkeområde er nå avgrenset til 20 kommuner og den samiske befolkning på Senja og Lenvik kommune og i sørsameområdet .	Foandda geográfalaš doaibmaguovlu lea dál ráddjejuvvon 20 gildii , ja Sáčča ja Leaŋgaviikka gielddaid ja lullisámeguovllu sámi álbmogii .
Fondets geografiske virkeområde i Finnmark fylke er kommunene : Guovdageaidnu / Kautokeino Káráójohka / Karasjok Porsanger , Deatnu / Tana Unjárga / Nesseby Kvalsund og deler av kommunene Gamvik , Lebesby , Alta og Måsøy .	Foandda doaibmaguvlui Finnmárkku fylkkas gullet gielddat : Guovdageaidnu , Kárášjohka , Porsáŋgu , Deatnu , Unjárga , Fálesnuorri ja oasit Gáŋgaviikka , Davvisiidda , Álttá ja Muosáid gielddain .
I Troms fylke er virkeområdet Kvænangen kommune , Gáivuona / Kåfjord kommune , Storfjord kommune , kretser i Lavangen- , Tromsø- og Skånland kommuner og bygder i Gratangen kommune .	Tromssa fylkkas gullet doaibmaguvlui Návuona , Gáivuona ja Omasvuona gielddat , oasit Loabágiid , Tromssa ja Skániid gielddain ja gilit Gratangenis .
I tillegg kan fondet yte støtte til den samiske befolkningen på Senja og fastlandsdelen av Lenvik kommune .	Lassin sáhttá foanda addit doarjaga sámi álbmogii Sáččás ja nannanoassái Leaŋgaviikka gielddas .
I Nordland fylke er virkeområdet deler av Evenes og Tysfjord kommuner og kretsene Veggen og Vassdalen i Narvik kommune .	Norlándda fylkkas gullet doaibmaguvlui oasit Evenášši ja Divttasvuona gielddain ja guovllut Veggenis ja Vassdalenis Narviikka gielddas .
I tillegg kan fondet yte støtte til den samiske befolkningen i området fra Saltfjellet i Nordland til Engerdal i Hedmark fylke .	Dasa lassin sáhttá foanda addit doarjaga sámi álbmogii guovlluin Sálttoduoddara rájes Norlánddas gitta Engerdalen rádjai Hedemárkku fylkkas .
I tillegg forvalter Samisk næringsråd : fordeling av støtte til næringskombinasjoner , fordeling av støtte til duodji og midler over Interreg-programmet .	Sámi ealáhusráđđi hálddaša vel dieid lassin : lotnolasealáhusdoarjaga juogadeami , duodjedoarjaga juogadeami ja Interreg-prográmma ruđaid .
4 Økonomiske og administrative utfordringer	4 - Ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusat
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
Sametinget er inne i en prosess når det gjelder overføring av forvaltningsordninger som direkte berører den samiske befolkning .	Sámedikkis lea jođus proseassa mii lea diggái sirdima birra hálddašanortnegiid mat njuolga gusket sámi álbmogii .
Sametinget vil fra og med 1999 få overført sitt budsjett som en såkalt post 50-bevilgning .	Sámediggi oažžu 1999 rájes iežas bušeahta nu gohčoduvvon poasta 50-juolludussan .
Dette betyr at Sametinget vil forvalte sine midler innenfor en ramme som tinget selv må prioritere innenfor .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi hálddaša ruđaid rámmajuolludusa siskkobealde mas ieš beassá mearridit maid áigu vuoruhit .
Sametinget må til en hver tid vurdere hvilke ordninger og virkemidler som skal videreføres , styrkes , eller reduseres .	Sámediggi ferte oppa áigge ieš árvvoštallat makkár ortnegat ja váikkuhangaskaoamit galget doalahuvvot , nanosmahttot , dahje geahpeduvvot .
Samtidig er det foretatt en endring i måten regjeringen behandler samiske saker i forbindelse med statsbudsjettet .	Dasto lea Ráđđehusas rievdaduvvon dat vuohki movt sámi áššit meannuduvvojit stáhtabušeahtas .
På regjeringens budsjettkonferanser behandles samiske tiltak og bevilgninger samlet , og danner derfor et godt grunnlag for en mer helhetlig samepolitikk , jf. St.meld. nr. 52 ( 1997-98 ) og Kommunal- og regionaldepartementets oversikt over bevilgninger til samiske formål , H-12 98. /	Ráđđehusa bušeahttakonfereanssas meannuduvvojit sámi doaibmabijut ja juolludusat ollislaččat , ja leat ge danin buorrin vuođđun ollisleabbo sámepolitihkkii , gč. Sd. dieđáhusa nr 52 ( 1997-98 ) ja Gielda- ja guovlodepartemeantta juolludusgeahčastaga sámi ulbmiliidda , H-12 98. /
En konkret endring i forhold til inneværende år er at man fra og med år 2000 må foreta en budsjettbehandling også halvveis i året , da fortrinnsvis under mai-plenum .	Dán jagi ektui lea konkrehta rievdadus go 2000 rájes ferte bušeahta meannudit maiddái gasku jagi , ja áinnas miessemánu dievasčoahkkimis .
Det betyr at man ved regnskapsavslutning året før må forelegge et eventuelt overskudd / underskudd for plenum for å foreta nødvendige omdisponeringer .	Sivvan dasa lea dat go Sámediggi dál beassá friija geavahit ruđaid mat ovddit jagi leat báhcán dahje ferte gávdnat ruđaid ovddit jagi liigegeavaheapmái guoskevaš jagi bušeahtas .
Den praksis Regjeringen har utviklet i budsjettarbeidet med samiske tiltak , åpner for nye muligheter også i Sametingets budsjettarbeid .	Dát mearkkaša dan ahte ovddit jagi rehketdoalu ferte ovddidit dievasčoahkkimii loahpaheami maŋŋá ja rievdadit bušeahta vejolaš báhcán ruđaid / vuolláibáhcaga ektui .
Det viktige for inneværende år må sies å være at Regjeringen har fulgt Sametingets prioritering når man har sett muligheten for å øke budsjettet .	Dat geavahus maid Ráđđehus lea bidjan sámi doaibmabijuid bušeahttabargui rahpá ođđa vejolašvuođaid maiddái Sámedikki bušeahttabarggus .
Dette er et gjennomslag for tingets rolle som premissleverandør og ansvarlig organ , som er satt til å vurdere og prioritere det samiske samfunns behov .	Dán jagi ektui lea buorre dat go Ráđđehus lea čuvvon Sámedikki vuoruheami go lea oaidnán vejolašvuođa lasihit bušeahta .
På en rekke områder har man ikke fått gjennomslag .	Dát lea vuoitun diggái eavttuid biddjin ja vástideaddji orgánan mii galgá árvvoštallat ja vuoruhit sámi servodaga dárbbuid .
Dette er imidlertid saker som må vurderes på nytt i sammenheng med budsjettet for år 2000 .	Ollu surggiin dattetge eat leat ožžon áigái min áigumušaid , ja daid fertet árvvoštallat ođđasis 2000 bušeahta oktavuođas .
En rekke nye behov som man ikke var klar over ved behandlingen av budsjettet i 1997 vil måtte vurderes og prioriteres .	Ollu ođđa dárbbuid maid eat diehtán 1997 bušeahta oktavuođas ferte árvvoštallat ja vuoruhit .
I perioden 1989-1999 har det vært en utvikling av Sametingets budsjett .	Áigodagas 1989-1999 lea Sámedikki bušeahtta ovdánan .
Målt i 1989-kroner har budsjettet økt fra kr. 18,5 mill. til kr. 77,1 mill , eller en tilnærmet en firedobling .	Go mihtida 1989 kruvnnu árvvu mielde , de lea bušeahtta lassánan 18,5 miljon kruvnnus 77,1 miljon kruvdnui , mii lea measta njealljegeardásaš lassáneapmi .
Delvis er dette på grunn av utvikling av rammen for ulike ordninger , men også et resultat av en samordning av ulike budsjetter etterhvert som Sametinget har overtatt eksisterende tilskuddsordninger .	Muhtun muddui boahtá dát das go iešguđet ortnegiid rámmat leat sturron , muhto maiddái das go iešguđet bušeahtat leat koordinerejuvvon dađistaga go Sámediggi lea váldán badjelasasis doarjjaortnegiid mat juo gávdnojit .
[ pic ]	[ pic ]
Budsjettutviklingen i 1989 kroner ( i 1000 kroner ) .	Bušeahttaovdáneapmi 1989 kruvnnuin ( 1000 kruvnnuin ) .
* Konsumprisindeksen for 1999 er anslått til 2,5%	* Konsumhaddeindeaksa lea 1999:s árvvoštallojuvvon leat 2,5%
Budsjettet for 1999 innebærer at Sametinget kan realisere en styrking av eksisterende ordninger .	1999 bušeahta mielddisbuktá ahte Sámediggi sáhttá nannet dáláš ortnegiid .
Dette er særdeles positivt i det man nå ser en sterkere dynamikk i samarbeidet mellom Sametinget og sentralforvaltningen i å ta ansvar for tiltak overfor den samiske befolkning .	Lea erenoamáš buorre go oaidnit buoret ovttasbargovejolašvuođa Sámedikki ja guovddášhálddašeami gaskka ovddasvástádusa dáfus daid doaibmabijuin mat leat sámi álbmoga várás .
Sametinget tar ansvaret for å forvalte tilskuddsordninger og utvikle retningslinjer tilpasset det samiske samfunns behov , men kan ikke på selvstendig grunnlag påvirke den samlede økonomiske ramme til disposisjon .	Sámediggi váldá ovddasvástádusa doarjjaortnegiid hálddašeamis ja njuolggadusaid ovddideamis mat leat heivehuvvon sámi servodaga dárbbuide , muhto ii sáhte ieš váikkuhit ollislaš ekonomalaš rámma maid oažžu geavahussii .
Det innebærer at man er avhengig av et nært samarbeid med regjering og storting om de finansielle rammene for Sametingets virksomhet .	Dát mearkkaša dan ahte ferte bargat lávga ovttas Ráđđehusain ja Stuorradikkiin Sámedikki ruhtarámmaid dáfus .
4.2 Behov for ressurser i år 2000	4.2 2000-jagi resursadárbu
I tråd med tidligere praksis behandlet Sametinget på sitt novemberplenum i sak 47/98 budsjettet for år 2000 .	Sámediggi meannudii 2000-jagi bušeahta skábmamánu dievasčoahkkimis áššis 47/98 nugo ovdal lea leamaš vuohki .
I den sammenheng ble nye tiltak drøftet og prioritert .	Dálle guorahallojuvvojedje ja vuoruhuvvojedje ođđa doaibmabijut .
Som en oppfølging av regjeringens arbeid med å samordne samiske tiltak på statsbudsjettet , er det ikke bare tiltak på Sametingets eget budsjettkapittel som er drøftet , men også andre tiltak som foreløpig ikke er innenfor Sametingets forvaltningsmyndighet .	Ráđđehusa sámi doaibmabijuid koordinerema barggu čuovvuleapmin stáhtabušeahtas , leat lassin daid doaibmabijuide mat leat Sámedikki iežas bušeahtas guorahallan maiddái doaibmabijuid maid Sámedikkit ii leat vuos hálddašit .
Denne prioriteringen er et signal til regjeringen om planer og tiltak Sametinget ønsker å igangsette / styrke slik at de kan legges til grunn for regjeringens arbeid med budsjettet for år 2000 .	Dát vuoruheapmi lea signálan Ráđđehussii das makkár plánaid ja doaibmabijuid Sámediggi háliida álggahit / nannet ja man vuođul Ráđđehus de sáhttá bargat 2000-jagi bušeahtain .
Nedenfor følger en tabell med de foreslåtte tiltak og påfølgende begrunnelse for det enkelte forslag .	Vuolábealde lea tabealla mas leat eavttuhuvvon doaimmat ja dan maŋábealde leat čilgejuvvon ákkat ovttaskas evttohussii .
For oversiktens skyld er kun de poster som er foreslått økt tatt med :	Dás leat mielde dušše dat poasttat mat leat eavttuhuvvon lasihuvvot :
[ pic ]	[ pic ]
Eksisterende tiltak er foreslått videreført slik det fremgår i fordelingen av 1999-budsjettet i sak 46/98 .	Dáláš doaibmabijut leat eavttuhuvvon doalahuvvot nugo oidno 1999-bušeahta juogadeamis áššis 46/98 .
Det er bl.a. knyttet betydelig usikkerhet til kostnadsbehovet til inventar i det nye sametingsbygget .	Earret eará lea veaháš váttis árvvoštallat man stuorra golut leat ođđa sámediggevistti stohpogálvvuide .
De prioriterte behov som er presentert ovenfor og begrunnet i det følgende , forutsetter at rammen for 2000-budsjettet økes med angitte beløp i forhold til 1999-budsjettet .	Eaktun prioriterejuvvon dárbbuide mat ovddiduvvojit bajábealde ja mat leat ákkastallojuvvon dás maŋŋelis lea ahte 2000-bušeahta rámma lasihuvvo nugo lea eavttuhuvvon 1999-bušeahta ektui .
Sametinget har for år 2000 prioritert informasjonsvirksomhet med følgende tiltak :	Sámediggi lea 2000-jahkái vuoruhan diehtojuohkindoaimma čuovvovaš doaibmabijuiguin :
Etablering av Sámi sierrabibliotehka / Samisk spesialbibliotek	Sámi sierrabibliotehka ásaheapmi
Styrking av hovedadministrasjonen med midler til en stilling som informasjonskonsulent	váldohálddahusa nanosmahttin ruđaiguin diehtojuohkinkonsuleantavirgái
Styrking av arbeidet med samiske barn og ungdom	sámi mánáid ja nuoraid barggu nannen
Prt .	Prt. .
1 Sámi sierrabibliotehka / Samisk spesialbibliotek ( SSB )	1 Sámi sierrabibliotehka ( SSB )
SSB skal overføres til Sametinget , når SSB er oppgradert og omgjort til en ren statsinstitusjon .	SSB galgá sirdot dikki háldui go dat lea ođasmahtton ja rievdaduvvon čielga stáhtaásahussan .
Sametinget ber om at Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tilfører stillingsmessige og økonomiske ressurser for å gjennomføre organiseringen .	Sámediggi bivdá Kulturdepartemeantta ja Gielda- ja guovlludepartemeantta juolludit ekonomalaš ja virggiide guoskevaš resurssaid vai organiseren sáhttá dahkkot .
Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppens forslag til organisering er til sammen på kr. 3.375.764,- .	Bargojoavkku organiserenevttohusa ekonomalaš váikkuhusat leat oktiibuot 3.375.764,- kr. .
På grunn av pris- og lønnsjusteringer er dette for år 2000 stipulert til 4 mill. kroner .	Hadde- ja bálkálassánemiid geažil lea dát 2000-jagis meroštallon dahkat sullii 4 milj. kruvnnu .
SSB tilføres ytterligere kr. 600 000 øremerket bibliotekavdelingene i Sør- og lulesamisk område .	SSB:ii biddjo velá 600 000 kr. maid galgá várret mátta- ja julevsámi guovlluid bibliotehkaossodagaide .
Avdelingene tilføres kr. 300 000 hver .	Ossodagaide biddjo 300 000 kr. goabbái ge .
Prt .	Prt. .
2 Saksbehandlere til Sametingets hovedadministrasjon	2 Áššemeannudeaddjit Sámedikki váldohálddahussii
Sametinget har siden opprettelsen møtt et stort informasjonsbehov fra norsk , samisk og utenlandsk publikum om samiske forhold generelt , og om Sametingets virksomhet spesielt .	Sámediggi lea gitta ásaheami rájes dovdan ahte dážain , sápmelaččain ja olgoriikkalaččain lea stuorra dárbu eambbo diehtit sámi diliid birra oppalaččat , ja Sámedikki birra erenoamážit .
Sametinget har behov for midler til 1- en stillingshjemmel for å videreføre det arbeidet som er påbegynt på informasjonssiden .	Sámediggi dárbbaša ruđaid 1 - ovtta dáhkiduvvon virgái vai beassá joatkit dan barggu maid lea álggahan diehtojuohkima oktavuođas .
Sametingets hovedadministrasjon har behov for en sekretær som kanutføre oppgaver for presidenten og visepresidenten .	Sámedikki váldohálddahus dárbbaša čálli , gii sáhttá bargat dan maid presideanta ja várrepresideanta dáhttuba .
Prt .	Prt. .
3 Samiske barn og ungdom	3 Sámi mánát ja nuorat
Samisk kulturråd forvalter gjennom tilskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår 1,25 mill. kroner , og for 1999 1,425 mill. kroner .	Sámi kulturráđđi hálddaša Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjaortnega bokte 1,25 milj. kruvnnu , ja 1999:s 1,425 milj. kruvnnu .
Antall søknader til tilskuddordningen øker kraftig og i 1997 var samlet søknadssum på 3,1 mill. kroner .	Doarjjaortnega ohcamat lassánit sakka , ja 1997:s dagai ollislaš ohcansubmi 3,1 milj. kruvnnu .
Samisk kulturråd har prioritert tiltak som igangsettes av eller etter initiativ fra barn og unge .	Sámi kulturráđđi lea prioriteren doaimmaid maid mánát ja nuorat leat álggahan dahje vuolggahan .
Samisk kulturråds oppgave blir med utgangspunkt i den samiske kulturen og dens tradisjoner å tilrettelegge tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur .	Sámi kulturráđi bargun lea sámi kultuvrra ja dan árbevieruid vuođul lágidit doaibmabijuid mat duddjojit gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođa iežas kultuvrii .
Det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd de siste årene	Árvvoštallamis lea dehálaš vuhtii váldit daid stuorra rievdadusaid mat leat dáhpáhuvvan maŋimuš jagiid .
I NOU 1987:34 Samisk kultur og utdanning foreslås det å avsette midler på statsbudsjettet for periodiske samiske publikasjoner .	NAČ:s 1987:34 Sámi kultuvra ja oahppu evttohuvvo stáhtabušeahtas bidjat ruđaid sámi čállosiidda mat ilbmet dihto áigái .
Utvalget peker på at det er en særdeles viktig oppgave å få i gang samisk barneblad med regelmessig utgivelse .	Lávdegotti mielaš livččii erenoamáš deaŧalaš bargun ráhkadišgoahtit mánáidbláđi mii galgá ilbmat jeavddalaččat .
Med bakgrunn i dette foreslås at det settes av midler til utgivelse av ungdomsmagasin og barneblad .	Dán vuođul evttohuvvo ahte várrejuvvojit ruđat nuoraid- ja mánáidbláđi almmustuhttimii .
Prt .	Prt. .
4 Samisk kulturhus , driftsstøtte	4 Sámi kulturviesut , doaibmadoarjja
Det foreslås en økning på 5 mill. kroner til driftsstøtte av eksisterende samiske kulturhus .	Evttohuvvo 5 milj. kruvnnu doaibmadoarjjalasáhussan dálá sámi kulturviesuide .
Nåværende samiske kulturinstitusjoner må sikres bedre driftsfinansering .	Dálá sámi kulturásahusaide ferte váfistit buoret doaibmaruhtadeami .
Dette gjelder Saemien Sijte , Sijti Jarnge og Várjjat Sámi Musea , og i tillegg er Ája Samisk senter etablert og må tas med i driftsstøtteordningen .	Dát guoská Saemien Sijtii , Sijti Jarngii ja Varjjat Sámi Museái , ja lassin dasa lea Ája sámi guovddáš ásahuvvon ja ferte oažžut doaibmadoarjaga .
Prt .	Prt. .
5 Tusenårssted - Øst samisk museumsanlegg , Neiden	5 Duhátjahkebáiki - nuortalaččaid museárusttet Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan ahte nuortalaččaid museárusttet Njávdámis galgá leat sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere en Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortalaččaid museárusttega ásaheapmi lea kulturmuitobargu maid sihke sámi ja našuvnnalaš oktavuođain ferte atnit hui deatalažžan .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaččat leat joavkun unnánat , ja sin erenoamáš historjá stáhtariektelaččat , oskkoldatlaččat , gielalaččat ja kultuvrralaččat gáibida ahte stáhta ollašuhttá geatnegasvuođaidis kulturmuitosuodjaleami oktavuođas .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden er beregnet til nærmere 17 mill. kroner .	Nuortalaš museárusttega huksen Njávdámii lea meroštallon máksit lagabui 17. milj. kruvnnu .
Sametinget fremmer forslag om 8,5 millioner i år 2000 og vil fremme forslag om tilsvarende beløp til statsbudsjettet 2001 .	Sámediggi evttoha bidjat dasa 8,5 milj. kruvnnu 2000-jagi bušehttii , ja áigu evttohit seamma submi 2001 stáhtabušehttii .
Prt .	Prt. .
6 Samiske språksentre	6 Sámi giellaguovddážat
Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentre har arbeidet med å fremme språket lykkes bra .	Vásihusat leat čájehan ahte dain guovlluin gosa leat ásahan giellaguovddážiid , doppe lea giellaovddidanbargu lihkostuvvvan bures .
Slike språksentre burde etableres lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser .	Dákkár báikkálaš guovddážiid galggašii ásahit daid guovlluide gos giella ii lea nanus .
Språksentre kan ikke eksistere uten økonomiske ressurser og vi vil derfor foreslå en bevilgning på 1,2 mill. kroner selv om behovet er mye større .	Giellaguovddážat eai čeavzze ekonomalaš resurssaid haga , ja danne evttohit 1,2 milj. kruvnnu juolludusa vaikke vel dárbu livččii ge ollu stuorát .
Prt .	Prt. .
7 Gába - kvinneblad	7 Gába - nissonbláđđi
Gába er et samisk kvinneblad , som skrives på nordsamisk og norsk .	Gába lea sámi nissoniidbláđđi mii čállo davvisámegillii ja dárogillii .
Gába behøver en permanent statlig finansiering på 1,2 mill. kroner slik at bladet kan utgis fire ganger årlig .	Gába dárbbaša 1,2 milj. kruvnnu bissovaš stáhtalaš ruhtadeami vai bláđđi sáhtášii ilbmat njealji geardde jagis .
Prt .	Prt. .
8 Ája samisk senter , Kåfjord	8 Ája sámi guovddáš Gáivuonas
Ája samisk senter er et prioritert tiltak , både i kommune- og fylkesplan og Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert Ája samisk senter øverst av kulturhus som skal etableres .	Ája sámi guovddáš lea sihke gieldda- ja fylkkaplánas prioriterejuvvon doaibmabidjun , ja Sámediggi lea « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » meannudeamis vuoruhan Ája sámi guovddáža bajimužžii dain kulturviesuin mat galggašedje ásahuvvot .
Ája samisk senter søkes realisert med statlig , fylkeskommunal og kommunal finansiering .	Ája sámi guovddáža galggašii duohtan dahkat stáhtalaš , fylkkagielddalaš ja gielddalaš ruhtademiin .
Den statlige delen er budsjettert med 13 mill. kroner av totalt byggekostnader på 26 mill. kroner i år 2000 .	Stáhtalaš oassi lea bušeterejuvvon 13 milj. kruvnnuin ollislaš huksengoluin mat leat 26 milj. kruvnnu .
Restbeløpet vil bli fremmet til statsbudsjettet 2001 .	Báhcán submi áigut evttohit 2001 stáhtabušehttii .
Prt .	Prt. .
9 Kap. 328/Dep .	9 Kap. 328/Dep .
KD Nasjonale institusjoner - Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	KD Nášuvnnalaš ásahusat - Sámi Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på 2,712 mill. kr til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger i 1999 .	Departemeanta lea 1999 várás evttohan 2,712 milj. kruvnnu Sámi Vuorká-Dávviriidda .
Dette er noe mindre enn institusjonen hadde budsjettert for 1998 . Budsjettet var på 3,2 mill. kr.	Dát lea veahá unnit go maid ásahus ieš lei bušeteren 1999 várás , mii lei 3,2 milj. kruvnnu .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 3,2 mill. kroner for å kunne utføre de oppgaver Sámiid Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger er pålagt .	Sámediggi evttoha juolludusa lasihit 3,2 milj. kruvdnui vai Sámi Vuorká-Dávvirat bastet bargat dan maid leat biddjon bargat .
Prt .	Prt. .
10 Kap. 324/Dep .	10 Kap. 324/Dep .
KD Samisk teater	KD Sámi teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på 9,531 mill. kr. til Beaivváš Sámi Teahter i 1999 .	Departemeanta lea 1999 várás evttohan 9,531 milj. kruvnnu Beaivváš Sámi Teáhterii .
Dette er langt under det teateret selv hadde budsjettert .	Dát lea sakka unnit go maid teáhter ieš lea bušeteren .
For å kunne utføre de tiltakene som er satt av teateret er det behov for en bevilgning på 12,3 mill. kr.	Vai teáhter beasašii dahkat daid bargguid maid ieš lea áigon , de dárbbašuvvo 12,3 milj. kruvnnu juolludus .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 12,5 mill. kroner .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusa 12,5 milj. kruvdnui .
Prt .	Prt. .
11 Særskilte utredninger og planer	11 Iešguđet čielggadusat ja plánat
Sametinget har årlig en rekke prosjekter gående med utarbeiding av diverse planer for ulike politikkområder .	Sámedikkis leat juohke jagi iešguđet politihkkasurggiin prošeavttat maidda galggašedje plánat ráhkaduvvot .
De ulike planarbeidene er gjerne eksternfinansiert .	Dávjá leat dát plánabarggut ruhtaduvvon olggobealde ruđaiguin .
Behovet for å finansiere slike planer / utredninger er stadig økende , og det er unødvendig arbeidskrevende og for tilfeldig å basere dette på eksterne midler .	Ruhtadárbu dákkár plánaide / čielggadusaide lassána dađistaga , ja gáibida dárbbašmeahttun ollu návccaid ja lea menddo sahtedohko go galgá leat olggobealde ruđaid duohken .
Det er viktig og riktig å legge til grunn at Sametinget selv dekker slike behov innenfor egne rammer .	Lea deaŧalaš ja riekta bidjat vuođđun ahte Sámediggi ieš gokčá dákkár dárbbuid iežas rámmaid siskkobealde .
Det foreslås derfor at Sametingets budsjettramme økes med 2 mill. kroner for å dekke tingets behov for utarbeidelse av egne planer / utredninger .	Danne evttohuvvo Sámedikki bušeahttarámma lasihuvvot 2 milj. kruvnnuin gokčan dihte dikki dárbbuid iežas plánaid ja čielggadusaid ráhkadeami oktavuođas .
Prt .	Prt. .
12 Kap. 323/Dep KD Samisk filmfond	12 Kap. 323/Dep KD Sámi filbmafoanda
Det opprettes et samisk filmfond for finansiering av samisk film- og videoproduksjon .	Ásahuvvo sámi filbmafoanda mii galgá ruhtadit sámi filbma- ja videobuvttadeami .
Prt .	Prt. .
13 Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie	13 Sámi dáidda- ja kulturhistorjjálaš musea
For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er det nødvendig å sette av midler til investering av utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Sámi našuvnnalaš dáidda- ja kulturhistorjjálaš musea ásaheamis lea dárbu juolludit ruđaid Sámi Vuorká-Dávviriid viiddideapmái vai maiddái sámi dáiddamuseái lea sadji doppe . Álgovuorus ohcat 1,5 milj. kruvnnu juolludusa dása .
Prt .	Prt. .
14 Sametingets stedlige kontor i Oslo	14 Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
For å ivareta Sametingets representasjons- / informasjons- og støttefunsksjoner i Oslo , foreslås det en bevilgning på 1,5 mill. kroner for år 2000 til etablering og drift av kontoret .	Sámedikki ovddastan- / diehtojuohkin- ja doarjjadoaimmaid fuolaheapmái Oslos , evttohuvvo 1,5 milj. kruvnnu juolludus 2000-jahkái kantuvrra ásaheapmái ja jođiheapmái .
Prt .	Prt. .
15 Kap. 335/Dep .	15 Kap. 335/Dep .
KD Tilskudd til samiske aviser	KD Doarjja sámi aviissaide
Bevilgningen foreslås videreført og økt til 8,0 mill. kr. i 1999 .	Juolludus evttohuvvo jotkot ja lasihuvvot 8,0 milj. kruvdnui 1999:s .
Bevilgningen gjelder grunntilskudd og driftstilskudd til samiske aviser .	Juolludussii gullá sámi áviissaid vuođđodoarjja ja doaibmadoarjja .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 10 mill. kroner .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusa 10 milj. kruvdnui .
Prt .	Prt. .
16 Rett til opplæring i samisk	16 Vuoigatvuohta sámegiela oahppat
Erfaringen har vist hittil at samelovens §§ 3 - 7 og 3 - 8 er en bestemmelse som ikke kan realiseres så lenge det ikke gies egne midler til dette .	Vásihusat leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 ja 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtan dahkat nu guhká go sierra ruhta ii juolluduvvo dasa .
Derfor vil vi fremme forslag om at det etableres en stipendordning for personer som ønsker å lære samisk .	Danne evttohit ásahit stipeandaortnega olbmuid várás geat háliidit oahppat sámegiela .
Det foreslås etablert en stipendordning med 1 mill. kroner .	Dán stipeandaortnegii evttohit 1 milj. kruvnnu juolludusa .
Prt .	Prt. .
17 Samisk kulturfond	17 Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling av Samisk kulturfond , foreslås det å øke bevilgningen til fondet med 2 mill. kroner .	Váfistan dihte dohkálaš ovdáneami Sámi kulturfoanddas , evttohit lasihit foandda juolludusa 2 milj. kruvnnuin .
Behovet for økningen av fondet er blitt aktualisert ved at Samisk kulturråd de to siste årene har fått mange søknader til basisutstillinger i samiske institusjoner .	Dát lasáhus lea šaddan áigeguovdilin danin go Sámi kulturfoanda guokte maŋimuš jagi lea ožžon máŋga doarjjaohcama sámi ásahusain vuođđočájálmasaid lágidit .
Dette har bakgrunn i endring av praksis om at kostnader til utstillinger skal inngå i byggebudsjettet .	Vuođđun geavahusa rievdadeapmái lea dat ahte čájálmasgolut galget leat oassin huksenbušeahtas .
Det har medført problemer for finansierings av basisutstillinger , og medfører at samiske institusjoner ikke får realisert sine planer .	Dát lea dahkan váttisin ruhtadit čájálmasaid , ja dahkan sámi ásahusaide váttisin duohtan dahkat plánaid .
Den uklare situasjonen vedrørende finansiering av basisutstillinger har medført ekstra økonomisk belastning på samisk kulturfond .	Eahpečielga dilli vuođđočájálmasaid ruhtadeami oktavuođas lea buktán ekonomalaš lassinoađi Sámi kulturfondii .
Prt .	Prt. .
18 Samisk utviklingsfond	18 Sámi ovddidanfoanda
Utvidelse av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde omfatter nå 6 nye kommuner i tillegg til de 15 som allerede er innenfor mandatområdet .	Sámi ovddidanfoandda eanadieđalaš guovllu viiddideapmái gullet dál guhtta ođđa gieldda lassin dan 15 gildii mat gullet juo dán guvlui .
I forbindelse med utvidelse av virkeområdet må fondsbudsjettet økes .	Doaibmaguovllu viiddideami oktavuođas ferte lasihit foandda bušeahta .
I tillegg skal det etter forskriftene ytes fondsstøtte til kultur- og språktiltak og til reindriftssamisk næringsvirksomhet .	Njuolggadusaid mielde galgá maid addot doarjja kultur- ja gielladoaimmaide , ja boazodoallosápmelaš ealáhusdoaimmaide .
Prt .	Prt. .
19 Kap. 1429/Dep .	19 Kap. 1429/Dep .
MD Samisk kulturminnevern	BD Sámi kulturmuitosuodjalus
Det er satt av kr 600.000 i 1998 til Samisk kulturminnevern for å styrke innsatsen knyttet til tekniske og industrielle kulturminner .	Sámi kulturmuitosuodjalussii lea 1998:s biddjon 600.000,- kr. teknihkalaš ja industriijai guoskevaš kulturmuittuid suodjaleami nannemii .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 1 mill. kroner for å kunne støtte opp under ulike kulturminne- og kulturmiljøprosjekter som gjør aktiv bruk av lokalmiljøet .	Sámediggi evttoha lasihit dán juolludusa 1 milj. kruvdnui iešguđet kulturmuito- ja kulturbirasprošeavttaid várás mat aktiivvalaččat geavahit lagas birrasa .
Dette vil igjen bidra til engasjement omkring samiske kulturminner spesielt , og samisk kultur og historie generelt .	Dát livččii veahkkin boktimin beroštumi sámi kulturmuittuide erenoamážit , ja sámi kultuvrii ja historjái oppalaččat .
Prt .	Prt. .
20 2 stillinger til Sametingets underliggende råd	20 Guokte virggi Sámedikki vuollásaš ráđiide
Utvidelse av virkeområdet og satsing på kvinnetiltak vil medføre større saksbehandler behov i Samisk næringsråd .	Doaibmaguovllu viiddideapmi ja áŋgiruššan nissondoaimmaid oktavuođas , mielddisbuktá eambbo áššemeannudanbarggu Sámi ealáhusráđđái .
Det er behov for midler til 1-en saksbehandlerstilling .	Lea dárbu 1 - ovtta áššemeannudanvirgái .
Samisk kulturminneråd har i dag 12 stillingshjemler .	Sámi kulturmuitoráđis leat dál 12 dáhkiduvvon virggi .
Samisk kulturminneråd har behov for midler til en saksbehandler som har samisk kulturminnefaglig kompetanse .	Sámi kulturmuitoráđđi dárbbaša ruđaid 1 - ovtta áššemeannudeaddjái geas lea sámi kulturmuitofágalaš gelbbolašvuohta .
Tillegg - Utgivelse av samiske læremateriell	Lasáhus - Sámi oahpponeavvuiid olggosaddin
Det er i dag stor mangel på samiske læremidler som er godkjent i henhold til det nye læreplanverket L- 97 Samisk .	Dál váilot hui ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa oahppoplánaid , O- 97 mielde .
Rammevilkårene som det i den sammenheng kan vises til er bl.a. :	Danne lea deaŧalaš buoridit oahpponeavvobuvttadeami rámmaeavttuid .
økonomiske vilkår , sosiale ordninger og tilbud om kompetanseutvikling for de som lager samiske læremidler .	ekonomalaš eavttut , sosiálalaš ortnegat ja gelbbolašvuođa ovddideami fálaldagat sidjiide geat ráhkadit sámi oahpponeavvuid
støtte til samiske forlag bør økes til 4 millioner kroner .	doarjja sámi lágádusaide galggašii lasihuvvot 4 milj. kruvdnui .
Sametinget vil i den sammenheng også ta initiativ til å få en klarere rollefordeling mellom Samisk læremiddelsenter og Samiske forlag hva gjelder produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu dan oktavuođas maiddái bargat dan ala ahte Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid sadji oahpponeavvobuvttadeamis šaddá čielgaseabbun .
retningslinjer for støtte fra SND til samiske forlag .	SND:a doarjjanjuolggadusat sámi lágádusaid ektui .
I henhold til dagens forskrifter og rundskriv er bedrifter som mottar løpende offentlig støtte utelukket fra å motta støtte fra de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler som SND forvalter .	Dálá njuolggadusaid ja johtučállosiid mielde eai sáhte fitnodagat mat ožžot almmolaš doaibmadoarjaga , oažžut doarjaga fitnodagaide jurddašuvvon guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaomiin maid SND hálddaša .
Derfor må retningslinjene endres slik at bedrifter som mottar løpende offentlig støtte for å fremme samisk språk , kultur og samfunnsliv , skal være unntatt fra denne regelen .	Danin ferte rievdadit njuolggadusaid nu ahte fitnodagaide mat ožžot almmolaš doaibmadoarjaga sámegiela , kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái , ii guoskka dát njuolggadus .
Vedlegg : Sametingets organisering	Mielddus : Sámedikki organiseren
Organiseringen av det politiske system	Politihkalaš vuogádaga organiseren
Sametinget i plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametingets møtelederskap	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
De ulike organene har følgende funksjonsfordeling :	Iešguđet orgánaid doaimmat :
Sametinget i plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ .	Sámedikki dievasčoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána .
Plenum er suveren i å regulere sin virksomhet innenfor de rammer som er fastlagt i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Dievasčoahkkin sáhttá ieš mearridit doaimmaidis daid rámmaid mielde mat leat mearriduvvon geassemánu 12. b. 1987 lágas nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektidiliid birra .
Sametinget i plenum fastsetter tingets forretningsorden og grunnregler , og regulerer virksomheten til de underliggende fagråd .	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida dikki čoahkkinortnega ja vuođđonjuolggadusaid , ja regulere vuollásaš fágaráđiid doaimmaid .
Sametinget gjennomgikk sin organisering i sak 35/98 Sametingets organisering , og fastsatte grunnregler og forretningsorden som regulerer dette .	Sámediggi meannudii iežas organiserema áššis 35/98 Sámedikki organiseren , ja mearridii vuođđonjuolggadusaid ja čoahkkinortnega mat regulerejit dán .
Sametingets møtelederskap	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi
Valg av møtelederskap og møtelederskapets funksjon er regulert i sametingets grunnregler § 2-2 og sametingets forretningsorden §§16 og 17 .	Sámedikki čoahkkinjođihangotti válljema ja doaimma regulerejit Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 2-2 ja Sámedikki čoahkkinortnega §§ 16 ja 17 .
Møtelederskapets skal blant annet innkalle og lede Sametingets plenumsmøter , utpeke Sametingets deltakere til parlametariske møter og konferanser og avgjøre søknader om permisjon .	Čoahkkinjođihangoddi galgá earret eará gohččut Sámedikki dievasčoahkkimiidda ja jođihit daid , nammadit Sámedikki oasseváldiid parlamentáralaš čoahkkimiidda ja konfereanssaide ja mearridit pearmišuvdnaohcamiid .
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
Sametingsrådet består av presidenten , visepresidenten og 3 medlemmer .	Sámediggeráđis leat presideanta , várrepresideanta ja 3 ráđđelahtu .
Rådet står for ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	Ráđi ovddasvástádus lea jođihit Sámedikki doaimma .
Rådet er flertallsvalgt blant Sametingets faste representanter .	Ráđđi lea válljejuvvon eanetlohkoválggaid bokte Sámedikki bissovaš áirasiid gaskkas .
Av forvaltningsmessige oppgaver fordeler Sametingsrådet midlene til samiske organisasjoner og tilskuddet til gruppesekretærer i Sametinget , samt " Andre tilskudd " ( post 70.6 ) .	Hálddahuslaš doaimmain mat gullet Sámediggeráđđái leat ruđaid juogadeapmi sámi organisašuvnnaide ja doarjaga juogadeapmi Sámedikki joavkočálliide , ja dasto « Eará doarjja » ( poasta 70.6 ) .
Organiseringen av Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš ráđiid organiseren
Sametingets underliggende råd inngår i statsbudsjettet kapittel 0540 .	Sámedikki vuollásaš ráđit gullet stáhtabušeahta kapihttalii 0540 .
For å håndtere den daglige forvaltningen av disse ordningene , har Sametinget opprettet underliggende råd med egne administrasjoner til å ivareta disse funksjonene .	Dáid ortnegiid beaivválaš hálddašeami várás mearridii Sámediggi ásahit vuollásaš ráđiid sierra hálddahusaiguin gozihit dáid doaimmaid .
Sametinget fastsetter de enkelte råds driftsbudsjetter og arbeidsoppgaver .	Sámediggi mearrida juohke ráđi doaibmabušeahta ja bargguid .
Rådsstrukturen	Ráđđestruktuvra
Sametinget har etablert følgende underliggende forvaltningsorgan :	Sámediggi lea ásahan čuovvovaš hálddašanorgánaid :
- Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
- Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
- Samisk språkråd	Sámi giellaráđđi
- Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráđđi
De ulike rådene tildeles forvaltningsoppgaver samtidig som de også fungerer som fagligpolitiske rådgivningsorgan .	Iešguđet ráđiide addojuvvojit hálddašandoaimmat ja dat doibmet dan seammás fágapolitihkalaš ráđđeaddi orgánan .
Rådenes administrasjoner og lokalisering	Ráđiid hálddahusat ja lokaliseren
Hvert av rådene er etablert med egne administrasjoner .	Buot ráđiin lea sierra hálddahus .
Administrasjonene er lokalisert som følger :	Ráđiid hálddahusat leat čuovvovaš báikkiin :
- Samisk næringsråd Kárášjohka / Karasjok ( samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon )	Sámi ealáhusráđđi Kárášjogas ( seamma sajis go Sámedikki váldohálddahus ge lea )
- Samisk kulturråd Tysfjord	Sámi kulturráđđi Divttasvuonas
- Samisk språkråd Guovdageaidnu / Kautokeino	Sámi giellaráđđi Guovdageainnus
- Samisk kulturminneråd Unjárga / Nesseby ( hovedadministrasjon )	Sámi kulturmuitoráđđi Unjárggas ( váldohálddahus )
Samisk kulturminneråd har et eget distriktsapparat .	Sámi kulturmuitoráđis lea sierra guovlludoaimmahus .
I Snåsa er det etablert et kontor med forvaltningsansvar for sørsamisk område .	Snoasái lea ásahuvvon kantuvra man hálddašanovddasvástádussan lea lullisám guovlu .
Distriktskontoret i Tromsø har ansvar for Troms og Nordland fylke .	Tromssa guovllukantuvrras lea ovddasvástádus Tromssa ja Norlándda fylkkain .
Kontoret i Unjárga / Nesseby har forvaltningsansvaret for Finnmark fylke .	Unjárgga kantuvrras lea fas ovddasvástádus Finnmárkku fylkkas . Sámi ealáhusráđđi
Samisk næringsråd :	Sámi ovddidanfoanda
- Samisk utviklingsfond	Doarjja lotnolasealáhusaide
- Tilskudd til duodji	Duodjedoarjja
Samisk kulturråd :	Sámi kulturráđđi
- Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
- Tilskudd til samiske kultursentra	Sámi kulturguovddášdoarjja
- Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjja
- Tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjja
- Tilskudd til samiske forlag	Sámi girjelágádusaid doarjja
Samisk språkråd :	Sámi giellaráđđi
- Samisk tolketjeneste og tospråklighet ( tilskudd til kommuner og fylkeskommuner )	Sámi dulkonbálvalus ja guovttegielalašvuohta ( doarjja gielddaide ja fylkagielddaide )
- Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Samisk kulturminneråd :	Sámi kulturmuitoráđđi
- Forvaltning av samiske kulturminner	Sámi kulturmuittuid hálddašeapmi
Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd .	Vuollásaš ráđiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráđđi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára .
Merknad 1 , APs sametingsgruppe v / Magnhild Mathisen	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen :
2 .	2 .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe beklager at hele Sametingets virksomhet ikke kommer skikkelig fram i Sametingets årsmelding .	Sámedikki politihkalaš doaibma 1998:sBargiidbellodaga sámediggejoavku váidala go Sámedikki ollislaš doaibma ii oidno Sámedikki jahkedieđáhusas .
Dette viser ikke det reelle bildet av Sametingets politiske virksomhet .	Dat ii čájet Sámedikki politihkalaš doaimma duohta gova .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har flere merknader i forhold til den vedtatte sametingsplanen 1998 - 2001	2.1 Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus leat ollu mearkkašumit mearriduvvon 1998-2001 sámediggeplánii
Rettigheter	2.2 Vuoigatvuođat
2.2.1 Det videre arbeid med Troms , Nordland og Sørsame områdene etterlyses .	2.2.1 . Ohcalat barggu mii guoská Tromssa , Norlándda ja Lullisámi guovlluide .
Det bør initieres at Samerettsutvalget kommer i virke igjen .	Berre bargat oažžut ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi fas doaibmagoahtit .
2.4.2 Arbeiderpartiets sametingsgruppe kan på ingen måte akseptere Sametingsrådets konklusjon i innstilling i Sametingets sak 45/98 .	2.4.2 . Bargiidbellodaga sámediggejoavku ii man ge láhkái sáhte dohkkehit Sámediggeráđi konklušuvnna áššis 45/98 .
Kautokeino kommune har størst arbeidsledighet i hele landet , derfor har kommunen og jordsalgstyret bl.a. sagt ja til begrenset og kontrollert uttak av naturstein .	Guovdageainnu suohkanis lea stuorámus bargguhisvuohta olles riikkas , ja danne lea ge gielda ja eanavuovdinstivra earret eará mieđihan ráddjejuvvon ja bearráigehččojuvvon luonddugeađgeroggamii .
De sårt trengende arbeidsplasser innen en bransje som kommunen over mange tiår har vært sysselsatt i. .	Suohkanii leat dát divdna dárbbašuvvon bargosajit dakkár suorggis mii ollu logijagiid lea buktán bargosajiid suohkanii .
APs sametingsgruppe vil bestemt hevde at Statsskogs vedtak etter nåværende opplysninger er fattet lovlig .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku čuoččuha garrasit ahte Statskog:a mearrádus dálá dieđuid mielde lea dahkkon lobálaččat .
I den sammenheng kan det vanskelig hevdes at samiske interesser ikke er ivaretatt tilstrekkelig .	Dán oktavuođas lea váttis čuoččuhit ahte sámi beroštumit eai livčče dohkálaččat gozihuvvon .
Aps sametingsgruppe mener bestemt at forannevnte vedtak ikke er i strid med vårt primære grunnsyn om at større naturinngrep ikke må iverksettes før samerettsutvalgets innstilling er vedtatt .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte ovdalis namuhuvvon mearrádus ii rihko min vuođđooainnu das ahte stuorát luonddumeassamat eai galgga álggahuvvot ovdal go sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus lea meannuduvvon .
Reindriftsnæringens interesser er i aller høyeste grad ivaretatt , i og med at Kautokeino kommune har gått inn for et begrenset og kontrollert uttak av naturstein i Naranaš .	Boazodoalloealáhusa beroštumit leat oalle guhkás vuhtiiváldojuvvon áigáiráddjejuvvon konsešuvdnaeavttuid geažil . Sámi beroštumit leat bures vuhtiiváldojuvvon go Guovdageainnu suohkan lea mearridan ráddjet ja bearráigeahččat luonddugeađgeroggama Náranaččas .
Prt .	pri .
2 Sametingets politiske grupperinger og representanter har et stort behov for sekretærbistand , i dag er det kun Sametingsrådet som har sekretærbistand .	Mearkkašupmi 2 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø : Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus eai leat makkárge mearkkašumit .
Forslag 1 , representant Eva Josefsen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , NSR sámediggejoavkku Eva Josefsen :
Forslag til tillegg , kap. 1.2 FRAMTIDIGE UTFORDRINGER , tillegg nederst på side 4 ( to nye avsnitt ) :	Lasáhus , kap. 1.2 . Boahtteáiggi hástalusat , vuolemužžii siidu 4 , guokte ođđa teakstaoasi :
Sametinget prioriterer fiskerispørsmål høyt .	Sámediggi vuoruha nannosit guolástusáššiid .
Det nærmer seg et sammenbrudd i fiskebestandene , hvor ikke bare torskebestanden , men også andre bestander som hyse , sei og uer , er i fare .	Dál leat juo guollenálit nohkamin , ii dušše dorskenálli , muhto maiddái eará guollenáliin nugo dikso- , sáide- ja háhkkánáliin lea várra .
Erfaringene fra fiskerikrisen på slutten av 80-tallet var at kyst- og fjordflåten blir tapere i kampen om fiskeressursene og kvoter .	Vásáhusat guolástusváttisvuođain loahpageahčen 80-logus ledje ahte riddo- ja vuotnafatnasat vuoittahallet guolleriggodagaid ja guolleeriid gilvvus .
Sametinget understreker viktigheten av at man ved kvotefordeling sikrer flåten i samiske områder en andel som opprettholder den bestående flåtestrukturen .	Sámediggi deattuha ahte earrejuohkima oktavuođas lea dehálaš sihkkarastit dakkár oasi fatnasiidda sámi guovlluin mii doalaha dálá bivdofatnasiid struktuvrra .
Mange ytterkanter i kommunene i Finnmark og andre fylker har de siste årene opplevd å miste skole , butikk og postkontor .	Máŋga boaittobealbáikki Finnmárkku gielddain ja eará fylkkain leat maŋimuš jagiid massán skuvlla , gávppi ja poastakántuvrra .
Grunnlaget for mange barnehager er i ferd med å falle bort .	Visot dát lea goarideamin boaittobealbáikkiid ássama rámmaeavttuid .
Slakteristrukturen er under endring og meieriene sentraliseres .	Leat maid jávkadeamin ollu johtalusfálaldagaid sámi guovlluin .
Sjøsamiske områder rammes spesielt hardt .	Earenoamážit čuohcá dát mearrasámi guovlluide .
Dette medfører at den skjulte fraflyttinga som skjer har spesielt store konsekvenser for disse områdene .	Dat čiegus eretfárren mielddisbuktá erenoamáš stuorra váikkuhusaid dáidda guovlluide .
Sametinget viser til at sentrale myndigheter har forpliktet seg til å opprettholde samisk kultur .	Sámediggi čujuha dasa ahte guovddáš eiseválddit leat geatnegahttán iežaset bisuhit sámi kultuvrra .
Dette medfører etter Sametingets oppfatning at også infrastruktur , som for eksempel samferdsel , må opprettholdes .	Sámedikki oainnu mielde ferte danne bisuhit maiddái vuođđostruktuvrra , nugo ovdamearkka dihtii johtalusa .
Forslag 2 , representant Geir Tommy Pedersen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , NSR sámediggejoavkku Geir Tommy Pedersen :
9 tillegg	Siidu 9 : Lasáhus
Rovviltforvaltning	2.7.4 Boraspirehálddašeapmi
Sametinget er innforstått med at det sikres en variert fauna som en naturlig del av et økologisk mangfold .	Sámediggi vuhtiiváldá ahte sihkkarastojuvvojit máŋggalágan eallit mat leat lunddolačča ekologalaš eatnatgeardáivuođas .
Tinget har forståelse for at forholdene tilpasses slik at det aksepteres en viss naturlig rovdyrbestand i samiske områder .	Diggi vuhtiiváldá ahte dilálašvuođat heivehuvvojit nu ahte dohkkehuvvo vissis lunddolaš boraspirenálli sámi guovlluin .
Imidlertid vil Sametinget meget sterkt påpeke behovet for en forvaltning som sikrer og verner grunnlaget for husdyr og tamreindrift .	Dattetge áigu Sámediggi garrasit čujuhit dárbbu dakkár hálddašeapmái mii sihkkarastá ja gáhtte šibitdoalu ja boazodoalu vuođu .
I samiske områder må derfor rovdyrbestanden holdes på et slikt nivå at rovdyr ikke blir en trussel for samiske næringsinteresser og dermed en trussel for samiske lokalsamfunn i sin helhet .	Sámi guovlluin ferte boraspirenáli doalahit dakkár dásis ahte boraspiret eai šatta áittan sámi ealáhusberoštumiide , eaige áittan sámi báikegottiide oppalaččat .
I tillegg er det naturlig å se hele det samiske område under ett ; både på norsk , svensk og finsk side ved forvaltningen av de store rovdyrene .	Stuorra boraspiriid hálddašeami oktavuođas lea maid lunddolaš árvvoštallat sihke Norgga , Ruoŧa ja Suoma beali sámi guovlluid ovttas .
Forslag 3 , Sametingsrådet v / Ragnhild Nystad	Eavttuhus 3 , Sámediggeráđi Ragnhild Nystad :
Tilføyelse til etter siste setning 2.4.2 Driftstillatelse for uttak av naturstein - Riebanvarri og Naranaš	Lasáhus čuoggái 2.4.2 Luonddugeđggiid rogganlohpi Riebanváris ja Náranaččas , maŋábeallai maŋimuš cealkaga :
Regjeringsadvokaten har avvist Sametingets anmodning og uttaler at Regjeringsadvokaten i en rekke saker opptrer på vegne av Statsskog SF og som dets rådgiver .	Ráđđehusadvokáhta lea hilgon Sámedikki ávžžuhusa ja čilge ahte ráđđehusadvokáhta ovddasta ollu áššiin Statsskog SF ja doaibmá dan ráđđeaddin .
Sametinget har derfor bedt Kommunal- og regionalministeren vurdere på hvilken måte og med hvilke midler Sametinget kan få slike saker rettslig prøvet , og ber samtidig departementet avklare Sametingets rettslige stilling som statsorgan og rolle i denne saken .	Sámediggi lea dan dihtii bivdán gieldaministera čielggadit guđe láhkai ja makkár váikkuhangaskaomiiguin Sámediggi sáhtášii dákkár áššiid oažžut iskkaduvvot riektelažžat , ja dáhtton ministera čielggadit Sámedikki rolla ja riektelaš saji stáhtaorgánan dán áššis .
Sametinget har også bedt om en vurdering på hvilken måte tinget kan nytte Regjeringsadvokaten og Regjeringsadvokatens rolle i slike saker .	Sámediggi lea maiddái bivdán čielggaduvvot guđe láhkai Sámediggi sáhtášii geavahit ráđđehusadvokáhta ja ráđđehusadvokáhta rolla dákkár áššiin .
Rettelse til : 4.2 Behov for ressurser i år 2000 . I tabellen som er i prioritert rekkefølge	Čuoggá 4.2 njulgen — Jagi 2000 resursadárbu , tabeallas prioriterejuvvon vuoru mielde :
Kap. 320 post 73 Museum for kunst- og kulturhistorie bytter plass med kap 328 post 70 Sámiid Vuorká Dávvirat .	Kap. 320 poasta 73 Dáidda- ja kulturhist . musea ja kap. 328 poasta 70 Sámiid Vuorká Dávvirat lonuhit saji .
Forslag 4 , representant Ann-Mari Thomassen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 4 , NSR:s sámediggejoavkku Ann-Mari Thomassen :
Forslag til tilleggsavsnitt under 1.2 Fremtidige utfordringer :	Lassiteakstaoassi čuoggái 1.2 . Boahtteáiggi hástalusat
Sametinget er informert om at enkelte kommuner , f.eks. Skånland , ikke følger opp intensjonene i stadnamnloven som likestiller samiske og norske stedsnavn .	Sámediggi diehtá ahte soames gielddat , nugo ovdamearkkadihtii Skánit , eai čuovo Báikenammalága njuolggadusaid maid mielde sámi ja dáža báikenamat leat dássálagaid .
Sentrale myndigheter må påse at kommuner og fylkeskommuner følger opp intensjonene til lover som berører det samiske folk og samfunn .	Guovddáš eiseválddit fertejit gozihit ahte gielddat ja fylkagielddat čuovvulit lágaid áigumušaid mat gusket sámi álbmogii ja sámi servodahkii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 : Enstemmig vedtatt 2 .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 : Enstemmig vedtatt 3 .	Eavttuhus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 3 : Forslaget ble vedtatt mot 14 stemmer	Eavttuhus 3 mearriduvvui 14 jiena vuostá .
Forslag 4 : Enstemmig vedtatt 5 .	Eavttuhus 4 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvon lasáhusaiguin mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
4 .	4 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
5 .	5 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
6 .	6 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
7 .	7 .
Gro Merete Siri	Gro Merete Siri
8 .	8 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
9 .	9 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
10 .	10 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
11 .	11 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget legger med dette frem årsmelding for 1998 for Kongen .	Sámediggi ovddida dákko bokte 1998 jahkedieđáhusas Gonagassii .
1 .	1 .
Fremtidig politikkutforming	Boahtteáiggi politihka hábmen
1.1 Årsmeldingens perspektiver	1.1 Jahkedieđáhusa perspektiivvat
I følge samelovens § 3-1 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen .	Sámelága § 3-1 vuođul galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Regjeringen framlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus ovddida stuorradiggediedáhusa Sámedikki doaimma birra juohke jagi Stuorradiggái .
Sametingets årsmelding har tidligere vært vedlagt stortingsmeldingen , i 1997 ble imidlertid Sametingets årsmelding innkorporert i St meld nr 52 ( 1997-98 ) Om Sametingets virksomhet .	Sámedikki jahkedieđáhus lea ovdal leamaš stuorradiggediedáhusa mielddusin , 1997:s leai Sámidikki jahkedieđáhus laktojuvvon Sd. diedáhussii nr. 52 ( 1997-98 ) Sámedikki doaimma birra .
Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv .	Sámedikki dieđáhusrutiinnain lea dasto 4-jagi perspektiiva .
Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv .	Stuorradiggi lea sámelága mearrádusa oktavuođas maiddái mearridan , ahte oktii juohke stuorradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat galget sihkkarastit ja ovddidit sámiid giela , kultuvrra ja servodateallima .
Meldingen skal sådan inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av styresmaktenes samepolitikk i hver stortingsperiode .	Dán dieđáhusas galget eiseválddit dasto guorahallat vuđoleabbot ja prinsihpalaččat iežaset sámepolitihka juohke stuorradiggeáigodagas .
Den første var St. meld . nr. ( 1992-93 ) « Om norsk samepolitikk » .	Vuosttaš dákkáraš dieđáhus leai Sd. dieđáhus nr 52 ( 1992-93 ) Norgga sámepolitihkka birra .
Andre gang var i St meld nr 41 ( 1996-97 ) og tilleggsmelding St meld nr 18 ( 1997-98 ) , fremmet i statsråd 8. april 1997 .	Nuppe geardde dat dahkkui Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja lassidieđáhusa Sd dieđáhus nr 18 ( 1997-98 ) oktavuođas , mat ovddiduvvojedje stáhtaráđis cuoŋománu 8. b. 1997 .
Disse stortingsmeldingene er behandlet i Sametinget i sak 4/98 , se nedenfor i kapittel 2 .	Sámediggi meannudii dáid stuorradiggedieđáhusaid áššis 4/98 , geahča kapihttala 2 maŋŋelis .
1.2 Fremtidige utfordringer	1.2 Boahtteáiggi hástalusat
Det vil i forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter være en rekke fremtidige utfordringer .	Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid oktavuođa gaskka leat ollu hástalusat boahtteáiggis .
For Sametinget er det viktig at Regjeringen vurderer egen oppfølging av Sametingets vedtak og initiativ i sammenheng med årsmelding og prinsippmelding .	Sámediggái lea dehálaš go Ráđđehus árvvoštallá sierra čuovvuleami Sámedikki mearrádusaid ja initiatiivvaid jahkedieđáhusa ja prinsihppadieđáhusa oktavuođas .
Sametinget ser behovet for at Regjeringens prinsippmelding i tillegg til det tilbakeskuende perspektiv og beskrivelse av nåsituasjonen , i større grad responderer på de forslag og problemstillinger Sametinget fremmer når det gjelder fremtidige utfordringer for det samiske samfunn , jf. punkt 2.2 nedenfor .	Sámediggi oaidná dárbun ahte Ráđđehusa prinsihppadieđáhus , lassin maŋosgeahččama perspektiivii ja dálá dili čilgemii , eambbo buktá oaiviliddis daid evttohusaide ja čuolmmaide maid Sámediggi ovddida sámi servodaga boahtteáiggi hástalusaid oktavuođas , gč. čuoggá 2.2 vuolábealde .
Sametinget vil forøvrig vise til St meld nr 52 ( 1997-98 ) Om Sametingets virksomhet 1997 . Regjeringen har her tatt sikte på å gi en tilbakemelding på de saker Sametinget har omtalt i sin årsmelding .	Sámediggi čujuha muđui Sd. dieđáhussii nr 52 ( 1997-98 ) Sámedikki 1997 jahkedieđáhus , gos Ráđđehusa áigumuššan lea buktit oainnuid áššiide maid Sámediggi lea namuhan iežas jahkedieđáhusas .
Sametinget ønsker denne meldingsformen videreutviklet .	Sámediggi háliida ahte dát dieđáhushápmi ovddiduvvo .
Sametinget har i sak 41/98 vedtatt sametingsplanen for perioden 1998-2001 .	Sámediggi lea áššis 41/98 mearridan sámediggeplána áigodahkii 1998 - 2001 .
Sametinget skisserer i planen en rekke sentrale utfordringer og innsatsområder for tinget i den kommende perioden .	Sámediggi čilge plánastis ollu guovddáš hástalusaid ja áŋgiruššansurggiid mat dikkis leat dán áigodagas .
Det samiske samfunn står overfor en nylig påbegynt utbygging av tilbudet innen sentrale samfunnsområder .	Sámi servodat lea easkka álggahan guovddáš servodatsurggiid fálaldagaid huksema .
En fortsatt utbygging av det materielle grunnlag for samisk kultur krever at ny lovgivning utvikles innen samisk rettighetsarbeid .	Go ain galgá hukset sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu , de gáibida dat dan ahte sámi vuoigatvuođabarggu oktavuođas ovddiduvvojit ođđa lágat .
Behovet for midler og ressurser til utbyggingen av det samiske samfunn er også meget stort og omfattende .	Dárbbašuvvojit maiddái ollu ruđat ja resurssat sámi servodaga huksemii , danne go sámi servodat easkka dál lea vuođđudandásis .
Dette fordi det samiske samfunn først nå er i en oppbyggingsfase .	Našuvnnalaš servodat lea huksejuvvon juo ovdal ja lea nuppástuhttojuvvomin .
Derfor bør man ikke sammenligne det samiske samfunn med det nasjonale i ressursfordelingsammenheng .	Danin ii galggašii sámi servodaga buohtastahttit našuvnnalaš servodagain resurssaid juogadeami oktavuođas .
Tiltakene overfor samene må vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn .	Doaibmabijut eamiálbmogiidda fertejit árvvoštallojuvvot sin iežaset dárbbuid ja historjjá vuođul .
Forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg som kjent ikke først og fremst om distriktspolitikk , velferdspolitikk , sosialpolitikk eller næringspolitikk selv om dette er viktige saksområder .	Norgga guovddáš eiseválddiid ja sámiid sierra álbmogin gaskavuođas ii leat sáhka nugo diehtit ovddimuš guovllupolitihkas , čálgopolitihkas , sosiálapolitihkas dahje ealáhuspolitihkas vaikko dát leat ge dehálaš áššesuorggit .
Det dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk , hvor det gjelder å tilrettelegge en urfolkspolitikk der elementer fra nevnte områder i tillegg til flere andre inngår i en større helhet .	Dás lea sáhka stáhta ja eamiálbmoga gaskavuođa birra man oktavuođas ferte láhčit eamiálbmotpolitihka nu ahte das leat lassin ollu eará surggiide oasit namuhuvvon surggiin , ja dat ovttas dahket stuorát ollisvuođa .
Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning .	Sámit leat eamiálbmot ja leat uhcitlogus riikka álbmoga ektui muđui .
Det innebærer at samenes framtid vil være avhengig av at staten anerkjenner samiske rettigheter og gir samene mulighet til å sikre og utvikle samisk kultur , språk og samfunn .	Dát mearkkaša dan ahte sámiid boahtteáigi lea dan duohken ahte stáhta dohkkeha sámiid vuoigatvuođaid ja addá sámiide vejolašvuođa sihkkarastit ja ovddidit sámi kultuvrra , giela ja servodaga .
Samepolitikk kan ikke utformes innenfor en definert sektor , men snarere dreier det seg om overføring av et helhetlig tverrsektorielt politikkområde .	Sámepolitihka ii sáhte hábmet meroštallojuvvon sektuvrra siste , muhto sáhttá baicce lohkat ahte dás lea sáhka ollislaš sekruvrraidgaskasaš politihka sirdimis Sámediggái .
I all planlegging er et langsiktig og helhetlig perspektiv sentrale begrep .	Guhkesáigge- ja ollislaš perspektiiva leat guovddáš doahpagat buot plánabargguin .
For Sametingets virksomhet er også miljø- og kvinneperspektivet sentrale i utformingen av en fremtidig politikk for det samiske samfunn .	Sámedikki doaimmas lea maiddái biras- ja nissonperspektiiva guovddážis go politihkka hábmejuvvo boahtteáigái sámi servodaga várás .
Fremleggelsen av Samerettsutvalgets andre innstilling har medført en svært sentral debatt om samiske rettigheter og Sametingets rolle i fremtidig ressursforvaltning og arealplanlegging .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti nubbi čielggadus lea buktán hirbmat dehálaš ságastallama sámi vuoigatvuođaid birra ja dan birra makkár sadji Sámedikkis galgá leat resursahálddašeamis ja areálaplánemis .
Gjennom en grundig prosess innad i det samiske samfunn og utad overfor den øvrige befolkningen , skal rettighetsdebatten følges opp med konkrete løsninger .	Vuđolaš proseassa bokte sámi servodaga siste ja olggos guvlui servodaga ektui muđui , galgá vuoigatvuođadigáštallan čuovvuluvvot konkrehta čovdosiiguin .
Det betyr følgelig også at Sametinget skal ha en sentral rolle i disse .	Dát mearkkaša dieđusge maiddái dan ahte Sámedikkis galgá leat guovddáš sadji das .
Som en naturlig del i det samiske rettighetsarbeidet , vil språk , utdanning , kultur og næringsspørsmål være helt vesentlige arbeidsområder for Sametinget .	Lunddolaš oassin sámi vuoigatvuođabarggus , šaddet giella , oahpahus , kultuvra ja ealáhusáššit áibbas dehálaš bargosuorgin Sámedikkis .
Sametinget mener at de folkerettslige regler som Norge er bundet av og som har betydning for samenes rettslige stilling , anses som norsk rett , samtidig med at en sikrer at nasjonale rettsregler gis effektivitet .	Sámediggi oaivvilda ahte álbmotrievttálaš njuolggadusat maidda Norga lea čadnon ja main lea mearkkašupmi sámiid riektidillái , galget adnot Norgga rievtti oassin dan seammás go našuvnnalaš riektinjuolggadusat beaktilin dahkkojuvvojit .
Sametinget ser i denne forbindelse et behov for at det internrettslige grunnlaget oppdateres i forhold til rettsutvikling innen urfolksspørsmål .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi dárbun ođasmahttit sisrievttálaš vuođu nu ahte dat dávista eamiálbmotáššiid riektiovdáneapmái .
Det betyr at Lov om Sametinget og samenes rettsstilling , sameloven , revideres og oppdateres .	Dát mearkkaša dan ahte Láhka sámedikki ja sámi riektidiliid birra , sámeláhka , dárkkistuvvo ja ođasmahttojuvvo .
Sameloven er således et steg i en suksessiv lovgivningsprosess , og må endres i takt med den øvrige utviklingen .	Sámeláhka lea ge ná lávki dán suksessiivvalaš láhkaaddinproseassas , ja dan ferte rievdadit ovdáneami ektui muđui .
Det samme prinsippet må også gjelde for andre lover som har betydning for samiske rettigheter .	Seamma prinsihppa ferte guoskat maiddái eará lágaide main lea mearkkašupmi sámi vuoigatvuođaide .
Sametinget ser behovet for at sentrale statlige myndigheter foretar en avklaring på en rekke sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 .	Sámediggi oaidná dárbun ahte guovddáš stáhtalaš eiseválddit čilgejit ollu guovddáš beliid mat vulget ILO-konvenšuvnna nr 169 dohkkeheamis .
Det vises blant annet til uavklarte spørsmål angående landrettigheter og konsultasjons- og rådføringsplikten .	Čujuhit earret eará čilgekeahtes gažaldagaide mat gusket eanavuoigatvuođaide , ja geatnegasvuhtii viežžat ráđiid ja ráđđádallat .
Sametinget har tidligere pekt på områder hvor den norske stat ikke er på linje med bestemmelsene og intensjonene som ligger til grunn for konvensjonen .	Sámediggi lea ovdal čujuhan gokko Norgga stáhta ii dávis daid mearrádusaide ja áigumušaide mat leat vuođđun konvenšuvdnii .
Ved behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling vil det være naturlig å gi en grundig redegjørelse for hvordan forpliktelsene i konvensjonen skal oppfylles .	Lea lunddolaš ahte Sámi vuoigatvuođaárvalusa meannudeami oktavuođas vuđolaččat čilgejuvvo movt geatnegasvuođat konvenšuvnnas galget ollašuhttot .
Dette må igjen nedfelles i sameloven og det øvrige lov- og regelverk .	Dát ferte fas biddjojuvvot sámeláhkii ja eará lágaide ja njuolggadusaide .
For Sametinget som folkevalgt organ ligger det i denne utviklingen at tinget får en mer selvstendig status .	Sámediggái álbmotválljen orgánan mearkkaša dát ovdáneapmi dan ahte diggi oažžu iešheanalut saji .
Sametingets konstitusjonelle rolle må på denne måten avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og statsmaktene .	Sámedikki konstitušuvnnalaš saji ferte dainna lágiin čilget lagabui Sámedikki ja stáhtaeiseválddiid gaskasaš ovddasvástádusa čilgemiin .
Sametinget som samenes folkevalgte organ må utvikle et likeverdig samarbeid med regjering og storting .	Sámediggi sámi álbmotválljen orgánan ferte ovddidit ovttaárvosaš ovttasbarggu Ráđđehusain ja Stuorradikkiin .
En slik utvikling av det samiske demokratiet med samhandlingsformer , er en naturlig konsekvens av det arbeidet som skjer med samiske rettigheter .	Sámi demokrátiija ja ovttasbargovugiid ovddideapmi lea lunddolaš boađus sámi vuoigatvuođabarggus .
Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig , særlig på feltene kultur , næring og rettigheter .	Lea guovddáš bargun oažžut áigái šiehtadallangeatnegasvuođa sámiid ja Norgga eiseválddiid gaskka áššiin maid oktavuođas sámiid árvvoštallama mielde lea dárbu dan dahkat , erenoamážit kultur- , ealáhus- ja vuoigatvuođasuorggis .
Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon , og må medføre gjensidige forpliktelser Dette må reguleres i det norske lovverket .	Dát geatnegasvuohta manná guhkkelii go dušše viežžat ráđiid , ja ferte geatnegahttit goappašiid beliid . Dán ferte reguleret Norgga lágain .
Norsk samepolitikk forplikter først og fremst de sentrale myndigheter .	Norgga sámepolitihkka geatnegahttá vuosttažettiin guovddáš eiseválddiid .
I forhold til kommuner og fylkeskommuner initierer staten lokale samepolitiske tiltak gjennom positive virkemidler , og ikke gjennom lovpålegg eller direktiver .	Gielddaid ja fylkagielddaid ektui initiere stáhta báikkálaš sámepolitihkalaš doaibmabijuid positiivvalaš váikkuhangaskaomiid bokte , ii ge láhkageatnegahttima dahje direktiivvaid bokte .
Det arbeides i dag med å integrere det samepolitiske perspektivet i ansvarsområdene til kommuner og fylkeskommuner .	Dál bargojuvvo sámepolitihkalaš perspektiivva ovttastahttimiin daid surggiide maidda gielddain ja fylkagielddain lea ovddasvástádus .
Dette stiller krav til samiske og norske myndigheter om at samepolitiske ansvarsoppgaver for kommuner og fylkeskommuner må defineres klarere .	Sámi ja Norgga eiseválddiidn gáibiduvvo ahte gielddaid ja fylkagielddaid ovddasvástádusa sámepolitihkalaš bargguide ferte defineret čielgaseabbot .
Sametinget prioriterer fiskerispørsmål høyt .	Sámediggi vuoruha nannosit guolástusáššiid .
Det nærmer seg et sammenbrudd i fiskebestandene , hvor ikke bare torskebestanden , men også andre bestander som hyse , sei og uer , er i fare .	Dál leat juo guollenálit nohkamin , ii dušše dorskenálli , muhto maiddái eará guollenáliin nugo dikso- , sáide- ja háhkkánáliin lea várra .
Erfaringene fra fiskerikrisen på slutten av 80-tallet var at kyst- og fjordflåten blir tapere i kampen om fiskeressursene og kvoter .	Vásáhusat guolástusváttisvuođain loahpageahčen 80-logus ledje ahte riddo- ja vuotnafatnasat vuoittahallet guolleriggodagaid ja guolleeriid gilvvus .
Sametinget understreker viktigheten av at man ved kvotefordeling sikrer flåten i samiske områder en andel som opprettholder den bestående flåtestrukturen .	Sámediggi deattuha ahte earrejuohkima oktavuođas lea dehálaš sihkkarastit dakkár oasi fatnasiidda sámi guovlluin mii doalaha dálá bivdofatnasiid struktuvrra .
Mange ytterkanter i kommunene i Finnmark og andre fylker har de siste årene opplevd å miste skole , butikk og postkontor .	Máŋga boaittobealbáikki Finnmárkku gielddain ja eará fylkkain leat maŋimuš jagiid massán skuvlla , gávppi ja poastakántuvrra .
Grunnlaget for mange barnehager er i ferd med å falle bort .	Visot dát lea guorideamin boaittobealbáikkiid ássama rámmaeavttuid .
Slakteristrukturen er under endring og meieriene sentraliseres .	Leat maid jávkadeamin ollu johtalusfálaldagaid sámi guovlluin .
Sjøsamiske områder rammes spesielt hardt .	Earenoamážit čuohcá dát mearrasámi guovlluide .
Dette medfører at den skjulte fraflyttinga som skjer har spesielt store konsekvenser for disse områdene .	Dat čiegus eretfárren mielddisbuktá erenoamáš stuorra váikkuhusaid dáidda guovlluide .
Sametinget viser til at sentrale myndigheter har forpliktet seg til å opprettholde samisk kultur .	Sámediggi čujuha dasa ahte guovddáš eiseválddit leat geatnegahttán iežaset bisuhit sámi kultuvrra .
Dette medfører etter Sametingets oppfatning at også infrastruktur , som for eksempel samferdsel , må opprettholdes .	Sámedikki oainnu mielde ferte danne bisuhit maiddái vuođđostruktuvrra , nugo ovdamearkka dihtii johtalusa .
Sametinget er informert om at enkelte kommuner , f.eks. Skånland , ikke følger opp intensjonene i stadnamnloven som likestiller samiske og norske stedsnavn .	Sámediggi diehtá ahte soames gielddat , nugo ovdamearkkadihtii Skánit , eai čuovo Báikenammalága njuolggadusaid maid mielde sámi ja dáža báikenamat leat dássálagaid .
Sentrale myndigheter må påse at kommuner og fylkeskommuner følger opp intensjonene til lover som berører det samiske folk og samfunn .	Guovddáš eiseválddit fertejit gozihit ahte gielddat ja fylkagielddat čuvvulit lágaid áigumušaid mat gusket sámi álbmogii ja sámi servodahkii .
Sametinget har store forventninger til det arbeidet som er igangsatt i FN med en urfolkserklæring .	Sámedikkis leat stuorra vuordámušat dan bargui mii lea álggahuvvon ON:as eamiálbmot-julggaštusa ektui .
Sikring , anerkjennelse og videreutvikling av urfolks rettigheter , herunder retten til selvbestemmelse , er sentralt i arbeidet .	Guovddáš bargun dás lea eamiálbmotvuoigatvuođaid sihkkarastin , dohkkeheapmi ja ovddideapmi , masa gullá maiddái iešmearridanvuoigatvuohta .
Sametinget forventer at den norske stat bidrar tilå få på plass en urfolkserklæring .	Sámediggi vuordá ahte Norgga stáhta váikkuha eamiálbmotjulggaštusa šaddama .
Sametinget vil prioritere dette arbeidet fremover .	Sámediggi áigu vuoruhit dán barggu boahtteáiggis .
Sametinget legger vekt på å følge det arbeidet som har betydning for urfolk på den internasjonale arena , særlig ovenfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarer .	Sámediggi deattuha dan barggu čuovvuleami mas lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda riikkaidgaskasaččat , erenoamážit daid orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš riektistandárdaid .
Sametinget vil igjen påpeke regjeringens ansvar med å følge opp slike spørsmål , samt regjeringens ansvar med å konsultere Sametinget i spørsmål som gjelder urfolk .	Sámediggi áigu fas čujuhit ahte ráđđehusas lea ovddasvástádus čuovvulit dán lágan gažaldagaid , ja das lea maiddái ovddasvástádus ráđđádallat Sámedikkiin áššiid birra mat gusket eamiálbmogiidda .
Sametinget viser til at det foreligger en rekke initiativ , og pågår prosesser som i varierende grad berører spørsmål vedrørende samiske rettigheter .	Sámediggi čujuha ahte leat ollu initiatiivvat , ja leat jođus proseassat mat iešguđet láhkai gusket sámi vuoigatvuođagažaldagaide .
Dette danner det samiske rettighetsbildet som kan oppsummeres til blant annet å inneholde :	Dát hábme sámi riektigova maid sáhttá čoahkkáigeassit earret eará čuovvovaš sisdoaluin :
Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur , som nå er til høring	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus NAČ 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođđu , mii dál lea gulaskuddamis
Samerettsutvalgets videre arbeid i Troms , Nordland og det sørsamiske området	Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidáset bargu Tromssas , Norlánddas ja lullisámi guovllus
Den pågående utredningen om samiske sedvaner og rettsoppfatninger	sámi dološvieruid ja riektiáddejumiid riektičielggadus
Arbeidet i reindriftslovutvalget	Boazodoalloláhkalávdegotti bargu
Virksomheten til Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms	Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvnna bargu
Arbeidet med en lovproposisjon om en ny minerallov	ođđa minerálaláhka proposišuvnna bargu
Spørsmålet om innføring av fjelloven i Troms og Nordland	« Fjelloven » - nammasaš lága geavahišgoahtin Tromssas ja Norlánddas
Den løpende virksomheten til Statsskog SF og forholdet til samiske rettigheter	Statsskog SF oppa áiggi doaibma ja oktavuohta sámi vuoigatvuođaide
Manglende framgang i Norges engasjement i arbeidet med en urfolkserklæring og et permanent forum for urfolk i FN	eamiálbmotjulggaštus , Norgga áŋgiruššamat dán oktavuođas eai ovdán , ja bissovaš forum eamiálbmogiid várás ON:as
Sett i forhold til Sametingets nåværende ressurser , representerer disse sakene i sum politiske utfordringer tinget i dag ikke har kapasitet til å møte samtidig .	Sámedikki dálá resurssaid ektui eai leat dikkis návccat oktanaga čuovvulit buot dáid hástalusaid . Dát dilli gáibida ahte Sámediggi ja Ráđđehus ovttasráđiid árvvoštallaba iešguđet doaibmamolsaeavttuid .
Denne situasjonen krever at Sametinget og Regjeringen i fellesskap vurderer ulike handlingsalternativer .	Ii leat doarvái ahte guoskevaš fágadepartemeanttat meannudit dáid áššiid ovttaid mielde Sámedikki ektui .
De må samordnes .	Daid ferte koordineret .
Sametinget viser i denne forbindelse til st. meld. nr 52 ( 1997-98 ) der det heter at det er av avgjørende betydning at det legges opp til et nært samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas Sd. dieđáhussii nr 52 ( 1997-98 ) mas daddjo ahte lea áibbas guovddážin ahte livččii lagaš ovttasbargu Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka .
Videre heter det at i kapittel 3 , side 22 : « Målet med et slikt samarbeid må være å komme fram til ordninger hvor Sametinget i størst mulig grad skal kunne ha innflytelse på utviklingen av det samiske samfunnet , samtidig som Regjeringen opprettholder den nødvendige grad av den helhetlige faglige myndighet på sitt ansvarsområde . . .	Dasto čuožžu kapihttalis 3 , 22. siiddus : « Dán lágan barggu mihttomearrin ferte leat gávdnat ortnegiid maid bokte Sámedikkis sáhttá leat nu stuorra vejolaš váikkuhanfápmu go vejolaš sámi servodaga ovddideamis , dan seammás go Ráđđehus doalaha dárbbašlaš ollislaš fágalaš válddi iežas ovddasvástádussuorgái . . .
For å styrke utviklingen av en helhetlig samepolitikk og Sametingets innflytelse på denne utviklingen er det av avgjørende betydning med god samordning mellom fagdepartementene . »	Jos galgá nannet ollislaš sámepolitihka ovddideami ja Sámedikki váikkuhanfámu dán ovdáneamis , de lea buorre koordineren fágadepartemeanttaid gaskka áibbas guovddážin . »
Sametinget inviterer med dette til en slik prosess om de forannevnte spørsmål .	Sámediggi hástá dás dán lágan prosessii bajábealde namuhuvvon gažaldagaid birra .
2 .	2 .
Sametingets politiske virksomhet i 1998	Sámedikki politihkalaš doaibma 1998:s
I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget og Sametingsrådet har behandlet i løpet av året .	Dán kapihttalis čalmmustit guovddáš áššesurggiid maid Sámediggi ja Sámediggeráđđi leat meannudan dán jagis .
Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum .	Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku lea dahkan daid mearrádusaid maidda dán jahkedieđáhusas čujuhuvvo .
Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller .	Uhccitlogu evttohusat oidnojit Sámedikki čoahkkingirjjiin .
2.1 Sametingsplanen 1998 - 2001	2.1 1998 - 2001 sámediggeplána
Sametingsplanen er vedtatt i Sametinget i sak 41/98 og legger grunnlaget for Sametingets arbeid i de kommende år .	Sámediggi mearridii sámediggeplána áššis 41/98 ja dat lea vuođđun Sámedikki bargui boahttevaš jagiin .
Det følger av kapittel 3 i sametingsplanen at de ulike områder i planen må ses i lys av retten til selvbestemmelse og det materielle grunnlaget for samiske kultur .	Sámediggeplána 3. kapihttalis oidno movt iešguđet surggiid plánas ferte geahčadit iešmearridanvuoigatvuođa ja sámi kultuvrra ávnnaslaš beliid olis .
I planen er innsatsområdene for Sametinget i 1998-2001 ( kapittel 5 ) det mest omfattende .	Viidámus oassin plánas leat Sámedikki 1998 - 2001 áŋgiruššansuorggit ( 5. kapihtal ) .
Det er 3 hovedinnsatsområder : 1. samiske rettigheter , 2. samisk språk og utdanning , 3. samisk kultur og næring .	Plánas leat golbma váldoáŋgiruššansuorggi : 1. sámi vuoigatvuođat , 2. sámi giella ja oahpahus , 3. sámi kultuvra ja ealáhusat .
Andre innsatsområder vil være barn og unge , helse og sosialspørsmål , internasjonalt urfolksarbeid , samarbeid mellom sametingene , samarbeid på nordisk nivå og samisk regionalpolitikk .	Eará áŋgiruššansuorggit leat mánát ja nuorat , dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit , riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargu , sámedikkiid gaskasaš ovttasbargu , ovttasbargu davviriikkalaš dásis ja sámi regiovdnapolitihkka .
Samiske rettigheter er et viktig område for Sametinget i tiden som kommer , det gjelder i forhold til en oppdatering av sameloven , sametingets konstitusjonelle rolle og forhandlingsplikt .	Sámi vuoigatvuođat lea dehálaš suorgi mainna Sámediggi boahtteáiggis ferte bargat , ja dasa gullet barggut nugo sámelága ođasmahttin , Sámedikki konstitušuvnnalaš sadji ja šiehtadallangeatnegasvuohta .
Videre vil rettighetsdebatten og naturgrunnlaget for samisk kultur stå sentralt i planperioden , det gjelder også i forhold til arealplanlegging og - forvaltning i samiske områder .	Guovddážis dán plánaáigodagas šaddá dasto maiddái vuoigatvuođadigáštallan ja sámi kultuvrra luondduvuođđu , areálaplánema ja - hálddašeapmi dáfus sámi guovlluin .
2.2 St meld nr 41 ( 1996-97 ) og St meld nr 18 ( 1997-98 ) Om norsk samepolitikk	2.2 Sd. dieđáhus nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhus nr 18 ( 1997-98 ) Norgga sámepolitihka birra
Sametinget har i sak 9/98 behandlet St meld nr 41 ( 1996-97 ) og St meld nr 18 ( 1997-98 ) .	Sámediggi lea áššis 9/98 meannudan Sd dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd dieđáhusa nr 18 ( 1997-98 ) .
Systemet med årlige meldinger og en prinsippmelding innenfor stortingsperiodene , er derfor sentrale elementer i denne samhandlingen .	Sámedikki mielas lea hui dehálaš ovddidit nana ja dynámalaš oktavuođa Sámedikki ja riikka eiseválddiid gaskka , ja dehálaš oassin dás leat maiddái jahkedieđáhusat ja stuorradiggeáigodaga prinsihppadieđáhus .
I Sametingets årsmelding for 1996 , som følger som vedlegg til St meld nr 41(1996-97 ) , trekker Sametinget opp noen prinsipielle utfordringer .	Sámedikki 1996 jahkedieđáhusas , mii lea Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) mielddusin , lea Sámediggi ovddidan muhtun prinsihpalaš hástalusaid .
Spesielt vises det til samenes rett til selvbestemmelse , forhandlinger mellom samene som urfolk og myndighetene må lovfestes , urfolksretten må inkorporeres i norsk lov og krav om anerkjennelse av landrettigheter .	Erenoamážit čujuhuvvo sámiid iešmearridanvuoigatvuhtii , ja ahte sámiid ( eamiálbmoga ) ja eiseválddiid gaskasaš šiehtadallamiid ferte lágain geatnegahttit , ja eamiálbmotrievtti ja eanavuoigatvuođaid dohkkeheami gáibádusa ferte čatnat Norgga lágaide .
2.3 Samisk tusenårssted - markering av tusenårsskiftet i Norge	2.3 Sámi duhátjahkesadji - duhátjahkemolsuma čalmmusteapmi Norggas
I anledning markeringen av tusenårsskiftet i Norge foreslår Sametinget i sak 20/98 Østsamisk museumsanlegg / kultursenter i Neiden som samisk tusenårssted .	Duhátjahkemolsuma čalmmusteami oktavuođas Norggas eavttuha Sámediggi áššis 20/98 Nuortalaš sámi museárusttega / kulturguovddáža Njávdámis sámi duhátjahkesadjin .
Den østsamiske ( skoltesamiske ) kulturen i Norge har vært utsatt for et særlig hardt press .	Nuortalaš sámi kultuvra Norggas lea erenoamáš garrasit leamaš deddojuvvon .
Resultatet er tapet av rettigheter , ressursgrunnlag og språk .	Dán geažil leat sii massán vuoigatvuođaid , resursavuođu ja giela .
Samtidig er østsamekulturen et svært viktig referansegrunnlag for samisk forhistorie og historie generelt .	Dasto lea nuortasámi kultuvra hirbmat dehálaš refereansavuođđu sámi ovdahistorjái ja historjái oppalaččat .
I følge nyere arkeologisk forskning var det siste tusenåret før vår tidsregning en sentral periode for tilblivelsen av mange samiske kulturtrekk .	Ođđaseabbo arkeologalaš dutkama mielde leai maŋimuš duhátjahki min áigerehkenastimis guovddáš áigodat ollu sámi kulturdovdomearkkaid šaddamii .
Å markere tusenårsskiftet i et intakt østsamisk område knytter sammen den samisk forhistorie og historie før og etter vår tidsregning .	Duhátjahkemolsuma čalmmusteapmi bisuhuvvon nuortalaš guovllus čatná oktii sámi ovdahistorjjá ja historjjá ovdal ja maŋŋá min áigerehkenastima .
Den østsamiske gruppen er liten , men deres spesielle historie i statsrettslig , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaš sámi joavku lea uhcci , muhto sin erenoamáš historjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas gáibida stáhta áŋgiruššamiid kulturgáhttendoaimmaid oktavuođas .
Dette er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Dán kulturgáhttenbarggu ferte sihke sámi ja našuvnnalaš oktavuođas atnit hirbmat dehálaš bargun .
Østsamene / skoltene er bosatt i Norge , Russland og Finland .	Nuortalaččat ásset Norggas , Ruoššas ja Suomas .
Fokus på østsamene i forbindelse med tusenårsskiftet vil også være et fokus på samarbeid og kontakt over landegrensene i Barentsregionen og markere samene som et eget folk i nordområdene .	Nuortalaččaid čalmmusteapmi duhátjahkemolsuma oktavuođas čalmmustahtášii maiddái ovttasbargu ja oktavuohta riikarájiid rastá Barentsguovllus ja sámiid sierra álbmogin davviguovlluin .
Sametinget ber om at samene gis plass i markeringen av tusenårsskiftet i Norge , og ber de bevilgende myndigheter bevilge de nødvendige midlene til valg av samisk tusenårssted og andre markeringer ved inngangen til et nytt årtusen .	Sámediggi dáhttu sámiide addit saji duhátjahkemolsuma čalmmusteamis Norggas , ja bivdá juolludeaddji eiseválddiid juolludit dárbbašlaš ruđaid sámi duhátjahkesaji válljemii ja eará čalmmustemiide ođđa duhátjahkái lávkema oktavuođas .
2.4 Rettigheter	2.4 Vuoigatvuođat
2.4.1 Samerettsutvalget - Mandat og videreføring	2.4.1 Sámi vuoigatvuođalávdegoddi - mandáhta ja joatkin
Sametinget viser i sak 10/98 til at Samerettsutvalgets arbeid i Troms , Nordland og det sørsamiske området er planlagt videreført .	Sámediggi čujuha áššis 10/98 ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu Tromssas , Norlánddas ja lullisámi guovllus lea plánejuvvon jotkojuvvot .
Sametinget foreslår at halvparten av utvalgets medlemmer oppnevnes av Sametinget .	Sámediggi eavttuha ahte Sámediggi nammadivččii beali lávdegotti lahtuin .
Leder utpekes av departementet i fellesskap med Sametinget .	Jođiheaddji nammada departemeanta ovttasráđiid Sámedikkiin .
Størrelsen på utvalget bør minkes .	Lávdegotti sturrodaga berrešii uhcedit .
I mandatet for samerettsutvalget framgår det også at utvalget skulle ha kontakt med utmarkskommisjonen .	Oasi ovddit lávdegotti fágalaš ovddastusas sáhttá baicce gozihit lávdegotti sierra čielggadusaid bokte .
Kommisjonens løpende arbeid viser dessverre at samiske rettigheter blir svekket .	Lávdegotti álgomandáhta berre doalahuvvot ja leat vuođđun maiddái boahtteáiggi bargui .
Prinsippet om tilbakeføring av rettigheter er et viktig og godt prinsipp som bør innarbeides i mandatet . Videre foreslås det en utfylling av mandatet .	Sámediggi áigu dás dárkilastit dan ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat ollásit ollašuhttán iežas mandáhta dain čielggahusain mat dán rádjai leat ovddiduvvon .
2.4.2 Driftstillatelse for uttak av naturstein - Riebanvarri og Náranaš	2.4.2 Luonddugeđggiid rogganlohpi Riebanváris ja Náranaččas
Sametinget har i sak 45/98 utfra hensynet til allmenne samiske interesser på bakgrunn av internasjonale og nasjonale rettsregler bedt Regjeringsadvokaten på vegne av Sametinget , vurdere stevning mot Statskog SF for å få kjent Jordsalgstyrets vedtak i sakene 3/98 og 4/98 , samt Statskog SF ’ s vedtak i klagesakene , ugyldige .	Sámediggi lea áššis 45/98 oppalaš sámi beroštumiid vuhtiiváldima geažil ja riikkaidgaskasaš ja našuvnnalaš riektinjuolggadusaid vuođul bivdán ráđđehusadvokáhta Sámedikki beales árvvoštallat gohččut Statskog SF riektái fámuhuhttit Eanadoallostivrra mearrádusaid áššiin 3/98 ja 4/98 , ja Statskog SF váidalusáššiid mearrádusaid .
Regjeringsadvokaten har avvist Sametingets anmodning og uttaler at Regjeringsadvokaten i en rekke saker opptrer på vegne av Statsskog SF og som dets rådgiver .	Ráđđehusadvokáhta lea hilgon Sámedikki ávžžuhusa ja čilge ahte ráđđehusadvokáhta ovddasta ollu áššiin statsskog SF ja doaibmá dan ráđđeaddin .
Sametinget har derfor bedt Kommunal- og regionalministeren vurdere på hvilken måte og med hvilke midler Sametinget kan få slike saker rettslig prøvet , og ber samtidig departementet avklare Sametingets rettslige stilling som statsorgan og rolle i denne saken .	Sámediggi lea dan dihtii bivdán gieldaministera čielggadit guđe láhkai ja makkár váikkuhangaskaomiiguin Sámediggi sáhtášii dákkár áššiid oažžut iskkaduvvot riektelažžat , ja dáhtton ministera čielggadit Sámedikki rolla ja riektelaš saji stáhtaorgánan dán áššis .
Sametinget har også bedt om en vurdering på hvilken måte tinget kan nytte Regjeringsadvokaten og Regjeringsadvokatens rolle i slike saker .	Sámediggi lea maiddái bivdán čielggaduvvot guđe láhkai Sámediggi sáhtášii geavahit ráđđehusadvokáhta ja ráđđehusadvokáhta rolla dákkár áššiin .
2.4.3 Nordisk samekonvensjon	2.4.3 Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna
Sametinget er i sak 32/98 positiv til et videre arbeid med nordisk samekonvensjon .	Sámediggi lea áššis 32/98 positiivvalaš davviriikkalaš sámekonvenšuvnna viidásit bargui .
Det vil være viktig at sametingene har en sentral rolle i det videre arbeidet , det gjelder både ved oppnevnelsen av ekspertutvalget og med hensyn til utformingen av dette utvalgets mandat .	Lea dehálaš ahte sámedikkiin lea guovddáš sadji viidásit barggus , sihke ekspeartalávdegotti nammadeamis ja dán lávdegotti mandáhta hábmemis .
Sametinget ønsker at det opprettes et nordiske samesamarbeidet , et fast samarbeid på politisk nivå mellom ministrene med ansvar for samiske saker i regjeringene og sametingspresidentene .	Sámediggi háliida ahte ásahuvvo davviriikkalaš sámi ovttasbargu , bissovaš ovttasbargu politihkalaš dásis presideanttaid ja ministeriid gaskka geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ráđđehusain .
Det vil være nødvendig med et nært samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet frem mot opprettelsen av samarbeidet .	Lea dárbu ahte Ráđđehusa ja Sámedikki gaskka lea lávga ovttasbarggu dán ásaheami oktavuođas .
2.4.4 Øvrige rettighetsspørsmål	2.4.4 Eará riektiáššit
Spørsmålet om rettigheter til og disponeringen av utmarksressur i samiske områder er stadig tilbakevendende spørsmål .	Dađistaga ferte máhccat ruovttoluotta gažaldagaide mat gusket sámi guovlluid meahcceresurssaid vuoigatvuođaide ja hálddašeapmái .
Arbeidet i Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms foregår parallelt med arbeidet i samerettsutvalget og kommisjonen feller dommer på løpende bånd om rettsforhold i området av interesse for samiske rettigheter .	Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvdna bargá bálddalagaid sámi vuoigatvuođalávdegotti bargguin , ja kommišuvdna cealká čađa gaskka duomuid riektidiliid birra guovlluin gos leat sámi vuoigatvuođa beroštumit .
I mandatet for samerettsutvalget framgår det også at utvalget skulle ha kontakt med utmarkskommisjonen .	Sámi vuoigatvuođaidlávdegotti mandáhtas boahtá ovdan maiddái dat ahte lávdegoddi livččii galgan doallat oktavuođa meahccekomišuvnnain .
Kommisjonens løpende arbeid viser dessverre at samiske rettigheter blir svekket .	Čajeha baicce ahte kommišuvnna bargu lea čuohcan negatiivvalaččat sámi vuoigatvuođaide .
Sametinget krever at arbeidet i utmarkskommisjonen stoppes .	Sámediggi gáibida ahte meahccekomišuvnna bargu bissehuvvo .
Prinsippet om tilbakeføring av rettigheter er et viktig og godt prinsipp som bør innarbeides i mandatet .	Vuoigatvuođaid ruovttoluottafievrrideami prinsihppa lea dehálaš ja buorre prinsihppa maid galggašii heivehit mandáhtii .
Videre foreslås det en utfylling av mandatet .	Dasto eavttuhuvvo ahte mandáhta dievasmahttošii .
Spørsmålet om innføring av fjelloven i Troms og Nordland har også blitt tatt opp i 1998 .	Maiddái Fjelloven-nammasas lága geavaheapmi Tromssas ja Norlánddas lea gieđahallojuvvon 1998:s .
Sametingets prinsipielle holdning er at man ikke ønsker å innføre nye forvaltningsmodeller før Samerettsutvalget har slutt ført sitt arbeid i Nordland , Troms og det sørsamiske området .	Sámedikki prinsihpalaš oaidnun lea ahte ii galggašii ásahir ođđa hálddašanmálliid ovdal go sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea geargan bargguinis Norlánddas , Tromssas ja lullisámi guovllus .
2.5 Samisk parlamentarisk råd	2.5 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sametingene i Finland , Norge og Sverige har inngått et samarbeid med sikte på å opprette et samarbeidsorgan , kalt Samisk parlamentarisk råd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit leat álggahan ovttasbarggu mas áigumuššan lea ásahit ovttasbargoorgána maid leat gohčodan Sámi parlamentáralaš ráđđin .
Et prosjekt i forbindelse med etableringen avsluttes i februar 1999 .	Prošeakta dán ásaheami oktavuođas loahpahuvvo 1999 guovvamánus .
En administrativ arbeidsgruppe har vurdert organisering og oppnevning av Samisk parlamentarisk råd .	Hálddahusaid gaskasaš bargojoavku lea árvvoštallan Sámi parlamentáralaš ráđi organiserema ja ásaheami .
Ventelig vil sametingene i februar 1999 ta stilling til etableringen av Samisk parlamentarisk råd .	Jáhku mielde mearridit sámedikkit 1999 guovvamánus Sámi parlamentáralaš ráđi ásaheami .
Det ligger utfordringer i å få finansiering av samarbeidet fra statene .	Hástalussan lea oažžut stáhtaid ruhtadit ovttasbarggu .
2.6 Sametingets internasjonale engasjement	2.6 Sámedikki riikkaidgaskasaš áŋgiruššamat
Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål , dette er behandlet av Sametinget i sak 31/98 .	Sámediggi deattuha riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid bargui aktiivvalaš searvama . Dán meannudii Sámediggi áššis 31/98 .
Dette er et krevende arbeid som forutsetter en målrettet deltakelse i de ulike prosesser som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folk spesielt .	Dát bargu gáibida ollu , ja eaktuda ulbmillaš searvama iešguđet prošeavttaide mat leat dehálaččat eamiálbmogiid dillái oppalaččat ja sámi álbmoga dillái erenoamážit .
Det lagt opp til følgende prioritering av Sametingets internasjonale arbeid :	Sámediggi lea čuovvovaččat prioriteren iežas riikkaidgaskasaš bargui searvama :
Innsats overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder ; FN - Forente nasjoner , ILO - International Labour Office , FN organisasjonen for utdannelse og kultur - UNESCO , Nordisk samekonvensjon , reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige .	Áŋgiruššama orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš riektistándárddaid ; ON - Ovttastuvvan našuvnnat , ILO - International Labour Office , ON oahpahus- ja kulturorganisašuvdna - UNESCO , Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , Norgga ja Ruoŧa gaskasaš boazoguohtonkonvenšuvdna .
Innsats overfor organer som forvalter økonomiske ressurser til samiske områder ; EU , Interreg . , fellessamiske prosjekter med EU / Norsk finansiering , Barentssamarbeidet , med vekt på prosjekter i Sápmi fortrinnsvis på russisk side , Nordisk råd , særlig vedrørende finansieringen av institusjoner / prosjekter i Sápmi .	Áŋgiruššama orgánaid ektui mat hálddašit ekonomalaš resurssaid sámi guovlluide ; nugo EU , Interreg sámi oktasaš prošeavttat maid EU / Norga ruhtadit , ja Barentsovttasbargu , dán oktavuođas deattuhuvvojit prošeavttat Sámis vuosttažettiin ruoššabealde , Davviriikkaid ráđđi , erenoamážit institušuvnnaid / prošeavttaid ruhtadeami oktavuođas Sámis .
Innsats i forhold til internasjonalt solidaritetsarbeid med andre urfolk ; delta på møter arrangert av og blant urfolk , utarbeide støttevedtak knyttet til enkeltsaker , samt øve politisk press på de aktuelle lands myndigheter .	Gaskariikkalaš solidaritehtabarggu eará eamiálbmogiid ektui ; čoahkkimiidda searvan maid eamiálbmogat lágidit ja mat dollojuvvojit daid gaskka , doarjjamearrádusaid ráhkadadeapmi eaŋkiláššiid oktavuođas , politihkalaččat deattuhit guoskevaš riikka eiseválddiid .
Innsats overfor øvrige internasjonale organ / prosesser Nordisk Råd , Barentssamarbeidet og Arktisk Råd .	Áŋgiruššama eará riikkaidgaskasaš orgánaid ja proseassaid ektui ; Davviriikkaid Ráđđi , Barentsovttasbargu ja Arktalaš Ráđđi .
Andre organ av interesse bør følges nøye , og vurderes etter viktighet for tingets arbeid .	Eará orgánaid maidda lea beroštupmi berre čuovvut dárkilit , ja árvvoštallat dađi mielde man dehálaččat dat leat dikki bargui .
Videre vil Sametinget forsøke å etablere ordninger for samiske kulturutsendinger på norske utenriksstasjoner i de land der det er naturlig å samarbeide om urfolksspørsmål .	Dasto áigu Sámediggi geahččalit ásahit sámi kultursáttatolbmoortnegiid daid riikkaid Norgga olgoriikkastášuvnnaide maiguin lea lunddolaš bargat ovttas eamiálbmotáššiin .
2.7 Næringer	2.7 Ealáhusat
2.7.1 Fiske i samiske kyst- og fjordområder	2.7.1 Guolástus sámi riddo- ja vuotnaguovlluin
Sametinget har i 1998 utvist stor aktivitet når det gjelder fiskerirelaterte spørsmål .	Sámediggi lea 1998:s bargan aktiivvalaččat guolástusaide guoski áššiiguin .
Innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg ble grundig behandlet i Sametingets plenum i sak 13/98 i februar 1998 .	Sámedikki dievasčoahkkin meannudii vuđolaččat sámi guolástuslávdegotti árvalusa áššis 13/98 guovvamánus 1998 .
Her ble det bl.a. fattet vedtak om å arbeide for å få til en prøveordning med fiskeripolitisk sone for samiske områder , hvor man « ut fra den kritiske situasjonen flere sjøsamiske samfunn står ovenfor i dag , sterkt vil peke på behovet for å iverksette nødvendige tiltak og reguleringer . »	Dás mearriduvvui earret eará bargat dan ala ahte ásahuvvošii sámi guovlluid guolástuspolitihkalaš biire geahččalanortnet , mas « dan heajos dili geažil mii mearrasámi servodagain lea otne , čujuhit man stuorra dárbu lea álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid ja reguleremiid » .
Sametinget vedtok følgende nye strategier :	Sámediggi mearridii čuovvovaš ođđa strategiijaid :
Opprette tre fiskeripolitiskeområder for utprøving av lokaltilpassede forvaltningsordninger	Ásahit golbma guolástuspolitihkalaš guovllu báikkálaččat heivehuvvon hálddašanortnegiid geahččaleapmái
Innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og fangst av maritime ressurser	Ásahit lagašvuođa- ja sorjjasvuođa prinsihpa mearraresurssaid hálddašeapmái ja bivdimii
Sametinget ser det som avgjørende for videre bosetning at denne prosessen kommer i gang og blir ført i samarbeid med ansvarlige myndigheter .	Sámediggi oaidná áibbas guovddážin ássama doalaheapmái ahte dát proseassa boahtá johtui ja jođihuvvo ovttasráđiid ovttasvástideaddji eiseválddiiguin .
2.7.2 Reindriftsavtalen 1998 - 1999	2.7.2 Boazodoallošiehtadus 1998 - 1999
Sametinget legger i sak 23/98 vekt på å nå målene om en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift .	Sámediggi deattuha áššis 23/98 ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš nana bissovaš boazodoalu mihttomeari juksama .
Sametinget legger vekt på at de virkemidler som utvikles må bygge på samisk kultur , sedvane og rettsoppfatning .	Sámediggi deattuha ahte daid váikkuhangaskaomiid vuođđun mat ovddiduvvojit fertejit leat sámi kultuvra , dološvierut ja riektiáddejupmi .
Både juridiske , økonomiske og forvaltningsmessige tiltak vil ha større effekt og ikke minst aksept i næringen , dersom næringens egenart legges til grunn .	Sihke juridihkalaš , ekonomalaš ja hálddašeami doaibmabijuin livčče stuorát beaktu , ja ealáhus daid maid dohkkehivččii buorebut jos ealáhusa iešvuohta biddjošii vuođđun .
St.prp. nr. 49 ( 1997-1998 ) Om reindriftsavtalen 1998-1999 tar for seg en del hovedproblemer i reindriften i den kommende avtaleperioden .	Sd. prp. nr. 49 ( 1997-98 ) Boazodoallošiehtadus 1998-1999 guorahallá daid váldováttisvuođaid boazodoalus mat leat boahtte šiehtadanáigodagas .
Etter Sametingets mening er det imidlertid svært fokusert på forholdene i Finnmark , med overbeiting og en vanskelig ressurssituasjon .	Sámedikki oaivila mielde biddjo hirbmat stuorra deaddu dilálašvuođaide Finnmárkkus , gos lea váttis resursadilli ja eatnamat leat guorbamin .
Sametinget kunne ønsket et noe større fokus på de utfordringer næringen i andre deler av landet står overfor .	Sámediggi háliidivččii bidjat veaháš stuorát deattu daid hástalusaide mat ealáhusas lea muđui riikkas .
Sametinget registrerer at rammen for årets reindriftsavtale er den samme som for 1997-98 .	Sámediggi oaidná ahte dán jagáš boazodoallošiehtadusa rámma lea seamma go 1997-98:s .
Utviklingen i reindriften de siste år viser at næringen økonomisk er inne i en vanskelig periode , avtalen må i større grad bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig reindrift .	Ovdáneapmi boazodoalus maŋimuš jagiid čájeha ahte ealáhusa ekonomalaš dilli lea váttis , ja ahte šiehtadus ferte leat mielde buorebut sihkkarastimin ekonomalaš ceavzi ealáhusa .
2.7.3 Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark - videreføring	2.7.3 Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma joatkin
Sametinget registrerer at Regjeringen ønsker en videreføring av arbeidet med omstilling i indre Finnmark .	Sámediggi registrere ahte Ráđđehus háliida joatkit barggu Sis-Finnmárkku nuppástuhttin-prográmmain .
Videre at Kommunalministeren ønsker at Sametinget tar et større ansvar for dette arbeidet .	Dasto háliida gieldaminister ahte Sámediggi váldá stuorát ovddasvástádusa dán barggus .
Sametinget har behandlet dette i sak 24/98 og er beredt til å ta ansvaret for videreføringen av omstillingsarbeidet , såfremt rammebetingelsene står i forhold til de oppgaver som må løses .	Dán lea Sámediggi meannudan áššis 24/98 ja lea gearggus váldit ovddasvástádusa nuppástuhttinbarggu joatkimis , jos rámmaeavttut dávistit daid doaimmaide maid ferte čoavdit .
Finnmark Fylkeskommune har hatt det regionalpolitiske ansvaret for omstillingsprogrammet frem til i dag , og Sametinget ser behov for et nært samarbeid med fylkeskommunen i perioden fremover .	Finnmárkku fylkagielddas lea leamaš regiovdnapolitihkalaš ovddasvástádus nuppástuhttinprográmmas otnážii , ja Sámediggi oaidná dárbun bargat lávga ovttas fylkagielddain áigodagas .
Sametinget vil søke å bygge de allianser og samarbeidsformer som er mest hensiktsmessig og effektive , og ønsker et nært samarbeid med alle offentlige organ som sålangt har vist vilje til å løse de oppgaver omstillingsprogrammet har stått overfor .	Sámediggi áigu geahččalit nannet daid oktavuođaid ja ovttasbargovugiid mat leat ávkkálepmosit ja beaktilepmosat , ja háliida lagaš ovttasbarggu buot almmolaš orgánaiguin mat dán rádjai leat čájehan dáhtu čoavdit bargguid mat nuppástuhttinprográmmas leat leamaš .
2.7.4 Rovviltforvaltningen	2.7.4 Boraspirehálddašeapmi
Sametinget er innforstått med at det sikres en variert fauna som en naturlig del av et økologisk mangfold .	Sámediggi vuhtiiváldá ahte sihkkarastojuvvojit máŋggalágan eallit mat leat lunddolačča ekologalaš eatnatgeardáivuođas .
Tinget har forståelse for at forholdene tilpasses slik at det aksepteres en viss naturlig rovdyrbestand i samiske områder .	Diggi vuhtiiváldá ahte dilálašvuođat heivehuvvojit nu ahte dohkkehuvvo vissis lunddolaš boraspirenálli sámi guovlluin .
Imidlertid vil Sametinget meget sterkt påpeke behovet for en forvaltning som sikrer og verner grunnlaget for husdyr og tamreindrift .	Dattetge áigu Sámediggi garrasit čujuhit dárbbu dakkár hálddašeapmái mii sihkkarastá ja gáhtte šibitdoalu ja boazodoalu vuođu .
I samiske områder må derfor rovdyrbestanden holdes på et slikt nivå at rovdyr ikke blir en trussel for samiske næringsinteresser og dermed en trussel for samiske lokalsamfunn i sin helhet .	Sámi guovlluin ferte boraspirenálli doalahit dakkár dásis ahte boraspiret eai šatta áittan sámi ealáhusberoštumiide , eaige áittan sámi báikegottiide oppalaččat .
I tillegg er det naturlig å se hele det samiske område under ett ; både på norsk , svensk og finsk side ved forvaltningen av de store rovdyrene .	Stuorra boraspiriid hálddašeami oktavuođas lea maid lunddolaš árvvoštallat sihke Norgga , Ruoŧa ja Suoma beali sámi guovlluid ovttas .
2.8 Handlingsplan for samiske kyst og fjordområder	2.8 Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána
Sametinget har i 1998 gjennomført en rullering av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder , 1997 - 2001 i plenumssak 30/98 .	Sámediggi lea 1998:s ođasmahttán Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána jagiide 1997-2001 dievasčoahkkináššis 30/98 .
Sametinget ønsker gjennom denne planen å delta aktivt i arbeidet hvor verdiskaping , næringsutvikling og kompetanseoppbygging står sentralt , og har vital betydning for utvikling av de samiske samfunnsområdene fra Tysfjord i sør til Grense Jakobselv i nordøst .	Sámediggi dáhttu dán plána bokte aktiivvalaččat searvat bargui man oktavuođas árvoháhkan , ealáhusovddideapmi ja gelbbolašvuođa huksen leat guovddážis , ja main lea dehálaš mearkkašupmi sámi servodagaid ovddideapmái Divttasvuonas máddin gitta Vuorjámii davvinuorttas .
Sametinget ønsker gjennom rullering av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder , en målrettet innsats for å styrke samisk identitet i kyst- og fjordområdene .	Sámediggi dáhttu Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ođasmahttima bokte ulbmillaččat áŋgiruššat sámi identitehta nannemiin riddo- ja vuotnaguovlluin .
Planen skal ha en samordnende funksjon med hensyn til tiltak og virkemidler som tinget ønsker å gjennomføre .	Plána bokte galget koordinerejuvvot dat doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit maid diggi háliida čađahit .
Innsatsområdene er « kulturell revitalisering » og identitetsoppbygging , jordbruk , reindrift , fiske , duodji , nærings-kombinasjoner , samiske kulturhus , samisk språkutvikling , utvikling av kulturbasert reiseliv og informasjons-virksomhet .	Áŋgiruššansuorgin leat « kultuvrralaš ealáskuhttin » ja identitehta nanosmahttin , eanadoallu , boazodoallu , guolástus , duodji , lotnolasealáhusat , sámi kulturviesut , sámi giellaovddideapmi , kultuvrii vuođđuduvvon mátkkostusealáhusa ovddideapmi ja diehtojuohkindoaibma .
Sametinget legger i rulleringen av planen , spesielt vekt på kvinners plass i lokalsamfunnene i samiske kyst- og fjordområder .	Sámediggi bidjá plána ođasmahttimis erenoamážit deattu nissonolbmuid dillái sámi riddo- ja vuotnaguovlluid báikegottiin .
Planen fokuserer på å skape gode vilkår for kvinnene , ettersom disse står sentralt når bygdene skal videreutvikles .	Plána bokte deattuhuvvo buriid eavttuid háhkan nissonolbmuide go sii leat dehálaččat go gilit galget ovdánahttot .
I utforming av mål , strategier og tiltak i handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder er det derfor tatt hensyn til faktorer som kvinner legger vekt på , i tillegg til utforming av spesielle kvinnetiltak .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána mihttomeriid , strategiijaid ja doaibmabijuid hápmedettiin leat danin vuhtiiváldojuvvon maiddái dat bealit maid nissonolbmot deattuhit , dan lassin go leat hábmejuvvon erenoamáš nissondoaibmabijut .
2.9 Hellemo-prosjektet	2.9 Hellemoprošeakta
Sametinget viser til at det har vært satt av en million kroner årlig over Samisk utviklingsfond i 1997 og 1998 til tiltak for å bevare bo- og sysselsetting i Muskenområdet , Tysfjord kommune ( Hellemoprosjektet ) .	Sámediggi čujuha ahte Sámi ovddidanfoanda lea 1997:s ja 1998:s várren miljon kruvnnu ássama ja barggolašvuođa doalaheapmái Moskki guovllus , Divttasvuona gielddas ( Hellemoprošeakta ) .
Den samme bevilgning er gitt for 1999 som er det siste året i programmet .	Seamma juolludus lea addojuvvon 1999:s ge mii lea prošeavtta maŋimuš jahki .
Sametinget viser til at prosjektet har medført ny optimisme i området og det er gjennomført flere konkrete utviklingtiltak .	Sámediggi čujuha ahte prošeakta lea buktán optimismma fas guvlui , ja doppe leat čađahuvvon máŋga konkrehta ovdánahttindoaibmabiju .
Sametinget viser til at det er flere tiltak innen samisk språk og undervisning som er under planlegging sammen med næringsmessige og sosialpolitiske tiltak .	Sámediggi čujuha ahte leat plánejuvvomin ollu doaibmabijut sámi giela ja oahpahusa oktavuođas , ja maiddái ealáhuslaš ja sosiálapolitihkalaš doaibmabijut .
Det er derfor et behov for å utvide prosjektperioden utover 1999 for å fullføre disse .	Danin lea ge dárbu viiddidit prošeaktaáigodaga meaddil 1999 vai sáhttá ollašuhttit plánejuvvon doaibmabijuid .
2.10 Utdanning	2.10 Oahpahus
2.10.1 Samisk opplæringssektor - overføring av myndighetsområder til Sametinget	2.10.1 Sámi oahpahussuorgi - válddi sirdin Sámediggái
Regjeringen har som målsetting å gi Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkning , særlig knyttet til samisk utdanningspolitikk og næringsutvikling , samt språk og kultur , jfr St meld nr 41 ( 1996-97 ) St meld nr 18 ( 1997-98 ) .	Ráđđehusa ulbmilin lea addit stuorát politihkalaš váikkuhanfámu Sámediggái áššiin maidda sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi , erenoamážit sámi oahpahuspolitihka ja ealáhuspolitihka oktavuođas , ja maiddái giela ja kultuvrra oktavuođas , gč. Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhusa nr 18 ( 1997-98 ) .
Det er gitt tilslutning til forslaget om overføring av oppgaver fra departementet og Samisk utdanningsråd til Sametinget .	Stuorradiggi lea meannudan dáid stuorradigge-dieđáhusaid , ja lea guorrasan evttohussii sirdit doaimmaid departemeanttas ja Sámi oahpahusráđis Sámediggái .
Dette innebærer at oppgaver og myndighet innen samisk opplæringssektor overføres til Sametinget .	Dát mearkkaša dan ahte sámi oahpahussuorggis sirdojuvvojit doaimmat ja váldi Sámediggái , earret eará doaimmat mat čatnasit oahppoplánaide .
Tilslutningen innebærer også nedleggelse av Samisk utdanningsråd i nåværende form i forbindelse med overføringen .	Mearrádus mearkkaša maiddái dan ahte Sámi oahpahusráđđi dálá hámis heaittihuvvo sirdima oktavuođas .
Sametinget er positiv til at oppgaver og myndighet innen samisk opplæringssektor overføres til Sametinget .	Sámedikki mielas lea buorre go doaimmat ja váldi sámi oahpahussuorggis sirdojuvvojit Sámediggái .
Tinget viser til sitt tidligere vedtak om myndighetsoverføring på denne sektor bl.a. gjennom høringsuttalelse i forbindelse med St meld nr 41 ( 1996-97 ) St meld nr 18 ( 1997-98 ) , og tar til etterretning den overføring av oppgaver som vil skje som en følge av Stortingets behandling av disse meldingene og de konsekvenser som iverksetting i ny opplæringslov medfører .	Diggi čujuha dasa maid ovdal lea mearridan váldesirdimis dán sektovrras earret eará gulaskuddancealkámuša bokte Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhusa nr 18 ( 1997-98 ) oktavuođas , ja váldá vuhtii doaimmaid sirdima mii lea boađusin das go Stuorradiggi meannuda dáid dieđáhusaid , ja váldá vuhtii daid váikkuhusaid maid ođđa oahpahusláhka dagaha .
2.10.2 Åarjelsaemien øøhpetimmie / Sørsamisk utdanning	2.10.2 Åarjelsaemien øøhpetimmie / lullisámi oahpahus
Sametinget er fornøyd med at Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt arbeidet med samlet plan for sørsamisk utdanning .	Sámediggi lea duhtavaš go Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea álggahan lullisámi ollislaš oahpahusplána barggu .
Sametinget støtter i sak 11/98 synet om at skolen i det sørsamiske samfunnet , som i det samiske samfunn for øvrig , spiller en helt sentral rolle i vedlikehold og utvikling av språk og kultur .	Sámediggi doarju áššis 11/98 oainnu ahte skuvllas lullisámi servodagas nugo sámi servodagas muđui ge lea áibbas dehálaš sadji giela ja kultuvrra matasatnimii ja ovddideapmái .
I det sørsamiske samfunn har skolen en spesielt viktig rolle på grunn av den utsatte stilling sørsamisk språk i dag står i , og på grunn av at den sørsamiske befolkning er fåtallig og bor over et stort geografisk område .	Lullisámi servodagas lea skuvllas erenoamáš dehálaš mearkkašupmi dan geažil go lullisámi giella lea uhkiduvvon , ja dan geažil go lullisámi álbmot lea uhcci ja ássá bieđgguid viiddis guovllus .
Det er derfor tvingende nødvendig å styrke innsatsen som er rettet mot sørsamisk utdanning .	Danin lea ge áibbas bággu nannet áŋgiruššamiid lullisámi oahpahusain .
Det pågår en prosess med overføring av myndighet i opplæringssaker til Sametinget .	Lea jođus proseassa ahte sirdit válddi oahpahusáššiin Sámediggái .
I forbindelse med denne prosessen vil det også være naturlig å vurdere hvilken tilknytning sameskolene på Snåsa og i Hattfjelldal skal ha til sametingssystemet .	Dán proseassa oktavuođas lea maiddái lunddolaš árvvoštallat makkár oktavuohta sámeskuvllain Snoasas ja Árborddis galgá leat sámediggevuogádahkii .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet har lagt til grunn at styrking av sørsamisk utdanning ikke skal utløse nye økonomiske ressurser .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea bidjan vuođđun dan ahte lullisámi oahpahusa nannemii eai biddjo ođđa ekonomalaš resurssat .
Sametinget kan ikke se at det er mulig å styrke sørsamisk utdanning uten at dette medfører større bevilgninger over statsbudsjettet .	Sámediggi ii oainne vejolažžan nannet lullisámi oahpahusa almmá stuorát juolludusaid haga stáhtabušeahtas .
2.11 Barne- og ungdomsprosjektet	2.11 Mánáid- ja nuoraidprošeakta
Barne- og ungdomsprosjekter er igangsatt .	Mánáid- ja nuoraidprošeakta lea álggahuvvon .
Prosjektleders viktigste oppgave denne første fasen i prosjektet er å definere og konkretisere prosjektet i samarbeid med Sametingsrådet som er styringsgruppen .	Prošeaktajođiheaddji deháleamos bargun prošeavtta álgodásis lea defineret ja konkretiseret prošeavtta ovttasráđiid Sámediggeráđiin mii lea stivrenjoavku .
En referansegruppe for prosjektet er oppnevnt av Sametingsrådet .	Sámediggeráđđi lea nammadan prošektii refereansajoavkku .
2.12 Helse og sosial	2.12 Dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit
Sametinget har fått overført midler fra Sosial- og helsedepartementet til oppretting av engasjementsstilling for tre år i Sametinget i 1998 .	Sámediggi lea 1998:s ožžon Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttas ruđaid mearreáige-virggi ásaheapmái golmma jahkái Sámedikkis .
Saksbehandleren tiltrådte stillingen 14. september og arbeidsoppgavene er i hovedssak oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning .	Áššemeannudeaddji álggii virgái čakčamánu 14. b. ja su bargun lea váldoáššis NAČ 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálaplána sámi álbmoga várás , čuovvuleapmi .
Sametinget har fastsatt retningslinjer og satsingsområder for oppfølging av samisk helse- og sosialplan .	Sámediggi lea mearridan njuolggadusaid ja áŋgiruššansurggiid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmái .
Ved budsjettbehandlingen ( 1998 ) i departementet er det videre bestemt at det overføres midler Sametinget fra og med 1999 til ulike prosjekter for utvikling av et likeverdig helse- og sosialtilbud til den samiske befolkning .	Bušeahttameannudeamis ( 1998 ) departemeanttas lea dasto mearriduvvon ahte Sámediggái sirdojuvvojit ruđat 1999 rájes iešguđetlágan prošeavttaide ovddidit dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid sámi álbmogii .
2.13 Kvinne - og likestillingsspørsmål	2.13 Nisson- ja dásseárvoáššit
Den tre-årige prosjektperioden til Samisk kvinneprosjekt var over ved utgangen av 1998 .	Golmmajagáš Sámi nissonprošeakta loahpahuvvui 1998 loahpas .
Et av innsatsområdene i prosjektet har vært å integrere kvinne- og likestillingsspørsmål på Sametingets dagsorden .	Okta prošeavtta áŋgiruššansurggiin leai ovttastahttit nisson- ja dásseárvoáššiid Sámedikki beaivválaš bargui .
For å sikre en best mulig kontinuitet i Sametingets arbeid med kvinne- og likestillingsspørsmål , er det nødvendig med en konkret plan som skisserer hvordan dette området bør følges opp .	Nisson- ja dásseárvoáššiid buoremus vejolaš oktilašvuođa sihkkarastima dihte Sámedikki barggus lea dárbu konkrehta plánii mas hábmejuvvo movt dán suorggi galggašii čuovvulit .
Sametinget drøftet i sak 34/98 utkast til Handlingsplan for likestilling med innsatsområder og mål for 1998 - 2001 .	Sámediggi lea áššis 34/98 Dásseárvodoaibmaplána guorahallan áŋgiruššansurggiid ja mihttomeriid jagiide 1998 - 2001 .
Handlingsplanen for likestilling er delt inn i tre deler .	Dásseárvodoaibmaplána lea juogaduvvon golmma oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , perspektiver , mål og strategier , forholdet til andre planer og økonomiske og administrative konsekvenser .	Vuosttas oasis čilgejuvvo plána duogáža , perspektiivvaid , mihttomeriid ja strategiijaid birra , oktavuođa birra eará plánaide ja ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid birra .
Andre del gir en kortfattet omtale av likestilling som et tverrsektorielt politikkområde og Sametingets arbeid med likestillingsspørsmål fram til i dag .	Nuppi oasis čilgejuvvo oanehaččat dásseárvu sektovrraid gaskasaš politihkkasuorgin ja Sámedikki dásseárvobargu otná rádjai .
Tredje del omhandler innsatsområder og mål for Sametingets arbeid for perioden 1998 - 2001 .	Goalmmát oasis čilgejuvvojit Sámedikki barggu áŋgiruššansuorggit ja mihttomearit áigodahkii 1998 - 2001 .
Det legges opp til en rullering av planen innenfor hver sametingsperiode , slik at man kan justere mål , strategier og innsatsområder	Áigumuššan livččii ođasmahttit plána juohke sámediggeáigodagas vai mihttomeriid , strategiijaid ja áŋgiruššansurggiid sáhttá ođđasis heivehit .
2.14 Retningslinjer og forskrifter	2.14 Njuolggadusat ja láhkaásahusat
I henhold til det nye økonomireglementet har det vært nødvendig å ta opp til vurdering sametingets forskrifter og retningslinjer .	Ođđa ekonomiijanjuolggadusa ektui lea leamaš dárbu árvvoštallat Sámedikki njuolggadusaid ođđasit .
Følgende retningslinjer er behandlet av Sametinget i 1998 :	Sámediggi lea meannudan čuovvovaš njuolggadusaid 1998:s :
Retningslinjer for tildeling av midler for oppfølging av NOU 1995:6 Plan for Helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Njuolggadusat ruđaid juogadeapmái NAČ 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálaplána sámi álbmoga várás Norggas , čuovvuleapmái .
Sak 40/98	Ášši 40/98
Forskrifter for Samisk utviklingsfond .	Sámi ovddidanfoandda njuolggadusat .
Sak 42/98	Ášši 42/98 .
Retningslinjer for tilskudd til næringskombinasjoner .	Lotnolasealáhusaid doarjjanjuolggadusat .
Sak 43/98	Ášši 43/98 .
2.15 Annet	2.15 Eará
2.15.1 Fredning av Skoltebyen kulturminneområde i Neiden	2.15.1 - Nuortalaš gili kulturmuitoguovllu ráfáiduhttin Njávdámis
Samisk kulturminneråd oversendte fredningsforslag av Skoltebyen kulturminneområde i Neiden til Riksantikvaren for sentral behandling i april 1997 .	Sámi kulturmuitoráđđi sáddii Njávdáma nuortalaš gili kulturmuitoguovllu ráfáiduhttin-eavttuhusa Riikaantikvárii guovddáš meannudeapmái cuoŋománus 1997 .
Dette er det første fredningsforslaget fra et samiske organ .	Dát lea vuosttas ráfáiduhttineavttuhus sámi orgánas .
Det er derfor spesielt beklagelig at arbeidet med fredningsforslaget ikke er fulgt opp av Riksantikvaren med en sentral høring og behandling .	Danin lea ge erenoamáš váidalahtti go Riikaantikvára ii leat čuovvulan ráfáiduhttineavttuhusa barggu guovddáš gulaskuddamiin ja meannudemiin .
Den manglende framdriften er ikke minst beklagelig med tanke på nødvendigheten av en kontinuerlig oppfølging av arbeidet for styrking av østsamisk kultur , Stortingets vedtak om et østsamisk museum som nasjonalt samisk tusenårssted og Riksantikvarens tidlige oppfordring til Samisk kulturminneråd om å ta opp dette vernearbeidet .	Go ášši ii ovdán , de lea dat erenoamáš váidalahtti dan sivas go lea dárbu oktilaččat čuovvulit barggu mii guoská nuortalaš sámi kultuvrra nannemii , Stuorradikki mearrádussii nuortalaš sámi musea ektui našuvnnalaš sámi duhátjahkesadjin ja Riikaantikvára ávžžuhussii ahte Sámi kulturmuitoráđđi galgá bargat dáinna gáhttenbargguin .
Sametinget håper Riksantikvaren i 1999 får fortgang i behandlingen av fredningsforslaget .	Sámediggi doaivu ahte Riikaantikvára 1999:s hoahpuha ráfáiduhttineavttuhusa meannudeami .
2.15.2 Tiltak mot prostitusjon	2.15.2 - Prostitušuvnna vuostálastindoaibmabijut
Sametinget foreslå i sak 14/98 at kjøp av seksuelle tjenester gjøres straffbart .	Sámediggi eavttuhii áššis 14/98 ahte seksuálalaš bálvalusaid oastin galggašii šaddat ráŋggáštahtti dahkkon .
Vi ber om at Regjeringen vurderer spørsmålet i tilknytting til den lovproposisjon om endringen i straffeloven som vil følge etter seksuallovbruddsutvalgets utredning .	Bivdit Ráđđehusa árvvoštallat ášši ráŋggáštuslága láhkaproposišuvnna oktavuođas mii dahkko seksuálaláhkarihkkunlávdegotti čielggadusa maŋŋá .
Selv om et lovforbud ikke vil kunne erstatte det sosiale og samfunnsbyggende arbeid mot prostitusjon , vil det kunne gjøre dette arbeidet lettere og mer effektivt .	Vaikko láhkagielddus ii sáhte ge buhttet sosiálalaš ja servodathuksejeaddji barggu prostitušuvnna vuostá , de sáhttá dat liikká álkiduhttit barggu ja dahkat dan beaktileabbon .
Et lovforbud vil etter Sametingets oppfatning også være et sterkt signal om at prostitusjon ikke er akseptabelt i vårt samfunn .	Sámedikki oaivila mielde livččii láhkagielddus maiddái nana signála dasa ahte min servodat ii dohkket prostitušuvnna .
2.15.3 Nødhjelp til samene på Kola	2.15.3 - Heahteveahkki Guoládatnjárgga sámiide
Sametinget har engasjert seg i nødsituasjonen på Kola .	Sámediggi lea bargan Guoládatnjárgga heahtediliin .
Visepresidenten deltok i september på en studietur til Murmansk og Lujávri ( Lovozero arrangert av Barentssekretariatet , og målet var å studere prosjekter i regi av Barents-samarbeidet innenfor helse , miljø , næring og kultur blant urfolk .	Várrepresideanta leai čakčamánus oahppomátkis Murmánskkas ja Lujávrris maid Baretnsčállingoddi lágidii , ja mihttomearrin leai geahčadit Barentsovttasbarggu eamiálbmogiid gaskasaš prošeavttaid dearvvasvuođa , birrasa , ealáhusaid ja kultuvrra oktavuođas .
Oppholdet ble imidlertid preget av den akutte nødsituasjon som var oppstått , og som selvfølgelig også har konsekvenser for den samiske befolkningen i området .	Mátkkis čuozai dattetge millii dat heahtedilli mii doppe lei , ja mii dieđusge maiddái čuohcá guovllu sámi álbmogii .
Sametingsrådet har bevilget kr 70.000,- til nødhjelp på Kolahalvøya .	Sámediggeráđđi lea juolludan 70.000,- kruvnnu heahteveahki Guoládatnjárgii .
Pengene går via Kárášjoga gielda / Karasjok kommune , som koordinerer hjelp til vennskapskommunen Lujávri .	Ruđat manne Kárášjoga gieldda bokte , mii koordinere veahki ustitvuođa gildii Lujávrái .
Slik vet vi at det går hjelp direkte til samer på russisk side .	Dáinna lágiin diehtit mii ahte veahkki manná njuolga ruoššabeale sámiide .
2.15.4 Lokal Agenda 21	2.15.4 - Báikkálaš Agenda 21
Sametingsrådet har i forbindelse med Miljøverndepartementets arbeid med oppfølging av Lokal Agenda 21 og etablering av regionale knutepunkt , foreslått etablering av et samisk knutepunkt for LA 21. Formålet for et samisk knutepunkt vil være å bidra til at bærekraftig utvikling kommer inn på den politiske dagsorden og avspeiles i Sametingets og kommunale planer og tiltak , å supplere og styrke eksisterende relevante prosesser , å stimulere til utvidet samarbeid mellom samiske institusjoner og organisasjoner og å være kontaktpunkt for Sametinget , Miljøverndepartementet og det landsdekkende kompetansenettverket som er under utvikling .	Sámediggeráđđi lea Birasgáhttendepartemeantta barggu oktavuođas Báikkálaš Agenda 21 čuovvuleami ektui ja regiovnnalaš guovddášsaji ásaheami ektui eavttuhan Báikkálaš Agenda 21 sámi guovddášsaji ásaheami . Sámi guovddášsaji ulbmilin lea váikkuhit dan ahte nana bissovaš ovdáneapmi boahtá politihkalaš beaivválaš bargui ja vuhtto Sámedikki ja gielddalaš plánain ja doaibmabijuin , dievasmahttá ja nanne dáláš áigeguovdilis proseassaid , movttidahttá viiddit ovttasbarggu sámi institušuvnnaid ja organisašuvnnaid gaskka ja lea oktavuohtaovttadahkan Sámediggái , Birasgáhttendepartementii ja riikaviidosaš gelbbolašvuođa fierpmádahkii mii lea ovddiduvvomin .
Saken er en oppfølging av presidentens møte med miljøvernministeren 17. mars i år .	Ášši lea presideantta čoahkkima čuovvuleapmin mii dollojuvvui birasgáhttenministeriin njukčamánu 17. b. dán jagi .
2.15.5 Organiseringen av samisk kulturminnevern	2.15.5 - Sámi kulturmuitogáhttema organiseren
Organiseringen av samisk kulturminnevern er evaluert av NIBR i 1998 .	NIBR lea evalueren sámi kulturmuitogáhttema organiserema .
Evalueringsrapporten var ferdig i november d.å. .	Evaluerenraporta gárvvásmuvai dán jagi skábmamánus .
Rapporten ser på tre hovedperspektiv kalt samisk styring , desentralisering og samordning .	Raporta geahčada golbma váldoperspektiivva mat leat sámi stivren , biđggiidahttin ja koordineren .
Rapporten konkluderer med at de samiske interessene innenfor kulturminnevernet er blitt styrket i den perioden Samisk kulturminneråd har vært i aktivitet .	Raporta konkludere ahte sámi beroštumit kulturmuitogáhttemis leat nanosmahttojuvvon dan áigodagas go Sámi kulturmuitoráđđi lea leamaš doaimmas .
Organisasjonsmodellen som er valgt for den samiske kulturminneforvaltningen anses å romme muligheter til å oppnå både samepolitiske mål og en stor grad av målene for desentralisering og samordning .	Organiserenmálle bokte mii lea válljejuvvon sámi kulturmuitohálddašeapmái orru addimin vejolašvuođa juksat sihke sámepolitihkalaš mihttomeriid ja oalle guhkás maiddái biđggiidahttima ja koordinerema mihttomeriid .
Det sies likevel at små og på mange måter utilstrekkelige ressurser sammen med mangelfullt grunnlagsmateriale i form av registrerte kulturminner , gjør at Samisk kulturminneråd ikke når langt nok i sitt arbeid .	Daddjo dattetge ahte smávva ja máŋgga láhkái váilevaš resurssat ja go váilot vuođđoávdnasat registrerejuvvon kulturmuittuid hámis , dagahit ahte Sámi kulturmuitoráđđi ii olat doarvái guhkás bargguinis .
Miljøverndepartementet har uttalt at prøveordningen med Samisk kulturminneråd har vært vellykket , at den skal fortsette og at den skal styrkes i tiden framover .	Birasgáhttendepartemeanta lea cealkán ahte Sámi kulturmuitoráđi geahččalanortnet lea lihkostuvvan , ahte dainna galgá joatkit ja ahte dat galgá nanosmahttojuvvot boahtteáiggis .
3 Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver	3 . Sámedikki hálddahuslaš ja fágapolitihkalaš doaimmat
3.1 Fordeling av tilskudd	3.1 Doarjagiid juogadeapmi
Sametinget har helt siden opprettelsen i 1989 hatt som mål å påta seg flest mulig oppgaver på felt som berører det samiske samfunn .	Sámedikkis lea juo álggaheami rájes 1989:s leamaš ulbmilin váldit badjelasas nu ollu go vejolaš doaimmaid dain surggiin mat gusket sámi servodahkii .
Sametinget har arbeidet med å bygge opp sitt interne system slik at dette fungerer i forhold til de oppgaver som skal utføres .	Sámediggi lea bargan iežas siskkáldas vuogádaga huksemiin vai dat doaimmašii daid bargguid ektui mat galget dahkkojuvvot .
Sametinget overtok fra og med budsjettåret 1993 en rekke nye forvaltningsoppgaver .	Sámediggi válddii 1993 bušeahttajagi rájes badjelasas ollu ođđa hálddašandoaimmaid .
Alle ordninger som fra 1993 er lagt inn under Sametingets budsjettkapittel kap. 0540 i statsbudsjettet er Sametingets forvaltningsansvar .	Sámedikkis lea ovddasvástádus buot daid ortnegiin mat 1993 rájes leat biddjon Sámedikki bušeahttakapihttalii 0540 stáhtabušeahtas .
For å kunne ivareta ansvaret , har Sametinget utarbeidet en rekke forskrifter og retningslinjer for fordeling av midlene .	Sámediggi lea ráhkadan ollu láhkaásahusaid ja njuolggadusaid ruđaid juogadeapmái vai sáhttá gozihit iežas ovddasvástádusa .
Nytt økonomireglement for staten ble fastsatt ved Kgl.res. 26. januar 1996 .	Stáhta ođđa ekonomiijanjuolggadus mearriduvvui Gonagaslaš resolušuvnna bokte ođđajagimánu 26. b. 1996 .
Siktemålet med det nye reglementet er en mer effektiv styring og utnyttelse av statlige midler , og en bedre mål- og resultat oppnåelse .	Ođđa njuolggadusaid ulbmilin lea beaktileabbot sáhttit stivret ja geavahit stáhta ruđaid , ja buorebut juksat mihttomeriid ja bohtosiid .
For å kunne tilfredsstille de kravene som blir stilt i det nye økonomireglementet må Sametinget utarbeide ny instruks for økonomiforvaltningen i Sametinget og innføre nytt økonomisystem .	Jos galgá sáhttit duhtadit daid dárbbuid mat leat dan ođđa ekonomiijanjuolggadusas , de ferte Sámediggi ráhkadit ođđa ekonomiijainstruksa Sámediggái ja álgit geavahit ođđa ekonomiijavuogádaga .
Dette arbeidet ble startet i januar 1998 og det nye økonomisystemet vil være i drift fra 1. januar 1999 .	Dát bargu lea álggahuvvon 1998 ođđajagimánus , ja ođđa ekonomiijavuogádat doaibmagoahtá ođđajagimánu 1. b. 1999 .
Store deler av 1999 vil gå til å utvikle egnede mål og resultatsystemer tilpasset Sametingets egne systemer .	Stuorra oassi 1999:s manná heivvolaš mihttomeriid ja boađusvuogádagaid ráhkadeapmái , heivehuvvon Sámedikki iežas vuogádagaide .
Det er et mål at Sametinget til enhver tid skal ha oversikt over utviklingen innenfor de ulike deler av det samiske samfunn , for best mulig å kunne tilpasse sitt virkemiddelsystem i forhold til de behov man avdekker .	Ulbmilin lea ahte Sámedikkis áiggis áigái lea ollislaš govva dan ovdáneamis mii dáhpáhuvvá sámi servodaga iešguđet osiin , vai buoremusat sáhttá heivehit iežas váikkuhangaskaoapme-vuogádaga daid dárbbuid ektui mat bohtet albmosii .
Når det gjelder eksternfinansierte virkemidler til sametingssystemet er det i dag slik at Samisk utviklingsfond , post 51 , de to siste årene har vært tilført midler over reindriftsavtalen og jordbruksavtalen .	Ruhtadanváikkuhangaskaomiid dáfus mat leat Sámedikki olggobealde , lea dál nu ahte Sámi ovddidanfoanda , poasta 51 , maŋimuš jagiin lea ožžon ruđaid boazodoallo- ja eanadoallošiehtadusas .
Dette er midler som forhandlingspartene har forhandlet frem til å styrke arbeidet med næringsutvikling i regi av Samisk næringsråd .	Dáid ruđaid leat šiehtadusbealit šiehtadan addit ealáhusovddidanbarggu nannemii Sámi ealáhusráđi bokte .
I 1998 ble henholdsvis kr. 2 mill overført over reindriftsavtalen , og kr. 1 mill. overført over jordbruksavtalen .	1998:s bođii 2 miljon kruvnnu boazodoallošiehtadusas ja 1 miljon kruvdnu eanadoallošiehtadusas .
Eksternfinansieringen av prosjekter og tiltak på Sametingets driftsbudsjett gjør at driftskostnadene på regnskapet år for år vil ligge i overkant av det budsjettet som tidligere er vedtatt .	Prošeavttaid ja doaibmabijuid ruhtadeapmi Sámedikki doaibmabušeahta olggobealde dagaha ahte doaibmagolut rehketdoalus jagis jahkái leat eanet go bušeahtta mii ovdal lea mearriduvvon .
Årsaken til at disse midlene er holdt utenfor budsjettfordelingen , er at man skal kunne sammenligne tallene som bevilges over den faste bevilgningen fra år til år .	Sivvan dasa go dát ruđat leat dollojuvvon olggobealde bušeahttajuogadeami lea dat go galgá sáhttit buohtastahttit loguid mat juolluduvvojit bissovaš juolludusa bokte jagis jahkái .
3.2 Sametingets driftsregnskap 1998	3.2 Sámedikki 1998 doaibmarehketdoallu
Totale bevilgnings- og regnskapstall for kap. 0540/3540 Sametinget ( alle tall i tusen ) .	Kap. 0540/3540 Sámediggi ollislaš juolludus- ja rehkedoallologut ( buot logut 1000 kr. )
Post Betegnelse Bevilgning Regnskap Mer- / mindre forbruk	Poasta Namahus Juolludus Rehketdoallu Eanet- / unnit- geavahus
01 Driftsutgifter 27 263 30 075 - 2 812	01 Jodihangolut 27 263 30 075 - 2 812
51 Samisk næringsråd 20 597 20 597	51 Sámi ealáhusráddi 20 597 20 597
52 Samisk kulturråd 10 376 10 376	52 Sámi kulturráddi 10 376 10 376
53 Samisk språkråd 18 206 18 206	53 Sámi giellaráddi 18 206 18 206
70 Tilskudd til andre samiske formål 9 922 9 905 17	70 Doarjja eará sámi áigumušaide 9 922 9 905 17
Sum Kap. 3540 Tilfeldige innt . 86 364 2 724 89 159 - 2 795 2 724	Submi Kap. 3540 Soaittáhatdietnasat 86 364 2 724 89 159 - 2 795 2 724
Sum 89 088 89 159 - 71	Submi 89 088 89 159 - 71
Mer forbruk - 71	Eanetgeavahus - 71
Regnskapet for 1998 viser et merforbruk på kap. 0540/3540 på kr 71.000,-	Rehketdoalus oidno ahte 1998:s lea kapihttalis 0540/3540 71.000,- kr. eanetgeavahus . 1998 rehketdoallu čájeha
Sametinget som det sentrale samiske myndighetsorgan , er naturlig også adressat for saker som berører den samiske befolkning .	Sámediggi , guovddáš sámi váldeorgánan lea maiddái lunddolaš čujuhussan áššiin mat gusket sámi álbmogii .
Siden Sametinget ble etablert har det vært en jevn vekst i antallet henvendelser og saker Sametinget mottar .	Sámedikki ásaheami rájes lea oktavuođa váldimiid ja áššiid lohku Sámediggái lassánan jeavddalaččat .
Denne økningen er gledelig og samtidig en stor utfordring for tinget både administrativt og politisk .	Dát lassáneapmi illudahttá ja lea seammás stuorra hástalussan diggái sihke hálddahuslaččat ja politihkalaččat .
Dagens administrative system er under økende press bare for å kunne håndtere veksten i antall henvendelser til Sametinget .	Hálddahusvuogádagas lea garra noađđi dušše nagodit gieđahallat daid bargguid mat lassánit Sámedikkis .
Det er imidlertid en målsetting å utvikle kapasiteten i Sametingssystemet i takt med de krav som stilles til Sametinget både som forvaltningsorgan og politisk organ .	Dattetge lea mihttomearrin buoredit kapasitehta sámediggevuogádagas daid gáibádusaid ektui mat biddjojuvvojit Sámediggái sihke hálddašanorgánan ja politihkalaš orgánan .
Nedenforstående tabell illustrerer antallet journalføringer i perioden 1994-1998 .	Tabealla dás vuolábealde čájeha journalii fievrridemiid áigodagas 1994-1998 .
Utviklingen viser at dagens Sameting håndterer en dokumentmasse som begynner å nærme seg departementenes .	Dát ovdáneapmi čájeha ahte dokemeantamearri maid Sámediggi gieđahallá álgá juksat departemeanttaid dási .
Til sammenligning hadde Landbruksdepartementet i 1998 22.643 journalføringer .	Buohtastahttin dihte dán dili ledje Eanadoallodepartemeanttas 1998:s 22 643 journalfievrrideami .
[ pic ]	[ pic ]
Antallet journalføringer i perioden 1994-1998	Journalfievrridemiid lohku áigodagas 1994-1998
3.3 Sametingsrådet	3.3 Sámediggeráđđi
Sametingsrådets forvaltningsmessige oppgaver i 1998 har vært fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner ( kr.2.600.000,- ) , fordeling av midler til politiske grupper i Sametinget ( kr.1.300.000,- ) , samt andre tiltak ( kr. 147.000,- ) .	Sámediggeráđi hálddahuslaš doaimmaide 1998:s leat gullan doarjaga juogadeapmi sámi organisašuvnnaide ( 2.600.000,- kruvnnu ) , ruđaid juogadeapmi Sámedikki politihkalaš joavkkuide ( 1.300.000,- kruvnnu ) , ja eará doaibmabijut ( 147.000,- krunnu ) .
3.4 Forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver i Sametingets underliggende råd	3.4 Sámedikki vuollásaš ráđiid hálddašan- ja fágapolitihkalaš doaimmat
3-4.1 Arbeidet med samisk språk	3.4.1 - Bargu sámegiela ektui
Samisk språkråd er et organ for Sametinget og har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge .	Sámi giellaráđđi lea Sámedikki orgána ja das lea ovddasvástádus ovddidit ja suodjalit sámegiela Norggas .
Oppgavene til Samisk språkråd er å verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representerer , arbeide for bevaring og styrking av samisk språk , utvikle samisk terminologi , fastsette skrivemåten av samiske ord og uttrykk innenfor rammene av de fastsatte nordiske samiske rettskrivninger , veilede og informere om samiske språkspørsmål , føre oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker samt fremme og delta i nasjonalt og nordisk samarbeid om samiske språkspørsmål .	Sámi giellaráđi bargun lea gáhttet sámi kulturárbbi nugo sámi čállingiella ja hállangiella leat , sámegiela suodjalan- ja nannenbargu , sámegiel tearpmaid ovddideapmi , sámegiela sániid ja dajáladagaid čállinvuogi mearrideapmi mearriduvvon davviriikkalaš sámegiel riektačállima rámmaid siste , oaivadit ja juohkit dieđuid sámi giellaáššiid birra , fievrridit registarii dohkálaš jorgaleddjiid ja dulkkaid , našuvnnalaš ja davviriikkalaš ovttasbarggu ovddideapmi ja dasa searvan , ja vel davviriikkalaš ovttasbargu sámi giellaáššiid hárrái .
Sametinget har i 1998 overført kr 198.000,00 fra post 70 til post 53 for å styrke satsingen i samisk språk .	Sámediggi lea 1998:s sirdán 198.000,- kruvnnu poasttas 70 postii 53 nannen dihte áŋgiruššamiid sámegiela oktavuođas .
Samisk språkråd har i 1998 arbeidet med følgende spørsmål :	Sámi giellaráđđi lea 1998:s bargan čuovvovaš áššiiguin :
Tospråklighet	Guovttegielalašvuohta
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet , til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk : Karasjok , Kautokeino , Tana , Porsanger , Nesseby og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juogadit stáhtalaš ruđaid sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii guđa gildii mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , namalassii Kárášjohka , Guovdageaidnu , Deatnu , Porsáŋgu , Unjárga ja Gáivuotna , ja Finnmárkku ja Tromssa fylkagielddaide .
Midlene for inneværende år var 16.650.000 kroner .	Ruđat dasa ledje 16.650.000,- kruvnnu dán jagi .
Tolkeprøve- og autorisasjonsordning	Dulkageahččaleapmi ja autorisašuvdnaortnet
Samisk språkråd har en godkjenningsordning som kan gi grunnlag for registrering av godkjente tolker .	Sámi giellaráđis lea dulkadohkkehanortnet man vuođul sáhttá fievrridit registarii dohkkehuvvon dulkkaid .
Samisk språkråd har hatt en arbeidsgruppe som har fremmet forslag til hvordan en slik autorisasjonsordning skal fungere .	Sámi giellaráđis lea leamaš bargojoavku mii lea ovddidan evttohusa movt dulkadohkkehanortnet galgá doaibmat .
Støtte til prosjektarbeid	Doarjja prošeaktabargui
Samisk språkråd har i 1998 gitt støtte til følgende prosjekter etter søknad fra kommuner / fylkeskommuner her nevnes : stedsnavnprosjekt - sørsamisk område , prosjekter innen helse- og sosialtjenesten , terminologiutvikling , språkkurs for samisktalende , samisk språksentere , tospråklige barnehager , språkveileder - Evenes og Skånland kommuner .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s addán doarjaga čuovvovaš prošeavttaide maidda gielddat / fylkagielddat leat ohcan , dás namuhit ; báikenammaprošeakta - lullisámi guovlu , dearvvasvuođa- ja sosiálaprošeavttat , tearbmaovddideapmi , giellakursa sámegielagiidda , sámi giellaguovddážat , guovttegielalaš mánáidgárddit , giellaoaivadeaddjit - Evenášši ja Skániid gielddat .
Språkundersøkelse - offentlige organer	Giellaiskkadeapmi - almmolaš orgánat
Samisk språkråd har i 1998 gjennomført en undersøkelse om bruken av samisk språk i offentlige organ i Norge .	Giellaráđđi lea 1998:s iskan sámegiela geavaheami almmolaš orgánain Norggas .
Undersøkelsen gir Sametinget en beskrivelse av situasjonen for samisk språk i offentlig sammenheng .	Iskkadeapmi addá buori gova Sámediggái das makkár dilis sámegiella lea almmolaččat .
Samisk språkråd har for første gang undersøkt hvordan offentlige organer bruker samisk i statstjenesten , og om de organer som yter tjenester i hele eller deler av forvaltningsområdet for samisk språk , kjenner samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea vuosttas gearddi iskan movt almmolaš stáhta orgánat geavahit sámegiela , ja dovdet go dat orgánat mat fállet bálvalusaid olles sámegiela hálddašanguvlui dahje osiide das sámelága giellanjuolggadusaid .
Av 43 spurte statlige institusjoner svarte 35 på denne undersøkelsen .	Jearahallan sáddejuvvui 43 stáhta institušuvdnii ja 35 dain vástidedje iskkadeami .
Undersøkelsen viser at samelovens språkregler ikke blir fulgt .	Iskkadeapmi čájeha ahte sámelága giellanjuolggadusat eai čuvvojuvvo .
Det ser ut til å være tre hovedårsaker til dette .	Dasa orrot leamen golbma váldosiva .
Statsinstitusjonene har manglende kjennskap til regelverket ( samelovens språkregler med forskrifter , mållova og forvaltningsloven ) .	Stáhtainstitušuvnnain váilu diehtu njuolggadusaid birra ( sámelága giellanjuolggadusat ja láhkaásahus , mållova ja hálddašanlága birra ) .
Videre mangler statsinstitusjonene rutiner for språklikestillingsarbeid .	Stáhtainstitušuvnnain váilot rutiinnat gielladássásašvuođabargui .
Statsinstitusjonene har i tillegg få ansatte med kunnskaper i samisk språk .	Dasto leat stáhtainstitušuvnnain ollu bargit geat eai máhte sámegiela .
Utdanningsstipend for samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Sametinget vedtok i sak 16/93 retningslinjer til Utdanningsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi mearridii áššis 16/93 njuolggadusaid Sámi nuoraid oahppostipeandda juogadeapmái .
I Sametingets budsjett for 1998 - Fordeling , ble det på kap. 549 post 70.3 avsatt kr. 850.000 til utdanningsstipend for samisk ungdom .	Sámedikki 1998 bušeahtas - Juogadeapmi várrejuvvui kapihttalis 549 poasttas 70.3 850.000,- kruvnnu sámi nuoraid oahppostipendii .
Det var stor interesse for utdanningsstipendet i 1998 .	1998:s leai stuorra beroštupmi oahppostipendii .
Samisk orddatabank	Sámi sátnevuorká
Samisk orddatabank er en database hvor samiske ord og samisk terminologi samles og blir tilgjengelig for flest mulig brukere .	Sámi sátnevuorká lea dihtorvuođđu masa sámegiel sánit ja sámegiel tearpmat čohkkejuvvojit ja leat olámuttos nu ollu geavaheddjiide go vejolaš .
Brukerne skal kunne søke både etter samiske og norske ord .	Geavaheaddjit galget sáhttit ohcat sihke sámegiel ja dárogiel sániid .
Den primære målsettingen med dette prosjektet er å forsøke å få organisert et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling og å oppnå raskere og bredere anvendelse av språket ved hjelp av nettverk .	Dán prošeavtta ulbmilin lea geahččalit organiseret systemáhtalažžan sámi tearbmabarggu ovddideami , ja johtileabbot ja viidábut sáhttit geavahit giela neahta bokte .
Prosjektet skal legge forholdene til rette for en koordinert utvikling av det samiske språk der både eksisterende og ny terminologi blir tilgjengelig for flest mulig .	Prošeakta galgá láhčit dilálašvuođaid sámegiela koordinerejuvvon ovddideapmái man oktavuođas sihke dáláš ja ođđa tearpmat šaddet olámuddui nu ollugiidda go vejolaš .
Samisk språknemnd	Sámi giellalávdegoddi
Samisk språkråd har i 1998 deltatt i planleggingen av Samisk språknemnd , en felles nordisk nemnd for det samiske språkarbeidet .	Sámi giellaráđđi lea 1998:s searvan Sámi giellalávdegotti plánemii , mii lea sámi giellabarggu oktasaš davviriikkalaš lávdegoddi .
Samisk språknemndas reorganisering under sametingene gjør at Samisk språkråd får større ansvar for arbeidet i språknemnda .	Sámi giellalávdegotti ođđasis organiseren sámedikkiid vuollái dagaha dan ahte Sámi giellaráđđi oažžu stuorát ovddasvástádusa giellalávdegotti bargui .
Det knytter seg en del utfordringer i forhold til organisering og finansiering av dette arbeidet .	Dán barggu organiserema ja ruhtadeami oktavuođas leat máŋga hástalusa .
3.4.2 Arbeidet med samisk kulturminnevern	3.4.2 - Sámi kulturmuitogáhttenbargu
Samisk kulturminneråd har som formål å verne samiske kulturminner og på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur .	Sámi kulturmuitoráđi ulbmilin lea gáhttet sámi kulturmuittuid nu ahte sámi kultuvrra nanusmuvašii ja ovddiduvvošii .
Samisk kulturminneråd er organisert under Sametinget , som har den politiske styring og arbeidsgiveransvar , og Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren , som har det overordnede fagansvar .	Sámi kulturmuitoráđđi lea organiserejuvvon Sámedikki vuollásažžan , maid diggi galgá politihkalaččat stivret , ja dikkis lea dasa maiddái bargoaddiovddasvástádus , ja Birasgáhttendepartemeanttas fas Riikaantikvára bokte lea bajit dási fágaovddasvástádus .
Samisk kulturminneråds administrasjon er delegert myndighet og har forestått den løpende saksbehandling etter kulturminneloven og ivaretakelse av kulturminneinteresser i plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráđi hálddahussii lea delegerejuvvon váldi , ja dat jođiha beaivválaš áššemeannudeami kulturmuitolága mielde ja goziha kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenlága mielde .
Sametinget vedtok et budsjett for Samisk kulturminneråd for 1998 på kr. 5.451 mill. kr. .	Sámediggi mearridii 5.451 miljon kruvdnosaš bušeahta Sámi kulturmuitoráđđái jahkái 1998 .
Samisk kulturminneråd er gitt fordelingsmyndighet over post 1429 72,7 på Riksantikvarens budsjett .	Sámi kulturmuitoráđđái lea addojuvvon juogadanváldi Riikaantikvára bušeahta postii 1429 72,7 .
Posten var i 1998 på 600.000 kr og er ment nyttet til konkrete vernetiltak for samiske kulturminner og kulturmiljø .	Poastta sturrodat 1998:s leai 600.000,- kruvnnu ja dat ruhta lea oaivvilduvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa konkrehta gáhttendoaibmabijuide .
Evaluering av samisk kulturminnevern	Sámi kulturmuitogáhttema evalueren
Organiseringen av samisk kulturminnevern er evaluert av NIBR i 1998 .	Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR ) lea evalueren Sámi kulturmuitogáhttema organiserema 1998:s .
Rapporten ser på tre hovedperspektiv kalt samisk styring , desentralisering og samordning . Rapporten konkluderer med at de samiske interessene innenfor kulturminnevernet er blitt styrket i den perioden Samisk kulturminneråd har vært i aktivitet .	Evaluerenraporta árvvoštallá golbma váldoperspektiivva , sámi stivrema , biđggiidahttima ja koordinerema , ja konkludere ahte sámi beroštumit kulturmuitogáhttemis leat nanosmahttojuvvon dan áigodagas go Sámi kulturmuitogáhtten lea leamaš doaimmas .
Organisasjonsmodellen som er valgt for den samiske kulturminneforvaltningen anses å romme muligheter til å oppnå både samepolitiske mål og en stor grad av målene for desentralisering og samordning .	Organiserenmálle bokte mii lea válljejuvvon sámi kulturmuito-hálddašeapmái orru vejolaš juksat sihke sámepolitihkalaš mihttomeriid ja maiddái oalle guhkás biđggiidahttima ja koordinerema mihttomeriid .
Det sies likevel at små og på mange måter utilstrekkelige ressurser sammen med mangelfullt grunnlagsmateriale i form av registrerte kulturminner , gjør at Samisk kulturminneråd ikke når langt nok i sitt arbeid .	Daddjojuvvo dattetge ahte smávva ja máŋgga láhkái váilevaš resurssat ja unnán vuođđodieđut registrerejuvvon kulturmuittuid hámis , dagahit dan ahte Sámi kulturmuitoráđđi ii leat doarvái guhkás olahan bargguinis .
Miljøverndepartementet har uttalt at prøveordningen med Samisk kulturminneråd har vært vellykket , at den skal fortsette og at den skal styrkes i tiden framover .	Birasgáhttendepartemeanta lea cealkán ahte Sámi kulturmuitoráđi geahččalanortnet lea lihkostuvvan , ahte dainna galgá joatkit ja ahte dan galgá nannet boahtteáiggis .
Faglige initiativ , oppgaver og prosjektarbeid i 1998 :	Fágalaš initiatiivvat , doaimmat ja prošeaktabargu 1998:s
Det har vært en økning i antall saker som Samisk kulturminnevern har ansvar for .	Áššiid lohku maidda Sámi kulturmuitogáhttemis lea ovddasvástádus lea lassánan .
Som ivaretaker av samiske kulturminneinteresser i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven gir Samisk kulturminneråd høringsuttalelser til statlige verneplaner , til fylkesplaner , til kommunale arealplaner , reguleringsplaner , bebyggelsesplaner og enkeltsøknader , og til konsekvensutredninger .	Go Sámi kulturmuitoráđđi galgá gozihit sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága mielde , de addá dat gulaskuddancealkámušaid stáhtalaš gáhttenplánaide , fylkaplánaide , gielddalaš areálaplánaide , regulerenplánaide , giliplánaide ja ovttaskas ohcamiidda , ja váikkuhaniskkadančielggademiide .
Samisk kulturminneråd driver veiledning i planspørsmål overfor kommunene , og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner , reguleringsplaner og bebyggelsesplaner .	Sámi kulturmuitoráđđi oaivada gielddaid plánaáššiin , ja das lea vuostácealkinváldi gielddaid areálaplánaide , regulerenplánaide ja giliplánaide .
Samisk kulturminneråd legger stor vekt på å ha et generelt godt samarbeid med fylkeskommunene og Fylkesmannen i saksbehandlingen .	Sámi kulturmuitoráđi mielas lea buorre ovttasbargu fylkagielddaiguin ja Fylkamanniin hui dehálaš áššemeannudeami oktavuođas .
Der det er mulig søkes det å gjennomføre fellesbefaringer med fylkeskommunene og miljøvernavdelingene til de enkelt fylkesmenn .	Oktasašgeahčadeamit geahččaluvvojit čađahuvvot ovttasráđiid fylkagielddaiguin ja ovttaskas fylkamanni birasgáhttenossodagaiguin dokko gokko lea vejolaš .
Dette gjelder i Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag . Sør-Trøndelag og Hedemark .	Dát guoská Finnmárku , Tromsii , Norlándii , Davvi-Trøndelahkii , Mátta-Trøndelahkii ja Hedemárkui .
Av saker som har fått særlig oppmerksomhet i 1998 nevnes :	Čuovvovaš áššit leat 1998:s ožžon erenoamáš fuomášumi :
Fredningsforslaget for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden og skjøtselsarbeid i Neiden , samisk bygningsvern , samisk skjelettmateriale , kulturminnedatabase , restaurerings- og vedlikeholdsprosjekt i Heammogieddi , Kautokeino kommune , dokumentasjonsmateriale fra Røros området , samiske kulturminner og kulturmiljø i Mauken - Blåtind , konsekvensutredning - linjetrase Levanger kommune .	Njávdáma nuortalaš gili kulturmuitogáhttenguovllu ráfáiduhttinárvalus , seailluhanbargu Njávdámis , sámi visttiid gáhtten , sámi dákteriggeávdnasat , kulturmuitodihtorvuođđu , ođasmahttin- ja matasatninprošeakta Heammogiettis Guovdageainnu suohkanis , duođaštus-ávdnasat Røros-guovllus , sámi kulturmuittut ja kulturbiras Meavkkis - Blåtindas , váikkuhaniskkadančielggadus - linjátrase Levanger gielddas .
Av internasjonalt samarbeid har Samisk kulturminnevern deltatt i : Norsk-russisk kulturminnevernsamarbeid , konvensjonen om biologisk mangfold , inter-regionalt regisstreringsprosjekt i sørsamisk område .	Sámi kulturmuitoráđđi lea maiddái searvan čuovvovaš riikkaidgaskasaš bargui : norgalaš-ruoššalaš kulturmuitogáhttenovttasbargu , biologalaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvdna , sis-regiovnnalaš registrerenprošeakta lullisámi guovllus .
3.4.3 Arbeidet med samiske kulturspørsmål	3.4.3 - Bargu sámi kulturáššiiguin
Samisk kulturråd er et underliggende råd i Sametingssystemet .	Sámi kulturráđđi lea Sámedikki vuollásaš ráđđi .
I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget , er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget i saker som berører samisk kulturpolitikk .	Sámi kulturráđđi jođiha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas ja lea dasa lassin Sámedikki fágapolitihkalaš orgána áššiin mat gusket sámi kulturpolitihkkii .
Samisk kulturrådet har et utstrakt samarbeid med andre underliggende råd i Sametingssystemet .	Sámi kulturráđđi bargá viidát ovttasráđiid eará vuollásaš ráđiiguin sámediggevuogádagas .
En vil spesielt her nevne samarbeidet med Samisk næringsråd og Samisk kulturminneråd med tanke på faglig vurdering og felles finansiering av prosjekter .	Erenoamážit namuhit dás ovttasbarggu Sámi ealáhusráđiin ja Sámi kulturmuitoráđiin fágalaš árvvoštallamiin ja prošeavttaid oktasaš ruhtademiin .
Videre ser en kontakten med kommuner , fylkeskommuner og samiske organisasjoner som viktig .	Dasto lea dehálaš doallat oktavuođa gielddaiguin , fylkagielddaiguin ja sámi organisašuvnnaiguin .
Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål	Sámi kulturáššiid oktavuohtalávdegoddi
I 1997 ble det foretatt en gjennomgang / evaluering av arbeidet i kontaktutvalget for samiske kulturrsørsmål , hvor mandat , oppgaver , vilkår og virksomhet var gjenstand for diskusjon .	1997:s lea sámi kulturáššiid oktavuohtalávdegotti bargu geahčaduvvon / evaluerejuvvon man oktavuođas lea ságastallojuvvon mandáhta , bargguid , eavttuid ja doaimmaid birra .
Det synes som om denne gjennomgangen har resultert i at arbeidet i utvalget har fått en mer tilpasset struktur .	Orru dego dát geahčadeapmi livččii dagahan dan ahte lávdegotti bargui lea šaddan eanet heivehuvvon struktuvra .
Det synes imidlertid vanskelig å måle effekten av arbeidet i utvalget med de sakene som utvalget tar opp sett i forhold til oppfølgingen fra sentrale myndigheter og fra Norsk Kulturråd .	Dattetge orru leamen váttis mihtidit lávdegotti barggu beaktilvuođa daiguin áššiiguin maid lávdegoddi lea ovddidan guovddáš eiseválddiid ja Norgga kulturráđi čuovvuleami ektui .
Samisk tusenårssted	Sámi duhátjahkesadji
Sametingets vedtak om å peke ut Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted vil kreve til dels store ressurser i Samisk kulturråds administrasjon til oppfølging av det videre arbeidet med tanke på en realisering av prosjektet .	Sámedikki mearrádus válljet Njávdáma nuortalaš museárusttega sámi duhátjahkesadjin , gáibida stuorra resurssaid Sámi kulturráđi hálddahusas viidáset barggu čuovvuleapmái prošeavtta realiserema oktavuođas .
Utfordringen vil være å få etablert en juridisk enhet som kan drive fram etableringen og driften av museumsanlegget .	Hástalussan lea ásahit juridihkalaš ovttadaga mii sáhttá bargat museárusttega ásahemiin ja doaimmain .
Dette vil måtte skje i nært samarbeid med Samisk kulturminneråd , det østsamiske miljøet , Sør-Varanger kommune og andre naturlige samarbeidspartnere .	Dát ferte dahkkot lagaš ovttasbargguin Sámi kulturmuitoráđiin , nuortasámi birrasiiguin , Mátta-Várjjaga gielddain ja eará lunddolaš ovttasbargoguimmiiguin .
Av forvaltningsmessige virkemidler disponerte Samisk kulturråd i 1998 :	Sámi kulturráđis ledje 1998:s čuovvovaš hálddahuslaš váikkuhangaskaoamit :
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
I Sametingets budsjett for 1998 ble det over kap. 540 , post 52.1 " Samisk kulturfond " bevilget kr. 5 000 0000,- .	Sámedikki 1998 bušeahtas juolluduvvui kapihttalis 540 , poasta 52.1 « Sámi kulturfoanda » 5 miljon kruvnnu .
Fondets virkeområde er hele landet .	Foandda doaibmaguovlu lea olles riika .
Det registreres at antallet søknader øker .	Oidno ahte ohcamiid lohku lassána .
Den totale søknadssummen til fondet i 1998 var på omlag 15 mill. kr. .	Oktiibuot bohte ohcamat fondii 1998:s sullii 15 miljon kruvnnu ovddas .
Det tilsvarer en økning på omlag 1,5 mill kr. sett i forhold til tallene fra 1997 .	Dát lea lassánan sullii 1,5 miljon kruvnnuin 1997 loguid ektui .
Innvilget støtte til de ulike saksområdene synes i hovedtrekk å gjenspeile tidligere års tall .	Juolluduvvon doarjja iešguđet áššesurggiide čájeha ahte logut mealgadii sulastahttet ovddit jagiid loguid .
Siden opprettelsen av Samisk kulturfond er det søkt å forme innsatsen etter egne behov og ønsker på kulturområdet .	Sámi kulturfoandda ásaheami rájes leat áŋgiruššamat geahččaluvvon hábmejuvvot kultursuorggi iežas dárbbuid ja sávaldagaid mielde .
Det har skjedd i en tid hvor oppgavene har økt , og nye problemstillinger er blitt reist .	Dát lea dáhpáhuvvan oktanaga dainna go barggut leat lassánan , ja ođđa čuolmmat leat ovddiduvvon .
Samtidig har ikke de økonomiske rammene hatt en tilsvarende økning .	Ekonomalaš rámmat gal eai leat seamma ollu lassánan .
En grunnleggende tanke ved opprettelsen av Samisk kulturfond var at utviklingsmulighetene på egen premisser innenfor samisk kunst og kultur skulle sikres .	Vuođđojurdda Sámi kulturfoandda ásahemiin leai ahte sámi dáidaga ja kultuvrra ovdánanvejolašvuođat galge sihkkarastot daid iežaset eavttuid vuođul .
Ellers forvalter Samisk kultur råd følgende tilskuddsordninger : Fordeling av støtte til samisk forlagsdrift , Fordeling av støtte til samisk kulturhud , Fordeling av støtte til samisk kulturorganisasjoner , Samiske barns oppvekstvilkår .	Muđui hálddaša Sámi kulturráđđi čuovvovaš doarjjaortnegiid : juogada doarjaga sámi girjelágádusaide , sámi kulturfondii , sámi kulturorganisašuvnnaide ja sámi mánáid bajásšaddaneavttuide .
Arbeidet med samiske næringsspørsmål	3.4.4 - Bargu sámi ealáhusáššiiguin
Samisk næringsråd forestår forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget og fungerer som fagpolitisk organ spesielt i saker som berører næringsliv- og sysselsettingsspørsmål .	Sámi ealáhusráđđi jođiha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas ja doaibmá fágapolitihkalaš orgánan erenoamážit áššiid oktavuođas mat gusket ealáhusaide ja barggolašvuhtii .
Samisk næringsråd har et vidt spekter av saker knyttet til de fire forvaltningsområdene , jfr. punkt 1.1 .	Sámi ealáhusráđis leat ollu áššit mat čatnasit njeallje doaibmaguvlui , gč. čuoggá 1.1 .
I tillegg til å drive med administrative forvaltningsoppgaver oppgaver er det også nødvendig å drive stor utadrettet virksomhet gjennom service overfor ulike kundegrupper .	Hálddahusa hálddašanbargguid lassin lea maiddái dárbu bargat olggos guvlui nu ahte bálvalit iešguđet geavaheaddjijoavkkuid .
Samisk næringsråd driver også et utstrakt samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser som krever ressurser for samordning og tilrettelegging .	Sámi ealáhusráđis lea maiddái viidát ovttasbargu eará almmolaš ruhtadaninstánssaiguin masa ferte geavahit koordineren- ja láhčinresurssaid .
Saksvolumet for 1998 kan illustreres gjennom følgende tall : 140 saker til rådsbehandling , 324 administrativt behandlede saker samt 137 administrativt behandlede saker i næringskombinasjoner .	Áššemeari 1998:s sáhttá govvet čuovvovaš loguiguin : 140 ráđđeášši , 324 hálddahusášši ja 137 hálddahuslaččat meannuduvvon lotnolasealáhusášši .
I Statsbudsjettet for 1998 var fondets bevilgning på kr. 17 597 000 .	1998 stáhtabušeahtas leai foandda juolludus 17.597.000,- kruvnnu .
Rammen for fordeling av tilskudd til duodji var på 3,6 mill. kroner .	Dán rámmas leai 3,2 miljon kruvnnu lotnolasealáhusortnega joatkimii .
Over Reindriftsavtalen og Jordbruksavtalen er det stilt henholdsvis 2 mill. kroner og 1 mill. kroner til disposisjon for Samisk næringsråd .	Boazodoallošiehtadusa bokte bođii 2 miljon kruvnnu ja eanadoallošiehtadusa bokte fas 1 miljon kruvdnu Sámi ealáhusráđi geavahussii .
Likeledes er det gitt en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner til Hellemo-prosjektet og 2 mill. kroner til oppfølging av Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder .	Dasto bođii lassijuolludus 1 miljon kruvdnu Hellemo-prošektii ja 2 miljon kruvnnu Sámedikki sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvuleapmái .
Sametinget har fått tillatelse til å omdisponere post 01 Driftsutgifter med inntil kr. 500 000 mot tilsvarende innsparing under post 51 Samisk næringsråd .	Sámediggi lea ožžon lobi eará láhkái geavahit poastta 01 doaibmaruđaid gitta 500.000,- kruvnnu rádjai , ja lea ferten seastit seamma ollu poasttas 51 Sámi ealáhusráđđi .
Totalt hadde Samisk næringsråd kr. 27 197 000 til disposisjon for 1998 .	Oktiibuot leai Sámi ealáhusráđis geavahusas 1998:s 27.197.000,- kruvnnu .
Det er innvilget tilsagn på vel 31 mill. kr. til fondssøknader i 1998 .	Foandaohcamiidda lea 1998:s juolluduvvon bures 31 miljon kruvnnu .
Programarbeid	Prográmmabargu
Samisk næringsråd deltar i programarbeid i ulike fora .	Sámi ealáhusráđđi searvá iešguđet foraid prográmmabargui .
Dette fører også til en bedre samordning av virkemiddelbruk .	Dán bokte lea maiddái vejolašvuohta buorebut koordineret váikkuhangaskaomiid geavaheami .
Sametinget isolert har verken økonomiske eller administrative ressurser til alene å imøtekomme utfordringer og løse store og omfattende oppgaver i det samiske samfunnet .	Sámedikkis okto eai leat ekonomalaš eai ge hálddahuslaš resurssat ge ovddidit daid hástalusaid ja čoavdit daid stuorra ja viiddis bargguid mat sámi servodagas leat .
Her kan nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Dás sáhttit namuhit Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma ja Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti .
Samisk næringsråd har i 1998 for i forestått følgende forvaltningsoppgaver :	Sámi ealáhusráđđi lea 1998:s doaimmahan čuovvovaš hálddašanbargguid :
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell , sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet .	Sámi ovddidanfoandda ulbmilin lea ovddidit doaibmabijuid main lea erenoamáš kultuvrralaš , sosiálalaš ja ekonomalaš mearkkašupmi sámi álbmogii ja sámi ássanguvlui .
Fondet er et distriktspolitisk virkemiddel i sametingssystemet .	Foanda lea guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaoapmi sámediggevuogádagas .
I tillegg til en målsetting om å skape og opprettholde levedyktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser innenfor virkeområdet , vil fondet også ha funksjon som et kultur- og likestillingspolitisk virkemiddel i det samiske bosettingsområdet .	Lassin dan mihttomearrái ahte duddjot ja doalahit ceavzi ealáhusdoaimma ja bargosajiid doaibmaguovllus , ferte foanda maiddái doaibmat kultur- ja dásseárvopolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin sámi ássanguovllus .
Med et utvidet geografisk virkeområde fra 1997 legger de nye retningslinjene som ble vedtatt i 1998 opp til en mer markert støtteprofil ovenfor kuturtiltak , reindriftsrelatert virksomhet og tiltak avledet av reindrift .	Viiddiduvvon doaibmaguovlluin 1997 rájes lea ođđa njuolggadusain mat mearriduvvojedje 1998:s áigumuššan eambbo deattuhit doarjaga kulturdoaibmabijuide , boazodollui guoski doaimmaide ja doaibmabijuide mat leat vuolgán boazodoalus .
Fondets geografiske virkeområde er nå avgrenset til 20 kommuner og den samiske befolkning på Senja og Lenvik kommune og i sørsameområdet .	Foandda geográfalaš doaibmaguovlu lea dál ráddjejuvvon 20 gildii , ja Sáčča ja Leaŋgaviikka gielddaid ja lullisámeguovllu sámi álbmogii .
Fondets geografiske virkeområde i Finnmark fylke er kommunene : Guovdageaidnu / Kautokeino Káráójohka / Karasjok Porsanger , Deatnu / Tana Unjárga / Nesseby Kvalsund og deler av kommunene Gamvik , Lebesby , Alta og Måsøy .	Foandda doaibmaguvlui Finnmárkku fylkkas gullet gielddat : Guovdageaidnu , Kárášjohka , Porsáŋgu , Deatnu , Unjárga , Fálesnuorri ja oasit Gáŋgaviikka , Davvisiidda , Álttá ja Muosáid gielddain .
I Troms fylke er virkeområdet Kvænangen kommune , Gáivuona / Kåfjord kommune , Storfjord kommune , kretser i Lavangen- , Tromsø- og Skånland kommuner og bygder i Gratangen kommune .	Tromssa fylkkas gullet doaibmaguvlui Návuona , Gáivuona ja Omasvuona gielddat , oasit Loabágiid , Tromssa ja Skániid gielddain ja gilit Gratangenis .
I tillegg kan fondet yte støtte til den samiske befolkningen på Senja og fastlandsdelen av Lenvik kommune .	Lassin sáhttá foanda addit doarjaga sámi álbmogii Sáččás ja nannanoassái Leaŋgaviikka gielddas .
I Nordland fylke er virkeområdet deler av Evenes og Tysfjord kommuner og kretsene Veggen og Vassdalen i Narvik kommune .	Norlándda fylkkas gullet doaibmaguvlui oasit Evenášši ja Divttasvuona gielddain ja guovllut Veggenis ja Vassdalenis Narviikka gielddas .
I tillegg kan fondet yte støtte til den samiske befolkningen i området fra Saltfjellet i Nordland til Engerdal i Hedmark fylke .	Dasa lassin sáhttá foanda addit doarjaga sámi álbmogii guovlluin Sálttoduoddara rájes Norlánddas gitta Engerdalen rádjai Hedemárkku fylkkas .
I tillegg forvalter Samisk næringsråd : fordeling av støtte til næringskombinasjoner , fordeling av støtte til duodji og midler over Interreg-programmet .	Sámi ealáhusráđđi hálddaša vel dieid lassin : lotnolasealáhusdoarjaga juogadeami , duodjedoarjaga juogadeami ja Interreg-prográmma ruđaid .
4 Økonomiske og administrative utfordringer	4 - Ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusat
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
Sametinget er inne i en prosess når det gjelder overføring av forvaltningsordninger som direkte berører den samiske befolkning .	Sámedikkis lea jođus proseassa mii lea diggái sirdima birra hálddašanortnegiid mat njuolga gusket sámi álbmogii .
Sametinget vil fra og med 1999 få overført sitt budsjett som en såkalt post 50-bevilgning .	Sámediggi oažžu 1999 rájes iežas bušeahta nu gohčoduvvon poasta 50-juolludussan .
Dette betyr at Sametinget vil forvalte sine midler innenfor en ramme som tinget selv må prioritere innenfor .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi hálddaša ruđaid rámmajuolludusa siskkobealde mas ieš beassá mearridit maid áigu vuoruhit .
Sametinget må til en hver tid vurdere hvilke ordninger og virkemidler som skal videreføres , styrkes , eller reduseres .	Sámediggi ferte oppa áigge ieš árvvoštallat makkár ortnegat ja váikkuhangaskaoamit galget doalahuvvot , nanosmahttot , dahje geahpeduvvot .
Samtidig er det foretatt en endring i måten regjeringen behandler samiske saker i forbindelse med statsbudsjettet .	Dasto lea Ráđđehusas rievdaduvvon dat vuohki movt sámi áššit meannuduvvojit stáhtabušeahtas .
På regjeringens budsjettkonferanser behandles samiske tiltak og bevilgninger samlet , og danner derfor et godt grunnlag for en mer helhetlig samepolitikk , jf. St.meld. nr. 52 ( 1997-98 ) og Kommunal- og regionaldepartementets oversikt over bevilgninger til samiske formål , H-12 98. /	Ráđđehusa bušeahttakonfereanssas meannuduvvojit sámi doaibmabijut ja juolludusat ollislaččat , ja leat ge danin buorrin vuođđun ollisleabbo sámepolitihkkii , gč. Sd. dieđáhusa nr 52 ( 1997-98 ) ja Gielda- ja guovlodepartemeantta juolludusgeahčastaga sámi ulbmiliidda , H-12 98. /
En konkret endring i forhold til inneværende år er at man fra og med år 2000 må foreta en budsjettbehandling også halvveis i året , da fortrinnsvis under mai-plenum .	Dán jagi ektui lea konkrehta rievdadus go 2000 rájes ferte bušeahta meannudit maiddái gasku jagi , ja áinnas miessemánu dievasčoahkkimis .
Det betyr at man ved regnskapsavslutning året før må forelegge et eventuelt overskudd / underskudd for plenum for å foreta nødvendige omdisponeringer .	Sivvan dasa lea dat go Sámediggi dál beassá friija geavahit ruđaid mat ovddit jagi leat báhcán dahje ferte gávdnat ruđaid ovddit jagi liigegeavaheapmái guoskevaš jagi bušeahtas .
Den praksis Regjeringen har utviklet i budsjettarbeidet med samiske tiltak , åpner for nye muligheter også i Sametingets budsjettarbeid .	Dát mearkkaša dan ahte ovddit jagi rehketdoalu ferte ovddidit dievasčoahkkimii loahpaheami maŋŋá ja rievdadit bušeahta vejolaš báhcán ruđaid / vuolláibáhcaga ektui .
Det viktige for inneværende år må sies å være at Regjeringen har fulgt Sametingets prioritering når man har sett muligheten for å øke budsjettet .	Dat geavahus maid Ráđđehus lea bidjan sámi doaibmabijuid bušeahttabargui rahpá ođđa vejolašvuođaid maiddái Sámedikki bušeahttabarggus .
Dette er et gjennomslag for tingets rolle som premissleverandør og ansvarlig organ , som er satt til å vurdere og prioritere det samiske samfunns behov .	Dán jagi ektui lea buorre dat go Ráđđehus lea čuvvon Sámedikki vuoruheami go lea oaidnán vejolašvuođa lasihit bušeahta .
På en rekke områder har man ikke fått gjennomslag .	Dát lea vuoitun diggái eavttuid biddjin ja vástideaddji orgánan mii galgá árvvoštallat ja vuoruhit sámi servodaga dárbbuid .
Dette er imidlertid saker som må vurderes på nytt i sammenheng med budsjettet for år 2000 .	Ollu surggiin dattetge eat leat ožžon áigái min áigumušaid , ja daid fertet árvvoštallat ođđasis 2000 bušeahta oktavuođas .
En rekke nye behov som man ikke var klar over ved behandlingen av budsjettet i 1997 vil måtte vurderes og prioriteres .	Ollu ođđa dárbbuid maid eat diehtán 1997 bušeahta oktavuođas ferte árvvoštallat ja vuoruhit .
I perioden 1989-1999 har det vært en utvikling av Sametingets budsjett .	Áigodagas 1989-1999 lea Sámedikki bušeahtta ovdánan .
Målt i 1989-kroner har budsjettet økt fra kr. 18,5 mill. til kr. 77,1 mill , eller en tilnærmet en firedobling .	Go mihtida 1989 kruvnnu árvvu mielde , de lea bušeahtta lassánan 18,5 miljon kruvnnus 77,1 miljon kruvdnui , mii lea measta njealljegeardásaš lassáneapmi .
Delvis er dette på grunn av utvikling av rammen for ulike ordninger , men også et resultat av en samordning av ulike budsjetter etterhvert som Sametinget har overtatt eksisterende tilskuddsordninger .	Muhtun muddui boahtá dát das go iešguđet ortnegiid rámmat leat sturron , muhto maiddái das go iešguđet bušeahtat leat koordinerejuvvon dađistaga go Sámediggi lea váldán badjelasasis doarjjaortnegiid mat juo gávdnojit .
[ pic ]	[ pic ]
Budsjettutviklingen i 1989 kroner ( i 1000 kroner ) .	Bušeahttaovdáneapmi 1989 kruvnnuin ( 1000 kruvnnuin ) .
* Konsumprisindeksen for 1999 er anslått til 2,5%	* Konsumhaddeindeaksa lea 1999:s árvvoštallojuvvon leat 2,5%
Budsjettet for 1999 innebærer at Sametinget kan realisere en styrking av eksisterende ordninger .	1999 bušeahta mielddisbuktá ahte Sámediggi sáhttá nannet dáláš ortnegiid .
Dette er særdeles positivt i det man nå ser en sterkere dynamikk i samarbeidet mellom Sametinget og sentralforvaltningen i å ta ansvar for tiltak overfor den samiske befolkning .	Lea erenoamáš buorre go oaidnit buoret ovttasbargovejolašvuođa Sámedikki ja guovddášhálddašeami gaskka ovddasvástádusa dáfus daid doaibmabijuin mat leat sámi álbmoga várás .
Sametinget tar ansvaret for å forvalte tilskuddsordninger og utvikle retningslinjer tilpasset det samiske samfunns behov , men kan ikke på selvstendig grunnlag påvirke den samlede økonomiske ramme til disposisjon .	Sámediggi váldá ovddasvástádusa doarjjaortnegiid hálddašeamis ja njuolggadusaid ovddideamis mat leat heivehuvvon sámi servodaga dárbbuide , muhto ii sáhte ieš váikkuhit ollislaš ekonomalaš rámma maid oažžu geavahussii .
Det innebærer at man er avhengig av et nært samarbeid med regjering og storting om de finansielle rammene for Sametingets virksomhet .	Dát mearkkaša dan ahte ferte bargat lávga ovttas Ráđđehusain ja Stuorradikkiin Sámedikki ruhtarámmaid dáfus .
4.2 Behov for ressurser i år 2000	4.2 2000-jagi resursadárbu
I tråd med tidligere praksis behandlet Sametinget på sitt novemberplenum i sak 47/98 budsjettet for år 2000 .	Sámediggi meannudii 2000-jagi bušeahta skábmamánu dievasčoahkkimis áššis 47/98 nugo ovdal lea leamaš vuohki .
I den sammenheng ble nye tiltak drøftet og prioritert .	Dálle guorahallojuvvojedje ja vuoruhuvvojedje ođđa doaibmabijut .
Som en oppfølging av regjeringens arbeid med å samordne samiske tiltak på statsbudsjettet , er det ikke bare tiltak på Sametingets eget budsjettkapittel som er drøftet , men også andre tiltak som foreløpig ikke er innenfor Sametingets forvaltningsmyndighet .	Ráđđehusa sámi doaibmabijuid koordinerema barggu čuovvuleapmin stáhtabušeahtas , leat lassin daid doaibmabijuide mat leat Sámedikki iežas bušeahtas guorahallan maiddái doaibmabijuid maid Sámedikkit ii leat vuos hálddašit .
Denne prioriteringen er et signal til regjeringen om planer og tiltak Sametinget ønsker å igangsette / styrke slik at de kan legges til grunn for regjeringens arbeid med budsjettet for år 2000 .	Dát vuoruheapmi lea signálan Ráđđehussii das makkár plánaid ja doaibmabijuid Sámediggi háliida álggahit / nannet ja man vuođul Ráđđehus de sáhttá bargat 2000-jagi bušeahtain .
Nedenfor følger en tabell med de foreslåtte tiltak og påfølgende begrunnelse for det enkelte forslag .	Vuolábealde lea tabealla mas leat eavttuhuvvon doaimmat ja dan maŋábealde leat čilgejuvvon ákkat ovttaskas evttohussii .
For oversiktens skyld er kun de poster som er foreslått økt tatt med :	Dás leat mielde dušše dat poasttat mat leat eavttuhuvvon lasihuvvot :
[ pic ]	[ pic ]
Eksisterende tiltak er foreslått videreført slik det fremgår i fordelingen av 1999-budsjettet i sak 46/98 .	Dáláš doaibmabijut leat eavttuhuvvon doalahuvvot nugo oidno 1999-bušeahta juogadeamis áššis 46/98 .
Det er bl.a. knyttet betydelig usikkerhet til kostnadsbehovet til inventar i det nye sametingsbygget .	Earret eará lea veaháš váttis árvvoštallat man stuorra golut leat ođđa sámediggevistti stohpogálvvuide .
De prioriterte behov som er presentert ovenfor og begrunnet i det følgende , forutsetter at rammen for 2000-budsjettet økes med angitte beløp i forhold til 1999-budsjettet .	Eaktun prioriterejuvvon dárbbuide mat ovddiduvvojit bajábealde ja mat leat ákkastallojuvvon dás maŋŋelis lea ahte 2000-bušeahta rámma lasihuvvo nugo lea eavttuhuvvon 1999-bušeahta ektui .
Sametinget har for år 2000 prioritert informasjonsvirksomhet med følgende tiltak :	Sámediggi lea 2000-jahkái vuoruhan diehtojuohkindoaimma čuovvovaš doaibmabijuiguin :
Etablering av Sámi sierrabibliotehka / Samisk spesialbibliotek	Sámi sierrabibliotehka ásaheapmi
Styrking av hovedadministrasjonen med midler til en stilling som informasjonskonsulent	váldohálddahusa nanosmahttin ruđaiguin diehtojuohkinkonsuleantavirgái
Styrking av arbeidet med samiske barn og ungdom	sámi mánáid ja nuoraid barggu nannen
Prt .	Prt. .
1 Sámi sierrabibliotehka / Samisk spesialbibliotek ( SSB )	1 Sámi sierrabibliotehka ( SSB )
SSB skal overføres til Sametinget , når SSB er oppgradert og omgjort til en ren statsinstitusjon .	SSB galgá sirdot dikki háldui go dat lea ođasmahtton ja rievdaduvvon čielga stáhtaásahussan .
Sametinget ber om at Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tilfører stillingsmessige og økonomiske ressurser for å gjennomføre organiseringen .	Sámediggi bivdá Kulturdepartemeantta ja Gielda- ja guovlludepartemeantta juolludit ekonomalaš ja virggiide guoskevaš resurssaid vai organiseren sáhttá dahkkot .
Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppens forslag til organisering er til sammen på kr. 3.375.764,- .	Bargojoavkku organiserenevttohusa ekonomalaš váikkuhusat leat oktiibuot 3.375.764,- kr. .
På grunn av pris- og lønnsjusteringer er dette for år 2000 stipulert til 4 mill. kroner .	Hadde- ja bálkálassánemiid geažil lea dát 2000-jagis meroštallon dahkat sullii 4 milj. kruvnnu .
SSB tilføres ytterligere kr. 600 000 øremerket bibliotekavdelingene i Sør- og lulesamisk område .	SSB:ii biddjo velá 600 000 kr. maid galgá várret mátta- ja julevsámi guovlluid bibliotehkaossodagaide .
Avdelingene tilføres kr. 300 000 hver .	Ossodagaide biddjo 300 000 kr. goabbái ge .
Prt .	Prt. .
2 Saksbehandlere til Sametingets hovedadministrasjon	2 Áššemeannudeaddjit Sámedikki váldohálddahussii
Sametinget har siden opprettelsen møtt et stort informasjonsbehov fra norsk , samisk og utenlandsk publikum om samiske forhold generelt , og om Sametingets virksomhet spesielt .	Sámediggi lea gitta ásaheami rájes dovdan ahte dážain , sápmelaččain ja olgoriikkalaččain lea stuorra dárbu eambbo diehtit sámi diliid birra oppalaččat , ja Sámedikki birra erenoamážit .
Sametinget har behov for midler til 1- en stillingshjemmel for å videreføre det arbeidet som er påbegynt på informasjonssiden .	Sámediggi dárbbaša ruđaid 1 - ovtta dáhkiduvvon virgái vai beassá joatkit dan barggu maid lea álggahan diehtojuohkima oktavuođas .
Sametingets hovedadministrasjon har behov for en sekretær som kanutføre oppgaver for presidenten og visepresidenten .	Sámedikki váldohálddahus dárbbaša čálli , gii sáhttá bargat dan maid presideanta ja várrepresideanta dáhttuba .
Prt .	Prt. .
3 Samiske barn og ungdom	3 Sámi mánát ja nuorat
Samisk kulturråd forvalter gjennom tilskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår 1,25 mill. kroner , og for 1999 1,425 mill. kroner .	Sámi kulturráđđi hálddaša Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjaortnega bokte 1,25 milj. kruvnnu , ja 1999:s 1,425 milj. kruvnnu .
Antall søknader til tilskuddordningen øker kraftig og i 1997 var samlet søknadssum på 3,1 mill. kroner .	Doarjjaortnega ohcamat lassánit sakka , ja 1997:s dagai ollislaš ohcansubmi 3,1 milj. kruvnnu .
Samisk kulturråd har prioritert tiltak som igangsettes av eller etter initiativ fra barn og unge .	Sámi kulturráđđi lea prioriteren doaimmaid maid mánát ja nuorat leat álggahan dahje vuolggahan .
Samisk kulturråds oppgave blir med utgangspunkt i den samiske kulturen og dens tradisjoner å tilrettelegge tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur .	Sámi kulturráđi bargun lea sámi kultuvrra ja dan árbevieruid vuođul lágidit doaibmabijuid mat duddjojit gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođa iežas kultuvrii .
Det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd de siste årene	Árvvoštallamis lea dehálaš vuhtii váldit daid stuorra rievdadusaid mat leat dáhpáhuvvan maŋimuš jagiid .
I NOU 1987:34 Samisk kultur og utdanning foreslås det å avsette midler på statsbudsjettet for periodiske samiske publikasjoner .	NAČ:s 1987:34 Sámi kultuvra ja oahppu evttohuvvo stáhtabušeahtas bidjat ruđaid sámi čállosiidda mat ilbmet dihto áigái .
Utvalget peker på at det er en særdeles viktig oppgave å få i gang samisk barneblad med regelmessig utgivelse .	Lávdegotti mielaš livččii erenoamáš deaŧalaš bargun ráhkadišgoahtit mánáidbláđi mii galgá ilbmat jeavddalaččat .
Med bakgrunn i dette foreslås at det settes av midler til utgivelse av ungdomsmagasin og barneblad .	Dán vuođul evttohuvvo ahte várrejuvvojit ruđat nuoraid- ja mánáidbláđi almmustuhttimii .
Prt .	Prt. .
4 Samisk kulturhus , driftsstøtte	4 Sámi kulturviesut , doaibmadoarjja
Det foreslås en økning på 5 mill. kroner til driftsstøtte av eksisterende samiske kulturhus .	Evttohuvvo 5 milj. kruvnnu doaibmadoarjjalasáhussan dálá sámi kulturviesuide .
Nåværende samiske kulturinstitusjoner må sikres bedre driftsfinansering .	Dálá sámi kulturásahusaide ferte váfistit buoret doaibmaruhtadeami .
Dette gjelder Saemien Sijte , Sijti Jarnge og Várjjat Sámi Musea , og i tillegg er Ája Samisk senter etablert og må tas med i driftsstøtteordningen .	Dát guoská Saemien Sijtii , Sijti Jarngii ja Varjjat Sámi Museái , ja lassin dasa lea Ája sámi guovddáš ásahuvvon ja ferte oažžut doaibmadoarjaga .
Prt .	Prt. .
5 Tusenårssted - Øst samisk museumsanlegg , Neiden	5 Duhátjahkebáiki - nuortalaččaid museárusttet Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan ahte nuortalaččaid museárusttet Njávdámis galgá leat sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere en Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortalaččaid museárusttega ásaheapmi lea kulturmuitobargu maid sihke sámi ja našuvnnalaš oktavuođain ferte atnit hui deatalažžan .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaččat leat joavkun unnánat , ja sin erenoamáš historjá stáhtariektelaččat , oskkoldatlaččat , gielalaččat ja kultuvrralaččat gáibida ahte stáhta ollašuhttá geatnegasvuođaidis kulturmuitosuodjaleami oktavuođas .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden er beregnet til nærmere 17 mill. kroner .	Nuortalaš museárusttega huksen Njávdámii lea meroštallon máksit lagabui 17. milj. kruvnnu .
Sametinget fremmer forslag om 8,5 millioner i år 2000 og vil fremme forslag om tilsvarende beløp til statsbudsjettet 2001 .	Sámediggi evttoha bidjat dasa 8,5 milj. kruvnnu 2000-jagi bušehttii , ja áigu evttohit seamma submi 2001 stáhtabušehttii .
Prt .	Prt. .
6 Samiske språksentre	6 Sámi giellaguovddážat
Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentre har arbeidet med å fremme språket lykkes bra .	Vásihusat leat čájehan ahte dain guovlluin gosa leat ásahan giellaguovddážiid , doppe lea giellaovddidanbargu lihkostuvvvan bures .
Slike språksentre burde etableres lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser .	Dákkár báikkálaš guovddážiid galggašii ásahit daid guovlluide gos giella ii lea nanus .
Språksentre kan ikke eksistere uten økonomiske ressurser og vi vil derfor foreslå en bevilgning på 1,2 mill. kroner selv om behovet er mye større .	Giellaguovddážat eai čeavzze ekonomalaš resurssaid haga , ja danne evttohit 1,2 milj. kruvnnu juolludusa vaikke vel dárbu livččii ge ollu stuorát .
Prt .	Prt. .
7 Gába - kvinneblad	7 Gába - nissonbláđđi
Gába er et samisk kvinneblad , som skrives på nordsamisk og norsk .	Gába lea sámi nissoniidbláđđi mii čállo davvisámegillii ja dárogillii .
Gába behøver en permanent statlig finansiering på 1,2 mill. kroner slik at bladet kan utgis fire ganger årlig .	Gába dárbbaša 1,2 milj. kruvnnu bissovaš stáhtalaš ruhtadeami vai bláđđi sáhtášii ilbmat njealji geardde jagis .
Prt .	Prt. .
8 Ája samisk senter , Kåfjord	8 Ája sámi guovddáš Gáivuonas
Ája samisk senter er et prioritert tiltak , både i kommune- og fylkesplan og Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert Ája samisk senter øverst av kulturhus som skal etableres .	Ája sámi guovddáš lea sihke gieldda- ja fylkkaplánas prioriterejuvvon doaibmabidjun , ja Sámediggi lea « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » meannudeamis vuoruhan Ája sámi guovddáža bajimužžii dain kulturviesuin mat galggašedje ásahuvvot .
Ája samisk senter søkes realisert med statlig , fylkeskommunal og kommunal finansiering .	Ája sámi guovddáža galggašii duohtan dahkat stáhtalaš , fylkkagielddalaš ja gielddalaš ruhtademiin .
Den statlige delen er budsjettert med 13 mill. kroner av totalt byggekostnader på 26 mill. kroner i år 2000 .	Stáhtalaš oassi lea bušeterejuvvon 13 milj. kruvnnuin ollislaš huksengoluin mat leat 26 milj. kruvnnu .
Restbeløpet vil bli fremmet til statsbudsjettet 2001 .	Báhcán submi áigut evttohit 2001 stáhtabušehttii .
Prt .	Prt. .
9 Kap. 328/Dep .	9 Kap. 328/Dep .
KD Nasjonale institusjoner - Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	KD Nášuvnnalaš ásahusat - Sámi Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på 2,712 mill. kr til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger i 1999 .	Departemeanta lea 1999 várás evttohan 2,712 milj. kruvnnu Sámi Vuorká-Dávviriidda .
Dette er noe mindre enn institusjonen hadde budsjettert for 1998 . Budsjettet var på 3,2 mill. kr.	Dát lea veahá unnit go maid ásahus ieš lei bušeteren 1999 várás , mii lei 3,2 milj. kruvnnu .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 3,2 mill. kroner for å kunne utføre de oppgaver Sámiid Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger er pålagt .	Sámediggi evttoha juolludusa lasihit 3,2 milj. kruvdnui vai Sámi Vuorká-Dávvirat bastet bargat dan maid leat biddjon bargat .
Prt .	Prt. .
10 Kap. 324/Dep .	10 Kap. 324/Dep .
KD Samisk teater	KD Sámi teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på 9,531 mill. kr. til Beaivváš Sámi Teahter i 1999 .	Departemeanta lea 1999 várás evttohan 9,531 milj. kruvnnu Beaivváš Sámi Teáhterii .
Dette er langt under det teateret selv hadde budsjettert .	Dát lea sakka unnit go maid teáhter ieš lea bušeteren .
For å kunne utføre de tiltakene som er satt av teateret er det behov for en bevilgning på 12,3 mill. kr.	Vai teáhter beasašii dahkat daid bargguid maid ieš lea áigon , de dárbbašuvvo 12,3 milj. kruvnnu juolludus .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 12,5 mill. kroner .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusa 12,5 milj. kruvdnui .
Prt .	Prt. .
11 Særskilte utredninger og planer	11 Iešguđet čielggadusat ja plánat
Sametinget har årlig en rekke prosjekter gående med utarbeiding av diverse planer for ulike politikkområder .	Sámedikkis leat juohke jagi iešguđet politihkkasurggiin prošeavttat maidda galggašedje plánat ráhkaduvvot .
De ulike planarbeidene er gjerne eksternfinansiert .	Dávjá leat dát plánabarggut ruhtaduvvon olggobealde ruđaiguin .
Behovet for å finansiere slike planer / utredninger er stadig økende , og det er unødvendig arbeidskrevende og for tilfeldig å basere dette på eksterne midler .	Ruhtadárbu dákkár plánaide / čielggadusaide lassána dađistaga , ja gáibida dárbbašmeahttun ollu návccaid ja lea menddo sahtedohko go galgá leat olggobealde ruđaid duohken .
Det er viktig og riktig å legge til grunn at Sametinget selv dekker slike behov innenfor egne rammer .	Lea deaŧalaš ja riekta bidjat vuođđun ahte Sámediggi ieš gokčá dákkár dárbbuid iežas rámmaid siskkobealde .
Det foreslås derfor at Sametingets budsjettramme økes med 2 mill. kroner for å dekke tingets behov for utarbeidelse av egne planer / utredninger .	Danne evttohuvvo Sámedikki bušeahttarámma lasihuvvot 2 milj. kruvnnuin gokčan dihte dikki dárbbuid iežas plánaid ja čielggadusaid ráhkadeami oktavuođas .
Prt .	Prt. .
12 Kap. 323/Dep KD Samisk filmfond	12 Kap. 323/Dep KD Sámi filbmafoanda
Det opprettes et samisk filmfond for finansiering av samisk film- og videoproduksjon .	Ásahuvvo sámi filbmafoanda mii galgá ruhtadit sámi filbma- ja videobuvttadeami .
Prt .	Prt. .
13 Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie	13 Sámi dáidda- ja kulturhistorjjálaš musea
For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er det nødvendig å sette av midler til investering av utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Sámi našuvnnalaš dáidda- ja kulturhistorjjálaš musea ásaheamis lea dárbu juolludit ruđaid Sámi Vuorká-Dávviriid viiddideapmái vai maiddái sámi dáiddamuseái lea sadji doppe . Álgovuorus ohcat 1,5 milj. kruvnnu juolludusa dása .
Prt .	Prt. .
14 Sametingets stedlige kontor i Oslo	14 Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
For å ivareta Sametingets representasjons- / informasjons- og støttefunsksjoner i Oslo , foreslås det en bevilgning på 1,5 mill. kroner for år 2000 til etablering og drift av kontoret .	Sámedikki ovddastan- / diehtojuohkin- ja doarjjadoaimmaid fuolaheapmái Oslos , evttohuvvo 1,5 milj. kruvnnu juolludus 2000-jahkái kantuvrra ásaheapmái ja jođiheapmái .
Prt .	Prt. .
15 Kap. 335/Dep .	15 Kap. 335/Dep .
KD Tilskudd til samiske aviser	KD Doarjja sámi aviissaide
Bevilgningen foreslås videreført og økt til 8,0 mill. kr. i 1999 .	Juolludus evttohuvvo jotkot ja lasihuvvot 8,0 milj. kruvdnui 1999:s .
Bevilgningen gjelder grunntilskudd og driftstilskudd til samiske aviser .	Juolludussii gullá sámi áviissaid vuođđodoarjja ja doaibmadoarjja .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 10 mill. kroner .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusa 10 milj. kruvdnui .
Prt .	Prt. .
16 Rett til opplæring i samisk	16 Vuoigatvuohta sámegiela oahppat
Erfaringen har vist hittil at samelovens §§ 3 - 7 og 3 - 8 er en bestemmelse som ikke kan realiseres så lenge det ikke gies egne midler til dette .	Vásihusat leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 ja 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtan dahkat nu guhká go sierra ruhta ii juolluduvvo dasa .
Derfor vil vi fremme forslag om at det etableres en stipendordning for personer som ønsker å lære samisk .	Danne evttohit ásahit stipeandaortnega olbmuid várás geat háliidit oahppat sámegiela .
Det foreslås etablert en stipendordning med 1 mill. kroner .	Dán stipeandaortnegii evttohit 1 milj. kruvnnu juolludusa .
Prt .	Prt. .
17 Samisk kulturfond	17 Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling av Samisk kulturfond , foreslås det å øke bevilgningen til fondet med 2 mill. kroner .	Váfistan dihte dohkálaš ovdáneami Sámi kulturfoanddas , evttohit lasihit foandda juolludusa 2 milj. kruvnnuin .
Behovet for økningen av fondet er blitt aktualisert ved at Samisk kulturråd de to siste årene har fått mange søknader til basisutstillinger i samiske institusjoner .	Dát lasáhus lea šaddan áigeguovdilin danin go Sámi kulturfoanda guokte maŋimuš jagi lea ožžon máŋga doarjjaohcama sámi ásahusain vuođđočájálmasaid lágidit .
Dette har bakgrunn i endring av praksis om at kostnader til utstillinger skal inngå i byggebudsjettet .	Vuođđun geavahusa rievdadeapmái lea dat ahte čájálmasgolut galget leat oassin huksenbušeahtas .
Det har medført problemer for finansierings av basisutstillinger , og medfører at samiske institusjoner ikke får realisert sine planer .	Dát lea dahkan váttisin ruhtadit čájálmasaid , ja dahkan sámi ásahusaide váttisin duohtan dahkat plánaid .
Den uklare situasjonen vedrørende finansiering av basisutstillinger har medført ekstra økonomisk belastning på samisk kulturfond .	Eahpečielga dilli vuođđočájálmasaid ruhtadeami oktavuođas lea buktán ekonomalaš lassinoađi Sámi kulturfondii .
Prt .	Prt. .
18 Samisk utviklingsfond	18 Sámi ovddidanfoanda
Utvidelse av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde omfatter nå 6 nye kommuner i tillegg til de 15 som allerede er innenfor mandatområdet .	Sámi ovddidanfoandda eanadieđalaš guovllu viiddideapmái gullet dál guhtta ođđa gieldda lassin dan 15 gildii mat gullet juo dán guvlui .
I forbindelse med utvidelse av virkeområdet må fondsbudsjettet økes .	Doaibmaguovllu viiddideami oktavuođas ferte lasihit foandda bušeahta .
I tillegg skal det etter forskriftene ytes fondsstøtte til kultur- og språktiltak og til reindriftssamisk næringsvirksomhet .	Njuolggadusaid mielde galgá maid addot doarjja kultur- ja gielladoaimmaide , ja boazodoallosápmelaš ealáhusdoaimmaide .
Prt .	Prt. .
19 Kap. 1429/Dep .	19 Kap. 1429/Dep .
MD Samisk kulturminnevern	BD Sámi kulturmuitosuodjalus
Det er satt av kr 600.000 i 1998 til Samisk kulturminnevern for å styrke innsatsen knyttet til tekniske og industrielle kulturminner .	Sámi kulturmuitosuodjalussii lea 1998:s biddjon 600.000,- kr. teknihkalaš ja industriijai guoskevaš kulturmuittuid suodjaleami nannemii .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 1 mill. kroner for å kunne støtte opp under ulike kulturminne- og kulturmiljøprosjekter som gjør aktiv bruk av lokalmiljøet .	Sámediggi evttoha lasihit dán juolludusa 1 milj. kruvdnui iešguđet kulturmuito- ja kulturbirasprošeavttaid várás mat aktiivvalaččat geavahit lagas birrasa .
Dette vil igjen bidra til engasjement omkring samiske kulturminner spesielt , og samisk kultur og historie generelt .	Dát livččii veahkkin boktimin beroštumi sámi kulturmuittuide erenoamážit , ja sámi kultuvrii ja historjái oppalaččat .
Prt .	Prt. .
20 2 stillinger til Sametingets underliggende råd	20 Guokte virggi Sámedikki vuollásaš ráđiide
Utvidelse av virkeområdet og satsing på kvinnetiltak vil medføre større saksbehandler behov i Samisk næringsråd .	Doaibmaguovllu viiddideapmi ja áŋgiruššan nissondoaimmaid oktavuođas , mielddisbuktá eambbo áššemeannudanbarggu Sámi ealáhusráđđái .
Det er behov for midler til 1-en saksbehandlerstilling .	Lea dárbu 1 - ovtta áššemeannudanvirgái .
Samisk kulturminneråd har i dag 12 stillingshjemler .	Sámi kulturmuitoráđis leat dál 12 dáhkiduvvon virggi .
Samisk kulturminneråd har behov for midler til en saksbehandler som har samisk kulturminnefaglig kompetanse .	Sámi kulturmuitoráđđi dárbbaša ruđaid 1 - ovtta áššemeannudeaddjái geas lea sámi kulturmuitofágalaš gelbbolašvuohta .
Tillegg - Utgivelse av samiske læremateriell	Lasáhus - Sámi oahpponeavvuiid olggosaddin
Det er i dag stor mangel på samiske læremidler som er godkjent i henhold til det nye læreplanverket L- 97 Samisk .	Dál váilot hui ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa oahppoplánaid , O- 97 mielde .
Rammevilkårene som det i den sammenheng kan vises til er bl.a. :	Danne lea deaŧalaš buoridit oahpponeavvobuvttadeami rámmaeavttuid .
økonomiske vilkår , sosiale ordninger og tilbud om kompetanseutvikling for de som lager samiske læremidler .	ekonomalaš eavttut , sosiálalaš ortnegat ja gelbbolašvuođa ovddideami fálaldagat sidjiide geat ráhkadit sámi oahpponeavvuid
støtte til samiske forlag bør økes til 4 millioner kroner .	doarjja sámi lágádusaide galggašii lasihuvvot 4 milj. kruvdnui .
Sametinget vil i den sammenheng også ta initiativ til å få en klarere rollefordeling mellom Samisk læremiddelsenter og Samiske forlag hva gjelder produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu dan oktavuođas maiddái bargat dan ala ahte Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid sadji oahpponeavvobuvttadeamis šaddá čielgaseabbun .
retningslinjer for støtte fra SND til samiske forlag .	SND:a doarjjanjuolggadusat sámi lágádusaid ektui .
I henhold til dagens forskrifter og rundskriv er bedrifter som mottar løpende offentlig støtte utelukket fra å motta støtte fra de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler som SND forvalter .	Dálá njuolggadusaid ja johtučállosiid mielde eai sáhte fitnodagat mat ožžot almmolaš doaibmadoarjaga , oažžut doarjaga fitnodagaide jurddašuvvon guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaomiin maid SND hálddaša .
Derfor må retningslinjene endres slik at bedrifter som mottar løpende offentlig støtte for å fremme samisk språk , kultur og samfunnsliv , skal være unntatt fra denne regelen .	Danin ferte rievdadit njuolggadusaid nu ahte fitnodagaide mat ožžot almmolaš doaibmadoarjaga sámegiela , kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái , ii guoskka dát njuolggadus .
Vedlegg : Sametingets organisering	Mielddus : Sámedikki organiseren
Organiseringen av det politiske system	Politihkalaš vuogádaga organiseren
Sametinget i plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametingets møtelederskap	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
De ulike organene har følgende funksjonsfordeling :	Iešguđet orgánaid doaimmat :
Sametinget i plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ .	Sámedikki dievasčoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána .
Plenum er suveren i å regulere sin virksomhet innenfor de rammer som er fastlagt i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Dievasčoahkkin sáhttá ieš mearridit doaimmaidis daid rámmaid mielde mat leat mearriduvvon geassemánu 12. b. 1987 lágas nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektidiliid birra .
Sametinget i plenum fastsetter tingets forretningsorden og grunnregler , og regulerer virksomheten til de underliggende fagråd .	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida dikki čoahkkinortnega ja vuođđonjuolggadusaid , ja regulere vuollásaš fágaráđiid doaimmaid .
Sametinget gjennomgikk sin organisering i sak 35/98 Sametingets organisering , og fastsatte grunnregler og forretningsorden som regulerer dette .	Sámediggi meannudii iežas organiserema áššis 35/98 Sámedikki organiseren , ja mearridii vuođđonjuolggadusaid ja čoahkkinortnega mat regulerejit dán .
Sametingets møtelederskap	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi
Valg av møtelederskap og møtelederskapets funksjon er regulert i sametingets grunnregler § 2-2 og sametingets forretningsorden §§16 og 17 .	Sámedikki čoahkkinjođihangotti válljema ja doaimma regulerejit Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 2-2 ja Sámedikki čoahkkinortnega §§ 16 ja 17 .
Møtelederskapets skal blant annet innkalle og lede Sametingets plenumsmøter , utpeke Sametingets deltakere til parlametariske møter og konferanser og avgjøre søknader om permisjon .	Čoahkkinjođihangoddi galgá earret eará gohččut Sámedikki dievasčoahkkimiidda ja jođihit daid , nammadit Sámedikki oasseváldiid parlamentáralaš čoahkkimiidda ja konfereanssaide ja mearridit pearmišuvdnaohcamiid .
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
Sametingsrådet består av presidenten , visepresidenten og 3 medlemmer .	Sámediggeráđis leat presideanta , várrepresideanta ja 3 ráđđelahtu .
Rådet står for ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	Ráđi ovddasvástádus lea jođihit Sámedikki doaimma .
Rådet er flertallsvalgt blant Sametingets faste representanter .	Ráđđi lea válljejuvvon eanetlohkoválggaid bokte Sámedikki bissovaš áirasiid gaskkas .
Av forvaltningsmessige oppgaver fordeler Sametingsrådet midlene til samiske organisasjoner og tilskuddet til gruppesekretærer i Sametinget , samt " Andre tilskudd " ( post 70.6 ) .	Hálddahuslaš doaimmain mat gullet Sámediggeráđđái leat ruđaid juogadeapmi sámi organisašuvnnaide ja doarjaga juogadeapmi Sámedikki joavkočálliide , ja dasto « Eará doarjja » ( poasta 70.6 ) .
Organiseringen av Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš ráđiid organiseren
Sametingets underliggende råd inngår i statsbudsjettet kapittel 0540 .	Sámedikki vuollásaš ráđit gullet stáhtabušeahta kapihttalii 0540 .
For å håndtere den daglige forvaltningen av disse ordningene , har Sametinget opprettet underliggende råd med egne administrasjoner til å ivareta disse funksjonene .	Dáid ortnegiid beaivválaš hálddašeami várás mearridii Sámediggi ásahit vuollásaš ráđiid sierra hálddahusaiguin gozihit dáid doaimmaid .
Sametinget fastsetter de enkelte råds driftsbudsjetter og arbeidsoppgaver .	Sámediggi mearrida juohke ráđi doaibmabušeahta ja bargguid .
Rådsstrukturen	Ráđđestruktuvra
Sametinget har etablert følgende underliggende forvaltningsorgan :	Sámediggi lea ásahan čuovvovaš hálddašanorgánaid :
- Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
- Samisk kulturråd	Sámi kulturráđđi
- Samisk språkråd	Sámi giellaráđđi
- Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráđđi
De ulike rådene tildeles forvaltningsoppgaver samtidig som de også fungerer som fagligpolitiske rådgivningsorgan .	Iešguđet ráđiide addojuvvojit hálddašandoaimmat ja dat doibmet dan seammás fágapolitihkalaš ráđđeaddi orgánan .
Rådenes administrasjoner og lokalisering	Ráđiid hálddahusat ja lokaliseren
Hvert av rådene er etablert med egne administrasjoner .	Buot ráđiin lea sierra hálddahus .
Administrasjonene er lokalisert som følger :	Ráđiid hálddahusat leat čuovvovaš báikkiin :
- Samisk næringsråd Kárášjohka / Karasjok ( samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon )	Sámi ealáhusráđđi Kárášjogas ( seamma sajis go Sámedikki váldohálddahus ge lea )
- Samisk kulturråd Tysfjord	Sámi kulturráđđi Divttasvuonas
- Samisk språkråd Guovdageaidnu / Kautokeino	Sámi giellaráđđi Guovdageainnus
- Samisk kulturminneråd Unjárga / Nesseby ( hovedadministrasjon )	Sámi kulturmuitoráđđi Unjárggas ( váldohálddahus )
Samisk kulturminneråd har et eget distriktsapparat .	Sámi kulturmuitoráđis lea sierra guovlludoaimmahus .
I Snåsa er det etablert et kontor med forvaltningsansvar for sørsamisk område .	Snoasái lea ásahuvvon kantuvra man hálddašanovddasvástádussan lea lullisám guovlu .
Distriktskontoret i Tromsø har ansvar for Troms og Nordland fylke .	Tromssa guovllukantuvrras lea ovddasvástádus Tromssa ja Norlándda fylkkain .
Kontoret i Unjárga / Nesseby har forvaltningsansvaret for Finnmark fylke .	Unjárgga kantuvrras lea fas ovddasvástádus Finnmárkku fylkkas . Sámi ealáhusráđđi
Samisk næringsråd :	Sámi ovddidanfoanda
- Samisk utviklingsfond	Doarjja lotnolasealáhusaide
- Tilskudd til duodji	Duodjedoarjja
Samisk kulturråd :	Sámi kulturráđđi
- Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
- Tilskudd til samiske kultursentra	Sámi kulturguovddášdoarjja
- Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjja
- Tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjja
- Tilskudd til samiske forlag	Sámi girjelágádusaid doarjja
Samisk språkråd :	Sámi giellaráđđi
- Samisk tolketjeneste og tospråklighet ( tilskudd til kommuner og fylkeskommuner )	Sámi dulkonbálvalus ja guovttegielalašvuohta ( doarjja gielddaide ja fylkagielddaide )
- Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Samisk kulturminneråd :	Sámi kulturmuitoráđđi
- Forvaltning av samiske kulturminner	Sámi kulturmuittuid hálddašeapmi
Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd .	Vuollásaš ráđiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráđđi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára .
Saken avsluttet 24. februar 1999 kl. 12.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 24. b. dii. 12.15 .
Sak 9/99 Samisk parlamentarisk råd	Ášši 9/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Saken påbegynt 25. februar 1999 kl. 9.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Plan for organisering og oppnevning av Samisk parlamentarisk råd .	Sámi parlamentáralaš ráđi organiserema ja nammadeami plána .
Utarbeidet av arbeidsgruppe nedsatt av sametingspresidentene 28.08.1998 .	Sámediggepresideanttaid 28.08.1998 nammadan lávdegotti ráhkadan plána .
Sametingets vedtak i sak 27/96	Sámedikki mearrádus áššis 27/96
Sametingrådets beretning om virksomheten i sak 4/97 , punkt 4.5 .	Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra áššis 4/97 čuo. 4.5
Sametingets vedtak i sak 7/97 Sametingets årsmelding 1996 , punkt 2.5	Sámedikki mearrádus áššis 7/97 Sámedikki 1996 jahkedieđáhus čuo. 2.5
Sametingets vedtak i sak 8/98 Sametingets årsmelding 1997 , punkt 5.2 prt 11	Sámedikki mearrádus áššis 8/98 Sámedikki 1997 jahkedieđáhus čuo. 5.2 prt. . 11
Sametingsrådets beretning om virksomheten i sak 27/98 , pkt 2.3 og tillegg til pkt 2.3	Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra áššis 27/98 čuo. 2.3 ja čuo. 2.3 lasáhus
Samarbeidsavtale om felles målsettinger og etablering av Samisk parlamentarisk råd , undertegnet av sametingslederne på grunnlag av vedtak fellesmøte 06.02.1997 i Trondheim	ovttasbargošiehtadus oktasaš mihttomeriid ja Sámi parlamentáralaš ráđi ásaheami birra , maid sámedikkiid jođiheaddjit leat vuolláičállán Troandima 06.02.1997 oktasaščoahkkima mearrádusa vuođul
Brev fra Nordisk Ministerråd av 26.10.1998	sámediggepresideanttaid ... áigodaga čoahkkimiid mearrádusat
Betenkning om samisk parlamentarisk samarbeid .	čielggadus sámi parlamentáralaš ovttasbarggu birra .
John B. Henriksen , Nordisk Samisk Institutt - Diedut 2/98 ( sendt ut tidligere )	John B. Henriksen , Sámi Instituhtta - Dieđut 2/98 ( ovdal sáddejuvvon )
Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon .	davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii dárbu ja dan vuođđu .
Rapport fra den nordiske arbeidsgruppen for nordisk samekonvensjon ( sendt ut tidligere )	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna davviriikkalaš bargojoavkku raporta ( ovdal sáddejuvvon )
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
1 ) Samisk parlamentarisk råd	1 ) Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sametinget vedtar med dette opprettelsen av Samisk parlamentarisk råd og foretar oppnevning av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggi mearrida ásahit Sámi parlamentáralaš ráđi ja nammada áirasiid Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Første gang oppnevnes medlemmene frem til neste sametingsvalg i Norge i år 2001 .	Vuosttaš háve nammaduvvojit áirasat boahtte sámediggeválgga rádjai Norggas 2001 jagis .
Deretter oppnevner Sametinget sine representanter for 4 år .	Das maŋŋá nammada Sámediggi iežas áirasiid 4 jahkái .
Oppnevningen skjer på første plenum etter nytt valg .	Nammadeapmi dáhpáhuvvá vuosttaš dievasčoahkkimis maŋŋá ođđa válgga .
Presidentmøtet mellom sametingspresidentene i sametingene i Finland , Norge og Sverige har ansvaret for det forberedende arbeidet og foretar innkalling til det første møtet i Samisk parlamentarisk råd etter at oppnevning av representanter er foretatt i samtlige sameting .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa presideanttaid gaskasaš presideanttaidčoahkkimis lea ovddasvástádus fuolahit ráhkkananbarggu ja gohččuma Sámi parlamentáralaš ráđi vuosttaš čoahkkimii maŋŋá go buot sámedikkit leat nammadan áirasiid .
Ved samisk parlamentarisk råds første møte avsluttes den interime organisering og rådet vedtar vedtekter for sin permanente virksomhet .	Ráđi vuosttaš čoahkkimis loahpahuvvo gaskaboddosaš organiseren , ja ráđđi mearrida iežas bissovaš doaimma njuolggadusaid .
Samisk parlamentarisk råd søkes støttet med årlige bevilgninger via en felles finansiering mellom Finland , Norge og Sverige .	Áigumuššan lea Sámi parlamentáralaš ráđi doaimma ruhtadit Norgga , Ruoŧa ja Suoma oktasaš ruhtademiin .
I tillegg kan annen tilgjengelig finansiering søkes når rådet anser det som nødvendig .	Lassin sáhttá eará vejolaš ruhtadeami ohcat go ráđđi atná dan dárbbašlažžan .
Sametinget vil om det blir nødvendig , i en overgangsfase bidra til å finansiere arbeidet med etableringen av Samisk parlamentarisk råd via sametingets eget budsjett .	Jus gaskaboddosaččat šaddá dárbbašlažžan , de áigu S ámediggi leat mielde ruhtadeamen Sámi parlamentáralaš ráđi ásaheami barggu vaikko iežas bušeahtain .
Dette forutsetter at de øvrige sametingene bidrar tilsvarende .	Eaktun dasa lea ahte eará sámedikkit seamma mađe servet dása .
Sametingspresidentene arbeider for en oppstartbevilgning for Samisk parlamentarisk råd frem til rådets første møte .	Sámediggepresideanttat barget oažžut Sámi parlamentáralaš ráđđái álggahanruhtadeami ráđi vuosttaš čoahkkima rádjai .
Sametinget ber om at Samisk parlamentarisk råd organiserer og gjennomfører et fellesmøte mellom samtlige sametingsrepresentanter i de tre sametingene for å diskutere felles samisk politikk og ordninger for fremtidig organisering .	Sámediggi dáhttu Sámi parlamentáralaš ráđi organiseret ja čađahit oktasaščoahkkima buot sámedikkiid áirasiid gaskka ságastallan dihte oktasaš sámepolitihka ja boahttevaš organiserema ortnegiid .
Avtalen « Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » tas opp til revidering innen utløpet av år 2000 .	Dát » Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » šiehtadus gieđahallojuvvo vejolaš rievdademiid hárrái ovdal 2000 jagi loahpa .
2 ) Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd	2 ) Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte
Sametinget vedtar med dette « Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » og legger avtalen til grunn for en permanent etablering av Samisk parlamentarisk råd .	Sámedikkit mearridit dákko bokte « Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » šiehtadusa , ja atná šiehtadusa vuođđun Sámi parlamentáralaš ráđi bissovaš ásaheapmái .
Presidenten for Sametinget i Norge undertegner avtalen på vegne av Sametinget .	Norgga Sámedikki presideanta čállá Sámedikki ovddas šiehtadusa vuollái .
AVTALE OM SAMARBEID MELLOM SAMETINGENE GJENNOM SAMISK PARLAMENTARISK RÅD	SÁMEDIKKIID GASKASAŠ OVTTASBARGOŠIEHTADUS SÁMI PARLAMENTÁRALAŠ RÁÐI BOKTE
De kontraherende parter sametingene i Finland , Norge og Sverige ,	Šiehtadusa dahkkit , Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit ;
konstaterer at samene er ett folk med felles historie , kultur , språk og tradisjoner , likeså	mearkkašit ahte sápmelaččat leat sierra álbmot , geain lea oktasaš historjá , kultuvra , giella ja árbevierut , ja dasto
konstaterer partene at deler av nasjonalstatene Finland , Norge og Sverige er etablert på landområder tilhørende det samiske folk og som fra før statsdannelsene har vært bebodd av det samiske folk , og at samene således er et urfolk i Finland , Norge , Russland og Sverige , partene	mearkkašit , ahte oasit Suoma , Norgga , Ruošša ja Ruoŧa riikkain leat ásahuvvon eatnamiid ala mat gullet sámi álbmogii , ja gos ovdal go riikkat ásahuvvojedje ásse sápmelaččat , ja ahte sápmelaččat danne leat eamiálbmot Suomas , Norggas , Ruoššas ja Ruoŧas , ja oasálaččat
konstaterer at det er et særlig behov for samarbeid mellom sametingene i saker som berører samene i flere land eller samene som ett folk , likeså konstateres det at dette samarbeidsbehovet også gjør seg gjeldende i forhold til nasjonalstatene , partene	mearkkašit , ahte sámedikkiid gaskasaš ovttasbargui lea earenoamáš dárbu áššiin mat gusket máŋgga riikka sápmelaččaide dahje sápmelaččaide sierra álbmogin , ja dasto mearkkašuvvo ahte dán lágán ovttasbargui lea dárbu maiddái našonalstáhtaid ektui , ja oasálaččat
erkjenner på denne bakgrunn nødvendigheten av å etablere og institusjonalisere et varig samarbeid mellom sametingene , blant annet i forhold til rettslige , økonomiske , sosiale , kulturelle , sivile og politiske spørsmål , likeså	dovddastit dán vuođul dárbbu álggahit ja bistevažžan dahkat sámedikkiid gaskasaš ovttasbarggu , earret eará rievttálaš , sosiálalaš , kultuvrralaš , siviila ja politihkalaš áššiid oktavuođas , ja dasto
erkjenner partene nødvendigheten av at samene i Russland inviteres til å delta i samarbeidet som observatører , de kontraherende parter	dovddastit oasálaččat ahte lea dárbu dáhttut ruoššabeali sápmelaččaid maid dán ovttasbargui áicin , ja soahpamuša oasálaččat
erklærer herved at de har blitt enig om følgende :	julggaštit dákko bokte ahte leat ovttaoaivilis čuovvuvačča hárrái :
Artikkel 1 .	Artihkal 1 .
Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk .	Šiehtadusa ulbmilin lea láhčit dilálašvuođaid bissovaš ovttasbargui sámedikkiid gaskka áššiin mat gusket máŋgga riikka sápmelaččaide dahje sápmelaččaide sierra álbmogin .
Likeså er formålet å legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat , samt at samene som ett folk i flere stater skal kunne bevare og utvikle disse forhold uten hinder av statsgrensene .	Ja dasto lea ulbmilin láhčit dilálašvuođaid nu ahte sápmelaččat sáhttet suodjalit ja ovddidit iežaset gielalaš , kultuvrralaš ja servodatlaš áššiid ovttaskas našonalstáhtain , ja ahte sápmelaččat , máŋgga riikka sierra álbmogin , sáhttet suodjalit ja ovddidit namuhuvvon rahčamušaid almmá riikkarájiid heađušteami haga .
Artikkel 2 .	Artihkal 2 .
For å legge forholdene til rette for et varig samarbeid mellom de folkevalgte sametingene skal Samisk parlamentarisk råd etableres .	Bissovaš ovttasbarggu lágideami láhcimii álbmotválljen sámedikkiid gaskka ásahuvvo Sámi parlamentáralaš ráddi .
Som et samarbeidsorgan mellom sametingene skal Samisk parlamentarisk råd utnevnes av sametingene ved at de velger representanter til Rådet .	Sámedikkit nammadit lahtuid sámedikkiid gaskasaš ovttasbargoorgánii , Sámi parlamentáralaš ráddái .
Artikkel 3 .	Artihkal 3 .
Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordningen av den politiske behandlingen av saker som berører eller kan berøre samer i flere stater eller samene som ett folk .	Sámi parlamentáralaš ráddi galgá bargat dan ala ahte ovttastahttit politihkalaš áššiid meannudeami dain áššiin mat gusket dahje sáhttet guoskat máŋgga riikka sápmelaččaide dahje sápmelaččaide sierra álbmogin .
Rådet skal likeså bidra til utviklingen av andre praktiske samarbeidsformer mellom sametingene .	Ráddi galgá dasto bargat dan ala ahte ovddidit eará geavatlaš ovttasbargovugiid sámedikkiid gaskka .
Rådet skal representere samene i Finland , Norge og Sverige i nordiske og andre internasjonale sammenhenger , og ellers i alle sammenhenger hvor man finner det nødvendig med slik felles representasjon .	Ráddi galgá ovddastit Suoma , Norgga ja Ruoŧa sápmelaččaid davviriikkalaš ja eará riikkaidgaskasaš oktavuođain , ja muđuid ge buot oktavuođain gos dán lágán oktasaš ovddasteapmái lea dárbu .
Artikkel 4 .	Artihkal 4 .
Arbeidsområdet for Samisk parlamentarisk råd er alle saker som etter rådets oppfatning berører eller kan berøre samene som ett folk .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargoviidodahkii gullet buot áššit mat ráđi áddejumi mielde gusket dahje sáhttet guoskat sápmelaččaide sierra álbmogin .
Samisk parlamentarisk råd kan av eget tiltak planlegge og prioritere virksomhet , reise saker og avgi uttalelser i alle saker innenfor sitt arbeidsområde .	Sámi parlamentáralaš ráddi sáhttá ieš vuolggahit áššiid , ja buktit cealkámušaid buot áššiide iežas bargoviidodagas .
Samisk parlamentarisk råd kan av eget tiltak fremme saker , avgi uttalelser , forslag og anbefalinger overfor sametingene , offentlige myndigheter i Finland , Norge og Sverige og andre land , og internasjonale myndigheter og organisasjoner .	Sámi parlamentáralaš ráddi sáhttá ieš ovddidit áššiid , buktit cealkámušaid , evttohusaid ja rávvagiid sámedikkiide , Suoma , Norgga , Ruoŧa ja eará riikkaid almmolaš eiseválddiide , ja riikkaidgaskasaš eiseválddiide ja organisašuvnnaide .
Artikkel 5 .	Artihkal 5 .
Samisk parlamentarisk råd skal bestå av tjue-en ( 21 ) samiske parlamentarikere , valgt av sametingene i Finland , Norge og Sverige blant egne folkevalgte representanter .	Sámi parlamentáralaš ráđis galget leat guoktelogiokta ( 21 ) sápmelaš parlamentarihkkára , geaid Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit leat válljen iežaset álbmotválljen ovddasteddjiid gaskkas .
Artikkel 6 .	Artihkal 6 .
Det enkelte sameting skal velge fem ( 5 ) representanter til Samisk parlamentarisk råd for en mandatperiode på fire ( 4 ) år .	Juohke sámediggi vállje vihtta ( 5 ) ovddasteaddji Sámi parlamentáralaš ráddái njealji ( 4 ) jagi mandáhttaáigodahkii .
Dette valget skal skje på første plenum etter et sametingsvalg .	Dát válljen galgá dáhpáhuvvat vuosttaš dievascoahkkimis maŋŋil ođđa sámediggeválgga .
I tillegg skal sametingenes ledere for tingenes utøvende organ alltid inngå i rådets plenum .	Lassin galget sámedikkiid cadaheaddji ovddastangotti jodiheaddjit álo leat ráđi dievascoahkkima lahttun .
Det samme gjelder for ett medlem fra hvert av sametingenes styrer / råd .	Seamma guoská juohke sámedikki stivrra / ráđi ovtta lahttui .
Styret / rådet utpeker dette medlemmet .	Stivra / ráddi nammada dán lahtu .
Artikkel 7 .	Artihkal 7 .
Den utøvende ledelse i Samisk parlamentarisk råd betegnes som fellesstyret og består av seks ( 6 ) representanter , inkludert sametingenes ledere for tingenes utøvende organ .	Sámi parlamentáralaš ráđi čađaheaddji jođihangoddi gohčoduvvo oktasašstivran , ja dás leat guhtta ( 6 ) ovddasteaddji , geaid gaskkas leat sámedikkiid čađaheaddji ovddastangotti jođiheaddjit .
De tre ( 3 ) øvrige representantene velges av Samisk parlamentarisk råd , med en ( 1 ) representant fra hvert av sametingene .	Golbma ( 3 ) eará ovddasteaddji vállje Sámi parlamentáralaš ráđđi nu ahte guđe nai sámedikkis vállje ovtta ( 1 ) ovddasteaddji .
Artikkel 8 .	Artikkel 8 .
Samisk parlamentarisk råd velger sin president og to vise-presidenter blant medlemmene i fellesstyret , likevel slik at ledervervene skal rotere mellom de tre sametingene , hvorved hvert av sametingene i løpet av en periode på 4 år vekselvis skal ha vervene som president eller vise-president i en periode på 16 sammenhengende måneder .	Sámi parlamentáralaš ráđđi vállje iežas presideantta ja guokte várrepresideantta oktasašstivrra lahtuid gaskkas . Válljen galgá dáhpáhuvvat nu ahte golbma sámedikki vurrolagaid ožžot jođihanámmáhiid , ja nu ahte sámedikkit njealji ( 4 ) jagi áigodagas vurrolagaid ožžot presideanta- dahje várrepresideantaámmáha 16 mánu maŋŋálagaid .
Artikkel 9 .	Artihkal 9 .
Samisk parlamentarisk råd vedtar selv sin forretningsorden .	Sámi parlamentáralaš ráđđi mearrida ieš iežas čoahkkinortnega .
Artikkel 10 .	Artihkal 10 .
Endringer i denne avtalen « Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » kan bare foretas av sametingene etter forslag fra Samisk parlamentarisk råd , og må ha flertall i alle tre sameting .	Dán šiehtadusa « Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » sáhttet rievdadit dušše sámedikkit maŋŋá go Sámi parlamentáralaš ráđđi nu lea árvalan , ja go buot golmma sámedikki eanetlohku doarju rievdadusárvalusa .
3 ) Oppnevning av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd	3 ) Sámi parlamentáralaš ráđi lahtuid nammadeapmi
Sametinget oppnevner med dette i henhold til « avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » artikkel 6 og punkt 1 ) , 1. , sine medlemmer til Samisk parlamentarisk råd for perioden frem til neste sametingsvalg i år 2001 .	Sámediggi nammada dákko bokte « Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » šiehtadusa 6. artihkkala ja 1 ) 1. čuo. vuođul iežas lahtuid Sámi parlamentáralaš ráđđái áigodahkii boahtte sámediggeválgga rádjai 2001 jagis .
Sametingspresident Sven-Roald Nystø inngår direkte i Samisk parlamentarisk råd i kraft av sin posisjon som Sametingets leder ( sametingspresident ) for tingets utøvende organ ( Sametingsrådet ) .	Sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø lea posišuvnnas vuođul Sámedikki čađaheaddji orgána ( Sámediggeráđi ) jođiheaddjin ( sámediggepresideantan ) Sámi parlamentáralaš ráđi áirrasin .
Dette i henhold til avtalens artikkel 6 .	Vuođđun dása lea šiehtadusa 6. artihkkal .
Medlem av Sametingsrådet Ragnhild Nystad er utpekt av Sametingsrådet til å inngå i Samisk parlamentarisk råd , jfr avtalens artikkel 6 .	Sámediggeráđđi lea nammadan Sámediggeráđi lahttu Ragnhild Nystad áirrasin Sámi parlamentáralaš ráđđái , gč. šiehtadusa 6. artihkkala .
Sametinget oppnevner 5 medlemmer med personlige vararepresentanter til Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggi nammada čuovvovaš 5 lahtu persovnnalaš várrelahtuiguin Sámi parlamentáralaš ráđi lahttun :
Merknad 1 , APs sametingsgruppe v / Steinar Pedersen	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe finner at der er flere sider ved Samisk Parlamentarisk Råd ( SPR ) som bør drøftes nærmere .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaidná máŋga beali Sámi parlamentáralaš ráđis ( SPR ) maid birra galggašii dárkileabbot ságastallat .
Det gjelder bl.a. :	Dát guoská ea.ea. dáidda beliide :
Fordeling av representanter til SPR etter politisk styrkefordeling	áirasiid juogadeapmi SPR:ii politihkalaš vuoimmi juogadeami vuođul
Skal sametingsrådene og sametingspresidentene automatisk være medlemmer i SPR ?	galget go sámediggeráđit ja sámediggepresideanttat automahtalaččat beassat SPR:a miellahttun
Skal det være et skille mellom SPR ’ s møtelederskap og SPR ’ s utøvende organ	SPR:a ruhtadeapmi dálá bušeahttarámmaid siskkobealde eará bargguid ektui
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
2. avsnitt i punkt 1.3 som begynner med « Sametinget vil om det blir nødvendig » erstattes med :	2. teakstaoasi čuokkis 1.3. mii álggahuvvo « Jus gaskaboddosaččat šaddá dárbbašlažžan . . »
Samisk Parlamentarisk Råd trer i funksjon når finansieringen er avklart .	lonuhuvvo ná : Sámi parlamentáralaš ráđđi doaibmagoahtá go ruhtadeapmi lea čielgan .
Art. 6 .	Artihkkal 6 .
Det velges 7 representanter fra hvert Sameting .	Juohke sámediggi vállje čieža ovddasteaddji .
Derav sametingspresidenten og en representant for sametingsråd i hvert enkelt land .	Daid searvvis galget leat juohke riikka sámedikkiid presideanta ja sámediggeráđiid okta lahttu .
Disse går av flertallets kvote .	Sii leat mielde deavdimin eanetlogu oasi .
Art. 10 Endringer i denne avtalen kan gjøres etter flertallsvedtak i Samisk Parlamentarisk Råd .	Artihkkal 10 . Dán šiehtadusa sáhttá rievdadit Sámi parlamentáralaš ráđi eanetlogu mearrádusain .
Forslag 2 , valgkomiteens innstilling på oppnevning av 5 medlemmer med personlige vararepresentanter til Samisk parlamentarisk råd .	Eavttuhus 2 , válgalávdegotti árvalus : Válgalávdegoddi árvala Sámediggái nammadit čuovvovaš 5 miellahtu persovnnalaš várrelahtuiguin Sámi parlamentáralaš ráđđái :
Medlem : Personlige varamedlemmer :	Miellahtut : Persovnnalaš várrelahtut :
Laila Gunilla Wilks John Henrik Eira	Laila Wilks John Henrik Eira
Ole Henrik Magga Amund Eriksen	Ole Henrik Magga Amund Eriksen
Steinar Pedersen Egil Olli	Steinar Pedersen Egil Olli
Margreta Påve Kristiansen Marie Therese N. Aslaksen	Margreta P. Kristiansen Marie Aslaksen
Roger Pedersen Nils Henrik Måsø	Roger Pedersen Nils Henrik Måsø
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble trukket og vedtatt oversendt Sametingsrådet .	Eavttuhus 1 gessojuvvui ja mearriduvvui sáddejuvvot Sámediggeráđđái .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble fremmet følgende protokolltilførsel i sak .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
Til art. 6 .	Art. 6 .
Ap`s Sametingsgruppe forståelse er at for Sametinget innebærer dette at flertallet har til sammen 4 representanter , og mindretallet 3 representanter .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku áddejupmi lea ahte Sámediggái mielddisbuktá dát ahte eanetlogus gártet oktiibuot 4 áirasa ja unnitlogus 3 áirasa .
Til art. 10 .	Art. 10 .
Ap`s forslag til art. 10 trekkes fra avstemning , men er en intensjon som følger saken videre i forbindelse med planlagt evaluering av Samisk Parlamentarisk Råd .	Bargiidbellodaga eavttuhus 10. artihkkalii gesso ruovttoluotta , muhto lea áigumuš mii čuovvu ášši viidáseappot Sámi parlamentáralaš ráđi boahtteáiggi evaluerema oktavuođas .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
3 .	3 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
4 .	4 .
Randi Skum	Randi Skum
5 .	5 .
Egil Olli	Egil Olli
6 .	6 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
7 .	7 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
8 .	8 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
9 .	9 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
10 .	10 .
Sven-Roald Nystø Egil Olli	Sven-Roald Nystø Egil Olli
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
11 .	12 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
1 ) Samisk parlamentarisk råd	1 ) Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sametinget vedtar med dette opprettelsen av Samisk parlamentarisk råd og foretar oppnevning av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggi mearrida ásahit Sámi parlamentáralaš ráđi ja nammada áirasiid Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Første gang oppnevnes medlemmene frem til neste sametingsvalg i Norge i år 2001 .	Vuosttaš háve nammaduvvojit áirasat boahtte sámediggeválgga rádjai Norggas 2001 jagis .
Deretter oppnevner Sametinget sine representanter for 4 år .	Das maŋŋá nammada Sámediggi iežas áirasiid 4 jahkái .
Oppnevningen skjer på første plenum etter nytt valg .	Nammadeapmi dáhpáhuvvá vuosttaš dievasčoahkkimis maŋŋá ođđa válgga .
Presidentmøtet mellom sametingspresidentene i sametingene i Finland , Norge og Sverige har ansvaret for det forberedende arbeidet og foretar innkalling til det første møtet i Samisk parlamentarisk råd etter at oppnevning av representanter er foretatt i samtlige sameting .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa presideanttaid gaskasaš presideanttaidčoahkkimis lea ovddasvástádus fuolahit ráhkkananbarggu ja gohččuma Sámi parlamentáralaš ráđi vuosttaš čoahkkimii maŋŋá go buot sámedikkit leat nammadan áirasiid .
Ved samisk parlamentarisk råds første møte avsluttes den interime organisering og rådet vedtar vedtekter for sin permanente virksomhet .	Ráđi vuosttaš čoahkkimis loahpahuvvo gaskaboddosaš organiseren , ja ráđđi mearrida iežas bissovaš doaimma njuolggadusaid .
Samisk parlamentarisk råd søkes støttet med årlige bevilgninger via en felles finansiering mellom Finland , Norge og Sverige .	Áigumuššan lea Sámi parlamentáralaš ráđi doaimma ruhtadit Norgga , Ruoŧa ja Suoma oktasaš ruhtademiin .
I tillegg kan annen tilgjengelig finansiering søkes når rådet anser det som nødvendig .	Lassin sáhttá eará vejolaš ruhtadeami ohcat go ráđđi atná dan dárbbašlažžan .
Sametinget vil om det blir nødvendig , i en overgangsfase bidra til å finansiere arbeidet med etableringen av Samisk parlamentarisk råd via sametingets eget budsjett .	Jus gaskaboddosaččat šaddá dárbbašlažžan , de áigu Sámediggi leat mielde ruhtadeamen Sámi parlamentáralaš ráđi ásaheami barggu vaikko iežas bušeahtain .
Dette forutsetter at de øvrige sametingene bidrar tilsvarende .	Eaktun dasa lea ahte eará sámedikkit seamma mađe servet dása .
Sametingspresidentene arbeider for en oppstartbevilgning for Samisk parlamentarisk råd frem til rådets første møte .	Sámediggepresideanttat barget oažžut Sámi parlamentáralaš ráđđái álggahanruhtadeami ráđi vuosttaš čoahkkima rádjai .
Sametinget ber om at Samisk parlamentarisk råd organiserer og gjennomfører et fellesmøte mellom samtlige sametingsrepresentanter i de tre sametingene for å diskutere felles samisk politikk og ordninger for fremtidig organisering .	Sámediggi dáhttu Sámi parlamentáralaš ráđi organiseret ja čađahit oktasaščoahkkima buot sámedikkiid áirasiid gaskka ságastallan dihte oktasaš sámepolitihka ja boahttevaš organiserema ortnegiid .
Avtalen « Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » tas opp til revidering innen utløpet av år 2000 .	Dát » Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » šiehtadus gieđahallojuvvo vejolaš rievdademiid hárrái ovdal 2000 jagi loahpa .
2 ) Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd	2 ) Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte
Sametinget vedtar med dette « Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » og legger avtalen til grunn for en permanent etablering av Samisk parlamentarisk råd .	Sámedikkit mearridit dákko bokte « Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » šiehtadusa , ja atná šiehtadusa vuođđun Sámi parlamentáralaš ráđi bissovaš ásaheapmái .
Presidenten for Sametinget i Norge undertegner avtalen på vegne av Sametinget .	Norgga Sámedikki presideanta čállá Sámedikki ovddas šiehtadusa vuollái .
AVTALE OM SAMARBEID MELLOM SAMETINGENE GJENNOM SAMISK PARLAMENTARISK RÅD	SÁMEDIKKIID GASKASAŠ OVTTASBARGOŠIEHTADUS SÁMI PARLAMENTÁRALAŠ RÁÐI BOKTE
De kontraherende parter sametingene i Finland , Norge og Sverige ,	Šiehtadusa dahkkit , Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit ;
konstaterer at samene er ett folk med felles historie , kultur , språk og tradisjoner , likeså	mearkkašit ahte sápmelaččat leat sierra álbmot , geain lea oktasaš historjá , kultuvra , giella ja árbevierut , ja dasto
konstaterer partene at deler av nasjonalstatene Finland , Norge og Sverige er etablert på landområder tilhørende det samiske folk og som fra før statsdannelsene har vært bebodd av det samiske folk , og at samene således er et urfolk i Finland , Norge , Russland og Sverige , partene	mearkkašit , ahte oasit Suoma , Norgga , Ruošša ja Ruoŧa riikkain leat ásahuvvon eatnamiid ala mat gullet sámi álbmogii , ja gos ovdal go riikkat ásahuvvojedje ásse sápmelaččat , ja ahte sápmelaččat danne leat eamiálbmot Suomas , Norggas , Ruoššas ja Ruoŧas , ja oasálaččat
konstaterer at det er et særlig behov for samarbeid mellom sametingene i saker som berører samene i flere land eller samene som ett folk , likeså konstateres det at dette samarbeidsbehovet også gjør seg gjeldende i forhold til nasjonalstatene , partene	mearkkašit , ahte sámedikkiid gaskasaš ovttasbargui lea earenoamáš dárbu áššiin mat gusket máŋgga riikka sápmelaččaide dahje sápmelaččaide sierra álbmogin , ja dasto mearkkašuvvo ahte dán lágán ovttasbargui lea dárbu maiddái našonalstáhtaid ektui , ja oasálaččat
erkjenner på denne bakgrunn nødvendigheten av å etablere og institusjonalisere et varig samarbeid mellom sametingene , blant annet i forhold til rettslige , økonomiske , sosiale , kulturelle , sivile og politiske spørsmål , likeså	dovddastit dán vuođul dárbbu álggahit ja bistevažžan dahkat sámedikkiid gaskasaš ovttasbarggu , earret eará rievttálaš , sosiálalaš , kultuvrralaš , siviila ja politihkalaš áššiid oktavuođas , ja dasto
erkjenner partene nødvendigheten av at samene i Russland inviteres til å delta i samarbeidet som observatører , de kontraherende parter	dovddastit oasálaččat ahte lea dárbu dáhttut ruoššabeali sápmelaččaid maid dán ovttasbargui áicin , ja soahpamuša oasálaččat
erklærer herved at de har blitt enig om følgende :	julggaštit dákko bokte ahte leat ovttaoaivilis čuovvuvačča hárrái :
Artikkel 1 .	Artihkal 1 .
Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk .	Šiehtadusa ulbmilin lea láhčit dilálašvuođaid bissovaš ovttasbargui sámedikkiid gaskka áššiin mat gusket máŋgga riikka sápmelaččaide dahje sápmelaččaide sierra álbmogin .
Likeså er formålet å legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat , samt at samene som ett folk i flere stater skal kunne bevare og utvikle disse forhold uten hinder av statsgrensene .	Ja dasto lea ulbmilin láhčit dilálašvuođaid nu ahte sápmelaččat sáhttet suodjalit ja ovddidit iežaset gielalaš , kultuvrralaš ja servodatlaš áššiid ovttaskas našonalstáhtain , ja ahte sápmelaččat , máŋgga riikka sierra álbmogin , sáhttet suodjalit ja ovddidit namuhuvvon rahčamušaid almmá riikkarájiid heađušteami haga .
Artikkel 2 .	Artihkal 2 .
For å legge forholdene til rette for et varig samarbeid mellom de folkevalgte sametingene skal Samisk parlamentarisk råd etableres .	Bissovaš ovttasbarggu lágideami láhcimii álbmotválljen sámedikkiid gaskka ásahuvvo Sámi parlamentáralaš ráddi .
Som et samarbeidsorgan mellom sametingene skal Samisk parlamentarisk råd utnevnes av sametingene ved at de velger representanter til Rådet .	Sámedikkit nammadit lahtuid sámedikkiid gaskasaš ovttasbargoorgánii , Sámi parlamentáralaš ráddái .
Artikkel 3 .	Artihkal 3 .
Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordningen av den politiske behandlingen av saker som berører eller kan berøre samer i flere stater eller samene som ett folk .	Sámi parlamentáralaš ráddi galgá bargat dan ala ahte ovttastahttit politihkalaš áššiid meannudeami dain áššiin mat gusket dahje sáhttet guoskat máŋgga riikka sápmelaččaide dahje sápmelaččaide sierra álbmogin .
Rådet skal likeså bidra til utviklingen av andre praktiske samarbeidsformer mellom sametingene .	Ráddi galgá dasto bargat dan ala ahte ovddidit eará geavatlaš ovttasbargovugiid sámedikkiid gaskka .
Rådet skal representere samene i Finland , Norge og Sverige i nordiske og andre internasjonale sammenhenger , og ellers i alle sammenhenger hvor man finner det nødvendig med slik felles representasjon .	Ráddi galgá ovddastit Suoma , Norgga ja Ruoŧa sápmelaččaid davviriikkalaš ja eará riikkaidgaskasaš oktavuođain , ja muđuid ge buot oktavuođain gos dán lágán oktasaš ovddasteapmái lea dárbu .
Artikkel 4 .	Artihkal 4 .
Arbeidsområdet for Samisk parlamentarisk råd er alle saker som etter rådets oppfatning berører eller kan berøre samene som ett folk .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargoviidodahkii gullet buot áššit mat ráđi áddejumi mielde gusket dahje sáhttet guoskat sápmelaččaide sierra álbmogin .
Samisk parlamentarisk råd kan av eget tiltak planlegge og prioritere virksomhet , reise saker og avgi uttalelser i alle saker innenfor sitt arbeidsområde .	Sámi parlamentáralaš ráddi sáhttá ieš vuolggahit áššiid , ja buktit cealkámušaid buot áššiide iežas bargoviidodagas .
Samisk parlamentarisk råd kan av eget tiltak fremme saker , avgi uttalelser , forslag og anbefalinger overfor sametingene , offentlige myndigheter i Finland , Norge og Sverige og andre land , og internasjonale myndigheter og organisasjoner .	Sámi parlamentáralaš ráddi sáhttá ieš ovddidit áššiid , buktit cealkámušaid , evttohusaid ja rávvagiid sámedikkiide , Suoma , Norgga , Ruoŧa ja eará riikkaid almmolaš eiseválddiide , ja riikkaidgaskasaš eiseválddiide ja organisašuvnnaide .
Artikkel 5 .	Artihkal 5 .
Samisk parlamentarisk råd skal bestå av tjue-en ( 21 ) samiske parlamentarikere , valgt av sametingene i Finland , Norge og Sverige blant egne folkevalgte representanter .	Sámi parlamentáralaš ráđis galget leat guoktelogiokta ( 21 ) sápmelaš parlamentarihkkára , geaid Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit leat válljen iežaset álbmotválljen ovddasteddjiid gaskkas .
Artikkel 6 .	Artihkal 6 .
Det enkelte sameting skal velge fem ( 5 ) representanter til Samisk parlamentarisk råd for en mandatperiode på fire ( 4 ) år .	Juohke sámediggi vállje vihtta ( 5 ) ovddasteaddji Sámi parlamentáralaš ráddái njealji ( 4 ) jagi mandáhttaáigodahkii .
Dette valget skal skje på første plenum etter et sametingsvalg .	Dát válljen galgá dáhpáhuvvat vuosttaš dievascoahkkimis maŋŋil ođđa sámediggeválgga .
I tillegg skal sametingenes ledere for tingenes utøvende organ alltid inngå i rådets plenum .	Lassin galget sámedikkiid cadaheaddji ovddastangotti jodiheaddjit álo leat ráđi dievascoahkkima lahttun .
Det samme gjelder for ett medlem fra hvert av sametingenes styrer / råd .	Seamma guoská juohke sámedikki stivrra / ráđi ovtta lahttui .
Styret / rådet utpeker dette medlemmet .	Stivra / ráddi nammada dán lahtu .
Artikkel 7 .	Artihkal 7 .
Den utøvende ledelse i Samisk parlamentarisk råd betegnes som fellesstyret og består av seks ( 6 ) representanter , inkludert sametingenes ledere for tingenes utøvende organ .	Sámi parlamentáralaš ráđi čađaheaddji jođihangoddi gohčoduvvo oktasašstivran , ja dás leat guhtta ( 6 ) ovddasteaddji , geaid gaskkas leat sámedikkiid čađaheaddji ovddastangotti jođiheaddjit .
De tre ( 3 ) øvrige representantene velges av Samisk parlamentarisk råd , med en ( 1 ) representant fra hvert av sametingene .	Golbma ( 3 ) eará ovddasteaddji vállje Sámi parlamentáralaš ráđđi nu ahte guđe nai sámedikkis vállje ovtta ( 1 ) ovddasteaddji .
Artikkel 8 .	Artikkel 8 .
Samisk parlamentarisk råd velger sin president og to vise-presidenter blant medlemmene i fellesstyret , likevel slik at ledervervene skal rotere mellom de tre sametingene , hvorved hvert av sametingene i løpet av en periode på 4 år vekselvis skal ha vervene som president eller vise-president i en periode på 16 sammenhengende måneder .	Sámi parlamentáralaš ráđđi vállje iežas presideantta ja guokte várrepresideantta oktasašstivrra lahtuid gaskkas . Válljen galgá dáhpáhuvvat nu ahte golbma sámedikki vurrolagaid ožžot jođihanámmáhiid , ja nu ahte sámedikkit njealji ( 4 ) jagi áigodagas vurrolagaid ožžot presideanta- dahje várrepresideantaámmáha 16 mánu maŋŋálagaid .
Artikkel 9 .	Artihkal 9 .
Samisk parlamentarisk råd vedtar selv sin forretningsorden .	Sámi parlamentáralaš ráđđi mearrida ieš iežas čoahkkinortnega .
Artikkel 10 .	Artihkal 10 .
Endringer i denne avtalen « Avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » kan bare foretas av sametingene etter forslag fra Samisk parlamentarisk råd , og må ha flertall i alle tre sameting .	Dán šiehtadusa « Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » sáhttet rievdadit dušše sámedikkit maŋŋá go Sámi parlamentáralaš ráđđi nu lea árvalan , ja go buot golmma sámedikki eanetlohku doarju rievdadusárvalusa .
3 ) Oppnevning av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd	3 ) Sámi parlamentáralaš ráđi lahtuid nammadeapmi
Sametinget oppnevner med dette i henhold til « avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd » artikkel 6 og punkt 1 ) , 1. , sine medlemmer til Samisk parlamentarisk råd for perioden frem til neste sametingsvalg i år 2001 .	Sámediggi nammada dákko bokte « Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus Sámi parlamentáralaš ráđi bokte » šiehtadusa 6. artihkkala ja 1 ) 1. čuo. vuođul iežas lahtuid Sámi parlamentáralaš ráđđái áigodahkii boahtte sámediggeválgga rádjai 2001 jagis .
Sametingspresident Sven-Roald Nystø inngår direkte i Samisk parlamentarisk råd i kraft av sin posisjon som Sametingets leder ( sametingspresident ) for tingets utøvende organ ( Sametingsrådet ) .	Sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø lea posišuvnnas vuođul Sámedikki čađaheaddji orgána ( Sámediggeráđi ) jođiheaddjin ( sámediggepresideantan ) Sámi parlamentáralaš ráđi áirrasin .
Dette i henhold til avtalens artikkel 6 .	Vuođđun dása lea šiehtadusa 6. artihkkal .
Medlem av Sametingsrådet Ragnhild Nystad er utpekt av Sametingsrådet til å inngå i Samisk parlamentarisk råd , jfr avtalens artikkel 6 .	Sámediggeráđđi lea nammadan Sámediggeráđi lahttu Ragnhild Nystad áirrasin Sámi parlamentáralaš ráđđái , gč. šiehtadusa 6. artihkkala .
Sametinget oppnevner følgende 5 medlemmer med personlige vararepresentanter til Samisk parlamentarisk råd :	Sámediggi nammada čuovvovaš 5 lahtu persovnnalaš várrelahtuiguin Sámi parlamentáralaš ráđi lahttun :
Sametingsrepresentant : Personlige vararepresentant :	Miellahtut : Persovnnalaš várrelahtut :
Laila Gunilla Wilks John Henrik Eira	Laila Wilks John Henrik Eira
Ole Henrik Magga Amund Eriksen	Ole Henrik Magga Amund Eriksen
Steinar Pedersen Egil Olli	Steinar Pedersen Egil Olli
Margreta Påve Kristiansen Marie Therese N. Aslaksen	Margreta P. Kristiansen Marie Therese N. Aslaksen
Roger Pedersen Nils Henrik Måsø	Roger Pedersen Nils Henrik Måsø
Saken avsluttet 25. februar 1999 kl. 10.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 10.40 .
Sak 10/99 Retningslinjer for tilskudd til tospråklighet	Ášši 10/99 Guovttegielalašvuođa njuolggadusat
Saken påbegynt 25. februar 1999 kl. 11.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 11.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sakspapirer til SG 26/98 med saksfremstilling og vurdering	SG 26/98 áššebáhpirat áššečilgehusain ja árvvoštallamiin
Oversendelsesbrev fra Samisk språkråd av 28.09.98	Sámi giellaráđi 28.09.98 sádden reive
Høringsbrev av 02.11.98 fra Sametinget	Sámedikki 02.11.98 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse av 10.12.98 fra Porsanger kommune	Porsáŋggu gieldda 10.12.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 17.12.98 fra Karasjok kommune	Kárášjoga gieldda 17.12.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 11.12.98 fra Kautokeino kommune	Guovdageainnu gieldda 11.12.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse mottatt 07.12.98 fra Nesseby kommune	Unjárgga gieldda 07.12.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 02.12.98 fra Troms fylkeskommune	Tromssa fylkkagieldda 02.12.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse mottatt 30.12.98 fra Tana kommune	Deanu gieldda 30.12.98 gulaskuddancealkámuš
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Retningslinjer for tilskudd til tospråklighet	GUOVTTEGIELALAŠVUOÐA DOARJJANJUOLGGADUSAT
1 Formål	1 Ulbmil
Formålet med tilskuddet er å bevare , styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning .	Doarjaga ulbmilin lea seailluhit , nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddahusas .
Det er en overordnet målsetning at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige , slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting .	Bajimuš mihttomearrin lea ahte gielddaid hálddahusat šattašedje ollásit guovttegielalažžan , nu ahte sáme- ja dárogielagat ožžot ovttaárvosaš bálvalusaid gielddaid hálddahusain .
I offentlig forvaltning skal tilskuddet brukes til tospråklig tjenesteyting og til oppbygging av kompetanse i tospråklighet .	Almmolaš hálddahusain galgá doarjja geavahuvvot guovttegielalašvuođa bálvalussii ja guovttegielalašvuođa gelbbolašvuođa huksemii .
2 Målgruppe og virkeområde	2 Ulbmiljoavku ja doaibmaviidodat
Tilskuddsordningen omfatter de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk , kommunene Karasjok , Tana , Kautokeino , Nesseby og Porsanger i Finnmark fylke og Kåfjord i Troms fylke , samt Finnmark og Troms fylkeskommune , lokale og regionale organer og andre i forvaltningsområdet for samisk språk som bruker samisk i forvaltningen .	Doarjjaortnet guoská guđa gildii mat dahket sámegiela hálddašanguovllu , Kárášjoga , Deanu , Guovdageainnu , Unjárgga ja Porsáŋggu gielddat Finnmárkku fylkkas ja Gáivuona gielda Romssa fylkkas , dasto velá Finnmárkku ja Romssa fylkkagielddat , báikkálaš ja guovlulaš orgánat ja earát sámegiela hálddašanguovllus mat / geat geavahit sámegiela hálddašangiellan .
Samisk språkråd kan også tildele midler til tiltak utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámi giellaráđđi sáhttá maiddái juolludit ruđa doaimmaide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
3 Kunngjøring og krav til søknad	3 Almmuhusat ja ohcangáibádusat
Tilskuddsordningen kunngjøres i media .	Doarjjaortnet almmuhuvvo mediain .
Samisk språkråd skal forestå fordelingen av årlige tilskudd til tospråklighet og tolketjeneste som tildeles over statsbudsjettet til fremme av samisk språk .	Sámi giellaráđđi galgá juogadit jahkásaš doarjaga dulkonbálvalussii ja guovttegielalašvuhtii mii juolluduvvo stáhtabušeahtas sámegiela ovddideapmái .
Tilskuddssøker skal fremlegge godkjent ( e plan ( er og budsjett for anvendelse av midlene innen den frist som fastsettes av språkrådet .	Doarjjaohcci galgá giellaráđi mearridan áigái ovdanbuktit dohkkehuvvon plána ( - id ja bušeahta ( - id mat čájehit mo doarjaga áigu geavahit .
Tilskuddssøker sender bare en søknad , der det eventuelt inngår flere ulike prosjekter .	Doarjjaohcci sádde dušše ovtta ohcama , man oassin sáhttet leat máŋga iešguđet prošeavtta .
Søker man midler til flere prosjekter , må tiltakene prioriteres .	Jus ohcá ruđa máŋgga prošektii , de ferte vuoruhit doaimmaid .
4 Behandling av søknader	4 Ohcangieđahallan
Samisk språkråd skal behandle søknadene i samsvar med disse retningslinjene .	Sámi giellaráđđi galgá gieđahallat ohcamiid dáid njuolggadusaid mielde .
5 Tildelingskriterier	5 Juolludaneavttut
Samisk språkråd skal fordele midlene på grunnlag av følgende kriterier :	Sámi giellaráđđi galgá juogadit ruđaid čuovvovaš eavttuid vuođul :
1 .	1 .
Hver av kommunene tildeles et grunnbeløp på 4,5 % av den totale bevilgningen .	Juohke gildii máksojuvvo vuođđosubmi mii lea 4,5 % ollislaš juolludeamis .
2 .	2 .
Fylkeskommunene tildeles et grunnbeløp på 0,5 % av den totale bevilgningen pr. kommune i virkeområdet .	Fylkkagielddaide máksojuvvo juohke doaibmaguovllu gieldda nammii vuođđosubmi mii lea 0,5 % ollislaš juolludeamis .
3. 51 % av den totale bevilgningen fordeles mellom kommunene med 1/3 på grunnlag av folketallet i kommunene , 1/3 på grunnlag av antall personer i kommunen som er registrert i samemanntallet og 1/3 på grunnlag av antall elever som har undervisning på eller i samisk i grunnskolen .	3. 51 % ollislaš juolludeamis juogaduvvo gielddaide nu ahte 1/3 juogaduvvo gielddaid olmmošlogu vuođul , 1/3 juogaduvvo gieldda olbmuid logu vuođul geat leat čálihan iežaset sámi jienastuslohkui , ja 1/3 vuođđoskuvlla ohppiid logu vuođul geain lea oahpahus sámegillii dahje sámegielas .
Den summen som blir igjen etter at bevilgningen er fordelt etter punktene 5.1 , 5.2 og 5. 3 ( 19 % fordeles til tiltak for å fremme samisk språk .	Ruhta mii báhcá maŋŋá go juolludeapmi lea juogaduvvon 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid vuođul ( 19 % juogaduvvo sámegiela ovddideami doaimmaide .
Midlene kan ikke nyttes til dekning av utgifter som faller på statlige organer som følge av samelovens språkregler .	Ruđat eai sáhte geavahuvvot máksit stáhtalaš orgánaid goluid mat vulget sámelága giellanjuolggadusain .
Midlene kan heller ikke nyttes til dekning av direkte undervisningsutgifter med hjemmel i lov .	Ruđat eaige sáhte geavahuvvot máksit njuolgga oahpahusgoluid lága olis .
6 Tildelingsbrev og rutiner for betaling	6 Doarjjalohpádusreive ja máksindábit
Når søknaden er innvilget , sender Samisk språkråd et tilsagnsbrev der vilkårene for bruken av tilskuddsmidlene er nærmere spesifisert .	Go ohcan lea mieđihuvvon , de sádde Sámi giellaráđđi lohpádusreivve mas leat ruhtageavahaneavttut lagabui čilgejuvvon .
Hele tilsagnsbeløpet etter punktene 5.1 , 5.2 og 5.3 utbetales når Samisk språkråd har mottatt tilstandsrapporten for samisk språk .	Olles lohpádussubmi 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid mielde máksojuvvo maŋŋá go giellaráđđi lea ožžon raportta sámegiela dili birra .
Tilsagnsbeløpet etter punkt 5.4 , prosjektmidler , utbetales to ganger i året ; første gang når vilkårene for utbetalingen er oppfylt , og andre gangen når språkrådet har mottatt foreløpig prosjektrapport .	Lohpiduvvon ruhtasubmi 5.4 čuoggá mielde , prošeaktaruhta , máksojuvvo guktii jagis ; álggos go máksima eavttut leat ollašuvvan , ja nuppi gearddi go gaskaboddosaš prošeaktaraporta lea boahtán giellaráđđái .
Tidsfristen er 1. august .	Áigemearri lea borgemánu 1. beaivi .
Samisk språkråd kan i ekstraordinære tilfeller fastsette en annen tidsfrist .	Sámi giellaráđđi sáhttá earenoamáš oktavuođain mearridit eará áigemeari .
Tilskudd under kr 100 000 utbetales en gang i året .	Doarjja mii lea vuollil 100 000 kr. máksojuvvo oktii jagis .
Dersom midlene ikke brukes i samsvar med forelagte planer og budsjett , eller hvis vilkårene for øvrig ikke er oppfylt , har Samisk språkråd adgang til å stoppe prosjektet og kreve tilbakebetaling av utbetalt beløp .	Sámi giellaráđđi sáhttá bissehit prošeavtta ja gáibidit máksojuvvon submi ruovttoluotta máksojuvvot jus ruđat eai leat geavahuvvon ovdanbiddjojuvvon plánaid ja bušeahtaid mielde , dahje jus eavttut muđui eai leat devdojuvvon .
Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal tilbakebetales Samisk språkråd .	Jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja , de galgá dat ruovttoluotta máksojuvvot giellaráđđái .
7 Klageinstans	7 Váidalusásahus
Vedtak fattet av Samisk språkråd kan påklages til Sametingsrådet etter forvaltningslovens regler .	Sámi giellaráđi mearrádusa sáhttá guoddalit Sámediggeráđđái hálddahuslága njuolggadusaid mielde .
8 Tilsyn	8 Bearráigeahčču
Sametinget skal påse at midlene forvaltes i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt .	Sámediggi galgá geahččat bearrái ahte ruđat hálddašuvvojit mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
Samisk språkråd skal utarbeide en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi giellaráđđi galgá jahkásaččat ráhkadit dieđáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
9 Krav til rapportering	9 Raporterengáibádusat
Det kreves ikke regnskap for tildelinger etter punktene 5.1 , 5.2 og 5.3 da kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ved lov er pålagt å betjene befolkningen på samisk og norsk .	Gielddat ja fylkkagielddat eai dárbbaš buktit rehketdoalu juolludusaide maid leat ožžon 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid mielde danne go leat lága bokte geatnegahtton bálvalit álbmoga sámegillii ja dárogillii .
Kommunene / fylkeskommunene skal årlig skrive en kort rapport om situasjonen for samisk språk , og hvert fjerde år skal det gis en grundig rapport om utviklingen av språket i kommunene / fylkeskommunene .	Gielddat / fylkkagielddat galget jahkásaččat čállit oanehis raportta gielddaid / fylkkagielddaid sámegiela dili birra , ja juohke njealját jagi čállit vuđolaš raportta gielddaid / fylkkagielddaid sámegiela ovdáneami birra .
For prosjektmidler skal det årlig fremlegges rapport om resultatet av prosjektet , samt regnskap ført av autorisert regnskapskontor eller revidert regnskap .	Prošeaktadoarjaga ovddas galget doarjjaoažžut Sámi giellaráđi mearridan áigemearrái buktit jahkásaččat boađusraportta , ja registrerejuvvon rehketdoalli fievrridan rehketdoalu dahje dárkkistuvvon rehketdoalu .
Tilskuddsmottakere er ansvarlige for at midlene brukes i samsvar med disse retningslinjene .	Lea doarjjaoažžuid ovddasvástádus fuolahit ahte ruđat geavahuvvojit dáid njuolggadusaid mielde .
Tilskuddsmidler kan ikke overføres det påfølgende budsjettår .	Doarjjaruđaid ii sáhte sirdit maŋit bušeahttajahkái .
Ubenyttede midler skal snarest returneres Samisk språkråd .	Geavatkeahtes ruđat galget farggamusat máhcahuvvot Sámi giellaráđđái .
I ekstraordinære tilfeller kan det etter søknad til Samisk språkråd gis tillatelse til at tilskuddsmidler overføres til påfølgende budsjettår .	Earenoamáš oktavuođain sáhttá Sámi giellaráđđi ohcama vuođul addit lobi sirdit doarjjaruđaid maŋit bušeahttajahkái .
En slik overføring er betinget av at Sametingsrådet eller dem det bemyndiger godkjenner dette .	Jus dákkár sirdin galggaš dáhpáhuvvat , de ferte Sámediggeráđđi dahje dat geasa Sámediggeráđđi addá fápmudusa , dohkkehit dan .
Planlagte prosjekter som ikke blir igangsatt , skal rapporteres til Samisk språkråd innen tre måneder .	Plánejuvvon prošeavttat mat eai šatta álggahuvvot , galget golmma mánu sisa raporterejuvvot Sámi giellaráđđái .
Tilsagnsbeløp som ikke blir benyttet , skal rapporteres til Samisk språkråd innen 1. juli .	Lohpádussubmit mat eai šatta geavahuvvot , galget dieđihuvvojit Sámi giellaráđđái ovdal suoidnemánu 1. beaivvi .
10 Kontroll	10 Dárkkisteapmi
Samisk språkråd , Sametinget og Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter tildelingskriteriene .	Sámi giellaráđis , Sámedikkis ja Riikarevišuvnnas lea vuoigatvuohta dárkkistit geavahuvvojit go ruđat juolludaneavttuid mielde .
11 Oppfølgning	11 Čuovvuleapmi
Samisk språkråd skal sikre at tilsagn nyttes etter formålet i søknaden .	Sámi giellaráđđi galgá bearráigeahččat geavahuvvo go doarjja ohcanulbmiliid mielde .
Språkrådet skal etablere rutiner for oppfølging .	Giellaráđđi galgá ásahit čuovvulanvugiid .
12 Taushetsplikt	12 Jávohisvuođageasku
Etter § 13 i forvaltningsloven gjelder taushetsplikten for medlemmer i Samisk språkråd og enhver som utfører arbeid etter bestemmelsene i disse retningslinjer .	Jávohisvuođageasku hálddahuslága § 13 mielde gusto Sámi giellaráđi lahtuide ja juohkehažžii gii dáid njuolggadusaid mielde barggu dahká .
13 Evaluering	13 Árvvoštallan
Tilskuddsordningen skal evalueres jevnlig i forhold til Sametingets målsettinger .	Doarjjaortnet galgá jeavddalaččat árvvoštallojuvvot Sámedikki mihttomeriid ektui .
14 Endring av retningslinjer	14 Njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget kan gi utfyllende bestemmelser til og foreta endringer av retningslinjene .	Sámediggi sáhttá mearridit lagabui mo njuolggadusat galget geavahuvvot , ja sáhttá rievdadit njuolggadusaid .
15 Ikrafttreden	15 Fápmuibidjan
Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet sametingspresidenten bestemmer .	Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájis go sámediggepresideanta mearrida .
Merknad 1 , SVFs sametingsgruppe v / Roger Pedersen	Mearkkašupmi 1 , Sámi Válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
SVF ’ s sametingsgruppe vil ha prosentandelen i pkt. 5. 4 . . . slik Samisk språkråds forslag på ark 5 viser .	Sámi Válgalihtu sámediggejoavku háliidivččii čuo. 5.4 proseantaoasi nu go Sámi giellaráđi eavttuhus čájeha 5. árkkas .
Vi vil også ha rapportering for de som mottar midler etter pkt. 5.1 , 5.2 og 5.3 .	Mii háliidit maid ahte dat geat ožžot ruđaid čuo. 51 , 5.2 ja 5.3 mielde galget raporteret mo leat ruđaid geavahan .
Merknad 2 , NSRs sametingsgruppe v / Eva Josefsen	Mearkkašupmi 2 , NSR sámediggejoavkku Eva Josefsen :
NSR viser til at det i forbindelse med tospråklighetsmidlene er under utarbeidelse en brukerundersøkelse i regi av Kommunal- og regionaldepartementet , samt Samisk språkråds undersøkelser .	NSR čujuha ahte guovttegielalašvuođa ruđaid geavaheami oktavuođas lea ráhkaduvvomin geavaheddjiiskkadeapmi maid Gielda- ja guovludeparemeanta čađaha , ja čujuhit maiddái Sámi giellaráđi iskkadeapmái .
NSR ber om at rådet eventuelt kommer tilbake til Sametinget med en helhetlig revidering av retningslinjer når brukerundersøkelsen er gjennomført , hvor det spesielt inngår revidering av tildelingskriteriene .	NSR bivdá ráđi ovddidit Sámediggái meannudeapmái dáid njuolggadusaid maŋŋá go geavaheddjiiskadeapmi lea dahkkon njuolggadusaid vejolaš ollislaš dárkkisteapmái , erenoamážit juogadaneavttuid dárkkisteami dihte .
Forslag 1 , fra Marie Therese N. Aslaksen , APs sametingsgruppe .	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Marie Therese N. Alaksen :
Tromsø fylkeskommune har i sin høringsuttalelse påpekt at det beskjedne tilskuddet de mottar gjør det umulig å oppfylle de overordnede målsettinger om tospråklig forvaltning .	Tromssa fylkagielda lea gulaskuddancealkámušastis čujuhan ahte dainna uhca doarjagiin maid ožžot lea veadjemeahttun ollašuhttit guovttegielalaš hálddašeami bajit dási mihttomeriid .
Spesielt pekes det på Nord-Norges regionsykehus , RITØ , gjør det nødvendig med endringer / spesielle tiltak .	Erenoamážit čujuhuvvo ahte Davvi-Norgga guovllubuohcciviesu , RiTø , oktavuođas lea dárbu rievdadusaide / sierra doaibmabijuide .
APs sametingsgruppe ber om at Sametingsrådet tar initiativ overfor myndighetene for å reise problemstillingen om ikke tolketjenestene for pasienter egentlig er en pasientrettighet , slik at kostnadene ved disse bør dekkes på annen måte enn i dag .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi váldit oktavuođa eiseválddiide ja jearrat ii go dulkabálvalus buohcciide rievtti mielde leat buohccivuoigatvuohta , nu ahte goluid berrešii ruhtadit eará láhkai go dál dahkko .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , Sámi Válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Pkt. 5.1 til 5.4 endres til :	Čuo. 5.1 - 5.4 rievdaduvvo dánin :
Samisk språkråds forslag ARK 5 på grønne sider ( vedlagt repr. )	Sámi giellaráđi árvalus 5. árkkas ruoná siiddus .
Pkt. 9 .	Čuo. 9 .
Hele 1 . Setning strykes .	Olles cealkka sihkkojuvvo .
2. setning strykes ordet « kort » .	2. cealkagis sihkkojuvvo « oanehis » .
Tillegg ; 2. setning etter første komma : og regnskap over bruken av midlene .	Lasáhus 2. cealkagii maŋŋá vuosttas rihku : ja rehketdoallu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
avsnitt vil bli slik : Kommunene / fylkeskommunene skal årlig skrive en rapport om situasjonen for samisk språk , og regnskap over bruken av midlene , og hver fjerde år skal ...	Gielddat / fylkkagielddat galget jahkásaččat čállit raportta sámegiela dili birra , ráhkadit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon , ja juohke njealját jagi galget ...
Forslag 3 , representant Eva Josefsen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 3 , NSR sámediggejoavkku Eva Josefsen :
Endringsforslag til punkt 5 . Tildelingskriterier , underpunkt 2 :	Rievdaduseavttuhus čuo. 5 Juolludaneavttut vuolitčuokkis 2 :
Fylkeskommunene tildeles et grunnbeløp på 3 % av den totale bevilgningen .	Fylkagielddaide juolluduvvo vuođđosubmi mii lea 3 % ollislaš juolludeamis .
Følgende fordelingsnøkkel for dette grunnbeløpet benyttes :	Dát vuođđosubmi juogaduvvo ná :
Finnmark fylkeskommune 75 %	Finnmárkku fylkkagildii 75%
Troms fylkeskommune 25 %	Tromssa fylkkagildii 25%
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 oversendes Sametingsrådet , enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui sáddejuvvot Sámediggeráđđái .
Forslag 2 . Pkt. 5.1 - 5.4 , forkastet mot tre stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 5.1 - 5.4 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 2 . Pkt. 9 , forkastet mot tre stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 9 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 3 . Vedtatt mot to stemmer .	Eavttuhus 3 mearriduvvui 2 jiena vuostá .
Sametingsrådets innstilling med vedtatte endring ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus ovttas mearriduvvon rievdadusaiguin mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
3 .	3 .
Marie Therese N. Aslaksen	Marie Therese N. Aslaksen
4 .	4 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
5 .	5 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
6 .	6 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
7 .	7 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
8 .	8 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
9 Roger Pedersen ( til avst . )	9 . Roger Pedersen ( jienasteapmái )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL TOSPRÅKLIGHET	GUOVTTEGIELALAŠVUOÐA DOARJJANJUOLGGADUSAT
1 Formål	1 Ulbmil
Formålet med tilskuddet er å bevare , styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning .	Doarjaga ulbmilin lea seailluhit , nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddahusas .
Det er en overordnet målsetning at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige , slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting .	Bajimuš mihttomearrin lea ahte gielddaid hálddahusat šattašedje ollásit guovttegielalažžan , nu ahte sáme- ja dárogielagat ožžot ovttaárvosaš bálvalusaid gielddaid hálddahusain .
I offentlig forvaltning skal tilskuddet brukes til tospråklig tjenesteyting og til oppbygging av kompetanse i tospråklighet .	Almmolaš hálddahusain galgá doarjja geavahuvvot guovttegielalašvuođa bálvalussii ja guovttegielalašvuođa gelbbolašvuođa huksemii .
2 Målgruppe og virkeområde	2 Ulbmiljoavku ja doaibmaviidodat
Tilskuddsordningen omfatter de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk , kommunene Karasjok , Tana , Kautokeino , Nesseby og Porsanger i Finnmark fylke og Kåfjord i Troms fylke , samt Finnmark og Troms fylkeskommune , lokale og regionale organer og andre i forvaltningsområdet for samisk språk som bruker samisk i forvaltningen .	Doarjjaortnet guoská guđa gildii mat dahket sámegiela hálddašanguovllu , Kárášjoga , Deanu , Guovdageainnu , Unjárgga ja Porsáŋggu gielddat Finnmárkku fylkkas ja Gáivuona gielda Romssa fylkkas , dasto velá Finnmárkku ja Romssa fylkkagielddat , báikkálaš ja guovlulaš orgánat ja earát sámegiela hálddašanguovllus mat / geat geavahit sámegiela hálddašangiellan .
Samisk språkråd kan også tildele midler til tiltak utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámi giellaráđđi sáhttá maiddái juolludit ruđa doaimmaide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
3 Kunngjøring og krav til søknad	3 Almmuhusat ja ohcangáibádusat
Tilskuddsordningen kunngjøres i media .	Doarjjaortnet almmuhuvvo mediain .
Samisk språkråd skal forestå fordelingen av årlige tilskudd til tospråklighet og tolketjeneste som tildeles over statsbudsjettet til fremme av samisk språk .	Sámi giellaráđđi galgá juogadit jahkásaš doarjaga dulkonbálvalussii ja guovttegielalašvuhtii mii juolluduvvo stáhtabušeahtas sámegiela ovddideapmái .
Tilskuddssøker skal fremlegge godkjent ( e plan ( er og budsjett for anvendelse av midlene innen den frist som fastsettes av språkrådet .	Doarjjaohcci galgá giellaráđi mearridan áigái ovdanbuktit dohkkehuvvon plána ( - id ja bušeahta ( - id mat čájehit mo doarjaga áigu geavahit .
Tilskuddssøker sender bare en søknad , der det eventuelt inngår flere ulike prosjekter .	Doarjjaohcci sádde dušše ovtta ohcama , man oassin sáhttet leat máŋga iešguđet prošeavtta .
Søker man midler til flere prosjekter , må tiltakene prioriteres .	Jus ohcá ruđa máŋgga prošektii , de ferte vuoruhit doaimmaid .
4 Behandling av søknader	4 Ohcangieđahallan
Samisk språkråd skal behandle søknadene i samsvar med disse retningslinjene .	Sámi giellaráđđi galgá gieđahallat ohcamiid dáid njuolggadusaid mielde .
5 Tildelingskriterier	5 Juolludaneavttut
Samisk språkråd skal fordele midlene på grunnlag av følgende kriterier :	Sámi giellaráđđi galgá juogadit ruđaid čuovvovaš eavttuid vuođul :
Hver av kommunene tildeles et grunnbeløp på 4,5 % av den totale bevilgningen .	Juohke gildii máksojuvvo vuođđosubmi mii lea 4,5 % ollislaš juolludeamis .
Fylkeskommunene tildeles et grunnbeløp på 3 % av den totale bevilgningen pr. kommune i virkeområdet .	Fylkagielddaide juolluduvvo vuođđosubmi mii lea 3 % ollislaš juolludeamis . Dát vuođđosubmi juogaduvvo ná :
Finnmark fylkeskommune 75 %	Finnmárkku fylkkagildii 75%
Troms fylkeskommune 25 %	Tromssa fylkkagildii 25%
3. 51 % av den totale bevilgningen fordeles mellom kommunene med 1/3 på grunnlag av folketallet i kommunene , 1/3 på grunnlag av antall personer i kommunen som er registrert i samemanntallet og 1/3 på grunnlag av antall elever som har undervisning på eller i samisk i grunnskolen .	3. 51 % ollislaš juolludeamis juogaduvvo gielddaide nu ahte 1/3 juogaduvvo gielddaid olmmošlogu vuođul , 1/3 juogaduvvo gieldda olbmuid logu vuođul geat leat čálihan iežaset sámi jienastuslohkui , ja 1/3 vuođđoskuvlla ohppiid logu vuođul geain lea oahpahus sámegillii dahje sámegielas .
Den summen som blir igjen etter at bevilgningen er fordelt etter punktene 5.1 , 5.2 og 5. 3 ( 19 % fordeles til tiltak for å fremme samisk språk .	Ruhta mii báhcá maŋŋá go juolludeapmi lea juogaduvvon 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid vuođul ( 19 % juogaduvvo sámegiela ovddideami doaimmaide .
Midlene kan ikke nyttes til dekning av utgifter som faller på statlige organer som følge av samelovens språkregler .	Ruđat eai sáhte geavahuvvot máksit stáhtalaš orgánaid goluid mat vulget sámelága giellanjuolggadusain .
Midlene kan heller ikke nyttes til dekning av direkte undervisningsutgifter med hjemmel i lov .	Ruđat eaige sáhte geavahuvvot máksit njuolgga oahpahusgoluid lága olis .
6 Tildelingsbrev og rutiner for betaling	6 Doarjjalohpádusreive ja máksindábit
Når søknaden er innvilget , sender Samisk språkråd et tilsagnsbrev der vilkårene for bruken av tilskuddsmidlene er nærmere spesifisert .	Go ohcan lea mieđihuvvon , de sádde Sámi giellaráđđi lohpádusreivve mas leat ruhtageavahaneavttut lagabui čilgejuvvon .
Hele tilsagnsbeløpet etter punktene 5.1 , 5.2 og 5.3 utbetales når Samisk språkråd har mottatt tilstandsrapporten for samisk språk .	Olles lohpádussubmi 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid mielde máksojuvvo maŋŋá go giellaráđđi lea ožžon raportta sámegiela dili birra .
Tilsagnsbeløpet etter punkt 5.4 , prosjektmidler , utbetales to ganger i året ; første gang når vilkårene for utbetalingen er oppfylt , og andre gangen når språkrådet har mottatt foreløpig prosjektrapport .	Lohpiduvvon ruhtasubmi 5.4 čuoggá mielde , prošeaktaruhta , máksojuvvo guktii jagis ; álggos go máksima eavttut leat ollašuvvan , ja nuppi gearddi go gaskaboddosaš prošeaktaraporta lea boahtán giellaráđđái .
Tidsfristen er 1. august .	Áigemearri lea borgemánu 1. beaivi .
Samisk språkråd kan i ekstraordinære tilfeller fastsette en annen tidsfrist .	Sámi giellaráđđi sáhttá earenoamáš oktavuođain mearridit eará áigemeari .
Tilskudd under kr 100 000 utbetales en gang i året .	Doarjja mii lea vuollil 100 000 kr. máksojuvvo oktii jagis .
Dersom midlene ikke brukes i samsvar med forelagte planer og budsjett , eller hvis vilkårene for øvrig ikke er oppfylt , har Samisk språkråd adgang til å stoppe prosjektet og kreve tilbakebetaling av utbetalt beløp .	Sámi giellaráđđi sáhttá bissehit prošeavtta ja gáibidit máksojuvvon submi ruovttoluotta máksojuvvot jus ruđat eai leat geavahuvvon ovdanbiddjojuvvon plánaid ja bušeahtaid mielde , dahje jus eavttut muđui eai leat devdojuvvon .
Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal tilbakebetales Samisk språkråd .	Jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja , de galgá dat ruovttoluotta máksojuvvot giellaráđđái .
7 Klageinstans	7 Váidalusásahus
Vedtak fattet av Samisk språkråd kan påklages til Sametingsrådet etter forvaltningslovens regler .	Sámi giellaráđi mearrádusa sáhttá guoddalit Sámediggeráđđái hálddahuslága njuolggadusaid mielde .
8 Tilsyn	8 Bearráigeahčču
Sametinget skal påse at midlene forvaltes i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt .	Sámediggi galgá geahččat bearrái ahte ruđat hálddašuvvojit mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
Samisk språkråd skal utarbeide en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi giellaráđđi galgá jahkásaččat ráhkadit dieđáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
9 Krav til rapportering	9 Raporterengáibádusat
Det kreves ikke regnskap for tildelinger etter punktene 5.1 , 5.2 og 5.3 da kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ved lov er pålagt å betjene befolkningen på samisk og norsk .	Gielddat ja fylkkagielddat eai dárbbaš buktit rehketdoalu juolludusaide maid leat ožžon 5.1 , 5.2 ja 5.3 čuoggáid mielde danne go leat lága bokte geatnegahtton bálvalit álbmoga sámegillii ja dárogillii .
Kommunene / fylkeskommunene skal årlig skrive en kort rapport om situasjonen for samisk språk , og hvert fjerde år skal det gis en grundig rapport om utviklingen av språket i kommunene / fylkeskommunene .	Gielddat / fylkkagielddat galget jahkásaččat čállit oanehis raportta gielddaid / fylkkagielddaid sámegiela dili birra , ja juohke njealját jagi čállit vuđolaš raportta gielddaid / fylkkagielddaid sámegiela ovdáneami birra .
For prosjektmidler skal det årlig fremlegges rapport om resultatet av prosjektet , samt regnskap ført av autorisert regnskapskontor eller revidert regnskap .	Prošeaktadoarjaga ovddas galget doarjjaoažžut Sámi giellaráđi mearridan áigemearrái buktit jahkásaččat boađusraportta , ja registrerejuvvon rehketdoalli fievrridan rehketdoalu dahje dárkkistuvvon rehketdoalu .
Tilskuddsmottakere er ansvarlige for at midlene brukes i samsvar med disse retningslinjene .	Lea doarjjaoažžuid ovddasvástádus fuolahit ahte ruđat geavahuvvojit dáid njuolggadusaid mielde .
Tilskuddsmidler kan ikke overføres det påfølgende budsjettår .	Doarjjaruđaid ii sáhte sirdit maŋit bušeahttajahkái .
Ubenyttede midler skal snarest returneres Samisk språkråd .	Geavatkeahtes ruđat galget farggamusat máhcahuvvot Sámi giellaráđđái .
I ekstraordinære tilfeller kan det etter søknad til Samisk språkråd gis tillatelse til at tilskuddsmidler overføres til påfølgende budsjettår .	Earenoamáš oktavuođain sáhttá Sámi giellaráđđi ohcama vuođul addit lobi sirdit doarjjaruđaid maŋit bušeahttajahkái .
En slik overføring er betinget av at Sametingsrådet eller dem det bemyndiger godkjenner dette .	Jus dákkár sirdin galggaš dáhpáhuvvat , de ferte Sámediggeráđđi dahje dat geasa Sámediggeráđđi addá fápmudusa , dohkkehit dan .
Planlagte prosjekter som ikke blir igangsatt , skal rapporteres til Samisk språkråd innen tre måneder .	Plánejuvvon prošeavttat mat eai šatta álggahuvvot , galget golmma mánu sisa raporterejuvvot Sámi giellaráđđái .
Tilsagnsbeløp som ikke blir benyttet , skal rapporteres til Samisk språkråd innen 1. juli .	Lohpádussubmit mat eai šatta geavahuvvot , galget dieđihuvvojit Sámi giellaráđđái ovdal suoidnemánu 1. beaivvi .
10 Kontroll	10 Dárkkisteapmi
Samisk språkråd , Sametinget og Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter tildelingskriteriene .	Sámi giellaráđis , Sámedikkis ja Riikarevišuvnnas lea vuoigatvuohta dárkkistit geavahuvvojit go ruđat juolludaneavttuid mielde .
11 Oppfølgning	11 Čuovvuleapmi
Samisk språkråd skal sikre at tilsagn nyttes etter formålet i søknaden .	Sámi giellaráđđi galgá bearráigeahččat geavahuvvo go doarjja ohcanulbmiliid mielde .
Språkrådet skal etablere rutiner for oppfølging .	Giellaráđđi galgá ásahit čuovvulanvugiid .
12 Taushetsplikt	12 Jávohisvuođageasku
Etter § 13 i forvaltningsloven gjelder taushetsplikten for medlemmer i Samisk språkråd og enhver som utfører arbeid etter bestemmelsene i disse retningslinjer .	Jávohisvuođageasku hálddahuslága § 13 mielde gusto Sámi giellaráđi lahtuide ja juohkehažžii gii dáid njuolggadusaid mielde barggu dahká .
13 Evaluering	13 Árvvoštallan
Tilskuddsordningen skal evalueres jevnlig i forhold til Sametingets målsettinger .	Doarjjaortnet galgá jeavddalaččat árvvoštallojuvvot Sámedikki mihttomeriid ektui .
14 Endring av retningslinjer	14 Njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget kan gi utfyllende bestemmelser til og foreta endringer av retningslinjene .	Sámediggi sáhttá mearridit lagabui mo njuolggadusat galget geavahuvvot , ja sáhttá rievdadit njuolggadusaid .
15 Ikrafttreden	15 Fápmuibidjan
Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet Sametingspresidenten bestemmer .	Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájis go sámediggepresideanta mearrida .
Saken avsluttet 25. februar 1999 kl. 12.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 12.00 .
Sak 11/99 Bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt , Universitetet i Oslo - høring	Ášši 11/99 Anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheapmi ja hálddašeapmi - gulaskuddan
Saken påbegynt 25. februar 1999 kl. 15.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 15.05 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Samisk kulturminneråd vedtak i sak 5/96	Sámi kulturmuitoráđi ášši 5/96 mearrádus
Brev fra Sametingspresidenten til Rektor ved UiO av 14.07.98	sámediggepresideantta 14.02.96 reive UiO rektorii
Høringsbrev fra UiO av 04.06.98	UiO 04.06.98 gulaskuddanreive
Høringsbrev fra Universitetet i Oslo av 01.10.98 til Sametinget	Oslo universitehta 01.10.98 gulaskuddanreive Sámediggái
Innstilling fra utvalg for vurdering av retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt , UiO med vedlegg	lávdegotti árvalus mildosiiguin , man bargun lei árvvoštallat Oslo universitehta anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami njuolggadusaid
Brev med forespørsel om på bli oppført som høringsinstans fra UiO , Det medisinske fakultet av 20.08.98	Oslo universitehta medisiinnalaš fakultehta 20.08.98 reive gažaldagain beassat gulaskuddanásahussan
Høringsuttalelse fra UiO , Det historisk filosofiske fakultet av 03.09.98	Oslo universitehta historjjálaš filosofalaš fakultehta 03.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra UiO , Institutt for arkeologi , kunsthistorie og numismatikk av 21.08.98	Oslo universitehta arkeologalaš , dáiddahistorjjálaš ja numismatihkalaš instituhta 21.08.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra Arkeologisk Museum i Stavanger av 16.09.98	Stavanger arkeologalaš musea 16.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra UiB , Arkeologisk institutt av 08.09.98	Bergen universitehta arkeologalaš instituhta 08.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra Tromsø Museum , Universitetsmuseet av 08.09.98	Tromssa musea universitehtamuseá 08.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra NINA-NIKU av 31.08.98	NINA-NIKU 31.08.98 gulaskudddancealkámuš
Høringsuttalelse - utskrift av møteprotokoll fra Samisk Kirkeråd	Sámi girkoráđi čoahkkingirjji oassi - gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra biskopen i Nord-Hålogaland av 26.08.98	Davvi-Hologalándda 26.06.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra Nord-Hålogaland Bispedømmeråd av 25.06.98	Davvi-Hologalándda bismagodderáđi 25.08.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra NEM - Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin av 17.08.98	NEM - medisiinna dutkanetihkalaš našuvnnalaš lávdegotti 17.08.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra Regional komite for medisinsk forskningsetikk . Helseregion I av 10.09.98	medisiinna dutkanetihkalaš regiovnnalaš lávdegotti 10.09.98 gulaskuddancealkámuš , dearvvasvuođaregiovdna II
Høringsuttalelse fra Regional komite for medisinsk forskningsetikk . Helseregion II av 27.08.98	medisiinna dutkanetihkalaš regiovnnalaš lávdegotti 27.08.98 gulaskuddancealkámuš , dearvvasvuođaregiovdna II
Høringsuttalelse fra Regional komite for medisinsk forskningsetikk . Helseregion III av 02.09.98	medisiinna dutkanetihkalaš regiovnnalaš lávdegotti 02.09.98 gulaskuddancealkámuš , dearvvasvuođaregiovdna III
Høringsuttalelse fra Regional komite for medisinsk forskningsetikk . Helseregion V av 30.06.98	medisiinna dutkanetihkalaš regiovnnalaš lávdegotti 30.06.98 gulaskuddancealkámuš , dearvvasvuođaregiovdna V
Høringsuttalelse fra Kulturdepartementet av 02.09.98	Kulturdepartemeantta 02.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra Miljøverndepartementet av 26.08.98	Birasgáhttendepartemeantta 26.08.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra UiO , Det medisinske fakultet av 10.09.98	UiO medisiinnalaš fakultehta 10.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra UiB , Zoologisk institutt av 29.09.98	UiB zoologalaš instituhta 29.09.98 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse fra Riksantikvaren av 26.10.98	riikkaantikvara 26.10.98 gulaskuddancealkámuš
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget vil innledningsvis berømme utvalget for vurdering av retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt , for en grundig og god innstilling .	Sámediggi dáhttu álggos rámidit lávdegotti man bargun lei árvvoštallat Oslo universitehta anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami njuolggadusaid , vuđolaš ja buori árvalusa ovddas .
Videre vil Sametinget takke Universitetet i Oslo for å ha håndtert denne saken på en rask og tillitvekkende måte .	Dasto dáhttu Sámediggi giitit Oslo universitehta go lea gieđahallan dán ášši jođánit ja dakkár vuogi mielde mii addá luohttámuša .
Innstillingen med forslag til retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt er godt gjennomdrøftet med klare , anvendelige og lettfattelig formulerte retningslinjer .	Árvalus njuolggadusevttohusaiguin anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami hárrái lea bures guorahallon , ja das leat čielga , geavahahtti ja bures áddehahtti njuolggadusat .
Sametinget støtter den enstemmige innstillingen med de foreslåtte retningslinjene for forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt , og ber om at Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo vedtar disse uten vesentlige endringer .	Sámediggi doarju ovttajienalaš árvalusa evttohuvvon njuolggadusaiguin anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami hárrái , ja bivdá Oslo universitehta akademihkalaš kollegiija mearridit dáid almmá stuorra rievdadusaid haga .
Sametinget tar det som gitt at Det akademiske kollegium vil innskjerpe overfor sine ansatte om å opptre i tråd med innstillingen og med respekt overfor avdøde og nålevende samer .	Sámediggi atná diehttelassan ahte akademihkalaš kollegiija dáhttu deattuhit bargiidasas ahte galget láhttet árvalusa mielde ja gudničájehemiin sápmelaččaide geat leat jápmán ja sápmelaččaide geat leat eallimin .
Sametinget finner det naturlig at det nedsatte utvalget har konsentrert sitt arbeid om det samiske skjelettmaterialet i samlingen .	Sámedikki mielas lea lunddolaš go vuođđuduvvon lávdegoddi vuosttažettiin lea bargan čoakkádusa sámi dákteriggeávdnasiiguin .
Utvalgets arbeid kan også danne et godt grunnlag og ha stor relevans for det øvrige skjelettmateriale i samlingen .	Danne livččii Sámedikki mielas lunddolaš go njuolggadusat guoskkašedje maiddái eará dákteriggeávdnasiidda .
Sametinget finner det derfor naturlig at retningslinjene også omfatter det øvrige skjelettmateriale .	Museálaš ja kuratiivvalaš beliid dain ávdnasiin mat eai leat sámi , sáhtášii gieđahallat ja meannudit coakkádusa evttohuvvon reviderema oktavuođas .
De museale og kuraterende sidene ved den ikke samiske delen vil kunne bli håndtert og behandlet i forbindelse med den foreslåtte revideringen av samlingen .	Sámedikki mielas dattetge livččii buorre go ásahuvvošii lávdegoddi man bargun lea čoakkádusa hálddašeami ja kuraterema kvalitehta sihkkarastit ja bearráigeahččat .
Dette vil både kunne styrke tilliten til håndteringen av materialet , og muligheten for framtidig oppbevaring av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt .	Dát sáhtášii sihke nannet luohttámuša ávdnasiid gieđahallamii ja vejolašvuođa boahtteáiggis vurkkodit dákteriggeávdnasiid anatomalaš instituhtas .
Sametinget vil derfor be Universitet i Oslo å vurdere hensiktsmessigheten ved en slik ordning .	Danne áigu Sámediggi dáhttut Oslo universitehta árvvoštallat livččii go dákkár ortnet ávkkálaš .
Sametinget mener innstillingen gir en relevant og klar begrunnelse for at Sametinget har en avgjørende råderett over den samiske del av samlingen .	Sámedikki mielas árvalusas leat áššáiguoski ja čielga ákkat go dáhttu Sámediggái guovddáš ráđđenvuoigatvuođa čoakkádusa sámi oasis .
Sametinget vil understreke det helt fundamentale i at Sametinget som et representativt organ for det samiske folk i Norge har den endelige rådighet over egne forfedres levninger .	Sámediggi dáhttu deattuhit man deaŧalaš lea ahte Sámediggi sámi álbmoga ovddasteaddji orgánan , loahpalaččat beassá ráđđet sápmelaččaid máttuid bázahasaid .
For Sametinget er det viktig å framheve at eventuelle krav om oppbevaring / plassering annet sted enn Anatomisk institutt naturligvis vil bli vurdert ut fra den håndtering det samiske skjelettmaterialet til enhver tid har og kan ha .	Sámediggái lea deaŧalaš deattuhit ahte vejolaš gáibádusat vurkkodeami hárrái eará sajis go anatomalaš instituhtas , dieđusge šaddá árvvoštallojuvvot dan ektui mo sámi dákteriggeávdnasiid gieđahallan áiggis áigái lea ja sáhtášii leat .
Videre vil det bli vurdert ut fra vitenskapelige forskingshensyn såvel som historiske , religiøse , kulturelle og etiske hensyn .	Gažaldat saddá maid árvvoštallojuvvot dieđalaš dutkanberoštumiid ektui , ja nu maiddái historjjálaš , oskkolaš , kultuvrralaš ja etihkalaš beroštumiid ektui .
I dette ligger det at Sametinget har egen eller vil knytte til seg nødvendig faglig kompetanse ved slike eventuelle avveininger .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis lea alddis lea dahje áigu alcces čatnat dan fágalaš gelbbolašvuođa maid dárbbaša dákkár vejolaš árvvoštallamiin .
Sametinget finner definisjonen av « samisk skjelettmateriale » som er valgt i de foreslåtte retningslinjene som tilstrekkelig klargjørende .	Sámedikki mielas leat « sámi dákteriggeávdnasat » doarvái čielgasit definerejuvvon evttohuvvon njuolggadusain .
Kunnskap om samisk forhistorie , historie og kultur er naturligvis nødvendig for anvendelsen av definisjonen .	Definišuvnna geavaheamis olbmos dieđusge ferte leat máhttu sámi duogáža , historjjá ja kultuvrra birra .
For den avsluttede samiske samlingen vil denne kunnskapen bli benyttet ved revideringen av hele skjelettsamlingen og utskillingen av det samiske materialet fra det øvrige .	Dán máhtu ferte geavahit go olles dákteriggečoakkádus reviderejuvvo , ja go sámi dákteriggeávdnasat galget sirrejuvvot eará ávdnasiin .
Sametinget mener utvalgets vurdering av det samiske skjelettmaterialets forhold til kulturminneloven er vel begrunnet .	Sámedikki mielas lea lávdegotti árvvoštallan sámi dákteriggeávdnasiid oktavuođas bures čilgejuvvon kulturmuitolága ektui .
Løse kulturminner er beskyttet gjennom eiendomsretten og forbudet mot å påføre de skade ( jf. kml §§ 12-13 ) .	Luovos kulturmuittuid suodjala oamastanvuoigatvuohta ja njuolggadus mii gieldá dáid billisteamis ( gč. kulturmuitolága §§ 12-13 ) .
Sametinget støtter utvalgets vurdering av at spørsmålet om eiendomsretten til det samiske skjelettmaterialet må vurderes ut fra hvilke forvaltningsregler som gjelder for oppbevaring av skjelettmateriale , behovet for endring av slike regler og ut fra hvilken rolle de samiske organer eventuelt bør ha i denne forvaltningen .	Sámediggi doarju lávdegotti árvvoštallama go lohká sámi dákteriggeávdnasiid oamastanvuoigatvuođaášši fertet árvvoštallot hálddašannjuolggadusaid ektui mat mearridit mo dákteriggeávdnasat galget vurkkoduvvot , dáid njuolggadusaid rievdadandárbbu ektui ja dan saji ektui mii sámi orgánain galggašii leat dán hálddašeamis .
Forbudet mot å påføre løse kulturminner skade må tolkes innskrenkende , noe som betyr at vitenskapelige undersøkelser eller oppbevaring / plassering annet sted enn UiO ikke omfattes av bestemmelsene i kulturminnelovens § 13 første ledd .	Njuolggadusa mii gieldá luovos kulturmuittuid billisteamis ferte dulkot gáržžet , ja dat mearkkaša ahte dieđalaš iskkademiide dahje vurkkodemiide eará sajis go Oslo universitehtas eai guoskka kulturmuitolága § 13 vuosttaš lađđasa mearrádusat .
Sametinget er enig i innstillingens konklusjon om at det må foretas en grundig revisjon av skjelettsamlingen ved Anatomisk institutt .	Sámediggi doarju árvalusa konklušuvnna go dáhttu anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid vuđolaččat revideret .
Sametinget ser at dette arbeidet er omfattende og derfor må komme raskt igang .	Sámediggi oaidná dán viiddis bargun maid ferte fargga álggahit .
Merknad 1 , NSRs sametingsgruppe v / Ole Henrik Magga	Mearkkašupmi 1 , NSR sámediggejoavkku Ole Henrik Magga :
Saken om behandlingen av det samiske skjelettmaterialet ved Anatomisk Institutt , Universitetet i Oslo ( UIO ) vil , om utredningsutvalgets forslag følges , avslutte en lang og vond periode i vårt folks historie .	Sámi dákterikkiid geavaheapmi , mat leat Oslo Universitehta Anatomálaš instituhtas , nu mo čilgenlávdegoddi lea evttohan , šaddá historjjálaš čoavddus jos lávdegotti evttohus dohkkehuvvo ja dat loahpaha guhkes ja losses áigodaga min álbmoga historjjás .
Den har dessuten inngått i en global kolonialistisk undertrykkelsespolitikk overfor urfolk og andre svake grupper .	Dát áigodat lea leamaš oassin máilmmiviidosaš duolbmanpolitihkas eamiálbmogiid ja eará rašis joavkkuid vuostá .
NSRs sametingsgruppe vil uttrykke sin tilfredshet med måten UIO har håndtert denne saken på og især med rektor Lucy Smiths arbeid med den .	NSR Sámediggejoavku háliida dovddahit duhtavašvuođa dan vuohkái mo Oslo Universitehta lea gieđahallan dán ášši ja earenoamážit rektor Lucy Smith bargguin .
NSRs sametingsgruppe er også svært glad for den forståelse de fleste høringsorganer har vist for en sak som hos mange vekker vonde følelser .	NSR sámediggejoavku atná maid ilolažžan dan áddejumi maid gulaskuddanorgánat leat čájehan dákkár áššis mii ollugiin boktá bahča dovdduid .
Vi er derimot forundret over motstanden og begrunnelsene fra enkelte institusjoner , som eksempelvis Tromsø Museum som også motsetter seg eventuell gjenbegravelse .	Muhto mii imaštallat gal dan vuostálastima ja ákkastallama maid muhtun ásahusat leat ovddidan , nu go omd. Romssa Museá mii maid vuostálastá ahte dákterikkit hávdáduvvošedje .
Ennå mer nedslående er den noe nedlatende holdning som Miljøverndepartementet har vist når de sår tvil om Sametingets evne til å håndtere materialet i det tilfelle at det flyttes fra Anatomisk Institutt .	Velá healludeaddji lea Birasdepartemeantta oalle hejošteaddji oaidnu mii orru čájeheame ahte sii vigget gilvit eahpádusa dan hárrái máhttá go Sámediggi gieđahallat dávttiid jos dat sirdojuvvoše eret Anatomalaš instituhtas .
NSRs sametingsgruppe har tillit til UIO , men enkelte ansatte ved Anatomisk Institutt har vist manglende dømmekraft i håndteringen av levninger etter avdøde mennesker , bl.a. ved fall-eksperimenter med lik uten tilstrekkelig avklaring av de etiske sider fra egen institusjon og organ som skal behandle slike etiske spørsmål .	NSR sámediggejoavku luohttá galle Oslo Universitehttii , muhto muhtun bargit Anatomalaš instituhtas leat čájehan váilevaš áddejumi jápmán olbmuid bázahusaid hárrái , ea.ea. go lea geahččaladdojuvvon liikkaiguin nu ahte dat leat luitojuvvon gahččat ja dat lea dahkkon čielga dohkkeheami haga Anatomalaš instituhtas ja eará orgánain mat galget meannudit dákkáraš ehtálaš gažaldagaid .
Det er derfor god grunn til at Det akademiske kollegium ved UIO innskjerper en mer respektfull opptreden fra enkelte av sine ansatte i deres forhold til både levende og døde mennesker i håndteringen av menneskelevninger .	Dan dihte lea nana ágga bivdit Oslo Universitehta akademalaš kollegiija čávget ja muittuhit iežaset bargiide ahte sii berrejit doallat gutnis sihke ealli ja jápmán olbmuid gieđahaladettiineaset jápmán olbmuid bázahusaid .
NSRs sametingsgruppe forbeholder seg retten til å ta opp denne saken til ny vurdering i fall Anatomisk Institutt ikke lever opp til de forventninger vi alle har grunn til å stille til dem som har hånd om menneskelige levninger og om materialet blir misbrukt .	NSR Sámediggejoavku doalaha alccesis vuoigatvuođa váldit dán ášši ođđasit árvvoštallamii jos Anatomalaš instituhtta ii deavdde daid vuordámušaid mat mis leat ággan bidjat buohkaide geat galget fuolahit jábmiid bázahusaid ja jos dákterikkit geavahuvvojit boastut .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
3 .	3 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
VI .	VI .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget vil innledningsvis berømme utvalget for vurdering av retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt , for en grundig og god innstilling .	Sámediggi dáhttu álggos rámidit lávdegotti man bargun lei árvvoštallat Oslo universitehta anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami njuolggadusaid , vuđolaš ja buori árvalusa ovddas .
Videre vil Sametinget takke Universitetet i Oslo for å ha håndtert denne saken på en rask og tillitvekkende måte .	Dasto dáhttu Sámediggi giitit Oslo universitehta go lea gieđahallan dán ášši jođánit ja dakkár vuogi mielde mii addá luohttámuša .
Innstillingen med forslag til retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt er godt gjennomdrøftet med klare , anvendelige og lettfattelig formulerte retningslinjer .	Árvalus njuolggadusevttohusaiguin anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami hárrái lea bures guorahallon , ja das leat čielga , geavahahtti ja bures áddehahtti njuolggadusat .
Sametinget støtter den enstemmige innstillingen med de foreslåtte retningslinjene for forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt , og ber om at Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo vedtar disse uten vesentlige endringer .	Sámediggi doarju ovttajienalaš árvalusa evttohuvvon njuolggadusaiguin anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami hárrái , ja bivdá Oslo universitehta akademihkalaš kollegiija mearridit dáid almmá stuorra rievdadusaid haga .
Sametinget tar det som gitt at Det akademiske kollegium vil innskjerpe overfor sine ansatte om å opptre i tråd med innstillingen og med respekt overfor avdøde og nålevende samer .	Sámediggi atná diehttelassan ahte akademihkalaš kollegiija dáhttu deattuhit bargiidasas ahte galget láhttet árvalusa mielde ja gudničájehemiin sápmelaččaide geat leat jápmán ja sápmelaččaide geat leat eallimin .
Sametinget finner det naturlig at det nedsatte utvalget har konsentrert sitt arbeid om det samiske skjelettmaterialet i samlingen .	Sámedikki mielas lea lunddolaš go vuođđuduvvon lávdegoddi vuosttažettiin lea bargan čoakkádusa sámi dákteriggeávdnasiiguin .
Utvalgets arbeid kan også danne et godt grunnlag og ha stor relevans for det øvrige skjelettmateriale i samlingen .	Danne livččii Sámedikki mielas lunddolaš go njuolggadusat guoskkašedje maiddái eará dákteriggeávdnasiidda .
Sametinget finner det derfor naturlig at retningslinjene også omfatter det øvrige skjelettmateriale .	Museálaš ja kuratiivvalaš beliid dain ávdnasiin mat eai leat sámi , sáhtášii gieđahallat ja meannudit coakkádusa evttohuvvon reviderema oktavuođas .
De museale og kuraterende sidene ved den ikke samiske delen vil kunne bli håndtert og behandlet i forbindelse med den foreslåtte revideringen av samlingen .	Sámedikki mielas dattetge livččii buorre go ásahuvvošii lávdegoddi man bargun lea čoakkádusa hálddašeami ja kuraterema kvalitehta sihkkarastit ja bearráigeahččat .
Dette vil både kunne styrke tilliten til håndteringen av materialet , og muligheten for framtidig oppbevaring av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt .	Dát sáhtášii sihke nannet luohttámuša ávdnasiid gieđahallamii ja vejolašvuođa boahtteáiggis vurkkodit dákteriggeávdnasiid anatomalaš instituhtas .
Sametinget vil derfor be Universitet i Oslo å vurdere hensiktsmessigheten ved en slik ordning .	Danne áigu Sámediggi dáhttut Oslo universitehta árvvoštallat livččii go dákkár ortnet ávkkálaš .
Sametinget mener innstillingen gir en relevant og klar begrunnelse for at Sametinget har en avgjørende råderett over den samiske del av samlingen .	Sámedikki mielas árvalusas leat áššáiguoski ja čielga ákkat go dáhttu Sámediggái guovddáš ráđđenvuoigatvuođa čoakkádusa sámi oasis .
Sametinget vil understreke det helt fundamentale i at Sametinget som et representativt organ for det samiske folk i Norge har den endelige rådighet over egne forfedres levninger .	Sámediggi dáhttu deattuhit man deaŧalaš lea ahte Sámediggi sámi álbmoga ovddasteaddji orgánan , loahpalaččat beassá ráđđet sápmelaččaid máttuid bázahasaid .
For Sametinget er det viktig å framheve at eventuelle krav om oppbevaring / plassering annet sted enn Anatomisk institutt naturligvis vil bli vurdert ut fra den håndtering det samiske skjelettmaterialet til enhver tid har og kan ha .	Sámediggái lea deaŧalaš deattuhit ahte vejolaš gáibádusat vurkkodeami hárrái eará sajis go anatomalaš instituhtas , dieđusge šaddá árvvoštallojuvvot dan ektui mo sámi dákteriggeávdnasiid gieđahallan áiggis áigái lea ja sáhtášii leat .
Videre vil det bli vurdert ut fra vitenskapelige forskingshensyn såvel som historiske , religiøse , kulturelle og etiske hensyn .	Gažaldat saddá maid árvvoštallojuvvot dieđalaš dutkanberoštumiid ektui , ja nu maiddái historjjálaš , oskkolaš , kultuvrralaš ja etihkalaš beroštumiid ektui .
I dette ligger det at Sametinget har egen eller vil knytte til seg nødvendig faglig kompetanse ved slike eventuelle avveininger .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis lea alddis lea dahje áigu alcces čatnat dan fágalaš gelbbolašvuođa maid dárbbaša dákkár vejolaš árvvoštallamiin .
Sametinget finner definisjonen av « samisk skjelettmateriale » som er valgt i de foreslåtte retningslinjene som tilstrekkelig klargjørende .	Sámedikki mielas leat « sámi dákteriggeávdnasat » doarvái čielgasit definerejuvvon evttohuvvon njuolggadusain .
Kunnskap om samisk forhistorie , historie og kultur er naturligvis nødvendig for anvendelsen av definisjonen .	Definišuvnna geavaheamis olbmos dieđusge ferte leat máhttu sámi duogáža , historjjá ja kultuvrra birra .
For den avsluttede samiske samlingen vil denne kunnskapen bli benyttet ved revideringen av hele skjelettsamlingen og utskillingen av det samiske materialet fra det øvrige .	Dán máhtu ferte geavahit go olles dákteriggečoakkádus reviderejuvvo , ja go sámi dákteriggeávdnasat galget sirrejuvvot eará ávdnasiin .
Sametinget mener utvalgets vurdering av det samiske skjelettmaterialets forhold til kulturminneloven er vel begrunnet .	Sámedikki mielas lea lávdegotti árvvoštallan sámi dákteriggeávdnasiid oktavuođas bures čilgejuvvon kulturmuitolága ektui .
Løse kulturminner er beskyttet gjennom eiendomsretten og forbudet mot å påføre de skade ( jf. kml §§ 12-13 ) .	Luovos kulturmuittuid suodjala oamastanvuoigatvuohta ja njuolggadus mii gieldá dáid billisteamis ( gč. kulturmuitolága §§ 12-13 ) .
Sametinget støtter utvalgets vurdering av at spørsmålet om eiendomsretten til det samiske skjelettmaterialet må vurderes ut fra hvilke forvaltningsregler som gjelder for oppbevaring av skjelettmateriale , behovet for endring av slike regler og ut fra hvilken rolle de samiske organer eventuelt bør ha i denne forvaltningen .	Sámediggi doarju lávdegotti árvvoštallama go lohká sámi dákteriggeávdnasiid oamastanvuoigatvuođaášši fertet árvvoštallot hálddašannjuolggadusaid ektui mat mearridit mo dákteriggeávdnasat galget vurkkoduvvot , dáid njuolggadusaid rievdadandárbbu ektui ja dan saji ektui mii sámi orgánain galggašii leat dán hálddašeamis .
Forbudet mot å påføre løse kulturminner skade må tolkes innskrenkende , noe som betyr at vitenskapelige undersøkelser eller oppbevaring / plassering annet sted enn UiO ikke omfattes av bestemmelsene i kulturminnelovens § 13 første ledd .	Njuolggadusa mii gieldá luovos kulturmuittuid billisteamis ferte dulkot gáržžet , ja dat mearkkaša ahte dieđalaš iskkademiide dahje vurkkodemiide eará sajis go Oslo universitehtas eai guoskka kulturmuitolága § 13 vuosttaš lađđasa mearrádusat .
Sametinget er enig i innstillingens konklusjon om at det må foretas en grundig revisjon av skjelettsamlingen ved Anatomisk institutt .	Sámediggi doarju árvalusa konklušuvnna go dáhttu anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid vuđolaččat revideret .
Sametinget ser at dette arbeidet er omfattende og derfor må komme raskt igang .	Sámediggi oaidná dán viiddis bargun maid ferte fargga álggahit .
Saken avsluttet 25. februar 1999 kl.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 15.35 .
Sak 12/99 Instruks for Sametingets økonomiforvaltning	Ášši 12/99 Sámedikki ekonomiijainstruksa
Saken påbegynt 25. februar 1999 kl. 15.35	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 15.35 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Økonomireglement for staten og funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten ( R- 0564 B )	Stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja stáhta ekonomiijahálddašeami doaibmi gáibádusat ( R- 0564 B )
Økonomiregelverkets rekkevidde overfor statlige virksomheter som har fått unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet - rundskriv R-11 98 / fra Finansdepartementet , datert 10.12.98 .	ekonomiijanjuolggadusaid doaibmaviidodat stáhtalaš ásahusaid ektui maidda ii guoskka bruttobušeterenprinsihppa - Finansdepartemeantta 10.12.98 johtučála R-11 98 /
Brev av 04.01.99 fra KRD - statsbudsjettet 1999 - tildeling til Sametinget	GGD 04.01.99 reive - 1999 stáhtabušeahtta - juolludus Sámediggái
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Instruks for sametingets økonomiforvaltning	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget fastsetter instruksen å gjelde fra og med 1. mars 1999 .	Sámediggi mearrida ja bidjá doaibmat 1999 njukčamánu 1. b. rájes : SÁMEDIKKI EKONOMIIJAHÁLDDAŠEAMI INSTRUKSA
1.0 Innledning	1 Álgu
1.1 Sametingets organisering	1.0 Sámedikki organiseren
Denne instruksen er å betrakte som Sametingets virksomhetsinterne instruks for økonomi-forvaltningen , herunder styring av Sametingets underliggende råd ( benevnes som driftsenheter ) .	Dán instruksa galgá atnit Sámedikki ekonomiijahálddašeami siskkáldas doaimma instruksan , mas maiddái Sámedikki vuollásaš ráđiid stivren lea mielde ( gohčoduvvojit doaibmaovttadahkan ) .
Sametinget har pr. dato følgende driftsenheter :	Sámedikkis leat otne čuovvovaš doaibmaovttadagat :
Samisk kulturminneråd med hovedadministrasjon i Unjarga - Nesseby kommune	Sámi kulturmuitoráđđi man váldokantuvra lea Unjárgga gielddas
Samisk kulturråd med administrasjon i Tysfjord kommune	Sámi kulturráđđi man hálddahus lea Divttasvuona gielddas
Samisk næringsråd med administrasjon samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon	Sámi ealáhusráđđi man hálddahus lea ovttas Sámedikki váldohálddahusain
Samisk språkråd med administrasjon i Guovdageaidnu - Kautokeino kommune	Sámi giellaráđđi man hálddahus lea Guovdageainnu suohkanis
1.2 Instruksens karakter	1.1 Instruksa earenoamášvuođat
og Finans-departementets funksjonelle krav ( forkortet f. k. . ) , med de tilføyelser / presiseringer som fremgår av bestemmelsene i denne instruks .	Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi galgá čuovvut ekonomiijanjuolggadusaid ( oaniduvvon e. n. ) ja Finansdepartemeantta doaibmi gáibádusaid ( oaniduvvon d.g. ) lasáhusaiguin / čilgehusaiguin maid dát instruksa mearrida .
Bestemmelsene i økonomireglementet og de funksjonelle krav er ikke gjengitt i denne instruks , da den er bygget opp som supplement til disse dokumenter , i medhold av økonomireglementets § 2.2 .	Ekonomiijanjuolggadusaid mearrádusat ja doaibmi gáibádusat eai leat mielde dán instruksas danne go instruksa lea ekonomiijanjuolggadusaid § 2.2 olis ráhkaduvvon lassin daidda čállosiidda .
Ved bruk av denne instruks må man derfor hele tiden også forholde seg til vedkommende punkt i de funksjonelle krav , som det er referert til .	Go dán instruksa geavaha , de ferte álo maiddái vuođđun atnit dan čuoggá doaibmi gáibádusain masa čujuhuvvo .
I den utstrekning den nøyaktige ordlyden i økonomireglementet har betydning , eller de funksjonelle krav ikke omtaler den aktuelle reglementsbestemmelse , er det også referert til den aktuelle paragraf i økonomireglementet .	Jos ekonomiijanjuolggadusaid sániid sisdoalus lea mearkkašupmi , dahje jos doaibmi gáibádusat eai guoskkat dán njuolggadusmearrádusa , de lea maid ekonomiijanjuolggadusain čujuhuvvon dán paragrafii .
Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i egen instruks om økonomiforvaltningen i Sametinget forhold som regulerer ansvar mellom departement ( regjering ) og Sametinget , som folkevalgt organ , i spørsmål knyttet til budsjett- og økonomiforvaltning .	Gielda- ja guovlludepartemeanta mearrida sierra instruksas Sámedikki ekonomiijahálddašeami birra mo galgá reguleret departemeantta ( ráđđehusa ) ja Sámedikki , álbmotválljen orgánan , gaskasaš ovddasvástádusjuogadeami bušeahtta- ja ekonomiijahálddašeami áššiin .
Denne instruksen skal fastsette myndighets- , oppgave- og ansvarsfordeling i Sametingets interne økonomiforvaltning .	Dát instruksa galgá mearridit Sámedikki siskkáldas ekonomiijahálddašeami válde- , bargo- ja ovddasvástádusjuogadeami .
1.3 Hovedtrekk i myndighets- , oppgave og ansvarsfordeling , jf. f. k. pkt. 2-0	1.2 Válde- , bargo- ja ovddasvástádusjuogadeami váldobealit , gč. d.g. čuo. 2-0
1.3.1 Sametinget	1.2.1 Sámediggi
Sametinget , som folkevalgt organ , har det øverste ansvar for sin egen økonomiforvaltning , og er ansvarlig overfor bevilgende myndigheter for de økonomiske ressurser som stilles til tingets rådighet .	Sámedikkis lea álbmotválljen orgánan , bajimuš ovddasvástádus iežas ekonomiijahálddašeamis , ja galgá vástidit juolludeaddji eiseválddiide ekonomalaš resurssaid ovddas maid diggi beassá ráđđet .
Sametinget fordeler årlig midler til forskjellige virksomhetsområder , og gjennom dette vedtak kan Sametinget sette vilkår til disponering av midler til tiltak og til dekning av løpende drifts-utgifter .	Sámediggi juogada jahkásaččat ruđaid iešguđetlágan doaibmasurggiide , ja dáinna mearrádusain sáhttá Sámediggi bidjat eavttuid dasa mo ruđat galget disponerejuvvot doaibmabijuide ja doaibmagoluid dađistaga máksimii .
I medhold av Sametingets grunnregler § 5-1 er Sametingets president virksomhetens leder .	Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 5-1 mielde lea Sámedikki presideanta doaimma jođiheaddji .
Virksomhetens leder skal :	Doaimma jođiheaddji galgá :
føre til tilsyn med at Sametingets samlede virksomhet utøves i samvar de vedtak og vilkår som Sametinget til enhver tid setter	bearráigeahččat ahte Sámedikki ollislaš doaibma jođihuvvo mearrádusaid ja eavttuid mielde maid Sámediggi áiggis áigái mearrida
medvirke til at Sametingets vedtak blir gjennomført	bargat dan ala ahte Sámedikki mearrádusat čađahuvvojit
føre kontroll med bevilgningsfullmakter og tildele midler til driftsenhetene med basis i Sametingets tildelingsvedtak	dárkkistit juolludusfápmudusaid ja Sámedikki juolludusmearrádusa mielde juolludit ruđaid doaibmaovttadagaide
føre tilsyn med at de økonomiske rammer som Sametinget fastsetter blir overholdt	dárkkistit ahte ekonomalaš rámmat maid Sámediggi mearrida , čuvvojuvvojit
1.3.2 Sametingets hovedadministrasjon	1.2.2 Sámedikki váldohálddahus
Sametingets direktør har samordningsansvar for Sametingets økonomiforvaltning .	Sámedikki direktøras lea ovddasvástádus ovttastahttit Sámedikki ekonomiijahálddašeami .
I dette ligger bl.a. å :	Dása gullá ea.ea. :
samordne utarbeidelse av budsjettforslag for Sametinget	ovttastahttit Sámedikki bušeahttaevttohusa ráhkadeami
samordne kommunikasjon med Kommunal- og arbeidsdepartementet , andre fagdepartement og Riksrevisjonen	ovttastahttit gulahallama Gielda- ja guovludepartemeanttain , eará fágadepartemeanttaiguin ja Riikarevišuvnnain
ha ansvaret for Sametingets økonomisystem , jf. 3.3 nedenfor	ovddasvástádus Sámedikki ekonomiijavuogádagas , gč. 3.3 vuolábealde
ha ansvaret med kontrollen med at alle driftsenheter har tilfredsstillende regnskapssystemer ( inkl. hjelpesystemer som økonomisystemet er avhengig av )	ovddasvástádus dárkkistit ahte buot doaibmaovttadagain leat dohkálaš rehketdoallovuogádagat ( oktan veahkkevuogádagaid man duohken ekonomiijavuogádat lea )
etterse at det eksisterer et tilfredsstillende regelverk for de enkelte tilskudds- og garantiordningene	geahččat bearrái ahte gávdnojit dohkálaš njuolggadusat iešguđet doarjja- ja dáhkádusortnegiiddda
1.3.3 Sametingets driftsenheter	1.2.3 Sámedikki doaibmaovttadagat
Driftsenhetene er ansvarlig for økonomiforvaltningen for de budsjettkapitler og poster som er tillagt disse , både utgifts- og inntektsposter .	Doaibmaovttadagain lea ovddasvástádus daid bušeahttakapihttaliid ja - poasttaid ekonomiijahálddašeamis mat dáidda gullet , sihke olggosgollo- ja sisaboahtopoasttain .
Dette innebærer bl.a. ansvar for :	Dat mearkkaša ea.ea. ahte lea ovddasvástádus fuolahit :
at det utarbeides realistiske budsjettforslag under hver kapittel / post ,	ahte ráhkaduvvojit realisttalaš bušeahttaevttohusat juohke kapihttalii / postii
at det utarbeides internbudsjett ( disposisjonsplaner ) og foretas registrering av disposisjoner som medfører at staten blir bundet , jf. pkt. 3.4 og 4.2 nedenfor ,	ahte ráhkaduvvojit siskkáldasbušeahtat ( disponerenplánat ) , ja ahte disponeremat mat dagahit ahte stáhta čadno , registrerejuvvojit , gč. čuo. 3.4 ja 4.2 vuolábealde
at tilskuddsordninger forvaltes iht. regelverket , jf. bl.a. ø. r. . §§ 11-1 , 12-1 og 13-1 ( som beskriver hovedelementene i tilskuddsforvaltningen )	ahte doarjjaortnegat hálddašuvvojit njuolggadusaid mielde , gč. ea.ea. e. n. §§ 11-1 , 12-1 ja 13-1 ( mat čilgejit doarjjahálddašeami váldobeliid )
at det utarbeides jevnlige rapporter for oppfølgning og kontroll ,	ahte ráhkaduvvojit jeavddalaš dárkkistan- ja čuovvulanraporttat
at eventuelle vesentlige avvik i forhold til bevilgning umiddelbart blir rapportert til Sametingets president via hovedadministrasjonen .	ahte vejolaš stuorábuš spiehkastagat juolludeami ektui dallánaga dieđihuvvojit Sámedikki presidentii váldohálddahusa bokte
1.4 Utarbeidelse av retningslinjer	1.3 Njuolggadusaid ráhkadeapmi
Sametinget må i nødvendig utstrekning utarbeide detaljerte , skriftlige retningslinjer for økonomiforvaltningen , herunder rutinebeskrivelser .	Sámediggi ferte go lea dárbbašlaš , ráhkadit dárkilis čálalaš njuolggadusaid ekonomiijahálddašeapmái , mas maiddái rutiinnat čilgejuvvojit .
Den enkelte driftsenhet utarbeider supplerende bestemmelser og beskrivelser etter behov .	Iešguđet doaibmaovttadagat ráhkadit lassimearrádusaid ja čilgehusaid go lea dárbu .
I hver driftsenhet må det fastsettes skriftlig ansvarsplassering på person av de forskjellige oppgaver / rutiner .	Juohke doaibmaovttadat ferte čálalaččat mearridit nama mielde geas lea ovddasvástádus iešguđet bargguin / rutiinnain .
Driftsenhetens retningslinjer skal forelegges hovedadministrasjonen til godkjenning .	Doaibmaovttadaga njuolggadusaid galgá váldohálddahus dohkkehit .
1.5 Regler for saksbehandling	1.4 Áššemeannudannjuolggadusat
Alle avgjørelser i økonomisk - administrative saker skal være skriftlig dokumentert .	Ekonomálaš-hálddahuslaš áššiin galgá buot mearrádusaid čálalaččat duođaštit .
Dersom tidsfaktoren gjør det nødvendig med muntlig avklaring , skal det snarest etterfølges av en skriftlig bekreftelse .	Jos njálmmálaš čielggadeapmi lea dárbbašlaš áiggi dihte , de galgá čálalaš duođaštus dasttánaga čuovvut .
Forslag til beslutning skal inneholde en saksframstilling med forutsetninger og beregningsgrunnlag som er tilstrekkelig til at den som skal ta avgjørelsen kan foreta en selvstendig etterkontroll .	Mearrádusevttohusas galgá leat áššečilgehus mas eavttut ja meroštanvuođđu leat nu bures čilgejuvvon ahte son gii galgá mearridit , maŋŋá sáhttá dárkkistit daid .
2.0 Intern økonomiforvaltning , rapportering og kontroll	2 Siskkáldas ekonomiijahálddašeapmi , raporteren ja dárkkisteapmi
2.1 Myndighet og ansvar	2.0 Váldi ja ovddasvástádus
Virksomhetslederen har , innenfor de rammer som stilles i tildelingsbrev , lover og regler , myndighet til å iverksette nødvendige tiltak innenfor sine ansvarsområder .	Doaibmajođiheaddjis lea juolludusreivviid , lágaid ja njuolggadusaid rámmaid siskkobealde , váldi bidjat johtui dárbbašlaš doaimmaid iežas ovddasvástádussuorggi siskkobealde .
Virksomhetslederen har ansvaret for at økonomiforvaltningen i Sametinget skjer overens-stemmende med lover , regler og instrukser som gjelder .	Lea doaibmajođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi doaibmá gustovaš lágaid , njuolggadusaid ja instruvssaid mielde .
I dette ligger også oppfølgning av de mål og resultatkrav som omtales i tildelingsbrev .	Dása gullá maid mihttomeriid ja boađusgáibádusaid čuovvoleapmi mat juolludusreivves leat namuhuvvon .
2.2 Styringsdokumenter	2.1 Stivrenčállosat
2.2.1 Tildelingsbrev og disponeringsskriv , f. k. pkt. 1-1.2 , ø. r. . § 6 , 7 , 8 og 9	2.1.1 Juolludusreive ja disponerenčálus , d.g. čuo. 1-1.2 , e. n. § 6 , 7 , 8 ja 9
Den årlige styringen i Sametinget skal baseres på de krav som stilles i tildelingsbrev fra de ulike departement , med eventuell henvisning til andre dokumenter .	Sámedikki jahkásaš stivrema vuođđun galget leat iešguđet departemeanttaid juolludusreivviid gáibádusat , vejolaš čujuhusaiguin eará čállosiidda .
Virksomhetslederen delegerer budsjettdisponeringsmyndighet til sine driftsenheter gjennom disponeringsskriv hvor aktuelle mål og resultatkrav stilles .	Doaibmajođiheaddji delegere bušeahttadisponerenválddi iežas doaibmaovttadagaide disponerenčállosiin masa lea bidjan mihttomeriid ja boađusgáibádusaid .
Disponeringsskrivet skal for hver driftsenhet :	Iešguđet doaibmaovttadagaid disponerenčálus galgá :
fastsette tildelt bevilgning fordelt på kapittel , post , eventuelt underpost , eventuelle prosjekter og andre spesifikasjoner	mearridit juolludusa juhkkojuvvon kapihttaliidda , poasttaide , vejolaš vuolitpoasttaide ja vejolaš prošeavttaide , ja eará spesifiseremiid
påpeke hva budsjettdisponeringsmyndigheten innebærer av ansvar og myndighet	čujuhit makkár ovddasvástádus ja váldi čuovvu bušeahttadisponerenválddi
gi instruks om korrekt framgangsmåte vedrørende eventuelle bestillings- og tilsagns-fullmakter , jf. ø. r. . § 9	instrueret mo rivttes láhkai galggašii gieđahallat vejolaš diŋgon- ja lohpádusfápmudusaid , gč. e. n. § 9
for driftsbevilgningene vise til de overordnede resultatkrav som driftsenheten skal legge til grunn for sin virksomhetsplan på de forskjellige saksområder og påpeke ansvaret for å oppnå angitte resultater	doarjjajuolludemiin čujuhit bajit dási boađusgáibádusaide maid doaibmaovttadat iešguđet áššesurggiin galgá atnit vuođđun iežas doaibmaplánas , ja čujuhit ahte lea ovddasvástádus joksat namuhuvvon bohtosiid
presisere målsetting og oppfølgningskriterier som driftsenheten skal disponere / utbetale fra , og fastlegge klare forpliktelser vedrørende bl.a. tildeling , utbetaling , oppfølgning , kontroll og evaluering , jf. ø. r. . §§ 6.2 og 7.2	čilget ulbmiliid ja čuovvulaneavttuid man mielde doaibmaovttadat galgá disponeret / olggosmáksit ja mearridit čielga geatnegasvuođaid ea.ea. juolludeami , olggosmáksima , čuovvuleami , dárkkisteami ja evaluerema birra , gč. e. n. §§ 6.2 ja 7.2
fastsette hvilke rapporter som skal leveres hovedadministrasjonen til hvilke tidspunkter	mearridit makkár raporttat goas galget buktojuvvot váldohálddahussii
For tildeling av eventuelle ekstra midler utformes supplerende disponeringsskriv .	Jos juolluduvvojit lassiruđat , de galgá čállojuvvot lassi disponerenčálus .
2.2.2 Virksomhetsplan , f. k. . 2-1.2 , ø. r. .	2.1.2 Doaibmaplána , d.g. 2-1.2 , e. n. § 3.4
Den politiske virksomheten i Sametinget ( plenum og sametingsrådet ) er fritatt for å utarbeide årlige virksomhetsplaner .	Sámedikki politihkalaš doaibma ( dievasčoahkkin ja sámediggeráđđi ) ii dárbbaš ráhkadit jahkásaš doaibmaplánaid .
Sametingsplanen , som utarbeides hvert fjerde år , og de årlige periodiserte budsjetter danner rammen for Sametingets politiske virksomhet .	Sámediggeplána , mii ráhkaduvvo juohke njealját jagi , ja jahkásaš áigodagaide juhkkojuvvon bušeahtat leat Sámedikki politihkalaš doaimma rámman .
Hver driftsenhet lager en virksomhetsplan for hvert kalenderår .	Juohke doaibmaovttadat ráhkada doaibmaplána juohke kaleandarjahkái .
Den gjeldende sametingsplan og retningsgivende vedtak i Sametinget danner grunnlag for de tiltak som driftsenhetene prioriterer innenfor sine fagområder i virksomhetsplanen .	Gustovaš sámediggeplána ja Sámedikki čujuheaddji mearrádusat leat vuođđun doaibmabijuide maid doaibmaovttadagat doaibmaplánas prioriterejit iežaset fágasurggiid siskkobealde .
2.2.3 Internbudsjett , f. k 4-6 , ø. r. . §§ 3.4 og 21.2	2.1.3 Siskkáldasbušeahtta , d.g. 4-6 , e. n. §§ 3.4 ja 21.2
I tilknytning til virksomhetsplanen , jf. 2.1.2 ovenfor , skal det utarbeides internbudsjett ( disponeringsplan ) for å kunne føre løpende kontroll med forbruket .	Doaibmaplána oktavuođas , gč. 2.1.2 bajábealde , galgá ráhkaduvvot siskkáldas bušeahtta ( disponerenplána ) man vuođul dađistaga beassá geavaheami dárkkistit .
Hver driftsenhet skal innen en angitt frist fordele tildelte bevilgninger på underposter / eventuelt underunderposter , tiltak og tidsperioder ( periodisering over året ) i henhold til kontoplanene for internregnskapet .	Juohke doaibmaovttadat galgá mearriduvvon áigái juohkit juolluduvvon juolludusaid vuolitpoasttaide / vejolaš vuolitvuolitpoasttaide , doaibmabijuide ja áigodagaide ( juhkkojuvvon olles jahkái ) siskkáldasrehketdoalu kontoplánaid mielde .
Hovedadministrasjonen kontrollerer at spesifisering av internbudsjettet gjennomføres .	Váldohálddahus dárkkista ahte siskkáldasbušeahta spesifiseren dahkkojuvvo .
Eventuelle inntektsbevilgninger føres opp i internbudsjettet på tilsvarende måte .	Vejolaš sisaboahtojuolludeamit biddjojuvvojit seamma láhkai siskkáldasbušehttii .
2.3 Forberedende behandling av utgiftsdokumenter	2.3 Olggosgolločállosiid gieđahallan
2.3.1 Lønns- og personalutgifter , f. k kap. 8	2.3.1 Bálká- ja bargiidgolut , d.g. kap. 8
Direktøren må påse at Sametinget har tilgang til et EDB-basert system som oppfyller kravene i f. k. kap. 8 .	Direktevrra galgá fuolahit ahte Sámedikkis lea EDB:ii čadnon vuogádat mii deavdá d.g. kap. 8 gáibádusaid .
Direktøren må videre fastsette retningslinjer og rutiner som konkretiserer hvordan de funksjonelle krav i kap. 8 skal gjennomføres , herunder om :	Direktevrra galgá dasto mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat konkretiserejit mo d.g. kap. 8 gáibádusaid galgá čađahit , dás maiddái :
registrering av faste data og endringer i disse , for hver tjenestemann	registreret bissovaš dieđuid buot bargiid birra ja dieđuid rievdamiid
registrering av variable data	rievdavaš dieđuid registrerema birra
beregning av lønn og trekk og eventuelle avgifter	bálkká , geassima ja vejolaš divvadiid meroštallama birra
kontroll og attestasjon av beregningsresultatet	meroštallanbohtosa dárkkisteami ja attesterema birra
anvisning og reskontroføring av beregningsresultatet for hver utbetaling , jf. pkt. 2.4. nedenfor	juohke olggosmáksima boađusmeroštallama mávssiheami ja reskontrofievrrideami birra
kontroll av innberetninger	dieđáhusaid dárkkisteami birra
Arbeidsdelingen mellom Skattefogden i Finnmark som regnskapssentral og Sametinget skal reguleres i egen avtale , jf. f. k. pkt. 4-6 .	Finnmárkku vearrofálddi , rehketdoalloguovddážin , ja Sámedikki gaskasaš bargojuogadeapmi galgá regulerejuvvot sierra šiehtadusas , gč. d.g. čuo. 4-6 .
2.3.2 Kjøp av varer og tjenester , f. k. kap. 9	2.3.2 Gálvvuid ja bálvalusaid oastin , d.g. kap. 9
Direktøren må fastsette retningslinjer og rutiner som konkretiserer hvordan de funksjonelle krav , kap. 9 , skal gjennomføres i Sametinget , herunder om :	Direktevrra galgá mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat konkretiserejit mo d.g. kap. 9 galgá čađahuvvot Sámedikkis , dás maiddái :
delegering av beløpsbegrenset bestillingsrett fra tjenestemenn med budsjettdisponerings-myndighet	bušeahttadisponerenválddálaš bálvváid supmis ráđđjejuvvon diŋgunvuoigatvuođa delegerema birra
kontroll av mottatte varer og tjenester	vuostáiváldojuvvon gálvvuid ja bálvalusaid dárkkisteami birra
ankomstregistrering av fakturaer i reskontro	buvttarehkegiid boahtinregistrerema birra reskontrui
attestasjon , jf. f. k. pkt. 2-4	attesterema birra , gč. d.g. čuo. 2-4 .
anvisning og reskontroføring , jf. pkt. 2.4 nedenfor	mávssiheami ja reskontrofievrrideami birra , gč. čuo. 2.4 vuolábealde
2.4 Anvisning og reskontroføring av utbetalinger , f. k. pkt. 2-4 og 4-2.4 , ø. r. .	2.4 Olggosmáksimiid mávssiheapmi ja reskontrofievrrideapmi , d.g. čuo. 2-4 ja 4-2.4 , e. n. §16
Hver enkelt utbetaling fra Sametinget skal anvises i samsvar med f. k. pkt. 2-4 .	Juohke okta Sámedikki olggosmáksin galgá mávssihuvvot d.g. čuo. 2-4 mielde .
Direktøren kan i særskilt dokument delegere anvisningsmyndighet til tjenestemenn med budsjettdisponeringsmyndighet som leder av driftsenhet .	Direktevrra sáhttá sierra čállosiin delegeret mávssihanválddi bálvái geas doaibmaovttadaga jođiheaddjin lea bušeahttadisponerenváldi .
Direktøren kan selv delegere anvisningsmyndighet også til enkelte tjenestemenn i Sametingets økonomienhet .	Direktevrra sáhttá maid ieš delegeret mávssihanválddi Sámedikki ekonomiijaovttadaga ovttaskas bálvváide .
Alle delegeringsvedtak må gjøres skriftlig i samsvar med reglene i ø. r. . § 16 og f. k. pkt. 2-4 , jf. også kommentarene til økonomireglementets § 8 .	Buot delegerenmearrádusat galget dahkkot čálalaččat e. n. § 16 ja d.g. čuo. 2-4 njuolggadusaid mielde , gč. maiddái ekonomiijanjuolggadusaid § 8 mearkkašumiid .
Riksrevisjonen skal ha gjenpart av alle delegeringsvedtak .	Revišuvdnii galgá kopiija buot delegerenmearrádusain .
Direktøren har ansvaret for at ajourført oversikt over hvem som har anvisningsmyndighet og disse tjenestemenns signaturprøve til enhver tid foreligger i Sametingets økonomienhet .	Direktøras lea ovddasvástádus fuolahit ahte ođasmahttojuvvon čálus mii čájeha geain lea mávssihanváldi ja dáid bálvváid vuolláičála álelassii gávdno Sámedikki ekonomiijaovttadagas .
Sametingets økonomienhet skal umiddelbart sende endringsmelding til Riksrevisjonen når det skjer endringer i myndighetstildeling .	Sámedikki ekonomiijaovttadat galgá dallánaga sáddet rievdadusdieđáhusa Riikarevišuvdnii go váldedelegeren rievdaduvvo .
Regninger fra direktøren skal attesteres av og anvises av den anvisningsbemyndigede i Sametingets økonomienhet .	Direktevrra rehkegiid galgá attesteret ja mávssihit son Sámedikki ekonomiijaovttadagas gii lea ožžon mávssihanválddi .
Reskontroføring av lønnsbilag og fakturaer foretas i samsvar med f. k. pkt. 4-2.4 og 4-2.5 .	Bálkákopiijaid ja buvttarehkegiid reskontrofievrrideapmi galgá dahkkot d.g. čuo. 4-2.4 ja 4-2.5 mielde
2.5 Betalingsformidling og regnskapsføring , f. k. kap. 5 , ø. r. . § 17	2.5 Máksingaskkusteapmi ja rehketdoallofievrrideapmi , d.g. kap. 5 , e. n. § 17
Direktøren velger kontofører og anmoder via Kommunal- og regionaldepartementet om oppgjørskonto i Norges Bank i henhold til Finansdepartementets rammeavtale , avtaleverk og retningslinjer for konsernkontoordningen , for samtlige regnskapsførere som rapporterer til Finansdepartementet .	Direktevrra vállje kontofievrrideaddji ja jearrá Gielda- ja guovlodepartemeantta bokte oažžut máksinkontu Norges Bank:ii Finansdepartemeantta rámmašiehtadusa , konsernkontoortnega šiehtadusaid ja njuolggadusaid mielde buot rehketdoallofievrrideddjiide geat raporterejit Finansdepartementii .
Direktøren må skriftlig fastsette hvem som kan opprette arbeidskonti hos kontofører .	Direktevrra galgá čálačaččat mearridit geat kontofievrrideaddji lusa besset ásahit bargokontuid .
Betalingsoppdrag til kontofører skal utarbeides av Sametingets økonomienhet ( og eventuelt av tilsvarende enhet i den enkelte driftsenhet ) og behandles videre i samsvar med f. k. kap. 5 .	Sámedikki ekonomiijaovttadat ( ja iešguđet doaibmaovttadagaid vejolaš vástideaddji ovttadat ) galgá mearridit kontofievrrideaddji máksinbarggu , mii dasto gieđahallojuvvo d.g. kap. 5 mielde .
Oppdraget skal således være :	fiili bidjat ja linjáin sáddet
filbasert og overføres pr. linje	gokčasiin várjalit rievdadusaid vuostá
kontrolleres av kontofører , som deretter gir returinformasjon i elektronisk form om oppdraget er godkjent eller ikke , og legger godkjente oppdrag i venteregister	kontofievrrideaddji dárkkistit ja dasto elektruvnnalaš hámis dieđihit ruovttoluotta lea go bargu dohkkehuvvon , ja bidjat dohkkehuvvon bargguid vuordinregisterii
Sametinget må kontrollere at mottaksreturen stemmer med det oversendte oppdrag , og dersom det er i orden , gi autorisasjon av betalingsoppdraget elektronisk , jf. f. k. pkt. 5-2.7 og 5-2.8 .	Sámediggi ferte dárkkistit lea go vuostáiváldinmáhcahus riekta barggu ektui mii lea sáddejuvvon , ja jos lea riekta , de elektruvnalaččat dohkkehit máksinbarggu , gč. d.g. čuo. 5-2.7 ja 5-2.8 .
Direktøren må skriftlig fastsette hvem som har myndighet til å autorisere betalingsoppdrag .	Direktevrra galgá čálalaččat mearridit geas lea váldi dohkkehit máksinbargguid .
Dette meddeles kontofører .	Dán dieđiha kontofievrrideaddjái .
Direktøren må påse at ajourført oversikt over hvem som har autorisasjonsmyndighet til enhver tid foreligger i Sametingets økonomienhet .	Direktevrra galgá fuolahit ahte ođasmahttojuvvon čálus mii čájeha geain lea dohkkehanváldi álelassii gávdno Sámedikki ekonomiijaovttadagas .
Når direktøren gjør endringer i myndighetstildelingen vedrørende autorisasjon av betalingsoppdrag , må dette meddeles kontofører av bemyndiget personale .	Go direktevra dahká rievdadusaid máksinbargguid dohkkehanválddi oktavuođas , de galgá bálvá gii lea ožžon válddi dan dahkat , dieđihit dán kontofievrrideaddjái .
Tilsvarende gjelder for myndighet til å opprette arbeidskonti .	Seamma guoská maid váldái bargokontuid ásaheami oktavuođas .
Endelig regnskapsføring foretas på grunnlag av avregningsretur som mottas fra kontofører etter at betalingstransaksjonen er utført , jf. f. k. pkt. 4-2.4 , 4-2.5 og 5-2.10 .	Loahpalaš rehketdoallofievrrideapmi dahkko rehkenastinmáhcahusa vuođul maid oažžu kontofievrrideaddjis maŋŋá go máksintransakšuvnnat leat dahkkon , gč. d.g. čuo. 4-2.4 , 4-2.5 ja 5-2.10 .
2.6 Inntekter , f. k. kap. 7	2.6 Sisaboađut , d.g. kap. 7
Direktøren fastsetter retningslinjer og rutiner som konkretiserer hvordan kap. 7 i de funksjonelle krav om inntekter skal gjennomføres i Sametinget .	Direktevrra mearrida njuolggadusaid ja rutiinnaid mat konkrehtiserejit mo Sámedikkis galgá čađahit d.g. kap. 7 dietnasiid birra .
Innbetaling skal foregå via kontofører , jf. pkt. 2.5 ovenfor , og kontrolleres og regnskapsføres i reskontro og hovedbok i samsvar med f. k. pkt. 4-2.4 , 4-2.5 , 5-1. 5-3 og 5-4 .	Sisamáksin galgá dáhpáhuvvat kontofievrrideaddji bokte , gč. čuo. 2.5 bajábealde , ja dárkkistuvvot ja rehketdollui fievrriduvvot reskontrui ja váldogirjái d.g. čuo . 4-2.4 , 4-2.5 , 5-1. 5-3 ja 5-4 mielde .
3.0 Regnskapsføring og rapportering	3 . Rehketdoallofievrrideapmi ja raporteren
3.1 Regnskapsføring og økonomisystem , f. k. kap. 4 , ø. r. . §§ 14 og 15	3.1 Rehketdoallofievrrideapmi ja ekonomiijavuogádat , d.g. kap. 4 , e. n. §§ 14 ja 15
Direktøren er ansvarlig for at Sametinget har økonomisystem som tilfredsstiller de funksjonelle krav og statens generelle kravspesifikasjon .	Lea direktevra ovddasvástádus fuolahit ahte Sámedikkis lea ekonomiijavuogádat mii duhtada doaibmi gáibádusaid ja stáhta oppalaš gáibádusspesifiserema .
Når det planlegges tatt i bruk nye systemer eller vesentlige endringer i eksisterende systemer , skal Riksrevisjonen orienteres , jf. ø. r. . § 15.2 .	Go áigumuššan lea geavahišgoahtit ođđa vuogádagaid dahje mealgadii rievdadit vuogádagaid mat leat , de galgá dieđihit dan Riikarevišuvdnii , gč. e. n. § 15.2 .
Kommunal- og arbeidsdepartementet må orienteres på et tidlig stadium i planleggingen .	Gielda- ja guovludepartementii galgá dieđihit juo árrat plánemis .
Direktøren har et selvstendig ansvar for virksomhetenes regnskapsføring , jf. ø. r. . § 14.1 , og må fastsette retningslinjer og rutiner som sørger for at den foregår på betryggende måte .	Direktøras lea iešheanalis ovddasvástádus doaimma rehketdoallofievrrideamis , gč. e. n. § 14.1 , ja galgá mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat fuolahit ahte dát dáhpáhuvvá dohkálaš vuogi mielde .
Sametinget benytter skattefogden som sin regnskapssentral , og oppdraget er regulert i egen avtale .	Sámediggi geavaha vearrofálddi rehketdoalloguovddážin , ja bargu lea regulerejuvvon sierra šiehtadusas .
3.2 Arkivering av regnskapsmateriell og regnskapsdokumentasjon	3.2 Rehketdoalloávdnasiid ja rehketdoalloduođaštusaid arkiveren
Alle bilag , både for lønn , kjøp og tilskudd , og annet regnskapsmateriell , herunder overordnet beskrivelse av økonomisystemet , må arkiveres i minst 10 år eller for bestandig , jf. f. k. pkt. 6-3 og 6-4 .	Buot kopiijaid , sihke bálkkáin , oastimiin ja doarjagiin , ja eará rehketdoalloávdnasiid , masa gullá ekonomiijavuogádaga váldo čilgen , galget arkiverejuvvot unnimusat 10 jagi dahje agi beaivái , gč. d.g. čuo. 6-3 ja 6-4 .
Det må fastsettes hvem som skal forestå arkiveringen og sørge for oppbevaring på betryggende måte .	Galgá mearriduvvot gii galgá fuolahit arkiverema ja ahte vuorkun dáhpáhuvvá dohkálaš vuogi mielde .
3.3 Rapport til det sentrale statsregnskapet , f. k. pkt. 4-3	3.3 Raporteren guovddáš stáhtarehketdollui , d.g. čuo. 4-3
Direktøren har ansvaret for rapportering til det sentrale statsregnskapet i henhold til f. k. pkt. 4-3 , med korrekte regnskapsbeløp i henhold til kontantprinsippet på kapittel / post / underpost og balanseposteringer , og for at det foretas nødvendige kontroller og avstemninger av disse rapportene , jf. f. k. kap. 6 .	Direktøras lea ovddasvástádus d.g. čuo. 4-3 mielde raporteret guovddáš stáhtarehketdollui , rivttes rehketdoallosupmiiguin kontántaprinsihpa mielde kapihttalis / poasttas / vuolitpoasttas ja dássedeaddoposteremiin , ja dáid raporttaid dárbbašlaš dárkkistemiin ja loguid iskamiin , gč. d.g. kap. 6 .
3.4 Internregnskapet , f. k. pkt. 2-3 og kap 4 og 5 , ø. r. . § 18	3.4 Siskkáldasrehketdoallu , d.g. čuo. 2-3 ja kap. 4 ja 5 , ø. r. § 18
Direktøren må påse at det for internregnskapet blir fastsatt en kontoplan med nødvendige forklaringer , jf. f. k. pkt. 4-2.1 .	Direktevrra galgá fuolahit ahte siskkáldasrehketdollui mearriduvvo kontoplána dárbbašlaš čilgehusaiguin , gč. d.g. čuo. 4-2.1 .
Kontoplanen innrettes på en slik måte at det , foruten forannevnte rapportering til det sentrale statsregnskapet , kan lages rapporter tilpasset virksomhetens mål- og resultatstyringssystem :	Kontoplána ráhkaduvvo nu ahte earret ovdalis namuhuvvon raporterema guovddáš stáhtarehketdollui , sáhttet ráhkaduvvot raporttat mat leat heivehuvvon doaimma mihttomearre- ja boađusstivrenvuogádahkii :
direktørens behov for å utøve effektiv styring .	direktevra dárbbu doaimmahit beaktilis stivrema
de krav til rapportering som stilles i tildelingsbrev .	juolludusreivviid raporterengáibádusat
3.5 Årsrapport og periodiske rapporter til departementene , f. k. pkt. 1-3.2 og 1-3.3 , ø. r. . § 11	3.5 Jahkeraporta ja áigodatraporttat departemeanttaide , d.g. čuo. 1-3.2 ja 1-3.3 , e. n. § 11
Sametinget må sende inn årsrapport med innhold som nevnt i f. k. pkt. 1-3.2 og periodiske rapporter innen de frister som er fastsatt i tildelingsbrev .	Sámediggi galgá sáddet sisa jahkeraporttaid sisdoaluin mii lea namuhuvvon d.g. čuo. 1-3.2 ja áigodatraporttaid daidda áigemeriide mat juolludusreivviin leat mearriduvvon .
4.0 Kontroll og resultatoppfølging	4 . Dárkkisteapmi ja boađusčuovvuleapmi
4.1 Resultatoppfølging , f. k. pkt. 2-5 , ø. r. . § 3.4	4.1 Boađusčuovvuleapmi , d.g. čuo. 2-5 , e. n. § 3.4
Sametinget har ansvar for å oppfylle de resultatkrav som er fastsatt i tildelingsbrevet , og rapporterer om resultatene i perioderapport og årsrapport .	Sámedikkis lea ovddasvástádus ollašuhttit boađusgáibádusaid mat juolludusreivves leat mearriduvvon , ja raporttaid áigodatraporttaid ja jahkeraporttaid bohtosiid birra .
Sametingets president , som virksomhetsleder , har ansvar for å oppfylle de resultatkrav som Sametinget har fastsatt i sitt budsjettvedtak og må påse at tilsvarende krav internt blir stilt i de interne disponeringsskriv , jf. pkt. 2.1.1 foran .	Sámedikki presideanttas lea , doaimma jođiheaddjin , ovddasvástádus ollašuhttit boađusgáibádusaid maid Sámediggi lea mearridan bušeahttamearrádusastis , ja galgá fuolahit ahte siskkáldas disponerenčállosiidda biddjojuvvojit vástideaddji gáibádusat , gč. čuo. 2.1.1 ovddabealde .
Direktøren skal innhente nødvendige rapporter og lage sammenstillinger overfor virksomhetsledelsen .	Direktevrra galgá viežžat dárbbašlaš raporttaid ja dáin ráhkadit buohtastahttimiid doaimma jođiheddjiide .
4.2 Intern økonomikontroll i Sametinget , f. k. pkt. 2-6 , ø. r. . § 21	4.2 Siskkáldas ekonomiijadárkkisteapmi Sámedikkis , d.g. čuo. 2-6 , e. n. § 21
Direktøren har ansvaret for at Sametinget har effektive og hensiktsmessige styringssystemer og rutiner som også har innebygget tilfredsstillende økonomikontroll , og at dette fungerer som forutsatt , jf. f. k. pkt. 2-6 og 4-6 , og bestemmelsene om kontroll , herunder avstemninger , i kapitlene 5-10 .	Lea direktevra ovddasvástádus fuolahit ahte Sámedikkis leat beaktilis ja ávkkálaš stivrenvuogádagat ja rutiinnat maid oassin maiddái lea dohkálaš ekonomiijadárkkisteapmi , ja ahte dát doaibmá nu go lei jurddašuvvon , gč. d. f. čuo. 2-6 og 4-6 , ja dárkkistanmearrádus kapihttaliin 5-10 , masa gullá loguid iskan .
Regnskapet skal holdes ajour på daglig basis og alle bankkonti og behandlingskonti skal avstemmes løpende , jf. ø. r. . § 21.5 , med tilhørende kommentarer .	Rehketdoalu galgá beaivválaččat dárkkistit , ja buot báŋkokontuid ja gieđahallankontuid loguid galgá dađistaga dárkkistit , gč. e. n. § 21.5 , gullevaš mearkkašumiiguin .
Direktøren må fastsette retningslinjer og rutiner som sikrer at alle enheter som har fått budsjettdisponeringsmyndighet sørger for at :	Direktevrra galgá mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat sihkkarastet ahte buot ovttadagat mat leat ožžon bušeahttadisponerenválddi , fuolahit ahte :
forbruket på deres ansvarsområder er i samsvar med forutsetningene i internbudsjettet	geavaheapmi sin ovddasvástádussuorggis soahpá siskkáldasbušeahta eavttuide
at foretatte gitte tilsagn ( herunder belastnings- / posteringsfullmakter har dekning i gjenstående bevilgninger på den enkelte konto	lohpádusaide mat leat dahkkon ( masa gullet geassin- / posterenfápmudusat gávdno ruhta báhcán juolludusain ovttaskas kontuin
at det heller ikke blir store ubrukte beløp ved terminens utløp	eai báze stuorra geavatkeahtes supmit ge go termiidna lea nohkan
5.0 Forvaltning av eiendeler , f. k. pkt. 2-7 , ø. r. .	5 . Opmodaga hálddašeapmi , d.g. čuo. 2-7 , e. n. § 24
Direktøren er ansvarlig for at det etableres tilfredsstillende rutiner og systemer for forvaltning av Sametingets eiendeler .	Direktøras lea ovddasvástádus fuolahit ahte ásahuvvojit dohkálaš rutiinnat ja vuogádagat Sámedikki opmodaga hálddašeapmái .
Driftsmidler av varig verdi skal listeføres .	Doaibmabiergasat main lea bistevaš árvu , galget fievrriduvvot listui .
For øvrig er regler om kassasjon og salg fastsatt i regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v.	Muđui leat njuolggadusat kassašuvnna ja vuovdima birra mearriduvvon stáhta háhkandoaimmaid jna. njuolgggadusain .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak Mathis O. Hætta , áššejođiheaddji
VI .	VI .
INSTRUKS FOR SAMETINGETS ØKONOMIFORVALTNING	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget fastsetter instruksen å gjelde fra og med 1. mars 1999 .	Sámediggi mearrida ja bidjá doaibmat 1999 njukčamánu 1. b. rájes : SÁMEDIKKI EKONOMIIJAHÁLDDAŠEAMI INSTRUKSA
1.0 Innledning	1 Álgu
1.1 Sametingets organisering	1.0 Sámedikki organiseren
Denne instruksen er å betrakte som Sametingets virksomhetsinterne instruks for økonomi-forvaltningen , herunder styring av Sametingets underliggende råd ( benevnes som driftsenheter ) .	Dán instruksa galgá atnit Sámedikki ekonomiijahálddašeami siskkáldas doaimma instruksan , mas maiddái Sámedikki vuollásaš ráđiid stivren lea mielde ( gohčoduvvojit doaibmaovttadahkan ) .
Sametinget har pr. dato følgende driftsenheter :	Sámedikkis leat otne čuovvovaš doaibmaovttadagat :
Samisk kulturminneråd med hovedadministrasjon i Unjarga - Nesseby kommune	Sámi kulturmuitoráđđi man váldokantuvra lea Unjárgga gielddas
Samisk kulturråd med administrasjon i Tysfjord kommune	Sámi kulturráđđi man hálddahus lea Divttasvuona gielddas
Samisk næringsråd med administrasjon samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon	Sámi ealáhusráđđi man hálddahus lea ovttas Sámedikki váldohálddahusain
Samisk språkråd med administrasjon i Guovdageaidnu - Kautokeino kommune	Sámi giellaráđđi man hálddahus lea Guovdageainnu suohkanis
1.2 Instruksens karakter	1.1 Instruksa earenoamášvuođat
og Finans-departementets funksjonelle krav ( forkortet f. k. . ) , med de tilføyelser / presiseringer som fremgår av bestemmelsene i denne instruks .	Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi galgá čuovvut ekonomiijanjuolggadusaid ( oaniduvvon e. n. ) ja Finansdepartemeantta doaibmi gáibádusaid ( oaniduvvon d.g. ) lasáhusaiguin / čilgehusaiguin maid dát instruksa mearrida .
Bestemmelsene i økonomireglementet og de funksjonelle krav er ikke gjengitt i denne instruks , da den er bygget opp som supplement til disse dokumenter , i medhold av økonomireglementets § 2.2 .	Ekonomiijanjuolggadusaid mearrádusat ja doaibmi gáibádusat eai leat mielde dán instruksas danne go instruksa lea ekonomiijanjuolggadusaid § 2.2 olis ráhkaduvvon lassin daidda čállosiidda .
Ved bruk av denne instruks må man derfor hele tiden også forholde seg til vedkommende punkt i de funksjonelle krav , som det er referert til .	Go dán instruksa geavaha , de ferte álo maiddái vuođđun atnit dan čuoggá doaibmi gáibádusain masa čujuhuvvo .
I den utstrekning den nøyaktige ordlyden i økonomireglementet har betydning , eller de funksjonelle krav ikke omtaler den aktuelle reglementsbestemmelse , er det også referert til den aktuelle paragraf i økonomireglementet .	Jos ekonomiijanjuolggadusaid sániid sisdoalus lea mearkkašupmi , dahje jos doaibmi gáibádusat eai guoskkat dán njuolggadusmearrádusa , de lea maid ekonomiijanjuolggadusain čujuhuvvon dán paragrafii .
Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i egen instruks om økonomiforvaltningen i Sametinget forhold som regulerer ansvar mellom departement ( regjering ) og Sametinget , som folkevalgt organ , i spørsmål knyttet til budsjett- og økonomiforvaltning .	Gielda- ja guovlludepartemeanta mearrida sierra instruksas Sámedikki ekonomiijahálddašeami birra mo galgá reguleret departemeantta ( ráđđehusa ) ja Sámedikki , álbmotválljen orgánan , gaskasaš ovddasvástádusjuogadeami bušeahtta- ja ekonomiijahálddašeami áššiin .
Denne instruksen skal fastsette myndighets- , oppgave- og ansvarsfordeling i Sametingets interne økonomiforvaltning .	Dát instruksa galgá mearridit Sámedikki siskkáldas ekonomiijahálddašeami válde- , bargo- ja ovddasvástádusjuogadeami .
1.3 Hovedtrekk i myndighets- , oppgave og ansvarsfordeling , jf. f. k. pkt. 2-0	1.2 Válde- , bargo- ja ovddasvástádusjuogadeami váldobealit , gč. d.g. čuo. 2-0
1.3.1 Sametinget	1.2.1 Sámediggi
Sametinget , som folkevalgt organ , har det øverste ansvar for sin egen økonomiforvaltning , og er ansvarlig overfor bevilgende myndigheter for de økonomiske ressurser som stilles til tingets rådighet .	Sámedikkis lea álbmotválljen orgánan , bajimuš ovddasvástádus iežas ekonomiijahálddašeamis , ja galgá vástidit juolludeaddji eiseválddiide ekonomalaš resurssaid ovddas maid diggi beassá ráđđet .
Sametinget fordeler årlig midler til forskjellige virksomhetsområder , og gjennom dette vedtak kan Sametinget sette vilkår til disponering av midler til tiltak og til dekning av løpende drifts-utgifter .	Sámediggi juogada jahkásaččat ruđaid iešguđetlágan doaibmasurggiide , ja dáinna mearrádusain sáhttá Sámediggi bidjat eavttuid dasa mo ruđat galget disponerejuvvot doaibmabijuide ja doaibmagoluid dađistaga máksimii .
I medhold av Sametingets grunnregler § 5-1 er Sametingets president virksomhetens leder .	Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 5-1 mielde lea Sámedikki presideanta doaimma jođiheaddji .
Virksomhetens leder skal :	Doaimma jođiheaddji galgá :
føre til tilsyn med at Sametingets samlede virksomhet utøves i samvar de vedtak og vilkår som Sametinget til enhver tid setter	bearráigeahččat ahte Sámedikki ollislaš doaibma jođihuvvo mearrádusaid ja eavttuid mielde maid Sámediggi áiggis áigái mearrida
medvirke til at Sametingets vedtak blir gjennomført	bargat dan ala ahte Sámedikki mearrádusat čađahuvvojit
føre kontroll med bevilgningsfullmakter og tildele midler til driftsenhetene med basis i Sametingets tildelingsvedtak	dárkkistit juolludusfápmudusaid ja Sámedikki juolludusmearrádusa mielde juolludit ruđaid doaibmaovttadagaide
føre tilsyn med at de økonomiske rammer som Sametinget fastsetter blir overholdt	dárkkistit ahte ekonomalaš rámmat maid Sámediggi mearrida , čuvvojuvvojit
1.3.2 Sametingets hovedadministrasjon	1.2.2 Sámedikki váldohálddahus
Sametingets direktør har samordningsansvar for Sametingets økonomiforvaltning .	Sámedikki direktøras lea ovddasvástádus ovttastahttit Sámedikki ekonomiijahálddašeami .
I dette ligger bl.a. å :	Dása gullá ea.ea. :
samordne utarbeidelse av budsjettforslag for Sametinget	ovttastahttit Sámedikki bušeahttaevttohusa ráhkadeami
samordne kommunikasjon med Kommunal- og arbeidsdepartementet , andre fagdepartement og Riksrevisjonen	ovttastahttit gulahallama Gielda- ja guovludepartemeanttain , eará fágadepartemeanttaiguin ja Riikarevišuvnnain
ha ansvaret for Sametingets økonomisystem , jf. 3.3 nedenfor	ovddasvástádus Sámedikki ekonomiijavuogádagas , gč. 3.3 vuolábealde
ha ansvaret med kontrollen med at alle driftsenheter har tilfredsstillende regnskapssystemer ( inkl. hjelpesystemer som økonomisystemet er avhengig av )	ovddasvástádus dárkkistit ahte buot doaibmaovttadagain leat dohkálaš rehketdoallovuogádagat ( oktan veahkkevuogádagaid man duohken ekonomiijavuogádat lea )
etterse at det eksisterer et tilfredsstillende regelverk for de enkelte tilskudds- og garantiordningene	geahččat bearrái ahte gávdnojit dohkálaš njuolggadusat iešguđet doarjja- ja dáhkádusortnegiiddda
1.3.3 Sametingets driftsenheter	1.2.3 Sámedikki doaibmaovttadagat
Driftsenhetene er ansvarlig for økonomiforvaltningen for de budsjettkapitler og poster som er tillagt disse , både utgifts- og inntektsposter .	Doaibmaovttadagain lea ovddasvástádus daid bušeahttakapihttaliid ja - poasttaid ekonomiijahálddašeamis mat dáidda gullet , sihke olggosgollo- ja sisaboahtopoasttain .
Dette innebærer bl.a. ansvar for :	Dat mearkkaša ea.ea. ahte lea ovddasvástádus fuolahit :
at det utarbeides realistiske budsjettforslag under hver kapittel / post ,	ahte ráhkaduvvojit realisttalaš bušeahttaevttohusat juohke kapihttalii / postii
at det utarbeides internbudsjett ( disposisjonsplaner ) og foretas registrering av disposisjoner som medfører at staten blir bundet , jf. pkt. 3.4 og 4.2 nedenfor ,	ahte ráhkaduvvojit siskkáldasbušeahtat ( disponerenplánat ) , ja ahte disponeremat mat dagahit ahte stáhta čadno , registrerejuvvojit , gč. čuo. 3.4 ja 4.2 vuolábealde
at tilskuddsordninger forvaltes iht. regelverket , jf. bl.a. ø. r. . §§ 11-1 , 12-1 og 13-1 ( som beskriver hovedelementene i tilskuddsforvaltningen )	ahte doarjjaortnegat hálddašuvvojit njuolggadusaid mielde , gč. ea.ea. e. n. §§ 11-1 , 12-1 ja 13-1 ( mat čilgejit doarjjahálddašeami váldobeliid )
at det utarbeides jevnlige rapporter for oppfølgning og kontroll ,	ahte ráhkaduvvojit jeavddalaš dárkkistan- ja čuovvulanraporttat
at eventuelle vesentlige avvik i forhold til bevilgning umiddelbart blir rapportert til Sametingets president via hovedadministrasjonen .	ahte vejolaš stuorábuš spiehkastagat juolludeami ektui dallánaga dieđihuvvojit Sámedikki presidentii váldohálddahusa bokte
1.4 Utarbeidelse av retningslinjer	1.3 Njuolggadusaid ráhkadeapmi
Sametinget må i nødvendig utstrekning utarbeide detaljerte , skriftlige retningslinjer for økonomiforvaltningen , herunder rutinebeskrivelser .	Sámediggi ferte go lea dárbbašlaš , ráhkadit dárkilis čálalaš njuolggadusaid ekonomiijahálddašeapmái , mas maiddái rutiinnat čilgejuvvojit .
Den enkelte driftsenhet utarbeider supplerende bestemmelser og beskrivelser etter behov .	Iešguđet doaibmaovttadagat ráhkadit lassimearrádusaid ja čilgehusaid go lea dárbu .
I hver driftsenhet må det fastsettes skriftlig ansvarsplassering på person av de forskjellige oppgaver / rutiner .	Juohke doaibmaovttadat ferte čálalaččat mearridit nama mielde geas lea ovddasvástádus iešguđet bargguin / rutiinnain .
Driftsenhetens retningslinjer skal forelegges hovedadministrasjonen til godkjenning .	Doaibmaovttadaga njuolggadusaid galgá váldohálddahus dohkkehit .
1.5 Regler for saksbehandling	1.4 Áššemeannudannjuolggadusat
Alle avgjørelser i økonomisk - administrative saker skal være skriftlig dokumentert .	Ekonomálaš-hálddahuslaš áššiin galgá buot mearrádusaid čálalaččat duođaštit .
Dersom tidsfaktoren gjør det nødvendig med muntlig avklaring , skal det snarest etterfølges av en skriftlig bekreftelse .	Jos njálmmálaš čielggadeapmi lea dárbbašlaš áiggi dihte , de galgá čálalaš duođaštus dasttánaga čuovvut .
Forslag til beslutning skal inneholde en saksframstilling med forutsetninger og beregningsgrunnlag som er tilstrekkelig til at den som skal ta avgjørelsen kan foreta en selvstendig etterkontroll .	Mearrádusevttohusas galgá leat áššečilgehus mas eavttut ja meroštanvuođđu leat nu bures čilgejuvvon ahte son gii galgá mearridit , maŋŋá sáhttá dárkkistit daid .
2.0 Intern økonomiforvaltning , rapportering og kontroll	2 Siskkáldas ekonomiijahálddašeapmi , raporteren ja dárkkisteapmi
2.1 Myndighet og ansvar	2.0 Váldi ja ovddasvástádus
Virksomhetslederen har , innenfor de rammer som stilles i tildelingsbrev , lover og regler , myndighet til å iverksette nødvendige tiltak innenfor sine ansvarsområder .	Doaibmajođiheaddjis lea juolludusreivviid , lágaid ja njuolggadusaid rámmaid siskkobealde , váldi bidjat johtui dárbbašlaš doaimmaid iežas ovddasvástádussuorggi siskkobealde .
Virksomhetslederen har ansvaret for at økonomiforvaltningen i Sametinget skjer overens-stemmende med lover , regler og instrukser som gjelder .	Lea doaibmajođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte Sámedikki ekonomiijahálddašeapmi doaibmá gustovaš lágaid , njuolggadusaid ja instruvssaid mielde .
I dette ligger også oppfølgning av de mål og resultatkrav som omtales i tildelingsbrev .	Dása gullá maid mihttomeriid ja boađusgáibádusaid čuovvoleapmi mat juolludusreivves leat namuhuvvon .
2.2 Styringsdokumenter	2.1 Stivrenčállosat
2.2.1 Tildelingsbrev og disponeringsskriv , f. k. pkt. 1-1.2 , ø. r. . § 6 , 7 , 8 og 9	2.1.1 Juolludusreive ja disponerenčálus , d.g. čuo. 1-1.2 , e. n. § 6 , 7 , 8 ja 9
Den årlige styringen i Sametinget skal baseres på de krav som stilles i tildelingsbrev fra de ulike departement , med eventuell henvisning til andre dokumenter .	Sámedikki jahkásaš stivrema vuođđun galget leat iešguđet departemeanttaid juolludusreivviid gáibádusat , vejolaš čujuhusaiguin eará čállosiidda .
Virksomhetslederen delegerer budsjettdisponeringsmyndighet til sine driftsenheter gjennom disponeringsskriv hvor aktuelle mål og resultatkrav stilles .	Doaibmajođiheaddji delegere bušeahttadisponerenválddi iežas doaibmaovttadagaide disponerenčállosiin masa lea bidjan mihttomeriid ja boađusgáibádusaid .
Disponeringsskrivet skal for hver driftsenhet :	Iešguđet doaibmaovttadagaid disponerenčálus galgá :
fastsette tildelt bevilgning fordelt på kapittel , post , eventuelt underpost , eventuelle prosjekter og andre spesifikasjoner	mearridit juolludusa juhkkojuvvon kapihttaliidda , poasttaide , vejolaš vuolitpoasttaide ja vejolaš prošeavttaide , ja eará spesifiseremiid
påpeke hva budsjettdisponeringsmyndigheten innebærer av ansvar og myndighet	čujuhit makkár ovddasvástádus ja váldi čuovvu bušeahttadisponerenválddi
gi instruks om korrekt framgangsmåte vedrørende eventuelle bestillings- og tilsagns-fullmakter , jf. ø. r. . § 9	instrueret mo rivttes láhkai galggašii gieđahallat vejolaš diŋgon- ja lohpádusfápmudusaid , gč. e. n. § 9
for driftsbevilgningene vise til de overordnede resultatkrav som driftsenheten skal legge til grunn for sin virksomhetsplan på de forskjellige saksområder og påpeke ansvaret for å oppnå angitte resultater	doarjjajuolludemiin čujuhit bajit dási boađusgáibádusaide maid doaibmaovttadat iešguđet áššesurggiin galgá atnit vuođđun iežas doaibmaplánas , ja čujuhit ahte lea ovddasvástádus joksat namuhuvvon bohtosiid
presisere målsetting og oppfølgningskriterier som driftsenheten skal disponere / utbetale fra , og fastlegge klare forpliktelser vedrørende bl.a. tildeling , utbetaling , oppfølgning , kontroll og evaluering , jf. ø. r. . §§ 6.2 og 7.2	čilget ulbmiliid ja čuovvulaneavttuid man mielde doaibmaovttadat galgá disponeret / olggosmáksit ja mearridit čielga geatnegasvuođaid ea.ea. juolludeami , olggosmáksima , čuovvuleami , dárkkisteami ja evaluerema birra , gč. e. n. §§ 6.2 ja 7.2
fastsette hvilke rapporter som skal leveres hovedadministrasjonen til hvilke tidspunkter	mearridit makkár raporttat goas galget buktojuvvot váldohálddahussii
For tildeling av eventuelle ekstra midler utformes supplerende disponeringsskriv .	Jos juolluduvvojit lassiruđat , de galgá čállojuvvot lassi disponerenčálus .
2.2.2 Virksomhetsplan , f. k. . 2-1.2 , ø. r. .	2.1.2 Doaibmaplána , d.g. 2-1.2 , e. n. § 3.4
Den politiske virksomheten i Sametinget ( plenum og sametingsrådet ) er fritatt for å utarbeide årlige virksomhetsplaner .	Sámedikki politihkalaš doaibma ( dievasčoahkkin ja sámediggeráđđi ) ii dárbbaš ráhkadit jahkásaš doaibmaplánaid .
Sametingsplanen , som utarbeides hvert fjerde år , og de årlige periodiserte budsjetter danner rammen for Sametingets politiske virksomhet .	Sámediggeplána , mii ráhkaduvvo juohke njealját jagi , ja jahkásaš áigodagaide juhkkojuvvon bušeahtat leat Sámedikki politihkalaš doaimma rámman .
Hver driftsenhet lager en virksomhetsplan for hvert kalenderår .	Juohke doaibmaovttadat ráhkada doaibmaplána juohke kaleandarjahkái .
Den gjeldende sametingsplan og retningsgivende vedtak i Sametinget danner grunnlag for de tiltak som driftsenhetene prioriterer innenfor sine fagområder i virksomhetsplanen .	Gustovaš sámediggeplána ja Sámedikki čujuheaddji mearrádusat leat vuođđun doaibmabijuide maid doaibmaovttadagat doaibmaplánas prioriterejit iežaset fágasurggiid siskkobealde .
2.2.3 Internbudsjett , f. k 4-6 , ø. r. . §§ 3.4 og 21.2	2.1.3 Siskkáldasbušeahtta , d.g. 4-6 , e. n. §§ 3.4 ja 21.2
I tilknytning til virksomhetsplanen , jf. 2.1.2 ovenfor , skal det utarbeides internbudsjett ( disponeringsplan ) for å kunne føre løpende kontroll med forbruket .	Doaibmaplána oktavuođas , gč. 2.1.2 bajábealde , galgá ráhkaduvvot siskkáldas bušeahtta ( disponerenplána ) man vuođul dađistaga beassá geavaheami dárkkistit .
Hver driftsenhet skal innen en angitt frist fordele tildelte bevilgninger på underposter / eventuelt underunderposter , tiltak og tidsperioder ( periodisering over året ) i henhold til kontoplanene for internregnskapet .	Juohke doaibmaovttadat galgá mearriduvvon áigái juohkit juolluduvvon juolludusaid vuolitpoasttaide / vejolaš vuolitvuolitpoasttaide , doaibmabijuide ja áigodagaide ( juhkkojuvvon olles jahkái ) siskkáldasrehketdoalu kontoplánaid mielde .
Hovedadministrasjonen kontrollerer at spesifisering av internbudsjettet gjennomføres .	Váldohálddahus dárkkista ahte siskkáldasbušeahta spesifiseren dahkkojuvvo .
Eventuelle inntektsbevilgninger føres opp i internbudsjettet på tilsvarende måte .	Vejolaš sisaboahtojuolludeamit biddjojuvvojit seamma láhkai siskkáldasbušehttii .
2.3 Forberedende behandling av utgiftsdokumenter	2.3 Olggosgolločállosiid gieđahallan
2.3.1 Lønns- og personalutgifter , f. k kap. 8	2.3.1 Bálká- ja bargiidgolut , d.g. kap. 8
Direktøren må påse at Sametinget har tilgang til et EDB-basert system som oppfyller kravene i f. k. kap. 8 .	Direktevrra galgá fuolahit ahte Sámedikkis lea EDB:ii čadnon vuogádat mii deavdá d.g. kap. 8 gáibádusaid .
Direktøren må videre fastsette retningslinjer og rutiner som konkretiserer hvordan de funksjonelle krav i kap. 8 skal gjennomføres , herunder om :	Direktevrra galgá dasto mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat konkretiserejit mo d.g. kap. 8 gáibádusaid galgá čađahit , dás maiddái :
registrering av faste data og endringer i disse , for hver tjenestemann	registreret bissovaš dieđuid buot bargiid birra ja dieđuid rievdamiid
registrering av variable data	rievdavaš dieđuid registrerema birra
beregning av lønn og trekk og eventuelle avgifter	bálkká , geassima ja vejolaš divvadiid meroštallama birra
kontroll og attestasjon av beregningsresultatet	meroštallanbohtosa dárkkisteami ja attesterema birra
anvisning og reskontroføring av beregningsresultatet for hver utbetaling , jf. pkt. 2.4. nedenfor	juohke olggosmáksima boađusmeroštallama mávssiheami ja reskontrofievrrideami birra
kontroll av innberetninger	dieđáhusaid dárkkisteami birra
Arbeidsdelingen mellom Skattefogden i Finnmark som regnskapssentral og Sametinget skal reguleres i egen avtale , jf. f. k. pkt. 4-6 .	Finnmárkku vearrofálddi , rehketdoalloguovddážin , ja Sámedikki gaskasaš bargojuogadeapmi galgá regulerejuvvot sierra šiehtadusas , gč. d.g. čuo. 4-6 .
2.3.2 Kjøp av varer og tjenester , f. k. kap. 9	2.3.2 Gálvvuid ja bálvalusaid oastin , d.g. kap. 9
Direktøren må fastsette retningslinjer og rutiner som konkretiserer hvordan de funksjonelle krav , kap. 9 , skal gjennomføres i Sametinget , herunder om :	Direktevrra galgá mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat konkretiserejit mo d.g. kap. 9 galgá čađahuvvot Sámedikkis , dás maiddái :
delegering av beløpsbegrenset bestillingsrett fra tjenestemenn med budsjettdisponerings-myndighet	bušeahttadisponerenválddálaš bálvváid supmis ráđđjejuvvon diŋgunvuoigatvuođa delegerema birra
kontroll av mottatte varer og tjenester	vuostáiváldojuvvon gálvvuid ja bálvalusaid dárkkisteami birra
ankomstregistrering av fakturaer i reskontro	buvttarehkegiid boahtinregistrerema birra reskontrui
attestasjon , jf. f. k. pkt. 2-4	attesterema birra , gč. d.g. čuo. 2-4 .
anvisning og reskontroføring , jf. pkt. 2.4 nedenfor	mávssiheami ja reskontrofievrrideami birra , gč. čuo. 2.4 vuolábealde
2.4 Anvisning og reskontroføring av utbetalinger , f. k. pkt. 2-4 og 4-2.4 , ø. r. .	2.4 Olggosmáksimiid mávssiheapmi ja reskontrofievrrideapmi , d.g. čuo. 2-4 ja 4-2.4 , e. n. §16
Hver enkelt utbetaling fra Sametinget skal anvises i samsvar med f. k. pkt. 2-4 .	Juohke okta Sámedikki olggosmáksin galgá mávssihuvvot d.g. čuo. 2-4 mielde .
Direktøren kan i særskilt dokument delegere anvisningsmyndighet til tjenestemenn med budsjettdisponeringsmyndighet som leder av driftsenhet .	Direktevrra sáhttá sierra čállosiin delegeret mávssihanválddi bálvái geas doaibmaovttadaga jođiheaddjin lea bušeahttadisponerenváldi .
Direktøren kan selv delegere anvisningsmyndighet også til enkelte tjenestemenn i Sametingets økonomienhet .	Direktevrra sáhttá maid ieš delegeret mávssihanválddi Sámedikki ekonomiijaovttadaga ovttaskas bálvváide .
Alle delegeringsvedtak må gjøres skriftlig i samsvar med reglene i ø. r. . § 16 og f. k. pkt. 2-4 , jf. også kommentarene til økonomireglementets § 8 .	Buot delegerenmearrádusat galget dahkkot čálalaččat e. n. § 16 ja d.g. čuo. 2-4 njuolggadusaid mielde , gč. maiddái ekonomiijanjuolggadusaid § 8 mearkkašumiid .
Riksrevisjonen skal ha gjenpart av alle delegeringsvedtak .	Revišuvdnii galgá kopiija buot delegerenmearrádusain .
Direktøren har ansvaret for at ajourført oversikt over hvem som har anvisningsmyndighet og disse tjenestemenns signaturprøve til enhver tid foreligger i Sametingets økonomienhet .	Direktøras lea ovddasvástádus fuolahit ahte ođasmahttojuvvon čálus mii čájeha geain lea mávssihanváldi ja dáid bálvváid vuolláičála álelassii gávdno Sámedikki ekonomiijaovttadagas .
Sametingets økonomienhet skal umiddelbart sende endringsmelding til Riksrevisjonen når det skjer endringer i myndighetstildeling .	Sámedikki ekonomiijaovttadat galgá dallánaga sáddet rievdadusdieđáhusa Riikarevišuvdnii go váldedelegeren rievdaduvvo .
Regninger fra direktøren skal attesteres av og anvises av den anvisningsbemyndigede i Sametingets økonomienhet .	Direktevrra rehkegiid galgá attesteret ja mávssihit son Sámedikki ekonomiijaovttadagas gii lea ožžon mávssihanválddi .
Reskontroføring av lønnsbilag og fakturaer foretas i samsvar med f. k. pkt. 4-2.4 og 4-2.5 .	Bálkákopiijaid ja buvttarehkegiid reskontrofievrrideapmi galgá dahkkot d.g. čuo. 4-2.4 ja 4-2.5 mielde
2.5 Betalingsformidling og regnskapsføring , f. k. kap. 5 , ø. r. . § 17	2.5 Máksingaskkusteapmi ja rehketdoallofievrrideapmi , d.g. kap. 5 , e. n. § 17
Direktøren velger kontofører og anmoder via Kommunal- og regionaldepartementet om oppgjørskonto i Norges Bank i henhold til Finansdepartementets rammeavtale , avtaleverk og retningslinjer for konsernkontoordningen , for samtlige regnskapsførere som rapporterer til Finansdepartementet .	Direktevrra vállje kontofievrrideaddji ja jearrá Gielda- ja guovlodepartemeantta bokte oažžut máksinkontu Norges Bank:ii Finansdepartemeantta rámmašiehtadusa , konsernkontoortnega šiehtadusaid ja njuolggadusaid mielde buot rehketdoallofievrrideddjiide geat raporterejit Finansdepartementii .
Direktøren må skriftlig fastsette hvem som kan opprette arbeidskonti hos kontofører .	Direktevrra galgá čálačaččat mearridit geat kontofievrrideaddji lusa besset ásahit bargokontuid .
Betalingsoppdrag til kontofører skal utarbeides av Sametingets økonomienhet ( og eventuelt av tilsvarende enhet i den enkelte driftsenhet ) og behandles videre i samsvar med f. k. kap. 5 .	Sámedikki ekonomiijaovttadat ( ja iešguđet doaibmaovttadagaid vejolaš vástideaddji ovttadat ) galgá mearridit kontofievrrideaddji máksinbarggu , mii dasto gieđahallojuvvo d.g. kap. 5 mielde .
Oppdraget skal således være :	fiili bidjat ja linjáin sáddet
filbasert og overføres pr. linje	gokčasiin várjalit rievdadusaid vuostá
kontrolleres av kontofører , som deretter gir returinformasjon i elektronisk form om oppdraget er godkjent eller ikke , og legger godkjente oppdrag i venteregister	kontofievrrideaddji dárkkistit ja dasto elektruvnnalaš hámis dieđihit ruovttoluotta lea go bargu dohkkehuvvon , ja bidjat dohkkehuvvon bargguid vuordinregisterii
Sametinget må kontrollere at mottaksreturen stemmer med det oversendte oppdrag , og dersom det er i orden , gi autorisasjon av betalingsoppdraget elektronisk , jf. f. k. pkt. 5-2.7 og 5-2.8 .	Sámediggi ferte dárkkistit lea go vuostáiváldinmáhcahus riekta barggu ektui mii lea sáddejuvvon , ja jos lea riekta , de elektruvnalaččat dohkkehit máksinbarggu , gč. d.g. čuo. 5-2.7 ja 5-2.8 .
Direktøren må skriftlig fastsette hvem som har myndighet til å autorisere betalingsoppdrag .	Direktevrra galgá čálalaččat mearridit geas lea váldi dohkkehit máksinbargguid .
Dette meddeles kontofører .	Dán dieđiha kontofievrrideaddjái .
Direktøren må påse at ajourført oversikt over hvem som har autorisasjonsmyndighet til enhver tid foreligger i Sametingets økonomienhet .	Direktevrra galgá fuolahit ahte ođasmahttojuvvon čálus mii čájeha geain lea dohkkehanváldi álelassii gávdno Sámedikki ekonomiijaovttadagas .
Når direktøren gjør endringer i myndighetstildelingen vedrørende autorisasjon av betalingsoppdrag , må dette meddeles kontofører av bemyndiget personale .	Go direktevra dahká rievdadusaid máksinbargguid dohkkehanválddi oktavuođas , de galgá bálvá gii lea ožžon válddi dan dahkat , dieđihit dán kontofievrrideaddjái .
Tilsvarende gjelder for myndighet til å opprette arbeidskonti .	Seamma guoská maid váldái bargokontuid ásaheami oktavuođas .
Endelig regnskapsføring foretas på grunnlag av avregningsretur som mottas fra kontofører etter at betalingstransaksjonen er utført , jf. f. k. pkt. 4-2.4 , 4-2.5 og 5-2.10 .	Loahpalaš rehketdoallofievrrideapmi dahkko rehkenastinmáhcahusa vuođul maid oažžu kontofievrrideaddjis maŋŋá go máksintransakšuvnnat leat dahkkon , gč. d.g. čuo. 4-2.4 , 4-2.5 ja 5-2.10 .
2.6 Inntekter , f. k. kap. 7	2.6 Sisaboađut , d.g. kap. 7
Direktøren fastsetter retningslinjer og rutiner som konkretiserer hvordan kap. 7 i de funksjonelle krav om inntekter skal gjennomføres i Sametinget .	Direktevrra mearrida njuolggadusaid ja rutiinnaid mat konkrehtiserejit mo Sámedikkis galgá čađahit d.g. kap. 7 dietnasiid birra .
Innbetaling skal foregå via kontofører , jf. pkt. 2.5 ovenfor , og kontrolleres og regnskapsføres i reskontro og hovedbok i samsvar med f. k. pkt. 4-2.4 , 4-2.5 , 5-1. 5-3 og 5-4 .	Sisamáksin galgá dáhpáhuvvat kontofievrrideaddji bokte , gč. čuo. 2.5 bajábealde , ja dárkkistuvvot ja rehketdollui fievrriduvvot reskontrui ja váldogirjái d.g. čuo . 4-2.4 , 4-2.5 , 5-1. 5-3 ja 5-4 mielde .
3.0 Regnskapsføring og rapportering	3 . Rehketdoallofievrrideapmi ja raporteren
3.1 Regnskapsføring og økonomisystem , f. k. kap. 4 , ø. r. . §§ 14 og 15	3.1 Rehketdoallofievrrideapmi ja ekonomiijavuogádat , d.g. kap. 4 , e. n. §§ 14 ja 15
Direktøren er ansvarlig for at Sametinget har økonomisystem som tilfredsstiller de funksjonelle krav og statens generelle kravspesifikasjon .	Lea direktevra ovddasvástádus fuolahit ahte Sámedikkis lea ekonomiijavuogádat mii duhtada doaibmi gáibádusaid ja stáhta oppalaš gáibádusspesifiserema .
Når det planlegges tatt i bruk nye systemer eller vesentlige endringer i eksisterende systemer , skal Riksrevisjonen orienteres , jf. ø. r. . § 15.2 .	Go áigumuššan lea geavahišgoahtit ođđa vuogádagaid dahje mealgadii rievdadit vuogádagaid mat leat , de galgá dieđihit dan Riikarevišuvdnii , gč. e. n. § 15.2 .
Kommunal- og arbeidsdepartementet må orienteres på et tidlig stadium i planleggingen .	Gielda- ja guovludepartementii galgá dieđihit juo árrat plánemis .
Direktøren har et selvstendig ansvar for virksomhetenes regnskapsføring , jf. ø. r. . § 14.1 , og må fastsette retningslinjer og rutiner som sørger for at den foregår på betryggende måte .	Direktøras lea iešheanalis ovddasvástádus doaimma rehketdoallofievrrideamis , gč. e. n. § 14.1 , ja galgá mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat fuolahit ahte dát dáhpáhuvvá dohkálaš vuogi mielde .
Sametinget benytter skattefogden som sin regnskapssentral , og oppdraget er regulert i egen avtale .	Sámediggi geavaha vearrofálddi rehketdoalloguovddážin , ja bargu lea regulerejuvvon sierra šiehtadusas .
3.2 Arkivering av regnskapsmateriell og regnskapsdokumentasjon	3.2 Rehketdoalloávdnasiid ja rehketdoalloduođaštusaid arkiveren
Alle bilag , både for lønn , kjøp og tilskudd , og annet regnskapsmateriell , herunder overordnet beskrivelse av økonomisystemet , må arkiveres i minst 10 år eller for bestandig , jf. f. k. pkt. 6-3 og 6-4 .	Buot kopiijaid , sihke bálkkáin , oastimiin ja doarjagiin , ja eará rehketdoalloávdnasiid , masa gullá ekonomiijavuogádaga váldo čilgen , galget arkiverejuvvot unnimusat 10 jagi dahje agi beaivái , gč. d.g. čuo. 6-3 ja 6-4 .
Det må fastsettes hvem som skal forestå arkiveringen og sørge for oppbevaring på betryggende måte .	Galgá mearriduvvot gii galgá fuolahit arkiverema ja ahte vuorkun dáhpáhuvvá dohkálaš vuogi mielde .
3.3 Rapport til det sentrale statsregnskapet , f. k. pkt. 4-3	3.3 Raporteren guovddáš stáhtarehketdollui , d.g. čuo. 4-3
Direktøren har ansvaret for rapportering til det sentrale statsregnskapet i henhold til f. k. pkt. 4-3 , med korrekte regnskapsbeløp i henhold til kontantprinsippet på kapittel / post / underpost og balanseposteringer , og for at det foretas nødvendige kontroller og avstemninger av disse rapportene , jf. f. k. kap. 6 .	Direktøras lea ovddasvástádus d.g. čuo. 4-3 mielde raporteret guovddáš stáhtarehketdollui , rivttes rehketdoallosupmiiguin kontántaprinsihpa mielde kapihttalis / poasttas / vuolitpoasttas ja dássedeaddoposteremiin , ja dáid raporttaid dárbbašlaš dárkkistemiin ja loguid iskamiin , gč. d.g. kap. 6 .
3.4 Internregnskapet , f. k. pkt. 2-3 og kap 4 og 5 , ø. r. . § 18	3.4 Siskkáldasrehketdoallu , d.g. čuo. 2-3 ja kap. 4 ja 5 , ø. r. § 18
Direktøren må påse at det for internregnskapet blir fastsatt en kontoplan med nødvendige forklaringer , jf. f. k. pkt. 4-2.1 .	Direktevrra galgá fuolahit ahte siskkáldasrehketdollui mearriduvvo kontoplána dárbbašlaš čilgehusaiguin , gč. d.g. čuo. 4-2.1 .
Kontoplanen innrettes på en slik måte at det , foruten forannevnte rapportering til det sentrale statsregnskapet , kan lages rapporter tilpasset virksomhetens mål- og resultatstyringssystem :	Kontoplána ráhkaduvvo nu ahte earret ovdalis namuhuvvon raporterema guovddáš stáhtarehketdollui , sáhttet ráhkaduvvot raporttat mat leat heivehuvvon doaimma mihttomearre- ja boađusstivrenvuogádahkii :
direktørens behov for å utøve effektiv styring .	direktevra dárbbu doaimmahit beaktilis stivrema
de krav til rapportering som stilles i tildelingsbrev .	juolludusreivviid raporterengáibádusat
3.5 Årsrapport og periodiske rapporter til departementene , f. k. pkt. 1-3.2 og 1-3.3 , ø. r. . § 11	3.5 Jahkeraporta ja áigodatraporttat departemeanttaide , d.g. čuo. 1-3.2 ja 1-3.3 , e. n. § 11
Sametinget må sende inn årsrapport med innhold som nevnt i f. k. pkt. 1-3.2 og periodiske rapporter innen de frister som er fastsatt i tildelingsbrev .	Sámediggi galgá sáddet sisa jahkeraporttaid sisdoaluin mii lea namuhuvvon d.g. čuo. 1-3.2 ja áigodatraporttaid daidda áigemeriide mat juolludusreivviin leat mearriduvvon .
4.0 Kontroll og resultatoppfølging	4 . Dárkkisteapmi ja boađusčuovvuleapmi
4.1 Resultatoppfølging , f. k. pkt. 2-5 , ø. r. . § 3.4	4.1 Boađusčuovvuleapmi , d.g. čuo. 2-5 , e. n. § 3.4
Sametinget har ansvar for å oppfylle de resultatkrav som er fastsatt i tildelingsbrevet , og rapporterer om resultatene i perioderapport og årsrapport .	Sámedikkis lea ovddasvástádus ollašuhttit boađusgáibádusaid mat juolludusreivves leat mearriduvvon , ja raporttaid áigodatraporttaid ja jahkeraporttaid bohtosiid birra .
Sametingets president , som virksomhetsleder , har ansvar for å oppfylle de resultatkrav som Sametinget har fastsatt i sitt budsjettvedtak og må påse at tilsvarende krav internt blir stilt i de interne disponeringsskriv , jf. pkt. 2.1.1 foran .	Sámedikki presideanttas lea , doaimma jođiheaddjin , ovddasvástádus ollašuhttit boađusgáibádusaid maid Sámediggi lea mearridan bušeahttamearrádusastis , ja galgá fuolahit ahte siskkáldas disponerenčállosiidda biddjojuvvojit vástideaddji gáibádusat , gč. čuo. 2.1.1 ovddabealde .
Direktøren skal innhente nødvendige rapporter og lage sammenstillinger overfor virksomhetsledelsen .	Direktevrra galgá viežžat dárbbašlaš raporttaid ja dáin ráhkadit buohtastahttimiid doaimma jođiheddjiide .
4.2 Intern økonomikontroll i Sametinget , f. k. pkt. 2-6 , ø. r. . § 21	4.2 Siskkáldas ekonomiijadárkkisteapmi Sámedikkis , d.g. čuo. 2-6 , e. n. § 21
Direktøren har ansvaret for at Sametinget har effektive og hensiktsmessige styringssystemer og rutiner som også har innebygget tilfredsstillende økonomikontroll , og at dette fungerer som forutsatt , jf. f. k. pkt. 2-6 og 4-6 , og bestemmelsene om kontroll , herunder avstemninger , i kapitlene 5-10 .	Lea direktevra ovddasvástádus fuolahit ahte Sámedikkis leat beaktilis ja ávkkálaš stivrenvuogádagat ja rutiinnat maid oassin maiddái lea dohkálaš ekonomiijadárkkisteapmi , ja ahte dát doaibmá nu go lei jurddašuvvon , gč. d. f. čuo. 2-6 og 4-6 , ja dárkkistanmearrádus kapihttaliin 5-10 , masa gullá loguid iskan .
Regnskapet skal holdes ajour på daglig basis og alle bankkonti og behandlingskonti skal avstemmes løpende , jf. ø. r. . § 21.5 , med tilhørende kommentarer .	Rehketdoalu galgá beaivválaččat dárkkistit , ja buot báŋkokontuid ja gieđahallankontuid loguid galgá dađistaga dárkkistit , gč. e. n. § 21.5 , gullevaš mearkkašumiiguin .
Direktøren må fastsette retningslinjer og rutiner som sikrer at alle enheter som har fått budsjettdisponeringsmyndighet sørger for at :	Direktevrra galgá mearridit njuolggadusaid ja rutiinnaid mat sihkkarastet ahte buot ovttadagat mat leat ožžon bušeahttadisponerenválddi , fuolahit ahte :
forbruket på deres ansvarsområder er i samsvar med forutsetningene i internbudsjettet	geavaheapmi sin ovddasvástádussuorggis soahpá siskkáldasbušeahta eavttuide
at foretatte gitte tilsagn ( herunder belastnings- / posteringsfullmakter har dekning i gjenstående bevilgninger på den enkelte konto	lohpádusaide mat leat dahkkon ( masa gullet geassin- / posterenfápmudusat gávdno ruhta báhcán juolludusain ovttaskas kontuin
at det heller ikke blir store ubrukte beløp ved terminens utløp	eai báze stuorra geavatkeahtes supmit ge go termiidna lea nohkan
5.0 Forvaltning av eiendeler , f. k. pkt. 2-7 , ø. r. .	5 . Opmodaga hálddašeapmi , d.g. čuo. 2-7 , e. n. § 24
Direktøren er ansvarlig for at det etableres tilfredsstillende rutiner og systemer for forvaltning av Sametingets eiendeler .	Direktøras lea ovddasvástádus fuolahit ahte ásahuvvojit dohkálaš rutiinnat ja vuogádagat Sámedikki opmodaga hálddašeapmái .
Driftsmidler av varig verdi skal listeføres .	Doaibmabiergasat main lea bistevaš árvu , galget fievrriduvvot listui .
For øvrig er regler om kassasjon og salg fastsatt i regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v.	Muđui leat njuolggadusat kassašuvnna ja vuovdima birra mearriduvvon stáhta háhkandoaimmaid jna. njuolgggadusain .
Saken avsluttet 25. februar 1999 kl. 15.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 25. b. dii. 15.45 .
Sak 13/99 Samisk kulturminneplan 1998-2001	Ášši 13/99 Sámi kulturmuitoplána 1998-2001
Saken påbegynt 26. februar 1999 kl. 9.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 26. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Samisk kulturminneplan 1998 - 2001	Sámi kulturmuitoplána 1998 - 2001 ( ovdal sáddejuvvon )
Utskrift av møtebok for Samisk kulturminneråds sak 25/98	Sámi kulturmuitoráđi ášši 25/98 čoahkkingirjji oassi
Samisk kulturminneråds brev av 03.08.98	Sámi kulturmuitoráđi 03.08.98 reive
brev av 31.08.98 fra NINA-NIKU	NINA-NIKU 31.08.98 reive
brev av 31.08.98 fra Ája samisk senter	Ája sámi guovddáža 31.08.98 reive
brev av 01.09.98 fra Nord-Trøndelag fylkeskommune	Davvi-Trøndelága fylkkagieldda 01.09.98 reive
brev av 06.09.98 fra Fylkesmannen i Finnmark	Finnmárkku fylkkamánni 06.09.98 reive
brev av 07.09.98 fra Hedmark fylkeskommune	Hedemárkku fylkkagieldda 07.09.98 reive
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametinget slutter seg til Samisk kulturminneråds plan , Samisk kulturminneplan for 1998 - 2001 .	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : Sámediggi guorrasa Sámi kulturmuitoráđi plánii , Sámi kulturmuitoplána 1998 - 2001 .
Sametinget ber Samisk kulturminneråd vurdere en fremdriftsplan for å gjennomføre lokalisering av distriktskontoret for Troms til Kåfjord .	Sámediggi dáhttu Sámi kulturmuitoráđi árvalit mo galggašii čađahit Tromssa báikkálaš kantuvrra ásaheami Gáivutnii .
1.0 Innledning	1 .
Samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie .	Sámi kulturmuittut leat deatŧalaččat sámi historjjá ja duogáža duođašteamis .
Kulturminnene kan vise til en samisk forståelse av landskap og natur og også landskapet og naturens betydning for økonomiske , sosiale og religiøse forhold .	Kulturmuittut sáhttet muitalit mo lea sámi eanadat- ja luondduáddejupmi , ja maiddái makkár mearkkašupmi eanadagas ja luonddus lea ekonomalaš , sosiálalaš ja oskkolaš diliide .
På denne måten inngår også kulturminnene i en samisk samtidssammenheng ved at de bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om atferd i og bruk av naturen .	Dán láhkai gártet maiddái kulturmuittut sámi iešguđet áiggiid oassin go leat mielde nannemin kultuvrralaš gullevašvuođa ja dihtomielalašvuođa das mo luonddus galggašii láhttet ja mo dan galggašii geavahit .
I kulturminneloven er kulturminner og kulturmiljøer definert som :	Kulturmuitolága definišuvnna mielde leat kulturmuittut ja kulturbirrasat :
" alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø , herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser , tro eller tradisjon til .	« buot mearkkat maid olbmot leat dagahan min fysalaš birrasii , masa gullet maiddái visttit masa leat čadnon historjjálaš dáhpáhusat , osku ja árbevierru .
Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng " .	Kulturbirrasiin oaivvildit guovlluid gos kulturmuittut leat oassin stuorát ollisvuođas dahje oktavuođas » .
Kulturminner og kulturminnetyper kan på forskjellige måter defineres som samiske .	Kulturmuittut ja kulturmuitomállet sáhttet iešguđetláhkai definerejuvvot sápmin .
De kan defineres som samiske når levende eller nedtegnet samisk tradisjon er knyttet til dem og når lokale samiske kunnskaper knytter dem til en samisk kultursammenheng .	Daid sáhttá defineret sápmin go ealli dahje čállojuvvon sámi árbevierru lea čadnon daidda ja go báikkálaš sámi máhttu čatná daid sámi kulturoktavuhtii .
Et annet utgangspunkt for at kulturminner identifiseres som samiske er at forskningsresultater sannsynliggjør at de dokumenterer samisk historie og forhistorie .	Kulturmuittuid sáhttá maid defineret sápmin go dutkanbohtosat čájehit ahte várra duođaštit sámi historjjá ja duogáža .
Kulturminnetyper kan også defineres som relaterte til den samiske forhistorien ; dvs. de er fysiske manifestasjoner av de prosessene som ledet fram til etablering av de historisk kjente samiske kulturtrekkene .	Kulturmuitomálliid sáhttá maid defineret sámi duogážii guoskevažžan , mii mearkkaša ahte leat daid proseassaid fysalaš manifestašuvnnat maid bokte leat ásahuvvon historjjálaččat dovddus sámi kulturdovdomearkkat .
I dette ligger det også en erkjennelse av at kulturminnetyper fra den tidlige forhistorien kan forstås som tidlige forutsetninger for både samisk og ikke-samisk kultur .	Vuođđun dása lea maiddái ahte dovddasta ahte kulturmuitomálliid don doložis sáhttá áddet árra eaktun sihke sámi kultuvrii ja kultuvrii mii ii leat sámi .
Der de er elementer i samiske kulturlandskap er det likevel naturlig å behandle dem som tilhørende den delen av den samiske kulturarven som er knyttet til det fysiske miljøet .	Doppe gos leat sámi kultureanadaga oassin lea dattetge lunddolaš gieđahallat daid gullevažžan dan oassái sámi kultuvrras mii lea čadnon fysalaš birrasii .
Det samiske kulturminnevernet er en måte å forholde seg til landskapssporene på : en måte som muliggjør at samiske lokalsamfunn får anledning til å se sine områder i lys av lange tidslinjer ; en måte som verdsetter de tradisjoner og den betydning man lokalt tilskriver sporene like mye som den vitenskapelige " korrekte " kunnskapen .	Sámi kulturmuitosuodjalus lea vuohki man mielde gieđahallá eanadatluottaid — lea vuohki mii dahká vejolažžan sámi báikegottiide beassat áddet iežaset guovlluid guhkes áiggi vuođul , ja vuohki mii atná seamma árvvus dan árbevieru ja mearkkašumi mii báikkálaččat lea luottain go mii dieđalaš « rivttes » máhtolašvuođas lea .
De lokale manifestasjoner av den tidlige nordlige fangskulturen er vesentlige elementer i dette .	Dološ davvi bivdokultuvrra báikkálaš manifestašuvnnat leat deaŧalaš bealit dás .
Kulturmiljøbegrepet dekker ulike områder som bygningsmiljøer og kulturlandskap hvor kulturminner står i en funksjonell sammenheng med hverandre .	Kulturmuitodoaba gokčá iešguđet surggiid nugo vistebirrasiid ja kultureanadagaid gos kulturmuittut gullet funkšuvnnalaččat oktii .
Kulturmiljøbegrepet inneholder også landskapssammenhenger det knytter seg hendelser , tro og tradisjon til .	Kulturbirasdoahpagii gullet maid eanadatoktavuođat maidda leat čadnon dáhpáhusat , osku ja árbevierru .
Kulturmiljø vil kunne tilskrives ulik betydning avhengig av kulturellt ståsted .	Kulturbirrasa mearkkašupmi lea kultuvrralaš vuođu duohken .
Ofte har det samme landskapet til ulike tider vært benyttet av mennesker med forskjellig kulturell tilhørighet .	Dávjá leat olbmot iešguđet áiggiid ja iešguđetlágan kultuvrralaš gullevašvuođain geavahan seamma eanadagaid .
Erkjennelsen av at samme kulturminnetyper og kulturlandskaper kan ha ulik betydning for grupper med ulik kulturell tilhørighet stiller en ovenfor muligheter og utfordringer i forvaltning og formidling av kulturminner og kulturmiljø .	Go dovddasta ahte seamma kulturmuitomálliin ja kultureanadagain sáhttá leat iešguđetlágan mearkkašupmi joavkkuide geain lea iešguđetlágan kultuvrralaš gullevašvuohta , de leat ollu vejolašvuođat ja hástalusat kulturmuittuid ja kulturbirrasiid hálddašeamis ja gaskkusteamis .
Stilt overfor disse utfordringene er det påkrevd med en grunnleggende forståelse av samene - som urfolk med bosetningsområder innefor flere nasjonalstater - sin stilling i samfunnet .	Dáidda hástalusaide dohppemis dárbbašuvvo vuođđo áddejupmi sápmelaččaid saji birra servodagas — eamiálbmogin man ássanguovllut leat máŋgga našuvnnalaš stáhtas .
Samisk kulturminneråd er av Miljøverndepartementet delegert myndigheten og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner .	Birasgáhttendepartemeanta lea delegeren Sámi kulturmuitoráđđái válddi ja gohččon ráđi hálddašit sámi kulturmuittuid geassemánu 9. b. 1978 lága nr. 50 mielde mii lea kulturmuittuid birra .
Samisk kulturminneråd ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráđđi fuolaha maid kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin geassemánu 14. b. 1985 nr. 77 plána- ja huksenlága mielde .
Samisk kulturminneråd er et av Sametingets underliggende råd .	Sámi kulturmuitoráđđi lea okta Sámedikki vuollásaš ráđiin .
Sametinget har den politiske og administrative styring samt arbeidsgiveransvaret .	Sámedikkis lea politihkalaš ja hálddahuslaš stivrenváldi , ja dasto velá bargoáddiovddasvástádus .
Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren har det overordnete fagansvar .	Birasgáhttendepartemeanttas lea Riikkaantikvara bokte bajimuš fágalaš ovddasvástádus .
2.0 Rammevilkår for Samisk kulturminneråd	2 . Sámi kulturmuitoráđi rámmaeavttut
2.1 Politisk og forvaltningsmessig system	2.1 Politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádat
Norge er dannet på territoriet til to folk - nordmenn og samer .	Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala — dážaid ja sápmelaččaid .
Det samiske folk har holdt til i deler av det som nå betegnes som norske områder lenge før den norske statsdannelse .	Sápmelaččat leat juo guhká ovdal go Norgga stáhta ásahuvvui orron osiin dain guovlluin maid dál gohčodit Norgga guovlun .
Oppbyggingen av det politiske og forvaltningsmessige system i Norge tok helt fram til 1989 ikke hensyn til dette .	Gitta 1989 rádjai ii mearkkašan dát maidige Norgga politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádaga huksemii .
Det norske demokratiet er i stor grad bygget opp omkring prinsippet om en person en stemme .	Norgga demokratiija lea mealgadii huksejuvvon « ovtta olbmo ovtta jiena » prinsihpa ala .
Gruppetilhørighet og gruppedeltakelse ( korporativ pluralisme ) har tradisjonelt vært avgrenset til saks- og interesseområder knyttet til arbeids- og næringsliv , sentrum / periferi og motkultur .	Jovkui gullevašvuohta ja jovkui searvan ( korporatiivvalaš pluralisma ) lea dábálaččat guoskan dušše bargoeallimii ja ealáhusaide , guovddážii / periferiijai ja vuostekultuvrii guoskevaš ášše- ja beroštupmisurggiide .
Resultatet har vært at det har en etablert seg en oppfatning om at alle er like , ikke bare med hensyn til demokratiske og individuelle rettigheter , men og med hensyn til kulturell forståelse , tilhørighet og språk .	Danne lea ásahuvvon dakkár áddejupmi man mielde buohkat leat ovttaláganat , ii dušše demokráhtalaš ja ovttaskas olbmo vuoigatvuođaid dáfus , muhto maiddái kultuvrralaš áddejumi , gullevašvuođa ja giela dáfus .
Den norske majoritetsbefolkningens kultur blir tatt som en selvfølge , som en gitt størrelse som ikke trenger forklaring .	Norgga majoritehtaálbmoga kultuvra adnojuvvo diehttelassan — dakkárin maid ii dárbbaš čilget .
Som kulturell urfolksminoritet må derimot samene stadig begrunne sin historiske og nåtidige eksistens .	Sápmelaččat fas fertejit kultuvrralaš eamiálbmotminoritehtan álo čilget iežaset historjjálaš ja dálá leahkima .
I dette perspektivet blir det norske politiske og forvaltningsmessige system kulturelle størrelser og kulturelle manifestasjoner på majoritetsbefolkningens premisser .	Dán perspektiivvas šaddá Norgga politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádat kultuvrralaš beallin ja kultuvrralaš manifestašuvdnan masa majoritehtaálbmot lea bidjan eavttuid .
Den norske stat har imidlertid erkjent at samene er eget folk , et urfolk som utgjør en kulturell minoritet i det norske samfunnet .	Dattetge lea Norgga stáhta dovddastan ahte sápmelaččat leat sierra álbmot — eamiálbmot mii lea kultuvrralaš minoritehta dáža servodagas .
Dette har resultert i ratifisering av internasjonale urfolkskonvensjoner , innføring av grunnlovens § 110 a , sameloven og etableringen av Sametinget .	Boađusin dás leat riikkaidgaskasaš eamiálbmotkonvenšuvnnaid ratifiseren , Vuođđolága § 110a mearrideapmi , sámeláhka ja Sámedikki ásaheapmi .
Erkjennelsen av samene som et eget folk vil kunne føre til erkjennelse av norske politiske og administrative systemers kulturelle karakter .	Danne go sápmelaččat leat dohkkehuvvon sierra álbmogin , de sáhttet maiddái Norgga politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádagaid kultuvrralaš iešvuođat dohkkehuvvot .
Dette kan virke til forståelse og likeverd mellom det norske og det samiske samfunn .	Dát sáhtášii leat mielde ovddideamen áddejumi dáža ja sámi servodaga gaskka .
Det vil også kunne føre til økt kunnskap om de grunnleggende prinsipper for samepolitikken , og til større kunnskap om samisk kultur , samisk samfunnsliv og sametingssystemet , både hos norske styresmakter og ellers i samfunnet .	Dat sáhtášii maid dagahit stuorát áddejumi sámepolitihka vuođđoprinsihpaide , ja stuorát máhtu sámi kultuvrra , sámi servodateallima ja sámediggevuogádaga birra sihke dáža eiseválddiin ja muđui servodagas .
2.2 Samiske og norske samfunn	2.2 Sámi ja dáža servodagat
Mens det norske samfunnets institusjoner og organisasjoner er vel etablerte og blir tatt som en selvfølge , er institusjonaliseringen av det samiske samfunnet i en begynnerfase .	Dáža servodaga ásahusat ja organisašuvnnat leat bures sajáiduvvan ja adnojuvvojit diehttelassan go fas sámi servodaga ásaheapmi lea easka álgindásis .
Aktivt arbeid med og for samiske samfunn krever derfor relativt større ressurser enn tilsvarende det norske samfunnet , hvor institusjoner og forvaltningssystemer allerede er etablert og konsolidert .	Aktiivvalaš bargu sámi servodaga ovddas gáibida danne mealgadii stuorát resurssaid go dáža servodagas , gos ásahusat ja hálddahusvuogádagat leat juo ásahuvvon ja nanusmuvvan .
Samiske samfunn eksisterer ofte ved siden av det norske samfunnet .	Sámi servodagat doibmet dávjá bálddalagaid dáža servodagain .
Det samiske samfunnslivet uttrykkes gjerne gjennom språk , kulturytringer , næringsutøvelse , lokale foreninger , bygdelag o.l. .	Sámi servodateallin gaskkustuvvo dávjá giela , kultuvrra , ealáhusaid , báikkálaš servviid , giliservviid jdd. bokte .
Noen kommuner har også definert seg som samiske .	Muhtun gielddat leat maid defineren iežaset sámi gieldan .
Samiske samfunn har i like liten grad som det norske samfunnet et entydig innhold .	Sámi servodagain lea seamma láhkai go dáža servodagain máŋggabealat sisdoallu .
Det har vært og er i dag mange måter å uttrykke samisk identitet på .	Sámi identitehta leat čájehan ja ain dál čájehit máŋgga láhkai .
At samiske lokalsamfunn er forskjellige og til stadighet endrer seg er mer et tegn på at de er intakte enn at de ikke er det .	Sámi servodagaid iežáláganvuođat ja dađistaga rievdamat dávjjit čájehit ahte leat bissumin go dan ahte eai leat bissumin .
Det vitner om en fleksibel evne til å mestre nye forhold og betingelser , samt å gi dem et samisk innhold og omsette dem innenfor en ramme av en samisk selvforståelse .	Dát muitala ahte servodagat nákcejit ceavzit ođđa dilálašvuođain ja eavttuiguin , ja ahte nákcejit oažžut daidda sámi sisdoalu maid gaskkustit sámi iešáddejumi rámma siskkobealde .
Fleksibilitet og omstilling , kontinuitet og fornyelse er sentrale begreper .	Dávggasvuohta ja nuppástuhttin , kontinuitehta ja ođasmahttin leat guovddáš doahpagat .
Evnen til å takle ytre forandringer og evnen til egen omstilling har dannet og vil i stadig sterkere grad danne forutsetning for et framtidig kulturelt vedlikehold . Minoritetssituasjonen kan i mange sammenhenger i seg selv være et redskap for å takle ytre forandringer og omstillingskrav .	Minoritehtadilálašvuohta sáhttá ollu oktavuođain iešalddis leat neavvun olgguldas rievdadusaid ja nuppástuhttingáibádusaid hálddašapmái danne go ovddida dáiddu dávgadit sáhttit gieđahallat eavttuid ja proseassaid sihke « stuorraservodagas » , siskkáldas digáštallamiin ja kultuvrralaš geavahusain .
Den samiske tilhørigheten har en tosidig struktur .	Sámi gullevašvuođas lea guovttelágan struktuvra .
En av sidene handler om assosiasjonen med tradisjonene som skapte samfunnet , de historiske forutsetningene .	Nubbi lea assosiašuvnnaid birra daid árbevieruid ektui mat leat huksen servodaga , nappo historjjálaš eavttut .
Den andre og like viktige siden handler om å være deltaker i et kulturelt fellesskap i en stadig fornyelsesprosess .	Nubbi ja seamma deaŧalaš bealli lea kultuvrralaš searvevuhtii searvama birra mii álelassii nuppástuvvá .
Det samiske kulturminnevernet berører begge sidene .	Sámi kulturmuitosuodjalus guoská goappašiid beliide .
Tradisjoner og historie materialiseres i den fysiske kulturarven , og den konkrete aktiviseringen av kulturarven inngår i dagens kulturutøvelse .	Árbevierut ja historjá dahkkojuvvojit ávnnaslažžan fysalaš kulturárbbis , ja kulturárbbi konkrehta aktiviseren lea dálá kulturgaskkusteami oassin .
3.0 Grunnlaget for Samisk kulturminneråd	3 . Sámi kulturmuitoráđi vuođđu
3.1 Forutsetninger for materielle og immaterielle deler av samisk kultur	3.1 Sámi kultuvrra ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš beliid eavttut
Naturen er et viktig materielt grunnlag for samiske kultur .	Sámi kultuvra ja sámi ássan- ja geavahanguovllut gullet lávgadit oktii .
Den samiske kulturen og de samiske bosettings- og bruksområdene henger nøye sammen .	Luondu lea vuođđun ealáhusaide ja maiddái eallinbirrasa , vássán áiggi vásiheami , máhtolašvuođa ja eallinlági rámman .
Samtidig som naturen er grunnlag for næringsformer er den også ramme for livsområde og opplevelse av fortiden , og for kunnskaper og levemåte .	Sámi guovlluin lea luondu rašši . Dát ii guoskka dušše eanadahkii ja luondduriggodagaide , muhto maiddái kultuvrii masa leat vuođđun .
Dette gjelder ikke bare landskapet og naturressursene , men også kulturen de danner grunnlag for .	Sámi kultuvrra ja servodateallima ovdáneami vuođu ferte ovddidit sámi luonddu- ja kulturárbbi jierpmálaš hálddašemiin .
Grunnlag for videreutvikling av samisk kultur og samfunnsliv skapes gjennom en fornuftig forvaltning av den samiske natur- og kulturarven .	Dan ferte hálddašit nu ahte joksá ceavzi resursaekonomálaš ovdáneami ja ceavzi ovdáneami mas sosiálalaš ja kultuvrralaš árvvut leat oassin .
3.2 Retten til selvbestemmelse	3.2 Iešmearridanvuoigatvuohta
Folkenes rett til selvbestemmelse er et internasjonalt annerkjent prinsipp som FNs medlemsland er forpliktet til å fremme og beskytte .	Álbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta lea riikkaidgaskasaččat dohkkehuvvon prinsihppa maid ON miellahtturiikkat leat geatnegahtton ovddidit ja várjalit .
Samene er et folk og derav følger retten til selvbestemmelse .	Sápmelaččat leat sierra álbmot , ja das vuolgá iešmearridanvuoigatvuohta .
Grunnlovens § 110 a inneholder både et vern mot en politikk som truer samisk kulturutøvelse og en forpliktelse til å foreta positive disposisjoner for de angitte formål .	Vuođđolága § 110a sisttisdoallá sihke suodjaleami politihka vuostá mii lea áittan sámi kulturgaskkusteapmái ja geatnegasvuođa dahkat positiivvalaš daguid celkojuvvon ulbmiliid mielde .
Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 innebærer ikke bare en sikring av samisk kultur i snever forstand , men omfatte også de materielle forutsetningene for å bevare og styrke samisk kultur generelt .	1966 ’ ON-konvenšuvnna 27. artihkal siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ii guoskka sámi kultuvrra dušše gáržžes sihkkarastimii , muhto maiddái ávnnaslaš eavttuide sámi kultuvrra seailluheamis ja nannemis oppalaččat .
ILOs konvensjon nr. 169 har som hovedprinsipp urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndigheters plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 váldoprinsihppan lea eamiálbmogiid vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit kultuvrraset , ja eiseválddiid geatnegasvuohta doaimmaiguin doarjut dán barggu .
Samisk kulturminneråd er delegert myndigheten til å forvalte samiske kulturminner i henhold til kulturminneloven .	Sámi kulturmuitoráđđái lea delegerejuvvon váldi hálddašit sámi kulturmuittuid kulturmuitolága vuođul .
Lovens formål understreker både kulturminnenes og kulturmiljøenes identitetsskapende verdi og at kulturminneforvaltningen er vesentlig i den helhetlige miljøforvaltningen .	Lága ulbmil deattuha sihke kulturmuittuid ja kulturbirrasiid árvvu identitehta nannemis ja dan man deaŧalaš kulturmuitohálddašeapmi lea ollislaš birashálddašeamis .
Samisk kulturminneråd er gitt ansvaret for å ivareta de samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráđđi lea ožžon ovddasvástádusa plána- ja huksenlága mielde fuolahit sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin .
Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å bevare og forvalte kulturminnene etter langsiktige kriterier .	Plána- ja huksenláhka lea deaŧalaš neavvun kulturmuittuid seailluheamis ja hálddašeamis guhkesáigge eavttuid mielde .
Plan- og bygningslovens system for arealbruk er et viktig virkemiddel for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , herunder også samiske kulturminner og kulturmiljø .	Plána- ja huksenlága areálageavaheami vuogádat lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmin sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastimis , mas maiddái sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat leat oassin .
Samisk kulturminneråd er et redskap for at samiske kulturminner ivaretas og brukes på en positiv måte i den samiske samfunnsutviklingen og samfunnet forøvrig , i tråd med kulturminnelovens formål , intensjonene i statsmyndighetenes samepolitiske retningslinjer og Sametingets målsettinger .	Sámi kulturmuitoráđđi lea neavvun sámi kulturmuittuid fuolaheapmái ja positiivvalaš geavaheapmái sámi servodatovdáneamis ja servodagas muđui kulturmuitolága ulbmiliid mielde , stáhta eiseválddiid sámepolitihka áigumušaid mielde ja Sámedikki mihttomeriid mielde .
3.3 Andre føringer på urfolks posisjon i ressursforvaltningen	3.3 Eará láidesteamit eamiálbmogiid saji ektui resursahálddašeamis
Grunnlovens § 110 b slår fast prinsippet om bærekraftig utvikling , og at folk har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte og iverksatte tiltak i naturen .	Vuođđolága § 110 b nanne ceavzi ovdáneami prinsihpa ja olbmuid vuoigatvuođa háhkat máhtolašvuođa luonddubirrasa dili birra ja váikkuhusain maid plánejuvvon ja álggahuvvon doaimmat dagahit lundui .
Også denne bestemmelsen må legge føringer på den samiske innflytelsen i utnyttelse og forvaltning av samiske bruksområder .	Maiddái dát ge mearrádus ferte leat láidesteaddjin go sámi váikkuhanfápmu sámi geavahanguovlluid ávkkástallamis ja hálddašeamis mearriduvvo .
Agenda 21 fra verdenskonferansen om miljø og utvikling i 1992 omhandler i kap. 26 urfolks posisjon i ressursforvaltningen .	Birrasa ja ovdáneami 1992 máilmmekonferánssa agenda 21 kap. 26 lea eamiálbmogiid saji birra resursahálddašeamis .
Som utgangspunkt er det framhevet hvordan urfolk i generasjoner har utviklet en helhetlig kunnskap om naturressurser og miljø i områdene der de lever .	Vuođđun lea deattuhuvvon mo eamiálbmogat buolvvaid čađa leat ovddidan ollislaš máhtolašvuođa iežaset guovlluid luondduresurssaid ja birrasa birra .
Erklæringen peker på nødvendigheten av å beskytte urfolks landområder mot aktiviteter som ikke er bærekraftige og på at urfolks verdier , tradisjonelle kunnskap og praksis når det gjelder ressursforvaltning må anerkjennes .	Julggaštus dadjá leat dárbun várjalit eamiálbmogiid eatnamiid goarideaddji doaimmaid vuostá , ja ahte eamiálbmogiid árvvuid , árbevirolaš máhtolašvuođa ja geavahusa resursahálddašeamis galgá dohkkehit ja árvvus atnit .
Videre pekes det på at urfolks tradisjonelle og direkte avhengighet av fornybare ressurser og økosystemer er grunnleggende for deres kulturelle , økonomiske og fysiske velferd .	Dasto daddjo ahte eamiálbmogiid árbevirolaš ja njuolgga dárbu ođasmahtti resurssaide ja ekovuogádagaide lea vuođđun sin kultuvrralaš , ekonomalaš ja rumašlaš buresbirejupmái .
Til slutt oppfordres det til å utvikle og styrke nasjonale ordninger for konsultasjon med urfolk med sikte på at deres behov , verdier , kunnskap og skikker inkorporeres i nasjonal politikk vedrørende ressursforvaltning .	Loahpas ávžžuhuvvo ovddidit ja nannet nášuvnnalaš konsulterenortnegiid eamiálbmogiiguin vai sin dárbbut , árvvut , máhtolašvuohta ja vierut šattašedje resursahálddašeami nášuvnnalaš politihka oassin .
Konvensjonen om biologisk mangfold som ble ratifisert av Norge i 1993 omhandler også at en skal respektere , bevare og opprettholde de urfolks- og lokalsafunnskunnskaper som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring av bærekraftig bruk av biologisk mangfold .	Maiddái konvenšuvdna biologalaš máŋggabealatvuođa birra maid Norga dohkkehii 1993:s dadjá ahte galgá árvvus átnit , seailluhit ja bisuhit dan árbevirolaš máhtolašvuođa mii lea deaŧalaš eamiálbmogiid ja báikegottiid biologalaš máŋggabealat ceavzi geavaheami seailluheamis .
Konvensjonen peker på at bevaring av kulturelt og biologisk mangfold går hånd i hånd .	Konvenšuvdna dadjá ahte kultuvrralaš máŋggabealatvuođa ja biologalaš máŋggabealatvuođa seailluheapmi lea nubbi nuppis gitta .
Europarådets Cultural Heritage Committee gir uttrykk for at prinsippet om ikke-diskriminering ikke må stå i veien for prinsippet om at myndigheter må kunne benytte positiv diskriminering for å beskytte kulturarven til kulturelle minoriteter og urfolk .	Eurohpáráđi Cultural Heritage Committee dadjá ahte ii-vealaheami prinsihppa ii ábut heađuštit positiivvalaš vealaheami prinsihpa maid eiseválddit sáhttet geavahit kultuvrralaš minoritehtaid ja eamiálbmogiid kulturárbbi várjaleamis .
3.4 Ansvar for samisk kultur og samfunn	3.4 Ovddasvástádus sámi kultuvrras ja servodagas
Kommuner og fylkeskommuner har et allment ansvar også overfor den samiske befolkningen .	Gielddain ja fylkkagielddain lea oppalaš ovddasvástádus maiddái sámi álbmoga ektui .
Også slike ikke-statlige organer har medansvar for å legge forholdene til rette for at samisk kultur og engenart kan utvikles .	Maiddái dákkár ii-stáhtalaš orgánain lea ovddasvástádus leat mielde lágideamen dilálašvuođaid nu ahte sámi kultuvrra ja iešvuođa sáhttá ovddidit .
Staten må sørge for at kommuner og fylkeskommuner opptrer i samsvar med forpliktelsene i grunnloven og folkeretten . Den må også sørge for at den innarbeider urfolksperspektivet i hele sin virksomhet .	Stáhta galgá fuolahit ahte gielddat ja fylkkagielddat doibmet vuođđolága ja álbmotrievtti geatnegasvuođaid mielde , ja galgá maid fuolahit ahte eamiálbmotperspektiiva šaddá olles doaimma oassin .
I kulturminnelovens forskrifter § 3 - Samarbeidsplikt - framgår det at Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene har underretningsplikt overfor hverandre i saker av gjensidig interesse .	Kulturmuitolága njuolggadusain § 3 - ovttasbargogeatnegasdvuođa birra - daddjo ahte Sámi kulturmuitoráđis ja fylkkagielddain lea dieđihangeatnegasvuohta guđetguimmiidasaset go goappašiid beliin leat beroštumit áššis .
Videre sies det at det skal innledes samarbeid når det er nødvendig eller hensiktsmessig .	Dasto daddjo ahte galget bargat ovttas go lea dárbbašlaš dahje ávkkálaš .
4.0 Målsettinger , utfordringer og innsatsområder	4 . Mihttomearit , hástalusat ja áŋgiruššansuorggit
4.1 Målsettinger	4.1 Mihttomearit
Samisk kulturminneråd har følgende overordnede målsetting :	Sámi kulturmuitoráđi bajimuš mihttomearrin lea :
Verne samiske kulturminner og kultumiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur	Suodjalit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid dakkár vugiin mii lea mielde nannemin ja bisuheamen sámi kultuvrra
Den overordnede målsettingen er brutt ned i tre hovedmål som gir en mer konkret beskrivelse av innholdet i det overornede målet og som i sterkere grad avspeiler Samisk kulturminneråds arbeidsområder .	Bajimuš mihttomearis leat fas vuolggahuvvon golbma váldomihttomeari mat konktehtalaččabut čilgejit bajimuš mihttomeari sisdoalu , ja mat buorebut govvidit Sámi kulturmuitoráđi bargosurggiid .
Hovedmålene er å :	Váldomihttomearrin lea :
- Skape forståelse for samiske kulturminners og kulturmiljøers miljømessige , historiske og kulturelle verdi	duddjot áddejumi sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid birrasiiguoski , historjjálaš ja kultuvrralaš árvvus
- Forvalte samiske kulturminner og kulturmiljøer i tråd med lovverk , forskrifter og kulturpolitiske retningslinjer	hálddašit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid lágaid , njuolggadusaid ja kulturpolitihkalaš njuolggadusaid mielde
- Virke til et samarbeid med miljøforvaltningen og samiske institusjoner nasjonalt og internasjonalt for vern og forvaltning av samiske kulturminner og kulturmiljøer	leat mielde ovddideamen ovttasbarggu birashálddašemiin ja našuvnnalaš sámi ásahusaiguin ja riikkaidgaskasaččat sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid suodjaleamis ja hálddašeamis
På bakgrunn av disse målsettingene drøftes utfordringene Samisk kulturminneråd står overfor .	Dáid mihttomeriid vuođul guorahallojuvvo makkár hástalusat Sámi kulturmuitoráđis leat .
Drøftingen leder fram til innsatsområder for å møte utfordringene og nå målsettingene .	Guorahallan doalvu áŋgiruššansurggiide maiguin galggašii dohppet hástalusaide ja joksat mihttomeriid .
Et innsatsområde vil kunne berøre flere utfordringer og hovedmålsettinger .	Okta áŋgiruššansuorgi sáhttá guoskat máŋgga hástalussii ja váldomihttomearrái .
Målsettingene og innsatsområdene vil bli fulgt opp med mer detaljerte arbeidsmål i de årlige virksomhetsplanene .	Mihttomearit ja áŋgiruššansuorggit galget čuovvuluvvot dárkileabbo bargomihttomeriiguin jahkásaš doaibmaplánain .
4.2 Miljøvern , kulturvern og samiske samfunn	4.2 Birassuodjaleapmi , kultursuodjaleapmi ja sámi servodagat
Miljø- og kulturvern	Biras- ja kultursuodjaleapmi
Grunnlaget for en langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder er at bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne .	Sámi guovlluid guhkesáiggi ealáhus- ja servodatovdáneami vuođđun lea ahte luondduresurssaid eai ábut garrasabbot geavahit go maid luondu gierdá .
Utfordringen er en balansert nytting av områdene hvor naturen og kulturminnene selv setter rammer og grenser for aktiviteten .	Hástalussan lea geavahit guovlluid nu ahte luondu ja kulturmuittut ieža mearridit doaimma rámmaid ja rájiid .
Begrepene miljø , natur og kultur henger nært sammen .	Doahpagat biras , luondu ja kultuvra gullet lávgadit oktii .
Hvordan naturen og miljøet forvaltes er av avgjørende betydning for muligheten til kulturell kontinuitet og utvikling .	Luonddu ja birrasa hálddašeamis lea hui deaŧalaš mearkkašupmi kultuvrralaš kontinuitehtii ja ovddideapmái .
Miljøet , med natur og kulturminner , har direkte relevans for samisk næringsutøvelse og bosetting .	Birrasis , ovttas luondduin ja kulturmuittuiguin , lea njuolgga mearkkašupmi sámi ealáhusaide ja ássamii .
Det har videre relevans for kulturell tilhørighet , samt videreføring og utvikling av samfunnsliv .	Das lea maid mearkkašupmi kultuvrralaš gullevašvuhtii , ja dasto velá servodaga bisuheapmái ja ovddideapmái .
Det er en nær sammenheng mellom miljøvern og ressursforvaltning på den ene side og kulturvern og kulturutvikling på den andre side .	Lea lagas oktavuohta vuos birassuodjaleami ja resursahálddašeami gaskka ja fas kultursuodjaleami ja kulturovddideami gaskka .
Denne sammenhengen er særlig sentral i det samiske kulturminnevernet .	Dát oktavuohta lea earenoamáš deaŧalaš sámi kulturmuitosuodjaleamis .
Det er en utfordring å tydeliggjøre denne sammenhengen i alt forvaltningsarbeid og gjennom prosjekter og tiltak .	Lea hástalussan dahkat dán oktavuođa čielgaseabbon juohkelágan hálddašanbargguin ja prošeavttaiguin ja doaimmaiguin .
Kulturminnene og tradisjonskunnskapen om dem er en kilde til kunnskap både om tidligere og dagens generasjoners forhold til og bruk av sine områder .	Kulturmuittut ja árbevirolaš máhtolašvuohta daid birra leat máhtolašvuođa gáldun sihke ovddeš ja dálá buolvvaid oktavuođa birra luondoseaset ja luondduset geavaheami birra .
Samtidig utgjør kulturminnene en viktig del av den samiske kulturarven , og er en ressurs for kulturvern og kulturutvikling .	Seammás leat kulturmuittut deaŧalaš oassin sámi kulturárbbis , ja riggodahkan kultursuodjaleapmái ja kulturovddideapmái .
I Norge og mange andre land skal Agenda 21 følges opp i Lokal Agenda 21 .	Norggas ja ollu eará riikkain galgá Agenda 21 čuovvuluvvot Báikkálaš Agenda 21:s .
Agenda 21 sin langsiktige målsetting om bærekraftig bruk av natur- og miljøverdier kan gi kulturminnevernet en innfallsport til å fokusere på aktivitetene , naturforståelse og ressursforståelse , som har skapt kulturminner og kulturlandskap .	Agenda 21 ’ guhkesáiggi mihttomearri luonddu- ja birasárvvuid ceavzi geavaheami birra sáhttá addit kulturmuitosuodjaleapmái vejolašvuođa bidjat guovddážii doaimmaid , luondduáddejumiid ja resursaáddejumiid mat leat duddjon kulturmuittuid ja kultureanadagaid .
Det er sentralt for vern og forvaltning av samiske kulturminner at en kan opprettholde en kontinuitet i naturbruken samtidig som en er oppmerksom på at næringsutøvelse og utmarksbruk med moderne ( motoriserte ) hjelpemidler kan ha negative konsekvenser for kulturminner , natur og landskap .	Sámi kulturmuittuid suodjaleapmái ja hálddašeapmái lea deaŧalaš sáhttit bisuhit kontinuitehta luonddugeavaheamis seammás go atná muittus ahte ealáhusdoaimmas ja meahccegeavaheamis ođđaáigásaš ( mohtor- ) veahkkeneavvuiguin sáhttet leat heajos váikkuhusat kulturmuittuide , lundui ja eanadahkii .
For det samiske kulturminnevernet er utfordringen derfor å bidra til å skape et bindeledd mellom tradisjonell samisk naturbruk , moderne driftsformer og moderne miljøtenking .	Sámi kulturmuitosuodjaleami hástalussan lea danne leat mielde duddjomin oktavuođa árbevirolaš sámi luonddugeavaheami , ođđaáiggi ealáhusvugiid ja ođđaáiggi birasjurddašeami gaskka .
Arbeidet knyttet til holdninger til miljø og ressursbruk må ta utgangspunkt i lokalsamfunns egenforståelser og - verdier .	Barggus mii guoská biras- ja resursageavaheami guottuide ferte vuođđun atnit báikegottiid iešáddejumiid ja iešárvvuid .
Disse må søkes omsatt på en positiv måte som bidrar til en bærekraftig bruk .	Dáid ferte geahččalit geavahit dakkár positiivvalaš vugiin mii lea mielde dagaheamen ceavzi geavaheami .
Dette inkluderer også bevaring og videreføring av håndverkskunnskap , materialkunnskap , stedsnavn og kunnskap om eldre tiders bruk .	Dán oassin lea maiddái giehtaduodjemáhtolašvuođa , ávnnasmáhtolašvuođa , báikenamaid ja dološáiggi máhtolašvuođa geavaheami gáhtten ja bisuheapmi .
Holdninger skapes gjennom aktivitet .	Leat doaimmat mat duddjojit guottuid .
Det å få til lokale tiltak og virksomhet omkring samiske kulturminner og kulturmiljø er derfor en utfordring .	Danne lea hástalussan oažžut áigái báikkálaš doaimmaid sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid oktavuođas .
Samisk kulturminnevern og samiske samfunn	Sámi kulturmuitosuodjaleapmi ja sámi servodagat
Samisk kulturminneråd forvalter samiske kulturminner både for samiske og norske samfunn .	Sámi kulturmuitoráđđi hálddaša sámi kulturmuittuid sihke sámi ja dáža servodagaid ovddas .
Samiske kulturminner tilhører likevel først og fremst den samiske lokalbefolkningen , som knytter historie , fellesskap og tilhørighet til kulturminnene eller kulturlandskapet .	Sámi kulturmuittut gullet dattetge vuosttažettiin sámi báikegottiid álbmogii , mii čatná historjjá , searvevuođa ja gullevašvuođa kulturmuittuide dahje kultureanadahkii .
For Samisk kulturminneråd ligger utfordringen i å verne kulturminnene som en del av grunnlaget for samisk kultur og på en slik måte at de fungerer som en kulturell ressurs for samisk kulturvern og kulturutvikling .	Sámi kulturmuitoráđđái lea hástalussan suodjalit kulturmuittuid sámi kultuvrra vuođu oassin , ja dakkár vugiin ahte doaimmašedje kultuvrralaš resursan sámi kultursuodjaleapmái ja kulturovddideapmái .
Samiske kulturminner er ofte sårbare både for direkte slitasje og i den forstand at de er bærere av tradisjoner og forestillinger der videreføringen er avhengige av at den sosiale og kulturelle konteksten ikke forvitrer .	Sámi kulturmuittut leat dávjá hui rašit njuolgga gollama dáfus ja dan dáfus go leat árbevieruid ja jurddašallamiid seailluheaddjin gos bisuheapmi lea dan duohken ahte sosiálalaš ja kultuvrralaš konteaksta ii dušša .
Ved registrering og anskueliggjøring av samiske kulturminner er utfordringen at dette tar utgangspunkt i den lokale samiske kulturminne- og kulturkunnskapen , og at det skjer ved en toveiskommunikasjon mellom lokalsamfunn og forvaltningsnivå .	Sámi kulturmuittuid registreremis ja čilgemis lea hástalussan dasa vuođđun atnit báikkálaš sámi kulturmuito- ja kulturmáhtolašvuođa , ja ahte dát dáhpáhuvvá báikegottiid ja hálddašeami gaskasaš gulahallamiin .
Ikke minst er det en utfordring at arbeidet virker til samisk lokalt engasjement og kulturell aktivisering .	Dasto lea maid hástalussan ahte bargu lea mielde ovddideamen báikkálaš beroštumi ja kultuvrralaš doaimmaid .
Det er en utfordring at forvaltningsarbeid og faglige prosjekter bidrar til økt kunnskap og forståelse for samisk historie og forhistorie i lokalsamfunnene .	Lea hástalussan ahte hálddašanbargu ja fágalaš prošeavttat leat mielde nannemin báikegottiid máhtolašvuođa ja áddejumi sámi historjjás ja duogážis .
For å kunne møte disse utfordringene kreves det innsats for :	Jos galggašii dáidda hástalusaide nagodit dohppet , de dárbbaša :
tett samspill med den øvrige miljøforvaltningen og kommunene .	lávgadis ovttasbarggu eará birashálddašemiin ja gielddaiguin
styrking av Samisk kulturminneråds kunnskap om samisk historie , kultur og språk	nannet Sámi kulturmuitoráđi máhtolašvuođa sámi historjjás , kultuvrras ja gielas
utvikling av Samisk kulturminneråds kontaktnett i samiske lokalsamfunn og med samiske organisasjoner , museer og institusjoner	ovddidit Sámi kulturmuitoráđi gulahallanfierpmádaga sámi báikegottiin ja gulahallama sámi organisašuvnnaiguin , dávvirvuorkkáiguin ja ásahusaiguin
anskueliggjøring av samiske kulturminner og kulturlandskap på faglig forsvarlige og samiske lokale premisser	sámi kulturmuittuid ja kultureanadagaid čuvgen dohkálaš fágalaš ja báikkálaš sámi eavttuid vuođul
dokumentasjon av samiske kulturminner med samisk lokal deltakelse	sámi kulturmuittuid dokumenteren báikkálaš sámi searvamiin
større tilskuddsmidler rettet mot samiske kulturminnetiltak	eambbo doarjjaruđaid sámi kulturmuitodoaimmaide
stimulering til aktivt og engasjerende arbeid omkring samiske kulturminner og kulturmiljø i samiske lokalsamfunn	movttiidahttit sámi báikegottiid aktiivvalaččat searvat miellagiddevaš bargui sámi kulturmuittuiguin ja kultubirrasiiguin
4.3 Samiske kulturminner og arealforvaltning	4.3 Sámi kulturmuittut ja areálahálddašeapmi
Skal de samiske natur- og ressursinteressene ivaretas på en forsvarlig måte , er det en stor utfordring å virke til at samisk kultur med næringer og samfunnsliv i større og tydeligere grad tas hensyn til i planprosessene etter plan- og bygningsloven .	Jos galggašii bastit dohkálaš vugiin gáhttet sámi luonddu- ja resursaberoštumiid , de lea stuorra hástalussan bargat dan ala ahte sámi kultuvra ealáhusaiguin ja servodagain plánaproseassain buorebut ja čielgaseabbot vuhtiiváldojuvvo plána- ja huksenlága mielde .
Samisk kulturminneråd har forvaltningsansvar for samiske kulturminner i hele landet , et geografisk område som strekker seg fra Finnmark til Hedmark .	Sámi kulturmuitoráđis lea hálddašanovddasvástádus olles riikka sámi kulturmuittuin , ja dát eanadieđalaš guovlllu viidodat lea Finnmárkkus Hedemárkui .
Dette innebærer at Samisk kulturminneråd er adressat for alle arealplaner og har områdekunnskap om hele det samiske bruks- og bosettingsområde i Norge .	Dát mearkkaša ahte Sámi kulturmuitoráđđái bohtet buot sámi geavahan- ja ássanguovlluid areálaplánat Norggas , ja ráđis lea máhtolašvuohta buot dáid guovlluid birra .
Det samiske kulturminnebegrepet er vidtfavnende .	Sámi kulturmuitodoaba lea hui viiddis .
For det første dekker kulturminnene et vidt geografisk område og en flere årtusen lang og mangefasettert historie .	Kulturmuittut leat vuos čadnon viiddis eanadieđalaš guvlui ja máŋga duhát jagi boaris ja máŋggabealat historjái .
For det andre favner det alle spor etter samisk virksomhet - etter bosetning , erverv , religionsutøvelse , ferdsel m.m. .	Dasto gullet kulturmuittuide buot luottat mat leat báhcán sápmelaččaid maŋis — ássama , bargguid , oskku , johtalusa jna. birra .
For det tredje inngår også steder uten menneskeskapte spor inn under begrepet ; naturskapte offerplasser og andre hellige steder og områder , plasser det knytter seg sagn , fortellinger og tradisjoner til .	Sámi visttit maid gullet dása .
Det er en utfordring å skape forståelse for at samiske kulturminner representerer en vid og mangesidig historie , og ikke lar seg avgrense til en snever kategori .	Maiddái báikkit gosa olbmot eai leat guođđán luottaid , gullet dán doahpagii ; bálvvosbáikkit maid luondu lea ráhkadan ja eará bassi báikkit ja guovllut , báikkit maidda leat čadnon cukcasat , muitalusat ja árbevierut .
Det er en utfordring å skape legitimitet og forståelse for det samiske kulturminnevernet hos brukergruppene .	Lea hástalussan oažžut áddejumi dasa ahte sámi kulturmuittut ovddastit viiddis ja máŋggabealat historjjá , ja daid ii sáhte ráddjet gáržžedit .
For å få til dette er det avgjørende å kunne gi en rask og god saksbehandling .	Lea hástalussan oažžut geavaheddjiid áddet ja dohkkehit sámi kultumuitosuodjaleami .
Dette innebærer ikke bare saksbehandling i form av raske og ryddige svar på arealsaker , men også god veiledning og gjensidig formidling med tiltakshavere der tiltak vil berøre samiske kulturminner .	Jos dan galggašii nákcet , de lea jođánis ja buorre áššemeannudeapmi deaŧalaš . Dát ii mielddisbuvtte dušše jođánis ja čielga vástádusaid areálaáššiin , muhto maiddái oaivadeami ja gulahallama doaimmaheddjiiguin go doaibma guoská sámi kulturmuittuide .
Dette er avgjørende viktig i saker hvor det planlegges skjøtsel , restaurering og tilrettelegging av samiske kulturminner og kulturmiljø .	Dát lea hui deaŧalaš go sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat plánejuvvojit dikšojuvvot , restaurerejuvvot ja lágiduvvot .
Hvordan slike prosjekter og tiltak styres og utformes er ikke likegyldig ( jf. pkt. 4.2 ovenfor ) .	Lea deaŧalaš ahte dákkár prošeavttat ja doaimmat eai stivrejuvvo ja hábmejuvvo sahtedohko ( gč. čuo. 4.2 ) .
Faglig veiledning og formidling er en sentral oppgave i arealinngrepssaker .	Fágalaš oaivadeapmi ja gaskkusteapmi lea deaŧalaš bargu areálameassamiin .
Denne type veiledning innebærer tilpasing og at det tas nødvendig hensyn til samiske kulturminner og kulturmiljø .	Dákkár oaivadeapmi máksá heiveheami ja ahte sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat vuhtiiváldojuvvojit doarvái bures .
Men det er også en oppgave å på en god måte kunne formidle hva som ligger i muligheten til dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne få gjennomført planlagte tiltak .	Lea maid bargun vuohkkasit máhttit čilget maid mearkkaša dispensašuvdnavejolašvuohta kulturmuitolágas vai sáhttá čađahit plánejuvvon doaimmaid .
Slik dispensasjon fra kulturminneloven vil som oftest innebære dokumentasjon og utgraving .	Dákkár dispensašuvdna kulturmuitolágas mielddisbuktá dábálaččat dokumentašuvnna ja roggama .
I noen tilfeller kan det også ut fra kulturminnevernhensyn være tjenelig med dispensasjon / frigiving . Dette fordi dokumentasjon og utgravninger kan bidra til bedre kulturminnefaglig kunnskap .	Muhtomin sáhttá maid kulturmuitosuodjaleami dihte dispensašuvdna / luvven leat buoremus čoavddus danne go dokumentašuvdna ja roggan sáhttet leat mielde dagaheamen buoret kulturmuitofágalaš máhtolašvuođa .
Ved dispensasjonsbehandling vil det ofte være en avveining mellom tilhørighet på den ene side , og kulturminners og kulturlandskaps verneverdi på den andre .	Dispensašuvdnameannudeamis šaddá dávjá vihkkedallat goabbá lea deataleabbo , gullevašvuohta vai kulturmuittuid ja kultureanadagaid suodjalanárvu .
Mangelfullt grunnlagsmateriale om samiske kulturminner og mangelfull oppbygging av kulturminnedata innebærer dårligere innspill til planarbeid , lengre saksbehandling , fordyring for tiltakshaver p. g. a befaringskostnader , svakt grunnlag for evaluering av verneverdi og dårligere vern av samiske kulturminner .	Váilevaš vuođđoávdnasat sámi kulturmuittuid birra ja heittohit huksejuvvon kulturmuitodieđut dagahit heajos árvvoštallama plánabargguid ektui , guhkes áššemeannudeami , divraseabbun doaimmaheaddjái geahčadangoluid geažil , heajos árvvoštallanvuođu suodjalanárvvo ektui ja heajos suodjaleami sámi kulturmuittuin .
Dette er en kjent problemstilling for hele kulturminneforvaltningen . For det samiske kulturminnevernet er det imidlertid særlig framtredende .	Dát leat oahpes váttisvuođat olles kulturmuitosuodjaleamis , muhto sámi kulturmuitosuodjaleamis leat dát váttisvuođat ain stuorábut .
Bare litt av de aktuelle forvaltningsarealene dekkes av Økonomisk kartverk .	« Økonomisk kartverk » gokčá dušše smávva osiid guoskevaš hálddašanáreálain .
Under registreringene på 1970 og 80-tallet ble det foretatt begrensede registreringer i samiske bruks- og bosettingsområder .	Registremiin 1970- ja 80-loguin ledje unnán registremat mat dahkkojedje sámi geavahan- ja ássanguovlluin .
En stor del av ØK-registreringene ble også foretatt før 1978 , da den nye kulturminneloven , med fredningsgrense på 100 år for samiske kulturminner , trådte i kraft .	Stuorra oassi ØK-registreremiin dahkkojedje ovdal 1978 , dalle go ođđa kulturmuitoláhka biddjui fápmui 100 jagi ráfáidahttinrájiin sámi kulturmuittuid dáfus .
De samme områdene er utsatt for et tiltakene press både i næringslivs- , reiselivs- og fritidssammenheng .	Dáidda guovlluide lea bahkken lassánan dađistaga sihke ealáhusaid , mátkkoštanealáhusa ja asttuáigedoaimmaid oktavuođas .
Det ligger en stor utfordring i å få utviklet et bedre beslutningsverktøy for forvaltning av samiske kulturminner .	Lea stuorra hástalussan ovddidit buoret mearridanneavvu sámi kulturmuittuid hálddašeamis .
I store deler av forvaltningsområdet finnes ingen registreringsdatabase for kulturminner som anmerker samiske kulturminner fra historie og forhistorie .	Stuorra oasis hálddašanguovllus ii gávdno registrerendihtorvuođđu gosa sámi historjjá ja duogáža kulturmuittut vurkejuvvošedje .
Fornminnedatabasen som NIKU nå administrerer er ikke utviklet med tanke på det todelte forvaltningsansvaret og de særlige problemstillingene i det samiske kulturminnevernet .	Dološmuitodihtorvuođđu maid NIKU dál hálddaša ii leat ráhkaduvvon guovtteoasat hálddašanovddasvástádusa várás ja sámi kulturmuitosuodjaleami earenoamáš dárbbuid várás .
Det er heller ikke utviklet en samisk kulturminneterminologi .	Ii sámi kulturmuitoterminologiija ge leat ráhkaduvvon .
Kunnskapsbehovet innen det samiske kulturminnevernet er stort .	Sámi kulturmuitosuodjaleamis lea stuorra máhtolašvuođadárbu .
Dette gjelder for felt som bosetningsutvikling , tolkning av lite synlige kulturspor , kulturminnetypers sammenheng , geografiske og næringsmessige variasjoner , bygninger og bygningshistorie , kulturminneteminologi , forvaltningsstrategier , kulturminnevern og etikk m.m. .	Dát guoská osiide nugo ássanovddideapmái , kulturluottaid dulkomii mat illá oidnojit , iešguđetlágan kulturmuittuid oktavuhtii , eanadieđalaš ja ealáhuslaš erohusaide , visttiide ja visttiid historjái , kulturmuitoterminologiijai , hálddašanstrategiijaide , kulturmuitosuodjaleapmái , etihkkii jna. .
Særlig er dette tilfellet i de sørsamiske områdene , der det har foregått svært lite eller ingen forskning på samiske kulturminner .	Dieđalaš dutkamii dákkár fáttáin lea stuorra dárbu , earenoamážit máttasámi guovlluin gos sámi kulturmuittuid leat hui unnán dahje eai obage dutkan .
For Samisk kulturminneråd er det derfor en utfordring å få statlige myndigheter og forskningsinstitusjoner til å satse særskilt på forskning relatert til samisk kulturminnevern .	Danne lea Sámi kulturmuitoráđđái hástalussan oažžut stáhtalaš eiseválddiid ja dutkanásahusaid bidjat searaid dutkamii mii earenoamážit guoská sámi kulturmuitosuodjaleapmái .
Dette vil skape forutsetning for at den samiske kulturarven skal kunne behandles likeverdig med majoritetens kulturarv .	Dákkár dutkan dagašii vejolažžan sámi kulturárbbi gieđahallat seammaárvossažžan jo majoritehta kulturárbbi .
Kunnskapen som skapes i møtet mellom det vitenskapelige kunnskapssynet og de uformelle kunnskaper og tradisjoner som finnes i det samiske samfunnet en sentral kunnskapsdimensjon .	Máhtolašvuohta mii ovddiduvvo go dieđalaš máhtolašvuohta ja sámi servodaga eahpeformálalaš máhtolašvuohta ja árbevierut deaivvadit , lea hui deaŧalaš .
En kombinasjon og tilgjengeliggjøring av de vitenskapelige og lokale kunnskapsområdene er en forutsetning for at det samiske kulturminnevernet skal kunne ivareta sine faglige og kulturpolitiske oppgaver .	Dieđalaš máhtolašvuođa ja báikkálaš máhtolašvuođa buohtalas geavaheapmi ja juvssahahttindahkan lea eaktun dasa ahte sámi kulturmuitosuodjaleapmi galgá sáhttit fuolahit iežas fágalaš ja kulturpolitihkalaš bargguid .
Det er en stor og vanskelig utfordring å skape forståelse for og vilje til en større forskningsinnsats på samisk kulturminnevern og kulturminneforståelse .	Lea stuorra ja váttis hástalussan oažžut áddejumi ja dáhtu dasa ahte ferte bidjat eanet dutkansearaid sámi kulturmuitosuodjaleapmái ja kulturmuitoáddejupmái .
Det bør også gis muligheter for at at personalet i administrasjonen gjennom daglig virke og permisjoner kan styrke kunnskapsgrunnlaget for et samisk kulturminnevern .	Galggašii hálddahusa bargiide addit vejolašvuođa beaivválaš bargguid bokte ja virgelobiiguin nannet sámi kulturmuitosuodjaleami máhtolašvuođa .
Ikke minst er det å gi personalet i Samisk kulturminneråd muligheter for forskning viktig .	Lea earenoamáš deaŧalaš addit Sámi kulturmuitoráđi bargiide vejolašvuođa dutkanbargguid dahkat .
For å kunne møte disse utfordringene kreves det innsats for :	Jos galggašii dáidda hástalusaide nagodit dohppet , de dárbbaša :
styrking av saksbehandlingskapasiteten ved Samisk kulturminneråd , her også muligheten til veiledning , kommunikasjon og informasjon	nannet Sámi kulturmuitoráđi áššemeannudannávccaid , maid oassin lea maiddái vejolašvuohta oaivadit , gulahallat ja dieđuid juohkit
dyktiggjøring i Samisk kulturminneråds lov- og forskriftskunnskap knyttet til kulturminne- og arealforvaltning	nannet Sámi kultumuitoráđi láhka- ja njuolggadusmáhtu kulturmuito- ja areálahálddašeami oktavuođas
utvikling av kunnskap om og forståelsen for samisk kultur og historie i miljøforvaltningen	ovddidit birashálddašeami máhtolašvuođa ja áddejumi sámi kultuvrra ja historjjá birra
styrking av bevissthet om og hensynstagen til samisk kultur og samiske samfunn i planarbeid etter plan- og bygningsloven	nannet dihtomielalašvuođa sámi kultuvrra ja sámi servodagaid vuhtiiváldimis plánabargguin plána- ja huksenlága mielde
styrking av muligheten til og kunnskapen om forvaltning og vern av samiske bygninger	buoridit vejolašvuođa gaccat máhtu sámi visttiid hálddašeami ja suodjaleami birra
utviding , forbedring og økt tilgjengeliggjøring ( på samisk og norsk ) av grunnlagsmateriale om samiske kulturminner	viiddidit , buoridit ja lasihit sámi kulturmuittuid vuođđoávdnasiid juvssahahttivuođa ( sámegillii ja dárogillii )
stimulering til forskningsinnsats på temaer relatert til samiske kulturminner og kulturmiljø	movttiidahttit dutkansearaid fáttáin mat gusket sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasiidda
4.4 Samarbeid	4.4 Ovttasbargu
Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene er i stor grad parallelle organer i de ulike fylker for forvaltning av henholdsvis samiske og øvrige kulturminner .	Sámi kulturmuitoráđđi ja fylkkagielddat leat mealgadii iešguđet fylkkaid bálddalas orgánat sámi ja eará kulturmuittuid hálddašeamis .
Denne parallelle forvaltningsordningen innebærer en stor utfordring .	Dát bálddalas hálddašanortnet dagaha stuorra hástalusa .
Det må utvikles et samarbeid slik at de ulike forvaltningsorganene samlet virker til et bedre kulturminnevern , og gir gode og raske tjenester overfor kommuner og tiltakshavere .	Ferte ovddidit ovttasbarggu nu ahte hálddašanorgánat ovttas leat mielde ráhkadeamen buoret kulturmuitosuodjaleami , addimin buriid ja jođánis bálvalusaid gielddaide ja doaimmaheddjiide .
Kravet om samarbeid framheves både i St. meld. nr. 52 ( 1992-93 ) Om norsk samepolitikk og i kulturminnelovens forskrifter § 3 .	Sihke Sd.dieđ. nr. 52 ( 1992-93 ) Norgga sámepolitihka birra ja kulturmuitolága njuolggadusaid § 3 deattuhuvvo ovttasbargogáibádusa .
Samisk kulturminneråd ser store fordeler forbundet ved et slikt samarbeid .	Sámi kulturmuitoráđđi atná dákkár ovttasbarggu hui ávkkálažžan .
Det er derfor en vesentlig utfordring å arbeide for et samarbeidet en kan ha gjensidig nytte av .	Danne lea hástalussan oažžut áigái ovttasbarggu mii sáhttá leat ávkin goappašiid beliide .
For å kunne oppnå et godt funksjonelt samarbeid er det en forutsetning at fylkeskommunene forstår og følger sitt allmenne ansvar overfor urfolket - samene - og at de opptrer i samsvar med forpliktelsene i grunnloven og folkeretten .	Jos galggašii joksat ovttasbarggu mii bures doaibmá , de lea eaktun ahte fylkkagielddat áddejit ja čuvvot sin oppalaš ovddasvástádusa eamiálbmoga — sápmelaččaid — ektui , ja ahte doibmet vuođđolága ja álbmotrievtti geatnegasvuođaid mielde .
Riksantikvaren må også påse og bidra til at plikten til samarbeid faktisk følges opp .	Maiddái riikkaantikvara ferte bearráigeahččat ja leat mielde fuolaheamen ahte ovttasbargogeatnegasvuohta duohtavuođas čuovvuluvvo .
Det er også slik at fylkeskommunene i sterk grad har et selvstendig ansvar for å virke til et positivt og velfungerende samarbeid for økt hensynstagen til samiske kulturminner og kulturminnevern .	Lea maid nu ahte fylkkagielddain lea iešheanalis ovddasvástádus leat mielde fuolaheamen ahte ovttasbargu doaibmá bures vai sámi kulturmuittut ja kulturmuitosuodjaleapmi vuhtiiváldojuvvo .
Dette følger av fylkeskommunenes allmenne ansvar for samisk kultur .	Dát vuolgá fylkkagielddaid ollislaš ovddasvástádusas sámi kultuvrra ektui .
For den øvrige miljøforvaltningen på regionalt nivå , som er statlig , er den direkte forpliktelsen til å ta hensyn til samisk kultur og til å samarbeide med Samisk kulturminneråd for et helhetlig miljøvern stor .	Regiovnnalaš dási birashálddašeamis , mii lea stáhtalaš , lea njuolgga geatnegasvuohta vuhtiiváldit sámi kultuvrra ja bargat ovttas Sámi kulturmuitoráđiin ollislaš birassuodjaleami áigumušain , hui stuoris .
Det er en utfordring å få til et samarbeid med en statlig miljøvernforvaltning på regionalt og sentralt nivå .	Lea hástalussan oažžut áigái ovttasbarggu stáhtalaš birashálddašemiin regiovnnalaš ja guovddáš dásiin .
Som planmyndighet og forvaltningsnivå med tett kontakt til befolkningen og den lokale kunnskapen , er kommunene svært sentrale og viktig samarbeidspartnere .	Gielddat leat plánaeiseváldin ja hálddašandássin , lagas oktavuođain álbmogii ja báikkálaš máhtolašvuođain , hui guovddáš ja deaŧalaš ovttasbargooassálaččat .
For Samisk kulturminneråd er det en utfordring å kunne gi en veiledning og få til et samarbeid som er tilpasset kommunenes behov for å ta hensyn til samisk kultur og samiske kulturminner i planlegging og prosjektvirksomhet .	Sámi kulturmuitoráđđái lea hástalussan máhttit oaivadit ja oažžut áigái ovttasbarggu mii lea heivehuvvon gielddaid dárbui vuhtiiváldit sámi kultuvrra ja sámi kulturmuittuid plánemiin ja prošeaktadoaimmain .
Samiske kulturminner begrenser seg ikke bare til Norge .	Sámi kulturmuittut eai leat dušše Norggas .
Det er en utfordring for Samisk kulturminneråd å virke til et samarbeid om samiske kulturminnevern over statsgrensene .	Lea hástalussan Sámi kulturmuitoráđđái leat mielde ovddideamen ovttasbarggu badjel riikkarájiid sámi kulturmuitosuodjaleami oktavuođas .
Internasjonale konvensjoner om miljø , kulturarv og urfolks medvirkning for økologisk forsvarlig bruk av naturen har konsekvenser for arbeidet med samisk kulturminnevern .	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat birrasa birra , kulturárbi ja eamiálbmogiid váikkuheapmi luonddu ekologalaš geavaheami ektui váikkuhit sámi kulturmuitosuodjaleami barggu .
Det er derfor en utfordring for Samisk kulturminneråd å bidra i premissgiving og utforming av internasjonale resolusjoner og oppfølging av konvensjoner .	Danne lea Sámi kulturmuitoráđđái hástalussan leat mielde hábmemin riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja konvenšuvnnaid čuovvuleami , ja bidjamin eavttuid dán bargui .
For å kunne møte disse utfordringene kreves det innsats for :	Jos galggašii dáidda hástalusaide nagodit dohppet , de dárbbaša :
gjensidig respekt , forståelse og tillit mellom fylkeskommunene og Samisk kulturminneråd i forvaltninga av kulturminner	árvvus atnima , áddejumi ja luohttámuša fylkkagielddaid ja Sámi kulturmuitorađi gaskka kulturmuittuid hálddašeamis
styrking av det reelle innholdet i samarbeidsplikten i forskriftens § 3 i kulturminneloven	nannet kulturmuitolága njuolggadusaid § 3 ovttasbargogeatnegasvuođa duohta sisdoalu
økt bevissthet om ansvar og forpliktelser for samisk kultur i den øvrige miljøvernforvaltningen	eambbo dihtomielalašvuođa eará birassuodjalanhálddašeamis ovddasvástádusa ja geatnegasvuođaid birra sámi kultuvrra ektui
veiledning og samarbeid med kommunene for innarbeiding av kulturminnehensyn og hensynstagning til naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse i planarbeidet	oaivadit ja bargat ovttas gielddaiguin vai kulturmuittuid ja sámi kultuvrra luondduvuođu vuhtiiváldin šattašii plánabarggu oassin
kunnskap om og deltakelse i internasjonalt minoritets og urfolksarbeid for miljø , kultur og utvikling	máhtolašvuohta minoritehtaid ja eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš biras- , kultur- ja ovddidanbarggu birra , ja searvan dása
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen
2 .	2 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
3 .	3 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
4 .	4 .
Tor Nilsen	Tor Nilsen
5 .	5 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
6 .	6 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
7 .	7 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
8 .	8 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
9 .	9 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget slutter seg til Samisk kulturminneråds plan , Samisk kulturminneplan for 1998 - 2001 .	Sámediggi guorrasa Sámi kulturmuitoráđi plánii , Sámi kulturmuitoplána 1998 - 2001 .
Sametinget ber Samisk kulturminneråd vurdere en fremdriftsplan for å gjennomføre lokalisering av distriktskontoret for Troms til Kåfjord .	Sámediggi dáhttu Sámi kulturmuitoráđi árvalit mo galggašii čađahit Tromssa báikkálaš kantuvrra ásaheami Gáivutnii .
1.0 Innledning	1 .
Samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie .	Sámi kulturmuittut leat deatŧalaččat sámi historjjá ja duogáža duođašteamis .
Kulturminnene kan vise til en samisk forståelse av landskap og natur og også landskapet og naturens betydning for økonomiske , sosiale og religiøse forhold .	Kulturmuittut sáhttet muitalit mo lea sámi eanadat- ja luondduáddejupmi , ja maiddái makkár mearkkašupmi eanadagas ja luonddus lea ekonomalaš , sosiálalaš ja oskkolaš diliide .
På denne måten inngår også kulturminnene i en samisk samtidssammenheng ved at de bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om atferd i og bruk av naturen .	Dán láhkai gártet maiddái kulturmuittut sámi iešguđet áiggiid oassin go leat mielde nannemin kultuvrralaš gullevašvuođa ja dihtomielalašvuođa das mo luonddus galggašii láhttet ja mo dan galggašii geavahit .
I kulturminneloven er kulturminner og kulturmiljøer definert som :	Kulturmuitolága definišuvnna mielde leat kulturmuittut ja kulturbirrasat :
" alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø , herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser , tro eller tradisjon til .	« buot mearkkat maid olbmot leat dagahan min fysalaš birrasii , masa gullet maiddái visttit masa leat čadnon historjjálaš dáhpáhusat , osku ja árbevierru .
Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng " .	Kulturbirrasiin oaivvildit guovlluid gos kulturmuittut leat oassin stuorát ollisvuođas dahje oktavuođas » .
Kulturminner og kulturminnetyper kan på forskjellige måter defineres som samiske .	Kulturmuittut ja kulturmuitomállet sáhttet iešguđetláhkai definerejuvvot sápmin .
De kan defineres som samiske når levende eller nedtegnet samisk tradisjon er knyttet til dem og når lokale samiske kunnskaper knytter dem til en samisk kultursammenheng .	Daid sáhttá defineret sápmin go ealli dahje čállojuvvon sámi árbevierru lea čadnon daidda ja go báikkálaš sámi máhttu čatná daid sámi kulturoktavuhtii .
Et annet utgangspunkt for at kulturminner identifiseres som samiske er at forskningsresultater sannsynliggjør at de dokumenterer samisk historie og forhistorie .	Kulturmuittuid sáhttá maid defineret sápmin go dutkanbohtosat čájehit ahte várra duođaštit sámi historjjá ja duogáža .
Kulturminnetyper kan også defineres som relaterte til den samiske forhistorien ; dvs. de er fysiske manifestasjoner av de prosessene som ledet fram til etablering av de historisk kjente samiske kulturtrekkene .	Kulturmuitomálliid sáhttá maid defineret sámi duogážii guoskevažžan , mii mearkkaša ahte leat daid proseassaid fysalaš manifestašuvnnat maid bokte leat ásahuvvon historjjálaččat dovddus sámi kulturdovdomearkkat .
I dette ligger det også en erkjennelse av at kulturminnetyper fra den tidlige forhistorien kan forstås som tidlige forutsetninger for både samisk og ikke-samisk kultur .	Vuođđun dása lea maiddái ahte dovddasta ahte kulturmuitomálliid don doložis sáhttá áddet árra eaktun sihke sámi kultuvrii ja kultuvrii mii ii leat sámi .
Der de er elementer i samiske kulturlandskap er det likevel naturlig å behandle dem som tilhørende den delen av den samiske kulturarven som er knyttet til det fysiske miljøet .	Doppe gos leat sámi kultureanadaga oassin lea dattetge lunddolaš gieđahallat daid gullevažžan dan oassái sámi kultuvrras mii lea čadnon fysalaš birrasii .
Det samiske kulturminnevernet er en måte å forholde seg til landskapssporene på : en måte som muliggjør at samiske lokalsamfunn får anledning til å se sine områder i lys av lange tidslinjer ; en måte som verdsetter de tradisjoner og den betydning man lokalt tilskriver sporene like mye som den vitenskapelige " korrekte " kunnskapen .	Sámi kulturmuitosuodjalus lea vuohki man mielde gieđahallá eanadatluottaid — lea vuohki mii dahká vejolažžan sámi báikegottiide beassat áddet iežaset guovlluid guhkes áiggi vuođul , ja vuohki mii atná seamma árvvus dan árbevieru ja mearkkašumi mii báikkálaččat lea luottain go mii dieđalaš « rivttes » máhtolašvuođas lea .
De lokale manifestasjoner av den tidlige nordlige fangskulturen er vesentlige elementer i dette .	Dološ davvi bivdokultuvrra báikkálaš manifestašuvnnat leat deaŧalaš bealit dás .
Kulturmiljøbegrepet dekker ulike områder som bygningsmiljøer og kulturlandskap hvor kulturminner står i en funksjonell sammenheng med hverandre .	Kulturmuitodoaba gokčá iešguđet surggiid nugo vistebirrasiid ja kultureanadagaid gos kulturmuittut gullet funkšuvnnalaččat oktii .
Kulturmiljøbegrepet inneholder også landskapssammenhenger det knytter seg hendelser , tro og tradisjon til .	Kulturbirasdoahpagii gullet maid eanadatoktavuođat maidda leat čadnon dáhpáhusat , osku ja árbevierru .
Kulturmiljø vil kunne tilskrives ulik betydning avhengig av kulturellt ståsted .	Kulturbirrasa mearkkašupmi lea kultuvrralaš vuođu duohken .
Ofte har det samme landskapet til ulike tider vært benyttet av mennesker med forskjellig kulturell tilhørighet .	Dávjá leat olbmot iešguđet áiggiid ja iešguđetlágan kultuvrralaš gullevašvuođain geavahan seamma eanadagaid .
Erkjennelsen av at samme kulturminnetyper og kulturlandskaper kan ha ulik betydning for grupper med ulik kulturell tilhørighet stiller en ovenfor muligheter og utfordringer i forvaltning og formidling av kulturminner og kulturmiljø .	Go dovddasta ahte seamma kulturmuitomálliin ja kultureanadagain sáhttá leat iešguđetlágan mearkkašupmi joavkkuide geain lea iešguđetlágan kultuvrralaš gullevašvuohta , de leat ollu vejolašvuođat ja hástalusat kulturmuittuid ja kulturbirrasiid hálddašeamis ja gaskkusteamis .
Stilt overfor disse utfordringene er det påkrevd med en grunnleggende forståelse av samene - som urfolk med bosetningsområder innefor flere nasjonalstater - sin stilling i samfunnet .	Dáidda hástalusaide dohppemis dárbbašuvvo vuođđo áddejupmi sápmelaččaid saji birra servodagas — eamiálbmogin man ássanguovllut leat máŋgga našuvnnalaš stáhtas .
Samisk kulturminneråd er av Miljøverndepartementet delegert myndigheten og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner .	Birasgáhttendepartemeanta lea delegeren Sámi kulturmuitoráđđái válddi ja gohččon ráđi hálddašit sámi kulturmuittuid geassemánu 9. b. 1978 lága nr. 50 mielde mii lea kulturmuittuid birra .
Samisk kulturminneråd ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráđđi fuolaha maid kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin geassemánu 14. b. 1985 nr. 77 plána- ja huksenlága mielde .
Samisk kulturminneråd er et av Sametingets underliggende råd .	Sámi kulturmuitoráđđi lea okta Sámedikki vuollásaš ráđiin .
Sametinget har den politiske og administrative styring samt arbeidsgiveransvaret .	Sámedikkis lea politihkalaš ja hálddahuslaš stivrenváldi , ja dasto velá bargoáddiovddasvástádus .
Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren har det overordnete fagansvar .	Birasgáhttendepartemeanttas lea Riikkaantikvara bokte bajimuš fágalaš ovddasvástádus .
2.0 Rammevilkår for Samisk kulturminneråd	2 . Sámi kulturmuitoráđi rámmaeavttut
2.1 Politisk og forvaltningsmessig system	2.1 Politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádat
Norge er dannet på territoriet til to folk - nordmenn og samer .	Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala — dážaid ja sápmelaččaid .
Det samiske folk har holdt til i deler av det som nå betegnes som norske områder lenge før den norske statsdannelse .	Sápmelaččat leat juo guhká ovdal go Norgga stáhta ásahuvvui orron osiin dain guovlluin maid dál gohčodit Norgga guovlun .
Oppbyggingen av det politiske og forvaltningsmessige system i Norge tok helt fram til 1989 ikke hensyn til dette .	Gitta 1989 rádjai ii mearkkašan dát maidige Norgga politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádaga huksemii .
Det norske demokratiet er i stor grad bygget opp omkring prinsippet om en person en stemme .	Norgga demokratiija lea mealgadii huksejuvvon « ovtta olbmo ovtta jiena » prinsihpa ala .
Gruppetilhørighet og gruppedeltakelse ( korporativ pluralisme ) har tradisjonelt vært avgrenset til saks- og interesseområder knyttet til arbeids- og næringsliv , sentrum / periferi og motkultur .	Jovkui gullevašvuohta ja jovkui searvan ( korporatiivvalaš pluralisma ) lea dábálaččat guoskan dušše bargoeallimii ja ealáhusaide , guovddážii / periferiijai ja vuostekultuvrii guoskevaš ášše- ja beroštupmisurggiide .
Resultatet har vært at det har en etablert seg en oppfatning om at alle er like , ikke bare med hensyn til demokratiske og individuelle rettigheter , men og med hensyn til kulturell forståelse , tilhørighet og språk .	Danne lea ásahuvvon dakkár áddejupmi man mielde buohkat leat ovttaláganat , ii dušše demokráhtalaš ja ovttaskas olbmo vuoigatvuođaid dáfus , muhto maiddái kultuvrralaš áddejumi , gullevašvuođa ja giela dáfus .
Den norske majoritetsbefolkningens kultur blir tatt som en selvfølge , som en gitt størrelse som ikke trenger forklaring .	Norgga majoritehtaálbmoga kultuvra adnojuvvo diehttelassan — dakkárin maid ii dárbbaš čilget .
Som kulturell urfolksminoritet må derimot samene stadig begrunne sin historiske og nåtidige eksistens .	Sápmelaččat fas fertejit kultuvrralaš eamiálbmotminoritehtan álo čilget iežaset historjjálaš ja dálá leahkima .
I dette perspektivet blir det norske politiske og forvaltningsmessige system kulturelle størrelser og kulturelle manifestasjoner på majoritetsbefolkningens premisser .	Dán perspektiivvas šaddá Norgga politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádat kultuvrralaš beallin ja kultuvrralaš manifestašuvdnan masa majoritehtaálbmot lea bidjan eavttuid .
Den norske stat har imidlertid erkjent at samene er eget folk , et urfolk som utgjør en kulturell minoritet i det norske samfunnet .	Dattetge lea Norgga stáhta dovddastan ahte sápmelaččat leat sierra álbmot — eamiálbmot mii lea kultuvrralaš minoritehta dáža servodagas .
Dette har resultert i ratifisering av internasjonale urfolkskonvensjoner , innføring av grunnlovens § 110 a , sameloven og etableringen av Sametinget .	Boađusin dás leat riikkaidgaskasaš eamiálbmotkonvenšuvnnaid ratifiseren , Vuođđolága § 110a mearrideapmi , sámeláhka ja Sámedikki ásaheapmi .
Erkjennelsen av samene som et eget folk vil kunne føre til erkjennelse av norske politiske og administrative systemers kulturelle karakter .	Danne go sápmelaččat leat dohkkehuvvon sierra álbmogin , de sáhttet maiddái Norgga politihkalaš ja hálddahuslaš vuogádagaid kultuvrralaš iešvuođat dohkkehuvvot .
Dette kan virke til forståelse og likeverd mellom det norske og det samiske samfunn .	Dát sáhtášii leat mielde ovddideamen áddejumi dáža ja sámi servodaga gaskka .
Det vil også kunne føre til økt kunnskap om de grunnleggende prinsipper for samepolitikken , og til større kunnskap om samisk kultur , samisk samfunnsliv og sametingssystemet , både hos norske styresmakter og ellers i samfunnet .	Dat sáhtášii maid dagahit stuorát áddejumi sámepolitihka vuođđoprinsihpaide , ja stuorát máhtu sámi kultuvrra , sámi servodateallima ja sámediggevuogádaga birra sihke dáža eiseválddiin ja muđui servodagas .
2.2 Samiske og norske samfunn	2.2 Sámi ja dáža servodagat
Mens det norske samfunnets institusjoner og organisasjoner er vel etablerte og blir tatt som en selvfølge , er institusjonaliseringen av det samiske samfunnet i en begynnerfase .	Dáža servodaga ásahusat ja organisašuvnnat leat bures sajáiduvvan ja adnojuvvojit diehttelassan go fas sámi servodaga ásaheapmi lea easka álgindásis .
Aktivt arbeid med og for samiske samfunn krever derfor relativt større ressurser enn tilsvarende det norske samfunnet , hvor institusjoner og forvaltningssystemer allerede er etablert og konsolidert .	Aktiivvalaš bargu sámi servodaga ovddas gáibida danne mealgadii stuorát resurssaid go dáža servodagas , gos ásahusat ja hálddahusvuogádagat leat juo ásahuvvon ja nanusmuvvan .
Samiske samfunn eksisterer ofte ved siden av det norske samfunnet .	Sámi servodagat doibmet dávjá bálddalagaid dáža servodagain .
Det samiske samfunnslivet uttrykkes gjerne gjennom språk , kulturytringer , næringsutøvelse , lokale foreninger , bygdelag o.l. .	Sámi servodateallin gaskkustuvvo dávjá giela , kultuvrra , ealáhusaid , báikkálaš servviid , giliservviid jdd. bokte .
Noen kommuner har også definert seg som samiske .	Muhtun gielddat leat maid defineren iežaset sámi gieldan .
Samiske samfunn har i like liten grad som det norske samfunnet et entydig innhold .	Sámi servodagain lea seamma láhkai go dáža servodagain máŋggabealat sisdoallu .
Det har vært og er i dag mange måter å uttrykke samisk identitet på .	Sámi identitehta leat čájehan ja ain dál čájehit máŋgga láhkai .
At samiske lokalsamfunn er forskjellige og til stadighet endrer seg er mer et tegn på at de er intakte enn at de ikke er det .	Sámi servodagaid iežáláganvuođat ja dađistaga rievdamat dávjjit čájehit ahte leat bissumin go dan ahte eai leat bissumin .
Det vitner om en fleksibel evne til å mestre nye forhold og betingelser , samt å gi dem et samisk innhold og omsette dem innenfor en ramme av en samisk selvforståelse .	Dát muitala ahte servodagat nákcejit ceavzit ođđa dilálašvuođain ja eavttuiguin , ja ahte nákcejit oažžut daidda sámi sisdoalu maid gaskkustit sámi iešáddejumi rámma siskkobealde .
Fleksibilitet og omstilling , kontinuitet og fornyelse er sentrale begreper .	Dávggasvuohta ja nuppástuhttin , kontinuitehta ja ođasmahttin leat guovddáš doahpagat .
Evnen til å takle ytre forandringer og evnen til egen omstilling har dannet og vil i stadig sterkere grad danne forutsetning for et framtidig kulturelt vedlikehold . Minoritetssituasjonen kan i mange sammenhenger i seg selv være et redskap for å takle ytre forandringer og omstillingskrav .	Minoritehtadilálašvuohta sáhttá ollu oktavuođain iešalddis leat neavvun olgguldas rievdadusaid ja nuppástuhttingáibádusaid hálddašapmái danne go ovddida dáiddu dávgadit sáhttit gieđahallat eavttuid ja proseassaid sihke « stuorraservodagas » , siskkáldas digáštallamiin ja kultuvrralaš geavahusain .
Den samiske tilhørigheten har en tosidig struktur .	Sámi gullevašvuođas lea guovttelágan struktuvra .
En av sidene handler om assosiasjonen med tradisjonene som skapte samfunnet , de historiske forutsetningene .	Nubbi lea assosiašuvnnaid birra daid árbevieruid ektui mat leat huksen servodaga , nappo historjjálaš eavttut .
Den andre og like viktige siden handler om å være deltaker i et kulturelt fellesskap i en stadig fornyelsesprosess .	Nubbi ja seamma deaŧalaš bealli lea kultuvrralaš searvevuhtii searvama birra mii álelassii nuppástuvvá .
Det samiske kulturminnevernet berører begge sidene .	Sámi kulturmuitosuodjalus guoská goappašiid beliide .
Tradisjoner og historie materialiseres i den fysiske kulturarven , og den konkrete aktiviseringen av kulturarven inngår i dagens kulturutøvelse .	Árbevierut ja historjá dahkkojuvvojit ávnnaslažžan fysalaš kulturárbbis , ja kulturárbbi konkrehta aktiviseren lea dálá kulturgaskkusteami oassin .
3.0 Grunnlaget for Samisk kulturminneråd	3 . Sámi kulturmuitoráđi vuođđu
3.1 Forutsetninger for materielle og immaterielle deler av samisk kultur	3.1 Sámi kultuvrra ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš beliid eavttut
Naturen er et viktig materielt grunnlag for samiske kultur .	Sámi kultuvra ja sámi ássan- ja geavahanguovllut gullet lávgadit oktii .
Den samiske kulturen og de samiske bosettings- og bruksområdene henger nøye sammen .	Luondu lea vuođđun ealáhusaide ja maiddái eallinbirrasa , vássán áiggi vásiheami , máhtolašvuođa ja eallinlági rámman .
Samtidig som naturen er grunnlag for næringsformer er den også ramme for livsområde og opplevelse av fortiden , og for kunnskaper og levemåte .	Sámi guovlluin lea luondu rašši . Dát ii guoskka dušše eanadahkii ja luondduriggodagaide , muhto maiddái kultuvrii masa leat vuođđun .
Dette gjelder ikke bare landskapet og naturressursene , men også kulturen de danner grunnlag for .	Sámi kultuvrra ja servodateallima ovdáneami vuođu ferte ovddidit sámi luonddu- ja kulturárbbi jierpmálaš hálddašemiin .
Grunnlag for videreutvikling av samisk kultur og samfunnsliv skapes gjennom en fornuftig forvaltning av den samiske natur- og kulturarven .	Dan ferte hálddašit nu ahte joksá ceavzi resursaekonomálaš ovdáneami ja ceavzi ovdáneami mas sosiálalaš ja kultuvrralaš árvvut leat oassin .
3.2 Retten til selvbestemmelse	3.2 Iešmearridanvuoigatvuohta
Folkenes rett til selvbestemmelse er et internasjonalt annerkjent prinsipp som FNs medlemsland er forpliktet til å fremme og beskytte .	Álbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta lea riikkaidgaskasaččat dohkkehuvvon prinsihppa maid ON miellahtturiikkat leat geatnegahtton ovddidit ja várjalit .
Samene er et folk og derav følger retten til selvbestemmelse .	Sápmelaččat leat sierra álbmot , ja das vuolgá iešmearridanvuoigatvuohta .
Grunnlovens § 110 a inneholder både et vern mot en politikk som truer samisk kulturutøvelse og en forpliktelse til å foreta positive disposisjoner for de angitte formål .	Vuođđolága § 110a sisttisdoallá sihke suodjaleami politihka vuostá mii lea áittan sámi kulturgaskkusteapmái ja geatnegasvuođa dahkat positiivvalaš daguid celkojuvvon ulbmiliid mielde .
Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 innebærer ikke bare en sikring av samisk kultur i snever forstand , men omfatte også de materielle forutsetningene for å bevare og styrke samisk kultur generelt .	1966 ’ ON-konvenšuvnna 27. artihkal siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ii guoskka sámi kultuvrra dušše gáržžes sihkkarastimii , muhto maiddái ávnnaslaš eavttuide sámi kultuvrra seailluheamis ja nannemis oppalaččat .
ILOs konvensjon nr. 169 har som hovedprinsipp urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndigheters plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 váldoprinsihppan lea eamiálbmogiid vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit kultuvrraset , ja eiseválddiid geatnegasvuohta doaimmaiguin doarjut dán barggu .
Samisk kulturminneråd er delegert myndigheten til å forvalte samiske kulturminner i henhold til kulturminneloven .	Sámi kulturmuitoráđđái lea delegerejuvvon váldi hálddašit sámi kulturmuittuid kulturmuitolága vuođul .
Lovens formål understreker både kulturminnenes og kulturmiljøenes identitetsskapende verdi og at kulturminneforvaltningen er vesentlig i den helhetlige miljøforvaltningen .	Lága ulbmil deattuha sihke kulturmuittuid ja kulturbirrasiid árvvu identitehta nannemis ja dan man deaŧalaš kulturmuitohálddašeapmi lea ollislaš birashálddašeamis .
Samisk kulturminneråd er gitt ansvaret for å ivareta de samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráđđi lea ožžon ovddasvástádusa plána- ja huksenlága mielde fuolahit sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin .
Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å bevare og forvalte kulturminnene etter langsiktige kriterier .	Plána- ja huksenláhka lea deaŧalaš neavvun kulturmuittuid seailluheamis ja hálddašeamis guhkesáigge eavttuid mielde .
Plan- og bygningslovens system for arealbruk er et viktig virkemiddel for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , herunder også samiske kulturminner og kulturmiljø .	Plána- ja huksenlága areálageavaheami vuogádat lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmin sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastimis , mas maiddái sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat leat oassin .
Samisk kulturminneråd er et redskap for at samiske kulturminner ivaretas og brukes på en positiv måte i den samiske samfunnsutviklingen og samfunnet forøvrig , i tråd med kulturminnelovens formål , intensjonene i statsmyndighetenes samepolitiske retningslinjer og Sametingets målsettinger .	Sámi kulturmuitoráđđi lea neavvun sámi kulturmuittuid fuolaheapmái ja positiivvalaš geavaheapmái sámi servodatovdáneamis ja servodagas muđui kulturmuitolága ulbmiliid mielde , stáhta eiseválddiid sámepolitihka áigumušaid mielde ja Sámedikki mihttomeriid mielde .
3.3 Andre føringer på urfolks posisjon i ressursforvaltningen	3.3 Eará láidesteamit eamiálbmogiid saji ektui resursahálddašeamis
Grunnlovens § 110 b slår fast prinsippet om bærekraftig utvikling , og at folk har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte og iverksatte tiltak i naturen .	Vuođđolága § 110 b nanne ceavzi ovdáneami prinsihpa ja olbmuid vuoigatvuođa háhkat máhtolašvuođa luonddubirrasa dili birra ja váikkuhusain maid plánejuvvon ja álggahuvvon doaimmat dagahit lundui .
Også denne bestemmelsen må legge føringer på den samiske innflytelsen i utnyttelse og forvaltning av samiske bruksområder .	Maiddái dát ge mearrádus ferte leat láidesteaddjin go sámi váikkuhanfápmu sámi geavahanguovlluid ávkkástallamis ja hálddašeamis mearriduvvo .
Agenda 21 fra verdenskonferansen om miljø og utvikling i 1992 omhandler i kap. 26 urfolks posisjon i ressursforvaltningen .	Birrasa ja ovdáneami 1992 máilmmekonferánssa agenda 21 kap. 26 lea eamiálbmogiid saji birra resursahálddašeamis .
Som utgangspunkt er det framhevet hvordan urfolk i generasjoner har utviklet en helhetlig kunnskap om naturressurser og miljø i områdene der de lever .	Vuođđun lea deattuhuvvon mo eamiálbmogat buolvvaid čađa leat ovddidan ollislaš máhtolašvuođa iežaset guovlluid luondduresurssaid ja birrasa birra .
Erklæringen peker på nødvendigheten av å beskytte urfolks landområder mot aktiviteter som ikke er bærekraftige og på at urfolks verdier , tradisjonelle kunnskap og praksis når det gjelder ressursforvaltning må anerkjennes .	Julggaštus dadjá leat dárbun várjalit eamiálbmogiid eatnamiid goarideaddji doaimmaid vuostá , ja ahte eamiálbmogiid árvvuid , árbevirolaš máhtolašvuođa ja geavahusa resursahálddašeamis galgá dohkkehit ja árvvus atnit .
Videre pekes det på at urfolks tradisjonelle og direkte avhengighet av fornybare ressurser og økosystemer er grunnleggende for deres kulturelle , økonomiske og fysiske velferd .	Dasto daddjo ahte eamiálbmogiid árbevirolaš ja njuolgga dárbu ođasmahtti resurssaide ja ekovuogádagaide lea vuođđun sin kultuvrralaš , ekonomalaš ja rumašlaš buresbirejupmái .
Til slutt oppfordres det til å utvikle og styrke nasjonale ordninger for konsultasjon med urfolk med sikte på at deres behov , verdier , kunnskap og skikker inkorporeres i nasjonal politikk vedrørende ressursforvaltning .	Loahpas ávžžuhuvvo ovddidit ja nannet nášuvnnalaš konsulterenortnegiid eamiálbmogiiguin vai sin dárbbut , árvvut , máhtolašvuohta ja vierut šattašedje resursahálddašeami nášuvnnalaš politihka oassin .
Konvensjonen om biologisk mangfold som ble ratifisert av Norge i 1993 omhandler også at en skal respektere , bevare og opprettholde de urfolks- og lokalsafunnskunnskaper som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring av bærekraftig bruk av biologisk mangfold .	Maiddái konvenšuvdna biologalaš máŋggabealatvuođa birra maid Norga dohkkehii 1993:s dadjá ahte galgá árvvus átnit , seailluhit ja bisuhit dan árbevirolaš máhtolašvuođa mii lea deaŧalaš eamiálbmogiid ja báikegottiid biologalaš máŋggabealat ceavzi geavaheami seailluheamis .
Konvensjonen peker på at bevaring av kulturelt og biologisk mangfold går hånd i hånd .	Konvenšuvdna dadjá ahte kultuvrralaš máŋggabealatvuođa ja biologalaš máŋggabealatvuođa seailluheapmi lea nubbi nuppis gitta .
Europarådets Cultural Heritage Committee gir uttrykk for at prinsippet om ikke-diskriminering ikke må stå i veien for prinsippet om at myndigheter må kunne benytte positiv diskriminering for å beskytte kulturarven til kulturelle minoriteter og urfolk .	Eurohpáráđi Cultural Heritage Committee dadjá ahte ii-vealaheami prinsihppa ii ábut heađuštit positiivvalaš vealaheami prinsihpa maid eiseválddit sáhttet geavahit kultuvrralaš minoritehtaid ja eamiálbmogiid kulturárbbi várjaleamis .
3.4 Ansvar for samisk kultur og samfunn	3.4 Ovddasvástádus sámi kultuvrras ja servodagas
Kommuner og fylkeskommuner har et allment ansvar også overfor den samiske befolkningen .	Gielddain ja fylkkagielddain lea oppalaš ovddasvástádus maiddái sámi álbmoga ektui .
Også slike ikke-statlige organer har medansvar for å legge forholdene til rette for at samisk kultur og engenart kan utvikles .	Maiddái dákkár ii-stáhtalaš orgánain lea ovddasvástádus leat mielde lágideamen dilálašvuođaid nu ahte sámi kultuvrra ja iešvuođa sáhttá ovddidit .
Staten må sørge for at kommuner og fylkeskommuner opptrer i samsvar med forpliktelsene i grunnloven og folkeretten . Den må også sørge for at den innarbeider urfolksperspektivet i hele sin virksomhet .	Stáhta galgá fuolahit ahte gielddat ja fylkkagielddat doibmet vuođđolága ja álbmotrievtti geatnegasvuođaid mielde , ja galgá maid fuolahit ahte eamiálbmotperspektiiva šaddá olles doaimma oassin .
I kulturminnelovens forskrifter § 3 - Samarbeidsplikt - framgår det at Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene har underretningsplikt overfor hverandre i saker av gjensidig interesse .	Kulturmuitolága njuolggadusain § 3 - ovttasbargogeatnegasdvuođa birra - daddjo ahte Sámi kulturmuitoráđis ja fylkkagielddain lea dieđihangeatnegasvuohta guđetguimmiidasaset go goappašiid beliin leat beroštumit áššis .
Videre sies det at det skal innledes samarbeid når det er nødvendig eller hensiktsmessig .	Dasto daddjo ahte galget bargat ovttas go lea dárbbašlaš dahje ávkkálaš .
4.0 Målsettinger , utfordringer og innsatsområder	4 . Mihttomearit , hástalusat ja áŋgiruššansuorggit
4.1 Målsettinger	4.1 Mihttomearit
Samisk kulturminneråd har følgende overordnede målsetting :	Sámi kulturmuitoráđi bajimuš mihttomearrin lea :
Verne samiske kulturminner og kultumiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur	Suodjalit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid dakkár vugiin mii lea mielde nannemin ja bisuheamen sámi kultuvrra
Den overordnede målsettingen er brutt ned i tre hovedmål som gir en mer konkret beskrivelse av innholdet i det overornede målet og som i sterkere grad avspeiler Samisk kulturminneråds arbeidsområder .	Bajimuš mihttomearis leat fas vuolggahuvvon golbma váldomihttomeari mat konktehtalaččabut čilgejit bajimuš mihttomeari sisdoalu , ja mat buorebut govvidit Sámi kulturmuitoráđi bargosurggiid .
Hovedmålene er å :	Váldomihttomearrin lea :
- Skape forståelse for samiske kulturminners og kulturmiljøers miljømessige , historiske og kulturelle verdi	duddjot áddejumi sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid birrasiiguoski , historjjálaš ja kultuvrralaš árvvus
- Forvalte samiske kulturminner og kulturmiljøer i tråd med lovverk , forskrifter og kulturpolitiske retningslinjer	hálddašit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid lágaid , njuolggadusaid ja kulturpolitihkalaš njuolggadusaid mielde
- Virke til et samarbeid med miljøforvaltningen og samiske institusjoner nasjonalt og internasjonalt for vern og forvaltning av samiske kulturminner og kulturmiljøer	leat mielde ovddideamen ovttasbarggu birashálddašemiin ja našuvnnalaš sámi ásahusaiguin ja riikkaidgaskasaččat sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid suodjaleamis ja hálddašeamis
På bakgrunn av disse målsettingene drøftes utfordringene Samisk kulturminneråd står overfor .	Dáid mihttomeriid vuođul guorahallojuvvo makkár hástalusat Sámi kulturmuitoráđis leat .
Drøftingen leder fram til innsatsområder for å møte utfordringene og nå målsettingene .	Guorahallan doalvu áŋgiruššansurggiide maiguin galggašii dohppet hástalusaide ja joksat mihttomeriid .
Et innsatsområde vil kunne berøre flere utfordringer og hovedmålsettinger .	Okta áŋgiruššansuorgi sáhttá guoskat máŋgga hástalussii ja váldomihttomearrái .
Målsettingene og innsatsområdene vil bli fulgt opp med mer detaljerte arbeidsmål i de årlige virksomhetsplanene .	Mihttomearit ja áŋgiruššansuorggit galget čuovvuluvvot dárkileabbo bargomihttomeriiguin jahkásaš doaibmaplánain .
4.2 Miljøvern , kulturvern og samiske samfunn	4.2 Birassuodjaleapmi , kultursuodjaleapmi ja sámi servodagat
Miljø- og kulturvern	Biras- ja kultursuodjaleapmi
Grunnlaget for en langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder er at bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne .	Sámi guovlluid guhkesáiggi ealáhus- ja servodatovdáneami vuođđun lea ahte luondduresurssaid eai ábut garrasabbot geavahit go maid luondu gierdá .
Utfordringen er en balansert nytting av områdene hvor naturen og kulturminnene selv setter rammer og grenser for aktiviteten .	Hástalussan lea geavahit guovlluid nu ahte luondu ja kulturmuittut ieža mearridit doaimma rámmaid ja rájiid .
Begrepene miljø , natur og kultur henger nært sammen .	Doahpagat biras , luondu ja kultuvra gullet lávgadit oktii .
Hvordan naturen og miljøet forvaltes er av avgjørende betydning for muligheten til kulturell kontinuitet og utvikling .	Luonddu ja birrasa hálddašeamis lea hui deaŧalaš mearkkašupmi kultuvrralaš kontinuitehtii ja ovddideapmái .
Miljøet , med natur og kulturminner , har direkte relevans for samisk næringsutøvelse og bosetting .	Birrasis , ovttas luondduin ja kulturmuittuiguin , lea njuolgga mearkkašupmi sámi ealáhusaide ja ássamii .
Det har videre relevans for kulturell tilhørighet , samt videreføring og utvikling av samfunnsliv .	Das lea maid mearkkašupmi kultuvrralaš gullevašvuhtii , ja dasto velá servodaga bisuheapmái ja ovddideapmái .
Det er en nær sammenheng mellom miljøvern og ressursforvaltning på den ene side og kulturvern og kulturutvikling på den andre side .	Lea lagas oktavuohta vuos birassuodjaleami ja resursahálddašeami gaskka ja fas kultursuodjaleami ja kulturovddideami gaskka .
Denne sammenhengen er særlig sentral i det samiske kulturminnevernet .	Dát oktavuohta lea earenoamáš deaŧalaš sámi kulturmuitosuodjaleamis .
Det er en utfordring å tydeliggjøre denne sammenhengen i alt forvaltningsarbeid og gjennom prosjekter og tiltak .	Lea hástalussan dahkat dán oktavuođa čielgaseabbon juohkelágan hálddašanbargguin ja prošeavttaiguin ja doaimmaiguin .
Kulturminnene og tradisjonskunnskapen om dem er en kilde til kunnskap både om tidligere og dagens generasjoners forhold til og bruk av sine områder .	Kulturmuittut ja árbevirolaš máhtolašvuohta daid birra leat máhtolašvuođa gáldun sihke ovddeš ja dálá buolvvaid oktavuođa birra luondoseaset ja luondduset geavaheami birra .
Samtidig utgjør kulturminnene en viktig del av den samiske kulturarven , og er en ressurs for kulturvern og kulturutvikling .	Seammás leat kulturmuittut deaŧalaš oassin sámi kulturárbbis , ja riggodahkan kultursuodjaleapmái ja kulturovddideapmái .
I Norge og mange andre land skal Agenda 21 følges opp i Lokal Agenda 21 .	Norggas ja ollu eará riikkain galgá Agenda 21 čuovvuluvvot Báikkálaš Agenda 21:s .
Agenda 21 sin langsiktige målsetting om bærekraftig bruk av natur- og miljøverdier kan gi kulturminnevernet en innfallsport til å fokusere på aktivitetene , naturforståelse og ressursforståelse , som har skapt kulturminner og kulturlandskap .	Agenda 21 ’ guhkesáiggi mihttomearri luonddu- ja birasárvvuid ceavzi geavaheami birra sáhttá addit kulturmuitosuodjaleapmái vejolašvuođa bidjat guovddážii doaimmaid , luondduáddejumiid ja resursaáddejumiid mat leat duddjon kulturmuittuid ja kultureanadagaid .
Det er sentralt for vern og forvaltning av samiske kulturminner at en kan opprettholde en kontinuitet i naturbruken samtidig som en er oppmerksom på at næringsutøvelse og utmarksbruk med moderne ( motoriserte ) hjelpemidler kan ha negative konsekvenser for kulturminner , natur og landskap .	Sámi kulturmuittuid suodjaleapmái ja hálddašeapmái lea deaŧalaš sáhttit bisuhit kontinuitehta luonddugeavaheamis seammás go atná muittus ahte ealáhusdoaimmas ja meahccegeavaheamis ođđaáigásaš ( mohtor- ) veahkkeneavvuiguin sáhttet leat heajos váikkuhusat kulturmuittuide , lundui ja eanadahkii .
For det samiske kulturminnevernet er utfordringen derfor å bidra til å skape et bindeledd mellom tradisjonell samisk naturbruk , moderne driftsformer og moderne miljøtenking .	Sámi kulturmuitosuodjaleami hástalussan lea danne leat mielde duddjomin oktavuođa árbevirolaš sámi luonddugeavaheami , ođđaáiggi ealáhusvugiid ja ođđaáiggi birasjurddašeami gaskka .
Arbeidet knyttet til holdninger til miljø og ressursbruk må ta utgangspunkt i lokalsamfunns egenforståelser og - verdier .	Barggus mii guoská biras- ja resursageavaheami guottuide ferte vuođđun atnit báikegottiid iešáddejumiid ja iešárvvuid .
Disse må søkes omsatt på en positiv måte som bidrar til en bærekraftig bruk .	Dáid ferte geahččalit geavahit dakkár positiivvalaš vugiin mii lea mielde dagaheamen ceavzi geavaheami .
Dette inkluderer også bevaring og videreføring av håndverkskunnskap , materialkunnskap , stedsnavn og kunnskap om eldre tiders bruk .	Dán oassin lea maiddái giehtaduodjemáhtolašvuođa , ávnnasmáhtolašvuođa , báikenamaid ja dološáiggi máhtolašvuođa geavaheami gáhtten ja bisuheapmi .
Holdninger skapes gjennom aktivitet .	Leat doaimmat mat duddjojit guottuid .
Det å få til lokale tiltak og virksomhet omkring samiske kulturminner og kulturmiljø er derfor en utfordring .	Danne lea hástalussan oažžut áigái báikkálaš doaimmaid sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid oktavuođas .
Samisk kulturminnevern og samiske samfunn	Sámi kulturmuitosuodjaleapmi ja sámi servodagat
Samisk kulturminneråd forvalter samiske kulturminner både for samiske og norske samfunn .	Sámi kulturmuitoráđđi hálddaša sámi kulturmuittuid sihke sámi ja dáža servodagaid ovddas .
Samiske kulturminner tilhører likevel først og fremst den samiske lokalbefolkningen , som knytter historie , fellesskap og tilhørighet til kulturminnene eller kulturlandskapet .	Sámi kulturmuittut gullet dattetge vuosttažettiin sámi báikegottiid álbmogii , mii čatná historjjá , searvevuođa ja gullevašvuođa kulturmuittuide dahje kultureanadahkii .
For Samisk kulturminneråd ligger utfordringen i å verne kulturminnene som en del av grunnlaget for samisk kultur og på en slik måte at de fungerer som en kulturell ressurs for samisk kulturvern og kulturutvikling .	Sámi kulturmuitoráđđái lea hástalussan suodjalit kulturmuittuid sámi kultuvrra vuođu oassin , ja dakkár vugiin ahte doaimmašedje kultuvrralaš resursan sámi kultursuodjaleapmái ja kulturovddideapmái .
Samiske kulturminner er ofte sårbare både for direkte slitasje og i den forstand at de er bærere av tradisjoner og forestillinger der videreføringen er avhengige av at den sosiale og kulturelle konteksten ikke forvitrer .	Sámi kulturmuittut leat dávjá hui rašit njuolgga gollama dáfus ja dan dáfus go leat árbevieruid ja jurddašallamiid seailluheaddjin gos bisuheapmi lea dan duohken ahte sosiálalaš ja kultuvrralaš konteaksta ii dušša .
Ved registrering og anskueliggjøring av samiske kulturminner er utfordringen at dette tar utgangspunkt i den lokale samiske kulturminne- og kulturkunnskapen , og at det skjer ved en toveiskommunikasjon mellom lokalsamfunn og forvaltningsnivå .	Sámi kulturmuittuid registreremis ja čilgemis lea hástalussan dasa vuođđun atnit báikkálaš sámi kulturmuito- ja kulturmáhtolašvuođa , ja ahte dát dáhpáhuvvá báikegottiid ja hálddašeami gaskasaš gulahallamiin .
Ikke minst er det en utfordring at arbeidet virker til samisk lokalt engasjement og kulturell aktivisering .	Dasto lea maid hástalussan ahte bargu lea mielde ovddideamen báikkálaš beroštumi ja kultuvrralaš doaimmaid .
Det er en utfordring at forvaltningsarbeid og faglige prosjekter bidrar til økt kunnskap og forståelse for samisk historie og forhistorie i lokalsamfunnene .	Lea hástalussan ahte hálddašanbargu ja fágalaš prošeavttat leat mielde nannemin báikegottiid máhtolašvuođa ja áddejumi sámi historjjás ja duogážis .
For å kunne møte disse utfordringene kreves det innsats for :	Jos galggašii dáidda hástalusaide nagodit dohppet , de dárbbaša :
tett samspill med den øvrige miljøforvaltningen og kommunene .	lávgadis ovttasbarggu eará birashálddašemiin ja gielddaiguin
styrking av Samisk kulturminneråds kunnskap om samisk historie , kultur og språk	nannet Sámi kulturmuitoráđi máhtolašvuođa sámi historjjás , kultuvrras ja gielas
utvikling av Samisk kulturminneråds kontaktnett i samiske lokalsamfunn og med samiske organisasjoner , museer og institusjoner	ovddidit Sámi kulturmuitoráđi gulahallanfierpmádaga sámi báikegottiin ja gulahallama sámi organisašuvnnaiguin , dávvirvuorkkáiguin ja ásahusaiguin
anskueliggjøring av samiske kulturminner og kulturlandskap på faglig forsvarlige og samiske lokale premisser	sámi kulturmuittuid ja kultureanadagaid čuvgen dohkálaš fágalaš ja báikkálaš sámi eavttuid vuođul
dokumentasjon av samiske kulturminner med samisk lokal deltakelse	sámi kulturmuittuid dokumenteren báikkálaš sámi searvamiin
større tilskuddsmidler rettet mot samiske kulturminnetiltak	eambbo doarjjaruđaid sámi kulturmuitodoaimmaide
stimulering til aktivt og engasjerende arbeid omkring samiske kulturminner og kulturmiljø i samiske lokalsamfunn	movttiidahttit sámi báikegottiid aktiivvalaččat searvat miellagiddevaš bargui sámi kulturmuittuiguin ja kultubirrasiiguin
4.3 Samiske kulturminner og arealforvaltning	4.3 Sámi kulturmuittut ja areálahálddašeapmi
Skal de samiske natur- og ressursinteressene ivaretas på en forsvarlig måte , er det en stor utfordring å virke til at samisk kultur med næringer og samfunnsliv i større og tydeligere grad tas hensyn til i planprosessene etter plan- og bygningsloven .	Jos galggašii bastit dohkálaš vugiin gáhttet sámi luonddu- ja resursaberoštumiid , de lea stuorra hástalussan bargat dan ala ahte sámi kultuvra ealáhusaiguin ja servodagain plánaproseassain buorebut ja čielgaseabbot vuhtiiváldojuvvo plána- ja huksenlága mielde .
Samisk kulturminneråd har forvaltningsansvar for samiske kulturminner i hele landet , et geografisk område som strekker seg fra Finnmark til Hedmark .	Sámi kulturmuitoráđis lea hálddašanovddasvástádus olles riikka sámi kulturmuittuin , ja dát eanadieđalaš guovlllu viidodat lea Finnmárkkus Hedemárkui .
Dette innebærer at Samisk kulturminneråd er adressat for alle arealplaner og har områdekunnskap om hele det samiske bruks- og bosettingsområde i Norge .	Dát mearkkaša ahte Sámi kulturmuitoráđđái bohtet buot sámi geavahan- ja ássanguovlluid areálaplánat Norggas , ja ráđis lea máhtolašvuohta buot dáid guovlluid birra .
Det samiske kulturminnebegrepet er vidtfavnende .	Sámi kulturmuitodoaba lea hui viiddis .
For det første dekker kulturminnene et vidt geografisk område og en flere årtusen lang og mangefasettert historie .	Kulturmuittut leat vuos čadnon viiddis eanadieđalaš guvlui ja máŋga duhát jagi boaris ja máŋggabealat historjái .
For det andre favner det alle spor etter samisk virksomhet - etter bosetning , erverv , religionsutøvelse , ferdsel m.m. .	Dasto gullet kulturmuittuide buot luottat mat leat báhcán sápmelaččaid maŋis — ássama , bargguid , oskku , johtalusa jna. birra .
For det tredje inngår også steder uten menneskeskapte spor inn under begrepet ; naturskapte offerplasser og andre hellige steder og områder , plasser det knytter seg sagn , fortellinger og tradisjoner til .	Sámi visttit maid gullet dása .
Det er en utfordring å skape forståelse for at samiske kulturminner representerer en vid og mangesidig historie , og ikke lar seg avgrense til en snever kategori .	Maiddái báikkit gosa olbmot eai leat guođđán luottaid , gullet dán doahpagii ; bálvvosbáikkit maid luondu lea ráhkadan ja eará bassi báikkit ja guovllut , báikkit maidda leat čadnon cukcasat , muitalusat ja árbevierut .
Det er en utfordring å skape legitimitet og forståelse for det samiske kulturminnevernet hos brukergruppene .	Lea hástalussan oažžut áddejumi dasa ahte sámi kulturmuittut ovddastit viiddis ja máŋggabealat historjjá , ja daid ii sáhte ráddjet gáržžedit .
For å få til dette er det avgjørende å kunne gi en rask og god saksbehandling .	Lea hástalussan oažžut geavaheddjiid áddet ja dohkkehit sámi kultumuitosuodjaleami .
Dette innebærer ikke bare saksbehandling i form av raske og ryddige svar på arealsaker , men også god veiledning og gjensidig formidling med tiltakshavere der tiltak vil berøre samiske kulturminner .	Jos dan galggašii nákcet , de lea jođánis ja buorre áššemeannudeapmi deaŧalaš . Dát ii mielddisbuvtte dušše jođánis ja čielga vástádusaid areálaáššiin , muhto maiddái oaivadeami ja gulahallama doaimmaheddjiiguin go doaibma guoská sámi kulturmuittuide .
Dette er avgjørende viktig i saker hvor det planlegges skjøtsel , restaurering og tilrettelegging av samiske kulturminner og kulturmiljø .	Dát lea hui deaŧalaš go sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat plánejuvvojit dikšojuvvot , restaurerejuvvot ja lágiduvvot .
Hvordan slike prosjekter og tiltak styres og utformes er ikke likegyldig ( jf. pkt. 4.2 ovenfor ) .	Lea deaŧalaš ahte dákkár prošeavttat ja doaimmat eai stivrejuvvo ja hábmejuvvo sahtedohko ( gč. čuo. 4.2 ) .
Faglig veiledning og formidling er en sentral oppgave i arealinngrepssaker .	Fágalaš oaivadeapmi ja gaskkusteapmi lea deaŧalaš bargu areálameassamiin .
Denne type veiledning innebærer tilpasing og at det tas nødvendig hensyn til samiske kulturminner og kulturmiljø .	Dákkár oaivadeapmi máksá heiveheami ja ahte sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat vuhtiiváldojuvvojit doarvái bures .
Men det er også en oppgave å på en god måte kunne formidle hva som ligger i muligheten til dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne få gjennomført planlagte tiltak .	Lea maid bargun vuohkkasit máhttit čilget maid mearkkaša dispensašuvdnavejolašvuohta kulturmuitolágas vai sáhttá čađahit plánejuvvon doaimmaid .
Slik dispensasjon fra kulturminneloven vil som oftest innebære dokumentasjon og utgraving .	Dákkár dispensašuvdna kulturmuitolágas mielddisbuktá dábálaččat dokumentašuvnna ja roggama .
I noen tilfeller kan det også ut fra kulturminnevernhensyn være tjenelig med dispensasjon / frigiving . Dette fordi dokumentasjon og utgravninger kan bidra til bedre kulturminnefaglig kunnskap .	Muhtomin sáhttá maid kulturmuitosuodjaleami dihte dispensašuvdna / luvven leat buoremus čoavddus danne go dokumentašuvdna ja roggan sáhttet leat mielde dagaheamen buoret kulturmuitofágalaš máhtolašvuođa .
Ved dispensasjonsbehandling vil det ofte være en avveining mellom tilhørighet på den ene side , og kulturminners og kulturlandskaps verneverdi på den andre .	Dispensašuvdnameannudeamis šaddá dávjá vihkkedallat goabbá lea deataleabbo , gullevašvuohta vai kulturmuittuid ja kultureanadagaid suodjalanárvu .
Mangelfullt grunnlagsmateriale om samiske kulturminner og mangelfull oppbygging av kulturminnedata innebærer dårligere innspill til planarbeid , lengre saksbehandling , fordyring for tiltakshaver p. g. a befaringskostnader , svakt grunnlag for evaluering av verneverdi og dårligere vern av samiske kulturminner .	Váilevaš vuođđoávdnasat sámi kulturmuittuid birra ja heittohit huksejuvvon kulturmuitodieđut dagahit heajos árvvoštallama plánabargguid ektui , guhkes áššemeannudeami , divraseabbun doaimmaheaddjái geahčadangoluid geažil , heajos árvvoštallanvuođu suodjalanárvvo ektui ja heajos suodjaleami sámi kulturmuittuin .
Dette er en kjent problemstilling for hele kulturminneforvaltningen . For det samiske kulturminnevernet er det imidlertid særlig framtredende .	Dát leat oahpes váttisvuođat olles kulturmuitosuodjaleamis , muhto sámi kulturmuitosuodjaleamis leat dát váttisvuođat ain stuorábut .
Bare litt av de aktuelle forvaltningsarealene dekkes av Økonomisk kartverk .	« Økonomisk kartverk » gokčá dušše smávva osiid guoskevaš hálddašanáreálain .
Under registreringene på 1970 og 80-tallet ble det foretatt begrensede registreringer i samiske bruks- og bosettingsområder .	Registremiin 1970- ja 80-loguin ledje unnán registremat mat dahkkojedje sámi geavahan- ja ássanguovlluin .
En stor del av ØK-registreringene ble også foretatt før 1978 , da den nye kulturminneloven , med fredningsgrense på 100 år for samiske kulturminner , trådte i kraft .	Stuorra oassi ØK-registreremiin dahkkojedje ovdal 1978 , dalle go ođđa kulturmuitoláhka biddjui fápmui 100 jagi ráfáidahttinrájiin sámi kulturmuittuid dáfus .
De samme områdene er utsatt for et tiltakene press både i næringslivs- , reiselivs- og fritidssammenheng .	Dáidda guovlluide lea bahkken lassánan dađistaga sihke ealáhusaid , mátkkoštanealáhusa ja asttuáigedoaimmaid oktavuođas .
Det ligger en stor utfordring i å få utviklet et bedre beslutningsverktøy for forvaltning av samiske kulturminner .	Lea stuorra hástalussan ovddidit buoret mearridanneavvu sámi kulturmuittuid hálddašeamis .
I store deler av forvaltningsområdet finnes ingen registreringsdatabase for kulturminner som anmerker samiske kulturminner fra historie og forhistorie .	Stuorra oasis hálddašanguovllus ii gávdno registrerendihtorvuođđu gosa sámi historjjá ja duogáža kulturmuittut vurkejuvvošedje .
Fornminnedatabasen som NIKU nå administrerer er ikke utviklet med tanke på det todelte forvaltningsansvaret og de særlige problemstillingene i det samiske kulturminnevernet .	Dološmuitodihtorvuođđu maid NIKU dál hálddaša ii leat ráhkaduvvon guovtteoasat hálddašanovddasvástádusa várás ja sámi kulturmuitosuodjaleami earenoamáš dárbbuid várás .
Det er heller ikke utviklet en samisk kulturminneterminologi .	Ii sámi kulturmuitoterminologiija ge leat ráhkaduvvon .
Kunnskapsbehovet innen det samiske kulturminnevernet er stort .	Sámi kulturmuitosuodjaleamis lea stuorra máhtolašvuođadárbu .
Dette gjelder for felt som bosetningsutvikling , tolkning av lite synlige kulturspor , kulturminnetypers sammenheng , geografiske og næringsmessige variasjoner , bygninger og bygningshistorie , kulturminneteminologi , forvaltningsstrategier , kulturminnevern og etikk m.m. .	Dát guoská osiide nugo ássanovddideapmái , kulturluottaid dulkomii mat illá oidnojit , iešguđetlágan kulturmuittuid oktavuhtii , eanadieđalaš ja ealáhuslaš erohusaide , visttiide ja visttiid historjái , kulturmuitoterminologiijai , hálddašanstrategiijaide , kulturmuitosuodjaleapmái , etihkkii jna. .
Særlig er dette tilfellet i de sørsamiske områdene , der det har foregått svært lite eller ingen forskning på samiske kulturminner .	Dieđalaš dutkamii dákkár fáttáin lea stuorra dárbu , earenoamážit máttasámi guovlluin gos sámi kulturmuittuid leat hui unnán dahje eai obage dutkan .
For Samisk kulturminneråd er det derfor en utfordring å få statlige myndigheter og forskningsinstitusjoner til å satse særskilt på forskning relatert til samisk kulturminnevern .	Danne lea Sámi kulturmuitoráđđái hástalussan oažžut stáhtalaš eiseválddiid ja dutkanásahusaid bidjat searaid dutkamii mii earenoamážit guoská sámi kulturmuitosuodjaleapmái .
Dette vil skape forutsetning for at den samiske kulturarven skal kunne behandles likeverdig med majoritetens kulturarv .	Dákkár dutkan dagašii vejolažžan sámi kulturárbbi gieđahallat seammaárvossažžan jo majoritehta kulturárbbi .
Kunnskapen som skapes i møtet mellom det vitenskapelige kunnskapssynet og de uformelle kunnskaper og tradisjoner som finnes i det samiske samfunnet en sentral kunnskapsdimensjon .	Máhtolašvuohta mii ovddiduvvo go dieđalaš máhtolašvuohta ja sámi servodaga eahpeformálalaš máhtolašvuohta ja árbevierut deaivvadit , lea hui deaŧalaš .
En kombinasjon og tilgjengeliggjøring av de vitenskapelige og lokale kunnskapsområdene er en forutsetning for at det samiske kulturminnevernet skal kunne ivareta sine faglige og kulturpolitiske oppgaver .	Dieđalaš máhtolašvuođa ja báikkálaš máhtolašvuođa buohtalas geavaheapmi ja juvssahahttindahkan lea eaktun dasa ahte sámi kulturmuitosuodjaleapmi galgá sáhttit fuolahit iežas fágalaš ja kulturpolitihkalaš bargguid .
Det er en stor og vanskelig utfordring å skape forståelse for og vilje til en større forskningsinnsats på samisk kulturminnevern og kulturminneforståelse .	Lea stuorra ja váttis hástalussan oažžut áddejumi ja dáhtu dasa ahte ferte bidjat eanet dutkansearaid sámi kulturmuitosuodjaleapmái ja kulturmuitoáddejupmái .
Det bør også gis muligheter for at at personalet i administrasjonen gjennom daglig virke og permisjoner kan styrke kunnskapsgrunnlaget for et samisk kulturminnevern .	Galggašii hálddahusa bargiide addit vejolašvuođa beaivválaš bargguid bokte ja virgelobiiguin nannet sámi kulturmuitosuodjaleami máhtolašvuođa .
Ikke minst er det å gi personalet i Samisk kulturminneråd muligheter for forskning viktig .	Lea earenoamáš deaŧalaš addit Sámi kulturmuitoráđi bargiide vejolašvuođa dutkanbargguid dahkat .
For å kunne møte disse utfordringene kreves det innsats for :	Jos galggašii dáidda hástalusaide nagodit dohppet , de dárbbaša :
styrking av saksbehandlingskapasiteten ved Samisk kulturminneråd , her også muligheten til veiledning , kommunikasjon og informasjon	nannet Sámi kulturmuitoráđi áššemeannudannávccaid , maid oassin lea maiddái vejolašvuohta oaivadit , gulahallat ja dieđuid juohkit
dyktiggjøring i Samisk kulturminneråds lov- og forskriftskunnskap knyttet til kulturminne- og arealforvaltning	nannet Sámi kultumuitoráđi láhka- ja njuolggadusmáhtu kulturmuito- ja areálahálddašeami oktavuođas
utvikling av kunnskap om og forståelsen for samisk kultur og historie i miljøforvaltningen	ovddidit birashálddašeami máhtolašvuođa ja áddejumi sámi kultuvrra ja historjjá birra
styrking av bevissthet om og hensynstagen til samisk kultur og samiske samfunn i planarbeid etter plan- og bygningsloven	nannet dihtomielalašvuođa sámi kultuvrra ja sámi servodagaid vuhtiiváldimis plánabargguin plána- ja huksenlága mielde
styrking av muligheten til og kunnskapen om forvaltning og vern av samiske bygninger	buoridit vejolašvuođa gaccat máhtu sámi visttiid hálddašeami ja suodjaleami birra
utviding , forbedring og økt tilgjengeliggjøring ( på samisk og norsk ) av grunnlagsmateriale om samiske kulturminner	viiddidit , buoridit ja lasihit sámi kulturmuittuid vuođđoávdnasiid juvssahahttivuođa ( sámegillii ja dárogillii )
stimulering til forskningsinnsats på temaer relatert til samiske kulturminner og kulturmiljø	movttiidahttit dutkansearaid fáttáin mat gusket sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasiidda
4.4 Samarbeid	4.4 Ovttasbargu
Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene er i stor grad parallelle organer i de ulike fylker for forvaltning av henholdsvis samiske og øvrige kulturminner .	Sámi kulturmuitoráđđi ja fylkkagielddat leat mealgadii iešguđet fylkkaid bálddalas orgánat sámi ja eará kulturmuittuid hálddašeamis .
Denne parallelle forvaltningsordningen innebærer en stor utfordring .	Dát bálddalas hálddašanortnet dagaha stuorra hástalusa .
Det må utvikles et samarbeid slik at de ulike forvaltningsorganene samlet virker til et bedre kulturminnevern , og gir gode og raske tjenester overfor kommuner og tiltakshavere .	Ferte ovddidit ovttasbarggu nu ahte hálddašanorgánat ovttas leat mielde ráhkadeamen buoret kulturmuitosuodjaleami , addimin buriid ja jođánis bálvalusaid gielddaide ja doaimmaheddjiide .
Kravet om samarbeid framheves både i St. meld. nr. 52 ( 1992-93 ) Om norsk samepolitikk og i kulturminnelovens forskrifter § 3 .	Sihke Sd.dieđ. nr. 52 ( 1992-93 ) Norgga sámepolitihka birra ja kulturmuitolága njuolggadusaid § 3 deattuhuvvo ovttasbargogáibádusa .
Samisk kulturminneråd ser store fordeler forbundet ved et slikt samarbeid .	Sámi kulturmuitoráđđi atná dákkár ovttasbarggu hui ávkkálažžan .
Det er derfor en vesentlig utfordring å arbeide for et samarbeidet en kan ha gjensidig nytte av .	Danne lea hástalussan oažžut áigái ovttasbarggu mii sáhttá leat ávkin goappašiid beliide .
For å kunne oppnå et godt funksjonelt samarbeid er det en forutsetning at fylkeskommunene forstår og følger sitt allmenne ansvar overfor urfolket - samene - og at de opptrer i samsvar med forpliktelsene i grunnloven og folkeretten .	Jos galggašii joksat ovttasbarggu mii bures doaibmá , de lea eaktun ahte fylkkagielddat áddejit ja čuvvot sin oppalaš ovddasvástádusa eamiálbmoga — sápmelaččaid — ektui , ja ahte doibmet vuođđolága ja álbmotrievtti geatnegasvuođaid mielde .
Riksantikvaren må også påse og bidra til at plikten til samarbeid faktisk følges opp .	Maiddái riikkaantikvara ferte bearráigeahččat ja leat mielde fuolaheamen ahte ovttasbargogeatnegasvuohta duohtavuođas čuovvuluvvo .
Det er også slik at fylkeskommunene i sterk grad har et selvstendig ansvar for å virke til et positivt og velfungerende samarbeid for økt hensynstagen til samiske kulturminner og kulturminnevern .	Lea maid nu ahte fylkkagielddain lea iešheanalis ovddasvástádus leat mielde fuolaheamen ahte ovttasbargu doaibmá bures vai sámi kulturmuittut ja kulturmuitosuodjaleapmi vuhtiiváldojuvvo .
Dette følger av fylkeskommunenes allmenne ansvar for samisk kultur .	Dát vuolgá fylkkagielddaid ollislaš ovddasvástádusas sámi kultuvrra ektui .
For den øvrige miljøforvaltningen på regionalt nivå , som er statlig , er den direkte forpliktelsen til å ta hensyn til samisk kultur og til å samarbeide med Samisk kulturminneråd for et helhetlig miljøvern stor .	Regiovnnalaš dási birashálddašeamis , mii lea stáhtalaš , lea njuolgga geatnegasvuohta vuhtiiváldit sámi kultuvrra ja bargat ovttas Sámi kulturmuitoráđiin ollislaš birassuodjaleami áigumušain , hui stuoris .
Det er en utfordring å få til et samarbeid med en statlig miljøvernforvaltning på regionalt og sentralt nivå .	Lea hástalussan oažžut áigái ovttasbarggu stáhtalaš birashálddašemiin regiovnnalaš ja guovddáš dásiin .
Som planmyndighet og forvaltningsnivå med tett kontakt til befolkningen og den lokale kunnskapen , er kommunene svært sentrale og viktig samarbeidspartnere .	Gielddat leat plánaeiseváldin ja hálddašandássin , lagas oktavuođain álbmogii ja báikkálaš máhtolašvuođain , hui guovddáš ja deaŧalaš ovttasbargooassálaččat .
For Samisk kulturminneråd er det en utfordring å kunne gi en veiledning og få til et samarbeid som er tilpasset kommunenes behov for å ta hensyn til samisk kultur og samiske kulturminner i planlegging og prosjektvirksomhet .	Sámi kulturmuitoráđđái lea hástalussan máhttit oaivadit ja oažžut áigái ovttasbarggu mii lea heivehuvvon gielddaid dárbui vuhtiiváldit sámi kultuvrra ja sámi kulturmuittuid plánemiin ja prošeaktadoaimmain .
Samiske kulturminner begrenser seg ikke bare til Norge .	Sámi kulturmuittut eai leat dušše Norggas .
Det er en utfordring for Samisk kulturminneråd å virke til et samarbeid om samiske kulturminnevern over statsgrensene .	Lea hástalussan Sámi kulturmuitoráđđái leat mielde ovddideamen ovttasbarggu badjel riikkarájiid sámi kulturmuitosuodjaleami oktavuođas .
Internasjonale konvensjoner om miljø , kulturarv og urfolks medvirkning for økologisk forsvarlig bruk av naturen har konsekvenser for arbeidet med samisk kulturminnevern .	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat birrasa birra , kulturárbi ja eamiálbmogiid váikkuheapmi luonddu ekologalaš geavaheami ektui váikkuhit sámi kulturmuitosuodjaleami barggu .
Det er derfor en utfordring for Samisk kulturminneråd å bidra i premissgiving og utforming av internasjonale resolusjoner og oppfølging av konvensjoner .	Danne lea Sámi kulturmuitoráđđái hástalussan leat mielde hábmemin riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja konvenšuvnnaid čuovvuleami , ja bidjamin eavttuid dán bargui .
For å kunne møte disse utfordringene kreves det innsats for :	Jos galggašii dáidda hástalusaide nagodit dohppet , de dárbbaša :
gjensidig respekt , forståelse og tillit mellom fylkeskommunene og Samisk kulturminneråd i forvaltninga av kulturminner	árvvus atnima , áddejumi ja luohttámuša fylkkagielddaid ja Sámi kulturmuitorađi gaskka kulturmuittuid hálddašeamis
styrking av det reelle innholdet i samarbeidsplikten i forskriftens § 3 i kulturminneloven	nannet kulturmuitolága njuolggadusaid § 3 ovttasbargogeatnegasvuođa duohta sisdoalu
økt bevissthet om ansvar og forpliktelser for samisk kultur i den øvrige miljøvernforvaltningen	eambbo dihtomielalašvuođa eará birassuodjalanhálddašeamis ovddasvástádusa ja geatnegasvuođaid birra sámi kultuvrra ektui
veiledning og samarbeid med kommunene for innarbeiding av kulturminnehensyn og hensynstagning til naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse i planarbeidet	oaivadit ja bargat ovttas gielddaiguin vai kulturmuittuid ja sámi kultuvrra luondduvuođu vuhtiiváldin šattašii plánabarggu oassin
kunnskap om og deltakelse i internasjonalt minoritets og urfolksarbeid for miljø , kultur og utvikling	máhtolašvuohta minoritehtaid ja eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš biras- , kultur- ja ovddidanbarggu birra , ja searvan dása
Saken avsluttet 26. februar 1999 kl. 10.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 26. b. dii. 10.00 .
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi lea mearridan .
Kárášjohka 26. februar 1999	Kárášjohka , guovvamánu 26. b. 1999
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersen	Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersen Einar Lifjell
leder nestleder	jođiheaddji sadj .
Einar Lifjell Tor Nilsen	Tor Nilsen Eva Josefsen
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 2/99	Čoahkkingirji 2/99
Tid : 1. juni - 4. juni 1999	Áigi : geassemánu 01 . - 04. b. 1999
Sted : Samelandssenteret , Kárášjohka	Báiki : Samelandssenter , Kárášjohka
Sak 14/99 Konstituering- navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 14/99 Vuođđudeapmi - nammačuorvun , pearbmišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut - áššelisttu ja gohččuma dohkkeheapmi
Sak 15/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 15/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Sak 16/99 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 16/99 Gažaldagat Sámediggeráđđái čoahkkinortega § 11 vuođul
Sak 17/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 17/99 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 18/99 Reindriftsavtalen 1999 - 2000	Ášši 18/99 1999-2000 boazodoallošiehtadus
Sak 19/99 Organisering av Sametingets arbeid med utdanningssaker	Ášši 19/99 Sámedikki oahpahusáššiid barggu organiseren
Sak 20/99 NOU 1999:9 Til laks åt alla kan ingen gjera - Høring	Ášši 20/99 NAČ 1999:9 Ii oktage sáhte buohkaid duhtadit - gulaskuddan
Sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - Ny prioritering	Ášši 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi
Sak 22/99 Felles samisk språksamarbeid	Ášši 22/99 Oktasaš sámi giellaovttasbargu
Sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998	Ášši 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus
Sak 24/99 Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling	Ášši 24/99 Dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis
Sak 25/99 Duodji - kultur , fag og næring	Ášši 25/99 Duodji — kultuvra , fága ja ealáhus
Sak 26/99 Ot. Prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av og drift av mineralressurser ( mineralloven )	Ášši 26/99 Od.prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Láhka minerálaresurssaid háhkama ja roggama birra ( minerálaláhka )
Møtesekvenser	Coahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
1. juni kl. 09.00 - 12.10 14/99 3	geassemánu 01. b. 1999 dii. 09.00-12.10 14/99 3
15/99 6	15/99 6
1. juni kl. 15.00 - 19.00 16/99 17	geassemánu 01. b. 1999 dii. 15.00-19.00 16/99 18
17/99 31	17/99 32
18/99 34	18/99 35
2. juni kl. 09.15 - 11.50 19/99 46	geassemánu 02. b. 1999 dii. 09.15-11.50 19/99 47
20/99 50	20/99 51
2. juni kl. 15.00 - 16.30 20/99 forts .	geassemánu 02. b. 1999 dii. 15.15-16.30 20/99
50 3. juni kl. 09.00 - 12.00 21/99 67	geassemánu 03. b. 1999 dii. 09.15-12.05 21/99 68
22/99 75	22/99 76
3. juni kl. 15.00 - 18.15 23/99 84	geassemánu 03. b. 1999 dii. 15.00-18.15 23/99 86
24/99 94	24/99 96
25/99 119	25/99 120
4. juni kl. 09.00 - 12.00 25/99 forts . 119	geassemánu 04. b. 1999 dii. 09.00-12.15 25/99 — joatkka
26/99 133	26/99 135
Sak 14/99 Konstituering	Ášši 14/99 Vuoddudeapmi
Saken påbegynt 1. juni 1999 kl. 09.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 09.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeamis :
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen 2 .	Berit Ranveig Nilssen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Sissel Sildnes 4 .	Sissel Sildnes 4 .
Steinar Pedersen 5 .	Steinar Pedersen 5 .
Marie Terese N. Aslaksen 6 .	Marie Therese N. Aslaksen 6 .
Nils Henrik Måsø 7 .	Nils Henrik Måsø 7 .
Ragnhild Nystad 8 .	Ragnhild Nystad 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Klemet Erland Hætta 11 .	Klemet Erland Hætta 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Sverre Andersen 14 .	Sverre Andersen 14 .
Peder Mathisen 15. 16 .	Peder Mathisen 15. 16 .
Per Edvin Varsi 17 .	Per Edvin Varsi 17 .
Randi Solli Pedersen 18 .	Inge Eriksen 18 .
Eva Josefsen 19 .	Eva Josefsen 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Willy Ørnebakk 21 .	Willy Ørnebakk 21 .
Tor Nilsen 22 .	Tor Nilsen 22 .
Sven Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nystø 23 .
Margreta Påve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Asbjørg Skåden 26 .	Asbjørg Skåden 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Per Solli 29 .	Per Solli 29 .
Magne A. S. Huvva 30 .	Magne A. S. Huvva 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Ing-Lill Pavall 32 .	Ing-Lill Pavall 32 .
Amund Eriksen 33 .	Amund Eriksen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Birger Nymo 38 .	Birger Nymo 38 .
Elin Mary Sabbasen 39 .	Elin Mary Sabbasen 39 .
Gro Merete Siri vararepresentant for Olav M. Dikkanen vararepresentant for Ole Henrik Magga vararepresentant for Josef Vedhugnes vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Johan Mikkel Sara vararepresentant for Laila Gunilla Wilks	Gro Merete Siri Olav M. Dikkanen várrelahttu Ole Henrik Magga várrelahttu Josef I. Vedhugnes várrelahttu Willy Olsen várrelahttu Johan Mikkel Sara várrelahttu Laila Gunilla Wilks várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon pearmišuvnnat :
Representant nr. 3 Olav Dikkanen innvilget permisjon hele plenumsmøtet , 31. mai - 4. juni 1999 .	Áirras nr. 3 Olav M. Dikkanen ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06 . Áirras nr. 5 Marie Therese N. Aslaksen ožžon virgelobi geassemánu 02.06. dii. 09.00-12.00
Representant nr. 10 Ole Henrik Magga innvilger permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr. 10 Ole Henrik Magga ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06 .
Representant nr. 13 Josef Vedhugnes innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr. 13 Josef Vedhugnes ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06 .
Representant nr. 15 Geir Liland innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr. 15 Geir Liland ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06 .
Representant nr. 16 Willy Olsen innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr. 16 Willy Olsen ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06 .
Representant nr. 32 Amund Eriksen innvilget permisjon 3. og 4. juni 1999 .	Áirras nr. 32 Amund Eriksen ožžon virgelobi geassemánu 03.-04.06 .
Representant nr. 38 Johan Mikkel Sara innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr. 38 Johan Mikkel Sara ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06 .
Representant nr. 39 Laila G. Wilks innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr. 39 Laila Gunilla Wilks ožžon virgelobi geassemánu 01.-04.06. 1999 .
Vararepresentant Gro Merete Siri permisjon 1. juni kl. 11.00 - 11.30 .	Várrelahtut :
Vararepresentanter Sissel Sildnes møtte for representant nr. 3 Olav Dikkanen .	Sissel Sildnes , áirasa nr. 3 Olav M. Dikkanen várrelahttu , čoahkkimis 01.-04.06. 1999 .
Klemet Erland møtte for representant nr. 10 Ole Henrik Magga .	Klemet E. Hætta , áirasa nr. 10 Ole Henrik Magga várrelahttu , čoahkkimis 01.-04.06. 1999 .
Sverre Andersen møtte for representant nr. 13 Josef Vedhugnes .	Sverre Andersen , áirasa nr. 13 Josef Vedhugnes várrelahtu , čoahkkimis 01.-04.06. 1999 .
Per Edvin Varsi møtte for representant nr. 16 Willy Olsen .	Per Edvin Varsi , áirasa nr. 16 Willy Olsen várrelahtu , čoahkkimis 01.-04.06. 1999 .
Tone Amundsen møtte for representant nr. 32 Amund Eriksen .	Tone Amundsen , áirasa nr. 32 Amund Eriksen várrelahttu , čoahkkimis 03.-04.06.99 .
Elin Mary Sabbasen møtte for representant nr. 38 Johan Mikkel Sara .	Elin Mary Sabbasen , áirasa nr. 38 johan Mikkel Sara várrelahttu , čoahkkimis 01.-04.06. 1999 .
Gro Merete Siri møtte for representant nr. 39 laila G. Wilks .	Gro Merete Siri , áirasa nr. 39 Laila Gunilla Wilks várrelahttu , čoahkkimis 01.-04.06. 1999 .
Ingen vararepresentanter møtte for Geir Liland .	Áirasa nr. 15 Geir Liland ovddas ii boahtán oktage várrelahttu .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 07.05.99 med innstilling til saksliste .	Miessemánu 07. b. 1999 gohččun ja áššelistu
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon eavttuhusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Coahkkinjodihangotti árvalus Sámediggái :
Innkalling av 07.05.99 med saksliste godkjennes .	Miessemánu 07. b. 1999 gohččun oktan áššelisttuin dohkkehuvvo .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
1 .	1 .
Godkjenning av innkalling	Gohččuma dohkkeheapmi
Innkallingen av 07.05.99 ble enstemmig godkjent	Miessemánu 07. b. 1999 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
2 .	2 .
Godkjenning av saksliste	Áššelisttu dohkkeheapmi
Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	Áššelistu mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Replihkka
1 .	1 .
Randi Solli Pedersen , saksordfører	Randi S. Pedersen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Innkalling av 07.05.99 med saksliste ble enstemmig godkjent .	Miessemánu 07. b. 1999 gohččun oktan áššelisttuin dohkkehuvvo .
Saken ble avsluttet 1. juni 1999 kl. 09.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 09.10 .
Sak 15/99 Sametingets beretning om virksomheten	Ášši 15/99 Sámediggeráđi diedáhus doaimmas birra
Saken påbegynt 1. juni 1999 kl. 09.10	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 09.10 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingsrådets beretning om virksomheten :	Sámediggeráđi dieđáhus oktan lasáhusaiguin
1 .	1 .
Om virksomheten	Doaimma birra
Sametingsrådet har i perioden avholdt 2 møter og behandlet 35 saker .	Sámediggeráđđi lea áigodagas doallan 2 čoahkkima ja meannudan 35 ášši .
Som det fremgår av vedlegget til beretningen har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno dieđáhusa mildosis , de lea ráđđi maiddái leamaš ollu čoahkkimiin ja ovddastan Sámedikki ollu oktavuođain .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggit
2.1 Vasskraftutbygging i Nordland	2.1 Cázádathuksen Norlánddas
Sametinget er i brev av 18.02.99 fra Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) blitt informert om videre vasskraftutbygging i kommunene Beiarn , Skjerstad og Gildeskål .	Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) muitala 18.02.99 reivves Sámediggái viidásit čázádathuksemiid birra Beiarn , Skjerstad og Glideskål gielddain .
Dette gjelder spesielt Beiarnutbyggingen som Statskraft SF planlegger , Oldereidutbyggingen som Salten kraftsamband planlegger og Sundsfjordutbyggingen som Sjøfossen energi A / S planlegger .	Dát guoská earenoamážit Beiarnhuksemii maid Statskraft SF lea plánemin , Oldereidhuksemii maid Salten kraftsamband lea plánemin ja Sundsfjordhuksemii maid Sjøfossen energi A / S lea plánemin .
Til søknad om planendring for Beiarnutbyggingen har NVE anbefalt tillatelse som ansøkt .	NVE lea ávžžuhan addit lobi rievdadit Beiarna huksemaplánaid nugo lea ohccojuvvon .
Til søknad om utvidelse av Oldereid kraftverk har NVE anbefalt at det gis tillatelse til overføring og regulering av Tindvatn / Galtåga Lurfjellbekken / Børelva Langvatnet / Skredbekken samt heving av HRV i Mangevatn .	Ohcamii viiddidit Oldereid kraftverk lea NVE ávžžuhan addit lobi fievrridit ja reguleret Tindvatn / Galtåga Lurfjellbekken / Børelva Langvatnet / Skredbekken ja dasto vel loktet HRV Mangevatn:is .
Sametingsrådet behandlet saken i sak R 19/99 , og fattet følgende vedtak : En konsekvensutredning må gjennomføres før utbyggingen igangsettes , slik at man er sikker på at disse utbyggingene ikke gjør ubotelig skade på samfunn og miljø .	Sámediggeráđđi lea meannudan ášši áššis R 19/99 , ja mearridan čuovvovaččat : Ferte čađahuvvot váikkuhusčielggadus ovdal go huksen álggahuvvo , vai lea sihkar ahte dát huksemat eai dagahivčče servodahkii ja birrasii vahágiid maid ii sáhte buhtadit .
Dette er viktig med tanke på det samiske samfunn generelt og samiske kulturminner og samiske næringer spesielt .	Dát lea deatalaš sámi servodahkii oppalaččat , ja sámi kulturmuittuide ja sámi ealáhusaide earenoamážit .
Visepresident Ragnhild L. Nystad avholdt møte med statssekretær Erlend Grimstad i Olje- og energidepartementet , 18.05.99 .	Várrepresideanta Ragnhild L. Nystad lea 18.05.99 leamaš čoahkkimis Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtačálli Erlend Grimstad:ain .
Statssekretær Grimstad understreket at konsesjonene er gitt før plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredning og at en ikke har juridisk grunnlag for å omgjøre vedtaket eller pålegge nye konsekvensutredninger .	Stáhtačálli Grimstad deattuhii ahte konsešuvnnat leat addojuvvon ovdal go plána- ja huksenlágas gáibiduvvojedje váikkuhusčielggadeamit , ja ahte ii leat juridihkalaš vuođđu nuppástuhttit mearrádusa dahje gáibidit ođđa vaikkuhusčielggademiid .
I den forbindelse ble det fra visepresidenten vist til bestemmelsene i Sameloven , Grunnlovens § 110 A ( sameparagrafen ) og ILO - konvensjon 169 .	Dan oktavuođas čujuhii várrepresideanta sámeláhkii , Vuođđolága § 110A:ii ( sámeparagrafii ) ja ILO-konvenšuvdnii nr. 169 .
Det ble presisert at disse bestemmelsene sannsynligvis ikke var ivaretatt i Plan- og bygningsloven på den tiden da konsensjonen ble gitt i 1989 .	Deattuhuvvui ahte plána- ja huksenláhka várra ii gozihan dáid mearrádusaid go konsešuvdna addojuvvui 1989:s .
Sametinget mener det er nødvendig å foreta en ny konsekvensutredning som er i tråd med de nye bestemmelsene om samisk kultur og samfunnsforhold i Plan - og bygningsloven .	Sámedikki oainnu mielde lea dárbu dahkat ođđa váikkuhusčielggadeami mii vuhtiiváldá plána- ja huksenlága ođđa mearrádusaid sámi kultuvrra ja servodatdiliid birra .
Departementet ville undersøke saken i lys av dette .	Departemeanta áigu dán vuođul iskat ášši .
2.2 EU-Sápmi , rammeprogram for perioden år 2000 - 2006	2.2 EU-Sápmi , 2000 - 2006 áigodaga rámmaprográmma
Presidentmøtet mellom Sametingene i Finland , Norge og Sverige nedsatte 12.01.99 en arbeidsgruppe til å utarbeide et felles rammeprogram for EU ’ s støtteprogram i de samiske områdene i disse landene .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskasaš presideanttaidčoahkkin nammadii 12.01.99 bargojoavkku mii galgá ráhkadit oktasaš rámmaprográmma dáid riikkaid sámi guovlluid EU doarjjaprográmmii .
Arbeidsgruppen fremmet forslag 25.02.99 om at det opprettes et eget felles rammeprogram « EU-Sápmi , rammeprogram for perioden år 2000 - 2006 » .	Bargojoavku eavttuhii 25.02.99 ahte galggašii ásahuvvot sierra oktasaš rámmaprográmma « EU-Sápmi , 2000-2006 áigodaga rámmaprográmma » .
Presidentene sluttet seg til at det fremmes forslag til et slikt program overfor EU-kommisjonen og de nasjonale myndighetene i Finland , Norge og Sverige .	Presideanttat guorrasedje dasa ahte ovddidit EU-kommišuvdnii ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa našuvnnalaš eiseválddiide ásahit dákkár prográmma .
Sametingsrådet behandlet programutkastet i sitt møte den 22 . - 24. mars 1999 .	Sámediggeráđđi meannudii prográmmaeavttuhusa čoahkkimisttis 1999 njukčamánu 22.-24. b.
Samtidig som arbeidet mellom Sametingene om et felles program pågikk deltok Sametinget - og fortsetter å delta - i Norges arbeid med innhold og strategier for interregsamarbeidet ( interreg III ) .	Oktanaga Sámedikkiid gaskasaš bargguin oktasaš prográmma birra lei Sámediggi mielde — ja áigu ain searvat — Norgga bargui interregovttasbarggu sisdoaluin ja strategiijaiguin ( Interreg III ) .
Forslaget til et felles rammeprogram fremmet Sametinget på et felles arbeidsmøte 19.- 20. mai mellom sentrale myndigheter , regionale aktører og Sametinget .	Sámediggi ovddidii oktasaš rámmaprográmmaeavttuhusa oktasaš bargočoahkkimis guovddáš eiseválddiiguin ja regiovnnalaš oasálaččaiguin .
I programmet som formelt er oversendt Kommunaldepartementet og EU-kommisjonen , foreslås det blant annet at det blir ett interregprogram for alle de samiske områdene for perioden 2000 - 2006 , og at det også skal inkludere samene på Kola i Russland .	Prográmmas , mii formálalaččat lea sáddejuvvon Gieldadepartementii ja EU-kommišuvdnii , eavttuhuvvo ea.ea. okta interregprográmma buot sámi guovlluide 2000-2006 áigodahkii , ja ahte dása galget maid Guoládaga sápmelaččat Ruošša bealde beassat mielde .
2.3 Sametingets arbeid med saker i arktisk råd med tilstøtende urfolksspørsmål	2.3 Sámedikki bargu Arktalaš ráđi áššiiguin guoskevaš eamiálbmotáššiiguin
2.3.1 Ministermøte i Arktisk råd	2.3.1 Arktalaš ráđi ministariidcoahkkin
Ministermøtet i Arktisk råd 17.-18.09. 1998 besluttet å etablere et program for bærekraftig utvikling i Arktisk , som også inneholder et urfolksprosjekt .	Arktalaš ráđi ministariidčoahkkin 17.-18.09. 1998 mearridii ásahit Arktisa ceavzi ovdáneami prográmma , man oassin maid lea eamiálbmotprošeakta .
I denne sammenheng har Norge besluttet å organisere tre internasjonale arbeidgrupper henholdsvis om energi og mineralressurser , forvaltning av marine fiskerier og ferskvannsfiske , samt reindrift .	Dan oktavuođas lea Norga mearridan organiseret golbma riikkaidgaskasaš bargojoavkku energiija ja minerálaresurssaid birra , mearraguollebivddu ja sáivaguollebivddu birra , ja dasto velá boazodoalu birra .
Sametinget er invitert til å delta i en styringsgruppe med ansvar for at det blir utarbeidet en helhetlig strategi for Norges politikk for arbeidet med Arktisk råds program , samt være med i finansieringen av en koordinator for dette arbeidet .	Sámediggi lea bovdejovvon mielde stivrenjovkui man ovddasvástádus lea gozihit ahte ráhkaduvvo ollislaš strategiija Norgga politihkkii Arktalaš ráđi prográmma bargguin , ja leat mielde ruhtadeamen olbmo gii dán barggu koordinere .
Sametingsrådet har i møte 22 . - 24. mars 1999 behandlet saken og vedtatt at Sametinget vil kunne delta i styringsgruppen for utforming av Norges politikk for en bærekraftig utvikling i Arktisk , forutsatt tilstrekkelige ressurser .	Sámediggeráđđi lea čoahkkimisttis 1999 njukčamánu 22.-24. b. meannudan ášši ja mearridan ahte Sámediggi sáhttá leat mielde stivrenjoavkkus mii galgá hábmet Norgga politihka ceavzi ovdáneami birra Arktisas jos oažžu doarvái resurssaid .
Når det gjelder forutsetningen om Sametingets deltakelse i finansiering av koordinatoren for dette arbeidet , viser Sametinget til at spørsmålet reiser en problemstilling av prinsipiell karakter i forholdet mellom Sametinget og de statlige myndigheter når det gjelder finansiering .	Eavttu dáfus mii dadjá ahte Sámediggi galgá leat mielde ruhtadeamen olbmo gii koordinere dán barggu , čujuha Sámediggi ahte ášši divvu prinsihpalaš gažaldaga Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskavuhtii ruhtademiid oktavuođas .
Sametinget ønsker å drøfte dette nærmere med Utenriksdepartementet før tinget fatter en endelig beslutning med hensyn til koordinatoren .	Dán gažaldaga dáhttu Sámediggi guorahallat dárkileabbot Olgoriikkadepartemeanttain ovdal go loahpalaččat mearrida maidege koordináhtora hárrái .
2.3.2 Rundebordskonferanse om statene og urfolksparlamenter	2.3.2 Birrabeavddekonferánsa stáhtaid ja eamiálbmotparlameanttaid birra
Visepresident Ragnhild L. Nystad deltok 15.03 - 19.03.99 på Rundebordskonferanse i Moskva om statene og urfolksparlamenter .	Várrepresideanta Ragnhild L. Nystad lei 15.03 - 19.03.99 mielde birrabeavddekonferánssas Moskvas stáhtaid ja eamiálbmotparlameanttaid birra .
Visepresidenten informerte om Sametingets rolle og funksjon , forholdet til Statens myndigheter og om Sametingets fremtidige forventninger .	Várrepresideanta muitalii Sámedikki rolla ja doaimma birra , gaskavuođa birra stáhta eiseválddiide ja boahtteáiggi vuordámušaid birra .
2.4 Hellemoprosjektet - videreføring	2.4 Hellemoprošeakta — joatkka
Sametingspresident Sven-Roald Nystø og kontorsjef Per A. Bær i Samisk næringsråd avholdt 06.04.99 møte med prosjektgruppa for Hellemoprosjektet om eventuell videreføring av Hellemoprosjektet .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø ja Sámi ealáhusráđi kanturhoavda Per A. Bžr doalaiga 06.04.99 čoahkkima Hellemoprođeavtta prođeaktajoavkkuin Hellemoprođeavtta vejolađ joatkka birra .
Prosjektgruppen for Hellemoprosjektet har 23.04.99 forslått Hellemoprosjektet videreført i to nye år , 2000 - 2001 når prosjektperioden utløper i 1999 .	Hellemoprošeavtta prošeaktajoavku lea 23.04.99 eavttuhan joatkit Hellemoprošeavtta velá guokte jagi , 2000 - 2001 , go prošeaktaáigodat nohká 1999:s .
Sametingsrådet har i sitt møte 26.-28. april 1999 sluttet seg til dette forslaget .	Sámediggeráđđi lea čoahkkimisttis 1999 cuoŋománu 26.-28. b. guorrasan dán eavttuhussii .
2.5 Forskrift til opplæringsloven - høring	2.5 Oahpahuslága láhkaásahusat — gulaskuddan
Sametingsrådet har gitt en høringsuttalelse til Kirke- , utdannings- og forsknings-departementets forslag vedrørende forskrift til opplæringsloven .	Sámediggeráđđi lea buktán cealkámuša Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta eavttuhan láhkaásahusaide .
Sametingsrådet v / viseperesident Ragnhild L. Nystad har også bedt om et møte med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet før forskriften fastsettes .	Várrepresideanta Ragnhild L. Nystad lea maid dáhtton čoahkkima Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttain ovdal go láhkaásahus mearriduvvo .
2.6 Sammenslåing av Statens landbruksbank og SND	2.6 Stáhta eanadoallobáŋkku ja SND:a ovttastupmi
Sametingsrådet har i sitt møte 22 .	Sámediggeráđđi lea čoahkkimisttis 1999 njukčamánu 22 .
-24. mars 1999 behandlet saken om sammenslåing av Statens landbruksbank og SND .	-24. b. meannudan ášši stáhta eanadoallobáŋkku ja SND:a ovttastumi birra .
Sametinget ser det som naturlig at samarbeid og samordningen av ressurser som har skjedd mellom Statens landbruksbank og Sametinget videreføres i den nye organiseringen av SLB under SND .	Sámediggi atná lunddolažžan ahte ovttasbargu ja resurssaid heiveheapmi mii lea dáhpáhuvvan stáhta eanadoallobáŋkkus ja Sámedikkis jotkojuvvo SLB:a ja SND:a ođđa organiseremis .
Det vil være naturlig at en fortsetter å overføre økonomiske virkemidler fra BU-ordningen til Sametinget under den nye organiseringen .	Livččii lunddolaš joatkit ekonomalaš váikkuhangaskaomiid fievrrideami BU-ortnegis Sámediggái ođđa organiseremis .
Sametinget anmoder de respektive departementer å følge dette opp i de drøftelser en har rundt den nye organiseringen både internt mellom departementene og i en avklaring som gjøres rundt jordbruksforhandlingene i inneværende år .	Sámediggi dáhttu guoskevaš departemeanttaid čuovvulit dáid beliid go ođđa organiseren guorahallojuvvo siskkáldasat departemeanttaid gaskka , ja čielggademiin mat dahkkojit dán jagi eanadoallošiehtadallamiid oktavuođas .
2.7 Organisering av Sametingets underliggende råd - gjennomgang	2.7 Sámedikki vuollásaš rádiid organiseren — guorahallan
Sametingsrådet tar sikte på å gjennomføre en gjennomgang av organiseringen av de underliggende råd og deres oppgaver og funksjoner slik at saken kan fremmes til plenumsbehandling i Sametinget , siste halvår i år 2000 .	Sámediggeráđi áigumuššan lea guorahallat vuollásaš ráđiid organiserema ja ráđiid bargguid ja doaimmaid nu ahte ášši sáhttá ovddiduvvot Sámedikki dievasčoahkkimii 2000-jagi nuppi jahkebealis .
2.8 Andre saker	2.8 Eará áššit
1 .	1 .
FN Permanent Forum for urfolk - mulig opprettelse	Eamiálbmogiid bissovaš forum ON:s — vejolaš ásaheapmi
Det ble 15.02 - 19.02.99 avholdt møte i Geneve om mulig opprettelse av et permanent forum for urfolk i FN-systemet .	15.02 - 19.02.99 dollojuvvui čoahkkin Geneves eamiálbmogiid bissovaš foruma vejolaš ásaheami birra ON-vuogádagas .
Førstekonsulent Gro Dikkanen deltok i delegasjonen til Norge .	Vuosttaskonsuleanta Gro Dikkanen lei mielde Norgga delegašuvnnas .
De nordiske stater arbeider aktivt for en slik opprettelse .	Davviriikkalaš stáhtat barget aktiivvalaččat dákkár foruma ásahemiin .
Det gjenstår fortsatt endel spørsmål , bl. a hvem som skal delta og hvilket nivå forumet skal ha .	Leat ain máŋga gažaldaga báhcán vástitkeahttá , ea.ea. gii galgá leat mielde ja makkár dássi forumis galgá leat .
2 .	2 .
Forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk Institutt ved Universitet i Oslo	Oslo universitehta anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid hálddašeapmi
Visepresident Ragnhild L. Nystad avholdt 12.03.99 møte med instituttbestyrer professor Ole Petter Ottersen og ledelsen ved universitetet i Oslo .	Várrepresideanta Ragnhild L. Nystad lei 12.03.99 čoahkkimis instituhta jođiheddjiin professor Ole Petter Ottersen ja Oslo universitehta njunnožiiguin .
Tema for møtet var forvaltningen av skjelettmaterialet , den samiske delen , i De Schreinerske samlinger .	Čoahkkima fáddán lei dákteriggeávdnasiid sámi oasi hálddašeapmi Schreinera vuorkkás .
Lederen for instituttet fremførte insituttets beklagelse for to forhold .	Instituhta jođiheaddji šállošii instituhta bealis guokte dáhpáhusa .
Han innrømmet at instituttets handtering av Mons Sombys hodeskalle var lite fleksibelt og burde vært utlevert langt tidligere .	Son mieđihii ahte instituhtta ii lean doarvái dávgasit gieđahallan Mons Somby oaiveskálžžu ja livččii galgan dan addit ollu ovdal .
Desverre ble det fokusert på gale aspekter i saken .	Dađi bahábut deattuhuvvojedje boasttu bealit dán áššis .
Videre mente han at bestyrer ved De Schreinerske samlinger ved Anatomisk institutt behandlet henvendelsen fra NRK Sami Radio om å gjøre opptak i skjelettsamlingen , på en uheldig måte .	Dasto logai ahte anatomalaš instituhta Schreinera vuorkká jođiheaddji lei unohasat meannudan NRK Sámi Radio gažaldaga beassat govvet dákteriggeávdnasiid .
Man ble enige om å få etablert praktiske ordninger som sikrer at materialet blir behandlet i overenstemmelse med retningslinjene som fastsettes og slik at Sametingets innflytelse kan gjøres gjeldende .	Lei ovttamielalašvuohta ásahit geavatlaš ortnegiid mat sihkkarasttášedje ahte ávdnasat gieđahallojuvvojit mearriduvvon njuolggadusaid mielde ja nu ahte Sámediggi beassá leat mielde váikkuheamen .
Sametingsrådet har i tillegg behandlet klagesaker og saker til dette plenumsmøtet .	Sámediggeráđđi lea dasto vel meannudan váidalusáššiid , ja áššiid dán dievasčoahkkimii .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
3.1 Verdikommisjonens prosjektgruppe for samiske verdispørsmål	3.1 Árvokommišuvnna sámi árvogažaldagaid prošeaktajoavku
Samuel John Anti , Ann-Hjørdis Nilsen , Stig Gællok , Eli Kappfjell , Nils Bjørnar Aslaksen og Anne Lise Josefsen er oppnevnt som medlemmer til Verdikommisjonens prosjektgruppe for samiske verdispørsmål .	Samuel John Anti , Ann-Hjørdis Nilsen , Stig Gælok , Eli Kappfjell , Nils Bjørnar Aslaksen ja Anne Lise Josefsen lea nammaduvvon Árvokommišuvnna sámi árvogažaldagaid prošeaktajoavkku lahttun .
3.2 Varamedlem i Samisk språkråd	3.2 Sámi giellaráđi várrelahttu
Aasta Granefjell Pentha er oppnevnt som nytt varamedlem i Samisk språkråd for perioden 1998-2001 .	Aasta Granefjell Pentha lea nammaduvvon ođđa várrelahttun Sámi giellaráđđái 1998-2001 áigodahkii .
3.3 Samisk kirkeråd	3.3 Sámi girkoráddi
Anne Berit Gaup Skum , Maze er oppnevnt som representant til Samisk kirkeråd for perioden 1999-2002 .	Anne Berit Gaup Skum , Máze , lea nammaduvvon lahttun Sámi girkoráđđái 1999-2002 áigodahkii .
4 .	4 .
Kunngjøring av nye saker - Oppfølging	Odda áššiid diediheapmi — cuovvuleapmi
Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådet for videre behandling fra Sametingets plenumsmøte 23 .	Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide maid Sámedikki dievasčoahkkin 1999 guovvamánu 23 .
- 26. februar 1999 , fremgår i det følgende :	- 26. b. sáddii Sámediggeráđđái viidásit meannudeapmái , oidnojit dás :
Forslag 1 Forskrifter til opplæringsloven - Høring 15. april	Eavttuhus 1 Oahpahuslága láhkaásahusat — gulaskuddan cuoŋománu 15. b.
Jf. pkt. 2.5 .	Gč. čuo. 2.5 .
Forslag 2 Reduksjon i statens bensinavgift på drivstoff i utkantstrøkene	Eavttuhus 2 Stáhta bensindivvadiid geahpedeapmi boaittobealguovlluin
Sametingsrådet kan ikke prioritere denne saken p. g. a kapasitetsproblemer .	Váilevaš bargonávccaid geažil ii sáhte Sámediggi prioriteret dán ášši .
Forslag 3 « Tradisjonelle samiske fiskerettigheter i Grasmyrskogen på Senja »	Eavttuhus 3 Árbevirolaš sámi guolástanvuoigatvuodat Grasmyrskogen nammasaš báikkis Sáccás
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđis eai leat vuos leamaš bargonávccat prioriteret dán ášši .
Forslag 4 « Fylkesmannens vurdering av ansettelsesreglement vedtatt av Tana kommune 17.06.97 » .	Eavttuhus 4 Fylkkamánni árvvoštallan Deanu gieldda 17.06.97 mearridan virgáibidjannjuolggadusain
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđis eai leat vuos leamaš bargonávccat prioriteret dán ášši .
Forslag 5 Rovdyrsituasjonen	Eavttuhus 5 Boraspiredilálašvuohta
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken med nye initiativ overfor sentrale myndigheter .	Sámediggeráđis eai leat vuos leamaš bargonávccat prioriteret dán ášši ođđa initiatiivvaiguin guovddáš eiseválddiid ektui .
Rovviltsituasjonen blir forøvrig tatt opp i plenumssakene 18/99 og 23/99 .	Boraspiredilálašvuohta namuhuvvo muđui dievasčoahkkináššiin 18/99 ja 23/99 .
Forslag 6 ILO-Konvensjonen nr. 169	Eavttuhus 6 ILO-Konvenšuvdna nr. 169
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđis eai leat vuos leamaš bargonávccat prioriteret dán ášši .
Forslag 7 Samiske elevers rett til høyere utdanning	Eavttuhus 7 Sámi ohppiid vuoigatvuohta váldit alit oahpu
Sametingsrådet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å prioritere saken .	Sámediggeráđis eai leat vuos leamaš bargonávccat prioriteret dán ášši .
5 .	5 .
Møter og representasjoner	Coahkkimat ja ovddasteamit
5.1 Felles møte mellom Sametinget og Finnmark fylkesting om NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur	Finnmárkku fylkkadikki ja Sámedikki oktasaš čoahkkin NAČ 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođu birra
Det ble 6.05.99 avholdt et fellesmøte mellom Sametinget og Finnmark fylkesting vedrørende samerettsutvalgets innstilling .	06.05.99 dollojuvvui Sámedikki ja Finnmárkku fylkkadikki oktasaščoahkkin sámi vuoigatvuođalávdegotti birra .
I tillegg til medlemmene fra Sametingsrådet deltok leder for Sametingets høringsutvalg Ole Henrik Magga og gruppelederne i Sametinget .	Lassin Sámediggeráđi lahtuide ledje Sámedikki joavkojođiheaddjit ja Sámedikki gulaskuddanlávdegotti jođiheaddji Ole Henrik Magga mielde .
Sametingspresident Sven-Roald Nystø og fylkesordfører Evy Ann Midthun orienterte om de respektive organers behandling av høringen .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø ja fylkkasátnejođiheaddji Evy Ann Midthun muitaleigga dán guovtti orgána gulaskuddanmeannudeami birra .
Fylkeskommunen komitebehandler utredningen i fylkesutvalget .	Fylkkagieldda komitéa meannuda čielggadusa fylkkalávdegottis .
Fylkesutvalget skal ha sitt møte 25.05.99 .	Fylkkalávdegotti čoahkkin lea 25.05.99 .
Fylkestinget behandler saken med fylkesutvalgets innstilling i juni d.å.	Fylkkadiggi meannuda ášši fylkkalávdegotti árvalusain dán jagi geassemánus .
Fylkesordføreren ønsker at Sametinget er til stede under fylkestingets behandling .	Fylkkasátnejođiheaddji háliidivččii Sámedikki leat das go fylkkadiggi meannuda ášši .
5.2 Barentsrådets sjette Utenriksministermøte	Barentsráđi guđát olgoriikkaministerčoahkkin
Barentsrådet avholdt sitt sjette Utenriksministermøte 4 . - 5. mars 1999 i Bodø .	Barentsráđđi doalai guđát olgoriikkaministerčoahkkima 1999 njukčamánu 4.-5. b.
President Sven-Roald Nystø deltok i den norske delegasjonen til møtet .	Presideanta Sven-Roald Nyst¸ lei mielde čoahkkima Norgga delegađuvnnas .
Det norske formannskap i Barentsrådet ble avsluttet med Rådets sjette møte .	Barentsráđi Norgga ovdagoddi loahpahuvvui ráđi guđát čoahkkimiin .
Formannskapet i Rådet ble overført til Finland .	Ráđi ovdagoddi sirdojuvvui Supmii .
Møtet vedtok ellers programmer for utveksling av studenter og for samarbeid i helsesektoren .	Čoahkkin mearridii muđui studeantalonohallanprográmma ja dearvvasvuođaovttasbargoprográmma .
5.3 Nordisk Råds Barents Parlametarikerkonferanse	5.3 Davviriikkaid ráđi Barents Parlametarihkárkonferánsa
Visepresident Ragnhild L. Nystad deltok 7.04.99 på Nordisk Råds Barents Parlamentarikerkonferanse i Alta .	Várrepresideanta Ragnhild L. Nystad lei 7.04 . Davviriikkaid ráđi Barents Parlametarihkárkonferánssas Álttás .
Visepresidentetn redegjorde for urfolkenes situasjon i Barentsregionen .	Várrepresideanta čilgii Barentsregiovnna eamiálbmogiid dili .
Urfolkenes språklige , kulturelle og samfunnsmessige rettigheter ble trukket fram i ulike sammenheng på konferansen .	Eamiálbmogiid gielalaš , kultuvrralaš ja servodatlaš vuoigatvuođat guoskkahuvvojedje konferánssas iešguđetlágan oktavuođain .
5.4 Møte med Kommunal- og regionalministeren	5.4 Coahkkin Gielda- ja guovluministeriin
President Sven-Roald Nystø avholdt møte med statsråd Odd Roger Enoksen 11.05.99 .	Presideanta Sven-Roald Nyst¸ lei čoahkkimis stáhtaráđđi Odd Roger Enoksen:iin 11.05.99 .
Temaet for møtet var Stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet .	Čoahkkima fáddán lei stuorradiggedieđáhus Sámedikki doaimma birra .
5.5 Møte med Statssekretær Strømmen i utenriksdepartementet	5.5 Coahkkin Olgoriikkadepartemeantta stáhtacálli Strømmen:iin
President Sven-Roald Nystø avholdt møte med statssekretær Wegger Strømmen 11.05.99 .	Presideanta Sven-Roald Nyst¸ lei čoahkkimis stáhtačálli Wegger Str ¸mmen:iin 11.05.99 .
Temaet for møtet var arbeidet med FNs urfolkserklæring .	Čoahkkima fáddán lei bargu ON:a eamiálbmotjulggaštusain .
Strømmen ga signaler om at en fra norsk side nå ville ha en aktiv rolle i dette arbeidet .	Strømmen dovddahii ahte Norgga bealis dál áigot aktiivvalaččat bargat dáinna áššiin .
5.6 Møte med fylkesmannen i Finnmark	5.6 Coahkkin Finnmárkku fylkkamánniin
Sametingspresident Sven-Roald Nystø har avholdt et møte med fylkesmannen i Finnmark , Gunnar Kjønnøy .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø lea doallan čoahkkima Finnmárkku fylkkamánniin , Gunnar Kjønnøy .
Se forøvrig eget vedlegg om møter og representasjoner .	Geahča muđui sierra mildosa čoahkkimiid ja ovddastemiid birra .
Vedlegg :	Mildosat :
— Oversikt over møter og representasjoner 9. februar - 18. mai 1999— Sametingsrådets møtebok 2/99 og 3/99	Čoahkkimat ja ovddasteamit 1999 guovvamánu 9. b. rájes miessemánu 18. b. rádjai . Sámediggeráđi čoahkkingirjjit 2/99 ja 3/99
Tillegg til sak 15/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten - Arbeidet med samisk mediaplan	Lasáhus Sámediggeráđi diedáhussii :
Representanten Steinar Pedersen har i brev av 20.05.99 bedt om en nærmere redegjørelse om arbeidet med samisk mediaplan .	Bargu Sámi mediijaplánain Áirras Steinar Pedersen lea 25.05.99 reivves bivdán čilget lagabuidda sámi mediijaplánabarggu .
Det forrige Sametingsråd gjorde i sak R 21/97 følgende vedtak :	Ovddit Sámediggeráđđi dagai čuovvovaš mearrádusa áššis R 21/97 :
Sametinget vil igangsette utarbeidelse av en samisk mediaplan .	Sámediggi áigu ráhkadišgoahtit sámi mediaplána .
Mandat for planarbeidet - utkast :	Plánabarggu mandáhta - árvalus :
Foreta en kartlegging og definisjon av samiske medier .	Kártet ja defineret sámi mediaid ,
kartlegge og drøfte de problemer og utfordringer samisk media står overfor , både med hensyn til rammebetingelser som finansiering , eierstruktur , etikkforvaltning m.v. ,	kártet ja guorahallat dáid váttisvuodaid ja hástalusaid mat gusket sámi mediade , ii dušše doaimmaid ja rámmaeavttuid ektui , muhto maiddái ruhtadeami , eaiggádatstruktuvrra , etihka hálddašeami jna. ektui .
med bakgrunn i kartleggingen og Sametingets målsetting om daglig samiskspråklig medietilbud , foreslå tiltak ,	kártema ja Sámedikki mihttomeari ; beaivválaš sámegiel mediafálaldagat , vuođul eavttuhit doaimmaid ,
vurdere Sametingets rolle i samisk mediepolitikk , inkl. pressestøtteordningen , og	árvvoštallat Sámedikki saji sámi mediapolitihkas , maiddái preassadoarjjaortnega oktavuodas , ja
vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag .	árvvoštallat lávdegotti eavttuhusaid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
Det oppnevnes et utvalg til å forestå planarbeidet .	Dán plánabarggu cadaheapmái nammaduvvo lávdegoddi .
Utvalget bør bestå av fem medlemmer , hvorav to representanter utpekes av bransjen ( f.eks. SÁLAS , NJ ) .	Lávdegottis galget leat vihtta lahtu , main guoktása nammada suorgi ( omd. SÁLAS , NJ ) .
Forslaget til mandat og sammensetting av utvalget sendes til berørte parter for uttalelse .	Lávdegotti mandáhta ja coakkáduseavttuhus sáddejuvvo guoskevaš beliide cealkámuša várás .
Sametinget fastsetter mandatet og oppnevner utvalget når finansieringen er klar .	Sámediggi mearrida mandáhta ja nammada lávdegotti go ruhtadeapmi lea cielggas .
I brev av 10. april 1997 søkte Sametinget Kulturdepartementet om tilskudd i alt kr. 567 810,- til utarbeidelse av en samisk medieplan .	Cuoŋománu 10. b. 1997 reivves ozai Sámediggi Kulturdepartemeanttas 567.810,- kruvdnosaš doarjaga sámi mediijaplána ráhkadeapmái .
Etter gjentatte purringer , både skriftlig og muntlig , ga Kulturdepartementet i brev av 6. juli 1998 et tilsagn om tilskudd kr. 300 000,- til å foreta en kartlegging og definisjon av samiske medier jf pkt. 1 i utkast til mandat .	Ollu gerddiid fertiimet sihke čálalaččat ja njálmmálaččat vuorjat ovdal go oaččuimet vástádusa Kulturdepartemeanttas , ja suoidnemánu 6. b. 1998 reivve bokte oaččuimet 300.000,- kruvdnosaš doarjaga sámi mediijaid kártemii ja meroštallamii , gč. mandáhta-árvalusa 1. čuoggá .
Forutsatt budsjettmessig dekning er departementet også innstilt på å bidra til å finansiere en konferanse om samiske medier når resultatene av kartleggingen foreligger .	Jos bušeahtas gávdno ruhta , de lea departemeanta lohpidan ruhtadit sámi mediijakonfereanssa go kártema bohtosat leat gárvásat .
Departementet forutsetter i tilsagnsbrevet at selve kartleggingen forutsettes foretatt av et uavhengig forsknings- og utredningsmiljø .	Departemeanta eaktuda juolludusreivves ahte ieš kártema dahká bealátkeahtes dutkan- ja čielggadanbiras .
På bakgrunn av at Sametingets søknad om kr. 567 810,- til utarbeidelse av samisk medieplan ikke ble innvilget i sin helhet , og det forhold at Kulturdepartementets tilsagn om støtte var øremerket til å omfatte kun pkt. 1 i utkast til mandatet til planarbeidet , fant rådet det riktig å starte med den delen av mandatet som det forelå finansiering til .	Dan vuođul go dat maid Sámediggi leai ohcan , 567.810,- kruvnnu sámi mediijaplána ráhkadeapmái ii juolluduvvon ollásit , ja go Kulturdepartemeantta doarjjajuolludus leai merkejuvvon dušše plánabarggu mandáhtaárvalusa 1. čuoggái , de ráđi mielas leai riekta álggahit mandáhtas dan oasi masa leai ruhta .
Universitetet i Oslo ble anmodet til å fremme forslag til en skisse for hvordan et oppdrag kunne løses innenfor de rammer som forelå m.h.t. innhold og økonomi .	Oslo universitehta ávžžuhuvvui ovddidit árvalusa movt barggu sáhtášii čađahit daid rámmaid siste mat ledje sisdoalu ja ekonomiija ektui .
Universitetet i Oslo- Institutt for medier og kommunikasjon har gjennom notat av 19.11.98 gitt en skisse på hvordan oppdraget kan løses .	Oslo universitehta - Medija- ja kommunikašuvdna Instituhtta lea 19.11.98 notáhtas árvalan movt barggu sáhtášii čađahit .
På grunnlag av denne skissen er det inngått en kontrakt 4. februar 1999 mellom Universitetet i Oslo og Sametinget om gjennomføring av oppdraget .	Dán árvalusa vuođul dahkkojuvvui guovvamánu 4. b. 1999 šiehtadus Oslo universitehta ja Sámedikki gaskka barggu čađaheami hárrái .
Sametingsrådet har ikke kontaktet samiske forskningsinstitusjoner m.h.t. å gjennomføre dette oppdraget .	Sámediggeráđđi ii leat váldán oktavuođa sámi dutkaninstitušuvnnaide dán barggu čađaheami ektui .
Rådet har ved å velge Universitetet i Oslo spesielt vektlagt :	Ráđđi lea bidjan deattu čuovvovažžii go lea válljen Oslo universitehta :
Universitetet har forskerkompetanse på media .	Universitehtas lea buorre mediijadutkangelbbolašvuohta .
Rådet har ikke kunnskap om at det finnes samisk forskerkompetanse på media . Oppdraget går ut på å gjennomføre kartlegging og definisjon av samiske medier på et objektivt grunnlag .	Mii guoská departemeantta eaktudeapmái bealátkeahtes dutkan- ja čielggadanbirrasa ektui , de ii leat ráđđi árvvoštallan dan erenoamážit válljedettiinis ásahusa mii galggai dahkat dán barggu .
Etter at Universitetet i Oslo har overlevert utredningen vil det videre arbeid kunne gjennomføres i denne rekkefølge :	Maŋŋá go Oslo universitehta lea buktán čielggadusa , de sáhtášii barggu viidáseappot čađahit čuovvovaš vuoruhusa mielde :
Avholde en konferanse om samiske medier .	Doallat konfereanssa sámi mediijaid birra
Utarbeide samisk mediaplan .	Ráhkadit sámi medijaplána
Avslutningsvis vil jeg bemerke at rådet har ikke kunnskap om at Universitetet i Oslo verken nytter eller har planer om å benytte vesentlige beløp til oversettelser av samiskspråklige tekster til norsk slik representanten Steinar Pedersen hevder i sin henvendelse til rådet .	Loahpas áigu ráđđi čujuhit ahte ráđi dieđu mielde ii áiggo Oslo universitehta geavahit ii ge leat geavahan ge ollu ruđaid sámegiel teavsttaid jorgaleapmái dárogillii . Ráđđi diehtá ahte gažaldatskovi gažaldagat ( sullii 15 gažaldaga ) galget jorgaluvvot davvi- , julev- ja máttasámegillii .
Vedlegg :	Mildosat :
Kopi av Sametingets brev av 10. april 1997 til Kulturdepartementet	Kopiija Sámedikki cuoŋománu 10. b. 1997 beaiváduvvon reivves Kulturdepartementii
Brev av 6. juli 1998 fra Kulturdepartementet - samisk medieplan - søknad om finansiering av planarbeidet	Suoidnemánu 6. b. 1998 beaiváduvvon reive Kulturdepartemeanttas - sámi medijaplána - ruhtaohcan plánabargui
Notat av 19.11.98 fra Universitetet i Oslo - kartlegging og definisjon av samiske medier - oppdrag .	Skábmamánu 19. b. 1998 beaiváduvvon notáhta Oslo universitehtas - sámi mediijaid kárten ja meroštallan - barggu čađaheapmi
Kontrakt inngått mellom Universitetet i Oslo og Sametinget , datert 4. februar 1999 .	Guovvamánu 4. b. 1999 dahkkon šiehtadus Oslo universitehta ja Sámedikki gaskka
Framdriftsrapport for perioden 01.02 - 13.04.99 for oppdraget - Universitetet i Oslo .	Bargoraporta áigodagas 01.02 . - 13.04.99 plána ovddos guvlui - Oslo universitehta
Brev av 25.05.99 fra representanten Steinar Pedersen	Miessemánu 25. b. 1999 beaiváduvvon reive áirasis Steinar Pedersen
Innleverte forslag og merknader	Lasáhus Sámediggeráđi diedáhussii :
Merknad 1 , Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe :	Gáibádusa mas lea sáhka sáddagiin sámegillii oppalaš gáibádussan buot radio- ja TV-kanalaide main leat oppalašsáddehatgeatnegasvuoÐat , ii ábut guoÐÐit
Vi er fornøyd med at Sametingsrådet etter sterkt press fra SP ’ s sametingsgruppe nå endelig synes å ha tatt tak i saken .	Áirras Egil Olli lea 25.05.99 reivves čujuhan ahte Sámedikki várrepresideanta lea mieđihan ložžet gáibádusa sámegiel sáddagiid hárrái oppalašsáddehagas .
SP ’ s sametingsgruppe forventer at rådet følger nøye med sakens utvikling , med krav om en samlet og ny konsekvensutredning som er i tråd med de nye bestemmelsene om samisk kultur og samfunnsforhold i Plan- og bygningsloven .	Sámediggeráđđi oaivvilda ja lea oaivvildan ahte sámegiella galgá gullot ja guldaluvvot etermediijain . Danne áigu ráđđi ain gáibidit ahte konsešuvdnaeavttut sámegiel sáddagiidda mat leat dain kanálain mat leat ožžon oppalašsáddehaga konsešuvnna doalahuvvojit .
Dersom ikke rådet allerede har sendt skriftlig krav om dette , må det gjøres snarest .	son ii leat áibbas gal vuostá sirret radio ja TV go lea sáhka gáibádusas sáddagiid birra sámegillii .
Vi er imidlertid noe urolig over den sene reaksjonen hos rådet , og vil i den sammenheng vise til at saka ble reist opp i Sametingets plenum av SP ’ s sametingsgruppe allerede for ca 1 ½ år siden .	Son čujuhii dattetge ahte nuorat olbmot erenoamážit háliidit guldalit P 3 ja P 4 kanálaid , ja dáin kanálain lea danne garra váikkuhanfápmu nuoraide .
SP ’ s sametingsgruppe vil av den grunn advare mot en sammenslåing av Statens landbruksbank og SND .	Su mielas leai danne erenoamáš dehálaš ahte dát kanálat sáddejit sámi fáttáid birra , ja dalle áinnas sámegillii .
Dersom det likevel blir sammenslåing , er det viktig at landbruksnæringen blir representert i de styrende organer innenfor SND. 2.7 Organisering av Sametingets underliggende råd - gjennomgang	Sámediggeráđđi čujuha ahte Oppalašsáddehatráđđi lea iežas raporttas dulkon dáid cealkámušaid nu ahte Sámediggi dáhtošii sihkkut gáibádusa sámegiela hárrái konsešuvdnaeavttuin .
SP ’ s sametingsgruppe er prinsipielt av den oppfatning at alt arbeid i Sametinget må foregå på en slik måte at folk gis innsyn i arbeidet og mulighet til innflytelse over de beslutninger som tas .	Dát ii leat riekta dulkon , ja Sámediggi lea 21.05.99 reivves Oppalašsáddehatráđđái čujuhan dan .
Dette må derfor gjenspeiles i den fremtidige organisering av Sametingets underliggende råd .	Sámediggeráđđi áigu boahtte ráđđečoahkkimis geassemánu loahpas meannudit Oppalašsáddehatráđi raportta ollásit .
Kap. 4 Oppfølging av nye saker	Ovddiduvvon eavttuhusat ja mearkkašumit
Det er meget kritikkverdig at Sametingsrådet ikke har prioritert SP ’ s krav om å klage på fylkesmannens negative holdning til ansettelsesreglene som Tana kommune har vedtatt .	Mearkkašupmi 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Nils Henrik Måsø :
Sametingsrådets nedprioritering av denne saken er merkelig all den tid saken er av stor prinsipiell betydning for samisk språk som likeverdig språk med norsk språk .	2.1 Čázádathuksen Norlánddas Mii leat duhtavaččat go Sámediggeráđđi maŋŋá go Guovddášbellodaga sámediggejoavku lea bidjan garra deattu , orru beroštisgoahtán áššis .
Vi frykter for de signaler som dette vil gi de sentrale myndighetene som nå holder på å vurdere klagen fra Tana kommune på fylkesmannens holdning . Den samiske læremiddelsituasjonen	Guovddášbellodaga sámediggejoavku vuordá ahte ráđđi čuovvu dárkilit ášši ovdáneami , ja gáibida ollislaš ja ođđa váikkuhusiskkadan-čielggadeami mii dávista Plána- ja huksenlága ođđa mearrádusaide sámi kultuvrra ja servodatdiliid birra .
Videre vil vi etterlyse hva rådet har gjort med SP ’ s krav om å bedre den samiske læremiddelsituasjonen .	Jos ráđđi ii juo leaš sádden čálalaš gáibádusa dán birra , de ferte dahkat dan farggamusat .
SP ’ s sametingsgruppe mener at bedring av den samiske læremiddelsituasjonen bør være en av de høyeste prioriterte sakene i tida framover , spesielt med tanke på de nye utfordringer og krav som stilles i de nye læreplanene .	Mii leat dattetge veaháš balus dan geažil go ráđđi nu maŋŋit lea bargaboahtán áššiin , ja áigut dán oktavuođas čujuhit ahte Guovddášbellodaga sámediggejoavku ovddidii ášši Sámedikki dievasčoahkkimis sullii beannot jagi dassá .
Tanavassdraget	2.6 Stáhta eanadoallobáŋkku ja SND:a ovttastahttin
Etter at Sametinget har fått en egen representant i forhandlingsutvalget , har det vært merkverdig stille om saken . Etermedia - konsesjonsvilkår	Guovddášbellodaga sámediggejoavku ballá ahte ovttastahttin sáhttá dagahit ahte dušše fitnodatekonomálaš jurddašeapmi váldojuvvo vuhtii boahtteáiggi eanadoalus .
Vi er gjennom media blitt kjent med at representanter fra rådet har hatt møte med sentrale aktører om konsesjonsvilkår for etermedia .	Boahtte vuorus sáhttá dát dagahit eanadoalu guovddáštahttima mas stuorra ovttadagat vuitet .
Det går ikke frem noe om dette i rådets beretning . Vi ber om en orientering .	Dán vuođul dáhttu ge Guovddášbellodaga sámediggejoavku cakkadit Stáhta eanadoallobáŋkku ja SND:a ovttastahttima .
Det vil være viktig at Sametingets tidligere krav om samisk språk ikke blir utvannet i konsesjonsvilkårene .	Lea dehálaš , jos de liikká ovttastahtto , ahte eanadoalloealáhusas šaddá ovddastus SND:a stivrejeaddji orgánain .
Merknad 2 , Steinar Pedersen , APs sametingsgruppe :	2.7 Sámedikki vuollásaš ráđiid organiseren - geahčadeapmi
Arbeiderpartiets gruppe vil be om at sametingspresidenten avklarer noen prinsipielle spørsmål som gjelder forholdet mellom sametingsrådet og plenum , og sametingsrådet og de underliggende råd .	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku prinsihpalaš oaidnu lea ahte buot barggut Sámedikkis galget dahkkot dainna lágiin ahte olbmuide addo vejolašvuohta čuovvut barggu ja lea vejolašvuohta váikkuhit daid mearrádusaid mat dahkkojit .
I NRK Sámi Radios sendinger 25. og 26. mars d.å. var det innslag i med sametingspresidenten hvor han i forbindelse med et møte på Senja hadde lovt midler til et samisk kulturhus der - uten å ha noen formelt vedtak verken i plenum , i sametingsrådet eller i Samisk næringsråd .	Dát ferte boahtit oidnosii Sámedikki vuollásaš ráđiid boahtteáiggi organiseremis .
Vi har naturligvis ikke noe i mot etablering av samisk kulturhus i det nevnte området , men vi stiller vesentlige spørsmål med hvilken kompetanse sametingspresidenten har til å opptre på en slik måte at det kan oppfattes som et fravik fra den prioriteringslisten som plenum har vedtatt .	Kap. 4 Ođđa áššiid čuovvuleapmi Lea hirbmat váidalahtti go Sámediggeráđđi ii leat prioriteren Guovddášbellodaga gáibádusa ahte váidalit fylkkamanni negatiivvalaš guottuid bargiidnjuolggadusaide maid Deanu gielda lea mearridan .
Blant annet ble det brukt uttrykk som kunne oppfattes som at det var rådet og presidenten som egentlig fastsetter politikken på dette området .	Lea imaš go Sámediggeráđđi ii leat prioriteren dán ášši vaikko das lea stuorra prinsihpalaš mearkkašupmi sámegillii , mas lea seamma árvu go dárogielas .
Videre kan det være ønskelig å få en avklaring på hvilken fullmakt sametingspresidenten eller sametingsrådet har til på forhånd å bestemme at Samisk næringsråd skal bevilge midler til bestemte formål .	Mii ballat makkár signálaid dát sáhttá addit guovddáš eiseválddiide mat dál leat árvvoštallamin Deanu gieldda váidalusa fylkamanni guottu ektui . Sámi oahpponeavvodilli
Såvidt man kjenner til , er denne problematikken også kjent fra tidligere .	Dasto ohcalit maid ráđđi lea dahkan dainna maid Guovddášbellodat lea gáibidan sámi oahpponeavvodili buorideami ektui .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har også merket seg at sametingsrådet nærmest ikke har hatt tid til å gjøre noe med en eneste av de sju nye sakene som ble fremmet på forrige plenumsmøte .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte sámi oahpponeavvodili buorideapmi berre leat alimusat vuoruhuvvon buot áššiid gaskkas boahtteáiggis , erenoamážit ođđa hástalusaid ja gáibádusaid ektui mat leat ođđa oahppoplánain .
For vår del tror vi at en slik praksis vil falle mindre heldig ut .	Deanujohka
Selv en så viktig sak som ansettelsesreglementet for Tana kommune , har man ikke hatt tid til å behandle , selv om fylkesmannens underkjennelse av språkkravene i dette ansettelsesreglementet er ett av de hittil alvorligste anslagene mot samisk språklov , og dermed mot statusen til samisk språk i offentlig sammenheng .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku váillaha maiddái čuvgehusa šiehtadusaid birra mat leat dahkkon Norgga ja Suoma gaskka Deanujoga ođđa guolástussoahpamuša hárrái . Maŋŋá go Sámediggi lea ožžon ovddastusa šiehtadanlávdegottis , de lea leamaš imašlaš jaskat ášši birra .
Samtidig som man sier at man ikke har hatt tid til å arbeide med sakene som plenum har fremmet , registrerer man at det har vært en meget stor reisevirksomhet for sametings-presidenten og rådets medlemmer .	Medijaid bokte leat gártan diehtit ahte ráđi lahtuin lea leamaš čoahkkin etermedijaid konsešuvdnaeavttuid birra guovddáš oasálaččaiguin . Dát ii boađe ovdan ráđi dieđáhusas .
Dette vil nødvendigvis gå ut over mulighetene til å forestå det daglige politiske arbeidet .	Lea dehálaš ahte Sámedikki ovddit gáibádusat sámegiela hárrái eai láivuduvvo konsešuvdnaeavttuin .
Derfor er det nødvendig å gjøre noe med dette .	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
Vi vil imidlertid presisere at vi ikke anser denne reisevirksomheten som unødvendig . Tvert i mot er vi enig i at Sametinget skal være synlig , og holde god kontakt med andre organer .	Bargiidbellodaga joavku bivdá Sámedikki presideantta čilget muhtun prinsihpalaš gažaldagaid mat gusket oktavuhtii Sámediggeráđi ja dievasčoahkima , ja Sámediggeráđi ja vuollásaš ráđiid gaskka .
En ting som imidlertid umiddelbart slår en er at den politiske reisevirksomheten og nesten i sin helhet forestås av , og dermed blir meget belastende for sametingsrådet .	NRK Sámi radio sáddagiin njukčamánu 25. ja 26. b. dán jagi gullui ahte Sámedikki presideanta lea čoahkkimis Sáččas lohpidan ruđaid sámi kulturvissui doppe — vaikko ii gávdno makkárge formalalaš dievasčoahkkin- , Sámediggeráđi dahje Sámi ealáhusráđi mearrádus .
Sametingsrådet ville kunne frigjøre betydelig kapasitet til politisk arbeid hvis man la opp til at også opposisjonen tar sin del av reise- og representasjonsvirksomheten . Situasjonen nå er uholdbar .	Mii gal dieđusge eat vuostálastte sámi kulturviesuid ásaheami namuhuvvon guovllus , muhto baicce jearrat makkár váldi Sámedikki presideanttas lea doaibmat dainna lágiin ahte dan sáhttá áddet spiehkastahkan dan prioriterenlisttus maid dievasčoahkkin lea mearridan .
AP ’ s gruppe vil derfor anmode sametingsrådet om en omlegging av praksisen i den retning vi her har antydet .	Earret eará daddjui nu ahte sáhtii áddet dainna lágiin ahte ráđđi ja presideanta dat rievtti mielde mearridit politihka dán suorggis .
Det vil bl.a. kunne bidra til at sametingsrådet kan ta seg av de sakene som reises under plenumssamlingene . Bruk av samemanntallet	Dasto soaittášii buorre diehtit makkár fápmudus Sámedikki presideanttas dahje Sámediggeráđis lea ovdagihtii mearridit ahte Sámi ealáhusráđđi galgá juolludit ruđaid dihto ulbmiliidda .
I den senere tid har det vært et tilfelle der Narvik kommune har brukt samemanntallet i sin saksbehandling i forbindelse med samiske stedsnavn på kart .	Dán lágan jáhkku bázii presideantta cealkámušain dán ášši oktavuođas . Dađi mielde go diehtit , de lea dát váttisvuohta vuhtton ovdal ge .
Er det tillatt å benytte samemanntallet til hva som helst ?	Mátkkiid earáláhkái prioriteren ávkin politihkalaš bargui
Arbeiderpartiets sametingsgruppe er redd for at den positive utviklingen av samisk språk vil få et kraftig tilbakeslag hvis man i fremtiden slakker på konsesjons-kravene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea fuomášan maiddái ahte Sámediggeráđis ii leat leamaš dilli dahkat maidege ovttain ge čieža áššiin mat ovddiduvvojedje mannán dievasčoahkkimis .
Sametingets syn bør derfor være at de nåværende konsesjonskrav må opprettholdes , og at de kanaler som ikke oppfyller konsesjonskravene må sørge for at dette gjøres snarest dersom de fortsatt ønsker konsesjon .	Dán vuođul orru nu ahte Sámediggeráđđi ii bija nu stuorrra deattu daidda eavttuhusaide mat ovddiduvvojit dievasčoahkkimis . Min mielas ii leat dát geavahus nu oiddolaš .
Det vises til brev til sametingsrådet datert 25.05.99 om arbeidet med samisk mediaplan , der det stilles spørsmålstegn ved hvordan sametingsrådet har gått fram i utvelgelsen av forsknings-institusjon i forbindelse med dette arbeidet .	Ii leat leamaš dilli meannudit nu dehálaš ášši ge go Deanu gieldda bargiidnjuolggadusaid , vaikko dat go fylkamanni hilgu giellagáibádusaid bargiidnjuolggadusain lea okta dain vearrámus daguin sámelága giellanjuolggadusaid vuostá dán rádjai , ja nu maiddái sámegiela árvvu vuostá almmolaš oktavuođain .
Et sentralt spørsmål i denne forbindelse er i hvilken grad man har vektlagt samisk språkkompetanse , og hvorfor samiske forskningsinstitusjoner ikke er inne i bildet .	Mii registreret ahte dan seammás go daddjo ahte ii leat dilli bargat daiguin áššiiguin mat dievasčoahkkimis leat ovddiduvvon , lea Sámedikki presideanta ja ráđi lahtut leamaš hirbmat ollu jođus .
Evaluering av Reform 94 Det pågår for øyeblikket en evaluering av Reform 94 .	Dát čuohcá dieđusge vejolašvuođaide jođihit beaivválaš politihkalaš barggu .
Har sametingsrådet engasjert seg i denne evalueringa , spesielt med hensyn til samisk språk og kultur i skolen ?	Danne lea ge dárbu dahkat juoidá dainna . Mii dáhttut dattetge deattuhit ahte min mielas eai leat dát mátkkit dárbbašmeahttumat .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil derfor be om at sametingsrådet jobber mot fiskeri-myndighetene for å få i stand en fiskeriavtale med Russland som tillater et større uttak av kongekrabben .	Baicce leat ovttaoaivilis ahte Sámediggi galgá leat oidnosis , ja doallat oktavuođa eará orgánaide .
Det er også viktig at de små samfunnene som er berørt av kongekrabben fortsatt får tildelt krabbekonsesjoner . Turistsatsing i Harvassdalen i Nordland	Okta mii dattetge čuohcá millii lea ahte politihkalaš mátkkit maidda Sámediggeráđđi measta ollásit okto searvá , šaddet ge hirbmat garra noađđin ráđđái .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har tidligere i brev til sametingsrådet påpekt at Harvassdalen gjennom tidene har vært et sentralt område for reindriftsutøvere både fra Sverige og Norge .	Sámediggeráđđi sáhtášii luvvet viehka ollu kapasitehta politihkalaš bargui jos sáddešii opposišuvnna ge muhtun mátkkiide ja ovddastusdoaimmaide . Dát dilli lea áibbas dohkketmeahttun .
Det har lenge vært et gjerdeanlegg der , og det siste ble restaurert så seint som i fjor .	Danne ávžžuha ge Bargiidbellodaga sámediggejoavku Sámediggeráđi rievdadit dán geavahusa dien guvlui movt mii árvalit .
Turistprosjektet og reindriftsutøvelsen er vanskelig å forene i dette området .	Dát váikkuhivččii nu ahte Sámediggeráđđi sáhtášii bargat daiguin áššiiguin mat ovddiduvvojit dievasčoahkkimiin .
Særlig viktig for reindriftsutøverne er det at en opprusting av fjellstua i området til overnattings- og oppholdssted for turister vil kunne medføre betydelig uro og forstyrrelser .	Maŋimuš áiggiid leat oaidnán ovtta ášši oktavuođas ahte Narviikka gielda lea geavahan sámi jienastuslogu go lea meannudan áššiid mat gusket sámi báikenamaide kárttain .
Det er dessuten å frykte at turistnæringa også vil medføre en god del villcamping i området , noe som vil forverre situasjonen ytterligere for reineierne .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku jearrá dákko bokte maid Sámediggeráđđi oaivvilda go sámi jienastuslohku geavahuvvo ná . Lea go lohpi geavahit sámi jienastuslogu masa beare ?
Både Børgefjell reinbeitedistrikt og områdestyret for reindrifta har gjort vedtak der man ber om at prosjektet stoppes inntil videre .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ballá čuohcat garrasit sámegiela positiivvalaš ovdáneapmái jos konsešuvdnagáibádusat boahtteáiggis ložžejuvvojit .
Samisk kulturminneråd har kontakta Statsskog og vist til avhendingsinstruksen som sier at Riksantikvaren skal kobles inn når statlige bygninger som er eldre enn 50 år skal avhendes .	Danne berre ge leat Sámedikki oaidnu dat ahte dáláš konsešuvdnagáibádusaid ferte doalahit , ja ahte dat kanálat mat eai deavdde konsešuvdnagáibádusaid fertejit fuolahit ahte ollašuhttet daid gáibádusaid farggamusat jos ain háliidit oažžut konsešuvnna .
Kulturminnerådet har bedt om at salg av fjellstua skal stilles i bero til verneverdien av anlegget er avklart .	Čujuhit 25.05.99 reivii Sámediggeráđđái sámi mediijaplána barggu birra , man oktavuođas ovddiduvvo gažaldat movt Sámediggeráđđi lea bargan válljedettiinis dutkanásahusa dán barggu oktavuođas .
Sametingsrådet må ta opp turistsatsingen i Harvassdalen i Hattfjelldal kommune i sin fulle bredde , med sikte på at Børgefjell reinbeitedistrikt ikke blir den tapende parten i denne saken .	Guovddáš gažaldat dán oktavuođas lea ahte man viidát sámi giellagelbbolašvuohta lea deattuhuvvon , ja manne sámi dutkaninstitušuvnnat eai leat dás mielde .
Det ville i så fall være nok et slag mot sørsamisk	Ođastusa 94 evalueren Dál lea Ođastus 94 evaluerejuvvomin .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sametingsrådets beretning med merknader tas til etterretning .	Lea go Sámediggeráđđi leamaš mielde dán evalueremis , erenoamážit sámi giela ja kultuvrra ektui skuvllain ?
Av 38 representanter var 38 tilstede .	Ruoššareappá bivdin boahtteáiggis
Saken ble avsluttet uten votering .	Harvasdalen turistaáŋgiruššamat Norlánddas
IV .	Interreg-prošeavtta « Norgefararleden » bokte áiggošedje mátkkostusealáhusberošteaddjit , Indre Helgeland Reiseliv olis ásahit turistarusttega Harvassdalen:is Norlánddas .
Protokolltilførsel	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea ovdal reivvestis Sámediggeráđđái čujuhan ahte Harvassdalen áiggiid čađa lea leamaš guovddáš guovlu sihke Ruoŧa ja Norgga beale boazodolliide .
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Doppe lea leamaš áiderusttet , ja dat divoduvvui maŋimuš diibmá .
V. Talerliste og replikkordskifte Taler Replikk	Turistaprošeavtta ja boazodolliid lea váttis ovttastahttit dán guovllus .
1 .	III .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
3 .	3 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
4 .	4 .
Per Solli	Per Solli
5 .	5 .
Jarle Jonassen Steinar Pedersen	Jarle Jonassen Steinar Pedersen
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
6 .	6 .
Nils O. Nilsen Per Solli	Nils O. Nilsen Per Solli
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
7 .	7 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
8 .	8 .
Egil Olli	Egil Olli
9 .	9 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
10 .	10
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
11 .	11 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
12 .	12 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
13 .	13 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
14 .	14 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
15 .	15 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
16 .	16 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
17 .	17 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
18 .	18 .
Elin Sabbasen	Elin Mary Sabbasen
19 .	19 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
20 .	20 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
21 .	21 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
22 .	22 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
23 .	23 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Sametingsrådets beretning med merknader tas til orientering , jfr. pkt. III. votering .	Geahča čuo. III Jienasteapmi . Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun .
Saken avsluttet 1. juni 1999 kl. 12.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 12.10 .
Sak 16/99 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 16/99 Gažaldagat Sámediggeráddái coahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt 1. juni 1999 kl. 15.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 15.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
— Spørsmål fra representant Magnhild Mathisen , AP ’ s sametingsgr . , innkommet 25.05.99	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen 21.05.99 gažaldat
— Spørsmål fra representant Amund Eriksen , Frie gruppa , innkommet 24.05.99	Friija joavkku Amund Eriksen 24.05.99 gažaldat
— Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgr . , innkommet 24.05.99	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli 24.05.99 gažaldat
— Spørsmål fra representant Marie Th. N. Aslaksen , AP ’ s sametingsgr . , innkommet 24.05.99	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Marie Therese N. Aslaksen 19.05.99 gažalddat
— Spørsmål fra representant Peder Mathisen , SP ’ s sametingsgr . , innkommet 24.05.99	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Peder Mathisen 23.05.99 gažaldat
— Spørsmål fra representant Amund Eriksen , Frie gruppa , innkommet 24.05.99	Friija joavkku Amund Eriksen 24.05.99 gažaldat
— Spørsmål fra representant Asbjørg Skåden , NSR ’ s sametingsgr . ,	NSR:a sámediggejoavkku Asbjørg Skåden 10.05.99 gažaldat
— Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgr . ,	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen gažaldat
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og eventuelle forslag	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš eavttuhusat
Spørsmål fra Magnhild Mathisen , AP ’ s sametingsgruppe :	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen gažaldat :
Arbeiderpartiets sametingsgrupper ser svært positivt på Sametingets satsing på kvinnepolitiske saker og med arbeidet i forhold til likestillingssakene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaidná hirbmat positiivalažžan Sámedikki áŋgiruššamiid nissonpolitihkalaš áššiiguin ja barggu dásseárvoáššiid ektui .
Det er derfor med stor forbauselse vi oppdager at stillingen som kvinnekonsulent er opphørt .	Imaštallat danne go oaidnit ahte nissonkonsuleantavirgi lea heaittihuvvon .
Sametinget skal ved dette plenum behandle likestillingsplanen , vi har også kvinner som satsingsområdet innenfor Sametingets handlingsplan for kyst- og fjordområder .	Sámediggi galgá dán dievasčoahkkimis meannudit dásseárvoplána , ja Sámedikki riddo- ja vuotnaguovlluid plánas lea mis áŋriruššansuorgin maiddái nissonolbmot .
Dette er også et området som vil berøre kvinner også innenfor andre primærnæringer .	Dát lea maiddái suorgi mii guoská nissonolbmuide maiddái eará vuođđoealáhusain .
Sametinget skal også lage en handlingsplan for de sørsamiske områdene .	Sámediggi galgá ráhkadit ráhkadit doaibmaplána maiddái lullisámi guovlluid várás .
Spørsmålet blir derfor :	Danne jearrat :
- hvordan skal Sametinget følge opp disse satsingsområdene uten å ha en stilling som nettopp skal jobbe med de kvinnepolitiske sakene ?	movt áigu Sámediggi čuovvulit dáid áŋgiruššansurggiid go ii leat virgi mii bargá juste nissonpolitihkalaš áššiiguin ?
- er det på grunn av at de økonomiske ressursene er for knappe at en ikke kan prioritere de kvinnepolitiske sakene ?	lea go vánis ekonomalaš resurssaid dihtii ahte ii sáhte vuoruhit nissonpolitihkalaš áššiid ?
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ser med bekymring over at en viser så liten vilje til å satse på kvinnepolitiske sakene også sett ut i fra et distriktspolitisk ståsted .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mielas ii leat gal aiddo suohtas oaidnit go čájehuvvo nu uhccán dáhttu áŋgiruššat nissonpolitihkalaš áššiiguin maiddái guovlopolitihkalaš beliid ektui .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Spørsmålet fra representanten Magnhild Mathisen er kommet inn etter fristens utløp .	Áirasa Magnhild Mathisena gažaldat lea boahtán maŋŋá go áigemearri dievai .
Sametingsrådet viser likevel til at handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling blir tatt opp som sak 24/99 under plenumsmøte 31.05 til 04.06.99 .	Sámediggeráđđi čujuha dattetge ahte dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis meannuduvvo áššis 24/99 dán 31.05 . - 04.06.1999 dievasčoahkkimis .
Representanten Magnhild Mathisens spørsmål vedrørende ressurser til oppfølging av planen blir besvart i sammenheng med behandling av saken .	Áirasa Magnhild Mathisena gažaldahkii mii guoská plána čuovvulanressurssaide vástiduvvo dán ášši meannudeami oktavuođas .
Spørsmål fra representant Amund Eriksen , Frie gruppa :	Friija joavkku Amund Eriksen gažaldat :
NORGE I KRIG !	NORGA SOAÐIS !
Vi opplever at vårt land er engasjert i en angrepskrig på Balkan .	Mii oaidnit ahte min riika lea soahtamin Balkanis .
Krigen reiser mange prinsipielle problemstillinger omkring :	Soahti bajida ollu prinsihpalaš čuolmmaid : Álbmotriekti ja ON:a sadji
Folkeretten og rollen til FN- Menneskerettigheter- Sivilbefolkningen- Framtidig rolle til forsvaret i Norge	Norgga suodjalusa sadji
Dette er spørsmål som vil kunne berøre den samiske befolkning og andre urbefolkninger .	Dát leat gažaldagat mat sáhttet guoskat sámi álbmogii ja eará eamiálbmogiidda .
Jeg er derfor forbauset over at Sametingsrådet ikke har markert sine synspunkter i saken .	Danne imaštalan ge go Sámediggeráđđi ii leat ovddidan oainnuidis áššái .
Jeg har heller ikke registrert at rådet har tatt noe initiativ overfor Regjeringen for å bidra til en forhandlingsløsning av konflikten .	In leat registreren dan ge ahte ráđđi livččii geahččalan šiehtadallat ráđđehusain gávdnan dihtii čovdosa riidui .
Mine spørsmål blir derfor :	Danne leat ge mus gažaldahkan Sámediggeráđđái :
Hva er Sametingsrådets holdning til krigen ?	Makkár oaidnu lea Sámediggeráđis dán soahtái ?
Vil Sametingsrådet ta initiativ for å bidra til en forhandlingsløsning ?	Áigu go Sámediggeráđđi dahkat maidege gávdnan dihtii čovdosa riidui ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet engasjerer seg i internasjonalt arbeid for å styrke forståelse og solidaritet mellom urfolk .	Sámediggeráđđi bargá riikkaidgaskasaš áššiiguin nannen dihtii áddejumi ja solidaritehta eamiálbmogiid gaskka .
Dette er også i tråd med det som er vedtatt i Sametingsplan for perioden 1998-2001 ;	Dát dávista maiddái mearriduvvon Sámediggeplánii áigodahkii 1998-2001 :
Sametinget skal i planperioden fortsatt arbeide aktivt på den internasjonale arena .	Sámediggi áigu dán plánaáigodagas ain aktiivvalaččat bargat gaskariikkalaččat .
Sametinget skal innhente erfaringer fra den internasjonale urfolksutviklingen , samtidig som en nytter egen kompetanse i det internasjonale arbeidet .	Sámediggi ferte viežžat vásihusaid gaskariikkalaš eamiálbmotovdáneamis , ja dasto geavahit iežas gelbbolašvuođa gaskariikkalaš barggus .
Sametingsrådet slutter seg til representantens syn , om at krigen reiser en rekke prinsipielle spørsmål .	Sámediggeráđđi guorrasa áirasa oidnui , ahte soahti buktá albmosii máŋga prinsihpalaš gažaldaga .
Spesielt gjelder dette FN`s rolle som konfliktløser .	Erenoamážit dan saji ektui mii ON:s lea vuostálasvuođaid čoavdin .
Vi deler også representantens bekymring for en svekkelse av FN`s rolle i velferdssamfunnet , noe som også kan få negative konsekvenser for urfolk .	Mii maid ballat nugo áirras ge ahte ON:a sadji šaddá fuonit máilmmi servodagas , ja dat sáhttá váikkuhit negatiivvalaččat maiddái eamiálbmogiidda .
Sametingsrådets holdning er at krig ikke er akseptabel som metode for konfliktløsing .	Sámediggeráđi oaidnu lea ahte soahti ii leat dohkálaš vuohki čoavdit vuostálasvuođaid .
Dette er også i tråd med samenes tradisjoner .	Dát dávista maiddái sámiid árbevieruide .
Når det gjelder denne saken har Sametingsrådet lagt vekt på den humanitære siden og bevilget kr. 100.000,- til Røde Kors .	Mii guoská dán áššái , de lea Sámediggeráđđi deattuhan humanitáralaš beali ja juolludan 10.000,- kruvnnu Rukses Russii .
Sametingsrådet er glad for det engasjement som både det samiske og norske folk har vist når det gjelder å løse flyktningespørsmålet .	Sámediggeráđđi lea ilus dainna bargguin maid sihke sámi ja dáža álbmot lea dahkan báhtareaddjigažaldaga čoavdima ektui .
Rådet håper man raskt kommer til en forhandlingsløsning .	Ráđđi doaivu ahte fargga gávdnošii šiehtadusčoavddus .
Dette ønske vil det bli gitt uttrykk for ovenfor Utenriksministeren .	Dán sávaldaga áigut dovddahit olgoriikkaministarii .
Rådet har for øvrig ikke markert noe standpunkt i saken .	Ráđđi gal muđui ii leat čalmmustan oainnudis áššis .
Sametingets plenum kan om ønskelig , markere sitt standpunkt i saken .	Sámedikki dievasčoahkkin sáhttá jos dáhttu čalmmustit oainnus áššis .
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli gažaldat :
FORPLIKTELSER SOM FØLGE AV OFFENTLIG STØTTE ?	MAKKÁR GEATNEGASVUOÐAT LEAT GO OAŽŽU ALMMOLAŠ DOARJAGA ?
Samisk utviklingsfond ( SUF ) bevilger midler til næringsutviklingsformål i de samiske områder .	Sámi ovddidanfoanda ( SOF ) juolluda ruđaid Sámi guovlluid ealáhusovddidanulbmiliidda .
Et felt som har vært viktig for SUF har vært å sikre fiskemottak i sjøsamiske området , for at fiskere kan levere fangster på hjemplasser .	Okta dehálaš suorgi mii lea leamaš dehálaš SOF:ii , lea sihkkarastit guollevuostáiváldinrusttegiid mearrasámi guovlluin , vai guolásteaddjit sáhttet vuovdit guliid ruovttubáikkis .
Man erfarer likevel at fiskebruk som SUF og andre offentlige instanser har bevilget betydelige midler til , likevel holdes stengt i viktige fiskesesonger .	Oaidnit dattetge ahte ollu guollevuostáiváldinrusttegat maid SOF ja eará almmolaš instánssat ruhtadit , eai dattetge leat rahpasat dehálaš guollebivdináigodagain .
Dermed er man like langt .	Nu leat ge seamma guhkkin .
På denne bakgrunn vil jeg spørre Sametingsrådet : Hvilke forpliktelser følger med støttebevilginger fra SUF ?	Dán vuođul leat ge mus čuovvovaš gažaldagat Sámediggeráđđái : Makkár geatnegasvuođat čuvvot SOF:a doarjjajuolludusaid ?
Hva kan gjøres for at tiltak som har fått støtte fra SUF følger opp intensjonen i støtten ?	Maid sáhttá dahkat vai doaibmabijuiguin maidda SOF lea juolludan doarjaga , čuovvoluvvojuvvojit doarjaga ulbmilat ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Vilkårene som settes ved tilsagn av midler fra Samisk næringsråd er knyttet til støtteobjektet som søker har søkt støtte til .	Eavttut mat biddjojit juolludusaide Sámi ealáhusráđis čatnasit doarjjaobjektii masa ohcci lea ohcan doarjaga .
Planlegging og gjennomføring av selve driften blir utført av den enkelte bedrift .	Ieš doaimma plánema ja čađaheami dahká ovttaskas fitnodat .
Dersom det settes vilkår som omhandler når anleggene skal være i drift , settes det særskilte vilkår i tilsagnet og sanksjonstiltakene beskrives .	Jos biddjojuvvojit eavttut mat gusket dasa goas rusttegat galget leat doaimmas , de biddjojuvvojit sierra eavttut juolludusas ja sankšuvndadoaibmabijut čilgejuvvojit .
Når det gjelder drift av de enkelte anleggene vil det være en umulig oppgave for Samisk næringsråd å delta i disse prosessene .	Sámi ealáhusráđđái lea veadjemeahttun searvat ovttaskas rusttegiid doaimmaid proseassaide .
I følge Samisk næringsråds praksis og retningslinjer er vilkårene for tilsagnet oppfylt når gjennomførte investeringer er sluttført .	Sámi ealáhusráđi geavahusa ja njuolggadusaid mielde leat eavttut devdojuvvon go čađahuvvon investeremat leat dahkkon .
Vilkår for utbetaling av lån / tilskudd	Loanaid / doarjagiid máksineavttut :
Prosjektet skal være fullfinansiert før det igangsettes .	Prošeakta galgá leat ollásit ruhtaduvvon ovdal go dat álggahuvvo .
Støttemottaker må derfor dokumentere at restfinansieringen er løst før utbetalingen av støtte finner sted .	Doarjjavuostáiváldi galgá danne duođaštit ahte loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon ovdal go doarjja máksjojuvvo .
Tilsagn om lån og tilskudd er gitt under forutsetning av at finansieringsplanen som ligger til grunn for støttetilsagnet blir fulgt .	Loatna- ja doarjjajuolludusat leat addojuvvon dainna eavttuin ahte ruhtadanplána mii lea vuođđun doarjjajuolludussi čuvvojuvvo .
Dersom denne blir fraveket kan de gitte tilsagn om støtte endres før utbetaling blir foretatt .	Jos dás spiehkastuvvo , de sáhttá addojuvvon doarjja rievdaduvvot ovdal go dat máksojuvvo .
Dersom støttemottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for støttetilsagnet , må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres .	Jos doarjjavuostáiváldi háliida rievdadit investerenplána mii lea vuođđun doarjjajuolludussii , de ferte ohcat dan dohkkehuvvot ovdal go rievdadusat čađahuvvojit .
Før tilskudd til etablering utbetales skal det bekreftes at investeringene / tiltaket er gjennomført .	Ovdal go doarjjaásaheapmái máksojuvvo , de galgá duođaštit ahte investeremat / doaibmabijut leat dahkkon .
Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis dersom støtteobjektet som det er gitt tilskudd til , blir solgt eller tatt i bruk til annet formål innen fem ( 5 ) år fra støtten er gitt .	Doarjaga sáhttá gáibidit ruovttoluotta ollásit dahje muhtun ráje jos doarjjaobjeakta masa lea addon doarjja lea vuvdon dahje váldojuvvo eará ulbmiliidda ovdal go vihtta ( 5 ) jagi lea gollan dan rájes go doarjja lea addojuvvon .
Støttemottaker plikter på forhånd å søke fondet om salg eller bruksendring i dette tidsrom .	Dán áigodagas lea doarjjavuostáiváldi geatnegas ovdagihtii ohcat foanddas lobi vuovdit dahje lobi geavahit eará atnui .
Med hjemmel i Stortingets bevilgningsreglement §17 tar vi forbehold om Riksrevisjonens , Kommunaldepartementets og vår adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludusnjuolggadusaid § 17 vuođul lea Riikarevišuvnnas , Gieldadepartemeanttas ja mis vuoigatvuohta bearráigeahččat ahte ruđat geavahuvvojit eavttuid vuođul .
Samisk utviklingsfond forutsetter at det føres regnskap over bruken av midlene .	Sámi ovddidanfoanda eaktuda ahte ruđaid geavaheamis fievrriduvvo rehketdoallu .
Dersom midlene nyttes til avlønning og honorarer er støttemottaker arbeidsgiveransvarlig og må på vanlig måte foreta eventuelt forskuddstrekk og sørge for innberetning av godtgjørelse på lønns- og trekkoppgaver til kommunekassereren i kommunen .	Jos ruđat geavahuvvojit bálkkáide ja mávssuide , de lea doarjjavuostáiváldis bargoaddi ovddasvástádus ja ferte dábálaš vuogi mielde geassit vearu ja fuolahit ahte gieldda ruhtakantuvra oažžu bálká- ja vearrogeassinbáhpiriid .
Spørsmål fra representant Marie Therese N. Aslaksen , AP ’ s sametingsgruppe :	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Marie Therese N. Aslaksen gažaldat :
HVA HAR SAMETINGET GJORT FOR OMSTILLERNE ?	Maid lea Sámediggi bargan nuppásteddjiide ávkin ?
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har merket seg at Sametingsrådet har vist en til dels negativ holdning til organisasjonene som arbeider for reindriftsomstillernes interesser - SFRUO - Samarbeidslaget for reindriftssamer under omstilling .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea fuomášan ahte Sámediggeráđis lea leamaš viehka negatiivvalaš guoddu organisašuvdnii mii bargá boazodoallonuppásteaddjiid beroštumiiguin - Sfruo - Samarbeidslaget for reindriftssamer under omstilling .
Man har ikke bevilget midler til organisasjonen , selv om Sametinget faktisk overfører midler som følge av nettopp omstillingsprogrammet .	Dán organisašuvdnii ii leat juolluduvvon ruhta vaikko vel Sámediggi duođai lea ožžon ruđa justa nuppástuhttin-prográmma geažil .
Det er helt åpenbart at omstillerne har problemer med å nå frem i systemet , og har behov for ressurser for å nå frem med sine synspunkter .	Lea áibbas čielggas ahte nuppásteddjiin leat váttisvuođat olahit vuogádagas , ja dárbbaša resurssaid vai olaha oainnuidisguin .
Ett eksempel er mangelen på indeksreguleringer av omstillingslønnen .	Okta ovdamearka lea nuppástuhttinbálkká indeaksaregulerema váilun .
Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark ble i sin tid satt i gang for å få en reduksjon i antall utøvere og reintall .	Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma álggahuvvui boazodolliid ja boazologu geahpedeami dihtii .
De som gikk ut av næringa skulle få såkalt omstillingslønn i fem år .	Sii geat heite ealáhusas , galget oažžut nu gohčoduvvon nuppástuhttinbálkká vihtta jagi .
Denne omstillingslønnen er i seg selv ikke stor , og bedre blir det ikke av at myndighetene konsekvent synes å ha nektet å indeksregulere beløpet .	Dát nuppástuhttinbálká iešalddis ii leat stuoris , ii ge šatta buoret go eiseválddit jearggalaččat orrot biehttaleamen indeksareguleret submi .
Det vil si at omstillingslønnen stadig er blitt mindre og mindre verdt .	Dát mearkkaša dan ahte nuppástuhttinbálkkás šaddá dađistaga uhcit ja uhcit árvu .
Utredninger som er gjort viser at omstillerne har tapt betydelige beløp gjennom dette avviket fra det som ellers er vanlig i Norge når det gjelder lønninger og pensjoner .	Rehkenastimat mat leat dahkkon čájehit ahte nuppásteaddjit leat massán viehka stuorra supmiid dán spiehkastusa bokte mii muđui lea dábálaš Norggas bálkkáid ja penšuvnnaid ektui .
Lønninger og pensjoner heves vanligvis alltid i takt med prisstigningen .	Dát bajiduvvojit dábálaččat álohii uhcimusat haddegoarkŋuma ektui .
En omstillingslønn på kr. 100.800 i 1992 ville gjennom ordinær indeksjustering vært på kr. 135.620 i 1998 .	100.800,- kruvdnosaš nuppástuhttinbálká 1992:s livččii dábálaš indeaksajusterema bokte leamaš 135.620,- kruvnnu 1998:s .
I tillegg kommer selvsagt det tapet som skyldes manglende regulering for hvert enkelt år .	Lassin boahtá dieđusge dat maid sii masset váilevaš regulerema geažil juohke jagi .
Omstillernes organisasjon har hos sentrale myndigheter ikke fått medhold i rettferdighetskravet om indeksregulering .	Guovddáš eiseválddit eai leat miehtan nuppásteddjiid organisašuvnna vuoiggalaš gáibádussii indeaksaregulerema hárrái .
Dette er beklagelig , og ikke i overensstemmelse med innarbeidet praksis når det gjelder de aller fleste andre instanser .	Dát lea váidalahtti , ii ge soaba dan geavahussii mii lea dábálaš eanaš buot eará instánssaid oktavuođas .
På denne bakgrunn vil jeg derfor stille følgende spørsmål til sametingspresidenten :	Dán vuođul divun mun danne čuovvovaš gažaldaga Sámedikki presidentii :
Hva har Sametingsrådet gjort for å fremme omstillernes legitime krav , og vil man gjøre noe konkret for å fremme denne saken videre , for eksempel ved å bidra til at omstillerne selv får ressurser til å arbeide med den på en effektiv måte ?	Maid lea Sámediggeráđđi dahkan nuppásteddjiid legitiima gáibádusaid ovddideapmái , ja lea go makkárge konkrehta áigumuš ovddidit dán ášši viidáseabbot , ovdamearkka dihtii ahte nuppásteaddjit ieža ožžot nana resurssaid bargat dainna ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget har en aktiv rolle i forhold til arbeidet med omstillingsprogrammet i Indre Finnmark .	Sámedikkis lea aktiivvalaš rolla Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma barggu ektui .
Rådet viser til Sametingets vedtak i sak 24/98 der det fremkommer at Sametinget er innstilt på å ta hovedansvaret for det videre omstillingsarbeidet .	Ráđđi čujuha Sámedikki mearrádussii áššis 24/98 mas oidno ahte Sámediggi lea gearggus váldit váldoovddasvástádusa nuppástuhttinbarggu joatkimii .
Som kjent er det Finnmark Fylkeskommune som fikk ansvaret for å videreføre omstillingsprogrammet .	Nugo diehtit , de oaččui Finnmárkku fylkagielda ovddasvástádusa nuppástuhttinprográmma joatkimis .
Sametinget deltar i arbeidet med videreføringen av omstillingsprogrammet .	Sámediggi searvá nuppástuhttinprográmma joatkima bargui .
Blant annet er sametingetspresidenten i Utviklingsforumet for indre Finnmark , sammen med fylkesordføreren ( som leder forumet ) og de fire omstillingskommunene .	Earret eará lea Sámedikki presideanta Sis-Finnmárkku ovddidanforumis , mas leat maiddái fylkasátnejođiheaddji ( mii jođiha foruma ) ja njeallje nuppástuhttingieldda .
Utviklingsforumet avløste 01.01.99 det tidligere omstillingsstyret .	Ovddidanforum bođii 01.01.99 ovddit nuppástuhttinstivrra sadjái .
Forumet skal bevare regional kontakt på politisk nivå i forbindelse med det videre omstillingsarbeidet .	Forum galgá doallat regiovnnalaččat oktavuođa politihkalaš dásiin nuppástuhttima viidáseabbo barggu oktavuođas .
Sametinget har videre en aktiv rolle i forhold til Regionalt utviklingsprogram for indre Finnmark ( RUP ) og Samordningsgruppen for næringspolitiske virkemidler i Indre Finnmark ( SOIF ) .	Dasto lea Sámedikkis aktiivvalaš rolla Sis-Finnmárkku regiovnnalaš ovddidanprográmma ( RUP ) ja Sis-Finnmárkku ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaomiid koordinerenjoavkku ( SOIF ) ektui .
Det er viktig å få frem at SUF i 1998 i de fire omstillingskommunene ga 8,4 mill i investeringsstøtte , ca 34% av SUFs ramme er brukt i disse kommunene .	Lea dehálaš oažžut ovdan ahte SOF 1998:s attii 8,4 miljon kruvnnu investerendoarjaga dan njealji nuppástuhttingildii , sullii 34% SOF:a rámmas lea geavahuvvon dáid gielddaide .
Utenom dette kommer støtte til næringskombinasjoner , der man i 1998 benyttet ca. 3,3 mill i de nevnte fire kommunene , dette utgjør ca 86% av støtten til næringskombinasjoner .	Lassin dása boahtá lotnolasealáhusdoarjja , mas 1998:s geavahuvvui sullii 3,3 miljon kruvnnu dan njeallje namuhuvvon gildii , dát lea sullii 86% lotnolasealáhusdoarjagis .
Dette er midler omstillerne klart kan benytte seg av .	Dáid ruđaid sáhttet čielgasit nuppásteaddjit geavahit .
De midler Sametinget har til direkte støtte til organisasjoner er som kjent begrenset .	Ruđat maid Sámediggi njuolga sáhttá addit doarjjan organisašuvnnaide leat nugo diehtit uhccán .
I sak R 113/98 Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner , har ikke rådet bevilget penger til Samarbeidslaget for reindriftssamer under omstilling ( SFRUO ) , med begrunnelse i at organisasjonen ikke er landsomfattende og at den er å anse som en næringsorganisasjon .	Áššis R 113/98 Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide , ii leat ráđđi juolludan ruđaid boazodoallosámiid ovttasbargosearvái nuppásteddjiid várás ( Sfruo ) , danne go organisašuvdna ii leat riikaviidosaš ja go dan sáhttá atnit ealáhusorganisašuvdnan .
SFRUO har påklaget vedtaket . Klagebehandlingen er ikke avsluttet .	Sfruo lea váidalan mearrádusa , muhto váidalusmeannudeapmi ii leat vel loahpahuvvon .
Sametingsrådet finner grunn til å understreke det positive i at omstillerne organiserer seg i en egen organisasjon .	Sámediggeráđi mielas lea vuođđu deattuhit dan mii lea positiivvalaš go nuppásteaddjit organiserejit iežaset sierra organisašuvnnas .
Rådet er åpen for å se de på spørsmål som her er reist og til å gå i dialog med omstillernes organisasjon	Ráđđi lea mielas geahčadit daid gažaldagaid mat dás leat ovddiduvvon ja gulahallat nuppásteddjiid organisašuvnnain .
Spørsmål fra representant Peder Mathisen , SP ’ s sametingsgruppe :	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Peder Mathisen gažaldat :
ER SAMETINGSRÅDET ENIG MED NSR-LEDEREN I AT GASSEN FRA SNØHVIT TILHØRER SAMENE ?	LEA GO SÁMEDIGGERÁÐÐI OVTTAOAIVILIS NSR:A JOÐIHEADDJIIN AHTE SNØHVIT GÁSSA GULLÁ SÁPMELACCAIDE ?
Lederen i Norske Samers Riksforbund , Janoš Trosten , har i media hevdet at gassen fra Snøhvit tilhører det samiske folket og at bruken av framtidige inntekter fra Snøhvit skal kunnes disponeres av « et kompetent samisk organ ! »	Norgga Sámiid Riikasearvvi ( NSR ) jođiheaddji Janoš Trosten lea medias čuoččuhan ahte Snøhvit gássa gullá sámi álbmogii ja dietnasa geavaheami Snøhvit:as boahtteáiggis galgá sáhttit hálddašit « gelbbolaš sámi orgána » .
. I den sammenheng ser han for seg at Sametinget bygges ut med et eget departement som kan forvalte Snøhvit gassen .	Dán oktavuođas oaivvilda son ahte Sámediggái huksejuvvošii sierra departemeanta mii sáhttá hálddašit Snøhvit gássa .
Inntil et slikt departement er på plass mener han at Sametinget og den norske stat gjennom forhandlinger må komme fram til løsninger .	Son oaivvilda ahte dassážii go dákkár departemeanta lea sajis , de ferteba Sámediggi ja Norgga stáhta šiehtadusaid bokte gávdnat čovdosiid .
NSR er det ledende partiet i Sametinget og det vil derfor være avgjørende å vite om Sametingsrådet og Sametingspresidenten støtter NSR-lederen .	Danne go NSR jođiha Sámedikki , de lea ge hui dehálaš diehtit dorjot go Sámediggeráđđi ja Sámedikki presideanta NSR:a jođiheaddji .
I såfall ber vi en avklaring på hva det er som gjør at gassen i Snøhvit er det samiske folks eiendom ?	Danne bivdit čilget mii dat lea mii dahká Snøhvit gássa sámi álbmoga opmodahkan ?
Hva mener med « det samiske folket » i denne sammenheng ?	Maid oaivvilduvvo dás sániin « sámi álbmot » ?
Mener NSR kun den norske del av det samiske folket , eller er det også samer i Sverige , Finland og Russland inkludert ?	Oaivvilda go NSR:a dušše sámi álbmoga Norggas , vai maiddái sámiid Ruotas , Suomas ja Ruoššas ?
Hvor stort område av Barentshavet vil man hevde en slik eiendomsrett ?	Man stuorra oassái Jiekŋamearas guoská dát eaiggáduššanvuoigatvuohta ?
Hva slags strategi har Sametingsrådet lagt opp til for å få igjennom de krav som NSR-lederen har stilt ?	Man lágan strategiija lea Sámediggeráđđi jurddašan geavahit oččodan dihtii ollašuhttot daid gáibádusaid maid NSR:a jođiheaddji lea ovddidan ?
Hvilke tidsperspektiv snakker man om ?	Man guhkes áigodagas lea sáhka ?
SP ’ s sametingsgruppe ber om å få svar på disse spørsmålene i førstkommende plenumsmøte i Sametinget .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku bivdá vástádusa dáid gažaldagaide boahtte Sámedikki dievasčoahkkimis .
Videre ber vi rådet avklare hvorfor det er , slik Trosten hevder , så avgjørende at en eventuell utbygging bør vente til samenes rettigheter til land og vann er avklart .	Dasto bivdit ráđi čilget manne lea , nu go Trosten čuoččuha , nu dehálaš ahte vejolaš huksen berre vuordit dassážii go sámiid vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide leat čilgejuvvon .
SP ’ s sametingsgruppe mener for sin del at både gass- og oljeressursene som finnes i Snøhvitfeltet , er den norske stats eiendom som må komme hele befolkningen i Finnmark til gode .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte gássa- ja oljoresurssat mat gávdnojit Snøhvitfealttas gullet Norgga stáhtii , ja galgá leat ávkin olles Finnmárkku álbmogii .
SP ’ s sametingsgruppe ser heller ingen grunn til at utbygging av Snøhvitfeltet bør utsettes til Samerettsutvalgets innstilling om retten til land og vann i Finnmark er avklart .	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku mielas ii leat makkárge vuođđu maŋidit Snøhvit-fealtta huksema dassážii go Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus Finnmárkku eatnamiid ja čaziid birra lea čilgejuvvon .
Under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til miljøet og gode teknologiske løsninger utvikles , er SP ’ s sametingsgruppe postitiv til leteaktivitet og utvinning av Snøhvitfeltet .	Dainna eavttuin ahte biras vuhtii váldojuvvo dohkálaččat ja ovddiduvvojit buorit teknologálaš čovdosat , lea Guovddášbellodaga sámediggejoavku positiivvalaš ahte Sn ¸hvitfealttas čađahuvvojit ohcandoaimmat ja roggamat .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet har ikke konkret drøftet NSR-lederens utspill .	Sámediggeráđđi ii leat konkrehta guorahallan NSR:a jođiheaddji cealkámušaid .
Rådet har heller ikke lagt opp til bestemte strategier for hvordan vi mener Sametinget skal forholde seg til den konkrete ressurs som representanten her ønsker svar på .	Ráđđi maid ii leat guorahallan dihto strategiijaid maid mii oaivvildit Sámediggi galgá dahkat dan konkrehta resurssa ektui maid áirras dás sihta vástidit .
Et fyllestgjørende svar fra rådet nå vil være å foregripe den behandling av rettighetsspørsmålene i forbindelse med Samerettsutvalgets innstilling som Sametinget selv har lagt opp til .	Dievaslaš vástádus dás ráđi beales livččii seamma go ovdagihtii meannudit vuoigatvuođagažaldagaid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa oktavuođas nugo Sámediggi ieš lea dadjan .
Det må likevel ikke herske tvil om at rådet mener at vi samer som urfolk innenfor nasjonalstaten Norge har historiske og faktiske rettigheter til naturressursene i vårt eget bosettingsområde .	Ii dattetge galgga leat eahpádus ge ahte ráđđi oaivvilda ahte sámiin , mii lea eamiálbmot Norgga riikkas , leat historjálaš ja duohta vuoigatvuođat luondduresurssaide min iežamet ássanguovllus .
Uten det nødvendige naturgrunnlaget , har vi heller ikke muligheter for å utvikle vår kultur .	Dárbbašlaš luondduvuođu haga maid eai leat mis vejolašvuođat ovddidit min kultuvrra .
Nettopp utifra denne erkjennelsen , å sikre naturgrunnlaget for vår kultur , ble Samerettsutvalget oppnevnt i 1980 .	Juste dán julggaštusa vuođul , min kultuvrra luondduvuođu sihkkarastima geažil nammaduvvui Sámi vuoigatvuođalávdegoddi 1980:s .
Det er dette som er sakens kjerne , å sikre naturgrunnlaget for urfolk .	Dat lea dát mii lea ášši guovddáš , sihkkarastit luondduvuođu eamiálbmogiidda .
Sett i et urfolksperspektiv er rettighetsspørsmålene , herunder også rettighetene til det som er under jordoverflaten , inkludert retten til olje- og gassforekomster utenfor kystområdene i vårt eget bosettingsområde , i aller høyeste grad en aktuell problemstilling og bør reises som et debattema .	Go geahččá eamiálbmotperspektiivvas , de leat vuoigatvuođa gažaldagat maiddái vuoigavuođat dasa mii lea eatnama vuolde , ja vuoigatvuohta oljo-ja gássariggodagaide olggobealde riddoguovllu min iežamet ássanguovllus , hui dehálaš ja áigeguovdilis čuolbma ja dat berre ovddiduvvot digáštallanfáddán .
Det er interessant å legge merke til hvordan slike spørsmål er løst i andre land , som vi bør kunne sammenligne oss med .	Lea miellagiddevaš oaidnit movt dán lágan áššit leat čovdojuvvon eará riikkain maiguin mii berret sáhttit iežamet buohtastahttit .
Utvinning av oljeressursene ved ishavet i f.eks. Canada har tilført ressurser til de lokale urfolkssamfunnene i nord , da en ikke har ekskludert urfolk som rettighetshavere .	Oljoresurssaid roggan Jiekŋamearas omd. Canádas , lea buktán resurssaid báikkálaš eamiálbmotservodagaide davvin , go eamiálbmot ii leat guđđon olggobeallái riektioamasteaddjin .
For rådet er det derfor viktig og riktig å få slått fast at å inkludere samene , som urfolk , som rettighetshavere til ressursene i det samiske området , ikke ekskluderer den øvrige befolkningen fra den samme rettighet .	Ráđđái lea danne dehálaš ja riekta oažžut nannejuvvot dan ahte go siskilda sámiid eamiálbmogin sámi guovlluid resurssaid riektioamasteaddjin , de dat ii mávsse dan ahte eará álbmogii eai galgga seamma vuoigatvuođat .
Poenget her er at vi som urfolk fram til i dag ikke har vært inkludert som rettighetshavere til noen ressurser i området .	Ulbmil dás lea dat ahte mii eamiálbmogin otne eat leat leamaš siskilduvvon riektioamasteaddjin makkárge resurssaide guovllus .
Det er ønsket om å få anerkjent rettigheter som er målet , ikke å ekskludere andre folkegrupper i det tradisjonelle samiske bosettingsområdet .	Mihttomearrin lea sávaldat oažžut dohkkehuvvot vuoigatvuođaid , ii ge hoigat eret eará álbmotčearddaid árbevirolaš sámi ássanguovllus .
Når det gjelder forståelsen av begrepet « det samiske folk » i denne sammenhengen , så mener vi med det følgende :	Mii guoská doahpaga « sámi álbmot » áddejupmái dán oktavuođas , de oaivvildit mii ná :
Når rådet hevder at vi som urfolk har rettigheter innenfor grensene til nasjonalstaten Norge , er det samiske folk innenfor Norges grenser vi snakker om .	Go ráđđi čuoččuha ahte mis eamiálbmogin leat vuoigatvuođat Norgga rájiid siste , de hállat sámi álbmoga birra Norgga rájiid siste .
Men dette betyr også at samer som urfolk i Russland har lignende rettigheter innenfor sin nasjonalstat .	Muhto dainna oaivvildit maiddái dan ahte sámiin geat ásset Ruoššas leat sullasaš vuoigatvuođat sin iežaset riikkas .
Når det gjelder bruken av eventuelle framtidige inntekter fra gassen på Snøhvit så har den viktige prinsipielle sider .	Vejolaš Snøhvit gássa dietnasa geavaheami oktavuođas boahtteáiggis , de leat das dehálaš prinsihpalaš bealit .
Man må arbeide videre med prinsippet om hvordan inntektene skal forvaltes .	Ferte viidáseappot bargat dainna prinsihpain movt dietnasat galget hálddašuvvot .
Med i vurderingen må være om man skal benytte midler fra ressursutvinning til å bygge opp også det samiske samfunnet .	Ferte árvvoštallat maiddái dan ahte galgá go dán resurssas boahtán ruđaid geavahit maiddái sámi servodaga huksemii .
Vi viser for øvrig til brev av 14.04.99 til Utenriksdepartementet om Arktisk Råd - SDP - prosjekter til workshops , o.a.	Muđui čujuhit 14.04.99 reivii Olgoriikadepartementii Arktálaš Ráđi - SDP - hárrái workshop:a prošeavttat j.d.
Der har Sametinget fremmet synspunkter til workshops om bl.a. olje- og mineralressurser , der vi sier :	Das lea Sámediggi ovddidan oainnuidis workshop:ii earret eará oljo- ja minerálaresurssaid ektui , mas dadjat :
« Sametinget har foreløpig ingen konkrete innspill på dette området .	« Sámedikkis eai leat makkárge konkrehta árvalusat dán suorggis .
Vi gjør oppmerksom på at olje- og gassvirksomhet og mineralutvinning i urfolksområdene i Arktisk berører sentrale interesser for utfolkene .	Mii muittuhit ahte oljo- ja gássadoaibma ja minerálaroggan eamiálbmotguovlluin Arktisis guoská eamiálbmoga guovddáš beroštumiide .
Spesielt er situasjonen kritisk for urfolkene i nordområdene i Russland .	Erenoamážit lea dilli váttis eamiálbmogiin Ruošša davviguovlluin .
En workshop må omfatte forholdet mellom mineral- / olje- og gassvirksomhet og urfolksrettigheter / - interesser / - næringer og samfunn » .	Workshop galgá guoskat minerála- / oljo- ja gássadoaimma ja eamiálbmotvuoigatvuođaid / - beroštumiid / - ealáhusaid ja servodaga gaskasaš oktavuhtii . »
Spørsmål fra representant Amund Eriksen , Frie gruppa :	Friija joavkku Amund Eriksen gažaldat :
NY Reinbeitedistriktsinndeling I NORDLAND	OÐÐA Boazoorohatjuohkin NORLÁNDDAS
Saksfremlegg følger på neste side .	Áššeovddidus lea mielddusin nuppi siiddus .
Etter initiativ fra Fri Gruppe har Sametinget opprettet et reindriftsutvalg .	Friija joavkku árvalusa vuođul lea Sámediggi ásahan boazodoallolávdegotti .
Viktige oppgaver for utvalget er å se på rettighetsspørsmål og kulturdelen .	Lávdegottis lea dehálaš bargun geahčadit vuoigatvuođa gažaldagaid ja kulturoasi .
Denne saken synes å være et godt eksempel på manglene i dagens regelverk som gjorde det nødvendig å opprette et reindriftsutvalg .	Dán ášši orru ge sáhttimin geavahit buorrin ovdamearkan dasa ahte dál váilot njuolggadusat , mii buvttii ge albmosii dárbbu ásahit boazodoallolávdegotti .
Mitt spørsmål i denne forbindelse er :	Dán oktavuođas leat ge mus čuovvovaš jearaldagat Sámediggeráđđái :
Hva synes Sametingsrådet om vedtaket i denne sak ?	Makkár oaidnu lea Sámediggeráđis dán ášši mearrádussii ?
Er Sametingsrådet enig i at det er riktig å se bort fra sedvane og samisk rettsoppfatning i slike saker ?	Lea go Sámediggeráđi mielas riekta garvit dološ geavahusa ja sámi riektiáddejumi dán lágan áššiid oktavuođas ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
På prinsipielt grunnlag er Sametingsrådet klart av den oppfatning at samiske sedvaner og rettsoppfatninger må legges til grunn ved inndelinger også av distrikter , dette sammen med andre nødvendige hensyn .	Prinsihpalaš vuođuin lea Sámediggeráđđi čielgasit dan oaivilis ahte sámi dološvieruid ja riektiáddejumiid ferte bidjat vuođđun maiddái orohagaid juogadeamis , ja das ferte vuhtii váldit maid eará dárbbašlaš beliid .
Reindriftsstyret kan i medhold av reindriftslovens § 2 foreta distriktsinndelinger .	Boazodoallostivra sáhttá boazodoallolága § 2 vuođul juohkit orohagaid .
Sametinget utnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret , og har derved begrenset myndighet i forhold til reindriften .	Sámediggi nammada boazodoallostivrra čieža lahtus golbmasa , ja das lea dalle gáržžes váldi boazodoalu ektui .
Rådet viser til at distriktinndelingen i Nordland vil bli fulgt av distriktsinndelinger også i Finnmark og senere i Troms .	Ráđđi čujuha ahte orohatjuohkima Norlánddas čuvvot orohatjuohkimat maiddái Finnmárkkus ja maŋŋá Tromssas .
Sametinget har utnevnt et eget reindriftsplanutvalg .	Sámediggi lea nammadan sierra boazodoalloplánalávdegotti .
Dette utvalget er i gang med sitt arbeid , og skal redegjøre for sentrale og prinsipielle spørsmål i forhold til reindriften .	Dát lávdegoddi lea álggahan barggus , ja galgá čilget guovddáš ja prinsihpalaš gažaldagaid boazodoalu ektui .
Sametingsrådet vurderer det slik at det vil være naturlig at Sametingets reindriftsplanutvalg også foretar en nærmere gjennomgang for hvilke hensyn som skal vektlegges ved distriktsinndelinger .	Sámediggeráđđi árvvoštallá nu ahte livččii lunddolaš ahte Sámedikki boazodoalloplánalávdegoddi guorahalašii lagabuidda maiddái makkár beroštumiid galgá deattuhit orohatjuohkimiin .
Spørsmål fra representant Asbjørg Skåden , NSR ’ s sametingsgruppe :	NSR:a sámediggejoavkku Asbjørg Skåden gažaldat :
SITUASJONEN VED SAMERS OPPLÆRING OG OPPLÆRINGEN I OG PÅ SAMISK UTENFOR SAMISK LÆREPLANS FELT	SÁMIID OAHPAHUSDILLI JA OAHPAHUS SÁMEGIELAS JA SÁMEGILLII OLGGOBEALDE SÁMI OAHPPOPLÁNA GUOVLLUID
Ved åpningen av det 3 . Sametinget bad hans Majestet Kongen samene om forlatelse for tidligere tiders fornorskning .	Goalmmát sámedikki rahpamis bivddii Gonagaslaš majestehta Gonagas ándagassii ovddit áiggiid dáruiduhttima ovddas .
Denne handlingen fra Hans Majestet Kongen gjelder i stor grad også samer som ble norskspråklige i fornorskningsprosessen , samer som bor utenfor nåværende forvaltningsområdet for samisk språk og samer som ikke får opplæring etter Samisk læreplan .	Dát Gonagaslaš majestehta Gonagasa sánit gusket ollu maiddái sámiide geat šadde dárogielagin dáruiduhttinproseassas , sámiide geat ásset olggobealde dáláš sámegiela hálddašanguovllu ja sámiide geat eai oažžu oahpahusa Sámi oahppoplána mielde .
Nåværende situasjon ved samiskopplæing i grunnskolene	Movt dál doaibmá sámegiela oahpahus vuođđoskuvllain
Samiskopplæringen i grunnskolene i Skånland , v / lærerne understreker at tildelte timetall til opplæringen i samisk til grunnskolene i Skånland ikke dekker L97S ’ intensjon om funksjonell tospråklighet .	Sámegiela oahpahus vuođđoskuvllain Skániin , nugo oahpaheaddjit deattuhit , čájeha ahte juogaduvvon diibmologuin sámegiela oahpahussii vuođđoskuvllain Skániin ii ollašuva O 97 áigumuš funkšuvnnalaš guovttegielalašvuođa hárrái .
Skolene blir bedt om å søke midler til opplæring og prosjekt .	Skuvllaid bivdet ohcat oahpahusa prošeaktan .
Undervisningspersonalet finner det underlig og meget beklagelig å måtte argumentere særskilte prosjekt for å kunne starte realisringen av Læreplanens mål om funksjonell tospråklighet med bl. a samisk som redskapsspråk .	Oahpahusbargiid mielas lea dát imašlaš ja hirbmat váidalahtti go ferte ákkastallat sierra prošeavtta vai sáhttá álggahit oahppoplána funkšuvnnalaš guovttegielalašvuođa ulbmiliid ollašuhttima earret eará geavahit sámegiela reaidogiellan .
Skolene stiller seg også spørrende til hvorvidt det er Staten Norges intensjon for samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk at man tilbys en opplæring som ikke tilrettelegger med ovennevnte virkemidler mot ovennevnte mål .	Skuvla imaštallá maiddái movt lea Norgga stáhta áigumuš sámi ohppiid ektui olggobealde sámegiela hálddašanguovllu go oahpahus mii fállojuvvo ii láhččojuvvo bajábealde namuhuvvon váikkuhangaskaomiiguin bajábealde namuhuvvon ulbmila guvlui .
Grunnlovsparagraf 110 a slår fast at den samiske folkegruppes rett til å utvikle sitt språk , kultur og samfunnsliv .	Vuođđolága § 110A:s daddjo ahte sámi álbmogis lea vuoigatvuohta ovddidit sin giela , kultuvrra ja servodateallima .
Fra undervisningshold meldes det uklarhet om organiseringen av opplæringen .	Oahpahusa vástideddjiid mielas lea oahpahusa organiseren eahpečielggas .
Samiskopplæringen i Troms har ganske ulike forhold .	Sámegiela oahpahus Tromssas lágiduvvo viehka máŋgga láhkái .
Kåfjord kommune ligger i forvaltningsområdet for samisk språk , i Tromsø kommune arbeider man så vidt vites med tilrettelegging av opplæring der redskapsspråk inngår i opplæringen , Målselv har statlig sameskole og Lavangen har egne sameklasser med tospråklig undervisning .	Gáivuona suohkan lea sámegiela hálddašanguovllus , Tromssa gielddas bargojuvvo dađi mielde go diehtit oahpahusa láhčimiin reaidogiellan , Málátvuomis lea stáhtalaš sámeskuvla ja Loabáin leat sierra sámeluohkát gos lea oahpahus guovtti gillii .
Forøvrig har man i Sør-Troms samiskopplæring i Harstad og Skånland .	Ja de lea Lulli-Tromssas sámegiela oahpahus Harstad:as ja Skániin .
Ikke mange kommuner har samiskopplæring av den størrelse Skånland har uten at man samtidig har egen organisering .	Ii galli gielddas leat sámegiela oahpahus dan muttos go Skániin , almmá sierra organiserema haga .
Det er slik naturlig og viktig at Skånland synliggjør og peker på hvordan opplæringssituasjonen er for samiske elever i Troms som faller utenfor ovennevnte organisering .	Ja nu leage lunddolaš ja dehálaš ahte Skánit oainnusin dahká ja čujuha makkár oahpahusdilli sámi ohppiin lea Tromssas doppe gos ii leat organiserejuvvon nugo namuhuvvon bajábealde .
Opplæringsloven	Oahpahusláhka
Skániid sámegielohpiid vánhensearvi viser i brev av 19.94.99 til bl. a Sametinget og Samisk utdanningsråd til opplæringsloven § 6-2 , « i samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk . »	Skániid sámegielohpiid vánhensearvi čujuha 19.04.99 beaiváduvvon reivves earret eará Sámedikki ja Sámi oahpahusráđi cealkámuššii oahpahuslága §:ii 6-2 « sámi guovllus lea buohkain vuođđoskuvlaagis vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii . »
Opplæringsloven § 6.1 tredje punkt definerer samiske distrikt , « - samisk distrikt : 1 ) det samiske forvaltningsområde etter § 3.1 i sameloven , 2 ) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane og fylkeskommunane spørsmålet gjeld , har fått uttale seg . »	Oahpahuslága 6 . § goalmmát čuoggás definerejuvvo sámi guovlu ná « sámi guovlu : 1 ) sámegiela hálddašanguovlu sámelága 3-1 § mielde , 2 ) eará gielddat dahje gielddaid oasit Gonagas stáhtaráđis addán láhkaásahusa mielde maŋŋá go Sámediggi ja dat gielddat ja fylkagieddat maidda ášši guoská leat beassan buktit cealkámuša . »
Skániid sámegielohpiid vánhensearvi ber Sametinget om snarest i brev til departement og Skånland kommune å få Skånland kommune godkjent som samisk distrikt i henhold til Opplæringsloven av 17.07.98 .	Skániid sámegielohpiid vánhensearvi bivdá Sámedikki jođánepmosit reivviin departementii ja Skániid gildii oččodit Skániid gieldda dohkkehuvvot sámi guovlun 17.07.98 oahpahuslága ektui .
Uten å være definert som samisk distrikt i henhold til Opplæringsloven , vil barn - ifølge brev fra Statens Utdanningskontor - ikke ha rett til undervisning på samisk , selv om fagplanene for både samisk førstespråk og samisk andrespråk slår fast samisk som redskapsspråk , hvilket betyr at det skal undervises på dette språket i andre fag .	Jos guovlu ii leat definerejuvvon sámi guovlun ođđa oahpahuslága ektui , de ii leat mánáin Stáhta Oahpahuskantuvra reivve mielde - vuoigatvuohta oahpahussii sámegillii , vaikko fágaplánat sihke sámegiella vuosttasgiellan ja sámegiella nubbingiellan nannejit sámegiela reaidogiellan , mii mearkkaša dan ahte oahpahus lea dán gillii maiddái eará fágain .
Skániid sámegielohpiid vánhensearvi sier , som foreldre til barn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , var vi meget fornøyd med fagplanene i både samisk førstespråk og samisk andrespråk .	Skániid sámegielohpiid vánhensearvi dadjá : mii mánáid vánhemat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu leimmet hirbmat duhtavaččat fágaplánain sihke sámegielas vuosttasgiellan ja sámegielas nubbingiellan .
Begge disse fagplanene slår fast at samisk er redskapsspråk i grunnskolen .	Goappašat dát fágaplánat nannejit sámegiela reaidogiellan vuođđoskuvllas .
Områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk er i utgangspunktet verre stilt med hensyn til språklig vekst og utvikling .	Guovlluin olggobealde sámegiela hálddašanguovllu lea vuolggasajis fuonit dilli mii guoská gielalaš ahtanuššamii ja ovdánahttimii .
Vår sikreste arena for samiskspråklig framtid i disse samiske områdene er en samiskundervisning som fungerer slik som fagplanene legger opp til .	Min sihkkareamos arena sámegiela seailudeapmái dáin sámi guovlluin lea ahte sámegiela oahpahus doaibmá fágaplánaid áigumušaid mielde .
I en skolehverdag hvor alt foregår på norsk , unntatt 3-4 samisktimer der halvparten av disse er lagt til etter ordinær skoletid når barna er slitne og lite motiverte fordi resten av klassen er dratt heim , vil det være umulig å oppfylle fagplanens krav og intensjoner .	Skuvlaárgabeaivvis gos buot lea dárogillii , dušše 3-4 sámegieldiimmu main bealli lea biddjon dábálaš skuvlaáiggi lassin , goas mánát leat váiban ii ge leat šat mokta danne go earát luohkás leat mannan ruoktot , lea veadjemeahttun ollašuhttit fágaplána gáibádusaid ja áigumušaid .
I disse områdene står språket svakt i miljøet og faget har lav status .	Dáin guovlluin lea giella heajos dilis birrasis ja fágas lea fuones stáhtus .
Undervisning på samisk i andre fag , som læreplanene for samisk førstespråk og samisk andrespråk foreskriver , er grunnleggende viktig for at ikke våre barn skal bli tapere både i det samiske samfunnet og i egne øyne .	Sámegiela oahpahus nubbin fágan , nugo sámegiela vuosttasgiellan ja sámegiela nubbingiellan oahppaplánat mearridit , lea nu dehálaš amaset min mánát vuoittahallat sihke sámi servodagas ja iežamet čalmmiin .
Disse elevene har i utgangspunktet en meget tøff skolehverdag som offisielle samer i den norske enhetsskolen .	Dáin ohppiin lea vuolggasajis hirbmat lossa skuvlaárgabeaivi almmolaš sápmelažžan norgalaš ovttadatskuvllas .
Skolene i Skånland har , i samarbeid med foreldrene , søkt om timer til undervisning i og på samisk etter en forsvarlig faglig vurdering av behov .	Skániid skuvllat leat ovttasráđiid vánhemiiguin ohcan oahpahusdiimmuid sámegielas ja sámegillii dárbbu dohkálaš fágalaš árvvoštallamiin .
Skånland kommune har fått tildelt ca. halvparten av omsøkte timer .	Skániid gielda lea ožžon sullii beali ohccojuvvon diimmuin .
I tildelingsbrevet sies også at « Det er altså ikke lenger anledning til å gi ekstratimer til andre fag i L- 97 Samisk , da må det i så fall være et prosjekt . »	Juolludusreivves daddjo maiddái ahte « Ii leat šat vejolaš addit lassidiimmuid eará fágaide Sámi O-97:s , dalle ferte dan gohčodit prošeaktan . »
Som foreldre kan vi ikke skjønne og heller ikke godta at våre barns samiskundervisning skal være basert på noe så midlertidig som prosjekt .	Mii , vánhemat eat sáhte áddet eat ge dohkkehit ahte min mánáid sámegiela oahpahusa vuođđun galgá leat juoga mii lea nu gaskaboddosaš go prošeakta lea .
Vi trodde at prosjekt i skolen var noe helt annet .	Mii jáhkiimet ahte prošeakta skuvllas leai áibbas eará .
Det kan se ut som om Opplæringsloven ikke ivaretar samiske barns opplæringsbehov utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Orru dego Oahpahusláhka ii gozit daid sámi mánáid oahpahusdárbbu geat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Vi har allerede opplevd at våre barn ikke får lov til å følge L- 97 Samisk . Nå opplever vi at våre barn heller ikke skal få en fullverdig samiskopplæring verken i første- eller andrespråk .	Mii leat juo vásihan ahte min mánát eai oaččo lobi čuovvut Sámi O- 97. Dál vásihat dan gis ahte min mánát eai oažžu dohkálaš oahpahusa sámegielas ge eai fal eai vuosttas- eaige nubbingiellan .
Høringsutkastet til forskrifter for opplæringsloven presiserer heller ikke våre barns rettigheter , men tvert imot undergraver disse ytterligere .	Oahpahuslága láhkaásahusaid gulaskuddamis ge eai deattuhuvvo min mánáid vuoigatvuođat , muhto baicce heađuštuvvojit ain eanet .
Det var neppe Opplæringslovens intensjon at samiske barn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk skulle få ytterligere forverret kår .	Illá sáhttá jáhkkit ahte Oahpahuslága áigumuššan livččii lean vearránahttit ain eanet daid sámi mánáid vejolašvuođaid geat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Vi ber Sametinget og Samisk utdanningsråd om å se til at det foreligger en midlertidig godkjenning for undervisning på samisk i samisk distrikt utenfor forvaltningsområdet slik læreplanene tilsier , inntil de formelle vedtak som Opplæringsloven § 6-1 krever , er gjort .	Mii bivdit Sámedikki ja Sámi oahpahusráđi 1 ) fuolahit ahte sámegiela oahpahus dohkkehuvvo gaskaboddosaččat sámi guovlluin olggobealde hálddašanguovllu oahppoplánaid áigumuša ektui , dassážii go formalalaš mearrádus maid Oahpahuslága § 6-1 gáibida lea dahkkon .
2 ) medvirke til at samiskopplæringen utenfor forvaltningsområdet kommer i permanent ordnede forhold .	2 ) váikkuhit dan ahte sámegiela oahpahus olggobealde hálddašanguovllu šaddá bissovažžan ja vuogádatlažžan .
3 ) Dersom Statens Utdanningskontorer har for lite timer til å ivareta læreplanenes mål , må Sametinget sørge for at departementet overfører tilstrekkelige ressurser .	3 ) Jos Stáhta oahpahuskantuvrras ležžet menddo uhccán diimmut oahppoplánaid mihttomeriid goziheapmái , de ferte Sámediggi fuolahit dan ahte departemeanta addá doarvái resurssaid .
Vi etterlyser utredning omkring samiskopplæring i Troms og Nordre-Nordland som vi bad om i fjor ( 1998 ) .	Mii ohcalit dan čielggadusa sámegiela oahpahusa birra Tromssas ja Davvi-Norlánddas maid mii diibmá bivddiimet .
Evaluering av grunnskolereformen- reform 97	Vuođđoskuvlaođastusa - Ođastusa 97 evalueren
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet vil tilrettelegge for forskningsbasert evaluering av Grunnskolereformen - Reform 97 .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta ( GOD ) áigu čađahit dutkamii vuođđuduvvon vuođđoskuvlaođastusa - Ođastus 97 evaluerema .
Norges forskningsråd har fått i oppdrag å evaluere reformen .	Norgga dutkanráđđi lea ožžon bargun evalueret ođastusa .
Evalueringen skal omfatte utviklingen i grunnskolen etter innføring av L 97 og L97S .	Evalueren galgá guoskat dan ovdáneapmái mii dáhpáhuvvá vuođđoskuvllas maŋŋá go O 97 ja S 97 lea váldojuvvon geavahussii .
KUF vil parallelt med den forskningsmessige evalueringa foreta løpende vurdering av tilstanden i sektoren , herunder utdanningsdirektørens tilsyn .	GOD áigu bálddalagaid dainna dutkanevalueremiin dađistaga árvvoštallat suorggi dili , maiddái oahpahusdirektøra bearráigeahččama .
KUF peker på at overordnet mål for grunnskolen i henhold til St prp nr 1 ( 1997-98 ) blant annet er at alle barn skal få grunnskoleopplæring av høy kvalitet .	GOD čujuha ahte vuođđoskuvlla bajit dási mihttomearri Sd. prp. nr. 1 ( 1997-98 ) ektui lea earret eará dat ahte buot mánát galget oažžut alladássásaš vuođđoskuvlaoahpahusa .
Forskningsbasert evaluering skal mellom annet	Dutkamii vuođđuduvvon evalueren galgá earret eará :
kartlegge endringer og utvikling som gir bakgrunn for videre planlegging , justering og oppfølging av grunnskolesektoren	kártet daid rievdadusaid ja dan ovdáneami mii buktá duogáža vuođđoskuvlasuorggi viidáseabbo plánemii , justeremii ja čuovvuleapmái
vurdere om de løsninger som er valgt er egnet til å realisere de mål som er satt	árvvoštallat leat go válljejuvvon čovdosat dohkálaččat daid mihttomeriid ollašuhttimii mat leat biddjon
peke på sterke og svake sider samt utilsiktede positive og negative virkninger	čujuhit nana ja heajos beliid ja vuorddekeahtes positiivvalaš ja negatiivvalaš váikkuhusaid
få fram forslag til forbedringspunkter og tiltak knyttet til disse	gávdnat buoridaneavttuhusaid ja doaibmabijuid mat daidda čatnasit
Departementet ønsker en helhetlig evaluering hvor juridiske , økonomiske , administrative , faglige og pedagogiske sider ved reformen blir belyst .	Departemeanta dáhttu ollislaš evaluerema man oktavuođas juridihkalaš , ekonomálaš , hálddahuslaš , fágalaš ja pedagogalaš bealit ođastusas čuvgejuvvojit .
Evalueringa bør belyse hvordan det samiske læreplanverket har fungert , og likeverdigheten i opplæringa etter de to læreverkene .	Evaluerema bokte berre čuvget movt sámi oahppoplánat leat doaibman , ja oahpahusa dássásašvuođa dán guovtti oahppoplána mielde .
Evalueringa knyttes til alle faser og nivåer og bør søke å gi kunnskap om viktige faktorer og sammenhenger for betydning for videreutvikling av reformen .	Evalueren čadnojuvvo buot fásaide ja dásiide ja berre iskat addit máhtolašvuođa dehálaš faktuvrraid ja oktavuođaid birra main lea mearkkašupmi ođastusa ovdánahttimii .
For å få et samlet bilde av reformarbeidet må en fokusere både på reformarbeidet på de ulike forvaltningsnivåene og på gjennomføringen på skolenivå .	Go galgá oažžut ollislaš gova ođastusbarggus , de ferte fokuseret sihke ođastusbarggu iešguđet hálddašandásiin ja čađaheami skuvladásis .
Gjennomføringen på skolenivå skal ha størst oppmerksomhet .	Stuorámus deaddu galgá biddjot čađaheapmái skuvladásis .
Virkemidlenes betydning for iverksetting og gjennomføring av reformen bør være med i den forskningsmessige evalueringa .	Váikkuhangaskaomiid mearkkašupmi ođastusa johtui bidjamii ja čađaheapmái , berre leat mielde dan dutkanevalueremis .
Det bør også belyses hvilken rolle og betydning de ulike forvaltningsnivå og den enkelte skole har hatt for gjennomføringa av reformen .	Berre maiddái čuvget makkár sadji ja mearkkašupmi iešguđet hálddašandásiin ja ovttaskas skuvllain lea ođastusa čađaheapmái .
Evalueringsarbeidet skal omfatte både L 97 og L97S .	Evaluerenbargu galgá guoskat sihke O97:ii ja S97:ii .
Man vil lett kunne få samme situasjon som ved evalueringa av Reform 94 , der det ikke ble tatt høyde for evalueringen av reformen i forhold til alle samiske elever .	Álkidit sáhttit gártat seamma dillái go Ođastusa 94 evaluerema oktavuođas , go dalle ođastusa evalueremis eai váldojuvvon vuhtii buot sámi oahppit .
Departementet ber i oppdragsbrevet til Norges forskningsråd at man belyser hvordan det samiske læreplanverket har fungert , og likeverdigheten i opplæringa etter de to læreverkene vil bli evaluert .	Departemeanta bivdá bargoreivves Norgga dutkanráđđái čuvgejuvvot movt sámi oahppoplánat leat doaibman , ja ahte guovtti oahppaplána oahpahusa dássásašvuohta evaluerejuvvo .
Intet tyder på at man har funnet det vesentlige å fokusere også på opplæringen av samiske elever og opplæringen i / på samisk utenfor S ’ s virkefelt - forvaltningsområdet for samisk språk .	Mas ge ii sáhte oaidnit ahte livččii oidnojuvvon dehálažžan deattuhit maiddái sámi ohppiid oahpahusa ja oahpahusa sámegielas ja sámegillii geat leat olggobealde S 97 doaibmafealtta - sámegiela hálddašanguovllu .
Hva likeverdighet angår , tyder intet på at man vil fokusere på likeverdigheten i opplæringen av samer .	Mii guoská dássásašvuhtii , de mihkkege ii čájet ahte dássásašvuohta sámiid oahpahusas deattuhuvvošii .
Ofoten og Sør-Troms språkområde : Utredning til styrking av samisk språk	Ofuohta ja Lulli-Tromssa giellaguovlu : sámegiela nannenčielggadus
Ovennevnte utredning er initiert og igangsatt av Sametinget .	Bajábealde namuhuvvon čielggadusa lea Sámediggi vuolggahan ja álggahan .
Utredningen ble drøftet og vedtatt i Sametingets 2. periode , Utredningen inneholder regionspesifikke tiltak .	Čielggadus guorahallui ja mearriduvvui Sámedikki nuppi áigodagas . Čielggadusas leat erenoamáš doaimmat guovllu várás .
Et av dem er at Samisk utdanningsråd oppretter minst en desentralisert stilling som pedagogisk konsulent til regionen .	Okta dain lea dat ahte Sámi oahpahusráđđi ásaha uhcimusat ovtta pedagogalaš konsleantavirggi guovllu várás .
Utredningen foreslår som at Sametinget i samarbeid med Samisk utdanningsråd er ansvarlig for igangsetting av tiltaket .	Čielggadusas eavttuhuvvo ahte Sámedikkis ovttasráđiid Sámi oahpahusráđiin lea ovddasvástádus doaibmabiju čađaheapmái .
Man ber om igangsetting innenfor neste budsjettperiode .	Bivdit ahte dát ásahuvvošii boahtte bušeahttaáigodagas .
Utredningen viser til at samisk pedagogisk utviklingsarbeid i skoleverket lider under fjernhet til Samisk utdanningsråds sekretariat .	Čielggadusas čujuhuvvo maiddái ahte sámi pedagogalaš ovddidanbargu skuvladoaimmahagas gillá dan geažil go lea guhkes gaska Sámi oahpahusráđi čállingoddái .
Stillingen / stillingene skal bl. a tilrettelegge etterutdanning om samiske forhold / etniske relasjoner for lærere og forskolelærere , være rådgiver for kommunene i samiske skolespørsmål , hjelpe lærere med å tilrettelegge for samisk innhold i undervisninga , samordne opplegg mellom skoler , eventuelt over kommune / fylkesgrense etc.	Virgi / virggit galget maiddái earret eará láhčit maŋŋáoahpahusa sámi diliid / etnalaš relašuvnnaid birra oahpaheddjiide ja ovdaskuvlaoahpaheaddjiide , doaibmat gielddaid ráđđeaddin sámi skuvlagažaldagain , veahkehit oahpaheddjiid láhčit sámi sisdoalu oahpahusas , koordineret plánaid skuvllaid gaskka , vejolaččat gielddaid / fylkarájiid jna. ektui .
Slik det er i dag , gjøres deler av dette arbeidet av skolenes lærere i samiskopplæringen som frivillig arbeid .	Nugo dilli lea otne , de dahket skuvllaid sámegiela oahpaheaddjit dán barggu eaktodáhtolaččat .
Lærere blir ubetalte konsulenter .	Oahpaheaddjit gártet bálkkáhis konsuleantan .
I tillegg til at dette ikke er enkeltlæreres ansvar , er dette personalet er i utgangspunktet allerede pålagt stort arbeidsfelt .	Dasa lassin ii leat dát ovttaskas oahpaheaddji ovddasvástádus , vuolggasajis leat dát olbmot juo geatnegahtton bargat viiddis bargofealttas .
Samme utrednings foreslår at samiskspråklige fagarbeidere i Ofoten og Sør-Troms gir samme økonomiske rammebetingelser som i Nord-Troms og Finnmark . Dette vil innebære at lærere , førskolelærere , språkkonsulenter og andre samiske konsulenter som er pålagt samisk som arbeidsspråk .	Dán čielggadusas eavttuhuvvo maiddái ahte sámegielat fágabargiide , nugo oahpaheaddjiide , ovdaskuvlaoahpaheaddjiide , giellakonsuleanttaide ja eará sámi konsuleanttaide geain sámegiella lea geatnegahtton bargogiella Ofuohtas ja Lulli-Tromssas , addojuvvojit dakkár rámmaeavttut go Davvi-Tromssas ja Finnmárkkus leat .
Utredningen viser til at regionen får over får kvalifiserte lærere .	Čielggadusas čujuhuvvo ahte dán guovllus leat uhccán gelbbolaš oahpaheaddjit .
Virkemiddel-ordningen i Nord-Troms og Finnmark gjør at Ofoten / Sør-Troms-regionen virker lite fristende for samisketalende lærere , da området ikke kan tilby virkemidler som nedbetaling av studielån , lønnstillegg etc.	Davvi-Tromssa ja Finnmárkku váikkuhangaskaoapmeortnet dagaha dan ahte Ofuohta / Lulli-Tromsa ii geasut sámegielhálli oahpaheaddjiid , go guovlu ii sáhte fállat váikkuhangaskaomiid nugo oahppoloana vuolideami , bálkálasáhusa jna.
Utredningen viser til at lærere i området må dekke flere skoler , med pendling i friminutt .	Čielggadusas čujuhuvvo ahte guovllu oahpaheaddjit fertejit bargat máŋgga skuvllas ja johtit friijaminuvttain .
Skolesjef Luther i Harstad gjør utfall omkring lærerutdanning i Harstad-området .	Harstad skuvlahoavda Luther falleha Harstad guovllu oahpaheaddjioahpahusa .
Denne eventuelle utdanninga må kvalifisere også til undervisning i samisk i grunnskolen .	Dát vejolaš oahpahus ferte addit gelbbolašvuođa maiddái oahpahit sámegiela vuođđoskuvllas .
Utredning omkring samiskopplæringen i Troms og Nordre-Nordland	Tromssa ja Davvi-Norlándda sámegiela oahpahusa čielggadus
Sametinget har tidligere vedtatt som ny sak en utredning omkring opplæringssituasjonen for samer i bl.a. Ofoten / Sør-Troms .	Sámediggi lea ovdal mearridan ođđan áššin sámiid oahpahusdili čielggadusa earret eará Ofuohtas / Lulli-Tromssas .
I Troms og Nordre-Nordland finner man et nyansert og vidt spekter av ulike forhold .	Tromssas ja Davvi-Norlánddas lea dilli nu máŋggalágan .
Samisk språk har vært og er på vikende front .	Guovllus orrot ollu sápmelaččat ja sámegiella lea jávkamin .
Området har stort rekrutteringspotensiale .	Guovllus lea stuorra rekrutterenvejolašvuohta .
Førskole	Ovdaskuvla
Førskoleopplæring i samisk er sterkt privatisert i området .	Guovllu ovdaskuvlaoahpahus sámegielas lea hirbmat sakka privatiserejuvvon .
Mange samiske barn får ikke samisk førskoletilbud .	Ollu sámi mánát eai oažžu sámi ovdaskuvlafálaldaga .
Grunnskole	Vuođđoskuvla
Foreldre i samiskopplæringen ved grunnskolene i Skånland har formalisert samarbeide over hele kommunegrensen til andre kommuner .	Vánhemat geaid mánáin lea sámegiela oahpahus vuođđoskuvllain Skániin , leat formaliseren ovttasbarggu rastá olles gieldaráji eará gielddaide .
Foreldregruppen driver aktiviteter som språkbad og inviterer andre kommuners samiskopplæring til å delta .	Vánhenjoavku bargá doaimmaiguin nugo giellalávgun ja bovde eará gielddaid sámegieloahpahusa searvat .
Deler av grunnskoleopplæringen har vært sterkt privatisert .	Oasit vuođđoskuvlaoahpahusas lea hirbmat sakka privatiserejuvvon .
Videregående opplæring	Joatkkaoahpahus
Samisk kulturfag mangler ved videregående skoler i området .	Sámi kulturfága váilu guovllu joatkkaskuvllain .
Generell kunnskap om samiske forhold formidles ikke , eller vilkårlig i henhold til enkeltlærers initiativ og kunnskap .	Sámi diliid birra gaskkusteapmi oppalaččat váilu , dahje dat lea ovttaskas oahpaheaddji duohken , dahká go dan ja lea go sus máhtolašvuohta .
Voksenopplæring	Rávisolbmuidoahpahus
Interessen for samisk opplæring øker .	Beroštupmi oahppat sámegiela lassána .
Voksne i vanlig arbeid prøver å lære seg samisk .	Rávisolbmot geat leat dábálaš bargguin geahččalit oahpahallat sámegiela .
Vanligvis gis slik opplæring av Folkesuniversitetet .	Dábálaččat fállet dán oahpahusa Álbmotuniversitehtat .
Få , om ingen institusjoner er på banen for å tilby denne gruppen opplæring i samisk .	Leat uhccán , jos juo leaš oktage institušuvdna mii fállá oahpahusa sámegielas dán jovkui .
Vil Sametingsrådet	Ávžžuhus Sámediggeráđđái :
ta nødvendige skritt for at området i Ofoten / Sør-Troms herunder Skånland , defineres som samisk område ?	bargat dan ala ahte guovllut Ofuohtas / Lulli-Tromssas maiddái Skánit , meroštallojuvvojit sámi guovlun .
se til at det foreligger en midlertidig godkjenning for undervisning på samisk i samiske distrikt utenfor forvaltningsområdet slik læreplanene tilsier , inntil de formelle vedtak som Opplæringsloven § 6-1 , er gjort ?	fuolahit ahte oahpahus sámegillii dohkkehuvvo gaskaboddosaččat sámi guovlluin olggobealde hálddašanguovllu oahppoplánaid áigumuša ektui , dassážii go formalalaš mearrádus nugo Oahpahuslága § 6-1 gáibida lea dahkkon .
medvirke til at samiskopplæringa utenfor forvaltningsområdet kommer i permanent ordnede forhold ?	váikkuhit dan ahte sámegiela oahpahus olggobealde hálddašanguovllu šaddá bissovažžan ja vuogádatlažžan .
dersom Statens utdanningskontorer har for lite timer til å ivareta læreplanens mål om opplæring og funksjonell tospråklighet , sørge for at departementet overfører tilstrekkelige ressurser ?	jos Stáhta Oahpahuskantuvrras leat menddo uhccán diimmut gozihit oahppoplánaid ulbmila oahpahusa ja fukšuvnnalaš guovttegielalašvuođa oktavuođas , de fuolaha ahte departemeanta addá doarvái resurssaid .
påse at opplæringen for samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og samiskopplæringen , evalueres særskilt ?	fuolahit ahte sámi ohppiid oahpahus olggobealde sámegiela hálddašanguovllu ja sámegiela oahpahus ohppiide geat leat olggobealde giellahálddašanguovllu evaluerejuvvojit sierra .
En evaluering som legger fokus på likeverdighet i opplæringen for samiske elever og opplæringen i / på samisk språk elever uansett elevenes bosted .	Dát galgá leat evalueren mas deattuhuvvo dássásašvuohta sámi oahpiid oahpahusas ja oahpahus sámegielas ja sámegillii ohppiide gos dal juo orošet .
igangsette en utredning omkring opplæringssituasjonen for samer utenfor Samisk læreplans virkefelt ?	vuolggahit sámiid oahpahusdili čielggadeami olggobealde Sámi oahppoplánaid doaibmaguovllu .
Sette sammen et bredt sammensatt utvalg hvor foreldre , fagarbeidere , administrativt personale og politikere er representert ?	Bidjat viiddis lávdegotti mas leat mielde vánhemiid , fágabargiid , hálddahusbargiid ja politihkkáriid ovddasteaddjit .
opprette minst 1 desentralisert stilling som pedagogisk konsulent lagt til Ofoten/Sør-Tromsregionen ?	ásahit uhcimusat ovtta pedagogalaš konsuleantavirggi Ofuohta / Lulli-Tromssa guvlui .
arbeide for at samiskspråklige fagarbeidere i Ofoten og Sør-Troms gis samme økonomiske rammebetingelser som i Nord Troms og Finnmark ?	bargat dan ala ahte sámegielat fágabargit Ofuohtas ja Lulli-Tromssas ožžot seammalágan ekonomalaš rámmaeavttuid go Davvi-Tromssas ja Finnmárkkus leat .
ved utdanningsløp som f. eks en evt. lærerutdanning lagt til Høgskolen i Harstad , påse at utdanningen også ivaretar opplæringen av områdets samer ?	fuolahit ahte omd. oahpaheaddjioahpu oktavuođas Harstad allaskuvllas lea oahpahus mii goziha maiddái guovllu sámiid oahpahusa .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Representanten Asbjørg Skåden tar i sitt spørsmål opp en rekke forhold som verdører opplæring generelt og opplæringen i Ofoten / Sør-Troms spesielt .	Áirras Asbjørg Skåden ovddida iežas gažaldagas ollu beliid mat gusket oahpahussii oppalaččat ja oahpahussii erenoamážit Ofuohtas / Lulli-Tromssas .
Representanten stiller store krav til Sametingsrådets kapasitet hva gjelder opplæringssektoren , og rådet føler behov for å vise til Sametingets nåværende kapasitet på det administrative plan .	Áirras bidjá stuorra gáibádusaid Sámediggeráđi kapasitehtii oahpahussuorggis , ja ráđi mielas lea dárbu čujuhit makkár kapasitehta Sámedikki hálddahusas lea dál .
Sametingsrådet har til nå på grunn av saksbehandlerkapasiteten , også innenfor opplæringssektoren , konsentrert arbeidsinnsatsen til å gjelde vedtak av mer prinsipiell karakter .	Sámediggeráđđi lea áššemeannudannávccaidis geažil dán rádjái čohkken maiddái oahpahussuorggis áŋgiruššamiidda mearrádusain main lea prinsihpalaš mearkkašupmi .
Når det gjelder de problemstillinger representanten Skåden legger fram , har rådet gitt uttalelse til forskriftene til opplæringsloven i sak R 16/99 .	Čuolmmaid dáfus maid áirras Skåden ovddida , de lea ráđđi addán cealkámuša oahpahuslága láhkaásahusaide áššis R 16/99 .
I denne saken har rådet stilt krav om at departementet tar initiativ til å følge opp opplæringslovens § 6-1 .	Dán áššis lea ráđđi gáibidan ahte departemeanta vuolggaha oahpahuslága § 6-1 čuovvuleami .
Sametingsrådet har også på bakgrunn av brev fra Skániid Sámegieloahppiid Váhnensearvi / Foreldreforeninga for samiskundervisninga i Skånland , sendt brev til Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , den 25.05.99 med anmodning om at departementet iverksetter nødvendige tiltak slik at Skånland kommune defineres som samisk distrikt etter opplæringsloven .	Sámediggeráđđi lea maiddái Skániid sámegieloahppiid vánhemsearvvi reivve vuođul sádden reivve Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementii miessemánu 25. b. 1999 ja ávžžuhan departemeantta vuolggahit dárbbašlaš doaibmabijuid vai Skániid gielda meroštallo sámi guovlun oahpahuslága mielde .
Ved overføringen av de ansatte ved Samisk utdanningsråd til Sametinget vil situasjonen bli endret ved at tinget da vil rå over saksbehandlerkapasitet spesielt ansatt for å arbeide med opplæringsspørsmål .	Go Sámi oahpahusráđi bargit sirjojuvvojit Sámediggái , de rievdá dilli nu ahte diggi oažžu áššemeannudeddjiid geat erenoamážit sáhttet bargat oahpahusáššiiguin .
Vi finner det naturlig at rådet kommer tilbake til spørsmålene som er både komplekse og faglig omfattende .	Min mielas lea lunddolaš ahte ráđđi máhca ruovttoluotta dáid gažaldagaide mat leat sihke mohkkái ja fágalaččat viidát .
Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Bargiidbellodaga sámediggejjoavkku Steinar Pedersen gažaldat :
Sametingsrådets holdning til svekking av det offentlige skoletilbudet som følge av privatskoler ?	Sámedikki oaidnu almmolaš skuvlafálaldaga fuotnanahttimii priváhtaskuvllaid geažil ?
Gjennom media er det blitt kjent at Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet ( KUF ) har godkjent at det kan opprettes privatskoler med statstilskudd , for at de som ønsker det kan unngå den samiske læreplanen .	Mediijaid bokte oaidnit ahte Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta ( GOD ) lea dohkkehan ahte priváhtaskuvllat sáhttet ásahuvvot stáhtadoarjagiin , danin vai sii geat háliidit sáhttet garvit sámi oahppoplánaid .
I denne omgang gjelder det Tana kommune , hvor de ferske tallene tyder på et inntektstap for kommunen på mellom en og to millioner kroner , hvis planene blir realisert .	Dán vuoro guoská dát Deanu gildii , man oktavuođas varraseamos logut čájehit ahte gielda massá dietnasiid ovtta ja guovtti miljon kruvnnu gaskka jos plánat šaddet duohtan dahkkot .
Alle skjønner uten videre at dette vil kunne medføre en forringelse av det offentlige skoletilbudet i kommunen .	Buohkat dieđusge áddejit ahte dát sáhttá fuotnánahttit gieldda almmolaš skuvlafálaldaga .
Fra KUF`s side er det såvidt man har erfart ikke kommet noe signal om at kommunen inntektstap vil bli kompensert .	GOD:a bealis , dađi mielde go diehtit ii leat boahtán makkárge signála buhtaduvvo go gildii dat dienas maid massá dás .
Det til tross for at den direkte årsaken er at departementet har gitt anledning til å fravike den vedtatte læreplanen for området .	Vaikko dát lea ge njuolga departemeantta sivva go lea addán guovllus vejolašvuođa spiehkastit mearriduvvon oahppoplánas .
Etter vårt syn er det helt selvsagt at KUF`s vedtak ikke skal ha negative virkninger for det skoleverket i kommunen , som er for alle .	Min oainnu mielde lea áibbas čielggas ahte GOD:a mearrádusas eai galgga leat negatiivvalaš váikkuhusat gieldda skuvladoaimmahahkii , mii lea buohkaid várás .
Etter Arbeiderpartiets mening må alle gode krefter stå sammen om å påvirke sentrale myndigheter i dette . Det gjelder ikke minst Sametinget .	Bargiidbellodaga oainnu mielde fertejit buot buorit návccat ovttas váikkuhit guovddáš eiseválddiid dán áššis , erenoamážit Sámediggi .
Så langt har man imidlertid ikke registrert at sametingsledelsen har vært på banen , annet enn at Sametingspresidenten har tatt vedtaket fra KUF til etterretning .	Dán rádjái goittotge eat leat registreren ahte Sámedikki jođiheaddjit livčče gozihan dán , eará go dan ahte Sámedikki presideanta lea vuhtiiváldán GOD:a mearrádusa .
Ut fra denne situasjonen som den aktuelle kommunen kan komme i , burde det allerede ha tilsagt en helt annen og offensiv holdning fra Sametingsrådets side .	Dán dili vuođul masa dát gielda sáhttá šaddat , galggašii leat áibbas eará ja offensiivvalaš oaidnu Sámediggeráđis .
Det er en kjensgjerning at alle mennesker i Norge bor i en kommune .	Duohtavuohta lea ahte buot olbmot Norggas ásset ovtta gielddas .
Derfor er den kommunal økonomien av avgjørende betydning for hvilke tilbud folk kan få i sin daglige hverdag .	Danne lea ge gieldda ekonomiijas eahpitkeahttá mearkkašupmi makkár fálaldagaid olbmot sáhttet oažžut beaivválaš eallimis .
Man føler seg likevel ikke helt sikker på om denne erkjennelsen alltid sitter like dypt hos ledelsen i Sametinget , slik man blant annet har erfart i denne sak .	Dát oaidnu ii dattetge oro nu áibbas sihkkarit vuhttomin Sámedikki jođiheaddjiin , nugo oaidnit earret eará dán áššis .
KUF kan nemlig vanskelig ha oppfatta sametingsledelsens mangel på reaksjon annet enn som støtte til sin fremgangsmåte .	GOD sáhttá namalassii ádden dan go Sámedikki jođiheaddjit eai leat reageren , ahte sii leat dorjon dán .
Utkantkommunene balanserer i dag på kanten av det økonomiske mulige .	beal gielddat rahčet otne hui garrasit ekonomiijain .
Enhver svekkelse av inntektsgrunnlaget for skolesektoren vil måtte føre til innsparinger .	Álohii go skuvlasuorggi dienasvuođđu hedjona , de dagaha dat dan ahte ferte seastit .
Ofte har dette ført til skolenedleggelser , o.l.	Dávjá lea ferten dan geažil heaittihit skuvllaid jna.
På grunn av faren for negative konsekvenser for det ordinære skoleverket , vil jeg stille følgende spørsmål til Sametingsrådet :	Váikkuhusaid geažil dábálaš skuvladoaimmahahkii divun mun čuovvovaš gažaldaga Sámedikki presidentii :
Meiner sametingspresidenten at det uten videre er i sin orden at økonomisk svake utkantkommuner skal bli ytterligere ramma av at KUF godkjenner privatskoler med statlig støtte , uten tanke for at dette underminerer den offentlige enhetsskolen som alle andre er avhengig av ?	Oaivvilda go Sámedikki presideanta dan ahte lea áibbas ortnegis ahte geafes doaresbeali gielddat galget ain eambbo gillát dainna go GOD dohkkeha priváhtaskuvllaid stáhtadoarjagiin beroškeahttá das ahte goarida almmolaš oktasašskuvlla maid buohkat earát dárbbašit ?
I den grad sametingspresidenten ikke synes at dette er i sin orden - hva vil han gjøre for å påvirke KUF og øvrige sentrale myndigheter til at Tana , eller andre kommuner som måtte komme i en tilsvarende situasjon , ikke får svekka det økonomiske fundamentet for det offentlige skoleverket ?	Jos Sámedikki presideanta oaivvilda ahte dát ii leat riekta - de movt son áigu váikkuhit GOD:a ja eará guovddáš eiseválddiid ektui , ahte Deanus dahje eará gielddain mat sáhttet boahtit dan seamma dillái , ii šatta almmolaš skuvla heajos ekonomalaš dillái ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet vil først beklage at KUF har besluttet at samisk læreplan ikke skal gjelde ved privatskoler i Tana .	Sámediggeráđđi áigu vuos váidalit go Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea mearridan ahte sámi oahppoplána ii galgga guoskat priváhtaskuvllaide Deanus .
Sametingsrådet er enig med representanten Steinar Pedersen i at opprettelsen av privatskoler med offentlig støtte , ikke må forringe tilbudet som gis gjennom det offentlige skoleverket i kommuner der privatskoler opprettes .	Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis Steinar Pedersenain ahte priváhtaskuvllaid ásaheapmi almmolaš doarjagiin , ii galgga fuotnánahttit daid gielddaid almmolaš skuvllaid fálaldagaid gos priváhtaskuvllat ásahuvvojit .
Dette er spesielt viktig i tilfeller der privatskoler opprettes i kommuner som følger L- 97 samisk .	Dát lea erenoamáš dehálaš dain gielddain gosa priváhtaskuvllat ásahuvvojit gos sámi oahppoplánaid galget geavahit .
Sametinget kan ikke godta at den offentlige skolen svekkes slik at opplæringstilbudet for samiske elever og om samiske samfunnsforhold , svekkes på grunn av økonomiske ressurser .	Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte sámi ohppiid oahpahusfálaldagat ja oahpahus sámi servodatdiliid birra almmolaš skuvllain , gártá gillát ekonomalaš resurssaid geažil .
Sametingsrådet vil i møte med Kirke- , undervisnings- og forskningsdepartementet ta opp problematikken som etableringen av privatskoler i Tana medfører . Dette gjelder i forhold til samisk læreplan og kommuneøkonomien .	Sámediggeráđđi áigu čoahkkimis Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttain čilget makkár váttisvuođaid priváhtaskuvllaid ásaheapmi Deanus dagaha , sihke sámi oahppoplánaid ja gieldda ekonomiija dáfus .
Jfr også sak 15/99 Sametingsrådets beretning pkt. 2.5 .	Gč. maiddái ášši 15/99 Sámediggeráđi dieđáhus čuokkis 2.5 .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
2 .	2 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
3 .	3 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
4 .	4 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
5 .	5 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
6 .	6 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
7 .	7 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
8 .	8 .
Egil Olli	Egil Olli
9 .	9 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
10 .	10 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
11 .	11 .
Per Solli	Per Solli
12 .	12 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
13 .	13 .
Per Solli	Per Solli
14 .	14 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
15 .	15 .
Marie Therese N. Aslaksen	Marie Therese N. Aslaksen
16 .	16 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
17 .	17 .
Marie Therese N. Aslaksen	Marie Therese N. Aslaksen
18 .	18 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
19 .	19 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
20 .	20 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
21 .	21 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
22 .	22 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
23 .	23 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
24 .	24 .
Egil Olli	Egil Olli
25 .	25 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
26 .	26 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
27 .	27 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
28 .	28 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
29 .	29 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
30 .	30 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
31 .	31 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
32 .	32 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
33 .	33 .
Per Solli	Per Solli
34 .	34 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
35 .	35 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
36 .	36 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
37 .	37 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
38 .	38 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
40 .	39 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
41 .	40 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
42 .	41 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Se pkt. III . Votering .	Geahča čuoggá III Jienasteapmi .
Saken avsluttet 1. juni 1999 kl. 16.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 16.45 .
Sak 17/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 17/99 Odda áššiid diediheapmi
Saken påbegynt 1. juni 1999 kl. 17.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 17.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Egil Olli , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
ORGANISERING OG STYRING AV SAMISK FORSKNING	SÁMI DUTKAMA ORGANISEREN JA STIVREN
AP ’ s sametingsgruppe har i et brev til sametingsrådet , datert 18.05.99 om organisering og styring av samisk forskning anført følgende :	BB:a sámediggejoavku lea 18.05.99 reivves Sámediggeráđđái sámi dutkama organiserema ja stivrema birra dadjan ná :
« De senere årene har det vært gjort utredninger om organisering , styring , finansiering og formidling av samisk forskning .	« Maŋimuš jagiid leat ráhkaduvvon čielggadeamit sámi dutkama organiserema , stivrema , ruhtadeami ja gaskkusteami birra .
Blant annet nedsatte sametingsrådet i 1995 et slikt utvalg .	Sámediggeráđđi nammadii ea.ea. 1995:s dákkár lávdegotti .
Sluttresultatet av dette utredningsarbeidet ble behandlet i Sametinget 29. mai 1997 .	Čielggadusbarggu loahppaboađus meannuduvvui Sámedikkis miessemánu 29. b. 1997 .
Delvis parallelt med dette arbeidet gjennomførte også Norges Forskningsråd et utredningsarbeid som var på høring i 1998 .	Sullii oktanaga dáinna bargguin dagai maiddái Norgga dutkanráđđi čielggadusbarggu mii lei gulaskuddamis 1998:s .
I disse utredningene , og i behandlingen av disse , er det kommet frem en rekke viktige innspill som har å gjøre med strategiske forhold som angår fremtiden for samisk forskning .	Dáin čielggadusain , ja dain meannudemiin , leat boahtán ovdan deatalaš mearkkašumit strategalaš beliid dáfus mat gusket sámi dutkama boahtteáigái . Ea.ea. lea sáhka :
Samisk forskningsråd på nordisk basis	sámi dutkama birra davviriikkalaš dásis
Eget samisk forskningsråd i Norge	sierra sámi dutkanráđi birra Norggas
Handlingsplan for samisk forskning	doaibmaplána birra sámi dutkamii
Forholdet mellom fagmiljøene , satsingsområder og overordnede politiske prioriteringer , m.m.	oktavuođa birra fágabirrasiid , áŋgiruššansurggiid ja bajimuš politihkalaš prioriteremiid jed. gaskka
Ut fra forskningens økende betydning for det moderne samiske samfunnet , er det av største viktighet at Sametinget er kontinuerlig oppdatert på det som skjer på dette feltet , og at de vedtak som fattes blir fulgt opp .	Dutkama dađistaga stuorát mearkkašumi dihte ođđaáiggi sámi servodahkii , lea hui deatalaš ahte Sámediggi álelassii diehtá mii dán suorggis dáhpáhuvvá , ja ahte dat mii mearriduvvo šaddá , čuovvuluvvot .
På en slik bakgrunn vil vi be om at sametingsrådet , på en dertil egnet måte orienterer Sametinget om hva som er status når det gjelder hovedspørsmålene - organisering og styring av samisk forskning .	Dán vuođul mii bivdit Sámediggeráđi heivvolaš vuogi mielde čilget Sámediggái mo lea dilli váldogažaldagaid ektui — sámi dutkama organiseren ja stivren .
Hva har skjedd når det gjelder koordinering av denne forskningen ?	Mii lea dáhpáhuvvan dán dutkama koordineremis ?
Hvilken posisjon og innflytelse har Sametinget i forhold til samisk forskning i dag ?	Makkár sadji ja váikkuheapmi lea Sámedikkis dál sámi dutkama hárrái ?
Når kan man vente at de permanente strukturene på dette feltet vil være på plass ?	Goas vurdojuvvo oažžut sadjái dán suorggi bissovaš struktuvrraid ?
Det siste er vi blitt kjent med at forskningsrådet nylig har nedsatt en ny gruppe for å lage en ny handlingsplan for samisk forskning .	Maŋimuš maid leat gullan lea ahte dutkanráđđi gieskat lea nammadan ođđa joavkku mii galgá ráhkadit ođđa doaibmaplána sámi dutkamii .
Dette gjør det ytterligere påkrevd å få større klarhet i Sametingets rolle i dette bildet . »	Dát dahká vel eambbo dárbun oažžut eanet dieđuid Sámedikki rolla birra dán áššis . »
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag :	Dán vuođul ovddidit čuovvovaš eavttuhusa :
Sametingsrådet bes om å følge opp Sametingets tidligere vedtak om samisk forskning , og ved første anledning - f.eks. plenumssamlingen i september - orientere Sametinget om status for dette arbeidet , sammen med en vurdering av om det er nødvendig med en ytterligere plenumsbehandling av dette politikkfeltet .	Dáhttut Sámediggeráđi čuovvulit Sámedikki ovdalis mearrádusa sámi dutkama birra , ja vuosttas vejolašvuođas — omd. čakčamánu dievasčoahkkimis — čilget Sámediggái man guhkás dát bargu lea joavdan , ja árvvoštallama das lea go dárbu velá oktii meannudit dán politihkkasuorggi dievasčoahkkimis .
Forslag 2 , representant Steinar Pedersen , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
VILKÅRENE FOR POLITISK ARBEID I FORHOLD TIL SAMETINGET	POLITIHKALAŠ BARGGUID EAVTTUT SÁMEDIKKI EKTUI
Det har i mange år eksistert et stort misforhold når det mulighetene for å drive politisk virksomhet i forhold til Sametinget .	Lea ollu jagiid leamaš stuorra váilevašvuohta go guoská politihkalaš barggu doaimmaheapmái Sámedikki ektui .
NSR har omdanna seg fra en ideell organisasjon til et samepolitisk parti , har fortsatt å motta støtte som samisk kulturorganisasjon .	NSR mii lea nuppástuvvan ideálalaš organisašuvnnas sámepolitihkalaš bellodahkan , lea joatkán oažžumis doarjaga sámi kulturorganisašuvdnan .
Samer som derimot har gått sammen om å danne lister på sine partiers ideologiske grunnlag , har imidlertid falt helt utenfor , og får ikke fem øre i offentlig støtte til sitt daglige organisasjonsarbeid .	Seammás lea nu ahte sápmelaččat geat leat searvan vuođđudit listta iežaset bellodagaid ideologalaš vuođu ala , sii gal eai oaččo eai buollán evrre ge almmolaš doarjaga iežaset beaivválaš organisašuvdnabargui .
Så langt har det heller ikke vært mulig å få noen støtte fra sametingsflertallets side for å rette opp denne fullstendige mangelen på likeverdige politiske arbeidsvilkår .	Dán rádjai ii leat leamaš vejolaš oažžut makkárge doarjaga Sámedikki eanetlogus váilevaš ovttaárvosaš politihkalaš bargoeavttuid njulgemii .
Etter mange års arbeid ser det nå ut til at det kan finnes en løsning som bør kunne aksepteres også fra sametingsflertallets side .	Máŋga jagi barggu maŋŋá orru dál gávdomin čoavddus maid Sámedikki eanetlohku galggašii sáhttit dohkkehit .
I Innst. S. nr. 145 ( 1997-98 ) , har Stortingets kommunalkomitè i sine merknader til St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) og St. meld. nr. 18 ( 1997-98 ) Om norsk samepolitikk , har et flertall fra DNA , Krf , SP og SV , uttalt at de « ... er blitt gjort kjent med at de politiske partiene har økte utgifter i forbindelse med samepolitisk arbeid og politikkområde .	Árvalusas S nr. 145 ( 1997-98 ) , lea Stuorradikki gieldakomitéa mearkkašumistis Sd. dieđáhussii nr. 41 ( 1996-97 ) ja Sd. dieđáhussii nr. 18 ( 1997-98 ) Norgga sámepolitihka birra , eanetlohku mii lea vuolgán Bargiidbellodagas , Kristtalaš álbmotbellodagas , Guovddášbellodagas ja Sosialisttalaš gurutbellodagas dadjan ahte « .
Dette flertallet ber Regjeringen vurdere økt partistøtte til samepolitisk arbeid i forbindelse med budsjettet for 1999 » .	. dihtet ahte politihkalaš bellodagain leat lassigolut sámepolitihkalaš barggu ja politihkkasuorggi geažil . »
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil be om at dette følges opp av sametingsrådet i budsjettkontaktene man har hatt med Regjeringen , eventuelt i forhold til Stortinget , hvis denne flertallsmerknaden av en eller annen grunn ikke blir realisert i statsbudsjettet til høsten .	Bargiidbellodaga joavku dáhttu Sámediggeráđi čuovvulit dán bušeahttaoktavuođain Ráđđehusain , ja vaikko Stuorradikki ektui , jos de dát eanetlohkomearrádus man nu lágan sivaid geažil ii realiserejuvvo stáhtabušeahtas dán čavčča .
På bakgrunn av dette tillater vi oss å fremme følgende forslag :	Dán vuođul mii divvut čuovvovaš eavttuhusa :
Sametinget ber sametingsrådet arbeide aktivt for at det bevilges øremerkede midler til det samepolitiske arbeidet i de politiske partiene .	Sámediggi dáhttu Sámediggeráđi aktiivvalaččat bargat vai juolluduvvojit merkejuvvon ruđat politihkalaš bellodagaid sámepolitihkalaš bargui .
Forslag 3 , representant Einar Lifjell , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 3 , NSR:a sámediggejoavkku Einar Lifjell :
Bjellåga - Rana kommune .	BJELLÅGA — RÁTNU GIELDA
NSR vil støtte og følge opp vedtak i :	NSR doarju ja áigu čuovvulit mearrádusa Rátnu gielddastivrras áššis 25/99 , Norlándda fylkkadikkis áššis 39-40/99 , Norlándda fylkkamánni 10.05.99 cealkámuša ja Boazodoallohálddašeami 29.04.99 cealkámuša .
Forslaget oversendes Sametingsrådet og samordnes med andre vasskraftutbygginger i Nordland .	Eavttuhus sáddejuvvo Sámediggeráđđái ja heivehuvvo oktii eará čázádathuksemiiguin Norlánddas .
II .	II .
Innleverte forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Coahkkinjodihangotti árvalus Sámediggái :
Alle innkomne forslag oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot eavttuhusat sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapet forslag ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Egil Olli	Egil Olli
2 .	2 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
3 .	3 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Alle innkomne forslag oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot eavttuhusat sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
Saken avsluttet 1. juni 1999 kl. 17.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 17.10 .
Sak 18/99 Reindriftsavtalen 1999 - 2000	Ášši 18/99 1999-2000 boazodoallošiehtadus
Saken påbegynt 1. juni 1999 kl. 17.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 17.10 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
St.prp. nr 54 ( 1998-99 ) Om reindriftsavtalen 1999-2000 , om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt , og om endring av statsbudsjettet for 1999 ( sendt ut tidligere )	Sd.prp. nr. 54 ( 1998-99 ) 1999-2000 boazodoallošiehtadusa birra , máksámušaid buhtadeami birra radioaktiivvalaš bohccobierggu geažil , ja 1999 stáhtabušeahta rievdadusaid birra ( ovdal sáddejuvvon )
Sametingets vedtak i sak 23/98 reindriftsavtalen 1998/99	Sámedikki mearrádus áššis 23/98 1998/99 boazodoallošiehtadus
Totalregnskap for reindriftsnæringen , regnskap 1997 og budsjett 1998 ( sendt ut tidligere )	boazoealáhusa ollislaš rehketdoallu , 1997 rehketdoallu ja 1998 bušeahtta ( ovdal sáddejuvvon )
Ressursregnskap for reindriftsnæringen .	Boazoealáhusa resursarehketdoallu .
For reindriftsåret 1. april 1997 - 31. mars 1998 ( sendt ut tidligere )	1997 cuoŋománu 1. b. - 1998 njukčamánu 33. b. boazodoallojahkái ( ovdal sáddejuvvon )
Notat av 15.03.99 til Landbruksminister Gjønnes fra Sametingspresidenten	sámediggepresideantta 15.03.99 notáhta eanadoallominister Gjønnes:ii
Brev av 12.04.99 fra leder for Reindriftslovutvalget Kirsti Strøm Bull ang Reindriftslovutvalget - budsjettsituasjonen	Boazodoalloláhkalávdegotti jođiheaddji Kirsti Strøm Bull 12.04.99 reive Boazodoalloláhkalávdegotti birra - bušeahttadilálašvuohta
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget er tilfreds med at rammen for årets reindriftsavtale er økt med 5,0 mill. kroner .	Sámediggi lea duhtavaš go dán jagi boazodoallošiehtadusa rámma lea lassánan 5,0 milj. kruvnnuin .
Etter en lang periode hvor rammen for avtalen ikke har vært utvidet , finner man økningen nødvendig for at næringen skal ha utviklingsmuligheter og grunnlag til å møte de utfordringer næringen står ovenfor .	Maŋŋá guhkes áigodaga goas šiehtadusa rámma ii leat lassánan , lea gávnnahuvvon dárbbašlažžan lasihit rámma vai ealáhus ovdánivččii ja livččii vuođđu dohppet ealáhusa boahtteáiggi hástalusaide .
Sametinget ser det som prinsipielt viktig å understreke at reindriften er en meget viktig samisk næring , både sett i en næringsmessig sammenheng og i forhold til den sentrale rollen reindriften har som kulturbærer for det samiske samfunn .	Sámedikki mielas lea prinsihpalaččat deatalaš deattuhit boazodoalu hirbmat deatalaš saji sámi ealáhussan , sihke ealáhuslaččat ja guovddáš saji ektui mii boazodoalus lea sámi servodaga kulturseailluheaddjin .
Sametinget viser til målsettingen om en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindriftsnæring .	Sámediggi čujuha mihttomearrái ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzi boazoealáhusa birra .
Sikring av reindriftas arealer er en forutsetning for framtidig reindrift som en viktig kulturbærer med god produktivitet og inntjeningsevne .	Boazodoalu eatnamiid sihkkarastin lea boahtteáiggi boazodoalu eaktun deatalaš kulturseailluheaddjin buriin buvttademiin ja dienasvejolašvuođain .
Sametinget har i Sametingsplanen 1998-2001 , kapittel 5.2.2.3 Reindrift og arealforvaltning , viet dette særlig oppmerksomhet .	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplána kap. 5.2.2.3 Boazodoallu ja eanahálddašeapmi , čatnan erarenoamáš fuomášumi dása .
I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven .	Eanahálddašeamis leat máŋga hástalusa boazodoallolága mearrádusaid oktiiheiveheami oktavuođas plána- ja huksenláhkii .
Utviklings- og investeringstiltak	Ovdánahttin- ja investerendoaibmabijut
Sametinget er positiv til at bevilgningen til Reindriftens Utviklingsfond ( RUF ) har økt fra 29,2 mill kroner i forrige avtale til 32,9 mill kroner for avtalen 1999/2000 .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoalu Ovddidanfoanda ( BOF ) lea lassánan 29,2 milj. kruvnnus ovddit šiehtadusas 32,9 milj. kruvdnui 1999-2000 šiehtadusas .
Sametinget finner likevel grunn til å vise til at store deler av RUF er bundet opp på forhånd gjennom avtaleforhandlingene .	Dattetge lea Sámedikki mielas dárbu čujuhit ahte stuorra oassi BOF:as lea ovdagihtii čadnon šiehtadussoahpamušaid bokte .
Sametinget har også tidligere ytret at det ville være ønskelig med en drøfting av hvordan dette påvirker øvrige utviklings- og investeringstiltak og de behov som finnes på dette området i reindriften .	Sámediggi lea ovdal maid dovddahan ahte livččii dárbu guorahallat mo dát váikkuha eará ovddidan- ja investerendoaibmabijuid ja daid dárbbuid mat boazodoalus leat dán oasis .
Det er avsatt 5,0 mill. kroner av RUFs midler til forskning og veiledning , som disponeres av Reindriftens fagråd .	BOF:a ruđain lea 5,0 milj. kr. biddjon dutkamii ja oaivadeapmái maid Boazodoalu fágaráđđi disponere .
Sametinget vil i likhet med tidligere år understreke at forskningsmidlene primært bør rettes mot veiledning og praktisk prosjektrettet forskning knyttet til bedre drifts-former innen næringen .	Sámediggi áigu nugo ovddit jagiid ge lea dahkan , deattuhit ahte dutkanruđat galggašedje vuosttažettiin geavahuvvot oaivadeapmái ja geavatlaš prošeaktadutkamii mii lea čadnon buoret doaimmahanvugiide ealáhusas .
Grunnforskning på rein og reindrift , bør i sterkere grad overlates til etablerte forsknings- og undervisningsinstitusjoner finansiert gjennom Norges forskningsråds programmer .	Bohcco ja boazodoalu vuođđodutkan galggašii eambbo go ovdal biddjot ásahuvvon dutkan- ja oahpahusásahusaide ruhtaduvvon Norgga dutkanráđi prográmmaiguin .
Sametinget forutsetter at evalueringen som er foretatt av virksomheten til Reindriftens fagråd , sendes Sametinget til høring .	Sámediggi vuordá ahte Boazodoalu fágaráđi doaimma evalueren , sáddejuvvo Sámediggái gulaskuddamii .
Sametinget er forøvrig tilfreds med at avtalepartene avsatte 2,0 mill kroner også for kommende periode til Samisk utviklingsfond til støtte for kombinasjonsnæringer hvor reindriften inngår som en komponent .	Muđui lea Sámediggi duhtavaš go šiehtadallanbealit maiddái boahtte áigodahkii leat bidjan Sámi ovddidanfondii 2,0 milj. kr. doarjjan lotnolasealáhusaide main boazodoallu lea komponeantan .
Velferdsordninger i næringen	Ealáhusa buresbirgenortnegat
Sametinget vil fortsatt etterlyse forslaget om å videreføre avløserordningen over reindrifts-avtalen .	Sámediggi áigu ain ohcalit eavttuhusa sadjásašortnega joatkima birra boazodoallošiehtadusas .
Fortsatt er mange utøvere i den situasjon at de ved f.eks. sykdom og svangerskap i liten grad har økonomisk mulighet til å leie inn hjelp for å ivareta sine forpliktelser .	Leat ain ollu boazodoallit geat omd. buozanvuođa ja áhpehisvuođa oktavuođas uhccán suitet bálkáhit veahki mii gozihivččii sin bargguid .
Dette er et punkt som i neste omgang kan medføre unødig usikkerhet og press på utøverne i reindriften .	Dát lea čuokkis mii nuppe vuorus sáhttá dagahit dárbbašmeahttun eahpesihkarvuođa ja deattu boazodolliide .
Kostnadssenkende og direktetilskudd	Máksogeahpedeaddji ja njuolggadoarjja
Sametinget finner det positivt at produksjonstilskuddet pr driftsenhet økes fra 45.000 kroner til 50.000 kroner .	Sámedikki mielas lea buorre go doaluid buvttadandoarjja lassána 45 000 kruvnnus 50 000 kruvdnui .
Nytt i årets avtale er at Nordland kommer under samme ordning som Troms når det gjelder produksjonstilskudd .	Ođasin dán jagi šiehtadusas lea go Norlánda buvttadanortnega dáfus lea beassan seamma ortnegii go Tromsa .
Sametinget går ut fra at dette er en midlertidig ordning forårsaket av de store rovdyrtapene i Nordland . Sametinget forstår at det i en overgangsperiode kan være nødvendig å minske slaktekravet på grunn av rovdyrtap .	Sámediggi jáhkká dán gaskaboddosaš ortnegin stuorra boraspirevahágiid geažil Norlánddas , ja ádde ahte boraspirevahágiid geažil sáhttá muhtun áigái leat dárbu geahpedit njuovvangáibádusa .
Sametinget er likevel meget skeptisk til at reindriftsavtalens virkemidler blir tilpasset en situasjon som er oppstått på grunn av feilslått rovviltforvaltning .	Dattetge eahpida Sámediggi hui garrasit ahte ii leat riekta heivehit boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaomiid dakkár dillái mii lea čuožžilan boasttu boraspirehálddašeami geažil .
Sametinget mener derfor at det først og fremst må gjøres noe for å redusere rovviltstammen slik at reindriftens produksjon kan gå til menneskeføde .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte ferte vuosttažettiin geahpedit boraspiriid logu vai boazodoalu buvttadeapmi šattašii olbmobiebmun .
Sametinget forutsetter at ordningen med flatt driftstilskudd vurderes i forhold til tiltak som eventuelt blir satt inn for å minske rovviltproblemene .	Sámediggi vuordá ahte jođihandoarjjaortnet mii lea seamma ollu buohkaide , árvvoštallojuvvo doaibmabijuid ektui mat soitet álggahuvvot vai boraspireváttisvuođat unnošedje .
Reindriftens rettigheter	Boazodoalu vuoigatvuodat
Årets avtale åpner for at midler fra RUF kan nyttes til økonomisk bistand til sikring av reindriftens beiterett .	Dán jagi šiehtadus addá vejolašvuođa geavahit BOF:a ruđaid ekonomalaš veahkkin boazodoalu guođohanvuoigatvuođaid sihkkarastimii .
Reindriftens rettigheter og beitegrunnlag er stadig utsatt for press .	Boazodoalu vuoigatvuođat ja guohtonvuođđu uhkiduvvojit čađa gaskka .
Sametinget er tilfreds med at næringen får mulighet til økonomisk bistand i konfliktsituasjoner for å sikre beiteretten .	Sámediggi lea duhtavaš go ealáhus oažžu vejolašvuođa ohcat ekonomalaš veahki riidduid oktavuođas sihkkarastit guođohanvuoigatvuođa .
Sametinget har forventninger til arbeidet med gjennomgangen av reindriftslovgivningen .	Sámedikkis leat vuordámušat boazodoallolága geahčadanbargui .
En del sider ved dagens lovgivning vil ventelig rettes opp og reindriftsloven vil bli et aktivt virkemiddel som bygger på reindriftens kultur , rettigheter og sedvaner .	Vuordimis muhtun bealit dálá lágas njulgejuvvojit ja láhka šattašii aktiivvalaš váikkuhangaskaoapmin man vuođđun leat boazodoalu kultuvra , vuoigatvuođat ja dološvierut .
Det er derfor svært viktig at lovutvalget får tilstrekkelig økonomisk ressurser for kunne fullføre sitt arbeid .	Danne lea hui deatalaš ahte láhkalávdegoddi oažžu ekonomalaš resurssaid maid dárbbaša barggus gárvvistit .
Sametinget legger vekt på å følge opp arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling om Finnmark og det videre arbeid som vil berøre resten av de tradisjonelle samiske områdene .	Sámedikki mielaš lea deatalaš čuovvulit barggu Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain Finnmárkku birra ja viidásit barggu mii šaddá guoskat eará árbevirolaš sámi guovlluide .
I den sammenheng står sikring av reindriftens rettigheter sentralt .	Dán barggus lea boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastin guovddážis .
Sametinget er beredt til å ta større ansvar for å bidra til at reindriften får de rammebetingelser næringen behøver for å styrke og utvikle sin rolle i det samiske samfunn .	Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa ja leat mielde addimin boazodollui rámmaeavttuid maid ealáhus dárbbaša iežas saji nannemii ja ovddideapmái sámi servodagas .
Sametinget har understreket dette i Sametingsplanen kapittel 5.4.4 .	Dán lea Sámediggi deattuhan Sámediggeplána kap. 5.4.4 .
Tap som følge av rovvilt / slakte- og produksjonskrav	Boraspirevahágat / njuovvan- ja buvttadangáibádusat
Rovviltproblematikken er ikke spesielt behandlet i reindriftsavtalen 1999/2000 .	Boraspireváttisvuođat eai leat meannuduvvon sierra 1999-2000 boazodoallošiehtadusas .
Sametinget anser dette som et svært sentralt spørsmål for reindriften .	Sámediggi atná dán hui guovddáš áššin boazodollui .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Boazoealáhusa vahát stuorát boraspireloguid geažil , lea earenoamáš eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Sivvan dasa lea go doarjjaortnegiid vuođđun , erohussan eanadollui , lea biergobuvttadeapmi .
Det er slaktekrav som må oppfylles for at man har krav på tilskudd .	Ferte deavdit njuovvangáibádusa ovdal go lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga .
Dette kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Dán sáhttá leat váttis olahit jos lea massán ollu bohccuid boraspiriide .
Det som er viktig er å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende , som dekker det reelle tap og som er tilpasset den enkelte næring .	Lea deatalaš geahččalit oažžut áigái dohkálaš buhtadanortnegiid , mat gokčet duohta vahága ja leat heivehuvvon iešguđet ealáhussii .
I så måte har reindriftsnæringen hittil kommet dårlig ut i forhold til erstatningsutmålingene , særlig gjelder det i forhold til de økonomiske tap man har som følge av store tap av rein .	Boazoealáhus ii leat dán rádjai ožžon govttolaš oasi buhtadusain , ja dát guoská earenoamážit ekonomalaš vahágiidda go lea ollu bohccuid massán .
I tillegg må bestandsreguleringen intensiveres og i den sammenheng vises det til Sametingets vedtak i sak 19/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Lassin dasa ferte lohkoregulerema nannet , ja dan oktavuođas čujuhuvvo Sámedikki mearrádussii áššis 18/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
Import av rein / reinkjøtt	Bohcco / bohccobierggu importeren
I Sametingets behandling av forrige reindriftsavtale viste tinget til at det kan være behov for en viss import av reinkjøtt .	Sámedikki ovddit boazodoallošiehtadusa meannudeamis dadjá diggi ahte sáhttá leat dárbu importeret veahá bohccobierggu .
Samtidig er den negative siden at den påvirker prisen i det innenlandske markedet , samt at risikoen for smitte av nye sykdommer i næringen øker .	Importerema heajos bealli lea váikkuhus sisriikkalaš márkana hattiide , ja stuorát vejolašvuohta oažžut ođđa dávddaid ealáhussii .
I tidligere reindriftsavtaler har regjeringen forpliktet seg til å bruke det tollbaserte importvernet på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import .	Ovdalis boazodoallošiehtadusain lea Ráđđehus geatnegahttán iežas duolluin govttolaččat suodjalit boazoealáhusa gilvaleaddji importerema vuostá .
Sametinget gav uttrykk for et ønske om en mer målrettet politikk som ivaretar de ulike , og gjerne kryssende hensyn man har ved import av reinkjøtt .	Sámediggi logai iežas háliidit ulbmildiđoleabbo politihka mii gozihivččii iešguđetlágan ja muhtomin maiddái vuostálas beroštumiid mat čuožžilit bohccobierggu importerema oktavuođas .
På denne bakgrunn ba tinget de ulike aktørene forut for neste års forhandlinger i fellesskap drøfte tiltak og politikk som ivaretar de hensyn som er nødvendig å ta i forbindelse med import .	Danne dáhtui diggi iešguđet beliid , ovdal boahtte jagi šiehtadallamiid , ovttas guorahallat doaibmabijuid ja politihka mii gozihivččii beroštumiid maid lea dárbu gozihit importerema oktavuođas .
Sametinget har merket seg at import av reinkjøtt ikke omtales i reindriftsavtalen 1999/2000 .	Sámediggi lea oaidnán ahte bohccobierggu importeren ii namuhuvvo 1999-2000 boazodoallošiehtadusas .
Importen av reinkjøtt inneholder flere dimensjoner som må vurderes i forhold til hverandre .	Bohccobierggu importeren sisttisdoallá máŋga beali maid ferte ovttas vihkkedallat .
Det gjelder den innenlandske produksjon , inntektsnivået for landets egne reindriftsutøvere , markedsandeler for reinkjøtt , slakteristrukturen , arbeidsplasser i næringsfattige områder og muligheter for samarbeid over landegrensene for samer .	Dat guoská sisriikkalaš buvttadeapmái , riikka iežas boazodolliid dienasdássái , bohccobierggu márkanosiide , njuovahatstruktuvrii , bargosajiide guovllus gos leat uhccán ealáhusat , ja sápmelaččaid ovttasbargovejolašvuođaide rastá riikkarájiid .
De ulike kryssende mål og hensyn må vurderes i forhold til hverandre i denne saken .	Dán áššis ferte iešguđet vuostálas mihttomeriid ja beroštumiid vihkket nubbi nuppi ektui .
Sametinget er oppmerksom på at det i forbindelse med import av rein er en rekke uforutsigbare momenter når det gjelder adgangen til import og tollsatser .	Sámediggi diehtá ahte bohccuid importerema oktavuođas leat bealit maid ii sáhte einnostit importerenlobi ja duollomeriid dáfus .
Videre har man dyrevern- og veterinærhensyn , som er viktige og som kan ha betydning for markedet generelt .	Dasto leat elliidsuodjalan- ja veterinearaberoštumit deatalaččat ja dakkárat main sáhttá leat mearkkašupmi márkanii oppalaččat .
Sametinget ber om at det iverksettes et arbeid som har til formål å gi større forutsigbarhet vedrørende import under hensyntaken til forannevnte forhold .	Sámediggi bivdá álggahit barggu man ulbmilin lea ahte importerema ovddabealde namuhuvvon beliid buorebut galggašii sáhttit einnostit .
Dette arbeidet bør skje i regi av forhandlingspartene .	Dán barggu galggašedje šiehtadallanbealit lágidit .
Sametinget vil understreke at en eventuell import skal skje under tilfredsstillende veterinærmessige forhold .	Sámediggi háliida deattuhit ahte importeren galgá dáhpáhuvvat dohkálaš veterinearageahčuin .
Tidligpensjonsordning i reindriften	Árrapenšoneren boazodoalus
Avtalepartene er blitt enige om å innføre tidligpensjonsordning i reindriften . Reindriftsutøverne kan dermed gå ut av næringen ved 62 år .	Šiehtadanbealit leat soahpan ásahit árrapenšonerema boazodollui , ja danin sáhttet boazodoallit 62 jagis heaitit boazodoalus .
Sametinget er positiv til at reindriftsutøvere nå gis anledning til pensjonsordninger fra fylte 62 år , og at også ektefeller kan ha rett til pensjon .	Ortnet lea seamma go eanadoalus , ja maiddái beallalaččas sáhttá leat vuoigatvuohta penšuvnna oažžut .
Det forventes at ordningen blant annet vil bidra til tidligere generasjonsoverganger i næringen , noe som har betydning for rekrutteringen til reindriften .	Vurdo ahte ortnet earret eará galggašii leat mielde dagaheamen árat buolvamolsumiid ealáhusas , mas fas livččii mearkkašupmi boazodoalu rekruteremii .
Sametinget anser at dette også er et viktig ledd i arbeidet med å bedre mulighetene for unge å komme inn i næringen , kontinuiteten vil sikres og man opprettholder en livskraftig næring .	Sámediggi atná dán deatalaš bargun maiddái nuoraid vejolašvuođa buorideames ealáhussii beassat , vai kontinuitehta sihkkarastošii ja nana ealáhus bisuhuvvošii .
Sametinget vil samtidig etterspørre samboeres rettigheter i forbindelse med tidligpensjonsordningen .	Sámediggi dáhttu seammás ohcalit ovttasorruid vuoigatvuođaid árrapenšonerema oktavuođas .
Det synes naturlig at samboere likestilles med ektefeller også innenfor reindriften .	Orošii lunddolaš maiddái boazodoalus bidjat ovttasorruid dássálagaid náitalan olbmuiguin .
De spesielle utfordringene for reindriften i deler av Finnmark	Boazodoalu earenoamáš hástalusat muhtun guovlluin Finnmárkkus
Sametinget registrerer at forhandlingspartene er enige i forslag som gir muligheter for å løse situasjonen i « tiltaksdistriktene » , punkt 1 i sluttprotokollen .	Sámediggi oaidná ahte šiehtadallanbealit leat ovttamielalaččat eavttuhusaid dáfus mat addet vejolašvuođa čoavdit « doaibmabidjoguovlluid » dilálašvuođa , loahppaprotokolla čuo. 1 .
Det har vært rettet spesielt søkelys på reindriften i visse deler av Finnmark , herunder problemer med reintall og lavbeiter .	Lea leamaš divvojuvvon earenoamáš fuomášupmi boazodollui muhtun guovlluin Finnmárkkus , maiddái boazolohko- ja jeagelguohtonváttisvuođaide .
Dette har fått en sentral plass i årets avtale .	Dása lea biddjon guovddáš sadji dán jagi šiehtadusas .
Situasjonen som har oppstått er sammensatt .	Dilis mii lea čuožžilan leat máŋga beali .
En side av saken er de natur- og miljømessige hensyn , som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften .	De leat vuos luonddu- ja birasberoštumit , mat dieđusge leat deatalaččat boazodoalu ekologalaš vuođu ektui .
Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forhold , og det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen .	Dasto leat servodat- ja kultuvrralaš bealit , ja dilálašvuohta guoskkašii ollu boazodolliide ja bearrašiidda .
Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensyn må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpassningen .	Sámedikki mielas lea dárbu deattuhit ahte buot dáid beliid ferte gozihit boazologu heiveheami viidásit barggus .
Avtalen mellom partene baserer seg på at distriktstyrene i tiltaksdistriktene fastsetter en plan for hvordan utslaktingen av simler skal gjennomføres , sluttprotokollen pkt 1. c ) .	Šiehtadusa beliid vuođđun lea ahte doaibmabidjoorohagaid orohatstivrrat mearridit mo áiggošedje áldduid njuovvat , loahppaprotokolla čuo. 1 c ) .
I distrikter som tilpasser seg og gjennomfører dette , får alle driftsenheter produksjonstilskudd dersom de har levert 800 kg kjøtt eller mer .	Orohagain gos buohkat heivehit iežaset dása ja barget dán , ožžot buot doalut buvttadandoarjaga jos leat buktán unnimusat 800 kg bierggu .
Dersom dette ikke gjennomføres , har partene blitt enige om at utslaktingskrav for den enkelte driftsenhet bli fastsatt av Landbruksdepartementet ved forskrift .	Bealit leat soahpan ahte jos dát ii dahkkojuvvo , de sáhttá Eanadoallodepartemeanta láhkaásahusain mearridit ovttaskas doalu njuovvangáibádusa .
Sametinget mener at følgende forutsetninger må legges til grunn dersom « frivillig » utslakting i « tiltaksdistriktene » ikke blir gjennomført , og utslaktingskrav blir fastsatt i forskrift :	Sámediggi oainnu mielde ferte čuovvovaš eavttuid bidjat vuođđun jos « doaibmabidjoguovlluin » ii čađahuvvo « eaktudáhtolaš » njuovvan , ja njuovvangáibádus mearriduvvot láhkaásahusain :
øvre reintall pr driftsenhet fastsettes , dvs at man får ned « toppene »	doaluid bajimuš lohku mearriduvvo , mii mearkkaša ahte dat fertejit geahpedit geain leat eanemus bohccot
hvis ikke det gir tilfredsstillende resultater , så må det foretas en prosentvis reduksjon	jos dat ii buvtte dohkálaš bohtosiid , de ferte proseanttalaš geahpedeapmi čađahuvvot
Sametinget har tidligere kommet med konkrete forslag til tiltak i tillegg til det partene er blitt enige om gjennom årets reindriftsavtale .	Sámediggi lea ovdal ovddidan doaibmabidjoeavttuhusaid lassin dasa maid bealit leat soahpan dán jagi boazodoallašiehtadusas .
Dette er omtalt i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Dán birra čuozzu áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
Dette er forslag der oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt og uavhengig av de øvrige prosesser som foregår .	Dá leat eavttuhusat main fuomášupmi lea divvojuvvon doaibmabijuide maid sáhttá čađahit viehka geahppasit ja maidda eai guoskka proseassat mat muđui leat jođus .
Avslutning	Loahpaheapmi
Sametingets har de to siste årene hatt observatørstaus på statens side i reindriftsforhandlingene .	Sámediggi lea guokte maŋimuš jagi beassan áicin stáhta bealde boazodoallošiehtadallamiin .
Hittil har dette vært en posisjon der Sametinget er tilstede under forberedelsemøtene rett før forhandlingsmøtene og under forhandlingene .	Dát lea dán rádjai leamaš dakkár sadji gos Sámediggi lea beassan leat mielde ráhkkanančoahkkimiin aiddo ovdal šiehtadallančoahkkimiid ja dasto vel ieš šiehtadallamiin .
Sametinget mener at det er hensiktsmessig med en gjennomgang av observatørrollen , både med hensyn til ansvar , myndighet og ressursbehov .	Sámedikki mielas livččii dárbu árvvoštallat áicirolla , sihke ovddasvástádusa , válddi ja resursadárbbu dáfus .
Mange stiller forventninger til Sametingets deltakelse i de prosessene som pågår .	Ollugiin leat vuordámušat Sámedikki searvamii proseassain mat leat jođus .
Dersom Sametinget skal kunne medvirke på en tilfredsstillende måte er det også nødvendig å overføre ressurser til Sametinget til dette formål og gi Sametinget mulighet til å delta .	Jos Sámediggi galggašii dohkálaš vugiin bastit váikkuhit , de lea maid dárbu addit Sámediggái resurssaid dán ulbmilii ja dasto maid searvanvejolašvuođa .
Merknad 1 , Egil Olli , APs sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ser det som positivt at rammen for årets reindriftsavtale er økter , noe som også er nødvendig .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mielas lea positiivvalaš go dán jagáš boazodoallošiehtadusa rámma lea stuoriduvvon , masa leai ge dárbu .
Men vi vil samtidig bemerke at fordelingen av avtalemidler er like viktig som rammen , for dette vil bestemme den fremtidige strukturen i næringen .	Dasto dáhttut mearkkašit ahte šiehtadusrudaid juogadeapmi lea seamma dehálaš go rámma , go dat mearrida ealáhusa boahtteáiggi struktuvrra .
En uheldig fordelingspolitikk kan medføre at de mindre enhetene blir tapere , og at man ikke oppnår målsetningen om at reintallet tilpasses beitegrunnlaget .	Eahpeoiddolaš juogadanpolitihkka sáhttá dagahit dan ahte uhcit ovttadagat vuoittahallet , ja ahte ulbmil boazologu heiveheami ektui guohtonvuddui ii ollašuva .
Vi mener det er uheldig at taket på 600 rein pr. enhet for å få tilskudd ble forhandlet bort .	Mii oaivvildit ahte lea eahpeoiddolaš go 600 bohcco rádji doalu nammii , jos galgá oažžut doarjaga , šiehtaduvvui eret .
Det må være et overordnet mål at de som har mest rein pr. enhet , også må redusere mest .	Bajit dási mihttomearrin galgá leat ahte sii geain leat eanemusat bohccot doalu nammii , galget maiddái geahpedit eanemusat .
I utgangspunktet er Arbeiderpartiets sametingsgruppe enig med sametingsrådet i at Sametinget er beredt til å ta større ansvar for reindriften , men vi er usikker på hva sametingsrådet legger i disse formuleringene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea ovttaoaivilis Sámediggerádiin ahte Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa boazodoalus , muhto lea eahpesihkkar maid Sámediggeráddi oaivvilda dáid dajaldagaiguin .
Er det sametingsrådserklæringen , sametingsplanen eller er det NSRs leders uttalelse om at Sametinget nå må ta styring av næringen som er sametingsrådets politikk ?	Lea go Sámediggeráđi álgojulggaštus , sámediggeplána vai NSR:a jođiheaddji cealkámuš ahte Sámediggi dál galgá stivregoahtit ealáhusa , Sámediggeráđi politihkka ?
Vi er alle enige om at med dagens forvaltning av næringen har vi ikke oppnådd de mål som er satt .	Mii leat buohkat dan oaivilis ahte dálá hálddašemiin eat leat joksan mihttomeriid mat leat biddjon .
Derfor er tiden inne for at Sametinget hjelper staten og NRL i styringen for å oppnå de overordna politiske målsettingene .	Danne lea ge áigi Sámedikkis veahkehit stáhta ja NBR:a stivremis , vai bajit dási politihkalaš mihttomearit juksojuvvojit .
Tap på grunn av rovvilt er en av de største problemene som reindrifta , sammen med jordbrukere , strir med .	Vahágat boraspiriid geažil lea okta dain stuorámus váttisvuodain maid geažil gillájit sihke boazodoallu ja eanadoallu .
Dette er et så stort problem for næringen at i mange områder vil det bare være et tidsspørsmål før man må gi opp .	Ealáhussii lea dat nu stuorra váttisvuohtan ahte ollu guovlluin lea dušše gažaldat goas fertejit vuollánit .
Når opptil femti prosent av produksjonsgrunnlager blir spist av rovdyr er situasjonen meget alvorlig .	Go gitta 50 proseantta buvttadusvuodus borret boraspiret , de lea dilli hirbmat suorggahahtti .
Det er viktig at man har erstatningsordninger som dekker det reelle tap , men man løser ikke problemet før man får forvaltning av rovdyrene under kontroll .	Lea dehálaš ahte gávdnojit buhtadusortnegat mat buhtadit duohta vahágiid , muhto váttisvuohta ii coavdašuva ovdal go boraspiriid hálddašeapmi lea sajis .
Det er også viktig at reelle tap tas hensyn til når man skal vurdere om slaktekrav er imøtekommet i forbindelse med produksjonstilskudd .	Lea maiddái dehálaš ahte duohta vahágat vuhtiiváldojuvvojit go árvvoštallojuvvo leat go njuovvangáibádusat cuvvojuvvon produkšuvdnadoarjaga oktavuođas .
I de mest rovdyrutsatte områdene er det nødvendig å kutte slaktekravet .	Guovlluin gos leat stuorámus boraspirevahágat , lea dárbu sihkkut njuovvangáibádusa .
Ikke bare primærprodusenter blir rammet , men også alle de som arbeider i viderefordelingen av disse råvarene .	Eai leat dušše vuoddobuvttadeaddjit geat gillájit , muhto dat čuohcá maiddái buohkaide geat barget náláštemiin .
Det vil også ramme den slakteri strukturen vi i dag i Nord-Norge , på grunn av at det ikke finnes råstoff nok til å drive disse .	Dát čuohcá maiddái dan njuovahatstruktuvii mii mis dál lea Davvi-Norggas , go ii gávdno doarvái biergu doallat daid badjin .
Det er nødvendig at det forskes på rovdyrtap for å få dokumentert de store tapene .	Lea dárbu dutkat boraspirevahágiid vai sáhttá duodaštit stuorra vahágiid .
Import av rein / reinkjøtt .	Bohccuid / bohccobierggu oastin
Norske myndigheter er tilbakeholdne når det gjelder import av landbruksprodukter , dette begrunnes med smittefaren , og at man vil beskytte landets eget produksjon .	Norgga eiseválddit leat hui várrugasat eanadoallogálvvuid oastima dáfus , ja sivvan dasa lea njoammunvárra ja ahte lea dáhttu suodjalit riikka iežas buvttadusa .
Når man ser den totale kjøttproduksjonen i landet , så vil økt import av kjøtt medføre negative konsekvenser .	Go geahččat riikka ollislaš biergobuvttadusa , de sáhttá bierggu oastima lasiheapmi buktit heajos váikkuhusaid .
Innlandsmarked vil bli presset , og det vil igjen påvirke prisen på markedet .	Sisriikka márkan šaddá deattu vuollái , ja váikkuha fas márkanhatti .
Men når det gjelder import av reinkjøtt må denne vurderes i forhold til hvor stor andel av reinkjøttet er på den norske kjøttmarked , og om den innenlanske produksjonen er stor nok til dekke den .	Muhto bohccobierggu importerema ferte árvvoštallat dan ektui man stuorra oassi bohccobierggus lea Norgga biergomárkaniin , ja lea go sisriikka buvttadeapmi nu stuoris ahte dat dan sáhttá duhtadit .
Det vil også være av avgjørende betydning hvorvidt import vil være med å sikre økonomien for produsentene .	Das lea maiddái dehálaš mearkkašupmi man viidát oastin sihkkarasttášii buvttadeaddjiide ekonomiija .
I dag er reinkjøttets andel under en prosent av den totale kjøtt mengde som er på markedet i Norge .	Dál lea bohccobierggu oassi Norgga ollislaš biergomárkanis dušše vuollel ovtta proseantta .
Med så liten andel i den totale mengden , så vil det være uheldig om denne andelen ytterliger blir svekket .	Go oassi lea nu uhcci ollislaš mearis , de lea eahpeoiddolaš jos dát oassi uhccu vel ain eanet .
For tapt andeler i et overfylt markedet vil være vanskelig å ta tilbake på et senere tidspunkt , når man igjen vil få oppgang i landets eget produksjon av reinkjøttet .	Massojuvvon osiid badjelmeare márkanis lea váttis váldit ruovttoluotta maŋŋá go riikka iežas bohccobiergobuvttadus fas buorrána .
Med så liten andel av reinkjøtt i markedet , vil det ikke være markedsproblemer i forhold til at det er for mye reinkjøtt .	Go lea nu uhccán bohccobiergu márkanis , de ii leat márkana váttisvuohta dan ektui ahte lea menddo ollu bohccobiergu .
Det vil være større konsekvenser hvis man ikke har kjøtt nok til å pleie dagens markedet , da det er mer enn nok kjøtt på markedet i Norge til å overta eventuelle reinkjøttsandeler hvis de ikke klarer å dekke dem selv .	Stuorát váikkuhusat leat das jos ii leat doarvái biergu duhtadit otnáš dárbbu , go dál lea eambbo go doarvái biergu Norgga márkaniin , mii sáhttá váldit daid vejolaš bohccobiergoosiid jos ieža eai nagot deavdit daid .
Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at man hatt en betydelig nedgang på slakterein de siste årene .	Boazoealáhusa resursarehketdoallu cájeha ahte bohccot leat njuvvojuvvon viehka ollu uhcit maŋimuš jagiid .
Hvis den negative tendensen ytterligere skulle forverre seg , kan faren være at man ikke klarer å beholde den beskjedne andelen som reinkjøtt har på den innenlanske markedet .	Jos dát heajos mearka ain galgá vearránit , de sáhttá leat várra ahte eat nagot doalahit dan uhca oasáža ge mii bohccobierggu oassi lea sisriikka márkaniin .
Hvis slakteriene ikke har tilfredsstillende råstofftilgang , vil dette kunne medføre store slaktekostnader pr. kg slakt , som igjen vil gjøre at prisen til reineierne blir lavere .	Jos njuovahagat eai oažžu doarvái bierggu , de sáhttá dat dagahit stuorra njuovvangoluid njuovvankilo nammii , mii fas dagaha dan ahte boazodoallit ožžot fuonit hatti .
I perioder med lite norskprodusert reinkjøtt vil import styrke næringen både økonomisk og markedsmessig , med hensyn til at :	Go Norggas lea uhccán buvttaduvvon bohccobiergu , de nannešii importa ealáhusa sihke ekonomálaccat ja márkana dáfus dan ektui ahte :
Reinkjøtt ikke skal miste sin beskjedne andel i det innenlanske markedet .	Bohccobiergu ii masse iežas uhca márkanacca sisriikka márkanis .
Det skal ikke være nødvendig å endre strukturen på slakteriene i påvente av økt produksjon av reinkjøtt .	Ii leat dárbu rievdadit njuovahatstruktuvrra go vuordá eanet bohccobierggu .
Utbetalingsprisen til reineiere styrkes	Boazodoallit ožžot buoret hatti .
Konklusjon :	Konklušuvdna :
Reinkjøtt må særbehandles i henhold til tollsatser i tider der det er behov for å impotere for å opprettholde reinkjøttets plass i markedet .	Bohccobierggu ferte sierraláhkái meannudit duollomáksomeriid ektui , go lea dárbu oastit bierggu doalahan dihtii bohccobierggu saji márkanis .
Vi mener dette vil stabilisere reinkjøttets plass på den innenlanske markedet , noe som igjen vil styrke næringen på lengre sikt .	Mii oaivvildit ahte dát stádasmahtášii bohccobierggu saji sisriikka márkanis , mii fas nanosmahtášii ealáhusa guhkkit áiggi vuollái .
Merknad 2 , Margreta P. Kristiansen , APs sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Margreta P. Kristiansen :
Tidligpensjonsordningn i reindrifta :	Boazodoalu árrapenšonortnet :
Den siste del hvor det står « Sametinget vil samtidig etterspørre samboers rettigheter i forbindelse med tidligpensjonsordningen .	Maŋimuš oassi mas cuožžu « Sámediggi dáhttu seammás ohcalit ovttasorruid vuoigatvuođaid árrapenšonerema oktavuođas .
Det synes naturlig at samboere likestilles med ektefeller . Også innefor reindrifta » .	Orošii lunddolaš maiddái boazodoalus bidjat ovttasorruid dássálagaid náitalan olbmuiguin . »
Detter går ut .	sihkkojuvvo .
Forslag 1 , Per A. Bæhr , Frie gruppa	Eavttuhus 1 , Friija joavkku Per A. Bæhr :
s. 4 i Sametingsrådets innstilling	Sámediggeráđi eavttuhusa 4. siiddus
Avtalen mellom partene baserer seg på at distriktstyrene fastsetter en plan for hvordan utslaktingen av simler skal gjennomføres , sluttprotokoll pkt. 1 c ) ( tillegg ) 1 a ) men Sametinget forutsetter at vektene er sikre og offentlig godkjent .	Šiehtadusa beliid vuođđun lea ahte doaibmabidjoorohagaid orohatstivrrat mearridit mo áiggošedje áldduid njuovvat , loahppaprotokolla čuo. 1 c ) ja ( lasihuvvo vel ) 1 a ) muhto Sámediggi oaivvilda ahte veavttat fertejit leat sihkkarat ja dohkkehuvvon almmolaš vihkkenorgánain .
På slutten av samme avsnitt kommer følgende avsnitt som tillegg :	Dán seamma ávsnihta lohppii lasihuvvo dát dajaldat :
Sametinget mener at utgjevning av inntekta må skje på bakgrunn av produksjonen .	Sámediggi oaivvilda ahte sisboađu dássedeapmi ( utgjevning ) biddjo produkšuvnna mielde .
Sametinget mener at følgende forutsetninger må legges til grunn dersom « frivillig » utslakting i « tiltaksdistriktene » ikke blir gjennomført , og utslaktingskrav blir fastsatt i forskrift :	Sámedikki oainnu mielde ferte čuovvovaš eavttuid bidjat vuođđun jos « doaibmabijo-guovlluin » ii čađahuvvo « eaktudáhtolaš » njuovvan , ja njuovvangáibádus mearriduvvot láhkaásahusain :
forutsetning strykes og blir å lyde som følger :	1. eaktu sihkkojuvvo ja šaddá dánin :
hvis det blir nødvendig å redusere reintallet , må det foretas prosentvis reduksjon	Jus lea dárbu unnidit boazologu , de ferte dat dahkkot proseantageahpedeami mielde .
Tillegg før « avslutning » :	Lasihuvvo ovdal « loahpaheapmi » .
Sametinget vil ta en nærmere vurdering av kulturdelen i en bærekraftig reindrift .	Sámediggi áigu lagabuidda guorahallat nana bissovaš boazodoalu kulturoasi .
Dagens reindriftslov og reindriftsforhandlinger generelt , har lagt lite vekt på å bevare den tradisjonelle samiske reindriften .	Dálá boazodoalloláhka ja boazodoallošieahtadusat oppalaččat , leat bidjan unnán deattu dasa ahte seailluhit árbeavirolaš sámi boazodoallokultuvrra .
I 1978 , som følge av den nye reinriftsloven , kom begrepet driftsenhet inn i reindriften .	Jagis 1978 bođii boazodollui doaba « doallu » ođđa boazodoallolága boađusin .
Dette førte til strengere reguleringer i næringen , og har dessverre ført til at den tradisjonelle reindriftskulturen er i ferd med å forsvinne .	Dát mielddisbuvttii garra reguleremiid ealáhusas , ja dađibahábut lea dát mielddisbuktan ahte árbevirolaš boazodoallu lea dál jávkame .
Reindriftsnæringen blir mer og mer sammenlignet med og utviklet i retning av jordbruket .	Boazodoallu buohtastahttojuvvo ja ovddiduvvo eambbo ja eambbo eanandoalu guvlui .
Denne modellutformingen vil til slutt , dersom det får fortsette , utslette hele den tradisjonelle samiske reindriftskulturen .	Jus dát modeallahábmen beassá joatkit , de loahpas loaktá dát olles árbevirolaš boazodoallokultuvrra .
Tildeling av driftsenheter i 1978-79 var tildels tilfeldig , og i ettertid ble det umulig å få tildelt egen driftsenhet .	Doaluid juogadeapmi 1978-79 lei muhtun muddui soaittáhagas , ja maŋit áigái šattai áibbas veadjemeahttun oažžut sierra doalu .
Dette gikk spesielt ut over kvinner , ungdom og andre som ikke var klar over konsekvensene av å ikke eie egen driftsenhet .	Earenoamážit čuozai dat nissonolbmuide , nuoraide ja earáide geat eai diehtán makkár bohtosat ledje go ii lean sierra doallu .
På bakgrunn av at Sametinget nå har valgt en reindriftskomite som skal se på forhold i Reindriftsloven knyttet til etablering og utøvelse av reindrift , herunder kvinner , barn , svigerbarns og verdeordningens stilling i forhold til driftsenhetsinnehaver , selve begrepet driftsenhet , øvre reintall pr. driftsenhet og regulering av driftsenhetsinnehavere som mottar alderspensjon .	Dan vuođul go Sámediggi dál lea válljen Boazodoallokomitéa , mii ee. galgá geahčadit beliid boazodoallošiehtadusas mat leat čadnojuvvon álggahemiide ja boazodoalu doaimmaide , masa gullet maiddqi nissonolbmuid , mánáid ja manjiid ja vivaid ja verddeortnega sadji boazodoalu ektui . Komitéa galgá maiddai geahčadit boazodoallodoahpaga , stuorimus boazologu juohke dollui ja reguleremiid boazodolliid ektui geat ožžot boarrásiid ruđa .
Sametinget ber om at denne prosessen med øvre reintall stanses inntil Reindriftskomiteen og Landbruksdepartementets lovkommisjon har avgitt sin uttalelse .	Sámediggi bivdá ahte bággoregulerenproseassat bissehuvvojit dassážii go Boazodoallokomitéa , Eanadoallodepartemeanta láhkakommišuvdna ja Boazodoallohálddahusa orohatjuohkinkomitéat leat buktán iežaset cealkámušaid .
Forslag 2 , Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , Guovddášbellodaga Nils Henrik Måsø :
Tillegg : Ny 3. setning under kapittel « Reindriftens rettigheter »	Lasáhus . Ođđa 3. cealkka kapihttalis « Boazodoalu vuoigatvuođat » :
« Sametinget er spesielt urolig over forsvarets stadige utvidelser av skytefelt i reinbeiteområder , jfr. Mauken / Blåtind og Halkavarre . »	« Sámediggi vuorjašuvvá earenoamážit danne go suodjalus nu dávjá viiddida iežas báhčinguovlluid boazoguohtonguovlluin , vrd. Meavki-Blåtind ja Hálkavárri . »
Følgende forslag fra Samtingsrådet strykes :	Sámediggeráđi čuovvuvaš eavttuhus sihkkojuvvo :
« Sametinget mener at følgende forutsetninger må legge til grunn dersom « frivillig » utslakting i « tiltaksdistriktene » ikke blir gjennomført , og utslaktingskrav blir fastsatt i forskrift :	Sámedikki oainnu mielde ferte čuovvovaš eavttuid bidjat vuođđun jos « doaibmabidjoguovlluin » ii čađahuvvo « eaktudáhtolaš » njuovvan , ja njuovvangáibádus mearriduvvot láhkaásahusain :
øvre reintall pr. driftsenhet fastsettes , dvs at man får ned « toppene »	doaluid bajimuš lohku mearriduvvo , mii mearkkaša ahte dat fertejit geahpedit geain leat eanemus bohccot
hvis ikke det gir tilfredsstillende resultater , så må det foretas en prosentvis reduksjon . »	jos dat ii buvtte dohkálaš bohtosiid , de ferte proseanttalaš geahpedeapmi čađahuvvot .
Overnevnte avsnitt erstattes med følgende :	Bajábeali oasi sadjái biddjo čuovvovaš :
« Sametinget mener at det er viktig å fortsette arbeidet med å legge forholdene til rette for en bærekraftig bruk av beiteressursene .	Sámedikki mielas lea deatalaš ain láhčit dilálašvuođaid guohtoneatnamiid ceavzi geavaheami várás .
Dette kan oppnås ved å	Dán sáhttá joksat go
sikre god kommunikasjon mellom reindriftsaktører , kommuner og andre brukerinteresser i arealforvaltning	sihkkarastá buori gulahallama boazodolliid , gielddaid ja areálahálddašeami eará geavahusberoštumiid gaskka
utvikle en funksjonell distriktinndeling og driftsplaner for reindriften	ovddidit orohatjuohkima mii bures doaibmá ja doaibmaplánaid boazodollui
redusere reindriftens bruk av sperregjerder og barmarkskjøretøyer	geahpedit boazodoalu áiddiid geavaheami ja bievlavuojániid
fastsette maksimunstall for rein og antall driftsenheter , innen hvert reinbeitedisktrikt , tilpasset vinterbeitegrunnlaget »	buot boazoorohagain mearridit stuorimus boazologu ja doaluid logu , heivehuvvon dálveguohtumii
Forslag 3 , John Henrik Eira , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 3 , NSR:a sámediggejoavkku John Henrik Eira :
Tillegg : som blir nytt 4. avsnitt	Lasáhus mii gártá ođđa 4. teakstaoassin .
Sametinget er fortsatt av den oppfatning at det tollbaserte importvernet , innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold GATT / WTO-avtalen setter , skal praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import .	Sámediggi oaivvilda ain ahte importasuodjaleapmi maid duollu buktá , rámmaid siskkabealde maid Norgga geatnegasvuođat GATT / WTO-šiehtadusa mielde bidjet , galget čađahuvvot dakkár vuogi mielde mii sihkkarastá boazodollui govttolaš suodjaleami gilvaleaddji importa vuostá .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 37 tilstede .	38 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 , første avsnitt ble enstemmig vedtatt	Eavttuhus 2 vuosttas oassi , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Resten av forslag 2 falt mot to stemmer .	Eavttuhus 2 nubbi oassi hilgojuvvui 2 jiena vuostá .
Forslag 1 , første avsnitt , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 vuosttas oassi mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 1 , med tekst « hvis det blir nødvendig å redusere reintallet , må det foretas prosentvis reduksjon » falt mot tre stemmer .	Eavttuhus 1 teavsttain jus lea dárbu unnidit boazologu , de ferte dat dahkkot proseantageahpedeami mielde , hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Resten av forslag 1 ble enstemmig oversendt Sametingsrådet .	Eavttuhus 1 eará oasit , mearriduvvojedje sáddejuvvot Sámediggeráđđái .
Forslag 3 ble enstemmig vedtatt	Eavttuhus 3 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusaid , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheadddji
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
3 .	3 .
Per A. Bæhr Sven-Roald Nystø	Per A. Bæhr Sven-Roald Nystø
Per A. Bæhr ,	Per A. Bæhr
4 .	4 .
Egil Olli	Egil Olli
Roger Pedersen ( forretningsorden )	Roger Pedersen ( čoahkkinort . )
Ing-Lill Pavall ( forretningsorden )	Ing-Lill Pavall ( čoahkkinort . )
5 .	5 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
6 .	6 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
7 .	7 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
8 .	8 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
9 .	9 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
10 .	10 .
Egil Olli	Egil Olli
11 .	11 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
John Henrik Eira ( forretningsorden )	John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii )
12 .	12 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
Per A. Bæhr ( til avstemmingen )	Per A. Bæhr ( jienasteapmái )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget er tilfreds med at rammen for årets reindriftsavtale er økt med 5,0 mill. kroner .	Sámediggi lea duhtavaš go dán jagi boazodoallošiehtadusa rámma lea lassánan 5,0 milj. kruvnnuin .
Etter en lang periode hvor rammen for avtalen ikke har vært utvidet , finner man økningen nødvendig for at næringen skal ha utviklingsmuligheter og grunnlag til å møte de utfordringer næringen står ovenfor .	Maŋŋá guhkes áigodaga goas šiehtadusa rámma ii leat lassánan , lea gávnnahuvvon dárbbašlažžan lasihit rámma vai ealáhus ovdánivččii ja livččii vuođđu dohppet ealáhusa boahtteáiggi hástalusaide .
Sametinget ser det som prinsipielt viktig å understreke at reindriften er en meget viktig samisk næring , både sett i en næringsmessig sammenheng og i forhold til den sentrale rollen reindriften har som kulturbærer for det samiske samfunn .	Sámedikki mielas lea prinsihpalaččat deatalaš deattuhit boazodoalu hirbmat deatalaš saji sámi ealáhussan , sihke ealáhuslaččat ja guovddáš saji ektui mii boazodoalus lea sámi servodaga kulturseailluheaddjin .
Sametinget viser til målsettingen om en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindriftsnæring .	Sámediggi čujuha mihttomearrái ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzi boazoealáhusa birra .
Sikring av reindriftas arealer er en forutsetning for framtidig reindrift som en viktig kulturbærer med god produktivitet og inntjeningsevne .	Boazodoalu eatnamiid sihkkarastin lea boahtteáiggi boazodoalu eaktun deatalaš kulturseailluheaddjin buriin buvttademiin ja dienasvejolašvuođain .
Sametinget har i Sametingsplanen 1998-2001 , kapittel 5.2.2.3 Reindrift og arealforvaltning , viet dette særlig oppmerksomhet .	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplána kap. 5.2.2.3 Boazodoallu ja eanahálddašeapmi , čatnan erarenoamáš fuomášumi dása .
I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven .	Eanahálddašeamis leat máŋga hástalusa boazodoallolága mearrádusaid oktiiheiveheami oktavuođas plána- ja huksenláhkii .
Utviklings- og investeringstiltak	Ovdánahttin- ja investerendoaibmabijut
Sametinget er positiv til at bevilgningen til Reindriftens Utviklingsfond ( RUF ) har økt fra 29,2 mill kroner i forrige avtale til 32,9 mill kroner for avtalen 1999/2000 .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoalu Ovddidanfoanda ( BOF ) lea lassánan 29,2 milj. kruvnnus ovddit šiehtadusas 32,9 milj. kruvdnui 1999-2000 šiehtadusas .
Sametinget finner likevel grunn til å vise til at store deler av RUF er bundet opp på forhånd gjennom avtaleforhandlingene .	Dattetge lea Sámedikki mielas dárbu čujuhit ahte stuorra oassi BOF:as lea ovdagihtii čadnon šiehtadussoahpamušaid bokte .
Sametinget har også tidligere ytret at det ville være ønskelig med en drøfting av hvordan dette påvirker øvrige utviklings- og investeringstiltak og de behov som finnes på dette området i reindriften .	Sámediggi lea ovdal maid dovddahan ahte livččii dárbu guorahallat mo dát váikkuha eará ovddidan- ja investerendoaibmabijuid ja daid dárbbuid mat boazodoalus leat dán oasis .
Det er avsatt 5,0 mill. kroner av RUFs midler til forskning og veiledning , som disponeres av Reindriftens fagråd .	BOF:a ruđain lea 5,0 milj. kr. biddjon dutkamii ja oaivadeapmái maid Boazodoalu fágaráđđi disponere .
Sametinget vil i likhet med tidligere år understreke at forskningsmidlene primært bør rettes mot veiledning og praktisk prosjektrettet forskning knyttet til bedre drifts-former innen næringen .	Sámediggi áigu nugo ovddit jagiid ge lea dahkan , deattuhit ahte dutkanruđat galggašedje vuosttažettiin geavahuvvot oaivadeapmái ja geavatlaš prošeaktadutkamii mii lea čadnon buoret doaimmahanvugiide ealáhusas .
Grunnforskning på rein og reindrift , bør i sterkere grad overlates til etablerte forsknings- og undervisningsinstitusjoner finansiert gjennom Norges forskningsråds programmer .	Bohcco ja boazodoalu vuođđodutkan galggašii eambbo go ovdal biddjot ásahuvvon dutkan- ja oahpahusásahusaide ruhtaduvvon Norgga dutkanráđi prográmmaiguin .
Sametinget forutsetter at evalueringen som er foretatt av virksomheten til Reindriftens fagråd , sendes Sametinget til høring .	Sámediggi vuordá ahte Boazodoalu fágaráđi doaimma evalueren , sáddejuvvo Sámediggái gulaskuddamii .
Sametinget er forøvrig tilfreds med at avtalepartene avsatte 2,0 mill kroner også for kommende periode til Samisk utviklingsfond til støtte for kombinasjonsnæringer hvor reindriften inngår som en komponent .	Muđui lea Sámediggi duhtavaš go šiehtadallanbealit maiddái boahtte áigodahkii leat bidjan Sámi ovddidanfondii 2,0 milj. kr. doarjjan lotnolasealáhusaide main boazodoallu lea komponeantan .
Velferdsordninger i næringen	Ealáhusa buresbirgenortnegat
Sametinget vil fortsatt etterlyse forslaget om å videreføre avløserordningen over reindrifts-avtalen .	Sámediggi áigu ain ohcalit eavttuhusa sadjásašortnega joatkima birra boazodoallošiehtadusas .
Fortsatt er mange utøvere i den situasjon at de ved f.eks. sykdom og svangerskap i liten grad har økonomisk mulighet til å leie inn hjelp for å ivareta sine forpliktelser .	Leat ain ollu boazodoallit geat omd. buozanvuođa ja áhpehisvuođa oktavuođas uhccán suitet bálkáhit veahki mii gozihivččii sin bargguid .
Dette er et punkt som i neste omgang kan medføre unødig usikkerhet og press på utøverne i reindriften .	Dát lea čuokkis mii nuppe vuorus sáhttá dagahit dárbbašmeahttun eahpesihkarvuođa ja deattu boazodolliide .
Kostnadssenkende og direktetilskudd	Máksogeahpedeaddji ja njuolggadoarjja
Sametinget finner det positivt at produksjonstilskuddet pr driftsenhet økes fra 45.000 kroner til 50.000 kroner .	Sámedikki mielas lea buorre go doaluid buvttadandoarjja lassána 45 000 kruvnnus 50 000 kruvdnui .
Nytt i årets avtale er at Nordland kommer under samme ordning som Troms når det gjelder produksjonstilskudd .	Ođasin dán jagi šiehtadusas lea go Norlánda buvttadanortnega dáfus lea beassan seamma ortnegii go Tromsa .
Sametinget går ut fra at dette er en midlertidig ordning forårsaket av de store rovdyrtapene i Nordland . Sametinget forstår at det i en overgangsperiode kan være nødvendig å minske slaktekravet på grunn av rovdyrtap .	Sámediggi jáhkká dán gaskaboddosaš ortnegin stuorra boraspirevahágiid geažil Norlánddas , ja ádde ahte boraspirevahágiid geažil sáhttá muhtun áigái leat dárbu geahpedit njuovvangáibádusa .
Sametinget er likevel meget skeptisk til at reindriftsavtalens virkemidler blir tilpasset en situasjon som er oppstått på grunn av feilslått rovviltforvaltning .	Dattetge eahpida Sámediggi hui garrasit ahte ii leat riekta heivehit boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaomiid dakkár dillái mii lea čuožžilan boasttu boraspirehálddašeami geažil .
Sametinget mener derfor at det først og fremst må gjøres noe for å redusere rovviltstammen slik at reindriftens produksjon kan gå til menneskeføde .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte ferte vuosttažettiin geahpedit boraspiriid logu vai boazodoalu buvttadeapmi šattašii olbmobiebmun .
Sametinget forutsetter at ordningen med flatt driftstilskudd vurderes i forhold til tiltak som eventuelt blir satt inn for å minske rovviltproblemene .	Sámediggi vuordá ahte jođihandoarjjaortnet mii lea seamma ollu buohkaide , árvvoštallojuvvo doaibmabijuid ektui mat soitet álggahuvvot vai boraspireváttisvuođat unnošedje .
Reindriftens rettigheter	Boazodoalu vuoigatvuodat
Årets avtale åpner for at midler fra RUF kan nyttes til økonomisk bistand til sikring av reindriftens beiterett .	Dán jagi šiehtadus addá vejolašvuođa geavahit BOF:a ruđaid ekonomalaš veahkkin boazodoalu guođohanvuoigatvuođaid sihkkarastimii .
Reindriftens rettigheter og beitegrunnlag er stadig utsatt for press .	Boazodoalu vuoigatvuođat ja guohtonvuođđu uhkiduvvojit čađa gaskka .
Sametinget er spesielt urolig over forsvarets stadige utvidelser av skytefelt i reinbeiteområder , jfr. Mauken / Blåtind og Halkavarre .	Sámediggi vuorjašuvvá earenoamážit danne go suodjalus nu dávjá viiddida iežas báhčinguovlluid boazoguohtonguovlluin , vrd. Meavki-Blåtind ja Hálkavárri .
Sametinget er tilfreds med at næringen får mulighet til økonomisk bistand i konfliktsituasjoner for å sikre beiteretten .	Sámediggi lea duhtavaš go ealáhus oažžu vejolašvuođa ohcat ekonomalaš veahki riidduid oktavuođas sihkkarastit guođohanvuoigatvuođa .
Sametinget har forventninger til arbeidet med gjennomgangen av reindriftslovgivningen .	Sámedikkis leat vuordámušat boazodoallolága geahčadanbargui .
En del sider ved dagens lovgivning vil ventelig rettes opp og reindriftsloven vil bli et aktivt virkemiddel som bygger på reindriftens kultur , rettigheter og sedvaner .	Vuordimis muhtun bealit dálá lágas njulgejuvvojit ja láhka šattašii aktiivvalaš váikkuhangaskaoapmin man vuođđun leat boazodoalu kultuvra , vuoigatvuođat ja dološvierut .
Det er derfor svært viktig at lovutvalget får tilstrekkelig økonomisk ressurser for kunne fullføre sitt arbeid .	Danne lea hui deatalaš ahte láhkalávdegoddi oažžu ekonomalaš resurssaid maid dárbbaša barggus gárvvistit .
Sametinget legger vekt på å følge opp arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling om Finnmark og det videre arbeid som vil berøre resten av de tradisjonelle samiske områdene .	Sámedikki mielaš lea deatalaš čuovvulit barggu Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain Finnmárkku birra ja viidásit barggu mii šaddá guoskat eará árbevirolaš sámi guovlluide .
I den sammenheng står sikring av reindriftens rettigheter sentralt .	Dán barggus lea boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastin guovddážis .
Sametinget er beredt til å ta større ansvar for å bidra til at reindriften får de rammebetingelser næringen behøver for å styrke og utvikle sin rolle i det samiske samfunn .	Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa ja leat mielde addimin boazodollui rámmaeavttuid maid ealáhus dárbbaša iežas saji nannemii ja ovddideapmái sámi servodagas .
Sametinget har understreket dette i Sametingsplanen kapittel 5.4.4 .	Dán lea Sámediggi deattuhan Sámediggeplána kap. 5.4.4 .
Tap som følge av rovvilt / slakte- og produksjonskrav	Boraspirevahágat / njuovvan- ja buvttadangáibádusat
Rovviltproblematikken er ikke spesielt behandlet i reindriftsavtalen 1999/2000 .	Boraspireváttisvuođat eai leat meannuduvvon sierra 1999-2000 boazodoallošiehtadusas .
Sametinget anser dette som et svært sentralt spørsmål for reindriften .	Sámediggi atná dán hui guovddáš áššin boazodollui .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Boazoealáhusa vahát stuorát boraspireloguid geažil , lea earenoamáš eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , imotsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Sivvan dasa lea go doarjjaortnegiid vuođđun , erohussan eanadollui , lea biergobuvttadeapmi .
Det er slaktekrav som må oppfylles for at man har krav på tilskudd .	Ferte deavdit njuovvangáibádusa ovdal go lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga .
Dette kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Dán sáhttá leat váttis olahit jos lea massán ollu bohccuid boraspiriide .
Det som er viktig er å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende , som dekker det reelle tap og som er tilpasset den enkelte næring .	Lea deatalaš geahččalit oažžut áigái dohkálaš buhtadanortnegiid , mat gokčet duohta vahága ja leat heivehuvvon iešguđet ealáhussii .
I så måte har reindriftsnæringen hittil kommet dårlig ut i forhold til erstatningsutmålingene , særlig gjelder det i forhold til de økonomiske tap man har som følge av store tap av rein .	Boazoealáhus ii leat dán rádjai ožžon govttolaš oasi buhtadusain , ja dát guoská earenoamážit ekonomalaš vahágiidda go lea ollu bohccuid massán .
I tillegg må bestandsreguleringen intensiveres og i den sammenheng vises det til Sametingets vedtak i sak 19/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Lassin dasa ferte lohkoregulerema nannet , ja dan oktavuođas čujuhuvvo Sámedikki mearrádussii áššis 18/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
Import av rein / reinkjøtt	Bohcco / bohccobierggu importeren
I Sametingets behandling av forrige reindriftsavtale viste tinget til at det kan være behov for en viss import av reinkjøtt .	Sámedikki ovddit boazodoallošiehtadusa meannudeamis dadjá diggi ahte sáhttá leat dárbu importeret veahá bohccobierggu .
Samtidig er den negative siden at den påvirker prisen i det innenlandske markedet , samt at risikoen for smitte av nye sykdommer i næringen øker .	Importerema heajos bealli lea váikkuhus sisriikkalaš márkana hattiide , ja stuorát vejolašvuohta oažžut ođđa dávddaid ealáhussii .
I tidligere reindriftsavtaler har regjeringen forpliktet seg til å bruke det tollbaserte importvernet på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import .	Ovdalis boazodoallošiehtadusain lea Ráđđehus geatnegahttán iežas duolluin govttolaččat suodjalit boazoealáhusa gilvaleaddji importerema vuostá .
Sametinget gav uttrykk for et ønske om en mer målrettet politikk som ivaretar de ulike , og gjerne kryssende hensyn man har ved import av reinkjøtt .	Sámediggi logai iežas háliidit ulbmildiđoleabbo politihka mii gozihivččii iešguđetlágan ja muhtomin maiddái vuostálas beroštumiid mat čuožžilit bohccobierggu importerema oktavuođas .
På denne bakgrunn ba tinget de ulike aktørene forut for neste års forhandlinger i fellesskap drøfte tiltak og politikk som ivaretar de hensyn som er nødvendig å ta i forbindelse med import .	Danne dáhtui diggi iešguđet beliid , ovdal boahtte jagi šiehtaddallamiid , ovttas guorahallat doaibmabijuid ja politihka mii gozihivččii beroštumiid maid lea dárbu gozihit importerema oktavuođas .
Sametinget har merket seg at import av reinkjøtt ikke omtales i reindriftsavtalen 1999/2000 .	Sámediggi lea oaidnán ahte bohccobierggu importeren ii namuhuvvo 1999-2000 boazodoallošiehtadusas .
Importen av reinkjøtt inneholder flere dimensjoner som må vurderes i forhold til hverandre .	Bohccobierggu importeren sisttisdoallá máŋga beali maid ferte ovttas vihkkedallat .
Det gjelder den innenlandske produksjon , inntektsnivået for landets egne reindriftsutøvere , markedsandeler for reinkjøtt , slakteristrukturen , arbeidsplasser i næringsfattige områder og muligheter for samarbeid over landegrensene for samer .	Dat guoská sisriikkalaš buvttadeapmái , riikka iežas boazodolliid dienasdássái , bohccobierggu márkanosiide , njuovahatstruktuvrii , bargosajiide guovllus gos leat uhccán ealáhusat , ja sápmelaččaid ovttasbargovejolašvuođaide rastá riikkarájiid .
De ulike kryssende mål og hensyn må vurderes i forhold til hverandre i denne saken .	Dán áššis ferte iešguđet vuostálas mihttomeriid ja beroštumiid vihkket nubbi nuppi ektui .
Sametinget er oppmerksom på at det i forbindelse med import av rein er en rekke uforutsigbare momenter når det gjelder adgangen til import og tollsatser .	Sámediggi diehtá ahte bohccuid importerema oktavuođas leat bealit maid ii sáhte einnostit importerenlobi ja duollomeriid dáfus .
Videre har man dyrevern- og veterinærhensyn , som er viktige og som kan ha betydning for markedet generelt .	Dasto leat elliidsuodjalan- ja veterinearaberoštumit deatalaččat ja dakkárat main sáhttá leat mearkkašupmi márkanii oppalaččat .
Sametinget er fortsatt av den oppfatning at det tollbaserte importvernet , innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold GATT / WTO-avtalen setter , skal praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import .	Sámediggi oaivvilda ain ahte importasuodjaleapmi maid duollu buktá , rámmaid siskkabealde maid Norgga geatnegasvuođat GATT / WTO-šiehtadusa mielde bidjet , galget čađahuvvot dakkár vuogi mielde mii sihkkarastá boazodollui govttolaš suodjaleami gilvaleaddji importa vuostá .
Sametinget ber om at det iverksettes et arbeid som har til formål å gi større forutsigbarhet vedrørende import under hensyntaken til forannevnte forhold .	Sámediggi bivdá álggahit barggu man ulbmilin lea ahte importerema ovddabealde namuhuvvon beliid buorebut galggašii sáhttit einnostit .
Dette arbeidet bør skje i regi av forhandlingspartene .	Dán barggu galggašedje šiehtadallanbealit lágidit .
Sametinget vil understreke at en eventuell import skal skje under tilfredsstillende veterinærmessige forhold .	Sámediggi háliida deattuhit ahte importeren galgá dáhpáhuvvat dohkálaš veterinearageahčuin .
Tidligpensjonsordning i reindriften	Árrapenšoneren boazodoalus
Avtalepartene er blitt enige om å innføre tidligpensjonsordning i reindriften . Reindriftsutøverne kan dermed gå ut av næringen ved 62 år .	Šiehtadanbealit leat soahpan ásahit árrapenšonerema boazodollui , ja danin sáhttet boazodoallit 62 jagis heaitit boazodoalus .
Sametinget er positiv til at reindriftsutøvere nå gis anledning til pensjonsordninger fra fylte 62 år , og at også ektefeller kan ha rett til pensjon .	Ortnet lea seamma go eanadoalus , ja maiddái beallalaččas sáhttá leat vuoigatvuohta penšuvnna oažžut .
Det forventes at ordningen blant annet vil bidra til tidligere generasjonsoverganger i næringen , noe som har betydning for rekrutteringen til reindriften .	Vurdo ahte ortnet earret eará galggašii leat mielde dagaheamen árat buolvamolsumiid ealáhusas , mas fas livččii mearkkašupmi boazodoalu rekruteremii .
Sametinget anser at dette også er et viktig ledd i arbeidet med å bedre mulighetene for unge å komme inn i næringen , kontinuiteten vil sikres og man opprettholder en livskraftig næring .	Sámediggi atná dán deatalaš bargun maiddái nuoraid vejolašvuođa buorideames ealáhussii beassat , vai kontinuitehta sihkkarastošii ja nana ealáhus bisuhuvvošii .
Sametinget vil samtidig etterspørre samboeres rettigheter i forbindelse med tidligpensjonsordningen .	Sámediggi dáhttu seammás ohcalit ovttasorruid vuoigatvuođaid árrapenšonerema oktavuođas .
Det synes naturlig at samboere likestilles med ektefeller også innenfor reindriften .	Orošii lunddolaš maiddái boazodoalus bidjat ovttasorruid dássálagaid náitalan olbmuiguin .
De spesielle utfordringene for reindriften i deler av Finnmark	Boazodoalu earenoamáš hástalusat muhtun guovlluin Finnmárkkus
Sametinget registrerer at forhandlingspartene er enige i forslag som gir muligheter for å løse situasjonen i « tiltaksdistriktene » , punkt 1 i sluttprotokollen .	Sámediggi oaidná ahte šiehtadallanbealit leat ovttamielalaččat eavttuhusaid dáfus mat addet vejolašvuođa čoavdit « doaibmabidjoguovlluid » dilálašvuođa , loahppaprotokolla čuo. 1 .
Det har vært rettet spesielt søkelys på reindriften i visse deler av Finnmark , herunder problemer med reintall og lavbeiter .	Lea leamaš divvojuvvon earenoamáš fuomášupmi boazodollui muhtun guovlluin Finnmárkkus , maiddái boazolohko- ja jeagelguohtonváttisvuođaide .
Dette har fått en sentral plass i årets avtale .	Dása lea biddjon guovddáš sadji dán jagi šiehtadusas .
Situasjonen som har oppstått er sammensatt .	Dilis mii lea čuožžilan leat máŋga beali .
En side av saken er de natur- og miljømessige hensyn , som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften .	De leat vuos luonddu- ja birasberoštumit , mat dieđusge leat deatalaččat boazodoalu ekologalaš vuođu ektui .
Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forhold , og det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen .	Dasto leat servodat- ja kultuvrralaš bealit , ja dilálašvuohta guoskkašii ollu boazodolliide ja bearrašiidda .
Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensyn må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpassningen .	Sámedikki mielas lea dárbu deattuhit ahte buot dáid beliid ferte gozihit boazologu heiveheami viidásit barggus .
Avtalen mellom partene baserer seg på at distriktstyrene i tiltaksdistriktene fastsetter en plan for hvordan utslaktingen av simler skal gjennomføres , sluttprotokollen pkt 1. c ) og 1 a ) , men Sametinget forutsetter at vektene er sikre og offentlig godkjente .	Šiehtadusa beliid vuođđun lea ahte doaibmabidjoorohagaid orohatstivrrat mearridit mo áiggošedje áldduid njuovvat , loahppaprotokolla čuo. 1 c ) ja 1 a ) , muhto Sámediggi oaivvilda ahte veavttat fertejit leat sihkkarat ja dohkkehuvvon almmolaš vihkkenorgánain .
I distrikter som tilpasser seg og gjennomfører dette , får alle driftsenheter produksjonstilskudd dersom de har levert 800 kg kjøtt eller mer .	Orohagain gos buohkat heivehit iežaset dása ja barget dán , ožžot buot doalut buvttadandoarjaga jos leat buktán unnimusat 800 kg bierggu .
Dersom dette ikke gjennomføres , har partene blitt enige om at utslaktingskrav for den enkelte driftsenhet bli fastsatt av Landbruksdepartementet ved forskrift .	Bealit leat soahpan ahte jos dát ii dahkkojuvvo , de sáhttá Eanadoallodepartemeanta láhkaásahusain mearridit ovttaskas doalu njuovvangáibádusa .
Sametinget mener at følgende forutsetninger må legges til grunn dersom « frivillig » utslakting i « tiltaksdistriktene » ikke blir gjennomført , og utslaktingskrav blir fastsatt i forskrift :	Sámediggi oainnu mielde ferte čuovvovaš eavttuid bidjat vuođđun jos « doaibmabidjoguovlluin » ii čađahuvvo « eaktudáhtolaš » njuovvan , ja njuovvangáibádus mearriduvvot láhkaásahusain :
øvre reintall pr driftsenhet fastsettes , dvs at man får ned « toppene »	doaluid bajimuš lohku mearriduvvo , mii mearkkaša ahte dat fertejit geahpedit geain leat eanemus bohccot
hvis ikke det gir tilfredsstillende resultater , så må det foretas en prosentvis reduksjon	jos dat ii buvtte dohkálaš bohtosiid , de ferte proseanttalaš geahpedeapmi čađahuvvot
Sametinget har tidligere kommet med konkrete forslag til tiltak i tillegg til det partene er blitt enige om gjennom årets reindriftsavtale .	Sámediggi lea ovdal ovddidan doaibmabidjoeavttuhusaid lassin dasa maid bealit leat soahpan dán jagi boazodoallašiehtadusas .
Dette er omtalt i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Dán birra čuozzu áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
Dette er forslag der oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt og uavhengig av de øvrige prosesser som foregår .	Dá leat eavttuhusat main fuomášupmi lea divvojuvvon doaibmabijuide maid sáhttá čađahit viehka geahppasit ja maidda eai guoskka proseassat mat muđui leat jođus .
Avslutning	Loahpaheapmi
Sametingets har de to siste årene hatt observatørstaus på statens side i reindriftsforhandlingene .	Sámediggi lea guokte maŋimuš jagi beassan áicin stáhta bealde boazodoallošiehtadallamiin .
Hittil har dette vært en posisjon der Sametinget er tilstede under forberedelsemøtene rett før forhandlingsmøtene og under forhandlingene .	Dát lea dán rádjai leamaš dakkár sadji gos Sámediggi lea beassan leat mielde ráhkkanančoahkkimiin aiddo ovdal šiehtadallančoahkkimiid ja dasto vel ieš šiehtadallamiin .
Sametinget mener at det er hensiktsmessig med en gjennomgang av observatørrollen , både med hensyn til ansvar , myndighet og ressursbehov .	Sámedikki mielas livččii dárbu árvvoštallat áicirolla , sihke ovddasvástádusa , válddi ja resursadárbbu dáfus .
Mange stiller forventninger til Sametingets deltakelse i de prosessene som pågår .	Ollugiin leat vuordámušat Sámedikki searvamii proseassain mat leat jođus .
Dersom Sametinget skal kunne medvirke på en tilfredsstillende måte er det også nødvendig å overføre ressurser til Sametinget til dette formål og gi Sametinget mulighet til å delta .	Jos Sámediggi galggašii dohkálaš vugiin bastit váikkuhit , de lea maid dárbu addit Sámediggái resurssaid dán ulbmilii ja dasto maid searvanvejolašvuođa .
Saken avsluttet 1. juni 1999 kl. 19.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 01. b. dii. 19.00 .
Sak 19/99 Organisering av Sametingets arbeid med utdanningssaker	Ášši 19/99 Sámedikki oahpahusáššiid barggu organiseren
Saken påbegynt 2. juni 1999 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 02. b. dii. 09.15 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Utredningen « Organisering av Sametingets arbeid med språk- og opplæringssaker » , datert 15. juni 1998 ( sendt tidligere )	geassemánu 15. b. 1998 čielggadus « Sámedikki giella- ja oahpahusáššiid barggu organiseren » ( ovdal sáddejuvvon )
Høringsuttalelser fra :	gulaskuddancealkámušat :
Samisk språkråd gjennom følgeskriv datert 28.09.98	Sámi giellaráđi 28.09.98 čuovusčállosiin
Samisk utdanningsråd - møteprotokoll fra møte 15.09.98	Sámi oahpahusráđđi - 15.09.98 čoahkkima čoahkkingirji
Tillitsvalgt for Skolenes landsforbund ved Samisk utdanningsråd , datert 25.09.98 .	« Skolenes landsforbund » luohttámušolmmoš Sámi oahpahusráđis , 25.09.98
Samfunnsviternes fagforening , datert 26.09.98 .	« Samfunnsviternes fagforening » , 26.09.98
AF Sametinget , datert 14.09.98 .	AF Sámedikkis , 04.09.98
Sámegiela lávdegoddi , Suoma Sámediggi , datert 07.12.98 .	Sámegiela lávdegoddi Suoma Sámedikkis , 07.12.98
Kunngjøring av ny sak fra NSR i Sametingets plenumsmøte i september 1998 - « Sametingets arbeid med utdannings- og språksaker »	NSR:a dieđihan ođđa ášši Sámedikki dievasčoahkkimis 1998 čakčamánus - Sámedikki oahpahus- ja giellaáššid barggu organiseren
Overføring av sekretariatet i Samisk utdanningsråd til Sametinget - innspill til kontakt-gruppa - notat fra Sametinget til Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , datert 12.04.99 .	Sámi oahpahusráđi čállingotti sirdin Sámediggái — árvalus oktavuođajovkui — Sámedikki 12.04.99 notáhta GOD:ii
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget forutsetter at overføring av myndighet og oppgaver medfører at det følger med både økonomiske og personellmessige ressurser slik at Sametinget kan skjøtte sin oppgave på en fullgod måte .	Diggi dáhttu dattetge čujuhit ahte maiddái eará barggut livčče sirdinláhkai Sámediggái , nu go bargojoavku dadjá Sámedikki giella- ja oahpahusáššiid čielggadusas . Sámediggi bidjá eaktun ahte čuvvot sihke ekonomalaš resurssat ja bargit go barggut ja váldi sirdojuvvojit , vai Sámediggi beassá doaimmahit barggus buoremus lági mielde .
Det er nedsatt en administrativt sammensatt gruppe bestående av representanter fra departementet , Samisk utdanningsråd og Sametinget , som skal vurdere det praktiske innholdet og gjennomføringen i oppgaveoverføringen til Sametinget .	Lea nammaduvvon hálddahuslaš joavku mas leat mielde departemeantta , Sámi oahpahusráđi ja Sámedikki ovddasteaddjit , ja man bargun lea árvvoštallat bargguidsirdima geavatlaš beliid ja čađaheami , ja dasto meroštallat man stuorra ekonomalaš resurssat ja man ollu bargit dárbbašit čuovvut Sámediggái dán sirdimis .
Samtidig gjøres nødvendige beregninger med hensyn økonomiske og personellmessige ressurser som bør følge med til Sametinget ved overføringen .	Seammás meroštuvvo man ollu ekonomalaš ja olmmošlaš resurssaid galggašedje čuovvut Sámediggái sirdimis .
Dersom de praktiske og økonomiske sider kan tilrettelegges på en tilfredsstillende måte , synes det å ligge til rette for overføring av oppgavene til Sametinget med virkning fra 1. januar 2000 .	Jos geavatlaš ja ekonomalaš bealit láhččojuvvojit dohkálaččat , de orošii heivemin ahte Sámediggi 2000 ođđajagimánu 1. b. rájes váldá badjelasas bargguid mat galget sirdojuvvot .
Sametinget viser til at administrasjonen til Samisk språkråd og sekretariatet til Samisk utdanningsråd i dag er lokalisert i hver sin bygning i Guovdageaidnu .	Sámediggi čujuha ahte Sámi giellaráđi hálddahus ja Sámi oahpahusráđi čállingoddi dál leat goabbat visttis Guovdageainnus .
Når Samisk utdanningsråds sekretariat legges inn under Sametingets myndighet , foretas en samlokalisering av dette sekretariatet med språkrådets administrasjon .	Go Sámi oahpahusráđi čállingoddi biddjo Sámedikki válddi vuollái , de biddjo dat oktii giellaráđi hálddahusain .
Dette vil være den løsning som gir en best mulig utnyttelse av de ressurser som foreligger .	Dá livččii dat čoavddus mainna buoremusat sáhtášii ávkin atnit resurssaid mat gávdnojit .
Samelovens språkregler forutsetter at det skal være et Samisk språkråd , og Sametinget er enig i at et faglig råd på språksektoren opprettholdes .	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde galgá leat Sámi giellaráđđi , ja Sámediggi maid dáhttu bisuhit giellafágalaš ráđi .
Stortinget forutsetter at Samisk utdanningsråd legges ned som et statlig råd for departementet ved overføring av oppgaver til Sametinget på denne sektor .	Stuorradiggi bidjá eaktun ahte Sámi oahpahusráđđi loahpahuvvo departemeantta stáhtalaš ráđđin go dán suorggi áššit sirdojuvvojit Sámediggái .
Sametinget ser det ikke som hensiktsmessig å videreføre rådet i denne omgang , men vil rette en stor takk til alle som siden etableringen har gjort en verdifull oppgave som medlem i Samisk utdanningsråd .	Sámediggi ii oainne ráđi joatkka dál masa ge ávkin , muhto dáhttu giitit buohkaid geat oahpahusráđi ásaheami rájes leat dahkan mávssolaš barggu Sámi oahpahusráđi lahttun .
Merknad 1 , Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe støtter sametingsrådets prinsipper om samlokalisering av sekretariatene for Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju Sámedikki prinsihpaid ahte bidjat ovtta vistái Sámi oahpahusráđi ja Sámi giellaráđi čállingottiid .
Det er viktig at de økonomiske ressursene som er øremerket utdanning blir brukt til dette formålet .	Lea dehálaš ahte ekonomalaš resurssat mat leat merkejuvvon oahpahussii geavahuvvojit dan ulbmilii .
Samiske tema og perspektiv må også få sin plass innenfor kulturskoletilbudet , som forøvrig er lovpålagt i dag .	Sámi fáttát ja perspektiiva galgá maiddái oažžut saji kulturskuvlafálaldagain , mii muđui dál lea láhkageatnegahtton .
Merknad 2 : NSRs sametingsgruppe v / Asbjørg Skåden	Mearkkašupmi 2 , NSR:a sámediggejoavkku Asbjørg Skåden :
Sterkt prioriterte arbeidsoppgaver må bl.a. være en utredning omkring situasjonen for / ved opplæring utenfor Samisk læreplans virkefelt ( - forvaltningsområdet for samisk språk . )	Bajás prioriterejuvvon barggut galgá ea.ea. leat čielggadus oahpahusdili birra sámi oahppoplána doaibmaguovllu olggobealde ( sámegiela hálddašanguovlu ) .
. Strakstiltak må bl.a. være å rydde av veien hindringer som blokkerer for opplæring på samisk i utenfor forvaltningsområdet .	Farggadoaibmabidjun galgá ea.ea. leat čorget eret hehttehusaid mat heađuštit oahpahusa sámegillii olggobealde doaibmaguovllu .
Merknad 3 : SVFs sametingsgruppe v / Roger Pedersen	Mearkkašupmi 3 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
SVF er stort sett enig med rådets innstilling .	SVL doarju buori muddui ráđi árvalusa .
SVF mener at tiden ikke er moden for å legge ned Samisk utdanningsråd .	SVL oainnu mielde ii leat vuos áigi heaittihit Sámi oahpahusráđi .
Vi ønsker at dette rådet skal videreføres etter at Sametinget får overført disse oppgavene fra departementet .	Mii dáhttut joatkit dán ráđi maŋŋá go Sámediggái leat sirdon dát barggut departemeanttas .
Forslag 1 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , Sámi válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Siste setning i rådets innstilling strykes .	Maŋimuš cealkka ráđi dieđáhusas sihkkojuvvo .
Ny siste setning :	Ođđa maŋimuš cealkka :
Sametinget vil videreføre Samisk utdanningsråd og vil oppnevne nye medlemmer fra 01.01.2000 .	Sámediggi dáhttu joatkit Sámi oahpahusráđi ja áigu nammadit ođđa miellahtuid 01.01.2000 rájes .
Forslag 2 , representant Amund Eriksen , Fri gruppe	Eavttuhus 2 , Friija joavkku Amund Eriksen :
Endringsforslag : Rådets innstilling	Rievdaduseavttuhus : Ráđi árvalus
Nest siste setning i 4. avsnitt strykes , og erstattes med : « Når Samisk utdanningsråd er kommet til rette i Sametingssystemet foretas en samlokalisering av Utdanningsrådets og Språkrådets sekretariater .	Nubbin maŋimuš cealkka njealját teakstaoasis sihkkojuvvo , ja sadjái biddjojuvvo : « Go Sámi oahpahusráđđi lea sajáiduvvan sámediggevuogádahkii , de galget oahpahusráđi ja giellaráđi čállingottit oktii lokaliserejuvvot . »
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 37 representanter var 37 tilstede .	37 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 ble vedtatt mot 11 stemmer .	Eavttuhus 2 mearriduvvui 11 jiena vuostá .
Forslag 1 ble forkastet mot to stemmer .	Eavttuhus 1 hilgojuvvui 2 jiena vuostá .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusa , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
5 .	5 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
6 .	6 .
Nils Henrik Måsø Magnhild Mathisen	Nils Henrik Måsø
7 .	7 .
Amund Eriksen Magnhild Mathisen	Amund Eriksen Magnhild Mathisen
Amund Eriksen	Amund Eriksen
8 .	8 .
Egil Olli	Egil Olli
9 .	9 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
10 .	10 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
11 .	11 .
Roger Pedersen Sven-Roald Nystø	Roger Pedersen Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
13 .	13 .
Magnhild Mathisen Klemet Erland Hætta	Magnhild Mathisen Klemet Erland Hætta
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
14 .	14 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
15 .	15 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
16 .	16 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
17 .	17 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget forutsetter at overføring av myndighet og oppgaver medfører at det følger med både økonomiske og personellmessige ressurser slik at Sametinget kan skjøtte sin oppgave på en fullgod måte .	Diggi dáhttu dattetge čujuhit ahte maiddái eará barggut livčče sirdinláhkai Sámediggái , nu go bargojoavku dadjá Sámedikki giella- ja oahpahusáššiid čielggadusas . Sámediggi bidjá eaktun ahte čuvvot sihke ekonomalaš resurssat ja bargit go barggut ja váldi sirdojuvvojit , vai Sámediggi beassá doaimmahit barggus buoremus lági mielde .
Det er nedsatt en administrativt sammensatt gruppe bestående av representanter fra departementet , Samisk utdanningsråd og Sametinget , som skal vurdere det praktiske innholdet og gjennomføringen i oppgaveoverføringen til Sametinget .	Lea nammaduvvon hálddahuslaš joavku mas leat mielde departemeantta , Sámi oahpahusráđi ja Sámedikki ovddasteaddjit , ja man bargun lea árvvoštallat bargguidsirdima geavatlaš beliid ja čađaheami , ja dasto meroštallat man stuorra ekonomalaš resurssat ja man ollu bargit dárbbašit čuovvut Sámediggái dán sirdimis .
Samtidig gjøres nødvendige beregninger med hensyn økonomiske og personellmessige ressurser som bør følge med til Sametinget ved overføringen .	Seammás meroštuvvo man ollu ekonomalaš ja olmmošlaš resurssaid galggašedje čuovvut Sámediggái sirdimis .
Dersom de praktiske og økonomiske sider kan tilrettelegges på en tilfredsstillende måte , synes det å ligge til rette for overføring av oppgavene til Sametinget med virkning fra 1. januar 2000 .	Jos geavatlaš ja ekonomalaš bealit láhččojuvvojit dohkálaččat , de orošii heivemin ahte Sámediggi 2000 ođđajagimánu 1. b. rájes váldá badjelasas bargguid mat galget sirdojuvvot .
Sametinget viser til at administrasjonen til Samisk språkråd og sekretariatet til Samisk utdanningsråd i dag er lokalisert i hver sin bygning i Guovdageaidnu .	Sámediggi čujuha ahte Sámi giellaráđi hálddahus ja Sámi oahpahusráđi čállingoddi dál leat goabbat visttis Guovdageainnus .
Når Samisk Utdanningsråd er kommet til rette i sametingssystemet , foretas en samlokalisering av utdanningsrådets og språkrådets sekreteriater .	Go Sámi oahpahusráđđi lea sajáiduvvan sámediggevuogádahkii , de galget oahpahusráđi ja giellaráđi čállingottit oktii lokaliserejuvvot .
Dette vil være den løsning som gir en best mulig utnyttelse av de ressurser som foreligger .	Dá livččii dat čoavddus mainna buoremusat sáhtášii ávkin atnit resurssaid mat gávdnojit .
Samelovens språkregler forutsetter at det skal være et Samisk språkråd , og Sametinget er enig i at et faglig råd på språksektoren opprettholdes .	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde galgá leat Sámi giellaráđđi , ja Sámediggi maid dáhttu bisuhit giellafágalaš ráđi .
Stortinget forutsetter at Samisk utdanningsråd legges ned som et statlig råd for departementet ved overføring av oppgaver til Sametinget på denne sektor .	Stuorradiggi bidjá eaktun ahte Sámi oahpahusráđđi loahpahuvvo departemeantta stáhtalaš ráđđin go dán suorggi áššit sirdojuvvojit Sámediggái .
Sametinget ser det ikke som hensiktsmessig å videreføre rådet i denne omgang , men vil rette en stor takk til alle som siden etableringen har gjort en verdifull oppgave som medlem i Samisk utdanningsråd .	Sámediggi ii oainne ráđi joatkka dál masa ge ávkin , muhto dáhttu giitit buohkaid geat oahpahusráđi ásaheami rájes leat dahkan mávssolaš barggu Sámi oahpahusráđi lahttun .
Saken avsluttet 2. juni 1999 kl. 11.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 02. b. dii. 11.25 .
Sak 20/99 NOU 1999:9 Til laks åt alla kan ingen gjera - Høring	Ášši 20/99 NAC 1999:9 Ii oktage sáhte buohkaid duhtadit - gulaskuddan
Saken påbegynt 2. juni 1999 kl. 11.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 02. b. dii. 11.25 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets forslag til medlemmer i Utvalg for utredning av strategier og tiltak for bærekraftig forvaltning av de ville laksebestandene , av 13.06.1997	Sámedikki eavttuhus lahttun lávdegoddái mii galggai čielggadit strategiijaid ja doaibmabijuid vádjolusluossanáliid ceavci hálddašeapmái , 13.06.97
Miljøverndepartementets orientering om oppnevning av Utvalg for utredning av strategier og iltak for bærekraftig forvaltning av de ville laksebestandene , av 24.07.1997	Birasgáhttendepartemeantta čilgehus lávdegotti nammadeapmái mii galggai čielggadit strategiijaid ja doaibmabijuid vádjolusluossanáliid ceavci hálddašeapmái , 24.07.1997
NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjæra ?	NAČ 1999:9 Til laks åt dalle kan ingen gjžra ?
Norsk sammendrag av sparrow-dommen fra Canadisk Høyesterett .	Canáda Alimusrievtti sparrowduomu Norgga čoahkkáigeassu
Høringsbrev av 25.03.99 fra Direktoratet for Naturforvaltning , Trondheim	25.03.99 gulaskuddanreive Luondduhálddašan Direktoráhtas Troandimis
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget ser svært positivt på det arbeidet og de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaks-utvalget , har satt igang for å bevare villaks-bestandene i Norge .	Sámediggi oaidná positiivalažžan dan barggu ja daid proseassaid maid Birasgáhttendepartemeanta Vádjolusluossalávdegotti bokte lea vuolggahan suodjalit vádjolusluossanáliid Norggas .
Sametinget ser dette arbeidet som svært viktig siden laksefiske i enkelte områder spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse av samisk bosetning .	Sámediggi oaidná dán barggu hirbmat dehálažžan danne go luossabivddus muhtun guovlluin lea deatalaš mearkkašupmi sámi ássama bisuheapmái .
Dette gjelder både sjø og elvefiske .	Dát guoská sihke mearra- ja johkabivdui .
Villaks-utvalget har gjennom sitt arbeid gitt et meget viktig bidrag til både å forstå , klarlegge og gi innblikk i en del fremtidige utfordringer når det gjelder den kompleksitet som omkranser laksens biologi og forvaltning .	Vádjolusluossalávdegoddi lea barggus bokte váikkuhan oažžut áddejumi muhtun boahtteáiggi hástalusaide mat gusket luosa biologiija ja hálddašeami vuogádahkii , ja čilgen dan ja addán das máhtolašvuođa .
Sametinget er enig med Villaks-utvalget i at det straks må settes i gang forskningstiltak som gir nødvendig grunnlag for en økt kunnskapsbasert forvaltning av laksebestandene .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Vádjolusluossalávdegottiin das ahte ferte johtilit bidjat johtui dutkandoaibmabijuid mat addet dárbbašlaš buoret máhtolašvuođa vuođu luossanáliid hálddašeapmái .
Særlig viktig er det at kunnskapsmengden angående laksens utvandring- , oppvekst- og gytevandringer i sjøen økes .	Erenoamáš dehálaš lea ahte máhtolašvuohta mii guoská luosa vánddardeapmái , ahtanuššamii ja gođđamii mearas buoriduvvo .
I tillegg må det avklares hvilken innvirkning stor / liten lodde- , sild- og silbestand ( tobis ) har for laksens vekst og overlevelsesevne i sjøen .	Dasa lassin ferte čilget makkár váikkuhus stuorra / uhca sákša / lodda- sallit- ja tobisnáliin lea luosa ahtanuššamii ja birgenvejolašvuhtii mearas .
Sametinget er tilfreds med at Villaks-utvalget har brukt mye tid på diskusjon omkring emnet spredning av sykdommer og parasitter fra oppdrettsvirksomheten til villaksen .	Sámediggi lea duhtavaš go Vádjolusluossalávdegoddi lea geavahan ollu áiggi digaštallat fáttá ; dávddaid ja parasihtaid njoammun guollebiebmanrusttegiin vádjolusluosaide .
Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om flere av vassdragene i samiske områder skulle bli infisert med farlige fiskesykdommer eller parasitter .	Sámiide livččii roassun dat jos sámi guovlluid čázádagaide leavašedje váralaš guolledávddat dahje parasihtat .
Når det gjelder genetisk innblanding mellom villaks og rømt oppdrettslaks vet vi i dag lite om hvilke langtidsinnvirkninger dette vil få for de vassdragene som er utsatt for problemstillingen .	Otne diehtit hui uhccán makkár guhkesáigge váikkuhusat šaddet guoskevaš jogaide jos vádjolusluosat ja biebmanrusttegiin báhtaran luosat genehtalaččat seaguhuvvojit .
Sametinget støtter Villaks-utvalget i at « føre var » prinsippet må benyttes når det gjelder å bevare laksebestandene , selv om man ikke har full innsikt i årsakssammenhengene .	Sámediggi doarju Vádjolusluossalávdegotti ahte ferte geavahit várrugasvuođa prinsihpa luossanáliid suodjaleami oktavuođas vaikko ollásit eat dovdda ge sivaid .
Ut fra en slik argumentasjon går også Sametinget inn for at kravene som stilles for å forhindre rømming av laks fra oppdrettsanlegg må skjerpes vesentlig .	Dáid ákkaid vuođul doarju Sámediggi ge dan ahte gáibádusat mat biddjojuvvojit luosaid báhtareami eastadeapmái guollebiebmanrusttegiin čavgejuvvojit dovdomassii .
Likeledes må ansvaret som påligger oppdretter om gjenfangst av rømt laks ( gjenfangstplikten ) ikke opphøre så lenge laksen kan lokaliseres som rømt oppdrettslaks .	Dasto ii galgga heaittihuvvot dat geatnegasvuohta mii guollebiebmanrusttega oamasteddjiin lea bivdit báhtaran luosaid jos sáhttá oaidnit ahte leat báhtaran bibmon luosat .
Det må tillegges oppdrettsnæringen å utvikle en type merking som gjør at man kan spore hvilket anlegg den rømte oppdrettslaks kommer fra .	Guollebiebman-ealáhusa ferte geatnegahttit ovddidit merkenvugiid man bokte sáhttá guorrat makkár rusttegis luosat leat báhtaran .
Merkingen må utformes slik at « sporingen » lar seg gjennomføre uavhengig av hvor lang tid det har gått siden rømningen skjedde .	Merkema ferte hábmet nu ahte sáhttá guorrat fuolakeahttá das man guhkes áigi lea mannan dan rájes go luosat leat báhtaran .
For å sikre overlevelse og vekst for villaksbestandene støtter Sametinget utvalgets forslag om å skjerme noen fjordsystemer og andre områder mot oppdrett eller andre aktiviteter , som kan skade eller hindre villaksens vekst og eksistens .	Sámediggi doarju lávdegotti eavttuhusa suodjalit muhtun vuotnavuogádagaid ja eará guovlluid biebmanrusttegiin dahje eará doaimmain mat sáhttet vaháguhttit dahje hehttet vádjolusluosaid ahtanuššama ja eallima , ja dainna lágiin sihkkarastit ahte vádjolusluossanálit bállejit eallit ja ahtanuššat .
Sametinget kan ikke se at forslaget om « oppdrettsfrie soner » for laks har den alvorlige næringsmessige virkninger som enkelte hevder .	Sámediggi ii sáhte oaidnit ahte « luossabieb-manrusttegiin friija sona » eavttuhusas livččii duohta ealáhuslaš váikkuhusat nugo muhtumat čuoččuhit .
Dette fordi at det i disse områdene lar seg gjøre å drive oppdrett på andre fiskearter og organismer .	Dáid guovlluide sáhtášii baicce cegget eará guliide ja organismmaide vuođđuduvvon guollebiebmanrusttegiid .
Det tenkes her på bl.a. arter som kveite , pigvar , steinbit , torsk , krabbe , kråkeboller , o.l.	Dán oktavuođas jurddašit earret eará báldá , pigvar , stáinára , dorskki , reappá , gáranasbáhtiid j.d. guollenáliid birra .
Nyere forskning har gjort det mulig å drive oppdrett på alle disse artene , som i mange tilfeller også gir bedre lønnsomhet enn lakseoppdrett gir .	Ođđa dutkan lea dagahan dan ahte dál lea vejolaš bargat guollebiebmandoaimmaiguin buot dáid náliid vuođul mat maiddái ollu gerddiid leat eanet gánnáhahtti go luossabiebman .
Sametinget er uenig i den måten Villaks-utvalget verdsetter tradisjonelt samisk laksefiske på i sin økonomiske verdsetting og diskusjon .	Sámediggi ii leat ovttaoaivilis dasa movt Vádjolusluossalávdegoddi árvvoštallá árbevirolaš sámi luossabivddu ekonomalaš árvvoštallamis ja digaštallamis .
Dette kommer klart til synet når det gjelder sammenligning mellom dagens sportsfiske og tradisjonelt sjø og elvefiske ( NOU 1999:9 s. 53-57 ) .	Dát boahtá čielgasit oidnosii NAČ:as 1999:9 s. 53 - 57 go otnáš lustabivdu buohtastuvvo árbevirolaš mearra- ja johkabivdduin .
Sametinget kan ikke på noen måter se at viktige elementer som har betydning for samisk bosetting og kultur er tilstrekkelig vektlagt .	Sámediggi ii sáhte movt ge oaidnit ahte dehálaš fáttát main lea mearkkašupmi sámi ássamii ja kultuvrii livččii dohkálaččat deattuhuvvon .
Sametinget er derfor skeptisk til at utvalget benytter en bedriftsøkonomisk modell for å beskrive den samfunnsøkonomisk betydning dagens laksefiske representerer .	Danin lea ge Sámedikki mielas eahpidahtti dat go lávdegoddi fitnodatekonomálaš málles čilge makkár servodatekonomálaš mearkkašupmi luossabivddus lea dál .
Sametinget har videre merket seg at Villaks-utvalget ikke har vist vilje til å benytte tidligere innsamlet materiale som omhandler samenes utnyttelse av laksebestanden .	Dasto bidjá Sámediggi merkii dan ahte Vádjolusluossalávdegoddi ii leat čájehan dáhtu geavahit daid ávdnasiid mat ovdal leat čohkkejuvvon dan birra movt sámit leat ávkašuvvan luossanáliiguin .
I denne sammenheng ville det vært naturlig å benytte kjente kilder og egne ekspert- eller arbeidsgrupper , som kunne beskrive samisk laksefiske og næringens husholdsmessige og økonomiske betydning for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Dán oktavuođas livččii lean lunddolaš geavahit dovddus gálduid ja iežas ekspearta- dahje bargojoavkkuid , mat livčče sáhttán čilget sámi luossabivddu ja ealáhusa mearkkašumi dállodoalu dáfus ja ekonomalaččat sámi kultuvrra suodjaleapmái ja ovddideapmái .
Når dette mangler , er laksefiskets betydning for det samiske samfunn ikke godt nok synliggjort .	Go dát váilu , de ii leat luossabivddu mearkkašupmi sámi servodahkii doarvái bures oainnusin dahkkon .
Når det gjelder urfolksperspektivet i forhold til gjennomføring av det nødvendige reguleringstiltak viser Villaks-utvalget til hva som har skjedd i bl.a. Canada .	Dárbbašlaš regulerendoaibmabijuid čađaheami ektui eamiálbmotperspektiivva oktavuođas čujuha Vádjolusluossalávdegoddi dasa mii lea dáhpáhuvvan earret eará Kanadas .
I denne sammenheng hadde det vært naturlig å nevne hvordan Canadisk Høyesterett ved Sparrow-Dommen Canadisk Høyesterett dom i saken mot et av medlemmene ( Roald Edward Sparrow ) av Musquem-stammen i British Columbia , Canada .	Dán oktavuođas livččii lean lunddolaš namuhit movt Kanada alimusriekti Sparrowduomu oktavuođas meannudii eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ávkašuvvat sin iežaset lagašresurssaiguin .
For å ivareta urfolksperspektivet gjorde Canadisk Høyesterett følgende prioritering over hva som er viktig å bevare ved regulering :	Eamiálbmotperspektiivva suodjaleami dihtii prioriterii Kanada alimusriekti maid lea dehálaš suodjalit reguleremiid oktavuođas :
Bevaring av fiskeressursene	guolleresurssaid
Indiansk fiske	indiánaid bivddu
Ikke-indiansk kommersielt fiske	ii-indiánaid gávppálaš bivddu
Ikke-indiansk sportsfiske	ii-indiánaid lustabivddu
For tiden arbeides det med kartlegging av samisk rettsoppfatning og sedvanerettsutvikling når det gjelder utnyttelse av kystnære ressurser .	Dál bargojuvvo sámi riektiáddejumi ja dološvuoigatvuođa kártemiin mii guoská riddolagaš resurssaid geavaheapmái .
Dette arbeidet skal være ferdig i slutten av 1999 og vil være med på å legge viktige premisser for fremtidig forvaltning av alle kystnære ressurser i samiske områder .	Dát bargu galgá leat gárvvis jagi 1999 loahpas ja bidjá dehálaš eavttuid sámi guovlluid buot riddolagaš resurssaid hálddašeapmái boahtteáiggis .
Vill-laksutvalget har ikke kommet inn på sammenhengen mellom samiske rettighetsspørsmål og de tiltak utvalget har vurdert .	Vádjolus-luossalávdegoddi ii leat guoskkahan sámi vuoigatvuođagažaldagaid ja daid doaibmabijuid gaskasaš oktavuođa maid lávdegoddi lea árvvoštallan .
Dette innebærer at samiske rettigheter og urfolksdimensjonen i forhold til fremtidig forvaltning på dette området først kan tas opp i sin fulle bredde når sedvaneprosjektet er fullført .	Dát mearkkaša dan ahte sámi vuoigatvuođaid ja eamiálbmotdimenšuvnna oktavuođa boahtteáiggi hálddašeamis dán suorggis ii sáhte meannudit ollislaččat ovdal go dološgeavahusprošeakta lea ollašuhtton .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innen sjølaksefiske , uten en overordnet og samlet målsetning .	Sámediggi cuiggoda dan go otnáš hálddašeapmi ollašuhttá reguleremiid bihtáid mielde mearraluossabivddus almmá bajit dási ja ollislaš mihttomeriid haga .
Disse reguleringsmekanismene innen laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige samiske fiskerettigheter er fjernet .	Dáinna vugiin dahkkon reguleremat luossabivddus leat guhkes áigge badjel čuohcan sámi beroštumiide hirbmat garrasit ja dagahan ahte dehálaš sámi guolástusvuoigatvuođat leat manahuvvon .
Dette gjelder både innen redskapsbruk , fisketider og fiskeområder i sjø og elv .	Ná lea dáhpáhuvvan sihke bivdoneavvogeavaheami , bivdoáiggiid ja bivdoguovlluid oktavuođas mearas ja jogain .
Til tross for alle gjennomførte reguleringer har laksebestanden stadig blitt mindre , noe som indikerer at gjennomførte reguleringer ikke fungerer etter målsettingen .	Buot čađahuvvon reguleremiin beroškeahttá , lea luossanálli dađistaga geahppánan , mii čájeha ahte čađahuvvon reguleremat eai doaimma mihttomeari mielde .
Sametinget er videre betenkt over dagens reguleringsmetode , der man benytter en « bit for bit » regulering , som gjør at befolkningen mister sine historiske rettigheter til fiske .	Sámediggi lea dasto garra eahpádusas otnáš regulerenmálle geažil , go dát bihtáid mielde reguleren dagaha dan ahte álbmot massá historjálaš guolástusvuoigatvuođaidis .
Et eksempel i denne sammenheng er de innførte munnings-fredningene hvor folk mistet historiske fiskerettigheter uten at laksebestanden har vist tegn til å vokse .	Okta ovdamearka dás lea johkanjálbmeráfáiduhttimat man oktavuođas olbmot manahedje historjálaš guolástusrivttiid almmá dan haga ahte luosat dattetge leat laskan .
Sametinget understreker at summen av alle gjennomførte reguleringer gjør det svært vanskelig å gjennomføre et tradisjonelt laksefiske .	Sámediggi deattuha ahte buot čađahuvvon reguleremat oktiibuot dagahit dan ahte dál lea hirbmat váttis bargat árbevirolaš luossabivdduin .
Sametinget mener derfor at myndighetene straks må gå inn for å tilbakeføre historiske rettigheter i laksefiske til den samiske befolkningen .	Sámedikki oaivila mielde fertejit ge eiseválddit dallánaga bargagoahtit dan ala ahte luossabivddu historjálaš vuoigatvuođat addojuvvojit ruovttoluotta sámi álbmogii .
Sametinget anser samenes historiske rettigheter innen laksefiske for å gripe inn i behandling av samerettsutvalgets innstilling , om retten til forvaltning av land og vann i Finnmark som nå er ute til høring .	Sámedikki mielas sámiid historjálaš vuoigatvuođat luossabivddus čuhcet sámi vuoigatvuođa-lávdegotti árvalusa meannudeapmái , vuoigatvuođa birra eatnamiid ja čáziid hálddašeapmái Finnmárkkus mii dál lea gulaskuddamis .
Ut fra dette går Sametinget inn for at foreslåtte tiltak blir gjennomført , men at videre behandling av det som omhandler samiske rettigheter i forhold til fangst og forvaltning i NOU 1999:9 , ikke blir behandlet før samerettsutvalget innstilling ( NOU 1997:4 Næringsgrunnlaget for samisk kultur ) er avklart og sluttbehandlet i Stortinget .	Dán vuođul oaivvilda ge Sámediggi ahte eavttuhuvvon doaibmabijut čađahuvvojit , muhto ahte sámiid vuoigatvuođaid meannudeapmi viidáseappot bivddu ja hálddašeami ektui NAČ:s 1999:9 ii meannuduvvo ovdal go Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus ( NAČ 1997:4 Sámi kultuvra luondduvuođus ) lea čilgejuvvon ja loahpalaččat meannuduvvon Stuorradikkis .
Merknad 1 , APs sametingsgruppe v / Willy Ørnebakk :	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Willy Ørnebakk :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe slutter seg til innstillingens positive omtale av arbeidet som er satt i gang for å bevare villaksen i Norge .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku guorrasa dasa go árvalusas positiivvalaččat celkojuvvo dan barggu birra mii lea álggahuvvon seailudit vádjolusluosaid Norggas .
I innstillingen trekkes det frem en rekke momenter som det i fortsettelsen vil være riktig å følge opp , og som gruppa med noen unntak slutter seg til .	Árvalusas gessojuvvojit ovdan ollu momeanttat maid joatkimis lea riekta čuovvulit , ja masa joavku muhtun spiehkastagain guorrasa .
Disse unntakene tas opp i det etterfølgende .	Dat spiehkastagat ovddiduvvojit čuovvovaččas .
Det er i forbindelse med presentasjonen av NOU 1999:9 fremholdt at bestanden av villaks er dramatisk redusert de siste 10 år , og også i innstillingen fremholdes det , i siste avsnitt side 2 , at laksebestanden er blitt stadig mindre .	NAČ 1999:9 čalmmusteami oktavuođas lea daddjon ahte vádjolusluossanálli lea issorasat njiedjan maŋimuš 10 jagis , ja maiddái árvalusas daddjo , maŋimuš teakstaoasis 2. siiddus , ahte luossanálli lea dađistaga uhccon .
Vedlagte fangststatistikker fra Statistisk Sentralbyrå viser et mer nyansert bilde .	Mielddusin biddjon Statistisk Sentralbyrå bivdostatistihkat addet dárkileabbo gova :
Landsgjennomsnittet for fangst i sjøen siste 10 år er ganske jevnt , mens det for elvefiske faktisk viser en jevn fangst de siste 30 år .	Riikagaskamearri bivddus mearas maŋimuš 10 jagis lea viehka dássái , go fas čájeha ahte johkabivdu lea leamaš dássái maŋimuš 30 jagi .
For Finnmark viser utviklingen i årene 90 – 98 for elv og sjø heller en stigning enn en reduksjon .	Čájeha ahte Finnmárkkus 90-98 jagiin bivdu mearas ja jogain ii leat lassánan iige geahppánan .
Å bruke fangststatistikk som fasit uten å ta hensyn til rømt oppdrettslaks og innførte redskapsreguleringer i tidsperioden blir lett usikkert .	Bivdostatistihka geavaheapmi fasihttan almmá vuhtii váldima haga báhtaran biebmanrusttetluosaid ja fievrriduvvon bivdoneavvoreguleremiid áigodagas , šaddá veaháš eahpesihkar .
Statistikken viser at Finnmark har meget livskraftige bestander .	Statistihkka čájeha ahte Finnmárkkus leat hirbmat nana nálit .
Derfor er det viktig å bruke føre-var prinsippet for å sikre disse bestandene også i fremtiden .	Danne lea ge dehálaš geavahit ovdagihtii várrugas prinsihpa vai dát nálit sihkkarastojuvvojit boahtteáiggis .
Det bør etbleres nasjonale laksevassdrag og fjorder , men omfanget av disse områdene må vurderes svært nøye .	Berrešii ásahit našuvnnalaš luossajogaid ja vuonaid , muhto dáid guovlluid viidodaga ferte árvvoštallat hirbmat dárkilit .
Det er meget positivt at det gjennom NOU 1999 : 9 forslårs tiltak som kan gi løsninger på diskusjonen med Finland vedr . forvaltningen av fellesbestandene i Tana og Neiden vassdragene , herunder også kampen mot gyrodactylus salaris .	Lea hirbmat positiivvalaš go NAČ 1999:9 bokte eavttuhuvvojit doaibmabijut mat sáhttet buktit čovdosiid ságastallamiidda Suomain oktasaš náliid hálddašeami ektui Deanu- ja Njávdánjogain , ja čovdosa maiddái gyrodactylus salarisa eastadandoaimmaide .
Det er også positivt at de elvene som ikke er kraftverksutbygd for fremtiden får et sterkere vern .	Lea maiddái positiivvalaš go jogat maidda eai leat huksejuvvon el-fápmorusttegat gáhttejuvvojit nannoseabbot boahtteáiggis .
Hvis det blir aktuelt å nedlegge eller flytte anlegg , som en følge av forslaget om nasjonale laksefjorder , skal staten yte full kompensasjon til eierne , og ny næringsvirksomhet må tilføres lokalsamfunn , f. eks i form av omstillingsmidler .	Jos šaddá dárbu heaittihit dahje sirdit rusttega , našuvnnalaš luossavuonaid eavttuhusa geažil , de galgá stáhta addit ollislaš buhtadusa eaiggádiidda , ja ođđa ealáhusdoaimmaid ferte fievrridit báikegottiide — ovdamearkka dihtii nuppástuhttinruđaid hámis .
Som kompensasjon for potensielt tapt sysselsetting gjennom innføring av lakseoppdrettsfrie soner , må kyst- og fjordbefolkningen få tilbake sine tradisjonelle fiskerettigheter før disse sonene innføres .	Buhtadussan vejolaš barggolašvuođa massimis luossabiebmanfriija sonaid fievrrideami geažil , fertejit riđđo- ja vuotnaolbmot oažžut ruovttoluotta sin árbevirolaš bivdovuoigatvuođaid ovdal go dát sonat ásahuvvojit .
Ved satsning på nye oppdrettsarter må det gis prioritet til de områdene som blir berørt av disse reguleringene .	Ođđa biebmonáliid áŋgiruššamiin ferte prioriteret daid guovlluid maidda dát reguleremat čuhcet .
Videre må miljøvernmyndighetene gis større myndighet vedrørende godkjenning av oppdrettsanlegg , og det må settes større fokus på behandling av slam / avfall som næringen produserer .	Dasto ferte birasgáhtteneiseválddiide addit stuorát válddi guollebiebmanrusttegiid dohkkeheami oktavuođas , ja ferte bidjat stuorát deattu daid bázahusaid gieđahallamii maid ealáhus buvttada .
Utvalget har hatt en sammensetning hvor kun 1 av medlemmene kommer fra Nord-Norge , og man har heller ikke avholdt møter med interesser fra de viktigste laksedistriktene i landet , eller med samiske organer .	Lávdegotti čoakkádus lea nu ahte dušše okta lahttu lea Davvi-Norggas eret , eai ge leat dollojuvvon čoahkkimat riikka deháleamos luossaguovlluid beroštumiiguin , eai ge sámi orgánaiguin .
Etter Arbeiderpartiets sametingsgruppes vurdering har utredningen for lite fokus på laksens betydning i samiske områder , og det gamle kravet om en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv opprettholdes , og er blitt enda mer aktuelt .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku árvvoštallama mielde lea čielggadusas menddo uhccán deattuhuvvon luosa mearkkašupmi sámi guovlluin , ja boares gáibádus sierra čielggadusa dáfus luosa mearkkašumi birra sámi kultuvrii ja servodateallimii doalahuvvo , ja lea šaddan ain eanet áigeguovdil .
En vesentlig mangel ved utredningen og det faglige grunnlagsarbeidet som er gjort , er at samisk økologisk tradisjon og tradisjonell kunnskap , i svært liten grad er tatt hensyn til .	Stuorra váilevašvuohta čielggadusas ja dan fágalaš vuođđobarggus mii lea dahkkon , lea dat go sámi ekologálaš árbevierru ja árbevirolaš máhtolašvuohta lea menddo uhccán vuhtii váldojuvvon .
I det videre forskningsarbeidet omkring disse spørsmålene vil vi anbefale at det legges stor vekt på å kartlegge og analysere folks hverdagsviten om sammenhenger i naturen , i dette tilfellet når det gjelder laks .	Viidáseabbo dutkanbarggus dáid gažaldagaid oktavuođas háliidit rávvet ahte biddjo stuorra deaddu olbmuid árgabeaivvi máhtolašvuođa kártemii ja analyseremii luondduoktavuođaid birra - dán oktavuođas guoská dát lussii .
Pkt 9.3.3. omhandler bl.a. rettet fiske .	Čuokkis 9.3.3 guoská earret eará rusttegiin báhtaran guliid bivdimii .
Det trekkes stadig frem den uheldige virkningen rømt oppdrettslaks som kommer opp i elvene har bl.a. på villaksens gyting ved ødelegging av befrukta egg .	Gessojuvvojit ovdan dađistaga makkár eahpeoiddolaš váikkuhusat báhtaran biebmanrusttetluosain mat bohtet jogaide leat , earret eará vádjolusluosaid gođđamiidda go meađđemat billistuvvojit .
Det bør , for å kompensere noe for de reguleringene som er gjennomført i sjøfisket , åpnes for at det i de perioder det ikke er villaks i fjordene kan tillates et utstrakt sjøfiske med alle tradisjonelle redskaper for å få tatt opp mest mulig oppdrettslaks før den går opp i elvene .	Berrešii , buhtadan dihtii muhtun ráji daid reguleremiid mat leat čađahuvvon mearrabivddus , vai dain áigodagain go eai leat vádjolusluosat vuonain , sáhttá rahpat viiddis lobi mearas bivdit buot árbevirolaš bivdoneavvuiguin vai sáhttá bivdit nu ollu go vejolaš daid biebmoluosaid ovdal go dat gorkŋejit jogaide .
I pkt 9.3.3. foreslås å innføre et nytt system for beskatningsreguleringer : Prognosebaserte kvoter .	- Čuoggás 9.3.3 eavttuhuvvo ahte fievrriduvvošii ođđa bivdoregulerenvuogádat : Árvvoštallamii vuođđuduvvon bivdoearit .
Utvalgets mindretall påpeker at en slik omlegging bør avventes for Finnmark på grunn av Samerettsutvalgets innstilling .	Lávdegotti uhccitlohku čujuha ahte dáinna nuppástuhttimiin berre Finnmárkku oktavuođas vuordit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa geažil .
Samerettsutvalget skal arbeide videre med Troms og Nordland , og på denne bakgrunn , sammen med vedlagte fangststatistikker , bør denne omeleggingen avvises eller utsettes , eventuet gjennomføres som prøveprosjekt i sør eller sørvestlige deler av landet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá viidáseappot bargat Tromssain ja Norlánddain , ja dán vuođul , maiddái mielddusin biddjon bivdostatistihkaid vuođul , berre dát nuppástuhttin juogo hilgojuvvot dahje maŋiduvvot , vejolaččat dušše čađahuvvot geahččalanprošeaktan máddin dahje riikka máttaoarjeosiin .
Pkt 9.4.4. omhandler plan for modernisering og effektivisering av kompensasjons-tiltakene ved vassdragsregulering .	Čuoggás 9.4.4 lea sáhka Buhtadusdoaibmabijuid ođasmahttima ja beavttálmahttima plána birra čázádatreguleremiid oktavuođas .
At dette arbeidet gjennomgås og evalueres støttes fullt ut .	Doarjut ollásit dan ahte dát bargu geahčaduvvo ja evaluerejuvvo .
Forslaget i NOU 1999:9 om at de nasjonale laksevassdragene skal prioriteres støttes ikke .	Eat doarjjo dan eavttuhusa NAČ:as 1999:9 ahte našuvnnalaš luossajogat galget vuoruhuvvot .
Det må her settes inn maksimal innsats i alle fylker .	Buot fylkkain galgá dán oktavuođas áŋgiruššat eanemusat .
Det er en kjensgjerning at mange av de eldre reguleringene har veldig få vilkår knyttet til konsesjonen .	Duohtavuohta lea dat ahte ollu dain boarráseamos reguleremiin leat hirbmat uhccán eavttut konsešuvnna oktavuođas .
Sametinget bør ta til ordet for at det innføres en lovendring for å innføre samme system som bl.a. USA gjorde i 1986 : Ved konsesjonsbetingede tiltak som kraftutbygginger skal det med jevne mellomrom automatisk gjennomføres evalueringer med f. eks åpne høringer slik at unødvendige uheldige virkninger kan fanges opp dermed rettes opp .	Sámediggi berre fuolahit ahte láhka rievdaduvvo ja váldojuvvo atnui dat seamma vuogádat maid USA geavahišgođii 1986:s : Konsešuvdnaeaktuduvvon doaibmabijuid oktavuođas nugo el-fápmohuksemiin , galgá jeavddalaččat automáhtalaččat čađahit evalueremiid ovdamearkka dihtii rabas gulaskuddamiid bokte nu ahte dárbbaš-meahttun eahpeoiddolaš váikkuhusaid sáhttá dustet ja njulget .
Pkt 9.8.3. omhandler predatorforvaltning .	Čuokkis 9.8.3 guoská predatorhálddašeapmái .
I tillegg til de nevnte arter , trekkes også lakseand stadig frem som en art som må tas med i betraktningen .	Lassin daid namuhuvvon náliide , de dađistaga gessojuvvo ovdan maiddái goalsi nállin maid ferte vuhtii váldit .
Det er nødvendig å understreke så sterkt som mulig predatorenes virkning på fiskebestandene , her spesielt laksebestanden .	Lea dárbu deattuhit nu nannosit go vejolaš predatora váikkuhusa guollenáliide - dás erenoamážit luossanállái .
Kombinasjonen av naturvernområder i elvemunningene og predatorbeskatning synes meget vanskelig å kombinere , og må vies stor oppmerksomhet .	Luonddugáhttenguovlluid johkanjálmmiin ja predatorabivddu orru hirbmat váttis buohtalastit , ja dasa ferte bidjat stuorra beroštumi .
Merknad 2 , SPs sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø :	Mearkkašupmi 2 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus Nils Henrik Måsø :
Generelt :	Oppalaččat :
Villaksen representerer store verdier for arbeidsplasser , inntekter , trivsel og identitet .	Vádjolusluosas lea stuorra mearkkašupmi bargosajiide , dietnasii , loaktimii ja identitehtii .
Laksefisket er i tillegg en sentral del av det materielle grunnlaget for samisk kultur , bosetting og samfunnsliv .	Dasa lassin lea luossabivdu guovddáš oassi sámi kultuvrra , ássama ja servodateallima ávnnaslaš vuođus .
Derfor må lovverkets intensjon om å bevare og utvikle villakseressursen intensiveres .	Danne ferte ge lága áigumuša vádjolusluosa suodjaleami ja ovddideami hárrái beavttálmahttit .
Primært bør målet være å gjenskape mest mulig naturlige leveområder for laksen , med tallrike bestander som styrker de naturlige seleksjonsprosessene og overskudd av gytefisk .	Álgoálggus berre leat mihttomearrin háhkat fas luosaide luosa lunddolaš guovlluid valljis náliiguin mat nannejit lunddolaš válljenproseassaid ja gođđoguliid lassáneami .
Når dette ikke oppnås , så er Sp ' s sametingsgruppe enig med utvalget at tapene må kompenseres .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku lea ovttaoaivilis lávdegottiin ahte jos dán ii leat vejolaš juksat , de ferte vahágiid buhtadit .
Situasjonen for villaksen synes imidlertid å være alvorlig i hele artens utbredelsesområde , selv om bestander lengst i nord synes å være mindre påvirket enn bestandene lenger sør .	Dilli vádjolusluosa ektui orru dattetge suorggahahtti olles dan guovllus gos dát nálli gávdno , vaikko váikkuhusat nállái orrot leamen uhcit davveleabbos go guhkkelis máddin .
Fangstatistikkene viser at laksefangstene i Norge er mer enn halvert i løpet av en ti-årsperiode .	Bivdostatistihkat čájehit ahte luossasállašat Norggas leat uhccon eanet go beliin logijagi áigodagas .
Selv om man innførte drivgarnsforbud i havet i 1989 og fredningsprinsippet i 1992 , så har det likevel ikke kommet mer laks i elver og fjorder etter den tid .	Vaikko 1989:s váldojuvvui atnui golgadangielddus mearas ja ráfáiduhttinprinsihppa 1992:s , de dattetge ii leat boahtán eanet luossa jogaide ja vuonaide maŋŋá dan .
Det kan derfor tyde på at laksen er mer sårbar i havet enn tidligere .	Dát sáhttá čájehit ahte luossa lea rašit mearas go ovdal .
Senterpartiets sametingsgruppe mener at de sammensatte årsakene til bestandsnedgangen fordrer en målrettet og bred innsats på mange ulike felt , skal man klare å bevare villaksebestanden .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte náli geahppáneami sivat oktiibuot hástalit áŋgiruššat ulbmállaččat ja viidát ollu sierra surggiin jos galgá nagodit doalahit vádjolusluossanáli .
Det er derfor positivt at utvalget har behandlet et bredt spekter av forhold og tiltak , eksempelvis vassdragsreguleringer og kraftutbygging , oppdrettsvirksomhet , predatorbestander , fysiske inngrep i vassdrag og forurensinger mm .	Danne lea ge positiivvalaš go lávdegoddi lea meannudan ollu beliid ja doaibmabijuid viidát , ovdamearkka dihtii čázádatreguleremiid ja el-fápmohuksemiid , guollebiebmandoaimma , predatoranáliid , čázádagaid lihkahallamiid ja nuoskkidemiid jna.
Imidlertid må man bare innse at det i all overskuelig fremtid vil være umulig helt å fjerne alle disse negative faktorene .	Dattetge ferte áddet ahte lagaš boahtteáiggis sáhttá leat veadjemeahttun jávkadit áibbas buot negatiivvalaš beliid .
Sp ' s sametingsgruppe mener at FN konvensjonen om biologisk mangfold ( Rio konvensjonen ) og " føre var-prinsippet " må legges til grunn for lakseforvaltningen i Norge .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte ON:a biologálaš eatnatgeardáivuođa konsešuvdna ( Rio konvenšuvdna ) ja " ovdagihtii várrugas prinsihppa " ferte biddjot vuođđun luossahálddašeapmái Norggas .
Videre har Norge forpliktet seg gjennom " urfolkskonvensjonen " ( ILO ) å gi urfolks kultur og levemåte særskilt oppmerskomhet og ta vare på deres tradisjonelle livsstil .	Dasto lea Norga geatnegahttán iežas " eamiálbmotkonven-šuvnna " ( ILO ) bokte addit eamiálbmotkultuvrii ja - eallinvugiide sierra beroštumi ja suodjalit sin árbevirolaš eallinvuogi .
Nasjonale laksevassdrag og fjorderI utgangspunktet støtter Sp ' s sametingsgruppe forslaget om å etablere Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder , og gjennom dette gi laksen et sterkere vern .	Našuvnnalaš luossačázádagat ja vuonat Guovddášbellodaga sámediggejoavku doarju eavttuhusa ásahit našuvnnalaš luossačázádagaid ja luossavuonaid , ja dán bokte suodjalit luosa nannoseabbot .
Imidlertid må dette gjennomføres på en slik måte at de som i dag driver oppdrettsvirksomhet innenfor slike soner ikke blir økonomisk skadelidende .	Dat ferte čađahuvvot dainna lágiin ahte sii geat dál barget guollebiebman-doaimmaiguin dán lágan sonas eai šatta ekonomalaččat gillát .
Det synes også urealistisk med så stor fredning som utvalget har foreslått .	Orru maiddái eahpe-realisttalaš ráfáiduhttit nu viidát go lávdegoddi lea eavttuhan .
I Finnmark er f. eks hele området øst for Kinnarodden foreslått som nasjonal laksefjord .	Finnmárkkus lea ovdamearkka dihtii olles guovlu nuortabealde Kinnarodden eavttuhuvvon našuvnnalaš luossavuotnan .
Sp ' s sametingsgruppe mener at nasjonale laksefjorder må vurderes i forhold fjorder som har tilknytning til viktige lakseproduserende vassdrag .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte našuvnnalaš luossavuonaid ferte árvvoštallat vuonaid ektui main lea oktavuohta dehálaš luossabuvttadeaddji čážádagaide .
Hensynet til en bærekraftig utvikling gjør at oppdrettsanlegg ikke må etableres på steder hvor det er fare for spredning av sykdommer / parasitter til lakseelver .	Beroštupmi ceavzilis ovdáneapmái dagaha dan ahte guollebiebmanrusttegiid ii galgga ásahit sajiide gos sáhttá leat várra ahte dávddat / parasihtat njommot luossajogaide .
En slik politikk er helt i tråd med fylkesplanen for Finnmark ( 1996-99 ) .	Dán lágan politihkka dávista Finnmárkku fylkaplánii ( 1996-99 ) .
Et uforurenset Tanavassdrag er en av de viktigste forutsetningene for at Atlanterhavslaksen skal bestå i fremtiden .	Dat ahte Deanujohka ii nuoskkiduvvo lea okta dain deháleamos eavttuin vai Atlantermeara luossa seailu boahtteáiggis .
Derfor må Tanavassdraget og Tanafjorden få høyeste prioritet .	Danne ferte Deanujoga ja Deanuvuona prioriteret bajimužžii .
Dette vil også være i tråd med NASCO ' s målsetting om å etablere en internasjonal ordning for å ta vare på de viktigste laksevassdragene og laksefjordene rundt hele Nord-Atlanteren , " International Samon Heritage Rivers and Fjords " .	Dát dávista maiddái NASCO mihttomearrái ahte ásahit riikkaidgaskasaš ortnega man bokte suodjala deháleamos luossačázádagaid ja luossavuonaid miehtá Davvi-Atlantera , " International Samon Heritage Rivers and Fjords " .
Tanavassdraget er verdens største laksevassdrag med unik genetisk variasjon , og er dermed av stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet .	Deanujohka lea máilmmi stuorámus luossajohka mas leat erenoamáš genehtalaš variašuvnnat , ja danne lea hui dehálaš suodjalit biologálaš eatnatgeardáivuođa .
Sp ' s sametingsgruppe er av den formening at selv om fjorder som har tilknytning til de viktigste lakseproduserende vassdrag blir vernet , vil det likevel være nok arealer tilgjengelig for at det fortsatt vil være vektsmuligheter innenfor oppdrettsnæringen i Finnmark .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte vaikko vel vuonat main lea oktavuohta daid deháleamos luossabuvttadeaddji čázádagaide gáhttejuvvojit , de báhcet dattetge vel doarvái areálat Finnmarkku guollebiebmanealáhusa geavahussii vai das lea ovdánanvejolašvuohta .
Formalisert og styrket samarbeid	Formaliserejuvvon ja nanosmahtton ovttasbargu
Situasjonen har vært preget av at alle skylder på hverandre , og samarbeid mellom relevante aktører har vært meget begrenset .	Dilli lea leamaš nu ahte buohkat sivahallet guđet guimmiideaset , ja ovttasbargu guoskevaš oasálaččaid gaskka lea leamaš hirbmat gárži .
Samtidig er mange ulike offentlige sektorer på ulike måter tilknyttet lakseforvaltningen .	Dasto lea ollu iešguđetge almmolaš sektuvrrain iešguđet láhkái oktavuohta luossahálddašeapmái .
En slik spredning av ansvaret mener Sp ' s sametingsgruppe er særdeles uheldig .	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku mielas lea hirbmat eahpeoiddolaš ná biđget ovddasvástádusa .
Det vil være viktig å få til et helhetlig forvaltning med sterkt og forpliktende samarbeid mellom de sentrale sektormyndigheter med innflytelse på laksen .	Lea dehálaš oažžut áigái dan lágan ollislaš hálddašeami ahte ovttasbargu daid guovddáš suorgeeiseválddiid gaskka main lea váikkuhanfápmu luossanáli ektui , lea nanus ja geatnegahttá .
Dette bør skje både på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå .	Dát berre dahkkot sihke našuvnnalaš , regiovnnalaš ja báikkálaš dásis .
Kontroll og tilsynsvirksomhet	Iskan ja bearráigeahčču
Sp ' s sametingsgruppe vil framheve at kontroll- og tilsynsvirksomheten må strykes , spesielt gjelder dette i havet !	Guovddášbellodaga sámediggejoavku deattuha ahte iskan- ja bearráigeahččandoaimma galgá nanosmahttit , erenoamážit mearas !
Vi finner også grunn til å understreke at oppsynet langs Finnmarkskysten ikke må gå på bekostning av tilsynsvirksomheten i Smutthavet .	Min mielas lea maiddái ágga deattuhit ahte bearráigeahčču Finnmárkku rittus ii galgga čuohcat Smutthavet bearráigeahččandoaimmaide .
Kunnskapsbasert forvaltning	Máhtolašvuhtii vuođđuduvvon hálddašeapmi
For å få økt kunnskapsbasert forvaltning er det viktig med forskning .	Go galgá lasihit máhtolašvuhtii vuođđuduvvon hálddašeami , de lea dárbu dutkamii .
En økt forskningsinnsats vil gi bedre kunnskaper om årsakene til nedgangen i villaksebestanden og hvilke virkemidler som kan settes i verk for å motvirke dette .	Dutkanáŋgiruššamiid lasiheapmi buktá buoret máhtolašvuođa daid sivaid birra manne vádjolusluossanálli geahppána ja váikkuhangaskaomiid birra maid sáhttá vuolggahit dán eastadeapmái .
Sp ' s sametingsgruppe er av den oppfatning at kunnskapen om laksens situasjon i havet er meget mangelfull i dag .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte máhtolašvuohta luossadili birra mearas lea menddo váilevaš dál .
Spesielt gjelder dette laksens utvandring , oppvekst og gytevandringer .	Erenoamážit guoská dát luosa eretvánddardeapmái , ahtanuššamii ja gođđanvánddardemiide .
Også loddens , sildas og tobis ' innvirkning på laksens vekst og overlevelsesevne i sjøen må det forskes på .	Maiddái šávčča , sallida ja tobisa váikkuhusaid luosa ahtanuššamii ja birgenvejolašvuhtii mearas ferte dutkat .
Hvordan er omfanget av laks i bifangster i pelagisk fiske ?	Man ollu lea luossa oalgesálašin mearrabivddus ?
Hva med den kolossale økningen av bestanden av sjøpattedyr og lakseender som tar lakseyngel ?	Maid bargat dainna go mearranjiččehaččat ja goalsi mat borret luosaveajehiid leat issoras garrasit laskan ?
Selen og lakseanden er en meget stor trussel mot villaksestammen .	Njurjot ja goalssit leat hirbmat garra áittan vádjolusluossanállái .
Hvorfor skal de være fredet ?	Manne galget dat leat ráfáidahtton ?
Sp ' s sametingsgruppe vil framheve at det er statens ansvar å øke bevilgninger til de ulike forskningstiltak .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku áigu deattuhit ahte lea stáhta ovddasvástádus juolludit eanet ruđa iešguđet dutkandoaibmabijuide .
Kvoteregulert fiske	Bivdoearreregulerejuvvon bivdu
Sp ' s sametingsgruppe går imot forslaget om en omlegging til prognosebasert , kvoteregulert laksefiske i elver , fjorder og kystområder .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku vuostálastá árvvoštallamii vuođđuduvvon , bivdoearre-regulerejuvvon luossabivddu nuppástuhttima jogain , vuonain ja riddoguovlluin .
En slik ordning vil kreve et omfattende oppsynsarbeid og være svært ressurskrevende .	Dán lágan ortnet gáibida viiddis bearráigeahččanbarggu ja gáibida hirbmat ollu resurssaid .
Det er mange ulike interessegrupper som deltar i laksefisket .	Luossabivdui servet máŋggalágan beroštupmijoavkkut .
Et kvoteregulert fiske vil derfor kreve mange avveininger av hvilke interesser som skal veie tyngst , og hvordan det skal skilles mellom ulike interessegrupper .	Bivdoearreregulerejuvvon bivdu eaktuda máŋggalágan vihkkedallamiid das makkár beroštumiin galgá leat stuorámus deaddu , ja movt iešguđet beroštupmijoavkkuid galgá sáhttit sirret .
En kvotefordeling slik utvalget legger opp til , kan derfor bli svært vanskelig og konfliktfylt .	Bivdoearrejuogadeapmi nugo lávdegoddi árvala sáhttá danne šaddat hirbmat váttisin ja dagahit stuorra vuostálasvuođaid .
Sp ' s sametingsgruppe mener dessuten at et kvoteregulert fiske neppe vil ha den innvirkning på laksebestandens utvikling slik utvalget synes å tro .	Muđui oaivvilda Guovddášbellodaga sámediggejoavku ahte lea váttis jáhkkit ahte bivdoearre-regulerejuvvon bivddus livččii stuorra váikkuhus luossanáliide nugo lávdegoddi orru jáhkkimin .
Tiltak mot fiskesykdommer	Guolledávddaid eastadandoaibmabijut
Sp ' s sametingsgruppe vil understreke at det viktig å være " føre-var " med hensyn på fiskesykdommer .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku deattuha ahte lea dehálaš leat ovdagihtii várrugas guolledávddaid ektui .
Det må reageres raskt på sykdomstegn og oppdrettsanlegg må ikke etableres på steder der det er fare for spredning av sykdommer / parasitter til lakseelver .	Ferte hirbmat johtilit reageret jos vuhttojit dávdamearkkat , ja guollebiebmanrusttegiid ii galgga ásahit sajiide gos lea várra ahte dávddat / parasihtat sáhttet leavvat luossajogaide .
Det må settes iverk omfattende tiltak for å bekjempe lakselus .	Luossaluhtehasa eastadandoaimmaid várás ferte bidjat johtui viiddis doaibmabijuid .
Forslag 1 , representant Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavku Nils Henrik Måsø :
Generelt :	Oppalaččat :
Villaksen representerer store verdier for arbeidsplasser , inntekter , trivsel og identitet .	Vádjolusluosas lea stuorra mearkkašupmi bargosajiide , dietnasii , loaktimii ja identitehtii .
Laksefisket er i tillegg en sentral del av det materielle grunnlaget for samisk kultur , bosetting og samfunnsliv .	Dasa lassin lea luossabivdu guovddáš oassi sámi kultuvrra , ássama ja servodateallima ávnnaslaš vuođus .
Derfor må lovverkets intensjon om å bevare og utvikle villakseressursen intensiveres .	Danne ferte ge lága áigumuša vádjolusluosa suodjaleami ja ovddideami hárrái beavttálmahttit .
Primært bør målet være å gjenskape mest mulig naturlige leveområder for laksen , med tallrike bestander som styrker de naturlige seleksjonsprosessene og overskudd av gytefisk .	Álgoálggus berre leat mihttomearrin háhkat fas luosaide luosa lunddolaš guovlluid valljis náliiguin mat nannejit lunddolaš válljenproseassaid ja gođđoguliid lassáneami .
Når dette ikke oppnås , så er Sametinget enig med utvalget at tapene må kompenseres .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku lea ovttaoaivilis lávdegottiin ahte jos dán ii leat vejolaš juksat , de ferte vahágiid buhtadit .
Situasjonen for villaksen synes imidlertid å være alvorlig i hele artens utbredelsesområde , selv om bestander lengst i nord synes å være mindre påvirket enn bestandene lenger sør .	Dilli vádjolusluosa ektui orru dattetge suorggahahtti olles dan guovllus gos dát nálli gávdno , vaikko váikkuhusat nállái orrot leamen uhcit davveleabbos go guhkkelis máddin .
Fangstatistikkene viser at laksefangstene i Norge er mer enn halvert i løpet av en ti-årsperiode .	Bivdostatistihkat čájehit ahte luossasállašat Norggas leat uhccon eanet go beliin logijagi áigodagas .
Selv om man innførte drivgarnsforbud i havet i 1989 og fredningsprinsippet i 1992 , så har det likevel ikke kommet mer laks i elver og fjorder etter den tid .	Vaikko 1989:s váldojuvvui atnui golgadangielddus mearas ja ráfáiduhttinprinsihppa 1992:s , de dattetge ii leat boahtán eanet luossa jogaide ja vuonaide maŋŋá dan .
Det kan derfor tyde på at laksen er mer sårbar i havet enn tidligere .	Dát sáhttá čájehit ahte luossa lea rašit mearas go ovdal .
Sametinget mener at de sammensatte årsakene til bestandsnedgangen fordrer en målrettet og bred innsats på mange ulike felt skal man klare å bevare villaksebestanden .	Sámediggi oaivvilda ahte náli geahppáneami sivat oktiibuot hástalit áŋgiruššat ulbmállaččat ja viidát ollu sierra guovlluin jos galgá nagodit doalahit vádjolusluossanáli .
Det er derfor positivt at utvalget har behandlet et bredt spekter av forhold og tiltak , eksempelvis vassdragsreguleringer og kraftutbygging , oppdrettsvirksomhet , predatorbestander , fysiske inngrep i vassdrag og forurensinger mm .	Danne lea ge positiivvalaš go lávdegoddi lea meannudan ollu beliid ja doaibmabijuid viidát , ovdamearkka dihtii čázádatreguleremiid ja el-fápmohuksemiid , guollebiebmandoaimma , predatoranáliid , čázádagaid lihkahallamiid ja nuoskkidemiid jna.
Sametinget mener at FN konvensjonen om biologisk mangfold ( Rio konvensjonen ) og " føre var-prinsippet " må legges til grunn for lakseforvaltningen i Norge .	Sámediggi oaivvilda ahte ON:a biologálaš eatnatgeardáivuođa konsešuvdna ( Rio konvenšuvdna ) ja " ovdagihtii várrugas prinsihppa " ferte biddjot vuođđun luossahálddašeapmái Norggas .
Videre har Norge forpliktet seg gjennom " urfolkskonvensjonen " ( ILO-konvensjonen ) å gi urfolks kultur og levemåte særskilt oppmerskomhet og ta vare på deres tradisjonelle livsstil .	Dasto lea Norga geatnegahttán iežas " eamiálbmotkonvenšuvnna " ( ILO ) bokte addit eamiálbmot kultuvrii ja eallinvugiide sierra beroštumi ja suodjalit sin árbevirolaš eallinvuogi .
I fremtidig forvaltning av villaksebestanden bør det tas hensyn til følgende i prioritert rekkefølge :	Luossanáliid hálddašeamis boahtteáiggis berre vuhtii váldit čuovvovačča prioriterejuvvon ráiddus :
1 .	1 .
Bevaring av fiskeressursene	Guolleresurssaid suodjaleami
2 .	2 .
Historiske rettigheter	Historjálaš vuoigatvuođaid
3 .	3 .
Kommersielt fiske	Gávppálaš bivddu
Sportsfiske	Lustabivddu
Nasjonale laksevassdrag og fjorderSametinget støtter forslaget om å etablere nasjonale laksevassdrag og laksefjorder , og gjennom dette gi laksen et sterkere vern .	Našuvnnalaš luossačázádagat ja vuonat Sámediggi doarju eavttuhusa ásahit našuvnnalaš luossačázádagaid ja luossavuonaid , ja dán bokte suodjalit luosa nannoseabbot .
Imidlertid må dette gjennomføres på en slik måte at de som i dag driver oppdrettsvirksomhet innenfor slike soner ikke blir økonomisk skadelidende .	Dat ferte čađahuvvot dainna lágiin ahte sii geat dál barget guollebiebmandoaimmaiguin dán lágan sonas eai šatta ekonomalaččat gillát .
Det synes også urealistisk med så stor fredning som utvalget har foreslått .	Orru maiddái eahperealisttalaš ráfáiduhttit nu viidát go lávdegoddi lea eavttuhan .
I Finnmark er f. eks hele området øst for Kinnarodden foreslått som nasjonal laksefjord .	Finnmárkkus lea ovdamearkka dihtii olles guovlu nuortabealde Kinnarodden eavttuhuvvon našuvnnalaš luossavuotnan .
Sametinget mener at nasjonale laksefjorder må vurderes i forhold fjorder som har tilknytning til viktige lakseproduserende vassdrag .	Sámediggi oaivvilda ahte našuvnnalaš luossavuonaid ferte árvvoštallat vuonaid ektui main lea oktavuohta dehálaš luossabuvttadeaddji čážádagaide .
Hensynet til en bærekraftig utvikling gjør at oppdrettsanlegg ikke må etableres på steder hvor det er fare for spredning av sykdommer / parasitter til lakseelver .	Beroštupmi ceavzilis ovdáneapmái dagaha dan ahte guollebiebmanrusttegiid ii galgga ásahit sajiide gos sáhttá leat várra ahte dávddat / parasihtat njommot luossajogaide .
En slik politikk er helt i tråd med fylkesplanen for Finnmark ( 1996-99 ) .	Dán lágan politihkka dávista Finnmárkku fylkaplánii ( 1996-99 ) .
Et uforurenset Tanavassdrag er en av de viktigste forutsetningene for at Atlanterhavslaksen skal bestå i fremtiden .	Dat ahte Deanujohka ii nuoskkiduvvo lea okta dain deháleamos eavttuin vai Atlantermeara luossa seailu boahtteáiggis .
Derfor må Tanavassdraget og Tanafjorden få høyeste prioritet .	Danne ferte Deanujoga ja Deanuvuona prioriteret bajimužžii .
Dette vil også være i tråd med NASCO ' s målsetting om å etablere en internasjonal ordning for å ta vare på de viktigste laksevassdragene og laksefjordene rundt hele Nord-Atlanteren , " International Samon Heritage Rivers and Fjords " .	Dát dávista maiddái NASCO mihttomearrái ahte ásahit riikkaidgaskasaš ortnega man bokte suodjala deháleamos luossačázádagaid ja luossavuonaid miehtá Davvi-Atlantera , " International Samon Heritage Rivers and Fjords " .
Tanavassdraget er verdens største laksevassdrag med unik genetisk variasjon , og er dermed av stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet .	Deanujohka lea máilmmi stuorámus luossajohka mas leat erenoamáš genehtalaš variašuvnnat , ja danne lea hui dehálaš suodjalit biologálaš eatnatgeardáivuođa .
Sametinget er av den formening at selv om fjorder som har tilknytning til de viktigste lakseproduserende vassdrag blir vernet , vil det likevel være nok arealer tilgjengelig for at det fortsatt vil være vektsmuligheter innenfor oppdrettsnæringen , også i Finnmark .	Sámediggi oaivvilda ahte vaikko vel vuonat main lea oktavuohta daid deháleamos luossabuvttadeaddji čázádagaide gáhttejuvvojit , de báhcet dattetge vel doarvái areálat guollebiebmanealáhusa geavahussii , maiddái Finnmarkkus .
For å få utnyttet utviklingsmulighetene innen oppdrettsnæringa er det nødvendig at kommunene med ambisjoner innen oppdrett har planlagt bruken av sjøarealene .	Go galgá geavahit guollebiebmanealáhusa ovdánanvejolašvuođaid , de lea dárbu ahte gielddat main leat ambišuvnnat dán ealáhusa oktavuođas , plánejit mearraareálaid geavaheami .
Formalisert og styrket samarbeid	Formaliserejuvvon ja nanosmahtton ovttasbargu
Situasjonen har vært preget av at alle skylder på hverandre , og samarbeid mellom relevante aktører har vært meget begrenset .	Dilli lea leamaš nu ahte buohkat sivahallet guđet guimmiideaset , ja ovttasbargu guoskevaš oasálaččaid gaskka lea leamaš hirbmat gárži .
Samtidig er mange ulike offentlige sektorer på ulike måter tilknyttet lakseforvaltningen .	Dasto lea ollu iešguđetge almmolaš sektuvrrain iešguđet láhkái oktavuohta luossahálddašeapmái .
En slik spredning av ansvaret mener Sametinget er særdeles uheldig .	Sámedikki mielas lea hirbmat eahpeoiddolaš ná biđget ovddasvástádusa .
Det vil være viktig å få til et helhetlig forvaltning med sterkt og forpliktende samarbeid mellom de sentrale sektormyndigheter med innflytelse på laksen .	Lea dehálaš oažžut áigái dan lágan ollislaš hálddašeami ahte ovttasbargu daid guovddáš suorgeeiseválddiid gaskka main lea váikkuhanfápmu luossanáli ektui , lea nanus ja geatnegahttá .
Dette bør skje både på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå .	Dát berre dahkkot sihke našuvnnalaš , regiovnnalaš ja báikkálaš dásis .
Kontroll og tilsynsvirksomhet	Iskan ja bearráigeahčču
Sametinget vil framheve at kontroll- og tilsynsvirksomheten må strykes , spesielt gjelder dette i havet !	Sámediggi deattuha ahte iskan- bearráigeahččandoaimma galgá nanosmahttit , erenoamážit mearas !
Oppsynet må skje på en slik måte at dette ikke går på bekostning av annet nødvendig tilsynsvirksomhet som bl.a. i Smutthavet .	Iskandoaibma galgá čađahuvvot dainna lágiin ahte dat ii čuoza eará dárbbašlaš iskandoaimmaide , earret eará Smutthavet:is .
Kunnskapsbasert forvaltning	Máhtolašvuhtii vuođđuduvvon hálddašeapmi
For å få økt kunnskapsbasert forvaltning , er det viktig med forskning .	Go galgá lasihit máhtolašvuhtii vuođđuduvvon hálddašeami , de lea dárbu dutkamii .
En økt forskningsinnsats vil gi bedre kunnskaper om årsakene til nedgangen i villaksebestanden og hvilke virkemidler som kan settes i verk for å motvirke dette .	Dutkanáŋgiruššamiid lasiheapmi buktá buoret máhtolašvuođa daid sivaid birra manne vádjolusluossanálli geahppána ja váikkuhangaskaomiid maid birra sáhttá vuolggahit dán eastadeapmái .
Sp ' s sametingsgruppe er av den oppfatning at kunnskapen om laksens situasjon i havet er meget mangelfull i dag .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte máhtolašvuohta luossadili birra mearas lea menddo váilevaš dál .
Spesielt gjelder dette laksens utvandring , oppvekst og gytevandringer .	Erenoamážit guoská dát luosa eret vánddardeapmái , ahtanuššamii ja gođđanvánddardemiide .
Også loddens , sildas og tobis ' innvirkning på laksens vekst og overlevelsesevne i sjøen må det forskes på .	Maiddái šávčča , sallida ja tobisa váikkuhusaid luosa ahtanuššamii ja birgenvejolašvuhtii mearas ferte dutkat .
Hvordan er omfanget av laks i bifangster i pelagisk fiske ?	Man ollu lea luossa oalgesálašin mearrabivddus ?
Hva med den kolossale økningen av bestanden av sjøpattedyr og lakseender ?	Maid bargat dainna go mearranjiččehaččat ja goalssit leat issoras garrasit laskan ?
Sjøpattedyr ( sel , oter ) og lakseand er en meget stor trussel mot villaksestammen .	Mearranjiččehaččat ( njuorju , čeavrris ) ja goalsi leat hirbmat garra áittan vádjolusluossanállái .
Hvorfor skal de være fredet ?	Manne galget dat leat ráfáidahtton ?
Sp ' s sametingsgruppe vil framheve at det er statens ansvar å øke bevilgninger til de ulike forskningstiltak .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku áigu deattuhit ahte lea stáhta ovddasvástádus juolludit eanet ruđa iešguđet dutkandoaibmabijuide .
Kvoteregulert fiske	Bivdoearreregulerejuvvon bivdu
Sametinget går imot forslaget om en omlegging til prognosebasert , kvoteregulert laksefiske i elver , fjorder og kystområder .	Sámediggi vuostálastá árvvoštallamii vuođđuduvvon , bivdoearre-regulerejuvvon luossabivddu nuppástuhttima jogain , vuonain ja riddoguovlluin .
En slik ordning vil kreve et omfattende oppsynsarbeid og være svært ressurskrevende .	Dán lágan ortnet gáibida viiddis bearráigeahččanbarggu ja gáibida hirbmat ollu resurssaid .
Det er mange ulike interessegrupper som deltar i laksefisket .	Luossabivdui servet máŋggalágan beroštupmijoavkkut .
Et kvoteregulert fiske vil derfor kreve mange avveininger av hvilke interesser som skal veie tyngst , og hvordan det skal skilles mellom ulike interessegrupper .	Bivdoearreregulerejuvvon bivdu eaktuda máŋggalágan vihkkedallamiid das makkár beroštumiin galgá leat stuorámus deaddu , ja movt iešguđet beroštupmijoavkkuid galgá sáhttit sirret .
En kvotefordeling slik utvalget legger opp til , kan derfor bli svært vanskelig og konfliktfylt .	Bivdoearrejuogadeapmi nugo lávdegoddi árvala sáhttá danne šaddat hirbmat váttisin ja dagahit stuorra vuostálasvuođaid .
Sametinget mener dessuten at et kvoteregulert fiske neppe vil ha den innvirkning på laksebestandens utvikling slik utvalget synes å tro .	Sámediggi oaivvilda muđui ahte lea váttis jáhkkit ahte bivdoearre-regulerejuvvon bivddus livččii stuorra váikkuhus luossanáliide nugo lávdegoddi orru jáhkkimin .
Tiltak mot fiskesykdommer	Guolledávddaid eastadandoaibmabijut
Sametinget vil understreke at det er viktig å være " føre-var " med hensyn på fiskesykdommer .	Sámediggi deattuha ahte lea dehálaš leat ovdagihtii várrugas guolledávddaid ektui .
Det må reageres raskt på sykdomstegn og oppdrettsanlegg må ikke etableres på steder der det er fare for spredning av sykdommer / parasitter til lakseelver .	Ferte leat hui gearggus bargat juoidá jos vuhttojit dávdamearkkat , ja guollebiebmanrusttegiid ii galgga ásahit sajiide gos lea várra ahte dávddat / parasihtat sáhttet leavvat luossajogaide .
Det må settes iverk omfattende tiltak for å bekjempe lakselus .	Luossaluhtehasa eastadandoaimmaid várás ferte bidjat johtui viiddis doaibmabijuid .
Sametinget vil i den forbindelse vise til en undersøkelse som NINA * NIKU ( Stiftefelsen for naturforskning og kulturminneforskning ) har gjort .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas iskkadeapmái maid NINA-NIKU ( Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning ) lea dahkan .
Prosjektet som er en del av den nasjonale overvåkingen av lakselus , påviser at det er store påslag av lus på sjøørret og tilbakevandrende laks i områder med høy oppdrettsaktivitet .	Prošeakta mii lea oassi luossaluhtehasaid našuvnnalaš bearráigeahččamis , duođašta ahte gávdnojit ollu luhtehasat mearrarávdduin ja máhcci luosain dain guovlluin gos leat ollu guollebiebmandoaimmat
Fysiske inngrep	Fysálaš lihkahallamat
Fysiske inngrep og ulike former for bruk av vassdragene kan ha negative effekter på laksen , både når det gjelder vandringsmuligheter , tilgangen på egnede leveområder , næringstilgang og konkurranse med andre arter .	Fysálaš lihkahallamiin ja iešguđet lágan čázádagaid geavaheamis sáhttet leat negatiivvalaš váikkuhusat lussii sihke vánddardanvejolašvuođaid dáfus , vejolašvuođas gávdnat heivvolaš eallinguovlluid , vejolašvuođas borramuša gávdnat ja gilvvu dáfus eará náliiguin .
Myndighetenes vektlegging av hensynet til laks og andre allmenne interesser , vil derfor i mange vassdrag være avgjørende for laksen .	Luosa ja eará oktasaš beroštumiid deattuheapmi eiseválddiid beales , lea danne ollu čázádagain áibbas dehálaš luossanállái .
Samtidig har mange av eldre reguleringer få vilkår knyttet til konsesjonen .	Dasto leat ollu boarrasot reguleremiin uhccán eavttut mat čatnasit konvenšuvdnii .
Sametinget ber derfor om at det vurderes en lovendring som gjør det påkrevd med jevne mellomrom å evaluere konsekvenser av foretatte vassdragsreguleringer .	Danne bivdá Sámediggi árvvoštallat láhkarievdadusa mii geatnegahttá jeavddalaččat evalueret dahkkon čázádatreguleremiid váikkuhusaid .
Forslag 2 , representant Willy Ørnebakk , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Willy Ørnebakk :
Det er i forbindelse med presentasjonen av NOU 1999:9 fremholdt at bestanden av villaks er dramatisk redusert de siste 10 år , og også i innstillingen fremholdes det , i siste avsnitt side 2 , at laksebestanden er blitt stadig mindre .	NAČ 1999:9 čalmmusteami oktavuođas lea daddjon ahte vádjolusluossanálli lea issorasat njiedjan maŋimuš 10 jagis , ja maiddái árvalusas daddjo , maŋimuš teakstaoasis 2. siiddus , ahte luossanálli lea dađistaga uhccon .
Vedlagte fangststatistikker fra Statistisk Sentralbyrå viser et mer nyansert bilde . Landsgjennomsnittet for fangst i sjøen siste 10 år er ganske jevnt , mens det for elvefiske faktisk viser en jevn fangst de siste 30 år .	Mielddusin biddjon Statistisk Sentralbyrå bivdostatistihkat addet dárkileabbo gova:Riikagaskamearri bivddus mearas maŋimuš 10 jagis lea viehka dássái , go fas čájeha ahte johkabivdu lea leamaš dássái maŋimuš 30 jagi .
For Finnmark viser utviklingen i årene 90 – 98 for elv og sjø heller en stigning enn en reduksjon .	Čájeha ahte Finnmárkkus 90-98 jagiin bivdu mearas ja jogain ii leat lassánan iige geahppánan .
Å bruke fangststatistikk som fasit uten å ta hensyn til rømt oppdrettslaks og innførte redskapsreguleringer i tidsperioden blir lett usikkert .	Bivdostatistihka geavaheapmi fasihttan almmá vuhtii váldima haga báhtaran biebmanrusttetluosaid ja fievrriduvvon bivdoneavvoreguleremiid áigodagas , šaddá veaháš eahpesihkkar .
Statistikken viser at Finnmark har meget livskraftige bestander .	Statistihkka čájeha ahte Finnmárkkus leat hirbmat nana nálit .
Derfor er det viktig å bruke føre-var prinsippet for å sikre disse bestandene også i fremtiden .	Danne lea ge dehálaš geavahit ovdagihtii várrugas prinsihpa vai dát nálit sihkkarastojuvvojit boahtteáiggis .
Det bør etbleres nasjonale laksevassdrag og fjorder , men omfanget av disse områdene må vurderes svært nøye .	Berrešii ásahit našuvnnalaš luossajogaid ja vuonaid , muhto dáid guovlluid viidodaga ferte árvvoštallat hirbmat dárkilit .
Det er meget positivt at det gjennom NOU 1999 : 9 forslårs tiltak som kan gi løsninger på diskusjonen med Finland vedr . forvaltningen av fellesbestandene i Tana og Neiden vassdragene , herunder også kampen mot gyrodactylus salaris .	Lea hirbmat positiivvalaš go NAČ 1999:9 bokte eavttuhuvvojit doaibmabijut mat sáhttet buktit čovdosiid ságastallamiidda Suomain oktasaš náliid hálddašeami ektui Deanu- ja Njávdánjogain , ja čovdosa maiddái gyrodactylus salarisa eastadandoaimmaide .
Det er også positivt at de elvene som ikke er kraftverksutbygd for fremtiden får et sterkere vern .	Lea maiddái positiivvalaš go jogat maidda eai leat huksejuvvon el-fápmorusttegat gáhttejuvvojit nannoseabbot boahtteáiggis .
Hvis det blir aktuelt å nedlegge eller flytte anlegg , som en følge av forslaget om nasjonale laksefjorder , skal staten yte full kompensasjon til eierne , og ny næringsvirksomhet må tilføres lokalsamfunn , f. eks i form av omstillingsmidler .	Jos šaddá dárbu heaittihit dahje sirdit rusttega , našuvnnalaš luossavuonaid eavttuhusa geažil , de galgá stáhta addit ollislaš buhtadusa eaiggádiidda , ja ođđa ealáhusdoaimmaid ferte fievrridit báikegottiide — ovdamearkka dihtii nuppástuhttinruđaid hámis .
Som kompensasjon for potensielt tapt sysselsetting gjennom innføring av lakseoppdrettsfrie soner , må kyst- og fjordbefolkningen få tilbake sine tradisjonelle fiskerettigheter før disse sonene innføres .	Buhtadussan vejolaš barggolašvuođa massimis luossabiebmanfriija sonaid fievrrideami geažil , fertejit riđđo- ja vuotnaolbmot oažžut ruovttoluotta sin árbevirolaš bivdovuoigatvuođaid ovdal go dát sonat ásahuvvojit .
Ved satsning på nye oppdrettsarter må det gis prioritet til de områdene som blir berørt av disse reguleringene .	Ođđa biebmannáliid áŋgiruššamiin ferte prioriteret daid guovlluid maidda dát reguleremat čuhcet .
Videre må miljøvernmyndighetene gis større myndighet vedrørende godkjenning av oppdrettsanlegg , og det må settes større fokus på behandling av slam / avfall som næringen produserer .	Dasto ferte birasgáhtteneiseválddiide addit stuorát válddi guollebiebmanrusttegiid dohkkeheami oktavuođas , ja ferte bidjat stuorát deattu daid bázahusaid gieđahallamii maid ealáhus buvttada .
Etter Sametingets vurdering har utredningen for lite fokus på laksens betydning i samiske områder , og det gamle kravet om en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv opprettholdes , og er blitt enda mer aktuelt .	Sámedikki árvvoštallama mielde lea čielggadusas menddo uhccán deattuhuvvon luosa mearkkašupmi sámi guovlluin , ja boares gáibádus sierra čielggadusa dáfus luosa mearkkašumi birra sámi kultuvrii ja servodateallimii doalahuvvo , ja lea šaddan ain eanet áigeguovdil .
En vesentlig mangel ved utredningen og det faglige grunnlagsarbeidet som er gjort , er at samisk økologisk tradisjon og tradisjonell kunnskap , i svært liten grad er tatt hensyn til .	Stuorra váilevašvuohta čielggadusas ja dan fágalaš vuođđobarggus mii lea dahkkon , lea dat go sámi ekologálaš árbevierru ja árbevirolaš máhtolašvuohta lea menddo uhccán vuhtii váldojuvvon .
I det videre forskningsarbeidet omkring disse spørsmålene vil vi anbefale at det legges stor vekt på å kartlegge og analysere folks hverdagsviten om sammenhenger i naturen , i dette tilfellet når det gjelder laks .	Viidáseabbo dutkanbarggus dáid gažaldagaid oktavuođas háliidit rávvet ahte biddjo stuorra deaddu olbmuid árgabeaivvi máhtolašvuođa kártemii ja analyseremii luondduoktavuođaid birra — dán oktavuođas guoská dát lussii .
4 . Pkt 9.3.3. omhandler bl.a. rettet fiske .	Čuokkis 9.3.3 guoská earret eará rusttegiin báhtaran guliid bivdimii .
Det trekkes stadig frem den uheldige virkningen rømt oppdrettslaks som kommer opp i elvene har bl.a. på villaksens gyting ved ødelegging av befrukta egg .	Gessojuvvojit ovdan dađistaga makkár eahpeoiddolaš váikkuhusat báhtaran biebmanrusttetluosain mat bohtet jogaide , leat earret eará vádjolusluosaid gođđamiidda go meađđemat billistuvvojit .
Det bør , for å kompensere noe for de reguleringene som er gjennomført i sjøfisket , åpnes for at det i de perioder det ikke er villaks i fjordene kan tillates et utstrakt sjøfiske med alle tradisjonelle redskaper for å få tatt opp mest mulig oppdrettslaks før den går opp i elvene .	Berrešii , buhtadan dihtii muhtun ráji daid reguleremiid mat leat čađahuvvon mearrabivddus , vai dain áigodagain go eai leat vádjolusluosat vuonain , sáhttá rahpat viiddis lobi mearas bivdit buot árbevirolaš bivdoneavvuiguin vai sáhttá bivdit nu ollu go vejolaš daid biebmoluosaid ovdal go dat gorkŋejit jogaide .
I pkt 9.3.3. foreslås å innføre et nytt system for beskatningsreguleringer : Prognosebaserte kvoter .	Čuoggás 9.3.3 eavttuhuvvo ahte fievrriduvvošii ođđa bivdoregulerenvuogádat : Árvvoštallamii vuođđuduvvon bivdoearit .
Utvalgets mindretall påpeker at en slik omlegging bør avventes for Finnmark på grunn av Samerettsutvalgets innstilling .	Lávdegotti uhccitlohku čujuha ahte dáinna nuppástuhttimiin berre Finnmárkku oktavuođas vuordit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa geažil .
Samerettsutvalget skal arbeide videre med Troms og Nordland , og på denne bakgrunn , sammen med vedlagte fangststatistikker , bør denne omeleggingen avvises eller utsettes , eventuelt gjennomføres som prøveprosjekt i sør eller sørvestlige deler av landet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá viidáseappot bargat Tromssain ja Norlánddain , ja dán vuođul , maiddái mielddusin biddjon bivdostatistihkaid vuođul , berre dát nuppástuhttin juogo hilgojuvvot dahje maŋiduvvot , vejolaččat dušše čađahuvvot geahččalanprošeaktan máddin dahje riikka máttaoarjeosiin .
Pkt 9.4.4. omhandler plan for modernisering og effektivisering av kompensasjons--tiltakene ved vassdragsregulering .	Čuoggás 9.4.4 lea sáhka Buhtadusdoaibmabijuid ođasmahttima ja beavttálmahttima plána birra čázádatreguleremiid oktavuođas .
At dette arbeidet gjennomgås og evalueres støttes fullt ut .	Doarjut ollásit dan ahte dát bargu geahčaduvvo ja evaluerejuvvo .
Forslaget i NOU 1999:9 om at de nasjonale laksevassdragene skal prioriteres støttes ikke .	Eat doarjjo dan eavttuhusa NAČ:as 1999:9 ahte našuvnnalaš luossajogat galget vuoruhuvvot .
Det må her settes inn maksimal innsats i alle fylker .	Buot fylkkain galgá dán oktavuođas áŋgiruššat eanemusat .
Det er en kjensgjerning at mange av de eldre reguleringene har veldig få vilkår knyttet til konsesjonen .	Duohtavuohta lea dat ahte ollu dain boarráseamos reguleremiin leat hirbmat uhccán eavttut konsešuvnna oktavuođas .
Sametinget bør ta til ordet for at det innføres en lovendring for å innføre samme system som bl.a. USA gjorde i 1986 : Ved konsesjonsbetingede tiltak som kraftutbygginger skal det med jevne mellomrom automatisk gjennomføres evalueringer med f. eks åpne høringer slik at unødvendige uheldige virkninger kan fanges opp dermed rettes opp .	Sámediggi berre fuolahit ahte láhka rievdaduvvo ja váldojuvvo atnui dat seamma vuogádat maid USA geavahišgođii 1986:s : Konsešuvdnaeaktuduvvon doaibmabijuid oktavuođas nugo el-fápmohuksemiin , galgá jeavddalaččat automáhtalaččat čađahit evalueremiid ovdamearkka dihtii rabas gulaskuddamiid bokte nu ahte dárbbašmeahttun eahpeoiddolaš váikkuhusaid sáhttá dustet ja njulget .
Pkt 9.8.3. omhandler predatorforvaltning .	Čuokkis 9.8.3 guoská predatorhálddašeapmái .
I tillegg til de nevnte arter , trekkes også lakseand stadig frem som en art som må tas med i betraktningen .	Lassin daid namuhuvvon náliide , de dađistaga gessojuvvo ovdan maiddái goalsi nállin maid ferte vuhtii váldit .
Det er nødvendig å understreke så sterkt som mulig predatorenes virkning på fiskebestandene , her spesielt laksebestanden .	Lea dárbu deattuhit nu nannosit go vejolaš predatora váikkuhusa guollenáliide - dás erenoamážit luossanállái .
Kombinasjonen av naturvernområder i elvemunningene og predatorbeskatning synes meget vanskelig å kombinere , og må vies stor oppmerksomhet .	Luonddugáhttenguovlluid johkanjálmmiin ja predatorabivddu orru hirbmat váttis buohtalastit , ja dasa ferte bidjat stuorra beroštumi .
Forslag 3 , fellesforslag fra Senterpartiet , Arbeiderpartiet og NSR :	Eavttuhus 3 , Guovddášbellodaga , Bargiidbellodaga ja NSR:a oktasašeavttuhus :
Sametinget ser svært positivt på det arbeidet og de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaks-utvalget , har satt igang for å bevare villaksbestandene i Norge .	Sámediggi oaidná positiivalažžan dan barggu ja daid proseassaid maid Birasgáhttendepartemeanta Vádjolusluossalávdegotti bokte lea vuolggahan suodjalit vádjolusluossanáliid Norggas .
Sametinget ser dette arbeidet som svært viktig siden laksefiske i enkelte områder spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse av samisk bosetting .	Sámediggi oaidná dán barggu hirbmat dehálažžan danne go luossabivddus muhtun guovlluin lea dehálaš mearkkašupmi sámi ássama bisuheapmái .
Dette gjelder både sjø- og elvefiske .	Dát guoská sihke mearra- ja johkabivdui .
Villaksutvalget har gjennom sitt arbeid gitt et meget riktig bidrag til både å forstå , klarlegge og gi innblikk i en del framtidige utfordringer når det gjelder den kompleksitet som omkranser laksens biologi og forvaltning .	Vádjolusluossalávdegoddi lea barggus bokte váikkuhan oažžut áddejumi muhtun boahtteáiggi hástalusaide mat gusket luosa biologiija ja hálddašeami vuogádahkii , ja čilgen dan ja addán das máhtolašvuođa .
Sametinget er enig med Villaks-utvalget i at det straks må settes i gang forskningstiltak som gir nødvendig grunnlag for en økt kunnskapsbasert forvaltning av laksebestandene .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Vádjolusluossalávdegottiin das ahte ferte johtilit bidjat johtui dutkandoaibmabijuid mat addet dárbbašlaš buoret máhtolašvuođa vuođu luossanáliid hálddašeapmái .
Særlig viktig er det at kunnskapsmengden angående laksens utvandrings- , oppvekst- og gytevandringer i sjøen , økes .	Erenoamáš dehálaš lea ahte máhtolašvuohta mii guoská luosa vánddardeapmái , ahtanuššamii ja gođđamii mearas buoriduvvo .
Omfanget av innblanding og bifangster av laks i pelagisk fiske må kartlegges bedre .	Seaguheami viidodaga ja luosa oalgesálašin mearrabivddus ferte kártet buorebut .
I tillegg må det avklares hvilken innvirkning stor / liten lodde- , sild- og silbestand , samt stor bestand av sjøpattedyr , oter , mink og lakseand har for laksens vekst- og overlevelsesevne .	Dasa lassin ferte kártet makkár váikkuhus uhca / stuorra šákša- , sallit ja sivlanáliin , ja mearranjiččehasaid , čeavrá , miŋka ja goalsevalljodagas lea luosa ahtanuššamii ja birgenvejolašvuhtii .
Svært mange av laksens fiender er i tillegg vernet , og mange av verneområdene er i dag plassert i munningen av lakseelver .	Luosa vašálaččat leat hui ollu suodjaluvvon , ja ollu suodjalusguovllut leat biddjon otne luossajogaid njálmmiide .
Sametinget er tilfreds med at Villaks-utvalget har brukt mye tid på diskusjonen omkring emnet spredning av sykdommer og parasitter fra oppdrettsvirksomheten til villaksen .	Sámediggi lea duhtavaš go Vádjolusluossalávdegoddi lea geavahan ollu áiggi digaštallat fáttá ; dávddaid ja parasihtaid njoammun guollebiebmanrusttegiin vádjolusluosaide .
Sametinget vil understreke at det er viktig å være " føre var " med hensyn til fiskesykdommer .	Sámediggi deattuha ahte lea dehálaš leat ovdagihtii várrugas guolledávddaid ektui .
Det må reageres raskt på sykdomstegn og oppdrettsanlegg må ikke etableres på steder der det er fare for spredning av sykdommer / parasitter til lakseelver .	Ferte hirbmat johtilit reageret jos vuhttojit dávdamearkkat ja guollebiebmanrusttegiid ii galgga ásahit sajiide gos lea várra ahte dávddat / parasihtat sáhttet leavvat luossajogaide .
Det må settes iverk omfattende tiltak for å bekjempe lakselus .	Luossaluhtehasa eastadandoaimmaid várás ferte bidjat johtui viiddis doaibmabijuid .
Sametinget vil i den forbindelse vise til en undersøkelse som NINA-NIKU har gjort .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas iskkadeapmái maid NINA-NIKU lea dahkan .
Prosjektet som er en del av den nasjonale overvåkingen av lakselus , påviser at det er store påslag av lus på sjøørret og tilbakevandrende laks i områder med høy oppdrettsaktivitet .	Prošeakta mii lea oassi luossaluhtehasaid našuvnnalaš bearráigeahččamis , duođašta ahte gávdnojit ollu luhtehasat mearrarávdduin ja máhcci luosain dain guovlluin gos leat ollu guollebiebmandoaimmat .
Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om flere av vassdragene i samiske områder skulle bli infisert med farlige fiskesykdommer eller parasitter .	Sámiide livččii roassun dat jos sámi guovlluid čázádagaide leavašedje váralaš guolledávddat dahje parasihtat .
Når det gjelder genetisk innblanding mellom villaks og rømt oppdrettslaks , vet vi i dag lite om hvilke langtidsvirkninger dette vil få for de vassdragene som er utsatt for dette .	Otne diehtit hui uhccán guhkesáigge váikkuhusaid birra mat šaddet guoskevaš jogaide jos vádjolusluosat ja biebmanrusttegiin báhtaran luosat genehtalaččat seaguhuvvojit .
Sametinget støtter Villaksutvalget i at " føre var " prinsippet må benyttes når det gjelder å bevare laksebestandene , selvom om man ikke har full innsikt i årsakssammenhengene .	Sámediggi doarju Vádjolusluossalávdegotti ahte ferte geavahit várrugasvuođa prinsihpa luossanáliid suodjaleami oktavuođas vaikko ollásit eat dovdda ge sivaid .
Ut fra en slik argumentasjon går også Sametinget inn for at kravene som stilles for å forhindre rømming av laks fra oppdrettsanlegg må skjerpes vesentlig .	Dáid ákkaid vuođul doarju Sámediggi ge dan ahte gáibádusat mat biddjojuvvojit luosaid báhtareami eastadeapmái guollebiebmanrusttegiin čavgejuvvojit dovdomassii .
Likeledes må ansvaret som påligger oppdretter om gjenfangst av rømt laks ikke opphøre så lenge laksen kan lokaliseres som rømt oppdrettslaks .	Dasto ii galgga heaittihuvvot dat geatnegasvuohta mii guollebiebmanrusttega oamasteddjiin lea bivdit báhtaran luosaid jos sáhttá oaidnit ahte leat báhtaran bibmon luosat .
Det må tillegges oppdrettsnæringen å utvikle en type merking som gjør at man kan spore hvilket anlegg den rømte oppdrettslaks kommer fra .	Guollebiebman-ealáhusa ferte geatnegahttit ovddidit merkenvugiid man bokte sáhttá guorrat makkár rusttegis luosat leat báhtaran .
Merkingen må utformes slik at det i seg selv ikke skaper nye sykdommer og at " sporingen " lar seg gjennomføre uavhengig av hvor lang tid det har gått siden rømmingen skjedde .	Merkema ferte hábmet nu ahte dat ieš ii buvtte ođđa dávddaid ja ahte sáhttá guorrat fuolakeahttá das man guhkes áigi lea mannan dan rájes go luosat leat báhtaran .
For å sikre overlevelse og vekst for villaksbestandene støtter Sametinget utvalgets forslag om å skjerme noen fjordsystemer og andre områder mot oppdrett eller andre aktiviteter som kan skade eller hindre villaksens vekst og eksistens .	Sámediggi doarju lávdegotti eavttuhusa suodjalit muhtun vuotnavuogádagaid ja eará guovlluid biebmanrusttegiin dahje eará doaimmain mat sáhttet vaháguhttit dahje hehttet vádjolusluosaid ahtanuššama ja eallima .
Omfanget av disse områdene må vurderes svært nøye .	Ferte hirbmat dárkilit árvvoštallat dáid guovlluid viidodaga .
Sametinget mener at nasjonale laksefjorder må vurderes i forhold til fjorder som har tilknytning til viktige lakseførende vassdrag .	Sámediggi oaivvilda ahte našuvnnalaš luossavuonaid ferte árvvoštallat vuonaid ektui main lea oktavuohta dehálaš luossačázádagaide .
Et uforurenset Tanavassdrag er en av de viktigste forutsetningene for at Atlanterhavslaksen skal bestå i framtiden .	Dat ahte Deanujohka ii nuoskkiduvvo lea okta dain deháleamos eavttuin vai Atlantermeara luossa seailu boahtteáiggis .
Derfor må Tanavassdraget og Tanafjorden få høyeste prioritet .	Danne ferte Deanujoga ja Deanuvuona prioriteret bajimužžii .
Dette vil også være i tråd med NASCO ' s målsetting om å etablere en internasjonal ordning for å ta vare på de viktigste laksevassdragene og laksefjordene rundt hele Nord-Atlanteren , " International Salmon Heritage Rivers and Fjords " .	Dát dávista maiddái NASCO mihttomearrái ahte ásahit riikkaidgaskasaš ortnega man bokte suodjala deháleamos luossačázádagaid ja luossavuonaid miehtá Davvi-Atlantera , « International Samon Heritage Rivers and Fjords » .
Tanavassdraget er en av verdens største laksevassdrag med unik genetisk variasjon , og er dermed av stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet .	Deanujohka lea okta dain máilmmi stuorámus luossajogain mas leat erenoamáš genehtalaš variašuvnnat , ja danne lea dat hui dehálaš biologálaš eatnatgeardáivuođa suodjaleapmái .
Hvis det blir aktuelt å nedlegge eller flytte anlegg , som en følge av forslaget om nasjonale laksefjorder , skal staten yte full kompensasjon til eierne , og ny næringsvirksomhet må tilføres lokalsamfunn - f. eks i form av omstillingsmidler .	Jos šaddá dárbu heaittihit dahje sirdit rusttega , našuvnnalaš luossavuonaid eavttuhusa geažil , de galgá stáhta addit ollislaš buhtadusa eaiggádiidda , ja ođđa ealáhusdoaimmaid ferte fievrridit báikegottiide - ovdamearkka dihtii nuppástuhttinruđaid hámis .
Som kompensasjon for potensielt tapt sysselsetting gjennom innføring av lakseoppdrettsfrie soner , må kyst- og fjordbefolkningen få tilbake sine tradisjonelle fiskerettigheter før disse sonene innføres .	Buhtadussan vejolaš barggolašvuođa massimis luossabiebmanfriija sonaid fievrrideami geažil , fertejit riddo- ja vuotnaolbmot oažžut ruovttoluotta sin árbevirolaš bivdovuoigatvuođaid ovdal go dát sonat ásahuvvojit .
Ved satsing på nye oppdrettsarter , som f. eks kveite , steinbit , torsk og kråkeboller , må det det gis prioritet til de områdene som blir berørt av disse reguleringene .	Ođđa biebmonáliid nugo ovdamearkka dihtii báldá , stáinnára , dorskki ja gáranasbáhti áŋgiruššamiin ferte prioriteret daid guovlluid maidda dát reguleremat čuhcet .
Videre må miljøvernmyndighetene gis større myndighet ved godkjenning av oppdrettsanlegg , og det må settes større fokus på behandlingen av slam / avfall som næringen produserer .	Dasto ferte birasgáhtteneiseválddiide addit stuorát válddi guollebiebmanrusttegiid dohkkeheami oktavuođas , ja ferte bidjat stuorát deattu daid bázahusaid gieđahallamii maid ealáhus buvttada .
Sametinget er uenig i den måten Villaksutvalget verdsetter tradisjonelt samisk laksefiske på i sin økonomiske verdsetting og diskusjon .	Sámediggi ii leat ovttaoaivilis dasa movt Vádjolusluossalávdegoddi árvvoštallá árbevirolaš sámi luossabivddu ekonomalaš árvvoštallamis ja digaštallamis .
Dette kommer klart til syne når det gjelder sammenligning mellom dagens sportsfiske og tradisjonelt sjø- og elvefiske ( NOU 1999:9 s. 53-57 ) .	Dát boahtá čielgasit oidnosii NAČ:as 1999:9 s. 53 - 57 go otnáš lustabivdu buohtastuvvo árbevirolaš mearra- ja johkabivdduin .
Sametinget kan ikke på noen måter se at viktige elementer som har betydning for samisk bosetting og kultur er tilstrekkelig vektlagt .	Sámediggi ii sáhte movt ge oaidnit ahte dehálaš fáttát main lea mearkkašupmi sámi ássamii ja kultuvrii livččii dohkálaččat deattuhuvvon .
Sametinget er derfor skeptisk til at utvalget benytter en bedriftsøkonomisk modell for å beskrive den samfunnsøkonomiske betydning dagens laksefiske representerer .	Danne lea ge Sámedikki mielas eahpidahtti dat go lávdegoddi fitnodatekonomálaš málles čilge makkár servodatekonomálaš mearkkašupmi luossabivddus lea dál .
Sametinget har videre merket seg at Villaksutvalget ikke har vist vilje til å benytte tidligere innsamlet materiale som omhandler samenes utnyttelse av laksebestanden .	Dasto bidjá Sámediggi merkii dan ahte Vádjolusluossalávdegoddi ii leat čájehan dáhtu geavahit daid ávdnasiid mat ovdal leat čohkkejuvvon dan birra movt sámit leat ávkašuvvan luossanáliiguin .
I denne sammenheng ville det være naturlig å benytte kjente kilder og egne ekspert- eller arbeidsgrupper , som kunne beskrive samisk laksefiske og næringens husholdsmessige og økonomiske betydning for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Dán oktavuođas livččii lean lunddolaš geavahit dovddus gálduid ja iežas ekspearta- dahje bargojoavkkuid , mat livčče sáhttán čilget sámi luossabivddu ja ealáhusa mearkkašumi dállodoalu dáfus ja ekonomalaččat sámi kultuvrra suodjaleapmái ja ovddideapmái .
Når dette mangler , er laksefiskets betydning for det samiske samfunn ikke godt nok synliggjort .	Go dát váilu , de ii leat luossabivddu mearkkašupmi sámi servodahkii doarvái bures oainnusin dahkkon .
Sametinget mener at FN-konvensjonen om biologisk mangfold og " føre var " prinsippet må legges til grunn for lakseforvaltningen i Norge .	Sámediggi oaivvilda ahte ON:a biologálaš eatnatgeardáivuođa konsešuvdna ja « ovdagihtii várrugas prinsihppa » ferte biddjot vuođđun luossahálddašeapmái Norggas .
Videre har Norge forpliktet seg overfor det samiske folk gjennom bl. a urfolkskonvensjonen ILO-konv . nr. 169 .	Dasto leat Norggas geatnegasvuođat sámi álbmoga guovdu earret eará ILO nr. 169 eamiálbmotkonvenšuvnna bokte .
I framtida må hensynet til samenes historiske rettigheter og bevaring av fiskeressursene vektlegges i forvaltningen av villaksbestanden i samiske områder .	Boahtteáiggis ferte deattuhit sámiid historjjálaš vuoigatvuođaid ja guolleresurssaid suodjaleami vádjolusluossanáli hálddašeami oktavuođas sámi guovlluin .
For tiden arbeides det med kartlegging av samiske rettsoppfatning og sedvanerettsutvikling når det gjelder utnyttelse av kystnære ressurser .	Dál bargojuvvo sámi riektiáddejumi ja dološvuoigatvuođa kártemiin riddolagaš resurssaid geavaheami oktavuođas .
Dette arbeidet skal være ferdig i slutten av 1999 og vil være med på å legge viktige premisser for fremtidig forvaltning av alle kystnære ressurser i samiske områder .	Dát bargu galgá leat gárvvis jagi 1999 loahpas ja bidjá dehálaš eavttuid sámi guovlluid buot riddolagaš resurssaid hálddašeapmái boahtteáiggis .
Villaks-utvalget har ikke kommet inn på sammenhengen mellom samiske rettighetsspørsmål og de tiltak utvalget har vurdert .	Vádjolus-luossalávdegoddi ii leat guoskkahan sámi vuoigatvuođagažaldagaid ja daid doaibmabijuid gaskasaš oktavuođa maid lávdegoddi lea árvvoštallan .
Dette innebærer at samiske rettigheter og urfolksdimensjonen i forhold til fremtidig forvaltning på dette området først kan tas opp i sin fulle bredde når sedvaneprosjektet er fullført .	Dát mearkkaša dan ahte sámi vuoigatvuođaid ja eamiálbmotdimenšuvnna oktavuođa boahtteáiggi hálddašeamis dán suorggis , ii sáhte meannudit ollislaččat ovdal go dološgeavahusprošeakta lea ollašuhtton .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innen sjølaksefiske , uten en overordnet og samlet målsetting .	Sámediggi cuiggoda dan go otnáš hálddašeapmi ollašuhttá reguleremiid bihtáid mielde mearraluossabivddus almmá bajit dási ja ollislaš mihttomeriid haga .
Disse reguleringsmekanismene innen laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige samiske fiskerettigheter er fjernet .	Dáinna vugiin dahkkon reguleremat luossabivddus leat guhkes áigge badjel čuohcan sámi beroštumiide hirbmat garrasit ja dagahan ahte dehálaš sámi guolástusvuoigatvuođat leat manahuvvon .
Dette gjelder både innen redskapsbruk , fisketider og fiskeområder i sjø og elv .	Ná lea dáhpáhuvvan sihke bivdoneavvogeavaheami , bivdoáiggiid ja bivdoguovlluid oktavuođas mearas ja jogain .
Til tross for alle gjennomførte reguleringer har laksebestanden stadig blitt mindre , noe som indikerer at gjennomførte reguleringer ikke fungerer etter målsettingen .	Buot čađahuvvon reguleremiin beroškeahttá , lea luossanálli dađistaga geahppánan , mii čájeha ahte čađahuvvon reguleremat eai doaimma mihttomeari mielde .
Sametinget er videre betenkt over dagens reguleringsmetode , der man benytter en " bit for bit " regulering , som gjør at befolkningen mister sine historiske rettigheter til fiske .	Sámediggi lea dasto garra eahpádusas otnáš regulerenmálle geažil , go dát bihtáid mielde reguleren dagaha dan ahte álbmot massá historjálaš guolástusvuoigatvuođaidis .
Et eksempel i denne sammenheng er de innførte munningsfredningene hvor folk mistet historiske fiskerettigheter uten at laksebestanden har vist tegn til å vokse .	Okta ovdamearka dás lea johkanjálbmeráfáiduhttimat man oktavuođas olbmot manahedje historjálaš guolástusrivttiid almmá dan haga ahte luosat dattetge leat laskan .
Sametinget understreker at summen av alle gjennomførte reguleringer gjør det svært vanskelig å gjennomføre et tradisjonelt laksefiske .	Sámediggi deattuha ahte buot čađahuvvon reguleremat oktiibuot dagahit dan ahte dál lea hirbmat váttis bargat árbevirolaš luossabivdduin .
Sametinget mener derfor at myndighetene straks må gå inn for å tilbakeføre historiske rettigheter i laksefisket til den samiske befolkningen .	Sámedikki oaivila mielde fertejit ge eiseválddit dallánaga bargagoahtit dan ala ahte luossabivddu historjálaš vuoigatvuođat addojuvvojit ruovttoluotta sámi álbmogii .
Sametinget anser samenes historiske rettigheter innen laksefiske å ha betydning i behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling , om retten til forvaltning av land og vann i Finnmark som nå er ute til høring .	Sámedikki mielas lea sámiid historjálaš vuoigatvuođain luossabivddus mearkkašupmi Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa meannudeapmái , vuoigatvuođa birra eatnamiid ja čáziid hálddašeapmái Finnmárkkus mii dál lea gulaskuddamis .
Ut fra dette går Sametinget inn for at foreslåtte tiltak blir gjennomført , men at videre behandling av det som omhandler samiske rettigheter i forhold til fangst og forvaltning , ikke blir behandlet før Samerettsutvalgets innstilling er avklart og sluttbehandlet i Stortinget .	Dán vuođul oaivvilda ge Sámediggi ahte eavttuhuvvon doaibmabijut čađahuvvojit , muhto ahte sámiid vuoigatvuođaid meannudeapmi viidáseappot bivddu ja hálddašeami ektui ii meannuduvvo ovdal go Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus lea čilgejuvvon ja loahpalaččat meannuduvvon Stuorradikkis .
Utvalgets mindretall påpeker at en omlegging til prognosebaserte kvoter bør avventes for Finnmark på grunn av Samerettsutvalgets innstilling .	Lávdegotti uhccitlohku čujuha ahte árvvoštallamii vuođđuduvvon bivdoeriide nuppástuhttima Finnmárkku oktavuođas berre vuordit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa geažil .
Samerettsutvalget skal arbeide videre med Troms og Nordland , og på denne bakgrunn bør omlegging til prognosebaserte kvoter avvises eller utsettes , eventuelt kun gjennomføres som prøveprosjekt i sør eller sørvestlige deler av landet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá viidáseappot bargat Tromssain ja Norlánddain , ja dán vuođul berre árvvoštallamii vuođđuduvvon bivdoeriide nuppástuhttima juogo hilgut dahje maŋidit , vejolaččat čađahuvvot dušše geahččalanprošeaktan máddin dahje riikka máttaoarjeosiin .
Pkt. 9.4.4 omhandler plan for modernisering og effektivisering av kompensasjonstiltakene ved vassdragsregulering .	Čuoggás 9.4.4 lea sáhka Buhtadusdoaibmabijuid ođasmahttima ja beavttálmahttima plána birra čázádatreguleremiid oktavuođas .
At dette arbeidet gjennomgås og evalueres støttes fullt ut .	Doarjut dan ahte dát bargu geahčaduvvo ja evaluerejuvvo ollásit .
Forslaget i NOU 1999:9 om at de nasjonale laksevassdragene skal prioriteteres støttes ikke .	Eat doarjjo dan eavttuhusa NAČ:as 1999:9 ahte našuvnnalaš luossajogat galget vuoruhuvvot .
Det må her settes inn maksimal innsats i alle fylker .	Buot fylkkain galgá dán oktavuođas áŋgiruššat eanemusat .
Det er en kjennsgjerning at mange av de eldre reguleringene har veldig få vilkår knyttet til konsesjonen .	Duohtavuohta lea dat ahte ollu dain boarráseamos reguleremiin leat hirbmat uhccán eavttut konsešuvnna oktavuođas .
Det bør gjennomføres en lovendring for å innføre samme system som man gjorde i USA i 1986 : Ved konsesjonsbetingede tiltak som kraftutbygginger skal det med jevne mellomrom automatisk gjennomføres evalueringer med f. eks åpne høringer slik at unødvendige uheldige virkninger kan fanges opp og derved rettes opp .	Láhka berre rievdaduvvot ja dat seamma vuogádat maid USA geavahišgođii 1986:s váldojuvvot atnui . Konsešuvdnaeaktuduvvon doaibmabijuid oktavuođas nugo el-fápmohuksemiin , galgá jeavddalaččat automáhtalaččat čađahit evalueremiid ovdamearkka dihtii rabas gulaskuddamiid bokte nu ahte dárbbašmeahttun eahpeoiddolaš váikkuhusaid sáhttá dustet ja njulget .
Situasjonen har vært preget av at alle skylder på hverandre , og samarbeid mellom relevante aktører har vært meget begrenset .	Dilli lea leamaš nu ahte buohkat sivahallet guđet guimmiideaset , ja ovttasbargu guoskevaš oasálaččaid gaskka lea leamaš hirbmat gárži .
Samtidig er mange ulike offentlige sektorer på ulike måter tilknyttet lakseforvaltningen .	Dasto lea ollu iešguđetge almmolaš sektuvrrain iešguđet láhkái oktavuohta luossahálddašeapmái .
En slik spredning av ansvaret mener Sametinget er særdeles uheldig .	Sámedikki mielas lea hirbmat eahpeoiddolaš ná biđget ovddasvástádusa .
Det vil være viktig å få til en helhetlig forvaltning med sterkt og forpliktende samarbeid mellom sektormyndigheter med innflytelse på laksen .	Lea dehálaš oažžut áigái dan lágan ollislaš hálddašeami ahte ovttasbargu guovddáš suorgeeiseválddiid gaskka main lea váikkuhanfápmu luossanáli ektui , lea nanus ja geatnegahttá .
Dette bør skje både på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå .	Dát berre dahkkot sihke našuvnnalaš , regiovnnalaš ja báikkálaš dásis .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
— Forslag 2 , pkt. 1 - 2 og 4 - 7 ble trukket	Eavttuhus 2 čuo. 1-2 ja 4-7 gessojuvvui .
— Forslag 1 ble trukket	Eavttuhus 1 gessojuvvui .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 , pkt. 3 ble enstemmig vedtatt	Eavttuhus 2 čuo. 3 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 3 , ble satt opp mot rådets innstilling , og enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 biddjui Sámediggeráđi árvalusain vuostálagai . Eavttuhus 3 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
Amund Eriksen ( til forr. orden	Amund Eriksen ( čoahkkinortn . )
Sven-Roald Nystø ( til forr. orden	Sven-Roald Nyst¸ ( čoahkkinortn . )
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortn . )
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
3 .	3 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
4 .	4 .
Tor Nilsen	Tor Nilsen
5 .	5 .
Sverre Andersen	Sverre Andersen
6 .	6 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
7 .	7 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
8 .	8 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
9 .	9 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
10 .	10 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
11 .	11 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
12 .	12 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
Ing-Lill Pavall ( til forr. orden	Ing-Lill Pavall ( čoahkkinortnet )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget ser svært positivt på det arbeidet og de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaks-utvalget , har satt igang for å bevare villaksbestandene i Norge .	Sámediggi oaidná positiivalažžan dan barggu ja daid proseassaid maid Birasgáhttendepartemeanta Vádjolusluossalávdegotti bokte lea vuolggahan suodjalit vádjolusluossanáliid Norggas .
Sametinget ser dette arbeidet som svært viktig siden laksefiske i enkelte områder spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse av samisk bosetting .	Sámediggi oaidná dán barggu hirbmat dehálažžan danne go luossabivddus muhtun guovlluin lea dehálaš mearkkašupmi sámi ássama bisuheapmái .
Dette gjelder både sjø- og elvefiske .	Dát guoská sihke mearra- ja johkabivdui .
Villaksutvalget har gjennom sitt arbeid gitt et meget riktig bidrag til både å forstå , klarlegge og gi innblikk i en del framtidige utfordringer når det gjelder den kompleksitet som omkranser laksens biologi og forvaltning .	Vádjolusluossalávdegoddi lea barggus bokte váikkuhan oažžut áddejumi muhtun boahtteáiggi hástalusaide mat gusket luosa biologiija ja hálddašeami vuogádahkii , ja čilgen dan ja addán das máhtolašvuođa .
Sametinget er enig med Villaks-utvalget i at det straks må settes i gang forskningstiltak som gir nødvendig grunnlag for en økt kunnskapsbasert forvaltning av laksebestandene .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Vádjolusluossalávdegottiin das ahte ferte johtilit bidjat johtui dutkandoaibmabijuid mat addet dárbbašlaš buoret máhtolašvuođa vuođu luossanáliid hálddašeapmái .
Særlig viktig er det at kunnskapsmengden angående laksens utvandrings- , oppvekst- og gytevandringer i sjøen , økes .	Erenoamáš dehálaš lea ahte máhtolašvuohta mii guoská luosa vánddardeapmái , ahtanuššamii ja gođđamii mearas buoriduvvo .
Omfanget av innblanding og bifangster av laks i pelagisk fiske må kartlegges bedre .	Seaguheami viidodaga ja luosa oalgesálašin mearrabivddus ferte kártet buorebut .
I tillegg må det avklares hvilken innvirkning stor / liten lodde- , sild- og silbestand , samt stor bestand av sjøpattedyr , oter , mink og lakseand har for laksens vekst- og overlevelsesevne .	Dasa lassin ferte kártet makkár váikkuhus uhca / stuorra šákša- , sallit ja sivlanáliin , ja mearranjiččehasaid , čeavrá , miŋka ja goalsevalljodagas lea luosa ahtanuššamii ja birgenvejolašvuhtii .
Svært mange av laksens fiender er i tillegg vernet , og mange av verneområdene er i dag plassert i munningen av lakseelver .	Luosa vašálaččat leat hui ollu suodjaluvvon , ja ollu suodjalusguovllut leat biddjon otne luossajogaid njálmmiide .
Sametinget er tilfreds med at Villaks-utvalget har brukt mye tid på diskusjonen omkring emnet spredning av sykdommer og parasitter fra oppdrettsvirksomheten til villaksen .	Sámediggi lea duhtavaš go Vádjolusluossalávdegoddi lea geavahan ollu áiggi digaštallat fáttá ; dávddaid ja parasihtaid njoammun guollebiebmanrusttegiin vádjolusluosaide .
Sametinget vil understreke at det er viktig å være " føre var " med hensyn til fiskesykdommer .	Sámediggi deattuha ahte lea dehálaš leat ovdagihtii várrugas guolledávddaid ektui .
Det må reageres raskt på sykdomstegn og oppdrettsanlegg må ikke etableres på steder der det er fare for spredning av sykdommer / parasitter til lakseelver .	Ferte hirbmat johtilit reageret jos vuhttojit dávdamearkkat ja guollebiebmanrusttegiid ii galgga ásahit sajiide gos lea várra ahte dávddat / parasihtat sáhttet leavvat luossajogaide .
Det må settes iverk omfattende tiltak for å bekjempe lakselus .	Luossaluhtehasa eastadandoaimmaid várás ferte bidjat johtui viiddis doaibmabijuid .
Sametinget vil i den forbindelse vise til en undersøkelse som NINA-NIKU har gjort .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas iskkadeapmái maid NINA-NIKU lea dahkan .
Prosjektet som er en del av den nasjonale overvåkingen av lakselus , påviser at det er store påslag av lus på sjøørret og tilbakevandrende laks i områder med høy oppdrettsaktivitet .	Prošeakta mii lea oassi luossaluhtehasaid našuvnnalaš bearráigeahččamis , duođašta ahte gávdnojit ollu luhtehasat mearrarávdduin ja máhcci luosain dain guovlluin gos leat ollu guollebiebmandoaimmat .
Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om flere av vassdragene i samiske områder skulle bli infisert med farlige fiskesykdommer eller parasitter .	Sámiide livččii roassun dat jos sámi guovlluid čázádagaide leavašedje váralaš guolledávddat dahje parasihtat .
Når det gjelder genetisk innblanding mellom villaks og rømt oppdrettslaks , vet vi i dag lite om hvilke langtidsvirkninger dette vil få for de vassdragene som er utsatt for dette .	Otne diehtit hui uhccán guhkesáigge váikkuhusaid birra mat šaddet guoskevaš jogaide jos vádjolusluosat ja biebmanrusttegiin báhtaran luosat genehtalaččat seaguhuvvojit .
Sametinget støtter Villaksutvalget i at " føre var " prinsippet må benyttes når det gjelder å bevare laksebestandene , selvom om man ikke har full innsikt i årsakssammenhengene .	Sámediggi doarju Vádjolusluossalávdegotti ahte ferte geavahit várrugasvuođa prinsihpa luossanáliid suodjaleami oktavuođas vaikko ollásit eat dovdda ge sivaid .
Ut fra en slik argumentasjon går også Sametinget inn for at kravene som stilles for å forhindre rømming av laks fra oppdrettsanlegg må skjerpes vesentlig .	Dáid ákkaid vuođul doarju Sámediggi ge dan ahte gáibádusat mat biddjojuvvojit luosaid báhtareami eastadeapmái guollebiebmanrusttegiin čavgejuvvojit dovdomassii .
Likeledes må ansvaret som påligger oppdretter om gjenfangst av rømt laks ikke opphøre så lenge laksen kan lokaliseres som rømt oppdrettslaks .	Dasto ii galgga heaittihuvvot dat geatnegasvuohta mii guollebiebmanrusttega oamasteddjiin lea bivdit báhtaran luosaid jos sáhttá oaidnit ahte leat báhtaran bibmon luosat .
Det må tillegges oppdrettsnæringen å utvikle en type merking som gjør at man kan spore hvilket anlegg den rømte oppdrettslaks kommer fra .	Guollebiebman-ealáhusa ferte geatnegahttit ovddidit merkenvugiid man bokte sáhttá guorrat makkár rusttegis luosat leat báhtaran .
Merkingen må utformes slik at det i seg selv ikke skaper nye sykdommer og at " sporingen " lar seg gjennomføre uavhengig av hvor lang tid det har gått siden rømmingen skjedde .	Merkema ferte hábmet nu ahte dat ieš ii buvtte ođđa dávddaid ja ahte sáhttá guorrat fuolakeahttá das man guhkes áigi lea mannan dan rájes go luosat leat báhtaran .
For å sikre overlevelse og vekst for villaksbestandene støtter Sametinget utvalgets forslag om å skjerme noen fjordsystemer og andre områder mot oppdrett eller andre aktiviteter som kan skade eller hindre villaksens vekst og eksistens .	Sámediggi doarju lávdegotti eavttuhusa suodjalit muhtun vuotnavuogádagaid ja eará guovlluid biebmanrusttegiin dahje eará doaimmain mat sáhttet vaháguhttit dahje hehttet vádjolusluosaid ahtanuššama ja eallima .
Omfanget av disse områdene må vurderes svært nøye .	Ferte hirbmat dárkilit árvvoštallat dáid guovlluid viidodaga .
Sametinget mener at nasjonale laksefjorder må vurderes i forhold til fjorder som har tilknytning til viktige lakseførende vassdrag .	Sámediggi oaivvilda ahte našuvnnalaš luossavuonaid ferte árvvoštallat vuonaid ektui main lea oktavuohta dehálaš luossačázádagaide .
Et uforurenset Tanavassdrag er en av de viktigste forutsetningene for at Atlanterhavslaksen skal bestå i framtiden .	Dat ahte Deanujohka ii nuoskkiduvvo lea okta dain deháleamos eavttuin vai Atlantermeara luossa seailu boahtteáiggis .
Derfor må Tanavassdraget og Tanafjorden få høyeste prioritet .	Danne ferte Deanujoga ja Deanuvuona prioriteret bajimužžii .
Dette vil også være i tråd med NASCO ' s målsetting om å etablere en internasjonal ordning for å ta vare på de viktigste laksevassdragene og laksefjordene rundt hele Nord-Atlanteren , " International Salmon Heritage Rivers and Fjords " .	Dát dávista maiddái NASCO mihttomearrái ahte ásahit riikkaidgaskasaš ortnega man bokte suodjala deháleamos luossačázádagaid ja luossavuonaid miehtá Davvi-Atlantera , « International Samon Heritage Rivers and Fjords » .
Tanavassdraget er en av verdens største laksevassdrag med unik genetisk variasjon , og er dermed av stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet .	Deanujohka lea okta dain máilmmi stuorámus luossajogain mas leat erenoamáš genehtalaš variašuvnnat , ja danne lea dat hui dehálaš biologálaš eatnatgeardáivuođa suodjaleapmái .
Hvis det blir aktuelt å nedlegge eller flytte anlegg , som en følge av forslaget om nasjonale laksefjorder , skal staten yte full kompensasjon til eierne , og ny næringsvirksomhet må tilføres lokalsamfunn , f. eks i form av omstillingsmidler .	Jos šaddá dárbu heaittihit dahje sirdit rusttega , našuvnnalaš luossavuonaid eavttuhusa geažil , de galgá stáhta addit ollislaš buhtadusa eaiggádiidda , ja ođđa ealáhusdoaimmaid ferte fievrridit báikegottiide - ovdamearkka dihtii nuppástuhttinruđaid hámis .
Som kompensasjon for potensielt tapt sysselsetting gjennom innføring av lakseoppdrettsfrie soner , må kyst- og fjordbefolkningen få tilbake sine tradisjonelle fiskerettigheter før disse sonene innføres .	Buhtadussan vejolaš barggolašvuođa massimis luossabiebmanfriija sonaid fievrrideami geažil , fertejit riddo- ja vuotnaolbmot oažžut ruovttoluotta sin árbevirolaš bivdovuoigatvuođaid ovdal go dát sonat ásahuvvojit .
Ved satsing på nye oppdrettsarter , som f. eks kveite , steinbit , torsk og kråkeboller , må det det gis prioritet til de områdene som blir berørt av disse reguleringene .	Ođđa biebmonáliid nugo ovdamearkka dihtii báldá , stáinnára , dorskki ja gáranasbáhti áŋgiruššamiin ferte prioriteret daid guovlluid maidda dát reguleremat čuhcet .
Videre må miljøvernmyndighetene gis større myndighet ved godkjenning av oppdrettsanlegg , og det må settes større fokus på behandlingen av slam / avfall som næringen produserer .	Dasto ferte birasgáhtteneiseválddiide addit stuorát válddi guollebiebmanrusttegiid dohkkeheami oktavuođas , ja ferte bidjat stuorát deattu daid bázahusaid gieđahallamii maid ealáhus buvttada .
Sametinget er uenig i den måten Villaksutvalget verdsetter tradisjonelt samisk laksefiske på i sin økonomiske verdsetting og diskusjon .	Sámediggi ii leat ovttaoaivilis dasa movt Vádjolusluossalávdegoddi árvvoštallá árbevirolaš sámi luossabivddu ekonomalaš árvvoštallamis ja digaštallamis .
Dette kommer klart til syne når det gjelder sammenligning mellom dagens sportsfiske og tradisjonelt sjø- og elvefiske ( NOU 1999:9 s. 53-57 ) .	Dát boahtá čielgasit oidnosii NAČ:as 1999:9 s. 53 - 57 go otnáš lustabivdu buohtastuvvo árbevirolaš mearra- ja johkabivdduin .
Sametinget kan ikke på noen måter se at viktige elementer som har betydning for samisk bosetting og kultur er tilstrekkelig vektlagt .	Sámediggi ii sáhte movt ge oaidnit ahte dehálaš fáttát main lea mearkkašupmi sámi ássamii ja kultuvrii livččii dohkálaččat deattuhuvvon .
Sametinget er derfor skeptisk til at utvalget benytter en bedriftsøkonomisk modell for å beskrive den samfunnsøkonomiske betydning dagens laksefiske representerer .	Danne lea ge Sámedikki mielas eahpidahtti dat go lávdegoddi fitnodatekonomálaš málles čilge makkár servodatekonomálaš mearkkašupmi luossabivddus lea dál .
Sametinget har videre merket seg at Villaksutvalget ikke har vist vilje til å benytte tidligere innsamlet materiale som omhandler samenes utnyttelse av laksebestanden .	Dasto bidjá Sámediggi merkii dan ahte Vádjolusluossalávdegoddi ii leat čájehan dáhtu geavahit daid ávdnasiid mat ovdal leat čohkkejuvvon dan birra movt sámit leat ávkašuvvan luossanáliiguin .
I denne sammenheng ville det være naturlig å benytte kjente kilder og egne ekspert- eller arbeidsgrupper , som kunne beskrive samisk laksefiske og næringens husholdsmessige og økonomiske betydning for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Dán oktavuođas livččii lean lunddolaš geavahit dovddus gálduid ja iežas ekspearta- dahje bargojoavkkuid , mat livčče sáhttán čilget sámi luossabivddu ja ealáhusa mearkkašumi dállodoalu dáfus ja ekonomalaččat sámi kultuvrra suodjaleapmái ja ovddideapmái .
Når dette mangler , er laksefiskets betydning for det samiske samfunn ikke godt nok synliggjort .	Go dát váilu , de ii leat luossabivddu mearkkašupmi sámi servodahkii doarvái bures oainnusin dahkkon .
Etter Sametingets vurdering har utredningen for lite fokus på laksens betydning i samiske områder , og det gamle kravet om en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv opprettholdes , og er blitt enda mer aktuelt .	Sámedikki árvvoštallama mielde lea čielggadusas menddo uhccán deattuhuvvon luosa mearkkašupmi sámi guovlluin , ja boares gáibádus sierra čielggadusa dáfus luosa mearkkašumi birra sámi kultuvrii ja servodateallimii doalahuvvo , ja lea šaddan ain eanet áigeguovdil .
En vesentlig mangel ved utredningen og det faglige grunnlagsarbeidet som er gjort , er at samisk økologisk tradisjon og tradisjonell kunnskap , i svært liten grad er tatt hensyn til .	Stuorra váilevašvuohta čielggadusas ja dan fágalaš vuođđobarggus mii lea dahkkon , lea dat go sámi ekologálaš árbevierru ja árbevirolaš máhtolašvuohta lea menddo uhccán vuhtii váldojuvvon .
I det videre forskningsarbeidet omkring disse spørsmålene vil vi anbefale at det legges stor vekt på å kartlegge og analysere folks hverdagsviten om sammenhenger i naturen , i dette tilfellet når det gjelder laks .	Viidáseabbo dutkanbarggus dáid gažaldagaid oktavuođas háliidit rávvet ahte biddjo stuorra deaddu olbmuid árgabeaivvi máhtolašvuođa kártemii ja analyseremii luondduoktavuođaid birra - dán oktavuođas guoská dát lussii .
Sametinget mener at FN-konvensjonen om biologisk mangfold og " føre var " prinsippet må legges til grunn for lakseforvaltningen i Norge .	Sámediggi oaivvilda ahte ON:a biologálaš eatnatgeardáivuođa konsešuvdna ja « ovdagihtii várrugas prinsihppa » ferte biddjot vuođđun luossahálddašeapmái Norggas .
Videre har Norge forpliktet seg overfor det samiske folk gjennom bl. a urfolkskonvensjonen ILO-konv . nr. 169 .	Dasto leat Norggas geatnegasvuođat sámi álbmoga guovdu earret eará ILO nr. 169 eamiálbmotkonvenšuvnna bokte .
I framtida må hensynet til samenes historiske rettigheter og bevaring av fiskeressursene vektlegges i forvaltningen av villaksbestanden i samiske områder .	Boahtteáiggis ferte deattuhit sámiid historjjálaš vuoigatvuođaid ja guolleresurssaid suodjaleami vádjolusluossanáli hálddašeami oktavuođas sámi guovlluin .
For tiden arbeides det med kartlegging av samiske rettsoppfatning og sedvanerettsutvikling når det gjelder utnyttelse av kystnære ressurser .	Dál bargojuvvo sámi riektiáddejumi ja dološvuoigatvuođa kártemiin riddolagaš resurssaid geavaheami oktavuođas .
Dette arbeidet skal være ferdig i slutten av 1999 og vil være med på å legge viktige premisser for fremtidig forvaltning av alle kystnære ressurser i samiske områder .	Dát bargu galgá leat gárvvis jagi 1999 loahpas ja bidjá dehálaš eavttuid sámi guovlluid buot riddolagaš resurssaid hálddašeapmái boahtteáiggis .
Villaks-utvalget har ikke kommet inn på sammenhengen mellom samiske rettighetsspørsmål og de tiltak utvalget har vurdert .	Vádjolus-luossalávdegoddi ii leat guoskkahan sámi vuoigatvuođagažaldagaid ja daid doaibmabijuid gaskasaš oktavuođa maid lávdegoddi lea árvvoštallan .
Dette innebærer at samiske rettigheter og urfolksdimensjonen i forhold til fremtidig forvaltning på dette området først kan tas opp i sin fulle bredde når sedvaneprosjektet er fullført .	Dát mearkkaša dan ahte sámi vuoigatvuođaid ja eamiálbmotdimenšuvnna oktavuođa boahtteáiggi hálddašeamis dán suorggis , ii sáhte meannudit ollislaččat ovdal go dološgeavahusprošeakta lea ollašuhtton .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innen sjølaksefiske , uten en overordnet og samlet målsetting .	Sámediggi cuiggoda dan go otnáš hálddašeapmi ollašuhttá reguleremiid bihtáid mielde mearraluossabivddus almmá bajit dási ja ollislaš mihttomeriid haga .
Disse reguleringsmekanismene innen laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige samiske fiskerettigheter er fjernet .	Dáinna vugiin dahkkon reguleremat luossabivddus leat guhkes áigge badjel čuohcan sámi beroštumiide hirbmat garrasit ja dagahan ahte dehálaš sámi guolástusvuoigatvuođat leat manahuvvon .
Dette gjelder både innen redskapsbruk , fisketider og fiskeområder i sjø og elv .	Ná lea dáhpáhuvvan sihke bivdoneavvogeavaheami , bivdoáiggiid ja bivdoguovlluid oktavuođas mearas ja jogain .
Til tross for alle gjennomførte reguleringer har laksebestanden stadig blitt mindre , noe som indikerer at gjennomførte reguleringer ikke fungerer etter målsettingen .	Buot čađahuvvon reguleremiin beroškeahttá , lea luossanálli dađistaga geahppánan , mii čájeha ahte čađahuvvon reguleremat eai doaimma mihttomeari mielde .
Sametinget er videre betenkt over dagens reguleringsmetode , der man benytter en " bit for bit " regulering , som gjør at befolkningen mister sine historie rettigheter til fiske .	Sámediggi lea dasto garra eahpádusas otnáš regulerenmálle geažil , go dát bihtáid mielde reguleren dagaha dan ahte álbmot massá historjálaš guolástusvuoigatvuođaidis .
Et eksempel i denne sammenheng er de innførte munningsfredningene hvor folk mistet historiske fiskerettigheter uten at laksebestanden har vist tegn til å vokse .	Okta ovdamearka dás lea johkanjálbmeráfáiduhttimat man oktavuođas olbmot manahedje historjálaš guolástusrivttiid almmá dan haga ahte luosat dattetge leat laskan .
Sametinget understreker at summen av alle gjennomførte reguleringer gjør det svært vanskelig å gjennomføre et tradisjonelt laksefiske .	Sámediggi deattuha ahte buot čađahuvvon reguleremat oktiibuot dagahit dan ahte dál lea hirbmat váttis bargat árbevirolaš luossabivdduin .
Sametinget mener derfor at myndighetene straks må gå inn for å tilbakeføre historiske rettigheter i laksefisket til den samiske befolkningen .	Sámedikki oaivila mielde fertejit ge eiseválddit dallánaga bargagoahtit dan ala ahte luossabivddu historjálaš vuoigatvuođat addojuvvojit ruovttoluotta sámi álbmogii .
Sametinget anser samenes historiske rettigheter innen laksefiske å ha betydning i behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling , om retten til forvaltning av land og vann i Finnmark som nå er ute til høring .	Sámedikki mielas lea sámiid historjálaš vuoigatvuođain luossabivddus mearkkašupmi Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa meannudeapmái , vuoigatvuođa birra eatnamiid ja čáziid hálddašeapmái Finnmárkkus mii dál lea gulaskuddamis .
Ut fra dette går Sametinget inn for at foreslåtte tiltak blir gjennomført , men at videre behandling av det som omhandler samiske rettigheter i forhold til fangst og forvaltning , ikke blir behandlet før Samerettsutvalgets innstilling er avklart og sluttbehandlet i Stortinget .	Dán vuođul oaivvilda ge Sámediggi ahte eavttuhuvvon doaibmabijut čađahuvvojit , muhto ahte sámiid vuoigatvuođaid meannudeapmi viidáseappot bivddu ja hálddašeami ektui ii meannuduvvo ovdal go Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus lea čilgejuvvon ja loahpalaččat meannuduvvon Stuorradikkis .
Utvalgets mindretall påpeker at en omlegging til prognosebaserte kvoter bør avventes for Finnmark på grunn av Samerettsutvalgets innstilling .	Lávdegotti uhccitlohku čujuha ahte árvvoštallamii vuođđuduvvon bivdoeriide nuppástuhttima Finnmárkku oktavuođas berre vuordit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa geažil .
Samerettsutvalget skal arbeide videre med Troms og Nordland , og på denne bakgrunn bør omlegging til prognosebaserte kvoter avvises eller utsettes , eventuelt kun gjennomføres som prøveprosjekt i sør eller sørvestlige deler av landet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá viidáseappot bargat Tromssain ja Norlánddain , ja dán vuođul berre árvvoštallamii vuođđuduvvon bivdoeriide nuppástuhttima juogo hilgut dahje maŋidit , vejolaččat čađahuvvot dušše geahččalanprošeaktan máddin dahje riikka máttaoarjeosiin .
Pkt. 9.4.4 omhandler plan for modernisering og effektivisering av kompensasjonstiltakene ved vassdragsregulering .	Čuoggás 9.4.4 lea sáhka Buhtadusdoaibmabijuid ođasmahttima ja beavttálmahttima plána birra čázádatreguleremiid oktavuođas .
At dette arbeidet gjennomgås og evalueres støttes fullt ut .	Doarjut dan ahte dát bargu geahčaduvvo ja evaluerejuvvo ollásit .
Forslaget i NOU 1999:9 om at de nasjonale laksevassdragene skal prioriteteres støttes ikke .	Eat doarjjo dan eavttuhusa NAČ:as 1999:9 ahte našuvnnalaš luossajogat galget vuoruhuvvot .
Det må her settes inn maksimal innsats i alle fylker .	Buot fylkkain galgá dán oktavuođas áŋgiruššat eanemusat .
Det er en kjennsgjerning at mange av de eldre reguleringene har veldig få vilkår knyttet til konsesjonen .	Duohtavuohta lea dat ahte ollu dain boarráseamos reguleremiin leat hirbmat uhccán eavttut konsešuvnna oktavuođas .
Det bør gjennomføres en lovendring for å innføre samme system som man gjorde i USA i 1986 : Ved konsesjonsbetingede tiltak som kraftutbygginger skal det med jevne mellomrom automatisk gjennomføres evalueringer med f. eks åpne høringer slik at unødvendige uheldige virkninger kan fanges opp og derved rettes opp .	Láhka berre rievdaduvvot ja dat seamma vuogádat maid USA geavahišgođii 1986:s váldojuvvot atnui . Konsešuvdnaeaktuduvvon doaibmabijuid oktavuođas nugo el-fápmohuksemiin , galgá jeavddalaččat automáhtalaččat čađahit evalueremiid ovdamearkka dihtii rabas gulaskuddamiid bokte nu ahte dárbbašmeahttun eahpeoiddolaš váikkuhusaid sáhttá dustet ja njulget .
Situasjonen har vært preget av at alle skylder på hverandre , og samarbeid mellom relevante aktører har vært meget begrenset .	Dilli lea leamaš nu ahte buohkat sivahallet guđet guimmiideaset , ja ovttasbargu guoskevaš oasálaččaid gaskka lea leamaš hirbmat gárži .
Samtidig er mange ulike offentlige sektorer på ulike måter tilknyttet lakseforvaltningen .	Dasto lea ollu iešguđetge almmolaš sektuvrrain iešguđet láhkái oktavuohta luossahálddašeapmái .
En slik spredning av ansvaret mener Sametinget er særdeles uheldig .	Sámedikki mielas lea hirbmat eahpeoiddolaš ná biđget ovddasvástádusa .
Det vil være viktig å få til en helhetlig forvaltning med sterkt og forpliktende samarbeid mellom sektormyndigheter med innflytelse på laksen .	Lea dehálaš oažžut áigái dan lágan ollislaš hálddašeami ahte ovttasbargu guovddáš suorgeeiseválddiid gaskka main lea váikkuhanfápmu luossanáli ektui , lea nanus ja geatnegahttá .
Dette bør skje både på nasjonalt , regionalt og lokalt nivå .	Dát berre dahkkot sihke našuvnnalaš , regiovnnalaš ja báikkálaš dásis .
Saken avsluttet 2. juni 1999 kl. 16.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 2. b. dii. 16.30 .
Sak 21/99 Samlet plan for samisk kulturhus - Ny prioritering	Ášši 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi
Saken påbegynt 3. juni 1999 kl. 9.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 09.15 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Samlet plan for samiske kulturhus , 1995	Sámi kulturviesuid ollislaš plána , 1995 ( ii leat mielddusin )
Sametingets vedtak i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus	Sámedikki mearrádus áššis 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána
Vårt brev av 07.07.98 til eksisterende og planlagte samiske kultursentra - kartlegging	Min 07.07.98 reive dáláš ja plánejuvvon sámi kulturguovddážiidda - kárten
Vårt brev av 28.8.98 til KD og KRD	Min 28.08.98 reive Kulturdepartementii ja Gielda- ja guovlludepartementii
Notat av 20.4.99 - Oppsummering av kartlegging av samiske kultursentra	20.04.99 notáhta - Sámi kulturviesuid kártema čoahkkáigeassu
Sametingets vedtak i sak 40/96 Samisk kunstmuseum - utredning	Sámedikki mearrádus áššis 40/96 Sámi dáiddamusea - čielggadus
Sametingets vedtak i sak 20/98 Markering av tusenårsskiftet i Norge - samisk tusenårssted	Sámedikki mearrádus áššis 20/98 Jahkeduhátmolsuma čalmmusteapmi Norggas - sámi jahkeduhátsadji
Brev til Sametingsrådet fra ÁRRAN , 8270 DRAD , av 31.05.1999	Árran Julevsáme guovdáš 31.05.99 reive Sámediggái
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til at Regjeringen og Stortinget ikke har sluttet seg til Sametingets modell for funksjon og investerings- og driftsfinansiering av samiske kulturhus , jf. St.meld. nr. 41 ( 1996-97 ) Om norsk samepolitikk , kap. 12.6 og Innst. S. Nr. 145 ( 1997-98 ) .	Sámediggi čujuha ahte Ráđđehus ja Stuorradiggi eai leat guorrasan Sámedikki eavttuhan mállii sámi kulturviesuid doaimma ja investeren- ja jođihanruhtadeami ektui , gč. Sd. dieđáhusa nr. 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihkka , kap. 12.6 ja Árvalusa S. Nr. 145 ( 1997-98 ) .
Derfor er det nødvendig å foreta en vurdering av situasjonen i forhold til Sametingets vedtaket i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus .	Danne lea dárbu árvvoštallat dili mearrádusa ektui mii lea dahkkon áššis 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána .
Regjeringens avvisning av tingets kategorier og finansieringsmodell ;	Ráđđehusa hilgon dikki kategoriijat ja ruhtadanmállet :
- nasjonal samisk kulturinstitusjon ; 100 % statlig investerings- og driftsfinansiering- regional samisk ansvarsinstitusjon ; 70 % statlig investeringsstøtte og 100 % statlig driftsfinansiering- regional samisk kulturinstitusjon ; 70 % statlig investeringsstøtte og fylkeskommunal / kommunal driftsstøtte ,	regivonnalaš sámi ovddasvástádusinstitušuvdna , 70% stáhtalaš investerendoarjja ja 100% stáhtalaš jođihanruhtadeapmi regiovnnalaš sámi kulturinstitušuvdna , 70% stáhtalaš investerendoarjja ja fylkagieldalaš / gieldalaš jođihandoarjja ,
begrunnes i at modellen krever meget stor statlig finansiering , og bryter med det øvrige finansieringssystemet for kulturbygg i Norge .	vuođustuvvojit dainna ahte mállet gáibidit hirbmat stuorra stáhtalaš ruhtadeami , ii ge dat soaba oktii muđui kulturviesuid ruhtadanvuogádagain Norggas .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur .	Sámediggái lea dehálaš ahte arenat kultur- ja gielladikšumii ásahuvvojit giela ja kultuvrra ođđasit ealáskuhttima oassin .
Slike arenaer kan opprettes i allerede eksisterende bygg , og ved nybygg som planlegges i en størrelsesskala som er lite kostnadskrevende både når det gjelder investering og drift .	Dán lágan arenaid sáhttá ásahit visttiide mat juo gávdnojit , ja ahte ođđa visttit plánejuvvojit hálbbes vuogi mielde sihke investerema ja jođiheami ektui .
Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også være de som etter statens forpliktelser må finansieres med statlige midler .	Prošeavttat mat vuođđudit doaimmaideaset dan mihttomeari ektui ahte suodjalit ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra , fertejit maiddái leat dat mat stáhta geatnegasvuođaid mielde galget ruhtaduvvot stáhtalaš ruđaiguin .
Men det er viktig å understreke fylkeskommunenes og kommunenes ansvar både i investeringsfasen og ved drift .	Muhto lea maiddái dehálaš deattuhit ahte fylkagielddain ja gielddain ge lea ovddasvástádus sihke investeremiid ja jođiheami oktavuođas .
Sametinget går på bakgrunn av ovennevnte bort fra sin kategorisering av samiske kulturhus gjort i sak 23/96 .	Bajábealde namuhuvvoma vuođul luohpá Sámediggi dan kategoriseremis mii lea dahkkon áššis 23/96 .
Beaivváš Sámi Teáhter , Sámi Vuorká-Dávvirat ( SVD ) m / kunstavdeling og Sámi sierrabibliotehka forstsetter å innha sin nasjonale status .	Beaivvážis , Sámiid Vuorká-Dávviriin dáiddaossodagain ja Sámi Sierra Bibliotehkas galgá ain leat našuvnnalaš stáhtus .
At disse institusjonene er nasjonale samiske institusjoner innebærer at de har et spesielt overordnet ansvar innenfor sine områder i hele det samiske området .	Go dát institušuvnnat leat našuvnnalaš institušuvnnat , de mearkkaša dat dan ahte dain lea erenoamáš bajit dási ovddasvástádus iežaset surggiin miehtá sámi guovllu .
For resten av institusjonene vil det være innholdet og behovet som er avgjørende for prioritering m.h.t. finansiering .	Eará institušuvnnaid oktavuođas lea sisdoallu ja dárbu mii lea dehálaš ruhtadeami prioriterema ektui .
Ny prioritering :	Ođđasit prioriteren :
Eksisterende institusjoner skal med utgangspunkt i dagens virksomhet , sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Institušuvnnaide mat juo gávdnojit galgá otná doaimma vuođul sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Sametinget prioriterer på bakgrunn av dette , tilfredsstillende driftsfinansiering for følgende institusjoner i prioritert rekkefølge :	Dán vuođul prioritere Sámediggi dohkálaš doaibmaruhtadeami čuovvovaš institušuvnnaide prioriterejuvvon ráiddus :
Samien Sijte , Snåsa	Saemien Sijte , Snoasá
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum , Unjárga / Nesseby	Várjjat Sámi Musea , Unjárga
Ája samisk senter , Gáivuotna / Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Sámi Dáiddaguovddaš , Kárášjohka Sijti Jarnge , Hattfjelldal	Sámi dáiddaguovddáš , Kárášjohka Sijti Jarnge , Árborde
Sametinget vil legge avgjørende vekt på at eksisterende institusjoner og planlagte prosjekter først har avklart driftsfinansieringen for nye planer , før tinget anbefaler finansiering av investeringskostnader i forbindelse med utvidelser , kjøp av bygninger og oppføring av nybygg .	Sámediggi bidjá guovddáš deattu dasa ahte dáláš institušuvnnat ja prošeaktaplánat vuosttažettiin čilgejit doaibmaruđa ođđa plánaid várás ovdal go diggi doarju investerengoluid ruhtadeami viiddidemiide , visttiid oastimiidda ja ođđa visttiid huksemiidda .
Sametinget ønsker ikke at nye initiativ skal være umulige å gjennomføre på grunn av prioriteringer gjort av tinget , og fastsetter derfor at prosjekter som har sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare , fortløpende anbefales av Sametinget for investering , bl.a. gjennom tingets årlige forslag til statsbudsjett .	Sámediggi ii háliit ahte ođđa vuolggahemiid galgá leat veadjemeahttun čađahit dikki prioriteremiid geažil , ja mearrida ge danne ahte Sámediggi dađistaga doarju daid prošeavttaid investerema maidda lea sihkkaraston doaibmaruhta ja mat muđui leat realistalaččat ja maid duohtavuođas lea vejolaš ollašuhttit , earret eará dikki jahkásaš bušeahttaeavttuhusa vuođul .
Dette gjelder både for eksisterende institusjoner med utvidelsesplaner , og for følgende planlagte prosjekter ( uprioritert liste ) :	Dát guoská sihke dáláš institušuvnnaide main leat viiddidanplánat , ja čuovvovaš plánejuvvon prošeavttaide ( prioriterekeahtes listu ) :
Kokelv sjøsamiske museum , Kokelv	Jáhkovuona mearrasámi musea , Jáhkovuotna
Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur i Deatnu / Tana	Deanu luossabivdo- ja johkasámi kultuvrra gelbbolašvuođaguovddáš
Pitesamisk museum i Skjerstad	Skjerstad Bihtánsámi musea
Samenes hus i Oslo	Sámiid viessu Oslos
Samisk flerbrukshus / urfolkssenter i Tromsø	Sámi máŋggageavahus / eamiálbmotguovddáš Tromssas
Samisk kulturhus på Senja	Sáčča sámi kulturviessu
Samisk kultursenter Sør-Trøndelag og Hedmark , Røros	Mátta-Trøndelága ja Hedmárkku sámi kulturguovddáš , Røros
Samisk senter i Sør-Troms og Ofoten , Várdobáiki , Evenskjer	Mátta-Tromssa ja Ofuohta Sámi guovddáš , Várdobáiki , Evenskjer
Sjøsamisk senter i Porsanger	Porsáŋggu mearrasámi guovddáš
Sametinget har gjennom egne vedtak i sakene 40/96 Samisk kunstmuseum - utredning , og 20/98 Markering av tusenårsskiftet i Norge - samisk tusenårssted , gitt SVD med avdeling for kunst og Østsamisk museumsanlegg i Neiden , spesiell prioritet .	Sámediggi lea mearrádusaidis bokte áššis 40/96 Sámi dáiddamusea - čielggadus , ja áššis 20/98 Jahkeduhátmolsuma čalmmusteapmi Norggas - sámi jahkeduhátsadji , erenoamážit prioriteren Sámiid Vuorká-Dávviriid dáiddaossodagain ja Nuortalaš sámi musearusttega Njávdámis .
Disse to prosjektene holdes derfor utenfor prioriteringslisten og søkes realisert så fort som mulig .	Dán guokte prošeavtta doallat ge danin eret prioriterenlisttus ja dat geahččaluvvojit nu johtilit go vejolaš duohtan dahkkot .
Merknad 1 , APs sametingsgruppe v / Per Solli	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli :
APs sametingsgruppe ser det som positivt at det skal nedfelles prinsipper i tildelinger av kulturmidler fra Samisk kulturråd .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku atná buorrin go galget mearriduvvot prinsihpat Sámi kulturráđi kulturruđaid juogadeapmái .
Prinsippet med at Sametinget vil prioritere tilfredsstillende driftsfinansiering ved allerede eksisterende institusjoner før investeringsbehov , er bra .	Prinsihppa mii dadjá ahte Sámediggi áigu prioriteret dohkálaš ruhtadeami ásahusain mat juo gávdnojit ovddabeallai investerendárbbuid , lea buorre .
Det vil skape en trygghet og forutsigbarhet ved disse institusjonene .	Dat buvttášii ásahusaide oadjebasvuođa ja vejolašvuođa ovddasguvlui plánet .
Oppgavene ved de enkelte institusjonene skal være bekrevet i de godkjente planer og personellbehovet skal være analysert , bemanningen skal være i. h. t. de fremlagte planene .	Iešguđet ásahusaid barggut galget leat čilgejuvvon ja bargiiddárbu analyserejuvvon dohkkehuvvon plánain , ja bargiid lohku galgá lea ovddiduvvon plánaid mielde .
Når det gjelder prioritering av de 5 prioriterte institusjonene , må forannevnte prinsipper følges .	Go lea sáhka 5 prioriterejuvvon ásahusaid prioriteremis , de galgá ovddabeali prinsihppa čuvvojuvvot .
videre skal Várdobaiki ha den prioritering den hadde i sakl 23/96 .	Dasto galgá Várdobáikkis leat dat prioriteren mii lei áššis 23/96 .
Hvis vi ser på den prioriterte liste fra sak 23/96 ( de 5 første ) , har rådet gjort en endring .	Ášši 23/96 prioriterejuvvon listtu ektui ( 5 vuosttas ) lea ráđđi dahkan ovtta rievdadusa .
Ut ifra sakspapirene kan vi ikke finne noen argumenter for å endre prioriteringslista fra sak 23/96 .	Áššebáhpiriid ektui eat gávnna makkárge siva manne galggašeimmet rievdadit ášši 23/96 prioriterenlisttu .
Dersom APs gruppe skal gå med på en rokkering av prioriteringa fra 1996 , må Rådet gi en meget god begrunnelse for dette .	Jos Bargiidbellodat galggašii miehtat rievdadit 1996 prioriterema , de ferte ráđis leat hui buorre sivva dasa .
Ved den endringa Rådet foreslår , følger de heller ikke forannevnte prinsipper som de sjøl foreslår skal nedfelles .	Ráđđi ii čuovo ovddabeali namuhuvvon prinsihpaid maid ieš lea eavttuhan dan rievdadusas maid eavttuha .
NSRs sametingsgruppe v / Asbjørg Skåden , Arvid Skjellhaug , Magne Huuva , SFFs sametingsgruppe v / Roger Pedersen , Ove Johnsen	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli , NSR:a sámediggejoavkku Arvid Skjellhaug ja Asbjørg Skåden , ja Sámi válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen ja Ove Johnsen :
Representantene fra Nordre Nordland , valgkrets 10 og Sør Troms valgkrets 9 krever at prioriteringen av Vardobaiki iht vedtak av 23.05.96 med hensyn til investering og drift opprettholdes .	Davvi-Norlándda 10. válgabiire áirasat ja Mátta-Tromssa 9. válgabiire áirasat gáibidit ahte Várdobáikki prioriteren 23.05.96 mearrádusa mielde bisuhuvvo investerema ja jođiheami dáfus .
Området tåler ikke lengre å bli forbigått når det gjelder utvikling av samisk språk og kultur .	Guovlu ii gierdda šat bázahallat sámi giela ja kultuvrra ovddideamis .
Dersom Vardobaiki ikke blir prioritert fra Sametinget , frykter vi at den positive utviklingen av samisk språk og kultur i regionen blir satt langt tilbake .	Jos Sámediggi ii prioritere Várdobáikki , de ballat ahte guovllu sámegiela ja sámi kultuvrra buorre ovdáneapmi maŋŋona hui ollu .
Representantene legger stor vekt på at funksjoner under Vardobaiki skal være desentralisert .	Áirasat deattuhit ahte Várdobáikki doaimmat galget leat lávdaduvvon .
Aktivitetene bør legges til steder i regionen som er naturlig for de ulike funksjoner .	Doaimmat berrejit biddjot daid báikkiide guovllus mat lunddolaččat heivejit doaimmaide .
Utbygging av Vardobaiki bør gjøres trinnvis og oppstrart av første byggetrinn bør skje snarest .	Várdobáikki huksen berre dahkkot lávkkiid mielde , ja vuosttas lávki berre álggahuvvot hui fargga .
Merknad 3 , SVFs sametingsgruppe v / Roger Pedersen	Mearkkašupmi 3 , Sámi válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
SVF stiller seg uforståelig til rådets innstilling .	SVL ii ádde ráđi árvalusa .
Hvorfor gå bort fra prioriteringslisten som ble gjort i sak 23/96 ?	Manne lea ráđđi guođđán prioriterenlisttu mii mearriduvvui áššis 23/96 ?
Vi ønsker å opprettholde prioriteringslisten fra sak 23/96 .	Mii háliidit bisuhit ášši 23/96 prioriterenlisttu .
Merknad 4 , SPs sametingsgruppe v / Peder Mathisen	Mearkkašupmi 4 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Peder Mathisen :
Endring av 3 avsnitt i rådets innstilling , slik at avsnittet blir å lyde slik :	Ráđi árvalusa 3. teakstaoassi rievdaduvvo dánin :
« For Sametinget er det viktig at arenaen for kultur og språk utøvelse opprettes som et ledd i bevaring og styrking av språk og kultur .	Sámediggái lea deatalaš ahte giela ja kultuvrra seailluheami ja nannema oassin ásahuvvojit sajit kultuvrra ja giela gaskkusteapmái .
Særlig gjelder dette prosjekter relatert til sjøsamiske områder .	Dát guoská earenoamážit prošeavttaide mat gusket mearrasámi guovlluide .
Resultatet av fornorskningsprosessen gjør at staten , etter Sametingets syn , her har et spesielt ansvar , både for å sikre investering og drift av planlagte og allerede eksisterende bygg .	Sámedikki oainnu mielde lea stáhtas dáruiduhttinproseassa bohtosiid dihte , earenoamáš ovddasvástádus sihkkarastit plánejuvvon ja dálá viesuid sihke ruhtadeami ja jođiheami .
Forslag 2 , representant Geir Tommy Pedersen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , NSR:a sámediggejoavkku Geir Tommy Pedersen :
Forslaget erstatter punktet NY PRIORITERING i Sametingsrådets innstilling .	Sámediggeráđi « Ođđasit prioriteren » oasi sadjái :
Driftsfinansiering ( Ny overskrift )	Ođđasit prioriteren : Doaibmaruhtadeapmi
Eksisterende institusjoner skal med utgangspunkt i dagens virksomhet , sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Institušuvnnaide mat juo gávdnojit galgá otná doaimma vuođul sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Sametinget prioriterer på bakgrunn av dette , tilfredsstillende driftsfinansiering for følgende institusjoner i prioritert rekkefølge :	Dán vuođul prioritere Sámediggi dohkálaš doaibmaruhtadeami čuovvovaš institušuvnnaide prioriterejuvvon ráiddus :
Samien Sijte , Snåsa	Saemien Sijte , Snoasá
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum , Unjárga / Nesseby	Várjjat Sámi Musea , Unjárga
Ája samisk senter , Gáivuotna / Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Sijti Jarnge , Hattfjelldal	Sijti Jarnge , Árborde
Sámi Dáiddaguovddaš , Kárášjohka	Sámi dáiddaguovddáš , Kárášjohka
Samisk senter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten	Várdobáikki sámi guovddáš , Mátta-Tromsa ja Ofuohta
Investering ( ny overskrift )	Investeren
Sametinget vil legge avgjørende vekt på at eksisterende institusjoner og planlagte prosjekter først har avklart driftsfinansieringen for nye planer , før tinget anbefaler finansiering av investeringskostnader i forbindelse med utvidelser , kjøp av bygninger og oppføring av nybygg .	Sámediggi bidjá guovddáš deattu dasa ahte dáláš institušuvnnat ja prošeaktaplánat vuosttažettiin čilgejit doaibmaruđa ođđa plánaid várás ovdal go diggi doarju investerengoluid ruhtadeami viiddidemiide , visttiid oastimiidda ja ođđa visttiid huksemiidda .
« Sametinget prioritererer på bakgrunn av dette investering av nybygg for følgende institusjoner :	Dán vuođul prioritere Sámediggi ođđa visttiid investerema čuovvovaš ásahusaide :
Utbygging av Ája samisk senter i Kåfjord .	Ája sámi guovddáža huksen Gáivuonas
Utbygging av samisk senter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten .	Várdobáikki sámi guovddáža huksen Mátta-Tromssas ja Ofuohtas
Sametinget ønsker ikke at nye initiativ skal være umulige å gjennomføre på grunn av prioriteringer gjort av tinget , og fastsetter derfor at prosjekter som har sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare , fortløpende anbefales av Sametinget for investering , bl.a. gjennom tingets årlige forslag til statsbudsjett . Investeringer av mindre prosjekter skal kunne gjennomføres via eventuelle andre finansieringsordninger .	Sámediggi ii háliit ahte ođđa vuolggahemiid galgá leat veadjemeahttun čađahit dikki prioriteremiid geažil , ja mearrida ge danne ahte Sámediggi dađistaga doarju daid prošeavttaid investerema maidda lea sihkkaraston doaibmaruhta ja mat muđui leat realistalaččat ja maid duohtavuođas lea vejolaš ollašuhttit , earret eará dikki jahkásaš bušeahttaeavttuhusa vuođul .
Dette gjelder både for eksisterende institusjoner med utvidelsesplaner , og for følgende planlagte prosjekter ( uprioritert liste ) :	Dát guoská sihke dáláš institušuvnnaide main leat viiddidanplánat , ja čuovvovaš plánejuvvon prošeavttaide ( prioriterekeahtes listu ) :
Kokelv sjøsamisk museum , Kokelv	Jáhkovuona mearrasámi musea , Jáhkovuotna
Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur i Deatnu / Tana	Deanu luossabivdo- ja johkasámi kultuvrra gelbbolašvuođaguovddáš
Pitesamisk museum i Skjerstad	Skjerstad Bihtánsámi musea
Samenes hus i Oslo	Sámiid viessu Oslos
Samisk flerbrukshus / urfolkssenter i Tromsø	Sámi máŋggageavahus / eamiálbmotguovddáš Tromssas
Samisk kulturhus på Senja	Sáčča sámi kulturviessu
Samisk kultursenter Sør-Trøndelag og Hedmark , Røros	Mátta-Trøndelága ja Hedmárkku sámi kulturguovddáš , Røros
Sjøsamisk senter i Porsanger	Porsáŋggu mearrasámi guovddáš
Samisk identitetssenter , Álta siida , i Alta	Sámi identitehtaguovddáš , Álttá Siida , Álttás
Lulesamisk senter Arran i Tysfjord	Árran julevsámi guovddáš , Divttasvuonas
Samisk boplass Gamtofta i Sørreisa	Gamtofta sámi ássanbáiki Ráissas
Kulturhus i Máze	Kulturviessu Mázes
Sametinget har gjennom egne vedtak gitt spesiell prioritet i sakene 20/98 Markering av tusenårsskiftet i Norge - samisk tusenårssted , Østsamisk museumsanlegg i Neiden og 40/96 Samisk kunstmuseum - utredning , SVD med avdeling for kunst inkl. Savio museet .	Sámediggi lea mearrádusaidis bokte áššis 40/96 Sámi dáiddamusea - čielggadus , ja áššis 20/98 Jahkeduhátmolsuma čalmmusteapmi Norggas - sámi jahkeduhátsadji , erenoamážit prioriteren Sámiid Vuorká-Dávviriid dáiddaossodagain ja Nuortalaš sámi muséarusttega Njávdámis .
Disse to prosjektene holdes derfor utenfor prioriteringslisten og søkes realisert så fort som mulig .	Dán guokte prošeavtta doallat ge danin eret prioriterenlisttus ja geahččaluvvojit nu johtilit go vejolaš duohtan dahkkot .
Forslag 3 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe	Eavttuhus 3 , Sámi válgalihtu Roger Pedersen :
Strykes : Ny prioritet i rådets innstilling	Sihkkut : Ođđasit prioriteren ráđi dieđáhusas .
Nytt : Prioriteringsliste gjort i sak 23/96 ( rangering for 1-13 ) .	Ođas : Prioriterenlistu mii mearriduvvui áššis 23/96 ( vuoruheapmi 1-13 ) .
Det som står i parentes bak institusjonens navn strykes .	Dat mii čuožžu ruođuid siste ásahusaid nama maŋábealde , sihkkojuvvo .
Forslag 4 , representant Per Solli , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 4 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli :
Ny prioritering :	Ođđasit prioriteren :
1.- Driftsmidler :	1 . Doaibmaruđat
Eksisterende institusjoner skal med utgangspunkt i dagens virksomhet , sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Dálá ásahusaide galgá dálá doaimma vuođul sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Sametinget prioriterer på bakgrunn av dette , tilfredsstillende driftsfinansiering for følgende institusjoner i prioritert rekkefølge :	Sámediggi prioritere dán vuođul dohkálaš doaibmaruhtadeami vuoruhuvvon čuovvuvaš ásahusaide :
Samien Sitje , Snåsa	Saemien Sijte , Snoasá
Varanger samiske museum	Várjjat Sámi Musea , Unjárga
Sitje Jarnge , Hattfjelldal	Sijti Jarnge , Árborde
Aja samisk senter , Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Samisk kunstmuseum , Karasjok	Sámi dáiddaguovddáš , Kárášjohka
2.- Investeringsmidler : Sametinget prioriterer midler til nybygg til følgende institusjoner :	Investerenruđat : Sámediggi prioritere ruđaid čuovvovaš ásahusaid ođđa visttiide :
Utbygging av AJA samisk senter , Kåfjord	Ája sámi guovddáža huksen , Gáivuotna
Byggetrinn av Vardobaìki , samisk senter i Ofoten og Sør-Troms .	Várdobáikki sámi guovddáža vuosttas dási huksen , Ofuohta ja Mátta Tromsa
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 38 tilstede .	38 áirasis ledje 38 čoahkis .
- Forslag 1 ble ikke fremmet	Eavttuhus 1 ii ovddiduvvon .
- Forslag 3 ble trukket	Eavttuhus 3 gessojuvvui ruovttoluotta .
- Forslag 4 ble trukket	Eavttuhus 4 gessojuvvui ruovttoluota .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusa , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Peder Mathisen , SP ’ s sametingsgruppe fremmet følgende protokolltilførsel :	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Peder Mathisen :
For Sametinget er det viktig at arenaene for kultur og språk utøvelse opprettes som et ledd i bevaring og styrking av språk og kultur .	Sámediggái lea deatalaš ahte giela ja kultuvrra seailluheami ja nannema oassin ásahuvvojit sajit kultuvrra ja giela gaskkusteapmái .
Særlig gjelder dette prosjekter relatert til sjøsamiske områder .	Dát guoská earenoamážit prošeavttaide mat gusket mearrasámi guovlluide .
Resultatet av fornorskningsprosessen gjør at staten , etter Sametingets syn , her har et spesielt ansvar , både for å sikre investering og drift av planlagte og allerede eksisterende bygg .	Sámedikki oainnu mielde lea stáhtas dáruiduhttinproseassa bohtosiid dihte , earenoamáš ovddasvástádus sihkkarastit plánejuvvon ja dálá viesuid sihke ruhtadeami ja jođiheami .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Per Solli Geir Tommy Pedersen	Per Solli Geir Tommy Pedersen
Per Solli	Per Solli
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Birger Nymo	Birger Nymo
5 .	5 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
6 .	6 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Jarle Jonassen ( til forr. orden	Jarle Jonassen ( čoahkkinortnet )
7 .	7 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
8 .	8 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
9 .	9 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
10 .	10 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortnet )
Jarle Jonassen ( til forr. orden	Jarle Jonassen ( čoahkkinortnet )
Peder Mathisen ( til forr. orden	Peder Mathisen ( čoahkkinortnet )
11 .	11 .
Per Solli	Per Solli
12 .	12 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
13 .	13 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
Birger Nymo ( til forslaget )	Birger Nymo ( eavttuhussii )
14 .	14 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til at Regjeringen og Stortinget ikke har sluttet seg til Sametingets modell for funksjon og investerings- og driftsfinansiering av samiske kulturhus , jf. St.meld. nr. 41 ( 1996-97 ) Om norsk samepolitikk , kap. 12.6 og Innst. S. Nr. 145 ( 1997-98 ) , er det nødvendig å foreta en vurdering av situasjonen i forhold til Sametingets vedtak i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus .	Sámediggi čujuha ahte Ráđđehus ja Stuorradiggi eai leat guorrasan Sámedikki eavttuhan mállii sámi kulturviesuid doaimma ja investeren- ja jođihanruhtadeami ektui , gč. Sd. dieđáhusa nr. 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihkka , kap. 12.6 ja Árvalusa S. Nr. 145 ( 1997-98 ) . Danne lea dárbu árvvoštallat dili mearrádusa ektui mii lea dahkkon áššis 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána .
Regjeringens avvisning av tingets kategorier og finansieringsmodell ;	Ráđđehusa hilgon dikki kategoriijat ja ruhtadanmállet :
- nasjonal samisk kulturinstitusjon ; 100 % statlig investerings- og driftsfinansiering- regional samisk ansvarsinstitusjon ; 70 % statlig investeringsstøtte og 100 % statlig driftsfinansiering- regional samisk kulturinstitusjon ; 70 % statlig investeringsstøtte og fylkeskommunal / kommunal driftsstøtte ,	regivonnalaš sámi ovddasvástádusinstitušuvdna , 70% stáhtalaš investerendoarjja ja 100% stáhtalaš jođihanruhtadeapmi regiovnnalaš sámi kulturinstitušuvdna , 70% stáhtalaš investerendoarjja ja fylkagieldalaš / gieldalaš jođihandoarjja ,
begrunnes i at modellen krever meget stor statlig finansiering , og bryter med det øvrige finansieringssystemet for kulturbygg i Norge .	vuođustuvvojit dainna ahte mállet gáibidit hirbmat stuorra stáhtalaš ruhtadeami , ii ge dat soaba oktii muđui kulturviesuid ruhtadanvuogádagain Norggas .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur .	Sámediggái lea dehálaš ahte arenat kultur- ja gielladikšumii ásahuvvojit giela ja kultuvrra ođđasit ealáskuhttima oassin .
Slike arenaer kan opprettes i allerede eksisterende bygg , og ved nybygg som planlegges i en størrelsesskala som er lite kostnadskrevende både når det gjelder investering og drift .	Dán lágan arenaid sáhttá ásahit visttiide mat juo gávdnojit , ja ahte ođđa visttit plánejuvvojit hálbbes vuogi mielde sihke investerema ja jođiheami ektui .
Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også være de som etter statens forpliktelser må finansieres med statlige midler .	Prošeavttat mat vuođđudit doaimmaideaset dan mihttomeari ektui ahte suodjalit ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra , fertejit maiddái leat dat mat stáhta geatnegasvuođaid mielde galget ruhtaduvvot stáhtalaš ruđaiguin .
Men det er viktig å understreke fylkeskommunenes og kommunenes ansvar både i investeringsfasen og ved drift .	Muhto lea maiddái dehálaš deattuhit ahte fylkagielddain ja gielddain ge lea ovddasvástádus sihke investeremiid ja jođiheami oktavuođas .
Sametinget går på bakgrunn av ovennevnte bort fra sin kategorisering av samiske kulturhus gjort i sak 23/96 .	Bajábealde namuhuvvoma vuođul luohpá Sámediggi dan kategoriseremis mii lea dahkkon áššis 23/96 .
Beaivváš Sámi Teáhter , Sámi Vuorká-Dávvirat ( SVD ) m / kunstavdeling og Sámi sierrabibliotehka forstsetter å innha sin nasjonale status .	Beaivvážis , Sámiid Vuorká-Dávviriin dáiddaossodagain ja Sámi Sierra Bibliotehkas galgá ain leat našuvnnalaš stáhtus .
At disse institusjonene er nasjonale samiske institusjoner innebærer at de har et spesielt overordnet ansvar innenfor sine områder i hele det samiske området .	Go dát institušuvnnat leat našuvnnalaš institušuvnnat , de mearkkaša dat dan ahte dain lea erenoamáš bajit dási ovddasvástádus iežaset surggiin miehtá sámi guovllu .
For resten av institusjonene vil det være innholdet og behovet som er avgjørende for prioritering m.h.t. finansiering .	Eará institušuvnnaid oktavuođas lea sisdoallu ja dárbu mii lea vealtameahttun dehálaš ruhtadeami prioriterema ektui .
Ny prioritering :	Ođđasit prioriteren :
Driftsfinansiering	Doaibmaruhtadeapmi
Eksisterende institusjoner skal med utgangspunkt i dagens virksomhet , sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Institušuvnnaide mat juo gávdnojit galgá otná doaimma vuođul sihkkarastit dohkálaš doaibmaruđa ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Sametinget prioriterer på bakgrunn av dette , tilfredsstillende driftsfinansiering for følgende institusjoner i prioritert rekkefølge :	Dán vuođul prioritere Sámediggi dohkálaš doaibmaruhtadeami čuovvovaš institušuvnnaide prioriterejuvvon ráiddus :
Samien Sijte , Snåsa	Saemien Sijte , Snoasá
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum , Unjárga / Nesseby	Várjjat Sámi Musea , Unjárga
Ája samisk senter , Gáivuotna / Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Sijti Jarnge , Hattfjelldal	Sijti Jarnge , Árborde
Sámi Dáiddaguovddaš , Kárášjohka	Sámi dáiddaguovddáš , Kárášjohka
Samisk senter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten	Várdobáikki sámi guovddáš , Mátta-Tromsa ja Ofuohta
Investering	Investeren
Sametinget vil legge avgjørende vekt på at eksisterende institusjoner og planlagte prosjekter først har avklart driftsfinansieringen for nye planer , før tinget anbefaler finansiering av investeringskostnader i forbindelse med utvidelser , kjøp av bygninger og oppføring av nybygg .	Sámediggi bidjá guovddáš deattu dasa ahte dáláš institušuvnnat ja prošeaktaplánat vuosttažettiin čilgejit doaibmaruđa ođđa plánaid várás ovdal go diggi doarju investerengoluid ruhtadeami viiddidemiide , visttiid oastimiidda ja ođđa visttiid huksemiidda .
« Sametinget prioriterer på bakgrunn av dette investering av nybygg for følgende institusjoner :	Dán vuođul prioritere Sámediggi ođđa visttiid investerema čuovvovaš ásahusaide :
Utbygging av Ája samisk senter i Kåfjord .	Ája sámi guovddáža huksen Gáivuonas
Utbygging av samisk senter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten .	Várdobáikki sámi guovddáža huksen Mátta-Tromssas ja Ofuohtas
Sametinget ønsker ikke at nye initiativ skal være umulige å gjennomføre på grunn av prioriteringer gjort av tinget , og fastsetter derfor at prosjekter som har sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare , fortløpende anbefales av Sametinget for investering , bl.a. gjennom tingets årlige forslag til statsbudsjett . Investeringer av mindre prosjekter skal kunne gjennomføres via eventuelle andre finansieringsordninger .	Sámediggi ii háliit ahte ođđa vuolggahemiid galgá leat veadjemeahttun čađahit dikki prioriteremiid geažil , ja mearrida ge danne ahte Sámediggi dađistaga doarju daid prošeavttaid investerema maidda lea sihkkaraston doaibmaruhta ja mat muđui leat realistalaččat ja maid duohtavuođas lea vejolaš ollašuhttit , earret eará dikki jahkásaš bušeahttaeavttuhusa vuođul .
Dette gjelder både for eksisterende institusjoner med utvidelsesplaner , og for følgende planlagte prosjekter ( uprioritert liste ) :	Dát guoská sihke dáláš institušuvnnaide main leat viiddidanplánat , ja čuovvovaš plánejuvvon prošeavttaide ( prioriterekeahtes listu ) :
Kokelv sjøsamisk museum , Kokelv	Jáhkovuona mearrasámi musea , Jáhkovuotna
Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur i Deatnu / Tana	Deanu luossabivdo- ja johkasámi kultuvrra gelbbolašvuođaguovddáš
Pitesamisk museum i Skjerstad	Skjerstad Bihtánsámi musea
Samenes hus i Oslo	Sámiid viessu Oslos
Samisk flerbrukshus / urfolkssenter i Tromsø	Sámi máŋggageavahus / eamiálbmotguovddáš Tromssas
Samisk kulturhus på Senja	Sáčča sámi kulturviessu
Samisk kultursenter Sør-Trøndelag og Hedmark , Røros	Mátta-Trøndelága ja Hedmárkku sámi kulturguovddáš , Røros
Sjøsamisk senter i Porsanger	Porsáŋggu mearrasámi guovddáš
Samisk identitetssenter , Álta siida , i Alta	Sámi identitehtaguovddáš , Alttá Siida , Álttás
Lulesamisk senter Árran i Tysfjord	Árran julevsámi guovddáš , Divttasvuonas
Samisk boplass Gamtofta i Sørreisa	Gamtofta sámi ássanbáiki Ráissas
Kulturhus i Máze	Kulturviessu Mázes
Sametinget har gjennom egne vedtak gitt spesiell prioritet i sakene 20/98 Markering av tusenårsskiftet i Norge - samisk tusenårssted , Østsamisk museumsanlegg i Neiden og 40/96 Samisk kunstmuseum - utredning , SVD med avdeling for kunst inkl. Savio museet .	Sámediggi lea mearrádusaidis bokte áššis 40/96 Sámi dáiddamusea - čielggadus , ja áššis 20/98 Jahkeduhátmolsuma čalmmusteapmi Norggas - sámi jahkeduhátsadji , erenoamážit prioriteren Sámiid Vuorká-Dávviriid dáiddaossodagain ja Nuortalaš sámi muséarusttega Njávdámis .
Disse to prosjektene holdes derfor utenfor prioriteringslisten og søkes realisert så fort som mulig .	Dán guokte prošeavtta doallat ge danin eret prioriterenlisttus ja geahččaluvvojit nu johtilit go vejolaš duohtan dahkkot .
Saken avsluttet 3. juni 1999 kl. 11.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 11.20 .
Sak 22/99 Felles samisk språksamarbeid	Ášši 22/99 Oktasaš sámi giellaovttasbargu
Saken påbegynt 3. juni 1999 kl. 11.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 11.20 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Vedtak i sak 42/96 - Fremtidig organisering av Samisk språknemnd / Sámi giellalávdegoddi ( SGL )	Ášši 42/96 mearrádus - Sámi giellalávdegotti organiseren boahtteáiggis
Brev av 02.09.96 - oversendelse av vedtak i sak 42/96	02.09.96 reive - ášši 42/96 mearrádusa sádden
Gemensamt møte mellam finska , norska och svenska Sametingen den 16. januari 1997	Oktasaš čoahkkin Suoma , Ruoŧa ja Norgga Sámedikki gaskka ođđajagimánu 16. 1997
Samarbeidsavtalen pr. 06.02.1997	06.02.1997 ovttasbargošiehtadus
Brev av 13.02.97 fra Sámi Instituhtta - Sámi giellalávdegotti dálá dilli	Sámi Instituhta 13.02.97 reive - Sámi giellalávdegotti dálá dilli
Brev av 26.05.97 fra Sámi Instituhtta - Sámi oktasaš giellaorgána / giellalávdegotti doaimma ordnen	Sámi Instituhta 26.05.97 reive - Sámi oktasaš giellaorgána / giellalávdegotti doaimma ordnen
Brev av 04.07.97 til Samerådet og Sámi Instituhtta	04.07.97 reive Sámiráđđái ja Sámi Instituhttii
Forslag av 06.10.1997 fra Sametinget i Finland	Suoma Sámedikki 06.10.1997 árvalus
Møtebok av 23.10.97 fra fellesmøte	23.10.97 oktasaščoahkkima čoahkkingirji
Protokoll av 23.10.97 fra felles telefonmøte mellom Sametingets ledere i Sverige , Finland og Norge	23.10.97 oktasaš telefončoahkkima čoahkkingirji Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkiid jođiheddjiid gaskka
Møtebok av 12.02.1998 fra presidentmøtet	12.02.1998 presideantačoahkkima čoahkkingirji
Prosjektlederens rapport av 31.05.98 ( sendt ut tidligere )	Prošeaktajođiheaddji 31.05.98 raporta ( sáddejuvvon ovdal )
Uttalelse av 29.06.98 fra Sametinget i Sverige v / Samisk språkråd	Ruoŧa Sámedikki Sámi giellaráđi 29.06.98 cealkámuš
Uttalelse av 28.06.98 fra Sametinget i Finland v / Sametingets samiske utvalg	Suoma Sámedikki sámi lávdegotti 28.06.98 cealkámuš
Møtebok av 30.06.98 fra presidentmøte	30.06.98 presideantačoahkkima čoahkkingirji
Kopi av brev av 03.08.1998 - Sámi giellaoktasašbarggu plánenprošeakta	03.08.1998 reivve kopiija - Sámi giellaoktasašbarggu plánenprošeakta
Brev av 13.08.1998 fra Samisk parlamentarisk råd - oktasaš giellabargu	13.08.1998 reive Sámi parlamentáralaš ráđis - oktasaš giellabargu
Sámi giellaoktasašbarggu plánenprošeavtta jođiheaddji nammadeapmi , 17.08.1998	Sámi giellaoktasašbarggu plánenprošeavtta jođiheaddji nammadeapmi , 17.08.1998
Prosjektbeskrivelse av 24.08.98 fra prosjektlederen	Prošeaktajođiheaddji 24.08.98 prošeaktačilgehus
Brev av 14.09.98 fra Samisk parlamentarisk råd - Planleggingsgruppens forslag av 01.09.98	Sámi parlamentáralaš ráđi 14.09.98 reive - plánenjoavkku 01.09.98 beaiváduvvon árvalus
Brev av 02.12.98 fra Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđi 02.12.98 reive
Brev av 08.12.98 til Samisk språkråd	08.12.98 reive Sámi giellaráđđái
Rapport av 16.12.98 fra prosjektlederen om felles nordisk samisk språksamarbeid	Prošeaktajođiheaddji 16.12.98 raporta oktasaš davviriikkalaš sámi giellabarggu birra
Brev av 17.03.99 fra Samisk språkråd - sak SG 16/99 felles samisk språkorgan	Sámi giellaráđi 17.03.99 reive - ášši SG 16/99 oktasaš sámi giellaorgána
Referat av 24. mars 1999 fra presidentmøte	Njukčamánu 24. b. 1999 presideanttaidčoahkkima referáhta
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
For å legge forholdene til rette for varig språksamarbeid mellom de folkevalgte sametingene skal det opprettes en felles Samisk språknemnd / Sámi giellalávdegoddi i 1999 .	Go galgá láhčit dilálašvuođaid bissovaš giellaovttasbargui álbmotválljen sámedikkiid gaskka galgá ásahuvvot oktasaš Sámi giellalávdegoddi 1999:s .
Avtale om felles samisk språksamarbeid	Oktasaš sámi giellaovttasbargošiehtadus
Sametinget vedtar med dette « Avtale om felles samisk språksamarbeid gjennom Samisk språknemnd » , og legger denne avtalen til grunn for en permanent etablering av Samisk språknemnd .	Sámediggi mearrida dákko bokte « Oktasaš sámi giellaovttasbargošiehtadusa Sámi giellalávdegotti ásaheami bokte » , ja atná šiehtadusa vuođđun Sámi giellalávdegotti bissovaš ásaheapmái .
Presidenten for Sametinget i Norge undertegner avtalen på vegne av Sametinget .	Norgga Sámedikki presideanta čállá Sámedikki ovddas šiehtadusa vuollái .
AVTALE OM FELLES SAMISK SPRÅKSAMARBEID - FORSLAG	OKTASAŠ SÁMI Giellaovttasbargošiehtaduseavttuhus
De kontraherende parter Sametingene i Finland , Norge og Sverige :	Norgga Sámediggi , Ruoŧa Sámediggi , Suoma Sámediggi :
minner om at språk er en viktig del av kulturen , og	muittuhit ahte giella lea kultuvrra guovddáš oassi ja
viser til at det felles samiske språkarbeid har vært nyttig for en helhetlig utvikling av samisk kultur , og	čujuhit dasa man ávkkálaš sámiid oktasaš gielladoaimmat leamaš sámi kultuvrra ovdánahttinbargguin ollislaččat ja
minner om at det i samiske samfunn er behov for språkrøktarbeid over landegrensene , dersom samisk språk og kultur skal bevares og utvikles , og	fuomášuhttet ahte sámi servodagas lea dárbu dikšut giela riikarájiid rastá , jos sámegiella ja sámi kultuvra galget seailut ja ovddiduvvot , ja
inngår en avtale om organisering av det felles samiske språkarbeid , og	dahket dán soahpamuša oktasaš sámi giellabargguid organiserema hárrái , ja dasto
erklærer herved at de har blitt enige om følgende :	julggaštit dákko bokte ahte leat ovttaoaivilis čuovvuvačča hárrái :
Sametinget i Norge , Sametinget i Sverige og Sametinget i Finland overtar ansvaret for det felles samiske språksamarbeid i samråd med samene i Russland ved opprettelsen av Samisk språknemnd , samt godkjenner følgende midlertidige vedtekter :	Norgga Sámediggi , Ruoŧa Sámediggi ja Suoma Sámediggi váldet badjelasaset ovddasvástádusa organiseret oktasašbarggu giellagažaldagain Ruošša sámiiguin Sámi giellalávdegotti bokte , ja dasto dohkkehit čuovvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid :
Vedtekter for Samisk språknemnd :	Sámi giellalávdegotti njuolggadusat :
§ 1 Samisk språknemnd er samenes høyeste vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	§ 1 Sámi giellalávdegoddi lea sámiid oktasaš alimus mearridanorgána sámegiela gažaldagain .
Språknemndas formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det skriftlige og muntlige samiske språk , og skal fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk og drive formidling nasjonale samiske språkorganer imellom .	Giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi mii gullá čállon ja hubmon sámegillii ja ná doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan , ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid , ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin .
I tillegg er Samisk språknemnds formål å få det samiske språks formelle posisjon opp på samme nivå i alle fire land i det samiske området .	Dasa lassin Sámi giellalávdegotti ulbmil lea oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái sámiguovllu buot njealji riikkas .
§ 2 Samisk språknemnds oppgave er å fremme virksomhet til gagn for alle samiske språk .	§ 2 Sámi giellalávdegotti bargun lea ovddidit doaimmaid buot sámegielaide buorrin .
Slik virksomhet innbefatter å :	Dán vuođul bargguide gullá :
bevare og utvikle samisk språk ,	gáhttet ja ovddidit sámegiela ,
besørge felles terminologi- og normeringsarbeid ,	doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu
gi råd i saker som gjelder samisk språk ,	neavvut sámegiela áššiin ,
fremme samisk språkforskning ,	ovddidit sámegiela dutkama ,
holde kontakt med andre institusjoner i Sápmi og internasjonalt .	doallat oktavuođaid eará ásahusaiguin Sámis ja riikkaidgaskasaččat
koordinere samisk språkarbeid ,	koordineret sámi giellabarggu ,
bedre det samiske språks stilling ,	buoridit sámegiela sajádaga ,
forøvrig arbeide med samiske språksaker	muđuid bargat sámegiela áššiiguin
§ 3 Retningslinjene om det samiske språk under § 2 vil prinsipielt angå alle samiske språk med eget skriftspråk	§ 3 Sámi giellamearrádusat § 2 vuolde gusket prinsihpalaččat buot sámegielaide main lea iežaset čállinvuohki .
§ 4 Til Samisk språknemnd velges for fire år om gangen 12 medlemmer til å representere samiske språkgrupper i Sverige , Finland , Norge og Russland .	§ 4 Sámi giellalávdegoddái válljejuvvojit njealji jahkái hávil 12 lahtu ovddastit Ruota , Suoma , Norgga ja Ruošša sámi giellajoavkkuid .
Fra hvert av landene oppnevner sametingene og sameforeningene i Russland tre ( 3 ) medlemmer med varamedlemmer til nemnda .	Sámedikkit ja Ruošša sámesearvvit nammadit lávdegoddái guđege riikkas golbma ( 3 ) lahtu ja sin sadjásaččaid .
Hvert lands medlemmer skal representere særskilte språkgrupper .	Guđege riikka lahtut galget leat sierra giellajoavkkuid ovddasteaddjit .
§ 5 Blant sine medlemmer velger Samisk språknemnd en ordfører og tre ( 3 ) varaordførere med varamedlemmer , ordførerne fungerer også som arbeidsutvalg .	§ 5 Sámi giellalávdegoddi vállje gaskkastis ságadoalli ja golbma ( 3 ) várreságadoalli ja sidjiide sadjásaččaid , ságadoallit doibmet maid bargolávdegoddin .
Arbeidsutvalget leder språknemndas virksomhet mellom Samisk språknemnds plenumsmøter .	Bargolávdegoddi jođiha giellalávdegotti doaimmaid Sámi giellalávdegotti ollesčoakkámiid gaskkas .
§ 6 Medlemmer og varamedlemmer som representerer hver enkelts språkgruppe samles i en språkgruppeseksjon .	§ 6 Guđege giellajoavkku ovddasteaddji lahtuin ja várrelahtuin čohkiida giellajoavkku juogus .
Hver språkgruppeseksjon velger blant sine medlemmer en ordfører , som skal være fast medlem og varaordfører i Samisk språknemnd .	Guđege giellajoavkku juogus vállje gaskkastis ságadoalli , guhte galgá leat Sámi giellalávdegotti fásta lahttu , ja várreságadoalli .
Samisk språknemnd kan etter behov for visse formål opprette egne sakkyndige arbeidsgrupper .	Sámi giellalávdegoddi sáhttá dárbbu mielde ásahit barggus váste sierra áššedovdi bargojoavkkuid .
§ 7 Samisk språknemnd i plenum har avgjørende vedtaksmyndighet .	§ 7 Sámi giellalávdegotti ollesčoakkámis lea loahpalaš mearridanváldi .
Samisk språknemnd kan likevel delegere fullmakt til en språkgruppeseksjon til å gjøre vedtak i saker som gjelder kun en språkgruppe .	Sámi giellalávdegoddi sáhttá goit fápmudit sierra giellajoavkkuid juhkosiid mearridit áššiin mat gusket dušše ovtta giellajovkui .
Samisk språknemnd kan også ved opprettelse av sakkyndig arbeidsgruppe gi den fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker .	Sámi giellalávdegoddi sáhttá maid áššedovdi bargojoavkku ásahettiin , fápmudit dan mearridit sierranas áššiin .
§ 8 Samisk språknemnd er vedtaksfør når minst sju ( 7 ) medlemmer , som representerer minst tre ( 3 ) språkgrupper , er tilstede .	§ 8 Sámi giellalávdegoddi lea mearridanválddálaš go mielde leat unnimusat čieža ( 7 ) lahtu , guđet ovddastit unnimusat golmma ( 3 ) giellajoavkku .
Arbeidsutvalget er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstede .	Giellajoavkku juogus lea mearridanválddálaš go unnimusat bealli lahtuin leat loidosis .
§ 9 Vedtak på møter i Samisk språknemnd , arbeidsutvalg , språkgruppenes seksjon og sakkyndig arbeidsgruppe / ansvarlig organ avgjøres ved flertall .	§ 9 Sámi giellalávdegoddi , bargolávdegoddi , giellajoavkku juhkosa ja áššedovdi bargojoavkku čoakkánmearrádusat dahkkojit eanetloguin .
Hvert medlem har en stemme .	Juohke lahtus lea okta jietna .
Ved likt stemmetall er ordførers stemme avgjørende , unntatt ved valg , der dette avgjøres ved loddtrekning .	Jos jienat mannet dássálagaid , de ságadoalli jietna mearrida , earret válljenáššiin , main mearrádus vuorbáduvvo .
§ 10 Møtevedtak i Samisk språknemnd , arbeidsutvalg , språkgruppenes seksjon og sakkyndig arbeidsgruppes / ansvarlig organ skal protokollføres og kunngjøres .	§ 10 Sámi giellalávdegoddi , bargolávdegoddi , giellajoavkku juhkosa ja áššedovdi bargojoavkku čoakkánmearrádusat čállojuvvojit beavdegirjái ja dieđihuvvojit .
§ 11 Samisk språknemnd har et sekretariat .	§ 11 Sámi giellalávdegottis lea čállingoddi .
Samisk språknemnd ansetter sekretariatets personale .	Sámi giellalávdegoddi bidjá virgái čállingotti bargiid .
§ 12 Samisk språknemnd kan utarbeide nærmere arbeidsinstruks for sin virksomhet i henhold til de vilkår som er nedfelt i vedtektenes § 4 , 5 , 6 , 7 og 9 .	§ 12 Sámi giellalávdegoddi sáhttá dahkat dárkilit bargonjuolggadusaid iežas doaimma váste daid eavttuid mielde mat leat mearriduvvon njuolggadusain , namalassii paragráfain 4 , 5 , 6 , 7 ja 9 .
§ 13 Disse vedtekter kan endres hvis de organer som har oppnevnt nemnda , godkjenner dette ( jfr § 3 ) .	§ 13 Dáid njuolggadusaid sáhttá rievdadit jos dat orgánat mat leat nammadan lávdegotti , dohkkehit dan ( vrd. § 3 ) .
Sametingspresidenten gis fullmakt til å gjøre eventuelle små justeringer i disse vedtektene dersom dette viser seg å være påkrevd .	Movt čađahit barggu viidáseappot Sámedikki presideanta fápmuduvvo rievdadit dáid njuolggadusaid veaháš jos čájeha ahte lea dárbu .
Samisk språkråd i Norge forestår innkalling og den praktiske tilrettelegging for det første møte i SGL .	Sámi giellaráđđi Norggas gohčču SGL:a vuosttas čoahkkimii ja praktihkalaččat dan lágida .
Sametinget i Norge tilbyr SGL`s foreløpige sekretariat blir plassert i tilknytning til Samisk språkråds sekretariat i Norge .	Sámediggi Norggas fállá ahte SGL:a čállingoddi gaskaboddosaččat biddjo Sámi giellaráđi čállingotti oktavuhtii Norggas .
Sametinget kan påta seg et midlertidig arbeidsgiveransvar for SGL , og at Samisk språkråd legger til rette for den praktiske gjennomføringen mht. kontorhold , regnskapsførsel , arkivbistand , mm .	Sámediggi sáhttá váldit badjelasas bargoaddiovddasvástádusa SGL:ii , ja ahte Sámi giellaráđđi Norgga bealde láhčá praktihlaččat nugo kantursaji , rehketdoalu fievrrideami , arkiivabálválusaid jna.
Den administrative lederen som ansettes i Samisk språknemnd har ansvar for å tilrettelegge forholdene slik at arbeidet i SGL skjer etter de forutsetningene sametingene til enhver tid legger , og vedkommende skal også fremme forslag til sametingene for hvordan følgende forhold skal avklares / gjennomføres	Hálddahusjođiheaddjis mii biddjojuvvo virgái Sámi giellalávdegoddái lea ovddasvástádus láhčit dilálašvuođaid nu ahte bargu SGL:s dáhpáhuvvá sámedikkiid bidjan eavttuid vuođul , ja son galgá maiddái ovddidit eavttuhusa movt čuovvovaš bealit galget čovdojuvvot / čađahuvvot
deltakelse fra russisk side ( bør avklares med Samerådet fordi det i Russland nå finnes flere sameforeninger ) ,	searvan Ruošša bealde ( berre čilgejuvvot Sámiráđiin danne go Ruoššas dál leat eanet go okta sámesearvi ) ,
etablering av en fast finansieringsordning mellom sametingene	bissovaš ruhtadanortnega ásaheapmi sámedikkiid gaskka
endelig lokalisering av sekretariatet .	gosa loahpalaččat bidjat čállingotti
tilrettelegging av samarbeidsrutiner over landegrensene	movt láhčit ovttasbargorutiinnaid riikarájiid rastá
Oppnevning av medlemmer til Samisk språknemnd :	Lahtuid nammadeapmi Sámi giellalávdegoddái :
I henhold til forskrift til Samelovens språkregler , § 2 , pkt 1 skal « Medlemmer fra Norge til et felles nordisk samisk språkorgan skal være medlemmer av Samisk språkråd . »	Sámelága giellanjuolggadusaid láhkaásahusaid § 2 , čuoggá 1 mielde galget oktasaš davviriikkalaš giellaorgána Norgga beale lahtut leat lahttun Sámi giellaráđis .
. Dette betyr at Sametinget må oppnevne 3 av Samisk språkråds medlemmer til nemnda .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi ferte nammadit golbma ( 3 ) Sámi giellaráđi lahttu dán lávdegoddái .
Samisk språkråd har allerede utpekt nedenforstående medlemmer til nemnda for perioden 1998 - 2001 , og Sametinget viser til dette :	Sámi giellaráđđi lea juo válljen čuovvovaš lahtuid lávdegoddái áigodahkii 1998 - 2001 ja Sámediggi čujuha dasa :
Nils Øyvind Helander , medlem personlig varamedlem Barbro Lill Hætta	Nils Øyvind Helander , lahttu persovnnalaš várrelahttu Barbro Lill Hætta
Anders Kintel , medlem personlig varamedlem Anders Nystø	Anders Kintel , lahttu persovnnalaš várrelahttu Anders Nystø
Nora Marie Brandsfjell , medlem personlig varamedlem Aasta Granefjell Pentha	Nora Marie Brandsfjell , lahttu persovnnalaš várrelahttu Aasta Granefjell Pentha
Forslag 1 , representant John Henrik Eira , NSRs sametingsgruppe	Mearkkašupmi 1 , Sámi Válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
For å legge forholdene til rette for varig språksamarbeid mellom de folkevalgte sametingene skal det opprettes en felles Samisk språknemnd / Sámi giellalávdegoddi i 1999 .	SVL sámediggejoavku háliida álggos cealkit ahte mii leat ilus go sámedikkit viimmat leat boahtán dan muddui ahte sáhttit álggahit dán giellaovttasbarggu .
Sametinget vedtar med dette « Avtale om felles samisk språksamarbeid gjennom Samisk språknemnd » , og legger denne avtalen til grunn for en permanent etablering av Samisk språknemnd .	Ležžet go eará riikkat joavdan seamma guhkás go mii ásaheames dán ráđi , dan ii dieđe SVL , muhto livččii SVL dáhttu ahte álggahuvvo nu johtilit go vejolaš . Dahkkon doaibmabidjolista lea iešalddis áibbas lunddolaš .
Presidenten for Sametinget i Norge undertegner avtalen på vegne av Sametinget .	Muhto SVL háliida buktit mearkkašumiid viđa vuosttas čuoggái § 2 vuolde :
De kontraherende parter Sametingene i Finland , Norge og Sverige :	Go celko ahte galgá gáhttet ja ovddidit sámegiela , dat lea diehttelas čuokkisin .
minner om at språk er en viktig del av kulturen , og viser til at det felles samiske språkarbeid har vært nyttig for en helhetlig utvikling av samisk kultur , og	Dattetge SVL háliida čujuhit ahte dán čuoggás ferte leat das dihtomielalaš ahte BUOT sámi gielaid ja suopmaniid galgá gáhttet ja ovddidit .
minner om at det i samiske samfunn er behov for språkrøktarbeid over landegrensene , dersom samisk språk og kultur skal bevares og utvikles , og	Dat mii duođaid dáhpáhuvvá lea ahte Sámedikki beales vuoruhit guovlluid gos giella ceavzá bures , ja guovllut olggobealde giellaláhkaguovllu eai oaččo seammá doarjaga .
inngår en avtale om organisering av det felles samiske språkarbeid , og erklærer herved at de har blitt enige om følgende :	Dávjá lea digáštallojuvvon lea go boasttu áŋgiruššan go duvdá dadjat juo visot ruhtajuolludeami giellaráđis , dušše gielddaide giellaláhkaguovllus .
Sametinget i Norge , Sametinget i Sverige og Sametinget i Finland overtar ansvaret for det felles samiske språksamarbeid i samråd med samene i Russland ved opprettelsen av Samisk språknemnd , samt godkjenner følgende midlertidige vedtekter :	Go dál ásahuvvo oktasaš giellaráđđi berre bearráigeahččat ahte buot giellajoavkkut dán ođđa ráđi doaibmaguovllus besset ovtta dásis ávkkástallat , ja ahte baicca bargá ovdánahttit giela dain guovlluin gos dasa lea eanemus dárbu . SVL diehtá ahte lea hirbmat dehálaš doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu .
Vedtekter for Samisk språknemnd :	SVL atná dehálažžan ásahit sámegiela sierra giellan IT-a siste .
§ 1 Samisk språknemnd er samenes høyeste vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	Dál láhččo vuođđu vai boahtte áiggis galgá sáhttit gulahallat maiddái daid eará sámi gielaiguin .
Språknemndas formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det skriftlige og muntlige samiske språk , og skal fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk og drive formidling nasjonale samiske språkorganer imellom .	Jos eat leat mielde dán standardiserenbarggus álggu rájes juo , SVL gáddá ahte šaddá váttisin smávva gielaide maŋŋil boahtit ja viggat searvat . Mii guoská terminologiijabargui , de diehtá SVL ahte leat máŋggat prošeavttat mat leat álggahuvvon davvi-riikkalaš dásis gos sámit EAI leat mielde .
I tillegg er Samisk språknemnds formål å få det samiske språks formelle posisjon opp på samme nivå i alle fire land i det samiske området .	Giellaráđit fertejit gozihit ahte mii , seammá dásis go eará Davviriikkat , oasálastit giellaovddidanbarggus , ja dás diehttelas maiddái terminologiijabarggus mii lea juo jođus .
§ 2 Samisk språknemnds oppgave er å fremme virksomhet til gagn for alle samiske dialekter .	Sáhttit neavvut sámegiela áššiin lea diehttelas bargosuorgin .
Slik virksomhet innbefatter å : bevare og utvikle samisk språk ,	Dás ferte fas deattuhit ahte dát maid ferte gustot buot gielaide ja suopmaniidda .
besørge felles terminologi- og normeringsarbeid , gi råd i saker som gjelder samisk språk ,	Ferte sihkkarastit ahte álohii gávdno fágalaš gealbu ráđiid siskkobealde vai dán sáhttá ollašuhttit .
fremme samisk språkforskning ,	Deháleamos maid sáhttá dahkat sámegiela dutkama ovddideames dáidá leat sihkkaruššat ahte gielat ja suopmanat mat leat sakka áitojuvvon šaddet dutkama vuollái , nu ahte dain sáhttá albma dieđuid háhkat , dokumentašuvnna ja máhtolašvuođahuksema bokte .
holde kontakt med andre institusjoner i Sápmi og internasjonalt . koordinere samisk språkarbeid ,	SVL oaivila mielde dát maid guoská go doallá oktavuođaid eará ásahusaiguin Sámis ja riikkaidgaskasaččat .
§ 4 Til Samisk språknemnd velges for fire år om gangen 12 medlemmer til å representere samiske dialektgrupper i Sverige , Finland , Norge og Russland .	Dása gullá maid dat maid SVL dás celkkii árat , ahte fertet searvat daid oktavuođaide gos duddjot áddejumi ja dieđu sámegiela dárbbuid birra davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš dásis .
Fra hvert av landene oppnevner sametingene og sameforeningene i Russland tre ( 3 ) medlemmer med varamedlemmer til nemnda . Hvert lands medlemmer skal representere særskilte dialektgrupper .	SVL dáhttu deattuhit ahte berret vuos oasálasatit lagamuš riikkaid oktavuođain , vai nu sáhtašeimmet hukset áddejumi ja máhtu vuos iežamet » lagašbirrasiin » gos dáidá leat uhcimus áddejupmi odne .
§ 5 Blant sine medlemmer velger Samisk språknemnd en ordfører og tre ( 3 ) varaordførere med varamedlemmer , ordførerne fungerer også som arbeidsutvalg .	Eavttuhus 1 , NSR:a sámediggejoavkku John Henrik Eira : Rievdadusat oidnojit biddjojuvvon dokumeanttas ja leat merkejuvvon beallebuoiddes / vinju čállagiin :
Hver dialektruppeseksjon velger blant sine medlemmer en ordfører , som skal være fast medlem og varaordfører i Samisk språknemnd .	Go galgá láhčit dilálašvuođaid bissovaš giellaovttasbargui álbmotválljen sámedikkiid gaskka galgá ásahuvvot oktasaš Sámi giellalávdegoddi 1999:s .
Samisk språknemnd kan etter behov for visse formål opprette egne sakkyndige arbeidsgrupper . § 7 Samisk språknnemnd i plenum har avgjørende vedtaksmyndighet .	Sámediggi mearrida dákko bokte « Oktasaš sámi giellaovttasbargošiehtadusa Sámi giellalávdegotti ásaheami bokte » , ja atná šiehtadusa vuođđun Sámi giellalávdegotti bissovaš ásaheapmái .
Samisk spårknemnd kan likevel delegere fullmakt til en dialektgruppeseksjon til å gjøre vedtak i saker som gjelder kun en dialektgruppe .	muittuhit ahte giella lea kultuvrra guovddáš oassi ja čujuhit dasa man ávkkálaš sámiid oktasaš gielladoaimmat leamaš sámi kultuvrra ovdánahttinbargguin ollislaččat ja
Samisk språknemnd kan også ved opprettelse av sakkyndig arbeidsgruppe gi den fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker .	fuomášuhttet ahte sámi servodagas lea dárbu dikšut giela riikarájiid rastá , jos sámegiella ja sámi kultuvra galget seailut ja ovddiduvvot , ja
§ 8 Samisk språknemnd er vedtaksfør når minst sju ( 7 ) medlemmer , som representerer minst tre ( 3 ) dialektgrupper , er tilstede .	dahket dán soahpamuša oktasaš sámi giellabargguid organiserema hárrái , ja dasto julggaštit dákko bokte ahte leat ovttaoaivilis čuovvuvačča hárrái :
Arbeidsutvalget er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstede . § 9 Vedtak på møter i Samisk språknemnd , arbeidsutvalg , dialektgruppenes seksjon og sakkyndig arbeidsgruppe / ansvarlig organ avgjøres ved flertall .	Norgga Sámediggi , Ruoŧa Sámediggi ja Suoma Sámediggi váldet badjelasaset ovddasvástádusa organiseret oktasašbarggu giellagažaldagain Ruošša sámiiguin Sámi giellalávdegotti bokte , ja dasto dohkkehit čuovvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid :
Hvert medlem har en stemme .	Sámi giellalávdegotti njuolggadusat :
§ 11 Samisk språknemnd har et sekretariat . Samisk språknemnd ansetter sekretariatets personale .	§ 1 Sámi giellalávdegoddi lea sámiid oktasaš alimus mearridanorgána sámegiela gažaldagain .
§ 12 Samisk språknemnd kan utarbeide nærmere arbeidsinstruks for sin virksomhet i henhold til de vilkår som er nedfelt i vedtektenes § 4 , 5 , 6 , 7 og 9 . § 13 Disse vedtekter kan endres hvis de organer som har oppnevnt nemnda , godkjenner dette ( jfr § 3 ) .	Giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi mii gullá čállon ja hubmon sámegillii ja ná doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan , ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid , ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin .
Samisk språkråd i Norge forestår innkalling og den praktiske tilrettelegging for det første møte i SGL .	Dasa lassin Sámi giellalávdegotti ulbmil lea oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái sámiguovllu buot njealji riikkas .
Sametinget i Norge tilbyr SGL`s foreløpige sekretariat blir plassert i tilknytning til Samisk språkråds sekretariat i Norge .	§ 2 Sámi giellalávdegotti bargun lea ovddidit doaimmaid buot sámi suopmaniidda buorrin . Dán vuođul bargguide gullá :
deltakelse fra russisk side ( bør avklares med Samerådet fordi det i Russland nå finnes flere sameforeninger ) ,	gáhttet ja ovddidit sámegiela , doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu
etablering av en fast finansieringsordning mellom sametingene	neavvut sámegiela áššiin , ovddidit sámegiela dutkama ,
tilrettelegging av samarbeidsrutiner over landegrensene	doallat oktavuođaid eará ásahusaiguin Sámis ja riikkaidgaskasaččat
Oppnevning av medlemmer til Samisk språknemnd :	koordineret sámi giellabarggu , buoridit sámegiela sajádaga ,
I henhold til forskrift til Samelovens språkregler , § 2 , pkt 1 skal « Medlemmer fra Norge til et felles nordisk samisk språkorgan skal være medlemmer av Samisk språkråd . »	§ 3 Sámi giellamearrádusat § 2 vuolde gusket prinsihpalaččat buot sámi suopmaniidda . § 4 Sámi giellalávdegoddái válljejuvvojit njealji jahkái hávil 12 lahtu ovddastit Ruota , Suoma , Norgga ja Ruošša sámi suopmanjoavkkuid .
. Dette betyr at Sametinget må oppnevne 3 av Samisk språkråds medlemmer til nemnda .	Sámedikkit ja Ruošša sámesearvvit nammadit lávdegoddái guđege riikkas golbma ( 3 ) lahtu ja sin sadjásaččaid .
Samisk språkråd har allerede utpekt nedenforstående medlemmer til nemnda for perioden 1998 - 2001 , og Sametinget viser til dette :	§ 5 Sámi giellalávdegoddi vállje gaskkastis ságadoalli ja golbma ( 3 ) várreságadoalli ja sidjiide sadjásaččaid , ságadoallit doibmet maid bargolávdegoddin .
Nils Øyvind Helander , medlem personlig varamedlem Barbro Lill Hætta	§ 6 Guđege suopmanjoavkku ovddasteaddji lahtuin ja várrelahtuin čohkiida suopmanjoavkku juogus .
Anders Kintel , medlem personlig varamedlem Anders Nystø Nora Marie Brandsfjell , medlem personlig varamedlem Aasta Granefjell Pentha	Guđege suopmanjoavkku juogus vállje gaskkastis ságadoalli , guhte galgá leat Sámi giellalávdegotti fásta lahttu , ja várreságadoalli .
III .	Sámi giellalávdegoddi sáhttá maid áššedovdi bargojoavkku ásahettiin , fápmudit dan mearridit sierranas áššiin .
Votering	§ 8 Sámi giellalávdegoddi lea mearridanválddálaš go mielde leat unnimusat čieža ( 7 ) lahtu , guđet ovddastit unnimusat golmma ( 3 ) suopmanjoavkku .
Av 38 representanter var 38 tilstede . - Sametingsrådets innstilling ble trukket	Bargolávdegoddi lea mearridanválddálaš go unnimus golbma ( 3 ) lahtu leat loidosis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge : Forslag 1 ble enstemmig vedtatt	Giellajoavkku juogus leea mearridanválddálaš go unnimusat bealli lahtuin leat loidosis .
IV . Protokolltilførsel	Juohke lahtus lea okta jietna .
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak . V. Talerliste og replikkordskifte	Jos jienat mannet dássálagaid , de ságadoalli jietna mearrida , earret válljenáššiin , main mearrádus vuorbáduvvo .
Taler Replikk	§ 10 Sámi giellalávdegoddi , bargolávdegoddi , suopmanjoavkku juhkosa ja áššedovdi bargojoavkku čoakkánmearrádusat čállojuvvojit beavdegirjái ja dieđihuvvojit .
1 . Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	§ 11 Sámi giellalávdegottis lea čállingoddi .
3 .	§ 13 Dáid njuolggadusaid sáhttá rievdadit jos dat orgánat mat leat nammadan lávdegotti , dohkkehit dan ( vrd. § 3 ) .
Avtale om felles samisk språksamarbeid	Movt čađahit barggu viidáseappot
Presidenten for Sametinget i Norge undertegner avtalen på vegne av Sametinget .	Sámedikki presideanta fápmuduvvo rievdadit dáid njuolggadusaid veaháš jos čájeha ahte lea dárbu .
AVTALE OM FELLES SAMISK SPRÅKSAMARBEID - FORSLAG	Sámi giellaráđđi Norggas gohčču SGL:a vuosttas čoahkkimii ja praktihkalaččat dan lágida .
De kontraherende parter Sametingene i Finland , Norge og Sverige : minner om at språk er en viktig del av kulturen , og	Sámediggi Norggas fállá ahte SGL:a čállingoddi gaskaboddosaččat biddjo Sámi giellaráđi čállingotti oktavuhtii Norggas .
viser til at det felles samiske språkarbeid har vært nyttig for en helhetlig utvikling av samisk kultur , og	Sámediggi sáhttá váldit badjelasas bargoaddiovddasvástádusa SGL:ii , ja ahte Sámi giellaráđđi Norgga bealde láhčá praktihkalaččat nugo kantursaji , rehketdoalu fievrrideami , arkiivabálválusaid jna.
minner om at det i samiske samfunn er behov for språkrøktarbeid over landegrensene , dersom samisk språk og kultur skal bevares og utvikles , og inngår en avtale om organisering av det felles samiske språkarbeid , og	Hálddahusjođiheaddjis mii biddjojuvvo virgái Sámi giellalávdegoddái lea ovddasvástádus láhčit dilálašvuođaid nu ahte bargu SGL:s dáhpáhuvvá sámedikkiid bidjan eavttuid vuođul , ja son galgá maiddái ovddidit eavttuhusa movt čuovvovaš bealit galget čovdojuvvot / čađahuvvot
Sametinget i Norge , Sametinget i Sverige og Sametinget i Finland overtar ansvaret for det felles samiske språksamarbeid i samråd med samene i Russland ved opprettelsen av Samisk språknemnd , samt godkjenner følgende midlertidige vedtekter :	searvan Ruošša bealde ( berre čilgejuvvot Sámiráđiin danne go Ruoššas dál leat eanet go okta sámesearvi ) bissovaš ruhtadanortnega ásaheapmi sámedikkiid gaskka
Vedtekter for Samisk språknemnd :	Lahtuid nammadeapmi Sámi giellalávdegoddái :
§ 1 Samisk språknemnd er samenes høyeste vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	Sámelága giellanjuolggadusaid láhkaásahusaid § 2 , čuoggá 1 mielde galget oktasaš davviriikkalaš giellaorgána Norgga beale lahtut leat lahttun Sámi giellaráđis .
I tillegg er Samisk språknemnds formål å få det samiske språks formelle posisjon opp på samme nivå i alle fire land i det samiske området .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi ferte nammadit golbma ( 3 ) Sámi giellaráđi lahttu dán lávdegoddái .
§ 2 Samisk språknemnds oppgave er å fremme virksomhet til gagn for alle samiske dialekter .	Sámi giellaráđđi lea juo válljen čuovvovaš lahtuid lávdegoddái áigodahkii 1998 - 2001 ja Sámediggi čujuha dasa :
Slik virksomhet innbefatter å : bevare og utvikle samisk språk ,	Nils Øyvind Helander , lahttu persovnnalaš várrelahttu Barbro Lill Hætta
besørge felles terminologi- og normeringsarbeid ,	Anders Kintel , lahttu persovnnalaš várrelahttu Anders Nystø
holde kontakt med andre institusjoner i Sápmi og internasjonalt .	Nora Marie Brandsfjell , lahttu persovnnalaš várrelahttu Aasta Granefjell Pentha
koordinere samisk språkarbeid ,	Sámediggeráđi árvalus gessojuvvui ruovttoluotta .
bedre det samiske språks stilling ,	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
forøvrig arbeide med samiske språksaker	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
§ 3 Retningslinjene om det samiske språk under § 2 vil prinsipielt angå alle samiske dialekter	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
Hvert lands medlemmer skal representere særskilte dialektgrupper .	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut Sáhkaovddideaddji Replihkka
§ 5 Blant sine medlemmer velger Samisk språknemnd en ordfører og tre ( 3 ) varaordførere med varamedlemmer , ordførerne fungerer også som arbeidsutvalg .	1 .
Arbeidsutvalget leder språknemndas virksomhet mellom Samisk språknemnds plenumsmøter .	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
§ 6 Medlemmer og varamedlemmer som representerer hver enkelt dialektgruppe samles i en dialektgruppeseksjon .	6 .
Hver dialektruppeseksjon velger blant sine medlemmer en ordfører , som skal være fast medlem og varaordfører i Samisk språknemnd .	Go galgá láhčit dilálašvuođaid bissovaš giellaovttasbargui álbmotválljen sámedikkiid gaskka galgá ásahuvvot oktasaš Sámi giellalávdegoddi 1999:s .
Samisk språknemnd kan etter behov for visse formål opprette egne sakkyndige arbeidsgrupper . § 7 Samisk språknnemnd i plenum har avgjørende vedtaksmyndighet .	Sámediggi mearrida dákko bokte « Oktasaš sámi giellaovttasbargošiehtadusa Sámi giellalávdegotti ásaheami bokte » , ja atná šiehtadusa vuođđun Sámi giellalávdegotti bissovaš ásaheapmái .
Samisk spårknemnd kan likevel delegere fullmakt til en dialektgruppeseksjon til å gjøre vedtak i saker som gjelder kun en dialektgruppe .	muittuhit ahte giella lea kultuvrra guovddáš oassi ja čujuhit dasa man ávkkálaš sámiid oktasaš gielladoaimmat leamaš sámi kultuvrra ovdánahttinbargguin ollislaččat ja
Samisk språknemnd kan også ved opprettelse av sakkyndig arbeidsgruppe gi den fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker .	fuomášuhttet ahte sámi servodagas lea dárbu dikšut giela riikarájiid rastá , jos sámegiella ja sámi kultuvra galget seailut ja ovddiduvvot , ja
§ 8 Samisk språknemnd er vedtaksfør når minst sju ( 7 ) medlemmer , som representerer minst tre ( 3 ) dialektgrupper , er tilstede .	dahket dán soahpamuša oktasaš sámi giellabargguid organiserema hárrái , ja dasto julggaštit dákko bokte ahte leat ovttaoaivilis čuovvuvačča hárrái :
Arbeidsutvalget er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstede . § 9 Vedtak på møter i Samisk språknemnd , arbeidsutvalg , dialektgruppenes seksjon og sakkyndig arbeidsgruppe / ansvarlig organ avgjøres ved flertall .	Norgga Sámediggi , Ruoŧa Sámediggi ja Suoma Sámediggi váldet badjelasaset ovddasvástádusa organiseret oktasašbarggu giellagažaldagain Ruošša sámiiguin Sámi giellalávdegotti bokte , ja dasto dohkkehit čuovvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid :
Hvert medlem har en stemme .	Sámi giellalávdegotti njuolggadusat :
§ 11 Samisk språknemnd har et sekretariat . Samisk språknemnd ansetter sekretariatets personale .	§ 1 Sámi giellalávdegoddi lea sámiid oktasaš alimus mearridanorgána sámegiela gažaldagain .
§ 12 Samisk språknemnd kan utarbeide nærmere arbeidsinstruks for sin virksomhet i henhold til de vilkår som er nedfelt i vedtektenes § 4 , 5 , 6 , 7 og 9 . § 13 Disse vedtekter kan endres hvis de organer som har oppnevnt nemnda , godkjenner dette ( jfr § 3 ) .	Giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi mii gullá čállon ja hubmon sámegillii ja ná doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan , ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid , ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin .
Samisk språkråd i Norge forestår innkalling og den praktiske tilrettelegging for det første møte i SGL .	Dasa lassin Sámi giellalávdegotti ulbmil lea oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái sámiguovllu buot njealji riikkas .
Sametinget i Norge tilbyr SGL`s foreløpige sekretariat blir plassert i tilknytning til Samisk språkråds sekretariat i Norge .	§ 2 Sámi giellalávdegotti bargun lea ovddidit doaimmaid buot sámi suopmaniidda buorrin . Dán vuođul bargguide gullá :
deltakelse fra russisk side ( bør avklares med Samerådet fordi det i Russland nå finnes flere sameforeninger ) ,	gáhttet ja ovddidit sámegiela , doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu
etablering av en fast finansieringsordning mellom sametingene	neavvut sámegiela áššiin , ovddidit sámegiela dutkama ,
tilrettelegging av samarbeidsrutiner over landegrensene	doallat oktavuođaid eará ásahusaiguin Sámis ja riikkaidgaskasaččat
Oppnevning av medlemmer til Samisk språknemnd :	koordineret sámi giellabarggu , buoridit sámegiela sajádaga ,
I henhold til forskrift til Samelovens språkregler , § 2 , pkt 1 skal « Medlemmer fra Norge til et felles nordisk samisk språkorgan skal være medlemmer av Samisk språkråd . »	§ 3 Sámi giellamearrádusat § 2 vuolde gusket prinsihpalaččat buot sámi suopmaniidda . § 4 Sámi giellalávdegoddái válljejuvvojit njealji jahkái hávil 12 lahtu ovddastit Ruota , Suoma , Norgga ja Ruošša sámi suopmanjoavkkuid .
. Dette betyr at Sametinget må oppnevne 3 av Samisk språkråds medlemmer til nemnda .	Sámedikkit ja Ruošša sámesearvvit nammadit lávdegoddái guđege riikkas golbma ( 3 ) lahtu ja sin sadjásaččaid .
Samisk språkråd har allerede utpekt nedenforstående medlemmer til nemnda for perioden 1998 - 2001 , og Sametinget viser til dette :	§ 5 Sámi giellalávdegoddi vállje gaskkastis ságadoalli ja golbma ( 3 ) várreságadoalli ja sidjiide sadjásaččaid , ságadoallit doibmet maid bargolávdegoddin .
Nils Øyvind Helander , medlem personlig varamedlem Barbro Lill Hætta	§ 6 Guđege suopmanjoavkku ovddasteaddji lahtuin ja várrelahtuin čohkiida suopmanjoavkku juogus .
Anders Kintel , medlem personlig varamedlem Anders Nystø Nora Marie Brandsfjell , medlem personlig varamedlem Aasta Granefjell Pentha	Guđege suopmanjoavkku juogus vállje gaskkastis ságadoalli , guhte galgá leat Sámi giellalávdegotti fásta lahttu , ja várreságadoalli .
Saken avsluttet 3. juni 1999 kl. 12.05 Sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998	Sámi giellalávdegoddi sáhttá dárbbu mielde ásahit barggus váste sierra áššedovdi bargojoavkkuid .
Saken påbegynt 3. juni 1999 kl. 15.00 . I. Dokumenter	§ 7 Sámi giellalávdegotti ollesčoakkámis lea loahpalaš mearridanváldi .
Reindriftsstyrets årsmelding 1998 Sametingets vedtak i sak 22/98 Reindriftsstyrets årsmelding 1996-1997	Sámi giellalávdegoddi sáhttá goit fápmudit sierra suopmanjoavkkuid juhkosiid mearridit áššiin mat gusket dušše ovtta suopmanjovkui .
Totalregnskap for reindriftsnæringen , regnskap 1997 og budsjett 1998 Ressursregnskap for reindriftsnæringen .	Sámi giellalávdegoddi sáhttá maid áššedovdi bargojoavkku ásahettiin , fápmudit dan mearridit sierranas áššiin .
For reindriftsåret 1. april 1997 - 31. mars 1998 Notat av 15.03.99 til Landbruksminister Gjønnes fra Sametingspresidenten	§ 8 Sámi giellalávdegoddi lea mearridanválddálaš go mielde leat unnimusat čieža ( 7 ) lahtu , guđet ovddastit unnimusat golmma ( 3 ) suopmanjoavkku .
Innleverte forslag og merknader Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Bargolávdegoddi lea mearridanválddálaš go unnimusat golbma ( 3 ) lahtu leat loidosis .
Sametinget er meget tilfreds med at reindriftsstyret i årsmeldingen 1998 har kommentert Sametingets merknader til årsmelding for 1996-1997 .	Suopmanjoavkku juogus lea mearridanválddálaš go unnimusat bealli lahtuin leat loidosis . § 9 Sámi giellalávdegoddi , bargolávdegoddi , suopmanjoavkku juhkosa ja áššedovdi bargojoavkku čoakkánmearrádusat dahkkojit eanetloguin .
Sametinget vurderer punktene som er kommentert som viktige områder der det fortsatt vil være et klart behov for oppfølging .	Juohke lahtus lea okta jietna . Jos jienat mannet dássálagaid , de ságadoalli jietna mearrida , earret válljenáššiin , main mearrádus vuorbáduvvo .
Dette har også Reindriftsstyret påpekt .	§ 11 Sámi giellalávdegottis lea čállingoddi .
Det vises i årsmeldingen til at meldingen er problemorientert .	Sámi giellalávdegoddi bidjá virgái čállingotti bargiid .
Sametinget vil i den forbindelse få påpeke at det likevel er viktig å få frem at til tross for mange og store utfordringer i reindriftsnæringen , driver store deler av næringen en lønnsom virksomhet .	§ 12 Sámi giellalávdegoddi sáhttá dahkat dárkilit bargonjuolggadusaid iežas doaimma váste daid eavttuid mielde mat leat mearriduvvon njuolggadusain , namalassii paragráfain 4 , 5 , 6 , 7 ja 9 .
Sametinget har satt i gang arbeidet med en reindriftsplan for Sametinget .	Sámedikki presideanta fápmuduvvo rievdadit dáid njuolggadusaid veaháš jos čájeha ahte lea dárbu .
Et eget utvalg oppnevnt av Sametinget vil utarbeide forslag til en reindriftsplan .	Sámi giellaráđđi Norggas gohčču SGL:a vuosttas čoahkkimii ja praktihkalaččat dan lágida .
Reindriftsplanutvalget skal blant annet foreta en vurdering av eksisterende mål , virkemidler og ansvarsforhold i reindriftspolitikken med særlig grunnlag i reindriftens sentrale rolle som samisk næring .	Sámediggi sáhttá váldit badjelasas bargoaddiovddasvástádusa SGL:ii , ja ahte Sámi giellaráđđi Norgga bealde láhčá praktihkalaččat nugo kantursaji , rehketdoalu fievrrideami , arkiivabálválusaid jna.
Det er ventelig at utvalget vil foreta en grundig gjennomgang og komme med forslag i forhold til mange av områdene og utfordringene som er tatt opp i Reindriftsstyrets årsmelding . Nedenfor følger Sametingets merknader til noen av årsmeldingens punkter .	Hálddahusjođiheaddjis mii biddjojuvvo virgái Sámi giellalávdegoddái lea ovddasvástádus láhčit dilálašvuođaid nu ahte bargu SGL:s dáhpáhuvvá sámedikkiid bidjan eavttuid vuođul , ja son galgá maiddái ovddidit eavttuhusa movt čuovvovaš bealit galget čovdojuvvot / čađahuvvot
Fremtidige utfordringer Arealsituasjonen for reindriften er stadig et tema som kommer opp .	searvan Ruošša bealde ( berre čilgejuvvot Sámiráđiin danne go Ruoššas dál leat eanet go okta sámesearvi )
Sametinget finner det positivt at Reindriftsstyret har rettet søkelys på arealplaner og plan- og bygningsloven .	bissovaš ruhtadanortnega ásaheapmi sámedikkiid gaskka gosa loahpalaččat bidjat čállingotti
Sametinget mener reindriftsmyndighetene har et særlig ansvar for å sikre reindriftens arealer .	movt láhčit ovttasbargorutiinnaid riikarájiid rastá Lahtuid nammadeapmi Sámi giellalávdegoddái :
Sametinget anser sikring av reindriftens arealer som helt sentralt for å kunne bevare og utvikle reindriften som en samiske næring og oppnå målet om en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift .	Sámelága giellanjuolggadusaid láhkaásahusaid § 2 , čuoggá 1 mielde galget oktasaš davviriikkalaš giellaorgána Norgga beale lahtut leat lahttun Sámi giellaráđis . Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi ferte nammadit ( 3 ) golbma Sámi giellaráđi lahttu dán lávdegoddái .
Sametinget har i sametingsplanen for 1998-2001 , kapittel 5.2.2.3 uttalt blant annet følgende om reindrift og arealforvaltning :	Sámi giellaráđđi lea juo válljen čuovvovaš lahtuid lávdegoddái áigodahkii 1998 - 2001 ja Sámediggi čujuha dasa :
Det er også av stor betydning for reindrifta som viktig kulturbærer .	Nils Øyvind Helander , lahttu persovnnalaš várrelahttu Barbro Lill Hætta
. . . . Sjøl om reindriftsloven gir et vern for reindriftsutøvelse , er det viktig at arealbruken også sikres gjennom plan- og bygningsloven .	Anders Kintel , lahttu persovnnalaš várrelahttu Anders Nystø Nora Marie Brandsfjell , lahttu persovnnalaš várrelahttu Aasta Granefjell Pentha
I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne og samkjøre bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven . »	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 12.05 . Ášši 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus
Pkt 4.2 Andre problemstillinger Rettighetsproblematikken i sørområdene	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 15.00 .
Sametinget slutter seg til Reindriftsstyrets uttalelse hva gjelder rettighetsspørsmålene i sørområdene :	Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus Sámedikki mearrádus áššis 22/98 Boazodoallostivrra 1996-1997 jahkedieđáhus
« Reindriftsstyret er ikke fornøyd med fremdriften i løsningen av rettighetsspørsmålene i sørområdene .	boazoealáhusa ollislaš rehketdoallu , 1997 rehketdoallu ja 1998 bušeahtta ( ovdal sáddejuvvon )
Reindriftsstyret vil understreke behovet for at staten tar det fulle ansvar for å sikre rettighetene for sørsamisk reindrift .	boazoealáhusa ollislaš rehketdoallu , boazodoallojahkái cuoŋománu 1. b. 1997 - njukčamánu 31. b. 1998 bušeahtta ( ovdal sáddejuvvon )
Sikring av reindriftens rettigheter er prioritert også i sametingsplanen , jfr kap 5.4.4 .	sámediggepresideantta 15.03.99 notáhta eanadoallominister Gjønnes:ii
Sametinget vil spesielt understreke den vanskelige situasjonen i sørområdene .	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Det må fortsatt være en høyt prioriteret oppgave å arbeide for en fortgang i løsningen av rettighetsspørsmålene .	Sámediggi lea hui duhtavaš go Boazodoallostivra 1998 jahkedieđáhusas lea kommenteren Sámedikki mearkkašumiid 1996-1997 jahkedieđáhussii .
Sametinget har fremmet konkrete forslag hva gjelder beitetider og driftsgrupper for sommerbeiteområdene for enkelte deler av Finnmark .	Sámediggi atná stivrra kommenteren čuoggáid deatalaš beallin maid ain lea čielga dárbu čuovvulit . Dan lea boazodoallostivra ge čujuhan .
Dette vil etter vårt syn kunne bidra til en bedret situasjon for de områdene som er foreslått .	Jahkedieđáhusas daddjo ahte dieđáhusas lea čuolmmaid čilgen ja čoavdin deattuhuvvon .
Sametinget vil være tilfreds med at Reindriftsstyret følger opp arbeidet med endrede beitetider og vurderer Sametingets konkrete forslag i den sammenheng .	Sámediggi háliida dan oktavuođas čujuhit ahte liikká lea deatalaš muitalit ahte jos vel boazoealáhusas leat ge ollu ja stuorra hástalusat , de lea stuorra oassi ealáhusas gánnáhahtti doaibma .
Sametinget har følgende forslag : 1 .	Sámediggi lea álggahan Sámedikki boazodoalloplánabarggu .
I de områder hvor vinterbeite- og høst-vårbeitesituasjonen er problematisk , er det viktig å ha samme beitetider .	Sierra lávdegoddi maid Sámediggi lea nammadan , galgá ráhkadit boazodoalloplánaárvalusa .
Dette gjelder spesielt Karasjok- og Kautokeino-reinbeiteområder .	Boazodoalloplánalávdegoddi galgá earret eará árvvoštallat boazodoallopolitihka dálá mihttomeriid , váikkuhangaskaomiid ja ovddasvástádusa juogadeami earenoamážit boazodoalu guovddáš saji ektui sámi ealáhussan .
Sametinget vil foreslå følgende beitetider for reindriften i Karasjok og Kautokeino : Vinterbeite : tidligst inn : 15. november , senest ut : 1. mai	Doaivumis lávdegoddi geahčada ášši hui vuđolaččat ja buktá eavttuhusaid ollu beliide ja hástalusaide maid boazodoallostivra lea geahčadan jahkedieđáhusastis .
Sommerbeite : tidligst inn : 15. mars , senest inn : 15. mai	Vuolábealde leat Sámedikki mearkkašumit jahkedieđáhusa muhtun čuoggáide .
tidligst ut : 1. oktober , senest ut : 1. desember	Čuo. 4 Stivrra čuovvuleapmi boazoealáhusa čuolmmaid hárrái
Høst : tidligst inn : 1. oktober	Čuo. 4.1
Vår : senest ut : 15. mai	Boahtteáiggi hástalusat
Som følge av forslaget om nye beitetider , er det naturlig å følge opp med tiltak som gir både økologiske og økonomiske forbedringer i forhold til beitebruken i dag .	Boazodoalu eanadilálašvuohta lea fáddá man birra dávjá ságastallojuvvo . Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoallostivra lea divvon fuomášumi areálaplánaide ja plána- ja huksenláhkii .
Dette medvirker også til å nå de definerte målene i reindriftspolitikken om økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft .	Sámedikki oainnu mielde lea boazodoalloeiseválddiin earenoamáš ovddasvástádus boazodoalu eatnamiid sihkkarastimis .
For å få til en bedre økologisk utnyttelse av sommerbeiteområdene og for å redusere infrastrukturkostnadene og driftskostnadene , bør man vurdere å slå sammen sommersiidaer i de sommerdistrikter hvor det i dag er to eller flere siidaer til en driftsgruppe om sommeren .	Sámediggi atná boazodoalu eatnamiid sihkkarastima áibbas guovddáš áššin boazodoalu seailluheamis ja ovddideamis sámi ealáhussan ja ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaččat ceavzi boazodoalu mihttomeari joksamis . Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplána kap. 5.2.2.3 dadjan earret eará čuovvovaččat boazodoalu ja eanahálddašeami birra :
Om sommeren er det mindre aktivitet i forhold til arbeid med reinen .	« Eatnamiid sihkkarastin boahtteáiggi boazodollui lea eaktun buriid buvttadus- ja dienasvejolašvuođaide .
Det er derfor ingen grunn til at reinen / flokken skal holdes adskilt .	Dás lea maiddái mearkkašupmi boazodollui dehálaš kulturguoddin .
I sommerbeitedistrikter hvor man i dag driver i flere grupper , har reinen mindre områder å bevege seg på . Dette anses økologisk og produksjonsmessig som en ulempe .	. . . . Vaikko boazodoalloláhka gáhtte ge boazodoallobarggu , de lea liikká dehálaš sihkkarastit eatnamiid geavaheami maiddái plána- ja huksenlága bokte .
Det er videre nødvendig å revurdere gjerdesituasjonen . Ved å slå sammen de såkalte sommersiidaer i de sommerdistrikter hvor det i dag er to eller flere siidaer til en driftsgruppe om sommeren , vil man totalt sett få færre gjerdeanlegg og mindre antall km med gjerder .	Boazodoalloorohagaide orohatplána ráhkadeapmi earet eará fárrenminstariid , guohtonresurssaid , boazoáiddiid ja rusttegiid várás nannešii vejolašvuođa árjjaleabbot gáhttet eatnamiid , maiddái bákteruvkedoaimmaid , biđggiidahtton bartahuksemiid , meahccebiilageainnuid ráhkadeami ja eará mohtorjohtalusa oktavuođas .
Sametinget er bekymret for den negative økomomiske utviklingen for næringen som fremkommer av totalregnskapet og ressursregnskapet .	Eanahálddašeamis leat stuorra hástalusat buohtalastit ja ovttastahttit boazodoallolága ja plána- ja huksenlága mearrádusaid » .
I årsmeldingen pekes det på aktuelle årsaker til denne situasjonen .	Čuo. 4.2 Eará čuolmmat Máttaguovlluid vuoigatvuođagažaldagat
Sametinget viser til målsettingen om også en økonomisk bærekraftig næring .	Sámediggi doarju Boazodoallostivrra cealkámuša máttaguovlluid vuoigatvuođagažaldagaid birra :
Reindriftsstyret har vist til tiltak som er nødvendige for å motvirke denne utviklingen .	« Boazodoallostivra ii leat duhtavaš máttaguovlluid vuoigatvuođagažaldagaid čovdosiid jođuin .
Det må etter Sametingets vurdering være en sentral oppgave å få iverksatt og følge opp disse tiltakene .	Boazodoallostivra háliida deattuhit man dárbu lea stáhtas váldit ollislaš ovddasvástádusa máttasámi boazodoalu sihkkarastimis .
Det er videre henvist til det økende problemet som reindriften har i områder med store rovdyrbestander .	Dasto galggašii čielggadit vejolašvuođa ekspropieret ođđa guohtoneatnamiid mat sáhtášedje addit buriid boazodoallorájiid ja mat livčče kompensašuvdnan guohtoneatnamiid ovddas maid boazodoallu dávjjit ahte dávjjit massá servodatovdáneami geažil » .
Sametinget har i Sametingsplanen kapittel 5.4.4 uttalt følgende angående dette :	Boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastin lea prioriterejuvvon maiddái Sámediggeplánas , gč. kap. 5.4.4 .
« Forvaltningen av de store rovdyrene er et stadig tilbakevendende problem som rammer reindriften og husdyrhold hardt .	Sámediggi dáhttu earenoamážit deattuhit váttis dili mii lea máttaguovlluin .
Det er fortsatt nødvendig å arbeide for en rovviltpolitikk som fører til at rovviltbestanden går ned .	Ferte ain leat bajás vuoruhuvvon bargun hoahpuhit barggu mii galggašii čoavdit vuoigatvuođagažaldagaid .
Når myndighetene ikke iverksetter tiltak for å redusere rovviltbestanden , kan det føre til at det etableres private forvaltningsregimer .	Finnmárkku guođohanáiggit
Sametinget mener derfor at rovviltproblematikken fortsatt må prioriteres og ønsker samarbeid med reindriftens styringsorgan på dette feltet for å oppnå at konkrete bestandsregulerende tiltak iverksettes fra myndighetenes side .	Sámediggi lea ovddidan konkrehta eavttuhusaid guođohanáiggiid ja geasseguohtonguovlluid doallojoavkkuid birra muhtun guovlluin Finnmárkkus . Dát sáhtášii min mielas leat mielde buorideamen dilálašvuođa dain guovlluin mat leat eavttuhuvvon .
Reindriftsstyret viser til 8 sentrale utfordringer i tiden fremover , og oppfordrer til en felles innsats for løsning av disse utfordringene .	Sámediggi livččii duhtavaš jos Boazodoallostivra čuovvulivččii guođohanáiggiid rievdadeami barggu ja árvvoštalašii Sámedikki konkrehta eavttuhusaid dan oktavuođas .
Sametinget er fortsatt beredt til å være med å møte disse utfordringene og ta ansvar . Likevel vil man påpeke at ansvar også må innebære mulighet til å delta i prosessene på en fullverdig måte .	Sámedikki eavttuhus viggá divvut fuomášumi doaibmabijuide maid sáhtášii čađahit viehka geahppasit ja mat eai guoskkaše eará proseassaide mat leat jođus .
Sametinget har i Sametingsplanen for 1998-2001 , pkt 5.4.4 sagt følgende :	Sámediggi eavttuha čuovvovaččat :
« I planperioden blir det igangsatt et arbeid med gjennomgang av reindriftslovgivningen med utgangspunkt i reindriftens interne forhold .	Guođohanáiggit fertejit mearriduvvot dan vuođul mii dál adnojuvvo váttisin , namalassii menddo árra sisa- dahje eretjohtin áigodatguohtumiin .
Sametinget har visse forventninger til at en del sider ved dagens lovgivning rettes opp og utvikler reindriftsloven til et aktivt virkemiddel som bygger på reindriftens kultur og sedvane .	Guovlluin gos dálveguohton- ja čakča- / giđđaguohtondilálašvuohta lea váttis , leat ovttalágan guođohanáiggit deatalaččat . Dát guoská earenoamážit Kárášjot- ja Guovdageain-boazoguohtonguovlluide .
Sametinget er beredt til å ta et større ansvar for å bidra til at reindriften får de rammebetingelser næringen behøver for å styrke og utvikle sin rolle i det samiske samfunn . »	Sámediggi eavttuha čuovvovaš guođohanáiggiid boazodollui Kárášjogas ja Guovdageainnus : Dálveguohtun : áramusat sisa : skábmamánu 15. b. , maŋimuš eret : miessemánu 1. b.
Det er helt avgjørende at reindriftsforvaltningen får det nødvendige grunnlaget for å kunne utføre et tilfredsstillende arbeid .	Geasseguohtun : áramusat sisa : njukčamánu 15. b. , maŋimuš eret : miessemánu 15. b. áramusat eret : golggotmánu 1. b. , maŋimuš eret : juovlamánu 1. b.
Merknad 1 , APs sametingsgruppe v / Margreta Påve Kristiansen	Čakčat : áramusat sisa : golggotmánu 1. b.
Distriktsinndelingen i reinbeiteområdene .	Giđđat : maŋimuš eret : miessemánu 15. b.
Sametinget i plenum viser til Reindriftsforvaltningens årsmelding for 1999 og uttaler :	Geasseguohtonguovlluid doallojoavkkuid oktiibidjan / áiddiid geahpedeapmi
Sametinget i plenum konstaterer at Reindriftsforvaltningen arbeider for en ny distriktsinndeling slik det også er uttrykt både fra regjeringen og Stortinget ( Ot. prp nr. 28 ( 94-95 ) og Innst. O. nr. 8 ( 95-96 ) ) .	Ođđa guođohanáiggiid čuovusin lea lunddolaš čuovvulit doaibmabijuiguin mat sihke ekologalaččat ja ekonomalaččat buoridivčče dálá guohtoeatnamiid geavaheami . Dát livčče maid mielde veahkeheamen olahit boazodoallopolitihka defineren mihttomeriid ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa birra .
Sametinget henleder samtidig oppmerksomheten på at det er ulike framgangsmåter i arbeidet for revisjon av eksisterende grenser for reinbeitedistriktene , og valg av framgangsmåte vil være bestemmende for hvilke problemstillinger som vil stå i fokus for den / de som arbeider med / utreder saka .	Vai oččošii áigái buoret ekologalaš geavaheami geasseguohtonguovlluin , ja vai infrastruktuvragolut ja doallogolut unnušedje , galggašii árvvoštallat geasset bidjat oktii oktan doallojoavkun daid guovlluid geassesiiddaid gos dál leat guokte dahje eanet siiddat . Geasset eai leat boazobarggus nu ollu doaimmat .
Det betyr at en framgangsmåte vil bringe økonomiske og økologiske problemstillinger i fokus , mens en annen framgangsmåte vil sette fokus på reineiernes sedvaner og deres totale interesser .	Danne eai leat makkárge sivat dasa manne bohccot / ealut galggašedje leat sierra .
Det skjer ved at samiske rettigheter som er ervervet gjennom sedvane , blir respektert både i utrednings- og vedtaksfasen .	Geasseguohtonguovlluin gos dál leat máŋga joavkku , eai beasa bohccot lihkadit nu viidát . Dát lea ekologalaš ja buvttaduslaš vahágin .
Men ved å legge vekt på sedvanemessige rettigheter vil enkelte vurderinger om en hensiktsmessig beiteforvaltning måtte vike til fordel for de rettigheter brukerne har ervervet .	Oktiibidjan geahpedivččii maid mearkungárddiid ja njuovvangárddiid logu oktan guohtongárddiid ja soajáid , ja maiddái muhtun gaskaáiddiid . Dasto lea dárbu ođđasis árvvoštallat áidedilálašvuođa .
Og i et langtidsperspektiv vil vektlegging av sedvaner gi rettslig trygghet til reindriften og derfor vil dette perspektivet også bety bærekraftig reindrift .	Go bijašii oktii geasset oktan doallojoavkun gohčoduvvon geassesiiddaid dain geasseorohagain gos dál leat guokte dahje eanet siiddat , šattašedje oktiibuot unnit áiderusttegat ja unnit áide-km .
Sametinget kan med andre ord ikke godta at samiske rettigheter bygd på sedvane fortrenges , fordi det også vil bety at samisk kultur ikke blir vektlagt .	Sámediggi vuorjašuvvá ealáhusa heajos ekonomalaš ovdáneami dihte mii oidno ollislaš rehketdoalus ja resursarehketdoalus . Jahkedieđáhusas čujuhuvvojit vejolaš sivat dán dillái .
I stedet skal moderne reindriftspolitikk sees i en større samepolitisk sammenheng og Sametinget forventer at det respekteres når myndighetene setter i gang nye tiltak som et ledd i sin reindriftsforvaltning .	Sámediggi čujuha maiddái ekonomalaš ceavzi boazodoalu mihttomearrái . Boazodoallostivra lea čujuhan doaibmabijuide mat leat dárbbašlaččat jos dán heajos ovdáneami galggašii nagodit jorgalahttit .
Sametinget er kjent med at det er foretatt distriktsinndeling i Nordland .	Sámedikki mielas livččii deatalaš álggahit ja čuovvulit dáid doaibmabijuid .
I den forbindelse er det kommet signaler på at det er stor misnøye blant store deler av utøverne .	Lea dasto čujuhuvvon boazodoalu dađistaga stuorát váttisvuođaide dain guovlluin gos leat ollu boraspiret .
Sametinget ber om en redegjørelse fra Reindriftsstyret ang .	Sámediggi lea Sámediggeplána kap. 5.4.4 dadjan čuovvovaččat dan birra :
Sametinget har fremmet konkrete forslag hva gjelder beitetider og driftsgrupper for sommerbeiteområdene for enkelte deler av Finnmark .	« Stuorra boraspiriid hálddašeapmi lea váttisvuohta masa ferte máhccat dávjá , ja mii čuohcá boazodollui ja šibitdollui garrasit .
Dette vil etter vårt syn kunne bidra til en bedret situasjon for de områdene som er foreslått . Sametinget vil være tilfreds med at Reindriftsstyret følger opp arbeidet med endrede beitetider og vurderer Sametingets konkrete forslag i den sammenheng .	Sámediggi áigu dán plánaáigodagas bargat dan ala ahte oažžut áigái aktiivvalaš nállehálddašeami , ja ahte eanet goddojuvvojit dat návddit mat dagahit vahágiid , ja dasto sihkkarastojuvvojit buorit buhtadusortnegat vahágiidda maid boraspitet dagahit » .
Sametingets forslag søker å rette oppmerksomheten mot tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt og uavhengig av de øvrige prosesser som foregår .	Go eiseválddit eai álggat doaimmaid mat geahpedivčče boraspiriid logu , de sáhttá dat dagahit ahte ásahuvvojit priváhta hálddašanstivrrat .
Sametinget har følgende forslag :	Danne ferte Sámedikki mielas ain prioriteret boraspireváttisvuođaid , ja diggi dáhtošii dán suorggis bargat ovttas boazodoalu stivrenorgánaiguin vai eiseválddit álggahivčče doaibmabijuid mat regulerešedje boraspiriid logu .
1 .	Cuo .
Beitetider	5 Hástalusat
Beitetider må fastsettes utfra hva som anses som problematisk i dag , nemlig for tidlig inn- eller utflytting fra sesongbeitene .	Boazodoallostivra čujuha gávcci deatalaš hástalussii boahtteáiggis , ja ávžžuha čohkket searaid vai hástalusaide gávnnašii čovdosiid .
I de områder hvor vinterbeite- og høst- / vårbeitesituasjonen er problematisk , er det viktig å ha samme beitetider .	Sámediggi lea ain gearggus leat mielde gávdnamin čovdosiid hástalusaide ja váldimin ovddasvástádusa .
Dette gjelder spesielt Karasjok- og Kautokeino-reinbeiteområder .	Dattetge háliida diggi čujuhit ahte ovddasvástádus ferte maid mielddisbuktit vejolašvuođa ollásit searvat proseassaide .
Sametinget vil foreslå følgende beitetider for reindriften i Karasjok og Kautokeino :	Sámediggi lea dađistaga beassagoahtán nammadit áirasiid boazodoalu ráđiide ja lávdegottiide .
Vinterbeite : tidligst inn 15. november senest ut 1 .	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplána čuo. 5.4.4 dadjan čuovvovaččat :
Sommerbeite : tidligst inn 15. mars , senest inn 15. mai tidligst ut 1. oktober , senest ut 1. november	« Dán plánaáigodagas álggahuvvo boazodoallolágaid geahčadeapmi , man vuolggasadjin lea boazodoalu siskkáldas dilli .
Del 2 :	Sámedikkis leat vuordámušat dasa ahte dáláš lágain njulgejuvvojit muhtun bealit , ja ahte boazodoalloláhka ovddiduvvo aktiivvalaš váikkuhangaskaoapmin man vuođđun lea boazodoalu kultuvra ja dološvierut .
Til side 3 , siste avsnitt , tilføyes : Det er fortsatt nødvendig å arbeide for en rovviltpolitikk som fører til at rovviltbestanden går ned .	Sámediggi lea gearggus váldit badjelasas stuorát ovddasvástádusa , ja bargat dan ala ahte boazodoallu oažžu daid rámmaeavttuid maid ealáhus dárbbaša iežas saji nannemis ja ovddideamis sámi servodagas » .
Det har vist seg vanskelig å få forståelse for dette hos sentrale myndigheter , ( her føyes til slik ) og få myndighetene til å ha tiltro til reineiernes erstatningskrav for tap forårsaket av rovvilt .	Sámediggi doarju stivrra árvvoštallamiid stuorát resursadárbbu birra hálddahussii . Lea áibbas guovddážis ahte boazodoalu hálddahus oažžu dakkár vuođu maid dárbbaša vai sáhttá dahkat dohkálaš barggu .
Forslag 2 , representanten Margretha Påve Kristiansen , APs sametingsgruppe Del 1 :	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Margretha P. Kristiansen :
Distriktsinndelingen i reinbeiteområdene .	Orohatjuohkin duovdagiin
Sametinget i plenum viser til Reindriftsforvaltningens årsmelding for 1999 og uttaler :	Sámedikki dievasčoahkkin čujuha Boazodoallohálddahusa jahkedieđáhussii 1998 ja cealká :
Sametinget i plenum konstaterer at Reindriftsforvaltningen arbeider for en ny distriktsinndeling slik det også er uttrykt både fra regjeringen og Stortinget ( Ot. prp nr. 28 ( 94-95 ) ) og Innst. O. nr. 8(95-96 ) ) .	Sámedikki dievasčoahkkin dovddaha ahte Boazodoallohálddahus bargá ođđa orohatjuohkima ovdii , nu go maid lea celkon sihke ráđđehusa ja Stuorradikki beales ( Od . prp. nr 28 ( 94-95 ) ja Árvalus O.nr. 8 ( 95-96 ) .
Sametinget henleder samtidig oppmerksomheten på at det er ulike framgangsmåter i arbeidet for revisjon av eksisterende grenser for reinbeitedistriktene og valg av framgangsmåte vil være bestemmende for hvilke problemstillinger som vil stå i fokus for den / de som arbeider med / utreder saka .	Sámediggi čujuha seammás dasa ahte leat iešguđet bargovuogit mo ođastit boazoorohagaid rájáid , ja bargovuogi válljen boahtá mearridit makkár čuolmmat bohtet leat guovddážis sutnje / sidjiide geat barget áššiin / čielggadit ášši .
Det betyr at en framgangsmåte vil bringe økonomiske og økologiske problemstillinger i fokus , mens en annen framgangsmåte vil sette fokus på reineiernes sedvaner og deres totale interesser .	Dát mielddisbuktá ahte okta bargovuohki čalmmustahttá ekonomalaš ja ekologalaš čuolmmaid , ja nubbi fas bidjá boazoeaiggádiid dološvieruid ja sin ollislaš beroštumiid guovddážii .
Uten at Sametinget kan utdype seg i metodiske spørsmål knyttet til arbeidet med ny distriktsinndeling , ønsker Sametinget i plenum å poengtere viktigheten av at reineiernes interesser skal bringes i fokus .	Almmá Sámedikki čiekŋudeami haga metodalaš gažaldagaide čatnon ođđa orohatjuogadanbargui , Sámedikki dievasčoahkkin háliida deattuhit man dehálaš lea ahte boazoeaiggádiid beroštumit biddjojit guovddážii .
Det skjer ved at samiske rettigheter som er ervervet gjennom sedvane , blir respektert både i utrednings- og vedtaksfasen .	Nu geavašii go sámi vuoigatvuođat mat dološvieruid bokte leat fitnašuvvon , adnojit árvvus sihke čielggadan- ja mearridanmuttus .
Men ved å legge vekt på sedvanemessige rettigheter vil enkelte vurderinger om en hensiktsmessig beiteforvaltning måtte vike til fordel for de rettigheter brukerne har ervervet .	Muhto go deattuhat dološvirolaš vuoigatvuođaid , de šaddat hilgut dihto árvvoštallamiid vuogálaš guohtunhálddašeami hárrái , daid rivttiid ovdii mat leat fitnašuvvon .
Og i et langtidsperspektiv vil vektlegging av sedvaner gi rettslig trygghet til reindriften og derfor vil dette perspektivet også bety bærekraftig reindrift .	Guhkesáiggeperspektiivvas dološvieruid deattuheapmi attášii rievttálaš dorvvu boazodollui , ja danne dát perspektiiva maid mielddisbuvttášii nana , bistevaš boazodoalu .
Sametinget kan med andre ord ikke godta at samiske rettigheter bygd på sedvane fortrenges , fordi det også vil bety at samisk kultur ikke blir vektlagt .	Nuppiin sániiguin Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte sámi vuoigatvuođat huksejuvvon dološvieruid ala hilgojuvvojit , go dat maid mávssášii ahte sámekultuvrii biddjo árvu .
I stedet skal moderne reindriftspolitikk sees i en større samepolitisk sammenheng og Sametinget forventer at det respekteres når myndighetene setter i gang nye tiltak som et ledd i sin reindriftsforvaltning .	Dan sadjái galgá ođđaáigge boazodoallopolitihka bidjat stuorát sámepolitihkalaš oktavuhtii , ja Sámediggi vuordá ahte dát atno árvvus go eiseválddit álggahit ođđa doaibmabijuid boazodoallohálddašeamis .
Sametinget er kjent med at det er foretatt distriktsinndeling i Nordland .	Sámediggi diehtá ahte Nordlánddas leat leamaš orohatjuohkimat .
Sametinget ber om en redegjørelse fra Reindriftsstyret angående saken i årets årsmelding ( 1999 ) ) .	Dan oktavuođas lea beaggán ahte stuorra oassi boazodolliin leat duhtameahttumat .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Sámediggi siđašii čilgehusa dás Boazodoallostivrras .
Forslag 1 , del 1 , falt mot 2 stemmer .	Eavttuhus 1 , Friija joavkku Per A. Bæhr :
Forslag 1 , del 2 , ble enstemmig vedtatt .	Sihkkut Finnmárkku guođohanáiggit rájes s. 2 čuo. 2 .
Forslag 2 , del 1 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Margretha P. Kristiansen :
Forslag 2 , del 2 ble enstemmig vedtatt .	prp. nr 28 ( 94-95 ) ja Árvalus O.nr. 8 ( 95-96 ) ) .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Nu geavašii go sámi vuoigatvuođat mat dološvieruid bokte leat fitnašuvvon , adnojit árvvus sihke čielggadan- ja mearridanmuttus .
IV . Protokolltilførsel	Sierra čuokkisin lohppii :
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak . V. Talerliste og replikkordskifte	Sámediggi siđašii čilgehusa Boazodoallostivrras ášši birra dán jagi jahkedieđáhusas ( 1999 ) .
Taler Replikk	Jienasteapmi
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
3 .	3 .
Margreta Ååve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
4 .	4 .
Randi Skum	Randi Skum
5 .	5 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
6 .	6 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
7 .	7 .
Egil Olli	Egil Olli
8 .	8 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget er meget tilfreds med at reindriftsstyret i årsmeldingen 1998 har kommentert Sametingets merknader til årsmelding for 1996-1997 .	Sámediggi lea hui duhtavaš go Boazodoallostivra 1998 jahkedieđáhusas lea kommenteren Sámedikki mearkkašumiid 1996-1997 jahkedieđáhussii .
Sametinget vurderer punktene som er kommentert som viktige områder der det fortsatt vil være et klart behov for oppfølging .	Sámediggi atná stivrra kommenteren čuoggáid deatalaš beallin maid ain lea čielga dárbu čuovvulit .
Dette har også Reindriftsstyret påpekt .	Dan lea boazodoallostivra ge čujuhan .
Det vises i årsmeldingen til at meldingen er problemorientert .	Jahkedieđáhusas daddjo ahte dieđáhusas lea čuolmmaid čilgen ja čoavdin deattuhuvvon .
Sametinget vil i den forbindelse få påpeke at det likevel er viktig å få frem at til tross for mange og store utfordringer i reindriftsnæringen , driver store deler av næringen en lønnsom virksomhet .	Sámediggi háliida dan oktavuođas čujuhit ahte liikká lea deatalaš muitalit ahte jos vel boazoealáhusas leat ge ollu ja stuorra hástalusat , de lea stuorra oassi ealáhusas gánnáhahtti doaibma .
Sametinget har satt i gang arbeidet med en reindriftsplan for Sametinget .	Sámediggi lea álggahan Sámedikki boazodoalloplánabarggu .
Et eget utvalg oppnevnt av Sametinget vil utarbeide forslag til en reindriftsplan .	Sierra lávdegoddi maid Sámediggi lea nammadan , galgá ráhkadit boazodoalloplánaárvalusa .
Reindriftsplanutvalget skal blant annet foreta en vurdering av eksisterende mål , virkemidler og ansvarsforhold i reindriftspolitikken med særlig grunnlag i reindriftens sentrale rolle som samisk næring .	Boazodoalloplánalávdegoddi galgá earret eará árvvoštallat boazodoallopolitihka dálá mihttomeriid , váikkuhangaskaomiid ja ovddasvástádusa juogadeami earenoamážit boazodoalu guovddáš saji ektui sámi ealáhussan .
Det er ventelig at utvalget vil foreta en grundig gjennomgang og komme med forslag i forhold til mange av områdene og utfordringene som er tatt opp i Reindriftsstyrets årsmelding .	Doaivumis lávdegoddi geahčada ášši hui vuđolaččat ja buktá eavttuhusaid ollu beliide ja hástalusaide maid boazodoallostivra lea geahčadan jahkedieđáhusastis .
Nedenfor følger Sametingets merknader til noen av årsmeldingens punkter .	Vuolábealde leat Sámedikki mearkkašumit jahkedieđáhusa muhtun čuoggáide .
Pkt 4 Styrets oppfølging av problemstillinger i reindriftsnæringen	Čuo. 4 Stivrra čuovvuleapmi boazoealáhusa čuolmmaid hárrái
Pkt 4.1	Čuo. 4.1
Fremtidige utfordringer	Boahtteáiggi hástalusat
Arealsituasjonen for reindriften er stadig et tema som kommer opp .	Boazodoalu eanadilálašvuohta lea fáddá man birra dávjá ságastallojuvvo .
Sametinget finner det positivt at Reindriftsstyret har rettet søkelys på arealplaner og plan- og bygningsloven .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoallostivra lea divvon fuomášumi areálaplánaide ja plána- ja huksenláhkii .
Sametinget mener reindriftsmyndighetene har et særlig ansvar for å sikre reindriftens arealer .	Sámedikki oainnu mielde lea boazodoalloeiseválddiin earenoamáš ovddasvástádus boazodoalu eatnamiid sihkkarastimis .
Sametinget anser sikring av reindriftens arealer som helt sentralt for å kunne bevare og utvikle reindriften som en samiske næring og oppnå målet om en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift .	Sámediggi atná boazodoalu eatnamiid sihkkarastima áibbas guovddáš áššin boazodoalu seailluheamis ja ovddideamis sámi ealáhussan ja ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaččat ceavzi boazodoalu mihttomeari joksamis .
Sametinget har i sametingsplanen for 1998-2001 , kapittel 5.2.2.3 uttalt blant annet følgende om reindrift og arealforvaltning :	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplána kap. 5.2.2.3 dadjan earret eará čuovvovaččat boazodoalu ja eanahálddašeami birra :
« Sikring av reindriftas arealer er en forutsetting for framtidig reindrift med god produktivitet og inntjeningsevne .	« Eatnamiid sihkkarastin boahtteáiggi boazodollui lea eaktun buriid buvttadus- ja dienasvejolašvuođaide .
Det er også av stor betydning for reindrifta som viktig kulturbærer .	Dás lea maiddái mearkkašupmi boazodollui dehálaš kulturguoddin .
. . . . Sjøl om reindriftsloven gir et vern for reindriftsutøvelse , er det viktig at arealbruken også sikres gjennom plan- og bygningsloven .	. . . . Vaikko boazodoalloláhka gáhtte ge boazodoallobarggu , de lea liikká dehálaš sihkkarastit eatnamiid geavaheami maiddái plána- ja huksenlága bokte .
Utarbeidelse av distriktsplaner for reinbeitedistriktene for bl. a flyttemønster , beiteressurser , reingjerder og anlegg vil styrke muligheten til et mer aktivt arealvern også når det gjelder bergverksdrift , spredt hyttebygging , anlegging av skogsbilveger , og annen motorferdsel .	Boazodoalloorohagaide orohatplána ráhkadeapmi earet eará fárrenminstariid , guohtonresurssaid , boazoáiddiid ja rusttegiid várás nannešii vejolašvuođa árjjaleabbot gáhttet eatnamiid , maiddái bákteruvkedoaimmaid , biđggiidahtton bartahuksemiid , meahccebiilageainnuid ráhkadeami ja eará mohtorjohtalusa oktavuođas .
I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne og samkjøre bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven . »	Eanahálddašeamis leat stuorra hástalusat buohtalastit ja ovttastahttit boazodoallolága ja plána- ja huksenlága mearrádusaid » .
Pkt 4.2 Andre problemstillinger	Čuo. 4.2 Eará čuolmmat Orohatjuohkin duovdagiin
Sametinget i plenum konstaterer at Reindriftsforvaltningen arbeider for en ny distriktsinndeling slik det også er uttrykt både fra Regjeringen og Stortinget ( Ot. prp nr. 28 ( 94-95 ) ) og Innst. O. nr. 8 ( 95-96 ) ) .	Sámedikki dievasčoahkkin dovddaha ahte Boazodoallohálddahus bargá ođđa orohatjuohkima ovdii , nu go maid lea celkon sihke ráđđehusa ja Stuorradikki beales ( Od . prp. nr 28 ( 94-95 ) ja Árvalus O.nr. 8 ( 95-96 ) ) .
Sametinget henleder samtidig oppmerksomheten på at det er ulike framgangsmåter i arbeidet for revisjon av eksisterende grenser for reinbeitedistriktene , og valg av framgangsmåte vil være bestemmende for hvilke problemstillinger som vil stå i fokus for den / de som arbeider med / utreder saka .	Sámediggi čujuha seammás dasa ahte leat iešguđet bargovuogit mo ođastit boazoorohagaid rájáid , ja bargovuogi válljen boahtá mearridit makkár čuolmmat bohtet leat guovddážis sutnje / sidjiide geat barget áššiin / čielggadit ášši .
Det betyr at en framgangsmåte vil bringe økonomiske og økologiske problemstillinger i fokus , mens en annen framgangsmåte vil sette fokus på reineiernes sedvaner og deres totale interesser .	Dát mielddisbuktá ahte okta bargovuohki čalmmustahttá ekonomalaš ja ekologalaš čuolmmaid , ja nubbi fas bidjá boazoeaiggádiid dološvieruid ja sin ollislaš beroštumiid guovddážii .
Uten at Sametinget kan utdype seg i metodiske spørsmål knyttet til arbeidet med ny distriktsinndeling , ønsker Sametinget i plenum å poengtere viktigheten av at reineiernes interesser skal bringes i fokus .	Almmá Sámedikki čiekŋudeami haga metodalaš gažaldagaide čatnon ođđa orohatjuogadanbargui , Sámedikki dievasčoahkkin háliida deattuhit man dehálaš lea ahte boazoeaiggádiid beroštumit biddjojit guovddážii .
Det skjer ved at samiske rettigheter som er ervervet gjennom sedvane , blir respektert både i utrednings- og vedtaksfasen .	Nu geavašii go sámi vuoigatvuođat mat dološvieruid bokte leat fitnašuvvon , adnojit árvvus sihke čielggadan- ja mearridanmuttus .
Men ved å legge vekt på sedvanemessige rettigheter vil enkelte vurderinger om en hensiktsmessig beiteforvaltning måtte vike til fordel for de rettigheter brukerne har ervervet .	Muhto go deattuhat dološvirolaš vuoigatvuođaid , de šaddat hilgut dihto árvvoštallamiid vuogálaš guohtunhálddašeami hárrái , daid rivttiid ovdii mat leat fitnašuvvon .
I et langtidsperspektiv vil vektlegging av sedvaner gi rettslig trygghet til reindriften og derfor vil dette perspektivet også bety bærekraftig reindrift .	Guhkesáiggeperspektiivvas dološvieruid deattuheapmi attášii rievttálaš dorvvu boazodollui , ja danne dát perspektiiva maid mielddisbuvttášii nana , bistevaš boazodoalu .
Sametinget kan med andre ord ikke godta at samiske rettigheter bygd på sedvane fortrenges , fordi det også vil bety at samisk kultur ikke blir vektlagt .	Nuppiin sániiguin Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte sámi vuoigatvuođat huksejuvvon dološvieruid ala hilgojuvvojit , go dat maid mávssášii ahte sámekultuvrii ii biddjo árvu .
I stedet skal moderne reindriftspolitikk sees i en større samepolitisk sammenheng og Sametinget forventer at det respekteres når myndighetene setter i gang nye tiltak som et ledd i sin reindriftsforvaltning .	Dan sadjái galgá ođđaáigge boazodoallopolitihka bidjat stuorát sámepolitihkalaš oktavuhtii , ja Sámediggi vuordá ahte dát atno árvvus go eiseválddit álggahit ođđa doaibmabijuid boazodoallohálddašeamis .
Rettighetsproblematikken i sørområdene	Máttaguovlluid vuoigatvuođagažaldagat
Sametinget slutter seg til Reindriftsstyrets uttalelse hva gjelder rettighetsspørsmålene i sørområdene :	Sámediggi doarju Boazodoallostivrra cealkámuša máttaguovlluid vuoigatvuođagažaldagaid birra :
« Reindriftsstyret er ikke fornøyd med fremdriften i løsningen av rettighetsspørsmålene i sørområdene .	« Boazodoallostivra ii leat duhtavaš máttaguovlluid vuoigatvuođagažaldagaid čovdosiid jođuin .
Reindriftsstyret vil understreke behovet for at staten tar det fulle ansvar for å sikre rettighetene for sørsamisk reindrift .	Boazodoallostivra háliida deattuhit man dárbu lea stáhtas váldit ollislaš ovddasvástádusa máttasámi boazodoalu sihkkarastimis .
I tillegg må det utredes muligheten til ekspropiasjon av nye beiteområder som kan gi gode driftsgrenser og som kompenserer for et stadig økende tap av beitearealer på grunn av samfunnsutviklingen . »	Dasto galggašii čielggadit vejolašvuođa ekspropieret ođđa guohtoneatnamiid mat sáhtášedje addit buriid boazodoallorájiid ja mat livčče kompensašuvdnan guohtoneatnamiid ovddas maid boazodoallu dávjjit ahte dávjjit massá servodatovdáneami geažil » .
Sikring av reindriftens rettigheter er prioritert også i sametingsplanen , jfr kap 5.4.4 .	Boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastin lea prioriterejuvvon maiddái Sámediggeplánas , gč. kap. 5.4.4 .
Sametinget vil spesielt understreke den vanskelige situasjonen i sørområdene .	Sámediggi dáhttu earenoamážit deattuhit váttis dili mii lea máttaguovlluin .
Det må fortsatt være en høyt prioriteret oppgave å arbeide for en fortgang i løsningen av rettighetsspørsmålene .	Ferte ain leat bajás vuoruhuvvon bargun hoahpuhit barggu mii galggašii čoavdit vuoigatvuođagažaldagaid .
Beitetider i Finnmark	Finnmárkku guođohanáiggit
Sametinget har fremmet konkrete forslag hva gjelder beitetider og driftsgrupper for sommerbeiteområdene for enkelte deler av Finnmark .	Sámediggi lea ovddidan konkrehta eavttuhusaid guođohanáiggiid ja geasseguohtonguovlluid doallojoavkkuid birra muhtun guovlluin Finnmárkkus .
Dette vil etter vårt syn kunne bidra til en bedret situasjon for de områdene som er foreslått .	Dát sáhtášii min mielas leat mielde buorideamen dilálašvuođa dain guovlluin mat leat eavttuhuvvon .
Sametinget vil være tilfreds med at Reindriftsstyret følger opp arbeidet med endrede beitetider og vurderer Sametingets konkrete forslag i den sammenheng .	Sámediggi livččii duhtavaš jos Boazodoallostivra čuovvulivččii guođohanáiggiid rievdadeami barggu ja árvvoštalašii Sámedikki konkrehta eavttuhusaid dan oktavuođas .
Sametingets forslag søker å rette oppmerksomheten mot tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt og uavhengig av de øvrige prosesser som foregår .	Sámedikki eavttuhus viggá divvut fuomášumi doaibmabijuide maid sáhtášii čađahit viehka geahppasit ja mat eai guoskkaše eará proseassaide mat leat jođus .
Sametinget har følgende forslag :	Sámediggi eavttuha čuovvovaččat :
1 . Beitetider	Guođohanáiggit
Beitetider må fastsettes utfra hva som anses som problematisk i dag , nemlig for tidlig inn- eller utflytting fra sesongbeitene .	Guođohanáiggit fertejit mearriduvvot dan vuođul mii dál adnojuvvo váttisin , namalassii menddo árra sisa- dahje eretjohtin áigodatguohtumiin .
I de områder hvor vinterbeite- og høst-vårbeitesituasjonen er problematisk , er det viktig å ha samme beitetider .	Guovlluin gos dálveguohton- ja čakča- / giđđaguohtondilálašvuohta lea váttis , leat ovttalágan guođohanáiggit deatalaččat .
Dette gjelder spesielt Karasjok- og Kautokeino-reinbeiteområder .	Dát guoská earenoamážit Kárášjot- ja Guovdageain-boazoguohtonguovlluide .
Sametinget vil foreslå følgende beitetider for reindriften i Karasjok og Kautokeino :	Sámediggi eavttuha čuovvovaš guođohanáiggiid boazodollui Kárášjogas ja Guovdageainnus :
Vinterbeite : tidligst inn : 15. november , senest ut : 1. mai	Dálveguohtun : áramusat sisa : skábmamánu 15. b. , maŋimuš eret : miessemánu 1. b.
Sommerbeite : tidligst inn : 15. mars , senest inn : 15. mai tidligst ut : 1. oktober , senest ut : 1. desember	Geasseguohtun : áramusat sisa : njukčamánu 15. b. , maŋimuš eret : miessemánu 15. b. áramusat eret : golggotmánu 1. b. , maŋimuš eret : juovlamánu 1. b.
Høst : tidligst inn : 1. oktober	Čakčat : áramusat sisa : golggotmánu 1. b.
Vår : senest ut : 15. mai	Giđđat : maŋimuš eret : miessemánu 15. b.
2 .	2 .
Sammenslåing av driftsgrupper i sommerbeiteområdene / reduksjon av gjerder	Geasseguohtonguovlluid doallojoavkkuid oktiibidjan / áiddiid geahpedeapmi
Som følge av forslaget om nye beitetider , er det naturlig å følge opp med tiltak som gir både økologiske og økonomiske forbedringer i forhold til beitebruken i dag .	Ođđa guođohanáiggiid čuovusin lea lunddolaš čuovvulit doaibmabijuiguin mat sihke ekologalaččat ja ekonomalaččat buoridivčče dálá guohtoeatnamiid geavaheami .
Dette medvirker også til å nå de definerte målene i reindriftspolitikken om økologisk , økonomisk og kulturell bærekraft .	Dát livčče maid mielde veahkeheamen olahit boazodoallopolitihka defineren mihttomeriid ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa birra .
For å få til en bedre økologisk utnyttelse av sommerbeiteområdene og for å redusere infrastrukturkostnadene og driftskostnadene , bør man vurdere å slå sammen sommersiidaer i de sommerdistrikter hvor det i dag er to eller flere siidaer til en driftsgruppe om sommeren .	Vai oččošii áigái buoret ekologalaš geavaheami geasseguohtonguovlluin , ja vai infrastruktuvragolut ja doallogolut unnušedje , galggašii árvvoštallat geasset bidjat oktii oktan doallojoavkun daid guovlluid geassesiiddaid gos dál leat guokte dahje eanet siiddat .
Om sommeren er det mindre aktivitet i forhold til arbeid med reinen .	Geasset eai leat boazobarggus nu ollu doaimmat .
Det er derfor ingen grunn til at reinen / flokken skal holdes adskilt .	Danne eai leat makkárge sivat dasa manne bohccot / ealut galggašedje leat sierra .
I sommerbeitedistrikter hvor man i dag driver i flere grupper , har reinen mindre områder å bevege seg på .	Geasseguohtonguovlluin gos dál leat máŋga joavkku , eai beasa bohccot lihkadit nu viidát .
Dette anses økologisk og produksjonsmessig som en ulempe .	Dát lea ekologalaš ja buvttaduslaš vahágin .
Dette vil også redusere antallet merkegjerder og slaktegjerder med tilhørende beitehager og fangarmer og sett med sperregjerder .	Oktiibidjan geahpedivččii maid mearkungárddiid ja njuovvangárddiid logu oktan guohtongárddiid ja soajáid , ja maiddái muhtun gaskaáiddiid .
Det er videre nødvendig å revurdere gjerdesituasjonen .	Dasto lea dárbu ođđasis árvvoštallat áidedilálašvuođa .
Ved å slå sammen de såkalte sommersiidaer i de sommerdistrikter hvor det i dag er to eller flere siidaer til en driftsgruppe om sommeren , vil man totalt sett få færre gjerdeanlegg og mindre antall km med gjerder .	Go bijašii oktii geasset oktan doallojoavkun gohčoduvvon geassesiiddaid dain geasseorohagain gos dál leat guokte dahje eanet siiddat , šattašedje oktiibuot unnit áiderusttegat ja unnit áide-km .
Pkt 4.3 . Kommentarer til utviklingen i næringen	Čuo. 4.3 Mearkkašumit ealáhusa rievdadusaide
Sametinget er bekymret for den negative økomomiske utviklingen for næringen som fremkommer av totalregnskapet og ressursregnskapet .	Sámediggi vuorjašuvvá ealáhusa heajos ekonomalaš ovdáneami dihte mii oidno ollislaš rehketdoalus ja resursarehketdoalus .
I årsmeldingen pekes det på aktuelle årsaker til denne situasjonen .	Jahkedieđáhusas čujuhuvvojit vejolaš sivat dán dillái .
Sametinget viser til målsettingen om også en økonomisk bærekraftig næring .	Sámediggi čujuha maiddái ekonomalaš ceavzi boazodoalu mihttomearrái .
Reindriftsstyret har vist til tiltak som er nødvendige for å motvirke denne utviklingen .	Boazodoallostivra lea čujuhan doaibmabijuide mat leat dárbbašlaččat jos dán heajos ovdáneami galggašii nagodit jorgalahttit .
Det må etter Sametingets vurdering være en sentral oppgave å få iverksatt og følge opp disse tiltakene .	Sámedikki mielas livččii deatalaš álggahit ja čuovvulit dáid doaibmabijuid .
Det er videre henvist til det økende problemet som reindriften har i områder med store rovdyrbestander .	Lea dasto čujuhuvvon boazodoalu dađistaga stuorát váttisvuođaide dain guovlluin gos leat ollu boraspiret .
Sametinget har i Sametingsplanen kapittel 5.4.4 uttalt følgende angående dette :	Sámediggi lea Sámediggeplána kap. 5.4.4 dadjan čuovvovaččat dan birra :
« Forvaltningen av de store rovdyrene er et stadig tilbakevendende problem som rammer reindriften og husdyrhold hardt .	« Stuorra boraspiriid hálddašeapmi lea váttisvuohta masa ferte máhccat dávjá , ja mii čuohcá boazodollui ja šibitdollui garrasit .
Sametinget vil i planperioden arbeide for å få til en mer aktiv bestandsforvaltning gjennom en mer aktiv avlivning av skadedyr , samtidig som man sikrer gode erstatningsordninger for tap som skyldes rovdyr . » Det er fortsatt nødvendig å arbeide for en rovviltpolitikk som fører til at rovviltbestanden går ned .	Sámediggi áigu dán plánaáigodagas bargat dan ala ahte oažžut áigái aktiivvalaš nállehálddašeami , ja ahte eanet goddojuvvojit dat návddit mat dagahit vahágiid , ja dasto sihkkarastojuvvojit buorit buhtadusortnegat vahágiidda maid boraspitet dagahit » .
Det har vist seg vanskelig å få forståelse for dette hos sentrale myndigheter , og få myndighetene til å ha tiltro til reineiernes erstatningskrav for tap forårsaket av rovvilt .	Lea ain dárbu rahčat boraspirepolitihka ovddas mii dagahivččii boraspiriid logu unnibun , ja jáhkkit boazoeaiggádiid boraspirevahátgáibádusaide . Lea leamaš váttis oažžut guovddáš eiseválddiid áddet dan .
Denne situasjonen har vedvart over lang tid .	Dát dilli lea bistán guhká .
Når myndighetene ikke iverksetter tiltak for å redusere rovviltbestanden , kan det føre til at det etableres private forvaltningsregimer .	Go eiseválddit eai álggat doaimmaid mat geahpedivčče boraspiriid logu , de sáhttá dat dagahit ahte ásahuvvojit priváhta hálddašanstivrrat .
Sametinget mener derfor at rovviltproblematikken fortsatt må prioriteres og ønsker samarbeid med reindriftens styringsorgan på dette feltet for å oppnå at konkrete bestandsregulerende tiltak iverksettes fra myndighetenes side .	Danne ferte Sámedikki mielas ain prioriteret boraspireváttisvuođaid , ja diggi dáhtošii dán suorggis bargat ovttas boazodoalu stivrenorgánaiguin vai eiseválddit álggahivčče doaibmabijuid mat regulerešedje boraspiriid logu .
Pkt 5 Utsyn	5 Hástalusat
Reindriftsstyret viser til 8 sentrale utfordringer i tiden fremover , og oppfordrer til en felles innsats for løsning av disse utfordringene .	Boazodoallostivra čujuha gávcci deatalaš hástalussii boahtteáiggis , ja ávžžuha čohkket searaid vai hástalusaide gávnnašii čovdosiid .
Sametinget er fortsatt beredt til å være med å møte disse utfordringene og ta ansvar .	Sámediggi lea ain gearggus leat mielde gávdnamin čovdosiid hástalusaide ja váldimin ovddasvástádusa .
Likevel vil man påpeke at ansvar også må innebære mulighet til å delta i prosessene på en fullverdig måte .	Dattetge háliida diggi čujuhit ahte ovddasvástádus ferte maid mielddisbuktit vejolašvuođa ollásit searvat proseassaide .
Sametinget har etterhvert fått mulighet til å utnevne representanter til råd og utvalg i reindriftssammenheng .	Sámediggi lea dađistaga beassagoahtán nammadit áirasiid boazodoalu ráđiide ja lávdegottiide .
Dette er positivt , men samtidig er Sametinget nødt til å understreke at ressurser er en forutsetning for å kunne følge opp de utfordringene man står overfor .	Dat lea buorre , muhto seammás dáhttu Sámediggi deattuhit ahte adnojit resurssat jos galggašii nákcet čuovvulit boahtteáiggi hástalusaid .
Sametinget har i Sametingsplanen for 1998-2001 , pkt 5.4.4 sagt følgende :	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplána čuo. 5.4.4 dadjan čuovvovaččat :
« I planperioden blir det igangsatt et arbeid med gjennomgang av reindriftslovgivningen med utgangspunkt i reindriftens interne forhold .	« Dán plánaáigodagas álggahuvvo boazodoallolágaid geahčadeapmi , man vuolggasadjin lea boazodoalu siskkáldas dilli .
Sametinget har visse forventninger til at en del sider ved dagens lovgivning rettes opp og utvikler reindriftsloven til et aktivt virkemiddel som bygger på reindriftens kultur og sedvane .	Sámedikkis leat vuordámušat dasa ahte dáláš lágain njulgejuvvojit muhtun bealit , ja ahte boazodoalloláhka ovddiduvvo aktiivvalaš váikkuhangaskaoapmin man vuođđun lea boazodoalu kultuvra ja dološvierut .
Sametinget er beredt til å ta et større ansvar for å bidra til at reindriften får de rammebetingelser næringen behøver for å styrke og utvikle sin rolle i det samiske samfunn . »	Sámediggi lea gearggus váldit badjelasas stuorát ovddasvástádusa , ja bargat dan ala ahte boazodoallu oažžu daid rámmaeavttuid maid ealáhus dárbbaša iežas saji nannemis ja ovddideamis sámi servodagas » .
Pkt 6 Avslutning	Cuo . 6 Loahpaheapmi
Sametinget merker seg at styret tar opp kapasitetssituasjonen i reindriftsforvaltningen .	Sámediggi lea oaidnán ahte stivra lea geahčadan boazodoalu hálddahusa kapasitehtadilálašvuođa .
Sametinget slutter seg til vurderingene som er gjort når det gjelder behovet for økte ressurser til forvaltningen .	Sámediggi doarju stivrra árvvoštallamiid stuorát resursadárbbu birra hálddahussii .
Det er helt avgjørende at reindriftsforvaltningen får det nødvendige grunnlaget for å kunne utføre et tilfredsstillende arbeid .	Lea áibbas guovddážis ahte boazodoalu hálddahus oažžu dakkár vuođu maid dárbbaša vai sáhttá dahkat dohkálaš barggu .
Saken avsluttet 3. juni 1999 kl. 16.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 16.10 .
Sak 24/99 Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling	Ášši 24/99 Dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis
Saken påbegynt 3. juni 1999 kl. 16.10	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 16.10 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Handlingsplan for likestilling med innsatsområder , mål og tiltak 1999 - 2001 , høringsutkast av 16. desember 1998	Dásseárvodoaibmaplána 199-2001 áŋgiruššansurggiiguin , mihttomeriiguin ja doaibmabijuiguin — 1998 juovlamánu 16. b. gulaskuddanárvalus
Brev fra Sámi Nisson Forum datert 26.02.99 og 01.03.99 : Handlingsplan for likestilling - høring .	Sámi NissonForum 26.02.99 ja 01.03.99 reivvet : Dásseárvodoaibmaplána — gulaskuddan
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat :
Sametingsrådets fremmet følgende innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget slutter seg til sametingsrådets forslag til Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling .	Sámediggi guorrasa Sámediggeráđi árvalan plánii Dásseárvoplána sámi nissoniid diliin guovddážis .
Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling med innsatsområder , mål og tiltak 1999-2001	Dásseárvoplána sámi nissoniid diliin guovddážis 1999-2001 áŋgiruššansuorggit , mihttomearit ja doaibmabijut
1 .	1 .
Innledning	Álggaheapmi
1.1 Hvorfor en handlingsplan for likestilling	1.1 Manne dásseárvodoaibmaplána
Likestilling og kvinnepolitiske spørsmål er en sentral utfordring for det samiske samfunn , og har en sentral plassering på Sametingets dagsorden .	Dásseárvu ja nissonpolitihkalaš gažaldagat leat sámi servodaga guovddáš hástalusat , ja leat ožžon guovddáš saji Sámedikki barggus .
Det er viktig at Sametinget er oppdatert på dette området , og bruker nødvendige ressurser på dette arbeidet .	Lea deatalaš Sámediggái diehtit mii dán suorggis dáhpáhuvvá , ja geavahit dán bargui nu ollu resurssaid go lea dárbu .
Dette politikkområdet er svært omfattende og strekker seg over flere sektorer .	Dát politihkkasuorgi lea hui viiddis ja fátmmasta ollu sektuvrraid .
Det er derfor behov for å prioritere hva Sametinget skal sette på dagsorden de nærmeste årene , og hva som bør ses på i et mer langsiktig perspektiv .	Danne lea dárbu prioriteret maid Sámediggi galgá bargat lagamus jagiid , ja maid galggašii guhkit perspektiivvas guorahallat .
Det er behov for en plan for hvordan arbeidet skal foregå , og hva som skal utføres innenfor avgrensede tidsrom .	Lea dárbu plánet mo dán barggu galggašii dahkat , ja maid galggašii dahkat mearriduvvon áigodagain .
Handlingsplan for likestilling vil også være et sentralt instrument for å sikre en best mulig kontinuitet i Sametingets arbeid med kvinne- og likestillingsspørsmål .	Dásseárvodoaibmaplána livččii maid guovddáš neavvun dasa ahte buoremus lági mielde sihkkarastit Sámedikki nisson- ja dásseárvobarggu kontinuitehta .
Handlingsplanen er delt inn i fem deler .	Dásseárvodoaibmaplána lea juhkkon golmma oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , planprosessen og forholdet til andre planer .	Vuosttaš oassi lea plána duogáža , plánaproseassa ja oktavuođa birra eará plánaide .
Del to gir en kortfattet framstilling av likestilling som et tverrsektorielt politikkområde , Samisk kvinneprosjekt og en beskrivelse av samarbeid med aktører utenfor Sametinget .	Nubbi oassi guoskkaha oanehaččat dásseárvvu sektuvrraidgaskasaš politihkkasuorgin , Sámi nissonprošeavtta ja ovttasbarggu oasálaccaiguin mat eai gula Sámediggái .
Del tre omtaler hovedmål og utfordringer , mens del fire beskriver innsatsområder , mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for perioden 1999 - 2001 .	Goalmmát oassi lea váldomihttomeriid ja hástalusaid birra , ja njealját oassi fas Sámedikki 1999 - 2001 áigodaga áŋgiruššansurggiid , mihttomeriid ja doaibmabijuid birra .
Siste del omtaler økonomiske og administrative konsekvenser .	Maŋimuš oassi guoskkaha ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
1.2 Planprosessen	1.2 Plánaproseassa
I en periode på tre år har Sametinget hatt et eget prosjekt vedrørende samiske kvinnespørsmål .	Sámedikkis lea golbma jagi leamaš sierra prošeakta sámi nissonáššiid várás .
Prosjektperioden til Samisk kvinneprosjekt gikk ut ved utgangen av 1998 .	Sámi nissonprošeavtta jagi prošeaktaáigodat nogai 1998 loahpas .
Et av innsatsområdene i prosjektperioden var integrering av kvinne- og likestillingsperspektivet i Sametingets arbeidsområder .	Okta dán áigodaga áŋgiruššansurggiin lei nisson- ja dásseárvoperspektiivva integreren Sámedikki bargosurggiin .
Integrering av nye politikkområder er en tidkrevende prosess , og krever en god og planlagt oppfølging .	Odda politihkkasurggiid integreren lea ádjás bargu , ja gáibida buori ja plánejuvvon cuovvoleami .
Arbeidet med Handlingsplan for likestilling gjennomføres som en to-trinns prosess .	Dásseárvodoaibmaplánabargu galgá dahkkot guovtteoasat proseassas . Cakcamánu 21 .
Et drøftingsutkast ble lagt fram for Sametingets plenum 21 . - 25. september 1998 .	- 25. b. 1998 ovddiduvvui Sámedikki dievascoahkkimii guorahallanárvalus .
Etter drøftingen i plenum er det utarbeidet et høringsutkast som vil være ute til høring i første halvdel av 1999 .	Maŋŋá dievascoahkkima guorahallama lea ráhkaduvvon gulaskuddanárvalus mii galgá leat gulaskuddamis 1999 vuosttas jahkebeali .
Når høringsrunden er over behandler Sametinget Handlingsplanen for likestilling i plenum .	Go gulaskuddanáigi lea dievvan , meannudda Sámediggi Dásseárvodoaibmaplána dievascoahkkimis .
Det videre arbeidet med selve plandokumentet legges opp slik at mål , innsatsområder og tiltak kan rulleres innenfor hver sametingsperiode .	Plánadokumeantta viidásit bargu galgá dáhpáhuvvat nu ahte mihttomeriid , áŋgiruššansurggiid ja doaibmabijuid sáhttá ođđasis geahcadit juohke sámediggeáigodagas .
1.3 Forholdet til andre planer	1.3 Oktavuohta eará plánaide
Handlingssplanen for likestilling kan ikke ses på som et isolert produkt , men som en del av en prosess der Sametinget beveger seg i retning av å ha et klart likestillings- og kvinneperspektiv i sitt arbeid .	Dásseárvodoaibmaplána ii galggašii atnit sierahuvvon buvttagin , muhto proseassaoassin Sámedikki čielga dásseárvo- ja nissonperspektiiva áigumusain iežas barggus .
Dette gjelder Sametingets eget arbeid , men også arbeidet i forhold til andre institusjoner og organer som påvirker utviklingen i det samiske samfunn .	Dát guoská Sámedikki iežas bargui ja maiddái bargui eará ásahusaid ja orgánaid ektui mat váikkuhit sámi servodaga ovdáneami .
For å nå målet om full integering vil Sametinget legge vekt på å gjøre likestillings- og kvinnepolitiske vurderinger i alle spørsmål som behandles i Sametinget .	Vai jovssašii ollislaš integrerema mihttomeari , de áigu Sámediggi deattuhit dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš árvvoštallamiid buot áššiin mat meannuduvvojit Sámedikkis .
Det viktigste arbeidsredskapet i Sametinget er Sametingsplanen , og Handlingsplan for likestilling må derfor først og fremst ses i sammenheng med Sametingsplanen for 1998 - 2001 .	Sámedikki deataleamos bargoneavvu lea Sámediggeplána , ja dásseárvodoaibmaplána galgá vuosttažettiin geavahit ovttas 1998 - 2001 Sámediggeplánain .
I Sametingets Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder for 1997 - 2001 er det i forbindelse med rullering i 1998 vedtatt at hovedfokus settes på kvinner .	Sámedikki Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid 1997 - 2001 doaibmaplánas lea 1998 ođasmahttimis mearriduvvon bidjat nissoniid guovddážii .
Dette vedtaket må også ses i sammenheng med handlingsplan for likestilling , og Sametingets arbeid med å integrere likestillings- og kvinnepolitiske mål .	Dán mearrádusa galgá maid áddet Dásseárvodoaibmaplánain ovttas , ja Sámedikki dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš mihttomeriid integrerenbargguin .
Planen må videre ses i sammenheng med det kontinuerlige plan- og budsjettarbeidet i Sametinget , med særlig fokus på de årlige virksomhetsplaner som utarbeides i Sametingets underliggende fagråd .	Plána galggašii viidáseappot áddet ovttas Sámedikki oktiilaš plána- ja bušeahttabargguin , gos Sámedikki vuollásaš fágaráđiid jahkásaš doaibmaplánain lea earenoamáš guovddáš sadji .
På den måten kan hensynet til likestilling og kvinnesatsing innarbeides i det ordinære virkemiddelapparatet som Sametinget rår over .	Nu sáhttá dahkat dásseárvo- ja nissonáŋgiruššanbeali oassin Sámedikki dábálaš váikkuhangaskaomiin .
I tillegg er det viktig å se Handlingsplanen for likestilling i sammenheng med planer til sentrale aktører utenfor sametingssystemet .	Dasto lea maid deatalaš áddet Dásseárvodoaibmaplána sámediggevuogádaga olggobealde guovddáš oasálaččaid plánaiguin ovttas .
2 .	2 .
Rammebetingelser	Rámmaeavttut
2.1 Likestilling som et tverrsektorielt politikkområde	2.1 Dásseárvu sektuvrraidgaskasaš politihkkasuorgin
En vanlig påstand er at full likestilling er oppnådd , og at det ikke lenger er nødvendig å bruke ressurser på dette arbeidsområdet .	Gullat dávjá olbmuid čuoččuheamen ahte leat joksan ollislaš dásseárvvu , ja ahte ii leat šat dárbu geavahit resurssaid dán bargosuorgái .
Internasjonalt har det siden 1960-tallet skjedd radikale forandringer i menn og kvinners rettigheter og muligheter .	1960-loguid rájes leat nissoniid ja albmáid vuoigatvuođat ja vejolašvuođat rievdan nannosit .
Formelt sett har kvinner og menn i Norge like rettigheter på de fleste områdene i dag , men fremdeles gjenstår det mye arbeid før reell likestilling er oppnådd .	Dál leat nissoniin ja albmáin Norggas formálalaččat seamma vuoigatvuođat eanaš surggiin , muhto lea ain ollu barggakeahttá duohta dásseárvvu joksamis .
Nye problemstillinger , som trenger nye løsninger , dukker stadig opp .	Dađistaga čuožžilit ođđa čuolmmat maidda ferte gávdnat ođđa čovdosiid .
Arbeidet med likestilling kan ses på som et omstillingsarbeid .	Dásseárvobarggu sáhttá atnit nuppástuhttinbargun .
Måtene vi er kvinner og menn på endres kontinuerlig , samtidig som vi fortsatt bærer med oss deler av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret .	Nissoniid ja albmáid láhttenvuogit rivdet álelassii , ja dasto mii doalvut viidáseappot árbevirolaš sohkabealrollamintariid osiid .
I arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn , har nye rettigheter og muligheter for kvinner vært et sentralt tema .	Nissoniid ja albmáid gaskasaš dásseárvobarggus leat ođđa vuoigatvuođat ja vejolašvuođat nissoniidda leamaš guovddáš fáddán .
Arbeidet med likestilling kan dermed lett bli definert som en ren kvinnesak .	Danne lea bahá defineret dásseárvobarggu seaiva nissonáššin .
I den sammenheng er det viktig å minne om at spesielt kvinners rettigheter og muligheter har vært og er et nødvendig arbeidsfelt , nettopp for å oppnå det vi i dag kaller formell likestilling .	Dan oktavuođas lea deatalaš muittuhit ahte earenoamážit nissoniid vuoigatvuođaiguin ja vejolašvuođaiguin lea leamaš ja lea dárbu bargat nappo danin vai joksat dan maid dál gohčodit formálalaš dásseárvun .
Kvinneorganisasjonene har bidratt med et stort og viktig arbeid i denne sammenheng .	Nissonorganisašuvnnat leat leamaš mielde bargamin stuorra ja deatalaš barggu dán oktavuođas .
De siste årene har det også vært fokusert på mannens rettigheter i likestillingsarbeidet .	Maŋimuš jagiid leat maiddái álbmaid vuoigatvuođat čalmmustuvvon dásseárvobarggus .
Spesielt har det skjedd endringer innenfor familiepolitikken .	Earenoamážit lea bearašpolitihkka rievdan .
Arbeidet med likestilling må ses på som et tverrsektorielt politikkområde .	Dásseárvobarggu ferte atnit sektuvrraidgaskasaš politihkkasuorgin .
På veg mot målet om full integrering av likestilling og kvinnepolitiske spørsmål i all politikkutforming , er det et sentralt poeng at dette arbeidet blir en naturlig del av helheten , og ikke etableres som en egen sektor .	Áigumušas joksat dakkár mihttomeari gos dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš áššit leat ollásit integrerejuvvon buot politihkkahábmemii , lea deatalaš dahkat dásseárvobarggu lunddolaš oassin ollisvuođas , iige sierra sektuvran .
Samtidig er det ofte nødvendig med spesielle tiltak for å oppnå målene med likestillingsarbeidet .	Dasto lea dávjá dárbu earenoamáš doaibmabijuide go galgá joksat dásseárvobarggu mihttomeriid .
Det er utviklet gode modeller i de nordiske land for hvordan offentlige institusjoner skal handtere likestillingsspørsmål og kvinnesatsing , og det er oppnådd gode resultater i løpet av de siste tjue år .	Davviriikkaid almmolaš ásahusain leat ožžon áigái buriid málliid dásseárvoáššiid ja nissonáŋgiruššamiid gieđahallamis , ja maŋimuš guoktelogi jagi leat joksan buriid bohtosiid .
I det norske likestillingsarbeidet har strategien vært tredelt : Likebehandling i grunnleggende rettigheter og plikter , særskilte tiltak rettet mot ett av kjønnene for raskere å nå reell likestilling , og en kritisk gjennomgang av samfunnets organisering og ressursbruk .	Norgga dásseárvobarggu strategiija lea leamaš juhkkon golmma sadjái : Deatalaš vuoigatvuođain ja geatnegasvuođain dássásaš gieđahallan , earenoamáš doaimmat nuppi sohkabeali várás vai jođáneappot jovssašii duohta dásseárvvu , ja kritihkalaš árvvoštallan servodaga organiseremis ja resursageavaheamis .
For Sametinget er det viktig å utvikle en likestillingspolitikk ut i fra de rammer og forutsetninger som det samiske samfunn krever .	Sámediggái lea deatalaš oažžut áigái dásseárvopolitihka man rámman ja eaktun leat sámi servodaga gáibádusat .
Sametinget må vurdere sine strategier og modeller ut fra de erfaringer som er gjort i likestillingsarbeidet generelt , og ut i fra de behov som finnes i det samiske samfunn spesielt .	Sámediggi ferte árvvoštallat iežas strategiijaid ja málliid vásihusaid ektui mat leat dahkkon dásseárvobargguin oppalaččat , ja sámi servodaga earenoamáš dárbbuid ektui .
Sametinget må både vurdere innsatsområder og tiltak i inneværende periode , og i et mer langsiktig perspektiv .	Sámediggi ferte árvvoštallat sihke dán áigodaga ja maid guhkit perspektiivva áŋgiruššansurggiid ja doaimmaid .
2.2 Samarbeid med aktører utenfor Sametinget	2.2 Ovttasbargu oasálaccaiguin Sámedikki olggobealde
Et godt samspill mellom Sametinget og omgivelsene vil gi gode resultater i arbeidet med å nå målsetningene i likestillingsarbeidet .	Buorre ovttasbargu Sámedikki ja birrasa gaskka attašii buriid bohtosiid dásseárvobarggu mihttomeriid joksamis .
Små og store samiske kvinneorganisasjoner og nettverk , i tillegg til samiske organisasjoner generelt , vil være sentrale innspillsaktører for Sametinget i arbeidet med likestilling og kvinnespørsmål .	Smávva ja stuorra nissonorganisašuvnnat ja fierpmádagat lassin sámi organisašuvnnaide oppalaččat livčče guovddáš oasálaččat Sámediggái dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš barggus .
Samiske institusjoner vil også være sentrale samarbeidsaktører .	Sámi ásahusat maid livčče guovddáš ovttasbargooasálaččat .
I tillegg vil kommuner , fylkeskommuner og sentrale myndigheter være samhandlingsaktører i forhold til Sametingets likestillingsarbeid .	Dasto livčče gielddat , fylkkagielddat ja guovddáš eiseválddit ovttasbargooassálaččat Sámedikki dásseárvobarggus .
I kommunal sammenheng har flere kommuner , spesielt i Indre - Finnmark , hatt egne kvinneprosjekter .	Gielddalaš dásis leat máŋgga gielddas , earenoamážit Sis-Finnmárkkus leamaš sierra nissonprošeavttat .
Nordland fylkeskommune har arbeidet med nettverksoppbygging blant kvinner i flere kommuner , og Finnmark fylkeskommune har gjennom flere år hatt et eget kvinnesekretariat .	Norlándda fylkkagielda lea bargan fierpmádathuksemiin máŋgga gieldda nissoniidda , ja Finnmárkku fylkkagielddas lea máŋga jagi leamaš sierra nissončállingoddi .
Erfaringer som er gjort i disse organene vil være viktige innspill i Sametingets satsing .	Dáid orgánaid vásihusat livčče deatalaččat Sámedikki áŋgiruššamis .
I forslag til Statsbudsjettet for 1999 er det satt av midler til kvinnetiltak innenfor reindriftsnæringa , og det er planlagt en konsulentstilling i Reindriftsadministrasjonen for å styrke denne delen av næringa .	1999 stáhtabušeahttaeavttuhusas leat biddjon ruđat nissondoaibmabijuide boazodoalus , ja Boazodoallohálddahussii lea plánejuvvon konsuleantavirgi mii galggašii nannet dán oasi ealáhusas .
Sametinget vil også i kommende periode vektlegge arbeidet med likestilling og kvinnepolitiske spørsmål i samarbeidet med Sametingene i Finland og Sverige	Sámediggi áigu maiddái boahtte áigodagas deattuhit dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš barggu ovttasbarggus Suoma ja Ruoŧa sámedikkiiguin .
Internasjonale samarbeidsaktører finner vi innenfor FN-systemet , i Barentssamarbeidet og i det arktiske samarbeidet .	Riikkaidgaskasaš ovttasbargooasálaččaid gávdnat ON-vuogádagas , Barentsovttasbarggus ja arktalaš ovttasbarggus .
2.3 Samisk kvinneprosjekt - et første steg på vegen	2.3 Sámi nissonprošeakta - vuosttaš lávki ovddasguvlui
Sametingets tre-årige kvinneprosjekt fra 1996 til 1999 kan ses på som et første steg på vegen i Sametingets arbeid med likestilling .	Sámedikki jagi nissonprošeavtta 1996 rájes 1999 rádjai sáhttá atnit vuosttás lávkin Sámedikki dásseárvobarggus .
Målet for prosjektet har vært å ivareta samiske kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen .	Prošeavtta mihttomearrin lea leamaš gozihit sámi nissoniid earenoamáš dárbbuid servodatovdáneamis .
Prosjektet har vært organisert med en prosjektleder og en faglig referansegruppe .	Prošeakta lea leamaš organiserejuvvon prošeaktajođiheddjiin ja fágalaš referánsajoavkkuin .
Arbeidsmetodene til prosjektet har vært å ta initiativ , å veilede og å koordinere tiltak for å nå målet .	Prošeavtta bargovuogit leat leamaš vuolggahit áššiid , ráđiid addit ja heivehit doaimmaid oktii vai jovssašii mihttomeari .
Det har vært arbeidet etter tanken om en « dobbel strategi » , der både integrering og ekstraordinære tiltak har stått sentralt .	Barggu vuođđun lea leamaš « guovttegeardánis strategiija » jurdda , mas sihke integreren ja earenoamáš doaibmabijut leat leamaš guovddážis .
Fire innsatsområder har vært definert i prosjektperioden :	Prošeaktaáigodagas leat dát njeallja áŋgiruššansuorggi definerejuvvon :
- integrering av kvinneperspektivet i Sametingets arbeidsområder	- nissonperspektiivva integreren Sámedikki bargosurggiin
- gode vilkår for kvinner i samiske lokalsamfunn	- buorit eavttut sámi servodaga nissoniin
- flere kvinner inn på Sametinget	- eanet nissoniid Sámediggái
- det internasjonale ansvar .	- riikkaidgaskasaš ovddasvástádus
Å starte arbeidet med integrering av likestilling og kvinnepolitiske mål i Sametingets arbeidsfelt har vært et sentralt innsatsområde i prosjektperioden .	Prošeaktaáigodaga guovddáš áŋgiruššansuorgin lea leamaš álgit dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš mihttomeriid integreret Sámedikki bargosurggiin .
Det gjelder fra små enkeltsaker til omfattende plandokumenter .	Dás lea sáhka smávva ovttaskas áššiin gitta viiddis plánačállosiid rádjai .
Som et resultat av dette er kvinner nå definert som hovedsatsningsområde i Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , og kvinner har en sentral plassering i Sametingsplanen 1998 - 2001 .	Boađusin dás leat nissonat dál definerejuvvon váldo áŋgiruššansuorgin Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas , ja nissoniin lea guovddáš sadji 1998 - 2001 Sámediggeplánas .
Det har i prosjektperioden vært gjennomført flere åpne informasjons- og høringsmøter for samiske kvinner .	Prošeaktaáigodagas leat lágiduvvon máŋga rabas diehtojuohkin- ja gulaskuddančoahkkima sámi nissoniidda .
Geografisk har kvinner i det sørsamiske området , og i samiske kyst- og fjordstrøk vært prioritert .	Eatnandieđalaččat leat máttasámeguovllu ja sámi riddo- ja vuotnaguovlluid nissonat leamaš prioriterejuvvon .
På disse møtene ble samiske kvinner definert som en sentral ressursgruppe i samiske lokalsamfunn .	Dáin čoahkkimiin definerejuvvojedje sámi nissonat sámi báikegottiid guovddáš resursajoavkun .
Målet er å satse på kvinner i samiske lokalsamfunn i arbeidet med å etablere nye arbeidsplasser , i tillegg til at kvinner må sikres plass i primærnæringene .	Mihttomearrin ođđa bargosajiid ásaheamis lea deattuhit sámi báikegottiid nissoniid , lassin dasa ahte sihkkarastit nissoniidda saji vuođđoealáhusain .
Det ble også pekt på at samiske kvinner blant annet er sentrale som språk- og kulturbærere , og et av forslagene var å satse på samiske kvinner i små lokalsamfunn i forhold til den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien .	Daddjui maid ahte sámi nissonat leat hui guovddážis giella- ja kulturseailudeaddjin , ja evttuhuvvui maid deattuhit smávva báikegottiid nissoniid ođđa diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija oktavuođas .
Samtlige av Sametingets underliggende fagråd har deltatt på disse møtene med egne foredrag rettet spesielt mot samiske kvinner .	Buot Sámedikki vuollásaš fágaráđit leat leamaš mielde dáin čoahkkimiin , ja leat doallan ságastallamiid earenoamážit sámi nissoniid várás .
På denne måten har de underliggende råd vært engasjert i arbeidet med å finne fram til problemstillinger som samiske kvinner har vært opptatt av .	Dáinna lágiin leat vuollásaš ráđit leamaš mielde gávdnamin čuolmmaid main sámi nissonat leat beroštan .
De erfaringer som er gjort i prosjektperioden må forankres i Sametinget dersom det skal ha permanent virkning også etter at prosjektperioden er over .	Prošeaktaáigodaga vásihusat fertejit vuođđuduvvot Sámediggái jos galggašedje doaibmat maiddái maŋŋá go prošeaktaáigodat lea nohkan .
Gode tiltak må institusjonaliseres , og det må arbeides mot permanente løsninger .	Buriid doaibmabijuid ferte institušonaliseret , ja mihttomearrin fertejit leat bissovaš čovdosat .
Dersom dette ikke skjer vil det være en fare for at positive effekter og kompetanse forsvinner ved avslutning av prosjektperioden .	Jos nu ii dáhpáhuva , de lea ballamis ahte gelbbolašvuohta ja buorit váikkuhusat jávket go prošeaktaáigodat lea nohkan .
3 .	3 .
Sametingets hovedmål og utfordringer	Sámedikki váldomihttomearri ja hástalusat
3.1 Hovedmål	3.1 Váldomihttomearri
Sametingets hovedmål i likestillingsarbeidet :	Sámedikki dásseárvobarggu váldomihttomearri :
Samiske kvinner og menn skal ha like rettigheter , plikter og muligheter på alle samfunnsområder	Sámi nissoniin ja albmáin galget leat seamma vuoigatvuođat , geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin .
For å nå Sametingets hovedmål i likestillingsarbeidet om at samiske kvinner og menn skal ha like rettigheter , plikter og muligheter på alle samfunnsområder , er det nødvendig med tilrettelegging av samiske kvinners og menns faktiske muligheter til å realisere et godt liv for seg og sine , og til beste for det samiske samfunnet .	Jos áigu joksat Sámedikki váldomihttomeari , mas daddjo ahte Sámi nissoniin ja albmáin galget leat seamma vuoigatvuođat , geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin , de lea dárbu láhčit sámi nissoniidda ja albmáide duohta vejolašvuođaid duohtan dahkat buori eallima alcceseaset ja lagamuččaidasaset , buorremussan sámi servodahkii .
Likestillings- og kvinnepolitiske målsetninger oppdateres og fornyes kontinuerlig , og det er derfor viktig at Sametinget ser på dette arbeidet i et prosessuelt perspektiv .	Dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš mihttomearit ođasmahttojuvvojit geažos áiggi , ja danne lea deatalaš ahte Sámediggi atná dán barggu proseassabargun .
Strategien for å nå målet vil være todelt : Integrering av likestillings- og kvinneperspektiv i alle arbeidsområder til Sametinget , og utvikling av spesielle tiltak rettet mot samiske kvinner .	Strategiija mainna galggašii joksat dán mihttomeari lea juhkkon guovtti sadjái : Nisson- ja dásseárvoperspektiivva integreren buot Sámedikki bargosurggiin , ja earenoamáš doaibmabijuid ovddideapmi sámi nissoniid várás .
3.2 Utfordringer	3.2 Hástalusat
3.2.1 Sterke samiske lokalsamfunn	3.2.1 Nana sámi servodagat
I Sametingsplanen for 1998 - 2001 , pekes det på den økende kjønnsubalansen som er i ferd med å utvikle seg i samiske områder .	1998 - 2001 Sámediggeplánas čujuhuvvo dađistaga stuorát sohkabealdássedeattohisvuhtii maid oaidnit sámi guovlluin .
Unge kvinner flytter ut og kommer i liten grad tilbake for å etablere seg i små samiske lokalsamfunn .	Nuorra nissonat fárrejit eret , eaige gallis boađe ruovttoluotta smávva sámi báikegottiin ássat .
Få samiske kvinner er etablert innenfor primærnæringene , og det kan se ut som om kvinner er overflødiggjort i de tradisjonelle samiske næringene , med unntak av duodji .	Vuođđoealáhusain barget unnán nissonat , ja orru leamen nu ahte sámi ealáhusain , earret duojis , ii leat atnu nissoniidda .
En stor gruppe samiske kvinner tar i dag høyere utdanning , men også denne gruppen har vanskeligheter med å finne arbeidsplasser i samiske lokalsamfunn .	Dál váldet ollu sámi nissonat alit oahpu , muhto maiddái dán jovkui lea váttis gávdnat bargosajiid sámi báikegottiin .
Situasjonen er imidlertid også vanskelig for en del unge menn i store deler av de samiske områdene .	Ollu sámi guovlluin lea maiddái muhtun nuorra albmáid dilli váttis .
Dette skyldes at samisk ungdom generelt har begrenset mulighet til å etablere seg i de tradisjonelle samiske primærnæringene .	Sivvan dása lea go sámi nuorain leat oppalaččat unnán vejolašvuođat bargat árbevirolaš sámi vuođđoealáhusain .
I tillegg ser det ut til at samiske gutter i mindre grad enn jenter tar høyere utdanning .	Dasto orru leamen nu ahte sámegánddat eai váldde alit oahpu nu ollu go sámenieiddat dahket .
Det vil derfor være viktig å arbeide for tiltak for å stimulere til utdanning blant unge menn , samt bedre vilkårene i primærnæringene med tanke på god tilgjengelighet for både unge kvinner og menn .	Danne lea deatalaš oažžut áigái doaibmabijuid mat movttidahtášedje nuorra albmáid oahpu váldit , ja buoridit vuođđoealáhusaid eavttuid dainna áigumušain ahte rahpat vejolašvuođaid sihke nuorra nissoniidda ja albmáide .
Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv er en definert målsetting for Sametinget .	Nana ja ealli sámi servodagat bissovaš ássamiin ja máŋggabealálaš ealáhusaiguin lea Sámedikki definerejuvvon mihttomearrin .
Sametingets kultur- og næringspolitikk har satt fokus på samiske lokalsamfunn .	Sámedikki kultur- ja ealáhuspolitihkas leat sámi báikegottit guovddážis .
Kvinner og menn må sikres like muligheter til å ta del i de goder som blant annet Sametinget er ansvarlig for fordelingen av .	Nissoniidda ja albmáide ferte sihkkarastit seammalágan vejolašvuođaid oažžut oasi dain buriin main earret eará Sámedikkis lea ovddasvástádus juogadit .
For å styrke samiske lokalsamfunn , er det nødvendig å se på faktorer som er viktige for at kvinner blir boende .	Go galgá nannet sámi báikegottiid , de ferte guorahallat makkár bealit leat deatalaččat vai nissonat bisánivčče .
Det er derfor viktig å se på kriteriene for å motta støtte til næringsaktiviteter , slik at disse i større grad tilpasses kvinnenes behov .	Danne lea deatalaš geahčadit eavttuid mat leat biddjon ealáhusdoarjaga oažžumii , vai dát buorebut heivehuvvošedje nissoniid dárbbuide .
Kvinners livsvilkår dreier seg både om materielle og immaterielle forhold .	Nissonolbmuid eallineavttuin lea sáhka sihke ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš beliin .
Det immaterielle kan formuleres som kvinners muligheter til å påvirke sin egen livssituasjon gjennom å sette egne standarder for hva som defineres som normalt .	Eahpeávnnaslaš beliid sáhttá čilget nissonolbmuid vejolašvuuohtan váikkuhit iežaset eallindili mearrideami bokte dásiid dasa mii definerejuvvo dábálažžan .
Kvinner etterspør mer enn en arbeidsplass for å bosette seg i samiske områder .	Nissonolbmuide eai leat dušše bargosajit deatalaččat go galggašedje ássat sámi guovlluide .
Barnehageplass , en god grunnskole , muligheter for egenutvikling og servicetilbud er generell infrastruktur av vesentlig betydning .	Mánáidgárdesajit , buorre vuođđoskuvla , vejolašvuođat iežaset ovddidit ja bálvalusfálaldagat gullet oppalaš infrastruktuvrii mas lea stuorra mearkkašupmi .
Det er derfor en utfordring for Sametinget å se helhetlig på sin innsats innenfor sektorer som språk , utdanning , kultur , kulturminner og næringsvirksomhet .	Danne lea hástalussan Sámediggái ollislaččat geahčadit iežas áŋgiruššama giella- , oahpahus- , kultur- , kulturmuito- ja ealáhussuorggis .
Innen næringspolitikken har Sametinget et særskilt ansvar for utviklingen av duodji .	Ealáhuspolitihkas lea Sámedikkis earenoamáš ovddasvástádus duoji ovddideamis .
Duodji er en sentral samisk kulturfaktor og næring , med et betydelig potensiale for utvikling .	Duodji lea guovddáš sámi kulturbealli ja ealáhus mas leat stuorra ovdánanvejolašvuođat .
I forhold til ulike næringskombinasjoner bør man se på tradisjonelle næringer i nye kombinasjoner .	Lotnolasealáhusaid oktavuođas galggašii geačadit mo árbevirolaš ealáhusaid sáhtášii kombineret .
Det ser også ut til at kombinasjonen duodji og annen virksomhet er spesielt heldig sett ut i fra kvinners ståsted .	Orru maid nu ahte duodji lotnolassii eará doaimmain heive hui vuohkkasit nissonolbmuide .
Sametinget ser behovet for å styrke den finansielle siden for kvinnelige etablerere og næringsutøvere .	Sámediggi oaidná dárbun nannet ruđalaš beali nissonolbmuid várás geat álggahit fitnodagaid ja geat barget ealáhusain .
Etablering av nettverkskredittordninger / kvinnebank kan være en løsning .	Fierpmádatvealggásortnega / nissonbáŋkku ásaheapmi soaittášii okta čoavddus .
Både innenfor jordbruk , reindrift og fiske er det viktig med egne rekrutteringstiltak rettet mot kvinner .	Sihke eanadoalus , boazodoalus ja guolástusas lea deatalaš álggahit sierra rekruterendoaibmabijui nissonolbmuide .
I tillegg til de tradisjonelle primærnæringene er næringslivet i de samiske områdene preget av en stor andel av offentlige arbeidsplasser .	Lassin árbevirolaš vuođđoealáhusaide leat sámi guovlluin ollu almmolaš bargosajit .
I dag søker samiske kvinner for en stor del også utkomme i servicesektoren , enten det er privat eller offentlig virksomhet .	Ollu sámi nissonat barget dál maiddái bálvalussektuvrras , juogo priváhta dahje almmolaš doaimmas .
Det er viktig at rammebetingelser og støtteordninger tilpasses slike etableringer .	Lea deatalaš heivehit rámmaeavttuid ja doarjjaortnegiid dákkár álggahemiide .
I strategisk næringsplan som Sametinget ventelig vil vedta i løpet av 1999 , vil disse problemstillingene være sentrale .	Strategalaš ealáhusplánas maid Sámediggi vuordimis šaddá mearridit ovdal 1999 loahpa , galget dát čuolmmat leat guovddážin .
Videre vil problemstillinger som kan defineres inn under sektorene kultur , kulturminner , språk og utdanning kunne finne sin plass i de planinstrumenter som utvikles innenfor sametingssystemet på disse områdene .	Dasto galggašii čuolmmaide maid sáhttá defineret kultur- , kulturmuito- , giella- ja oahpahussuorgái gávdnat saji plánain mat dáin surggiin ráhkaduvvojit sámediggevuogádagas .
Et nytt tverrsektorielt plandokument er Handlingsplanen for samiske kyst og fjordområder .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána lea ođđa sektuvrraidgaskasaš plána .
Etter rulleringen av planen , som ble foretatt i Sametingets plenum 22 .	Maŋŋá go Sámedikki dievasčoahkkin čakčamánu 22 .
- 25. september 1998 , ble kvinner definert som hovedsatsningsområde .	- 25. b. 1998 ođasmahtii plána , definerejuvvojedje nissonat váldoáŋgiruššansuorgin .
Av det følger at innenfor hvert innsatsområde som er tatt med i planen , skal det utformes spesielle tiltak som ivaretar kvinners interesser i samiske kyst- og fjordstrøk .	Dat mielddisbuktá ahte juohke áŋgiruššansuorggis plánas galget ráhkaduvvot earenoamáš doaibmabijut mat vuhtiiváldet sámi riddo- ja vuotnaguovlluid nissoniid beroštumiid .
Sametinget har også satt igang arbeidet med å lage en egen Handlingsplan for det sørsamiske området .	Sámediggi lea maid bidjan johtui máttasámi guovllu doaibmaplánabarggu .
Her vil innsatsområder og tiltak som spesielt ivaretar sørsamiske kvinners interesser være en sentral utfordring .	Dán barggus leat áŋgiruššansuorggit ja doaibmabijut mat earenoamážit vuhtiiváldet máttasámi nissoniid beroštumiid , guovddáš hástalussan .
Et nytt arbeidsfelt for Sametinget i denne perioden er helse- og sosialspørsmål .	Dán áigodagas leat dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit ođđa bargosuorgin Sámediggái .
For kvinner innenfor primærnæringene vil spørsmål knyttet til lønn , pensjon , svangerskap , sykelønns- og trygdeordninger være sentrale .	Nissoniidda geat barget vuođđoealáhusain leat áššit mat gusket bálkái , penšuvdnii , áhpehisvuhtii ja buozanvuođabálká- ja oadjoortnegiidda deatalaččat .
Fra unge kvinner , spesielt i det lulesamiske området , er forebyggende helsetiltak satt på dagsordenen .	Nuorra nissonat , earenoamážit julevsámi guovllus , leat bargagoahtán eastadeaddji dearvvasvuođadoaibmabijuiguin .
Kvinnekraftsenteret i Tysfjord er en ny og spennende måte å tilnærme seg den forebyggende siden av helsearbeidet på .	Divttasvuona nissonguovddáš « Kvinnekraftsenteret » lea ođđa ja miellagiddevaš vuohki dearvvasvuođabarggu eastadanbeali lahkoneamis .
Fra kvinner i det sørsamiske området er også miljøspørsmål knyttet opp mot helse , og det er etterlyst forskning på eventuelle langtidsettervirkninger etter Tjernobylulykka som spesielt rammet det sørsamiske området .	Máttasámi guovllu nissonat leat čatnan maiddái birasgažaldagaid dearvvasvuhtii , ja leat ohcalan dutkama mii čájehivččii vejolaš guhkesáiggeváikkuhusaid maŋŋá Tjernobyllihkohisvuođa mii earenoamážit guoskkai máttasámi guvlui .
Barn- og ungdomsspørsmål er også et nytt arbeidsfelt i Sametinget .	Mánáid- ja nuoraidáššit maid leat ođđa bargosuorgin Sámediggái .
I tillegg til de føringer vi legger på utdanningssystemet , vil mye av grunnlaget for utformingen av samiske kvinne- og mannsroller legges i den politikken vi fører overfor våre barn og unge .	Lassin min láidestemiide oahpahussuorggis , šaddá stuorra oassi sámi nisson- ja almmáirolla hábmenvuođus adnot vuođđun dan politihkas maid doalvut min mánáide ja nuoraide .
Innen samisk kunnskapsoppbygging er det mangel på oppsamlet data og statistisk materiale om samiske samfunnsforhold .	Sámi máhtolašvuođahuksemis váilot čohkkejuvvon dieđut ja statistalaš ávdnasat sámi servodatdiliid birra .
Det er behov for en intensiv innsamling av grunndata om samisk kultur .	Lea dárbu intensiivvalaččat čohkket vuođđodieđuid sámi kultuvrra birra .
Det er også pekt på at vi mangler tilstrekkelig data og kunnskap om situasjonen til samiske kvinner og menn , og om kjønnsroller i det samiske samfunn .	Lea maid čujuhuvvon ahte mis váilot doarvái dieđut ja máhttu sámi nissoniid ja albmáid dili birra , ja sámi servodaga sohkabealrollaid birra .
Sametinget har pekt på at det må gjennomføres et 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk forskning .	Sámediggi lea čujuhan ahte ferte álggahuvvot 10-jagi prográmma sámi dutkama huksema ja ovddideami várás .
Innen forskningen generelt og 10-års programmet spesielt må kjønnsperspektivet vektlegges .	Sohkabealperspektiivva galgá deattuhit dutkamis oppalaččat ja 10-jagi prográmmas earenoamážit .
3.2.2 Samarbeid med sametingene i Finland og Sverige , samt internasjonalt samarbeid	3.2.2 Ovttasbargu Suoma ja Ruoŧa sámedikkiiguin , ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametinget i Norge har gjennom presidentmøtet for sametingene i Norge , Sverige og Finland tatt initiativ til et felles seminar om likestillingsspørsmål for de tre Sametingene , samt til etablering av et nettverk mellom de kvinnelige sametingsrepresentantene i de tre landene .	Norgga sámediggi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid presideantačoahkkima bokte vuolggahan áigumuša lágidit oktasaš seminára golmma sámediggái dásseárvogažaldagaid birra , ja ásahit fierpmádaga dán golmma riikka nissonsámediggeáirasiid gaskka .
På den internasjonale urfolksarenaen er det også viktig med oppdatering og utvikling av kvinnepolitiske mål .	Maiddái riikkaidgaskasaš eamiálbmotoktavuođas lea deatalaš ođasmahttit ja ovddidit nissonpolitihkalaš mihttomeriid .
I regi av FN bør det utvikles flere tiltak for urfolkskvinner innenfor rammen av urfolkstiåret .	Eamiálbmotlogijagi rámma siskkobealde galggašii ON olis oažžut áigái eanet doaibmabijuid nissonolbmuide .
Samtidig er det viktig at flere kvinner har innflytelse på utformingen av den internasjonale politikken generelt , og den internasjonale urfolkspolitikken spesielt .	Dasto lea maid deatalaš ahte eanet nissonat leat mielde váikkuheamen riikkaidgaskassaš politihka hábmema oppalaččat ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotpolitihka earenoamážit .
I Sametingenes felles mål og tiltak for FN ’ s urfolkstiår er ett av tiltakene å etablere nettverk for urfolkskvinner .	Sámedikki ON-logijagi oktasaš mihttomeriin ja doaibmabijuin lea fierpmádatásaheapmi eamiálbmotnissoniidda okta dáin doaibmabijuin .
Målet er å aktivere , øke og ivareta urfolkskvinners mulighet til å delta i politiske beslutningsprosesser .	Mihttomearrin lea aktiveret , buoridit ja vuhtiiváldit eamiálbmotnissoniid vejolašvuođaid searvat politihkalaš mearrádusproseassaide .
Sametinget bør fortsatt satse på tiltak for urfolkskvinner gjennom Barentssamarbeidet , samt gjennom Arktisk Råd .	Sámediggi berre ain bidjat searaid doaibmabijuide eamiálbmotnissoniidda Barentsovttasbarggu bokte , ja Arktalaš Ráđi bokte .
3.2.3 Sametingets interne utfordringer	3.2.3 Sámedikki siskkáldas hástalusat
Av interne problemstillinger er den dramatisk lave kvinneandelen blant de politisk valgte representantene i Sametinget mest iøyenfallende .	Siskkáldas áššiin lea eanemus čalbmaičuohci go lea nu vuollegis nissoniidlohku Sámedikki politihkalaččat válljejuvvon áirasiid gaskka .
Kun 11 av 39 representanter er kvinner .	39 áirasis leat dušše 11 nissona .
Ved sametingsvalget i 1997 sank andelen kvinner , og Sametinget har i dag en kvinneandel på 28,2% .	1997 sámediggeválggain gahčai nissoniidlohku , ja Sámedikki nissoniidlohku lea dál 28,2% .
Samtidig er det dokumentert at kvinnerepresentasjon må være over et visst nivå for å sikre gjennomslagskraft for kjønnsspesifikke synspunkter og verdier .	Lea duođaštuvvon ahte fertejit leat vissis meare nissonovddasteaddjit ovdal go bastet váikkuhit orgána sohkabealálaš oainnuid ja árvvuid .
30% ser ut til å være en kritisk minimumsgrense .	30% orru leamen krihtihkalaš vuolimusrádji .
Sametinget vil se på hvordan kjønnsaspektet bedre kan ivaretas ved gjennomgang av reglene for valg av Sameting , og vil i forkant av neste sametingsvalg gjennomføre tiltak for å bedre den kjønnsmessige sammensetningen av de politisk valgte representantene .	Sámediggi áigu Sámedikki válgaortnegiid geahčadeami oktavuođas árvvoštallat mo sohkabealášši buorebut sáhtášii vuhtiiváldit , ja áigu ovdal boahtte sámediggeválgga bidjat johtui boaibmabijui vai válljejuvvon áirasiid sohkabealčoakkádus buorránivččii .
Sametinget legger også vekt på å skape tilfredsstillende arbeidsvilkår for de kvinnelige representantene .	Sámedikki mielas lea maid deatalaš ráhkadit dohkálaš bargoeavttuid nissonáirasiidda .
På veg mot målet om full integrering av likestilling i politikkutformingen er integrering av kvinnesatsing et sentralt poeng .	Áigumušas joksat dakkár mihttomeari mas dásseárvu lea ollásit integrerejuvvon politihkkahápmemis , lea nissonáŋgiruššama integreren guovddážis .
Målet er at dette blir en del av helheten , og ikke skaper en ny sektor .	Mihttomearrin lea dahkat dásseárvobarggu oassin ollisvuođas , iige ráhkadit sierra sektuvrra .
Det betyr at en må sette i fokus og stille spørsmål ved likheter og ulikheter i menns og kvinners prioriteringer .	Dat mearkkaša ahte ferte bidjat guovddážii ja guorahallat nissoniid ja albmáid seammalágan ja guovttelágan priioriteremiid .
Slik kan en avdekke behov for å justere innsatsområder og tydeliggjøre behov for særskilte tiltak som kan bidra til langsiktig integrering .	Dát čájehivččii goas lea dárbu rievdadit áŋgiruššansurggiid ja čilgešii earenoamáš doaibmabidjodárbbuid mat sáhtášedje váikkuhit guhkesáiggi integrerema .
Kvinners verdier og prioriteringer må vektlegges , verdsettes og integreres i Sametingets politikk ut fra rettferdighet , og et helhetssyn til gode for det samiske samfunnet .	Nissoniid árvvuid ja prioriteremiid ferte deattuhit , árvvus atnit ja integreret Sámedikki politihkas vánhurskkisvuođa ja ollislaš oainnu vuođul buorrin sámi servodahkii .
Det vil være nyttig med en kjønnskonsekvensanalyse av alle planlagte tiltak .	Livččii ávkkálaš suokkardit buot plánejuvvon doaimmaid sohkabealváikkuhusaid .
Sametinget bør produsere statistikker som synliggjør hvordan kvinner tilgodeses i de støtteordninger Sametinget forvalter , og slik at denne kunnskapen kan vurderes i planleggingen .	Sámediggi galggašii buvttadit statistihkaid mat oainnusin dagašedje man ollu nissonat leat ožžon dain doarjagiin maid Sámediggi hálddaša , vai dáid dieđuid sáhtášii árvvoštallat plánemis .
For Sametinget er det derfor viktig at kvinnepolitiske målsettinger oppdateres og fornyes kontinuerlig , og at arbeidet gis innhold og status .	Danne lea Sámediggái deatalaš álelassii ođasmahttit nissonpolitihkalaš mihttomeriid , ja addit bargui sisdoalu ja árvvu .
Det må derfor sikres kontinuitet i integrering av likestilling og kvinneperspektiv på alle saksområder i Sametinget .	Danne ferte buot Sámedikki áššesurggiin sihkkarastit kontinuitehta dásseárvvu ja nissonperspektiivva integreremis .
Spesielt er dette viktig i plan- og budsjettarbeid .	Earenoamážit plána- ja bušeahttabarggus lea deatalaš dán dahkat .
Arbeidet med likestilling og kvinnespørsmål krever en fast administrativ forankring på ledelsesnivå .	Lea dárbu ahte dásseárvo- ja nissonáššiid bargu hálddahuslaččat gullá jođiheaddjidássái .
Sametinget bør sikre en god kvinneandel blant ledende stillinger .	Sámediggi galggašii sihkkarastit ahte jođiheaddjivirggin leat govttolaš meare nissonat .
I dag er det en stor overvekt av menn i ledende stillinger i Sametingets administrasjon .	Dál leat ollu eanet albmát go nissonat Sámedikki hálddahusa jođiheaddjivirggiin .
Av sju ledere er kun to kvinner .	Čieža jodiheaddjis leat dušše guokte nissona .
Sametinget må derfor legge vekt på rekruttering av kvinner til ledende stillinger , noe som må nedfelles i Sametingets personalplan .	Danne ferte Sámediggi atnit deatalažžan rekruteret nissoniid jođiheaddjivirggiide , ja dán ferte bidjat Sámedikki bargiidplánii .
Samtidig er det viktig at det finnes tilstrekkelig med administrative ressurser til å ivareta kontinuiteten i arbeidet med integrering av likestilling og kvinnesatsning .	Dasto lea maid deatalaš ahte leat doarvái hálddahuslaš resurssat mat vuhtiiválddášedje kontinuitehta dásseárvvu ja nissonáŋgiruššama integrerenbarggus .
Erfaringer fra andre organer viser at god oppfølging , og gode resultater i dette arbeidet , oppnås gjennom at det er etablert egne stillinger .	Eará orgánaid vásihusat čájehit ahte joksá buori čuovvoleami ja buriid bohtosiid go leat ásahuvvon sierra virggit .
I Sametingets administrasjon kan det vurderes nye stillinger både ved Sametingets hovedadministrasjon og i tilknytning til Sametingets underliggende råd .	Sámedikki hálddahusas sáhtášii árvvoštallat ásahit ođđa virggiid sihke Sámedikki váldohálddahussii ja Sámedikki vuollásaš ráđiide .
Dersom Sametinget velger å opprette egne stillinger på dette arbeidsfeltet , er det viktig at slike stillinger gis status og innhold .	Jos Sámediggi vállje ásahit sierra virggiid dán áššesuorgái , de lea deatalaš addit dáidda virggiide árvvu ja sisdoalu .
4 . Innsatsområder , mål og tiltak for 1999 - 2001	4. 1999 - 2001 áŋgiruššansuorggit , mihttomearit ja doaibmabijut
I Kapittel 2 ble det pekt på de utfordringer som Sametinget har i forbindelse med likestilling og kvinnespørsmål , på kort og lang sikt .	2. kapihttalis leat čujuhan Sámedikki oanehis- ja guhkesáiggi hástalusaide dásseárvvu ja nissonáššiid barggus .
Som innsatsområder for perioden 1999 - 2001 velger Sametinget ut følgende :	Sámediggi vállje čuovvovaš áŋgiruššansurggiid 1999 - 2001 áigodahkii :
Kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet	Nissonat váldoáŋgiruššansuorgin Sámedikki doaimmas
Flere kvinner inn i Sametinget	Eanet nissoniid Sámediggái
Styrke samiske kvinners status i offentlig sammenheng nasjonalt og internasjonalt	Sámi nissoniid árvvu nannet našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš almmolaš oktavuođain
Fokus på kvinners rolle som kulturbærere og verdiskapere i samiske lokalsamfunn	Nissoniid sadji sámi báikegottiid kulturseailluheaddjin ja árvoduojárin guovddážis
4.1 Innsatsområde 1 : Kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet	4.1 Áŋgiruššansuorgi 1 : Nissonat váldoáŋgiruššansuorgin Sámedikki doaimmas
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er at Sametinget ønsker å sikre at arbeid med likestilling og kvinnesatsing skal ha en sentral plassering på dagsordenen .	Duogážin dán áŋgiruššansuorgái lea ahte Sámediggi háliida sihkkarastit dásseárvui ja nissonáŋgiruššamii guovddáš saji dikki barggus .
Gjennom prosjektperioden til Samisk kvinneprosjekt har Sametinget erfart at spørsmål knyttet til likestilling krever god og kontinuerlig oppdatering .	Sámedikki nissonprošeavtta prošeaktaáigodagas lea Sámediggi vásihan ahte gažaldagaid mat gusket dásseárvui ferte álelassii ja vuđolaččat čuovvut .
Videre er det viktig at Sametinget integrerer likestillingsarbeidet i hele sin virksomhet , og derfor må også de økonomiske virkemidler gjenspeile dette .	Dasto lea deatalaš Sámediggái integreret dásseárvobarggu olles doaibmasis , ja danne ferte dát oidnot maiddái ekonomalaš váikkuhangaskaomiin .
Delmål 1 : Kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet	Oassemihttomearri 1 : Nissonat váldoáŋgiruššansuorgin Sámedikki doaimmas
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
etablere tilstrekkelige administrative ressurser i Sametingets administrasjon	- oažžut doarvái hálddahuslaš resurssaid Sámedikki hálddahussii
gi en årlig politisk redegjørelse fra sametingsrådet til Sametingets plenum om arbeidet med likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål , samt rullering av Handlingsplan for likestilling i hver periode	- Sámediggeráđđi ovddida jahkásaččat Sámedikki dievasčoahkkimii politihkalaš čilgehusa dásseárvobarggu ja sohkabealguoskevaš áššiid birra , ja Dásseárvodoaibmaplána ođasmahttojuvvo juohke áigodagas .
definere kvinner som satsingsområde i de årlige virksomhetsplanene i Sametingets underliggende råd og tingets støtteordninger , og ha jevnlig informasjon spesielt for kvinner	- defineret nissoniid áŋgiruššansuorgin Sámedikki vuollásaš ráđiid jahkásaš doaibmaplánain ja dikki doarjjaortnegiin , ja jeavddalaččat juohkit dieđuid earenoamážit nissoniidda
4.2 Innsatsområde 2 : Flere kvinner inn på Sametinget	4.2 Áŋgiruššansuorgi 2 : Eanet nissoniid Sámediggái
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er det faktum at kvinnerepresentasjonen må være over et visst nivå for å sikre gjennomslagskraft for kjønnsspesifikke synspunkter og verdier .	Duogážin dán áŋgiruššansuorgái leat dieđut mat čájehit ahte fertejit leat vissis meare nissonovddasteaddjit ovdal go bastet váikkuhit orgána sohkabealalaš oainnuid ja árvvuid .
Sametinget har i dag en kvinneandel på 28,2% .	Sámedikki nissoniidlohku lea dál 28,2% .
Sametinget er det høyeste organ for det samiske folk , der de viktigste beslutningene tas i saker som angår samene .	Sámediggi lea sápmelaččaid bajimuš orgána gos mearriduvvojit deataleamus áššit mat gusket sápmelaččaide .
I et slikt organ er det helt avgjørende at kvinneandelen er på et tilfredstillende nivå .	Lea deatalaš ahte nissoniidlohku dákkár orgánas lea dohkálaš .
Delmål 2 : Jevn kjønnsfordeling blant Sametingets representanter	Oassemihttomearri 2 : Dássásaš sohkabealjuogadeapmi Sámedikki áirasiid gaskkas
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
evaluere valgordningen , og vurdere om valgreglene bør endres slik at kvinner sikres en større andel av mandatene i Sametinget	- evalueret válgaortnega , ja árvvoštallat galggašii go válganjuolggadusaid rievdadit nu ahte nissoniidda sihkkarastošii stuorát oassi Sámedikki mandáhtain
motivere organisasjoner , partier og grupperinger som stiller lister til sametingsvalg til å rekruttere kvinner og å nominere kvinner på sikre plasser	- movttiidahttit organisašuvnnaid , belodagaid ja joavkkuid mat bidjet listtuid sámediggeválgii , rekruteret ja nomineret nissoniid sihkkaris sajiide
tilrettelegge for at småbarnsforeldre kan delta i Sametingets politiske arbeid	- láhčit smávamánnaolbmuide vejolašvuođa searvat Sámedikki politihkalaš bargui
4.3 Innsatsområde 3 : Styrke samiske kvinners status i offentlig sammenheng nasjonalt og internasjonalt	4.3 Áŋgiruššansuorgi 3 : Sámi nissoniid árvvu nannet našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš almmolaš oktavuođas
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er at Sametinget i Norge ønsker å styrke samiske kvinner stilling nasjonalt og internasjonalt og intensivere og konkretisere samarbeidet med sametingene i Finland og Sverige om likestilling og kvinnepolitiske mål .	Duogážin dán áŋgiruššansuorgái lea go Norgga Sámediggi háliida nanusmahttit ja konkretiseret dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš ovttasbarggu Suoma ja Ruoŧa sámedikkiiguin .
Samtidig er det behov for innsats for øke urfolkskvinners mulighet til å delta i de internasjonale beslutningsprosessene , og få fram likestillingsperspektivet på den internasjonale urfolksarenaen .	Dasto lea maid dárbu nannet eamiálbmotnissoniid vejolašvuođa searvat riikkaidgaskasaš mearridanproseassaide , ja oažžut dásseárvoperspektiivva ovdan riikkaidgaskasaččat .
Delmål 3 : Lik status for samiske kvinner og menn i offentlig sammenheng nasjonalt og internasjonalt	Oassemihttomearri 3 : Sámi nissoniin ja albmáin seamma árvu našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš almmolaš oktavuođain
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
sammen med sentrale myndigheter sette på dagsorden spørsmålet om hvordan samiske kvinner kan få styrket sin stilling i likestillingspolitisk virksomhet nasjonalt og internasjonalt .	- ovttas guovddáš eiseválddiiguin geahčadit mo sámi nissoniid dásseárvopolitihkalaš sadji našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat sáhtášii nannejuvvot
styrke samarbeidet om likestillingsspørsmål mellom sametingene i Norge , Sverige og Finland	- nannet dásseárvoovttasbarggu Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid gaskka
bidra til at det arrangeres et felles seminar om likestillingsspørsmål for de tre Sametingene i Norge , Sverige og Finland	- leat mielde oažžumin áigái oktasaš seminára dásseárvogažaldagaid birra Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiide
bidra til etablering av nettverk og flere tiltak for urfolkskvinner i regi av FNs urfolkstiår , samt å satse på urfolkskvinner gjennom Barentssamarbeidet og Arktisk råd	- leat mielde oažžumin áigái fierpmádaga ja eará doaibmabijuid eamiálbmotnissoniidda ON:a eamiálbmotlogijagi olis , ja nannet áŋgiruššama eamiálbmotnissoniid guovdu Barentsovttasbarggu ja Arktalaš Ráđi bokte
4.4 Innsatsområde 4 : Fokus på kvinners rolle som kulturbærere og verdiskapere i samiske lokalsamfunn	4.4 Áŋgiruššansuorgi 4 : Nissoniid sadji sámi báikegottiid kulturseailluheaddjin ja árvoduojárin guovddážis
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er at det i de samiske lokalsamfunn er i ferd med å utvikle seg et kvinneunderskudd .	Duogážin dán áŋgiruššamii lea go sámi báikegottin leat šaddagoahtán unnit nissonat go albmát .
Utfordringen for Sametinget ligger derfor i å utvikle faktorer som gjør det mulig for kvinner å bosette seg i samiske områder .	Sámedikki hástalussan lea danne oažžut áigái beliid mat dagašedje vejolažžan nissoniidda ássat sámi guovlluin .
I forbindelse med utvikling av nye arbeidsplasser for kvinner er det viktig å se samisk språk , kultur og næringsvirksomhet i sammenheng .	Ođđa bargosajiid ásaheami oktavuođas nissoniidda lea deatalaš árvvoštallat sámi giela , kultuvrra ja ealáhusdoaimmaid ovttas .
Det er pekt på at vi mangler data på dette området , og at det er behov for forsknings- og utredning innenfor feltet .	Lea čujuhuvvon ahte váilot dieđut dáid áššiin , ja ahte lea dárbu dutkat ja čielggadit daid .
Delmål 4 : Gode vilkår for likestilling i samiske lokalsamfunn	Oassemihttomearri 4 : Buorit dásseárvoeavttut sámi báikegottiin .
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
initiere til å kartlegge og synliggjøre kvinners økonomiske , kunnskapsmessige og kulturelle ressurser og verdiskaping	- initieret nissoniid ekonomalaš , máhtolaš ja kultuvrralaš resurssaid ja árvoduddjoma kártema ja oainnusindahkama
initiere et eget forskningsprogram på fagområdet likestilling og kvinnesatsing i det samiske samfunnet	- initieret sierra dutkanprográmma sámi servodaga dásseárvo-ja nissonáŋgiruššansuorggis
bidra til at likestillingsperspektivet og problemstillinger som gjelder ulikheter i gutters og jenters opplæring i barnehage og grunnskole blir integrert .	- leat mielde integrereheamen mánáidgárdái ja vuođđoskuvlii čuolmmaid mat gusket gánddaid ja nieiddaid guovttelágan oahpaheapmái
Delmål 5 : Menneskeverd , positive holdninger og det samiske samfunnets verdier i sentum i samiske lokalsamfunn	Oassemihttomearri 5 : Olmmošárvu , positiivvalaš guottut ja sámi servodaga kultuvrralaš árvvut guovddážin sámi báikegottiin
I forbindelse med åpnere grenser mot øst , opplever noen samiske lokalsamfunn utstrakt prostitusjonsvirksomhet .	Rahpaset rájiid oktavuođas nuorttasguvlui , muhtun sámi báikegottit muosáhit viiddis prostitušuvdnadoaimma .
Dette har innvirkning på holdninger og verdier i familien og lokalsamfunnet .	Dát doaibma váikkuha bearrašiid ja báikegottiid guottuid ja árvvuid .
De negative konsekvenser er åpenbar og kvinner og barn er ofte de mest sårbare grupper i denne sammenheng .	Nissonat ja mánát gullet dan jovkui mat dákkár oktavuođas dávjá gillájjit .
Dette rammer også russiske statsborgere som har bosatt seg på norsk side , og deres familier .	Dát guoská maid ruošša stáhtaássiide ja sin bearrašiidda , geat leat ásaiduvvan norggabeallai .
Utfordringen for Sametinget er å ta opp prostitusjon i sin fulle bredde og medvirke til at dette opphører .	Sámedikki hástalussan lea bargagoahtit prostitušuvnna vuostá buot sajiin gos gávdno , ja leat mielde bisseheamen dan .
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
initiere til at overordnede myndigheter iverksetter tiltak for å stoppe prostitusjonen .	- initieret guovddáš eiseválddiide bidjat johtui doaibmabijuid mat bissehivčče prostitušuvnna
bidra til at holdningsskapende arbeid iverksettes .	- leat mielde oažžumin áigái doaimmaid mat hábmejit olbmuid guottuid
5 .	5 .
Økonomiske og administrative konsekvenser	Ekonomálaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Innsatsområdene for perioden 1998 - 2001 medfører konsekvenser både av økonomisk og administrativ art. Økonomiaspektet søkes ivaretatt i de årlige budsjettprosessene , og de fleste forslag til tiltak tilpasses Sametingets ordinære støtteordninger .	1998 - 2001 áigodaga áŋgiruššansuorggit ja doaimmat dagahit sihke ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid . Áigumuš lea gozihit ekonomiijabeali jahkásaaš bušeahttaproseassain , ja eanaš doaibmabidjoeavttuhusaid heivehit Sámedikki dábálaš doarjjaortnegiidda .
Det ligger imidlertid en administrativ utfordring i å implementere likestillingsperspektivet og å definere kvinner som satsningsområde i Sametingets virksomhetsplaner , tilskuddsordninger og støttepraksis .	Dattetge lea hálddahuslaš hástalussan ovttastahttit dásseárvoperspektiivva ja defineret nissoniid áŋgiruššansuorgin Sámedikki doaibmaplánain , doarjjaortnegiin ja doarjjageavahusas .
Sjøl om arbeidet med likestillings- og kvinnespørsmål er et ansvar som må forankres på ledelsesnivå , vil det også være nødvendig å sette av tilstrekkelige administrative ressurser i Sametingets administrasjon .	Vaikke vel dásseárvo- ja nissonáššiid bargu leage ovddasvástádus maid ferte bidjat jođiheaddjidássái , de lea dárbu bidjat maiddái doarvái hálddahuslaš resurssaid Sámedikki hálddahusas .
Alle innsatsområdene som er definert i planen krever en koordinert og målrettet innsats av hele sametingssystemet .	Buot áŋgiruššansuorggit mat plánas leat definerejuvvon , gáibidit olles sámediggevuogádagas koordinerejuvvon ja ulbmildiđolaš áŋgiruššama .
Hovedansvaret for arbeidet vil ligge hos Sametingets hovedadministrasjon som vil måtte inneha en koordinerende rolle .	Váldoovddasvástádus ferte biddjot Sámedikki váldohálddahussii mii maid ferte koordineret dán barggu .
Merknad 1 , SVFs sametingsgruppe v / Roger Pedersen	Mearkkašupmi 1 , Sámi Válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Sametinget behandler handlingsplan for likestilling i Sametingets plenum , etter at den har vært på høring .	Sámediggi meannuda dásseárvodoaibmaplána Sámedikki dievasčoahkkimis , maŋŋil go dat lea leamaš gulaskuddamis .
Innholdet i handlingsplanen bærer preg av tidligere tanker på et felt som er under endring - og som har påvirket forholdet mellom kvinner og menn .	Doaibmaplána sisdoalus vuhttojit ovddeš jurdagat dakkár suorggis mii lea nuppástuvvamin – ja mii lea váikkuhan nissonolbmuid ja albmáid gaskavuođaid .
SVF`s sametingsgruppe hevdet i plenum i høst at Sametingets likestillingsplan er mer en kvinneplan enn en likestillingsplan , noe den fortsatt er .	SVL sámediggejoavku čuoččuhii mannan čavčča dievasčoahkkimis Sámedikki dásse-árvoplána leat eanet nissonolbmoplánan go dásseárvoplánan , ja nu dat lea ain .
Dette ønsker vi å gjøre forandringer på .	Dása dáhttut rievdadusaid .
SVF`s sametingsgruppe mener handlingsplanen mer må ta høyde for de samfunnsmessige / strukturelle endringer som skjer i Sápmi , og satse mer på et likeverdsperspektiv som innebærer tiltak for begge kjønn .	SVL sámediggejoavku oaivvilda ahte doaibmaplána ferte eanet vuhtiiváldit servodatlaš / struktuvrralaš rievdadusaid mat dáhpáhuvvet Sámis , ja eanet áŋgiruššat ovttadássásašvuođaperspektiivva ovdii , mii sisttisdoallá doaibmabijuid guktuid sohkabeliide .
Sametinget skal ha ros for at de tar likestilling alvorlig .	Rámidat Sámedikki go duođasin váldá dásseárvvu .
Det er viktig med en bevisstgjøring om at samepolitikk også innebærer integrering av kvinneperspektivet og kvinnetiltak .	Lea dehálaš dahkat dihtomielalažžan das ahte sámepolitihkka maiddái mielddisbuktá integreret nissonperspektiivva ja nissondoaibmabijuid .
Men situasjonen i Sápmi er at kvinner velger å forlate hjemstedet for å ta seg høyere utdannelse i motsetning til mange menn som blir boende på hjemstedet .	Muhto dilálašvuohta Sámis lea ahte nissonolbmot válljejit guođđit ruovttubáikki váldit alit oahpu , albmáid ektui geat báhcet orrut ruovttubáikkis .
Det er en utvikling som er i ferd med å utarme mange samiske utkantstrøk for yngre kvinner .	Dát ovdáneapmi lea goarideamen máŋga sámi boaittobealguovllu go nuorat nissonolbmut jávket .
Mangel på arbeidsplasser i hjemkommunene , hindrer at mange utdannede kvinner kan vende tilbake til hjembygda for å få seg jobb .	Máŋga oahppan nissonolbmo eai sáhte máhccat ruovttubáikái oažžut barggu , danne go ruovttugielddain eai leat bargosajit .
Dette kan på sikt legge bygdene død .	Guhkit áiggi vuollái dát duššada giliid .
Høyere utdannelse har status i det » norske samfunn » , og folk med utdannelse har lettere for å havne i stillinger / posisjoner som har makt til å definere fordeling av goder og byrder i samfunnet .	Alit oahpus lea stáhtus dáža servodagas , ja oahppan olbmuin lea álkit beassat virggiide / sajádagaide main lea váldi defineret buriid ja nođiid juogadeami servodagas .
Kvinner og menns forskjellige livsvalg i Sápmi , har endret forholdet mellom kjønnene .	Nissonolbmuid ja albmáid goabbatlágan eallinválljejumit Sámis , leat rievdadan sohkabeliid gaskavuođaid .
Derfor trenger også mange menn i utkantstrøk ( i likhet med kvinner ) tiltak som fremmer deres verdi i Sápmi .	Danne dárbbašit maiddái máŋga albmá boaittobealde ( nu go nissonolbmot ge ) doaibmabijuid mat ovddidit sin árvvu Sámis .
Likestilling i et samisk perspektiv dreier seg like mye å styrke og utvikle likeverd mellom kvinner og menn , framfor at kvinnens stilling skal styrkes gjennom en egen plan .	Dásseárvvus sámi perspektiivvas lea seamma ollu sáhka nannet ja ovdánahttit ovttadássásašvuođa nissonolbmuid ja albmáid gaskka , go dan ahte nannet nissonolbmo sajádaga sierra plánain .
Skal samiske kvinner oppnå likeverd med menn , må tiltak settes inn ovenfor begge kjønn .	Jos sámenissonat galget joksat ovttadássásašvuođa albmáiguin , ferte doaibmabijuid oažžut áigái guktuid sohkabeliide .
Bare på den måten kan kvinner oppnå likeverd , som viser at Sametinget evner å utvikle en likestillingspolitikk som tar hensyn til det samiske mangfold .	Dušše dainna vugiin sáhttet nissonolbmot joksat ovttadássásašvuođa , mii čájeha ahte Sámedikkis lea gálga duddjot dásseárvopolitihka mii vuhtiiváldá sápmelaš girjáivuođa .
Derfor bør det etableres en likeverdskonsulent , som etableres under Sametinget .	Danne ferte ásahit ovttadássásašvuođaoaivadeaddji , guhte ásahuvvo Sámediggái .
I denne likeverdskonsulentens arbeid inngår det å påse at samiske kvinner og menn har faktiske muligheter til å realisere et godt liv for seg og sine og til det beste for det samiske samfunn .	Dán ovttadássásašvuođaoaivadeaddji bargui gullá gozihit ahte sámi nissoniin ja albmáin leat duohta vejolašvuođat oažžut buori eallima alcceseaset ja sin lagamuččaide ja buorrin sámi servodahkii .
Dermed vil likeverdskonsulenten arbeide helt i tråd med Sametingets hovedmål i planen .	Dalle ovttadássásašvuođaoaivadeaddji barggašii Sámedikki váldoulbmila mielde plánas .
Bare på dette grunnlaget er det nødvendig å bevisst bruke ordet likeverdskonsulent , da begrepet inkluderer en stilling som ivaretar begge kjønn .	Dušše dán vuođu alde lea dárbbašlaš dihtomielalaččat geavahit sáni ovttadássásašvuođaoaivadeaddji , danne go doaba sisttisdoallá virggi mii áimmahuššá guktuid sohkabeliid .
SVF`s sametingsgruppe vil allerede nå signalisere de første forslag til endring	SVL sámediggejoavku dál juo fuobmášuhttá vuosttaš rievdadusárvalusaid .
Planens navn må forandres til :	Plána nama ferte rievdadit dánin :
Handlingsplan for likestilling – og likeverdsperspektiv	Dásseárvo- ja ovttadássásašvuođaperspektiivva doaibmaplána
Ad pkt. 1.3. 1. avsnitt	Vrd. č. 1.3 , 1. teakstaoassi
... ha et klart likestillings- og kvinneperspektiv i sitt arbeid ...	... čielga dásseárvo- ja nissonperspektiiva áigumušain iežas barggus ...
Likestilling i et samisk perspektiv dreier seg like mye om likeverd mellom kjønnene , og menneskeverd .	Dásseárvvus sámi perspektiivvas lea seamma ollu sáhka ovttadássásašvuođas sohkabeliid gaska , ja olmmošárvvus .
Setninga må derfor endres til å ha et klart likestillings- og likeverdsperspektiv i sitt arbeid .	Cealkka ferte de rievdaduvvot nu ahte lea čielga dásseárvo- ja ovttadássásašvuođaperspektiiva iežas barggus .
Flere steder står nevnt likestillings-og kvinneperspektiv , og dette må endres til likestilling og likeverdsperspektiv .	Máŋgga sajis daddjo dásseárvo- ja nissonperspektiiva ja dat ferte rievdaduvvot dásseárvo- ja ovttadássásašvuođaperspektiivan .
punkt 3.1 : Sametingets hovedmål i likestillingsarbeidet : samiske kvinner og menn skal ha like rettigheter , plikter og muligheter på alle samfunnsområder .	Vrd. č. 3.1 : Sámedikki dásseárvobarggu váldomihttomearri : Sámi nissoniin ja albmáin galget leat seamma vuoigatvuođat , geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin .
Siste avsnitt står det at strategien for å nå målet vil være todelt : Integrering av likestillings- og kvinneperspektiv i alt arbeid i Sametinget , og utvikling av spesielle tiltak rettet mot kvinner .	Maŋimuš teakstaoasis čuožžu ahte strategiija mainna galggašii joksat dán mihttomeari lea guovtti oasis : Nisson- ja dásseárvoperspektiivva integreren buot Sámedikki bargosurggiin , ja erenoamáš doaibmabijuid ovddideapmi sámi nissoniid várás .
SVF`s sametingsgruppe ser her at hovedmål og strategi ikke er i samsvar ved at likestilling ikke dreier seg bare om ivaretakelse av kvinneperspektivet og kvinnetiltak , men også at menn trenger tiltak som fremmer deres likeverd i det samiske samfunn .	SVL sámediggejoavku oaidná dás ahte váldomihttomearri ja strategiija eaba dávis oktii , go dásseárvvus ii leat dušše sáhka fuolahit nissonperspektiivva ja - doaibmabijuid , muhto maiddái ahte albmát dárbbašit doaibmabijuid mat ovddidit sin ovttadássásašvuođa sámi servodagas .
SVF`s sametingsgruppe går inn for at det etableres en likeverdskonsulent , som etableres under Sametinget .	SVL sámediggejoavku bargá dan ovdii ahte ásahuvvo ovttadássásašvuođaoaivadeaddji , mii ásahuvvo Sámediggái .
I denne likeverdskonsulentens arbeid inngår det å påse at samiske kvinner og menn har faktiske muligheter til å realisere et godt liv for seg og sine og til beste for det samiske samfunn .	Dán ovttadássásašvuođaoaivadeaddji bargui gullá gozihit ahte sámi nissoniin ja albmáin leat duohta vejolašvuođat oažžut buori eallima alcceseaset ja sin lagamuččaide ja buorrin sámi servodahkii .
Dermed vil likeverdskonsulenten arbeide helt i tråd med Sametingets hovedmål i planen .	Dalle ovttadássásašvuođaoaivadeaddji barggašii Sámedikki váldoulbmila mielde plánas .
Det er også viktig å bevisst bruke ordet likeverdskonsulent , da begrepet inkluderer begge kjønn , og ikke bare det ene kjønn ( kvinner ) .	Lea maid dehálaš dihtomielalaččat geavahit sáni ovttadássásašvuođaoaivadeaddji , danne go doaba sisttisdoallá guktuid sohkabeliid , ii ge dušše nuppi sohkabeali ( nissonolbmo ) .
Merknad 2 , APs sametingsgruppe v / Elin Sabbasen	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Elin Sabbasen :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe synes at Handlingsplan for Likestilling er et positivt dokument , som vi ser på som en begynnelse på å få satt arbeidet med likestilling skikkelig på dagsorden .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku atná Dásseárvodoaibmaplána positiivvalaš dokumeantan , maid oaidnit álgun beassat dásseárvobarggu duođaid bidjat áššelistui .
Handlingsplanen mangler en situasjonsbeskrivelse som sier noe om samiske kvinners situasjon og som bygger opp om en begrunnelse for målsetninger og virkemidler / handlinger i planen .	Doaibmáplanas váilu diliidválddahus mii dajašii juoga sámenissoniid dilis ja man ala vuođđudivčče mihttomeriid ja vaikkuhangaskaomiid / doaimmaid plánas .
I og med at situasjonsbeskrivelsen er tynn blir også målene og virkemidlene lite framtredende .	Danne go diliidválddahus lea váilevaš , de šaddet maid mihttomearit ja váikkuhangaskaoamit báneheamit .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe setter pris på understrekningen av forskningsbehov på dette feltet , noe som vil være med på å styrke den manglende situasjonsbeskrivelsen .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku rámida go dán suorggis lea deattuhuvvon dárbu dutkat , ja dát nannešii váilevaš diliidválddahusa .
Det er også foretatt en sammenblanding mellom likestillingspolitikk og nærings / kvinnesatsningspolitikk , og dette gjør at det blir uklart hva som er mål og hva som er virkemiddel .	Dás leat maid seaguhan dásseárvopolitihka ja ealáhus- / nissonáŋgiruššanpolitihka ja danne šaddá eahpečielggas mii lea mihttomearri ja mii lea váikkuhangaskaoapmi .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at partiene / grupperingene må bli mer bevisste på å profilere og støtte sine kvinnelige kandidater .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte bellodagat / joavkkut fertejit šaddat eanet dihtomielalažžan das ahte profileret ja doarjut sin nissoneavttuhasaid .
Dette kan bidra til å redusere omfanget av strykningen i kvinners disfavør .	Dát dagahivčče ahte uhcit sihkkot nissonolbmuid válgalisttain .
Kvinner bør også forhåndskumuleres dersom det er nødvendig .	Nissonolbmuid berrešii maiddái kumuleret ovddalgihtii jos lea dárbu .
Det må være et mål at samiske kvinners behov i samfunnsutviklingen blir ivaretatt og tatt hensyn til .	Galggašii leat mihttomearrin ahte sámenissoniid dárbbut servodatovdáneamis fuolahuvvojit ja vuhtiiváldojuvvojit .
En framheving av samiske kvinners spesielle situasjon både kulturelt og samfunnsmessig vil kunne bidra til å få samiske kvinnespørsmål fram i lyset .	Sámenissonid sihke kultuvrralaš ja servodatlaš erenoamáš dilálašvuođaid deattuheapmi buvttášii sámi nissonáššiid guovdelabbui .
Samekvinners rett til arbeid , utdanning og økonomisk likestilling er sentrale krav .	Sámenissoniid vuoigatvuohta bargui , ohppui ja ekonomalaš dásseárvui leat guovddáš gáibádusat .
Et viktig prinsipp i Sametingets likestillingspolitikk blir å tilrettelegge et samisk samfunn hvor samekvinnen står like sterkt som mannen , og at kvinner selv er med på å utforme dette .	Dehálaš prinsihppan Sámedikki dásseárvopolitihkas lea láhčit dakkár sámi servodaga gos sámenissonis lea seamma árvu go albmás , ja ahte nissonolbmot ieža besset dán váikkuhit .
Samtidig må det vurderes sammen med NRL , å få kvinner med i reindriftas forhandlingsutvalg .	Seammás ferte árvvoštallot ovttas NBR:in oažžut nissonolbmuid mielde boazodoalu šiehtadallanlávdegoddái .
Det må skapes en samisk etablererskole for reiseliv og spesifikke samiske næringer der mål gruppen blant annet er samiske kvinner .	Ferte ásahit sámi fidnoálggahanskuvlla mátkkoštanealáhusa ja erenoamáš sámi ealáhusaid várás , mas ulbmiljoavkun leat ee. sámi nissonat .
Det må også etableres samiske veiledningsstillinger for kvinnelige etablerere , for på den måten å forankre det samiske innholdet i slike opplæringstiltak , og for å unngå språkbarrierer .	Ferte maid ásahit sámi bagadusvirggiid nissonfidnoálggaheaddjiide , vai dan láhkai sihkkaruššat sámi sisdoalu dakkár oahppodoaimmaide , ja garvin dihte giellaváttisvuođaid .
For å sikre gjennomføring av planen må stillingen som kvinnekonsulent videreføres .	Sihkkaruššan dihte plána čađaheami ferte joatkit nissonoaivadeaddjivirggi .
Der det er mulig å tallfeste opplysninger bør dette gjøres .	Dakko gos lea vejolaš dieđuide buktit loguid , dan berre dahkat .
s. 5 , 2 . Avsnitt :	5. s , 2. teakstaoassi :
Finnes det oversikt over hvor mange kvinner som har egen driftsenhet ?	Lea go logahuvvon galli nissonolbmos lea sierra doallu ?
Kan dette økes ?	Sáhtášii go logu stuoridit ?
Til 3.1 :	čuoggái 3.1 :
Likestilling for hvem ?	Dásseárvu gean várás ?
Også i det samiske samfunn finner en kvinner i ulike aldersgrupper og vi finner også fler - og fremmedkulturelle .	Maiddái sámi servodagas leat nissonolbmot iešguđet agiin ja leat maid máŋgga- ja amaskultuvrralaččat .
Det må settes igang ulike tiltak for ulike grupper .	Ferte álggahit iešguđetlágan doaibmabijuid iešguđet joavkkuide .
Menn er også en viktig gruppe , ikke minst i forhold til det holdningsskapende arbeidet .	Albmát maid lea dehálaš joavku , iige unnimusat miellaguottuid hábmemis .
Til 3.2.1 :	čuoggái 3.2.1 :
1. avsnitt , tilføyelse :	1. teakstaoassi , lasáhus :
Unge samiske kvinner må inviteres til å utvikle sine egne livsprosjekt , de må gis tillit til selv å fortelle hvordan de vil forme sine liv i disse små lokalsamfunnene de bor i. .	Nuorra sámenissoniid ferte bovdet ovdánahttit iežaset eallinprošeavtta , sidjiide ferte addot luohttámuš muitalit mo sii hábmejit eallimiiddiset smávva báikegottážiin gos ásset .
3. avsnitt , tilføyelse :	3. teakstaoassi , lasáhus :
Gjennom skoleverket kan en utvikle en nyskapningskultur , bl.a. gjennom elevbedrifter .	Skuvlla bokte sáhttá ovdánahttit ođasmahttinkultuvrra , ee. ohppiidfitnodagaiguin .
4 .	4 .
Innsatsområder :	Áŋgiruššansuorggit :
3 , tilføyelse :	3 , lasáhus :
I nettverk med andre land kan vi både dele erfaringer og lære .	Fierbmádagain eará riikkaiguin sáhttit sihke juohkit vásáhusaid ja oahppat .
Bl.a. er Sverige kommet langt med utvikling av ulike tiltak » i glàsbygden » , som det er mye å lære av .	Ee. Ruoŧŧa lea joavdan guhkás ovddidit iešguđetlágan doaimmaid « doaresbealde » , main sáhtášeimmet ollu oahppat .
Forslag 1 , representanten Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Planens navn må endres til	Plána nama ferte rievdadit ná :
- Handlingsplan for likestilling og likeverdsperspektiv	- Dásseárvo- ja ovttadássásašvuođaperspektiivva doaibmaplána
Ad pkt. 1.3 1 .	Guoská čuoggái 1.3 , 1. teakstaoassi
Her brukes ordlyden - ha et klart likestillings- og kvinneperspektiv i sitt arbeid ...	Dás daddjo : - čielga dásseárvo- ja nissonperspektiiva áigumušain iežas barggus .
Endres til - ha et klart likestillings- og likeverdsperspektiv i sitt arbeid .	Rievdaduvvo ná : - lea čielga dásseárvo- ja ovttadássásašvuođaperspektiiva iežas barggus .
Flere steder står nevnt likestillings og kvinneperspektiv , og dette må endres til likestilling og likeverdsperspektiv .	Máŋgga sajis daddjo dásseárvo- ja nissonperspektiiva , ja dat ferte rievdaduvvot dásseárvo- ja ovttadássásašvuođaperspektiivan .
Ad pkt. 3.1 : Siste avsnitt står det at strategien for å nå målet vil være todelt : Integrering av likestillings- og kvinneperspektiv i alt arbeid i Sametinget , og utviklingen av spesielle tiltak rettet mot kvinner .	Guoská cuoggái 3.1 : Maŋimuš teakstaoasis cuožžu ahte strategiija mainna galggašii joksat dán mihttomeari lea guovtti oasis : Nisson- ja dásseárvoperspektiivva integreren buot Sámedikki bargosurggiin , ja erenoamáš doaibmabijuid ovddideapmi sámi nissoniid várás .
Tillegg , men også at menn trenger tiltak som fremmer deres likeverd i det samiske samfunn .	Lasáhus : - muhto maiddái ahte albmát dárbbašit doaibmabijuid mat ovddidit sin ovttadássásašvuođa sámi servodagas .
SVFs sametingsgruppe går inn for at det etableres en likeverdskonsulent , som etableres under Sametinget .	SVL sámediggejoavku bargá dan ovdii ahte ásahuvvo ovttadássásašvuođaoaivadeaddji , mii ásahuvvo Sámediggái .
I denne likeverdskonsulentens arbeid inngår det å påse at samiske kvinner og menn har faktiske muligheter til å realisere et godt liv for seg og sine og til beste for det samiske samfunn .	Dán ovttadássásašvuođaoaivadeaddji bargui gullá gozihit ahte sámi nissoniin ja albmáin leat duohta vejolašvuođat oažžut buori eallima alcceseaset ja sin lagamuččaide ja buorrin sámi servodahkii .
Dermed vil likeverdskonsulenten arbeide helt i tråd med Sametingets hovedmål i planen .	Dalle ovttadássásašvuođaoaivadeaddji barggašii ollásit Sámedikki váldoulbmila mielde plánas .
Forslag 2 , representant Elin Sabbasen , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Elin Sabbasen :
Til 3.2.1 :	čuoggái 3.2.1 :
1. avsnitt , tilføyelse :	1. teakstaoassi , lasáhus :
Unge samiske kvinner må inviteres til å utvikle sine egne livsprosjekt , de må gis tillit til selv å fortelle hvordan de vil forme sine liv i disse små lokalsamfunnene de bor i. .	Nuorra sámenissoniid ferte bovdet ovdánahttit iežaset eallinprošeavtta , sidjiide ferte addot luohttámuš muitalit mo sii hábmejit eallimiiddiset daid smávva báikegottážiin gos ásset .
3. avsnitt , tilføyelse :	3. teakstaoassi , lasáhus :
Gjennom skoleverket kan en utvikle en nyskapningskultur , bl.a. gjennom elevbedrifter .	Skuvlla bokte sáhttá ovdánahttit ođasmahttinkultuvrra , ee. ohppiidfitnodagaiguin .
4 .	4 .
Innsatsområder :	Áŋgiruššansuorggit :
pkt. 3 , tilføyelse :	3 , lasáhus :
I nettverk med andre land kan vi både dele erfaringer og lære .	Fierbmádagain eará riikkaiguin sáhttit sihke juohkit vásáhusaid ja oahppat .
Bl.a. er Sverige kommet langt med utvikling av ulike tiltak » i glàsbygden » , som det er mye å lære av .	Ee. Ruoŧŧa lea joavdan guhkás ovddidit iešguđetlágan doaimmaid » doaresbealde » , main sáhtašeimmet ollu oahppat .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår å videreføre likestillingskonsulentstillingen .	Sámediggi dáhttu dásseárvooaivadeaddjivirggi jotkojuvvot .
Vi vil også påpeke at det er viktig at vedkommende får være med på møter i kollegiet av kvinnekonsulenter ellers i fylket , og de landsomfattende samlinger for disse .	Dáhttut maid čujuhit ahte livččii dehálaš ahte son beassá čuovvut čoahkkimiid ovttas nissonoaivadeaddjiiguin muđuid fylkkas , ja go sis leat riikaviidosas čoagganeamit .
Dette vil også gjelde for stillingen ved reindriftsadministrasjonen .	Dát guoskkašii maiddái virgái boazodoallohálddahusas .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 38 representanter var 37 tilstede .	38 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble forkastet mot tre stemmer .	Eavttuhus 1 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 2 , del 1 , ble vedtatt mot en stemme .	Eavttuhus 2 vuosttas oassi , mearriduvvui 1 jiena vuostá .
Forslag 2 , del 2 , ble enstemmig oversendt Sametingsrådet .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui 2 jiena vuostá .
Sametingsrådets innstilling ble vedtatt mot to stemmer .	Eavttuhus 2 maŋimuš teakstaoassi , mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Samediggeráđđái .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Roger Pedersen Magnhild Mathisen	Roger Pedersen Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Elin Sabbasen	Elin Sabbasen
4 .	4 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
5 .	5 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
6 .	6 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
7 .	7 .
Randi Solli Pedersen	Randi Solli Pedersen
Eva Josefsen ( til forretningsorden )	Eva Josefsen ( čoahkkinortnet )
8 .	8 .
Egil Olli	Egil Olli
9 .	9 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
10 .	10 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
11 .	12 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
12 .	13 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
Magnhild Mathisen ( til forretningsorden )	Magnhild Mathisen ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget slutter seg til sametingsrådets forslag til Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling .	Sámediggi guorrasa Sámediggeráđi árvalan plánii Dásseárvoplána sámi nissoniid diliin guovddážis .
Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling med innsatsområder , mål og tiltak 1999 - 2001	Dásseárvoplána sámi nissoniid diliin guovddážis 1999-2001 áŋgiruššansuorggit , mihttomearit ja doaibmabijut
1 .	1 .
Innledning	Álggaheapmi
1.1 Hvorfor en handlingsplan for likestilling	1.1 Manne dásseárvodoaibmaplána
Likestilling og kvinnepolitiske spørsmål er en sentral utfordring for det samiske samfunn , og har en sentral plassering på Sametingets dagsorden .	Dásseárvu ja nissonpolitihkalaš gažaldagat leat sámi servodaga guovddáš hástalusat , ja leat ožžon guovddáš saji Sámedikki barggus .
Det er viktig at Sametinget er oppdatert på dette området , og bruker nødvendige ressurser på dette arbeidet .	Lea deatalaš Sámediggái diehtit mii dán suorggis dáhpáhuvvá , ja geavahit dán bargui nu ollu resurssaid go lea dárbu .
Dette politikkområdet er svært omfattende og strekker seg over flere sektorer .	Dát politihkkasuorgi lea hui viiddis ja fátmmasta ollu sektuvrraid .
Det er derfor behov for å prioritere hva Sametinget skal sette på dagsorden de nærmeste årene , og hva som bør ses på i et mer langsiktig perspektiv .	Danne lea dárbu prioriteret maid Sámediggi galgá bargat lagamus jagiid , ja maid galggašii guhkit perspektiivvas guorahallat .
Det er behov for en plan for hvordan arbeidet skal foregå , og hva som skal utføres innenfor avgrensede tidsrom .	Lea dárbu plánet mo dán barggu galggašii dahkat , ja maid galggašii dahkat mearriduvvon áigodagain .
Handlingsplan for likestilling vil også være et sentralt instrument for å sikre en best mulig kontinuitet i Sametinget sitt arbeid med kvinne- og likestillingsspørsmål .	Dásseárvodoaibmaplána livččii maid guovddáš neavvun dasa ahte buoremus lági mielde sihkkarastit Sámedikki nisson- ja dásseárvobarggu kontinuitehta .
Handlingsplanen er delt inn i fem deler .	Dásseárvodoaibmaplána lea juhkkon golmma oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , planprosessen og forholdet til andre planer .	Vuosttaš oassi lea plána duogáža , plánaproseassa ja oktavuođa birra eará plánaide .
Del to gir en kortfattet framstilling av likestilling som et tverrsektorielt politikkområde , Samisk kvinneprosjekt og en beskrivelse av samarbeid med aktører utenfor Sametinget .	Nubbi oassi guoskkaha oanehaččat dásseárvvu sektuvrraidgaskasaš politihkkasuorgin , Sámi nissonprošeavtta ja ovttasbarggu oasálaccaiguin mat eai gula Sámediggái .
Del tre omtaler hovedmål og utfordringer , mens del fire beskriver innsatsområder , mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for perioden 1999 - 2001 .	Goalmmát oassi lea váldomihttomeriid ja hástalusaid birra , ja njealját oassi fas Sámedikki 1999 - 2001 áigodaga áŋgiruššansurggiid , mihttomeriid ja doaibmabijuid birra .
Siste del omtaler økonomiske og administrative konsekvenser .	Maŋimuš oassi guoskkaha ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
1.2 Planprosessen	1.2 Plánaproseassa
I en periode på tre år har Sametinget hatt et eget prosjekt vedrørende samiske kvinnespørsmål .	Sámedikkis lea golbma jagi leamaš sierra prošeakta sámi nissonáššiid várás .
Prosjektperioden til Samisk kvinneprosjekt gikk ut ved utgangen av 1998 .	Sámi nissonprošeavtta jagi prošeaktaáigodat nogai 1998 loahpas .
Et av innsatsområdene i prosjektperioden var integrering av kvinne- og likestillingsperspektivet i Sametingets arbeidsområder .	Okta dán áigodaga áŋgiruššansurggiin lei nisson- ja dásseárvoperspektiivva integreren Sámedikki bargosurggiin .
Intergrering av nye politikkområder er en tidkrevende prosess , og krever en god og planlagt oppfølging .	Odda politihkkasurggiid integreren lea ádjás bargu , ja gáibida buori ja plánejuvvon cuovvoleami .
Arbeidet med Handlingsplan for likestilling gjennomføres som en to-trinns prosess .	Dásseárvodoaibmaplánabargu galgá dahkkot guovtteoasat proseassas . Cakcamánu 21 .
Et drøftingsutkast ble lagt fram for Sametingets plenum 21 . - 25. september 1998 .	- 25. b. 1998 ovddiduvvui Sámedikki dievascoahkkimii guorahallanárvalus .
Etter drøftingen i plenum er det utarbeidet et høringsutkast som vil være ute til høring i første halvdel av 1999 .	Maŋŋá dievascoahkkima guorahallama lea ráhkaduvvon gulaskuddanárvalus mii galgá leat gulaskuddamis 1999 vuosttas jahkebeali .
Når høringsrunden er over behandler Sametinget Handlingsplanen for likestilling i plenum .	Go gulaskuddanáigi lea dievvan , meannuda Sámediggi Dásseárvodoaibmaplána dievascoahkkimis .
Det videre arbeidet med selve plandokumentet legges opp slik at mål , innsatsområder og tiltak kan rulleres innenfor hver sametingsperiode .	Plánadokumeantta viidásit bargu galgá dáhpáhuvvat nu ahte mihttomeriid , áŋgiruššansurggiid ja doaibmabijuid sáhttá ođđasis geahcadit juohke sámediggeáigodagas .
1.3 Forholdet til andre planer	1.3 Oktavuohta eará plánaide
Handlingssplanen for likestilling kan ikke ses på som et isolert produkt , men som en del av en prosess der Sametinget beveger seg i retning av å ha et klart likestillings- og kvinneperspektiv i sitt arbeid .	Dásseárvodoaibmaplána ii galggašii atnit sierahuvvon buvttagin , muhto proseassaoassin Sámedikki čielga dásseárvo- ja nissonperspektiiva áigumusain iežas barggus .
Dette gjelder Sametingets eget arbeid , men også arbeidet i forhold til andre institusjoner og organer som påvirker utviklingen i det samiske samfunn .	Dát guoská Sámedikki iežas bargui ja maiddái bargui eará ásahusaid ja orgánaid ektui mat váikkuhit sámi servodaga ovdáneami .
For å nå målet om full integering vil Sametinget legge vekt på å gjøre likestillings- og kvinnepolitiske vurderinger i alle spørsmål som behandles i Sametinget .	Vai jovssašii ollislaš integrerema mihttomeari , de áigu Sámediggi deattuhit dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš árvvoštallamiid buot áššiin mat meannuduvvojit Sámedikkis .
Det viktigste arbeidsredskapet i Sametinget er Sametingsplanen , og Handlingsplan for likestilling må derfor først og fremst ses i sammenheng med Sametingsplanen for 1998 - 2001 .	Sámedikki deataleamos bargoneavvu lea Sámediggeplána , ja dásseárvodoaibmaplána galgá vuosttažettiin geavahit ovttas 1998 - 2001 Sámediggeplánain .
I Sametingets Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder for 1997 - 2001 er det i forbindelse med rullering i 1998 vedtatt at hovedfokus settes på kvinner .	Sámedikki Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid 1997 - 2001 doaibmaplánas lea 1998 ođasmahttimis mearriduvvon bidjat nissoniid guovddážii .
Dette vedtaket må også ses i sammenheng med handlingsplan for likestilling , og Sametingets arbeid med å integrere likestillings- og kvinnepolitiske mål .	Dán mearrádusa galgá maid áddet Dásseárvodoaibmaplánain ovttas , ja Sámedikki dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš mihttomeriid integrerenbargguin .
Planen må videre ses i sammenheng med det kontinuerlige plan- og budsjettarbeidet i Sametinget , med særlig fokus på de årlige virksomhetsplaner som utarbeides i Sametingets underliggende fagråd .	Plána galggašii viidáseappot áddet ovttas Sámedikki oktilaš plána- ja bušeahttabargguin , gos Sámedikki vuollásaš fágaráđiid jahkásaš doaibmaplánain lea earenoamáš guovddáš sadji .
På den måten kan hensynet til likestilling og kvinnesatsing innarbeides i det ordinære virkemiddelapparatet som Sametinget rår over .	Nu sáhttá dahkat dásseárvo- ja nissonáŋgiruššanbeali oassin Sámedikki dábálaš váikkuhangaskaomiin .
I tillegg er det viktig å se Handlingsplanen for likestilling i sammenheng med planer til sentrale aktører utenfor sametingssystemet .	Dasto lea maid deatalaš áddet Dásseárvodoaibmaplána sámediggevuogádaga olggobealde guovddáš oasálaččaid plánaiguin ovttas .
2 .	2 .
Rammebetingelser	Rámmaeavttut
2.1 Likestilling som et tverrsektorielt politikkområde	2.1 Dásseárvu sektuvrraidgaskasaš politihkkasuorgin
En vanlig påstand er at full likestilling er oppnådd , og at det ikke lenger er nødvendig å bruke ressurser på dette arbeidsområdet .	Gullat dávjá olbmuid čuoččuheamen ahte leat joksan ollislaš dásseárvvu , ja ahte ii leat šat dárbu geavahit resurssaid dán bargosuorgái .
Internasjonalt har det siden 1960-tallet skjedd radikale forandringer i menn og kvinners rettigheter og muligheter .	1960-loguid rájes leat nissoniid ja albmáid vuoigatvuođat ja vejolašvuođat rievdan nannosit .
Formelt sett har kvinner og menn i Norge like rettigheter på de fleste områdene i dag , men fremdeles gjenstår det mye arbeid før reell likestilling er oppnådd .	Dál leat nissoniin ja albmáin Norggas formálalaččat seamma vuoigatvuođat eanaš surggiin , muhto lea ain ollu barggakeahttá duohta dásseárvvu joksamis .
Nye problemstillinger , som trenger nye løsninger , dukker stadig opp .	Dađistaga čuožžilit ođđa čuolmmat maidda ferte gávdnat ođđa čovdosiid .
Arbeidet med likestilling kan ses på som et omstillingsarbeid .	Dásseárvobarggu sáhttá atnit nuppástuhttinbargun .
Måtene vi er kvinner og menn på endres kontinuerlig , samtidig som vi fortsatt bærer med oss deler av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret .	Nissoniid ja albmáid láhttenvuogit rivdet álelassii , ja dasto mii doalvut viidáseappot árbevirolaš sohkabealrollaminstariid osiid .
I arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn , har nye rettigheter og muligheter for kvinner vært et sentralt tema .	Nissoniid ja albmáid gaskasaš dásseárvobarggus leat ođđa vuoigatvuođat ja vejolašvuođat nissoniidda leamaš guovddáš fáddán .
Arbeidet med likestilling kan dermed lett bli definert som en ren kvinnesak .	Danne lea bahá defineret dásseárvobarggu seaiva nissonáššin .
I den sammenheng er det viktig å minne om at spesielt kvinners rettigheter og muligheter har vært og er et nødvendig arbeidsfelt , nettopp for å oppnå det vi i dag kaller formell likestilling .	Dan oktavuođas lea deatalaš muittuhit ahte earenoamážit nissoniid vuoigatvuođaiguin ja vejolašvuođaiguin lea leamaš ja lea dárbu bargat nappo danin vai joksat dan maid dál gohčodit formálalaš dásseárvun .
Kvinneorganisasjonene har bidratt med et stort og viktig arbeid i denne sammenheng .	Nissonorganisašuvnnat leat leamaš mielde bargamin stuorra ja deatalaš barggu dán oktavuođas .
De siste årene har det også vært fokusert på mannens rettigheter i likestillingsarbeidet .	Maŋimuš jagiid leat maiddái álbmaid vuoigatvuođat čalmmustuvvon dásseárvobarggus .
Spesielt har det skjedd endringer innenfor familiepolitikken .	Earenoamážit lea bearašpolitihkka rievdan .
Arbeidet med likestilling må ses på som et tverrsektorielt politikkområde .	Dásseárvobarggu ferte atnit sektuvrraidgaskasaš politihkkasuorgin .
På veg mot målet om full integrering av likestilling og kvinnepolitiske spørsmål i all politikkutforming , er det et sentralt poeng at dette arbeidet blir en naturlig del av helheten , og ikke etableres som en egen sektor .	Áigumušas joksat dakkár mihttomeari gos dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš áššit leat ollásit integrerejuvvon buot politihkkahábmemii , lea deatalaš dahkat dásseárvobarggu lunddolaš oassin ollisvuođas , iige sierra sektuvran .
Samtidig er det ofte nødvendig med spesielle tiltak for å oppnå målene med likestillingsarbeidet .	Dasto lea dávjá dárbu earenoamáš doaibmabijuide go galgá joksat dásseárvobarggu mihttomeriid .
Det er utviklet gode modeller i de nordiske land for hvordan offentlige institusjoner skal handtere likestillingsspørsmål og kvinnesatsing , og det er oppnådd gode resultater i løpet av de siste tjue år .	Davviriikkaid almmolaš ásahusain leat ožžon áigái buriid málliid dásseárvoáššiid ja nissonáŋgiruššamiid gieđahallamis , ja maŋimuš guoktelogi jagi leat joksan buriid bohtosiid .
I det norske likestillingsarbeidet har strategien vært tredelt : Likebehandling i grunnleggende rettigheter og plikter , særskilte tiltak rettet mot ett av kjønnene for raskere å nå reell likestilling , og en kritisk gjennomgang av samfunnets organisering og ressursbruk .	Norgga dásseárvobarggu strategiija lea leamaš juhkkon golmma sadjái : Deatalaš vuoigatvuođain ja geatnegasvuođain dássásaš gieđahallan , earenoamáš doaimmat nuppi sohkabeali várás vai jođáneappot jovssašii duohta dásseárvvu , ja kritihkalaš árvvoštallan servodaga organiseremis ja resursageavaheamis .
For Sametinget er det viktig å utvikle en likestillingspolitikk ut i fra de rammer og forutsetninger som det samiske samfunn krever .	Sámediggái lea deatalaš oažžut áigái dásseárvopolitihka man rámman ja eaktun leat sámi servodaga gáibádusat .
Sametinget må vurdere sine strategier og modeller ut fra de erfaringer som er gjort i likestillingsarbeidet generelt , og ut i fra de behov som finnes i det samiske samfunn spesielt .	Sámediggi ferte árvvoštallat iežas strategiijaid ja málliid vásihusaid ektui mat leat dahkkon dásseárvobargguin oppalaččat , ja sámi servodaga earenoamáš dárbbuid ektui .
Sametinget må både vurdere innsatsområder og tiltak i inneværende periode , og i et mer langsiktig perspektiv .	Sámediggi ferte árvvoštallat sihke dán áigodaga ja maid guhkit perspektiivva áŋgiruššansurggiid ja doaimmaid .
2.2 Samarbeid med aktører utenfor Sametinget	2.2 Ovttasbargu oasálaccaiguin Sámedikki olggobealde
Et godt samspill mellom Sametinget og omgivelsene vil gi gode resultater i arbeidet med å nå målsetningene i likestillingsarbeidet .	Buorre ovttasbargu Sámedikki ja birrasa gaskka attašii buriid bohtosiid dásseárvobarggu mihttomeriid joksamis .
Små og store samiske kvinneorganisasjoner og nettverk , i tillegg til samiske organisasjoner generelt , vil være sentrale innspillsaktører for Sametinget i arbeidet med likestilling og kvinnespørsmål .	Smávva ja stuorra nissonorganisašuvnnat ja fierpmádagat lassin sámi organisašuvnnaide oppalaččat livčče guovddáš oasálaččat Sámediggái dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš barggus .
Samiske institusjoner vil også være sentrale samarbeidsaktører .	Sámi ásahusat maid livčče guovddáš ovttasbargooasálaččat .
I tillegg vil kommuner , fylkeskommuner og sentrale myndigheter være samhandlingsaktører i forhold til Sametingets likestillingsarbeid .	Dasto livčče gielddat , fylkkagielddat ja guovddáš eiseválddit ovttasbargooassálaččat Sámedikki dásseárvobarggus .
I kommunal sammenheng har flere kommuner , spesielt i Indre - Finnmark , hatt egne kvinneprosjekter .	Gielddalaš dásis leat máŋgga gielddas , earenoamážit Sis-Finnmárkkus leamaš sierra nissonprošeavttat .
Nordland fylkeskommune har arbeidet med nettverksoppbygging blant kvinner i flere kommuner , og Finnmark fylkeskommune har gjennom flere år hatt et eget kvinnesekretariat .	Norlándda fylkkagielda lea bargan fierpmádathuksemiin máŋgga gieldda nissoniidda , ja Finnmárkku fylkkagielddas lea máŋga jagi leamaš sierra nissončállingoddi .
Erfaringer som er gjort i disse organene vil være viktige innspill i Sametingets satsing .	Dáid orgánaid vásihusat livčče deatalaččat Sámedikki áŋgiruššamis .
I forslag til Statsbudsjettet for 1999 er det satt av midler til kvinnetiltak innenfor reindriftsnæringa , og det er planlagt en konsulentstilling i Reindriftsadministrasjonen for å styrke denne delen av næringa .	1999 stáhtabušeahttaeavttuhusas leat biddjon ruđat nissondoaibmabijuide boazodoalus , ja Boazodoallohálddahussii lea plánejuvvon konsuleantavirgi mii galggašii nannet dán oasi ealáhusas .
Sametinget vil også i kommende periode vektlegge arbeidet med likestilling og kvinnepolitiske spørsmål i samarbeidet med Sametingene i Finland og Sverige	Sámediggi áigu maiddái boahtte áigodagas deattuhit dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš barggu ovttasbarggus Suoma ja Ruoŧa sámedikkiiguin .
Internasjonale samarbeidsaktører finner vi innenfor FN-systemet , i Barentssamarbeidet og i det arktiske samarbeidet .	Riikkaidgaskasaš ovttasbargooasálaččaid gávdnat ON-vuogádagas , Barentsovttasbarggus ja arktalaš ovttasbarggus .
2.3 Samisk kvinneprosjekt - et første steg på vegen	2.3 Sámi nissonprošeakta - vuosttaš lávki ovddasguvlui
Sametingets tre-årige kvinneprosjekt fra 1996 til 1999 kan ses på som et første steg på vegen i Sametingets arbeid med likestilling .	Sámedikki jagi nissonprošeavtta 1996 rájes 1999 rádjai sáhttá atnit vuosttás lávkin Sámedikki dásseárvobarggus .
Målet for prosjektet har vært å ivareta samiske kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen .	Prošeavtta mihttomearrin lea leamaš gozihit sámi nissoniid earenoamáš dárbbuid servodatovdáneamis .
Prosjektet har vært organisert med en prosjektleder og en faglig referansegruppe .	Prošeakta lea leamaš organiserejuvvon prošeaktajođiheddjiin ja fágalaš referánsajoavkkuin .
Arbeidsmetodene til prosjektet har vært å ta initiativ , å veilede og å koordinere tiltak for å nå målet .	Prošeavtta bargovuogit leat leamaš vuolggahit áššiid , ráđiid addit ja heivehit doaimmaid oktii vai jovssašii mihttomeari .
Det har vært arbeidet etter tanken om en « dobbel strategi » , der både integrering og ekstraordinære tiltak har stått sentralt .	Barggu vuođđun lea leamaš « guovttegeardánis strategiija » jurdda , mas sihke integreren ja earenoamáš doaibmabijut leat leamaš guovddážis .
Fire innsatsområder har vært definert i prosjektperioden :	Prošeaktaáigodagas leat dát njeallje áŋgiruššansuorggi definerejuvvon :
- integrering av kvinneperspektivet i Sametingets arbeidsområder	- nissonperspektiivva integreren Sámedikki bargosurggiin
- gode vilkår for kvinner i samiske lokalsamfunn	- buorit eavttut sámi servodaga nissoniin
- flere kvinner inn på Sametinget	- eanet nissoniid Sámediggái
- det internasjonale ansvar .	- riikkaidgaskasaš ovddasvástádus
Å starte arbeidet med integrering av likestilling og kvinnepolitiske mål i Sametingets arbeidsfelt har vært et sentralt innsatsområde i prosjektperioden .	Prošeaktaáigodaga guovddáš áŋgiruššansuorgin lea leamaš álgit dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš mihttomeriid integreret Sámedikki bargosurggiin .
Det gjelder fra små enkeltsaker til omfattende plandokumenter .	Dás lea sáhka smávva ovttaskas áššiin gitta viiddis plánačállosiid rádjai .
Som et resultat av dette er kvinner nå definert som hovedsatsningsområde i Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , og kvinner har en sentral plassering i Sametingsplanen 1998 - 2001 .	Boađusin dás leat nissonat dál definerejuvvon váldo áŋgiruššansuorgin Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas , ja nissoniin lea guovddáš sadji 1998 - 2001 Sámediggeplánas .
Det har i prosjektperioden vært gjennomført flere åpne informasjons- og høringsmøter for samiske kvinner .	Prošeaktaáigodagas leat lágiduvvon máŋga rabas diehtojuohkin- ja gulaskuddančoahkkima sámi nissoniidda .
Geografisk har kvinner i det sørsamiske området , og i samiske kyst- og fjordstrøk vært prioritert .	Eatnandieđalaččat leat máttasámeguovllu ja sámi riddo- ja vuotnaguovlluid nissonat leamaš prioriterejuvvon .
På disse møtene ble samiske kvinner definert som en sentral ressursgruppe i samiske lokalsamfunn .	Dáin čoahkkimiin definerejuvvojedje sámi nissonat sámi báikegottiid guovddáš resursajoavkun .
Målet er å satse på kvinner i samiske lokalsamfunn i arbeidet med å etablere nye arbeidsplasser , i tillegg til at kvinner må sikres plass i primærnæringene .	Mihttomearrin ođđa bargosajiid ásaheamis lea deattuhit sámi báikegottiid nissoniid , lassin dasa ahte sihkkarastit nissoniidda saji vuođđoealáhusain .
Det ble også pekt på at samiske kvinner blant annet er sentrale som språk- og kulturbærere , og et av forslagene var å satse på samiske kvinner i små lokalsamfunn i forhold til den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien .	Daddjui maid ahte sámi nissonat leat hui guovddážis giella- ja kulturseailudeaddjin , ja evttuhuvvui maid deattuhit smávva báikegottiid nissoniid ođđa diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija oktavuođas .
Samtlige av Sametingets underliggende fagråd har deltatt på disse møtene med egne foredrag rettet spesielt mot samiske kvinner .	Buot Sámedikki vuollásaš fágaráđit leat leamaš mielde dáin čoahkkimiin , ja leat doallan ságastallamiid earenoamážit sámi nissoniid várás .
På denne måten har de underliggende råd vært engasjert i arbeidet med å finne fram til problemstillinger som samiske kvinner har vært opptatt av .	Dáinna lágiin leat vuollásaš ráđit leamaš mielde gávdnamin čuolmmaid main sámi nissonat leat beroštan .
De erfaringer som er gjort i prosjektperioden må forankres i Sametinget dersom det skal ha permanent virkning også etter at prosjektperioden er over .	Prošeaktaáigodaga vásihusat fertejit vuođđuduvvot Sámediggái jos galggašedje doaibmat maiddái maŋŋá go prošeaktaáigodat lea nohkan .
Gode tiltak må institusjonaliseres , og det må arbeides mot permanente løsninger .	Buriid doaibmabijuid ferte institušonaliseret , ja mihttomearrin fertejit leat bissovaš čovdosat .
Dersom dette ikke skjer vil det være en fare for at positive effekter og kompetanse forsvinner ved avslutning av prosjektperioden .	Jos nu ii dáhpáhuva , de lea ballamis ahte gelbbolašvuohta ja buorit váikkuhusat jávket go prošeaktaáigodat lea nohkan .
3 .	3 .
Sametingets hovedmål og utfordringer	Sámedikki váldomihttomearri ja hástalusat
3.1 Hovedmål	3.1 Váldomihttomearri
Sametingets hovedmål i likestillingsarbeidet :	Sámedikki dásseárvobarggu váldomihttomearri :
Samiske kvinner og menn skal ha like rettigheter , plikter og muligheter på alle samfunnsområder	Sámi nissoniin ja albmáin galget leat seamma vuoigatvuođat , geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin .
For å nå Sametingets hovedmål i likestillingsarbeidet om at samiske kvinner og menn skal ha like rettigheter , plikter og muligheter på alle samfunnsområder , er det nødvendig med tilrettelegging av samiske kvinners og menns faktiske muligheter til å realisere et godt liv for seg og sine , og til beste for det samiske samfunnet .	Jos áigu joksat Sámedikki váldomihttomeari , mas daddjo ahte Sámi nissoniin ja albmáin galget leat seamma vuoigatvuođat , geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin , de lea dárbu láhčit sámi nissoniidda ja albmáide duohta vejolašvuođaid duohtan dahkat buori eallima alcceseaset ja lagamuččaidasaset , buorremussan sámi servodahkii .
Likestillings- og kvinnepolitiske målsetninger oppdateres og fornyes kontinuerlig , og det er derfor viktig at Sametinget ser på dette arbeidet i et prosessuelt perspektiv .	Dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš mihttomearit ođasmahttojuvvojit geažos áiggi , ja danne lea deatalaš ahte Sámediggi atná dán barggu proseassabargun .
Strategien for å nå målet vil være todelt : Integrering av likestillings- og kvinneperspektiv i alle arbeidsområder til Sametinget , og utvikling av spesielle tiltak rettet mot samiske kvinner .	Strategiija mainna galggašii joksat dán mihttomeari lea juhkkon guovtti sadjái : Nisson- ja dásseárvoperspektiivva integreren buot Sámedikki bargosurggiin , ja earenoamáš doaibmabijuid ovddideapmi sámi nissoniid várás .
3.2 Utfordringer	3.2 Hástalusat
3.2.1 Sterke samiske lokalsamfunn	3.2.1 Nana sámi servodagat
I Sametingsplanen for 1998 - 2001 , pekes det på den økende kjønnsubalansen som er i ferd med å utvikle seg i samiske områder .	1998 - 2001 Sámediggeplánas čujuhuvvo dađistaga stuorát sohkabealdássedeattohisvuhtii maid oaidnit sámi guovlluin .
Unge kvinner flytter ut og kommer i liten grad tilbake for å etablere seg i små samiske lokalsamfunn .	Nuorra nissonat fárrejit eret , eaige gallis boađe ruovttoluotta smávva sámi báikegottiin ássat .
Få samiske kvinner er etablert innenfor primærnæringene , og det kan se ut som om kvinner er overflødiggjort i de tradisjonelle samiske næringene , med unntak av duodji .	Vuođđoealáhusain barget unnán nissonat , ja orru leamen nu ahte sámi ealáhusain , earret duojis , ii leat atnu nissoniidda .
En stor gruppe samiske kvinner tar i dag høyere utdanning , men også denne gruppen har vanskeligheter med å finne arbeidsplasser i samiske lokalsamfunn .	Dál váldet ollu sámi nissonat alit oahpu , muhto maiddái dán jovkui lea váttis gávdnat bargosajiid sámi báikegottiin .
Unge samiske kvinner må inviteres til å utvikle sine egne livsprosjekt , de må gis tillit til selv å fortelle hvordan de vil forme sine liv i disse små lokalsamfunnene de bor i. .	Nuorra sámenissoniid ferte bovdet ovdánahttit iežaset eallinprošeavtta , sidjiide ferte addot luohttámuš muitalit mo sii hábmejit eallimiiddiset daid smávva báikegottážiin gos ásset .
Situasjonen er imidlertid også vanskelig for en del unge menn i store deler av de samiske områdene .	Ollu sámi guovlluin lea maiddái muhtun nuorra albmáid dilli váttis .
Dette skyldes at samisk ungdom generelt har begrenset mulighet til å etablere seg i de tradisjonelle samiske primærnæringene .	Sivvan dása lea go sámi nuorain leat oppalaččat unnán vejolašvuođat bargat árbevirolaš sámi vuođđoealáhusain .
I tillegg ser det ut til at samiske gutter i mindre grad enn jenter tar høyere utdanning .	Dasto orru leamen nu ahte sámegánddat eai váldde alit oahpu nu ollu go sámenieiddat dahket .
Det vil derfor være viktig å arbeide for tiltak for å stimulere til utdanning blant unge menn , samt bedre vilkårene i primærnæringene med tanke på god tilgjengelighet for både unge kvinner og menn .	Danne lea deatalaš oažžut áigái doaibmabijuid mat movttidahtášedje nuorra albmáid oahpu váldit , ja buoridit vuođđoealáhusaid eavttuid dainna áigumušain ahte rahpat vejolašvuođaid sihke nuorra nissoniidda ja albmáide .
Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv er en definert målsetting for Sametinget .	Nana ja ealli sámi servodagat bissovaš ássamiin ja máŋggabealálaš ealáhusaiguin lea Sámedikki definerejuvvon mihttomearrin .
Sametingets kultur- og næringspolitikk har satt fokus på samiske lokalsamfunn .	Sámedikki kultur- ja ealáhuspolitihkas leat sámi báikegottit guovddážis .
Kvinner og menn må sikres like muligheter til å ta del i de goder som blant annet Sametinget er ansvarlig for fordelingen av .	Nissoniidda ja albmáide ferte sihkkarastit seammalágan vejolašvuođaid oažžut oasi dain buriin main earret eará Sámedikkis lea ovddasvástádus juogadit .
For å styrke samiske lokalsamfunn , er det nødvendig å se på faktorer som er viktige for at kvinner blir boende .	Go galgá nannet sámi báikegottiid , de ferte guorahallat makkár bealit leat deatalaččat vai nissonat bisánivčče .
Det er derfor viktig å se på kriteriene for å motta støtte til næringsaktiviteter , slik at disse i større grad tilpasses kvinnenes behov .	Danne lea deatalaš geahčadit eavttuid mat leat biddjon ealáhusdoarjaga oažžumii , vai dát buorebut heivehuvvošedje nissoniid dárbbuide .
Gjennom skoleverket kan en utvikle en nyskapningskultur , bl.a. gjennom elevbedrifter .	Skuvlla bokte sáhttá ovdánahttit ođasmahttinkultuvrra , ea. ea . . ohppiidfitnodagaiguin .
Kvinners livsvilkår dreier seg både om materielle og immaterielle forhold .	Nissonolbmuid eallineavttuin lea sáhka sihke ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš beliin .
Det immaterielle kan formuleres som kvinners muligheter til å påvirke sin egen livssituasjon gjennom å sette egne standarder for hva som defineres som normalt .	Eahpeávnnaslaš beliid sáhttá čilget nissonolbmuid vejolašvuohtan váikkuhit iežaset eallindili mearrideami bokte dásiid dasa mii definerejuvvo dábálažžan .
Kvinner etterspør mer enn en arbeidsplass for å bosette seg i samiske områder .	Nissonolbmuide eai leat dušše bargosajit deatalaččat go galggašedje ássat sámi guovlluide .
Barnehageplass , en god grunnskole , muligheter for egenutvikling og servicetilbud er generell infrastruktur av vesentlig betydning .	Mánáidgárdesajit , buorre vuođđoskuvla , vejolašvuođat iežaset ovddidit ja bálvalusfálaldagat gullet oppalaš infrastruktuvrii mas lea stuorra mearkkašupmi .
Det er derfor en utfordring for Sametinget å se helhetlig på sin innsats innenfor sektorer som språk , utdanning , kultur , kulturminner og næringsvirksomhet .	Danne lea hástalussan Sámediggái ollislaččat geahčadit iežas áŋgiruššama giella- , oahpahus- , kultur- , kulturmuito- ja ealáhussuorggis .
Innen næringspolitikken har Sametinget et særskilt ansvar for utviklingen av duodji .	Ealáhuspolitihkas lea Sámedikkis earenoamáš ovddasvástádus duoji ovddideamis .
Duodji er en sentral samisk kulturfaktor og næring , med et betydelig potensiale for utvikling .	Duodji lea guovddáš sámi kulturbealli ja ealáhus mas leat stuorra ovdánanvejolašvuođat .
I forhold til ulike næringskombinasjoner bør man se på tradisjonelle næringer i nye kombinasjoner .	Lotnolasealáhusaid oktavuođas galggašii geahčadit mo árbevirolaš ealáhusaid sáhtášii kombineret .
Det ser også ut til at kombinasjonen duodji og annen virksomhet er spesielt heldig sett ut i fra kvinners ståsted .	Orru maid nu ahte duodji lotnolassii eará doaimmain heive hui vuohkkasit nissonolbmuide .
Sametinget ser behovet for å styrke den finansielle siden for kvinnelige etablerere og næringsutøvere .	Sámediggi oaidná dárbun nannet ruđalaš beali nissonolbmuid várás geat álggahit fitnodagaid ja geat barget ealáhusain .
Etablering av nettverkskredittordninger / kvinnebank kan være en løsning .	Fierpmádatvealggásortnega / nissonbáŋkku ásaheapmi soaittášii okta čoavddus .
Både innenfor jordbruk , reindrift og fiske er det viktig med egne rekrutteringstiltak rettet mot kvinner .	Sihke eanadoalus , boazodoalus ja guolástusas lea deatalaš álggahit sierra rekruterendoaibmabijuid nissonolbmuide .
I tillegg til de tradisjonelle primærnæringene er næringslivet i de samiske områdene preget av en stor andel av offentlige arbeidsplasser .	Lassin árbevirolaš vuođđoealáhusaide leat sámi guovlluin ollu almmolaš bargosajit .
I dag søker samiske kvinner for en stor del også utkomme i servicesektoren , enten det er privat eller offentlig virksomhet .	Ollu sámi nissonat barget dál maiddái bálvalussektuvrras , juogo priváhta dahje almmolaš doaimmas .
Det er viktig at rammebetingelser og støtteordninger tilpasses slike etableringer .	Lea deatalaš heivehit rámmaeavttuid ja doarjjaortnegiid dákkár álggahemiide .
I strategisk næringsplan som Sametinget ventelig vil vedta i løpet av 1999 , vil disse problemstillingene være sentrale .	Strategalaš ealáhusplánas maid Sámediggi vuordimis šaddá mearridit ovdal 1999 loahpa , galget dát čuolmmat leat guovddážin .
Videre vil problemstillinger som kan defineres inn under sektorene kultur , kulturminner , språk og utdanning kunne finne sin plass i de planinstrumenter som utvikles innenfor sametingssystemet på disse områdene .	Dasto galggašii čuolmmaide maid sáhttá defineret kultur- , kulturmuito- , giella- ja oahpahussuorgái gávdnat saji plánain mat dáin surggiin ráhkaduvvojit sámediggevuogádagas .
Et nytt tverrsektorielt plandokument er Handlingsplanen for samiske kyst og fjordområder .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána lea ođđa sektuvrraidgaskasaš plána .
Etter rulleringen av planen , som ble foretatt i Sametingets plenum 22 .	Maŋŋá go Sámedikki dievasčoahkkin čakčamánu 22 .
- 25. september 1998 , ble kvinner definert som hovedsatsningsområde .	- 25. b. 1998 ođasmahtii plána , definerejuvvojedje nissonat váldoáŋgiruššansuorgin .
Av det følger at innenfor hvert innsatsområde som er tatt med i planen , skal det utformes spesielle tiltak som ivaretar kvinners interesser i samiske kyst- og fjordstrøk .	Dat mielddisbuktá ahte juohke áŋgiruššansuorggis plánas galget ráhkaduvvot earenoamáš doaibmabijut mat vuhtiiváldet sámi riddo- ja vuotnaguovlluid nissoniid beroštumiid .
Sametinget har også satt igang arbeidet med å lage en egen Handlingsplan for det sørsamiske området .	Sámediggi lea maid bidjan johtui máttasámi guovllu doaibmaplánabarggu .
Her vil innsatsområder og tiltak som spesielt ivaretar sørsamiske kvinners interesser være en sentral utfordring .	Dán barggus leat áŋgiruššansuorggit ja doaibmabijut mat earenoamážit vuhtiiváldet máttasámi nissoniid beroštumiid , guovddáš hástalussan .
Et nytt arbeidsfelt for Sametinget i denne perioden er helse- og sosialspørsmål .	Dán áigodagas leat dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit ođđa bargosuorgin Sámediggái .
For kvinner innenfor primærnæringene vil spørsmål knyttet til lønn , pensjon , svangerskap , sykelønns- og trygdeordninger være sentrale .	Nissoniidda geat barget vuođđoealáhusain leat áššit mat gusket bálkái , penšuvdnii , áhpehisvuhtii ja buozanvuođabálká- ja oadjoortnegiidda deatalaččat .
Fra unge kvinner , spesielt i det lulesamiske området , er forebyggende helsetiltak satt på dagsordenen .	Nuorra nissonat , earenoamážit julevsámi guovllus , leat bargagoahtán eastadeaddji dearvvasvuođadoaibmabijuiguin .
Kvinnekraftsenteret i Tysfjord er en ny og spennende måte å tilnærme seg den forebyggende siden av helsearbeidet på .	Divttasvuona nissonguovddáš « Kvinnekraftsenteret » lea ođđa ja miellagiddevaš vuohki dearvvasvuođabarggu eastadanbeali lahkoneamis .
Fra kvinner i det sørsamiske området er også miljøspørsmål knyttet opp mot helse , og det er etterlyst forskning på eventuelle langtidsettervirkninger etter Tjernobylulykka som spesielt rammet det sørsamiske området .	Máttasámi guovllu nissonat leat čatnan maiddái birasgažaldagaid dearvvasvuhtii , ja leat ohcalan dutkama mii čájehivččii vejolaš guhkesáiggeváikkuhusaid maŋŋá Tjernobyllihkohisvuođa mii earenoamážit guoskkai máttasámi guvlui .
Barn- og ungdomsspørsmål er også et nytt arbeidsfelt i Sametinget .	Mánáid- ja nuoraidáššit maid leat ođđa bargosuorgin Sámediggái .
I tillegg til de føringer vi legger på utdanningssystemet , vil mye av grunnlaget for utformingen av samiske kvinne- og mannsroller legges i den politikken vi fører overfor våre barn og unge .	Lassin min láidestemiide oahpahussuorggis , šaddá stuorra oassi sámi nisson- ja almmáirolla hábmenvuođus adnot vuođđun dan politihkas maid doalvut min mánáide ja nuoraide .
Innen samisk kunnskapsoppbygging er det mangel på oppsamlet data og statistisk materiale om samiske samfunnsforhold .	Sámi máhtolašvuođahuksemis váilot čohkkejuvvon dieđut ja statistalaš ávdnasat sámi servodatdiliid birra .
Det er behov for en intensiv innsamling av grunndata om samisk kultur .	Lea dárbu intensiivvalaččat čohkket vuođđodieđuid sámi kultuvrra birra .
Det er også pekt på at vi mangler tilstrekkelig data og kunnskap om situasjonen til samiske kvinner og menn , og om kjønnsroller i det samiske samfunn .	Lea maid čujuhuvvon ahte mis váilot doarvái dieđut ja máhttu sámi nissoniid ja albmáid dili birra , ja sámi servodaga sohkabealrollaid birra .
Sametinget har pekt på at det må gjennomføres et 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk forskning .	Sámediggi lea čujuhan ahte ferte álggahuvvot 10-jagi prográmma sámi dutkama huksema ja ovddideami várás .
Innen forskningen generelt og 10-års programmet spesielt må kjønnsperspektivet vektlegges .	Sohkabealperspektiivva galgá deattuhit dutkamis oppalaččat ja 10-jagi prográmmas earenoamážit .
3.2.2 Samarbeid med sametingene i Finland og Sverige , samt internasjonalt samarbeid	3.2.2 Ovttasbargu Suoma ja Ruoŧa sámedikkiiguin , ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametinget i Norge har gjennom presidentmøtet for sametingene i Norge , Sverige og Finland tatt initiativ til et felles seminar om likestillingsspørsmål for de tre Sametingene , samt til etablering av et nettverk mellom de kvinnelige sametingsrepresentantene i de tre landene .	Norgga sámediggi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid presideantačoahkkima bokte vuolggahan áigumuša lágidit oktasaš seminára golmma sámediggái dásseárvogažaldagaid birra , ja ásahit fierpmádaga dán golmma riikka nissonsámediggeáirasiid gaskka .
På den internasjonale urfolksarenaen er det også viktig med oppdatering og utvikling av kvinnepolitiske mål .	Maiddái riikkaidgaskasaš eamiálbmotoktavuođas lea deatalaš ođasmahttit ja ovddidit nissonpolitihkalaš mihttomeriid .
I regi av FN bør det utvikles flere tiltak for urfolkskvinner innenfor rammen av urfolkstiåret .	Eamiálbmotlogijagi rámma siskkobealde galggašii ON olis oažžut áigái eanet doaibmabijuid nissonolbmuide .
Samtidig er det viktig at flere kvinner har innflytelse på utformingen av den internasjonale politikken generelt , og den internasjonale urfolkspolitikken spesielt .	Dasto lea maid deatalaš ahte eanet nissonat leat mielde váikkuheamen riikkaidgaskasaš politihka hábmema oppalaččat ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotpolitihka earenoamážit .
I Sametingenes felles mål og tiltak for FN ’ s urfolkstiår er ett av tiltakene å etablere nettverk for urfolkskvinner .	Sámedikki ON-logijagi oktasaš mihttomeriin ja doaibmabijuin lea fierpmádatásaheapmi eamiálbmotnissoniidda okta dáin doaibmabijuin .
Målet er å aktivere , øke og ivareta urfolkskvinners mulighet til å delta i politiske beslutningsprosesser .	Mihttomearrin lea aktiveret , buoridit ja vuhtiiváldit eamiálbmotnissoniid vejolašvuođaid searvat politihkalaš mearrádusproseassaide .
Sametinget bør fortsatt satse på tiltak for urfolkskvinner gjennom Barentssamarbeidet , samt gjennom Arktisk Råd .	Sámediggi berre ain bidjat searaid doaibmabijuide eamiálbmotnissoniidda Barentsovttasbarggu bokte , ja Arktalaš Ráđi bokte .
3.2.3 Sametingets interne utfordringer	3.2.3 Sámedikki siskkáldas hástalusat
Av interne problemstillinger er den dramatisk lave kvinneandelen blant de politisk valgte representantene i Sametinget mest iøyenfallende .	Siskkáldas áššiin lea eanemus čalbmaičuohci go lea nu vuollegis nissoniidlohku Sámedikki politihkalaččat válljejuvvon áirasiid gaskka .
Kun 11 av 39 representanter er kvinner .	39 áirasis leat dušše 11 nissona .
Ved sametingsvalget i 1997 sank andelen kvinner , og Sametinget har i dag en kvinneandel på 28,2% .	1997 sámediggeválggain gahčai nissoniidlohku , ja Sámedikki nissoniidlohku lea dál 28,2% .
Samtidig er det dokumentert at kvinnerepresentasjon må være over et visst nivå for å sikre gjennomslagskraft for kjønnsspesifikke synspunkter og verdier .	Lea duođaštuvvon ahte fertejit leat vissis meare nissonovddasteaddjit ovdal go bastet váikkuhit orgána sohkabealálaš oainnuid ja árvvuid .
30% ser ut til å være en kritisk minimumsgrense .	30% orru leamen krihtihkalaš vuolimusrádji .
Sametinget vil se på hvordan kjønnsaspektet bedre kan ivaretas ved gjennomgang av reglene for valg av Sameting , og vil i forkant av neste sametingsvalg gjennomføre tiltak for å bedre den kjønnsmessige sammensetningen av de politisk valgte representantene .	Sámediggi áigu Sámedikki válgaortnegiid geahčadeami oktavuođas árvvoštallat mo sohkabealášši buorebut sáhtášii vuhtiiváldit , ja áigu ovdal boahtte sámediggeválgga bidjat johtui boaibmabijuid vai válljejuvvon áirasiid sohkabealčoakkádus buorránivččii .
Sametinget legger også vekt på å skape tilfredsstillende arbeidsvilkår for de kvinnelige representantene .	Sámedikki mielas lea maid deatalaš ráhkadit dohkálaš bargoeavttuid nissonáirasiidda .
På veg mot målet om full integrering av likestilling i politikkutformingen er integrering av kvinnesatsing et sentralt poeng .	Áigumušas joksat dakkár mihttomeari mas dásseárvu lea ollásit integrerejuvvon politihkkahápmemis , lea nissonáŋgiruššama integreren guovddážis .
Målet er at dette blir en del av helheten , og ikke skaper en ny sektor .	Mihttomearrin lea dahkat dásseárvobarggu oassin ollisvuođas , iige ráhkadit sierra sektuvrra .
Det betyr at en må sette i fokus og stille spørsmål ved likheter og ulikheter i menns og kvinners prioriteringer .	Dat mearkkaša ahte ferte bidjat guovddážii ja guorahallat nissoniid ja albmáid seammalágan ja guovttelágan prioriteremiid .
Slik kan en avdekke behov for å justere innsatsområder og tydeliggjøre behov for særskilte tiltak som kan bidra til langsiktig integrering .	Dát čájehivččii goas lea dárbu rievdadit áŋgiruššansurggiid ja čilgešii earenoamáš doaibmabidjodárbbuid mat sáhtášedje váikkuhit guhkesáiggi integrerema .
Kvinners verdier og prioriteringer må vektlegges , verdsettes og integreres i Sametingets politikk ut fra rettferdighet , og et helhetssyn til gode for det samiske samfunnet .	Nissoniid árvvuid ja prioriteremiid ferte deattuhit , árvvus atnit ja integreret Sámedikki politihkas vánhurskkisvuođa ja ollislaš oainnu vuođul buorrin sámi servodahkii .
Det vil være nyttig med en kjønnskonsekvensanalyse av alle planlagte tiltak .	Livččii ávkkálaš suokkardit buot plánejuvvon doaimmaid sohkabealváikkuhusaid .
Sametinget bør produsere statistikker som synliggjør hvordan kvinner tilgodeses i de støtteordninger Sametinget forvalter , og slik at denne kunnskapen kan vurderes i planleggingen .	Sámediggi galggašii buvttadit statistihkaid mat oainnusin dagašedje man ollu nissonat leat ožžon dain doarjagiin maid Sámediggi hálddaša , vai dáid dieđuid sáhtášii árvvoštallat plánemis .
For Sametinget er det derfor viktig at kvinnepolitiske målsettinger oppdateres og fornyes kontinuerlig , og at arbeidet gis innhold og status .	Danne lea Sámediggái deatalaš álelassii ođasmahttit nissonpolitihkalaš mihttomeriid , ja addit bargui sisdoalu ja árvvu .
Det må derfor sikres kontinuitet i integrering av likestilling og kvinneperspektiv på alle saksområder i Sametinget .	Danne ferte buot Sámedikki áššesurggiin sihkkarastit kontinuitehta dásseárvvu ja nissonperspektiivva integreremis .
Spesielt er dette viktig i plan- og budsjettarbeid .	Earenoamážit plána- ja bušeahttabarggus lea deatalaš dán dahkat .
Arbeidet med likestilling og kvinnespørsmål krever en fast administrativ forankring på ledelsesnivå .	Lea dárbu ahte dásseárvo- ja nissonáššiid bargu hálddahuslaččat gullá jođiheaddjidássái .
Sametinget bør sikre en god kvinneandel blant ledende stillinger .	Sámediggi galggašii sihkkarastit ahte jođiheaddjivirggin leat govttolaš meare nissonat .
I dag er det en stor overvekt av menn i ledende stillinger i Sametingets administrasjon .	Dál leat ollu eanet albmát go nissonat Sámedikki hálddahusa jođiheaddjivirggiin .
Av sju ledere er kun to kvinner .	Čieža jodiheaddjis leat dušše guokte nissona .
Sametinget må derfor legge vekt på rekruttering av kvinner til ledende stillinger , noe som må nedfelles i Sametingets personalplan .	Danne ferte Sámediggi atnit deatalažžan rekruteret nissoniid jođiheaddjivirggiide , ja dán ferte bidjat Sámedikki bargiidplánii .
Samtidig er det viktig at det finnes tilstrekkelig med administrative ressurser til å ivareta kontinuiteten i arbeidet med integrering av likestilling og kvinnesatsning .	Dasto lea maid deatalaš ahte leat doarvái hálddahuslaš resurssat mat vuhtiiválddášedje kontinuitehta dásseárvvu ja nissonáŋgiruššama integrerenbarggus .
Erfaringer fra andre organer viser at god oppfølging , og gode resultater i dette arbeidet , oppnås gjennom at det er etablert egne stillinger .	Eará orgánaid vásihusat čájehit ahte joksá buori čuovvoleami ja buriid bohtosiid go leat ásahuvvon sierra virggit .
I Sametingets administrasjon kan det vurderes nye stillinger både ved Sametingets hovedadministrasjon og i tilknytning til Sametingets underliggende råd .	Sámedikki hálddahusas sáhtášii árvvoštallat ásahit ođđa virggiid sihke Sámedikki váldohálddahussii ja Sámedikki vuollásaš ráđiide .
Dersom Sametinget velger å opprette egne stillinger på dette arbeidsfeltet , er det viktig at slike stillinger gis status og innhold .	Jos Sámediggi vállje ásahit sierra virggiid dán áššesuorgái , de lea deatalaš addit dáidda virggiide árvvu ja sisdoalu .
4 . Innsatsområder , mål og tiltak for 1999 - 2001	4. 1999 - 2001 áŋgiruššansuorggit , mihttomearit ja doaibmabijut
I Kapittel 2 ble det pekt på de utfordringer som Sametinget har i forbindelse med likestilling og kvinnespørsmål , på kort og lang sikt .	2. kapihttalis leat čujuhan Sámedikki oanehis- ja guhkesáiggi hástalusaide dásseárvvu ja nissonáššiid barggus .
Som innsatsområder for perioden 1999 - 2001 velger Sametinget ut følgende :	Sámediggi vállje čuovvovaš áŋgiruššansurggiid 1999 - 2001 áigodahkii :
Kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet	Nissonat váldoáŋgiruššansuorgin Sámedikki doaimmas
Flere kvinner inn i Sametinget	Eanet nissoniid Sámediggái
Styrke samiske kvinners status i offentlig sammenheng nasjonalt og internasjonalt	Sámi nissoniid árvvu nannet našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš almmolaš oktavuođain
Fokus på kvinners rolle som kulturbærere og verdiskapere i samiske lokalsamfunn	Nissoniid sadji sámi báikegottiid kulturseailluheaddjin ja árvoduojárin guovddážis
4.2 Innsatsområde 1 : Kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet	4.1 Áŋgiruššansuorgi 1 : Nissonat váldoáŋgiruššansuorgin Sámedikki doaimmas
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er at Sametinget ønsker å sikre at arbeid med likestilling og kvinnesatsing skal ha en sentral plassering på dagsordenen .	Duogážin dán áŋgiruššansuorgái lea ahte Sámediggi háliida sihkkarastit dásseárvui ja nissonáŋgiruššamii guovddáš saji dikki barggus .
Gjennom prosjektperioden til Samiske kvinneprosjekt har Sametinget erfart at spørsmål knyttet til likestilling krever god og kontinuerlig oppdatering .	Sámedikki nissonprošeavtta prošeaktaáigodagas lea Sámediggi vásihan ahte gažaldagaid mat gusket dásseárvui ferte álelassii ja vuđolaččat čuovvut .
Videre er det viktig at Sametinget integrerer likestillingsarbeidet i hele sin virksomhet , og derfor må også de økonomiske virkemidler gjenspeile dette .	Dasto lea deatalaš Sámediggái integreret dásseárvobarggu olles doaibmasis , ja danne ferte dát oidnot maiddái ekonomalaš váikkuhangaskaomiin .
Delmål 1 : Kvinner som hovedsatsingsområde i Sametingets virksomhet	Oassemihttomearri 1 : Nissonat váldoáŋgiruššansuorgin Sámedikki doaimmas
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
etablere tilstrekkelige administrative ressurser i Sametingets administrasjon	- oažžut doarvái hálddahuslaš resurssaid Sámedikki hálddahussii
gi en årlig politisk redegjørelse fra sametingsrådet til Sametingets plenum om arbeidet med likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål , samt rullering av Handlingsplan for likestilling i hver periode	- Sámediggeráđđi ovddida jahkásaččat Sámedikki dievasčoahkkimii politihkalaš čilgehusa dásseárvobarggu ja sohkabealguoskevaš áššiid birra , ja Dásseárvodoaibmaplána ođasmahttojuvvo juohke áigodagas .
definere kvinner som satsingsområde i de årlige virksomhetsplanene i Sametingets underliggende råd og tingets støtteordninger , og ha jevnlig informasjon spesielt for kvinner	- defineret nissoniid áŋgiruššansuorgin Sámedikki vuollásaš ráđiid jahkásaš doaibmaplánain ja dikki doarjjaortnegiin , ja jeavddalaččat juohkit dieđuid earenoamážit nissoniidda
4.3 Innsatsområde 2 : Flere kvinner inn på Sametinget	4.2 Áŋgiruššansuorgi 2 : Eanet nissoniid Sámediggái
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er det faktum at kvinnerepresentasjonen må være over et visst nivå for å sikre gjennomslagskraft for kjønnsspesifikke synspunkter og verdier .	Duogážin dán áŋgiruššansuorgái leat dieđut mat čájehit ahte fertejit leat vissis meare nissonovddasteaddjit ovdal go bastet váikkuhit orgána sohkabealalaš oainnuid ja árvvuid .
Sametinget har i dag en kvinneandel på 28,2% .	Sámedikki nissoniidlohku lea dál 28,2% .
Sametinget er det høyeste organ for det samiske folk , der de viktigste beslutningene tas i saker som angår samene .	Sámediggi lea sápmelaččaid bajimuš orgána gos mearriduvvojit deataleamus áššit mat gusket sápmelaččaide .
I et slikt organ er det helt avgjørende at kvinneandelen er på et tilfredstillende nivå .	Lea deatalaš ahte nissoniidlohku dákkár orgánas lea dohkálaš .
Delmål 2 : Jevn kjønnsfordeling blant Sametingets representanter	Oassemihttomearri 2 : Dássásaš sohkabealjuogadeapmi Sámedikki áirasiid gaskkas
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
evaluere valgordningen , og vurdere om valgreglene bør endres slik at kvinner sikres en større andel av mandatene i Sametinget	- evalueret válgaortnega , ja árvvoštallat galggašii go válganjuolggadusaid rievdadit nu ahte nissoniidda sihkkarastošii stuorát oassi Sámedikki mandáhtain
motivere organisasjoner , partier og grupperinger som stiller lister til sametingsvalg til å rekruttere kvinner og å nominere kvinner på sikre plasser	- movttiidahttit organisašuvnnaid , belodagaid ja joavkkuid mat bidjet listtuid sámediggeválgii , rekruteret ja nomineret nissoniid sihkkaris sajiide
tilrettelegge for at småbarnsforeldre kan delta i Sametingets politiske arbeid	- láhčit smávvamánnaolbmuide vejolašvuođa searvat Sámedikki politihkalaš bargui
4.4 Innsatsområde 3 : Styrke samiske kvinners status i offentlig sammenheng nasjonalt og internasjonalt	4.3 Áŋgiruššansuorgi 3 : Sámi nissoniid árvvu nannet našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš almmolaš oktavuođas
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er at Sametinget i Norge ønsker å styrke samiske kvinner stilling nasjonalt og internasjonalt og intensivere og konkretisere samarbeidet med sametingene i Finland og Sverige om likestilling og kvinnepolitiske mål .	Duogážin dán áŋgiruššansuorgái lea go Norgga Sámediggi háliida nanusmahttit ja konkretiseret dásseárvo- ja nissonpolitihkalaš ovttasbarggu Suoma ja Ruoŧa sámedikkiiguin .
Samtidig er det behov for innsats for øke urfolkskvinners mulighet til å delta i de internasjonale beslutningsprosessene , og få fram likestillingsperspektivet på den internasjonale urfolksarenaen .	Dasto lea maid dárbu nannet eamiálbmotnissoniid vejolašvuođa searvat riikkaidgaskasaš mearridanproseassaide , ja oažžut dásseárvoperspektiivva ovdan riikkaidgaskasaččat .
I nettverk med andre land kan vi både dele erfaringer og lære .	Fierbmádagain eará riikkaiguin sáhttit sihke juohkit vásáhusaid ja oahppat .
Bl.a. er Sverige kommet langt med utvikling av ulike tiltak » i glàsbygden » , som det er mye å lære av .	. Ruoŧŧa lea joavdan guhkás ovddideames iešguđetlágan doaimmaid » doaresbealde » , main sáhtášeimmet ollu oahppat .
Delmål 3 : Lik status for samiske kvinner og menn i offentlig sammenheng nasjonalt og internasjonalt	Oassemihttomearri 3 : Sámi nissoniin ja albmáin seamma árvu našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš almmolaš oktavuođain
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
sammen med sentrale myndigheter sette på dagsorden spørsmålet om hvordan samiske kvinner kan få styrket sin stilling i likestillingspolitisk virksomhet nasjonalt og internasjonalt .	- ovttas guovddáš eiseválddiiguin geahčadit mo sámi nissoniid dásseárvopolitihkalaš sadji našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat sáhtášii nannejuvvot
styrke samarbeidet om likestillingsspørsmål mellom sametingene i Norge , Sverige og Finland	- nannet dásseárvoovttasbarggu Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid gaskka
bidra til at det arrangeres et felles seminar om likestillingsspørsmål for de tre Sametingene i Norge , Sverige og Finland	- leat mielde oažžumin áigái oktasaš seminára dásseárvogažaldagaid birra Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiide
bidra til etablering av nettverk og flere tiltak for urfolkskvinner i regi av FNs urfolkstiår , samt å satse på urfolkskvinner gjennom Barentssamarbeidet og Arktisk råd	- leat mielde oažžumin áigái fierpmádaga ja eará doaibmabijuid eamiálbmotnissoniidda ON:a eamiálbmotlogijagi olis , ja nannet áŋgiruššama eamiálbmotnissoniid guovdu Barentsovttasbarggu ja Arktalaš Ráđi bokte
4.5 Innsatsområde 4 : Fokus på kvinners rolle som kulturbærere og verdiskapere i samiske lokalsamfunn .	4.4 Áŋgiruššansuorgi 4 : Nissoniid sadji sámi báikegottiid kulturseailluheaddjin ja árvoduojárin guovddážis
Bakgrunnen for dette innsatsområdet er at det i de samiske lokalsamfunn er i ferd med å utvikle seg et kvinneunderskudd .	Duogážin dán áŋgiruššamii lea go sámi báikegottin leat šaddagoahtán unnit nissonat go albmát .
Utfordringen for Sametinget ligger derfor i å utvikle faktorer som gjør det mulig for kvinner å bosette seg i samiske områder .	Sámedikki hástalussan lea danne oažžut áigái beliid mat dagašedje vejolažžan nissoniidda ássat sámi guovlluin .
I forbindelse med utvikling av nye arbeidsplasser for kvinner er det viktig å se samisk språk , kultur og næringsvirksomhet i sammenheng .	Ođđa bargosajiid ásaheami oktavuođas nissoniidda lea deatalaš árvvoštallat sámi giela , kultuvrra ja ealáhusdoaimmaid ovttas .
Det er pekt på at vi mangler data på dette området , og at det er behov for forsknings- og utredning innenfor feltet .	Lea čujuhuvvon ahte váilot dieđut dáin áššiin , ja ahte lea dárbu dutkat ja čielggadit daid .
Delmål 4 : Gode vilkår for likestilling i samiske lokalsamfunn	Oassemihttomearri 4 : Buorit dásseárvoeavttut sámi báikegottiin .
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
initiere til å kartlegge og synliggjøre kvinners økonomiske , kunnskapsmessige og kulturelle ressurser og verdiskaping	- initieret nissoniid ekonomalaš , máhtolaš ja kultuvrralaš resurssaid ja árvoduddjoma kártema ja oainnusindahkama
initiere et eget forskningsprogram på fagområdet likestilling og kvinnesatsing i det samiske samfunnet	- initieret sierra dutkanprográmma sámi servodaga dásseárvo-ja nissonáŋgiruššansuorggis
bidra til at likestillingsperspektivet og problemstillinger som gjelder ulikheter i gutters og jenters opplæring i barnehage og grunnskole blir integrert .	- leat mielde integrereheamen mánáidgárdái ja vuođđoskuvlii čuolmmaid mat gusket gánddaid ja nieiddaid guovttelágan oahpaheapmái
Delmål 5 : Menneskeverd , positive holdninger og det samiske samfunnets verdier i sentum i samiske lokalsamfunn	Oassemihttomearri 5 : Olmmošárvu , positiivvalaš guottut ja sámi servodaga kultuvrralaš árvvut guovddážin sámi báikegottiin
I forbindelse med åpnere grenser mot øst , opplever noen samiske lokalsamfunn utstrakt prostitusjonsvirksomhet .	Rahpaset rájiid oktavuođas nuorttasguvlui , muhtun sámi báikegottit muosáhit viiddis prostitušuvdnadoaimma .
Dette har innvirkning på holdninger og verdier i familien og lokalsamfunnet .	Dát doaibma váikkuha bearrašiid ja báikegottiid guottuid ja árvvuid .
De negative konsekvenser er åpenbare , og kvinner og barn er ofte de mest sårbare grupper i denne sammenheng .	Nissonat ja mánát gullet dan jovkui mat dákkár oktavuođas dávjá gillájit .
Dette rammer også russiske statsborgere som har bosatt seg på norsk side , og deres familier .	Dát guoská maid ruošša stáhtaássiide ja sin bearrašiidda , geat leat ásaiduvvan norggabeallai .
Utfordringen for Sametinget er å ta opp prostitusjon i sin fulle bredde og medvirke til at dette opphører .	Sámedikki hástalussan lea bargagoahtit prostitušuvnna vuostá buot sajiin gos gávdno , ja leat mielde bisseheamen dan .
Sametinget vil :	Sámediggi dáhttu :
initiere til at overordnede myndigheter iverksetter tiltak for å stoppe prostitusjonen .	- initieret guovddáš eiseválddiide bidjat johtui doaibmabijuid mat bissehivčče prostitušuvnna
bidra til at holdningsskapende arbeid iverksettes .	- leat mielde oažžumin áigái doaimmaid mat hábmejit olbmuid guottuid
5 .	5 .
Økonomiske og administrative konsekvenser	Ekonomálaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Innsatsområdene for perioden 1998 - 2001 medfører konsekvenser både av økonomisk og administrativ art. Økonomiaspektet søkes ivaretatt i de årlige budsjettprosessene , og de fleste forslag til tiltak tilpasses Sametingets ordinære støtteordninger .	1998 - 2001 áigodaga áŋgiruššansuorggit ja doaimmat dagahit sihke ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid . Áigumuš lea gozihit ekonomiijabeali jahkásaš bušeahttaproseassain , ja eanaš doaibmabidjoeavttuhusaid heivehit Sámedikki dábálaš doarjjaortnegiidda .
Det ligger imidlertid en administrativ utfordring i å implementere likestillingsperspektivet og å definere kvinner som satsningsområde i Sametingets virksomhetsplaner , tilskuddsordninger og støttepraksis .	Dattetge lea hálddahuslaš hástalussan ovttastahttit dásseárvoperspektiivva ja defineret nissoniid áŋgiruššansuorgin Sámedikki doaibmaplánain , doarjjaortnegiin ja doarjjageavahusas .
Sjøl om arbeidet med likestillings- og kvinnespørsmål er et ansvar som må forankres på ledelsesnivå , vil det også være nødvendig å sette av tilstrekkelige administrative ressurser i Sametingets administrasjon .	Vaikke vel dásseárvo- ja nissonáššiid bargu leage ovddasvástádus maid ferte bidjat jođiheaddjidássái , de lea dárbu bidjat maiddái doarvái hálddahuslaš resurssaid Sámedikki hálddahusas .
Alle innsatsområdene som er definert i planen krever en koordinert og målrettet innsats av hele sametingssystemet .	Buot áŋgiruššansuorggit mat plánas leat definerejuvvon , gáibidit olles sámediggevuogádagas koordinerejuvvon ja ulbmildiđolaš áŋgiruššama .
Hovedansvaret for arbeidet vil ligge hos Sametingets hovedadministrasjon som vil måtte inneha en koordinerende rolle .	Váldoovddasvástádus ferte biddjot Sámedikki váldohálddahussii mii maid ferte koordineret dán barggu .
Saken avsluttet 3. juni 1999 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 17.55 .
Sak 25/99 Duodji - kultur , fag og næring	Ášši 25/99 Duodji — kultuvra , fága ja ealáhus
Saken påbegynt 3. juni 1999 kl. 17.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 03. b. dii. 17.55 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Retningslinjer for tilskudd til duodji av 09.06.93	09.06.93 doarjjanjuolggadusat duodjái
Statsbudsjettet 1998 - Tildelingsbrev Samisk næringsråd , 12.01.98	1998 stáhtabušeahtta — Sámi ealáhusráđi 12.01.98 juolludusreive
Evalueringsrapportene ( 11 delrapporter og 1 hovedrapport av 26.05.1998 ) fra Finnmark Bedriftsrådgivning , Hammerfest	Finnmark Bedriftsrådgivning , Hammerfeasttas , ráhkadan evaluerenraporttat , 26.05.1998 ( 11 oasseraportta ja 1 váldoraporta )
Utskrift fra møtebok - Samisk Næringsråds ( SN ) sak SN 84/98	Čoahkkingirjji oassi — Sámi ealáhusráđi ášši SN 84/98
Høringsbrev av 08.03.98	08.03.98 gulaskuddanreive
Telefax til Sametingsrådet fra Duodjeinstituhutta , 9520 Kautokeino , av 19.04.1999	Duodjeinstituhta 19.04.99 telefaxa
Innkommende høringsuttalelser :	gulaskuddancealkámušat
Manndalen Husflidlag , 15.10.98	Manndalen Husflidlag , 15.10.98
Julevsame Duodje , 01.10.98	Julevsáme Duodje , 01.10.98
Samiid Duodji , 24.09.98	Sámiid Duodji , 24.09.98
Duodjeinstituhtta ( DI ) , 24.09.98	Duodjeinstituhtta ( DI ) , 24.09.98
Opplæringskontoret i Duodji - ØST , 21.09.98	Opplæringskontoret i Duodji - ØST , 21.09.98
Unjárgga Sámiid Duodje AL , 09.09.98	Unjárgga Sámiid Duodji AL , 09.09.98
Sámiid Duodji , 14.09.98	Sámiid Duodji , 14.09.98
Duojariid Dallu AS,09.09 .	Duojariid Dállu AS , 09.09.98
Kárásjoga Duodjegávpi OS , 09.09.98	Kárásjoga Duodjegávpi OS , 09.09.98
Duodjesiida , 12.09.98	Duodjesiida , 12.09.98
Duojáriid Ealahus Searvi , 04.09.98	Duojáriid Ealahus Searvi , 04.09.98
Varjjat Duodji AS , 10.09.98	Várjjat Duodji AS , 10.09.98
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til at duodji både er kultur , fag og næring .	Sámediggi čujuha ahte duodji lea sihke kultuvra , fága ja ealáhus .
Duodji har dermed et betydelig kulturelt , faglig og næringsmessig utviklingspotensiale dersom rammebetingelsene for dette legges til rette .	Danne leat duojis stuorra kultuvrralaš , fágalaš ja ealáhuslaš ovdánanvejolašvuođat jos rámmaeavttut láhččojuvvošedje .
Dette stiller Sametinget og de sentrale myndigheter overfor store utfordringer med hensyn til tilrettelegging .	Dát bidjá stuorra hástalusaid Sámediggái ja guovddáš eiseválddiide láhčima dáfus .
Sametinget viser til at Regjeringen i stortingsmelding nr 41 ( 1996-97 ) Om norsk samepolitikk uttaler at duodji er i ferd med å få økt betydning som næring ut fra flere forhold .	Sámediggi čujuha ahte Ráđđehus stuorradiggedieđáhusas nr. 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihka birra lohká duoji šaddamin deataleabbon ealáhussan máŋga siva geažil .
Av disse finner tinget å understreke duodjis potensiale som ; ledd i næringskombinasjoner , viktig faktor i forbindelse med omstilling i reindriften , og som skaper for kvinnelige arbeidsplasser ( jf. punkt 15.6 s.78-79 ) .	Dáin áigu diggi deattuhit duoji vejolašvuođaid ; oassin lotnolasealáhusain , deatalaš beallin boazodoalu nuppástuhttimis , ja nissonbargosajiid huksejeaddjin ( gč. čuo. 15.6 s. 78-79 ) .
Når det gjelder det kulturelle aspekt vil Sametinget spesielt understreke duodjis betydning som identitetsskapende samisk aktivitet i seg selv , men også duodjiaktivitetenes tilknytning til - og potensiale for styrking av samisk språk .	Kultuvrralaš beali dáfus dáhttu Sámediggi earenoamážit deattuhit duoji mearkkašumi identitehtahuksejeaddji sámi doaibman iešalddis , muhto maiddái duodjedoaimmaid oktavuođa sámegillii ja vejolašvuođa sámegiela nannemis .
Sametinget viser også til at det i meldingen pekes på å være behov for en analyse av situasjonen for duodji innen rammen av sametingssystemet , der tidligere erfaringer vurderes innenfor de nåværende rammer for duodjivirksomhet ( s.79 ) .	Sámediggi čujuha maid dasa go dieđáhus lohká dárbun analyseret duoji dili sámediggevuogádaga rámma siskkobealde , gos ovdalis vásihusat árvvoštallojuvvojit duodjedoaimma dálá rámmaid siskkobealde ( s.79 ) .
Sametinget iverksatte en evaluering av bruken av tingets tilskudd til duodji i 1998 med Samisk næringsråd som ansvarlig for gjennomføringen .	Sámediggi álggahii 1998:s evaluerema dikki duodjedoarjaga geavaheamis , man Sámi ealáhusráđis lei ovddasvástádus čađahit .
På bakgrunn av evalueringsrapportene fremmer næringsrådet en rekke konkrete forslag til tiltak .	Evaluerenraportta vuođul eavttuha ealáhusráđđi máŋga konkrehta doaibmabiju .
De omfatter synspunkter på de problemstillinger rapportene reiser , og forslag til nye retningslinjer for støtte til duodji .	Dás leat mielde oainnut daidda čuolmmaide maid raporta ovddida , ja ođđa duodjedoarjjanjuolggaduseavttuhusat .
Sametinget viser til at det i høringsuttalelsene er fremmet en rekke merknader til næringsrådets forslag .	Sámediggi čujuha dasa go gulaskuddancealkámušain leat ovddiduvvon máŋga mearkkašumi ealáhusráđi eavttuhussii .
Sametinget har spesielt merket seg at det pekes på behov for tiltak på en rekke områder på rammebetingelsesnivå utover Sametingets virkemidler til duodji .	Sámediggi lea earenoamážit mearkkašan čujuhuvvon doaibmabidjodárbbuid máŋgga suorggis rámmaeavttuid dásis lassin Sámedikki duodjeváikkuhangaskaomiide .
Derfor er det er viktig å få satt igang en konkret vurdering av disse med sikte på en helhetlig vurdering av mål , strategier , organisering og finansiering av duodjivirksomheten i landet .	Danne lea deatalaš konkrehta árvvoštallagoahtit dáid riikka duodjedoaimma mihttomeriid , stratejiijaid , organiserema ja ruhtadeami ollislaš árvvoštallama vuođul .
Tinget viser til at det i forannevnte stortingsmelding også er pekt på viktigheten av å se på struktur og rammebetingelser for duodji som næring .	Diggi čujuha dasa go ovddabeali namuhuvvon stuorradiggedieđáhusas adnojuvvo deatalažžan maiddái geahčadit duoji rámmaeavttuid ealáhussan .
Her pekes det også på behovet for å trekke på erfaringer fra andre land ( s.79 ) .	Dás čujuhuvvo maid dárbui oahppat eará riikkaid vásihusain ( s. 79 ) .
Sametinget mener at duodji har et grenseoverskridende potensiale som næring sett både i forhold til Sverige og Finland , men også innenfor Barentssamarbeidets rammer overfor Nordvest-Russland .	Sámedikki oainnu mielde lea duojis badjelrájiid vejolašvuohta ealáhussan sihke Ruoŧa ja Suoma ektui , muhto maiddái Barentsovttasbarggu rámmaid siskkobealde Nuortaoarje-Ruošša ektui .
På denne bakgrunn mener Sametinget at :	Dán vuođul oaivvilda Sámediggi ahte :
Det bør vurderes å opprette et 5-årig utviklingsprogram for duodji som kultur , fag og næring , der det settes av særskilte økonomiske midler til programmet .	Berre árvvoštallojuvvot ásahit 5-jagi ovddidanprográmma duodjái kultuvran , fágan ja ealáhussan , masa biddjošedje sierra ruđat .
De næringsmessige dimensjonene bør spesielt vektlegges .	Berre earenoamážit deattuhit ealáhuslaš beliid .
Av spørsmålet som bør vurderes er blant annet :	Gažaldagat mat galggašedje árvvoštallojuvvot leat earret eará :
spørsmålet om en egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner	gažaldat sierra ealáhusšiehtadusa birra duodjebuvttadeddjiide Sámedikki lotnolasealáhusortnegiid vejolaš viidásit ovddideami ektui
opplæring og utdanning innen duodji , herunder ansvarsfordeling , organisering og finansiering av ulike typer ordninger	duoji oahoaheapmi ja oahppu , man oassin leat iešguđetlágan ortnegiid oaddasvástádusjuogadeapmi , organiseren ja ruhtadeapmi
spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden	earenoamáš doaibmabijut gávpe- ja márkanfievrridanoasis
Utformingen av nærmere detaljer i programmet bør foretas i et nært samarbeid mellom Sametinget , relevante departementer og regionale myndigheter og duodjiutøvernes organisasjoner , bedrifter og institusjoner .	Prográmma dárkilet beliid hábmen berre dahkkojuvvot lagas ovttasbargguin Sámedikki , guoskevaš departemeanttaid ja regiovnnalaš eiseválddiid ja duojáriid organisašuvnnaid , fitnodagaid ja ásahusaid gaskka .
Når det gjelder Samisk næringsråd oppsummerende konklusjoner i saken viser Sametinget til at :	Sámi ealáhusráđi loahppakonklušuvnnaid ektui áššis čujuha Sámediggi ahte :
Næringsrådet konkluderer med at landsorganisasjonen Sámiid Duodji legger ned sin virksomhet hvor den virksomheten som organisasjonen tidligere har drevet for fremtiden kan sortere inn under Duodjiinstituhtta .	Ealáhusráđđi konkludere ahte riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji loahpaha doaimmas nu ahte organisašuvnna doaibma boahtteáiggis gullá Duodjeinstituhttii .
Sametinget har forståelse for synspunktet , men viser til at det ikke er tingets oppgave å opprette eller legge ned frivillige organisasjoner .	Sámediggi ádde oainnu , muhto čujuha ahte ii leat dikki bargu ásahit dahje loahpahit eaktudáhtolaš organisašuvnnaid .
Sametingets ansvar er å legge forholdene til rette for duodjiorganisasjoner , slik at de kan utøve sin virksomhet innenfor de rammer som fastsettes .	Sámedikki ovddasvástádus lea láhčit dili duodjeorganisašuvnnaide vai sáhttet doaibmat mearriduvvon rámmaid siskkobealde .
Videre tilligger det Sametinget også som en forpliktelse å påse at duodjimidlene nyttes etter de forutsetninger tingets organer fastsetter .	Dasto lea Sámedikki geatnegasvuohtan maiddái bearráigeahččat geavahuvvojit go duodjeruđat daid eavttuid mielde maid dikki orgánat mearridit .
Sametinget vil gi uttrykk for respekt for det organisatoriske arbeid Sámiid Duodji har utført .	Sámediggi atná árvvus organisašuvnnalaš barggu maid Sámiid Duodji lea dahkan .
Dagens situasjon synes dog å være forandret , noe både evalueringsrapporten og Samisk næringsråd peker på .	Otná dilli orru dattetge leamen rievdan , ja dan dadjá sihke evaluerenraporta ja Sámi ealáhusráđđi .
Sametinget viser til at tilskuddsmidlene til duodjiformål for 1999 er fordelt av næringsrådet på bakgrunn av de nåværende retningslinjene .	Sámediggi čujuha ahte duoji 1999 doarjjaruđaid lea Sámi ealáhusráđđi juogadan dálá njuolggadusaid mielde .
Samiid Duodji ble også gitt driftsstøtte .	Sámi Duodjái maid addojuvvui jođihandoarjja .
Sametinget forutsetter at næringsrådet vurderer de forhold rådet selv påpeker ved en eventuell søknad om driftsmidler for år 2000 .	Sámediggi bidjá eaktun ahte ealáhusráđđi árvvoštallá beliid maid ráđđi ieš čujuha jos Sámiid Duodji ohcá doaibmaruđaid 2000-jahkái .
Næringsrådet uttaler at det bør etableres en egen bransjeorganisasjon for duodjiprodusentene som gis driftsstøtte over post 70-midlene .	Ealáhusráđđi dadjá ahte galggašii ásahuvvot sierra fidnosuorgeorganisašuvdna duodjebuvttadeddjiide geat ožžot jođihandoarjaga 70 poastta ruđain .
Sametinget viser til at det i løpet av 1998 er blitt etablert en slik organisasjon , - Duojariid Ealahus Searvi ( DES ) .	Sámediggi čujuha ahte 1998:s lea ásahuvvon dákkár organisašuvdna — Duojáriid Ealáhus Searvi .
Med det potensiale som foreligger med hensyn til duodji som en framtidig næring , står organisasjonen overfor store utfordringer .	Vejolašvuođa ektui mii duojis lea boahtteáiggi ealáhussan , de leat organisašuvnnas ollu hástalusat .
Dette omfatter intern oppbygging av organisasjonen og utforming av en framtidsrettet duodjipolitikk på det næringspolitiske området .	Dát guoská organisašuvnna siskkáldas huksemii ja boahtteáigái heivehuvvon ealáhuspolitihkalaš duodjepolitihka hábmemii .
Det er viktig å legge økonomiske og driftsmessige forutsetninger til rette slik at Duojariid Ealahus Searvi settes i stand til dette .	Lea deatalaš láhčit ekonomalaš ja doibmiiguoskevaš eavttuid nu ahte Duojáriid Ealáhus Searvi basttášii dán dahkat .
Sametinget registrerer derfor med tilfredshet at Samisk næringsråd har gitt organisasjonen et driftstilskudd for 1999 .	Danne lea Sámediggi duhtavaš go Sámi ealáhusráđđi lea addán organisašuvdnii jođihandoarjaga 1999 várás .
Næringsrådet mener at Duodjeinstituhtta skal fungere videre som et teknisk og faglig veiledningssenter som gis driftsstøtte over post 70-midlene .	Ealáhusráđđi oaivvilda ahte Duodjeinstituhtta galgá viidásit doaibmat teknihkalaš ja fágalaš oaivadanguovddážin mii oažžu jođihandoarjaga 70 poastta ruđain .
Rådet også har pekt på at Samiid Duodji og Duodjeinstituhtta i stor grad har beveget seg inn på hveranders arbeidsområder , med sammenfallende interesseområder , arbeidsområder , mål og målgrupper .	Ráđđi lea maid dadjan ahte Sámiid Duodji ja Duodjeinstituhtta viehka muddui leaba bargagoahtán goabbat guoimmiska bargguid , oktasaš beroštupmisurggiiguin , bargguiguin , mihttomeriiguin ja olahusjoavkkuiguin .
Sametinget er bekymret over denne utviklingen .	Dát dilli vuorjá Sámedikki .
Duodjeinstituhtta skal ut fra eget formål fungere som et landsdekkende veiledning- og kompetansesenter i duodji .	Duodjeinstituhtta galggašii iežas ulbmila mielde doaibmat duoji riikkaviidosaš oaivadan- ja gelbbolašvuođaguovddážin .
Det er viktig med en slik faginstans for å ivareta de deler av sektoren som omfatter produktutvikling , veiledning og faglig tilrettelegging .	Dákkár fágaásahus lea deatalaš daid osiid goziheamis mat gusket buvttaovddideapmái , oaivadeapmái ja fágalaš láhččimii .
Tinget viser til at instituttet i sin høringsuttalelse har uttrykt vilje til å følge opp påpekningene og understreker viktigheten av at dette gjøres .	Diggi čujuha ahte instituhtta iežas gulaskuddancealkámušas lea dovddahan dáhtu čuovvulit cuiggodemiid , ja deattuha man deatalaš lea dan dahkat .
Sametinget viser til at flere av høringsinstansene har pekt på behovet for veiledning og kompetanseutviklende tiltak for duodji i de ulike geografiske områder der duodji utøves .	Sámediggi čujuha ahte máŋga gulaskuddanásahusa leat čujuhan duoji oaivadandárbui ja gelbbolašvuođaoddideami doaibmabidjodárbbuide iešguđet eanadieđalaš guovlluin gos duddjojuvvo .
Det begrunnes med at duodjivirksomheten er forskjellig i de ulike samiske regionene , og at det hefter med store ulemper dersom veiledningsvirksomheten konsentreres geografisk til et område .	Ággan dása lea go iešguđet sámi regiovnnaid duodjedoaimmat leat iešguđetlágan , ja ahte šattašii vahágin jos oaivadandoaibma eanadieđalaččat livččii čadnon ovtta guvlui .
Sametinget har stor forståelse for synspunktet og framhever utfordringene for Duodjeinstituhtta å kunne fungere som en framtidig nettverksinstitusjon med regional og lokal forankring i ulike samiske samfunn .	Sámediggi ádde bures dán oainnu , ja deattuha Duodjeinstituhta hástalusaid boahttevaš fierpmádatásahussan regiovnnalaš ja báikkálaš gullevašvuođain iešguđet sámi servodagaide .
Næringsrådet foreslår at salgsorganisasjonene ( de lokale sentralene ) gis prosjektstøtte til salgs- og markedsføringstiltak basert på søknader som inneholder definerte formål , organisering , budsjett og tidsplan for gjennomføring .	Ealášhusráđđi árvala ahte gávpeorganisašuvnnaide ( báikkálaš guovddáš ) addojuvvo prošeaktadoarjja gávpe- ja márkanfievrridandoaibmabijuide ohcamiid vuođul main lea definerejuvvon ulbmil , organiseren , bušeahtta ja čađaheami áigeplána .
Prosjektstøtte i denne sammenheng gis som fondsstøtte og ikke direkte over post 70-midlene .	Dán oktavuođas addojuvvo prošeaktadoarjja foandadoarjjan iige njuolga 70 poastta ruđain .
Sametinget støtter forslaget .	Sámediggi doarju árvalusa .
Næringsrådet foreslår at det ikke gis støtte over post 70-midlene til opprettelse av råvarelager verken i salgsorganisasjonene eller i produksjonsbedrifter .	Ealáhusráđđi eavttuha ahte ii addojuvvo doarjja 70 poastta ruđain duodjeávnnasráju ásaheapmái ii gávpeorganisašuvnnain iige buvttadanfitnodagain .
Sametinget har ingen merknader til forslaget , men viser til at enkelte høringsinstanser har påpekt nødvendigheten av store råvarelagre på bedrifter som har duodjilærlinger .	Sámedikkis eai leat mearkkašumit eavttuhussii , muhto čujuha ahte muhtun gulaskuddanásahusat leat dadjan ahte dárbbašuvvojit stuorra duodjeávnnasrájut fitnodagain gos leat duojároahppit .
Sametinget mener at dette er et spørsmål som bør løses i forbindelse med øvrige sider ved lærlingeordningen i duodji .	Sámedikki oainnu mielde berre dán gažaldaga čoavdit duoji oahppiortnega eará beliid oktavuođas .
Næringsrådet foreslår at det opprettes ett opplæringskontor med oppgaver å tilrettelegge for fagbrevopplæringen i duodji .	Ealáhusráđđi eavttuha ahte ásahuvvo oahpahuskantuvra man bargun lea láhččit duoji fágareiveoahpahusa .
Driftsstøtte gis over post 70-midlene .	Jođihandoarjja addojuvvo 70 poastta ruđain .
Sametinget viser til at flere av høringsinstansene har pekt på behovet for flere opplæringskontor på grunn av store geografiske avstander .	Sámediggi čujuha ahte máŋga gulaskuddanásahusa leat dadjan ahte guhkes eanadieđalaš gaskkaid geažil dárbbašuvvojit máŋga oahpahuskantuvrra .
Tinget har forståelse for dette , spesielt når det gjelder tilrettelegging av fagbrevopplæring i flere fylker .	Diggi ádde dan , earenoamážit fágareiveoahpu láhččima dáfus máŋgga fylkii .
Slik tinget har oppfattet det kan situasjonen variere mellom fylkene med hensyn til muligheter da flere sider av ordningen er forankret i fylkeskommunal tilrettelegging .	Nu go digge lea ádden ášši , de leat iešguđetlágan vejolašvuođat iešguđet fylkkain danne go gullá fylkkagildii láhččit máŋga beali ortnegis .
På den annen side må Samisk næringsråd foreta en streng prioritering av bruken av midlene til duodjiformål .	Nuppi dáfus ferte Sámi ealáhusráđđi čavgadit vuoruhit ruđaid duodjeulbmiliidda .
Sametinget kan ikke se at tinget kan bære den framtidige finansieringen av opplæringskontorer innenfor tingets nåværende rammer .	Sámedikki oainnu mielde ii sáhte diggi ruhtadit boahtteáiggi oahpahuskantuvrraid dikki dálá rámmaiguin .
Sametinget har tidligere uttalt at fagbrevopplæringen i duodji er et ansvar som først og fremst påhviler Kirke . - utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi lea ovdal dadjan ahte vuosttažettiin lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttas ovddasvástádus duoji fágareiveoahpus .
Ansvaret er klart forankret gjennom departementets forvaltning av lov om fagopplæring i arbeidslivet .	Ovddasvástádus lea čielgasit čadnon departementii danne go lea departemeanta mii hálddaša bargoeallima fágaoahpu lága .
De erfaringer den nåværende virksomheten har medført har avdekket flere uavklarte sider ved den praktiske gjennomføringen av fagbrevopplæringen .	Dálá doaimma vásihusat leat čájehan máŋga eahpečielga beali fágareiveoahpu geavatlaš čađaheamis .
Dette omfatter også finansieringen av lærlingelønninger .	Dát guoská maid oahpahalliidbálkká ruhtadeapmái .
Det er et gjennomgående problem at de bedrifter som er aktuelle for lærlinger i duodji , ikke har egenkapital til sin andel av lønningene .	Lea hui dábálaš váttisvuohtan ahte fitnodagain mat sáhtášedje váldit duojároahpahalliid , ii leat iežasruhta iežaset bálkáoassái .
Sametinget mener derfor at staten må dekke lærlingelønningene i duodji i sin helhet .	Sámedikki mielas ferte danne stáhta máksit duoji oahpahalliidbálkkáid ollásit .
Dette er spørsmål som trenger en snarlig avklaring med departementet med sikte på varige løsninger .	Dán gažaldaga galggašii čielggadit departemeanttain hui fargga gávdnan dihte bistevaš čovdosiid .
Sametinget viser til at departementet har iverksatt en gjennomgang av hele tilskuddsordningen for lærebedrifter med tanke på forenklinger .	Sámediggi čujuha ahte departemeanta lea geahčadeamen oahppofitnodagaid olles doarjjaortnega álkidahttin dihte dan .
Tilskuddene for opplæringskontorer i små og værneverdige fag vil i denne sammenheng bli vurdert .	Smávva ja suodjalanveara fágaid oahpahuskantuvrraid doarjagat galget árvvoštallojuvvot dán oktavuođas .
Sametinget ber aktuelle regionale myndigheter og næringsrådet vurdere behov for midlertidig driftsstøtte for opplæringskontorene inntil saken er avklart med Kirke- , undervisnings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi dáhttu guoskevaš regiovnnalaš eiseválddiid ja ealáhusráđi árvvoštallat lea go oahpahuskantuvrrain dárbu gaskaboddosaš jođihandoarjagii dassážii go ášši lea čielggaduvvon Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttain .
Sametinget fastsetter følgende retningslinjer for støtte til duodjiorganisasjoner :	Sámediggi mearrida čuovvovaš doarjjanjuolggadusaid duodjeorganisašuvnnaide:Sámedikki 1999 geassemánu 04. b. mearridan
Fastsatt av Sametinget ( 04.06.1999 )	Duodjeorganisašuvnnaid Doarjjanjuolggadusat
1 - Formål	1 - Ulbmil
Bruken av midlene har til formål å bevare , utvikle og fremme duodji som kultur , fag og næring .	Ruđaid geavaheami ulbmilin lea seailudit , ovdánahttit ja ovddidit duoji kultuvran , fágan ja ealáhussan .
2 - Målgruppe og virkeområde	2 - Ulbmiljoavku ja doaibmaviidodat
Målgruppen for ordningen er :	Ortnega ulbmiljoavkun leat :
a ) Fag- og veiledningssenter i duodji :	Duoji fága- ja oaivadanguovddážat
Det kan gis støtte til et faglig veiledningssenter med landsdekkende arbeidsoppgaver i duodji .	Sáhttá addit doarjaga fágalaš oaivadanguovddážiidda main leat riikkaviidosaš barggut duojis .
b ) Interesse- og bransjeorganisasjoner i duodji :	b ) Duoji beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvnnat
Hovedorganisasjoner som arbeider i minst tre fylker , kan gis støtte .	Sáhttá addit doarjaga váldoorganisašuvnnaide mat barget unnimusat golmma fylkkas .
Organisasjonene må ha som mål å være en interesse- og bransjeorganisasjon for aktive duodjiutøvere .	Organisašuvnnaid ulbmilin galgá leat doaibmat beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvdnan aktiivvalaš duojáriidda .
c ) Opplæringskontorer :	c ) Oahpahuskantuvrrat
Det kan gis støtte til drift av opplæringskontorer .	Sáhttá addit doarjaga oahpahuskantuvrraid jođiheapmái .
Formålet må være å tilrettelegge for fagbrevopplæring i duodji .	Kantuvrraid ulbmilin galgá leat láhčit duoji fágareiveoahpahusa .
3 - Virkemidler	3 - Váikkuhangaskaoamit
Sametinget avsetter årlig virkemidler til ordningen for støtte til duodjiorganisasjoner .	Sámediggi bidjá jahkásaččat ruđaid duodjeorganisašuvnnaid doarjjaortnegii .
Midlene til duodjiorganisasjoner skal ordinært ikke nyttes til tiltak som finansieres over særskilte , offentlige budsjettposter .	Ruđat mat leat duodjeorganisašuvnnaid várás eai galgga geavahuvvot doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit earenoamáš , almmolaš bušeahttapoasttaiguin .
4 - Krav til søknad og behandling av søknader	4 - Gáibádus ohcamiidda ja ohcamiid meannudeapmi
Tilskuddsordningen offentliggjøres en gang i året .	Doarjjaortnet almmuhuvvo oktii jagis .
Søknaden skal inneholde opplysninger om søkeren , forretningsid ( , markedsgrunnlag , kostnadsoverslag , finansieringsplan , driftsbudsjett , aktivitetsplan og for øvrig de opplysninger som er nødvendige for saksbehandlingen .	Ohcamis galget leat mielde dieđut ohcci birra , gávpejurdda , márkanvuođđu , máksámušmeroštus , ruhtadanplána , doaibmabušeahtta , bargoplána ja muđui dieđut mat dárbbašuvvojit áššemeannudeamis .
Samisk næringsråd skal behandle søknadene i samsvar med disse retningslinjene .	Sámi ealáhusráđđi galgá meannudit ohcamiid dáid njuolggadusaid mielde .
Det skal føres register over tilsagn , og det skal utarbeides rutiner for utbetaling av støtte .	Ruhtalohpádusat galget registrerejuvvot , ja doarjjaolggosmáksimii galget ráhkaduvvot rutiinnat .
5 - Tildelingskriterier	5 - Juogadaneavttut
Tilsagn om støtte gis etter søknad .	Doarjjalohpádus addojuvvo ohcama vuođul .
Hver enkelt søknad behandles etter en særskilt vurdering .	Juohke ohcan árvvoštallojuvvo sierra .
Samisk næringsråd fastsetter støttepraksis for de ulike støtteformål .	Sámi ealáhusráđđi mearrida iešguđet doarjjaulbmiliid doarjjageavahusa .
a ) Fag- og veiledningssenter i duodji	Duoji fága- ja oaivadanguovddážat
Senteret må ha sitt virke i minst tre fylker .	Guovddáš galgá doaibmat unnimusat golmma fylkkas .
Tilskuddet kan gis til veiledningstjenester og til drift av senteret .	Doarjaga sáhttá addit oaivadanbálvalussii ja guovddáža jođiheapmái .
Senteret må årlig vise til konkrete oppgaver som skal gjennomføres .	Guovddáš galgá jahkásaččat čujuhit konkrehta bargguid mat galget dahkkojuvvot .
b ) Interesse- og bransjeorganisasjoner i duodji	b ) Duoji beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvnnat
Organisasjonenene må ha medlemmer i minst tre fylker , og ha minst 50 medlemmer .	Beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvnnain galget leat miellahtut unnimusat golmma fylkkas , ja unnimusat 50 miellahtu .
I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra kravet om medlemstall .	Earenoamáš oktavuođain sáhttá spiehkastit miellahttulogu gáibádusas .
Det er kun den største bransjeorganisasjonen som kan regne med å få støtte til drift av organisasjonen .	Dušše stuorimus fidnosuorgeorganisašuvdna sáhttá vuordit oažžut doarjaga organisašuvnna jođiheapmái .
Organisasjonen må ha en egeninntjening i form av kontingent eller andre inntekter .	Organisašuvnnas galgá leat iežasdienas kontigeanttas dahje eará dietnasis .
6 - Tildelingsbrev og rutiner for utbetaling	6 - Juolludusreive ja máksinrutiinnat
Ved innvilgelse av tilsagn sender Samisk næringsråd et tilsagnsbrev der vilkår for støtte kommer frem .	Go doarjja lea juolluduvvon , de sádde Sámi ealáhusráđđi lohpádusreivve mas doarjaga eavttut leat čilgejuvvon .
Tilskuddsmottaker plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Doarjaga vuostáiváldi lea geatnegas fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Samisk næringsråd setter vilkår for utbetaling av tilskudd .	Sámi ealáhusráđđi mearrida doarjjaolggosmáksima eavttuid .
Utbetaling kan skje etter at prosjekt er gjennomført og utgiftene er dokumentert .	Olggosmáksin sáhttá dáhpáhuvvat go prošeakta lea čađahuvvon ja golut duođaštuvvon .
Samisk næringsråd kan fravike denne bestemmelsen i særskilte tilfeller .	Sámi ealáhusráđđi sáhttá earenoamáš oktavuođain spiehkastit dán gáibádusas .
Norges Bank foretar utbetaling av tilskudd og forestår regnskapsførselen .	Norges Bank máksá olggos doarjagiid ja doaimmaha rehketdoalu .
7 - Klageadgang og begrunnelsesplikt	7 - Váidalanvejolašvuohta ja vuođustangeatnegasvuohta
Forvaltningslovens regler kommer til anvendelse ved behandling av saker etter disse retningslinjer .	Hálddahuslága njuolggadusat gusket áššiide mat meannuduvvojit dáid njuolggadusaid mielde .
Lovens regler om begrunnelsesplikt for enkeltvedtak gjelder for vedtak i saker som nevnt i punkt 3 .	Láhkamearrádus vuođustangeatnegasvuođa birra ovttaskas mearrádusaid oktavuođas , guoská áššiid mearrádusaide nu go namuhuvvon 3. čuoggás .
Sametingsrådet er klageinstans .	Váidalusásahussan lea Sámediggeráđđi .
8 - Rapportering	8 - Raporteren
Samisk næringsråd skal utarbeide rutiner for resultatrapportering fra tilskuddsmottakere .	Sámi ealáhusráđđi galgá ráhkadit rutiinnaid doarjjavuostáiváldiid boađusraporteremii .
Samisk næringsråd skal årlig rapportere til Sametinget om resultatmål .	Sámi ealáhusráđđi galgá jahkásaččat raporteret Sámediggái bohtosiid joksama .
9 - Oppfølging , kontroll og evaluering	9 - Čuovvuleapmi , geahčču ja evalueren
Samisk næringsråd skal sikre at tilsagn nyttes til støtteformål .	Sámi ealáhusráđđi galgá sihkkarastit ahte juolludusat geavahuvvojit doarjaga ulbmilii .
Samisk næringsråd skal etablere rutiner for oppfølging og kontroll av de midler som bevilges .	Sámi ealáhusráđđi galgá ásahit rutiinnaid juolluduvvon ruđaid čuovvuleapmái ja gehččui .
Med hjemmel i Stortingets bevilgningsreglement § 17 skal Riksrevisjonen , Sametinget og Samisk næringsråd ha adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludannjuolggadusaid § 17 vuođul galget Riikkarevišuvdna , Sámediggi ja Sámi ealáhusráđđi beassat go nu dáhttot iskat leat go ruđat geavahuvvon eavttuid mielde .
Virkemiddelbruken skal evalueres jevnlig i forhold til de fastsatte målsettingene .	Váikkuhangaskaomiid geavaheapmi galgá jeavddalaččat evaluerejuvvot mearriduvvon mihttomeriid ektui .
10 - Tilbakebetaling	10 - Ruovttoluotta máksin
Dersom prosjekter ikke gjennomføres etter oppsatt plan som ligger til grunn for støtteutmåling eller reduseres i omfang , kan Samisk næringsråd enten kreve støtten tilbakebetalt eller foreta en forholdsmessig reduksjon i utbetalingen .	Jos prošeavttat eai čađahuvvo plánaid mielde mat leat vuođđun doarjagiidda dahje jos prošeavtta viidodat unnu , de sáhttá Sámi ealáhusráđđi juogo gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksojuvvot dahje unnidit olggosmáksima gorálaččat .
11 - Taushetsplikt	11 - Jávohisvuođageasku
Taushetsplikten etter forvaltningslovens § 13 gjelder for Sametingets representanter og enhver som utfører arbeid etter bestemmelsene i disse retningslinjene .	Jávohisvuođageasku hálddahuslága § 13 mielde gusto Sámedikki áirasiidda ja juohkehažžii gii dahká barggu dáid njuolggadusaid mearrádusaid mielde .
12 - Endringer i retningslinjene	12 - Njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget kan gi utfyllende bestemmelser til disse retningslinjer og foreta endringer i retningslinjene .	Sámediggi sáhttá buktit lassimearrádusaid dáid njuolggadusaide ja rievdadit njuolggadusaid .
Endringer m.m. i retningslinjene sendes Kommunal- og regionaldepartementet til orientering .	Njuolggadusaid rievdan jed. dieđihuvvo Gielda- ja guovludepartementii .
13 - Ikrafttreden	13 - Fápmuiboahtin
Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	Njuolggadusat bohtet fápmui dan rájes go sámediggepresideanta mearrida .
Merknad 1 , APs sametingsgruppe v / Per Edvin Varsi	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Per Edvin Varsi :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår å stryke avsnittet som begynner med : På denne bakgrunn . . » , på side 23 – Sametingsrådets innstilling til vedtak .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku eavttuha sihkkut teakstaoasi mii álgá ná : Dáinna duogážiin ... , siiddus 23 – Sámediggeráđi mearrádusárvalusas .
Arbeiderpartiet sametingsgruppe støtter Sametingsrådet som legger vekt på at duodji er både kultur , fag og næring .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju sámediggeráđi mii deattuha duoji sihke kultuvran , fágan ja ealáhussan .
Samt at duodji har betydelig kulturelt , faglig og næringsmessig potensiale , dersom rammebetingelsene for dette legges til rette .	Ja ahte duojis leat nana kultuvrralas , fágalaš ja ealáhuslaš vejolašvuođat , jos dasa láhččojit rámmeavttut .
Ut ifra den store saksutredningen vil Arbeiderpartiet sametingsgruppe konkludere med følgende :	Dan stuorra áššečielggadeami vuođul Bargiidbellodaga sámediggejoavkku jurddaboađus lea dákkár :
Landsorganisasjonen Sami Duodji legger ned sin virksomhet i den nåværende form hvor den virksomheten som til å organisasjonen for fremtiden kan sortere inn under Duodji - instituhtta .	Riikkaorganisašuvdna Sámi Duodji heaittiha iežas doaimma dálá hámis nu ahte doaibma boahtte áiggis sáhttá leat Duodjeinstituhta vuollásažžan .
Bransjeorganisasjonen for duodjiprodusentene ( BES ) gis driftsstøtte av post 70 – midlene .	Duojáriid fidnosuorgeorganisašuvdna ( BES ) oažžu doarjaga 70 poastta ruđain .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at Duodjeinstituhtta skal fungere som et landsdekkende veiledning – og kompetansesenter i duodji .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte Duodjeinstituhtta galgá doaibmat riikaviidosaš bagadus- ja gelbbolašvuođaguovddážin duojis .
Det er viktig med en slik faginstans for å ivareta de deler av sektoren som omfatter produktutvikling , veiledning og faglig tilrettelegging .	Lea dehálaš dakkár fágaásahusain fuolahit daid beliid suorggis mat gusket dujiid ovdáneapmái , bagadussii ja fágalaš lágideapmái .
Det er dermed viktig at man ser på muligheten at Duodjeinstituhtta befinner seg innenfor et miljø for forskning , slik at man kan få ned bl.a. sitt driftsbudsjett , og at betydelig av deres støtte midler går mer til utøverne .	Danne lea dehálaš árvvoštallat Duodjeinstituhta vejolašvuođaid dutkanbirrasa siste , nu ahte sáhttá vuolidit ee. iežas jođihanbušeahta , ja ahte stuorra oassi sin doarjjaruđain manašii duojáriidda .
Det knyttes produksjonsveillederstillinger til DI , som organiseres til distrikter som har et levende og utviklende duodjemiljø .	Čatnojit bagadeaddjivirggit Duodjeinstituhttii , mat organiserejuvvojit guovlluide gos lea ealli ja ovdánahtti duodjebiras .
Salgsorganisasjonene ( de lokale sentralene ) mottar i dag driftsstøtte .	Gávpeorganisašuvnnat ( báikkálaš duodjegávppit ) ožžot odne jođihandoarjaga .
I fortsettelsen videreføres støtten med 50% av dagens nivå som driftsstøtte , og inntil 50% av dagens nivå som prosjektstøtte .	Doarjja jotkojuvvo 50%:in otná dásis jođihandoarjjan , ja gitta 50%:in otná dásis prošeaktadoarjjan .
Støtten gis basert på søknader som inneholder definerte formål , organisering , budsjett og tidsplan for gjennomføring .	Doarjja addo ohcamiid vuođul mas leat definerejuvvon ulbmilat , organiseren , bušeahtta ja áigeplána čađaheapmái .
Ordningen evalueres etter 3 år .	Ortnet árvvoštallo go golbma jagi leat mannan .
Det gis ikke støtte over post 70- midlene til opprettelse av råvarelager i salgsorganisasjonene eller produksjonsbedrifter .	Ii addo doarjja 70 poasta ruđain ásahit ávnnasrádjosa gávpeorganisašuvnnaide ii ge duodjefitnodagaide .
Det opprettes ett opplæringssenter for duodjifaget .	Ásahuvvo oahpahallanguovddáš duodjefágii .
Driftsstøtte gis over post 70-midlene .	Jođihandoarjja addo 70 poastta ruđain .
Forslag 1 , representanten Geir Tommy Pedersen , NSRs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , NSR:a sámediggejoavkku Geir Tommy Pedersen :
Punkt 1 .	čuokkis 1 .
Stryk resten av avsnittet etter setningen :	Sihkkut teakstaoasi loahpa maŋŋil cealkaga :
Videre tilligger det Sametinget også som en forpliktelse å påse at duodjemidlene nyttes etter de forutsetninger tingets organer fastsetter .	Dasto lea Sámedikki geatnegasvuohtan maiddái bearráigeahččat geavahuvvojit go duodjeruđat daid eavttuid mielde maid dikki orgánat mearridit .
Forslag 2 , fellesforslag fra APs sametingsgruppe og SPs sametingsgruppe v / Per Edvin Varsi	Eavttuhus 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ja Guovddášbellodaga sámediggejoavkku oktasaš eavttuhus , Per Edvin Varsi :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmer følgende forslag i forbindelse med punktene 1 til 6 på side 23 og 24 :	Lassin ovddida Bargiidbellodaga sámediggejoavku čuovvovaš eavttuhusaid čuoggáide 1-6 , siidduin 23 ja 24 :
Landsorganisasjonen , Samiid Duodji bør ikke være støtteberetiget og den virksomheten som i dag er , bør organiseres og sorteres inn under Duodjeinstituhtta .	Riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji ii berre leat doarjjavuoigaduvvon ja dan otná doaimma berre organiseret ja lágidit Duodjeinstituhta vuollái .
Forslag 3 , fellesforslag fra AP`s , NSR`s og SP`s grupper i Sametinget Erstatter siste del av Sametingsrådetes forslag , fra og med ; På denne bakgrunn mener Sametinget at :	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ja Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvildeaba ahte Duodjeinstituhtta galgá doaibmat riikaviidosaš bagadus- ja gelbbolašvuođaguovddážin duojis .
Det bør vurderes å opprette et utviklingsprogram inntil 5 år for duodji som kultur , fag og næring , der det settes av særskilte økonomiske midler til programmet .	Lea dehálaš dakkár fágaásahusain fuolahit daid beliid suorggis mat gusket dujiid ovdáneapmái , bagadussii ja fágalaš lágideapmái .
Av spørsmålet som bør vurderes er blant annet : spørsmålet om en egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner	Danne lea dehálaš árvvoštallat Duodjeinstituhta vejolašvuođaid dutkanbirrasa siste , nu ahte sáhttá vuolidit ee. iežas jođihanbušeahta , ja ahte stuorra oassi sin doarjjaruđain manašii duojáriidda .
opplæring og utdanning innen duodji , herunder ansvarsfordeling , organisering og finansiering av ulike typer ordninger	Čadnojit bagadeaddjivirggit Duodjeinstituhttii , mat organiserejuvvojit guovlluide gos lea ealli ja ovdánahtti duodjebiras .
spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden rammebetingelsene for duodji	Gávpeorganisašuvnnat ( báikkálaš duodjegávppit ) ožžot odne jođihandoarjaga .
Utformingen av nærmere detaljer i programmet bør foretas i et nært samarbeid mellom Sametinget , relevante departementer og regionale myndigheter og organisasjoner , bedrifter og institusjoner knyttet til duodji .	Doarjja jotkojuvvo 50%:in otná dásis jođihandoarjjan , ja gitta 50%:in otná dásis prošeaktadoarjjan . Doarjja addo ohcamiid vuođul main leat definerejuvvon ulbmilat , organiseren , bušeahtta ja áigeplána čađaheapmái .
Forslag til program legges fram for Sametinget til beslutning .	Ortnet árvvoštallo go golbma jagi leat mannan .
Når det gjelder Samisk næringsråd oppsummerende konklusjoner i saken viser Sametinget til at :	Ii addo doarjja 70 poastta ruđain ásahit ávnnasrádjosa gávpeorganisašuvnnaide ii ge duodjefitnodagaide .
Sametinget har forståelse for synspunktet , men viser til at det ikke er Sametingets oppgave å opprette eller legge ned frivillige organisasjoner .	Ásahuvvo oahpahallanguovddáš duodjefágii . Okta váldobargguin galgá leat lágidit fágaoahpahusa ovttas fidnooahpahuslávdegottiin ja iskkadanlávdegottiin .
Sametingets ansvar er å legge forholdene til rette for duodjeorganisasjoner , slik at de kan utøve sin virksomhet innenfor de rammer som fastsettes .	Jođihandoarjja addo 70 poastta ruđain . Oahpavuoigaduvvon ohppiid oahpahusberoštupmi duodjefágas lea sakka hedjonan maŋŋil go Ođastus- 94 ásahuvvui .
Videre tilligger det Sametinget også som en forpliktelse å påse at duodjimidlene nyttes etter de forutsetninger Sametingets organer fastsetter .	Dáinna duogážiin áigu Sámediggi eavttuhit ahte ásahuvvo movttiidahttinstipeanda buot ohppiide geat álget joatkkakursii 1 duodjefágas .
Sametinget vil gi uttrykk for respekt for det organisatoriske arbeid Sámiid Duodji har utført .	Dát boahtá lassin oahpahallibálkái golmma ja njealji jahkái .
Dagens situasjon synes dog å være forandret , noe både evalueringsrapporten og Samisk næringsråd peker på .	Eavttuhus 3 , NSR:a , Bargiidbellodaga ja Guovddášbellodaga oktasaš eavttuhus :
Sametinget viser til at tilskuddsmidlene til duodjiformål for 1999 er fordelt av næringsrådet på bakgrunn av de nåværende retningslinjene .	Sámediggeráđi árvalusa nuppi oasi sadjái ( dan rájes gos čuožžu Dán vuođul oaivvilda Sámediggi ahte gitta njuolggadusaid rádjai ) :
Samiid Duodji ble også gitt driftsstøtte . Sametinget forutsetter at næringsrådet vurderer de forhold rådet selv påpeker ved en eventuell søknad om driftsmidler for år 2000 .	Berre árvvoštallojuvvot ásahit 5-jagi rádjái ovddidanprográmma duodjái kultuvran , fágan ja ealáhussan , masa biddjošedje sierra ruđat .
Næringsrådet uttaler at det bør etableres en egen bransjeorganisasjon for duodjiprodusentene som gis driftsstøtte over post 70-midlene .	Berre earenoamážit deattuhit ealáhuslaš beliid . Gažaldagat mat galggašedje árvvoštallojuvvot leat earret eará :
Sametinget viser til at det i løpet av 1998 er blitt etablert en slik organisasjon , - Duojariid Ealahus Searvi .	gažaldat sierra ealáhusšiehtadusa birra duodjebuvttadeddjiide Sámedikki lotnolasealáhusortnegiid vejolaš viidásit ovddideami ektui
Med det potensiale som foreligger med hensyn til duodji som en framtidig næring , står organisasjonen overfor store utfordringer .	duoji oahpaheapmi ja oahppu , man oassin lea iešguđetlágan ortnegiid oaddasvástádusjuogadeapmi , organiseren ja ruhtadeapmi
Dette omfatter intern oppbygging av organisasjonen og utforming av en framtidsrettet duodjipolitikk på det næringspolitiske området .	earenoamáš doaibmabijut gávpe- ja márkanfievrridanoasis
Det er viktig å legge økonomiske og driftsmessige forutsetninger til rette slik at Duojariid Ealahus Searvi settes i stand til dette .	Prográmma dárkilet beliid hábmen berre dahkkojuvvot lagas ovttasbargguin Sámedikki , guoskevaš departemeanttaid ja regiovnnalaš eiseválddiid ja organisašuvnnaid , fitnodagaid ja ásahusaid gaskka mat leat čadnon duodjái .
Sametinget registrerer derfor med tilfredshet at Samisk næringsråd har gitt organisasjonen et driftstilskudd for 1999 .	Prográmmaeavttuhus ovddiduvvo mearrideapmái Sámediggái . Sámi ealáhusráđi loahppakonklušuvnnaid ektui áššis čujuha Sámediggi ahte :
Næringsrådet mener at Duodjeinstituhtta skal fungere videre som et teknisk og faglig veiledningssenter som gis driftsstøtte over post 70-midlene .	Ealáhusráđđi konkludere ahte riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji loahpaha doaimmas nu ahte organisašuvnna doaibma boahtteáiggis gullá Duodjeinstituhttii .
Rådet også har pekt på at Samiid Duodji og Duodjeinstituhtta i stor grad har beveget seg inn på hveranders arbeidsområder , med sammenfallende interesseområder , arbeidsområder , mål og målgrupper .	Sámediggi ádde oainnu , muhto čujuha ahte ii leat dikki bargu ásahit dahje loahpahit eaktudáhtolaš organisašuvnnaid . Sámedikki ovddasvástádus lea láhčit dili duodjeorganisašuvnnaide vai sáhttet doaibmat mearriduvvon rámmaid siskkobealde .
Sametinget er bekymret over denne utviklingen .	Dasto lea Sámedikki geatnegasvuohtan maiddái bearráigeahččat geavahuvvojit go duodjeruđat daid eavttuid mielde maid dikki orgánat mearridit .
Duodjeinstituhtta skal ut fra eget formål fungere som et landsdekkende veiledning- og kompetansesenter i duodji .	Ealáhusráđđi dadjá ahte galggašii ásahuvvot sierra fidnosuorgeorganisašuvdna duodjebuvttadeddjiide geat ožžot jođihandoarjaga 70 poastta ruđain .
Det er viktig med en slik faginstans for å ivareta de deler av sektoren som omfatter produktutvikling , veiledning og faglig tilrettelegging .	Dákkár fágaásahus lea deatalaš daid osiid goziheamis mat gusket buvttaovddideapmái , oaivadeapmái ja fágalaš láhččimii .
Tinget viser til at instituttet i sin høringsuttalelse har uttrykt vilje til å følge opp påpekningene og understreker viktigheten av at dette gjøres .	Diggi čujuha ahte instituhtta iežas gulaskuddancealkámušas lea dovddahan dáhtu čuovvulit cuiggodemiid , ja deattuha man deatalaš lea dan dahkat .
Sametinget viser til at flere av høringsinstansene har pekt på behovet for veiledning og kompetanseutviklende tiltak for duodji i de ulike geografiske områder der duodji utøves .	Sámediggi čujuha ahte máŋga gulaskuddanásahusa leat čujuhan duoji oaivadandárbui ja gelbbolašvuođaoddideami doaibmabidjodárbbuide iešguđet eanadieđalaš guovlluin gos duddjojuvvo .
Det begrunnes med at duodjivirksomheten er forskjellig i de ulike samiske regionene , og at det hefter med store ulemper dersom veiledningsvirksomheten konsentreres geografisk til et område .	Ággan dása lea go iešguđet sámi regiovnnaid duodjedoaimmat leat iešguđetlágan , ja ahte šattašii vahágin jos oaivadandoaibma eanadieđalaččat livččii čadnon ovtta guvlui .
Sametinget har stor forståelse for synspunktet og framhever utfordringene for Duodjeinstituhtta å kunne fungere som en framtidig nettverksinstitusjon med regional og lokal forankring i ulike samiske samfunn .	Sámediggi ádde bures dán oainnu , ja deattuha Duodjeinstituhta hástalusaid boahttevaš fierpmádatásahussan regiovnnalaš ja báikkálaš gullevašvuođain iešguđet sámi servodagaide .
Salgsorganisasjonene ( de lokale sentralene ) mottar i dag driftsstøtte .	Gávpeorganisašuvnnat ( báikkálaš guovddáš ) ožžot dál jođihandoarjaga .
I fortsettelsen videreføres støtten med 50 % av dagens nivå som driftsstøtte .	Joatkan addojuvvo doarjja nu ahte gártá 50% dálá doarjagis jođihandoarjjan .
Salgsorganisasjonene ( de lokale sentralene ) gis prosjektstøtte til veilednings- , salgs- og markedsføringstiltak basert på søknader som inneholder definerte formål , organisering , budsjett og tidsplan for gjennomføring .	Gávpeorganisašuvnnat ( báikkálaš guovddáš ) ožžot prošeaktadoarjaga oaivadan- , gávpe- ja márkanfievrridandoaibmabijuide ohcamiid vuođul main leat definerejuvvon ulbmil , organiseren , bušeahtta ja čađaheami áigeplána .
Prosjekter som tar sikte på å samordne tiltak bør prioriteres .	Prošeavttat maid áigumuššan lea heivehit oktii doaibmabijuid , galggašedje prioriterejuvvot .
Prosjektstøtte i denne sammenheng gis som fondsstøtte og ikke direkte over post 70-midlene .	Dán oktavuođas addojuvvo prošeaktadoarjja foandadoarjjan iige njuolga 70 poastta ruđain .
Ordningen evalueres etter 3 år .	Ortnet evaluerejuvvo 3 jagi geahčen .
Næringsrådet foreslår at det ikke gis støtte over post 70-midlene til opprettelse av råvarelager verken i salgsorganisasjonene eller i produksjonsbedrifter .	Ealáhusráđđi eavttuha ahte ii addojuvvo doarjja 70 poastta ruđain duodjeávnnasráju ásaheapmái ii gávpeorganisašuvnnain iige buvttadanfitnodagain .
Sametinget har ingen merknader til forslaget , men viser til at enkelte høringsinstanser har påpekt nødvendigheten av store råvarelagre på bedrifter som har duodjelærlinger .	Sámedikkis eai leat mearkkašumit eavttuhussii , muhto čujuha ahte muhtun gulaskuddanásahusat leat dadjan ahte dárbbašuvvojit stuorra duodjeávnnasrájut fitnodagain gos leat duojároahppit .
Sametinget mener at dette er et spørsmål som bør løses i forbindelse med øvrige sider ved lærlingeordningen i duodji .	Sámedikki oainnu mielde berre dán gažaldaga čoavdit duoji oahppiortnega eará beliid oktavuođas .
Næringsrådet foreslår at det opprettes ett opplæringskontor med oppgaver å tilrettelegge for fagbrevopplæringen i duodji .	Ealáhusráđđi eavttuha ahte ásahuvvo oahpahuskantuvra man bargun lea láhččit duoji fágareiveoahpahusa .
Driftsstøtte gis over post 70-midlene .	Jođihandoarjja addojuvvo 70 poastta ruđain .
Sametinget viser til at flere av høringsinstansene har pekt på behovet for flere opplæringskontor på grunn av store geografiske avstander .	Sámediggi čujuha ahte máŋga gulaskuddanásahusa leat dadjan ahte guhkes eanadieđalaš gaskkaid geažil dárbbašuvvojit máŋga oahpahuskantuvrra .
Tinget har forståelse for dette , spesielt når det gjelder tilrettelegging av fagbrevopplæring i flere fylker .	Diggi ádde dan , earenoamážit fágareiveoahpu láhčima dáfus máŋgga fylkii .
Slik tinget har oppfattet det kan situasjonen variere mellom fylkene med hensyn til muligheter da flere sider av ordningen er forankret i fylkeskommunal tilrettelegging .	Nu go diggi lea ádden ášši , de leat iešguđetlágan vejolašvuođat iešguđet fylkkain danne go gullá fylkkagildii láhčit máŋga beali ortnegis .
På den annen side må Samisk næringsråd foreta en streng prioritering av bruken av midlene til duodjiformål .	Nuppi dáfus ferte Sámi ealáhusráđđi čavgadit vuoruhit ruđaid duodjeulbmiliidda .
Sametinget kan ikke se at tinget kan bære den framtidige finansieringen av opplæringskontorer innenfor tingets nåværende rammer .	Sámedikki oainnu mielde ii sáhte diggi ruhtadit boahtteáiggi oahpahuskantuvrraid dikki dálá rámmaiguin .
Sametinget har tidligere uttalt at fagbrevopplæringen i duodji er et ansvar som først og fremst påhviler Kirke . - utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi lea ovdal dadjan ahte vuosttažettiin lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttas ovddasvástádus duoji fágareiveoahpus .
Ansvaret er klart forankret gjennom departementets forvaltning av lov om fagopplæring i arbeidslivet .	Ovddasvástádus lea čielgasit čadnon departementii danne go lea departemeanta mii hálddaša bargoeallima fágaoahpu lága .
De erfaringer den nåværende virksomheten har medført har avdekket flere uavklarte sider ved den praktiske gjennomføringen av fagbrevopplæringen .	Dálá doaimma vásihusat leat čájehan máŋga eahpečielga beali fágareiveoahpu geavatlaš čađaheamis .
Dette omfatter også finansieringen av lærlingelønninger .	Dát guoská maid oahpahalliidbálkká ruhtadeapmái .
Det er et gjennomgående problem at de bedrifter som er aktuelle for lærlinger i duodji , ikke har egenkapital til sin andel av lønningene .	Lea hui dábálaš váttisvuohtan ahte fitnodagain mat sáhtášedje váldit duojároahpahalliid , ii leat iežasruhta iežaset bálkáoassái .
Sametinget mener derfor at staten må dekke lærlingelønningene i duodji i sin helhet .	Sámedikki mielas ferte danne stáhta máksit duoji oahpahalliidbálkkáid ollásit .
Dette er spørsmål som trenger en snarlig avklaring med departementet med sikte på varige løsninger .	Dán gažaldaga galggašii čielggadit departemeanttain hui fargga gávdnan dihte bistevaš čovdosiid .
Sametinget viser til at departementet har iverksatt en gjennomgang av hele tilskuddsordningen for lærebedrifter med tanke på forenklinger .	Sámediggi čujuha ahte departemeanta lea geahčadeamen oahppofitnodagaid olles doarjjaortnega álkidahttin dihte dan .
Tilskuddene for opplæringskontorer i små og verneverdige fag vil i denne sammenheng bli vurdert .	Smávva ja suodjalanveara fágaid oahpahuskantuvrraid doarjagat galget árvvoštallojuvvot dán oktavuođas .
Sametinget ber aktuelle regionale myndigheter og næringsrådet vurdere behov for midlertidig driftsstøtte for opplæringskontorene inntil saken er avklart med Kirke- , undervisnings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi dáhttu guoskevaš regiovnnalaš eiseválddiid ja ealáhusráđi árvvoštallat lea go oahpahuskantuvrrain dárbu gaskaboddosaš jođihandoarjagii dassážii go ášši lea čielggaduvvon Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttain .
Opplæringsinteressen av rettselever til duodjifaget har forverret seg dramatisk etter at Reform- 94 ble innført .	Oahpavuoigaduvvon ohppiid oahpahusberoštupmi duodjefágas lea sakka hedjonan maŋŋá go Ođastus- 94 ásahuvvui .
Det arbeides for at det opprettes et stimuleringsstipend for alle elever som begynner på videregående kurs 1 for duodjifaget .	Bargojuvvo oažžut áigái movttiidahttinstipeandda buot ohppiide geat álget duodjefága joatkkaoahppokursii 1 .
Dette kommer i tillegg til lærlingelønn på 3 og 4 år .	Dát boađášii lassin golmma ja njealji jagi oahpahallibálkái .
Sametinget fastsetter følgende retningslinjer for støtte til duodjiorganisasjoner :	Sámediggi mearrida čuovvovaš doarjjanjuolggadusaid duodjeorganisašuvnnaide :
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 37 representanter var 35 tilstede .	37 áirasis ledje 35 čoahkis .
Forslag 1 pkt. 4 ble trukket .	Eavttuhus 1 čuo. 4 gessojuvvui .
Forslag 2 pkt. 2 og 4-7 ble trukket .	Eavttuhus 2 čuoggát 2)ja 4-7 ) gessojuvvojedje .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 , punkt 1 ble forkastet med 21 stemmer	Eavttuhus 2 čuo. 1 ) hilgojuvvui 21 jienain .
Forslag 2 , punkt 3 ble enstemmig oversendt Sametingsrådet	Eavttuhus 2 čuo. 3 ) mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái .
Forslag 2 , punkt 1 ble enstemmig oversendt Sametingsrådet	Eavttuhus 2 vuosttaš oassi mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt	Eavttuhus 1 čuo. 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 3 , ble enstemmig vedtatt	Eavttuhus 3 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusaid , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
4 .	4 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
5 .	5 .
Elin Sabbasen Geir Tommy Pedersen	Elin Sabbasen Geir Tommy Pedersen
6 .	6 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
7 .	7 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
8 .	8 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
9 .	9 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
10 .	10 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Per Edvin Varsi ( til avstemningen )	Per Edvin Varsi ( jienasteapmái )
Magnhild Mathisen ( spørsmål til saken )	Magnhild Mathisen ( eavttuhussii )
11 .	11 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til at duodji både er kultur , fag og næring .	Sámediggi čujuha ahte duodji lea sihke kultuvra , fága ja ealáhus .
Duodji har dermed et betydelig kulturelt , faglig og næringsmessig utviklingspotensiale dersom rammebetingelsene for dette legges til rette .	Danne leat duojis stuorra kultuvrralaš , fágalaš ja ealáhuslaš ovdánanvejolašvuođat jos rámmaeavttut láhččojuvvošedje .
Dette stiller Sametinget og de sentrale myndigheter overfor store utfordringer med hensyn til tilrettelegging .	Dát bidjá stuorra hástalusaid Sámediggái ja guovddáš eiseválddiide láhčima dáfus .
Sametinget viser til at Regjeringen i stortingsmelding nr 41 ( 1996-97 ) Om norsk samepolitikk uttaler at duodji er i ferd med å få økt betydning som næring ut fra flere forhold .	Sámediggi čujuha ahte Ráđđehus stuorradiggedieđáhusas nr. 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihka birra lohká duoji šaddamin deataleabbon ealáhussan máŋga siva geažil .
Av disse finner tinget å understreke duodjis potensiale som ; ledd i næringskombinasjoner , viktig faktor i forbindelse med omstilling i reindriften , og som skaper for kvinnelige arbeidsplasser ( jf. punkt 15.6 s.78-79 ) .	Dáin áigu diggi deattuhit duoji vejolašvuođaid ; oassin lotnolasealáhusain , deatalaš beallin boazodoalu nuppástuhttimis , ja nissonbargosajiid huksejeaddjin ( gč. čuo. 15.6 s. 78-79 ) .
Når det gjelder det kulturelle aspekt vil Sametinget spesielt understreke duodjis betydning som identitetsskapende samisk aktivitet i seg selv , men også duodjiaktivitetenes tilknytning til - og potensiale for styrking av samisk språk .	Kultuvrralaš beali dáfus dáhttu Sámediggi earenoamážit deattuhit duoji mearkkašumi identitehtahuksejeaddji sámi doaibman iešalddis , muhto maiddái duodjedoaimmaid oktavuođa sámegillii ja vejolašvuođa sámegiela nannemis .
Sametinget viser også til at det i meldingen pekes på å være behov for en analyse av situasjonen for duodji innen rammen av sametingssystemet , der tidligere erfaringer vurderes innenfor de nåværende rammer for duodjivirksomhet ( s.79 ) .	Sámediggi čujuha maid dasa go dieđáhus lohká dárbun analyseret duoji dili sámediggevuogádaga rámma siskkobealde , gos ovdalis vásihusat árvvoštallojuvvojit duodjedoaimma dálá rámmaid siskkobealde ( s.79 ) .
Sametinget iverksatte en evaluering av bruken av tingets tilskudd til duodji i 1998 med Samisk næringsråd som ansvarlig for gjennomføringen .	Sámediggi álggahii 1998:s evaluerema dikki duodjedoarjaga geavaheamis , man Sámi ealáhusráđis lei ovddasvástádus čađahit .
På bakgrunn av evalueringsrapportene fremmer næringsrådet en rekke konkrete forslag til tiltak .	Evaluerenraportta vuođul eavttuha ealáhusráđđi máŋga konkrehta doaibmabiju .
De omfatter synspunkter på de problemstillinger rapportene reiser , og forslag til nye retningslinjer for støtte til duodji .	Dás leat mielde oainnut daidda čuolmmaide maid raporta ovddida , ja ođđa duodjedoarjjanjuolggaduseavttuhusat .
Sametinget viser til at det i høringsuttalelsene er fremmet en rekke merknader til næringsrådets forslag .	Sámediggi čujuha dasa go gulaskuddancealkámušain leat ovddiduvvon máŋga mearkkašumi ealáhusráđi eavttuhussii .
Sametinget har spesielt merket seg at det pekes på behov for tiltak på en rekke områder på rammebetingelsesnivå utover Sametingets virkemidler til duodji .	Sámediggi lea earenoamážit mearkkašan čujuhuvvon doaibmabidjodárbbuid máŋgga suorggis rámmaeavttuid dásis lassin Sámedikki duodjeváikkuhangaskaomiide .
Derfor er det er viktig å få satt igang en konkret vurdering av disse med sikte på en helhetlig vurdering av mål , strategier , organisering og finansiering av duodjivirksomheten i landet .	Danne lea deatalaš konkrehta árvvoštallagoahtit dáid riikka duodjedoaimma mihttomeriid , stratejiijaid , organiserema ja ruhtadeami ollislaš árvvoštallama vuođul .
Tinget viser til at det i forannevnte stortingsmelding også er pekt på viktigheten av å se på struktur og rammebetingelser for duodji som næring .	Diggi čujuha dasa go ovddabeali namuhuvvon stuorradiggedieđáhusas adnojuvvo deatalažžan maiddái geahčadit duoji rámmaeavttuid ealáhussan .
Her pekes det også på behovet for å trekke på erfaringer fra andre land ( s.79 ) .	Dás čujuhuvvo maid dárbui oahppat eará riikkaid vásihusain ( s. 79 ) .
Sametinget mener at duodji har et grenseoverskridende potensiale som næring sett både i forhold til Sverige og Finland , men også innenfor Barentssamarbeidets rammer overfor Nordvest-Russland .	Sámedikki oainnu mielde lea duojis badjelrájiid vejolašvuohta ealáhussan sihke Ruoŧa ja Suoma ektui , muhto maiddái Barentsovttasbarggu rámmaid siskkobealde Nuortaoarje-Ruošša ektui .
På denne bakgrunn mener Sametinget at :	Dán vuođul oaivvilda Sámediggi ahte :
Det bør vurderes å opprette et utviklingsprogram inntil 5 år for duodji som kultur , fag og næring , der det settes av særskilte økonomiske midler til programmet .	Berre árvvoštallojuvvot ásahit 5-jagi rádjái ovddidanprográmma duodjái kultuvran , fágan ja ealáhussan , masa biddjošedje sierra ruđat .
De næringsmessige dimensjonene bør spesielt vektlegges .	Berre earenoamážit deattuhit ealáhuslaš beliid .
Av spørsmålet som bør vurderes er blant annet :	Gažaldagat mat galggašedje árvvoštallojuvvot leat earret eará :
spørsmålet om en egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner	gažaldat sierra ealáhusšiehtadusa birra duodjebuvttadeddjiide Sámedikki lotnolasealáhusortnegiid vejolaš viidásit ovddideami ektui
opplæring og utdanning innen duodji , herunder ansvarsfordeling , organisering og finansiering av ulike typer ordninger	duoji oahpaheapmi ja oahppu , man oassin leat iešguđetlágan ortnegiid oaddasvástádusjuogadeapmi , organiseren ja ruhtadeapmi
spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden	earenoamáš doaibmabijut gávpe- ja márkanfievrridanoasis
rammebetingelsene for duodji	duoji rámmaeavttut
Utformingen av nærmere detaljer i programmet bør foretas i et nært samarbeid mellom Sametinget , relevante departementer og regionale myndigheter og organisasjoner , bedrifter og institusjoner knyttet til duodji .	Prográmma dárkilet beliid hábmen berre dahkkojuvvot lagas ovttasbargguin Sámedikki , guoskevaš departemeanttaid ja regiovnnalaš eiseválddiid ja organisašuvnnaid , fitnodagaid ja ásahusaid gaskka mat leat čadnon duodjái .
Forslag til program legges fram for Sametinget til beslutning .	Prográmmaeavttuhus ovddiduvvo mearrideapmái Sámediggái .
Når det gjelder Samisk næringsråd oppsummerende konklusjoner i saken viser Sametinget til at :	Sámi ealáhusráđi loahppakonklušuvnnaid ektui áššis čujuha Sámediggi ahte :
Næringsrådet konkluderer med at landsorganisasjonen Sámiid Duodji legger ned sin virksomhet hvor den virksomheten som organisasjonen tidligere har drevet for fremtiden kan sortere inn under Duodjeinstituhtta .	Ealáhusráđđi konkludere ahte riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji loahpaha doaimmas nu ahte organisašuvnna doaibma boahtteáiggis gullá Duodjeinstituhttii .
Sametinget har forståelse for synspunktet , men viser til at det ikke er tingets oppgave å opprette eller legge ned frivillige organisasjoner .	Sámediggi ádde oainnu , muhto čujuha ahte ii leat dikki bargu ásahit dahje loahpahit eaktudáhtolaš organisašuvnnaid .
Sametingets ansvar er å legge forholdene til rette for duodjiorganisasjoner , slik at de kan utøve sin virksomhet innenfor de rammer som fastsettes .	Sámedikki ovddasvástádus lea láhčit dili duodjeorganisašuvnnaide vai sáhttet doaibmat mearriduvvon rámmaid siskkobealde .
Videre tilligger det Sametinget også som en forpliktelse å påse at duodjimidlene nyttes etter de forutsetninger Sametingets organer fastsetter .	Dasto lea Sámedikki geatnegasvuohtan maiddái bearráigeahččat geavahuvvojit go duodjeruđat daid eavttuid mielde maid dikki orgánat mearridit .
Næringsrådet uttaler at det bør etableres en egen bransjeorganisasjon for duodjiprodusentene som gis driftsstøtte over post 70-midlene .	Ealáhusráđđi dadjá ahte galggašii ásahuvvot sierra fidnosuorgeorganisašuvdna duodjebuvttadeddjiide geat ožžot jođihandoarjaga 70 poastta ruđain .
Sametinget viser til at det i løpet av 1998 er blitt etablert en slik organisasjon , - Duojariid Ealahus Searvi .	Sámediggi čujuha ahte 1998:s lea ásahuvvon dákkár organisašuvdna — Duojáriid Ealáhus Searvi .
Med det potensiale som foreligger med hensyn til duodji som en framtidig næring , står organisasjonen overfor store utfordringer .	Vejolašvuođa ektui mii duojis lea boahtteáiggi ealáhussan , de leat organisašuvnnas ollu hástalusat .
Dette omfatter intern oppbygging av organisasjonen og utforming av en framtidsrettet duodjipolitikk på det næringspolitiske området .	Dát guoská organisašuvnna siskkáldas huksemii ja boahtteáigái heivehuvvon ealáhuspolitihkalaš duodjepolitihka hábmemii .
Det er viktig å legge økonomiske og driftsmessige forutsetninger til rette slik at Duojariid Ealahus Searvi settes i stand til dette .	Lea deatalaš láhčit ekonomalaš ja doibmiiguoskevaš eavttuid nu ahte Duojáriid Ealáhus Searvi basttášii dán dahkat .
Sametinget registrerer derfor med tilfredshet at Samisk næringsråd har gitt organisasjonen et driftstilskudd for 1999 .	Danne lea Sámediggi duhtavaš go Sámi ealáhusráđđi lea addán organisašuvdnii jođihandoarjaga 1999 várás .
Næringsrådet mener at Duodjeinstituhtta skal fungere videre som et teknisk og faglig veiledningssenter som gis driftsstøtte over post 70-midlene .	Ealáhusráđđi oaivvilda ahte Duodjeinstituhtta galgá viidásit doaibmat teknihkalaš ja fágalaš oaivadanguovddážin mii oažžu jođihandoarjaga 70 poastta ruđain .
Rådet også har pekt på at Samiid Duodji og Duodjeinstituhtta i stor grad har beveget seg inn på hverandres arbeidsområder , med sammenfallende interesseområder , arbeidsområder , mål og målgrupper .	Ráđđi lea maid dadjan ahte Sámiid Duodji ja Duodjeinstituhtta viehka muddui leaba bargagoahtán goabbat guoimmiska bargguid , oktasaš beroštupmisurggiiguin , bargguiguin , mihttomeriiguin ja olahusjoavkkuiguin .
Sametinget er bekymret over denne utviklingen .	Dát dilli vuorjá Sámedikki .
Duodjeinstituhtta skal ut fra eget formål fungere som et landsdekkende veilednings- og kompetansesenter i duodji .	Duodjeinstituhtta galggašii iežas ulbmila mielde doaibmat duoji riikkaviidosaš oaivadan- ja gelbbolašvuođaguovddážin .
Det er viktig med en slik faginstans for å ivareta de deler av sektoren som omfatter produktutvikling , veiledning og faglig tilrettelegging .	Dákkár fágaásahus lea deatalaš daid osiid goziheamis mat gusket buvttaovddideapmái , oaivadeapmái ja fágalaš láhččimii .
Tinget viser til at instituttet i sin høringsuttalelse har uttrykt vilje til å følge opp påpekningene og understreker viktigheten av at dette gjøres .	Diggi čujuha ahte instituhtta iežas gulaskuddancealkámušas lea dovddahan dáhtu čuovvulit cuiggodemiid , ja deattuha man deatalaš lea dan dahkat .
Sametinget viser til at flere av høringsinstansene har pekt på behovet for veiledning og kompetanseutviklende tiltak for duodji i de ulike geografiske områder der duodji utøves .	Sámediggi čujuha ahte máŋga gulaskuddanásahusa leat čujuhan duoji oaivadandárbui ja gelbbolašvuođaoddideami doaibmabidjodárbbuide iešguđet eanadieđalaš guovlluin gos duddjojuvvo .
Det begrunnes med at duodjivirksomheten er forskjellig i de ulike samiske regionene , og at det hefter med store ulemper dersom veiledningsvirksomheten konsentreres geografisk til et område .	Ággan dása lea go iešguđet sámi regiovnnaid duodjedoaimmat leat iešguđetlágan , ja ahte šattašii vahágin jos oaivadandoaibma eanadieđalaččat livččii čadnon ovtta guvlui .
Sametinget har stor forståelse for synspunktet og framhever utfordringene for Duodjeinstituhtta å kunne fungere som en framtidig nettverksinstitusjon med regional og lokal forankring i ulike samiske samfunn .	Sámediggi ádde bures dán oainnu , ja deattuha Duodjeinstituhta hástalusaid boahttevaš fierpmádatásahussan regiovnnalaš ja báikkálaš gullevašvuođain iešguđet sámi servodagaide .
Salgsorganisasjonene ( de lokale sentralene ) mottar i dag driftsstøtte .	Gávpeorganisašuvnnat ( báikkálaš guovddáš ) ožžot dál jođihandoarjaga .
I fortsettelsen videreføres støtten med 50 % av dagens nivå som driftsstøtte .	Joatkan addojuvvo doarjja nu ahte gártá 50% dálá doarjagis jođihandoarjjan .
Salgsorganisasjonene ( de lokale sentralene ) gis prosjektstøtte til veilednings- , salgs- og markedsføringstiltak basert på søknader som inneholder definerte formål , organisering , budsjett og tidsplan for gjennomføring .	Gávpeorganisašuvnnat ( báikkálaš guovddáš ) ožžot prošeaktadoarjaga oaivadan- , gávpe- ja márkanfievrridandoaibmabijuide ohcamiid vuođul main leat definerejuvvon ulbmil , organiseren , bušeahtta ja čađaheami áigeplána .
Prosjekter som tar sikte på å samordne tiltak bør prioriteres .	Prošeavttat maid áigumuššan lea heivehit oktii doaibmabijuid , galggašedje prioriterejuvvot .
Prosjektstøtte i denne sammenheng gis som fondsstøtte og ikke direkte over post 70-midlene .	Dán oktavuođas addojuvvo prošeaktadoarjja foandadoarjjan iige njuolga 70 poastta ruđain .
Ordningen evalueres etter 3 år .	Ortnet evaluerejuvvo 3 jagi geahčen .
Næringsrådet foreslår at det ikke gis støtte over post 70-midlene til opprettelse av råvarelager verken i salgsorganisasjonene eller i produksjonsbedrifter .	Ealáhusráđđi eavttuha ahte ii addojuvvo doarjja 70 poastta ruđain duodjeávnnasráju ásaheapmái ii gávpeorganisašuvnnain iige buvttadanfitnodagain .
Sametinget har ingen merknader til forslaget , men viser til at enkelte høringsinstanser har påpekt nødvendigheten av store råvarelagre på bedrifter som har duodjilærlinger .	Sámedikkis eai leat mearkkašumit eavttuhussii , muhto čujuha ahte muhtun gulaskuddanásahusat leat dadjan ahte dárbbašuvvojit stuorra duodjeávnnasrájut fitnodagain gos leat duojároahppit .
Sametinget mener at dette er et spørsmål som bør løses i forbindelse med øvrige sider ved lærlingeordningen i duodji .	Sámedikki oainnu mielde berre dán gažaldaga čoavdit duoji oahppiortnega eará beliid oktavuođas .
Næringsrådet foreslår at det opprettes ett opplæringskontor med oppgaver å tilrettelegge for fagbrevopplæringen i duodji .	Ealáhusráđđi eavttuha ahte ásahuvvo oahpahuskantuvra man bargun lea láhččit duoji fágareiveoahpahusa .
Driftsstøtte gis over post 70-midlene .	Jođihandoarjja addojuvvo 70 poastta ruđain .
Sametinget viser til at flere av høringsinstansene har pekt på behovet for flere opplæringskontor på grunn av store geografiske avstander .	Sámediggi čujuha ahte máŋga gulaskuddanásahusa leat dadjan ahte guhkes eanadieđalaš gaskkaid geažil dárbbašuvvojit máŋga oahpahuskantuvrra .
Tinget har forståelse for dette , spesielt når det gjelder tilrettelegging av fagbrevopplæring i flere fylker .	Diggi ádde dan , earenoamážit fágareiveoahpu láhčima dáfus máŋgga fylkii .
Slik tinget har oppfattet det kan situasjonen variere mellom fylkene med hensyn til muligheter da flere sider av ordningen er forankret i fylkeskommunal tilrettelegging .	Nu go diggi lea ádden ášši , de leat iešguđetlágan vejolašvuođat iešguđet fylkkain danne go gullá fylkkagildii láhčit máŋga beali ortnegis .
På den annen side må Samisk næringsråd foreta en streng prioritering av bruken av midlene til duodjiformål .	Nuppi dáfus ferte Sámi ealáhusráđđi čavgadit vuoruhit ruđaid duodjeulbmiliidda .
Sametinget kan ikke se at tinget kan bære den framtidige finansieringen av opplæringskontorer innenfor Sametingets nåværende rammer .	Sámedikki oainnu mielde ii sáhte diggi ruhtadit boahtteáiggi oahpahuskantuvrraid dikki dálá rámmaiguin .
Sametinget har tidligere uttalt at fagbrevopplæringen i duodji er et ansvar som først og fremst påhviler Kirke . - utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi lea ovdal dadjan ahte vuosttažettiin lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttas ovddasvástádus duoji fágareiveoahpus .
Ansvaret er klart forankret gjennom departementets forvaltning av lov om fagopplæring i arbeidslivet .	Ovddasvástádus lea čielgasit čadnon departementii danne go lea departemeanta mii hálddaša bargoeallima fágaoahpu lága .
De erfaringer den nåværende virksomheten har medført har avdekket flere uavklarte sider ved den praktiske gjennomføringen av fagbrevopplæringen .	Dálá doaimma vásihusat leat čájehan máŋga eahpečielga beali fágareiveoahpu geavatlaš čađaheamis .
Dette omfatter også finansieringen av lærlingelønninger .	Dát guoská maid oahpahalliidbálkká ruhtadeapmái .
Det er et gjennomgående problem at de bedrifter som er aktuelle for lærlinger i duodji , ikke har egenkapital til sin andel av lønningene .	Lea hui dábálaš váttisvuohtan ahte fitnodagain mat sáhtášedje váldit duojároahpahalliid , ii leat iežasruhta iežaset bálkáoassái .
Sametinget mener derfor at staten må dekke lærlingelønningene i duodji i sin helhet .	Sámedikki mielas ferte danne stáhta máksit duoji oahpahalliidbálkkáid ollásit .
Dette er spørsmål som trenger en snarlig avklaring med departementet med sikte på varige løsninger .	Dán gažaldaga galggašii čielggadit departemeanttain hui fargga gávdnan dihte bistevaš čovdosiid .
Sametinget viser til at departementet har iverksatt en gjennomgang av hele tilskuddsordningen for lærebedrifter med tanke på forenklinger .	Sámediggi čujuha ahte departemeanta lea geahčadeamen oahppofitnodagaid olles doarjjaortnega álkidahttin dihte dan .
Tilskuddene for opplæringskontorer i små og verneverdige fag vil i denne sammenheng bli vurdert .	Smávva ja suodjalanveara fágaid oahpahuskantuvrraid doarjagat galget árvvoštallojuvvot dán oktavuođas .
Sametinget ber aktuelle regionale myndigheter og næringsrådet vurdere behov for midlertidig driftsstøtte for opplæringskontorene inntil saken er avklart med Kirke- , undervisnings- og forskningsdepartementet .	Sámediggi dáhttu guoskevaš regiovnnalaš eiseválddiid ja ealáhusráđi árvvoštallat lea go oahpahuskantuvrrain dárbu gaskaboddosaš jođihandoarjagii dassážii go ášši lea čielggaduvvon Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttain .
Opplæringsinteressen av rettselever til duodjifaget har forverret seg dramatisk etter at Reform- 94 ble innført .	Oahpavuoigaduvvon ohppiid oahpahusberoštupmi lea sakka hedjonan maŋŋá goOđastus- 94 ásahuvvui .
Det arbeides for at det opprettes et stimuleringsstipend for alle elever som begynner på videregående kurs 1 for duodjifaget .	Bargojuvvo oažžut áigái movttiidahttinstipeandda buot ohppiide geat álget duodjefága joatkkaoahppokursii 1 .
Dette kommer i tillegg til lælingelønn på 3 og 4 år .	Dát boađášii lassin golmma ja njealji jagi oahpahallibálkái .
Sametinget fastsetter følgende retningslinjer for støtte til duodjiorganisasjoner :	Sámediggi mearrida čuovvovaš doarjjanjuolggadusaid duodjeorganisašuvnnaide :
Fastsatt av Sametinget ( 04.06.1999 )	Sámedikki 1999 geassemánu 04. b. mearridan
1 - Formål	1 - Ulbmil
Bruken av midlene har til formål å bevare , utvikle og fremme duodji som kultur , fag og næring .	Ruđaid geavaheami ulbmilin lea seailudit , ovdánahttit ja ovddidit duoji kultuvran , fágan ja ealáhussan .
2 - Målgruppe og virkeområde	2 - Ulbmiljoavku ja doaibmaviidodat
Målgruppen for ordningen er :	Ortnega ulbmiljoavkun leat :
a ) Fag- og veiledningssenter i duodji :	Duoji fága- ja oaivadanguovddážat
Det kan gis støtte til et faglig veiledningssenter med landsdekkende arbeidsoppgaver i duodji .	Sáhttá addit doarjaga fágalaš oaivadanguovddážiidda main leat riikkaviidosaš barggut duojis .
b ) Interesse- og bransjeorganisasjoner i duodji :	b ) Duoji beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvnnat
Hovedorganisasjoner som arbeider i minst tre fylker , kan gis støtte .	Sáhttá addit doarjaga váldoorganisašuvnnaide mat barget unnimusat golmma fylkkas .
Organisasjonene må ha som mål å være en interesse- og bransjeorganisasjon for aktive duodjiutøvere .	Organisašuvnnaid ulbmilin galgá leat doaibmat beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvdnan aktiivvalaš duojáriidda .
c ) Opplæringskontorer :	c ) Oahpahuskantuvrrat
Det kan gis støtte til drift av opplæringskontorer .	Sáhttá addit doarjaga oahpahuskantuvrraid jođiheapmái .
Formålet må være å tilrettelegge for fagbrevopplæring i duodji .	Kantuvrraid ulbmilin galgá leat láhčit duoji fágareiveoahpahusa .
3 - Virkemidler	3 - Váikkuhangaskaoamit
Sametinget avsetter årlig virkemidler til ordningen for støtte til duodjiorganisasjoner .	Sámediggi bidjá jahkásaččat ruđaid duodjeorganisašuvnnaid doarjjaortnegii .
Midlene til duodjiorganisasjoner skal ordinært ikke nyttes til tiltak som finansieres over særskilte , offentlige budsjettposter .	Ruđat mat leat duodjeorganisašuvnnaid várás eai galgga geavahuvvot doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit earenoamáš , almmolaš bušeahttapoasttaiguin .
4 - Krav til søknad og behandling av søknader	4 - Gáibádus ohcamiidda ja ohcamiid meannudeapmi
Tilskuddsordningen offentliggjøres en gang i året .	Doarjjaortnet almmuhuvvo oktii jagis .
Søknaden skal inneholde opplysninger om søkeren , forretningsid ( , markedsgrunnlag , kostnadsoverslag , finansieringsplan , driftsbudsjett , aktivitetsplan og for øvrig de opplysninger som er nødvendige for saksbehandlingen .	Ohcamis galget leat mielde dieđut ohcci birra , gávpejurdda , márkanvuođđu , máksámušmeroštus , ruhtadanplána , doaibmabušeahtta , bargoplána ja muđui dieđut mat dárbbašuvvojit áššemeannudeamis .
Samisk næringsråd skal behandle søknadene i samsvar med disse retningslinjene .	Sámi ealáhusráđđi galgá meannudit ohcamiid dáid njuolggadusaid mielde .
Det skal føres register over tilsagn , og det skal utarbeides rutiner for utbetaling av støtte .	Ruhtalohpádusat galget registrerejuvvot , ja doarjjaolggosmáksimii galget ráhkaduvvot rutiinnat .
5 - Tildelingskriterier	5 - Juogadaneavttut
Tilsagn om støtte gis etter søknad .	Doarjjalohpádus addojuvvo ohcama vuođul .
Hver enkelt søknad behandles etter en særskilt vurdering .	Juohke ohcan árvvoštallojuvvo sierra .
Samisk næringsråd fastsetter støttepraksis for de ulike støtteformål .	Sámi ealáhusráđđi mearrida iešguđet doarjjaulbmiliid doarjjageavahusa .
a ) Fag- og veiledningssenter i duodji	Duoji fága- ja oaivadanguovddážat
Senteret må ha sitt virke i minst tre fylker .	Guovddáš galgá doaibmat unnimusat golmma fylkkas .
Tilskuddet kan gis til veiledningstjenester og til drift av senteret .	Doarjaga sáhttá addit oaivadanbálvalussii ja guovddáža jođiheapmái .
Senteret må årlig vise til konkrete oppgaver som skal gjennomføres .	Guovddáš galgá jahkásaččat čujuhit konkrehta bargguid mat galget dahkkojuvvot .
b ) Interesse- og bransjeorganisasjoner i duodji	b ) Duoji beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvnnat
Organisasjonenene må ha medlemmer i minst tre fylker , og ha minst 50 medlemmer .	Beroštupmi- ja fidnosuorgeorganisašuvnnain galget leat miellahtut unnimusat golmma fylkkas , ja unnimusat 50 miellahtu .
I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra kravet om medlemstall .	Earenoamáš oktavuođain sáhttá spiehkastit miellahttulogu gáibádusas .
Det er kun den største bransjeorganisasjonen som kan regne med å få støtte til drift av organisasjonen .	Dušše stuorimus fidnosuorgeorganisašuvdna sáhttá vuordit oažžut doarjaga organisašuvnna jođiheapmái .
Organisasjonen må ha en egeninntjening i form av kontingent eller andre inntekter .	Organisašuvnnas galgá leat iežasdienas kontigeanttas dahje eará dietnasis .
6 - Tildelingsbrev og rutiner for utbetaling	6 - Juolludusreive ja máksinrutiinnat
Ved innvilgelse av tilsagn sender Samisk næringsråd et tilsagnsbrev der vilkår for støtte kommer frem .	Go doarjja lea juolluduvvon , de sádde Sámi ealáhusráđđi lohpádusreivve mas doarjaga eavttut leat čilgejuvvon .
Tilskuddsmottaker plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Doarjaga vuostáiváldi lea geatnegas fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Samisk næringsråd setter vilkår for utbetaling av tilskudd .	Sámi ealáhusráđđi mearrida doarjjaolggosmáksima eavttuid .
Utbetaling kan skje etter at prosjekt er gjennomført og utgiftene er dokumentert .	Olggosmáksin sáhttá dáhpáhuvvat go prošeakta lea čađahuvvon ja golut duođaštuvvon .
Samisk næringsråd kan fravike denne bestemmelsen i særskilte tilfeller .	Sámi ealáhusráđđi sáhttá earenoamáš oktavuođain spiehkastit dán gáibádusas .
Norges Bank foretar utbetaling av tilskudd og forestår regnskapsførselen .	Norges Bank máksá olggos doarjagiid ja doaimmaha rehketdoalu .
7 - Klageadgang og begrunnelsesplikt	7 - Váidalanvejolašvuohta ja vuođustangeatnegasvuohta
Forvaltningslovens regler kommer til anvendelse ved behandling av saker etter disse retningslinjer .	Hálddahuslága njuolggadusat gusket áššiide mat meannuduvvojit dáid njuolggadusaid mielde .
Lovens regler om begrunnelsesplikt for enkeltvedtak gjelder for vedtak i saker som nevnt i punkt 3 .	Láhkamearrádus vuođustangeatnegasvuođa birra ovttaskas mearrádusaid oktavuođas , guoská áššiid mearrádusaide nu go namuhuvvon 3. čuoggás .
Sametingsrådet er klageinstans .	Váidalusásahussan lea Sámediggeráđđi .
8 - Rapportering	8 - Raporteren
Samisk næringsråd skal utarbeide rutiner for resultatrapportering fra tilskuddsmottakere .	Sámi ealáhusráđđi galgá ráhkadit rutiinnaid doarjjavuostáiváldiid boađusraporteremii .
Samisk næringsråd skal årlig rapportere til Sametinget om resultatmål .	Sámi ealáhusráđđi galgá jahkásaččat raporteret Sámediggái bohtosiid joksama .
9 - Oppfølging , kontroll og evaluering	9 - Čuovvuleapmi , geahčču ja evalueren
Samisk næringsråd skal sikre at tilsagn nyttes til støtteformål .	Sámi ealáhusráđđi galgá sihkkarastit ahte juolludusat geavahuvvojit doarjaga ulbmilii .
Samisk næringsråd skal etablere rutiner for oppfølging og kontroll av de midler som bevilges .	Sámi ealáhusráđđi galgá ásahit rutiinnaid juolluduvvon ruđaid čuovvuleapmái ja gehččui .
Med hjemmel i Stortingets bevilgningsreglement § 17 skal Riksrevisjonen , Sametinget og Samisk næringsråd ha adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludannjuolggadusaid § 17 vuođul galget Riikkarevišuvdna , Sámediggi ja Sámi ealáhusráđđi beassat go nu dáhttot iskat leat go ruđat geavahuvvon eavttuid mielde .
Virkemiddelbruken skal evalueres jevnlig i forhold til de fastsatte målsettingene .	Váikkuhangaskaomiid geavaheapmi galgá jeavddalaččat evaluerejuvvot mearriduvvon mihttomeriid ektui .
10 - Tilbakebetaling	10 - Ruovttoluotta máksin
Dersom prosjekter ikke gjennomføres etter oppsatt plan som ligger til grunn for støtteutmåling eller reduseres i omfang , kan Samisk næringsråd enten kreve støtten tilbakebetalt eller foreta en forholdsmessig reduksjon i utbetalingen .	Jos prošeavttat eai čađahuvvo plánaid mielde mat leat vuođđun doarjagiidda dahje jos prošeavtta viidodat unnu , de sáhttá Sámi ealáhusráđđi juogo gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksojuvvot dahje unnidit olggosmáksima gorálaččat .
11 - Taushetsplikt	11 - Jávohisvuođageasku
Taushetsplikten etter forvaltningslovens § 13 gjelder for Sametingets representanter og enhver som utfører arbeid etter bestemmelsene i disse retningslinjene .	Jávohisvuođageasku hálddahuslága § 13 mielde gusto Sámedikki áirasiidda ja juohkehažžii gii dahká barggu dáid njuolggadusaid mearrádusaid mielde .
12 - Endringer i retningslinjene	12 - Njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget kan gi utfyllende bestemmelser til disse retningslinjer og foreta endringer i retningslinjene .	Sámediggi sáhttá buktit lassimearrádusaid dáid njuolggadusaide ja rievdadit njuolggadusaid .
Endringer m.m. i retningslinjene sendes Kommunal- og regionaldepartementet til orientering .	Njuolggadusaid rievdan jed. dieđihuvvo Gielda- ja guovludepartementii .
13 - Ikrafttreden	13 - Fápmuiboahtin
Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	Njuolggadusat bohtet fápmui dan rájes go sámediggepresideanta mearrida .
Saken avsluttes 4. juni 1999 kl. 12.15	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 04. b. dii. 12.15 .
Sak 26/99 Ot. prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av og drift av mineralressurser ( mineralloven )	Ášši 26/99 Od.prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Láhka minerálaresurssaid háhkama ja roggama birra ( minerálaláhka )
Saken påbegynt 4. juni 1999 kl. 10.40 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 geassemánu 04. b. dii. 10.40 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Oversendelsesbrev av 24.09.96 fra Nærings- og energidepartementet - høring NOU 1996:11 Forslag til minerallov	Čakčamánu 24. b. 1996 sádden reive Ealáhus- ja energiijadepartemeanttas - gulaskuddan NAČ 1996:11 minerálaláhkaárvalus
Innst S 145 ( 1997-98 )	Árv . S 145 ( 1997-98 )
Sak 8/97 Forslag til ny minerallov	Ášši 8/97 ođđa minerálaláhkaárvalus
Ot prp nr 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ( mineralloven )	prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Láhka minerálares . háhkama ja roggama birra ( minerálaláhka )
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget vil vise til at norsk lovgivning i hele dette århundret har vært sterkt opptatt av å sikre samfunnsmessig kontroll med utnyttingen av våre viktigste naturressurser .	Sámediggi čujuha ahte Norgga láhkaaddima oktavuođas dán čuohtejagis lea leamaš issoras garra beroštupmi sihkkarastit min deháleamos luondduresurssaid geavaheapmái servodatlaš bearráigeahču .
Bl.a. er vassdragsreguleringsloven og lovgivningen om oljeleting og utvinning på norsk sokkel basert på det prinsipp at enhver utnyttelse av ressurser er avhengig av konsesjon .	Earret eará leat Norgga čázádatregulerenlága ja oljoroggan- ja oljoohcanlága prinsihpa vuođđun ahte juohke áidna resursaávkkástallamii galgá leat konsešuvdna .
Det er derfor påfallende at Regjeringen foreslår en liberal adgang til leting , undersøkelse og drift av mineralske ressurser for enhver , uten en samfunnsmessig kontroll ved etablering av slik virksomhet .	Danne lea imaš go ráđđehus eavttuha liberálalaš / friijahápmásaš vejolašvuođa nu ahte juohkehaš sáhttá ohcat ja roggat minerálaresurssaid ja ásahit dán lágan doaimmaid almmá servodatlaš bearráigeahču haga .
Lovutkastet tilsier således fri adgang for ethvert norsk eller utenlandsk konsern som måtte ønske å lete etter og undersøke forekomster av alle slags mineraler i Norge .	Láhkaeavttuhus addá ge ná buot norgalaš dahje olgoriikkalaš fitnodagaide friijavuođa ohcat ja roggat buotlágan minerálaid Norggas .
Sametinget mener at utkastet således representerer et ytterliggående liberalistisk standpunkt basert på tankegangen til den internasjonale bergindustrien .	Sámedikki oainnu mielde árvalus ovddasta garra liberalistalaš oainnu man vuođđun lea riikkaidgaskasaš bákteindustriija oaidnu .
Fra Regjeringens side har det ikke vært vektlagt å få en lov med mer balanserte bestemmelser , der samfunnsmessig styring utgjør hovedinnholdet forslag til ny minerallov .	Ráđđehusa ii leat deattuhan oažžut áigái lága mas leat eanet dássedettolaš mearrádusat dainna lágiin ahte servodatlaš stivren livččii váldosisdoallun ođđa minerálaláhkaárvalusas .
Sametinget viser forøvrig til at samerettsutvalgets innstilling om rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark , nå er ute til høring og vil i løpet av kort tid bli behandlet av Regjering og Storting .	Dasto čujuha Sámediggi ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus Finnmárkku eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođa ja daid hálddašeami birra dál lea gulaskuddamis , ja galgá fargga meannuduvvot Ráđđehusas ja Stuorradikkis .
En del av forslagene til ny minerallov griper inn i debatten om retten til land og vann som Samerettsutvalgets innstilling har behandlet .	Máŋga eavttuhusa ođđa minerálalágas gusket eana- ja čáhcevuoigatvuođaid digaštallamii mat Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas leat gieđahallon .
Sametinget har i behandlingen av sak 8/97 NOU 1996:1 « Forslag til ny minerallov » bedt om at behandling av ny minerallov stilles i bero inntil samerettsutvalgets siste innstilling er behandlet i Stortinget .	Sámediggi lea meannudettiinis ášši 8/97 NAČ 1996:1 « Ođđa minerálaláhka árvalus » bivdán ahte ođđa minerálalága meannudeapmi bissehuvvo dassážii go Stuorradiggi lea meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti maŋimuš árvalusa .
Stortinget fulgte ikke opp Sametingets henstilling og ba regjeringen fremlegge en ny minerallov til Stortingsbehandling	Stuorradiggi ii čuovvulan Sámedikki ávžžuhusa , ja bivddii ráđđehusa ovddidit ođđa minerálalága Stuorradiggái meannudeapmái ( gč. Árv .
( jf. Innst. s. nr. 145 1997 - 98 ) .	s. nr. 145 ( 1997-98 ) .
Sametinget vil i denne forbindelse vise til at Regjeringen i vedlegg til proposisjonen ( vedlegg 2 ) har kommet med utkast til forskrifter for områder med samiske interesser .	Sámediggi áigu dán oktavuođas čujuhit ahte ráđđehus proposišuvnna mildosis ( mielddus 2 ) lea ovddidan láhkaásahusárvalusa guovlluid várás gos leat sámi beroštumit .
I forskriften er det foreslått at Sametinget gis en midlertidig nektingsrett på driftskonsesjon som kan medføre betydelige inngrep og som kan medføre skadelige virkninger på naturgrunnlaget for samisk kultur .	Láhkaásahusas lea eavttuhuvvon ahte Sámediggái addojuvvo gaskaboddosaš biehttalanriekti doaibmakonsešuvnnaide dalle jos sáhttá leat sáhka stuorra lihkahallamiin ja sámi kultuvrra luondduvuođu vaháguhttimiin .
Sametinget er positiv til at en slik hjemmel gis .	Sámedikki mielas lea buorre go addojuvvo dán lágan dáhkádus .
Imidlertid mener Sametinget at denne hjemmelen må fremgå direkte av loven , og at den må gjelde hele det samiske bosettingsområdet , og ikke bare Finnmark .	Dattetge oaivvilda Sámediggi ahte dát dáhkádus galgá oidnot njuolga lágas , ja dat galgá guoskat olles sámi ássanguvlui , ii ge dušše Finnmárkui .
Sametinget vil også vise til at prinsippet om nektingsrett er hentet fra samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi čujuha maiddái ahte biehttalanriekteprinsihppa lea vižžon Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas .
For å få en samlet og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven også må ses i sammenheng med samerettsutvalgets innstilling .	Lea dehálaš , jos daid beliid mat gusket sámi guovlluid riektidiliide galgá ollislaččat ja ovttastahttojuvvon meannudit , ahte minerálaláhkaeavttuhusat bohtet maiddái ovdan fárrolagaid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain .
Sametinget mener fortsatt at behandlingen av mineralloven må utsettes til regjering og storting har behandlet samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi oaivvilda ain dan ahte minerálalága meannudeapmi galgá maŋiduvvot dassážii go Ráđđehus ja Stuorradiggi leat meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa .
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , APs sametingsgruppe	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
Tillegg til saken ;	Lasáhus :
En slik utsettelse er ikke minst nødvendig fordi proposisjonen faktisk foregriper viktige punkter i Samerettsutvalgets forslag .	Dán lágan maŋideapmái lea dárbu erenoamážit danne go proposišuvdna duođai ovdagihtii meannuda dehálaš čuoggáid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas .
Blant annet går Regjeringen i mot forslaget fra Samerettsutvalget om at en fremtidig Finnmark grunnforvaltning , alternativt også samisk grunnforvaltning , skal gis beslutningsmyndighet i mineralsaker slik Samerettsutvalget har foreslått .	Earret eará vuostálastá Ráđđehus Sámi vuoigatvuođalávdegotti eavttuhusa mas lea sáhka ahte boahtteáiggi Finnmárkku eanahálddašeapmi , vejolaččat maiddái sámi eanahálddašeapmi , galgá oažžut mearridanválddi minerálaáššiin nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea eavttuhan .
En slik stillingstaken nå er helt unødvendig .	Dán lágan oainnuid buktin dál lea áibbas dárbbašmeahttun .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 37 representanter var 34 tilstede .	37 áirasis ledje 34 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
3 .	3 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
4 .	4 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
5 .	5 .
Randi Skum	Randi Skum
6 .	6 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
7 .	7 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
8 .	8 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget vil vise til at norsk lovgivning i hele dette århundret har vært sterkt opptatt av å sikre samfunnsmessig kontroll med utnyttingen av våre viktigste naturressurser .	Sámediggi čujuha ahte Norgga láhkaaddima oktavuođas dán čuohtejagis lea leamaš issoras garra beroštupmi sihkkarastit min deháleamos luondduresurssaid geavaheapmái servodatlaš bearráigeahču .
Bl.a. er vassdragsreguleringsloven og lovgivningen om oljeleting og utvinning på norsk sokkel basert på det prinsipp at enhver utnyttelse av ressurser er avhengig av konsesjon .	Earret eará leat Norgga čázádatregulerenlága ja oljoroggan- ja oljoohcanlága prinsihpa vuođđun ahte juohke áidna resursaávkkástallamii galgá leat konsešuvdna .
Det er derfor påfallende at Regjeringen foreslår en liberal adgang til leting , undersøkelse og drift av mineralske ressurser for enhver , uten en samfunnsmessig kontroll ved etablering av slik virksomhet .	Danne lea imaš go ráđđehus eavttuha liberálalaš / friijahápmásaš vejolašvuođa nu ahte juohkehaš sáhttá ohcat ja roggat minerálaresurssaid ja ásahit dán lágan doaimmaid almmá servodatlaš bearráigeahču .
Lovutkastet tilsier således fri adgang for ethvert norsk eller utenlandsk konsern som måtte ønske å lete etter og undersøke forekomster av alle slags mineraler i Norge .	Láhkaeavttuhus addá ge ná buot norgalaš dahje olgoriikkalaš konsernaide friijavuođa ohcat ja roggat buotlágan minerálaid Norggas .
Sametinget mener at utkastet således representerer et ytterliggående liberalistisk standpunkt basert på tankegangen til den internasjonale bergindustrien .	Sámedikki oainnu mielde árvalus ovddasta garra liberalistalaš oainnu man vuođđun lea riikkaidgaskasaš bákteindustriija oaidnu .
Fra Regjeringens side har det ikke vært vektlagt å få en lov med mer balanserte bestemmelser , der samfunnsmessig styring utgjør hovedinnholdet forslag til ny minerallov .	Ráđđehus ii leat deattuhan oažžut áigái lága mas leat eanet dássedettolaš mearrádusat dainna lágiin ahte servodatlaš stivren livččii váldosisdoallun ođđa minerálaláhkaárvalusas .
Sametinget viser forøvrig til at samerettsutvalgets innstilling om rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark , nå er ute til høring og vil i løpet av kort tid bli behandlet av Regjering og Storting .	Dasto čujuha Sámediggi ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus Finnmárkku eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođa ja daid hálddašeami birra dál lea gulaskuddamis , ja galgá fargga meannuduvvot Ráđđehusas ja Stuorradikkis .
En del av forslagene til ny minerallov griper inn i debatten om retten til land og vann som Samerettsutvalgets innstilling har behandlet .	Máŋga eavttuhusa ođđa minerálalágas gusket eana- ja čáhcevuoigatvuođaid digaštallamii mat Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas leat gieđahallon .
Sametinget har i behandlingen av sak 8/97 NOU 1996:1 « Forslag til ny minerallov » bedt om at behandling av ny minerallov stilles i bero inntil samerettsutvalgets siste innstilling er behandlet i Stortinget .	Sámediggi lea meannudettiinis ášši 8/97 NAČ 1996:1 « Ođđa minerálaláhka árvalus » bivdán ahte ođđa minerálalága meannudeapmi bissehuvvo dassážii go Stuorradiggi lea meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti maŋimuš árvalusa .
Stortinget fulgte ikke opp Sametingets henstilling og ba regjeringen fremlegge en ny minerallov til Stortingsbehandling	Stuorradiggi ii čuovvulan Sámedikki ávžžuhusa ja bivddii ráđđehusa ovddidit ođđa minerálalága Stuorradiggái meannudeapmái ( gč. Árv .
( jf. Innst. s. nr. 145 1997 - 98 ) .	s. nr. 145 ( 1997-98 ) .
Sametinget vil i denne forbindelse vise til at Regjeringen i vedlegg til proposisjonen ( vedlegg 2 ) har kommet med utkast til forskrifter for områder med samiske interesser .	Sámediggi áigu dán oktavuođas čujuhit ahte ráđđehus proposišuvnna mildosis ( mielddus 2 ) lea ovddidan láhkaásahusárvalusa guovlluid várás gos leat sámi beroštumit .
I forskriften er det foreslått at Sametinget gis en midlertidig nektingsrett på driftskonsesjon som kan medføre betydelige inngrep og som kan medføre skadelige virkninger på naturgrunnlaget for samisk kultur .	Láhkaásahusas lea eavttuhuvvon ahte Sámediggái addojuvvo gaskaboddosaš biehttalanriekti doaibma-konsešuvnnaide dalle jos sáhttá leat sáhka stuorra lihkahallamiin ja sámi kultuvrra luondduvuođu vaháguhttimiin .
Sametinget er positiv til at en slik hjemmel gis .	Sámedikki mielas lea buorre go addojuvvo dán lágan dáhkádus .
Imidlertid mener Sametinget at denne hjemmelen må fremgå direkte av loven , og at den må gjelde hele det samiske bosettingsområdet , og ikke bare Finnmark .	Dattetge oaivvilda Sámediggi ahte dát dáhkádus galgá oidnot njuolga lágas , ja dat galgá guoskat olles sámi ássanguvlui , ii ge dušše Finnmárkui .
Sametinget vil også vise til at prinsippet om nektingsrett er hentet fra samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi čujuha maiddái ahte biehttalanriekteprinsihppa lea vižžon Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas .
For å få en samlet og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven også må ses i sammenheng med samerettsutvalgets innstilling .	Lea dehálaš , jos daid beliid mat gusket sámi guovlluid riektidiliide galgá ollislaččat ja ovttastahttojuvvon meannudit , ahte minerálaláhkaeavttuhusat bohtet maiddái ovdan fárrolagaid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain .
Sametinget mener fortsatt at behandlingen av mineralloven må utsettes til regjering og storting har behandlet samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi oaivvilda ain dan ahte minerálalága meannudeapmi galgá maŋiduvvot dassážii go Ráđđehus ja Stuorradiggi leat meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa .
En slik utsettelse er ikke minst nødvendig fordi proposisjonen faktisk foregriper viktige punkter i Samerettsutvalgets forslag .	Dán lágan maŋideapmái lea dárbu erenoamážit danne go proposišuvdna duođai ovdagihtii meannuda dehálaš čuoggáid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas .
Blant annet går Regjeringen i mot forslaget fra Samerettsutvalget om at en fremtidig Finnmark grunnforvaltning , alternativt også samisk grunnforvaltning , skal gis beslutningsmyndighet i mineralsaker slik Samerettsutvalget har foreslått .	Earret eará vuostálastá Ráđđehus Sámi vuoigatvuođalávdegotti eavttuhusa mas lea sáhka ahte boahtteáiggi Finnmárkku eanahálddašeapmi , vejolaččat maiddái sámi eanahálddašeapmi , galgá oažžut mearridanválddi minerálaáššiin nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea eavttuhan .
En slik stillingstaken nå er helt unødvendig .	Dán lágan oainnuid buktin dál lea áibbas dárbbašmeahttun .
Saken avsluttet 4. juni 1999 kl. 11.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 geassemánu 04. b. dii. 11.45 .
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi lea mearridan .
Kárášjohka 4. juni 1999	Kárášjohka , geassemánu 4. b. 1999
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Randi Solli Pedersen Einar Lifjell ( nestleder )	Randi Solli Pedersen Einar Lifjell jođiheaddji
Tor Nilsen Eva Josefsen	Tor Nilsen Eva Josefsen
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 3/99	Čoahkkingirji 3/99
Tid : 28. september - 1. oktober 1999	Áigi : 28.09 . - 01.10.1999
Sted : Samelandssenteret , Kárášjohka	Báiki : Samelandssenter , Kárášjohka
Sak 27/99 Konstituering- permisjoner , innkalte vararepresentanter , navneopprop- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 27/99 Čoahkkima vuođđudeapmi- nammačuorvun , pearmišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut , gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Sak 28/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 28/99 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 29/99 Møteplan for Sametinget 2000	Ášši 29/99 Sámedikki čoahkkinplána 2000
Sak 30/99 Oppnevning av Sametingets klageorgan	Ášši 30/99 Sámedikki váidalusorgána nammadeapmi
Sak 31/99 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden §11	Ášši 31/99 Gažaldagat Sámediggeráđđái Čoahkkinortnega § 11 vuođul
Sak 32/99 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur	Ášši 32/99 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus NAČ 1997:4 - Sámi kultuvrra luondduvuođus
Sak 33/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten Utsatt	Ášši 33/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra , dás maiddái referáhtaáššit ( maŋiduvvui )
Sak 34/99 Jordbruk i samiske områder	Ášši 34/99 Sámi guovlluid eanadoalloplána
Sak 35/99 Innstilling fra Sametingets kontrollkomite Utsatt	Ášši 35/99 Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti árvalus ( maŋiduvvui )
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
28. september kl. 09.00 - 12.05 27/99 3	28.09.99 dii. 09.00 - 12.05 27/99 2 - 6
28/99 7	28/99 7 - 8
29/99 9	29/99 9 - 10
30/99 11	30/99 11
31/99 12	31/99 12 - 20
28. september kl. 15.30 - 18.00 32/99 21	28.09.99 dii. 15.30 - 18.00 32/99 21 - 154
29. september kl. 09.00 - 12.10 32/99 forts .	29.09.99 dii. 09.00 - 12.10 32/99 joatkka
29. september kl. 15.00 - 18.05 32/99 forts .	29.09.99 dii. 15.00 - 18.05 32/99 joatkka
30. september kl. 09.00 - 12.00 32/99 forts .	30.09.99 dii. 09.00 - 12.00 32/99 joatkka
30. september kl. 15.00 - 18.00 32/99 forts .	30.09.99 dii. 15.00 - 18.00 32/99 joatkka
1. oktober kl. 09.00 - 10.00 34/99 141	01.10.99 dii. 09.00 - 10.00 34/99 155- 162
Sak 27/99 Konstituering	Ášši 27/99 Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt 28. september 1999 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.00 .
Representanter	Áirasat
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeames :
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen 2 .	Berit Ranveig Nilssen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Olav M. Dikkanen 4 .	Olav M. Dikkanen 4 .
Steinar Pedersen 5 .	Steinar Pedersen 5 .
Marie Therese N. Aslaksen 6 .	Marie Therese N. Aslaksen 6 .
Nils Henrik Måsø 7 .	Nils Henrik Måsø 7 .
Ragnhild Nystad 8 .	Ragnhild Nystad 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Ole Henrik Magga 11 .	Ole Henrik Magga 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Sverre Andersen 14 .	Sverre Andersen 14 .
Peder Mathisen 15 .	Peder Mathisen 15 .
Geir Liland 16 .	Geir Liland 16 .
Randi Kvivesen 17 .	Randi Kvivesen 17 .
Randi Solli Pedersen 18 .	Randi Solli Pedersen 18 .
Eva Josefsen 19 .	Eva Josefsen 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Hans Petter Myrland 21. 22 .	Hans Petter Myrland 21. 22 .
Sven Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nystø 23 .
Margreta Påve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Asbjørg Skåden 26 .	Asbjørg Skåden 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Per Solli 29 .	Per Solli 29 .
Stein-Willy Andersen 30 .	Stein-Willy Andersen 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Ing-Lill Pavall 32 .	Ing-Lill Pavall 32 .
Anders Urheim 33 .	Anders Urheim 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Gro Merete Siri 38 .	Gro Merete Siri 38 .
Johan Mikkel Sara 39 .	Johan Mikkel Sara 39 .
Laila Gunilla Wilks vararepresentant for Josef Vedhugnes vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Willy Ørnebakk vararepresentant for Magne A. S. Huvva vararepresentant for Amund Eriksen vararepresentant for Birger Nymo	Laila Gunilla Wilks Josef Vedhugnes Willy Olsen Willy Ørnebakk Magne A. S. Huvva Amund Eriksen Birger Nymo
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon pearmišuvnnat
Representant nr. 1 Berit Ranveig Nilssen innvilget permisjon 30. september - 1. oktober .	Áirras nr. 1 Berit Ranveig Nilssen oaččui pearbmišuvnna 30.09.- 01.10.99 .
Representant nr. 3 Olav Dikkanen innvilget permisjon 1. oktober .	Áirras nr. 3 Olav Dikkanen oaččui pearmišuvnna 01.10.99
Representant nr. 10 Ole Henrik Magga innvilget permisjon 1. oktober .	Áirras nr. 10 Ole Henrik Magga oaččui pearmišuvnna 01.10.99
Representant nr. 13 Josef vedhugnes innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	Áirras nr. 13 Josef Vedhugnes oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Representant nr. 16 Willy Olsen innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	- 01.10.99 . Áirras nr. 16 Willy Olsen oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Representant nr. 20 Willy Ørnebakk innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	- 01.10.99 Áirras nr. 20 Willy Ørnebakk oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Representant nr. 21 Tor Nilsen innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	- 01.10.99 Áirras nr. 21 Tor Nilsen oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Representant nr. 29 Magne A. S. Huuva innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	- 01.10.99 Áirras nr. 29 Magne A. S. Huvva oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Representant nr. 32 Amund Eriksen innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	- 01.10.99 Áirras nr. 32 Amund Eriksen oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Representant nr. 37 Birger Nymo innvilget permisjon 28. september - 1. oktober .	- 01.10.99 Áirras nr. 37 Birger Nymo oaččui pearmišuvnna 28.09 .
Vararepresentanter	- 01.10.99 Várrelahtut
Øystein Ballari møtte for representant Berit Ranveig Nilssen , 30 september - 1. oktober .	Áirasa nr. 1 , Berit Ranveig Nilssena várrelahttu Øystein Ballari leai čoahkkimis čakčamánu 30. b. ja golggotmánu 1. b.
Sverre Andersen møtte for representant Josef Vedhugnes , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 13 , Josef Vedhugnes várrelahttu Sverre Andersen leai čoahkkimis čakčamánu 28. b. ja golggotmánu 1. b.
Klemet Erland Hætta møtte for representant Ole Henrik Magga , 1. oktober . Randi Kvivesen møtte for representant Willy Olsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 16 , Willy Olsen várrelahttu Randi Kvivesen leai čoahkkimis čakčamánu 28. b. ja golggotmánu 1. b.
Hans Petter Myrland møtte for representant Willy Ørnebakk , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 20 , Willy Ørnebakk várrelahttu Hans Petter Myrland leai čoahkkimis čakčamánu 28. b. ja golggotmánu 1. b.
Terje Josefsen møtte for representant Tor Nilsen , 29. september - 1. oktober .	Áirasa nr. 21 , Tor Nilsena várrelahttu Terje Josefsen leai čoahkkimis čakčamánu 29. b. ja golggotmánu 1. b.
Stein Willy Andersen møtte for representant Magne A. S. Huuva , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 29 , Magne A. S. Huuva várrelahttu Stein Willy Andersen leai čoahkkimis čakčamánu 28. b. ja golggotmánu 1. b.
Anders Urheim møtte for representant Amund Eriksen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 32 , Amund Eriksen várrelahttu Anders Urheim leai čoahkkimis čakčamánu 28. b. ja golggotmánu 1. b.
Gro Merete Siri møtte for representant Birger Nymo , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 37 , Birger Nymo várrelahttu Gro Merete Siri leai čoahkkimis čakčamánu 28. b. ja golggotmánu 1. b.
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 30. august 1999 med innstilling til saksliste	30.08.99 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II .	II .
Innleverte forslag	Ovddiduvvon eavttuhusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Innkalling av 30. august 1999 med saksliste og behandlingsmåte av sak 32/99 godkjennes .	30.08.99 gohččun ja áššelistu ja ášši 32/99 meannudanvuohki dohkkehuvvojit .
Behandling av sak 32/99	Movt ášši 32/99 meannuduvvo
Møtelederskapet har i samråd med presidenten og gruppelederne i Sametinget utsatt fristen for innlevering av forslag , forr. orden § 6 andre ledd , for sak 32/99 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur , til onsdag 29. september 19999 kl . 09.00 .	Čoahkkinjođihangoddi lea ovttasráđiid presideanttain ja Sámedikki joavkojođiheddjiiguin maŋidan ášši 32/99 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus NAČ 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođus eavttuhusaid , mat buktojit čoahkkinortnega § 6 , nuppi lađđasa vuođul , buktima áigemeari gaskavahkkui čakčamánu 29. b. dii. 09.00 .
Vi gjør oppmerksom på at dette kun gjelder sak 32/99 , forslag til andre saker på kjøreplanen leveres inn i hht § 6 andre ledd , dvs. kl. 16.00 .	Fuopmášuhttit ahte áigemeari maŋideapmi guoská dušše áššái 32/99 , eará áššiide ferte eavttuhusaid buktit nugo dábálaččat § 6 , nuppi lađđasa vuođul dii. 16.00 beaivvi ovdal .
Møtelederskapet foreslår i hht forr. orden § 8 fjerde ledd , at debatten i sak 32/99 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur , deles i følgende avsnitt :	Čoahkkinjođihangoddi eavttuha čoahkkinortnega § 8 , njealját lađđasa vuođul ahte ášši 32/99 NAČ 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođus meannuduvvo čuovvovaš vuogi mielde : Maŋŋeb .
Tirsdag 28. sept .	28.09. dii. 15.15 - 18.00 Oasit I ja II Sámediggeráđi árvalusas - Álgu ja Sámedikki vuođđooaidnu
kl. 15.15 - 18.00 Romertallene I og II i Sametingsrådets innstilling - Innledning og grunnsyn Saksordfører og gruppens hovedinnleder får utvidet taletid til 20 minutter i behandlingen av romertallene I og II , ellers vanlig taletid i hht forr. orden § 8 .	Áššejođiheaddji ja joavkkuid váldoságasteaddji ožžot guhkebuš sártnunáiggi . Sii ožžot 20 minuhta sártnunáiggi osiid I ja II meannudeamis , muđui dan maŋŋá leat dábálaš sártnunáiggit čoahkkinortnega § 8 vuođul .
Onsdag 29. sept .	Gaskav.
kl. 09.00 - 12.00 Romertall III pkt. 1 - 2 - Eiendomsretten og annen rett til grunn , og forvaltningen av grunnen i Finnmark .	29.09. dii. 09.00 - 12.00 Oasis III , čuoggát 1 ja 2 - Eanaeaiggáduššanvuoigatvuohta ja eará eanavuoigatvuođat , ja Finnmárkku eatnamiid hálddašeapmi .
Onsdag 29. sept . kl. 15.00 - 18.00 Romertall III pkt. 3 - 9 Rett til forvaltningen av utmarksressursene , Tanavassdraget og Kautkeino- Altaelva , kyst- og fjordfiske , motorferdsel , reindrift , jordbruk og østsamene i Neiden .	29.09 dii. 15.00 - 18.00 Oasis III , čuoggát 3 - 9 - Meahcceresurssaide vuoigatvuohta ja daid hálddašeapmi , Deanučázádat ja Guovdageainnueatnu- Álttájohka , Riddo- ja vuotnaguovlu , Mohtorjohtalus , Boazodoallu , Eanadoallu ja Nuortalaččat Njávdámis
Torsdag 30. sept .	Duorast.
kl. 09.00 - 12.00 Romertall III pkt. 10 - 11 og romertall IV - Naturinngrep , administrative konsekvenser og lovgivning , og arbeidet videre .	30.09. dii. 09.00 - 12.00 Oasis III , čuoggát 10 - 11 ja oassi IV - Luonddumeassamat , Hálddahuslaš váikkuhusat . Lágaid mearrideapmi , ja Viidáseabbu bargu .
Møtelederskapets innstilling onsdag 29. september 1999 kl. 15.00 :	Čoahkkinjođihangotti árvalus gaskavahku čakčamánu 29. b. dii. 15.00 :
Pga tidsnød utsettes sakene 33/99 og 35/99 til neste plenumsmøte , 23 .	Go áigi lea gárži , de maŋiduvvojit áššit 33/99 ja 35/99 boahtte dievasčoahkkimii skábmamánu 23 .
- 26. november 1999 .	- 26. b. 1999 .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Godkjenning av innkalling Innkallingen av 30. august 1999 ble enstemmig godkjent	Gohččuma dohkkeheapmi : 30.08.99 beaiváduvvon gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Godkjenning av saksliste Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	Áššelisttu dohkkeheapmi:Áššelistu , mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Behandlingsmåte av sak 32/99 ble enstemmig godkjent .	Ášši 32/99 meannudanvuohki mearriduvvui ovttajienalaččat .
Ny votering onsdag 29. september 1999 - utsettelsesforslaget :	Ođđa jienasteapmi čakčamánu 29. b. 1999 - maŋidaneavttuhus :
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
4 . Sakene 33/99 og 35/99 utsettes til neste plenumsmøte , 23 .	Áššit 33/99 ja 35/99 maŋiduvvojit boahtte dievasčoahkkimii , mii lea skábmamánu 23 .
- 26. november 1999 .	- 26. b. 1999 .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Innkalling av 30. august 1999 med saksliste og behandlingsmåte av sak 32/99 ble enstemmig godkjent .	30.08.99 gohččun oktan áššelisttuin ja ášši 32/99 meannudanvuohki dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Sakene 33/99 og 35/99 utsettes til neste plenumsmøte , 23 .	Áššit 33/99 ja 35/99 maŋiduvvojit boahtte dievasčoahkkimii skábmamánu 23 .
- 26. november 1999 .	- 26. b. 1999 .
Saken ble avsluttet 28. september 1999 kl. 09.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 27. b. dii. 09.10
Sak 28/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 28/99 Ođđa áššiid almmuheapmi
Saken påbegynt 28. september 1999 kl. 09.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.10
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Einar Lifjell , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 Einar Lifjell bokte , NSR:a sámediggejoavkku :
ENDRINGER AV FORSKRIFTER I NATURRESERVAT	LUONDDURESERVÁHTA NJUOLGGADUSAID RIEVDADEAPMI
Fylkesmannen i Nordland har opphevet verneforskriften for Spjeltfjelldalen og Fisklausvatnet naturreservater , når det gjelder jakt med hund .	Norlándda fylkkamánni lea fámuhuhttán Spjeltfjelldalen ja Fisklausvatn luonddureserváhtaid suodjalannjuolggadusa mii guoská bivdui beatnagiin .
Reindriften og jordbruket er pålagt strenge reguleringsbestemmelser i verneforskriftene .	Boazodollui ja eanadollui leat biddjon garra regulerenmearrádusat dáin suodjalannjuolggadusain .
Vi ber Sametingsrådet være med på å påvirke myndighetene til å vurdere alle verneforskrifter i samiske områder .	Dáhttut Sámediggeráđi leat mielde váikkuheamen eiseválddiid árvvoštallat buot suodjalannjuolggadusaid sámi guovlluin .
Forslag 2 , representant Asbjørg Skåden , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 Asbjørg Skåden , NSR:a sámediggejoavkku :
Sametinget oppretter et bredt sammensatt utvalg av foreldre , fagfolk og politikere til å foreta en gjennomgang av opplæringssituasjonen for samer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , og spesielt se på behovet i Sør-Troms / Nordre Nordland , lulesamisk og sør-samisk område .	Sámediggi nammada govdadit čohkkejuvvon lávdegotti mas leat mielde váhnemat , fágaolbmot ja politihkkárat , ja man bargun lea čielggadit sápmelaččaid oahpahusdilálašvuođa sámegiela hálddašanguovllu olggobealde . Galgá earenoamážit geahčadit dárbbuid mat leat Lulli-Tromssas / Davvi-Norlánddas julevsámeguovllus ja lullisámeguovllus .
Utvalget skal også foreslå tiltak .	Lávdegoddi galgá maid evttohit doaibmabijuid .
Utvalget bør tre i kraft senest 1. januar 2000 .	Lávdegoddi galggašii doaibmagoahtit maŋimuštá ođđajagimánu 1. b. 2000 .
Forslag 3 , representant Nils O. Nilsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 Nils O. Nilsen bokte , NSR:a sámediggejoavkku :
ETABLERING AV STILLINGER SOM KONSULENT I SAMISK SPRÅK - SØR- OG LULESAMISK / OFOTEN - SØR-TROMS OMRÅDE	Sámegiela konsuleantavirggi ásaheapmi — Lulli- ja julevsámi / Ofuohta- ja Lulli-Tromssa guovllus
Sametinget etablerer konsulentstillinger for å styrke samisk språk i ovenfornevnte område .	Sámediggi ásaha konsuleantavirggi nannen dihte sámegiela bajábealde namuhuvvon guovllus .
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Alle innkomne forslag oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot eavttuhusat sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus ovttajienalaččat mearriduvvon .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
2 .	2 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
3 .	3 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
4 .	4 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 .	5 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
6 .	6 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jieanasteami lea ná :
Alle innkomne forslag oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot ovddiduvvon árvalusat sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
Saken avsluttet 28. september 1999 kl. 09.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.20 .
Sak 29/99 Møteplan for Sametinget 2000	Ášši 29/99 Sámedikki čoahkkinplána
Saken påbegynt 28. september 1999 kl. 09.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.20 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Kalender år 2000	Kaleanddar 2000
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget fastsetter følgende møteplan for år 2000 :	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jahkái 2000 :
Uke 7 14 .	7. vahkus guovvamánu 14 .
- 18. februar	- 18. b.
Uke 21 22 .	21. vahkus miessemánu 22 .
- 26. mai	- 26. b.
Uke 38 18 .	38. vahkus čakčamánu 18 .
- 22. september	- 22. b.
Uke 47 20 . - 24. november	47. vahkus skábmamánu 20 .
Forslag 1 , representant Per A. Bæhr , Frie gruppe :	- 24. b. Eavttuhus 1 , Per A. Bæhr Friijajoavku :
Forandring av møtedatoer : Fra uke 38 , 18 .	Čakčamánu čoahkkin sirdojuvvo 38. vahkus , 18 .
- 22. september til uke 39 , 25 .	- 22.09.2000 , 39. vahkkui , 25 .
- 29. september .	- 29.09 .
Forslag 2 , representant John Henrik Eira , NSR ’ s sametingsgruppe	Eavttuhus 2 , John Henrik Eira , NSR :
Septembermøtet holdes i uke 39 år 2000 , 25 .	Čakčačoahkkin dollojuvvo 39. vahkus 2000 , 25 .
- 29. september , slik som i år .	- 29.09 nugo dán jagi ge .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Sametingsrådets innstilling , om septembermøtet , ble trukket tilbake	Sámediggeráđđi gesii iežas eavttuhusa ruovttoluotta , čakčamánu čoahkkima ektui .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 og 2 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhusat 1 ja 2 mearriduvvojedje ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret rievdadusa mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak Mathis O. Hætta , áššeovddid .
2 .	2 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
3 .	3 .
John Henrik Eira Sven-Roald Nystø	John Henrik Eira
4 .	4 .
Egil Olli	Egil Olli
5 .	5 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget fastsetter følgende møteplan for år 2000 :	Sámediggi mearridii čuovvovaš čoahkkinplána jagi 2000 dievasčoahkkimiid várás :
Uke 7 14 .	7. vahkus guovvamánu 14 .
- 18. februar	- 18. b.
Uke 21 22 .	21. vahkus miessemánu 22 .
- 26. mai	- 26. b.
Uke 39 25 .	39. vahkus čakčamánu 25 .
- 29. september	- 29. b.
Uke 47 20 .	47. vahkus skábmamánu 20 .
- 24. november	- 24. b.
Saken avsluttet 28. september 1999 kl. 09.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.30
Sak 30/99 Oppnevning av Sametingets klageorgan	Ášši 30/99 Sámedikki váidalusorgána nammadeapmi
Saken påbegynt 28. september 1999 kl. 09.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.30 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Valgkomiteen ’ s møteprotokoll 1/99	Válgalávdegotti čoahkkingirji 1/99
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat
Valgkomitees innstilling overfor Sametinget :	Válgalávdegotti árvalus Sámediggái :
Sametingets valgkomite foreslår følgende medlemmer i Sametinget klageorgan :	Sámedikki válgalávdegoddi eavttuha čuovvovaččaid lahttun ja várrelahttun Sámedikki váidalusorgánii :
Leder : Randi Kvivesen Personlig varamedlem : Josef Vedhugnes	Jođiheaddji : Randi Kvivesen Peršuvnnalaš várrelahttu : Josef Vedhugnes
Nesteleder : Randi A. Skum Personlig varamedlem : Amund Eriksen	Nubbi jođiheaddji : Randi A. Skum Peršuvnnalaš várrelahttu : Amund Eriksen
Medlem : Ove Johnsen Personlig varamedlem : Peder Mathisen	Lahttu : Ove Johnsen Peršuvnnalaš várrelahttu : Peder A. Mathisen
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Válgalávdegotti eavttuhus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget klageorgan består av følgende medlemmer :	Sámedikki váidalusorgánii válljejuvvojedej čuovvovaččat lahttun ja várrelahttun :
Leder : Randi Kvivesen Personlig varamedlem : Josef Vedhugnes	Jođiheaddji : Randi Kvivesen Peršuvnnalaš várrelahttu : Josef Vedhugnes
Nesteleder : Randi A. Skum Personlig varamedlem : Amund Eriksen	Nubbi jođiheaddji : Randi A. Skum Peršuvnnalaš várrelahttu : Amund Eriksen
Medlem : Ove Johnsen Personlig varamedlem : Peder Mathisen	Lahttu : Ove Johnsen Peršuvnnalaš várrelahttu : Peder A. Mathisen
Saken avsluttet 28. september 1999 kl. 09.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.35
Sak 31/99 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 31/99 Gažaldagat Sámediggeráđđái Čoahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt 28. september 1999 kl. 09.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 09.35 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Spørsmål fra representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe , innkommet 26.08.99	Guovddášbellodaga Nils Henrik Måsø gažaldat , beaiváduvvon 26.08.99
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe , innkommet 20.09.99	Bargiidbellodaga Per Solli gažaldat , beaiváduvvon 20.09.99
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe , innkommet 20.09.99	Bargiidbellodaga Per Solli gažaldat , beaiváduvvon 20.09.99
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SP ’ s sametingsgruppe , innkommet 20.09.99	Sámi Válgalihtu Roger Pedersena gažaldat , beaiváduvvon 18.09.99
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SP ’ s sametingsgruppe , innkommet 20.09.99	Sámi Válgalihtu Roger Pedersena gažaldat , beaiváduvvon 18.09.99
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SP ’ s sametingsgruppe , innkommet 20.09.99	Sámi Válgalihtu Roger Pedersena gažaldat , beaiváduvvon 18.09.99
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og eventuelle forslag	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš eavttuhusat
Spørsmål fra representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
ER TVANGSSLAKTING AV REIN I SAMSVAR MED FOLKERETTEN ?	Dávista go bohccuid bággonjuovvan álbmotriektái ?
Jeg vil med dette kreve en juridisk avklaring om tvangsslakting av rein er i samsvar med Grunnlovens og Folkerettens bestemmelser om å beskytte og sikre urbefolkningens næringsgrunnlag .	Gáibidan ahte juridihkalaččat čielggaduvvo dat ahte dávista go bohccuid bággonjuovvan Vuođđolága ja Álbmotrievtti mearrádusaide eamiálbmogiid ealáhusvuođu suodjaleami ja sihkkarastima ektui .
Rein blir ansett som privat eiendom .	Boazu lea priváhta opmodat .
Den juridiske avklaringen må derfor også skje i forhold til den individuelle rettigheten den enkelte utøver har .	Juridihkalaš čielggadusa galgá maiddái dahkat dan individuálalaš vuoigatvuođa ektui mii ovttaskas boazodoallis lea .
Vedtaket om tvangsslakting må ikke settes i verk før en slik folkerettslig avklaring foreligger .	Bággonjuovvan- mearrádusa ii galgga johtui bidjat ovdal dat lea álbmotrievttálaččat čielggaduvvon .
I den sammenheng vil jeg bl. a vise til ILO konvensjonens bestemmelse , artikkel 3 pkt. 2 , hvor det går frem at « det skal ikke brukes noen form for makt eller tvang som bryter med menneskerettigheter og grunnleggende friheter for disse folk , innbefattet rettighetene i henhold til denne konvensjonen . »	Dán oktavuođas háliidan čujuhit earret eará ILO-konvenšuvnna mearrádussii , mas goalmmát artihkkalis , nuppi čuoggás , čuožžu ahte « dáid álbmogiid olmmošvuoigatvuođaid ja vuođđofriijavuođaid , maiddái daid vuoigatvuođaid mat leat dán konvenšuvnnas namahuvvon , ii galgga rihkkut makkárge bággemiiguin dahje fápmogeavahemiiguin . »
Vedtaket om tvangsslakting kommer overraskende på mange reindriftsutøvere med frykt for store negative konsekvenser , både helsemessig , sosiale , kulturelle og næringsmessige .	Dát bággonjuovvanmearrádus lea surgehan ollu boazodoalliid , geat ballet daid stuorra negatiivvalaš váikkuhusain mat sáhttet boahtit sihke dearvvasvuođa dáfus , sosiálaččat , kultuvrralaččat ja ealáhuslaččat .
Nå har også helsemyndighetene slått alarm og bedt om tiltak som kan dempe de sosiale og helsemessige skadene en slik tvangsslakting kan føre for den enkelte utøver .	Dál leat maiddái dearvvasvuođaeiseválddit fuomášan dili duohtavuođa ja leat bivdán doaibmabijuid maiguin sáhttá bargat daid sosiálalaš ja dearvvasvuođa vahágiid ektui maid bággonjuovvamat buktet ovttaskas doallái .
I sin ytterhet er man nemlig redd for at de med få rein aldri kan bygge opp sin flokk og av den grunn blir tvunget til å slutte uten noen form for erstatning .	Eanemusat leat balus sii geain leat uhccán bohccot . Sii ballet ahte eai goassige šat beasa stuoridit ealu ja bággehallet heaitit , eaige das oažžu man ge lágan buhtadusa .
Man kan således stille spørsmål ved om staten med dette er i ferd med å foreta et nytt overgrep mot sin urbefolkning .	Ná sáhttá ge jearrat ahte ii go stáhta dainna daguin fas ain oktii leat rihkkumin garrasit geatnegasvuođaidis iežas eamiálbmoga ektui .
Fakta:Ved inngåelsen av årets reindriftsavtale ( 1999-2000 ) er partene ( staten og NRL ) blitt enige om en ny strategi for reduksjon av reintallet i de distrikter i Finnmark der misforholdet mellom reintall og beiteressurser er størst .	Dán jagi boazodoallošiehtadusa ( 1999-2000 ) dagadettiineaskka leaigga ( stáhta ja NBR:a ) ovttaoaivilis ahte čađahit ođđa strategiija boazologu geahpedeapmái Finnmárkkus dain sajiin gos boazolohku lea menddo stuoris guohtoneatnamiid ektui .
Distrikter med gjennomsnittsvekt under 72 kg for voksne simler ( 2 ½ år og eldre ) skal nå defineres som « tiltaksdistrikt » .	Doaibmabijut galget čađahuvvot dain orohagain gos áldduid mat leat 2,5 jagi dahje boarrasot , gaskamearredeaddu lea uhcit go 72 kilo .
I disse distriktene skal det stilles krav om slakting ut fra andelen simler som ikke oppnår et nærmere fastsatt vektkrav i løpet av sommeren 1999 .	Dáin orohagain galget njuovvat daid áldduid mat eai juvssa mearriduvvon deaddogáibádusa geasis 1999 .
Anbefalt grense er 67 kg slik at det blir den samme vektgrense som for de økonomiske virkemidlene på reindriftsavtalen .	Árvaluvvon rádji lea 67 kilo vai šaddá dat seamma deaddorádji mii boazodoallošiehtadusa ekonomalaš váikkuhangaskaomiin lea .
Strategien går videre ut på at simlereduksjonen skjer etter en gjennomføringsplan som utarbeides av de respektive tiltaksdistrikter med sikte på utslakting i et omfang som tilsvarer det antall simler som er under den fastsatte vektgrensen , men begrenset til 40% av simleflokken i det enkelte år .	Dasto lea dán strategiija áigumuššan geahpedit áldduid dan čađahanplána mielde maid guoskevaš doaibmabidjoorohagat ráhkadit nu ahte njuovvat daid áldduid mat leat vuolábealde mearriduvvon deaddoráji gitta 40% rádjai ovttaskas jagiin .
Samtidig legges den nye ordningen med innløsning av driftsenheter fram som tilbud til driftsenhetene i disse distriktene .	Dasto lea dát ođđa ortnet ahte heaittihit doaluid fálaldahkan doaluide dáin orohagain .
I tiltaksdistrikter hvor det ikke oppnås enighet om en gjennomføringsplan , eller hvor denne ikke følges opp , vil driftsenhetene bli pålagt utslakting med hjemmel i reindriftsloven .	Dakkár doaibmabidjoorohagain mat eai šatta ovttaoaivilii čađahanplána ektui , dahje gos dat ii čuovvuluvvo , de bággehallet doalut njuovvat boazodoallolága vuođul .
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVL ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihttu :
REINDRIFTAS PROBLEMER - TVANGSSLAKTING	Váttisvuođat boazodoalus - bággonjuovvamat
Det har i den senere tid vært veldig mange medieoppslag om Landbruksdepartementets nye forskrift som innebærer nedslakting av alle reinsimler under 67 kilo .	Maŋimuš áiggiin lea leamaš hui ollu mediain sáhka Eanadoallodepartemeantta ođđa láhkaásahusa birra man mielde ferte njuovvat buot áldduid mat deddet uhcit go 67 kilo .
Målet med forskriftene er å redusere reintallet for å tilpasse det til beitegrunnlaget på Finnmarksvidda .	Mihttomearri láhkaásahusa vuođul lea geahpedit boazologu ja dainna lágiin heivehit dan guohtoneatnamiidda Finnmárkku duoddaris .
Reindriftssjef Jon Meløy sier til avisa Nordlys at han har foreslått overfor de ulike områdestyrene å fastsette et øvre reintall for på den måten å starte med å ta toppene , det vil si nedslakting i de største driftsenhetene , et forslag som er avvist .	Boazodoallohoavda Jon Meløy dadjá áviisii Nordlys ahte son lea evttohan ahte iešguđet guovllustivrrat mearridivčče bajimuš boazologu , ja dainna lágiin álggahit njuovvamiid stuorámus doaluin , muhto evttohus hilgojuvvui .
De farer vi ser med dette forslaget fra Landbruksdepartementet er at de små driftsenhetene med for eksempel 400 til 500 rein risikerer å slakte ned 50% av flokken , noe som vil føre til fullstendig økonomisk ruin , mens problemet for driftsenheter med f. eks 3000 rein vil ha relativt mindre betydning .	Mii oaidnit ahte Eanadoallodepartemeantta evttohus dagaha dan ahte smávva doalut main leat ovdamearkka dihtii 400 - 500 bohcco sáhttet gártat njuovvat 50 % ealus , mii ollásit goarida sin ekonomálaččat , dát váttisvuohta ii dovdošii nu garrasit dain doaluin main leat ovdamearkka dihtii 3000 bohcco .
Denne forskriften vil dermed føre til at de små risikerer å forsvinne ut av næringa , mens de store kanskje blir større .	Dát láhkaásahus sáhttá namalassii dagahit dan ahte uhcimus ealut nohket ja stuorámusat sturrot .
Dette kan forsterke konfliktene i næring og ikke nødvendigvis garantere mindre press på beiteområdene .	Dát sáhttá dušše stuoridit daid vuostálasvuođaid mat ealáhusas leat , ii ge guohtondilli dan dihte vealtameahttumit buorrán .
Ordførerne i Karasjok og Kautokeino har bedt om møter med Landbruksministeren om det de oppfatter som et tiltak som vil føre til at de små driftsenheter vil bli fjernet fra næringa med tap av masse arbeidsplasser som resultat .	Kárášjoga ja Guovdageainnu sátnejođiheaddji guovttos leaba bivdán čoahkkima Eanadoalloministeriin ja dáhttuba ságastallat doaibmabiju birra mii sudno mielas boahtá jávkadit smávva doaluid ealáhusas ja ollu bargosajit jávket dan olis .
Spørsmål :	Gažaldagat :
Hva har Sametingsrådet foretatt seg i forhold til denne forskriften fra Landbruks-departementet ?	Maid lea Sámediggeráđđi dahkan dán Eanadoallodepartemeantta láhkaásahusa ektui ?
Vil Sametingsrådet delta på et eventuelt møte med Landbruksministeren som støtte til ordførerne i Karasjok og Kautokeino ?	Lea go Sámediggeráđđi jurddašan searvat vejolaš čoahkkimii Eanadoalloministeriin ja doarjut Kárášjoga ja Guovdageainnu sátnejođiheddjiid ?
Vil Sametingsrådet ta initiativ til en konsekvensanalyse for å se hvilke resultater denne forskriften vil ha for kulturen og livsgrunnlaget for befolkningen i disse kommunene ?	Lea go Sámediggeráđđi jurddašan dáhttut váikkuhančielggadusa dainna áigumušain ahte iskat makkár váikkuhusat dán láhkaásahusas leat guoskevaš gielddaid álbmoga kultuvrii ja eallinláhkái ?
Kan Sametingsrådet støtte et forslag om at denne forskriften ikke skal gjelde reineiere med færre enn for eksempel 500 rein ?	Sáhttá go Sámediggeráđđi doarjut dan ahte dát láhkaásahus ii galgga guoskat boazodolliide geain leat uhcit go ovdamearkka dihte 500 bohcco ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet har fått to spørsmål vedrørende reindriftsavtalen 1999-2000 .	Sámediggeráđđi lea ožžon guokte gažaldaga mat gusket 1999-2000 boazodoallošiehtadussii .
Rådet velger å se disse to spørsmålene i sammenheng .	Ráđđi lea válljen vástidit daidda oktanaga .
Sametingsrådet vil først presisere at Sametinget har status som observatør på statens side under reindriftsforhandlingene mellom staten og reindriftens hovedorganisasjon NRL .	Vuosttažettiin áigu Sámediggeráđđi deattuhit ahte Sámediggi doaibmá áicin stáhta bealde boazodoallošiehtadallamiin stáhta ja boazodoalu váldoorganisašuvnna NBR:a gaskka .
Dette er en posisjon som Sametinget under plenum i mai i år , i sitt vedtak i sak 18/99 Reindriftsavtalen 1999-2000 , har gitt uttrykk for at man ønsker å drøfte med Landbruksdepartementet , « .	Sámediggi lea dovddahan dievasčoahkkimis miessemánus dán jagi , áššis 18/99 1999-2000 Boazodoallošiehtadus , ahte dáhtošii guorahallat dan Eanadoallodepartemeanttain : « .
. . . . . Sametinget mener det er hensiktsmessig med en gjennomgang av observatørrollen , både med hensyn til ansvar , myndighet og ressursbehov .	. . . . . Sámedikki mielas livččii dárbu árvvoštallat áicirolla , sihke ovddasvástádusa , válddi ja resursadárbbu dáfus .
. . . . . . » . Dette er senere fulgt opp i oversendelsen av Sametingets vedtak i sak 18/99 til departementet .	. . . . . » . Dát lea dasto maŋŋá čuovvuluvvon go ášši 18/99 Sámedikki mearrádus lea sáddejuvvon departementii .
Dernest finner Sametingsrådet det hensiktsmessig å vise til at Sametinget i samme sak 18/99 har behandlet og omtalt nettopp situasjonen det vises til i begge spørsmålene .	Dasto lea Sámediggeráđi mielas dárbu čujuhit ahte Sámediggi seamma áššis 18/99 lea meannudan ja čilgen juste dan dili birra maidda dát guokte gažaldaga čujuhit .
Under overskriften i vedtaket « De spesielle utfordringene for reindriften i deler av Finnmark » , registrerer Sametinget at forhandlingspartene er blitt enige om foreliggende forslag .	Vuolláičállosa vuolde « Boazodoalu earenoamáš hástalusat muhtun guovlluin Finnmárkkus » mearrádusas oaidná Sámediggi ahte šiehtadusoasálaččat leat šaddan ovttaoaivilii dan eavttuhusa ektui .
Videre påpeker Sametinget hvilke hensyn som må ivaretas i det videre arbeidet med reintalls-tilpassingen i deler av Finnmark :	Dasto čujuha Sámediggi maid ferte vuhtii váldit barggus viidáseappot go guoská boazologu heiveheapmái muhtun osiin Finnmárkkus :
« Situasjonen som har oppstått er sammensatt .	« Dilis mii lea čuožžilan leat máŋga beali .
En side av saken er de natur- og miljømessige hensyn , som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften .	De leat vuos luonddu- ja birasberoštumit , mat dieđusge leat deatalaččat boazodoalu ekologálaš vuođu ektui .
Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forhold , og det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen .	Dasto leat servodat- ja kultuvrralaš bealit , ja dilálašvuohta guoskkašii ollu boazodolliide ja bearrašiidda .
Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensyn må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpassningen . »	Sámedikki mielas lea dárbu deattuhit ahte buot dáid beliid ferte gozihit boazologu heiveheami viidásit barggus . »
Sametinget har som det fremkommer videre av vedtaket gitt uttrykk for hvordan Sametinget mener utslakting skal skje , dersom « frivillig utslakting » i henhold til avtalen ikke blir gjennomført og Landbruksdepartementet i henhold til reindriftsavtalen fastsetter utslaktingskrav i forskrift .	Sámediggi lea nugo boahtá ovdan mearrádusas cealkán movt Sámediggi oaivvilda njuovvan galgá dahkkot , jos « eaktodáhtolaš njuovvan » šiehtadusa ektui ii čađahuvvo ja Eanadoallodepartemeanta boazodoallošiehtadusa ektui mearrida njuovvangáibádusa láhkaásahusain .
Sametinget mener følgende forutsetninger må legges til grunn :	Sámediggi oaivvilda ahte čuovvuvaš eavttut galget biddjot vuođđun :
« 1. øvre reintall pr driftsenhet fastsettes , dvs at man får ned « toppene »	doaluid bajimuš lohku mearriduvvo , mii mearkkaša ahte dat fertejit geahpedit geain leat eanemus bohccot
2. hvis ikke det gir tilfredsstillende resultater , så må det foretas en prosentvis reduksjon »	jos dat ii buvtte dohkálaš bohtosiid , de ferte proseanttalaš geahpedeapmi čađahuvvot
Videre heter det i vedtaket :	Dasto čuožžu mearrádusas ahte :
« Sametinget har tidligere kommet med konkrete forslag til tiltak i tillegg til det partene er blitt enige om gjennom årets reindriftsavtale .	« Sámediggi lea ovdal ovddidan doaibmabidjoeavttuhusaid lassin dasa maid bealit leat soahpan dán jagi boazodoallošiehtadusas .
Dette er omtalt i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Dán birra čuožžu áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
Dette er forslag der oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt og uavhengig av de øvrige prosesser som foregår . »	Dát leat eavttuhusat main fuomášupmi lea divvojuvvon doaibmabijuide maid sáhttá čađahit viehka geahppasit ja maidda eai guoskka proseassat mat muđui leat jođus . »
Når det gjelder forskriften det henvises til av SVF , er det Sametingsrådets oppfatning at denne nødvendigvis må utarbeides på grunnlag av avtalen mellom partene .	Mii guoská láhkaásahussii masa Sámi Válgalihttu čujuha , de oaivvilda Sámediggeráđđi ahte dan vealtameahttumit ferte ráhkadit oasálaččaid gaskasaš šiehtadusa vuođul .
Sametinget har ikke vært med på det konkrete arbeidet med forskriften .	Sámediggi ii leat leamaš mielde láhkaásahusa konkrehta barggus .
SVF spør også om rådet vil delta på møtet med landbruksministeren som støtte til ordførerne i Karasjok og Kautokeino .	Sámi Válgalihttu jearrá maiddái ahte áigu go ráđđi searvat čoahkkimii eanadoalloministeriin ja doarjut Kárášjoga ja Guovdageainnu sátnejođiheddjiid .
Sametinget som nasjonalt organ har når det gjelder kontakt med sentrale myndigheter valgt en noe annen fremgangsmåte .	Sámediggi našuvnnalaš orgánan mii guoská oktavuhtii guovddáš eiseválddiigun lea válljen eará vuogi .
På det foreliggende grunnlag finner Sametingsrådet ikke å kunne delta .	Dan vuođul mii lea ii sáhte Sámediggeráđđi searvat dán lágan čoahkkimiidda .
SVF stiller også spørsmål som gjelder hvorvidt forskriften ikke skal gjelde reineiere med færre enn 500 rein .	Sámi Válgalihttu jearrá maiddái gažaldaga mii guoská dasa ahte galgá go láhkaásahus guoskat boazodoalliide , geain leat uhcit go 500 bohcco .
Sametingsrådet viser til at forskriften bygger på avtalen mellom partene .	Sámediggeráđđi čujuha ahte láhkaásahus lea vuođđuduvvon oasálaččaid gaskasaš šiehtadussii .
Sametinget har imidlertid tatt stilling til spørsmålet i sak 18/99 , hva gjelder en eventuell utslakting basert på ikke-frivillighet , se utklipp fra møteboka ovenfor .	Sámediggi lea dattetge guorahallan gažaldaga áššis 18/99 , mii guoská ii eaktodáhtolaš njuovvamii , geahča čoahkkingirjji sitáhta bajábealde .
Senterpartiet har stilt spørsmål om tvangsslakting er i samsvar med folkeretten .	Guovddášbellodat jearrá ahte dávista go bággonjuovvan álbmotriektái .
Videre har SVF bedt Sametingsrådet ta initiativ til en konsekvensanalyse for å se resultater denne forskriften vil ha for kulturen og livsgrunnlaget for befolkningen i disse kommunene .	Dasto lea Sámi Válgalihttu bivdán Sámediggeráđi vuolggahit váikkuhusčielggadusanalysa barggu man bokte geahččat dán láhkaásahusa váikkuhusaid dáid gielddaid olbmuid kultuvrii ja eallinláhkái .
Sametingsrådet vil sette dette i en større helhetlig sammenheng .	Sámediggeráđđi áigu geahčadit dán stuorát ollislaš oktavuođas .
Det er flere sider ved reindriften som burde vært vurdert og sett på , også fra et rettslig utgangspunkt .	Boazodoalus leat ollu bealit maid livččii galgan árvvoštallat ja geahčadit , maiddái rievttálaš vuolggasajiin .
En slik helhetlig gjennomgang og oppfølging fra Sametingets side , krever at Sametinget har tilstrekkelig ressurser og er i en reell politisk posisjon i forhold til reindriftsspørsmål .	Ollislaččat geahčadeapmi ja čuovvuleapmi Sámedikki beales gáibida ahte Sámedikkis leat doarvái návccat ja das lea duohta politihkalaš sadji boazodoalloáššiid ektui .
Sametingsrådet viser til at Sametingets eget reindriftsplanutvalg er igang med sitt arbeid .	Sámediggeráđđi čujuha ahte Sámedikki iežas boazodoalloplánalávdegoddi lea álggahan barggus .
Samtidig er en lovkommisjon oppnevnt for å se på reindriftslovgivningen .	Dasto lea boazodoallolágaid ektui nammaduvvon láhkakomišuvdna .
Sametingsrådet imøteser arbeidet som nå utføres når det gjelder reindrift .	Sámediggeráđđi vuordá barggu mii dál čađahuvvo boazodoalu ektui .
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Per Solli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Viser til Sametingsrådets brev til Sámigiel Berošteaddjik av 7.07.97 med referanse 752-2/97 .	Čujuhan Sámedikki 07.07.97 reivii 752-2/97 referánssain Sámigiel Berošteaddjiide .
Hva er Sametingets holdning når det gjelder å gi støtte til språktiltak utenfor forvaltnings-området for samelovens språkregler ?	Makkár oaidnu lea Sámedikkis doarjaga juolludeami hárrái gielladoaibmabijuide sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu olggobealde ?
Vil Sametinget vente til det er oppnådd fullt ut tospråklighet i den kommunale forvaltningen i forvaltningsområdet for samelovens språkregler , før det gis ordinære språkmidler til områder utenfor forvaltningsområdet i en størrelsesorden som står i forhold til de midler som bevilges til samiske språktiltak fra sentrale myndigheter ?	Áigu go Sámediggi vuordit dassážii go sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu gielddaid hálddašeamit leat joksan ollislaš guovttegielalašvuođa ovdal go addá dábálaš giellaruđaid guovlluide hálddašanguovllu olggobealde , ja supmi dáfus nu ollu go livččii heivvolaš daid ruđaid ektui maid guovddáš eiseválddit juolludit sámi gielladoaibmabijuide ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingets holdning hva gjelder dette spørsmålet framgår i Sametingets vedtak i sak 46/98 Sametingets budsjett 1999 .	Sámedikki oaidnu dán áššái oidno Sámedikki mearrádusas áššis 46/98 Sámedikki 1999 bušeahtta .
I sak 46/99 fremgår følgende :	Áššis 46/99 oidno ahte :
. . . . vil Sametinget prioritere følgende formål i 1999	. . . . áigu Sámediggi 1999:s prioriteret čuovvovaš ulbmiliid .
3 .	3 .
Styrke bevilgningen til språkprosjekter utenfor samelovens forvaltningsområde for samisk språk , post 53.3 styrkes med kr. 1,5 mill.	Nannet juolludeami giellaprošeavattaide olggobealde sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu , 53.3 poasta nannejuvvo kr. 1,5 miljuvnnain .
Totalbevilgningen for tiltaket er i 1999 dermed på kr. 2 956 000 .	Doaibmabiju ollislaš juolludeapmi lea 1999:s kr. 2 956 000 .
Solli ’ s andre spørsmål vedrører Sametingets framtidige prioriteringer vedrørende midler til språktiltak i disse områdene .	Solli nubbi gažaldat guoská Sámedikki boahttevaš ruhtaprioriteremiidda gielladoaibmabijuide dáin guovlluin .
Sametinget har allerede prioritert områdene utenfor forvaltnings-området ved å åpne for at noen av midlene som tidligere kun ble tildelt til de 6 kommunene , også kan gis til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet .	Sámediggi lea juo prioriteren guovlluid olggobealde hálddašanguovllu go lea dahkan vejolažžan juolludit ruđaid mat ovdal juolluduvvojedje dušše dán guđa gildii , maiddái giellaprošeavttaide olggobealde hálddašanguovllu .
I tillegg har tinget øket bevilgningen , jf. sak 46/99 .	Dasto lea diggi lasihan juolludusa , vrd. ášši 46/99 .
Sametingsrådet kan ikke se at en nå kan øke tilskuddet til områdene utenfor forvaltnings-området i en slik grad at det tilsvarer tilskuddene gitt til disse kommunene .	Sámediggeráđđi ii oainne vejolažžan dál lasihit doarjaga guovlluide olggobealde hálddašanguovllu nu ollu ahte vástidivčče juolludemiid mat leat addon dáidda gielddaide .
Ønsker Sametinget at alle kommuner med samisk befolkning stilles likt med hensyn til tilskudd til samiske språktiltak , må tinget endre retningslinjene slik at midlene kan fordeles likt mellom alle disse kommunene .	Jos Sámediggi dáhttu ahte buot gielddat gos sápmelaččat orrot galget oažžut seamma ollu doarjaga sámi gielladoaibmabijuide , de ferte diggi rievdadit njuolggadusaid nu ahte sáhttá juohkit ovtta mađe ruđaid buot dáidda gielddaide .
En annen mulighet er at områder blir definert til å tilhøre forvaltningsområdet , med de plikter og rettigheter som derav følger .	Eará vejolašvuohta livččii defineret guovllu hálddašanguvlui gullevažžan geatnegasvuođaiguin ja vuoigatvuođaiguin mat dan mielde čuvvot .
Problemet for Sametinget vil også da være å måtte prioritere og fordele en tilskuddspost mellom flere enn 6 kommuner .	Maiddái dallege livččii Sámediggái váttis prioriteret ja juogadit doarjjapoastta eambbo go guđa gildii .
Inntil en slik eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk finner sted , må midler prioriteres av Sametinget i forbindelse med behandling av budsjett , og ved at søknader om midler til samiske språktiltak stiles til Sametinget ved Samisk språkråd .	Dassážii go dákkár vejolaš hálddašanguovllu viiddideapmi dáhpáhuvvá , ferte Sámediggi prioriteret ruđaid bušeahttagieđahallamiin , ja go ruhtaohcamat sámi gielladoaibmabijuide sáddejuvvojit Sámediggái Sámi giellaráđi bokte .
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Per Solli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
BRUK AV DET SAMISKE MANNTALLET	SÁMI JIENASTUSLOGU GEAVAHEAPMI
Har Sametinget bragt på det rene hva det samiske valgmanntallet kan brukes til ?	Lea go Sámediggái čielggas masa sámi válgajienastuslogu sáhttá geavahit ?
Vil Sametinget ta initiativ til å få informert kommunene hvilke retningslinjer som skal følges ved bruk av nevnte manntall ?	Áigu go Sámediggi juohkigoahtit dieđuid gielddaide njuolggadusaid birra maid galgá čuovvut go geavaha namuhuvvon jienastuslogu ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
I henhold til reglene om valg til Sametinget skal samemanntallet som hovedregel kun brukes til valg .	Sámedikki válganjuolggadusaid mielde galgá sámi jienastuslohku geavahuvvot mealgadii dušše válggas .
Sametinget har imidlertid med hjemmel i valgreglene § 82 anledning til å gi andre samtykke til innsyn i samemanntallet til forskning og til statistisk bearbeidelse .	Dattetge sáhttá Sámediggi válganjuolggadusaid § 82 vuođul addit lobi geahčadit sámi jienastuslogu dutkama ja statistihkalaš barggu oktavuođas .
Ved behandlingen av sameloven og forarbeidene til denne ble det satt strenge kriterier for å bevare tausheten om personer som hadde skrevet seg inn i samemanntallet .	Sámelága ja dan ovdabargguid gieđahallamis biddjojedje garra eavttut jávohagaorrumii olbmuid birra geat ledje čálihan iežaset sámi jienastuslohkui .
Blant annet ble ikke manntallet tillatt ført på edb .	Ii lean lohpi ea.ea. fievrridit jienastuslogu dihtorii .
Det ble også satt meget strenge betingelser for bruk at manntallet til annet enn valg .	Biddjojedje maid garra eavttut jienastuslogu eará geavaheapmái go válgii .
Senere er disse reglene blitt noe liberalisert , men reglene om å bevare de manntallsførtes anonymitet er fremdeles til stede .	Maŋŋá leat njuolggadusat veahá ložžejuvvon , muhto njuolggadusat mat galggašedje várjalit jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid anonymitehta , leat ain bissumin .
En annen grunn til at samemanntallet må behandles med forsiktighet er at manntallet er basert på frivillighet , og kan med dette gi et feil inntrykk av bl. a hvor det samiske folk bor ettersom store deler av den samiske befolkning ikke er registrert i samemanntallet .	Eará sivva dasa go sámi jienastuslogu ferte várrugasat gieđahallat lea go jienastuslogu vuođđun lea eaktudáhtolašvuohta , ja sáhttá nu čájehit boasttu gova das gos omd. sápmelaččat orrot danne go stuorra oassi sámi álbmogis ii leat čálihuvvon sámi jienastuslohkui .
Når det gjelder spørsmålet om informasjon til kommunene om hvilken retningslinjer som skal brukes ved nevnte manntall , kan det opplyses at kommunene allerede er informert om dette .	Dieđuid dáfus gielddaide njuolggadusaid birra mat galget geavahuvvot jienastuslogu oktavuođas , sáhttá muitalit ahte gielddat leat ožžon dieđuid dán birra .
Forøvrig er dette noe som vil være aktuelt å prioritere i forbindelse med informasjon forut for neste sametingsvalg .	Muđui lea dát juoga maid heive prioriteret diehtojuohkima oktavuođas ovdal boahtte sámediggeválgga .
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVL ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihttu :
SAMISK LÆREPLAN	Sámi oahppoplána
Sametingets visepresident Ragnhild Nystad gikk i avisa Nordlys den 2. s Samisk læreplan i hele Nord-Norge .	Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystad doarjjui ollásit Nordlys nammasaš áviissas čakčamánu 2. b.
Samenes Folkeforbund har tidligere reagert meget sterkt på dette utspillet , da vi er redd for at dette kan føre til å skape ennå større opinion mot mye av det vi alle i Sametinget jobber for ved at man i kommuner med meget liten eller ingen samisk befolkning i Nord-Norge blir pålagt å innføre noe man verken har behov for eller vil ha .	Sámi Álbmotlihttu lea ovdal hui garrasit moaitán dán dagu danne go ballat ahte dat sáhttá dagahit ain garraseabbu oainnu ollu áššiid vuostá maid ovddas mii buohkat Sámedikkis bargat , go gielddat Davvi-Norggas gos leat uhccán dahje eai oppage sápmelaččat , bággehallet álggahit juoidá maid eai dárbbaš eaige dáhto .
SFF vil vise til de problemene man har hatt ved innføring av samisk læreplan i Indre-Finnmark der andelen av samisk befolkning er meget stor .	SÁL čujuha váttisvuođaide maid sámi oahppoplána álggaheapmi lea dagahan Sis-Finnmárkkus , gos álbmoga sámi oassi lea hui stuoris .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
SAMISK LÆREPLAN	Sámi oahppoplána
Sametingsrådet ønsker først å oppklare en misforståelse ; sametingsrepresentant Asbjørg Skåden er ikke leder , men tidligere leder av Samisk utdanningsråd .	Sámediggeráđđi haliida vuos njulget boasttuáddejumi ; sámediggeáirras Asbjørg Skåden ii leat Sámi oahpahusráđi dálá jođiheaddji , muhto ovddeš jođiheaddji .
Nåværende leder er Hans Isak Olsen .	Oahpahusráđi dálá jođiheaddji lea Hans Isak Olsen .
I forbindelse med Reform- 97 og Sametingets behandling av saker relatert til denne reformen , krevde Sametinget at det ble utarbeidet et eget planverk for opplæring av samiske elever .	Ođastus- 97 oktavuođas ja go Sámediggi gieđahalai áššiid mat guske dán ođastussii , gáibidii Sámediggi ahte ráhkaduvvojit sierra plánat sámi ohppiid oahpahussii .
Sametinget krevde samtidig også at det nasjonale læreplanverket skulle inneholde emner om samiske forhold .	Sámediggi gáibidii seammás ahte maiddái nášuvnnalaš plánain galge leat fáttát sámiid diliid birra .
Bakgrunnen for kravene fra Sametinget var begrunnet i Sametingsplanens målsettinger .	Sámedikki gáibádusaid vuođđun ledje Sámediggeplána áigumušat .
Sametingsrådet er svært glad for at disse kravene ble innfridd , og for at Sametingets anbefaling om at samisk læreplan , L-97Samisk , skulle innføres i alle kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk etter §3-1 i sameloven , senere ble fulgt opp av Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámediggeráđđi lea hui ilus go dát gáibádusat leat mieđihuvvon , ja dan ovddas go Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta maŋŋá čuovvulii Sámedikki rávvaga ásahit sámi oahppoplána buot gielddain mat gullet sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui sámelága § 3-1 vuođul .
Retten til opplæring etter L-97Samisk er i tillegg til i de nevnte kommuner , knyttet til at minst 10 elever i en kommune ønsker opplæring i og på samisk og dermed også får rett til opplæring etter L-97Samisk .	Vuoigatvuohta oahpahussii sámi oahppoplána mielde lea namuhuvvon gielddaid lassin , maid čadnon dasa ahte unnimusat 10 oahppi muhtun gielddas dáhttot oahpahusa sámegielas ja sámegillii ja nu maid ožžot vuoigatvuođa oahpahuvvot sámi oahppoplána mielde .
En annen mulighet til å få opplæring etter L-97Samisk , er at andre kommuner eller deler av kommuner etter forskrift gitt av Kongen i statsråd , defineres som samisk område .	Eará vejolašvuohta oažžut oahpahusa sámi oahppoplána mielde lea jos eará gielddat dahje oasit gielddain láhkaásahusaid mielde maid Gonagas stáhtaráđis mearrida , definerejuvvojit sámi guovlun .
Problemet vi opplever i dag , er at det utenfor det allerede definerte « samisk distrikt » , må være minst 10 elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk , for å få slik opplæring .	Dat mii dál lea váttisvuohtan lea go definerejuvvon « sámi guovllu » olggobealde , galget leat unnimusat 10 oahppi gielddas geat dáhttot oahpahusa sámegielas ja sámegillii , ovdal go ožžot dákkár oahpahusa .
Dette antallet er i mange samiske områder vanskelig å nå .	Dán logu lea ollu sámi guovlluin váttis joksat .
Situasjonen er dermed lite tilfredsstillende sett ut fra Sametingets mål om at alle samer skal ha rett til opplæring om samisk historie og om samiske samfunnsforhold , uansett hvor i landet de bor .	Danne lea dilli hui dohkketmeahttun Sámedikki áigumuša vuođul mii lea ahte buot sápmelaččain galgá leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámi historjjá ja sámi servodatdiliid birra , beroškeahttá das gos orrot .
Med andre ord er situasjonen i dag slik at i de områder der behovet kanskje er aller størst for opplæring etter det samiske læreplanverket , er dette vanskelig å få til .	Dat mearkkaša ahte dilli lea dál nu ahte dain guovlluin gos soaitá leat stuorámus dárbu oahpahussii sámi oahppoplána mielde , doppe lea váttis oažžut dan áigái .
I møtet med utdanningsministeren 17. september , kom det fram at departementet ikke foreløpig vil sette igang prosesser med sikte på å utvide området for « samisk distrikt » etter opplæringsloven .	Čoahkkimis oahpahusministeriin čakčamánu 17. b. muitaluvvui ahte departemeanta ii áiggo vuos álggahit proseassa mii viiddidivččii oahpahuslága « sámi guovllu » .
Departementet ønsker heller ved hjelp av skjønnsmidler bevilget til utdanningsdirektørene , å legge til rette for at flere elever kan få opplæring etter L-97Samisk .	Departemeanta dáhttu baicce ruđaiguin maid lea juolludan oahpahusdirektørii , láhčit dili vai eanet oahppit oččošedje oahpahusa sámi oahppoplána mielde .
Sametingsrådet er ikke fornøyd med dagens tilstand der kun elevene i 6 kommuner er sikret rett til opplæring etter L-97Samisk .	Sámediggeráđđi ii leat duhtavaš dálá diliin go dušše guđa gieldda ohppiide lea sihkkaraston vuoigatvuohta oahpahussii sámi oahppoplána mielde .
Det samiske læreplanverket er utviklet med ståsted i det samiske samfunn .	Sámi oahppoplána vuođđun lea sámi servodat .
Læreplanverket er dermed tilpasset det nordlige Norge og den flerkulturelle virkelighet i denne landsdelen .	Danne lea oahppoplána heivehuvvon Davvi-Norgii ja dán guovllu máŋggakultuvrralaš duohtavuhtii .
Sametingsrådet har fått uoffisielle signaler om at fagfolk innenfor skolesektoren flere steder i Nord-Norge helst hadde sett at de kunne gi opplæring etter dette planverket , da det er bedre tilpasset nordnorske elevers bakgrunn enn det nasjonale læreplanverket .	Sámediggeráđđi lea eahpealmmolaččat beassan gullat ahte skuvlasuorggi fágaolbmot máŋgga sajis Davvi-Norggas livčče háliidan oahpahit sámi oahppoplána mielde danne go dat lea buorebut heivehuvvon Davvi-Norgga ohppiid duogážii go dáža oahppoplána lea .
Men rådet ser selvfølgelig at den ideelle situasjonen der alle elever i Nord-Norge får sin opplæring etter L-97Samisk , ikke er realistisk i dag .	Muhto ráđđi gal dieđusge ádde ahte ideálalaš dilli mas buot oahppit geat orrot Davvi-Norggas ožžot oahpahusa sámi oahppoplána mielde , ii leat duohtavuođas vejolaš dál .
Sametingsrådet ser heller ikke at det er grunn til å endre det nåværende planverket før det er foretatt en evaluering av Reform-97 , der også en evaluering av de nye læreplanverkene inngår .	Sámediggeráđi mielas ii leat dárbu rievdadit dálá plánaid ovdal go Ođastus- 97 lea evaluerejuvvon , ja nu maid ođđa oahppoplánat .
Sametingsrådet er derfor av den oppfatning at en eventuell framtidig løsning kan være at det utvikles et tilpasset læreplanverk for Nord-Norge som tar utgangspunkt i landsdelens virkelighet , bl.a. historie , samfunnsliv og geografi .	Sámediggeráđđi oaivvilda danne ahte vejolaš boahtteáiggi čoavddus livččii ráhkadit plánaid mat leat heivehuvvon Davvi-Norgii , ja maid vuođđun livččii riikkaoasi duohtavuohta , earret eará historjá , servodateallin ja eanadieđa .
Ved å utvikle et slikt læreplanverk som ærlig tar utgangspunkt i landsdelen selv , vil en være nødt til å forholde seg til den samiske dimensjonen i landsdelens historie og nåtid .	Go ráhkadivččii oahppoplánaid maid vuođđun lea riikka oassi , de fertešii maid vuhtiiváldit riikkaoasi historjjá ja dálá áiggi sámi beali .
Spørsmålet vil til syvende og sist allikevel bli befolkningens og myndighetenes erkjennelse av og toleranse overfor , egen historie og nåtid .	Loahpa loahpas lea almmatge sáhka álbmoga ja eiseválddiid iežaset historjjá ja dálá áiggi dovddasteamis ja dohkkeheamis .
Sametingsrådet ser dessuten det som en prioritert oppgave og nå medvirke til at det utvikles læremidler som godkjennes i forhold til L-97Samisk .	Sámediggeráđi mielas lea dál prioriterejuvvon bargun maiddái leat mielde váikkuheamen ahte ovddiduvvojit oahpponeavvut mat dohkkehuvvojit sámi oahppoplána mielde .
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVL ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihttu :
SAMERADIOENS UTBYGGING TIL DIGITAL RADIO	Sámi radio ovdáneapmi digitála rádioi
Samenes folkeforbund har tidligere uttrykt bekymring for at de samiske radiosendigene fra NRK ikke når ut til hele den samiske befolkningen .	Sámi Válgalihttu lea ovdal maid vuorjašuvvan dainna go NRK:a sámi radiosáddagiid eai beasa buot sápmelaččat guldalit .
Vi tok dette opp i et brev til NRK Sámi Radio , spesielt med tanke på at ikke alle samiske velgerne til Sametinget nås av valgsendigene .	Mii leat čállán reivve dán birra NRK-Sámi Radioi , erenoamážit dan geažil go buot Sámedikki jienasteaddjit eai beasa gullat válgasáddagiid .
I dag foreligger planer om å innføre en digital samisk radiokanal , som i følge NRK vil løse problemene vi i dag opplever fordi sameradioen ikke har en egen kanal , men må bryte andre populære sendinger .	NRK mielas čoavdá dat digitála sámi radiokanála mii dál lea plánejuvvomin dáid váttisvuođaid mat otne leat dan ektui go Sámi radios ii leat sierra kanála , muhto lea ferten sáddet eará bivnnugis sáddagiid badjel .
I utgangspunktet er vi selvsagt positive til at alle samer i hele landet får et likt radiotilbud , men vi ser likevel et par problemer med den utbyggingen av digitalradio som nå foregår .	Vuolggasajis lea dieđusge min mielas buorre go buot sápmelaččat riikkas ožžot dássásaš rádiofálaldagaid , muhto dattetge min mielas šaddet moadde váttisvuođa dán digitálarádio ovddideami oktavuođas .
Sameradiosjefen sier i brev til SFF at den nye digitale radiokanalen vil gi alle et bedre radiotilbud .	Sámi Radio hoavda dadjá reivves Sámi Válgalihttui ahte dat ođđa digitála radiokanála addá buoret rádiofálaldagaid .
Samtidig spres det usikkerhet om hvor mange som vil kunne nås av disse sendingene : I flere presseoppslag de siste ukene har NRKs radiosjef Tor Fuglevik uttalt at det ikke vil ta mange år før digitalradioen vil nå mer enn 50% av befolkningen i Norge .	Dasto šaddat eahpesihkkar dan ektui ahte man ollugat de besset guldalit sáddagiid , go ollu oktavuođain preassas dáid maŋimuš vahkuid lea NRK radiohoavda Tor Fuglevik dadjan ahte mannet máŋggat jagit ovdal go digitálarádio juksá eanet go 50 % álbmogis Norggas .
Dette samsvarer med opplysninger vi har hentet fra Norkring , som eier og driver kringkastingsnettet i Norge .	Dát dávista daid dieđuide maid mii leat viežžan Norkring:s , mii eaiggáduššá ja doaimmaha sáddehatneahta Norggas .
På sine internettsider har Norkring et kart som viser at ved utgangen av 1999 skal digital radio bygges ut i deler av landet .	Norkring:a interneahttasiidduin lea kárta mii čájeha ahte jagi 1999 loahpas galgá digitálarádio ovddiduvvot muhtun sajiin riikkas .
I Nord-Norge gjelder dette Kautokeino og Karasjok , i tillegg til en del områder i Sør-Norge , dvs. hele østlandsområdet og Gudbrandsdalen / Østerdalen til og med Steinkjer .	Davvi-Norggas digitálarádio galgá huksejuvvot Guovdageainnu ja Kárášjoga gielddain ja Mátta-Norggas , olles nuortaoassi ja Gudbrandsdalen / Østerdalen:is gitta Steinkjer rádjai .
Så vidt vi kan forstå vil om lang 50% av befolkningen være nådd i løpet av 1999 .	Nugo mii áddet , de juksá digitálarádio 50 % álbmogis jagi 1999 loahpas .
Norkring opplyser at målsettingen er 95% i løpet av noen år , men har ingen opplysninger om hvor lang tid utbyggingen vil ta .	Norkring muitala ahte mihttomearrin lea ahte moatti jagis dat galgá juksat 95 % álbmogis , muhto makkárge dieđut eai gávdno man guhká huksemii ferte geavahit áiggi .
Det sies for eksempel ingenting om når digital sendinger vil kunne mottas i samiske områder utenfor indre Finnmark .	Mihkkege ii daddjo ovdamearkka dihte dan birra goas digitála sáddagat jukset sámi guovlluid mat leat olggobealde Finnmárkku .
Det andre problemet med overgang til digitale radiosendinger er at det krever at lytterne anskaffer nye radiomottakere .	Nubbi váttisvuohta digitála rádiosáddagiid oktavuođas lea dat go guldaleaddjit fertejit oastit ođđa radioid .
I den grad slike apparater i det hele tatt produseres , er prisen på mottakerne så høy at vanlige folk verken har råd eller lyst til å investere i dem.	Dan mearis go dát appraráhtat oppanassiige ráhkaduvvojit , de lea haddi nu divrras ahte dábálaš olbmot eai suitte daid oastit dahje ii leat oppa miella ge daid oastit .
Pr. i dag er det ingen som kan si hvor lenge denne situasjonen vil vedvare .	Otne ii sáhte oktage dadjat man guhká dát dilli bistá .
Konsekvensene er derfor at dersom samiske lyttere skal få glede av digitale radiosendinger , vil de kanskje pålegges store kostnader til nytt utstyr .	Ja dilli lea ge dalle nu ahte sámi guldaleaddjit fertejit oastit divrras ođđa ráhkkanusaid jos digitála rádiosáddagiin oppanassiige galgá leat makkárge ávki sidjiide .
Dette kan få som resultat at det bare blir et fåtall som reelt sett vil ha mulighet til å høre de samiske sendingene i framtida .	Boađusin sáhttá ge de šaddat ahte boahtteáiggis ii nu gallásis dattetge leat vejolašvuohta guldalit sámi sáddagiid .
Spørsmål :	Gažaldat :
Vil Sametingsrådet gjøre noe for å forsikre seg om at alle samer i hele Norge faktisk vil kunne lytte til sameradioen i framtiden ?	Lea go Sámediggeráđđi jurddašan dahkat maidege dainna ahte boahtteáiggis buot sámit Norggas duođas sáhttet guldalit Sámi radio ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet er kjent med at NRK Sámi Radio snart kan ta i bruk en ny teknologi til utsendelse av sine program , og at sendingene med den nye teknologien i første omgang kun vil nå lyttere i Kautokeino og Karasjok .	Sámediggeráđđi diehtá ahte NRK Sámi Radio fargga áigu geavahišgoahtit ođđa teknologiija iežas prográmmaid sáddemii , ja ahte dat sáddagat bohtet gullot álggos dušše Guovdageainnus ja Kárášjogas .
Etableringen av to digitale sendere i Finnmark gjør det også mulig for NRK Sámi Radio å snart kunne starte prøvesendinger med den digitale teknologien .	Guokte digitála sáddehaga ásaheapmi Finnmárkkus dahká maiddái vejolažžan dan ahte NRK Sámi Radio fargga sáhttá álggahit geahččalansáddagiid digitála teknologiijain .
NRK Sámi Radio er dermed gitt muligheter til å være i en lederposisjon innen institusjonen NRK når det gjelder å ta i bruk digital sendeteknologi .	NRK Sámi Radio lea ge dalle ožžon vejolašvuođaid leat ovddimuččaid searvvis institušuvnnas NRK , mii guoská digitála sáddenteknologiija geavaheapmái .
En annen og ikke uvesentlig side ved den nye teknologien er den som spørsmålsstilleren er opptatt av , nemlig mottakersiden .	Nubbi eará bealli mii maiddái lea deatalaš lassin ođđa teknologiijai , lea dat mii gažadeaddji beales lea ovddiduvvon , namalassii guldaleaddjit .
Hvem kan ta i mot digitale radiosendinger ?	Geat de besset guldalit digitála sáddagiid ?
Det er derfor ikke bare tale om sendere og senderutbygging , men også om vi lyttere har digitale radiomottakere til å ta imot sendingene med .	Danne ii leat sáhka dušše sáddehagaid ja sáddehathuksemiid birra , muhto dás lea sáhka maiddái das ahte leat go guldaleaddjiin digitála radiot maiguin guldalit sáddagiid .
Når det gjelder tilgangen på mottakere til en overkommelig pris , har Sametingsrådet ingen innflytelse over dette .	Sámediggeráđđi ii sáhte movt ge váikkuhit dasa , mii guoská apparáhtaid govttolaš haddái .
Vi konstaterer i denne forbindelsen at det fra ulike produsenter av slike mottakere er antydet at straks forbrukere tar til å etterspørre mottakere , vil også prisen på slike gå ned .	Mii konstateret dán oktavuođas ahte dán lágan apparáhtaid buvttadeaddjit leat geažuhan ahte dallánaga go geavaheddjit jearragohtet dákkár apparáhtaid , de dat hálbot .
Det er også av betydning at den nye sendeteknologien endelig gir NRK Sámi Radio en egen radiokanal som kan brukes 24 timer i døgnet .	Lea maiddái mearkkašupmi das go ođđa sáddenteknologiija viimmat addá NRK Sámi Radioi vejolašvuođa oažžut sierra rádiokanála maid sáhttá geavahit birra jándora .
Sametingsrådet forutsetter selvsagt at inntil en slik kanal er fullt ut tilgjengelig , så må sameradioen kunne sende sine program parallelt både på den nåværende analoge kanal , dvs. på FM nettet , og den nye digitale kanalen .	Sámediggeráđđi eaktuda ahte dassážii go dát kanála gárvána , de ferte Sámi Radio sáhttit sáddet iežas prográmmaid bálddalagaid sihke dáláš analoga kanálas , mii lea FM neahtta , ja dan ođđa digitála kanála bokte .
Sametingsrådet er da også kjent med at NRK Sámi Radio tar sikte på å sende sine program i mange år på dagens analoge kanal parallelt med at man også kan ta i bruk den nye sendeteknologien .	Sámediggeráđđi diehtá maiddái ahte NRK Sámi Radios lea áigumuššan sáddet prográmmaidis máŋga jagi otnáš analoga kanálain bálddalagai , muhto maiddái sáhttá geavahišgoahtit dan ođđa sáddenteknologiija .
Den nye teknologien vil bety at sameradioen ikke kommer til å ha et dårligere tilbud til sine lyttere i fremtiden , heller tvert imot , noe som også er siktemålet med den endelige overgangen til digitale radiosendinger .	Dát ođđa teknologiija ii mearkkaš dan ahte Sámi Radios šattašii fuonit fálaldat iežas guldaleaddjiide boahtteáiggis , baicce juste nuppeláhkái , mii maiddái lea ulbmilin go loahpalaččat sirdá digitála rádiosáddagiidda .
Sametingsrådet deler derfor ikke den bekymring spørsmålsstilleren synes å ha - at samiske lyttere skal få et dårligere radiotilbud i framtiden .	Danne ii bala Sámediggeráđđi nugo gažadeaddji ahte sámi guldaleaddjiide šattašedje fuonit rádiofálaladagat boahtteáiggis .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
2 .	2 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
3 .	3 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
4 .	4 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
5 .	5 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
6 .	6 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
7 .	7 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
8 .	8 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
9 .	9 .
Egil Olli	Egil Olli
10 .	10 .
Ole Henrik Magga Per A. Bæhr	Ole Henrik Magga Per A. Bæhr
11 .	11 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
12 .	12 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
13 .	13 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
14 .	14 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
15 .	15 .
Per Solli	Per Solli
16 .	16 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit R. Nilssen
17 .	17 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
18 .	18 .
Per Solli Ragnhild Nystad	Per Solli Ragnhild Nystad
19 .	19 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
20 .	20 .
Egil Olli Ragnhild Nystad	Egil Olli Ragnhild Nystad
Egil Olli	Egil Olli
21 .	21 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
22 .	22 .
Berit Ranveig Nilsen Per Solli	Berit R. Nilssen Per Solli
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
23 .	23 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit R. Nilssen
24 .	24 .
Per Solli	Per Solli
25 .	25 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
26 .	26 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
27 .	27 .
Per Solli	Per Solli
28 .	28 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
29 .	29 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
30 .	30 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
31 .	31 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
32 .	32 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
33 .	33 .
Asbjørg Skåden Roger Pedersen	Asbørg Skåden Roger Pedersen
34 .	34 .
Per Solli	Per Solli
35 .	35 .
Hans Petter Myrland	Hans Petter Myrland
36 .	36 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
37 .	37 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
38 .	38 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
39 .	39 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
40 .	40 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
41 .	41 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
42 .	42 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
43 .	43 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Se pkt. III .	Geahča čuoggá III .
Votering .	Jienasteapmi .
Saken avsluttet 28. september 1999 kl. 12.05 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 12.05 .
Sak 32/99 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur	Ášši 32/99 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus NAČ 1997:4 - Sámi kultuvrra luondduvuođus
Saken påbegynt 28. september 1999 kl. 15.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 28. b. dii. 15.30
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 1997:4	NAČ 1997:4
NOU 1997:5	NAČ 1997:5
Forslag til uttalelse fra Sametingets tverrpolitisk utvalg , datert 13. august 1999	Sámedikki doarespolitihkalaš lávdegotti cealkámušárvalus , beaiváduvvon borgemánu 13. b. 1999
Høringsuttalelse fra Norske Reindriftssamers Landsforbund	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi cealkámuš
Høringsuttalelse fra Samenes Folkeforbund	Norgga Sámiid Riikkasearvvi cealkámuš
Høringsuttalelse fra Samenes Landsforbund	Sámi Álbmotlihtu cealkámuš
Høringsuttalelse fra Samerådet	Sámi Ædnamsearvvi cealkámuš
Høringsuttalelse fra Finnmark fylkesting	Sámiráđi cealkámus Finnmárkku fylkadikki cealkámuš
Høringsuttalelse fra Troms fylkesting	Tromssa fylkadikki cealkámuš
Høringsuttalelse fra Den Norske Advokatforening	Norgga Ádvokáhtasearvvi cealkámuš
Oversikt over høringsuttalelser innkommet Justisdepartementet angående Sameretts- utvalgets utredning NOU 1997:4 ( alle høringsuttalelsene sendes i et eksemplar til Sametingets grupper ) :	Gulaskuddancealkámušat mat leat joavdan Justisdepartementii , ja mat gusket Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadussii NAČ 1997:4 ( buot gulaskuddancealkámušain sáddejuvvo kopiija Sámedikki joavkkuide ) :
oversikt over uttalelser innkommet til Justisdepartementet 5. mars 1999	geahčastat cealkámušain mat leat joavdan Justisdepartementii 05.03.99 nammii
oversikt over uttalelser innkommet til Justisdepartementet i perioden 8 .	geahčastat cealkámušain mat leat joavdan Justisdepartementii áigodagas 08 .
- 23. mars	- 23.03.99
oversikt over uttalelser innkommet til Justisdepartementet etter 23. mars 1999	geahčastat cealkámušain mat leat joavdan Justisdepartementii maŋŋá 23.03.99
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon mearkkašumit ja eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
I. INNLEDNING	I. ÁLGU
Samerettsutvalget ble i sin tid opprettet for å rette opp skjevheter i norsk lovverk og forvaltning i forhold til samiske rettigheter .	Sámi vuoigatvuođalávdedgoddi ásahuvvui áiggistis njulgen dihte Norgga lágaid ja hálddašeami bonjuvuođaid sámi vuoigatvuođaid dáfus .
Det er en kjensgjerning at norsk lovgivning og forvaltning har behandlet , og til en viss grad fortsetter å behandle det samiske folket , deres kultur og kulturgrunnlag på en måte som ikke er tilstrekkelig basert på prinsippet om likeverd .	Lea duohtavuohta ahte Norgga lágat ja hálddašeapmi leat gieđahallan , ja muhtun muddui ain gieđahallet sápmi álbmoga ja sin kultuvrra dakkár vugiin mas ovttaárvosašvuođaprinsihppa ii adnojuvvo doarvái bures vuođđun .
Norsk lovgivning og forvaltning har i lange perioder favorisert norsk kultur på bekostning av samisk kultur og samiske rettigheter .	Norgga lágat ja hálddašeapmi leat guhkit áigge badjelgeahččan sámi kultuvrra ja vuoigatvuođaid Norgga kultuvrii buorrin .
Dette har ført til en svært beklagelig og vanskelig konflikt mellom staten og det samiske folket .	Dát lea dagahan hui váidalahtti ja váttis riiddu stáhta ja sámi álbmoga gaskii .
Man står derfor i dag overfor en viktig historisk oppgave , nemlig oppgaven med å bringe norsk lovgivning og forvaltning i tråd med rettslige idealer og en urfolkspolitikk som Norge i dag i prinsippet vil stå for .	Danne galgat dál dahkat deatalaš historjjálaš barggu , namalassii barggu mii galgá heivehit Norgga lágaid ja hálddašeami rievttálaš ideálaide ja eamiálbmotpolitihkkii maid Norga prinsihpalaččat dáhtošii ovddastit .
Sametinget finner å måtte kritisere statens opptreden på det sterkeste i tiden etter at Samerettsutvalget ble oppnevnt i 1980 .	Sámediggi dáhttu hui garrasit moaitit stáhta láhttadeami maŋŋá go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui 1980:s .
Staten har brutt flere av forutsetningene for Samerettsutvalgets opprettelse , og de løftene som ble gitt overfor de samiske representantene da man i 1981 drøftet Samerettsutvalgets arbeid .	Stáhta lea rihkkon máŋga eavttu mat ledje vuođđun Sámi vuoigatvuođalávdegotti ásaheapmái ja lohpádusaid maid stáhta attii sámi ovddasteddjiide go 1981:s guorahalle maid vuoigatvuođalávdegoddi galggai bargat .
Regjeringen ga 17. februar 1981 et løfte til de samiske organisasjoner , om at Regjeringen i samsvar med ønske fra de samiske organisasjonene er “ innstilt på at utvalget for umatrikulert grunn i Finnmark skal bygge sin innstilling på Samerettsutvalgets arbeid . ”	Ráđđehus lohpidii 1981 guovvamánu 17. b. sámi organisašuvnnaide ahte Ráđđehus sámi organisašuvnnaid dáhtu mielde « lea mielas dasa ahte Finnmárkku čálekeahtes eatnama lávdegotti árvalusa vuođđun galgá leat Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu . »
Sametinget viser til at Regjeringen , kun 3 måneder etter at Samerettsutvalget var oppnevnt , nedsatte det nevnte utvalg . Utvalgets mandat var å vurdere eventuell etablering av kommunale folkevalgte organer som ledd i forvaltningen av statens umatrikulerte grunn i Finnmark .	Sámediggi dáhttu muittuhit ahte Ráđđehus dušše golbma mánu ovdal go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui , nammadii namuhuvvon lávdegotti man mandáhtan lei árvvoštallat galggašii go ásahit gielddalaš álbmotválljen orgánaid stáhta čálekeahtes eatnama hálddašeami oassin Finnmárkkus .
Dette arbeidet måtte imidlertid snart legges til side på grunn av sterk kritikk fra samisk side , utvalget ble nedlagt i 1982 .	Dát bargu fertii dattetge bissehuvvot garra moaitaga geažil sápmelaččain , ja lávdegoddi heaittihuvvui 1982:s .
Den senere etableringen av Statsskog SF og hjemmelsoverføring av den umatrikulerte grunnen til Statskog SF , viser at de samiske betenkelighetene var berettiget , samtidig som det godtgjør at samiske rettigheter vanskelig kan forventes sikret via politiske avtaler med norske myndigheter .	Statsskog SF:a ásaheapmi maŋit áiggis ja čálekeahtes eatnama láhkavuođu sirdin Statsskog SF:ii , čájeha ahte sápmelaččat eai lean duššiid dihte ballamin , seammás go duođašta ahte sámi vuoigatvuođaid ii ábut doaivut ahte sáhttá sihkkarastit politihkalaš šiehtadusaiguin Norgga eiseválddiiguin .
I 1985 opprettet Stortinget en høyfjells- og utmarkskommisjon for Nordland og Troms .	1995:s ásahii Stuorradiggi duottar- ja meahcekommišuvnna Norlándda ja Tromssa várás .
Lov av 1. juni 1985 nr. 51 er hjemmelen for opprettelsen av denne kommisjonen . Kommisjonen er “ en dømmende kommisjon ( utmarkskommisjonen ) for å ordne rettsforholdene mellom staten og andre vedrørende høyfjellsområder og andre utmarksområder i Nordland og Troms . ”	1985 geassemánu 1. b. láhka nr. 51 lea dán kommišuvnna ásaheami láhkavuođđun , mii lea « dubmenkommišuvdna ( meahccekommišuvdna ) mii galgá čorget stáhta ja earáid gaskasaš riektediliid duottarguovlluin ja eará meahcceguovlluin Norlánddas ja Tromssas » .
Loven gir utmarkskommisjonen myndighet til ved dom med bindende virkning for alle vedkommende ( 1 ) å fastslå om staten er eier av grunnarealer eller ikke , ( 2 ) å fastsette grenser mellom statens grunnarealer og tilstøtende grunnarealer , og ( 3 ) å fastslå om bruksretter , herunder allmenningsrettigheter , er til eller ikke på statens grunnarealer , og i tilfelle hvem som har bruksrett .	Láhka addá meahccekommišuvdnii válddi duomuin mii guoská buohkaide , 1 ) leago stáhta gii oamasta eatnamiid vai ii , 2 ) mearridit rájiid stáhta ja eará eatnamiid gaskka mat dasa gusket , ja 3 ) mearridit stáhta eatnamiin geavahanvuoigatvuođa , maiddái buohkaid geavahanvuoigatvuođa , ja jos ovttasge lea , de geas lea geavahanvuoigatvuohta .
Loven om utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ble vedtatt til tross for sterke protester fra samiske organisasjoner .	Láhka Norlándda ja Tromssa meahccekommišuvnna birra mearriduvvui vaikke sámi organisašuvnnat garrasit vuosttaldedje dan .
Sametinget oppfatter opprettelsen av utmarkskommisjonen og måten som den utfører sitt arbeid på som et klart brudd på den inngåtte avtalen mellom norske myndigheter og samiske representanter , om å avvente Samerettsutvalgets arbeid før man i det hele tatt vurderer iverksettelse av arbeid som kan virke negativt inn på samenes rettstilling .	Sámedikki mielas lea Norgga eiseválddiid ja sápmelaččaid ovddasteddjiid gaskasaš šiehtadus mas sohppojuvvui ahte eai áigon oppa árvvoštallatge álggahit barggu mii negatiivalaččat váikkuhivččii sápmelaččaid riektedili , čielgasit rihkkojuvvon kommišuvnna ásahemiin ja kommišuvnna bargovugiin .
Videre er Sametinget av den oppfatning at opprettelsen av og arbeidet i utmarkskommisjonen er et meget alvorlig overgrep på samiske rettigheter , da utmarkskommisjonen i sitt arbeid kun tar hensyn til norske rettskilder som har blitt utviklet uten man har tatt i betraktning eksisterende samiske rettigheter i de nevnte områdene .	Dasto atná Sámediggi meahccekommišuvnna ásaheami ja meahccekommišuvnna barggu hui duođalaš vealaheapmin sámi vuoigatvuođaide , danne go barggustis vuhtiiváldá dušše dáža riektegálduid , mat leat ráhkaduvvon árvvoštalakeahttá sámi vuoigatvuođaid mat leat namuhuvvon guovlluin .
Som kjent ble jorda i Finnmark i 1993 overført til det statseide aksjeselskapet Statsskog SF til tross for sterke protester fra både Sametinget og Samerettsutvalget .	Nugo diehtit sirdojuvvui Finnmárkku eana 1993:s stáhta oasussearvái Statsskog SF:ii , vaikke sihke Sámediggi ja Sámi vuoigatvuođalávdegoddi garrasit vuosttildedje dan .
Etableringen av Statskog SF var et direkte løftebrudd overfor det samiske folket og de samiske representanter som i en vanskelig politisk situasjon inngikk en avtale med Regjeringen i 1981 .	Statsskog SF:a ásahemiin Ráđđehus njulgestaga rihkui lohpádusa sámi álbmogii ja sámi ovddasteddjiide geat váttis politihkalaš dilis 1981:s dahke soahpamuša Ráđđehusain .
Etableringen av Statskog SF har også blitt kritisert fra faglig hold .	Maiddái fágalaččat lea Statsskog SF:a ásaheapmi moitojuvvon .
Det er fastslått at samiske interesser kommer meget dårlig ut innen denne ordning og at den forvaltningsform som Statskog SF representer , ikke er i samsvar med god forvaltningsskikk .	Lea daddjon ahte dát ortnet hui funet goziha sámi beroštumiid ja ahte hálddašanmálle maid Statsskog SF ovddasta , ii soaba buori hálddašanvieruide .
Avhandlingen er utført av Ole Christian Borge og Kristian S. Myrbakk .	Čielggadus maid Ole Christian Borge ja Kristian S. Myrbakk leaba dahkan .
Det må kunne fastslås at sentrale myndigheter har utvist en lite tillitsvekkende holdning overfor den samiske part og deres interesser .	Sáhttá roahkka dadjat ahte guovddáš eiseválddit leat čájehan guottuid mat uhccán ovddidit sin luohttámuša sápmelaččaid ja sámi beroštumiid ektui .
Grunnleggende forutsetninger for Samerettsutvalget har ikke blitt overholdt , og staten har opptrådt på en uverdig måte både i forhold til det samiske folket og Samerettsutvalget .	Eavttut mat ledje guovddážis Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargui , eai leat dollojuvvon , ja stáhta lea láhtten gutneheamet sihke sámi álbmoga ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuostá .
Videre finner Sametinget også å måtte beklage at Regjeringen har sådd tvil om hvorvidt Norge vil oppfylle sine internasjonale forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 , ved brev av 21. mars 1993 fra Nærings- og Energidepartementet til Norges naturvernforbund .	Dasto lea Sámedikki mielas váidalahtti go Ráđđehus Ealáhus- ja energiijadepartemeantta 1993 njukčamánu 23. b. reivviin Norgga luonddugáhttensearvái lea dagahan eahpádusa das man muddui Norga dáhttu ollašuhttit riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaidis ILO-konvenšuvnna nr. 169 ektui .
Sametinget vil også fremheve de mange positive tiltak på mange andre områder , som er igangsatt og gjennomført i Norge til beste for den samiske befolkning i 1980- og 1990-årene .	Sámediggi ii áiggo dattetge diktit namutkeahttá daid ollu buriid doaimmaid mat leat álggahuvvon ja čađahuvvon buorrin sámi álbmogii ollu surggiin Norggas 1980-loguin ja 1990-loguin .
Dette er tiltak som i høy grad er viktige for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Dás lea sáhka doaimmain mat leat hui deatalaččat sámi kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái .
Lokalt i Finnmark har Jordsalgsstyret levert et viktig bidrag til spørsmålet om mineralleting og - utvinning med rapporten som ble utarbeidet i 1996 .	Eanavuovdinstivra lea rapporttain mii ráhkaduvvui 1996:s buktán deatalaš beali gažaldahkii mii guoská minerálaohcamii ja - roggamii báikkálaččat Finnmárkkus .
Sentrale myndigheter har også i høy grad bidratt til utviklingen av et nytt positivt klima for behandlingen av samiske saker .	Maiddái guovddáš eiseválddit ge leat hui bures leamaš mielde ovddideamen ođđa ja buori oktavuođa sámi áššiid meannudeamis .
Rettighetsspørsmålene skiller seg i dag ut som det området hvor tiltakene svært lite er i harmoni med staten Norges uttalte prinsipielle vilje i urfolkspolitikken .	Vuoigatvuođagažaldagat eai leat bálljo oppage nu go eará áššit heivehuvvon Norgga stáhta celkojuvvon prinsihpalaš dáhttui eamiálmotpolitihkas .
Det er nødvendig å etablere ordninger som garanterer at samiske rettigheter og interesser respekteres og ivaretas , på en slik måte at staten ikke med noen enkle håndgrep kan endre slike grunnleggende forutsetninger .	Lea dárbu ásahit ortnegiid mat dáhkidit ahte sámi vuoigatvuođat ja beroštumit árvvusadnojuvvojit ja gozihuvvojit dakkár vugiin ahte stáhta ii sáhte nu álkit eambbo go rievdadit dákkár guovddáš eavttuid .
Til tross for at Norge bekjenner seg til demokratiske idealer , er det også her i landet behov for sikre garantier for at et urfolk som vi samer , blir behandlet i tråd med folkeretten , samt at vi sikres de rettigheter vi har både som enkeltmennesker og som et folk .	Vaikke vel Norga bealuštage demokráhtalaš ideálaid , de lea dán ge riikkas dárbu oažžut dáhkádusaid mat sihkkarastet ahte eamiálbmot nugo mii sápmelaččat leat , gieđahallojuvvo álbmotrievtti mielde ja ahte min vuoigatvuođat ovttaskas olmmožin ja álbmogin sihkkarastojuvvojit .
Samerettsutvalget har i den foreliggende innstilling sammenstilt et stort og vidt materiale og foretatt svært dyptloddende analyser av samfunnssammenhenger som er grunnleggende i fremtidig arbeid med samiske saker .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dán árvalusas veardádallan stuorra ja viiddis áššiid ja hui čiekŋalit analyseren servodatoktavuođaid mat leat guovddážin sámi áššiid boahtteáiggi barggus .
Samerettsutvalget har likeledes vist en grunnleggende forståelse for de problemer hevdelsen av samiske interesser kan møte i rikssamfunnet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dasto maid čájehan hui vuđolaš áddejumi váttisvuođaide maid sáhttá deaividit servodagas go čuoččuha sámi oainnuid .
På svært mange områder har Samerettsutvalget lagt et solid grunnlag for vedtak med sikte på å sikre det samiske kulturgrunnlaget .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea hui ollu surggiin dahkan nana vuođu mearrádusaide mat galggašedje sihkkarastit sámi kulturvuođu .
Derfor er det på sin plass å rette en takk til Samerettsutvalget som helhet , dets medlemmer og sekretariat , for dette helt avgjørende bidraget til utviklingen av sameretten og samepolitikken her til lands .	Danne lea dás vuogas giitit lávdegotti ollislaččat , dan miellahtuid ja čállingotti , dán hirbmat deatalaš barggu ovddas sámerievtti ja sámepolitihka ovddideamis dán riikkas .
Fra en situasjon hvor samene var en undertrykket utgruppe i det norske samfunn , har Samerettsutvalgets tidligere arbeid allerede bidratt til en historisk endring og anerkjennelse av samiske spørsmål som både legitime og viktige for rikssamfunnet .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti ovdalis bargu lea juo leamaš mielde dagahemen historjjálaš rievdadusa dan dili ektui mii sápmelaččain lei go ledje badjelgehččojuvvon joavkun Norgga servodagas , ja dagahan ahte sámi áššit dál adnojuvvojit sihke dohkálažžan ja deatalažžan riikka servodahkii .
Samene har til nå aldri hatt noen rettigheter som et folk .	Sápmelaččain eai leat álbmogin dán rádjái leamaš makkárge vuoigatvuođat .
Også den enkelte sames rett har vært dårlig ivaretatt .	Maiddái ovttaskas sápmelačča vuoigatvuođat leat leamaš funet gozihuvvon .
En lovgivning som i en lang periode tok sikte på å utradere samisk kultur har skapt et debattklima om land- og vannspørsmål hvor det kan være vanskelig å nå gjennom med fakta som bygger på et mer reelt historisk grunnlag .	Lágat maid áigumuš guhkes áigodaga lei luottahuhttit sámi kultuvrra , leat ráhkadan dakkár digaštallama eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra mas sáhttá leat váttis jođihit olbmuide dieđuid main lea duohta historjjálaš vuođđu .
Det er dette grunnlaget som Samerettsutvalget nå har bidratt til å legge til rette for .	Dán vuođu lea Sámi vuoigatvuođalávdegoddi leamaš mielde láhčimin .
Sametinget konstaterer at Samerettsutvalget i svært liten grad har utredet eiendomsretten til grunnen i Finnmark , til tross for at nettopp spørsmålene vedrørende eiendomsretten er det sentrale element i Samerettsutvalgets mandat .	Sámediggi lea oaidnán ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi hui uhccán lea čielggadan Finnmárkku eatnamiid eaiggáduššanvuoigatvuođa , vaikke vel justa gažaldagat mat gusket eaiggáduššanvuoigatvuhtii leat guovddážin lávdegotti mandáhtas .
Samerettsutvalget burde tatt klarere stilling til dette spørsmålet , og iallefall utredet hvilken del av Finnmark som skal regnes som et samisk eiendoms- og besittelsesområde etter artikkel 14.1. i ILO-konvensjon nr. 169 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi livččii galgan buktit čielgaseabbu oainnu dán áššis , ja ain juo čielggadan guđe oasit Finnmárkkus galget adnojuvvot sámi eaiggáduššan- ja háldoguovlun ILO-konvenšuvnna nr. 169 art. 14.1 vuođul .
Samerettsutvalget har i all hovedsak fokusert på forskjellige forvaltningsordninger for grunn- og naturressursene .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea mealgadii čatnan eanaš fuomášumi eana ja luondduresurssaid iešguđetlágan hálddašanortnegiidda .
En annen mangel ved Samerettsutvalgets utredning er at samiske sedvaner og rettsoppfatninger ikke har blitt utredet som forutsatt i utvalgets mandat .	Eará váilivuohta Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusas lea go boares sámi vierut ja riekteáddejupmi eai leat čilgejuvvon nugo lei eaktun lávdegotti mandáhtas .
Det er ikke mulig å vurdere samenes rettsstilling fullt ut på en betryggende måte uten å ta hensyn til disse spørsmål .	Ii leat vejolaš árvvoštallat sápmelaččaid riektedili doarvái bures jos dáid áššiid ii vuhtiiváldde .
Eiendoms- , bruks- og besittelsesrettighetene til grunn i Finnmark kan vanskelig fastsettes endelig før arbeidet med samiske sedvaner og rettsoppfatninger er sluttført på en tilfredsstillende måte .	Finnmárkku eatnamiid eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođaid lea váttis loahpalaččat mearridit ovdal go bargu boares sámi vieruid ja riekteáddejumi birra leat dohkálaččat loahpahuvvon .
Sametinget er tilfreds med at en egen utredning om dette nå er igangsatt , men er bekymret for mangelfull finansiering og organisering , samt manglende framdrift i arbeidet .	Sámediggi lea duhtavaš go sierra čielggadus dán birra lea álggahuvvon , muhto vuorjašuvvá váilevaš ruhtadeami ja organiserema geažil , ja go bargu ii ovdán nu go galggašii .
Sametinget har registrert at mange har forsøkt å bagatellisere folkerettens betydning for samiske rettigheter .	Sámediggi lea oaidnán ahte ollugat leat viggan duššindahkat álbmotrievtti mearkkašumi sámi vuoigatvuođaide .
Sametinget er derfor svært tilfreds med at Samerettsutvalget iverksatte en grundig utredning om folkerettslige forhold av betydning i spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til land og vann .	Danne lea Sámediggi hui duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi álggahii vuđolaš čielggadeami álbmotrievttelaš beliin main lea mearkkašupmi sápmelaččaid eana- ja čáhcevuoigatvuođagažaldagain .
Dette arbeidet som ble utført av Samerettsutvalgets folkerettsgruppe ( NOU 1997 : 5 - Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) må tillegges stor vekt i den videre behandlingen av spørsmålene vedrørende retten til land og vann i samiske områder .	Dát bargu maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku lea dahkan ( NOU 1997:5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) ferte leat hui guovddážis sámi guovlluid eana- ja čáhcevuoigatvuođaášši viidáseabbu gieđahallamis .
Det kan ikke lenger reises berettiget tvil om at folkeretten , blant annet slik den kommer til uttrykk i ILO-konvensjon 169 , stadfester samenes krav om eiendoms- og besittelsesrettigheter til sine tradisjonelle landområder .	Dál ii šat sáhte ovddidit vuoiggalaš eahpádusa das nanne go álbmotriekti , earret eará nugo lea celkojuvvon ILO-konvenšuvnnas nr. 169 , sápmelaččaid árbevirolaš guovlluid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa gáibádusaid .
Sametinget anser Folkerettsgruppens utredning for å være sentral i vurderingen av hvilke rettigheter det samiske folket har til grunnen i Finnmark .	Sámediggi atná Álbmotriektejoavkku čielggadusa guovddážin sámi álbmoga vuoigatvuođaid árvvoštallamis Finnmárkku eatnamiid oktavuođas .
Sametinget konstaterer at Samerettsutvalget kunne ha tatt mer hensyn til Folkerettsgruppens konklusjoner . Blant annet har Samerettsutvalget ikke tatt uttrykkelig hensyn til den konklusjon som Folkerettsgruppen har kommet fram til , nemlig at samene i henhold til folkeretten har eiendoms- og besittelseretten til store deler av Finnmark .	Sámediggi konstatere ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi livččii sáhttán eambbo beroštit Álbmotriektejoavkku konklušuvnnain , namalassii ahte sápmelaččain álbmotrievtti mielde lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta stuorra osiide Finnmárkkus .
Det mest sentrale i Samerettsutvalgets utredning er forvaltningsmodeller for det som tidligere ble benevnt som “ statens umatrikulerte grunn ” i Finnmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusas leat eanemus guovddážin hálddašanmállet dasa mii ovdal gohčoduvvui « stáhta čálekeahkes eanan Finnmárkkus . »
Samerettsutvalgets flertall foreslår etablering av Finnmark grunnforvaltning , en felles ordning for hele Finnmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku evttoha ásahit Finnmárkku eanahálddašeami , mii galggašii leat oktasaš ortnet oppa Finnmárkui .
Folkerettsgruppen har påpekt at en slik løsning i prinsippet etter folkeretten betinger Sametingets uttrykkelige samtykke , hva angår det området som samene har eier- og besittelsesrettigheter til .	Álbmotriektejoavku lea dadjan ahte dákkár čoavddus prinsihpalaččat álbmotrievtti mielde gáibida ahte Sámediggi čielgasit miehtá dákkár ortnegii daid guovlluid dáfus gos sápmelaččain leat eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat .
Når det gjelder de fornybare utmarksressursene går flertallet i Samerettsutvalget inn for at innbyggerne i den enkelte kommune i utgangspunktet er rettighetsbærere .	Ođasmuvvi meahcceresurssain dáhtošii Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku álgovuorus ovttaskas gielddaid ássiid vuoigatvuođaguoddin .
Samerettsutvalget foreslår at det åpnes for at bygder , hvor utmarksnæringer har vært en del av livsgrunnlaget frem til i dag , selv skal kunne forvalte ressursene i det som har vært bygdas tradisjonelle bruksområde - bygdebruksområdet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha addit gilážiidda gos meahcceealáhusat leat leamaš eallinvuođu oassin gitta dássážii , vejolašvuođa ieža hálddašit resurssaid giláža árbevirolaš geavahanguovllus — gillefidnoguovllus .
For disse hovedforslags vedkommende går det ikke klart nok fram av utredningen hvilke langsiktige virkninger disse forvaltningsordninger kan tenkes å få .	Čielggadusas ii oidno doarvái čielgasit mo dát váldo hálddašanortnegat váikkuhivčče guhkit áigái .
Et sentralt spørsmål er om samene som folk med opprettelsen av disse ordninger , særlig gjelder det ordningen med Finnmark grunnforvaltning , frasier seg rettigheter for alle fremtidige generasjoner .	Guovddáš gažaldahkan lea manahivčče go sápmelaččat álbmogin dáid ortnegiid ásahemiin , ja dat guoská earenoamážit Finnmárkku eanahálddašeami ortnegii , buot boahttevaš buolvvaid vuoigatvuođaid .
Folkerettsgruppen har derimot drøftet nettopp disse sider .	Álbmotriektejoavku gal lea guorahallan justa dáid beliid .
Likevel er det fortsatt en rekke uklarheter omkring samenes fremtidige status i disse spørsmål .	Lea almmatge ollu mii lea eahpečielggas sápmelaččaid boahttevaš saji ektui dáin áššiin .
Sametinget understreker at kravet om samisk innflytelse i forvaltningen av eget eksistensgrunnlag , må bygge på at det samiske folket faktisk har brukt sine egne områder i uminnelige tider .	Sámediggi deattuha ahte vuođđun gáibádussii sámi váikuhanfámu birra iežaset eallinvuođu hálddašeamis , ferte leat ahte sápmelaččat duohtavuođas leat geavahan guovlluideaset don doložis .
Dette må være utgangspunktet for all diskusjon om retten til land og vann i Finnmark .	Dát ferte leat vuođđun buot digaštallamii Finnmárkku eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra .
Den som faktisk besitter noe skal ikke fratas dette uten samtykke , eller skal i det minste ha kompensasjon for sitt tap .	Son gean hálddus juoga duohtavuođas lea , sus ii sáhte lobi haga dan váldit , ja jos nu geavvá , de galgá goit oažžut buhtadusa vahága ovddas .
En målsetting som ofte påberopes i debatten om de spørsmål som Samerettsutvalget har behandlet , er stabilitet og harmonisk sameksistens , Sametinget vil påpeke at vilkårene for å oppnå stabilitet og såkalt harmonisk sameksistens ikke nødvendigvis er sammenfallende med vilkårene for rettferdighet .	Áigumuš mii dávjá čuoččuhuvvo daid áššiid digaštallamis maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea gieđahallan , lea stáđisvuohta ja ráfálaš ovttaseallin . Lávdegoddi dáhttu čujuhit ahte eavttut stáđisvuođa ja gohčoduvvon ráfálaš ovttaseallima joksamii eai álo leat seamma go rievttalašvuođa eavttut .
Utgangspunktet bør være at stabile ordninger ikke kan ansees som rettferdige bare fordi der er stabile , og at flertallets vilje av og til faktisk må begrenses for å oppnå rettferdighet .	Vuođđun ferte leat ahte stáđis ortnegat eai sáhte adnojuvvot rievttalažžan dušše danne go leat stáđđásat , ja ahte eanetlogu dáhtu muhtomin ferte nappo gáržžidit vai jovssašii rievttalašvuođa .
I Samerettsutvalgets første delinnstilling - NOU 1984 : 18 - ( kapittel 9 ) gis det uttrykk for et grunnsyn som etter Sametingets oppfatning er mye mer i takt med den nasjonale og internasjonale rettsutviklingen , enn hva tilfellet er i NOU 1997:4 .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuosttas oassečilgehusas — NOU 1984:18 — ( kap. 9 ) čilgejuvvo vuođđooaidnu mii Sámedikki mielas ollu buorebut soahpá nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš riekteovdáneapmái go NOU 1997:4 .
Sett ut fra den rettslige og politiske utviklingen siden 1984 , kunne Samerettsutvalget presisert de prinsipielle spørsmål mer .	Rievttálaš ja politihkalaš ovdáneami vuođul 1984 rájes livččii Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgan buorebut válddahallat prinsihpalaš gažaldagaid .
Da Samerettsutvalget ble nedsatt i 1980 , skulle det gjennomgå alle uklare sider ved eiendoms- og bruksrettsforholdene vedrørende grunn og ressurser i Finnmark , samt utrede lokale forvaltningsordninger hvor man tok hensyn til alle befolkningsgruppene .	Go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui 1980:s , de galggai geahčadit buot eahpečielga beliid Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuođadiliin , ja dasto čielggadit báikkálaš hálddašanortnegiid mas buot álbmotjoavkkuid beroštumit galge gozihuvvot .
Samerettsutvalget har langt på veg , med de unntak som ovenfor er nevnt , maktet oppgaven med både å ta hensyn til den historiske bakgrunnen , Norges interne og internasjonale urfolksforpliktelser , og å utforme forvaltningsordninger som også involverer den øvrige befolkning gjennom folkevalgte organer .	Buohkanassii orru Sámi vuoigatlávdegoddi viehka muddui nagodan , earret spiehkastagaid mat bajábealde leat namuhuvvon , gozihit sihke historjjálaš duogáža ja Norgga siskkáldas ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotgeatnegasvuođaid , ja hábmet hálddašanortnegiid main maid lea eará álbmot mielde álbmotválljen orgánaid bokte .
Sametinget finner at det nå er nødvendig å komme videre med land- og vannproblematikken for Finnmarks vedkommende , og at man i den forbindelse bygger på hovedtrekkene i Samerettsutvalgets forslag .	Sámedikki mielas lea dál áigi ovdánit Finnmárkku eana- ja čáhcegažaldagaiguin , ja dán oktavuođas atnit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa váldooainnu vuođđun .
Videreutviklingen av samisk kultur er også avhengig av at man ikke bruker unødige ressurser på å drøfte rettighetsspørsmålene om og om igjen .	Sámi kultuvrra viidáseabbu ovddideapmi lea maid dan duohken ahte eai geavahuvvo dárbbašmeahttun resurssat ođđasis guorahallat vuoigatvuođagažaldagaid .
Løsningen for Finnmarks vedkommende bør derfor ikke bli liggende langt fra de alternativene som ligger i Samerettsutvalgets forslag .	Danne ii galgggašii čoavddus Finnmárkku dáfus gártat nu guhkás eret molssaeavttuin maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan .
Sametinget legger vekt på at forslagene fra Samerettsutvalget tar utgangspunkt i de historiske forhold , og at forvaltningsordningene skal ha sin basis i eksisterende folkevalgte organer .	Sámediggi deattuha ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusaid vuođđun leat historjjálaš bealit , ja ahte hálddašanortnegiid vuođđun galget leat álbmotválljen orgánat .
Sametinget er også tilfreds med at Samerettsutvalget gjennomgående foreslår områdeordninger hvor alle stilles likt når det gjelder bruken av naturressursene .	Sámediggi lea maid duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čađat evttoha guovloortnegiid main buohkain leat seamma vuoigatvuođat luondduresurssaid geavaheami dáfus .
Slik må det også være i de flerkulturelle miljøene man finner i fylket .	Ná ferte maid leat fylkka mánggakultuvrralaš birrasiin .
Etter Sametingets oppfatning skal det mye til for å fravike de fornuftige og avbalanserte forslagene i Samerettsutvalgets innstilling - forslag som til minste detalj er utformet gjennom 17 år av et faglig og politisk meget bredt sammensatt utvalg .	Sámediggi ii jáhkášii beare álkin garvit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa jierpmálaš ja dássálas evttohusaid — evttohusat maid fágalaččat ja politihkalaččat hui govdadit čohkkejuvvon lávdegoddi 17 jagi čađa lea hábmen ja válddahallan .
Slik Sametinget ser det var det nettopp en helhetlig løsning man bad om i en vanskelig politisk situasjon i 1980 .	Sámedikki oainnu mielde lei nappo ollislaš čoavddus maid váttis politihkalaš dilis 1980:s dáhtto .
Det i seg selv er én vektig grunn til at man bør vise tilbakeholdenhet med store rokkeringer i de forslagene Samerettsutvalget har lagt frem .	Dat lea iešalddis deatalaš sivvan dasa manne galggašii leat várrugas menddo ollu lihkahallamis evttohusaid maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea buktán .
Det vil si at man vanskelig kan rive ned enkelte hovedbærebjelker i konstruksjonen , uten at det får konsekvenser for resten av byggverket .	Dat mearkkaša ahte lea váttis gaikut muhtun váldosparruid huksehusas almmá váikkuhusaid haga huksemii muđui .
II .	II .
SAMETINGETS GRUNNSYN	SÁMEDIKKI VUOÐÐOOAIDNU
1 .	1 .
Det samiske folket	Sámi álbmot
Sametingets hovedutgangspunkt er at vi samer er ett folk og urfolk . Vi har vår egen historie , våre egne tradisjoner , vår egen kultur , vårt eget språk og et eget landområde som vi opp til historisk tid har vært alene om å bebo og bruke .	Sámedikki váldovuođđun lea ahte sápmelaččat leat okta álbmot ja eamiálbmot , ja ahte mis lea iežamet historjá , iežamet árbevierut , iežamet kultuvra , iežamet giella ja iežamet eatnamat gos ja maid gitta historjjálaš áiggi rádjai leat okto ássan ja geavahan .
Vi har arvet våre rettigheter fra våre forfedre .	Mii leat árben vuoigatvuođaideamet min máttuin .
Den samiske kultur og livsform er et resultat av at vi har bodd , virket og levd i våre områder i uminnelige tider , lenge før noen annen folkegruppe for første gang kom til våre områder .	Sámi kultuvra ja eallinláhki lea boađusin das go leat orron , doaibman ja eallán iežamet guovlluin don doložis , mii lea guhká ovdal go oktage eará álbmotjoavku vuosttas geardde bođii min guovlluide .
Så langt skriftlige kilder beretter , var det i utgangspunktet i historisk tid kun samisk bosetting i det som vi i dag kaller Finnmark fylke .	Nu guhkás go čálalaš gáldot muitalit , orro historjjálaš áiggis álgoálggus dušše sápmelaččat dan guovllus maid dál gohčodit Finnmárkku fylkan .
Etter gammelnorsk språkbruk ble området kalt Finnmork , med andre ord samenes land eller mark ( se blant annet NOU 1997 : 4 , s. 242 ) .	Boaresdárogiela giellageavaheami mielde lei guovllu namma Finnmork , namalassii sápmelaččaid eana ( gč. ea.ea. NOU 1997:4 s. 242 ) .
2 .	2 .
Samene som et statskonstituerende folk	Sápmelaččat stáhtavuođđudeaddji álbmogin
Et annet utgangspunkt er at det samiske folket er ett av de statskonstituerende folk i landet .	Vuođđun lea maid ahte sámi álbmot lea nubbi riikka stáhtavuođđudeaddji álbmogiin .
Staten er grunnlagt på territoriet til to folk , nordmenn og samer .	Stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala , dážaid ja sápmelaččaid .
Store deler av staten Norge er grunnlagt på territoriet til det samiske folket .	Stuorra oassi Norgga stáhtas lea vuođđuduvvon sámi álbmoga eatnamiid ala .
Samene har fra gammelt av hatt rådigheten over ressursene i nord og videre sørover til den nåværende sørsamiske bosetningen i Sør-Trøndelag og Hedmark , også ut over det som i dag er definert som reindriftsområde i Sør-Norge .	Sápmelaččat leat doložis ráđđen riggodagaid davvin ja viidáseappot máttás gitta dálá máttasámi ássamii Mátta-Trøndelágas ja Hedemárkkus , maiddái viidát go mii dál Mátta-Norggas lea definerejuvvon boazodoalloguovlun .
Vi forutsetter en prinsipiell likeverdighet mellom folkene .	Mii vuordit prinsihpalaš ovttaárvosašvuođa álbmogiid gaskka .
Av dette følger at samenes historiske rettigheter , bruk og rettsoppfatninger - og alt som ellers danner grunnlag for gjeldende rett , lovbeskyttelse og forvaltning , skal legges til grunn for rettsutviklingen og forvaltningen - på samme måte som nordmennenes rettigheter , bruk og rettsoppfatninger blir gjenstand for .	Dat mielddisbuktá ahte sápmelaččaid historjjálaš vuoigatvuođat , geavaheapmi ja riekteáddejupmi — ja buot mii muđui adnojuvvo gustojeaddji rievtti vuođđun , láhkasuodjaleapmi ja hálddašeapmi , galget leat riekteovdáneami ja hálddašeami vuođđun — seamma láhkai go dážaid vuoigatvuođat , geavaheapmi ja riekteáddejupmi leat .
Dette utgangspunktet må gjelde uansett hva som ellers er formulert i nasjonal og internasjonal lovgivning .	Dát ferte leat gustojeaddji vuođđun beroškeahttá das mii muđui lea daddjojuvvon nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš lágain .
Vi aksepterer naturligvis også , samt forventer at vårt folks rettigheter til en fremtid skal sikres i samarbeid med det andre statskonstituerende folk , det norske folket , og i samarbeid med landets minoriteter .	Mii dohkkehit dieđusge maid , ja vuordit maid ahte min álbmoga boahtteáigevuoigatvuođat galget sihkkarastojuvvot oktiiráđiid nuppi stáhtavuođđudeaddji álbmogiin , dáža álbmogiin , ja oktiiráđiid riikka minoritehtaiguin .
3 .	3 .
Samisk eiendoms- , besittelses- og bruksrettigheter	Sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođat
Vårt folk har fra gammelt av tatt det for gitt at man eier og besitter sitt eget område som andre folk i verden , og at andre folk vil respektere det .	Min álbmot lea gitta doložis atnán diehttelassan ahte dat seamma láhkai go máilmmi eará álbmogat , eaiggáduššá ja hálde iežas guovlluid , ja ahte eará álbmogat dohkkehit dan .
Dette er blant annet godtgjort gjennom uttallige og ulike samiske uttalelser og krav , fra både enkeltpersoner , grupper , organisasjoner og andre representative samiske organer .	Dán leat earret eará lohkameahttun ja iešguđetlágan sámi cealkámušat ja gáibádusat duođaštan , sihke ovttaskas olbmuid , joavkkuid , organisašuvnnaid ja eará ovddasteaddji sámi orgánaid .
Vårt folk har aldri avhendet våre grunnleggende rettigheter i vårt eget område .	Min álbmot ii lea goassege luobahan iežas guovlluid vuođđo vuoigatvuođaidis .
Det samiske folks rettigheter , både kollektivt og individuelt , bygger på vår historiske eiendomsrett til området og kontinuerlige bruk , besittelse , tilknytning og virke i våre egne områder , fra de tidligste tider .	Sámi álbmoga vuoigatvuođaid vuođđun , sihke oktasaš ja ovttaskas , lea min historjjálaš eaiggáduššanvuoigatvuohta eatnamii ja joatki geavaheapmi , háldu , gullevašvuohta ja doaibma guovllusteamet juo don doložis .
Man kan derfor ikke trekke noen annen slutning enn at samenes eiendoms- og besittelsesrettigheter må aksepteres i samsvar med de historiske faktiske og rettslige omstendighetene og alminnelige rettferdighetsbetraktninger .	Danne ii sáhte loahppaoaidnu leat earágo ahte sápmelaččaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid ferte dohkkehit duohta historjjálaš ja rievttálaš dilálašvuođaid ja dábálaš rievttalašvuođa oainnu mielde .
Samisk kulturs eksistensielle grunnlag kjennetegnes av at det er utviklet en levemåte og ressursbruk som er tilpasset våre områders naturgitte forhold .	Sámi kultuvrra eksistensiálalaš vuođu dovdomearkan lea ahte lea ovddiduvvon eallinláhki ja gesursageavaheapmi mii lea heivehuvvon min guovlluid lundui .
Det må aksepteres at vår levemåte og ressursbruk gir grunnlag for like sterke og uttømmende rettigheter som for eksempel den norske bondekultur .	Ferte dohkkehuvvot ahte min eallinláhki ja resursageavaheapmi lea vuođđun seamma nana ja dievaslaš gáibádusaide go ovdamearkka dihte dáža boandakultuvra .
Ressursbruken har vært og er fortsatt mangesidig .	Resursageavaheapmi lea leamaš ja lea ain máŋggabealat .
Sametinget finner grunn til å understreke dette og minne om at mens reindriftens beitebruk lenge har vært gjenstand for lovgivning , har mye av den øvrige samiske ressursbruk vært lite påaktet og ivaretatt av lovverk og forvaltning .	Sámediggi atná dárbun deattuhit dán ja muittuhit ahte seammás go boazodoalu guohtongeavaheapmi guhká lea mearriduvvon lágas , de leat lágat ja hálddašeapmi uhccán beroštan ja gozihan eará sámi resursageavaheami .
I denne forbindelse er det særlig grunn til å minne om at spesielt sjøsamenes ressursbruk har vært bortglemt , men at den danner et viktig grunnlag for hevdelsen av samiske rettigheter både i sjøen og på land .	Atnit earenoamáš sivvan muittuhit ahte earenoamážit mearrasápmelaččaid resursageavaheapmi lea leamaš vajálduvvan , muhto ahte lea deatalaš vuođđun sámi vuoigatvuođaid čuoččuheamis sihke mearas ja eatnamis .
Staten har ikke har ansett seg for å være eier av Finnmarks jord før fornorskningstidens ideologi fikk sette sitt preg på både lovverk og forvaltning .	Stáhta ii leat atnán iežas Finnmárkku eatnamiid eaiggádin ovdal go dáruiduhttima ideologiija báinnii sihke lágaid ja hálddašeami .
På denne måten begikk staten det overgrepet å definere seg selv som eier via vedtak i Stortinget , uten at det forelå nødvendig samtykke fra de opprinnelige besittere og eiere .	Dáinna lágiin stáhta veahkaválddálašvuođain definerii iežas eaiggádin Stuorradikki mearrádusaiguin , almmá álgo háldejaččaid ja eaiggádiid dárbbašlaš lobi haga .
Staten har likevel i praksis innen store områder opptrådt med respekt for vårt folks rettigheter , særlig i forrige århundre og langt inn i dette århundret .	Stáhta lea dattetge geavahusas ollu guovlluin árvvusatnán min álbmoga vuoigatvuođaid , earenoamážit ovddit čuohtejagis ja guhkás dán čuohtejahkái .
Fra samisk side har man akseptert statlig overhøyhet , men ikke akseptert staten som privat jordeier .	Sápmelaččat leat dohkkehan stáhta ráđđejeaddjin , muhto ii fal priváhta eanaeaiggádin .
Sametinget kan ikke se at samenes eiendomsrett og bruksrettigheter på noe tidspunkt har opphørt .	Sámedikki áddejumi mielde eai leat sápmelaččaid eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuođat goassege manahuvvon .
Disse rettighetene har eksistert i uminnelige tider og fortsetter å gjøre det på en nærmest ideel forutsetning , uavhengig av hvorvidt disse rettighetene har vært gjenstand for anerkjennelse via de formelle norske rettskildene .	Dát vuoigatvuođat leat leamaš don doložis ja leat ain bissumin dal juo dadjat ideálalaš eavttuin , beroškeahttá das leatgo formálalaš dáža riektegáldot dohkkehan daid .
Sametinget forutsetter derfor at disse forhold vil bli utførlig drøftet i Justisdepartementets og Sametingets prosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger .	Danne vuordá Sámediggi ahte dát bealit dárkilit guorahallojuvvojit Justisdepartemeantta ja Sámedikki prošeavttas boares sámi vieruid ja riekteáddejumi birra .
Det er vår umistelig rett å ivareta og utvikle våre næringer og vårt samfunn utfra egne felles vilkår .	Lea min vearditmeahttun vuoigatvuohta gozihit ja ovddidit min ealáhusaid ja servodaga iežamet oktasaš eavttuid vuođul .
Vi vil i fellesskap , og i samarbeid med andre , ta vare på vårt land , våre vann og naturrikdommer og vår nasjonale arv for kommende generasjoner .	Mii dáhttut ovttas , ja oktiiráđiid earáiguin , váras atnit iežamet eatnamiid , čáziid , luondduriggodagaid ja nášuvnnalaš árbbi boahttevaš buolvvaide .
Det primære ansvar for beskyttelse og utvikling av den samiske kultur og det samiske språk tilligger samene selv .	Sámi kultuvrra ja sámegiela suodjaleami ja ovddideami vuođđo ovddasvástádus lea sápmelaččaid iežaset .
Sametinget finner i denne sammenheng nødvendig å presisere at det selvsagt er utvilsomt at det i deler av Finnmark også er ikke-samiske interesser knyttet til grunnforvaltningen , og at det er rimelig at det tas hensyn til dette når nye forvaltningsordninger vurderes og etableres .	Sámediggi atná dán oktavuođas dárbun deattuhit ahte osiin Finnmárkkus dieđusge maid ii-sámi beroštumit eahpitkeahttá leat čadnon eanahálddašeapmái , ja ahte dát bealit galget govttolaččat gozihuvvot go ođđa hálddašanortnegat árvvoštallojuvvojit ja ásahuvvojit .
Det er også klart at såvel internrettslige som folkerettslige forhold , medfører at de vanlige flertallsargumenter som er brukt mot samisk medbestemmelse ikke kan anvendes mot Sametingets beslutningsmyndighet .	Lea maid čielggas ahte sihke siskkáldasrievttálaš ja álbmotrievttálaš bealit dagahit ahte dábálaš eanetlohkoákkat mat leat geavahuvvon sámi mieldemearrideami cakkadeamis , eai sáhte geavahuvvot Sámedikki mearridanválddi vuostá .
Derfor burde det heller ikke være problematisk å etablere et varig vern mot skadelige inngrep i natur .	Danne ii galggašiige leat váttis ásahit bistevaš suodjaleami meassamiid vuostá mat billistit luonddu .
Dette må sikres gjennom en avtale der statsmyndighetene anerkjenner Sametingets rett til å nekte inngrep i samiske områder på mer permanent basis .	Dán ferte sihkkarastit šiehtadusain mas stáhtaeiseválddit dohkkehit Sámedikki vuoigatvuođa eambbo bissovaččat biehttalit meassamiid sámi guovlluin .
Videre må man få etablert en permanent ordning med konsultasjoner og forhandlinger med landets politiske myndigheter om viktige saker som kan berøre vårt folk , deriblant lovforarbeider som kan berøre samiske rettigheter .	Dasto galggašii ásahuvvot bissovaš konsultašuvdna- ja šiehtadanortnet riikka politihkalaš eiseválddiiguin deatalaš áššiin mat gusket min álbmogii , nugo láhkaválmmastanbarggut mat sáhttet guoskat sámi vuoigatvuođaide .
4 .	4 .
Norges nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser overfor samene	Norgga nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuođat sápmelaččaid guovdu
Et fjerde utgangspunkt er Norges rettslige forpliktelser overfor det samiske folket , deriblant Grunnlovens §110A , Sameloven , ILO-konvensjon 169 og andre internasjonale bestemmelser , som alle anerkjenner samenes rett som ett folk og urfolk .	Njealját vuođđun leat Norgga rievttálaš geatnegasvuođat sámi álbmoga ektui , nugo Vuođđolága § 110 A , sámeláhka , ILO-konvenšuvdna nr. 169 ja eará riikkaidgaskasaš mearrádusat , mat buohkat dohkkehit sápmelaččaid vuoigatvuođaid oktan álbmogin ja eamiálbmogin .
En gjennomføring av de internasjonale rettslige prinsipper , blant annet ved å omforme ( transformere ) bestemmelsene i ILO-konvensjon 169 inn i norsk lovverk , er svært viktig i denne sammenheng , spesielt gjelder dette artiklene 14 og 15 i ILO-konvensjonen .	Riikkaidgaskasaš rievttálaš prinsihpaid čađaheapmi , earret eará ILO-konvenšuvnna nr. 169 heivehemiin Norgga lágaide , lea hui deatalaš dán oktavuođas , ja dat guoská earenoamážit ILO-konvenšuvnna 14. ja 15. artihkkaliidda .
Det er viktig at både enkeltpersoner blant samene , samiske grupper og Sametinget får entydige garantier for at samiske rettigheter og kulturfundament ikke fratas med henvisning til likestilling mellom nordmenn og samer .	Lea deatalaš ahte sihke ovttaskas sápmelaččat , sámi joavkkut ja Sámediggi ožžot čielga dáhkádusaid das ahte sámi vuoigatvuođaid ja kulturvuođuid ii sáhte manahit čujuhusain dásseárvui dážaid ja sápmelažžaid gaskka .
Særlig viktige er ressurser , næringer og bosetning som samisk kultur er avhengig av .	Earenoamáš deatalažžan leat resurssat , ealáhusat ja ássan , maid duohken sámi kultuvra lea .
I sammenlikningen med de rettigheter urfolk i mange andre land er erkjent gjennom forhandlinger med sine lands regjeringer , er likestilling av samiske interesser med andre interesser intet skritt fremover og det vil ikke sikre samisk kultur i fremtiden i tilstrekkelig grad .	Jos veardida sápmelaččaid vuoigatvuođaid vuoigatvuođaiguin maid ollu eará riikkaid eamiálbmogat leat ožžon šiehtadallamiiguin iežaset riikkaid ráđđehusaiguin , de ii leat sámi beroštumiid dássen eará beroštumiiguin , mihkkege lávkkiid ovddos guvlui , iige sihkkarasttášii doarvái bures sámi kultuvrra boahtteáiggis .
Dette er noe av selve kjernen i spørsmålet som Samerettsutvalgets utredning og dens politiske behandling skal løse .	Dát lea oassin váldoáššis maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus ja čielggadusa politihkalaš gieđahallan galggašii čoavdit .
Urfolksrett utformes fortløpende når tunge moralske argument legges til grunn for formelle bestemmelser .	Eamiálbmotriekti hábmejuvvo álelassii go buorit morálalaš ákkat leat formálalaš mearrádusaid vuođđun .
Den norske stat har en rettsplikt , basert på grunnloven og på folkeretten , til å gi samene reelle muligheter til å kunne sikre og utvikle sin kultur .	Norgga stáhtas lea Vuođđolága ja álbmotrievtti vuođul riektigeatnegasvuohta addit sápmelaččaide duohta vejolašvuođaid sihkkarastit ja ovddidit kultuvrraset .
Norge har et særlig internasjonalt ansvar for samekulturens livsvilkår , fordi de fleste samer bor i dette landet .	Norggas lea earenoamáš riikkaidgaskasaš ovddasvástádus sámi kultuvrra eallineavttuid ektui danne go eanaš sápmelaččat orrot Norggas .
Norge har også et særlig historisk ansvar for samekulturen , fordi dette er samenes historiske hjemland og fordi samekulturen er svekket ved den tidligere fornorskningspolitikken .	Norggas lea maid earenoamáš historjjálaš ovddasvástádus sámi kultuvrra ektui danne go dát lea sápmelaččaid historjjálaš ruovtturiika , ja danne go ovddeš dáruiduhttinpolitihkka lea raššudan sámi kultuvrra .
Det er også erkjent både i nasjonal og internasjonal rettstenkning at det er nødvendig og akseptabelt med en viss grad av positiv diskriminering for å oppnå resultatlikhet for urfolkene .	Lea maid dovddastuvvon sihke nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš riektejurddašeamis ahte positiivvalaš vealaheapmi lea muhtun muddui dárbbašlaš ja dohkálaš vai eamiálbmogat jovssašedje seamma bohtosiid go earát .
Samenes stilling som et eget folk skulle i dag være uomtvistetlig .	Sápmelaččaid sadji sierra álbmogin galggašii dál leat áibbas čielggas .
Blant annet har Samerettsutvalget konkludert med at samene er et eget folk .	Earret eará lea Sámi vuoigatvuođaládegoddi konkluderen ahte sápmelaččat leat sierra álbmot .
Vårt folks rett til naturressursene bygger på anerkjente prinsipper om hvilke rettigheter samene som folk og som urfolk har til sine områder .	Min álbmoga luondduriggodatvuoigatvuođaid vuođđun leat dohkkehuvvon prinsihpat sápmelaččaid vuoigatvuođaid birra iežaset guovlluide álbmogin ja eamiálbmogin .
Disse prinsipper innebærer at vi på lik linje med andre folk , skal ha rett til å ivareta og utvikle vår egen kultur , vårt språk og samfunn med basis i våre tradisjonelle områder og med basis i egen rettsoppfatning .	Dát prinsihpat mielddisbuktet ahte mis seamma láhkai go earáge álbmogiin , galgá leat vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit min iežamet kultuvrra , giela ja servodaga min árbevirolaš guovlluid ja iežamet riekteáddejumi vuođul .
Vi skal også for våre egne formål kunne disponere over våre naturressurser innenfor rammen av de bestemmelsene som nasjonale og internasjonale organ fastsetter for sikring av en bærekraftig utvikling for både naturmiljøet og kulturmiljøet .	Mii galgat maid iežamet ulbmiliid várás beassat háldet luondduriggodagaideamet rámmamearrádusaid siskkabealde maid nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš orgánat mearridit luonddubirrasa ja kulturbirrasa ceavzi ovdáneami sihkkarastimis .
Samefolket har en lang rekke grunnleggende rettigheter som er bygd på det faktum at vi er et eget folk .	Sámi álbmogis leat ollu vuođđo vuoigatvuođat maid vuođđun lea dat duohtavuohta ahte leat sierra álbmot .
I det ligger det blant annet at samene som folk har en rett som bare samefolket selv kan forvalte og forhandle om .	Dat mearkkaša earret eará ahte sápmelaččain lea álbmogin vuoigatvuohta maid dušše sámi álbmot ieš sáhttá hálddašit ja šiehtadit .
Denne grunnleggende retten vil bestå uansett forvaltningsordninger .	Dát vuođđo vuoigatvuohta bissu beroškeahttá hálddašanortnegiin .
Endring av denne retten kan bare skje etter bindende avtale mellom samiske representanter med mandat fra det samiske folket på den ene siden og representanter for statens myndigheter på den andre siden .	Vuoigatvuohta ii sáhte rievdaduvvot earágo sámi ovddasteddjiid , geat leat ožžon mandáhta sámi álbmogis , ja stáhta eiseválddiid ovddasteddjiid gaskasaš šiehtadusain .
Sametinget er enig med Samerettsutvalget i dets vurdering av miljøvernaspektet og hensynet til prinsippet om bærekraftig utvikling , slik det ble uttrykt av Brundtland-kommisjonen i rapporten " Vår felles fremtid " fra 1989 og av Rio-konferansen i 1992 , samt slik prinsippet senere er tolket av norske myndigheter .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvvoštallama birasgáhttema ja ceavzi ovdáneami prinsihpa beroštumi birra nugo celkojuvvui Brundtland-kommišuvnna « Vår felles framtid » raporttas 1989:s ja Rio-konferánssas 1992:s , ja nugo Norgga eiseválddit maŋŋá leat dulkon prinsihpa .
Sametinget er videre enig i den brede tolkningen av begrepet kultur som Samerettsutvalget har lagt seg på og viser i den forbindelse til tolkningen fra Verdenskommisjonen for kultur og utvikling i rapporten " Our Creative Diversity " i 1995 .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti kultuvra-doahpaga viiddis dulkoma , ja čujuha dan oktavuođas Kultuvrra ja ovdáneami máilmmekommišuvnna dulkomii « Our Creative Diversity » raporttas 1995:s .
Sametinget er ellers i store trekk enig med det grunnsyn Samerettsutvalget samlet sett har lagt fram , både i 1984 og i den foreliggende utredning .	Muđui Sámediggi doarju buori muddui vuođđooainnu maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ollislaččat lea ovddidan , sihke 1984:s ja dán čielggadusas .
Siden 1984 har både ILO-konvensjon 169 , grunnlovsparagraf 110 A og to stortingsmeldinger ( St. m. nr. 52 ( 1992-93 ) og St. m. 41 ( 1996-97 ) ) stadfestet statens rettsplikt .	1984 rájes leat sihke ILO-konvenšuvdna nr. 169 , Vuođđolága § 110 A ja guokte stuorradiggedieđáhusa ( Sd.dieđ. nr. 52 ( 1992-93 ) ja Sd.dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) nannen stáhta riektegeatnegasvuođa .
Sametinget viser blant annet til Høyesterettsjustitiarius Smith ’ s tolkning av staten rettsplikt slik han har formulert det i mange sammenhenger , og særlig i form av de 13 teser fra 1996 , som bør være et sentralt grunnlag for tolkningen av statens rettsplikt overfor samene .	Sámediggi čujuha earret eará alimisriektijustitiarius Smith stáhta riektegeatnegasvuođaid dulkomii maid máŋgga oktavuođas lea cealkán , ja earenoamážit 13 tesan 1996:s , mat galggašedje leat stáhta riektegeatnegasvuođaid dulkoma guovddáš vuođđun sápmelaččaid ektui .
Folkerettsgruppen har oppveid en del av manglene ved sin grundige gjennomgang av de folkerettslige aspekter , og har kommet fram til konklusjoner som Sametinget slutter seg til .	Álbmotriektejoavku lea buhtadan muhtun ráje váilevašvuođain go nu vuđolaččat lea geahčadan álbmotrievttálaš beliid ja buktán konklušuvnnaid maid Sámediggi doarju .
Verdenskommisjonen for kultur og utvikling -"Our Creative Diversity " i 1995 , viser til at det her dypest sett er tale om å sikre vår jords kulturelle mangfold til beste for menneskehetens fremtid .	Kultuvrra ja ovdáneami máilmmekommišuvdna « Our Creative Diversity » 1995:s dadjá ahte dás lea vuos ja ovddimuš sáhka eatnama kultuvrralaš máŋggabealatvuođain , buorremussan olmmošsoga boahtteáigái .
Om urfolks rettigheter uttalte kommisjonen seg slik : “ Den store uppgiften för de stater som verkar för pluralism och demokrati är att bygga en plattform som granterer att utveckling främjas och att den praktiska politiken bygger på ett genuint engagemang .	Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra dajai kommišuvdna ná : « Stuorámus bargun stáhtaide mat dorjot pluralismma ja demokratiija lea hukset vuođu mii dáhkida ovdáneami ja ahte duohta beroštupmi lea geavatlaš politihka vuođđun .
Detta kräver respekt för ursprungsbefolknigars värderingar och för den nedärvda kunskap de har om sitt eget samhälle och sin miljö , liksom för deras kulturella institutioner .	Dát gáibida ahte eamiálbmogiid oainnut ja árvevirolaš máhttu mii sis lea servodagaset ja birraseaset birra árvvusadnojuvvojit , ja nu maid sin kultuvrralaš ásahusat .
Det betyder att man tillförsäkrar dessa människor rätten till sin existensbas och dess produkter med stöd av staten och den internationella rättsordningen . ”	Dat mearkkaša ahte dáid olbmuid vuoigatvuohta eallinvuođđui ja dan buktagiidda dáhkiduvvo stáhta ja riikkaidgaskasaš riekteortnega doarjagiin . »
Sitat fra den svenske oversettelsen Vår skapande mångfald Stockholm 1997 s. 71 Samene har sammen med andre arktiske urfolk utviklet en kultur som har vært og er spesielt tilpasset det å bo og leve i våre områder .	Sitáhta ruoŧagiela Vår skapande mångfald jorgaleamis Stockholm 1997 s. 71 , jorgaluvvon sámegillii . Sápmelaččat leat ovttas eará árktalaš eamiálbmogiiguin ovddidan kultuvrra mii lea leamaš ja ain lea earenoamážit heivehuvvon dasa ahte eallit min guovlluin .
Sametinget mener at det er en rett for oss og et gode for det globale fellesskap at samisk kultur videreføres .	Sámedikki mielas lea min vuoigatvuohta ja buorrin máilmmeservodahkii ahte sámi kultuvra seailluhuvvo .
Sametinget ser det som en stor utfordring og et stort gode at en slik utvikling kan skje i nært og fredelig samarbeid med våre nabofolk .	Sámediggi atná stuorra hástalussan ja hui buorrin ahte dákkár ovdáneapmi sáhttá dáhpáhuvvat lagas ja ráfálaš ovttasbargguin min ránnjáálbmogiiguin .
Myndigheter på alle nivå har ansvar for å igangsette tiltak for å oppnå resultatlikhet for samene .	Buot dásiid eiseválddiin lea geatnegasvuohta álggahit doaimmaid vai jovssašii seamma buriid bohtosiid sápmelaččaide .
I den senere tid har vi merket en tendens til at ansvaret ensidig skyves over på staten og at lokale og regionale organer ikke i tilstrekkelig grad støtter opp om samisk kulturutvikling .	Maŋimuš áiggiid leat vuohttán ahte ovddasvástádus duvdiluvvo dušše stáhtii , ja ahte báikkálaš ja regiovnnalaš orgánat eai doarjjo doarvái bures sámi kulturovddideami .
Også lokale- og regionale organ er forpliktet til å behandle samene i samsvar med Norges rettslige forpliktelser .	Maiddái báikkálaš ja regiovnnalaš orgánain lea geatnegasvuohta gieđahallat sápmelaččaid Norgga rievttálaš geatnegasvuođaid mielde .
Alle berørte statlige organ skal i prinsippet ha de samme forpliktelser for bevaring og utvikling av samisk kultur som for bevaring og utvikling av norsk kultur .	Buot guoskevaš stáhtalaš orgánain leat prinsihpalaččat seamma geatnegasvuođat sámi kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis go dáža kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis .
Statsorganer og alle som har forvaltningsansvar på vegne av det offentlige skal tjene det samiske folks interesser og samisk kultur på lik linje med norsk kultur .	Stáhtaorgánat ja buohkat geain lea almmolašvuođa ovddas hálddašanovddasvástádus , galget leat ávkin sámi álbmoga beroštumiide ja sámi kultuvrii samma láhkai go dáža kultuvrii .
Opprettelsen av nye organer for areal- og ressursforvaltning som resultat av Samerettsutvalgets forslag , unntar ikke andre organer for dette ansvar .	Vaikke vel ásahuvvošedjege ođđa areála- ja resursahálddašanorgánat Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusaid olis , de eai beasaše eará orgánat dán ovddasvástádusas .
Særlig viktig er det å fremheve at det i områder hvor samiske interesser ennå ikke er styrket i forvaltningsorganene , skal det utvises særlig aktsomhet for at offentlige organ aktivt er med på å styrke grunnlaget for samisk kultur og ikke svekker det .	Lea earenoamáš deatalaš deattuhit ahte suorggit gos sámi beroštumit vel eai leat nannejuvvon hálddašanorgánain , doppe lea earenoamáš deatalaš fuolahit ahte almmolaš orgánat aktiivvalaččat leat mielde nannemin eaige raššudeamen sámi kultuvrra vuođu .
Sametinget er enig i at en del av hensikten med nye regler må være å dempe konflikter , men skal statens forpliktelser innfris , må det også gis noen garantier for bevaring av kulturgrunnlaget .	Sámediggi doarju dan ahte áigumuš ođđa njuolggadusaiguin maiddái lea váidudit riidduid , muhto jos stáhta geatnegasvuođat galggašedje dollojuvvot , de ferte maid dáhkiduvvot ahte kulturvuođđu galgá bisuhuvvot .
I Finnmark vet vi at en del av befolkningen fra gammelt av har vist liten forståelse og velvilje for grunnleggende samiske behov .	Mii diehtit ahte oassi Finnmárkku álbmogis juo doložis lea čájehan unnán áddejumi ja dáhtu dohkkehit vuođđo sámi dárbbuid .
Det er derfor behov for etablering av klare prinsipper og rettslige standarder , selv om enkelte vil mislike dem.	Danne lea dárbu ásahit čielga prinsihpaid ja rievttálaš dásiid vaikke vel buohkat eai liikošege dasa .
I motsatt fall vil samene , som lever i en mindretallssituasjon alltid komme til å tape i forhold til majoritetsbefolkningen .	Jos nu ii dahkkojuvvo de šaddet sápmelaččat , geat leat minoritehtadilis , álo vuoittáhallat majoritehtaálbmogii .
Både Regjeringen og Stortinget har gjentatte ganger understreket sammenhengen mellom kultur og de grunnleggende menneskerettigheter , både i Ot. prp. 33 ( 1986-87 ) , St. meld nr. 52 ( 1992-93 ) og nå senest i St. meld. 41 ( 1996-97 ) .	Sihke Ráđđehus ja Stuorradiggi leat ollu gerddiid deattuhan oktavuođa kultuvrra ja vuođđo olmmošvuoigatvuođaid gaskka , sihke Od . prp:as nr. 33 ( 1986-87 ) , St. dieđ:as nr. 52 ( 1992-93 ) ja dál maŋimuš Sd. dieđ:as nr. 41 ( 1996-97 ) .
Prinsippet om at Norge er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn , er også etterhvert slått ettertrykkelig fast .	Prinsihppa mii dadjá ahte Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala , sápmelaččaid ja dážaid , lea maid dađistaga čielgasit mearriduvvon .
Blant annet har den nåværende Høyesterettsjustitiarius uttalt seg slik om Norges rettsplikt :	Earret eará lea dálá alimusriektijustitiarius cealkán ná Norgga riektegeatnegasvuođa birra :
" Samerettens hovedoppgave er å skape et så sterkt rettsvern for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden .	« Sámerievtti váldobargun lea duddjot nu nana riektesuodjaleami sámi kultuvrii ahte basttášii viidáseappot eallit dáppe Davviriikkain .
Vi vet at det gjelder være eller ikke være for en hel kultur - med alt hva den har samlet i seg av et folks liv gjennom århundrer og av folks visjoner for fremtiden .	Mii diehtit ahte dás lea sáhka galgá go olles kultuvra seailut vai ii — buot dainna maid čuohtejagiid čađa lea čohkken olbmuid eallimis ja olbmuid jurdagiin boahtteáigái .
Mot dette blekner de fleste andre saker i vårt lands kulturpolitikk . "	Dán ektui orrot eanaš eará áššit min riikka kulturpolitihkas veahttumin . »
( Carsten Smith : " Fra Samerettsutvalget til Sametinget " Foredrag i Sametinget 27.2.1996 )	( Carsten Smith : Fra Samerettsutvalget til Sametinget . Sáhkavuorru Sámedikkis 27.02.1996 )
Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith har summert det samerettslige bilde slik han ser Norges nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser ovenfor samene i 13 teser .	Alimusriektijustitiarius Carsten Smith lea čohkken 13 tesan sámerievttálaš gova nugo su mielas lea Norgga nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuohtan sápmelaččaide .
( Foredrag i Sametinget , Karasjok 27 . Februar 1996 )	( Sáhkavuorru Sámedikkis Kárášjogas 1996 guovvamánu 27. b. )
Om samenes urfolkstatus .	Sápmelaččaid eamiálbmotsaji birra .
Samene er et eget folk med en egen kultur .	Sápmelaččat leat sierra álbmot sierra kultuvrrain .
De er landets urfolk ifølge internasjonal rett .	Riikkaidgaskasaš rievtti mielde sápmelaččat leat riikka eamiálbmot .
Norge som fleretnisk stat .	Norga máŋggaetnihkalaš stáhtan .
Staten er bygget på territoriet til to folk : nordmenn og samer .	Stáhta lea huksejuvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala : dážaid ja sápmelaččaid .
Om Norges historiske ansvar .	Norgga historjjálaš ovddasvástádusa birra .
Norge har et særlig historisk ansvar for samekulturen , fordi dette er samenes historiske hjemland , og fordi samekulturen er svekket ved den tidligere fornorskningspolitikken .	Norggas lea earenoamáš historjálaš ovddasvástádus sámi kultuvrras , danne go lea sápmelaččaid historjjálaš ruovtturiika , ja danne go ovdalis dáruiduhttinpolitihkka lea raššudan sámi kultuvrra .
Om Norges internasjonale ansvar .	Norgga riikkaidgaskasaš ovddasvástádusa birra .
Norge har et særlig internasjonalt ansvar for samekulturens livsvilkår , fordi de fleste samer bor i dette landet , og fordi samekulturens fremtid beror på de vilkår den får her .	Norggas lea earenoamáš riikkaidgaskasaš ovddasvástádus sámi kultuvrra eallineavttuin , danne go eanaš sápmelaččat orrot Norggas , ja danne go sámi kultuvrra boahtteáigi lea dan duohken makkár eavttuid dáppe oažžu .
Om kulturpolitikkens prioritet .	Kulturpolitihka vuoruheami birra .
Samepolitikkens hovedmål er kulturvern og kulturutvikling , men elementer fra mange delområder av politikken som distriktspolitikk , sosialpolitikk , næringspolitikk kan støtte opp om kulturarbeidet .	Sámepolitihka váldomihttomearrin lea kultursuodjaleapmi ja kulturovddideapmi , muhto ollu oassesuorggit politihkas nugo guovllupolitihkka , sosiálapolitihkka ja ealáhuspolitihkka sáhttet leat kulturbarggu doarjjan .
Om den demokratiske organisering .	Demokráhtalaš organiserema birra .
Uten Sameting ingen demokratisk legitimitet .	Sámedikki haga ii livčče demokráhtalaš legitimitehta .
Uten samemanntall ingen tilstrekkelig representativitet .	Sámi jienastuslogu haga ii livčče doarvái ovddasteapmi .
Uten representativitet ingen tilstrekkelig troverdig samepolitikk .	Ovddasteami haga ii livčče sámepolitihkka doarvái jáhkehahtti .
Om statens rettsplikt .	Stáhta riektegeatnegasvuođaid birra .
Den norske stat har en rettsplikt , bygget på Grunnloven og på folkeretten , til å gi samefolket reelle muligheter til å kunne sikre og utvikle sin kultur .	Norgga stáhtas lea Vuođđolága ja álbmotrievtti vuođul riektegeatnegasvuohta addit sámi álbmogii duohta vejolašvuođaid sihkkarastit ja ovddidit kultuvrras .
Staten må gi samene tilstrekkelige virkemidler til dette kulturvern .	Stáhta ferte addit sápmelaččaide doarvái váikkuhangaskaomiid dán kultursuodjaleapmái .
Om særtiltak .	Earenoamáš doaibmabijuid birra .
Samene har krav på positive særtiltak i forhold til den øvrige befolkning i landet , i den grad slike særtiltak er påkrevd for kultursikring og kulturutvikling .	Sápmelaččain lea vuoigatvuohta oažžut positiivvalaš earenoamáš doaibmabijuid riikka eará álbmoga ektui , jos lea dárbu dákkár earenoamáš doaibmabijuide kultursihkkarastima ja kulturovddideami dihte .
Om det materielle kulturgrunnlag .	Ávnnaslaš kulturvuođu birra .
Statens plikt gjelder ikke bare vern av de ideelle kulturytringer , som undervisning , litteratur og kunst , men også det materielle kulturgrunnlag , slik at samene får de nødvendige økonomiske og fysiske vilkår for å kunne sikre og utvikle sin kultur .	Stáhta geatnegasvuohta ii guoskka dušše ideálalaš kulturgaskkustemiid suodjaleapmái nugo oahpahus , girjjálašvuohta ja dáidda , muhto maiddái ávnnaslaš kulturvuđđui , vai sápmelaččat oččošedje ekonomalaš ja fysálaš eavttuid maid dárbbašit kultuvrraset sihkkarastimis ja ovddideamis .
Om naturressurser .	Luondduriggodagaid birra .
Rettsprinsippene om positiv diskriminering og om vern av det materielle kulturgrunnlag er allmenne rettssetninger med virkning også for utnyttelsen av naturressursene .	Riekteprinsihpat positiivvalaš vealaheami birra ja ávnnaslaš kulturvuođu suodjaleami birra leat dábálaš riektecealkagat mat gustojit maid luondduriggodagaid geavaheapmái .
Disse prinsipper må bli konkretisert på de enkelte rettsområder og livsområder .	Dáid prinsihpaid ferte dahkat konkrehtan muhtun riektesurggiin ja eallinsurggiin .
Om samiske næringer .	Sámi ealáhusaid birra .
Reindriften er den sentrale samiske næring og den viktigste kulturbærer .	Boazodoallu lea sámi ealáhusaid guovddáš ealáhus ja deataleamus kulturguoddin .
Men også annen tradisjonell samisk ressursutnyttelse må ha rettsvern i den grad den er et viktig kulturgrunnlag .	Muhto maiddái eará árbevirolaš sámi resursageavaheapmi ferte oažžut riektesuodjaleami jos lea deatalaš kulturvuođđu .
Om samiske lokalsamfunn .	Sámi báikegottiid birra .
opprettholdelse av samisk bosetting i de samiske lokalsamfunn er et sentralt vilkår for videreføring av samisk kultur og må derfor være et formål for rettsreguleringen .	Sámi ássama bisuheapmi sámi báikegottiin lea sámi kultuvrra seailluheami guovddáš eaktun ja ferte danne leat riekteregulerema ulbmilin .
Om samepolitikkens helhetsbedømmelse .	Sámepolitihka ollislaš árvvoštallama birra .
Statens rettsplikt gjelder de samlede tiltak for samisk kultur , som må helhetsbedømmes i tillegg til vurderingen av det enkelte inngrep eller tiltak . »	Stáhta riektegeatnegasvuohta guoská sámi kultuvrra ollislaš doaibmabijuide , ja ferte lassin ovttaskas daguid dahje doaibmabijuid árvvoštallamiid maid árvvoštallojuvvot ollislaččat . »
4.1 .	4.1 .
Grunnloven	Vuođđoláhka
Grunnlovens § 110 a , som fremstår som den sentrale formelle internrettslige rettskildefaktor i samerettslige spørsmål , fastslår at :	Vuođđolága § 110 a , mii lea sámerievttálaš áššiid guovddáš formálalaš siskkáldasrievttálaš riektegáldobeallin , nanne ahte :
“ Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den Samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . ”	“ Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . ”
Grunnlovens § 110 a må tolkes og vurderes på grunnlag av de faktiske og rettslige historiske kjensgjerninger .	Vuođđolága § 110 a ferte dulkot ja árvvoštallat duohta ja rievttálaš historjjálaš duohta daguid vuođul .
Selv om grunnlovsbestemmelsen som sådan antagelig ikke etablerer noen endring i samenes rett til grunnen og naturressursene , så representerer den en viktig gjennomføring av de forpliktelser som den Norske stat har på et folkerettslig grunnlag .	Vaikke vel vuođđoláhkamearrádus nugo dal lea , várra ii ásat makkárge rievdadusa sápmelaččaid eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođain , de dat ovddasta deatalaš čađaheami geatnegasvuođain mat Norgga stáhtas leat álbmotrievttálaččat .
Grunnloven legger en forpliktelse på alle organ og institusjoner som handler på vegne av staten eller det offentlige .	Vuođđoláhka geatnegahttá buot orgánaid ja ásahusaid mat doibmet stáhta dahje almmolašvuođa ovddas .
Sametinget legger til grunn at grunnlovsbestemmelsen må ansees å etablere rettslige garantier for gjennomføring av Norges internasjonale forpliktelser overfor samene , inkludert forholdet til samenes rett til land og vann i Finnmark .	Sámedikki vuođđun lea ahte vuođđoláhkamearrádus ferte adnojuvvot dakkárin mii ásaha rievttálaš dáhkádusaid Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid čađaheapmái sápmelaččaide , maiddái sápmelaččaid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid dáfus Finnmárkkus .
Man legger også til grunn at Grunnlovens § 110 a representerer en uttrykt vilje fra statens side til å ta hensyn til etablerte samiske rettigheter , uavhengig av hvorvidt disse tidligere har blitt anerkjent i formelle norske rettskilder , og at den dermed representer en uttrykt vilje til å ta et oppgjør med tidligere tiders diskriminering av det samiske folket .	Vuođđun adnojuvvo maid ahte Vuođđolága § 110 a ovddasta stáhta celkojuvvon dáhtu vuhtiiváldit ásahuvvon sámi vuoigatvuođaid , beroškeahttá leat go dát ovdal dohkkehuvvon formálalaš dáža riektegálduin , ja ahte danne ovddasta celkojuvvon dáhtu dieđihit ahte lea vuostá dan mo sámi álbmot ovddeš áiggiid vealahuvvui .
4.2 .	4.2 .
Norges konvensjonsbaserte folkerettslige forpliktelser	Norgga konvenšuvdnavulosaš álbmotrievttálaš geatnegasvuođat
4.2.1 .	4.2.1 .
Samenes eiendoms- og besittelsesrett i henhold til ILO-konvensjon nr. 169	Sápmelaččaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul
ILO-KONVENSJON NR. 169 AV 1989 OM URFOLK OG STAMMEFOLK I SELVSTENDIGE STATER , SOM BLE RATIFISERT AV NORGE I JUNI 1990 , TRÅDTE I KRAFT I SEPTEMBER 1991 .	1989 ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešmearrideaddji stáhtain maid Norga dohkkehii 1990 geassemánus , doaibmagođii 1991 čakčamánus .
NORGE VAR DEN FØRSTE STATEN SOM RATIFISERTE DENNE KONVENSJONEN .	Norga lei vuosttaš stáhta mii dohkkehii dán konvenšuvnna .
DET BLE VED RATIFISERINGEN LAGT TIL GRUNN AT STATENS FORPLIKTELSER ETTER KONVENSJONEN GJELDER OVERFOR DET SAMISKE FOLK .	Dohkkeheami oktavuođas adnojuvvui vuođđun ahte lea sámi álbmot masa stáhta geatnegsvuođat konvenšuvnna vuođul gusket .
MED ANDRE ORD HAR NORGE VED RATIFISERINGEN ANERKJENT SAMENES STATUS SOM URFOLK I NORGE OG FORPLIKTET SEG TIL Å GJENNOMFØRE SINE FORPLIKTELSER I SAMSVAR MED BESTEMMELSENE I KONVENSJONEN .	Dat mearkkaša ahte Norga dohkkeheami bokte lea dohkkehan sápmelaččaid saji eamiálbmogin Norggas , ja geatnegahttán iežas čađahit geatnegasvuođaidis konvenšuvnna mearrádusaid mielde .
DET ER DERMED HEVET OVER ENHVER TVIL AT NORGE ER FOLKERETTSLIG FORPLIKTET TIL Å GJENNOMFØRE KONVENSJONENS BESTEMMELSER OVERFOR SAMENE .	Danne ii leat veara oppa eahpiditge ahte Norga ii leat álbmotrievttálaččat geatnegahtton sápmelaččaid guovdu čađahit konvenšuvnna mearrádusaid .
ILO-konvensjon nr. 169 representerer en anerkjennelse av at urfolk ofte ikke er i stand til å nyte godt av sine rettigheter på linje med den øvrige befolkning i de stater de lever i , og at deres rettsorden , verdier , sedvaner og synsmåter ofte blir undergravd .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 ovddasta dohkkeheami das ahte eamiálbmogat dávjá eai bastte seamma láhkai go eará álbmogat stáhtain gos ellet , ávkašuvvat vuoigatvuođaideasetguin , ja ahte sin riektiortnet , árvvut , boares vierut ja oainnut dávjá heađuštuvvojit .
Dens anerkjennelse av urfolks rett til kontroll over sine egne landområder , naturressurser , institusjoner , sin livsform og økonomiske utvikling , og retten til å opprettholde og utvikle sin identitet , språk og religion innen rammen av de stater hvor de lever , er sentrale elementer i forsøket på å forbedre urfolks rettslige beskyttelse .	Guovddáš beallin eamiálbmogiid rievttálaš várjaleami buoridanviggamis lea konvenšuvnna dohkkeheapmi das ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta bearráigeahččat eatnamiiddiset , luondduriggodagaideaset , ásahusaideaset , eallinlágiset ja ekonomalaš ovdáneamiset , ja vuoigatvuođa bisuhit ja ovddidit identitehtaset , gielaset ja oskkuset stáhtaid rámmaid siskkobealde gos ellet .
Her til hører ILO-konvensjonens artikkel 14 , nr. 1 , første punktum , hvor det fastslås at staten er forpliktet til å anerkjenne vedkommende urfolks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever .	Dáidda gullá ILO-konvenšuvnna 14. artihkkal nr. 1 vuosttaš čuokkis , gos nannejuvvo ahte stáhtas lea geatnegasvuohta dohkkehit dáid eamiálbmogiid vuoigatvuođa eaiggáduššat ja háldet eatnamiid gos árbevirolaččat ásset .
Denne bestemmelsen må ansees som en rettslig stadfestelse av samenes eiendoms- og besittelsesrettigheter til sine tradisjonelle landområder , og som Norge ved ratifiseringen har påtatt seg å gjennomføre .	Dát mearrádus ferte adnojuvvot sápmelaččaid iežaset árbevirolaš guovlluid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid rievttálaš nannemin , maid Norga dohkkehemiin lea geatnegahttán iežas čađahit .
I fortolkningen av formuleringen “ rett til å eie og besitte ” ( “ rights of ownership and possession ” ) i artikkel 14 nr. 1 , første punktum , må man i utgangspunktet legge til grunn en ren bokstavsfortolkning .	« Eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa » ( rights og ownership and possession ) dajaldaga dulkomis 14. artihkkala nr. 1 vuosttaš čuoggás , ferte vuođđun atnit dábálaš bustávvadulkoma .
Sametinget er av den oppfatning at den bør fortolkes etter sin ordlyd , da man ikke kan se noen forhold som tilsier at man i fortolkningen må avvike dens utvetydige ordlyd .	Sámedikki oainnu mielde berre dat dulkojuvvot sánis sátnái , danne go ii leat mihkkege mii dadjá ahte dulkomis galggašii garvit mearrádusa čielga sániid .
ILO-konvensjonens artikkel 14 , nr. 1 lyder som følger :	ILO-konvenšuvnna 14. artihkkal nr. 1 čuodjá ná :
« Vedkommende folks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever , skal anerkjennes .	« Berre dohkkehit dáid álbmogiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa eatnamiidda gos sii árbevirolaččat ásset .
Når forholdene tilsier det , skal det treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever , men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet .	Go nu lea dárbu , de galget mearriduvvot doaibmabijut sihkkarastin dihte dáid álbmogiid vuoigatvuođa geavahit guovlluid gos sii eai okto ása , muhto gos sii árbevirolaččat leat ealihan iežaset ja maid leat geavahan árbevirolaš doaimmaide .
I denne sammenheng skal det legges vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk . »	Dán oktavuođas galgá earenoamážit vuhtiiváldit johtti álbmogiid ja johtaleaddji eanadolliid dilálašvuođaid . »
Sametinget finner at det er hevet over enhver tvil at store deler av Finnmark fylke faller inn under det som ILO-konvensjonen artikkel 14 , nr.1 , første punktum , betegner som landområder hvor urfolks eiendoms- og besittelsesrett skal anerkjennes .	Sámedikki mielas ii leat veara oppa eahpiditge ahte stuorra oasit Finnmárkku fylkkas eai gulaše dasa maid ILO-konvenšuvnna 14. artihkkal nr. 1 vuosttas čuokkis atná guovlun gos eamiálbmogiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat galget dohkkehuvvot .
Sametinget er av den klare oppfatning at alle de områder i Finnmark fylke hvor den samiske befolkningen like frem til våre dager har vært alene eller helt dominerende med hensyn til bosetning og utøvelse av næringsdrift må ansees å falle inn under det som i ILO-konvensjonen betegnes som tradisjonelt urfolksområde .	Sámedikki oainnu mielde lea čielggas ahte buot guovllut Finnmárkku fylkkas gos sámi álbmot gitta dássážii lea leamaš okto dahje stuorra eanetlogus ássama ja ealáhusdoaimmaid dáfus , fertejit gullat dasa maid ILO-konvenšuvdna atná árbevirolaš eamiálbmotguovlun .
De angjeldende områdene kan være benyttet av nomadiserende eller fastboende samer , eller av begge grupper .	Dáid guovlluid sáhttet leat johtaleaddji sápmelaččat dahje dálonat , dahje guktot , geavahan .
I vurderingen av hvilke områder som bør betegnes som " tradisjonelle områder " så må dette bedømmes utfra situasjonen slik den var før det norske storsamfunnet gjorde sitt inntog , i form av urbanisering og utbygging av kommunikasjonsforhold , militæranlegg , industrianlegg m.v.	Árvvoštallamis guovlluid mat galggašedje adnojuvvot « árvevirolaš guovlun » , ferte dat dahkkot dilálašvuođaid vuođul mat ledje ovdal go dáža stuorraservodat bođii urbaniseremiin , kommunikašuvdnahuksemiin , suodjalusa rusttegiiguin , industriijarusttegiiguin jna.
Sametinget er oppmerksom på at det fra tid til annen oppstår tolkningsproblemer i forhold til internasjonale konvensjonsbestemmelser , blant annet fordi disse tar sikte på å regulere rettslige forhold over hele verden .	Sámediggi diehtá ahte muhtomin sáhttet čuožžilit dulkonváttisvuođat gaskariikkalaš konvenšuvdnamearrádusaid dáfus , earret eará danne go dáid áigumuššan lea reguleret rievttálaš diliid miehtá máilmmi .
Likevel er det slik at internasjonale rettslige bestemmelser skal fortolkes etter sin ordlyd , med mindre sterke grunner tilsier en fortolkning som fraviker ordlyden .	Dattetge lea nu ahte riikkaidgaskasaš rievttálaš mearrádusat galget dulkojuvvot sánis sátnái jos eai leat nana ákkat mat gáibidit dulkoma mii garvá sánis sátnái dulkoma .
Sametinget kan ikke se noen forhold som tilsier at bestemmelsen i ILO-konvensjon nr. 169 , artikkel 14 , nr. 1 , første punktum ikke skal fortolkes etter sin ordlyd .	Sámedikki oainnu mielde eai leat bealit mat gáibidit ahte ILO-konvenšuvnna mearrádus 14. kapihttal nr. 1 vuosttaš čuokkis , ii galgga dulkojuvvot sánis sátnái .
Sametinget understreker at bestemmelsen må forstås etter sin ordlyd , og at den anerkjenner det samiske folkets rett til å “ eie og besitte ” de tradisjonelle landområdene .	Sámediggi deattuha ahte mearrádusa galgá áddet sanis sátnái , ja ahte dohkkeha sámi álbmoga vuoigatvuođa « eaiggáduššat ja háldet » árbevirolaš guovlluid .
Samiske eiendoms- og besittelsesrettigheter i henhold til ILO-konvensjonen må ansees som kumulative rettigheter .	Sámi eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat ILO-konvenšuvnna mielde fertejit adnojuvvot kumultatiivvalaš vuoigatvuohtan .
Det vil si at både eiendomsretten og besittelsesretten må anerkjennes .	Dat mearkkaša ahte sihke eaiggáduššanvuoigatvuohta ja háldovuoigatvuohta ferte dohkkehuvvot .
Det vil derfor ikke være tilstrekkelig om bare en av disse to rettighetene anerkjennes .	Danne ii leat doarvái dušše nuppi dán guovtti vuoigatvuođas dohkkehit .
Med andre ord er det klart at det samiske folket har et rettslig krav på å få sin eiendomsrett anerkjent , samtidig som de aktuelle områder rettslig skal forbli under samisk kontroll .	Dat mearkkaša ahte lea čielggas ahte sámi álbmogis lea rievttálaš vuoigatvuohta oažžut eaiggáduššanvuoigatvuođa dohkkehuvvot , seammás go dát guovllut galget bissut sámi geahču vuolde .
Det innebærer blant annet at kun bruksrett og besittelse ikke vil oppfylle konvensjonens krav , da dette ikke ville gi det samiske folket den nødvendige kontrollen over disse områdene .	Dat mielddisbuktá earret eará ahte dušše geavahanvuoigatvuohta ja háldu eai deavdde konvenšuvnna gáibádusaid , danne go dat ii attáše sámi álbmogii doarvái buori vejolašvuođa bearráigeahččat guovlluid .
Den kontroll som samene skal tilkjennes via eiendoms- og besittelsesretten skal i henhold til ILO-konvenjonens krav gjennomføres i den form som de klassifiseres og framstår i den enkelte stat , hverken mer eller mindre .	Bearráigeahčču maid sápmelaččat galget oažžut eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa vuođul galgá ILO-konvenšuvnna gáibádusaid vuođul čađahuvvot dan hámi mielde go veardiduvvojit ja adnojuvvojit ovttaskas stáhtas , ii eanet iige unnit .
Siden ILO-konvensjon nr. 169 er en revidering av ILO-konvensjon nr. 107 av 1957 om urbefolkninger og andre folkegrupper som lever under stammeforhold , så har konvensjon nr. 107 betydelig relevans når konvensjon nr. 169 skal fortolkes .	Danne go ILO-konvenšuvdna nr. 169 lea 1957 ILO-konvenšuvnna nr. 107 eamiálbmogiid ja eará álbmotjoavkkuid birra mat ellet čearddalaš dilis , ođasmahttin , de lea konvenšuvdna nr. 107 viehka deatalaš go konvenšuvdna nr. 169 galgá dulkojuvvot .
Et viktig tolkningsmoment er det forhold at den nye konvensjonen ( nr. 169 ) tar sikte på å styrke urfolks rettigheter , og at ingen av dens bestemmelser derfor kan ansees å etablere svakere rettigheter enn den tidligere konvensjonen ( nr. 107 ) gjør - med mindre dette uttrykkelig fremgår i konvensjon nr. 169 .	Deatalaš dulkonbeallin lea go ođđa konvenšuvnna ( nr. 169 ) áigumuššan lea nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid , ja ahte ii oktage dain mearrádusain danne sáhte áddejuvvot nu ahte ásaha heajut vuoigatvuođaid go maid ovddeš konvenšuvdna ( nr. 107 ) dahká — jos dat ii daddjojuvvo čielgasit konvenšuvnnas nr. 169 .
I henhold til ILO-konvensjon nr. 107 hadde urfolk krav på å få anerkjent eiendomsretten ( ” right to ownership ” ) til de landområder som de tradisjonelt har rådet over .	ILO-konvenšuvnna nr. 107 mielde lei eamiálbmogiin vuoigatvuohta oažžut daid guovlluid eaiggáduššanvuoigatvuođa dohkkehuvvot maid árbevirolaččat ráđđejedje ( « right to ownership » ) .
ILO-konvensjon nr. 169 legger opp til en styrking av urfolks rettigheter til disse landområdene , ved at det fastslås at også deres besittelsesrett skal anerkjennes sammen med eiendomsretten .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 áigumuššan lea nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid dáidda guovlluide dainna go evttoha ahte maiddái sin háldovuoigatvuohta galgá dohkkehuvvot ovttas eaiggáduššanvuoigatvuođain .
Det forhold at ILO-konvensjon nr. 169 , artikkel 14 , nr. 1 , andre punktum særskilt benevner urfolks “ rett til å bruke ” ( “ right to use ” ) landområder som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet , taler også sterkt i favør av en bokstav fortolkning av formuleringen “ rett til eie og besitte . ”	Dat dilli go ILO-konvenšuvdna nr. 169 14. artihkkal nr. 1 nubbi čuokkis earenoamážit namuha eamiálbmogiid « vuoigatvuođa geavahit » ( « right to use » ) guovlluid gos sii árbevirolaččat leat ealihan iežaset ja maid leat geavahan árbevirolaš doaimmaide , maid garrasit bealušta « eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa » dajaldaga bustávvadulkoma .
Sametinget legger i denne sammenheng også stor vekt på ILO-konvensjonens artikkel 15 , nr 1 .	Sámedikki mielas lea dán oktavuođas maiddái ILO-konvenšuvnna 15. artihkkal nr. 1 deatalaš .
Denne bestemmelsen etablerer en forpliktelse for staten til å tilrettelegge situasjonen slik at samene kan delta i forvaltningen av egne naturressurser .	Dát mearrádus geatnegahttá stáhta láhčit dili nu ahte sápmelaččat beasašedje leat mielde iežaset luondduriggodagaid hálddašeamis .
Artikkel 15 , nr. 1 lyder som følger :	15. artihkkal nr. 1 čuodjá ná :
« Vedkommende folks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt .	« Dáid álbmogiid vuoigatvuođaid iežaset eatnamiid luondduriggodagaide galgá earenoamážit sihkkarastit .
Slike rettigheter omfatter disse folks rett til å delta i bruk , styring , og bevaring av disse ressursene . »	Dáidda vuoigatvuođaide gullá dáid álbmogiid vuoigatvuohta leat mielde geavaheamen , stivremin ja seailluheamen dáid luondduriggodagaid . »
4.2.2 .	4.2.2 .
ILO-konvensjonens krav til grunnforvaltningsordninger i de tradisjonelle samiske områdene	ILO-konvenšuvnna gáibádusat árbevirolaš sámi guovlluid eanahálddašanortnegiidda
Samerettsutvalgets FOLKERETTSGRUPPE ( NOU 1997:5 ; URFOLKS LANDRETTIGHETER ETTER FOLKERETT OG UTENLANDSK RETT ) KONKLUDERE MED AT SAMENE HAR EIENDOMS- OG BESITTELSESRETT TIL DELER AV FINNMARK FYLKE , OG AT KONVENSJONENS KRAV DERFOR IKKE ER TILFREDSTILT FØR SAMENE REELT ER KJENT BERETTIGET TIL Å UTØVE ALLE ELLER DE VESENTLIGSTE AV DE FAKTISKE BEFØYELSER SOM NORMALT TILLIGGER EN EIER .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku ( NOU 1997 : Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) konkludere ahte sápmelaččain lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta osiide Finnmárkku fylkkas , ja ahte gáibádusat eai leat duhtaduvvon ovdal go sápmelaččaide duohtavuođas lea dovddastuvvon vuoigatvuohta dahkat buot duohta ráđđejumiid deataleamus daguid mat dábálaččat gullet eaiggádii .
Se NOU 1997:5 , side 36 . Folkerettsgruppen avviser at “ sterkt vernet bruksrett ” kan tilfredsstille de krav konvensjonen stiller om anerkjennelse av urfolks “ eiendoms- og besittelsesrett . ”	3 Álbmotriektejoavku lohká ahte « garrasit suodjaluvvon geavahanvuoigatvuohta » ii sáhte duhtadit konvenšuvnna gáibádusaid dohkkehit eamiálbmogiid « eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa » .
Folkerettsgruppen påpeker at det under forhandlingene om ILO-konvensjon nr. 169 fra norsk side gjentatte ganger ble framsatt forslag om at konvensjonen skulle likestille “ bruksrett ” eller “ fortrinnsrett til bruk ” med “ eiendomsrett ” .	Álbmotriektejoavku čujuha ahte ILO-konvenšuvnna nr. 169 šiehtadallamiid oktavuođas Norga ovtta nuppi geardde evttohii ahte konvenšuvdna galgá bidjat dássálagaid « geavahanvuoigatvuođa » dahje « geavahanvuosttasvuoigatvuođa » « eaiggáduššanvuoigatvuođain » .
Men disse forslagene ble som kjent avvist , da de ble oppfattet som en svekkelse av urfolks rettigheter etter ILO-konvensjon nr. 107 .	3 Geahča NAČ 1997 : 5 siidu 36 Muhto nugo diehtit , de dát evttohusat hilgojuvvojedje , danne go áddejuvvojedje nu ahte livčče geanohuhttán eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ILO-konvenšuvnna nr. 107 vuođul .
Se NOU 1997:5 , side 36 .	Geahča NAČ 1997 : 5 siidu 36
Det bør i denne sammenheng også påpekes at ILO systemet ikke gir statene anledning til gjøre reservasjoner i forhold til enkeltbestemmelser i konvensjonene .	Dán oktavuođas berre maid čujuhit ahte ILO-vuogádat ii atte stáhtaide vejolašvuođa reserveret iežaset konvenšuvnna ovttaskas mearrádusaid ektui .
ILO-konvensjonene må ratifiseres i sin helhet , uten noen form for formelle reservasjoner i forhold til individuelle bestemmelser .	ILO-konvenšuvdna ferte dohkkehuvvot ollislaččat , almmá makkárge formálalaš reservašuvnnaid haga ovttaskas mearrádusaid ektui .
Avgrensninger i rettsforhold må derfor eventuelt tas inn i den offisielle konvensjonsteksten som vedtas av den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse .	Riektediliid ráddjejumit fertejit danne jos galget leat mielde , váldot mielde virggálaš konvenšuvdnatekstii maid riikkaidgaskasaš bargoorganisašuvnna váldokonferánsa mearrida .
Det er derfor ikke tilstrekkelig å fremme reservasjoner eller presiseringer av sin forståelse av teksten i forbindelse med ratifikasjonen av konvensjonen .	Ii leat doarvái ovddidit reservašuvnnaid dahje aiddostahttima iežas teakstaáddejumis konvenšuvnna dohkkeheami oktavuođas .
Eventuelle forsøk fra Norges side til å anføre at man ved ratifiseringen har lagt til grunn at en sterkt vernet bruksrett tilfredsstiller de krav konvensjonen stiller om anerkjennelse av eiendoms- og besittelsesrett har derfor ingen relevans i forhold til fortolkningen av artikkel 14 , nr. 1 , første punktum av ILO-konvensjon nr. 169 .	Danne ii leat makkárge mearkkašupmi ILO-konvenšuvnna nr. 169 14. arktihkkal nr. 1 vuosttas čuoggá dulkomii jos vel Norga vikkašiige dadjat ahte lea dohkkeheami oktavuođas bidjan vuođđun ahte nannoseabbu suodjaluvvon geavahanvuoigatvuohta duhtada konvenšuvnna gáibádusaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa ektui .
Sametinget mener at grunnforvaltningsordninger for de områdene som faller inn under det som ILO-konvensjonen betegner som “ tradisjonelle områder ” ( artikkel 14 nr. 1 , første punktum ) må være av en slik art at forvaltningsansvaret tillegges samene , representert ved Sametinget .	Sámediggi oaivvilda ahte eanahálddašanortnegat daid guovlluide mat gullet dasa maid ILO-konvenšuvdna gohčoda « árbevirolaš guovlun » ( 14. artihkkal vuosttas čuokkis ) ferte leat nu ahte hálddašanovddasvástádus biddjojuvvo sápmelaččaide , ovddastuvvon Sámedikki bokte .
I vurderingen av ulike modeller for fremtidig grunnforvaltning i Finnmark gir også flertallet i Samerettsutvalgets folkerettsgruppe uttrykk for at forvaltningen av disse områdene må tilligge organer med samisk majoritet , og at ordninger med delt styringsansvar dermed ikke oppfyller vilkårene i ILO-konvensjon nr. 169 , for de områdene som faller inn under det som reguleres i artikkel 14 nr. 1 , første punktum .	Iešguđet málliid árvvoštallamis boahtteáiggi eanahálddašeamis Finnmárkkus , dovddaha maiddái Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku ahte dáid guovlluid hálddašeapmi ferte gullat orgánaide main sápmelaččat leat eanetlogus , ja ahte ortnegat juhkkojuvvon stivrenovddasvástádusain danne eai deavdde ILO-konvenšuvnna nr. 169 eavttuid guovlluide mat gullet dasa maid 14. artihkkal nr. 1 vuosttas čuokkis regulere .
I følge Folkerettsgruppens flertall er det derfor et absolutt vilkår for innføringen av ordningen med Finnmark grunnforvaltning at Sametinget formelt gir sin formelle tilslutning .	Álbmotriektejoavkku eanetlogu mielas lea danne vealtameahttun eaktun Finnmárkku eanahálddašeami ortnega ásaheamis ahte Sámediggi formálalaččat doarju dan .
De er av den oppfatning at man for å tilfredsstille ILO-konvensjonens krav må etablere samiske forvaltningsorganer med kompetanse til å forvalte grunnen og tilhørende naturressurser .	Joavku oaivvilda ahte jos galggašii duhtadit ILO-konvenšuvnna gáibádusaid , de ferte ásahit sámi hálddašanorgánaid main lea váldi hálddašit eatnama ja dasa gullevaš luondduriggodagaid .
De uttaler at “ for at ILO-konvensjonen skal være tilfredsstilt , må de områder som samene har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , stilles krav om at flertallet av medlemmene av det organ som har den øverste myndighet når det gjelder forvaltningen av grunn og andre naturressurser , blir utpekt av samiske organer , ved å opptre samlet har kontroll over organet . ”	Joavku cealká ahte « jos ILO-konvenšuvdna galgá duhtaduvvot dain guovlluid ektui gos sápmelaččain lea gáibádus oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , de ferte gábiduvvot ahte eanetlogu miellahtuin dan orgánas mas lea bajimuš váldi eatnama ja eará luondduriggodagaid hálddašeamis , válljejit sámi orgánat » .
Flertallet i Folkerettsgruppen er med andre ord av den klare oppfatning at de deler av Finnmark som samene har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesretten til , må forvaltes av et organ hvor flertallet av medlemmene utpekes av samiske organer , og at disse til sammen skal ha kontroll over forvaltningsorganet .	Álbmotriektejoavkku eanetlohku oaivvilda namalassii ahte daid osiid Finnmárkkus maidda sápmelaččain lea gáibádus oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , ferte orgána hálddašit masa sámi orgánat válljejit eanetlogu miellahtuin , ja ahte sii galget beassat geahččat bearrái hálddašanorgána .
Flertallet i Folkerettsgruppen er av den oppfatning at ordningen med Finnmark grunnforvaltning , som er forutsatt å gjelde for hele Finnmark fylke , ikke kan forsvares med at det som samene taper ved at de må dele forvaltningen av grunnen i de områder som de har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , med andre grupper , får de igjen ved å delta på like fot med andre folkegrupper ved forvaltningen av grunnen i den øvrige del av Finnmark , med mindre Sametinget formelt samtykker i et slikt “ makeskifte . ”	Álbmotriektejoavkku eanetlohku oaivvilda ahte Finnmárkku eanahálddašanortnega , mii galggašii gustot olles Finnmárkku fylkii , ii sáhte bealuštit dainna ahte dat maid sápmelaččat masset go fertejit juogadit eanahálddašeami dain guovlluin maidda sáhttet gáibidit oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , dan ožžot fas ruovttoluotta gos besset dássálagaid eará álbmogiiguin hálddašit Finnmárkku eará osiid , jos Sámediggi formálalaččat ii mieđit dákkár « eaiggátmolsumii » .
Folkerettsgruppens flertall uttaler at “ for at rettigheter som urfolk har krav på å få anerkjent etter ILO-konvensjonen , skal kunne gå over på andre , er det dessuten et vilkår at noen som på vegne av vedkommende urfolk er kompetent til å disponere over den rettighet det er tale om , inngår avtale om det . ”	Álbmotriektejoavkku eanetlohku dadjá ahte « jos vuoigatvuođat maid eamiálbmogat sáhttet gáibidit oažžut dohkkehuvvot ILO-konvenšuvnna vuođul galget sáhttit earáide addojuvvot , lea dasa lassin eaktun ahte muhtun geas dán eamiálbmoga ovddas lea váldi háldet dan vuoigatvuođa mas dás lea sáhka , šiehtadallá dan birra . »
Det sies videre at “ det organ som er kompetent til å uttale seg på vegne av samene om dette , må være Sametinget . ”	Daddjo dasto ahte « dat orgána mas lea váldi cealkit sápmelaččaid ovddas , ferte leat Sámediggi . »
Det er derfor utvilsomt at en eventuell etablering av Finnmark Grunnforvaltning , uten Sametingets uttrykkelige samtykke , ville være i strid med ILO-konvensjon nr. 169 . Da en slik ordning kun kan etableres dersom Sametinget aksepterer ordningen , og av egen fri vilje inngår avtale om en slik felles forvaltningsordning .	Danne lea áibbas čielggas ahte Finnmárkku eanahálddašeami vejolaš ásaheapmi , almmá Sámedikki čielga lobi haga , rihkošii ILO-konvenšuvnna nr. 169 , danne go dákkár ortnet ii sáhte ásahuvvot earágo Sámediggi dohkkeha ortnega , ja iešdáhtus dahká šiehtadusa dákkár oktasaš hálddašanortnega birra .
Dersom Sametinget ikke aksepterer en slik felles forvaltningsordning for Finnmark , så må man for å oppfylle ILO-konvensjonens krav , etablere en ordning som sikrer at de områdene som samene har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettighetene til , er styrt av et organ som samene har kontroll over .	Jos Sámediggi ii dohkket dákkár oktasaš hálddašanorgána Finnmárkui , de ferte vai deavdá ILO-konvenšuvnná gáibádusaid , ásahit ortnega mii sihkkarastá ahte guovlluid maidda sápmelaččain sáhttet gáibidit oažžut eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa dohkkehuvvot , stivre orgána maid sápmelaččat gehččet bearrái .
Flertallet i Folkerettsgruppen uttaler at “ I og med at samene fortsatt er i klart flertall i de deler av Finnmark som samene vil kunne ha krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , vil det at tilslutningen til Samisk Grunnforvaltning er frivillig , etter vår oppfatning ikke kunne være i strid med ILO-konvensjonen . ”	Álbmotriektejoavkku eanetlohku cealká ahte « dan sivas go sápmelaččat ain leat čielga eanetlogus dain osiin Finnmárkkus maidda sáhtášedje gáibidit oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , de ii sáhte leat eaktudáhtolaš searvan Sámi eanahálddašeapmái min mielas leat ILO-konvenšuvnna vuostá . »
Sametinget vurderer det slik at etableringen av Samisk Grunnforvaltning er den eneste forvaltningsmodellen som fullt ut oppfyller ILO-konvensjonens krav på dette området .	Sámedikki oainnu mielde lea Sámi eanahálddašeapmi áidna hálddašanmálle mii ollásit ollašuhttá ILO-konvenšuvnna gáibádusaid dán suorggis .
ILO-konvnesjon 169 kan i dag sies å representere det internasjonale synet på urfolksrettigheter .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 sáhttá dál dadjat ovddastit riikkaidgaskasaš oainnu eamiálbmotvuoigatvuođaid hárrái .
Folkerettsgruppen uttaler om dette : « .	Dán birra dadjá Álbmotriektejoavku ahte : « .
. de rettigheter som urfolk har etter ILO-konvensjonen , i det store og hele er i samsvar med det syn på urfolk som gjør seg gjeldende i det internasjonale samfunn .	. vuoigatvuođat mat eamiálbmogiin leat ILO-konvenšuvnna vuođul , sohpet oppalaččat dan eamiálbmotoidnui mii riikkaidgaskasaš servodagas lea .
Det er derfor ikke noen grunn til å foreta noen innskrenkende fortolkning av bestemmelsene i ILO-konvensjonen » ( NOU 1997:5 s. 51 )	Danne ii galggaše leat dárbu gáržžet dulkot ILO-konvenšuvnna mearrádusaid . » ( NOU 1997:5 s. 51 )
4.2.3 .	4.2.3 .
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter	ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra
FN-KONVENSJONEN OM SIVILE OG POLITISKE RETTIGHETER AV 1966 ETABLERER EN VISS BESKYTTELSE FOR URFOLKS RETTIGHETER MED HENSYN TIL Å BEVARE SIN KULTUR , SAMTIDIG SOM DEN FORPLIKTER STATENE TIL Å LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT DE SKAL KUNNE BEHOLDE OG VIDEREUTVIKLE DEN .	1966 ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra suodjala vissis muddui eamiálbmogiid vuoigatvuođaid seailluhit kultuvrraset , seammás go geatnegahttá stáhtaid láhčit dilálašvuođaid vai sáhttet bisuhit ja ovddidit dan .
NORGE HAR RATIFISERT DENNE KONVENSJONEN OG ER DERFOR BUNDET AV DENS BESTEMMELSER .	Norga lea dohkkehan dán konvenšuvnna , ja lea čadnojuvvon dan mearrádussii .
ARTIKKEL 27 I KONVENSJONEN OMHANDLER RETTEN FOR Minoritetsmedlemmer TIL Å BEVARE OG UTVIKLE SIN KULTUR .	Konvenšuvnna 27. artihkkal lea minoritehtamiellahtuid vuoigatvuođa birra seailluhit ja ovddidit kultuvrraset .
DEN ETABLERER SAMME RETTSBESKYTTELSE FOR URFOLK SOM FOR MINORITETER I DE TILFELLER HVOR URFOLK ER I NUMERISK MINDRETALL .	Dat addá seamma riektesuodjaleami eamiálbmogiidda go minoritehtaide ge dakkár oktavuođain go eamiálbmogat leat logu dáfus unnitlogus .
I NOU 1984:18 ER DET FASTSLÅTT AT SAMENE UTVILSOMT ER EN ETNISK GRUPPE SOM FALLER INN UNDER KULTURVERNET I ARTIKKEL 27 .	NOU 1984:18 dadjá ahte sápmelaččat eahpitkeahttá leat etnihkalaš joavku masa 27. artihkkala kultursuodjaleapmi guoská .
I NORSK OVERSETTELSE LYDER ARTIKKEL 27 SOM FØLGER :	Sámegillii jorgaluvvon čuodjá 27. artihkkal ná :
“ I de stater hvor det består etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike minoriteter ikke berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke sitt eget språk . ”	« Stáhtain gos leat etnihkalaš , oskkolaš dahje gielalaš minoritehtat , ii galgga sis geat gullet dákkár minoritehtaide biehttalit vuoigatvuođa , ovttas joavkku eará miellahtuiguin , bálvalit iežaset kultuvrra , dovddastit iežaset oskku ja doaimmahit dan , dahje geavahit iežaset giela » .
Tolkningen av artikkel 27 i forhold til urfolks rettigheter , særlig i FN`s Menneskerettighetskomite , har gått meget i retning av det som er fastslått i ILO-konvensjon nr. 169 .	27. artihkkala dulkon eamiálbmotvuoigatvuođaid dáfus , earenoamážit ON-a Olmmošvuoigatvuođakomitéa dulkon , lea hui ollu mannan dan guvlui mii ILO-konvenšuvnnas nr. 169 lea mearriduvvon .
Blant annet viser praksis i FN`s Menneskerettighetskomite at urfolks næringsutøvelse faller inn under kulturvernet og slik næringsutøvelse er derfor beskyttet av artikkel 27 .	Geavahus ON-a Olmmošvuoigatvuođakomitéas čájeha earret eará ahte eamiálbmogiid ealáhusdoaimmaheapmi gullá kultursuodjaleapmái ja ahte 27. artihkkal suodjala dákkár ealáhusdoaimmaheami .
Komiteen understreker i en av sine uttalelser at kulturelle rettigheter er beskyttet under artikkel 27 , og at kultur kan manifestere seg på mange måter , inkludert i form av særegne leveveier knyttet til tradisjonell bruk av land og naturressurser .	Komitéa deattuha muhtun iežas cealkámušain ahte 27. artihkkal suodjala kultuvrralaš vuoigatvuođaid , ja ahte kultuvra sáhttá manifesterejuvvot máŋgga láhkai , maiddái earenoamáš eallinvugiiguin mat leat čadnon eatnamiid ja luondduriggodagaid árbevirolaš geavaheapmái .
Fra FN-komiteens side er det uttrykt at dette særskilt gjelder urfolk .	ON-komitéa dadjá dán guoskat earenoamážit eamiálbmogiidda . Geahča NOU 1997:5 siidu 36 .
Menneskerettighetskomiteens generelle kommentar nr. 23 , av 1994 . I sin behandling av Canadas periodiske rapport vedrørende gjennomføringen av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter i april 1999 , fastslår FN`s Menneskerettighetskomite at urfolks rett til selvbestemmelse , blant annet medfører at urfolk må anerkjennes retten til fritt å forvalte egne naturressurser .	ON-a Olmmošvuoigatvuođakomitéa dadjá , Kanada áigodatraportta gieđahallama oktavuođas konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid čađaheami birra 1999:s , ahte eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta earret eará mielddisbuktá ahte eamiálbmogiidda ferte dovddastuvvot vuoigatvuohta friija hálddašit iežaset luondduriggodagaid , Olmmošvuoigatvuođakomitéa 1994 nr. 23 oppalaš mearkkašupmi .
Videre at deres næringsveier ikke kan fratas .	eaige sii galgga ealáhusaideaset massit .
Komiteen ber Regjeringen om å iverksette en umiddelbar anerkjennelse av urfolks land- og ressursrettigheter .	Komitéa dáhttu Ráđđehusa dallánaga dovddastišgoahtit eamiálbmogiid eana- ja resursavuoigatvuođaid .
Komiteen fastslår videre at en eventuell slettelse av urfolks rettigheter , som de har etablert på grunnlag av deres tilstedeværelse i uminnelige tider , vil være i strid med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Komitéa evttoha dasto ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođaid vejolaš sihkkun , maid leat ásahan don doložis ássama vuođul , rihkošii konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Menneskerettighetskomiteen slår fast at også konvensjonens artikkel 1 har betydning for urfolks rettstilling innenfor de respektive stater .	Olmmošvuoigatvuođakomitéa dadjá ahte maiddái konvenšuvnna 1. artihkkalis lea mearkkašupmi dáid riikkaid eamiálbmogiid riektedillái .
4.3 .	4.3 .
Andre folkerettslige forhold av betydning	Eará deatalaš álbmotrievttálaš bealit
4.3.1 .	4.3.1 .
FN`s utkast til erklæring om urfolksrettigheter	ON-A Julggaštusevttohus Eamiálbmotvuoigatvuoðaid BIRRA
FN`S EKSPERT ARBEIDSGRUPPE FOR URFOLKSSPØRSMÅL VEDTOK I 1994 ET ERKLÆRINGSUTKAST OM Urfolksrettigheter .	ON-a eamiálbmotáššiid ekspeartajoavku mearridii 1994:s julggaštusevttohusa eamiálbmotvuoigatvuođaid birra .
The United Nations Working Group on Indigenous Populations ; FN dokument E / CN.4/Sub.2/1994/2/Add .	Human Rights Committee , 65 sešuvdna , 1999 cuoŋománu 7. b. ON dokumeanta CCPR / C/79/Add .
Arbeidsgruppens overordnede organ , bestående av 26 sakkyndige i internasjonale menneskerettigheter , FN`s under-kommisjon for bekjempelse av diskriminering og beskyttelse av minoriteter , vedtok senere enstemmig arbeidsgruppens erklæringsutkast .	Bargojoavkku bajimuš orgána , mas leat mielde 26 áššedovdi riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođain , ON-a vuolitkommišuvdna minoritehtaid vealaheami heađusteami ja minoritehtaid suodjaleami várás , mearridii maŋŋá ovttajienalaččat bargojoavkku julggaštusevttohusa .
Utkastet har siden 1995 vært gjenstand for politisk behandling innenfor FN .	Evttohus lea 1995 rájes gieđahallojuvvon politihkalaččat ON-as .
Uavhengig av utfallet av den pågående politiske behandlingen , så er det bred enighet om at erklæringsutkastet fra arbeidsgruppen og under-kommisjonen representerer internasjonale minstestandarder vedrørende urfolks rettigheter .	Beroškeahttá politihkalaš gieđahallama bohtosa , de lea stuorra ovttamielalašvuohta das ahte bargojoavkku ja vuolitkommišuvnna julggaštusevttohus ovddasta riikkaidgaskasaš unnimusdásiid eamiálbmogiid vuoigatvuođaid oktavuođas .
Erklæringsutkastet er et resultat av et arbeid som er blitt utført av verdens mest anerkjente eksperter på menneskerettighetsområdet over en periode på ti år .	Julggaštusevttohus lea boađusin barggus maid máilmmi buoremusat dohkkehuvvon áššedovdit olmmošvuoigatvuođasuorggis logi jagi áigodagas leat dahkan .
Artikkel 25 i erklæringsutkastet fastslår blant annet at urfolk har rett til å bevare og styrke deres særskilte forhold til egne landområder , blant annet med sikte på å ta vare på disse områdene for fremtidige generasjoner .	Julggaštusevttohusa 25. artihkkal dadjá earret eará ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta seailluhit ja nannet sin earenoamáš oktavuođaid guovlluide , earret eará dainna áigumušain ahte seailluhit dáid guovlluid boahttevaš buolvvaide .
Det er derimot artikkel 26 i erklæringsutkastet som er den sentrale i forhold til urfolks rett til land , vann og naturressurser .	Lea dattege julggaštusevttohusa 26. artihkkal mii lea guovddážis eamiálbmogiid eana- , čáhce- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid dáfus .
I artikkel 26 fastslås det at urfolk har rett til å eie , utvikle , kontrollere og bruke land og territorier , deriblant det totale miljøet , land , luft , vann , kyst farvann , hav-is , fauna og flora samt andre ressurser som de tradisjonelt har eid eller på annen måte besittet eller brukt .	26. artihkkalis daddjo ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta eaiggáduššat , ovddidit , bearráigeahččat ja geavahit eatnamiid ja guovlluid , nu maiddái ollislaš birrasa , eatnama , áimmu , čázi , riddoguovllu , áhpejieŋa , elliid ja šattuid ja eará resurssaid maid árbevirolaččat leat eaiggáduššan dahje eará láhkai hálddus atnán dahje geavahan .
Dette omfatter også retten til full anerkjennelse av deres lover , tradisjoner og sedvaner , grunnforvaltningssystemer og institusjoner for utvikling og forvaltning av ressursene .	Dát siskkilda maiddái vuoigatvuođa oažžut lágaid , árbevieruid ja boares vieruid , eanahálddašanvuogádagaid ja resursahálddašan ja - ovddidanásahusaid ollásit dohkkehuvvot .
Videre er det fastslått at staten er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å hindre en krenkelse av disse rettighetene .	Dasto daddjo ahte lea stáhta geatnegasvuohta álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid hehtten dihte dáid vuoigatvuođaid rihkkuma .
Artikkel 27 i erklæringsutkastet har særlig relevans i de tilfellene hvor statens myndigheter over lang tid har neglisjert urfolks rettigheter , og dermed vedtatt lover uten å ta hensyn til urfolks etablerte rettigheter .	Julggaštusevttohusa 27. artihkkal lea deatalaš earenoamážit dakkár oktavuođain go stáhta eiseválddit guhkit áigge leat badjelgeahččan eamiálbmogiid vuoigatvuođaid , ja nu mearridan lágaid beroškeahttá eamiálbmogiid ásahuvvon vuoigatvuođain .
Det fastslås at urfolk har rett til å få tilbakeført retten til landområder og naturressurser som de tradisjonelt har eid , besittet eller brukt , men som har blitt beslaglagt , okkupert , og blitt tatt i bruk av staten eller andre , uten at de har inngått sådan avtale med urfolk .	Daddjo ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta oažžut ruovttoluotta vuoigatvuođa guovlluide ja luondduriggodagaide maid árbevirolaččat leat eaiggáduššan , hálddus atnán dahje geavahan , muhto mat leat duoguštuvvon , vuollástuvvon , dahje maid stáhta dahje earát leat geavahišgoahtán almmá sohppojuvvon šiehtadusa haga eamiálbmogiiguin .
Erklæringsutkastets artikkel 30 omhandler urfolks rett til å fatte egne prioriteringer og strategier med hensyn til utviklingen og bruken av egne landområder og ressurser .	Julggaštusevttohusa 30. artihkkal lea eamiálbmogiid vuoigatvuođa birra mearridit iežaset vuoruhemiid ja strategiijaid iežaset guovlluid ja resurssaid ovddideami ja geavaheami dáfus .
Det er fastslått at staten skal søke å oppnå avtale med vedkommende folk før man godkjenner noen form for aktiviteter i deres områder som har innvirkning på deres land og ressurser , deriblant vann og mineralressurser .	Daddjo ahte stáhta galgá geahččalit soahpat dáid álbmogiiguin ovdal go dohkkeha makkárge doaimmaid sin guovlluin mat sáhttet váikkuhit sin eatnamiid ja resurssaid , nu maiddái čáhce- ja minerálaresurssaid .
FN`s erklæringsutkast representerer etter Sametingets syn internasjonale minimumsstandarder for urfolksrettigheter .	ON-a julggaštusevttohus ovddasta Sámedikki oainnu mielde riikkaidgaskasaš unnimusdásiid eamiálbmotvuoigatvuođain .
Det forhold at erklæringsutkastet ennå ikke er vedtatt på politisk nivå innenfor FN , betyr i hovedsak at medlemslandene har politiske problemer med hensyn til erklæringsutkastets innhold .	Dat go julggaštusevttohus ii leat vel politihkalaččat mearriduvvon ON-as , máksá vuos ahte miellahtoriikkain leat politihkalaš váttisvuođat julggaštusevttohusa sisdoalu ektui .
I denne sammenheng må man ta i betraktning at erklæringsutkastet har blitt vedtatt av to av FN`s ekspertorganer på menneskerettighetssiden , FN`s arbeidsgruppe for urfolksspørsmål og FN`s under-kommisjon for bekjempelse av diskriminering og beskyttelse av minoriteter , og at den dermed derfor må ansees å uttrykke rettslige standarder som oppfyller kravene i folkeretten .	Dán oktavuođas ferte atnit muittus ahte guokte ON-a áššedovdi orgána olmmošvuoigatvuođasuorggis leat mearridan julggaštusevttohusa , ON-a eamiálbmotáššiid bargojoavku ja ON-a vuolitkommišuvdna minoritehtaid vealaheami heađusteami ja minoritehtaid suodjaleami várás , ja ahte danne galggašii gaskkustit rievttálaš dásiid mat ollašuhttet álbmotrievtti gáibádusaid .
4.3.2. fn`s komite for eliminering av rasediskriminering	4.3.2 . ON-a komitéa nallevealaheami jávkadeami várás
I SIN GENERELLE KOMMENTAR XXIII ( 51 ) AV 1997 , FASTSLÅR FN`S KOMITE FOR ELIMINERING AV Rasediskriminering Committee on the Elimination of Racial Discrimination ( CERD ) . at statene har plikt til å anerkjenne og respektere urfolks kultur , historie , språk og leveveier , og at statene har plikt til å fremme disse forholdene .	dadjá 1997 oppalaš mearkkašumis XXIII ( 51 ) ahte stáhtain lea geatnegasvuohta dohkkehit ja árvvus atnit eamiálbmogiid kultuvrra , historjjá , giela ja eallinvugiid , ja ahte stáhtain lea geatnegasvuohta ovddidit dáid diliid .
Videre at statene har plikt til å sikre gjennomføring av urfolks rettigheter uten noen form for diskriminering av urfolk .	Dasto daddjo ahte stáhtain lea geatnegasvuohta sihkkarastit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid čađaheami almmá makkárge vealaheami haga eamiálbmogiid guovdu .
Statens plikt til å sikre urfolks landrettigheter blir av Rasediskrimineringskomiteen understreket som særlig viktig med hensyn til gjennomføringen av urfolks rettigheter .	Nállevealahankomitéa deattuha stáhta geatnegasvuođa sihkkarastit eamiálbmogiid eanavuoigatvuođaid earenoamáš deatalažžan eamiálbmotvuoigatvuođaid čađaheamis .
Rasediskrimineringskomiteen fastslår at staten skal anerkjenne og beskytte urfolks rett til å eie , utvikle , kontrollere og bruke deres kollektive landområder og naturressurser .	Nállevealahankomitéa dadjá ahte stáhta galgá dohkkehit ja suodjalit eamiálbmogiid vuoigatvuođa eaiggáduššat , ovddidit , bearráigeahččat ja geavahit sin oktasaš guovlluid ja luondduriggodagaid .
Komiteen fastslår også at staten har plikt til å tilbakeføre til urfolk de landområder som er fratatt dem uten deres klare og frivillige samtykke .	Komitéa dadjá maid ahte stáhtas lea geatnegasvuohta máhcahit eamiálbmogiidda eatnamiid mat sis leat váldojuvvon almmá sin čielga ja eaktudáhtolaš lobi haga .
Dersom slik tilbakeførsel ikke er mulig på grunn av faktiske forhold skal urfolk tilkjennes en umiddelbar erstatning .	Jos dákkár máhcaheapmi ii leat vejolaš duohta dilálašvuođaid geažil , de galgá eamiálbmogiidda dovddastuvvot dallánaga buhtadus .
Det er likevel sagt at slik erstatning skal så langt det er mulig finne sted ved at urfolk tildeles andre likeverdige landområder .	Lea dattetge daddjon ahte dákkár buhtadeapmi galgá nu guhkás go vejolaš dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte eamiálbmogiidda juhkkojuvvojit eará seammaárvosaš guovllut .
Denne uttalelsen fra FN`s Rasediskrimineringskomite fremstår som en anerkjennelse av at det fremdeles er utbredt diskriminering av urfolk , blant annet i forhold til deres landrettigheter .	ON-a Nállevealahankomitéa cealkámuš orru dego dovddasteamen ahte eamiálbmogat ain ollu vealahuvvojit , earret eará sin eanavuoigatvuođaid dáfus .
Komiteens klare uttalelse vedrørende urfolks landrettigheter må tillegges betydning i spørsmålet om samenes rett til land , vann og ressurser .	Komitéa čielga cealkámušas ferte leat mearkkašupmi sápmelaččaid eana- , čáhce- ja resursavuoigatvuođa gažaldagaide .
Det er utvilsomt at dagens landrettighetssituasjon i samiske områdene faller inn under den situasjonen som komiteen her legger til grunn , nemlig at landområder har blitt fratatt urfolk uten deres klare og frivillige samtykke .	Ii leat veara oppa eahpiditge ahte sámi guovlluid dálá eanavuoigatvuođadilli ii guoskka dan dillái maid komitéa dás atná vuođđun , namalassii ahte eatnamat leat váldon eamiálbmogiin almmá sin čielga ja eaktudáhtolaš lobi haga .
Den norske stat har ikke på noe tidspunkt i historien søkt om slikt samtykke fra samene , og samene har derfor heller aldri overdradd sin eiendoms- og besittelsesrett til den norske stat eller noen andre rettssubjekter .	Norgga stáhta ii leat goassege historjjás jearran dán birra lobi sápmelaččain , ja danne eai leat goassege sápmelaččatge addán iežaset eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa Norgga stáhtii dahje ovttage eará riektesubjektii .
I henhold til rasediskrimineringskomiteens oppfatning har staten plikt til å tilbakeføre disse områdene til urfolk , dersom dette ikke er absolutt umulig av praktiske årsaker .	Nállevealahankomitéa oainnu mielde lea stáhtas geatnegasvuohta máhcahit dáid guovlluid eamiálbmogiidda , jos dat geavatlaš sivaid geažil ii leat áibbas veadjemeahttun .
Man kan ikke se at der foreligger noen forhold som er av en slik karakter at kontrollen over de samiske landområdene i Finnmark som ikke er i privat eie ikke kan tilbakeføres til samene .	Sámediggi ii oainne makkárge dilálašvuođaid dakkárin ahte ii sáhte máhcahit sápmelaččaide bearráigeahču dain sámi guovlluin Finnmárkkus maid priváhta olbmot eai eaiggáduša .
4.3.3 .	4.3.3 .
Uttalelse fra FN`s ekspertmøte om urfolks landrettigheter	ON-a eamiálbmotvuoigatvuođaid ekspeartačoahkkima cealkámušat
FN AVHOLDT I 1996 ET INTERNASJONALT EKSPERTMØTE OM URFOLKS LANDRETTIGHETER .	ON DOALAI 1996:S RIIKKAIDGASKASAŠ EKSPEARtačoahkkima eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
DETTE MØTET VEDTOK EN LANG REKKE VIKTIGE KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE URFOLKS RETT TIL LAND , VANN OG NATURRESSURSER I EGNE OMRÅDER .	Dát čoahkkin mearridii máŋga deatalaš konklušuvnna ja rávvagiid eamiálbmogiid iežaset guovlluid eana- , čáhce- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid birra .
Report of the Expert Seminar on Practical Experience Regarding Indigenous Land Rights and Claims , Whitehorse , Canada , 24-28 mars 1996 ; FN dokument E / CN.4/Sub.2/AC.4 1996 /	Committee on the Elimination of Racial Discrimination ( CERD ) .
FN`s ekspertmøte fastslår innledningsvis at urfolk har et unikt forhold til egne landområder og ressurser , og at dette må anerkjennes .	ON-a ekspeartačoahkkin dadjá álggadettiin ahte eamiálbmogiin lea earenoamáš oktavuohta iežaset guovlluide ja resurssaide , ja ahte dán ferte dohkkehit .
I denne sammenheng fremheves urfolks rett til selvbestemmelse i egne områder som særskilt viktig .	Dán oktavuođas deattuhuvvo eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta iežaset guovlluin earenoamáš deatalažžan .
Det fastslås videre at det er viktig for urfolks utvikling og fortsatte eksistens som folk at deres rett til landområder og naturressurser fremmes og beskyttes .	Daddjo dasto ahte lea deatalaš eamiálbmogiid ovdáneapmái ja bissumii álbmogin ahte sin guovlo- ja luondduriggodatvuoigatvuođat ovddiduvvojit ja várjaluvvojit .
Det konstateres videre at urfolk fremdeles i mange tilfeller er utsatt for ulike former for kolonialisme , blant annet med den konsekvens at deres rettigheter til land og naturressurser ikke respekteres .	Dasto konstaterejuvvo ahte eamiálbmogat ain dávjá gillájit iešguđetlágan kolonialiserema geažil , man váikkuhus lea ahte sin eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođat eai doahttaluvvo .
Ekspertmøtet uttrykker den klare oppfatning at man ikke kan skille mellom en anerkjennelse av urfolks rett til sine tradisjonelle landområder fra andre rettigheter som naturlig tilfaller urfolk , blant annet i forhold til deres materielle og kulturelle utvikling , fordi urfolk har en så vidt spesiell tilknytning til sine tradisjonelle landområder .	Ekspeartačoahkkin dadjá hui čielgasit ahte ii sáhte sirret eamiálbmogiid iežaset árbevirolaš guovlluid vuoigatvuođaid dohkkeheami eará vuoigatvuođain mat lunddolaččat gullet eamiálbmogiidda , earret eará sin ávnnaslaš ja kultuvrralaš ovdáneami dáfus , danne go eamiálbmogiin lea nu earenoamáš oktavuohta iežaset árbevirolaš guovlluide .
Ekspertmøtet understreker at det er viktig at staten sikrer at det nasjonale rettssystemet er av en slik karakter at den sikrer urfolks rettigheter .	Ekspeartačoahkkin lohká deatalažžan stáhtii sihkkarastit ahte nášuvnnalaš riektevuogádat lea dakkár mii sihkkarastá eamiálbmogiid vuoigatvuođaid .
Ekspertmøtet uttrykker også stor tiltro til at avtaler av ulik art mellom urfolk og staten , basert på en anerkjennelse av urfolks landrettigheter , kan være en måte hvorved man kan finne varige og konstruktive løsninger i forhold til spørsmålet om retten til land og vann .	Ekspeartačoahkkin lohká maid alddis buori oskku dasa ahte iešguđetlágan šiehtadusat eamiálbmogiid ja stáhta gaskka , maid vuođđun leat eamiálbmogiid eanavuoigatvuođat , sáhttá leat vuohki mainna gávnnašii bistevaš ja konstruktiivvalaš čovdosiid eana- ja čáhcevuoigatvuođagažaldagaide .
Ekspertmøtet oppfordrer regjeringene til å avskaffe diskriminerende politikk og lovgivning som fornekter og begrenser urfolks menneskerettigheter , deriblant deres rett til land og naturressurser .	Ekspeartačoahkkin ávžžuha ráđđehusaid heaittihit vealahanpolitihka ja lágaid mat biehttalit ja ráddjejit eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid , nu maiddái sin eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid .
Regjeringene anmodes derfor å vedta politikk og lover som uttrykkelig anerkjenner urfolks kollektive rettigheter , deriblant deres landrettigheter .	Danne ráđđehusat ávžžuhuvvojit mearridit politihka ja lágaid mat čielgasit dohkkehit eamiálbmogiid oktasaš vuoigatvuođaid , nu maiddái sin eanavuoigatvuođaid .
Regjeringene anmodes videre på det sterkeste å uttrykkelig anerkjenne urfolks landrettigheter , samt å iverksette en effektive gjennomføring og sikring av urfolks rettigheter .	Ráđđehusat ávžžuhuvvojit dasto hui garrasit čielgasit dohkkehit eamiálbmogiid eanavuoigatvuođaid , ja beaktilit čađahišgoahtit ja sihkkarastigoahtit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid .
Konklusjonene og anbefalingene fra FN`s ekspertmøte behandler mange av de sentrale spørsmålsstillinger i den pågående debatten om samenes rett til land og vann i Finnmark .	ON-a ekspeartačoahkkima konklušuvnnat ja rávvagat gieđahallet ollu guovddáš gažaldagaid dálá digaštallamis sápmelaččaid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra Finnmárkkus .
Ekspertmøtets konklusjoner og anbefalinger bør derfor utvilsomt også tas i betraktning når man vurderer spørsmålet om samenes eiendoms- og besittelsesrettigheter i lys av gjeldende folkerett .	Danne lea čielggas ahte maiddái ekspeartačoahkkima konklušuvnnat ja rávvagat fertejit váldojuvvot vuhtii go sápmelaččaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat gustovaš álbmotrievtti vuođul árvvoštallojuvvojit .
III OM Samerettsutvalgets KONKRETE FORSLAG	III SÁMI Vuoigatvuoðalávdegotti KONKREHTA ÁRVALUSA BIRRA
1 .	1 .
Eiendomsretten og annen rett til grunn	Eanaeaiggáduššanvuoigatvuohta ja eará eanavuoigatvuođat
Hovedspørsmålet om hvem som rettmessig har eiendomsretten til jorda i Finnmark , og på hvilket rettsgrunnlag , har Samerettsutvalget ikke klart besvart .	Váldogažaldat dan birra geas rievtti mielde lea vuoigatvuohta eaiggáduššat Finnmárkku eatnamiid , ja makkár riektevuođuin , ii leat Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čielgasit vástidan .
Samerettsutvalget forutsetter likevel at det samiske folk har eiendomsrett til visse deler av Finnmark , uten at dette er definert noe nærmere .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi bidjá dattetge eaktun ahte sámi álbmogis lea vuoigatvuohta eaiggáduššat muhtun guovlluid Finnmárkkus , muhto dáid ii definere čielgasit .
En antatt eiendomsrett ligger helt klart i bunnen for Samerettsutvalgets forslag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa vuođđun lea áibbas čielgasit eaiggáduššanvuoigatvuohta .
Samerettsutvalgets folkerettsgruppe har derimot uttrykkelig konkludert med at samene har eiendoms- og besittelsesrettigheter til store deler av Finnmark , og at det mangler en formell fastsettelse av denne rett og en avgrensning av den .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku gal lea baicce čielgasit konkluderen ahte sápmelaččain leat eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat stuorra osiide Finnmárkkus , ja ahte dat mii váilu lea dán vuoigatvuođa formálalaš mearrideapmi ja ráddjen .
De pågående sedvane undersøkelsene forventes å bringe mer klarhet i detaljene om dette .	Boares vieruid iskamat mat ain leat jođus , vurdojuvvojit buorebut čilget detáljaid dán birra .
Sametinget vil fremheve at det dessuten ved flere anledninger offisielt er fastslått at samene er et av de folk hvis territorium staten Norge er grunnlagt på .	Sámediggi háliida deattuhit ahte ollu oktavuođain lea maiddái virggálaččat daddjon ahte sápmelaččat leat okta dain álbmogiin geaid eatnamiid ala Norgga stáhta lea vuođđuduvvon .
Dette er grunnlaget for forslaget om opprettelse av nye forvaltningsordninger , da den nåværende ordning ikke er akseptabel i forhold til samenes eiendomsrett .	Dát lea vuođđun evttohussii ásahit ođđa hálddašanortnegiid , danne go dálá ortnet ii leat dohkálaš sápmelaččaid eaiggáduššanvuoigatvuođa ektui .
Sametinget savner en grundig gjennomgang og analyse av spørsmålet om samenes eierrett til land og vann i Finnmark fylke , fordi en slik analyse , spesielt i forhold til den såkalte umatrikulerte grunnen , er av grunnleggende betydning i vurderingen av de ulike grunnforvaltningsmodellene .	Sámediggi váillaha vuđolaš geahčadeami ja analysa sápmelaččaid eaiggáduššanvuoigatvuođa birra Finnmárkku fylkka eatnamiidda ja čáziide , danne go dákkár analysa , earenoamážit čálekeahtes eatnamiid dáfus , lea nu deatalaš iešguđet eanahálddašanmálliid árvvoštallamis .
Samerettsutvalget har i for stor grad fokusert på forvaltningsordninger for grunnen i Finnmark med grunnlag i praktiske politiske avveininger som ikke tar uttrykkelig hensyn til de rettslige forholdene knyttet til de aktuelle landområdene .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea menddo ollu deattuhan hálddašanortnegiid Finnmárkku eatnamiidda geavatlaš politihkalaš vihkkedallamiid vuođul mat eai čielgasit váldde vuhtii rievttálaš beliid mat gusket dáid guovlluide .
Det må etableres forvaltningsordninger for grunnen i Finnmark som tar tilstrekkelig hensyn til de historiske , og dermed også de rettslige omstendighetene .	Fertejit ásahuvvot hálddašanortnegat Finnmárkku eatnamiidda mat doarvái bures váldet vuhtii historjjálaš ja nu maid rievttálaš dilálašvuođaid .
Statens oppfatning av det rettslige grunnlaget for dens påståtte eiendomsrett har vært basert på forskjellige begrunnelser .	Stáhta oainnu vuođđun eaiggáduššanvuoigatvuođa rievttálaš vuođu hárrái maid lea čuoččuhan , leat iešguđetlágan ákkat .
Felles for disse er at begrunnelsene vanskelig kan sies å være rettslig holdbare .	Dat mii lea oktasaš dáin ákkain , lea ahte ákkaid lea váttis rievttálaččat bealuštit .
I innstillingen fra Jordsalgskomiteen av 1962 , ble det uttrykt at grunnen i Finnmark fra de eldste tider har vært ansett å tilhøre staten eller Kongen .	1962 Eanavuovdinkomitéa árvalusas daddjui ahte Finnmárkku eatnamat doložis leat adnojuvvon stáhta dahje Gonagasa opmodahkan .
Sametinget er av den klare oppfatning at denne begrunnelsen ikke er rettslig holdbar .	Sámedikki oainnu mielde lea čielggas ahte dán ákka ii sáhte rievttálaččat bealuštit .
Det var først på slutten av 1600-tallet at det fra offisielt hold ble en tiltakende holdning om at grunnen i Kyst - Finnmark tilhører Kongen , men da slik at man benevner det som Kongens allmenning .	Easka 1600-logu loahpageahčen šaddagođii dakkár virggálaš oaidnu ahte Riddo-Finnmárkku eana gullá Gonagassii , muhto nu ahte gohčoduvvo Gonagasa almennegin .
Indre Finnmark var på denne tiden ikke underlagt kongerike Norge .	Sis-Finnmárku ii gullan dan áigge Norgga gonagasriikii .
Alt tyder på at oppfatningen hos statens representanter i Finnmark om at grunnen tilhørte Kongen , først utviklet seg langt senere .	Buot orru čájeheamen ahte easka guhká maŋŋá ovddiduvvui stáhta áirasiin Finnmárkkus dat oaidnu ahte eana gullá Gonagassii .
I Ot.prp. nr. 21 av 1847 , begrunnes statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark i det vesentligste med at Finnmark er hovedsakelig bebodd av samer uten faste boliger .	1847 Od . prp. - as nr. 21 I ákkastuvvo stáhta eaiggáduššanvuoigatvuohta Finnmárkku eatnamiidda vuosttažettiin dainna ahte Finnmárkkus orrot eanaš sápmelaččat geai eai leat bissovaš ásodagat .
Det er en kjensgjerning at denne oppfatning var basert på uvitenhet om , og bevisst neglisjering av samenes levesett , bruk og flyttemønster , og begrunnelsen kan dermed ikke ansees som holdbar .	Duohtavuohta lea ahte dán oainnu vuođđun lei diehtemeahttunvuohta ja sápmelaččaid eallinvugiid , geavaheami ja johtima dihtomielalaš badjelgeahččan , ja danne ii sáhte dan atnit doallevažžan .
Videre er det utvilsomt at samene på denne tiden anså seg for å være det som i dag må kunne betegnes som eier i juridisk forstand .	Dasto sápmelaččat dan áigge eahpitkeahttá atne iežaset danin maid dál galggašii sáhttit gohčodit eaiggádin juridihkalaš áddejumi mielde .
En slik oppfatning av samisk eierskap gjorde seg også gjeldende blant de fastboende samene i Finnmark .	Maiddái Finnmárkku dáloniin lea dákkár oaidnu sámi eaiggáduššamii .
Det er på det rene at oppfatningen blant de fastboende samene om bygdas eiendomsrett til grunnen med alle dens ressurser , også har bestått gjennom tidene hos befolkningen i de samiske bygdene i Finnmark .	Lea čielggas ahte dáloniin oaidnu giliid eaiggáduššanvuoigatvuođa birra eatnamiidda ja buot dan resurssaide , lea maid seilon áiggiid čađa olbmuin Finnmárkku sámi giliin .
Ofte anføres det også at statens eiendomsrett i dag er et utslag av et festnet forhold .	Dávjá daddjo maid ahte stáhta dálá eaiggáduššanvuoigatvuohta lea vuolgán cieggan dilis .
Sametinget kan ikke se at vilkårene for et festnet forhold med hensyn til eiendomsretten overhode kan sies å foreligge .	Sámediggi ii oainne ahte cieggan dili eavttut eaiggáduššanvuoigatvuođa hárrái mange láhkai livčče gávdnon .
Sametinget mener at det må legges til grunn at der skal vesentlig mer til for å kunne anerkjenne et festnet forhold i et område hvor det fra før har bestått etablerte rettigheter , enn i et mer åpent rettsområde ( « rettstomt område » ) .	Sámedikki oainnu mielde ferte vuođđun leat ahte galget leat viehka ollu buoret ákkat ovdal go sáhttá dohkkehit cieggan dili dakkár guovllus gos leat leamaš vuoigatvuođat go rahpaseabbu riekteguovllus ( « riekteguorus guovlu » ) .
Historiske kjensgjerninger godtgjør at samene i store deler av Finnmark frem til 1751 hadde anerkjent faktiske og rettslige posisjoner som eier av grunnen , og at de hadde rådighet over alle naturressursene i området .	Historjjálaš duohtavuođat duođaštit ahte sápmelaččain stuorra osiin Finnmárkkus 1751 rádjai ledje dohkkehuvvon duohta ja rievttálaš posišuvnnat eanaeaiggádin , ja ahte sin hálddus leat buot guovllu luondduriggodagat .
Det er også utvilsomt at samene også etter 1751 og frem til våre dager , har vært i en eier- , besittelses- og bruksrettighetsposisjon av faktisk art.	Sápmelaččat leat maid maŋŋá 1751 eahpitkeahttá leamaš duohta eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođaposišuvnnas .
Disse historiske kjensgjerningene danner grunnlaget for Sametingets standpunkt i forhold til spørsmålet om eiendoms- og råderetten over naturressursene i Finnmark .	Dát historjjálaš duohtavuođat leat vuođđun Sámedikki oidnui Finnmárkku luondduresurssaid eaiggáduššan- ja ráđđenvuoigatvuođagažaldagain .
Samene i Finnmark har i uminnelige tider hatt slike rettigheter , i egenskap av eier- , besitter- og bruksrettshaver , men norske myndigheter har ikke inkorporert disse rettighetene i den formelle norske lovgivningen .	Finnmárkku sápmelaččain leat don doložis leamaš dákkár vuoigatvuođat , sihke eaiggádin , háldejažžan ja geavahanriektelažžan , muhto Norgga eiseválddit eai leat ovttastahttán dáid vuoigatvuođaid formálalaš Norgga lágaide .
Med andre ord burde det være uomtvistelig at samene har eiendoms- og besittelsesretten i sine tradisjonelle områder .	Nuppiiguin sániiguin daddjon lea sápmelaččain eahpitkehtta eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta sin árbevirolaš guovlluide .
Det som derimot mangler er kun en formell anerkjennelse , avgrensning og fastsettelse av disse rettighetene .	Dat mii nappo váilu lea dáid vuoigatvuođaid formálalaš dohkkeheapmi , ráddjen ja mearrideapmi .
Som fastslått ovenfor , er det et faktum at samene som folk har rettigheter som bare samefolket selv kan forvalte og forhandle om .	Nugo bajábealde daddjon , de lea duohtavuohta ahte sápmelaččain álbmogin leat vuoigatvuođat maid dušše sámi álbmot sáhttá hálddašit ja maid birra dušše sámi álbmot sáhttá šiehtadallat .
Videre presiseres det at denne grunnleggende retten består så lenge Sametinget ikke ved avtale har oppgitt disse rettighetene , solgt eller på annen lovlig måte overdratt disse rettighetene til noen andre .	Dasto daddjo ahte dát deatalaš vuoigatvuohta bissu nu guhká go Sámediggi šiehtadusain ii leat luobahan dáid vuoigatvuođaid , vuovdán daid dahje eará lobálaš láhkai addán vuoigatvuođaid muhtun earái .
Etablering av nye grunnforvaltningsordninger i Finnmark endrer ikke denne klare rettslige forutsetningen , hvorved det legges til grunn at samene har eiendoms- og besittelsesretten til store deler av Finnmark .	Ođđa eanahálddašanortnegat Finnmárkkus eai rievdat dán čielga rievttálaš eavttu mas vuođđun lea ahte sápmelaččain lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta stuorra osiide Finnmárkkus .
Uansett hvilke nye forvaltningsordninger som innføres , kan samefolket ikke anses å ha tapt sine eier- , bruks- og besittelsesrettigheter til land , vann og naturressursene i de samiske områdene , så lenge Sametinget ikke uttrykkelig har akseptert noen endring i rettstilstanden .	Vaikke makkár ođđa hálddašanortnegat ásahuvvošedje , de ii sáhte dadjat ahte sámi álbmot lea massán sámi guovlluid eana- , čáhce- ja luondduresurssaid eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođaidis nu guhká go Sámediggi ii leat čielgasit dohkkehan makkárge rievdadusa riektedilis .
Sametinget mener at dersom den foreliggende utredning fra Samerettsutvalget behandles som en ordinær høringssak som Stortinget så fatter sine vedtak på grunnlag av , vil det bare berøre spørsmålet om hvordan den grunnleggende retten skal forvaltes fra tid til tid , og ikke berøre den grunnleggende retten som sådan .	Sámediggi oaivvilda ahte jos Sámi vuoigavuođalávdegotti čielggadus gieđahallojuvvo dego dábálaš gulaskuddanáššin man vuođul Stuorradiggi dasto dahká mearrádusaidis , de dat guoskkašii dušše gažaldahkii mo guovddáš vuoigatvuohta galgá hálddašuvvot áiggis áigái , iige ieš guovddáš vuoigatvuhtii .
Selv etter et eventuelt nytt stortingsvedtak om en ny forvaltningsmodell , vil samefolkets eiendoms- , besittelses- og bruksrett bestå ubeskåret , dersom Stortingets eventuelle vedtak ikke er basert på et uttrykkelig samtykke fra et kompetent samisk organ - Sametinget .	Vaikke vel Stuorradiggi mearridivččiige ođđa hálddašanmálle , de sámi álbmoga eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođat bisušedje rievddakeahttá , jos Stuorradikki vejolaš mearrádusa vuođđun ii leat válddálaš sámi orgána — Sámedikki — mieđáhus .
Uansett grunnforvaltningsordninger - og de har det jo vært flere av i tidens løp - vil samenes grunnleggende eiendoms- , bruks- og besittelsesrett bestå .	Beroškeahttá eanahálddašanortnegis — ja dat han gal leat ollu leamaš áiggiid čađa — de bissot sápmelaččaid guovddáš eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođat .
De samiske rettighetene kan ikke endres uten direkte og frivillig medvirkning fra det samiske folket , fordi endring i disse rettsforholdene bare kan skje i samforstand med rettighetshaverne ( det samiske folket ) og etter overenskomst mellom kompetent samisk organ ( Sametinget ) på den ene siden , og den norske stat på den andre siden i overensstemmelse med folkerettslige normer .	Sámi vuoigatvuođat eai sáhte rievdaduvvot almmá sámi álbmoga čielga ja dihtomielalaš dáhtu haga . Álbmotrievttálaš norpmat han dadjet ahte vuoigatvuođaid ii sáhte rievdadit earágo jos vuoigatvuođalaččat ( sámi álbmot ) dasa mieđihit ja válddálaš sámi orgána ( Sámediggi ) nuppi bealde ja Norgga stáhta nuppi bealde leat soahpan dan .
Innenfor rammen av de kollektive samiske rettigheter , har selvsagt også enkelte grupper av samer og enkeltpersoner opparbeidet seg særskilte rettigheter .	Oktasaš sámi rámmaid siskkobealde leat dieđusge maid muhtun sámi joavkkut ja ovttaskas sápmelaččat bargan alcceseaset earenoamáš vuoigatvuođaid .
Disse står sterkt både i forhold til det samiske fellesskapet , og i forholdet til den ikke-samiske delen av det nasjonale fellesskapet .	Dát vuoigatvuođat leat nannosat sihke sámi searvevuođa ektui ja maid nášuvnnalaš searvevuođa ii-sámi oasi ektui .
Sametinget er av den oppfatning at disse rettighetshavere , samiske grupper og enkeltpersoner , selv disponerer over egne rettigheter innenfor de etablerte rettslige rammer .	Sámediggi oaivvilda ahte dát vuoigatvuođalaččat , sámi joavkkut ja ovttaskas olbmot ieža háldejit vuoigatvuođaideaset rievttálaš rámmaid siskkobealde .
Samerettsutvalget synes å ha formulert sine forslag utfra den antagelse at man i en ny forvaltning står helt fritt i forhold til enkeltpersoners- og gruppers interesser .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi orru leamen hábmen evttohusaidis dan oskku vuođul ahte ođđa hálddašeapmi ii leat oppage čadnon ovttaskas olbmuid ja joavkkuid beroštumiide .
Dette kan ikke være rett .	Dat ii sáhte leat riekta .
Det må tas uttrykkelig forbehold om at enkeltpersoner og grupper kan ha opparbeidet seg rettigheter som ikke kan tilsidesettes uten videre .	Čielga eaktun lea ahte ovttaskas olbmot ja joavkkut sáhttet leat bargan alcceseaset vuoigatvuođaid maid ii almmá mange haga sáhte duššindahkat .
Sametinget er enig i at de enkelte samiske gruppene bør behandles så likt som mulig . Men vil likevel understreke at dette ikke betyr at de rettigheter som enkeltpersoner- og grupper blant samene har etablert og holdt i hevd skal slettes i likhetens navn .	Sámediggi doarju dan ahte iešguđet sámi joavkkuid galggašii gieđahallat nu ovttaláhkai go vejolaš , muhto dáhttu almmatge deattuhit ahte dat ii mávsse ahte vuoigatvuođat maid ovttaskas sápmelaččat ja sámi joavkkut leat bargan alcceseaset ja oamastan , galget sihkkojuvvot ovttalágan gieđahallama dihte .
Det vil ikke være holdbart , verken juridisk eller etisk .	Dat ii livčče doallevaš , ii juridihkalaččat iige etihkalaččat .
Sametinget er enig i at man her har å gjøre med rettigheter av flere typer : ( i ) Samenes rettigheter som urfolk ; ( ii ) samenes rettigheter som en av de statskonstituerende folk i Norge ; ( iii ) samiske gruppers rettigheter ; og ( iv ) samiske enkeltpersoners rettigheter .	Sámediggi doarju dan ahte dás lea sáhka máŋggalágan vuoigatvuođas : I ) sápmelaččaid vuoigatvuođat eamiálbmogin ; II ) sápmelaččaid vuoigatvuođat Norgga nubbin stáhtavuođđudeaddji álbmogin ; III ) sámi joavkkuid vuoigatvuođat ; ja IV ) ovttaskas sápmelaččaid vuoigatvuođat .
De må alle behandles med samme respekt , og på samme måte som slike rettigheter forøvrig behandles .	Buot dáid ferte seamma árvvuin gieđahallat , ja seamma láhkai go dákkár vuoigatvuođat muđui gieđahallojuvvojit .
Med andre ord kan ikke disse rettighetene behandles som ensartede rettigheter hvor man ikke sondrer mellom deres naturlige særegenheter .	Dat mearkkaša ahte dáid vuoigatvuođaid ii sáhte gieđahallat ovttalágan vuoigatvuohtan nu ahte daid lunddolaš earenoamášvuođat eai iskkaduvvo .
Sametinget sier seg enig med Samerettsutvalget om at det i stor utstrekning er tale om å legalisere og formalisere allerede eksisterende samiske rettigheter og samisk bruk .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti go dadjá ahte dás lea mealgadii sáhka legaliseremis ja formaliseremis sámi vuoigatvuođaid ja sámi doaluid mat juo gávdnojit .
Derfor er det av vesentlig betydning at man unngår språkbruk hvorved man forsøker å gi inntrykk av at staten nå vil " gi " samene disse rettigheter , da det i virkeligheten er tale om å formelt anerkjenne og etablere rettsbeskyttelse av de rettigheter som samene faktisk har , både kollektivt og individuelt .	Danne lea hui deatalaš garvit giellageavaheami mii orru dadjamin ahte stáhta dál áigu « addit » sápmelaččaide dáid vuoigatvuođaid . Duohtavuođas han lea sáhka das ahte formálalaččat dohkkehit daid ja ásahit riektesuodjaleami vuoigatvuođaide mat sápmelaččain duohtavuođas leat , sihke oktasaččat ja ovttaskaslaččat .
Fra samisk side har det aldri vært akseptert at de nordiske staters eller Russlands tidligere kolonipolitikk , med den uttrykte målsetting å utslette samisk kultur og assimilere det samiske folket , skal kunne brukes som et argument for å hevde statens og majoritetsbefolkningens rettigheter , slik som flertallet i Samerettsutvalget rettsgruppe gjorde ( se NOU 1993 : 34 ) .	Sápmelaččat eai leat goassege dohkkehan , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegotti riektejoavkku eanetlohku dagai , ahte davviriikkalaš stáhtat dahje Ruošša ovddeš koloniijapolitihkka , man celkojuvvon ulbmilin lei jávkadit sámi kultuvrra ja assimileret sámi álbmoga , galgá stáhtaide ja majoritehtaálbmogii sáhttit geavahuvvot ággan oamastit vuoigatvuođaid ( NOU 1993:34 ) .
Det vises til rettsgruppens oppsummerende vurderinger ( se sidene 259 ff ) , hvor det sies at den norske stat i lang tid har hevdet å være grunneier , og at selv om dette opprinnelig ikke var riktig , så har det nå gått så lang tid at samene ikke i dag kan sies å ha rettigheter som eier i behold .	Čujuhuvvo riektejoavkku čoahkkáigeassoárvvoštallamiidda ( gč. s. 259 ff ) gos daddjo ahte Norgga stáhta lea guhká oamastallan eatnamiid , ja vaikke vel álgoálggus ii leange nu , de lea mannan nu guhkes áigi ahte sápmelaččaid vuoigatvuođat eaiggádin eai leat šat áimmuin .
Sametinget avviser fullstendig at en slik argumentasjon skal vinne frem .	Sámediggi ii jáhke ollinge dákkár ákkastallama oaččut doarjaga .
En slik argumentasjon er uholdbar i forhold til folkeretten .	Dákkár ákkastallamis ii leat makkárge doarjja álbmotrievttis .
Alminnelig rettstenkning tilbakeviser også dette standpunkt .	Maiddái dábálaš riektejurddašeapmi hilgu dákkár oainnu .
Å akseptere en slik argumentasjon vil være i strid med gjeldende rettslige prinsipper , i tillegg ville det være dypt umoralsk og gi uttrykk for en nedverdigende holdning i forhold til urfolks rettigheter .	Dákkár ákkastallama dohkkeheapmi rihkošii gustovaš rievttálaš prinsihpaid , ja dasto livččii morálalaččat áibbas boastut dovddahit dákkár heajušteaddji oainnu eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ektui .
I tillegg til den historiske tilknytningen til våre områder , bygger samenes rettighetskrav på de internasjonale rettsregler om urfolks landrettigheter hvorved våre etablerte rettigheter anerkjennes .	Lassin min guovlluid historjjálaš gullevašvuhtii , leat sápmelaččaid vuoigatvuođagáibádusaid vuođđun riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat eamiálbmogiid eanavuoigatvuođaid birra , maid vuođul min ásahuvvon vuoigatvuođat dohkkehuvvojit .
Deriblant nevnes ILO-konvensjon 169 , som gir uttrykk for det som idag må anses som minimumsstandarder , og som Norge er rettslig forpliktet til å gjennomføre .	Dáin namuhit ILO-konvenšuvnna nr. 169 , mii dadjá dan maid dál atnit unnimusdássin , ja maid Norga rievttálaččat lea geatnegahtton čađahit .
Det vises forøvrig også til FNs arbeid med en særskilt deklarasjon / erklæring om urfolks rettigheter , som blant annet omfatter retten til selvbestemmelse og vidtgående rettigheter til land , vann og naturressurser .	Muđui čujuhuvvo ON-a bargui earenoamáš deklarašuvnnain / julggaštusain eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra , mii earret eará siskkilda iešmearridanvuoigatvuođa ja viiddis vuoigatvuođaid eatnamiidda , čáziide ja luondduriggodagaide .
I stadig flere land er det en utvikling hvor urfolks historiske rettigheter anerkjennes , blant annet ved innføring av ulike former for selvstyre over egne landområder .	Eanet ja eanet riikkat leat dohkkehišgoahtán eamiálbmogiid historjjálaš vuoigatvuođaid , earret eará iešguđetlágan iešstivrema ásahemiin iežaset guovlluid badjel .
Det kan blant annet vises til utviklingen i Australia , Brasil , Canada og New Zealand .	Sáhttá earret eará čujuhit ovdáneapmái mii dáhpáhuvvá Australias , Brasilas , Kanadas ja New Zealandas .
Som et eksempel kan man her trekke fram den tidligere omtalte « Mabo-dommen » i australsk høyesterett .	Ovdamearkan sáhtášii namuhit ovddabealde namuhuvvon « Mabo-duomu » Australia alimusrievttis .
Historiske og arkeologiske utredninger viser at hele Finnmark fra gammelt av har vært et samisk område . Men etter hvert har det skjedd innflytting til de samiske områdene , ofte som ledd i tidligere tiders offisiell fornorskningspolitikk , særlig til fiskevær , industri- og handelssteder .	Historjjálaš ja arkeologalaš čielggadeamit čájehit ahte Finnmárku doložis lea leamaš sámi guovlun , muhto sámi guovlluide leat eará olbmot dađistaga fárren , dávjá ovddeš áiggiid dáruiduhttinpolitihka lassin , earenoamážit guolástusgilážiidda ja industriija- ja gávpebáikkiide .
I betydelig grad har tilflyttingen til Finnmark vært preget av områdets status som koloni , og til nasjonalstaten Norges behov for å sikre sin innflytelse ved å ha en fast norsk bosetting i området .	Sisafárrema Finnmárkui lea hui ollu báidnán guovllu sadji koloniijan ja Norgga nášonalstáhta dárbu sihkkarastit iežas válddi guovllu bissovaš dáža ássamiin .
Til tross for motstand fra samiske rettighetshavere så har stadig mer av de opprinnelige samiske områdene blitt utmålt til ikke-samiske innflyttere .	Vaikke vel sámi vuoigatvuođalaččat leatge vuosttaldan dan , de leat eanet ahte eanet guovllut mat álgoálggus ledje sámi guovllut , mihtiduvvon sisafárrejeddjiide geat eai leat sápmelaččat .
Dette gjelder ofte de mest ressursrike områdene langs de store elvene og fjordområdene .	Dát guoská dávjá resursariggámus guovlluide stuorra johkagáttiin ja vuotnaguovlluin .
Det er fortsatt i dag slik at mesteparten av den ikke-samiske befolkning er bosatt i byene , de større tettstedene , fiskeværene og industristedene .	Dál lea ain nu ahte eanaš oassi ii-sámi álbmogis orru gávpogiin , stuorát čoahkkebáikkiin , guolástusgiliin ja industriijabáikkiin .
I forhold til samisk ressursutnyttelse , i særlig grad reindriften og annen utmarksnæring , er det hevet over tvil at by- og tettstedsbefolkningen har hatt en betydelig mindre intensiv bruk av Finnmarks utmarksarealer .	Sámi resursageavaheami ektui , earenoamážit boazodoalu ja eará meahcceealáhusa , gávpot- ja čoahkkebáikeálbmot lea eahpitkeahttá geavahan Finnmárkku meahcceareálaid ollu unnit intensiiva .
Dette er noe man må ta hensyn til i vurderingen av framtidige løsninger .	Dán ferte váldit vuhtii boahttevaš čovdosiid árvvoštallamis .
Dette gjelder i utgangspunktet alle arealer i fylket - det som tidligere ble benevnt som " statens umatrikulerte grunn " .	Dat guoská álgovuorus buot fylkka areálaide — dat mii ovdal gohčoduvvui « stáhta čálekeahtes eanan » .
Fritidsbruken av utmarksarealene i samiske områder har økt dramatisk i løpet av de siste tiår , ofte representert av og støttet av godt organiserte interessegrupper .	Sámi guovlluid meahcceareálaid asttuáigegeavaheapmi lea maŋimuš logijagiid lassánan hirbmadit . Dán leat dávjá ovddastan ja dorjon bures organiserejuvvon beroštupmijoavkkut .
Denne bruken er i ferd med å fullstendig overkjøre de tradisjonelle samiske brukere og rettighetshavere .	Dát geavaheapmi lea ollásit goksimin árbevirolaš sámi vuoigatvuođalaččaid .
1.1 Overføring av eiendomsretten	1.1 Eaiggáduššanvuoigatvuođa sirdin
Sametinget er i utgangspunktet positiv til at grunnen i Finnmark på visse vilkår kan overføres et lokalt organ , forutsatt at et slikt organ har samisk innflytelse , og at det imøtekommer våre rettigheter og er i samsvar med folkerettens krav på dette området .	Sámediggi lea álgovuorus mielas dasa ahte Finnmárkku eatnamat dihto eavttuid vuođul sáhttet sirdojuvvot báikkálaš orgánii , jos dákkár orgánas lea dakkár sámi váikkuheapmi ahte duhtada min vuoigatvuođaid ja deavdá álbmotrievtti gáibádusaid dán suorggis .
Sametinget vil understreke at vern mot ekspropriasjon , stilling som eget rettssubjekt for grunneierorganene og deres eierbeføyelser til grunn , kun er berettiget for vedkommende grunnforvaltningsorgan om det også reelt representerer samiske interesser .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte suodjaleapmi bággolonisteami vuostá , sadji sierra riektesubjeaktan ja eanaeaiggáduššanráđđejupmi lea vuoigaduvvon dušše eanahálddašanorgánii mii duohtavuođas ovddasta maiddái sámi beroštumiid .
Derfor er sammensetningen av styre og årsmøte avgjørende for disse spørsmål .	Danne lea stivrraid ja jahkečoahkkima čoahkádus deatalaš dáid gažaldagaide .
2 .	2 .
Forvaltningen av grunnen i Finnmark	Finnmárkku eatnamiid hálddašeapmi
Sametinget er for det første helt enig med Samerettsutvalgets vurdering av at nåværende forvaltningsordning er uakseptabel av mange grunner .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuosttažettiin go árvvoštallá dálá hálddašanortnega dohkkemeahttumin ollu sivaid geažil .
Kravet om lønnsomhet som nåværende forvalter har som et av sine hovedmål går helt på tvers med de mål samiske organer , fra siidaorganer til moderne organisasjoner , har fremhevet som grunnleggende for forvaltningen av naturgrunnlaget for samisk kultur .	Gánnáhahttivuođa gáibádus mii dálá hálddašeaddjis lea okta dain váldo ulbmiliin , ii soaba oppage áigumušaide maid sámi orgánat , siidaorgánaid rájes ođđaáigásaš organisašuvnnaid rádjai , leat deattuhan deatalažžan sámi kultuvrra luondduvuođu hálddašeamis .
Nåværende ordning er i alle tilfeller helt uakseptabel .	Dálá ortnet goittotge lea áibbas dohkketmeahttun .
Sametingets utgangspunkt for etablering av forvaltningsordninger er at det kan konstateres samisk eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter til store deler av arealene i Finnmark .	Sámedikki vuođđun hálddašanortnegiid ásaheapmái lea ahte sáhttá konstateret sámi eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođaid stuorra osiide Finnmárkku areálain .
Finnmark er fra gammelt av et samisk område .	Finnmárku lea boares áiggi rájes leamaš sámi guovlu .
Dette følger av at det ikke kan etableres rettferdige og akseptable forvaltningsordninger uten at samiske organer gis avgjørende innflytelse og kontroll , både i forhold til forvaltningen som sådan og forvaltningsorganets oppnevning .	Danne ii sáhte ásahit rievttallaš ja dohkálaš hálddašanortnegiid almmá attekeahttá sámi orgánaide guovddáš váikkuheami ja bearráigeahču , sihke ieš hálddašeamis ja maid hálddašanorgána nammadeamis .
Dette er selve forutsetningen for etableringen av nye forvaltningsorganer , sett fra en samerettslig side .	Dát leat sámerievttálaš oainnu mielde guovddáš eaktun ođđa hálddašanorgánaid ásaheapmái .
Det som er avgjørende i forhold til fremtidige forvaltningsordninger er blant annet hvordan styret for et eventuelt lokalt grunnforvaltningsorgan sammensettes .	Dat mii lea deatalaš boahttevaš hálddašanorgánaid ektui , lea earret eará mo vejolaš báikkálaš hálddašanorgána stivrra čoahkádus lea .
Sametinget vil uttrykkelig motsette seg all overføring av eierbeføyelser til organer med et samisk mindretall i styringsorganene , eller organer som Sametinget av andre grunner ikke kan akseptere .	Sámediggi rávve Sámedikki garrasit vuosttaldit buot eaiggáduššanráđđejumiid sirdimiid orgánaide maid stivrenorgánain lea sámi unnitlohku dahje orgánaide maid Sámediggi eará sivaid geažil ii sáhte dohkkehit eaiggádin .
Sametinget viser i den anledning blant annet til Folkerettsgruppens konklusjon angående de vilkår som må være oppfylt før et lokalt organ skal kunne overta forvaltningen .	Sámediggi čujuha dan oktavuođas earret eará Álbmotriektejoavkku konklušuvdnii eavttuid dáfus mat galget leat ollašuvvon ovdal go báikkálaš orgána galgá beassat hálddašisgoahtit .
Folkerettsgruppen forutsetter at “ det rettssubjekt som rettighetene blir lagt til , har et styre hvor flertallet av styremedlemmene blir oppnevnt av samiske organer ” ( NOU 1997:5 , s. 52 ) .	Álbmotriektejoavku bidjá eaktun ahte « dan riektesubjeavttas masa vuoigatvuođat biddjojuvvojit , lea stivra man miellahtuid eanetlogu sámi orgánat nammadit » ( NOU 1997:5 s. 52 ) .
Sametinget mener videre at det er viktig å slå fast grunnlaget for organets disponering av grunnen .	Dasto oaivvilda Sámediggi deatalažžan mearridit mii lea orgána eanaháldema vuođđun .
Det må også være et absolutt vilkår at Sametinget sikres en mulighet til på formelt grunnlag å iverksette drøftinger med staten vedrørende behovet for eventuelle endringer av forvaltningsordningen , dersom den ikke skulle fungere tilfredsstillende .	Ferte maid leat vealtameahttun eaktun ahte Sámediggái lea sihkkaraston vejolašvuohta formálalaš vuođuin álggahit ráđđádallamiid stáhtain hálddašanortnega vejolaš rievdadusdárbbuid birra , jos dat ii doaimma dohkálaččat .
Sametinget mener at vern mot ekspropriasjon kun er berettiget for vedkommende grunnforvaltningsorgan om det også reelt representerer samiske interesser .	Sámediggi oaivvilda ahte suodjaleapmi bággolonisteami vuostá lea vuoigaduvvon eanahálddašanorgánii dušše jos maiddái ovddasta sámi beroštumiid .
Vern mot ekspropriasjon kan derfor etter Sametingets mening bare vurderes ut fra samiske interesser .	Suodjaleami bággolonisteami vuostá ii sáhte Sámedikki mielas árvvoštallat eará go sámi beroštumiid vuođul .
Sametinget aksepterer at det i deler av Finnmark også er ikke-samiske interesser knyttet til grunnforvaltningen og at det derfor rimeligvis må tas hensyn til dette når nye forvaltningsordninger vurderes og etableres .	Sámediggi dohkkeha ahte osiin Finnmárkkus maiddái leat ii-sámi beroštumit čadnon eanahálddašeapmái , ja ahte dáid ferte govttolaččat vuhtiiváldit go ođđa hálddašanortnegat árvvoštallojuvvojit ja ásahuvvojit .
Sametinget mener på denne bakgrunn at det vil være en god løsning at retten til å utnytte naturressursene som prinsipp må være knyttet til lokal bosetning og ikke etnisk opprinnelse .	Danne anášii Sámediggi buorrin čoavddusin go luonddugeavahanvuoigatvuođaprinsihppa livččii čadnon báikkálaš ássamii , iige čearddalaš duogážii .
Forvaltningen av grunnen og ressursene i Finnmark må derfor primært følge prinsippet om likebehandling av alle som bor i samme område .	Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid hálddašeami guovddáš prinsihppan galgá danne leat ahte olbmot geat orrot seamma guovllus gieđahallojuvvojit seamma láhkai .
For å unngå enhver misforståelse vil Sametinget i likhet med Samerettsutvalget understreke at det ikke skal trekkes noe skille mellom individer basert på deres etniske tilhørighet og den konkrete forvaltningen av grunn og naturgoder .	Garvin dihte buot boasttuáddejumiid , dáhttu Sámediggi seamma láhkai go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ge , deattuhit ahte ii galgga etnihkalaš gullevašvuođa vuođul sirret olbmuid eatnamiid ja luondduriggodagaid konkrehta hálddašeamis .
Likevel må det være slik at næringsbehov som utgjør det materielle grunnlag for samisk kultur må gis første prioritet .	Dattetge ferte leat nu ahte ealáhusdárbu mii lea sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođđun , ferte bájimužžii vuoruhuvvot .
Allemannsretten slik den er beskrevet av Samerettsutvalget ( NOU 1997:4 s. 77 ) skal naturligvis være i behold og respekteres , uansett hvem som er grunneier eller forvalter av grunnen .	Buohkaidriekti galgá nu go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čilge dan ( NOU 1997:4 ) , dieđusge bisuhuvvot ja árvvusadnojuvvot váikke gii livččii eanaeaiggádin dahje eanahálddašeaddjin .
Sametinget er av den formening at det likevel er slik at samene med grunnlag i sine historiske rettigheter , som senere er stadfestet gjennom folkeretten - deriblant gjennom ILO-konvensjon 169 , har rett til å kreve opprettelse av et eget samisk grunnforvaltningsorgan for store deler av Finnmark .	Sámediggi oaivvilda ahte dattetge lea nu ahte sápmelaččat iežaset historjjálaš vuoigatvuođaid vuođul — maid álbmotriekti maŋŋá lea nannen earret eará ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul — lea vuoigatvuohta gáibidit sierra sámi eanahálddašanorgána ásaheami stuorra osiide Finnmárkkus .
Sametinget mener at Samerettsutvalget har vært altfor pragmatisk i sin tilnærmingsmåte og dermed også fokusert for meget på alternative forvaltningsordninger fremfor de grunnleggende rettighetsspørsmålene som den var satt til å utrede .	Sámedikki oainnu mielde lea Sámi vuoigatvuođalávdegoddi leamaš menddo pragmáhtalaš iežas árvvoštallamis , ja danne menddo ollu guorahallan eará vejolaš hálddašanortnegiid dan sadjái go čielggadit guovddáš vuoigatvuođagažaldagaid maid lei biddon bargat .
I den forbindelse har Samerettsutvalget ikke lagt tilstrekkelig vekt på det utgangspunkt som var og er sakens kjerne , nemlig en rettferdig ordning for samene som opprinnelige eiere , besittere og brukere av området , i egenskap av vår status som urfolk .	Dan oktavuođas ii leat Sámi vuoigatvuođalávdegoddi doarvái deattuhan dan mii lei ja ain lea ášši guovddáš , namalassii rievttalaš ortnega sápmelaččaide guovllu álgo eaiggádin , háldejažžan ja geavaheaddjin , min saji vuođul eamiálbmogin .
Sametinget er av den oppfatning at man vanskelig kan unngå en interessekonflikt når man befatter seg med rettighetsspørsmål , da dette naturlig tilligger alle rettighetssaker hvor der er motstridende rettslige påstander .	Sámedikki oainnu mielde dáidá leat váttis garvit beroštupmiriidduid go bargá vuoigatvuođagažaldagaiguin , danne go riiddut lunddolaččat gullet vuoigatvuođaáššiide main leat vuostálas rievttálaš čuoččuhusat .
Men det vil være imot alminnelig akseptert rettslig tenkning å forsøke å presse gjennom løsninger i slike rettighetssaker , som er i strid med den ene parts klare rettigheter , med den begrunnelse at den annen part - som urettmessig har tilegnet seg disse rettighetene - vil kunne starte en konflikt fordi den ikke kan akseptere en gjennomopprettelse av de aktuelle rettighetene .	Dattetge livččii dábálaš dohkkehuvvon rievttálaš jurddašeami vuostá jos dakkár vuoigatvuođaáššiin geahččalivččii bágget olbmuid ala čovdosiid mat rihkkot nuppi beali čielga vuoigatvuođaid , danne go nubbi bealli — mii vearrivuođain lea ožžon dáid vuoigatvuođaid — sáhtášii álggahit riiddu danne go ii sáhte dohkkehit ahte dát vuoigatvuođat leat fas ásahuvvon .
Sametinget tror fortsatt at en slik argumentasjon , som klart er i strid med grunnleggende rettslige prinsipper og verdier , ikke vil få gjennomslag i det norske rettsdemokratiet .	Sámediggi doaivu ain ahte dákkár ákkastallan , mii čielgasit rihkku guovddáš rievttálaš prinsihpaid ja árvvuid , ii oaččo doarjaga Norgga riektedemokratiijas .
Sametinget er for såvidt enig i at en del av hensikten med nye forvaltningsordninger må være å motvirke og dempe eventuelle konflikter og å oppnå stabilitet og fredelig sameksistens mellom folkegruppene .	Sámediggi doarju gal dan ge ahte ođđa hálddašanortnegiid áigumušaid oassin ferte leat eastadit ja láivudit vejolaš riidduid , ja joksat stáđisvuođa ja ráfálaš searvevuođa álbmotjoavkkuid gaskka .
Og som det ovenfor er understreket , så må ikke-samiske interesser også ivaretas av fremtidige grunneier- og forvaltningsløsninger .	Nugo bajábealde lea deattuhuvvon , de ferte ii-sámi beroštumiid maid vuhttiiváldit boahttevaš eanaeaiggáduššan- ja hálddašančovdosiin .
Disse ideelle forutsetningene ( konfliktdempende og stabiliserende hensyn ) er likevel relative begrep som majoriteten selv ofte definerer og fremstiller på en slik måte at det skaper problemer for fremgang på samerettens område .	Dát ideálalaš eavttut ( riidoláivudeaddji ja stáđisindahkan beroštumit ) leat dattetge relatiivvalaš doahpagat maid majoritehta ieš dávjá definere ja čilge dan láhkai ahte dahká váttisin ovdánit sámerievtti suorggis .
Majoritetens maktstilling kan gi en type stabilitet som de selv opplever som harmonisk og ideel , uten at situasjonen dermed kan sies å være rettferdig sett fra mindretallets side .	Majoritehta fápmodilli sáhttá buktit dakkár stáđisvuođa maid ieža atnet soabalažžan ja ideálalažžan , váikke dilli unnitlogu oainnu mielde danne ii leatge rievttalaš .
Det er uttallige eksempler i den pågående debatten på at flertallsbefolkningen ofte viser til fortidens “ stabile og harmoniske forhold ” uten å nevne den urettferdighet som denne “ harmoniske stabiliteten ” var tuftet på .	Dálá digaštallamis leat lohkameahttun ovdamearkkat das ahte stuorát álbmot čujuha ovddeš áiggiid « stáđis ja soabalaš dillái » almmá namutkeahttá vearrivuođa mii lei dán « soabalaš stáđisvuođa » vuođđun .
Derfor kan det ikke understrekes sterkt nok at vilkårene for stabilitet og " harmonisk sameksistens " definert av flertallet , nødvendigvis ikke behøver å være sammenfallende med de mest grunnleggende vilkårene for rettferdighet .	Danne lea dárbu hui nannosit deattuhit ahte « stáđisvuođa » ja « soabalaš searvevuođa » eavttut maid eanetlohku definere , eai dárbbaš leat seamma go rievttalašvuođa eanemuš guovddáš eavttut .
Stabile ordninger er ikke rettferdige bare fordi de er stabile .	Stáđis ortnegat eai leat rievttalaččat dušše danne go leat stáđđásat .
Kjernen i urfolksretten , spesielt når urfolk er i numerisk mindretall , er at der er visse skranker for hva den dominerende delen av befolkningen kan foreta seg .	Eamiálbmotrievtti guovddážin , earenoamážit go eamiálbmogat leat logu dáfus unnibut , lea ahte leat vissis rájit mat muitalit maid stuorátálbmot oažžu dahkat .
Ordninger som ikke oppleves som rettferdige fra samisk side vil aldri kunne bli konfliktdempende eller stabiliserende - tvertimot vil man fra samisk side nok aldri kunne slå seg til ro før hele spørsmålet løses på en måte som også fra samisk side kan oppleves som rettferdig .	Ortnegat maid sápmelaččat eai ane rievttalažžan , eai sáhte goassege váidudit riidduid dahje duddjot stáđisvuođa — lea baicce nu ahte sápmelaččat eai dáidde jaskkodit ovdal go áššit leat čovdojuvvon dakkár vugiin maid sápmelaččat maid atnet rievttalažžan .
2.1 .	2.1 .
Finnmark grunnforvaltning	Finnmárkku eanahálddašeapmi
Samerettsutvalgets forslag om Finnmark grunnforvaltning må karakteriseres som et kompromiss der man har villet ta mange hensyn .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa Finnmárkku eanahálddašeami birra ferte gohčodit kompromissan mas ollu beroštumiid leat dáhtton vuhtiiváldit .
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag om opprettelse av Finnmark grunnforvaltning .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa ásahit Finnmárkku eanahálddašeami .
Dette organet skal stå for forvaltningen av grunn og ikke-fornybare ressurser for den delen av Finnmarks grunn som ikke omfattes av Samisk grunnforvaltning .	Dát orgána galgá hálddašit dan oasi eatnamiin ja ođasmuvakeahtes resurssain Finnmárkkus mat eai gula Sámi eanahálddašeapmái .
Sametinget støtter videre Samerettsutvalgets forslag om at organets 8 styremedlemmer oppnevnes av Sametinget og Finnmark fylkesting .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti go árvala ahte Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi nammadit orgána gávcci miellahtu .
Sametinget og Finnmark fylkesting bør hver ha rett til å oppnevne 4 styremedlemmer med varamedlemmer .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi berrejit beassat nammadit njeallja stivrralahtu várrelahtuiguin .
Videre bør vervene som styreleder og nestleder for styret rullere hvert annet år mellom disse to oppnevningsorganene .	Dasto berrejit dát guokte nammadanorgána vurrolagaid juohke nuppi jagi beassat stivrra jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji ámmáhiidda .
Sametinget foreslår at årsmøtet for Finnmark grunnforvaltning sammensettes av en representant for Kommunaldepartementet , to representant for Sametinget og en representant for Finnmark fylkesting .	Sámediggi evttoha ahte Finnmárkku eanahálddašeami jahkečoahkkima čoahkádus galgá leat nu ahte Gieldadepartemeanttas lea okta ovddasteaddji , Sámedikkis guokte ja okta Finnmárkku fylkkadikkis .
Sametinget foreslår at Kommunaldepartementet skal være klageorgan for Finnmark grunnforvaltning slik Samerettsutvalget har foreslått .	Sámediggi evttoha , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddige lea evttohan , ahte Gielddadepartemeanta galgá leat Finnmárkku eanahálddašeami váidalusorgánan .
Under den klare forutsetning at styret og årsmøtet i Finnmark grunnforvaltning blir sammensatt etter likeverdsprinsippet , går Sametinget inn for at Finnmark grunnforvaltning opprettes som et selvstendig rettssubjekt .	Dainna čielga eavttuin ahte Finnmárkku eanahálddašeami stivrra ja jahkečoahkkima čoahkádusa vuođđun lea ovttaárvosašvuođaprinsihppa , doarju Sámediggi ahte Finnmárkku eanahálddašeapmi ásahuvvo iešheanalis riektesubjeaktan .
Argumentet for at Finnmark grunnforvaltning skal være et selvstendig rettssubjekt hviler med andre ord tungt på " hensynet til samisk og lokal styring av grunnen " ( NOU 1997:4 s. 107 ) .	Váldo sivvan dasa go Finnmárkku eanahálddašeapmi galgá leat iešheanalis riektesubjeaktan , lea « sámi ja báikkálaš eanahálddašeami beroštumit » ( NOU 1997:5 s. 107 .
Sametinget motsetter seg derfor sterkt at Finnmark grunnforvaltning skal være et eget rettssubjekt med mindre dets styre er sammensatt slik at samiske interesser virkelig er ivaretatt .	Jos stivrra čoahkádus ii leat nu ahte sámi beroštumit duohtavuođas gozihuvvojit , de vuosttalda Sámediggi garrasit ahte Finnmárkku eanahálddašeapmi galgá leat iešheanalis riektesubjeaktan .
Om den samiske innflytelsen i styret og på årsmøte ikke er reell og om den ikke er akseptert av Sametinget , må sentrale myndigheter tvertimot ha mulighet til å instruere Finnmark grunnforvaltning slik at samiske interesser blir ivaretatt .	Jos sápmelaččain ii leat duohta váikkuheapmi stivrras ja jahkečoahkkimis , ja jos Sámediggi ii leat dan dohkkehan , de ferte guovddáš eiseválddiin leat vejolašvuohta bagadit Finnmárkku eanahálddašeami vai sámi beroštumit gozihuvvojit .
Eierbeføyelsen og overføring av den er et prinsipielt viktig hovedspørsmål for samene som folk , og derfor må grunnlaget for den vurderes meget nøye .	Eaiggáduššanráđđejupmi ja dan sirdin lea prinsihpalaččat deatalaš váldogažaldat sápmelaččaide álbmogin , ja danne ferte eaiggáduššanráđđejumi vuođu hui dárkilit árvvoštallat .
Folkerettsgruppens utredning har dessuten vist at det er usikkert om opprettelsen av Finnmark grunnforvaltning oppfyller ILO-konvensjonens krav .	Álbmotriektejoavkku čielggadus lea maid čájehan ahte lea eahpesihkar deavdá go Finnmárkku eanahálddašeami ásaheapmi ILO-konvenšuvnna gáibádusaid .
Om likeverdsprinsippet ikke blir oppfylt mener Sametinget at Finnmark grunnforvaltning utelukkende skal ha stilling som forvaltningsmyndighet .	Jos ovttaárvosašvuođaprinsihppa ii ollašuva , de galgá Sámedikki oainnu mielde Finnmárkku eanahálddašeamis leat sadji dušše hálddašaneiseváldin .
Med andre ord foreslår Sametinget at Finnmark grunnforvaltning ikke bør ha eiermyndighet for det aktuelle arealet .	Dat mearkkaša ahte Sámedikki oainnu mielde ii galggaše Finnmárkku eanahálddašeamis leat eaiggáduššanváldi dán areálas .
Dette begrunnes med at eierbeføyelsen bør fastsettes på grunnlag av en særskilt avtale mellom staten og Sametinget når sedvanebruken er tilstrekkelig utredet og på grunnlag av anbefalinger fra den kommisjon som nedenfor er omtalt .	Sivvan dása lea ahte eaiggáduššanráđđejupmi galggašii mearriduvvot sierra šiehtadusas stáhta ja Sámedikki gaskka go boaresvirot geavaheapmi lea doarvái bures čielggaduvvon vuolábealde namuhuvvon kommišuvnna rávvagiid vuođul .
Sametinget foreslår at det formelle eieransvar for den grunn som Finnmark grunnforvaltning forvalter , inntil videre skal ligge hos staten ved Kommunaldepartementet .	Sámediggi evttoha ahte formálalaš eaiggáduššanovddasvástádus dan eatnamis maid Finnmárkku eanahálddašeapmi hálddaša , doaisttážii galgá gullat stáhtii Gielddadepartemeantta bokte .
Sametinget foreslår at når spørsmålet om samisk eiendomsrett er endelig avklart , skal Sametinget ta stilling til spørsmålet vedrørende eierbeføyelser for Finnmark grunnforvaltning helt konkret , på grunnlag av tilråding fra den ovennevnte kommisjonen .	Sámediggi evttoha ahte go gažaldat sámi eaiggáduššanvuoigatvuođa birra lea loahpalaččat čielgan , de galgá Sámediggi mearridit oainnus Finnmárkku eanahálddašeami eaiggáduššanráđđejumiid birra áibbas konkrehta , ovddabealde namuhuvvon kommišuvnna rávvagiid vuođul .
Sametinget er av den klare oppfatning at eierbeføyelsen for Finnmark grunnforvaltning bare kan begrunnes med samiske rettigheter .	Sámedikki čielga oaidnu lea ahte Finnmárkku eanahálddašeami eaiggáduššanráđđejumiid ággan eai sáhte leat eará go sámi vuoigatvuođat .
Dette medfører at dersom fordelingen av styremedlemmene ikke er lik mellom Sametinget og Finnmark fylkesting , kan det under ingen omstendigheter komme på tale å overføre eierbeføyelser til Finnmark grunnforvaltning .	Dat mielddisbuktá ahte jos Sámediggái ja Finnmárkku fylkkadiggái eai leat juogaduvvon seamma ollu stivralahtu , de ii sáhte eisege sirdit eaiggáduššanráđđejumiid Finnmárkku eanahálddašeapmái .
2.2 . Samisk grunnforvaltning	2.2. Sámi eanahálddašeapmi
I store deler av Finnmark er det ikke tvil om at samiske interesser står sterkt . Alle forhold tatt i betrakting vil det være mest rettferdig at den samiske befolkning selv forvalter grunnen og ikke-fornybare ressurser .	Eahpitkeahttá leat sámi beroštumit stuorra osiin Finnmárkkus nu nannosat ahte vaikke mo de árvvoštalažii , de livččii eanemus riekta go sámi álbmot ieš hálddašivččii eatnamiid ja ođasmuvakeahtes resurssaid .
Dette forhold må avspeiles i eventuelle nye ordninger som tar sikte på å rette opp de historiske skjevheter og også bringe forvaltningen i samsvar med dages realiteter .	Dát bealli ferte oidnot vejolaš ođđa ortnegiin maid áigumuššan lea njulget historjjálaš boasttuvuođaid ja daid heivehit hálddašeami dálá duohtavuođaide .
Sametinget mener at fastsettelsen av omfanget av en slik forvaltningnsordning ikke kan overlates til enkeltkommuner eller bygder .	Sámedikki mielas ii sáhte diktit ovttaskas gielddaid dahje giliid mearridit dákkár hálddašanortnega viidodaga .
Dette er et ansvar som statlige organ må fastsette i samråd med Sametinget .	Dán ovddasvástádusa fertejit stáhta orgánat ovttas Sámedikkiin mearridit .
Sametinget går på denne bakgrunn inn for opprettelsen av et særskilt samisk forvaltningsorgan - Samisk grunnforvaltning - for en del av grunnen i Finnmark .	Danne dáhtošii Sámediggi ahte ásahuvvošii sierra sámi hálddašanorgána — Sámi eanahálddašeapmi — muhtun oassái Finnmárkku eatnamiin .
I forbindelse med dette mindretallsforslaget i Samerettsutvalget vil Sametinget understreke at det etter folkeretten er svært sterke rettslige argumenter for opprettelse av Samisk grunnforvaltning .	Dán unnitlohkoevttohusa dáfus dáhttu Sámediggi deattuhit ahte álbmotrievtti vuođul leat hui nana rievttálaš ákkat mat bealuštit Sámi eanahálddašeami ásaheami .
I følge Samerettsutvalgets folkerettsgruppe , jf. « Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett - NOU 1997:5 - finnes det nemlig etter ILO-konvensjon 169 , artikkel 14.1. , et samisk eiendoms- og besittelsesområde i Finnmark , hvor det i følge flertallet i folkerettsgruppa skal være et samisk styreflertall .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku lohká ILO-konvenšuvnna nr. 169 14.1 artihkkala mielde gávdnot sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu Finnmárkkus , gos álbmotriektejoavkku eanetlogu mielde galgá leat sámi stivraeanetlohku .
Folkerettsgruppa har lagt til grunn at hovedkriteriene for å komme frem til at et område ligger under urfolkets eiendoms- og besittelsesrett , er at der har vært en ene- eller dominerende bruk fra urfolkets side .	Álbmotriektejoavkku oaidnu lea leamaš ahte jos muhtun guovlu galggašii adnojuvvot eamiálbmogiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohtan , de leat sii dan okto geavahan dahje eambbo geavahan go earát .
Folkerettsgruppa har ikke avgrenset dette området nærmere for Finnmarks vedkommende , men mener at det iallfall dreier seg om de indre delene av fylket .	Álbmotriektejoavku ii leat Finnmárkku dáfus ráddjen dán guovllu dárkileabbut , muhto lohká ain juo fylkka siskkit osiid gullat dása .
Folkerettsgruppa peker likevel på én mulighet for å sette sammen styret i Finnmark gunnforvaltning etter likevektsprinsippet .	Álbmotriektejoavku lohká dattetge ovtta vejolašvuođa nammadit Finnmárkku eanahálddašeami stivrra ovttaárvosašprinsihpa mielde .
Lik representasjon er holdbart hvis Sametinget gjør eksplisitt vedtak om at et slikt eiendoms- og besittelsesområde kan styres av et organ hvor det ikke nødvendigvis er et samisk styreflertall .	Seamma áirrasjuohku lea dohkálaš jos Sámediggi sierra mearrida ahte orgána mas ii dárbbaš leat sámi stivrraeanetlohku sáhttá stivret dákkár eaiggáduššan- ja háldoguovllu .
Etter den folkerettslige utredningen som er gjort , ligger det an til at det må opprettes to grunnforvaltningsstyrer . Bare på den måten oppfylles bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 , art. 14.1 .	Álbmotrievttálaš čielggadeapmi mii lea dahkkon orru dáhttumin ásahit guokte eanahálddašanstivrra jos galgá ollašuhttit ILO-konvenšuvnna nr. 169 14.1. artihkkala .
Det forhold at Finnmark fylkesting har vist liten vilje til å inngå kompromiss om en felles forvaltning , med lik fordeling av styremedlemmer mellom Sametinget og Fylkestinget , har også hatt betydning for Sametinget i vurderingen av opprettelsen av Samisk grunnforvaltning i tillegg til Finnmark grunnforvaltning .	Finnmárkku fylkkadikki heajos dáhttu soahpat oktasaš hálddašeami masa Sámediggi ja fylkkadiggi besset nammadit seamma ollu lahtuid , lea maid leamaš mielde váikkuheamen Sámedikki oainnu go lea árvvoštallan Sámi eanahálddašeami ásaheami Finnmárkku eanahálddašeami lassin .
Et styre i Finnmark grunnforvaltning hvor Sametinget bare har et mindretall , vil være helt i strid med ILO-169 , ut fra at dette styret også skal forvalte et samisk eiendoms- og besittelsesområde etter konvensjonens artikkel 14.1 .	Finnmárkku eanahálddašeapmi masa Sámediggi beasašii dušše unnitlogu nammadit , rihkošii ILO-konvenšuvnna nr. 169 , danne go dát stivra galggašii hálddašit guovllu mii konvenšuvnna 14.1 artihkkala mielde lea sámi eaiggáduššan- ja háldoguovlun .
Konsekvensene av fylkestingets vedtak ved eventuelt å gå bort fra konstruksjonen Finnmark Grunnforvaltning , etter likeverdsprinsippet , vil være at det blir umulig ( jfr. den folkerettslige ekspertise ) å unngå en delt forvaltning mellom Samisk grunnforvaltning og Finnmark grunnforvaltning .	Fylkkadikki mearrádusa váikkuhusat go lea hilgon Finnmárkku eanahálddašeami mii lea nammaduvvon ovttaárvosašvuođaprinsihpa vuođul , lea ahte ii leat vejolaš ( vrd. álbmotrievttálaš áššedovdiid ) hehttet ahte hálddašeapmi juogaduvvo Sámi eanaháldašeami ja Finnmárkku eanahálddašeami gaskka .
Resultatet kan da bli at i disse velger henholdsvis Sametinget og Fylkestinget flertallet i styret .	Dáidda vállješedje dalle Sámediggi ja fylkkadiggi stivrra eanetlogu .
Sametinget går inn for at et samisk grunnforvaltningsorgan opprettes med mandat som dekker de områder av Finnmark hvor den samiske bruken er antatt å stå sterkest .	Sámediggi dáhtošii sámi eanahálddašanorgána mas lea mandáhta mii gokčá daid guovlluid Finnmárkkus gos sámi geavaheapmi jáhku mielde lea nannoseamus .
Det overlates ikke til kommuner og bygder å melde seg ut og inn av denne forvaltningsordningen .	Dát orgána ásahuvvo juo álgovuorus , iige galgá leat gielddaid ja giliid duohken dieđihit iežaset dán hálddašanortnegii .
Samerettsutvaglet har selv antydet " Kautokeino og Karasjok kommuner , samt området vest for Porsangerfjorden og øvre del av Tana kommune " ( NOU 1997:4 s. 19 ) som et mulig virkeområde for Samisk grunnforvaltning .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea ieš geažuhan « Guovdageainnu ja Kárášjoga gielddaid , ja dasto velá guovllu Porsáŋgguvuona oarjjabealde ja Deanu gieldda bajit oasi » ( NOU 1997:4 s. 19 ) Sámi eanahálddašeami vejolaš doaibmaguovlun .
Alternativt er forvaltningsområdet for Samelovens språkregler nevnt .	Nubbin vejolašvuohtan lea sámelága giellanjuolggadusaid doaibmaguovlu namuhuvvon .
Siden Samerettsutvalget selv ikke har undersøkt den samiske bruken tilstrekkelig grundig , har man gått inn for at opprettelsen av Samisk grunnforvaltning skulle være frivillig .	Danne go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat doarvái bures iskan sámi geavaheami , de lea árvalan ahte Sámi eanahálddašeapmi galgá leat eaktudáhtolaš .
Dette innebærer imidlertid en så alvorlig mangel i utredningen i forhold til mandatet at Sametinget ikke kan akseptere denne løsningen .	Dát mielddisbuktá mandáhta ektui dattetge nu guovddáš váilivuođa čielggadusas ahte Sámediggi ii sáhte dohkkehit dán čovdosa .
Det er en nasjonal oppgave for Norge å sørge for at historisk bruk og samenes status som et folk , avspeiles i nye ordninger for forvaltning .	Lea nášuvnnalaš bargun Norgii fuolahit ahte historjjálaš geavaheapmi ja sápmelaččaid sadji álbmogin , leat mielde hábmemin ođđa hálddašanortnegiid .
Området for Samisk grunnforvaltning må derfor defineres og lovfestes av nasjonale myndigheter allerede i utgangspunktet .	Danne fertejit nášuvnnalaš eiseválddit juo álgovuorus defineret ja lága bokte mearridit Sámi eanahálddašanguovllu .
En frivillig tilstutningsordning er ingen garanti for at samiske hensyn ivaretas i forhold til kravene i ILO-konvensjon 169 om identifisering av samiske områder .	Eaktudáhtolaš searvanortnet ii dáhkidivčče ahte sámi beroštumit gozihuvvošedje ILO-konvenšuvnna nr. 169 gáibádusaid ektui sámi guovlluid identifiserema birra .
Kommunene Guovdageaidnu , Kárášjohka , Deatnu , Unjárga og Porsá ? gu bør allerede i utgangspunktet inngå i Samisk grunnforvaltning .	Guovdageainnu , Kárášjoga , Deanu ( vejolaččat boares Buolmát gielda ) , Unjárgga ja Porsáŋggu gielddat galggašedje juo álgovuorus gullat Sámi eanahálddašeapmái .
Andre kommuner og bygder bør selv kunne søke om å få tilhøre Samisk grunnforvaltning .	Eará gielddat ja gilit galggašedje ohcama vuođul beassat Sámi eanahálddašeapmái mielde .
Sametinget mener at siden Samerettsutvalget ikke har undersøkt samisk bruk nærmere , fastsettes omfanget av området for samisk grunnforvaltning i detalj av en egen kommisjon oppnevnt av Regjeringen og Sametinget i fellesskap .	Sámediggi oaivvilda ahte danne go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat dárkileabbut iskan sámi geavaheami , de mearrida sierra kommišuvdna maid Ráđđehus ja Sámediggi ovttas nammadit , sámi eanahálddašeami guovllu viidodaga dárkilit .
Kommisjonen skal bestå av samiske brukere og kompetente juridiske , historiske og samfunnsvitenskapelige eksperter med lik representasjon fra begge parter .	Kommišuvnnas galget leat mielde sámi geavaheaddjit ja gelbbolaš , juridihkalaš , historjjálaš ja servodatdieđalaš áššedovdit nu ahte goappáge bealis gártet seamma mađe áirasat .
Kommisjonen skal identifisere de samiske eier- , besittelses- og bruksområdene .	Kommišuvdna galgá identifiseret sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanguovlluid .
Kommisjonen skal særlig undersøke sjøsamiske sedvaner og bruk i forhold til andre interesser .	Kommišuvdna galgá earenoamážit iskat mearrasámi boares vieruid ja geavaheami eará beroštumiid ektui .
Ut fra Sametingets nåværende kunnskap om de fastboende samenes og reindriftssamenes bruk av arealene og ressursene , synes det nokså opplagt er at et slikt samisk eiendoms- og besittelsesområde ikke vil være bare Indre-Finnmark , men at også mange fjordområder , vil falle innenfor dette området .	Sámedikki dálá dieđuid vuođul dáloniid ja boazodoallosápmelaččaid eana- ja resursageavaheami birra , de orušii viehka čielggas ahte dákkár sámi eaiggáduššan- ja háldoguovlun ii šattašii dušše Sis-Finnmárku , muhto ahte maiddái ollu vuotnaguovllut gulašedje dán guvlui .
Avgjørelse om hvilke områder som skal inngå i Samisk grunnforvaltning , i tillegg til de ovennevnte kommunene , treffes av Regjeringen i samråd med Sametinget og Finnmark fylkesting , etter anbefaling fra ovennevnte kommisjon .	Ráđđehus galggašii ovttas Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkadikkiin , beajábealde namuhuvvon kommišuvnna rávvagiid vuođul , mearridit mat guovllut galggašedje gullat Sámi eanahálddašeapmái .
Uttredelse fra Samisk grunnforvaltning kan bare skje etter godkjennelse fra Sametinget og Regjeringen .	Dušše Sámediggi ja Ráđđehus sáhttet dohkkehit eretcealkima Sámi eanahálddašeamis .
Sametinget mener at Samisk grunnforvaltning må anerkjennes som eier av de arealer som den forvalter .	Sámedikki oainnu mielde ferte Sámi eanahálddašeami dohkkehit daid areálaid eaiggádin maid hálddaša .
Det forutsettes også at Samisk grunnforvaltning skal være et fristilt organ .	Lea maid eaktun ahte Sámi eanahálddašeapmi lea iešheanalis orgána .
Dette er begrunnet med at det for denne delen av grunnen ikke er tvil om hvem som fra gammelt av er å anse som eier .	Ággan dása lea geavahuvvon ahte dán oassái eatnamiin ii leat eahpádus gii boares áiggi rájes lea adnojuvvon eaiggádin .
Hensynet til samisk styring er det avgjørende argumentet for forslaget om Samisk grunnforvaltning som eget rettssubjekt .	Sámi stivrema vuhtiiváldin lea deataleamus ággan Sámi eanahálddašeami ásaheapmái sierra riektesubjeaktan .
Sametinget understreker dette som det eneste holdbare argument for eierposisjon for et grunnforvaltningsorgan i Finnmark .	Sámediggi deattuha dán áidna doalleváš ággan eanahálddašanorgánii oažžut eaiggáduššanposišuvnna Finnmárkkus .
Sametinget slutter seg til at styret for Samisk grunnforvaltning bør sammensettes av 7 medlemmer , med 5 representanter oppnevnt av Sametinget og 2 representanter oppnevnt av Finnmark fylkesting slik Samerettsutvalget har foreslått .	Sámediggi guorrasa dasa ahte Sámi eanahálddašeami stivrras galggašedje čieža miellahtu , main Sámediggi nammada vihtta ja Finnmárkku fylkkadiggi guokte nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan .
Kommunene i det aktuelle området bør ha forslagsrett til styremedlemmer .	Gielddat mat gullet dán guvlui berrejit beassat evttohit stivralahtuid .
Sametinget går inn for at en representant for staten eller Finnmark fylkesting , og to representanter for Sametinget , skal utgjøre generalforsamling for Samisk grunnforvaltning .	Sámediggi dáhtošii ahte okta stáhta- dahje Finnmárkku fylkkadiggeáirras ja guokte Sámedikki áirasa galget dahkat Sámi eanahálddašeami váldočoahkkima .
Dette er begrunnet med at samene må ha full kontroll i dette organet på alle nivå om ILO-konvensjonens krav skal oppfylles , slik Folkerettsgruppen har understreket .	Sivvan dása lea ahte sápmelaččat galget dán orgána beassat ollásit stivret juohke dásis jos ILO-konvenšuvnna gáibádusaid galggaš ollašuhttit , nugo Álbmotriektejoavku lea deattuhan .
Sametinget forutsetter at det inngås uttrykkelige bindende avtaler mellom Finnmark grunnforvaltning og Samisk grunnforvaltning vedrørende forvaltningsprinsipper og samarbeid .	Sámediggi bidjá eaktun ahte ráhkaduvvojit čielga čadni šiehtadusat Finnmárkku eanahálddašeami ja Sámi eanahálddašeami gaskka hálddašanprinsihpaid ja ovttasbarggu birra .
Sametinget understreker at det i denne sammenheng er av stor viktighet å sikre at reindriftens beiterettigheter beskyttes og styrkes .	Sámediggi deattuha ahte dán oktavuođas lea hui deatalaš sihkkarastit ahte boazodoalu guođohanvuoigatvuođat várjaluvvojit ja nannejuvvojit .
Det foreslås videre at formålsparagrafen bør være lik for begge forvaltningsorgan - Finnmark grunnforvaltning og Samisk grunnforvaltning .	Dasto evttohuvvo ahte galggašii seammalágan ulbmilparagráfa goappašiid hálddašanorgánaide — Finnmárkku eanahálddašeapmái ja Sámi eanahálddašeapmái .
Blant annet bør formålsparagrafen gjenspeile prinsippet om at næringsmessig bruk av områdene som grunnlag for den samiske kulturs materielle grunnlag , alltid settes foran annen bruk når den har vært utøvet i området fra gammelt av . Videre at rettigheter som bygger på samisk sedvane , ikke skal kunne settes tilside gjennom forvaltningsvedtak .	Ulbmilparagráfas berrešii earret eará prisihppa mii dadjá ahte guovlluid ealáhusgeavaheapmi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu vuođđun , álo galgá vuoruhuvvot ovddemužžii go ealáhus lea doaimmahuvvon guovllus boares áiggi rájes , ja ahte vuoigatvuođat maid vuođđun lea sámi dološ geavaheapmi , ii galgá hálddahusmearrádusain sáhttit duvdilit eret .
Sametinget slutter seg ikke til forslaget om at enkeltbygder innenfor kommunene på selvstendig grunnlag skal kunne slutte seg til Samisk grunnforvaltning .	Sámediggi ii guorras dasa ahte gielddaid ovttaskas gilit iešheanalaččat sáhttet searvat Sámi eanahálddašeapmái .
Men finner likevel å kunne støtte en slik ordning dersom det er tale om bygder hvis område er klart avgrenset , og under den forutsetning at styrene i både Samisk grunnforvaltning og Finnmark grunnforvaltning samtykker i en slik bygdetilslutning .	Dattetge dáhttu Sámediggi doarjut dákkár ortnega jos lea sáhka giliin maid rájit leat hui čielgasat , ja dainna eavttuin ahte sihke Sámi eanahálddašeami ja Finnmárkku eanahálddašeami stivrrat mihtet dákkár searvamii .
Sametinget går inn for at Sametinget skal være øverste klageorgan for Samisk grunnforvaltning , og at Sametinget skal ha full forvaltningsmessig prøvingsrett .	Sámediggi dáhtošii Sámedikki Sámi eanahálddašeami váidalusorgánan , ja ahte Sámedikkis livččii ollislaš hálddahuslaš dárkkistanvuoigatvuohta .
2.3 .	2.3 .
Felles forvaltningsorgan for hele Finnmark	Oktasaš hálddašanorgána olles Finnmárkui
Sametinget er av den oppfatning at et felles grunnforvaltningsorgan for Finnmark ikke kan etableres uten at det foreligger en utvetydig avtale mellom staten og Sametinget , hvorved Sametinget gir sitt samtykke til en slik ordning .	Sámedikki oainnu mielde ii sáhte ásahit oktasaš eanahálddašanorgána Finnmárkui jos ii gávdno čielga šiehtadus stáhta ja Sámedikki gaskka , mas Sámediggi miehtá dákkár ortnegii .
Sametinget viser til den begrunnelse som Folkerettsgruppen har gitt for dette i NOU 1997:5 .	Sámediggi čujuha Álbmotriektejoavkku ákkastallamii NOU 1997:5:as .
Sametinget vil ikke motsette seg at Sametinget og sentralmyndighetene kommer overens om en felles forvaltning for Finnmark , men dette kan bare skje etter de linjer som Folkerettsgruppen har trukket opp i NOU 1997:5 , og på grunnlag av en helt konkret overenskomst mellom Sametinget og staten .	Sámediggi ii áiggo vuosttaldit jos Sámediggi ja guovddáš eiseválddit soabadit oktasaš hálddašeami áššis Finnmárkui , muhto dát ii sáhte dáhpáhuvvat earágo njuolggadusaid mielde maid Álbmotriektejoavku lea bidjan NOU 1997:5:as , ja áibbas konkrehta soahpamušain Sámedikki ja stáhta gaskka .
Også forhold utenfor Finnmark bør vurderes i samband med en slik overenskomst .	Maiddái diliid olggobealde Finnmárkku galggašii árvvoštallat dákkár soahpamuša oktavuođas .
Et helt sentralt vilkår er at det er en lik fordeling av medlemmer i styret fra Sametinget og Finnmark fylkesting , i tråd med flertallsforslaget fra Samerettsutvalget .	Lea guovddáš eaktun ahte Sámedikki ja Finnmárkku fylkadikki áirasiid lohku stivrras lea seamma , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku lea evttohan .
Sametinget ser mange fordeler med et felles forvaltningsorgan , bl. a. hensynet til reindriften , samarbeid og konfliktløsning , samt at ordningen innebærer et kollektivt eierskap .	Sámediggi oaidná ahte oktasaš hálddašanorgánas livčče ollu buorrevuođat , earret eará go guoská boazodollui , ovttasbargui ja riidduid čoavdimii , ja ahte ortnet mearkkašivččii oktasaš eaiggáduššama .
Sametinget ser det i alle fall , uansett løsning , som viktig å ha et nært og godt samarbeid med Finnmark fylkesting slik at man sammen kan løse de mange utfordringer som ligger i forvaltningen av ressursene til beste for de som nå lever i Finnmark og for fremtidige generasjoner .	Sámediggi atná dattetge deatalažžan , vaikke makkár čoavddus de mearriduvvošii , ahte lea lagas ja buorre ovttasbargu Finnmárkku fylkkadikkiin , vai ovttas sáhtášii čoavdit ollu hástalusaid mat leat go galgá resurssaid hálddašit buorrin daidda geat dál orrot Finnmárkkus , ja buorrin boahttevaš buolvvaide .
2.4 .	2.4 .
Andre forhold	Eará bealit
Sametinget mener at det er av stor betydning å sikre at både jordbruks- og reindriftsinteressene er representert i styrene for eventuelle forvaltningsorganer som nevnt ovenfor .	Sámedikki mielas lea hui deatalaš sihkkarastit ahte sihke eanadoallo- ja boazodoalloberoštumiin leat ovddasteaddjit vejolaš hálddašanorgánaid stivrrain nugo ovddabealde namuhuvvon .
Sametinget er av den oppfatning at styremedlemmene skal være fast bosatt i Finnmark . Videre at varamedlemmene bør være personlige stedfortredere for medlemmene .	Sámedikki mielas galggašedje stivralahtut orrut fásta Finnmárkkus , ja várrelahtut galggašedje leat miellahtuid persovnnalaš sadjásažžan .
Sametinget er av den formening at forvaltningsorganenes vedtak skal avgjøres ved alminnelig flertall , forutsatt at over halvparten av medlemmene er tilstede .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje hálddašanorgánaid mearrádusat mearriduvvot dábálaš eanetloguin , muhto eaktun lea ahte badjel bealli miellahtuin leat mielde gieđahallamin ášši .
Ved stemmelikhet skal lederen ha dobbeltstemme .	Jos gártet seamma ollu jienat vuostá ja mielde , de galgá jođiheaddjis leat duppaljietna .
Styrene skal ha vanlig delegasjonsmyndighet til sine respektive administrasjoner .	Stivrrain galgá leat dábálaš váldi delegeret válddi iežaset hálddahusaide .
Sametinget foreslår at forvalningsorganene må kunne fastsette nødvendige avgifter og vilkår knyttet til bruken av områdene som de forvalter .	Sámediggi evttoha ahte hálddašanorgánat galget beassat mearridit dárbbašlaš divadiid ja eavttuid daid guovlluid geavaheami várás maid hálddašit .
Sametinget er av den oppfatning at hyttebebyggelse kun må skje innen dertil fastsatte områder som inngår i de respektive kommunale reguleringsplaner .	Sámediggi evttoha ahte bartahuksen galgá dáhpáhuvvat dušše guovlluin mat dán várás leat mearriduvvon , ja mat leat iešguđet gielddaid regulerenplánaid oassin .
Eventuell hyttebygging i reindriftsområde eller i bygdebruksområde , forutsetter samtykke fra henholdsvis reinbeitedistriktets styre eller bygdebruksstyre .	Jos bartta galggašii beassat hukset boazodoalloguvlui dahje gillefidnoguvlui , de ferte boazoorohatstivra dahje gillefidnostivra miehtat dasa .
Sametinget har tidligere uttalt at dette ikke må være til hinder for at gamme og hyttebygging til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og til vedlikehold av områdetilhørighet vurderes prinsipielt annerledes enn bygging til vanlig fritidsformål .	Sámediggi lea ovdal dadjan ahte dát ii galgga hehttet dan ahte goahte- ja bartahuksema árbevirolaš meahcásteami ja guovllugullevašvuođa máđas atnima várás , prinsihpalaččat árvvoštallá earaláhkai go huksema dábálaš asttuáigedoaimmaid várás .
Hva angår leting og utvinning av mineraler , både mutbare og ikke-mutbare mineraler , så er Sametinget av den formening at slike aktiviteter ikke skal kunne finne sted uten tillatelse fra de respektive fovaltningsorganer .	Minerálaid ohcama ja roggama dáfus , sihke muhtihahtti ja muhtekeahtes minerálaid , eai galgga Sámedikki mielas dákkár doaimmat dáhpáhuvvat almmá hálddašanorgánaid lobi haga .
Det skal ikke være ekspropriasjonsadgang til fordel for slike aktiviteter eller for andre store inngrep , med mindre de er av stor nasjonal interesse .	Dákkár doaimmaide dahje eará stuorra meassamiidda ii galgga addot bággolonistanlohpi eará go jos doaimmat leat hui deatalaččat našuvnnalaččat .
3 .	3 .
Rett til og forvaltningen av utmarksressursene	Meahcceresurssaide vuoigatvuohta ja daid hálddašeapmi
Sametinget mener at Samerettsutvalgets mangelfulle utredning av de grunnleggende rettighetsspørsmålene er særdeles uheldig og skadelig for samiske interesser .	Sámedikki oainnu mielde lea Sámi vuoigatvuođalávdegotti váilevaš čielggadeapmi vuođđo vuoigatvuođagažaldagain hui unohas ja vahágin sámi beroštumiide .
Denne manglende rettighetsutredningen gjør seg blant annet gjeldende i forhold til lokalbefolkningens og den enkelte rettshavers bruk og høsting av de lokale naturressursene .	Dát váilevašvuođat vuoigatvuođačielggadeamis oidnojit earret eará báikegoddeálbmoga ja ovttaskas riektelačča báikkálaš luondduriggodagaid viežžama ja geavaheami oktavuođas .
En bedre utredning ville kunne fastslå at bruksberettigede eller grupper av disse har sikre bruksrettigheter , som både utenforstående og forvaltningsorganer må ta hensyn til .	Buoret čielggadus sáhtášii nannet ahte geavahanvuoigatvuođalaččain dahje dáid joavkkuin leat sihkkaris geavahanvuoigatvuođat , maid sihke olggobeali olbmot ja hálddašanorgánat fertejit vuhtiiváldit .
Sametinget foreslår derfor at det i forslaget til ny grunnforvaltningslov for Finnmark må fastslås uttrykkelig at den forvaltningsmyndighet som etter denne lov tillegges kommune- og bygdenivå , må utøves på en måte hvor det tas hensyn til eksisterende samiske sedvanemessige bruksrettigheter og faktisk bruk .	Sámediggi evttoha danne ahte Finnmárkku ođđa eanahálddašanláhkaárvalusas ferte čielgasit daddjot ahte hálddašanváldi mii dán lága olis biddjo gielddaide ja giliide , galgá doaimmahuvvot nu ahte dálá sámi boaresvirot vuoigatvuođat ja duohta geavaheapmi vuhtiiváldojuvvojit .
Sametinget er enig i at grunneier skal forvalte grunnen og de ikke-fornybare ressurser , mens de fornybare naturgoder skal forvaltes på en annen måte .	Sámedikki oainnu mielde maid galgá eanaeaiggát hálddašit eatnama ja ođasmuvakeahtes resurssaid , muhto ođasmuvvi resurssaid gal galget eará láhkai hálddašit .
Sametinget er enig i at man i forvaltningen ikke skal skille på etnisk grunnlag på individuelt nivå , men at samene skal være representert i forvaltningsorganene på den måten at vi som et folk sikres slik innflytelse som folkeretten krever .	Sámedikki oaidnu maid lea ahte hálddašeamis ii galgga sirret olbmuid etnihkalaččat , muhto ahte sápmelaččat galget leat ovddastuvvon hálddašanorgánain nu ahte sápmelaččaide álbmogin sihkkarasto dakkár váikkuhanfápmu maid álbmotriekti gáibida .
Det er også viktig at lokale organ får mer innflytelse enn hva tilfellet er i dag .	Lea maid deatalaš báikkálaš orgánaide oažžut eanet váikkuhanfámu go dál ožžot .
Styret i forvaltningsorganene skal kun ta seg av oppgaver av forvaltningsmessig art , og skal derfor ikke ha adgang til å drive noen form for forretningsvirksomhet .	Hálddašanorgánaid stivrrat galget fuolahit dušše hálddašeapmái guoskevaš bargguid , eaige galgga beassat doaimmahit makkárge gávpedoaimmaid .
Hensynet til samisk kultur skal være det sentrale elementet i forvaltningen .	Sámi kultuvrra vuhtiiváldin galgá leat hálddašeami guovddáš beallin .
3.1 .	3.1 .
Rett til og forvaltning av utmarksressurser på bygde og kommunenivå	Giliid ja gielddaid vuoigatvuohta meahcceresurssaide ja daid hálddašeapmi
Sametinget er av den oppfatning at det bør etableres ordninger hvoretter rett til utmarksressurser og forvaltning av disse tillegges det lokale nivå : kommune- eller bygdenivå .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje ásahuvvot ortnegat maid vuođul meahcceresurssaid vuoigatvuođat ja hálddašeapmi biddjo báikkálaš dássái : gieldda ja gili dássái .
Forutsetningen er at eksisterende sedvanemessige bruksrettigheter fortsatt står ved lag .	Eaktun lea ahte dálá boaresvirot geavahanvuoigatvuođat ain leat bissumin .
Sametinget understreker at slik lokalforvaltning er i samsvar med samiske tradisjoner .	Sámediggi deattuha ahte dákkár báikkálaš hálddašeapmi soahpá sámi árbevieruide .
I denne sammenheng vises det blant annet til det samiske siida-systemets bærekraftige funksjon og interne rettssystemer .	Dán oktavuođas čujuhuvvo earret eará siidaortnega ceavzilis doibmii ja siskkáldas riektevuogádagaide .
Med dette som utgangspunkt , bør det arbeides videre med å lage hensiktsmessige og gjennomførbare forvaltningsordninger .	Dán vuođul galggašii viidáseappot bargat hálddašanortnegiid hábmemiin mat leat vuohkkasat ja maid lea vejolaš čađahit .
I det videre arbeidet må det legges stor vekt på eksisterende rettigheter som enkeltindivider og grupper besitter .	Viidáseabbu barggus ferte hui garrasit deattuhit ovttaskas olbmuid ja joavkkuid vuoigatvuođaid .
En grunnleggende forutsetning i denne sammenheng må være at reindriftens og jordbrukets rettigheter skal bestå .	Guovddáš eaktun dán oktavuođas ferte leat ahte boazodoalu ja eanadoalu vuoigatvuođat galget bissut .
Sametinget er ikke enig med det flertall i Samerettsutvalget som har foreslått at alle finnmarkinger skal ha lik rett til innlandsfiske med stang og håndsnøre , multeplukking og jakt og fangst av småvilt i kommunene og bygdebruksområdene .	Sámediggi ii doarjjo Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlogu go evttoha ahte buot finnmárkulaččain galgá leat seamma vuoigatvuohta sáivaguliid bivdit stákkuin ja giehtaváđuin , lubmet ja bivdit smávvafuođđuid gielddain ja gillefidnoguovlluin .
Sametinget antar , i likhet med Samerettsutvalgets mindretall på dette punkt , at regelen om " rimelig fordeling " mellom lokalbefolkningen og andres bruk vil være tilstrekkelig til å sikre finnmarkinger adgang til disse bruksmåter	Sámedikki oaidnu dása lea nugo Sámi vuoigatvuođalávdegotti unnitlogu oaidnuge , ahte « govttolaš juogadeami » njuolggadus báikegoddeálbmoga ja earáid geavaheapmái sihkkarasttážii doarvái bures finnmárkolaččaid lobi geavahit dáid guovlluid .
3.2 .	3.2 .
Omfanget og formen for den lokale forvaltningen	Báikkálaš hálddašeami viidodat ja hápmi
Ordningen med lokal forvaltningsordning bør etter Sametingets syn omfatte alle fornybare utmarksgoder .	Báikkálaš hálddašeami ortnet galggašii Sámedikki mielas guoskat buot ođasmuvvi meahcceriggodagaide .
For eksempel bør løvtrehugst , slik tilfellet er idag , fortsatt prioriteres kommunenes innbyggere .	Ovdamearkka dihte galggašii lastamuorračuohppan nugo dálge , ain prioriterejuvvot gieldda ássiide .
Videre bør utøvere av duodji ha rett til emneuttak av alle treslag .	Dasto galggašii duojáriin leat vuoigatvuohta viežžat duodjeávdnasiid buotlágan muorraslájáin .
Sametinget er også av den oppfatning at bufebeite bør sikres ved lov .	Maiddái guohtoneatnamiid šibihiidda galggašii Sámedikki mielas sihkkarastit lágain .
3.2.1 .	3.2.1 .
Bygdebruksområder	Gillefidnoguovllut
SAMETINGET MENER AT KOMMUNENE I UTGANGSPUNKT BØR KUNNE STÅ FORHOLDSVIS FRITT MED HENSYN TIL ORGANISERING AV FORVALTNINGEN , HERUNDER OGSÅ I FORHOLD TIL HVORVIDT DE ØNSKER Å OPPRETTE Bygdebruksordninger .	SÁMEDIKKI MIELAS GALGGAŠEDJE GIELDDAT BEASSAT VIEHKA FRIIJA ORGANISERET HÁLDDAŠEAMI , JA MAIDDÁI MEARRIDIT DÁHTTOT GO Gillefidnoortnegiid ÁSAHIT .
BYGDEBRUKSOMRÅDER BØR KUNNE OPPRETTES NÅR FORHOLDENE LIGGER TIL RETTE FOR DET .	Gillefidnoortnegiid GALGGAŠII SÁHTTIT ÁSAHIT GO DILÁLAŠVUOđat leat láhččojuvvon dasa .
SAMETINGET ER AV DEN OPPFATNING AT DET ER AV STOR VIKTIGHET AT MAN ETABLERER ORDNINGER , BLANT ANNET EN KLAGEADGANG , SOM SIKRER EN RETTFERDIG OG GOD FORVALTNING AV UTMARKSRESSURSENE .	Sámedikki mielas lea hui deatalaš ásahit ortnegiid , earret eará váidalanvejolašvuođa , mat sihkkarastet rievttalaš ja buori meahcceresursahálddašeami .
DET ER DERFOR OGSÅ VIKTIG AT MAN SIKRER Overprøvelsesadgang FOR OVERORDNEDE ORGAN I EVENTUELLE TILFELLER HVOR KLAGEN ER BERETTIGET .	Danne lea maid deatalaš sihkkarastit bajimuš orgána dárkkistanvejolašvuođa nago datte váidealeaddjis lea sivva váidalit .
SAMETINGET FORESLÅR AT SLIKE Bygdebruksordninger INNFØRES GRADVIS , FOR Å SIKRE EN RYDDIG OG VELOVERVEID ETABLERING AV SLIKE ORDNINGER .	Sámedikki mielas galggašedje dákkár gillefidnoortnegiid veahážiid geavahišgoahtit , vai ortnegiid ásaheapmi livččii čorgat ja vuđolaččat jurddašuvvon .
Ut fra praktiske betraktninger vil man også understreke at alle tiltak som kan bidra til å styrke bosetningen i utkantene er positivt .	Geavatlaš sivaid geažil dáhttu Sámediggi maid deattuhit ahte buot doaibmabijut mat sáhttet leat mielde nannemin boaittobeali guovlluid ássama , leat buorit .
Småbygdene er nemlig de som først og hardest har fått merke offentlige nedskjæringstiltak , slik at samfunssolidaritetshensyn også bør veie tungt når man skal vurdere bygdebruksmodellen .	Smávva gilážat leat nappo vuosttažin ja garrasepmosit šaddan gillát go almmolaččat ruhtaduvvon doaibmabijut leat unnon , ja solidaritehtaberoštumit servodahkii maid lea deatalaš bealli go galgá árvvoštallat gillefidnomálle .
Når det gjelder avgrensing av bygdebruksområdet , mener Sametinget at den enkelte kommune i samsvar med kommunelovens § 10 selv må avgjøre hvilket kommunalt organ som skal avgrense bygdebruksområdene .	Sámediggi oaivvilda ahte iešguđet gielddat gielddalága § 10 mielde galget mearridit makkár gielddalaš orgána galgá ráddjet gillifidnoguovlluid .
Sametinget mener at i spesielle tilfeller bør det kunne være muligheter til å opprette bygdebruksområder på tvers av kommunegrensene .	Sámedikki oainnu mielde galggašii earenoamáš oktavuođain leat vejolaš ásahit gillifidnoguovlluid gielddarájiid rastá .
Vilkåret om at tradisjonell utmarksbruk skal ligge til grunn for opprettelsen av bygdebruksområder mener Sametinget ikke skal gjelde ubetinget .	Sámedikki mielas ii galggašii eavttukeahttá gáibiduvvot ahte árbevirolaš meahccegeavaheapmi lea gillifidnoguovlluid ásaheami vuođđun .
3.2.2 .	3.2.2 .
Utmarksstyre	Meahccestivra
SAMETINGET FORESLÅR AT DET SOM HOVEDREGEL BØR OPPRETTES ET KOMMUNALT UTMARKSSTYRE MED ANSVAR FOR FORVALTNINGEN .	SÁMEDIGGI EVTTOHA AHTE Váldonjuolggadussan GALGGAŠII ÁSAHUVVOT GIELDDALAŠ MEAHCCESTIVRA MAN OVDDASVÁSTÁDUS LEA HÁLDDAŠEAPMI .
UTMARKSSTYRET , SOM ET KOMMUNALT ORGAN , SKAL IKKE VÆRE UNDERLAGT Grunnforvaltningsorganet - UNNTATT I KLAGESAKER .	MEAHCCESTIVRA II GALGGA GIELDDALAŠ ORGÁNAN LEAT Eanahálddašanstivrra VUOLLÁSAŽŽAN — EARRET GO VÁIDALANÁŠŠIIN .
De respektive grunnforvaltningsorganer skal fastsette forskrifter for kommunale organer og for eventuelle bygdebruksordninger .	Eanahálddašanorgánat galget mearridit njuolggadusaid gielddalaš orgánaide ja vejolaš gillefidnoortnegiidda .
Hovedprinsippet bør være at kommunens innbyggere skal behandles likt .	Váldoprinsihppan galgá leat ahte gieldda ássiid galgá seamma láhkai gieđahallat .
Sametinget er videre enig med Samerettsutvalget i at det ikke skal fastsettes noe krav om botid i kommunen og at fraflyttede ikke skal ha noen særrett til kommunens eller bygdas utmarksgoder .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti das ahte ii galgga mearriduvvot makkárge gáibádus ássanáiggi birra gielddas ja ahte olbmuin geat leat fárren eret ii galgga leat makkárge sierravuoigatvuohta gieldda dahje gili meahcceriggodagaide .
Primærnæringene bør prioriteres i forvaltningen av utmarksressursene .	Meahcceresurssaid hálddašeamis galggašii vuođđoealáhusaid vuoruhit bajimužžii .
Reindriften bør gis tale og forslagsrett i utmarksstyrene .	Boazodoallu berre oažžut sárdnun- ja evttohanvuoigatvuođa meahccestivrrain .
3.2.3 .	3.2.3 .
Forpaktning og ikke-lokale private interesser	Lihttoláigu ja priváhta beroštumit mat eai leat báikkálaččat
SAMETINGET ANSER DET SOM VIKTIG AT PRIVATE ORGANISASJONERS ADGANG TIL Å FORPAKTE OG FORVALTE UTMARKSRESSURSER BEGRENSES .	SÁMEDIGGI ATNÁ DEATALAŽŽAN RÁDdjet priváhta organisašuvnnaid vejolašvuođa láigohit ja hálddašit meahcceresurssaid .
SÆRLIG GJELDER DET LANDSOMFATTENDE ORGANISASJONER SOM REPRESENTERER NASJONALE JAKT- OG FISKEINTERESSER , OG SOM FREM TIL I DAG STADIG HAR OVERKJØRT SAMISKE LOKALE INTERESSER - OG SOM OGSÅ I SIN HOLDNING HAR VIST AT DE I REALITETEN ER INNSTILT PÅ Å FORTSETTE FORTIDENS DISKRIMINERENDE POLITIKK .	Dát guoská earenoamážit riikkaviidosaš organisašuvnnaide mat ovddastit nášuvnnalaš bivdo- ja guolástanberoštumiid , ja mat gitta otnážii dávjá leat badjelgeahččan báikkálaš sámi beroštumiid ja maid oainnuset bokte čájehan ahte duođas dáhttot joatkit ovddeš áiggi vealaheaddji politihka .
3.2.4 .	3.2.4 .
Reindriftsnæringen og jordbruket	Boazoealáhus ja eanadoallu
SAMETINGET UNDERSTREKER VIKTIGHETEN AV Å SIKRE AT REINDRIFTSUTØVERE UNDER UTØVELSE AV SIN NÆRING , LIKESTILLES MED KOMMUNENES OG BYGDAS INNBYGGERE I FORHOLD TIL RETTEN TIL UTMARKSRESSURSENE .	SÁMEDIGGI DEATTUHA MAN DEATALAŠ LEA SIHKKARASTIT AHTE BOAZODOALLIT IEŽASET EALÁHUSA DOAIMMAHEAMIS , BIDDJojuvvojit dássálagaid gielddaid ja giliid ássiiguin meahcceressursavuoigatvuođaid dáfus .
SAMETINGET MENER AT MAN VED LOKAL FORVALTNING AV UTMARKSGODENE MÅ RESPEKTERE REINDRIFTENS OG JORDBRUKETS SPESIELLE BEHOV OG BRUKSRETTIGHETER .	Sámedikki oainnu mielde ferte meahcceriggodagaid báikkálaš hálddašeamis doahttalit boazodoalu ja eanadoalu earenoamáš dárbbuid ja geavahanvuoigatvuođaid .
FOR EKSEMPEL KAN ENKELTE FORMER FOR BRUK AV UTMARKA , DERIBLANT MOTORFERDSEL OG TURISTVIRKSOMHET , FØRE TIL EN SVÆRT UHELDIG ØKNING I PRESSET PÅ REINDRIFTENS ALLEREDE MARGINALE BEITEOMRÅDER .	Muhtun meahccegeavaheamit , nugo ovdamearkka dihte mohtorjohtalus ja turistadoaimmat , sáhttet dagahit vearrát bahkkema boazodoalu juo gáržžes guohtoneatnamiidda .
Sametinget påpeker at Samerettsutvalget heller ikke når det gjelder lovforslagene om utmarksgodene , har vært oppmerksom på at reindriftens særlige behov og bruksrettigheter setter klare grenser for hvordan utmarksgodene kan forvaltes .	Sámediggi čujuha ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii láhkaevttohusain meahcceriggodagaid birrage oro ádden ahte boazodoalu earenoamáš dárbbut ja geavahanvuoigatvuođat ráddjejit mo meahcceriggodagaid sáhttá hálddašit .
De nye reglene må utformes slik at reindriftens behov og rettigheter ivaretas .	Ođđa njuolggadusaid ferte hábmet nu ahte boazodoalu dárbbut ja vuoigatvuođat gozihuvvojit .
Særlig oppmerksomhet må vies reinens sommerbeiteområder , slik at reindriftens interesser sikres og likestilles med rimelige lokale interesser .	Ferte earenoamáš fuomášumi čatnat bohcco geasseguohtoneatnamiidda , vai boazodoalu beroštumit govttolaččat sihkkarastojuvvojit ja biddjojuvvojit dássálagaid báikkálaš beroštumiiguin .
I sine “ sommerkommuner ” oppfattes reindriften ofte , om ikke som et fremmedelement , så i hvert fall som noe som er til bryderi for de øvrige aktivitetene i kommunene .	« Geassegielddat » dávjá atnet boazodoalu jos ii amas áhtan mii ii gula dohko , de ain juo dakkárin mii lea giksin gieldda eará doaimmaide .
Reindriftens utsatte stilling gjennom sin nomadisme innebærer at den må sikres et særskilt rettslig vern , spesielt når den er utenfor sine “ vinterkommuner ” ( skattekommuner ) .	Boazodoalu hearkkes dilli nomadismma geažil dagaha ahte dasa ferte sihkkarastit sierra rievttálaš suodjaleami , earenoamážit go ii leat iežas « dálvegielddas » ( vearrogielddas ) .
4 .	4 .
Tanavassdraget og Kautokeino-Alta elva	Deanučázádat ja Guovdageainnueatnu-Álttájohka
Sametinget er av den oppfatning at det er påkrevd med nye regler vedrørende fiske i de store lakseelvene i Finnmark . Det er nødvendig med slike regler for å sikre tradisjonell samisk bruk av fiskeressursene .	Sámedikki oainnu mielde lea dárbu ráhkadit ođđa njuolggadusaid Finnmárkku stuorra luossajogaid guollebivddu várás , vai guolleresurssaid árbevirolaš sámi geavaheapmi sihkkarasttošii .
Sametinget støtter derfor Samerettsutvalgets forslag om at personer som driver tradisjonelle næringskombinasjoner skal få tilbake sin fiskerett med garn , og at reindriftsutøvere under utøvelse av reindrift skal få tilbake sin rett til å fiske med sluk .	Danne doarju Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa addit ruovttoluotta fierbmebivdovuoigatvuođa olbmuide geat doaimmahit árbevirolaš lotnolasealáhusaid , ja ahte boazodoallit galget oažžut ruovttoluotta iežaset vuoigatvuođa vuokkain oaggut go leat boazobarggus .
4.1 .	4.1 .
Tanavassdraget	Deanučázádat
Sametinget støtter i hovedsak Samerettsutvalgets forslag vedrørende Tanavassdraget .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti váldo osiid Deanučázádaga birra .
Sametinget støtter forslaget fra Samerettsutvalget om en lovfesting av lokalbefolkningens stangfiskerett .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa lága bokte nannet báikegoddeálbmoga stággobivdovuoigatvuođa .
Dette begrunnes med at en slik lovregel vil være i samsvar med dagens praksis med billig stangfiskekort for de som er bosatt i kommunene Tana og Karasjok , og langs sideelvene i Kautokeino kommune .	Sivvan dása lea ahte dákkár láhkanjuolggadus soabašii dálá geavahussii hálbbes stággokoarttaid hárrái olbmuide geat orrot Deanu ja Kárášjoga gielddain , ja oalgejohgáttiin Guovdageainnu suohkanis .
Tilreisende stangfiskere vil kunne kjøpe fiskekort etter regler gitt av fiskestyret .	Eará guovlluid stággobivdit beasašedje oastit oaggungoartta guolástanstivrra njuolggadusaid vuođul .
Sametinget støtter også forslaget fra Samerettsutvalget om at forvaltningen av fisket i Tanavassdraget må overføres fra ulike statlige organer ( lensmennene , fylkesmannen , politimesteren ) til et lokalt oppnevnt organ - Tanaelvas fiskestyre / Deanu guolástanstivra , som representerer både garn- og stangfiske .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa sirdit Deanučázádaga guollebivddu hálddašeami iešguđet stáhtalaš orgánain ( leansmánnit , fylkkamánni , politimeaštir ) báikkálaččat nammaduvvon orgánii — Deanu guolástanstivrii , mii ovddasta sihke fierbme- ja stággobivdiid .
Utvalget støtter den sammensetning som er foreslått .	Sámediggi doarju evttohuvvon čoahkádusa .
Rettighetsreglene for Tanavassdraget foreslås samlet i en egen lov , som avløser en del av de mange spredte regler som gjelder i dag .	Evttohuvvo čohkket Deanučázádaga vuoigatvuođanjuolggadusaid sierra láhkii , mii galggašii boahtit daid ollu njuolggadusaid sadjái mat dál gustojit .
Sametinget foreslår en fire års funksjonsperiode for fiskestyret , som følger kommunevalgperioden .	Sámediggi evttoha njeallja jagi doaibmanáigodaga guolástanstivrii , nu ahte čuovvu gielddaválgaáigodaga .
Det forutsettes at organet konstituerer seg selv .	Lea eaktun ahte orgána vuođđuda iežas .
Hva gjelder fiskestyrets myndighet , støtter Sametinget fullt ut det enstemmige forslaget fra Samerettsutvalget .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti ovttajienalaš evttohusa guolástanstivrra válddi birra .
Fiskestyret vil da få myndighet til å forvalte garnfisket og stangfisket i vassdraget .	Guolástanstivra oččošii dalle válddi hálddašit čázádaga fierbmebivddu ja stággobivddu .
Det vil selge stangfiskekort og fastsette kortpriser , disponere inntektene , organisere oppsynet i vassdraget og kunne innskrenke adgangen til fiske ut over det som følger av lov og forskrift hvis det er nødvendig av hensyn til fiskebestanden eller utøvelsen av fisket .	Dat vuovddášii stággobivdogoarttaid ja mearridivččii goartahattiid , háldešii sisaboađuid , organiserešii čázádaga bearráigeahču ja sáhtášii gáržžidit bivdolobi mii ii leat mearriduvvon lágain ja láhkaásahusain , jos nu lea dárbu dahkat guollemáddodaga dihte dahje guollebivddu dihte .
Styret avgjør også om vilkårene for garnfiskerett er oppfylt og inndeler elva i soner for garnfiske .	Stivra mearridivččii maid leat go fierbmebivdovuoigatvuođa eavttut devdojuvvon , ja juogášii joga fierbmebivdoavádagaide .
Sametinget bør delta i kommisjonarbeidet med felles norsk-finske fiskeregler .	Sámediggi galggašii leat mielde Norgga-Suoma oktasaš guolástannjuolggaduskommišuvdnabarggus .
Som klageorgan for fiskestyret bør Samisk grunnforvaltning være det naturlige organet i tilfelle Samisk grunnforvaltning opprettes som her forutsatt .	Guolástanstivrra váidalusorgánan livččii Sámi eanahálddašeapmi lunddolaš orgánan jos Sámi eanahálddašeapmi ásahuvvošii nugo dás lea eaktuduvvon .
Fiskestyret bør ha oppsynsansvaret for elva .	Guolástanstivrras galggašii leat ovddasvástádus bearráigeahččat joga .
4.2 .	4.2 .
Kautokeino - Altaelva	Guovdageainnueatnu-Álttájohka
Sametinget bemerker at man i forhold til Kautokeino-Altaelva står overfor et prinsipielt valg med hensyn til hvorvidt man vil legge vekt på dagens bruk og forvaltning , eller om man vil gjenopprette gammel rett og dermed gi gamle rettighetshavere tilgang til disse ressursene .	Sámediggi mearkkaša ahte Guovdageainnueanu-Álttájoga dáfus ferte prinsihpalaš vuođuin válljet dáhttu go deattuhit dálá geavaheami ja hálddašeami , vai dáhtošii go ođđasis ásahit boares vuoigatvuođaid ja nu addit boares vuoigatvuođalaččaide ruovttoluotta lobi ávkašuvvat dáid resurssaiguin .
Sametinget mener at det er hevet over enhver tvil at dagens forvaltning av Kautokeino - Alta elva har medført tap av fiskerett for en stor krets av samer som tidligere hadde uomtvistede rettigheter .	Sámedikki oainnu mielde ii sáhte oppa eahpiditge ahte dálá Guovdageainnu-Álttáčázádaga hálddašeapmi ii livčče dagahan ahte ollu sápmelaččat , geain ovdal ledje áibbas čielga vuoigatvuođat , leat massán bivdovuoigatvuođaideaset .
Måten dette har skjedd på er i prinsippet lik de måter staten og majoritetsbefolkningen forøvrig har tilsidesatt samiske rettigheter ved enkle lovtekniske pennestrøk .	Vuohki man mielde dát lea dáhpáhuvvan , lea prinsihpalaččat seammalágan go dat vuogit maid mielde stáhta ja majoritehtaálbmot muđui lea badjelgeahččan sámi vuoigatvuođaid ja oktageardánis láhkateknihkalaš peannasárgáin dušše sihkastan sámi vuoigatvuođaid .
Sametinget hevder at fiskeretten i Kautokeino - Alta elva tilhører lokalbefolkningen i Kautokeino og Alta kommuner og reindriftssamene i området .	Sámediggi čuoččuha ahte vuoigatvuohta bivdit Guovdageainnu-Álttájogas gullá Álttá ja Guovdageainnu suohkaniid báikegoddeálbmogii ja guovllu boazodolliide .
Retten bør derfor også forvaltes av et fiskestyre oppnevnt av kommunestyrene i Alta og Kautokeino , med forslagsrett for Lakseinteressentskapet , og gårdbrukerne langs elva og fra reinbeitedistriktene i området .	Danne galggašii maid Álttá ja Guovdageainnu suohkanstivrraid nammadan guolástanstivra , mas luossabivdoberoštupmisearvvis , eanadolliin geat ásset johgáttis ja guovllu boazodolliin lea evttohanvuoigatvuohta , hálddašit dán vuoigatvuođa .
5 .	5 .
Kyst- og fjordfiske	Riddo- ja vuotnabivdu
Helt fra da lokalbefolkningens førsterett til fiske ble opphevet på begynnelsen av 1800-tallet har norsk fiskeripolitikk disfavorisert sjøsamene .	Gitta dan rájes go báikegoddeálbmoga vuosttasvuoigatvuohta bivdit heaittihuvvui 1800-logu álggogeahčen , lea Norgga guolástanpolitihkka dađistaga oidán earáid sápmelaččaid ovddabeallái .
I fornorskningstiden ble dette gjort helt åpenlyst .	Dáruiduhttináigge dáhpáhuvai dát čiegakeahttá .
I nyere tid har innføringen av fartøykvoteordningen vært et av de sterkeste anslag mot samisk kultur .	Ođđa áiggis lea fanasearreortnega geavaheapmi leamaš okta dain beliin mat garrasepmosit leat goaridan sámi kultuvrra .
Ordningen medførte at kyst- og fjordfiskerne ble fratatt sitt eksistensgrunnlag .	Ortnet dagahii ahte riddo- ja vuotnabivdit njulgestaga manahedje eallinvuođuset .
Dette skjedde i en periode da Norge i prinsippet hadde erkjent sine forpliktelser om å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Dát dáhpáhuvai dakkár áiggis go Norga prinsihpalaččat lei dovddastan geatnegasvuođaidis sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
De ordninger som hittil har vært innført for å rette opp noe av skaden , har ikke monnet .	Dat ortnegat mat dán rádjai leat álggahuvvon divvun dihte muhtun oasi vahágis , eai leat ávkkuhan .
Samerettsutvalget har hevdet at en av de aller største utfordringer Norge står overfor innenfor urfolkspolitikken er å rette opp overgrep ovenfor den sjøsamiske befolkning .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dadjan ahte okta dain stuorámus hástalusain mat Norggas leat eamiálbmotpolitihkas , lea njulget vealaheami man geažil mearrasámi álbmot lea gártan gillát .
Sametinget er fullt ut enig i dette .	Sámediggi doarju dán ollásit .
På vegne av sjøsamene retter vi fra Sametinget et krav om en varig garanti for at kyst- og fjordfiskerne skal få tilbake sitt eksistensgrunnlag .	Mearrasápmelaččaid ovddas mii gáibidit oktasaččat sápmelaččaid bealis bissovaš dáhkádusa das ahte riddo- ja vuotnabivdit galget oažžut eallinvuođuset ruovttoluotta .
Derfor er det ikke nok med årlige tilpasninger av dagens regelverk .	Danne ii leat doarvái dálá njuolggadusaid juohke jagi heivehit .
Det er nødvendig med særordninger slik Carsten Smith har slått fast i sin utredning i 1990 og som fiskerikomiteen i Stortinget i prinsippet har sluttet seg til .	Dárbbašuvvojit sierraortnegat nugo Carsten Smith 1990:s lea dadjan iežas čielggadusas , ja masa Stuorradikki guolástuskomitéa lea guorrasan .
Slike ordninger bør gjelde for Finnmark som helhet og for andre områder i Troms og Nordland med samisk befolkning .	Dákkár ortnegat galggašedje guoskat olles Finnmárkui , ja dasto velá guovlluide Tromssas ja Norlánddas gos lea sámi álbmot .
Sametinget viser til tingets tidligere vedtak om kyst- og fjordfiske i samiske områder .	Sámediggi čujuha Sámedikki ovddeš mearrádussii sámi guovlluid riddo- ja vuotnabivddu birra .
Sametinget går inn for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av kyst- og fjordressursene , hvor de lokale næringsutøverne får en mye større og friere tilgang til utnyttelse av ressursene .	Sámediggi dáhtošii guhkesáiggi ja ceavzilis geavaheami riddo- ja vuotnaresurssain , mas báikkálaš ealáhusdoaimmaheaddjit oččošedje ollu eambbo ja friijaseabbut geavahit resurssaid .
Det er hevet over enhver tvil at dagens regelverk ikke sikrer samiske fiskere deres rettmessige andel av de totale fiskeressursene .	Eahpitkeahttá eai dálá njuolggadusat sihkkarastte sámi guolásteddjiide sin govttolaš oasi ollislaš guolleresurssain .
De tidligere tiders reguleringer og fordelingspolitikk har i spesielt stor grad utarmet og svekket sjøsamenes muligheter til bevaring av tradisjonelt bosettingsmønster og infrastruktur .	Ovddeš áiggiid reguleremat ja juogadanpolitihkka leat hui garrasit goaridan ja raššudan mearrasápmelaččaid vejolašvuođa seailluhit árbevirolaš ássanminstara ja infrastruktuvrra .
Dette gir staten en særlig forpliktelse til å tilrettelegge forholdene for sikring og styrking av sjøsamenes rettigheter på samenes egne premisser .	Danne lea stáhtas earenoamáš geatnegasvuohta láhčit dilálašvuođaid mearrasápmelaččaid vuoigatvuođaid sihkkarastimii ja nannemii sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul .
5.1 .	5.1 .
Samisk fiskerisone	Sámi guolástusavádat
Sametinget er av den formening at rettighetene til den sjøsamiske befolkningen i større grad kan sikres gjennom opprettelse av en samisk fiskerisone .	Sámedikki oainnu mielde sáhtášii mearrasámi álbmoga vuoigatvuođaid buorebut sihkkarastit go ásahuvvošii Sámi guolástusavádat .
Etter Sametingets syn vil det være naturlig å sikre at Sametinget har en avgjørende myndighet i forvaltningen av ressursene i en slik sone . Dette i samarbeid med de respektive fylkestingene .	Sámedikki mielas livččii lunddolaš ahte Sámedikkis ovttasbargguin fylkkadikkiiguin lea guovddáš váldi dákkár avádaga resurssaid hálddašeamis .
Det er spesielt viktig at man får etablert ordninger som ivaretar den særegne sjøsamiske kombinasjonsdriften , som er spesielt tilpasset de sjøsamiske områdene .	Lea earenoamáš deatalaš oažžut áigái ortnegiid mat gožihit earenoamáš mearrasámi lotnolasdoaimma mii lea earenoamážit heivehuvvon mearrasámi guovlluide .
Dette er av avgjørende betydning for bevaring og utvikling av det sjøsamiske livsgrunnlag .	Dás lea guovddáš mearkkašupmi mearrasámi eallinvuođu seailluheamis ja ovddideamis .
Sametinget viser i denne sammenheng til ordningene i New Zealand som tar et oppgjør med tidligere tiders fiskeripolitikk , og som på en effektiv måte tilbakefører urfolks rettigheter til fiske og dermed også retten til deres tradisjonelle kulturgrunnlag .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas New Zealandda ortnegiidda gos leat hilgon ovddeš áiggid guolástanpolitihka , ja gos beaktilis vugiin leat addimin eamiálbmogiid guollebivdovuoigatvuođaid ruovttoluotta ja nu maid vuoigatvuođa sin kulturvuđđui .
Sametinget finner at det her foreligger et klart behov for å tilbakeføre den samiske retten til fiske .	Sámedikki mielas lea čielga dárbu ruovttoluotta addit sámi guollebivdovuoigatvuođa .
Dessverre ser man i dag en stadig tendens til at flere og flere grupper taper sin rettmessige del av fiskeressursen , noe som også rammer den ikke-samiske delen av befolkningen .	Dál oaidnit dađibahábut dávjjit ja dávjjit ahte eambbosat ja eambbosat masset iežaset govttolaš oasi guolleresurssain , ja dat guoská maid ii-sámi álbmogii .
Likevel er det slik at når dette rammer den samiske befolkning , så er det i strid med de folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg overfor det samiske folket .	Dattetge lea nu ahte go dát dáhpáhuvvá sámi álbmoga guovdu , de dat rihkku álbmorievttálaš geatnegasvuođaid maid Norga lea váldán badjelasas sámi álbmoga ektui .
5.2 .	5.2 .
Særskilt kvote for samiske kyst- og fjordområder	Earenoamáš earri sámi riddo- ja vuotnaguovlluide
Sametinget fastholder at samiske fiskere har en rett etter gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av fiskeressursene i de samiske områdene .	Sámediggi čuoččuha ahte sámi guolásteddjiin lea vuoigatvuohta boares vieruid ja álbmotrievtti mielde vuoiggalaš oassái guolleresurssain sámi guovlluin .
Derfor må det ved de årlige fiskerireguleringsvedtakene avsettes en egen kvote til fiskere i samiske kyst- og fjordområder .	Danne ferte jahkásaš guolástusregulerenmearrádusain bidjat sierra eari sámi riddo- ja vuotnaguovlluid guolásteddjiide .
Sametinget foreslår at denne kvoten skal forvaltes av Sametinget og Finnmark fylkesting i fellesskap .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi dán eari ovttas hálddašit .
Sametingets mulighet til større innflytelse i forhold til de sentrale reguleringsvedtakene må styrkes samtidig som Sametingets deltagelse i det sentrale reguleringsrådet for fiskeriene må tas opp til behandling .	Ferte nannet Sámedikki váikkuhanválddi guovddáš regulerenmearrádusaid ektui seammás go Sámedikki searvama guolástusaid guovddáš regulerenráđis ferte gieđahallat .
5.3 .	5.3 .
Fiskeriforvaltning , regulering og andre tiltak	Guolástushálddašeapmi , reguleren ja eará doaibmabijut
Sametinget ser det ikke som hensiktsmessig å innføre kommunal forvaltning av kyst- og fjordfiske .	Sámediggi ii ane vuogasin álggahit gielddalaš riddo- ja vuotnabivdohálddašeami .
Derimot finner Sametinget å kunne akseptere at laksefiske med faststående redskap skal kunne omfattes av kommunale ordninger , samt forvaltningen av laksefiske utenom de tre store elver i Finnmark ( Kautokeino-Alta , Tana og Neiden elvene ) .	Muhto Sámediggi sáhtášii dohkkehit ahte luossabivddu giddejuvvon bivdosiiguin hálddašit gielddalaš ortnegat , ja luossabivddu olggobealde golbma stuorra joga Finnmárkkus ( Álttá-Guovdageainnu , Deanu ja Njávdáma jogat ) .
Sametinget er av den oppfatning at lokale redskapsreguleringer bør forvaltes av et organ oppnevnt av Sametinget og Fylkestinget , med slik klageordning som Samerettsutvalget har foreslått .	Sámedikki oainnu mielde galggašii Sámedikki ja fylkkadikki nammadan orgána hálddašit báikkálaš bivdoneavvoreguleremiid , dakkár váidalanortnegiin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan .
Sametinget er enig i at nåværende reguleringsråd må endres i sin sammensetning .	Sámediggi maid dáhtošii rievdadit dálá regulerenráđi čoahkádusa .
Om det ikke skjer , bør Sametinget vurdere å trekke ut sin representant fra rådet .	Jos nu ii dáhpáhuvaš , de berre Sámediggi árvvoštallat galggašii go geassit iežas áirasa ráđis .
Her som ved andre reguleringer skal det være en plikt for myndighetene å redegjøre for hvordan de har vurdert sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur .	Seammaláhkai go earáge reguleremiin , de lea eiseválddiin geatnegasvuohta čilget mo leat árvvoštallan sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastima .
Dette må uttrykkelig fremgå av grunnlaget for vedtakene .	Dát ferte oidnot čielgasit mearrádusaid vuođus .
Forøvrig viser Sametinget til de vedtak som Sametinget har gjort om disse spørsmål .	Muđui čujuha Sámediggi Sámedikki mearrádusaide dáin gažaldagain .
Et av de sentrale tiltak som også Samerettsutvaglet har understreket er sikring av mottaksstasjoner for fisk .	Guovddáš doaibmabidju maid maiddái Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea deattuhan , lea guollevuostáiváldinstašuvnnaid sihkkarastin .
6 .	6 .
Motorferdsel	Mohtorjohtalus
Aktiv bruk og høsting av utmarksressurser som vilt , fisk og bær står sentralt i den samiske kulturutøvelsen , og for mange er det også fortsatt en viktig næringskilde .	Meahcceresurssaid aktiivvalaš geavaheapmi , nugo muorječoaggin ja meahcceelliid ja guliid bivdin ja daiguin ávkašuvvan , lea deatalaš sámi kultuvrii , ja ollugiidda dat ain lea deatalaš ealáhusgáldun .
Dagens regelverk og praktiseringen av regelverket må tilpasses lokalbefolkningens behov i forbindelse med utmarksutøvelse som for eksempel høsting av vilt , fisk og bær .	Dálá njuolggadusaid ja njuolggadusaid geavaheami ferte heivehit báikegottiid olbmuid dárbbuide meahcceresurssaid geavaheami oktavuođas , nugo ovdamearkka dihte meahcásteami , guollebivddu ja muorječoaggima oktavuođas .
Det må være en målsetting å styre bruken av motorferdsel i utmarka .	Mihttomearrin ferte leat stivret mohtorjohtalusa meahcis .
Barmarksløyper og scooterløyper bør i størst mulig grad legges til eksisterende ferdselsårer .	Bievlageaidnun ja scooterlahttun berre nu ollu go vejolaš geavahit daid luottaid mat juo gávdnojit .
Barmarksløypene bør ha som formål å lette adgangen til tradisjonelle høstingsområder .	Bievlageainnuid ulbmilin galgá leat álkidahttit beassama árbevirolaš geavahanguovlluide .
Løypene må først og fremst dekke behovet til de lokalsamfunn som tradisjonelt har brukt områdene .	Láhtut / luottat galget leat ovddimuš daid báikegottiid dárbbuid várás mat árbevirolaččat leat geavahan guovlluid .
Sametinget ser forøvrig behovet for en bred kartlegging av konsekvensene ved barmarkskjøring .	Sámediggi oaidná muđui dárbun viidát kártet bievlavuodjima váikkuhusaid .
Samerettsutvalgets forslaget om at myndigheten til å gi forskrifter for bruk av snøscooter langs egne løyper , skal flyttes fra fylkesmannen til kommunen er etter Sametingets oppfatning ingen garanti for en bedre forvaltning på dette området .	Sámediggi ii oainne ahte dáhkiduvvošii buoret hálddašeapmi jos váldi mearridit njuolggadusaid sirdojuvvošii nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha , fylkkamánnis gielddaide .
Tvertimot er det rimelig grunn til å tro at slik myndighetsdelegasjon vil bety økt motorferdsel i utmark , og dermed også en større belastning på naturgrunnlaget og miljøet .	Lea baicce sivva jáhkkit ahte dákkár váldedelegeren dagahivččii eanet mohtorjohtalusa meahcis , ja nu maid stuorát noađi luondduvuđđui ja birrasii .
Sametinget frykter at kommunepolitikerne vil ha store vanskeligheter med å stå imot krav fra egne velgere om utvidet løypenett for snøscootere .	Sámediggi ballá ahte gielddapolitihkáriidda šattašii hui váttisin vuosttaldit iežaset válljejeddjiid go gáibidit eanet muohtascooterlahtuid .
Spesielt gjelder det i kommuner som i liten grad er definert som “ skattekommune ” for reindriftsutøvere , men hvor man likevel har beiteområder for rein .	Dát guoská earenoamážit gielddaide maidda eai nu ollu boazodoallit mávsse vearu , muhto gos dattetge leat guohtoneatnamat bohccuide .
Sametinget foreslår at adgangen til motorferdsel i næringsøyemed opprettholdes , samtidig som det åpnes for visse lokale tilpasninger i motorferdsel på grunnlag av hevdvunnet bruk .	Sámediggi evttoha bisuhit mohtorjohtalusvejolašvuođa ealáhusdoaimmaheami oktavuođas , seammás go áiggiid čađa geavaheami vuođul galgá leat vejolaš báikkálaččat heivehit mohtorjohtalusa .
Kommunen bør kunne gi personer bosatt i kommunen fortrinn ved søknad om individuelle tillatelser til motorferdsel , forutsatt at det foreligger et næringsbehov eller at ferdselen er å betrakte som en fortsettelse av gammel tradisjonell bruk av et område .	Gielda galggašii beassat addit olbmuide geat orrot gielddas ovdamuni go ohcet individuálalaš lobi vuodjit mohtorfievrruin , jos ealáhusa oktavuođas lea dárbu vuodjit , dahje jos vuodjima sáhttá atnit joatkkan guovllu árbevirolaš geavaheamis .
I bygdebruksområdene bør bygdebruksforvaltningen kunne gi visse individuelle tillatelser til motorferdsel når det foreligger et behov som ikke er av en ren fritidsmessig karakter .	Gillefidnoguovlluin galggašii gillefidnohálddašeapmi beassat addit individuálalaš lobi vuodjit mohtorfievrruin go ii leat čielga asttuáigedárbui .
7 .	7 .
Reindrift	Boazodoallu
7.1 .	7.1 .
Reindriftens spesielle stilling i det samiske samfunnet	Boazodoalu earenoamáš sadji sámi servodagas
Sametinget understreker at reindriften er en av de sentrale samiske næringer og dermed også blant de viktigste samiske kulturbærere .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte boazodoallu lea okta dain eanemus guovddáš sámi ealáhusain mat leat , ja nu maid okta dain deataleamus sámi kulturseailluheddjiin mat leat .
Sametinget støtter hovedlinjene som Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) har fremmet både når det gjelder vurderingen av Samerettsutvalgets utredning og om de særlige forhold som må tas i betraktning i forhold til reindriftens behov og rettigheter .	Sámediggi doarju váldooainnu maid Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ( NBR ) lea ovddidan sihke Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa árvvoštallamis ja earenoamáš beliid dáfus maid ferte vuhtiiváldit boazodoalu dárbbuid ja vuoigatvuođaid dáfus .
Sametinget anser reindriftens rettigheter som en viktig del av de samlede samiske rettigheter og beklager derfor på det sterkeste at Samerettsutvalget i altfor liten grad har utredet reindriftens rettigheter og forholdet til framtidige forvaltningsmodeller .	Sámediggi atná boazodoalu vuoigatvuođaid ollislaš sámi vuoigatvuođaid deatalaš oassin , ja šálloša danne hui sakka go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nu unnán lea čielggadan boazodoalu vuoigatvuođaid ja oktavuođa boahttevaš hálddašanmálliide .
Det er reindriften som i de fleste områder klarest har maktet å opprettholde en utstrakt samisk bruk og med dette framstår som en av de sentrale samiske rettighetsbærer .	Boazodoallu lea eanaš surggiin nagodan bisuhit nana sámi geavaheami ja danne lea okta dain guovddáš sámi vuoigatvuođaguoddiin .
Det må likevel poengteres at dette har sammenheng med at man i svært begrenset grad har foretatt sedvaneundersøkelsene med hensyn til andre tradisjonelle samiske næringer utenom reindriftsnæringen .	Ferte dattetge deattuhit ahte sivvan dása lea go nu unnán leat eará árbevirolaš sámi ealáhusaid boares vierut iskkaduvvon .
Det er avgjørende for den samiske kulturen at reindriftens rettigheter sikres og videreføres .	Sámi kultuvrii lea cealkemeahttun deatalaš sihkkarastit ja joatkit boazodoalu vuoigatvuođaid .
Det ville være fullstendig i strid med intensjonen og formålet for Samerettsutvalgets arbeid om man ender opp med en svekkelse av reindriftens rettigheter .	Livččii áibbas vuostá Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu áigumuša ja ulbmila jos boađusin šattašii ahte boazodoalu vuoigatvuođat leat hedjonan .
7.2 .	7.2 .
Forvaltningsordninger i reindriftsområder	Hálddašanortnegat boazodoalloguovlluin
Sametinget er av den formening at det er av avgjørende betydning at man i den framtidige utformingen av forvaltningsmodeller tar nødvendig hensyn til reindriften , slik at næringen ikke blir skadelidende .	Sámediggi atná hui deatalažžan ahte boahttevaš hálddašanmálliid hábmemiin vuhtiiváldá boazodoalu doarvái bures , vai ealáhus ii vaháguva .
Ved opprettelse av nye forvaltningsordninger , som for eksempel en ordning med bygdebruksområder , må det uttrykkelig garanteres at allerede eksisterende reindriftsrettigheter ikke svekkes , blant annet gjelder dette næringens bruks- og beiteområder og flytteleier .	Ođđa hálddašanortnegiid ásahemiin , ovdamearkka dihte gillifidnoguovlluid ortnega , de ferte čielgasit dáhkiduvvot ahte dálá boazodoallovuoigatvuođat eai hedjon . Dát guoská earret eará ealáhusa geavahan- ja guohtonguovlluide ja johtolagaide .
Det er derfor klart at reindriftens bruksrettigheter til utmarka i Finnmark setter klare rettslige skranker for forvaltnings- og grunneierorganenes adgang til å disponere over arealene i Finnmark til skade for reindriftsnæringen .	Lea čielggas ahte boazodoalu geavahanvuoigatvuođat Finnmárkku mehciide hui čielgasit ráddjejit hálddašan- ja eanaeaiggádussanorgána vejolašvuođa háldet Finnmárkku areálaid boazoealáhussii vahágin .
Man er forpliktet til å ta hensyn til disse bruksrettighetene ved utformingen av de framtidige forvaltningsregler .	Boahttevaš hálddašannjuolggadusaid hábmemiin lea njuolggadusdahkkiin geatnegasvuohta vuhtiiváldit dáid geavahanvuoigatvuođaid .
7.3 .	7.3 .
Reindriftens rettslige grunnlag	Boazodoalu rievttálaš vuođđu
Sametinget mener at respekt , sikring og videreføring av reindriftens rettigheter må danne rammene for løsninger i spørsmålene om land og ressursrettigheter .	Sámedikki oainnu mielde fertejit boazodoalu vuoigatvuođaid doahttaleapmi , sihkkarastin ja joatkka leat rámman čovdosiidda eana- ja resursavuoigatvuođagažaldagain .
Dette bør være et ufravikelig grunnprinsipp , gjeldende i Finnmark såvel som i resten av landet .	Dát galggašii leat eavttukeahtes vuođđoprinsihppan , mii gusto sihke Finnmárkui ja riikka eará guovlluide .
Reindriftens rettigheter skal bestå og respekteres , uavhengig av hvem som eier grunnen og forvalter naturressursene .	Boazodoalu vuoigatvuođat galget bissut ja doahttaluvvot , vaikke gii de eaiggádušašii eatnamiid ja hálddašivččii luondduriggodagaid .
Sametinget er av den oppfatning at det derfor er behov for å lovfeste beiteretten på en ennå klarere måte enn hva tilfellet er i dagens lovgivning .	Danne lea Sámedikki mielas dárbu nannet guođohanvuoigatvuođa velá čielgaseabbut go dálá lágas .
Sametinget støtter derfor forslaget om å kodifisere reindriftens rettsgrunnlag gjennom lovfesting med basis i bruk fra gammel tid , fordi det er helt avgjørende for reindriftsnæringens fremtid at den har et sterkt rettslig vern mot at reindriftsarealer blir omdisponert til andre formål , og til skade for næringen .	Sámediggi doarju danne evttohusa kodifiseret boazodoalu riektevuođu lága bokte man vuođđun lea geavaheapmi boares áiggi rájes . Dán ferte dahkat danne go boazoealáhussii lea nana rievttálaš suodjaleapmi nu deatalaš , ja vai boazodoalloareálat eai sirdojuvvoše eará ulbmiliidda ja vahágin ealáhussii .
Reindriften er den enkeltnæring som har størst arealbehov og arealmessig utbredelse i Finnmark .	Boazodoallu lea dat ovttaskas ealáhus mas lea stuorámus areáladárbu ja mii geavaha eanemus eatnamiid .
Reindriften har brukt arealene i Finnmark gjennom uminnelige tider og næringen har derfor en sterk stilling som rettighetshaver .	Boazodoallu lea geavahan Finnmárkku areálaid don doložis , ja ealáhusas leat danne nana vuoigatvuođat .
Sametinget understreker derfor at utmarksområdene i Finnmark verken er “ villmark ” eller “ ingenmannsland ” , men områder der det i uminnelige tider har vært drevet samisk reindrift , og hvor reindriften gjennom alders tids bruk har etablert uomtvistelige rettigheter .	Danne dáhttu Sámediggi deattuhit ahte Finnmárkku meahcceguovllut eai leat « ávdin meahcit » eaige « buigameahcit » , muhto guovllut gos don doložis lea leamaš sámi boazodoallu , ja gos boazodoallu dološ áiggi rájes geavahemiin lea ásahan eahpitkeahtes vuoigatvuođaid .
Samerettsutvalgets folkerettsgruppe fastslår i sin innstilling ( NOU 1997 : 5 ) at samene må ansees som eiere av deler av Finnmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku dadjá čielggadusastis ( NOU 1997:5 ) ahte sápmelaččaid ferte atnit eaiggádin osiide Finnmárkkus .
Det er spesielt reindriftens bruk av disse arealene som danner grunnlaget for samenes rett til disse områdene .	Lea earenoamážit boazodoalu geavaheapmi dáin areálain mii lea vuođđun sápmelaččaid eanavuoigatvuođaide .
Uansett hva man måtte mene om den formelle eiendomsretten til jorden i Finnmark , så er det uomtvistet at reindriften er særlig sterkt vernet gjennom bruksrett til disse områdene .	Vaikke maid de oaivvildivččii formálalaš eaiggáduššanvuoigatvuođa birra Finnmárkku eatnamiidda , de boazodoallu lea eahpitkeahttá earenoamáš garrasit suodjaluvvon geavahanvuoigatvuođaiguin guovlluide .
Denne bruksretten legger begrensninger på hva eieren kan foreta seg .	Dát geavahanvuoigatvuohta ráddje maiddái maid eaiggát oažžu dahkat .
Dette har blant annet Høyesterett slått fast .	Dán lea earret eará Alimusriekti cealkán .
Høyesterett har også fastslått at reindriftens rett til bruk av områdene ikke alene hviler på reindriftsloven , men er etablert gjennom alders tids bruk .	Alimusriekti lea maid cealkán ahte vuođđun boazodoalu geavahanvuoigatvuhtii ii leat dušše boazodoalloláhka , muhto maiddái geavaheapmi dološ áiggi rájes .
Reindriftens beiterett er derfor å anse som en samisk sedvanerett , som ikke uten videre kan settes til side , selv ikke gjennom lov .	Boazodoalu guođohanvuoigatvuođa ferte danne atnit sámi boaresvirot vuoigatvuohtan , maid ii sáhte almmá mange haga duvdilit eret , ii šat lágainge .
Ved endringen av reindriftsloven i 1996 , erkjente Regjeringen at det gjennom rettspraksis var slått fast at reindriften hadde et særskilt rettsgrunnlag , etablert gjennom sedvane og alders tids bruk .	Go boazodoalloláhka rievdaduvvui 1996:s , dovddastii Ráđđehus ( loga Eanadoallodepartemeanta ) ahte boazodoalus riektegeavahusain lei ožžon earenoamáš riektevuođu mii lei ásahuvvon boaresvirot vuoigatvuođain ja dološ áiggi rájes geavahemiin .
Både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) fremhevet ved den anledning at dette særskilte rettsgrunnlaget uttrykkelig burde fastslås i reindriftsloven .	Sihke Sámediggi ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) deattuhedje dan oktavuođas ahte dán earenoamáš riektevuođu galggašii čielgasit nannet boazodoallolágas .
Samerettsutvalget erkjenner også at reindriften har et slikt rettsgrunnlag ( s. 328 ) , og foreslår å lovfeste dette i en ny bestemmelse i reindriftsloven - § 1 ( a ) :	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi maid mieđiha ahte boazodoalus lea dákkár riektevuođđu ( s. 328 ) , ja evttoha nannet dán ođđa mearrádusain boazodoallolágas — § 1 ( a ) :
" Retten til reindrift har grunnlag i den bruk som har vært utøvd i de områder reindriften har foregått fra gammel tid . "	" Boazodoallovuoigatvuođa vuođđun lea dat geavaheapmi mii lea dáhpáhuvvan dain guovlluin gos boazodoallu lea leamaš boares áiggi rájes . "
Sametinget er enig i at reindriftens rettigheter er tuftet på alders tids bruk , og at det derfor er tale om rettigheter med sterkere vern enn rettigheter som kun følger av alminnelig lovgivning .	Sámediggi maid oaivvilda ahte boazodoalu vuoigatvuođaid vuođđun lea boares áiggi rájes geavaheapmi , ja ahte dás lea sáhka vuoigatvuođain mat leat nannoseabbut suodjaluvvon go vuoigatvuođat maid dušše láhka addá .
Rettigheter som kun følger av lovgivningen kan i prinsippet fritt oppheves eller innskrenkes gjennom ny lov .	Vuoigatvuođaid maid dušše láhka addá , sáhttá prinsihpalaččat friija fámuhuhttit dahje gáržžidit ođđa lágain .
Rettigheter som har et annet grunnlag enn loven , kan derimot ikke oppheves , selv om bruken til en viss grad kan reguleres gjennom ordinær lovgivning .	Vuoigatvuođaid main lea eará vuođđu go láhka gal ii sáhte fámuhuhttit , vaikke vel geavaheami muhtun muddui sáhttá reguleret dábálaš lágain .
I henhold til rettspraksis er det også visse grenser for hvor omfattende rådighetsinnskrenkninger som kan foretas , uten at det etter Grunnloven § 105 må ytes erstatning .	Riektegeavahusa mielde leat maid dihto rájit dasa man ollu sáhttá gáržžidit ráđđema ovdal go Vuođđolága § 105 mielde ferte buhtadit vahága .
Samerettsutvalget legger tilsynelatende til grunn at hensynet til reindriften er godt ivaretatt ved stadig å henvise til at det ved avhendelse av grunn i Finnmark skal legges særlig vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi orru dego livččii oaivvildeamen ahte boazodoallu lea bures vuhtiiváldojuvvon go duon boahtimii dadjá ahte eatnama luobaheami oktavuođas Finnmárkkus galgá earenoamážit deattuhit sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastima .
Sametinget er imidlertid av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre reindriftens rettigheter .	Sámedikki oainnu mielde ii leat dát doarvái boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastimii .
For sammenligningens skyld påpeker Sametinget at jordbruksnæringen i Sør-Norge overveiende sannnsynlig ikke ville føle at landbrukets bruksrettigheter var tilstrekkelig ivaretatt om det i lovgivningen bare ble uttrykt at man ved disponering av jordbruksareal « skulle ta hensyn til norsk kultur . »	Veardádallan dihte dáhttu Sámediggi čujuhit ahte Mátta-Norgga eanadoallu oppa mihá sihkkarit ii anáše eanadoalu geavahanvuoigatvuođaid doarvái bures vuhtiiváldojuvvon jos lágas čuoččušii dušše ahte eanadoalloareálaid háldemis « galgá vuhtiiváldit Norgga kultuvrra » .
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag til å uttrykkelig lovfeste reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa čielgasit nannet boazodoalu bággolonistanrievttálaš suodjaleami .
Samerettsutvalgets forslaget til ny § 1 ( a ) , annet ledd i reindriftsloven lyder som følger :	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha čuovvovaš ođđa § 1 ( a ) nuppi lađđasa boazodoalloláhkii :
“ Ved inngrep i denne retten skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger . ”	“ Jos dát vuoigatvuohta rihkkojuvvo , de galgá buhtaduvvot dábálaš bággolonistanrievttálaš vuođđocealkagiid mielde . »
En fokusering på reindriftens rettslige grunnlag utfra en synsvinkel om at man her i hovedsak taler om næringsrettigheter , er etter Sametingets mening ikke tilfredsstillende .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš go dás boazodoalu rievttálaš vuođu deattuheami oainnu vuođul eanaš lea sáhka ealáhusvuoigatvuođain .
Sametinget er enig i at en uttrykkelig erstatningshjemmel er av stor betydning , men det er likevel slik at det er reindriftens rett til bruk av arealer som er det sentrale .	Sámedikki mielas maid livččii buhtadusláhkavuođđu hui deatalaš , muhto guovddážin aŋkke lea boazodoalu vuoigatvuohta geavahit areálaid .
Med andre ord det som først og fremst er rettslig interessant , er det rettslige grunnlaget for retten til næringsvirksomhet i et bestemt område .	Dat mii nappo lea deataleamus rievttálaččat , lea dihto guovllu ealáhusdoaimma vuoigatvuođa rievttálaš vuođđu .
Sametinget påpeker at det nettopp var dette spørsmålet som var det sentrale element i den såkalte « Altevann-dommen . »	Sámediggi lohká justa dán gažaldaga leamaš guovddážin gohčoduvvon « Álttesjávre-duomus » .
Disse spørsmålene er fremdeles i dag svært aktuelle , blant annet i Røros-området .	Dát gažaldagat leat dálge hui áigeguovdilat , earret eará Røros-guovllus .
Dette er noe som tydelig illustreres i « Korssjøfjell-saken » fra 1988 og « Aursunden-saken » fra 1997 .	Dan oaidná bures « Korssjøfjell-áššis » 1988:s ja « Aursunden-áššis » 1997:s .
Sametinget ønsker å påpeke at reindriftens utsatte stilling i stor grad skyldes at nomadismen i utgangspunktet blir møtt med liten respekt og forståelse fra det norske storsamfunnets side .	Sámediggi dáhttu čujuhit ahte boazodoalu uhkiduvvon dilli ollu vuolgá das go Norgga stuorraservodat ii ane árvvus iige ádde nomadismma .
Derfor er det nødvendig å sikre reindriften et særskilt rettslig vern , spesielt i de områdene som ligger utenfor den kommune der reineierne formelt er bosatt og betaler skatt .	Danne lea dárbu sihkkarastit boazodollui earenoamáš rievttálaš suodjaleami , earenoamážit dain guovlluin mat leat olggobealde daid gielddaid gos boazodoallit formálalaččat ásset ja gosa mákset vearu .
I den politiske debatten i Finnmark er reindriftssamenes “ kommunetilhørighet ” ofte gjort til et stort poeng .	Politihkalaš digaštallamis Finnmárkkus lea boazosápmelaččaid « gielddagullevašvuohta » dávjá šaddan deatalaš áššin .
Det er fare for at tendensen til å vurdere reindriftens rettigheter på grunnlag av slik “ kommunetilhørighet ” forsterkes dersom man ikke vedtar uttrykkelige lovbestemmelser som tar sikte på å avverge en slik utvikling .	Lea ballamis ahte dávjjit ahte dávjjit boazodoalu vuoigatvuođat árvvoštallojuvvojit dákkár « gielddagullevašvuođa » vuođul jos eai mearriduvvo čielga lágat maid áigumuššan lea heađuštit dan .
Hensynet til reindriften kommer riktignok til uttrykk i Jordsalgslovens § 2 , hvor det fastslås at man ikke kan selge eller feste bort grunn " som det offentlige anser nødvendig til beiteområder for reinsdyr " og grunn som " nyttes eller som antas å ville bli nyttet til veg under fjellsamenes flyttinger . "	Boazodoalu vuhtiiváldin oidno gal eanavuovdinlága § 2 , gos daddjo ahte ii sáhte vuovdit dahje láigohit eatnama « maid almmolašvuohta atná dárbbašlažžan bohccuide guohtoneanan , ja eatnama mii « geavahuvvo dahje jáhkkimis šaddá geavahuvvot johtolahkan johttisápmelačča jođedettiin » .
Etter sin ordlyd gir Jordsalgsloven et absolutt vern mot at grunn som benyttes til flyttleier selges eller festes bort .	Eanavuovdinláhka addá sániidisguin vealttakeahtes suodjalusa eatnamiid vuovdima ja láigoheami vuostá mat geavahuvvojit johtolahkan .
Men Sametinget påpeker at det i forhold til reindriftens beiteområder , i henhold til loven , er opp til myndighetene å avgjøre hva som er nødvendige områder for reindriften .	Muhto Sámediggi čujuha ahte lága mielde lea eiseválddiid duohken mearridit mat boazodollui leat dárbbašlaš guovllut .
Avgjørelsen om hva som ansees som « nødvendig til beiteområder for reinsdyr » ligger hos jordsalgsmyndighetene , etter at de har innhentet uttalelse fra det berørte reinbeitedistrikt og områdestyret .	Lea eanavuovdineiseválddiid duohken mearridit mat guovllut adnojuvvojit « dárbbašlažžan bohccuide guohtoneanan » , maŋŋá go leat viežžan cealkámuša guoskevaš boazoorohagas ja guovllustivrras .
Sametinget påpeker at selv om loven i utgangspunktet , etter sin ordlyd , nedsetter et forbud mot å selge eller feste bort grunn som er nødvendig beiteområde for reindriften så har loven likevel vært praktisert slik at nødvendige beiteområder blir solgt eller festet bort , dersom jordsalgsmyndighetene finner at « allmene hensyn » veier tyngre enn reindriftens behov og rettigheter .	Sámediggi dáhttu čujuhit ahte jos vel láhka álgovuorus sániidisguin gieldá vuovdimis dahje láigoheames eatnama mii lea dárbbašlaš bohccuide guohtoneanan , de lea láhka dattetge geavahuvvon nu ahte dárbbašlaš guohtoneatnamat vuvdojuvvojit dahje láigohuvvojit jos eanavuovdineiseválddiid mielas leat « dábálaš beroštumit » deataleappot go boazodoalu dárbbut ja vuoigatvuođat .
Jordsalgsmyndighetenes praksis er basert på vurderinger hvor « tålt bruk » ofte er det sentrale , og i svært liten grad på reindriftens sedvanemessige rettigheter og det forhold at næringen i utgangspunktet har et sterkt ekspropriasjonsrettslig vern .	Eanavuovdineiseválddiid geavahusa vuođđun leat árvvoštallamat main « gierdan geavaheapmi » dávjá lea guovddážin , eaige baicce boazodoalu boaresvirot vuoigatvuođat ja dat ahte ealáhusas lea nana lonistanrievttálaš suodjaleapmi .
Flertallet i Samerettsutvalget foreslår at en representant for reineierne ( utkastets § 3-3 ) skal ha rett til å delta på utmarksstyrets møter med tale og forslagsrett .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku evttoha ahte ovtta áirasis gii ovddasta boazoeaiggádiid ( evttohusa § 3-3 ) galgá leat vuoigatvuohta leat mielde , sárdnun- ja evttohanvuoigatvuođain , meahccestivrra čoahkkimiin .
Sametinget er av det syn at dette ikke etablerer tilstrekkelig garanti for ivaretagelse av reindriftens rettigheter i « sommerkommunene » . Like lite som mindretallets forslag om representasjon , gir reindriften sikkerhet for vern av sine rettigheter .	Sámedikki oainnu mielde ii dáhkidivčče dát doarvái bures ahte « geassegielddat » vuhtiiválddášedje boazodoalu vuoigatvuođaid , seamma unnán go unnitlogu evttohus ovddasteami birra sihkkarasttášii boazodoalu vuoigatvuođaid suodjaleapmái .
Sametinget er av den oppfatning at begge disse forslagene i realiteten kun vil gi reindriften en illusorisk stemme og medinnflytelse .	Sámedikki oainnu mielde attášedje goappašat evttohusat jiena ja váikkuhanválddi mii duohtavuođas ii leat .
Sametinget frykter imidlertid at utmarksstyre i større grad vil ta hensyn til kommunens egne landbruksutøvere enn " utenbygdsboende " reineier .	Sámediggi ballá ahte meahccestivra eambbo vuhtiiválddášii gieldda iežas eanadolliid go boazoeaiggádiid geat orrot eará gielddain .
I denne sammenheng påpeker Sametinget at reindriftsnæringen også vil ha store praktiske problemer i forhold til ivaretagelse av egne interesser når en sak kommer opp i « sommerkommunene » mens de har tilhold på vinterbeite og vice versa .	Dán oktavuođas čujuha Sámediggi ahte boazoealáhusas maid livčče stuorra geavatlaš váttisvuođat iežaset beroštumiid gozihemiin jos ášši gieđahallojuvvo « geassegielddas » dalle go leat geasseorohagas ja fas nuppeláhkai .
Sametinget mener at det er nødvendig at det i reglene om forvaltning av utmarksgoder , uttrykkelig fastslås at reindriftens bruksrett skal respekteres i henhold til bestemmelsene i servituttloven av 29. november 1968 § 2 og reindriftsloven § 15 .	Sámediggi atná dárbbašlažžan meahcceriggodagaid hálddašeami njuolggadusain čielgasit dadjat ahte boazodoalu geavahanvuoigatvuohta galgá doahttaluvvot 1968 skábmamánu 29. b. opmodatgiddehuslága § 2 mielde ja boazodoallolága § 15 mielde .
Det vises her forøvrig til Kirsti Strøm Bull , Studier i reindriftsrett s. 64-66 ; og Jan Fougner , Konflikt mellom reindrift og annen bruk av eiendom , Lov og Rett 1997 s. 112 flg. I denne sammenheng henvises det blant annet til at Norske Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) har foreslått inntatt en henvisning til disse to bestemmelsene i lovutkastets kapitler om “ rett til og forvaltning av utmarksgoder i kommunene ” og “ Bygdebruksområder , bygdebruksrett og bygdebruksforvaltning ” .	ON dokumeanta E / CN.4/Sub.2/AC.4 1996 / Dán oktavuođas čujuhuvvo earret eará dasa ahte Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) lea evttohan váldit mielde čujuhusa dán guovtti mearrádussii láhkaárvalusa kapihttaliin « gielddaid meahcceriggodagaide vuoigatvuohta ja dáid hálddašeapmi » ja « Gillefidnoguovllut , gillefidnoriekti ja gillefidnohálddašeapmi » .
Ved vurdering av reindriftens tilpasningsplikt i forhold til annen utnytting av utmarksgodene har NRL pekt på at utgangspunktet må være reindriftens ( siidaens ) bruk av områdene og dens reelle tilpasningsmuligheter .	Boazodoalu heivehangeatnegasvuođa árvvoštallamis meahcceriggodagaid eará ávkašuvvama ektui lea NBR dadjan ahte vuođđun ferte leat boazodoalu ( siidda ) guovlogeavaheapmi ja dan duohta heivehanvejolašvuođat .
Sametinget gir sin fulle støtte til dette .	Sámediggi doarju dán ollásit .
Det foreliggende utkastet ( § 2-3 ) viderefører Jordslagslovens bestemmelse om forbud mot avhendelse av grunn som nyttes eller antas å ville bli nyttet som flyttlei for rein .	Dán evttohusas ( § 2-3 ) joatkašuvvá eanavuovdinlága mearrádus mii gieldá luobaheamis eatnama mii geavahuvvo dahje jáhkkimis šaddá geavahuvvot bohccuide johtolahkan .
Etter utkastets § 2-2 omfatter uttrykket « avhendelse » ikke bare salg , men også bortfeste , tillatelse , samtykke eller annen disponering over grunnen til enebruk .	Evttohusa § 2-2 mielde ii mearkkaš doaba « eanaluobaheapmi » dušše vuovdima , muhto maiddái lihttoláigoheami , lobi dahje eará eanaháldema oktogeavaheapmái .
Uttrykket “ enebruk ” i § 2-2 omfatter , ifølge Samerettsutvalgets merknad til denne bestemmelsen , alle former for bruk som utelukker allmennheten i Finnmark fra å bruke land og vann uten særskilt hindring ( s. 465 ) .	Doaba « oktogeavaheapmi » § 2-2:s siskkildda Sámi vuoigatvuođalávdegotti mearkkašumi mielde dán mearrádusa ektui , buotlágan geavaheami mii heađušta Finnmárkku álbmoga geavaheamis eatnama ja čáziid almmá earenoamáš hehttehusaid haga ( s. 465 ) .
Det vesentlige her er hvorvidt salg , feste eller annen disponering over grunnen vil begrense reindriftens rettigheter .	Dat mii dás lea deatalaš lea man muddui eatnama vuovdin , láigoheapmi dahje eará hálden gáržžidivččii boazodoalu vuoigatvuođaid .
Utkastets § 2-4 har følgende ordlyd :	Evttohusa § 2-4 čuodjá ná :
“ Vedtak om avhending etter § 2-2 , jf. § 2-7 , skal treffes på grunnlag av en samlet vurdering av alle interessene i området .	« Mearrádus luobaheami birra § 2-2 mielde , vrd. § 2-7 , galgá dahkkot buot guovllu beroštumiid ollislaš árvvoštallama vuođul .
Det skal legges særlig vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , med næringer og samfunnsliv , herunder om grunnen må anses nødvendig som bruksområde for reindrift eller beiteområde for bufe .	Galgá earenoamáš deattu bidjat sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastimii , ealáhusaiguin ja servodateallimiin , nu máiddái leago guovlu dárbbašlaš geavahanguovlun boazodollui dahje guohtoneanan šibihiidda .
Det skal også vurderes om hensynet til natur og miljø , jakt , fiske og friluftsinteresser eller andre forhold tilsier at grunnen fortsatt bør ligge til felles bruk .	Galgá maid árvvoštallat galggašii go eana ain luonddu ja birrasa , bivddu , guollebivddu ja asttuáigeberoštumiid dahje eará sivaid geažil ain leat oktasaš geavaheami várás .
Det kan settes vilkår for avhending .	Luobaheapmái sáhttá bidjat eavttuid .
Det kan også kreves avgift . " ”	Sáhttá maid gáibidit divada . »
Dette er en videreføring av Jordsalgslovens § 2 , annet ledd ( a ) , slik denne har vært praktisert uten hensyn til reindriftens sedvanemessige rettigheter .	Dát lea eanavuovdinlága § 2 nuppi lađđasa ( a ) joatkka , nugo lea geavahuvvon almmá boazodoalu boaresvirot vuoigatvuođaid vuhtiiváldima haga .
Med andre ord så er hensynet til reindriften bare ett av flere hensyn som det skal legges vekt på ved spørsmålet om avhending .	Dat mearkkaša ahte boazodoalu vuhtiiváldin lea dušše okta bealli maid galgá deattuhit luobahangažaldagaid oktavuođas .
Sametinget er enig i at selv om reindriften har et ekspropriasjonsrettslig vern , så har den selvfølgelig en tilpasningsplikt lik andre bruksrettigheter .	Sámedikki oainnu mielde lea dieđusge boazodoalus maid heivehangeatnegasvuohta nugo earáge geavahanvuoigatvuođalaččain , vaikke das leage bággolonistanrievttálaš suodjaleapmi .
Men Samerettsutvalgets drøftelse av den foreslåtte bestemmelsen viser at det forutsettes at grunneierorganets myndighet skal gå lenger enn som så .	Muhto Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohuvvon mearrádusa guorahallan , čájeha ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi dáhtošii eanaeaiggáduššanorgánii eambbo válddi .
Samerettsutvalget drøfter spørsmålet om hvorvidt de øvrige bruksområdene for reindriften bør gis det samme vern som flyttleiene . Med andre ord hvorvidt dette vernet må gjelde alt bruksområde og ikke bare de områder som betraktes som nødvendige .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi guorahallá galggašii go boazodoalu eará geavahemiide addit seamma suodjaleami go johtolagaide , namalassii galggašii go suodjaleapmi guoskat buot geavahemiide iige dušše geavahemiide mat adnojuvvojit dárbbašlažžan .
Samerettsutvalget gir til kjenne at reindriftsnæringen i store deler av fylket er presset på grunn av overbeite og stadige innskrenkninger i beitearealene , og påpeker at dette kan tale for at ikke bare flyttleier , men også andre nødvendige bruksområder må gis et absolutt vern mot avhending .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi geažuha ahte boazoealáhus stuorra osiin fylkkas lea hui váttis dilis menddo garra guođoheami ja guohtoneatnamiid gáržžidemiid geažil , ja dadjá ahte dán geažil soaitá leat dárbu ii dušše johtolagaide , muhto maiddái eará dárbbašlaš geavahemiide addit eavttukeahtes suodjaleami luobaheami vuostá .
Sametinget beklager at Samerettsutvalget likevel ikke foreslår å lovfeste et forbud mot å avhende areal som er nødvendig bruksområde for reindriften .	Sámediggi šálloša go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi dattetge ii evttot lága bokte gieldit luobaheamis eatnama mii lea dárbbašlaš geavahanguovlun boazodollui .
Et slikt forbud vil ifølge Samerettutvalget omfatte for store arealer og være til hinder for utvikling av andre samiske næringer .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti oainnu mielde livččii dás sáhka menddo stuorra areálain , ja heađuštivččii eará sámi ealáhusaid ovdáneami .
Det sies blant annet at et slikt forbud , for eksempel ville kunne hindre at en gårdbruker får utmålt grunn til nødvendig tilleggsjord eller kulturbeite , eller at utmarksnæringsutøvere hindres i å sette opp næringshytte .	Daddjo earret eará ahte dákkár gielddus ovdamearkka dihte sáhtášii heađuštit eanadoalu oažžumis mihtiduvvot eatnama dárbbašlaš lassieanan dahje šibihiidda guohtuneanan dahje meahcásteddjiid ceggemis ealáhusbartta .
Et avhendelsesforbud kan ifølge Samerettsutvalget derimot ha mer for seg når det er tale om avhending av grunn til industrivirksomhet eller fritidspreget virksomhet .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti oainnu mielde heivešii luobahangielddus baicce go lea sáhka luobaheames eatnama industriijadoaimmaide dahje asttuáigedoaimmaide .
Men hvis sterke samfunnsmessige hensyn taler for avhendelse bør grunneierorganet , ifølge Samerettsutvalgets forslag , kunne avhende nødvendig bruksområde for reindriften også til slike formål .	Muhto jos leat nana servodatberoštumit mat bealuštit luobaheami , de berre eanaeaiggáduššanorgána Sámi vuoigatvuođalávdegotti oainnu mielde maiddái dákkár ulbmiliidda luobahit eatnamiid maid boazodoallu dárbbašivččii .
Når Samerettsutvalget ikke synes å være oppmerksom på at dets eget forslag til § 2-4 vil komme i strid med reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern , kan det skyldes at man har gått ut fra at reindriften har en langt større tilpasningsmulighet- og plikt enn det som er praktisk mulig .	Sivvan dasa go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii oro diehtimin ahte dan iežas evttohus § 2-4 hárrái ii soabašii boazodoalu bággolonistanrievttálaš suodjaleapmái , sáhttá leat ahte lea gáddán boazodoalus ollu buoret heivehanvejolašvuođa ja - geatnegasvuođa go mii duohtavuođas lea .
Det er i denne sammenheng viktig å understreke at reindriftens tilpasningsmuligheter i dag er svært begrenset .	Dán oktavuođas lea dárbu deattuhit ahte boazodoalu heivehanvejolašvuođat dál leat hui gáržžit .
Videre understreker Sametinget at skadevirkningene av hvert enkelt inngrep i reindriftsområder vokser proporsjonalt med inngrepenes antall og nettopp fordi tilpasningsmulighetene for reindriftsnæringen er oppbrukt .	Dasto dáhttu Sámediggi deattuhit ahte vahágat maid juohke okta meassan dagaha boazodoalu eatnamiin sturrot gorrálassii meassamiid loguin , ja nappo danne go boazodoalu heivehanvejolašvuođat leat nohkan .
Sametinget konstaterer at allmennheten dessverre synes å være av den oppfatning at reindriften alltid kan tilpasse seg , uavhengig av det faktum at reindriftsarelene er svært begrensede .	Sámediggi oaidná ahte olbmot dađibahábut orrot gáddimin ahte boazodoallu álo sáhttá heivehit iežas , vaikke vel boazodoalu eatnamat livččege hui gáržžit .
Sametingets prinsipielle utgangspunkt er at reindriftens bruksrettigheter som er ervervet gjennom bruk av arealene i uminnelige tider , ikke kan ha et svakere vern i Finnmark enn bruksrettigheter ellers i landet .	Sámedikki prinsihpalaš vuođđun lea ahte boazodoalu geavahanvuoigatvuođain maid lea háhkan don doložis geavahemiin , eai sáhte leat heajut suodjaleapmi Finnmárkkus go geavahanvuoigatvuođain leat muđui riikkas .
Sametinget støtter derfor forslaget fra NRL om ta inn en bestemmelse , tilsvarende den regel vi finner i Fjelloven § 12 , i en fremtidig lov om forvaltningen av grunnen i Finnmark , som lyder som følger :	Danne doarju Sámediggi NBR:a evttohusa bidjat boahttevaš láhkii Finnmárkku eatnamiid hálddašeami birra , mearrádusa mii vástida Fjelloven § 12 mearrádusa , mii čuodjá ná :
“ Iverksetting av grunndisponeringstiltak - herunder tiltak som gjelder vassdrag - kan bare skje når det ikke medfører vesentlig skade for noen som har bruksrett .	« Eanaháldendoaibmabijuid — maiddái doaibmabijuid mat gusket čázádagaide — sáhttá álggahit dušše go eai dagat stuorra vahágiid oktiige geas lea geavahanriekti .
Er det uenighet om et tiltak vil medføre vesentlig skade for bruksrettigheter i området , avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn , jfr. lov av 1. juni 1917 nr. 1 .	Jos ii leat ovttamielalašvuohta das ahte dagaha go doaibmabidju stuorra vahágiid guovllu geavahanvuoigatvuođaide , de mearriduvvo ášši rievttálaš árvvoštallamiin , gč. geassemánu 1. b. 1917 lága nr. 1 .
Skjønn kan kreves av enhver som har bruksrett i området .	Árvvoštallama sáhttá gáibidit juohkehaš geas lea geavahanvuoigatvuohta guovllus .
Av hensyn til framtidige bruksberettigede kan skjønn også kreves av Reindriftsstyret , områdestyret , fylkeslandbruksstyret o.l.	Boazodoallostivra , guovllustivra , fylkkaeanadoallostivra jd. maid sáhttet gáibidit árvvoštallama sin dihte geain boahtteáiggis soaitá šaddat geavahanvuoigatvuohta .
Den som er interessert i inngrepet skal erstatte motpartens nødvendige utgifter i forbindelse med skjønnet , med mindre skjønn er forlangt uten rimelig grunn .	Son geas lea beroštupmi lihkahallamis , galgá buhtadit vuostebeali dárbbašlaš goluid árvvoštallamis jos árvvoštallan ii leat gáibiduvvon almmá govttolaš sivaid haga .
Er grunndisponeringstiltaket til vesentlig skade for bruksrettigheter , kan tiltaket bare settes i verk hvis vilkårene for ekspropriasjon foreligger , se lov av 23. oktober 1959 nr. 3 .	Jos eanageavahandoaibmabidju lea stuorra vahágin geavahanvuoigatvuođaide , de ii sáhte doaibmabiju álggahit earágo jos bággolonistaneavttuid deavdá , gč. golggotmánu 23. b. 1959 lága nr. 3 .
Ved vurderingen av om ekspropriasjon kan tillates skal det tas hensyn til behovet for vern av naturgrunnlaget for samisk kultur , jfr. Grunnloven § 110 a. ”	Go árvvoštallá sáhttá go addit lobi bággolonisteapmái , de ferte vuhtiiváldit lea go dárbu gáhttet sámi kultuvrra luondduvuođu , vrd. Vuođđolága § 110 a. »
Reindriften sliter i dag med å beskytte sine arealer mot inngrep og forstyrrelser .	Boazodoallu viggá dál várjalit iežas areálaid meassamiin ja muosehuhttimiin .
Det er en næring med små ressurser i forhold til de som ønsker å bruke arealene til konkurrerende virksomhet , som for eksempel byutbyggere , forsvaret , jeger- og fiskerinteresser , mineralindustrien osv.	Ealáhusas leat unnán resurssat daid ektui geat dáhtošedje geavahit areálaid gilvaleaddji doaimmaide , nugo ovdamearkka dihte gávpothuksejeaddjit , suodjalus , bivdo- ja guolástanberoštumit , minerálaindustriija jna.
Til sammenligning har jordbruket en mye sterkere allmenn støtte og forvaltningsorganisasjon i ryggen enn hva tilfellet er for reindriften .	Jos veardida boazodoalu eanadoaluin , de lea eanadoalus ollu gievrrat dábálaš doarjja- ja hálddašanorganisašuvdna iežas duogábealde go boazodoalus .
Blant annet påpekes det her at de som er ansatt til å forvalte jordbruksinteressene i Finnmark fylke og kommunene utgjør mange ganger flere enn de som er satt til å forvalte reindriftens interesser .	Earret eará sáhttá namuhit ahte leat ollu eambbosat geat leat biddjon virgáseaset hálddašit Finnmárkku fylkka ja gielddaid eanadoalloberoštumiid go sii geat galggašedje hálddašit boazodoalu beroštumiid .
Sametinget støtter derfor Samerettsutvalgets oppfatning om at " reindriften så tidlig om mulig kommer inn i den kommunale arealplanleggingen og dermed får anledning til å framlegge sine ønsker om en planlegging som er forenlig med næringens behov før planene vedtas " . ( se s. 336 ) .	Danne doarju Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti jurdaga oažžut « boazodoalu nu árrat go vejolaš oassin gielddaid areálaplámemiin , vai boazodoallu ovdal go plánat mearriduvvojit , beasašii ovddidit iežas sávaldagaid dakkár plánema hárrái mii soahpá ealáhusa dárbbuide » ( gč. s. 336 ) .
Sametinget er enig med Samerettsutvalget om at er viktig å styrke reindriftsorganene for å ivareta reindriftens interesser i arealplanarbeidet .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti go dáhtošii nannet boazodoalloorgánaid nannen dihte boazodoalu beroštumiid areálaplánabarggus .
Likevel ønsker Sametinget å påpeke at det ikke skal være reindriftens ansvar alene å verne om beitearealene , da planmyndighetene har en selvstendig plikt til å ivareta reindriftens rettigheter .	Dattetge dáhttu Sámediggi dadjat ahte ii leat dušše boazodoalu ovddasvástádus suodjalit guohtoneatnamiid ; plánaeiseválddiin lea maid ovddasvástádus ieža gozihit boazodoalu vuoigatvuođaid .
Myndighetenes ansvar til å verne om reindriftens beiteområder følger blant annet av Grunnlovens § 110 a og av Norges folkerettslige forpliktelser .	Earret eará Vuođđolága § 110 a ja Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođat nannejit eiseválddiid ovddasvástádusa suodjalit boazodoalu guohtoneatnamiid .
8 .	8 .
Jordbruk	Eanadoallu
Sametinget finner å måtte påpeke på at det i dag ikke foreligger noen lovfestet rett til bufebeite i utmarka i Finnmark , og at dette har ført til en dårlig vernet beiterett for mange jordbrukere i fylket .	Sámediggi atná dárbun čujuhit ahte dál ii gávdno lágas nannejuvvon vuoigatvuohta šibihiid guođohit Finnmárkku mehciin , ja ahte dát lea dagahan heittohit suodjaluvvon guođohanvuoigatvuođa ollu eanadolliide fylkkas .
Sametinget foreslår derfor at retten til utmarksbeite for bufe må lovfestes , slik at det heves over enhver tvil at det til jordbrukseiendommer ligger rett til slik utmarksbeite .	Danne evttoha Sámediggi lágas nannet vuoigatvuođa šibihiid guođohit mehciin , vai ii eahpiduvvo ahte eanadoallodáluin ii livčče vuoigatvuohta dákkár meahcceguohtumiidda .
En slik lovfestelse vil gi den nødvendige styrking og klargjøring av beiteretten for bufè .	Dákkár láhkamearrádus nannešii ja čilgešii guođohanvuoigatvuođa šibihiidda .
Det anføres videre at en slik regel også vil være i samsvar med lokal rettsoppfatning i fylket .	Daddjo dasto ahte dákkár njuolggadus soabašii fylkka báikkálaš riekteáddejupmái .
Sametinget er av den oppfatning at en slik beiterett bør være knyttet til den aktuelle landbrukseiendommen , og ikke personlig til den som eier og driver eiendommen .	Sámedikki mielas galggašii dákkár guođohanvuoigatvuođa čatnat eanadoallodállui man birra lea sáhka , iige sutnje gii eaiggáduššá ja doaimmaha dálu .
Omfanget av beiteretten bør være begrenset til de husdyr som eiendommen har vinterfôr til .	Guođohanvuoigatvuođa berre ráddjet nu ahte guoská šibihiidda masa dálus lea dálvefuođar .
Sametinget er av den oppfatning at jordbrukets beiterett i utgangspunktet bør avgrenses til deres egen kommune .	Sámedikki oainnu mielde galggašii eanadoalu guođohanvuoigatvuođa álgovuorus ráddjet dan iežas gildii .
Likevel finner man å kunne gå inn for at det åpnes adgang for beiting utenfor egen kommune dersom forholdene taler i favør av en slik utvidelse , og dersom en slik utvidelse ikke i urimelig grad er til skade for andre rettighetshavere .	Dattetge sáhtášii addit guođohanlobi olggobealde iežas gieldda jos dilálašvuođat bealuštivčče dákkár viiddideami ja jos dákkár viiddideapmi ii livčče menddo stuorra vahágin eará vuoigatvuođalaččaide .
Dette begrunnes med at det lokale nivået i større grad må få kontroll over egne naturressurser . Jfr. forøvrig det som Sametinget ovenfor har uttalt med hensyn til spørsmålet om forvaltningen av utmarksgodene .	Sámediggi ii ane dálá ortnega , mas guođohanhálddašeapmi lea biddjon eanavuovdinorgánaide , dohkálažžan , danne go luondduriggodagat galggašedje ollu eambbo go dál stivrejuvvot báikkálaččat , vrd. muđui dan maid Sámediggi ovddabealde lea dadjan meahcceriggodagaid hálddašeami birra .
Sametinget foreslår for Finnmark at forvaltningsmyndigheten bør tillegges et organ på kommunalt nivå , for derved å gi de berettigede brukere bedre styring med beitebruken .	Sámediggi evttoha Finnmárkku oktavuođas bidjat hálddašanovddasvástádusa gielddalaš orgánii , vai geavaheddjiin geain leat vuoigatvuođat beasašedje eambbo stivret guođoheami .
Sametinget viser forøvrig til det som er nevnt ovenfor , angående viktigheten av at både jordbrukets og reindriftens representanter får ta del i forvaltningen av beiteressursene , slik at man i samråd kan finne fornuftige og bærekraftige forvaltningsløsninger som tar tilstrekkelig hensyn til både sedvanemessige , såvel som til lovfestede rettigheter som disse to primærnæringsgruppene besitter .	Muđui čujuha Sámediggi dasa mii lea daddjon ovddabealde , go lohká deatalažžan ahte sihke eanadoalu ja boazodoalu áirasat besset leat mielde hálddašeamen guohtumiid , vai ovttas sáhtášedje gávdnat jierpmálaš ja ceavzi hálddašančovdosiid mat doarvái bures vuhtiiválddášedje sihke boaresvirot ja lágas nannejuvvon vuoigatvuođaid mat dán guovtti vuođđoealáhusas leat .
9 .	9 .
Østsamene i Neiden	Nuortalaččat Njávdámis
Sametinget finner det hevet over enhver tvil at østsamene har reindriftsrettigheter idet østsamiske området i Neiden .	Sámediggi ii eahpit ahte nuortalaččain eai livčče boacodoallovuoigatvuođat nuortalaš guovllus Njávdámis .
Østsamene har av ulike årsaker mistet kontrollen og retten til å drive reindrift i dette området .	Nuortalaččat leat iešguđetlágan sivaid geažil massán stivrema ja boazodoallovuoigatvuođa dán guovllus .
Østsamene har vært , og er fremdeles en liten samisk gruppe i numerisk forstand .	Nuortalaččat leat leamaš ja leat ain logu dáfus smávva sámi joavku .
De har derfor hatt store problemer med å ivareta egne rettigheter både overfor norske myndigheter , såvel som overfor mer dominerende samiske grupper .	Danne lea sidjiide leamaš hui váttis gozihit iežaset vuoigatvuođaid , sihke Norgga eiseválddiid ektui ja maiddái gievrrat sámi joavkkuid ektui .
Det er også en kjensgjerning av østsamene ikke i tilstrekkelig grad har blitt møtt med forståelse innad i den samiske folkegruppen .	Diehtit maid ahte sámi álbmot ii leat čájehan doarvái buori áddejumi nuortalaččaid dillái .
På den annen side må derimot også tilføyes at den samiske folkegruppen som sådan på grunn av manglende politisk myndighet , hittil ikke har hatt mulighet til å influere på østsamenes rettslige situasjon .	Nuppi dáfus ferte maid dadjat ahte sámi álbmot váilevaš politihkalaš válddi geažil , ii leat dán rádjai beassan váikkuhit nuortalaččaid rievttálaš dili .
Sametinget er av den klare oppfatning at man må strekke seg så langt som overhodet mulig i forsøket på å bevare , styrke og videreutvikle den østsamiske kulturen spesielt . Dette til tross for at dette kan føre til at konkurrerende samiske interesser kan berøres på en negativ måte .	Sámedikki oainnu mielde galggašii mieđihit nu guhkás go vejolaš nuortalaš kultuvrra seailluheamis , nannemis ja ovddideamis , vaikke vel gilvaleaddji sámi beroštumit guoskkahuvvošedje negatiivvalaččat .
Det er imidlertid vanskelig å komme bort fra det forhold at østsamene , og deres historiske rettigheter , må vurderes utfra det samme prinsipielle og rettslige utgangspunkt som hva som er tilfellet for den øvrige samiske folkegruppen .	Orro leamen čielggas ahte nuortalaččaid ja sin historjjálaš vuoigatvuođaid , ferte árvvoštallat seamma prinsihpalaš ja rievttálaš vuođuin go sámi álbmoga muđui .
Sametinget har forståelse for det argumentet at man ikke kan skille mellom forskjellige samiske grupper , men må se på samene som en helhet . Det er viktig å sikre de samiske rettigheter som fremdeles eksisterer , fremfor å søke løsninger som kan skape interne samiske konflikter .	Sámediggi ádde go ákkastallamis daddjo ahte ii sáhte sirret iešguđet sámi joavkkuid , muhto atnit sápmelaččaid oktan joavkun , ja ahte lea deatalaš sihkkarastit sámi vuoigatvuođaid mat ain gávdnojit dan sadjái go ohcat čovdosiid mat sáhttet dagahit siskkáldas sámi riidduid .
I et slikt perspektiv kan det tilsynelatende være vanskelig å rettferdiggjøre reparasjonstiltak som kan gå ut over samer som driver sin næringsvirksomhet i henhold til tillatelse fra offentlig myndighet , slik tilfellet er i Neiden .	Dákkár perspektiivvas orušii váttis rievttalaččat bealuštit divodandoaimmaid mat sáhttet čuohcat sápmelaččaide geat almmolaš eiseválddiid lobi mielde doaimmahit ealáhusaset , nugo Njávdámis .
Samerettsutvalgets forslag innebærer at to samiske grupper stilles opp mot hverandre , noe som vil kunne skape store problemer i forholdet mellom disse gruppene , og i forhold til norske myndigheter .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohus dagahivččii ahte guokte sámi joavkku biddjošedje vuostálagai , ja dat ráhkadivččii stuorra váttisvuođaid dán guovtti joavkku gaskavuhtii , ja Norgga eiseválddiid ektui .
Sametinget finner det tankevekkende at på det eneste området hvor Samerettsutvalget foreslår aktive tiltak for vern av samisk kultur og reetablering av rettigheter som i vesentlig grad berører andre , er foreslått gjennomført på en måte som går ut over en annen gruppe av samer .	Sámediggi atná mearkkašan vearan ahte áidna sadji gokko Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha aktiivvalaš doaibmabijuid suodjalan dihte sámi kultuvrra ja ođđasis ásahan dihte vuoigatvuođaid mat viehka muddui gusket earáide , lea evttohuvvon dakkár vuogi mielde mii čuozašii eará sámi jovkui .
Sametinget er av den oppfatning at østsamenes historiske rettigheter i forhold til reindrift og til utmark og fiske , på lik linje med samiske rettigheter forøvrig må anerkjennes og reetableres så langt dette lar seg gjøre .	Sámedikki oainnu mielde ferte nuortalaččaid historjjálaš vuoigatvuođaid boazodoalu , meahcásteami ja bivddu ektui dohkkehit ja ođđasis ásahit seamma láhkai go sámi vuoigatvuođaid muđui , nu guhkás go fal vejolaš .
Sametinget finner det svært beklagelig at en reetablering av østsamenes historiske rettigheter til en viss utstrekning kan komme til å måtte skje på bekostning av andre samers etablerte rettigheter i området .	Sámediggi atná hui váidalahttin go nuortalaččaid historjjálaš vuoigatvuođaid ođđasis ásaheapmi muhtun muddui sáhttá čuohcat guovllu eará sápmelaččaid vuoigatvuođaide .
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag om at retten til kastenotfisket i Neidenelva overføres østsamene .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa Njávdánjoga nuohttunvuoigatvuođaid máhcaheami birra nuortalaččaide .
Sametinget støtter også Samerettsutvalgets forslag om opprettelse av eget fiskestyre for Neidenelva .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa sierra guolástanstivrra ásaheami birra Njávdánjohkii .
Sametinget er av den formening at østsamene skal ha flertallet av representantene i styret fordi de er de opprinnelige rettighetshavere til fisket i Neidenelva .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje nuortalaččat oažžut eanetlogu stivrra áirasiin danne go sii leat álgo vuoigatvuođalaččat Njávdánjoga bivdui .
Sametinget støtter videre Samerettsutvalgets forslag om at et visst antall lakseplasser i Sør-Varanger kommune skal tildeles østsamene .	Sámediggi doarju dasto Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa vissis meare luossasajiid addima birra Mátta-Várjjat gielddas nuortalaččaide .
Sametinget innser at gjeninnføring av østsamenes reindriftsrettigheter vil by på en rekke grunnleggende utfordringer , spesielt i forhold til de rettighetene som dagens driftsenhetsinnehavere besitter .	Sámediggi ádde ahte nuortalaččaid boazodoallovuoigatvuođaid ođđasis ásaheapmi buvttášii ollu guovddáš hástalusaid , earenoamážit vuoigatvuođaid hárrái mat dálá doallovuoigatvuođalaččaid hálddus leat .
Sametinget er imidlertid av den oppfatning at man over en viss tid vil kunne finne smidige og fornuftige løsninger , basert på faktiske omstendigheter , hvorved en del av østsamenes historiske rettigheter kan reetableres uten for store negative konsekvenser for dagens rettighetshavere .	Sámedikkis lea dattetge dat oaidnu ahte vissis áiggis sáhtášii gávdnat njuovžilis ja jierpmálaš čovdosiid duohta dilálašvuođa vuođul , maid vuođul muhtun oasi nuortalaččaid historjjálaš vuoigatvuođain sáhtášii ođđasis ásahit almmá menddo stuorra negatiivvallaš váikkuhusaid haga dálá vuoigatvuođalaččaide .
Dette kan skje ved at østsamene får prioritet ved tildelelse av nye eller ledige driftsenheter , som oppstår ved frivillig avvikling , omstilling eller pensjonering .	Go ođđa doaluid dahje guoros doaluid eaktudáhtolaš heaitima , nuppástuhttima dahje penšonerema geažil galgá juohkit , de sáhtášii prioriteret nuortalaččaid .
10 .	10 .
Naturinngrep	Luonddumeassamat
10.1 .	10.1 .
Begrensninger i ekspropriasjonsadgangen	Bággolonistanvejolašvuođa ráddjen
Samerettsutvalget erkjenner at naturgrunnlaget er avgjørende for samisk kulturs fremtid .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi dovddasta ahte luondduvuođđu lea guovddážis sámi kultuvrra boahtteáiggi dáfus .
Sametinget er enig i dette , og ser det derfor som svært viktig at det gis sikkerhet for at ytterligere skadelige naturinngrep ikke foretas .	Sámediggi doarju dán ja atná danne hui deatalažžan oažžut dáhkiduvvot ahte eanet vahágahtti luonddumeassamat eai galgga dáhpáhuvvat .
Sametinget vil understreke at det allerede er foretatt altfor mange og store inngrep til skade for samisk kultur og næringsutøvelse .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte leat juo dáhpáhuvvan menddo ollu ja stuorra meassamat sámi kultuvrii ja ealáhusaide vahágin .
Det er derfor sannsynlig at selv mindre inngrep vil kunne medføre stor skade .	Danne soaittášedje vel unnit meassamatge dagahit stuorra vahágiid .
Det er imidlertid samene selv , gjennom Sametinget , som er mest kompetent til å vurdere om et naturinngrep samlet sett vil være til skade for samisk kulturs fremtid .	Dattetge lea nu ahte leat sápmelaččat ieža , iežaset ovddasteaddji orgánaiguin , buoremusat sáhtášedje árvvoštallat livččii go luonddumeassan ollislaččat vahágin sámi kultuvrra boahtteáigái .
Sametinget er tilfreds med at Samerettsutvalget har foreslått å oppheve statens lovhjemler til å ekspropriere grunn til store naturinngrep ( se grunnforvaltningslovens ikrafttredelseskapittel i Samerettsutvalgets utredning ) .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan fámuhuhttit stáhta láhkavuođu bákkuin lotnut eatnamiid stuorra luonddumeassamiidda ( gč. eanahálddašanlága fápmuibidjankapihttala Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusas ) .
Som tidligere understreket , må begrensningen i ekspropriasjonsretten for staten gjøres avhengig av at grunnforvaltningsrorganet har en slik samisk styring som Sametinget har akseptert .	Nugo ovdal lea deattuhuvvon , de ferte stáhta bággolonistanvuoigatvuođa gáržžideapmi leat dakkár eanahálddašanorgána sámi stivrema duohken maid Sámediggi lea dohkkehan .
Ellers vil den ikke være tilstrekkelig begrunnet .	Muđui ii leat doarvái bures vuođustuvvon .
10.2 .	10.2 .
Nektningsrett for Sametinget	Sámediggái biehttalanvuoigatvuohta
Forslaget om å gi Sametinget nektningsrett i forhold til naturinngrep for 6 år , er etter Sametingets oppfatning et viktig skritt i riktig retning .	Evttohus mii dáhtošii addit Sámediggái biehttalanvuoigatvuođa guđa jahkái luonddumeassamiin , lea Sámedikki mielas deatalaš lávki rivttes guvlui .
Forslaget er imidlertid langt fra tilfredsstillende , da det ikke gir samene garantier mot endringer på grunn av skiftende politiske strømninger på rikspolitisk plan .	Dattetge ii leat evttohus lahkage dohkálaš danne go ii atte sápmelaččaide dáhkádusaid rievdadusaid vuostá maid molsašuddi politihkalaš oainnut riikkapolitihkas sáhttet dagahit .
Sametinget viser til konflikten om Alta / Kautokeino vassdraget hvor samiske interesser fullstendig ble oversett av Stortinget .	Sámediggi čujuha riidui Álttá / Guovdageainnueanu birra , mas Stuorradiggi ollásit badjelgeahčái sápmelaččaid beroštumiid .
Siden Stortinget ifølge forslaget fra Samerettsutvalget skal kunne sette til side Sametingets nektningsvedtak , kan ordningen med slik nektningsrett for mange fortone seg som illusorisk .	Jos Stuorradiggi galggašii beassat , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha , orustahttit Sámedikki biehttalanvuoigatvuođa , de sáhttá dákkár biehttalanvuoigatvuohta ollugiid mielas orrut dakkárin mii duohtavuođas ii gávdno .
Ordningen må likevel kunne innføres for å vinne erfaringer .	Ortnega ferte liikká álggahit vai das oččošii vásihusaid .
Sametinget er av den oppfatning at Stortinget må kunne pålegge seg selv samme slags begrensninger som ved grunnlovsendringer , nemlig slik at Stortinget må vente en viss tid før det eventuelt kan sette Sametingets nektningsvedtak til side .	Sámedikki oainnu mielde galggašii Stuorradiggi bidjat alcces seammalágan ráddjemiid go vuođđoláhkarievdadusaid oktavuođas leat , namalassii nu ahte Stuorradiggi fertešii vuordit vissis áiggi ovdal go sáhtášii orustahttit Sámedikki biehttalanvuoigatvuođa .
Sametinget forutsetter derfor at det inngås en nærmere avtale mellom samene og staten som gir nødvendig sikkerhet mot skadelige naturinngrep i samiske områder .	Sámediggi bidjá danne eaktun ahte ráhkaduvvo dakkár šiehtadus sápmelaččaid ja stáhta gaskka mii doarvái bures sihkkarasttášii luonddumeassamiid vuostá mat vahágahttet sámi guovlluid .
10.3 .	10.3 .
Andre forhold	Eará bealit
Sametinget mener at naturinngrep må vurderes i forhold til samenes eiendoms- , bruks- og besittelserett til land , vann og naturressurser .	Sámedikki oainnu mielde ferte árvvoštallat luonddumeassamiid sápmelaččaid eana- , čáhce- ja luondduresurssaid eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođa ektui .
Sametinget vil i den forbindelse peke på at samenes rettslige stilling , basert på praktiske og politiske hensyn fra statsmaktens side , systematisk har blitt neglisjert .	Sámediggi dáhttu dan oktavuođas čujuhit ahte sápmelaččaid rievttálaš sadji , man vuođđun leat stáhta eiseválddiid geavatlaš ja politihkalaš beroštumit , leat systemáhtalaččat badjelgehččojuvvon .
Med den konsekvens at våre historiske rettigheter , sedvaner , rettsoppfatninger og rettssystemer ikke har hatt noen tyngde i den nasjonale myndighetsutøvelsen .	Dat lea dagahan ahte min historjjálaš vuoigatvuođain , boaresvirot vuoigatvuođain , riekteáddejumiin ja riektevuogádagain ii leat leamaš makkárge mearkkašupmi nášuvnnalaš váldedoaimmaheamis .
Det er en kjensgjerning at samenes forståelse av juridiske rettigheter ofte ikke bunner i eksisterende norsk lovgivning , men derimot i dype kulturelle og sosiale dimensjoner tilegnet gjennom samisk leve- og tenkemåte i generasjoner .	Lea duohtavuohta ahte sápmelaččaid áddejupmi juridihkalaš vuoigatvuođain , dávjá eai vuolgge Norgga lágain , muhto baicce čiekŋalis kultuvrralaš ja sosiálalaš beliin maid leat ožžon sámi eallin- ja jurddašanvugiin buolvvaid čađa .
Det er bare ved å ta hensyn til slike forhold at det kan oppnås likeverdighet mellom samer og nordmenn .	Dásseárvvu sápmelaččaid ja dážaid gaskka ii sáhte joksat earágo jos vuhtiiválddášii dákkár beliid .
Sametinget er av den oppfatning at den norske stat må ta ansvar for gjennomføringen av egne rettslige og politiske forpliktelser overfor samene .	Sámedikki mielas lea Norgga stáhta ovddasvástádus čađahit sierra rievttálaš ja politihkalaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid guovdu .
Dette kan blant annet skje gjennom en dialog med Sametinget .	Dán sáhttá earret eará dahkat gulahallamiin Sámedikkiin .
Målet for framtidens forvaltning må ha utgangspunkt i rettferdige og varige løsninger for samene .	Boahttevaš hálddašeami áigumuša vuođđun fertejit leat rievttelaš ja bistevaš čovdosat sápmelaččaide .
Det er utvilsomt at det samiske folk har sterke eier , bruks- og besittelsesrettigheter til mesteparten av Finnmark - til den såkalte umatrikulerte grunnen .	Eahpitkeahttá leat sámi álbmogis nana eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođat mealgadii olles Finnmárkui — dan gohčoduvvon čálekeahtes eatnamii .
Sametinget finner også å ville påpeke at myndighetenes utredningsplikt må lovfestes .	Sámedikki mielas lea maid dárbu čujuhit ahte eiseválddiid čielggadangeatnegasvuođa ferte nannet lágas .
Videre må det for Sametinget etableres en uttrykkelig lovhjemmel for å kreve utredninger i tilfeller hvor Sametinget finner det nødvendig , eller dersom samiske interesser er berørt eller virkningene av inngrepene er uoversiktlige eller uklare .	Dasto ferte ásahuvvot čielga láhkavuođđu Sámediggái man vuođul beasašii gáibidit čielggademiid go Sámediggi dan atná dárbun , dahje jos meassan guoská sámi beroštumiide dahje jos meassamiid váikkuhusaid ii dieđe dahje dat leat eahpečielgasat .
Kravet om at Sametinget skal bli hørt i alle saker som medfører inngrep er en selvsagt ting etter Sametingets mening .	Sámediggi atná diehttelassan ahte Sámedikki galgá guldalit buot áššiin mat dagahit meassamiid .
Sametinget understreker også at man må ha såvidt lange høringsfrister at også reinbeitedistrikt , bygdelag og organisasjoner får mulighet til å gi sine uttalelser til Sametinget , og til andre relevante organ , slik at Sametinget har nødvendig oversikt over disse ved sin behandling av saken .	Sámediggi deattuha maid ahte gulaskuddanáiggit fertejit leat nu guhkit ahte maiddái boazoorohagat , gilisearvvit ja organisašuvnnat beasašedje buktit cealkámušaid Sámediggái ja eará guoskevaš orgánaide , vai Sámediggi dovddašii buot dáid go galgá gieđahallat ášši .
De forslag Samerettsutvalget har fremmet om høring , vektleggingsregler , innarbeiding i lovverk og henvisninger i lovverket er svært positive .	Evttohusat maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea buktán gulaskuddama , vuhtiiváldinnjuolggadusaid , lágaide ovttastahttima ja láhkačujuhusaid birra leat hui positiivvalaččat .
Dette er langt på veg nettopp de spørsmålsstillinger Sametinget har tatt opp i sine krav om at Grunnlovens og ILO-konvensjonenes forpliktelser må innarbeides i lovverket generelt .	Sámediggi lea buori muddui seamma gažaldagaid ovddidan go lea gáibidan ahte Vuođđolága ja ILO-konvenšuvnna geatnegasvuođaid galgá ovttastahttit lágaide oppalaččat .
En stor vanskelighet hittil for arbeidet med samiske interesser har vært de uklare forhold i lovverket og mangelen på oppmerksomhet fra ulike organer .	Dán rádjai lea leamaš stuorra váttisvuohtan sámi áššiid bargui go lágat leat nu eahpečielgasat ja go iešguđet orgánaid fuomášupmi lea leamaš váilevaš .
Endog svært sentrale lovregler synes å være ukjent for mange organ .	Go vel hui guovddáš láhkamearrádusaidge eai oro ollu orgánat dovdamin .
Samerettutvalget har her tatt opp et helt sentralt tema som Sametinget har arbeidet med i mange år , og Sametinget finner grunn til særlig å fremheve Samerettsutvalgets innsats her .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dás ovddidan hui guovddáš fáttá mainna Sámediggi lea bargan ollu jagiid , ja Sámediggi háliida dákko rámidit Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu .
Samerettsutvalget har vist både innsikt og evne til å gå inn i de meget kompliserte forhold i lovverket som til sammen skaper eller eventuelt begrenser samenes mulighet til å gjøre seg gjeldende , og dermed virkeliggjøre Grunnlovens formål .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea čájehan sihke áddejumi ja dáhtu geahčadit lágaid hui moalkás beliid , mat oktiibuot dagahit dahje gáržžidit sápmelaččaid váikkuhanvejolašvuođa ja dasto maid duohtandahkat Vuođđolága ulbmila .
Gjennomføringen av norsk samepolitikk er helt avhengig av at kjernen i de forslag som Samerettsutvalget har fremmet , blir virkeliggjort .	Norgga sámepolitihka čađaheapmi lea dan duohken ahte guovddáš bealit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain duohtandahkkojuvvojit .
I den videre prosessen i arbeidet med samenes rettsstilling må det vurderes hvilken rolle Sametinget bør få vedrørende arealstyringen på riksplan , fylkesplan og kommunalt plan , ettersom arealstyringen politisk sett fortsatt vil ligge på disse nivå .	Sápmelaččaid riektedili barggu viidáseabbu proseassas ferte árvvoštallat makkár saji Sámediggi galggašii oažžut areálastivremis riikkadásis , fylkkadásis ja gielddadásis , danne go areálaid politihkalaš stivren ain šaddá leat dáin dásiin .
11 .	11 .
Administrative konsekvenser .	Hálddahuslaš váikkuhusat .
Lovgivning	Lágaid mearrideapmi
Som nevnt tidligere så finner Sametinget det svært beklagelig at Samerettsutvalget ikke har utredet spørsmålet om den samiske eiendomsretten til grunnen i Finnmark .	Nugo ovdal leat dadjan , de atná Sámediggi hui šállošahttin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat čielggadan gažaldaga sámi eaiggáduššanvuoigatvuođa birra Finnmárkku eatnamiidda .
Sametinget er av den oppfatning at det er et ubetinget krav at denne rett nå må stadfestes .	Sámedikki mielas ferte leat Sámedikki vealtameahttun gáibádussan dál nannet dán vuoigatvuođa .
Sametinget foreslår at dette gjøres ved at det tas med i en ny bestemmelse i grunnforvaltningslovens kap. 1 , hvor det uttrykkelig fastslås at samene har eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter i sine tradisjonelle områder .	Sámediggi evttoha dán dahkat ođđa mearrádusain eanahálddašanlága 1. kapihttalis , gos galgá čielgasit dadjat ahte sápmelaččain leat eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođat iežaset árbevirolaš guovlluide .
Disse rettighetene skal i utgangspunktet betraktes som kollektive rettigheter , likevel uten at det kan utelukkes at det i enkelte områder kan være en rettighetssituasjon , hvor både eiendoms- og bruksrett naturlig tilligger samiske enkeltpersoner eller grupper av rettighetshavere .	Dáid vuoigatvuođaid galgá álgovuorus atnit oktasaš vuoigatvuohtan , dattetge doalahettiin vejolašvuođa ahte muhtun guovlluin sáhttet leat vuoigatvuođadilálašvuođat gos sihke eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuohta lunddolaččat gullá ovttaskas sápmelažžii dahje vuoigatvuođalaš joavkkuide .
Det må åpnes for at disse forhold kan gjennomgås , for eksempel i regi av den foreslåtte kommisjonen , eller ved at det nedsettes en spesiell rettighetskommisjon med oppgave å avklare slike rettighetsområder med bakgrunn i lokale krav .	Dáid beliid ferte beassat geahčadit ovdamearkka dihte evttohuvvon kommišuvnnas , dahje sierra vuoigatvuođakommišuvnnas man bargun lea čielggadit dákkár vuoigatvuođaid báikkálaš gáibádusaid vuođul .
Sametinget stiller seg noe spørrende til Samerettsutvalgets uttalelser i merknadene til sitt forslag til § 1-1 i Lov om forvaltning av grunn i Finnmark , at “ hensynet til innbyggerne i fylket og grunnlaget for samisk kultur er likestilt , ” fordi dette vil medføre at samiske rettigheter og interesser blir satt til side .	Sámediggi imaštallá maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi oaivvilda go dadjá mearkkašumiinnis iežas § 1-1 evttohussii Finnmárkku eatnamiid hálddašeami lága birra ahte « fylkka ássiid beroštumit ja sámi kultuvrra luondduvuođđu leat biddjon dássálagai » , danne go dát dagahivččii ahte sámi vuoigatvuođat ja beroštumit duvdiluvvošedje eret .
I denne sammenheng representerer Finnmark fylkestingets behandling av Samerettsutvalgets utredning et eksempel på hva som kan skje dersom man legger seg på et slikt prinsipp hvor « alle i fylket skal være likestilt . »	Finnmárkku fylkkadikki Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa gieđahallan lea ovdamearkan dasa mii sáhttá dáhpáhuvvat jos vuođđun atná dakkár prinsihpa ahte « buohkaid fylkkas galgá bidjat dássálagaid » .
Det må gis entydige garantier for at samenes rettigheter og kulturgrunnlag ikke rokkes ved med henvisning til den såkalte « likestillingen på fylkesnivå » .	Ferte čielgasit dáhkiduvvot ahte sápmelaččaid vuoigatvuođaid ja luondduvuođu ii sáhte rivvet čujuhettiin dán gohčoduvvon « dásseárvui fylkkadásis » .
Særlig viktige i denne sammenheng er naturressurser , næringer og bosetning som samisk kultur er avhengig av .	Earenoamáš deatalaččat dán oktavuođas leat luondduriggodagat , ealáhusat ja ássan , mat leat dárbbašlaččat sámi kultuvrii .
I sammenlikningen med de rettigheter urfolk i mange andre land er erkjent gjennom forhandlinger med sine lands regjeringer , er en likestilling av samiske interesser med andre interesser intet skritt fremover , og dette vil heller ikke i tilstrekkelig grad sikre samisk kultur i fremtiden .	Jos veardida sámi vuoigatvuođaid vuoigatvuođaiguin mat leat dovddastuvvon ollu eará riikkaid eamiálbmogiidda dáid riikkaid ráđđehusaid šiehtadussaiguin , de ii leat sámi beroštumiid dássen eará beroštumiiguin mihkkege lávkkiid ovddosguvlui , iige dat sihkkarasttášii sámi kultuvrra boahtteáiggi doarvái bures .
Sametinget tolker dette slik at det ikke utelukker at " lokalbefolkningen i samiske områder bør derfor gis et visst fortrinn i forhold til motstående interesser " , slik Samerettsutvalget selv har formulert det ( NOU 1997:4 s. 61 ) , og vil derfor ikke foreslå endringer i den foreslåtte formålsparagrafen i lov om forvaltningen av grunn i Finnmark .	Sámediggi dulko dán nu ahte ii cakka dan ahte « báikegoddeálbmot sámi guovlluin berre oažžut vissis ovdamuni vuostálas beroštumiid ektui » nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ieš lea cealkán ( NOU 1997:4 s. 61 ) , ja danne ii áiggo evttohit rievdadusaid evttohuvvon ulbmilparagráfas lágas Finnmárkku eatnamiid hálddašeami birra .
Et viktig poeng her er også at høringsorganene også synes å være tilfredse med utformingen slik den foreligger .	Deatalažžan dás lea maid ahte gulaskuddanorgánat orrot duhtavaččat dainna mo lea hábmejuvvon .
Sametinget er tilfreds med at det ikke legges opp til en avhendingsplikt , men at grunnforvaltningsorganene kan avslå avhending uten begrunnelse , i tråd med hovedregelen om at grunn og naturgoder skal ligge til felles bruk .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii dáhtoše luobahangeatnegasvuođa , muhto ahte eanahálddašanorgánat sáhttet biehttalit luobaheami almmá vuođustusa haga , váldonjuolggadusa vuođul man mielde eatnamat ja luondduriggodagat galget leat oktasaš geavaheapmái .
Sametinget vil understreke formålet med de nye forvaltningsregler som Samerettsutvalget har beskrevet slik : " Mens forvaltning inntil nylig har hatt som mål å legge til rette for tilflytting og bruk av fylkets ressurser , ofte til fordel for storsamfunnet og på bekostning av den samiske befolknings interesser , vil nå hensynet til sikring og utvikling av samisk kultur til beste for fylkets innbyggere bli et hovedmål » .	Sámediggi dáhttu deattuhit ođđa hálddašannjuolggadusaid ulbmila maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea čilgen ná : « Hálddašeami ulbmilin lea gitta maŋimuš áiggiid rádjai leamaš láhčit dili fylkii fárremii ja fylkka resurssaid geavaheapmai , dávjá stuorraservodahkii ávkin ja sámi álbmoga beroštumiide goarádussan , muhto dál galgá sámi kultuvrra sihkkarastima ja ovddideami beroštupmi fylkka álbmogii buoremussan , leat váldoulbmilin . »
IV .	IV .
ARBEIDET VIDERE	VIIDÁSEABBU BARGU
Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klare , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolks rettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettigheter .	Álbmotrievtti prinsihpat eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra leat čielgasat , ja dadjet áibbas čielgasit ahte stáhtat galget dovddastit ja nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid dáid álbmogiid riektevuogádagaid ja vuoigatvuođaid vuođul .
For oss samer i Norge må grunnleggende spørsmål vedrørende vårt folks rettigheter og livsvilkår i framtiden , avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Midjiide sápmelaččaide Norggas šaddet guovddáš gažaldagat min álbmoga boahtteáiggi vuoigatvuođaid ja eallineavttuid birra , mearriduvvot Sámedikki ja stáhta gaskasaš ráđđádallamiiguin ja šiehtadallamiiguin .
Grunnlaget for slike forhandlinger må være at vårt folks rettigheter til våre landområder , vann og naturressurser respekteres og anerkjennes .	Vuođđun dákkár šiehtadallamiin ferte leat ahte min álbmoga eana- , čáhce- ja luondduriggodatvuoigatvuođat doahttaluvvojit ja dovddastuvvojit .
Sametinget ser det som en grunnleggende menneskerett at vi selv på våre premisser , skal være med i en ansvarlig rolle i forvaltningen av det samiske samfunnet .	Sámediggi atná guovddáš olmmošvuoigatvuohtan ahte mii ieža beassat ovddasvástideaddji sajis leat mielde hálddašeamen sámi servodaga iežamet eavttuid mielde .
Vi står foran en historisk oppgave og mulighet , der skjevhetene i politikk , lovgivning og forvaltning kan rettes i tråd med demokratiske idealer for urfolk .	Mii galgat dahkat historjjálaš barggu ja ollašuhttit vejolašvuođa gokko boasttuvuođaid politihkas , lágain ja hálddašeamis sáhttá njulget demokráhtalaš ideálaid mielde eamiálbmogiid birra .
I Norge har vi samer , som et lite folk , små muligheter til å styrke vår rettslige stilling gjennom et flertallsdemokrati .	Norggas leat mis sápmelaččain , smávva álbmogin , smávva vejolašvuođat nannet iežamet rievttálaš dili eanetlohkodemokratiijain .
Garantiene for vår fremtid må bygges inn i norsk lovgivning og eksisterende statlige forvaltningsorganer , ved hjelp av ordninger som imøtekommer våre behov og rettigheter .	Dáhkádusaid min boahtteáigái ferte ovttastahttit Norgga lágaide ja dálá stáhtalaš hálddašanorgánaide ortnegiiguin mat devdet min dárbbuid ja vuoigatvuođaid .
Det er nettopp derfor Samerettsutvalget ble opprettet i sin tid for å utrede løsninger for å styrke samenes rettslige stilling .	Nappo danne ásahuvvuige Sámi vuoigatvuođalávdegoddi áiggistis , čielggadan dihte čovdosiid mat nannešedje sápmelaččaid rievttálaš dili .
Staten har en plikt til legge forholdene til rette for at vi kan skape vår egen fremtid .	Stáhtas lea geatnegasvuohta láhčit dili nu ahte beassat hukset iežamet boahtteáiggi .
Dette er uttrykt både politisk og i Grunnloven , og Sametinget velger fortsatt å sette sin lit til at dette gjennomføres .	Dát lea celkojuvvon sihke politihkalaččat ja Vuođđolágas , ja Sámediggi dáhttu ain luohttit ahte nu geavvá .
I motsatt fall vil det kunne være starten på en ny og tung politisk prosess mellom samene og statlige myndigheter , en prosess som ingen av partene er tjent med eller vet utfallet av .	Jos nu ii geavaš , de sáhttá álgit ođđa ja lossa politihkalaš proseassa sápmelaččaid ja stáhtalaš eiseválddiid gaskka — proseassa mii ii leat goabbáige ávkin ja mas ii goabbáge dieđe bohtosa .
Skal vår kultur og vårt samfunn ha sikre framtidsvilkår , må positiv diskriminering aksepteres i tråd med folkerettslige prinsipper .	Jos min kultuvrras ja servodagas galggašedje sihkkaris boahtteáiggi eavttut , de fertešii dohkkehit positiivvalaš vealaheami álbmotrievttálaš prinsihpaid vuođul .
Bare på en slik måte kan vårt folks livsgrunnlag sikres for framtiden .	Min álbmoga eallinvuođu ii sáhtášii sihkkarastit eará láhkai .
Samerettsutvalgets utredning vil være den hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea dássážii stuorámus ášši mii njuolga váikkuha sámekultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess .	Livččii álbmotrievttálaš prinsihpaid vuostá jos Sámediggi dákkár proseassas galggašii leat dušše dábálaš gulaskuddanásahus .
Sametinget finner det derfor nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen umiddelbart etablerer et tett samarbeid , basert på likeverd og gjensidig respekt , for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltningen av disse .	Danne atná Sámediggi lunddolažžan ja riektan ahte Sámediggi ja Ráđđehus dallánaga ásahit lagas ovttasbarggu man vuođđun lea ovttaárvosašvuohta ja nubbi nuppi árvvusatnin , hábmen dihte láhkaproposišuvnnaid sámi vuoigatvuođaid ja dáid hálddašeami birra .
Også under Stortingets behandling av saken forutsettes det at Sametinget får en sentral posisjon .	Maiddái ášši gieđahallama oktavuođas Stuorradikkis vurdojuvvo ahte Sámediggi oažžu guovddáš saji .
Vi viser her til prinsippet om at samiske rettigheter bare kan avklares på en bindende måte , gjennom forhandlinger mellom staten og samenes representative organ .	Mii čujuhit dás prinsihppii mii dadjá ahte sámi vuoigatvuođaid ii sáhte čielggadit bissovaš vugiin earágo šiehtadusaiguin stáhta ja sápmelaččaid ovddasteaddji orgánaid gaskka .
Sametinget påpeker at både dagens Regjering såvel som den foregående Regjering har forutsatt at Sametinget skal være en sentral premissleverandør i saker som angår det samiske folk .	Sámediggi čujuha ahte sihke dálá Ráđđehus ja ovddit Ráđđehus leat bidjan eaktun ahte Sámediggi galgá leat guovddážin go eavttut biddjojuvvojit áššiin mat gusket sámi álbmogii .
Denne saken angår i høyeste grad framtiden for vårt folk .	Dát ášši guoská dieđusge min álbmoga boahtteáigái .
Sametinget er av den oppfatning at tinget vil i sitt videre arbeid med samiske rettigheter spesielt fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger , og med samiske rettigheter spesielt må fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger , og hvilke konsekvenser disse vil ha , både i forhold til individuelle og kollektive samiske rettigheter og forvaltningen av disse .	Sámedikki mielas galggašii Sámediggi viidáseabbu barggus sámi vuoigatvuođaiguin earenoamáš fuomášumi čatnat boaresvirot sámi vuoigatvuođaide ja sámi riekteáddejumiide ja dáid váikkuhusaide , sihke ovttaskas ja oktasaš sámi vuoigatvuođaid ja dáid hálddašeami ektui .
Sametinget viser her til det pågående utredningsarbeid , og forutsetter at dette arbeidet vil underbygge samenes rettigheter , og at dette tas hensyn til i den videre prosessen .	Sámediggi čujuha čielggadanbargui mii lea dahkkojuvvomin , ja vuordá ahte dát bargu livččii doarjjan sámi vuoigatvuođaide ja vuhtiiváldojuvvo viidáseabbu proseassas .
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , i hovedsak basert på de samme prinsipper som hittil , slik at rettigheter for samer utenfor Finnmark også kan avklares og sikres .	Sámediggi bidjá eaktun ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu galgá jotkojuvvot seamma prinsihpaid vuođul go dássážii , vai sápmelaččaid vuoigatvuođaid geat orrot olggobealde Finnmárkku sáhttá čielggadit ja sihkkarastit .
I denne forbindelse vil Sametinget særlig fremheve viktigheten av å trygge sørsamenes hovednæringsgrunnlag - reindriften .	Sámediggi atná earenoamáš deatalažžan sihkkarastit máttasápmelaččaid váldoealáhusa vuođu — boazodoalu .
Situasjonen er i dag uholdbar for flere grupper av samer i det sørsamiske området , som kontinuerlig må forsvare sine rettigheter i domstolene mot majoritetssamfunnet .	Dálá dilli lea ollu máttasámi guovllu sámi joavkkuide dohkketmeahttun , geat doaisttážii duopmostuoluin fertejit bealuštit vuoigatvuođaideaset majoritehtaálbmoga vuostá .
Bare antall rettssaker er en enorm belastning for en såvidt liten gruppe .	Dušše ollu diggeáššit leat noađđin dán muttos smávva jovkkožii .
I tillegg skaper det en svært beklagelig antistemning mot samene i den ikke-samiske delen av befolkningen , noe som i lengden er svært ødeleggende for dagliglivet og forholdet til den ikke-samiske delen av befolkningen .	Dasto ráhkaduvvo maid hui šállošahtti vuostemiella sápmelaččaid vuostá álbmoga ii-sámi oasis , ja guhkit áiggi vuollái dat billista sápmelaččaid beaivválaš dili ja sin gaskavuođaid daidda geat eai leat sápmelaččat .
Sametinget forventer at tinget vil ha en sentral og aktiv rolle i utformingen av mandatet for de videre utredninger , sammensetning av utredningsutvalg og også i utarbeidelse av lover og forskrifter som berører samiske rettigheter .	Sámediggi vuordá ahte dikkis livččii guovddáš ja aktiivvalaš sadji viidáseabbu čielggadusaid mandáhta hábmemis , čielggadanlávdegotti čoahkádusa mearrideamis ja lágaid ja láhkaásahusaid ráhkademiin mat gusket sámi vuoigatvuođaide .
Merknad 1 : SVF ’ s sametingsgruppe v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 1 : SVL sámediggejoavku Roger Pedersena bokte
Ved gjennomlesning av Sametingsrådets forslag til vedtak i saken , er det veldig vanskelig å skille mellom saksutredning og det som skulle vært et forslag til vedtak .	Go olmmoš lohká Sámediggeráđi árvalusa áššis , de lea viehka váttis earuhit áššečielggadeami ja dan mii galggašii leat mearrádusárvalus .
Vi vil be om at rådet helt klart skiller mellom saksutredning og vedtaksforslag .	Mii dáhttut ráđi čielgasit earuhit áššečielggadeami ja mearrádusárvalusaid .
Under punkt 7.1 heter det i forslaget at ” Sametinget støtter hovedlinjene som Norske Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) har fremmet både når det gjelder vurderingen av Samerettsutvalgets utredning og om de særlige forhold som må tas i betraktning i forhold til reindriftens behov og rettigheter.”Dette synes å samsvare lite med punkt 9 om Østsamene i Neiden .	Čuoggás 7.1 árvalusas celkojuvvo ahte " Sámediggi doarju daid váldolinnjáid maid NBR lea ovddidan sihke Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadeami árvvoštallamii ja daid sierrabeliid maid lea dárbu geahčadit boazodoalu dárbbuid ja vuoigatvuođaid ektui . Orru unnán soahpamin čuoggái 9 mii lea Njávdáma nuortalaččaid birra .
I NRL ’ s høringsuttalelse sier de at de IKKE kan støtte det framlagte forslaget om reetablering av østsameflokken .	NBR cealká gulaskuddancealkámušastis ahte sii EAI sáhte doarjut ovddiduvvon eavttuhusa , ahte ealáhussii fas luoitit nuortasámi joavkku .
Vi vil be om en klargjøring av om punkt 7.1 på noen som helst måte kan være med på å tilsidesette Sametingets forslag til punkt 9 .	Mii sihtat čilgehusa das , sáhttágo čuokkis 7.1 moge leat mielde duvdimin eret dan maid Sámediggi árvala čuoggái 9 .
Merknad 2 : SP ’ s sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø :	Mearkkašupmi 2 : GB sámediggejoavku Nils Henrik Måsø bokte
Innledning	Álgu
Sp ' s sametingsgruppe er stort sett enig med innholdet i innledningen , men synes likevel at kapittelet bør få noe mer positiv vinkling på den betydning som Samerettsutvalgets utredning har for de samiske områder .	GB sámediggejoavku lea eanaš ovttamielalaš álggu sisdoaluin , muhto oaivvilda goittotge ahte kapihttalis berre leat eambbo deaddu das man dehálaš Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadeapmi lea sámi guovlluide .
Eksempelvis kan siste setning i avsnitt 4 virke mot sin hensikt : " Videre finner Sametinget også å måtte beklage at Regjeringen har sådd tvil om hvorvidt Norge vil oppfylle sine internasjonale forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 , ved brev av 21. mars 1993 fra Nærings- og energidepartementet til Norges naturnvernforbund . "	Ovdamearkka dihtii 4. teakstaoasi maŋimuš cealkka sáhttá čuohcit ruovttogežiid : " Dasto lea Sámediggi mielas váidalahtti go Ráđđehus Ealáhus- ja energiijadepartemeantta 1993 njukčamánu 23. b. reivviin Norgga luonddugáhttensearvái lea dagahan eahpádusa das man muddui Norga dáhttu ollašuhttit riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaidis ILO-soahpamuša nr. 169 mielde . "
Hvis det er riktig at det fra ansvarlig politisk hold er blitt gjort klart at Regjeringen den gang ikke hadde slike hensikter , så bør slike fakta fremkomme .	Jos leaš nu ahte ovddasvástideaddji politihkalaš dásis lea boahtán čielga diehtu das ahte dalle Ráđđehusas eai lean dakkár áigumušat , de dat duohta diehtu berre boahtit oidnosii .
Overføringen av grunnbokshjemmelen i Finnmark til Statskog SF : Selvsagt var dette kritikkverdig , og et klart brudd på de løfter som Brundtland-regjeringen ga i forbindelse med opprettelse av Samerettsutvalget i 1981 .	Finnmárkku eanangirjevuođu sirdojupmi Statskog SF háldui : Dieđusge dat lei moaittehahtti dahku , ja čielga rihkkun daid lohpádusaid vuostá maid Brundtland-ráđđehus attii Sámi vuoigatvuođalávdegotti ásaheami olis 1981 .
Forvaltningsoppgaver som tidligere ble utført av Finnmark jordsalgskontor som grunnforvalter , er nå overført til fylkesmannsembetet og andre offentlige organer .	Dat hálddahusbarggut maid Finnmárkku eananvuovdinkantuvra ovdal doaimmahii eananhálddašeaddjin , leat dál sirdojuvvon fylkkamánneámmáha ja eará almmolaš orgánaid háldui .
Den umatrikulerte grunnen er blitt matrikulert og tildelt offisiell registerbetegnelse ( gårds- og bruksnummer ) .	Matrihkkalahtes eanan lea matrihkkalastojuvvon ja ožžon almmolaš registtarnama ( dukta- ja geavahusnummara ) .
Det som gir ekstra grunn til å reagere er den overskjøtingen som Landbruksdepartementet gjorde av de nye og grådsbruksnumrene som utgjør umatrikulert grunn i Finnmark , til Statsskog SF for 4,3 millioner kroner .	Man dihtii erenoamážit lea dárbu reageret , lea dat go Eanandoallodepartemeantta lea vuođđogirjjiiguin sirdán ođđa eanangeavahusnummariid Statskog SF háldui 4,3 mill ruvdnui , daid mat ledje Finnmárkku matrihkkalahtes eatnamat .
Etter dette har Statsskog SF fått mer og mer rollen av en slags " privat grunneier " med en stadig større sentral styring av forskrifter og generelle retningslinjer og bestemmelser om bl.a. priser ved salg av grunn .	Dan maŋŋá Statskog SF lea dađistaga eambbo váldán alcces rollan doaibmat muhtunlágan " priváhta eananeaiggádin " gii dađistaga alcces váldá stivrenválddi ja stivre njuolggadusaid ja oppalaš bagadusaid ja mearrádusaid e.e. eanangávppašemiid hattiid .
Bl.a. derfor er SP ’ s sametingsgruppe enig i den kritikken som fremkommer i Sametingsrådets innstilling , og slutter seg også helt til målsettingen om at Statsskog SF ikke lenger skal ha hjemmel som eier og heller ikke noen forvaltningsmyndighet over grunnen i Finnmark .	Earret eará danne Gb sámediggejoavku doarju dan moaitámuša maid Sámerádi árvalus buktá , ja doarju maid ollásit dan ulbmila ahte Statskog SF ii galgga šat doaladit eaiggátrievtti iige hálddášanválddi Finnmárkku eatnamiid alde .
Imidlertid må den negative beskrivelsen av historien ikke overskygge den positive utviklingen som har vært de siste 10-årene .	Dattetge historjjá negatiiva válddahallan ii galggaše seavnnjahit maŋimuš logi jagi positiiva ovdáneami .
For å få et positivt forhandlingsklima er det derfor mulig at Sametinget i enda større grad må fremheve de positive tiltakene som er fremkommet som direkte følge av Samerettsutvalgets arbeid .	Vai oažžut áigái buori šiehtadallanáigumušaid , de lea vejolaš ahte Sámediggi eambbo berre deattuhit daid buriid doaibmabijuid mat leat boahtán Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu olis .
Psykologisk kan dette være nødvendig for å vise til at skeptikere til Samerettsutvalgets 1. delinnstilling har tatt feil .	Sáhttá leat psykologalaš dárbu dahkat nu , vai sii guđet eahpidedje Sámi vuoigatvuođalávdegotti 1. oassečielggadeami ávkki , eai leat vuoigadis .
Sp ' s sametingsgruppe vil i den sammenheng minne om følgende :	Gb sámediggejoavku dáhttu dan olis muittuhit ahte
I 1988 vedtok Stortinget § 110 a i grunnloven , der statens myndigheter pålegges " at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv " .	jagi 1988 Stuorradiggi mearridii vuođđolága § 110 a , mas stáhta geatnegahttojuvvo " láhčit dilálašvuođaid sámi álbmotčerdii nu ahte sii sáhttet seailluhit ja ovddidit gielaset , kultuvrraset ja servodateallimeaset . "
Grunnlovsbestemmelsen danner utgangspunktet for alt samerettslig arbeid fra statens side .	Vuođđolága mearrádus lea vuođđun stáhta buot sámerivttiide guoskevaš bargguide .
Den inneholder en politisk , moralsk , og tildels juridisk forpliktelse for staten til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sin kultur ( Jfr. NOU 1993 : 34 ) .	Das lea politihkalaš , morálalaš ja muhtumassii juridihkalaš geatnegasvuohta biddjojuvvon stáhtii láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotčearda sáhttá seailluhit ja ovddidit kultuvrras ( Geahča NOU 1993:34 ) .
Statens folkerettslige forpliktelser overfor samene er ytterligere forsterket siden 1984 bl.a. ved at Norge i 1990 , som første land i verden , ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk , som har bestemmelser som direkte gjelder urfolkenes landrettigheter og deres rett til å delta i forvaltningen av naturgodene der de har tilhold .	Stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sámiid guovdu leat dasto nannejuvvon 1984 rájis e.e. dainnago Norga 1990 vuosttamuš riikan máilmmis dohkkehii ILO-soahpamuša nr. 169 , mii lea álgoálbmogiid ja čearddaid birra , ja man njuolggadusat gusket njuolga álgoálbmogiid eananvuoigatvuođaide ja sin vuoigatvuođaide searvat iežaset guovlluid luondduriggodagaid hálddašeapmái .
Norske myndigheter har for øvrig også i flere andre sammenhenger opptrådt aktivt i internasjonale fora på måter som har gitt Norge status som et foregangsland innen internasjonal urfolkspolitikk .	Dáža eisseválddiid meannudeapmi lea vel muđuid máŋgga dáhpáhusas leamaš riikkaidgaskasaš forain dakkár mii lea buktán Norgii ovddasmanni riikka beaggima riikkaidgaskasaš álgoálbmotpolitihkas .
Samerettsutvalgets utredning i NOU 1984 : 18 ledet som kjent til vedtaket av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus mii lea NOU 1984:18 , buvttii nugo mii diehtit áigái ahte mearriduvvui geassemánu 12. b. 1987 láhka nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid hárrái ( sámeláhka ) .
Sametinget har vært i virksomhet siden 1989 .	Sámediggi lea doaibman jagi 1989 rájis .
Det har siden åpningen markert seg som et sentrum for den samepolitiske debatten i Norge , og har fått ikke bare samepolitisk , men også nasjonalpolitisk betydning som en egen institusjon i landets statsliv .	Dat lea álggaheami rájis dovddahan iežas Norgga sámepolitihkalaš divaštallamiid guovddážin , ja dat lea šaddan ii duššefal sámepolitihkalaš , muhto maiddái riikkapolitihkalaš dehálaš ásahussan riikka stáhtaeallimis .
Som representativt organ for samene har Sametinget fremmet synspunkter overfor statlige , fylkeskommunale og kommunale organer i en rekke ulike saker og preget den samepolitiske utviklingen i Norge .	Sámiid ovddasteaddji orgánan Sámediggi lea buktán oaiviliid ovdan stáhtalaš , fylkkagielddalaš ja gielddalaš orgánaide arvat sierralágan áššiin ja lea váikkuhan sámepolitihkalaš ovdáneapmái Norggas .
Etter vedtak i Stortinget skal regjeringen en gang i hver stortingsperiode legge frem en prisippmelding om norsk samepolitikk ( NOU 1984 : 18 ) .	Stuorradikki mearrádusa mielde ráđđehus galgá oktii juohke stuorradiggeáigodagas bidjat ovdan prinsihppadieđáhusa norgalaš sámepolitihkas ( NOU 1984:18 ) .
Det er etablert en egen statssekretær for samiske saker .	Sámi áššiid várás lea ásahuvvon sierra stáhtačálli virgi .
Det er etablert et eget statsssekretærutvalg for behandling av samiske saker , noe som fører til en bedre samordning .	Sierra stáhtačállilávdegoddi lea vuođđuduvvon mii galgá gieđahallat sámi áššiid , ja nu šaddet áššit heivehuvvon oktii buorebut .
Regjeringen har innført faste regjeringskonferanser hvor samiske spørsmål blir diskutert .	Ráđđehus lea álggahan bissovaš ráđđehuskonfereanssaid main háleštit sámi áššiid birra .
Det gis årlig melding til Stortinget om Sametingets virksomhet ( Ot.prp. 33 1996-97 ) .	Jahkásaš dieđáhus Sámedikki doaimma birra manná Stuorradiggái ( Od.prp. 33 1996-97 ) .
Regjeringen har formalisert forholdet til Sametinget sterkere enn tidligere både i budsjettarbeidet og oppfølging av Sametingets årsmeldinger .	Ráđđehus lea formaliseren iežas gaskavuođa Sámediggái nannoseappot go ovdal sihke bušeahttabargguin ja Sámedikki jahkedieđáhusaid čuovvoleamis .
Stortinget har vedtatt at fra og med 1999 skal hele bevilgningen på kap. 540 stilles til Sametingets disposisjon under en 50-post .	Stuorradiggi lea mearridan ahte 1999 rájis galgá kapihttala 540 juolludeapmi biddjojuvvot Sámedikki háldui poasttas 50 .
Det vil i prinsippet gi Sametinget større vedtaksrett innenfor denne rammen , og Sametinget vil også få muligheter til å foreta egne prioriteringer innen rammen .	Dat dadjat jo addá Sámediggái eambbo válddi mearridit dan ráma siskkobealde , ja Sámediggi oažžu maid vejolašvuođaid ieš vuoruhit ráma siskkobealde .
Økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng vil innebære større interesse for Sametinget som et folkevalgt organ .	Go Sámedikkis lea eambbo vuoibmi váikkuhit ja mearridit bušeahtaid olis , de dat mearkkaša ahte olbmuid beroštupmi maid lassána Sámedikkis álbmotválljen orgánan .
Stortinget har avsatt over hundre millioner kroner til eget bygg for Sametinget i Karasjok .	Stuorradiggi lea várren badjel čuođi millijovnna ruvnnu sierra vistti huksemii Kárášjohkii Sámedikki várás .
Bygget vil bli ferdig i løpet av år 2000 .	Visti gárvána jagi 2000 .
I 1997 ble det vedtatt et eget samisk læreplanverk for grunnskolen som tar utgangspunkt i Grunnloven og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Jagi 1997 mearriduvvui vuođđoskuvlla várás sierra sámi oahppoplánaásahus man vuođđun lea Vuođđoláhka ja láhka Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra .
Kommunen , den enkelte skoles ledelse og personale , enkeltvis og samlet , har ansvar for at opplæringen er i samsvar med det rettslige grunnlaget , internasjonale forpliktelser , lov og forskrifter .	Gielddain , juohke skuvlla jođihangottis ja bargiin , ovttas ja ovttaid mielde , lea das ovddasvástádus , ahte oahpaheapmi doahttala rievttálaš vuođu , riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid , lágaid ja láhkaásahusaid .
Etter dagens ordning er det Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet som gjennom læreplanene fastsetter omfanget og innholdet i samisk opplæring .	Dáláš ortnegis lea nu ahte Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta dat oahppoplánaid bokte mearrida sámi oahpahusa viidodaga ja sisdoalu .
I Ot prp. 36 ( 1996-97 ) " Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( Opplæringslovutvalget ) blir det foreslått at Sametinget skal få myndighet til å fastsette det innholdet i læreplaner for fagene som omhandler samisk språk , kultur og samfunnsliv , læreplaner i samiske språkfag , og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring ( duodji og reindrift ) innenfor tidsmessige og ressursmessige rammer fastsatt av departementet .	Od.prp. 36 ( 1996-97 ) Vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla oahpahusa lága birra ( Oahpahuslága lávdegoddi ) árvala ahte Sámedikkis galgá leat váldi oahppoplánaide mearridit giellafágaid , kultuvrra ja servodateallima sisdoalu , sámegiel fágaid sisdoalu ja joatkkaoahpahusa sierra sámi fágaid sisdoalu ( duoji ja boazodoalu ) daid áigerámaid ja resursarámaid siskkobealde maid departemeanta mearrida .
Utvalget foreslår også at Sametinget skal gi mulighet til å foreta egne prioriteringer innen rammen .	Lávdegoddi eavttuha maid ahte Sámediggi galgá addit vejolašvuođa sierra vuoruhit rámaid siskkobealde .
Det er i 1998 ( ? )	Jagi 1998 ( ? )
lagt fram en Ot. prp hvor spørsmålet om inkorporering av menneske-rettighetskonvensjoner i norsk lov blir drøftet .	prp mas áššin váldojuvvo ovdan olmmošvuoigatvuohtasoahpamušaid váldojupmi oassin fárrui norgalaš láhkii .
Ot.prp. er laget på bakgrunn av en NOU-rapport som ble lagt fram i 1993 .	Od.prp. ráhkaduvvui NOU-raportta vuođul mii ovddiduvvui 1993 .
Her er det stor enighet om at følgende tre menneskerettighetskonvensjoner må bli inkorporert i norsk lov :	Das lei viiddis ovttamielalašvuohta dán golmma olmmošvuoigatvuohtasoahpamuša dohkkeheami norgalaš láhkii oassin :
- Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fra 1966	Jagi 1966 mannosaš eurohpalaš olmmošvuoigatvuohtasoahpamuš
- FN-konvensjon av 1966 om " Politiske og sivile rettigheter "	Jagi 1966 ON-soahpamuš " politihkalaš ja siviila vuoigatvuođaid " birra
- FN-konvensjon av 1966 om " Økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter "	Jagi 1966 ON-soahpamuš " Ekonomálaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid " birra
Samisk eiendomsrett	Sámi eaiggáduššanriekti
På side 3 har Sametingsrådet følgende påstand : " Det kan ikke reises berettiget tvil om at folkeretten , bl.a. slik den kommer til uttrykk i ILO-konvensjon 169 , stadfester samenes krav om eiendoms- og besittelsesrettigheter til sine tradisjonelle landområder . "	Sámediggeráđis lea 3. siiddus čuovvovaš čuoččuhus : " Dál ii šat sáhte ovddidit vuoiggalaš eahpádusa das nannego álbmotriekti , earret eará nugo celkojuvvo ILO-konvenšuvnnas nr. 169 , sápmelaččaid árbevirolaš guovlluid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa gáibádusaid . "
Dette har også Samerettsutvalgets folkerettsgruppe og Den norske Advokataforeningen slått fast .	Dán lea maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku ja Norgalaš advokáhtaid searvi duođaštan .
SP ’ s sametingsgruppe har ikke kunnskaper til å overprøve den juridiske vurderingen som ligger bak Folkerettsgruppas og Den norske Advokatforeningens vurdering .	Gb sámediggejoavkkus eai leat máhtut maiguin iskkadit Álbmotriektejoavkku ja Advokáhtaid searvvi juridihkalaš árvvoštallama .
Det ville også virke rart dersom Sametinget , det organet som skal forsvare samenes interesser , skulle tilbakevise Folkerettens og Den norske Advokatforeningens standpunkter .	Livččii maid imaš jos Sámediggi , dat orgána mii galgá bealuštit sámiid beroštumiid , hilggošii Álbmotriektejoavkku ja Advokáhtaid searvvi oaiviliid .
En annen sak er om Sametinget full ut vil bruke denne retten som ILO-konvensjonen gir .	Nubbi bealli lea vel dat , áigugo Sámediggi ollásit geavahit dán vuoigatvuođa maid ILO-soahpamuš addá .
I den sammenheng er det også greit å minne om artikkel 34 som sier " arten og omfanget av de tiltak som treffes for å iverksette denne konvensjonen skal fastsettes på en fleksibel måte , og med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land . "	Dan olis lea maid vuogas muittuhit maid artihkkal 34 cealká : " Njuovžilit ferte mearriduvvot mo ja man viidát dán soahpamuša ollašuhtti doaibmabijut galget čađahuvvot , ja vuhtii váldojuvvot fertejit guđege riikka sierranas dilálašvuođat . "
Det er etter SP ’ s sametingsgruppas mening god grunn til å vektlegge at artikkel 34 åpner for en fleksibel gjennomføring av konvensjonen ut fra de særegne forhold i hvert enkelt land .	Gb sámediggejoavkku oaivil lea ahte gánnáha deattuhit ahte artihkkal 34 addá vejolašvuođa čađahit soahpamuša guđege riikka sierranas dilálašvuođaid vuhtii válddedettiin .
Samene i Norge har ikke levd isolert fra , men sammen med andre folkegrupper gjennom flere hundre år .	Norgga sámit eai leat eallán sierra , muhto ovttas eará álbmotjoavkkuiguin máŋggaid čuđiid jagiid .
Dette må selvsagt åpne for en viss tillemping av den konkrete gjennomføringen av reglene om urfolkets landrettigheter i norsk rett .	Dán dihtii dieđusge fertejit leat dihto vejolašvuođat norgalaš riekteásahusas heivehaddat álgoálbmogiid eananvuoigatvuođaide guoski njuolggadusaid geavatlaš čađaheami .
Sametingsrådets utsagn i 5. avsnintt , s. 17 : " Samerettsutvalget har i for stor grad fokusert på forvaltningsordninger for grunnen i Finnmark med grunnlag i praktiske politiske avveininger som ikke tar uttrykkelig hensyn til de rettslige forholdene knyttet til de aktuelle land-områdene . "	Sámediggeráđi cealkámuš 5. teakstaoasis , s. 17 : " Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea menddo ollu deattuhan hálddašanortnegiid Finnmárkku eatnamiidda geavatlaš politihkalaš vihkkedallamiid vuođul mat eai čielgasit váldde vuhtii rievttalaš beliid mat gusket dáidda guovlluide . "
Dette er en mye mildere kritikk enn det som Den norske Advokatforeningen har målbært .	Dát lea ollu láivvit go dat moaitta maid Norgalaš advokáhtaid searvi lea buktán .
Samerettsutvalget har ikke tatt standpunkt til eiendomsretten til statens utmatrikulerte grunn i de samiske kjerneområdene .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat váldán beali eaiggáduššanvuoigatvuođas stáhta matrihkkalahtes ( umatrikulert ) eatnamiidda mat leat guovdilis sámi guovlluin .
Indirekte sier Samerettsutvalget at samene ikke eier noe , men at den norske stat har rettigheter den vil overføre til samene .	Geažidemiin Sámi vuoigatvuođalávdegoddi cealká ahte sámit eai eaiggáduššá maidege , muhto ahte Norgga stáhtas leat vuoigatvuođat maid dáhttu sirdit sámiide .
Etter advokatforeningens mening har samene hatt denne retten innenfor sine kjerneområder hele tiden .	Advokáhtaid searvvi oaivil lea ahte sámiin lea čađat leamaš dát vuoigatvuohta iežaset guovdilis ássanguovlluin .
Det er Staten som har tiltatt seg rettigheter .	Stáhta dat lea oamastan alcces vuoigatvuođaid .
Med et slikt utgangspunkt mener advokatforeningen at Samerettsutvalgets utredning er feilslått , og at jobben derfor må gjøres om , og eiendoms-forholdet må avklares slik mandatet fra Stortinget forutsetter .	Dakkár vuođus de advokáhtaid searvi oaivvilda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadeapmi lea eahpelihkostuvvan , ja ahte bargu ferte dahkkojuvvot ođđasis , ja ahte eiggátvuođat fertejit čielgat nu mo Stuorradikki bargomearrádus ovdehage .
Advokatforeningen sier rett ut at vi bare skal glemme forvaltningsmodeller for land og vann i Finnmark .	Advokáhtaid searvi cealká njuolga ahte mii berret hilgut Finnmárkku eatnamiid ja čáziid vástesaš hálddašanmálliid .
Deres holdning er at diskusjonen hittil har dreid seg om " pavens skjegg " , og at vi derfor likegodt kan glemme fylkestingets , lokal- og fylkespartilagenes uttalelser om Samerettsutvalgets innstilling .	Sin miellaguoddu lea ahte sáhka dássážii lea jorran " páve skávžžas " ( vearis áššis ) , ja ahte mii danne galggašeimmet baicce guođđit fylkkadikki , báikkálaš servviid ja fylkkabellodatservviid cealkimiid Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadeami birra .
Senterpartiets sametingsgruppe deler langt på vei advokatforeningens frykt for at vi aldri får noen fred så lenge eiendomsspørsmålet ikke er avklart .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku searvá mealgadii advokáhtaid searvvi balu das ahte mii eat goassege olat ráfái , jos eaiggátvuođa ášši ii čielgga .
Tvertimot så kan dette føre til økte konflikter .	Riiddut šaddet baicce lassánit .
Utsagnet på side 26 må da også sees i den sammenheng : " Sametinget mener at Samerettsutvalgets mangelfulle utredning av de grunnleggende rettighetsspørsmålene er særdeles uheldig og skadelig for samiske interesser " .	Siiddus 26 cealkámuša lea dasto dárbu geahčadit dán oktavuođas : " Sámediggi oaivvilda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti váillálaš čielggadus vuođđudeaddji vuoigatvuođaid dáfus lea enoamán soahpameahttun ja váhátdahkki sámi beroštumiide . "
Det er mulig at utsagnet må modereres noe .	Vejolaš lea ahte cealkámuša lea dárbu muddet veahá .
Men det er vel ikke tvil om at denne manglende rettighetsutredningen bl.a. gjør seg gjeldende i forhold til lokalbefolkningens bruk og høsting av de lokale naturressursene ?	Dattetge olmmoš ii várra dárbbaš oppa eahpiditge ahte dán váillálaš vuoigatvuođaid čielggadusa šaddet geavahit e.e. báikkálaš olbmuid eanangeavaheami ja meahccevaljiid viežžama ektui sin iežaset guovlluin ?
Jfr. grunnsynet i NOU 1984 : 18 ... om mangfold	Vuođđooainnu dáfus geahča NOU 1984:18 ... girjáivuođa birra .
Selv om eiendomsspørsmålet ikke er det vesentligste for Senterpartiets sametingsgruppe i spørsmålet om fremtidig forvaltning av grunnen i Finnmark , så støtter vi likevel Sametings-rådets forslag om en nærmere utredning av hvor omfattende ILO-konvensjonens artikkel 14 kan tolkes .	Vaikko eaiggátvuođa ášši ii leat Guovddášbellodaga sámediggejovkui guovdileamos ášši das mii guoská Finnmárkku eatnamiid boahttevaš hálddašeapmái , de mii dattetge doarjut Sámediggeráđi árvalusa iskat dárkileappot man viidát ILO-soahpamuša artihkkal 14 sáhttá dulkojuvvot .
Dersom dette arbeidet vil bli ivaretatt av sedvanerettsgruppa , må det imidlertid stilles spørsmål ved om det er nødvendig med en ny kommisjon .	Jos árbevierrojoavku dán barggu galggaš doaimmahit , de fertet jearrat leago oppanassiige dárbu ođđa kommišuvdnii .
Men uansett vil en slik undersøkelse være i tråd med ILO-konvensjonens art. 14 , pkt 2 hvor det heter : " Myndighetene skal ta nødvedige skritt for å identifisere de landområder der vedkommende folk tradisjonel lever , og sikre effektivt vern av deres eiendomsrett , og rett til besittelse . "	Mo jos leaš , de dakkár iskkadeapmi heive ILO-soahpamuša artihkkalii 14 , čuoggái 2 , mas celkojuvvo : " Ráđđehusat galget bastit meroštallat eatnamiid mat árbevieru mielde leat dáid álbmogiid hálddus ja dáhkidit beaktilis suodjaleami sin oamastan- ja ássanvuoigatvuhtii . "
Før en slik vurdering ligger , vil SP ’ s sametingsgruppe være tilbakeholden med å gi sin søtte til følgende postulat fra Sametingsrådet : " Ut fra Sametingets nåværende kunnskap om de fastboende samenes og reindriftssamenes bruk av arealene og ressursene , synes det nokså opplagt at et slikt samisk eiendoms- og besittelsesområde ikke vil være bare Indre-Finnmark , men også mange fjordområder , vil falle innenfor dette området . "	Ovdalgo dakkár meroštallan lea gárvvis , de Gb sámediggejoavku doalada iežaset addimis doarjaga Sámediggeráđi čuovvovaš postuláhtii : " Sámedikki dáláš dieđuid vuođul das mo gittaássi sámit ja boazosámit geavahit eatnamiid ja resurssaid , de orru leamen viehka čielggas ahte dakkár sámi eaiggáduššan- ja geavahanguovlu ii leat duššefal Sis-Finnmárkkus , muhto maiddái ollu vuotnaguovlluinge eatnamat gullet dáid searvái . "
Tvertimot : Senterpartiets sametingsgruppe har ingen kunnskaper til å kunne hevde det samme som Sametingsrådet gjør .	Baicce nu : Gb sámediggejoavkkus ii leat máhttu čuoččuhit dan maid Sámediggeráđđi čuoččuha .
Regjeringen og Stortinget skal nå ta stilling til de ulike høringsuttalelser til Sameretts-utvalgets innstilling .	Ráđđehus ja Stuorradiggi galget dál geahčadit Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa iešguđetlágan gulaskuddancealkámušaid .
Det vil derfor være viktig at vi nå får ro omkring rettighetsdiskusjonen .	Danne lea dehálaš ahte vuoigatvuođaid divaštallamat dál jaskkodit muhtun áigái .
Påstanden fra Sametingsrådet er lite egnet i så måte .	Dasa Sámediggeráđi čuoččuhus ii ávut .
Utvalgets grunnsyn :	Lávdegotti vuođđooaidnu :
Selv om spørsmålene i NOU 1997 : 4 er av en annen art enn de som ble drøftet i NOU 1984 : 18 , må likevel grunnsynet fra 1984 ligge til grunn også for spørsmålene om retten til og forvaltningen av land og vann i samiske bosetningsområder .	Vaikko NOU 1997:4 áššit leat earáláganat go dat maid NOU 1984:18 gieđahallá , de dattetge jagi 1984 vuođđooaidnu ferte leat vuođđun maiddái dáidda gažaldagaide mat gullet vuoigatvuođaide Sámiid ássanguovlluid eatnamiidda ja čáziide , ja daid hálddašeapmái .
Nye lovregler bør bygge på en oppfatning av hva som er rettferdig , i rettslig og etisk perspektiv .	Ođđa láhkanjuolggadusat berrejit ásahuvvot rievttalašvuhtii , sihke lágalaš ja ehtalaš oaivilis .
Samene er som minoritet underlagt den lovgivning og de politiske verdier folkeflertallet til enhver tid forfekter .	Sámit leat unnitálbmogin dan láhkaortnega ja daid politihkalaš árvvuid vuollásaččat maid álbmoga eanetlohku goasge ain doarju .
En rettferdig behandling av minoriteten forutsetter at majoriteten er villig til å gi denne et tilstrekkelig rettsvern for dens rettsoppfatninger og verdiforestillinger .	Jos unnitloguin galggaš rievttuid meannuduvvot , de eanetlohku ferte leat mielas buriin láhkasuodjalusain doarjut dan riekteipmárdusaid ja árvoipmárdusaid .
Samene som etnisk gruppe har en kulturell egenart og samhørighet som innebærer at de utgjør et fellesskap i forhold til landets øvrige befolkning .	Čearddalaš joavkun sámiin lea kultuvrralaš iešvuođat ja oktiigullevašvuohta mat mearkkašit ahte sii leat sierra searvevuohta riikka nuppiid olbmuid ektui .
Det fremheves at samene i Norge er norske statsborgere og en del av det fellesskap som befolkningen i Norge utgjør .	Deattuhuvvo ahte Norgga sámit leat norgalaš riikkavuložat ja gullevaččat Norgga oppalaš álbmoga searvevuhtii .
Således har den samiske befolkning visse etniske fellesinteresser , men samtidig har de enkelte samer i større eller mindre grad fellesinteresser med andre grupper av befolkningen i Norge .	Nu sámi álbmogis leat dihto oktasaš čearddalaš beroštumit , muhto dasto leat sámiin unnit eanet oktasaš beroštumit Norgga álbmoga nuppiid joavkkuiguin .
I den samiske befolkningen finnes det et rikt mangfold , som bl.a. kommer til uttrykk i språk , bosetting og næringstilpasning .	Sámi álbmot lea viehka moanaidvuođalaš , ja dat boahtá oidnosii sámiid gielas , ássamis ja heivehallamis ealáhusaide .
Myndighetene må derfor ta hensyn til at det blant samene finnes motstridende interesser .	Eisseválddit fertejit danne dohkkehit ahte sámiinge leat beroštumit vuostálagaid .
Det advares mot at visse grupper av samer prioriteres foran andre , da dette vil kunne svekke den samiske identitetsfølelsen hos de som ikke prioriteres , og dermed føre til en gradvis beskjæring av det manfold som i dag finnes i det samiske samfunn .	Várrehus lea ahte dihto sámi joavkkut eai galgga oidojuvvot nuppiide vahágin , go dat vahágahttá vealahuvvon joavkkuid sámi iešvuođa dovddu , mii fas dađistaga duššada sámi servodaga otnáš moanaidvuođa ( máŋggaláganvuođa ) .
Norske myndigheter har et særlig ansvar for samisk kultur .	Norgga eisseválddiin lea sierra ovddasvástádus sámi kultuvrras .
Samisk kultur er i likhet med andre kulturer i stadig utvikling .	Sámi kultuvra ovdána oktilassii , nugo earáge kultuvrrat .
Forholdene må derfor legges til rette for opprettholdelse og videreutvikling av det samiske kulturfellesskap , tilpasset de krav det moderne samfunnsliv stiller .	Danne fertejit dilálašvuođat láhččojuvvot nu ahte sámit sáhttet seailluhit ja ovddidit kultuvrralaš searvevuođaset , ja dan heivehit ođđa-áigásaš servodaga eallima gáibádusaide .
En grunnleggende forutsetning for opprettholdelse og videreutvikling av samisk kultur i Norge er at de tradisjonelle samiske lokalsamfunn gis tilfredsstillende utviklingskår , slik at befolkningen kan leve der i sin samiske kultur .	Norgga sámi kultuvrra seailluheami ja ovddádus eaktuda vuođus jo ahte sámiid árbevirolaš báikegottiide addojuvvojit vejolašvuođat ovdánit , nu ahte sámit doppe ain sáhttet eallit kultuvrraset lahttun .
Opprettholdelse og videreutvikling av samisk kultur i Norge må være et nasjonalt ansvar , og de økonomiske byrder dette medfører , bør i første rekke bæres av staten .	Norggas sámi kultuvrra seailluheapmi ja ovddideapmi ferte leat riikka ovddasvástádus , ja dan seailluheami ja ovddideami čuovvu goluid ferte erenoamážit stáhta guoddit .
Men også de lokale og regionale myndigheter i samiske områder har et ansvar for at den allmenne samfunnsplanleggingen utformes slik at samisk kultur og egenart kan bestå .	Muhto maiddái báikkálaš ja guvllolaš eisseválddiin lea ovddasvástádus sámi guovlluin das ahte dábálaš servodatplánat hábmejuvvojit nu ahte sámi kultuvra ja iešvuohta sáhttá seailut .
Det er et mål å gjøre tilhørighet og deltakelse i det samiske kulturfellesskapet mest mulig likeverdig med tilhørighet og deltakelse i majoritetskulturen .	Ulbmil lea ovttadássáiduhttit sámi kultursearvevuhtii gullevašvuođa ja searvama dasa nu bures go vejolaš eanetlohkokultuvrii gullevašvuođain ja dan kultuvrii searvamiin .
Dette kan ikke oppnås uten særskilte tiltak til beste for den samiske befolkning .	Dan eat sáhte ollašuhttit erenoamáš doaibmabijuid haga , mat leat ávkin sámi álbmogii .
Når det gjelder myndighetenes arbeid med spørsmål av særlig interesse for den samiske befolkning , er det viktig at samene selv har en aktiv rolle i utformingen av de ulike tiltak .	Go eisseválddit barget sámi álbmogii erenoamáš guoskevaš áššiiguin , de lea dehálaš ahte sámit ieža sáhttet duođas váikkuhit sierra doaibmabijuid hábmemii .
Dette samsvarer med allment anerkjente prinsipper for nærdemokrati og innflytelse over egen situasjon .	Dat soahpá lahkademokratiija viidát dohkkehuvvon vuođđojurdagiidda ja dan vuođđojurdagii ahte olbmos galgá leat vejolašvuohta váikkuhit iežas dillái .
Det må være en frivillig sak for den enkelte om hun eller han ønsker å delta i eller nyte godt av de tiltak som iverksettes for å sikre samisk kultur i Norge .	Juohkehačča iežas friddjavuohta ferte leat mearridit dáhttugo son searvat daidda doaibmabijuide mat Norggas álggahuvvojit suodjalan dihtii sámi kultuvrra , ja dáhttugo dáiguin ávkašuvvat .
De ulike ordninger som iverksettes , bør derfor utformes med sikte på å opprettholde en slik valgfrihet .	Buot ortnegat mat álggahuvvojit , berrejit danne hábmejuvvot nu ahte dát válljemuš bissu .
Det understrekes at det på det nordiske plan hviler et særskilt ansvar på norske myndigheter .	Deattuhuvvo ahte davviriikkalaš dásis lea erenoamáš ovddasvástádus Norgga eisseválddiin .
Om lag to tredjedeler av det samlede antall samer bor i Norge , og de løsninger som blir valg hos oss , kan lett komme til å bli retningsgivende også i nabolandene .	Sullii guokte goalmmádasa buot sámiin ásset Norggas , ja dat čovdosat mat válljejuvvojit dáppe , sáhttet álkit čuovvolit maiddái ránnjáriikkaineamet .
Samtidig understrekes det at den norske stats ansvar for å verne samisk kultur ikke bare er et ansvar overfor det samiske folk , men også et internasjonalt ansvar .	Seammás deattuhuvvo ahte dat geatnegasvuohta mii Norgga stáhtas lea sámi kultuvrra gáhttema hárrái , dat ii leat miige geatnegasvuođaid dušše sámiid guovdu , muhto maiddái riikkaidgaskasaš servodaga guovdu .
Det anses som en selvfølge at norske rettsregler må oppfylle de krav som statens internasjonale forpliktelser tilsier .	Diehttalasge norgalaš riektenjuolggadusat galget deavdit daid riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid mat stáhtas leat .
De nasjonale støtteordninger og tiltak overfor samene bør utformes også med sikte på at samene kan styrke sitt samarbeid over landegrensene .	Sámiid vástesaš riikkalaš doarjunortnegat ja doaibmabijut berrejit hábmejuvvot dainna lágiin ahte sámit sáhttet nannet ovttasbarggu gaskaneaset rastá riikkarájáid .
Samene er den største etniske minoritet i Norge .	Sámit leat Norgga stuorámus čearddalaš joavku .
Dessuten har de bodd innenfor og ved de nåværende norske riksgrenser så lenge Norge har bestått som rike , og samene atskiller seg på dette grunnlag fra andre minoritetsgrupper som jøder , sigøynere , flyktninger og fremmedarbeidere .	Dasto sámit leat ássan siskkobealde ja lahka dáláš norgalaš rájáid nu guhká go Norga lea leamaš sierra riika , ja sámit danne leat eará dilis go nuppit unnitjoavkkut , omd. juvdálaččat , románit , báhtareaddjit ja guossebargit .
Samene atskiller seg på disse punkter også fra den finske kulturminoritet , de såkalte kvener .	Sámiid dilli lea dán dáfus earalágan go suopmelašge unnitlogu , sin geaid gohčodit kvenan .
Det understrekes viktigheten av harmonisk sameksistens , både mellom ulike grupper innenfor den samiske folkegruppe , og mellom samene , den norske befolkning og andre etniske grupper .	Danne deattuhuvvo ahte soabalaš ovttaseallin lea dehálaš , sihke sámi álbmotjoavkku sierra joavkkuid gaskkas ja sámiid , norgalaš ja eará čearddalaš joavkkuid gaskkas .
De ulike interesser må gis en balansert avveining , ettersom dette er en forutsetning for en harmonisk utvikling i forhold mellom ulike folkegruppe og næringsutøvere i landets samiske bosettingsområder .	Iešguđetlágan beroštumit fertejit árvvoštallojuvvot dássidit , dasgo dat lea sierra álbmotjoavkkuid ja ealáhusbargiid soabalaš dili ovdáneami eaktu riikkamet sámi ássanguovlluin .
Det overordnede i rettighetsspørsmålet må være å sikre et naturgrunnlag for samisk kultur i Norge er i samsvar med føringene i grunnloven § 110 a og statens folkerettslige forpliktelser .	Vuoigatvuođa áššis deháleamos lea sihkkarastit Norgga sámi kultuvrra luondduváriid nugo vuođđolága § 110 a ja stáhta álbmotriektegeatnegasvuođat gáibidit .
Bruk av utmarka er en vesentlig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Meahcceguovlluid geavaheapmi lea stuorra oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš birgejumis .
Samer er ett folk og urfolk .	Sámit leat okta álbmot ja álgoálbmot .
Det samiske folket har sin historie , sine egne tradisjoner , sin egen kultur , sitt eget språk og et eget landområde som man opp til historisk tid har vært alene om å bebo og bruke .	Sámi álbmogis lea sierra historjá , sierra árbevierut , sierra kultuvra , sierra giella ja eatnamat main sii leat okto ássan ja maid sii leat okto geavahan gitta historjjálaš áiggiid rádjai .
Likefullt er det utvilsomt at det i deler av Finnmark også er ikke-samiske interesser knyttet til grunnforvaltningen og at det er rimelig at det tas hensyn til dette når nye forvaltningsordninger vurderes og etableres .	Dattetge leat eahpitkeahttá oasit Finnmárkkus maidda earáge álbmogiid beroštumit čatnasit eananhálddašeami dáfus , ja danne lea govttolaš ahte siige váldojuvvojit vuhtii hálddašanortnegiid árvvoštallamiin ja ásaheamis .
Områder hvor samisk næringsaktivitet tradisjonelt drives blir ofte , bl.a. i turistbrosjyrer , kalt for " Europas siste villmark " .	Guovllut main sámi árbevirolaš ealáhusat leat , dávjá gohčoduvvojit , e.e. turistabáhpáriin , " Eurohpá maŋimuš meahccin " .
Begrepet " villmark " fremkaller bildet av noe som få eller ingen bruker , dvs. en slags ingenmannsland .	Doaba " meahcci " buktá dan gova olbmuide ahte eatnamiin leat jogo unnán geavaheaddjit dahje eai oppanassiige , nu ahte ságas lea juogalágan " eaiggádahtes eatnamat " .
Dette er villedende ettersom områdene har vært i sammenhengende bruk helt fram til i dag .	Dakkár doaba addá boasttu gova , go guovllut leat oktilasat leamaš anus gitta otná beaivvi rádjai .
Utnyttelse av " utmarkas " naturressurser både i kultur- og næringssammenheng er en viktig del av lokalbefolkningens livsform og identitet .	Báikegottiid olbmuid birgenlági ja identitehta dehálaš oassi lea aittonassii dat ahte sii geavahit alcceseaset ávkin " Meahci " valjiid sihke kultuvrralaš ja ealáhuslaš doaimmaide .
Senterpartiets sametingsgruppe mener at retten til å utnytte naturressursene må som prinsipp være knyttet til lokal bosetning .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte prinsihppan luondduriggodagaid geavahanvuoigatvuohta ferte čatnasit báikegottiide .
Forvaltningen av grunnen og ressursene i Finnmark må primært følge prinsipper som bygger på likebehandling av alle som bor i samme område .	Finnmárkku eatnamiid ja riggodagaid hálddašeapmi ferte ovddimusat čuovvut vuođđojurdagiid maid mielde ovtta guovllu olbmuiguin meannuduvvo ovtta láhkai .
Likevel må næringsmessige behov tilfredsstilles først .	Dattetge fertejit ealáhusaid dárbbut beassat ovddimussii .
Et annet prinsipp som ligger til grunn for SP ’ s sametingsgruppas vurdering av Sameretts-utvalgets innstilling , er at avstandene mellom de som styrer og de som blir styrt , må reduseres .	Nubbi prinsihppa maid Gb sámediggejoavku atná vuođđunis go árvvoštallá Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa , lea ahte stivrejeaddji ja su stivrra vuollásaš olbmuid gaska ferte leat unni .
Nærhet og oversikt gir bedre forutsetning for et aktivt folkestyre .	Virkos álbmotstivra dárbbaša lahkavuođa ja čorgadis visogova .
Prinsippet må være at makt og kapital spres , slik at mange er med og fatter de viktige beslutningene i samfunnet .	Prinsihppa ferte leat ahte váldi ja kapitála leat lávda , vai ollugat leat mielde mearrideamen servodaga dehálaš áššiid .
Vedtak bør fattes på lavest mulig forvaltningsnivå , og nærmest mulig dem vedtaket gjelder .	Mearrádusaid berrejit hálddahusas dahkat nu vuollegis hálddahusdásis go vejolaš , ja nu lahka sin geaidda mearrádus čuohcá .
For SP ’ s sametingsgruppe er det også viktig at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark skjer med sikte på å sikre en økologisk bærekraftig bruk av naturen .	Gb sámediggejovkku mielas lea maid dehálaš ahte Finnmárkku eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddašeami ulbmil lea bisuhit ekologalaš luonddugeavaheami .
Etter SP ’ s sametingsgruppas mening har Samerettsutvalget bakt alle ovennenvte forutsetninger inn i sitt grunnsyn .	Gb sámediggejoavkku mielas buot dát namahuvvon eavttut leat mielde Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuođđo-oainnus .
SP ’ s sametingsgruppe slutter seg derfor også fullt ut til lovens formål , nemlig " å legge til rette for at grunn og naturgoder i Finnmark brukes og forvaltes til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur , med næringer og samfunnsliv .	Gb sámediggejoavku danne doarju ollásit lága ulbmila , nammalassii " lágidit nu ahte Finnmárkku eatnamat ja luondduriggodagat geavahuvvojit ja hálddašuvvojit fylkka ássiide ávkin ja erenoamážit sámi kultuvrra vuođđun , oktan ealáhusaiguin ja servodaga doaimmaiguin .
Forvaltningen skal trygge økologisk bærekraftig bruk . "	Hálddašeapmi galgá bisuhit ekologalaš geavaheami . "
OM Samerettsutvalgets KONKRETE FORSLAG	SÁMI Vuoigatvuoðalávdegotti KONKREHTA ÁRVALUSA BIRRA
Innenfor en region , med de tette forbindelsene og overlappingene man har mellom urfolk og andre folkegrupper , anser SP ’ s sametingsgruppe det som en stor fordel med en felles grunnforvaltning .	Gb sámediggejoavku oaivvilda ahte juohke guovllus mas álgoálbmoga ja eará čearddaid gaskavuođat leat valjis ja ruossut doarrás , lea stuorra ovdun jos eatnamiid várás lea oktasaš hálddašeapmi .
Det er svært vesentlig at de modeller som velges oppleves som legitime i de områder de skal iverksettes , enten det dreier seg om generelle premisser for forvaltning for fylket som helhet eller lokale modeller .	Viehka dehálaš lea ahte guovllu olbmot masa dihto málle válljejuvvo , ieža atnet dan málle rievttalažžan , lehkos dal sáhkan oppa fylkka dábálaš prinsihpat vai báikkálaš mállet .
Klarer en ikke å etablere slik legitimitet , kan den praktiske konsekvensen i verste fall bli motsatt av de mål Sametinget ønsker å realisere med hensyn til samepolitikk .	Jos dakkár rievttalašvuohta ( legitimitehta ) ii boađe áigái , de geavadis sáhttá dan bahámus čuovus leat , ahte Sámedikki sámepolitihka sávahahtti ulbmilat vaháguvvet .
Finnmark grunnforvaltning ( kap. 2.1 )	Finnmárkku eatnamiid hálddašeapmi ( kap. 2.1 )
Senterpartiets sametingsgruppe har tidlig skissert en egen måte å sammensette Finnmark grunnforvaltning på ; Finnmark grunnforvaltning sammensettes av åtte medlemmer .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku lea ovdal govvidan sierra vuogi mo livččii vejolaš hukset Finnmárkku eatnamiid hálddašeami . Finnmárkku eatnamiid hálddašeami várás leat gávcci lahtu .
Medlemmene velges av Sametinget og Fylkestinget i fellesskap .	Sámediggi ja Fylkkadiggi daid válljejit ovttas .
Oppnevningen skal skje ved at det sammensettes en valgkomité med 3 personer fra Sametinget og 3 personer fra Fylkestinget .	Nammadeapmi geavvá dainna lágiin ahte vuođđuduvvo vuos válgalávdegoddi mas Sámedikki áirrasat leat golmmas ja Fylkkadikki áirasat leat golmmas .
Opposisjonen må sikres representasjon i valgkomitéen og presidenten i Sametinget og fylkesordføreren i Finnmark bør være blant de 6 som sitter i valgkomitéen .	Opposišuvdnii ferte várrejuvvot ovddasteapmi válgalávdegottis , ja Sámediggepresideanta ja Finnmárkku sátnejođiheaddji berreba leat dan guhttasis guđet čohkkájit válgalávdegottis .
Representantene til styret må velges ut ifra prinsippet om konsensus .	Stivrra áirasat fertejit válljejuvvot ovttamielalašvuođa vuođđojurdaga ( konsensus ) mielde .
Ulike organisasjoner må ha anledning til å sende inn forslag på styremedlemmer .	Organisašuvnnat fertejit sáhttit čálalaččat árvalit stivrralahtuid .
Formell oppnevning av forvaltningsstyre foretas på et fellesmøte mellom Sametinget og Fylkestinget .	Hálddašanstivrra almmolaš nammadeapmi galgá čađahuvvot Sámedikki ja Fylkkadikki oktasaš čoahkkimis .
Dersom dette forslaget ikke kan oppnå flertall , erkjenner SP ’ s sametingsgruppe at det nestbeste vil være - dersom målet er å bevare likeverdsprinsippet - at det blir en lik fordeling av representanter hvor Fylkestinget og Sametinget etter forholdstallsprinsippet velger fire styremedlemmer hver .	Jos eanetlohku ii doarjjo dán eavttuhusa , de Gb sámediggejoavku miehtá ahte nuppádassii buoremus čoavddus - go galgat bisuhit dásseárvoprinsihpa - ahte áirasat juohkásit dássidit gorrelohkoprinsihpa mielde , nu ahte Fylkkadigge ja Sámediggi válljejit guhtege njealljása stivrralahttun .
Vervene som styreleder og nestleder rulleres hvert annet år mellom oppnevningsorganene .	Stivrrajođiheaddji virgi ja nubbi jođiheaddji virgi johtet njealji jahkái ain háválassii nammadanorgánaid gaskka .
På denne måten kan Finnmark grunnforvaltning gjøres gjeldende for hele Finnmark , ikke bare for den del av fylket hvor samene etter ILO-konvensjonen kan oppfattes , jfr. således Folkerettsgruppens konklusjon , å ha rett til å fremme krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter .	Ná lea vejolaš duohtan deavdit Finnmárkku eatnamiid hálddašeami miehtá Finnmárkku , ii duššefal dan fylkkaoasis mas sámit ILO-soahpamuša mielde ( geahča Albmotriektelávdegotti loahppajurdagiid ) sáhttet adnojuvvot vuoigaduvvon álbmogin gáibidit alcceseaset dohkkehuvvon eaiggáduššan- ja hálddašanvuoigavuođa .
SP ’ s sametingsgruppe er enig med Folkerettsgruppen i at en felles grunnforvaltningsordning kan forsvares ut fra et " makeskiftesynspunkt " , jfr. NOU 1997:5 s. 46-47 .	Gb sámediggejoavku lea ovtta mielas Álbmotriektejoavkkuin das , ahte oktasaš eananhálddašeami lea vejolaš bealuštit " beallalašmolsunoainnu " vuođul , geahča NOU 1997:5 s. 46-47 .
Folkerettsgruppen begrunner makeskifte ut fra den betraktning at det samene taper ved å måtte dele forvaltningen i de områder de har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , vil de få igjen ved å få delta på like fot med andre folkegrupper i forvaltningen av de deler av fylket hvor de ikke kan kreve slike rettigheter med grunnlag i ILO-konvensjonen .	Álbmotriektejoavku ákkastallá beallalašmolsuma beale nu , ahte dan ovdii maid sámit masset go fertejit juogadit hálddašeami dain guovlluin maidda sis livčče vuoigatvuohta oažžut dohkkehuvvon eaiggáduššan- ja hálddašanvuoigatvuođaid , sii ožžot ovttadássásaš vejolašvuođa eará álbmotjoavkkuiguin hálddašit dain fylkkaosiin maidda sis eai leat ILO-soahpamuša vuođul vuoigatvuohta gáibidit dakkár hálddašeami .
Med denne sammensetting av Finnmark grunnvaltningsstyre sammen med Sameretts-utvalgets øvrige forslag , så vil samene forhåpentligvis få så sterk innflytelse over eier-forvaltningen og bruken av grunn og naturressurser i deres bosetningsområder , at Norge vil oppfylle sine folkerettslige forpliktelser over samene .	Go Finnmárkku eananhálddašanstivrra čoahkádus lea ná , ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusat muđui váldojuvvojit vuhtii , de sámit doaivvu mielde ožžot nu buori vejolašvuođa váikkuhit iežaset ássanguovlluid eaiggátlaš hálddašeapmái ja luonddu- ja eananvuolášriggodagaid geavaheapmái , ahte Norga dainna lágiin ollašuhttá álbmotrievttalaš geatnegasvuođaidis sámiide .
Imidlertid er lik representasjon holdbart bare hvis Sametinget eksplisitt gjør vedtak om at et slikt eiendoms- og besittelsesområde kan styres av et slikt organ .	Dattetge lea ovttadássásaš ovddasteapmi dohkálaš duššefal jos Sámediggi dahká čielga mearrádusa das , ahte dakkár orgána oažžu stivret dakkár eaiggáduššaán- ja háldoguovllu .
Styringsmodellen Finnmark grunnforvaltning kan nemlig betraktes som en form for kollektivt eierskap mellom samene og den øvrige befolkning , hvor begge parter i utgangspunktet bidrar med " sitt " for å få til en funksjonell ordning .	Finnmárkku eananhálddahus nammasaš stivrenmálle lea nammalassii vejolaš atnit juogalágan kollektiiva eaiggáduššanvuohkin , mas leat sihke sámit ja eará fylkkaolbmot mielde , ja mas guktot bealit álggos jo servet " osiineaset " oažžut áigái doaibmi ortnega .
Samisk grunnforvaltning ( kap. 2.2 )	Sámi eanahálddašeapmi ( kap. 2.2 )
SP ’ s sametingsgruppe mener at hensynet til en enhetlig forvaltning av grunnen i Finnmark er så tungtveiende at forvaltningen også i framtiden bør tilligge ett organ .	Gb sámediggejoavku oaivvilda ahte Finnmárkku eatnamiid oktasaš hálddašeami lea nu dehálaš váldit vuhtii , ahte maiddái boahtte-áigásaš hálddašeapmige berre leat ovtta orgána duohken .
Vi vil spesielt peke på at reindriftsnæringens bruk av arealene i hele Finnmark medfører et behov for en enhetlig forvaltning , slik at næringen slipper å måtte forholde seg til to ulike forvaltningsorganer , og det som - hvis reglene praktiseres ulikt - kan utvikle seg til å bli to ulike regelverk .	Mii dáhttut erenoamážit čujuhit dasa , ahte boazodoalu eanangeavaheapmi miehtá Finnmárkku dahká oktasaš hálddašeami dárbbašlažžan , vai ealáhusas eai dárbbaš mohkohaddat guovtti hálddašanorgána gaskka , eaige - jos dain orgánain hovdejit njuolggadusaid guovtti láhkai - mohkohaddat guovtti sierra njuolggadusásahusa gaskka .
Av denne grunn er SP ’ s sametingsgruppe skeptisk til Samisk grunnfovaltning i tillegg til Finnmark grunnforvaltning .	Dan geažil Gb sámediggejoavku eahpida dakkár dili , mas Sámi eananhálddašeapmi lea lassin Finnmárkku eananhálddašeapmái .
Men forutsetningen til vår holdning til to-delt forvaltning er at Finnmark fylkesting og Sametinget hver får velge fire medlemmer til styret i Finnmark grunnforvaltning etter forholdstallsprinsipp , og at vervene som styreleder og nestleder rullerer mellom oppnevningsorganene .	Muhto dat mii lea eaktun ovdalgo mii sáhttit doarjut guovttejugot hálddašeami , lea ahte Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi oažžuba goappašagat njeallje áirasa Finnmárkku eananhálddašeapmái gorrelohkoprinsihpa mielde , ja ahte stivrra jođiheaddjivirgi ja nuppi jođiheaddji virgi johtalit nammadanorgánaid gaskka .
Realistisk sett står valget mellom Finnmark grunnforvaltning etter " likeverdsmodellen " for hele fylket , eller en deling av forvaltning med Samisk grunn-forvaltning .	Realistalaš oainnu mielde leat válljemuššan jogo Finnmárkku eananhálddašeapmi , mii doaimmašii oppa fylkka várás " dásseárvomálle " mielde , dahje juogaduvvon eananhálddašeapmi , mas Finnmárkku eananhálddašeapmi doaibmá ovttas Sámi eananhálddašemiin .
Dvs. at mulighetene for å få to grunnforvaltningsorgan er overhengende , hvis " likeverdsmodellen " forlates slik Fylkestinget har gjort det .	Dat mearkkaša ahte bahá lea oažžut guokte eananhálddašeami , jos " dásseárvomálle " hilgása , nugo fylkkadikkis dáhpáhuvai .
SP ’ s sametingsgruppe er helt enig i konklusjonen fra Sametingsrådet om at " konsekvensene av fylkestingets vedtak ved eventuelt å gå bort fra konstruksjonen Finnmark grunnforvaltning , etter likeverdsprinsippet , vil være at det blir umulig ( jfr. den folkerettslige ekspertise ) å unngå en delt forvaltning mellom Samisk grunnforvaltning og Finnmark grunnforvaltning .	Gb sámediggejoavku doarju ollásit Sámediggeráđi loahppajurdaga , ahte jos fylkkadiggi mearrida hilgut Finnmárkku eananhálddašeamis " dásseárvoprinsihpa " , de dan mearrádusa geažil šaddá veadjemeahttun vealtat juohkimis hálddašeami ( geahča maid álbmotrivttiid áššedovdit oaivvildit ) , nu ahte lea sihke Sámi eananhálddašeapmi ja Finnmárkku eananhálddašeapmi .
Resultatet kan da bli at i disse velger henholdsvis Sametinget og Fylkstinget flertall i styret . "	Boađus sáhttá leat ahte Sámediggi ja fylkkadiggi válljeba goabbáge hálddašeapmáseaskka stivrra eanetlogu . "
Dersom det mot formodning blir en todelt forvaltning , så mener SP ’ s sametingsgruppe at Samisk grunnforvaltning må sammensettes slik at 5 oppnevnes av Sametinget og 2 fra Fylkestinget .	Jos dattetge šaddá guovttejugot hálddašeapmi , de Gb sámediggejoavku oaivvilda ahte Sámi eananhálddašeami čoahkádus ferte leat nu , ahte Sámediggi nammada vihttasa ja Fylkkadiggi guoktása .
Finnmark grunnforvaltning må da oppnevnes slik mindretallet i Sameretts-utvalget foreslår med 5 oppnevnt av Fylkestinget og 3 av Sametinget .	Finnmárkku eananhálddašeami nammadeapmi de ferte leat nu , mo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi árvala , ahte Fylkkadiggi nammada vihttasa ja Sámediggi golbmasa .
Men SP ’ s sametings-gruppe vil presiere at vårt syn mht. Samisk grunnforvaltning kun gjøres gjeldende hvis Finnmark grunnforvaltning ikke opprettes etter " likeverdsprinsippet " .	Muhto Gb sámediggejoavku dáhttu deattuhit ahte min oaidnu Sámi eananhálddašeami hárrái galgá gustot duššefal jos Finnmárkku eananhálddašeapmi ii ásahuvvo " dásseárvoprinsihpa " mielde .
Det er ikke unaturlig at opprettelsen av et samisk grunnforvaltningsområde ved siden av Finnmark grunnforvaltning , får den konsekvens at styresammensetningen blir slik vi foreslår .	Jos Sámi eananhálddašeapmi ásahuvvo lassin Finnmárkku eananhálddašeapmái , de ii leat eahpelunddolaš ahte stivračoahkádus dan geažil šaddá nugo mii árvalit .
Sametingsrådets forslag om at Sametinget i tider skal ha flertall i begge organer , kan være uheldig og etter vår mening også helt klart i strid med den oppfatningen som samer på grasrot plan har .	Sámediggeráđi árvalus , ahte Sámedikkis muhtumin galgá leat eanetlohku goappašiin orgánain , sáhttá leat ávkkeheapme ja min oaivila mielde vuostálagaid dainna oaiviliin maid dábálaš sámit atnet .
Sametingsrådet går inn for at området for Samisk grunnforvaltning defineres og lovfestes av nasjonale myndigheter allerede i utgangspunktet .	Sámediggeráđđi dáhttu ahte riikka eiseválddit álggos jo čilgejit ja mearridit lágaiguin mii Sámi eananhálddašeami guovlu lea .
I høringsuttalelsene er det kun Kautokeino kommune som har gått inn for opprettelse av Samisk grunnforvaltning .	Gulaskuddancealkámušain dušše Guovdageainnu suohkan doarju Sámi eananhálddašeami ásaheami .
En slik tvang som Sametingsrådet her legger opp til , er derfor lite demokratisk .	Dakkár bággu masa Sámediggeráđđi dás árvala , lea hui eahpedemokráhtalaš .
SP ’ s sametingsgruppe støtter derfor Samerettsutvalgets forslag om frivillighet .	Gb sámediggejoavku doarju danne Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa iešdáhtolašvuođa beale .
Spørsmålet om to-delt forvaltning bør etter vår mening helst avgjøres ved rådgivende folkeavstemning i de kommuner hvor Samisk grunnforvaltning kan være aktuelt .	Guovttejugot hálddašeami ášši berre min oaivila mielde baicce rávvejeaddji álbmotjienasteapmi mearridit dain gielddain main Sámi eananhálddašeapmi sáhttá leat vejolaš .
Andre forhold ( kap 2.4 )	Eará bealit ( kap 2.4 )
Samerettsutvalget har foreslått at hyttebygging kun må skje innen dertil fastsatte områder , som inngår i de respektive kommunale reguleringsplaner .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan ahte barttaid galgá leat vejolaš hukset duššefal dihto mearreguovlluide mat leat mielde guđege gieldda regulerenplánas .
Dette synet ble også støttet av flertallet i Sametingets rettsgruppe .	Dán oaivila doarju maiddái Sámedikki riektejoavkkuge eanetlohku .
Her hadde Senterpartiets representant en særmerknad hvor vi viste til at Samerettsutvalgets forslag innebærer en gjeninnføring av reglene man hadde i perioden 1967-1983 , dvs. at det blir innført et krav om at private fritidshytter skal være samlet i hyttefelt .	Dákko Gb áirasis lei sierramearkkašupmi mas mii čujuheimmet dasa ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus mielddis buktá ahte áigodaga 1967-1983 njuolggadusat čađahuvvojit , nammalassii ahte gáibádus šaddá leat ahte priváhta olbmuid astoáigásaš barttat huksejuvvojit ovtta huksenguvlui .
I dag kan plassering av hytter utenfor hytteområder tillates dersom ikke reindriftsforhold , jordbruksforhold , allmennhetens interesser , naturvernhensyn mv. er til hinder for det , og kommunen gir nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven .	Odne lea vejolaš oažžut lobi hukset bartta eará sadjái go bartabáikkiide jos boazodoallu , eanandoallu , almmolaš beroštumit , luonddugáhttensivat eai hehtte , ja gielda addá dárbbašlaš lobi plána- ja huksenlága mielde .
Vi er enig i at fritidshytter i hovedsak skal styres til regulerte hytteområder .	Mii doarjut dan ahte astoáigásaš barttat eanaš galget huksejuvvot regulerejuvvon bartaguovlluide .
Imidlertid må dette ikke skje på en slik måte at det rammer lokalbefolkningen i samiske områder .	Dattetge dat gáibádus ii galgga šaddat heađuštussan sámi guovllu báikkálaš olbmuide .
I forbindelse med høsting av utmarksressursene må lokalbefolkningen fortsatt ha muligheter til å sette opp gammer / hytter i egnede områder .	Meahcceriggodagaid ávkineaset geavaheami várás báikkálaš olbmot galget ain beassat cegget gođiid / barttaid heivvolaš guovlluide .
SP ’ s sametingsgruppe mener at folk i slike områder har utviklet en sosial og rettslig tradisjon som omfatter både oppsetting , bruk og vedlikehold av slike byggverk .	Gb sámediggejoavku oaivvilda ahte dakkár guovlluin olbmot leat ovddidan sosiála ja lágalaš árbevieru masa gullet dakkár visttiid ceggemat , geavaheapmi ja ortnegisdoallan .
Slik sedvane må veie tungt , noe som tilsier at bygging i bruksøyemed prinsipielt må vurderes annerledes enn bygg for fritidsformål .	Dakkár boares vierus ferte leat árvu , mii maid mearkkaša ahte doaimma várás huksemat fertejit vuođđojurdagiid mielde árvvoštallojuvvot eará láhkai go astoáigásaš huksemat .
Annen hyttebygging bør styres til planlagte byggefelt .	Eará barttaid huksemat berrejit leat plánejuvvon huksenguovlluin .
SP ’ s sametingsgruppe er tilfreds med at Sametingsrådet har en noe mer nyansert holdning enn det som Samerettsutvalget og flertallet i Sametingets rettsgruppe har til gamme- og hytte-bygging .	Gb sámediggejoavku lea duhtavaš go Sámediggeráđis lea máŋggabealageabbo oaidnu go Sámi vuoigatvuođalávdegottis ja Sámedikki riektejoavkku eanetlogus gođiid ja barttaid huksemiid hárrái .
Vi frykter for at Samerettsutvalgets forslag vil føre til " gammegettoer " i utmarka som er helt imot lokalbefolkningens tradisjoner .	Mii ballat ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus dagaha mehciide " skihkahis bartačohkiid " mat mannet báikkálaš olbmuid árbevieruid vuostá .
Bygdebruksområder ( kap. 3.2.1 )	Gillefidnoguovllut ( kap. 3.2.1 )
12 utvalgsmedlemmer i Samerettsutvalget har foreslått at dersom flertallet i ei bygd hvor det drives tradisjonell utmarksbruk krever det , skal bygda ha rett til å få avgrenset et bygde-bruksområde .	Sámi vuoigatvuođalávdegottis 12 áirasa leat árvalan ahte jos eanetlohku dakkár gilis mas lea árbevirolaš meahccegeavaheapmi , nu gáibida , de dan gilis galgá leat vuoigatvuohta sierra oažžut gillefidnoguovllu .
Fire medlemmer foreslår at kommunen kan opprette et slikt område for bygder der flertallet av innbyggerne krever det .	Njeallje áirasa árvalit ahte gielda galgá sáhttit ásahit dakkár gillefidnoguovllu daidda giliide main ássit nu gáibidit .
SP ’ s sametingsgruppe gjør oppmerksom på at Senterpartiet sammen med utvalgsmedlem Johan Martin Eira har en særmerknad i rettsgruppas vurdering av dette spørsmålet .	Gb sámediggejoavku rohtte ovdan ahte Guovddášbellodagas ja lávdegoddeáirasis Johan Martin Eira ' s lea dán áššái sierramearkkašeapmi riektejoavkku árvvoštallamis .
Forslaget fra Samerettsutvalget er begrunnet med at bruken av utmarka i bygdene i Finnmark er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa ákkastallanvuođđu lea ahte Finnmárkku giliin meahccegeavaheapmi lea dehálaš ávnnaslaš vuođđu sámi kultuvrii .
Presset på ressursene i bygdenes nærområder og konkurransen med andre brukere har imidlertid økt betydelig de siste 30 årene .	Dađe bahát , de lea giliid lagaš guovlluid riggodagaid loaktin ja gili olbmuid gilvaleapmi daid alde eará geavaheddjiiguin lassánan ollu maŋimuš 30 jagi .
SP ’ s sametingsgruppe har med et slikt utgangspunkt forståelse for Samerettsutvalgets forslag , og kan derfor tenke seg bygdebruksmodellen innført som forsøksprosjekt etter søknad til kommunen .	Gb sámediggejoavku sáhttá dan vuođul áddet Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa , ja sáhttá danne atnit vejolažžan giliide álggahit gillegeavahanmálle geahččalanprošeaktan ohcama mielde mii lea sáddejuvvon gildii .
Men det må være et absolutt vilkår at dette er ønsket av et flertall av den fastboende befolkningen over 18 år i bygda .	Muhto čielga eaktu ferte leat ahte eanetlohku nu sávvá gili gittaássiin guđet leat badjel 18 jagi boarrásat .
Dermed vil man unngå at bygdebruksområder blir opprettet der det ikke er behov for eller ønske om en slik særskilt rettighets- og forvaltningsordning som et forsøksprosjekt .	Nu mii de hehttet gillifidnoguovlluid ásahemiid dakkár báikkiide main ii leat dárbu iige dáhttu oažžut geahččalanprošeaktan sierra vuoigatvuođalaš ja hálddašeapmái gullevaš ortnegiid .
Det kommunale utmarksstyret skal kunne avgjøre hva som skal regnes som ei bygd .	Gieldda meahccestivra galgá sáhttit mearridit mii gilli lea .
SP ’ s sametingsgruppe er imidlertid ikke enig med Samerettsutvalget i at det bør gjelde et vilkår om " tradisjonelt utmarksbruk " fordi dette kan utelukke kultiveringstiltak .	Gb sámediggejoavku ii leat dattetge ovtta mielas Sámi vuoigatvuođalávdegottiin das , ahte " árbevirolaš meahccegeavaheapmi " ferte leat okta eaktu , dasgo dakkár eaktu sáhttá hehttet kultiverendoaimmaid .
Vi er av den oppfatning at også kultiveringstiltak skal kunne bli omfattet av bygdebruksforsøket .	Min oaivil lea ahte maiddái kultiverendoaibmabijutge galget sáhttit gullat gillegeavaheami geahččaleapmái .
Kommunens avgjørelse på søknaden skal ikke kunne påklages fordi dette kun dreier seg om et forsøksprosjekt .	Gieldda ohcangieđahallama ii galgga leat vejolaš váidalit , go dás lea sáhka dušše geahččalanprošeavttas .
Tanaelva og Alta-Kautokeino elva ( kap 4 )	Deanučázádat ja Guovdageainnueatnu-Álttájohka ( kap 4 )
I siste møte i Sametingets rettsgruppe ble det gjort oppmerksom på at garnrett i elva kun gjelder i Tanaelva .	Sámedikki riektejoavkku maŋimuš čoahkkimis čujuhuvvui dasa ahte duššefal Deanus lea fierbmelohpi .
Overskriften skulle endres til å bare gjelde Tanavassdraget .	Bajilčála galggašii nuppástahttojuvvot nu ahte dat guoská duššefal Deanu čážádahkii .
Selvsagt mener vi ikke at det skal bli lov å fiske med garn i Alta-elva .	Dieđusge mii eat oaivvil ahte Álaheaju eanus galggašii leat fierbmelohpi .
Tanaelva ( kap 4.1 )	Deanučázádat ( kap 4.1 )
SP ’ s sametingsgruppe mener at retten til garnfiske fortsatt skal ligge til de som driver en viss jordbruksvirksomhet på grunn som ligger mindre enn to kilometer fra den lakseførende del av vassdraget .	Gb sámediggejoavku oaivvilda ahte fierbmelohpi ain galgá leat sin várás geain lea dihto eanandoallodoaibma guhkimusat guovtti kilomehter duohken deanu luossačáziin eret .
Sametingsrådet går inn for at Tanaelvas fiskestyre skal bestå av 12 medlemmer , seks med garnfiskerett og seks med stangfiskerett .	Sámediggeráđđi dáhttu ahte Deanu guolástusstivrras galget leat 12 lahtu , guhttasis fierbmelohpi ja guhttasis stággolohpi .
SP ’ s sametingsgruppe er ikke enig i dette og ønsker å redusere utvalget til 10 medlemmer .	Gb sámediggejoavku ii doarjjo dan ja dáhtošii geahpedit lávdegotti 10-lahttosažžan .
Det vil også være naturlig at garnfiskere utgjør flertallet .	Lunddolaš lea maid ahte fierpmástallit leat eanetlogus .
Tana Senterparti vil derfor foreslå følgende fordeling : Seks av medlemmene skal ha garn-fiskerett , mens de øvrige fire skal ha stangfiskerett ( uten garnfiskerett ) .	Deanu Guovddášbellodat áigu dan dihtii árvalit dákkár juogu : Guđa lahtus galgá leat fierbmelohpi , muhto duon njealljásis galgá leat aivvefal stággolohpi ( iige fierbmelohpi ) .
Det nye organet oppnevnes av kommunestyrene i Tana og Karasjok i fellesskap .	Kárášjoga gielddastivra ja Deanu gielddastivra nammadit ovttas dán ođđa orgána .
Tana velger 6 representanter mens Karasjok velger 4 representanter , noe som begrunnes med at Karasjok har kun én sone mens Tana har mange .	Deatnu vállje 6 áirasa ja Kárášjohka vállje 4 áirasa , ja ágga lea ahte Kárášjogas lea dušše okta sona ja Deanus máŋga .
Å legge oppnevningsmyndigheten til et folkevalgt organ , vil etter Senterpartiets mening være en demokratisk og betryggende løsning .	Go nammadanváldi lea álbmotválljen orgána hálddus , de dat lea demokráhtalaš ja luohttámuša addi čoavddus , nu oaivvilda Guovddášbellodat .
Vi forutsetter også at dagens ordning med lakseting og sonemøter for de fiskeberettigede vil bli videreført .	Mii maid ovdehit ahte otnáš ortnet , mas lea luossadiggi ja vuoigaduvvon bivdiid sonačoahkkimat , joatkašuvvá .
Østsamene	Nuortalaččat
Vi gjør oppmerksom på at vi har merknader også til dette kapittelet i Sametingets rettsgruppe .	Mii buktit ovdan ahte mis leat mearkkašumit dán Sámedikki riektejoavkku kapihttalii .
Av tidsmessige årsaker må vi komme tilbake til dette spørsmålet når vi formulerer forslag til vedtak .	Áiggi geažil mii fertet máhccat dán áššái go mii ráhkadit mearrádusárvalusa .
Motorferdsel	Mohtorfievrojohtin
Vi gjør oppmerksom på at vi har merknader også til dette kapittelet i Sametingets rettsgruppe .	Mii buktit ovdan ahte mis leat mearkkašumit dán Sámedikki riektejoavkku kapihttalii .
Av tidsmessige årsaker må vi komme tilbake til dette spørsmålet når vi formulerer forslag til vedtak .	Áiggi geažil mii fertet máhccat dán áššái go mii ráhkadit mearrádusárvalusa .
Merknad 3 : AP ’ s sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi 3 : Bargiidbellodaga joavku Egil Olli bokte
Bakgrunn for merknadene .	Álgu . Mearkkašumiid duogáš .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmer følgende merknader og kommentar i forhold til den innstillingen som Sametingsrådet har lagt frem i saken .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ovddida čuovvovaš mearkkašumiid ja kommeanttaid dan árvalussii maid Sámediggeráđđi lea buktán áššis .
I disse kommer vi inn til å gå inn på selve innstillingen og på hovedprinsippene i forslagene fra Samerettsutvalget ( SRU ) .	Dain mii guoskkahit sihke ieš árvalusa ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti ( SVL ) eavttuhusaid váldoprinsihpaid .
Som man vil erfare er gruppa i det alt vesentlige enige i forslagene derfra .	Nugo boahtá oidnosii , de joavku doarju eanaš dan lávdegotti eavttuhusaid .
Merknadene bygger opp under de standpunktene vi fremmet under behandlingen av sametingsplanen for inneværende periode og tilsvarende synspunkter vi har fremmet om rettighetsspørsmålene som vi har gitt uttrykk for under behandling av flere årsmeldinger .	Mearkkašumit leat doarjjan daidda oaiviliidda maid mii ovddideimmet go dán áigodaga sámediggeplána meannuduvvui , ja daidda sullasaš oaiviliiddage maid mii leat ovdalge ovddidan máŋgga jahkedieđáhusa meannudeami oktavuođas .
De er også i tråd med vårt skriftlige innspill av 20.7. d.å. til det utvalget som har forberedt saken for Sametingsrådet , og de er i overensstemmelse med en rekke muntlige merknader og spørsmål som vår representant i dette utvalget har kommet med .	Mearkkašumit leat maid soahppevaččat dan čálalaš tekstii maid mii dán jagi 20.7 sáddiimet lávdegoddái mii lea válmmaštan ášši Sámediggeráđđái , ja dat leat soahppevaččat maiddái arvat mearkkašumiide ja gažaldagaide maid min áirras lea buktán dan lávdegottis .
I den grad våre skriftlige og muntlige anførsler er innarbeidet i det dokumentet som ble lagt frem for Sametingsrådet - « Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 .	Jos duot min čálalaš ja njálmmálaš lasáhusat leat váldojuvvon mielde áššebáhpárii mii manai Sámediggeráđđái — " Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 .
Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Naturgrunnlaget for samisk kultur- .
Forslag til uttalelse fra Sametinget avgitt av et tverrpolitisk utvalg oppnevnt av Sametingsrådet .	Forslag til uttalelse avgitt av et tverrpolitisk utvalg oppnevnt av Sametingsrådet .
Karasjok 13. august 1999 » - vil de i liten grad bli gjentatt i det følgende .	Karasjok 13. august 1999 " — de mii unnán geardut dan dás .
Høringsuttalelsen om innstillingen fra SRU er svært viktig .	Gulaskuddancealkámuš Sámi vuoigatvuođalávdegotti buktin árvalussii lea viehka dehálaš .
Der forventer man å finne den fulle presentasjon av Sametingets syn på de meget omdiskuterte rettighetsspørsmålene .	Das olmmoš vuordá gávdnat dievas čilgehusa das maid Sámediggi oaivvilda vuoigatvuođaide gullevaš áŋgirit divaštallojuvvon áššiin .
Uttalelsen vil derfor være helt sentral også når det gjelder allmennhetens oppfatning av hvilke målsettinger man har i samenes representative organ .	Cealkámuš lea danne áibbas guovdil maiddái dange dáfus maid dábálaš olbmot oaivvildit daid ulbmiliid birra mat leat sámiid ovddasteaddji orgánas .
Derfor er det viktig at de begrepene som brukes , og de målsettingene som oppstilles , bygger på et samisk rettsgrunnlag hvor de praktiske løsningene utformes innenfor rammen av det folk oppfatter som en forståelig samisk- og urfolkspolitikk i den politiske virkelighet man har i Norge .	Danne lea dehálaš ahte sámi riektevuođđu lea daidda doahpagiidda mat adnojuvvojit ja daidda ulbmiliidda mat namahuvvojit , go dashan galget geavatlaš dahje praktihkalaš čovdosat hábmejuvvot dakkár rámaid siskkobealde maid olbmot sáhttet oaidnit jierpmálaš sámi ja álgoálbmotlaš politihkkan Norgga otnáš duohtadilálaš politihkas .
I merknadene legger vi stor vekt på slike hensyn .	Mearkkašumiin mii deattuhit dakkár beliid vuhtiiváldima .
Når det gjelder arbeidsmåten i utvalget som forberedte saken for Sametingsrådet , finner gruppa grunn til å påpeke at med en tidsramme for arbeidet på om lag to og et halvt år , ble sluttbehandlingen av den endelige utvalgsinnstillingen mer hastverkspreget enn ønskelig .	Dan lávdegotti bargovugiid dáfus , mii válmmaštii ášši Sámediggeráđđái , min joavku oaidná dárbbu čujuhit dasa ahte dan bealgoalmmát jagis , mii lei bargui sullii juolluduvvon áigi , lávdegotti loahpalaš árvalusa válmmašteapmi šattai hohpposeappo beallai go livččii sávahahtti .
I og med at den skjedde i ferietiden i juli og august i år , med svært korte tidsfrister , var man i praksis uten mulighet for å gjennomføre den organisatoriske behandling i forhold til gruppene som en så viktig sak krever .	Go bargu dahkkojuvvui geasseluomu áiggi dán jagi , suoidnemánus ja borgemánus , ja áigemearit ledje nu oanehaččat , de ii jullon šat geavadis áigi joavkkuin meannudit ášši organisatuvrralaččat , nugo dakkár dehálaš áššis livččii dárbu .
Ikke minst ville det vært nødvendig med en grundig gjennomgang i gruppene når man vet at det sluttdokumentet utvalget hadde til behandling , var på 80 tettskrevne sider .	Erenoamážit livččii lean dárbu joavkkuide geahčadit ášši dárkilit , go loahpalaš áššebáhpárathan ledje buohkanassii olles 80 siiddu , ja suohkadit čállojuvvon .
Det sier seg selv at slike forhold også har betydning for omfanget og detaljeringsgraden av de merknadene vi nå legger frem .	Dakkár dilálašvuođat ihcalassii jo čilgejit manne min mearkkašumit , maid dás ovddidit , guoskkahit nu ollu osiid ja unnimusge čuoggáide .
Videre må understrekes at da utvalgsinnstillingen ble underskrevet på møtet 13.8.99 , tok vår representant i utvalget også uttrykkelig forbehold om at gruppa - på grunn av den mangel-fulle organisatoriske behandlingen - på flere punkter kunne ha alternative synspunkter , som vi eventuelt ville komme tilbake til .	Dasto lea dárbu deattuhit ahte go áirasat galge vuolláičállit lávdegotti árvalussii čoahkkimis 13.8.99 , de min áirras buvttii čielga várašumi das ahte joavku — go áššis lei nu váillálaš organisatuvrralaš meannudeapmi — ledje sierramielalašvuođat máŋgga čuoggás , ja daidda mii soaitit máhccat maŋŋil .
Det forhold at Sametingsrådet kuttet ned utvalgsinnstillingen fra 80 til om lag 40 sider i sitt fremlegg til Sametinget , og også har gjort en del andre endringer i forhold til utvalgets sluttprodukt , har imidlertid hatt mindre betydning for merknadenes omfang og innretning .	Dat , go Sámediggeráđđi lea oanedan lávdegotti 80-siidosaš árvalusa 40-siidosaš árvalussan Sámediggái , ja muđuige lea nuppástahttán lávdegotti loahpalaš buktaga , ii leat dattetge váikkuhan nu ollu mearkkašumiid eatnatvuhtii ja ulbmiliidda .
En annen ting som imidlertid har hatt stor betydning er at Sametingsrådet i denne innstillingen har fraveket Sametingets gjeldende forretningsorden , kap. 5 , § 24 , hvor det heter : « I innstillinger som legges frem for Sametingets plenum skal det være et klart skille mellom hva som er saksutredning og forslag til vedtak » .	Mii galle lea váikkuhan , lea dat go Sámediggeráđđi dán árvalusas lea garván Sámedikki gustojeaddji čoahkkinortnega , kap. 5 , § 24 , mii cealká : " Árvalusain mat ovddiduvvojit Sámedikki dievasčoahkkimii galgá čielgasit oidnot mii lea áššečilgehus ja mii fas mearrádusárvalus . "
I dette tilfellet foreligger det ikke noe slikt skille .	Dán hávi ii leat dakkár earru .
Faktaopplysninger , vurderinger og konklusjoner er gjennomgående innvevd i hverandre .	Dieđut , árvvoštallamat ja loahppajurdagat mannet ovtta njoađahassii .
Det har hatt mye å si for omfanget av merknadene , og har gjort gjennomgangen av dokumentet mer arbeidskrevende enn nødvendig .	Dat lea váikkuhan ollu mearkkašumiid viidodahkii , ja lea vel dárbbašmeahttumit lossudan áššebáhpáriid geahčadan barggu .
B. Merknader til . « I. Innledning » .	Mearkkašumit " I. Álgu " - oassái .
Denne delen omhandler i stor grad perioden siden Samerettsutvalget ble opprettet i 1981 , men kan vanskelig gi sin tilslutning til den i stor grad negative omtalen av statens håndtering av de samerettslige spørsmålene i denne periode .	Dát oassi viidát giehtadallá áiggi dan rájis go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui jagi 1981 , muhto joavku vánit sáhttá doarjut dan oasi mii viehka muddui negatiivvalaččat válddahallá stáhta meannudeami sámerivttiide gullevaš áššiid dán namahuvvon áigodagas .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe er likevel enig i at det var uheldig at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ble opprettet før Samerettsutvalget hadde utredet rettsstillingen i disse fylkene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju dattetge dan ahte lei heivemeahttun ásahit Nordlándda ja Tromssa Meahccekommišuvnna ovdalgo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea beassan čielggadit riektediliid dán guovtti fylkkas .
Likeledes er man enig i at det var lite heldig at grunnbokshjemmelen til grunnen i Finnmark ble overført Statsskog SF , midt under Samerettsutvalgets arbeid .	Nu maid joavku doarju dan ahte ii soahpan sirdit Finnmárkku eatnama eananeaiggátbáhpára Statskog SF háldui , gaskan Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadanbarggu .
For vår del finner vi likevel at det er vanskelig å finne en generell dekning for formuleringer som at Sametinget vil « kritisere staten på det sterkeste » , « sentrale myndigheter har vist en lite tillitvekkende holdning » , « staten har opptrådt på en uverdig måte » , « brutt flere av forutsetningene for Samerettsutvalgets opprettelse » , begått « direkte løftebrudd » , « meget alvorlig overgrep på samiske interesser » , o.l. ( Jf. s. 1-3 ) .	Bealisteamet mii eat dattetge lihkostuva gávdnat gokči ákkaid dakkár cealkimiidda go ahte Sámediggi áigu " moaitit stáhta garraseamos sániiguin " , riikka eiseválddit leat meannudan nu ahte luohttámuš sidjiide vánit čuožžila sin daguid geažil " , stáhta lea láhtten heivemeahttumit " , lea rihkkon Sámi vuoigatvuođalávdegotti ásaheami eavttuid " , šaddan áššálaš " lohpádusaid čielga rihkkumii " , " hirbmat goavis rihkkumat sámi beroštumiid vuostá " , ja nu ain ( geahča s 1-3 ) .
I den anledning vil vi også rette oppmerksomheten mot innstillingens karakteristikk av samene som en « undertrykket utgruppe » like til de aller siste tiår ( s.3 ) .	Dán olis dáhttut maid fuomášuhttit ahte árvalus govvida sámiid " dulbmojuvvon čuolddáhasjoavkun " , ja ahte sámit leat leamaš nu maiddái maŋimuš jahkelogežiid .
Det er korrekt at der har funnet sted en sterk kulturell undertrykkelse .	( s. 3 ) . Riekta lea ahte lea leamaš garra kultuvrralaš duolbman .
Likevel finner vi denne betegnelsen som til dels meget sterk .	Dattetge mii atnit dakkár govvideaddji sániid muhtumassii menddo garra cealkimin .
Etter gruppas oppfatning burde man i en innstilling som dette ikke i unødig grad minnes feilskjær fra myndighetenes side som ikke har hatt noen praktisk betydning , og hvor det umiddelbart er blitt tatt affære for å rette opp det uriktige som måtte ha skjedd .	Joavku oaivvilda ahte dákkár árvalusas eat galggaše dárbbašmeahttumassii muitit eiseválddiid boasttuvuođaid , dakkáriid mat geavadis eai mearkkaš báljo máidege , ja maid eiseválddit dakkaviđe leat váldán badjelasaset njulget fas .
Det gjelder blant annet den negative omtalen av et utvalg som ble opprettet like etter Samerettsutvalget .	Nu lea omd. dan negatiiva cealkima dáfus mii bođii go dasttá maŋŋá Sámi vuoigatvuođalávdegotti ásahuvvui muhtun lávdegoddi .
Dette hadde til oppgave å vurdere etableringen av kommunale folkevalgte organer som et ledd i utmarksforvaltningen i Finnmark , men ble nedlagt nesten like fort da det var klart at det kom i et konkurranseforhold til Samerettsutvalget .	Dan bargu lei árvvoštallat gielddalaš álbmotválljen orgánaid álggaheami Finnmárkku meahccehálddašeami olis , muhto lávdegoddi heaittihuvvui measta dakkaviđe go čielggai ahte dat šattašii gilvalit Sámi vuoigatvuođalávdegottiin .
For vår del ser vi det mindre hensiktsmessig at slike ting blir omtalt i Sametingets høringsuttalelse .	Bealisteamet mii oaidnit dakkár áššiid namaheamis unnán ávkki Sámedikki gulaskuddancealkámuššii .
Man ser det heller ikke som spesielt konstruktivt å være med på en beklagelse av at et brev fra Nærings- og energidepartementet , 21.3.1993 , hvor Regjeringen skal ha « sådd tvil om hvorvidt Norge vil oppfylle sine internasjonale forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 » .	Iige leat miige huksejeaddji beliid datge , ahte mii earáiguin searválagaid šállošit čállosa maid Ealáhus- ja energiijadepartemeanttas čálle , 21.3.1993 , mas Ráđđehus gul gilvvii siva eahpidit ahte Norga ii áiggo ollašuhttit riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaidis maid ILO-soahpamuš nr 169 gáibida .
Det omtalte brevet var uheldig .	Namahuvvon čálus lei unohas .
Grunnen til at vi likevel ikke ønsker å være med på en slik beklagelse , seks år etterpå , er at det fra ansvarlig politisk hold umiddelbart ble gjort klart at Regjeringen ikke hadde slike hensikter som det her antydes .	Sivva manne mii dattetge eat siđa searvat dakkár šállošeapmái , guđa jagi maŋŋil , lea ahte ovddasvástideaddji politihkalaš dásis dakkaviđe bođii diehtun ahte Ráđđehusas eai lean dakkár geažiduvvon áigumušat .
Etter vår oppfatning var det fullt ut avklarende , og gir derfor ikke grunnlag for å beklage det i forbindelse med Sametingets høringsuttalelse om SRU.	Mii oaivvildit ahte nu áššis bođii čielggas , iige leat miige sivaid šat manne galggašeimmet šállošit dáhpáhusa Sámedikki Sámi vuoigatvuođalávdegotti gulaskuddancealkámušas .
For Arbeiderpartiets gruppe er det en grunnleggende forutsetning at Sametingets hørings-uttalelse iallfall ikke skal kunne anfektes på grunn av tvil ved de faktaopplysningene som brukes .	Bargiidbellodaga joavku oaivvilda ahte vuođđudeaddji eaktun ferte dat leat , ahte Sámedikki gulaskuddancealkámuš ii galgga dagahit eahpádusaid daiguin dieđuiguin mat das leat .
I den forbindelse vil vi henlede oppmerksomheten på omtalen av det meget viktige møtet mellom representanter for Regjeringen og samiske organisasjoner , 17.2.1981 , hvor det blant annet ble gitt forsikringer om det ikke skulle taes initiativ til større naturinngrep på Finnmarksvidda , før Samerettsutvalget hadde gjennomført sitt arbeid .	Dás mii dáhttut fuomášuhttit dan mii muitaluvvo Ráđđehusa ja sámi organisašuvnnaid áirasiid viehka dehálaš oktasaš čoahkkima birra , mii lei 17.2.1981 ja mas Ráđđehus lohpidii e.e. ahte eai galgga šaddat stuoribuš meassamat Finnmárku duoddariid luonddus , go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá vuos doaimmahit čielggadanbarggus .
I det alt vesentlige finner vi for vår del at dette er overholdt .	Mii leat bealisteamet gávnnahan ahte dáid lohpádusaid sii leat dadjat juo doallan .
Gruppa er derfor usikker på hvilket faktisk grunnlag som ligger i innstillingas formulering om at det samtidig ble inngått en avtale « ... om å avvente Samerettsutvalgets arbeid før man i det hele tatt vurderer iverksettelse av arbeid som kan virke negativt inn på samenes rettsstilling . »	Danne joavku ii dieđe makkár fáktadieđuid vuođul árvalusas muitaluvvo ahte seammás sohppojuvvui " ... ahte áigot vuordit dasságo Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu lea doaimmahuvvon ovdalgo oppanassiige árvvoštallet dakkár bargguid álggahemiid mat sáhttet boastut čuohcit sámiid riektedillái . "
Arbeiderpartiets gruppe kan heller ikke uten videre slutte seg til formuleringen om at erfaringene fra tiden etter at Samerettsutvalget ble nedsatt , « ... godtgjør at samiske rettigheter vanskelig kan forventes sikret via politiske avtaler med norske myndigheter » .	Bargiidbellodaga joavku ii sáhte sivaid haga doarjut dakkár cealkámušaid go ahte vásáhusat maŋŋá Sámi vuoigatvuođalávdegotti ásaheami " ... duođaštit ahte sámi vuoigatvuođaid ii leat báljo vejolaš suodjalit soahpamušaiguin mat dahkkojuvvojit norgalaš eiseválddiiguin . "
Etter vårt syn vil det bli vanskelig å fremme samiske interesser hvis man allerede i utgangs-punkt tror at avtaler blir brutt , lover - som jo også vedtas ut fra politiske forutsetninger - ikke blir etterlevd , osv.	Min oaivila mielde šattašii váttis ovddidit sámiid beroštumiid , go álgoálggos juo lea dakkár jáhkku ahte soahpamušaid rihkkot , ahte eai doahttal lágaid — mat maid ráhkaduvvojit politihkalaš eavttuid mielde , ja nu ain .
Det er ikke vårt generelle inntrykk at samhandlingen mellom sentral-myndighetene og samiske organer skjer etter slike prinsipper .	Min dábálaš áddejumi mielde riikka eiseválddiid ja sámi orgánaid gulahallamat eai geava dakkár prinsihpaid vuođul .
Arbeiderpartiets gruppe finner også grunn til å kommentere utsagnet om at Norge er « svært lite » i harmoni med den uttalte prinsipielle vilje i urfolkspolitikken .	Bargiidbellodaga joavku gávnnaha maid dárbun kommentet dan , go celkojuvvo ahte Norga lea álgoálbmotpolitihkas " hui unnán " rattálagaid lohpiduvvon prinsihpalaš dáhtuinis .
Det er en sterk påstand , særlig når den kommer i forbindelse med en positiv prosess som nettopp skal avklare , og bringe rettighetsspørsmålene i større samsvar med landets både internrettslige og internasjonale forpliktelser .	Dat čuoččuhus gal lea garas , erenoamážit boađidettiin positiiva proseassa olis mii aiddonassii galggašii čielggadit ja vuogáiduhttit vuoigatvuođalaš áššiid buorebut eatnamet sihke riikkalaš ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaide .
Gruppa stiller seg også noe spørrende til hva som ligger i utsagnet om at selv om Norge bekjenner seg til demokratiske idealer , er det også her behov for sikre garantier om at « ... et urfolk som vi samer , blir behandlet i tråd med folkeretten ... » .	Joavku maid imaštallá , miison dan duohken lea , go celkojuvvo ahte vaikko Norga iežas duođašta demokráhtalaš ideálaid doarjun , de lea daidge hárrái dárbu oažžut nana dáhkádusaid , ahte " ... álgoálbmogiin , nammalassii minguin sámiiguin meannuduvvo álbmotrivttiid mielde ... " ( s. 2 ) .
Selv om Arbeiderpartiets gruppe hele tiden har arbeidet aktivt for at folkerettsbestemmelser som angår menneskerettigheter , urfolk og minoriteter , bør inkorporeres i lovverket , vil vi likevel advare mot implisitte antydninger om at samene i Norge ikke blir behandlet i tråd med folkeretten i dag .	Vaikko Bargiidbellodaga joavku čađat lea bargan aktiivvalaččat dainna áigumušain ahte olmmošvuoigatvuođaide , álgoálbmogiidda ja unnitčearddaide guoski álbmotrievtti njuolggadusat galggašedje válddojuvvot mielde láhkaásahussii , de mii dattetge dáhttut várret suollemasat geažideames ahte Norggas eai odne meannut sámiiguin nu mo álbmotriekti gáibida .
Norge hadde neppe undertegnet ILO-konvensjon 169 hvis man hadde hatt til hensikt å føre en annen politikk enn den som foreskrives der .	Norga vánit livččii vuolláičállán ILO-soahpamuša 169 jos áigumuš livččii leamaš jođihit eará politihka go dan mii das gáibiduvvo .
Hovedgrunnen til at vi påpeker disse tingene er at de siste tjue årene har vært en reformperiode når det gjelder samisk kultur som vi aldri tidligere har hatt i vårt land .	Deháleamos sivva manne mii čujuhit dáidda áššiide , lea ahte maŋimuš guoktelogi jagi leat buktán sámi kultuvrii ođasmahttimiid maid láhkásaččaid mii eat leat goassege ovdal vásihan riikkasteamet .
Blant annet er same-loven vedtatt .	Earret eará dohkkehuvvui sámeláhka .
Det er kommet en paragraf om samenes rettsstilling i Grunnloven .	Sámiid riektedili várás lea lasihuvvo paragráffa Vuođđoláhkii .
ILO-konvensjon nr. 169 er ratifisert , etc. , etc.	ILO-soahpamuš nr 169 lea dohkkehuvvon , e.e. , ja nu ain .
Selv om det i innstillingen også nevnes at det har skjedd en positiv utvikling på 1980- og 90-tallet , finner vi det problematisk at Sametingets høringsuttalelse åpner med en i hovedsak gjennomgående negativ beskrivelse av myndighetenes holdning til samerettslige spørsmål i denne perioden .	Vaikko árvalusas namahuvvoge ahte 1980- ja 1990-logu ledje buorráneamit , de mii oaidnit dan noađđin go Sámedikki gulaskuddancealkámuš álggus eanaš negatiivvalaččat válddahallá eisseválddiid miellaguottu sámerivttiide guoskevaš áššiin dán áigodaga .
C. Om Sametingsrådets syn på Samerettsutvalgets arbeid .	Sámediggeráđi oaidnu Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu hárrái
Arbeiderpartiets gruppe er enig i den delen av innstillinga under « Innledning » som går på en positiv omtale av Samerettsutvalgets arbeid .	Bargiidbellodaga joavku doarju árvalusas dan oasi mii gullá bajilčállagii " Álgu " ja mii mas lea positiiva sánit Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu birra .
Nesten uansett det endelige utfallet har SRU gjort et arbeid som vil bli stående som en milepel i utviklingen av relasjonene mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen .	Mealgadii vaikko mo de šattaš loahppaboađus , de SVL lea dahkan barggu mii bissu dovdomearkan unnitlogu ja eanetlogu gaskavuođaid ovdáneamis .
I innstillingen hevdes det likevel at det er en stor mangel ved SRU ´ s arbeid at den samiske sedvaneretten ikke ble utredet .	Árvalusas celkojuvvo dattetge ahte SVL barggus lea stuorra váili dat go sámi boaresvirot vuoigatvuođat eai leat čielggaduvvon .
Dette er vi enige i da dette var en vesentlig grad av mandatet .	Dasa mii miehtat , go dehálaš oassi lávdegotti bargomearrádusas lei aiddonassii dat bealli .
Det forholdet er imidlertid til en viss grad i ferd med å bli rettet opp gjennom det forsknings-prosjektet som nå pågår .	Dan váilli leat dattetge muhtun muddui dál njulgemin dutkanprošeavtta bokte .
Vi forutsetter det som selvsagt at resultatene fra dette blir trukket inn i den videre behandling av SRU ´ s innstilling .	Mii ovdehit ahte prošeavtta bohtosat diehttalas váldojuvvojit mielde go SVL árvalus gieđahallojuvvo ain eambbo .
Derimot har vi vanskelig for å skjønne og akseptere mange andre mindre positive vurderinger av utvalgsarbeidet .	Muhto min lea váttis áddet ja dohkkehit go lávdegotti barggus leat ollu eará vánit positiiva árvvoštallamat .
Her vil vi peke på enkelte ting .	Mii dás čujuhit muhtun eaŋkildáhpáhusaide .
For eksempel gjelder det at SRU i bare liten grad har utredet eiendomsretten til grunnen i Finnmark , og at man ikke har tatt uttrykkelig hensyn til Folkerettsgruppas konklusjon om at samene etter folkeretten har eiendoms- og besittelsesrett til store deler av Finnmark .	SVL lea ovdamearkka dihtii hui unnán čielggadan Finnmárkku eatnamiid eaiggáduššanvuoigatvuođaid , ja dat ii leat čielgasit váldán vuhtii Álbmotriektejoavkku loahppajurdagiid , ahte sámiin lea Finnmárkkus eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta stuorra eananosiide álbmotrievtti mielde ( s. 3 ) .
Kritikken om at man ikke har utredet eiendomsretten kan synes mindre relevant all den stund SRU hadde et stort ekspertutvalg som holdt på med dette spørsmålet i ti år , og la frem resultatet i NOU 1993:34 .	Moaitta , ahte eaiggáduššanvuoigatvuođat eai leat čielggaduvvan , sáhttá orrut heivemeahttun , dainnago SVLs lea leamaš stuorra áššedovdi lávdegoddi mii lea bargan dáinna áššiin logi jagi , ja bidjan boađusin ovdan NOU 1993:34 .
( En helt annen ting er at også vi har vært kritiske til dette utvalgets arbeidsmetodikk , gjennom sin utelatelse av samiske sedvaner og rettsoppfatninger . )	( Áibbas nuppelágan ášši lea dat ahte misge leat leamaš moaitámušat dán lávdegotti bargometodihkkii , nu mo dat ilbmá das maid dat cealká sámi árbevieruid ja riekteoainnuid birra . )
Gruppa vil naturligvis ikke bestride den faglige konklusjonen fra Folkerettsgruppa i NOU 1997:5 om at der blant annet ut fra ILO-konvensjon nr. 169 og en sterk og kontinuerlig samisk bruk over lang tid , foreligger en samisk eiendoms- og besittelsesrett til deler av Finnmark .	Joavku dieđusge ii áiggo vuostálastit Álbmotriektejoavkku fágalaš loahppajurdaga , NOU 1997:5 , ahte e.e. ILO-soahpamuša nr. 169 vuođul ja nana ja oktilaš sámi geavaheami vuođul sámiin lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat muhtun osiin Finnmárkkus .
Derimot finner vi det vanskelig å kritisere Samerettsutvalget for at man ikke enda mer uttrykkelig har rettet seg etter dette i sitt arbeid ( jf. s.3 ) .	Nuppe bealis min lea váttis moaitit Sámi vuoigatvuođalávdegotti , go ii leat eambbo čuovvolan dan beali barggustis ( geahča s. 3 ) .
Såvidt vi kan se har flertallet i SRU blant annet lagt det til grunn for sine hovedforslag om opprettelse av Finnmark grunn-forvaltning ( FG ) for de ikke-fornybare ressursene , og kommunal forvaltning av de fornybare naturgodene .	Mii orrut oaidnimin ahte SVL eanetlohku lea e.e. bidjan dan vuođđun go árvalit Finnmárkku eananhálddašeami ásaheami ( FE ) nohkavaš resurssaid várás , ja gielddalaš hálddašeami ásaheami bissovaš luondduburiid várás .
Arbeiderpartiets gruppe kan heller ikke dele kritikken om at SRU i for stor grad har prioritert forvaltningsløsninger .	Iige Bargiidbellodaga joavku sáhte doarjut dan moaitámuša SVL vuostá , ahte lávdegoddi lea deattuhan hálddašančortnegiid menddo ollu ( s. 17 ) .
Uten forslag til nye forvaltningsordninger kommer man ikke videre i arbeidet med rettighetsspørsmålene - nemlig å inkorporere samiske interesser i organer som arbeider med ressursforvaltningsspørsmål .	Jos eai árvaluvvo ođđa hálddašanortnegat , de ii leat vejolaš ovdánit vuoigatvuođalaš áššiin - nammalassii váldit sámi beroštumiid mielde dáidda orgánaide mat barget resursahálddašanáššiiguin .
Forvaltningsløsninger var da også en helt sentral del av mandatet til SRU.	Hálddašančovdosat ledjege áibbas dehálaš oassi SVL bargomearrádusas .
Det er også vanskelig å forstå påstanden om at Samerettsutvalgets grunnsyn ikke er tilstrekkelig oppdatert , og at grunnsynet i SRU ´ s første delinnstilling , NOU 1984:18 , er « mye mer » i overensstemmelse med den nasjonale og internasjonale rettsutvikling enn tilfellet er i NOU 1997:4 .	Váttis lea maid áddet dan čuoččuhusa ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuođđooaidnu ii leat áibbas áiggi dási , ja ahte SVL vuođđooaidnu ovddit oassečielggadeamis , NOU 1984:18 , lea " ollu eambbo " dássálagaid riikkalaš ja riikkaidgaskasaš riektediliin , nu mo dat lea ovdánan , go NOU 1997:4 .
Mer alvorlig blir den negative holdningen til Samerettsutvalgets arbeid når man også sier at SRU har vært altfor pragmatisk i sin tilnærmingsmåte og fokusert for mye på alternative forvaltningsløsninger , « ... fremfor de grunnleggende rettighetsspørsmålene som den var satt til å utrede » .	Negatiiva miellaguoddu Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu hárrái lea bahábussii go datge celkojuvvo , ahte SVL lea leamaš menddo pragmáhtalaš čielggadanvuogistis ja čalmmustan menddo ollu máŋgga vejolaš hálddašančovdosii , " baicce go vuođđudeaddji vuoigatvuohtaáššiide , maid dat biddjojuvvui čielggadit . "
Eller at SRU ikke har lagt tilstrekkelig vekt på det som var sakens kjerne , « ... nemlig en rettferdig ordning for samene ... » .	. ( s. 21 ) Dahje ahte SVL ii leat doarvái váldán vuhtii ášši váibmosa , " ... nammalassii rievttalaš ortnega sámiide ... " ( s. 21 ) .
I følge innstillingen er virkningene at den « ... mangelfulle utredning av de grunnleggende rettighetsspørsmålene er særdeles uheldig og skadelig for samiske interesser . »	Árvalusa sániid mielde " ... vuođđudeaddji vuoigatvuođaáššiid váillálaš čielggadeapmi lea erenoamán heivemeahttun ja vahátlaš sámi beroštumiide . " ( s. 26 ) .
Kritikken skyter etter Arbeiderpartiets mening langt over målet når man også i andre sammen-henger enn de som er nevnt her sier at SRU nærmest ikke har utredet samenes rettigheter og rettsgrunnlag , ikke har et oppdatert grunnsyn , eller ikke er i tråd med den internasjonale rettsutvikling , o.l.	Bargiidbellodaga oaivila mielde dat moaitta filte oalát go eará dáhpáhusainge celkojuvvo , earret dán , ahte SVL dadjat jo ii leat čielggadan sámiid vuoigatvuođaid ja riektevuođu , ii leat áigái ođasmahttán vuođđooainnus , dahje ii leat dássálagaid riikkaidgaskasaš riektediliin , nu mo dat lea ovdánan , jna.
D. Begrepet samisk eiendomsrett .	Sámi eaiggáduššama doaba .
Omfang og innhold .	Viidodat ja sisdoalu .
Utfra gruppas grunnholdning om at maksimal presisjon er nødvendig når man omtaler så følelsesladde temaer som bruks- og eiendomsrett til grunn og ressurser , er det helt nødvendig å påtale en del av innstillingas begrepsbruk om disse tingene .	Go sáhkan lea dakkár dovdduide guoski fáddá go geavahan- ja eaiggáduššanvuoigatvuohta eatnamiidda ja resurssaide , de lea dárbu nu stuorra dárkilvuhtii go vejolaš . Nu joavku oaivvilda , ja danne fertege moaitit dan mo árvalusas muhtun doahpagat geavahuvvojit dáidda áššiide .
Det gjelder blant annet utsagnet om at det ikke lenger er berettiget tvil om at folkeretten , blant annet gjennom ILO-konvensjon nr. 169 , « ... stadfester samenes krav om eiendoms- og besittelsesrettigheter til sine tradisjonelle landområder . »	Dakkár unohis geavaheapmái gullá e.e. dat go celkojuvvo ahte ii leat šat miige dohkálaš sivaid eahpidit ahte ii álbmotriekti , e.e. ILO-soahpamuša nr. 169 hámis , " ... doarjjo sámiid gáibádan eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid iežaset árbevirolaš eatnamiidda . "
Det er slike generelle utsagn som dette som gjør det vanskelig å få til en fruktbar offentlig debatt om samiske rettighetsspørsmål .	Dákkár oppalaš cealkimat dat váttásmahttet šattolaš almmolaš divaštallamiid áigái-oažžuma sámi vuoigatvuođalaš áššiid birra .
Her fremstilles det nemlig som om samene i sin alminnelighet krever eiendoms- og besittelsesrettigheter til sine tradisjonelle landområder .	Dákko nammalassii buktojuvvo ovdan ahte sámit oppalohkái mahká gáibidit alcceseaset vuoigatvuođa eaiggáduššat ja hálddašit árbevirolaš guovlluideaset .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe , eller andre av partiets samepolitiske organisasjonsnivåer , har aldri vært med på fremme så omfattende og uspesifiserte krav .	Ii Bargiidbellodaga sámediggejoavku , eaige bellodagas eará sámepolitihkalaš organisašuvdnadásit , leat goassege leamaš mielde ovddideamen nu viiddis ja eahpedárkilis gáibádusaid .
Det bør derfor presiseres hvem « samene » er i dette tilfellet .	Danne berre dákko dárkilastojuvvot geat " sámit " leat .
For vår del oppfatter vi begrepet « tradisjonelle samiske landområder » som områder der man har gammel samisk bosetning og næringsdrift .	Bealisteamet mii áddet doahpaga " árbevirolaš sámi eatnamat " nu , ahte dat mearkkaša guovlluid main leat dološ sámi ássamat ja ealáhusat .
Det er mer enn halvdelen av Norges landareal , da blant annet samisk reindrift foregår på 53% av dette arealet .	Dat lea eambbo go bealli Norgga eananviidodagas , go e.e. sámi boazodoallu lea 53-proseantasaš oassi dán viidodagas .
Er det hele dette området Sametingsrådet mener skal omfattes av samisk eiendoms- og besittelsesrett ?	Olles dán guovllugo sámi eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta galgá gokčat Sámediggeráđi oaivila mielde ?
( Se nærmere om vårt syn på dette i F , merknader til kap. II , pkt. 1-3 . )	( Iskka min oaivila dán hárrái F-oasis , mearkkašumit kapihttalii II , čuoggái 1-3 . )
Man bør stryke eller nyansere formuleringer som kan oppfattes som om « samene » er ute etter eiendomsretten til mer enn halve Norge .	Dakkár cealkimat berrejit hábmejuvvot buorebut dahje sihkkojuvvot , maid olbmot sáhttet jáhkkit mearkkašit ahte " sámit " leat oččodeamen vuoigatvuođa eaiggáduššat badjel beali Norggas .
Det gjelder blant annet utsagnet om at grunnlovsbestemmelsen etablerer rettslige garantier for gjennomføringen av Norges internasjonale forpliktelser overfor samene , « ... inkludert forholdet til samenes rett til land og vann i Finnmark . »	Nu lea e.e. dan cealkima dáfus , ahte vuođđoláhkamearrádus lágalaččat dáhkida ahte Norga ollašuhttá riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaidis sámiide , " oktan sámiid vuoigatvuođain Finnmárkku eatnamiidda ja čáziide . "
Arbeiderpartiet vil her bemerke at for dem som ikke leser uttalelsen fra Sametinget med spesiell velvilje , vil også i et utsagn som dette finne belegg for at Sametinget egentlig mener at det er samene alene som har rett til land og vann i Finnmark .	Bargiidbellodat dáhttu dás mearkkašit ahte sii guđet eai loga Sámedikki sániid erenoamáš buriin dáhtuin , sii gávdnet maiddái dákkárge cealkimis duođaštusa das , ahte Sámediggi rievtti mielde oaivvilda ahte sámiin dat dušše lea vuoigatvuohta eatnamiidda ja čáziide Finnmárkkus .
Det samme inntrykket kan man få av det som sies i innstillingene om at FN ´ s rase-diskrimineringskomite mener at statene har plikt til å tilbakeføre landområder til urfolk som de urettmessig er blitt fratatt .	Seamma áddejumi lohkki sáhttá oažžut go lohká dan mii celkojuvvo ON čeardavealahuslávdegotti oaivila hárrái , ahte stáhtain lea geatnegasvuohta addit ruovttoluotta álgoálbmogiidda eatnamiid maid eahperievttalaččat leat váldán .
I forbindelse med det uttaler nemlig Sametingsrådet at man ikke kan se « ... at der foreligger noen forhold som er av en slik karakter at kontrollen over de samiske landområdene i Finnmark som ikke er i privat eie ikke kan tilbakeføres til samene . »	Dan olis Sámediggeráđđi nammalassii cealká ahte ii leat vejolaš oaidnit " ... ahte lea dakkár dilálašvuohta man geažil Finnmárkku sámi eatnamiid , mat leat priváhta eaiggádiid hálddus , ii leat vejolaš addit ruovttoluotta sámiide . "
( Se for øvrig våre merknader under Æ. Merknader til « 11 .	( Geahča vel min mearkkašumiid Æ-oasis . Mearkkašumit : " 11 .
Administrative konsekvenser .	Administratiiva váikkuhusat .
Lovgivning » ) .	Lágat " ) .
Gruppa understreker at selv om tilsvarende uklarheter også er omtalt andre steder i våre merknader , har vi likevel ikke funnet det nødvendig å omtale alle .	Joavku deattuha ahte vaikko sullasaš eahpečielgasat leat namahuvvon earáge sajiin min mearkkašumiin , de eat leat oaidnán dárbbu buktit mearkkašumiid buot daidda .
De vi har nevnt her , og under kommentarene til spesifikke delkapitler , må derfor betraktes som eksempler på hvilke typer utsagn hvor presisjonsnivået bør høynes .	Maid leat namahan dás ja dihto oassekapihttaliid komeanttaid oasis , lea dárbu atnit ovdamearkan das , makkár cealkimat berrejit leat deaivileappot .
E. Enkelte historiske forhold .	Muhtun historjjálaš dilálašvuođat
I innstillingens omtale av historiske forhold heter det blant annet at samene til nå « aldri har hatt rettigheter som et folk » .	Dan oasis mii árvalusas muitala historjjálaš dilálašvuođaid , celkojuvvo e.e. ahte sámit dássái " eai goassege leat muosáhan vuoigatvuođaid álbmogin " ( s. 3 ) .
Denne påstanden mener vi er anfektelig , iallfall hvis man ser historisk på det .	Dán čuoččuhusa mii atnit vuorjámuššan , dalle ain jo go dan geahčadit historjjálaš čuovggas .
Samenes « Magna Charta » - Lappekodisillen - tillegget til grensetraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751 om de grenseoverflyttende samenes rettigheter , er ett eksempel på at statene anerkjente samene som et folk .	Sámiid " Magna Charta " - Lappekodicillen - mii lei Dánmárkku-Norgga ja Ruoýa jagi 1751 rádjasoahpamuššii dakkár lasáhus mii guoská rádjarasttideaddji sámiid vuoigatvuođaide , lea okta ovdamearka mii čájeha ahte stáhtat dohkkehedje sámiid álbmogin .
I forarbeidene til kodisillen ble det da også uttrykkelig sagt at hensikten med de nye bestemmelsene å bevare « den Lappiske Nation » .	Kodicilla álgobargguin celkojuvvoge čielgasit ahte ođđa njuolggadusaid ulbmil lea seailluhit " den Lappiske Nation " .
Påstanden om at samene aldri har vært akseptert som et folk synes heller ikke å være i overensstemmelse med den aller nyeste historien .	Dat čuoččuhus ahte sámiid eai leat dohkkehan sierra álbmogin , ii oro soahpamin ođđaseamosge historjái .
Vedtakelsen av sameloven i 1987 og grunnlovsparagrafen i 1988 , kan nemlig vanskelig tolkes annerledes enn at samene er blitt formelt anerkjent i Norge .	Sámelága jagi 1987 dohkkeheami ja vuođđoláhkaparagráfa jagi 1988 dohkkeheami lea nammalassii váttis dulkot eará láhkai go nu , ahte sámiid leat formálalaččat dohkkehan Norggas .
I de andre nordiske land har man jo som kjent også hatt en tilsvarende utvikling .	Duoin nuppiin davviriikkain lea maid leamaš sullasaš ovdáneapmi , nugo diehtit .
Arbeiderpartiets gruppe er enig i at den måten staten har definert seg som privatrettslig eier til grunnen i Finnmark savner sidestykke .	Bargiidbellodaga joavku leat ovtta mielas das ahte ii gávdno mihkkege mii sulastahtášii dan vuohkái mo stáhta lea čilgen iežas Finnmárkku eatnamiid priváhtalágalaš eaiggádin .
Omkring midten av forrige århundre fornekta man ikke bare at det kunne finnes grunnlag for en samisk eiendomsrett .	Sullii gaskkamuttus mannan jahkečuođi eai aivvestassii biehttalan leames sámi eaiggáduššanvuoigatvuhtii vuođu .
Dette ble gjort på grunnlag av at myndighetene mente at den samiske bruken ikke var tilstrekkelig sivilisert - dvs. ikke i tråd med det sørnorske jordbrukssamfunnets idealer .	Sii dahke nu dannego oaivvildedje ahte sámiid geavaheapmi ii lean doarvái siviliserejuvvon - nammalassii , ahte ii soahppevaš máttánorgalaš eanandoalloservodaga ideálaide .
Men denne holdningen førte ganske raskt til at staten også erklærte at der heller ikke fantes noen bruksrettigheter fra tidligere .	Muhto - dát miellaguoddu viehka farga dagahii dan ahte stáhta dange julggaštii , ahte ovddeža rájis eai lean geavahanvuoigatvuođat .
Alle rettigheter tilhørte staten og slik hadde det vært fra de eldste tider .	Buot vuoigatvuođat gulle stáhtii , ja nu dat mahká lei leamaš don doliin jo .
På en slik bakgrunn stiller Arbeiderpartiets gruppe seg noe spørrende til utsagnet om at staten likevel i praksis i store områder , i forrige århundre og langt inn i dette , har opptrådt med respekt for samenes rettigheter .	Go oaidnit dán duogáža , de Bargiidbellodaga joavku imaštallá dan cealkima , ahte geavadis stáhta lea gutnejahttimiin viidát dattetge meannudan sámiid vuoigatvuođaiguin , sihke mannan jahkečuođi ja mealgadii min jahkečuohtái .
Med et visst unntak for reindriftens vedkommende har staten formelt sett helt siden midten av 1800-tallet ikke hatt noen respekt for bygdefolks sedvanemessige bruk av ressursene .	Vaikko dat muhtumassii válddii vuhtii boazodoalu , de stáhta formálalaččat dattetge badjelgeahčai gili olbmuid boaresvirot resursageavaheami gitta 1800-logu gaskkamuttu rájis .
Et helt annet forhold er at bygdenes sedvanemessige utmarksbruk likevel fortsatte i store deler av Finnmark til langt inn i etterkrigstiden .	Áibbas eará ášši lea dat ahte giliid boaresvirot meahccegeavaheapmi dattetge joatkašuvai viidát Finnmárkkus guhkás soađimaŋŋásaš áigái .
Det kommer av at der ikke var noen konkurrerende bruk , og kan vanskelig karakteriseres som at staten hadde « respekt » for samiske rettigheter .	Sivva dasa lei ahte ii lean nubbi gilvaleaddji geavaheapmi , ja danne ii leat vejolaš dan dili dulkot nu , ahte stáhta " gutnejahtii " sámi vuoigatvuođaid .
Arbeiderpartiets gruppe vil også bemerke at det under den historiske gjennomgangen i kap. III , pkt. 1 , kunne vært gjort enda nærmere rede for Finnmarks relativt kortvarige jurisdiksjonelle tilknytning til Norge .	Bargiidbellodaga joavku áigu maid mearkkašit ahte historjjálaš geahčadeamis mii lea kapihttalis III , čuoggás 1 , livččii vejolaš čilget dárkileappot vel Finnmárkku viehka oanehis jurisdikšuvnnalaš gullevašvuođa Norgii ( geahča s. 17 ) .
Riktignok nevnes det helt korrekt at før 1751 lå den indre delen av nåværende Finnmark utenfor Norges grenser .	Riekta muitaluvvo dattetge , ahte dáláš Finnmárkku sisguovlu lei olggobealde Norgga rájáid ovdal jagi 1751 .
I en slik sammenheng er det også naturlig å nevne at ingen del av Finnmark var under ensidig dansk-norsk jurisdiksjon før kyst- og fjordområdene ble det i 1613 , og at den nyeste delen - det i første rekke østsamiske området som nå heter Sør-Varanger - ikke ble en del av Norge i 1826 .	Dan oktavuođas lea maid lunddolaš namahit ahte ii miige osiid Finnmárkkus lean aivvestassii dánskalaš-norgalaš jurisdikšuvnna vuollásaš ovdalgo riddo- ja vuotnaguovllut juhkkojuvvojedje jagi 1613 , ja ahte ođđaseamos oassi - dat oassi mii eanaš lei nuortasámiid guovlu ja man otnáš namma lea Sør-Varanger - ii šaddan Norgga oassin jagi 1826 .
Det er riktig som det heter i innstillingen at hele Finnmark fra gammelt av har vært et samisk område .	Riekta lea mo daddjojuvvo árvalusas , ahte oppa Finnmárku lea doloža rájis leamaš sámi guovlu .
Det er imidlertid grunn til å knytte en merknad til formuleringen om at innflytting til de samiske områdene i Finnmark ofte skjedde som et ledd i den offisielle fornorsknings-politikken .	Dattetge lea sivva buktit mearkkašumi dan cealkimii ahte fárremat Finnmárkku sámi guovlluide dávjá dáhpáhuvve almmolaš dáruiduhttinpolitihka dihtii ( s. 19 ) .
Dette er nok riktig for en god del av den tilflyttinga som fant sted etter midten av 1800-tallet , da tilflytting ble regnet som et meget effektivt virkemiddel for å denasjonalisere samene ( og kvenene ) .	Dát lea gale riekta celkojuvvon eanaš daid fárremiid dáfus mat dáhpáhuvve 1800-logu gaskkamuttu maŋŋá , go fárremiid dalle atne beaktilis gaskaoapmin sámiid ( ja kvenaid ) čearddahuhttimis .
Begrepet fornorskingspolitikk kan imidlertid vanskelig brukes om tidligere tiders innflytting , hvorav den første norske bosetninga ytterst på finnmarkskysten stammer fra slutten av 12- begynnelsen av 1300-tallet .	Dáruiduhttima doahpaga ii leat dattetge vejolaš geavahit árat áiggiid fárremiid várás , go Finnmárkku rittuid álggumus norgalaš ássamat leat 1200-logu loahpa ja 1300-logu álggu manu .
Da var det næringsmessige forhold , og mange hundreår fremover - slik innstillingen også sier - Finnmarks status som koloni , og Norges ( det vil si Danmarks ) behov for å sikre området gjennom en norsk befolkning som var avgjørende for bosetningspolitikken	Dalle fárremiid mearrideaddji sivva ledje ealáhuslaš dilálašvuođat , ja máŋgga čuođi jagi maŋŋil - nugo árvalusasge muitaluvvo - fárremiidda lei sivvan Finnmárkku koloniija-dássi , ja Norgga ( nammalassii Danmárkku ) dárbu sihkkarastit guovllu alcces norgalaš veaga fárremiid bokte .
Selv om det har vært en organisert tilflyttingspolitikk til Finnmark - faktisk helt frem til andre verdenskrig - reagerer gruppa imidlertid på påstanden om at « ... de mest ressursrike områdene langs de store elvene og fjordområdene » , er blitt utmålt til ikke-samiske innflyttere .	Vaikko politihkain leat lágidan fárremiid Finnmárkui - na gitta nuppi máilmmisoađi rádjai - de joavku unohastá dan čuoččuhusa ahte " ... stuorra jogaid ja vuonaid valljámus gáttit " leat mihtiduvvon fárrejeaddjiide guđet eai leat sámit ( s. 19 ) .
Etter vårt beste skjønn er de fleste fjordområdene i Finnmark fortsatt viktige samiske bosettingsområder .	Eat sáhte earágo oaivvildit ahte Finnmárkku eanaš vuotnaguovllut ain dálge leat dehálaš sámi ássanguovllut .
Flere steder langs fjordene finner man også like sterke samiske lokalsamfunn som i innlandet , og den aller største elvedalen i Finnmark - Tanavassdraget - har altoverveiende samisk bosetning .	Ollu sajiid miehtá vuonaid lea vejolaš gávdnat nu ealasis sámi báikegottiid go sisguovlluinge , ja Finnmárkku stuorámus johkaleagis - mii lea Deanu leahki - leat eanaš sámi ássamat .
F. Merknader til « II .	Mearkkašumit : II .
Sametingets grunnsyn , og underpunktene 1 .	Sámedikki vuođđooaidnu , ja vuollečuokkis 1 .
Det samiske folket , og 2 .	Sámi álbmot , ja 2 .
Samene som et statskonstituerende folk . 3 .	Sápmelaččat stáhtavuođđudeaddji álbmogin , 3 .
Samiske eiendoms- , besittelses- og bruksrettigheter »	Sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođat " ( s. 5,6 ) .
Sametinget er med rette selv svært opptatt av at samiske interesser skal behandles korrekt , herunder at andre ikke skal « vri » på historien for å svekke legitimiteten i samiske rettferdighetskrav i dag .	Sámediggi atná iešge viehka ollu fuolla das , nugo riekta leage , ahte sámi beroštumiiguin galget meannudit rivttes láhkai , ja dása gullá datge bealli ahte earát eai galgga " botnjat " historjjá geahnohuhttin dihtii sámiid vuoiggalaš gáibádusaid vuođu .
Ikke minst har det vært aktuelt i forbindelse med debatten om land og vann i Finnmark , hvor man stadig har kunnet registrere at en eller annen har funnet « bevis » for at samene er innflyttere til Finnmark , og at avklaringen av det samiske rettsgrunnlaget derfor ikke har noe for seg .	Dakkár fuola lea erenoamán dárbu atnit divaštallamiid oktavuođas Finnmárkku eatnamiid ja čáziid birra , maid bále muhtimat ohpit leat gávdnan " duođaštusa " das ahte sámit leat sisafárrejeaddjit Finnmárkkus , ja ahte dan geažil ii leat veara čielggadit sámiid rivttiid .
Derfor er dette et felt hvor Sametinget må vise den største aktpågivenhet .	Danne Sámediggi ferte dán áššesuorggis leat erenoamán várrugas .
Man bør ikke bli så generell i omtalen av historiske forhold at man risikerer å bli beskyldt for historieskriving med omvendt fortegn i forhold til en del andre ting som har vært presentert i den offentlige debatt .	Ii berre geavahit nu gehppes sániid historjjálaš diliid birra , ahte duoidda nuppiide lea vejolaš áššáskuhttit ja cealkit ahte dás heivvehallat historjjá eará áššiid ektui mat leat leamaš ovdan almmolaš divaštallamiin .
Arbeiderpartiets gruppe vil her trekke frem følgende utsagn som bør revurderes ut fra rent historiefaglige forhold :	Bargiidbellodaga joavku áigu dás váldit ovdan sániid mat berrejit njulgejuvvot historjáfágalaš diliid vuođul :
- « ... vi har bodd , virket og levd i våre områder i uminnelige tider , lenge før noen annen folkegruppe første gang kom til våre områder . »	- " ... mii leat ássan , doaibman ja eallán iežamet guovlluin dološ áiggiid rájis , áigá jo ovdalgo eará álbmotčearda bođii mii guovlluide . "
- « Samene har fra gammelt av hatt rådigheten over ressursene i nord og videre sørover til den nåværende sørsamiske bosetningen i Sør-Trøndelag og Hedmark , ... » .	- " Sámit leat doloža rájis hálddašan resurssaid davvin ja máddin , gitta Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku otnáš lullisámi ássamiid rádjai .
Ut fra allmennt kjent viten i dag er det korrekt som det også sies i innstillingen at samene er den først kjente etniske gruppe i Finnmark ( for øvrig også noe lengre sørover i Nord-Norge ) .	Otnáš dieđuid mielde lea nu , mo árvalusasge celkojuvvo , ahte dutkit eai dieđe eará čearddalaš joavkku mii livččii sámiid ovdal boahtán Finnmárkui ( dahje vaikkoba máddelii Davvi-Norgii ) .
Derimot er det ikke riktig at samene alene i uminnelige tider har hatt tilhold i , og hatt rådigheten over ressursene i områdene nordfra og sørover helt til Hedmark .	Dan lea baicce boastut dadjat , ahte sámit leat doloža rájis okto leamaš davveguovlluin gitta Hedmárkku rádjai ja hálddašan dáid guovlluid resurssaid .
Innstillingen sier også at det samiske folkets rettigheter skal bygge på den historiske eiendoms-rett til egne områder , og at disse eiendoms- og besittelsesrettighetene må aksepteres .	Árvalus cealká maid ahte sámi álbmoga vuoigatvuođaid vuođđun galgá leat sámiid eaiggátvuohta dáidda guovlluide , ja ahte earát galget dohkkehit dáid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid .
Ut fra innstillingens beskrivelse av hvilket område samene fra gammelt av har hatt rådigheten over , er spørsmålet man sitter igjen med om disse eiendoms- og besittelsesrettighetene gjelder hele området fra og med Finnmark til og med Hedmark .	Go olmmoš lea logadan árvalusa ja čilgehusa dan guovllu birra maid sámit leat hálddašan doloža rájis , de báhcá jearaldahkan dat , galgetgo dát eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat leat sámiin miehtá guovllu , Finnmárkku rájis gitta Hedmárkui .
Selv om der selvsagt - på basis av gammel samisk bruk - eksisterer et samisk rettsgrunnlag i hele dette området , kan Arbeiderpartiets gruppe for sin del ikke se at der foreligger grunnlag for påberopelse av generell samisk eiendoms- og besittelsesrett til halve Norge .	Vaikko vel leage nu - dološ sámi geavaheami dihtii - ahte otne lea sámi riektevuođđu dán guovllus , de Bargiidbellodaga joavku bealistis ii sáhte miehtat ahte lea sivva gáibidit sámiide oppalaš vuoigatvuođa eaiggáduššat ja háldet beali Norggas .
Det som likevel etter vår mening er klart er at der fins ulike samiske bruksrettigheter , og at det selvsagt også kan finnes samiske lokalsamfunn hvor f. eks. bestemmelsen i ILO-konvensjon nr. 169 , art. 14.1. er relevante .	Mii min mielas gale lea čielggas , lea ahte sámiin leat iešguđetlágan geavahanvuoigatvuođat , ja ahte dieđusge sáhttet leat sámi báikegottit maid várás omd. ILO-soahpamuš nr. 169 , art. 14.1 heive .
Sametingets høringsuttalelse vil definitivt tjene på at der gjøres en ny gjennomgang av den historiske beskrivelsen i kap. II , pkt. 1 - 3 .	Sámedikki gulaskuddan cealkámuš eahpitkeahttá buorrána jos historjjálaš čilgehus divvojuvvo kapihttalis II , čuoggás 1-3 .
G. Merknader til « 4.2.1 . Samenes eiendoms- og besittelsesrett i henhold til ILO-konvensjon nr.169 »	G. Mearkkašumit : " 4.2.1 Sámiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta ILO-soahpamuša nr. 169 mielde " ( s. 10 rájis ) .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe legger i likhet med Sametingsrådet til grunn den folkerettslige utredningen utført av Folkerettsgruppa - NOU 1997:4 - hvor det konkluderes med at det ut fra konvensjonens artikkel 14.1. foreligger en samisk eiendoms- og besittelsesrett til deler av Finnmark , basert på kriteriene om ene- eller dominerende bruk i forhold til andre grupper .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku atná vuođđunis nugo Sámediggeráđđige dan álbmotriektečielggadeami maid Álbmotriektejoavku doaimmahii - NOU 1997:4 - mas loahppajurddan lea ahte soahpamuša artihkkala 14.1 mielde sámiin lea eaiggáduššan- ja hálddašanvuoigatvuohta muhtun osiin Finnmárkkus - ja eaktun lea ahte sámit leat okto leamaš geavaheaddjit dahje geavahan eambbo go eará čearddat .
Når Folkerettsgruppa eksplisitt sier at FG etter likevektsmodellen 4-4 , ikke er tilstrekkelig etter ILO- 169 når organet også skal ha grunnbokshjemmelen til , og bestyre et slikt samisk eiendoms- og besittelsesområde , er det selvsagt at et samisk flertall i et grunnforvaltningsstyre vil være helt i overensstemmelse med ILO-169 , slik den folkerettslige ekspertisen har vurdert spørsmålet .	Go Álbmotriektejoavku čielgasit cealká ahte Finnmárkku eananhálddašeapmi dásseárvomálle mielde , 4-4 , ii leat doarvái ILO- 169 mielde , nammalassii go dan hálddašanorgánas maid lea dakkár sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu eananeaiggátvuohta ( grunnbokshjemmel ) ja stivre , de lea čielggas ahte ollásit manná ILO- 169 mielde go sámiin lea eanetlohku eananhálddašanstivrras , nugo álbmotriektedovditge leat gávnnahan .
Ut fra dette er det ikke vanskelig å forstå at Sametingsrådet mener at grunnforvaltnings-ordninger for de områdene som faller inn under art. 14.1 , første punktum , « ... må være av en slik art at forvaltningsansvaret tillegges samene , representert ved Sametinget » .	Danne ii leat váttis áddet manne Sámediggeráđđi oaivvilda ahte eananhálddašanortnegat mat leat daid guovlluid várás maid art. 14.1 , vuosttas teakstaoassi , gokčá " ... fertejit leat dakkárat mat mearkkašit ahte hálddašanovddasvástádus lea sámiin , nammalassii Sámedikki , mii sin ovddasta " .
Spørsmålet er om også Finnmark grunnforvaltning for hele Finnmark , sammensatt etter likevektsprinsippet , også kan være i overensstemmelse med bestemmelse med ILO- 169.	De lea gažaldat , sáhttágo dakkár Finnmárkku eananhálddašeapmi mii lea oppa Finnmárkku várás , ja mii lea dásseárvomálle mielde , leat ILO-soahpamuša 169 mielde .
H. Arbeiderpartigruppas syn : En enhetlig grunnforvaltning etter likevekts-prinsippet er også i tråd med bestemmelsene i ILO- 169.	H. Bargiidbellodatjoavkku oaivil : Maiddái oktasaš eananhálddašeapmi , man vuođđun lea dásseárvoprinsihppa , lea ILO-soahpamuša 169 mielde .
Ved å legge juridiske betraktninger til grunn , og ta hensyn til andre faktorer som bør ha innflytelse på spørsmålet - " reelle hensyn " - deler Arbeiderpartiets gruppe oppfatningen til Samerettsutvalgets flertall at Finnmark grunnforvaltning etter 4-4-modellen også er innenfor ILO-konvensjonens ramme - når det gjelder å forvalte et samisk eiendoms- og besittelsesområde .	Bargiidbellodaga joavku bidjá juridihkalaš árvvoštallamiid vuođđunis ja maiddái earáge beliid mat berrejit gullat áššái - " duođalaš beliid " - ja danne joavku doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlogu oaivila , ahte Finnmárkku eananhálddašeapmige , go lea 4-4 málle mielde , bissu ILO-soahpamuša rámaid siskkobealde - go sáhka lea sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu hálddašeamis .
Jf. også at et mindretall i Samerettsutvalgets folkerettsgruppe som sier det samme - NOU 1997:5 , s. 45 ff .	1
Gruppa legger blant annet vekt på følgende i sin helhetsvurdering :	Joavku deattuha e.e. čuovvovaš beliid oppalaš árvvoštallamisttis :
Konvensjonens artikkel 34 slår fast at den skal gjennomføres på en fleksibel måte i hvert enkelt land .	Soahpamuša artihkkal 34 nanne ahte dan ferte čađahit njuovžilis vugiin guđege riikkas .
Konvensjonen setter i følge ILO ´ s ekspertkomite ikke et absolutt krav om at det skal anerkjennes eksklusiv ( kollektiv ) eiendomsrett i alle de tilfellene en urbefolkning har rettigheter til et landområde hvor de tradisjonelt holder til .	Soahpamuš ii ovddit ILO áššedovdi lávdegotti oaivila mielde vealtameahttun gáibádussan dan , ahte eksklusiiva ( oktasaš ) eaiggáduššanvuoigatvuohta galgá dohkkehuvvot buot dain dáhpáhusain main álgoálbmogiin leat vuoigatvuođat árbevirolaš eatnamiiddáseaset .
Konvensjonen oppstiller ikke noe krav om at urbefolkningens rett til undergrunnsressurser skal anerkjennes .	Soahpamuš ii cegge makkárge gáibádusa das , ahte álgoálbmoga vuoigatvuohta eatnanvuoláš resurssaide galgá dohkkehuvvot .
I forslaget om Finnmark grunnforvaltning hører også undergrunnsressursene med .	Árvalussii mii lea Finnmárkku eananhálddašeami hárrái , gullet maid eatnanvuoláš resurssat .
Dermed vil Sametinget få betydelig innflytelse over også disse , ikke bare i det spesifikke samiske eiendoms- og besittelsesområdet , men i hele Finnmark .	Deba Sámediggi oažžu viehka stuorra válddi maiddái daidge hálddašeami dáfus , ii duššefal dihto sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllus , muhto miehtá Finnmárkku .
Reindriftens bruk av arealene over hele fylket tilsier at arealforvaltningssystemet er mest mulig enhetlig , slik at næringa ikke skal behøve å forholde seg til det som kan utvikle seg til å bli to ulike regelverk , og muligens til ulempe for næringen .	Go boazodoallu geavaha eatnamiid miehtá fylkka , de dat gáibida ahte eananhálddašansystema lea nu oktasaš go vejolaš , vai ealáhus ii dárbbaš gálbbardit guovtti sierra nuolggadusortnegiid gaskka - ja várra ieš boazodollui vahágin .
Innenfor én region og med det samfunnssystemet , og de tette forbindelsene og overlappingene man har mellom urfolk og majoritet , vil det være riktig med én felles forvaltning .	Ovtta ja seammá guovllus lea okta oktasaš hálddašeapmi buoremus , sihke otnáš servodatsystema geažil ja go álgoálbmoga olbmuin ja stuorraservodaga eará olbmuin leat gaskavuođat ruossut doarrás ja latnjalassii .
Styringsmodellen Finnmark grunnforvaltning kan nemlig betraktes som en form for kollektivt eierskap mellom samene og den øvrige befolkning .	Finnmárkku eananhálddašeami stivrenmálle lea nammalassii vejolaš geahčadit kollektiiva ( oktasaš ) eaiggáduššanvuohki , mas sihke sámit ja álbmot muđui leat mielde .
Begge parter bidrar i utgangspunktet med " sitt " , for å få til en funksjonell ordning .	Goappašat joavkkut dahket " oasiset " vai ortnet lihkostuvvá .
Forslaget om kommunal utmarksforvaltning medfører at kommunene , det vil si befolkningen , også innenfor det samiske eiendoms- og besittelsesområdet , vil få økt innflytelse på bruken av de fornybare ressursene .	Dat eavttuhus , ahte galgá leat gielddalaš meahccehálddašeapmi , mearkkaša ahte gielddain , nammalassii álbmogis , maiddái sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllus , šaddá leat eambbo dadjamuš bissovaš ( ođđasis šaddi ) resurssaid geavaheamis .
Dette er noe som etter norsk rett vanligvis tilligger grunneieren .	Dakkár dadjamuš lea norgalaš rivttiid mielde dábálaččat dušše eananeaiggádis .
En slik økt rådighetsutøvelse vil dermed delvis være med på å oppfylle de krav om en form for eiendomsrådighet som artikkel 14 , pkt. 1 i ILO-169 , nødvendigvis medfører .	Go dakkár vejolašvuohta váikkuhit stuorru , de dat muhtumassii lea mielde ollašuhttimin ILO-soahpamuša 169 artihkkala 14 , čuoggá 1 , ahte galgá leat eaiggáduššanvejolašvuohta man nu vuogi mielde .
Ved gjennomføring av denne type internasjonale konvensjoner , legger man stor vekt på om konvensjonens siktemål blir oppfylt , gjennom den praktiske gjennomføringen av den .	Go dákkár riikkaidgaskasaš soahpamušat galget čuvvojuvvot , de adnojuvvo dehálažžan ahte soahpamuša ulbmil ollašuvvá , go soahpamuš čađahuvvo geavatlaš dilis .
Skjematisk sett kan man si at ILO-169´s siktemål er at urfolkskulturen skal kunne videreføres på en skikkelig måte , gjennom at vedkommende gruppe så langt som mulig har kontroll med sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Oanehaččat mii sáhttit dadjat ahte ILO-soahpamuša 169 ulbmil lea ahte álgoálbmogat galget sáhttit seailluhit kultuvrraset albma láhkai , dainna lágiin ahte juohke dihto álbmogis lea alddis vejolašvuohta hovdet ruđalaš , sosiála ja kultuvrralaš dili ováneami .
Finnmark grunnforvaltning vil være ett av de tiltakene som bidrar til dette , i én avgrenset region .	Finnmárkku eananhálddašeapmi livččii okta dakkár doaibmabidju mii váikkuha dasa , ovtta ráddjejuvvon guovllus .
I tillegg oppfylles en annen sentral forutsetning for at samisk kultur skal ha gode vekstvilkår .	Lassin ollašuvvá nubbi guovdilis eaktu dasa ahte sámi kultuvrras lea buorre šaddandilli .
Finnmark grunnforvaltning vil nemlig være et samarbeids- og konfliktløsningsorgan .	Finnmárkku eananhálddašeapmi šaddá nammalassii leat mielbargi ja riidočoavdi orgána .
Som sådant vil det bidra til at samisk kultur kan utvikle seg på en positiv måte , uten at det samiske samfunnet behøver å øde tid og krefter på unødvendige konflikter .	Danin dat váikkuha dasa ahte sámi kultuvra ovdána buori láhkai , iige sámi servodat dárbbaš duššadit áiggi ja návccaid dárbbašmeahttun riidduide .
Slik styringsmodellen er utformet , ved at ledervervet går på omgang med to års intervaller , er det knapt noen tvil om at i de to årene Sametinget har lederskapet , vil det oppfylle ILO-konvensjonens krav til styreform også for det samiske eiendoms- og besittelsesområdet .	Stivrenmálle lea nu hábmejuvvon , ahte jođiheaddji virgi sirdojuvvo juohke guovtti jahkásaš baji maŋŋá , ja danne ii leat dárbu ballat , go Sámediggi jođiha , ahte dan guovtti jagis ii ollašuva ILO-soahpamuša gáibidan stivrenmálle maiddái sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllusge .
Etter Arbeiderpartigruppas oppfatning vil det også være riktig å legge vekt på fylkestingets velgergrunnlag når man spør om Finnmark grunnforvaltning etter likevektsprinsippet kan være en juridisk holdbar konstruksjon , også som styre for et samisk eiendoms- og besittelsesområde .	Fylkkadikki jienasteddjiid logu lea Bargiidbellodaga joavkku oaivila mielde riekta váldit vuhtii , go jearaldat lea , leago Finnmárkku eananhálddašeapmi mii čuovvu dásseárvoprinsihpa , juridihkalaččat dohkálaš ráhkadus , maiddái sámi eaiggáduššan- ja háldoguovlluge stivran .
Uten at man har eksakte tall for det er det nemlig mye som tyder på at kanskje mer enn halvparten av velgerne i Finnmark oppfyller det objektive kriteriet for også å være sametingsvelgere .	Vaikko eai leat čielga dárkilis logut mat čájehit dan , de orru leamen nu ahte gánske eambbo go bealli Finnmárkku jienasteaddjiin devdet sámediggejienasteaddjiid eavttuid .
Derfor er det ikke urimelig at den halvdelen av styret i Finnmark grunnforvaltning som oppnevnes av Fylkestinget , også er med på å bestyre det samiske eiendoms- og besittelses-området .	Danne ii leat eahpegovttolaš ahte dat bealli maid Fylkkadiggi nammada Finnmárkku eananhálddašanstivrii , lea mielde hálddašeamen maiddái sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu .
For øvrig er det viktig å ha et nært og godt forhold til , og samarbeid med Finnmark fylkesting , slik at man sammen kan løse de fremtidige oppgavene og utfordringene som ligger i den fremtidige ressursforvaltningen .	Muđui lea dehálaš ahte leat buorit gaskavuođat ja buorre ovttasbargu Finnmárkku fylkkadikkiin , vai lea vejolaš ovttasráđiid doaimmahit boahttevaš áššiid ja duostut daid hástalusaid mat bohciidit resursahálddašeapmái .
Arbeiderpartiets gruppe legger også til grunn at der foreligger en « garantiordning » - ILO ´ s kontrollsystem - som er den uhildete instans som kan og skal kvalitetssikre om de grunn- og ressursforvaltningsordningene som gjennomføres , er i overensstemmelse med konvensjonen eller ikke .	Bargiidbellodaga joavku váldá maid vuhtii ahte lea " dáhkádusortnet " - nammalassii ILO dárkkistansystema - mii lea dakkár bealiválddekeahtes lágádus mii sáhttá ja galgá dárkot čuvvotgo vai rihkkotgo čađahuvvon eanan- ja resursahálddašanortnegat soahpamuša .
Ingen må være i tvil at vi mener at de påpekingene som eventuelt måtte komme fra ILO , skal følges opp .	Ii oktage dárbbaš eahpidit ahte mii eat oaivvil ahte ILO čujuhusaid galgat čuovvut .
I. Merknader til « III .	I. Mearkkašumit : III .
Om samerettsutvalgets konkrete forslag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti konkrehta árvalus .
1 .	1 .
Eiendomsretten og annen rett til grunn »	Eaiggáduššanvuoigatvuohta ja eará enavuoigatvuođat " ( s. 17 rájis ) .
Arbeiderpartiets gruppe har merket seg at Sametingsrådet gjentatte ganger vender tilbake til « den samiske eiendomsrett » til grunn og ressurser .	Bargiidbellodaga joavku lea fuopmášan ahte Sámediggeráđđi ohpit máhccá " sámi eaiggáduššanvuoigatvuhtii " eatnamii ja resurssaide .
Vi vil nok mene at det i en del sammenhenger når man begrunner behovet for nye forvaltningsordninger , kunne ha brukt begrepet samenes gamle rettsgrunnlag .	Mii gal oaivvildit ahte muhtun dáhpáhusain , go čilgejuvvo ahte lea dárbu ođđa hálddašanortnegiidda , livččii buoret geavahit doahpaga sámiid boares riektevuođđu .
Gruppa har også merket seg den stadig tilbakevendende kritikken mot Samerettsutvalget for i for stor grad å ha vektlagt forvaltningsordninger i Finnmark , « ... med grunnlag i praktiske politiske avveininger som ikke tar uttrykkelig hensyn til de rettslige forholdene til de aktuelle landområdene . »	Joavku lea maid fuopmášan ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ohpit moitojuvvo , go dat lea árvalan Finnmárkku hálddášanortnegiid menddo ollu " ... geavatlaš politihkalaš árvvaštallamiid vuođul , mat eai čielgasit váldde mielde áššáigullevaš guovlluid riektedilálašvuođaid . "
Eller som det sies , at SRU « ... synes å ha formulert sine forslag utfra en antagelse om at man i en ny forvaltning står helt fritt i forhold til enkeltpersoners og gruppers interesser .	( s. 17 ) Dahje nugo daddjojuvvo , ahte SVL " ... orru hábmen árvalusaidis dainna jáhkuin ahte ođđa hálddahusas sáhttet dahkat mo háliidit eaŋkilolbmuid ja joavkkuid beroštumiide .
Dette kan ikke være rett . »	Dát ii sáhte leat riekta . "
En slik påstand synes å savne rot i det Samerettsutvalget faktisk har gjort , og likner for mye på den uberettigede kritikken SRU er blitt utsatt for fra annet hold , om at forslagene fra SRU er så dårlig fundert at man ikke bør ta hensyn til dem.	Dakkár čuoččuhussii ii leat coakci dan barggus maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi duođai lea dahkan , ja dat sulastahttá menddo ollu dan vuođohis moaitagii maid earát leat buktá SVL vuostái , ahte SVL árvalusaide lea nu heajos vuođđu ahte daid eat berre váldit vuhtii .
Gruppa synes som nevnt tidligere at Samerettsutvalget svært langt på vei har lyktes i å kombinere både det samiske rettsgrunnlaget og hensynet til andre interesser .	Joavku oaivvilda , nugo lea daddjojuvvon ovdal , ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea mealgadii lihkostuvvan kombineret sihke sámi riektevuođu ja eará beroštumiid vuhtiiváldima .
Dette har man gjort gjennom å foreslå håndgripelige ordninger som kan fungere i dagens og morgendagens virkelighet .	Nu dat lea go lea árvalan konkrehta ortnegiid mat sáhttet doaibmat otnáš ja ihtáš duohtadilis .
Av den grunn er vi ikke enige i den stadige kritikken mot Samerettsutvalget på dette punktet .	Danne mii eat dákko doarjjo oktilaš moitima Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuostái .
Arbeiderpartiet finner det også mindre relevant at man i forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid trekker inn begrep som retten til selvbestemmelse og selvstyre over egne landområder .	Bargiidbellodat jáhkká dan uhccán heivet áššái , go Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu ollái váldojuvvojit ovdan dakkár doahpagat go iešmearridanvuoigatvuohta ja ruovttuguovlluid iešstivrejupmi ( s. 19 , 4. teakstaoassi ) .
Etter vår oppfatning har forslagene fra SRU i mindre grad å gjøre med det innholdet som kan legges i begrepene selvbestemmelse og selvstyre , selv om samiske interesser og samiske organer etter de foreliggende forslagene får større medvirkning i forvaltningen av ressursene i samiske områder .	Min mielas SVL árvalusat gusket unnán dasa maid doahpagat iešmearrideapmi ja iešstivrejupmi sáhttet mearkkašit , vaikko sámi beroštumit ja sámi orgánat dáláš árvalusaid mielde ožžot vejolašvuođa váikkuhit sámi guovlluid resurssaid hálddašeapmái .
J. Merknader til III .	J. Mearkkašumit : III . "
« 2 .	2 .
Forvaltningen av grunnen i Finnmark .	Finnmárkku eatnamiid hálddašeapmi .
2.1 .	2.1 .
Finnmark grunnforvaltning .	Finnmárkku eananhálddašeapmi .
2.2 .	2.2 .
Samisk grunnforvaltning » .	Sámi eananhálddašeapmi " .
I omtalen av forvaltningen av grunnen i Finnmark sies det i innstillingen at nåværende forvalter har lønnsomhet som ett av sine hovedmål .	Gokko Finnmárkku eatnamiid hálddašeamis lea sáhka , dakko celkojuvvo árvalusas ahte dáláš hálddašeaddji atná gánnáhahttivuođa váldoulbmilin ( s. 20 ) .
Dette stemmer ikke når det gjelder Statsskogs virksomhet i Finnmark .	Dat ii doala deaivása Statskog ' a finnmárkolaš doaimma hárrái .
Der synes jordsalgsorganene å følge påleggene i forbindelse med omorganiseringen , om at det ikke skal gjøres vesentlige endringer i forvaltningspraksis før prosessen med Samerettsutvalget er gjennomført .	Das eananvuovdi orgánat orrot čuovvumin ođđasis organiserema mieldásaš gohččosiid , ahte hálddašanvugiid eai galgga vuos bearehaga nuppástahttit , ovdalgo Sámi vuoigatvuođalávdegotti proseassa lea loahpahuvvon .
I denne delen av innstillingen hevder Sametingsrådet nok en gang at på grunn av at det kan konstateres samiske eiendoms- , bruks- , og besittelsesrettigheter til store deler av Finnmark , og dette er et samisk område , kan det ikke etableres « ... rettferdige og akseptable forvaltnings-ordninger uten at samiske organer gis avgjørende innflytelse og kontroll både i forhold til forvaltningen som sådan og forvaltningsorganets oppnevning » .	Árvalusas Sámediggeráđđi čuoččuha vuot dán oasis ahte dainnago sámi eaiggáduššan- geavahan- ja háldovuoigatvuođat leat dihtosis viidát Finnmárkkus , ja go dát lea sámi guovlu , de ii leat vejolaš ásahit " ... rievttalaš ja dohkálaš hálddašanortnegiid mieđitkeahttá sámi organisašuvnnaide mearrideaddji váikkuhanválddi ja bearráigeahču sihke ieš hálddahusa ja hálddašanorgánaid nammadeami badjelii . "
Dessuten slår man klart fast at « Sametinget vil uttrykkelig motsette seg all overføring av eierbeføyelser til organer med et samisk mindretall , eller organer som Sametinget av andre grunner ikke kan akseptere . »	Dasto celkojuvvo ahte " Sámediggi garrasit vuostálastá eaiggátvuoigatvuođaid , makkár ihkinassii dat ležžet , sirdojuvvomis dakkár orgánaide main lea sámi unnitlohku , dahje dakkár orgánaide maid Sámediggi ii sáhte dohkkehit eará sivaid geažil . "
( s.20 ) .	( s. 20 ) .
Arbeiderpartiets gruppe finner det til dels graverende når en slik samisk avgjørende innflytelse over grunnforvaltningsorganene i hele Finnmark , begrunnes med følgende sitat fra Folkerettsgruppas arbeid - nemlig « ... at det rettssubjekt som rettighetene blir lagt til har et styre hvor flertallet av styremedlemmene blir oppnevnt av samiske organer » ( NOU 1997:5 , s.52 ) .	Bargiidbellodaga joavku atná dan viehka muddui fuonášahtti áššin , go ágga dakkár sámi mearrideaddji váikkuhanválddi bidjat eananhálddašanorgánaid badjelii miehtá Finnmárkku boahtá sitáhtan mii lea váldojuvvon Álbmotriektejoavkku barggus - nammalassii " ... ahte dan riektesubjeavttas masa vuoigatvuođat mieđihuvvojit , lea stivra man lahtuid sámi orgánat leat eanaš nammadan . "
Det graverende ligger i at Folkerettsgruppa ikke omtaler hele Finnmark , men kun det området hvor det vil foreligge en samisk eiendoms- og besittelsesrett etter ILO 169 , artikkel 14.1 .	Fuonášahtti lea dat , go Álbmotriektejoavku ii namat oppa Finnmárkku , muhto duššefal dan guovllu mas lea sámi eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta ILO soahpamuša 169 artihkkala 14.1 mielde .
I omtalen av Finnmark grunnforvaltning ( FG ) foreslåes det i innstillingen at det skal være to grunnforvaltningsorganer , og at man støtter forslaget om opprettelse av FG etter en 4-4 modell for det området som ikke omfattes av Samisk grunnforvaltning .	Finnmárkku eananhálddašeami ( FE ) gieđahalli oasis árvalus ovddida ahte galget leat guokte eananhálddašanorgána , ja dat doarju dan eavttuhusa ahte FE ásahuvvo 4-4-málle mielde dan guovllu várás maid Sámi eananhálddašeapmi ii govčča .
Når det gjelder sammensettingen av årsmøtet for FG , foreslår Sametingsrådet at dette skal bestå av to representanter for Sametinget , én for Kommunaldepartementet og en for Finnmark fylkesting .	FE jahkečoahkkima čoahkádusa dáfus Sámediggeráđđi árvala ahte jahkečoahkkimis galget leat guovttis guđet ovddastit Sámedikki , okta guhte ovddasta Gielddadepartemeantta ja okta guhte ovddasta Finnmárkku fylkkadikki .
I begrunnelsen for å avvike fra forslaget fra SRU om at årsmøtet i FG skal bestå av kun én representant fra hver av de nevnte organene , påberoper man seg igjen Folkerettsgruppa - NOU 1997:5 , s. 43 - hvor det er konstatert at det vil « være i strid med ILO-konvensjonen » om årsmøtet sammensettes etter forslaget fra SRU . »	Ákkastallamis spiehkastit das maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan , nammalassii das ahte guđege orgánas galgá leat FE jahkečoahkkimii duššefal okta áirras , geavahuvvo ohpit Álbmotriektejoavku doarjjan - NOU 1997:5 , s. 43 - mii dovddaha ahte " ILO-soahpamuš rihkkojuvvošii " jos jahkečoahkkin nammaduvvo nugo SVL lea árvalan .
Problemet er imidlertid at Folkerettsgruppa har uttalt dette i forhold til en situasjon hvor FG forvalter hele Finnmark , inklusive det samiske eiendoms- og besittelsesområdet .	Muhto váttisvuohtan gártá dat , go Álbmotriektejoavku lea cealkán ná dan dili hárrái mii čuožžila jos FE hálddaša oppa Finnmárkku , maiddái sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu .
Folkeretts-gruppa har med andre ord ikke gått inn for en sametingsovervekt i styret for FG , hvis SG også opprettes , slik Sametingsrådet forutsettter .	Álbmotriektejoavku ii leat nappo dalle ovddidan , jos SE ásahuvvo nugo Sámediggeráđđi bidjá eaktun , ahte Sámedikkis dallege galgá leat eanemus váldi FE stivrras .
Innstillingens misforståelse av Folkerettsgruppas vurderinger fortsetter når man i innstillingen også hevder at utredningen derfra har vist at « ... det er usikkert om opprettelsen av Finnmark grunnforvaltning oppfyller ILO-konvensjonens krav . »	Álbmotriektejoavkku árvvoštallamiidda guoski boasttu ipmárdusat joatkašuvvet árvalusas go das čuoččuhuvvo ahte joavkku čielggadeapmi čájeha ahte " ... ii leat vissis ahte Finnmárkku eananhálddašanorgána ásaheapmi ollašuhttá ILO-soahpamuša gáibádusaid . "
Denne vurderingen fra Folkerettsgruppa har ingen relevans for FG hvis SG opprettes ved siden av , og har et samisk styreflertall .	Dat ii moge guoskka Finnmárkku eananhálddašanorgánii maid Álbmotriektejoavku lea árvvoštallan dákko , vaikko SE ásahuvvošiige dan báldii ja stivrii šattašii sámi eanetlohku .
Hva angår eieransvar for grunnen er Sametingsrådets oppfatning at hvis det ikke er en lik fordeling av styremedlemmene mellom Sametinget og fylkestinget , « ... kan det under ingen omstendigheter komme på tale å overføre eierbeføyelser til Finnmark grunnforvaltning . »	Eatnamiid eaiggátovddasvástádusa hárrái Sámediggeráđđi oaivvilda ahte jos stivrralahtut eai juohkás dássidit Sámediggái ja Fylkkadiggái , de " ... ii mange dáhpáhusas sáhte šaddat sáhka das , ahte eaiggátvuoigatvuođat galget sirdojuvvot Finnmárkku eananhálddašanorgánii . "
Spørsmålet man her må stille seg er om Sametingsrådet virkelig mener at selv om Samisk grunnforvaltning opprettes - slik man selv forutsetter - skal man likevel ha et avgjørende ord med i laget når det gjelder eierbeføyelsene for den øvrige grunnen i Finnmark .	( s. 22 ) . Dás lea dárbu jearrat , oaivvildago Sámediggeráđđi duođas ahte vaikko Sámi eananhálddašanorgána ásahuvvo - nugo ráđđi iešge ovdeha - de sis dattetge lea Finnmárkku eará eatnamiid eaiggátvuoigatvuođaid hárrái mearrideaddji sátni .
Etter Arbeiderpartiets syn henger ikke dette sammen , selv om gruppa også er av den formening at eierbeføyelser , det vil si grunnbokshjemmelen , til Finnmark grunnforvaltning er avhengig av en 4-4 fordeling i styret .	Bargiidbellodat oaivvilda ahte dakkár oaidnu ii biso čoahkis , vaikko joavkuge jáhkká ahte Finnmárkku eananhálddašanorgána eaiggátvuoigatvuođat , nammalassii dan eanangirjevuođđu , sorjá stivrra 4-4-juogus .
Men det gjelder en FG som forvalter hele Finnmark , også det samiske eiendoms- og besittelsesområdet etter art. 14.1 .	Dattetge - dat gusto dakkár Finnmárkku eananhálddašanorgánii mii hálddaša oppa Finnmárkku , maiddái dakkár sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu mii lea art. 14.1 mielde .
Blir det en deling av grunnforvaltningen stiller saken seg annerledes .	Jos eananhálddašeapmi juohkása , de ášši lea áibbas nuppelágan .
I et slikt tilfelle antar vi at det vil bli svært vanskelig å hevde lik representasjon i FG .	Dan dáhpáhusas mii jáhkkit leat váddása doaladit das , ahte Finnmárkku eananhálddašanorgánas galget leat ovttamahtosaš ovddasteamit .
Man vil da ha en situasjon hvor Sametinget oppnevner flertallet i SG , og Fylkestinget oppnevner flertallet i FG.	Dalle lea dakkár dilli , mas Sámediggi nammada eanetlogu Sámi eananhálddašanorgánii ja Fylkkadiggi eanetlogu Finnmárkku eananhálddašanorgánii .
Gruppa vil for øvrig bemerke at selv om Sametingsrådet i pkt. 2.1. , har argumentert for at det må være lik representasjon i FG selv om SG også opprettes , deler man likevel i pkt. 2.2 , s.23 , sjette avsnitt , vår vurdering av at resultatet av en delt forvaltning vil kunne bli to styrer hvor Sametinget og fylkestinget oppnevner hver sine flertall .	Joavku dáhttu muđui vel fuomášahttit dan , ahte vaikko Sámediggeráđđi leage ákkastallan čuoggás 2.1 , s. 22 , ahte Finnmárkku eananhálddašanorgánas ferte leat ovttamáhtosaš ovddasteamit beroškeahttá das ahte Sámi eananhálddašanorgána ásahuvvo , de dat dattetge 23. siiddu 6. teakstaoasis , mii lea čuokkis 2.2 , doalada seammá oaivilis go mii , nammalassii das ahte hálddašeami juogadeapmi sáhttá buktit áigái guokte stivrra , ja Sámediggi ja Fylkkadiggi nammadeaba goabbáge nubbái eanetlogu .
Vi noterer det som positivt , men Sametingsrådet må avklare hvilket syn man ønsker å stå på med hensyn til styresammensetningen av FG , hvis det blir en delt forvaltning .	Dan mii mearkkašit positiiva áššin , muhto Sámediggeráđđi ferte gávnnahit maid oaiviliid dat oamasta Finnmárkku eananhálddašanorgána stivrra čoahkádusa hárrái , jos hálddašeapmi juohkása .
Sametingsrådet retter også kraftig kritikk mot SRU for at utvalget skal ha gått inn for at SG kan opprettes ved frivillig tilslutning fra kommuner og bygder .	Sámediggeráđđi maid moaitá SVL garrasit go lávdegoddi lea dan oaivilis ahte Sámi eananhálddašeami lea vejolaš ásahit dainna lágiin ahte gielddat ja gilit servet iešdáhtolaččat .
Dette sies å være en så alvorlig mangel ved utredningen i forhold til mandatet at Sametinget ikke kan akseptere det , da det ikke er noen garanti for at samiske hensyn ivaretas i forhold til kravene i ILO- 169.	Dan oaivila sii celket čielggadeamis leat nu stuorra váilin lávdegotti bargomearrádusa ektui ahte Sámediggi ii sáhte dan dohkkehit , go dat ii dáhkit moge ahte sámit dainna lágiin vuhtii váldojuvvojit nugo ILO-soahpamuš 169 gáibida .
I innstillingen går man derfor inn for at fem finnmarkskommuner allerede i utgangspunktet skal danne SG.	Árvalusas danne dorjojuvvo dat jurdda , ahte vihtta finnmárkolaš gieldda galget jo álggos gullat Sámi eananhálddašeapmái .
Det er to forhold vi vil gjøre oppmerksom på når det gjelder opprettelse av en eventuell SG.	Guokte beali leat maid mii fertet fuopmášuhttit , mat gusket Sámi eananhálddašanorgána ásaheapmái .
For det første treffer ikke kritikken målet fordi flertallet i SRU ikke foreslår opprettelse av SG. Det er et mindretall i utvalget som gjør det - og da ved at organet opprettes ved frivillig tilslutning .	Vuos dat go moaitta ii deaivva , go SVL eanetlohku ii árval SE ásaheami . Dan lávdegotti unnitlohku dat árvala nu - ja nammalassii ahte Sámi hálddašanorgána ásaheami vuođđu galgá leat iešdáhtolaš searvan .
For det andre bryter Sametingsrådet her et prinsipp som man har holdt strengt på frem til nå , nemlig at Folkerettsgruppas fortolkninger av ILO- 169 skal tillegges bindende vekt ved utformingen av nye eierskaps- og forvaltningsordninger , blant annet at SG må opprettes .	Nuppádassii , de Sámediggeráđđi dákko rihkku vuođđoprinsihpa mas dássážii lea čavga doaladan , nammalassii ahte ođđa eaiggáduššan- ja hálddašanortnegiid ásaheami olis galgá rihkokeahtes deaddu leat das mo Álbmotriektejoavku lea dulkon ILO-soahpamuša 169 , e.e. go čuoččuha ahte SE galgá ásahuvvot .
Folkerettsgruppa har nemlig vurdert også holdbarheten ved en frivillig tilslutningsordning , og er kommet frem til at et slikt prinsipp ikke er i strid med bestemmelsene i ILO- 169 ( NOU 1997:5 , s. 44 ) .	Álbmotjoavku lea nammalassii árvvoštallan maiddái ortnega mas lea vejolaš searvat hálddašeapmái iešdáhtolaččat , ja dat lea gávnnahan dakkár prinsihppa vuostálagaid ILO-soahpamuša 169 mearrádusaiguin ( NOU:5 , s. 44 ) .
Arbeiderpartiets gruppe kan ikke gi sin tilslutning til at SG opprettes på den måten som Sametingsrådet foreslår , nemlig ved å utpeke fem kommuner som deltakere .	Bargiidbellodaga joavku ii sáhte doarjut dan ahte SE ásahuvvo dainna lágiin mo Sámediggeráđđi árvala , nammalassii dainna lágiin ahte vihtta gieldda nammaduvvojit oasálažžan .
Imidlertid mener også vi at SRU burde ha utredet forholdene omkring et samisk eiendoms- og besittelsesområde bedre , og støtter derfor forslaget om å opprette en bredt sammensatt kommisjon som får til oppgave å identifisere et slikt område etter bestemmelsene ILO-konvensjon nr. 169 , artikkel 14.1 .	Mii maid dattetge oaivvildit ahte SVL livččii galgan čielggadit sámi eaiggáduššan- ja háldoguvlui guoski dilálašvuođaid buorebut , ja danne doarjutge árvalusa , ahte viidát ovddasteaddji lávdegoddi ( kommišuvna ) vuođđuduvvo , ja bargunis dat galgá identifiseret dakkár guovllu ILO-soahpamuša 169 , artihkkala 14.1 , mearrádusaid vuođul .
Den naturlige saksgangen er derfor at en slik kommisjon først gjør seg ferdig med sitt arbeid før man eventuelt begynner å utpeke de angjeldende områdene .	Lunddolaš áššemeannudeapmi lea danne nu , ahte dakkár lávdegoddi vuos čađaha barggus ovdalgo dakkár guovlluid álgit mearridit .
K. Merknader til « III .	K. Mearkkašumit : " III .
2.3 . Felles forvaltningsorgan for hele Finnmark » .	2.3 Oktasaš hálddašanorgána oppa Finnmárkku várás " .
Arbeiderpartiets gruppe ser positivt på at Sametingsrådet til tross for sitt prinsipale utgangspunkt om at det skal være to grunnforvaltninger i Finnmark , likevel , på visse vilkår gir sin tilslutning til at det kan opprettes ett forvaltningsorgan ( FG ) med lik representasjon fra Sametinget og fylkestinget .	Bargiidbellodaga joavku atná dan positiiva áššin , go Sámediggeráđđi dattetge , vaikko dan prinsihpalaš vuođđo-oaidnu doarju guokte eananhálddašeami Finnmárkku várás , muhtun dihto eavttuid mielde sáhtášii doarjut ovtta oktasaš hálddašanorgána ásaheami ( FE ) , mas Sámedikkis ja Fylkkadikkis leat ovttamahtosaš ovddasteamit ( s. 25 ) .
Ett av hovedvilkårene som oppstilles er , slik Folkerettsgruppa vurderer det , at Sametinget gir sin tilslutning til dette .	Okta váldoeaktu lea , nugo Álbmotriektejoavku árvvoštallá dili , ahte Sámediggi ferte doarjut dakkár hálddašeami .
( Fordi FG i et slikt tilfelle også skal bestyre et samisk eiendoms- og besittelsesområde ) .	( Dannego FE dan dáhpáhusas galgá hálddašit maiddái sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu ) .
Gruppa er av den formening at Sametinget allerede nå må gi et klart signal om at man ønsker en felles forvaltning , men at en forutsetning for det er lik representasjon i grunnforvaltnings-styret - slik at man unngår en todeling av forvaltninga av de ikke-fornybare ressursene .	Joavku oaivvilda ahte Sámediggi dál jo ferte addit diehttevassii maid dat dáhttu , oktasaš hálddašeami vai ii , muhto ahte oktasaš hálddašeami eaktun lea dat ahte oasálaččain leat ovttamahtosaš ovddasteamet eananhálddašanstivrras - vai ii šatta nu ahte nohkavaš resurssaid hálddašeapmi juohkása .
Etter vår oppfatning bør Sametinget strekke seg langt i dette spørsmålet og selv bidra aktivt slik at det ikke trekkes nye skillelinjer mellom kyst- og innland , og mellom samene i dette området .	Mii oaivvildit ahte Sámediggi berre vanahit iežas guhkás dán áššis ja ieš váikkuhit árjjálaččat bargat dan badjelii ahte eai galggaše čuožžilit ođđa sirrejeaddji ráját siseatnama ja riddoguovlluid gaskii , eaige dáid guovlluid sámiid gaskii .
De fem kommunene som Sametingsrådet har foreslått skal ligge innenfor SG er nemlig også de hvor samisk språklov og samisk læreplan gjelder , som danner et eget prosti , osv.	Dat vihtta gieldda maid Sámediggeráđđi lea árvalan Sámi hálddašanorgána vuollái , dat gielddathan maiddái gullet sámi giellalága ja sámi oahppoplána doaibmaguvlui , ja dat leat okta proavás-suohkan , jna.
Opprettelse av SG , uten at man har forsøkt en felles grunnforvaltningsløsning , kan lett bidra til en oppfatning av at dette er « det samiske området » .	Jos SE ásahuvvo geahččalkeahttá oktasaš eananhálddašeami , de dat álkit sáhttá cieggadit olbmuide dan oaivila , ahte dát de lea " sámi guovlu " .
Vi tror ikke at det vil ha noen gunstig statusmessig virkning for størstedelen av de samiske distriktene som jo faktisk ligger utenfor de fem kommunene .	Mii eat jáhke ahte dat loktešii daid sámi guovlluid árvodási , mat báhcet olggobeallái dan viđa gieldda .
Man skal også ha for øye at reindriften som nytter arealene over hele Finnmark , har uttalt en generell skepsis til innføringen av nye forvaltningsnivåer og - grenser som kan skape mer uoversiktlige forhold for næringen .	Mii fertet maid atnit muittus ahte boazodoallu , mii ávkašuvvá eatnamiiguin miehtá Finnmárkku , lea dovddahan váilevaš luohttámuša ođđa hálddašandásiid ja hálddašanrájáid ásaheami ávkái , go dat sáhttá baicce váttásmahttit dilálašvuođaid ealáhusa ovdii .
For vår del har vi dette som en viktig del av begrunnelsen for å gå inn for én forvaltning etter likevektsprinsippet .	Bealisteamet mii atnit dán dovddahusa dehálaš ággan go doarjut baicce ovtta hálddašeami , mii doaibmá dásseárvoprinsihpa mielde .
L. « Demokratiargumenter » mot sametingsdeltakelse i FG.	L. " Demokratiija-ákkat " Sámedikki searvama vuostá Finnmárkku eananhálddašanorgánii .
Arbeiderpartiets gruppe har også registrert at et stort flertall av høringsorganene i Finnmark har gått inn for én grunnforvaltning , selv om mange av disse ikke ønsker at Sametinget skal ha likeverdig representasjon med Fylkestinget i grunnforvaltningsstyret .	Bargiidbellodaga joavku oaidná maid ahte Finnmárkku gulaskuddanorgánain stuorra oassi leat dorjon ovtta eananhálddašeami , vaikko ollugat sis eai dáhto miehtat Sámediggái nu stuorra ovttasteami eananhálddašanorgánii go Fylkkadiggái .
For oss er det ganske uforståelig at man kan argumentere for en slik underrepresentasjon fra Sametingets side , når den folkerettslige ekspertisen i NOU 1997:5 , helt klart mener at selv Samerettsutvalgets forslag om en 4-4 modell i styret for Finnmark grunnforvaltning - som også skal bestyre et samisk eiendoms- og besittelsesområde - ikke holder mål i forhold til ILO-konvensjonens forutsetninger om at det der skal være et urfolks- / samisk styreflertall i et organ som forvalter et slikt område .	Midjiide lea veadjemeahttun áddet dakkár ákkastallamiid , ahte Sámedikkis galgá leat unnit ovddasteapmi go fylkkadikkis , go NOU 1997:5 muitala álbmotrivttiid áššedovdiid čielga oaivila leat , ahte Sámi vuoigatvuođalávdegottige árvalan 4-4-málle Finnmárkku eananhálddašanorgána várás - mii maid galgá hálddašit sámi eaiggáduššan- ja hálddašanguovllu - ii bastte ollašuhttit ILO-soahpamuša eavttuid , mat gáibidit ahte álgoálbmogis / sámiin galgá leat eanetlohku dakkár orgána stivrras , mii hálddaša sin guovllu .
Det har også vært hevdet at likevektsprinsippet i Finnmark Grunnforvaltning vil være i strid med demokratiske prinsipper , eller at Sametinget overhodet ikke kan ha noen representasjon i et slikt styre .	Dakkár čuoččuhus maid lea gullon , ahte Finnmárkku eananhálddašanorgánas dásseárvoprinsihppa boađášii vuostálagaid demokráhtalaš prinsihpaiguin , dahje ahte Sámedikkis ii oppanassiige galgga leat ovddasteapmi dakkár stivrras .
Årsaken hevdes å være at Sametinget har et betydelig lavere velgergrunnlag enn fylkestinget , og at alle ikke kan skrive seg inn som sametingsvelgere .	Sivvan celkojuvvo , ahte Sámedikkis lea ollu vánit jienasteaddjit go Fylkkadikkis , ja ahte eai buohkat sáhte iežaset čálihit sámediggejienasteaddjin .
Den demokratiske underbalansen er etter dette resonnementet at én sametingsstemme vil telle mer enn en stemme til fylkestinget .	Dán jurddašeami mielde demokráhtalaš váili lea dat , ahte okta sámediggejienastat deaddá eambbo go okta fylkkadiggejienastat .
Det grunnleggende spørsmålet er om et slikt argument er demokratisk når det gjelder å ivareta minoritets- og urfolksrettigheter ?	Dehálaš lea diehtit leažžágo dat ágga demokráhtalaš unnitloguid ja álgoálbmogiid vuoigatvuođaid dáfus .
Faktisk er det et anerkjent prinsipp at urfolk og minoriteter også må gis praktiske og reelle muligheter til å fremme sine egne interesser - slik blant annet FN ´ s rasediskrimineringskomite foreskriver .	Dat vuođđojurdda lea duođaid dohkkehuvvon , ahte álgoálbmogiidda ja unnitloguide lea dárbu addit geavatlaš ja albma vejolašvuođaid ovddidit iežaset beroštumiid - nugo ON nállevealaheami eastadeaddji lávdegoddi gohčču .
I forhold til ILO-konvensjon nr. 169 dreier dette seg dessuten konkret om samenes rett til å være med på å forvalte naturgodene i sine egne bosettingsområder .	Go mii ILO-soahpamuša 169 váldit vuhtii , de midjiide maid čuožžila áššin dat gažaldat , leago sámiin vuoigatvuohta beassat leat mielde hálddašeamen iežaset guovlluid luondduriggodagaid .
Ut fra at det foreligger en rettsplikt for staten å legge til rette for at samene skal kunne ha innflytelse på blant annet styringen av land og vann i sine områder , vil det være oppsiktsvekkende hvis sentrale myndigheter - som argument mot lik representasjon i ett grunnforvaltningsstyre - skulle legge seg på at det er udemokratisk at noen kan delta både ved fylkestingsvalget og sametingsvalget .	Stáhta lea geatnegas láhčit dilálašvuođaid nu , ahte sámit sáhttet e.e. váikkuhit iežaset guovlluid eatnamiid ja čáziid stivrejupmái , ja danne dat bovttášii stuorra fuomášeami jos bajimuš eiseválddit - ággan oktasaš eananhálddašanorgána ovttadássásaš áirrasloguid vuostá - riiddášedje sámiin dakkár ovddasteami ja cealkkášedje dan leat eahpedemokráhtalačča , ahte soapmásat sáhttet searvat sihke fylkkadiggeválggaide ja sámediggeválggaide .
For vår del forutsetter vi at sentralmyndighetene i det videre arbeid med Samerettsutvalgets innstilling legger opp til en prosess hvor også organer i Finnmark trekkes aktivt med , slik at det på en bedre måte også kan informeres om at der finnes visse grunnlagsbestemmelser som ikke kan fravikes når det gjelder samenes rett til å delta i styringen av naturressursene i samiske områder .	Bealisteamet mii jáhkkit ahte bajimuš eiseválddit jođihit Sámi vuoigatvuođalávdegotti joatkevaš barggu várás proseassa , masa finnmárkolaš orgánat maid besset searvat , nu ahte čielgá buorebut ahte leat dihto rihkukeahtes vuođđomearrádusat , mat addet sámiide vuoigatvuođa searvat sámi guovlluid luondduriggodagaid hálddašeapmái .
M. Merknader til « III .	M. Mearkkašumit : " III .
2.4 .	2.4 .
Andre forhold » .	Eará bealit " .
Under dette punktet omtales også hyttebygging .	Dán čuoggás lea sáhka bartahuksemis .
Vi er enig med innstillingen i at kommunale reguleringsplaner skal danne rammen for slik bygging .	Mii doarjut árvalusas dan , ahte gielddaid regulerenplánat galget leat dakkár huksemiid rápman .
Derimot finner vi grunn til å kommentere utsagnet om at « Eventuell hyttebygging i reindriftsområde eller i bygde-bruksområde , forutsetter samtykke fra henholdsvis reinbeitedistriktets styre eller bygde-bruksstyre » .	Fertet dattetge kommentet dan , go celkojuvvo ahte " Jos barttat galget huksejuvvot boazodoalloguvlui dahje gillefidnoguvlui , de eaktun dasa galgá leat jogo orohatstivrra dahje gillefidnostivrra addin dohkkehus " ( s. 25 ) .
Etter vårt syn vil mye være vunnet hvis bygdebruksstyrene iallfall oppnår samme status innenfor bygdebruksstyrene , som reindriftens organer har i dag når det gjelder uttalerett i forhold til blant annet hyttebygging og andre tiltak .	Min oaivil lea , ahte ollu álkit livččii jos joppa gillegeavahusstivrratge ožžot dan seammá árvodási mii boazodoalu orgánain lea otne , go dain lea vuoigatvuohta cealkit maid oaivvildit e.e. bartahuksemiid ja eará doaibmabijuid birra .
N. Merknader til « III .	N. Mearkkašumit : III .
Om Samerettsutvalgets konkrete forslag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti konkrehta árvalus .
1 .	1 .
Eiendomsretten og annen rett til grunn » .	Eaiggáduššanvuoigatvuohta ja eará eananvuoigatvuođat " .
Mange av de forholdene som taes opp i dette kapitlet er også omtalt andre steder i innstillingen , hvor de er kommentert fra vår side .	Ollu bealit mat dán kapihttalis váldojuvvojit ovdan , leat earáge sajiin árvalusas , ja minge mearkkašumit leat dain sajiin .
I Sametingsrådets innstilling omtales imidlertid Samerettsutvalgets rettsgruppe som i NOU 1993:34 avviser både samisk eiendomsrett og langt på vei også at det fins allmennings-rettigheter i Finnmark , på grunn av at staten i så lang tid skal ha hevdet å være grunneier .	Siiddus 19 , goalmmát teakstaoasis , lea sáhka Sámi vuoigatvuođalávdegotti riektejoavkku birra , mii NOU 1993:34 mielde hilgu sihke sámi eaiggáduššanvuoigatvuođa ja mealgadii dange ahte Finnmárkkus leat oktasaš eatnamiid geavahanvuoigatvuođat , go stáhta nu guhká lea čuoččuhan iežas leat dáid eatnamiid eaiggát .
Det er i den forbindelse riktig som Sametingsrådet sier , at det tidligere har vært ført en kolonipolitikk og en politikk som har tatt sikte på å utslette samisk kultur og å assimilere samene .	Dan oktavuođas lea riekta , maid Sámediggeráđđi cealká , ahte ovddeš áiggiid lea fievrriduvvon koloniijapolitihkka ja dakkár politihkka man ulbmil lea leamaš duššadit sámi kultuvrra ja assimileret sámiid .
Arbeiderpartiets gruppe har i flere sammenhenger stilt seg kritisk til de kriteriene dette utvalget la til grunn , blant annet gjennom å se bort fra et mulig samisk rettsgrunnlag ved ikke å vurdere samiske sedvaner og rettsoppfatninger .	Bargiidbellodaga joavku lea máŋgga ášši oktavuođas leamaš kritihkalaš dasa maid dát lávdegoddi lea atná vuođđunis , e.e. go árvvoštalakeahttá sámiid árbevieruid ja riekteoaiveliid vajálduhttá ahte sámiin veadjá leat riektevuođu .
Likevel ville vi nok brukt en annen uttrykksmåte når det gjelder å beskrive sammenhengen mellom utvalgets begrunnelse for statlig eiendomsrett og den tidligere koloni- og assimileringspolitikken .	Mii dattetge geavahivččiimet eará sániid go galggašeimmet govvidit daid oktavuođaid mat leat ovddeš koloniija- ja assimilerenpolitihkas lávdegotti ákkastallamiidda stáhtalaš eaiggáduššanvuoigatvuođa beale .
Men vi er enige med Sametingsrådet i at dette ikke kan bli stående som staten Norges endelige utredning av forholdet mellom eldgammel samisk bruk og rettsvirkningene av en slik bruk .	Muhto - mii doarjut Sámediggeráđi dakko , ahte dakkár čielggadeapmi ii šáhte leat Norgga loahpalaš čielggadeapmi , dat mii čuvge dološ sámi geavahemiid ja daid geavahemiid lágalaš váikkuhusaid .
O. Merknader til « III .	O. Mearkkašumit : " III .
3.1 .	3.1 .
Rett til og forvaltning av utmarksressurser på bygde- og kommunenivå »	Giliid ja gielddaid vuoigatvuohta meahcceresurssaide ja daid hálddašeapmi " ( s. 26 ) .
Når det gjelder de fornybare ressursene - utmarksgodene - går Samerettsutvalgets flertallsforslag ut på at innbyggerne i den enkelte kommune i utgangspunktet er rettighetsbærere .	Ođasmuvvi resurssaid dahje meahcceburiid dáfus Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku árvala ahte vuođđodilli galgá leat nu , ahte guđege gieldda ássiin leat vuoigatvuođat .
Kommunene skal etter forslaget forestå den daglige forvaltningen av utmarksressursene , herunder forestå en rimelig fordeling mellom kommunens innbyggere og andre .	Árvalusa lea , ahte gielddat galget hálddašit meahcceresurssaid , ja maiddái juogadit govttolaččat gieldda ássiid ja eará geavaheddjiid gaskka .
Men - innlandsfiske med stang og håndsnøre , småviltjakt og multeplukking , skal etter forslaget tilligge fylkets , ikke kommunens innbyggere .	Muhto - árvalusa mielde sisguovlluid stággobivddu ja siibmabivddu , unnafuođđuid bivddu ja luomečoaggimiid galgá fylka mearredit , eaige gieldda ássit .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe er tilfreds med forslagene om mer lokalt tilpassede forvaltningsordninger , og et regelverk for bruken av utmarka som i større grad tar hensyn til lokale og regionale brukstradisjoner .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea duhtavaš daidda árvalusaide , ahte galget leat hálddašanortnegat mat eambbo váldet báikegottiid vuhtii , ja ahte láhkaortnegat meahcceguovlluid geavaheami várás galget eambbo váldit vuhtii báikkálaš ja guovllolaš geavahanárbevieruid .
Dette er det vanlige i sørligere deler av landet , hvor man har både stats- og bygdeallmenninger hvor den lokale befolkning har varierende grad av fortrinn og mulighet til å delta i bruken og forvaltningen av ressursene i sine nærområder .	Nu lea dábáleabbo riikka máddileabbo osiin , main leat sihke stáhtii gullevaš ja giliide gullevaš oktasaš eatnamat , main báikegottiid olbmot unnit eanet sáhttet leat mielde hálddašeamen lagašguovlluideaset resurssaid .
Gruppa er også tilfreds med at Samerettsutvalget tar tilbørlig hensyn til allmennhetens interesser .	Joavku lea maid duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi váldá govttolaččat vuhtii almmolašvuođa beroštumiid .
Vi vil særlig understreke det verdifulle aspektet som ligger i at finnmarkingene skal tillegges rett til innlandsfiske med stang og håndsnøre , småviltjakt og multeplukking , og støtter dette prinsippet .	Mii dáhttut deattuhit dan mávssolaš beali árvalusas , ahte finnmárkolaččain galgá leat vuoigatvuohta bivdit stákkuin ja siimmain siseatnamis , bivdit unnafuođđuid ja čoaggit luopmániid , ja mii dorjut dan prinsihpa .
Likevel ser man ikke for seg at mindretallsforslaget fra SRU om at det også for disse naturgodenes vedkommende skal være en « rimelig fordeling » mellom lokalbefolkningen og andre - et forslag som støttes av Sametingsrådet - vil føre til et vesentlig annet resultat , og større ulikhet .	Joavku ii dattetge oaivvil ahte SVL unnitlohkoárvalus attašii eará bohtosa ja dagahivččii stuorát earu , nammalassii go dat eavttuha ahte maiddái dátge luondduvaljit galget " juogaduvvot govttolaččat " báikegottiid olbmuid ja earáid gaskka - juoga maid Sámediggeráđđige doarju .
Gruppa vil imidlertid gjøre oppmerksom på en faktisk feil under dette punktet i innstillingen .	Joavku dáhttu dattetge fuomášuhttit ahte dán čuoggás lea árvalusas fáktalaš meaddádus .
Der er det nemlig sagt at den like retten til innlandsfiske med stang og håndsnøre , multeplukking , og jakt og fangst av småvilt , også gjelder i bygdebruksområdene .	Celkojuvvo nammalassii ahte gillefidnoguovlluinge lea ovttalágan vuoigatvuohta siseatnamiin bivdit stákkuin ja siimmain , čoaggit luopmániid ja bivdit unnafuođđuid .
Det er ikke korrekt .	Dat gal ii doala deaivása .
Etter flertallsforslaget fra SRU tilligger naturgodene i vedkommende bygdebruksområde innbyggerne i bygda ( jf. § 4-2 i lovforslaget , NOU 1997:4 , s. 552 ) , men det kan likevel åpnes for andres bruk ( jf. § 4-4 , sm. st. )	SVL eanetlohkoárvalus cealká ahte gillefidnoguovllu luonddubuorit gullet dan gili olbmuide ( vrd. láhkaeavttuhusa § 4-2 , NOU 1997:4 , s. 552 ) , muhto vejolaš lea dattetge rahpat guovllu eará geavaheaddjiidege ( vrd. § 4-4 , seammá báiki ) .
Gruppa finner også grunn til å understreke at lokal forvaltning er etter vår oppfatning ikke det samme som at andre skal utestenges - slik man mange ganger har sett det fremstilt .	Joavku atná maid dárbun deattuhit ahte báikkálaš hálddašeapmi ii mearkkaš dan ahte earát culdojuvvojit eret - nugo dávjá lea čuoččuhuvvon .
Det er en reform som gjør forvaltningen mer i overensstemmelse med forvaltningen av naturgodene ellers i landet .	Dat lea muktin ( reforbma ) mii dahká hálddašeami eambbo dan hálddašeami láhkásažžan mii muđui lea riikkas luondduriggodagaid várás .
Når det gjelder den konkrete forvaltningen har Arbeiderpartiets gruppe med interesse merket seg at SRU går inn for at Finnmark Grunnforvaltning også skal kunne gi forskrifter om kommunenes forvaltning av utmarksgodene ( jf. § 2-11 , NOU 1997:4 , s.549 . )	Ieš konkrehta hálddahusorgána dáfus , de Bargiidbellodaga joavku dárko beroštumiin ahte SVL árvalusa mielde Finnmárkku eananhálddahusorgána maid galgá sáhttit ráhkadit njuolggadusaid gieldda meahcceburiid hálddašeami várás ( vrd. 2-11 . NOU 1997:4 , s. 549 . )
Allerede i det ligger det en sterk føring i retning av at kommunene bør komme frem til mest mulig likeartete ordninger .	Das jo lea čujuhus dasa , ahte gielddat berrejit gávnnahit nu ovttalágan ortnegiid go vejolaš .
Arbeiderpartiets gruppe er også kjent med mange høringsorganers engstelse for at det kan bli veldig store forskjeller når det gjelder forvaltningen av de fornybare utmarksgodene .	Bargiidbellodaga joavku diehtá maid ahte ollu gulaskuddanorgánat ballet ahte šaddet leat viehka stuorra erohusat ođasmuvvi resurssaid hálddašanortnegiid gaskka .
Ikke minst har reindriftens organer vært opptatt av dette .	Erenoamážit leat boazodoalu orgánat vuorjašuvvan dainna .
Gruppa mener at dette langt på vei kan imøtekommes gjennom at det nedfelles i lovverket at Finnmark Grunnforvaltning skal gi veiledende retningslinjer for den kommunale utmarksforvaltningen .	Joavku oaivvilda ahte dan lea vejolaš viehka muddui čoavdit dainna lágiin ahte láhkaortnegii mearriduvvo ahte Finnmárkku hálddašanorgána galgá addit oahpisteaddji njuolggadusaid gielddalaš meahccehálddašanorgánaide .
For øvrig ser man det også som positivt at Finnmark Grunnforvaltning er foreslått som klageorgan for vedtak fattet i kommunene .	Muđui lea datge positiiva ášši , go árvaluvvo ahte Finnmárkku eananhálddašanorgána galgá leat váidalanorgána daid mearrádusaid várás maid gielddat dahket .
Deri ligger det også en sikkerhet for at det ikke blir helt urimelige ordninger kommunene i mellom .	Dakko bokte lea dáhkádus das , ahte eai šatta dohkkemeahttun máŋggalágan ortnegat gielddaid gaskka .
Man har også merket seg at fem kommuner har søkt sentrale myndigheter om å få gjennomføre et forsøksprosjekt for kommunal forvaltning av utmarksressursene .	Mii oaidnit ahte vihtta gieldda leat ohcan bajimuš eiseválddiin ruđaid čađahit geahččalanprošeavtta das mo gielddat sáhtášedje hálddašit meahcceresurssaid .
Disse kommunene har også i sin høringsuttalelse støttet Samerettsutvalgets forslag når det gjelder forvaltningen av de fornybare utmarksgodene .	Dát gielddat leat gulaskuddancealkámušaineaset maid dorjon dan maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan ođasmuvvi meahcceresurssaid hálddašeami dáfus .
I den grad sentrale myndigheter ikke umiddelbart ønsker å gå for Samerettsutvalgets forslag på dette området , vil Arbeiderpartiets gruppe henlede oppmerksomheten på at man kan vinne erfaring med kommunal forvaltning , gjennom å imøtekomme ønsket fra disse kommunene ved å gjennomføre et forsøk i en tidsavgrenset periode .	Jos riikka bajimuš eiseválddit eai dáhto dasttánaga čuovvolit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa dán suorggis , de Bargiidbellodaga joavku háliida fuomášuhttit dan , ahte lea vejolaš oahppat ollu gielddalaš hálddašeami bokte , go dát gielddat besset mearriduvvon áiggi geahččalit hálddašanortnegiid .
P. Merknader til « 3.2.1 .	P. Mearkkašumit : " 3.2.1 .
Bygdebruksområder » .	Gillefidnoguovllut " .
Samerettsutvalgets forslag åpner for at bygder hvor utmarksnæringer har vært en del av livsgrunnlaget frem til i dag , skal ha retten til å forvalte ressursene i det som har vært bygdas tradisjonelle bruksområde - bygdebruksområdet .	Daidda giliide , main meahcceealáhusat leat leamaš eallima dehálaš vuođđu gitta otnážii , Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus rahpá vuoigatvuođa hálddašit resurssaid gili árbevirolaš geavahanguovllus . - gillefidnoguovllus .
Det vil si i det området bygdefolk tradisjonelt brukte før man begynte med motoriserte fremkomstmidler .	Dat mearkkaša ahte guovlu lea dakkár maid gili olbmot geavahedje árbevieruset mielde ovdalgo mohtorfievrrut bohte .
Respekt for lokale sedvaner og rettsoppfatninger , og formalisering av alders tids bruk har vært bærende elementer i norsk ressursbrukslovgivning for bygdene sør i landet , mens staten for Finnmarks vedkommende systematisk har fornektet at bygdefolk har noen rettigheter som burde beskyttes gjennom lovverket .	Norgga resursageavahusa mearrideaddji láhkaortnet lea riikka máttaosiin atnán vuođđunis dan , ahte olbmuid báikkálaš árbevierut ja riekteoaivilat galget váldojuvvot vuhtii , ja dološ geavahusat galget formaliserejuvvot , muhto Finnmárkkus stáhta lea dáttetge systemáhtalaččat biehttalan gili olbmuin dakkár vuoigatvuođaid maid dat baicce livččii galgan suodjalit lágaiguin .
Arbeiderpartiets gruppe gir derfor sin prinsipielle støtte til opprettelse av bygde-bruksområder .	Bargiidbellodaga joavku danne doarju prinsihpalaččat gillifidnoguovlluid ásaheami .
Der finnes nemlig ingen holdbare argumenter for at der skal være så store ulikheter i bygdefolks rettigheter til sine nære naturområder sør og nord i landet .	Eai leat nammalassii doallevaš ákkat manne eiseválddit galggašedje bisuhit dakkár erohusaid , ahte máddin riikkas gili olbmuin leat eanet vuoigatvuođat lagašguovlluset luondduburiide go gili olbmuin davvin riikkas .
Gruppa ser det også som positivt at Sametingsgsrådet har pekt på at etablering av slike bygdebruksområder også bør vurderes ut fra at de kan være med på å holde oppe bosetningen i utkantene .	Joavku atná dan positiiva áššin go Sámediggeráđđi lea čujuhan dasa , ahte dakkár gillifidnoguovlluid ásaheami eiseválddit maid berrejit árvvoštallat gaskaoapmin mainna sáhttet bisuhit boaittobeal guovlluid ássamiid .
Hvis eventuelle inntekter i en slik modell kan bidra til at bygdefolk , gjennom forvaltning av sin tradisjonelle utmark kan bidra til å støtte opp under felles-aktiviteter , vil det være meget positivt for slike småsamfunn .	Jos gili olbmot sáhttet dinet ruđaid dakkár málle mielde , go hálddašit meahcceguovlluset , ja dainna lágiin bisuhit oktasaš doaluid , de dat livččii stuorra ávkin giliide .
Det vil også være helt i tråd med den måten inntektene forvaltes innenfor statsallmenningssystemet - til beste for lokale fellestiltak .	Dat maid heivešii bures dan vuohkái mo dinestusaiguin meannuduvvo stáhta almmolaš eatnamiid systemas - ja ovddidivččii oktasaš báikkálaš doaibmabijuid .
Arbeiderpartiets gruppe har merket seg at Sametingsrådet ikke går inn for opprettelse av bygdebruksområder i den absolutte form som Samerettsutvalget har foreslått .	Bargiidbellodaga joavku lea fuomášan ahte Sámediggeráđđi ii doarjjo gillifidnoguovlluid ásaheami dan dárkilis hápmái maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan ( s. 27 ) .
Vi er enige i at man bør søke å komme frem til mer fleksible ordninger for opprettelsen og innholdet i slike , og at kommunene bør få en sterkere stilling .	Mii leat ovtta mielas das , ahte buoret livččii gávdnat njuovžilis ortnegiid gillifidnoguovlluid ásaheami ja sisdoalu várás , ja ahte gielddain berre leat eambbo dadjamuš daid olis .
Det vil heller ikke være unaturlig at FG ( evt. SG ) får større innflytelse over prosessen med å etablere bygdebruksområder , enn det flertallet i Samerettsutvalget har gått inn for .	Ii datge livčče eahpelunddolaš , jos Finnmárkku eananhálddašanorgánas ( vejolaččat Sámi eananhálddašanorgánas ) livččii gillifidnoguovlluid ásahanproseassas eambbo dadjamuš go maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi eanetlohku árvala .
Det kan for eksempel skje gjennom at FG ( SG ) gir veiledende forskrifter .	Dakkár dadjamuš lea vejolaš omd. dainna lágiin ahte FE ( SE ) mearrida oahpisteaddji njuolggadusaid .
Dette vil sikre en mer enhetlig praksis , noe som også har vært et ønskemål fra svært mange høringsorganer .	Nu ovttalágan geavatlaš meannudeapmi boahtá áigái , ja nu leatge ollu gulaskuddanorgánat doivot .
En grunnleggende forutsetning er likevel at både kommunenes og FG ´ s ( SG ´ s myndighet skal praktiseres på en slik måte at man tar hensyn til sedvane og rettsoppfatning i den enkelte bygd , og de sedvanemessige rettighetene disse har opparbeidet seg på grunnlag av alders tids bruk .	Okta vuođđoeaktu lea dattetge , ahte gielddat ja Finnmárkku eananhálddašanorgána ( SE ) geavahit váldiset vuhtii válddedettiineaset guđege gili árbevieruid ja riekteoaiviliid , ja daid árbevirolaš vuoigatvuođaid maid sii leat oamastan dološ geavaheami bokte .
I de tilfeller bygdefolk ikke finner det nødvendig eller riktig å gå veien om å opprette egne bygdebruksområder , bør man likevel kunne prioritere lokale bygdefolks bruk av naturgodene gjennom indirekte ordninger .	Jos gili olbmot eai oainne dárbbu dahje ane riektan ásahit gillefidnoguovlluid , de berrejit earalágan ortnegat addit báikegottiid olbmuide ovdamuni , go dáhttot geavahit luondduriggodagaid .
Det kan blant annet være sterkere regulering av utenforståendes ferdsel med motoriserte kjøretøyer i de enkelte bygdenes tradisjonelle ressursområder .	Nu sáhttet omd. ortnegat mat regulerejit olggobealde guovlluide gullevaš olbmuid mohtorfievrruid geavaheami gili árbevirolaš resursaguovlluin .
Bygdefolk bør også kunne gis førsteretten til garnfiske i fjellvatna , og man må kunne legge avgjørende vekt på bygdefolks syn på bruk av hund i forbindelse med småviltjakt , vise større tilbakeholdenhet med å tillate hyttebygging i ressursområdet , o.l.	Gili olbmot berrejit maid beassat nuppiid ovddabeallai go lea sáhka jávrefierpmástallamis , ja gili olbmuid oaivilat berrejit váldojuvvot vuhtii , go lea sáhka unnafuođđuid bivdiid beanageavaheamis , eai bartahuksemiid galgga leat menddo álki dohkkehit resursaguvlui , jna.
Når det gjelder Sametingsrådets anførsel om at tradisjonell utmarksbruk ikke nødvendigvis skal ligge til grunn for opprettelse av bygdebruksområder , mener gruppa derimot at det må være det viktigste kriteriet .	Sámediggeráđđi lea mearkkašan ahte árbevirolaš meahccegeavaheami dihtii ii leat dárbu ásahit gillefidnoguovllu , muhto joavkku mielas dakkár geavaheapmi ferte leat deháleamos eaktu .
Q. Merknader til « 3.2.3 .	Q. Mearkkašumit : " 3.2.3 .
Forpaktning og lokale interesser » .	Lihttoláigu ja priváhta beršotumit mat eai leat báikkálaččat " .
I innstillingen sies det at landsomfattende private organisasjoners adgang til å forpakte utmarksressurser bør begrenses .	Árvalusas celkojuvvo ahte riikkaviidosaš priváhta organisašuvnnaid vejolašvuođa láigohit meahcceriggodagaid geavaheami , berre ráddjejuvvot .
Arbeiderpartiets gruppe har forsåvidt ingen merknader til det .	Bargiidbellodaga joavkkus ii leat rievtti mielde olus dadjamuššan dasa .
Likevel vil man bemerke at en del av den forpaktningspraksis man har hatt i Finnmark , særlig når det gjelder lakseelvene , hvor jeger- og fiskerforeninger ofte har stått som forpaktere , har fungert godt .	Dattetge áigut mearkkašit ahte oassi dain láigohanvieruin mat leat leamaš Finnmárkkus , erenoamážit luossajogaid dáfus , maid bivdo- ja guolástussearvvit dávjá leat láigohan , leat doaibman bures .
Laksebestandene er holdt oppe , og det har vært en god adgang for allmennheten til å drive laksefiske .	Luossanálit leat bisson , ja dábálaš olbmuide maid lea leamaš álki oažžut bivdolobi .
R. Merknader til « 3.2.4 .	R. Mearkkašumit : 3.2.4 .
Reindriftsnæringen og jordbruket » .	Boazodoalloealáhus ja eanadoallu " .
Arbeiderpartiet kan ikke dele Sametingsrådets vurdering av at heller ikke når det gjelder lovforslagene om utmarksgodene , har utvalget « ... vært oppmerksom på at reindriftens særlige behov og bruksrettigheter setter klare grenser for hvordan utmarksgodene kan forvaltes » .	Bargiidbellodat ii sáhte doarjut Sámediggeráđis dan árvvoštallama , ahte ii meahcceburiid vástesaš árvaluvvon lágaidge dáfus leat lávdegoddi " ... leamaš diđolaš das , ahte boazodoalu sierra dárbbut ja geavahanvuoigatvuođat ráddjejit meahcceriggodagaid hálddášanvugiid . "
Etter vårt beste skjønn har Samerettsutvalget meget klart også hatt reindriftens behov for øyet , og ivaretatt reindriftens behov og rettigheter - slik Sametingsrådet påpeker bør gjøres .	Mii eat sáhte earágo jáhkkit ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi erenomán čielgasit leat váldán vuhtii maiddái boazodoalu dárbbuid , ja atnán fuola boazodoalu dárbbuin ja vuoigatvuođain - nugo Sámediggeráđđi cealká dárbbu dahkat .
S. Merknader til « 4 .	S. Mearkkašumit : " 4 .
Tanavassdraget og Kautokeino-Alta elva .	Deanučázádat ja Guovdageainnueatnu-Álttájohka .
4.1 .	4.1 .
Tanavassdraget .	Deanu čážádat .
4.2 .	4.2 .
Kautokeino-Altaelva » .	Guovdageainnu- Álaheaju eatnu " .
I forbindelse med omtalen av disse to vassdragene heter det i innstillingen at for å sikre tradisjonell samisk bruk av fiskeressursene er det påkrevd med nye regler for fiske i de store lakseelvene i Finnmark .	Go dán guovtti čázádagas lea sáhka , de celkojuvvo árvalusas ahte sihkkarastin dihtii sámiid guolleresurssaid geavaheami dárbbašuvvojit ođđa njuolggadusat Finnmárkku stuorra luossajogaid várás ( s. 28 ) .
Arbeiderpartiets gruppe finner det imidlertid ikke riktig med mer omfattende endringer enn det som ligger i forslagene fra Samerettsutvalget , og støtter disse når det gjelder laksefiske i de store elvene .	Bargiidbellodaga joavku ii gávnnat riektan čađahit viidát nuppástusaid go daid maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan , ja doarju baicce daid nuppástusaid stuorra luossajogaid várás .
T. Altaelva .	T. Álttájohka .
På grunnlag av ovenstående avvises derfor Sametingsrådets forslag om gjeninnføring av garnfiske i Altaelva .	Bajábeal namahuvvon sivaid dihtii mii hilgut Sámediggeráđi árvalusa , ahte fierbmebivdu galgá fas álggahuvvot Álttájogas ( s. 28 ) .
Selv om Arbeiderpartiets gruppe til en viss grad kan følge argumentasjonen fra Sametingsrådet om tap av rettigheter , vil det likevel være et uakseptabelt rettsinngrep å frata Interessentskapet fiskeretten gjennom å opprette et helt nytt forvaltningsorgan hvor Interessentskapet bare har forslagsrett .	Vaikko Bargiidbellodaga joavku muhtun muddui čuovvola Sámediggeráđi ákkastallama vuoigatvuođaid massimis ( s. 29 ) , de dat dattetge livččii dohkketmeahttun riektedahku , jos Interesseantagottis váldojuvvošii bivdovuoigatvuohta eret vuođđudan dihtii ođđa hálddašanorgána , mas Interesseantagoddi dušše sáhttá ovddidit árvalusas .
Arbeiderpartiets gruppe støtter imidlertid fullt ut forslaget fra Samerettsutvalget om at innbyggerne i Alta og Kautokeino skal få lovfestet sin stangfiskerett i Altaelva før St. Hans .	Bargiidbellodaga joavku doarju dattetge ollásit dan , go Sámediggeráđđi árvala ahte Álttá ja Guovdageainnu ássiin galgá leat lágain nannejuvvon lohpi bivdit stákkuin Álttájogas ovdal mihcamáraid .
U. Tanavassdraget .	U. Deanučázádat .
Når det gjelder Tanavassdraget kan gruppa heller ikke se noen god begrunnelse for Sametingsrådets forslag om at høyproduksjon ikke lenger skal være en betingelse for fiskerett ( med garn ) .	Ii joavku sáhte Deanuge čázádaga dáfus oaidnit maidge buriid ákkaid manne dorjjošii Sámediggeráđi árvalusa , ahte suoidnešaddadeapmi ii šat galgga leat guolástanrievtti ( fierbmebivddu ) eaktun .
Der foreligger ingen åpenbare grunner som tilsier at man endrer på en ordning som har stått ved lag i en hundreårsperiode .	Eai leat diehttalas sivat manne livččii dárbu nuppástahttit ortnega mii lea bisson jo čuođi jagi .
Likevel er vi enige i at det bør være en dispensasjonsmulighet for kombinasjons-næringsutøvere , slik som det er foreslått fra SRU ´ s side ( Jf. lovforslagets § 3-3 .	Mii dattetge doarjut dan , ahte lotnolasealáhusdolliin berre leat vejolašvuohta oažžut dispensašuvnna , nugo SVL lea árvalan ( vrd. eavttuhuvvon lága § 3-3 .
NOU 1997:4 , s. 564 ) .	NOU 1997:4 , s. 564 ) .
I forbindelse med Tanavassdraget vil gruppa fremheve forslaget om å lovfeste stangfiske-retten for innbyggerne som sokner til Tanavassdraget .	Deanu čázádaga dáfus joavku deattuha dan árvalusa , ahte Deanu čázádaga ássiid stággobivdolohpi galgá nannejuvvot lágain .
Det er et eksempel på at man ønsker å formalisere en gammel sedvanerett og innarbeidet praksis , noe som viser at Samerettsutvalget har hatt syn for stadfestelse av gamle rettigheter .	Dát ovdamearka ilbmada sávaldaga formaliseret boares árbevirolaš rievtti ja cieggan vieru , ja dat duođašta ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea atnán muittus boares vuoigatvuođaid nannejumi .
Når det gjelder det foreslåtte forvaltningsorganet for vassdraget , mener gruppa at det der bør være like mange representanter fra Karasjok og Tana kommuner .	Joavku oaivvilda ahte dan hálddašanorgánas , mii lea árvaluvvon čázádaga várás , berrejit Kárášjoga gielddas ja Deanu gielddas leat ovtta mađe áirasat .
V. Merknader til « 5 .	V. Mearkkašumit : " 5 .
Kyst- og fjordfiske » .	Riddo- ja vuotnabivdu " .
Arbeiderpartiets gruppe er enig med Sametingsrådet i at den fiskeripolitikken som har vært ført overfor småskalafiskerne særlig i fjordene i samiske områder trolig er ett av de aller mest graverende anslagene mot samisk materiell kultur .	Bargiidbellodaga joavku lea ovtta mielas Sámediggeráđiin das , ahte dat guolástuspolitihkka maid Norga lea jođihan erenoamážit sámi guovlluid vuonain , lea okta dain fasttimus rihkkumiin mat ležžet dahkkojuvvon sámiid ávnnaslaš kultuvrra vuostái ( s. 29 ) .
Folk er langt på vei blitt fratatt retten til å fiske i sin egen fjord , mens andre med kvoterettigheter og sterkt subsidierte store fartøyer har rett til å komme andre steder fra og ta den fisken som alltid tidligere har vært , og stadig skulle være livbergingsgrunnlaget for fjordbefolkningen .	Olbmuin lea njulgestaga rivvejuvvon vuoigatvuohta bivdit guliid sin iežaset vuonain , muhto earát , geain ledje sálašvuoigatvuođat ja juolludemiiguin nannosit dorjojuvvon bivdofatnasat , besse boahtit olggobealde guovlluin ja váldit daid guliid mat ovddežis ledje leamaš ja ain dálge livčče galgan leat vuotnaássi álbmoga birgenláhki .
I store deler av etterkrigstiden har det rådd en eneyrke- og stordriftsideologi innen offentlig planlegging , med definering av kombinasjonsnæringsvirksomhet som mindre produktiv , satsing på store og " rasjonelle " enheter i fiskeflåten , og sterk motstand mot å trekke samiske hensyn inn i fiskeripolitikken .	Maŋŋá soađi lea ovttafitnu ja stuorrafitnu doarju ideologiija eanaš ráđđen almmolaš plánemis . Dat ideologiija jáhkku lei ahte lotnolasealáhusat unnán gánnáhit , ja dat doarjjui guolástusas stuorra ja " jearggalaš " fanasčohkiid , iige dáhtton mange láhkai dohkkehit sámiid beroštumiid guolástuspolitihkkii .
I dette ligger trolig noen av de vesentligste årsakene til at det ikke har vært mulig å få til skikkelige ressursvernordninger i fjord-strøkene , eller at fiskere med små båter er blitt fratatt sosiale ordninger som andre fiskere har nytt godt av .	Dá lea várra deháleamos sivva manne ii leat leamaš vejolaš oažžut áigái dohkálaš resursagáhttenortnegiid vuotnaguovlluid várás , dahje manne guollebivdit geain ledje unna fatnasat , masse sosiála ortnegiid maiguin eará guolásteaddjit ávkašuvve .
Det alvorligste inngrepet i forhold til småskalafiskerne skjedde likevel i forbindelse med torskekrisen mot slutten av 80-tallet , og begynnelsen av 90-tallet .	Unnaguolásteaddjiid vuostái dáhpáhuvai bahámus rihkkun dattetge dorskebivddu roahpi olis loahpageahčen 80-logu ja álgogeahčen 90-logu .
Da ble en meget stor del av dem pressa over i en svært usikker maksimalkvoteordning .	Dalle eatnagat sis bággejuvvojedje hirbmat eahpesihkkaris eanemussálašortnegii .
Vilkåret for å få såkalt ( garantert ) fartøykvote var at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk de tre foregående årene frem til 1989 .	Eaktu , mii biddjojuvvui sutnje guhte siđai gohčoduvvon ( dáhkiduvvon ) fanaseari , lei ahte son gitta jahkái 1989 lei bivdán dihto dorskemeari maŋimuš golmma jagis .
For de fleste småskalafiskerne var det en umulighet å oppfylle dette , all den stund selinvasjonene i perioden 1978-88 hadde skapt svart hav , særlig i fjordene i Øst-Finnmark .	Eanaš unnaguolásteaddjiide lei veadjemeahttun ollašuhttit dán gáibádusa , dasgo njuorjjohivvodagat gurrejedje meara áigodagas 1978-88 , erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus .
Det er utrolig at myndighetene brukte denne naturkatastrofen som påskudd for å frata folk livbergingsgrunnlaget , og at dette skjedde i Norge for ikke mer enn ti år siden .	Illá lea jáhkehahtti , ahte eiseválddit geavahedje dán luonddu dahkan roahpi ággan rivvet olbmuin sin birgenlági , ja ahte nu dat dahke Norggas dušše logi jagi dás ovdalis .
Etter vårt syn er det helt nødvendig at sentralmyndighetene i det videre arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling er seg denne dype urettferdigheten bevisst , og bringer småskalafiskernes stilling i overensstemmelse med Norges forpliktelser til å videreføre samisk kultur .	Min oaidnu lea , ahte riikka eiseválddit fertejit muittus atnit dán issoras vearredagu go jotket Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa gieđahallama , ja ahte sii njulgejit unnaguolásteaddjiid dili nu , ahte dat sohpet Norgga geatnegasvuođaide seailluhit sámi kultuvrra .
I klare ord betyr det at folk igjen må få tilbake retten til å fiske seg en årsinntekt i sin egen fjord .	Čielga sániiguin cealkki dat mearkkaša , ahte Norga ferte olbmuide addit ruovttoluotta vuoigatvuođa guolástit alcceseaset jahkedietnasa iežaset vuonain .
Garanterte personkvoter kan her være en vei å gå .	Dáhkiduvvon persovdnaearit sáhttet dákko leat vejolaš veahkkegaskaoamit .
W. Merknader til « 5.1 .	W. Mearkkašumit : " 5.1 .
Samisk fiskerisone .	Sámi guolástusávádat .
5.2 .	5.2 .
Særskilt kvote for samiske kyst- og fjordområdet .	Earenoamáš earri sámi riddo- ja vuotnaguovlluide .
5.3 .	5.3 .
Fiskeriforvaltning , regulering og andre tiltak » .	Guolástushálddašeapmi , reguleren ja eará doaibmabijut " .
Arbeiderpartiets gruppe er ikke uenig med intensjonene i Sametingsrådets fremlegg .	( s. 30/31 ) . Bargiidbellodaga joavku ii mana Sámediggeráđi árvalusa ulbmiliid vuostái .
Når det imidlertid gjelder begrepet « samisk fiskerisone » , har det tidligere vært enighet i Sametinget om at det erstattes med « samisk fiskeripolitisk område » ( jf. sametingsplanen av nov.	Mii guoská doahpagii " sámi guolástusávádat " , de dan hárrái lea ovdal leamaš ovttamielalašvuohta Sámidikkis , ahte dan sadjái boahtá " sámi guolástuspolitihkalaš guovlu " ( vrd. sámediggeplána , golgg .
98 , pkt. 5.4.4 . )	m. 98 , č. 5.4.4 . )
. Vi ser det som mest hensiktsmessig at man bruker det begrepet .	. Mii jáhkkit ahte dan doahpaga lea heivvoleamos geavahit .
Gruppa har også merket seg at innstillingen legger opp til at Sametinget skal ha « avgjørende myndighet » i forvaltningen av ressursene i en slik sone , men at dette skal skje i samarbeid med fylkestingene .	Joavku lea maid fuomášan ahte árvalusa mielde Sámedikkis galgá leat " mearrideaddji váldi " hálddašit dakkár guovllu resurssaid , muhto ahte nu dat galgá ovttasráđiid fylkkagielddaiguin .
For vår del ønsker vi å vektlegge at det blir en større regional forvaltning , i et samvirke mellom de folkevalgte organene i området , og vi støtter derfor i likhet med Sametings-rådet forslaget fra Samerettsutvalget om at det etableres et nytt organ på fylkesnivå - bestående av representanter for fylkeskommunen , kommunene og Sametinget - som skal stå for redskapsreguleringene .	Bealisteamet mii dáhttut deattuhit ahte dás šaddá stuoribuš guovllolaš hálddašeapmi , mas guovllu álbmotválljen orgánat doibmet ovttas , ja danne mii , nugo Sámediggeráđđige , doarjut Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa , ahte fylkkadássái galgá ásahuvvot ođđa orgána - mas leat fylkkagieldda , gielddaid ja Sámedikki áirasat - ja dat orgána dat galgá hálddašit bivddosreguleremiid .
For å sikre den mindre kyst- og fjordflåten et stabilt kvotegrunnlag , bør det også vurderes om det forannevnte redskapsreguleringsorganet for Finnmark kan tillegges oppgaver i en slik forbindelse .	Dáhkidan dihtii riddo- ja vuotnafatnasiidda bissovaš sálašmeari , de berrejit eiseválddit árvvoštallat sáhttágo ovdalis namahuvvon bivddosregulerejeaddji orgána doaibmat maiddái dan nammii .
Det kan blant annet gjøres gjennom at det også disponerer en romslig kvote for å tilgodese hensynet til samisk kultur , til den spredte bosetninga , og for å kompensere for det kvotetapet Finnmark er blitt utsatt for gjennom lang tid .	Nu lea vejolaš dahkat e.e. dainna lágiin ahte dakkár orgána hálddaša valljás sálašmeari maiddái sámi kultuvrra várás , bieđggos ássama várás , ja vai sáhttá buhttet dan sálašheavu maid Finnmárku lea gillán guhkes áiggiid .
Gruppa finner det meget interessant og konstruktivt at Finnmark fylkesting allerede har gått inn for en slik ordning , og et liknende forslag ligger i innstillingen fra Sametings-rådet .	Joavkku mielas dat lea positiiva ášši , go Finnmárkku fylkkagielda jo lea dorjon dakkár ortnega , ja Sámediggeráđi árvalusasge lea dan sullasaš eavttuhus .
Ut fra at det må finnes en effektiv sikring av småskalafiskernes mulighet til å skaffe seg et skikkelig utkomme , også i kombinasjon med andre næringer , støtter man fullt ut Samerettsutvalgets forslag om at det innføres fritt fiske for fartøyer under 7 meter .	Dainnago lea dárbu gávdnat dohkálaš vugiid mo sihkkarastit unnaguolásteaddjiide vejolašvuođa háhkat alcceseaset albma birgenlági , maiddái lotnolasealáhusaid bokte , de mii doarjut ollásit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa , ahte daid fatnasiid várás mat leat 7 mehtera unnit , galgá leat vejolaš bivdit friddja .
Trolig kunne båtlengden også vært satt noe høyere , for eksempel inntil 35 fot .	Várra sáhtášedje fatnasat leat vel guhkibut , omd. 35 juolggi guhku .
Vern av fjordene mot aktive redskaper brukt av havgående fartøyer er også et svært viktig tiltak .	Dehálaš gáhttejeddji doaibmabidju livččii datge , go vuonain lea gildosis geavahit aktiiva bivdosiid .
Derfor må slike fredningstiltak komme så snart som mulig , samt at det også settes forbud mot bruk av autoline inne på fjordene .	Danne fertešedje dakkár ráfoheaddji doaibmabijut boahtit nu farga go vejolaš , ja vuonain galggašii autoliidná leat gildosis .
X. Merknader til « 7 .	X. Mearkkašumit : " 7 .
Reindrift .	Boazodoallu .
7.1 .	7.1 .
Reindriftens stilling i det samiske samfunnet .	Boazodoalu earenoamáš sadji sámi servodagas .
7.3 .	7.3 .
Reindriftens rettslige grunnlag » .	Boazodoalu rievttalaš vuođđu " .
Arbeiderpartiets gruppe er enig i vurderingen av at reindriften er en av de sentrale samiske næringene og dermed også blant de viktigste samiske kulturbærerne .	Bargiidbellodaga joavku doarju dan árvvoštallama , ahte boazodoallu lea guovdilis sámi ealáhus ja danne maid gullevaš sámi kultuvrra deháleamos cakkiid jovkui ( s. 32 ) .
Gruppa er like klar når det gjelder at reindriftens rettigheter ikke skal bli skadelidende i forbindelse med en mulig omlegging av areal- og ressursforvaltningen i Finnmark .	Joavku lea seamma čielgasánálaš boazodoalu vuoigatvuođaid hárrái , ahte dat eai galgá rihkkašuvvat vaikko vel Finnmárkku eanan- ja resursahálddašeapmi nuppástuvašii .
I den forbindelse viser man til Samerettsutvalgets meget klare forutsetning :	Dan dáfus mii čujuhit Sámi vuoigatvuođalávdegotti viehka čielga ektui :
« Det er lagt til grunn at reindriftssamenes rettigheter etter reindriftsloven til beite , flytting og ferdsel , til oppføring av gjeterhytter , gjerder og anlegg , og til trevirke , jakt , fangst og fiske , ikke påvirkes av forslagene .	" Dán vuođus lea nu , ahte boazosámiid vuoigatvuođat boazodoallolága mielde guohtumiidda , johtimii ja johtaleapmái , boazogeahččibarttaid huksemii , áiddiid ja rusttegiid ceggemii , muorraávdnasiid geavaheapmái , bivdui , meahcásteapmái ja guolásteapmái , eai galgga lihkkasit árvalusaid dihtii .
I den grad befolkningen i en kommune får sterkere rettigheter , skal dette gjelde også for reindriftssamene som har fast vinter- eller sommerbosted der » .	Mađe mielde gieldda ássiid vuoigatvuođat nanosmuvvet , dađe mielde maiddái boazosámiid vuoigatvuođatge , sin geain lea bissovaš dálve- dahje geasseorohat dan gielddas " .
( NOU 1997:4 , s. 327 ) .	( NOU 1997:4 , s. 327 ) .
Gruppa er helt enig i dette , og finner at denne intensjonen i det alt vesentlige synes å være fulgt opp gjennom Samerettsutvalgets konkrete forslag .	Joavku ollásit doarju dán , ja lea gávnnahan ahte dát áigumuš eanaš ollašuvvá Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa bokte .
Derfor finner man det riktig å ta reservasjoner når det gjelder Sametingsrådets forslag om at Sametinget « ... støtter hovedlinjene som Norske Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) har fremmet både når det gjelder vurderingene av Samerettsutvalgets utredning og om de særlige forhold som må tas i betraktning når det gjelder reindriftens rettigheter . »	Danne mii leat gávnnahan riektan čájehit várašumiid Sámediggeráđi árvalusaide das , ahte Sámediggi " ... doarju daid váldolinnjáid maid Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ( NBR ) lea ovddidan sihke Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa hárrái ja daid sierra beliid hárrái maid lea dárbu váldit vuhtii boazodoalu vuoigatvuođain " ( s. 32 ) .
Grunnen til at vi ikke kan gi vår umiddelbare tilslutning til innstillingen på dette punktet , henger blant annet sammen med at NRL i sin høringsuttalelse er til dels både skeptisk og avvisende til forslagene om større regional og lokal forvaltning - forslag som Sametings-rådet lenger fremme i innstillingen har gått inn for , og som også vi har gitt vår støtte til .	Sivva manne mii dákko eat sáhte dakkaviđe doarjut árvalusa , lea e.e. ahte NBR gulaskuddancealkámušastis lea muhtumassii sihke skeptalaš ja mieđitkeahttá dakko , gokko stuoribuš guovllolaš ja báikkálaš hálddašeapmi árvaluvvo - vaikko Sámediggeráđđi lea árvalusas ovdalis dorjon dan , nugo miige .
Den skepsisen som høringsuttalelsen gir uttrykk for er forsåvidt en oppfølging av at NRL ´ s representant i Samerettsutvalget ikke gav sin tilslutning til opprettelsen av verken FG , SG , kommunemodellen , eller bygdebruksområdene .	Skeptalašvuohta mii ilbmá gulaskuddancealkámušas , čuovvola gale NBR áirasa , guhte Sámi vuoigatvuođalávdegottis ii dorjon ii FE iige SE ásaheami , ii gielddamálle iige gillefidnoguovllu ásaheami .
Ved å formulere seg som det gjøres i innstillingen , kan man nærme seg et punkt hvor man kan være i ferd med å si to ting samtidig - både at man er for større lokal forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark , og at man ikke er det .	Go árvalusa sátnádagat leat nugo dat leatge , de dat allánit ovddidit guokte oaivila oktanaga - sihke ahte stuoribuš báikkálaš hálddašeapmi dorjojuvvo Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid várás , ja ahte dakkár hálddašeapmi ii dorjojuvvo .
Gruppa vil i den anledning også henlede oppmerksomheten på Sametingsrådets forslag om at det må være reindriftens bruk av områdene og dens reelle tilpasningsmuligheter som må være utgangspunktet ved vurdering av reindriftens tilpasningsplikt i forhold til annen utnytting av utmarksgodene .	Joavku dáhttu maid dan oktavuođas fuomášuhttit Sámediggeráđi árvalusa , ahte boazodoalu guovlogeavaheapmi ja dan duohtadilálaš heivehallanvejolašvuođat dat galget leat vuođđun go árvvoštallet boazodoalu geatnegasvuođa heivehallat iežas earalágan meahcceriggodatgeavaheapmái ( s. 34 ) .
Vi gjentar at reindriftens interesser må stå sentralt ved utnytting av arealer og virksomhet i utmark .	Mii geardut dás ahte boazodoalu beroštumit fertejit leat guovdilis bealit go ságas leat meahcceguovllu eatnamiid geavaheapmi ja doaimmat .
Det er likevel vanskelig å se forannevnte forslag annerledes enn at Sametingsrådet også med dette standpunktet om at annen utmarksvirksomhet som hovedprinsipp skal vike , synes å undergrave Samerettsutvalgets forslag om større lokal forvaltning .	Dattetge lea váttis áddet ovdalis namahuvvon árvalusa moge eará láhkai , go ahte Sámediggeráđđi maiddái dáinnage oaiviliin , ahte eará meahccedoaimmat váldoprinsihpa mielde galget vuoittáhallat , lea vuoldimin Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa stuoribuš báikkálaš hálddašeami beale .
Arbeiderpartiets gruppe har likeledes merket seg at Sametingsrådet beklager at SRU « ... ikke foreslår å avhende areal som er nødvendig bruksområde for reindriften » .	Bargiidbellodaga joavku lea maid váldán vuhtii ahte Sámediggeráđđi šálloša go SVL " ... ii árval mieđihit eatnamiid boazodollui dárbbašlaš ealáhusguovlun . "
Imidlertid foreslår ikke innstillingen heller noe slikt avhendelsesforbud - som ville hatt konsekvenser for om lag hele arealet i Finnmark .	( s. 35 ) . Ii árvalusge dattetge eavttut dakkár mieđiheami - mii čuozášii sullii oppa Finnmárkku viidodahkii .
( Se for øvrig omtale av innstillingens kap. 2.4 . )	( Geahča muđui mii daddjojuvvo árvalusa birra , kap. 2.4 . )
Arbeiderpartiets gruppe vil også bemerke at man vanskelig kan se grunnlaget for innstillingens påstand om at « Jordsalgsmyndighetenes praksis er basert på vurderinger hvor « tålt bruk » ofte er det sentrale » , og at man bare i liten grad tar hensyn til reindriftens sedvanemessige rettigheter og dens ekspropriasjonsrettslige vern » .	Bargiidbellodaga joavku dáhttu maid mearkkašit ahte váttis lea oaidnit vuođu dasa , go árvalusas čuoččuhuvvo ahte " Eananvuovdineiseválddiid praktihka vuođđun leat dakkár árvvoštallamat , main " gierddahuvvon geavaheapmi " dávjá lea ovdan " , ja ahte dat hui unnán váldet vuhtii boazodoalu árbevirolaš vuoigatvuođaid ja das lea suodjalus bággolotnumiid vuostái ( s. 33 ) .
Utsagnet om at reindriftens rettigheter behandles etter prinsippet om « tålt bruk » - en bruk man egentlig ikke har rett til - er vanskelig å forstå all den stund slike forhold er lovregulerte , og praksis er at jordsalgsmyndighetene legger stor vekt på reindriftens synspunkter - i henhold til de sterke føringene som ligger i lov- og regelverket .	Daid sániid , ahte boazodoaluin meannudit " gierddahuvvon geavaheami " prinsihpa mielde - mii ii rievtti mielde atte vuoigatvuođa - lea váttis áddet dainnago dakkár beliid regulerejit lágat , ja geavadis eananvuovdineiseválddit addet stuorra árvvu boazodoalu oainnuide - nugo láhkaortnet ja njuolggadusat čielgasit dihkkádit .
I innstillingen vises det til Samerettsutvalgets folkerettsgruppe ( NOU 1997:5 ) som slår fast at samene må ansees som eiere av deler av Finnmark .	Árvalusas čujuhuvvo Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejovkui ( NOU 1997:5 ) , mii nanne ahte sámit leat vealtameahttumit Finnmárkku muhtun osiid eaiggádat .
I den forbindelse sies det at det « ... er spesielt reindriftens bruk av disse arealene som danner grunnlaget for samenes rett til disse områdene » .	Dan oktavuođas celkojuvvo ahte " ... erenoamážit boazodoalu eanangeavaheapmi dat dahká vuođu sámiid vuoigatvuođaide dáidá guovlluide " ( s. 32 ) .
Gruppa vil her bemerke at det er utvilsomt er reindriftens bruk at ett av de viktigste grunnlagene for at Folkerettsgruppa kom frem til sin konklusjon .	Bargiidbellodaga joavku áigu dákko mearkkašit ahte boazodoalu eanangeavaheapmi gullá eahpitkeahttá deháleamos sivaide , maid geažil Álbmotriektejoavku joavddai loahppajurdagasas .
Likevel vil vi peke på at innstillingen tidligere har lagt til grunn at disse områdene « ... kan være benyttet av nomadiserende eller fastboendesamer , eller av begge grupper . »	Joavku dattetge čujuha dasa , ahte árvalus lea ovdalis ákkastallan ahte daid guovlluid " ... geavaheaddjit sáhttet leat johtti dahje ásaiduvvan joavkkut , dahje goappašagat . "
Vi anser det for å være den mest helhetlige forklaringen .	Mii atnit dan čilgehusa dievasleamos čilgehussan .
I forhold til det som er sagt foran , blant annet om reindriftens tilpasning i forhold til annen bruk av arealene , finner vi all grunn til å understreke at reindriften - når den ivaretar sine legitime næringsinteresser - ofte blir utsatt for en uberettiget og usmakelig hets .	Dan dáfus mii ovdalis lea celkojuvvon e.e. boazodoalu heivehallama birra eará eanangeavaheapmái , de oaidnit stuorra dárbbu deattuhit ahte boazodoallit - go dat bealuštit legitiibma ealáhusberoštumiidis - de deaividit vuođohis ja unohis vaššemoaitámušaiguin .
Derfor slutter vi oss fullt ut til Sametingsrådet vurdering av at det dessverre er en gjennomgående oppfatning « ... at reindriften alltid kan tilpasse seg , uavhengig av det faktum at reindriftsarealene er svært begrensede . »	Danne mii ollásit doarjut Sámediggeráđđi árvvoštallama sániid , ahte dakkár jáhkku dađe bahát ráđđe ollugiid , " ahte boazodoallu dat álo galgá heivehallat iežas , beroškeahttá duovdagiid gáržumis . "
Y. Merknader til « 9 .	Y. Mearkkašumit : " 9 .
Østsamene i Neiden » .	Nuortalaččat Njávdámis " .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe deler mange av de vurderingene som ligger i innstillingen , men kan vanskelig forlate prinsippet om at rettigheter ikke skal tildeles på individuelt etnisk grunnlag .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju ollu jurdagiid mat leat árvalusas , muhto atná váttisin hilgut dan vuođđojurdaga , ahte vuoigatvuođat eai galgga dohkkehuvvot ovttaid olbmuid čearddalašvuođa vuođul .
Derfor fraråder gruppa at det gjøres endringer når det gjelder kastenotfisket i Skoltefossen , gjennom at dette overføres østsamene , slik det foreslås fra Samerettsutvalgets og Sametingsrådets side .	Danne joavku rávve ahte eai galgga dahkkojuvvot nuppástusat Njávdángoržži nuohttebivdui , dainna lágiin ahte nuortalaččat ožžot dan bivdovuoigatvuođa , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ja Sámediggeráđđi árvalit .
Selv om Arbeiderpartiets sametingsgruppe er kjent med at østsamene har lidd en svært vanskelig skjebne , kan man ikke anbefale at det lages ordninger som skaper skille mellom naboer i en enkelt bygd .	Vaikko Bargiidbellodaga sámediggejoavku diehtá ahte nuortalaččat leat muosáhan váttes vuorbbi , de eat sáhte doarjut ođđa ortnegiid ásaheami , dakkáriid mat earuhit ovtta gili olbmuid .
Det vil kunne skade mye mer enn det gagner .	Dat lea eambbo vahágin go ávkin .
Dette gjelder både utelukkelsen av den øvrige bygdebefolkning fra kastenotfisket i Skoltefossen , som at de reindriftsutøverne som driver i området í dag skal få redusert sin adgang til å drive reindrift , slik det ligger i forslaget fra SRU.	Dát gusto sihke dan áššis , ahte gili eará olbmot galget čuldojuvvot eret Njávdángoržži nuohttebivddus , ja dan áššis , ahte guovllu boazodolliid vuoigatvuohta jođihit boazodoalu galgá ráddjejuvvot , nugo SVL árvala .
Hva reindriften angår er man enig med Sametingsrådet i at man ikke kan følge forslaget fra SRU .	Boazodoalu dáfus mii leat ovtta mielas Sámediggeráđiin hilgut maid SVL árvala .
Samtidig er man det på den annen side mindre konsekvent ved at man i innstillingen går inn for å frata en del av befolkningen i Neiden retten til kastenotfiske .	Seammás lea nu , ahte Sámediggeráđđi spiehkasta vuođđojurdagiin , go árvalusas dáhttu váldit Njávdáma olbmuin vuoigatvuođa bivdit nuhtiin goržžis .
Når det gjelder det foreslåtte Neidenelvens fiskestyre bør dette sammensettes etter de prinsippene som ligger i Samerettsutvalgets forslag .	Árvaluvvon Njávdánjoga guolástusstivrras berre leat dakkár čoahkádus mii vuhtii váldá Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa prinsihpaid .
Gruppa vil videre understreke at innsatsen for å sikre fortsatt grunnlag for østsamisk språk og kultur , må heves til et helt annet nivå enn i dag .	Joavku dáhttu dasto deattuhit ahte dat doaibmabijut mat galget seailluhit nuortalaččaid giela ja kultuvrra , fertejit loktejuvvot dakkár dássái mii lea ollu badjelis go otnáš dássi .
De ansvarlige myndigheter må snarest sette i gang effektive tiltak for å redde østsamekulturen - blant annet gjennom etablering av museum og kultursentrum , språkopplæring , og liknende målrettede tiltak .	Ovddasvástideaddji eiseválddit fertejit nu farga go vejolaš bidjat johtui ávkkálaš doaibmabijuid gádjun dihtii nuortalaš kultuvrra - e.e. dainna lágiin ahte ásahit musea ja kulturguovddáža , giellaoahpahusa ja sullasaš doaibmabijuid .
Det er et nasjonalt ansvar .	Dakkár doaimmat leat riikka ovddasvástádus .
Z. Merknader til « 10.2 .	Z. Mearkkašumit : " 10.2 .
Nektigsrett for Sametinget » .	Sámediggái biehttalanvuoigatvuohta " .
Et flertall i Samerettsutvalget foreslår også at Sametinget , gjennom vedtak fattet med 2/3-flertall skal få et utsettende veto på seks år ved større naturinngrep i alle tradisjonelle samiske områder i landet .	Sámi vuoigatvuođalávdegottis eanetlohku árvala maid ahte Sámediggi , go leat dahkan mearrádusa guovtti goalmmádasa eanetloguin , galgá guđa jahkái sáhttit hehttet stuoribuš meassamiid sámi guovlluin riikkasteamet .
Men Stortinget kan overprøve Sametingets vedtak .	Muhto - Stuorradiggi galgá sáhttit muktit Sámedikki mearrádusa .
I innstillingen støtter Sametingsrådet denne reformen , og foreslår at det i tillegg må gå en viss tid før Stortingets overprøvingsvedtak kan settes ut i livet .	Sámediggeráđđi doarju dán reforpma , ja dat eavttuha vel lassin ahte galgá gollat muhtun áigi ovdalgo Stuorradiggi sáhttá árvvoštallat ja muktit Sámedikki mearrádusa .
Arbeiderpartiets gruppe er enig i at det innføres en nektingsrett for Sametinget i tråd med Samerettsutvalgets forslag .	Bargiidbellodaga joavku doarju dan , ahte Sámediggi galgá oažžut gieldinvuoigatvuođa nu mo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan .
Gruppa stiller seg likevel åpen for å drøfte hvorvidt en slik nektingsrett bør gjelde Finnmark , hvis det faktisk opprettes ett grunnforvaltningsstyre hvor fylkes- og Sametinget har like mange representanter , og med den kompetanse og myndighet som Samerettsutvalget har foreslått .	Joavku lea dattetge mielas háleštit das , galgágo dakkár gieldinvuoigatvuohta leat fámus Finnmárkkus dallege , jos šaddá dakkár eananhálddašanorgána mas Fylkkadikkis ja Sámedikkis leat ovtta mađe áirasat , ja mas lea dat máhttu ja váldi maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan .
I et slikt tilfelle vil Sametinget allerede i forveien ha en sterk posisjon .	Dan dáhpáhusas Sámedikkis lea jo álggus nana posišuvdna .
Det er et spørsmål om Sametinget bør insistere på en slik nektingsrett hvis man deltar i Finnmark grunnforvaltning på likeverdig basis .	Gažaldat lea , galgágo Sámediggi gáibidit alcces dakkár gieldinvuoigatvuođa go dat lea searván Finnmárkku eananhálddašanorgánii ovttaárvosažžan .
Det kan lett oppfattes som urettferdig at bare den ene parten har enda ett kort i ermet når man først har behandlet en sak i fellesskap .	Olbmuid mielas dat sáhttá leat eahperievttalaš , go nuppi bealis lea okta vel ovdu duohkinis , maŋŋágo goappašat bealit leat ovttas gieđahallan áššiid .
På den annen side er gruppa av den klare formening at hvis det skulle bli to grunn-forvaltningsorganer må Sametinget ha nektingsrett i det området som ligger utenfor Samisk grunnforvaltnings ansvarsområde .	Dattetge joavku jáhkká ahte Sámedikkis galgá leat gieldinvuoigatvuohta dain guovlluin mat eai gula Sámi eananhálddašanorgána ovddasvástádussii , jos šaddet guokte eananhálddašanorgána .
Selv om det etter folkeretten er svært vanskelig å tenke seg at Sametinget skulle komme i mindretall i et styre for Finnmark grunnforvaltning som forvalter hele Finnmark , er gruppas syn at i et slikt tenkt tilfelle må Sametingets utsettende nektingsrett gjelde Finnmark .	Vaikko álbmotrievtti vuođul lea váttis jáhkkit ahte Sámediggi šaddá leat unnitlohku Finnmárkku eananhálddašanstivrras , mii hovde oppa Finnmárkku , de joavku jáhkká ahte dakkár vejolaš dilis Sámedikki maŋideaddji gieldinvuoigatvuohta galgá gustot Finnmárkkus .
Æ. Merknader til « 11 .	Æ. Mearkkašumit : " 11 .
Administrative konsekvenser .	Hálddahuslaš váikkuhusat .
Lovgivning » .	Lágaid mearrideapmi . "
Under dette punktet vender Sametingsrådet nok en gang tilbake til spørsmålet om samisk eiendomsrett , og uttaler at det er « ... svært beklagelig at Samerettsutvalget ikke har utredet spørsmålet om den samiske eiendomsretten til grunnen i Finnmark .	Dán čuoggás Sámediggeráđđi máhccá ohpit sámiid eaiggáduššanvuoigatvuođa áššái , ja cealká dan leat " ... hirbmat šállošahtti áššin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat čielggadan sámiid eaiggáduššanvuoigatvuođa Finnmárkku eatnamiidda .
Sametinget er av den oppfatning at det er et ubetinget krav om at denne rett nå må stadfestes » .	Sámediggi oaivvilda ahte dan vuoigatvuođa lea dál dárbu duođaštit . ( s. 39 ) .
Som tidligere anført kan Arbeiderpartiets sametingsgruppe ikke se at der foreligger noe saklig og faglig grunnlag for å hevde og kreve samisk eiendomsrett til hele Finnmark .	Nugo namahuvvui ovdalis , de Bargiidbellodaga sámediggejoavku ii sáhte oaidnit makkárge áššálaš ja fidnolaš siva čuoččuhit ja gáibidit sámiide vuoigatvuođa oppa Finnmárkui .
Så vidtgående formuleringer som dette er kun med på å skape helt unødvendige fronter i rettighetsdebatten , og derigjennom gjøre prosessen frem til et avbalansert sluttresultat mye vanskeligere .	Dán-viidosaš sátnádagat dušše čuoččaldahtte vuostálasvuođaid vuoigatvuođalaš divaštallamii , ja nu váttásmuvvá proseassa mii galggašii doalvut dássidis bohtosii .
Sametingsrådet foreslår også at det skal taes inn en ny bestemmelse i grunnforvaltnings-loven hvor det « ... fastslås at samene har eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter i sine tradisjonelle områder » .	Sámediggeráđđi árvala maid ahte ođđa mearrádus galgá váldojuvvot mielde eananhálddašanláhkii , mii " ... nanne sámiide vuoigatvuođaid eaiggáduššat , geavahit ja hálddašit árbevirolaš guovlluideaset . "
Gruppas oppfatning er at før man går inn for et slikt forslag , er det nødvendig med en mye nærmere presisering av hva som ligger i begrepet tradisjonelle områder .	Joavku oaivil lea ahte ovdalgo geahčadit dakkár árvalusa , de lea dárbu dárkilastit maid doaba " árbevirolaš guovllut " mearkkaša .
Dreier dette seg om deler av Finnmark ?	Leatgo dat oasit Finnmárkkus ?
Hele Finnmark ?	Olles Finnmárku ?
Eller hele det området som har gammel samisk bosetning ?	Vai olles dat guovlu main doložis leat sámi ássamat ?
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har også merket seg ytringen om at urfolk i andre land , gjennom forhandlinger har oppnådd atskillig bedre ordninger enn det man vil få gjennom at samiske og andre interesser likestilles i formålsparagrafen i den nye grunnforvaltningsloven .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea maid fuomášan dan cealkima , ahte eará riikkain álgoálbmogat leat šoahpamušaid bokte ožžon ortnegiid mat leat ollu buoribut go dat ortnegat mat bohtet go sámiid ja eará olbmuid beroštumit biddjojuvvojit ovtta dássái ođđa eananhálddašanlága ulbmilparagráffii .
Gruppa vil advare mot en for sterk idealisering av urfolks situasjon i andre land , selv om man måtte ha kommet frem til visse forhandlingsløsninger når det gjelder utnyttelse av grunn og naturgoder .	( s. 39 ) . Joavku várre dakkár idealiseremis eará riikkaid álgoálbmogiid dili , vaikko sii leat juksan dihto sohppojuvvon ortnegiid eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddašeami várás .
Hvis en slik sammenlikning skal bli rettferdig må man sammenlikne alle sider ved samenes og de øvrige urfolkenes situasjon .	Jos dakkár buohtastahttin galggaš leat riekta , de lea dárbu buohtastahttit sámiid ja eará álgoálbmogiid diliid buot beliid .
Vi er overbevist om at samenes situasjon i Norge ville tålt en slik sammenlikning .	Mii leat vissásat dan badjelii , ahte Norgga sámiid dilli livččii leamaš hui buorre dakkár buohtastahttimis .
Ø. Gruppas øvrige merknader .	Ø. Joavkku eará mearkkašumit .
I innledningskapitlet er det en faktisk feil .	Álgokapihttalis , s. 2 , lea meaddádus .
Der står det at Statsskog SF er et « statseid aksjeselskap » .	Das daddjo ahte Statskog Sf lea " statseid aksjeselskap " .
Statsskog SF er ikke et aksjeselskap .	Statskog SF ii leat oasussearvi .
I innstillingen hevdes det at man i den senere tid har merket en tendens til at lokale og regionale organer ikke i tilstrekkelig grad støtter opp under samisk kulturutvikling , og at « ... ansvaret ensidig skyves over på staten ... » .	Árvalusas čuoččuhuvvo ahte maŋimuš áiggiid lea vuhttojuvvon dakkár sodju , ahte báikkálaš ja guovlulaš orgánat eai doarvái doarjjo sámi kulturovdáneami , ja ahte " ... ovddasvástádusa duvdet stáhtii iežaset oasi dovddakeahttá ... " s. 8 ) .
Arbeiderpartiets gruppe er enig i at samisk kulturutvikling i første rekke må skje der samene bor , nemlig i kommuner og fylkeskommuner .	Bargiidbellodaga joavku lea ovtta oaivilis das , ahte sámi kulturovdáneapmi vuos ferte dáhpáhuvvat doppe gos sámit ásset , nammalassii gielddain ja fylkkagielddain .
Samtidig vil vi berømme mange av disse for å ha gjort en betydelig innsats for å fremme samisk kultur , og det politiske flertallet i mange kommuner og fylkeskommuner har i praksis vist at de har hatt en positiv holdning til samisk kultur - til tross for den motstand slike tiltak har blitt møtt med .	Seammás mii dáhttut rámidit dain ollugiid , go leat ollu dahkan ovddidan dihtii sámi kultuvrra , ja máŋgga gielddas ja fylkkagielddas politihkalaš eanetlohku lea čájehan geavadis ahte sis leat positiiva miellaguoddu sámi kultuvrii - beroškeahttá dain vuosteháguin maiguin dakkár doaibmabijut leat deaividan .
Et par steder i innstillingen vises det til et igangværende « utredningsarbeid » om samiske sedvaner og rettsoppfatninger .	Muhtun sájiin árvalusas čujuhuvvo " čielggadanbargui " mii lea jođus sámiid árbevieruid ja riekteipmárdusaid birra ( e.e. s. 41 ) .
Det korrekte er at det er et forskningsarbeid .	Konkrehta dilli lea , ahte dát lea dutkanbargu .
Andre unøyaktigheter er fortløpende kommentert i merknadene til de enkelte kapitlene .	Eará eaphečielggasvuođaide lea mearkkašuvvon dađistaga juohke kapihttalis .
Å. Konkluderende merknad .	Å. Loahppamearkkašupmi .
Arbeiderpartiets gruppe legger vekt på at det ikke skapes fronter , at alle parter bestreber seg på å forstå hverandres standpunkter og holdninger , og at det fra alle parter vises smidighet i det videre arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget .	Bargiidbellodaga joavku bidjá stuorámus deattu dasa , ahte eai galgga čuoččaldahttojuvvot vuostálasvuođat , ahte buot bealit rahčet áddet nuppiid oaiviliid ja miellaguottuid , ja ahte buot bealit čájehit njuovžilvuođa dan barggus mii ain galgá dahkkojuvvot Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain .
Disse forslagene om fremtidige forvaltningsløsninger i Finnmark , synes å være et godt og tjenlig utgangspunkt for drøfting og løsning av rettighetsspørsmålene i denne regionen .	Dát árvalusat Finnmárkku boahttevaš eananhálddašeami birra , orrot leamen buorit ja ávkkálaččat álgun dán guovllu divaštallamiidda ja čovdosiidda .
Der står samforvaltningsprinsippet sentralt .	Das lea ovttasdoaibmanprinsihppa guovdil .
For vår del mener vi at dette også bør være Sametingets grunnleggende prinsipp i prosessen videre .	Bealisteamet mii oaivvildit ahte dát berre leat Sámedikki vuođđoprinsihppa joatkkaproseassas .
Forslag 1 , representant Eva Josefsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , NSR sámediggejoavku , Eva Josefsen :
Pkt. 2.1 Finnmark grunnforvaltning , endringer :	Čuo 2.1 Finnmárkku eanahálddašeapmi
Avsnitt 1 strykes .	Vuosttas teakstaoassi sihkkojuvvo
Avsnitt 2 blir stående med unntak av andre setning fra « . . for den delen av Finnmarks grunn som ikke omfattes av Samisk grunnforvaltning » .	Nuppi teakstaoasis bisuhuvvo vuosttas cealkka , ja nubbi cealkka rievdaduvvo dánin : Dát orgána galgá hálddašit eatnamiid ja ođasmuvakeahtes resurssaid .
Denne delen strykes .	Goalmmát teakstaoassi bisuhuvvo .
Avsnitt 3 blir stående .	Njealját teakstaoassi bisuhuvvo .
Avsnitt 4 blir stående .	Viđát teakstaoassi sihkkojuvvo .
Avsnitt 6 blir stående fram til setningen : « Sametinget motsetter seg derfor sterkt at Finnmark grunnforvaltning skal være et eget rettssubjekt med mindre dets styre er sammensatt ... » Fra denne setningen strykes resten av kapittelet .	Guđát teakstaoassi bisuhuvvo cealkaga rádjái mii álgá ná : « Jos stivrra čoahkádus ii leat nu ahte sámi beroštumit duohtavuođas gozihuvvojit , de . . . . . . . » Dán cealkaga rájes sihkkojuvvo dát kapihttal .
Følgende tillegg foreslås tatt inn i tillegg :	Čuovvuvaš lasáhus evttohuvvo vel :
Forvaltningsorganet etableres på grunnlag av en utvetydig avtale mellom staten og Sametinget , hvor det er et klart vilkår at det er lik fordeling av medlemmer i styret fra Sametinget og Finnmark fylkesting .	Hálddašanorgána ásahuvvo čielga soahpamuša vuođul stáhta ja Sámedikki gaskka , mas lea čielga eaktun dat ahte Sámedikkis ja Finnmárkku fylkkadikkis leat ovtta mađe lahtut stivrras .
Også forhold utenfor Finnmark bør vurderes i forbindelse med en slik avtale .	Galggašii dákkár soahpamuša oktavuođas árvvoštallat maiddái diliid olggobealde Finnmárkku .
Sametinget ser mange fordeler med et felles forvaltningsorgan , blant annet hensynet til reindriften , samarbeid og konfliktløsning , den sjøsamiske befolkning , samt at ordningen innebærer et kollektivt eierskap .	Sámediggi oaidná ollu ovdamuniid oktasaš hálddašanorgánain , earret eará boazodoalu beroštumiid , ovttasbarggu ja riidočoavdima , ja mearrasámi álbmoga dáfus , ja maid ahte ortnet mielddisbuvttášii oktasaš eaiggátvuođa .
Sametinget ser det som viktig å ha et nært og godt samarbeid med Finnmark fylkesting slik at man sammen kan løse de mange utfordringer som ligger i forvaltningen av ressursene til beste for de som lever i Finnmark og for framtidige generasjoner .	Sámediggi atná deatalažžan doalahit lagas ja buori ovttasbarggu Finnmárkku fylkkadikkiin , vai ovttas beassat čoavdit ollu hástalusaid mat leat resurssaid hálddašeamis buorrin daidda geat dál orrot Finnmárkkus ja buorrin boahttevaš buolvvaide .
Pkt. 2.2 Samisk grunnforvaltning , strykes .	Čuo. 2.2 Sámi eanahálddašeapmi - sihkkojuvvo .
Pkt. 4.2 Altaelva , erstattes med følgende :	Čuo. 4.2 Álttájohka
Sametinget bemerker at man i forhold til laksefisket i Altaelva står overfor et prinsipielt valg med hensyn til hvorvidt man vil legge vekt på dagens bruk og forvaltning , eller om man vil gjenopprette gammel rett og dermed gi gamle rettighetshavere tilgang til disse ressursene .	Sámediggi mearkkaša ahte luossabivddu dáfus Álttájogas ferte válljet nuppi guovtti prinsihpas , namalassii áigu go deattuhit dálá geavaheami ja hálddašeami , vai áigu go njulget boares boasttuvuođaid ja nu addit boares vuoigatvuođalaččaid háldui dáid resurssaid .
Sametinget mener at det er hevet over tvil at dagens forvaltning av Altaelva har medført tap av fiskerett for en stor krets av samer som tidligere hadde uomtvistelige rettigheter .	Sámediggi ii eahpit ahte Álttájoga dálá hálddašeapmi ii leat mielddisbuktán dan ahte ollu sápmelaččat geain ovdal ledje eahpitkeahtes vuoigatvuođat , leat massán bivdovuoigatvuođaset .
Måten dette har skjedd på er i prinsippet lik de måter staten og majoritetsbefolkningen forøvrig har tilsidesatt samiske rettigheter ved enkle lovtekniske grep .	Dát lea prinsihpalaččat dáhpáhuvvan seamma vuogi mielde go stáhta ja stuorátálbmot muđui lea duvdilan sámi vuoigatvuođaid eret oktageardánis láhkateknihkalaš vugiiguin .
Sametinget hevder at lokalbefolkningen har et eierforhold til fisket i Altaelva , og fiskeretten tilhører lokalbefolkningen i Kautokeino og Alta kommuner , herunder sjøsamene og reindriftssamene i området .	Sámediggi čuoččuha ahte báikegotti álbmogis lea eaiggátvuohta guollebivdui Álttájogas ja bivdovuoigatvuohta gullá Guovdageainnu ja Álttá suohkaniid báikegoddeálbmogii , nu maiddái guovllu mearrasápmelaččaide ja boazosápmelaččaide .
Retten bør derfor forvaltes av et fiskestyre oppnevnt av kommunestyret i Alta , med forslagsrett for Alta laksefiskeri interessentskapet / gårdbrukerne langs elva , fjordfiskerne og reinbeitedistriktene i området .	Danne berre vuoigatvuođa hálddašit guolástanstivra maid Álttá suohkanstivra lea nammadan Alta Laksefiskeri interessentselskap nammasaš searvvi / johkagátti eanadolliid , vuotnabivdiid ja guovllu boazoorohagaid evttohusaid vuođul .
Forslag 2 , representant Peder Mathisen , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , GB sámediggejoavku , Peder Mathisen :
Endringsforslag :	Rievdadus :
I siste setning i kap. 2.4. side 20 endres til :	Vuosttas cealkka kap. 2.4 s. 25 rievdaduvvo dánin :
Sametinget mener at det er av stor betydning å sikre at primærnæringene er representert i styrene for eventuelle forvaltningsorganer som nevnt ovenfor .	Sámedikki mielas lea hui deatalaš sihkkarastit ahte vuođđoealáhusaid beroštumiin leat ovddasteaddjit vejolaš hálddašanorgánaid stivrrain nugo ovddabealde namuhuvvon .
Forslag 3 , representant Sverre Andersen , APs sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , BB sámediggejoavku , Sverre Andersen :
III , pkt. 5.1 s. 29 i innst . :	III 5.1 Árvalus s. 29 .
Begrepet « Samisk fiskerisone » erstattes med « Samisk fiskeripolitisk område » ( jf. Sametingsplan av nov. 98 , pkt.5.4.4 . )	« Sámi guolástusavádat » doahpaga sadjái biddjojuvvo « Sámi guolástuspolitihkalaš guovlu » ( vrd. 98 skábmamánu Sámediggeplána čuo. 5.4.4 ) .
Kap III , pkt. 5.2 Særskilt kvote for samiske kyst og fjordområder , s. 30 i innst . ,	III 5.2 Árvalus s. 30 . Lasáhus — Earenoamáš earri sámi riddo- ja vuotnaguovlluide
Ut fra at det må finnes en effektiv sikring av småskalafiskernes muligheter til å skaffe seg et skikkelig utkomme , også i kombinasjon med andre næringer , støtter Sametinget Sameretts-utvalgets forslag om at det innføres fritt fiske for mindre fartøyer , men at båtlengden settes til 10,60 m.	Danin vai gávdnošii ortnet mii beaktilit sihkkarasttášii smávvafanasbivdiid vejolašvuođa fidnet albma dietnasa , maiddái lotnolassii eará ealáhusaiguin , doarju Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa álggahit friija bivddu smávit fatnasiidda mat eai leat guhkit go 10,60 m.
Etter Sametingets mening er det helt nødvendig at sentralmyndighetene i det videre arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling er seg bevisst den urettferdigheten som skjedde på 80-tallet i forbindelse med torskekrisen , da småskalafiskerne ble presset over i en svært usikker maksimalkvoteordning .	Sámedikki mielas lea áibbas dárbbašlaš ahte guovddáš eiseválddit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa viidáseabbu barggus muittus atnet vearrivuođu mii dáhpáhuvai 80-loguin dorskebivddu heahtedili oktavuođas , go smávvafanasbivdit bággejuvvojedje hui eahpesihkkaris stuorámusearreortnegii .
Det betyr at folk igjen må få tilbake retten til å fiske seg en årsinntekt i sin egen fjord .	Dat mearkkaša ahte olbmot galget oažžut ruovttoluotta vuoigatvuođa iežaset vuonas bivdit alcceceaset jahkedietnasa .
Forslag 4 , representant Sverre Andersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , BB sámediggejoavku , Sverre Andersen :
III , pkt. 8 Jordbruk , s. 26 i innstillingen , tilføyelser :	III 8 .
Sametinget ser positivt på at Samerettsutvalget går inn for å sikre jordbruket adgang til å ta nødvendig virke fra skogen .	Eanadoallu s. 36 árvalusasLasáhus : Sámediggi atná buorrin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi áiggošii sihkkarastit eanadoalu vejolašvuođa viežžat dárbbašlaš ávdnasiid .
Det opprettes et samisk jordbrukspolitisk område .	Ásahuvvo sámi eanadoallopolitihkalaš guovlu .
Forslag 5 , representant Gro Merete Siri , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , NSR sámediggejoavku , Gro Merete Siri :
Pkt. 2.2 Samisk grunnforvaltning , endring :	Čuo. 2.2 Sámi eanahálddašeapmi
Sametinget går inn for at et samisk grunnforvaltningsorgan opprettes med mandat som dekker den såkalte « statsgrunn » i Finnmark fylke .	Sámediggi dáhtošii ásahuvvot sámi eanahálddašanorgána mas lea mandáhta mii gokčá gohčoduvvon « stáhtaeatnama » Finnmárkku fylkkas .
Sametinget mener at Samisk grunnforvaltning må anerkjennes som eier av de arealer som den forvalter .	Sámedikki mielas ferte dohkkehit Sámi eanahálddašeami daid areálaid eaiggádin maid hálddaša .
Det forutsettes også at Samisk grunnforvaltning skal være et fristilt organ .	Lea maid eaktun ahte Sámi eanahálddašeapmi lea friija orgána .
Hensynet til samisk styring er det avgjørende argument for forslaget om Samisk grunn-forvaltning som eget rettsubjekt .	Guovddáš ággan evttohussii Sámi eanahálddašeami ásaheapmái sierra riektesubjeaktan , lea sámi stivrema vuhtiiváldin .
Sametinget understreker dette som det eneste holdbare argument for eierposisjon for grunnforvaltningsorganet .	Sámediggi deattuha dán áidna doallevaš ággan eanahálddašanorgánii oažžut eaiggáduššanposišuvnna .
Flertallet oppnevnes av Sametinget .	Sámediggi nammada eanetlogu .
Sametinget går inn for at en representant for staten eller Finnmark fylkesting , og to representanter for Sametinget , skal utgjøre generalforsamling for Samisk grunnforvaltning .	Sámediggi dáhtošii ahte okta stáhta- dahje Finnmárkku fylkkadiggeáirras ja guokte Sámedikki áirasa galget dahkat Sámi eanahálddašeami váldočoahkkima .
Pkt. 2.1 Finnmark grunnforvaltning - strykes .	Čuo. 2.1 Finnmárkku eanahálddašeapmi - Sihkkojuvvo .
Forslag 6 , representant Ole Henrik Magga på vegne av Den frie gruppe , NSR ’ s AP ’ s SVF ’ s SP ’ s sametingsgrupper :	Eavttuhus 6 , NSR , BB , SVL ja GB sámediggejoavkkuid oktasaš árvalus Ole Henrik Magga bokte :
I INNLEDNING	I ÁLGU
Side 1	siidu 1
Avsn.	Nuppi teakstaoasi « Sámediggi dáhttu .
2 fra og med « Sametinget finner å måtte ... » til og med avsn. v s. 2 « ... som enkeltmenneske og som et folk » strykes .	. . . » rájes gitta njealját teakstaoasi « . . . . ovttaskas olmmožin ja álbmogin sihkkarastojuvvojit » sihkkojuvvo .
Side 3	siidu 3
I 2. avsn. strykes de to første setninger « Samene har til nå ... har vært dårlig ivaretatt » til og med « for grunn- ognaturressursene » .	Nuppi teakstaoasis sihkkojuvvojit guokte vuosttas cealkaga « Sápmelaččain eai leat álbmogin dán rádjái . . . . leat leamaš funet gozihuvvon » .
Hele 3. avsn. strykes fra og med « Sametinget konstanterer ... » til og med « ... for grunn- og naturressursene »	. . . » rájes « . . . . luondduresurssaid iešguđetlágan hálddašanortnegiidda » rádjai , sihkkojuvvo .
1. setning strykes ordet « annen » . I slutten av avsn.	Njealját teakstaoasi vuosttas cealkagis sihkkojuvvo sátni « Eará » .
4 erstattes ordene « en egen utredning » med ordene « et forskningsprosjekt » .	Njealját teakstaoasi loahpas biddjojuvvo « sierra čielggadus » sadjái « dutkanprošeakta » .
I 5. avsnitt strykes siste setning « Det kan ikke lenge ... tradisjonelle landområder . »	Viđát teakstaoasis sihkkojuvvo maŋimuš cealkka « Dál ii šat sáhte .
6. avsnitt strykes i sin helhet fra og med « Sametinget anser ... » til og med « ... til store deler av Finnmark » .	. . . eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa gáibádusaid . Olles guđát teakstaoassi sihkkojuvvo « Sámediggi atná .
Side 4	siidu 4
Hele avsnitt 4 strykes fra og med « I Samerettsutvalgets første ... » til og med « ... prinsipielle spørsmål mer » .	Olles njealját teakstaoassi sihkkojuvvo « Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuosttas . . . . » rájes « .
II SAMETINGETS GRUNNSYN	II SÁMEDIKKI VUOÐÐOOAIDNU
Side 5	siidu 5
I pkt. 1 strykes ordene « og et eget landområde som vi ser opp til historisk tid har vært alene om å bebo og bruke » .	1. čuoggás sihkkojuvvojit sánit « ja iežamet eatnamat gos ja maid gitta historjjálaš áiggi rádjai leat okto ássan ja geavahan » .
I pkt. 2 strykes 3. setning « Samene har fra gammelt ... reindriftsområde i Sør-Norge » .	2. čuoggás sihkkojuvvo 4. cealkka « Sápmelaččat leat doložis . . . . Mátta-Norggas lea definerejuvvon boazodoalloguovlun » .
I pkt. 3 ( avsnitt 4 på siden ) erstattes i siste setning ordene « eiendoms- og besittelsesrettigheter » med « gamle rettsgrunnlag » .	3. čuoggás ( siiddu njealját teakstaoasis ) maŋimuš cealkagis biddjojuvvo « eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid » sadjái « boares riektevuođu » .
Side 6	siidu 6
I 2. avsnitt strykes nest siste setning « Staten har likevel ... inn i dette århundre » .	Nuppi teakstaoasis sihkkojuvvo nubbin maŋimuš cealkka « Stáhta lea dattetge geavahusas ollu guovlluin árvvusatnán min álbmoga vuoigatvuođaid , earenoamážit ovddit čuohtejagis ja guhkás dán čuohtejahkái » .
Side 10	siidu 10
I 2. avsnitt strykes ordene « inkludert forholdet til samenes rett til land og vann i Finnmark » i slutten av 1. setning .	Goalmmát teakstaoasi vuosttas cealkaga loahpas sihkkojuvvojit sánit « maiddái sápmelaččaid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid dáfus Finnmárkkus » .
Side 11	siidu 11
I 1. avsnitt 1. setning etter ordene « deler av Finnmark fylke » tilføyes ordene « etter kriteriene i folkeretten » .	Nuppi teakstaoasi vuosttas cealkagii , maŋábeallái sániid « oasit Finnmárkku fylkkas » , lasihuvvojit sánit « álbmotrievtti eavttuid vuođul » .
Side 16	siidu 16
Strykes hele avsnitt 2 fra og med « I henhold til ... » til og med « ... kan tilbakeføres til samene » .	Olles goalmmát teakstaoassi sihkkojuvvo « Nállevealahankomitéa oainnu mielde . . . . » rájes « .
Side 17	. . . olbmot eai eaiggáduša » rádjai .
III OM Samerettsutvalgets KONKRETE FORSLAG	III SÁMI Vuoigatvuoðalávdegotti KONKREHTA ÁRVALUSA BIRRA
1 3. avsnitt erstattes ordet « eiendomsrett » med « gamle rettsgrunnlag » .	Goalmmát teakstaoasis biddjojuvvo « eaiggáduššanvuoigatvuođa » sadjái « boares riektevuođu » .
Hele 4. avsnitt strykes og 1. setning i 5. avsnitt , altså fra og med « Sametinget savner ... » til og med « ... de aktuelle landområdene » .	Olles njealját teakstaoassi ja vuosttas cealká viđát teakstaoasis sihkkojuvvojit , namalassii « Sámediggi váillaha . . . . » rájes « .
Side 18	siidu 18
I 2. avsnitt strykes hele nest siste setning « Med andre ord ... i sine tradisjonelle områder » . I 7. avsnitt strykes 1. og 2. setning fra og med « Samerettsutvalget synes ... » til og med « kan ikke være rett » .	Goalmmát teakstaoasis sihkkojuvvo olles nubbin maŋimuš cealkka « Dat mearkkaša ahte sápmelaččain eahpitkeahttá lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta iežaset árbevirolaš guovlluin » .
Side 19	siidu 19
I 3. avsnitt 1. setning strykes ordene « slik som flertallet i Samerettsutvalgets rettsgruppe gjorde ( se NOU 1993:34 ) » .	Viđát teakstaoasi vuosttas cealkagis sihkkojuvvojit sánit « nugo Sámi vuoigatvuođalávdegotti riektejoavkku eanetlohku dagai ( NOU 1993:34 ) » .
I 4. avsnitt strykes fra slutten av 3. setning ordene « som blant annet ... land , vann og naturressurser » .	Guđát teakstaoasi goalmmát cealkaga loahpas sihkkojuvvojit sánit « mii earret eará . . . . eatnamiidda , čáziide ja luonddurirrodagaide » .
I 5. avsnitt strykes de to siste setninger , altså fra og med « Til tross for ... » til og med « ... de store elvene og fjordområdene » .	. . . stuorra johkagáttiin ja vuotnaguovlluin » rádjai .
Side 20	siidu 20
I 6. avsnitt strykes i 2. setning ordet « avgjørende » .	Čihččet teakstaoasi nuppi cealkagis sihkkojuvvo sátni « guovddáš » .
Side 28	siidu 28
I pkt. 4 første avsnitt i 4. linje strykes ordene « med garn » .	4. čuoggá nuppi cealkagis sihkkojuvvo sátni « fierbme » .
Side 31	siidu 31
I pkt. 7.1 i 1. avsnitt strykes 2. setning som lyder « Sametinget støtter ... behov og rettigheter » .	7.1 čuoggá vuosttas teakstaoasis sihkkojuvvo nubbi cealkka , namalassii « Sámediggi doarju . . . . dárbbuid ja vuoigatvuođaid dáfus » .
Side 37 I pkt. 9 i siste avsnitt strykes fra « basert på faktiske omstendigheter ... » og resten av avsnittet til og med « ... eller pensjonering » .	9. čuoggá maŋimuš teakstaoasis sihkkojuvvo « duohta dilálašvuođaid vuođul . . . . » rájes teakstaoasi lohppii gitta « .
Forslag 7 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 7 , SVL sámediggejoavku , Roger Pedersen :
Side 24 , 6. avsnitt : siste setning endres til : « Kommunene i det aktuelle området SKAL ha forslagsrett til styremedlemmer . »	Siidu 24 — guđát teakstaoasi maŋimuš cealkka rievdaduvvo dánin : Gielddat mat gullet dán guvlui galget beassat evttohit stivralahtuid .
Side 25 , pkt. 2.4 , 4. avsnitt , andre setning endres til : « Ved eventuell hyttebygging i reindriftsområde eller bygdebruksområde , skal uttalelse fra reinbeitedistriktets styre eller bygdebruksstyret vektlegges . »	Siidu 25 — čuo. 2.4 4. teakstaoasi nubbi cealkka rievdaduvvo dánin : Vejolaš bartahuksemiin boazodoalloguovllus dahje gillefidnoguovllus , galgá deattuhit boazoorohatstivrra dahje gillefidnostivrra cealkámuša .
Side 34 , 3. avsnitt endres til : « Ved vurdering av reindriftens tilpasningsplikt i forhold til annen utnytting av utmarksgodene er det viktig at utgangspunktet er reindriftens ( siidaens ) bruk av områdene og dens reelle tilpasningsmuligheter . »	Siidu 34 — goalmmát teakstaoassi rievdaduvvo dánin : Boazodoalu heivehangeatnegasvuođa árvvoštallamis meahcceriggodagaid eará ávkašuvvama ektui lea deatalaš ahte vuođđun lea boazodoalu ( siidda ) guovlogeavaheapmi ja dan duohta heivehanvejolašvuođat .
Under Romertall IV .	IV .
Arbeidet videre , herunder innbakes følgende avsnitt :	Viidáseabbu bargu - Dása heivehuvvo dát teakstaoassi :
Sametinget vil be om at det igangsettes et utredningsarbeid for å få klarlagt hvordan de forskjellige forvaltningsmodellene vil kunne tilpasses og sikres innenfor EU systemet , slik at man sikrer ressursene på den måten man forutsetter i dette dokumentet .	Sámediggi áigu dáhttut álggahuvvot čielggadanbarggu čilgen dihte mo iešguđetlágan hálddašanmálliid sáhtášii heivehit ja sihkkarastit EU-vuogádaga siskkobealde , vai sihkkarasttášii resurssaid dakkár vugiin mii dán dokumeanttas lea eaktun .
Forslag 8 , fellesforslag fremmet av representant Steinar Pedersen for AP ’ s og SP ’ s sametingsgrupper og Johttisápmelaèèaid listu :	Eavttuhus 8 , BB ja GB sámediggejoavkkut ja Johttisámiid listu Per A. Bæhr :
Samleforslag - pkt. III , 2 .	Čoahkkeevttohus — čuo. III 2 .
- 2.1 - 2.2 og 2.3 :	— 2.2 ja 2.3 1 .
Sametinget ser det som meget viktig at det etableres en grunnforvaltning for hele Finnmark , og går inn for at dette gjøres etter prinsippet om lik styresammensetning mellom Finnmark fylkesting og Sametinget - og de prinsipper som Samerettsutvalget foreslår .	Sámediggi atná hui deatalažžan áhte ásahuvvo eanahálddašeapmi olles Finnmárkui , ja dáhtošeimmet dán dahkkojuvvot ovtta mađe stivraáirasiid prinsihpa mielde Finnmárkui ja Sámediggái — ja prinsihpaid mielde maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha .
I den grad folkerettsreglene fører til at Samisk grunnforvaltning likevel opprettes , mener Sametinget at det bør skje etter prinsippet om frivillighet .	Jos álbmotriektenjuolggadusat dagahit ahte Sámi eanahálddašeapmi liikká ásahuvvo , de Sámedikki mielas galggašii dat dáhpáhuvvat eaktudáhtolašvuođa prinsihpa mielde .
Man viser til AP ’ s sametingsgruppes merknader , pkt. J og K , og Senterpartiets merknader om Finnmark grunnforvaltning .	Čujuhit Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mearkkašumiide čuoggáin J ja K , ja Guovddášbellodaga mearkkašumiide Finnmárkku eanahálddašeami birra .
Pkt. 4.2.2 . ILO-konvensjonens krav til grunnforvaltningsordninger i de tradisjonelle samiske områdene .	Čuo 4.2.2 ILO-konvenšuvnna gáibádusat árbevirolaš sámi guovlluid eanahálddašanortnegiidda
Sametinget er klar over at Samerettsutvalgets folkerettsgruppe i NOU 1997:5 , uttaler at det må være et samisk styreflertall i styret for Finnmark grunnforvaltning , forutsatt at det skal være kun én grunnforvaltning i Finnmark .	Sámediggi diehtá ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti Álbmotriektejoavku NOU 1997:5 čielggadusas dadjá ahte ferte leat sámi eanetlohku Finnmárkku eanahálddašeami stivrras , jos galgá leat dušše okta eanahálddašeapmi Finnmárkkus .
Sametinget er likeledes oppmerksom på at Folkerettsgruppen også sier at en delt forvaltning - hvor det også opprettes en samisk grunnforvaltning med et samisk styreflertall ved siden av Finnmark grunnforvaltning - også er helt i overensstemmelse med ILO- 169.	Sámediggi diehtá maid ahte Álbmotriektejoavku maiddái dadjá ahte juhkkojuvvon hálddašeapmi — go Finnmárkku eanahálddašeami lassin maiddái ásahuvvo sámi eanahálddašeapmi sámi eanetloguin stivrras — maid lea ollásit ILO- 169 mielde . 3 .
Sametinget mener likevel etter en grundig vurdering at det også må være i tråd med folkerettsbestemmelsene , ILO-169 , art. 14.1. , at det opprettes én grunnforvaltning .	Dattetge oaivvilda Sámediggi vuđolaš árvvoštallama vuođul ahte dušše ovtta eanahálddašeami ásaheapmi ferte leat álmotriektemearrádusaid , ILO 169 art. 14.1. mielde .
Forøvrig vises til AP ’ s merknader pkt. G og H , og SPs merknader om Samisk grunn-forvaltning .	Muđui čujuhit BB:a mearkkašumiide čuoggáin G ja H , ja GB:a mearkkašumiide Sámi eanahálddašeami birra .
Pkt. III . 2.4 .	Čuo. III 2.4 Eará bealit
Andre forhold	1 .
I den grad bygdebruksstyrer opprettes , gis disse samme status som reindriftens organer i forbindelse med uttalelser om hyttebygging og annen aktivitet i bygdebruksområdet .	Jos gillefidnostivrrat ásahuvvojit , de dat ožžot seamma stáhtusa go boazodoalu orgánat cealkámušaid oktavuođas bartahuksemiid ja eará doaimmaid birra gillefidnoguovllus .
For øvrig vises til AP ’ s merknader , pkt. M.	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuoggás M.
Pkt. III 3.1 Rett til og forvaltning av utmarksressurser på byde- og kommunenivå .	Čuo. III 3.1 Giliid ja gielddaid vuoigatvuohta meahcceresurssaide ja daid hálddašeapmi
Sametinget mener at samerettsutvalgets hovedprinsipper om fordeling av og forvaltning av utmarksgoder bør følges .	Sámediggi oaivvilda ahte galgá čuovvut Sámi vuoigatvuođalávdegotti váldoprinsihpa mearcceriggodagaid juogadeami ja hálddašeami dáfus .
For å sikre større likhet og forutsigbarhet bør Finnmark grunnforvaltning gi veilende forskrifter for kommunenes utmarksforvaltning .	Sihkkarastin dihte ovttalágan hálddašeami ja einnostuvvivuođa , berre Finnmárkku eanahálddašeapmi gielddaid meahccehálddašeapmái mearridit oaivadeaddji njuolggadusaid .
For øvrig vises til AP ’ s merknader , pkt. O.	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuoggás O.
Pkt. III , 3.2.1. . Bygdebruksområder .	Čuo. III 3.2.1 Gillefidnoguovllut
Sametinget mener at bygdebruksområder kan opprettes , men at kommunne gis en sterkere stilling i dette , og at Finnmark grunnforvaltning gir veilende forskrifter .	Sámedikki oainnu mielde sáhttá ásahit gillefidnoguovlluid , muhto gielddaide ferte addit nannoseabbu saji dain , ja Finnmárkku eanahálddašeapmi mearrida oaivadeaddji njuolggadusaid .
Forøvrig vises til AP ’ s merknader , pkt. P , og SP ’ s merknader om bygdebruksområder .	Muđui čujuhit BB:a mearkkašumiide čuoggás Å , ja GB:a mearkkašumiide Fillefidnoortnegiid birra .
Pkt. III . 4.1 Tanavassdraget .	Čuo. III 4.1 Deanučázádat
Sametinget støtter samerettsutvalgets forslag om kriteriene for retten til garnfiske i Tanaelva .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa Deanu fierbmebivdovuoigatvuođaid eavttuid birra .
Forøvrig vises til AP ’ s merknader , pkt. U , og SP ’ s merkander om Tanaelva .	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuoggás U , ja GB:a mearkkašumiide Deanu birra .
Pkt. 7.3 . Reindriftens rettslige grunnlag .	Čuo. 7.3 Boazodoalu rievttálaš vuođđu
Sametinget er enig med Samerettsutvlaget i at reindriftens rettigheter ikke skal svekkes i forbindelse med gjennomføring av Samerettsutvalgets forslag .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti go dadjá ahte boazodoalu vuoigatvuođat eai galgga hedjonit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa čađaheami oktavuođas .
Ut fra hensynet til større likestilling mellom tradisjonell samisk utmarksbruk , strykes avsnitt 3 , s. 34 .	Suorát dásseárvvu dihte árbebirolaš sámi meahccegeavaheamid gaskka , sihkkojuvvo goalmmát teakstaoassi s. 34 . 3 .
Forøvrig vises til AP ’ s merknader , pkt. X.	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuoggás X.
Pkt. 9 . Østsamene i Neiden .	Čuo. 9 Nuortalaččat Njávdámis
Sametinget mener at det ikke skal gjøres endringer i retten til kastenotfiske i Neiden .	Sámedikki mielas ii galggašii rievdadit nuohttunvuoigatvuođa Njávdámis .
Forøvrig vises til AP ’ s merkander , pkt. Y Østsamene i Neiden .	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuoggás Y nuortalaččaid birra Njávdámis .
Nektingsrett for Sametinget .	10.2 Sámediggái biehttalanvuoigatvuohta
Sametinget støtter prinsippet om nektingsrett for Sametinget ved større naturinngrep .	Sámediggi doarju prinsihpa man mielde Sámediggi oččosii biehttalanvuoigatvuođa stuorát luonddumeassamid oktavuođas .
I den grad Finnmark grunnforvaltning opprettes med lik representasjon og med den kompetanse som Samerettsutvalget har foreslått , er Sametinget åpen for å drøfte om nektingsretten bør gjelde Finnmark .	Jos Finnmárkku eanahálddašeapmi ásahuvvo ovtta mađe ovddastemiin ja dáinna gelbbolašvuođain maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan , de lea Sámediggi mielas guorahallat galggašii go biehttalanvuoigatvuohta guoskat Finnmárkui .
Forøvrig vises det til AP ’ s merknader , pkt. Y.	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuoggás Y.
Forslag 9 , representant Einar Lifjell , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 9 , NSR sámediggejoavku , Einar Lifjell :
Side 36 ØSTSAMENE I NEIDEN :	Čuo. 9 . Nuortalaččat Njávdámis
Andre setning strykes « Østsamene har av ulike årsaker mistet kontrollen og retten til å drive reindrift i området » .	s. 36 : Nubbi cealkka , « Nuortalaččat leat iešguđetlágan sivaid geažil massán stivrema ja boazodoallovuoigatvuođa dán guovllus » , sihkkojuvvo .
Forslag 11 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 11 , BB sámediggejoavku , Egil Olli :
Pkt. 4.1 Tanavassdraget :	Čuo. 4.1 Deanučázádat :
Sametinget støtter Samerettsutvalgets innstilling med følgende endringer :	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa čuovvovaš rievdadusain :
Når det gjelder det foreslåtte forvaltningsorganet for vassdraget , mener Sametinget at det bør være like mange representanter fra Karasjok og Tana kommuner og at garnfiskerettshaverne utnevner sine medlemmer og kommunestyrene velger de øvrige .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje Kárášjoga ja Deanu gielddat beassat nammadit ovtta mađe áirasiid čázádaga evttohuvvon hálddašanorgánii , fierbmebivdovuoigatvuođalaččat galggašedje nammadit sin miellahtuid ja gielddastivrrat válljet daid eará lahtuid .
Pkt. 4.2 Altaelva :	Čuo. 4.2 Álttájohka :
Sametinget støtter Samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa .
Forøvrig vises til AP ’ s merknader pkt. T Altaelva og pkt. U Tanavassdraget .	Muđui čujuhuvvo BB:a mearkkašumiide čuo. T — Álttájohka ja čuo. U — Deanučázádat
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 6 , fellesforslaget , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 6 , oktasašárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 7 , 1. del , s. 24 , ble vedtatt med 25 stemmer .	Eavttuhus 7 , 1 . Oassi , s. 24 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 5 , pkt. 2.1 og 2.2 falt mot 4 stemmer .	Eavttuhus 5 , čk. 2.1 ja 2.2 hilgojuvvui 4 jiena vuostá .
Forslag 1 , pkt. 2.1 og 2.2 falt mot 2 stemmer .	Eavttuhus 1 , rievd. čk. 2.1 ja 2.2 hilgojuvvui 2 jiena vuostá .
Forslag 8 , pkt. 2 , 2.1 , 2.2 og 2.3 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , čk. 2 , 2.1 ja 2.2 ja 2.3 biddjojuvvojedje ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 8 , pkt. 4.2.2 s. 12 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , čk.4.2 . 2. s. 12 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 7 , endr . pkt. 2.4 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 7 , čk. 2.4 , biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget ble vedtatt med 24 stemmer .	Mearriduvvui 24 jienain .
Forslag 2 , endr . 2.4 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 2 , rievd. čk. 2.4 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt med 20 stemmer .	Hilgojuvvui 20 jienain .
Forslag 8 , pkt. 2.4 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , čk. 2.4 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 8 , pkt. 3.1 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , 3.1 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 8 , pkt. 3.2.1 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , 3.2.1 , biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 8 , pkt. 4.1 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 8 , čk. 4.1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 11 , pkt. 4.1 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 11 , čk. 4.1 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 12 stemmer .	Eavttuhus hilgojuvvui 12 jiena vuostá .
Forslag 1 og forslag 11 , pkt. 4.2 , ble satt mot hverandre .	Eavttuhus 1 ja 11 , čk. 4.2 biddjojuvvuiga vuostálága .
Forslag 1 ble vedtatt med 25 stemmer .	Eavttuhus 1 mearriduvvui 25 jienain .
Forslag 3 , endr . pkt. 5.1 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 , čk. 5.1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 3 , tillegg pkt. 5.2 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 , lasáhus čk. 5.2 , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 8 , endr . pkt. 7.3 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , čk. 7.3 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 8 , s. 34 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , rievdadus , s. 34 biddjui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Árvalus hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 7 , endr . s. 34 , ble satt mot rådets innstilling .	Eavttuhus 7 , rievdadus , s. 34 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget ble vedtatt med 24 stemmer .	Mearriduvvui 24 jienain .
Forslag 4 , tillegg pkt. 8 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 4 , lasáhus čk. 8 , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 9 , endr . pkt. 9 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 9 , rievdadus , čk. 9 , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 8 , pkt. 9 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , čk. 9 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Árvalus hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 8 , pkt. 10.2 , ble satt opp mot rådets innstilling .	Eavttuhus 8 , čk. 10.2 biddjojuvvui ráđi árvalusa vuostá .
Forslaget falt mot 15 stemmer .	Árvlsus hilgojuvvui 15 jiena vuostá .
Forslag 7 , tillegg pkt IV , ble vedtatt mot 14 stemmer .	Eavttuhus 7 , lasáhus čk.
Sametingsrådets innstilling unntatt vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører Steinar Pedersen	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji Steinar Pedersen
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Ole Henrik Magga Steinar Pedersen	Ole Henrik Magga Steinar Pedersen
Per Solli	Per Solli
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
4 .	4 .
Anders Urheim	Anders Urheim
5 .	5 .
Nils Henrik Måsø Sven-Roald Nystø	Nils Henrik Måsø Sven-Roald Nystø
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
6 .	6 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
7 .	7 .
Sven-Roald Nystø Magnhild Mathisen	Sven-Roald Nystø Magnhild Mathisen
Peder Mathisen	Peder Mathisen
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
8 .	8 .
Steinar Pedersen Geir Tommy Pedersen	Steinar Pedersen Geir Tommy Pedersen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
9 .	9 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
10 .	10 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
11 .	11 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
12 .	12 .
Ole Henrik Magga Steinar Pedersen	Ole Henrik Magga Steinar Pedersen
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
13 .	13 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
14 .	14 .
Gro Merete Siri	Gro Merete Siri
15 .	15 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
16 .	16 .
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese N. Aslaksen
17 .	17 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
18 .	18 .
Olav Dikkanen Eva Josefsen	Olav Dikkanen Eva Josefsen
19 .	19 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
20 .	20 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
21 .	21 .
Per Solli Nils O. Nilsen	Per Solli Nils O. Nilsen
Per Solli	Per Solli
22 .	22 .
Ragnhild Nystad Steinar Pedersen	Ragnhild Nystad Steinar Pedersen
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
23 .	23 .
Hans Petter Myrland	Hans Petter Myrland
24 .	24 .
Johan Mikkel Sara Nils Henrik Måsø	Johan Mikkel Sara Nils Henrik Måsø
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
25 .	25 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
26 .	26 .
Randi Kvivesen	Randi Kvivesen
27 .	27 .
Anders Urheim	Anders Urheim
28 .	28 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
29 .	29 .
Asbjørg Skåden Peder Mathisen	Asbjørg Skåden Peder Mathisen
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
30 .	30 .
Isak Mathis O. Hætta Egil Olli	Isak M. O. Hætta Egil Olli
Per Solli	Per Solli
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
31 .	31 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
32 .	32 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
33 .	33 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
34 .	34 .
Sven-Roald Nystø Egil Olli	Sven-Roald Nystø Steinar Pedersen Egil Olli
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
35 .	35 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
36 .	36 .
Peder Mathisen Sven-Roald Nystø	Peder Mathisen Sven-Roald Nystø
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Peder Mathisen	Peder Mathisen
37 .	37 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
Sverre Andersen ( forr. orden	Sverre Andersen ( čoahkkinortn )
38 .	38 .
Per A. Bæhr Ole Henrik Magga	Per A. Bæhr Ole Henrik Magga
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
39 .	39 .
Randi A. Skum	Randi Skum
40 .	40 .
Randi Solli Pedersen	Randi Solli Pedersen
41 .	41 .
Geir Liland Sven-Roald Nystø	Geir Liland Sven-Roald Nystø
Geir Liland	Geir Liland
42 .	42 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
43 .	43 .
Sverre Andersen Peder Mathisen	Sverre Anderssen Peder Mathisen
Sverre Andersen	Sverre Anderssen
44 .	44 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
45 .	45 .
Egil Olli Eva Josefsen	Egil Olli Eva Josefsen
Øystein Ballari	Øystein Ballari
Egil Olli	Egil Olli
46 .	46 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
47 .	47 .
Einar Lifjell Egil Olli	Einar Lifjell Egil Olli
48 .	48 .
Jarle Jonassen Peder Mathisen	Jarle Jonassen Peder Mathisen
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
49 .	49 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
50 .	50 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
51 .	51 .
Roger Pedersen Sven-Roald Nystø	Roger Pedersen Sven-Roald Nystø
52 .	52 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
53 .	53 .
Sverre Andersen	Sverre Andersen
54 .	54 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
55 .	55 .
Leif Elsvatn Sven-Roald Nystø	Leif Elsvatn Sven-Roald Nystø
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
56 .	56 .
Laila Wilks	Laila Wilks
57 .	57 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
58 .	58 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
59 .	59 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
60 .	60 .
Steinar Pedersen Sven-Roald Nystø	Steinar Pedersen Sven-Roald Nystø
61 .	61 .
Peder Mathisen Sven-Roald Nystø	Peder Mathisen
62 .	62 .
Anders Urheim	Anders Urheim
63 .	63 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
64 .	64 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
65 .	65 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
66 .	66 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Eva Josefsen ( til forr. orden	Eva Josefsen ( čoahkkinortnegii )
Eva Josefsen ( til forr. orden	Eva Josefsen ( čoahkkinortnegii )
Nils Henrik Måsø ( til forr. orden	Nils Henrik Mås ¸(čoahkkinortnegii
Egil Olli ( til forr. orden	Ragnhild Nystad Egil Olli
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
I. INNLEDNING	I. ÁLGU
Samerettsutvalget ble i sin tid opprettet for å rette opp skjevheter i norsk lovverk og forvaltning i forhold til samiske rettigheter .	Sámi vuoigatvuođalávdedgoddi ásahuvvui áiggistis njulgen dihte Norgga lágaid ja hálddašeami bonjuvuođaid sámi vuoigatvuođaid dáfus .
Det er en kjensgjerning at norsk lovgivning og forvaltning har behandlet , og til en viss grad fortsetter å behandle det samiske folket , deres kultur og kultur-grunnlag på en måte som ikke er tilstrekkelig basert på prinsippet om likeverd .	Lea duohtavuohta ahte Norgga lágat ja hálddašeapmi leat gieđahallan , ja muhtun muddui ain gieđahallet sápmi álbmoga ja sin kultuvrra dakkár vugiin mas ovttaárvosašvuođaprinsihppa ii adnojuvvo doarvái bures vuođđun .
Norsk lov-givning og forvaltning har i lange perioder favorisert norsk kultur på bekostning av samisk kultur og samiske rettigheter .	Norgga lágat ja hálddašeapmi leat guhkit áigge badjelgeahččan sámi kultuvrra ja vuoigatvuođaid Norgga kultuvrii buorrin .
Dette har ført til en svært beklagelig og vanskelig konflikt mellom staten og det samiske folket .	Dát lea dagahan hui váidalahtti ja váttis riiddu stáhta ja sámi álbmoga gaskii .
Man står derfor i dag overfor en viktig historisk oppgave , nemlig oppgaven med å bringe norsk lovgivning og forvaltning i tråd med rettslige idealer og en urfolkspolitikk som Norge i dag i prinsippet vil stå for .	Danne galgat dál dahkat deatalaš historjjálaš barggu , namalassii barggu mii galgá heivehit Norgga lágaid ja hálddašeami rievttálaš ideálaide ja eamiálbmotpolitihkkii maid Norga prinsihpalaččat dáhtošii ovddastit .
Samerettsutvalget har i den foreliggende innstilling sammenstilt et stort og vidt materiale og foretatt svært dyptloddende analyser av samfunnssammenhenger som er grunnleggende i fremtidig arbeid med samiske saker .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dán árvalusas veardádallan stuorra ja viiddis áššiid ja hui čiekŋalit analyseren servodatoktavuođaid mat leat guovddážin sámi áššiid boahtteáiggi barggus .
Samerettsutvalget har likeledes vist en grunnleggende forståelse for de problemer hevdelsen av samiske interesser kan møte i rikssamfunnet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dasto maid čájehan hui vuđolaš áddejumi váttisvuođaide maid sáhttá deaividit servodagas go čuoččuha sámi oainnuid .
På svært mange områder har Samerettsutvalget lagt et solid grunnlag for vedtak med sikte på å sikre det samiske kulturgrunnlaget .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea hui ollu surggiin dahkan nana vuođu mearrádusaide mat galggašedje sihkkarastit sámi kulturvuođu .
Derfor er det på sin plass å rette en takk til Sameretts-utvalget som helhet , dets medlemmer og sekretariat , for dette helt avgjørende bidraget til utviklingen av sameretten og samepolitikken her til lands .	Danne lea dás vuogas giitit lávdegotti ollislaččat , dan miellahtuid ja čállingotti , dán hirbmat deatalaš barggu ovddas sámerievtti ja sámepolitihka ovddideamis dán riikkas .
Fra en situasjon hvor samene var en undertrykket utgruppe i det norske samfunn , har Samerettsutvalgets tidligere arbeid allerede bidratt til en historisk endring og anerkjennelse av samiske spørsmål som både legitime og viktige for rikssamfunnet .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti ovdalis bargu lea juo leamaš mielde dagahemen historjjálaš rievdadusa dan dili ektui mii sápmelaččain lei go ledje badjelgehččojuvvon joavkun Norgga servodagas , ja dagahan ahte sámi áššit dál adnojuvvojit sihke dohkálažžan ja deatalažžan riikka servodahkii .
En lovgivning som i en lang periode tok sikte på å utradere samisk kultur har skapt et debattklima om land- og vannspørsmål hvor det kan være vanskelig å nå gjennom med fakta som bygger på et mer reelt historisk grunnlag .	Lágat maid áigumuš guhkes áigodaga lei luottahuhttit sámi kultuvrra , leat ráhkadan dakkár digaštallama eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra mas sáhttá leat váttis jođihit olbmuide dieđuid main lea duohta historjjálaš vuođđu .
Det er dette grunnlaget som Samerettsutvalget nå har bidratt til å legge til rette for .	Dán vuođu lea Sámi vuoigatvuođalávdegoddi leamaš mielde láhčimin .
En mangel ved Samerettsutvalgets utredning er at samiske sedvaner og rettsoppfatninger ikke har blitt utredet som forutsatt i utvalgets mandat .	Váilivuohta Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusas lea go boares sámi vierut ja riekteáddejupmi eai leat čilgejuvvon nugo lei eaktun lávdegotti mandáhtas .
Det er ikke mulig å vurdere samenes rettsstilling fullt ut på en betryggende måte uten å ta hensyn til disse spørsmål .	Ii leat vejolaš árvvoštallat sápmelaččaid riektedili doarvái bures jos dáid áššiid ii vuhtiiváldde .
Eiendoms- , bruks- og besittelsesrettighetene til grunn i Finnmark kan vanskelig fastsettes endelig før arbeidet med samiske sedvaner og rettsoppfatninger er sluttført på en tilfredsstillende måte .	Finnmárkku eatnamiid eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođaid lea váttis loahpalaččat mearridit ovdal go bargu boares sámi vieruid ja riekteáddejumi birra leat dohkálaččat loahpahuvvon .
Sametinget er tilfreds med at et forskningsprosjekt om dette nå er igangsatt , men er bekymret for mangelfull finansiering og organisering , samt manglende framdrift i arbeidet .	Sámediggi lea duhtavaš go dutkanprošeakta dán birra lea álggahuvvon , muhto vuorjašuvvá váilevaš ruhtadeami ja organiserema geažil , ja go bargu ii ovdán nu go galggašii .
Sametinget har registrert at mange har forsøkt å bagatellisere folkerettens betydning for samiske rettigheter .	Sámediggi lea oaidnán ahte ollugat leat viggan duššindahkat álbmotrievtti mearkkašumi sámi vuoigatvuođaide .
Sametinget er derfor svært tilfreds med at Samerettsutvalget iverksatte en grundig utredning om folkerettslige forhold av betydning i spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til land og vann .	Danne lea Sámediggi hui duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi álggahii vuđolaš čielggadeami álbmotrievttelaš beliin main lea mearkkašupmi sápmelaččaid eana- ja čáhcevuoigatvuođagažaldagain .
Dette arbeidet som ble utført av Samerettsutvalgets folkeretts-gruppe ( NOU 1997 : 5 - Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) må tillegges stor vekt i den videre behandlingen av spørsmålene vedrørende retten til land og vann i samiske områder .	Dát bargu maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku lea dahkan ( NOU 1997:5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) ferte leat hui guovddážis sámi guovlluid eana- ja čáhcevuoigatvuođaášši viidáseabbu gieđahallamis .
Det mest sentrale i Samerettsutvalgets utredning er forvaltningsmodeller for det som tidligere ble benevnt som “ statens umatrikulerte grunn ” i Finnmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusas leat eanemus guovddážin hálddašanmállet dasa mii ovdal gohčoduvvui « stáhta čálekeahkes eanan Finnmárkkus . »
Samerettsutvalgets flertall foreslår etablering av Finnmark grunnforvaltning , en felles ordning for hele Finnmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku evttoha ásahit Finnmárkku eanahálddašeami , mii galggašii leat oktasaš ortnet oppa Finnmárkui .
Folkeretts-gruppen har påpekt at en slik løsning i prinsippet etter folkeretten betinger Sametingets uttrykkelige samtykke , hva angår det området som samene har eier- og besittelsesrettigheter til .	Álbmotriektejoavku lea dadjan ahte dákkár čoavddus prinsihpalaččat álbmotrievtti mielde gáibida ahte Sámediggi čielgasit miehtá dákkár ortnegii daid guovlluid dáfus gos sápmelaččain leat eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat .
Når det gjelder de fornybare utmarksressursene går flertallet i Samerettsutvalget inn for at innbyggerne i den enkelte kommune i utgangspunktet er rettighetsbærere .	Ođasmuvvi meahcceresurssain dáhtošii Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku álgovuorus ovttaskas gielddaid ássiid vuoigatvuođaguoddin .
Samerettsutvalget foreslår at det åpnes for at bygder , hvor utmarksnæringer har vært en del av livsgrunnlaget frem til i dag , selv skal kunne forvalte ressursene i det som har vært bygdas tradisjonelle bruksområde - bygdebruksområdet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha addit gilážiidda gos meahcceealáhusat leat leamaš eallinvuođu oassin gitta dássážii , vejolašvuođa ieža hálddašit resurssaid giláža árbevirolaš geavahanguovllus — gillefidnoguovllus .
For disse hovedforslags vedkommende går det ikke klart nok fram av utredningen hvilke langsiktige virkninger disse forvaltningsordninger kan tenkes å få .	Čielggadusas ii oidno doarvái čielgasit mo dát váldo hálddašanortnegat váikkuhivčče guhkit áigái .
Et sentralt spørsmål er om samene som folk med opprettelsen av disse ordninger , særlig gjelder det ordningen med Finnmark grunnforvaltning , frasier seg rettigheter for alle fremtidige generasjoner .	Guovddáš gažaldahkan lea manahivčče go sápmelaččat álbmogin dáid ortnegiid ásahemiin , ja dat guoská earenoamážit Finnmárkku eanahálddašeami ortnegii , buot boahttevaš buolvvaid vuoigatvuođaid .
Folkerettsgruppen har derimot drøftet nettopp disse sider .	Álbmotriektejoavku gal lea guorahallan justa dáid beliid .
Likevel er det fortsatt en rekke uklarheter omkring samenes fremtidige status i disse spørsmål .	Lea almmatge ollu mii lea eahpečielggas sápmelaččaid boahttevaš saji ektui dáin áššiin .
Sametinget understreker at kravet om samisk innflytelse i forvaltningen av eget eksistens-grunnlag , må bygge på at det samiske folket faktisk har brukt sine egne områder i uminnelige tider .	Sámediggi deattuha ahte vuođđun gáibádussii sámi váikuhanfámu birra iežaset eallinvuođu hálddašeamis , ferte leat ahte sápmelaččat duohtavuođas leat geavahan guovlluideaset don doložis .
Dette må være utgangspunktet for all diskusjon om retten til land og vann i Finnmark .	Dát ferte leat vuođđun buot digaštallamii Finnmárkku eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra .
Den som faktisk besitter noe skal ikke fratas dette uten samtykke , eller skal i det minste ha kompensasjon for sitt tap .	Son gean hálddus juoga duohtavuođas lea , sus ii sáhte lobi haga dan váldit , ja jos nu geavvá , de galgá goit oažžut buhtadusa vahága ovddas .
En målsetting som ofte påberopes i debatten om de spørsmål som Samerettsutvalget har behandlet , er stabilitet og harmonisk sameksistens .	Áigumuš mii dávjá čuoččuhuvvo daid áššiid digaštallamis maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea gieđahallan , lea stáđisvuohta ja ráfálaš ovttaseallin .
Sametinget vil påpeke at vilkårene for å oppnå stabilitet og såkalt harmonisk sameksistens ikke nødvendigvis er sammenfallende med vilkårene for rettferdighet .	Lávdegoddi dáhttu čujuhit ahte eavttut stáđisvuođa ja gohčoduvvon ráfálaš ovttaseallima joksamii eai álo leat seamma go rievttalašvuođa eavttut .
Utgangspunktet bør være at stabile ordninger ikke kan ansees som rettferdige bare fordi der er stabile , og at flertallets vilje av og til faktisk må begrenses for å oppnå rettferdighet .	Vuođđun ferte leat ahte stáđis ortnegat eai sáhte adnojuvvot rievttalažžan dušše danne go leat stáđđásat , ja ahte eanetlogu dáhtu muhtomin ferte nappo gáržžidit vai jovssašii rievttalašvuođa .
Da Samerettsutvalget ble nedsatt i 1980 , skulle det gjennomgå alle uklare sider ved eiendoms- og bruksrettsforholdene vedrørende grunn og ressurser i Finnmark , samt utrede lokale forvaltningsordninger hvor man tok hensyn til alle befolkningsgruppene .	Go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui 1980:s , de galggai geahčadit buot eahpečielga beliid Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuođadiliin , ja dasto čielggadit báikkálaš hálddašanortnegiid mas buot álbmotjoavkkuid beroštumit galge gozihuvvot .
Samerettsutvalget har langt på veg , med de unntak som ovenfor er nevnt , maktet oppgaven med både å ta hensyn til den historiske bakgrunnen , Norges interne og internasjonale urfolksforpliktelser og å utforme forvaltningsordninger som også involverer den øvrige befolkning gjennom folkevalgte organer .	Buohkanassii orru Sámi vuoigatvuođalávdegoddi viehka muddui nagodan , earret spiehkastagaid mat bajábealde leat namuhuvvon , gozihit sihke historjjálaš duogáža ja Norgga siskkáldas ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotgeatnegasvuođaid , ja hábmet hálddašanortnegiid main maid lea eará álbmot mielde álbmotválljen orgánaid bokte .
Sametinget finner at det nå er nødvendig å komme videre med land- og vannproblematikken for Finnmarks vedkommende , og at man i den forbindelse bygger på hovedtrekkene i Samerettsutvalgets forslag .	Sámedikki mielas lea dál áigi ovdánit Finnmárkku eana- ja čáhcegažaldagaiguin , ja dán oktavuođas atnit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa váldooainnu vuođđun .
Videreutviklingen av samisk kultur er også avhengig av at man ikke bruker unødige ressurser på å drøfte rettighetsspørsmålene om og om igjen .	Sámi kultuvrra viidáseabbu ovddideapmi lea maid dan duohken ahte eai geavahuvvo dárbbašmeahttun resurssat ođđasis guorahallat vuoigatvuođagažaldagaid .
Løsningen for Finnmarks vedkommende bør derfor ikke bli liggende langt fra de alternativene som ligger i Samerettsutvalgets forslag .	Danne ii galgggašii čoavddus Finnmárkku dáfus gártat nu guhkás eret molssaeavttuin maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea árvalan .
Sametinget legger vekt på at forslagene fra Samerettsutvalget tar utgangspunkt i de historiske forhold , og at forvaltningsordningene skal ha sin basis i eksisterende folkevalgte organer .	Sámediggi deattuha ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusaid vuođđun leat historjjálaš bealit , ja ahte hálddašanortnegiid vuođđun galget leat álbmotválljen orgánat .
Sametinget er også tilfreds med at Samerettsutvalget gjennomgående foreslår område-ordninger hvor alle stilles likt når det gjelder bruken av naturressursene .	Sámediggi lea maid duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čađat evttoha guovloortnegiid main buohkain leat seamma vuoigatvuođat luondduresurssaid geavaheami dáfus .
Slik må det også være i de flerkulturelle miljøene man finner i fylket .	Ná ferte maid leat fylkka mánggakultuvrralaš birrasiin .
Etter Sametingets oppfatning skal det mye til for å fravike de fornuftige og avbalanserte forslagene i Samerettsutvalgets innstilling - forslag som til minste detalj er utformet gjennom 17 år av et faglig og politisk meget bredt sammensatt utvalg .	Sámediggi ii jáhkášii beare álkin garvit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa jierpmálaš ja dássálas evttohusaid — evttohusat maid fágalaččat ja politihkalaččat hui govdadit čohkkejuvvon lávdegoddi 17 jagi čađa lea hábmen ja válddahallan .
Slik Sametinget ser det var det nettopp en helhetlig løsning man bad om i en vanskelig politisk situasjon i 1980 .	Sámedikki oainnu mielde lei nappo ollislaš čoavddus maid váttis politihkalaš dilis 1980:s dáhtto .
Det i seg selv er én vektig grunn til at man bør vise tilbakeholdenhet med store rokkeringer i de forslagene Samerettsutvalget har lagt frem .	Dat lea iešalddis deatalaš sivvan dasa manne galggašii leat várrugas menddo ollu lihkahallamis evttohusaid maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea buktán .
Det vil si at man vanskelig kan rive ned enkelte hovedbærebjelker i konstruksjonen , uten at det får konsekvenser for resten av byggverket .	Dat mearkkaša ahte lea váttis gaikut muhtun váldosparruid huksehusas almmá váikkuhusaid haga huksemii muđui .
II .	II .
SAMETINGETS GRUNNSYN	SÁMEDIKKI VUOÐÐOOAIDNU
1 .	1 .
Det samiske folket	Sámi álbmot
Sametingets hovedutgangspunkt er at vi samer er ett folk og urfolk . Vi har vår egen historie , våre egne tradisjoner , vår egen kultur og vårt eget språk .	Sámedikki váldovuođđun lea ahte sápmelaččat leat okta álbmot ja eamiálbmot , ja ahte mis lea iežamet historjá , iežamet árbevierut , iežamet kultuvra ja iežamet giella .
Vi har arvet våre rettigheter fra våre forfedre .	Mii leat árben vuoigatvuođaideamet min máttuin .
Den samiske kultur og livsform er et resultat av at vi har bodd , virket og levd i våre områder i uminnelige tider , lenge før noen annen folkegruppe for første gang kom til våre områder .	Sámi kultuvra ja eallinláhki lea boađusin das go leat orron , doaibman ja eallán iežamet guovlluin don doložis , mii lea guhká ovdal go oktage eará álbmotjoavku vuosttas geardde bođii min guovlluide .
Så langt skriftlige kilder beretter , var det i utgangspunktet i historisk tid kun samisk bosetting i det som vi i dag kaller Finnmark fylke .	Nu guhkás go čálalaš gáldot muitalit , orro historjjálaš áiggis álgoálggus dušše sápmelaččat dan guovllus maid dál gohčodit Finnmárkku fylkan .
Etter gammelnorsk språkbruk ble området kalt Finnmork , med andre ord samenes land eller mark ( se blant annet NOU 1997 : 4 , s. 242 ) .	Boaresdárogiela giellageavaheami mielde lei guovllu namma Finnmork , namalassii sápmelaččaid eana ( gč. ea.ea. NOU 1997:4 s. 242 ) .
2 .	2 .
Samene som et statskonstituerende folk	Sápmelaččat stáhtavuođđudeaddji álbmogin
Et annet utgangspunkt er at det samiske folket er ett av de statskonstituerende folk i landet .	Vuođđun lea maid ahte sámi álbmot lea nubbi riikka stáhtavuođđudeaddji álbmogiin .
Staten er grunnlagt på territoriet til to folk , nordmenn og samer .	Stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala , dážaid ja sápmelaččaid .
Store deler av staten Norge er grunnlagt på territoriet til det samiske folket .	Stuorra oassi Norgga stáhtas lea vuođđuduvvon sámi álbmoga eatnamiid ala .
Vi forutsetter en prinsipiell likeverdighet mellom folkene .	Mii vuordit prinsihpalaš ovttaárvosašvuođa álbmogiid gaskka .
Av dette følger at samenes historiske rettigheter , bruk og rettsoppfatninger - og alt som ellers danner grunnlag for gjeldende rett , lovbeskyttelse og forvaltning , skal legges til grunn for rettsutviklingen og forvaltningen - på samme måte som nordmennenes rettigheter , bruk og rettsoppfatninger blir gjenstand for .	Dat mielddisbuktá ahte sápmelaččaid historjjálaš vuoigatvuođat , geavaheapmi ja riekteáddejupmi — ja buot mii muđui adnojuvvo gustojeaddji rievtti vuođđun , láhkasuodjaleapmi ja hálddašeapmi , galget leat riekteovdáneami ja hálddašeami vuođđun — seamma láhkai go dážaid vuoigatvuođat , geavaheapmi ja riekteáddejupmi leat .
Dette utgangspunktet må gjelde uansett hva som ellers er formulert i nasjonal og internasjonal lovgivning .	Dát ferte leat gustojeaddji vuođđun beroškeahttá das mii muđui lea daddjojuvvon nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš lágain .
Vi aksepterer naturligvis også , samt forventer at vårt folks rettigheter til en fremtid skal sikres i samarbeid med det andre statskonstituerende folk , det norske folket , og i samarbeid med landets minoriteter .	Mii dohkkehit dieđusge maid , ja vuordit maid ahte min álbmoga boahtteáigevuoigatvuođat galget sihkkarastojuvvot oktiiráđiid nuppi stáhtavuođđudeaddji álbmogiin , dáža álbmogiin , ja oktiiráđiid riikka minoritehtaiguin .
3 .	3 .
Samisk eiendoms- , besittelses- og bruksrettigheter	Sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođat
Vårt folk har fra gammelt av tatt det for gitt at man eier og besitter sitt eget område som andre folk i verden , og at andre folk vil respektere det .	Min álbmot lea gitta doložis atnán diehttelassan ahte dat seamma láhkai go máilmmi eará álbmogat , eaiggáduššá ja hálde iežas guovlluid , ja ahte eará álbmogat dohkkehit dan .
Dette er blant annet godtgjort gjennom uttallige og ulike samiske uttalelser og krav , fra både enkeltpersoner , grupper , organisasjoner og andre representative samiske organer .	Dán leat earret eará lohkameahttun ja iešguđetlágan sámi cealkámušat ja gáibádusat duođaštan , sihke ovttaskas olbmuid , joavkkuid , organisašuvnnaid ja eará ovddasteaddji sámi orgánaid .
Vårt folk har aldri avhendet våre grunnleggende rettigheter i vårt eget område .	Min álbmot ii lea goassege luobahan iežas guovlluid vuođđo vuoigatvuođaidis .
Det samiske folks rettigheter , både kollektivt og individuelt , bygger på vår historiske eiendomsrett til området og kontinuerlige bruk , besittelse , tilknytning og virke i våre egne områder , fra de tidligste tider .	Sámi álbmoga vuoigatvuođaid vuođđun , sihke oktasaš ja ovttaskas , lea min historjjálaš eaiggáduššanvuoigatvuohta eatnamii ja joatki geavaheapmi , háldu , gullevašvuohta ja doaibma guovllusteamet juo don doložis .
Man kan derfor ikke trekke noen annen slutning enn at samenes gamle rettsgrunnlag må aksepteres i samsvar med de historiske faktiske og rettslige omstendighetene og alminnelige rettferdighetsbetraktninger .	Danne ii sáhte loahppaoaidnu leat earágo ahte sápmelaččaid boares riektivuođu ferte dohkkehit duohta historjjálaš ja rievttálaš dilálašvuođaid ja dábálaš rievttalašvuođa oainnu mielde .
Samisk kulturs eksistensielle grunnlag kjennetegnes av at det er utviklet en levemåte og ressursbruk som er tilpasset våre områders naturgitte forhold .	Sámi kultuvrra eksistensiálalaš vuođu dovdomearkan lea ahte lea ovddiduvvon eallinláhki ja gesursageavaheapmi mii lea heivehuvvon min guovlluid lundui .
Det må aksepteres at vår leve-måte og ressursbruk gir grunnlag for like sterke og uttømmende rettigheter som for eksempel den norske bondekultur .	Ferte dohkkehuvvot ahte min eallinláhki ja resursageavaheapmi lea vuođđun seamma nana ja dievaslaš gáibádusaide go ovdamearkka dihte dáža boandakultuvra .
Ressursbruken har vært og er fortsatt mangesidig .	Resursageavaheapmi lea leamaš ja lea ain máŋggabealat .
Sametinget finner grunn til å understreke dette og minne om at mens reindriftens beitebruk lenge har vært gjenstand for lovgivning , har mye av den øvrige samiske ressursbruk vært lite påaktet og ivaretatt av lovverk og forvaltning .	Sámediggi atná dárbun deattuhit dán ja muittuhit ahte seammás go boazodoalu guohtongeavaheapmi guhká lea mearriduvvon lágas , de leat lágat ja hálddašeapmi uhccán beroštan ja gozihan eará sámi resursageavaheami .
I denne forbindelse er det særlig grunn til å minne om at spesielt sjøsamenes ressursbruk har vært bortglemt , men at den danner et viktig grunnlag for hevdelsen av samiske rettigheter både i sjøen og på land .	Atnit earenoamáš sivvan muittuhit ahte earenoamážit mearrasápmelaččaid resursageavaheapmi lea leamaš vajálduvvan , muhto ahte lea deatalaš vuođđun sámi vuoigatvuođaid čuoččuheamis sihke mearas ja eatnamis .
Staten har ikke ansett seg for å være eier av Finnmarks jord før fornorskningstidens ideologi fikk sette sitt preg på både lovverk og forvaltning .	Stáhta ii leat atnán iežas Finnmárkku eatnamiid eaiggádin ovdal go dáruiduhttima ideologiija báinnii sihke lágaid ja hálddašeami .
På denne måten begikk staten det overgrepet å definere seg selv som eier via vedtak i Stortinget , uten at det forelå nødvendig samtykke fra de opprinnelige besittere og eiere .	Dáinna lágiin stáhta veahkaválddálašvuođain definerii iežas eaiggádin Stuorradikki mearrádusaiguin , almmá álgo háldejaččaid ja eaiggádiid dárbbašlaš lobi haga .
Fra samisk side har man akseptert statlig overhøyhet , men ikke akseptert staten som privat jordeier .	Sápmelaččat leat dohkkehan stáhta ráđđejeaddjin , muhto ii fal priváhta eanaeaiggádin .
Sametinget kan ikke se at samenes eiendomsrett og bruksrettigheter på noe tidspunkt har opphørt .	Sámedikki áddejumi mielde eai leat sápmelaččaid eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuođat goassege manahuvvon .
Disse rettighetene har eksistert i uminnelige tider og fortsetter å gjøre det på en nærmest ideel forutsetning , uavhengig av hvorvidt disse rettighetene har vært gjenstand for anerkjennelse via de formelle norske rettskildene .	Dát vuoigatvuođat leat leamaš don doložis ja leat ain bissumin dal juo dadjat ideálalaš eavttuin , beroškeahttá das leatgo formálalaš dáža riektegáldot dohkkehan daid .
Sametinget forutsetter derfor at disse forhold vil bli utførlig drøftet i Justisdepartementets og Sametingets prosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger .	Danne vuordá Sámediggi ahte dát bealit dárkilit guorahallojuvvojit Justisdepartemeantta ja Sámedikki prošeavttas boares sámi vieruid ja riekteáddejumi birra .
Det er vår umistelig rett å ivareta og utvikle våre næringer og vårt samfunn utfra egne felles vilkår .	Lea min vearditmeahttun vuoigatvuohta gozihit ja ovddidit min ealáhusaid ja servodaga iežamet oktasaš eavttuid vuođul .
Vi vil i fellesskap , og i samarbeid med andre , ta vare på vårt land , våre vann og naturrikdommer og vår nasjonale arv for kommende generasjoner .	Mii dáhttut ovttas , ja oktiiráđiid earáiguin , váras atnit iežamet eatnamiid , čáziid , luondduriggodagaid ja nášuvnnalaš árbbi boahttevaš buolvvaide .
Det primære ansvar for beskyttelse og utvikling av den samiske kultur og det samiske språk tilligger samene selv .	Sámi kultuvrra ja sámegiela suodjaleami ja ovddideami vuođđo ovddasvástádus lea sápmelaččaid iežaset .
Sametinget finner i denne sammenheng nødvendig å presisere at det selvsagt er utvilsomt at det i deler av Finnmark også er ikke-samiske interesser knyttet til grunnforvaltningen , og at det er rimelig at det tas hensyn til dette når nye forvaltningsordninger vurderes og etableres .	Sámediggi atná dán oktavuođas dárbun deattuhit ahte osiin Finnmárkkus dieđusge maid ii-sámi beroštumit eahpitkeahttá leat čadnon eanahálddašeapmái , ja ahte dát bealit galget govttolaččat gozihuvvot go ođđa hálddašanortnegat árvvoštallojuvvojit ja ásahuvvojit .
Det er også klart at såvel internrettslige som folkerettslige forhold medfører at de vanlige flertallsargumenter som er brukt mot samisk medbestemmelse ikke kan anvendes mot Sametingets beslutningsmyndighet .	Lea maid čielggas ahte sihke siskkáldasrievttálaš ja álbmotrievttálaš bealit dagahit ahte dábálaš eanetlohkoákkat mat leat geavahuvvon sámi mieldemearrideami cakkadeamis , eai sáhte geavahuvvot Sámedikki mearridanválddi vuostá .
Derfor burde det heller ikke være problematisk å etablere et varig vern mot skadelige inngrep i natur .	Danne ii galggašiige leat váttis ásahit bistevaš suodjaleami meassamiid vuostá mat billistit luonddu .
Dette må sikres gjennom en avtale der stats-myndighetene anerkjenner Sametingets rett til å nekte inngrep i samiske områder på mer permanent basis .	Dán ferte sihkkarastit šiehtadusain mas stáhtaeiseválddit dohkkehit Sámedikki vuoigatvuođa eambbo bissovaččat biehttalit meassamiid sámi guovlluin .
Videre må man få etablert en permanent ordning med konsultasjoner og forhandlinger med landets politiske myndigheter om viktige saker som kan berøre vårt folk , deriblant lovforarbeider som kan berøre samiske rettigheter .	Dasto galggašii ásahuvvot bissovaš konsultašuvdna- ja šiehtadanortnet riikka politihkalaš eiseválddiiguin deatalaš áššiin mat gusket min álbmogii , nugo láhkaválmmastanbarggut mat sáhttet guoskat sámi vuoigatvuođaide .
4 .	4 .
Norges nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser overfor samene	Norgga nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuođat sápmelaččaid guovdu
Et fjerde utgangspunkt er Norges rettslige forpliktelser overfor det samiske folket , deriblant Grunnlovens §110A , Sameloven , ILO-konvensjon 169 og andre internasjonale bestemmelser , som alle anerkjenner samenes rett som ett folk og urfolk .	Njealját vuođđun leat Norgga rievttálaš geatnegasvuođat sámi álbmoga ektui , nugo Vuođđolága § 110 A , sámeláhka , ILO-konvenšuvdna nr. 169 ja eará riikkaidgaskasaš mearrádusat , mat buohkat dohkkehit sápmelaččaid vuoigatvuođaid oktan álbmogin ja eamiálbmogin .
En gjennomføring av de internasjonale rettslige prinsipper , blant annet ved å omforme ( transformere ) bestemmelsene i ILO-konvensjon 169 inn i norsk lovverk , er svært viktig i denne sammenheng , spesielt gjelder dette artiklene 14 og 15 i ILO-konvensjonen .	Riikkaidgaskasaš rievttálaš prinsihpaid čađaheapmi , earret eará ILO-konvenšuvnna nr. 169 heivehemiin Norgga lágaide , lea hui deatalaš dán oktavuođas , ja dat guoská earenoamážit ILO-konvenšuvnna 14. ja 15. artihkkaliidda .
Det er viktig at både enkeltpersoner blant samene , samiske grupper og Sametinget får entydige garantier for at samiske rettigheter og kulturfundament ikke fratas med henvisning til likestilling mellom nordmenn og samer .	Lea deatalaš ahte sihke ovttaskas sápmelaččat , sámi joavkkut ja Sámediggi ožžot čielga dáhkádusaid das ahte sámi vuoigatvuođaid ja kulturvuođuid ii sáhte manahit čujuhusain dásseárvui dážaid ja sápmelažžaid gaskka .
Særlig viktige er ressurser , næringer og bosetning som samisk kultur er avhengig av .	Earenoamáš deatalažžan leat resurssat , ealáhusat ja ássan , maid duohken sámi kultuvra lea .
I sammenlikningen med de rettigheter urfolk i mange andre land er erkjent gjennom forhandlinger med sine lands regjeringer , er likestilling av samiske interesser med andre interesser intet skritt fremover og det vil ikke sikre samisk kultur i fremtiden i tilstrekkelig grad .	Jos veardida sápmelaččaid vuoigatvuođaid vuoigatvuođaiguin maid ollu eará riikkaid eamiálbmogat leat ožžon šiehtadallamiiguin iežaset riikkaid ráđđehusaiguin , de ii leat sámi beroštumiid dássen eará beroštumiiguin , mihkkege lávkkiid ovddos guvlui , iige sihkkarasttášii doarvái bures sámi kultuvrra boahtteáiggis .
Dette er noe av selve kjernen i spørsmålet som Sameretts-utvalgets utredning og dens politiske behandling skal løse .	Dát lea oassin váldoáššis maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus ja čielggadusa politihkalaš gieđahallan galggašii čoavdit .
Urfolksrett utformes fortløpende når tunge moralske argument legges til grunn for formelle bestemmelser .	Eamiálbmotriekti hábmejuvvo álelassii go buorit morálalaš ákkat leat formálalaš mearrádusaid vuođđun .
Den norske stat har en rettsplikt , basert på grunnloven og på folkeretten , til å gi samene reelle muligheter til å kunne sikre og utvikle sin kultur .	Norgga stáhtas lea Vuođđolága ja álbmotrievtti vuođul riektigeatnegasvuohta addit sápmelaččaide duohta vejolašvuođaid sihkkarastit ja ovddidit kultuvrraset .
Norge har et særlig internasjonalt ansvar for samekulturens livsvilkår , fordi de fleste samer bor i dette landet .	Norggas lea earenoamáš riikkaidgaskasaš ovddasvástádus sámi kultuvrra eallineavttuid ektui danne go eanaš sápmelaččat orrot Norggas .
Norge har også et særlig historisk ansvar for samekulturen , fordi dette er samenes historiske hjemland og fordi samekulturen er svekket ved den tidligere fornorskningspolitikken .	Norggas lea maid earenoamáš historjjálaš ovddasvástádus sámi kultuvrra ektui danne go dát lea sápmelaččaid historjjálaš ruovtturiika , ja danne go ovddeš dáruiduhttinpolitihkka lea raššudan sámi kultuvrra .
Det er også erkjent både i nasjonal og internasjonal rettstenkning at det er nødvendig og akseptabelt med en viss grad av positiv diskriminering for å oppnå resultatlikhet for urfolkene .	Lea maid dovddastuvvon sihke nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš riektejurddašeamis ahte positiivvalaš vealaheapmi lea muhtun muddui dárbbašlaš ja dohkálaš vai eamiálbmogat jovssašedje seamma bohtosiid go earát .
Samenes stilling som et eget folk skulle i dag være uomtvistetlig .	Sápmelaččaid sadji sierra álbmogin galggašii dál leat áibbas čielggas .
Blant annet har Sameretts-utvalget konkludert med at samene er et eget folk .	Earret eará lea Sámi vuoigatvuođaládegoddi konkluderen ahte sápmelaččat leat sierra álbmot .
Vårt folks rett til naturressursene bygger på anerkjente prinsipper om hvilke rettigheter samene som folk og som urfolk har til sine områder .	Min álbmoga luondduriggodatvuoigatvuođaid vuođđun leat dohkkehuvvon prinsihpat sápmelaččaid vuoigatvuođaid birra iežaset guovlluide álbmogin ja eamiálbmogin .
Disse prinsipper innebærer at vi på lik linje med andre folk , skal ha rett til å ivareta og utvikle vår egen kultur , vårt språk og samfunn med basis i våre tradisjonelle områder og med basis i egen rettsoppfatning .	Dát prinsihpat mielddisbuktet ahte mis seamma láhkai go earáge álbmogiin , galgá leat vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit min iežamet kultuvrra , giela ja servodaga min árbevirolaš guovlluid ja iežamet riekteáddejumi vuođul .
Vi skal også for våre egne formål kunne disponere over våre naturressurser innenfor rammen av de bestemmelsene som nasjonale og internasjonale organ fastsetter for sikring av en bærekraftig utvikling for både naturmiljøet og kulturmiljøet .	Mii galgat maid iežamet ulbmiliid várás beassat háldet luondduriggodagaideamet rámmamearrádusaid siskkabealde maid nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš orgánat mearridit luonddubirrasa ja kulturbirrasa ceavzi ovdáneami sihkkarastimis .
Samefolket har en lang rekke grunnleggende rettigheter som er bygd på det faktum at vi er et eget folk .	Sámi álbmogis leat ollu vuođđo vuoigatvuođat maid vuođđun lea dat duohtavuohta ahte leat sierra álbmot .
I det ligger det blant annet at samene som folk har en rett som bare samefolket selv kan forvalte og forhandle om .	Dat mearkkaša earret eará ahte sápmelaččain lea álbmogin vuoigatvuohta maid dušše sámi álbmot ieš sáhttá hálddašit ja šiehtadit .
Denne grunnleggende retten vil bestå uansett forvaltnings-ordninger .	Dát vuođđo vuoigatvuohta bissu beroškeahttá hálddašanortnegiin .
Endring av denne retten kan bare skje etter bindende avtale mellom samiske representanter med mandat fra det samiske folket på den ene siden og representanter for statens myndigheter på den andre siden .	Vuoigatvuohta ii sáhte rievdaduvvot earágo sámi ovddasteddjiid , geat leat ožžon mandáhta sámi álbmogis , ja stáhta eiseválddiid ovddasteddjiid gaskasaš šiehtadusain .
Sametinget er enig med Samerettsutvalget i dets vurdering av miljøvernaspektet og hensynet til prinsippet om bærekraftig utvikling , slik det ble uttrykt av Brundtland-kommisjonen i rapporten " Vår felles fremtid " fra 1989 og av Rio-konferansen i 1992 , samt slik prinsippet senere er tolket av norske myndigheter .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvvoštallama birasgáhttema ja ceavzi ovdáneami prinsihpa beroštumi birra nugo celkojuvvui Brundtland-kommišuvnna « Vår felles framtid » raporttas 1989:s ja Rio-konferánssas 1992:s , ja nugo Norgga eiseválddit maŋŋá leat dulkon prinsihpa .
Sametinget er videre enig i den brede tolkningen av begrepet kultur som Samerettsutvalget har lagt seg på og viser i den forbindelse til tolkningen fra Verdenskommisjonen for kultur og utvikling i rapporten " Our Creative Diversity " i 1995 .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti kultuvra-doahpaga viiddis dulkoma , ja čujuha dan oktavuođas Kultuvrra ja ovdáneami máilmmekommišuvnna dulkomii « Our Creative Diversity » raporttas 1995:s .
Sametinget er ellers i store trekk enig med det grunnsyn Samerettsutvalget samlet sett har lagt fram , både i 1984 og i den foreliggende utredning .	Muđui Sámediggi doarju buori muddui vuođđooainnu maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ollislaččat lea ovddidan , sihke 1984:s ja dán čielggadusas .
Siden 1984 har både ILO-konvensjon 169 , grunnlovsparagraf 110 A og to stortingsmeldinger ( St. m. nr. 52 ( 1992-93 ) og St. m. 41 ( 1996-97 ) ) stadfestet statens rettsplikt .	1984 rájes leat sihke ILO-konvenšuvdna nr. 169 , Vuođđolága § 110 A ja guokte stuorradiggedieđáhusa ( Sd.dieđ. nr. 52 ( 1992-93 ) ja Sd.dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) nannen stáhta riektegeatnegasvuođa .
Sametinget viser blant annet til Høyesterettsjustitiarius Smith ’ s tolkning av staten rettsplikt slik han har formulert det i mange sammenhenger , og særlig i form av de 13 teser fra 1996 , som bør være et sentralt grunnlag for tolkningen av statens rettsplikt overfor samene .	Sámediggi čujuha earret eará alimisriektijustitiarius Smith stáhta riektegeatnegasvuođaid dulkomii maid máŋgga oktavuođas lea cealkán , ja earenoamážit 13 tesan 1996:s , mat galggašedje leat stáhta riektegeatnegasvuođaid dulkoma guovddáš vuođđun sápmelaččaid ektui .
Folkerettsgruppen har oppveid en del av manglene ved sin grundige gjennomgang av de folkerettslige aspekter , og har kommet fram til konklusjoner som Sametinget slutter seg til .	Álbmotriektejoavku lea buhtadan muhtun ráje váilevašvuođain go nu vuđolaččat lea geahčadan álbmotrievttálaš beliid ja buktán konklušuvnnaid maid Sámediggi doarju .
Verdenskommisjonen for kultur og utvikling -"Our Creative Diversity " i 1995 , viser til at det her dypest sett er tale om å sikre vår jords kulturelle mangfold til beste for menneskehetens fremtid .	Kultuvrra ja ovdáneami máilmmekommišuvdna « Our Creative Diversity » 1995:s dadjá ahte dás lea vuos ja ovddimuš sáhka eatnama kultuvrralaš máŋggabealatvuođain , buorremussan olmmošsoga boahtteáigái .
Om urfolks rettigheter uttalte kommisjonen seg slik : “ Den store uppgiften för de stater som verkar för pluralism och demokrati är att bygga en plattform som granterer att utveckling främjas och att den praktiska politiken bygger på ett genuint engagemang .	Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra dajai kommišuvdna ná : « Stuorámus bargun stáhtaide mat dorjot pluralismma ja demokratiija lea hukset vuođu mii dáhkida ovdáneami ja ahte duohta beroštupmi lea geavatlaš politihka vuođđun .
Detta kräver respekt för ursprungsbefolknigars värderingar och för den nedärvda kunskap de har om sitt eget samhälle och sin miljö , liksom för deras kulturella institutioner .	Dát gáibida ahte eamiálbmogiid oainnut ja árvevirolaš máhttu mii sis lea servodagaset ja birraseaset birra árvvusadnojuvvojit , ja nu maid sin kultuvrralaš ásahusat .
Det betyder att man tillförsäkrar dessa människor rätten till sin existensbas och dess produkter med stöd av staten och den internationella rättsordningen . ”	Dat mearkkaša ahte dáid olbmuid vuoigatvuohta eallinvuođđui ja dan buktagiidda dáhkiduvvo stáhta ja riikkaidgaskasaš riekteortnega doarjagiin . »
Sitat fra den svenske oversettelsen Vår skapande mångfald Stockholm 1997 s. 71 Samene har sammen med andre arktiske urfolk utviklet en kultur som har vært og er spesielt tilpasset det å bo og leve i våre områder .	Muđui čujuhuvvo Kirsti Strøm Bull čállosii , Studier i reindriftsrett s. 64-66 ; ja Jan Fougner čállosii Konflikt mellom reindrift og annen bruk av eiendom , Lov og Rett 1997 s. 112 . Sápmelaččat leat ovttas eará árktalaš eamiálbmogiiguin ovddidan kultuvrra mii lea leamaš ja ain lea earenoamážit heivehuvvon dasa ahte eallit min guovlluin .
Sametinget mener at det er en rett for oss og et gode for det globale fellesskap at samisk kultur videreføres .	Sámedikki mielas lea min vuoigatvuohta ja buorrin máilmmeservodahkii ahte sámi kultuvra seailluhuvvo .
Sametinget ser det som en stor utfordring og et stort gode at en slik utvikling kan skje i nært og fredelig samarbeid med våre nabofolk .	Sámediggi atná stuorra hástalussan ja hui buorrin ahte dákkár ovdáneapmi sáhttá dáhpáhuvvat lagas ja ráfálaš ovttasbargguin min ránnjáálbmogiiguin .
Myndigheter på alle nivå har ansvar for å igangsette tiltak for å oppnå resultatlikhet for samene .	Buot dásiid eiseválddiin lea geatnegasvuohta álggahit doaimmaid vai jovssašii seamma buriid bohtosiid sápmelaččaide .
I den senere tid har vi merket en tendens til at ansvaret ensidig skyves over på staten og at lokale og regionale organer ikke i tilstrekkelig grad støtter opp om samisk kultur-utvikling .	Maŋimuš áiggiid leat vuohttán ahte ovddasvástádus duvdiluvvo dušše stáhtii , ja ahte báikkálaš ja regiovnnalaš orgánat eai doarjjo doarvái bures sámi kulturovddideami .
Også lokale- og regionale organ er forpliktet til å behandle samene i samsvar med Norges rettslige forpliktelser .	Maiddái báikkálaš ja regiovnnalaš orgánain lea geatnegasvuohta gieđahallat sápmelaččaid Norgga rievttálaš geatnegasvuođaid mielde .
Alle berørte statlige organ skal i prinsippet ha de samme forpliktelser for bevaring og utvikling av samisk kultur som for bevaring og utvikling av norsk kultur .	Buot guoskevaš stáhtalaš orgánain leat prinsihpalaččat seamma geatnegasvuođat sámi kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis go dáža kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis .
Statsorganer og alle som har forvaltningsansvar på vegne av det offentlige skal tjene det samiske folks interesser og samisk kultur på lik linje med norsk kultur .	Stáhtaorgánat ja buohkat geain lea almmolašvuođa ovddas hálddašanovddasvástádus , galget leat ávkin sámi álbmoga beroštumiide ja sámi kultuvrii samma láhkai go dáža kultuvrii .
Opprettelsen av nye organer for areal- og ressursforvaltning som resultat av Sameretts-utvalgets forslag , unntar ikke andre organer for dette ansvar .	Vaikke vel ásahuvvošedjege ođđa areála- ja resursahálddašanorgánat Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusaid olis , de eai beasaše eará orgánat dán ovddasvástádusas .
Særlig viktig er det å fremheve at det i områder hvor samiske interesser ennå ikke er styrket i forvaltningsorganene , skal det utvises særlig aktsomhet for at offentlige organ aktivt er med på å styrke grunnlaget for samisk kultur og ikke svekker det .	Lea earenoamáš deatalaš deattuhit ahte suorggit gos sámi beroštumit vel eai leat nannejuvvon hálddašanorgánain , doppe lea earenoamáš deatalaš fuolahit ahte almmolaš orgánat aktiivvalaččat leat mielde nannemin eaige raššudeamen sámi kultuvrra vuođu .
Sametinget er enig i at en del av hensikten med nye regler må være å dempe konflikter , men skal statens forpliktelser innfris , må det også gis noen garantier for bevaring av kultur-grunnlaget .	Sámediggi doarju dan ahte áigumuš ođđa njuolggadusaiguin maiddái lea váidudit riidduid , muhto jos stáhta geatnegasvuođat galggašedje dollojuvvot , de ferte maid dáhkiduvvot ahte kulturvuođđu galgá bisuhuvvot .
I Finnmark vet vi at en del av befolkningen fra gammelt av har vist liten forståelse og velvilje for grunnleggende samiske behov .	Mii diehtit ahte oassi Finnmárkku álbmogis juo doložis lea čájehan unnán áddejumi ja dáhtu dohkkehit vuođđo sámi dárbbuid .
Det er derfor behov for etablering av klare prinsipper og rettslige standarder , selv om enkelte vil mislike dem.	Danne lea dárbu ásahit čielga prinsihpaid ja rievttálaš dásiid vaikke vel buohkat eai liikošege dasa .
I motsatt fall vil samene , som lever i en mindretallssituasjon alltid komme til å tape i forhold til majoritetsbefolkningen .	Jos nu ii dahkkojuvvo de šaddet sápmelaččat , geat leat minoritehtadilis , álo vuoittáhallat majoritehtaálbmogii .
Både Regjeringen og Stortinget har gjentatte ganger understreket sammenhengen mellom kultur og de grunnleggende menneskerettigheter , både i Ot. prp. 33 ( 1986-87 ) , St. meld nr. 52 ( 1992-93 ) og nå senest i St. meld. 41 ( 1996-97 ) .	Sihke Ráđđehus ja Stuorradiggi leat ollu gerddiid deattuhan oktavuođa kultuvrra ja vuođđo olmmošvuoigatvuođaid gaskka , sihke Od . prp:as nr. 33 ( 1986-87 ) , St. dieđ:as nr. 52 ( 1992-93 ) ja dál maŋimuš Sd. dieđ:as nr. 41 ( 1996-97 ) .
Prinsippet om at Norge er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn , er også etterhvert slått ettertrykkelig fast .	Prinsihppa mii dadjá ahte Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala , sápmelaččaid ja dážaid , lea maid dađistaga čielgasit mearriduvvon .
Blant annet har den nåværende Høyesterettsjustitiarius uttalt seg slik om Norges rettsplikt :	Earret eará lea dálá alimusriektijustitiarius cealkán ná Norgga riektegeatnegasvuođa birra :
" Samerettens hovedoppgave er å skape et så sterkt rettsvern for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden .	« Sámerievtti váldobargun lea duddjot nu nana riektesuodjaleami sámi kultuvrii ahte basttášii viidáseappot eallit dáppe Davviriikkain .
Vi vet at det gjelder være eller ikke være for en hel kultur - med alt hva den har samlet i seg av et folks liv gjennom århundrer og av folks visjoner for fremtiden .	Mii diehtit ahte dás lea sáhka galgá go olles kultuvra seailut vai ii — buot dainna maid čuohtejagiid čađa lea čohkken olbmuid eallimis ja olbmuid jurdagiin boahtteáigái .
Mot dette blekner de fleste andre saker i vårt lands kulturpolitikk . "	Dán ektui orrot eanaš eará áššit min riikka kulturpolitihkas veahttumin . »
( Carsten Smith : " Fra Samerettsutvalget til Sametinget " Foredrag i Sametinget 27.2.1996 )	( Carsten Smith : Fra Samerettsutvalget til Sametinget . Sáhkavuorru Sámedikkis 27.02.1996 )
Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith har summert det samerettslige bilde slik han ser Norges nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser ovenfor samene i 13 teser .	Alimusriektijustitiarius Carsten Smith lea čohkken 13 tesan sámerievttálaš gova nugo su mielas lea Norgga nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš rievttálaš geatnegasvuohtan sápmelaččaide .
( Foredrag i Sametinget , Karasjok 27 . Februar 1996 )	( Sáhkavuorru Sámedikkis Kárášjogas 1996 guovvamánu 27. b. )
Om samenes urfolkstatus .	Sápmelaččaid eamiálbmotsaji birra .
Samene er et eget folk med en egen kultur .	Sápmelaččat leat sierra álbmot sierra kultuvrrain .
De er landets urfolk ifølge internasjonal rett .	Riikkaidgaskasaš rievtti mielde sápmelaččat leat riikka eamiálbmot .
Norge som fleretnisk stat .	Norga máŋggaetnihkalaš stáhtan .
Staten er bygget på territoriet til to folk : nordmenn og samer .	Stáhta lea huksejuvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala : dážaid ja sápmelaččaid .
Om Norges historiske ansvar .	Norgga historjjálaš ovddasvástádusa birra .
Norge har et særlig historisk ansvar for samekulturen , fordi dette er samenes historiske hjemland , og fordi samekulturen er svekket ved den tidligere fornorskningspolitikken .	Norggas lea earenoamáš historjálaš ovddasvástádus sámi kultuvrras , danne go lea sápmelaččaid historjjálaš ruovtturiika , ja danne go ovdalis dáruiduhttinpolitihkka lea raššudan sámi kultuvrra .
Om Norges internasjonale ansvar .	Norgga riikkaidgaskasaš ovddasvástádusa birra .
Norge har et særlig internasjonalt ansvar for samekulturens livsvilkår , fordi de fleste samer bor i dette landet , og fordi samekulturens fremtid beror på de vilkår den får her .	Norggas lea earenoamáš riikkaidgaskasaš ovddasvástádus sámi kultuvrra eallineavttuin , danne go eanaš sápmelaččat orrot Norggas , ja danne go sámi kultuvrra boahtteáigi lea dan duohken makkár eavttuid dáppe oažžu .
Om kulturpolitikkens prioritet .	Kulturpolitihka vuoruheami birra .
Samepolitikkens hovedmål er kulturvern og kulturutvikling , men elementer fra mange delområder av politikken som distriktspolitikk , sosialpolitikk , næringspolitikk kan støtte opp om kulturarbeidet .	Sámepolitihka váldomihttomearrin lea kultursuodjaleapmi ja kulturovddideapmi , muhto ollu oassesuorggit politihkas nugo guovllupolitihkka , sosiálapolitihkka ja ealáhuspolitihkka sáhttet leat kulturbarggu doarjjan .
Om den demokratiske organisering .	Demokráhtalaš organiserema birra .
Uten Sameting ingen demokratisk legitimitet .	Sámedikki haga ii livčče demokráhtalaš legitimitehta .
Uten samemanntall ingen tilstrekkelig representativitet .	Sámi jienastuslogu haga ii livčče doarvái ovddasteapmi .
Uten representativitet ingen tilstrekkelig troverdig samepolitikk .	Ovddasteami haga ii livčče sámepolitihkka doarvái jáhkehahtti .
Om statens rettsplikt .	Stáhta riektegeatnegasvuođaid birra .
Den norske stat har en rettsplikt , bygget på Grunnloven og på folkeretten , til å gi samefolket reelle muligheter til å kunne sikre og utvikle sin kultur .	Norgga stáhtas lea Vuođđolága ja álbmotrievtti vuođul riektegeatnegasvuohta addit sámi álbmogii duohta vejolašvuođaid sihkkarastit ja ovddidit kultuvrras .
Staten må gi samene tilstrekkelige virkemidler til dette kulturvern .	Stáhta ferte addit sápmelaččaide doarvái váikkuhangaskaomiid dán kultursuodjaleapmái .
Om særtiltak .	Earenoamáš doaibmabijuid birra .
Samene har krav på positive særtiltak i forhold til den øvrige befolkning i landet , i den grad slike særtiltak er påkrevd for kultursikring og kulturutvikling .	Sápmelaččain lea vuoigatvuohta oažžut positiivvalaš earenoamáš doaibmabijuid riikka eará álbmoga ektui , jos lea dárbu dákkár earenoamáš doaibmabijuide kultursihkkarastima ja kulturovddideami dihte .
Om det materielle kulturgrunnlag .	Ávnnaslaš kulturvuođu birra .
Statens plikt gjelder ikke bare vern av de ideelle kulturytringer , som undervisning , litteratur og kunst , men også det materielle kulturgrunnlag , slik at samene får de nødvendige økonomiske og fysiske vilkår for å kunne sikre og utvikle sin kultur .	Stáhta geatnegasvuohta ii guoskka dušše ideálalaš kulturgaskkustemiid suodjaleapmái nugo oahpahus , girjjálašvuohta ja dáidda , muhto maiddái ávnnaslaš kulturvuđđui , vai sápmelaččat oččošedje ekonomalaš ja fysalaš eavttuid maid dárbbašit kultuvrraset sihkkarastimis ja ovddideamis .
Om naturressurser .	Luondduriggodagaid birra .
Rettsprinsippene om positiv diskriminering og om vern av det materielle kulturgrunnlag er allmenne rettssetninger med virkning også for utnyttelsen av naturressursene .	Riekteprinsihpat positiivvalaš vealaheami birra ja ávnnaslaš kulturvuođu suodjaleami birra leat dábálaš riektecealkagat mat gustojit maid luondduriggodagaid geavaheapmái .
Disse prinsipper må bli konkretisert på de enkelte rettsområder og livsområder .	Dáid prinsihpaid ferte dahkat konkrehtan muhtun riektesurggiin ja eallinsurggiin .
Om samiske næringer .	Sámi ealáhusaid birra .
Reindriften er den sentrale samiske næring og den viktigste kulturbærer .	Boazodoallu lea sámi ealáhusaid guovddáš ealáhus ja deataleamus kulturguoddin .
Men også annen tradisjonell samisk ressursutnyttelse må ha rettsvern i den grad den er et viktig kulturgrunnlag .	Muhto maiddái eará árbevirolaš sámi resursageavaheapmi ferte oažžut riektesuodjaleami jos lea deatalaš kulturvuođđu .
Om samiske lokalsamfunn .	Sámi báikegottiid birra .
opprettholdelse av samisk bosetting i de samiske lokalsamfunn er et sentralt vilkår for videreføring av samisk kultur og må derfor være et formål for rettsreguleringen .	Sámi ássama bisuheapmi sámi báikegottiin lea sámi kultuvrra seailluheami guovddáš eaktun ja ferte danne leat riekteregulerema ulbmilin .
Om samepolitikkens helhetsbedømmelse .	Sámepolitihka ollislaš árvvoštallama birra .
Statens rettsplikt gjelder de samlede tiltak for samisk kultur , som må helhetsbedømmes i tillegg til vurderingen av det enkelte inngrep eller tiltak . »	Stáhta riektegeatnegasvuohta guoská sámi kultuvrra ollislaš doaibmabijuide , ja ferte lassin ovttaskas daguid dahje doaibmabijuid árvvoštallamiid maid árvvoštallojuvvot ollislaččat . »
4.1 .	4.1 .
Grunnloven	Vuođđoláhka
Grunnlovens § 110 a , som fremstår som den sentrale formelle internrettslige rettskildefaktor i samerettslige spørsmål , fastslår at :	Vuođđolága § 110 a , mii lea sámerievttálaš áššiid guovddáš formálalaš siskkáldasrievttálaš riektegáldobeallin , nanne ahte :
“ Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den Samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . ”	“ Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servodateallimis . ”
Grunnlovens § 110 a må tolkes og vurderes på grunnlag av de faktiske og rettslige historiske kjensgjerninger .	Vuođđolága § 110 a ferte dulkot ja árvvoštallat duohta ja rievttálaš historjjálaš duohta daguid vuođul .
Selv om grunnlovsbestemmelsen som sådan antagelig ikke etablerer noen endring i samenes rett til grunnen og naturressursene , så representerer den en viktig gjennomføring av de forpliktelser som den Norske stat har på et folkerettslig grunnlag .	Vaikke vel vuođđoláhkamearrádus nugo dal lea , várra ii ásat makkárge rievdadusa sápmelaččaid eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođain , de dat ovddasta deatalaš čađaheami geatnegasvuođain mat Norgga stáhtas leat álbmotrievttálaččat .
Grunnloven legger en forpliktelse på alle organ og institusjoner som handler på vegne av staten eller det offentlige .	Vuođđoláhka geatnegahttá buot orgánaid ja ásahusaid mat doibmet stáhta dahje almmolašvuođa ovddas .
Sametinget legger til grunn at grunnlovsbestemmelsen må ansees å etablere rettslige garantier for gjennomføring av Norges internasjonale forpliktelser overfor samene .	Sámedikki vuođđun lea ahte vuođđoláhkamearrádus ferte adnojuvvot dakkárin mii ásaha rievttálaš dáhkádusaid Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid čađaheapmái sápmelaččaide .
Man legger også til grunn at Grunnlovens § 110 a representerer en uttrykt vilje fra statens side til å ta hensyn til etablerte samiske rettigheter , uavhengig av hvorvidt disse tidligere har blitt anerkjent i formelle norske rettskilder , og at den dermed representer en uttrykt vilje til å ta et oppgjør med tidligere tiders diskriminering av det samiske folket .	Vuođđun adnojuvvo maid ahte Vuođđolága § 110 a ovddasta stáhta celkojuvvon dáhtu vuhtiiváldit ásahuvvon sámi vuoigatvuođaid , beroškeahttá leat go dát ovdal dohkkehuvvon formálalaš dáža riektegálduin , ja ahte danne ovddasta celkojuvvon dáhtu dieđihit ahte lea vuostá dan mo sámi álbmot ovddeš áiggiid vealahuvvui .
4.2 .	4.2 .
Norges konvensjonsbaserte folkerettslige forpliktelser	Norgga konvenšuvdnavulosaš álbmotrievttálaš geatnegasvuođat
4.2.1 .	4.2.1 .
Samenes eiendoms- og besittelsesrett i henhold til ILO-konvensjon nr. 169	Sápmelaččaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul
ILO-KONVENSJON NR. 169 AV 1989 OM URFOLK OG STAMMEFOLK I SELVSTENDIGE STATER , SOM BLE RATIFISERT AV NORGE I JUNI 1990 , TRÅDTE I KRAFT I SEPTEMBER 1991 .	1989 ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešmearrideaddji stáhtain maid Norga dohkkehii 1990 geassemánus , doaibmagođii 1991 čakčamánus .
NORGE VAR DEN FØRSTE STATEN SOM RATIFISERTE DENNE KONVENSJONEN .	Norga lei vuosttaš stáhta mii dohkkehii dán konvenšuvnna .
DET BLE VED RATIFISERINGEN LAGT TIL GRUNN AT STATENS FORPLIKTELSER ETTER KONVENSJONEN GJELDER OVERFOR DET SAMISKE FOLK .	Dohkkeheami oktavuođas adnojuvvui vuođđun ahte lea sámi álbmot masa stáhta geatnegsvuođat konvenšuvnna vuođul gusket .
MED ANDRE ORD HAR NORGE VED RATIFISERINGEN ANERKJENT SAMENES STATUS SOM URFOLK I NORGE OG FORPLIKTET SEG TIL Å GJENNOMFØRE SINE FORPLIKTELSER I SAMSVAR MED BESTEMMELSENE I KONVENSJONEN .	Dat mearkkaša ahte Norga dohkkeheami bokte lea dohkkehan sápmelaččaid saji eamiálbmogin Norggas , ja geatnegahttán iežas čađahit geatnegasvuođaidis konvenšuvnna mearrádusaid mielde .
DET ER DERMED HEVET OVER ENHVER TVIL AT NORGE ER FOLKERETTSLIG FORPLIKTET TIL Å GJENNOMFØRE KONVENSJONENS BESTEMMELSER OVERFOR SAMENE .	Danne ii leat veara oppa eahpiditge ahte Norga ii leat álbmotrievttálaččat geatnegahtton sápmelaččaid guovdu čađahit konvenšuvnna mearrádusaid .
ILO-konvensjon nr. 169 representerer en anerkjennelse av at urfolk ofte ikke er i stand til å nyte godt av sine rettigheter på linje med den øvrige befolkning i de stater de lever i , og at deres rettsorden , verdier , sedvaner og synsmåter ofte blir undergravd .	ILO-konvenšuvdna nr. 169 ovddasta dohkkeheami das ahte eamiálbmogat dávjá eai bastte seamma láhkai go eará álbmogat stáhtain gos ellet , ávkašuvvat vuoigatvuođaideasetguin , ja ahte sin riektiortnet , árvvut , boares vierut ja oainnut dávjá heađuštuvvojit .
Dens anerkjennelse av urfolks rett til kontroll over sine egne landområder , naturressurser , institusjoner , sin livsform og økonomiske utvikling , og retten til å opprettholde og utvikle sin identitet , språk og religion innen rammen av de stater hvor de lever , er sentrale elementer i forsøket på å forbedre urfolks rettslige beskyttelse .	Guovddáš beallin eamiálbmogiid rievttálaš várjaleami buoridanviggamis lea konvenšuvnna dohkkeheapmi das ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta bearráigeahččat eatnamiiddiset , luondduriggodagaideaset , ásahusaideaset , eallinlágiset ja ekonomalaš ovdáneamiset , ja vuoigatvuođa bisuhit ja ovddidit identitehtaset , gielaset ja oskkuset stáhtaid rámmaid siskkobealde gos ellet .
Her til hører ILO-konvensjonens artikkel 14 , nr. 1 , første punktum , hvor det fastslås at staten er forpliktet til å anerkjenne vedkommende urfolks rett til å eie og besitte de land-områder der de tradisjonelt lever .	Dáidda gullá ILO-konvenšuvnna 14. artihkkal nr. 1 vuosttaš čuokkis , gos nannejuvvo ahte stáhtas lea geatnegasvuohta dohkkehit dáid eamiálbmogiid vuoigatvuođa eaiggáduššat ja háldet eatnamiid gos árbevirolaččat ásset .
Denne bestemmelsen må ansees som en rettslig stadfestelse av samenes eiendoms- og besittelsesrettigheter til sine tradisjonelle land-områder , og som Norge ved ratifiseringen har påtatt seg å gjennomføre .	Dát mearrádus ferte adnojuvvot sápmelaččaid iežaset árbevirolaš guovlluid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid rievttálaš nannemin , maid Norga dohkkehemiin lea geatnegahttán iežas čađahit .
I fortolkningen av formuleringen “ rett til å eie og besitte ” ( “ rights of ownership and possession ” ) i artikkel 14 nr. 1 , første punktum , må man i utgangspunktet legge til grunn en ren bokstavsfortolkning .	« Eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa » ( rights og ownership and possession ) dajaldaga dulkomis 14. artihkkala nr. 1 vuosttaš čuoggás , ferte vuođđun atnit dábálaš bustávvadulkoma .
Sametinget er av den oppfatning at den bør fortolkes etter sin ordlyd , da man ikke kan se noen forhold som tilsier at man i fortolkningen må avvike dens utvetydige ordlyd .	Sámedikki oainnu mielde berre dat dulkojuvvot sánis sátnái , danne go ii leat mihkkege mii dadjá ahte dulkomis galggašii garvit mearrádusa čielga sániid .
ILO-konvensjonens artikkel 14 , nr. 1 lyder som følger :	ILO-konvenšuvnna 14. artihkkal nr. 1 čuodjá ná :
« Vedkommende folks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever , skal anerkjennes .	« Berre dohkkehit dáid álbmogiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa eatnamiidda gos sii árbevirolaččat ásset .
Når forholdene tilsier det , skal det treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever , men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet .	Go nu lea dárbu , de galget mearriduvvot doaibmabijut sihkkarastin dihte dáid álbmogiid vuoigatvuođa geavahit guovlluid gos sii eai okto ása , muhto gos sii árbevirolaččat leat ealihan iežaset ja maid leat geavahan árbevirolaš doaimmaide .
I denne sammenheng skal det legges vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk . »	Dán oktavuođas galgá earenoamážit vuhtiiváldit johtti álbmogiid ja johtaleaddji eanadolliid dilálašvuođaid . »
Sametinget finner at det er hevet over enhver tvil at store deler av Finnmark fylke etter kriteriene i folkeretten faller inn under det som ILO-konvensjonen artikkel 14 , nr.1 , første punktum , betegner som landområder hvor urfolks eiendoms- og besittelsesrett skal anerkjennes .	Sámedikki mielas ii leat veara oppa eahpiditge ahte stuorra oasit Finnmárkku fylkkas álbmotrievtti kriteriijaid mielde eai gulaše dasa maid ILO-konvenšuvnna 14. artihkkal nr. 1 vuosttas čuokkis atná guovlun gos eamiálbmogiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat galget dohkkehuvvot .
Sametinget er av den klare oppfatning at alle de områder i Finnmark fylke hvor den samiske befolkningen like frem til våre dager har vært alene eller helt dominerende med hensyn til bosetning og utøvelse av næringsdrift må ansees å falle inn under det som i ILO-konvensjonen betegnes som tradisjonelt urfolksområde .	Sámedikki oainnu mielde lea čielggas ahte buot guovllut Finnmárkku fylkkas gos sámi álbmot gitta dássážii lea leamaš okto dahje stuorra eanetlogus ássama ja ealáhusdoaimmaid dáfus , fertejit gullat dasa maid ILO-konvenšuvdna atná árbevirolaš eamiálbmotguovlun .
De angjeldende områdene kan være benyttet av nomadiserende eller fastboende samer , eller av begge grupper .	Dáid guovlluid sáhttet leat johtaleaddji sápmelaččat dahje dálonat , dahje guktot , geavahan .
I vurderingen av hvilke områder som bør betegnes som " tradisjonelle områder " så må dette bedømmes utfra situasjonen slik den var før det norske storsamfunnet gjorde sitt inntog , i form av urbanisering og utbygging av kommunikasjonsforhold , militæranlegg , industrianlegg m.v.	Árvvoštallamis guovlluid mat galggašedje adnojuvvot « árvevirolaš guovlun » , ferte dat dahkkot dilálašvuođaid vuođul mat ledje ovdal go dáža stuorraservodat bođii urbaniseremiin , kommunikašuvdnahuksemiin , suodjalusa rusttegiiguin , industriijarusttegiiguin jna.
Sametinget er oppmerksom på at det fra tid til annen oppstår tolkningsproblemer i forhold til internasjonale konvensjonsbestemmelser , blant annet fordi disse tar sikte på å regulere rettslige forhold over hele verden .	Sámediggi diehtá ahte muhtomin sáhttet čuožžilit dulkonváttisvuođat gaskariikkalaš konvenšuvdnamearrádusaid dáfus , earret eará danne go dáid áigumuššan lea reguleret rievttálaš diliid miehtá máilmmi .
Likevel er det slik at internasjonale rettslige bestemmelser skal fortolkes etter sin ordlyd , med mindre sterke grunner tilsier en fortolkning som fraviker ordlyden .	Dattetge lea nu ahte riikkaidgaskasaš rievttálaš mearrádusat galget dulkojuvvot sánis sátnái jos eai leat nana ákkat mat gáibidit dulkoma mii garvá sánis sátnái dulkoma .
Sametinget kan ikke se noen forhold som tilsier at bestemmelsen i ILO-konvensjon nr. 169 , artikkel 14 , nr. 1 , første punktum ikke skal fortolkes etter sin ordlyd .	Sámedikki oainnu mielde eai leat bealit mat gáibidit ahte ILO-konvenšuvnna mearrádus 14. kapihttal nr. 1 vuosttaš čuokkis , ii galgga dulkojuvvot sánis sátnái .
Sametinget understreker at bestemmelsen må forstås etter sin ordlyd , og at den anerkjenner det samiske folkets rett til å “ eie og besitte ” de tradisjonelle landområdene .	Sámediggi deattuha ahte mearrádusa galgá áddet sanis sátnái , ja ahte dohkkeha sámi álbmoga vuoigatvuođa « eaiggáduššat ja háldet » árbevirolaš guovlluid .
Samiske eiendoms- og besittelsesrettigheter i henhold til ILO-konvensjonen må ansees som kumulative rettigheter .	Sámi eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat ILO-konvenšuvnna mielde fertejit adnojuvvot kumultatiivvalaš vuoigatvuohtan .
Det vil si at både eiendomsretten og besittelsesretten må anerkjennes .	Dat mearkkaša ahte sihke eaiggáduššanvuoigatvuohta ja háldovuoigatvuohta ferte dohkkehuvvot .
Det vil derfor ikke være tilstrekkelig om bare en av disse to rettighetene anerkjennes .	Danne ii leat doarvái dušše nuppi dán guovtti vuoigatvuođas dohkkehit .
Med andre ord er det klart at det samiske folket har et rettslig krav på å få sin eiendomsrett anerkjent , samtidig som de aktuelle områder rettslig skal forbli under samisk kontroll .	Dat mearkkaša ahte lea čielggas ahte sámi álbmogis lea rievttálaš vuoigatvuohta oažžut eaiggáduššanvuoigatvuođa dohkkehuvvot , seammás go dát guovllut galget bissut sámi geahču vuolde .
Det innebærer blant annet at kun bruksrett og besittelse ikke vil oppfylle konvensjonens krav , da dette ikke ville gi det samiske folket den nødvendige kontrollen over disse områdene .	Dat mielddisbuktá earret eará ahte dušše geavahanvuoigatvuohta ja háldu eai deavdde konvenšuvnna gáibádusaid , danne go dat ii attáše sámi álbmogii doarvái buori vejolašvuođa bearráigeahččat guovlluid .
Den kontroll som samene skal tilkjennes via eiendoms- og besittelsesretten skal i henhold til ILO-konvenjonens krav gjennomføres i den form som de klassifiseres og framstår i den enkelte stat , hverken mer eller mindre .	Bearráigeahčču maid sápmelaččat galget oažžut eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa vuođul galgá ILO-konvenšuvnna gáibádusaid vuođul čađahuvvot dan hámi mielde go veardiduvvojit ja adnojuvvojit ovttaskas stáhtas , ii eanet iige unnit .
Siden ILO-konvensjon nr. 169 er en revidering av ILO-konvensjon nr. 107 av 1957 om urbefolkninger og andre folkegrupper som lever under stammeforhold , så har konvensjon nr. 107 betydelig relevans når konvensjon nr. 169 skal fortolkes .	Danne go ILO-konvenšuvdna nr. 169 lea 1957 ILO-konvenšuvnna nr. 107 eamiálbmogiid ja eará álbmotjoavkkuid birra mat ellet čearddalaš dilis , ođasmahttin , de lea konvenšuvdna nr. 107 viehka deatalaš go konvenšuvdna nr. 169 galgá dulkojuvvot .
Et viktig tolkningsmoment er det forhold at den nye konvensjonen ( nr. 169 ) tar sikte på å styrke urfolks rettigheter , og at ingen av dens bestemmelser derfor kan ansees å etablere svakere rettigheter enn den tidligere konvensjonen ( nr. 107 ) gjør - med mindre dette uttrykkelig fremgår i konvensjon nr. 169 .	Deatalaš dulkonbeallin lea go ođđa konvenšuvnna ( nr. 169 ) áigumuššan lea nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid , ja ahte ii oktage dain mearrádusain danne sáhte áddejuvvot nu ahte ásaha heajut vuoigatvuođaid go maid ovddeš konvenšuvdna ( nr. 107 ) dahká — jos dat ii daddjojuvvo čielgasit konvenšuvnnas nr. 169 .
I henhold til ILO-konvensjon nr. 107 hadde urfolk krav på å få anerkjent eiendomsretten ( ” right to ownership ” ) til de landområder som de tradisjonelt har rådet over .	ILO-konvenšuvnna nr. 107 mielde lei eamiálbmogiin vuoigatvuohta oažžut daid guovlluid eaiggáduššanvuoigatvuođa dohkkehuvvot maid árbevirolaččat ráđđejedje ( « right to ownership » ) .
ILO-konvensjon nr. 169 legger opp til en styrking av urfolks rettigheter til disse landområdene , ved at det fastslås at også deres besittelsesrett skal anerkjennes sammen med eiendomsretten .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 áigumuššan lea nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid dáidda guovlluide dainna go evttoha ahte maiddái sin háldovuoigatvuohta galgá dohkkehuvvot ovttas eaiggáduššanvuoigatvuođain .
Det forhold at ILO-konvensjon nr. 169 , artikkel 14 , nr. 1 , andre punktum særskilt benevner urfolks “ rett til å bruke ” ( “ right to use ” ) landområder som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livs-opphold og sin tradisjonelle virksomhet , taler også sterkt i favør av en bokstav fortolkning av formuleringen “ rett til eie og besitte . ”	Dat dilli go ILO-konvenšuvdna nr. 169 14. artihkkal nr. 1 nubbi čuokkis earenoamážit namuha eamiálbmogiid « vuoigatvuođa geavahit » ( « right to use » ) guovlluid gos sii árbevirolaččat leat ealihan iežaset ja maid leat geavahan árbevirolaš doaimmaide , maid garrasit bealušta « eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa » dajaldaga bustávvadulkoma .
Sametinget legger i denne sammenheng også stor vekt på ILO-konvensjonens artikkel 15 , nr 1 .	Sámedikki mielas lea dán oktavuođas maiddái ILO-konvenšuvnna 15. artihkkal nr. 1 deatalaš .
Denne bestemmelsen etablerer en forpliktelse for staten til å tilrettelegge situasjonen slik at samene kan delta i forvaltningen av egne naturressurser .	Dát mearrádus geatnegahttá stáhta láhčit dili nu ahte sápmelaččat beasašedje leat mielde iežaset luondduriggodagaid hálddašeamis .
Artikkel 15 , nr. 1 lyder som følger :	15. artihkkal nr. 1 čuodjá ná :
« Vedkommende folks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt .	« Dáid álbmogiid vuoigatvuođaid iežaset eatnamiid luondduriggodagaide galgá earenoamážit sihkkarastit .
Slike rettigheter omfatter disse folks rett til å delta i bruk , styring , og bevaring av disse ressursene . »	Dáidda vuoigatvuođaide gullá dáid álbmogiid vuoigatvuohta leat mielde geavaheamen , stivremin ja seailluheamen dáid luondduriggodagaid . »
4.2.2 .	4.2.2 .
ILO-konvensjonens krav til grunnforvaltningsordninger i de tradisjonelle samiske områdene	ILO-konvenšuvnna gáibádusat árbevirolaš sámi guovlluid eanahálddašanortnegiidda
Samerettsutvalgets FOLKERETTSGRUPPE ( NOU 1997:5 ; URFOLKS LANDRETTIGHETER ETTER FOLKERETT OG UTENLANDSK RETT ) KONKLUDERE MED AT SAMENE HAR EIENDOMS- OG BESITTELSESRETT TIL DELER AV FINNMARK FYLKE , OG AT KONVENSJONENS KRAV DERFOR IKKE ER TILFREDSTILT FØR SAMENE REELT ER KJENT BERETTIGET TIL Å UTØVE ALLE ELLER DE VESENTLIGSTE AV DE FAKTISKE BEFØYELSER SOM NORMALT TILLIGGER EN EIER .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku ( NOU 1997 : Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ) konkludere ahte sápmelaččain lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta osiide Finnmárkku fylkkas , ja ahte gáibádusat eai leat duhtaduvvon ovdal go sápmelaččaide duohtavuođas lea dovddastuvvon vuoigatvuohta dahkat buot duohta ráđđejumiid deataleamus daguid mat dábálaččat gullet eaiggádii .
Folkerettsgruppen avviser at “ sterkt vernet bruksrett ” kan tilfredsstille de krav konvensjonen stiller om anerkjennelse av urfolks “ eiendoms- og besittelsesrett . ”	Álbmotriektejoavku lohká ahte « garrasit suodjaluvvon geavahanvuoigatvuohta » ii sáhte duhtadit konvenšuvnna gáibádusaid dohkkehit eamiálbmogiid « eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa » .
Folkerettsgruppen påpeker at det under forhandlingene om ILO-konvensjon nr. 169 fra norsk side gjentatte ganger ble framsatt forslag om at konvensjonen skulle likestille “ bruksrett ” eller “ fortrinnsrett til bruk ” med “ eiendomsrett ” .	Álbmotriektejoavku čujuha ahte ILO-konvenšuvnna nr. 169 šiehtadallamiid oktavuođas Norga ovtta nuppi geardde evttohii ahte konvenšuvdna galgá bidjat dássálagaid « geavahanvuoigatvuođa » dahje « geavahanvuosttasvuoigatvuođa » « eaiggáduššanvuoigatvuođain » .
Men disse forslagene ble som kjent avvist , da de ble oppfattet som en svekkelse av urfolks rettigheter etter ILO-konvensjon nr. 107 .	Muhto nugo diehtit , de dát evttohusat hilgojuvvojedje , danne go áddejuvvojedje nu ahte livčče geanohuhttán eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ILO-konvenšuvnna nr. 107 vuođul .
Se NOU 1997:5 , side 36 .	1 1 ) Geahča maid ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavkku unnitlohku cealká seamma láhkai - NOU 1997:5 , s. 45 rájis .
Det bør i denne sammenheng også påpekes at ILO systemet ikke gir statene anledning til gjøre reservasjoner i forhold til enkeltbestemmelser i konvensjonene .	Dán oktavuođas berre maid čujuhit ahte ILO-vuogádat ii atte stáhtaide vejolašvuođa reserveret iežaset konvenšuvnna ovttaskas mearrádusaid ektui .
ILO-konvensjonene må ratifiseres i sin helhet , uten noen form for formelle reservasjoner i forhold til individuelle bestemmelser .	ILO-konvenšuvdna ferte dohkkehuvvot ollislaččat , almmá makkárge formálalaš reservašuvnnaid haga ovttaskas mearrádusaid ektui .
Avgrensninger i rettsforhold må derfor eventuelt tas inn i den offisielle konvensjonsteksten som vedtas av den internasjonale arbeidsorganisasjonens general-konferanse .	Riektediliid ráddjejumit fertejit danne jos galget leat mielde , váldot mielde virggálaš konvenšuvdnatekstii maid riikkaidgaskasaš bargoorganisašuvnna váldokonferánsa mearrida .
Det er derfor ikke tilstrekkelig å fremme reservasjoner eller presiseringer av sin forståelse av teksten i forbindelse med ratifikasjonen av konvensjonen .	Ii leat doarvái ovddidit reservašuvnnaid dahje aiddostahttima iežas teakstaáddejumis konvenšuvnna dohkkeheami oktavuođas .
Eventuelle forsøk fra Norges side til å anføre at man ved ratifiseringen har lagt til grunn at en sterkt vernet bruksrett tilfredsstiller de krav konvensjonen stiller om anerkjennelse av eiendoms- og besittelsesrett har derfor ingen relevans i forhold til fortolkningen av artikkel 14 , nr. 1 , første punktum av ILO-konvensjon nr. 169 .	Danne ii leat makkárge mearkkašupmi ILO-konvenšuvnna nr. 169 14. arktihkkal nr. 1 vuosttas čuoggá dulkomii jos vel Norga vikkašiige dadjat ahte lea dohkkeheami oktavuođas bidjan vuođđun ahte nannoseabbu suodjaluvvon geavahanvuoigatvuohta duhtada konvenšuvnna gáibádusaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa ektui .
Sametinget mener at grunnforvaltningsordninger for de områdene som faller inn under det som ILO-konvensjonen betegner som “ tradisjonelle områder ” ( artikkel 14 nr. 1 , første punktum ) må være av en slik art at forvaltningsansvaret tillegges samene , representert ved Sametinget .	Sámediggi oaivvilda ahte eanahálddašanortnegat daid guovlluide mat gullet dasa maid ILO-konvenšuvdna gohčoda « árbevirolaš guovlun » ( 14. artihkkal vuosttas čuokkis ) ferte leat nu ahte hálddašanovddasvástádus biddjojuvvo sápmelaččaide , ovddastuvvon Sámedikki bokte .
I vurderingen av ulike modeller for fremtidig grunnforvaltning i Finnmark gir også flertallet i Samerettsutvalgets folkerettsgruppe uttrykk for at forvaltningen av disse områdene må tilligge organer med samisk majoritet , og at ordninger med delt styringsansvar dermed ikke oppfyller vilkårene i ILO-konvensjon nr. 169 , for de områdene som faller inn under det som reguleres i artikkel 14 nr. 1 , første punktum .	Iešguđet málliid árvvoštallamis boahtteáiggi eanahálddašeamis Finnmárkkus , dovddaha maiddái Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku ahte dáid guovlluid hálddašeapmi ferte gullat orgánaide main sápmelaččat leat eanetlogus , ja ahte ortnegat juhkkojuvvon stivrenovddasvástádusain danne eai deavdde ILO-konvenšuvnna nr. 169 eavttuid guovlluide mat gullet dasa maid 14. artihkkal nr. 1 vuosttas čuokkis regulere .
I følge Folkerettsgruppens flertall er det derfor et absolutt vilkår for innføringen av ordningen med Finnmark grunnforvaltning at Sametinget formelt gir sin formelle tilslutning .	Álbmotriektejoavkku eanetlogu mielas lea danne vealtameahttun eaktun Finnmárkku eanahálddašeami ortnega ásaheamis ahte Sámediggi formálalaččat doarju dan .
De er av den oppfatning at man for å tilfredsstille ILO-konvensjonens krav må etablere samiske forvaltningsorganer med kompetanse til å forvalte grunnen og tilhørende naturressurser .	Joavku oaivvilda ahte jos galggašii duhtadit ILO-konvenšuvnna gáibádusaid , de ferte ásahit sámi hálddašanorgánaid main lea váldi hálddašit eatnama ja dasa gullevaš luondduriggodagaid .
De uttaler at “ for at ILO-konvensjonen skal være tilfredsstilt , må de områder som samene har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , stilles krav om at flertallet av medlemmene av det organ som har den øverste myndighet når det gjelder forvaltningen av grunn og andre naturressurser , blir utpekt av samiske organer , ved å opptre samlet har kontroll over organet . ”	Joavku cealká ahte « jos ILO-konvenšuvdna galgá duhtaduvvot dain guovlluid ektui gos sápmelaččain lea gáibádus oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , de ferte gábiduvvot ahte eanetlogu miellahtuin dan orgánas mas lea bajimuš váldi eatnama ja eará luondduriggodagaid hálddašeamis , válljejit sámi orgánat » .
Flertallet i Folkerettsgruppen er med andre ord av den klare oppfatning at de deler av Finnmark som samene har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesretten til , må forvaltes av et organ hvor flertallet av medlemmene utpekes av samiske organer , og at disse til sammen skal ha kontroll over forvaltningsorganet .	Álbmotriektejoavkku eanetlohku oaivvilda namalassii ahte daid osiid Finnmárkkus maidda sápmelaččain lea gáibádus oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , ferte orgána hálddašit masa sámi orgánat válljejit eanetlogu miellahtuin , ja ahte sii galget beassat geahččat bearrái hálddašanorgána .
Flertallet i Folkerettsgruppen er av den oppfatning at ordningen med Finnmark grunn-forvaltning , som er forutsatt å gjelde for hele Finnmark fylke , ikke kan forsvares med at det som samene taper ved at de må dele forvaltningen av grunnen i de områder som de har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , med andre grupper , får de igjen ved å delta på like fot med andre folkegrupper ved forvaltningen av grunnen i den øvrige del av Finnmark , med mindre Sametinget formelt samtykker i et slikt “ makeskifte . ”	Álbmotriektejoavkku eanetlohku oaivvilda ahte Finnmárkku eanahálddašanortnega , mii galggašii gustot olles Finnmárkku fylkii , ii sáhte bealuštit dainna ahte dat maid sápmelaččat masset go fertejit juogadit eanahálddašeami dain guovlluin maidda sáhttet gáibidit oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , dan ožžot fas ruovttoluotta gos besset dássálagaid eará álbmogiiguin hálddašit Finnmárkku eará osiid , jos Sámediggi formálalaččat ii mieđit dákkár « eaiggátmolsumii » .
Folkerettsgruppens flertall uttaler at “ for at rettigheter som urfolk har krav på å få anerkjent etter ILO-konvensjonen , skal kunne gå over på andre , er det dessuten et vilkår at noen som på vegne av vedkommende urfolk er kompetent til å disponere over den rettighet det er tale om , inngår avtale om det . ”	Álbmotriektejoavkku eanetlohku dadjá ahte « jos vuoigatvuođat maid eamiálbmogat sáhttet gáibidit oažžut dohkkehuvvot ILO-konvenšuvnna vuođul galget sáhttit earáide addojuvvot , lea dasa lassin eaktun ahte muhtun geas dán eamiálbmoga ovddas lea váldi háldet dan vuoigatvuođa mas dás lea sáhka , šiehtadallá dan birra . »
Det sies videre at “ det organ som er kompetent til å uttale seg på vegne av samene om dette , må være Sametinget . ”	Daddjo dasto ahte « dat orgána mas lea váldi cealkit sápmelaččaid ovddas , ferte leat Sámediggi . »
Det er derfor utvilsomt at en eventuell etablering av Finnmark Grunnforvaltning , uten Sametingets uttrykkelige samtykke , ville være i strid med ILO-konvensjon nr. 169 . Da en slik ordning kun kan etableres dersom Sametinget aksepterer ordningen , og av egen fri vilje inngår avtale om en slik felles forvaltningsordning .	Danne lea áibbas čielggas ahte Finnmárkku eanahálddašeami vejolaš ásaheapmi , almmá Sámedikki čielga lobi haga , rihkošii ILO-konvenšuvnna nr. 169 , danne go dákkár ortnet ii sáhte ásahuvvot earágo Sámediggi dohkkeha ortnega , ja iešdáhtus dahká šiehtadusa dákkár oktasaš hálddašanortnega birra .
Dersom Sametinget ikke aksepterer en slik felles forvaltningsordning for Finnmark , så må man for å oppfylle ILO-konvensjonens krav , etablere en ordning som sikrer at de områdene som samene har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettighetene til , er styrt av et organ som samene har kontroll over .	Jos Sámediggi ii dohkket dákkár oktasaš hálddašanorgána Finnmárkui , de ferte vai deavdá ILO-konvenšuvnná gáibádusaid , ásahit ortnega mii sihkkarastá ahte guovlluid maidda sápmelaččain sáhttet gáibidit oažžut eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa dohkkehuvvot , stivre orgána maid sápmelaččat gehččet bearrái .
Flertallet i Folkerettsgruppen uttaler at “ I og med at samene fortsatt er i klart flertall i de deler av Finnmark som samene vil kunne ha krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til , vil det at tilslutningen til Samisk Grunnforvaltning er frivillig , etter vår oppfatning ikke kunne være i strid med ILO-konvensjonen . ”	Álbmotriektejoavkku eanetlohku cealká ahte « dan sivas go sápmelaččat ain leat čielga eanetlogus dain osiin Finnmárkkus maidda sáhtášedje gáibidit oažžut dohkkehuvvot eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa , de ii sáhte leat eaktudáhtolaš searvan Sámi eanahálddašeapmái min mielas leat ILO-konvenšuvnna vuostá . »
Sametinget vurderer det slik at etableringen av Samisk Grunnforvaltning er den eneste forvaltningsmodellen som fullt ut oppfyller ILO-konvensjonens krav på dette området .	Sámedikki oainnu mielde lea Sámi eanahálddašeapmi áidna hálddašanmálle mii ollásit ollašuhttá ILO-konvenšuvnna gáibádusaid dán suorggis .
ILO-konvnesjon 169 kan i dag sies å representere det internasjonale synet på urfolksrettigheter .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 sáhttá dál dadjat ovddastit riikkaidgaskasaš oainnu eamiálbmotvuoigatvuođaid hárrái .
Folkerettsgruppen uttaler om dette : « .	Dán birra dadjá Álbmotriektejoavku ahte : « .
. de rettigheter som urfolk har etter ILO-konvensjonen , i det store og hele er i samsvar med det syn på urfolk som gjør seg gjeldende i det internasjonale samfunn .	. vuoigatvuođat mat eamiálbmogiin leat ILO-konvenšuvnna vuođul , sohpet oppalaččat dan eamiálbmotoidnui mii riikkaidgaskasaš servodagas lea .
Det er derfor ikke noen grunn til å foreta noen innskrenkende fortolkning av bestemmelsene i ILO-konvensjonen » ( NOU 1997:5 s. 51 )	Danne ii galggaše leat dárbu gáržžet dulkot ILO-konvenšuvnna mearrádusaid . » ( NOU 1997:5 s. 51 )
4.2.3 .	4.2.3 .
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter	ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra
FN-KONVENSJONEN OM SIVILE OG POLITISKE RETTIGHETER AV 1966 ETABLERER EN VISS BESKYTTELSE FOR URFOLKS RETTIGHETER MED HENSYN TIL Å BEVARE SIN KULTUR , SAMTIDIG SOM DEN FORPLIKTER STATENE TIL Å LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT DE SKAL KUNNE BEHOLDE OG VIDEREUTVIKLE DEN .	1966 ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra suodjala vissis muddui eamiálbmogiid vuoigatvuođaid seailluhit kultuvrraset , seammás go geatnegahttá stáhtaid láhčit dilálašvuođaid vai sáhttet bisuhit ja ovddidit dan .
NORGE HAR RATIFISERT DENNE KONVENSJONEN OG ER DERFOR BUNDET AV DENS BESTEMMELSER .	Norga lea dohkkehan dán konvenšuvnna , ja lea čadnojuvvon dan mearrádussii .
ARTIKKEL 27 I KONVENSJONEN OMHANDLER RETTEN FOR Minoritetsmedlemmer TIL Å BEVARE OG UTVIKLE SIN KULTUR .	Konvenšuvnna 27. artihkkal lea minoritehtamiellahtuid vuoigatvuođa birra seailluhit ja ovddidit kultuvrraset .
DEN ETABLERER SAMME RETTSBESKYTTELSE FOR URFOLK SOM FOR MINORITETER I DE TILFELLER HVOR URFOLK ER I NUMERISK MINDRETALL .	Dat addá seamma riektesuodjaleami eamiálbmogiidda go minoritehtaide ge dakkár oktavuođain go eamiálbmogat leat logu dáfus unnitlogus .
I NOU 1984:18 ER DET FASTSLÅTT AT SAMENE UTVILSOMT ER EN ETNISK GRUPPE SOM FALLER INN UNDER KULTURVERNET I ARTIKKEL 27 .	NOU 1984:18 dadjá ahte sápmelaččat eahpitkeahttá leat etnihkalaš joavku masa 27. artihkkala kultursuodjaleapmi guoská .
I NORSK OVERSETTELSE LYDER ARTIKKEL 27 SOM FØLGER :	Sámegillii jorgaluvvon čuodjá 27. artihkkal ná :
“ I de stater hvor det består etniske , religiøse eller språklige minoriteter , skal de som tilhører slike minoriteter ikke berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin egen kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke sitt eget språk . ”	« Stáhtain gos leat etnihkalaš , oskkolaš dahje gielalaš minoritehtat , ii galgga sis geat gullet dákkár minoritehtaide biehttalit vuoigatvuođa , ovttas joavkku eará miellahtuiguin , bálvalit iežaset kultuvrra , dovddastit iežaset oskku ja doaimmahit dan , dahje geavahit iežaset giela » .
Tolkningen av artikkel 27 i forhold til urfolks rettigheter , særlig i FN`s Menneskerettighets-komite , har gått meget i retning av det som er fastslått i ILO-konvensjon nr. 169 .	27. artihkkala dulkon eamiálbmotvuoigatvuođaid dáfus , earenoamážit ON-a Olmmošvuoigatvuođakomitéa dulkon , lea hui ollu mannan dan guvlui mii ILO-konvenšuvnnas nr. 169 lea mearriduvvon .
Blant annet viser praksis i FN`s Menneskerettighetskomite at urfolks næringsutøvelse faller inn under kulturvernet og slik næringsutøvelse er derfor beskyttet av artikkel 27 .	Geavahus ON-a Olmmošvuoigatvuođakomitéas čájeha earret eará ahte eamiálbmogiid ealáhusdoaimmaheapmi gullá kultursuodjaleapmái ja ahte 27. artihkkal suodjala dákkár ealáhusdoaimmaheami .
Komiteen understreker i en av sine uttalelser at kulturelle rettigheter er beskyttet under artikkel 27 , og at kultur kan manifestere seg på mange måter , inkludert i form av særegne leveveier knyttet til tradisjonell bruk av land og naturressurser .	Komitéa deattuha muhtun iežas cealkámušain ahte 27. artihkkal suodjala kultuvrralaš vuoigatvuođaid , ja ahte kultuvra sáhttá manifesterejuvvot máŋgga láhkai , maiddái earenoamáš eallinvugiiguin mat leat čadnon eatnamiid ja luondduriggodagaid árbevirolaš geavaheapmái .
Fra FN-komiteens side er det uttrykt at dette særskilt gjelder urfolk .	ON-komitéa dadjá dán guoskat earenoamážit eamiálbmogiidda .
Menneskerettighetskomiteens generelle kommentar nr. 23 , av 1994 .	Sitáhta ruoŧagiela Vår skapande mångfald jorgaleamis Stockholm 1997 s. 71 , jorgaluvvon sámegillii .
I sin behandling av Canadas periodiske rapport vedrørende gjennomføringen av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter i april 1999 , fastslår FN`s Menneske-rettighetskomite at urfolks rett til selvbestemmelse , blant annet medfører at urfolk må anerkjennes retten til fritt å forvalte egne naturressurser . Human Rights Committee , 65 sesjon , FN dokument CCPR / C/79/Add .	ON-a Olmmošvuoigatvuođakomitéa dadjá , Kanada áigodatraportta gieđahallama oktavuođas konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid čađaheami birra 1999:s , ahte eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta earret eará mielddisbuktá ahte eamiálbmogiidda ferte dovddastuvvot vuoigatvuohta friija hálddašit iežaset luondduriggodagaid , Geahča NOU 1997:5 siidu 36. eaige sii galgga ealáhusaideaset massit .
Komiteen ber Regjeringen om å iverksette en umiddelbar anerkjennelse av urfolks land- og ressursrettigheter .	Komitéa dáhttu Ráđđehusa dallánaga dovddastišgoahtit eamiálbmogiid eana- ja resursavuoigatvuođaid .
Komiteen fastslår videre at en eventuell slettelse av urfolks rettigheter , som de har etablert på grunnlag av deres tilstedeværelse i uminnelige tider , vil være i strid med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Komitéa evttoha dasto ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođaid vejolaš sihkkun , maid leat ásahan don doložis ássama vuođul , rihkošii konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Menneskerettighetskomiteen slår fast at også konvensjonens artikkel 1 har betydning for urfolks rettstilling innenfor de respektive stater .	Olmmošvuoigatvuođakomitéa dadjá ahte maiddái konvenšuvnna 1. artihkkalis lea mearkkašupmi dáid riikkaid eamiálbmogiid riektedillái .
4.3 .	4.3 .
Andre folkerettslige forhold av betydning	Eará deatalaš álbmotrievttálaš bealit
4.3.1 .	4.3.1 .
FN`s utkast til erklæring om urfolksrettigheter	ON-a julggašTUSEVTTOHUS Eamiálbmotvuoigatvuoðaid BIRRA
FN`S EKSPERT ARBEIDSGRUPPE FOR URFOLKSSPØRSMÅL VEDTOK I 1994 ET ERKLÆRINGSUTKAST OM Urfolksrettigheter .	ON-a eamiálbmotáššiid ekspeartajoavku mearridii 1994:s julggaštusevttohusa eamiálbmotvuoigatvuođaid birra .
av 20 April 1994 .	Olmmošvuoigatvuođakomitéa 1994 nr. 23 oppalaš mearkkašupmi .
Arbeidsgruppens overordnede organ , bestående av 26 sakkyndige i internasjonale menneskerettigheter , FN`s under-kommisjon for bekjempelse av diskriminering og beskyttelse av minoriteter , vedtok senere enstemmig arbeidsgruppens erklæringsutkast .	Bargojoavkku bajimuš orgána , mas leat mielde 26 áššedovdi riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođain , ON-a vuolitkommišuvdna minoritehtaid vealaheami heađusteami ja minoritehtaid suodjaleami várás , mearridii maŋŋá ovttajienalaččat bargojoavkku julggaštusevttohusa .
Utkastet har siden 1995 vært gjenstand for politisk behandling innenfor FN .	Evttohus lea 1995 rájes gieđahallojuvvon politihkalaččat ON-as .
Uavhengig av utfallet av den pågående politiske behandlingen , så er det bred enighet om at erklærings-utkastet fra arbeidsgruppen og under-kommisjonen representerer internasjonale minstestandarder vedrørende urfolks rettigheter .	Beroškeahttá politihkalaš gieđahallama bohtosa , de lea stuorra ovttamielalašvuohta das ahte bargojoavkku ja vuolitkommišuvnna julggaštusevttohus ovddasta riikkaidgaskasaš unnimusdásiid eamiálbmogiid vuoigatvuođaid oktavuođas .
Erklæringsutkastet er et resultat av et arbeid som er blitt utført av verdens mest anerkjente eksperter på menneskerettighetsområdet over en periode på ti år .	Julggaštusevttohus lea boađusin barggus maid máilmmi buoremusat dohkkehuvvon áššedovdit olmmošvuoigatvuođasuorggis logi jagi áigodagas leat dahkan .
Artikkel 25 i erklæringsutkastet fastslår blant annet at urfolk har rett til å bevare og styrke deres særskilte forhold til egne landområder , blant annet med sikte på å ta vare på disse områdene for fremtidige generasjoner .	Julggaštusevttohusa 25. artihkkal dadjá earret eará ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta seailluhit ja nannet sin earenoamáš oktavuođaid guovlluide , earret eará dainna áigumušain ahte seailluhit dáid guovlluid boahttevaš buolvvaide .
Det er derimot artikkel 26 i erklæringsutkastet som er den sentrale i forhold til urfolks rett til land , vann og naturressurser .	Lea dattege julggaštusevttohusa 26. artihkkal mii lea guovddážis eamiálbmogiid eana- , čáhce- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid dáfus .
I artikkel 26 fastslås det at urfolk har rett til å eie , utvikle , kontrollere og bruke land og territorier , deriblant det totale miljøet , land , luft , vann , kyst farvann , hav-is , fauna og flora samt andre ressurser som de tradisjonelt har eid eller på annen måte besittet eller brukt .	26. artihkkalis daddjo ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta eaiggáduššat , ovddidit , bearráigeahččat ja geavahit eatnamiid ja guovlluid , nu maiddái ollislaš birrasa , eatnama , áimmu , čázi , riddoguovllu , áhpejieŋa , elliid ja šattuid ja eará resurssaid maid árbevirolaččat leat eaiggáduššan dahje eará láhkai hálddus atnán dahje geavahan .
Dette omfatter også retten til full anerkjennelse av deres lover , tradisjoner og sedvaner , grunnforvaltningssystemer og institusjoner for utvikling og forvaltning av ressursene .	Dát siskkilda maiddái vuoigatvuođa oažžut lágaid , árbevieruid ja boares vieruid , eanahálddašanvuogádagaid ja resursahálddašan ja - ovddidanásahusaid ollásit dohkkehuvvot .
Videre er det fastslått at staten er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å hindre en krenkelse av disse rettighetene .	Dasto daddjo ahte lea stáhta geatnegasvuohta álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid hehtten dihte dáid vuoigatvuođaid rihkkuma .
Artikkel 27 i erklæringsutkastet har særlig relevans i de tilfellene hvor statens myndigheter over lang tid har neglisjert urfolks rettigheter , og dermed vedtatt lover uten å ta hensyn til urfolks etablerte rettigheter .	Julggaštusevttohusa 27. artihkkal lea deatalaš earenoamážit dakkár oktavuođain go stáhta eiseválddit guhkit áigge leat badjelgeahččan eamiálbmogiid vuoigatvuođaid , ja nu mearridan lágaid beroškeahttá eamiálbmogiid ásahuvvon vuoigatvuođain .
Det fastslås at urfolk har rett til å få tilbakeført retten til landområder og naturressurser som de tradisjonelt har eid , besittet eller brukt , men som har blitt beslaglagt , okkupert , og blitt tatt i bruk av staten eller andre , uten at de har inngått sådan avtale med urfolk .	Daddjo ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta oažžut ruovttoluotta vuoigatvuođa guovlluide ja luondduriggodagaide maid árbevirolaččat leat eaiggáduššan , hálddus atnán dahje geavahan , muhto mat leat duoguštuvvon , vuollástuvvon , dahje maid stáhta dahje earát leat geavahišgoahtán almmá sohppojuvvon šiehtadusa haga eamiálbmogiiguin .
Erklæringsutkastets artikkel 30 omhandler urfolks rett til å fatte egne prioriteringer og strategier med hensyn til utviklingen og bruken av egne landområder og ressurser .	Julggaštusevttohusa 30. artihkkal lea eamiálbmogiid vuoigatvuođa birra mearridit iežaset vuoruhemiid ja strategiijaid iežaset guovlluid ja resurssaid ovddideami ja geavaheami dáfus .
Det er fastslått at staten skal søke å oppnå avtale med vedkommende folk før man godkjenner noen form for aktiviteter i deres områder som har innvirkning på deres land og ressurser , deriblant vann og mineralressurser .	Daddjo ahte stáhta galgá geahččalit soahpat dáid álbmogiiguin ovdal go dohkkeha makkárge doaimmaid sin guovlluin mat sáhttet váikkuhit sin eatnamiid ja resurssaid , nu maiddái čáhce- ja minerálaresurssaid .
FN`s erklæringsutkast representerer etter Sametingets syn internasjonale minimumsstandarder for urfolksrettigheter .	ON-a julggaštusevttohus ovddasta Sámedikki oainnu mielde riikkaidgaskasaš unnimusdásiid eamiálbmotvuoigatvuođain .
Det forhold at erklæringsutkastet ennå ikke er vedtatt på politisk nivå innenfor FN , betyr i hovedsak at medlemslandene har politiske problemer med hensyn til erklæringsutkastets innhold .	Dat go julggaštusevttohus ii leat vel politihkalaččat mearriduvvon ON-as , máksá vuos ahte miellahtoriikkain leat politihkalaš váttisvuođat julggaštusevttohusa sisdoalu ektui .
I denne sammenheng må man ta i betraktning at erklærings-utkastet har blitt vedtatt av to av FN`s ekspertorganer på menneskerettighetssiden , FN`s arbeidsgruppe for urfolksspørsmål og FN`s under-kommisjon for bekjempelse av diskriminering og beskyttelse av minoriteter , og at den dermed derfor må ansees å uttrykke rettslige standarder som oppfyller kravene i folkeretten .	Dán oktavuođas ferte atnit muittus ahte guokte ON-a áššedovdi orgána olmmošvuoigatvuođasuorggis leat mearridan julggaštusevttohusa , ON-a eamiálbmotáššiid bargojoavku ja ON-a vuolitkommišuvdna minoritehtaid vealaheami heađusteami ja minoritehtaid suodjaleami várás , ja ahte danne galggašii gaskkustit rievttálaš dásiid mat ollašuhttet álbmotrievtti gáibádusaid .
4.3.2. fn`s komite for eliminering av rasediskriminering	4.3.2 . ON-a komitéa nallevealaheami jávkadeami várás
I SIN GENERELLE KOMMENTAR XXIII ( 51 ) AV 1997 , FASTSLÅR FN`S KOMITE FOR ELIMINERING AV Rasediskriminering Committee on the Elimination of Racial Discrimination ( CERD ) . at statene har plikt til å anerkjenne og respektere urfolks kultur , historie , språk og leveveier , og at statene har plikt til å fremme disse forholdene .	dadjá 1997 oppalaš mearkkašumis XXIII ( 51 ) ahte stáhtain lea geatnegasvuohta dohkkehit ja árvvus atnit eamiálbmogiid kultuvrra , historjjá , giela ja eallinvugiid , ja ahte stáhtain lea geatnegasvuohta ovddidit dáid diliid .
Videre at statene har plikt til å sikre gjennomføring av urfolks rettigheter uten noen form for diskriminering av urfolk .	Dasto daddjo ahte stáhtain lea geatnegasvuohta sihkkarastit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid čađaheami almmá makkárge vealaheami haga eamiálbmogiid guovdu .
Statens plikt til å sikre urfolks landrettigheter blir av Rasediskrimineringskomiteen understreket som særlig viktig med hensyn til gjennomføringen av urfolks rettigheter .	Nállevealahankomitéa deattuha stáhta geatnegasvuođa sihkkarastit eamiálbmogiid eanavuoigatvuođaid earenoamáš deatalažžan eamiálbmotvuoigatvuođaid čađaheamis .
Rasediskrimineringskomiteen fastslår at staten skal anerkjenne og beskytte urfolks rett til å eie , utvikle , kontrollere og bruke deres kollektive landområder og naturressurser .	Nállevealahankomitéa dadjá ahte stáhta galgá dohkkehit ja suodjalit eamiálbmogiid vuoigatvuođa eaiggáduššat , ovddidit , bearráigeahččat ja geavahit sin oktasaš guovlluid ja luondduriggodagaid .
Komiteen fastslår også at staten har plikt til å tilbakeføre til urfolk de landområder som er fratatt dem uten deres klare og frivillige samtykke .	Komitéa dadjá maid ahte stáhtas lea geatnegasvuohta máhcahit eamiálbmogiidda eatnamiid mat sis leat váldojuvvon almmá sin čielga ja eaktudáhtolaš lobi haga .
Dersom slik tilbakeførsel ikke er mulig på grunn av faktiske forhold skal urfolk tilkjennes en umiddelbar erstatning .	Jos dákkár máhcaheapmi ii leat vejolaš duohta dilálašvuođaid geažil , de galgá eamiálbmogiidda dovddastuvvot dallánaga buhtadus .
Det er likevel sagt at slik erstatning skal så langt det er mulig finne sted ved at urfolk tildeles andre likeverdige landområder .	Lea dattetge daddjon ahte dákkár buhtadeapmi galgá nu guhkás go vejolaš dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte eamiálbmogiidda juhkkojuvvojit eará seammaárvosaš guovllut .
Denne uttalelsen fra FN`s Rasediskrimineringskomite fremstår som en anerkjennelse av at det fremdeles er utbredt diskriminering av urfolk , blant annet i forhold til deres landrettigheter .	ON-a Nállevealahankomitéa cealkámuš orru dego dovddasteamen ahte eamiálbmogat ain ollu vealahuvvojit , earret eará sin eanavuoigatvuođaid dáfus .
Komiteens klare uttalelse vedrørende urfolks landrettigheter må tillegges betydning i spørsmålet om samenes rett til land , vann og ressurser .	Komitéa čielga cealkámušas ferte leat mearkkašupmi sápmelaččaid eana- , čáhce- ja resursavuoigatvuođa gažaldagaide .
Det er utvilsomt at dagens land-rettighetssituasjon i samiske områdene faller inn under den situasjonen som komiteen her legger til grunn , nemlig at landområder har blitt fratatt urfolk uten deres klare og frivillige samtykke .	Ii leat veara oppa eahpiditge ahte sámi guovlluid dálá eanavuoigatvuođadilli ii guoskka dan dillái maid komitéa dás atná vuođđun , namalassii ahte eatnamat leat váldon eamiálbmogiin almmá sin čielga ja eaktudáhtolaš lobi haga .
Den norske stat har ikke på noe tidspunkt i historien søkt om slikt samtykke fra samene , og samene har derfor heller aldri overdradd sin eiendoms- og besittelsesrett til den norske stat eller noen andre rettssubjekter .	Norgga stáhta ii leat goassege historjjás jearran dán birra lobi sápmelaččain , ja danne eai leat goassege sápmelaččatge addán iežaset eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođa Norgga stáhtii dahje ovttage eará riektesubjektii .
4.3.3 .	4.3.3 .
Uttalelse fra FN`s ekspertmøte om urfolks landrettigheter	ON-a eamiálbmotvuoigatvuođaid ekspeartačoahkkima cealkámušat
FN AVHOLDT I 1996 ET INTERNASJONALT EKSPERTMØTE OM URFOLKS LANDRETTIGHETER .	ON DOALAI 1996:s riikkaidgaskasaš ekspeartačoahkkima eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
DETTE MØTET VEDTOK EN LANG REKKE VIKTIGE KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE URFOLKS RETT TIL LAND , VANN OG NATURRESSURSER I EGNE OMRÅDER .	Dát čoahkkin mearridii máŋga deatalaš konklušuvnna ja rávvagiid eamiálbmogiid iežaset guovlluid eana- , čáhce- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid birra .
Report of the Expert Seminar on Practical Experience Regarding Indigenous Land Rights and Claims , Whitehorse , Canada , 24-28 mars 1996 ; FN dokument E / CN.4/Sub.2/AC.4 1996 /	The United Nations Working Group on Indigenous Populations ; E / CN.4/Sub.2/1994/2/Add .
FN`s ekspertmøte fastslår innledningsvis at urfolk har et unikt forhold til egne landområder og ressurser , og at dette må anerkjennes .	ON-a ekspeartačoahkkin dadjá álggadettiin ahte eamiálbmogiin lea earenoamáš oktavuohta iežaset guovlluide ja resurssaide , ja ahte dán ferte dohkkehit .
I denne sammenheng fremheves urfolks rett til selvbestemmelse i egne områder som særskilt viktig .	Dán oktavuođas deattuhuvvo eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta iežaset guovlluin earenoamáš deatalažžan .
Det fastslås videre at det er viktig for urfolks utvikling og fortsatte eksistens som folk at deres rett til landområder og naturressurser fremmes og beskyttes .	Daddjo dasto ahte lea deatalaš eamiálbmogiid ovdáneapmái ja bissumii álbmogin ahte sin guovlo- ja luondduriggodatvuoigatvuođat ovddiduvvojit ja várjaluvvojit .
Det konstateres videre at urfolk fremdeles i mange tilfeller er utsatt for ulike former for kolonialisme , blant annet med den konsekvens at deres rettigheter til land og naturressurser ikke respekteres .	Dasto konstaterejuvvo ahte eamiálbmogat ain dávjá gillájit iešguđetlágan kolonialiserema geažil , man váikkuhus lea ahte sin eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođat eai doahttaluvvo .
Ekspertmøtet uttrykker den klare oppfatning at man ikke kan skille mellom en anerkjennelse av urfolks rett til sine tradisjonelle landområder fra andre rettigheter som naturlig tilfaller urfolk , blant annet i forhold til deres materielle og kulturelle utvikling , fordi urfolk har en så vidt spesiell tilknytning til sine tradisjonelle landområder .	Ekspeartačoahkkin dadjá hui čielgasit ahte ii sáhte sirret eamiálbmogiid iežaset árbevirolaš guovlluid vuoigatvuođaid dohkkeheami eará vuoigatvuođain mat lunddolaččat gullet eamiálbmogiidda , earret eará sin ávnnaslaš ja kultuvrralaš ovdáneami dáfus , danne go eamiálbmogiin lea nu earenoamáš oktavuohta iežaset árbevirolaš guovlluide .
Ekspertmøtet understreker at det er viktig at staten sikrer at det nasjonale rettssystemet er av en slik karakter at den sikrer urfolks rettigheter .	Ekspeartačoahkkin lohká deatalažžan stáhtii sihkkarastit ahte nášuvnnalaš riektevuogádat lea dakkár mii sihkkarastá eamiálbmogiid vuoigatvuođaid .
Ekspertmøtet uttrykker også stor tiltro til at avtaler av ulik art mellom urfolk og staten , basert på en anerkjennelse av urfolks landrettigheter , kan være en måte hvorved man kan finne varige og konstruktive løsninger i forhold til spørsmålet om retten til land og vann .	Ekspeartačoahkkin lohká maid alddis buori oskku dasa ahte iešguđetlágan šiehtadusat eamiálbmogiid ja stáhta gaskka , maid vuođđun leat eamiálbmogiid eanavuoigatvuođat , sáhttá leat vuohki mainna gávnnašii bistevaš ja konstruktiivvalaš čovdosiid eana- ja čáhcevuoigatvuođagažaldagaide .
Ekspertmøtet oppfordrer regjeringene til å avskaffe diskriminerende politikk og lovgivning som fornekter og begrenser urfolks menneskerettigheter , deriblant deres rett til land og naturressurser .	Ekspeartačoahkkin ávžžuha ráđđehusaid heaittihit vealahanpolitihka ja lágaid mat biehttalit ja ráddjejit eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid , nu maiddái sin eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid .
Regjeringene anmodes derfor å vedta politikk og lover som uttrykkelig anerkjenner urfolks kollektive rettigheter , deriblant deres landrettigheter .	Danne ráđđehusat ávžžuhuvvojit mearridit politihka ja lágaid mat čielgasit dohkkehit eamiálbmogiid oktasaš vuoigatvuođaid , nu maiddái sin eanavuoigatvuođaid .
Regjeringene anmodes videre på det sterkeste å uttrykkelig anerkjenne urfolks landrettigheter , samt å iverksette en effektive gjennomføring og sikring av urfolks rettigheter .	Ráđđehusat ávžžuhuvvojit dasto hui garrasit čielgasit dohkkehit eamiálbmogiid eanavuoigatvuođaid , ja beaktilit čađahišgoahtit ja sihkkarastigoahtit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid .
Konklusjonene og anbefalingene fra FN`s ekspertmøte behandler mange av de sentrale spørsmålsstillinger i den pågående debatten om samenes rett til land og vann i Finnmark .	ON-a ekspeartačoahkkima konklušuvnnat ja rávvagat gieđahallet ollu guovddáš gažaldagaid dálá digaštallamis sápmelaččaid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid birra Finnmárkkus .
Ekspertmøtets konklusjoner og anbefalinger bør derfor utvilsomt også tas i betraktning når man vurderer spørsmålet om samenes eiendoms- og besittelsesrettigheter i lys av gjeldende folkerett .	Danne lea čielggas ahte maiddái ekspeartačoahkkima konklušuvnnat ja rávvagat fertejit váldojuvvot vuhtii go sápmelaččaid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat gustovaš álbmotrievtti vuođul árvvoštallojuvvojit .
III OM Samerettsutvalgets KONKRETE FORSLAG	III SÁMI Vuoigatvuoðalávdegotti KONKREHTA ÁRVALUSA BIRRA
1 .	1 .
Eiendomsretten og annen rett til grunn	Eanaeaiggáduššanvuoigatvuohta ja eará eanavuoigatvuođat
Hovedspørsmålet om hvem som rettmessig har eiendomsretten til jorda i Finnmark , og på hvilket rettsgrunnlag , har Samerettsutvalget ikke klart besvart .	Váldogažaldat dan birra geas rievtti mielde lea vuoigatvuohta eaiggáduššat Finnmárkku eatnamiid , ja makkár riektevuođuin , ii leat Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čielgasit vástidan .
Samerettsutvalget forutsetter likevel at det samiske folk har eiendomsrett til visse deler av Finnmark , uten at dette er definert noe nærmere .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi bidjá dattetge eaktun ahte sámi álbmogis lea vuoigatvuohta eaiggáduššat muhtun guovlluid Finnmárkkus , muhto dáid ii definere čielgasit .
En antatt eiendomsrett ligger helt klart i bunnen for Samerettsutvalgets forslag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa vuođđun lea áibbas čielgasit eaiggáduššanvuoigatvuohta .
Samerettsutvalgets folkerettsgruppe har derimot uttrykkelig konkludert med at samene har eiendoms- og besittelsesrettigheter til store deler av Finnmark , og at det mangler en formell fastsettelse av denne rett og en avgrensning av den .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku gal lea baicce čielgasit konkluderen ahte sápmelaččain leat eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođat stuorra osiide Finnmárkkus , ja ahte dat mii váilu lea dán vuoigatvuođa formálalaš mearrideapmi ja ráddjen .
De pågående sedvane undersøkelsene forventes å bringe mer klarhet i detaljene om dette .	Boares vieruid iskamat mat ain leat jođus , vurdojuvvojit buorebut čilget detáljaid dán birra .
Sametinget vil fremheve at det dessuten ved flere anledninger offisielt er fastslått at samene er et av de folk hvis territorium staten Norge er grunnlagt på .	Sámediggi háliida deattuhit ahte ollu oktavuođain lea maiddái virggálaččat daddjon ahte sápmelaččat leat okta dain álbmogiin geaid eatnamiid ala Norgga stáhta lea vuođđuduvvon .
Dette er grunnlaget for forslaget om opprettelse av nye forvaltningsordninger , da den nåværende ordning ikke er akseptabel i forhold til samenes gamle rettsgrunnlag .	Dát lea vuođđun evttohussii ásahit ođđa hálddašanortnegiid , danne go dálá ortnet ii leat dohkálaš sápmelaččaid boares riektivuođu ektui .
Det må etableres forvaltningsordninger for grunnen i Finnmark som tar tilstrekkelig hensyn til de historiske , og dermed også de rettslige omstendighetene .	Fertejit ásahuvvot hálddašanortnegat Finnmárkku eatnamiidda mat doarvái bures váldet vuhtii historjjálaš ja nu maid rievttálaš dilálašvuođaid .
Statens oppfatning av det rettslige grunnlaget for dens påståtte eiendomsrett har vært basert på forskjellige begrunnelser .	Stáhta oainnu vuođđun eaiggáduššanvuoigatvuođa rievttálaš vuođu hárrái maid lea čuoččuhan , leat iešguđetlágan ákkat .
Felles for disse er at begrunnelsene vanskelig kan sies å være rettslig holdbare .	Dat mii lea oktasaš dáin ákkain , lea ahte ákkaid lea váttis rievttálaččat bealuštit .
I innstillingen fra Jordsalgskomiteen av 1962 , ble det uttrykt at grunnen i Finnmark fra de eldste tider har vært ansett å tilhøre staten eller Kongen .	1962 Eanavuovdinkomitéa árvalusas daddjui ahte Finnmárkku eatnamat doložis leat adnojuvvon stáhta dahje Gonagasa opmodahkan .
Sametinget er av den klare oppfatning at denne begrunnelsen ikke er rettslig holdbar .	Sámedikki oainnu mielde lea čielggas ahte dán ákka ii sáhte rievttálaččat bealuštit .
Det var først på slutten av 1600-tallet at det fra offisielt hold ble en tiltakende holdning om at grunnen i Kyst - Finnmark tilhører Kongen , men da slik at man benevner det som Kongens allmenning .	Easka 1600-logu loahpageahčen šaddagođii dakkár virggálaš oaidnu ahte Riddo-Finnmárkku eana gullá Gonagassii , muhto nu ahte gohčoduvvo Gonagasa almennegin .
Indre Finnmark var på denne tiden ikke underlagt kongerike Norge .	Sis-Finnmárku ii gullan dan áigge Norgga gonagasriikii .
Alt tyder på at oppfatningen hos statens representanter i Finnmark om at grunnen tilhørte Kongen , først utviklet seg langt senere .	Buot orru čájeheamen ahte easka guhká maŋŋá ovddiduvvui stáhta áirasiin Finnmárkkus dat oaidnu ahte eana gullá Gonagassii .
I Ot.prp. nr. 21 av 1847 , begrunnes statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark i det vesentligste med at Finnmark er hovedsakelig bebodd av samer uten faste boliger .	1847 Od . prp. - as nr. 21 I ákkastuvvo stáhta eaiggáduššanvuoigatvuohta Finnmárkku eatnamiidda vuosttažettiin dainna ahte Finnmárkkus orrot eanaš sápmelaččat geai eai leat bissovaš ásodagat .
Det er en kjensgjerning at denne oppfatning var basert på uvitenhet om , og bevisst neglisjering av samenes levesett , bruk og flyttemønster , og begrunnelsen kan dermed ikke ansees som holdbar .	Duohtavuohta lea ahte dán oainnu vuođđun lei diehtemeahttunvuohta ja sápmelaččaid eallinvugiid , geavaheami ja johtima dihtomielalaš badjelgeahččan , ja danne ii sáhte dan atnit doallevažžan .
Videre er det utvilsomt at samene på denne tiden anså seg for å være det som i dag må kunne betegnes som eier i juridisk forstand .	Dasto sápmelaččat dan áigge eahpitkeahttá atne iežaset danin maid dál galggašii sáhttit gohčodit eaiggádin juridihkalaš áddejumi mielde .
En slik oppfatning av samisk eierskap gjorde seg også gjeldende blant de fastboende samene i Finnmark .	Maiddái Finnmárkku dáloniin lea dákkár oaidnu sámi eaiggáduššamii .
Det er på det rene at oppfatningen blant de fastboende samene om bygdas eiendomsrett til grunnen med alle dens ressurser , også har bestått gjennom tidene hos befolkningen i de samiske bygdene i Finnmark .	Lea čielggas ahte dáloniin oaidnu giliid eaiggáduššanvuoigatvuođa birra eatnamiidda ja buot dan resurssaide , lea maid seilon áiggiid čađa olbmuin Finnmárkku sámi giliin .
Ofte anføres det også at statens eiendomsrett i dag er et utslag av et festnet forhold .	Dávjá daddjo maid ahte stáhta dálá eaiggáduššanvuoigatvuohta lea vuolgán cieggan dilis .
Sametinget kan ikke se at vilkårene for et festnet forhold med hensyn til eiendomsretten overhode kan sies å foreligge .	Sámediggi ii oainne ahte cieggan dili eavttut eaiggáduššanvuoigatvuođa hárrái mange láhkai livčče gávdnon .
Sametinget mener at det må legges til grunn at der skal vesentlig mer til for å kunne anerkjenne et festnet forhold i et område hvor det fra før har bestått etablerte rettigheter , enn i et mer åpent rettsområde ( « rettstomt område » ) .	Sámedikki oainnu mielde ferte vuođđun leat ahte galget leat viehka ollu buoret ákkat ovdal go sáhttá dohkkehit cieggan dili dakkár guovllus gos leat leamaš vuoigatvuođat go rahpaseabbu riekteguovllus ( « riekteguorus guovlu » ) .
Historiske kjensgjerninger godtgjør at samene i store deler av Finnmark frem til 1751 hadde anerkjent faktiske og rettslige posisjoner som eier av grunnen , og at de hadde rådighet over alle naturressursene i området .	Historjjálaš duohtavuođat duođaštit ahte sápmelaččain stuorra osiin Finnmárkkus 1751 rádjai ledje dohkkehuvvon duohta ja rievttálaš posišuvnnat eanaeaiggádin , ja ahte sin hálddus leat buot guovllu luondduriggodagat .
Det er også utvilsomt at samene også etter 1751 og frem til våre dager , har vært i en eier- , besittelses- og bruksrettighetsposisjon av faktisk art.	Sápmelaččat leat maid maŋŋá 1751 eahpitkeahttá leamaš duohta eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođaposišuvnnas .
Disse historiske kjensgjerningene danner grunnlaget for Sametingets standpunkt i forhold til spørsmålet om eiendoms- og råderetten over naturressursene i Finnmark .	Dát historjjálaš duohtavuođat leat vuođđun Sámedikki oidnui Finnmárkku luondduresurssaid eaiggáduššan- ja ráđđenvuoigatvuođagažaldagain .
Samene i Finnmark har i uminnelige tider hatt slike rettigheter , i egenskap av eier- , besitter- og bruksrettshaver , men norske myndigheter har ikke inkorporert disse rettighetene i den formelle norske lovgivningen .	Finnmárkku sápmelaččain leat don doložis leamaš dákkár vuoigatvuođat , sihke eaiggádin , háldejažžan ja geavahanriektelažžan , muhto Norgga eiseválddit eai leat ovttastahttán dáid vuoigatvuođaid formálalaš Norgga lágaide .
Det som derimot mangler er kun en formell anerkjennelse , avgrensning og fastsettelse av disse rettighetene .	Dat mii nappo váilu lea dáid vuoigatvuođaid formálalaš dohkkeheapmi , ráddjen ja mearrideapmi .
Som fastslått ovenfor , er det et faktum at samene som folk har rettigheter som bare samefolket selv kan forvalte og forhandle om .	Nugo bajábealde daddjon , de lea duohtavuohta ahte sápmelaččain álbmogin leat vuoigatvuođat maid dušše sámi álbmot sáhttá hálddašit ja maid birra dušše sámi álbmot sáhttá šiehtadallat .
Videre presiseres det at denne grunnleggende retten består så lenge Sametinget ikke ved avtale har oppgitt disse rettighetene , solgt eller på annen lovlig måte overdratt disse rettighetene til noen andre .	Dasto daddjo ahte dát deatalaš vuoigatvuohta bissu nu guhká go Sámediggi šiehtadusain ii leat luobahan dáid vuoigatvuođaid , vuovdán daid dahje eará lobálaš láhkai addán vuoigatvuođaid muhtun earái .
Etablering av nye grunnforvaltningsordninger i Finnmark endrer ikke denne klare rettslige forutsetningen , hvorved det legges til grunn at samene har eiendoms- og besittelsesretten til store deler av Finnmark .	Ođđa eanahálddašanortnegat Finnmárkkus eai rievdat dán čielga rievttálaš eavttu mas vuođđun lea ahte sápmelaččain lea eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta stuorra osiide Finnmárkkus .
Uansett hvilke nye forvaltningsordninger som innføres , kan samefolket ikke anses å ha tapt sine eier- , bruks- og besittelsesrettigheter til land , vann og naturressursene i de samiske områdene , så lenge Sametinget ikke uttrykkelig har akseptert noen endring i rettstilstanden .	Vaikke makkár ođđa hálddašanortnegat ásahuvvošedje , de ii sáhte dadjat ahte sámi álbmot lea massán sámi guovlluid eana- , čáhce- ja luondduresurssaid eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođaidis nu guhká go Sámediggi ii leat čielgasit dohkkehan makkárge rievdadusa riektedilis .
Sametinget mener at dersom den foreliggende utredning fra Samerettsutvalget behandles som en ordinær høringssak som Stortinget så fatter sine vedtak på grunnlag av , vil det bare berøre spørsmålet om hvordan den grunnleggende retten skal forvaltes fra tid til tid , og ikke berøre den grunnleggende retten som sådan .	Sámediggi oaivvilda ahte jos Sámi vuoigavuođalávdegotti čielggadus gieđahallojuvvo dego dábálaš gulaskuddanáššin man vuođul Stuorradiggi dasto dahká mearrádusaidis , de dat guoskkašii dušše gažaldahkii mo guovddáš vuoigatvuohta galgá hálddašuvvot áiggis áigái , iige ieš guovddáš vuoigatvuhtii .
Selv etter et eventuelt nytt stortingsvedtak om en ny forvaltningsmodell , vil samefolkets eiendoms- , besittelses- og bruksrett bestå ubeskåret , dersom Stortingets eventuelle vedtak ikke er basert på et uttrykkelig samtykke fra et kompetent samisk organ - Sametinget .	Vaikke vel Stuorradiggi mearridivččiige ođđa hálddašanmálle , de sámi álbmoga eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođat bisušedje rievddakeahttá , jos Stuorradikki vejolaš mearrádusa vuođđun ii leat válddálaš sámi orgána — Sámedikki — mieđáhus .
Uansett grunnforvaltningsordninger - og de har det jo vært flere av i tidens løp - vil samenes grunnleggende eiendoms- , bruks- og besittelsesrett bestå .	Beroškeahttá eanahálddašanortnegis — ja dat han gal leat ollu leamaš áiggiid čađa — de bissot sápmelaččaid guovddáš eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođat .
De samiske rettighetene kan ikke endres uten direkte og frivillig medvirkning fra det samiske folket , fordi endring i disse rettsforholdene bare kan skje i samforstand med rettighetshaverne ( det samiske folket ) og etter overenskomst mellom kompetent samisk organ ( Sametinget ) på den ene siden , og den norske stat på den andre siden i overensstemmelse med folkerettslige normer .	Sámi vuoigatvuođat eai sáhte rievdaduvvot almmá sámi álbmoga čielga ja dihtomielalaš dáhtu haga . Álbmotrievttálaš norpmat han dadjet ahte vuoigatvuođaid ii sáhte rievdadit earágo jos vuoigatvuođalaččat ( sámi álbmot ) dasa mieđihit ja válddálaš sámi orgána ( Sámediggi ) nuppi bealde ja Norgga stáhta nuppi bealde leat soahpan dan .
Innenfor rammen av de kollektive samiske rettigheter , har selvsagt også enkelte grupper av samer og enkeltpersoner opparbeidet seg særskilte rettigheter .	Oktasaš sámi rámmaid siskkobealde leat dieđusge maid muhtun sámi joavkkut ja ovttaskas sápmelaččat bargan alcceseaset earenoamáš vuoigatvuođaid .
Disse står sterkt både i forhold til det samiske fellesskapet , og i forholdet til den ikke-samiske delen av det nasjonale fellesskapet .	Dát vuoigatvuođat leat nannosat sihke sámi searvevuođa ektui ja maid nášuvnnalaš searvevuođa ii-sámi oasi ektui .
Sametinget er av den oppfatning at disse rettighetshavere , samiske grupper og enkeltpersoner , selv disponerer over egne rettigheter innenfor de etablerte rettslige rammer .	Sámediggi oaivvilda ahte dát vuoigatvuođalaččat , sámi joavkkut ja ovttaskas olbmot ieža háldejit vuoigatvuođaideaset rievttálaš rámmaid siskkobealde .
Det må tas uttrykkelig forbehold om at enkeltpersoner og grupper kan ha opparbeidet seg rettigheter som ikke kan tilsidesettes uten videre .	Čielga eaktun lea ahte ovttaskas olbmot ja joavkkut sáhttet leat bargan alcceseaset vuoigatvuođaid maid ii almmá mange haga sáhte duššindahkat .
Sametinget er enig i at de enkelte samiske gruppene bør behandles så likt som mulig . Men vil likevel understreke at dette ikke betyr at de rettigheter som enkeltpersoner- og grupper blant samene har etablert og holdt i hevd skal slettes i likhetens navn .	Sámediggi doarju dan ahte iešguđet sámi joavkkuid galggašii gieđahallat nu ovttaláhkai go vejolaš , muhto dáhttu almmatge deattuhit ahte dat ii mávsse ahte vuoigatvuođat maid ovttaskas sápmelaččat ja sámi joavkkut leat bargan alcceseaset ja oamastan , galget sihkkojuvvot ovttalágan gieđahallama dihte .
Det vil ikke være holdbart , verken juridisk eller etisk .	Dat ii livčče doallevaš , ii juridihkalaččat iige etihkalaččat .
Sametinget er enig i at man her har å gjøre med rettigheter av flere typer : ( i ) Samenes rettigheter som urfolk ; ( ii ) samenes rettigheter som en av de statskonstituerende folk i Norge ; ( iii ) samiske gruppers rettigheter ; og ( iv ) samiske enkeltpersoners rettigheter .	Sámediggi doarju dan ahte dás lea sáhka máŋggalágan vuoigatvuođas : I ) sápmelaččaid vuoigatvuođat eamiálbmogin ; II ) sápmelaččaid vuoigatvuođat Norgga nubbin stáhtavuođđudeaddji álbmogin ; III ) sámi joavkkuid vuoigatvuođat ; ja IV ) ovttaskas sápmelaččaid vuoigatvuođat .
De må alle behandles med samme respekt , og på samme måte som slike rettigheter forøvrig behandles .	Buot dáid ferte seamma árvvuin gieđahallat , ja seamma láhkai go dákkár vuoigatvuođat muđui gieđahallojuvvojit .
Med andre ord kan ikke disse rettighetene behandles som ensartede rettigheter hvor man ikke sondrer mellom deres naturlige særegenheter .	Dat mearkkaša ahte dáid vuoigatvuođaid ii sáhte gieđahallat ovttalágan vuoigatvuohtan nu ahte daid lunddolaš earenoamášvuođat eai iskkaduvvo .
Sametinget sier seg enig med Samerettsutvalget om at det i stor utstrekning er tale om å legalisere og formalisere allerede eksisterende samiske rettigheter og samisk bruk .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti go dadjá ahte dás lea mealgadii sáhka legaliseremis ja formaliseremis sámi vuoigatvuođaid ja sámi doaluid mat juo gávdnojit .
Derfor er det av vesentlig betydning at man unngår språkbruk hvorved man forsøker å gi inntrykk av at staten nå vil " gi " samene disse rettigheter , da det i virkeligheten er tale om å formelt anerkjenne og etablere rettsbeskyttelse av de rettigheter som samene faktisk har , både kollektivt og individuelt .	Danne lea hui deatalaš garvit giellageavaheami mii orru dadjamin ahte stáhta dál áigu « addit » sápmelaččaide dáid vuoigatvuođaid . Duohtavuođas han lea sáhka das ahte formálalaččat dohkkehit daid ja ásahit riektesuodjaleami vuoigatvuođaide mat sápmelaččain duohtavuođas leat , sihke oktasaččat ja ovttaskaslaččat .
Fra samisk side har det aldri vært akseptert at de nordiske staters eller Russlands tidligere kolonipolitikk , med den uttrykte målsetting å utslette samisk kultur og assimilere det samiske folket , skal kunne brukes som et argument for å hevde statens og majoritetsbefolkningens rettigheter .	Sápmelaččat eai leat goassege dohkkehan ahte davviriikkalaš stáhtat dahje Ruošša ovddeš koloniijapolitihkka , man celkojuvvon ulbmilin lei jávkadit sámi kultuvrra ja assimileret sámi álbmoga , galgá stáhtaide ja majoritehtaálbmogii sáhttit geavahuvvot ággan oamastit vuoigatvuođaid .
Det vises til rettsgruppens oppsummerende vurderinger ( se sidene 259 ff ) , hvor det sies at den norske stat i lang tid har hevdet å være grunneier , og at selv om dette opprinnelig ikke var riktig , så har det nå gått så lang tid at samene ikke i dag kan sies å ha rettigheter som eier i behold .	Čujuhuvvo riektejoavkku čoahkkáigeassoárvvoštallamiidda ( gč. s. 259 ff ) gos daddjo ahte Norgga stáhta lea guhká oamastallan eatnamiid , ja vaikke vel álgoálggus ii leange nu , de lea mannan nu guhkes áigi ahte sápmelaččaid vuoigatvuođat eaiggádin eai leat šat áimmuin .
Sametinget avviser fullstendig at en slik argumentasjon skal vinne frem .	Sámediggi ii jáhke ollinge dákkár ákkastallama oaččut doarjaga .
En slik argumentasjon er uholdbar i forhold til folkeretten .	Dákkár ákkastallamis ii leat makkárge doarjja álbmotrievttis .
Alminnelig rettstenkning tilbakeviser også dette standpunkt .	Maiddái dábálaš riektejurddašeapmi hilgu dákkár oainnu .
Å akseptere en slik argumentasjon vil være i strid med gjeldende rettslige prinsipper , i tillegg ville det være dypt umoralsk og gi uttrykk for en nedverdigende holdning i forhold til urfolks rettigheter .	Dákkár ákkastallama dohkkeheapmi rihkošii gustovaš rievttálaš prinsihpaid , ja dasto livččii morálalaččat áibbas boastut dovddahit dákkár heajušteaddji oainnu eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ektui .
I tillegg til den historiske tilknytningen til våre områder , bygger samenes rettighetskrav på de internasjonale rettsregler om urfolks landrettigheter hvorved våre etablerte rettigheter anerkjennes .	Lassin min guovlluid historjjálaš gullevašvuhtii , leat sápmelaččaid vuoigatvuođagáibádusaid vuođđun riikkaidgaskasaš riektenjuolggadusat eamiálbmogiid eanavuoigatvuođaid birra , maid vuođul min ásahuvvon vuoigatvuođat dohkkehuvvojit .
Deriblant nevnes ILO-konvensjon 169 , som gir uttrykk for det som idag må anses som minimumsstandarder , og som Norge er rettslig forpliktet til å gjennomføre .	Dáin namuhit ILO-konvenšuvnna nr. 169 , mii dadjá dan maid dál atnit unnimusdássin , ja maid Norga rievttálaččat lea geatnegahtton čađahit .
Det vises forøvrig også til FNs arbeid med en særskilt deklarasjon / erklæring om urfolks rettigheter .	Muđui čujuhuvvo ON-a bargui earenoamáš deklarašuvnnain / julggaštusain eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
I stadig flere land er det en utvikling hvor urfolks historiske rettigheter anerkjennes , blant annet ved innføring av ulike former for selvstyre over egne landområder .	Eanet ja eanet riikkat leat dohkkehišgoahtán eamiálbmogiid historjjálaš vuoigatvuođaid , earret eará iešguđetlágan iešstivrema ásahemiin iežaset guovlluid badjel .
Det kan blant annet vises til utviklingen i Australia , Brasil , Canada og New Zealand .	Sáhttá earret eará čujuhit ovdáneapmái mii dáhpáhuvvá Australias , Brasilas , Kanadas ja New Zealandas .
Som et eksempel kan man her trekke fram den tidligere omtalte « Mabo-dommen » i australsk høyesterett .	Ovdamearkan sáhtášii namuhit ovddabealde namuhuvvon « Mabo-duomu » Australia alimusrievttis .
Historiske og arkeologiske utredninger viser at hele Finnmark fra gammelt av har vært et samisk område . Men etter hvert har det skjedd innflytting til de samiske områdene , ofte som ledd i tidligere tiders offisiell fornorskningspolitikk , særlig til fiskevær , industri- og handelssteder .	Historjjálaš ja arkeologalaš čielggadeamit čájehit ahte Finnmárku doložis lea leamaš sámi guovlun , muhto sámi guovlluide leat eará olbmot dađistaga fárren , dávjá ovddeš áiggiid dáruiduhttinpolitihka lassin , earenoamážit guolástusgilážiidda ja industriija- ja gávpebáikkiide .
I betydelig grad har tilflyttingen til Finnmark vært preget av områdets status som koloni , og til nasjonalstaten Norges behov for å sikre sin innflytelse ved å ha en fast norsk bosetting i området .	Sisafárrema Finnmárkui lea hui ollu báidnán guovllu sadji koloniijan ja Norgga nášonalstáhta dárbu sihkkarastit iežas válddi guovllu bissovaš dáža ássamiin .
Det er fortsatt i dag slik at mesteparten av den ikke-samiske befolkning er bosatt i byene , de større tettstedene , fiskeværene og industristedene .	Dál lea ain nu ahte eanaš oassi ii-sámi álbmogis orru gávpogiin , stuorát čoahkkebáikkiin , guolástusgiliin ja industriijabáikkiin .
I forhold til samisk ressursutnyttelse , i særlig grad reindriften og annen utmarksnæring , er det hevet over tvil at by- og tettstedsbefolkningen har hatt en betydelig mindre intensiv bruk av Finnmarks utmarksarealer .	Sámi resursageavaheami ektui , earenoamážit boazodoalu ja eará meahcceealáhusa , gávpot- ja čoahkkebáikeálbmot lea eahpitkeahttá geavahan Finnmárkku meahcceareálaid ollu unnit intensiiva .
Dette er noe man må ta hensyn til i vurderingen av framtidige løsninger .	Dán ferte váldit vuhtii boahttevaš čovdosiid árvvoštallamis .
Dette gjelder i utgangspunktet alle arealer i fylket - det som tidligere ble benevnt som " statens umatrikulerte grunn " .	Dat guoská álgovuorus buot fylkka areálaide — dat mii ovdal gohčoduvvui « stáhta čálekeahtes eanan » .
Fritidsbruken av utmarksarealene i samiske områder har økt dramatisk i løpet av de siste tiår , ofte representert av og støttet av godt organiserte interessegrupper .	Sámi guovlluid meahcceareálaid asttuáigegeavaheapmi lea maŋimuš logijagiid lassánan hirbmadit . Dán leat dávjá ovddastan ja dorjon bures organiserejuvvon beroštupmijoavkkut .
Denne bruken er i ferd med å fullstendig overkjøre de tradisjonelle samiske brukere og rettighetshavere .	Dát geavaheapmi lea ollásit goksimin árbevirolaš sámi vuoigatvuođalaččaid .
1.1 Overføring av eiendomsretten	1.1 Eaiggáduššanvuoigatvuođa sirdin
Sametinget er i utgangspunktet positiv til at grunnen i Finnmark på visse vilkår kan overføres et lokalt organ , forutsatt at et slikt organ har samisk innflytelse , og at det imøtekommer våre rettigheter og er i samsvar med folkerettens krav på dette området .	Sámediggi lea álgovuorus mielas dasa ahte Finnmárkku eatnamat dihto eavttuid vuođul sáhttet sirdojuvvot báikkálaš orgánii , jos dákkár orgánas lea dakkár sámi váikkuheapmi ahte duhtada min vuoigatvuođaid ja deavdá álbmotrievtti gáibádusaid dán suorggis .
Sametinget vil understreke at vern mot ekspropriasjon , stilling som eget rettssubjekt for grunneierorganene og deres eierbeføyelser til grunn , kun er berettiget for vedkommende grunnforvaltningsorgan om det også reelt representerer samiske interesser .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte suodjaleapmi bággolonisteami vuostá , sadji sierra riektesubjeaktan ja eanaeaiggáduššanráđđejupmi lea vuoigaduvvon dušše eanahálddašanorgánii mii duohtavuođas ovddasta maiddái sámi beroštumiid .
Derfor er sammensetningen av styre og årsmøte avgjørende for disse spørsmål .	Danne lea stivrraid ja jahkečoahkkima čoahkádus deatalaš dáid gažaldagaide .
2 .	2 .
Forvaltningen av grunnen i Finnmark	Finnmárkku eatnamiid hálddašeapmi
Sametinget er for det første helt enig med Samerettsutvalgets vurdering av at nåværende forvaltningsordning er uakseptabel av mange grunner .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuosttažettiin go árvvoštallá dálá hálddašanortnega dohkketmeahttumin ollu sivaid geažil .
Kravet om lønnsomhet som nåværende forvalter har som et av sine hovedmål går helt på tvers med de mål samiske organer , fra siidaorganer til moderne organisasjoner , har fremhevet som grunnleggende for forvaltningen av naturgrunnlaget for samisk kultur .	Gánnáhahttivuođa gáibádus mii dálá hálddašeaddjis lea okta dain váldo ulbmiliin , ii soaba oppage áigumušaide maid sámi orgánat , siidaorgánaid rájes ođđaáigásaš organisašuvnnaid rádjai , leat deattuhan deatalažžan sámi kultuvrra luondduvuođu hálddašeamis .
Nåværende ordning er i alle tilfeller helt uakseptabel .	Dálá ortnet goittotge lea áibbas dohkketmeahttun .
Sametingets utgangspunkt for etablering av forvaltningsordninger er at det kan konstateres samisk eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter til store deler av arealene i Finnmark .	Sámedikki vuođđun hálddašanortnegiid ásaheapmái lea ahte sáhttá konstateret sámi eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođaid stuorra osiide Finnmárkku areálain .
Finnmark er fra gammelt av et samisk område .	Finnmárku lea boares áiggi rájes leamaš sámi guovlu .
Dette følger av at det ikke kan etableres rettferdige og akseptable forvaltningsordninger uten at samiske organer gis innflytelse og kontroll , både i forhold til forvaltningen som sådan og forvaltningsorganets oppnevning .	Danne ii sáhte ásahit rievttállaš ja dohkálaš hálddašanortnegiid almmá attekeahttá sámi orgánaide váikkuheami ja bearráigeahču , sihke ieš hálddašeamis ja maid hálddašanorgána nammadeamis .
Dette er selve forutsetningen for etableringen av nye forvaltningsorganer , sett fra en samerettslig side .	Dát leat sámerievttálaš oainnu mielde guovddáš eaktun ođđa hálddašanorgánaid ásaheapmái .
Det som er avgjørende i forhold til fremtidige forvaltningsordninger er blant annet hvordan styret for et eventuelt lokalt grunnforvaltningsorgan sammensettes .	Dat mii lea deatalaš boahttevaš hálddašanorgánaid ektui , lea earret eará mo vejolaš báikkálaš hálddašanorgána stivrra čoahkádus lea .
Sametinget vil uttrykkelig motsette seg all overføring av eierbeføyelser til organer med et samisk mindretall i styringsorganene , eller organer som Sametinget av andre grunner ikke kan akseptere .	Sámediggi rávve Sámedikki garrasit vuosttaldit buot eaiggáduššanráđđejumiid sirdimiid orgánaide maid stivrenorgánain lea sámi unnitlohku dahje orgánaide maid Sámediggi eará sivaid geažil ii sáhte dohkkehit eaiggádin .
Sametinget viser i den anledning blant annet til Folkerettsgruppens konklusjon angående de vilkår som må være oppfylt før et lokalt organ skal kunne overta forvaltningen .	Sámediggi čujuha dan oktavuođas earret eará Álbmotriektejoavkku konklušuvdnii eavttuid dáfus mat galget leat ollašuvvan ovdal go báikkálaš orgána galgá beassat hálddašisgoahtit .
Folkerettsgruppen forutsetter at “ det rettssubjekt som rettighetene blir lagt til , har et styre hvor flertallet av styremedlemmene blir oppnevnt av samiske organer ” ( NOU 1997:5 , s. 52 ) .	Álbmotriektejoavku bidjá eaktun ahte « dan riektesubjeavttas masa vuoigatvuođat biddjojuvvojit , lea stivra man miellahtuid eanetlogu sámi orgánat nammadit » ( NOU 1997:5 s. 52 ) .
Sametinget mener videre at det er viktig å slå fast grunnlaget for organets disponering av grunnen .	Dasto oaivvilda Sámediggi deatalažžan mearridit mii lea orgána eanaháldema vuođđun .
Det må også være et absolutt vilkår at Sametinget sikres en mulighet til på formelt grunnlag å iverksette drøftinger med staten vedrørende behovet for eventuelle endringer av forvaltningsordningen , dersom den ikke skulle fungere tilfredsstillende .	Ferte maid leat vealtameahttun eaktun ahte Sámediggái lea sihkkaraston vejolašvuohta formálalaš vuođuin álggahit ráđđádallamiid stáhtain hálddašanortnega vejolaš rievdadusdárbbuid birra , jos dat ii doaimma dohkálaččat .
Sametinget mener at vern mot ekspropriasjon kun er berettiget for vedkommende grunnforvaltningsorgan om det også reelt representerer samiske interesser .	Sámediggi oaivvilda ahte suodjaleapmi bággolonisteami vuostá lea vuoigaduvvon eanahálddašanorgánii dušše jos maiddái ovddasta sámi beroštumiid .
Vern mot ekspropriasjon kan derfor etter Sametingets mening bare vurderes ut fra samiske interesser .	Suodjaleami bággolonisteami vuostá ii sáhte Sámedikki mielas árvvoštallat eará go sámi beroštumiid vuođul .
Sametinget aksepterer at det i deler av Finnmark også er ikke-samiske interesser knyttet til grunnforvaltningen og at det derfor rimeligvis må tas hensyn til dette når nye forvaltningsordninger vurderes og etableres .	Sámediggi dohkkeha ahte osiin Finnmárkkus maiddái leat ii-sámi beroštumit čadnon eanahálddašeapmái , ja ahte dáid ferte govttolaččat vuhtiiváldit go ođđa hálddašanortnegat árvvoštallojuvvojit ja ásahuvvojit .
Sametinget mener på denne bakgrunn at det vil være en god løsning at retten til å utnytte naturressursene som prinsipp må være knyttet til lokal bosetning og ikke etnisk opprinnelse .	Danne anášii Sámediggi buorrin čoavddusin go luonddugeavahanvuoigatvuođaprinsihppa livččii čadnon báikkálaš ássamii , iige čearddalaš duogážii .
Forvaltningen av grunnen og ressursene i Finnmark må derfor primært følge prinsippet om likebehandling av alle som bor i samme område .	Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid hálddašeami guovddáš prinsihppan galgá danne leat ahte olbmot geat orrot seamma guovllus gieđahallojuvvojit seamma láhkai .
For å unngå enhver misforståelse vil Sametinget i likhet med Samerettsutvalget understreke at det ikke skal trekkes noe skille mellom individer basert på deres etniske tilhørighet og den konkrete forvaltningen av grunn og naturgoder .	Garvin dihte buot boasttuáddejumiid , dáhttu Sámediggi seamma láhkai go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ge , deattuhit ahte ii galgga etnihkalaš gullevašvuođa vuođul sirret olbmuid eatnamiid ja luondduriggodagaid konkrehta hálddašeamis .
Likevel må det være slik at næringsbehov som utgjør det materielle grunnlag for samisk kultur må gis første prioritet .	Dattetge ferte leat nu ahte ealáhusdárbu mii lea sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođđun , ferte bájimužžii vuoruhuvvot .
Allemannsretten slik den er beskrevet av Samerettsutvalget ( NOU 1997:4 s. 77 ) skal naturligvis være i behold og respekteres , uansett hvem som er grunneier eller forvalter av grunnen .	Buohkaidriekti galgá nu go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čilge dan ( NOU 1997:4 ) , dieđusge bisuhuvvot ja árvvusadnojuvvot váikke gii livččii eanaeaiggádin dahje eanahálddašeaddjin .
Sametinget er av den formening at det likevel er slik at samene med grunnlag i sine historiske rettigheter , som senere er stadfestet gjennom folkeretten - deriblant gjennom ILO-konvensjon 169 , har rett til å kreve opprettelse av et eget samisk grunnforvaltningsorgan for store deler av Finnmark .	Sámediggi oaivvilda ahte dattetge lea nu ahte sápmelaččat iežaset historjjálaš vuoigatvuođaid vuođul — maid álbmotriekti maŋŋá lea nannen earret eará ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul — lea vuoigatvuohta gáibidit sierra sámi eanahálddašanorgána ásaheami stuorra osiide Finnmárkkus .
Sametinget mener at Samerettsutvalget har vært altfor pragmatisk i sin tilnærmingsmåte og dermed også fokusert for meget på alternative forvaltningsordninger fremfor de grunnleggende rettighetsspørsmålene som den var satt til å utrede .	Sámedikki oainnu mielde lea Sámi vuoigatvuođalávdegoddi leamaš menddo pragmáhtalaš iežas árvvoštallamis , ja danne menddo ollu guorahallan eará vejolaš hálddašanortnegiid dan sadjái go čielggadit guovddáš vuoigatvuođagažaldagaid maid lei biddon bargat .
I den forbindelse har Samerettsutvalget ikke lagt tilstrekkelig vekt på det utgangspunkt som var og er sakens kjerne , nemlig en rettferdig ordning for samene som opprinnelige eiere , besittere og brukere av området , i egenskap av vår status som urfolk .	Dan oktavuođas ii leat Sámi vuoigatvuođalávdegoddi doarvái deattuhan dan mii lei ja ain lea ášši guovddáš , namalassii rievttálaš ortnega sápmelaččaide guovllu álgo eaiggádin , háldejažžan ja geavaheaddjin , min saji vuođul eamiálbmogin .
Sametinget er av den oppfatning at man vanskelig kan unngå en interessekonflikt når man befatter seg med rettighetsspørsmål , da dette naturlig tilligger alle rettighetssaker hvor der er motstridende rettslige påstander .	Sámedikki oainnu mielde dáidá leat váttis garvit beroštupmiriidduid go bargá vuoigatvuođagažaldagaiguin , danne go riiddut lunddolaččat gullet vuoigatvuođaáššiide main leat vuostálas rievttálaš čuoččuhusat .
Men det vil være imot alminnelig akseptert rettslig tenkning å forsøke å presse gjennom løsninger i slike rettighetssaker , som er i strid med den ene parts klare rettigheter , med den begrunnelse at den annen part - som urettmessig har tilegnet seg disse rettighetene - vil kunne starte en konflikt fordi den ikke kan akseptere en gjennomopprettelse av de aktuelle rettighetene .	Dattetge livččii dábálaš dohkkehuvvon rievttálaš jurddašeami vuostá jos dakkár vuoigatvuođaáššiin geahččalivččii bágget olbmuid ala čovdosiid mat rihkkot nuppi beali čielga vuoigatvuođaid , danne go nubbi bealli — mii vearrivuođain lea ožžon dáid vuoigatvuođaid — sáhtášii álggahit riiddu danne go ii sáhte dohkkehit ahte dát vuoigatvuođat leat fas ásahuvvon .
Sametinget tror fortsatt at en slik argumentasjon , som klart er i strid med grunnleggende rettslige prinsipper og verdier , ikke vil få gjennomslag i det norske rettsdemokratiet .	Sámediggi doaivu ain ahte dákkár ákkastallan , mii čielgasit rihkku guovddáš rievttálaš prinsihpaid ja árvvuid , ii oaččo doarjaga Norgga riektedemokratiijas .
Sametinget er for såvidt enig i at en del av hensikten med nye forvaltningsordninger må være å motvirke og dempe eventuelle konflikter og å oppnå stabilitet og fredelig sameksistens mellom folkegruppene .	Sámediggi doarju gal dan ge ahte ođđa hálddašanortnegiid áigumušaid oassin ferte leat eastadit ja láivudit vejolaš riidduid , ja joksat stáđisvuođa ja ráfálaš searvevuođa álbmotjoavkkuid gaskka .
Og som det ovenfor er understreket , så må ikke-samiske interesser også ivaretas av fremtidige grunneier- og forvaltningsløsninger .	Nugo bajábealde lea deattuhuvvon , de ferte ii-sámi beroštumiid maid vuhttiiváldit boahttevaš eanaeaiggáduššan- ja hálddašančovdosiin .
Disse ideelle forutsetningene ( konfliktdempende og stabiliserende hensyn ) er likevel relative begrep som majoriteten selv ofte definerer og fremstiller på en slik måte at det skaper problemer for fremgang på samerettens område .	Dát ideálalaš eavttut ( riidoláivudeaddji ja stáđisindahkan beroštumit ) leat dattetge relatiivvalaš doahpagat maid majoritehta ieš dávjá definere ja čilge dan láhkai ahte dahká váttisin ovdánit sámerievtti suorggis .
Majoritetens maktstilling kan gi en type stabilitet som de selv opplever som harmonisk og ideel , uten at situasjonen dermed kan sies å være rettferdig sett fra mindretallets side .	Majoritehta fápmodilli sáhttá buktit dakkár stáđisvuođa maid ieža atnet soabalažžan ja ideálalažžan , váikke dilli unnitlogu oainnu mielde danne ii leatge rievttalaš .
Det er uttallige eksempler i den pågående debatten på at flertallsbefolkningen ofte viser til fortidens “ stabile og harmoniske forhold ” uten å nevne den urettferdighet som denne “ harmoniske stabiliteten ” var tuftet på .	Dálá digaštallamis leat lohkameahttun ovdamearkkat das ahte stuorát álbmot čujuha ovddeš áiggiid « stáđis ja soabalaš dillái » almmá namutkeahttá vearrivuođa mii lei dán « soabalaš stáđisvuođa » vuođđun .
Derfor kan det ikke understrekes sterkt nok at vilkårene for stabilitet og " harmonisk sameksistens " definert av flertallet , nødvendigvis ikke behøver å være sammenfallende med de mest grunnleggende vilkårene for rettferdighet .	Danne lea dárbu hui nannosit deattuhit ahte « stáđisvuođa » ja « soabalaš searvevuođa » eavttut maid eanetlohku definere , eai dárbbaš leat seamma go rievttálašvuođa eanemuš guovddáš eavttut .
Stabile ordninger er ikke rettferdige bare fordi de er stabile .	Stáđis ortnegat eai leat rievttalaččat dušše danne go leat stáđđásat .
Kjernen i urfolksretten , spesielt når urfolk er i numerisk mindretall , er at der er visse skranker for hva den dominerende delen av befolkningen kan foreta seg .	Eamiálbmotrievtti guovddážin , earenoamážit go eamiálbmogat leat logu dáfus unnibut , lea ahte leat vissis rájit mat muitalit maid stuorátálbmot oažžu dahkat .
Ordninger som ikke oppleves som rettferdige fra samisk side vil aldri kunne bli konfliktdempende eller stabiliserende - tvertimot vil man fra samisk side nok aldri kunne slå seg til ro før hele spørsmålet løses på en måte som også fra samisk side kan oppleves som rettferdig .	Ortnegat maid sápmelaččat eai ane rievttalažžan , eai sáhte goassege váidudit riidduid dahje duddjot stáđisvuođa — lea baicce nu ahte sápmelaččat eai dáidde jaskkodit ovdal go áššit leat čovdojuvvon dakkár vugiin maid sápmelaččat maid atnet rievttalažžan .
2.1 .	2.1 .
Finnmark grunnforvaltning	Finnmárkku eanahálddašeapmi
Samerettsutvalgets forslag om Finnmark grunnforvaltning må karakteriseres som et kompromiss der man har villet ta mange hensyn .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa Finnmárkku eanahálddašeami birra ferte gohčodit kompromissan mas ollu beroštumiid leat dáhtton vuhtiiváldit .
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag om opprettelse av Finnmark grunnforvaltning .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa ásahit Finnmárkku eanahálddašeami .
Dette organet skal stå for forvaltningen av grunn og ikke-fornybare ressurser for den delen av Finnmarks grunn som ikke omfattes av Samisk grunnforvaltning .	Dát orgána galgá hálddašit dan oasi eatnamiin ja ođasmuvakeahtes resurssain Finnmárkkus mat eai gula Sámi eanahálddašeapmái .
Sametinget støtter videre Samerettsutvalgets forslag om at organets 8 styremedlemmer oppnevnes av Sametinget og Finnmark fylkesting .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti go árvala ahte Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi nammadit orgána gávcci miellahtu .
Sametinget og Finnmark fylkesting bør hver ha rett til å oppnevne 4 styremedlemmer med varamedlemmer .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi berrejit beassat nammadit njeallja stivrralahtu várrelahtuiguin .
Videre bør vervene som styreleder og nestleder for styret rullere hvert annet år mellom disse to oppnevningsorganene .	Dasto berrejit dát guokte nammadanorgána vurrolagaid juohke nuppi jagi beassat stivrra jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji ámmáhiidda .
Sametinget foreslår at årsmøtet for Finnmark grunnforvaltning sammensettes av en representant for Kommunaldepartementet , to representant for Sametinget og en representant for Finnmark fylkesting .	Sámediggi evttoha ahte Finnmárkku eanahálddašeami jahkečoahkkima čoahkádus lea nu ahte das leat okta ovddasteaddji Gieldadepartemeanttas , guokte Sámedikkis ja okta Finnmárkku fylkadikkis .
Sametinget foreslår at Kommunaldepartementet skal være klageorgan for Finnmark grunnforvaltning slik Samerettsutvalget har foreslått .	Sámediggi evttoha , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddige lea evttohan ahte Gielddadepartemeanta galgá leat Finnmárkku eanahálddašeami váidalusorgánan .
Under den klare forutsetning at styret og årsmøtet i Finnmark grunnforvaltning blir sammensatt etter likeverdsprinsippet , går Sametinget inn for at Finnmark grunnforvaltning opprettes som et selvstendig rettssubjekt .	Dainna čielga eavttuin ahte Finnmárkku eanahálddašeami stivrra ja jahkečoahkkima čoahkádusa vuođđun lea ovttaárvosašvuođaprinsihppa , doarju Sámediggi ahte Finnmárkku eanahálddašeapmi ásahuvvo iešheanalis riektesubjeaktan .
Argumentet for at Finnmark grunnforvaltning skal være et selvstendig rettssubjekt hviler med andre ord tungt på " hensynet til samisk og lokal styring av grunnen " ( NOU 1997:4 s. 107 ) .	Váldo sivvan dasa go Finnmárkku eanahálddašeapmi galgá leat iešheanalis riektesubjeaktan , lea « sámi ja báikkálaš eanahálddašeami beroštumit » ( NOU 1997:5 s. 107 .
Sametinget motsetter seg derfor sterkt at Finnmark grunnforvaltning skal være et eget rettssubjekt med mindre dets styre er sammensatt slik at samiske interesser virkelig er ivaretatt .	Jos stivrra čoahkádus ii leat nu ahte sámi beroštumit duohtavuođas gozihuvvojit , de vuosttalda Sámediggi garrasit ahte Finnmárkku eanahálddašeapmi galgá leat iešheanalis riektesubjeaktan .
Om den samiske innflytelsen i styret og på årsmøte ikke er reell og om den ikke er akseptert av Sametinget , må sentrale myndigheter tvertimot ha mulighet til å instruere Finnmark grunnforvaltning slik at samiske interesser blir ivaretatt .	Jos sápmelaččain ii leat duohta váikkuheapmi stivrras ja jahkečoahkkimis , ja jos Sámediggi ii leat dan dohkkehan , de ferte guovddáš eiseválddiin leat vejolašvuohta bagadit Finnmárkku eanahálddašeami vai sámi beroštumit gozihuvvojit .
Eierbeføyelsen og overføring av den er et prinsipielt viktig hovedspørsmål for samene som folk , og derfor må grunnlaget for den vurderes meget nøye .	Eaiggáduššanráđđejupmi ja dan sirdin lea prinsihpalaččat deatalaš váldogažaldat sápmelaččaide álbmogin , ja danne ferte eaiggáduššanráđđejumi vuođu hui dárkilit árvvoštallat .
Folkerettsgruppens utredning har dessuten vist at det er usikkert om opprettelsen av Finnmark grunnforvaltning oppfyller ILO-konvensjonens krav .	Álbmotriektejoavkku čielggadus lea maid čájehan ahte lea eahpesihkar deavdá go Finnmárkku eanahálddašeami ásaheapmi ILO-konvenšuvnna gáibádusaid .
Om likeverdsprinsippet ikke blir oppfylt mener Sametinget at Finnmark grunnforvaltning utelukkende skal ha stilling som forvaltningsmyndighet .	Jos ovttaárvosašvuođaprinsihppa ii ollašuva , de galgá Sámedikki oainnu mielde Finnmárkku eanahálddašeamis leat sadji dušše hálddašaneiseváldin .
Med andre ord foreslår Sametinget at Finnmark grunnforvaltning ikke bør ha eiermyndighet for det aktuelle arealet .	Dat mearkkaša ahte Sámedikki oainnu mielde ii galggaše Finnmárkku eanahálddašeamis leat eaiggáduššanváldi dán areálas .
Dette begrunnes med at eierbeføyelsen bør fastsettes på grunnlag av en særskilt avtale mellom staten og Sametinget når sedvanebruken er tilstrekkelig utredet og på grunnlag av anbefalinger fra den kommisjon som nedenfor er omtalt .	Sivvan dása lea ahte eaiggáduššanráđđejupmi galggašii mearriduvvot sierra šiehtadusas stáhta ja Sámedikki gaskka go boaresvirot geavaheapmi lea doarvái bures čielggaduvvon vuolábealde namuhuvvon kommišuvnna rávvagiid vuođul .
Sametinget foreslår at det formelle eieransvar for den grunn som Finnmark grunnforvaltning forvalter , inntil videre skal ligge hos staten ved Kommunaldepartementet .	Sámediggi evttoha ahte formálalaš eaiggáduššanovddasvástádus dan eatnamis maid Finnmárkku eanahálddašeapmi hálddaša , doaisttážii galgá gullat stáhtii Gielddadepartemeantta bokte .
Sametinget foreslår at når spørsmålet om samisk eiendomsrett er endelig avklart , skal Sametinget ta stilling til spørsmålet vedrørende eierbeføyelser for Finnmark grunnforvaltning helt konkret , på grunnlag av tilråding fra den ovennevnte kommisjonen .	Sámediggi evttoha ahte go gažaldat sámi eaiggáduššanvuoigatvuođa birra lea loahpalaččat čielgan , de galgá Sámediggi mearridit oainnus Finnmárkku eanahálddašeami eaiggáduššanráđđejumiid birra áibbas konkrehta , ovddabealde namuhuvvon kommišuvnna rávvagiid vuođul .
Sametinget er av den klare oppfatning at eierbeføyelsen for Finnmark grunnforvaltning bare kan begrunnes med samiske rettigheter .	Sámedikki čielga oaidnu lea ahte Finnmárkku eanahálddašeami eaiggáduššanráđđejumiid ággan eai sáhte leat eará go sámi vuoigatvuođat .
Dette medfører at dersom fordelingen av styremedlemmene ikke er lik mellom Sametinget og Finnmark fylkesting , kan det under ingen omstendigheter komme på tale å overføre eierbeføyelser til Finnmark grunnforvaltning .	Dat mielddisbuktá ahte jos Sámediggái ja Finnmárkku fylkkadiggái eai leat juogaduvvon seamma ollu stivralahtu , de ii sáhte eisege sirdit eaiggáduššanráđđejumiid Finnmárkku eanahálddašeapmái .
2.2 . Samisk grunnforvaltning	2.2. Sámi eanahálddašeapmi
I store deler av Finnmark er det ikke tvil om at samiske interesser står sterkt . Alle forhold tatt i betrakting vil det være mest rettferdig at den samiske befolkning selv forvalter grunnen og ikke-fornybare ressurser .	Eahpitkeahttá leat sámi beroštumit stuorra osiin Finnmárkkus nu nannosat ahte vaikke mo de árvvoštalažii , de livččii eanemus riekta go sámi álbmot ieš hálddašivččii eatnamiid ja ođasmuvakeahtes resurssaid .
Dette forhold må avspeiles i eventuelle nye ordninger som tar sikte på å rette opp de historiske skjevheter og også bringe forvaltningen i samsvar med dages realiteter .	Dát bealli ferte oidnot vejolaš ođđa ortnegiin maid áigumuššan lea njulget historjjálaš boasttuvuođaid ja daid heivehit hálddašeami dálá duohtavuođaide .
Sametinget mener at fastsettelsen av omfanget av en slik forvaltningnsordning ikke kan overlates til enkeltkommuner eller bygder .	Sámedikki mielas ii sáhte diktit ovttaskas gielddaid dahje giliid mearridit dákkár hálddašanortnega viidodaga .
Dette er et ansvar som statlige organ må fastsette i samråd med Sametinget .	Dán ovddasvástádusa fertejit stáhta orgánat ovttas Sámedikkiin mearridit .
Sametinget går på denne bakgrunn inn for opprettelsen av et særskilt samisk forvaltningsorgan - Samisk grunnforvaltning - for en del av grunnen i Finnmark .	Danne dáhtošii Sámediggi ahte ásahuvvošii sierra sámi hálddašanorgána — Sámi eanahálddašeapmi — muhtun oassái Finnmárkku eatnamiin .
I forbindelse med dette mindretallsforslaget i Samerettsutvalget vil Sametinget understreke at det etter folkeretten er svært sterke rettslige argumenter for opprettelse av Samisk grunnforvaltning .	Dán unnitlohkoevttohusa dáfus dáhttu Sámediggi deattuhit ahte álbmotrievtti vuođul leat hui nana rievttálaš ákkat mat bealuštit Sámi eanahálddašeami ásaheami .
I følge Samerettsutvalgets folkerettsgruppe , jf. « Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett - NOU 1997:5 - finnes det nemlig etter ILO-konvensjon 169 , artikkel 14.1. , et samisk eiendoms- og besittelsesområde i Finnmark , hvor det i følge flertallet i folkerettsgruppa skal være et samisk styreflertall .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku lohká ILO-konvenšuvnna nr. 169 14.1 artihkkala mielde gávdnot sámi eaiggáduššan- ja háldoguovllu Finnmárkkus , gos álbmotriektejoavkku eanetlogu mielde galgá leat sámi stivraeanetlohku .
Folkerettsgruppa har lagt til grunn at hovedkriteriene for å komme frem til at et område ligger under urfolkets eiendoms- og besittelsesrett , er at der har vært en ene- eller dominerende bruk fra urfolkets side .	Álbmotriektejoavkku oaidnu lea leamaš ahte jos muhtun guovlu galggašii adnojuvvot eamiálbmogiid eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohtan , de leat sii dan okto geavahan dahje eambbo geavahan go earát .
Folkerettsgruppa har ikke avgrenset dette området nærmere for Finnmarks vedkommende , men mener at det iallfall dreier seg om de indre delene av fylket .	Álbmotriektejoavku ii leat Finnmárkku dáfus ráddjen dán guovllu dárkileabbut , muhto lohká ain juo fylkka siskkit osiid gullat dása .
Folkerettsgruppa peker likevel på én mulighet for å sette sammen styret i Finnmark gunnforvaltning etter likevektsprinsippet .	Álbmotriektejoavku lohká dattetge ovtta vejolašvuođa nammadit Finnmárkku eanahálddašeami stivrra ovttaárvosašprinsihpa mielde .
Lik representasjon er holdbart hvis Sametinget gjør eksplisitt vedtak om at et slikt eiendoms- og besittelsesområde kan styres av et organ hvor det ikke nødvendigvis er et samisk styreflertall .	Seamma áirrasjuohku lea dohkálaš jos Sámediggi sierra mearrida ahte orgána mas ii dárbbaš leat sámi stivrraeanetlohku sáhttá stivret dákkár eaiggáduššan- ja háldoguovllu .
Etter den folkerettslige utredningen som er gjort , ligger det an til at det må opprettes to grunnforvaltningsstyrer . Bare på den måten oppfylles bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 , art. 14.1 .	Álbmotrievttálaš čielggadeapmi mii lea dahkkon orru dáhttumin ásahit guokte eanahálddašanstivrra jos galgá ollašuhttit ILO-konvenšuvnna nr. 169 14.1. artihkkala .
Det forhold at Finnmark fylkesting har vist liten vilje til å inngå kompromiss om en felles forvaltning , med lik fordeling av styremedlemmer mellom Sametinget og Fylkestinget , har også hatt betydning for Sametinget i vurderingen av opprettelsen av Samisk grunnforvaltning i tillegg til Finnmark grunnforvaltning .	Finnmárkku fylkkadikki heajos dáhttu soahpat oktasaš hálddašeami masa Sámediggi ja fylkkadiggi besset nammadit seamma ollu lahtuid , lea maid leamaš mielde váikkuheamen Sámedikki oainnu go lea árvvoštallan Sámi eanahálddašeami ásaheami Finnmárkku eanahálddašeami lassin .
Et styre i Finnmark grunnforvaltning hvor Sametinget bare har et mindretall , vil være helt i strid med ILO-169 , ut fra at dette styret også skal forvalte et samisk eiendoms- og besittelsesområde etter konvensjonens artikkel 14.1 .	Finnmárkku eanahálddašeapmi masa Sámediggi beasašii dušše unnitlogu nammadit , rihkošii ILO-konvenšuvnna nr. 169 , danne go dát stivra galggašii hálddašit guovllu mii konvenšuvnna 14.1 artihkkala mielde lea sámi eaiggáduššan- ja háldoguovlun .
Konsekvensene av fylkestingets vedtak ved eventuelt å gå bort fra konstruksjonen Finnmark Grunnforvaltning , etter likeverdsprinsippet , vil være at det blir umulig ( jfr. den folkerettslige ekspertise ) å unngå en delt forvaltning mellom Samisk grunnforvaltning og Finnmark grunnforvaltning .	Fylkkadikki mearrádusa váikkuhusat go lea hilgon Finnmárkku eanahálddašeami mii lea nammaduvvon ovttaárvosašvuođaprinsihpa vuođul , lea ahte ii leat vejolaš ( vrd. álbmotrievttálaš áššedovdiid ) hehttet ahte hálddašeapmi juogaduvvo Sámi eanaháldašeami ja Finnmárkku eanahálddašeami gaskka .
Resultatet kan da bli at i disse velger henholdsvis Sametinget og Fylkestinget flertallet i styret .	Dáidda vállješedje dalle Sámediggi ja fylkkadiggi stivrra eanetlogu .
Sametinget går inn for at et samisk grunnforvaltningsorgan opprettes med mandat som dekker de områder av Finnmark hvor den samiske bruken er antatt å stå sterkest .	Sámediggi dáhtošii sámi eanahálddašanorgána mas lea mandáhta mii gokčá daid guovlluid Finnmárkkus gos sámi geavaheapmi jáhku mielde lea nannoseamus .
Det overlates ikke til kommuner og bygder å melde seg ut og inn av denne forvaltningsordningen .	Dát orgána ásahuvvo juo álgovuorus , iige galgá leat gielddaid ja giliid duohken dieđihit iežaset dán hálddašanortnegii .
Samerettsutvaglet har selv antydet " Kautokeino og Karasjok kommuner , samt området vest for Porsangerfjorden og øvre del av Tana kommune " ( NOU 1997:4 s. 19 ) som et mulig virkeområde for Samisk grunnforvaltning .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea ieš geažuhan « Guovdageainnu ja Kárášjoga gielddaid , ja dasto velá guovllu Porsáŋgguvuona oarjjabealde ja Deanu gieldda bajit oasi » ( NOU 1997:4 s. 19 ) Sámi eanahálddašeami vejolaš doaibmaguovlun .
Alternativt er forvaltningsområdet for Samelovens språkregler nevnt .	Nubbin vejolašvuohtan lea sámelága giellanjuolggadusaid doaibmaguovlu namuhuvvon .
Siden Samerettsutvalget selv ikke har undersøkt den samiske bruken tilstrekkelig grundig , har man gått inn for at opprettelsen av Samisk grunnforvaltning skulle være frivillig .	Danne go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat doarvái bures iskan sámi geavaheami , de lea árvalan ahte Sámi eanahálddašeapmi galgá leat eaktudáhtolaš .
Dette innebærer imidlertid en så alvorlig mangel i utredningen i forhold til mandatet at Sametinget ikke kan akseptere denne løsningen .	Dát mielddisbuktá mandáhta ektui dattetge nu guovddáš váilivuođa čielggadusas ahte Sámediggi ii sáhte dohkkehit dán čovdosa .
Det er en nasjonal oppgave for Norge å sørge for at historisk bruk og samenes status som et folk , avspeiles i nye ordninger for forvaltning .	Lea nášuvnnalaš bargun Norgii fuolahit ahte historjjálaš geavaheapmi ja sápmelaččaid sadji álbmogin , leat mielde hábmemin ođđa hálddašanortnegiid .
Området for Samisk grunnforvaltning må derfor defineres og lovfestes av nasjonale myndigheter allerede i utgangspunktet .	Danne fertejit nášuvnnalaš eiseválddit juo álgovuorus defineret ja lága bokte mearridit Sámi eanahálddašan guovllu .
En frivillig tilstutningsordning er ingen garanti for at samiske hensyn ivaretas i forhold til kravene i ILO-konvensjon 169 om identifisering av samiske områder .	Eaktudáhtolaš searvanortnet ii dáhkidivčče ahte sámi beroštumit gozihuvvošedje ILO-konvenšuvnna nr. 169 gáibádusaid ektui sámi guovlluid identifiserema birra .
Kommunene Guovdageaidnu , Kárášjohka , Deatnu , Unjárga og Porsá ? gu bør allerede i utgangspunktet inngå i Samisk grunnforvaltning .	Guovdageainnu , Kárášjoga , Deanu ( vejolaččat boares Buolmát gielda ) , Unjárgga ja Porsáŋggu gielddat galggašedje juo álgovuorus gullat Sámi eanahálddašeapmái .
Andre kommuner og bygder bør selv kunne søke om å få tilhøre Samisk grunnforvaltning .	Eará gielddat ja gilit galggašedje ohcama vuođul beassat Sámi eanahálddašeapmái mielde .
Sametinget mener at siden Samerettsutvalget ikke har undersøkt samisk bruk nærmere , fastsettes omfanget av området for samisk grunnforvaltning i detalj av en egen kommisjon oppnevnt av Regjeringen og Sametinget i fellesskap .	Sámediggi oaivvilda ahte danne go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat dárkileabbut iskan sámi geavaheami , de mearrida sierra kommišuvdna maid Ráđđehus ja Sámediggi ovttas nammadit , sámi eanahálddašeami guovllu viidodaga dárkilit .
Kommisjonen skal bestå av samiske brukere og kompetente juridiske , historiske og samfunnsvitenskapelige eksperter med lik representasjon fra begge parter .	Kommišuvnnas galget leat mielde sámi geavaheaddjit ja gelbbolaš , juridihkalaš , historjjálaš ja servodatdieđalaš áššedovdit nu ahte goappáge bealis gártet seamma mađe áirasat .
Kommisjonen skal identifisere de samiske eier- , besittelses- og bruksområdene .	Kommišuvdna galgá identifiseret sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanguovlluid .
Kommisjonen skal særlig undersøke sjøsamiske sedvaner og bruk i forhold til andre interesser .	Kommišuvdna galgá earenoamážit iskat mearrasámi boares vieruid ja geavaheami eará beroštumiid ektui .
Ut fra Sametingets nåværende kunnskap om de fastboende samenes og reindriftssamenes bruk av arealene og ressursene , synes det nokså opplagt er at et slikt samisk eiendoms- og besittelsesområde ikke vil være bare Indre-Finnmark , men at også mange fjordområder , vil falle innenfor dette området .	Sámedikki dálá dieđuid vuođul dáloniid ja boazodoallosápmelaččaid eana- ja resursageavaheami birra , de orušii viehka čielggas ahte dákkár sámi eaiggáduššan- ja háldoguovlun ii šattašii dušše Sis-Finnmárku , muhto ahte maiddái ollu vuotnaguovllut gulašedje dán guvlui .
Avgjørelse om hvilke områder som skal inngå i Samisk grunnforvaltning , i tillegg til de ovennevnte kommunene , treffes av Regjeringen i samråd med Sametinget og Finnmark fylkesting , etter anbefaling fra ovennevnte kommisjon .	Ráđđehus galggašii ovttas Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkadikkiin , beajábealde namuhuvvon kommišuvnna rávvagiid vuođul , mearridit mat guovllut galggašedje gullat Sámi eanahálddašeapmái .
Uttredelse fra Samisk grunnforvaltning kan bare skje etter godkjennelse fra Sametinget og Regjeringen .	Dušše Sámediggi ja Ráđđehus sáhttet dohkkehit eretcealkima Sámi eanahálddašeamis .
Sametinget mener at Samisk grunnforvaltning må anerkjennes som eier av de arealer som den forvalter .	Sámedikki oainnu mielde ferte Sámi eanahálddašeami dohkkehit daid areálaid eaiggádin maid hálddaša .
Det forutsettes også at Samisk grunnforvaltning skal være et fristilt organ .	Lea maid eaktun ahte Sámi eanahálddašeapmi lea iešheanalis orgána .
Dette er begrunnet med at det for denne delen av grunnen ikke er tvil om hvem som fra gammelt av er å anse som eier .	Ággan dása lea geavahuvvon ahte dán oassái eatnamiin ii leat eahpádus gii boares áiggi rájes lea adnojuvvon eaiggádin .
Hensynet til samisk styring er det avgjørende argumentet for forslaget om Samisk grunnforvaltning som eget rettssubjekt .	Sámi stivrema vuhtiiváldin lea deataleamus ággan Sámi eanahálddašeami ásaheapmái sierra riektesubjeaktan .
Sametinget understreker dette som det eneste holdbare argument for eierposisjon for et grunnforvaltningsorgan i Finnmark .	Sámediggi deattuha dán áidna doalleváš ággan eanahálddašanorgánii oažžut eaiggáduššanposišuvnna Finnmárkkus .
Sametinget slutter seg til at styret for Samisk grunnforvaltning bør sammensettes av 7 medlemmer , med 5 representanter oppnevnt av Sametinget og 2 representanter oppnevnt av Finnmark fylkesting slik Samerettsutvalget har foreslått .	Sámediggi guorrasa dasa ahte Sámi eanahálddašeami stivrras galggašedje leat čieža miellahtu , main Sámediggi nammada vihtta ja Finnmárkku fylkkadiggi guokte nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan .
Kommunene i det aktuelle området skal ha forslagsrett til styremedlemmer .	Gielddat mat gullet dán guvlui galget beassat evttohit stivralahtuid .
Sametinget går inn for at en representant for staten eller Finnmark fylkesting , og to representanter for Sametinget , skal utgjøre generalforsamling for Samisk grunn-forvaltning .	Sámediggi dáhtošii ahte okta stáhta- dahje Finnmárkku fylkkadiggeáirras ja guokte Sámedikki áirasa galget dahkat Sámi eanahálddašeami váldočoahkkima .
Dette er begrunnet med at samene må ha full kontroll i dette organet på alle nivå om ILO-konvensjonens krav skal oppfylles , slik Folkerettsgruppen har understreket .	Sivvan dása lea ahte sápmelaččat galget dán orgána beassat ollásit stivret juohke dásis jos ILO-konvenšuvnna gáibádusaid galggaš ollašuhttit , nugo Álbmotriektejoavku lea deattuhan .
Sametinget forutsetter at det inngås uttrykkelige bindende avtaler mellom Finnmark grunnforvaltning og Samisk grunnforvaltning vedrørende forvaltningsprinsipper og samarbeid .	Sámediggi bidjá eaktun ahte ráhkaduvvojit čielga čadni šiehtadusat Finnmárkku eanahálddašeami ja Sámi eanahálddašeami gaskka hálddašanprinsihpaid ja ovttasbarggu birra .
Sametinget understreker at det i denne sammenheng er av stor viktighet å sikre at reindriftens beiterettigheter beskyttes og styrkes .	Sámediggi deattuha ahte dán oktavuođas lea hui deatalaš sihkkarastit ahte boazodoalu guođohanvuoigatvuođat várjaluvvojit ja nannejuvvojit .
Det foreslås videre at formålsparagrafen bør være lik for begge forvaltningsorgan - Finnmark grunnforvaltning og Samisk grunnforvaltning .	Dasto evttohuvvo ahte galggašii seammalágan ulbmilparagráfa goappašiid hálddašanorgánaide — Finnmárkku eanahálddašeapmái ja Sámi eanahálddašeapmái .
Blant annet bør formålsparagrafen gjenspeile prinsippet om at næringsmessig bruk av områdene som grunnlag for den samiske kulturs materielle grunnlag , alltid settes foran annen bruk når den har vært utøvet i området fra gammelt av . Videre at rettigheter som bygger på samisk sedvane , ikke skal kunne settes tilside gjennom forvaltningsvedtak .	Ulbmilparagráfas berrešii earret eará prisihppa mii dadjá ahte guovlluid ealáhusgeavaheapmi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu vuođđun , álo galgá vuoruhuvvot ovddemužžii go ealáhus lea doaimmahuvvon guovllus boares áiggi rájes , ja ahte vuoigatvuođat maid vuođđun lea sámi dološ geavaheapmi , ii galgá hálddahusmearrádusain sáhttit duvdilit eret .
Sametinget slutter seg ikke til forslaget om at enkeltbygder innenfor kommunene på selvstendig grunnlag skal kunne slutte seg til Samisk grunnforvaltning .	Sámediggi ii guorras dasa ahte gielddaid ovttaskas gilit iešheanalaččat sáhttet searvat Sámi eanahálddašeapmái .
Men finner likevel å kunne støtte en slik ordning dersom det er tale om bygder hvis område er klart avgrenset , og under den forutsetning at styrene i både Samisk grunnforvaltning og Finnmark grunnforvaltning samtykker i en slik bygdetilslutning .	Dattetge dáhttu Sámediggi doarjut dákkár ortnega jos lea sáhka giliin maid rájit leat hui čielgasat , ja dainna eavttuin ahte sihke Sámi eanahálddašeami ja Finnmárkku eanahálddašeami stivrrat mihtet dákkár searvamii .
Sametinget går inn for at Sametinget skal være øverste klageorgan for Samisk grunnforvaltning , og at Sametinget skal ha full forvaltningsmessig prøvingsrett .	Sámediggi dáhtošii Sámedikki Sámi eanahálddašeami váidalusorgánan , ja ahte Sámedikkis livččii ollislaš hálddahuslaš dárkkistanvuoigatvuohta .
2.3 .	2.3 .
Felles forvaltningsorgan for hele Finnmark	Oktasaš hálddašanorgána olles Finnmárkui
Sametinget er av den oppfatning at et felles grunnforvaltningsorgan for Finnmark ikke kan etableres uten at det foreligger en utvetydig avtale mellom staten og Sametinget , hvorved Sametinget gir sitt samtykke til en slik ordning .	Sámedikki oainnu mielde ii sáhte ásahit oktasaš eanahálddašanorgána Finnmárkui jos ii gávdno čielga šiehtadus stáhta ja Sámedikki gaskka , mas Sámediggi miehtá dákkár ortnegii .
Sametinget viser til den begrunnelse som Folkerettsgruppen har gitt for dette i NOU 1997:5 .	Sámediggi čujuha Álbmotriektejoavkku ákkastallamii NOU 1997:5:as .
Sametinget vil ikke motsette seg at Sametinget og sentralmyndighetene kommer overens om en felles forvaltning for Finnmark , men dette kan bare skje etter de linjer som Folkerettsgruppen har trukket opp i NOU 1997:5 , og på grunnlag av en helt konkret overenskomst mellom Sametinget og staten .	Sámediggi ii áiggo vuosttaldit jos Sámediggi ja guovddáš eiseválddit soabadit oktasaš hálddašeami áššis Finnmárkui , muhto dát ii sáhte dáhpáhuvvat earágo njuolggadusaid mielde maid Álbmotriektejoavku lea bidjan NOU 1997:5:as , ja áibbas konkrehta soahpamušain Sámedikki ja stáhta gaskka .
Også forhold utenfor Finnmark bør vurderes i samband med en slik overenskomst .	Maiddái diliid olggobealde Finnmárkku galggašii árvvoštallat dákkár soahpamuša oktavuođas .
Et helt sentralt vilkår er at det er en lik fordeling av medlemmer i styret fra Sametinget og Finnmark fylkesting , i tråd med flertallsforslaget fra Samerettsutvalget .	Lea guovddáš eaktun ahte Sámedikki ja Finnmárkku fylkadikki áirasiid lohku stivrras lea seamma , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku lea evttohan .
Sametinget ser mange fordeler med et felles forvaltningsorgan , bl. a. hensynet til reindriften , samarbeid og konfliktløsning , samt at ordningen innebærer et kollektivt eierskap .	Sámediggi oaidná ahte oktasaš hálddašanorgánas livčče ollu buorrevuođat , earret eará go guoská boazodollui , ovttasbargui ja riidduid čoavdimii , ja ahte ortnet mearkkašivččii oktasaš eaiggáduššama .
Sametinget ser det i alle fall , uansett løsning , som viktig å ha et nært og godt samarbeid med Finnmark fylkesting slik at man sammen kan løse de mange utfordringer som ligger i forvaltningen av ressursene til beste for de som nå lever i Finnmark og for fremtidige generasjoner .	Sámediggi atná dattetge deatalažžan , vaikke makkár čoavddus de mearriduvvošii , ahte lea lagas ja buorre ovttasbargu Finnmárkku fylkkadikkiin , vai ovttas sáhtášii čoavdit ollu hástalusaid mat leat go galgá resurssaid hálddašit buorrin daidda geat dál orrot Finnmárkkus , ja buorrin boahttevaš buolvvaide .
2.4 .	2.4 .
Andre forhold	Eará bealit
Sametinget mener at det er av stor betydning å sikre at både jordbruks- og reindriftsinteressene er representert i styrene for eventuelle forvaltningsorganer som nevnt ovenfor .	Sámedikki mielas lea hui deatalaš sihkkarastit ahte sihke eanadoallo- ja boazodoalloberoštumiin leat ovddasteaddjit vejolaš hálddašanorgánaid stivrrain nugo ovddabealde namuhuvvon .
Sametinget er av den oppfatning at styremedlemmene skal være fast bosatt i Finnmark . Videre at varamedlemmene bør være personlige stedfortredere for medlemmene .	Sámedikki mielas galggašedje stivralahtut orrut fásta Finnmárkkus , ja várrelahtut galggašedje leat miellahtuid persovnnalaš sadjásažžan .
Sametinget er av den formening at forvaltningsorganenes vedtak skal avgjøres ved alminnelig flertall , forutsatt at over halvparten av medlemmene er tilstede .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje hálddašanorgánaid mearrádusat mearriduvvot dábálaš eanetloguin , muhto eaktun lea ahte badjel bealli miellahtuin leat mielde gieđahallamin ášši .
Ved stemmelikhet skal lederen ha dobbeltstemme .	Jos gártet seamma ollu jienat vuostá ja mielde , de galgá jođiheaddjis leat duppaljietna .
Styrene skal ha vanlig delegasjonsmyndighet til sine respektive administrasjoner .	Stivrrain galgá leat dábálaš váldi delegeret válddi iežaset hálddahusaide .
Sametinget foreslår at forvalningsorganene må kunne fastsette nødvendige avgifter og vilkår knyttet til bruken av områdene som de forvalter .	Sámediggi evttoha ahte hálddašanorgánat galget beassat mearridit dárbbašlaš divadiid ja eavttuid daid guovlluid geavaheami várás maid hálddašit .
Sametinget er av den oppfatning at hyttebebyggelse kun må skje innen dertil fastsatte områder som inngår i de respektive kommunale reguleringsplaner .	Sámediggi evttoha ahte bartahuksen galgá dáhpáhuvvat dušše guovlluin mat dán várás leat mearriduvvon , ja mat leat iešguđet gielddaid regulerenplánaid oassin .
Ved eventuell hyttebygging i reindriftsområde eller i bygdebruksområde , skal uttalelse fra reinbeitedistriktets styre eller bygdebruksstyre vektlegges .	Jos bartta galggašii beassat hukset boazodoalloguvlui dahje gillefidnoguvlui , de ferte boazoorohatstivra dahje gillefidnostivrra cealkámuša deattuhit .
Sametinget har tidligere uttalt at dette ikke må være til hinder for at gamme og hyttebygging til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og til vedlikehold av områdetilhørighet vurderes prinsipielt annerledes enn bygging til vanlig fritidsformål .	Sámediggi lea ovdal dadjan ahte dát ii galgga hehttet dan ahte goahte- ja bartahuksema árbevirolaš meahcásteami ja guovllugullevašvuođa máđas atnima várás , prinsihpalaččat árvvoštallá earaláhkai go huksema dábálaš asttuáigedoaimmaid várás .
Hva angår leting og utvinning av mineraler , både mutbare og ikke-mutbare mineraler , så er Sametinget av den formening at slike aktiviteter ikke skal kunne finne sted uten tillatelse fra de respektive fovaltningsorganer .	Minerálaid ohcama ja roggama dáfus , sihke muhtihahtti ja muhtekeahtes minerálaid , eai galgga Sámedikki mielas dákkár doaimmat dáhpáhuvvat almmá hálddašanorgánaid lobi haga .
Det skal ikke være ekspropriasjonsadgang til fordel for slike aktiviteter eller for andre store inngrep , med mindre de er av stor nasjonal interesse .	Dákkár doaimmaide dahje eará stuorra meassamiidda ii galgga addot bággolonistanlohpi eará go jos doaimmat leat hui deatalaččat našuvnnalaččat .
3 .	3 .
Rett til og forvaltningen av utmarksressursene	Meahcceresurssaide vuoigatvuohta ja daid hálddašeapmi
Sametinget mener at Samerettsutvalgets mangelfulle utredning av de grunnleggende rettighetsspørsmålene er særdeles uheldig og skadelig for samiske interesser .	Sámedikki oainnu mielde lea Sámi vuoigatvuođalávdegotti váilevaš čielggadeapmi vuođđo vuoigatvuođagažaldagain hui unohas ja vahágin sámi beroštumiide .
Denne manglende rettighetsutredningen gjør seg blant annet gjeldende i forhold til lokalbefolkningens og den enkelte rettshavers bruk og høsting av de lokale naturressursene .	Dát váilevašvuođat vuoigatvuođačielggadeamis oidnojit earret eará báikegoddeálbmoga ja ovttaskas riektelačča báikkálaš luondduriggodagaid viežžama ja geavaheami oktavuođas .
En bedre utredning ville kunne fastslå at bruksberettigede eller grupper av disse har sikre bruksrettigheter , som både utenforstående og forvaltningsorganer må ta hensyn til .	Buoret čielggadus sáhtášii nannet ahte geavahanvuoigatvuođalaččain dahje dáid joavkkuin leat sihkkaris geavahanvuoigatvuođat , maid sihke olggobeali olbmot ja hálddašanorgánat fertejit vuhtiiváldit .
Sametinget foreslår derfor at det i forslaget til ny grunnforvaltningslov for Finnmark må fastslås uttrykkelig at den forvaltningsmyndighet som etter denne lov tillegges kommune- og bygdenivå , må utøves på en måte hvor det tas hensyn til eksisterende samiske sedvanemessige bruksrettigheter og faktisk bruk .	Sámediggi evttoha danne ahte Finnmárkku ođđa eanahálddašanláhkaárvalusas ferte čielgasit daddjot ahte hálddašanváldi mii dán lága olis biddjo gielddaide ja giliide , galgá doaimmahuvvot nu ahte dálá sámi boaresvirot vuoigatvuođat ja duohta geavaheapmi vuhtiiváldojuvvojit .
Sametinget er enig i at grunneier skal forvalte grunnen og de ikke-fornybare ressurser , mens de fornybare naturgoder skal forvaltes på en annen måte .	Sámedikki oainnu mielde maid galgá eanaeaiggát hálddašit eatnama ja ođasmuvakeahtes resurssaid , muhto ođasmuvvi resurssaid gal galget eará láhkai hálddašit .
Sametinget er enig i at man i forvaltningen ikke skal skille på etnisk grunnlag på individuelt nivå , men at samene skal være representert i forvaltningsorganene på den måten at vi som et folk sikres slik innflytelse som folkeretten krever .	Sámedikki oaidnu maid lea ahte hálddašeamis ii galgga sirret olbmuid etnihkalaččat , muhto ahte sápmelaččat galget leat ovddastuvvon hálddašanorgánain nu ahte sápmelaččaide álbmogin sihkkarasto dakkár váikkuhanfápmu maid álbmotriekti gáibida .
Det er også viktig at lokale organ får mer innflytelse enn hva tilfellet er i dag .	Lea maid deatalaš báikkálaš orgánaide oažžut eanet váikkuhanfámu go dál ožžot .
Styret i forvaltningsorganene skal kun ta seg av oppgaver av forvaltningsmessig art , og skal derfor ikke ha adgang til å drive noen form for forretningsvirksomhet .	Hálddašanorgánaid stivrrat galget fuolahit dušše hálddašeapmái guoskevaš bargguid , eaige galgga beassat doaimmahit makkárge gávpedoaimmaid .
Hensynet til samisk kultur skal være det sentrale elementet i forvaltningen .	Sámi kultuvrra vuhtiiváldin galgá leat hálddašeami guovddáš beallin .
3.1 .	3.1 .
Rett til og forvaltning av utmarksressurser på bygde og kommunenivå	Giliid ja gielddaid vuoigatvuohta meahcceresurssaide ja daid hálddašeapmi
Sametinget er av den oppfatning at det bør etableres ordninger hvoretter rett til utmarksressurser og forvaltning av disse tillegges det lokale nivå : kommune- eller bygdenivå .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje ásahuvvot ortnegat maid vuođul meahcceresurssaid vuoigatvuođat ja hálddašeapmi biddjo báikkálaš dássái : gieldda ja gili dássái .
Forutsetningen er at eksisterende sedvanemessige bruksrettigheter fortsatt står ved lag .	Eaktun lea ahte dálá boaresvirot geavahanvuoigatvuođat ain leat bissumin .
Sametinget understreker at slik lokalforvaltning er i samsvar med samiske tradisjoner .	Sámediggi deattuha ahte dákkár báikkálaš hálddašeapmi soahpá sámi árbevieruide .
I denne sammenheng vises det blant annet til det samiske siida-systemets bærekraftige funksjon og interne rettssystemer .	Dán oktavuođas čujuhuvvo earret eará siidaortnega ceavzilis doibmii ja siskkáldas riektevuogádagaide .
Med dette som utgangspunkt , bør det arbeides videre med å lage hensiktsmessige og gjennomførbare forvaltningsordninger .	Dán vuođul galggašii viidáseappot bargat hálddašanortnegiid hábmemiin mat leat vuohkkasat ja maid lea vejolaš čađahit .
I det videre arbeidet må det legges stor vekt på eksisterende rettigheter som enkeltindivider og grupper besitter .	Viidáseabbu barggus ferte hui garrasit deattuhit ovttaskas olbmuid ja joavkkuid vuoigatvuođaid .
En grunnleggende forutsetning i denne sammenheng må være at reindriftens og jordbrukets rettigheter skal bestå .	Guovddáš eaktun dán oktavuođas ferte leat ahte boazodoalu ja eanadoalu vuoigatvuođat galget bissut .
Sametinget er ikke enig med det flertall i Samerettsutvalget som har foreslått at alle finnmarkinger skal ha lik rett til innlandsfiske med stang og håndsnøre , multeplukking og jakt og fangst av småvilt i kommunene og bygdebruksområdene .	Sámediggi ii doarjjo Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlogu go evttoha ahte buot finnmárkulaččain galgá leat seamma vuoigatvuohta sáivaguliid bivdit stákkuin ja giehtaváđuin , lubmet ja bivdit smávvafuođđuid gielddain ja gillefidnoguovlluin .
Sametinget antar , i likhet med Samerettsutvalgets mindretall på dette punkt , at regelen om " rimelig fordeling " mellom lokalbefolkningen og andres bruk vil være tilstrekkelig til å sikre finnmarkinger adgang til disse bruksmåter	Sámedikki oaidnu dása lea nugo Sámi vuoigatvuođalávdegotti unnitlogu oaidnuge , ahte « govttolaš juogadeami » njuolggadus báikegoddeálbmoga ja earáid geavaheapmái sihkkarasttážii doarvái bures finnmárkolaččaid lobi geavahit dáid guovlluid .
3.2 .	3.2 .
Omfanget og formen for den lokale forvaltningen	Báikkálaš hálddašeami viidodat ja hápmi
Ordningen med lokal forvaltningsordning bør etter Sametingets syn omfatte alle fornybare utmarksgoder .	Báikkálaš hálddašeami ortnet galggašii Sámedikki mielas guoskat buot ođasmuvvi meahcceriggodagaide .
For eksempel bør løvtrehugst , slik tilfellet er idag , fortsatt prioriteres kommunenes innbyggere .	Ovdamearkka dihte galggašii lastamuorračuohppan nugo dálge , ain prioriterejuvvot gieldda ássiide .
Videre bør utøvere av duodji ha rett til emneuttak av alle treslag .	Dasto galggašii duojáriin leat vuoigatvuohta viežžat duodjeávdnasiid buotlágan muorraslájáin .
Sametinget er også av den oppfatning at bufebeite bør sikres ved lov .	Maiddái guohtoneatnamiid šibihiidda galggašii Sámedikki mielas sihkkarastit lágain .
3.2.1 .	3.2.1 .
Bygdebruksområder	Gillefidnoguovllut
SAMETINGET MENER AT KOMMUNENE I UTGANGSPUNKT BØR KUNNE STÅ FORHOLDSVIS FRITT MED HENSYN TIL ORGANISERING AV FORVALTNINGEN , HERUNDER OGSÅ I FORHOLD TIL HVORVIDT DE ØNSKER Å OPPRETTE Bygdebruksordninger .	SÁMEDIKKI MIELAS GALGGAŠEDJE GIELDDAT BEASSAT VIEHKA FRIIJA ORGANISERET HÁLDDAŠEAMI , JA MAIDDÁI MEARRIDIT DÁHTTOT GO Gillefidnoortnegiid ÁSAHIT .
BYGDEBRUKSOMRÅDER BØR KUNNE OPPRETTES NÅR FORHOLDENE LIGGER TIL RETTE FOR DET .	Gillefidnoortnegiid GALGGAŠII SÁHTTIT ÁSAHIT GO DILÁLAŠVUOđat leat láhččojuvvon dasa .
SAMETINGET ER AV DEN OPPFATNING AT DET ER AV STOR VIKTIGHET AT MAN ETABLERER ORDNINGER , BLANT ANNET EN KLAGEADGANG , SOM SIKRER EN RETTFERDIG OG GOD FORVALTNING AV UTMARKSRESSURSENE .	Sámedikki mielas lea hui deatalaš ásahit ortnegiid , earret eará váidalanvejolašvuođa , mat sihkkarastet rievttallaš ja buori meahcceresursahálddašeami .
DET ER DERFOR OGSÅ VIKTIG AT MAN SIKRER Overprøvelsesadgang FOR OVERORDNEDE ORGAN I EVENTUELLE TILFELLER HVOR KLAGEN ER BERETTIGET .	Danne lea maid deatalaš sihkkarastit bajimuš orgána dárkkistanvejolašvuođa nago datte váidealeaddjis lea sivva váidalit .
SAMETINGET FORESLÅR AT SLIKE Bygdebruksordninger INNFØRES GRADVIS , FOR Å SIKRE EN RYDDIG OG VELOVERVEID ETABLERING AV SLIKE ORDNINGER .	Sámedikki mielas galggašedje dákkár gillefidnoortnegiid veahážiid geavahišgoahtit , vai ortnegiid ásaheapmi livččii čorgat ja vuđolaččat jurddašuvvon .
Ut fra praktiske betraktninger vil man også understreke at alle tiltak som kan bidra til å styrke bosetningen i utkantene er positivt .	Geavatlaš sivaid geažil dáhttu Sámediggi maid deattuhit ahte buot doaibmabijut mat sáhttet leat mielde nannemin boaittobeali guovlluid ássama , leat buorit .
Småbygdene er nemlig de som først og hardest har fått merke offentlige nedskjæringstiltak , slik at samfunssolidaritetshensyn også bør veie tungt når man skal vurdere bygdebruksmodellen .	Smávva gilážat leat nappo vuosttažin ja garrasepmosit šaddan gillát go almmolaččat ruhtaduvvon doaibmabijut leat unnon , ja solidaritehtaberoštumit servodahkii maid lea deatalaš bealli go galgá árvvoštallat gillefidnomálle .
Når det gjelder avgrensing av bygdebruksområdet , mener Sametinget at den enkelte kommune i samsvar med kommunelovens § 10 selv må avgjøre hvilket kommunalt organ som skal avgrense bygdebruksområdene .	Sámediggi oaivvilda ahte iešguđet gielddat gielddalága § 10 mielde galget mearridit makkár gielddalaš orgána galgá ráddjet gillifidnoguovlluid .
Sametinget mener at i spesielle tilfeller bør det kunne være muligheter til å opprette bygdebruksområder på tvers av kommunegrensene .	Sámedikki oainnu mielde galggašii earenoamáš oktavuođain leat vejolaš ásahit gillifidnoguovlluid gielddarájiid rastá .
Vilkåret om at tradisjonell utmarksbruk skal ligge til grunn for opprettelsen av bygdebruksområder mener Sametinget ikke skal gjelde ubetinget .	Sámedikki mielas ii galggašii eavttukeahttá gáibiduvvot ahte árbevirolaš meahccegeavaheapmi lea gillifidnoguovlluid ásaheami vuođđun .
3.2.2 .	3.2.2 .
Utmarksstyre	Meahccestivra
SAMETINGET FORESLÅR AT DET SOM HOVEDREGEL BØR OPPRETTES ET KOMMUNALT UTMARKSSTYRE MED ANSVAR FOR FORVALTNINGEN .	SÁMEDIGGI EVTTOHA AHTE Váldonjuolggadussan GALGGAŠII ÁSAHUVVOT GIELDDALAŠ MEAHCCESTIVRA MAN OVDDASVÁSTÁDUS LEA HÁLDDAŠEAPMI .
UTMARKSSTYRET , SOM ET KOMMUNALT ORGAN , SKAL IKKE VÆRE UNDERLAGT Grunnforvaltningsorganet - UNNTATT I KLAGESAKER .	MEAHCCESTIVRA II GALGGA GIELDDALAŠ ORGÁNAN LEAT Eanahálddašanstivrra VUOLLÁSAŽŽAN — EARRET GO VÁIDALANÁŠŠIIN .
De respektive grunnforvaltningsorganer skal fastsette forskrifter for kommunale organer og for eventuelle bygdebruksordninger .	Eanahálddašanorgánat galget mearridit njuolggadusaid gielddalaš orgánaide ja vejolaš gillefidnoortnegiidda .
Hovedprinsippet bør være at kommunens innbyggere skal behandles likt .	Váldoprinsihppan galgá leat ahte gieldda ássiid galgá seamma láhkai gieđahallat .
Sametinget er videre enig med Samerettsutvalget i at det ikke skal fastsettes noe krav om botid i kommunen og at fraflyttede ikke skal ha noen særrett til kommunens eller bygdas utmarksgoder .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti das ahte ii galgga mearriduvvot makkárge gáibádus ássanáiggi birra gielddas ja ahte olbmuin geat leat fárren eret ii galgga leat makkárge sierravuoigatvuohta gieldda dahje gili meahcceriggodagaide .
Primærnæringene bør prioriteres i forvaltningen av utmarksressursene .	Meahcceresurssaid hálddašeamis galggašii vuođđoealáhusaid vuoruhit bajimužžii .
Reindriften bør gis tale og forslagsrett i utmarksstyrene .	Boazodoallu berre oažžut sárdnun- ja evttohanvuoigatvuođa meahccestivrrain .
3.2.3 .	3.2.3 .
Forpaktning og ikke-lokale private interesser	Lihttoláigu ja priváhta beroštumit mat eai leat báikkálaččat
SAMETINGET ANSER DET SOM VIKTIG AT PRIVATE ORGANISASJONERS ADGANG TIL Å FORPAKTE OG FORVALTE UTMARKSRESSURSER BEGRENSES .	SÁMEDIGGI ATNÁ DEATALAŽŽAN RÁDdjet priváhta organisašuvnnaid vejolašvuođa láigohit ja hálddašit meahcceresurssaid .
SÆRLIG GJELDER DET LANDSOMFATTENDE ORGANISASJONER SOM REPRESENTERER NASJONALE JAKT- OG FISKEINTERESSER , OG SOM FREM TIL I DAG STADIG HAR OVERKJØRT SAMISKE LOKALE INTERESSER - OG SOM OGSÅ I SIN HOLDNING HAR VIST AT DE I REALITETEN ER INNSTILT PÅ Å FORTSETTE FORTIDENS DISKRIMINERENDE POLITIKK .	Dát guoská earenoamážit riikkaviidosaš organisašuvnnaide mat ovddastit nášuvnnalaš bivdo- ja guolástanberoštumiid , ja mat gitta otnážii dávjá leat badjelgeahččan báikkálaš sámi beroštumiid ja maid oainnuset bokte čájehan ahte duođas dáhttot joatkit ovddeš áiggi vealaheaddji politihka .
3.2.4 .	3.2.4 .
Reindriftsnæringen og jordbruket	Boazoealáhus ja eanadoallu
SAMETINGET UNDERSTREKER VIKTIGHETEN AV Å SIKRE AT REINDRIFTSUTØVERE UNDER UTØVELSE AV SIN NÆRING , LIKESTILLES MED KOMMUNENES OG BYGDAS INNBYGGERE I FORHOLD TIL RETTEN TIL UTMARKSRESSURSENE .	SÁMEDIGGI DEATTUHA MAN DEATALAŠ LEA SIHKKARASTIT AHTE BOAZODOALLIT IEŽASET EALÁHUSA DOAIMMAHEAMIS , BIDDJOJuvvojit dássálagaid gielddaid ja giliid ássiiguin meahcceressursavuoigatvuođaid dáfus .
SAMETINGET MENER AT MAN VED LOKAL FORVALTNING AV UTMARKSGODENE MÅ RESPEKTERE REINDRIFTENS OG JORDBRUKETS SPESIELLE BEHOV OG BRUKSRETTIGHETER .	Sámedikki oainnu mielde ferte meahcceriggodagaid báikkálaš hálddašeamis doahttalit boazodoalu ja eanadoalu earenoamáš dárbbuid ja geavahanvuoigatvuođaid .
FOR EKSEMPEL KAN ENKELTE FORMER FOR BRUK AV UTMARKA , DERIBLANT MOTORFERDSEL OG TURISTVIRKSOMHET , FØRE TIL EN SVÆRT UHELDIG ØKNING I PRESSET PÅ REINDRIFTENS ALLEREDE MARGINALE BEITEOMRÅDER .	Muhtun meahccegeavaheamit , nugo ovdamearkka dihte mohtorjohtalus ja turistadoaimmat , sáhttet dagahit vearrát bahkkema boazodoalu juo gáržžes guohtoneatnamiidda .
Sametinget påpeker at Samerettsutvalget heller ikke når det gjelder lovforslagene om utmarksgodene , har vært oppmerksom på at reindriftens særlige behov og bruksrettigheter setter klare grenser for hvordan utmarksgodene kan forvaltes .	Sámediggi čujuha ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii láhkaevttohusain meahcceriggodagaid birrage oro ádden ahte boazodoalu earenoamáš dárbbut ja geavahanvuoigatvuođat ráddjejit mo meahcceriggodagaid sáhttá hálddašit .
De nye reglene må utformes slik at reindriftens behov og rettigheter ivaretas .	Ođđa njuolggadusaid ferte hábmet nu ahte boazodoalu dárbbut ja vuoigatvuođat gozihuvvojit .
Særlig oppmerksomhet må vies reinens sommerbeiteområder , slik at reindriftens interesser sikres og likestilles med rimelige lokale interesser .	Ferte earenoamáš fuomášumi čatnat bohcco geasseguohtoneatnamiidda , vai boazodoalu beroštumit govttolaččat sihkkarastojuvvojit ja biddjojuvvojit dássálagaid báikkálaš beroštumiiguin .
I sine “ sommerkommuner ” oppfattes reindriften ofte , om ikke som et fremmedelement , så i hvert fall som noe som er til bryderi for de øvrige aktivitetene i kommunene .	« Geassegielddat » dávjá atnet boazodoalu jos ii amas áhtan mii ii gula dohko , de ain juo dakkárin mii lea giksin gieldda eará doaimmaide .
Reindriftens utsatte stilling gjennom sin nomadisme innebærer at den må sikres et særskilt rettslig vern , spesielt når den er utenfor sine “ vinterkommuner ” ( skattekommuner ) .	Boazodoalu hearkkes dilli nomadismma geažil dagaha ahte dasa ferte sihkkarastit sierra rievttálaš suodjaleami , earenoamážit go ii leat iežas « dálvegielddas » ( vearrogielddas ) .
4 .	4 .
Tanavassdraget og Kautokeino-Alta elva	Deanučázádat ja Guovdageainnueatnu-Álttájohka
Sametinget er av den oppfatning at det er påkrevd med nye regler vedrørende fiske i de store lakseelvene i Finnmark . Det er nødvendig med slike regler for å sikre tradisjonell samisk bruk av fiskeressursene .	Sámedikki oainnu mielde lea dárbu ráhkadit ođđa njuolggadusaid Finnmárkku stuorra luossajogaid guollebivddu várás , vai guolleresurssaid árbevirolaš sámi geavaheapmi sihkkarasttášii .
Sametinget støtter derfor Samerettsutvalgets forslag om at personer som driver tradisjonelle næringskombinasjoner skal få tilbake sin fiskerett , og at reindriftsutøvere under utøvelse av reindrift skal få tilbake sin rett til å fiske med sluk .	Danne doarju Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa addit ruovttoluotta bivdovuoigatvuođa olbmuide geat doaimmahit árbevirolaš lotnolasealáhusaid , ja ahte boazodoallit galget oažžut ruovttoluotta iežaset vuoigatvuođa vuokkain oaggut go leat boazobarggus .
4.1 .	4.1 .
Tanavassdraget	Deanučázádat
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag om kriterier for retten til garnfiske i Tanaelva .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti eavttuhusa fierbmebivdovuoigatvuođa eavttuid hárrái Deanujogas .
Sametinget støtter forslaget fra Samerettsutvalget om en lovfesting av lokalbefolkningens stangfiskerett .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa lága bokte nannet báikegoddeálbmoga stággobivdovuoigatvuođa .
Dette begrunnes med at en slik lovregel vil være i samsvar med dagens praksis med billig stangfiskekort for de som er bosatt i kommunene Tana og Karasjok , og langs sideelvene i Kautokeino kommune .	Sivvan dása lea ahte dákkár láhkanjuolggadus soabašii dálá geavahussii hálbbes stággokoarttaid hárrái olbmuide geat orrot Deanu ja Kárášjoga gielddain , ja oalgejohgáttiin Guovdageainnu suohkanis .
Tilreisende stangfiskere vil kunne kjøpe fiskekort etter regler gitt av fiskestyret .	Eará guovlluid stággobivdit beasašedje oastit oaggungoartta guolástanstivrra njuolggadusaid vuođul .
Sametinget støtter også forslaget fra Samerettsutvalget om at forvaltningen av fisket i Tanavassdraget må overføres fra ulike statlige organer ( lensmennene , fylkesmannen , politimesteren ) til et lokalt oppnevnt organ - Tanaelvas fiskestyre / Deanu guolástanstivra , som representerer både garn- og stangfiske .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa sirdit Deanučázádaga guollebivddu hálddašeami iešguđet stáhtalaš orgánain ( leansmánnit , fylkkamánni , politimeaštir ) báikkálaččat nammaduvvon orgánii — Deanu guolástanstivrii , mii ovddasta sihke fierbme- ja stággobivdiid .
Utvalget støtter den sammensetning som er foreslått .	Sámediggi doarju evttohuvvon čoahkádusa .
Rettighetsreglene for Tanavassdraget foreslås samlet i en egen lov , som avløser en del av de mange spredte regler som gjelder i dag .	Evttohuvvo čohkket Deanučázádaga vuoigatvuođanjuolggadusaid sierra láhkii , mii galggašii boahtit daid ollu njuolggadusaid sadjái mat dál gustojit .
Sametinget foreslår en fire års funksjonsperiode for fiskestyret , som følger kommunevalgperioden .	Sámediggi evttoha njeallja jagi doaibmanáigodaga guolástanstivrii , nu ahte čuovvu gielddaválgaáigodaga .
Det forutsettes at organet konstituerer seg selv .	Lea eaktun ahte orgána vuođđuda iežas .
Hva gjelder fiskestyrets myndighet , støtter Sametinget fullt ut det enstemmige forslaget fra Samerettsutvalget .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti ovttajienalaš evttohusa guolástanstivrra válddi birra .
Fiskestyret vil da få myndighet til å forvalte garnfisket og stangfisket i vassdraget .	Guolástanstivra oččošii dalle válddi hálddašit čázádaga fierbmebivddu ja stággobivddu .
Det vil selge stangfiskekort og fastsette kortpriser , disponere inntektene , organisere oppsynet i vassdraget og kunne innskrenke adgangen til fiske ut over det som følger av lov og forskrift hvis det er nødvendig av hensyn til fiskebestanden eller utøvelsen av fisket .	Dat vuovddášii stággobivdogoarttaid ja mearridivččii goartahattiid , háldešii sisaboađuid , organiserešii čázádaga bearráigeahču ja sáhtášii gáržžidit bivdolobi mii ii leat mearriduvvon lágain ja láhkaásahusain , jos nu lea dárbu dahkat guollemáddodaga dihte dahje guollebivddu dihte .
Styret avgjør også om vilkårene for garnfiskerett er oppfylt og inndeler elva i soner for garnfiske .	Stivra mearridivččii maid leat go fierbmebivdovuoigatvuođa eavttut devdojuvvon , ja juogášii joga fierbmebivdoavádagaide .
Sametinget bør delta i kommisjonarbeidet med felles norsk-finske fiskeregler .	Sámediggi galggašii leat mielde Norgga-Suoma oktasaš guolástannjuolggaduskommišuvdnabarggus .
Som klageorgan for fiskestyret bør Samisk grunnforvaltning være det naturlige organet i tilfelle Samisk grunnforvaltning opprettes som her forutsatt .	Guolástanstivrra váidalusorgánan livččii Sámi eanahálddašeapmi lunddolaš orgánan jos Sámi eanahálddašeapmi ásahuvvošii nugo dás lea eaktuduvvon .
Fiskestyret bør ha oppsynsansvaret for elva .	Guolástanstivrras galggašii leat ovddasvástádus bearráigeahččat joga .
4.2 . Altaelva	4.2 Álttájohka
Sametinget bemerker at man i forhold til laksefisket i Altaelva står overfor et prinsipielt valg med hensyn til hvorvidt man vil legge vekt på dagens bruk og forvaltning , eller om man vil gjenopprette gammel rett og dermed gi gamle rettighetshavere tilgang til disse ressursene .	Sámediggi mearkkaša ahte luossabivddu dáfus Álttájogas ferte válljet nuppi guovtti prinsihpas , namalassii áigu go deattuhit dálá geavaheami ja hálddašeami , vai áigu go njulget boares boasttuvuođaid ja nu addit boares vuoigatvuođalaččaid háldui dáid resurssaid .
Sametinget mener at det er hevet over tvil at dagens forvaltning av Altaelva har medført tap av fiskerett for en stor krets av samer som tidligere hadde uomtvistelige rettigheter .	Sámediggi ii eahpit ahte Álttájoga dálá hálddašeapmi ii leat mielddisbuktán dan ahte ollu sápmelaččat geain ovdal ledje eahpitkeahtes vuoigatvuođat , leat massán bivdovuoigatvuođaset .
Måten dette har skjedd på er i prinsippet lik de måter staten og majoritetsbefolkningen forøvrig har tilsidesatt samiske rettigheter ved enkle lovtekniske grep .	Dát lea prinsihpalaččat dáhpáhuvvan seamma vuogi mielde go stáhta ja stuorátálbmot muđui lea duvdilan sámi vuoigatvuođaid eret oktageardánis láhkateknihkalaš vugiiguin .
Sametinget hevder at lokalbefolkningen har et eierforhold til fisket i Altaelva , og fiskeretten tilhører lokalbefolkningen i Kautokeino og Alta kommuner , herunder sjøsamene og reindriftssamene i området .	Sámediggi čuoččuha ahte báikegotti álbmogis lea eaiggátvuohta guollebivdui Álttájogas ja bivdovuoigatvuohta gullá Guovdageainnu ja Álttá suohkaniid báikegoddeálbmogii , nu maiddái guovllu mearrasápmelaččaide ja boazosápmelaččaide .
Retten bør derfor forvaltes av et fiskestyre oppnevnt av kommunestyret i Alta , med forslagsrett for Alta laksefiskeri interessentskapet / gårdbrukerne langs elva , fjordfiskerne og reinbeitedistriktene i området .	Danne berre vuoigatvuođa hálddašit guolástanstivra maid Álttá suohkanstivra lea nammadan Alta Laksefiskeri interessentselskap nammasaš searvvi / johkagátti eanadolliid , vuotnabivdiid ja guovllu boazoorohagaid evttohusaid vuođul .
5 .	5 .
Kyst- og fjordfiske	Riddo- ja vuotnabivdu
Helt fra da lokalbefolkningens førsterett til fiske ble opphevet på begynnelsen av 1800-tallet har norsk fiskeripolitikk disfavorisert sjøsamene .	Gitta dan rájes go báikegoddeálbmoga vuosttasvuoigatvuohta bivdit heaittihuvvui 1800-logu álggogeahčen , lea Norgga guolástanpolitihkka dađistaga oidán earáid sápmelaččaid ovddabeallái .
I fornorskningstiden ble dette gjort helt åpenlyst .	Dáruiduhttináigge dáhpáhuvai dát čiegakeahttá .
I nyere tid har innføringen av fartøykvoteordningen vært et av de sterkeste anslag mot samisk kultur .	Ođđa áiggis lea fanasearreortnega geavaheapmi leamaš okta dain beliin mat garrasepmosit leat goaridan sámi kultuvrra .
Ordningen medførte at kyst- og fjordfiskerne ble fratatt sitt eksistens-grunnlag .	Ortnet dagahii ahte riddo- ja vuotnabivdit njulgestaga manahedje eallinvuođuset .
Dette skjedde i en periode da Norge i prinsippet hadde erkjent sine forpliktelser om å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Dát dáhpáhuvai dakkár áiggis go Norga prinsihpalaččat lei dovddastan geatnegasvuođaidis sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
De ordninger som hittil har vært innført for å rette opp noe av skaden , har ikke monnet .	Dat ortnegat mat dán rádjai leat álggahuvvon divvun dihte muhtun oasi vahágis , eai leat ávkkuhan .
Samerettsutvalget har hevdet at en av de aller største utfordringer Norge står overfor innenfor urfolkspolitikken er å rette opp overgrep ovenfor den sjøsamiske befolkning .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dadjan ahte okta dain stuorámus hástalusain mat Norggas leat eamiálbmotpolitihkas , lea njulget vealaheami man geažil mearrasámi álbmot lea gártan gillát .
Sametinget er fullt ut enig i dette .	Sámediggi doarju dán ollásit .
På vegne av sjøsamene retter vi fra Sametinget et krav om en varig garanti for at kyst- og fjordfiskerne skal få tilbake sitt eksistensgrunnlag .	Mearrasápmelaččaid ovddas mii gáibidit oktasaččat sápmelaččaid bealis bissovaš dáhkádusa das ahte riddo- ja vuotnabivdit galget oažžut eallinvuođuset ruovttoluotta .
Derfor er det ikke nok med årlige tilpasninger av dagens regelverk .	Danne ii leat doarvái dálá njuolggadusaid juohke jagi heivehit .
Det er nødvendig med særordninger slik Carsten Smith har slått fast i sin utredning i 1990 og som fiskerikomiteen i Stortinget i prinsippet har sluttet seg til .	Dárbbašuvvojit sierraortnegat nugo Carsten Smith 1990:s lea dadjan iežas čielggadusas , ja masa Stuorradikki guolástuskomitéa lea guorrasan .
Slike ordninger bør gjelde for Finnmark som helhet og for andre områder i Troms og Nordland med samisk befolkning .	Dákkár ortnegat galggašedje guoskat olles Finnmárkui , ja dasto velá guovlluide Tromssas ja Norlánddas gos lea sámi álbmot .
Sametinget viser til tingets tidligere vedtak om kyst- og fjordfiske i samiske områder .	Sámediggi čujuha Sámedikki ovddeš mearrádussii sámi guovlluid riddo- ja vuotnabivddu birra .
Sametinget går inn for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av kyst- og fjordressursene , hvor de lokale næringsutøverne får en mye større og friere tilgang til utnyttelse av ressursene .	Sámediggi dáhtošii guhkesáiggi ja ceavzilis geavaheami riddo- ja vuotnaresurssain , mas báikkálaš ealáhusdoaimmaheaddjit oččošedje ollu eambbo ja friijaseabbut geavahit resurssaid .
Det er hevet over enhver tvil at dagens regelverk ikke sikrer samiske fiskere deres rettmessige andel av de totale fiskeressursene .	Eahpitkeahttá eai dálá njuolggadusat sihkkarastte sámi guolásteddjiide sin govttolaš oasi ollislaš guolleresurssain .
De tidligere tiders reguleringer og fordelingspolitikk har i spesielt stor grad utarmet og svekket sjøsamenes muligheter til bevaring av tradisjonelt bosettingsmønster og infrastruktur .	Ovddeš áiggiid reguleremat ja juogadanpolitihkka leat hui garrasit goaridan ja raššudan mearrasápmelaččaid vejolašvuođa seailluhit árbevirolaš ássanminstara ja infrastruktuvrra .
Dette gir staten en særlig forpliktelse til å tilrettelegge forholdene for sikring og styrking av sjøsamenes rettigheter på samenes egne premisser .	Danne lea stáhtas earenoamáš geatnegasvuohta láhčit dilálašvuođaid mearrasápmelaččaid vuoigatvuođaid sihkkarastimii ja nannemii sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul .
5.1 .	5.1 .
Samisk fiskeripolitisk område	Sámi guolástuspolitihkalaš guovlu
Sametinget er av den formening at rettighetene til den sjøsamiske befolkningen i større grad kan sikres gjennom opprettelse av en samisk fiskeripolitisk område .	Sámedikki oainnu mielde sáhtášii mearrasámi álbmoga vuoigatvuođaid buorebut sihkkarastit go ásahuvvošii Sámi guolástuspolitihkalaš guovlu .
Etter Sametingets syn vil det være naturlig å sikre at Sametinget har en avgjørende myndighet i forvaltningen av ressursene i et slikt område .	Sámedikki mielas livččii lunddolaš ahte Sámedikkis ovttasbargguin fylkkadikkiiguin lea guovddáš váldi dákkár guovllu resurssaid hálddašeamis .
Det er spesielt viktig at man får etablert ordninger som ivaretar den særegne sjøsamiske kombinasjons-driften , som er spesielt tilpasset de sjøsamiske områdene .	Lea earenoamáš deatalaš oažžut áigái ortnegiid mat gožihit earenoamáš mearrasámi lotnolasdoaimma mii lea earenoamážit heivehuvvon mearrasámi guovlluide .
Dette er av avgjørende betydning for bevaring og utvikling av det sjøsamiske livsgrunnlag .	Dás lea guovddáš mearkkašupmi mearrasámi eallinvuođu seailluheamis ja ovddideamis .
Sametinget viser i denne sammenheng til ordningene i New Zealand som tar et oppgjør med tidligere tiders fiskeripolitikk , og som på en effektiv måte tilbakefører urfolks rettigheter til fiske og dermed også retten til deres tradisjonelle kulturgrunnlag .	Sámediggi čujuha dán oktavuođas New Zealandda ortnegiidda gos leat hilgon ovddeš áiggiid guolástanpolitihka , ja gos beaktilis vugiin leat addimin eamiálbmogiid guollebivdovuoigatvuođaid ruovttoluotta ja nu maid vuoigatvuođa sin kulturvuđđui .
Sametinget finner at det her foreligger et klart behov for å tilbakeføre den samiske retten til fiske .	Sámedikki mielas lea čielga dárbu ruovttoluotta addit sámi guollebivdovuoigatvuođa .
Dessverre ser man i dag en stadig tendens til at flere og flere grupper taper sin rettmessige del av fiskeressursen , noe som også rammer den ikke-samiske delen av befolkningen .	Dál oaidnit dađibahábut dávjjit ja dávjjit ahte eambbosat ja eambbosat masset iežaset govttolaš oasi guolleresurssain , ja dat guoská maid ii-sámi álbmogii .
Likevel er det slik at når dette rammer den samiske befolkning , så er det i strid med de folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg overfor det samiske folket .	Dattetge lea nu ahte go dát dáhpáhuvvá sámi álbmoga guovdu , de dat rihkku álbmorievttálaš geatnegasvuođaid maid Norga lea váldán badjelasas sámi álbmoga ektui .
5.2 .	5.2 .
Særskilt kvote for samiske kyst- og fjordområder	Earenoamáš earri sámi riddo- ja vuotnaguovlluide
Sametinget fastholder at samiske fiskere har en rett etter gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av fiskeressursene i de samiske områdene .	Sámediggi čuoččuha ahte sámi guolásteddjiin lea vuoigatvuohta boares vieruid ja álbmotrievtti mielde vuoiggalaš oassái guolleresurssain sámi guovlluin .
Derfor må det ved de årlige fiskerireguleringsvedtakene avsettes en egen kvote til fiskere i samiske kyst- og fjordområder .	Danne ferte jahkásaš guolástusregulerenmearrádusain bidjat sierra eari sámi riddo- ja vuotnaguovlluid guolásteddjiide .
Sametinget foreslår at denne kvoten skal forvaltes av Sametinget og Finnmark fylkesting i fellesskap .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi dán eari ovttas hálddašit .
Sametingets mulighet til større innflytelse i forhold til de sentrale reguleringsvedtakene må styrkes samtidig som Sametingets deltagelse i det sentrale reguleringsrådet for fiskeriene må tas opp til behandling .	Ferte nannet Sámedikki váikkuhanválddi guovddáš regulerenmearrádusaid ektui seammás go Sámedikki searvama guolástusaid guovddáš regulerenráđis ferte gieđahallat .
skikkelig utkomme , også i kombinasjon med andre næringer , støtter Sametinget Samerettsutvalgets forslag om at det innføres fritt fiske for mindre fartøyer , men at båtlengden settes til 10,60 m.	Danin vai gávdnošii ortnet mii beaktilit sihkkarasttášii smávvafanasbivdiid vejolašvuođa fidnet albma dietnasa , maiddái lotnolassii eará ealáhusaiguin , doarju Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa álggahit friija bivddu smávit fatnasiidda mat eai leat guhkit go 10,60 m.
Etter Sametingets mening er det helt nødvendig at sentralmyndighetene i det videre arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling er seg bevisst den urettferdigheten som skjedde på 80-tallet i forbindelse med torskekrisen , da småskalafiskerne ble presset over i en svært usikker maksimalkvoteordning .	Sámedikki mielas lea áibbas dárbbašlaš ahte guovddáš eiseválddit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa viidáseabbu barggus muittus atnet vearrivuođu mii dáhpáhuvai 80-loguin dorskebivddu heahtedili oktavuođas , go smávvafanasbivdit bággehalle hui eahpesihkkaris stuorámusearreortnegii .
Det betyr at folk igjen må få tilbake retten til å fiske seg en årsinntekt i sin egen fjord .	Dat mearkkaša ahte olbmot galget oažžut ruovttoluotta vuoigatvuođa iežaset vuonas bivdit alcceceaset jahkedietnasa .
5.3 .	5.3 .
Fiskeriforvaltning , regulering og andre tiltak	Guolástushálddašeapmi , reguleren ja eará doaibmabijut
Sametinget ser det ikke som hensiktsmessig å innføre kommunal forvaltning av kyst- og fjordfiske .	Sámediggi ii ane vuogasin álggahit gielddalaš riddo- ja vuotnabivdohálddašeami .
Derimot finner Sametinget å kunne akseptere at laksefiske med faststående redskap skal kunne omfattes av kommunale ordninger , samt forvaltningen av laksefiske utenom de tre store elver i Finnmark ( Kautokeino-Alta , Tana og Neiden elvene ) .	Muhto Sámediggi sáhtášii dohkkehit ahte luossabivddu giddejuvvon bivdosiiguin hálddašit gielddalaš ortnegat , ja luossabivddu olggobealde golbma stuorra joga Finnmárkkus ( Álttá-Guovdageainnu , Deanu ja Njávdáma jogat ) .
Sametinget er av den oppfatning at lokale redskapsreguleringer bør forvaltes av et organ oppnevnt av Sametinget og Fylkestinget , med slik klageordning som Samerettsutvalget har foreslått .	Sámedikki oainnu mielde galggašii Sámedikki ja fylkkadikki nammadan orgána hálddašit báikkálaš bivdoneavvoreguleremiid , dakkár váidalanortnegiin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan .
Sametinget er enig i at nåværende reguleringsråd må endres i sin sammensetning .	Sámediggi maid dáhtošii rievdadit dálá regulerenráđi čoahkádusa .
Om det ikke skjer , bør Sametinget vurdere å trekke ut sin representant fra rådet .	Jos nu ii dáhpáhuvaš , de berre Sámediggi árvvoštallat galggašii go geassit iežas áirasa ráđis .
Her som ved andre reguleringer skal det være en plikt for myndighetene å redegjøre for hvordan de har vurdert sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur .	Seammaláhkai go earáge reguleremiin , de lea eiseválddiin geatnegasvuohta čilget mo leat árvvoštallan sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastima .
Dette må uttrykkelig fremgå av grunnlaget for vedtakene .	Dát ferte oidnot čielgasit mearrádusaid vuođus .
Forøvrig viser Sametinget til de vedtak som Sametinget har gjort om disse spørsmål .	Muđui čujuha Sámediggi Sámedikki mearrádusaide dáin gažaldagain .
Et av de sentrale tiltak som også Samerettsutvaglet har understreket er sikring av mottaksstasjoner for fisk .	Guovddáš doaibmabidju maid maiddái Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea deattuhan , lea guollevuostáiváldinstašuvnnaid sihkkarastin .
6 .	6 .
Motorferdsel	Mohtorjohtalus
Aktiv bruk og høsting av utmarksressurser som vilt , fisk og bær står sentralt i den samiske kulturutøvelsen , og for mange er det også fortsatt en viktig næringskilde .	Meahcceresurssaid aktiivvalaš geavaheapmi , nugo muorječoaggin ja meahcceelliid ja guliid bivdin ja daiguin ávkašuvvan , lea deatalaš sámi kultuvrii , ja ollugiidda dat ain lea deatalaš ealáhusgáldun .
Dagens regelverk og praktiseringen av regelverket må tilpasses lokalbefolkningens behov i forbindelse med utmarksutøvelse som for eksempel høsting av vilt , fisk og bær .	Dálá njuolggadusaid ja njuolggadusaid geavaheami ferte heivehit báikegottiid olbmuid dárbbuide meahcceresurssaid geavaheami oktavuođas , nugo ovdamearkka dihte meahcásteami , guollebivddu ja muorječoaggima oktavuođas .
Det må være en målsetting å styre bruken av motorferdsel i utmarka .	Mihttomearrin ferte leat stivret mohtorjohtalusa meahcis .
Barmarksløyper og scooterløyper bør i størst mulig grad legges til eksisterende ferdselsårer .	Bievlageaidnun ja scooterlahttun berre nu ollu go vejolaš geavahit daid luottaid mat juo gávdnojit .
Barmarksløypene bør ha som formål å lette adgangen til tradisjonelle høstingsområder .	Bievlageainnuid ulbmilin galgá leat álkidahttit beassama árbevirolaš geavahanguovlluide .
Løypene må først og fremst dekke behovet til de lokalsamfunn som tradisjonelt har brukt områdene .	Láhtut / luottat galget leat ovddimuš daid báikegottiid dárbbuid várás mat árbevirolaččat leat geavahan guovlluid .
Sametinget ser forøvrig behovet for en bred kartlegging av konsekvensene ved barmarkskjøring .	Sámediggi oaidná muđui dárbun viidát kártet bievlavuodjima váikkuhusaid .
Samerettsutvalgets forslaget om at myndigheten til å gi forskrifter for bruk av snøscooter langs egne løyper , skal flyttes fra fylkesmannen til kommunen er etter Sametingets oppfatning ingen garanti for en bedre forvaltning på dette området .	Sámediggi ii oainne ahte dáhkiduvvošii buoret hálddašeapmi jos váldi mearridit njuolggadusaid sirdojuvvošii nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha , fylkkamánnis gielddaide .
Tvertimot er det rimelig grunn til å tro at slik myndighetsdelegasjon vil bety økt motorferdsel i utmark , og dermed også en større belastning på naturgrunnlaget og miljøet .	Lea baicce sivva jáhkkit ahte dákkár váldedelegeren dagahivččii eanet mohtorjohtalusa meahcis , ja nu maid stuorát noađi luondduvuđđui ja birrasii .
Sametinget frykter at kommunepolitikerne vil ha store vanskeligheter med å stå imot krav fra egne velgere om utvidet løypenett for snøscootere .	Sámediggi ballá ahte gielddapolitihkáriidda šattašii hui váttisin vuosttaldit iežaset válljejeddjiid go gáibidit eanet muohtascooterlahtuid .
Spesielt gjelder det i kommuner som i liten grad er definert som “ skattekommune ” for reindriftsutøvere , men hvor man likevel har beiteområder for rein .	Dát guoská earenoamážit gielddaide maidda eai nu ollu boazodoallit mávsse vearu , muhto gos dattetge leat guohtoneatnamat bohccuide .
Sametinget foreslår at adgangen til motorferdsel i næringsøyemed opprettholdes , samtidig som det åpnes for visse lokale tilpasninger i motorferdsel på grunnlag av hevdvunnet bruk .	Sámediggi evttoha bisuhit mohtorjohtalusvejolašvuođa ealáhusdoaimmaheami oktavuođas , seammás go áiggiid čađa geavaheami vuođul galgá leat vejolaš báikkálaččat heivehit mohtorjohtalusa .
Kommunen bør kunne gi personer bosatt i kommunen fortrinn ved søknad om individuelle tillatelser til motorferdsel , forutsatt at det foreligger et næringsbehov eller at ferdselen er å betrakte som en fortsettelse av gammel tradisjonell bruk av et område .	Gielda galggašii beassat addit olbmuide geat orrot gielddas ovdamuni go ohcet individuálalaš lobi vuodjit mohtorfievrruin , jos ealáhusa oktavuođas lea dárbu vuodjit , dahje jos vuodjima sáhttá atnit joatkkan guovllu árbevirolaš geavaheamis .
I bygdebruksområdene bør bygdebruksforvaltningen kunne gi visse individuelle tillatelser til motorferdsel når det foreligger et behov som ikke er av en ren fritidsmessig karakter .	Gillefidnoguovlluin galggašii gillefidnohálddašeapmi beassat addit individuálalaš lobi vuodjit mohtorfievrruin go ii leat čielga asttuáigedárbui .
7 .	7 .
Reindrift	Boazodoallu
7.1 .	7.1 .
Reindriftens spesielle stilling i det samiske samfunnet	Boazodoalu earenoamáš sadji sámi servodagas
Sametinget understreker at reindriften er en av de sentrale samiske næringer og dermed også blant de viktigste samiske kulturbærere .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte boazodoallu lea okta dain eanemus guovddáš sámi ealáhusain mat leat , ja nu maid okta dain deataleamus sámi kulturseailluheddjiin mat leat .
Sametinget anser reindriftens rettigheter som en viktig del av de samlede samiske rettigheter og beklager derfor på det sterkeste at Samerettsutvalget i altfor liten grad har utredet reindriftens rettigheter og forholdet til framtidige forvaltningsmodeller .	Sámediggi atná boazodoalu vuoigatvuođaid ollislaš sámi vuoigatvuođaid deatalaš oassin , ja šálloša danne hui sakka go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nu unnán lea čielggadan boazodoalu vuoigatvuođaid ja oktavuođa boahttevaš hálddašanmálliide .
Det er reindriften som i de fleste områder klarest har maktet å opprettholde en utstrakt samisk bruk og med dette framstår som en av de sentrale samiske rettighetsbærer .	Boazodoallu lea eanaš surggiin nagodan bisuhit nana sámi geavaheami ja danne lea okta dain guovddáš sámi vuoigatvuođaguoddiin .
Det må likevel poengteres at dette har sammenheng med at man i svært begrenset grad har foretatt sedvaneundersøkelsene med hensyn til andre tradisjonelle samiske næringer utenom reindriftsnæringen .	Ferte dattetge deattuhit ahte sivvan dása lea go nu unnán leat eará árbevirolaš sámi ealáhusaid boares vierut iskkaduvvon .
Det er avgjørende for den samiske kulturen at reindriftens rettigheter sikres og videreføres .	Sámi kultuvrii lea cealkemeahttun deatalaš sihkkarastit ja joatkit boazodoalu vuoigatvuođaid .
Det ville være fullstendig i strid med intensjonen og formålet for Samerettsutvalgets arbeid om man ender opp med en svekkelse av reindriftens rettigheter .	Livččii áibbas vuostá Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu áigumuša ja ulbmila jos boađusin šattašii ahte boazodoalu vuoigatvuođat leat hedjonan .
7.2 .	7.2 .
Forvaltningsordninger i reindriftsområder	Hálddašanortnegat boazodoalloguovlluin
Sametinget er av den formening at det er av avgjørende betydning at man i den framtidige utformingen av forvaltningsmodeller tar nødvendig hensyn til reindriften , slik at næringen ikke blir skadelidende .	Sámediggi atná hui deatalažžan ahte boahttevaš hálddašanmálliid hábmemiin vuhtiiváldá boazodoalu doarvái bures , vai ealáhus ii vaháguva .
Ved opprettelse av nye forvaltningsordninger , som for eksempel en ordning med bygdebruksområder , må det uttrykkelig garanteres at allerede eksisterende reindriftsrettigheter ikke svekkes , blant annet gjelder dette næringens bruks- og beiteområder og flytteleier .	Ođđa hálddašanortnegiid ásahemiin , ovdamearkka dihte gillifidnoguovlluid ortnega , de ferte čielgasit dáhkiduvvot ahte dálá boazodoallovuoigatvuođat eai hedjon . Dát guoská earret eará ealáhusa geavahan- ja guohtonguovlluide ja johtolagaide .
Det er derfor klart at reindriftens bruksrettigheter til utmarka i Finnmark setter klare rettslige skranker for forvaltnings- og grunneierorganenes adgang til å disponere over arealene i Finnmark til skade for reindriftsnæringen .	Lea čielggas ahte boazodoalu geavahanvuoigatvuođat Finnmárkku mehciide hui čielgasit ráddjejit hálddašan- ja eanaeaiggádussanorgána vejolašvuođa háldet Finnmárkku areálaid boazoealáhussii vahágin .
Man er forpliktet til å ta hensyn til disse bruksrettighetene ved utformingen av de framtidige forvaltningsregler .	Boahttevaš hálddašannjuolggadusaid hábmemiin lea njuolggadusdahkkiin geatnegasvuohta vuhtiiváldit dáid geavahanvuoigatvuođaid .
7.3 .	7.3 .
Reindriftens rettslige grunnlag	Boazodoalu rievttálaš vuođđu
Sametinget mener at respekt , sikring og videreføring av reindriftens rettigheter må danne rammene for løsninger i spørsmålene om land og ressursrettigheter .	Sámedikki oainnu mielde fertejit boazodoalu vuoigatvuođaid doahttaleapmi , sihkkarastin ja joatkka leat rámman čovdosiidda eana- ja resursavuoigatvuođagažaldagain .
Dette bør være et ufravikelig grunnprinsipp , gjeldende i Finnmark såvel som i resten av landet .	Dát galggašii leat eavttukeahtes vuođđoprinsihppan , mii gusto sihke Finnmárkui ja riikka eará guovlluide .
Reindriftens rettigheter skal bestå og respekteres , uavhengig av hvem som eier grunnen og forvalter naturressursene .	Boazodoalu vuoigatvuođat galget bissut ja doahttaluvvot , vaikke gii de eaiggádušašii eatnamiid ja hálddašivččii luondduriggodagaid .
Sametinget er av den oppfatning at det derfor er behov for å lovfeste beiteretten på en ennå klarere måte enn hva tilfellet er i dagens lovgivning .	Danne lea Sámedikki mielas dárbu nannet guođohanvuoigatvuođa velá čielgaseabbut go dálá lágas .
Sametinget støtter derfor forslaget om å kodifisere reindriftens rettsgrunnlag gjennom lovfesting med basis i bruk fra gammel tid , fordi det er helt avgjørende for reindriftsnæringens fremtid at den har et sterkt rettslig vern mot at reindriftsarealer blir omdisponert til andre formål , og til skade for næringen .	Sámediggi doarju danne evttohusa kodifiseret boazodoalu riektevuođu lága bokte man vuođđun lea geavaheapmi boares áiggi rájes . Dán ferte dahkat danne go boazoealáhussii lea nana rievttálaš suodjaleapmi nu deatalaš , ja vai boazodoalloareálat eai sirdojuvvoše eará ulbmiliidda ja vahágin ealáhussii .
Reindriften er den enkeltnæring som har størst arealbehov og arealmessig utbredelse i Finnmark .	Boazodoallu lea dat ovttaskas ealáhus mas lea stuorámus areáladárbu ja mii geavaha eanemus eatnamiid .
Reindriften har brukt arealene i Finnmark gjennom uminnelige tider og næringen har derfor en sterk stilling som rettighetshaver .	Boazodoallu lea geavahan Finnmárkku areálaid don doložis , ja ealáhusas leat danne nana vuoigatvuođat .
Sametinget understreker derfor at utmarksområdene i Finnmark verken er “ villmark ” eller “ ingenmannsland ” , men områder der det i uminnelige tider har vært drevet samisk reindrift , og hvor reindriften gjennom alders tids bruk har etablert uomtvistelige rettigheter .	Danne dáhttu Sámediggi deattuhit ahte Finnmárkku meahcceguovllut eai leat « ávdin meahcit » eaige « buigameahcit » , muhto guovllut gos don doložis lea leamaš sámi boazodoallu , ja gos boazodoallu dološ áiggi rájes geavahemiin lea ásahan eahpitkeahtes vuoigatvuođaid .
Samerettsutvalgets folkerettsgruppe fastslår i sin innstilling ( NOU 1997 : 5 ) at samene må ansees som eiere av deler av Finnmark .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotriektejoavku dadjá čielggadusastis ( NOU 1997:5 ) ahte sápmelaččaid ferte atnit eaiggádin osiide Finnmárkkus .
Det er spesielt reindriftens bruk av disse arealene som danner grunnlaget for samenes rett til disse områdene .	Lea earenoamážit boazodoalu geavaheapmi dáin areálain mii lea vuođđun sápmelaččaid eanavuoigatvuođaide .
Uansett hva man måtte mene om den formelle eiendomsretten til jorden i Finnmark , så er det uomtvistet at reindriften er særlig sterkt vernet gjennom bruksrett til disse områdene .	Vaikke maid de oaivvildivččii formálalaš eaiggáduššanvuoigatvuođa birra Finnmárkku eatnamiidda , de boazodoallu lea eahpitkeahttá earenoamáš garrasit suodjaluvvon geavahanvuoigatvuođaiguin guovlluide .
Denne bruksretten legger begrensninger på hva eieren kan foreta seg .	Dát geavahanvuoigatvuohta ráddje maiddái maid eaiggát oažžu dahkat .
Dette har blant annet Høyesterett slått fast .	Dán lea earret eará Alimusriekti cealkán .
Høyesterett har også fastslått at reindriftens rett til bruk av områdene ikke alene hviler på reindriftsloven , men er etablert gjennom alders tids bruk .	Alimusriekti lea maid cealkán ahte vuođđun boazodoalu geavahanvuoigatvuhtii ii leat dušše boazodoalloláhka , muhto maiddái geavaheapmi dološ áiggi rájes .
Reindriftens beiterett er derfor å anse som en samisk sedvanerett , som ikke uten videre kan settes til side , selv ikke gjennom lov .	Boazodoalu guođohanvuoigatvuođa ferte danne atnit sámi boaresvirot vuoigatvuohtan , maid ii sáhte almmá mange haga duvdilit eret , ii šat lágainge .
Ved endringen av reindriftsloven i 1996 , erkjente Regjeringen at det gjennom rettspraksis var slått fast at reindriften hadde et særskilt rettsgrunnlag , etablert gjennom sedvane og alders tids bruk .	Go boazodoalloláhka rievdaduvvui 1996:s , dovddastii Ráđđehus ( loga Eanadoallodepartemeanta ) ahte boazodoalus riektegeavahusain lei ožžon earenoamáš riektevuođu mii lei ásahuvvon boaresvirot vuoigatvuođain ja dološ áiggi rájes geavahemiin .
Både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ( NRL ) fremhevet ved den anledning at dette særskilte rettsgrunnlaget uttrykkelig burde fastslås i reindriftsloven .	Sihke Sámediggi ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) deattuhedje dan oktavuođas ahte dán earenoamáš riektevuođu galggašii čielgasit nannet boazodoallolágas .
Samerettsutvalget erkjenner også at reindriften har et slikt rettsgrunnlag ( s. 328 ) , og foreslår å lovfeste dette i en ny bestemmelse i reindriftsloven - § 1 ( a ) :	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi maid mieđiha ahte boazodoalus lea dákkár riektevuođđu ( s. 328 ) , ja evttoha nannet dán ođđa mearrádusain boazodoallolágas — § 1 ( a ) :
" Retten til reindrift har grunnlag i den bruk som har vært utøvd i de områder reindriften har foregått fra gammel tid . "	" Boazodoallovuoigatvuođa vuođđun lea dat geavaheapmi mii lea dáhpáhuvvan dain guovlluin gos boazodoallu lea leamaš boares áiggi rájes . "
Sametinget er enig i at reindriftens rettigheter er tuftet på alders tids bruk , og at det derfor er tale om rettigheter med sterkere vern enn rettigheter som kun følger av alminnelig lovgivning .	Sámediggi maid oaivvilda ahte boazodoalu vuoigatvuođaid vuođđun lea boares áiggi rájes geavaheapmi , ja ahte dás lea sáhka vuoigatvuođain mat leat nannoseabbut suodjaluvvon go vuoigatvuođat maid dušše láhka addá .
Rettigheter som kun følger av lovgivningen kan i prinsippet fritt oppheves eller innskrenkes gjennom ny lov .	Vuoigatvuođaid maid dušše láhka addá , sáhttá prinsihpalaččat friija fámuhuhttit dahje gáržžidit ođđa lágain .
Rettigheter som har et annet grunnlag enn loven , kan derimot ikke oppheves , selv om bruken til en viss grad kan reguleres gjennom ordinær lovgivning .	Vuoigatvuođaid main lea eará vuođđu go láhka gal ii sáhte fámuhuhttit , vaikke vel geavaheami muhtun muddui sáhttá reguleret dábálaš lágain .
I henhold til rettspraksis er det også visse grenser for hvor omfattende rådighetsinnskrenkninger som kan foretas , uten at det etter Grunnloven § 105 må ytes erstatning .	Riektegeavahusa mielde leat maid dihto rájit dasa man ollu sáhttá gáržžidit ráđđema ovdal go Vuođđolága § 105 mielde ferte buhtadit vahága .
Samerettsutvalget legger tilsynelatende til grunn at hensynet til reindriften er godt ivaretatt ved stadig å henvise til at det ved avhendelse av grunn i Finnmark skal legges særlig vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi orru dego livččii oaivvildeamen ahte boazodoallu lea bures vuhtiiváldojuvvon go duon boahtimii dadjá ahte eatnama luobaheami oktavuođas Finnmárkkus galgá earenoamážit deattuhit sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastima .
Sametinget er imidlertid av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre reindriftens rettigheter .	Sámedikki oainnu mielde ii leat dát doarvái boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastimii .
For sammenligningens skyld påpeker Sametinget at jordbruksnæringen i Sør-Norge overveiende sannnsynlig ikke ville føle at landbrukets bruksrettigheter var tilstrekkelig ivaretatt om det i lovgivningen bare ble uttrykt at man ved disponering av jordbruksareal « skulle ta hensyn til norsk kultur . »	Veardádallan dihte dáhttu Sámediggi čujuhit ahte Mátta-Norgga eanadoallu oppa mihá sihkkarit ii anáše eanadoalu geavahanvuoigatvuođaid doarvái bures vuhtiiváldojuvvon jos lágas čuoččušii dušše ahte eanadoalloareálaid háldemis « galgá vuhtiiváldit Norgga kultuvrra » .
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag til å uttrykkelig lovfeste reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa čielgasit nannet boazodoalu bággolonistanrievttálaš suodjaleami .
Samerettsutvalgets forslaget til ny § 1 ( a ) , annet ledd i reindriftsloven lyder som følger :	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha čuovvovaš ođđa § 1 ( a ) nuppi lađđasa boazodoalloláhkii :
“ Ved inngrep i denne retten skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger . ”	“ Jos dát vuoigatvuohta rihkkojuvvo , de galgá buhtaduvvot dábálaš bággolonistanrievttálaš vuođđocealkagiid mielde . »
En fokusering på reindriftens rettslige grunnlag utfra en synsvinkel om at man her i hovedsak taler om næringsrettigheter , er etter Sametingets mening ikke tilfredsstillende .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš go dás boazodoalu rievttálaš vuođu deattuheami oainnu vuođul eanaš lea sáhka ealáhusvuoigatvuođain .
Sametinget er enig i at en uttrykkelig erstatningshjemmel er av stor betydning , men det er likevel slik at det er reindriftens rett til bruk av arealer som er det sentrale .	Sámedikki mielas maid livččii buhtadusláhkavuođđu hui deatalaš , muhto guovddážin aŋkke lea boazodoalu vuoigatvuohta geavahit areálaid .
Med andre ord det som først og fremst er rettslig interessant , er det rettslige grunnlaget for retten til næringsvirksomhet i et bestemt område .	Dat mii nappo lea deataleamus rievttálaččat , lea dihto guovllu ealáhusdoaimma vuoigatvuođa rievttálaš vuođđu .
Sametinget påpeker at det nettopp var dette spørsmålet som var det sentrale element i den såkalte « Altevann-dommen . »	Sámediggi lohká justa dán gažaldaga leamaš guovddážin gohčoduvvon « Álttesjávre-duomus » .
Disse spørsmålene er fremdeles i dag svært aktuelle , blant annet i Røros-området .	Dát gažaldagat leat dálge hui áigeguovdilat , earret eará Røros-guovllus .
Dette er noe som tydelig illustreres i « Korssjøfjell-saken » fra 1988 og « Aursunden-saken » fra 1997 .	Dan oaidná bures « Korssjøfjell-áššis » 1988:s ja « Aursunden-áššis » 1997:s .
Sametinget ønsker å påpeke at reindriftens utsatte stilling i stor grad skyldes at nomadismen i utgangspunktet blir møtt med liten respekt og forståelse fra det norske storsamfunnets side .	Sámediggi dáhttu čujuhit ahte boazodoalu uhkiduvvon dilli ollu vuolgá das go Norgga stuorraservodat ii ane árvvus iige ádde nomadismma .
Derfor er det nødvendig å sikre reindriften et særskilt rettslig vern , spesielt i de områdene som ligger utenfor den kommune der reineierne formelt er bosatt og betaler skatt .	Danne lea dárbu sihkkarastit boazodollui earenoamáš rievttálaš suodjaleami , earenoamážit dain guovlluin mat leat olggobealde daid gielddaid gos boazodoallit formálalaččat ásset ja gosa mákset vearu .
I den politiske debatten i Finnmark er reindriftssamenes “ kommunetilhørighet ” ofte gjort til et stort poeng .	Politihkalaš digaštallamis Finnmárkkus lea boazosápmelaččaid « gielddagullevašvuohta » dávjá šaddan deatalaš áššin .
Det er fare for at tendensen til å vurdere reindriftens rettigheter på grunnlag av slik “ kommunetilhørighet ” forsterkes dersom man ikke vedtar uttrykkelige lovbestemmelser som tar sikte på å avverge en slik utvikling .	Lea ballamis ahte dávjjit ahte dávjjit boazodoalu vuoigatvuođat árvvoštallojuvvojit dákkár « gielddagullevašvuođa » vuođul jos eai mearriduvvo čielga lágat maid áigumuššan lea heađuštit dan .
Hensynet til reindriften kommer riktignok til uttrykk i Jordsalgslovens § 2 , hvor det fastslås at man ikke kan selge eller feste bort grunn " som det offentlige anser nødvendig til beiteområder for reinsdyr " og grunn som " nyttes eller som antas å ville bli nyttet til veg under fjellsamenes flyttinger . "	Boazodoalu vuhtiiváldin oidno gal eanavuovdinlága § 2 , gos daddjo ahte ii sáhte vuovdit dahje láigohit eatnama « maid almmolašvuohta atná dárbbašlažžan bohccuide guohtoneanan , ja eatnama mii « geavahuvvo dahje jáhkkimis šaddá geavahuvvot johtolahkan johttisápmelačča jođedettiin » .
Etter sin ordlyd gir Jordsalgsloven et absolutt vern mot at grunn som benyttes til flyttleier selges eller festes bort .	Eanavuovdinláhka addá sániidisguin vealttakeahtes suodjalusa eatnamiid vuovdima ja láigoheami vuostá mat geavahuvvojit johtolahkan .
Men Sametinget påpeker at det i forhold til reindriftens beiteområder , i henhold til loven , er opp til myndighetene å avgjøre hva som er nødvendige områder for reindriften .	Muhto Sámediggi čujuha ahte lága mielde lea eiseválddiid duohken mearridit mat boazodollui leat dárbbašlaš guovllut .
Avgjørelsen om hva som ansees som « nødvendig til beiteområder for reinsdyr » ligger hos jordsalgsmyndighetene , etter at de har innhentet uttalelse fra det berørte reinbeitedistrikt og områdestyret .	Lea eanavuovdineiseválddiid duohken mearridit mat guovllut adnojuvvojit « dárbbašlažžan bohccuide guohtoneanan » , maŋŋá go leat viežžan cealkámuša guoskevaš boazoorohagas ja guovllustivrras .
Sametinget påpeker at selv om loven i utgangspunktet , etter sin ordlyd , nedsetter et forbud mot å selge eller feste bort grunn som er nødvendig beiteområde for reindriften så har loven likevel vært praktisert slik at nødvendige beiteområder blir solgt eller festet bort , dersom jordsalgsmyndighetene finner at « allmene hensyn » veier tyngre enn reindriftens behov og rettigheter .	Sámediggi dáhttu čujuhit ahte jos vel láhka álgovuorus sániidisguin gieldá vuovdimis dahje láigoheames eatnama mii lea dárbbašlaš bohccuide guohtoneanan , de lea láhka dattetge geavahuvvon nu ahte dárbbašlaš guohtoneatnamat vuvdojuvvojit dahje láigohuvvojit jos eanavuovdineiseválddiid mielas leat « dábálaš beroštumit » deataleappot go boazodoalu dárbbut ja vuoigatvuođat .
Jordsalgsmyndighetenes praksis er basert på vurderinger hvor « tålt bruk » ofte er det sentrale , og i svært liten grad på reindriftens sedvanemessige rettigheter og det forhold at næringen i utgangspunktet har et sterkt ekspropriasjonsrettslig vern .	Eanavuovdineiseválddiid geavahusa vuođđun leat árvvoštallamat main « gierdan geavaheapmi » dávjá lea guovddážin , eaige baicce boazodoalu boaresvirot vuoigatvuođat ja dat ahte ealáhusas lea nana lonistanrievttálaš suodjaleapmi .
Flertallet i Samerettsutvalget foreslår at en representant for reineierne ( utkastets § 3-3 ) skal ha rett til å delta på utmarksstyrets møter med tale og forslagsrett .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku evttoha ahte ovtta áirasis gii ovddasta boazoeaiggádiid ( evttohusa § 3-3 ) galgá leat vuoigatvuohta leat mielde , sárdnun- ja evttohanvuoigatvuođain , meahccestivrra čoahkkimiin .
Sametinget er av det syn at dette ikke etablerer tilstrekkelig garanti for ivaretagelse av reindriftens rettigheter i « sommerkommunene » . Like lite som mindretallets forslag om representasjon , gir reindriften sikkerhet for vern av sine rettigheter .	Sámedikki oainnu mielde ii dáhkidivčče dát doarvái bures ahte « geassegielddat » vuhtiiválddášedje boazodoalu vuoigatvuođaid , seamma unnán go unnitlogu evttohus ovddasteami birra sihkkarasttášii boazodoalu vuoigatvuođaid suodjaleapmái .
Sametinget er av den oppfatning at begge disse forslagene i realiteten kun vil gi reindriften en illusorisk stemme og medinnflytelse .	Sámedikki oainnu mielde attášedje goappašat evttohusat jiena ja váikkuhanválddi mii duohtavuođas ii leat .
Sametinget frykter imidlertid at utmarksstyre i større grad vil ta hensyn til kommunens egne landbruksutøvere enn " utenbygdsboende " reineier .	Sámediggi ballá ahte meahccestivra eambbo vuhtiiválddášii gieldda iežas eanadolliid go boazoeaiggádiid geat orrot eará gielddain .
I denne sammenheng påpeker Sametinget at reindriftsnæringen også vil ha store praktiske problemer i forhold til ivaretagelse av egne interesser når en sak kommer opp i « sommerkommunene » mens de har tilhold på vinterbeite og vice versa .	Dán oktavuođas čujuha Sámediggi ahte boazoealáhusas maid livčče stuorra geavatlaš váttisvuođat iežaset beroštumiid gozihemiin jos ášši gieđahallojuvvo « geassegielddas » dalle go leat geasseorohagas ja fas nuppeláhkai .
Sametinget mener at det er nødvendig at det i reglene om forvaltning av utmarksgoder , uttrykkelig fastslås at reindriftens bruksrett skal respekteres i henhold til bestemmelsene i servituttloven av 29. november 1968 § 2 og reindriftsloven § 15 .	Sámediggi atná dárbbašlažžan meahcceriggodagaid hálddašeami njuolggadusain čielgasit dadjat ahte boazodoalu geavahanvuoigatvuohta galgá doahttaluvvot 1968 skábmamánu 29. b. opmodatgiddehuslága § 2 mielde ja boazodoallolága § 15 mielde .
Det vises her forøvrig til Kirsti Strøm Bull , Studier i reindriftsrett s. 64-66 ; og Jan Fougner , Konflikt mellom reindrift og annen bruk av eiendom , Lov og Rett 1997 s. 112 flg. I denne sammenheng henvises det blant annet til at Norske Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) har foreslått inntatt en henvisning til disse to bestemmelsene i lovutkastets kapitler om “ rett til og forvaltning av utmarksgoder i kommunene ” og “ Bygdebruksområder , bygdebruksrett og bygdebruksforvaltning ” .	Committee on the Elimination of Racial Discrimination ( CERD ) . Dán oktavuođas čujuhuvvo earret eará dasa ahte Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ( NBR ) lea evttohan váldit mielde čujuhusa dán guovtti mearrádussii láhkaárvalusa kapihttaliin « gielddaid meahcceriggodagaide vuoigatvuohta ja dáid hálddašeapmi » ja « Gillefidnoguovllut , gillefidnoriekti ja gillefidnohálddašeapmi » .
Ved vurdering av reindriftens tilpasningsplikt i forhold til annen utnytting av utmarksgodene er det viktig at utgangspunktet er reindriftens ( siidaens ) bruk av områdene og dens reelle tilpasningsmuligheter .	Boazodoalu heivehangeatnegasvuođa árvvoštallamis meahcceriggodagaid eará ávkašuvvama ektui lea deatalaš ahte vuođđun lea boazodoalu ( siidda ) guovlogeavaheapmi ja dan duohta heivehanvejolašvuođat .
Det foreliggende utkastet ( § 2-3 ) viderefører Jordslagslovens bestemmelse om forbud mot avhendelse av grunn som nyttes eller antas å ville bli nyttet som flyttlei for rein .	Dán evttohusas ( § 2-3 ) joatkašuvvá eanavuovdinlága mearrádus mii gieldá luobaheamis eatnama mii geavahuvvo dahje jáhkkimis šaddá geavahuvvot bohccuide johtolahkan .
Etter utkastets § 2-2 omfatter uttrykket « avhendelse » ikke bare salg , men også bortfeste , tillatelse , samtykke eller annen disponering over grunnen til enebruk .	Evttohusa § 2-2 mielde ii mearkkaš doaba « eanaluobaheapmi » dušše vuovdima , muhto maiddái lihttoláigoheami , lobi dahje eará eanaháldema oktogeavaheapmái .
Uttrykket “ enebruk ” i § 2-2 omfatter , ifølge Samerettsutvalgets merknad til denne bestemmelsen , alle former for bruk som utelukker allmennheten i Finnmark fra å bruke land og vann uten særskilt hindring ( s. 465 ) .	Doaba « oktogeavaheapmi » § 2-2:s siskkildda Sámi vuoigatvuođalávdegotti mearkkašumi mielde dán mearrádusa ektui , buotlágan geavaheami mii heađušta Finnmárkku álbmoga geavaheamis eatnama ja čáziid almmá earenoamáš hehttehusaid haga ( s. 465 ) .
Det vesentlige her er hvorvidt salg , feste eller annen disponering over grunnen vil begrense reindriftens rettigheter .	Dat mii dás lea deatalaš lea man muddui eatnama vuovdin , láigoheapmi dahje eará hálden gáržžidivččii boazodoalu vuoigatvuođaid .
Utkastets § 2-4 har følgende ordlyd :	Evttohusa § 2-4 čuodjá ná :
“ Vedtak om avhending etter § 2-2 , jf. § 2-7 , skal treffes på grunnlag av en samlet vurdering av alle interessene i området .	« Mearrádus luobaheami birra § 2-2 mielde , vrd. § 2-7 , galgá dahkkot buot guovllu beroštumiid ollislaš árvvoštallama vuođul .
Det skal legges særlig vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , med næringer og samfunnsliv , herunder om grunnen må anses nødvendig som bruksområde for reindrift eller beiteområde for bufe .	Galgá earenoamáš deattu bidjat sámi kultuvrra luondduvuođu sihkkarastimii , ealáhusaiguin ja servodateallimiin , nu máiddái leago guovlu dárbbašlaš geavahanguovlun boazodollui dahje guohtoneanan šibihiidda .
Det skal også vurderes om hensynet til natur og miljø , jakt , fiske og friluftsinteresser eller andre forhold tilsier at grunnen fortsatt bør ligge til felles bruk .	Galgá maid árvvoštallat galggašii go eana ain luonddu ja birrasa , bivddu , guollebivddu ja asttuáigeberoštumiid dahje eará sivaid geažil ain leat oktasaš geavaheami várás .
Det kan settes vilkår for avhending .	Luobaheapmái sáhttá bidjat eavttuid .
Det kan også kreves avgift . " ”	Sáhttá maid gáibidit divada . »
Dette er en videreføring av Jordsalgslovens § 2 , annet ledd ( a ) , slik denne har vært praktisert uten hensyn til reindriftens sedvanemessige rettigheter .	Dát lea eanavuovdinlága § 2 nuppi lađđasa ( a ) joatkka , nugo lea geavahuvvon almmá boazodoalu boaresvirot vuoigatvuođaid vuhtiiváldima haga .
Med andre ord så er hensynet til reindriften bare ett av flere hensyn som det skal legges vekt på ved spørsmålet om avhending .	Dat mearkkaša ahte boazodoalu vuhtiiváldin lea dušše okta bealli maid galgá deattuhit luobahangažaldagaid oktavuođas .
Sametinget er enig i at selv om reindriften har et ekspropriasjonsrettslig vern , så har den selvfølgelig en tilpasningsplikt lik andre bruksrettigheter .	Sámedikki oainnu mielde lea dieđusge boazodoalus maid heivehangeatnegasvuohta nugo earáge geavahanvuoigatvuođalaččain , vaikke das leage bággolonistanrievttálaš suodjaleapmi .
Men Samerettsutvalgets drøftelse av den foreslåtte bestemmelsen viser at det forutsettes at grunneierorganets myndighet skal gå lenger enn som så .	Muhto Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohuvvon mearrádusa guorahallan , čájeha ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi dáhtošii eanaeaiggáduššanorgánii eambbo válddi .
Samerettsutvalget drøfter spørsmålet om hvorvidt de øvrige bruksområdene for reindriften bør gis det samme vern som flyttleiene . Med andre ord hvorvidt dette vernet må gjelde alt bruksområde og ikke bare de områder som betraktes som nødvendige .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi guorahallá galggašii go boazodoalu eará geavahemiide addit seamma suodjaleami go johtolagaide , namalassii galggašii go suodjaleapmi guoskat buot geavahemiide iige dušše geavahemiide mat adnojuvvojit dárbbašlažžan .
Samerettsutvalget gir til kjenne at reindriftsnæringen i store deler av fylket er presset på grunn av overbeite og stadige innskrenkninger i beitearealene , og påpeker at dette kan tale for at ikke bare flyttleier , men også andre nødvendige bruksområder må gis et absolutt vern mot avhending .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi geažuha ahte boazoealáhus stuorra osiin fylkkas lea hui váttis dilis menddo garra guođoheami ja guohtoneatnamiid gáržžidemiid geažil , ja dadjá ahte dán geažil soaitá leat dárbu ii dušše johtolagaide , muhto maiddái eará dárbbašlaš geavahemiide addit eavttukeahtes suodjaleami luobaheami vuostá .
Sametinget beklager at Samerettsutvalget likevel ikke foreslår å lovfeste et forbud mot å avhende areal som er nødvendig bruksområde for reindriften .	Sámediggi šálloša go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi dattetge ii evttot lága bokte gieldit luobaheamis eatnama mii lea dárbbašlaš geavahanguovlun boazodollui .
Et slikt forbud vil ifølge Samerettutvalget omfatte for store arealer og være til hinder for utvikling av andre samiske næringer .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti oainnu mielde livččii dás sáhka menddo stuorra areálain , ja heađuštivččii eará sámi ealáhusaid ovdáneami .
Det sies blant annet at et slikt forbud , for eksempel ville kunne hindre at en gårdbruker får utmålt grunn til nødvendig tilleggsjord eller kulturbeite , eller at utmarks-næringsutøvere hindres i å sette opp næringshytte .	Daddjo earret eará ahte dákkár gielddus ovdamearkka dihte sáhtášii heađuštit eanadoalu oažžumis mihtiduvvot eatnama dárbbašlaš lassieanan dahje šibihiidda guohtuneanan dahje meahcásteddjiid ceggemis ealáhusbartta .
Et avhendelsesforbud kan ifølge Samerettsutvalget derimot ha mer for seg når det er tale om avhending av grunn til industrivirksomhet eller fritidspreget virksomhet .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti oainnu mielde heivešii luobahangielddus baicce go lea sáhka luobaheames eatnama industriijadoaimmaide dahje asttuáigedoaimmaide .
Men hvis sterke samfunnsmessige hensyn taler for avhendelse bør grunneierorganet , ifølge Samerettsutvalgets forslag , kunne avhende nødvendig bruksområde for reindriften også til slike formål .	Muhto jos leat nana servodatberoštumit mat bealuštit luobaheami , de berre eanaeaiggáduššanorgána Sámi vuoigatvuođalávdegotti oainnu mielde maiddái dákkár ulbmiliidda luobahit eatnamiid maid boazodoallu dárbbašivččii .
Når Samerettsutvalget ikke synes å være oppmerksom på at dets eget forslag til § 2-4 vil komme i strid med reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern , kan det skyldes at man har gått ut fra at reindriften har en langt større tilpasningsmulighet- og plikt enn det som er praktisk mulig .	Sivvan dasa go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii oro diehtimin ahte dan iežas evttohus § 2-4 hárrái ii soabašii boazodoalu bággolonistanrievttálaš suodjaleapmái , sáhttá leat ahte lea gáddán boazodoalus ollu buoret heivehanvejolašvuođa ja - geatnegasvuođa go mii duohtavuođas lea .
Det er i denne sammenheng viktig å understreke at reindriftens tilpasningsmuligheter i dag er svært begrenset .	Dán oktavuođas lea dárbu deattuhit ahte boazodoalu heivehanvejolašvuođat dál leat hui gáržžit .
Videre understreker Sametinget at skadevirkningene av hvert enkelt inngrep i reindriftsområder vokser proporsjonalt med inngrepenes antall og nettopp fordi tilpasningsmulighetene for reindriftsnæringen er oppbrukt .	Dasto dáhttu Sámediggi deattuhit ahte vahágat maid juohke okta meassan dagaha boazodoalu eatnamiin sturrot gorrálassii meassamiid loguin , ja nappo danne go boazodoalu heivehanvejolašvuođat leat nohkan .
Sametinget konstaterer at allmennheten dessverre synes å være av den oppfatning at reindriften alltid kan tilpasse seg , uavhengig av det faktum at reindriftsarelene er svært begrensede .	Sámediggi oaidná ahte olbmot dađibahábut orrot gáddimin ahte boazodoallu álo sáhttá heivehit iežas , vaikke vel boazodoalu eatnamat livččege hui gáržžit .
Sametingets prinsipielle utgangspunkt er at reindriftens bruksrettigheter som er ervervet gjennom bruk av arealene i uminnelige tider , ikke kan ha et svakere vern i Finnmark enn bruksrettigheter ellers i landet .	Sámedikki prinsihpalaš vuođđun lea ahte boazodoalu geavahanvuoigatvuođain maid lea háhkan don doložis geavahemiin , eai sáhte leat heajut suodjaleapmi Finnmárkkus go geavahanvuoigatvuođain leat muđui riikkas .
Sametinget støtter derfor forslaget fra NRL om ta inn en bestemmelse , tilsvarende den regel vi finner i Fjelloven § 12 , i en fremtidig lov om forvaltningen av grunnen i Finnmark , som lyder som følger :	Danne doarju Sámediggi NBR:a evttohusa bidjat boahttevaš láhkii Finnmárkku eatnamiid hálddašeami birra , mearrádusa mii vástida Fjelloven § 12 mearrádusa , mii čuodjá ná :
“ Iverksetting av grunndisponeringstiltak - herunder tiltak som gjelder vassdrag - kan bare skje når det ikke medfører vesentlig skade for noen som har bruksrett .	« Eanaháldendoaibmabijuid — maiddái doaibmabijuid mat gusket čázádagaide — sáhttá álggahit dušše go eai dagat stuorra vahágiid oktiige geas lea geavahanriekti .
Er det uenighet om et tiltak vil medføre vesentlig skade for bruksrettigheter i området , avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn , jfr. lov av 1. juni 1917 nr. 1 .	Jos ii leat ovttamielalašvuohta das ahte dagaha go doaibmabidju stuorra vahágiid guovllu geavahanvuoigatvuođaide , de mearriduvvo ášši rievttálaš árvvoštallamiin , gč. geassemánu 1. b. 1917 lága nr. 1 .
Skjønn kan kreves av enhver som har bruksrett i området .	Árvvoštallama sáhttá gáibidit juohkehaš geas lea geavahanvuoigatvuohta guovllus .
Av hensyn til framtidige bruksberettigede kan skjønn også kreves av Reindriftsstyret , områdestyret , fylkeslandbruksstyret o.l.	Boazodoallostivra , guovllustivra , fylkkaeanadoallostivra jd. maid sáhttet gáibidit árvvoštallama sin dihte geain boahtteáiggis soaitá šaddat geavahanvuoigatvuohta .
Den som er interessert i inngrepet skal erstatte motpartens nødvendige utgifter i forbindelse med skjønnet , med mindre skjønn er forlangt uten rimelig grunn .	Son geas lea beroštupmi lihkahallamis , galgá buhtadit vuostebeali dárbbašlaš goluid árvvoštallamis jos árvvoštallan ii leat gáibiduvvon almmá govttolaš sivaid haga .
Er grunndisponeringstiltaket til vesentlig skade for bruksrettigheter , kan tiltaket bare settes i verk hvis vilkårene for ekspropriasjon foreligger , se lov av 23. oktober 1959 nr. 3 .	Jos eanageavahandoaibmabidju lea stuorra vahágin geavahanvuoigatvuođaide , de ii sáhte doaibmabiju álggahit earágo jos bággolonistaneavttuid deavdá , gč. golggotmánu 23. b. 1959 lága nr. 3 .
Ved vurderingen av om ekspropriasjon kan tillates skal det tas hensyn til behovet for vern av naturgrunnlaget for samisk kultur , jfr. Grunnloven § 110 a. ”	Go árvvoštallá sáhttá go addit lobi bággolonisteapmái , de ferte vuhtiiváldit lea go dárbu gáhttet sámi kultuvrra luondduvuođu , vrd. Vuođđolága § 110 a. »
Reindriften sliter i dag med å beskytte sine arealer mot inngrep og forstyrrelser .	Boazodoallu viggá dál várjalit iežas areálaid meassamiin ja muosehuhttimiin .
Det er en næring med små ressurser i forhold til de som ønsker å bruke arealene til konkurrerende virksomhet , som for eksempel byutbyggere , forsvaret , jeger- og fiskerinteresser , mineralindustrien osv.	Ealáhusas leat unnán resurssat daid ektui geat dáhtošedje geavahit areálaid gilvaleaddji doaimmaide , nugo ovdamearkka dihte gávpothuksejeaddjit , suodjalus , bivdo- ja guolástanberoštumit , minerálaindustriija jna.
Til sammenligning har jordbruket en mye sterkere allmenn støtte og forvaltningsorganisasjon i ryggen enn hva tilfellet er for reindriften .	Jos veardida boazodoalu eanadoaluin , de lea eanadoalus ollu gievrrat dábálaš doarjja- ja hálddašanorganisašuvdna iežas duogábealde go boazodoalus .
Blant annet påpekes det her at de som er ansatt til å forvalte jordbruksinteressene i Finnmark fylke og kommunene utgjør mange ganger flere enn de som er satt til å forvalte reindriftens interesser .	Earret eará sáhttá namuhit ahte leat ollu eambbosat geat leat biddjon virgáseaset hálddašit Finnmárkku fylkka ja gielddaid eanadoalloberoštumiid go sii geat galggašedje hálddašit boazodoalu beroštumiid .
Sametinget støtter derfor Samerettsutvalgets oppfatning om at " reindriften så tidlig om mulig kommer inn i den kommunale arealplanleggingen og dermed får anledning til å framlegge sine ønsker om en planlegging som er forenlig med næringens behov før planene vedtas " . ( se s. 336 ) .	Danne doarju Sámediggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti jurdaga oažžut « boazodoalu nu árrat go vejolaš oassin gielddaid areálaplámemiin , vai boazodoallu ovdal go plánat mearriduvvojit , beasašii ovddidit iežas sávaldagaid dakkár plánema hárrái mii soahpá ealáhusa dárbbuide » ( gč. s. 336 ) .
Sametinget er enig med Samerettsutvalget om at er viktig å styrke reindriftsorganene for å ivareta reindriftens interesser i arealplanarbeidet .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti go dáhtošii nannet boazodoalloorgánaid nannen dihte boazodoalu beroštumiid areálaplánabarggus .
Likevel ønsker Sametinget å påpeke at det ikke skal være reindriftens ansvar alene å verne om beitearealene , da planmyndighetene har en selvstendig plikt til å ivareta reindriftens rettigheter .	Dattetge dáhttu Sámediggi dadjat ahte ii leat dušše boazodoalu ovddasvástádus suodjalit guohtoneatnamiid ; plánaeiseválddiin lea maid ovddasvástádus ieža gozihit boazodoalu vuoigatvuođaid .
Myndighetenes ansvar til å verne om reindriftens beiteområder følger blant annet av Grunnlovens § 110 a og av Norges folkerettslige forpliktelser .	Earret eará Vuođđolága § 110 a ja Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođat nannejit eiseválddiid ovddasvástádusa suodjalit boazodoalu guohtoneatnamiid .
8 .	8 .
Jordbruk	Eanadoallu
Sametinget finner å måtte påpeke på at det i dag ikke foreligger noen lovfestet rett til bufebeite i utmarka i Finnmark , og at dette har ført til en dårlig vernet beiterett for mange jordbrukere i fylket .	Sámediggi atná dárbun čujuhit ahte dál ii gávdno lágas nannejuvvon vuoigatvuohta šibihiid guođohit Finnmárkku mehciin , ja ahte dát lea dagahan heittohit suodjaluvvon guođohanvuoigatvuođa ollu eanadolliide fylkkas .
Sametinget foreslår derfor at retten til utmarksbeite for bufe må lovfestes , slik at det heves over enhver tvil at det til jordbrukseiendommer ligger rett til slik utmarksbeite .	Danne evttoha Sámediggi lágas nannet vuoigatvuođa šibihiid guođohit mehciin , vai ii eahpiduvvo ahte eanadoallodáluin ii livčče vuoigatvuohta dákkár meahcceguohtumiidda .
En slik lovfestelse vil gi den nødvendige styrking og klargjøring av beiteretten for bufè .	Dákkár láhkamearrádus nannešii ja čilgešii guođohanvuoigatvuođa šibihiidda .
Det anføres videre at en slik regel også vil være i samsvar med lokal rettsoppfatning i fylket .	Daddjo dasto ahte dákkár njuolggadus soabašii fylkka báikkálaš riekteáddejupmái .
Sametinget er av den oppfatning at en slik beiterett bør være knyttet til den aktuelle landbrukseiendommen , og ikke personlig til den som eier og driver eiendommen .	Sámedikki mielas galggašii dákkár guođohanvuoigatvuođa čatnat eanadoallodállui man birra lea sáhka , iige sutnje gii eaiggáduššá ja doaimmaha dálu .
Omfanget av beiteretten bør være begrenset til de husdyr som eiendommen har vinterfôr til .	Guođohanvuoigatvuođa berre ráddjet nu ahte guoská šibihiidda masa dálus lea dálvefuođar .
Sametinget er av den oppfatning at jordbrukets beiterett i utgangspunktet bør avgrenses til deres egen kommune .	Sámedikki oainnu mielde galggašii eanadoalu guođohanvuoigatvuođa álgovuorus ráddjet dan iežas gildii .
Likevel finner man å kunne gå inn for at det åpnes adgang for beiting utenfor egen kommune dersom forholdene taler i favør av en slik utvidelse , og dersom en slik utvidelse ikke i urimelig grad er til skade for andre rettighetshavere .	Dattetge sáhtášii addit guođohanlobi olggobealde iežas gieldda jos dilálašvuođat bealuštivčče dákkár viiddideami ja jos dákkár viiddideapmi ii livčče menddo stuorra vahágin eará vuoigatvuođalaččaide .
Dette begrunnes med at det lokale nivået i større grad må få kontroll over egne naturressurser . Jfr. forøvrig det som Sametinget ovenfor har uttalt med hensyn til spørsmålet om forvaltningen av utmarksgodene .	Sámediggi ii ane dálá ortnega , mas guođohanhálddašeapmi lea biddjon eanavuovdinorgánaide , dohkálažžan , danne go luondduriggodagat galggašedje ollu eambbo go dál stivrejuvvot báikkálaččat , vrd. muđui dan maid Sámediggi ovddabealde lea dadjan meahcceriggodagaid hálddašeami birra .
Sametinget foreslår for Finnmark at forvaltningsmyndigheten bør tillegges et organ på kommunalt nivå , for derved å gi de berettigede brukere bedre styring med beitebruken .	Sámediggi evttoha Finnmárkku oktavuođas bidjat hálddašanovddasvástádusa gielddalaš orgánii , vai geavaheddjiin geain leat vuoigatvuođat beasašedje eambbo stivret guođoheami .
Sametinget viser forøvrig til det som er nevnt ovenfor , angående viktigheten av at både jordbrukets og reindriftens representanter får ta del i forvaltningen av beiteressursene , slik at man i samråd kan finne fornuftige og bærekraftige forvaltningsløsninger som tar tilstrekkelig hensyn til både sedvanemessige , såvel som til lovfestede rettigheter som disse to primærnæringsgruppene besitter .	Muđui čujuha Sámediggi dasa mii lea daddjon ovddabealde , go lohká deatalažžan ahte sihke eanadoalu ja boazodoalu áirasat besset leat mielde hálddašeamen guohtumiid , vai ovttas sáhtášedje gávdnat jierpmálaš ja ceavzi hálddašančovdosiid mat doarvái bures vuhtiiválddášedje sihke boaresvirot ja lágas nannejuvvon vuoigatvuođaid mat dán guovtti vuođđoealáhusas leat .
Sametinget ser positivt på at Samerettsutvalget går inn for å sikre jordbrukets adgang til å ta nødvendig virke fra skogen .	Sámediggi atná buorrin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi áiggošii sihkkarastit eanadoalu vejolašvuođa viežžat dárbbašlaš ávdnasiid .
Det opprettes et samisk jordbrukspolitisk område .	Ásahuvvo sámi eanadoallopolitihkalaš guovlu .
9 .	9 .
Østsamene i Neiden	Nuortalaččat Njávdámis
Sametinget finner det hevet over enhver tvil at østsamene har reindriftsrettigheter idet østsamiske området i Neiden .	Sámediggi ii eahpit ahte nuortalaččain eai livčče boacodoallovuoigatvuođat nuortalaš guovllus Njávdámis .
Østsamene har vært , og er fremdeles en liten samisk gruppe i numerisk forstand .	Nuortalaččat leat leamaš ja leat ain logu dáfus smávva sámi joavku .
De har derfor hatt store problemer med å ivareta egne rettigheter både overfor norske myndigheter , såvel som overfor mer dominerende samiske grupper .	Danne lea sidjiide leamaš hui váttis gozihit iežaset vuoigatvuođaid , sihke Norgga eiseválddiid ektui ja maiddái gievrrat sámi joavkkuid ektui .
Det er også en kjensgjerning av østsamene ikke i tilstrekkelig grad har blitt møtt med forståelse innad i den samiske folkegruppen .	Diehtit maid ahte sámi álbmot ii leat čájehan doarvái buori áddejumi nuortalaččaid dillái .
På den annen side må derimot også tilføyes at den samiske folkegruppen som sådan på grunn av manglende politisk myndighet , hittil ikke har hatt mulighet til å influere på østsamenes rettslige situasjon .	Nuppi dáfus ferte maid dadjat ahte sámi álbmot váilevaš politihkalaš válddi geažil , ii leat dán rádjai beassan váikkuhit nuortalaččaid rievttálaš dili .
Sametinget er av den klare oppfatning at man må strekke seg så langt som overhodet mulig i forsøket på å bevare , styrke og videreutvikle den østsamiske kulturen spesielt . Dette til tross for at dette kan føre til at konkurrerende samiske interesser kan berøres på en negativ måte .	Sámedikki oainnu mielde galggašii mieđihit nu guhkás go vejolaš nuortalaš kultuvrra seailluheamis , nannemis ja ovddideamis , vaikke vel gilvaleaddji sámi beroštumit guoskkahuvvošedje negatiivvalaččat .
Det er imidlertid vanskelig å komme bort fra det forhold at østsamene , og deres historiske rettigheter , må vurderes utfra det samme prinsipielle og rettslige utgangspunkt som hva som er tilfellet for den øvrige samiske folkegruppen .	Orro leamen čielggas ahte nuortalaččaid ja sin historjjálaš vuoigatvuođaid , ferte árvvoštallat seamma prinsihpalaš ja rievttálaš vuođuin go sámi álbmoga muđui .
Sametinget har forståelse for det argumentet at man ikke kan skille mellom forskjellige samiske grupper , men må se på samene som en helhet . Det er viktig å sikre de samiske rettigheter som fremdeles eksisterer , fremfor å søke løsninger som kan skape interne samiske konflikter .	Sámediggi ádde go ákkastallamis daddjo ahte ii sáhte sirret iešguđet sámi joavkkuid , muhto atnit sápmelaččaid oktan joavkun , ja ahte lea deatalaš sihkkarastit sámi vuoigatvuođaid mat ain gávdnojit dan sadjái go ohcat čovdosiid mat sáhttet dagahit siskkáldas sámi riidduid .
I et slikt perspektiv kan det tilsynelatende være vanskelig å rettferdiggjøre reparasjonstiltak som kan gå ut over samer som driver sin næringsvirksomhet i henhold til tillatelse fra offentlig myndighet , slik tilfellet er i Neiden .	Dákkár perspektiivvas orušii váttis rievttálaččat bealuštit divodandoaimmaid mat sáhttet čuohcat sápmelaččaide geat almmolaš eiseválddiid lobi mielde doaimmahit ealáhusaset , nugo Njávdámis .
Samerettsutvalgets forslag innebærer at to samiske grupper stilles opp mot hverandre , noe som vil kunne skape store problemer i forholdet mellom disse gruppene , og i forhold til norske myndigheter .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohus dagahivččii ahte guokte sámi joavkku biddjošedje vuostálagai , ja dat ráhkadivččii stuorra váttisvuođaid dán guovtti joavkku gaskavuhtii , ja Norgga eiseválddiid ektui .
Sametinget finner det tankevekkende at på det eneste området hvor Samerettsutvalget foreslår aktive tiltak for vern av samisk kultur og reetablering av rettigheter som i vesentlig grad berører andre , er foreslått gjennomført på en måte som går ut over en annen gruppe av samer .	Sámediggi atná mearkkašan vearan ahte áidna sadji gokko Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha aktiivvalaš doaibmabijuid suodjalan dihte sámi kultuvrra ja ođđasis ásahan dihte vuoigatvuođaid mat viehka muddui gusket earáide , lea evttohuvvon dakkár vuogi mielde mii čuozašii eará sámi jovkui .
Sametinget er av den oppfatning at østsamenes historiske rettigheter i forhold til reindrift og til utmark og fiske , på lik linje med samiske rettigheter forøvrig må anerkjennes og reetableres så langt dette lar seg gjøre .	Sámedikki oainnu mielde ferte nuortalaččaid historjjálaš vuoigatvuođaid boazodoalu , meahcásteami ja bivddu ektui dohkkehit ja ođđasis ásahit seamma láhkai go sámi vuoigatvuođaid muđui , nu guhkás go fal vejolaš .
Sametinget finner det svært beklagelig at en reetablering av østsamenes historiske rettigheter til en viss utstrekning kan komme til å måtte skje på bekostning av andre samers etablerte rettigheter i området .	Sámediggi atná hui váidalahttin go nuortalaččaid historjjálaš vuoigatvuođaid ođđasis ásaheapmi muhtun muddui sáhttá čuohcat guovllu eará sápmelaččaid vuoigatvuođaide .
Sametinget støtter Samerettsutvalgets forslag om at retten til kastenotfisket i Neidenelva overføres østsamene .	Sámediggi doarju Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa Njávdánjoga nuohttunvuoigatvuođaid máhcaheami birra nuortalaččaide .
Sametinget støtter også Samerettsutvalgets forslag om opprettelse av eget fiskestyre for Neidenelva .	Sámediggi doarju maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa sierra guolástanstivrra ásaheami birra Njávdánjohkii .
Sametinget er av den formening at østsamene skal ha flertallet av representantene i styret fordi de er de opprinnelige rettighetshavere til fisket i Neidenelva .	Sámedikki oainnu mielde galggašedje nuortalaččat oažžut eanetlogu stivrra áirasiin danne go sii leat álgo vuoigatvuođalaččat Njávdánjoga bivdui .
Sametinget støtter videre Samerettsutvalgets forslag om at et visst antall lakseplasser i Sør-Varanger kommune skal tildeles østsamene .	Sámediggi doarju dasto Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa vissis meare luossasajiid addima birra Mátta-Várjjat gielddas nuortalaččaide .
Sametinget innser at gjeninnføring av østsamenes reindriftsrettigheter vil by på en rekke grunnleggende utfordringer , spesielt i forhold til de rettighetene som dagens driftsinnehavere besitter .	Sámediggi ádde ahte nuortalaččaid boazodoallovuoigatvuođaid ođđasis ásaheapmi buvttášii ollu guovddáš hástalusaid , earenoamážit vuoigatvuođaid hárrái mat dálá doallovuoigatvuođalaččaid hálddus leat .
Sametinget er imidlertid av den oppfatning at man over en viss tid vil kunne finne smidige og fornuftige løsninger .	Sámedikkis lea dattetge dat oaidnu ahte vissis áiggis sáhtášii gávdnat njuovžilis ja jierpmálaš čovdosiid .
10 .	10 .
Naturinngrep	Luonddumeassamat
10.1 .	10.1 .
Begrensninger i ekspropriasjonsadgangen	Bággolonistanvejolašvuođa ráddjen
Samerettsutvalget erkjenner at naturgrunnlaget er avgjørende for samisk kulturs fremtid .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi dovddasta ahte luondduvuođđu lea guovddážis sámi kultuvrra boahtteáiggi dáfus .
Sametinget er enig i dette , og ser det derfor som svært viktig at det gis sikkerhet for at ytterligere skadelige naturinngrep ikke foretas .	Sámediggi doarju dán ja atná danne hui deatalažžan oažžut dáhkiduvvot ahte eanet vahágahtti luonddumeassamat eai galgga dáhpáhuvvat .
Sametinget vil understreke at det allerede er foretatt altfor mange og store inngrep til skade for samisk kultur og næringsutøvelse .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte leat juo dáhpáhuvvan menddo ollu ja stuorra meassamat sámi kultuvrii ja ealáhusaide vahágin .
Det er derfor sannsynlig at selv mindre inngrep vil kunne medføre stor skade .	Danne soaittášedje vel unnit meassamatge dagahit stuorra vahágiid .
Det er imidlertid samene selv , gjennom Sametinget , som er mest kompetent til å vurdere om et naturinngrep samlet sett vil være til skade for samisk kulturs fremtid .	Dattetge lea nu ahte leat sápmelaččat ieža , iežaset ovddasteaddji orgánaiguin , buoremusat sáhtášedje árvvoštallat livččii go luonddumeassan ollislaččat vahágin sámi kultuvrra boahtteáigái .
Sametinget er tilfreds med at Samerettsutvalget har foreslått å oppheve statens lovhjemler til å ekspropriere grunn til store naturinngrep ( se grunnforvaltningslovens ikrafttredelseskapittel i Samerettsutvalgets utredning ) .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan fámuhuhttit stáhta láhkavuođu bákkuin lotnut eatnamiid stuorra luonddumeassamiidda ( gč. eanahálddašanlága fápmuibidjankapihttala Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusas ) .
Som tidligere understreket , må begrensningen i ekspropriasjonsretten for staten gjøres avhengig av at grunnforvaltningsrorganet har en slik samisk styring som Sametinget har akseptert .	Nugo ovdal lea deattuhuvvon , de ferte stáhta bággolonistanvuoigatvuođa gáržžideapmi leat dakkár eanahálddašanorgána sámi stivrema duohken maid Sámediggi lea dohkkehan .
Ellers vil den ikke være tilstrekkelig begrunnet .	Muđui ii leat doarvái bures vuođustuvvon .
10.2 .	10.2 .
Nektningsrett for Sametinget	Sámediggái biehttalanvuoigatvuohta
Forslaget om å gi Sametinget nektningsrett i forhold til naturinngrep for 6 år , er etter Sametingets oppfatning et viktig skritt i riktig retning .	Evttohus mii dáhtošii addit Sámediggái biehttalanvuoigatvuođa guđa jahkái luonddumeassamiin , lea Sámedikki mielas deatalaš lávki rivttes guvlui .
Forslaget er imidlertid langt fra tilfredsstillende , da det ikke gir samene garantier mot endringer på grunn av skiftende politiske strømninger på rikspolitisk plan .	Dattetge ii leat evttohus lahkage dohkálaš danne go ii atte sápmelaččaide dáhkádusaid rievdadusaid vuostá maid molsašuddi politihkalaš oainnut riikkapolitihkas sáhttet dagahit .
Sametinget viser til konflikten om Alta / Kautokeino vassdraget hvor samiske interesser fullstendig ble oversett av Stortinget .	Sámediggi čujuha riidui Álttá / Guovdageainnueanu birra , mas Stuorradiggi ollásit badjelgeahčái sápmelaččaid beroštumiid .
Siden Stortinget ifølge forslaget fra Samerettsutvalget skal kunne sette til side Sametingets nektningsvedtak , kan ordningen med slik nektningsrett for mange fortone seg som illusorisk .	Jos Stuorradiggi galggašii beassat , nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha , orustahttit Sámedikki biehttalanvuoigatvuođa , de sáhttá dákkár biehttalanvuoigatvuohta ollugiid mielas orrut dakkárin mii duohtavuođas ii gávdno .
Ordningen må likevel kunne innføres for å vinne erfaringer .	Ortnega ferte liikká álggahit vai das oččošii vásihusaid .
Sametinget er av den oppfatning at Stortinget må kunne pålegge seg selv samme slags begrensninger som ved grunnlovsendringer , nemlig slik at Stortinget må vente en viss tid før det eventuelt kan sette Sametingets nektningsvedtak til side .	Sámedikki oainnu mielde galggašii Stuorradiggi bidjat alcces seammalágan ráddjemiid go vuođđoláhkarievdadusaid oktavuođas leat , namalassii nu ahte Stuorradiggi fertešii vuordit vissis áiggi ovdal go sáhtášii orustahttit Sámedikki biehttalanvuoigatvuođa .
Sametinget forutsetter derfor at det inngås en nærmere avtale mellom samene og staten som gir nødvendig sikkerhet mot skadelige naturinngrep i samiske områder .	Sámediggi bidjá danne eaktun ahte ráhkaduvvo dakkár šiehtadus sápmelaččaid ja stáhta gaskka mii doarvái bures sihkkarasttášii luonddumeassamiid vuostá mat vahágahttet sámi guovlluid .
10.3 .	10.3 .
Andre forhold	Eará bealit
Sametinget mener at naturinngrep må vurderes i forhold til samenes eiendoms- , bruks- og besittelserett til land , vann og naturressurser .	Sámedikki oainnu mielde ferte árvvoštallat luonddumeassamiid sápmelaččaid eana- , čáhce- ja luondduresurssaid eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođa ektui .
Sametinget vil i den forbindelse peke på at samenes rettslige stilling , basert på praktiske og politiske hensyn fra statsmaktens side , systematisk har blitt neglisjert .	Sámediggi dáhttu dan oktavuođas čujuhit ahte sápmelaččaid rievttálaš sadji , man vuođđun leat stáhta eiseválddiid geavatlaš ja politihkalaš beroštumit , leat systemáhtalaččat badjelgehččojuvvon .
Med den konsekvens at våre historiske rettigheter , sedvaner , rettsoppfatninger og rettssystemer ikke har hatt noen tyngde i den nasjonale myndighetsutøvelsen .	Dat lea dagahan ahte min historjjálaš vuoigatvuođain , boaresvirot vuoigatvuođain , riekteáddejumiin ja riektevuogádagain ii leat leamaš makkárge mearkkašupmi nášuvnnalaš váldedoaimmaheamis .
Det er en kjensgjerning at samenes forståelse av juridiske rettigheter ofte ikke bunner i eksisterende norsk lovgivning , men derimot i dype kulturelle og sosiale dimensjoner tilegnet gjennom samisk leve- og tenkemåte i generasjoner .	Lea duohtavuohta ahte sápmelaččaid áddejupmi juridihkalaš vuoigatvuođain , dávjá eai vuolgge Norgga lágain , muhto baicce čiekŋalis kultuvrralaš ja sosiálalaš beliin maid leat ožžon sámi eallin- ja jurddašanvugiin buolvvaid čađa .
Det er bare ved å ta hensyn til slike forhold at det kan oppnås likeverdighet mellom samer og nordmenn .	Dásseárvvu sápmelaččaid ja dážaid gaskka ii sáhte joksat earágo jos vuhtiiválddášii dákkár beliid .
Sametinget er av den oppfatning at den norske stat må ta ansvar for gjennomføringen av egne rettslige og politiske forpliktelser overfor samene .	Sámedikki mielas lea Norgga stáhta ovddasvástádus čađahit sierra rievttálaš ja politihkalaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid guovdu .
Dette kan blant annet skje gjennom en dialog med Sametinget .	Dán sáhttá earret eará dahkat gulahallamiin Sámedikkiin .
Målet for framtidens forvaltning må ha utgangspunkt i rettferdige og varige løsninger for samene .	Boahttevaš hálddašeami áigumuša vuođđun fertejit leat rievttelaš ja bistevaš čovdosat sápmelaččaide .
Det er utvilsomt at det samiske folk har sterke eier , bruks- og besittelsesrettigheter til mesteparten av Finnmark - til den såkalte umatrikulerte grunnen .	Eahpitkeahttá leat sámi álbmogis nana eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođat mealgadii olles Finnmárkui — dan gohčoduvvon čálekeahtes eatnamii .
Sametinget finner også å ville påpeke at myndighetenes utredningsplikt må lovfestes .	Sámedikki mielas lea maid dárbu čujuhit ahte eiseválddiid čielggadangeatnegasvuođa ferte nannet lágas .
Videre må det for Sametinget etableres en uttrykkelig lovhjemmel for å kreve utredninger i tilfeller hvor Sametinget finner det nødvendig , eller dersom samiske interesser er berørt eller virkningene av inngrepene er uoversiktlige eller uklare .	Dasto ferte ásahuvvot čielga láhkavuođđu Sámediggái man vuođul beasašii gáibidit čielggademiid go Sámediggi dan atná dárbun , dahje jos meassan guoská sámi beroštumiide dahje jos meassamiid váikkuhusaid ii dieđe dahje dat leat eahpečielgasat .
Kravet om at Sametinget skal bli hørt i alle saker som medfører inngrep er en selvsagt ting etter Sametingets mening .	Sámediggi atná diehttelassan ahte Sámedikki galgá guldalit buot áššiin mat dagahit meassamiid .
Sametinget understreker også at man må ha såvidt lange høringsfrister at også reinbeitedistrikt , bygdelag og organisasjoner får mulighet til å gi sine uttalelser til Sametinget , og til andre relevante organ , slik at Sametinget har nødvendig oversikt over disse ved sin behandling av saken .	Sámediggi deattuha maid ahte gulaskuddanáiggit fertejit leat nu guhkit ahte maiddái boazoorohagat , gilisearvvit ja organisašuvnnat beasašedje buktit cealkámušaid Sámediggái ja eará guoskevaš orgánaide , vai Sámediggi dovddašii buot dáid go galgá gieđahallat ášši .
De forslag Samerettsutvalget har fremmet om høring , vektleggingsregler , innarbeiding i lovverk og henvisninger i lovverket er svært positive .	Evttohusat maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea buktán gulaskuddama , vuhtiiváldinnjuolggadusaid , lágaide ovttastahttima ja láhkačujuhusaid birra leat hui positiivvalaččat .
Dette er langt på veg nettopp de spørsmålsstillinger Sametinget har tatt opp i sine krav om at Grunnlovens og ILO-konvensjonenes forpliktelser må innarbeides i lovverket generelt .	Sámediggi lea buori muddui seamma gažaldagaid ovddidan go lea gáibidan ahte Vuođđolága ja ILO-konvenšuvnna geatnegasvuođaid galgá ovttastahttit lágaide oppalaččat .
En stor vanskelighet hittil for arbeidet med samiske interesser har vært de uklare forhold i lovverket og mangelen på oppmerksomhet fra ulike organer .	Dán rádjai lea leamaš stuorra váttisvuohtan sámi áššiid bargui go lágat leat nu eahpečielgasat ja go iešguđet orgánaid fuomášupmi lea leamaš váilevaš .
Endog svært sentrale lovregler synes å være ukjent for mange organ .	Go vel hui guovddáš láhkamearrádusaidge eai oro ollu orgánat dovdamin .
Samerettutvalget har her tatt opp et helt sentralt tema som Sametinget har arbeidet med i mange år , og Sametinget finner grunn til særlig å fremheve Samerettsutvalgets innsats her .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dás ovddidan hui guovddáš fáttá mainna Sámediggi lea bargan ollu jagiid , ja Sámediggi háliida dákko rámidit Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu .
Samerettsutvalget har vist både innsikt og evne til å gå inn i de meget kompliserte forhold i lovverket som til sammen skaper eller eventuelt begrenser samenes mulighet til å gjøre seg gjeldende , og dermed virkeliggjøre Grunnlovens formål .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea čájehan sihke áddejumi ja dáhtu geahčadit lágaid hui moalkás beliid , mat oktiibuot dagahit dahje gáržžidit sápmelaččaid váikkuhanvejolašvuođa ja dasto maid duohtandahkat Vuođđolága ulbmila .
Gjennomføringen av norsk samepolitikk er helt avhengig av at kjernen i de forslag som Samerettsutvalget har fremmet , blir virkeliggjort .	Norgga sámepolitihka čađaheapmi lea dan duohken ahte guovddáš bealit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain duohtandahkkojuvvojit .
I den videre prosessen i arbeidet med samenes rettsstilling må det vurderes hvilken rolle Sametinget bør få vedrørende arealstyringen på riksplan , fylkesplan og kommunalt plan , ettersom arealstyringen politisk sett fortsatt vil ligge på disse nivå .	Sápmelaččaid riektedili barggu viidáseabbu proseassas ferte árvvoštallat makkár saji Sámediggi galggašii oažžut areálastivremis riikkadásis , fylkkadásis ja gielddadásis , danne go areálaid politihkalaš stivren ain šaddá leat dáin dásiin .
11 .	11 .
Administrative konsekvenser .	Hálddahuslaš váikkuhusat .
Lovgivning	Lágaid mearrideapmi
Som nevnt tidligere så finner Sametinget det svært beklagelig at Samerettsutvalget ikke har utredet spørsmålet om den samiske eiendomsretten til grunnen i Finnmark .	Nugo ovdal leat dadjan , de atná Sámediggi hui šállošahttin go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat čielggadan gažaldaga sámi eaiggáduššanvuoigatvuođa birra Finnmárkku eatnamiidda .
Sametinget er av den oppfatning at det er et ubetinget krav at denne rett nå må stadfestes .	Sámedikki mielas ferte leat Sámedikki vealtameahttun gáibádussan dál nannet dán vuoigatvuođa .
Sametinget foreslår at dette gjøres ved at det tas med i en ny bestemmelse i grunnforvaltningslovens kap. 1 , hvor det uttrykkelig fastslås at samene har eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter i sine tradisjonelle områder .	Sámediggi evttoha dán dahkat ođđa mearrádusain eanahálddašanlága 1. kapihttalis , gos galgá čielgasit dadjat ahte sápmelaččain leat eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuođat iežaset árbevirolaš guovlluide .
Disse rettighetene skal i utgangspunktet betraktes som kollektive rettigheter , likevel uten at det kan utelukkes at det i enkelte områder kan være en rettighetssituasjon , hvor både eiendoms- og bruksrett naturlig tilligger samiske enkeltpersoner eller grupper av rettighetshavere .	Dáid vuoigatvuođaid galgá álgovuorus atnit oktasaš vuoigatvuohtan , dattetge doalahettiin vejolašvuođa ahte muhtun guovlluin sáhttet leat vuoigatvuođadilálašvuođat gos sihke eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuohta lunddolaččat gullá ovttaskas sápmelažžii dahje vuoigatvuođalaš joavkkuide .
Det må åpnes for at disse forhold kan gjennomgås , for eksempel i regi av den foreslåtte kommisjonen , eller ved at det nedsettes en spesiell rettighetskommisjon med oppgave å avklare slike rettighetsområder med bakgrunn i lokale krav .	Dáid beliid ferte beassat geahčadit ovdamearkka dihte evttohuvvon kommišuvnnas , dahje sierra vuoigatvuođakommišuvnnas man bargun lea čielggadit dákkár vuoigatvuođaid báikkálaš gáibádusaid vuođul .
Sametinget stiller seg noe spørrende til Samerettsutvalgets uttalelser i merknadene til sitt forslag til § 1-1 i Lov om forvaltning av grunn i Finnmark , at “ hensynet til innbyggerne i fylket og grunnlaget for samisk kultur er likestilt , ” fordi dette vil medføre at samiske rettigheter og interesser blir satt til side .	Sámediggi imaštallá maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi oaivvilda go dadjá mearkkašumiin nis iežas § 1-1 evttohussii Finnmárkku eatnamiid hálddašeami lága birra ahte « fylkka ássiid beroštumit ja sámi kultuvrra luondduvuođđu leat biddjon dássálagai » , danne go dát dagahivččii ahte sámi vuoigatvuođat ja beroštumit duvdiluvvošedje eret .
I denne sammenheng representerer Finnmark fylkestingets behandling av Samerettsutvalgets utredning et eksempel på hva som kan skje dersom man legger seg på et slikt prinsipp hvor « alle i fylket skal være likestilt . »	Finnmárkku fylkkadikki Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa gieđahallan lea ovdamearkan dasa mii sáhttá dáhpáhuvvat jos vuođđun atná dakkár prinsihpa ahte « buohkaid fylkkas galgá bidjat dássálagaid » .
Det må gis entydige garantier for at samenes rettigheter og kulturgrunnlag ikke rokkes ved med henvisning til den såkalte « likestillingen på fylkesnivå » .	Ferte čielgasit dáhkiduvvot ahte sápmelaččaid vuoigatvuođaid ja luondduvuođu ii sáhte rivvet čujuhettiin dán gohčoduvvon « dásseárvui fylkkadásis » .
Særlig viktige i denne sammenheng er naturressurser , næringer og bosetning som samisk kultur er avhengig av .	Earenoamáš deatalaččat dán oktavuođas leat luondduriggodagat , ealáhusat ja ássan , mat leat dárbbašlaččat sámi kultuvrii .
I sammenlikningen med de rettigheter urfolk i mange andre land er erkjent gjennom forhandlinger med sine lands regjeringer , er en likestilling av samiske interesser med andre interesser intet skritt fremover , og dette vil heller ikke i tilstrekkelig grad sikre samisk kultur i fremtiden .	Jos veardida sámi vuoigatvuođaid vuoigatvuođaiguin mat leat dovddastuvvon ollu eará riikkaid eamiálbmogiidda dáid riikkaid ráđđehusaid šiehtadussaiguin , de ii leat sámi beroštumiid dássen eará beroštumiiguin mihkkege lávkkiid ovddosguvlui , iige dat sihkkarasttášii sámi kultuvrra boahtteáiggi doarvái bures .
Sametinget tolker dette slik at det ikke utelukker at " lokalbefolkningen i samiske områder bør derfor gis et visst fortrinn i forhold til motstående interesser " , slik Samerettsutvalget selv har formulert det ( NOU 1997:4 s. 61 ) , og vil derfor ikke foreslå endringer i den foreslåtte formålsparagrafen i lov om forvaltningen av grunn i Finnmark .	Sámediggi dulko dán nu ahte ii cakka dan ahte « báikegoddeálbmot sámi guovlluin berre oažžut vissis ovdamuni vuostálas beroštumiid ektui » nugo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ieš lea cealkán ( NOU 1997:4 s. 61 ) , ja danne ii áiggo evttohit rievdadusaid evttohuvvon ulbmilparagráfas lágas Finnmárkku eatnamiid hálddašeami birra .
Et viktig poeng her er også at høringsorganene også synes å være tilfredse med utformingen slik den foreligger .	Deatalažžan dás lea maid ahte gulaskuddanorgánat orrot duhtavaččat dainna mo lea hábmejuvvon .
Sametinget er tilfreds med at det ikke legges opp til en avhendingsplikt , men at grunnforvaltningsorganene kan avslå avhending uten begrunnelse , i tråd med hovedregelen om at grunn og naturgoder skal ligge til felles bruk .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii dáhtoše luobahangeatnegasvuođa , muhto ahte eanahálddašanorgánat sáhttet biehttalit luobaheami almmá vuođustusa haga , váldonjuolggadusa vuođul man mielde eatnamat ja luondduriggodagat galget leat oktasaš geavaheapmái .
Sametinget vil understreke formålet med de nye forvaltningsregler som Samerettsutvalget har beskrevet slik : " Mens forvaltning inntil nylig har hatt som mål å legge til rette for tilflytting og bruk av fylkets ressurser , ofte til fordel for storsamfunnet og på bekostning av den samiske befolknings interesser , vil nå hensynet til sikring og utvikling av samisk kultur til beste for fylkets innbyggere bli et hovedmål » .	Sámediggi dáhttu deattuhit ođđa hálddašannjuolggadusaid ulbmila maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea čilgen ná : « Hálddašeami ulbmilin lea gitta maŋimuš áiggiid rádjai leamaš láhčit dili fylkii fárremii ja fylkka resurssaid geavaheapmai , dávjá stuorraservodahkii ávkin ja sámi álbmoga beroštumiide goarádussan , muhto dál galgá sámi kultuvrra sihkkarastima ja ovddideami beroštupmi fylkka álbmogii buoremussan , leat váldoulbmilin . »
IV .	IV .
ARBEIDET VIDERE	VIIDÁSEABBU BARGU
Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klare , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolks rettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettigheter .	Álbmotrievtti prinsihpat eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra leat čielgasat , ja dadjet áibbas čielgasit ahte stáhtat galget dovddastit ja nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid dáid álbmogiid riektevuogádagaid ja vuoigatvuođaid vuođul .
For oss samer i Norge må grunnleggende spørsmål vedrørende vårt folks rettigheter og livsvilkår i framtiden , avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Midjiide sápmelaččaide Norggas šaddet guovddáš gažaldagat min álbmoga boahtteáiggi vuoigatvuođaid ja eallineavttuid birra , mearriduvvot Sámedikki ja stáhta gaskasaš ráđđádallamiiguin ja šiehtadallamiiguin .
Grunnlaget for slike forhandlinger må være at vårt folks rettigheter til våre landområder , vann og naturressurser respekteres og anerkjennes .	Vuođđun dákkár šiehtadallamiin ferte leat ahte min álbmoga eana- , čáhce- ja luondduriggodatvuoigatvuođat doahttaluvvojit ja dovddastuvvojit .
Sametinget ser det som en grunnleggende menneskerett at vi selv på våre premisser , skal være med i en ansvarlig rolle i forvaltningen av det samiske samfunnet .	Sámediggi atná guovddáš olmmošvuoigatvuohtan ahte mii ieža beassat ovddasvástideaddji sajis leat mielde hálddašeamen sámi servodaga iežamet eavttuid mielde .
Vi står foran en historisk oppgave og mulighet , der skjevhetene i politikk , lovgivning og forvaltning kan rettes i tråd med demokratiske idealer for urfolk .	Mii galgat dahkat historjjálaš barggu ja ollašuhttit vejolašvuođa gokko boasttuvuođaid politihkas , lágain ja hálddašeamis sáhttá njulget demokráhtalaš ideálaid mielde eamiálbmogiid birra .
I Norge har vi samer , som et lite folk , små muligheter til å styrke vår rettslige stilling gjennom et flertallsdemokrati .	Norggas leat mis sápmelaččain , smávva álbmogin , smávva vejolašvuođat nannet iežamet rievttálaš dili eanetlohkodemokratiijain .
Garantiene for vår fremtid må bygges inn i norsk lovgivning og eksisterende statlige forvaltningsorganer , ved hjelp av ordninger som imøtekommer våre behov og rettigheter .	Dáhkádusaid min boahtteáigái ferte ovttastahttit Norgga lágaide ja dálá stáhtalaš hálddašanorgánaide ortnegiiguin mat devdet min dárbbuid ja vuoigatvuođaid .
Det er nettopp derfor Samerettsutvalget ble opprettet i sin tid for å utrede løsninger for å styrke samenes rettslige stilling .	Nappo danne ásahuvvuige Sámi vuoigatvuođalávdegoddi áiggistis , čielggadan dihte čovdosiid mat nannešedje sápmelaččaid rievttálaš dili .
Staten har en plikt til legge forholdene til rette for at vi kan skape vår egen fremtid .	Stáhtas lea geatnegasvuohta láhčit dili nu ahte beassat hukset iežamet boahtteáiggi .
Dette er uttrykt både politisk og i Grunnloven , og Sametinget velger fortsatt å sette sin lit til at dette gjennomføres .	Dát lea celkojuvvon sihke politihkalaččat ja Vuođđolágas , ja Sámediggi dáhttu ain luohttit ahte nu geavvá .
I motsatt fall vil det kunne være starten på en ny og tung politisk prosess mellom samene og statlige myndigheter , en prosess som ingen av partene er tjent med eller vet utfallet av .	Jos nu ii geavaš , de sáhttá álgit ođđa ja lossa politihkalaš proseassa sápmelaččaid ja stáhtalaš eiseválddiid gaskka — proseassa mii ii leat goabbáige ávkin ja mas ii goabbáge dieđe bohtosa .
Skal vår kultur og vårt samfunn ha sikre framtidsvilkår , må positiv diskriminering aksepteres i tråd med folkerettslige prinsipper .	Jos min kultuvrras ja servodagas galggašedje sihkkaris boahtteáiggi eavttut , de fertešii dohkkehit positiivvalaš vealaheami álbmotrievttálaš prinsihpaid vuođul .
Bare på en slik måte kan vårt folks livsgrunnlag sikres for framtiden .	Min álbmoga eallinvuođu ii sáhtášii sihkkarastit eará láhkai .
Samerettsutvalgets utredning vil være den hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea dássážii stuorámus ášši mii njuolga váikkuha sámekultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess .	Livččii álbmotrievttálaš prinsihpaid vuostá jos Sámediggi dákkár proseassas galggašii leat dušše dábálaš gulaskuddanásahus .
Sametinget finner det derfor nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen umiddelbart etablerer et tett samarbeid , basert på likeverd og gjensidig respekt , for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltningen av disse .	Danne atná Sámediggi lunddolažžan ja riektan ahte Sámediggi ja Ráđđehus dallánaga ásahit lagas ovttasbarggu man vuođđun lea ovttaárvosašvuohta ja nubbi nuppi árvvusatnin , hábmen dihte láhkaproposišuvnnaid sámi vuoigatvuođaid ja dáid hálddašeami birra .
Også under Stortingets behandling av saken forutsettes det at Sametinget får en sentral posisjon .	Maiddái ášši gieđahallama oktavuođas Stuorradikkis vurdojuvvo ahte Sámediggi oažžu guovddáš saji .
Vi viser her til prinsippet om at samiske rettigheter bare kan avklares på en bindende måte , gjennom forhandlinger mellom staten og samenes representative organ .	Mii čujuhit dás prinsihppii mii dadjá ahte sámi vuoigatvuođaid ii sáhte čielggadit bissovaš vugiin earágo šiehtadusaiguin stáhta ja sápmelaččaid ovddasteaddji orgánaid gaskka .
Sametinget påpeker at både dagens Regjering såvel som den foregående Regjering har forutsatt at Sametinget skal være en sentral premissleverandør i saker som angår det samiske folk .	Sámediggi čujuha ahte sihke dálá Ráđđehus ja ovddit Ráđđehus leat bidjan eaktun ahte Sámediggi galgá leat guovddážin go eavttut biddjojuvvojit áššiin mat gusket sámi álbmogii .
Denne saken angår i høyeste grad framtiden for vårt folk .	Dát ášši guoská dieđusge min álbmoga boahtteáigái .
Sametinget er av den oppfatning at tinget vil i sitt videre arbeid med samiske rettigheter spesielt fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger , og med samiske rettigheter spesielt må fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger , og hvilke konsekvenser disse vil ha , både i forhold til individuelle og kollektive samiske rettigheter og forvaltningen av disse .	Sámedikki mielas galggašii Sámediggi viidáseabbu barggus sámi vuoigatvuođaiguin earenoamáš fuomášumi čatnat boaresvirot sámi vuoigatvuođaide ja sámi riekteáddejumiide ja dáid váikkuhusaide , sihke ovttaskas ja oktasaš sámi vuoigatvuođaid ja dáid hálddašeami ektui .
Sametinget viser her til det pågående utredningsarbeid , og forutsetter at dette arbeidet vil underbygge samenes rettigheter , og at dette tas hensyn til i den videre prosessen .	Sámediggi čujuha čielggadanbargui mii lea dahkkojuvvomin , ja vuordá ahte dát bargu livččii doarjjan sámi vuoigatvuođaide ja vuhtiiváldojuvvo viidáseabbu proseassas .
Sametinget vil be om at det igangsettes et utredningsarbeid for å få klarlagt hvordan de forskjellige forvaltningsorganer vil kunne tilpasses og sikres innenfor EU-systemet , slik at man sikrer ressursene på den måten som forutsettes i dette dokumentet .	Sámediggi áigu dáhttut álggahuvvot čielggadanbarggu čilgen dihte mo iešguđetlágan hálddašanmálliid sáhtášii heivehit ja sihkkarastit EU-vuogádaga siskkobealde , vai sihkkarasttášii resurssaid dakkár vugiin mii dán dokumeanttas lea eaktun .
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , i hovedsak basert på de samme prinsipper som hittil , slik at rettigheter for samer utenfor Finnmark også kan avklares og sikres .	Sámediggi bidjá eaktun ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu galgá jotkojuvvot seamma prinsihpaid vuođul go dássážii , vai sápmelaččaid vuoigatvuođaid geat orrot olggobealde Finnmárkku sáhttá čielggadit ja sihkkarastit .
I denne forbindelse vil Sametinget særlig fremheve viktigheten av å trygge sørsamenes hovednæringsgrunnlag - reindriften .	Sámediggi atná earenoamáš deatalažžan sihkkarastit máttasápmelaččaid váldoealáhusa vuođu — boazodoalu .
Situasjonen er i dag uholdbar for flere grupper av samer i det sørsamiske området , som kontinuerlig må forsvare sine rettigheter i domstolene mot majoritetssamfunnet .	Dálá dilli lea ollu máttasámi guovllu sámi joavkkuide dohkketmeahttun , geat doaisttážii duopmostuoluin fertejit bealuštit vuoigatvuođaideaset majoritehtaálbmoga vuostá .
Bare antall rettssaker er en enorm belastning for en såvidt liten gruppe .	Dušše ollu diggeáššit leat noađđin dán muttos smávva jovkkožii .
I tillegg skaper det en svært beklagelig antistemning mot samene i den ikke-samiske delen av befolkningen , noe som i lengden er svært ødeleggende for dagliglivet og forholdet til den ikke-samiske delen av befolkningen .	Dasto ráhkaduvvo maid hui šállošahtti vuostemiella sápmelaččaid vuostá álbmoga ii-sámi oasis , ja guhkit áiggi vuollái dat billista sápmelaččaid beaivválaš dili ja sin gaskavuođaid daidda geat eai leat sápmelaččat .
Sametinget forventer at tinget vil ha en sentral og aktiv rolle i utformingen av mandatet for de videre utredninger , sammensetning av utredningsutvalg og også i utarbeidelse av lover og forskrifter som berører samiske rettigheter .	Sámediggi vuordá ahte dikkis livččii guovddáš ja aktiivvalaš sadji viidáseabbu čielggadusaid mandáhta hábmemis , čielggadanlávdegotti čoahkádusa mearrideamis ja lágaid ja láhkaásahusaid ráhkademiin mat gusket sámi vuoigatvuođaide .
Saken avsluttet 30. september 1999 kl. 18.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 30. b. dii. 18.00 .
Sak 34/99 Jordbruk i samiske områder	Ášši 34/99 Sámi guovlluid eanadoalloplána
Saken påbegynt 1. oktober 1999 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui golggotmánu 1. b. dii. 09.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Jordbruksplan for de samiske bosettingsområder	Sámi ássanguovlluid eanadoalloplána
Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder 1997 - 2001 - rullering	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána 1997 - 2001 - ođasmahttin
Notat til ASG , 22.10.1998	Notáhta ASGìi ( Davvi-Norgga ealáhusstrategiijaid hálddahuslaš ovttastanjoavku ) , 22.10.98
Sametingspresidentens innlegg på møtet 30.06.99 i Regjeringens Nord-Norge Utvalg ( RNNU )	Sámedikkepresideantta sáhkavuorru Ráđđehusa Davvi-Norgga Lávdegoddi ( RNNU ) 30.06.99 čoahkimis
Næringsstrategier for Nord-Norge : Status for oppfølging av handlingsforslag	Davvi-Norgga ealáhusstrategiijat : Doaibmaevttohus čuovvoleami stáhtus
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til at landbruket er helt sentral som samisk næring og kulturbærer .	Sámediggi čujuha dasa ahte eanadoallu lea guovddážis sámi ealáhussan ja kulturguoddin .
En av de sentrale rettslige forutsetninger som er lagt til grunn for statens politikk overfor samene , er vern av det materielle kulturgrunnlaget .	Okta dain guovddáš riektilaš eavttuin mat leat stáhta politihka vuođđun sámiid ektui , lea ahte gáhttet sámi materiálalaš kulturvuođu .
Jordbruksnæringen er viktig sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene .	Eanadoallu lea dehálaš barggahan - ja ássanfáktor sámi guovlluin .
Sametinget har som mål å utforme en landbruks-politikk for samiske områder der rammevilkårene for næringen er basert på nasjonale samepolitiske målsettinger og folkerettslige og internrettslige prinsipper .	Sámedikki mihttomearrin lea hábmet sámi guovlluid eanadoallopolitihka , mas ealáhusa rámmaeavttuid vuođđun lea našuvnnalaš sámepolitihkalaš mihttomearit , ja álbmotriektilaš ja siskildasriektilaš prinsihpat .
Sametinget har også som mål bli en landbrukspolitisk aktør .	Sámedikki mihttomearrin lea maiddái šaddat eanadoallopolitihkalaš aktøran .
Sametinget er tilfreds med at det skal utarbeides en ny landbruksmelding .	Sámediggi lea duhtavaš dainna go galgá ráhkaduvvot ođđa eanadoallodieđáhus .
Sametinget forventer at meldingen inneholder perspektiver og legger opp til tiltak som kan styrke utviklingen av jordbruket i de samiske områdene .	Sámediggi vuordá ahte dieđáhus sisttisdoallá perspektiivvaid ja ráhkkanahttá doaimmaide mat sáhttet nannet sámi guovlluid eanadoalu ovdáneami .
Næringen er preget av at gårdsbruk legges ned i større grad enn tidligere , samtidig som at rekrutteringen til jordbruket er dårlig .	Ealáhus vásiha ahte doalut heaittihuvvojit eambbo go ovdal , dan seammás go rekrutteren olbmuid ealáhussii lea heittot .
Av den grunn vil det være av stor betydning å sette i verk særskilte tiltak for å skape grunnlag for fortsatt jordbruksproduksjon i de samiske områdene .	Dan geažil lea ge dehálaš álggahit sierranas doaimmaid vai ain lea vuođđu eanadoallobuvttadeapmái sámi guovlluin .
Det gjelder å opprettholde andelen av jordbruksproduksjonen i dette området .	Lea dehálaš bisuhit eanadoallo-buvttadeami dán guovllus .
Sametinget viser til at andelen sysselsatte i primærnæringene er høyere i den samiske befolkning enn i den øvrige befolkning .	Sámediggi čujuha dasa ahte stuorát oassi sápmelaččain barget vuođđoealáhusain veardiduvvon riikka ássiiguin muđuid .
En vil også fremheve landbrukets betydning for produksjon av kollektive goder som opprettholdelse av kulturlandskap , biologisk mangfold , matvaresikkerhet og levende bygder .	Dás ferte maiddái fuobmášahttit eanadoalu árvvu dasa ahte buvttadit oktasaš buriid nu mo bisuhit kulturduovdagiid , biologalaš eatnatvuođa , biebmooadjebasvuođa ja ealli giliid .
Sametinget har forståelse for at overproduksjonen av enkelte jordbruksprodukter må reduseres .	Sámediggi ádde dan ahte muhtin eanadoallobuktagiid , mat buvttaduvvojit menddo olu , ferte geahpedit .
Kanaliseringspolitikken der kornproduksjon er prioritert i de beste jordbruks-områdene i landet og melkeproduksjonen i de øvrige deler av landet bør videreføres .	Berre joatkit politihkain man bokte vuoruha gordnebuvttadeami riikka buoremus eanadoalloguovlluin , ja mielkebuvttadeami muđuid riikkas .
Sametinget vil ha en ytterligere regionalisering av jordbruket .	Sámediggi dáhtošii eanadoalu ain eambbo regionáliseret .
De muligheter som finnes til å drive med jordbruk i samiske områder er begrenset til storfe og sau .	Sámi guovlluid eanadoallobuvttadeapmi lea ráddjejuvvon šibit- ja sávzadollui .
Det vil av den grunn være urimelig å legge de samme restriksjoner på melkeproduksjonen i de samiske områdene som i andre deler av landet siden alternative produksjoner er vanskelig å etablere .	Dan sivas ii leat riekta gáržžidit mielkebuvttadeami sámi guovlluin seamma láhkái go riikkas muđui , danin go lea váttis ásahit eará buvttademiid .
I lands-sammenheng utgjør det samiske jordbruket ikke mer enn 600 årsverk eller under 1 % i hele landet .	Riikkadásis dahká sámi eanadoallu dušše 600 jahkebarggu , dahje vuollil 1% riikkas .
Sametinget foreslår at det settes opp et eget inntektsmål for jordbruket i de samiske områdene .	Sámediggi evttoha ahte biddjo sierra sisaboahtomihttu eanadollui sámi guovlluin .
Det må etableres indikatorer som viser inntektsutviklingen i dette bosettingsområdet .	Galgá ásahit indikáhtoriid mat čájehit dán ássanguovllu sisaboahtoovdáneami .
Målet må være å opprettholde en variert bruksstruktur der både eneyrke- og kombinasjonsbruk er målgruppen .	Mihttomearrin galgá leat ahte bisuha doallostruktuvrra mas sihke oktafidno- ja lotnolasdoalut leat áigumušjoavkun .
Opprettholdelse av tilstrekkelig kvantum av jordbruksvarer vil være av stor betydning for å holde strukturkostnadene så lave som mulig .	Danin ahte bisuhit doarvái stuora hivvodaga eanadoallogálvvuide , de lea dehálaš doallat strukturgoluid nu vuollin go vejolaš .
Mange gårdsbruk som er bygd opp i de samiske områdene er etablert på 1970-tallet .	Olu dálut sámi guovlluin leat ceggejuvvon 1970-loguin .
De fleste av disse har behov for større ombyggings- eller vedlikeholdsarbeid .	Eatnašiid dárbbaša sakka rievdadit dahje divvut .
I tillegg har myndighetene satt en rekke krav til utformingen av driftsbygningene som også gjelder gamle bygninger .	Dasto leat eiseválddit bidjan gáibádusaid doallovisttiid hábmemii mat maiddái gustojit boarrasat visttiide .
Det ligger en stor utfordring i å utprøve nye og billigere byggetekniske løsninger som er tilpasset arktiske driftsforhold .	Lea stuorra hástalussan geahččalit ođđa ja hálbbit huksen-teknihkalaš čovdosiid , mat leat heivehuvvon arktalaš doallodiliide .
Disse forhold fordrer en særskilt satsning på å opprettholde de bruk som er i drift i dag .	Dát dilit eaktudit sierra áŋgiruššama das ahte bisuhit doaluid mat odne doibmet .
Manglende finansieringsmuligheter vil kunne føre til at gårdsbruk legges ned og at ungdom vegrer seg til å overta slike bruk .	Váilevaš ruhtadanvejolašvuođat sáhttet dahkat ahte heitet doaluiguin , ja nuorat ballet váldimis badjelasaset diekkár doaluid .
Andelen av leiejord er betydelig i de samiske områdene .	Doaluid láigoeatnamiid oassi lea mealgat sámi guovlluin .
En stor del av jordbruksarealene som er i produksjon eies av andre enn de som driver jordbruk .	Stuora oassi eanadoalloareálain lea eará eaiggát go dat gii daid geavaha .
Dette hindrer en langsiktig planlegging og bruk av ressursene som igjen begrenser etablering av egnede driftsenheter .	Dát hehtte guhkesáiggi plánema ja riggodagaid geavaheami , mii fas gáržžida vejolašvuođaid ásahit heivvolaš doaluid .
Strategien må være at dagens eiendomsstuktur til produktive arealer endres .	Strategiija berre leat ahte rievdada otná oamastanstruktuvrra areálaide mat leat geavahusas .
Sametinget er opptatt av at bestemmelser knyttet til jordleie styrkes og at landbruksmyndighetene legger til rette for en mer aktiv utnyttelse av jordbrukseiendommene gjennom langsiktige leieavtaler eller bedre muligheter for kjøp av jord .	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu nannet eanaláigohan njuolggadusaid , ja ahte eanadoalloeiseváldit láhčet diliid nu ahte lea vejolaš buorebut atnit ávkki eanadoalloopmodagain guhkitáigge láigo-soahpamušaid bokte , dahje leat buoret vejolašvuođat oastit eatnama .
Det bør foretas en gjennomgang av lovverket i forhold til jordleie og bruksretten .	Berre guorahallat lágaid eanaláigoheami ja geavahanrievtti ektui .
Gjennom tradisjonelt landbruk i de samiske områdene har utnyttelse av utmarka til bufe en lang tradisjon .	Árbevirolaš eanadoalu bokte sámi guovlluin , lea meahcceeatnamiid ávkkástallat šibihiide guhkit áiggi árbevierru .
En økende rovdyrbestand har medført store tap på utmarksbeite .	Boraspiriid laskan lea mielddisbuktán stuora vahágiid guohton-eatnamiin .
Dette har ført til begrensninger i produksjonen ved omlegging til mer bruk av innmark .	Dát lea mielddisbukten ahte buvttadeapmi gáržžiduvvo dasa ahte eambbo geavaha áiddesisgittiid .
Sametinget ser at det er nødvendig å sette i verk tiltak for å redusere tap forårsaket av rovdyr .	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu álggahit doaimmaid danin ahte ráddjet boraspirevahágiid .
Med den marginale økonomien en har i saueholdet vil økte rovdyrtap i verste fall føre til bruks-nedleggelser .	Sávzadoalu ráddjejuvvon ekonomalaš dilis sáhttá boraspirevahágiid lassáneapmi dahkat ahte heitet doaluiguin .
Skatte- og avgiftsnivået har en betydelig innvirkning på inntjeningen på gårdsbruk .	Vearro- ja divadatdássi váikkuha mealgat eanadállodoalu sisabohtui .
Reduksjon av slike kostnader bør regionaliseres og differensieres sterkere til fordel for de samiske områdene .	Dáid goluid geahpedeami berre regionáliseret ja differánsieret eambbo nu ahte addá buoret ovdamuniid sámi guovlluide .
En reduksjon vil komme gårdbrukeren direkte til gode .	Geahpedeapmi boahtá njuolgga eanadállodoallái ávkin .
Sametinget forutsetter at rammebetingelsene for å drive med kombinasjonsnæriner er til stede .	Sámediggi eaktuda ahte rámmaeavttut bargat lotnolasealáhusaiguin bissot .
Jordbruket må ikke sees isolert i forhold til annen næringsvirksomhet .	Eanadoalu ii sáhte čuoldit eret eará ealáhusain .
Jordbruket er en viktig og integrert del av det lokale sysselsettingssystemet .	Eanadoallu lea dehálaš ja integrerejuvvon oassi báikkálaš barggahanvuogádagas .
Jordbruket kan tilpasses andre yrker i kombinasjonssammenheng , og dermed bidra til å skape bærekraftige tilpasninger på tvers av sektorgrensene .	Eanadoalu sáhttá heivehit eará fidnuide lotnolas oktavuođas , ja nu leat mielde dahkamin bistevaš heivehallamiid sektorrájáid rastá .
Jordbrukets utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv .	Eanadoalu ovdánan-vejolašvuođaid sámi guovlluin galgá nannoseappot árvvoštallat ovttastuvvon regiovnnalaš ovdánanperspektiivvas .
Sametinget legger stor vekt på en samlet utviklings-strategi for samiske lokalsamfunn der virkemidler innen ulike næringer sees samlet .	Sámediggi bidjá sámi báikkálašservodagaid ovttastuvvon ovdánan-strategiijii , stuora deattu mas iešguđet ealáhusaid váikkuhangaskaomiid geahččá oktan .
En gjennomgang av lover , forskrifter og økonomiske virkemidler som kan lette utviklingen av levedyktige næringskombinasjoner er påkrevd .	Lea dárbu guorahallat lágaid , njuolggadusaid ja ekonomalaš váikkuhangaskaomiid mat sáhttet dahkat ahte lea álkit ovdánahttit birgejeaddji ealáhuslotnolasaid .
Siktemålet må være å få til en mer samordnet virkemiddelbruk på tvers av sektorgrensene for å oppnå en bedre distriktspolitisk effekt av den offentlige satsing i distriktene .	Mihttomearrin galgá leat ahte eambbo ovttastahttá váikkuhangaskaomiid rastá sektorrájáid , vai oažžu buoret guovllu-politihkalaš ávkki áŋgiruššamis maid almmolašvuohta dahká guovlluid ektui .
Arbeidet med regionale utviklingsprogram gir inntak til en slik helhetlig næringspolitisk tenkning og tilnærming .	Regionála ovdánanprográmmaid bargu rahpá diekkár ollislaš ealáhuspolitihkalaš jurddašeami ja lahkaneami .
Sametinget har gode erfaringer med å bruke virkemidler på tvers av sektorgrenser der kombinasjoner er i fokus .	Sámedikkis leat buorit vásáhusat das ahte geavahit váikkuhangaskaomiid rastá sektorrájáid gos lotnolasvuođat leat guovddážis .
Forbud mot hjemmeslakting av sau er et eksempel på hvordan rammebetingelsene for å drive med kombinasjoner er betraktelig svekket .	Gielddus njuovvat sávzzaid ruovttus lea ovdamearkan dasa mo lotnolas birgenláhki lea sakka gáržžiduvvon .
Et slikt forbud vil redusere mulighetene til å drive med videreforedling av sauekjøtt .	Diekkár gielddus gáržžida vejolašvuođaid náláštuhttit sávzzabierggu .
Slike restriksjoner rammer spesielt samiske områder som ikke har mulighet for annen inntjening enn det primærnæringene kan gi .	Gáržžidusat deivet erenoamážit sámi guovlluid , main eai leat eará dienasvejolašvuođat go dat maid vuođđoealáhusat sáhttet addit .
Sametinget ser nødvendigheten av å utvikle egne kompetansemiljøer i og for Nord-Norge .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ovdánahttit sierra gelbbolašbirrasiid Davvi-Norgii Davvi-Norgga várás .
Landbruksforskning rettet mot det arktiske landbruket er ikke fulgt opp .	Eanadoallodutkan arktalaš eanadoalu várás ii leat čuovvoluvvon .
Det bør utvikles egne program for FoU-virksomhet innen landbruk i landsdelen .	Ferte ovdánahttit sierra prográmmaid Dutkan- ja oahppudoaimmaide riikkaoasi eanadoalu várás .
Det stilles store krav til matvare-produsenter både hva gjelder konkurransekraft , kvalitet , miljøvennlige produksjonsmetoder og kostnadseffektivitet .	Gáibiduvvo olu sis geat buvttadit biepmu , sihke das mii guoská gilvui , kvalitehtii , birasseasti buvttadanvugiide ja ahte goluid doalahit vuollin .
Det er behov for fagskoler , fagsentra og muligheter for høyere utdanning innen arktisk landbruk og bygdeutvikling .	Dárbbašit fágaskuvllaid , fágaguovddážiid ja vejolašvuođaid váldit alit oahpu arktalaš eanadoalus ja giliidovdánahttimis .
I tillegg er det behov for desentraliserte ordninger som er tilpasset det kunnskaps- og kompetansebehov brukerne har for å styrke sin landbruksfaglige bakgrunn .	Dasa lassin dárbbašit lávdaortnegiid mat leat heivehuvvon dolliid oahppo- ja gelbbolašvuođadárbui vai sáhttet nannet iežaset eanadoallofágalaš duogáša .
Både forskning og brukerorientert utviklingsarbeid vil gi grobunn for innovasjoner og nyskapning i landbruket .	Sihke dutkan ja geavaheddjiid várás ovdánanbargu duddjo eanadollui ođasmahttima .
Sametinget ser et stort potensiale for landbruket i Finnmark i å ha nærmere samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland .	Sámediggi oaidná Finnmárkku eanadollui stuorra vejolašvuođaid ovttasbarggus rastá riikkaid rájáid , sihke Suomain ja Ruoššain .
Både eksport av jordbruksvarer og utnyttelse av en eventuell produksjonskapasitet i videreforedlingsanlegg i Finnmark kan styrke jordbruket .	Sihke eanadoallogálvvuid vuovdin , ja Finnmárkku náláštuhttinfitnodagaid vejolaš buvttadankapasitehta ávkkástallan sáhttá nannet eanadoalu .
I den sammenheng kan landbruket spille en viktig rolle i det grenseoverskridende samarbeidet både gjennom Barents- og Interregprogrammene .	Dien oktavuođas sáhttá eanadoallu leat dehálaš rájáidrastá ovttasbarggus sihke Barents- ja Interregprográmmaid bokte .
Sametinget vil påpeke at Sametinget må bringes inn i plan- og beslutningsprosesser som har betydning for det samiske folket på et tidlig tidspunkt .	Sámediggi dáhttu čujuhit dasa ahte Sámediggi ferte árrat váldot mielde plánen- ja mearridanproseassaide mat leat dehálaččat sámi álbmogii .
Sametinget skal være en medspiller og premissgiver i samfunnsutformingen for å ivareta , styrke og utvikle samiske næringer og samfunn .	Sámediggi galgá leat oassálastin ja eaktoráhkadeaddjin servodathábmemis vai sáhttá áimmahuššat , nannet ja ovdánahttit sámi ealáhusaid ja servodaga .
Dette gjelder også for utvikling og utforming av landbrukspolitikken i de samiske områdene .	Dát gusto maiddái sámi guovlluid eanadoallopolitihka ovdánahttimii ja hábmemii .
Forslag 1 , representant Sverre Andersen , AP ’ s sametingsgruppe og Øystein Ballari , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , oktasaš eavttuhus áirasis Sverre Andersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku jaáirasis Øystein Ballari , NSR:a sámediggejoavku :
Nytt avsnitt 3 :	Ođđa goalmmát teakstaoassin :
Sametinget mener at en i arbeidet med ny landbruksmelding i større grad må se primær-næringene fiske , jordbruk og reindrift i en sammenheng i samiske bosettingsområder .	Sámedikki mielas galggašii ođđa eanadoallodieđáhusa barggus eambbo oktasaččat árvvoštallat sámi guovlluid vuođđoealáhusaid ; guolásteami , eanadoalu ja boazodoalu .
Det er også viktig å se på landbruket i en helhetlig distriktspolitisk sammenheng .	Eanadoalu lea maid deatalaš árvvoštallat ollislaš guovllupolitihkalaš oktavuođas .
Samisk jordbruk er avhengig av opprettholdelse av desentralisert lokalisering av private og offentlige servicefunksjoner , som nærbutikker , transport , post , skoler etc .	Sámi eanadoallu lea dan duohken ahte bisuhuvvo priváhta ja almmolaš fálaldagaid lávdaduvvon lokaliseren , nugo lagas gávppit , fievrrideapmi , poasta , skuvllat jna.
. Nedlegging av slik infra-struktur er også med på å bygge ned muligheter for næringsvirksomhet i samiske bygder .	Dákkár infrastruktuvrra heaittiheapmi lea maid mielde unnideamen ealáhusvejolašvuođaid sámi gilážiin .
Avsnitt 4 erstattes med :	Njealját teakstaoasi sadjái biddjojuvvo :
Sametinget har forståelse for at overproduksjon av enkelte jordbruksprodukter må reduseres nasjonalt .	Sámediggi ádde bures ahte lea dárbu riikkadásis geahpedit muhtun eanadoallobuktagiid badjelmearálaš buvttadeami .
Landbruksproduksjonen i samiske områder er svært liten i nasjonal målestokk , og bidrar dermed i liten grad til den nasjonale overproduksjonen .	Sámi guovlluid eanadoallobuvttadeapmi lea hui unni riikkadási ektui , iige leat olus mielde dagahemen našuvnnalaš badjelmearálaš buvttadeami .
Produksjonen er grovforbasert produksjon av storfe , sau og geit .	Dát buvttadeapmi lea šibihat , sávzzat ja gáiccat mat buvttaduvvojit roavvafuođđariin .
Samtidig har næringen stor betydning for bosettings-stabilitet , sysselsetting , samisk kulturbærer og regional matvaresikkerhet / beredskap .	Dasto lea ealáhus hui deatalaš ássanstáđisvuhtii ja barggolašvuhtii , ja deatalaš kulturguoddi ja regiovnnalaš borramušsihkkarvuohtan / - válmmasvuohtan .
Det er derfor urimelig å legge restriksjoner på produksjonen i samiske områder for å redusere nasjonal overproduksjon .	Danne ii leat riekta gáržžidit sámi guovlluid buvttadeami geahpedan dihte nášuvnnalaš badjelmearálaš produkšuvnna .
Ordningen med omsettelige kvoter på melk har medført en prosentvis større andel av nedleggelse av melkebruk i samiske områder enn i det øvrige land .	Mielkeeriid vuovdinortnet lea dagahan ahte sámi guovlluin leat eambbo doalut heaittihuvvon go muđui riikkas .
Forslaget om å trekke inn 100 % av salgsvolumet vil svekke melkeproduksjonen ytterligere .	Evttohus man mielde galggašii geassit sisa 100% vuovdinvolumas , raššudivččii mielkebuvttadeami vel eambbo .
For å opprettholde et selvbærende produksjonsmiljø på melk , mener Sametinget at en må sette inn virkemidler for å opprettholde minimum dagens nivå på melkeproduksjonen .	Jos galggašii bisuhit iešguoddi mielkebuvttadeami , de fertešii Sámedikki mielas bidjat johtui doaibmabijuid bisuhan dihte mielkebuvttadeami unnimusat dálá dási .
Ordningen med omsettelige kvoter på melk må derfor avvikles og de inndratte melkekvoter tilbakeføres .	Mielkki vuovdinearreortnega ferte danne heaittihit , ja mielkeeriid addit ruovttoluotta .
Side 2 nytt avsnitt 2 :	Ođđa nubbi teakstaoassi siidu 2
Sametinget er kjent med at en i forbindelse med arbeidet med ny St.meld. om landbruket vil ha en gjennomgang av jord- og konsesjons- og odelslovgivningen .	Sámediggi diehtá ahte ođđa stuorradiggedieđáhusa oktavuođas eanadoalu birra , lea áigumuššan geahčadit eana- , konsešuvdna- ja árbevuoigatvuođalágaid .
Bl.a. ligger det forslag om heving av bruksstørrelsen for konsesjonsfritak på landbruks-eiendommer .	Lea earret eará evttohuvvon loktet doallosturrodaga eanadoallodáluid konsešuvdnaluvvemiin .
Det samiske jordbruket har større andel av lavkapitalisert jordbruk , større andel av små bruk under 0,5 årsverk og større andel av kombinasjonsbruk mellom jordbruk og andre primærnæringer ( fiske , utmark , duodji ) enn det øvrige land .	Sámi eanadoalus lea stuorit oassi smávvakapitála eanadoallu , stuorit oassi smávva doalut vuollel 0,5 jahkedoaimma ja stuorit oassi lotnolasdoalut , eanadoaluin ja eará vuođđoealáhusaiguin ( guolásteapmi , meahcásteapmi , duodji ) lotnolassii , go muđui riikkas .
Sametinget mener en ikke må heve konsesjonsgrensen .	Sámedikki mielas ii galggašii loktet konsešuvdnaráji .
Sametinget mener også at en bør innskjerpe boplikten for å opprettholde og styrke bosetningen i samiske bygder .	Sámedikki mielas galggašii maid čavget orrungeatnegasvuođa bisuhan ja nannen dihte ássama sámi giliin .
Odelsloven er en slektsrett som også er gjort gjeldende i Finnmark siden 1974 .	Árbevuoigatvuođaláhka lea sohkariekti mii lea doaibman maiddái Finnmárkkus 1974 rájes .
I samiske områder er det tradisjon å overføre gården til yngste av barna , eller en av de yngste .	Sámi guovlluin lea árbevierrun addit dálu nuoramus mánnái , dahje muhtumii dain nuoramusain .
Forholdet har kanskje å gjøre med praksis i reindrifta og i noen områder også kystfiske .	Dilli soaitá vuolgit boazodoalu dahje muhtun guovlluin riddoguolásteami geavahusas .
Odelsloven gjelder den eldstes førsterett , noe som bryter med vår tradisjon .	Árbevuoigatvuođaláhka guoská boarrasepmosa vuosttasvuoigatvuhtii , ja dat ii čuovo min árbevieru .
Sametinget foreslår et lovverk som stiller alle barn likt og at foreldre selv bestemmer hvem som skal overta gården .	Sámediggi evttoha lága mii bidjá buot mánáid ovtta dássái , ja ahte váhnemat galget ieža mearridit gii galgá dálu oažžut .
Avsnitt 2 « Gjennom tradisjonelt landbruk ... » til og med « ... i verste fall føre til bruksnedleggelser .	Goalmmát teakstaoasi sadjái « Árbevirolaš eanadoalu bokte .
Erstattes med :	. . . » rájes « .
Ny forvaltningsordning av store rovdyr som følge av ny rovviltmelding og oppfølging av Bernkonvensjonen for store rovdyr har medført kraftig økning i rovdyrbestanden i samiske områder .	Ođđa hálddašanortnet stuorra boraspiriide boraspiredieđáhusa čuovusin ja Bernkonvenšuvnna čuovvuleapmin stuorra boraspiriid birra , lea dagahan ahte stuorra biraspiret leat hui ollu lassánan sámi guovlluin .
Dette har ført til store tap og driftsulemper i landbruket , spesielt småfenæringen , med økende bruksnedlegging som resultat .	Dát lea dagahan stuorra vahágiid ja váivviid eanadollui , earenoamážit sávza- ja gáicadolluii , mas boađusin leat eambbo heaittihuvvon doalut .
De endra rammebetingelser som landbruket har fått som følge av økt rovdyrbestand er ikke fulgt opp av tilstrekkelige økonomiske ressurser for tiltaksordninger og omstilling .	Eanadoalu earalágan rámmaeavttut lassánan boraspiriid geažil ii leat čuovvuluvvon doarvái ekonomalaš resurssaiguin doaibmabijuide ja nuppástuhttimii .
I stor grad har næringen selv måtte bære det økonomiske ansvaret gjennom økt tap av beitedyr og omstillingskostnader .	Ealáhus lea buori muddui ieš šaddan gillát ekonomalaččat go lea massán eambbo elliid go ovdal ja nuppástuhttingoluid geažil .
Sametinget mener det straks må iverksettes nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr for å hindre ytterligere bruksnedleggelser .	Sámedikki oainnu mielde ferte dalán bidjat johtui doaibmabijuid mat dárbbašuvvojit go áigu geahpedit vahágiid maid boraspiret leat dagahan amas ain eanet dálut heaittihuvvot .
Bl.a. bør en vurdere forbedring av dagens erstatningsordninger , enklere regler for uttak av skadedyr og andre tapsforebyggende tiltak .	Ferte earret eará árvvoštallat leago dárbu buoridit dálá buhtadanortnegiid , álkidit njuolggadusaid boraspiriid goddimii ja eará vaháteastadeaddji doaibmabijuid .
Samtidig må sentrale myndigheter bidra med nødvendige økonomiske ressurser for et mer varig omstillingsarbeid i næringen , dersom en skal oppnå målsetningen om en balansert forvaltning av store rovdyr i forhold til jordbruksnæringen i fremtiden .	Seammás fertejit guovddáš eiseválddit veahkehit dárbbašlaš ekonomalaš resurssaiguin oažžun dihte eambbo bistevaš nuppástuhttima ealáhusas , jos galggašii joksat dássedettolaš boraspirehálddašeami mihttomeari boahtteáiggi eanadoalloealáhusa ektui .
Sametinget mener også en bør vurdere konsekvensen av oppfylling av Bernkonvensjonen om store rovdyr , opp mot de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og ratifiseringen av ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter .	Sámedikki mielas ferte maid árvvoštallat Bernkonvenšuvnna ollašuhttima váikkuhusa stuorra boraspiriid birra , daid geatnegasvuođaid ektui maid Norgga stáhta lea váldán badjelasas Norgga sámepolitihka mihttomeriid bokte ja ILO-konvenšuvnna dohkkeheami bokte eamiálbmotvuoigatvuođaid birra .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Fellesforslaget fra APs og NSRs sametingsgrupper ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššeovddideaddji
2 .	2 .
Sverre Andersen	Sverre Andersen
3 .	3 .
Øystein Ballari	Øystein Ballari
4 .	4 .
Arvid Skjellhaug	Arvid Skjellhaug
5 .	5 .
Egil Olli	Egil Olli
6 .	6 .
Klemet Erland Hætta Egil Olli	Klemet Erland Hætta Egil Olli
7 .	7 .
Øystein Ballari	Øystein Ballari
8 .	8 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til at landbruket er helt sentral som samisk næring og kulturbærer .	Sámediggi čujuha dasa ahte eanadoallu lea guovddážis sámi ealáhussan ja kulturguoddin .
En av de sentrale rettslige forutsetninger som er lagt til grunn for statens politikk overfor samene , er vern av det materielle kulturgrunnlaget .	Okta dain guovddáš riektilaš eavttuin mat leat stáhta politihka vuođđun sámiid ektui , lea ahte gáhttet sámi materiálalaš kulturvuođu .
Jordbruksnæringen er viktig sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene .	Eanadoallu lea dehálaš barggahan - ja ássanfáktor sámi guovlluin .
Sametinget har som mål å utforme en landbruks-politikk for samiske områder der rammevilkårene for næringen er basert på nasjonale samepolitiske målsettinger og folkerettslige og internrettslige prinsipper .	Sámedikki mihttomearrin lea hábmet sámi guovlluid eanadoallopolitihka , mas ealáhusa rámmaeavttuid vuođđun lea našuvnnalaš sámepolitihkalaš mihttomearit , ja álbmotriektilaš ja siskildasriektilaš prinsihpat .
Sametinget har også som mål bli en landbrukspolitisk aktør .	Sámedikki mihttomearrin lea maiddái šaddat eanadoallopolitihkalaš aktøran .
Sametinget er tilfreds med at det skal utarbeides en ny landbruksmelding .	Sámediggi lea duhtavaš dainna go galgá ráhkaduvvot ođđa eanadoallodieđáhus .
Sametinget forventer at meldingen inneholder perspektiver og legger opp til tiltak som kan styrke utviklingen av jordbruket i de samiske områdene .	Sámediggi vuordá ahte dieđáhus sisttisdoallá perspektiivvaid ja ráhkkanahttá doaimmaide mat sáhttet nannet sámi guovlluid eanadoalu ovdáneami .
Sametinget mener at en i arbeidet med ny landbruksmelding i større grad må se primær-næringene fiske , jordbruk og reindrift i en sammenheng i samiske bosetningsområder .	Sámedikki mielas galggašii ođđa eanadoallodieđáhusa barggus eambbo oktasaččat árvvoštallat sámi guovlluid vuođđoealáhusaid ; guolásteami , eanadoalu ja boazodoalu .
Det er også viktig å se på landbruket i en helhetlig distriktspolitisk sammenheng .	Eanadoalu lea maid deatalaš árvvoštallat ollislaš guovllupolitihkalaš oktavuođas .
Samisk jordbruk er avhengig av opprettholdelse av desentralisert lokalisering av private og offentlige service-funksjoner , som nærbutikker , transport , post , skoler etc.	Sámi eanadoallu lea dan duohken ahte bisuhuvvo priváhta ja almmolaš fálaldagaid lávdaduvvon lokaliseren , nugo lagas gávppit , fievrrideapmi , poasta , skuvllat jna.
Nedlegging av slik infrastruktur er også med på å bygge ned muligheter for næringsvirksomhet i samiske bygder .	Dákkár infrastruktuvrra heaittiheapmi lea maid mielde unnideamen ealáhusvejolašvuođaid sámi gilážiin .
Næringen er preget av at gårdsbruk legges ned i større grad enn tidligere , samtidig som at rekrutteringen til jordbruket er dårlig .	Ealáhus vásiha ahte doalut heaittihuvvojit eambbo go ovdal , dan seammás go olbmuid rekrutteren ealáhussii lea heittot .
Av den grunn vil det være av stor betydning å sette i verk særskilte tiltak for å skape grunnlag for fortsatt jordbruksproduksjon i de samiske områdene .	Dan geažil lea ge dehálaš álggahit sierranas doaimmaid vai ain lea vuođđu eanadoallobuvttadeapmái sámi guovlluin .
Det gjelder å opprettholde andelen av jordbruksproduksjonen i dette området .	Lea dehálaš bisuhit eanadoallo-buvttadeami dán guovllus .
Sametinget viser til at andelen sysselsatte i primærnæringene er høyere i den samiske befolkning enn i den øvrige befolkning .	Sámediggi čujuha dasa ahte stuorát oassi sápmelaččain barget vuođđoealáhusain veardiduvvon riikka ássiiguin muđuid .
En vil også fremheve landbrukets betydning for produksjon av kollektive goder som opprettholdelse av kulturlandskap , biologisk mangfold , matvaresikkerhet og levende bygder .	Dás ferte maiddái fuobmášahttit eanadoalu árvvu dasa ahte buvttadit oktasaš buriid nu mo bisuhit kulturduovdagiid , biologalaš eatnatvuođa , biebmooadjebasvuođa ja ealli giliid .
Sametinget har forståelse for at overproduksjon av enkelte jordbruksprodukter må reduseres nasjonalt .	Sámediggi ádde bures ahte lea dárbu riikkadásis geahpedit muhtun eanadoallobuktagiid badjelmearálaš buvttadeami .
Landbruksproduksjonen i samiske områder er svært liten i nasjonal målestokk , og bidrar dermed i liten grad til den nasjonale overproduksjonen .	Sámi guovlluid eanadoallobuvttadeapmi lea hui unni riikkadási ektui , iige leat olus mielde dagahemen našuvnnalaš badjelmearálaš buvttadeami .
Produksjonen er grovforbasert produksjon av storfe , sau og geit .	Dát buvttadeapmi lea šibihat , sávzzat ja gáiccat mat buvttaduvvojit roavvafuođđariiguin .
Samtidig har næringen stor betydning for bosettings-stabilitet , sysselsetting , samisk kulturbærer og regional matvaresikkerhet / beredskap .	Dasto lea ealáhus hui deatalaš ássanstáđisvuhtii ja barggolašvuhtii , ja deatalaš kulturguoddi ja regiovnnalaš borramušsihkkarvuohtan / - válmmasvuohtan .
Det er derfor urimelig å legge restriksjoner på produksjonen i samiske områder for å redusere nasjonal overproduksjon .	Danne ii leat riekta gáržžidit sámi guovlluid buvttadeami geahpedan dihte nášuvnnalaš badjelmearálaš produkšuvnna .
Ordningen med omsettelige kvoter på melk har medført en prosentvis større andel av nedleggelse av melkebruk i samiske områder enn i det øvrige land .	Mielkeeriid vuovdinortnet lea dagahan ahte sámi guovlluin leat eambbo doalut heaittihuvvon go muđui riikkas .
Forslaget om å trekke inn 100 % av salgsvolumet vil svekke melkeproduksjonen ytterligere .	Evttohus man mielde galggašii geassit sisa 100% vuovdinvolumas , raššudivččii mielkebuvttadeami vel eambbo .
For å opprettholde et selvbærende produksjonsmiljø på melk , mener Sametinget at en må sette inn virkemidler for å opprettholde minimum dagens nivå på melkeproduksjonen .	Jos galggašii bisuhit iešguoddi mielkebuvttadeami , de fertešii Sámedikki mielas bidjat johtui doaibmabijuid bisuhan dihte mielkebuvttadeami unnimusat dálá dásis .
Ordningen med omsettelige kvoter på melk må derfor avvikles og de inndratte melkekvoter tilbakeføres .	Mielkki vuovdinearreortnega ferte danne heaittihit , ja mielkeeriid addit ruovttoluotta .
Sametinget foreslår at det settes opp et eget inntektsmål for jordbruket i de samiske områdene .	Sámediggi evttoha ahte biddjo sierra sisaboahtomihttu eanadollui sámi guovlluin .
Det må etableres indikatorer som viser inntektsutviklingen i dette bosettingsområdet .	Galgá ásahit indikáhtoriid mat čájehit dán ássanguovllu sisaboahtoovdáneami .
Målet må være å opprettholde en variert bruksstruktur der både eneyrke- og kombinasjonsbruk er målgruppen .	Mihttomearrin galgá leat ahte bisuha doallostruktuvrra mas sihke oktafidno- ja lotnolasdoalut leat áigumušjoavkun .
Opprettholdelse av tilstrekkelig kvantum av jordbruksvarer vil være av stor betydning for å holde strukturkostnadene så lave som mulig .	Danin ahte bisuhit doarvái stuora hivvodaga eanadoallogálvvuide , de lea dehálaš doallat strukturgoluid nu vuollin go vejolaš .
Mange gårdsbruk som er bygd opp i de samiske områdene er etablert på 1970-tallet .	Ollu dálut sámi guovlluin leat ceggejuvvon 1970-loguin .
De fleste av disse har behov for større ombyggings- eller vedlikeholdsarbeid .	Eatnašiid dárbbaša sakka rievdadit dahje divvut .
I tillegg har myndighetene satt en rekke krav til utformingen av driftsbygningene som også gjelder gamle bygninger .	Dasto leat eiseválddit bidjan gáibádusaid doallovisttiid hábmemii mat maiddái gustojit boarrasot visttiide .
Det ligger en stor utfordring i å utprøve nye og billigere byggetekniske løsninger som er tilpasset arktiske driftsforhold .	Lea stuorra hástalussan geahččalit ođđa ja hálbbit huksen-teknihkalaš čovdosiid , mat leat heivehuvvon arktalaš doallodiliide .
Disse forhold fordrer en særskilt satsning på å opprettholde de bruk som er i drift i dag .	Dát dilit eaktudit sierra áŋgiruššama das ahte bisuhit doaluid mat odne doibmet .
Manglende finansieringsmuligheter vil kunne føre til at gårdsbruk legges ned og at ungdom vegrer seg til å overta slike bruk .	Váilevaš ruhtadanvejolašvuođat sáhttet dahkat ahte heitet doaluiguin , ja nuorat ballet váldimis badjelasaset diekkár doaluid .
Sametinget er kjent med at en i forbindelse med arbeidet med ny St.meld. om landbruket vil ha en gjennomgang av jord- og konsesjons- og odelslovgivningen .	Sámediggi diehtá ahte ođđa stuorradiggedieđáhusa oktavuođas eanadoalu birra , lea áigumuššan geahčadit eana- , konsešuvdna- ja árbevuoigatvuođalágaid .
Bl.a. ligger det forslag om heving av bruksstørrelsen for konsesjonsfritak på landbruks-eiendommer .	Lea earret eará evttohuvvon loktet doallosturrodaga eanadoallodáluid konsešuvdnaluvvemiin .
Det samiske jordbruket har større andel av lavkapitalisert jordbruk , større andel av små bruk under 0,5 årsverk og større andel av kombinasjonsbruk mellom jordbruk og andre primærnæringer ( fiske , utmark , duodji ) enn det øvrige land .	Sámi eanadoalus lea stuorit oassi smávvakapitála eanadoallu , stuorit oassi smávva doalut vuollel 0,5 jahkedoaimma ja stuorit oassi lotnolasdoalut , eanodoaluin ja eará vuođđoealáhusaiguin ( guolásteapmi , meahcásteapmi , duodji ) lotnolassii , go muđui riikkas .
Sametinget mener en ikke må heve konsesjons-grensen .	Sámedikki mielas ii galggašii loktet konsešuvdnaráji .
Sametinget mener også at en bør innskjerpe boplikten for å opprettholde og styrke bosetningen i samiske bygder .	Sámedikki mielas galggašii maid čavget orrungeatnegasvuođa bisuhan ja nannen dihte ássama sámi giliin .
Odelsloven er en slektsrett som også er gjort gjeldende i Finnmark siden 1974 .	Árbevuoigatvuođaláhka lea sohkariekti mii lea doaibman maiddái Finnmárkkus 1974 rájes .
I samiske områder er det tradisjon å overføre gården til yngste av barna , eller en av de yngste .	Sámi guovlluin lea árbevierrun addit dálu nuoramus mánnái , dahje muhtumii dain nuoramusain .
Forholdet har kanskje å gjøre med praksis i reindrifta og i noen områder også kystfiske .	Dilli soaitá vuolgit boazodoalu dahje muhtun guovlluin riddoguolásteami geavahusas .
Odelsloven gjelder den eldstes førsterett , noe som bryter med vår tradisjon .	Árbevuoigatvuođaláhka guoská boarrásepmosa vuosttasvuoigatvuhtii , ja dat ii čuovo min árbevieru .
Sametinget foreslår et lovverk som stiller alle barn likt og at foreldre selv bestemmer hvem som skal overta gården .	Sámediggi evttoha lága mii bidjá buot mánáid ovtta dássái , ja ahte váhnemat galget ieža mearridit gii galgá dálu oažžut .
Andelen av leiejord er betydelig i de samiske områdene .	Doaluid láigoeatnamiid oassi lea mealgat sámi guovlluin .
En stor del av jordbruksarealene som er i produksjon eies av andre enn de som driver jordbruk .	Stuora oassi eanadoalloareálain lea eará eaiggát go dat gii daid geavaha .
Dette hindrer en langsiktig planlegging og bruk av ressursene som igjen begrenser etablering av egnede driftsenheter .	Dát hehtte guhkesáiggi plánema ja riggodagaid geavaheami , mii fas gáržžida vejolašvuođaid ásahit heivvolaš doaluid .
Strategien må være at dagens eiendomsstuktur til produktive arealer endres .	Strategiija berre leat ahte rievdada otná oamastanstruktuvrra areálaide mat leat geavahusas .
Sametinget er opptatt av at bestemmelser knyttet til jordleie styrkes og at landbruksmyndighetene legger til rette for en mer aktiv utnyttelse av jordbrukseiendommene gjennom langsiktige leieavtaler eller bedre muligheter for kjøp av jord .	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu nannet eanaláigohan njuolggadusaid , ja ahte eanadoalloeiseváldit láhčet diliid nu ahte lea vejolaš buorebut atnit ávkki eanadoalloopmodagain guhkitáigge láigosoahpamušaid bokte , dahje leat buoret vejolašvuođat oastit eatnama .
Det bør foretas en gjennomgang av lovverket i forhold til jordleie og bruksretten .	Berre guorahallat lágaid eanaláigoheami ja geavahanrievtti ektui .
Ny forvaltningsordning av store rovdyr som følge av ny rovviltmelding og oppfølging av Bernkonvensjonen for store rovdyr har medført kraftig økning i rovdyrbestanden i samiske områder .	Ođđa hálddašanortnet stuorra boraspiriide boraspiredieđáhusa čuovusin ja Bernkonvenšuvnna čuovvuleapmin stuorra boraspiriid birra , lea dagahan ahte stuorra biraspiret leat hui ollu lassánan sámi guovlluin .
Dette har ført til store tap og driftsulemper i landbruket , spesielt småfenæringen , med økende bruksnedlegging som resultat .	Dát lea dagahan stuorra vahágiid ja váivviid eanadollui , earenoamážit sávza- ja gáicadollui , mas boađusin leat eambbo heaittihuvvon doalut .
De endra rammebetingelser som landbruket har fått som følge av økt rovdyrbestand er ikke fulgt opp av tilstrekkelige økonomiske ressurser for tiltaksordninger og omstilling .	Eanadoalu earalágan rámmaeavttut lassánan boraspiriid geažil ii leat čuovvuluvvon doarvái ekonomalaš resurssaiguin doaibmabijuide ja nuppástuhttimii .
I stor grad har næringen selv måtte bære det økonomiske ansvaret gjennom økt tap av beitedyr og omstillingskostnader .	Ealáhus lea buori muddui ieš šaddan gillát ekonomalaččat go lea massán eambbo elliid go ovdal ja nuppástuhttingoluid geažil .
Sametinget mener det straks må iverksettes nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr for å hindre ytterligere bruksnedleggelser .	Sámedikki oainnu mielde ferte dalán bidjat johtui doaibmabijuid mat dárbbašuvvojit go áigu geahpedit vahágiid maid boraspiret leat dagahan amas ain eanet dálut heaittuhuvvot .
Bl.a. bør en vurdere forbedring av dagens erstatningsordninger , enklere regler for uttak av skadedyr og andre tapsforebyggende tiltak .	Ferte earret eará árvvoštallat leago dárbu buoridit dálá buhtadanortnegiid , álkidit njuolggadusaid boraspiriid goddimii ja eará vaháteastadeaddji doaibmabijuid .
Samtidig må sentrale myndigheter bidra med nødvendige økonomiske ressurser for et mer varig omstillingsarbeid i næringen , dersom en skal oppnå målsetningen om en balansert forvaltning av store rovdyr i forhold til jordbruksnæringen i fremtiden .	Seammás fertejit guovddáš eiseválddit veahkehit dárbbašlaš ekonomalaš resurssaiguin oažžun dihte eambbo bistevaš nuppástuhttima ealáhusas , jos galggašii joksat dássedettolaš boraspirehálddašeami mihttomeari boahtteáiggi eanadoalloealáhusa ektui .
Sametinget mener også en bør vurdere konsekvensen av oppfylling av Bernkonvensjonen om store rovdyr , opp mot de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og ratifiseringen av ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter .	Sámedikki mielas ferte maid árvvoštallat Bernkonvenšuvnna ollašuhttima váikkuhusa stuorra boraspiriid birra , daid geatnegasvuođaid ektui maid Norgga stáhta lea váldán badjelasas Norgga sámepolitihka mihttomeriid bokte ja ILO-konvenšuvnna dohkkeheami bokte eamiálbmotvuoigatvuođaid birra .
Skatte- og avgiftsnivået har en betydelig innvirkning på inntjeningen på gårdsbruk .	Vearro- ja divatdássi váikkuha mealgat eanadállodoalu sisabohtui .
Reduksjon av slike kostnader bør regionaliseres og differensieres sterkere til fordel for de samiske områdene .	Dáid goluid geahpedeami berre regionáliseret ja differánsieret eambbo nu ahte addá buoret ovdamuniid sámi guovlluide .
En reduksjon vil komme gårdbrukeren direkte til gode .	Geahpedeapmi boahtá njuolgga eanadállodoallái ávkin .
Sametinget forutsetter at rammebetingelsene for å drive med kombinasjonsnæriner er til stede .	Sámediggi eaktuda ahte rámmaeavttut bargat lotnolasealáhusaiguin bissot .
Jordbruket må ikke sees isolert i forhold til annen næringsvirksomhet .	Eanadoalu ii sáhte čuoldit eret eará ealáhusain .
Jordbruket er en viktig og integrert del av det lokale sysselsettingssystemet .	Eanadoallu lea dehálaš ja integrerejuvvon oassi báikkálaš barggahanvuogádagas .
Jordbruket kan tilpasses andre yrker i kombinasjonssammenheng , og dermed bidra til å skape bærekraftige tilpasninger på tvers av sektorgrensene .	Eanadoalu sáhttá heivehit eará fidnuide lotnolas oktavuođas , ja nu leat mielde dahkamin bistevaš heivehallamiid sektorrájáid rastá .
Jordbrukets utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv .	Eanadoalu ovdánanvejolašvuođaid sámi guovlluin galgá nannoseappot árvvoštallat ovttastuvvon regiovnnalaš ovdánanperspektiivvas .
Sametinget legger stor vekt på en samlet utviklings-strategi for samiske lokalsamfunn der virkemidler innen ulike næringer sees samlet .	Sámediggi bidjá sámi báikkálašservodagaid ovttastuvvon ovdánan-strategiijai , stuorra deattu mas iešguđet ealáhusaid váikkuhangaskaomiid geahččá oktan .
En gjennomgang av lover , forskrifter og økonomiske virkemidler som kan lette utviklingen av levedyktige næringskombinasjoner er påkrevd .	Lea dárbu guorahallat lágaid , njuolggadusaid ja ekonomalaš váikkuhangaskaomiid mat sáhttet dahkat ahte lea álkit ovdánahttit birgejeaddji ealáhuslotnolasaid .
Siktemålet må være å få til en mer samordnet virkemiddelbruk på tvers av sektorgrensene for å oppnå en bedre distriktspolitisk effekt av den offentlige satsing i distriktene .	Mihttomearrin galgá leat ahte eambbo ovttastahttá váikkuhangaskaomiid rastá sektorrájáid , vai oažžu buoret guovllu-politihkalaš ávkki áŋgiruššamis maid almmolašvuohta dahká guovlluid ektui .
Arbeidet med regionale utviklingsprogram gir inntak til en slik helhetlig næringspolitisk tenkning og tilnærming .	Regiovnnalaš ovdánanprográmmaid bargu rahpá diekkár ollislaš ealáhuspolitihkalaš jurddašeami ja lahkaneami .
Sametinget har gode erfaringer med å bruke virkemidler på tvers av sektorgrenser der kombinasjoner er i fokus .	Sámedikkis leat buorit vásihusat das ahte geavahit váikkuhangaskaomiid rastá sektorrájáid gos lotnolasvuođat leat guovddážis .
Forbud mot hjemmeslakting av sau er et eksempel på hvordan rammebetingelsene for å drive med kombinasjoner er betraktelig svekket .	Gielddus njuovvat sávzzaid ruovttus lea ovdamearkan dasa mo lotnolas birgenláhki lea sakka gáržžiduvvon .
Et slikt forbud vil redusere mulighetene til å drive med videreforedling av sauekjøtt .	Diekkár gielddus gáržžida vejolašvuođaid náláštuhttit sávzzabierggu .
Slike restriksjoner rammer spesielt samiske områder som ikke har mulighet for annen inntjening enn det primærnæringene kan gi .	Gáržžidusat deivet erenoamážit sámi guovlluid , main eai leat eará dienasvejolašvuođat go dat maid vuođđoealáhusat sáhttet addit .
Sametinget ser nødvendigheten av å utvikle egne kompetansemiljøer i og for Nord-Norge .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ovdánahttit sierra gelbbolašbirrasiid Davvi-Norgii Davvi-Norgga várás .
Landbruksforskning rettet mot det arktiske landbruket er ikke fulgt opp .	Eanadoallodutkan arktalaš eanadoalu várás ii leat čuovvuluvvon .
Det bør utvikles egne program for FoU-virksomhet innen landbruk i landsdelen .	Ferte ovdánahttit sierra prográmmaid Dutkan- ja oahppodoaimmaide riikkaoasi eanadoalu várás .
Det stilles store krav til matvare-produsenter både hva gjelder konkurransekraft , kvalitet , miljøvennlige produksjonsmetoder og kostnadseffektivitet .	Sis , geat buvttadit biepmu gáibiduvvo ollu , sihke das mii guoská gilvui , kvalitehtii , birasseasti buvttadanvugiide ja ahte goluid doalahit vuollin .
Det er behov for fagskoler , fagsentra og muligheter for høyere utdanning innen arktisk landbruk og bygdeutvikling .	Dárbbašit fágaskuvllaid , fágaguovddážiid ja vejolašvuođaid váldit alit oahpu arktalaš eanadoalus ja giliidovdánahttimis .
I tillegg er det behov for desentraliserte ordninger som er tilpasset det kunnskaps- og kompetansebehov brukerne har for å styrke sin landbruksfaglige bakgrunn .	Dasa lassin dárbbašit lávdaortnegiid mat leat heivehuvvon dolliid oahppo- ja gelbbolašvuođadárbui vai sáhttet nannet iežaset eanadoallofágalaš duogáža .
Både forskning og brukerorientert utviklingsarbeid vil gi grobunn for innovasjoner og nyskapning i landbruket .	Sihke dutkan ja geavaheddjiid várás ovdánanbargu duddjo eanadollui ođasmahttima .
Sametinget ser et stort potensiale for landbruket i Finnmark i å ha nærmere samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland .	Sámediggi oaidná Finnmárkku eanadollui stuorra vejolašvuođaid ovttasbarggus rastá riikkaid rájáid , sihke Suomain ja Ruoššain .
Både eksport av jordbruksvarer og utnyttelse av en eventuell produksjonskapasitet i videreforedlingsanlegg i Finnmark kan styrke jordbruket .	Sihke eanadoallogálvvuid vuovdin , ja Finnmárkku náláštuhttinfitnodagaid vejolaš buvttadankapasitehta ávkkástallan sáhttá nannet eanadoalu .
I den sammenheng kan landbruket spille en viktig rolle i det grenseoverskridende samarbeidet både gjennom Barents- og Interregprogrammene .	Dien oktavuođas sáhttá eanadoallu leat dehálaš rájáidrastá ovttasbarggus sihke Barents- ja Interregprográmmaid bokte .
Sametinget vil påpeke at Sametinget må bringes inn i plan- og beslutningsprosesser som har betydning for det samiske folket på et tidlig tidspunkt .	Sámediggi dáhttu čujuhit dasa ahte Sámediggi ferte árrat váldot mielde plánen- ja mearridanproseassaide mat leat dehálaččat sámi álbmogii .
Sametinget skal være en medspiller og premissgiver i samfunnsutformingen for å ivareta , styrke og utvikle samiske næringer og samfunn .	Sámediggi galgá leat oassálastin ja eaktoráhkadeaddjin servodathábmemis vai sáhttá áimmahuššat , nannet ja ovdánahttit sámi ealáhusaid ja servodaga .
Dette gjelder også for utvikling og utforming av landbrukspolitikken i de samiske områdene .	Dát gusto maiddái sámi guovlluid eanadoallopolitihka ovdánahttimii ja hábmemii .
Saken avsluttet 1. oktober 1999 kl. 10.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui golggotmánu 1. b. dii. 10.15
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi mearridii .
Kárášjohka 1. oktober 1999	Kárášjohka golggotmánu 1. b. 1999
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersenleder nestleder	Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersen jođiheaddji sadj .
Eva Josefsen Einar Lifjell	Einar Lifjell Eva Josefsen
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 4/99	Čoahkkingirji 4/99
Tid : 23. - 26. november 1999	Áigi : skábmamánu 23. - 26. b. 1999
Sted : Kulturhuset i Kárášjohka	Báiki : Kárášjoga kulturviessu
Sak 36/99 Konstituering- permisjoner , navneopprop , innkalte vararepresentanter- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 36/99 Vuođđudeapmi - nammačuorvun , pearbmišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut - áššelisttu ja gohččuma dohkkeheapmi
Sak 37/99 Søknad om permisjon fra vervet som vararepresentant - Sylvi Vatne Pedersen	Ášši 37/99 Pearmišuvdnaohcan várreáirrasdoaimmas — Sylvi Vatne Pedersen
Sak 38/99 Søknad om fritak fra vervet som representant - Nils Henrik Måsø	Ášši 38/99 Bessejassiiohcan áirrasdoaimmas — Nils Henrik Måsø
Sak 39/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten - inkl. utsatt sak 33/99	Ášši 39/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra — oktan áššiin 33/99
Sak 40/99 Spørsmål til sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 40/99 Gažaldagat Sámediggeráđđái čoahkkinortnega § 11 vuođul
Sak 41/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 41/99 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 42/99 Innstilling fra Sametingets kontrollkomite	Ášši 42/99 Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti árvalus
Sak 43/99 Prioriteringer 2000 - Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Ášši 43/99 2000-jagi vuoruheamit — Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii čuovvuleapmi
Sak 44/99 Sametingets budsjett 2000	Ášši 44/99 Sámedikki 2000 bušeahtta
Sak 45/99 Statsbudsjettet 2001	Ášši 45/99 Stáhtabušeahtta 2001
Sak 46/99 Sametingets regionalpolitiske arbeid	Ášši 46/99 Sámedikki regiovdnapolitihkalaš bargu
Sak 47/99 NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet - høring	Ášši 47/99 NOU 1999:19 Duopmostuoluid birra servodagas — gulaskuddan
Sak 48/99 NOU 1999:22 Domstolene i første instans - høring	Ášši 48/99 NOU 1999:22 Duopmostuoluid birra vuosttas instánsan — gulaskuddan
Sak 49/99 Samisk parlamentarisk råd - opprettelse	Ášši 49/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi — ásaheapmi
Sak 50/99 Situasjonen innen fiskeriene	Ášši 50/99 Guolástusealáhusa dilli
Møtesekvenser	Coahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
tirsdag 23. november kl. 09.00 - 12.00 36/99 3	skábmamánu 23. b. 1999 dii. 09.00-12.00 36/99 3
37/99 7	37/99 7
38/99 9	38/99 9
39/99 11	33/99 ja 39/99 11
tirsdag 23. november kl. 15.00 - 18.10 39/99 forts .	skábmamánu 23. b. 1999 dii. 15.00-18.10 33/99 ja 39/99 joatk .
40/99 29	40/99 29
41/99 34	41/99 34
onsdag 24. november kl. 15.00 - 18.10 42/99 37	skábmamánu 24. b. 1999 dii. 15.00-18.10 42/99 37
43/99 42	43/99 42
49/99 99	49/99 100
torsdag 25. november kl. 09.00 - 12.15 44/99 45	skábmamánu 25. b. 1999 dii. 09.00-12.15 44/99 45
45/99 63	45/99 64
torsdag 25. november kl. 15.00 - 17.30 45/99 forts .	skábmamánu 25. b. 1999 dii. 15.00-17.30 45/99 — joatk .
46/99 86	46/99 87
47/99 88	47/99 89
fredag 26. november kl. 09.00 - 12.00 48/99 93	skábmamánu 26. b. 1999 dii. 09.00-12.00 48/99 94
44/99 votering	44/99 — jienasteap .
50/99 101	50/99 102
Sak 36/99 Konstituering	Ášši 36/99 Vuoddudeapmi
Saken påbegynt tirsdag 23. november 1999 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.00 .
Representanter	Áirasat
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeamis :
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen 2 .	Berit Ranveig Nilssen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Olav M. Dikkanen 4 .	Olav M. Dikkanen 4 .
Steinar Pedersen 5 .	Steinar Pedersen 5 .
Marie Therese N. Aslaksen 6 .	Marie Therese N. Aslaksen 6 .
Elisabeth Erke Blaser 7 .	Elisabeth Erke Blaser 7 .
Áile Javo 8 .	Áile Javo 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Ole Henrik Magga 11 .	Ole Henrik Magga 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Josef Vedhugnes 14 .	Josef I. Vedhugnes 14 .
Peder Mathisen 15 .	Peder Mathisen 15 .
Astrid Johansen 16 .	Astrid Johansen 16 .
Per Edvin Varsi 17 .	Per Edvin Varsi 17 .
Randi Kvivesen 18 .	Randi Kvivesen 18 .
Hans Roald Johnsen 19 .	Hans Roald Johnsen 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Willy Ørnebakk 21 .	Willy Ørnebakk 21 .
Kaia Langgård 22 .	Kaia Langgård 22 .
Sven Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nystø 23 .
Margreta Påve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Asbjørg Skåden 26 .	Asbjørg Skåden 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Per Solli 29 .	Per Solli 29 .
Magne A. S. Huuva 30 .	Magne A. S. Huuva 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Ing-Lill Pavall 32 .	Ing-Lill Pavall 32 .
Amund Eriksen 33 .	Amund Eriksen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Birger Nymo 38 .	Birger Nymo 38 .
Johan Mikkel Sara 39 .	Johan Mikkel Sara 39 .
Gro Merete Siri vararepresentant for Nils Henrik Måsø vararepresentant for Ragnhild Nystad vararepresentant for Geir Liland vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Randi Solli Pedersen vararepresentant for Eva Josefsen vararepresentant for Tor Nilsen vararepresentant for Laila G. Wilks	Gro Merete Siri Nils Henrik Måsø várrelahttu Ragnhild Nystad várrelahttu Geir Liland várrelahttu Willy Olsen várrelahttu Randi Solli Pedersen várrelahttu Eva Josefsen várrelahttu Tor Nilsen várrelahttu Laila Gunilla Wilks várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat :
Representant nr. 6 Nils Henrik Måsø innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 6 Nils Henrik Måsø ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 7 Ragnhild Nystad innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 7 Ragnhild L. Nystad ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 15 Geir Liland innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 15 Geir Liland ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 16 Willy Olsen innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 16 Willy Olsen ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 17 Randi Solli Pedersen innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 17 Randi Solli Pedersen ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 18 Eva Josefsen innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 18 Eva Josefsen ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 21 Tor Nilsen innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 21 Tor Nilsen ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Representant nr. 39 Laila G. Wilks innvilget permisjon 23. - 26. november .	Áirras nr. 39 Laila Gunilla Wilks ožžon virgelobi skábmamánu 23.-26. b. 1999 .
Vararepresentanter	Várrelahtut :
Elisabeth Erke Blaser møtte for Nils Henrik Måsø , hele plenumsmøtet .	Elisabeth Erke Blaser , áirasa nr. 6 Nils Henrik Måsø várrelahttu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Áile Javo møtte for Ranghild Nystad , hele plenumsmøtet .	Áile Javo , áirasa nr. 7 Ragnhild L. Nystad várrelahttu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Astrid Johansen møtte for Geir Liland , hele plenumsmøet .	Astrid Johansen , áirasa nr. 15 Geir Liland várrelahtu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Per Edvin Varsi møtte for Willy Olsen , hele plenumsmøtet .	Per Edvin Varsi , áirasa nr. 16 Willy Olsen várrelahtu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Randi Kvivesen møtte for Randi Solli Pedersen , hele plenumsmøtet .	Randi Kvivesen , áirasa nr. . 17 Randi Solli Pedersen várrelahttu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Hans Roald Johnsen møtte for Eva Josefsen , hele plenumsmøtet .	Hans Roald Johnsen , áirasa nr. 18 Eva Josefsen várrelahttu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Kaia Langgård møtte for Tor Nilsen , hele plenumsmøtet .	Kaia Langgård , áirasa nr. 21 Tor Nilsen várrelahttu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
Gro Merete Siri møtte for Laila Wilks , hele plenumsmøtet .	Gro Merete Siri , áirasa nr. 39 Laila Gunilla Wilks várrelahttu , čoahkkimis 23.-26.11. 1999 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 25. oktober 1999 med innstilling til saksliste	Golggotmánu 25. b. 1999 gohččun oktan áššelisttuin
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Coahkkinjodihangotti árvalus Sámediggái :
Innkalling av 25. oktober 1999 med saksliste og følgende tilleggssak godkjennes :	Golggotmánu 25. b. 1999 gohččun oktan áššelisttuin čuovvovaš lassiáššiin dohkkehuvvo :
Sak 49/99 Samisk parlamentarisk råd - opprettelse .	Ášši 49/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi — ásaheapmi
Valg av settemøteledere for dette plenumsmøtet :	Dán čoahkkimii čoahkkinjođiheddjiid válljen :
Arvid Skjellhaug	Arvid Skjellhaug
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Forslag 1 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggeáirras Egil Olli :
Sametinget er kjent med at ressurssituasjonen er vanskelig .	Sámediggi diehtá ahte resursadilli lea váttis .
Likevel er det fastsatt et torskeuttak for år 2000 som er skremmende høyt over forskernes anbefalinger .	Liikká lea 2000-jahkái mearriduvvon dorskeearri mii lea balddihahtti ollu bajábealde dutkiid rávvagiid .
Det er meget bekymringsfullt at man ikke har lært av tidligere feilgrep innen ressursforvaltningen .	Lea hui váidalahtti go eiseválddit eai leat oahppan boasttuvuođain maid ovdal leat dahkan resursahálddašeamis .
Likeledes kommer det rapporter om at fisk spyles på havet i ukjente mengder , at rekefisket beskatter torskeyngelen meget sterk , at det investeres enorme summer i den havgående flåte , mens den mindre kyst- og fjordflåten blir hengende etter .	Dasto gullat ahte guolit leikejuvvojit merrii dovdameahttun meriid mielde , ahte reahkkabivdu hui garrasit goarida dorskeveajehiid , ja ahte investerejuvvojit issoras supmit áhpefatnasiidda seammás go unnit riddo- ja vuotnafatnasat bázahallet daidda .
Derfor bør Sametinget drøfte den på denne plenumssamlingen , og gruppene bør i fellesskap legge frem en innstilling .	Sámedikki mielas lea dát dilli hui suorggahahtti , ja danne berre Sámediggi divaštallat ášši dán dievasčoahkkimis .
Saken bør føres opp som sak nr. 50/99 : Situasjonen innen fiskeriene .	Ášši berre biddjojuvvot áššelistui áššin 50/99 Guolástusealáhusa dilli .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
1 .	1 .
Innkallingen av 25. oktober 1999 ble enstemmig godkjent	Golggotmánu 25. b. 1999 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
2 .	2 .
Møtelederskapets innstilling til settemøteledere ble enstemmig valgt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus sadjásaš čoahkkinjođiheddjiid hárrái mearriduvvui ovttajienalaččat .
3 .	3 .
Sakslisten som fulgte innkallingen med følgende tilleggssaker ble enstemmig godkjent :	Áššelistu mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš lassiáššiiguin :
Sak 49/99 Samisk parlamentarisk råd - opprettelse	Ášši 49/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi — ásaheapmi
Sak 50/99 Situasjonen innen fiskeriene	Ášši 50/99 Guolástusealáhusa dilli
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler	Sáhkaovddideaddji
Replikk	Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Innkalling av 25. oktober 1999 med saksliste og tilleggssaker godkjennes .	Golggotmánu 25. b. 1999 gohččun oktan áššelisttuin lassiáššiiguin dohkkehuvvo .
Arvid Skjellhaug og Magnhild Mathisen velges som settemøteledere for dette plenumsmøtet .	Arvid Skjellhaug ja Magnhild Mathisen válljejuvvoba dán čoahkkimii čoahkkinjođiheaddjin .
Saken ble avsluttet 23. november 1999 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.15 .
Sak 37/99 Søknad om permisjon fra vervet som vararepresentant - Sylvi Vatne Pedersen	Ášši 37/99 Pearmišuvdnaohcan várreáirrasdoaimmas — Sylvi Vatne Pedersen
Saken påbegynt tirsdag 23. november 1999 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.15 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Søknad av 13.09.99	13.09.99 ohcan
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Coahkkinjodihangotti árvalus :
Sylvi Vatne Pedersen innvilges permisjon som vararepresentant i perioden 1. desember 1999 til 31. desember 2000 .	Sylvi Vatne Pedersen oažžu permišuvnna várrelahttun juovlamánu 1. b. 1999 rájes juovlamánu 31. b. 2000 rádjai .
Hans Petter Myrland og Olaug Eliassen tiltrer som henholdsvis 1. og 2. vararepresentant for representant 2 Willy Ørnebakk i Nord-Troms valgkrets i Sylvi Vatne Pedersens permisjonstid .	Hans Petter Myrland ja Olaug Eliassen šaddaba vuosttas ja nubbin várrelahttun Davvi-Tromssa válgabiire nuppi áirasii Willy Ørnebakk:ii dan botta go Sylvi Vatne Pedersen:is lea
Merknad 1 , SVF ’ s sametingsgruppe v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 1 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Sylvi Vatne Pedersen oppgir at hun studerer og har en rekke andre verv .	Sylvi Vatne Pedersen lohká iežas studeremin ja lohká alddis máŋga eará doaimma .
Vatne Pedersen er folkevalgt og har sagt seg villig til å stille til valg .	Vatne Pedersen lea álbmotválljen ja lea mieđihan vuolgit evttohassan válgii .
Det bør ikke være så enkelt at man bare kan gå fra en vararepresentantplass i Sametinget som folkevalgt organ på grunn av at man velger å prioritere " andre verv " .	Ii galggašii leat nu álki guođđit várreáirrassaji Sámedikkis , álbmotválljen orgánan , ahte sáhttá vuoruhit « eará doaimmaid » ovddabeallái .
Vatne Pedersen sier ingen ting om hvilke verv hun prioriterer , men det er meget betenkelig at man velger å prioritere verv i for eksempel frivillige organisasjoner eller annet framfor et verv som folkevalgt .	Vatne Pedersen ii muital makkár doaimmaid son vuoruha ovddabeallái , muhto lea hui vávjjehahtti jos álbmotválljen doaimma ovddabeallái vállje vuoruhit doaimmaid omd. eaktodáhtolaš organisašuvnnain dahje eará .
Merknad 2 , AP ’ s sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe skjønner de grunner vararepresentanten anfører for å bli fritatt .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ádde ákkaid maid várreáirras buktá vai luvvejuvvošii doaimmastis .
Men gruppa anser likevel ikke at disse er tilstrekkelige for å bli fritatt .	Mohto joavku ii ane dáid ákkaid doarvái nanusin su luvvet doaimmastis .
Forslag 1 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Sametinget skjønner de grunnene vararepresentanten anfører for å bli fritatt .	Sámediggi ádde ákkaid maid várreáirras buktá vai luvvejuvvošii doaimmastis .
Sametinget anser likevel ikke at disse er tilstrekkelige til å bli fritatt fra vervet .	Sámediggi ii ane dattetge ákkaid doarvái nanusin su luvvet doaimmastis .
Sylvi Vatne Pedersen innvilges ikke permisjon .	Sylvi Vatne Pedersen ii oaččo permišuvnna .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
SFF foreslår at Sylvi Vatne Pedersens søknad ikke innvilges .	SVL evttoha ahte Sylvi Vatne Pedersen ohcamii ii mieđihuvvo .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Møtelederskapets innstilling ble trukket tilbake	Čoahkkinjođihangoddi gesii árvalusas ruovttaluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 og 2 ble enstemmig vedtatt .	Evttohusat 1 ja 2 mearriduvvojedje ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Einar Lifjell , saksordfører	Einar Lifjell , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Randi A. Skum	Randi Skum
4 .	4 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
5 .	5 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
6 .	6 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
7 .	7 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
8 .	8 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Sametinget skjønner de grunnene vararepresentanten anfører for å bli fritatt .	Sámediggi ádde ákkaid maid várreáirras buktá vai luvvejuvvošii doaimmastis .
Sametinget anser likevel ikke at disse er tilstrekkelige til å bli fritatt fra vervet .	Sámediggi ii ane dattetge ákkaid doarvái nanusin su luvvet doaimmastis .
Sylvi Vatne Pedersen innvilges ikke permisjon .	Sylvi Vatne Pedersen ii oaččo permišuvnna .
Saken avsluttet 23. november 1999 kl. 09.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.30 .
Sak 38/99 Søknad om fritak fra vervet som representant - Nils Henrik Måsø	Ášši 38/99 Bessejassiiohcan áirrasdoaimmas — Nils Henrik Måsø
Saken påbegynt tirsdag 23. november 1999 kl. 09.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.30 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Søknad av 19.10.99	19.10.99 ohcan
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Coahkkinjodihangotti árvalus :
Nils Henrik Måsø innvilges permisjon som representant i perioden 1. desember 1999 og ut valgperioden .	Nils Henrik Måsø oažžu permišuvnna áirrasin juovlamánu 1. b. 1999 rájes válgaáigodaga lohppii .
Elisabeth Erke Blaser tiltrer som representant i Tana valgkrets i Nils Henrik Måsø ’ s permisjonstid .	Elisabeht Erke Blaser šaddá Deanu válgabiire áirrasin dan áiggis go Nils Henrik Måsø:s lea pearmišuvdna .
Magne Ballovara , Martha K. Johansen og Reidar Larsen tiltrer som 1. , 2. og 3. vara-representant .	Magne Ballovara , Martha K. Johansen ja Reidar Larsen šaddet vuosttas , nubbin ja goalmmát várreáirrasin .
Merknad 1 , SVF ’ s sametingsgruppe v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 1 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Nils Henrik Måsø er fast sametingsrepresentant fra Tana .	Nils Henrik Måsø lea válljejuvvon bissovaš sámediggeáirrasin Deanus .
Når Måsø stilte på Senterpartiets liste som førstekandidat visste han at han var ansatt som journalist i avisa Ságat .	Go Måsø vulggii vuosttasevttohassan Guovddášbellodaga listui , de son diđii son lea juornalistan Ságat áviissas .
Han var også , som folkevalgt fylkestingsrepresentant , klar over at han kunne risikere å ikke bli gjenvalgt til fylkestinget .	Son diđii maid , fylkkadiggeáirrasin , ahte son ii soaitte ođđasis válljejuvvot fylkkadiggái .
Når man stiller til valg for et folkevalgt organ må man ta i betraktning at man har en stilling i arbeidslivet som man vil gå tilbake til .	Go olmmoš vuolgá álbmotválljen organa válgaevttohassan , de ferte vuhtiiváldit ahte lea bargu masa maŋŋá lea máhccamin .
Nils Henrik Måsø burde kunne , i samarbeide med sin arbeidsgiver , innrette sin jobb på en slik måte at han ikke kommer i en dobbeltrolle i forhold til sine politiske verv .	Nils Henrik Måsø galggašii sáhttit , ovttas su bargoaddiin , heivehit barggus nu ahte politihkalaš doaimmaidis geažil ii gártta unohis dillái .
Merknad 2 , AP ’ s sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Arbeiderpartiets gruppe ser positivt på at representanten selv tar opp de etiske sidene i forbindelse med sitt nye arbeid som journalist .	Bargiidbellodaga joavkku mielas lea buorre go áirras ieš ovddida etihkalaš beliid ođđa barggus oktavuođas journalistan .
Arbeiderpartiets gruppe kan imidlertid ikke se at dette er tilstrekkelig for å begrunne fritak fra deltakelse i Sametingets arbeid .	Dattetge eai leat Bargiidbellodaga joavkku mielas dát ákkat nu nannosat ahte dáid vuođul galggašii luvvet su Sámedikki barggus .
Forslag 1 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Sametinget ser positivt på at representanten selv tar opp de etiske sidene i forbindelse med sitt nye arbeid som journalist .	Sámedikki mielas lea buorre go áirras ieš ovddida etihkalaš beliid ođđa barggus oktavuođas journalistan .
Sametinget kan imidlertid ikke se at dette er tilstrekkelig for å begrunne fritak fra deltakelse i Sametingets arbeid .	Sámedikki mielas eai leat dattetge dát ákkat nu nonnosat ahte daid vuođul galggašii su luvvet Sámedikki barggus .
Nils Henrik Måsø innvilges ikke fritak .	Nils Henrik Måsø ii luvvejuvvo doaimmastis .
Forslag 2 , representant Ove Johnsen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , SVL sámediggejoavkku Ove Johnsen :
SFF foreslår at Nils Henrik Måsø ikke innvilges permisjon .	SVL evttoha ahte Nils Henrik Mås¸ ii oaččo pearmiđuvnna .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Møtelederskapets innstilling ble trukket tilbake	Čoahkkinjođihangoddi gesii árvalusas ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 og 2 ble vedtatt mot 3 stemmer .	Evttohusat 1 ja 2 mearriduvvojedje 3 jiena vuostá .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Randi A. Skum	Randi Skum
4 .	4 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
5 .	5 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
6 .	6 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
7 .	7 .
John Henrik Eira Johan Mikkel Sara	John Henrik Eira Johan Mikkel Sara
Egil Olli	Egil Olli
8 .	8 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Sametinget ser positivt på at representanten selv tar opp de etiske sidene i forbindelse med sitt nye arbeid som journalist .	Sámedikki mielas lea buorre go áirras ieš ovddida etihkalaš beliid ođđa barggus oktavuođas journalistan .
Sametinget kan imidlertid ikke se at dette er tilstrekkelig for å begrunne fritak fra deltakelse i Sametingets arbeid .	Sámedikki mielas eai leat dattetge dát ákkat nu nonnosat ahte daid vuođul galggašii su luvvet Sámedikki barggus .
Nils Henrik Måsø innvilges verken fritak eller permisjon .	Nils Henrik Mås¸ ii luvvejuvvo doaimmastis iige oaččo pearmiđuvnna .
Saken avsluttet 23. november 1999 kl. 09.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.45 .
Sak 33/99 og 39/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Áššit 33/99 ja 39/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Saken påbegynt tirsdag 23. november 1999 kl. 09.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 09.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingsrådets beretning om virksomheten , periode 19.05 - 17.09.99 ( I ) og periode 18.09 - 12.11.99 ( II ) :	Sámediggeráđi dieđáhusat 19.05.99-17.09.99 ja 18.09.99-12.11.99 áigodagain
I : Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter fra 19. mai til og med 17. september 1999 .	I. Diedáhus guoská Sámediggeráđi doaimmaide 1999 miessemánu 19. b. rájes cakcamánu 17. b. rádjai .
1 .	1 .
Om virksomheten	Doaimma birra
Sametingsrådet har i perioden avholdt 2 møter og behandlet 15 saker .	Sámediggeráđđi lea áigodagas doallan guokte čoahkkima ja gieđahallan 15 ášši .
Som det fremgår av vedlegget har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno dieđáhusa mildosis , de lea ráđđi maiddái leamaš ollu čoahkkimiin ja ovddastan Sámedikki ollu oktavuođain .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggit
2.1 Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt	2.1 Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhcinfealta
Sametingsrådet har behandlet Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt som sak R 50/99 .	Sámediggeráđđi lea gieđahallan Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinfealtta áššin R 50/99 .
Rådet har vist til at en av de sentrale rettslige forutsetninger som er lagt til grunn for statens politikk overfor samene , er vern av det materielle kulturgrunnlaget .	Ráđđi lea dadjan ahte okta dain guovddáš rievttálaš eavttuin mat leat stáhta sámepolitihka vuođđun , lea ávnnaslaš kulturvuođu suodjaleapmi .
En meget viktig forutsetning for at dette skal være en realitet , er at reindriftsnæringen og dens områder ikke stadig taper arealer til andre interesser .	Hui deaŧalaš eaktun jos dát galggašii šaddat duohtavuohtan , lea ahte boazoealáhus ii dađistaga masse eatnamiid eará beroštumiide .
Det aksepteres ikke at reindriften eller andre samiske næringer skal tape ytterligere arealer til forsvaret eller andre , mens man venter på en behandling av Samerettsutvalgets innstilling .	Ii sáhte dohkkehuvvot ahte boazodoallu dahje eará sámi ealáhusat galget massit ain eanet eatnamiid suodjalussii dahje earáide dan botta go vuordit Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa gieđahallama .
Sametinget viser til de løfter som ble gitt i 1981 fra sentrale myndigheter hva angår større naturinngrep .	Sámediggi čujuha lohpádusaide maid guovddáš eiseválddit adde 1981:s stuorát luonddulihkahallamiid dáfus .
Sametinget viser til at det er en omfattende og kompleks sak , og ønsker å drøfte Hálkavárri og Porsangmoensaken med Forsvarsdepartementet .	Sámediggi lohká dán ášši viiddis ja váttis áššin , ja dáhtošii guorahallat Hálkavárre- ja Iŋggášguolbanášši Suodjalusdepartemeanttain .
Møte med Forsvars-departementet vil ventelig finne sted i oktober .	Čoahkkin Suodjalusdepartemeanttain šaddá várra golggotmánus .
2.2 Østsamisk museumsanlegg som samisk tusenårssted	2.2 Nuortalaš museárusttet sámi duhátjahkebáikin
Etter oppdrag fra Sametingsrådet har Sámiid Vuorká-Dávvirat , avd. for østsamisk museum , foretatt en faglig vurdering og økonomisk beregning på overtakelse av tidligere Neidenelv Turisthotell som østsamisk museumsanlegg .	Sámediggeráđđi lea addán Sámiid Vuorká-Dávviriid nuortalaš musea ossodahkii bargun fágalaččat árvvoštallat ja ekonomalaččat meroštallat ovddeš Neidenelv Turisthotella badjelasas váldima nuortalaš museárusttegin .
Dette arbeidet er videresendt sentrale myndigheter .	Dát bargu lea sáddejuvvon viidáseappot guovddáš eiseválddiide .
Presidenten har bl. a i møte med politisk ledelse i Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 9. august argumentert for at det i statsbudsjettet for år 2000 må settes av midler til drift og investeringer til østsamisk museum .	Presideanta lea Kulturdepartemeantta ja Gielda- ja guovlludepartemeantta njunuš politihkkáriiguin earret eará dadjan ahte 2000-jagi stáhtabušehttii fertejit biddjot ruđat nuortalaš musea jođiheapmái ja investeremiidda .
2.3 Samiskspråklige sendinger i riksdekkende radiokanaler	2.3 Sámegiel sáddagat riikkaviidosaš radiokanálain
På bakgrunn av debatten i media angående Allmennkringkastingsrådets ønske om å myke opp kravet om sendinger på samisk i riksdekkende radiokanaler , har Sametingsrådet fremmet en uttalelse , sak R 51/99 .	Sámediggeráđđi lea ovddidan cealkámuša áššis R 51/99 mediadigáštallama geažil Oppalašsáddehatráđi dáhtu birra ložžet gáibádusa sámegiel sáddagiid hárrái riikkaviidosaš radiokanálain .
Sametingsrådet anser programmer som er laget på samisk og for den samiske befolkning som svært viktige språk- og kulturpolitiske virkemidler i forhold til den samiske befolkning , men også i forhold til den øvrige befolkning .	Sámediggi atná prográmmaid mat leat ráhkaduvvon sámegillii ja sápmelaččaid várás , hui deaŧalaš giella- ja kulturpolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin sámi álbmoga ektui , ja maid eará álbmoga ektui .
Sametingsrådet mener det er viktig at programtilbudet for den samiske befolkning skal bli bedre .	Sámediggeráđi mielaš lea deaŧalaš ahte prográmmafálaldat sámi álbmoga várás buorránivččii .
For at det skal kunne skje må sendingen på samisk stadig utvides .	Vai dát dáhpáhuvašii , de ferteše sámegiel sáddagat dađistaga viiddiduvvot .
Samtidig må en også lage programmer som er tilpasset den delen av den samiske befolkning som har mistet sitt språk .	Seammás fertejit maid ráhkaduvvot prográmmat mat leat heivehuvvon sápmelaččaide geat leat gielaset massán .
Sametingsrådet mener videre de riksdekkende radio- og TV-kanalene har et informasjons-ansvar overfor den øvrige befolkning om minoriteters liv og kultur i Norge .	Dasto lea Sámediggeráđi oainnu mielde riikkaviidosaš radio- ja TV-kanálain maid diehtojuohkinovddasvástádus riikka eará álbmoga ektui minoritehtaid eallima ja kultuvrra birra .
På grunn av samenes status som urfolk , har mediene i landet et spesielt ansvar i så måte .	Danne go sápmelaččat leat eamiálbmot , de lea riikka mediain earenoamáš ovddasvástádus dán oktavuođas .
2.4 Sosial- og helsesaker	2.4 Sosiála- ja dearvvasvuodaáššit
Sametingsrådet har i sak R 68/99 avgitt høringsuttalelse om Sámi dearvvašvuođadutkan / Samisk helseforskning , et forprosjekt der forslaget er å danne en egen forskningsenhet om samisk helse .	Sámediggeráđđi lea áššis R 68/99 buktán gulaskuddancealkámuša Sámi dearvvašvuođadutkama birra , mii lea ovdaprošeakta man áigumuššan lea vuođđudit sierra dutkanossodaga .
Siden det er et stort behov for forskning innenfor feltet er Sametinget positiv til opprettelse av en forskningsenhet , som administrativt tilknyttes Universitetet i Tromsø .	Danne go lea nu stuorra dárbu sámi dutkamii , lea Sámediggi mielas dutkanossodaga ásaheapmái , man hálddahus galgá čadnot Tromssa universitehtii .
Presidenten har fordelt prosjektmidlene til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge for 1999 , jf. vedlagte oversikt .	Presideanta lea juogadan prošeaktaruđaid NOU 1995:6 Plána dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra sámi álbmogii Norggas čuovvuleapmái 1999:s , gč. mieldebiddjon mildosa .
Sametinget skal i november 1999 arrangere et arbeidsseminar for disse prosjektene .	Sámediggi áigu dán jagi skábmamánus lágidit bargoseminára dáid prošeavttaide .
Rådet har også gitt høringsuttalelse til NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge , der Sametinget ber om å få igangsatt arbeidet med utredning og forskning om samiske kvinner helseforhold .	Ráđđi lea maid buktán cealkámuša NOU:ii 1999:13 mii lea Norgga nissoniid dearvvasvuođa birra . Cealkámušas ohcala ráđđi čielggadanbarggu ja dutkamuša sámi nissoniid dearvvasvuođa birra .
2.5 Fiskerisaker	2.5 Guolástusáššit
Rådsmedlem Berit Ranveig Nilssen avholdt 25. august møte med fiskeriminster Angelsen .	Ráđđelahttu Berit Ranveig Nilssen lei borgemánu 25. b. čoahkkimis guolástusministeriin , Angelsen .
Temaer for møtet var : Midler til oppfølging av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , forvaltning , fangst og forskning på kongekrabben , bruk av autoline og snurrevad i kystnære farvann , sel- og kveisproblematikken i kyst- og fjordområdene og Norges Kystfiskarlags representasjon i Reguleringsrådet .	Čoahkkima fáddán lei : ruđat Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvuleapmái , gonagasreappá hálddašeapmi , bivdin ja dutkan , autoliinná ja snoranuohti geavaheapmi riddolagas mearraguovlluin , njuorjo- ja guollomáhtováttisvuođat riddo- ja vuotnaguovlluin , ja Norgga riddoguolásteddjiidsearvvi ovddasteapmi Regulerenráđis .
Når det gjelder handlingsplanen ble spørsmålet om midler først tatt opp av presidenten på møte i Regjeringens Nord-Norge utvalg den 30.06.1999 ( jf. også punkt 5.2 ) .	Čoahkkin lei positiivvalaš , muhto minister ii lohpidan gal maidege konkrehta . Doaibmaplána dáfus ovddidii vuos presideanta ruhtagažaldaga Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti čoahkkimis 30.06.99 , gč. maiddái čuo. 5.2 .
Dette ble fulgt opp i et brev til fiskeriministeren den 23.08.1999 , da Fiskeridepartementet standpunkt var at Sametinget måtte få Norges Fiskarlag til å fremme Sametingets krav om midler til nærings-kombinasjoner i forhandlingene om fiskeriavtalen med staten .	Dát čuovvuluvvui reivviin guolástusministerii 23.08.99 , danne go guolástusdepartemeantta oaidnu lei ahte Sámediggi ferte oažžut Norgga guolásteddjiidsearvvi ovddidit Sámedikki ruhtagáibádusa lotnolasealáhusaid várás go ráđđádallá guolástusšiehtadusa birra stáhtain .
Dette i motsetning til jordbruksavtalen og reindriftsavtalen .	Dát oaidnu ii soaba vuogádahkii mii gusto ruđaide eanadoallošiehtadusa ja boazodoallošiehtadusa bokte .
Her « deltar » Sametinget på statens side i forhandlingene og staten fremmer Sametingets krav .	Dain « oassálastá » Sámediggi stáhta bealde šiehtadallamiin , ja stáhta ovddida Sámedikki gáibádusa .
Tinget understreket dog at dersom Fiskeridepartementet finner det umulig å « forhandle fram » midler til Sametinget over fiskeriavtalen , vil tinget være tilfreds med at disse gis over Fiskeridepartementets budsjett utenfor avtalens rammer .	Dattetge deattuha Sámediggi ahte jos Guolástusdepartemeanta atná veadjemeahttumin šiehtadallat ruđaid Sámediggái guolástusšiehtadusas , livččii diggi duhtavaš go ruđat addošedje Guolástusdepartemeantta bušeahtas olggobealde šiehtadusa rámmaid .
På møtet med fiskeriinisteren gav han uttrykk for å ha forståelse for Sametingets standpunkt , men at departementet ikke hadde nødvendige økonomiske midler på det nåværende tidspunkt .	Čoahkkimis logai guolástusminister iežas áddet Sámedikki oainnu , muhto departemeanttas eai lean dál ruđat mat livčče dárbbašuvvon .
Ministeren lovte å arbeide videre med saken .	Minister lohpidii ain bargat áššiin .
Når det gjaldt spørsmålene om kongekrabbe , ble det opplyst at forvaltningen og fangst kom til å fortsette på forsøksnivå , mens penger til forskning på kongekrabbe ville bli bevilget .	Gonagasreappá dáfus daddjui ahte hálddašeapmi ja bivdu galgá jotkojuvvot geahččalandásis , muhto gonagasreappá dutkamii galgá juolluduvvot ruhta .
Sametingets ønske om å delta i utredningsarbeidet ved regulering av autoline og snurrevad på grunn av sitt engasjementet i kyst- og fjordområder , ble ikke etterkommet .	Ii mieđihuvvon Sámedikki sávaldahkii beassat searvat autoliinná ja snoranuohti regulerema čielggadanbargui riddo- ja vuotnaguovloberoštumiidis dihte .
Fiskeriministeren mente her at ettersom dette utvalget skulle være på næringsorganisasjons nivå ville det være mer hensiktsmessig med representasjon fra Norges Kystfiskarlag isteden for Sametinget .	Guolástusminister oaivvildii ahte danne go lávdegoddi galgá leat ealáhusorganisašuvdnadásis , de livččii eambbo lunddolaš ahte das lea Norgga riddoguolásteddjidsearvvi ovddasteaddji go Sámedikki ovddasteaddji .
I drøftelsen om sel- og kveisproblematikken kom det fram at Fiskeridepartementet arbeidet aktivt med saken , og at det på et tidlig stadig vil være på det rene om midler til dekning av skader som selen forårsaker på fiskeredskap .	Njuorjo- ja guollemáhtováttisvuođaid dáfus daddjui ahte guolástusminister bargá aktiivvalaččat áššiin , ja ahte árra dásis galget leat biddjojuvvon ruđat mat galget buhtadit vahágiid maid njurjot dagahit bivdosiidda .
Norges Kystfiskarlags representasjon i Reguleringsrådet ble ikke debattert særlig grundig , ettersom saken var under behandling i Fiskeridepartementet .	Regulerenráđi birra ii digaštallojuvvon nu ollu danne go Guolástusdepartemeanta lea gieđahallamin ášši .
På årsmøtet i Finnmark fiskarlag 27. - 29. august i Honningsvåg ble det foreslått å myke opp dagens kvotereguleringer til fordel for de minste flåtegruppene , samt tilbakeføring av fiskerettigheter og skjerming ved fremtidige reguleringer for samme flåtegrupper .	Finnmárkku guolásteddjiidsearvvi čoahkkimis Honnesváhkis borgemánu 27.-29. b. evttohuvvui ložžet dálá earrereguleremiid unnimus fatnasiidda buorrin , ja bivdovuoigatvuođaid máhcahit daidda ja boahtteáiggi reguleremiin gáhttet dáid fatnasiid .
Sametings-rådet er tilfreds med forslagene til endring i fiskeripolitikken som ble lansert på årsmøtet av bl. a fiskeridirektøren og fylkesmannen i Finnmark .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš rievdaduseavttuhusaide guolástuspolitihkas maid earret eará guolástusdirektøra ja Finnmárkku fylkkamánni ovddideigga jahkečoahkkimis .
Dette er helt i tråd med den fiskeripolitikk Sametinget lenge har stått for .	Evttohusat sohpet ollásit dan guolástuspolitihkkii mii Sámedikkis guhká lea leamaš .
Sametingsrådet håper nå å komme i nærmere dialog med partene i fiskeriforvaltninga for å stake ut en ny og fremtidsrettet fiskeripolitikk for de samiske kyst- og fjordområdene .	Sámediggeráđđi doivvošii dál beassat lagabui gulahallat guolástushálddašeami beliiguin hábmen dihte ođđa ja boahtteáigái heivehuvvon guolástuspolitihka sámi riddo- ja vuotnaguovlluide .
2.6 Utdanning	2.6 Oahpahus
Sametingspresident Sven-Roald Nystø avholdt fredag 17. september møte med statsråd Lilletun og statssekretærene Totland og Helgesen i Kirke- , utdannings- og forsknings-departementet .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø lei bearjadaga čakčamánu 17. b. čoahkkimisGirko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta stáhtaráđiin Lilletun:ain ja stáhtačálliguoktáin Totland:ain ja Helgesen:ain .
Følgende temaer ble reist fra Sametingets side for drøfting på møtet :	oahpahus sámegillii olggobealde oahpahuslágas definerejuvvon « sámi guovllu »
opplæring etter L-97S i samme område	oahpahus sámi oahppoplána mielde dán guovllus
utvidelse av området for « samisk distrikt » etter opplæringsloven	oahpahuslága « sámi guovllu » viiddideapmi
økonomi for den offentlige skole som skal drive tospråklig undervisning og økonomien for kommuner der det opprettes privatskoler	almmolaš skuvlla ekonomiija mii galgá jođihit guovttegielalaš oahpahusa ja daid gielddaid ekonomiija gos ásahuvvojit priváhta skuvllat
godkjenningsordning for samiske læremidler	dohkkehanortnet sámi oahpponeavvuide
styret for statens samiske videregående skoler	stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivra
Sametinget har ved behandlingen av forskriftene til opplæringsloven , krevd at departementet igangsetter en prosess for utvidelse av området « samisk distrikt » .	Sámediggi lea oahpahuslága láhkaásahusaid gieđahallama oktavuođas gáibidan ahte departemeanta álggaha proseassa viiddidan dihte « sámi guovllu » .
Fordi retten til opplæring på samisk og etter L-97Samisk er knyttet til « samisk distrikt » , eller til et minimumsantall på 10 elever for å kunne kreve igangsatt , og minst 6 elever for å opprettholde , en slik opplæring i en kommune , skaper dette selvsagt problemer i flere områder av Sápmi .	Danne go vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii ja sámi oahppoplána mielde lea čadnon « sámi guvlui » , dahje unnimuslohkui mas gáibiduvvo ahte leat unnimus 10 oahppi ovdal go sáhttá gáibidit ortnega álggahuvvot , ja unnimusat guhtta oahppi go galggašii bisuhuvvot , de dát dagaha váttisvuođaid ollu guovlluin Sámis .
Men departementet vil foreløpig ikke starte prosesser for utvidelse av « samiske distrikt » i henhold til opplæringsloven , fordi man ønsker å unngå konflikter av den art en tidligere har opplevd .	Muhto departemeanta ii dáhto vuos álggahit proseassa mii galggašii viiddidit oahpahuslága « sámi guovllu » , danne go háliida garvit riidduid maid ovdal lea vásihan .
Departementet håper at elevgrupper på under 10 elever vil kunne få mulighet til opplæring på samisk og / eller opplæring etter L-97Samisk , gjennom de skjønnsmidler som er bevilget utdannings-direktørene .	Departemeanta doaivu ahte maiddái oahppijoavkkut main leat unnit go logi oahppi oččošedje oahpahusa sámegillii ja/dahje oahpahusa sámi oahppoplána mielde ruđaiguin mat leat juolluduvvon oahpahusdirektøraide .
Man vil senere etter en grundigere vurdering , komme tilbake til spørsmålet om utvidelse av området .	Departemeanta áigu vuđolaš árvvoštallama vuođul maŋŋá máhccat áššái sámi guovllu viiddideami birra .
Sametinget har overfor departementet gjort flere innspill med hensyn til kommunenes økonomi når det gjelder tospråklig opplæring og opplæring etter L-97Samisk .	Sámediggi lea máŋgii ovddidan departementii oainnuid mat gusket gielddaid ekonomiijai guovttegielalaš oahpahusa geažil ja oahpahusa geažil sámi oahppoplána mielde .
Departementet arbeider med å finne løsninger som kommunene kan leve med hva gjelder merutgifter for tospråklig undervisning .	Departemeanta lea bargamin gávdnan dihte čovdosiid guovttegielalaš oahpahusa lassigoluid ektui , maid gielddat sáhtášedje dohkkehit .
Ved innføringen av L-97Samisk la departementet inn en økning i overføringene til kommunene som underviser etter denne læreplanen , og kommunene har etter departementets oppfatning vært relativt fornøyd med dette .	Sámi oahppoplána álggahettiin lasihii departemeanta ruhtajuolludeami daid gielddaide mat oahpahit dán oahppoplána mielde , ja gielddat leat dađi mielde go departemeanta lea ádden , leamaš oalle duhtavaččat dasa .
I kommunene der det opprettes private skoler arbeider KUF sammen med KRD for å kunne forlenge overgangsordninger for statlige tiskudd pr. elev , slik at bortfallet av inntekter ikke skal få en slik hurtig negativ virkning for kommunene som i dag .	Gielddaid dáfus gos ásahuvvojit priváhta skuvllat , lea oahpahusdepartemeanta ovttas gielddadepartemeanttain bargamin guhkidit stáhtadoarjjaortnega mii addojuvvo oahppi nammii , vai dietnasiid jávkan ii galggaše oažžut nu jođánis negatiivvalaš váikkuhusa gielddaide go dál .
Sametingsrådet mener KUF ’ s strategi i saken ikke er tilfredsstillende .	Sámedikki mielas ii leat departemeantta strategiija dán áššis dohkálaš .
Rådet vil gi en bredere omtale av saken i Sametingets årsmelding , slik at saken også blir omtalt i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 1999 .	Ráđđi áigu vuđoleappot árvvoštallat ášši Sámedikki jahkedieđáhusas , vai ášši maiddái guoskkahuvvo stuorradiggedieđáhusas Sámedikki 1999 doaimma birra .
I forskriftene til opplæringsloven er Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd ikke nevnt som godkjenningsinstanser for samiske læremidler og ordbøker .	Sámi oahpahusráđđi ja Sámi giellaráđđi eai leat namuhuvvon dohkkehanásahussan sámi oahpponeavvuide ja sátnegirjjiide oahpahuslága láhkaásahusain .
Det ble fra departementets side understreket at dette var gjort fordi utdanningsrådet er under omorganisering , og en vil komme tilbake med forskrifter som regulerer godkjenningsordningen for samiske læremidler og ordbøker , når overføringsprosessen til Sametinget er gjennomført .	Departemeanta deattuhii ahte sivvan dása lea go oahpahusráđđi lea ođđasis organiserejuvvomin , ja departemeanta áigu ráhkadit láhkaásahusaid mat regulerejit dohkkehanortnega sámi oahpponeavvuide ja sámi sátnegirjjiide go sirdinproseassa Sámediggái lea čađahuvvon .
Sametinget har bedt om at oppnevningsmyndigheten for styret for statens samiske videregående skoler overføres tinget .	Sámediggi lea dáhtton departemeantta sirdit stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivrra nammadanválddi Sámediggái .
Departementet vil ikke overføre denne myndigheten så lenge staten ved KUF er eier i nåværende form .	Departemeanta ii dáhto sirdit dán válddi nu guhká go stáhta departemeantta bokte lea eaiggádin dálá hámis .
Departementet ser nødvendigehten av en prosess der statens samiske videregående skoler blir gjenstand for en vurdering , også med hensyn til styring .	Departemeantta mielas livččii dárbu prosessii mas stáhta sámi joatkkaskuvllat árvvoštallojit , maiddái stivrema dáfus .
På møtet ble det enighet i å iverksette den prosessen i løpet av våren 2000 .	Čoahkkimis sohppui álggahit dán proseassa 2000 giđa .
2.7 Overføring av Samisk spesialbibliotek ( SSB ) til Sametinget	2.7 Sámi sierrabibliotehka ( SSB ) sirdin Sámediggái
Sametingspresidenten har i møte med politisk ledelse for Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 9. august nok en gang bedt om at Samisk spesialbibliotek oppgraderes og moderniseres før Sametinget overtar SSB .	Sámediggepresideanta lea čoahkkimis Kulturdepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš njunnošiiguin borgemánu 9. b. fas dáhtton Sámi sierrabibliotehka buoriduvvot ja ođasmahttojuvvot ovdal go sirdojuvvo Sámediggái .
Sametingsrådet har pekt på Kulturdepartementets ansvar for finansering av nødvendige investeringer til SSB i den nye Sametingsbygningen .	Sámediggeráđđi lea čujuhan Kulturdepartemeantta ovddasvástádussii ruhtadit SSB:a dárbbašlaš háhkamušaid ođđa sámediggevisttis .
Departementene lovte å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for år 2000 .	Departemeanta lohpidii 2000-jagi bušeahtas máhccat dán áššái .
2.8 Bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk Institutt	2.8 Anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheapmi ja hálddašeapmi
Kollegiet ved Universitetet i Oslo fastsatte 7. september midlertidige retningslinjer for bruken og forvaltningen av det samiske skjelettmaterialet ved Anatomisk Institutt .	Oslo universitehta kollegiija mearridii čakčamánu 7. b. gaskaboddosaš njuolggadusaid anatomalaš instituhta sámi dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddašeami várás .
Retningslinjene skal sikre at materialet i fremtiden behandles med verdighet og respekt , inntil en fagkomite kan vurdere den vitenskapelige verdien av materialet .	Njuolggadusat galget sihkkarastit ahte ávdnasat boahtteáiggis gieđahallojuvvojit gutnálaš ja árvvolaš vugiin , dassážii go fágakomiteá sáhttá árvvoštallat ávdnasiid dieđalaš árvvu .
Visepresident Raghild Nystad var tilstede under kollegiets behandling .	Várrepresideanta Ragnhild Nystad lei das go kollegiija gieđahalai ášši .
2.9 Andre saker	2 . Eará áššit
1 .	1 .
Prioritering av saker i 1999	Áššiid vuoruheapmi 1999:s
På grunn av stor saksmengde og få ressurser har Sametingsrådet valgt å prioritere saker / saksområder for 1999 , jf. sak R 49/99 .	Ollu áššiid ja vátna resurssaid geažil lea Sámediggeráđđi dáhtton vuoruhit 1999 áššiid / áššesurggiid , vrd. ášši R 49/99 .
2 .	2 .
Arbeidet i Arktisk Råd	Árktalaš ráđi bargu
Sametingsrådet har gitt et tilskudd på kr. 50 000 til Utenriksdepartementets prosjekt Utvikling av nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i nord i relasjon til Arktisk råds program for bærekraftig utvikling ( SPD ) .	Sámediggeráđđi lea juolludan kr. 50 000 Olgoriikkadepartemeantta prošektii Utvikling av nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i nord i relasjon til Arktisk råds program for bærekraftig utvikling ( SPD ) — ceavzilis ovdáneami nášuvnnalaš strategiija ovddideapmi davvin Árktalaš ráđi ceavzilis ovdáneami prográmma ektui .
Midlene skal gå til å lønne prosjektkoordinator ved Landsdelsutvalgets sekretariat .	Ruđaiguin galgá bálkáhit prošeaktakoordinahtora mii galgá bargat Riikkaoasselávdegotti čállingottis .
Sametinget er bedt om å oppnevne representant til styringsgruppa for prosjektet , men rådet ser ingen muligheter til foreløpig å kunne delta ytterligere på grunn av personellmangel .	Sámediggi lea bivdojuvvon nammadit áirasa prošeavtta stivrenjovkui , muhto unnán bargiid geažil ii oainne ráđđi mange láhkai vejolažžan ain eanet searvat prošektii .
Sametinget har 2.07.99 søkt Utenriksdepartementet om midler til deltakelse i internasjonalt arbeid .	Sámediggi lea 02.07.99 ohcan Olgoriikkadepartemeanttas ruđaid riikkaidgaskasaš barggu searvamii .
3 .	3 .
Samisk fritt ord stipend	Sámi friija sáni stipeanda
Sametingsrådet har bedt Samisk kulturråd vurdere revisjon av regelverket for utdeling av Samisk fritt ord stipend , spesielt mht forvaltning og utdeling av stipendet .	Sámediggeráđđi lea dáhtton Sámi kulturráđi árvvoštallat galggašii go ođasmahttit Sámi friija sáni stipeandda juogadannjuolggadusaid , earenoamážit stipeandda hálddašeami ja juogadeami dáfus .
4 .	4 .
Interegprosjektet Norgesfararleden og Harvasstua i Hattfjelldal kommune	Interregprošeavttat Norgesfararleden ja Harvasstua Árborddi gielddas
Rådsmedlem Ing-Lill Pavall har i møte med statssekretær Sundby i Landbruksdepartementet 2. juni 1999 drøftet saken .	Ráđđelahttu Ing-Lill Pavall lea čoahkkimis geassemánu 2. b. . Eanadoallodepartemeantta stáhtačálli Sundby:ain guorahallan ášši .
Saken er senere fulgt opp ved brev til Landbruksdepartementet av 27.07.99 .	Ášši lea suoidnemánu 7. b. čuovvuluvvon reivviin departementii .
Saken er viktig både utfra fra en reindriftssamisk , historisk og kulturminnefaglig synsvinkel i det sørsamiske området .	Ášši lea deaŧalaš sihke máttasámi boazosápmelaš , historjjálaš ja kulturmuitofágalaš oainnu mielde .
Sametinget har bedt om et møte med landsbruks-ministeren om denne saken .	Sámediggi lea dáhtton čoahkkima eanadoalloministeriin dán ášši birra .
5 .	5 .
Ansettelsesreglementet for Deanu gielda	Deanu gieldda virgáibidjannjuolggadusat
Sametinget har nøye fulgt saken angående ansettelsesreglementet i Deanu gielda / Tana kommune . Den er blant annet drøftet både med kommunalministeren og justisministeren .	Sámediggi lea hui dárkilit čuvvon ášši Deanu gieldda virgáibidjannjuolggadusaid birra , ja lea guorahallan ášši sihke gielddaministeriin ja justisministeriin .
Samtalen visepresident Ragnhild L. Nystad hadde med justisminister Odd Einar Dørum 5. juni 1999 i Kirkenes er senere fulgt opp i brev av 19.07.1999 .	Várrepresideantta Ragnhild L. Nystad ságastallan geassemánu 5. b. lea čuovvuluvvon reivviin suoidnemánu 7. b. .
Sametinget er tilfreds med at saken er avgjort og at Deanu gielda / Tana kommune fikk medhold i at deres ansettelsesreglement var lovlig .	Sámediggi lea duhtavaš go ášši lea loahpahuvvon ja Deanu gielda lea ožžon doarjaga dasa ahte sin virgáibidjannjuolggadusat leat lobálaččat .
6 .	6 .
Endringer av dyrevernloven	Elliidluodjaluslága rievdadeapmi
4. mars 1999 la Landbruksdepartementet fram forslag til endring av lov av 23. desember 1974 om dyrevern .	Eanadoallodepartemeanta ovddidii 1999 njukčamánu 4. b. rievdaduseavttuhusa 1974 juovlamánu 23. b. láhkii elliidsuodjaleami birra .
Sametinget har i brev 11. juni 1999 gitt kommentarer til forslagene .	Sámediggi lea 1999 geasemánu 11. b. buktán mearkkašumiid eavttuhussii .
Sametingsrådet har i tillegg behandlet klagesaker og saker til dette plenumsmøtet , jf. møtebok 4/99 og 5/99 .	Sámediggeráđđi lea dasto maid gieđahallan váidalusáššiid ja áššiid dán dievasčoahkkimii , vrd. čoahkkingirjjiid 4/99 ja 5/99 .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
3.1 Samisk kulturminneråd	3.1 Sámi kulturmuitoráddi
Jorunn Løkvold , Samuelsberg , er oppnevnt som nytt varamedlem i Samisk kulturminneråd for denne oppenevningsperioden , etter at Tor Mikalsen fikk fritak fra vervet .	Jorunn Løkvold , Sámmolváris eret , lea nammaduvvon ođđa várrelahttun Sámi kulturmuitoráđđái dán áigodahkii maŋŋá go Tor Mikalsen luvvejuvvui ámmáhis .
3.2 Samerettsutvalgets arbeid i Troms , Nordland og sørsameområdet	3.2 Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu Tromssas , Norlánddas ja máttasámeguovllus
Sametingsrådet har etter forslag fra gruppene i Sametinget foreslått følgende medlemmer i det nye Samerettsutvalget :	Sámediggi lea Sámedikki joavkkuid evttohusaid vuođul evttohan čuovvovaččaid ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegotti lahttun :
Paul Fjellheim , Røros , Tom Lifjell , Rana , Amund Eriksen , Skjerstad , Harriet Aira , Tysfjord , Roger Pedersen , Narvik , Berit Oskal Eira , Lavangen , Else Grete Broderstad , Tromsø , Margreta Påve Kristiansen , Tromsø og Eilif O. Larsen , Kåfjord .	Paul Fjellheim , Røros , Tom Lifjell , Rátnu , Amund Eriksen , Skjerstad , Harriet Aira , Divttasvuotna , Roger Pedersen , Narviika , Berit Oskal Eira , Loabát , Else Grete Broderstad , Tromsa , Margreta Påve Kristiansen , Tromsa og Eilif O. Larsen , Gáivuotna .
Det vil bli avholdt et møte med justisministeren 12.10.99 om oppfølging av saken .	Galgá dollojuvvot čoahkkin justisministeriin 12.10.99 ášši čuovvuleami birra .
3.3 Nordnorsk kulturråd	3.3 Davvi-Norgga kulturráddi
Risten Sokki , Guovdageaidnu , er innstilt som Sametingets representant i styret for Nordnorsk kulturråd for perioden 1999 - 2003 .	Risten Sokki , Guovdageainnus eret , lea evttohuvvon Sámedikki áirrasin Davvi-Norgga kulturráđi stivrii 1999 - 2003 áigodahkii .
Rauni Magga Lukkari , Tromsø , er foreslått som varamedlem .	Rauni Magga Lukkari , Tromssas eret , lea evttohuvvon várrelahttun .
3.3 Reguleringsrådet	3.3 Regulerenráddi
Sametingsrådet har vedtatt at Sametingets administrasjon representerer Sametinget i reguleringsrådets møter i perioden 1999 - 2001 .	Sámediggeráđđi lea evttohan ahte Sámedikki hálddahus ovddasta Sámedikki Regulerrenráđi čoahkkimiin .
Administrasjonene har utpekt førstekonsulent Inge Arne Eriksen som medlem av reguleringsrådet .	Hálddahus lea válljen vuosttaskonsuleantta Inge Arne Eriksen:a regulerenráđi miellahttun .
4 .	4 .
Kunngjøringer av nye saker - Oppfølging	Odda áššiid dieđiheapmi — cuovvuleapmi
Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådet for videre behandling fra Sametingets plenumsmøte 1. - 4. juni 1999 .	Sámediggeráđis leat čuovvovaš mearkkašumit áššiid hárrái mat ovddivuvvojedje ođđa áššin Sámedikki dievasčoahkkimis dán jagi geassemánu 1.-4. b.
Forslag 1 Organisering og styring av samisk forskning	Eavttuhus 1 Sámi dutkama organiseren ja stivren
Etter Sametingets utredning og vedtak om samisk forskning og Norges forskningsråd utredning om samisk forskning , har forskningsrådet nedsatt et utvalgt til å utarbeide en handlingsplan for samisk forskning .	Maŋŋá Sámedikki čielggadeami ja mearrádusa sámi dutkama birra ja Norgga dutkanráđi čielggadusa sámi dutkama birra , lea dutkanráđđi nammadan lávdegotti mii galggašii ráhkadit doaibmaplána sámi dutkamii .
Denne vil ventelig være klar i løpet av denne høst , og oversendes så til behandling i forskningsrådes områderstyre for kultur og samfunn .	Doaivumis dát plána gárvána dán čavčča , ja sáddejuvvo dasto dutkanráđi kultur- ja servodatsuorggi stivrra gieđahallamii .
Det vil være naturlig for Sametinget å behandle denne handlingsplanen i en høvelig form .	Orošii lunddolaš ahte Sámediggi gieđahallá dán doaibmaplána vuogas hámis .
Urfolksnettverket som ledes av professor Ole Henrik Magga med Sámi Instituhtta som sekretariat , avholdt et forskerseminar 16.6.97 der temaet var fremtidig forsknings-organisering .	Eamiálbmotfierpmádat maid professor Ole Henrik Magga jođiha Sámi Instituhtain čállingoddin , doalai dutkanseminára 16.06.97 , mas fáddán lei dutkama boahtteáiggi organiseren .
Urfolksnetteverket har nå invitert til neste seminar om temaene ; fremtidens forskningsbehov og fremtidig organisering , finansiering og styring av forskningen , samt forskningsformidling til den samiske befolkning og andre .	Eamiálbmotfierpmádat lea dál bovden boahtte seminárii dáid fáttáid birra ; dutkama ruhtadeapmi ja stivren , ja dutkanruđat sámi álbmogii ja earáide .
Seminaret planlegges avholdt før jul i år .	Seminára galggašii dollojuvvot ovdal juovllaid dán jagi .
Seminaret er ment som et innspill i prosessen om organisering av samisk forskning på nordisk plan .	Seminára lea jurddašuvvon oaidnun prosessii sámi dutkama organiserema birra davviriikkalaš dásis .
Regjeringen har 11. juni avgitt en stortingsmelding om forskning , St meld nr 39 ( 1998-99 ) Forskning ved et tidsskille .	Ráđđehus lea geasemánu 11. b. buktán stuorradiggedieđáhusa dutkama birra , St meld nr 39 ( 1998-99 ) Forksning ved et tidsskille .
Samisk forskning er ikke tema i denne meldingen og nevnes heller ikke .	Sámi dutkan ii leat fáddán dán dieđáhusas , iige oppa namuhuvvoge .
Derfor er det naturlig at samisk forskning gis en bredere omtale i Sametingets årsmelding 1999 .	Danne lea lunddolaš vuđoleappot guoskkahit sámi dutkama Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas .
Omtalen skal blant annet bygge på Norges forskningsråds handlingsplan og urfolksnettverkets seminar .	Vuođđun dása galgá earret eará leat Norgga dutkanráđi doaibmaplána ja eamiálbmotfierpmádaga seminára .
Forslag 2 Vilkårene for politisk arbeid i forhold til Sametinget	Eavttuhus 2 Politihkalaš barggu eavttut Sámedikki ektui
Sametingsrådet avventer Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2000 for eventuell bevilgning som oppfølging av merknaden i Innst. S. nr. 145 ( 1997-98 ) fra Stortingets kommunalkomite om de politiske partiers utgifter i forbindelse med samepolitisk arbeid og politikkområde .	Sámediggeráđđi vuordá Ráđđehusa 2000-jagi stáhtabušeahttaeavttuhusa vejolaš juolludeami Stuorradikki gielddakomiteá Innst. S. nr. 145 ( 1997-98 ) mearkkašumiid čuovvuleapmin , politihkalaš bellodagaid goluid birra sámepolitihkalaš barggu ja politihkkasuorggi oktavuođas .
Rådet vil i den nærmeste framtid sende ut et forslag til nye retningslinjer for tilskudd til samiske hovedorganisasjoner , til høring .	Ráđđi áigu lagamus boahtteáiggis sáddet gulaskuddamii njuolggaduseavttuhusa sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegiid hárrái .
I Sametingets behandling av disse , sammen med retningslinjene for tilskudd til politiske grupperinger i Sametinget , er det naturlig å foreta en helhetsvurdering av saken , der eventuelle forslag i statsbudsjettet 2000 også legges til grunn .	Dáid gieđahaladettiin ovttas doarjjanjuolggadusaiguin Sámedikki politihkalaš joavkkuide , lea lunddolaš ahte Sámediggi árvvoštallá ášši oppalaččat , ja dán árvvoštallamis maiddái atná 2000-jagi stáhtabušeahttaeavttuhusa vuođđun .
Forslag 3 Vasskraftutbygging i Nordland - Bjellåga - Rana kommune	Forslag 3 Cázádathuksemat Norlánddas - Bjellåga - Rátnu gielda
Sametingsrådet viser til vedtak i sak R 19/99 Vasskraftutbygging i Nordland , og til sak 15/99 Sametingsrådets beretning om virksomheten .	Sámediggeráđđi čujuha mearrádussii áššis R 19/99 Čázádathuksemat Norlánddas , ja áššái 15/99 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra .
Utskrift av møtebok av Sak R 19/99 er oversendt Olje- og energidepartementet .	Čoahkkingirjji oassi áššis R 19/99 lea sáddejuvvon Oljo- ja energiijadepartementii .
Bjellåga-utbyggingen vil fra Sametinget bli sett i sammenheng med andre vasskraft-utbyggingssaker i Nordland .	Bjellåga-huksema Sámediggi árvvoštallá ovttas eará čázádathuksenáššiiguin Norlánddas .
Det er bestemt at det skal gjennomføres konsekvensutredninger for samfunn og miljø for dette konkrete prosjektet .	Lea mearriduvvon ahte dán konkrehta prošeavttas galget servodat- ja birasváikkuhusat čielggaduvvot .
Rådet er i utgangspunktet meget skeptiske til prosjektet , men vil avvente konsekvensutredningene før endelig uttalelse blir gitt .	Ráđis leat garra eahpádusat dán prošeavtta hárrái , muhto áigu vuordit váikkuhusčielggadusa ovdal go buktá loahpalaš cealkámuša .
Når det gjelder Beiarnutbyggingen , vil rådet be om et møte med Stortingets energikomite om saken .	Beiarnhuksema dáfus áigu ráđđi dáhttut čoahkkima Stuorradikki energiijalávdegottiin ášši birra .
Av de saker som ble reist på plenumsmøtet 23. - 26. februar 1999 , og som ikke er omtalt foran gjelder :	Áššiid dáfus mat ovddiduvvojedje 1999 guovvamánu 23.-26. b. , ja mat eai leat namuhuvvon ovddabealde :
Forslag 5 Rovdyrsituasjonen	Eavttuhus 5 Boraspiredilálašvuohta
Rovdyrspørsmålet ble sist behandlet i Stortinget 8.06.1999 , der det ble gjort endringer i viltloven om erstatninger for husdyr og tamrein som blir drept eller skadet av rovvilt , jf. Besl .	Boraspiredilálašvuođa maŋimuš gieđahallan Stuorradikkis lei 08.06.99 , gos fuođđoláhka šibihiid ja bohccuid buhtadeami birra maid boraspiret leat goddán dahje hávvudan , vrd. Besl .
O. nr. 80 ( 1998-99 ) , Innst. O. nr. 88 ( 1998-99 ) og Ot. prp. nr. 62 ( 1998-98 ) .	O. nr. 80 ( 1998-99 ) , Innst. O. nr. 88 ( 1998-99 ) ja Ot.prp. nr. 62 ( 1998-99 ) .
På møtet 30.06.99 i Regjeringens Nord-Norgeutvalg ble rovdyrproblemet berørt .	Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegottis guoskkahuvvui maid boraspireváttisvuohta .
Dette er en sak som for jordbrukets vedkommende vil bli omtalt i neste stortingsmelding om norsk landbruk .	Dát lea ášši mii eanadoalu dáfus šaddá guoskkahuvvot boahtte stuorradiggedieđáhusas Norgga eanadoalu birra .
Sametingsrådet har derfor nevnt saken i sin innstilling til dette plenum i sak 34/99 Jordbruk i samiske områder .	Sámediggeráđđi lea danne namuhan ášši iežas árvalusas dievasčoahkkimii áššis 34/99 Eanadoallu sámi guovlluin .
Rådet viser også til at rovdyrproblemet ble behandlet på forrige plenum i sakene 18/99 Reindriftsavtalen 1999-2000 og 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Boraspireváttisvuohta gieđahallojuvvui maid ovddit dievasčoahkkimis áššiin 18/99 Boazodoallošiehtadus ja 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
På bakgrunn av disse sakene og sak 34/99 vil rovdyrproblemet igjen bli omtalt i Sametingets årsmelding 1999 , og følgelig i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet 1999 .	Dáid áššiid ja ášši 34/99 vuođul galgá boraspireváttisvuohta fas guoskkahuvvot Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas , ja nu maiddái stuorradiggedieđáhusas Sámedikki 1999 doaimma birra .
Forslag 6 ILO-konvensjon nr 169	Eavttuhus 6 ILO-konvenšuvdna nr. 169
Sametingsrådet har omtalt ILO-konvensjon nr 169 og virksomheten til Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms i sin innstilling i sak 32/99 Samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggeráđđi lea guoskkahan ILO-konvenšuvnna nr. 169 ja Norlándda ja Tromssa meahccekommišuvnna doaimma árvalusastis áššis 32/99 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus .
Forøvrig vil saken bli drøftet med justisministeren 12. oktober d.å. , jf. punkt 3.2 foran .	Dasto galgá ášši divaštallojuvvot justisministeriin dán jagi golggotmánu 12. b. vrd. čuo. 3.2 ovddabealde .
5 .	5 .
Møter og representasjoner	Coahkkimat ja ovddasteamit
5.1 Møte med Justisminister Dørum	5.1 Coahkkin justisminister Dørum:ain
5. juni ble det avholdt et møte med justisminister Dørum i Kirkenes .	Geassemánu 5. b. dollojuvvui čoahkkin Girkonjárggas justisminister D ¸rum:ain .
Hovedtemaet for møte var prostitusjon i Finnmark .	Čoahkkima váldofáddán lei fuorragávpašeapmi Finnmárkkus .
5.2 Møte i Regjeringens Nordnorge utvalg	5.2 Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti coahkkin
Regjeringens Nord-Norge utvalg ( RNNU ) hadde et møte 30. juni i Kirkenes .	Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegottis lei čoahkkin Girkonjárggas geassemánu 30. b. .
Temaer på møtet var landbruk og fiske .	Čoahkkima fáddán lei eanadoallu ja guolásteapmi .
Når det gjelder landbruk viser vi til sak 34/99 Jordbruk i samiske områder .	Eanadoalu dáfus čujuhit áššái 34/99 Eanadoallu sámi guovlluin .
Når det gjelder fiskeriene var hovedspørsmålene regional kvotefordeling og flåtefornyelse .	Guolástusaid dáfus ledje váldogažaldahkan regionnnalaš earrejuogadeapmi ja fatnasiid ođasmahttin .
Av andre spørsmål som ble berørt var havneutbygginger , fiskeindustriens vannforsyning , transport av og kommunikasjoner for fiskeprodukter , mottaksstasjoner og fiskeriforskning .	Eará gažaldagat mat guoskkahuvvojedje ledje hápmanhuksemat , guolástusindustriija čáhcevárri , guollebuktagiid geaseheapmi ja kommunikašuvdna , vuostáiváldinstašuvnnat ja guolástusdutkan .
Forøvrig la Regjeringen fram en statusrapport juni 1999 for oppfølging av handlingsforslag i « Næringsstrategier for Nord-Norge » .	Muđui ovddidii Ráđđehus stahtusraportta 1999 geassemánu « Davvi-Norgga ealáhusstrategiijaid » doaibmaeavttuhusaid čuovvuleapmái .
Rapporten er sendt representantene .	Raporta lea sáddejuvvon áirasiidda .
Neste møte i RNNU avholdes november / desember i år , med temaer ; forsvarets rolle i Nord-Norge og infrastruktur .	Lávdegotti boahtte čoahkkin dollojuvvo dán jagi skábmamánus / juovlamánus fáttáiguin ; suodjalusa sadji Davvi-Norggas ja infrastruktuvra .
Møtet deretter planlegges i mai / juni 2000 , med hovedtema ; inovasjoner for den nordlige landsdel .	Maŋit čoahkkin plánejuvvo dollot miessemánus / geassemánus 2000 váldofáttáin ; riikka davvi oasi innovašuvnnat .
5.3 Møte i Samisk språknemd	5.3 Sámi giellalávdegotti coahkkin
Samisk språknemnds første møte ble avholdt 15. september 1999 i Ivalo .	Sámi giellalávdegotti vuosttas čoahkkin dollojuvvui Avvilis 1999 čakčamánu 15. b. .
President Sven-Roald Nystø var tilstede og åpnet møtet .	Presideanta Sven-Roald Nyst¸ lei das ja rabai čoahkkima .
Irja Seurujärvi-Kari , Sametinget i Finland , ble valgt som leder .	Irja Seurujärvi-Kari , Suoma Sámedikkis válljejuvvui lávdegotti jođiheaddjin .
Sametinget i Finland og Sametinget i Sverige har når det gjelder de midlertidige retningslinjene for språknemnda vedtatt planleggingsgruppas forslag uten endringer mens Sametinget i Norge har endret ordet « språkgruppe » til « dialekt » i retningslinjene for språknemnda .	Suoma ja Ruoŧa Sámedikkit leat giellalávdegotti njuolggadusaid dáfus mearridan plánenjoavkku evttohusa almmá rievdadusaid haga , ja Norgga Sámediggi lea rievdadan « giellajoavkku » sáni « suopmanin » .
Dette skapte en liten diskusjon om begrepsbruken for de framtidige permanente vedtektene .	Dát dagahii smávva digaštallama doabageavaheami birra boahtteáiggi bissovaš njuolggadusain .
Vedlegg:- Møtebok 4/99 og 5/99- Fordeling av helse- og sosialtilskudd 1999	Mildosat : - Čoahkkingirjjit 4/99 ja 5/99 - Dearvvasvuođa- ja sosiáladoarjaga 1999 juogadeapmi
II .	II .
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter fra 18. september til og med 12. november 1999 .	Diedáhus guoská Sámediggeráđi doaimmaide 1999 cakcamánu 18. b. rájes skábmamánu 12. b. rádjai .
1 .	1 .
Om virksomheten	Doaimma birra
Sametingsrådet har i perioden avholdt to møter og behandlet 21 saker .	Sámediggeráđđi lea áigodagas doallan guokte čoahkkima ja gieđahallan 21 ášši .
Som det fremgår av vedlegget har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de lea ráđđi lassin leamaš ollu čoahkkimiin ja ovddastan Sámedikki ollu oktavuođain .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggit
2.1 Sametingets kontakt med Stortinget	2.1 Sámedikki oktavuohta Stuorradikkiin
President Sven-Roald Nystø og gruppeleder Egil Olli avholdt 28. oktober møte med Stortingets kommunalkomite om statsbudsjettet 2000 ( jf. pkt. 2.2 ) og St meld nr 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet 1998 .	Presideanta Sven-Roald Nystø ja joavkojođiheaddji Egil Olli leigga golggotmánu 28. b. čoahkkimis Stuorradikki gieldakomiteáin stáhtabušeahta 2000 birra ( gč. čuo. 2.2 ) ja Sd. dieđ. nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra .
Det er første gang Stortinget tar initiativ til å drøfte Sametingets årsmelding med Sametinget .	Lea vuosttas geardi go Stuorradiggi lea Sámedikkiin dáhtton divaštallat Sámedikki jahkedieđáhusa .
Regjeringen har i St meld nr 48 , lagt opp til tilbakemelding på de sakene Sametinget tar opp i årsmeldingen og de sakene Sametinget har behandlet i 1998 .	Ráđđehus lea Sd.dieđ. nr. 48 dadjan ahte áigu buktit mearkkašumiid áššiide maid Sámediggi lea ovddidan jahkedieđáhusas ja áššiide maid Sámediggi lea gieđahallan 1998:s .
Sametingets årsmelding utgjør kap. 2 i meldinga , mens kap. 3 og 4 er Regjeringens tilbakemelding .	Sámedikki jahkedieđáhus lea nubbin kapihttalin dieđáhusas , ja goalmmát ja njealját kapihttalin fas Ráđđehusa mearkkašumit .
Kommunalkomiteens medlemmer hadde både spørsmål og kommentarer til Sametingets årsmelding .	Gieldakomiteá miellahtuin ledje sihke gažaldagat ja mearkkašumit Sámedikki jahkedieđáhussii .
Kommunalkomiteen ønsket respons på formen i stortingsmeldingen og Sametingets kontakt med sentrale myndigheter , spesielt kontakten med Stortinget .	Gieldakomiteá háliidii gullat Sámedikki oainnu stuorradiggedieđáhusa hápmái ja Sámedikki oktavuhtii guovddáš eiseválddiiguin , ja earenoamážit Stuorradikkiin .
Presidenten lovte å komme med skriftlig tilbakemelding med forslag til kontaktform mellom Sametinget og Stortinget .	Presideanta lohpidii buktit čálalaš mearkkašumiid ja evttohit makkár oktavuohta sáhtášii leat Sámedikki ja Stuorradikki gaskka .
Presidenten vil bl. a drøfte dette i et møte med gruppelederne .	Presideanta áigu dán guorahallat čoahkkimis joavkojođiheddjiiguin .
Av enkeltsaker komiteen var opptatt av i årsmeldingen kan vi nevne mineralloven , Sametinget som representativt organ ( mandatfordelingen ) , valgdeltakelse og interesse for politisk arbeid i Sametinget , arbeidsforholdene til Sametingets representanter og nordisk samisk samarbeid .	Ovttaskas áššiid jahkeđieđáhusas maid birra Gieldalávdegoddi jearahalai sáhttit namuhit minerálalága , Sámedikki ovddasteaddji orgánan ( áirrasjuogu ) , válgasearvama ja beroštumi Sámedikki politihkalaš bargui , Sámedikki áirasiid bargoeavttuid ja davviriikkalaš sámi ovttasbarggu .
2.2 Statsbudsjettet 2000 - Høringer med Stortingets komiteer	2.2 Stáhtabušeahtta 2000 — gulaskuddamat Stuorradikki komiteáiguin
I forbindelse med statsbudsjettet 2000 er det avholdt tre møter med Stortingets komiteer :	Stáhtabušeahtta 2000 oktavuođas leat dollojuvvon golbma čoahkkima Stuorradikki komiteáiguin :
Presidenten og gruppeleder Egil Olli møtte representanter for Kommunalkomiteen 28. oktober .	Presideanta ja joavkojođiheaddji Egil Olli deaivvaiga golggotmánu 28. b. . Gieldakomiteá áirasiid .
Saker : Økt driftsstøtte til samiske kulturhus og fast driftsstøtte til samiske språksentra .	Áššit : Eambbo doarjaga sámi kulturviesuide ja bissovaš doaibmadoarjaga sámi giellaguovddážiidda .
Presidenten og gruppeleder Egil Olli møtte representanter for Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen 28. oktober .	Presideanta ja joavkojođiheaddji Egil Olli deaivvaiga golggotmánu 28. b. . Bearaš- , kultur- ja hálddahuskomiteá áirasiid .
Saker : Samisk tusenårssted ( Østsamisk museum ) , Ája Samisk Senter og tilskudd til samiske aviser .	Áššit : Sámi duhátjahkebáiki ( Nuortalaš musea ) , Ája sámi guovddáš ja doarjja sámi áviissaide .
Visepresidenten møtte representanter for Sosialkomiteen 4. november .	Várrepresideanta deaivvai Sosiálakomiteá áirasiid skábmamánu 4. b. .
Sak : Etablering av samisk helseforskning .	Áššin : Sámi dearvvasvuođadutkama ásaheapmi .
Eventuelle resultater av møtene ser vi ikke før Stortinget legger fram statsbudsjettet før jul .	Vejolaš čoahkkinbohtosiid eat dieđe ovdal go Stuorradiggi ovdalaš juovllaid ovddida stáhtabušeahta .
2.3 Barne- og ungdomssaker	2.3 Mánáid- ja nuoraidáššit
Halve prosjektperioden til Samisk barne- og ungdomsprosjekt er gjennomført , og det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse som ble vedtatt av Sametingsrådet 23. mars i år .	Bealli Sámi mánáid- ja nuoraidprošeavtta prošeaktaáigodagas lea nohkan , ja lea ráhkaduvvon prošeaktačilgehus maid Sámediggeráđđi mearridii dán jagi njukčamánus .
I arbeidet med oppfølging av definerte innsatsområder vil det bl.a. bli avholdt møter med de kommunene Sametingsrådet har pekt ut som spesielle tiltaksområder i prosjektet .	Definerejuvvon áŋgiruššansurggiid čuovvuleami barggus galget dollojuvvot čoahkkimat gielddaiguin maid Sámediggeráđđi lea válljen prošeavtta earenoamáš doaibmabidjoguovlun .
Hensikten med møtene er å knytte kontakt og drøfte muligheten for at kommunene initierer tiltak som kan bygge opp under målsettingen om å styrke samiske barns identitet og tilkytning til det samiske samfunn .	Ulbmil čoahkkimiin lea divaštallat sáhtášedje go gielddat initieret doaibmabijuid mat sáhttet leat mielde ovddideamen dikki áigumuša nannet sámi mánáid identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii .
Det er pr. 9. november avtalt følgende møter : Lavangen kommune 18. november og Sør-Varanger kommune 30. november .	Skábmamánu 9. b. rádjai leat čuovvovaš čoahkkimat šiehtaduvvon : Loabát gielddain skábmamánu 18. b. ja Mátta-Várjjat gielddain skábmamánu 30. b. .
Det er også rettet forespørsel til Røros og Oslo kommuner om møte , og det er gitt positiv tilbakemelding men møtedato er foreløpig ikke fastsatt .	Leat maid bivdán čoahkkima Røros ja Oslo gielddaiguin , ja leat ožžon positiivvalaš vástádusa , muhto čoahkkinbeaivi ii leat vel mearriduvvon .
Det legges vekt på å knytte hele sametingssystemet til prosjektet , og det er derfor opprettet en prosjektgruppe som et administrativt tiltak .	Joavku lea siskkáldas fierpmádat mii deaivvada go lea dárbu , ja mas lea ovddasvástádus gozihit mánáid- ja nuoraidáššiid ovddideami iežaset ossodagain .
Gruppen danner et nettverk internt som samles etter behov , og som har ansvar for å være pådrivere av barne- og ungdomssaker i sine avdelinger .	Lea vuođđuduvvon bargojoavku mas leat Mánáid- ja bearašdepartemeantta , Gielda- ja guovlodepartemeantta , Finnmárkku fylkkamánni , Sámi oahpahusráđi ja Sámedikki ( háld .
Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Barne- og familie-departementet , Kommunal- og regionaldepartementet , Fylkesmannen i Finnmark , Samisk utdanningsråd og Sametinget ( adm. nivå ) med det formål å forberede overføring av det samiske barnehagetilskuddet til Sametinget ( ramme på 7 mill kr. i år ) .	Joavkku ulbmilin lea ráhkkanahttit sámi mánáidgárdedoarjaga sirdima Sámediggái ( 7 milj. kr. rámma dán jagi ) . Bargojoavkku mandáhtan lea ráhkadit njuolggaduseavttuhusaid doarjjaortnegii , ja dasto árvvoštallat sirdima ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid .
Det er planlagt at tilskuddet overføres til Sametingets forvaltning fra år 2001 .	Doarjja sirdojuvvo Sámedikki hálddašeapmái 2001 rájes .
2.4 Utdanningssaker	2.4 Oahpahusáššit
I forbindelse med overføringen av Samisk utdanningsråd er det på Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementets ( KUF ) budsjett avsatt midler til Sametingets disposisjon til utdanningsformål , jf. sak 44/99 .	Sámi oahpahusráđi sirdima oktavuođas lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahtas biddjojuvvon ruhta maid Sámediggi beassá háldet oahpahusulbmiliidda , gč. ášši 44/99 .
I tillegg til disse midlene har departementet foreslått midler til styrking av det spesialpedagogiske feltet med et årsverk .	Dasto lea departemeanta maid evttohan ruđaid ovtta virgái earenoamášpedagogalaš suorggi nannemii .
Samisk utdanningsråds sekretariat vil fra 1. januar neste år opprettes som egen avdeling i Sametingets hovedadministrasjon .	Sámi oahpahusráđi čállingoddi galgá boahtte jagi ođđajagimánu 1. b. rájes ásahuvvot sierra ossodahkan Sámedikki váldohálddahusas .
Samisk utdanningsråds direktør er ansatt i åremålsstilling , og åremålet går ut 31. desember i år .	Sámi oahpahusráđi direktevra lea dál mearreáigásaš virggis mii nohká dán jagi juovlamánu 31. b. .
Fra samme dato opprettes en fast stilling som avdelingsdirektør .	Seamma beaivvi rájes ásahuvvo bissovaš virgi ossodatdirektøran .
Stillingen er lyst ledig .	Virgi lea almmuhuvvon .
Arbeidet i kontaktgruppen for overføring av sekretariatet i Samisk utdanningsråd til Sametinget , vil etter det som er opplyst fra departementet , bli tatt opp igjen i januar neste år .	Joavkku bargu mii galgá ráhkkanahttit Sámi oahpahusráđi sirdima Sámediggái , galgá departemeantta ságaid mielde jotkojuvvot boahtte jagi ođđajagimánus .
Arbeidet vil da ventelig bli konsentrert rundt rolle- og oppgavefordeling .	Eanaš bargu galgá dalle čadnojuvvot rolla- ja bargojuogadeapmái .
Sametinget har i brev av 25. mai i år bedt KUF starte prosessen med utvidelse av « samisk distrikt » etter opplæringsloven .	Sámediggi lea dán jagi miessemánu 25. b. reivves bivdán KUF:a álggahit proseassa man ulbmilin galggašii viiddidit « sámi guovllu » oahpahuslágas .
Henvendelsen ble rettet til departementet etter initiativ fra foreldreforeningen for samiskundervisninga i Skånland .	Dán čáliimet maŋŋá go Skániid váhnensearvi mii bargá sámegieloahpahusain lei vuolggahan ášši .
KUF har i brev av 27. oktober besluttet på dette tidspunkt ikke å reise spørsmål om utviding av samisk distrikt .	KUF lea golggotmánu 27. b. reivves dadjan ahte eai dáhto dál bargagoahtit « sámi guovllu » viiddideami áššiin .
Departementet har i statsbudsjettet for 1999-2000 satt av midler til samisk undervisning utenfor samisk distrikt .	Departemeanta lea stáhtabušeahtas 1999-2000 bidjan ruđaid sámegiel oahpahussii olggobealde « sámi guovlluid » .
Midlene fordeles av Statens utdanningskontor etter skjønn .	Ruđaid juogadit stáhta oahpahuskantuvrrat árvvoštallama vuođul .
Etter departementets vurdering vil dette kunne ivareta intensjonene bak søknaden om utviding av samisk distrikt .	Departemeantta oainnu mielde vuhtiiváldet dát ruđat « sámi guovllu » viiddideami ohcamuša áigumuša .
2.5 Fredning av skoltebyen i Neiden og Østsamisk museum	2.5 Nuortalaccaid siidda Njávdámis ráfáidahttin
Sametingsrådet har i sak R 93/99 støttet forslaget om fredning av skoltebyen i Neiden , Sør-Varanger kommune , som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20 .	Sámediggeráđđi lea áššis R 93/99 dorjon evttohusa ráfáidahttit nuortalaččaid siidda Njávdámis Mátta-Várjjat gielddas , kulturbirasin kulturmuitolága § 20 vuođul .
Forslaget er usedvanlig godt begrunnet både faglig , kulturpolitisk og etisk .	Eavttuhus lea vuođustuvvon earenoamáš bures sihke fágalaččat , kulturpolitihkalaččat ja etihkalaččat .
De foreslåtte fredningsbestemmelsene synes veloverveid , klare og presise , og vil også danne et godt og forutsigbart grunnlag for en framtidig bruk og forvaltning av området .	Evttohuvvon ráfáidahttinnjuolggadusat orrot hui jierpmálaččat , čielgasat ja dárkilat , ja ráhkadivčče maid buori ja einnostahtti vuođu guovllu boahttevaš geavaheapmái ja hálddašeapmái .
Ved siden av at fredningen av Skoltebyen ivaretar de historiske , kulturelle , religiøse og landskapsmessige verdier i området , har Sametingsrådet understreket betydningen av at fredningen ses i en klar sammenheng med østsamisk kulturvern og - formidling .	Guovllu historjjálaš , kultuvrralaš , oskkolaš ja eanadatlaš árvvuid gožiheami lassin , lea Sámediggeráđđi deattuhan man deaŧalaš lea áddet ráfáidahttima ovttas nuortalaš kultursuodjalemiin ja - gaskkustemiin .
Fredningen må settes i en nødvendig sammenheng med en permanent realisering av et østsamisk museum i Neiden .	Ráfáidahttin ferte leat nuortalaš musea bissovaš duohtandahkama oassin Njávdámis .
Østsamenes spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et særlig statlig engasjement omkring de østsamiske kulturvernoppgavene .	Nuortalaččaid earenoamáš historjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas gáibida earenoamáš stáhtalaš áŋgiruššama nuortalaš kultursuodjalanbargguid oktavuođas .
Ansvarlige myndigheter må være villig til å strekke seg så langt som overhode mulig i arbeidet for å bevare , styrke og videreutvikle østsamisk kultur .	Ovddasvástideaddji eiseválddit fertejit leat mielas bidjat nu ollu searaid go fal lea vejolaš nuortalaš kultuvrra seailluheapmái , nannemii ja ovddideapmái .
Fredningen av Skoltebyen i Neiden må ses på som ett av flere viktige elementer i dette arbeidet .	Nuortalaččaid siidda ráfáidahttin Njávdámis lea okta máŋgga deaŧalaš bealis dán barggus .
Sametinget , ved Samisk kulturminneråd , deltok på et informasjonsarrangement vedrørende etableringen av Østsamisk museum 10. november 1999 .	Sámediggi lei Sámi kulturmuitoráđiin diehtojuohkinlágideamis skábmamánu 10. b. . Nuortalaš musea ásaheami birra .
På møtet deltok 60 personer , og tilbakemeldingene på etableringen var svært positive .	Čoahkkimis ledje 60 olbmo , ja mearkkašumit ásaheapmái ledje hui positiivvalaččat .
Imidlertid har Regjeringen gjennom forslag til statsbudsjett for år 2000 ikke gitt signaler om bevilgning til Østsamisk museum som samisk tusenårssted .	Dattetge ii leat Ráđđehus 2000 stáhtabušeahttaeavttuhusas dadjan maidege juolludeami birra Nuortalaš museái sámi duhátjahkebáikin .
Sametingspresidenten har tatt dette opp med Stortingets familie- , kultur- og administrasjonskomite ( jf. pkt. 2.2 ) .	Sámediggepresideanta lea jearran dán birra Stuorradikki Bearaš- , kultur- ja hálddahuskomiteás ( gč. čuo. 2.2 ) .
Sametinget må derfor ta ansvar for å sikre drift av Østsamisk museum inntil institusjonen er sikret gjennom statsbudsjettet , i første omgang vil dette gjelde for år 2000 ( jf. pkt. 2.6 ) .	Sámediggi ferte váldit badjelasas ovddasvástádusa sihkkarastit Nuortalaš musea doaibmajođiheami dassážii go stáhtabušeahtas lea sihkkarastojuvvon . Dás lea vuos sáhka 2000-jagis ( gč. čuo. 2.6 ) .
2.6 Samiske kulturhus	2.6 Sámi kulturviesut
Som oppfølging av vedtak i sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - prioritering , ble det avholdt et møte på administrativt nivå med Kulturdepartementet 11. oktober i år .	Čuovvuleapmin mearrádussii áššis 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — vuoruheapmi , dollojuvvui golggotmánu 11. b. hálddahusa dási čoahkkin Kulturdepartemeanttain .
Fra Sametingets side orienterte vi om vedtaket , også sett i sammenheng med Sametingets prioritering i statsbudsjettet 2000 ( sak 47/98 ) .	Sámedikki bealis čilgiimet mearrádusa , maiddái Sámedikki vuoruhemiid 2000 stáhtabušeahta oktavuođas ( ášši 47/98 ) .
Når det gjelder driftssituasjonen for eksisterende samiske kulturhus , støttet Kulturdepartementet prinsippene i Sametingets vedtak , men kunne verken love « nødhjelp » eller fremtidig økning i driftsstøtteordningen .	Kulturdepartemeanta doarjjui Sámedikki mearrádusa prinsihpaid dálá sámi kulturviesuid doaibmadilálašvuođa dáfus , muhto ii sáhttán lohpidit ii « heahteveahki » iige lasáhusa doaibmadoarjjaortnegii .
Kulturdepartementet var heller ikke meddelsom mht fremdriftsplanene for samisk tusenårs-sted , Østsamisk museum i Neiden .	Kulturdepartemeanta ii dáhtton muitalit boahtteáigeplánaid Sámi duhátjahkebáikki birrage , Nuortalaš musea Njávdámis .
Departementets merknad i statsbudsjettet signaliserer noe om ambisjonsnivået i prosjektet , dvs. at kostnadsrammen er for høy .	Departemeantta mearkkašupmi stáhtabušeahtas geažida juoidá prošeavtta ambišuvdnadási birra , namalassii dan ahte golut leat menddo stuorrát .
Departementet viste til at rammen for fylkenes tusenårssteder er satt til 10 mill. kr. .	Departemeanta logai ahte fylkkaid duhátjahkebáikkiid rámma lea 10 milj. kr. .
Departementet lovte imidlertid å svare Sametinget i januar neste år om oppfølgingen av østsamisk museum , og spesielt om videre drift .	Dattetge lea departemeanta lohpidan boahttejagi ođđajagimánus vástidit Sámediggái nuortalaš musea čuovvuleami birra , ja earenoamážit boahttevaš doaibmajođiheami birra .
Kulturdepartementet orienterte om sitt arbeid med stortingsmelding om arkiv , bibliotek og museer .	Kulturdepartemeanta čilgii barggus birra stuorradiggedieđáhusain arkiivva , bibliotehka ja museaid birra .
Meldingen planlegges oversendt Stortinget før jul , og vil i tillegg til ovennevnte fagområder inneholde en oversikt over gjennomførte , igangsatte og planlagte kulturbygg .	Lea áigumuššan sáddet dieđáhusa Sámediggái ovdal juovllaid , ja das galgá maid oaidnit gárvvistuvvon ja álggahuvvon kulturvisttiid ja plánaid mat leat .
Det skal også lages en investeringsplan til kulturbyggkapittelet , muligens kun for intern bruk i departementet .	Galgá maid ráhkaduvvot investerenplána kulturvistekapihttalii , mii soaitá geavahuvvot dušše siskkáldasat departemeanttas .
Sametingsrådet er opptatt av at det samiske perspektiv innefor fagområdene arkiv , bibliotek , museum samt kulturbygg , ivaretas i meldingen .	Sámediggeráđđi atná deaŧalažžan ahte sámi perspektiiva gozihuvvo dieđáhusa arkiiva , bibliotehka , musea ja kulturvistti fágasuorggis .
Presidenten har i brev av 10. november fremmet skriftlige innspill til stortingsmeldingen og samtidig bedt om et møte med den nye kulturministeren for å drøfte innholdet i meldingen spesielt og samiske kulturspørsmål generelt .	Presideanta lea skábmamánu 10. b. reivves ovddidan čálalaš mearkkašumiid stuorradiggedieđáhussii , ja seammás bivdán čoahkkima ođđa kulturministeriin divaštallan dihte dieđáhusa sisdoalu earenoamážit ja sámi kulturáššiid oppalaččat .
2.7 Sosial- og helsesaker	2.7 Sosiála- ja dearvvasvuodaáššit
Sametinget har i samarbeid med Sámi Allaskuvla avholdt et arbeidsseminar i Tromsø 4. og 5. november .	Sámediggi lea skábmamánu 4.-5. b. ovttas Sámi allaskuvllain doallan bargoseminára Tromssas .
Seminaret er et ledd i oppfølingen av prosjektene som er igangsatt med midler til samisk helse og sosial formål ( NOU 1995:6 ) .	Seminára lea prošeavttaid čuovvuleami oassin , mat leat álggahuvvon ruđaiguin sámi dearvvasvuođa- ja sosiála ulbmiliidda ( NOU 1995:6 ) .
Arbeidsseminaret var vellykket og deltakerne ga god tilbakemelding på oppfølgingen det legges opp til .	Bargoseminára lihkostuvai bures , ja seminára oassálastit bukte buriid mearkkašumiid plánejuvvon čuovvuleapmái .
WHO og UNEP skal utarbeide en egen plan om urfolks helse sett i forhold til miljøproblemer .	WHO ja UNEP sohpe ráhkadit sierra plána eamiálbmogiid dearvvasvuođa birra birasváttisvuođaid oktavuođas .
På GRID Arendals konferanse i september inviterte visepresidenten til samarbeid om planarbeidet i arktiske områder .	GRID Arendal konferánssas čakčamánus hásttuhii várrepresideanta bargat ovttas árktalaš guovlluid plánabargguid birra .
Visepresidenten vil delta på WHOs internasjonale konsultasjon om urfolkenes helse , 23. - 26. i Geneve , Sveits .	Várrepresideanta áigu leat mielde WHO riikkaidgaskasaš konsultašuvnnas eamiálbmogiid dearvvasvuođa birra Geneves Sveitsas skábmamánu 23.-26. b.
2.8 Arctic leaders summit	2.8 Arctic leaders summit
Visepresidenten deltok på Arctic leaders summit 13. - 17. september i Moskva .	Várrepresideanta lei mielde Arctic leaders summit konferánssas Moskva:s čakčamánu13.- 17. b. .
Hovedtema på konferansen var helsesituasjonen for arktiske folk .	Konferánssa váldofáddán lei árktalaš álbmogiid dearvvasvuođadilli .
Det kom klart fram at urfolkenes helsesituasjon ikke er ensartet , og spesielt har urfolk i Russland en rekke helse- og sosiale problemer .	Daddjojuvvui čielgasit ahte eamiálbmogiid dearvvasvuođadilli ii leat ovttalágan , ja earenoamážit leat Ruošša eamiálbmogiin ollu dearvvasvuođa- ja sosiála váttisvuođat .
Målsetting om god helse og velvære for urfolk er svært avhengig av et rent miljø , en bærekraftig ressursbruk , en funksjonsdyktig primærnæringsvirksomhet og av at vanlige samfunnsstrukturer fungerer tilfredstillende .	Jos buori dearvvasvuođa ja buori dili mihttomeari galgá joksat eamiálbmogiidda , de dárbbašuvvo buhtes biras , ceavzi resursageavaheapmi , vuođđoealáhusat mat doibmet bures ja dábálaš servodatstruktuvrrat mat doibmet dohkálaččat .
Det er nødvendig med nasjonal og internasjonal innsats på kort- og langsikt for å bedre urfolkenes helsesituasjon i arktiske strøk .	Lea dárbu nášuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš oanehis- ja guhkesáiggi searaide jos galgá nagodit buoridit árktalaš guovllu eamiálbmogiid dearvvasvuođadili .
Det ble utarbeidet en felles erklæring mellom Samerådet , ICC og RAIPON .	Sámiráđđi , ICC ja RAIPON ráhkadedje oktasaš julggaštusa .
2.9 Arbeidet med FNs urfolkserklæring	2.9 Bargu ON eamiálbmotjulggaštusain
FNs arbeidsgruppe for erklæring om urfolks rettigheter avholdt sitt 5. møte i Geneve 18. - 29. oktober .	ON eamiálbmotvuoigatvuođaid julggaštusa bargojoavku doalai 5. čoahkkima Geneves golggotmánu 18. -29. b. .
Sametinget deltok med rådgiver Gro Dikkanen i den norske delegasjonen sammen med Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet .	Sámedikki ovddas lei ráđđeaddi Gro Dikkanen mielde Norgga delegašuvnnas ovttas Olgoriikkadepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta ovdddasteddjiiguin .
Temaene på dette møtet var selvbestemmelse , landrettigheter og artiklene 15 - 18 i erklæringsutkastet .	Dán čoahkkima fáddán lei iešmearrideapmi , eanavuoigatvuođat ja julggaštuseavttuhusa 15. - 18. artihkkalat .
Norge aksepterte urfolks rett til selvbestemmelse i sitt innlegg , men hadde modifikasjoner i forhold til landrettigheter .	Norga dohkkehii sáhkavuorustis eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa , muhto háliidii ložžet eanavuoigatvuođaid .
I forhold til artiklene 15 - 18 har Norge tidligere sagt at man kan akseptere den opprinnelige teksten .	Norga lea ovdal dadjan 15. -18. artihkkaliid birra ahte sáhttá dohkkehit teavstta nugo lei álggos .
Under forhandlingene i år ble det likevel fra statenes side forsøkt å komme frem til enighet statene i mellom , artiklene er derfor foreslått noe endret .	Stáhtat geahččaledje liikká soabadit gaskaneaset , ja danne leat artihkkalat evttohuvvon rievdaduvvot veahá .
Videre ble urfolk - indigenous peoples satt i parantes i teksten , fordi ikke alle stater har akseptert bruken av begrepet peoples .	Dasto biddjojuvvui eamiálbmot — indigenous peoples ruođuid sisa teavsttas , danne go buot stáhtat eai leat dohkkehan peoples doahpaga geavaheami .
Fra urfolkenes side ( NGO ) ble ikke dette akseptert .	Dán eai dohkkehan eamiálbmogat ( NGO ) .
Det må tiltross for uenighetene kunne betegnes som positivt at mange stater under arbeidsgruppens møte gjorde en innsats for at arbeidet skulle komme videre .	Vaikke vel eai leange ovttaoaivilis , de ferte atnit buorrin dan go máŋga stáhta bargojoavkku čoahkkimis rahče vai bargu jotkojuvvošii .
FNs menneskerettighets komite hadde møte samtidig i Geneve , og Norge ble 19. oktober eksaminert av komiteen .	ON olmmošvuoigatvuođakomiteás lei maid dalle čoahkkin Geneves , ja golggotmánu 19. b. eksaminerii komiteá Norgga .
Samenes situasjon var noe av det komiteen var opptatt av , herunder retten til selvbestemmelse i art. 1 i FN konvensjonen for sivile og politiske rettigheter ( CCPR ) .	Komiteá dáhtui diehtit maiddái sápmelaččaid dili birra , nu maiddái iešmearridanvuoigatvuođa birra 1. artihkkalis ON-konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ( CCPR ) .
Norge er særskilt bedt om å rapportere tilbake på urfolks selvbestemmelsesrett i hht. art 1.2 - som går på landrettigheter .	Norga lea earenoamážit gohčohallan raporteret ruovttoluotta eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa birra 1.2 artihkkala ektui mii lea eanavuoigatvuođaid birra .
Forut for møtet i FNs arbeidsgruppe for FNs urfolkserklæring var presidenten 14. oktober i møte med statssekretær Wegger Strømmen i UD .	Ovdal ON eamiálbmotjulggaštusa bargojoavkku čoahkkima lei presideanta golggotmánu 14. b. čoahkkimis Olgoriikkadepartemeantta stáhtačálli Wegger Strømmen:iin .
På møtet ble også samarbeidet mellom Sametinget og UD drøftet .	Čoahkkimis ságastallojuvvui maid Sámedikki ja departemeantta gaskasaš ovttasbargu .
Det er Sametingsrådets oppfatning at Norge på noen områder har sakket etter internasjonalt i sitt arbeid med urfolksspørsmål .	Sámediggeráđi oainnu mielde lea Norga muhtun surggiin bázahallan eamiálbmotbarggus riikkaidgaskasaččat .
Det gjelder forberedelser til og deltakelse i arbeidsgruppen for urfolkserklæringen .	Dat guoská ráhkkanemiide ja searvamiidda eamiálbmotjulggaštusa bargojoavkkus .
Norge var dårlig forberedt til fjorårets møte .	Norga ii lean ráhkkanan bures diimmá čoahkkimii .
Til tross for påpekninger fra Sametinget , og lovnader om oppfølging fra Utenriksdepartementet , var Norge også i år lite forberedt .	Beroškeahttá Sámedikki cuiggodemiin ja Olgoriikkadepartemeantta čuovvulanlohpádusain , de ii lean Norga dánge jagi ráhkkanan bures .
Dessuten holdt staten en relativt lav profil under årets forhandlinger .	Dasto Norga ii dáhtton leat nu guovddážis šiehtadallamiin .
På møtet 14. oktober ble Sametinget heller ikke orientert om Norges rapportering til FN ’ s menneske-rettighetskomite .	Čoahkkimis stáhtačálli Strømmen:iin golggotmánu 14. b. ii ožžon Sámediggi dieđuid Norgga raporterema birrage olmmošvuoigatvuođakomitéii .
Svarene til komiteen er formulert uten Sametingets deltakelse .	Komiteá vástádusat leat hábmejuvvon almmá Sámedikki searvama haga .
Hverken dette eller departementets arbeid med urfolkserklæringen er etter Sametingsrådets mening i tråd med det Regjeringen uttaler i stortingsmelding 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet 1998 , om at Regjeringen har et nært samarbeid med Sametinget i arbeidet med urfolkserklæringen , og at : « Både her og i andre samanhengar er samarbeidet med Sametinget ein viktig føresetnad for å forme ut den internasjonale urfolkspolitikken » ( jf. punkt 4.13 i stortingsmeldingen ) .	Ii dát iige departemeantta bargu eamiálbmotjulggaštusain soaba dasa maid Ráđđehus dadjá stuorradiggedieđáhusa nr. 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 dieđáhusa birra , gos čuožžu ahte Ráđđehus áigu eamiálbmotjulggaštusbarggus bargat lahkalagaid ja ovttas Sámedikkiin , ja ahte « sihke dás ja eará oktavuođain lea ovttasbargu Sámedikkiin deaŧalaš eaktun riikkaidgaskasaš eamiálbmotpolitihka hábmemis » , ( gč. st.dieđ. . 48 čuo. 4.13 ) .
2.10 Situasjonen for Mayafolket i Guatemala ( tillegg til sak 33/99 )	2.10 Mayaálbmoga dilli Guatemalas ( lasáhus áššái 33/99 )
Visepresidenten hadde møte med Rigoberta Menchu Tum på Womens World’99i Tromsø i juni .	Várrepresideanta doalai čoahkkima Rigoberta Menchu Tum:ain davviriikkalaš nissonforumas geassemánus .
Menchu Tum orienterte om den svært vanskelige situasjonen for urfolk i Guatemala .	Menchu Tum muitalii ahte eamiálbmoga dilli Guatemalas lea hui váttis .
Urfolk blir fortsatt utsatt for rasistiske overgrep , og dette påvirker den manglende deltakelsen til politisk deltaking .	Eamiálbmot šaddá ain gillát nállevealahanvearredaguid geažil , ja hui ollu eamiálbmotovddasteaddjit danin eai searvva almmolaš politihkkii .
Urfolket tapte i folkeavstemning om grunnlovsfesting av urfolkets status , og Grunnloven ble derfor ikke endret .	Maŋimuš álbmotjienasteamis , mas lei sáhka vuođđoláhkamearrádusas eamiálbmogiid árvvu birra , vuoittahalai eamiálbmot ja Vuođđoláhka ii rievdaduvvon .
Det trenges en massiv opplysningskampanje om demokratiutvikling og om urfolks situasjon generelt .	Dárbbašuvvo nana čuvgenkampanja demokratiija ovdáneami birra ja oppalaččat eamiálbmogiid dili birra .
Mencu Tum ser behovet for økt representasjon av mayafolket både i nasjonale , regionale og lokale organ i Guatemala .	Sihke našuvnnalaš , regiovnnalaš ja báikkálaš orgánaide dárbbaša mayaálbmot eanet ovddasteddjiid .
Hun ønsket en delegasjon fra Sametinget til høstens nasjonalvalg i Guatemala , men rådet fant ikke mulighet for å prioritere dette .	Son háliidii delegašuvnna Sámedikkis Guatemalai juo dán čavčča válgga čuovvut , muhto ráđđi ii sáhttán prioriteret dán .
Norske myndigheter sendte valgobservatører til dette valget .	Guovddaš eiseválddit sáddejedje válgaobservatøraid dán válgii .
Menchu Tum vil gjennomføre en verdens omspennede tribunal , summit for urfolk , i år 2000 og 2001 .	Menchu Tum háliida lágidit tribunála , summit , buot máilmmi eamiálbmogiidda 2000-2001 .
Hun ønsker og trenger økonomisk , organisatorisk og moralsk hjelp til å planlegge og gjennomføre tribunalet .	Son háliida ja dárbbaša sihke ekonomalaš , organisatuvrralaš ja morálalaš veahki tribunála plánemii ja čađaheapmái .
2.11 Urfolksarbeidet i Barentsregionen .	2.11 Barentsregiovnna eamiálbmotbargu
Visepresidenten var deltaker på en reise til Narjan-Mar i Nenets okrug 18. - 28. september , arrangert av arbeidsgruppa for urfolk i Barentsregionsamarbeidet .	Várrepresideanta lei čakčamánu 18.-28. b. mielde Barentsregiovnna eamiálbmotdelegašuvnna mátkkis Narjan-Mar:ii Nenets okrug:as .
På reisen fikk delegasjonen et godt overblikk over hvordan samfunn i Nenetsområdet fungerer og hvilke prosjekter det kan være aktuelt å sette i verk i regi av og for urfolk i Barentsregionen .	Mátkkis ožžo buori gova das mo nenetsaguovllu servodagat doibmet , ja makkár prošeavttaid heivešii bidjat johtui Barentsregiovnna eamiálbmogiid olis ja várás .
Visepresidenten konkluderer i sin rapport om at urfolk i området må være sentrale i arbeidet med å definere behovet og innholdet i prosjektene .	Várrepresideanta konkluderii raporttastis ahte guovllu eamiálbmogat fertejit leat guovddážis defineremin dárbbuid ja prošeavttaid sisdoalu .
Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune , som vennskapskommune med Narjan-Mar , bør ta på seg et koordineringsansvar for prosjektene .	Dasto galggašii Guovdageainnu suohkan váldit badjelasas koordinerenovddasvástádusa prošeavttain dan olis go lea Narjan-Mar ustitvuođasuohkan .
Videre bør andre som organisasjoner , kommuner m.v. oppfordres til samarbeid i dette området .	Maiddái earát , nugo organisašuvnnat , joavkkut ja gielddat ávžžuhuvvojit bargat ovttas dán guovllus .
Det er nødvendig med prosjektet innen de fleste samfunnsområder ; næringer , kultur , språk , skole og helse / sosial .	Lea dárbu prošeavttaide eanaš servodatsurggiin ; ealáhus- , kultur- , giella- , skuvla- ja dearvvasvuođa- ja sosiála suorggis .
Arbeidsgruppen for urfolk la fram urfolksprogrammet 2000-2003 for Regionrådet .	Eamiálbmotbargojoavku ovddidii 2000-2003 eamiálbmotprográmma Regiovdnaráđđái .
Programmet ble tatt til etterretning og vil bli vedtatt som en del av Regionrådets program i løpet av 1999 .	Prográmma váldojuvvui diehtun ja šaddá mearriduvvot Regiovdnaráđi prográmma oassin ovdal 1999 loahpa .
Aleksander Vyutsjejskyj , Narjan-Mar er valgt som urfolksrepresentant i Regionrådet og Ludmilla Laptander , Narjan-Mar skal representere urfolk i den administrative regionkomiteen .	Aleksander Vyutsjejskyj , Narjan-Mar:as eret , lea válljejuvvon Regiovdnaráđi eamiálbmotovddasteaddjin , ja Ludmilla Laptander , Narjan-Mar:as eret , galgá ovddastit eamiálbmogiid hálddahuslaš Regiovdnalávdegottis .
Urfolksgruppen har valgt Anna Prahova , Murmansk som leder .	Eamiálbmotjoavku lea válljen Anna Prahova , Murmansk:as eret , jođiheaddjin .
2.12 Halkavárri skytefelt	2.12 Hálkavári báhcinguovlu
Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt var tema på møte mellom visepresidenten og forsvarsminister Eldbjørg Løwer 14. oktober .	Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinguovlu lei fáddán várrepresideantta ja suodjalusminister Eldbjørg Løwer čoahkkimis golggotmánu 14. b. .
Skytefeltene ligger i områder som er meget viktige for reindriften , og siden 1996 har det ikke vært noen avtale mellom forsvaret og reindriften hva gjelder områdene .	Dát guovllut leat hui deatŧalaččat boazodollui , ja 1996 rájes ii leat leamaš makkárge soahpamuš suodjalusa ja boazodoalu gaskka guovllu birra .
Visepresidenten framholdt for ministeren at en mulighet kunne være at reindriftsutøverne fikk mulighet til kontakt med forsvaret på et noe høyere nivå enn hittil , inntil nå har dialogen foregått med Forsvarets bygningstjeneste .	Bealit leat guhká šiehtadallan , almmá čovdosiid gávdnama haga , ja dál lea dilli hui váttis . Várrepresideanta logai ministerii ahte soaittášii ávki jos boazodoallit beasašedje gulahallat bajit dásiin suodjalusas go dán rádjai leat beassan .
Sametinget foreslo også at en større befaring i området kunne være hensiktsmessig .	Sámediggi oaivvildii maid ahte stuorát dárkkisteapmi guovllus soaittášii ávkkálaš .
Det ble også understreket at ingen vil være tjent med en stor rettssak .	Deattuhuvvui maid ahte stuorra diggeášši ii livčče oktiige ávkin .
Saken har flere sider , blant annet har det aldri vært noen politisk behandling av etableringen av anleggene , dette i tillegg til spørsmålene om samiske rettigheter .	Áššis leat máŋga beali , ja rusttegiid ásaheapmi ii leat omd. goassege politihkalaččat gieđahallojuvvon , ja dasto lea dán áššis sáhka sámi vuoigatvuođain .
Forsvarsministeren registrerte Sametingets forslag , samtidig som hun erkjente at dette er en vanskelig sak .	Suodjalusminister registrerii Sámedikki evttohusaid , ja dovddastii maid ahte lea váttis ášši .
Ministeren lovet å komme tilbake til saken .	Minister lohpidii máhccat fas áššái .
2.13 Fiskerisaker	2.13 Guolástusáššit
Sametingsrådet har uttalt seg til en forskriftsendring om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål , og rådet støtter ikke forslaget om at rederiene stilles friere i utforming av fartøy i fiske med trål .	Sámediggeráđđi lea buktán cealkámuša njuolggadusrievdadussii feastonuohttebivdinlobi juogadeapmái , ja ráđđi ii doarjjo evttohusa man vuođul doaimmahagat beasašedje friijabut mearridit feastonuohttefatnasiid .
Ordningen fører til økt fangstkapasitet for trålerflåten og dermed økt press på ressursene .	Ortnet dagahivččii ahte feastonuohttefatnasiiguin nagodivčče bivdit eambbo , ja resurssaid loaktin šattašii garraseabbu .
Rådet vil heller at fangstkapasiteten økes til båter under 13 meter .	Ráđđi háliida baicce nannet daid fatnasiid bivdinnávccaid mat leat unnit go 13 mehtera .
Sametingsrådet har avgitt en tilsvarende uttalelse til forslag om endring i utskiftningsreglene i ringnot-forskriften , heller ikke her støttes forslaget om at rederiene stilles friere i utformingen av fartøy i fiske med ringnot .	Sámediggi lea buktán sullasaš cealkámuša snoranuohttenjuolggadusaid rievdaduseavttuhusaide , ja dalle maid ii dorjon evttohusa man vuođul doaimmahagat livčče beassan friijabut mearridit snoranuohttefatnasiid .
I forbindelse med Fiskeridepartementets refordeling av torsk- og hysekvote høsten 1999 , har Sametingsrådet pekt på den vanskelige situasjonen som er oppstått etter at de lokale båtene har fisket opp sine kvoter .	Guolástusdepartemeantta dorske- ja šakšaeari ođđasis juogadeami oktavuođas 1999 čavčča , lea Sámediggi čujuhan váttis dillái mii lea čuožžilan go báikkálaš fatnasat leat bivdán eriideaset .
Ut fra dagens ressurssituasjon har rådet ansett det som forsvarlig å åpne for fritt fiske for båter under 13 meter .	Dálá resursadilálašvuođa ektui lea ráđi oainnu mielde riekta luoitit fatnasiid mat leat unnit go 13 mehtera bivdit nu ollu go áigot .
Sametingsrådet har bedt om en utredning av ordningen for garantilott og arbeidsledighetstrygd for fiskere .	Sámediggeráđđi lea dáhtton guolásteddjiid bivdodáhkádusa ja bargguhisvuođaruđa čielggaduvvot .
Departementet har fremmet forslag til samordning mellom arbeidsledighets-trygden og garantilotten for båteierne .	Departemeanta lea evttohan mo galggašii heivehit bivdofanaseaiggádiid bargguhisvuođaruđa ja bivdodáhkádusa .
Hva gjelder mannskapenes sosiale rettigheter , er forslagene svært mangelfulle , mener rådet .	Fanasbargiid sosiálalaš vuoigatvuođat leat ráđi mielas hui váilevaččat .
Fiskere bør ha samme rett til ledighetstrygd som andre lønnstakere som er arbeidsløse .	Guolásteddjiin galggašedje seamma vuoigatvuođat bargguhisvuođaruhtii go eará bargiin leat geat leat barggu haga .
Fiskeridepartementet har foreslått at det innføres 4 ukers karantenetid for fiskere uten fartøytilknytning , dersom fiskere blir oppsagt på grunn av stopp i fiske ved reguleringer , sesongavslutning eller leveringsvansker .	Guolástusdepartemeanta lea evttohan ásahit 4 vahku karanteneáiggi guolásteddjiide geat eai leat čadnon fatnasiidda , jos celkojuvvojit eret barggus danne go regulerema geažil nohká bivdu , bivdojahki loahpahuvvo dahje lea váttis jođihit guliid .
Sametingsrådet frykter at de foreslåtte endringene fortsatt vil gjøre det vanskelig å rekruttere ungdom til yrket .	Sámediggeráđđi ballá ahte evttohuvvon rievdadusat dahket váttisin rekruteret nuoraid dán fidnui .
2.14 Reindrift	2.14 Boazodoallu
Sametingsrådet viser til spørsmålene på plenumsmøtet 28. september - 1. oktober om reindriftsavtalen 1999/2000 .	Sámediggeráđđi čujuha gažaldagaide čakčamánu 28. b. - golggotmánu 1. b. dievasčoahkkimis 1999/2000 boazodoallošiehtadusa birra .
Partene , staten og NRL , har i møte 30. september - 1. oktober kommet til enighet om avtalens innhold .	Bealit , stáhta ja NBR leat čoahkkimis čakčamánu 30. b. - golggotmánu 1. b. soahpan šiehtadusa sisdoalu hárrái .
Dette fører bl. a til endringer i forskriftene av 17. juni 1999 .	Dát dagaha ea.ea. rievdadusaid geassemánu 17. b. 1999 njuolggadusain .
NRL har sagt seg fornøyd med resultatet fra dette møtet , og har oppfordret reindriftsutøverne til å følge de slaktekrav som er fastsatt i reindriftsavtalen .	NBR lea lohkan ahte lea duhtavaš čoahkkima bohtosiidda , ja lea ávžžuhan boazodolliid doahttalit njuovvangáibádusaid mat boazodoallošiehtadusas leat mearriduvvon .
2.15 2000-års forberelsene i Sametinget ( IT )	2.15 Sámedikki 2000-jagi ráhkkaneamit ( DT )
Sametinget har i forbindelse med forberedelsene til år 2000 foretatt en gjennomgang av maskiner og programmer , og utstyr som er i bruk ved Sametinget i dag .	Sámediggi lea 2000-jagi ráhkkanemiid oktavuođas geahčadan mášiinnaid , prográmmaid ja bargoneavvuid maid Sámediggi dál geavaha .
Nødvendig oppgradering er foretatt etterhvert som problemer er avdekket og rapportering er foretatt til Kommunal- og regionaldepartementet som koordinerende myndighet i tråd med de pålegg som er gitt .	Dađistaga go váttisvuođat leat gávdnon , de leat dárbbašlaš nanosmahttimat dahkkojuvvon , ja lea raporterejuvvon gohččumiid mielde Gielda- ja guovludepartementii koordinereneiseváldin .
Særlige forholdsregler knyttet til drift av bygninger og utstyr med tanke på strømbrudd og andre ytre faktorer som Sametinget ikke kan gardere seg mot , vil bli satt i verk .	Galget biddjojuvvot johtui earenoamáš sihkkarvuođadoaibmabijut mat leat čadnon visttiid ja rusttegiid doaibmajođiheapmái jos el-rávdnji boatkana dahje eará dáhpáhuvvá maid Sámediggi ii sáhte eastadit .
2.16 Handlingsplan for likestilling - oppfølging	2.16 Dásseárvodoaibmaplána — cuovvuleapmi
For oppføling av handlingsplan for likestilling er det lyst ledig en førstekonsulentstilling i hovedadministrasjonen .	Dásseárvodoaibmaplána čuovvuleami várás lea dál almmuhuvvon rabasin vuosttaskonsuleantavirgi váldohálddahusas .
Arbeidsområdet for denne stillingen vil være det Sametinget har definert i handlingsplanen .	Virggi bargun lea dat maid Sámediggi lea defineren doaibmaplánas .
2.17 Andre saker	2.17 Eará áššit
Sametingsrådet har i brev av 11. oktober avgitt høringsuttalelse til utkast til fylkesplan 2000 - 2003 for Nord-Trøndelag .	Sámediggeráđđi lea golggotmánu 11. b. reivves addán cealkámuša Davvi-Trøndelága2000- 2003 fylkkaplánii .
Sametingsrådet har i brev av 4. oktober bedt Miljøverndepartementet omgjøre Direktoratet for naturforvaltnings beslutning om flytting av Lødølja alt . T fra kategori II til kategori I i Samlet plan for vassdrag med den følge at videre konsesjonsbehandling i saken avbrytes .	Sámediggeráđđi lea golggotmánu 4. b. reivves dáhtton Birasgáhttendepartemeantta nuppástuhttit Luondduhálddašandirektoráhta mearrádusa sirdit Lødølja molssaeavttu T II. kategoriijas I. kategoriijai čázádagaid ollislaš plánas dainna váikkuhusain ahte ášši viidáset konsešuvdnagieđahallan botkejuvvo .
Utenriksdepartementet har i brev av 3. november innvilget kr. 200.000 til dekning av Sametingets engasjement i internasjonale urfolksspørsmål .	Olgoriikkadepartemeanta lea skábmamánu 3. b. reivves juolludan 200 000 kr. . Sámedikki riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid áŋgiruššamiidda .
Sametingsrådet har i tillegg behandlet klagesaker og saker til dette plenumsmøtet , jf. møtebok 7/99 .	Sámediggeráđđi lea lassin gieđahallan váidalusáššiid ja áššiid dán dievasčoahkkimii , gč. čoahkkingirjji 7/99 .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
3.1 Styret for statens samiske videregående skoler	3.1 Stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivra
Sametingsrådet har foreslått medlemmer i styret for statens samiske videregående skoler :	Sámediggi lea evttohan miellahtuid stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivrii :
Medlemmer : Pers. varamedlemmer:John Nystad , Kárášjohka Sonja Guttorm , DeatnuKlemet Erland Hætta , Guovdageaidnu Hans Isak Olsen , GuovdageaidnuKirsten Porsanger , Porsanger Olav E. Johansen , DeatnuElisabeth Erke Blaser , Deatnu / Oslo Rita Boine , Kárášjohka	Miellahttun : Persovnnalaš várrelahttun:John Nystad , Kárášjohka Sonja Guttorm , DeatnuKlemet Erland Hætta , Guovdageaidnu Hans Isak Olsen , GuovdageaidnuKirsten Porsanger , Porsáŋgu Olav E. Johansen , DeatnuElisabeth Erke Blaser , Deatnu Rita Boine , Kárášjohka
3.2 Nordisk Samisk Institutt	3.2 Sámi Instituhtta
Sametingsrådet har foreslått Marit Myrvoll , Tromsø , som medlem i styret for Nordisk Samisk Institutt for perioden 1.1.2000 - 31.12.2002 .	Sámediggi lea evttohan Marit Myrvoll , Tromsa , Sámi Instituhta stivrra miellahttun 1.1.2000 - 31.12.2002 áigodahkii .
Nils Thomas Utsi , Guovdageaidnu , er foreslått som hennes pers. varamedlem .	Nils Thomas Utsi , Guovdageaidnu , lea evttohuvvon su persovnnalaš várrelahttun .
3.3 Samisk kulturminneråd	3.3 Sámi kulturmuitoráddi
Ronald Hestnes , Drag , er fritatt som medlem i Samisk kulturminneråd .	Ronald Hestnes , Ájluokta , lea luvvejuvvon Sámi kulturmuitoráđi miellahttun .
Ingrid Lien , Skjerstad , er oppnevnt som nytt medlem i kulturminnerådet for perioden 1999 - 2001 .	Ingrid Lien , Skjerstad , lea nammaduvvon kulturmuitoráđi ođđa miellahttun 1999 - 2001 áigodahkii .
4 .	4 .
Kunngjøringer av nye saker - Oppfølging	Odda áššiid dieđiheapmi — cuovvuleapmi
Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådet for videre behandling fra Sametingets plenumsmøte 28. september til 1. oktober 1999 .	Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide maid Sámedikki dievasčoahkkin dán jagi čakčamánu 28. b. - golggotmánu 1. b. sáddii Sámediggeráđđái viidáset gieđahallamii .
Forslag 1 Endringer av forskrifter i naturreservat	Eavttuhus 1 Luonddureserváhtaid njuolggadusaid rievdadeapmi
Sametinget har uttalt seg om etablering av verneområder , bl. a i sak 31/92 St.meld. nr. 62 ( 1991-92 ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge og i sak R 90/97 Konvensjon om biologisk mangfold - rapportering .	Sámediggi lea addán cealkámušaid suodjalanguovlluid ásahemiid birra , ea.ea. áššis 31/92 stuorradiggedieđáhus nr. 62 ( 1991-92 ) Norgga luonddusuodjalanguovlluid ja eará stuorát gáhttejuvvon guovlluid riikkaplána birra ja áššis R 90/97 Biologalaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvdna — raporteren .
Rådet har også i sak R 98/98 gitt en uttalelse til Verneplan for barskog i Nord-Norge .	Ráđđi lea maid áššis R 98/98 addán cealkámuša Davvi-Norgga goahcevuvddiid suodjalanplánii .
Dersom verneforskrifter for konkrete naturreservat skal endres , skal dette ut på høring til berørte interesser og fagmyndigheter , f. eks reindriften og Samisk kulturminneråd .	Jos konkrehta luonddureserváhtaid suodjalannjuolggadusat galget rievdaduvvot , de galgá dát gulaskuddamii guoskevaš beroštumiide ja fágaeiseválddiide , omd. boazodollui ja Sámi kulturmuitoráđđái .
Sametinget har ikke kapasitet til å uttale seg om forskriftene for hvert enkelt naturreservat utover det Samisk kulturminneråd gjør .	Sámedikkis eai leat návccat , earret go dat maid Sámi kulturmuitoráđđi bargá , addit cealkámuša juohke ovtta luonddureserváhta njuolggadusaide .
Når det gjelder standard regler / forskrifter for naturreservat , ser rådet at dette er en sak som bør tas opp .	Sámediggeráđi oainnu mielde galggašii geahčadit luonddureserváhtaid dábálaš njuolggadusaid , muhto ráđis eai leat vuos leamaš návccat dan dahkat .
Forslag 2 Opplæringssituasjonen for samer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk	Eavttuhus 2 Sápmelaccaid oahpahusdilálašvuohta geat orrot sámegiela hálddašanguovllu olggobealde
Sametingsrådet mener at det er påkrevet med en fullstendig evaluering av opplærings-situasjonen for samer i Norge .	Sámediggeráđi oainnu mielde livččii dárbu ollásit evalueret sápmelaččaid oahpahusdili Norggas .
Dette gjelder den totale opplæringssituasjonen i grunn- og videregående skole .	Dát guoská ollislaš oahpahusdilálašvuhtii vuođđo- ja joatkkaskuvllas .
Det er spesielt viktig at det i en slik evaluering fokuseres på områdene utenfor forvaltnings-området for samisk språk , fordi samiske elever her ikke er sikret opplæring på samisk eller opplæring etter L- 97 Samisk .	Dákkár evalueremis livččii earenoamáš deaŧalaš dárkilit geahčadit guovlluid mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , danne go doppe ii leat sámi ohppiide sihkkaraston oahpahus sámegillii dahje sámi oahppoplána mielde .
Likevel vil det også være svært viktig å evaluere det arbeidet som er gjort innenfor forvaltningsområdet , fordi en her har gjort erfaringer som også kan være nyttige for andre områder .	Livččii maid hui deaŧalaš evalueret barggu mii lea dahkkojuvvon hálddašanguovllu siskkobealde , danne go dáin guovlluin livčče vásihusat mat sáhtášedje leat ávkin eará guovlluide .
Representanten Skåden foreslår at det rettes spesiell oppmerksomhet mot områdene i Sør-Troms , Nordre-Nordland og i lule- og sørsamisk område .	Áirras Skåden evttoha čatnat earenoamáš fuomášumi guovlluide Mátta-Tromssas , Davvi-Norlánddas ja julev- ja máttasámis .
Sametingsrådet er enig i dette , men vil presisere at det også i områdene i resten av Troms og Finnmark som er definert utenfor området « samisk distrikt » etter opplæringsloven , er viktig å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud for samer .	Sámediggeráđđi doarju dán , muhto dáhttu presiseret ahte maiddái eará guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus mat eai leat definerejuvvon « sámi guovlun » oahpahuslágas , lea deaŧalaš addit dohkálaš oahpahusfálaldaga sápmelaččaide .
I oktober 1999 ble det igangsatt en evaluering av reform 97 .	1999 golggotmánus álggahuvvui Ođastus 97 evalueren .
Evalueringen omfatter opplæringen i forhold til begge læreplanverkene , L- 97 og L-97Samisk , og tar for seg organisering og innhold .	Evalueren guoská goappašiid oahppoplánaide , sihke dáru ja sámi , ja guoskkahallá organiserema ja sisdoalu .
Norges forskningsråd har ansvaret for evalueringen .	Norgga dutkanráđis lea ovddasvástádus evalueremis .
Det er avholdt et startseminar der også Samisk høgskole deltok .	Lea dollojuvvon álginseminára mas maiddái Sámi allaskuvla lei mielde .
Evalueringen av Reform 94 i forhold til samiske elever gjennomføres nå av Samisk utdanningsråd .	Sámi oahpahusráđđi lea fas evalueremin Ođastus 94 sámi ohppiid ektui .
Evalueringsarbeidet forventes avsluttet i november i år .	Bargu vurdojuvvo loahpahuvvot dán jagi skábmamánus .
Sametingsrådet kan på bakgrunn av det evalueringsarbeidet som nå foregår , ikke se at det vil være riktig å opprette et utvalg nå .	Evaluerenbarggu dihte mii dál lea dahkkojuvvomin , ii leat Sámediggeráđi mielas riektá dál nammadit lávdegotti .
Et eventuelt utvalg og utvalgets mandat , må vurderes etter at de pågående evalueringene er gjennomført .	Vejolaš lávdegotti ja lávdegotti mandáhta ferte árvvoštallat go dálá evalueremat leat loahpahuvvon .
Forslag 3 Etablering av stillinger som konsulent i samisk språk - Sør- og lulesamisk / Ofoten og Sør-Troms områder	Eavttuhus 3 Sámi gielkonsuleantavirggiid ásaheapmi — mátta- ja julevsámi / Ofuohta ja Mátta-Tromssa guovlluin
Samisk språkråd har i notat av 24.09.1999 til Sametingsrådet foreslått at språkrådet fra år 2001 får språkkonsulenter i halvstilling i sørsamisk og lulesamisk , og at det avsettes kr 350 000 for å opprette disse stillingene .	Sámi giellaráđđi lea 24.09.1999 čállosis Sámediggeráđđái evttohan ahte giellaráđđi 2001 rájes oažžu máttasámi ja julevsámi giellakonsuleanttaid beallevirgái , ja ahte biddjojuvvo bušehttii 350 000 kr. dán guovtti virgái .
Dette notatet er vedlagt i sak 45/99 Statsbudsjettet 2001 og det vises til dette , pkt. 2.1 - språkkonsulenter i sørsamisk- og lulesamisk .	Dát čálus lea mielddusin áššis 45/99 Stáhtabušeahtta 2001 , ja čujuhuvvo čuoggái 2.1 — máttasámi ja julevsámi giellakonsuleanttat .
Sametingsrådet har i sak 45/99 Statsbudsjettet 2001 , fulgt opp dette og foreslått at det avsettes midler til etablering av språkkonsulentstillinger for sør- og lulesamisk område .	Sámediggeráđđi lea áššis 45/99 Stáhtabušeahtta 2001 , čuovvulan dán ja evttohan ahte biddjojit ruđat máttasámi ja julevsámi guovlluid giellakonsuleantavirggiid ásaheapmái .
Tillegg til sak 33/99 , pkt. 4 , forslag 1 Organisering og styring av samisk forskning , fremmet på plenumsmøtet 1. - 4. juni 1999 :	Lasáhus áššái 33/99 , čuo. 4 , eavttuhus 1 Sámi dutkama organiseren ja stivren , ovddiduvvon dán jagi geassemánu 1.-4. b. :
Sametingsrådet skrev i sak 33/99 punkt 4 Forslag 1 « Organisering og styrking av samisk forskning » i siste avsnitt at samisk forskning ikke er tema og omtales ikke i stortingsmelding 39 ( 1998-99 ) Forskning ved et tidsskille .	Sámediggeráđđi dajai áššis 33/99 čuo. 4 , eavttuhus 1 Sámi dutkama organiseren ja nannen , maŋimuš teakstaoasis , ahte sámi dutkan ii leat fáddán iige guoskkahuvvo stuorradiggedieđáhusas nr. 39 ( 1998-99 ) dutkama birra .
Dette er ikke riktig .	Dát ii leat riekta .
Samisk forskning er gitt en omtale i punkt 3.6 Samisk forskning .	Sámi dutkan lea guoskkahuvvon čuoggás 3.6 Samisk forskning .
Innholdet er derimot ikke noe nytt i forhold til Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementets tidligere standpunkter .	Dattetge ii leat sisdoallu ođas Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ovdalis oainnuid ektui .
Til Sametingets ønske om :	Sámedikki sávaldahki :
et nordisk samisk forskningsråd for hele det samiske bosettingsområdet , svarer Regjeringen at det kan være grunn til å se på hvilke muligheter som finnes for å fremme samarbeid om samisk forskning på nordisk plan , blant annet gjennom Nordisk samisk institutt , i tillegg til det som foregår i dag .	oažžut davviriikkalaš sámi dutkanráđi olles sámi ássanguvlui , dadjá Ráđđehus ahte sáhttá leat vuođđu geahčadit makkár vejolašvuođat gávdnojit ovddideamis davviriikkalaš ovttasbarggu sámi dutkama birra , ea.ea. Sámi Instituhta bokte , lassin dasa mii dál dáhpáhuvvá .
Ut over det kan Sametinget selv vurdere behov for et eget underliggende organ til å ta seg av forskningsspørsmål .	Dasto sáhttá Sámediggi ieš árvvoštallat lea go dárbu sierra orgánii mii hálddašivččii dutkanáššiid .
en egen stortingsmelding om samisk forskning og høyere utdanning , svarer Regjeringen at saken bør vurderes i en større sammenheng , blant annet på basis av Forskningsrådets ventende handlingsplan for samisk forskning og i lys av utredningen om høyere utdanning etter år 2000 ( Mjøs-utvalget ) .	oažžut sierra stuorradiggedieđáhusa sámi dutkama ja alit oahpu birra , dadjá Ráđđehus ahte ášši berre árvvoštallat stuorát oktavuođas , ea.ea. Dutkanráđi boahttevaš sámi dutkandoaibmaplána olis ja čielggadusa olis alit oahpahusa birra maŋŋá 2000-jagi ( Mjøs-lávdegoddi ) .
en mer helhetlig organisering av samisk forskning på nasjonalt plan , finner Regjeringen det naturlig å ta utgangspunkt i de muligheter som ligger i dagens forskningssystem , framfor å opprette nye organer .	oažžut eambbo ollislaš organiserema sámi dutkamis nášuvnnalaš dásis , dadjá Ráđđehus ahte lea lunddolaš vuođđun atnit daid vejolašvuođaid mat leat dálá dutkanvuogádagas dan sadjái go ásahit ođđa orgánaid .
Deretter henvises det til Forskningsrådets kommende handlingsplan for samisk forskning .	Dasto čujuhuvvo Dutkanráđi boahttevas sámi dutkandoaibmaplánii .
Sametingsrådet viste også til at Urfolksnettverket skulle avholde et seminar om samisk forskning .	Sámediggi dajai maid ahte Eamiálbmotfierpmádat galggai doallat seminára sámi dutkama birra .
Seminaret ble avholdt 3.- 4. november med tema : Fremtidens forskningsbehov og fremtidig organisering , finansiering og styring av forskningen , samt forskningsformidling til den samiske befolkning og andre .	Seminára dollojuvvui skábmamánu 3.- 4. b. fáttáin : boahtteáiggi dutkandárbbut ja dutkama boahtteáiggi organiseren , ruhtadeapmi ja stivren , ja dutkangaskkusteapmi sámi álbmogii ja earáide .
Sametingspresidentene fra Norge , Sverige og Finland var invitert til å innlede om " forskning og organisering av forskning som angår samene og samiske interesser , status og framtidsutsikter " .	Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid presideanttat ledje bovdejuvvon álggahit seminára sáhkavuoruin « dutkan ja dutkama organiseren mii guoská sápmelaččaide ja sámi beroštumiide , árvui ja boahtteáigevejolašvuođaide » .
Sametingsrådet finner på denne bakgrunn at det er et tilstrekkelig grunnlag i Sametinget til å kunne respondere på Regjeringens forskningsmelding ( 39 ( 1998-99 ) ) .	Sámediggeráđi mielas lea danne Sámedikkis doarvái buorre vuođđu addit mearkkašumiid Ráđđehusa dutkandieđáhussii ( 39 ( 1998-99 ) ) .
Dette i form av en respons i Sametingets årsmelding 1999 , og direkte overfor Stortingets kirke- , utdannings- og forskningskomite .	Dáid mearkkašumiid sáhttá addit Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas , ja maid njuolga Stuorradikki Girko- , oahpahus- ja dutkankomiteái .
5 .	5 .
Møter og representasjoner	Coahkkimat ja ovddasteamit
5.1 Bergverkinsdustriens høstmøte	5.1 Ruvkeindustriija cakcacoahkkin
Visepresidenten deltok på Bergverkindustriens høstmøte i 21. oktober .	Várrepresideanta lei golggotmánu 21. b. ruvkeindustriija čakčačoahkkimis .
Bergverksindustrien ønsket å få belyst samenes synspunkter på leting og utnyttelse av mineralressurser innenfor samiske bosettingsområder .	Ruvkeindustriija háliidii dieđuid sápmelaččaid oainnuid birra sámi guovlluid minerálaresurssaid ohcamii ja geavaheapmái .
Samiske rettigheter var blant et av temaene under debatten .	Sámi vuoigatvuođat ledje maid divaštallama fáddán .
5.2 Møte med justisminister Dørum	5.2 Coahkkin — justisminister Dørum
12. oktober ble det avholdt møte mellom justiminister Dørum og presidenten .	Golggotmánu 12. b. lei presideanta čoahkkimis justisminister D ¸rum:ain .
På møtet ble ministeren og presidenten enige om at Justisdepartementet skal lage en oversikt over aktuelle medlemmer til det nye Samerettsutvalget , deretter skal departementet og Sametinget i fellesskap sette sammen utvalget .	Čoahkkimis soabaiga minister ja presideanta ahte Justisdepartemeanta ráhkada listtu mas leat ođđa sámi vuoigatvuođalávdegotti vejolaš miellahtut . Dasto galget departemeanta ja Sámediggi ovttas bidjat čoahkkái lávdegotti .
Når det gjelder mandatet for utvalgets arbeid ble det klart at det skal endres , slik at det står i forhold til de politiske og juridiske forpliktelser staten har i forhold til samene .	Lea čielggas ahte lávdegotti mandáhta šaddá rievdaduvvot nu ahte soahpá stáhta politihkalaš ja juridihkalaš geatnegasvuođaide sápmelaččaid guovdu .
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Coahkkinjodihangotti árvalus Sámediggái :
Sametingsrådets beretning med merknad tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun ovttas mearkkašumiin .
Merknad 1 , AP ’ s sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi nr. 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Sak 33/99 - Pkt. 2 Andre saker - 3 . Samisk fritt ord stipend	Čuo. 2 Eará áššit - Sámi friija sáni stipeanda
Arbeiderpartiets gruppe har vært betenkt over at det er et politisk organ som tildeler det samiske fritt ord stipendet .	Bargiidbellodaga joavku lea eahpidan leago riekta go lea politihkalaš orgána mii juogada sámi friija sáni stipeandda .
Man ser derfor positivt på at det nå vil bli gjort en endring av den framtidige forvaltning og utdeling av dette stipendet .	Danne lea joavkku mielas buorre go stipeandda hálddašeapmi ja juogadeapmi dál lea rievdaduvvomin .
Arbeiderpartiets gruppe ber om at arbeidet fremskyves , og at man i framtiden legger behandlingen av dette spørsmålet til en uavhengig instans .	Bargiidbellodaga joavku bivdá hoahpuhit barggu , ja dáhtošii dán ášši gieđahallama boahtteáiggis biddjojuvvot bealátkeahtes ásahussii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dán vuoru mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
4 .	4 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
5 .	5 .
Steinar Pedersen Geir Tommy Pedersen	Steinar Pedersen Geir Tommy Pedersen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
6 .	6 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
7 .	7 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
8 .	8 .
Johan Mikkel Sara Geir Tommy Pedersen	Johan Mikkel Sara Geir Tommy Pedersen
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
9 .	9 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
10 . Arvid Skjellhaug	10 Arvid Skjellhaug
11 .	11 .
Jarle Jonassen Isak Mathis O. Hætta	Jarle Jonassen Isak M. O. Hætta
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
12 .	12 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
13 .	13 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
14 .	14 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
15 .	15 .
Olav Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
16 .	16 .
Per Solli	Per Solli
17 .	17 .
Randi Kvivesen	Randi Kvivesen
18 .	18 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
19 .	19 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
20 .	20 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
21 .	21 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
22 .	22 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
23 .	23 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
24 .	24 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
25 .	25 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Sametingsrådets beretning med merknad tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun ovttas mearkkašumiin .
Saken avsluttet 23. november 1999 kl. 16.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 16.25 .
Sak 40/99 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 40/99 Gažaldagat Sámediggeráddái coahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt tirsdag 23. november 1999 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 16.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen 14.11.99 gažaldat
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli 14.11.99 gažaldat
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe	Friija joavkku Roger Pedersen15.11 .
Spørsmål fra representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli 15.11.99 gažaldat
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og eventuelle merknader og forslag	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš evttohusat
Spørsmål fra Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen gažaldat :
SKAL DET INNFØRES FORBUD MOT PARTILISTER I SAMETINGET ?	Galget go bellodatlisttut gildojuvvot sámediggeválggain ?
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har opplevd mye rart i løpet av de ti årene Sametinget har vært i virksomhet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea vásihan ollu ipmašiid dan logi jagis maid Sámediggi lea doaibman .
Blant annet har vært svært vanlig å høre - særlig de første årene - at vi arbeider for storsamfunnet , er styrt fra Oslo og er en klamp om foten for Sametingets arbeid og samenes utvikling , osv.	Earret eará lea hui dábálaš gullat - erenoamážit vuosttaš jagiid - ahte mii bargat stuorát servodaga ovddas , leat Oslos stivrejuvvon , ja leat dušše heađušteamen Sámedikki barggu ja sámiid ovdáneami , jnv.
Vi hadde trodd at slike holdninger var blitt borte etter hvert som den samiske parlamentariske virksomheta har fått modnes , og at også sametingsflertallet hadde akseptert at alle samer har den samme rett til å stille lister til sametingsvalget på det politiske grunnlaget de foretrekker - innenfor gjeldende lov og forskrifter .	Mii leimmet gáddán ahte dađi mielde go sámi parlamentáralaš bargu lea eanet láddan , ahte diekkár oainnut ledje jávkan , ja ahte maiddái Sámedikki eanetlohku lei dohkkehan ahte buot sámiiin lea seamma vuoigatvuohta - lágaid ja njuolggadusaid siskkabealde - searvat Sámedikki válggaide dan politihka vuođul mii sidjiide heive .
Etter plenumsmøtet i september synes det imidlertid som om tida er skrudd ti år tilbake .	Maŋŋá čakčamánu dievasčoahkkima d. j. orru dilli fas bonjastuvvon logi jagi maŋos guvlui .
Etter vår oppfatning er det svært beklagelig .	Dat lea min mielas hui váidalahtti .
Grunnen til at vi tar opp saka er at NSR-lederen og ett medlem i Sametingsrådet kom med svært harde påstander om oss etter dette plenumsmøtet .	Sivva manne mii háliidat ášši čuvgejuvvot , lea ahte NSR ovdaolmmoš ja okta lahttu Sámediggeráđis buvttiiga hui garra čuoččuhusaid min ektui maŋŋá dan dievasčoahkkima .
Grunnen var at vi det hadde stemt for en grunnforvaltning , og ikke støtta flertallssynet om å dele grunnforvaltninga .	Sivva lei ahte mii doppe oaivvildeimmet ahte berre leat dušše okta eananhálddašeapmi , ja eat dorjon eanetlogu áigumuša juohkit eananhálddašeami .
Etter det « Min Áigi » ( 1.10 ) kunne fortelle , uttalte NSR-lederen at grunnen til vi stemte slik var at « Det er partipisken sørfra som styrer oss » .	Dađi mielde go « Min Áigi » ( golggotmánu 1. b. 1999 ) diehtá muitalit , celkkii NSR ovdaolmmoš ahte sivva min jienasteapmái leai ahte « Bellodatspihcá máddin stivre sin . »
Enda hardere var Sametingsrådets representant Isak Mathis O. Hætta .	Ain garrasabbot lei Sámediggeráđi ovddasteaddji Isak Mathis O. Hætta .
I « Áššu » ( 1.10.1999 ) meinte han at vi ikke har noe å gjøre i Sametinget , og han ønsker en skikkelig rensing i Sametinget » , og fortsatte : « - I Sametinget skal det ikke være annet enn samelister som kan ha frie meininger , ( og ) som ikke styres av noe norsk politisk parti . »	Son fas oaivvildii « Áššui » ( golggotmánu 1. b. 1999 ) ahte mis ii leat dahkamuš Sámedikkis , ja háliida « albma buhtisteami Sámedikkis » , ja joatká : « - Sámedikkis eai galgga go sámelisttut , main ožžot friija oaivlat , mat eai leat stivrejuvvon makkárge dáčča bellodagas . »
Når man legger sammen utsagnene fra NSR-lederen og medlemmet i Sametingsrådet , er det vanskelig å forstå det annerledes enn at flertallet stadig har det samme synet som for ti år siden - nemlig at det ikke er en rettighet for alle samer å velge sitt eget politiske grunnlag for å delta i sametingsvalgene .	Go bidjá oktii dan maid NSR ovdaolmmoš ja Sámediggeráđi lahtu dás cealkiba , lea váttis áddet dan eará láhkái ahte oaidnu eanetlogu bealis ain lea dat mii leai logi jagi dás ovdal , nammalassii ahte buot sápmelaččat eai galgga beassat ieža mearridit makkár vuođu alde háliidit searvat Sámedikki válggaide .
For at det ikke skal være noen uklarheter vil jeg be sametingspresidenten om å svare på følgende :	Vai eai galggašii báhcit eahpečielggasvuođat bivddán Sámedikki presideantta vástidit čuovvovaš gažaldaga :
Støtter presidenten de uttalelser og vurdering av blant annet Arbeiderpartiets sametingsgruppe , som hans partileder og ett av medlemmene i Sametingsrådet har kommet med , om at vi er styrt sørfra og at man bør koste oss ut av Sametinget ?	Doarju go presideanta daid cealkámušaid ja árvvoštallamiid ea.ea. Bargiidbellodaga sámediggejoavkku hárrái mat su bellodaga ovdaolbmo ja ovtta ráđđelahtu bealis leat ovddiduvvon ahte mii leat stivrejuvvon máddin ja ahte min berre čorget eret Sámedikkis ?
I den grad det er oppfatninga - kan man da vente seg forslag om å endre samelova i retning av at samer med partipolitisk tilknytning ikke skal ha rett til å stille lister til sametingsvalget ?	Jos nu leaš - lea go dalle vuordimis árvalusat rievdadit dálá sámelága dan guvlui ahte sápmelaččat geat gullet man nu bellodahkii eai galgga beassat cegget listtuid sámediggeválgii ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet har ingen planer om å ta initiativ til en endring av sameloven i retning av at samer med norsk partipolitisk tilknytning ikke skal ha rett til å stille lister til sametingsvalget i sine respektive partiers navn .	Sámediggeráđis eai leat makkárge plánat vuolggahit sámelága rievdadusaid dan guvlui ahte sámiin geain lea dáža bellodatpolitihkalaš gullevašvuohta ii galgga leat vuoigatvuohta bidjat listtuid sámediggeválgii iežaset bellodagaid namas .
Sametingsrådet har ingen grunnlag for å hevde at Arbeiderpartiets sametingsgruppe er styrt sørfra eller fra andre kanter av landet .	Sámediggeráđis ii leat makkárge vuođđu čuoččuhit ahte Bargiidbellodaga sámediggejoavku stivrejuvvošii máttil dahje eará guovllus riikkas .
Det er samemanntallsførte som i dag kan stille lister til sametingsvalget , og avlegge stemme .	Sii geat otne sáhttet bidjat listtuid sámediggeválgii ja jienastit , leat dat geat leat fievrriduvvon sámi jienastuslohkui .
Ingen grupper er på forhånd avskåret fra å stille lister .	Makkárge joavkkus ii ovdagihtii váldo eret vejolašvuohta bidjat listtuid .
Slik bør det også være i fremtiden .	Nu berre leat boahtteáiggis ge .
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	2 . Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Per Solli gažaldat :
BRUK AV MIDLER FRA SAMISK KULTURRÅD	SÁMI KULTURRÁÐI RUÐAID GEAVAHEAPMI
Vi registrerer at Samisk kulturråd deler rundhåndet ut penger til forskjellige jubileums-markeringer til diverse lokallag av NSR .	Mii oaidnit ahte sámi kulturráđđi juohká árvasit ruđaid NSR iešguđet báikkálaš servviid sierralágan ávvudemiid čalmmustemiide .
Nå sist ble det bevilget kr. 45.000,- til Bergen Sámi Searvi ’ s jubileum ; administrativt .	Dál gieskat lea juolluduvvon 45.000,- kr. . Bergen Sámi Searvvi ávvudeapmái ; hálddahuslaččat .
Vi vil påpeke at grensa for administrativt tildeling av midler er kr. 30.000,- .	Mii čujuhit ahte hálddahuslaččat ruđaid juogadeapmái lea 30.000,- kr. rádjin .
Vi vil gjerne vite om tildelingen av beløpet utover grensa for administrativt tildeling er foretatt etter instruks fra noen ?	Mii dáhttut áinnas diehtit manne dát rádji lea rasttilduvvon , lea go muhtun gohččon nu dahkat ?
Er det slik at partilag fra AP , i et samisk område , og som i det vesentligste består av samer , kan søke om penger fra Samisk kulturråd til et kulturarrangement i forbindelse med en markering / et jubileum ?	Lea go nu ahte muhtun bargiidbellodatsearvi muhtun sámi guovllus , mas eanaš leat sámit , sáhttá ohcat ruđaid Sámi kulturráđis muhtun kulturdollui muhtun čalmmusteami / ávvudeami oktavuođas
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
I forskriften for Samisk kulturfond vedtatt av Sametinget 26.05.94 er formålet med Samisk kulturfond « å fremme tiltak for samisk kultur , og stimulere samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen » , jfr. § 2 og §7 .	Sámi kulturfoandda njuolggadusain maid Sámediggi lea 26.05.94 mearridan , lea Sámi kulturfoandda ulbmilin « ovddidit doaibmabijuid sámi kultuvrii , ja movttiidahttit sámi kulturdoaimmaid sámi álbmogii » , gč. § 2 ja § 7 .
Bevilgninger som blir foretatt av Samisk kulturråd til forskjellige samiske kulturtiltak skjer på bakgrunn av søknader og vurderes i forhold til Samisk kulturfonds forskrifter og støttepraksis .	Sámi kulturráđi juolludusat iešguđetlágan sámi kulturdoaibmabijuide , mearriduvvojit ohcamiid vuođul ja árvvoštallojuvvojit Sámi kulturfoandda njuolggadusaid ja doarjjageavahusa ektui .
Sametingsrådet viser til at Samisk kulturråd har delegert vedtaksmyndighet til administrasjonen til å bevilge søknader som ikke volder særlig tvil innenfor en ramme på kr. 30 000,- og til å avslå søknader som ikke volder særlig tvil eller som faller utenom gjeldende retningslinjer og praksis , jfr. kulturrådets vedtak i sak 50/95 .	Sámi kulturráđđi lea delegeren hálddahussii válddi mieđihit ohcamiidda main ii leat duođi eanet eahpádus , 30 000 kr. rámma siskkabealde , ja válddi biehttalit ohcamiid main ii leat duođi eanet eahpádus dahje masa gustovaš njuolggadusat ja geavahus eai guoskka , vrd. kulturráđi mearrádusa áššis 50/95 .
Sametingsrådet anser delegasjonen til administrasjonen å være i samsvar med § 6 i forskriften .	Sámediggeráđi mielas soahpá dát váldedelegeren hálddahussii njuolggadusaid § 6:áin .
Når det gjelder bevilgninger til Bergen Sámiid Searvi ( BSS ) viser Sametingsrådet til Samisk kulturråds vedtak i sak A 67/99 og A 123/99 .	Go lea sáhka juolludeamis Bergen Sámiid Searvái ( BSS ) , čujuha Sámediggeráđđi Sámi kulturráđi mearrádussii áššis A 67/99 ja A 123/99 .
Sametingsrådet vil bemerke at bevilgninger på tilsammen kr. 45 000,- til BSS er to enkeltvedtak fattet av administrasjonen i Samisk kulturråd .	Sámediggeráđđi dáhttu mearkkašit ahte juolludeamit BSS:ii , buohkanassii 45 000 kr. , leat guokte ovttaskas mearrádusa maid Sámi kulturráđi hálddahus lea dahkan .
Sametingsrådet har merket seg at bevilgningene til BSS ’ s jubileum er øremerket til dekning av honorarer til samiske artister og kunstnere i forbindelse med foto- og maleri-utstillingene , og at de formelle krav om rapport og regnskap som dokumenterer bruken av midlene , er forutsetningene for utbetaling av tilskuddet .	Sámediggeráđđi lea oaidnán ahte juolludeamit BSS:ii eai oaččo geavahuvvot earágo honoráraide sámi artisttaide ja dáiddáriidda foto- ja málagovvačájáhusa oktavuođas , ja ahte formálalaš raporteren- ja rehketdoallogáibádusat mat duođaštit ruhtageavaheami , leat eaktun doarjaga olggosmáksimii .
Alle vedtak fattet av administrasjonen i henhold til delegasjonsvedtaket blir forelagt Samisk kulturråd for eventuelle kommentarer eller merknader .	Buot mearrádusat maid hálddahus dahká delegerenmearrádusa olis , biddjojuvvojit Sámi kulturráđđái vai beassá buktit mearkkašumiid dahje cuiggodemiid .
Etter det Sametingsrådet kjenner til , er det hittil ikke kommet innsigelser eller andre merknader til de vedtak som er fattet administrativt , ei heller til bevilgninger til BSS .	Dađi mielde go Sámediggeráđđi diehtá , de eai leat dán rádjái boahtán moaitámušat dahje eará cuiggodeamit mearrádusaide maid hálddahus lea dahkan , eai juolludeamiide BSS:ii ge .
Sametingsrådet tolker dette dithen at Samisk kulturråd har « godtatt » at vedtak i sak A 67/99 og A 123/99 er to enkeltvedtak og i samsvar med delegasjonsvedtaket i sak 50/95 .	Sámediggeráđđi dulko dán nu ahte Sámi kulturráđđi lea guorrasan dasa ahte mearrádusat áššiin A 67/99 ja A 123/99 leat guokte ovttaskas mearrádusa , ja ahte sohpet delegerenmearrádusain áššis 50/95 .
Utfra ovennevnte kan Sametingsrådet ikke se at administrasjonen i Samisk kulturråd har gått utenfor sin fullmakt til delegasjonsvedtaket i sak 50/95 .	Bajábeali ákkaid vuođul ii leat Sámi kulturráđi hálddahus Sámediggeráđi mielas mearridan viidát go maid delegerenmearrádus áššis 50/95 addá válddi dahkat .
Sametingsrådet viser til forskriftene for Samisk kulturfond , her gis alle mulighet til å søke om støtte til ulike tiltak som fremmer samisk kultur og til tiltak som stimulerer samiske kulturaktiviteter , jfr. § 2 .	Sámediggeráđđi čujuha Sámi kulturfoandda njuolggadussii , mii addá buohkaide vejolašvuođa ohcat doarjaga iešguđetlágan doaibmabijuide mat ovddidit sámi kultuvrra ja doaibmabijuide mat movttiidahttet sámi kulturdoaibmabijuid , vrd. § 2 .
Samisk kulturråd behandler alle søknader etter forskriftene og støttepraksis .	Sámi kulturráđđi gieđahallá buot ohcamiid njuolggadusaid ja doarjjageavahusa mielde .
Forøvrig blir virkemidlene til ulike tiltak som forvaltes av Samisk kulturråd årlig annonsert i forskjellige aviser med søknadsfrister .	Váikkuhangaskaoamit maid Sámi kulturráđđi hálddaša , almmuhuvvojit juohke jagi ohcanáigemeriiguin iešguđet aviissain .
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ sametingsgruppe :	Friija joavkku Roger Pedersen gažaldat :
MØTEREFERAT FRA UTVALG OG RÅD SOM OPPNEVNES I SAMETINGET	SÁMEDIKKI NAMMADAN LÁVDEGOTTIID COAHKKIMIID JA RÁÐIID COAHKKINREFERÁHTA
Samenes Valgforbund er valgt inn på Sametinget med tre representanter .	Sámi válgalihtus leat golbma áirasa Sámedikkis .
Som en liten gruppe sier det seg selv at vi ikke er representert i alle de utvalg og komiteer som fra tid til annen oppnevnes av Sametinget .	Go leat uhca joavku , de lea iešalddis čielggas ahte mis ii leat ovddasteaddji buot dain lávdegottiin ja komiteain maid Sámediggi ain nammada .
Dersom vi av forskjellige grunner ikke kommer med i slike utvalg med egne representanter , så er vi avskåret fra muligheten til å delta i prosesser og komme med innspill overfor utvalget , men må i likhet med andre som står utenfor sametingssystemet vente til utvalgene har gjort ferdig sitt arbeid .	Jos mis sierrálágan sivaid geažil ii leat ovddasteaddji iešguđet lávdegottiin , de mis ii leat álggage vejolašvuohta searvat prosessii ja buktit árvalusaid lávdegoddái , muhto fertet nugo earát ge mat leat Sámediggevuogádaga olggobealde , vuordit dassážii go lávdegoddi lea geargan bargguinis .
Dette innebærer at for enkelte utvalgs vedkommende , slik som reindriftsutvalget , så er i praksis omlag 35 av Sametingets representanter orientert via sine grupper om hva som skjer i utvalget , mens de av oss som ikke er representert ikke får vite noe som helst .	Dát mearkkaša ahte muhtun lávdegottiid oktavuođas , nugo omd. boazodoallolávdegotti oktavuođas , lea geavahusas nu ahte 35 sámedikki áirasiin ožžot dieđuid iežaset ovddasteddjiid bokte mii lávdegottiin dáhpáhuvvá , go fas mii geain ii leat ovddasteaddji , eat beasa diehtit maidege .
I dag er det ikke innarbeidet faste rutiner med hensyn til utsendelse av møtereferater fra disse utvalgene .	Dál eai leat makkárge rutiinnat mat muitalivčče lávdegottiid čoahkkinreferáhtaid sáddema birra .
Som eksempel kan nevnes utvalget som jobber med reindriftsspørsmål og sørsamisk handlingsplan .	Ovdamearkan sáhttit namuhit lávdegotti mii bargá boazodoalloáššiiguin ja máttasámi doaibmaplánain .
SVF har ingen representanter i utvalgene og er derfor avskåret fra informasjon fra utvalgene og mulige innspill til disse .	Sámi válgalihtus eai leat ovddasteaddjit dáin lávdegottiin , ja danne das ii leat vejolašvuohta oažžut dieđuid dáin lávdegottiin ja buktit vejolaš árvalusaid .
SVF tok opp denne saka med administrasjonen og fikk til svar at reindriftsutvalget ikke vil komme med informasjon før de er ferdige med sitt arbeid .	Sámi válgalihtu jearai dán birra hálddahusas , ja oaččui vástádussan ahte boazodoallolávdegottis eai boađe dieđut ovdal go dat lea geargan bargguinis .
SVF finner at denne praksisen ikke er akseptabel .	Sámi válgalihtu mielas ii leat dát dohkálaš .
Når Sametinget oppnevner et utvalg skal dette utvalget arbeide ut i fra et mandat som Sametinget gir .	Go Sámediggi nammada ovtta lávdegotti , de galgá dat bargat mandáhta vuođul maid Sámediggi addá .
Utvalgets arbeid kan ikke være hemmelig , i hvert fall ikke for de som har oppnevnt utvalget .	Lávdegotti bargu ii sáhte leat čiegus , ii ain juo daidda geat dan leat nammadan .
Dersom et utvalg ikke ønsker offentlighet omkring sitt arbeid , er det selvsagt mulig å hemmeligstemple møtereferater med mere , men det arbeidet som utvalget er satt til å gjøre kan ikke og skal ikke være hemmelig for oss som har oppnevnt utvalget .	Jos muhtun lávdegoddi ii háliit iežas barggu almmolažžan , de dieđusge lea vejolaš gieđahallat dan čihkosis , muhto dan barggu maid lávdegoddi lea biddjon dahkat , ii sáhte doallat čiegusin daidda geat lávdegotti leat nammadan , ii ge dat galgga ge leat čiegus .
Spørsmål :	Gažaldagat :
Vil Sametingsrådet foreta seg noe for å endre praksisen med hensyn til møtereferater fra slike utvalg ?	Áigu go Sámediggeráđđi rievdadit geavahusa dákkár lávdegottiid čoahkkinreferáhtaid dáfus ?
Mener Sametingsrådet at utvalg oppnevnt av Sametinget skal kunne hemmeligholde sitt arbeid inntil de blir ferdige , uten at noen skal kunne komme med innspill til utvalgene eller motta referat fra møtene deres ?	Oaivvilda go Sámediggeráđđi ahte lávdegoddi maid Sámediggi lea nammadan , galgá sáhttit čihkosis doallat iežas barggu dassážii go geargá bargguinis , almmá ahte oktage galgá sáhttit buktit árvalusaid lávdegottiide dahje oažžut referáhta dáin čoahkkimiin .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Det er vanlig at offentlige utvalg ikke offentliggjør sitt arbeid før de har et ferdig produkt å legge fram .	Lea dábálaš ahte almmolaš lávdegottit eai almmut bargguset ovdal go lea gárvves ášši maid ovddidit .
Bakgrunnen for dette kan være at utvalg ønsker ro om arbeidet slik at medlemmene internt skal ha frihet til å kunne diskutere ulike problemstillinger , uten offentliggjøring .	Duogážin dása sáhttá leat ahte lávdegoddi háliida ráfis bargat vai miellahtuin siskkáldasat livččii friijavuohta divaštallat iešguđetlágan čuolmmaid , almmá dan ahte almmuhuvvo .
Offentlighet i en slik arbeidsprosess vil lett kunne føre til at prosessen i utvalget hemmes .	Almmolašvuohta dákkár bargoproseassas sáhtášii jođánit headuštit lávdegotti proseassa .
Sametingsrådet vil ikke gi sterkere føringer på hvilke arbeidsmetoder utvalg Sametinget har oppnevnt , skal bruke enn det som framgår av de respektive utvalgs mandater .	Sámediggeráđđi ii dáhto Sámedikki nammadan lávdegottiid bargovuogi mearridit viidábut go lávdegotti mandáhtas lea mearriduvvon .
Det må være opp til det enkelte utvalg selv å velge sin arbeidsform i detaljer , herunder også om det føres møtereferat .	Lávdegottit fertejit ieža detáljadásis beassat válljet bargovuogiset , nu maid dalle go čállojuvvo čoahkkinreferáhta .
Representanten Pedersen står derimot fritt til å gi innspill til de utvalg han ønsker .	Áirras Pedersen beassá liikká friija buktit oainnuid lávdegottiide maidda dáhttu .
Denne friheten gjelder også alle andre som måtte ha innspill i forhold til arbeidet som utføres i Sametingets ulike utvalg .	Dát friijavuohta guoská maid buot earáide geain livčče oainnut bargguide maid Sámedikki iešguđet lávdegottit dahket .
Spørsmål fra representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	4 . Bargiidbellodaga sámediggejjoavkku Egil Olli gažaldat :
Etter forrige plenum og behandling av sak 32/99 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur , opplever vi at to representanter fra NSR går ut i media og hevder at møteleder kuppet plenum .	Maŋimuš dievasčoahkkima ja ášši 32/99 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus NOU 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođus , meannudeami maŋŋá leat oaidnán ahte guokte NSR áirasa leaba medijai čuoččuhan ahte čoahkkinjođiheaddji válddástalai dievasčoahkkimis .
Vi kan ikke se at NSR ’ s sametingsgruppe eller Sametingsrådet har tatt avstand fra disse grove beskyldninger mot møtelederskapets leder .	Eat sáhte oaidnit ahte NSR sámediggejoavku dahje Sámediggeráđđi livččii biehttalan dáid garra sivahallamiid čoahkkinjođihangotti jođiheaddji vuostá .
Derfor stilles følgende spørsmål til Sametingsrådet :	Danne divvut mii čuovvovaš gažaldagaid Sámediggeráđđái .
Er Sametingsrådet også av den oppfatning at møteleder kuppet plenum ?	Oaivvilda go Sámediggeráđđi ge ahte čoahkkinjođiheaddji válddástalai čoahkkimis ?
Var det ikke slik at gruppelederne og møtelederskapet på forhånd var blitt enige om avstemmingsmåten ?	Ii go lean nu ahte joavkojođiheaddjit ja čoahkkinjođihangoddi ovdagihtii ledje ovttaoaivilis jienastanortnega ektui ?
Vil rådet i fremtiden sørge for at riktig informasjon kommer fram til media ?	Áigu go ráđđi boahtteáiggis fuolahit ahte riekta dieđut bohtet medijaide ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet viser til at det er riktig som representanten Olli hevder at møtelederen og gruppelederne var kommet til enighet om avstemningsmåten før avstemningen ble gjennomført .	Sámediggeráđđi čujuha ahte lea riekta nugo áirras Olli čuoččuha ahte čoahkkinjođiheaddji ja joavkojođiheaddjit ledje ovttaoaivilis jienastanvuoru ektui ovdal go jienasteapmi čađahuvvui .
I tillegg refererte møtelederen avstemningsmåten for plenum før avstemningen ble igangsatt , og ingen andre forslag i forhold til avstemningsmåten ble fremmet fra Sametingets talerstol .	Dasto refererii čoahkkinjođiheaddji dievasčoahkkimii jienastanvuoru ovdal go jienasteapmi álggahuvvui , eai ge ovddiduvvon eará evttohusat dasa Sámedikki sártnestuolus .
Når det gjelder avstemningsordningen viste møtelederen til Forretningsorden § 12 - Avstemningsordningen . ( Alle tilstedeværende representanter har plikt til å stemme for eller i mot ved avstemning etter § 14 a og b ) .	Go guoská dasa ahte dárbbaša go jienastit beali dahje vuostá , de čujuhii čoahkkinjođiheaddji dasa mii čuožžu Čoahkkinortnega § 12 - Jienastanortnet ( Buot čoahkkima áirasiin lea geatnegasvuohta jienastit jogo vuostái dahje beale § 14 a ja b vuođul go jienastuvvo ) .
Forøvrig mener Sametingsrådet at møtelederskapets håndtering av sak 32/99 - NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur , var helt i tråd med Sametingets praksis og Forretningsorden .	Muđui oaivvilda Sámediggeráđđi ahte čoahkkinjođihangoddi , ášši 32/99 - NOU 1997:4 Sámi kultuvrra luondduvuođus meannudeami oktavuođas barggai Sámedikki geavahusa ja Čoahkkinortnega vuođul .
På dette grunnlag er det ikke grunn til å kunne hevde at Sametingets møteleder kuppet plenum .	Dán vuođul ii leat gal ágga čuoččuhit ahte Sámedikki čoahkkinjođiheaddji livččii válddástallan dievasčoahkkimis .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
2 .	2 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
3 .	3 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
4 .	4 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
5 .	5 .
Per Solli	Per Solli
6 .	6 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
7 .	7 .
Per Solli	Per Solli
8 .	8 .
Birger Nymo	Birger Nymo
9 .	9 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
10 .	10 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
11 .	11 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
12 .	12 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
13 .	13 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
14 .	14 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
15 .	15 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
16 .	16 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
17 .	17 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
18 .	18 .
Egil Olli	Egil Olli
19 .	19 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus jienasteami maŋŋá lea ná :
Se pkt. III . Votering .	Geahča čuoggá III Jienasteapmi .
Saken avsluttet 23. november 1999 kl. 17.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 17.40 .
Sak 41/99 Kunngjøring av nye saker	Ášši 41/99 Odda áššiid dieđiheapmi
Saken påbegynt tirsdag 23. november 1999 kl. 17.40 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 17.40 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
SAMISKE INTERESSER I FISKERIFORVALTNINGEN	SÁMI BEROŠTUMIT GUOLÁSTUSHÁLDDAŠEAMIS
Sametinget har i mange år arbeidet for å sikre retts- og livbergningsgrunnlaget for de som driver fiske med mindre fartøyer og virkelig er med på å holde oppe den desentraliserte bosetningen .	Sámediggi lea máŋggaid jagiid bargan sihkkarastin dihtii riekte- ja birgejumi vuođu sidjiide geat barget guolástusain uhcit fatnasiiguin ja mat duođai leat mielde doalaheamen bieđgguid ássama .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe føler imidlertid at Sametinget ikke når fram i tilstrekkelig grad i fiskerispørsmål .	Dát guoská earret eará dan negatiivvalaš ovdáneapmái mii čuohcá uhcimus fatnasiid vejolašvuhtii bivdit guoli .
Det gjelder blant annet den negative utviklingen når det gjelder den minste flåtens adgang til å drive fiske .	Vuotnaráfáiduhttingažaldagat eai ovdán . Báikkálaš riddoguollenáliid eanet ulbmildiđolaš hálddašeapmi váilu .
En mer målrettet forvaltning av de lokale kystbestandene er stadig fraværende ved reduksjon i totalkvotene virker det nesten som en lovmessighet at det er de minste som får svi .	Ollislaš bivdoeriid geahpedeami oktavuođas orru measta dego livččii lágas ddaddjojuvvon ahte leat uhcimusat mat galget gillát .
For vår del ser vi behov for en enda større innsats for Sametinget side , men det er ikke bare der tiltak må settes inn .	Min beales oaidnit ahte livččii ollu stuorát dárbu Sámedikki beales áŋgiruššat , muhto eai leat dušše diet doaibmabijut maid ferte bidjat johtui .
Kompetanse og kunnskap i fiskeriforvaltningen er minst like viktig .	Gelbbolašvuohta ja diehtu guolástushálddašeamiš lea uhcimusat seamma deaŧalaš .
En slik kompetanseoppbygning burde vært ivaretatt . I forbindelse med omorganiseringen av fiskerisjefkontorene til regionkontor .	Dán lágan gelbbolašvuođa huksema fertešii gozihit guolástushoavdakantuvrraid nuppe láhkái organiserema oktavuođas guovllukantuvran .
Samiske fiskeriinteresser er ikke blitt ivaretatt på en tilfredstillende måte i denne prosessen .	Sámi guolástusberoštumit eai leat gozihuvvon dohkálaččat dán proseassas .
Etter vår oppfatning er det viktig at denne mangelen rettes opp snarest .	Min áddejumi mielde lea deaŧalaš ahte dát váilivuohta njulgejuvvo jođáneamos lági mielde .
Et av tiltakene som bør vurderes er å opprette et eget ledd eller nivå i fiskeriforvaltningen med spesiell kompetanse på samiske fiskerispørsmål .	Doaibmabidju maid galggašii árvvoštallat lea ahte ásahuvvošii sierra lađas dahje dássi guolástushálddašeamis mas lea erenoamáš gelbbolašvuohta sámi guolástusáššiin .
Et eget Samisk Regionkontor kan være en aktuell mulighet .	Sierra sámi guovllukantuvra sáhtášii leat okta vejolašvuohta .
Forslag :	Árvalus :
Sametinget ber om at Sametingsrådet fremmer et forslag ovenfor Fiskeriministeren om at kompetansen på samiske fiskerispørsmål styrkes i fiskeriadministrasjonen .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi ovddidit árvalusa Guolástusministerii ahte guolástushálddahusas ferte gelbbolašvuođa sámi guolástusáššiin nanosmahttit .
Saken behandles i forbindelse med den ekstraordinære fiskerisaken på dette plenumet .	Ášši meannuduvvo sierra guolástusášši oktavuođas dán dievasčoahkkimis .
Forslag 2 , representant Asbjørg Skåden , NSR`s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , NSR sámediggejoavkku Asbjørg Skåden :
Store deler av de samiske områdene har på grunn av statens generelle språkpolitikk delvis blitt enspråklige med norsk som bruksspråk .	Ollu sajiin sámi guovlluin leat ollugat stáhta oppalaš giellapolitihka geažil šaddan muhtun muddui ovttagielagin nu ahte dárogiella geavahuvvo .
Man kan her snakke om et kollektiv tap som må kompenseres gjennom et omstillingsprogram .	Dás sáhttá hállat kollektiivvalaš massima birra maid fertešii buhtadit nuppástuhttinprográmma bokte .
NSRs sametingsgruppe ber Sametinget begynne å arbeide med saken .	NSR sámediggejoavku bivdá Sámedikki bargagoahtit áššiin .
Forslag 3 , representant Ole Henrik Magga , NSR`s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , NSR sámediggejoavkku Ole Henrik Magga : BUHTADUSFOANDDA ÁSAHEAPMI
Som resultat av fornorskningstiden har mange samer lidd stor skade på ulike måter , psykisk , sosialt , i undervisningen , økonomisk og på andre måter .	Dáruiduhttináiggi geažil leat ollu sámit iešguđet láhkái ollu gártan gillát , silolaččat , sosiálalaččat , oahpahusa oktavuođas , ekonomalaččat ja eará láhkái ge .
Det har staten hittil ikke erkjent til tross for at staten ellers har lagt vekt på å gjøre opp for seg for tidligere overgrep mot andre grupper .	Dán ii leat stáhta dán rádjái dovddastan vaikko stáhta muđui lea atnán deaŧalažžan buhtadit ovdalis vearredaguid eará joavkkuid vuostá .
NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet vurdere å få opprettet et fond til bruk for å yte kompensasjon for tap og lidelse som har rammet enkeltpersoner innen den samiske befolkning .	NSR sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi árvvoštallat foandda ásaheami man bokte sáhtášii máksit buhtadusa vahágiid ja gillámušaid ovddas ovttaskas sápmelaččaide .
Til fondet skal kunne gis donasjoner fra enkeltpersoner , grupper og organisasjoner .	Fondii galget sáhttit ovttaskas olbmot , joavkkut ja organisašuvnnat addit skeaŋkkaid .
Rådet må også invitere staten til å yte et ekstraordinært bidrag for opprettelsen av et slikt fond .	Ráđđi ferte maiddái bivdit stáhtas sierra ruđa dákkár foandda ásaheapmái .
Det skal legges vekt på at det her er tale om rettmessig kompensasjon for tap og lidelser og at folk ikke skal måtte definere seg som tapere for å oppnå rettferdighet .	Dás ferte deattuhit dan ahte lea sáhka govttolaš buhtadusas vahágiid ja gillámušaid ovddas , ja ahte olbmot eai galgga dárbbašit atnit iežaset vuoittáhallin jos galget juksat vánhurskkisvuođa .
Forslag 4 , representant Asbjørg Skåden , NSR`s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , NSR sámediggejoavkku Asbjørg Skåden :
Statens myndigheter synes å sette likhetstegn mellom samisk distrikt og forvaltningsområdet for samisk språk .	Stáhta eiseválddit orrot oaivvildeamen ahte sámi guovlu lea seamma go sámegiela hálddašanguovlu .
Se vedlagte kopi av brev .	Geahča mielde biddjon kopiija reivves .
NSRs sametingsgruppe ber Sametinget ta skritt for å rette opp misforståelser i begrepsbruken fra norske myndigheter .	NSR sámediggejoavku bivdá Sámedikki njulgegoahtit daid boasttuáddejumiid mat Norgga eiseválddiin leat doabageavahusas .
Forslag 5 , representant Birger Nymo , NSR`s sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , NSR sámediggejoavkku Birger Nymo :
NSR`s sametingsgruppe viser til Sametingets vedtak under november plenum 1997 om å styrke språkarbeid utenfor forvaltningsområdet .	NSR sámediggejoavku čujuha Sámedikki mearrádussii mii dahkkui skábmamánu dievasčoahkkimis 1997 ahte nanosmahttit giellabarggu olggobealde hálddašanguovllu .
NSR`s sametingsgruppe ber om at det opprettes et samisk språksenter i Oslo .	NSR sámediggejoavku bivdá ahte ásahuvvo sámi giellaguovddáš Osloi .
Forslag 6 , representant Ole Henrik Magga , NSR`s sametingsgruppe :	Eavttuhus 6 , NSR sámediggejoavkku Ole Henrik Magga :
REINDRIFTSFAGLIGE UTREDNINGER I MAUKEN / BLÅTIND SAKEN	BOAZODOALLOFÁGALAŠ CIELGGADUSAT MEAVKKI / BLÅTIND ÁŠŠIS
Sammenbinding av skytefeltene Mauken og Blåtind er en svært alvorlig trussel mot samisk kultur .	Meavkki ja Blåtind báhčinšiljuid ovttastahttin lea hirbmat garra áitta sámi kultuvrii .
Sametinget påpekte under sin behandling av denne saken at den reindriftsfaglige utredning som var utarbeidet , ikke er holdbar .	Sámediggi čujuhii go meannudii dán ášši ahte dat boazodoalločielggadus mii leai ráhkaduvvon , ii lean luohtehahtti .
Distriktets reindriftssamer hadde selv ikke hatt noen innvirkning på utformingen av den flerbruksplan som var ment å danne grunnlaget for reindriftens og Forsvarets fremtidige bruk av området .	Guovllu boazodoallosápmelaččat ieža eai beassan váikkuhit máŋggageavahusplána hápmema mii leai oaivvilduvvon vuođđun dasa movt boazodoallu ja Suodjalus boahtteáiggis galget geavahit guovllu .
Det er Landbruksdepartementet som er ansvarlig for godkjenning av utredningen og flerbruksplanen ,	Eanadoallodepartemeanttas dat lea ovddasvástádus dohkkehit čielggadusa ja máŋggageavahusplána .
NSRs sametingsgruppe finner det uakseptabelt at Regjeringen ved hhv. Forsvars-departementet og Landbruksdepartementet representerer både utbyggingsinteressene og reindriftsinteressene i avgjørelsen av hva som skal vektlegges .	NSR sámediggejoavkku mielas ii leat dohkálaš go Ráđđehus ovddastuvvon Suodjalusdepartemeantta ja Eanadoallodepartemeantta bokte ovddastit sihke huksejeaddji beroštumiid ja boazodoallosámiid beroštumiid mearrideami oktavuođas ahte mii galgá deattuhuvvot .
Reinbeitedistriktets styre som representant for samene som rettighetshavere synes å være henvist til Landbruksdepartementets forgodtbefinnende selv i reindriftsfaglige spørsmål .	Boazodoalloorohatstivra , sápmelaččaid ovddasteaddjit vuoigatvuođalažžan , orru leamen áibbas Eanadoallodepartemeantta buorredáhtu duohken , maiddái boazodoallofágalaš áššiin .
Denne saken har prinsippiell interesse for samisk reindrift og for urfolksinteresser nasjonalt og internasjonalt .	Dát ášši lea prinsihpalaš sámi boazodollui ja eamiálbmotberoštumiide našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet ta opp med Landbruks-departementet og Regjeringen spørsmålet om å få utført en grundigere utredning om de reindriftsfaglige forhold .	NSR sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi ovddidit ášši Eanadoallodepartementii ja Ráđđehussii dainna áigumušain ahte vuđoleabbot čielggadit boazodoallofágalaš beliid .
Om Landbruksdepartementet ikke er villig til å samarbeide med Sametinget og reinbeitedistriktet om dette , ber vi sametingsrådet vurdere å få utarbeidet en egen uavhengig reindriftsfaglig utredning .	Jos eanadoallodeparmeanttas ii leat dáhttu ovttas bargat Sámedikkiin ja boazodoalloorohagain dán áššis , de bivdit Sámediggeráđi árvvoštallat sierra sorjjaskeahtes boazodoallofágalaš čielggadeami ráhkadeami .
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat
Møtelederskapets innstilling :	Coahkkinjodihangotti árvalus Sámediggái :
Forslag 1 behandles som sak 50/99 på dette plenumsmøtet .	Eavttuhus 1 gieđahallojuvvo dán dievasčoahkkima 50/99 áššin .
Forslag 2 - 6 oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Evttohusat 2-6 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái gieđahallamii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
2 .	2 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
3 .	3 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
4 .	4 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
5 .	5 .
Birger Nymo	Birger Nymo
6 .	6 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Forslag 1 behandles som sak 50/99 på dette plenumsmøtet .	Eavttuhus 1 gieđahallojuvvo dán dievasčoahkkima 50/99 áššin .
Forslag 2 - 6 oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Evttohusat 2-6 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái gieđahallamii .
Saken avsluttet 23. november 1999 kl. 18.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 23. b. dii. 18.10 .
Sak 42/99 Innstilling fra Sametingets kontrollkomite	Ášši 42/99 Sámedikki bearráigeahccanlávdegotti árvalus
Saken påbegynt onsdag 24. november 1999 kl. 15.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 24. b. dii. 15.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets forretningsorden , vedtatt 25. september 1998	Sámedikki čoahkkinortnet , mearriduvvon čakčamánu 25. b. 1998
Sak 38/96 Retningslinjer for næringskombinasjoner , møtebok 3/96 , 26. september 1996	ášši 38/96 Lotnolasealáhusaid njuolggadusat , čoahkkingirji 3/96 čakčamánu 26. b. 1996
Brev fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe om rettferdighet for kombinasjonsutøvere , datert 27.02.98	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 27.02.98 reive vánhurskkisvuođa birra lotnolasealáhusbargiide
Brev fra Sámi ealáhusráđđi om praktiseringen av regelverket for næringskombinasjoner , datert 24.03.98	Sámi ealáhusráđi 24.03.98 reive lotnolasealáhusaid njuolggadusaid geavaheami birra
Brev fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe om rettferdighet for kombinasjonsutøvere , datert 18.05.98	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 18.05.98 reive vánhurskkisvuođa birra lotnolasealáhusbargiide
Brev fra Bargiidbellodaga Sámediggejoavku om rettferdighet for kombinasjonsutøvere , datert 01.09.98	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 01.09.98 reive vánhurskkisvuođa birra lotnolasealáhusbargiide
Sak 18/98 Svar på spørsmål til Sametingsrådet - Representanten Steinar Pedersen - rettferdighet kombinasjonsutøvere	ášši 18/98 Vástádus gažalddahkii Sámediggeráđđái — áirras Steinar Pedersen — vánhurskkisvuohta lotnolasealáhusbargiide
Brev fra Sametinget til Arbeiderpartiets , Senterpartiets og Samenes Valgforbunds sametingsgruppe om Sametingets behandling 26.09.96 , datert 22.11.98	Sámedikki 22.11.98 reive Bargiidbellodaga , Guovddášbellodaga ja Sámi Válgalihtu sámediggejoavkkuide Sámedikki 26.09.96 gieđahallama birra
Brev fra Bargiidbellodaga Sámediggejoavku til Sametingets kontrollkomite - kombinasjonsutøvere urettferdig behandlet , datert 28.11.98	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 28.11.98 reive Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddái lotnolasealáhusbargit vánhurskkismeahttumit gieđahallojuvvon
Brev til Sametingets kontrollkomite - kopi av alle dokumenter i saken , datert 09.03.99	09.03.99 reive Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddái — kopiija buot dokumeanttain áššis
Brev fra Finnmark bondelag / Finnmarkku boanddaid searvi , datert 31.05.99	Finnmárkku boanddaidsearvvi 31.05.99 reive
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Kontrollkomiteens innstilling overfor Sametinget :	Bearráigeahccanlávdegotti árvalus Sámediggái :
II .	II .
Saksfremstilling	Áššecilgehus
Sametingets kontrollkomite skal i medhold av Sametingets forretningsordning § 23 , siste ledd avgi innstilling til Sametingets plenum , jf § 24 , 1. og 2. ledd .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá Sámedikki čoahkkinortnega § 23 maŋimuš lađđasa vuođul buktit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii , gč. § 24 vuosttas ja nuppi lađđasa .
Kontrollkomitéen har hatt tilgang til alle dokumenter i saken .	Bearráigeahččanlávdegottis lea leamaš vejolašvuohta geahččat buot áššebáhpiriid mat gullet áššái .
Komiteen har gjennomgått sakens dokumenter og iverksettingen av Sametingets vedtak i sak 38/96 .	Lávdegoddi lea geahčadan ášši báhpiriid ja Sámedikki mearrádusa fápmuibidjama áššis 38/96 .
Kontrollkomitéen har vurdert om det er gjort urett mot kombinasjonsutøvere ved endring av retningslinjene .	Bearráigeahččanlávdegoddi lea árvvoštallan lea go lotnolasealáhusnjuolggadusaid rievdadeapmi leamaš eahperievttalaš lotnolasdolliide .
Sametinget fastsatte retningslinjene den 26.09.96 .	Sámediggi mearridii njuolggadusaid 26.09.96 .
Forut for dette vedtaket ble de foreslåtte endringene sendt ut på en omfattende høringsrunde .	Ovdal go mearrádus dahkkui , de sáddejuvvojedje eavttuhuvvon rievdadusat viiddis gulaskuddamii .
Endringsforslaget ble også omtalt i pressen .	Rievdadusárvalusa birra leai maiddái mediijain sáhka .
Sametinget fastsatte i sak 38/96 retningslinjene med dato for ikrafttredelse 01.01.97 , jf punkt 3.5 i retningslinjene .	Sámediggi mearridii áššis 38/96 njuolggadusaid maid fápmuibidjanbeaivemearrin biddjui 01.01.97 , gč. čuoggá 3.5 njuolggadusain .
Dette omfattet både ordningen med driftstilskudd og utviklingstilskudd .	Dát guoskkai sihke jođihan- ja ovddidandoarjjaortnegii .
I tidsrommet mellom Sametingets vedtak 26.09.96 i sak 38/96 og 01.01.97 hadde Samisk næringsråd informasjonsmøter i Kautokeino , Karasjok og i Nesseby hvor også kombinasjonsutøvere fra Tana deltok .	Sámedikki 26.09.96 mearrádusa áššis 38/96 ja 01.01.97 gaskka doalai Sámi ealáhusráđđi diehtojuohkinčoahkkimiid Guovdageainnus , Kárášjogas ja Unjárggas gosa maiddái Deanu lotnolasdoallit ledje boahtán .
De nye retningslinjene ble den 07.10.96 sendt til bl.a. alle nærings- , landbruks- , fiskeri- og reindriftskontor som omfattes av virkeområdet for Samisk utviklingsfond .	Ođđa njuolggadusat sáddejuvvojedje 07.10.96 earret eará buot ealáhus- , eanadoallo- , guolástus- ja boazodoallokantuvrraide mat leat Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllus .
De søkere som søkte om driftstilskudd for året 1996 ble orientert om at nye retningslinjer ville komme med virkning fra 01.01.97 .	Daid ohcciide geat ohce jođihandoarjaga jahkái 1996 , čilgejuvvui ahte ođđa njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.97 rájes .
III .	III .
Vurdering	Árvvoštallan
Sametinget har i retningslinjene , vedtatt i sak 38/96 , åpnet for muligheten til å søke om utviklingstilskudd og driftstilskudd fra og med 01.01.97 .	Sámediggi lea njuolggadusain , mearriduvvon áššis 38/96 , rahpan vejolašvuođa ohcat ovddidan- ja jođihandoarjaga 01.01.97 rájes .
Driftstilskuddsordningen er en revidert videreføring av tidligere prøveordning .	Jođihandoarjjaortnet lea ovddit geahččalanortnega rievdaduvvon joatkkan .
Kontrollkomiteen gjør oppmerksom på at ordningen med utviklingstilskudd ikke er tema i denne saken .	Bearráigeahččanlávdegoddi fuomášuhttá ahte ovddidandoarjjaortnet ii leat fáddán dán áššis .
Kontrollkomiteen understreker at saken dreier seg om ordningen med driftstilskudd og iverktredelsestidspunktet for reglene i sak 38/96 .	Bearráigeahččanlávdegoddi deattuha ahte áššis lea sáhka jođihandoarjjaortnega ja njuolggadusaid fápmuibidjama áigemeari birra ášši 38/96 ektui .
Sametinget skal sørge for å legge til rette for at denne informasjon er tilgjengelig for søkerne .	Bearráigeahččanlávdegoddi muittuha ahte ohcci ovddasvástádus dat lea oahpásmuvvat gustovaš njuolggadusaide .
Den nye ordningen ser ut til å være bekjentgjort på en tilfredsstillende måte .	Sámediggi galgá fuolahit ahte dát dieđut jovdet ohcciide . Ođđa ortnega birra lea dohkálaččat dieđihuvvon .
Kombinasjonsutøverne har hatt muligheten til å gjøre seg kjent med de endrede retningslinjer fra høsten 1996 gjennom informasjonsmøter og media .	Lotnolasealáhusdolliin lea leamaš vejolašvuohta oahpásmuvvat rievdaduvvon njuolggadusaide čavčča 1996 rájes diehtojuohkinčoahkkimiid ja mediijaid bokte .
Videre har de som søkte om driftstilskudd i 1996 blitt positivt orientert om at det ville komme nye regler , dette skjedde i tildelingsbrevet sommeren 1996 , følgende orientering ble gitt i brevsform ; « Driftstilskuddsordningen for næringskombinasjoner avsluttes i 1996 .	Dasto leat sii geat ohce jođihandoarjaga 1996:s positiivvalaččat ožžon dieđuid ahte ođđa njuolggadusat bohtet , ja diehtu dan birra sáddejuvvui geassit 1996 juolludusreivve bokte , gos čuovvovaš čilgehus addojuvvui reivves : « Lotnolasealáhusaid jođihandoarjjaortnet loahpahuvvo 1996:s .
En avgjørelse om å gjøre deler av ordningen permanent vil Sametinget ta i september d.å. .	Sámediggi áigu dán jagi čakčamánus mearridit galget go oasit ortnegis šaddat bissovažžan .
Det vi vet i dag er at kravet til dokumentasjon av omsetning vil bli strengere . »	Dan maid mii diehtit dál lea ahte gávpejođu duođašteapmi čavgejuvvo . »
Retningslinjene er utarbeidet for å nå bestemte grupper næringskombinasjonsutøvere , ikke primært for at søkerne skal kunne tilpasse seg støtteordningen .	Njuolggadusat leat ráhkaduvvon dihto lotnolasealáhusjoavkkuid várás , eai ge vuosttažettiin dan dihte ahte ohccit galget sáhttit heivehit iežaset doarjjaortnegii .
De utøvere som ikke oppfyller kriteriene er således ikke berettiget støtte .	Dain dolliin geat eai deavdde kriteriaid , ii leat danne vuoigatvuohta oažžut doarjaga .
Sametinget har 26. september 1996 i sak 38/96 vedtatt retningslinjer for nærings-kombinasjoner .	Sámediggi lea čakčamánu 26. b. 1996 áššis 38/96 mearridan lotnolasealáhusnjuolggadusaid .
I retningslinjenes siste bestemmelse i kap 3 , punkt 3.5 heter det : « Disse retningslinjene trer i kraft den 01.01.97 . »	Njuolggadusaid maŋimuš mearrádusas kapihttalis 3 , čuoggás 3.5 čuožžu ; « Dát njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.97 . »
Kontrollkomiteen har etter en gjennomgang og tolkning av saken kommet til at det ikke er tvil om hva som må forstås med vedtaket fattet i sak 38/96 .	Bearráigeahččanlávdegoddi lea go lea geahčadan ja dulkon ášši , gávnnahan ahte ii sáhte eahpidit movt ášši 38/96 mearrádusa galgá áddet .
Kontrollkomiteen legger derfor til grunn at regelen i punkt 3.5 må forstås slik at reglene skal tas i bruk og anvendes / følges fra 01.01.97 .	Danne bidjá ge Bearráigeahččanlávdegoddi vuođđun dan ahte njuolggadusa čuoggá 3.5 galgá áddet nu ahte njuolggadusat galget geavahuvvogoahtit ja čuvvojuvvojit 01.01.97 rájes .
Dette innebærer at likningen fra 1996 legges til grunn ved tildeling av støtte .	Dat dagaha dan ahte 1996 livnnega ferte bidjat vuođđun doarjaga juogadeapmái .
Etter en helhetlig vurdering er kontrollkomitéen kommet til at gjennomføringen og praktiseringen av driftstilskuddsordningen for næringskombinasjoner er i tråd med Sametingets vedtak i sak 38/96 .	Go Bearráigeahččanlávdegoddi lea ollislaččat árvvoštallan , de lea gávnnahan ahte lotnolasealáhusaid jođihandoarjjaortnet lea čađahuvvon ja geavahuvvon Sámedikki ášši 38/96 mearrádusa mielde .
Kontrollkomiteen vil vise til at for fremtiden bør det , for å nå frem med informasjon til eventuelle støttemottakere , være hensiktsmessig at Sametinget i saker som gjelder endring av retningslinjer eller tilsvarende , fatter sine vedtak om dette i februar eller mai .	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha ahte boahtteáiggis , go galgá juksat dieđuiguin vejolaš doarjjavuostáiváldiid , livččii vuogas ahte Sámediggi dahká mearrádusaidis áššiin mat gusket njuolggadusaid rievdadusaide dahje vástesaččaide , guovvamánus dahje miessemánus .
IV .	IV .
Forslag til vedtak	Mearrádusaárvalus
Sametinget har på bakgrunn av kontrollkomiteens redegjørelse ingen merknader til saken .	Bearráigeahččanlávdegotti čilgehusa vuođul eai leat Sámedikkis makkárge mearkkašumit áššái .
Merknad 1 , AP ’ s sametingsgruppe v / Steinar Pedersen :	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Steinar Pedersen :
Arbeiderpartiets gruppe har blant annet ut fra Sametingets legitimitet vært opptatt av at ulike ordninger som administreres av Sametinget , skal være rettferdige og forutsigbare .	Bargiidbellodaga joavku lea earret eará Sámedikki dohkkejumi vuođul atnán deaŧalažžan ahte iešguđet ortnegat maid Sámediggi hálddaša , galget leat rievttalaččat ja einnostahtti .
Derfor har vi i fellesskap med andre grupper lagt mye arbeid i denne saken , da vi har sett det som urettferdig at kombinasjonsnæringsstøtte for ligningsåret 1996 ble behandlet etter et regelverk som ble vedtatt av Sametinget 26.09.96 , med ikrafttredelse 1.01.97 .	Danne leat mii ovttas eará joavkkuiguin bargan garrasit dáinna áššiin , go min mielas ii leat rievttalaš go lotnolasealáhusdoarjja livnnetjahkái 1996 meannuduvvui daid njuolggadusaid mielde maid Sámediggi leai mearridan 26.09.96 , ja mat bohte fápmui 01.01.97 .
Vi har fått så mange henvendelser om dette at det er hevet over enhver tvil at mange som trodde at de gamle reglene skulle gjelde også for ligningsåret 1996 - ble avskåret fra å søke . Dette på grunn av at Samisk næringsråd tolket Sametingets vedtak av 26.09.96 slik at de nye kriteriene skulle gjelde for inntektsåret 1996 .	Midjiide leat nu ollugat váldán oktavuođa dán birra ja eahpitkeahttá lea ollugiin , geat jáhkke ahte boares njuolggadusat galge gustot maiddái 1996 livnnetjagi , váldojuvvon eret ohcanvejolašvuohta , earret eará dan geažil go Sámi ealáhusráđđi dulkui Sámedikki 26.09.96 mearrádusa nu ahte ođđa kriteriat galge gustot livnnejahkái 1996 .
Såvidt man kan se er dette forholdet i mindre grad vurdert av kontrollkomiteen .	Dađi mielde go diehtit , de dán ii leat bearráigeahččanlávdegoddi árvvoštallan dán beare viidát .
I og med at det i Sametinget har vært to ulike syn på hvordan plenumsvedtaket av 26.09.96 skal oppfattes , er det riktig at Sametingets plenum i fellesskap finner en løsning på denne saken som ikke etterlater tvil om at Sametinget er et organ som ønsker rimlighet og rettferdighet .	Go Sámedikkis leat leamaš guokte sierralágan oainnu das movt 26.09.96 dievasčoahkkin mearrádusa galgá áddet , de lea riekta ahte Sámedikki dievasčoahkkin ovttasráđiid gávdná čovdosa dán áššái vai ii báze eahpádussan lea go Sámediggi dakkár orgána mii dáhttu govttolašvuođa ja rievttalašvuođa .
Ut fra dette mener AP ’ s gruppe at man bør samle seg om et vedtak som gir mulighet for at de kombinasjonsnæringsutøvere som ønsker det , gis anledning til å søke om driftsstøtte for ligningsåret 1996 etter regelverket som gjaldt f.o.m. 1.01.93 .	Dán vuođul oaivvilda Bargiidbellodaga joavku ahte galggašii dahkat mearrádusa masa lea ovttamielalašvuohta ja mii addá vejolašvuođa lotnolasealáhusbargiide geat háliidit , ohcat jođihandoarjaga livnnetjahkái 1996 daid njuolggadusaid mielde mat gustojedje 01.01.93 rájes .
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
Nytt pkt. IV :	Ođđa čuokkis IV
Sametinget viser til kontrollkomiteens saksutredning .	Sámediggi čujuha bearráigeahččanlávdegotti áššečilgehussii .
Sametinget konstaterer at det også finnes andre syn på forståelsen av Sametingets næringskombinasjonsvedtak av 26.09.96 .	Sámediggi konstatere ahte gávdnojit earáge oainnut Sámedikki lotnolasealáhusmearrádussii mii dahkkui 26.09.96 .
Ut i fra en samlet vurdering av sakskomplekset finner Sametinget det riktig at det gis anledning til å søke om næringskombinasjonsstøtte for likningsåret 1996 , etter de retningslinjene som gjaldt f.o.m. 1.01.93 .	Ášši ollislaš árvvoštallama vuođul lea Sámedikki mielas riekta ahte addojuvvo vejolašvuohta ohcat lotnolasealáhusdoarjaga livnnetjahkái 1996 daid njuolggadusaid mielde mat gustojedje 01.01.93 rájes .
Sametinget vil i liknende tilfeller for ettertiden presisere mer nøyaktig om ikrafttredelses-tidspunkt for støtteordninger skal gjelde for liknings- og søknadsår .	Dákkáraš oktavuođain áigu Sámediggi maŋit áiggis dárkileabbot presiseret fápmuibidjanáigemeari daid doarjjaortnegiidda mat galget gustot livnnet- dahje ohcanjahkái .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Kontrollkomiteens innstilling , pkt. II og III , ble enstemmig vedtatt .	Bearráigeahččanlávdegotti árvalus , čuo. II ja III , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 1 , pkt IV , ble satt opp mot kontrollkomiteens innstilling , pkt IV .	Bearráigeahččanlávdegotti árvalusa čuo. IV biddjojuvvui jienastdeapmái eavttuhus 1 , ođđa čuo. IV , vuostá .
Kontrollkomiteens innstilling ble vedtatt mot 15 stemmer .	Bearráigeahččanlávdegotti árvalus mearriduvvui 15 jiena vuostá .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Margreta Påve Kristiansen , saksordfører	Margrehte Påve Kristiansen , áššejođiheadddji
2 .	2 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
5 .	5 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
6 .	6 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
7 .	7 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
8 .	8 .
Steinar Pedersen Birger Nymo	Steinar Pedersen Birger Nymo
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
9 .	9 .
Per Solli	Per Solli
10 .	10 .
Birger Nymo Steinar Pedersen	Birger Nymo Steinar Pedersen
11 .	11 .
Geir Tommy Pedersen Per Solli	Geir Tommy Pedersen Per Solli
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
12 .	12 .
Egil Olli	Egil Olli
13 .	13 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
14 .	14 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
15 .	15 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
16 .	16 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
I. Saksfremstilling	I. Áššecilgehus
Sametingets kontrollkomite skal i medhold av Sametingets forretningsordning § 23 , siste ledd avgi innstilling til Sametingets plenum , jf § 24 , 1. og 2. ledd .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá Sámedikki čoahkkinortnega § 23 maŋimuš lađđasa vuođul buktit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii , gč. § 24 vuosttas ja nuppi lađđasa .
Kontrollkomitéen har hatt tilgang til alle dokumenter i saken .	Bearráigeahččanlávdegottis lea leamaš vejolašvuohta geahččat buot áššebáhpiriid mat gullet áššái .
Komiteen har gjennomgått sakens dokumenter og iverksettingen av Sametingets vedtak i sak 38/96 .	Lávdegoddi lea geahčadan ášši báhpiriid ja Sámedikki mearrádusa fápmuibidjama áššis 38/96 .
Kontrollkomitéen har vurdert om det er gjort urett mot kombinasjonsutøvere ved endring av retningslinjene .	Bearráigeahččanlávdegoddi lea árvvoštallan lea go lotnolasealáhusnjuolggadusaid rievdadeapmi leamaš eahperievttalaš lotnolasdolliide .
Sametinget fastsatte retningslinjene den 26.09.96 .	Sámediggi mearridii njuolggadusaid 26.09.96 .
Forut for dette vedtaket ble de foreslåtte endringene sendt ut på en omfattende høringsrunde .	Ovdal go mearrádus dahkkui , de sáddejuvvojedje eavttuhuvvon rievdadusat viiddis gulaskuddamii .
Endringsforslaget ble også omtalt i pressen .	Rievdadusárvalusa birra leai maiddái mediijain sáhka .
Sametinget fastsatte i sak 38/96 retningslinjene med dato for ikrafttredelse 01.01.97 , jf punkt 3.5 i retningslinjene .	Sámediggi mearridii áššis 38/96 njuolggadusaid maid fápmuibidjanbeaivemearrin biddjui 01.01.97 , gč. čuoggá 3.5 njuolggadusain .
Dette omfattet både ordningen med driftstilskudd og utviklingstilskudd .	Dát guoskkai sihke jođihan- ja ovddidandoarjjaortnegii .
I tidsrommet mellom Sametingets vedtak 26.09.96 i sak 38/96 og 01.01.97 hadde Samisk næringsråd informasjonsmøter i Kautokeino , Karasjok og i Nesseby hvor også kombinasjonsutøvere fra Tana deltok .	Sámedikki 26.09.96 mearrádusa áššis 38/96 ja 01.01.97 gaskka doalai Sámi ealáhusráđđi diehtojuohkinčoahkkimiid Guovdageainnus , Kárášjogas ja Unjárggas gosa maiddái Deanu lotnolasdoallit ledje boahtán .
De nye retningslinjene ble den 07.10.96 sendt til bl.a. alle nærings- , landbruks- , fiskeri- og reindriftskontor som omfattes av virkeområdet for Samisk utviklingsfond .	Ođđa njuolggadusat sáddejuvvojedje 07.10.96 earret eará buot ealáhus- , eanadoallo- , guolástus- ja boazodoallokantuvrraide mat leat Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllus .
De søkere som søkte om driftstilskudd for året 1996 ble orientert om at nye retningslinjer ville komme med virkning fra 01.01.97 .	Daid ohcciide geat ohce jođihandoarjaga jahkái 1996 , čilgejuvvui ahte ođđa njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.97 rájes .
II .	II .
Vurdering	Árvvoštallan
Sametinget har i retningslinjene , vedtatt i sak 38/96 , åpnet for muligheten til å søke om utviklingstilskudd og driftstilskudd fra og med 01.01.97 .	Sámediggi lea njuolggadusain , mearriduvvon áššis 38/96 , rahpan vejolašvuođa ohcat ovddidan- ja jođihandoarjaga 01.01.97 rájes .
Driftstilskuddsordningen er en revidert videreføring av tidligere prøveordning .	Jođihandoarjjaortnet lea ovddit geahččalanortnega rievdaduvvon joatkkan .
Kontrollkomiteen gjør oppmerksom på at ordningen med utviklingstilskudd ikke er tema i denne saken .	Bearráigeahččanlávdegoddi fuomášuhttá ahte ovddidandoarjjaortnet ii leat fáddán dán áššis .
Kontrollkomiteen understreker at saken dreier seg om ordningen med driftstilskudd og iverktredelsestidspunktet for reglene i sak 38/96 .	Bearráigeahččanlávdegoddi deattuha ahte áššis lea sáhka jođihandoarjjaortnega ja njuolggadusaid fápmuibidjama áigemeari birra ášši 38/96 ektui .
Sametinget skal sørge for å legge til rette for at denne informasjon er tilgjengelig for søkerne .	Bearráigeahččanlávdegoddi muittuha ahte ohcci ovddasvástádus dat lea oahpásmuvvat gustovaš njuolggadusaide .
Den nye ordningen ser ut til å være bekjentgjort på en tilfredsstillende måte .	Sámediggi galgá fuolahit ahte dát dieđut jovdet ohcciide . Ođđa ortnega birra lea dohkálaččat dieđihuvvon .
Kombinasjonsutøverne har hatt muligheten til å gjøre seg kjent med de endrede retningslinjer fra høsten 1996 gjennom informasjonsmøter og media .	Lotnolasealáhusdolliin lea leamaš vejolašvuohta oahpásmuvvat rievdaduvvon njuolggadusaide čavčča 1996 rájes diehtojuohkinčoahkkimiid ja mediijaid bokte .
Videre har de som søkte om driftstilskudd i 1996 blitt positivt orientert om at det ville komme nye regler , dette skjedde i tildelingsbrevet sommeren 1996 , følgende orientering ble gitt i brevsform ; « Driftstilskudds-ordningen for næringskombinasjoner avsluttes i 1996 .	Dasto leat sii geat ohce jođihandoarjaga 1996:s positiivvalaččat ožžon dieđuid ahte ođđa njuolggadusat bohtet , ja diehtu dan birra sáddejuvvui geassit 1996 juolludusreivve bokte , gos čuovvovaš čilgehus addojuvvui reivves : « Lotnolasealáhusaid jođihandoarjjaortnet loahpahuvvo 1996:s .
En avgjørelse om å gjøre deler av ordningen permanent vil Sametinget ta i september d.å. .	Sámediggi áigu dán jagi čakčamánus mearridit galget go oasit ortnegis šaddat bissovažžan .
Det vi vet i dag er at kravet til dokumentasjon av omsetning vil bli strengere . »	Dan maid mii diehtit dál lea ahte gávpejođu duođašteapmi čavgejuvvo . »
Retningslinjene er utarbeidet for å nå bestemte grupper næringskombinasjonsutøvere , ikke primært for at søkerne skal kunne tilpasse seg støtteordningen .	Njuolggadusat leat ráhkaduvvon dihto lotnolasealáhusjoavkkuid várás , eai ge vuosttažettiin dan dihte ahte ohccit galget sáhttit heivehit iežaset doarjjaortnegii .
De utøvere som ikke oppfyller kriteriene er således ikke berettiget støtte .	Dain dolliin geat eai deavdde kriteriaid , ii leat danne vuoigatvuohta oažžut doarjaga .
Sametinget har 26. september 1996 i sak 38/96 vedtatt retningslinjer for nærings-kombinasjoner .	Sámediggi lea čakčamánu 26. b. 1996 áššis 38/96 mearridan lotnolasealáhusnjuolggadusaid .
I retningslinjenes siste bestemmelse i kap 3 , punkt 3.5 heter det : « Disse retningslinjene trer i kraft den 01.01.97 . »	Njuolggadusaid maŋimuš mearrádusas kapihttalis 3 , čuoggás 3.5 čuožžu ; « Dát njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.97 . »
Kontrollkomiteen har etter en gjennomgang og tolkning av saken kommet til at det ikke er tvil om hva som må forstås med vedtaket fattet i sak 38/96 .	Bearráigeahččanlávdegoddi lea go lea geahčadan ja dulkon ášši , gávnnahan ahte ii sáhte eahpidit movt ášši 38/96 mearrádusa galgá áddet .
Kontrollkomiteen legger derfor til grunn at regelen i punkt 3.5 må forstås slik at reglene skal tas i bruk og anvendes / følges fra 01.01.97 .	Danne bidjá ge Bearráigeahččanlávdegoddi vuođđun dan ahte njuolggadusa čuoggá 3.5 galgá áddet nu ahte njuolggadusat galget geavahuvvogoahtit ja čuvvojuvvojit 01.01.97 rájes .
Dette innebærer at likningen fra 1996 legges til grunn ved tildeling av støtte .	Dat dagaha dan ahte 1996 livnnega ferte bidjat vuođđun doarjaga juogadeapmái .
Etter en helhetlig vurdering er kontrollkomitéen kommet til at gjennomføringen og praktiseringen av driftstilskuddsordningen for næringskombinasjoner er i tråd med Sametingets vedtak i sak 38/96 .	Go Bearráigeahččanlávdegoddi lea ollislaččat árvvoštallan , de lea gávnnahan ahte lotnolasealáhusaid jođihandoarjjaortnet lea čađahuvvon ja geavahuvvon Sámedikki ášši 38/96 mearrádusa mielde .
Kontrollkomiteen vil vise til at for fremtiden bør det , for å nå frem med informasjon til eventuelle støttemottakere , være hensiktsmessig at Sametinget i saker som gjelder endring av retningslinjer eller tilsvarende , fatter sine vedtak om dette i februar eller mai .	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha ahte boahtteáiggis , go galgá juksat dieđuiguin vejolaš doarjjavuostáiváldiid , livččii vuogas ahte Sámediggi dahká mearrádusaidis áššiin mat gusket njuolggadusaid rievdadusaide dahje vástesaččaide , guovvamánus dahje miessemánus .
III .	III .
Konklusjon	Konklušuvdna
Sametinget har på bakgrunn av kontrollkomiteens redegjørelse ingen merknader til saken .	Bearráigeahččanlávdegotti čilgehusa vuođul eai leat Sámedikkis makkárge mearkkašumit áššái .
Saken avsluttet 24. november 1999 kl. 16.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 24. b. dii. 16.55 .
Sak 43/99 Prioriteringer for 2000 - Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Ášši 43/99 2000-jagi vuoruheamit — Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii cuovvuleapmi
Saken påbegynt onsdag 24. november 1999 kl. 16.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 24. b. dii. 16.55 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Satsingsområder for 1999 , fastsatt av Sametinget 24.11.99 .	Sámedikki 24.11.98 mearridan áŋgiruššansuorggit jahkái 1999
Retningslinjer for tildeling av prosjektmidler til oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge , fastsatt av Sametinget den 24.11.98 .	Sámedikki 24.11.98 mearridan prošeaktaruhtajuogadeami njuolggadusat Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmái Norggas
Oversikt over prosjekter som har fått tildelt prosjektmidler i 1999 .	Prošeaktageahčastat , prošeavttat mat leat juogaduvvon 1999:s
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametingets satsingsområder 2000 for oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge	Sámedikki áŋgiruššansuorggit jahkái 2000 Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána NOU 1995 : 6 cuovvuleami oktavuođas Norggas
I forbindelse med tildeling av midler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , prioriterer Sametinget fire satsningsområder for 2000 i følgende rekkefølge :	Ruhtajuolludeami oktavuođas NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleapmái , áigu Sámediggi prioriteret njealja áŋgiruššansuorggi jahkái 2000 čuovvovaš ráiddus :
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet	Čielggadus ja prošeaktabargu man ulbmilin lea heivehit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Metodaovddideapmi ja doaibmabijuid heiveheapmi daid iešguđet dárbbuide mat leat dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi guovlluin
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse	Dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámegielas ja kulturáddejumis
Utbygging av tolketjeneste	Dulkabálvalusaid huksen
Forøvrig vil en generell utbygging av helse- og sosialtilbudet til den samiske befolkning ivaretas i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets ulike satsingsområder .	Dasto gozihuvvo oppalaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid huksen sámi álbmoga várás Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta iešguđet áŋgiruššansurggiid bokte .
Merknad 1 , SVF ’ s sametingsgruppe v / Ove Johnsen :	Mearkkašupmi 1 , SVL sámediggejoavkku Ove Johnsen :
SVF mener at man nå er nødt til å prioritere konkrete tiltak i henhold til den planen som faktisk foreligger og i forhold til de satsningsområdene som sametinget selv har vært med på å prioritere .	Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte dál ferte prioriteret konkrehta doaibmabijuid dan plána ektui mii duođai gávdno ja daid áŋgiruššansurggiid ektui maid Sámediggi ieš lea leamaš mielde prioriteremin .
Det er , etter SVF ’ s mening , altfor tidlig å lage en ny plan før man på en skikkelig måte får prøvd ut de tiltakene som både er igangsatt og som er planlagt igangsatt .	Sámi Válgalihttu mielas ii ábut ráhkadišgoahtit ođđa plána ovdal go albma láhkái leat geahččaluvvon sihke dat doaibmabijut mat leat álggahuvvon ja dat mat leat plánejuvvon álggahuvvot .
SVF mener at det er viktig å vinne erfaringer med de prosjektene som nå kommer samiske brukere av helse og sosialtjenester tilgode .	Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte lea deaŧalaš oažžut vásihusaid dain prošeavttain mat leat ávkin sámi dearvvasvuođa ja sosiálabálvalusaid geavaheddjiide .
SVF vil minne om at Sametinget selv har sagt at man skal prioritere tiltak på dette området .	Sámi Válgalihttu muittuha ahte Sámediggi ieš lea dadjan ahte doaibmabijut dán suorggis galget prioriterejuvvot .
Det vil , etter SVF ’ s mening , være det beste om man nå avventer prosjektperiodens utløp og evaluering av denne planen , før man begynner med nye utredninger .	Sámi Válgalihtu mielas livččii buoremus jos dál vuordit dassážii go prošeaktaáigodat lea nohkan ja dassážii go plána lea evaluerejuvvon ovdal go álggahit ođđa čielggadusaid .
Forslag 1 , representant John Henrik Eira , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , NSR sámediggejoavkku John Henrik Eira :
- I første avsnitt byttes orden « fire » med « fem » .	Vuosttas teakstaoasis biddjojuvvo sáni « njeallje » sadjái « vihtta » .
De tre siste ordene ( i følgende rekkefølge strykes ) .	Sánit « čuovvovaš ráiddus » sihkkojuvvojit .
- Som nytt pkt. 2 foreslås :	Ođđa nubbin čuokkisin evttohuvvo :
Prosjektarbeid og metodeutvikling for tiltak - som har basis i samisk kultur - som direkte går ut på å forbedre helse- og sosialsituasjonen for den samiske befolkning .	Prošeaktabargu ja metodaovddideapmi doaibmabijuide — maid vuođđun lea sámi kultuvra — ja maid áigumuššan lea njuolga buoridit sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiáladili .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , Sámi válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
I forbindelse med tildeling av midler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , prioriterer Sametinget fire satsningsområder for 2000 i følgende rekkefølge :	Ruhtajuolludeami oktavuođas NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleapmái , áigu Sámediggi prioriteret njealja áŋgiruššansuorggi jahkái 2000 čuovvovaš ráiddus :
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Metodaovddideapmi ja doaibmabijuid heiveheapmi daid iešguđet dárbbuide mat leat dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi guovlluin
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse	Dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámegielas ja kulturáddejumis
Utbygging av tolketjeneste	Dulkabálvalusaid huksen
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet	Čielggadus ja prošeaktabargu man ulbmilin lea heivehit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii
Forøvrig vil en generell utbygging av helse- og sosialtilbudet til den samiske befolkning ivaretas i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets ulike satsingsområder .	Dasto gozihuvvo oppalaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid huksen sámi álbmoga várás Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta iešguđet áŋgiruššansurggiid bokte .
Forslag 3 , representant Magnhild Mathisen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Magnhild Mathisen :
Prioritetsendrings- og tilleggsforslag :	Prioriterema rievdadus- ja lassiárvalus :
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse .	Dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámegielas ja kulturáddejumis
Utrednings og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet .	Čielggadus ja prošeaktabargu man ulbmilin lea heivehit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innefor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Metodaovddideapmi ja doaibmabijuid heiveheapmi daid iešguđet dárbbuide mat leat dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi guovlluin
Utbygging av tolketjeneste .	Dulkabálvalusaid huksen
Utlysning snarest med søknadsfrist 15. januar 2000	Almmuheapmi jođáneamos lági mielde ja ohcanáigemearri lea ođđajagimánu 15. b. 2000 .
I gjennomføringen av dette samarbeider Sametinget med regionale og lokale organer .	Dáid čađahemiid oktavuođas bargá Sámediggi oktiiráđiid regiovnnalaš ja báikkálaš orgánaiguin .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslag 3 , pkt. 1 - 4 ble trukket tilbake	Eavttuhus 3 čuo. 1-4 gessojuvvui ruovttoluotta .
Forslag 3 , pkt. 5 og siste avsnitt ble oversendt Sametinget	Eavttuhus 3 čuo. 5 ja maŋimuš gurgalus , sáddejuvvui Sámediggeráđđái .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling pkt. 1 - 4 ble satt opp mot forslag 2 .	Sámediggeráđi árvalus čuo. 1-4 biddjojuvvui jienasteapmái eavttuhus 2 vuostá .
Sametingsrådets innstilling ble vedtatt mot 3 stemmer .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvon rievdadusaiguin mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
4 .	4 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
5 .	5 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
6 .	6 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
7 .	7 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
8 .	8 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
9 .	9 .
John Henrik Eira	John henrik Eira
10 .	10 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingets satsingsområder 2000 for oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge	Sámedikki áŋgiruššansuorggit jahkái 2000 Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána NOU 1995 : 6 cuovvuleami oktavuođas Norggas
I forbindelse med tildeling av midler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , prioriterer Sametinget fem satsningsområder for 2000 :	Ruhtajuolludeami oktavuođas NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleapmái , áigu Sámediggi prioriteret vihtta áŋgiruššansuorggi jahkái 2000 :
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet	Čielggadus ja prošeaktabargu man ulbmilin lea heivehit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii
Prosjektarbeid og metodeutvikling for tiltak - som har basis i samisk kultur - som direkte går ut på å forbedre helse- og sosialsituasjonen for den samiske befolkning	Prošeaktabargu ja metodaovddideapmi doaibmabijuide — maid vuođđun lea sámi kultuvra — ja maid áigumuššan lea njuolga buoridit sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiáladili .
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Metodaovddideapmi ja doaibmabijuid heiveheapmi daid iešguđet dárbbuide mat leat dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi guovlluin
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse	Dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámegielas ja kulturáddejumis
Utbygging av tolketjeneste	Dulkabálvalusaid huksen
Forøvrig vil en generell utbygging av helse- og sosialtilbudet til den samiske befolkning ivaretas i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets ulike satsingsområder .	Dasto gozihuvvo oppalaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid huksen sámi álbmoga várás Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta iešguđet áŋgiruššansurggiid bokte .
Saken avsluttet 24. november 1999 kl. 17.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 24. b. dii. 17.50 .
Sak 44/99 Sametingets budsjett 2000	Ášši 44/99 Sámedikki 2000 bušeahtta
Saken påbegynt torsdag 25. november 1999 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
— Utskrift av møtebok sak 46/98 Sametingets forslag til statsbudsjettet 1999	Čoahkkingirjji oassi áššis 46/98 Sámedikki 1999 stáhtabušeahttaeavttuhus
— Utskrift av møtebok sak 47/98 Sametingets forslag til statsbudsjettet 2000	Čoahkkingirjji oassi áššis 47/98 Sámedikki 2000 stáhtabušeahttaeavttuhus
— Rundskriv / Johtocála H-29 99 / Kommunal og regionaldepartementet - Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2000 .	Gielda- ja guovlodepartemeantta johtučálus H-29 99 / - Juolludusat sámi ulbmiliidda 2000 stáhtabušeahtas
— Budsjettforslag fra Samisk språkråd , Samisk kulturråd , Samisk kulturminneråd og Samisk næringsråd	Sámi giellaráđi , Sámi kulturráđi , Sámi kulturmuitoráđi ja Sámi ealáhusráđi bušeahttaeavttuhusat
— Detaljbudsjett Sametingets drift hovedadministrasjon og politisk nivå .	Sámedikki doaimma detáljabušeahtta váldohálddahusas ja politihkalaš dásis
— Notat fra direktøren til Sametingsrådet om " Kostnader i forbindelse med innflytting i ny bygning og oppgradering av den administrative kapasitet " , av 06.10.99 .	Sámedikki direktevra 06.10.99 notáhta Sámediggeráđđái « Golut ođđa vistái fárrema oktavuođas ja hálddahusa kapasitehta nannen »
— Statsbudsjettet 2000 - Kap. 206 post 50 tilskudd til Sametinget - foreløpig tilsagnsbrev	Stáhtabušeahtta 2000 — Kap. 206 poasta 50 doarjja Sámediggái — gaskaboddosaš juolludusreive
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til St.prp. nr. 1 ( 1999/2000 ) Kommunal- og regionaldepartementet der bevilgninger til Sametinget framgår .	Sámediggi čujuha Gielda- ja guovlodepartemeantta St.prp. nr. 1 ( 1999/2000 ) mas oidnojit Sámedikki juolludusat .
Sametinget har i sak 47/98 vedtatt nye behov for budsjettet i år 2000 .	Sámediggi lea áššis 47/98 mearridan ođđa bušeahttadárbbuid jahkái 2000 .
Behovene ble i sum stipulert til i overkant av 53 mill. kr. .	Dárbbut dán mielde dahket oktiibuot badjelaš 53 milj. kruvnnu .
De foreslåtte økningene gjaldt både behov på Sametingets eget budsjett og samiske tiltak utenfor kapittel 540 .	Evttohuvvon lasáhusat guske sihke Sámedikki iežas bušehttii ja sámi doaibmabijuide olggobealde kapihttala 540 .
Regjeringen har på sin side fremmet forslag om en rammeøkning på 2,7 mill. kr over Sametingets budsjett som er noe i overkant av en ordinær prisøkning .	Ráđđehus lea bealistis ovddidan evttohusa bajidit Sámedikki bušeahta rámma 2,7 milj. kruvnnuin , mii lea veaháš eanebuš go haddegoarkŋun .
Det er imidlertid gledelig at bevilgningen på 5 mill. kr til investeringer på fjorårets budsjett til Sametingets nybygg er videreført slik at man blir i bedre stand til å få på plass nødvendige investeringer i sametingsbygget .	Illudahttá dattetge dat go 5 milj. kruvdnosaš juolludus investeremiidda dán jagáš bušeahtas Sámedikki ođđa vistái lea sirdojuvvon boahtte jahkái nu ahte lea buoret ráddi Sámediggevistti dárbbašlaš investeremiidda .
Fjorårets ramme som ble satt av på post 45 i budsjettet har vist seg kun å dekke i underkant av halvparten av stipulert behov .	Lea cájehuvvon ahte diimmá rámma mii biddjojuvvui bušeahta postii 45 , ii govcca ollásit bealige meroštuvvon dárbbuin .
Fra og med 01.01.2000 vil Samisk utdanningsråd og Samisk spesialbibliotek innlemmes i Sametingssystemet .	01.01.2000 rájes laktojuvvojit Sámi oahpahusráddi ja Sámi Sierrabibliotehka Sámediggevuogádahkii .
I statsbudsjettet er bevilgningen til disse institusjonene fremmet over henholdsvis Kirke- Utdannings- og Forskningsdepartementets budsjett kap. 206 post 50 , over Kulturdepartementets budsjett kap. 326 post 78 og over Miljøverndepartementets budsjett kap. 1429 post 72.7 .	Stáhtabušeahtas lea juolludus dáidda institušuvnnaide ovddiduvvon Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahta kap. 206 poastta 50 bokte , Kulturdepartemeantta bušeahta kap. 326 poastta 78 bokte ja Birasgáhttendepartemeantta bušeahta kap. 1429 poastta 72.7 bokte .
Sametinget er svært tilfreds med at disse institusjonene nå blir en del av sametingssystemet , og vil legge stor vekt på en vellykket integrering av disse virksomhetene .	Sámediggi lea hui duhtavaš go dát guokte institušuvnna dál šaddaba oassin Sámediggevuogádagas , ja deattuhit sakka dáid doaimmaid ovttastahttima lihkostuvvama .
Samlet ramme for år 2000 vil etter dette være :	Rámma oktiibuot dán maŋŋá šaddá ná :
[ pic ]	[ pic ]
Med dette som utgangspunkt vil Sametinget prioritere følgende formål i 2000 :	Dán vuođul áigu Sámediggi prioriteret čuovvovaš ulbmiliid 2000:s :
Etablere Samisk spesialbibliotek som en integrert enhet med utvidede funksjoner i det nye sametingsbygget med totalt 6 stillinger innen utgangen av år 2000 .	Ásahit sámi sierrabibliotehka ovttastahttojuvvon ovttadahkan man doaimmat leat viiddiduvvon Sámediggevisttis oktiibuot 6 virggiin ovdal jagi 2000 loahpa .
Styrke Sametingets hovedadministrasjon med 4 stillinger .	Nanosmahttit Sámedikki váldohálddahusa 4 virggiin .
Styrke tingets satsning på barn og unge med omlag kr. 1 million , herunder sikre en fast bevilgning til samisk barne og ungdomsmagasin .	Nannet dikki áŋgiruššamiid mánáid ja nuoraid ektui birrasii 1 milj. kruvnnuin , dás mielde maiddái bissovaš juolludus sámi mánáid- ja nuoraidbláddái .
Sikre investeringene i nødvendig brukerutstyr i det nye sametingsbygget ved styrke denne posten med ytterligere kr. 5 millioner .	Sihkkarastit dárbbašlaš geavaheaddjidávviriid investerema ođđa Sámediggevisttis nu ahte postii biddjošii vel nubbi 5 milj . .
Følgende fordeling legges til grunn :	Vuoddun lea čuovvovaš juogadeapmi :
[ pic]* Budsjettet for år 2000 forutsetter at bevilgningene på kap. 206 post 50 på kr 23.525.000,- bevilgningen på kap. 326 post 78 på kr 3.535.000,- og bevilgningen på kap. 1429 post 72.7 på kr 1 000 000,- overføres Sametinget .	* 2000 bušeahtas lea eaktun ahte juolludusat kap. 206 poasttas 50 , 23.525.000,- kr. , kap. 326 poasttas 78 , 3.535.000,- kr. ja kap. 1429 poasttas 72.7 1.000.000,- kr. sirdojuvvojit Sámediggái .
Fordeling av driftsmidlene , post 01	Doaibmarudaid juogadeapmi poasttas 01
Sametingets drift er delt inn i ulike separate enheter med ansvar for eget budsjett og drift .	Sámedikki doaibma lea juogaduvvon iešguđet sierra ovttadagaide main lea ovddasvástádus iežaset bušeahtas ja doaimmas .
De underliggende råd i Sametinget presenterer årlig sine behov for kommende år for Sametingsrådet , som grunnlag for tingets fordeling av driftsmidlene på de respektive fagrådene .	Sámedikki vuollásaš rádit ovddidit jahkásaččat iežaset boahttevaš jagi dárbbuid Sámediggeráddái , maid diggi bidjá vuođđun doaibmarudaid juogadeamis guoskevaš fágarádiide .
Sametinget legger til grunn for sin fordeling en samlet bevilgning over kap 540 post 01 på kr. 46.139.000,- .	Sámediggi bidjá vuođđun juogadeapmái ollislaš juolludusa kapihttalis 540 poasttas 01 46.139.000,- kr . .
I forbindelse med at Sametinget fra 1999 gikk over til rammebudsjettering , er det også slik at Sametinget selv står ansvarlig for å dekke eventuelt underskudd og disponere eventuelt overskudd ved overgangen til nytt år .	Go Sámediggi 1999:s oažžugodii juolludusas rámmabušeahttan , de lea maiddái Sámedikkis alccesis dan rájes leamaš ovddasvástádus sihke vuollái- badjelbáhcagis , ja sáhttá maŋit jagi bušeahtas geavahit vejolaccat báhcán ruđaid dahje ferte gávdnat ruđaid vuolláibáhcagii .
En konsekvens av Sametingets fordeling av driftsmidler til underliggende råd og avdelinger med eget budsjett og driftsansvar , medfører at den enkelte enhet er ansvarlig for å holde sine årlige budsjettrammer .	Dat go Sámediggi juogada doaibmarudaid vuollásaš ráđiide ja ossodagaide main alddiineaset lea ovddasvástádus iežaset bušeahtas ja doaimmas mielddis buktá dan ahte ovttaskas ovttadagain lea ovddasvástádus doallat iežaset bušeahtaid addojuvvon rámmaid siste .
Det innebærer i praksis at eventuelle underskudd på de enkeltes driftsbudsjett vil måtte dekkes inn det påfølgende år .	Geavahusas mearkkaša dat dan ahte vejolaš ovttaskas vuolláibáhcagii bušeahtas ferte gávdnot ruhta maŋit jagi bušeahtas .
Samtidig er det etter en samlet vurdering rimelig at den enkelte enhet får anledning til å disponere et eventuelt overskudd det påfølgende år , avgrenset oppad til 5% av foregående års driftsbevilgning .	Dasto lea lunddolaš ollislaš árvvoštallama mielde ahte ovttaskas ovttadat sáhttá geavahit vejolaccat báhcán ruđaid maŋit jagi , bajásguvlui ráddjejuvvon 5%:ii ovddit jagi doaibmajuolludusas .
En slik ordning vil medføre at den enkelte enhet ved avslutning av Sametingets regnskap for 1999 vil få inndratt / tilført eventuelt underskudd / overskudd på 2000-budsjettet i tråd med det ovenstående .	Dát mearkkaša dan ahte juohke ovttadat Sámedikki rehketdoalu loahpas 1999:s oažžu vejolaš badjelbáhcaga dahje das gessojuvvo vuolláibáza 2000-bušeahtas dan vuođul mii dás ovdalis namuhuvvui .
[ pic ]	[ pic ]
01 Sametinget , inkludert samisk Spesialbibliotek	01 Sámediggi , maiddái Sámi Sierrabibliotehka
Det foreslås at Sametinget , Sametingsrådet og hovedadministrasjonen inkludert Samisk spesialbibliotek som ny avdeling styrkes med i alt kr. 5.258.000,- .	Evttohuvvo ahte Sámediggi , Sámediggeráddi ja váldohálddahus mas lea mielde maiddái Sámi Sierrabibliotehka ođđa ossodahkan nanosmahtto , oktiibuot 5.258.000,- kruvnnuin .
Denne styrkingen innebærer først og fremst en etablering av en styrket biblioteks og informasjonsenhet i tråd med de planer Sametinget tidligere har behandlet i samband med overføringen av Samisk spesialbibliotek til Sametinget .	Dát nanosmahttá vuosttažettiin bibliotehka- ja diehtojuohkin ovttadaga ásaheami Sámedikki meannudan plánaid mielde mat gusket Sámi Sierrabibliotehka sirdimii Sámediggái .
I tillegg forutsettes det at hovedadministrasjonen styrkes i tråd med Sametingets prioriterte forslag til nye tiltak for år 2000 i sak 47/98 .	Dasto vurdojuvvo ahte váldohálddahus nanosmahtto Sámedikki ođđa doaibmabiddjoárvalusa , jahkái 2000 prioriterema ektui nugo evttohuvvon áššis 47/98 .
010 Sametinget , politisk nivå	010 SÁMEDIKKI POLITIHKALAŠ DÁSSI
Sametingets politiske nivå etableres som en egen enhet med eget driftsbudsjett .	Sámedikki politihkalaš dássi ásahuvvo sierra ovttadahkan , mas lea sierra doaibmabušeahtta .
Denne enheten omfatter Sametingets plenum , Møtelederskapet , Sametingets politiske grupper , Kontrollkomiteen og Sametingsrådet .	Dán ovttadahkii gullet Sámedikki dievascoahkkin , coahkkinjodihangoddi , sámedikki joavkkut , bearráigeahccanlávdegoddi ja Sámediggeráddi .
013 Sametinget , administrativt nivå	013 SÁMEDIGGI , HÁLDDAHUSA DÁSSI
Sametingets hovedadministrasjon bestående av plan- og administrasjonsseksjonen , politisk seksjon , biblioteks- / informasjonsseksjon og direktøren vil for 2000 ha egne driftsbudsjett som fordeles ut ifra rammen på 15.427.000 kr. .	Sámedikki váldohálddahus masa gullet plána- ja hálddahusossodat , politihkalaš ossodat , bibliotehka- / diehtojuohkinossodat ja direktevra ožžot jahkái 2000 sierra doaibmabušeahta mii juogaduvvo rámmas , 15.427.000,- kr . .
Denne rammen vil blant annet inneholde overføringen fra kap. 326 post 78 til Samisk spesialbibliotek på 3.535.000 kr.	Dán rámmas , 3.535.000,- kr. lea earret eará sirdin kapihttalis 326 poasttas 78 Sámi Sierrabibliotehkii .
02 Samisk språkråd	02 Sámi giellaráddi
Samisk språkråd fikk styrket sitt budsjett med kr. 1.000.000,- fra 1998 til 1999 som resultat av de prioriterte initiativ Sametinget hadde fremmet for 1999 budsjettet .	Sámi giellaráđi bušeahtta bajiduvvui 1.000.000,- kruvnnuin 1998:s 1999:ii , Sámedikki prioriterejuvvon álgagiid geažil , maid diggi leai ovddidan 1999 bušeahtas .
I 2000 er det ikke rom for vesentlige økninger i språkrådets driftsbudsjett .	Jagis 2000 ii leat nu stuorra várri bajidit giellaráđi doaibmabušeahta .
03 Samisk kulturråd	03 Sámi kulturráddi
Samisk kulturråd vil i 2000 få en økning på kr. 45.000,- på sitt driftsbudsjett .	Sámi kulturráddi oažžu jagis 2000 45.000,- kr. eanet doaibmabušeahtas .
Det er ikke rom for økning utover en mindre prisjustering .	Ii ge leat vejolaš bajidit bušeahta eanet go smávit haddegoargnumiin .
04 Samisk kulturminneråd	04 Sámi kulturmuitoráddi
Samisk kulturminneråd vil for år 2000 få beholde sine oppdragsinntekter selv .	Sámi kulturmuitoráddi sáhttá jagis 2000 doalahit iežas dietnasa .
I 1999 ble disse inntektene regnet inn i Sametingets samlede inntekter mot at de fikk tildelt kr. 529 000,- mer i tildelingsbrevet for 1999 .	1999:s rehkenastojuvvo dat Sámedikki oktasaš dienasin dainna eavttuin ahte kulturmuitoráddi oaccui 529 000,- kr. eanet jagi 1999 juolludusreivves .
Oppdragsinntektene vil for 1999 ligge på i overkant av kr. 400.000,- slik at kulturminnerådet vil få en reell bruttoøkning i budsjettet på i overkant av kr. 50.000,- for neste år , forutsatt oppdragsinntekter i samme størrelsesorden som i 1999 .	Kulturmuitorádis leai dienas 1999:s badjelaš 400.000,- kr. nu ahte dat duodalaccat oažžu bruttolasáhusa bušeahtas badjelaš 50.000,- kr. boahtte jagi . Eaktun lea dat ahte dienas lea seamma stuoris go 1999:s ge leai .
05 Samisk næringsråd	05 Sámi ealáhusráddi
Samisk næringsråds administrasjon vil få videreført sin bevilgning for 2000 med en prisjustering på kr. 30.000,- .	Sámi ealáhusráđi hálddahus oažžu juolludusa jahkái 2000 nu ahte lasáhus lea dušše haddegoarkŋun mii lea 30.000,- kr. .
Sametinget tar sikte på å videreføre Hellemoprosjektet , jf. Sametingets årsmelding 1998 og sak R 46/99 .	Sámedikkis áigumuššan lea joatkit Hellemoprošeavtta , geahča Sámedikki 1998 jahkediedáhusa ja ášši R 46/99 .
06 Sametingets avdeling for opplæring	06 Sámedikki oahpahusossodat
Samisk utdanningsråd hadde i 1999 et driftsbudsjett på kr. 9.660.000,- .	Sámi oahpahusrádis leai 1999:s 9.660.000,- kruvdnosaš doaibmabušeahtta .
For 2000 foreslås det at denne økes med kr. 910.000,- .	Evttohuvvo ahte dat lasihuvvo jagis 2000 910.000,- kruvnnuin .
Kap. 540 Post 21 Spesielle driftsutgifter	Kap. 540 Poasta 21 Sierra doaibmagolut
Denne posten disponeres av Sametingets avdeling for opplæring .	Dán poastta hálddaša Sámedikki oahpahusossodat .
Posten nyttes til dekning av virksomhetens egne utgifter knyttet til utvikling av læremidler .	Poasta lea doaimma iežas goluid várás mat gusket oahpponeavvuid ovddideapmái .
Det er fremdeles stort behov for å initiere læremiddelprosjekter som ikke blir utviklet gjennom forlag .	Ain lea stuorra dárbu álggahit oahpponeavvoprošeavttaid mat eai ovddiduvvo girjelágádusaid bokte .
Slik situasjonen er i dag , er det bare to samiske forlag som driver med utvikling av læremidler , og de har ikke kapasitet til å utvikle læremidler i tråd med behovet .	Nugo dilli lea otne , de leat dušše guokte sámi girjelágádusa mat barget oahpponeavvuid ovddidemiin , ii ge dain leat kapasitehta ovddidit oahpponeavvuid dárbbu ektui .
Forlagene har på sin side problemer med å få tak i kvalifiserte læremiddelforfattere , og Sametinget ser derfor et voksende behov for å engasjere oversettere som kan oversette læremidler fra norsk til samisk .	Girjelágádusain lea váttisvuohta gávdnat gelbbolaš oahpponeavvodahkkiid , ja danne lassána Sámedikki mielas dárbu oažžut jorgaleddjiid geat sáhttet jorgalit oahpponeavvuid dárogielas sámegillii .
Den viktigste oppgaven i år 2000 , blir å komme i gang med oversetting av matematikkverk for grunnskolens barnetrinn .	Deataleamos bargu jagis 2000 lea álggahit vuoddoskuvlla mánáiddási matematihkkagirjjiid jorgaleami .
Prosjekter som er igangsatt , er oversetting av lærebøker til natur- og miljøfag for mellomtrinnet og samfunnsfag for videregående opplæring .	Dál lea álggahuvvon prošeakta mii lea luonddu- ja birasfágaid gaskadási ja joatkkaskuvlla servodatfága oahppogirjjiid jorgaleapmi .
Samisk språk er ikke obligatorisk for elever som får opplæring etter L97S .	Sámegiella ii leat bákkolaš fága ohppiide geat ožžot oahpu sámi oahppoplána mielde .
Dette innebærer at enkelte læremidler må foreligge både på samisk og norsk , og det er derfor behov for å oversette noen læremidler fra samisk til norsk .	Dát mearkkaša dan ahte muhtun oahpponeavvut fertejit leat sihke sáme- ja dárogillii , ja danne lea dárbu jorgalit muhtun oahppaneavvuid sámegielas dárogillii .
Igangsatte prosjekter er Å. Solbakk : " Sámi historjá " 1 og 2 for ungdomstrinnet og Hætta / Skarvik " Ruoktomet " .	Álggahuvvon prošeavttat leat : Å. Solbakk : " Sámi historjá " 1 ja 2 nuoraidskuvlla várás ja Hætta / Skarvik " Ruoktomet " .
For ordens skyld vil Sametinget understreke at hovedstrategien er at det er forlagene som skal initiere og utvikle samiske læremidler .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte váldostrategiijan lea dat ahte lea girjelágádusaid bargu álggahit ja ovddidit sámi oahpponeavvuid .
Kap. 540 Post 45 Større utstyrsanskaffelser , kan overføres	Kap. 540 Poasta 45 Stuorát dávviroastimat , sáhttá sirdit
Sametinget ble for 1999 tilført kr. 5.000.000,- til investeringer i inventar i det nye Sametingsbygget .	Sámediggi oaccui 1999:s 5.000.000,- kr. ođđa Sámediggevistti stohpogálvvuid investeremiid várás .
For 2000 foreslås det at det tilføres ytterligere kr. 5.000.000,- til denne posten .	Jagi 2000 várás evttohuvvo nubbi 5.000.000,- kr. dán postii .
Dette vil i større grad gjøre Sametinget i stand til å utstyre nybygget med nødvendig brukerutstyr i tråd med de standarder og krav som bør settes til et funksjonelt og fremtidsrettet parlamentsbygg .	Dalle livččii Sámedikkis buoret várri oastit dakkár dárbbašlaš geavaheaddjidávviriid mat vástidivccii parlamentárávistti dási .
Det totale investeringsbehovet til inventar og brukerutstyr er pr. medio oktober 1999 anslått å være i overkant av 15 mill. kr , og det arbeides med å finne finansiering til deler av det utestående over driftsbudsjettet .	Ollislaš investerendárbu inventáraid ja geavaheaddjigálvvuid ektui 1999 golggotmánu gaskkamutto nammii lea badjelaš 15 milj. kr. , ja dál bargojuvvo gávdnat ruđaid doaibmabušeahtas dasa vel mii váilu .
Kap. 540 post 51 Samisk næringsråd	Kap. 540 poasta 51 Sámi ealáhusráddi
[ pic ]	[ pic ]
Det avsettes totalt kr. 26.197.000,- til Samisk næringsråds forvaltning i 2000 .	Várrejuvvo oktiibuot 26.197.000,- kr. . Sámi ealáhusráddái jahkái 2000 .
Post 51.1 skal gå til samisk utviklingsfond , tilskuddsordning til næringskombinasjoner , tilskudd til omstillings programmet for Indre Finnmark , til teknisk bistand til EUs interregionale program og til initiering og utarbeidelse av næringsrelaterte planer i Sametinget .	Poasta 51.1 galgá geavahuvvot sámi ovddidanfondii , lotnolasealáhusaid doarjjaortnegii , Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma doarjjan , EO interreg prográmma teknihkalaš beallái ja ealáhusguoski plánaid initieremii ja ráhkadeapmái Sámedikkis .
I tillegg forutsettes det at de føringer som eventuelt følger av overføringene fra jordbruks- og reindriftsavtalen følges opp .	Dasto eaktuduvvo ahte canastagat mat vejolaccat cuvvot eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusaid cuovvuluvvojit .
Post 51.2 Tilskudd til samisk husflid forvaltes av Samisk næringsråd etter egne retningslinjer fastsatt av Sametinget .	Poasta 51.2 Doarjaga sámi duodjái hálddaša Sámi ealáhusráddi sierra njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
Sametinget viser forøvrig til sitt vedtak i sak 25/99 .	Muđui čujuha Sámediggi iežas mearrádussii áššis 25/99 .
Kap. 0540 post 52 Samisk kulturråd	Kap. 0540 poasta 52 Sámi kulturráddi
[ pic ]	[ pic ]
Det avsettes totalt kr. 17.001.000,- til Samisk kulturråds forvaltning .	Várrejuvvo oktiibuot 17.001.000,- kr. . Sámi kulturráđi hálddašeapmái .
Midlene fordeles til samisk kulturfond , samisk forlagsdrift , samiske kulturhus , samiske kulturorganisasjoner , og samiske barns oppvekstvilkår .	Rudat juogaduvvojit sámi kulturfondii , sámi girjelágádusdoibmii , sámi kulturviesuide , sámi kulturorganisašuvnnaide ja sámi mánáid bajásšaddaneavttuide .
Post 52.1 vil i 2000 styrkes med kr. 350.000,- .	Poasta 52.1 nanosmahtto 2000:s 350.000,- kruvnnuin .
Fondet skal forvaltes i henhold til gjeldende retningslinjer for fondet .	Foanda galgá hálddašuvvot gustovaš foandanjuolggadusaid mielde .
Av fondets bevilgning forutsettes det satt av kr. 2.500.000,- til tiltak for barn og unge blant annet gjennom ordningen tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår og utgivelse av samisk barne og ungdomsmagasin .	Eaktuduvvo ahte foandda juolludusas várrejuvvo 2.500.000,- kr. doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás earret eará sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjaortnega bokte ja sámi mánáid- ja nuoraidbládi almmustuhttima bokte .
Samisk kulturråd bes koordinere tiltakene til barn og unge med Sametingets barne- og ungdomsprosjekt .	Bivdit Sámi kulturráđi koordineret doaibmabijuid mat leat Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeavttas mánáid ja nuoraid várás .
Samisk kulturråd bes bidra til utgivelsen av Gába , samisk kvinnemagasin .	Bivdit Sámi kulturráđi váikkuhit Gába sámi nissonbládi almmustuhttima .
Post 52.2 Tilskudd til samisk forlagsdrift forvaltes av Samisk kulturråd og videreføres på samme nivå som tidligere .	Poasttas 52.2 lea sámi girjelágádusdoarjja maid Sámi kulturráddi hálddaša ja dat doalahuvvo seamma dásis go ovdal .
Post 52.3 er knyttet til driftsstøtte til Sijti Jarnge - Samisk kultursenter i Hattfjelldal , Árran lulesamisk senter i Tysfjord og Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk kunstnersenter i Kárášjohka / Karasjok .	Poasttas 52.3 lea doaibmadoarjja Sijti Jarngii - Árborddi sámi kulturguovddážii , Árran julevsámi guovddážii Divttasvuonas ja Sámi Dáiddaguovddážii Kárášjogas .
Denne posten foreslås økt med kr. 1.600.000,- for 2000 .	Evttohuvvo ahte dán postii lasihuvvo 1.600.000,- kr. jahkái 2000 .
Sametinget legger til grunn at økningen skal fordeles på Ája samisk senter , Sijti Jarnge , Sámi Dáiddaguovddaš , Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea .	Sámediggi bidjá vuođđun ahte lasáhus galgá juogaduvvot Ája sámi guovddážii , Sijti Jarngii , Sámi Dáiddaguovddážii , Saemien Sijtii ja Várjjaga Sámi Museái .
Post 52.4 Støtte til samiske kulturorganisasjoner omfatter støtte til kunstnernes organisasjoner , samisk idrett og samiske organisasjoner som ikke omfattes av tilskuddet til samiske hovedorganisasjoner .	Postii 52.4 sámi kulturorganisašuvnnaid doarjagii gullet doarjja dáiddárorganisašuvnnaide , sámi valáštallamii ja sámi organisašuvnnaide mat eai gula sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegii .
For 2000 økes rammen for post 52.4 med kr 250.000,- .	Jahkái 2000 bajiduvvo rámma poasttas 52.4 250.000,- kruvnnuin .
Av denne økningen forutsettes kr 150 000,- å gå til å styrke Samisk kunstnerråd .	Eaktuduvvo ahte dán lasáhusas biddjo 150.000,- kr. . Sámi dáiddárrádi nanosmahttimii .
Det forutsettes at kulturrådet innenfor rammen av post 52.4 også prioriterer organisasjoner som har samiske barn og unge som sin fremste målgruppe .	Eaktuduvvo ahte kulturráddi poastta 52.4 rámma siste prioritere maiddái organisašuvnnaid maid bajimuš olahusjoavkun leat sámi mánát ja nuorat .
Kap. 540 post 53 Samisk språkråd	Kap. 540 poasta 53 Sámi giellaráddi
[ pic ]	[ pic ]
Det foreslås i 2000 en videreføring av tilskuddsordningene som forvaltes av samisk språkråd på samme nivå som for 1999 .	Evttohuvvo ahte 2000:s jotkojuvvojit Sámi giellaráđi doarjjaortnegat seamma dásis go 1999:s ge .
På post 53.0 , tilskuddsordningen tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner , avsettes det tilsvarende beløp som for inneværende år , det vil si at rammen settes til kr. 16.650.000,- .	Poasttas 53.0 guovttegielalašvuođa doarjjaortnet gielddaide ja fylkagielddaide , várrejuvvo seamma ollu go dán jagi ge , mii mearkkaša ahte rámma biddjo 16.650.000,- kruvdnui .
I Sametingets budsjettforslag for år 2000 ble det foreslått at det ble etablert en fast driftstilskuddsordning for samiske språksentre .	Sámedikki bušeahttaárvalusas jahkái 2000 evttohuvvui ahte ásahuvvošii bissovaš doaibmadoarjjaortnet sámi giellaguovddážiid várás .
Sametinget registrerer at språksentrene som er etablert og i virksomhet gjennom en årrekke har måttet basere sin drift på prosjektmidler fra Samisk språkråd .	Sámediggi bidjá merkii ahte giellaguovddážat mat leat ásahuvvon , leat máŋga jagi ferten doaibmat Sámi giellaráđi prošeaktarudaiguin .
Til tross for dette er det ikke rom for å etablere en slik ordning på grunn av den begrensede økningen i Sametingets ramme for 2000 .	Beroškeahttá das , de ii leat vejolaš ásahit dákkár ortnega vátna rámmaid geažil mat leat Sámedikki bušeahtas jahkái 2000 .
Post 53.1 , Utdanningsstipend til samisk ungdom , forvaltes av Samisk språkråd .	Poasttas 53.1 lea Sámi nuoraid oahppostipeanda maid Sámi giellaráddi hálddaša .
Tilskudd er ment å stimulere ungdom på videregående skole til å velge samisk i fagkretsen og tildeles etter retningslinjer gitt av Sametinget .	Doarjaga ulbmilin lea movttiidahttit nuoraid válljet sámegiela joatkkaskuvllain , ja dat juogaduvvo Sámedikki mearridan njuolggadusaid mielde .
Post 53.2 Språkprosjekter i henhold til vedtatte språkplaner går primært til prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Poasttas 53.2 leat giellaprošeavttat mearriduvvon giellaplánaid ektui ja ruđat geavahuvvojit váldoáššis prošeavttaide mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Ordningen forvaltes av samisk språkråd som tidligere .	Ortnega hálddaša Sámi giellaráddi nugo ovdal ge lea dahkan .
Kap. 540 post 54 Tilskudd til samiske kulturminner	Kap. 540 poasta 54 Doarjja sámi kulturmuittuide
[ pic ]	[ pic ]
Post 54.0 forvaltes av Samisk kulturminneråd til prosjekter for å sikre og bevare samiske kulturminner .	Poastta 54.0 hálddaša Sámi kulturmuitoráddi prošeavttaide mat galggašedje sihkkarastit ja suodjalit sámi kulturmuittuid .
Kap. 540 post 55 Andre samiske formål	Kap. 540 poasta 55 Eará sámi ulbmilat
[ pic ]	[ pic ]
Post 55.0 Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner forvaltes av Sametingsrådet etter retningslinjer gitt av Sametinget .	Poasta 55.0 , Sámediggeráddi hálddaša doarjaga sámi váldoorganisašuvnnaide daid njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
For 2000 foreslås tilskuddet videreført med samme beløp som for 1999 kr. 2.600.000,- .	Jahkái 2000 evttohuvvo seamma submi go 1999:s , 2.600.000,- kr.
Post 55.1 Tilskudd til politiske grupper i Sametinget forvaltes av Sametingsrådet etter fastsatte fordelingsnøkkel gitt av Sametinget .	Poasta 55.1 , Sámediggeráddi hálddaša doarjaga Sámedikki politihkalaš joavkkuide daid njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
Tilskuddet foreslås videreført med samme beløp som for 1999 kr. 1.300.000,- .	Jahkái 2000 evttohuvvo seamma submi go 1999:s , 1.300.000,- kr.
Post 55.3 Til Sametingsrådets disposisjon , er en bevilgning som sametingsrådet årlig benytter til ulike små prosjekter og tiltak som forøvrig ikke dekkes over Sametingets tilskuddsordninger .	Poastta 55.3 geavaha Sámediggeráddi , ja dat lea juolludus maid Sámediggeráddi jahkásaččat geavaha sierralágan smávva prošeavttaide ja doaibmabijuide maiddá eará Sámedikki doarjjaortnegat eai guoskka .
Kap. 540 post 56 Samiske læremidler	Kap. 540 poasta 55 Sámi oahpponeavvut
[ pic ]	[ pic ]
Posten dekker utgivelse av samiske læremidler , og forvaltes av Sametingets opplærings-avdeling .	Poasttas lea ruhta sámi oahpponeavvuid almmustuhttimii , ja dan hálddaša Sámi oahpahusráddi .
Læremidler som er planlagt i forbindelse med budsjett 2000 er prioritert i henhold til Samisk utdanningsråds strategiske plan : " Dersom vi alle tar et krafttak , klarer vi det " , strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996-2000 .	Oahpponeavvut mat leat plánejuvvon 2000 bušeahta oktavuođas , leat prioriterejuvvon Sámi oahpahusráđi strategalaš plána ektui : « Eallju vuoitá goavvelihku » , strategalaš plána sámi oahpponeavvoovddideami várás jagiide 1996-2000 .
Denne planen gir føringer for prioritering av prosjekter for grunnskole og videregående opplæring .	Dán plánas leat canastagat prošeavttaid prioriteremii vuoddoskuvlla ja joatkkaoahpahusa várás .
Strategisk plan for barnehager er også lagt til grunn .	Mánáidgárddiid strategalaš plána lea maiddái biddjon vuođđun .
Spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere er ikke med i denne budsjettildelingen .	Sierrapedagogalaš oahpponeavvut sámi geavaheddjiid várás eai leat mielde dán bušeahttajuogadeamis .
Norsk Læremiddelsenter ( NLS ) har et overordnet koordineringsansvar på det spesialpedagogiske feltet .	Norsk Læremiddelsenter ( Norgga oahpponeavvoguovddážis ) lea bajit dási ovddasvástádus sierrapedagogalaš suorggis .
Øvrige vilkår for tildelingen av midler med hensyn til rutiner , rapportering m.m. , vil fremgå av Sametingets tildelingsbrev til de enkelte fagråd .	Eará eavttut ruđaid juogadeami , rutiinnaid , rapporteremiid j.d. ektui oidnojit Sámedikki juolludusreivves ovttaskas fágarádiide .
Det tas forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak for 2000 .	Eaktun juogademiide lea Stuorradikki loahpalaš bušeahttamearrádus jahkái 2000 .
Merknad 1 , SVF ’ s sametingsgruppe v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 1 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Kap. 0540 01 - Driftsutgifter	KAP. 0540 01 — DOAIBMAGOLUT
010 - Sametinget politisk nivå	010 — Sámedikki politihkalaš dássi
Samenes Valgforbund mener at det nye " politiske nivå " skal tilføres midler som gjør at gruppene i Sametinget bedre gjøres i stand til å drive sitt arbeide .	Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte ođđa « politihkalaš dássái » galget biddjot ruđat vai Sámedikki joavkkut buorebut nagodit doaimmahit iežaset barggu .
Blant annet vil SVF peke på nødvendigheten av en reell økning av godtgjørelser til rådsmedlemmer , møtelederskapets leder , gruppeledere samt gruppesekretærmidlene .	Earret eará áigu Sámi Válgalihttu čujuhit ahte lea dárbu lasihit buhtadusaid ráđđelahtuide , čoahkkinjođihangotti jođiheaddjái , joavkojođiheddjiide , ja joavkočálliruđaid .
02 - Samisk Språkråd	02 — Sámi giellaráđđi
Samenes valgforbund ser med bekymring på Sametingsrådets forslag til budsjett for år 2000 .	Sámi Válgalihttu lea fuolastuvvan go oaidná Sámedikki bušeahttaárvalusa jahkái 2000 .
Det viser seg ofte at vi pålegger , blant annet underliggende råd , en del nye oppgaver i løpet av et år , mens vi ved budsjettbehandlingen senere på året ser ut til å glemme de vedtak vi tidligere har fattet .	Čájeha dávjá ahte mii bidjat ođđa bargguid earret eará vuollásaš ráđiide jahkásaččat , ja ma ? ná bušeahta meannudeami oktavuođas orrut dego vajálduhttimin daid mearrádusaid maid ovdal leat dahkan .
Et godt eksempel på dette er Sametingsrådets forslag til budsjett for Samisk Språkråd .	Buorre ovdamearka dasa lea Sámediggeráđi bušeahttaárvalus Sámi giellaráđi ektui .
Der har vi tidligere i år vedtatt at språkrådet skal ivareta sekretariatsfunksjonen for samisk språkutvalg .	Ovdelis dán jagi leat mearridan ahte giellaráđđi galgá fuolahit čállinbargguid Sámi giellalávdegotti ovddas .
For oss er det uforståelig at Sametingsrådet ikke legger opp til at slike vedtak følges opp med budsjettmidler slik at dette og andre tiltak skal kunne gjennomføres slik Sametinget selv har forutsatt .	Mii eat ádde dan go Sámediggeráđđi ii čuovvol dán lágan mearrádusaid ruđaiguin bušeahtas nu ahte dán ja eará doaimmaid sáhtášii čađahit nugo Sámediggi ieš lea eaktudan .
SVF vil ikke gå med på at språkrådet skal tillegges dette ansvaret uten at man samtidig bevilger de midlene som språkrådet selv foreslår i sitt budsjett for år 2000 .	Sámi Válgalihttu ii doarjjo dan ahte giellaráđđái biddjo ovddasvástádus eai ge juolluduvvo dattetge ruđat nugo giellaráđđi ieš eavttuha bušeahtas jahkái 2000 .
Fra Sametingets talerstol har det en rekke ganger gjennom årene vært poengtert at man må opprette stillinger som lule- og sørsamiske språkkonsulenter .	Sámedikki sártnestuolus lea ollu gerggiid jahkeviissaid deattuhuvvon ahte ferte ásahit giellakonsuleantavirggiid julev- ja máttasámegiela várás .
Dette har vært et krav gjennom flere år og det er faktisk tverrpolitisk enighet om dette i Sametinget .	Dát gáibádus lea leamaš juo máŋga jagi ja dasa lea leamaš doarespolithkalaš ovttamielalašvuohta Sámedikkis .
Det er derfor på tide at denne saken løses ved at man på neste års budsjett følger opp Sametingets uttrykte ønske .	Danne livččii juo áigi čoavdit dán ášši nu ahte boahtte jagi bušeahtas čuovvuluvvo Sámedikki celkojuvvon sávaldat .
Når det gjelder terminologiarbeide så tror vi ikke at det kan herske tvil om at dette arbeidet må videreføres .	Mii guoská tearbmabargui , de jáhkkit ahte eai leat eahpádusat das ahte dán barggu ferte joatkit .
Vi vil peke på at det på nordisk plan foregår et terminologiarbeide som språkrådet ikke har midler til å delta aktivt i. .	Čujuhit ahte davviriikkalaš dásis leat čađaheamen tearbmabarggu masa giellaráđis eai leat ruđat searvat aktiivvalaččat .
Dette er etter vår mening ikke akseptabelt .	Min mielas ii leat dat dohkálaš .
Slike samarbeid kan ikke stoppe opp på grunn av at man ikke har økonomiske midler til å delta på noen få møter .	Dákkár ovttasbarggu ii sáhte bissehit dan geažil go eai gávdno ruđat searvat moatti čoahkkimii .
SVF vil derfor foreslå at språkrådet innenfor sine økte rammer prioriterer dette arbeidet .	Danne áigu ge Sámi Válgalihttu eavttuhit ahte giellaráđđi iežas bajiduvvon rámmaid siste vuoruha dán barggu .
SVF vil også i denne sammenheng bemerke at vi også i år vil be om at språkrådet mye sterkere prioriterer de områdene der det samiske språket faktisk er i ferd med å dø ut , framfor den enorme satsningen som man har i de områdene der språket på alle plan faktisk er levende .	Sámi Válgalihttu áigu dán ge oktavuođas muittuhit ahte mii maiddái dán ge jagi bivdit giellaráđi nannosabbot vuoruhit daid guovlluid gos sámegiella duođai lea oalát jávkamin , ovdal go áŋgiruššat garrasit dain guovlluin gos giella buot dásiin duođai eallá .
SVF har problemer med å forstå at kopieringsmaskinutgifter i Karasjok eller Kautokeino er viktigere enn språkarbeide i Sør-Troms eller andre plasser der man , av forskjellige grunner , er i ferd med å miste språket .	Sámi Válgalihtus lea váttis áddet ahte kopimášengolut Kárášjogas dahje Guovdageainnus leat deataleabbo go giellabargu Mátta-Tromssas dahje eará báikkiin gos máŋggalágan sivaid geažil leat massimin giela .
06 - Sametingets avdeling for utdanningSamenes Valgforbund beklager meget sterkt at departementet legger opp til en fullstendig styring av denne- og de øvrige postene vedrørende utdanningsavdelingas budsjett .	06 — Sámedikki oahpahusossodat Sámi Válgalihttu váidala hirbmat garrasit go departemeantta áigumuš lea ollásit stivret dán ossodaga , ja daid eará poasttaid mat gullet oahpahusossodaga bušehttii .
Slik saka er lagt opp , så har faktisk ikke Sametinget noen som helst muligheter til å se på bruken av midler i denne nye avdelinga .	Nugo ášši lea biddjon , de duođai ii leat Sámedikkis makkárge vejolašvuohta oaidnit movt ruđat geavahuvvojit dán ođđa ossodagas .
Vi vil be om at Sametinget fra og med budsjettet for 2001 sikrer at det er Sametinget og ikke departementet som skal fastsette budsjettet for også denne avdelingen .	Bivdit ahte Sámediggi sihkkarastá dan ahte jagi 2001 bušeahta rájes lea Sámediggi ii ge departemeanta mii galgá mearridit bušeahta dán ossodahkii . POASTA 52.3
Post 52.3Den foreslåtte økningen må fordeles helt likt mellom disse institusjonene .	Evttohuvvon lasáhus galgá juogaduvvot áibbas dássálaga dáid institušuvnnaid gaskka .
Post 53.0SVF vil foreslå kutt i bevilgingene til kommuner og fylkeskommuner .	Sámi Válgalihttu evttoha sihkkut juolludusaid gielddaide ja fylkagielddaide .
Post 53.1SVF vil foreslå en reell økning av denne posten .	Sámi Válgalihttu evttoha duohta lasáhusa dán postii .
Beløpet i denne bevilgingen har vært helt lik i flere år og søkerne i år vil motta ca. kr. 2100 i stipend .	Dát juolludus lea leamaš seamma máŋggaid jagiid ja ohccit dán jagi ožžot sullii 2.100,- kr. stipeandda .
SVF tror ikke sikker på at dette beløpet er såpass stort at man oppnår den effekten man egentlig forventer å få .	Sámi Válgalihttu ii jáhke ahte dát submi lea dan muttos stuoris ahte das livččii dat váikkuhus maid rievtti mielde vuordit .
SpråksentreneSVF merker seg at Sametingsrådets forslag til budsjett for år 2001 inneholder en fast sum til de samiske språksentrene .	GIELLAGUOVDDÁŽAT Sámi Válgalihttu mearkkaša ahte Sámediggeráđi bušeahtas jahkái 2001 lea dihto submi sámi giellaguovddážiid várás .
SVF mener at denne nye posten må inn i budsjettet for år 2000 for å sikre disse sentrene .	Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte dát ođđa poasta ferte biddjot bušehttii jahkái 2000 dáid guovddážiid sihkkarastimii .
Sametingets stedlige kontor i OsloSVF mener at man så langt mulig bør søke å etablere dette kontoret innenfor budsjettet for år 2000 .	SÁMEDIKKI BÁIKKÁLAŠ KANTUVRA OSLOS Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte galggašii geahččalit nu bures go lea vejolaš ásahit dán kantuvrra juo jagi 2000 bušeahtas .
Merknad 2 , NSR`s sametingsgruppe v / Asbjørg Skåden :	Mearkkašupmi 2 , NSR sámediggejoavkku Asbjørg Skåden :
Tillegg 06 Sametingets avd. for utdanning	Lasáhus 06 Sámedikki oahpahusossodat
av 2000 opprette et utvalg som skal kartlegge utd . situasjonen / opplæringssituasjonen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	NSR sámediggejoavku čujuha ahte lea dárbu jagi 2000 álggus ásahit lávdegotti mii galgá kártet skuvlema / oahpahusdili olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Utvalget skal også foreslå tiltak .	Lávdegoddi galgá maiddái evttohit doaibmabijuid .
Tillegg kap. 540 post 21	Lasáhus kap. 540 postii 21
For ordens skyld vil NSRs sametingsgruppe påpeke at midler til opplæring i og på samisk ligger utenfor Sametingets budsjett .	Sihkkarvuođa dihtii áigu NSR sámediggejoavku čujuhit ahte ruđat oahpahusa várás sámegielas ja sámegillii leat olggobealde Sámedikki bušeahta .
NSRs sametingsgruppe har fått meldinger om at disse midler ikke dekker de behov man har å forhold til samisk som redskapsspråk .	NSR lea ožžon diehtit ahte dát ruđat eai leat doarvái daid dárbbuide mat leat sámegiela ektui reaidogiellan .
Merknad 3 , AP`s sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi 3 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe skjønner nødvendigheten av å styrke Sametingets hovedadministrasjon med flere stillinger .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ádde ahte lea dárbu nanosmahttit Sámedikki váldohálddahusa máŋggain virggiin .
Det er spesielt i forvaltningen av fiskeriressursene det er nødvendig ytterligere å styrke Sametingets arbeidsinnsats .	Erenoamážit lea dárbu nanosmahttit vel ain eanet Sámedikki barggu guolástusaid hálddašeami oktavuođas .
Derfor må en av de stillingene øremerkes som fiskerirådgiver .	Danne ferte okta dain virggiin leat guolástusráđđeaddivirgi .
For at opposisjonen skal kunne ivareta sin demokratiske rolle i et parlamentarisk system , er det nødvendig å gi opposisjonen langt bedre arbeidsmuligheter enn de har i dag .	Jos opposišuvdna galggaš sáhttit gozihit iežas demokráhtalaš saji parlamentáralaš vuogádagas , de lea dárbu addit opposišuvdnii ollu buoret vejolašvuođaid go mat dál leat .
Derfor må 2 av stillingene øremerkes opposisjonen .	Danne ferte guokte virggi merket opposišuvnna várás .
Arbeiderpartiets gruppe kan ikke se at Sametingsrådet har gjort noe med vårt forslag i sak 46/98 - om å utarbeide nye retningslinjer som klart skiller mellom kulturorganisasjoner og politiske grupperinger .	Bargiidbellodaga joavku oaidná ahte Sámediggeráđđi ii leat dahkan maidege min eavttuhusain áššis 46/98 - ahte ráhkadit ođđa njuolggadusaid maid bokte bidjat čielga ráji kulturorganisašuvnnaid ja politihkalaš joavkkuid gaskka .
Vi syns dette er merkverdig , siden presidenten har flere ganger lovet at arbeidet skal igangsettes snarest .	Min mielas lea dát imaš go presideanta ollu gerddiid lea lohpidan ahte bargu álggahuvvo jodánepmosit .
Derfor ser vi nødt til å fremme forslaget på nytt .	Danne min mielas lea dárbu ovddidit árvalusa ođđasis .
Arbeiderpartiets gruppe kan heller ikke se at det er satt av midler til sametingsvalget 2001 for å få flere til å skrive seg inn i manntallet .	Bargiidbellodaga joavku ii sáhte oaidnit várrejuvvon ruđaid sámediggeválgga várás jahkái 2001 , dasa ahte oččodit eambbogiid čálihit iežaset jienastuslohkui .
Arbeiderpartiets gruppe ser det som meget viktig at Sametinget prioriterer arbeidet for å få flere til å skrive seg inn i samiske manntallet .	Bargiidbellodaga joavkku mielas lea hui deaŧalaš ahte Sámediggi prioritere dan barggu ahte oččodit eambbogiid čálihit iežaset jienastuslohkui .
Ut fra erfaringer fra siste valget , er vi av den oppfatning at for å få mest mulig effekt av midlene , så bør de kanaliseres via gruppene .	Maŋimuš válgga vásihusaid vuođul leat mii oaidnán ahte buoremus livččii lean jos ruđat livčče lean kanaliserejuvvon joavkkuid bokte .
Gruppene gjennom sine politiske partier / organisasjoner har den beste mulighet å nå flest mulig samer .	Joavkkuin , iežaset politihkalaš bellodagaid / organisašuvnnaid bokte lea buot buoremus vejolašvuohta juksat sámiid .
Derfor er det etter vår mening den beste strategi å kanalisere midler gjennom gruppene i arbeidet med å øke det samiske manntallet .	Danne oaivvildit ahte buoremus strategiija livččii kanaliseret ruđaid joavkkuide mat de galget bargat dainna ahte oččodit eambbogiid jienastuslohkui .
Midlene kan øremerkes fra post 01 .	Ruđaid sáhttá merket poasttas 01 .
Forslag 1 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Egil Olli :
Det må utarbeides retningslinjer som klart skiller mellom kulturorganisasjoner og politiske grupperinger	Galget ráhkaduvvot njuolggadusat maid bokte biddjo čielga rádji kulturorganisašuvnnaid ja politihkalaš joavkkuid gaskka .
Støtten til samiske hovedorganisasjoner og støtten til politiske grupperinger i Sametinget slås sammen til en pott .	Sámi váldoorganisašuvnnaid ja Sámedikki politihkalaš joavkkuid doarjja biddjojuvvojit oktii , ja dat gohčoduvvo « doarjja sámepolitihkalaš bargui » .
Støtten til samiske kulturorganisasjoner behandles og kanaliseres gjennom Samisk kulturråd .	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjja meannuduvvo ja kanaliserejuvvo Sámi kulturráđi bokte .
Støtten til samepolitisk arbeid behandles av møtelederskapet .	Čoahkkinjođihangoddi meannuda doarjaga sámepolitihkalaš bargui .
Støtten til valgdeltakelse fortsetter i nåværende form .	Válgasearvandoarjja bisuhuvvo nugo dál lea .
All støtte til gruppene i Sametinget , herunder mdler til gruppemøter , samles under en post og fordeles forholdsmessig .	Buot doarjagat joavkkuide Sámedikkis , maiddái ruđat joavkočoahkkimiidda biddjojuvvojit ovtta postii ja juogaduvvojit gorrelaččat .
Støtten til samiske kulturorganisasjoner / samepolitiske partier utbetales ikke før nye retningslinjer er utarbeidet , slik som forutsatt i pkt. 2 .	Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide / sámepolitihkalaš bellodagaide ii máksojuvvo ovdal go ođđa njuolggadusat leat ráhkaduvvon , nugo eaktuduvvon čuoggás 2 .
Støtte til Samisk filmfond kr. 500 000,- for år 2000 .	Doarjja Sámi filbmafondii 500.000,- kr. jahkái 2000 .
Samisk kulturråd finner dekning innenfor samisk kulturfond .	Sámi kulturráđđi gávdná ruđaid sámi kulturfoanddas .
Av de 4 stillingene som hovedadministrasjonen skal styrkes med skal 2 stillinger forbeholdt opposisjonen og 1 stilling som fiskerirådgiver .	Njeallje virggi gaskkas mat galget váldohálddahussii , biddjojuvvojit guokte virggi opposišuvnna várás ja okta virgi biddjo guolástusráđđeaddin .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , SVL sámediggejoavkku Roger Pedersen :
Kap. 0540 01 - Driftsutgifter - 010 - Sametinget politisk nivå	KAP. 0540 01 — DOAIBMAGOLUT 010 — Sámedikki politihkalaš dássi
Samenes Valgforbund mener at det nye " politiske nivå " skal tilføres midler som gjør at gruppene i Sametinget bedre gjøres i stand til å drive sitt arbeide .	Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte ođđa « politihkalaš dássái » galget biddjot ruđat vai Sámedikki joavkkut buorebut nagodit doaimmahit iežaset barggu .
Blant annet vil SVF peke på nødvendigheten av en reell økning av godtgjørelser til rådsmedlemmer , møtelederskapets leder , gruppeledere samt gruppesekretærmidlene .	Earret eará áigu Sámi Válgalihttu čujuhit ahte lea dárbu lasihit buhtadusaid ráđđelahtuide , čoahkkinjođihangotti jođiheaddjái , joavkojođiheddjiide , ja joavkočálliruđaid .
SVF foreslår at posten økes med kr. 1.360.000 .	Sámi Válgalihttu evttoha ahte poasta nanosmahtto 1.360.000,- kruvnnuin .
Beløpet fiansieres ved at post 51.1 reduseres tilsvarende .	Submi ruhtaduvvo nu ahte poasttas 51.1 geahpeduvvo vástesaččat .
2 .	2 .
Godtgjørelser	BUHTADUSAT
2.1 Sametingets samlingerHver sametingsrepresentant utbetales en fast godtgjørelse på kr. 10 000,- for hver samling i Sametinget som representanten deltar i.	2.1 Sámedikki dievasčoahkkimat Buot sámediggeáirasiidda máksojuvvo 10.000,- kruvdnosaš buhtadus juohke dievasčoahkkima ovddas maiddá servet .
2.2 Sametingsrådets medlemmer , møtelederskapets leder og gruppeledereHvert medlem i Sametingsrådet , unntatt president og visepresident , utbetales en månedlig godtgjørelse på kr 12.000,- .	2.2 Sámediggeráđi lahtut , čoahkkinjođihangotti jođiheaddji ja joavkojođiheaddjit Juohke Sámediggeráđi lahttu , muhto ii presideanta iige várrepresideanta ožžot 12.000,- kruvdnosaš buhtadusa juohke mánus .
Gruppelederne og leder i Sametingets møtelederskap utbetales kr 7.500,- i månedlig godtgjørelse .	Joavkojođiheaddjit ja Sámedikki čoahkkinjođihangotti jođiheaddji ožžot 7.500,- kruvdnosaš buhtadusa mánnui .
3 .	3 .
Godtgjøring av utgifter av utgifter til barnepass og annet omsorgsarbeid	Buhtadus mánnageahččogoluide ja eará ovddasmorašbargui
I forbindelse med verv omtalt i punktene 2.1 til 2.6 og 4.0 kan det utbetales dekning av barnepass og legitimerte utgifter vedrørende omsorgsarbeid ( som f.eks. syke , eldre eller funksjonshemmede ) etter de til enhver tid gjeldende satser i staten .	Doaimmaid oktavuođas , čilgejuvvon čuoggáin 2.1 , 2.6 ja 4.0 sáhttá máksit duođaštuvvon goluid ovddas mat gusket ovddasmorašbargui ( jos omd. dikšu buohciid , boarrásiid dahje doaibmavádjetolbmuid ) daid máksomeriid mielde mat goas ain gustojit stáhtas.(loahppaoassi dán čuoggás sihkkojuvvo )
4 .	4 .
Styrking av gruppens arbeidsvilkår	Joavkkuid bargoeavttuid nannen
Sametinget dekker kostnader for avholdelse av ett gruppemøte tilknyttet hver plenumssamling , jf. pkt. 1 .	Sámediggi máksá goluid ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas .
I tillegg til gruppemøte som fremgår av pkt. 1 , dekker Sametinget reise- og oppholdsutgifter , tapt arbeidsfortjeneste ( jf. pkt. 2.7 ) og utgifter til barnepass ( jf. pkt. 3.0 ) i forbindelse med ett gruppemøte mellom hver samling .	Lassin joavkočoahkkimii 1. čuoggá vuođul , máksá Sámediggi mátke- ja orrungoluid ja massojuvvon bargodietnasa ovddas ( gč. čuoggá 2.7 ) ja mánnageahččogoluid ( gč. čuoggá 3.0 ) ovtta joavkočoahkkim ovddas dievasčoahkkimiid gaskkas .
Hver representant utbetales en godtgjørelse på inntil kr. 4.500,- for deltakelse i gruppemøte nevnt under pkt. 2 .	Buot áirasiidda máksojuvvo buhtadus gitta 4.500,- kr. rádjái go searvá joavkočoahkkimii čuoggá 2 vuođul .
02 - Samisk Språkråd	02 — SÁMI GIELLARÁÐÐI
Samisk Språkråds budsjett styrkes med kr.1.427 .	Sámi giellaráđi bušeahtta nanosmahtto 1.427.400,- kruvnnuin .
400. Dette finansieres ved at post 540.53.0 kuttes tilsvarende .	Dát ruhta váldo poasttas 540.53.0 , mas geahpeduvvo vástevaš submi .
Post 52.3(til slutt i teksten for kapitlet ) Den foreslåtte økningen må fordeles helt likt mellom disse instutusjonene .	( kahpihttala lohppii ) Evttohuvvon lasáhus galgá juogaduvvot áibbas dássálaga dáid institušuvnnaid gaskka . POASTA 53.0
Post 53.0SVF vil foreslå at posten reduseres med kr. 2.627.400	Sámi Válgalihttu evttoha geahpedit dán poasttas 2.627.4000 kr . .
Post 53.1SVF vil foreslå en reell økning av denne posten .	Sámi Válgalihttu evttoha duohta lasáhusa dán postii .
Beløpet i denne bevilgingen har vært helt lik i flere år og søkerne i år vil motta ca. kr. 2100 i stipend .	Dát juolludus lea leamaš seamma máŋggaid jagiid ja ohccit dán jagi ožžot sullii 2.100,- kr. stipeandda .
SVF tror ikke sikker på at dette beløpet er såpass stort at man oppnår den effekten man egentlig forventer å få .	Sámi Válgalihttu ii jáhke ahte dát submi lea dan muttos stuoris ahte das livččii dat váikkuhus maid rievtti mielde vuordit .
SVF foreslår at posten økes med kr. 400.000 .	Sámi Válgalihttu evttoha ahte poasta nanosmahtto 400.000,- kruvnnuin .
Dette finansieres ved at post 540.53.0 kuttes tilsvarende .	Ruhta vižžo poasttas 540.53.0 mas geahpeduvvo vástesaččat .
SpråksentreneSVF merker seg at Sametingsrådets forslag til budsjett for år 2001 inneholder en fast sum til de samiske språksentrene .	GIELLAGUOVDDÁŽAT Sámi Válgalihttu mearkkaša ahte Sámediggeráđi bušeahtas jahkái 2001 lea dihto submi sámi giellaguovddážiid várás .
SVF mener at denne nye posten må inn i budsjettet for år 2000 for å sikre disse sentrene .	Sámi Válgalihttu oaivvilda ahte dát ođđa poasta ferte biddjot bušehttii jahkái 2000 dáid guovddážiid sihkkarastimii .
SVF foreslår at det avsettes kr. 800.000 til samiske språksentre .	Sámi Válgalihttu evttoha ahte sámi giellaguovddážiid várás várrejuvvo 800.000,- kr . .
Dette finansieres ved at post 540.53.0 reduseres tilsvarende .	Dát submi váldojuvvo poasttas 540.53.0 mas geahpeduvvo vástesaččat .
Sametingets stedlige kontor i OsloSVF foreslår at Sametingets stedlige kontor i Oslo etableres i år 2000 .	SÁMEDIKKI BÁIKKÁLAŠ KANTUVRA OSLOS Sámi Válgalihttu evttoha ahte Sámedikki báikkálaš Oslo kantuvra ásahuvvo jagi 2000 .
Sametinget bevilger kr.1.500 . 000 til etableringa .	Sámediggi juolluda 1.500.000,- kr. ásaheapmái .
Beløpet finansieres ved å redusere post 51.1 med kr. 1.500.000 .	Ruhta váldojuvvo poasttas 51.1 mii geahpeduvvo vástesaččat .
Fellesforslag fra gruppene i Sametinget , fremmet av president Sven-Roald Nystø :	Eavttuhus 3 , NSR , Bargiidbellodaga , Sámi Válgalihtu ja Guovddášbellodaga sámediggejoavkkuid ja Friija joavkku oktasaš eavttuhus , Sven-Roald Nystø bokte :
Kap 0540 post 01 Driftsutgifter nederst på side 2 , tabellen:Kr . 900.000 flyttes fra 013 Sametinget , administrativt nivå til 010 Sametinget , politisk nivå	Kap 0540 poasta 01 Doaibmagolut bajimuččas s. 3 , tabealla : kr. 900 000 sirdojuvvo 013 Sámediggi , hálddahuslaš dásis 010 Sámediggi , politihkalaš dássái .
Følgende tekst settes inn på side 3 , øverst under 010 Sametinget , politisk nivå som tilleggsavsnitt:Sametinget viser til vedtak i sak 46/99 punkt 2 der arbeidet med blant annet strukturen i Sametingets tilskuddsordninger skal forseres , og fremmes overfor tingets plenum i mai 2000 .	Teaksta biddjojuvvo lassioassin « 010 Sámedikki politihkalaš dássi » teakstaoassái s. 3 . Sámediggi čujuha mearrádussii áššis 46/99 čuokkis 2 gos ea.ea. bargu Sámedikki doarjjaortnetstruktuvrrain galgá hoahpuhuvvot , ja ovddiduvvot dikki dievasčoahkkimii 2000 miessemánus .
I denne forbindelsen skal støtten til samiske hovedorganisasjoner og støtten til politiske grupperinger vurderes slått sammen .	Dán oktavuođas galgá árvvoštallat livččiigo buorra bidjat sámi váldoorganisašuvnnaid doarjaga ja politihkalaš joavkkuid doarjaga oktii .
Sametingsrådet legger saken for plenum i mai 2000 .	Sámediggeráđđi ovddida ášši dievasčoahkkimii 2000 miessemánus .
Følgende tekst settes helt til slutt på side 7 i rådets innstilling:Sametinget setter av kr. 250.000 innenfor rammen av post 01 til å styrke opposisjonens arbeidsvilkår i Sametinget .	Teaksta biddjojuvvo ráđi árvalus lohppii s. 7 .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslag 1 , pkt. 1 - 5 , ble oversendt Sametingsrådet	Eavttuhus 1 , čuo. 1-5 , sáddejuvvo gieđahallamii Sámediggeráđđái .
Forslag 1 , pkt. 6 -7 , ble trukket tilbake	Eavttuhus 1 , čuo. 6-7 , gessojuvvui .
Forslag 2 , driftsutgifter , ble oversendt Sametingsrådet Forslag 2 , om språksentrene , ble trukket tilbake	Eavttuhus 2 , 4. vuosttas oasi , 7. oassi , nubbin maŋimuš oassi ja maŋimuš čealkka manimuš oasis , gessojuvvojedje .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 , om språkrådet , ble forkastet med 36 stemmer .	Eavttuhus 2 , 5. oassi , hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 2 , om post . 52.3 , ble forkastet med 36 stemmer .	Eavttuhus 2 , 6. oassi hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 2 , om post 53.1 , ble forkastet med 36 stemmer .	Eavttuhus 2 , 8. oassi hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 2 , siste avsnitt , ble forkastet med 36 stemmer .	Eavttuhus 2 , vuosttas cealkka maŋimus oasis , hilgojuvvui 36 jienain .
Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling unntatt vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Roger Pedersen Amund Eriksen	Roger Pedersen Amund Eriksen
4 .	4 .
Áile Javo	Áile Jávu
5 .	5 .
Sven-Roald Nystø Roger Pedersen	Sven-Roald Nystø Roger Pedersen
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
6 .	6 .
Egil Olli	Egil Olli
7 .	7 .
Ole Henrik Magga Egil Olli	Ole Henrik Magga Egil Olli
8 .	8 .
Elisabeth Erke Blaser	Elisabeth Erke Blaser
9 .	9 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
10 .	10 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
11 .	11 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
Steinar Pedersen ( til forr. orden	Steinar Pedersen ( čoahkkinortnegii )
12 .	12 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Roger Pedersen ( til forslagene )	13 .
Sven-Roald Nystø ( til forslagene )	Sven-Roald Nystø
Egil Olli ( til forslagene )	Egil Olli
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til St.prp. nr. 1 ( 1999/2000 ) Kommunal- og regionaldepartementet der bevilgninger til Sametinget framgår .	Sámediggi čujuha Gielda- ja guovlodepartemeantta St.prp. nr. 1 ( 1999/2000 ) mas oidnojit Sámedikki juolludusat .
Sametinget har i sak 47/98 vedtatt nye behov for budsjettet i år 2000 .	Sámediggi lea áššis 47/98 mearridan ođđa bušeahttadárbbuid jahkái 2000 .
Behovene ble i sum stipulert til i overkant av 53 mill. kr. .	Dárbbut dán mielde dahket oktiibuot badjelaš 53 milj. kruvnnu .
De foreslåtte økningene gjaldt både behov på Sametingets eget budsjett og samiske tiltak utenfor kapittel 540 .	Evttohuvvon lasáhusat guske sihke Sámedikki iežas bušehttii ja sámi doaibmabijuide olggobealde kapihttala 540 .
Regjeringen har på sin side fremmet forslag om en rammeøkning på 2,7 mill. kr over Sametingets budsjett som er noe i overkant av en ordinær prisøkning .	Ráđđehus lea bealistis ovddidan evttohusa bajidit Sámedikki bušeahta rámma 2,7 milj. kruvnnuin , mii lea veaháš eanebuš go haddegoarkŋun .
Det er imidlertid gledelig at bevilgningen på 5 mill. kr til investeringer på fjorårets budsjett til Sametingets nybygg er videreført slik at man blir i bedre stand til å få på plass nødvendige investeringer i sametingsbygget .	Illudahttá dattetge dat go 5 milj. kruvdnosaš juolludus investeremiidda dán jagáš bušeahtas Sámedikki ođđa vistái lea sirdojuvvon boahtte jahkái nu ahte lea buoret ráddi Sámediggevistti dárbbašlaš investeremiidda .
Fjorårets ramme som ble satt av på post 45 i budsjettet har vist seg kun å dekke i underkant av halvparten av stipulert behov .	Lea cájehuvvon ahte diimmá rámma mii biddjojuvvui bušeahta postii 45 , ii govcca ollásit bealige meroštuvvon dárbbuin .
Fra og med 01.01.2000 vil Samisk utdanningsråd og Samisk spesialbibliotek innlemmes i sametingssystemet .	01.01.2000 rájes laktojuvvojit Sámi oahpahusráddi ja Sámi Sierrabibliotehka Sámediggevuogádahkii .
I statsbudsjettet er bevilgningen til disse institusjonene fremmet over henholdsvis Kirke- Utdannings- og Forskningsdepartementets budsjett kap. 206 post 50 , over Kulturdepartementets budsjett kap. 326 post 78 og over Miljøverndepartementets budsjett kap. 1429 post 72.7 .	Stáhtabušeahtas lea juolludus dáidda institušuvnnaide ovddiduvvon Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahta kap. 206 poastta 50 bokte , Kulturdepartemeantta bušeahta kap. 326 poastta 78 bokte ja Birasgáhttendepartemeantta bušeahta kap. 1429 poastta 72.7 bokte .
Sametinget er svært tilfreds med at disse institusjonene nå blir en del av Sametingssystemet , og vil legge stor vekt på en vellykket integrering av disse virksomhetene .	Sámediggi lea hui duhtavaš go dát guokte institušuvnna dál šaddaba oassin Sámediggevuogádagas , ja deattuhit sakka dáid doaimmaid ovttastahttima lihkostuvvama .
Samlet ramme for år 2000 vil etter dette være :	Rámma oktiibuot dán maŋŋá šaddá ná :
[ pic ]	[ pic ]
Med dette som utgangspunkt vil Sametinget prioritere følgende formål i 2000 :	Dán vuođul áigu Sámediggi prioriteret čuovvovaš ulbmiliid 2000:s :
Etablere Samisk spesialbibliotek som en integrert enhet med utvidede funksjoner i det nye sametingsbygget med totalt 6 stillinger innen utgangen av år 2000 .	Ásahit sámi sierrabibliotehka ovttastahttojuvvon ovttadahkan man doaimmat leat viiddiduvvon Sámediggevisttis oktiibuot 6 virggiin ovdal jagi 2000 loahpa .
Styrke Sametingets hovedadministrasjon med 4 stillinger .	Nanosmahttit Sámedikki váldohálddahusa 4 virggiin .
Styrke tingets satsning på barn og unge med omlag kr. 1 million , herunder sikre en fast bevilgning til samisk barne og ungdomsmagasin .	Nannet dikki áŋgiruššamiid mánáid ja nuoraid ektui birrasii 1 milj. kruvnnuin , dás mielde maiddái bissovaš juolludus sámi mánáid- ja nuoraidbláddái .
Sikre investeringene i nødvendig brukerutstyr i det nye sametingsbygget ved styrke denne posten med ytterligere kr. 5 millioner .	Sihkkarastit dárbbašlaš geavaheaddjidávviriid investerema ođđa Sámediggevisttis nu ahte postii biddjošii vel nubbi 5 milj . .
Følgende fordeling legges til grunn :	Vuoddun lea čuovvovaš juogadeapmi :
[ pic]* Budsjettet for år 2000 forutsetter at bevilgningene på kap. 206 post 50 på kr 23.525.000,- bevilgningen på kap. 326 post 78 på kr 3.535.000,- og bevilgningen på kap. 1429 post 72.7 på kr 1 000 000,- overføres Sametinget .	* 2000 bušeahtas lea eaktun ahte juolludusat kap. 206 poasttas 50 , 23.525.000,- kr. , kap. 326 poasttas 78 , 3.535.000,- kr. ja kap. 1429 poasttas 72.7 1.000.000,- kr. sirdojuvvojit Sámediggái .
Fordeling av driftsmidlene , post 01	Doaibmarudaid juogadeapmi poasttas 01
Sametingets drift er delt inn i ulike separate enheter med ansvar for eget budsjett og drift .	Sámedikki doaibma lea juogaduvvon iešguđet sierra ovttadagaide main lea ovddasvástádus iežaset bušeahtas ja doaimmas .
De underliggende råd i Sametinget presenterer årlig sine behov for kommende år for Sametingsrådet , som grunnlag for tingets fordeling av driftsmidlene på de respektive fagrådene .	Sámedikki vuollásaš rádit ovddidit jahkásaččat iežaset boahttevaš jagi dárbbuid Sámediggeráddái , maid diggi bidjá vuođđun doaibmarudaid juogadeamis guoskevaš fágarádiide .
Sametinget legger til grunn for sin fordeling en samlet bevilgning over kap 540 post 01 på kr. 46.139.000,- .	Sámediggi bidjá vuođđun juogadeapmái ollislaš juolludusa kapihttalis 540 poasttas 01 46.139.000,- kr . .
I forbindelse med at Sametinget fra 1999 gikk over til rammebudsjettering , er det også slik at Sametinget selv står ansvarlig for å dekke eventuelt underskudd og disponere eventuelt overskudd ved overgangen til nytt år .	Go Sámediggi 1999:s oažžugodii juolludusas rámmabušeahttan , de lea maiddái Sámedikkis alccesis dan rájes leamaš ovddasvástádus sihke vuollái- badjelbáhcagis , ja sáhttá maŋit jagi bušeahtas geavahit vejolaccat báhcán ruđaid dahje ferte gávdnat ruđaid vuolláibáhcagii .
En konsekvens av Sametingets fordeling av driftsmidler til underliggende råd og avdelinger med eget budsjett og driftsansvar , medfører at den enkelte enhet er ansvarlig for å holde sine årlige budsjettrammer .	Dat go Sámediggi juogada doaibmarudaid vuollásaš ráđiide ja ossodagaide main alddiineaset lea ovddasvástádus iežaset bušeahtas ja doaimmas mielddis buktá dan ahte ovttaskas ovttadagain lea ovddasvástádus doallat iežaset bušeahtaid addojuvvon rámmaid siste .
Det innebærer i praksis at eventuelle underskudd på de enkeltes driftsbudsjett vil måtte dekkes inn det påfølgende år .	Geavahusas mearkkaša dat dan ahte vejolaš ovttaskas vuolláibáhcagii bušeahtas ferte gávdnot ruhta maŋit jagi bušeahtas .
Samtidig er det etter en samlet vurdering rimelig at den enkelte enhet får anledning til å disponere et eventuelt overskudd det påfølgende år , avgrenset oppad til 5% av foregående års driftsbevilgning .	Dasto lea lunddolaš ollislaš árvvoštallama mielde ahte ovttaskas ovttadat sáhttá geavahit vejolaccat báhcán ruđaid maŋit jagi , bajásguvlui ráddjejuvvon 5%:ii ovddit jagi doaibmajuolludusas .
En slik ordning vil medføre at den enkelte enhet ved avslutning av Sametingets regnskap for 1999 vil få inndratt / tilført eventuelt underskudd / overskudd på 2000-budsjettet i tråd med det ovenstående .	Dát mearkkaša dan ahte juohke ovttadat Sámedikki rehketdoalu loahpas 1999:s oažžu vejolaš badjelbáhcaga dahje das gessojuvvo vuolláibáza 2000-bušeahtas dan vuođul mii dás ovdalis namuhuvvui .
[ pic ]	[ pic ]
01 Sametinget , inkludert Samisk spesialbibliotek	01 Sámediggi , maiddái Sámi Sierrabibliotehka
Det foreslås at Sametinget , Sametingsrådet og hovedadministrasjonen inkludert Samisk spesialbibliotek som ny avdeling styrkes med i alt kr. 5.258.000,- .	Evttohuvvo ahte Sámediggi , Sámediggeráddi ja váldohálddahus mas lea mielde maiddái Sámi Sierrabibliotehka ođđa ossodahkan nanosmahtto , oktiibuot 5.258.000,- kruvnnuin .
Denne styrkingen innebærer først og fremst en etablering av en styrket biblioteks og informasjonsenhet i tråd med de planer Sametinget tidligere har behandlet i samband med overføringen av Samisk spesialbibliotek til Sametinget .	Dát nanosmahttá vuosttažettiin bibliotehka- ja diehtojuohkin ovttadaga ásaheami Sámedikki meannudan plánaid mielde mat gusket Sámi Sierrabibliotehka sirdimii Sámediggái .
I tillegg forutsettes det at hovedadministrasjonen styrkes i tråd med Sametingets prioriterte forslag til nye tiltak for år 2000 i sak 47/98 .	Dasto vurdojuvvo ahte váldohálddahus nanosmahtto Sámedikki ođđa doaibmabiddjoárvalusa , jahkái 2000 prioriterema ektui nugo evttohuvvon áššis 47/98 .
010 Sametinget , politisk nivå	010 SÁMEDIKKI POLITIHKALAŠ DÁSSI
Sametingets politiske nivå etableres som en egen enhet med eget driftsbudsjett .	Sámedikki politihkalaš dássi ásahuvvo sierra ovttadahkan , mas lea sierra doaibmabušeahtta .
Denne enheten omfatter Sametingets plenum , Møtelederskapet , Sametingets politiske grupper , Kontrollkomiteen og Sametingsrådet .	Dán ovttadahkii gullet Sámedikki dievascoahkkin , coahkkinjodihangoddi , sámedikki joavkkut , bearráigeahccanlávdegoddi ja Sámediggeráddi .
Sametinget setter av kr. 250.000 innenfor rammen av post 01 til å styrke opposisjonens arbeidsvilkår i Sametinget .	Sámediggi bidjá 250 000,- kr. 01 poastta rámmas Sámedikki opposišuvnna bargoeavttuid nannemii .
013 Sametinget , administrativt nivå	013 SÁMEDIGGI , HÁLDDAHUSA DÁSSI
Sametingets hovedadministrasjon bestående av plan- og administrasjonsseksjonen , politisk seksjon , biblioteks- / informasjonsseksjon og direktøren vil for 2000 ha egne driftsbudsjett som fordeles ut ifra rammen på 14.527.000 kr. .	Sámedikki váldohálddahus masa gullet plána- ja hálddahusossodat , politihkalaš ossodat , bibliotehka- / diehtojuohkinossodat ja direktevra ožžot jahkái 2000 sierra doaibmabušeahta mii juogaduvvo rámmas , 14.527.000,- kr . .
Denne rammen vil blant annet inneholde overføringen fra kap. 326 post 78 til Samisk spesialbibliotek på 3.535.000 kr.	Dán rámmas , 3.535.000,- kr. lea earret eará sirdin kapihttalis 326 poasttas 78 Sámi Sierrabibliotehkii .
02 Samisk språkråd	02 Sámi giellaráddi
Samisk språkråd fikk styrket sitt budsjett med kr. 1.000.000,- fra 1998 til 1999 som resultat av de prioriterte initiativ Sametinget hadde fremmet for 1999 budsjettet .	Sámi giellaráđi bušeahtta bajiduvvui 1.000.000,- kruvnnuin 1998:s 1999:ii , Sámedikki prioriterejuvvon álgagiid geažil , maid diggi leai ovddidan 1999 bušeahtas .
I 2000 er det ikke rom for vesentlige økninger i språkrådets driftsbudsjett .	Jagis 2000 ii leat nu stuorra várri bajidit giellaráđi doaibmabušeahta .
03 Samisk kulturråd	03 Sámi kulturráddi
Samisk kulturråd vil i 2000 få en økning på kr. 45.000,- på sitt driftsbudsjett .	Sámi kulturráddi oažžu jagis 2000 45.000,- kr. eanet doaibmabušeahtas .
Det er ikke rom for økning utover en mindre prisjustering .	Ii ge leat vejolaš bajidit bušeahta eanet go smávit haddegoargnumiin .
04 Samisk kulturminneråd	04 Sámi kulturmuitoráddi
Samisk kulturminneråd vil for år 2000 få beholde sine oppdragsinntekter selv .	Sámi kulturmuitoráddi sáhttá jagis 2000 doalahit iežas dietnasa .
I 1999 ble disse inntektene regnet inn i Sametingets samlede inntekter mot at de fikk tildelt kr. 529 000,- mer i tildelingsbrevet for 1999 .	1999:s rehkenastojuvvo dat Sámedikki oktasaš dienasin dainna eavttuin ahte kulturmuitoráddi oaccui 529 000,- kr. eanet jagi 1999 juolludusreivves .
Oppdragsinntektene vil for 1999 ligge på i overkant av kr. 400.000,- slik at kulturminnerådet vil få en reell bruttoøkning i budsjettet på i overkant av kr. 50.000,- for neste år , forutsatt oppdragsinntekter i samme størrelsesorden som i 1999 .	Kulturmuitorádis leai dienas 1999:s badjelaš 400.000,- kr. nu ahte dat duodalaccat oažžu bruttolasáhusa bušeahtas badjelaš 50.000,- kr. boahtte jagi . Eaktun lea dat ahte dienas lea seamma stuoris go 1999:s ge leai .
05 Samisk næringsråd	05 Sámi ealáhusráddi
Samisk næringsråds administrasjon vil få videreført sin bevilgning for 2000 med en prisjustering på kr. 30.000,- .	Sámi ealáhusráđi hálddahus oažžu juolludusa jahkái 2000 nu ahte lasáhus lea dušše haddegoarkŋun mii lea 30.000,- kr. .
Sametinget tar sikte på å videreføre Hellemoprosjektet , jf. Sametingets årsmelding 1998 og sak R 46/99 .	Sámedikkis áigumuššan lea joatkit Hellemoprošeavtta , geahča Sámedikki 1998 jahkediedáhusa ja ášši R 46/99 .
06 Sametingets avdeling for opplæring	06 Sámedikki oahpahusossodat
Samisk utdanningsråd hadde i 1999 et driftsbudsjett på kr. 9.660.000,- .	Sámi oahpahusrádis leai 1999:s 9.660.000,- kruvdnosaš doaibmabušeahtta .
For 2000 foreslås det at denne økes med kr. 910.000,- .	Evttohuvvo ahte dat lasihuvvo jagis 2000 910.000,- kruvnnuin .
Kap. 540 Post 21 Spesielle driftsutgifter	Kap. 540 Poasta 21 Sierra doaibmagolut
Denne posten disponeres av Sametingets avdeling for opplæring .	Dán poastta hálddaša Sámedikki oahpahusossodat .
Posten nyttes til dekning av virksomhetens egne utgifter knyttet til utvikling av læremidler .	Poasta lea doaimma iežas goluid várás mat gusket oahpponeavvuid ovddideapmái .
Det er fremdeles stort behov for å initiere læremiddelprosjekter som ikke blir utviklet gjennom forlag .	Ain lea stuorra dárbu álggahit oahpponeavvoprošeavttaid mat eai ovddiduvvo girjelágádusaid bokte .
Slik situasjonen er i dag , er det bare to samiske forlag som driver med utvikling av læremidler , og de har ikke kapasitet til å utvikle læremidler i tråd med behovet .	Nugo dilli lea otne , de leat dušše guokte sámi girjelágádusa mat barget oahpponeavvuid ovddidemiin , ii ge dain leat kapasitehta ovddidit oahpponeavvuid dárbbu ektui .
Forlagene har på sin side problemer med å få tak i kvalifiserte læremiddelforfattere , og Sametinget ser derfor et voksende behov for å engasjere oversettere som kan oversette læremidler fra norsk til samisk .	Girjelágádusain lea váttisvuohta gávdnat gelbbolaš oahpponeavvodahkkiid , ja danne lassána Sámedikki mielas dárbu oažžut jorgaleddjiid geat sáhttet jorgalit oahpponeavvuid dárogielas sámegillii .
Den viktigste oppgaven i år 2000 , blir å komme i gang med oversetting av matematikkverk for grunnskolens barnetrinn .	Deataleamos bargu jagis 2000 lea álggahit vuoddoskuvlla mánáiddási matematihkkagirjjiid jorgaleami .
Prosjekter som er igangsatt , er oversetting av lærebøker til natur- og miljøfag for mellomtrinnet og samfunnsfag for videregående opplæring .	Dál lea álggahuvvon prošeakta mii lea luonddu- ja birasfágaid gaskadási ja joatkkaskuvlla servodatfága oahppogirjjiid jorgaleapmi .
Samisk språk er ikke obligatorisk for elever som får opplæring etter L97S .	Sámegiella ii leat bákkolaš fága ohppiide geat ožžot oahpu sámi oahppoplána mielde .
Dette innebærer at enkelte læremidler må foreligge både på samisk og norsk , og det er derfor behov for å oversette noen læremidler fra samisk til norsk .	Dát mearkkaša dan ahte muhtun oahpponeavvut fertejit leat sihke sáme- ja dárogillii , ja danne lea dárbu jorgalit muhtun oahppaneavvuid sámegielas dárogillii .
Igangsatte prosjekter er Å. Solbakk : " Sámi historjá " 1 og 2 for ungdomstrinnet og Hætta / Skarvik " Ruoktomet " .	Álggahuvvon prošeavttat leat : Å. Solbakk : " Sámi historjá " 1 ja 2 nuoraidskuvlla várás ja Hætta / Skarvik " Ruoktomet " .
For ordens skyld vil Sametinget understreke at hovedstrategien er at det er forlagene som skal initiere og utvikle samiske læremidler .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte váldostrategiijan lea dat ahte lea girjelágádusaid bargu álggahit ja ovddidit sámi oahpponeavvuid .
Kap. 540 Post 45 Større utstyrsanskaffelser , kan overføres	Kap. 540 Poasta 45 Stuorát dávviroastimat , sáhttá sirdit
Sametinget ble for 1999 tilført kr. 5.000.000,- til investeringer i inventar i det nye Sametingsbygget .	Sámediggi oaccui 1999:s 5.000.000,- kr. ođđa Sámediggevistti stohpogálvvuid investeremiid várás .
For 2000 foreslås det at det tilføres ytterligere kr. 5.000.000,- til denne posten .	Jagi 2000 várás evttohuvvo nubbi 5.000.000,- kr. dán postii .
Dette vil i større grad gjøre Sametinget i stand til å utstyre nybygget med nødvendig brukerutstyr i tråd med de standarder og krav som bør settes til et funksjonelt og fremtidsrettet parlamentsbygg .	Dalle livččii Sámedikkis buoret várri oastit dakkár dárbbašlaš geavaheaddjidávviriid mat vástidivccii parlamentárávistti dási .
Det totale investeringsbehovet til inventar og brukerutstyr er pr. medio oktober 1999 anslått å være i overkant av 15 mill. kr , og det arbeides med å finne finansiering til deler av det utestående over driftsbudsjettet .	Ollislaš investerendárbu inventáraid ja geavaheaddjigálvvuid ektui 1999 golggotmánu gaskkamutto nammii lea badjelaš 15 milj. kr. , ja dál bargojuvvo gávdnat ruđaid doaibmabušeahtas dasa vel mii váilu .
Kap. 540 post 51 Samisk næringsråd	Kap. 540 poasta 51 Sámi ealáhusráddi
[ pic ]	[ pic ]
Det avsettes totalt kr. 26.197.000,- til Samisk næringsråds forvaltning i 2000 .	Várrejuvvo oktiibuot 26.197.000,- kr. . Sámi ealáhusráddái jahkái 2000 .
Post 51.1 skal gå til samisk utviklingsfond , tilskuddsordning til næringskombinasjoner , tilskudd til omstillings programmet for Indre Finnmark , til teknisk bistand til EUs interregionale program og til initiering og utarbeidelse av næringsrelaterte planer i Sametinget .	Poasta 51.1 galgá geavahuvvot sámi ovddidanfondii , lotnolasealáhusaid doarjjaortnegii , Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma doarjjan , EO interreg prográmma teknihkalaš beallái ja ealáhusguoski plánaid initieremii ja ráhkadeapmái Sámedikkis .
I tillegg forutsettes det at de føringer som eventuelt følger av overføringene fra jordbruks- og reindriftsavtalen følges opp .	Dasto eaktuduvvo ahte canastagat mat vejolaccat cuvvot eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusaid cuovvuluvvojit .
Post 51.2 Tilskudd til samisk husflid forvaltes av Samisk næringsråd etter egne retningslinjer fastsatt av Sametinget .	Poasta 51.2 Doarjaga sámi duodjái hálddaša Sámi ealáhusráddi sierra njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
Sametinget viser forøvrig til sitt vedtak i sak 25/99 .	Muđui čujuha Sámediggi iežas mearrádussii áššis 25/99 .
Kap. 0540 post 52 Samisk kulturråd	Kap. 0540 poasta 52 Sámi kulturráddi
[ pic ]	[ pic ]
Det avsettes totalt kr. 17.001.000,- til Samisk kulturråds forvaltning .	Várrejuvvo oktiibuot 17.001.000,- kr. . Sámi kulturráđi hálddašeapmái .
Midlene fordeles til samisk kulturfond , samisk forlagsdrift , samiske kulturhus , samiske kulturorganisasjoner , og samiske barns oppvekstvilkår .	Rudat juogaduvvojit sámi kulturfondii , sámi girjelágádusdoibmii , sámi kulturviesuide , sámi kulturorganisašuvnnaide ja sámi mánáid bajásšaddaneavttuide .
Post 52.1 vil i 2000 styrkes med kr. 350.000,- .	Poasta 52.1 nanosmahtto 2000:s 350.000,- kruvnnuin .
Fondet skal forvaltes i henhold til gjeldende retningslinjer for fondet .	Foanda galgá hálddašuvvot gustovaš foandanjuolggadusaid mielde .
Av fondets bevilgning forutsettes det satt av kr. 2.500.000,- til tiltak for barn og unge blant annet gjennom ordningen tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår og utgivelse av samisk barne og ungdomsmagasin .	Eaktuduvvo ahte foandda juolludusas várrejuvvo 2.500.000,- kr. doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás earret eará sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjaortnega bokte ja sámi mánáid- ja nuoraidbládi almmustuhttima bokte .
Samisk kulturråd bes koordinere tiltakene til barn og unge med Sametingets barne- og ungdomsprosjekt .	Bivdit Sámi kulturráđi koordineret doaibmabijuid mat leat Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeavttas mánáid ja nuoraid várás .
Samisk kulturråd bes bidra til utgivelsen av Gába , samisk kvinnemagasin .	Bivdit Sámi kulturráđi váikkuhit Gába sámi nissonbládi almmustuhttima .
Post 52.2 Tilskudd til samisk forlagsdrift forvaltes av Samisk kulturråd og videreføres på samme nivå som tidligere .	Poasttas 52.2 lea sámi girjelágádusdoarjja maid Sámi kulturráddi hálddaša ja dat doalahuvvo seamma dásis go ovdal .
Post 52.3 er knyttet til driftsstøtte til Sijti Jarnge - Samisk kultursenter i Hattfjelldal , Árran lulesamisk senter i Tysfjord og Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk kunstnersenter i Kárášjohka / Karasjok .	Poasttas 52.3 lea doaibmadoarjja Sijti Jarngii - Árborddi sámi kulturguovddážii , Árran julevsámi guovddážii Divttasvuonas ja Sámi Dáiddaguovddážii Kárášjogas .
Denne posten foreslås økt med kr. 1.600.000,- for 2000 .	Evttohuvvo ahte dán postii lasihuvvo 1.600.000,- kr. jahkái 2000 .
Sametinget legger til grunn at økningen skal fordeles på Ája samisk senter , Sijti Jarnge , Sámi Dáiddaguovddaš , Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea .	Sámediggi bidjá vuođđun ahte lasáhus galgá juogaduvvot Ája sámi guovddážii , Sijti Jarngii , Sámi Dáiddaguovddážii , Saemien Sijtii ja Várjjaga Sámi Museái .
Post 52.4 Støtte til samiske kulturorganisasjoner omfatter støtte til kunstnernes organisasjoner , samisk idrett og samiske organisasjoner som ikke omfattes av tilskuddet til samiske hovedorganisasjoner .	Postii 52.4 sámi kulturorganisašuvnnaid doarjagii gullet doarjja dáiddárorganisašuvnnaide , sámi valáštallamii ja sámi organisašuvnnaide mat eai gula sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegii .
For 2000 økes rammen for post 52.4 med kr 250.000,- .	Jahkái 2000 bajiduvvo rámma poasttas 52.4 250.000,- kruvnnuin .
Av denne økningen forutsettes kr 150 000,- å gå til å styrke Samisk kunstnerråd .	Eaktuduvvo ahte dán lasáhusas biddjo 150.000,- kr. . Sámi dáiddárrádi nanosmahttimii .
Det forutsettes at kulturrådet innenfor rammen av post 52.4 også prioriterer organisasjoner som har samiske barn og unge som sin fremste målgruppe .	Eaktuduvvo ahte kulturráddi poastta 52.4 rámma siste prioritere maiddái organisašuvnnaid maid bajimuš olahusjoavkun leat sámi mánát ja nuorat .
Kap. 540 post 53 Samisk språkråd	Kap. 540 poasta 53 Sámi giellaráddi
[ pic ]	[ pic ]
Det foreslås i 2000 en videreføring av tilskuddsordningene som forvaltes av samisk språkråd på samme nivå som for 1999 .	Evttohuvvo ahte 2000:s jotkojuvvojit Sámi giellaráđi doarjjaortnegat seamma dásis go 1999:s ge .
På post 53.0 , tilskuddsordningen tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner , avsettes det tilsvarende beløp som for inneværende år , det vil si at rammen settes til kr. 16.650.000,- .	Poasttas 53.0 guovttegielalašvuođa doarjjaortnet gielddaide ja fylkagielddaide , várrejuvvo seamma ollu go dán jagi ge , mii mearkkaša ahte rámma biddjo 16.650.000,- kruvdnui .
I Sametingets budsjettforslag for år 2000 ble det foreslått at det ble etablert en fast driftstilskuddsordning for samiske språksentre .	Sámedikki bušeahttaárvalusas jahkái 2000 evttohuvvui ahte ásahuvvošii bissovaš doaibmadoarjjaortnet sámi giellaguovddážiid várás .
Sametinget registrerer at språksentrene som er etablert og i virksomhet gjennom en årrekke har måttet basere sin drift på prosjektmidler fra Samisk språkråd .	Sámediggi bidjá merkii ahte giellaguovddážat mat leat ásahuvvon , leat máŋga jagi ferten doaibmat Sámi giellaráđi prošeaktarudaiguin .
Til tross for dette er det ikke rom for å etablere en slik ordning på grunn av den begrensede økningen i Sametingets ramme for 2000 .	Beroškeahttá das , de ii leat vejolaš ásahit dákkár ortnega vátna rámmaid geažil mat leat Sámedikki bušeahtas jahkái 2000 .
Post 53.1 , Utdanningsstipend til samisk ungdom , forvaltes av Samisk språkråd .	Poasttas 53.1 lea Sámi nuoraid oahppostipeanda maid Sámi giellaráddi hálddaša .
Tilskudd er ment å stimulere ungdom på videregående skole til å velge samisk i fagkretsen og tildeles etter retningslinjer gitt av Sametinget .	Doarjaga ulbmilin lea movttiidahttit nuoraid válljet sámegiela joatkkaskuvllain , ja dat juogaduvvo Sámedikki mearridan njuolggadusaid mielde .
Post 53.2 Språkprosjekter i henhold til vedtatte språkplaner går primært til prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Poasttas 53.2 leat giellaprošeavttat mearriduvvon giellaplánaid ektui ja ruđat geavahuvvojit váldoáššis prošeavttaide mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Ordningen forvaltes av samisk språkråd som tidligere .	Ortnega hálddaša Sámi giellaráddi nugo ovdal ge lea dahkan .
Kap. 540 post 54 Tilskudd til samiske kulturminner	Kap. 540 poasta 54 Doarjja sámi kulturmuittuide
[ pic ]	[ pic ]
Post 54.0 forvaltes av Samisk kulturminneråd til prosjekter for å sikre og bevare samiske kulturminner .	Poastta 54.0 hálddaša Sámi kulturmuitoráddi prošeavttaide mat galggašedje sihkkarastit ja suodjalit sámi kulturmuittuid .
Kap. 540 post 55 Andre samiske formål	Kap. 540 poasta 55 Eará sámi ulbmilat
[ pic ]	[ pic ]
Post 55.0 Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner forvaltes av Sametingsrådet etter retningslinjer gitt av Sametinget .	Poasta 55.0 , Sámediggeráddi hálddaša doarjaga sámi váldoorganisašuvnnaide daid njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
For 2000 foreslås tilskuddet videreført med samme beløp som for 1999 kr. 2.600.000,- .	Jahkái 2000 evttohuvvo seamma submi go 1999:s , 2.600.000,- kr.
Post 55.1 Tilskudd til politiske grupper i Sametinget forvaltes av Sametingsrådet etter fastsatt fordelingsnøkkel gitt av Sametinget .	Poasta 55.1 , Sámediggeráddi hálddaša doarjaga Sámedikki politihkalaš joavkkuide daid njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
Tilskuddet foreslås videreført med samme beløp som for 1999 kr. 1.300.000,- .	Jahkái 2000 evttohuvvo seamma submi go 1999:s , 1.300.000,- kr.
Post 55.3 Til Sametingsrådets disposisjon , er en bevilgning som sametingsrådet årlig benytter til ulike små prosjekter og tiltak som forøvrig ikke dekkes over Sametingets tilskudds-ordninger .	Poastta 55.3 geavaha Sámediggeráddi , ja dat lea juolludus maid Sámediggeráddi jahkásaččat geavaha sierralágan smávva prošeavttaide ja doaibmabijuide maiddá eará Sámedikki doarjjaortnegat eai guoskka .
Kap. 540 post 56 Samiske læremidler	Kap. 540 poasta 55 Sámi oahpponeavvut
[ pic ]	[ pic ]
Posten dekker utgivelse av samiske læremidler , og forvaltes av Sametingets opplærings-avdeling .	Poasttas lea ruhta sámi oahpponeavvuid almmustuhttimii , ja dan hálddaša Sámi oahpahusráddi .
Læremidler som er planlagt i forbindelse med budsjett 2000 er prioritert i henhold til Samisk utdanningsråds strategiske plan : " Dersom vi alle tar et krafttak , klarer vi det " , strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996-2000 .	Oahpponeavvut mat leat plánejuvvon 2000 bušeahta oktavuođas , leat prioriterejuvvon Sámi oahpahusráđi strategalaš plána ektui : « Eallju vuoitá goavvelihku » , strategalaš plána sámi oahpponeavvoovddideami várás jagiide 1996-2000 .
Denne planen gir føringer for prioritering av prosjekter for grunnskole og videregående opplæring .	Dán plánas leat canastagat prošeavttaid prioriteremii vuoddoskuvlla ja joatkkaoahpahusa várás .
Strategisk plan for barnehager er også lagt til grunn .	Mánáidgárddiid strategalaš plána lea maiddái biddjon vuođđun .
Spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere er ikke med i denne budsjettildelingen .	Sierrapedagogalaš oahpponeavvut sámi geavaheddjiid várás eai leat mielde dán bušeahttajuogadeamis .
Norsk Læremiddelsenter ( NLS ) har et overordnet koordineringsansvar på det spesialpedagogiske feltet .	Norsk Læremiddelsenter ( Norgga oahpponeavvoguovddážis ) lea bajit dási ovddasvástádus sierrapedagogalaš suorggis .
Sametinget viser til vedtak i sak 46/99 punkt 2 der arbeidet med blant annet strukturen i Sametingets tilskuddsordninger skal forseres , og fremmes overfor tingets plenum i mai 2000 .	Sámediggi čujuha mearrádussii áššis 46/99 čuokkis 2 gos ea.ea. bargu Sámedikki doarjjaortnetstruktuvrrain galgá hoahpuhuvvot , ja ovddiduvvot dikki dievasčoahkkimii 2000 miessemánus .
I denne forbindelsen skal støtten til samiske hovedorganisasjoner og støtten til politiske grupperinger vurderes slått sammen .	Dán oktavuođas galgá árvvoštallat livččiigo buorra bidjat sámi váldoorganisašuvnnaid doarjaga ja politihkalaš joavkkuid doarjaga oktii .
Sametingsrådet legger saken for plenum i mai 2000 .	Sámediggeráđđi ovddida ášši dievasčoahkkimii 2000 miessemánus .
Øvrige vilkår for tildelingen av midler med hensyn til rutiner , rapportering m.m. , vil fremgå av Sametingets tildelingsbrev til de enkelte fagråd .	Eará eavttut ruđaid juogadeami , rutiinnaid , rapporteremiid j.d. ektui oidnojit Sámedikki juolludusreivves ovttaskas fágarádiide .
Det tas forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak for 2000 .	Eaktun juogademiide lea Stuorradikki loahpalaš bušeahttamearrádus jahkái 2000 .
Saken avsluttet 25. november 1999 kl. 11.15. Voteringen ble foretatt 26. november 1999 kl. 11.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 11.15. Jienasteapmi dáhpáhuvai 26. b. dii. 11.00 .
Sak 45/99 Statsbudsjettet 2001	Ášši 45/99 Stáhtabušeahtta 2001
Saken påbegynt 25. november 1999 kl. 11.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 11.15 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Utskrift av møtebok sak 47/98 Sametingets forslag til statsbudsjettet 2000	Čoahkkingirjji oassi ášši 47/99 Sámedikki eavttuhus stáhtabušehttii 2000
Rundskriv / Johto ( ála H-29 99 / Kommunal og regionaldepartementet - Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2000	Johtučála H-29 99 / Gielda- ja guovlludepartemeanta — Juolludusat sámi ulbmiliidda stáhtabušeahtas 2000
Budsjettforslag fra Sametingets underliggende råd for 2001	Sámedikki vuollásaš ráđiid bušeahttaeavttuhus jahkái 2001
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametinget viser til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 1999 la om rutinene for sitt budsjettarbeid med samiske spørsmål .	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : Sámediggi čujuha ahte Ráđđehus lea 1999 stáhtabušeahta oktavuođas rievdadan iežas rutiinnaid sámi áššiid bušeahttabargui .
Sametinget har for inneværende år en friere budsjettmessig stilling ved at tinget får overført hele sin bevilgning på en budsjettpost ( 50-post ) .	Sámedikkis lea dán jagi friijaseabbo bušeahttadilli go diggi oažžu olles juolludusa ovtta bušeahttapoasttas ( 50-poasttas ) .
Erfaringene etter første års drift med rammebudsjett er positive .	Vásihusat maŋŋá vuosttas jagi rámmabušeahttadoaimmain leat buorit .
Nytt for år 2000 er at Regjeringen også bevilger midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler .	Odasin 2000-jagis lea go Ráđđehus maiddái juolluda ruđaid Sámedikki rámmii fágadepartemeanttaid bušeahttakapihttaliid bokte .
Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartement , samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget .	Juolludus lea mielde occodeamen ovttaskas fágadepartemeantta váldit ovddasvástádusa seammás go addojuvvo rámmajuolludussan Sámediggái .
Denne formen er spennende , og Sametinget vil løpende drøfte og samarbeide om budsjettopplegget med Regjering og Storting både hva gjelder form og innhold .	Dát vuohki lea gelddolaš , ja Sámediggi áigu dađistaga divaštallat bušeahttabarggu ja bargat ovttas Ráddehusain ja Stuorradikkiin sihke vuogi ja sisdoalu ektui .
Den samlede rammen som Sametinget disponerer i 2000 , der Kommunal- og regional-departementet , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over ulike kapitler og poster har bidratt til Sametingets ramme , fremkommer i følgende oversikt :	Ollislaš rámma maid Sámediggi hálde 2000:s , gos Gielda- ja guovlodepartemeanta , Girko- oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Kulturdepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat iešguđet kapihttaliiguin ja poasttaiguin leamaš mielde Sámedikki rámma ráhkadeamen , oidno cuovvovaccas : [ pic ]
For Sametinget understrekes behovet for å fremme forslag til framtidige tiltak for den samiske befolkning sett i et helhetlig perspektiv .	Vuogádat man mielde galgá ovddidit sámi áššiid ovttas Ráđđehusa stáhtabušeahttabarggu bušeahttakonferánsaide dahká Ráddehussii álkibun ovttastahttit doaimmaid .
Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggái lea fas deaŧalaš ovddidit boahtteáiggi doaibmabidjoevttohusaid sámi álbmogii ollislaš oainnu vuođul .
Arbeidet med budsjettet og nye behov , vil kunne være ett element som relativt lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg , der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov , ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år .	Sámediggi lea gáibidan sámi áššiid bargui ásahuvvot šiehtadallamiid . Bušeahttabargu ja bargu ođđa dárbbuiguin leat bealit mat viehka álkidit sáhttet leat šiehtadallama oassin , gos duohta šiehtadallamiiguin čájehit ruhtadárbbuid , juogadit ovddasvástádusa ja jagis jahkái soabadit bušeahttarámmaid ektui .
Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken .	Dákkár vuogádat buoridivccii gulahallama ja ovttasbarggu hástalusaid ektui mat sámepolitihkas leat .
Sametinget har i nedenforstående forslag lagt til grunn at de ulike departementer hver seg disponerer midler til samiske formål .	Sámediggi lea vuolábeali evttohusas atnán vuođđun ahte iešguđet departemeanttat sierra háldejit ruđaid sámi ulbmiliidda .
Eksisterende tiltak er foreslått videreført slik det fremgår i fordelingen av 2000-budsjettet .	Dálá doaibmabijut leat evttohuvvon jotkojuvvot nugo oidno 2000 bušeahta juogadeamis .
Det vil i forbindelse med budsjettet 2001 bli reist spørsmål om nye behov med det enkelte fagdepartement med prioriterte tiltak for det enkelte departement .	Diggi áigu 2001 bušeahta oktavuođas ovddidit ovttaskas fágadepartemeanttaide ođđa dárbbuid vuoruhuvvon doaibmabijuiguin .
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap. 540 Post 01 6 stillinger underliggende råd + Samisk språknemnd	1 Kap. 540 poasta 01 6 virggi vuollásaš ráđiide + sámi giellalávdegoddi
Det er for 2000 blant annet videreført en bevilgning på 5 mill. kr til større investeringer i forbindelse med Sametingets nybygg .	2000-jahkái lea earret eará jotkojuvvon 5 milj. kr. juolludus stuorát investeremiidda ođđa sámediggevissui .
Investeringsbehovet vil etter all sannsynlighet være dekket gjennom denne bevilgningen selv om det fortsatt er knyttet noe usikkerhet til behovet .	Dát juolludus doaivumis gokčá investerengolahusaid , váikke vel dárbbut eai leat vuos áibbas cielgasat . Jos rámma jotkojuvvo seamma dásis go dán jagi , de luvvojuvvošedje 2001:s veahá ruđat .
Dette medfører at det i 2001 vil bli frigjort noe midler dersom rammen videreføres på samme nivå som inneværende år .	Dan oktavuođas ferte divaštallat eahpesihkkaris doaibmagoluid ođđa sámediggevisttis ja stuorát bargiiddárbbu .
Det å sikre en forsvarlig driftsbevilgning for Sametinget og underliggende råd fra og med 2001 vil ha høyest prioritet innenfor den eksisterende rammen inkludert frigjorte investeringsmidler .	Dohkálaš doaibmajuolludeami sihkkarastin Sámediggái ja vuollásaš ráđiide 2001 rájes vuoruhuvvo bajimužžii dálá rámmas oktan luvvejuvvon investerenrudaiguin .
Det er et behov for minst 6 stillinger til Sametingets underliggende råd .	Vuollásaš ráđiide dárbbašuvvojit unnimusat 6 virggi .
Disse stillingene er kostnadsberegnet til omlag 3,5 mill. kr. I tillegg er det behov for en økning på kr 800 000 til dekning av Sametingets arbeid med samisk språknemnd som er det fellessamiske organ for språkarbeid .	Dát virggit leat meroštuvvon máksit sulii 3,5 milj. kr. . Dasto dárbbašuvvo 800 000 kr. lasáhus Sámedikki bargui Sámi giellalávdegottis , mii lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid oktasaš sámi giellaáššiid orgána .
2 millioner kan trolig omdisponeres etter firgjøringen av investeringsmidler , de resterende må finansieres ved en rammeøkning , slik at behovet utenfor rammen vil være 2,3 mill. kr.	2 milj. kr. sáhttá doaivumis ođđasis háldet maŋŋá go investerenrudat leat luvvejuvvon , ja dan mii váilu ferte ruhtadit rámma lasihemiin , nu ahte dárbu olggobealde rámma livččii 2,3 milj. kr.
Prt .	Vuor .
2 Kap. 540 post 51 Samisk utviklingsfond	2 Kap. 540 poasta 51 Sámi ovddidanfoanda
I forbindelse med Sametingets behandling av budsjettet for 2000 , så Sametinget seg nødt til å sikre driften av samiske kulturhus som allerede er etablert .	Sámedikki 2000 bušeahta giedahallama oktavuođas fertii Sámediggi sihkkarastit daid sámi kulturviesuid doaimma mat leat juo ásahuvvon .
I en årrekke har Samisk kulturråd vært nødt til å yte årlig krisehjelp til kulturhusenes drift .	Sámi kulturráddi lea ollu jagiid ferten addit heahtedoarjaga kulturviesuid doaimmaide .
Dette har vært med på å undergrave kulturfondets frie midler .	Dát lea leamaš mielde vaháguhttimin kulturfoandda friija ruđaid .
Dette var en reduksjon som verken var ønskelig eller på lang sikt forsvarlig , ut i fra de utfordringer man står overfor i forbindelse med arbeidet med samisk næringsutvikling .	Danne lea Sámediggi ferten ruhtadit kulturviesuid doaibmadoarjjanannema ja unnit juolludit Sámi ovddidanfondii .
Det er derfor høyt prioritert å få kompensert for denne reduksjonen så raskt som mulig .	Dát geahpedeapmi ii lean sávahahtti iige guhkit áigái dohkálaš hástalusaid ektui mat leat sámi ealáhusovddideamis .
Derfor prioriteres en styrking av Samisk utviklingsfond svært høyt , med et behov utenfor rammen på 2 mill. kr.	Danne leat dán geahpedeami buhtadeami vuoruhan hui bajás , 2 milj. kr. dárbbuin olggobealde rámma .
Prt .	Vuor .
3 Kap. 540 post 52 Samiske barn og ungdom	3 Kap. 540 poasta 52 Sámi mánát ja nuorat
Samisk kulturråd vil for 2000 disponere kr 2,5 millioner innenfor rammen av kulturfondet til dekning av arbeid for samiske barn og ungdom .	Sámi kulturráddi hálde 2000:s 2,5 milj. kr. kulturfoandda rámmas sámi mánáid ja nuoraid barggu máksimii .
Samisk kulturråd har prioritert tiltak som igangsettes av eller etter initiativ fra barn og unge .	Sámi kulturráddi lea bajimužžii vuoruhan doaibmabijuid maid mánát ja nuorat álggahit dahje vuolggahit .
Når en kulturpolitikk for barn og unge skal utformes , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd de siste årene .	Go mánáid ja nuoraid ollislaš kulturpolitihka galgá hábmet , de lea deaŧalaš váldit vuhtii mo máilbmi lea rievdan maŋimuš jagiid .
Alt fra nære omgivelser til massemedier er med på å forme hverdagen til samiske barn og unge .	Sihke lagas birrasat ja mediat leat mielde hábmemin mánáid ja nuoraid árgabeaivvi .
Samisk kulturråds oppgave blir med utgangspunkt i den samiske kulturen og dens tradisjoner å tilrettelegge tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur .	Sámi kulturráđi bargun lea sámi kultuvrra ja dan árbevieruid vuođul láhcit doaibmabijuid mat duddjojit gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuoda iežas kultuvrii .
Sametinget ønsket allerede i 2000 å styrke denne satsningen gjennom en økning på 2 mill. kr , men det ble dessverre ikke rom for å øke den med mer enn det halve .	Sámediggi háliidii nannet dán áŋgiruššama 2 milj. kr. juo 2000 bušeahtas , muhto dadi bahát ii lean ruhta lasihit poastta eambbo go beliin .
For 2001 er det derfor behov for å styrke denne posten med 1 mill. kr.	Danne lea 2001:s dárbu nannet dán poastta 1 milj. kruvnnuin .
Prt .	Vuor .
4 Kap. 540 post 52 Samiske kulturhus , driftsstøtte	4 Kap. 540 poasta 52 Sámi kulturviesut , doaibmadoarjja
Nåværende samiske kulturinstitusjoner har hatt svært vanskelige vilkår i en årrekke .	Dálá sámi kulturásahusain lea ollu jagiid leamaš hui váttis dilli .
Med henvisning til Sametingets prioritering i sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - ny prioritering , sak 47/98 Statsbudsjettet 2000 , og Sametingets budsjettfordelingen for 2000 , vil Sametinget igjen understreke viktigheten i at eksisterende kulturinstitusjoner sikres en levelig driftsfinansering .	Cujuhusain Sámedikki vuoruhemiide áššis 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi , áššái 47/98 Stáhtabušeahtta 2000 , ja Sámedikki 2000 bušeahttajuogadeapmái , dáhttu Sámediggi ođđasis deattuhit man deaŧalaš lea dálá kulturásahusaide sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami .
Sametinget var for 2000 nødt til å omdisponere midler fra samisk utviklingsfond til kulturhusene ( se kommentarer under prioritet 2 ) .	Sámediggi fertii 2000 bušeahtas váldit ruđaid sámi ovddidanfoanddas kulturviesuide ( gc . mearkkašumiid 2. vuoruheamis ) .
I de fleste sammenhenger faller samiske kulturhus igjennom med hensyn til ordinære driftstilskuddsordninger .	Eanaš oktavuođain eai jovssa sámi kulturviesut dábálaš doaibmadoarjjaortnegiid doarjagiid .
Samtidig er behovet for denne typen institusjoner i områder med relativt spredt samisk bosetning svært stor .	Seammás lea dain guovlluin gos sápmelaččat orrot hui guháhkálagaid , hui stuorra dárbu dán lágan ásahusaide .
For at de 6 etablerte kulturhusene som dekkes av ordningen skal kunne sikres en rimelig drift må Sametinget ta et større ansvar på finansieringssiden .	Jos dálá 6 kulturvissui maidda ortnet guoská , galgá sihkkarastit govttolaš doaimma , de ferte Sámediggi váldit stuorát ovddasvástádusa investerema dáfus .
Dette gjelder Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijti Jarnge , Várjjat Sámi Musea og Sámi Dáiddaguovddáš .	Dás lea sáhka ásahusain Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijte Jarnge , Várjjat Sámi Museá ja Sámi Dáiddaguovddáš .
For å klare dette er det behov for å øke rammen med 3,4 mill. kr.	Vai dán nákcešii livččii dárbu 3,4 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Prt .	Vuor .
5 Kap. 540 post 53 Tilskudd til Samiske språksentre	5 Kap. 540 poasta 53 Doarjja sámi giellaguovddážiidda
Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentre har arbeidet med å fremme språket lykkes bra .	Vásihusat leat čájehan ahte dain guovlluin gosa leat ásahan giellaguovddážiid , doppe lea giellaovddidanbargu lihkostuvvan bures .
Slike språksentre burde etableres lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser .	Dákkár báikkálaš guovddážiid galggašii ásahit dain guovlluin gos giella ii leat nanus .
Språksentre kan ikke eksistere uten økonomiske ressurser og vi vil derfor foreslå en bevilgning på 2,4 mill. kroner selv om behovet er mye større .	Giellaguovddážat eai ceavcce ekonomalaš resurssaid haga .
Prt .	Vuor .
6 Kap. 540 post 52 Gába - kvinneblad	6 Kap. 540 poasta 52 Gába nissonbláddi
Gába er et samisk kvinneblad , som skrives på nordsamisk og norsk .	Gába lea sámi nissonbláddi mii cállojuvvo davvisámegillii ja dárogillii .
Gába behøver en permanent statlig finansiering på 1,2 mill. kroner slik at bladet kan utgis fire ganger årlig .	Gába dárbbaša 1,2 milj. kr. bissovaš stáhtalaš ruhtadeami vai ilmmašii njealji geardde jagis .
Prt .	Vuor .
7 Kap. 540 post 21 Sametingets utredninger og planer	7 Kap. 540 poasta 21 Sámedikki cielggadusat ja plánat
Sametinget har årlig en rekke prosjekter gående med utarbeiding av diverse planer for ulike politikkområder .	Sámedikkis leat juohke jagi iešguđet politihkkasurggiin prošeavttat maidda galggašedje plánat ráhkaduvvot .
De ulike planarbeidene er gjerne eksternfinansiert .	Dávjá leat dát plánat ruhtaduvvon olggobeali rudaiguin .
Behovet for å finansiere slike planer / utredninger er stadig økende , og det er unødvendig arbeidskrevende og for tilfeldig å basere dette på eksterne midler .	Ruhtadárbu dáidda plánaide / cielggadusaide lassána dađistaga , ja gáibida dárbbašmeahttun ollu návccaid ja lea menddo sahtedohko go galgá leat olggobeali ruđaid duohken .
I mange sammenhenger vil det være vanskelig å få finansiert prosjektene , og det er ofte svært arbeidskrevende å få til slik finansiering .	Máŋgii lea váttis gávdnat ruđaid prošeavttaide .
Det er derfor viktig og riktig å legge til grunn at Sametinget selv dekker slike behov innenfor egne rammer .	Lea deaŧalaš ja riekta atnit vuođđun ahte Sámediggi ieš gokčá dákkár dárbbuid iežas rámmaid siskkobealde .
Det foreslås derfor at Sametingets budsjettramme økes med 2 mill. kroner for å dekke tingets behov for utarbeidelse av egne planer / utredninger .	Danne evttohuvvo Sámedikki bušeahttarámma lasihuvvot 2 milj. kruvnnuin gokcan dihte dikki dárbbuid iežas plánaid ja cielggadusaid ráhkadeami oktavuođas .
Det vil kunne finansiere i gjennomsnitt 2 utredninger / planprosjekter pr. år .	Dat ruhtadivccii gaskamearálaccat 2 cielggadusa / plánaprošeavtta jagis .
Prt .	Vuor .
8 Kap. 540 post 01 Sametingets stedlige kontor i Oslo	8 Kap. 540 poasta 01 Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
For å ivareta Sametingets representasjons- / informasjons- og støttefunsksjoner i Oslo , foreslås det en bevilgning på 1,5 mill. kroner for år 2000 til etablering og drift av kontoret .	Sámedikki ovddastan- / diehtojuohkin- ja doarjjadoaimmaid fuolaheapmái Oslos , evttohuvvo 1,5 mill. kr. juolludus 2001:ii kantuvrra ásaheapmái ja jodiheapmái .
Prt .	Vuor .
9 Kap. 540 post 52 Samisk kulturfond	9 Kap. 540 poasta 52 Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling av Samisk kulturfond , foreslås det å øke bevilgningen til fondet med 4 mill. kroner .	Sihkkarastin dihte dohkálaš ovdáneami Sámi kulturfoanddas evttohuvvo fondii 4 mill. kr. lasáhus .
Sametinget ønsker at Samisk kulturråd over Samisk kulturfond skal kunne gjøres i stand til å styrke arbeidet med samisk film og video .	Sámediggi háliida ahte Sámi kulturráddi Sámi kulturfoandda bokte galgá sáhttit nannet sámi filbma- ja videobarggu .
Det er i dag en rekke samiske aktører innenfor denne bransjen som i ulike sammenhenger har gitt signaler om at behovet ikke dekkes av de ordninger som eksisterer i dag .	Leat máŋga sámi aktevra dán fidnosuorggis dál mat iešguđet oktavuođain leat dadjan ahte dálá ortnegat eai govcca dáid dárbbuid .
En styrking av Samisk kulturfond innebærer imidlertid ikke at Samisk kulturråd skal overta ansvar som ligger på andre i dag , men heller gjøres i stand til å samarbeide mer konkret på finansieringssiden med institusjoner som Nordnorsk filmsenter og andre fagmiljøer om ulike prosjekter .	Sámi kulturfoandda nannen ii galgga dattetge dagahit ahte Sámi kulturráddi váldá badjelasas ovddasvástádusa mii dál lea earáid , muhto baicce dahkát vejolažžan kulturráddái bargat ovttas Nordnorsk filmsenteriin ja eará fágabirrasiiguin eambbo konkrehta ruhtadeami dáfus iešguđetlágan prošeavttain .
Økningen dekker også behovet som er blitt aktualisert ved at Samisk kulturråd de to siste årene har fått mange henvendelser og søknader til basisutstillinger i samiske institusjoner .	Lasáhus gokčá maid dárbbu mii lea cuožžilan go Sámi kulturráddi maŋimuš jagiid lea sámi ásahusain ožžon máŋga jearaldaga ja doarjjaohcama vuođđočájálmasaid lágideapmái .
Disse henvendelsene har bakgrunn i endring av praksis om at kostnader til utstillinger skal inngå i byggebudsjettet .	Sivvan dáid jearaldagaide lea go geavahus lea rievdaduvvon nu ahte cájálmasat galget leat oassin kuksenbušeahtas .
Dette har medført finansieringsproblemer til basisutstillinger og gjort til at samiske institusjoner ikke får realisert sine planer som planlagt .	Dát lea dahkan váttisin ruhtadit cájálmasaid , ja dahkan sámi ásahusaide váttisin duohtandahkat plánejuvvon áigumušaid .
Den uklare situasjonen vedrørende finansiering av basisutstillinger har medført ekstra økonomisk belastning på samisk kulturfond .	Eahpecielga dilli vuođđočájálmasaid ruhtadeami oktavuođas lea buktán ekonomalaš lassinoadi Sámi kulturfondii .
Prt .	Vuor .
10 Kap. 540 post 53 Rett til opplæring i samisk	10 Kap. 540 poasta 53 Vuoigatvuohta oahppat sámegiela
Erfaringen har vist hittil at samelovens §§ 3 - 7 og 3 - 8 er en bestemmelse som ikke kan realiseres så lenge det ikke gies egne midler til dette .	Vásihusat leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 ja 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtandahkat nu guhká go sierra ruhta ii juolluduvvo dása .
Derfor vil vi fremme forslag om at det etableres en stipendordning for personer som ønsker å lære samisk .	Danne evttohit ásahit stipeandaortnega olbmuid várás geat háliidit oahppat sámegiela .
Det foreslås etablert en stipendordning med 1 mill. kroner som kan forvaltes av Samisk språkråd .	Evttohuvvo 1 mill. kr. stipeandaortnet maid Sámi giellaráddi hálddaša .
Prt .	Vuor .
11 Kap. 540 post 53 Samisk språk og moderne teknologi	11 Kap. 540 poasta 53 Sámi giella ja oddaáiggi teknologiija
Sametinget ønsker å sikre at samisk språk kan fungere og faktisk finnes tilgjengelig gjennom løsninger og tilbud også knyttet til nye teknologiske medier .	Sámediggi háliida sihkkarastit ahte sámegiella sáhttá doaibmat ja duohtavuođas gávdno ja lea fidnemis maiddái covdosiin ja fálaldagain mat leat cadnon oddaáiggi teknologiija mediaide .
I den sammenheng er det ønskelig å etablere en ordning som kan sikre finansiering av slike prosjekter .	Dan oktavuođas lea sávaldat ásahit ortnega mii siihkkarasttášii dákkár prošeavttaid ruhtadeami .
Til dette arbeidet er det behov for en økning av rammen på 400 000,- kr.	Dán bargui livččii dárbu 400 000 kr. lasáhussii rámmas .
Prt .	Vuor .
12 Kap. 540 post 53 Samisk språkkampanje	12 Kap. 540 poasta 53 Sámi giellakámpanja
I 2001 er det 10 år siden samelovens språkregler ble vedtatt .	2001:s lea 10 jagi dassá go sámelága giellanjuolggadusat mearriduvvojedje .
Sametinget ønsker å markere dette gjennom en egen språkkampanje for bruk av samisk språk .	Sámediggi háliida calmmustit dán sierra giellakampanjain mii galggašii ovddidit sámegiela geavaheami .
Sámegielain birge vil være en språklig miljøvernkampanje med målsetting om å få flest mulig både offentlige institusjoner , samiske organisasjoner og privatpersoner til å bruke samisk .	Sámegielain birge šattašii gielalaš birasgáhttenkampanjan man áigumuššan lea oažžut nu ollugiid go vejolaš , sihke almmolaš ásahusaid , sámi organisašuvnnaid ja priváhta olbmuid hállagoahtit sámegiela .
Til denne kampanjen er det behov for en økning i rammen på 1 mill. kr.	Dása lea dárbu 1 milj. kr. lasáhussi rámmas .
Prt .	Vuor .
13 Kap. 540 post 52 Tilskudd til samiske forlag	13 Kap. 540 poasta 52 Doarjja sámi lágádusaide
Støtte til samiske forlag bør økes til 4 millioner kroner .	Doarjja sámi lágádusaide galggašii lasihuvvot 4 milj. kruvnnuin .
Sametinget vil i den sammenheng også ta initiativ til å få en klarere rollefordeling mellom Samisk læremiddelsenter og samiske forlag hva gjelder produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu dan oktavuođas maid vuolggahit barggu mii galgá dahkat Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid gaskasaš rollajuogadeami cielgaseabbun oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas .
Prt .	Vuor .
14 Kap. 540 post 01 4 stillinger til Sametingets hovedadministrasjon	14 Kap. 540 poasta 01 4 virggi Sámedikki váldohálddahussii
Sametingets engasjement innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid , reindrift , næringspolitikk og regionalpolitikk , har gjennom en årrekke gjort at de administrative ressursene i hovedadministrasjonen er under et svært stort press .	Sámedikki beroštupmi stuorra surggiin nugo riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggus , boazodoalus , ealáhuspolitihkas ja regiovdnapolitihkas , lea guhká dagahan váldohálddahusa hálddahuslaš resurssaide hui lossa noadi .
For 2001 er det behov for en styrking av hovedadministrasjonen med 4 nye stillinger , som medfører behov for en økning i rammen på 2 mill. kr.	2001 jagis lea dárbu nannet váldohálddahusa 4 ođđa virggiin , mii dahká ahte lea dárbu 2 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Girko- oahpahus- ja dutkandepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap 0206 Post 50 Samiske læremidler	1 Kap. 206 poasta 50 Sámi oahpponeavvut
Det foreslås en økning i bevilgning i forhold til foreløpig tilsagn for år 2000 .	Evttohuvvo juolluduslasáhus gaskaboddosaš lohpádusa ektui jahkái 2000 .
Dette gjøres i samsvar med planutkast for strategisk plan 2001 - 2005 .	Dát dahkkojuvvo 2001-2005 strategalaš plánaeavttuhusa mielde .
Det vil derfor være viktig å jobbe for å bedre rammevilkårene for læremiddelproduksjon .	Dál váilot ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa sámi oahppoplána mielde .
Rammevilkårene som det i den sammenheng kan vises til er bl.a. :	Danne livččii deaŧalaš buoridit oahpponeavvobuvttadeami rámmaeavttuid .
økonomiske vilkår , sosiale ordninger og tilbud om kompetanseutvikling for de som lager samiske læremidler .	ekonomalaš eavttut , sosiálalaš ortnegat ja gelbbolašvuodanannenfálaldagat daidda geat ráhkadit sámi oahpponeavvuid .
retningslinjer for støtte fra SND til samiske forlag .	SND:a doarjjanjuolggadusat sámi lágádusaid ektui .
I henhold til dagens forskrifter og rundskriv er bedrifter som mottar løpende offentlig støtte utelukket fra å motta støtte fra de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler som SND forvalter .	Dálá njuolggadusaid ja johtocállosiid mielde eai sáhte fitnodagat mat ožžot joatki almmolaš doarjaga , oažžut doarjaga guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaomiin maid SND hálddaša fitnodagaid várás .
Derfor må retningslinjene endres slik at bedrifter som mottar løpende offentlig støtte for å fremme samisk språk , kultur og samfunnsliv , skal være unntatt fra denne regelen .	Danne ferte rievdadit njuolggadusaid nu ahte fitnodagagaide mat ožžot almmolaš doarjaga sámi giela , kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái , eai guoskka dát njuolggadusat .
I tillegg til å fortsette utarbeiding av igangsatte læremidler , forutsetter planen at følgende igangsettes :	Lassin dasa ahte joatkit álggahuvvon oahpponeavvobargguid , bidjá plána eaktun ahte čuovvovaš doaimmat álggahuvvojit :
Tilpassing og oversetting av matematikkverk til nordsamisk for 3 årstrinn i grunnskolen .	matematihkkaneavvuid heiveheapmi ja jorgaleapmi davvisámegillii vuoddoskuvlla 3. luohkkái
Større satsning på utvikling av IKT-læremidler til grunnskolen og videregående opplæring .	eambbo searaid DKT-oahpponeavvuid ovddideapmái vuoddo- ja joatkkaskuvlii
Oversetting av en del læreverk fra samisk til norsk , spesielt beregnet på samiske elever som ikke behersker nordsamisk .	muhtun oahpponeavvuid jorgaleapmi sámegielas dárogillii , earenoamáš sámi ohppiide geat eai máhte davvisámegiela
Tilpasning av en del eldre læreverk slik at de kan brukes etter L97-S .	muhtun boarráseabbo oahpponeavvuid heiveheapmi vai sáhttet geavahuvvot ođđa sámi oahppoplána miele
Dette krever en kostnadsøkning på 3 mill. kroner .	Dát mearkkaša 3 milj. kr. lassigolu .
Prt 2 Kap 0206 post 01 Driftsutgifter - Sametingets opplæringsavdeling	Vuor . 2 Kap 0206 poasta 01 Doaibmagolut — Sámedikki oahpahusossodat
I forbindelse med intensiveringen av arbeidet med Spesialpedagogiske læremidler er det behov for at opplæringsavdelingen styrkes med 2 stillinger som foreslått i St.meld. nr. 23 .	Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvobarggu áŋgiruššama oktavuođas lea dárbu nannet oahpahusossodaga 2 virggiin nugo lea evttohuvvon stuorradiggediedáhusas nr. 23 .
Prt .	Vuor .
3 Kap. 0243 post Særskilte samiske tiltak innen spesialpedagogikk	3 Kap. 0243 poasta Sámi earenoamášpedagogalaš doaibmabijut
Etter at Programmet for Nord-Norge blir avviklet 01.01.2000 overføres en del tiltak til Sametinget .	Maŋŋá go Davvi-Norgga prográmma heaittihuvvo 01.01.2000 sirdojuvvojit muhtun doaibmabijut Sámediggái .
Midlene skal gå til etablering av samisk tyngdepunkt , styrking av Sametingets opplæringsavdeling og til kompetansehevingstiltak innen spesialpedagogikk ( jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ) .	Rudat galget geavahuvvot sámi guovddáža ásaheapmái , Sámedikki oahpahusossodaga nannemii ja earenoamášpedagogalaš gelbbolašvuodanannemii ( vrd. stuorradiggeprp. nr. 1 lasánus nr. 6 )
Prt .	Vuor .
4 Kap. 0244 post 70 Spesialpedagogiske læremidler	4 Kap. 0244 poasta 70 Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvut
Nasjonalt læremiddelsenter har det overordnete ansvaret for spesialpedagogiske læremidler .	Bajimuš ovddasvástádus earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuin lea Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS ) .
Sametinget forutsetter at det overføres midler fra NLS for utvikling og produksjon av samiske spesialpedagogiske læremidler .	Sámediggi bidjá eaktun ahte sirdojuvvojit ruđat NLS:as sámi earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ovddideapmái ja buvttadeapmái .
Prt .	Vuor .
5 Kap 0206 post 21 Spesielle driftsutgifter	5 Kap 0206 poasta 21 Earenoamáš doaibmagolut
Posten skal nyttes til utgifter knyttet til læremiddelproduksjon som Sametinget selv står for .	Poasta galgá geavahuvvot goluide mat leat cadnojuvvon Sámedikki iežas oahpponeavvobuvttadeapmái .
Det foreslås ingen økning i forhold til år 2000 .	2000 ektui ii evttohuvvo lasáhus .
Prt .	Vuor .
6 Kap 0228 post 21 kvalitetsutvikling i grunnskolen	6 Kap 0228 poasta 21 Gelbbolašvuodaovddideapmi vuoddoskuvllas
A. Videreføring av igangsatte prosjekter :	A. Álggahuvvon prošeavttaid joatkka :
Kartleggingsmateriell i lesing på samisk kr. 400.000	sámegiela lohkama kárten kr. 400.000
Revitalisering av samisk språk kr. 300.000	sámegiela ođđasis ealáskahtttin kr. 300.000
Kvalitet i matematikkopplæringen ( KIM ) kr. 400.000	kvalitehta matematihkkaoahpahusas ( KIM ) kr. 400.000
Ulike kompetansehevingstiltak kr. 300.000	iešguđetlágan gelbbolašvuodanannendoaim . kr. 300.000
B. Samisk begynneropplæringsprosjekt kr. 1.000.000	B. sámegiel álgooahppoprošeakta kr. 1.000.000
C. Andre utviklingstiltak som ulike typer lærings- kr. 500.000arenaer , eldre som ressurs og IT utviklingsprosjekt	C. eará ovddidandoaimmat nugo iešguđetlágan kr. 500.000oahppoarenat , boarrásat resursan ja DT ovddidanproš .
Total ramme kr. 2.900.000	Ollislaš rámma kr. 2.900.000
Sametinget forutsetter at det settes av midler på kap. 228 til videreføring av ulike utviklingsprosjekter , bl.a. Kartleggingsmateriell i lesing på samisk , Revitalisering ( Interreg prosjekt – Norges andel ) , KIM og kompetansehevingstiltak .	Sámediggi bidjá eaktun ahte biddjojuvvojit ruđat kap. 228 iešguđetlágan ovddidanprošeavttaid joatkimii , ea.ea. sámegiela lohkama kártenávdnasiidda , sámegiela ođđasis ealáskahttimii ( Interregprošeakta — Norgga oassi ) , KIM ja gelbbolašvuodanannemii .
Det må videre avsettes midler til ulike små prosjekter som kan føre til en utvikling i samisk skole .	Dasto fertejit biddjojuvvot ruđat iešguđetlágan smávva prošeavttaide mat sáhttet leat mielde ovddideamen sámi skuvlla .
Prt .	Vuor .
7 Kap. 0238 post 21 Kvalitetsutvikling i Samisk videregående opplæring	7 Kap. 0238 poasta 21 Gelbbolašvuodaovddideapmi sámi joatkkaskuvllas
Kap. omfatter bl.a. :	Kap. siskkilda ea.ea. :
utvikling av nye læreplaner , revisjon ev eksisterende læreplaner og videreutvikling av elev- og lærlingvurdering	ođđa oahppoplánaid ovddideapmi , dálá oahppoplánaid revideren ja oahppi- ja oahpahalliárvvoštallama ovddideapmi
sentralinitiert FoU-arbeid og forskning	eiseválddiidinitieren FoU-bargu ja dutkan
etterutdanning for lærere og opplæringsansvarlige i bedrift	oahpaheddjiid ja fitnodagaid oahpahusovddasvástideddjiid lassioahpahus
ledelsesutvikling	jodiheaddjiovddideapmi
utvikling av tilbudsstruktur	fálaldatstruktuvrra ovddideapmi
miljø og utvikling	biras ja ovddideapmi
Opplæringsavd . i Sametinget tar sikte på å :	Sámedikki oahpahusossodaga áigumuššan lea :
se på gjennomgangen av tilbudsstrukturen i samisk videregående opplæring eventuell revisjon av læreplaner	geahcadit sámi joatkkaoahpahusa fálaldatstruktuvrra , oahppoplánaid vejolaš revideren
foreslå nye læreplaner , f.eks. duodji GK og tilpasse GK media- og kommunikasjonsfag til samisk videregådende opplæring	evttohit ođđa oahppoplánaid , omd. duodji GK ja heivehit GK media- ja kommunukašuvdnafága sámi joatkkaoahpahussii
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) i opplæringen :	Diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija ( DKT ) oahpahusas :
videreføre og styrke arbeidet med IKT-utdanningen i samisk videregående opplæring	joatkit ja nannet sámi joatkkaoahpahusa DKT-oahpu
gi bedre utdanningstilbud til lærere innen IKT i samisk videregående opplæring i form av etterutdanning og kompetanseutvikling	addit buoret DKT-oahppofálaldaga sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiide lassioahpahussan ja gelbbolašvuodaovddideapmin
Etterutdanning og ledelsesutvikling :	Lassioahppu ja jodiheaddjiovddideapmi :
styrke kompetansen til lærere og skoleledere i samisk videregående opplæring i samarbeide med fylkeskommunene og andre samiske institusjoner	ovttas fylkkagielddaiguin ja eará sámi ásahusaiguin nannet sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiid ja skuvlajodiheddjiid gelbbolašvuoda
etterutdanning relatert til samiske fag bør intensiveres	lassioahpahus mii guoská sámi fágaide galgá nannejuvvot
rådgivningstjenesten må omorganiseres og styrkes i den samiske videregående skolen	sámi joatkkaskuvllaid ráddeaddibálvalusa ferte ođđasis organiseret ja nannet
Samisk forskning	Sámi dutkan
Sametinget har i arbeidet med vilkårene for samisk forskning sett behovet for en klarere satsning innenfor flere områder .	Sámediggi lea go lea geahcadan sámi dutkama eavttuid , oaidnán ahte lea dárbu cielgaseabbo áŋgiruššamii máŋgga suorggis .
Det er fremmet ulike initiativ gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd , bl.a. behovet for en avklaring av ansvaret for finansiering av samisk forskning , samt behovet for å stimulere rekrutteringen av forskere .	Ovttasbarggu bokte Norgga dutkanrádiin leat ovddiduvvon iešguđetlágan initiatiivvat , ea.ea. dat ahte lea dárbu čielggadit geas lea ovddasvástádus ruhtadit sámi dutkama , ja dasto ahte lea dárbu movttiidahttit sámi dutkiid rekruterema .
Det er bl.a. lansert en mulig etablering av et eget samisk forskningsråd med selvstendig finansiering .	Lea ea.ea. evttohuvvon sierra sámi dutkanrádi vejolaš ásaheapmi iežas ruhtademiin .
Sametinget har så langt ikke noen konkret kostnadsberegning av dette initiativet , men vil i budsjettprosessen for 2001-budsjettet komme tilbake med konkrete behov .	Sámedikkis ii leat vuos makkárge konkrehta golahusmeroštus dákkár doaimmas , muhto áigu 2001 bušeahttaproseassas ovddidit konkrehta dárbbuid .
Barne- og familedepartementet - arbeid med samiske barnehager	Mánáid- ja bearašdepartemeanta — bargu sámi mánáidgárddiiguin
BFD har fra 1995 tildelt midler til utvikling av læremidler på samisk til bruk i barnehager .	MFD lea 1995 rájes juohkán ruđaid sámi oahpponeavvuid ovddideapmái mánáidgárddiide .
Årlig bevilgning har kun vært kr 200 000,- .	Jahkásaš juolludus lea leamaš dušše kr 200 000,- .
Da det er stor mangel på samiske læremidler tilpasset samiske barnehager ser en det som nødvendig å øke summen til kr 500 000 pr år .	Dan sivas go váilot ollu sámi oahpponeavvut mat heivešedje mánáidgárddiide , lea dárbu lasihit submi 500 000,- kruvdnui jahkái .
Det er i tillegg et stort behov i barnehager og kommuner for veiledning og oppfølging i arbeidet med å tilpasse rammeplanen til lokale forhold .	Dasto lea mánáidgárddiin ja gielddain stuorra dárbu oaivadeapmái ja čuovvuleapmái rámmaplána heiveheami oktavuođas báikkálaš diliide .
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap. 326 post 78 Samisk spesialbibliotek	1 Kap. 326 poasta Sámi sierrabibliotehka
I forbindelse med budsjettet for 2000 har Sametinget utrykt behovet for å finne en løsning for det lule- og sørsamiske språkområdet og Samisk spesialbiblioteks ansvar for disse områdene .	Sámediggi lea 2000 bušeahta oktavuođas lohkan dárbun gávdnat covdosa julev- ja máttasámi giellaguvlui ja sámi sierrabibliotehka ovddasvástádussii dáin guovlluin .
Det må i det videre arbeidet satses også i disse områdene .	Viidáset barggus ferte áŋgiruššat dáid guovlluid ektui .
Det foreslås derfor at rammen til spesialbiblioteket økes med 800 000,- kr til dette arbeidet .	Danne evttohuvvo 800 000 kr. lasáhus sierrabibliotehka rámmii dán barggu nammii .
Egne bibliotekarstillinger i de to områdene organisert som filialer under samisk spesialbibliotek vil kunne være en løsning .	Vejolaš coavddusin sáhtáše leat sierra bibliotehkárvirggi dán guovtti guovllus , organiserejuvvon Sámi sierrabibliotehka ossodahkan .
Et velfungerende spesialbibliotek for hele det samiske området er et sentralt element i Sametingets arbeid for å styrke satsningen på språk og kultur for alle samer .	Sierrabibliotehka mii doaibmá bures olles sámis , lea guovddáš beallin Sámedikki barggus giella- ja kulturáŋgiruššama nannemis buot sápmelaččaide .
Prt .	Vuor .
2 Kap. 320 post 73 Tusenårssted - Øst samisk museumsanlegg , Neiden	2 Kap. 320 poasta 73 Duhátjahkebáiki — Nuortalaš museárusttet Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan Nuortalaš museárusttega Njávdámis sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere et Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortalaš museárusttega ásaheapmi lea kultursuodjalandoaibma maid sihke sámi ja nášuvnnalaš oktavuođas ferte atnit hui deaŧalažžan .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaš joavku lea unni , ja sin earenoamáš historjjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas dahká dárbbašlažžan ahte stáhta berošta kultursuodjalanbargguin .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden er beregnet til rundt 20 mill. kr. .	Huksengolut Nuortalaš museárusttegii Njávdámis leat meroštuvvon dahkat birrasii 20 milj. kr. .
Sametinget fremmer forslag om 10 mill. kr i år 2001 og vil fremme forslag om tilsvarende beløp til statsbudsjettet 2002 avhengig av endelig godkjent kostnadsramme .	Sámediggi evttoha 10 milj. kr. 2001:s , ja áigu evttohit seamma ollu 2002 stáhtabušehttii , loahpalaččat dohkkehuvvon golahusrámma duohken .
Sametinget viser til sitt vedtak av 3. juni 1999 21/99 om prioriteringen av Østsamisk museumsanlegg utenfor Sametingets kulturhusplan , og at prosjektet søkes realisert så snart som mulig .	Sámediggi čujuha 1999 geassemánu 3 . B. Mearrádussii áššis 21/99 Nuortalaš museárusttega vuoruheami birra olggobealde Sámedikki kulturviessoplána , ja ahte prošeakta geahccaluvvo duohtandahkkojuvvot nu jodánit go vejolaš .
Prt .	Vuor .
3 Kap. 320 post 73 Ája samisk senter , Kåfjord	3 Kap. 320 poasta 73 Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Ája samisk senter er et prioritert tiltak både i kommune- og fylkesplan , og Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert Ája samisk senter øverst av kulturhus som skal etableres .	Ája sámi guovddáš lea bajás vuoruhuvvon doaibmabidju sihke gieldda- ja fylkkaplánas , ja Sámediggi lea « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » meannudeami oktavuođas vuoruhan Ája sámi guovddáža bajimužžii kulturviesuin mat galget ásahuvvot .
Ája samisk senter søkes realisert med statlig , fylkeskommunal og kommunal finansiering .	Áigumuššan lea Ája sámi guovddáža duohtandahkat stáhtalaš , fylkkagielddalaš ja gielddalaš ruhtademiin .
Den statlige delen er budsjettert med 16 mill. kroner av totale byggekostnader på 32 mill. kroner i år 2001 .	Stáhtalaš oassi lea bušeterejuvvon 16 milj. kruvnnuin 32 milj. kr. ollislaš huksengoluin 2001:s .
Restbeløpet vil bli fremmet til statsbudsjettet 2002 .	Loahppasubmi ovddiduvvo 2002 stáhtabušehttii .
Beregnet kostnadsramme økte fra 26 til 32 mill. kr etter at Statsbygg foretok en gjennomgang av prosjektet , og Sametingets forslag til bevilgning bygger på dette .	Meroštuvvon golahusrámma lassánii 26 milj. kruvnnus 32 milj. kruvdnui maŋŋá go Statsbygg geahcadii prošeavtta , ja lea Sámedikki evttohusa vuođđun .
Prt .	Vuor .
4 Kap. 335 post 75 Tilskudd til samiske aviser	4 Kap. 335 poasta 75 Doarjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid rahcan oažžut áigái doaibmajuolludusa mii dahká daidda vejolažžan deavdit rollaset giellahálddašeaddjin ja odasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med lesergrunnlaget i norske aviser .	Sámi áviissain eai leat beare buorit dinenvejolašvuodat vuovdima ja almmuhusaid dáfus , danne go daid lohkkiidvuodu ii sáhte buohtastahttit dáža áviissaid lohkkiidvuoduin .
Sametinget vil foreslå at det gjennomføres en oppgradering av bevilgningene til samiske aviser og legger til grunn at behovet til avisene på noe sikt vil være en dobling av statstilskuddet på dagens nivå .	Sámediggi evttoha loktet juolludeami sámi áviissaide ja atná vuođđun ahte áviissaid dárbu muhtun áiggi geahcen lea beali stuorát go stáhtadoarjaga dálá dássi .
For år 2001 vil Sametinget foreslå en økning på kr 2 millioner til 10 millioner kroner .	2001-jahkái evttoha Sámediggi 2 milj. kr. lasáhusa 10 milj. kruvdnui .
Prt .	Vuor .
5 Kap. 324 post 70 Beaivváš Sámi Teahter	5 Kap. 324 poasta 70 Beaivváš Sámi Teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på 10,047 mill. kr. til Beaivváš Sámi Teahter i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 10 047 milj. kr. juolludusa Beaivváš Sámi Teáhterii 2000:s .
Dette er langt under det teateret selv hadde budsjettert .	Dát lea sakka unnit go maid teáhter lei ieš bušeteren .
For å kunne utføre de tiltakene som er satt av teateret er det behov for en bevilgning på 12,5 mill. kr.	Vai teáhter beasašii dahkat bargguid maid lea áigon , de dárbbašuvvo 12,5 milj. kr. juolludus .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 12,5 mill. kroner .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusa 12,5 milj. kruvdnui .
Prt .	Vuor .
6 Kap. 328 post 70 Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	6 Kap. 328 poasta 70 Sámiid Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på 2,788 mill. kr til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ( SVD ) i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 2,788 milj. kr. juolludusa Sámiid Vuorká-Dávviriidda ( SVD ) 2000:s .
Sametinget har for inneværende år engasjert SVD i arbeidet med etableringen av et østsamisk museum i Neiden .	Sámediggi lea dán jagi eŋgašeren SVD nuortalaš musea ásaheami bargui Njávdámis .
2 prosjektmedarbeidere ble i 1999 engasjert til å arbeide med dette , og stillingene ble finansiert av Samisk kulturråd og Samisk næringsråd .	1999:s eŋgašerejuvvojedje 2 prošeaktamielbargi dán bargui , ja virggiid ruhtadedje Sámi kulturráddi ja Sámi ealáhusráddi .
Det forventes at det er behov for å videreføre dette arbeidet i 2001 og Sametinget vil be om at dette i 2001 finansieres over SVDs ordinære driftsbevilgning med 1,5 mill. kr.	Vurdojuvvo ahte lea dárbu joatkit barggu 2001:s , ja Sámediggi dáhtošii dán 2001:s ruhtaduvvot SVD:a dábálaš doaibmajuolludeami bokte 1,5 milj. kruvnnuin .
For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er det nødvendig å sette av midler til investering av utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Cadahan dihte dáidaga ja kulturhistorjjá sámi našonalmuseá ásaheami , lea dárbu bidjat ruđaid Sámiid Vuorká-Dávviriid viiddideapmái vai cáhkada maiddái sámi dáiddamuseá . Álgovuorus ohcat 1,5 milj. kr. plánenjuolludusa dán bargui .
Med bakgrunn i det ovenfornevnte , samt SVDs behov for en styrking av det eksisterende budsjettet foreslår Sametinget at rammen økes med 3,5 mill. kr.	Bajábeali namuhuvvoma vuođul ja SVD:a dárbbuid vuođul nannet dálá bušeahta , evttoha Sámediggi 3,5 milj. kr. lasáhusa rámmas .
Sosial- og helsedepartementet	Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap. 701 post 21 Samisk helseforskning	1 Kap. 701 poasta 21 Sámi dearvvasvuodadutkan
I 1999 ble det igangsatt et arbeid på utredning om samisk helseforskning med tildeling fra Sosial- og helsedepartementet .	1999:s álggahuvvui cielggadanbargu sámi dearvvašvuođadutkama birra masa Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta juolludii ruđa .
Utredningen ble ferdigstilt i juni 1999 .	Cielggadus gárvvistuvvui 1999 geassemánus .
Behovet for forskning og undervisning om helseforhold i den samiske befolkning beskrives i utredningen .	Cielggadus cilge ahte lea dárbu dutkat ja oahpahit sámi álbmoga dearvvasvuodadiliid birra .
Den overordnede målsettingen med forskning og undervisning om samiske helseforhold er å øke kvaliteten på helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkningen , og dermed gjøre tjenester innen helse- og sosialsektoren likeverdig for den norske og den samiske befolkningen .	Dutkama ja oahpaheami bajimuš mihttomearrin sámi dearvvasvuodadiliid birra lea nannet dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sámi álbmogii , vai sosiála- ja dearvvasvuodabálvalusat sámi álbmogii livčče seammaárvosaccat go dat bálvalusat maid dáža álbmot oažžu .
Sametinget registrerer at tiltaket ikke er prioritert i forslag til statsbudsjettet for år 2000 .	Sámediggi oaidná ahte doaibmabidju ii leat prioriterejuvvon 2000 stáhtabušeahttaeavttuhusas .
Sametinget ber om en økning på 2,4 mill. kr utenfor rammen på kap. 701 post 21 til opprettelse av Sámi dearvvasvuođadutkan / Samisk helseforskning i 2001 .	Sámediggi dáhtošii 2,4 milj. kr. lasáhusa olggobealde rámma kap. 701 poasttas 21 Sámi dearvvašvuođadutkama ásaheapmái 2001:s .
Sametinget vil komme tilbake til budsjettbehov i 2002 i tråd med forslagene fra utredningen om etablering av et eget senter for Samisk helseforskning .	Sámediggi áigu ovddidit 2002 bušeahttadárbbuid daid evttohusaid mielde mat leat cielggadusas sámi dearvvašvuođadutkama sierra guovddáža ásaheami birra .
Prt .	Vuor .
2 Kap. 701 post 21 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	2 Kap. 701 poasta 21 Dearvvasvuoda- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii
I forslag til statsbudsjett for 2000 vedrørende samiske helse- og sosialsaker er det foreslått 5 mill kroner til formålet .	2000-jagi stáhtabušeahttaeavttuhusas sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid birra lea evttohuvvon 5 milj. kr. dán ulbmilii .
Dette er det samme som for 1999 .	Dát lea seamma ollu go 1999:s .
Disse midlene omfatter prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , som Sametinget tildeler .	Dát ruđat siskkildit prošeaktarudaid NOU 1995:6 Dearvvasvuoda- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii cuovvuleapmái , maid Sámediggi juolluda .
Sametinget registrerer at et stort arbeid er igangsatt som følge av NOU 1995:6 , men omfanget av tiltaksrekken har ikke vært mulig å øke på grunn av at det ikke har vært innvilget økte midler til formålet , tatt i betraktning at gjennomføringen av helse- og sosialplanen har pågått siden 1995 .	Sámediggi oaidná ahte lea álggahuvvon stuorra bargu NOU 1995:6 geažil , muhto ii leat leamaš vejolaš lasihit doaibmabijuid viidodaga danne go eai leat juolluduvvon eambbo ruđat dán ulbmilii vaikke vel dearvvasvuođa- ja sosiálaplána cadaheapmi lea dáhpáhuvvan 1995 rájes .
På grunn av det store behovet for satsning på samiske helse- og sosialtjenester er det i 2001 behov for en økning i rammen på 2 mill. kr på denne posten .	Danne go lea nu stuorra dárbu bidjat searaid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide , lea dán poasttas 2001:s dárbu 2 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Merknad 1 , SP ’ s sametingsgruppe v / Elisabeth E. Blaser :	Mearkkašupmi 1 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Elisabeth E. Blaser :
Endring i teksten : KAP 540 POST 01 6 STILLINGER UNDERLIGGENDERÅD + SAMISK SPRÅKNEMND	Rievdadus teavsttas kap. 540 poasta 01 6 virggi vuollásaš ráđiide + Sámi giellalávdegoddi :
Det er behov for 5 stillinger til Sametingets underliggenderåd .	Lea dárbu 5 virgái Sámedikki vuollásaš ráđiin .
Disse stillingene er kostnadsberegnet til omlag 3 mill. kr.	Dát virggit leat meroštuvvon máksit sullii 3 milj. kr. .
Behovet utenfor rammen vil være 1.8 mill. kr.	Dárbu olggobealde rámma livččii 1,8 milj. kr.
TILLEGGSPUNKTER I TEKSTEN TIL KAP 335 POST 75 TILSKUDD TIL SAMISKE AVISER	Lasáhusčuoggát tekstii kap. 335 poasta 75 Doarjja sámi áviissaide :
Sametinget har som mål at minst en av de samiske avisne skal komme ut daglig .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte unnimusat okta sámi áviissain galgá ilbmat beaivválaččat .
Innen tidsrammen 2005 bør det være opprettet underkontor tilknyttet en av de allerede eksisterende avisene , i Lule- og Sør samisk område .	Ovdal 2005 loahpa berre okta dain áviissain mat dál leat , ásahit báikkálaš kantuvrra julev- ja máttasámi guovlluide .
KAP 540 POST 01 4 STILLINGER TIL SAMETINGETS HOVEDADMINISTRASJON	Rievdadus teavsttas kap. 540 poasta 01 4 virggi Sámedikki váldohálddahussii :
For 2001 er det behov for en styrking av hovedadministrasjonen med 3 stillinger , som medfører behov for en økning i rammen på 1.5 mill. kr.	2001 jagis lea dárbu nannet váldohálddahusa 3 ođđa virggiin , mii dahká ahte lea dárbu 1,5 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Merknad 2 , AP ’ s sametingsgruppe v / Willy Ørnebakk :	Mearkkašupmi 2 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Willy Ørnebakk :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår å endre på prioriteringen under budsjett for Kommunal- og Regionaldepartementet på følgende måte :	Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha rievdadit Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahta dán láhkái :
Ny pri 6 : Sametingets stedlige kontor i Oslo	Ođđa 6. vuoruheapmi : Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
Ny pri 8 : Samisk språk - moderne teknologi + kr 210 000,-	Ođđa 8. vuoruheapmi : Sámegiella — ođđa teknologiija + kr. 610 000.-
Ny pri 11 : Gaba kvinnemagasin kr 210 000,-	Ođđa 11. vuoruheapmi : Gába nissonbláđđi — kr. 1 000 000,-
For budsjett for Kulturdepartementet - pri .	Kulturdepartemeantta bušeahtas — vuor .
4 Samiske aviser endres i år 2001 til kr 11 000 000,-	4 Sámi áviissat , 2001 dárbbut rievdaduvvojit 11 000 000 kruvdnun .
Merknad 3 , Samenes valgforbund v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 3 , Sámi válgalihtu sámediggejoavkku Roger Pedersen :
KulturdepartementetSVF vil fjerne prioriteringen av disse kapitlene .	Kulturdepartemeanta SVL áigu sihkkut dáid kapihttaliid prioriterema .
Det virker misvisende overfor departementet at man prioriterer på denne måten .	Departementii šaddá eahpečielggasin go dán láhkái prioritere .
Et godt eksempel er at de samiske avisene møter liten forståelse i departementet for økning av bevilgningene , " siden Sametinget har prioritert denne posten på 4 .	Ovdamearkan dása lea ahte departemeanttas ii leat dáhttu lasihit sámi áviissaid juolludeami « danne go Sámediggi lea dán poastta vuoruhan 4. sadjái » .
SVF stiller seg tvilende til om Tusenårssted - Øst-Samisk museumsanlegg , Neiden skal stå på denne lista .	SVL eahpida leago riekta bidjat Duhátjahkebáikki — Nuortalaš museárusttega Njávdámis dán listui .
Etter det vi kjenner til vil Sametinget motta et svar fra departementet i januar 2000 om det vil bli bevilget midler til dette prosjektet .	Dađi mielde go mii diehtit , de galgá Sámediggi 2000 ođđajagimánus oažžut vástádusa departemeanttas áigot go juolludit ruđaid dán prošektii .
Dersom dette ikke skjer , må prosjektet tilbake til sin opprinnelige plass på prioriteringslista i kulturhusplanen .	Jos nu ii dáhpáhuvaš , de ferte bidjat prošeavtta dan sadjái mas lei álggos kulturviessoplána vuoruhanlisttus .
Kommunal- og regionaldepartementetSVF vil be om at departementet , overfor kommunene , presiserer at det i forbindelse med utbygging av eldre- og omsorgsboliger i samiske områder må prioritere slike boliger også i de samiske bygdene i kommunene .	Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta SVL dáhttu departemeantta gielddaide presiseret ahte go sámi guovlluin huksejit boarrásiid- ja áimmahuššandáluid , de galget hukset dakkár dáluid maiddái gielddaid sámi gilálážiidda .
Forslag 1 , representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Willy Ørnebakk :
Arbeiderpartiets sametingsguppe vil foreslå en omprioritering i forhold til framlagte forslag på følgende punkter :	Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha eará láhkái vuoruhit ovddiduvvon árvalusa čuovvovaš čuoggáid ektui :
Kommunal- og regionaldepartementet :	Gielda- ja guovlodepartemeanta :
Ny pri 6 : Sametingets stedlige kontor Oslo	Ođđa vuoruheapmi 6 : Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
Ny pri 8 : Samisk språk - moderne teknologi kr. 610 000,-	Ođđa vuoruheapmi 8 : Sámegiella — ođđaáiggi teknologiija 610.000,- kr.
Ny pri 11 : Gaba - samisk kvinnemagasin kr. 1 000 000,-	Ođđa vuoruheapmi 11 : Gába — nissonbláđđi 1 000 000,- kr
Kulturdepartementet :	Kulturdepartemeanta :
Pri 4 Samiske aviser behov 2001 : 11 mill kroner .	Ođđa vuoruheapmi 4 : Sámi áviissat dárbu jagis 2001 : 11 milj. kr.
Forslag 2 , representant Magne Huuva , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , NSR sámediggejoavkku Magne Huuva :
Side 6	siidu 6 .
Under prioriterte behov :	Vuoruhuvvon dárbbut :
Prio .	( 1000 kr:in
Kap Post Benevnelse 2000 behov 2001 +/-	Prior kap poasta Namahus 2000 dárbu 2001 +/-
4 335 74 Samisk aviser 8000 11 000 3 000	4 335 75 Sámi áviissat 8.000 11.000 3.000
7 320 73 Várdobáiki-samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten 10 000 10 000	7 320 73 Várdobáiki - sámi kulturv . Mátta-Tromsa / Ofuohta 10.000 10.000
Sum prioriterte behov 70 123 45 753	Submi 70.123 45.753
Side 7	siidu . 7
4 setning endres til : foreslå en økning på 3 millioner til 11 millioner kroner .	4. cealkka rievdaduvvo dánin : evttohit 3 milj. kr. lasáhusa 11 milj. kruvdnui .
Prt .	Vuor .
7 kap 320 post 73 Várdobáiki-samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten	7 Kap 320 poasta 73 Várdobáiki — sámi kulturviessu Máttá-Tromssas / Ofuohtas
Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert bygging av Várdobáiki som neste kulturhussatsing .	Sámediggi lea meannudettiinis « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » prioriteren Várdobáikki huksema boahtte kulturviessun .
Plangruppa for Várdobáiki har søkt om en byggebevilgning for første byggetrinn på 19,3 mill. kr. .	Várdobáikki plánenjoavku lea ohcan 19,3 milj. kruvdnosaš juolludusa vuosttas huksendássái .
Dette er 1. byggetrinn i den desentraliserte modellen Várdobáiki skal bygges etter .	Dát lea desentraliserejuvvon málle vuosttas huksendássi man mielde Várdobáiki galgá huksejuvvot .
Sametinget fremmer forslag om 10 mill. kr. i 2001 , og vil fremme forslag om videre finansiering til Statsbudsjettet år 2002 .	Sámediggi evttoha 10 milj. kr. jahkái 2001 , ja áigu ovddidit ruhtadeami viidáseappot stáhtabušeahtas 2002 .
Forslag 3 , representant Amund Eriksen , Fri gruppe :	Eavttuhus 3 , Friija joavkku Amund Eriksen :
Kap. 540 post 53 Samisk språkråd	Kap. 540 poasta 53 Sámi giellaráđđi
Etablering av Samisk orddatabase for Sør- og lulesamisk språkområde .	Sámi sátnebáŋkku ásaheapmi mátta- ja julevsámegillii .
Totalt kr. 200.000,- Fordelt med kr. 100.000,- på hvert område .	Dása biddjojuvvo oktiibuot200.000,- kr. nu ahte šattašii 100.000,- kr. goabbáige .
Kap. 540 post 51.2	Kap. 540 poasta 51.2
Tilskudd til Samisk husflid økes med kr. 500.000,-	Doarjja sámi duodjái lasihuvvo 500.000,- kr.
Forslag 4 , representant Elisabeth Erke Blaser , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , Guovddášbellodaga sámediggejoavkku Elisabeth E. Blaser :
KAP 335 PRESSESTØTTE POST 75 TILSKUDD TIL SAMISKE AVISER	Kap 335 Preassadoarjja poasta 75 Doarjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid bargan dan ala ahte oažžut jođihandoarjaga mainna sáhttet doaibmat dan rollas mii dain lea giellaovddideaddjin ja ođasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med norske aviser .	Sámi áviissain ii leat vejolaš oažžut stuorra vuovdin- ja almmuhandietnasiid danne go lohkkiidlogu ii sáhte buohtastahttit dáža áviissaid lohkkiidloguin .
Sametinget vil understreke behovet for en oppgradering av bevilgninger til samiske aviser hvor målsetninger innen 2005 vil være en dobling av statstilskuddet fra foreslått nivå .	Sámediggi deattuha ahte lea dárbu lasihit juolludusaid sámi áviissaide , nu ahte mihttomearrin ovdal jagi 2005 lea ahte oažžut beali eanet stáhtadoarjaga go mii lea evttohuvvon .
Innen samme tidsperiode bør det være opprettet underkontor tilknyttet en av de allerede eksisterende avisene , i Lule- og sørsamisk område .	Seamma áigodagas galgá leat okta dain juo ásahuvvon áviissain ásahit vuolitkantuvra julev- ja máttasámi guovlluide .
Sametinget har som mål at minst en av avisene kommer ut daglig .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte unnimusat okta sámi áviissain galgá ilbmat beaivválaččat .
For 2001 vil Sametinget foreslå en økning på kr. 3 millioner til 11 millioner kroner .	Jagis 2001 evttoha Sámediggi ahte preassadoarjja bajiduvvo 3 milj. kruvnnuin 11 milj. kruvdnui .
KAP 540 POST 01 5 STILLINGER UNDERLIGGENDE RÅD + SAMISK SPRÅKNEMND	Kap. 540 poasta 01 5 virggi vuollásaš ráđiide + Sámi giellalávdegoddi :
Det er behov for 5 stillinger til Sametinget underliggende råd .	Lea dárbu 5 virgái Sámedikki vuollásaš ráđiin .
Disse stillingene er kostnadsberegnet til omlag 3 mill. kr. behovet utenfor rammen vil være 1,8 mill. kr.	Dát virggit leat meroštuvvon máksit sullii 3 milj. kr. . Dárbu olggobealde rámma livččii 1,8 milj. kr.
KAP 540 POST 01 3 STILLINGER TIL SAMETINGET HOVEDORGANISASJON	Kap. 540 poasta 01 3 virggi Sámedikki váldohálddahussii :
For 2001 er det behov for en styrking av hovedadministrasjon med 3 stillinger , som medfører behov for en økning i rammen på 1,5 mill. kr.	2001 jagis lea dárbu nannet váldohálddahusa 3 ođđa virggiin , mii dahká ahte lea dárbu 1,5 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Forslag 5 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , Sámi válgalihtu Roger Pedersen : Gielda- ja guovlodepartemeanta
Prøveprosjekt	Geahččalanprošeakta
Eldreboliger i samiske bygder .	Boarrásiid dálut sámi giliin .
SVF foreslår bevilget kr. 5.000.000 til kommunenes fordeling via husbanken .	Sámi Válgalihttu evttoha ahte juolluduvvo 5 milj. kr. maid gielddat juogadit viessobáŋkku bokte .
Fiskeridepartementet	Guolástusdepartemeanta
Kartlegging av dagens fiskemottak må igangsettes snarest .	Dáláš guollevuostáiváldinrusttegiid kárten ferte álggahuvvot jođánepmosit .
Kulturdepartementet	Kulturepartemeanta
Tusenårsstedet i Neiden slettes fra lista .	Duhátjahkebáiki Njávdámis sihkkojuvvo eret listtus .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslag 4 , om kap. 540 post 01 , ble trukket tilbake	Eavttuhus 4 kap. 540 poastta 01 birra , gessojuvvui ruovttoluotta .
Forslag 5 , siste del , ble trukket tilbake	Eavttuhus 5 maŋimuš oassi , gessojuvvui ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 , 1. del ( KRD ) , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 vuosttas oassi , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 3 , 2. del , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 nubbi oassi , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 3 , 1. del , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 vuosttas oassi , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 1 , 2 , 4 , ( om samiske aviser ) ble enstemmig vedtatt .	Evttohusat 1 , 2 ja 4 , lasáhusa birra sámi áviissaide , mearriduvvojedje ovttajienalaččat .
Forslag 2 , 2. del ( om Várdobaiki ) ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 Várdobáikki birra , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 5 , 1. del , ble forkastet mot 4 stemmer .	Eavttuhus 5 vuosttas oassi , hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 5 , 2. del , ble forkastet mot 6 stemmer .	Eavttuhus 5 nubbi oassi , hilgojuvvui 33 jienain .
Sametingsrådets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak M. O. Hætta , saksordfører	Isak Mathis O. Hætta , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
3 .	3 .
Elisabeth Erke Blaser	Elisabeth Erke Blaser
4 .	4 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
5 .	5 .
Roger Pedersen Sven-Roald Nystø	Roger Pedersen Sven-Roald Nystø
Roger Pedersen	Roger Pedersen
6 .	6 .
Magne Huuva Per Solli	Magne Huuva Per Solli
7 .	7 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
8 .	8 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
9 .	9 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
10 .	10 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
11 .	11 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
12 .	12 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
13 .	13 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
14 .	14 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
15 .	15 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
16 .	16 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
17 .	17 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
Roger Pedersen ( til forslagene )	Roger Pedersen ( evttohussii )
Per Edvin Varsi ( til forr. orden	Per Edvin Varsi ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta ( til forr. orden	Isak Mathis O. Hætta ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 1999 la om rutinene for sitt budsjettarbeid med samiske spørsmål .	Sámediggi čujuha ahte Ráđđehus lea 1999 stáhtabušeahta oktavuođas rievdadan iežas rutiinnaid sámi áššiid bušeahttabargui .
Sametinget har for inneværende år en friere budsjettmessig stilling ved at tinget får overført hele sin bevilgning på en budsjettpost ( 50-post ) .	Sámedikkis lea dán jagi friijaseabbo bušeahttadilli go diggi oažžu olles juolludusa ovtta bušeahttapoasttas ( 50-poasttas ) .
Erfaringene etter første års drift med rammebudsjett er positive .	Vásihusat maŋŋá vuosttas jagi rámmabušeahttadoaimmain leat buorit .
Nytt for år 2000 er at Regjeringen også bevilger midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler .	Odasin 2000-jagis lea go Ráđđehus maiddái juolluda ruđaid Sámedikki rámmii fágadepartemeanttaid bušeahttakapihttaliid bokte .
Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartement , samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget .	Juolludus lea mielde occodeamen ovttaskas fágadepartemeantta váldit ovddasvástádusa seammás go addojuvvo rámmajuolludussan Sámediggái .
Denne formen er spennende , og Sametinget vil løpende drøfte og samarbeide om budsjettopplegget med Regjering og Storting både hva gjelder form og innhold .	Dát vuohki lea gelddolaš , ja Sámediggi áigu dađistaga divaštallat bušeahttabarggu ja bargat ovttas Ráddehusain ja Stuorradikkiin sihke vuogi ja sisdoalu ektui .
Den samlede rammen som Sametinget disponerer i 2000 , der Kommunal- og regionaldepartementet , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over ulike kapitler og poster har bidratt til Sametingets ramme , fremkommer i følgende oversikt :	Ollislaš rámma maid Sámediggi hálde 2000:s , gos Gielda- ja guovlodepartemeanta , Girko- oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Kulturdepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat iešguđet kapihttaliiguin ja poasttaiguin leamaš mielde Sámedikki rámma ráhkadeamen , oidno cuovvovaccas : [ pic ]
For Sametinget understrekes behovet for å fremme forslag til framtidige tiltak for den samiske befolkning sett i et helhetlig perspektiv .	Vuogádat man mielde galgá ovddidit sámi áššiid ovttas Ráđđehusa stáhtabušeahttabarggu bušeahttakonferánsaide dahká Ráddehussii álkibun ovttastahttit doaimmaid .
Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggái lea fas deaŧalaš ovddidit boahtteáiggi doaibmabidjoevttohusaid sámi álbmogii ollislaš oainnu vuođul .
Arbeidet med budsjettet og nye behov , vil kunne være ett element som relativt lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg , der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov , ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år .	Sámediggi lea gáibidan sámi áššiid bargui ásahuvvot šiehtadallamiid . Bušeahttabargu ja bargu ođđa dárbbuiguin leat bealit mat viehka álkidit sáhttet leat šiehtadallama oassin , gos duohta šiehtadallamiiguin čájehit ruhtadárbbuid , juogadit ovddasvástádusa ja jagis jahkái soabadit bušeahttarámmaid ektui .
Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken .	Dákkár vuogádat buoridivccii gulahallama ja ovttasbarggu hástalusaid ektui mat sámepolitihkas leat .
Sametinget har i nedenforstående forslag lagt til grunn at de ulike departementer hver seg disponerer midler til samiske formål .	Sámediggi lea vuolábeali evttohusas atnán vuođđun ahte iešguđet departemeanttat sierra háldejit ruđaid sámi ulbmiliidda .
Eksisterende tiltak er foreslått videreført slik det fremgår i fordelingen av 2000-budsjettet .	Dálá doaibmabijut leat evttohuvvon jotkojuvvot nugo oidno 2000 bušeahta juogadeamis .
Det vil i forbindelse med budsjettet 2001 bli reist spørsmål om nye behov med det enkelte fagdepartement med prioriterte tiltak for det enkelte departement .	Diggi áigu 2001 bušeahta oktavuođas ovddidit ovttaskas fágadepartemeanttaide ođđa dárbbuid vuoruhuvvon doaibmabijuiguin .
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap. 540 Post 01 6 stillinger underliggende råd + Samisk språknemnd	1 Kap. 540 poasta 01 6 virggi vuollásaš ráđiide + sámi giellalávdegoddi
Det er for 2000 blant annet videreført en bevilgning på 5 mill. kr til større investeringer i forbindelse med Sametingets nybygg .	2000-jahkái lea earret eará jotkojuvvon 5 milj. kr. juolludus stuorát investeremiidda ođđa sámediggevissui .
Investeringsbehovet vil etter all sannsynlighet være dekket gjennom denne bevilgningen selv om det fortsatt er knyttet noe usikkerhet til behovet .	Dát juolludus doaivumis gokčá investerengoluid , váikke vel dárbbut eai leat vuos áibbas cielgasat . Jos rámma jotkojuvvo seamma dásis go dán jagi , de luvvojuvvošedje 2001:s veahá ruđat .
Dette medfører at det i 2001 vil bli frigjort noe midler dersom rammen videreføres på samme nivå som inneværende år .	Dan oktavuođas ferte divaštallat eahpesihkkaris doaibmagoluid ođđa sámediggevisttis ja stuorát bargiiddárbbu .
Det å sikre en forsvarlig driftsbevilgning for Sametinget og underliggende råd fra og med 2001 vil ha høyest prioritet innenfor den eksisterende rammen inkludert frigjorte investeringsmidler .	Dohkálaš doaibmajuolludeami sihkkarastin Sámediggái ja vuollásaš ráđiide 2001 rájes vuoruhuvvo bajimužžii dálá rámmas oktan luvvejuvvon investerenrudaiguin .
Det er et behov for minst 6 stillinger til Sametingets underliggende råd .	Vuollásaš ráđiide dárbbašuvvojit unnimusat 6 virggi .
Disse stillingene er kostnadsberegnet til omlag 3,5 mill. kr. I tillegg er det behov for en økning på kr 800 000 til dekning av Sametingets arbeid med samisk språknemnd som er det fellessamiske organ for språkarbeid .	Dát virggit leat meroštuvvon máksit sulii 3,5 milj. kr. . Dasto dárbbašuvvo 800 000 kr. lasáhus Sámedikki bargui Sámi giellalávdegottis , mii lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid oktasaš sámi giellaáššiid orgána .
2 millioner kan trolig omdisponeres etter firgjøringen av investeringsmidler , de resterende må finansieres ved en rammeøkning , slik at behovet utenfor rammen vil være 2,3 mill. kr.	2 milj. kr. sáhttá doaivumis ođđasis háldet maŋŋá go investerenrudat leat luvvejuvvon , ja dan mii váilu ferte ruhtadit rámma lasihemiin , nu ahte dárbu olggobealde rámma livččii 2,3 milj. kr.
Prt .	Vuor .
2 Kap. 540 post 51 Samisk utviklingsfond	2 Kap. 540 poasta 51 Sámi ovddidanfoanda
I forbindelse med Sametingets behandling av budsjettet for 2000 , så Sametinget seg nødt til å sikre driften av samiske kulturhus som allerede er etablert .	Sámedikki 2000 bušeahta giedahallama oktavuođas fertii Sámediggi sihkkarastit daid sámi kulturviesuid doaimma mat leat juo ásahuvvon .
I en årrekke har Samisk kulturråd vært nødt til å yte årlig krisehjelp til kulturhusenes drift .	Sámi kulturráddi lea ollu jagiid ferten addit heahtedoarjaga kulturviesuid doaimmaide .
Dette har vært med på å undergrave kulturfondets frie midler .	Dát lea leamaš mielde vaháguhttimin kulturfoandda friija ruđaid .
Det er derfor høyt prioritert å få kompensert for denne reduksjonen så raskt som mulig .	Danne lea Sámediggi ferten ruhtadit kulturviesuid doaibmadoarjjanannema ja unnit juolludit Sámi ovddidanfondii .
Derfor prioriteres en styrking av Samisk utviklingsfond svært høyt , med et behov utenfor rammen på 2,5 mill. kr. .	Dát geahpedeapmi ii lean sávahahtti iige guhkit áigái dohkálaš hástalusaid ektui mat leat sámi ealáhusovddideamis .
Dette inkluderer økning i tilskudd til duodji , samisk husflid , med 0,5 mill. kr.	Danne leat dán geahpedeami buhtadeami vuoruhan hui bajás , 2 milj. kr. dárbbuin olggobealde rámma .
Prt .	Vuor .
3 Kap. 540 post 52 Samiske barn og ungdom	3 Kap. 540 poasta 52 Sámi mánát ja nuorat
Samisk kulturråd vil for 2000 disponere kr 2,5 millioner innenfor rammen av kulturfondet til dekning av arbeid for samiske barn og ungdom .	Sámi kulturráddi hálde 2000:s 2,5 milj. kr. kulturfoandda rámmas sámi mánáid ja nuoraid barggu máksimii .
Samisk kulturråd har prioritert tiltak som igangsettes av eller etter initiativ fra barn og unge .	Sámi kulturráddi lea bajimužžii vuoruhan doaibmabijuid maid mánát ja nuorat álggahit dahje vuolggahit .
Når en kulturpolitikk for barn og unge skal utformes , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd de siste årene .	Go mánáid ja nuoraid ollislaš kulturpolitihka galgá hábmet , de lea deaŧalaš váldit vuhtii mo máilbmi lea rievdan maŋimuš jagiid .
Alt fra nære omgivelser til massemedier er med på å forme hverdagen til samiske barn og unge .	Sihke lagas birrasat ja mediat leat mielde hábmemin mánáid ja nuoraid árgabeaivvi .
Samisk kulturråds oppgave blir med utgangspunkt i den samiske kulturen og dens tradisjoner å tilrettelegge tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur .	Sámi kulturráđi bargun lea sámi kultuvrra ja dan árbevieruid vuođul láhcit doaibmabijuid mat duddjojit gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuoda iežas kultuvrii .
Sametinget ønsket allerede i 2000 å styrke denne satsningen gjennom en økning på 2 mill. kr , men det ble dessverre ikke rom for å øke den med mer enn det halve .	Sámediggi háliidii nannet dán áŋgiruššama 2 milj. kr. juo 2000 bušeahtas , muhto dadi bahát ii lean ruhta lasihit poastta eambbo go beliin .
For 2001 er det derfor behov for å styrke denne posten med 1 mill. kr.	Danne lea 2001:s dárbu nannet dán poastta 1 milj. kruvnnuin .
Prt .	Vuor .
4 Kap. 540 post 52 Samiske kulturhus , driftsstøtte	4 Kap. 540 poasta 52 Sámi kulturviesut , doaibmadoarjja
Nåværende samiske kulturinstitusjoner har hatt svært vanskelige vilkår i en årrekke .	Dálá sámi kulturásahusain lea ollu jagiid leamaš hui váttis dilli .
Med henvisning til Sametingets prioritering i sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - ny prioritering , sak 47/98 Statsbudsjettet 2000 , og Sametingets budsjettfordelingen for 2000 , vil Sametinget igjen understreke viktigheten i at eksisterende kulturinstitusjoner sikres en levelig driftsfinansering .	Cujuhusain Sámedikki vuoruhemiide áššis 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi , áššái 47/98 Stáhtabušeahtta 2000 , ja Sámedikki 2000 bušeahttajuogadeapmái , dáhttu Sámediggi ođđasis deattuhit man deaŧalaš lea dálá kulturásahusaide sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami .
Sametinget var for 2000 nødt til å omdisponere midler fra samisk utviklingsfond til kulturhusene ( se kommentarer under prioritet 2 ) .	Sámediggi fertii 2000 bušeahtas váldit ruđaid sámi ovddidanfoanddas kulturviesuide ( gc . mearkkašumiid 2. vuoruheamis ) .
I de fleste sammenhenger faller samiske kulturhus igjennom med hensyn til ordinære driftstilskuddsordninger .	Eanaš oktavuođain eai jovssa sámi kulturviesut dábálaš doaibmadoarjjaortnegiid doarjagiid .
Samtidig er behovet for denne typen institusjoner i områder med relativt spredt samisk bosetning svært stor .	Seammás lea dain guovlluin gos sápmelaččat orrot hui guhkálagaid , hui stuorra dárbu dán lágan ásahusaide .
For at de 6 etablerte kulturhusene som dekkes av ordningen skal kunne sikres en rimelig drift må Sametinget ta et større ansvar på finansieringssiden .	Jos dálá 6 kulturvissui maidda ortnet guoská , galgá sihkkarastit govttolaš doaimma , de ferte Sámediggi váldit stuorát ovddasvástádusa investerema dáfus .
Dette gjelder Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijti Jarnge , Várjjat Sámi Musea og Sámi Dáiddaguovddáš .	Dás lea sáhka ásahusain Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijte Jarnge , Várjjat Sámi Museá ja Sámi Dáiddaguovddáš .
For å klare dette er det behov for å øke rammen med 3,4 mill. kr.	Vai dán nákcešii livččii dárbu 3,4 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Prt .	Vuor .
5 Kap. 540 post 53 Tilskudd til samiske språksentre	5 Kap. 540 poasta 53 Doarjja sámi giellaguovddážiidda
Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentre har arbeidet med å fremme språket lykkes bra .	Vásihusat leat čájehan ahte dain guovlluin gosa leat ásahan giellaguovddážiid , doppe lea giellaovddidanbargu lihkostuvvan bures .
Slike språksentre burde etableres lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser .	Dákkár báikkálaš guovddážiid galggašii ásahit dain guovlluin gos giella ii leat nanus .
Språksentre kan ikke eksistere uten økonomiske ressurser og vi vil derfor foreslå en bevilgning på 2,4 mill. kroner selv om behovet er mye større .	Giellaguovddážat eai ceavcce ekonomalaš resurssaid haga .
I tillegg ønskes en etablering av samisk orddatabank på sør- og lulesamisk , totalt kr. 200.000 , fordelt med kr. 100.000 på hver .	Dasto dáhtošeimmet sátnebáŋkku ásaheami mátta- ja julevsámegillii . Dása biddjojuvvo oktiibuot 200.000,- kr. nu ahte šattašii 100.000,- kr. goabbáige .
Prt .	Vuor .
6 Kap. 540 post 01 Sametingets stedlige kontor i Oslo	6 Kap. 540 poasta 01 Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
For å ivareta Sametingets representasjons- / informasjons- og støttefunsksjoner i Oslo , foreslås det en bevilgning på 1,5 mill. kroner for år 2000 til etablering og drift av kontoret .	Sámedikki ovddastan- / diehtojuohkin- ja doarjjadoaimmaid fuolaheapmái Oslos , evttohuvvo 1,5 mill. kr. juolludus 2001:s kantuvrra ásaheapmái ja jodiheapmái .
Prt .	Vuor .
7 Kap. 540 post 21 Sametingets utredninger og planer	7 Kap. 540 poasta 21 Sámedikki cielggadusat ja plánat
Sametinget har årlig en rekke prosjekter gående med utarbeiding av diverse planer for ulike politikkområder .	Sámedikkis leat juohke jagi iešguđet politihkkasurggiin prošeavttat maidda galggašedje plánat ráhkaduvvot .
De ulike planarbeidene er gjerne eksternfinansiert .	Dávjá leat dát plánat ruhtaduvvon olggobeali rudaiguin .
Behovet for å finansiere slike planer / utredninger er stadig økende , og det er unødvendig arbeidskrevende og for tilfeldig å basere dette på eksterne midler .	Ruhtadárbu dáidda plánaide / cielggadusaide lassána dađistaga , ja gáibida dárbbašmeahttun ollu návccaid ja lea menddo sahtedohko go galgá leat olggobeali ruđaid duohken .
I mange sammenhenger vil det være vanskelig å få finansiert prosjektene , og det er ofte svært arbeidskrevende å få til slik finansiering .	Máŋgii lea váttis gávdnat ruđaid prošeavttaide .
Det er derfor viktig og riktig å legge til grunn at Sametinget selv dekker slike behov innenfor egne rammer .	Lea deaŧalaš ja riekta atnit vuođđun ahte Sámediggi ieš gokčá dákkár dárbbuid iežas rámmaid siskkobealde .
Det foreslås derfor at Sametingets budsjettramme økes med 2 mill. kroner for å dekke tingets behov for utarbeidelse av egne planer / utredninger .	Danne evttohuvvo Sámedikki bušeahttarámma lasihuvvot 2 milj. kruvnnuin gokcan dihte dikki dárbbuid iežas plánaid ja cielggadusaid ráhkadeami oktavuođas .
Det vil kunne finansiere i gjennomsnitt 2 utredninger / planprosjekter pr. år .	Dat ruhtadivccii gaskamearálaccat 2 cielggadusa / plánaprošeavtta jagis .
Prt .	Vuor .
8 Kap. 540 post 53 Samisk språk og moderne teknologi	8 Kap. 540 poasta 53 Sámegiella ja oddaáiggi teknologiija
Sametinget ønsker å sikre at samisk språk kan fungere og faktisk finnes tilgjengelig gjennom løsninger og tilbud også knyttet til nye teknologiske medier .	Sámediggi háliida sihkkarastit ahte sámegiella sáhttá doaibmat ja duohtavuođas gávdno ja lea fidnemis maiddái covdosiin ja fálaldagain mat leat cadnon oddaáiggi teknologiija mediaide .
I den sammenheng er det ønskelig å etablere en ordning som kan sikre finansiering av slike prosjekter .	Dan oktavuođas lea sávaldat ásahit ortnega mii siihkkarasttášii dákkár prošeavttaid ruhtadeami .
Til dette arbeidet er det behov for en økning av rammen på 610 000,- kr.	Dán bargui livččii dárbu 610 000,- kr. lasáhussii rámmas .
Prt .	Vuor .
9 Kap. 540 post 52 Samisk kulturfond	9 Kap. 540 poasta 52 Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling av Samisk kulturfond , foreslås det å øke bevilgningen til fondet med 4 mill. kroner .	Sihkkarastin dihte dohkálaš ovdáneami Sámi kulturfoanddas evttohuvvo fondii 4 mill. kr. lasáhus .
Sametinget ønsker at Samisk kulturråd over Samisk kulturfond skal kunne gjøres i stand til å styrke arbeidet med samisk film og video .	Sámediggi háliida ahte Sámi kulturráddi Sámi kulturfoandda bokte galgá sáhttit nannet sámi filbma- ja videobarggu .
Det er i dag en rekke samiske aktører innenfor denne bransjen som i ulike sammenhenger har gitt signaler om at behovet ikke dekkes av de ordninger som eksisterer i dag .	Leat máŋga sámi aktevra dán fidnosuorggis dál mat iešguđet oktavuođain leat dadjan ahte dálá ortnegat eai govcca dáid dárbbuid .
En styrking av Samisk kulturfond innebærer imidlertid ikke at Samisk kulturråd skal overta ansvar som ligger på andre i dag , men heller gjøres i stand til å samarbeide mer konkret på finansieringssiden med institusjoner som Nordnorsk filmsenter og andre fagmiljøer om ulike prosjekter .	Sámi kulturfoandda nannen ii galgga dattetge dagahit ahte Sámi kulturráddi váldá badjelasas ovddasvástádusa mii dál lea earáid , muhto baicce dahkát vejolažžan kulturráddái bargat ovttas Nordnorsk filmsenteriin ja eará fágabirrasiiguin eambbo konkrehta ruhtadeami dáfus iešguđetlágan prošeavttain .
Økningen dekker også behovet som er blitt aktualisert ved at Samisk kulturråd de to siste årene har fått mange henvendelser og søknader til basisutstillinger i samiske institusjoner .	Lasáhus gokčá maid dárbbu mii lea cuožžilan go Sámi kulturráddi maŋimuš jagiid lea sámi ásahusain ožžon máŋga jearaldaga ja doarjjaohcama vuođđočájálmasaid lágideapmái .
Disse henvendelsene har bakgrunn i endring av praksis om at kostnader til utstillinger skal inngå i byggebudsjettet .	Sivvan dáid jearaldagaide lea go geavahus lea rievdaduvvon nu ahte cájálmasat galget leat oassin huksenbušeahtas .
Dette har medført finansieringsproblemer til basisutstillinger og gjort til at samiske institusjoner ikke får realisert sine planer som planlagt .	Dát lea dahkan váttisin ruhtadit cájálmasaid , ja dahkan sámi ásahusaide váttisin duohtandahkat plánejuvvon áigumušaid .
Den uklare situasjonen vedrørende finansiering av basisutstillinger har medført ekstra økonomisk belastning på samisk kulturfond .	Eahpecielga dilli vuođđočájálmasaid ruhtadeami oktavuođas lea buktán ekonomalaš lassinoadi Sámi kulturfondii .
Prt .	Vuor .
10 Kap. 540 post 53 Rett til opplæring i samisk	10 Kap. 540 poasta 53 Vuoigatvuohta oahppat sámegiela
Erfaringen har vist hittil at samelovens §§ 3 - 7 og 3 - 8 er en bestemmelse som ikke kan realiseres så lenge det ikke gies egne midler til dette .	Vásihusat leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 ja 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtandahkat nu guhká go sierra ruhta ii juolluduvvo dása .
Derfor vil vi fremme forslag om at det etableres en stipendordning for personer som ønsker å lære samisk .	Danne evttohit ásahit stipeandaortnega olbmuid várás geat háliidit oahppat sámegiela .
Det foreslås etablert en stipendordning med 1 mill. kroner som kan forvaltes av Samisk språkråd .	Evttohuvvo 1 milj. kr. stipeandaortnet maid Sámi giellaráddi hálddaša .
Prt .	Vuor .
11 Kap. 540 post 52 Gába - kvinneblad	11 Kap. 540 poasta 52 Gába nissonbláddi
Gába er et samisk kvinneblad , som skrives på nordsamisk og norsk .	Gába lea sámi nissonbláđđi mii čállojuvvo davvisámegillii ja dárogillii .
Gába behøver en permanent statlig finansiering på 1 mill. kroner slik at bladet kan utgis fire ganger årlig .	Gába dárbbaša 1 milj. kr. bissovaš stáhtalaš ruhtadeami vai ilmmašii njealji geardde jagis .
Prt .	Vuor .
12 Kap. 540 post 53 Samisk språkkampanje	12 Kap. 540 poasta 53 Sámi giellakámpanja
I 2001 er det 10 år siden samelovens språkregler ble vedtatt .	2001:s lea 10 jagi dassá go sámelága giellanjuolggadusat mearriduvvojedje .
Sametinget ønsker å markere dette gjennom en egen språkkampanje for bruk av samisk språk .	Sámediggi háliida calmmustit dán sierra giellakampanjain mii galggašii ovddidit sámegiela geavaheami .
Sámegielain birge vil være en språklig miljøvernkampanje med målsetting om å få flest mulig både offentlige institusjoner , samiske organisasjoner og privatpersoner til å bruke samisk .	Sámegielain birge šattašii gielalaš birasgáhttenkampanjan man áigumuššan lea oažžut nu ollugiid go vejolaš , sihke almmolaš ásahusaid , sámi organisašuvnnaid ja priváhta olbmuid hállat sámegiela .
Til denne kampanjen er det behov for en økning i rammen på 1 mill. kr.	Dása lea dárbu 1 milj. kr. lasáhussi rámmas .
Prt .	Vuor .
13 Kap. 540 post 52 Tilskudd til samiske forlag	13 Kap. 540 poasta 52 Doarjja sámi lágádusaide
Støtte til samiske forlag bør økes til 4 millioner kroner .	Doarjja sámi lágádusaide galggašii lasihuvvot 4 milj. kruvnnuin .
Sametinget vil i den sammenheng også ta initiativ til å få en klarere rollefordeling mellom Samisk læremiddelsenter og samiske forlag hva gjelder produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu dan oktavuođas maid vuolggahit barggu mii galgá dahkat Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid gaskasaš rollajuogadeami cielgaseabbun oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas .
Prt .	Vuor .
14 Kap. 540 post 01 4 stillinger til Sametingets hovedadministrasjon	14 Kap. 540 poasta 01 4 virggi Sámedikki váldohálddahussii
Sametingets engasjement innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid , reindrift , næringspolitikk og regionalpolitikk , har gjennom en årrekke gjort at de administrative ressursene i hovedadministrasjonen er under et svært stort press .	Sámedikki beroštupmi stuorra surggiin nugo riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggus , boazodoalus , ealáhuspolitihkas ja regiovdnapolitihkas , lea guhká dagahan váldohálddahusa hálddahuslaš resurssaide hui lossa noadi .
For 2001 er det behov for en styrking av hovedadministrasjonen med 4 nye stillinger , som medfører behov for en økning i rammen på 2 mill. kr.	2001 jagis lea dárbu nannet váldohálddahusa 4 ođđa virggiin , mii dahká ahte lea dárbu 2 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Girko- oahpahus- ja dutkandepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap 0206 Post 50 Samiske læremidler	1 Kap. 206 poasta 50 Sámi oahpponeavvut
Det foreslås en økning i bevilgning i forhold til foreløpig tilsagn for år 2000 .	Evttohuvvo juolluduslasáhus gaskaboddosaš lohpádusa ektui jahkái 2000 .
Dette gjøres i samsvar med planutkast for strategisk plan 2001 - 2005 .	Dát dahkkojuvvo 2001-2005 strategalaš plánaeavttuhusa mielde .
Det vil derfor være viktig å jobbe for å bedre rammevilkårene for læremiddelproduksjon .	Dál váilot ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa sámi oahppoplána mielde .
Rammevilkårene som det i den sammenheng kan vises til er bl.a. :	Danne livččii deaŧalaš buoridit oahpponeavvobuvttadeami rámmaeavttuid .
økonomiske vilkår , sosiale ordninger og tilbud om kompetanseutvikling for de som lager samiske læremidler .	ekonomalaš eavttut , sosiálalaš ortnegat ja gelbbolašvuodanannenfálaldagat daidda geat ráhkadit sámi oahpponeavvuid .
retningslinjer for støtte fra SND til samiske forlag .	SND:a doarjjanjuolggadusat sámi lágádusaid ektui .
I henhold til dagens forskrifter og rundskriv er bedrifter som mottar løpende offentlig støtte utelukket fra å motta støtte fra de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler som SND forvalter .	Dálá njuolggadusaid ja johtocállosiid mielde eai sáhte fitnodagat mat ožžot joatki almmolaš doarjaga , oažžut doarjaga guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaomiin maid SND hálddaša fitnodagaid várás .
Derfor må retningslinjene endres slik at bedrifter som mottar løpende offentlig støtte for å fremme samisk språk , kultur og samfunnsliv , skal være unntatt fra denne regelen .	Danne ferte rievdadit njuolggadusaid nu ahte fitnodagagaide mat ožžot almmolaš doarjaga sámi giela , kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái , eai guoskka dát njuolggadusat .
I tillegg til å fortsette utarbeiding av igangsatte læremidler , forutsetter planen at følgende igangsettes :	Lassin dasa ahte joatkit álggahuvvon oahpponeavvobargguid , bidjá plána eaktun ahte čuovvovaš doaimmat álggahuvvojit :
Tilpassing og oversetting av matematikkverk til nordsamisk for 3 årstrinn i grunnskolen .	matematihkkaneavvuid heiveheapmi ja jorgaleapmi davvisámegillii vuoddoskuvlla 3. luohkkái
Større satsning på utvikling av IKT-læremidler til grunnskolen og videregående opplæring .	eambbo searaid DKT-oahpponeavvuid ovddideapmái vuoddo- ja joatkkaskuvlii
Oversetting av en del læreverk fra samisk til norsk , spesielt beregnet på samiske elever som ikke behersker nordsamisk .	muhtun oahpponeavvuid jorgaleapmi sámegielas dárogillii , earenoamáš sámi ohppiide geat eai máhte davvisámegiela
Tilpasning av en del eldre læreverk slik at de kan brukes etter L97-S .	muhtun boarráseabbo oahpponeavvuid heiveheapmi vai sáhttet geavahuvvot ođđa sámi oahppoplána miele
Dette medfører en kostnadsøkning på 3 mill. kroner .	Dát mearkkaša 3 milj. kr. lassigolu .
Prt 2 Kap 0206 post 01 Driftsutgifter - Sametingets opplæringsavdeling	Vuor . 2 Kap 0206 poasta 01 Doaibmagolut — Sámedikki oahpahusossodat
I forbindelse med intensiveringen av arbeidet med Spesialpedagogiske læremidler er det behov for at opplæringsavdelingen styrkes med 2 stillinger som foreslått i St.meld. nr. 23 .	Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvobarggu áŋgiruššama oktavuođas lea dárbu nannet oahpahusossodaga 2 virggiin nugo lea evttohuvvon stuorradiggediedáhusas nr. 23 .
Prt .	Vuor .
3 Kap. 0243 post Særskilte samiske tiltak innen spesialpedagogikk	3 Kap. 0243 poasta Sámi earenoamášpedagogalaš doaibmabijut
Etter at Programmet for Nord-Norge blir avviklet 01.01.2000 overføres en del tiltak til Sametinget .	Maŋŋá go Davvi-Norgga prográmma heaittihuvvo 01.01.2000 sirdojuvvojit muhtun doaibmabijut Sámediggái .
Midlene skal gå til etablering av samisk tyngdepunkt , styrking av Sametingets opplæringsavdeling og til kompetansehevingstiltak innen spesialpedagogikk ( jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ) .	Rudat galget geavahuvvot sámi guovddáža ásaheapmái , Sámedikki oahpahusossodaga nannemii ja earenoamášpedagogalaš gelbbolašvuodanannemii ( vrd. stuorradiggeprp. nr. 1 lasánus nr. 6 )
Prt .	Vuor .
4 Kap. 0244 post 70 Spesialpedagogiske læremidler	4 Kap. 0244 poasta 70 Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvut
Nasjonalt læremiddelsenter har det overordnete ansvaret for spesialpedagogiske læremidler .	Bajimuš ovddasvástádus earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuin lea Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS ) .
Sametinget forutsetter at det overføres midler fra NLS for utvikling og produksjon av samiske spesialpedagogiske læremidler .	Sámediggi bidjá eaktun ahte sirdojuvvojit ruđat NLS:as sámi earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ovddideapmái ja buvttadeapmái .
Prt .	Vuor .
5 Kap 0206 post 21 Spesielle driftsutgifter	5 Kap 0206 poasta 21 Earenoamáš doaibmagolut
Posten skal nyttes til utgifter knyttet til læremiddelproduksjon som Sametinget selv står for .	Poasta galgá geavahuvvot goluide mat leat cadnojuvvon Sámedikki iežas oahpponeavvobuvttadeapmái .
Det foreslås ingen økning i forhold til år 2000 .	2000 ektui ii evttohuvvo lasáhus .
Prt .	Vuor .
6 Kap 0228 post 21 kvalitetsutvikling i grunnskolen	6 Kap 0228 poasta 21 Gelbbolašvuodaovddideapmi vuoddoskuvllas
A. Videreføring av igangsatte prosjekter :	A. Álggahuvvon prošeavttaid joatkka :
Kartleggingsmateriell i lesing på samisk kr. 400.000	sámegiela lohkama kárten kr. 400.000
Revitalisering av samisk språk kr. 300.000	sámegiela ođđasis ealáskahtttin kr. 300.000
Kvalitet i matematikkopplæringen ( KIM ) kr. 400.000	kvalitehta matematihkkaoahpahusas ( KIM ) kr. 400.000
Ulike kompetansehevingstiltak kr. 300.000	iešguđetlágan gelbbolašvuodanannendoaim . kr. 300.000
B. Samisk begynneropplæringsprosjekt kr. 1.000.000	B. sámegiel álgooahppoprošeakta kr. 1.000.000
C. Andre utviklingstiltak som ulike typer lærings- kr. 500.000arenaer , eldre som ressurs og IT utviklingsprosjekt	C. eará ovddidandoaimmat nugo iešguđetlágan kr. 500.000oahppoarenat , boarrásat resursan ja DT ovddidanproš .
Total ramme kr. 2.900.000	Ollislaš rámma kr. 2.900.000
Sametinget forutsetter at det settes av midler på kap. 228 til videreføring av ulike utviklingsprosjekter , bl.a. Kartleggingsmateriell i lesing på samisk , Revitalisering ( Interreg prosjekt – Norges andel ) , KIM og kompetansehevingstiltak .	Sámediggi bidjá eaktun ahte biddjojuvvojit ruđat kap. 228 iešguđetlágan ovddidanprošeavttaid joatkimii , ea.ea. sámegiela lohkama kártenávdnasiidda , sámegiela ođđasis ealáskahttimii ( Interregprošeakta — Norgga oassi ) , KIM ja gelbbolašvuodanannemii .
Det må videre avsettes midler til ulike små prosjekter som kan føre til en utvikling i samisk skole .	Dasto fertejit biddjojuvvot ruđat iešguđetlágan smávva prošeavttaide mat sáhttet leat mielde ovddideamen sámi skuvlla .
Prt .	Vuor .
7 Kap. 0238 post 21 Kvalitetsutvikling i Samisk videregående opplæring	7 Kap. 0238 poasta 21 Gelbbolašvuodaovddideapmi sámi joatkkaoahpahusas
Kap. omfatter bl.a. :	Kap. siskkilda ea.ea. :
utvikling av nye læreplaner , revisjon ev eksisterende læreplaner og videreutvikling av elev- og lærlingvurdering	ođđa oahppoplánaid ovddideapmi , dálá oahppoplánaid revideren ja oahppi- ja oahpahalliárvvoštallama ovddideapmi
sentralinitiert FoU-arbeid og forskning	eiseválddiidinitieren FoU-bargu ja dutkan
etterutdanning for lærere og opplæringsansvarlige i bedrift	oahpaheddjiid ja fitnodagaid oahpahusovddasvástideddjiid lassioahpahus
ledelsesutvikling	jodiheaddjiovddideapmi
utvikling av tilbudsstruktur	fálaldatstruktuvrra ovddideapmi
miljø og utvikling	biras ja ovddideapmi
Opplæringsavd . i Sametinget tar sikte på å :	Sámedikki oahpahusossodaga áigumuššan lea :
se på gjennomgangen av tilbudsstrukturen i samisk videregående opplæring eventuell revisjon av læreplaner	geahcadit sámi joatkkaoahpahusa fálaldatstruktuvrra , oahppoplánaid vejolaš revideren
foreslå nye læreplaner , f.eks. duodji GK og tilpasse GK media- og kommunikasjonsfag til samisk videregådende opplæring	evttohit ođđa oahppoplánaid , omd. duodji GK ja heivehit GK media- ja kommunukašuvdnafága sámi joatkkaoahpahussii
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) i opplæringen :	Diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija ( DKT ) oahpahusas :
videreføre og styrke arbeidet med IKT-utdanningen i samisk videregående opplæring	joatkit ja nannet sámi joatkkaoahpahusa DKT-oahpu
gi bedre utdanningstilbud til lærere innen IKT i samisk videregående opplæring i form av etterutdanning og kompetanseutvikling	addit buoret DKT-oahppofálaldaga sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiide lassioahpahussan ja gelbbolašvuodaovddideapmin
Etterutdanning og ledelsesutvikling :	Lassioahppu ja jodiheaddjiovddideapmi :
styrke kompetansen til lærere og skoleledere i samisk videregående opplæring i samarbeide med fylkeskommunene og andre samiske institusjoner	ovttas fylkkagielddaiguin ja eará sámi ásahusaiguin nannet sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiid ja skuvlajodiheddjiid gelbbolašvuoda
etterutdanning relatert til samiske fag bør intensiveres	lassioahpahus mii guoská sámi fágaide galgá nannejuvvot
rådgivningstjenesten må omorganiseres og styrkes i den samiske videregående skolen	sámi joatkkaskuvllaid ráddeaddibálvalusa ferte ođđasis organiseret ja nannet
Samisk forskning	Sámi dutkan
Sametinget har i arbeidet med vilkårene for samisk forskning sett behovet for en klarere satsning innenfor flere områder .	Sámediggi lea go lea geahcadan sámi dutkama eavttuid , oaidnán ahte lea dárbu cielgaseabbo áŋgiruššamii máŋgga suorggis .
Det er fremmet ulike initiativ gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd , bl.a. behovet for en avklaring av ansvaret for finansiering av samisk forskning , samt behovet for å stimulere rekrutteringen av forskere .	Ovttasbarggu bokte Norgga dutkanrádiin leat ovddiduvvon iešguđetlágan initiatiivvat , ea.ea. dat ahte lea dárbu čielggadit geas lea ovddasvástádus ruhtadit sámi dutkama , ja dasto ahte lea dárbu movttiidahttit sámi dutkiid rekruterema .
Det er bl.a. lansert en mulig etablering av et eget samisk forskningsråd med selvstendig finansiering .	Lea ea.ea. evttohuvvon sierra sámi dutkanrádi vejolaš ásaheapmi iežas ruhtademiin .
Sametinget har så langt ikke noen konkret kostnadsberegning av dette initiativet , men vil i budsjettprosessen for 2001-budsjettet komme tilbake med konkrete behov .	Sámedikkis ii leat vuos makkárge konkrehta golahusmeroštus dákkár doaimmas , muhto áigu 2001 bušeahttaproseassas ovddidit konkrehta dárbbuid .
Barne- og familedepartementet - arbeid med samiske barnehager	Mánáid- ja bearašdepartemeanta — bargu sámi mánáidgárddiiguin
BFD har fra 1995 tildelt midler til utvikling av læremidler på samisk til bruk i barnehager .	MFD lea 1995 rájes juohkán ruđaid sámi oahpponeavvuid ovddideapmái mánáidgárddiide .
Årlig bevilgning har kun vært kr 200 000,- .	Jahkásaš juolludus lea leamaš dušše kr 200 000,- .
Da det er stor mangel på samiske læremidler tilpasset samiske barnehager ser en det som nødvendig å øke summen til kr 500 000 pr år .	Dan sivas go váilot ollu sámi oahpponeavvut mat heivešedje mánáidgárddiide , lea dárbu lasihit submi 500 000,- kruvdnui jahkái .
Det er i tillegg et stort behov i barnehager og kommuner for veiledning og oppfølging i arbeidet med å tilpasse rammeplanen til lokale forhold .	Dasto lea mánáidgárddiin ja gielddain stuorra dárbu oaivadeapmái ja čuovvuleapmái rámmaplána heiveheami oktavuođas báikkálaš diliide .
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap. 326 post 78 Samisk spesialbibliotek	1 Kap. 326 poasta 78 Sámi sierrabibliotehka
I forbindelse med budsjettet for 2000 har Sametinget utrykt behovet for å finne en løsning for det lule- og sørsamiske språkområdet og Samisk spesialbiblioteks ansvar for disse områdene .	Sámediggi lea 2000 bušeahta oktavuođas lohkan dárbun gávdnat covdosa julev- ja máttasámi giellaguvlui ja sámi sierrabibliotehka ovddasvástádussii dáin guovlluin .
Det må i det videre arbeidet satses også i disse områdene .	Viidáset barggus ferte áŋgiruššat dáid guovlluid ektui .
Det foreslås derfor at rammen til spesialbiblioteket økes med 800 000,- kr til dette arbeidet .	Danne evttohuvvo 800 000 kr. lasáhus sierrabibliotehka rámmii dán barggu nammii .
Egne bibliotekarstillinger i de to områdene organisert som filialer under samisk spesialbibliotek vil kunne være en løsning .	Vejolaš coavddusin sáhtáše leat sierra bibliotehkárvirggi dán guovtti guovllus , organiserejuvvon Sámi sierrabibliotehka ossodahkan .
Et velfungerende spesialbibliotek for hele det samiske området er et sentralt element i Sametingets arbeid for å styrke satsningen på språk og kultur for alle samer .	Sierrabibliotehka mii doaibmá bures olles sámis , lea guovddáš beallin Sámedikki barggus giella- ja kulturáŋgiruššama nannemis buot sápmelaččaide .
Prt .	Vuor .
2 Kap. 320 post 73 Tusenårssted - Østsamisk museumsanlegg , Neiden	2 Kap. 320 poasta 73 Duhátjahkebáiki — Nuortalaš museárusttet Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan Nuortalaš museárusttega Njávdámis sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere et Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortalaš museárusttega ásaheapmi lea kultursuodjalandoaibma maid sihke sámi ja nášuvnnalaš oktavuođas ferte atnit hui deaŧalažžan .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaš joavku lea unni , ja sin earenoamáš historjjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas dahká dárbbašlažžan ahte stáhta berošta kultursuodjalanbargguin .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden er beregnet til rundt 20 mill. kr. .	Huksengolut Nuortalaš museárusttegii Njávdámis leat meroštuvvon dahkat birrasii 20 milj. kr. .
Sametinget fremmer forslag om 10 mill. kr i år 2001 og vil fremme forslag om tilsvarende beløp til statsbudsjettet 2002 avhengig av endelig godkjent kostnadsramme .	Sámediggi evttoha 10 milj. kr. 2001:s , ja áigu evttohit seamma ollu 2002 stáhtabušehttii , loahpalaččat dohkkehuvvon golahusrámma duohken .
Prt .	Vuor .
3 Kap. 320 post 73 Ája samisk senter , Kåfjord	3 Kap. 320 poasta 73 Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Ája samisk senter er et prioritert tiltak både i kommune- og fylkesplan , og Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert Ája samisk senter øverst av kulturhus som skal etableres .	Ája sámi guovddáš lea bajás vuoruhuvvon doaibmabidju sihke gieldda- ja fylkkaplánas , ja Sámediggi lea « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » meannudeami oktavuođas vuoruhan Ája sámi guovddáža bajimužžii kulturviesuin mat galget ásahuvvot .
Ája samisk senter søkes realisert med statlig , fylkeskommunal og kommunal finansiering .	Áigumuššan lea Ája sámi guovddáža duohtandahkat stáhtalaš , fylkkagielddalaš ja gielddalaš ruhtademiin .
Den statlige delen er budsjettert med 16 mill. kroner av totale byggekostnader på 32 mill. kroner i år 2001 .	Stáhtalaš oassi lea bušeterejuvvon 16 milj. kruvnnuin 32 milj. kr. ollislaš huksengoluin 2001:s .
Restbeløpet vil bli fremmet til statsbudsjettet 2002 .	Loahppasubmi ovddiduvvo 2002 stáhtabušehttii .
Beregnet kostnadsramme økte fra 26 til 32 mill. kr etter at Statsbygg foretok en gjennomgang av prosjektet , og Sametingets forslag til bevilgning bygger på dette .	Meroštuvvon golahusrámma lassánii 26 milj. kruvnnus 32 milj. kruvdnui maŋŋá go Statsbygg geahcadii prošeavtta , ja lea Sámedikki evttohusa vuođđun .
Prt .	Vuor .
4 Kap. 335 post 75 Tilskudd til samiske aviser	4 Kap. 355 poasta 75 Darjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid bargan dan ala ahte oažžut jođihandoarjaga mainna sáhttet doaibmat dan rollas mii dain lea giellaovddideaddjin ja ođasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med norske aviser .	Sámi áviissain ii leat vejolaš oažžut stuorra vuovdin- ja almmuhandietnasiid danne go lohkkilogu ii sáhte buohtastahttit dáža áviissain .
Sametinget vil understreke behovet for en oppgradering av bevilgninger til samiske aviser hvor målsetninger innen 2005 vil være en dobling av statstilskuddet fra foreslått nivå .	Sámediggi deattuha ahte lea dárbu lasihit juolludusaid sámi áviissaide , nu ahte mihttomearrin ovdal jagi 2005 lea ahte oažžut duppalgeardde eanet stáhtadoarjaga go dan mii lea evttohuvvon .
Innen samme tidsperiode bør det være opprettet underkontor tilknyttet en av de allerede eksisterende avisene , i lule- og sørsamisk område .	Seamma áigodagas galgá leat ásahuvvon vuolitkantuvra mas lea oktavuohta oktii dain juo ásahuvvon áviisii , julev- ja máttasámiguovllus .
Sametinget har som mål at minst en av avisene kommer ut daglig .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte unnimusat okta sámi áviissain galgá ilbmat beaivválaččat .
For 2001 vil Sametinget foreslå en økning på kr. 3 millioner til 11 mill. kroner .	Jagis 2001 evttoha Sámediggi ahte preassadoarjja bajiduvvo 3 milj. kruvnnuin 11 milj. kruvdnui .
Prt .	Vuor .
5 Kap. 324 post 70 Beaivváš Sámi Teáhter	5 Kap. 324 poasta 70 Beaivváš Sámi Teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på 10,047 mill. kr. til Beaivváš Sámi Teáhter i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 10 047 milj. kr. juolludusa Beaivváš Sámi Teáhterii 2000:s .
Dette er langt under det teateret selv hadde budsjettert .	Dát lea sakka unnit go maid teáhter lei ieš bušeteren .
For å kunne utføre de tiltakene som er satt av teateret er det behov for en bevilgning på 12,5 mill. kr.	Vai teáhter beasašii dahkat bargguid maid lea áigon , de dárbbašuvvo 12,5 milj. kr. juolludus .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til 12,5 mill. kroner .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusa 12,5 milj. kruvdnui .
Prt .	Vuor .
6 Kap. 328 post 70 Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	6 Kap. 328 poasta 70 Sámiid Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på 2,788 mill. kr til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ( SVD ) i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 2,788 milj. kr. juolludusa Sámiid Vuorká-Dávviriidda ( SVD ) 2000:s .
Sametinget har for inneværende år engasjert SVD i arbeidet med etableringen av et østsamisk museum i Neiden .	Sámediggi lea dán jagi eŋgašeren SVD nuortalaš musea ásaheami bargui Njávdámis .
2 prosjektmedarbeidere ble i 1999 engasjert til å arbeide med dette , og stillingene ble finansiert av Samisk kulturråd og Samisk næringsråd .	1999:s eŋgašerejuvvojedje 2 prošeaktamielbargi dán bargui , ja virggiid ruhtadedje Sámi kulturráddi ja Sámi ealáhusráddi .
Det forventes at det er behov for å videreføre dette arbeidet i 2001 og Sametinget vil be om at dette i 2001 finansieres over SVDs ordinære driftsbevilgning med 1,5 mill. kr.	Vurdojuvvo ahte lea dárbu joatkit barggu 2001:s , ja Sámediggi dáhtošii dán 2001:s ruhtaduvvot SVD:a dábálaš doaibmajuolludeami bokte 1,5 milj. kruvnnuin .
For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er det nødvendig å sette av midler til investering av utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Cadahan dihte dáidaga ja kulturhistorjjá sámi našonalmuseá ásaheami , lea dárbu bidjat ruđaid Sámiid Vuorká-Dávviriid viiddideapmái vai cáhkada maiddái sámi dáiddamuseá . Álgovuorus ohcat 1,5 milj. kr. plánenjuolludusa dán bargui .
Med bakgrunn i det ovenfornevnte , samt SVDs behov for en styrking av det eksisterende budsjettet foreslår Sametinget at rammen økes med 3,5 mill. kr.	Bajábeali namuhuvvoma vuođul ja SVD:a dárbbuid vuođul nannet dálá bušeahta , evttoha Sámediggi 3,5 milj. kr. lasáhusa rámmas .
Prt .	Vuor .
7 kap 320 post 73 Várdobáiki - samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten	7 Kap. 320 poasta 72 Várdobáiki — Mátta-Tromssa / Ofuohta sámi kulturviessu
Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert bygging av Várdobáiki som neste kulturhussatsing .	Sámediggi lea meannudettiinis « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » prioriteren Várdobáikki huksema boahtte kulturviessun .
Plangruppa for Várdobáiki har søkt om en byggebevilgning for første byggetrinn på 19,3 mill. kr. .	Várdobáikki plánenjoavku lea ohcan 19,3 milj. kruvdnosaš juolludusa vuosttas huksendássái .
Dette er 1. byggetrinn i den desentraliserte modellen Várdobáiki skal bygges etter .	Dát lea desentraliserejuvvon málle vuosttas huksendássi man mielde Várdobáiki galgá huksejuvvot .
Sametinget fremmer forslag om 10 mill. kr. i 2001 , og vil fremme forslag om videre finansiering til Statsbudsjettet år 2002 .	Sámediggi evttoha 10 milj. kr. jahkái 2001 , ja áigu ovddidit ruhtadeami viidáseappot Stáhtabušeahtas 2002 .
Sosial- og helsedepartementet	Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Prt .	Vuor .
1 Kap. 701 post 21 Samisk helseforskning	1 Kap. 701 poasta 21 Sámi dearvvasvuodadutkan
I 1999 ble det igangsatt et arbeid på utredning om samisk helseforskning med tildeling fra Sosial- og helsedepartementet .	1999:s álggahuvvui cielggadanbargu sámi dearvvašvuođadutkama birra masa Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta juolludii ruđa .
Utredningen ble ferdigstilt i juni 1999 .	Cielggadus gárvvistuvvui 1999 geassemánus .
Behovet for forskning og undervisning om helseforhold i den samiske befolkning beskrives i utredningen .	Cielggadus cilge ahte lea dárbu dutkat ja oahpahit sámi álbmoga dearvvasvuodadiliid birra .
Den overordnede målsettingen med forskning og undervisning om samiske helseforhold er å øke kvaliteten på helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkningen , og dermed gjøre tjenester innen helse- og sosialsektoren likeverdig for den norske og den samiske befolkningen .	Dutkama ja oahpaheami bajimuš mihttomearrin sámi dearvvasvuodadiliid birra lea nannet dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sámi álbmogii , vai sosiála- ja dearvvasvuodabálvalusat sámi álbmogii livčče seammaárvosaccat go dat bálvalusat maid dáža álbmot oažžu .
Sametinget registrerer at tiltaket ikke er prioritert i forslag til statsbudsjettet for år 2000 .	Sámediggi oaidná ahte doaibmabidju ii leat prioriterejuvvon 2000 stáhtabušeahttaeavttuhusas .
Sametinget ber om en økning på 2,4 mill. kr utenfor rammen på kap. 701 post 21 til opprettelse av Sámi dearvvasvuođadutkan / Samisk helseforskning i 2001 .	Sámediggi dáhtošii 2,4 milj. kr. lasáhusa olggobealde rámma kap. 701 poasttas 21 Sámi dearvvašvuođadutkama ásaheapmái 2001:s .
Sametinget vil komme tilbake til budsjettbehov i 2002 i tråd med forslagene fra utredningen om etablering av et eget senter for Samisk helseforskning .	Sámediggi áigu ovddidit 2002 bušeahttadárbbuid daid evttohusaid mielde mat leat cielggadusas sámi dearvvašvuođadutkama sierra guovddáža ásaheami birra .
Prt .	Vuor .
2 Kap. 701 post 21 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	2 Kap. 701 poasta 21 Dearvvasvuoda- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii
I forslag til statsbudsjett for 2000 vedrørende samiske helse- og sosialsaker er det foreslått 5 mill kroner til formålet .	2000-jagi stáhtabušeahttaeavttuhusas sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid birra lea evttohuvvon 5 milj. kr. dán ulbmilii .
Dette er det samme som for 1999 .	Dát lea seamma ollu go 1999:s .
Disse midlene omfatter prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , som Sametinget tildeler .	Dát ruđat siskkildit prošeaktarudaid NOU 1995:6 Dearvvasvuoda- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii cuovvuleapmái , maid Sámediggi juolluda .
Sametinget registrerer at et stort arbeid er igangsatt som følge av NOU 1995:6 , men omfanget av tiltaksrekken har ikke vært mulig å øke på grunn av at det ikke har vært innvilget økte midler til formålet , tatt i betraktning at gjennomføringen av helse- og sosialplanen har pågått siden 1995 .	Sámediggi oaidná ahte lea álggahuvvon stuorra bargu NOU 1995:6 geažil , muhto ii leat leamaš vejolaš lasihit doaibmabijuid viidodaga danne go eai leat juolluduvvon eambbo ruđat dán ulbmilii vaikke vel dearvvasvuođa- ja sosiálaplána cadaheapmi lea dáhpáhuvvan 1995 rájes .
På grunn av det store behovet for satsning på samiske helse- og sosialtjenester er det i 2001 behov for en økning i rammen på 2 mill. kr på denne posten .	Danne go lea nu stuorra dárbu bidjat searaid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide , lea dán poasttas 2001:s dárbu 2 milj. kr. lasáhussii rámmas .
Saken avsluttet 25. november 1999 kl. 15.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 15.50 .
Sak 46/99 Sametingets regionalpolitiske arbeid	Ášši 46/99 Sámedikki regiovdnapolitihkalaš bargu
Saken påbegynt torsdag 25. november 1999 kl. 15.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 15.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Agderforsknings prosjektrapport 21/99 « Ka kan æ få peng ti ? »	Agderforskning prošeaktaraporta 21/99 « Ka kan æ få pæng ti ? »
Om rollefordelingen mellom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond , Samisk næringsråd og kommunale næringsfond i Indre Finnmark	Stáhta ealáhus- ja guovlluovddidanfoandda , Sámi ealáhusráđi ja Sis-Finnmárkku gielddaid ealáhusfoanddaid gaskasaš rollajuogadeapmi
« Næringsstrategier for Nord-Norge » Statusrapport til Regjeringes NOrd-Norgeutvalg , juni 1999	« Davvi-Norgga ealáhusstrategiijat . » Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti stahtusraporta , geassemánnu 1999
Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28.20.1999 til Finnmark fylkeskommune	Gielda- ja guovlodepartemeantta 28.10.99 reive Finnmárkku fylkagildii
Sametingets vedtak i sak 7/99 Årsmelding for Sametingets underliggende råd	Sámedikki 22. - 26.02.99 dievasčoahkkima mearrádus áššis 7/99 Sámedikki vuollásaš ráđiid jahkedieđáhusat
Utviklingsforumet for Indre Finnmark - Strateginotat 30.06.1999	Sis-Finnmárkku ovddidanforum 30.06.99 strategiijanotáhta
« Det Grønne Arktis » Landsdelsutvalgets program 2000 - 2003	« Det Grønne Arktis » Riikkaoasselávdegotti 2000-2003 prográmma
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget mener at tingets regionalpolitiske virksomhet må styrkes .	Sámediggi oaivvilda ahte dikki guovllupolitihkalaš doaimma ferte nanosamahttit .
Sametingsrådet bes iverksette de nødvendige tiltak i denne sammenheng .	Bivdit Sámediggeráđi bidjat johtui dárbbašlaš doaibmabijuid dán oktavuođas , earret eará :
Prioritere arbeidet i Regjeringens Nord-Norgeutvalg og Utviklingsforumet for Indre Finnmark .	Prioriteret Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti ja Sis-Finnmárkku ovddidanforuma barggu .
Forsere arbeidet med gjennomgangen av organiseringen av Sametingets underliggende råd , og deres oppgaver og funksjoner , sammen med strukturen i Sametingets tilskuddsordninger .	Hoahpuhit barggu mii guoská Sámedikki vuollásaš ráđiid organiseremii , ja daid bargguide ja doaimmaide Sámedikki doarjjaortnegiid struktuvrrain fárrolaga .
Relevante framtidige organisatoriske alternativer skal vurderes , herunder ett eventuelt tilskuddsorgan .	Boahtteáiggi várás galget árvvoštallojuvvot relevánta organisatuvrralaš molsaeavttut , maiddái dušše okta doarjjaorgána .
Saken bes fremmet overfor Sametingets plenum i mai 2000 .	Ášši galggašii ovddiduvvot Sámedikki miessemánu 2000 dievasčoahkkimii .
Å søke om medlemskap for Sametinget i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .	Ohcat Sámedikki Davvi-Norgga ja Davvi-Trøndelága riikkaoasselávdegoddái lahttun .
Sametinget foreslås å være representert med inntil fem samtingsrepresentanter som medlemmer med personlige varamedlemmer .	Sámediggi evttoha iežas ovddasteaddjin eanemusat vihtta sámediggeáirasa lahttun várrelahtuiguin .
Sametingsrådet oppnevner et medlem og fire oppnevnes av plenum .	Sámediggeráđđi nammada ovtta lahtu ja dievasčoahkkin fas njealljása .
Disse skal så langt som mulig være fra de fylkene Landsdelsutvalget omfatter .	Sii galget nu guhkás go vejolaš leat eret dain fylkkain maidda Riikaoasselávdegoddi guoská .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 31 tilstede .	39 áirasis ledje 31 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
3 .	3 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
4 .	4 .
Jarle Jonassen Sven-Roald Nystø	Jarle Jonassen Sven-Roald Nystø
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Egil Olli	Egil Olli
6 .	5 .
Olav Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget mener at tingets regionalpolitiske virksomhet må styrkes .	Sámediggi oaivvilda ahte dikki guovllupolitihkalaš doaimma ferte nanosamahttit .
Sametingsrådet bes iverksette de nødvendige tiltak i denne sammenheng .	Bivdit Sámediggeráđi bidjat johtui dárbbašlaš doaibmabijuid dán oktavuođas , earret eará :
Prioritere arbeidet i Regjeringens Nord-Norgeutvalg og Utviklingsforumet for Indre Finnmark .	Prioriteret Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti ja Sis-Finnmárkku ovddidanforuma barggu .
Forsere arbeidet med gjennomgangen av organiseringen av Sametingets underliggende råd , og deres oppgaver og funksjoner , sammen med strukturen i Sametingets tilskuddsordninger .	Hoahpuhit barggu mii guoská Sámedikki vuollásaš ráđiid organiseremii , ja daid bargguide ja doaimmaide Sámedikki doarjjaortnegiid struktuvrrain fárrolaga .
Relevante framtidige organisatoriske alternativer skal vurderes , herunder ett eventuelt tilskuddsorgan .	Boahtteáiggi várás galget árvvoštallojuvvot relevánta organisatuvrralaš molsaeavttut , maiddái dušše okta doarjjaorgána .
Saken bes fremmet overfor Sametingets plenum i mai 2000 .	Ášši galggašii ovddiduvvot Sámedikki miessemánu 2000 dievasčoahkkimii .
Å søke om medlemskap for Sametinget i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .	Ohcat Sámedikki Davvi-Norgga ja Davvi-Trøndelága riikkaoasselávdegoddái lahttun .
Sametinget foreslås å være representert med inntil fem samtingsrepresentanter som medlemmer med personlige varamedlemmer .	Sámediggi evttoha iežas ovddasteaddjin eanemusat vihtta sámediggeáirasa lahttun várrelahtuiguin .
Sametingsrådet oppnevner et medlem og fire oppnevnes av plenum .	Sámediggeráđđi nammada ovtta lahtu ja dievasčoahkkin fas njealljása .
Disse skal så langt som mulig være fra de fylkene Landsdelsutvalget omfatter .	Sii galget nu guhkás go lea vejolaš leat eret dain fylkkain maidda Riikaoasselávdegoddi guoská .
Saken avsluttet 25. november 1999 kl. 16.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 16.30 .
Sak 47/99 NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet - høring	Ášši 47/99 NOU 1999:19 Duopmostuoluid birra servodagas — gulaskuddan
Saken påbegynt 25. november 1999 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 16.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet .	NOU 1999:19 Duopmostuoluid birra servodags .
Administrativ styring av domstolene .	Duopmostuoluid hálddahuslaš stivren .
Utnevnelser , sidegjøremål , disiplinærtiltak .	Nammadeamit , oalgebarggut , huvdendoaibmabijut .
Midlertidige dommere	Gaskaboddosaš duopmárat .
Brev av 14.07.99 fra Justisdepartementet	Justisdepartemeantta 14.07.99 reive
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Domstolskommisjonen har utført et grundig og omfattende arbeid .	Duopmostuollokomišuvdna lea dahkan vuđolaš ja viiddis barggu .
Sametinget har funnet det hensiktsmessig å kommentere de mest aktuelle spørsmål for den samiske befolkning .	Sámediggi atná eanemus riektan buktit mearkkašumiid daid áššiide mat gusket eanemusat sámi álbmogii .
Den samiske dimensjon	Sámi dimenšuvdna
Sametinget er positiv til at kommisjonen i sitt arbeid har vektlagt det samiske perspektiv og har kommet med klare signaler i forhold til dette .	Sámedikki mielas lea buorre go kommišuvdna barggustis lea deattuhan sámi perspektiivva ja lea buktán čielga signálaid dán ektui .
Kommisjonen konstaterer at Grunnlovens § 110 a har betydning også i forhold til organiseringen av domstolene .	Komišuvdna konstatere ahte Vuođđolága § 110 a:s lea mearkkašupmi maiddái duopmostuoluid organiseremis .
Gjennom arbeidet i domstolskommisjonen er søkelyset rettet mot en del aktuelle problemstillinger .	Duopmostuollokomišuvdna lea barggus bokte guorahallan máŋga deaŧalaš beali .
Sametinget ser det som meget viktig at man følger opp dette arbeidet mer konkret , slik at man i framtiden kan få en situasjon som skaper større trygghet og rettssikkerhet i samenes møte med domstolene .	Sámedikki mielas lea hirbmat deaŧalaš čuovvulit dán ášši eambbo konkrehta , vai sámiide boahtteáiggis šattašii stuorát oadjebasvuohta ja riektesihkkarvuohta duopmostuoluid ektui .
Domstolskommisjonen ser i sitt arbeid behov for at det opprettes en egen domstol i Indre-Finnmark , uten at man går nærmere inn på det .	Duopmostuollokomišuvdna oaidná barggus bokte ahte livččii dárbu ásahit sierra duopmostuolu Sis-Finnmárkui , almmá ahte dađi eanet guorahallá dan .
Sametinget er positiv til en egen domstol for Indre Finnmark , men vil likevel etterspørre konkrete tiltak i områder som faller utenfor det som vil bli et eventuelt område for en domstol i Indre-Finnmark .	Sámediggi oaidná positiivalažžan duopmostuolu ásaheami Sis-Finnmárkui , muhto ohcala dattetge konkrehta doaibmabijuid daid guovlluid várás mat báhcet olggobeallái dan guovllu mii vejolaččat šattašii Sis-Finnmárkku duopmostuolu guovlun .
Samene bebor store områder langt utover det som vil bli omfattet av en domstol i Indre-Finnmark .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu čuovvulit daid hástalusaid mat leat boahtán ovdan čielggadusa bokte .
Sametinget mener at det er nødvendig at man får en oppfølging av de utfordringer som er kommet frem gjennom utredningen .	Lea duopmáriid máhtolašvuođa duohken ja dat lea sin ovddasvástádus ahte dat dárbbašlaš máhtolašvuohta mii boahtá ovdan čielggadusas boahtá oidnosii .
Sametinget går derfor inn for å få en egen gjennomgang av domstolenes organisering med tanke på de behov som finnes i hele det samiske samfunnet .	Danne doarju Sámediggi ahte duopmostuoluid organiseren geahčaduvvo sierra dainna áigumušain ahte juksat buot daid dárbbuid mat olles sámi servodagas leat .
Spesielt bør det utredes om og eventuelt hvordan en egen domstol for Indre-Finnmark kan utvikles til å kunne dekke større deler av det samiske bosetningsområdet .	Erenoamážit galggašii čielggadit movt vejolaš duopmostuolu Sis-Finnmárkkus sáhtášii ovddidit nu ahte dan bokte sáhtášii bálvalit stuorát osiid sámi ássanguovllus .
Kommisjonen peker på at det utfra de allmenne prinsipper om bred dommerrekruttering er viktig at kvalifiserte samer kommer inn i domstolene .	Komišuvdna čujuha ahte oppalaš prinsihpaid vuođul duopmáriid rekruterema ektui lea deaŧalaš ahte duopmostuoluide bohtet gelbbolaš sámit .
Det er derfor grunn til å peke på interessene til samene ved dommerutnevnelser i fremtiden .	Danne lea ge sivva geahččat makkár beroštumit sámiin leat go duopmárat válljejuvvojit .
Sametinget ser det som viktig at man får rekruttert samiske dommere , utfordringen blir å realisere dette .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš oažžut sámi duopmáriid , hástalussan šaddá ge mo duohtan dahkat dan .
Det vil etterhvert som flere samer tar juridisk utdanning , være naturlig at flere blir dommere .	Lea lunddolaš go eanet sápmelaččat váldet juristaoahpu ahte eambbogat šaddet maiddái duopmárin .
Likevel vil det etter Sametingets syn være mulig at man i en overgangsperiode må ha særskilte tiltak som sikrer at man rekrutterer samer til dommeryrket .	Dattetge galggašii Sámedikki mielas rievddalmasáiggis leat vejolaš sierra doaibmabijuiguin sihkkarastit sápmelaččaid duopmárámmáhii .
Utnevnelse av dommere	Duopmáriid nammadeapmi
Kommisjonen viser til at samisk og norsk er likeverdige språk i henhold til sameloven § 1-5 .	Komišuvdna čujuha ahte sáme- ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat sámelága § 1-5 ektui .
Videre vises det til at man ikke har noen praksis med hvordan samiske språkkunnskaper skal vektlegges ved dommerutnevnelser fordi så få jurister behersker samisk .	Dasto čujuhuvvo ahte ii gávdno makkárge geavahus movt deattuhit sámegiela máhtolašvuođa duopmáriid nammadeami oktavuođas , go eai leat galle juristta geat máhttet sámegiela .
Inntil nå har det vært relativt få samisktalende jurister , men i framtiden må man anta at det vil bli flere .	Dál leat uhccán juristtat geat hállet sámegiela , muhto sáhttá jáhkkit ahte boahtteáiggis sin lohku lassána .
Sametinget mener at det må etableres klare ordninger som ivaretar intensjonene i sameloven , herunder hensynet til den samiskspråklige befolkningen , ved dommerutnevnelser i områder som omfattes av samelovens språkregler .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit ásahuvvot čielga ortnegat maiguin gozihia sámelága áigumušaid , nu ahte maiddái vuhtii váldá sámegiel hálliid go duopmárat nammaduvvojit dain guovlluin mat gullet sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui .
Når det gjelder etterutdanning av dommere , ser man fra Sametingets side positivt på at det utvikles tilbud som øker kunnskapen om samiske forhold , kultur , rettsoppfatninger , m.m. .	Mii guoská duopmáriid maŋŋáoahpahussii , de lea Sámedikki mielas buorre go ovddiduvvojit fálaldagat maiguin buorida máhtolašvuođa sámi diliid , kultuvrra , riekteáddejumiid , jna. birra .
Det vil ha betydning for rettssikkerheten og tilliten til rettssystemet .	Dán bokte sáhttá buoredit oadjebasvuođa dáža riektevuogádaga ja sápmelaččaid gaskka .
Det er lite undersøkt om dommersøkerne har kunnskap og innsikt i samiske forhold .	Dás lea mearkkašupmi riektesihkkarvuhtii ja dat buoridivččii sápmelaččaid luohttámuša riektevuogádahkii .
Sametinget finner det naturlig at slike kunnskaper tillegges betydning , spesielt i domstoler i Hålogaland og Frostating lagdømmer .	Sámedikki mielas lea lunddolaš deattuhit dán lágan máhtolašvuođa mearkkašumi , erenoamážit Hålogalándda ja Frostating duopmostuoluin .
Midlertidige dommere	Gaskaboddosaš duopmárat
Sametinget ser positivt på at domstolskommisjonen har drøftet spørsmålet og kommer med forslag til hvordan spørsmålet om midlertidige dommere skal håndteres .	Sámedikki mielas lea buorre go duopmostuollokomišuvdna lea guorahallan ášši ja buktán árvalusa maid áššiin gaskaboddosaš duopmáriid ektui galggašii dahkat .
Dette vil hindre at uforutsigbare og mindre ønskete situasjoner oppstår .	Dát eastadivččii dan ahte čuožžilit vuorddekeahtes ja uhccánit sávahahtti dilálašvuođat .
I utredningen vises det til en spesiell settedommerkonstitusjon og opphevelsen av denne i forbindelse med skjønnet i Alta / Kautokeinosaken .	Čielggadusas čujuhuvvo erenoamáš sadjásašduopmárkonstitušuvdnii ja dan heaittiheapmái Álttá / Guovdageainnu ášši árvvoštallama oktavuođas .
I det samiske samfunnet kunne departementets håndtering av denne saken skape grunnlag for mistro til domstolens selvstendige stilling i en vanskelig politisk situasjon .	Dat movt departemeanta dáinna áššiin dagai sáhtii dagahit dan ahte sámi servodat álggii eahpidit duopmostuoluid iešheanalis saji váttis politihkalaš dilis .
Sametinget er derfor enig i kommisjonenes forslag om at beslutningen om hvilken dommer som skal behandle en konkret sak , eller om en dommer skal fratas en sak , skal treffes innenfor domstolen , og ikke av departementet .	Sámediggi lea ovttaoaivilis kommišuvnna eavttuhusain ahte lea duopmostuollu ii ge departemeanta mii galgá mearridit makkár duopmár galgá meannudit konkrehta ášši dahje galgá go duopmár luvvejuvvot áššis .
Disiplinærtiltak og god dommerskikk	Huvdendoaibmabijut ja buorit duopmárdábit
Kommisjonen har vist til at det under « høringen » av representanter for samene kom frem at problemene i forholdet mellom samer og dommere i særlig grad består i kommunikasjons- og forståelsesproblemer .	Komišuvdna lea čujuhan ahte sámi ovddasteddjiid « gulaskuttadettiin » bođii ovdan ahte váttisvuođat mat sáhttet čuožžilit sámiid ja duopmáriid gaskka leat gulahallan- ja áddehallanváttisvuođat .
Videre fremkommer det at samene har store vansker med å nå frem med sin rettskultur .	Dasto boahtá ovdan ahte sámiin leat stuorra váttisvuođat oažžut earáid dohkkehit sin riektekultuvrra .
Sametinget er klar over at de problemene som kan oppstå neppe skyldes bevisste handlinger fra den enkelte dommer , men heller mangel på kunnskap og forståelse .	Sámediggi diehtá ahte váttisvuođat eai gal várra boađe ovttaskas duopmára dihtomielalaš daguid geažil , muhto baicce váilu máhtolašvuohta ja áddejupmi .
Når det er sagt , er det likevel grunn til å understreke at dette ikke er akseptabelt , og at det er domstolen som må være ansvarlig for å unngå misforståelser og mulige uheldige avgjørelser .	Go dát lea daddjon , de lea sivva deattuhit ahte dát ii leat dohkálaš , ja ahte lea duopmostuolu ovddasvástádus eastadit boasttuáddejumiid ja vejolaš unohis mearrádusaid .
Sametinget er enig i at kommunikasjonsproblemer og manglende kunnskap og innsikt i samiske forhold , kan svekke samenes tillit og respekt for domstolene .	Sámediggi lea ovttaoaivilis ahte gulahallanváttisvuođat ja váilevaš máhtolašvuohta ja áddejupmi sámi dilálašvuođaid birra sáhttá dahkat sámiid luohttámuša duopmostuoluide ja daid árvvusatnima heajubun .
Situasjonen vil bli bedre ved vektlegging av samisk språk og kultur ved utnevnelser av dommere og ved heving av dommernes kompetanse om samiske forhold .	Dilli sáhtášii buorránit jos sámi giella ja kultuvra deattuhuvvošii go duopmárat nammaduvvojit ja go duopmáriid gelbbolašvuohta sámi dilálašvuođaid birra buoriduvvošii .
En frittstående domstoladministrasjon	Sierra duopmostuollohálddahus
En vesentlig del av utredningen omhandler behovet for en mer frittstående domstoladministrasjon .	Čielggadusas lea ollu čállojuvvon eanet sierra duopmostuollohálddahusa dárbbu birra .
Sametinget er enig i at skillet mellom den utøvende , den lovgivende og den dømmende makt er en grunnleggende forutsetning i vårt samfunn .	Sámediggi lea ovttaoaivilis das ahte rádji ollašuhtti , láhkaaddi ja dubmejeaddji válddi gaskka lea vuođđoeaktun min servodagas .
Sametinget støtter forslaget fra Domstolkommisjonens flertall om en mer frittstående domstoladministrasjon .	Sámediggi doarju Duopmostuollokomišuvnna eanetlogu evttohusa eanet friija duopmostuollohálddahusa ektui .
Dette forslaget understreker domstolenes uavhengige stilling , noe som også er vesentlig for det samiske samfunns tillit til domstolene .	Dát eavttuhus deattuha duopmostuoluid friija saji , mii lea maid hui deaŧalaš sámi servodaga luohttámuša ektui duopmostuoluide .
Forslag 1 , representant Randi A. Skum , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , NSR sámediggejoavkku Randi A. Skum :
Siste avsnitt , nest siste setning :	Maŋimuš teakstaoassi , nubbin maŋimuš cealkka :
« ... om en mer frittstående domstoladministrasjon med et eget styre »	« --- eanet friija duopmostuollohálddahusa ektui sierra stivrrain . »
Siste setning under samme avsnitt :	Maŋimuš cealkka seamma teakstaoasis :
« Dette forslaget understreker domstolenes uavhengige stilling , noe som er vesentlig for tilliten til domstolene »	« Dát eavttuhus deattuha duopmostuoluid friija saji , mii lea maid deaŧalaš luohttámuššii duopmostuoluide . »
Nytt avsnitt til slutt :	Ođđa teakstaoassi lohppii :
Domstolkommisjonen har i sin utredning vektlagt grunnlovens § 110 a og de forpliktelser dette innebærer også for domstolene .	Duopmostuollokomišuvdna lea čielggadusas deattuhan Vuođđolága § 110 a ja daid geatnegasvuođaid maid dat buktá maiddái duopmostuoluide .
Den norske stat er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn .	Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda , sámiid ja dáččaid .
Statens forpliktelser overfor samene må også komme til uttrykk gjennom domstolenes organisering .	Stáhta geatnegasvuođat sámiid guovdu fertejit maiddái oidnot duopmostuoluid organiseremis .
Sametinget krever derfor å oppnevne to representanter til styret for domstoladministrasjonen .	Danne gáibida Sámediggi beassat nammadit guokte ovddasteaddji duopmostuollohálddahusa stivrii .
En slik representant vil være vesentlig for det samiske samfunns tillit til domstolene .	Dákkár ovddasteamis livččii hui deaŧalaš mearkkašupmi sámi servodaga luohttámuššii duopmostuoluide .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Randi A. Skum	Randi Skum
3 .	3 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
4 .	4 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Domstolskommisjonen har utført et grundig og omfattende arbeid .	Duopmostuollokomišuvdna lea dahkan vuđolaš ja viiddis barggu .
Sametinget har funnet det hensiktsmessig å kommentere de mest aktuelle spørsmål for den samiske befolkning .	Sámediggi atná eanemus riektan buktit mearkkašumiid daid áššiide mat gusket eanemusat sámi álbmogii .
Den samiske dimensjon	Sámi dimenšuvdna
Sametinget er positiv til at kommisjonen i sitt arbeid har vektlagt det samiske perspektiv og har kommet med klare signaler i forhold til dette .	Sámedikki mielas lea buorre go kommišuvdna barggustis lea deattuhan sámi perspektiivva ja lea buktán čielga signálaid dán ektui .
Kommisjonen konstaterer at Grunnlovens § 110 a har betydning også i forhold til organiseringen av domstolene .	Komišuvdna konstatere ahte Vuođđolága § 110 a:s lea mearkkašupmi maiddái duopmostuoluid organiseremis .
Gjennom arbeidet i domstolskommisjonen er søkelyset rettet mot en del aktuelle problemstillinger .	Duopmostuollokomišuvdna lea barggus bokte guorahallan máŋga deaŧalaš beali .
Sametinget ser det som meget viktig at man følger opp dette arbeidet mer konkret , slik at man i framtida kan få en situasjon som skaper større trygghet og rettssikkerhet i samenes møte med domstolene .	Sámedikki mielas lea hirbmat deaŧalaš čuovvulit dán ášši eambbo konkrehta , vai sámiide boahtteáiggis šattašii stuorát oadjebasvuohta ja riektesihkkarvuohta duopmostuoluid ektui .
Domstolskommisjonen ser i sitt arbeid behov for at det opprettes en egen domstol i Indre Finnmark , uten at man går nærmere inn på det .	Duopmostuollokomišuvdna oaidná barggus bokte ahte livččii dárbu ásahit sierra duopmostuolu Sis-Finnmárkui , almmá ahte dađi eanet guorahallá dan .
Sametinget er positiv til en egen domstol for Indre Finnmark , men vil likevel etterspørre konkrete tiltak i områder som faller utenfor det som vil bli et eventuelt område for en domstol i Indre Finnmark .	Sámediggi oaidná positiivalažžan duopmostuolu ásaheami Sis-Finnmárkui , muhto ohcala dattetge konkrehta doaibmabijuid daid guovlluid várás mat báhcet olggobeallái dan guovllu mii vejolaččat šattašii Sis-Finnmárkku duopmostuolu guovlun .
Samene bebor store områder langt utover det som vil bli omfattet av en domstol i Indre Finnmark .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu čuovvulit daid hástalusaid mat leat boahtán ovdan čielggadusa bokte .
Sametinget mener at det er nødvendig at man får en oppfølging av de utfordringer som er kommet frem gjennom utredningen .	Lea duopmáriid máhtolašvuođa duohken ja dat lea sin ovddasvástádus ahte dat dárbbašlaš máhtolašvuohta mii boahtá ovdan čielggadusas boahtá oidnosii .
Sametinget går derfor inn for å få en egen gjennomgang av domstolenes organisering med tanke på de behov som finnes i hele det samiske samfunnet .	Danne doarju Sámediggi ahte duopmostuoluid organiseren geahčaduvvo sierra dainna áigumušain ahte juksat buot daid dárbbuid mat olles sámi servodagas leat .
Spesielt bør det utredes om og eventuelt hvordan en egen domstol for Indre Finnmark kan utvikles til å kunne dekke større deler av det samiske bosetningsområdet .	Erenoamážit galggašii čielggadit movt vejolaš duopmostuolu Sis-Finnmárkkus sáhtášii ovddidit nu ahte dan bokte sáhtášii bálvalit stuorát osiid sámi ássanguovllus .
Kommisjonen peker på at det utfra de allmenne prinsipper om bred dommerrekruttering er viktig at kvalifiserte samer kommer inn i domstolene .	Komišuvdna čujuha ahte oppalaš prinsihpaid vuođul duopmáriid rekruterema ektui lea deaŧalaš ahte duopmostuoluide bohtet gelbbolaš sámit .
Det er derfor grunn til å peke på interessene til samene ved dommerutnevnelser i fremtiden .	Danne lea ge sivva geahččat makkár beroštumit sámiin leat go duopmárat válljejuvvojit .
Sametinget ser det som viktig at man får rekruttert samiske dommere , utfordringen blir å realisere dette .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš oažžut sámi duopmáriid , hástalussan šaddá ge mo duohtan dahkat dan .
Det vil etterhvert som flere samer tar juridisk utdanning , være naturlig at flere blir dommere .	Lea lunddolaš go eanet sápmelaččat váldet juristaoahpu ahte eambbogat šaddet maiddái duopmárin .
Likevel vil det etter Sametingets syn være mulig at man i en overgangsperiode må ha særskilte tiltak som sikrer at man rekrutterer samer til dommeryrket .	Dattetge galggašii Sámedikki mielas rievddalmasáiggis leat vejolaš sierra doaibmabijuiguin sihkkarastit sápmelaččaid duopmárámmáhii .
Utnevnelse av dommere	Duopmáriid nammadeapmi
Kommisjonen viser til at samisk og norsk er likeverdige språk i henhold til sameloven § 1-5 .	Komišuvdna čujuha ahte sáme- ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat sámelága § 1-5 ektui .
Videre vises det til at man ikke har noen praksis med hvordan samiske språkkunnskaper skal vektlegges ved dommerutnevnelser fordi så få jurister behersker samisk .	Dasto čujuhuvvo ahte ii gávdno makkárge geavahus movt deattuhit sámegiela máhtolašvuođa duopmáriid nammadeami oktavuođas , go eai leat galle juristta geat máhttet sámegiela .
Inntil nå har det vært relativt få samisktalende jurister , men i framtiden må man anta at det vil bli flere .	Dál leat uhccán juristtat geat hállet sámegiela , muhto sáhttá jáhkkit ahte boahtteáiggis sin lohku lassána .
Sametinget mener at det må etableres klare ordninger som ivaretar intensjonene i sameloven , herunder hensynet til den samiskspråklige befolkningen , ved dommerutnevnelser i områder som omfattes av samelovens språkregler .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit ásahuvvot čielga ortnegat maiguin gozihia sámelága áigumušaid , nu ahte maiddái vuhtii váldá sámegiel hálliid go duopmárat nammaduvvojit dain guovlluin mat gullet sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui .
Når det gjelder etterutdanning av dommere , ser man fra Sametingets side positivt på at det utvikles tilbud som øker kunnskapen om samiske forhold , kultur , rettsoppfatninger , m.m. .	Mii guoská duopmáriid maŋŋáoahpahussii , de lea Sámedikki mielas buorre go ovddiduvvojit fálaldagat maiguin buorida máhtolašvuođa sámi diliid , kultuvrra , riekteáddejumiid , jna. birra .
Det vil ha betydning for rettssikkerheten og tilliten til rettssystemet .	Dán bokte sáhttá buoredit oadjebasvuođa dáža riektevuogádaga ja sápmelaččaid gaskka .
Det er lite undersøkt om dommersøkerne har kunnskap og innsikt i samiske forhold .	Dás lea mearkkašupmi riektesihkkarvuhtii ja dat buoridivččii sápmelaččaid luohttámuša riektevuogádahkii .
Sametinget finner det naturlig at slike kunnskaper tillegges betydning , spesielt i domstoler i Hålogaland og Frostating lagdømmer .	Sámedikki mielas lea lunddolaš deattuhit dán lágan máhtolašvuođa mearkkašumi , erenoamážit Hålogalándda ja Frostating duopmostuoluin .
Midlertidige dommere	Gaskaboddosaš duopmárat
Sametinget ser positivt på at domstolskommisjonen har drøftet spørsmålet og kommer med forslag til hvordan spørsmålet om midlertidige dommere skal håndteres .	Sámedikki mielas lea buorre go duopmostuollokomišuvdna lea guorahallan ášši ja buktán árvalusa maid áššiin gaskaboddosaš duopmáriid ektui galggašii dahkat .
Dette vil hindre at uforutsigbare og mindre ønskete situasjoner oppstår .	Dát eastadivččii dan ahte čuožžilit vuorddekeahtes ja uhccánit sávahahtti dilálašvuođat .
I utredningen vises det til en spesiell settedommerkonstitusjon og opphevelsen av denne i forbindelse med skjønnet i Alta / Kautokeinosaken .	Čielggadusas čujuhuvvo erenoamáš sadjásašduopmárkonstitušuvdnii ja dan heaittiheapmái Álttá / Guovdageainnu ášši árvvoštallama oktavuođas .
I det samiske samfunnet kunne departementets håndtering av denne saken skape grunnlag for mistro til domstolens selvstendige stilling i en vanskelig politisk situasjon .	Dat movt departemeanta dáinna áššiin dagai sáhtii dagahit dan ahte sámi servodat álggii eahpidit duopmostuoluid iešheanalis saji váttis politihkalaš dilis .
Sametinget er derfor enig i kommisjonenes forslag om at beslutningen om hvilken dommer som skal behandle en konkret sak , eller om en dommer skal fratas en sak , skal treffes innenfor domstolen , og ikke av departementet .	Sámediggi lea ovttaoaivilis kommišuvnna eavttuhusain ahte lea duopmostuollu ii ge departemeanta mii galgá mearridit makkár duopmár galgá meannudit konkrehta ášši dahje galgá go duopmár luvvejuvvot áššis .
Disiplinærtiltak og god dommerskikk	Huvdendoaibmabijut ja buorit duopmárdábit
Kommisjonen har vist til at det under « høringen » av representanter for samene kom frem at problemene i forholdet mellom samer og dommere i særlig grad består i kommunikasjons- og forståelsesproblemer .	Komišuvdna lea čujuhan ahte sámi ovddasteddjiid « gulaskuttadettiin » bođii ovdan ahte váttisvuođat mat sáhttet čuožžilit sámiid ja duopmáriid gaskka leat gulahallan- ja áddehallanváttisvuođat .
Videre fremkommer det at samene har store vansker med å nå frem med sin rettskultur .	Dasto boahtá ovdan ahte sámiin leat stuorra váttisvuođat oažžut earáid dohkkehit sin riektekultuvrra .
Sametinget er klar over at de problemene som kan oppstå neppe skyldes bevisste handlinger fra den enkelte dommer , men heller mangel på kunnskap og forståelse .	Sámediggi diehtá ahte váttisvuođat eai gal várra boađe ovttaskas duopmára dihtomielalaš daguid geažil , muhto baicce váilu máhtolašvuohta ja áddejupmi .
Når det er sagt , er det likevel grunn til å understreke at dette ikke er akseptabelt , og at det er domstolen som må være ansvarlig for å unngå misforståelser og mulige uheldige avgjørelser .	Go dát lea daddjon , de lea sivva deattuhit ahte dát ii leat dohkálaš , ja ahte lea duopmostuolu ovddasvástádus eastadit boasttuáddejumiid ja vejolaš unohis mearrádusaid .
Sametinget er enig i at kommunikasjonsproblemer og manglende kunnskap og innsikt i samiske forhold , kan svekke samenes tillit og respekt for domstolene .	Sámediggi lea ovttaoaivilis ahte gulahallanváttisvuođat ja váilevaš máhtolašvuohta ja áddejupmi sámi dilálašvuođaid birra sáhttá dahkat sámiid luohttámuša duopmostuoluide ja daid árvvusatnima heajubun .
Situasjonen vil bli bedre ved vektlegging av samisk språk og kultur ved utnevnelser av dommere og ved heving av dommernes kompetanse om samiske forhold .	Dilli sáhtášii buorránit jos sámi giella ja kultuvra deattuhuvvošii go duopmárat nammaduvvojit ja go duopmáriid gelbbolašvuohta sámi dilálašvuođaid birra buoriduvvošii .
En frittstående domstoladministrasjon	Sierra duopmostuollohálddahus
En vesentlig del av utredningen omhandler behovet for en mer frittstående domstoladministrasjon .	Čielggadusas lea ollu čállojuvvon eanet sierra duopmostuollohálddahusa dárbbu birra .
Sametinget er enig i at skillet mellom den utøvende , den lovgivende og den dømmende makt er en grunnleggende forutsetning i vårt samfunn .	Sámediggi lea ovttaoaivilis das ahte rádji ollašuhtti , láhkaaddi ja dubmejeaddji válddi gaskka lea vuođđoeaktun min servodagas .
Sametinget støtter forslaget fra domstolkommisjonens flertall om en mer frittstående domstoladministrasjon med et eget styre .	Sámediggi doarju Duopmostuollokomišuvnna eanetlogu evttohusa eanet friija duopmostuollohálddahusa ektui sierra stivrrrain .
Dette forslaget understreker domstolenes uavhengige stilling , noe som er vesentlig for tilliten til domstolene .	Dát eavttuhus deattuha duopmostuoluid friija saji , mii lea maid hui deaŧalaš luohttámuša ektui duopmostuoluide .
Domstolkommisjonen har i sin utredning vektlagt grunnlovens § 110 a og de forpliktelser dette innebærer også for domstolene .	Duopmostuollokomišuvdna lea čielggadusas deattuhan Vuođđolága § 110 a ja daid geatnegasvuođaid maid dat buktá maiddái duopmostuoluide .
Den norske stat er etablert på territoriet til to folk , samer og nordmenn .	Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda , sámiid ja dáččaid .
Statens forpliktelser overfor samene må også komme til uttrykk gjennom domstolenes organisering .	Stáhta geatnegasvuođat sámiid guovdu fertejit maiddái oidnot duopmostuoluid organiseremis .
Sametinget krever derfor å få oppnevne to representanter til styret for domstol-administrasjonen .	Danne gáibida Sámediggi beassat nammadit guokte ovddasteaddji duopmostuollohálddahusa stivrii .
En slik representasjon vil være vesentlig for det samiske samfunns tillit til domstolene .	Dákkár ovddasteamis livččii hui deaŧalaš mearkkašupmi sámi servodaga luohttámuššii duopmostuoluide .
Saken ble avsluttet 25. november 1999 kl. 17.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 25. b. dii. 17.30 .
Sak 48/99 NOU 1999:22 Domstolene i første instans - høring	Ášši 48/99 NOU 1999:22 Duopmostuoluid birra vuosttas instánsan — gulaskuddan
Saken påbegynt fredag 26. november 1999 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 26. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Høringsbrev av 14.07.99 fra Justis- og politidepartementet	Suoidnemánu 14. b. 1999 reive Justisdepartemeanttas
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Innledning	Álggahus
Sametinget viser til at Strukturutvalget for herreds- og byrettene har lagt frem en omfattende og god utredning vedrørende førsteinnstansdomstolenes arbeidsområde og plassering .	Sámedikki mielas lea báikegottiid ja gávpotrievtti Strukturlávdegoddi ovddidan viiddis ja buorre čielggadusa vuosttas instánssa duopmostuoluid bargosuorggi ja saji birra .
Sametinget viser til at utvalget har foretatt en konkret vurdering av hvilke oppgaver som bør ligge til førsteinstansdomstolene .	Sámediggi čujuha ahte lávdegoddi lea konkrehta árvvoštallan makkár barggut galggašedje gullat vuosttas instánssa duopmostuoluide .
Sametinget støtter fullt ut de kritiske merknader utvalget har til utviklingen av jordskifterettene .	Sámediggi doarju ollásit daid kritihkalaš mearkkašumiid mat lávdegottis leat eanajuohkinrivttiid ovddideapmái .
Særlig vil Sametinget i denne forbindelse vise til jordskifte-rettenes rolle i løsning av konflikter innenfor reindriften .	Dán oktavuođas áigu Sámediggi erenoamážit čujuhit eanajuohkinrivttiid sadjái vuostálasvuođaid čoavdima oktavuođas boazodoalus .
Sametinget er derfor enig i utvalgets vurdering om at det bør foretas en nærmere vurdering av hvilken status jordskifterettene ( jordskifteverket ) bør ha .	Danne doarju ge Sámediggi lávdegotti árvvoštallama go dadjá ahte galggašii lagabui árvvoštallat makkár sadji eanajuohkinrivttiin ( eanajuohkindoaimmahagas ) galggašii leat .
Utvalget viser i sin utredning til at de grunner som opprinnelig tilsa opprettelse av Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms , ikke lenger er til stede .	Lávdegoddi čujuha čielggadusastis ahte dat ákkat mat álgo álggus ledje Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvnna ásaheapmái , eai gávdno šat .
Etter Strukturutvalgets oppfatning må Utmarkskommisjonen legges ned , og de oppgaver den har , legges til de ordinære domstolene .	Strukturlávdegotti mielas galggašii Meahccekomišuvdna heaittihuvvot , ja dat barggut mat das leat biddjot dábálaš duopmostuoluide .
Sametinget støtter dette fullt ut .	Sámediggi doarju dán ollásit .
Særlig om ny domstol i Indre Finnmark	Ođđa duopmostuolu birra Sis-Finnmárkkus erenoamážit
Sametinget er glad for at utvalget har vurdert behovet for en ny domstol i indre Finnmark ut fra hensynet til å ivareta samiske interesser på dette området .	Sámediggi lea movtta go lávdegoddi lea árvvoštallan dárbbu ođđa duopmostuolu ektui Sis- Finnmárkkus , dan vuođul ahte gozihit sámi beroštumiid dán guovllus .
Ut fra bl.a. regelen i Grunnloven § 110 a. .	Dát lea dahkkon earret eará Vuođđolága § 110 a vuođul .
Sametinget støtter fullt ut utvalgets vurdering i at Grunnloven § 110 a også må få betydning i vurderingen av hvilken plass det skal være for samisk språk og rettstradisjoner i norske domstoler .	Sámediggi doarju ollásit lávdegotti árvvoštallama ahte Vuođđolága § 110 a:s lea mearkkašupmi maiddái dalle go árvvoštallojuvvo makkár sadji sámi gielas ja riekteárbevieruin galgá leat dáža duopmostuoluin .
I denne forbindelse viser utvalget til domstolskommisjonen utredning der kommisjonen oppfatter Grunnloven § 110 a slik at den gir uttrykk for en « plikt som også har betydning for organiseringen av domstolene i landet » .	Dán oktavuođas čujuha lávdegoddi Duopmostuollokomišuvnna čielggadussii mas kommišuvdna ádde Vuođđolága § 110 a nu ahte dan vuođul « lea geatnegasvuohta mas maiddái lea mearkkašupmi duopmostuoluid organiseremii riikkas » .
Det heter videre at « det må være en reell likestilling mellom personer fra de to folk , nordmenn og samer , når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved domstolene » .	Dasto čuožžu ahte « ferte leat duođálaš dásseárvu guovtti álbmoga olbmuid gaskka , dážaid ja sápmelaččaid gaskka go guoská dasa ahte oažžut iežaset riekteáššiid meannuduvvot duopmostuoluin . »
Sametinget støtter denne tolkning av statens forpliktelser helt og fullt .	Sámediggi doarju dan dulkoma mii guoská stáhta geatnegasvuođaide áibbas ollásit .
Sametinget støtter derfor strukturutvalgets forslag om at det etableres en domstol i Indre Finnmark , bl.a. ut fra de generelle bestemmelser om rett til bruk av samisk språk , både i offentlig forvaltning og i rettsvesenet .	Danne doarju Sámediggi Strukturlávdegotti evttohusa ahte ásahuvvo duopmostuollu Sis-Finnmárkui , earret eará oppalaš mearrádusaid geažil mat dadjet ahte sámegiela lea vuoigatvuohta geavahit sihke almmolaš hálddašeamis ja riektedoaimmahagas .
Særbestemmelsen om bruk av samisk språk i rettsvesenet har også som formål å fremme rettssikkerheten ved at misforståelser grunnet språkforskjeller søkes unngått .	Sámegiela geavaheami sierra njuolggadusa ulbmilin riektedoaimmahagas , lea maiddái ovddidit riektesihkkarvuođa , vai boasttuáddejumiid giela geažil sáhtášii garvit .
Kontradiktorisk rettergang er et av våre rettsprinsipper . Det innebærer bl. a. at begge parter skal høres i et tvistemål , og at tiltalte i en straffesak skal gis adgang til å forklare og forsvare seg .	Mis lea okta riekteprinsihppa riektemeannudeami oktavuođas ahte oažžut vástádusa das ja dakkaviđe , mii mearkkaša earret eará dan ahte oasálaččat galget guldaluvvot nákkuid oktavuođas , ja ahte son gii lea áššáskuhtton ráŋggáštusáššis galgá beassat čilget ja bealuštit .
Sametinget er enig med strukturutvalget om at språket er en viktig side av rettergangen og av domstolenes veiledning om generelle rettsregler , fremgangsmåter i saker osv. .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Strukturlávdegottiin ahte giella lea okta deaŧalaš bealli riektemeannudeamis , ja duopmostuoluid oppalaš riektenjuolggadusaid oaivadusas , áššiid meannudanvugiin ja dan dakkáriin .
Likeledes inneholder prosesslovgivningen bestemmelser om at en person skal kunne henvende seg muntlig til domstolen , og få dommeren til å sette opp et skriftlig dokument i rette former , f. eks. en stevning , tilsvar , anke o.s.v. .	Dasto leat proseassaláhkaaddimis mearrádusat mat dadjet ahte olmmoš galgá sáhttit váldit oktavuođa njálmmálaččat duopmostullui , ja oažžut duopmára ráhkadit čállosa rivttes hámi mielde , omd. riektái gohččuma , vástádusa , guoddaleami jna. .
Skal språkbestemmelsene kunne tjene sitt formål , fordrer det språkkunnskaper ved domstolene .	Jos giellanjuolggadusat galget doaibmat ulbmila mielde , de ferte duopmostuoluin leat giellamáhtolašvuohta .
Stevninger , prosesskrifter , dommer og lignende kan selvfølgelig oversettes .	Riektái gohččumiid , proseassačállosiid , duomuid ja dakkáriid sáhttá dieđusge jorgalit .
Ved gjennomføring av rettsmøter kan det likeledes benyttes tolk .	Riektečoahkkimiid oktavuođas sáhttá dieđusge maid geavahit dulkka .
Oversettelse kan imidlertid ikke erstatte den direkte kommunikasjon .	Dattetge ii sáhte njuolga gulahallama buhtadit jorgalemiin .
Ved etablering av en domstol i Indre Finnmark vil en etter Sametingets mening lettere kunne oppfylle de ovennevnte krav .	Jos ásahuvvošii duopmostuollu Sis-Finnmárkui , de sáhtášii Sámedikki oaivila mielde álkibut ollašuhttit bajábealde namuhuvvon dárbbuid .
Strukturutvalget har i sin utredning vist til at den geografiske plassering er viktig også i andre sammenhenger .	Strukturlávdegoddi lea čielggadusastis čujuhan ahte báiki eanadieđálaččat lea deaŧalaš maiddái eará oktavuođain .
De fleste lokalsamfunn ønsker sin « egen » domstol .	Eanaš báikegottit dáhtošedje alcceseaset « sierra » duopmostuolu .
Det anses negativt å høre under en domstol som er plassert et sted man ikke har noen tilknytning til .	Olbmuid mielas ii leat buorre gullat dakkár duopmostullui mii lea dakkár báikkis gosa ii leat gullevašvuohta .
For den samiske befolkningen i Indre Finnmark vil disse forhold oppleves sterkere fordi det dreier seg om etniske , kulturelle og språklige forskjeller .	Sis-Finnmárkku sámi álbmogii čuohcá dát dilli garrasabbot danne go lea sáhka etnalaš , kultuvrralaš ja gielalaš erohusaid birra .
Sametinget støtter denne vurderingen .	Sámediggi doarju dán árvvoštallama .
Domstolskommisjonen har i sin utredning sett på betydningen av publikums tillit til domstolene , og nevner her også de særlige spørsmål omkring den samiske befolkningens tillit til norske domstoler .	Duopmostuollokomišuvdna lea čielggadusastis oaidnán ahte geavaheddjiid luohttámušas duopmostullui lea mearkkašupmi , ja namuha das maiddái erenoamáš beliid das mii guoská sámi álbmoga luohttámuššii dáža duopmostuoluide .
Det finnes ingen domstol i de samiske kjerneområder i Finnmark .	Sámi guovddáš guovlluin Finnmárkkus ii gávdno makkárge duopmostuollu .
De fem kommunene i Finnmark i forvaltningsområdet for samelovens språkregler ligger under tre ulike sorenskriverembeter som har sete utenfor språkforvaltningsområdet .	Dat vihtta gieldda Finnmárkkus maidda giellanjuolggadusat gusket , gullet golmma sierra fálddi kantuvrii mat leat olggobealde giellahálddašanguovllu .
Språk- og kultur-forskjeller skaper i seg selv en avstand mellom samer og norske domstoler .	Giella- ja kulturerohusat dagahit iešalddis dan ahte sápmelaččat amašit dáža duopmostuoluid .
Strukturutvalget har drøftet dette og ansett det som særlig uheldig at avstanden gjøres enda større ved at domstolen også fysisk er plassert utenfor samiske kjerneområder .	Strukturlávdegoddi lea guorahallan dán , ja dan mielas lea hirbmat unohas dat go dát amasvuohta dahkko vel ain stuorábun dainna go duopmostuollu maiddái fysálaččat lea olggobealde sámi guovddáš guovlluid .
De viser også til at de tror den geografiske plassering av en domstol i Indre Finnmark vil føre til større forståelse omkring samiske forhold .	Sii čujuhit maiddái ahte sii jáhkket ahte jos duopmostuollu biddjošii Sis-Finnmárkui eanadieđalaččat , de šattašii maiddái stuorát áddejupmi sámi dilálašvuođaide .
Det vil også kunne skape større tillit til domstolene hos den samiske befolkningen .	Sámi álbmot ge oččošii dan geažil buoret luohttámuša duopmostuoluide .
Sametinget er enig i dette .	Sámediggi lea ovttaoaivilis dás .
Sametinget viser til at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i for liten grad respekteres i norske domstoler - og av norske myndigheter generelt .	Sámediggi čujuha ahte dáža duopmostuolut ja maiddái Norgga eiseválddit oppalaččat bidjet ilá uhccán deattu sámi boaresvieruide ja riekteáddejumiide .
Plasseringen av en domstol i Indre Finnmark vil bidra til å øke kunnskapen om samiske sedvaner og rettsoppfatninger .	Go duopmostuollu biddjošii Sis-Finnmárkui , de buorránivččii dan olis maiddái máhtolašvuohta sámi boaresvieruid ja riekteáddejumiid birra .
Selv om det er alminnelig norsk rett som skal anvendes , vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger kunne være relevante i flere sammenhenger . Dette gjelder ved fastleggelse av bruksrettigheter , tolkinger av avtaler og fastleggelse av innholdet av kontraktsrettslige forpliktelser .	Vaikko vel geavahuvvo ge dábálaš dáža riekti , de sáhtášedje sámi boaresvierut ja riekteáddejumit leat dattetge mávssolaččat ollu oktavuođain nugo geavahanvuoigatvuođaid mearrideami , šiehtadusaid dulkoma ja šiehtadusrievttálaš geatnegasvuođaid sisdoalu mearrideami oktavuođas .
I disse relasjonene vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger være relevant på samme måte som andre lokale sedvaner .	Dákkár oktavuođain livčče sámi boaresvieruin ja riekteáddejumiin seamma deaŧalaš mearkkašupmi go muđui eará báikkálaš boaresvieruid oktavuođas .
Forslaget om en ny domstol i Indre Finnmark har bl. a. som formål å følge opp lovbestemmelser om rett til bruk av samisk språk i rettsvesenet .	Evttohusa ulbmilin ahte ásahuvvošii ođđa duopmostuollu Sis-Finnmárkui , lea earret eará dat ahte čuovvulit daid láhkamearrádusaid mat leat sámegiela geavaheami vuoigatvuođa birra riektedoaimmahagas .
Strukturutvalget har derfor foreslått at domstolen må plasseres innenfor språkforvaltningsområdet i Indre Finnmark .	Danne lea ge strukturlávdegoddi evttohan ahte duopmostuolu báikin šattašii giellahálddašanguovlu Sis-Finnmárkkus , ja Sámediggi doarju dán .
Når det gjelder spørsmålet om hvor den nye domstolen geografisk skal plasseres , støtter Sametinget forslaget om Kárášjohka som lokaliseringssted .	Ođđa duopmostuolu báikki mearrideami ektui eanadieđalaččat doarju Sámediggi evttohusa ahte dat biddjošii Kárášjohkii .
Rådsmedlem Isak Mathis O. Hætta fremmer følgende mindretallsforslag når det gjelder lokalisering av domstolen :	Ráđđelahttu Isak Mathis O. Hætta ovddida čuovvovaš uhccitlohkoárvalusa duopmostuolu báikki mearrideami ektui :
Sametinget registrerer at Strukturutvalget foreslår å lokalisere domstol for Indre Finnmark til Karasjok .	Sámediggi bidjá merkii dan ahte Strukturlávdegoddi evttoha ahte Sis-Finnmárkku duopmostuollu galggašii biddjot Kárášjohkii .
Saken må sees i større sammenheng enn det utvalget har gjort med hensyn til lokalisering .	Ášši ferte geahččat viidábut go maid lávdegoddi lea dahkan báikki mearrideami ektui .
Spesielt gjelder dette i forhold til samarbeid med Samisk høgskole med tolkeutdanning og utvikling av samisk som rettspråk , Nordisk Samisk Institutt med forskning på samisk rettsoppfatning .	Dás ferte vuhtii váldit ovttasbarggu Sámi allaskuvllain dulkaoahpahusa ja sámegiela ovddideami ektui riektegiellan , ja ovttasbarggu Sámi Instituhtain man bargun lea dutkat sámi riekteáddejumiid .
I tillegg må en ta hensyn til eventuell fremtidig ambulering til hele det samiske område , og da må en særlig ta i betraktning avstanden til Troms , Nordland og Trøndelag .	Dasto ferte vuhtii váldit dan ahte boahtteáiggis sáhttá šaddat dárbu johtalit miehtá sámi guovllu , ja dalle ferte erenoamážit vuhtii váldit gaskka Tromsii , Norlándii ja Trøndeláhkii .
Geografisk nærhet vil dessuten kunne ha stor signaleffekt til Sverige og Finland , slik at også de i større grad vil anerkjenne samenes rettstenkning .	Dasto livččii eanadieđalaš lagašvuođas stuorra signálabeaktu Ruttii ja Supmii , nu ahte maiddái dat ge buorebut dohkkehišgoađašedje sámi riektejurddašeami .
Sametinget ser viktigheten til å plassere en domstol til et område som anerkjenner seg som samisk område .	Sámediggi oaidná deaŧalažžan dan ahte duopmostuollu biddjošii dakkár báikái mii atná iežas guovllu sámi guovlun .
På bakgrunn av dette foreslår Sametinget å lokalisere domstolen til Kautokeino .	Dán vuođul evttoha ge Sámediggi ahte duopmostuollu biddjošii Guovdageidnui .
Merknad 1 , AP ’ s sametingsgruppe v / Steinar Pedersen :	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Steinar Pedersen :
Arbeiderpartiets gruppe støtte Sametingsrådets vurdering av NOU 1999:22 Domstolene i første instans .	Bargiidbellodaga joavku doarju Sámediggeráđi árvvoštallama mii guoská NOU:ii 1999:22 — Duopmostuoluid birra vuosttas instánsan .
Det er positivt at det nå foreslås at det skal opprettes en førsteinstansdomstol for Indre Finnmark - et tiltak som ble lansert allerede i 1875 , og gjentatt i Samekomiteens innstilling i 1959 .	Lea positiivvalaš go dál eavttuhuvvo ásahuvvot vuosttas instánsa duopmostuollu Sis-Finnmarkui — dát doaibmabidju lea eavttuhuvvon juo 1875 , ja lea geardduhuvvon Sámekomitea árvalusas 1959 .
Det er således et gammelt forslag som nå tas opp på nytt .	Ná lea ge boares eavttuhus mii dál fas ođđasis ovddiduvvo .
Man vil bemerke at det nå er på tide at det virkelig realiseres .	Duođai livčče gal juo áigi duohtan dahkat dan .
Gruppa vil understreke at opprettelsen av en domstol for Indre Finnmark ikke må føre til at samiske interesser i rettsvesenet utenfor dette området blir skadelidende .	Joavku deattuha ahte duopmostuolu ásaheapmi Sis-Finnmárkui ii galgga dagahit dan ahte sámi beroštumit riektedoaimmahagas olggobealde dán guovllu , gártet gillát dan geažil .
Det må heller ikke føre til at det dannes en oppfatning at det kun er Indre Finnmark som er det samiske området .	Iige galgga šaddat dakkár áddejupmi ahte Sis-Finnmárku dat dušše lea sámi guovlu .
Alle aktører - ikke minst Sametinget - må være særdeles oppmerksom på dette , og motvirke tendenser i en slik retning .	Buot oasálaččat — erenoamážit Sámediggi — fertejit erenoamážit muittus atnit dan ja vuostá bargat dien lágan jurdagiid .
For vår del antar vi at en domstol for Indre Finnmark vil virke positivt for å skape en større forståelse generelt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger i rettsvesenet .	Mii jáhkkit ahte duopmostuollu Sis-Finnmárkkus váikkuha positiivvalaččat dasa ahte háhkat stuorát áddejumi oppalaččat sámi boares vieruide ja riekteáddejumiide riektedoaimmahagas .
I så måte vil en slik domstol være en ressurs for hele det samiske samfunnet .	Dainna lágiin lea duopmostuollu resursan olles sámi servodahkii .
Når det gjelder lokalisering av domstolen har gruppa merket seg at Sametingsrådet fremmer en dekt innstilling , Karasjok - Kautokeino .	Go guoská duopmostuolu lokaliseremii , de oaidná joavku ahte Sámediggeráđđi ovddida guokte árvalusa , Kárášjoga ja Guovdageainnu .
Argumenter for begge disse stedene er akseptable og forståelige .	Ákkastallan goappašiid dáid báikkiid ektui lea dohkálaš ja áddehahtti .
Gruppa har imidlertid også vurdert Porsanger og Tana som lokaliseringssteder , særlig ut i fra hensynet til at vertskommunene for nye samiske og statlige institusjoner som skal betjene regionen , bør plasseres mest mulig desentralisert i området .	Joavku lea dattetge árvvoštallan lokaliserenbáikin maiddái Deanu ja Porsáŋggu , erenoamážit dan vuođul go ođđa sámi ja stáhtalaš institušuvnnat mat galget bálvalit regiovnna , berrejit leat hui bieđgguid guovllus .
Tana og Porsanger synes helt klart å være kommet dårligst ut , når det gjelder slike etableringer .	Deatnu ja Porsáŋgu orrot áibbas čielgasit vuoittáhallan go guoská dán lágan ásahemiide .
I Tana er det også lagt ned et stort antall statlige arbeidsplasser for få år siden .	Deanus leat maiddái heaittihuvvon ollu stáhta bargosajit moadde jagi dassái .
APs gruppe anser derfor at det riktigste vil være å legge den nye domstolen til Deanu gielda / Tana kommune .	Bargiidbellodaga joavkku mielas livččii eanemus riekta bidjat ođđa duopmotuolu Deanu gildii .
Gruppa vil for øvrig bemerke at en slik lokalisering også vil være en videreføring av en tradisjon hvor Tana var administrasjonssted for et sorenskriveri som hadde en stor del av Indre Finnmark som arbeidsfelt .	Muđui livččii joavkku mielas dát lokaliseren maiddái árbevieru joatkin go Deatnu leai sunddiámmáha hálddahusbáikin , man bargosuorgin ledje stuorra oasit Sis-Finnmárkkus .
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen :
Den nye domstolen for Indre Finnmark lokaliseres til Deatnu - Tana .	Ođđa duopmostuollu Sis-Finnmárkku várás biddjojuvvo Detnui .
Forslag 3 , representant Ole Henrik Magga , NSR ’ s sametingsgruppe , SVF ’ s sametingsgruppe , Frie gruppe :	Eavttuhus 3 , NSR sámediggejoavku , Sámi válgalihtu sámediggejoavku ja Friija joavku , Ole Henrik Magga bokte :
Setningen « Når det gjelder spørsmålet om hvor den nye domstolen geografisk skal plasseres . . »	Cealkka « Ođđa duopmostuolu báikki mearrideami ektui eanadieđalaččat . . »
s. 2 , 5. avsnitt strykes og det tilføyes istedenfor :	nuppi siiddus viđat teakstaoasis sihkkojuvvo , ja dan sadjái biddjo čuovvovaš cealkka :
På grunnlag av et begrunnet forslag fra Sametingsrådet vil Sametinget senere komme tilbake til spørsmålet om hvor den nye domstolen geografisk skal plasseres .	« Sámediggi áigu maŋŋá Sámediggeráđi vuođustuvvon evttohusa vuođul guorahallat gosa dat ođđa duopmostuollu eanadieđalaččat galgá biddjot . »
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 3 , utsettelsesforslaget , ble vedtatt med 25 stemmer .	Eavttuhus 3 mearriduvvui 25 jienain .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadus , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
3 .	3 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
4 .	4 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
5 .	5 .
Egil Olli Ole Henrik Magga	Egil Olli Ole Henrik Magga
6 .	6 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
7 .	7 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
8 .	8 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Innledning	Álggahus
Sametinget viser til at strukturutvalget for herreds- og byrettene har lagt frem en omfattende og god utredning vedrørende førsteinnstansdomstolenes arbeidsområde og plassering .	Sámedikki mielas lea báikegottiid ja gávpotrievtti Strukturlávdegoddi ovddidan viiddis ja buorre čielggadusa vuosttas instánssa duopmostuoluid bargosuorggi ja saji birra .
Sametinget viser til at utvalget har foretatt en konkret vurdering av hvilke oppgaver som bør ligge til førsteinstansdomstolene .	Sámediggi čujuha ahte lávdegoddi lea konkrehta árvvoštallan makkár barggut galggašedje gullat vuosttas instánssa duopmostuoluide .
Sametinget støtter fullt ut de kritiske merknader utvalget har til utviklingen av jordskifterettene .	Sámediggi doarju ollásit daid kritihkalaš mearkkašumiid mat lávdegottis leat eanajuohkinrivttiid ovddideapmái .
Særlig vil Sametinget i denne forbindelse vise til jordskifte-rettenes rolle i løsning av konflikter innenfor reindriften .	Dán oktavuođas áigu Sámediggi erenoamážit čujuhit eanajuohkinrivttiid sadjái vuostálasvuođaid čoavdima oktavuođas boazodoalus .
Sametinget er derfor enig i utvalgets vurdering at det bør foretas en nærmere vurdering av hvilken status jordskifterettene ( jordskifteverket ) bør ha .	Danne doarju ge Sámediggi lávdegotti árvvoštallama go dadjá ahte galggašii lagabui árvvoštallat makkár sadji eanajuohkinrivttiin ( eanajuohkindoaimmahagas ) galggašii leat .
Utvalget viser i sin utredning til at de grunner som opprinnelig tilsa opprettelse av Utmarks-kommisjonen for Nordland og Troms , ikke lenger er til stede .	Lávdegoddi čujuha čielggadusastis ahte dat ákkat mat álgo álggus ledje Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvnna ásaheapmái , eai gávdno šat .
Etter strukturutvalgets oppfatning må Utmarkskommisjonen legges ned , og de oppgaver den har , legges til de ordinære domstolene .	Strukturlávdegotti mielas galggašii Meahccekomišuvdna heaittihuvvot , ja dat barggut mat das leat biddjot dábálaš duopmostuoluide .
Sametinget støtter dette fullt ut .	Sámediggi doarju dán ollásit .
Særlig om ny domstol i Indre Finnmark	Ođđa duopmostuolu birra Sis-Finnmárkkus erenoamážit
Sametinget er glad for at utvalget har vurdert behovet for en ny domstol i Indre Finnmark ut fra hensynet til å ivareta samiske interesser på dette området .	Sámediggi lea movtta go lávdegoddi lea árvvoštallan dárbbu ođđa duopmostuolu ektui Sis- Finnmárkkus , dan vuođul ahte gozihit sámi beroštumiid dán guovllus .
Ut fra bl.a. regelen i Grunnloven § 110 a. .	Dát lea dahkkon earret eará Vuođđolága § 110 a vuođul .
Sametinget støtter fullt ut utvalgets vurdering i at Grunnloven § 110 a også må få betydning i vurderingen av hvilken plass det skal være for samisk språk og rettstradisjoner i norske domstoler .	Sámediggi doarju ollásit lávdegotti árvvoštallama ahte Vuođđolága § 110 a:s lea mearkkašupmi maiddái dalle go árvvoštallojuvvo makkár sadji sámi gielas ja riekteárbevieruin galgá leat dáža duopmostuoluin .
I denne forbindelse viser utvalget til domstolskommisjonens utredning der kommisjonen oppfatter Grunnloven § 110 a slik at den gir uttrykk for en « plikt som også har betydning for organiseringen av domstolene i landet » .	Dán oktavuođas čujuha lávdegoddi Duopmostuollokomišuvnna čielggadussii mas kommišuvdna ádde Vuođđolága § 110 a nu ahte dan vuođul « lea geatnegasvuohta mas maiddái lea mearkkašupmi duopmostuoluid organiseremii riikkas » .
Det heter videre at « det må være en reell likestilling mellom personer fra de to folk , nordmenn og samer , når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved domstolene » .	Dasto čuožžu ahte « ferte leat duođálaš dásseárvu guovtti álbmoga olbmuid gaskka , dážaid ja sápmelaččaid gaskka go guoská dasa ahte oažžut iežaset riekteáššiid meannuduvvot duopmostuoluin . »
Sametinget støtter denne tolkning av statens forpliktelser helt og fullt .	Sámediggi doarju dan dulkoma mii guoská stáhta geatnegasvuođaide áibbas ollásit .
Sametinget støtter derfor strukturutvalgets forslag om at det etableres en domstol i Indre Finnmark , bl. a ut fra de generelle bestemmelser om rett til bruk av samisk språk , både i offentlig forvaltning og i rettsvesenet .	Danne doarju Sámediggi Strukturlávdegotti evttohusa ahte ásahuvvo duopmostuollu Sis-Finnmárkui , earret eará oppalaš mearrádusaid geažil mat dadjet ahte sámegiela lea vuoigatvuohta geavahit sihke almmolaš hálddašeamis ja riektedoaimmahagas .
Særbestemmelsen om bruk av samisk språk i rettsvesenet har også som formål å fremme rettssikkerheten ved at misforståelser grunnet språkforskjeller søkes unngått .	Sámegiela geavaheami sierra njuolggadusa ulbmilin riektedoaimmahagas , lea maiddái ovddidit riektesihkkarvuođa , vai boasttuáddejumiid giela geažil sáhtášii garvit .
Kontradiktorisk rettergang er et av våre rettsprinsipper . Det innebærer bl. a. at begge parter skal høres i et tvistemål , og at tiltalte i en straffesak skal gis adgang til å forklare og forsvare seg .	Mis lea okta riekteprinsihppa riektemeannudeami oktavuođas ahte oažžut vástádusa das ja dakkaviđe , mii mearkkaša earret eará dan ahte oasálaččat galget guldaluvvot nákkuid oktavuođas , ja ahte son gii lea áššáskuhtton ráŋggáštusáššis galgá beassat čilget ja bealuštit .
Sametinget er enig med strukturutvalget i at språket er en viktig side av rettergangen og av domstolenes veiledning om generelle rettsregler , fremgangsmåter i saker osv. .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Strukturlávdegottiin ahte giella lea okta deaŧalaš bealli riektemeannudeamis , ja duopmostuoluid oppalaš riektenjuolggadusaid oaivadusas , áššiid meannudanvugiin ja dan dakkáriin .
Likeledes inneholder prosesslovgivningen bestemmelser om at en person skal kunne henvende seg muntlig til domstolen , og få dommeren til å sette opp et skriftlig dokument i rette former , f. eks. en stevning , tilsvar , anke o.s.v. .	Dasto leat proseassaláhkaaddimis mearrádusat mat dadjet ahte olmmoš galgá sáhttit váldit oktavuođa njálmmálaččat duopmostullui , ja oažžut duopmára ráhkadit čállosa rivttes hámi mielde , omd. riektái gohččuma , vástádusa , guoddaleami jna. .
Skal språkbestemmelsene kunne tjene sitt formål , fordrer det språkkunnskaper ved domstolene .	Jos giellanjuolggadusat galget doaibmat ulbmila mielde , de ferte duopmostuoluin leat giellamáhtolašvuohta .
Stevninger , prosesskrifter , dommer og lignende kan selvfølgelig oversettes .	Riektái gohččumiid , proseassačállosiid , duomuid ja dakkáriid sáhttá dieđusge jorgalit .
Ved gjennomføring av rettsmøter kan det likeledes benyttes tolk .	Riektečoahkkimiid oktavuođas sáhttá dieđusge maid geavahit dulkka .
Oversettelse kan imidlertid ikke erstatte den direkte kommunikasjon .	Dattetge ii sáhte njuolga gulahallama buhtadit jorgalemiin .
Ved etablering av en domstol i Indre Finnmark vil en etter Sametingets mening lettere kunne oppfylle de ovennevnte krav .	Jos ásahuvvošii duopmostuollu Sis-Finnmárkui , de sáhtášii Sámedikki oaivila mielde álkibut ollašuhttit bajábealde namuhuvvon dárbbuid .
Strukturutvalget har i sin utredning vist til at den geografiske plassering er viktig også i andre sammenhenger .	Strukturlávdegoddi lea čielggadusastis čujuhan ahte báiki eanadieđálaččat lea deaŧalaš maiddái eará oktavuođain .
De fleste lokalsamfunn ønsker sin « egen » domstol .	Eanaš báikegottit dáhtošedje alcceseaset « sierra » duopmostuolu .
Det anses negativt å høre under en domstol som er plassert et sted man ikke har noen tilknytning til .	Olbmuid mielas ii leat buorre gullat dakkár duopmostullui mii lea dakkár báikkis gosa ii leat gullevašvuohta .
For den samiske befolkningen i Indre Finnmark vil disse forhold oppleves sterkere fordi det dreier seg om etniske , kulturelle og språklige forskjeller .	Sis-Finnmárkku sámi álbmogii čuohcá dát dilli garrasabbot danne go lea sáhka etnalaš , kultuvrralaš ja gielalaš erohusaid birra .
Sametinget støtter denne vurderingen .	Sámediggi doarju dán árvvoštallama .
Domstolskommisjonen har i sin utredning sett på betydningen av publikums tillit til domstolene , og nevner her også de særlige spørsmål omkring den samiske befolkningens tillit til norske domstoler .	Duopmostuollokomišuvdna lea čielggadusastis oaidnán ahte geavaheddjiid luohttámušas duopmostullui lea mearkkašupmi , ja namuha das maiddái erenoamáš beliid das mii guoská sámi álbmoga luohttámuššii dáža duopmostuoluide .
Det finnes ingen domstol i de samiske kjerneområder i Finnmark .	Sámi guovddáš guovlluin Finnmárkkus ii gávdno makkárge duopmostuollu .
De fem kommunene i Finnmark i forvaltningsområdet for samelovens språkregler ligger under tre ulike sorenskriverembeter som har sete utenfor språkforvaltningsområdet .	Dat vihtta gieldda Finnmárkkus maidda giellanjuolggadusat gusket , gullet golmma sierra fálddi kantuvrii mat leat olggobealde giellahálddašanguovllu .
Språk- og kultur-forskjeller skaper i seg selv en avstand mellom samer og norske domstoler .	Giella- ja kulturerohusat dagahit iešalddis dan ahte sápmelaččat amašit dáža duopmostuoluid .
Strukturutvalget har drøftet dette og ansett det som særlig uheldig at avstanden gjøres enda større ved at domstolen også fysisk er plassert utenfor samiske kjerneområder .	Strukturlávdegoddi lea guorahallan dán , ja dan mielas lea hirbmat unohas dat go dát amasvuohta dahkko vel ain stuorábun dainna go duopmostuollu maiddái fysálaččat lea olggobealde sámi guovddáš guovlluid .
De viser også til at de tror den geografiske plassering av en domstol i Indre Finnmark vil føre til større forståelse omkring samiske forhold .	Sii čujuhit maiddái ahte sii jáhkket ahte jos duopmostuollu biddjošii Sis-Finnmárkui eanadieđalaččat , de šattašii maiddái stuorát áddejupmi sámi dilálašvuođaide .
Det vil også kunne skape større tillit til domstolene hos den samiske befolkningen .	Sámi álbmot ge oččošii dan geažil buoret luohttámuša duopmostuoluide .
Sametinget er enig i dette .	Sámediggi lea ovttaoaivilis dás .
Sametinget viser til at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i for liten grad respekteres i norske domstoler - og av norske myndigheter generelt .	Sámediggi čujuha ahte dáža duopmostuolut ja maiddái Norgga eiseválddit oppalaččat bidjet ilá uhccán deattu sámi boaresvieruide ja riekteáddejumiide .
Plasseringen av en domstol i Indre Finnmark vil bidra til å øke kunnskapen om samiske sedvaner og rettsoppfatninger .	Go duopmostuollu biddjošii Sis-Finnmárkui , de buorránivččii dan olis maiddái máhtolašvuohta sámi boaresvieruid ja riekteáddejumiid birra .
Selv om det er alminnelig norsk rett som skal anvendes , vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger kunne være relevante i flere sammenhenger . Dette gjelder ved fastleggelse av bruksrettigheter , tolkinger av avtaler og fastleggelse av innholdet av kontraktsrettslige forpliktelser .	Vaikko vel geavahuvvo ge dábálaš dáža riekti , de sáhtášedje sámi boaresvierut ja riekteáddejumit leat dattetge mávssolaččat ollu oktavuođain nugo geavahanvuoigatvuođaid mearrideami , šiehtadusaid dulkoma ja šiehtadusrievttálaš geatnegasvuođaid sisdoalu mearrideami oktavuođas .
I disse relasjonene vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger være relevant på samme måte som andre lokale sedvaner .	Dákkár oktavuođain livčče sámi boaresvieruin ja riekteáddejumiin seamma deaŧalaš mearkkašupmi go muđui eará báikkálaš boaresvieruid oktavuođas .
Forslaget om en ny domstol i Indre Finnmark har bl. a. som formål å følge opp lov- bestemmelser om rett til bruk av samisk språk i rettsvesenet .	Evttohusa ulbmilin ahte ásahuvvošii ođđa duopmostuollu Sis-Finnmárkui , lea earret eará dat ahte čuovvulit daid láhkamearrádusaid mat leat sámegiela geavaheami vuoigatvuođa birra riektedoaimmahagas .
Strukturutvalget har derfor foreslått at domstolen må plasseres innenfor språkforvaltningsområdet i Indre Finnmark .	Danne lea ge strukturlávdegoddi evttohan ahte duopmostuolu báikin šattašii giellahálddašanguovlu Sis-Finnmárkkus , ja Sámediggi doarju dán .
På grunnlag av et begrunnet forslag fra Sametingsrådet vil Sametinget senere komme tilbake til spørsmålet om hvor den nye domstolen geografisk skal plasseres .	Sámediggi áigu maŋŋá , Sámediggeráđi vuođustuvvon evttohusa vuođul , guorahallat gosa dat ođđa duopmostuollu eanadieđalaččat galgá biddjot .
Saken avsluttet 26. november 1999 kl. 10.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 26. b. dii. 10.10 .
Sak 49/99 Samisk parlamentarisk råd - opprettelse	Ášši 49/99 Sámi parlamentáralaš ráddi — ásaheapmi
Saken påbegynt onsdag 24. november 1999 kl. 17.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 24. b. dii. 17.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets vedtak i sak 9/99	Sámedikki mearrádus áššis 9/99
Sametingsrådets vedtak i sak 95/99	Sámediggiráđi mearrádus áššis R 95/99
Plan for organisering og oppnevning av Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđi organiserenplána ja nammadeapmi
Notat 19.10.99 fra presidenten til Sametingets representanter i Samisk parlamentarisk råd	presideantta 19.10.99 čálus Sámi parlamentáralaš ráđi Sámedikki áirasiidda
II .	II .
Innleverte merknader og forslag	Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til sitt vedtak i sak 9/99 Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) , hvor man har vedtatt opprettelsen av SPR , oppnevnt Sametingets representanter til SPR og samtykket til avtalen om samarbeidet mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámediggi čujuha mearrádussii áššis 9/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi , mas SPR lea mearriduvvon ásahuvvot , Sámedikki ovddasteaddjit SPR:ii leat nammaduvvon ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus dohkkehuvvon .
Sametinget i Sverige har valgt å ikke gå inn i samarbeidet med de øvrige sametingene nå .	Beroškeahtta dás lea Sámedikki mielas dárbu ásahit SPR:a nu johtilit go vejolaš .
Til tross for dette finner Sametinget grunn til å understreke behovet for at SPR opprettes så snart som mulig .	Danne áigu Sámediggi álggahit Sámi parlamentáralaš ráđi ovttasbarggu Sámedikkiin Suoma bealde , ja ásaheapmi dahkko nu johtilit go lea vejolaš .
Sametinget vil derfor i samarbeid med Sametinget i Finland opprette Samisk parlamentarisk råd så snart som mulig .	Sámedikki SPR:a lahtuin lea ovddasvástádus viidáseabbo ásahanbarggus .
Opprettelsen skjer på grunnlag av den tidligere vedtatte avtalen , jf sak 9/99 , og da slik at de kontraherende parter blir sametingene i Finland og Norge .	Ásaheapmi dahkko ovdal mearriduvvon šiehtadusa vuođul , gč. ášši 9/99 , ja dalle nu ahte šiehtadusbeallin šaddet sámedikkit Suomas ja Norggas .
Avtalen blir endret i samsvar med dette .	Šiehtadus rievdaduvvo dien ektui .
Følgende artikler må endres : artikkel 5 hvor antallet parlamentarikere reduseres fra 21 til 14 , artikkel 7 hvor fellesstyret reduseres fra 6 til 4 medlemmer og artikkel 8 der det velges 1 visepresident istedenfor 2 .	Čuovvovaš artihkkaliid ferte rievdadit : 5. artihkkala mas parlamentarihkkáriid lohku uhciduvvo 21:s 14 , 7. artihkkala mas oktasaš stivra uhciduvvo 6 lahtus 4 lahttui ja 8. artihkkala nu ahte válljejuvvo dušše okta várrepresideanta eaige guokte .
Sametinget i Sverige inviteres til å delta med observatører under møtene i SPR.	Sámediggi Ruoŧa bealde bovdejuvvo searvat áicin SPR:a čoahkkimiin .
Sametinget imøteser imidlertid Sametinget i Sveriges deltakelse i SPR , og straks Sametinget i Sverige eventuelt vedtar å inngå i SPR trer de inn i samarbeidet .	Sámediggi vuordá dattetge Sámedikki searvama Ruoŧa bealde , ja dallánaga go Sámediggi Ruoŧas mearrida searvat SPR:ii , de sáhttet searvat ovttasbargui , ja dalle gustogoahtá fas dat álgošiehtadus ášši 9/99 ektui .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
3 .	3 .
Egil Olli	Egil Olli
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til sitt vedtak i sak 9/99 Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) , hvor man har vedtatt opprettelsen av SPR , oppnevnt Sametingets representanter til SPR og samtykket til avtalen om samarbeidet mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámediggi čujuha mearrádussii áššis 9/99 Sámi parlamentáralaš ráđđi , mas SPR lea mearriduvvon ásahuvvot , Sámedikki ovddasteaddjit SPR:ii leat nammaduvvon ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskasaš ovttasbargošiehtadus dohkkehuvvon .
Sametinget i Sverige har valgt å ikke gå inn i samarbeidet med de øvrige sametingene nå .	Beroškeahtta dás lea Sámedikki mielas dárbu ásahit SPR:a nu johtilit go vejolaš .
Til tross for dette finner Sametinget grunn til å understreke behovet for at SPR opprettes så snart som mulig .	Danne áigu Sámediggi álggahit Sámi parlamentáralaš ráđi ovttasbarggu Sámedikkiin Suoma bealde , ja ásaheapmi dahkko nu johtilit go lea vejolaš .
Sametinget vil derfor i samarbeid med Sametinget i Finland opprette Samisk parlamentarisk råd så snart som mulig .	Sámedikki SPR:a lahtuin lea ovddasvástádus viidáseabbo ásahanbarggus .
Opprettelsen skjer på grunnlag av den tidligere vedtatte avtalen , jf sak 9/99 , og da slik at de kontraherende parter blir sametingene i Finland og Norge .	Ásaheapmi dahkko ovdal mearriduvvon šiehtadusa vuođul , gč. ášši 9/99 , ja dalle nu ahte šiehtadusbeallin šaddet sámedikkit Suomas ja Norggas .
Avtalen blir endret i samsvar med dette .	Šiehtadus rievdaduvvo dien ektui .
Følgende artikler må endres : artikkel 5 hvor antallet parlamentarikere reduseres fra 21 til 14 , artikkel 7 hvor fellesstyret reduseres fra 6 til 4 medlemmer og artikkel 8 der det velges 1 visepresident istedenfor 2 .	Čuovvovaš artihkkaliid ferte rievdadit : 5. artihkkala mas parlamentarihkkáriid lohku uhciduvvo 21:s 14 , 7. artihkkala mas oktasaš stivra uhciduvvo 6 lahtus 4 lahttui ja 8. artihkkala nu ahte válljejuvvo dušše okta várrepresideanta eaige guokte .
Sametinget i Sverige inviteres til å delta med observatører under møtene i SPR.	Sámediggi Ruoŧa bealde bovdejuvvo searvat áicin SPR:a čoahkkimiin .
Sametinget imøteser imidlertid Sametinget i Sveriges deltakelse i SPR , og straks Sametinget i Sverige eventuelt vedtar å inngå i SPR trer de inn i samarbeidet .	Sámediggi vuordá dattetge Sámedikki searvama Ruoŧa bealde , ja dallánaga go Sámediggi Ruoŧas mearrida searvat SPR:ii , de sáhttet searvat ovttasbargui , ja dalle gustogoahtá fas dat álgošiehtadus ášši 9/99 ektui .
Saken avsluttet 24. november 1999 kl. 18.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 26. b. dii. 18.10 .
Sak 50/99 Situasjonen innen fiskeriene	Ášši 50/99 Guolástusealáhusa dilli
Saken påbegynt fredag 26. november 1999 kl. 10.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 1999 skábmamánu 26. b. dii. 10.10 .
I. Innleverte merknader og forslag	I. Ovddiduvvon mearkkašumit ja evttohusat :
Fellesforslag fra sametingsgruppene NSR , AP , SVF , SP og Den frie gruppa :	Eavttuhus 1 , NSR , Bargiidbellodaga , Sámi válgalihtu , Guovddášbellodaga ja Friija joavkku oktasaš eavttuhus :
Sametinget er gjort kjent med at kvoter for neste års ( 2000 ) torskefiske er fastsatt av norsk-russisk fiskerikommisjon .	Sámediggi diehtá ahte dáža-ruoššalaš guolástuskomišuvdna lea mearridan boahtte jahkái ( 2000 ) dorskebivdoeriid .
Sametinget ser positivt på at kvoter fastsettes i samråd mellom norske og russiske fiskerimyndigheter .	Sámedikki mielas lea positiivvalaš go bivdoearit mearriduvvojit ovttasráđiid dáža ja ruoššalaš guolástuseiseválddiid gaskka .
Sametingets politikk i fiskerispørsmål er å skape forutsetninger for vern av fiske som materielt grunnlag for bo- og sysselsetting i kyst- og fjordområdene .	Sámedikki guolástuspolitihka áigumuššan lea háhkat eavttuid guolástusa gáhttemii ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget registrerer med bekymring at fiskerikommisjonen ikke har tatt hensyn til forskernes anbefalinger om kvotestørrelser hvor kommisjonen har tildelt en kvote på 390.000 tonn norsk arktisk torsk med tillegg av en kvote på 40.000 tonn kysttorsk , som er atskillig høyere enn forskernes anbefalinger .	Sámediggi oaidná ja lea fuolas go guolástuskomišuvdna ii leat vuhtiiváldán dutkiid rávvagiid bivdoeriid sturrodaga ektui . Komišuvdna lea juogadan 390.000 tonna sturrosaš bivdoeari dáža arktálaš dorski ektui ja lassin vel 40.000 tonna sturrosaš bivdoeari riddodorski ektui , mii lea viehka ollu stuorát go dutkiid rávvagat .
Norske myndigheter ( uansett regjering ) har de siste årene på 90-tallet konsekvent foreslått større kvoter enn det forskerne anbefalte , og uenigheten om kvotestørrelsen har aldri vært større enn for år 2000 .	Norgga eiseválddit ( beroškeahttá ráđđehusas ) leat maŋimuš jagiid 90-logus jearggalaččat eavttuhan stuorát bivdoeriid go maid dutkit leat rávven , ii ge goassige ovdal leat leamaš nu stuorra sierramielalašvuohta bivdoeari sturrodaga ektui go jagi 2000 bivdoeari oktavuođas .
For høye kvoter kan i verste fall føre til at torskebestanden kan bli nedfisket .	Menddo stuorra bivdoearit dagahit bahámusat dan ahte dorskenálli nohká .
En av årsakene til at torskebestanden er nedfisket er myndighetenes unfallenhet .	Okta sivva dasa go dorskenálli lea nohkamin lea eiseválddiid miehtemielalašvuohta .
Sametinget vil minne om at Norge har underskrevet internasjonale avtaler om « føre-var prinsippet for biologisk høsting av naturen » .	Sámediggi muittuha ahte Norga lea vuolláičállán šiehtadusa « ovdagihtii várrugas prinsihpa ektui biologalaš luonddu ávkkástallamis » .
Sametinget tar forskernes anbefalinger og signaler fra fiskerne meget alvorlig , og tinget er bekymret for at et planlagt overuttak i verste fall på sikt kan gi alvorlige konsekvenser for fremtidig ressurssituasjon i Barentshavet .	Sámediggi váldá dutkiid rávvagiid ja guolásteddjiid signálaid hirbmat duođas , ja diggi lea fuolas go plánejuvvon liigebivdu bahámusat áiggi mielde sáhttá čuohcat Jiekŋameara boahtteáiggi resursadillái .
Ressursene i Barentshavet er livsgrunnlag for kyst- og fjordbosettingen og en ny fiskerikrise vil kunne gi uante virkninger på sysselsetting og bosetting i disse områdene .	Jiekŋameara resurssat leat riddo- ja vuotnaguovlluid eallima vuođđun , ja ođđa heahtedilli guolástusain sáhtášii buktit vuordemeahttun váikkuhusaid barggolašvuhtii ja ássamii dáin guovlluin .
Loddebestanden som i lang tid har vært totalt fredet på grunn av nedfisking , har igjen begynt å bygge seg opp .	Sákšanálli mii guhkes áigge lea leamaš ráfáiduhtton garra bivddu geažil , lea fas laskagoahtán .
Et for stort uttak nå kan medføre at en viktig næringsbestand igjen kan komme i underbalanse i forhold til næringskjeden for torsk og sjøpattedyr , og som igjen får stor betydning for fremtidig gytebestand av torsk og andre fiskearter .	Menddo garra bivdu dál sáhttá dagahit dan ahte deaŧalaš ealáhus fas sáhttá šaddat dássedeattokeahtes dillái dorskki ja mearranjiččehasaid eallámušráiddu ektui , ja mii fas garrasit váikkuha dorski ja eará guollenáliid gođđama boahtteáiggis .
Samtinget vil på det sterkeste fraråde at de vedtatte kvoter på torsk og lodde iverksettes , og vil at kvotestørrelsen ikke fastsettes høyere enn at en bærekraftig bestand sikres for fremtiden .	Sámediggi áigu hui garrasit rávvet eiseválddiid fuolahit ahte mearriduvvon dorske-ja sákšaerit eai biddjojuvvo fápmui , ja dáhttu ahte bivdoearit eai mearriduvvo stuorábun go lea dohkálaš náli seailuma sihkkarastimii boahtteáigái .
Fiskerinæringen bidrar stort til Norges brutto nasjonalprodukt .	Guolástusealáhusas lea stuorra váikkuhus Norgga brutto našuvnnalaš buktagii .
Fisk er en fornybar ressurs i uoverskuelig framtid dersom denne forvaltes etter en økologisk bærekraftig modell .	Guolli lea ođasmuvvi resursa guhkás boahtteáiggis jos dat hálddašuvvo ekologalaččat ceavzi málle mielde .
Sametinget ber om at det settes inn nødvendige kontrollordninger som ytterligere kan forbedre kontroll på havet og i mottaksapparatet på land .	Sámediggi bivdá ahte biddjojuvvojit dárbbašlaš bearráigeahččanortnegat maiguin ain buorebut sáhttá bearráigeahččat ja buoredit vuostáiváldinapparáhta gáttis .
Dersom det oppstår vanskeligheter for deler av fiskeflåten og mottaksanlegg på land , må myndighetene ha utarbeidet beredskapsplaner for de som rammes .	Jos čuožžilit váttisvuođat bivdofatnasiid gaskkas ja vuostáiváldin rusttegiin gáttis , de fertejit eiseválddit ráhkadit dustehusplánaid daid várás geaidda dat čuohcá .
Aktuelle tiltak som bør vurderes er bl.a. at fartøygrupper som har flere alternative fiskeslag å fiske , bør vurderes å få avkortede torskekvoter , og som eventuelt kan refordeles til de torskeavhengige minste fartøygruppene .	Áigeguovlidis doaibmabijut maid berre árvvoštallat leat earret eará dat ahte fatnasat main leat máŋga molsaeaktolaš guollenáli maid bivdit , oččošedje oaniduvvon dorskebivdoeriid ja maid vejolaččat fas sáhtášii juogadit daidda dorskesorjavaš uhcit fatnasiidda .
Andre aktuelle tiltak er at låneavdrag og renter bør kunne fryses og arbeidsledighetstrygd bør også innpasses for fiskere .	Eará áigeguovdilis doaibmabijut leat ahte loatnaoassemáksu ja reanttut čadnojuvvojit , maiddái bargguhisvuođaruhta berre heivehuvvot guolásteddjiide .
Dersom situasjonen på torskesektoren forverrer seg , vil Sametinget allerede på nåværende tidspunkt signalisere at fiskere i samiske områder ikke må fratas fiskerettighetene .	Jos dilli dorskebivddus fas vearrána áigu Sámediggi juo dál dadjat ahte sámi guovlluid guolásteddjiin eai galgga váldojuvvot eret bivdovuoigatvuođat .
Sametinget viser også til lokal agenda 21 og anmoder at fiskerimyndighetene og andre sentrale myndigheter ser at også samenes adgang til å ta del i påvirkning av ressursutnyttelsen tas på alvor når kvoter mv fastsettes .	Sámediggi čujuha báikkálaš Agendai 21 ja ávžžuha guolástaneiseválddiid ja eará guovddáš eiseválddiid fuolahit ahte maiddái sámiid vuoigatvuohta váikkuhit resursageavaheami go bivdoearit j.d. mearriduvvojit , váldojuvvo duođas .
Sametinget har ved flere anledninger påpekt den store ansamling av sel som skaper katastrofale tilstander langs norske kysten og i de fleste av Finnmarksfjordene .	Sámediggi lea hirbmat fuolas dan dihte go lagaš luondduresurssat luitojuvvojit geahpeduvvot nu ollu ahte ássan ollu riddo- ja vuotnaguovlluin dan geažil sáhttá goarránit .
Beskatningen av sel må økes betraktelig både langs norskekysten og i de tradisjonelle fangstområdene .	Sámediggi lea ollu gerddiid čujuhan ahte ollu njurjot lea stuorra roassun Norgga rittus ja eanaš vuonain Finnmárkkus .
Derfor må norske myndigheter legge forholdene til rette for selfangst slik at ikke denne næringen dør helt ut .	Danne fertejit dáža eiseválddit láhčit dilálašvuođaid njuorjobivdui amas dat ealáhus áibbas nohkat .
Sametinget vil på ny anmode at det iverksettes øyeblikkelige strakstiltak for å redusere selbestanden i fjordene til et økologisk balansert nivå .	Sámediggi áigu ođđasis ávžžuhit johtui bidjat dakkaviđe dalándoaibmabijuid maiguin geahpeda njurjuid vuonain ekologalaš dássedeaddodillái .
Endringsforslag , representant Berit Ranveig Nilsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , NSR sámediggejoavkku Berit Ranveig Nilssen :
avsnitt på side 2 strykes og erstattes med følgende :	4. teakstaoassi 2. siiddus rievdaduvvo dánin :
Sametinget tar avstand fra de vedtatte kvoter på torsk og lodde , og ber om at kvotestørrelsen fra framtida ikke fastsettes høyere enn det forskerne anbefaler .	Sámediggi ii doarjjo mearriduvvon dorske- ja šakšaeriid , ja dáhttu boahtteáiggis mearridit eriid mat eai leat stuoribut go maid dutkit rávvejit .
Sametinget vil be om at kvotestørrelsen tas opp til ny vurdering når forskernes vintertokt er gjennomført .	Sámediggi dáhttu eiseválddiid ođđasis árvvoštallat eriid sturrodagaid go dutkit leat iskan dálvebivddu .
II .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
III .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
3 .	3 .
Olav Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
4 .	4 .
Peder Mathisen	Peder Mathisen
Berit Ranveig Nilsen ( til forr. orden	Berit Ranveig Nilssen ( čoahkkinortnegii )
Josef Vedhugnes ( til forr. orden	Josef Vedhugnes ( čoahkkinortnegii )
5 .	5 .
Hans Roald Johnsen Per Solli	Hans Roald Johnsen Per Solli
6 .	6 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
IV .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget er gjort kjent med at kvoter for neste års ( 2000 ) torskefiske er fastsatt av norsk-russisk fiskerikommisjon .	Sámediggi diehtá ahte dáža-ruoššalaš guolástuskomišuvdna lea mearridan boahtte jahkái ( 2000 ) dorskebivdoeriid .
Sametinget ser positivt på at kvoter fastsettes i samråd mellom norske og russiske fiskerimyndigheter .	Sámedikki mielas lea positiivvalaš go bivdoearit mearriduvvojit ovttasráđiid dáža ja ruoššalaš guolástuseiseválddiid gaskka .
Sametingets politikk i fiskerispørsmål er å skape forutsetninger for vern av fiske som materielt grunnlag for bo- og sysselsetting i kyst- og fjordområdene .	Sámedikki guolástuspolitihka áigumuššan lea háhkat eavttuid guolástusa gáhttemii ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget registrerer med bekymring at fiskerikommisjonen ikke har tatt hensyn til forskernes anbefalinger om kvotestørrelser , hvor kommisjonen har tildelt en kvote på 390.000 tonn norsk arktisk torsk med tillegg av en kvote på 40.000 tonn kysttorsk , som er atskillig høyere enn forskernes anbefalinger .	Sámediggi oaidná ja lea fuolas go guolástuskomišuvdna ii leat vuhtiiváldán dutkiid rávvagiid bivdoeriid sturrodaga ektui . Komišuvdna lea juogadan 390.000 tonna sturrosaš bivdoeari dáža arktálaš dorski ektui ja lassin vel 40.000 tonna sturrosaš bivdoeari riddodorski ektui , mii lea viehka ollu stuorát go dutkiid rávvagat .
Norske myndigheter ( uansett regjering ) har de siste årene på 90-tallet konsekvent foreslått større kvoter enn det forskerne anbefalte , og uenigheten om kvotestørrelsen har aldri vært større enn for år 2000 .	Norgga eiseválddit ( beroškeahttá ráđđehusas ) leat maŋimuš jagiid 90-logus jearggalaččat eavttuhan stuorát bivdoeriid go maid dutkit leat rávven , ii ge goassige ovdal leat leamaš nu stuorra sierramielalašvuohta bivdoeari sturrodaga ektui go jagi 2000 bivdoeari oktavuođas .
For høye kvoter kan i verste fall føre til at torskebestanden kan bli nedfisket .	Menddo stuorra bivdoearit dagahit bahámusat dan ahte dorskenálli nohká .
En av årsakene til at torskebestanden er nedfisket er myndighetenes unfallenhet .	Okta sivva dasa go dorskenálli lea nohkamin lea eiseválddiid miehtemielalašvuohta .
Sametinget vil minne om at Norge har underskrevet internasjonale avtaler om « føre-var prinsippet for biologisk høsting av naturen » .	Sámediggi muittuha ahte Norga lea vuolláičállán šiehtadusa « ovdagihtii várrugas prinsihpa ektui biologalaš luonddu ávkkástallamis » .
Sametinget tar forskernes anbefalinger og signaler fra fiskerne meget alvorlig , og tinget er bekymret for at et planlagt overuttak i verste fall på sikt kan gi alvorlige konsekvenser for fremtidig ressurssituasjon i Barentshavet .	Sámediggi váldá dutkiid rávvagiid ja guolásteddjiid signálaid hirbmat duođas , ja diggi lea fuolas go plánejuvvon liigebivdu bahámusat áiggi mielde sáhttá čuohcat Jiekŋameara boahtteáiggi resursadillái .
Ressursene i Barentshavet er livsgrunnlag for kyst- og fjordbosettingen , og en ny fiskerikrise vil kunne gi uante virkninger på sysselsetting og bosetting i disse områdene .	Jiekŋameara resurssat leat riddo- ja vuotnaguovlluid eallima vuođđun , ja ođđa heahtedilli guolástusain sáhtášii buktit vuordemeahttun váikkuhusaid barggolašvuhtii ja ássamii dáin guovlluin .
Loddebestanden som i lang tid har vært totalt fredet på grunn av nedfisking , har igjen begynt å bygge seg opp .	Sákšanálli mii guhkes áigge lea leamaš ráfáiduhtton garra bivddu geažil , lea fas laskagoahtán .
Et for stort uttak nå kan medføre at en viktig næringsbestand igjen kan komme i underbalanse i forhold til næringskjeden for torsk og sjøpattedyr , og som igjen får stor betydning for fremtidig gytebestand av torsk og andre fiskearter .	Menddo garra bivdu dál sáhttá dagahit dan ahte deaŧalaš ealáhus fas sáhttá šaddat dássedeattokeahtes dillái dorskki ja mearranjiččehasaid eallámušráiddu ektui , ja mii fas garrasit váikkuha dorski ja eará guollenáliid gođđama boahtteáiggis .
Sametinget tar avstand fra de vedtatte kvoter på torsk og lodde , og ber om at kvotestørrelsen fra framtida ikke fastsettes høyere enn det forskerne anbefaler .	Sámediggi ii doarjjo mearriduvvon dorske- ja šakšaeriid , ja dáhttu boahtteáiggis mearridit eriid mat eai leat stuoribut go maid dutkit rávvejit .
Sametinget vil be om at kvotestørrelsen tas opp til ny vurdering når forskernes vintertokt er gjennomført .	Sámediggi dáhttu eiseválddiid ođđasis árvvoštallat eriid sturrodagaid go dutkit leat iskan dálvebivddu .
Fiskerinæringen bidrar stort til Norges brutto nasjonalprodukt .	Guolástusealáhusas lea stuorra váikkuhus Norgga brutto našuvnnalaš buktagii .
Fisk er en fornybar ressurs i uoverskuelig framtid dersom denne forvaltes etter en økologisk bærekraftig modell .	Guolli lea ođasmuvvi resursa guhkás boahtteáiggis jos dat hálddašuvvo ekologalaččat ceavzi málle mielde .
Sametinget ber om at det settes inn nødvendige kontrollordninger som ytterligere kan forbedre kontroll på havet og i mottaksapparatet på land .	Sámediggi bivdá ahte biddjojuvvojit dárbbašlaš bearráigeahččanortnegat maiguin ain buorebut sáhttá bearráigeahččat ja buoredit vuostáiváldinapparáhta gáttis .
Dersom det oppstår vanskeligheter for deler av fiskeflåten og mottaksanlegg på land , må myndighetene ha utarbeidet beredskapsplaner for de som rammes .	Jos čuožžilit váttisvuođat bivdofatnasiid gaskkas ja vuostáiváldin rusttegiin gáttis , de fertejit eiseválddit ráhkadit dustehusplánaid daid várás geaidda dat čuohcá .
Aktuelle tiltak som bør vurderes er bl.a. at fartøygrupper som har flere alternative fiskeslag å fiske , bør vurderes å få avkortede torskekvoter , og som eventuelt kan refordeles til de torskeavhengige minste fartøygruppene .	Áigeguovlidis doaibmabijut maid berre árvvoštallat leat earret eará dat ahte fatnasat main leat máŋga molsaeaktolaš guollenáli maid bivdit , oččošedje oaniduvvon dorskebivdoeriid ja maid vejolaččat fas sáhtášii juogadit daidda dorskesorjavaš uhcit fatnasiidda .
Andre aktuelle tiltak er at låneavdrag og renter bør kunne fryses og arbeidsledighetstrygd bør også innpasses for fiskere .	Eará áigeguovdilis doaibmabijut leat ahte loatnaoassemáksu ja reanttut čadnojuvvojit , maiddái bargguhisvuođaruhta berre heivehuvvot guolásteddjiide .
Dersom situasjonen på torskesektoren forverrer seg , vil Sametinget allerede på nåværende tidspunkt signalisere at fiskere i samiske områder ikke må fratas fiskerettighetene .	Jos dilli dorskebivddus fas vearrána áigu Sámediggi juo dál dadjat ahte sámi guovlluid guolásteddjiin eai galgga váldojuvvot eret bivdovuoigatvuođat .
Sametinget viser også til lokal agenda 21 og anmoder at fiskerimyndighetene og andre sentrale myndigheter ser at også samenes adgang til å ta del i påvirkning av ressursutnyttelsen tas på alvor når kvoter mv fastsettes .	Sámediggi čujuha báikkálaš Agendai 21 ja ávžžuha guolástaneiseválddiid ja eará guovddáš eiseválddiid fuolahit ahte maiddái sámiid vuoigatvuohta váikkuhit resursageavaheami go bivdoearit j.d. mearriduvvojit , váldojuvvo duođas .
Sametinget har ved flere anledninger påpekt den store ansamling av sel som skaper katastrofale tilstander langs norskekysten og i de fleste av Finnmarksfjordene .	Sámediggi lea hirbmat fuolas dan dihte go lagaš luondduresurssat luitojuvvojit geahpeduvvot nu ollu ahte ássan ollu riddo- ja vuotnaguovlluin dan geažil sáhttá goarránit .
Beskatningen av sel må økes betraktelig både langs norskekysten og i de tradisjonelle fangstområdene .	Sámediggi lea ollu gerddiid čujuhan ahte ollu njurjot lea stuorra roassun Norgga rittus ja eanaš vuonain Finnmárkkus .
Derfor må norske myndigheter legge forholdene til rette for selfangst slik at ikke denne næringen dør helt ut .	Danne fertejit dáža eiseválddit láhčit dilálašvuođaid njuorjobivdui amas dat ealáhus áibbas nohkat .
Sametinget vil på ny anmode at det iverksettes øyeblikkelige strakstiltak for å redusere selbestanden i fjordene til et økologisk balansert nivå .	Sámediggi áigu ođđasis ávžžuhit johtui bidjat dakkaviđe dalándoaibmabijuid maiguin geahpeda njurjuid vuonain ekologalaš dássedeaddodillái .
Saken avsluttet 26. november 1999 kl. 11.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 1999 skábmamánu 26. b. dii. 11.40 .
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi lea mearridan .
Kárášjohka 26. november 1999	Kárášjohka , 1999 skábmamánu 26. b.
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Johan Mikkel Sara Einar Lifjellleder	Johan Mikkel Sara Einar Lifjell jođiheaddji
Magnhild Mathisen Arvid Skjellhaug	Arvid Skjellhaug Magnhild Mathisen
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 1/2000	Čoahkkingirji 1/2000
Tid : 29. februar - 3. mars 2000	Áigi : 29.02. - 03.03.2000
Sted : Kulturhuset , Kárášjohka-Karasjok	Báiki : Samelandssenter , Kárášjohka
Sak 1/00 Konstituering- navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 01/00 Čoahkkima vuođđudeapmi- nammačuorvun , permišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut- gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Sak 2/00 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 02/00 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra , dás maiddái referáhtaáššit
Sak 3/00 Utdanningspolitisk redegjørelse	Ášši 03/00 Oahpahuspolitihkalaš čilgehus
Sak 4/00 Spørsmål til Sametingsrådet i hht Sametingets forretningsorden	Ášši 04/00 Gažaldagat sámediggeráđđái čoahkkinortnega § 11 vuođul
Sak 5/00 Kunngjøring av nye saker	Ášši 05/00 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 6/00 Årsmelding 1999 for Sametingets underliggende råd - Merknader	Ášši 06/00 Sámedikki vuollásaš ráđiid 1999 jahkedieđáhus
Sak 7/00 Sametingets årsmelding 1999	Ášši 07/00 Sámedikki 1999 jahkedieđáhus
Sak 8/00 Sametingets arbeidsorden	Ášši 08/00 Sámedikki bargoortnet
Sak 9/00 Revisjon av sameloven og reglene for valg av Sameting	Ášši 09/00 Sámelága ja Sámedikki válganjuolggadusaid revideren
Sak 10/00 Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge - Høring	Ášši 10/00 Ráđđehusa dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána sámi álbmogii Norggas - gulaskuddan
Sak 11/00 Stortingsmelding nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og opplevning	Ášši 11/00 Stuorradiggedieđáhus nr 22 ( 1999-2000 ) arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid birra
Sak 12/00 Stortingsmelding nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter	Ášši 12/00 Stuorradiggedieđáhus nr 21 ( 1999-2000 ) olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána
Sak 13/00 Godtgjørelse for Sametingets representanter	Ášši 13/00 Buhtadusat Sámedikki áirasiidda
Sak 14/00 Stortingsmelding nr. 50 ( 1998-1999 ) Utjamningsmeldinga , om fordeling av inntekt og levekår i Norge	Ášši 14/00 Stuorradiggedieđáhus nr 50 ( 1998-99 ) sisaboađu ja eallineavttuid juogadeapmi Norggas
Sak 15/00 Sammenslåing av plenumsmøtene i september og november 2000	Ášši 15/00 Čakča- ja skábmamánu 2000 dievasčoahkkimiid ovttastahttin
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
29. februar 2000 kl. 09.00 - 12.00 1/00 3	29.02.00 dii. 09.00 - 12.00 1/00 2
2/00 7	2/00 7
29. februar 2000 kl. 15.00 - 18.25 3/00 20	29.02.00 dii. 15.00 - 18.25 3/00 20
4/00 31	4/00 31
5/00 41	5/00 41
1. mars 2000 kl. 09.00 - 12.20 6/00 44	01.03.00 dii 09.00 - 12.20 6/00 44
7/00 62	7/00 62
1. mars 2000 kl. 15.00 - 18.30 8/00 139	01.03.00 dii. 12.00 - 18.30 8/00 141
9/00 145	9/00 147
2. mars 2000 kl. 09.00 - 12.00 9/00 forts .	02.03.00 dii 09.00 - 12.00 9/00 joatká
5/00 forts .	5/00 joatká
10/00 156	10/00 158
2. mars 2000 kl. 15.00 - 16.40 11/00 166	02.03.00 dii 15.00 - 16.40 11/00 168
12/00 173	12/00 175
3. mars 2000 kl. 09.00 - 12.00 12/00 forts .	03.03.00 dii 09.30 - 12.00 12/00 joatká
3/00 forts .	3/00 joatká
13/00 183	13/00 185
14/00 185	14/00 187
15/00 190	15/00 192
Sak 1/00 Konstituering	Ášši 1/00 Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt 29. februar 2000 kl. 09.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 09.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeames :
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen 2 .	Berit Ranveig Nilssen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Olav M. Dikkanen 4 .	Olav M. Dikkanen 4 .
Steinar Pedersen 5 .	Steinar Pedersen 5 .
Marie Terese N. Aslaksen 6 .	Marie Therese N. Aslaksen 6 .
Nils Henrik Måsø 7 .	Nils Henrik Måsø 7 .
Ragnhild Nystad 8 .	Ragnhild Nystad 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Klemet Erland Hætta 11 .	Klemet Erland Hætta 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Josef Vedhugnes 14 .	Josef Vedhugnes 14 .
Olaf Eliassen 15 .	Olaf Eliassen 15 .
Geir Liland 16 .	Geir Liland 16 .
Randi Kvivesen 17 .	Randi Kvivesen 17 .
Randi Solli Pedersen 18 .	Randi Solli Pedersen 18 .
Eva Josefsen 19 .	Eva Josefsen 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Willy Ørnebakk 21 .	Willy Ørnebakk 21 .
Cathrine Breivik 22 .	Cathrine Breivik 22 .
Sven-Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nystø 23 .
Margreta Påve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Nils Isak Siri 26 .	Nils Isak Siri 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Per Solli 29 .	Per Solli 29 .
Magne A. S. Huvva 30 .	Magne A. S. Huvva 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Kjell-Arne Mathisen 32 .	Kjell-Arne Mathisen 32 .
Amund Eriksen 33 .	Amund Eriksen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Birger Nymo 38 .	Birger Nymo 38 .
Johan Mikkel Sara 39 .	Johan Mikkel Sara 39 .
Laila Gunilla Wilks vararepresentant for Ole Henrik Magga vararepresentant for Peder Mathisen vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Tor Nilsen vararepresentant for Asbjørg Skåden vararepresentant for Ing-Lill Pavall	Laila Gunilla Wilks Ole Henrik Magga várrelahttu Peder Mathisen várrelahttu Willy Olsen várrelahttu Tor Nilsen várrelahttu Asbjørg Skåden várrelahttu Ing-Lill Pavall várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat
Representant nr. 10 Ole Henrik Magga innvilget permisjon 29. februar - 3. mars .	Áirras nr 10 Ole Henrik Magga oaččui permišuvnna 29.02. - 03.03.00
Representant nr. 14 Peder Mathisen innvilget permisjon 29. februar - 3. mars .	Áirras nr 14 Peder Mathisen oaččui permišuvnna 29.02. - 03.03.00
Representant nr. 16 Willy Olsen innvilget permisjon 29. februar - 3. mars .	Áirras nr 16 Willy Olsen oaččui permišuvnna 29.02. - 03.03.00
Representant nr. 21 Tor Nilsen innvilget permisjon 29. februar - 3. mars .	Áirras nr 21 Tore Nilsen oaččui permišuvnna 29.02. - 03.03.00
Representant nr. 25 Asbjørg Skåden innvilget permisjon 29. februar - 3. mars .	Áirras nr 25 Asbjørg Skåden oaččui permišuvnna 29.02. - 03.03.00
Representant nr. 31 Ing-Lill Pavall innvilget permisjon 29. februar - 3. mars .	Áirras nr 31 Ing-Lill Pavall oaččui permišuvnna 29.02. - 03.03.00
Representant nr. 32 Amund Eriksen innvilget permisjon 2. - 3. mars .	Áirras nr 32 Amund Eriksen oaččui permišuvnna 02. - 03.03.00
Representant nr. 4 Steinar Pedersen innvilget permisjon 3. mars ( hele dagen ) .	Áirras nr 4 Steinar Pedersen oaččui permišuvnna 03.03.00
Representant nr. 13 Josef Vedhugnes innvilget permisjon 3. mars kl. 10.00 og ut plenumsmøtet .	Áirras nr 13 Josef Vedhugnes oaččui permišuvnna 03.03.00 dii. 10.00 rájes
Representant nr. 19 Geir Tommy Pedersen innvilget permisjon 3. mars kl. 10.00 og ut plenumsmøtet .	Áirras nr 19 Geir Tommy Pedersen oaččui permišuvnna 03.03.00 dii. 10.00 rájes
Representant nr. 21 Cathrine Breivik innvilget permisjon 3. mars kl. 10.00 og ut plenumsmøtet .	Áirasa nr. 21 várrelahttu Catrine Breivik oaččui permišuvnna 03.03.00 dii. 10.00 rájes
Representant nr. 37 Birger Nymo innvilget permisjon 3. mars kl. 10.30 og ut plenumsmøtet .	Áirras nr. 37 Birger Nymo oaččui permišuvnna 03.03.00 dii. 10.30 rájes Várrelahtut
Klemet Erland Hætta møtte for representant nr. 10 Ole Henrik Magga , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 10 Ole Henrik Magga várrelahttu Klemet Erland Hætta leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00
Olaf Eliassen møtte for representant nr. 14 Peder Mathisen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 14 Peder Mathisen várrelahttu Olaf Eliassen leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00
Randi Kvivesen møtte for representant nr. 10 Willy Olsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 10 Willy Olsen várrelahttu Randi Kvivesen leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00
Cathrine Breivik møtte for representant nr. 21 Tor Nilsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 21 Tore Nilsen várrelahttu Cathrine Breivik leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00
Nils Isak Siri møtte for representant nr. 25 Asbjørg Skåden , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 25 Asbjørg Skåden várrelahttu Nils Isak Siri leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00
Kjell-Arne Mathisen møtte for representant nr. 31 Ing-Lill Pavall , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 31 Ing-Lill Pavall várrelahttu Kjell-Arne Mathisen leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 01.02.2000 med innstilling til saksliste	Guovvamánu 1. b. 2000 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus
Merknad 1 , Samenes valgforbund v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 1 ; Sámi válgalihtus Roger Pedersen bokte :
SVF har i brev av 21.02.00 til Sametingsrådet bedt om en redegjørelse for hvorfor saks-papirene til 7 av sakene ( sak nr. 3 , 6 , 7 , 10 , 11,12 og 14 ) til pleumsamlingen ble sendt ut og poststemplet den 15. februar .	Sámi Válgalihttu lea 21.02.00 beaiváduvvon reivves bivdán čilgehusa manne dievasčoahkkima áššebáhpirat 7 áššái ( áššiide 3 , 6 , 7 , 10 , 11 , 12 ja 14 ) sáddejuvvojedje ja poastasteampalastojuvvo easkka guovvamánu 15. b. .
I et svar fra Sametingets president Sven Roald Nystø den 25. februar beklager presidenten de forhold som SVF har anmerket .	Guovvamánu 25. b. beaiváduvvon vástádusas váidalii Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø daid beliid maid Sámi válgalihttu leai cuoiggodan .
Presidenten skriver at de nevnte sakene var klare i norsk versjon den 11. februar , men at de ikke ble sendt ut til SVFs gruppemøte .	Presideanta čállá ahte namuhuvvon áššit ledje gárvásat dárogillii guovvamánu 11. b. , muhto ahte dat eai sáddejuvvon Sámi válgalihtu joavkočoahkkimii .
SVF mottok sakspapirene den 19. februar .	Sámi válgalihttu oaččui ássebáhpiriid guovvamánu 19. b. .
SVF vil bemerke at selv om presidenten mener at de har overholdt tidsfristene , så er selv den 11. noen dager etter fristen som i dette tilfellet var 8. februar .	Sámi válgalihttu fuomášuhttá ahte vaikko presideanta oaivvilda ahte sii leat doallan áigemeriid , de lea guovvamánu 11. b. máŋga beaivvi maŋŋá áigemeari mii dán oktavuođas leai guovvamánu 8. b.
I henhold til §24 i Sametingets arbeidsorden skal innstillinger i sakene sendes representantene 3 uker før plenumsmøtet .	Sámedikki bargoortnega § 24 ektui galget árvalusat áššiin sáddejuvvot áirasiidda golbma vahku ovdal dievasčoahkkima .
I dette tilfellet er 7 av sakene til plenum ankommet for sent .	Dán oktavuođas leat 7 dievasčoahkkin ášši boahtán menddo maŋŋit .
Dette er ikke akseptabelt og er til direkte hinder for at representantene skal kunne gjøre den jobben de er valgt til å gjøre i Sametinget .	Dát ii leat dohkálaš ja dat njulgestaga hehtte áirasiid dahkamis dan barggu maid sii leat válljejuvvon dahkat Sámedikkis .
SVF vil minne om at vi som representanter er pliktig til å overholde alle de tidsfristene som er satt i Sametingets arbeidsorden , derfor mener vi Sametingsrådet også , på samme måte , er forpliktet av de gjeldende reglene i den samme arbeidsorden .	Sámi válgalihttu muittuha ahte mii áirasat leat geatnegasat doallat buot áigemeriid mat leat biddjojuvvon Sámedikki bargoortnegis , danne oaivvildit mii ahte Sámediggeráđđi maid ferte doallat áigemeriid , ja dasa gusket seamma láhkai gustovaš bargoortnega njuolggadusat .
Samenes Valgforbund vil meget sterkt beklage at selv om presidenten i sitt brev den 25. « tar til etteretning » at SVF ber om at Sametingsrådets beretning blir sendt ut senest ei uke før plenum , ventet helt til sist fredag , den 26. februar , med å sende ut rådets beretning .	Sámi válgalihttu váidala sakka vaikko presideanta guovvamánu 25. b. reivves « váldá vuhtii » dan ahte Sámi válgalihttu bivdá sámediggeráđi dieđáhusas sáddejuvvot maŋimuštá vahku ovdal dievasčoahkkima , de vurddii dat gitta bearjadahkii guovvamánu 26. b. ovdal go sáddii dieđáhusas .
Representantene mottar i praksis beretninga når de ankommer Karasjok Hotell .	Geavahusas lea nu ahte áirasat ožžot dieđáhusa go bohtet Kárášjoga hotellii .
Dette innebærer at tidsfristen for utsendelse av også denne saken er brutt .	Dát mearkkaša ahte sáddenáigemearri maiddái dán áššis lea rihkkojuvvon .
Forslag 1 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 ; Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus Egil Olli bokte :
Forslag om ny sak 15/00 Sammenslåing av plenumsmøtene som tidligere er fastsatt for september og november 2000 .	Evttohus oktiibidjat dievasčoahkkimiid mat leat mearriduvvon biddjot čakča- ja skábmamánnui , meannuduvvo áššin 15/00 .
I. Forslag til vedtak :	Mearrádusárvalus :
Møtelederskapet gis fullmakt til å beramme tid for et felles pleunmsmøte høsten 2000 , der åpningen av sametingsbygningen inngår .	Čoahkkinjođihangoddi oažžu fápmudusa mearridit ovttastahttojuvvon dievasčoahkkima áiggi 2000 čavčča , goas maiddái sámediggevisti rahppojuvvo .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , Samenes valgforbund :	Eavttuhus 2 ; Sámi válgalihtus Roger Pedersen bokte :
Sakene 6 , 7 , 10 , 11 , 12 og 14 utsettes i henhold til § 24 i Sametingets arbeidsorden .	Áššit 6 , 7 , 10 , 11 , 12 ja 14 maŋiduvvojit Sámedikki bargoortnega § 24 mielde .
Sak 3 må i utgangspunktet utsettes dersom ikke kjøreplanen endres slik at deler av sak 8 behandles før sak 3 .	Ášši 3 ferte maŋiduvvot jus čoahkkinplána ii rievdaduvvo nu ahte oasit gávccát áššis gieđahallojit ovdal go ášši 3 meannuduvvo .
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus :
Innkalling av 01.02.2000 med innstilling til saksliste med tilleggssak og behandlingsmåte av sak 3/00,som behandles etter forretningsordens § 4 b , godkjennes .	01.02.00 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu oktan lassináššiin dohkkehuvvo , ja ášši 3/00 meannudanvuohki , mii meannuduvvo čoahkkinortnega § 4 b vuođul .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Godkjenning av innkallingInnkallingen av 01.02.2000 ble enstemmig godkjent	Gohččuma dohkkeheapmi:Guovvamánu 1. b. 2000 beaiváduvvon gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Godkjenning av sakslisteSakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent med følgende tilleggssak ( forslag 1):Sak 15/00 Sammenslåing av plenumsmøtene i september og november 2000 .	Áššelisttu dohkkeheapmi:Áššelistu , mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš lassiáššiin , eavttuhus 1 Áššin 15/00 Dievasčoahkkimiid oktiibidjan čakčat .
Forslag 2 , 1. pkt , ble forkastet mot 3 stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 1 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara , áššejođiheaddji
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Sven-Roald Nystø Roger Pedersen	Sven-Roald Nystø Roger Pedersen
5 .	5 .
Birger Nymo	Birger Nymo
6 .	6 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
7 .	7 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Roger Pedersen ( til forr. orden	Roger Pedersen ( čoahkkinortnegii )
8 .	9 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Innkalling av 01.02.2000 med innstilling til saksliste med tilleggssak og behandlingsmåte av sak 3/00 , som behandles etter forretningsordens § 4 b , godkjennes .	Guovvamánu 1. b. 2000 gohččun oktan áššelisttuin dohkkehuvvui ovttajienalaččat lassiáššiin ja meannudanvuohki áššis 3/00 , mii meannuduvvo čoahkkinortnega § 4 b vuođul .
Saken ble avsluttet 29. februar 2000 kl. 09.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 9.45
Sak 2/00 Sametingets beretning om virksomheten	Ášši 2/00 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra , dás maiddái referáhtaáššit
Saken påbegynt 29. februar 2000 kl. 09.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 9.45
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingsrådets beretning om virksomheten :	Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra referáhtaáššiiguin
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter fra 13.11.99 til og med 20.02.00 :	Dieđáhus guoská Sámediggeráđi doaimmaide 13.11.99 rájes 20.02.00 rádjái .
1 .	1 .
Om virksomheten	Doaimma birra
Sametingsrådet har i perioden avholdet 5 møter , hvorav 3 telefonmøter , og behandlet 27 saker .	Sámediggeráđđi lea áigodagas doallan 5 čoahkkima , dain 3 telefončoahkkima , ja gieđahallan 27 ášši .
Som det fremgår av vedlegget har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de lea ráđđi velá leamaš ollu čoahkkimiin ja ovddastan Sámedikki ollu oktavuođain .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggi
2.1 Barne- og ungdomsprosjektet	2.1 Mánáid- ja nuoraidprošeakta
I regi av samiske barne- og ungdomsprosjekt har det blitt avholdt møter med 3 av kommunene som styringsgruppen , Sametingsrådet , har pekt ut som spesielle geografiske innsatsområder .	Sámi mánáid- ja nuoraidprošeavtta olis leat dollojuvvon čoahkkimat golmmain gielddain maid stivrenjoavku , Sámediggeráđđi , lea mearridan earenoamáš eanadieđalaš ulbmilguovlun .
I tillegg er det avholdt møte i den administrative prosjektgruppen .	Dasto lea hálddahuslaš prošeaktajoavku maid doallan čoahkkima .
Prosjektledelsen har avholdt møter i Lavangen 18.11.99 , Sør-Varanger 30.11.99 og Oslo 20.01.00 .	Prošeaktanjunnošat leat doallan čoahkkima Loabágis 18.11.99 , Mátta-Várjjagis 30.11.99 ja Oslos 20.01.00 .
Det planlegges møte på Røros i nærmeste framtid .	Lea plánejuvvon čoahkkin Rørosas lagamuš áiggis .
Lavangen kommune utmerker seg med en positiv vilje til å ville ta tak i problemstillingene og igangsette tiltak for samiske barn og unge .	Loabát gielda lea čájehan dáhtu bargagoahtit čuolmmaiguin ja álggahit doaibmabijuid sámi mánáide ja nuoraide .
De andre kommunene peker på skole og utdanning som hovedutfordringer i forhold til samiske barne og unge , og da spesielt rekruttering av samiske lærere og læremidler for andre- og fremmedspråkopplæring i samisk .	Eará gielddat čujuhit skuvlii ja oahpahussii váldo hástalussan sámi mánáid ja nuoraid ektui , ja earenoamážit sámi oahpaheddjiid rekruteremii ja sámi oahpponeavvuide sámegiela nubbin- ja amasgiellaoahpahusas .
En av konklusjonene etter møtene er at det avholdes møter på politisk nivå i alle disse kommunene som er pekt ut som innsatsområder .	Okta konklušuvdnan maŋŋá čoahkkimiid lea ahte galget dollojuvvot politihkalaš dási čoahkkimat buot dain gielddain mat leat mearriduvvon ulbmilsuorgin .
09.02.00 ble et slikt møte avhold mellom visepresidenten og politisk ledelse i Lavangen kommune .	Várrepresideanta lei 09.02.00. čoahkkimis Loabága gieldda politihkalaš njunnošiiguin .
Som endel av prosjektet er det i samarbeid med Barne- og familiedepartementet under utarbeiding et temahefte til alle landets kommuner om samiske barn og unges oppvekstvilkår .	Prošeavtta oassin lea Sámediggi ovttas Mánáid- ja bearašdepartemeanttain ráhkadeamen fáddágirjjáža sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandili birra .
Heftet skal inneholde diverse informasjon om f.eks. lover o.a. som har innflytelse på samiske barn og unges oppvekstvilkår .	Girjjážis galget leat dieđut omd. lágaid jd. birra mat sáhttet váikkuhit sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandili .
I tillegg vil innholdet beskrive forskjellige erfaringer fra kommuner .	Dasto galgá das muitaluvvot gielddaid iešguđetlágan vásihusaid birra .
2.2 Opplæringssaker	2.2 Oahpahusáššit
Fra 01.01.00 er tidligere Samisk utdanningsråd overført til Sametingets forvaltning .	1.01.2000 rájes lea ovddeš Sámi oahpahusráđđi sirdojuvvon Sámedikki hálddašeapmái .
Fra samme tidspunkt opphørte det politisk oppnevnte utdanningsrådet , og Sametingets opplæringsavdeling som del av Sametingets administrasjon ble opprettet .	Seamma áiggi rájes heaittihuvvui politihkalaččat nammaduvvon oahpahusráđđi , ja Sámedikki oahpahusossodat ásahuvvui Sámedikki hálddahusa oassin .
Opplærings-avdelingen ledes av avdelingsdirektør Ellen Inga O. Hætta , som ble ansatt av Sametingets tilsettingsråd 22.12.99 .	Oahpahusossodaga jođiha ossodatdirektevra Ellen Inga O. Hætta , gean Sámedikki virgáibidjanráđđi bijai virgái 22.12.99 .
Sametingsrådet har uttalt seg om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven i sak R 16/00 .	Sámediggeráđđi lea áššis R 16/00 buktán cealkámuša rievdadusaide mat leat evttohuvvon oahpahuslágas ja priváhtaskuvlalágas .
Rådet mener at voksne samer på lik linje med samiske barn , i sin grunnskoleopplæring skal ha mulighet for opplæring i samsvar med Det samiske læreplanverket .	Ráđi mielas galgá rávis olbmuin , seamma láhkái go sámi mánáin , leat vejolašvuohta oažžut oahpahusa sámi oahppoplána mielde go ožžot vuođđoskuvlaoahpahusa .
Retten til opplæring i og på samisk for voksne må ikke begrenses .	Vuoigatvuođa oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii , ii galgga ráddjejuvvot .
Sametingsrådet har også pekt på behovet for en utredning som beskriver hvilke kompetansebehov som vil finnes i det fremtidige samiske samfunnet .	Sámediggeráđđi lea maid čujuhan ahte dárbbašuvvo čielggadeapmi mii čilge makkár gelbbolašvuođadárbu sámi servodagas lea .
Sametingsrådet går i mot at ordningen med statlig godkjenning av samiske lærebøker avvikles , og viser til at produksjon av samiske lærebøker ikke virker i et tilsvarende konkurrerende lærebokmarked som norske lærebøker .	Sámediggeráđđi vuosttalda dan go eiseválddit áigot heaittihit stáhtalaš ortnega man mielde sámi oahppogirjjit dohkkehuvvojit , ja lohká ahte sámi oahppogirjjiit eai buvttaduvvo seammalágan gilvaleaddji oahppogirjemárkanis go dáža oahppogirjjit .
Det vises forøvrig til sak 3/00 Sametingets utdanningspolitiske redegjørelse .	Čujuhit muđui áššái 3/00 Sámedikki oahpahuspolitihkalaš čilgehus .
Visepresidenten deltok på åpningen av sameskolen i Lavangen kommune 05.02.00 .	Várrepresideanta lei mielde go Loabága gieldda sámeskuvla rahppojuvvui 05.02.00 .
Både kommunen og den samiske befolkninga viste stor entusiasme og vilje til å satse på og styrke samisk språk og kultur i skolen .	Sihke gielda ja sámi álbmot leat čájehan stuorra movtta ja dáhtu bargat ja nannet sámi giela ja kultuvrra skuvllas .
2.3 Mineralloven	2.3 Minerálaláhka
Visepresidenten og gruppeleder Egil Olli har 07.06.99 og 18.11.99 vært i høring hos Stortingets næringskomite angående en ny minerallov .	Várrepresideanta ja joavkojođiheaddji Egil Olli leaba 07.06.99 ja 18.11.99 leamaš Stuorradikki ealáhuskomiteá gulaskuddamis ođđa minerálalága birra .
Fra rådets side har man videre forsøkt å nå ut med informasjon om saken , blant annet gjennom media .	Goappašiid heviid deattuhii Sámediggi ahte lága mearrideami ferte maŋidit danne go Ráđđehus lea bargamin Finnmárkku vuoigatvuođagaáššiin .
Næringskomiteen behandler i disse dager saken , og vil fremlegge sin innstilling for Odelstinget .	Ealáhuskomiteá galgá dáid beivviid gieđahallat ášši , ja ovddidit árvalusas Odeldiggái .
Det er kommet signaler om at flertallet i næringskomiteen går imot at Sametinget skal gis nektingsrett i mineralsaker .	Leat gulastan ahte ealáhuskomiteá eanetlohku ii dáhto addit Sámediggái biehttalanválddi minerálaáššiin .
Rådet ser alvorlig på denne saken og er veldig bekymret for de konsekvensene en eventuell vedtakelse av loven vil få .	Ráđđi atná ášši deaŧalažžan ja ballá sakka váikkuhusain maid lága mearrideapmi buvttášii .
2.4 Skytefelt	2.4 Báhčinsajit
2.4.1 Halkavárri og Porsangmoen skytefelt	2.4.1 Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinsadji
I forbindelse med forsvarsminister Løwers besøk i Finnmark i januar i år , inviterte Sametinget de to partene i saken , Forsvarsdepartementet og Reindbeitedistrikt 14 A til lunsj i Lakselv 11.01.00 .	Suodjalusminister Løwer oahppaladdama oktavuođas Finnmárkkus dán jagi ođđajagimánus , bovdii Sámediggi ášši guokte beali , Suodjalusdepartemeantta ja Boazoorohaga 14 A lunšii Leavnnjas 11.01.00 .
Det har siden 1996 ikke vært noen avtale mellom partene om bruken av området , og det var brudd i forhandlingene .	Ii leat 1996 rájes leamaš šiehtadus guovllu geavaheami birra beliid gaskka , ja šiehtadallamat botkejuvvojedje dalle .
Hensikten med møtet var å få partene til forhandlingsbordet igjen , samtidig som reindriftens representanter fikk mulighet til å informere om sin bruk av området og sin situasjon .	Áigumuš čoahkkimiin lei oažžut beliid fas šiehtadallagoahtit , seammás go boazodoalu ovddasteaddji beasai čilget iežaset geavaheami ja boazodoalu dili .
Fra Sametinget møtte visepresidenten og gruppelederne Jarle Jonassen og Egil Olli .	Sámedikki ovddas ledje várrepresideanta ja joavkojođiheaddjiguovttos Jarle Jonassen ja Egil Olli mielde .
Rådet er opptatt av at denne saken løses og at man får en avtale for bruken av området som begge parter kan leve med .	Ráđđái lea deaŧalaš čoavdit ášši ja oažžut áigái šiehtadusa guovllu geavaheami birra , maid goappašat bealit sáhttet dohkkehit .
Porsanger kommune har i brev av 26.01.00 bedt om å møte Samtinget .	Porsáŋggu gielda lea 26.01.00 reivves dáhtton čoahkkima Sámedikkiin .
Møtet er berammet til 20.03.00 .	Čoahkkin galgá dollojuvvot 20.03.00
2.4.2 Mauken og Blåtind skytefelt	2.4.2 Meavkke ja Alitčohka báhčinsadji
Stortinget vedtok 08.04.97å slå sammen skytefeltene Mauken og Blåtind i Troms .	Stuorradiggi mearridii 08.04.97 čatnat oktii Meavkke ja Alitčohka báhčinsajiid .
En av forutsetningene for utbygging var at reindriften skulle kunne overleve i området .	Eaktun huskemii lei maid ahte boazodoallu galggai sáhttit birget guovllus .
Tiltaksplanen for reindriften som fulgte Regjeringens forslag om sammenbinding , skulle garantere dette .	Boazodoalu doaibmaplána mii čuovui Ráđđehusa oktiičatnanevttohusa , galggai dáhkidit dan .
Under Stortingets behandling ble det også understreket at tiltaksplanen skulle være garantien for at sammenbindingen ikke er i strid med samiske rettigheter , herunder bestemmelsene i ILO-konvensjon nr 169 .	Stuorradikki gieđahallamis deattuhuvvui maid ahte doaibmaplána galggai leat dáhkádussan dasa ahte oktiičatnan ii rihko sámi vuoigatvuođaid , dás maiddái ILO-konvenšuvnna nr. 169 mearrádusaid .
Sametingsrådet har i sak R 107/99 uttalt at tiltaksplanen er utarbeidet på et svært tynt faglig grunnlag .	Sámediggeráđđi lea áššis R 107/99 dadjan ahte doaibmaplána fágalaš vuođđu lea hui heittot .
Tiltakene bygger på mangelfulle og feilaktige opplysninger om reindriften i området og reindriftsfaglige miljøer har ikke deltatt i utarbeidelsen av planen .	Doaimmaid vuođđun leat váilevaš ja boasttu dieđut guovllu boazodoalu birra , ja boazodoallofágalaš birrasat eai leat leamaš mielde plána ráhkadeamen .
Med de manglende reindriftsfaglige vurderingene i saken , og den ufullstendige tiltaksplanen , vil sammenbindingen av skytefeltene være et stort overgrep i forhold til samiske rettigheter generelt og reindriftsinteresser i området spesielt .	Ášši váilevaš boazodoallofágalaš árvvoštallamiid geažil ja bealledagus doaibmaplána geažil livččii báhčinsajiid oktiičatnan stuorra vearredahkkun sámi vuoigatvuođaid ektui oppalaččat ja guovllu boazodoalloberoštumiid ektui earenoamážit .
Sametingsrådet har fått opplysninger om at reindriftssamene i området vil prøve saken for retten dersom ikke Regjeringen stanser arbeidet med sammenbindingen .	Sámediggi lea gullan ahte guovllu boazosápmelaččat áigot guoddalit ášši diggái jos Ráđđehus ii bisset oktiičatnanbarggu .
Det må skje en ny vurdering av reindriftens rettigheter i området .	Ferte ođđasis árvvoštallat boazodoalu vuoigatvuođaid guovllus .
Videre må det ikke foretas ekspropriasjon eller innvilges forhåndstiltredelse før saken er rettslig belyst .	Dasto ii ábut eksproprieret dahje addit ovdagihtiilobi ovdal go ášši lea rievttelaččat čielggaduvvon .
På denne bakgrunn krever Sametingsrådet at Landbruksdepartementets godkjenning av tiltaksplanen trekkes tilbake og at sammenbindingens reindriftsfaglige grunnlag vurderes på nytt .	Dan vuođul gáibida Sámediggeráđđi ahte Eanadoallodepartemeantta doaibmaplánadohkkeheapmi gessojuvvo ruovttoluotta ja ahte oktiičatnama boazodoallofágalaš vuođđu ođđasis árvvoštallojuvvo .
2.5 Helse- og sosialsaker	2.5 Dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit
Visepresidenten og førstekonsulent Else M. Boine deltok i den norske delegasjonen til Verdens helseorganisasjons ( WHO ) urfolksskonsultasjon i Geneve 23. - 26.11.99 .	Várrepresideanta ja vuosttaskonsuleanta Else M. Boine leigga mielde Norgga delegašuvnnas máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnna ( WHO ) eamiálbmotkonsultašuvdnii Geneves 23. - 26.11.99 .
Dette var WHOs første urfolkskonsultasjon , og en ønsket med dette å initiere en prosess i samarbeid med urfolksrepresentanter til utarbeidelse av en handlingsplan for urfolks helse .	Dát lei WHO vuosttas eamiálbmotkonsultašuvdna , ja áigumuššan dáinna lei ovttas eamiálbmotovddasteddjiiguin initieret proseassa mas ráhkaduvvo doaibmaplána eamiálbmogiid dearvvasvuhtii .
Urfolk ( NGO ) utarbeidet forslag til strategier og handlingsplan .	Eamiálbmogat ráhkadedje strategiija- ja doaibmaplánaevttohusaid .
Blant annet ble det foreslått opprettet en rådgivende komitè ( Advisory Committee ) bestående av 13 medlemmer til oppfølgingen av urfolks helse .	Sii evttohedje earret eará ásahit ráđđeaddi komiteá ( Advisory Committee ) mas leat 13 lahtu , ja mii galgá gozihit eamiálbmogiid dearvvasvuođa .
Den norske delegasjonen v / visepresidenten holdt innlegg i plenum ved møtets avslutning med støtte til WHOs framtidige arbeid om urfolks helse .	Norgga delegašuvdna , várrepresideanttain , doalai sártni dievasčoahkkimii čoahkkima loahpahettiin , mas doarjjui WHO boahtteáiggi barggu eamiálmogiid dearvvasvuođain .
Som oppfølging har visepresidenten 05.01.00 avholdt et møte med fagstaben til helsedirektør Anne Alvik , som er den nordiske representanten i WHOs styre .	Čuovvuleapmin lea várrepresideanta 05.01.00 doallan čoahkkima dearvvasvuođadirektøra Anne Alvik fágabargiiguin , gii lea WHO stivrra davviriikkalaš ovddasteaddji .
Urfolks helse vil antagelig være tema på WHOs styremøte i mai 2000 .	Eamiálbmogiid dearvvasvuohta várra šaddá fáddán WHO stivrračoahkkimis 2000 miessemánus .
Visepresidenten avholdt også møte med Sosial- og helsedepartementet 05.01.00 for å orientere om Sametingets tildelinger for oppfølging av samisk helse- og sosialplan .	Várrepresideanta lea maid 05.01.00 leamaš čoahkkimis Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttain čilgen dihte Sámedikki juolludemiid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleamis .
Departementet ønsket større prioritering av midlene til forskning / kartlegging av helse- og sosialsituasjonen for samene .	Departemeanta dáhtošii Sámedikki prioriteret stuorát oasi ruđain sápmelaččaid dearvvasvuođa- ja sosiáladili dutkamii / kártemii .
For 2000 har departementet tildelt Sametinget kr. 4.6 mill. .	Departemeanta lea dán jahkái juolludan Sámediggái 4,6 milj. kruvnnu .
Søknadsfristen for prosjektmidler var 21.02.00 .	Ohcanáigemearri dáidda ruđaide lei 21.02.00 .
Det er søkt om midler til 50 prosjekter , deriblant oppfølgings-prosjekter fra 1998/1999 ( 1999:59 prosjektsøknader ) .	Leat ohccojuvvon ruđat 50 prošektii , dain maiddái 1998/1999 čuovvulanprošeavttat ( 1999:s 59 prošeaktaohcama ) .
Søknadene vil bli behandlet i mars .	Ohcamat galget gieđahallojuvvot njukčamánus .
I forbindelse med Finnmark fylkeskommunens forslag om å legge ned Karasjok ungdoms-hjem , sendte rådet en skriftlig henvendelse til fylkesordføreren hvor rådet anmodet fylkesutvalget om at budsjettmessige besparelser ikke skulle gå utover tilbudet til samisk ungdom med adferdsvansker .	Finnmárkku fylkkagieldda evttohusa oktavuođas Kárášjoga nuoraidruovttu heaittiheami birra , sáddii ráđđi čállosa fylkkasátnejođiheaddjái mas ávžžuhii fylkkalávdegotti fuolahit ahte bušeahttaseastimat eai čuoza fálaldahkii mii lea ásahuvvon várjalan dihte sámi nuoraid geat leat ovddasmorraša haga .
Helse- og sosialstyret anbefalte at Karasjok ungdomshjem skulle gjenoppbygges .	Dearvvasvuođa- ja sosiálastivrra ráva lea Kárášjoga nuoraidruovttu ođđasis hukset .
Saken ble endelig behandlet av fylkesutvalget 09.02.00 , og utvalget gikk imot opprettholdelse av et ungdomshjemtilbud i sin nåværende form .	09.02.99 meannudii fylkkalávdegoddi ášši loahpalaččat , ja lávdegoddi vuosttaldii nuoraidruovttufálaldaga bisuheami dálá hámis .
Et planarbeid skulle igangsettes om etablering av et ungdomspsykiatrisk behandlings-hjem , ungdomshjemtilbudet skal vurderes som et eventuelt tiltak under samme driftsenhet .	Galgá álggahuvvot plánabargu nuoraidpsykiátralaš dikšunruovttu ásaheami birra , ja nuoraidruoktofálaldat galgá árvvoštallojuvvot vejolaš doaibmabidjun dán doaimma vuolde .
Det er imidlertid usikkert om hvordan tilbudet til samisk ungdom med adferdsvansker vil bli i fremtiden .	Lea eahpesihkar mo fálaldat sámi nuoraide geain leat láhttenváttisvuođat , šaddá boahtteáiggis .
2.6 Øst-samisk museum som samisk tusenårssted	2.6 Nuortalaš musea sámi duhátjahkebáikin
Presidenten , visepresidenten og representantene Kristiansen og Bæhr avholdt 07.12.99 møte med statssekretær Skulberg i Kulturdepartementet hvor et av temaene var østsamisk museum .	Presideanta , várrepresideanta ja áirrasguovttos Kristiansen ja Bæhr ledje 07.12.99 čoahkkimis Kulturdepartemeantta stáhtačálli Skulberg:ain nuortalaš musea maid lei fáddán .
På dette møtet ga statssekretær Skulberg uttrykk for at tiden for å gå videre med å realisere Østsamisk museum som samisk tusenårssted nå var mer enn moden .	Dán čoahkkimis dovddahii Skulberg ahte dál livččii áigi joatkit nuortalaš musea duohtandahkama sámi duhátjahkebáikin .
Det ble enighet om at Sametinget og Kulturdepartementet skulle ha kontakt framover for å avklare spørsmål knyttet til prosjektbearbeiding og framdrift .	Šattaimet ovttaoaivili das ahte Sámedikkis ja Kulturdepartemeanttas galgá lea oktavuohta čielggadan dihte ášši prošeaktageahčadeami ja jođu ektui .
I St.meld.nr. 22 ( 1999-2000 ) på s. 141 er Østsamisk tusenårssted omtalt med følgende : Av nye ikke-statlege prosjekt vil fylkesvise tusenårsstader og samisk tusenårsstad verta prioriterte i perioden fram til 2005 .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 22 ( 1999-2000 ) s. 41 čuožžu nuortalaš duhátjahkebáikki birra ná : Ođđa ii-stáhtalaš prošeavttain galget fylkkaid duhátjahkebáikkit ja sámi duhátjahkebáiki prioriterejuvvot 2005 rádjái .
Framlegg om løyving til slike og andre prosjekt vil koma når omfang og kostnad er tilpassa ei forsvarleg tilskotsramme , og når ansvaret for fullfinansiering , framdrift og drift er avklara .	Juolludusevttohusat dákkár ja eará prošeavttaide ovddiduvvojit go viidodat ja máksámuš lea heivehuvvon govttolaš doarjjarámmii , ja go ovddasvástádus ollislaš ruhtadeamis , jođus ja doaibmajođiheamis lea čielggaduvvon .
Rådet er ikke enig med Kulturdepartementet i at samisk tusenårsted er et ikke-statlig prosjekt ( jf. rådets innstilling i sak 11/00 ) .	Ráđđi ii leat ovttaoaivilis Kulturdepartemeanttain go ii loga sámi duhátjahkebáikki stáhtalaš prošeaktan ( gč. ráđi árvalusa áššis 11/00 .
Vi finner det svært foruroligende at departementet betegner det samiske tusenårsstedet på denne måten .	Ráđđi atná hui unohassan go departemeanta namuha sámi duhátjahkebáikki ná .
Samisk kultur-minneråd , som har fått ansvaret for Sametingets oppfølging av denne høyt prioriterte saken etter møtet 7.12.99 , har gitt tilbakemelding om manglende framdrift av saken i Kultur-departementet , jf. vedlagte notat av 24.01. 00 fra Samisk kulturminneråd .	Sivvan dasa lea go Sámi kulturmuitoráđđi , mii lea ožžon ovddasvástádusa Sámedikki čuovvuleamis dán bajás prioriterejuvvon áššis maŋŋá 07.12.99 čoahkkima , dieđiha ahte Kulturdepartemeanttas lea váilevaš johtu áššiin , gč. Sámi kulturmuitoráđi mieldebiddjojuvvon 24.01.2000 notáhta .
Rådet har tatt dette meget alvorlig og presidenten har i brev av 31.01.00 til kulturminister Haga ( vedlagt ) uttrykt bekymring og uro for departementets oppfølging av saken .	Ráđi mielas dát lea hui duođalaš , ja presideanta lea 31.01.2000 reivves kulturminister Hagai ( mielddisin ) dadjan ahte departemeantta váilevaš áššečuovvuleapmi váivvida Sámedikki .
Fra rådets side avventer vi kulturministerens svar , men vi har bedt om en rask oppfølging av saken og vi forventer at det gjøres .	Ráđđi lea vuordimin kulturministera vástádusa . Mii leat dáhtton jođánis čuovvuleami áššis ja mii vuordit ahte dat dahkkojuvvo .
Sametingsrådet deler opposisjons bekymring for realisering av samisk tusenårssted , og rådet bekrefter en pågående oppfølging fra Sametingets side .	Sámediggeráđi váivvida , seamma láhkái go opposišuvnnage , sámi duhátjahkebáikki duohtandahkan , ja ráđđi duođašta joatkevaš čuovvuleami Sámedikkis .
Det vises forøvrig til vedlagte notat av 14.01.00 fra Samisk kulturminneråd med resyme av bakgrunn og status i saken - dette til representantenes orientering .	Muđui čujuhit Sámi kulturmuitoráđi mieldebiddjojuvvon 14.01.2000 notáhtii ášši duogáža ja dálá dili birra .
2.7 Reindrift	2.7 Boazodoallu
Presidenten , visepresidenten og representantene Kristiansen og Bæhr sammen med det svenske Sametinget deltok i et felles høringsmøte med Den norske-svenske reinbeitekommisjonen 07.12.99 i Oslo .	Sámediggepresideanta , várrepresideanta ja áirrasguovttos Kristiansen ja Bæhr ledje ovttas Ruoŧa Sámedikkiin oktasaš gulaskuddančoahkkimis Norgga / Ruoŧa boazoguohtonkommišuvnnain 07.12.99 Oslos .
Kommisjonens frist til å fremme forslag til en reinbeitekonvesjon er 30.04.01 .	Kommišuvnna áigemearri evttohit boazoguohtonkonvenšuvnna lea 2001 cuoŋománu 30. b. .
Sametingets representanter understreket nødvendigheten av at kommisjonens hoved-oppgave må være å sikre helheten i den samiske reindriften og foreslå løsninger som den samiske reindriften er tjent med langs hele den norsk-svenske grensen der det drives samisk reindrift .	Sámedikki áirasat deattuhedje man dárbu lea ahte kommišuvnna váldobargun lea sihkkarastit sámi boazodoalu ollisvuođa ja evttohit čovdosiid mat livčče buorrin sámi boazodollui miehtá Norgga / Ruoŧa riikkaráji gos sámi boazodoallu doaimmahuvvo ealáhussan .
Rådet pekte også på behovet for en fleksibel konvensjon som legger opp til muligheter for lokale løsninger på tvers av riksgrensen .	Ráđđi čujuhii maid dárbui dávgadis konvenšuvdnii man áigumuššan lea addit vejolašvuođa gávdnat báikkálaš čovdosiid rastá riikkaráji .
Deltakelse fra reindriften vil være helt avgjørende for at arbeidet skal lykkes .	Jos bargu galgá lihkostuvvat , de lea áibbas guovddážis ahte boazodoallu lea das mielde .
Ellers ble rovdyrproblematikken og behovet for harmonisering av reindriftslovene i Norge og Sverige drøftet .	Muđui lei digaštallan boraspireváttisvuođaid birra ja Norgga ja Ruoŧa boazodoallolágaid oktiiheiveheami dárbbu birra .
Kommisjonen har selv vektlagt alle de forholdene som ble reist , og hadde i tillegg bestemt seg for å initiere både rovdyr-forvaltningen og harmonisering av reindriftslovgivningen overfor statene .	Kommišuvdna lea ieš deattuhan buot beliid mat ovddiduvvojedje , ja lei maid mearridan initieret stáhtaide sihke boraspirehálddašeami ja boazodoallolágaid oktiiheiveheami .
Kommisjonen meldte også om problemområdene som for lite vinterbeite og mange naturinngrep , f. eks vannkraftutbygginger og andre innretninger de siste 10-årene , spesielt på svensk side .	Kommišuvdna dieđihii maid váttis áššiid birra nugo gáržžes dálveguohtuma ja máŋga luonddumeassama , omd. čáhceelrávdnjehuksemiid ja eará rusttegiid maŋimuš 10-jagiid , earenoamážit ruotabealde .
I forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen 2000-2001 ba Norske Reindriftssamers Landsforbund i brev av 09.02.00 om et møte med Regjeringen og Sametinget om reindriftsnæringens framtid .	2000-2001 boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiin dáhtui Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi 09.02.00 reivves čoahkkima Ráđđehusain ja Sámedikkiin boazodoalu boahtteáiggi birra .
Dette møtet ble berammet til 23.02.00 .	Dát čoahkkin mearriduvvui dollot 23.02.00 .
Landbruksministeren inviterte sametingspresidenten til et fellesmøte med kommunalministeren 16.02.00 .	Eanadoallominister bovdii presideantta oktasaščoahkkimii gielddaministeriin 16.02.00 .
Der ble situasjonen i reindriften drøftet og Sametingets forslag til løsninger framgår av vedlagte notat av 21.02.00 fra presidenten til de to statsrådene .	Doppe digáštallojuvvui boazodoalu dilli , ja Sámedikki evttohus dasa mo dili galggašii čoavdit oidno presideantta 21.02.00 notáhtas dán guovtti stáhtaráđđái , gč. mildosa .
2.8 Fiskerisaker	2.8 Guolástusáššit
Presidenten og rådsmedlem Berit Ranveig Nilssen avholdt 14.12.99 møte med fiskeri-ministeren .	Presideanta ja ráđđelahttu Berit Ranveig Nilssen leigga 14.12.99 čoahkkimis guolástusministeriin .
Fra vår side ble det lagt stor vekt på å uttrykke bekymring ved fastsettelse av fiskekvoter som er langt større enn den faglige tilrådingen fra forskerne .	Sámediggi deattuhii hui garrasit ahte vuorjašuvvá go mearriduvvojit guolleearit mat leat ollu stuorábut ja maid dutkiid fágalaš rávvagat dáhtošedje .
Fiskeriministeren tilbakeviste at kvotene for torsk i Barentshavet for år 2000 var satt for høyt i forhold til en bærekraftig utvikling .	Guolástusminister ii lohkan Barentsábi 2000-jagi dorskeeriid menddo stuorisin boahttevaš ceavzima ektui .
Angelsen poengterte at dersom ACFM ( Advisory Committee on Fisheries Management ) kvoteanbefalinger hadde blitt fulgt ville det ikke blitt noen avtale med Russland , noe som ville gitt en uholdbar situasjon i torskefiske både i Barentshavet og på kysten .	Angelsen deattuhii ahte jos ACFM:a ( Advisory Committee on Fisheries Management ) earrerávvagiid livčče čuvvon , de ii livčče šaddan makkárge šiehtadus Ruoššain , ja dat livččii dagahan dohkketmeahttun dili dorskebivdui sihke Barentsábis ja riddoguovlluin .
Videre kom fiskeriministeren inn på viktigheten av en avtale slik at man kan bevare lønnsomheten til de som i dag har deltageradgang i fiske .	Dasto logai guolástusminister šiehtadusa hui deaŧalažžan gánnáhahttivuođa bisuheamis daidda geain dál lea lohpi bivdit .
På møtet fremmet vi også kravet fra Reguleringsrådets møte den 7. - 8.12.99om å avsette en rekrutteringskvote i torskefiskeriene , slik at ungdommer og andre som vil satse på næringen skal kunne delta i fisk .	Čoahkkimis ovddideimmet maid regulerenráđi 07.- 08.99 čoahkkima gáibádusa rekrutereneari várrema birra dorskebivddus , vai nuorat ja earát geat áiggošedje bargagoahtit guolástusealáhusas beasašedje searvat bivdui .
Sametingets krav om å avsette egen rekrutteringskvote bygger på at det for år 2000 er satt et aktivitetskrav i torskefiske som resulterer i at en mengde kvoter vil bli inndratt .	Sámedikki gáibádusa vuođđun , sierra rekrutereneriid várrema birra , lea ahte 2000-jahkái lea biddjojuvvon dorskebivdui aktivitehtagáibádus mii dagaha ahte ollu earit šaddet doabastuvvot ruovttoluotta .
Fiskeriministeren hadde liten forståelse for Sametingets standpunkt og han mente at de inndratte kvotene måtte komme de som allerede er i næringa til gode , slik det er gjort for 1998 og 1999 .	Guolástusminister ii dorjon Sámedikki oainnu ja oaivvildii ahte ruovttoluotta doabastuvvon eriid ferte addit daidda geat leat juo ealáhusas , nugo 1998:s ja 1999:s lea dahkkojuvvon .
Fiskeridepartementet ( FID ) syns at Sametingets aktive deltagelse i Reguleringsrådet er et positivt tilskudd til rådets arbeid , og vil ut fra dette tilby Sametinget å være med i en arbeids-gruppe som skal utrede begrepet « samlekvote » for bunnfiskartene ; torsk , hyse og sei .	Guolástusdepartemeanta atná Sámedikki aktiivvalaš searvama regulerenráđis buorrin ráđi bargui , ja áigu dan vuođul jearrat Sámedikki searvat bargojovkui mii galgá čielggadit doahpaga « samlekvote » ( čoahkkeeari ) bodneguollenáliide dorskái , diksui ja sáidái .
Videre ble problematikken rundt finansiering av næringskombinasjonsprosjekter , hvor Statens nærings- og distriktutviklingsfond ( SND ) har et regelverk som er lite egnet for denne næringen og det samiske samfunnet , tatt opp .	Dasto digáštalaimet lotnolasealáhusprošeavttaid ruhtadeami váttisvuođaid , go stáhta ealáhus- ja guovlluidovddidanfoanddas ( SND ) leat njuolggadusat mat eai soaba dán ealáhussii ja sámi servodahkii .
For å få en bedre finansieringsordning for næringskombinasjonsutøvere ønsker rådet en egen støtteordning for denne næringsformen over departementets budsjett .	Oažžun dihte buoret ruhtadanortnega lotnolasealáhusbargiide , dáhtošii ráđđi sierra doarjjaortnega dán ealáhussii departemeantta bušeahta bokte .
Fiskeriministeren ville se på forslaget og komme tilbake til dette senere , men han antydet at dette ville by på budsjettmessige vanskeligheter .	Guolástusminister áiggui geahčadit evttohusa ja máhccat áššái maŋŋá , muhto son dovddahii ahte dákkár ortnet buvttášii bušeahtalaš váttisvuođaid .
Når det gjelder beskatning av de forskjellige selbestandene i nordområdene er Sametinget og departementet av den oppfatningen at dette er en ressurs som må beskattes ut fra prinsippet om biologisk mangfold og bærekraftig ressursforvaltning .	Iešguđet njurjonáliid bivddu dáfus davviguovlluin lea Sámedikkis ja departemeanttas dakkár oaidnu ahte dás lea sáhka resurssas maid ferte ávkkástallat biologalaš eatnatgeardáivuođa ja ceavzi resursahálddašeami prinsihpa vuođul .
Fiskeriministeren forsikret om at departementet i år 2000 ville legge opp til å ivareta den minste flåtens behov for adgang til fiske .	Guolástusminister lohpidii ahte departemeanttas 2000:s lea áigumuššan gozihit smávimus fatnasiid dárbbu beassat bivdit .
I en høring til lov om havbeite , har rådet i brev av 10.01.00 pekt på at departementet ikke har vurdert hvordan samiske interesser vil bli berørt ved innføring av havbeite .	Láhkagulaskuddamis bibmojuvvon guliid birra mat luitojuvvojit áhpái borramuša gávdnat , lea ráđđi 10.01.00 reivves dadjan ahte departemeanta ii leat árvvoštallan mo sámi beroštumiide čuozašii jos dákkár doaimmaid álggahivččii .
Rådet har derfor henstilt departementet om å vurdere disse problemstillingene før endelig lov om havbeite blir utferdiget .	Danne lea ráđđi ávžžuhan departemeantta árvvoštallat dáid beliid ovdal go lága gárvvistit .
2.9 Landbruk	2.9 Eanadoallu
Sametingets plenumsmøte 01.10.99 behandlet sak 34/99 Jordbruk i samiske områder , som direkte innspill til landsbruksmeldingen .	Sámedikki dievasčoahkkin gieđahalai 01.10.99 ášši 34/99 Eanadoallu sámi guovlluin , njuolgga cealkámuššan eanadoallodieđáhussii .
Regjeringen har siden fremmet St. meld nr. 19 ( 1999-2000 ) Om norsk landbruk og matproduksjon , og Sametingsrådet har i sak R 08/00 fremmet en uttalelse til Stortinget om denne .	Ráđđehus lea dan rájes ovddidan stuorradiggedieđáhusa nr. 19 ( 1999-2000 ) Norgga eanadoalu ja borramušbuvttadeami birra , ja Sámediggeráđđi lea áššis R 08/00 buktán cealkámuša dasa .
Rådet er fornøyd med at meldingen har viet nordnorsk landbruk og samiske forhold oppmerksomhet , men meldingen har få forslag til strategier og tiltak for å nå meldingens gode intensjoner . Jf. møtebok 2/2000 , sak R 08/00 .	Ráđđi lea duhtavaš go dieđáhus lea čájehan beroštumi davvinorgga eanadollui ja sámi diliide , muhto dieđáhusas leat unnán strategiijat ja doaibmabijut maiguin galggašii joksat dieđáhusa buriid áigumušaid , gč. čoahkkingirjji 2/2000 ášši R 08/00 .
Presidenten har deltatt som innleder på en konferanse om norsk landbruk og matproduksjon 01.02.00 i Tromsø hvor nettopp meldingen var tema .	Presideanta lea leamaš ságastallin konferánssas Norgga eanadoalu ja borramušbuvttadeami birra Tromssas 01.02.00 gos dieđáhus lei nappo fáddán .
2.10 Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder	2.10 Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána
I oppfølging av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder har Sametinget den 18.02.00 avholdt et møte på administrativt nivå , med Kommunal- og regionaldepartementet , Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet .	Sámi Riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvuleamis lea Sámediggi 18.02.00 leamaš hálddahuslaš dási čoahkkimis Gielda- ja guovludepartemeanttain , Guolástusdepartemeanttain ja Birasgáhttendepartemeanttain .
Temaet for møtet var om forsøk med lokal forvaltning i Tysfjord , Lyngen og Tanafjord .	Čoahkkima fáddán lei báikkálaš hálddašeami geahččaleapmi Divttasvuonas , Ivggus ja Deanuvuonas .
2.11 FN ’ s arbeidsgruppe for permanent forum for urfolk	2.11 ON bargojoavku bissovaš foruma ásaheamis eamiálbmogiidda
Arbeidsgruppen startet sitt årlige møte 14.02.00 og vil avslutte 23.02.00 .	Bargojoavkku čoahkkin álggii 14.02.00 ja nogai 23.02.00 .
Arbeidet med et premanent forum kom godt i gang den første uken .	Bargu bissovaš foruma ásahemiin álggii bures vuosttas vahku .
Arbeidsgruppen blir ledet av avdelingsdirektør Petter Wille i Utenriksdepartementet .	Lea Olgoriikkadepartemeantta Petter Wille gii jođiha barggu .
Urfolksgruppen hadde på forhånd utarbeidet et dokument for organiseringen , og dette utgjorde grunnlaget for arbeidet og diskusjonene i arbeidsgruppen .	Eamiálbmotjoavku lei ovdagihtii ráhkadan dokumeantta organiseremii , ja dat lei bargojoavkku barggu ja divašallamiidda vuođđun .
Enkelte av statene som var noe negative under fjorårets forhandlinger hadde endret posisjonene , slik at et klart flertall av statene var positive .	Muhtun stáhtain main diibmá lei veaháš negatiivvalaš oaidnu ledje rievadan posišuvnnaideaset , ja stuorra eanetlohku stáhtain ledje dál positiivvalaččat dán bargui .
Det gjenstår å se det endelige resultatet av arbeidsgruppens arbeid .	Lea gelddolaš oaidnit mo joavkku loahpalaš boađus šaddá .
Fra Sametinget har rådgiver Gro Dikkanen deltatt i den norske delegasjonen i tiden 14. - 18.02.00 .	Ráđđeaddi Gro Dikkanen lea leamaš mielde Norgga delegašuvnnas Sámedikki ovddas 14.-18.02.00 áigodagas .
2.12 Vasskraftutbygginger	2.12 Čáhceelrávdnjehuksemat
Lødølja-overføringen i Samlet plan for vassdrag	Lødølja sirdin čázádagaid ollislaš plánas
Direktoratet for naturforvaltning ( DN ) besluttet i brev av 07.08.98 til Trondheim Energiverk Kraft AS , å innvilge søknad om flytting av Lødøljaoverføringen fra kategori II ( kan ikke konsesjonsbehandles ) til kategori I ( omfatter prosjekter som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende ) i Samlet plan for vassdrag .	Luondduhálddašandirektoráhta mearridii 07.08.98 reivves Trondheim Energiverk Kraft AS:ii , mieđihit ohcama Lødølja sirdima birra II. kategoriijas ( ii sáhte konsešuvnnna meannudit ) I. kategoriijai ( guoská prošeavttaide main sáhttá konsešuvnna meannudit dallánaga ja dađistaga ) čázádagaid ollislaš plánas .
Flyttingen innebærer at det åpnes for konsesjons-behandling av den planlagte overføring av Finnkoisjøen til Nesjøen ( Lødøljaoverføringen ) .	Sirdin mielddisbuvttášii vejolašvuođa konsešuvnna dáfus meannudit Finnkoisjøen plánejuvvon sirdima Nesjøen:ii ( Lødølja sirdin ) .
En realisering av Lødøljaoverføringen vil etter Sametingsrådets syn innebære nye store negative konsekvenser for reindriften og dermed også for den samiske kulturen i området både hva gjelder fortid , nåtid og framtid .	Lødølja sirdima duohtandahkan dagahivččii Sámediggeráđi oainnu mielde viiddis heajos váikkuhusaid boazodollui ja nu maid guovllu sámi kultuvrii sihke ovddešáiggi , dálááiggi ja boahtteáiggi dáfus . Dat váikkuhivččii oppa sámi servodaga máttaguovlluin .
Rådet har i brev av 04.10.99 til Miljøverndepartementet ( MD ) uttrykt misnøye med at prosjektet Lødølja ble flyttet fra kategori II til I uten at samiske interesser var hørt .	Ráđđi lea 04.10.99 reivves Birasgáhttendepartementii dovddahan duhtameahttunvuođa dainna go Lødølja prošeakta lea sirdojuvvon II. kategoriijas I. kateroriijai beroškeahttá das maid sápmelaččat leat dadjan .
Sametingsrådet har i sak R 101/99 bedt departementet om å omgjøre DN`s vedtak av 07.08.98 .	Sámediggeráđđi lea áššis R 101/99 dáhtton departemeantta nuppástuhttit Luondduhálddašandirektoráhta 07.08.98 mearrádusa .
Dersom dette mot formodning ikke blir gjort , krever rådet en utvidet konsekvensutredning for samiske samfunnsinteresser .	Jos nu ii dáhto dahkat , de gáibida ráđđi viiddiduvvon konsešuvdnačielggadeami sámi servodatberoštumiide .
Dette omfatter bl.a. sosiokulturelle og næringsmessige utredninger som setter alle naturinngrep og tap av beiteområder ellers , i en helhetlig sammenheng .	Dás lea earret eará sáhka sosiokultuvrralaš ja ealáhuslaš čielggademiin mat bidjet buot luonddumeassamiid ja eará guohtoneanamassimiid ollislaš oktavuhtii .
Kraftutbygging i Beiarn	Elrávdnjehuksen Beiarn:is
Sametingsrådet avholdt et møte med miljøvernminister Guro Fjellanger 14.12.00 , der spørsmålet om kraftutbygging i Beiarn ble tatt opp .	Sámediggeráđđi lei 14.12.99 čoahkkimis birasgáhttenminister Guro Fjellanger:iin , gos ságastallojuvvui elrávdnjehuksema birra Beiarn:is .
Ministeren ba rådet om å avgi en uttalelse til spørsmålet om konsekvensutredning for kraftutbygging i Beiarn .	Minister dáhtui ráđi buktit cealkámuša váikkuhusčielggadeami áššái elrávdnjehuksema oktavuođas Beiarn:is .
Rådet har i brev av 14.01.00 uttalt at det må gjennomføres en konsekvensutredning for kraftutbygging i Beiarn , slik at man er sikker på at utbyggingen ikke gjør ubotelig skade på samfunn og miljø .	Ráđđi lea 14.01.00 reivves dadjan ahte ferte čađahuvvot váikkuhusčielggadeapmi elrávdnjehuksema birra Beiarn:is , vai lea áibbas sihkar ahte huksen ii buvtte divokeahtes vahágiid servodahkii ja birrasii .
Dette er spesielt viktig med tanke på det samiske samfunn generelt og samiske kulturminner og samiske næringer spesielt .	Dát lea earenoamáš deaŧalaš sámi servodaga dáfus oppalaččat ja sámi kulturmuittuid ja sámi ealáhusaid dáfus earenoamážit .
Det er meget sterke grunner til å foreta en konsekvensutredning av planendringene av Beiarnvassdraget da kulturminneregistreringene som er gjort i Beiarnområdet bare er av oversiktskarakter .	Leat hui nana sivat dasa ahte čađahit váikkuhusčielggadeami Beiarnčázádaga plánarievdadusain danne go kulturmuitoregistreremat mat leat dahkkojuvvon Beiarn guovllus , eai leat dievaslaččat .
Det vil uansett måtte foretas omfattende detaljregistreringer for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 .	Lea ain juo dárbu dahkat viiddis detáljaregistremiid vai deavddášii iskangeatnegasvuođa kulturmuitolága § 9 vuođul .
Det er også av betydning at det i de siste årene har vært en sterk utvikling av kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av samiske kulturminner .	Lea maid deaŧalaš go maŋimuš jagiid lea leamaš nana ovdáneapmi sámi kulturmuittuid máhttovuođus ja áddejumis .
Dette gjelder i særlig grad kulturminner knyttet til samisk forhistorie .	Dat guoská earenoamážit kulturmuittuide mat leat čadnon sámi don dološ historjái .
Videre vil en ved å foreta en kobling av kulturminne- og kulturlandskapstemaet opp mot samiske samfunnsinteresser , i en fremtidig konsekvensutredning , kunne oppnå en mer helhetlig behandling både av samiske kulturlandskap og samiske samfunnsforhold .	Dasto sáhtášii go boahttevaš váikkuhusčielggadeamis čanašii kulturmuito- ja kultureanadatfáttáid sámi servodatberoštumiide , oažžut eambbo ollislaš gieđahallama sihke sámi kultureanadagain ja sámi servodatdiliin .
Det er heller ikke tidligere utredet hvilke konsekvenser en eventuell utbygging vil ha for samiske samfunnsforhold som næringsutøvelse , befolkningsutvikling og samisk kulturutøvelse .	Ii ovdal ge leat čielggaduvvon makkár váikkuhusaid vejolaš huksen buvttášii sámi servodatdiliide nugo ealáhusaide , álbmotovddideapmái ja sámi kulturdoaimmaide .
2.13 Statsbudsjettet 2001 - Oppfølging av Sametinget vedtak	2.13 Stáhtabušeahttat 2001 - Sámedikki mearrádusa čuovvuleapmi
Presidenten har avholdt møte 11. -12.01.00 med kommunal- og regionalminister Enoksen , kulturminister Haga og statssekretærutvalget for å presentere Sametingets forslag til samiske tiltak i statsbudsjettet for 2001 .	Presideanta lea 11.-12.01.00 leamaš čoahkkimis gielda- ja guovluministe Enoksen:iin , kulturminister Haga:in ja stáhtačállilávdegottiin čilgen dihte Sámedikki evttohan doaibmabijuid 2001 stáhtabušeahtas .
Statsbudsjettet 2001 var også tema på møtet med barne- og familieministeren 17.02.00 .	Stáhtabušeahtta 2001 lei maid fáddán čoahkkimis mánáid- ja bearašministeriin 17.02.00 .
Rådet har også bedt om møte med politisk ledelse i Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Ráđđi lea maid bivdán čoahkkima Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanttain .
2.14 Samisk Parlamentarisk Råd ( SPR )	2.14 Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR )
Sametinget i Finland har behandlet etableringen av Samisk parlamentarisk råd i sitt plenumsmøte 11.02.00 , og har oppnevnt 7 representanter med vararepresentanter til SPR .	Suoma Sámediggi lea gieđahallan Sámi parlamentáralaš ráđi ásaheami dievasčoahkkimisttis 11.02.00 , ja lea nammadan čieža áirasa várreáirasiiguin SPR:ii .
Den formelle etableringen av SPR skjer i Kárášjohka 02.03.00 i forbindelse med dette plenumsmøtet .	SPR:a formálalaš ásaheapmi dáhpáhuvvá Kárášjogas 02.03.00 dán dievasčoahkkima oktavuođas .
2.15 Spansgårdsstigninga boligområde	2.15 Spansgårdsstigning ássanguovlu
I møte med visepresidenten informerte Lavangen kommune om at Spansgårdsstigninga er et regulert boligområde for den samiske delen av befolkningen i kommunen .	Loabát gielda lea čoahkkimis várrepresideanttain čilgen ahte Spansgårdsstigning lea regulerejuvvon ássanguovlu gieldda sápmelaččaide .
Kommunen har arbeidet i ganske mange år for å få dette til .	Gielda lea bargan viehka ollu jagiid vai ássanguovlu šattašii duohtan .
Imidlertid er klargjøring som vei , vann og kloakk til tomtene svært kostnadskrevende og kommunen ba om politisk støtte fra Sametinget til å utløse offentlige midler slik at prosjektet kan realiseres .	Dattetge váilu geaidnu , čáhci ja kloáhkka duktásajiide , ja dat mákset hui ollu .
Kommunen signaliserte bl.a. at de har et sterkt ønske om at samisk ungdom etablerer seg i hjemkommunen .	Danne lea gielda bivdán doarjaga Sámedikkis luvvet almmolaš ruđaid vai prošeavtta beasašii duohtandahkat .
2.16 Harvasstua	2.16 Harvasstua
Visepresidenten og rådsmedlem Ing Lill Pavall har deltatt på møte 4. januar med statssekretær Sundby i Landbruksdepartementet om framtidig bruk av Harvasstua .	Várrepresideanta ja ráđđelahttu Ing Lill Pavall leaba 04.01.00 leamaš čoahkkimis Eanadoallodepartemeantta stáhtačálli Sundby:ain Harvasstua boahttevaš geavaheami birra .
Bakgrunnen for møtet var et interregprosjekt og ønsket om å benytte Harvasstua og områdene på norsk og svensk side av grensen til turistformål .	Čoahkkima duogážin lei okta interregprošeakta ja sávaldat geavahit Harvasstua ja guovlluid Norgga ja Ruoŧa bealde ráji turistaáigumuššii .
Departementet v / Statskog vurderer salg av Harvasstua .	Departemeanta lea Statsskog:ain árvvoštallamin vuovdit Harvasstua .
Dette har kommet i konflikt med lokale reindriftsinteresser , da stua fra gammelt av har vært brukt til reindriftsformål .	Dát lea dagahan riiddu báikkálaš boazodoalloberoštumiiguin , danne go stohpu boaresáiggi rájes lea geavahuvvon boazodoalloulbmiliidda .
Rådet mener Samisk kulturminneråd og den lokale reindrifta bør være med på å kartlegge og vurdere framtidig bruk av Harvasstua , med bakgrunn i at Harvasstua inngår i samisk kulturell kontekst og er verneverdig .	Ráđđi oaivvilda ahte Sámi kulturmuitoráđđi ja báikkálaš boazodoallu galggašedje leat mielde kártemin ja árvvoštallamin Harvasstua boahttevaš geavaheami , danne go Harvasstua lea sámi kultuvrralaš konteavstta oassin ja lea dakkár maid galgá suodjalit .
Salget må vurderes utfra konklusjonene fra prosjektet til Samisk kulturminneråd og den lokale reindrifta ( områdestyret ) .	Vuovdin ferte árvvoštallojuvvot Sámi kulturmuitoráđi ja báikkálaš boazodoalu ( guovllustivrra ) prošeavtta konklušuvnnaid vuođul .
Landbruksdepartementet vil kontakte Miljøverndepartementet for avklaring av det verneverdige aspektet , og vil holde Sametinget orientert om den videre utvikling i saken .	Eanadoallodepartemeanta áigu váldit oktavuođa Birasgáhttendepartemeanttain čielggadan dihte suodjalanbeali , ja áigu Sámediggái dieđihit mo áššiin ain manná .
2.17 Andre saker	2.17 Eará áššit
Sametingsrådet har fordelt støtte til samiske hovedorganisasjoner , jf. møtebok 2/00 , sak R 12/00 .	Sámediggeráđđi lea juogadan doarjaga sámi váldoorganisašuvnnaide , gč. čoahkkingirjji 2/00 , ášši R 12/00 .
Sametinget vedtok i sak 46/99 om å søke medlemskap i Landsdelsutvalget .	Sámediggi mearridii áššis 46/99 ohcat miellahttuvuođa Landsdelsutvalg:ii .
Sametingsrådet ber i brev av 10.02.00 om at Sametingets status og representasjon i Landsdelsutvalget tas opp til ny vurdering .	Sámediggeráđđi dáhttu 10.02.00 reivves Sámedikki saji ja ovddasteami Landsdelsutvalg:as ođđasis árvvoštallojuvvot .
Rådet har i brev av 10.02.00 bedt om en redegjørelse for hvorfor det finsk-ugriske undervisningstilbudet er blitt fjernet ved universitetet i Oslo .	Ráđđi lea 10.02.00 reivves dáhtton oažžut čilgehusa dasa manne suoma-ugralaš oahpahusfálaldat lea Oslo universitehtas loahpahuvvon .
Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Utenriksdepartementet , Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget ( adm. nivå ) som utarbeider utkast til regler for bruk av det samiske flagget i Norge .	Lea nammaduvvon bargojoavku mas leat Olgoriikkadepartemeantta , Gielda- ja guovlodepartemeantta ja Sámedikki ( hálddahusa dási ) ovddasteaddjit mielde , mii galgá ráhkadit njuolggadusevttohusaid sámi leavgga geavaheapmái Norggas .
Rådet har også fremmet skriftlige innspill til St. meld nr 27 ( 1999-2000 ) Barnehage til beste for barn og foreldre .	Ráđđi lea maid ovddidan čálalaš oainnuid stuorradiggedieđáhussii nr. 27 ( 1999-2000 ) mánáidgárddiid birra mat lea buoremussan mánáide ja váhnemiidda .
Rådet har i tillegg behandlet klagesaker og saker til dette plenumsmøtet .	Ráđđi lea maid gieđahallan váidalusáššiid ja áššiid dán dievasčoahkkimii .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
3.1 Forhandlingsdelegasjonen - Reforhandlingene av Neiden og Tana overenskomstene	3.1 Šiehtadandelegašuvdna — Njávdáma ja Deanu soahpamušaid ođđasis šiehtadeamit
Marianne Balto Henriksen har fått fritak fra vervet som Sametingets representant i den norske delegasjonen for forhandlingene av ny overenskomst for grensevassdragene Neiden og Tana .	Marianne Balto Henriksen lea luvvejuvvon doaimmas Sámedikki ovddasteaddjin Norgga delegašuvnnas mii galgá šiehtadallat ođđa soahpamuša Njávdáma ja Deanu rádječázádagaide .
Aage Solbakk er valgt som nytt medlem i den norske delegasjonen .	Aage Solbakk lea válljejuvvon ođđa miellahttun Norgga delegašuvdnii .
3.2 Områdestyrene 2000 - 2003	3.2 Guovllustivrrat 2000 - 2003
Sametingsrådet har oppnevnt følgende medlemmer til områdestyrene for perioden 01.01.2000 - 31.12.2003:Områdestyret for Øst-Finnmark	Sámediggeráđđi lea 14.01.00 nammadan Sámedikki áirasiid boazodoalu guovllustivrraide 01.01.2000-31.12.2003 : Nuorta-Finnmárkku guovllustivra :
Medlemmer : Varamedlemmer:Alf Johansen , Lakselv Samuel John N. Anti , KarasjokEllinor G. Utsi , Deatnu Iver P. Smuk , Varangerbotn	Samuel John N. Anti , Kárášjohka
Områdestyret for Vest-FinnmarkPer Mikkelsen Gaup , Kautokeino Mikkel Anders A. Gaup , KautokeinoMarit Gunhild Bongo , Kautokeino Nils Johan J. Gaup , Masi	Nils Johan J. Gaup , Máze
Områdestyret for TromsMagne A. S. Huvva , Kongsvik Ole Thomas Baal , SkibotnKristina J. Eira , Tennevoll Karin Påve , Vangsvik	Magne A. S. Huvva , Kongsvik 1 .
3.3 Sámiid Vuorká-Dávvirat	Ole Thomas Baal , Ivgubahta
Sametingsrådet har oppnevnt de statlige medlemmene i styret for Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger for perioden 2000 - 2003 :	Karin Påve , Vangsvik
Vigdis Stordahl , Kárášjohka , leder pers. vara Bjørnar Olsen , TromsøHans Guttorm , Kárášjohka , medlem pers. vara Trygve Nilsen , VadsøKirsten Porsanger , Lakselv , medlem pers. vara Lemet Ivvár Hætta , GuovdageaidnuUnni Sildnes , Kirkenes , medlem pers. vara Idun Hennie Meli , Alta	Norlándda guovllustivra :
4 .	1 .
Kunngjøringer av nye saker - Oppfølging	Einar Lifjell , Bjerka 1 . Marit Blind , Sulisjjelmmá
Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådets for videre behandling fra plenumsmøte 23. - 26. november 1999 .	2 .
Forslag 2 og 3 , Opprettelse av et omstillingsprogram og et kompensasjonsfond	Laura Jåma Renfjell , Hemnesberget 2 . Torstein Appfjell , Trofors
Sametingsrådet viser til at det er ressurskrevende å rette opp skadene det samiske samfunnet er påført på grunn av den norske stats fornorskningspolitikk .	Davvi-Trøndelága guovllustivra :
Når det gjelder det kollektive tapet som i forslaget bes kompensert gjennom et omstillingsprogram , finner Sametingsrådet det riktige tidspunktet for å vurdere forslag om et eventuelt språklig omstillingsprogram i tilknytning til det kartleggingsarbeidet Samisk språkråd har under gjennomføring .	1 .
Denne vil bli sendt Sametinget i løpet av høsten 2000 .	Jøran Jåma , Snoasa 1 . Bengt Åke Jåma , Snoasa
Nærmere opplysinger om fondet framgår av Kommunal- og regionaldepartementets brev av 24.02.00 som følger vedlagt .	2 .
Forslag 4 , Samisk distrikt	Signe B. Jåma , Røyrvik 2 .
Rådet vil ta nye initiativ overfor departementet for å få en løsning på saken .	Mona Fjellheim , Brekkebygd 1 . Helen Blind Brandsfjell , Brekkebygd
Sametingspresidenten har på møtet med barne- og familieministeren 17. februar , også tatt opp dette i forhold til barnehageloven .	3 .
Departementet vil vurdere saken .	Lars N. Bransfjell , Brekkebygd 3 .
Forslag 5 , Styrke språkarbeidet utenfor forvaltningsområdet for samisk språk	Sámediggi lea nammadan čuovvovaččaid Sámiid Vuorká-Dávviriid stivrii 2000-2003 áigodahkii .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur .	Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide mat skábmamánu 23.-26. b. 1999 dievasčoahkkimis mearriduvvojedje sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáset gieđahallamii .
Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også finansieres med statlige midler .	Sámediggeráđđi čujuha ahte gáibida ollu resurssaid jos galggašii buhtadit vahágiid maid Norgga stáhta dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi servodahkii .
Sametingsrådet viser til at språksentrene som er etablert og i virksomhet gjennom en årrekke har måttet basere sin drift på prosjektmidler fra Samisk språkråd .	Oktasaš vahága dáfus maid evttohus dáhttu buhtadit nuppástuhttinprográmma bokte , lea Sámediggeráđi mielas rivttes áigi árvvoštallat kártenbarggu oktavuođas maid Sámi giellaráđđi lea dahkamin .
Sametinget kunne ikke i fordelingen av Sametingets budsjett for 2000 ( sak 44/99 ) finne rom for etablering av en fast tilskuddsordning til allerede etablerte språksentra . .	Dat galgá sáddejuvvot Sámediggái 2000 čavčča . Buhtadanfoandda dáfus čujuha Sámediggeráđđi 75 milj. kruvnnu fondii maid Ráđđehus lea mearridan ásahit buhtadussan stáhta dáruiduhttinpolitihkkii .
I sak 45/99 Statsbudjettet 2001 har Sametinget foreslått en fast bevilgning til dette .	Gielda- ja guovlodepartemeantta 24.02.00 reivves mii čuovvu mielddusin , leat eambbo dieđut foandda birra .
Sametingetsrådet vil vurdere forslaget om et språksenter i Oslo i forhold til statsbudsjettet for 2002 .	Sámediggi lea ovddidan ášši Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementii nugo ášši lea čilgejuvvon Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas .
Forslag 6 , Reindriftsfaglige utredninger i Mauken / Blåtind saken	Ráđđi áigu ođđasis ovddidit ášši vai dasa gávdnošii čoavddus .
Se pkt. 2 . Skytefelt , ovenfor .	Departemeanta lea árvvoštallamin ášši .
5 .	Evttohus 5 , giellabarggu nannen olggobealde sámegiela hálddašanguovllu
Presidenten avholdt 17.02.00 møte med barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland og politisk rådgiver Elisabeth Angell .	Sámediggái lea sámi giela ja kultuvrra nannemis deaŧalaš ásahit arenaid gos giella ja kultuvra geavahuvvo ja doaimmahuvvo .
Temaene på møtet var Sametingets barne- og ungdomssatsing , det særskilte tilskuddet til samiske barnehager , likestilling - herunder oppfølging av Sametingets handlingsplan for likestilling , prostitusjon i samiske områder og statsbudsjettet 2001 .	Prošeavttaid maid doaimmaid vuođđun lea sámi giela ja kultuvrra seailluheami ja ovddideami áigumuš , ferte ruhtadit stáhta ruđaiguin . Sámediggi čujuha ahte ásahuvvon ja doaibmi giellaguovddážiid doaibmajođiheapmi ollu jagiid lea leamaš Sámi giellaráđi prošeaktaruđaid duohken .
I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 ble det spesielt pekt på tilskudd til samiske ungdoms- og kvinneorganisasjoner , og på tilskudd til barne- , ungdoms- og kvinnetidsskrifter .	Sámediggi ii gávdnan 2000-jagi bušeahttajuogadeami oktavuođas ruđaid bissovaš doarjjaortnega ásaheapmái giellaguovddážiid várás mat leat juo doaimmas . Áššis 45/99 2001 stáhtabušeahtta , lea Sámediggi evttohan bissovaš juolludeami dása .
Vedlegg:- Møter og representasjoner 18.11.99- 20.02.00- Sametingsrådets møtebok 1/2000 og 2/2000- Vårt brev av 31.01.00 til kulturminister Åslaug Haga- Samisk kulturminneråds notater av 24.02.00 og 14.01.00- Notat av 21.02.00 fra Sametingspresidenten til statsrådene Gjønnes og Enoksen	min 31.01.00 reive kulturminister Åslaug Haga:aiSámi kulturmuitoráđi 24.02.2000 ja 14.01.2000 notáhtat
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon evttohusat ja mearkkašumit
Merknad 1 , Senterpartiets sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø :	Mearkkašupmi 1 ; áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
SPs sametingsgruppe har lagt merke til at Sametingsrådet i sin beretning under kapittel 2.7 - Reindrift - ikke nevner noe om tvangslakting , til tross for at dette er et av de sentrale forhandlingstemaene under årets reindriftsforhandlinger .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaidná ahte Sámediggeráđđi dieđáhusastis kapihttalis 2.7 - Boazodoallu - ii namut maidege bággonjuovvamiid birra , vaikko dat lea ge okta dain guovddáš šiehtadallanfáttáin dán jagi boazodoallošiehtadallamiin .
I den forbindelse vil vi også vise til vårt spørsmål til Sametingsrådet i oktober 1999 , hvor vi ba om en juridisk avklaring om tvangslakting av rein er i samsvar med Folkerettens bestemmelser om å beskytte og sikre urbefolkningens næringsgrunnlag .	Dán oktavuođas áigut mii maiddái čujuhit min gažaldahkii Sámediggeráđđái golggotmánu 1999 , mas mii bivddiimet juridihkalaš čilgejumi das ahte dávista go bohccuid bággonjuovvan Álbmotrievtti mearrádusaide eamiálbmogiid ealáhusvuođu suodjaleami ja sihkkarastima ektui .
Rein blir også ansett som privat eiendom .	Boazu adnojuvvo maiddái priváhta opmodahkan .
Den juridiske avklaringen mente vi derfor også burde skje i forhold til den individuelle rettigheten den enkelte utøver har .	Mii oaivvildeimmet ahte juridihkalaččat galggašii čilgejuvvot maiddái individuálalaš vuoigatvuohta ovttaskas doalli ektui .
Vi fikk imidlertid ikke noe svar på disse konkrete spørsmålene .	Mii eat ožžon dattetge makkárge vástádusa dáid konkrehta gažaldagaide .
Når Sametingsrådet heller ikke i beretningen om sin virksomhet nevner noe om tvangslakting , tolker vi dette som at Sametingsrådet ikke har noen innvendinger mot et slikt tiltak fra staten .	Go Sámediggeráđđi ii dieđáhusastis ge doaimmas birra namut maidege bággonjuovvamiid birra , de dulkot mii nu ahte Sámediggeráđis ii leat makkárge vuosteháhku dán doaibmabidjui stáhta beales .
En ytterligere bekreftelse på en slik antakelse synes å være når presidenten i sitt notat til statsråd Kåre Gjønnes i Landbruksdepartementet skriver at " Sametinget fremholder at man ikke er i mot lovbaserte tiltak .	Čielgaseabbot orru dát boahtimin oidnosii go presideanta notáhtas stáhtaráđđái Kåre Gj ¸nnes Eanadoallodeparemeanta čállá ahte « Sámediggi ii vuostálastte láhkageatnegahtton doaibmabijuid .
Det er imidlertid spørsmål om hvilke tiltak som iverksettes .	Dattetge lea gažaldat makkár doaibmabijuid johtui bidjamis lea sáhka .
Sametinget har gjennom en årrekke gått inn for et øvre reintall pr driftsenhet også for Finnmark . "	Sámediggi lea ollu jagiid dorjon bajimuš boazologu bidjama doalu nammii maiddái Finnmárkkus . »
Det ville være interessant å vite hvilke lovbasertetiltak Sametingsrådet vil sette i verk for å nå et slikt øvre tak dersom reindriftsnæringen selv ikke er enig i dette .	Livččii miellagiddevaš diehtit makkár láhkageatnegahtton doaibmabijuid Sámediggeráđđi áiggošii bidjat johtui juksan dihte áigumuša bajimuš boazologuin jos boazodoalloealáhus ieš ii doarjjo dán .
Videre lurer SPs sametingsgruppe når Sametinget har fattet beslutning om at Sametinget skal bli en selvstendig tredjepart under reindriftsforhandlingene ?	Dasto imašta Guovddášbellodaga sámediggejoavku goas Sámediggi lea mearridan ahte Sámediggi galgá leat iešheanalis goalmmátbealli boazodoallošiehtadallamiin ?
Merknad 2 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi 2 ; áirasis Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
OPPNEVNING AV MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER TIL OMRÅDESTYRENE 2000 - 2003	GUOVLLUSTIVRRAID LAHTUID JA VÁRRELAHTUID NAMMADEAPMI JAGIIDE 2000 - 2003
Viser til vårt brev til Sametingsrådet datert 19.01.00	Mii čujuhit min 19.01.00 beaiváduvvon reivii Sámediggeráđđái .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe er svært skuffet og forbauset over at Sametingsrådet har lagt til side de fleste demokratiske prinsippene om fordeling av tillitsverv blant partiene i Sametinget av utnevning av medlemmer til områdestyrene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea hui duhtameahttun ja imašta go Sámediggeráđđi lea hilgon demokráhtalaš prinsihpaid go lea nammadan luohttámušolbmuid Sámedikki bellodagaid gaskkas guovllustivrraide .
Av 26 oppnevnte medlemmer og varamedlemmer er kun et av våre forslag kommet med .	26 nammaduvvon lahtu ja várrelahtu gaskkas leat mii ožžon dušše ovtta saji .
Det er også et forslag der vi støttet reindriftslagets forslag i området .	Dat leai maiddái dat árvalus mas mii doarjjuimet guovllu boazodoallosearvvi árvalusa .
Vi har ikke noe i mot eller mistillit til de personene som er oppnevnt , men vi har trodd at vi hadde en felles forståelse av at ved oppnevninger til forskjellige styrer , råd og utvalg , skulle skje slik at alle grupper i Sametinget var forholdsmessig representert .	Mii eat leat vuostá daid olbmuid geat leat nammaduvvon ii ge mis leat sidjiide eahpeluohttámuš , muhto mii leat gáddán ahte mis lea oktasaš áddejupmi ahte iešguđet stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide nammadeapmi dahkko nu ahte buot joavkkut Sámedikkis leat gorrelaččat ovddastuvvon .
Disse oppnevningene er ikke gjort etter de prinsippene vi trodde vi var enige om for flere år siden , den tiltro og tillit vi har hatt til Sametingsrådet i slike spørsmål har fått store bulker etter dette .	Dát nammadeamit eai leat dahkkojuvvon daid prinsihpaid mielde maid mii jáhkiimet mii leimmet ovttaoaivilis máŋga jagi dassái , min jáhku ja luohttámuš Sámediggeráđđái lea dán geažil hedjonan sakka .
Det er nesten ikke til å tro at Sametingsrådet så til de grader overser forslag fra gruppene på en slik måte .	Illá oppa sáhttá jáhkkit ge ahte Sámediggeráđđi ná garrasit lea badjelgeahččan joavkkuid evttohusa .
Derfor tillater jeg meg å spørre Sametingsrådet om de i hele tatt har mottatt vårt forslag datert 18.10.99 og tilleggsforslag datert 11.11.99 ?	Danne jearan ge ahte lea go Sámediggeráđđi oppa ožžon ge min 18.10.99 beaiváduvvon evttohusa , ja 11.11.99 beaiváduvvon lassiárvalusa ?
Hvis våre forslag er mottatt , og i praksis kastet i papirkurven , er Sametingsrådet fremferd en demokratisk skandale - rådets delegerte oppnevningsmyndighet bør trekkes tilbake av plenum .	Jos min evttohus lea vuostáiváldojuvvon ja geavahusas bálkestuvvon ruskalihttái , de lea Sámediggeráđi láhttenvuohki demokráhtalaš skandála - dievasčoahkkin galggašii váldit eret dan nammadanválddi mii lea biddjon ráđđái .
Vi har ikke til dags dato fått svar fra Sametingsrådet hvorfor våre forslag på medlemmer til områdestyrene ikke ble tatt til følge .	Mii eat leat otnáš beaivái ge ožžon vástádusa Sámediggeráđis manne min evttohus guovllustivrraid lahtuid ektui ii leat vuhtii váldojuvvon .
Sametingsrådets handlemåte i denne saken er så alvorlig at gruppa finner å måtte foreslå å trekke tilbake rådets delegerte oppnevningsmyndighet til styrer , råd og utvalg , og overføre det til møtelederskapet .	Sámediggeráđi láhttenvuohki dás lea dan muttos unohas ahte joavkku mielas livččii dárbu evttohit geassit ruovttoluotta dan nammadanválddi stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide mii ráđis lea , ja bidjat dan čoahkkinjođihangoddái .
Merknad 3 , Frie gruppe v / Per A. Bæhr :	Mearkkašupmi 3 ; áirasis Per A. Bæhr , Friija joavku :
Notat fra Sven-Roald Nystø av 21/12-200 til statsrådene Kåre Gjønnes , Landbruksdepartementet og Odd Roger Enoksen , Kommunaldepartementet .	Áššedokumenta : Notáhta maid Sven Roald Nystø lea 21/2-2000 cállán Stáhtarádiguoktái Kåre Gjønnes , Eanandoallodepartemeanta ja Odd Roger Enoksen , Gieldadepartementa .
Kautokeino flyttsameliste er skuffet over uttalelsen fra sametingspresidenten på et møte med Landbruksdepartementet , Kommunaldepartementet og NRL i forbindelse med reindrifts-forhandlingene 23.02.00 i Oslo , hvor Nystø foreslo fastsetting av øvre reintall pr. driftsenhet , som er i strid med NRLs forslag under årets forhandlinger .	Guovdageainnu johttisápmelaccaid listu lea behtohallan go gulai maid Sámedikki presideanta dajai coahkkimis Eanandoallodepartementtain , Gieldadepartementtain ja Norgga boazosápmelaccaid riikaservviin dán jagáš boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas 23/2-2000 Oslos . Dás Nystø evttohii ahte berre biddjot bajimus boazolohku driftsenhetii .
NRLs forslag er å fastsette øvre reintall pr. distrikt .	NBR ` evttohus lea bidjat bajimus boazologu juohke orohahkii .
Kautokeino flyttsameliste synes at det er beklagelig at sametingspresidenten jobber bak ryggen til en av de største samiske næringene , og dermed prøver å overkjøre næringens eget forslag til å løse problemer i reindrifta og bevare reindriftas kultur og sedvaner .	Guovdageainnu johttisápmelaccaid listtu mielas lea váidalahtti ahte Sámedikki presideanta bargá sámi stuorámus ealáhusa sealggeduohken , ja nu viggá badjelii mannat ealáhusa iežas evttohusa movt coavdit boazodoalu váttisvuodaid ja suodjalit ja nannet boazodoalu kultuvrra ja árbevieru .
Presidentens uttalelse er også i strid med St. melding nr. 28 , hvor det skulle gis mer makt til reindrifta .	Presideantta cealkámušat leat maiddái vuostá St. diedáhusa nr. 28 , mas daddjo ahte boazodollui galgá addot eanet fápmu .
Etter Kautokeino flyttsamelistes syn , er presidentens uttalelse i strid med samarbeidsavtalen mellom NSR og den frie gruppa i Sametinget , som har dannet flertall under konstituering ( presidentvalget ) , viser til samarbeidsavtalen , pkt. 3 .	Guovdageainnu johttisápmelaccaid listtu oaidnu lea ahte presideantta cealkámušat leat vuostá NSR ` ja Sámedikki friddjajoavkku ovttasbargošiehtadusa , mii lea addán eanetlogu konstitueremis ( presideantaválljemis ) , čujuhit ovttasbargošiehtadusa , 3. cuoggái .
I avtalen kommer det fram at det er nødvendig å gjennomgå Reindriftsloven av 1978 på nytt . Med særlig hensyn til reindrifta kultur , sedvaner og hvordan lov og regelverk fungerer i forhold til reindriftas tradisjonelle karakter som familienæring .	Šiehtadusas boahtá ovdan ahte lea dárbbašlaš guorahallat 1978 ` Boazodoallolága ođđasit ja erenoamážit dan mii guoská boazodoalu kultuvrii , árbevirrui ja movt láhka ja láhkacoakkáldat váikkuha boazodoalu árbevirolaš bearašealáhusa .
Sametinget har i den forbindelse nedsatt et utvalg som skal ta seg av hele prosessen .	Sámediggi lea dán oktavuođas nammadan lávdegotti mii galgá geahččat olles dán proseassa .
Det som overrasker oss mest , er at presidenten nå går ut og foreslår at det skal fastsettes øvre reintall pr. driftsenhet før utvalget er ferdige med sitt arbeid .	Dat mii eanemus surgehii min lei ahte presideanta dál juo evttoha ahte galgá biddjot bajimus boazolohku driftsenhetii , ovdal go lávdegoddi lea mange muddui geargan iežas bargguin .
Arbeidsmåten presidenten har brukt , tar Kautokeino flyttsamelista meget alvorlig .	Guovdageainnu johttisápmelaccaid listtu mielas lea presideantta bargovuohki hui unohas .
Forslaget nærmer seg grensa for avtalebrudd . Dette vil bli tatt opp innenfor den frie gruppa .	Su evttohus sáhttá dagahit ahte šiehtadus gomihuvvo ja heaittihuvvo , maid áigut váldit bajás friddja joavkkus .
Vi synes som om president Nystø ikke tar samarbeidsavtalen alvorlig , i og med at han kommer med signaler om detaljstyring av reindrifta før reindriftsutvalget er ferdig med sitt arbeid .	Min mielas ii oro presideanta Nystø váldime šiehtadusa duodas , go dál buktá signálaid movt boazodoalu galgá detaljstivret ovdal go lávdegoddi lea geargan bargguinis . Čoahkkinjođihangotti árvalus :
Sametingsrådets beretning med merknader tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus ja mearkkašumit váldojuvvojit diehtun .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
3 .	3 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
4 .	4 .
Egil Olli	Egil Olli
5 .	5 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
6 .	6 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
7 .	7 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
8 .	8 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
9 .	9 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
10 .	10 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
11 .	11 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
12 .	12 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
13 .	13 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
14 .	14 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
15 .	15 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
16 .	16 .
Ragnhild L. Nystad Steinar Pedersen	Ragnhild Nystad Steinar Pedersen
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
17 .	17 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
18 .	18 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
19 .	19 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
20 .	20 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
21 .	21 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
22 .	22 .
Egil Olli	Egil Olli
23 .	23 .
Roger Pedersen Ragnhild L. Nystad	Roger Pedersen Ragnhild Nystad
24 .	24 .
John Henrik Eira Egil Olli	John Henrik Eira Egil Olli
25 .	25 .
Nils Henrik Måsø John Henrik Eira	Nils Henrik Måsø
26 .	26 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
27 .	27 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingsrådets beretning med merknader tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus oktan mearkkašumiiguin váldojuvvui diehtun .
Saken avsluttet 29. februar 2000 kl. 16.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 16.00
Sak 3/00 Utdanningspolitisk redegjørelse	Ášši 3/00 Oahpahuspolitihkalaš čilgehus
Saken påbegynt 29. februar 2000 kl. 16.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 16.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Innleverte forslag og merknader	Oahpahuspolitihkalaš čilgehus
Innledning	ÁLGGAHUS
Sametingets myndighet i forhold til utdanning og opplæring ble styrket fra 1. januar år 2000 .	Sámedikki váldi oahpahusa ja oahpu ektui nannejuvvui ođđajagimánu 1. b. 2000 rájes .
Samisk opplærings- og utdanningssektor ble et ansvarsområde for Sametinget ved at økonomiske og administrative ressurser og arbeidsoppgaver fra tidligere Samisk utdanningsråd ble overført til Sametinget og fikk benevnelsen Sametingets opplærings-avdeling .	Sámi oahpahus- ja oahpposuorgi šattai dán rájes Sámedikki ovddasvástádussan go ovddeš Sámi oahpahusráđi ekonomalaš ja hálddahuslaš resurssat ja barggut sirdojedje Sámediggái ja oaččui nama Sámedikki oahpahusossodat .
Opplæringsavdelingen er lokalisert til Guovdageaidnu med underkontor i Divtasvuodna / Tysfjord for lulesamiske saker og underkontor i Troandin ( Tråanta ) / Trondheim for sørsamiske saker .	Oahpahusossodat lea Guovdageainnus ja dan báikkálaš kántuvrrat leat Divttasvuonas julevsámi áššiid várás ja Troandimis ( Tråanta ) lullisámiáššiid várás .
I tillegg er en halv rådgiverstilling lokalisert til Harstad .	Dasa lassin lea Harstadas bealle ráđđeaddinvirgi .
Avdelingen har i alt 21,5 stillingshjemler .	Ossodagas leat oktiibuot 21,5 virggi .
Avdelingens budsjett er på 23.524 mill. kroner , hvor tilskudd til samiske læremidler utgjør nesten 11 mill. kroner .	Ossodaga bušeahtta lea 23.524 mill. ruvnno , mas sámi oahpponeavvodoarjja dahká goasii 11. mill. ruvnno .
I denne utdanningspolitiske redegjørelse beskriver rådet Sametingets nåværende og framtidige ansvar og oppgaver i opplærings- og utdanningsspørsmål som er i tråd med Sametingets overordnede visjon og målsetting om ,	Dán oahpahuspolitihkalaš čilgehusas čilge ráđđi Sámedikki dálá ja boahttevaš ovddasvástádusa ja bargguid oahpahus- ja oahppogažaldagaid oktavuođas mii čuovvu Sámedikki bajimus višuvnna ja ulbmila :
kulturell kontinuitet med grunnlag i samenes status og rettigheter som folk og urfolk ,	kultuvrralaš oktilašvuohta mas lea vuođđun sápmelaččaid árvu ja vuoigatvuođat álbmogin ja eamiálbmogin ,
Denne visjonen danner utgangspunktet for framtidig utvikling av opplæringa og utdanninga i det samiske samfunnet .	Dát višuvdna addá vuođu ovddidit boahttevaš áiggi oahpahusa ja oahppama sámi servodagas .
Rådet mener at skole- og utdanningssystemet har et særlig ansvar for å virkeliggjøre en slik overordnet visjon slik at samisk språk , kultur og næringer er sikret utviklingsmuligheter på egne premisser .	Ráđđi oaivvilda ahte skuvla- ja oahpahusvuogádagas lea erenoamáš ovddasvástádus duohtandahkat dákkár bajimus višuvnna vai sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid ovdánanvejolašvuođat nannejuvvojit iežaset eavttuid vuođul .
Sametingets overordnede strategi om opplæring og utdanning beskrives i Sametingsplanen , hvor det blant annet sies at Sametinget skal legge premissene for , og utforme det samiske skole-og og utdanningssystemet .	Sámedikki váldostrategiija oahpahusa ja oahpu hárrái čilgejuvvo Sámediggeplánas , mas earret eará daddjo ahte Sámediggi galgá eavttuid bidjat ja hábmet sámi skuvlla ja oahpahusvuogádaga .
Dette er Sametingsrådets utgangspunkt når en politikk om opplæring og utdanning skal utformes og utmeisles og iverksettes .	Dát lea Sámediggeráđi vuođđu go oahpahusa ja oahpu politihkka galgá hábmejuvvot ja johtuibiddjot .
Utvidet myndighet	VIIDDIDUVVON VÁLDI
Utvidet myndighetsområde innen opplæring – og utdanning innebærer følgende saksområder for Sametinget :	Viiddiduvvon váldi oahpahusa ja oahppama dáfus mielddisbuktá čuovvovaš áššesurggiid Sámediggái :
ha ansvar for forvaltning av tilskuddsordning til utvikling av samiske læremidler herunder utvikling , kvalitetssikring og produksjon av samiske læremidler tilpasset læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring .	ovddasvástádus hálddašit doarjjaortnegiid sámi oahppaneavvuid ráhkadeapmái , dása gullá sámi oahpponeavvuid ovddideapmi , kvalitehtasihkkarastin ja buvttadeapmi mat leat heivehuvvon vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoplánaide .
Utvikling av pedagogisk programvare og audiovisuelle læremidler .	Pedagogalaš prográmmaid ja audiovisuála oahpponeavvuid ráhkadeapmi .
Dette innbefatter læremidler til barnehage , grunnskole og videregående opplæring .	Dát sisttisdoallá maiddái mánáidgárddiid , vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa oahpponeavvuid .
utvikle handlingsplaner og årsplaner for utvikling av spesialpedagogiske læremidler på samisk .	ráhkadit doaibmaplánaid ja jahkeplánaid sámi erenoamášpedagogihkalaš oahpponeavvuid ovddideapmái .
Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS )	Dát bargu doaimmahuvvo ovttasráđiid Nasjonalt læremiddelsenter:iin ( NLS )
videreføre arbeidet med iverksetting av L 97 Samisk , herunder informasjon , kompetanseutvikling , veiledninger og utviklingstiltak i tilknytning til iverksettingen av L 97 Samisk	joatkit barggu O 97 Sámi álggahemiin , dása gullá maiddái diehtojuohkin , gelbbolašvuođa ovddideapmi , bagadallan ja ovddidandoaimmat O 97 Sámi álggaheami oktavuođas
iverksette oppfølginga av evalueringsarbeidet som er igangsatt av Reform 94 med sikte på å kartlegge hvilke konsekvenser reformen har fått for samiske elever .	čuovvut evaluerenbarggu mii álggahuvvui Ođastus 94 oktavuođas dainna ulbmiliin ahte kártet makkár bohtosiid ođastus lea buktán sámi ohppiide .
iversette oppfølging av FOU-planen , som nå er til behandling i Kirke - utdannings- og forskningsdepartementet .	čuovvut DOB-plána mii dál lea meannuduvvome Girko- oahpahus- ja dutkandepartementtas .
følge opp et prosjekt om kvalitet i matematikkopplæringen - KIM – prosjektet i samiske skoler .	čuovvut prošeavtta matematihkaoahpahusa kvalitehta hárrái – KIM- prošeakta sámi skuvllain
gi faglige råd og støtte til lærere som underviser samiske elever i barnehage , i grunnskole , og i videregående opplæring	addit fágalaš neavvagiid ja doarjaga oahpaheddjiide geat oahpahit sámi ohppiid mánáidgárddiin , vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain .
utvikle en generell informasjonsvirksomhet på opplærings- og utdanningsområdet i forhold til de ulike utdanningsnivåer	ovddidit oppalaš diehtojuohkindoaimma oahpahus- ja oahppansuorggis iešguđet oahpahusdásiid ektui .
drive språkarbeid og språkrøkt , særlig rettet mot læremidler i barnehage og skole .	doaimmahit giellabarggu ja giellagáhttema , erenoamážit mánáidgárddiid ja skuvllaid oahpponeavvuid ektui .
Dette arbeidet er særlig viktig i forhold til lule- og sørsamisk .	Dát bargu lea erenoamáš deaŧalaš julev- ja lullisámegiela dáfus .
Sametingsrådet mener det er behov for å utvikle en strategi for hvordan disse oppgaver kan ivaretas på en best mulig måte til det beste for det samiske folket og i særlig grad til det beste for samiske barn og unge .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte lea dárbu ovddidit strategiija movt dáid bargguid sáhtášii buoremus lági mielde doaimmahit vai livččii ávkin sámi álbmogii ja erenoamážit sámi mánáide ja nuoraide .
Det er de samiske barnas behov i barnehagene , de samiske elevenes behov i grunn- og videregående skole og de samiske samfunns behov innenfor voksenopplæring og høyere utdanning og forskning , som må danne grunnlag for Sametingets engasjement og innsats på dette feltet .	Sámi mánáid dárbbut mánáidgárddiin , sámi ohppiid dárbbut vuođđo- ja joatkkaskuvllain ja sámi servodaga dárbbut rávisolbmuid oahpahusas ja alit oahpus ja dutkamis , fertejit lea Sámedikki beroštumi ja ráhčamušaid vuođđun dán suorggis .
For Sametinget er det imidlertid ikke nok , bare å se til at de saksområder som Sametinget har hånd om i dag , håndteres på en god måte .	Dattege ii leat Sámediggái doarvái dušše gozihit ahte dat áššit maid Sámediggi dál gieđahallá fuolahuvvojit buori málle mielde .
Det er vel så viktig og nødvendig å utvikle en politikk på de områder som man så langt ikke har tilfredstillende løsninger på .	Lea liikka deaŧalaš ja dárbbašlaš ovddidit politihka dain surggiin main eai leat vel dohkálaš čovdosat .
Dette innebærer utforming av mål og visjoner , iverksetting av konkrete tiltak og oppfølging og evaluering av situasjonen innenfor samisk opplæringssektor .	Dát mielddisbuktá ulbmiliid ja višuvnnaid hábmema , konkrehta doaimmaid álggaheami ja sámi oahpahussuorggi dilálašvuođa čuovvuma ja evaluerema .
Dette krever at Sametinget utmeisler en politikk som tar høyde for :	Dalle gáibiduvvo ahte Sámediggi hábme politihka mii sisttisdoallá :
En helhetlig og likeverdig opplærings- og utdanningspolitikk for hele den samiske folkegruppe	Ollislaš ja ovttadássásaš oahpahus- ja oahppopolitihka olles sámi álbmogii .
En helhetlig og likeverdig opplæring på alle utdanningsnivåer fra barnehage til høyere utdanning	Ollislaš ja ovttadássásaš oahpahusa buot oahpahusdásiin mánáidgárddiid rájes alit oahpu rádjái .
En helhetlig og likeverdig politikk som favner om hele det samiske området	Ollislaš ja ovttadássásaš politihka mii gokčá olles sámi guovllu .
Dette er en enorm utfordring som krever kontinuerlig arbeid over en lengre tidsperiode med hensyn til konkretiseringer .	Dát lea hirbmat stuora hástalus mii gáibida bistevaš guhkilmas barggu konkretiseremiid dáfus .
Samisk opplæringssektor styres innenfor de rammer som lover og forskrifter setter , og de mål og visjoner som framkommer i Sametingsplanen og øvrige opplærings og utdanningsplaner og strategier .	Sámi oahpahussuorgi stivrejuvvo daid rámmaid mielde maid lágat ja njuolggadusat bidjet , ja daid ulbmiliid ja višuvnnaid mielde mat ovdanbohtet Sámediggeplánas ja eará oahpahus- ja oahppoplánain ja strategiijain .
Barnehageloven og opplæringsloven er de viktigste lovverk som denne sektoren berøres av .	Mánáidgárdeláhka ja oahpahusláhka leat dán suorggi deaŧaleamos lágat .
I tillegg er Rammeplan for barnehagen , Læreplanverkene for den 10-årige grunnskolen , Læreplaner i den videregående opplæringen , samt Sametingets strategiske planer for læremiddelutvikling og handlings- og årsplaner viktige styringsdokumenter .	Dasa lassin leat Mánáidgárddiid rámmaplána , 10-jagi Vuođđoskuvlla oahppoplánat , Joatkkaoahpahusa oahppoplánat ja Dikki oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánat ja doaibma- ja jahkeplánat deaŧalaš stivrendokumenttat .
Nærmere om rammer for opplæringen innenfor de ulike utdanningsnivåer og konkrete politiske utfordringer	DÁRKILEAPPOT IEŠGUÐET OAHPAHUSDÁSIID OAHPAHUSRÁMMAID BIRRA JA KONKREHTALAŠ POLITIHKALAŠ HÁSTALUSAID BIRRA
Barnehagene	Mánáidgárddit / Ovdaskuvla
I lov om barnehager som trådte i kraft i 1996 , er barnehagetilbud for samiske barn hjemlet i § 7 hvor det heter at barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur . I tilknytning til barnehageloven ble det i 1995 for første gang utarbeidet en egen Rammeplan for barnehagen som ble gjort gjeldende fra 01.01.96 .	Mánáidgárdelágas mii bođii fápmui 1996:s , lea sámi mánáid mánáidgárdefálaldat vuoigatvuođavuođđuduvvon § 7:s mas celko ahte sámi mánáid mánáidgárddiid vuođđu sámi guovlluin galgá leat sámi giella ja kultuvra , ja mánáidgárdelága oktavuođas ráhkaduvvui 1995:s vuohččan sierra Mánáidgárddi rámmaplána mii álggii gustot 01.01.96:s .
Rammeplanen for barnehagen er fastsatt som en forskrift til barnehageloven og skal være en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging , gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold .	Mánáidgárddi rámmaplána lea mearriduvvon leat mánáidgárdelága njuolggadussan ja galgá leat geatnegahtti rámman mánáidgárddi sisdoalu plánema , čađaheami ja árvvoštallama barggus .
Rammeplanen har et eget kapittel om samisk språk og kultur ( kapittel 6 ) .	Rámmaplánas lea sierra kapihtal sámi giela ja kultuvrra birra ( 6. kapihtal ) .
Sametingsplanen fremhever samiske barnehagers store betydning for samisk språkutvikling spesielt og for samiske barns oppvekstvilkår generelt .	Sámediggeplána deattuha sámi mánáidgárddiid mearkkašumi erenoamážit sámi giellaovddideamis ja sámi mánáid bajásšaddaneavttuid oppalaččat .
Samiske barnehagers spesielle stilling som arena for språkutvikling og kulturformidling , fordrer at samiske barnehager sikres finansiering til etablering og drift .	Sámi mánáidgárddiid erenoamáš dilli giellaovddideami ja kulturgaskkusteami oktavuođas , gáibida ahte sámi mánáidgárddiid álggaheami ja jođiheami ruhtadeapmi sihkkarasto .
Samtidig må den enkelte kommune ansvarliggjøres i forhold til å tilrettelegge for etablering og drift av samisk barnehagetilbud .	Seammás ferte juohke suohkanii biddjot ovddasvástádus láhčit dilálašvuođaid sámi mánáidgárdefálaldagaid álggaheapmái ja jođiheapmái .
Samiske førskolebarn skal ha mulighet til å få et tilpasset barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur , uansett hvor i landet de er bosatt .	Sámi ovdaskuvlamánáin galgá leat vejolašvuohta oažžut heivehuvvon mánáidgárdefálaldaga mas sámi giella ja kultuvra lea vuođđun , gos fal ain ležžet orrume riikkas .
Dette skal i lovs form ikke begrenses kun til samiske distrikt .	Dát ii galgga lága hámi mielde dušše ráddjejuvvot sámi guovlluide .
Sametinget har som mål å få fjernet denne begrensningen i barnehagelovens § 7 .	Sámedikki mihttomearri lea ahte dát ráddjen mánáidgárdelága § 7:s váldo eret .
Det vil rent praktisk ikke være mulig å etablere egne samiske barnehager over alt , når det er bare ett eller noen få barn som ønsker et tilpasset tilbud , men målet er at alle samiske førskolebarn skal ha rett til å få et tilpasset barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur .	Praktihkalaččat ii leat vejolaš álggahit sámi mánáidgárddiid miehtá riikka go lea duššefal okta dahje moadde máná guđet dáhttot heivehuvvon fálaldaga , muhto mihttomearrin lea ahte buot sámi ovdaskuvlamánáin galgá leat vuoigatvuohta oažžut heivehuvvon mánáidgárdefálaldaga mas sámi giella ja kultuvra lea vuođđun .
Sametinget vil overta forvaltningen av tilskuddsordningen til samiske barnehager fra 1. januar år 2001. Planlegging av dette er i gangsatt og Rådet tar sikte på å legge dette fram for Sametingets plenum når retningslinjer for tilskuddsordningen skal fastsettes i løpet av året .	Sámediggi váldá ođđajagimánu 1. b. 2001 rájes badjelasas sámi mánáidgárdedoarjjaortnega hálddašeami . Plánen lea juo álggahuvvon ja Ráđđi áigu ovddidit dán Sámedikki plenuma meannudeapmái go doarjjaortnega njuolggadusat mearriduvvojit dán jagi mielde .
Sametinget skal utarbeide en ny strategisk plan for samiske barnehager for perioden 2001-2005 , som vil bli forelagt Sametingets plenum i løpet av året .	Sámediggi galgá ráhkadit ođđa strategalaš plána sámi mánáidgárddiide 2001-2005 áigodaga várás , mii ovddiduvvo Sámedikki plenumai dán jagi mielde .
Planen vil skissere utvikling av samiske læremidler og andre satsingsområder .	Plánas čilgejuvvo sámi oahppoplánaid ráhkadeapmi ja eará áŋgiruššansuorggit .
Barne- og familiedepartementet har bevilget kr. 200.000,- primært til læremidler og veiledningsmateriell til samiske barnehager .	Mánáid- ja bearašdepartementa lea juolludan kr. 200 000,- vuosttažettiin oahpponeavvuide ja bagadallanneavvuide sámi mánáidgárddiid várás .
Beløpet er det samme som departementet i de siste tre årene har kanalisert gjennom tidligere Samisk utdanningsråd , til slikt arbeid .	Submi lea seamma go dat maid departemeanta lea juolludan maŋemus golbma jagi dákkár bargguide ovddeš Sámi oahpahusráđi bokte .
Grunn- og videregående opplæring	Vuođđo- ja joatkkaoahppu
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen ( opplæringsloven ) , som trådte i kraft 1. august 1999 , hjemler opplæring i og på samisk i grunn- og videregående skole .	Vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa láhka ( oahpahusláhka ) mii bođii fápmui borgemánu 1.b.1999:s , vuoigatvuođavuođđuda oahpahusa sámegielas ja sámegillii vuođđo- ja joatkkaskuvllas .
Dette er hjemlet i kapittel 6 i loven .	Dát lea vuođđuduvvon lága 6. kapihttalis .
Loven gir samer en individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen og videregående skole .	Láhka addá sápmelaččaide individuálalaš vuoigatvuođa oažžut sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas .
Videre har alle i grunnskolealder i samiske distrikt rett til opplæring i og på samisk .	Viidáseappot lea buot sámi guovlluid vuođđoskuvlaahkáhaččain riekti oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii .
Utenfor samiske distrikt har elever rett til opplæring i og på samisk når det er minst ti elever som ønsker slik opplæring , og så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa .	Sámi guovlluid olggobealde lea ohppiin riekti oažžut oahpahusa sámegillii ja sámegielas go fal leat unnimusat logi oahppi geat dáhttot dákkár oahpahusa , ja nu guhká go báhcet unnimusat guhtta oahppi jovkui .
Samisk distrikt defineres i Opplæringslovens § 6-1 som :	Oahpahuslágas § 6-1 definerejuvvojit sámi guovlun :
» 1 ) det samiske forvaltningsområdet etter §3-1 i Samelova , 2 ) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i Statsråd etter at Sametinget og dei kommunane og fylkeskommunane spørsmålet gjeld , har fått uttale seg . »	» 1 ) sámi hálddašanguovlu sámelága § 3-1 mielde , 2 ) eará suohkanat dahje oasit suohkaniin njuolggadusaid mielde maid Gonagas stádaráđis lea addán , maŋŋil go Sámediggi ja guoskevaš suohkanat ja fylkasuohkanat leat buktán cealkámuša . »
En utvidelse av samisk distrikt etter §6-1 , punkt 2 er ikke gjennomført .	Sámi guovlluid viiddideapmi § 6-1 , čuokkis 2 mielde , ii leat čađahuvvon .
Forskrift til opplæringsloven gir fritak for opplæring i sidemål for elever som har samisk som første eller andrespråk i grunnskolen og i den videregående skolen .	Oahpahuslága njuolggadusaid mielde besset oahppit geain lea sámegiella vuosttaš dahje nubbingiellan vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas lohkamis nuppi dárogiela .
Sametinget har i følge opplæringslovens §6-4 myndighet til å gi forskrifter til det samiske innholdet til læreplaner for fagene knyttet til L97 , samt for læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring , og spesielle samiske fag i den videregående opplæringen innenfor omfang og ressursrammer fastsatt av departementet .	Sámedikkis lea , oahpahuslága §6-4 váldi addit njuolggadusaid oahppoplánaid sámi sisdollui fágain mat leat čadnon O97:i , ja maiddái sámi giellaoahpahusa oahppoplánaide vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpus , ja erenoamáš sámi fágaide joatkkaoahpahusas dan sisdoalu ja daid resursarámmaid siskkobealde maid departemeanta mearrida .
Sametinget skal også i samarbeid med departementet lage utkast til forskrifter til andre særskilte læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får samisk opplæring .	Sámediggi galgá maiddái ovttasráđiid departemeanttain ráhkadit njuolggadusárvalusaid eará erenoamáš oahppoplánaide oahpahussii sámi guovlluin ja sámi ohppiide sámi guovlluid olggobealde geat ožžot sámi oahpahusa .
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen og Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L 97 og L97Samisk ) omhandler det samiske innholdet i den ordinære grunnskole-opplæringen , samt opplæringen for elever som følger Det samiske læreplanverket .	10-jagi vuođđoskuvlla oahppoplánat ja 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánat ( O 97 ja O97Sámi ) čilgejit dábálaš vuođđoskuvlla oahpahusa sámi sisdoalu , ja maiddái daid ohppiid oahpahusa guđet čuvvot Sámi oahppoplánaid .
L97samisk er gjeldende for kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , samt utvalgte skoler i noen kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som har opplæring på samisk .	O97Sámi gusto sámi giellahálddašanguovllu suohkaniidda , ja vel dihto skuvllaide soames suohkaniin sámi giellahálddašanguovllu olggobealde gos lea oahpahus sámegillii .
Arbeid med å bedre rammebetingelser i forhold til lovverk vil gjelde både for grunnskolen videregående opplæring .	Bargu rámmaeavttuiguin vuođđoskuvlla lágaid ektui boahtá maiddái guoskat joatkkaoahpahussii .
Videregående opplæring må bygge på og utvikle videre det grunnlaget som grunnskolen har gitt elevene gjennom Det samiske læreplanverket .	Joatkkaoahpahus ferte huksejuvvot dan vuođu nala maid vuođđoskuvla lea addán ohppiide Sámi oahppoplánaid bokte ja maiddái viidáseappot dan vuođu ovddidit .
Sametingets myndighet til å gi forskrifter til innholdet i den videregående opplæringen må utvides .	Sámedikki váldi ráhkadit njuolggadusaid joatkkaoahpahusa sisdollui ferte viiddiduvvot .
For den videregående opplæringen foreligger samiske læreplaner i samisk som førstespråk , samisk som andrespråk , norsk , reindrift og duodji .	Joatkkaoahpahussii gávdnojit sámi oahppoplánat sámegielas vuosttašgiellan , sámegielas nubbingiellan , dárogielas , boazodoalus ja duojis .
Læreplanverkene L 97 og L97Samisk er forskriftsfestet og således gir de et forpliktende grunnlag for opplæringen innenfor sitt område .	Oahppoplánat O 97 ja O97Sámi leat láhkaásahusmearriduvvon ja addet dakko bokte geatnegahtti vuođu iešguđet guovlluid oahpahussii .
Den samme status har læreplanene i den videregående opplæringen .	Seamma árvu lea joatkkaoahpahusa oahppoplánain .
For at Sametinget på en bedre måte enn i dag skal kunne legge premissene for innholdet i den samiske videregående opplæringen , mener Rådet at Styret for de statlige samiske videregående skolene må legges inn under Sametingets virksomhet så snart som mulig .	Vai Sámediggi buorebut sáhtášii bidjat eavttuid sámi joatkkaoahpahusa sisdollui go dál , de oaivvilda ráđđi ahte Stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivra ferte sirdot Sámedikki doibmii nu jođánit go vejolaš .
Fylkeskommunale videregående skoler som har et særskilt ansvar for å gi tilbud til samiske elever i videregående skoler i Troms , lule- og sørsamisk område , må i framtiden inngå i et større nettverksbasert samarbeid med de statlige samiske videregående skolene .	Dain fylkkagielddalaš joatkkaskuvllain main lea erenoamáš ovddasvástádus addit fálaldaga sámi ohppiide Tromssa , julev- ja lullisámi guovllu joatkkaskuvllain , fertejit boahtteáiggis leat oassin stuorát fierbmeovttasbarggus stáhta sámi joatkkaskuvllaiguin .
Det må opprettes gjensidige samarbeidslinjer mellom disse .	Fertejit ásahuvvot goabbatbeallásaš ovttasbargolinjját dáid gaskii .
Dette er et arbeid som både departementet og fylkeskommunene som eiere , og Sametinget må legge forholdene til rette for at skolene på ulike vis kan dra nytte av hverandres kunnskap , kompetanse og erfaringer i forhold til denne elevgruppen .	Dán bargui fertejit sihke oamasteaddjit departemeanta ja fylkkagielda ja Sámediggi láhčit dilálašvuođaid , vai skuvllat iešguđetládje sáhttet ávkkástallat guđetguimmiideaset máhtuin , gelbbolašvuođain ja vásáhusaiguin dán ohppiidjoavkku dáfus .
Dette arbeidet må også sees i sammenheng med evalueringen av Reform- 94 for samiske elever .	Dán barggu ferte maiddái geahččat sámi ohppiid Ođastus- 94 evaluerema oktavuođas .
Arbeidet ble igangsatt i 1999 og vil bli sluttført i april 2000 .	Bargu álggahuvvui 1999:s ja loahpahuvvo cuoŋománu 2000 .
Sametingsrådet vil følge opp konklusjonene i evalueringsrapporten og arbeide for at de forhold som viser seg å være negative for samiske elever rettes opp .	Sámediggeráđđi boahtá čuovvut evaluerenraportta bohtosiid ja bargat dan ovdii ahte dilit mat čájehuvvojit leat negatiivan sámi ohppiide , divvojuvvojit .
Opplæringsloven med forskrifter - endringer	Oahpahusláhka – rievdadeamit
Forskriften til opplæringsloven slik den er fastsatt i dag , ivaretar ikke etter Sametingets oppfatning på et tilstrekkelig grunnlag samiske elevers rett til å få opplæring i og på samisk for de elever som er bosatt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Oahpahuslága njuolggadus nu movt dálá hámis lea , ii váldde Sámedikki oaivila mielde , doarvái buriin vuođuin vára sámi ohppiid vuoigatvuođain oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii daid ohppiid dáfus geat orrot sámi giellahálddašanguovllu olggobealde .
Derfor er det svært viktig at Sametinget vier spesiell oppmerksomhet til samiskopplæringa utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Danne lea hui deaŧalaš ahte Sámediggi čájeha erenoamáš beroštumi sámegielaoahpahussii sámi giellahálddašanguovllu olggobealde .
Sametingsrådet tar sikte på iverksette en utredning av samiske opplærings- og utdanningsspørsmål utenfor forvaltningsområdet for samisk språk i løpet av dette året .	Sámediggeráđđi áigu álggahit sámi oahpahus- ja oahppogažaldagaid čielggadeami sámi giellahálddašanguovllu olggobealde dán jagi mielde .
Sametingsrådet vil arbeide for at flere kommuner defineres inn under virkeområdet for samisk distrikt i opplæringsloven .	Sámediggeráđđi áigu maiddái bargat dan badjelii ahte eanet suohkanat definerejuvvot oahpahuslága sámi doaibmaguvlui .
Dette er et viktig skritt i retning av å oppnå individuell rett til opplæring på samisk i grunnskolen .	Dát lea deaŧalaš lávki oččodeamis individuálalaš vuoigatvuođa sámegieloahpahussii vuođđoskuvllas .
Lovhjemmelen er til stede og Sametingsrådet vil arbeide for at det utarbeides en egen forskrift eller en tilføyelse til gjeldende forskrift , som fastslår hvilke andre kommuner som bør defineres inn under virkeområdet .	Láhkavuođđu gávdno ja Sámediggeráđđi áigu bargat dan badjelii ahte ráhkaduvvojit sierra láhkaásahusat dahje ahte ráhkaduvvo lasáhus gustojeaddji láhkaásahussii mii mearrida guđet eará suohkanat berrejit definerejuvvot doaibmaguvlui .
Intensjonen med den nye opplæringsloven var jo ikke å innskrenke samiske elevers rettigheter , men heller at deres rettigheter skulle utvides .	Ođđa oahpahuslága áigumuš ii lean gáržžidit sámi ohppiid vuoigatvuođaid , muhto baicca viiddidit sin vuoigatvuođaid .
Praksis viser derimot at samiske elever bosatt utenfor forvaltningsområdet har fått begrenset sine rettigheter , ja dog avslag på å få opplæring i og på samisk , med henvisning til at den nye opplæringsloven ikke hjemler en slik rett utenfor samisk distrikt .	Geavatlaččat čájehuvvo dattege ahte hálddašanguovllu olggobealde leat sámi ohppiid vuoigatvuođat gáržžiduvvon , ja leat biehttaluvvon nai oažžumis oahpahusa sámegielas ja sámegillii , dainna čujuhemiin ahte ođđa oahpahusláhka ii vuođđut dakkár vuoigatvuođa sámi guovlluid olggobealde .
Rådet beklager dette meget sterkt .	Dán šálloša Ráđđi hui čiekŋalit .
Det skal ikke være bosted som skal være avgjørende for hvilket samisk opplæringstilbud elevene skal få !	Ássanguovlu ii galgga mearridit oahppi sámi oahpahusfálaldaga !
Sametingsrådet mener målet må være å få endret loven , slik at det åpnes for en individuell rett til opplæring på samisk i grunnskolen .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte ulbmil ferte leat rievdadit lága nu ahte sámegieloahpahusa individuálalaš vuoigatvuohta vuođđoskuvllas rahpasa .
Sametinget beklager at tinget ikke har fått myndighet til å fastsette forskrifter om læreplaner i alle fag for samiske elever i grunnskolen .	Sámediggi šálloša ahte Sámediggi ii leat ožžon válddi mearridit oahppoplánaid njuolggadusaid buot fágaide vuođđoskuvlla sámi ohppiide .
Sametingsrådet vil arbeide for at Sametinget skal få slik myndighet .	Sámediggi áigu bargat dan badjelii ahte oažžut dákkár válddi .
Sametingsrådet vil også sette bruken av L97Samisk på dagsorden .	Sámediggeráđđi áigu maiddái ovddidit O97Sámi geavaheami áššin .
Departementet har bedt Norges forskningsråd å igangsette en evaluering av Reform 97 , hvor bl.a. Sámi allaskuvla skal evaluere reformen sett i forhold til hvordan reformen har virket i forhold til samiske elevers behov .	Departemeanta lea dáhtton Norgga dutkanráđi álggahit Ođastus 97 evaluerema , mas ee Sámi Allaskuvla galgá evalueret ođastusa dan ektui movt ođastus lea doaibman sámi ohppiid dárbbuid dáfus .
I Sametingsplanen pekes det på at alle samiske elever uansett bosted skal ha rett til å kunne få sin opplæring i samsvar med L97Samisk .	Sámediggeplánas čujuhuvvo ahte buot sámi ohppiin beroškeahttá ássanguovllus , galgá leat riekti oažžut oahpahusa mii vástida O97Sámi .
Forskriften til opplæringsloven må derfor endres slik at dette ivaretas .	Oahpahuslága njuolggadus ferte danne rievdaduvvot vai dát áimmahuššo .
L97Samisk har den samme status og forpliktende grunnlag som L97 , og den må kunne tas i bruk av skoler og lærere som gir opplæring til samiske elever .	O97Sámis lea seamma árvu ja geatnegahtti vuođđu go O97:s , ja dan ferte sáhttit váldit atnui dain skuvllain ja daid oahpaheddjiid bealis guđet fállet oahpahusa sámi ohppiide .
Planverket må også kunne tas i bruk der den er bedre tilpasset elevenes bakgrunn enn L 97. Et minimum må være at alle elever som har opplæring i eller på samisk i Norge skal få sin opplæring i samsvar med L97Samisk .	Plánaid ferte maiddái sáhttit váldit atnui dakko gokko heivejit buorebut ohppiid duogážii go O 97. Unnimus mearri ferte leat ahte buot oahppit Norggas geain lea oahpahus sámegielas dahje sámegillii galget oažžut oahpahusa mii vástida O97Sámi .
I tillegg må det åpnes for at samiske elever som ønsker det må få mulighet til å få sin opplæring i samsvar med L97Samisk , selv om de ikke har opplæring i samisk i grunnskolen .	Dasa lassin fertejit sámi oahppit geat dáhttot oažžut oahpahusaset O97Sámi mielde oažžut dan vejolašvuođa vaikko ii leat oahpahus sámegillii vuođđoskuvllas .
Sametingsrådet vil sette saken på dagsorden overfor departementet .	Sámediggeráđđi áigu ovddidit ášši departementii .
Samiske læremidler – utvikling av læremidler og godkjenning av samiske lærebøker	Sámi oahpponeavvut – oahpponeavvuid ráhkadeapmi ja sámi oahppogirjjiid dohkkeheapmi
Departementet har foreslått å avvikle den statlige ordningen for godkjenning av lærebøker .	Departemeanta lea árvalan heaittihit stáhtalaš oahppogirjedohkkehan ortnega .
Saken er til behandling i departementet .	Ášši lea meannuduvvome departemeanttas .
Sametingsrådet har i sak R 16/00 uttalt at Sametinget ønsker at godkjenning av samiske lærebøker skal opprettholdes og at Sametinget skal forvalte godkjenningsordningen .	Sámediggeráđđi lea áššis R16 00 / cealkán ahte Sámediggi dáhttu sámi oahppogirjjiid dohkkeheami bisuhuvvot ja ahte Sámediggi galgá hálddašit dohkkehanortnega .
Rådet peker på at det er Sametinget som skal fastsette regler for godkjenning av samiske lærebøker .	Ráđđi cuige ahte lea Sámediggi mii galgá mearridit sámi oahppogirjjiid dohkkeheami njuolggadusaid .
Som en konsekvens av dette må loven og forskriftene endres slik at Sametinget kan få denne fullmakten , og dette må synliggjøres i lov og regelverk .	Danne fertejit láhka ja njuolggadusat rievdaduvvot vai Sámediggi oažžu dán fápmudusa , ja dát ferte ovdanboahtit lágas ja njuolggadusain .
Dette er en videreføring i overføring av nye oppgaver og utvidet myndighet til Sametinget .	Ná joatkašuvvá ođđa doaimmaid ja viiddiduvvon válddi sirdin Sámediggái .
Når det gjelder utvikling og produksjon av samiske læremidler skal Sametinget utarbeide en ny strategisk plan for samisk læremiddelutvikling for perioden 2001-2005 , som vil bli lagt fram for Sametingets plenum i løpet av året .	Sámi oahpponeavvuid ráhkadeami ja buvttadeami dáfus , galgá Sámediggi ráhkadit ođđa sámi oahpponeavvoráhkadeami strategalalaš plána 2001-2005 áigodahkii , mii biddjo Sámedikki plenuma meannudeapmái dán jagi mielde .
Planen vil sette føringer på hvordan prioriteringa skal være på utvikling og produksjon av samiske læremidler i vid forstand .	Plána boahtá geažuhit movt vuoruheamit sámi oahpponeavvuid ráhkadeami ja buvttadeami viidát oktavuođas galget leat .
Arbeidet omfatter blant annet oversetterhonorarer , forfatterhonorarer og retningslinjer for beregning av produksjonsstøtte .	Dát lea Sámi oahpahusráđi barggu joatkka . Bargu sisttisdoallá ee jorgalanbálkkáid , čállibálkkáid ja buvttadandoarjaga merošteami njuolggadusaid .
I tillegg til å justere honorarsatser , er det viktig å avsette midler til kompetansehevingstiltak rettet mot forfatter og forlag .	Lassin honoráraid justeremiidda , de lea maiddái deaŧalaš juolludit ruđaid gelbbolašvuođa buoridandoaimmaid čálliid ja lágádusaid dáfus .
Sametingsrådet vil også vurdere å knytte betingelser til støtte som gis til samiske forlag , for å få økt produksjonen av samiske læremidler .	Sámediggeráđđi áigu maiddái árvvoštallat bidjat eavttuid doarjagiidda mat addojit sámi lágádusaide vai sámi oahpponeavvobuvttadeapmi lassánivččii .
Arbeidet vil bli sluttført i første halvdel av år 2000 .	Dát bargu loahpahuvvo jagi 2000 ` vuosttaš jahkebeali .
Stimuleringsmidler og fordeling av timeressurser til samiskopplæringen	Movttiidahttinruđat , gozihanovddasvástádus ja diibmoresurssaid juohkin sámegieloahpahussii
Det skal i de kommende år skje en utstrakt satsing på grunnskolen under betegnelsen « skolepakken » .	Boahttevaš jagiid galgá vuođđoskuvllas čađahuvvot viiddis áŋgiruššandoaibma mii gohčoduvvo " skuvlapáhkkán " .
Midlene til denne satsingen skal i store trekk kanaliseres gjennom statens utdanningskontorer i fylkene .	Ruđat dán áŋgiruššamii galget buori muddui kanaliserejuvvot fylkkain stáhta oahpahuskántuvrraid bokte .
Sametinget og Samisk utdanningsråd har påpekt at det er viktig at Sametinget har en rekke stimuleringsmidler til fordeling for skolesektoren .	Sámediggi ja Sámi oahpahusráđđi leat čujuhan ahte lea deaŧalaš ahte Sámedikkis leat movttiidahttinruđat skuvlasuorgái .
Det kan ellers lett bli slik at Sametinget forvalter « elendigheten » gjennom læremidler som det ikke er nok av , mens Statens utdanningskontorer tildeler midler som gir positive utslag i skolen bl.a. skoleutvikling .	Muđui sáhttá šaddat nu ahte Sámediggi hálddaša " váivves dili " váilevaš oahpponeavvuiguin , dan botta go Stáhta oahpahuskántuvrrat juolludit ruđaid mat addet positiivvalaš bohtosiid ee skuvlaovddideami .
Sametingsrådet vil derfor arbeide for at Sametinget får hånd om slike stimuleringsmidler .	Sámediggeráđđi áigu danne bargat dan badjelii ahte Sámediggi beassá hálddašit dákkár movttiidahttinruđaid .
Situasjonen i den samiske skolen er så vidt forskjellig fra område til område .	Sámi skuvllaid dilli lea iešguđetlágán iešguđet guovlluin .
Dette fra skoler der det samiske språket og det samiske innslaget for øvrig er en markert og naturlig del av skolens virksomhet , til skoler hvor det samiske språket og kulturytringer for øvrig er nærmest usynlig , eller utgjør kun en liten del av skolens virksomhet .	Leat skuvllat gos sámi giella ja muđui sápmelašvuohta lea oinnolaš ja lunddolaš oassin skuvlla doaimmas , ja de leat fas skuvllat gos sámi giella ja kultuvraovddasteamit leat goasii oaidnemeahttumat dahje dušše unna oasážat skuvlla doaimmain .
Sametingsrådet vil arbeide for at det legges til rette , bl.a. gjennom økonomiske virkemidler , å utvikle skolene mot en mer helhetlig og likeverdig samisk skole for hele det samiske området og for hele den samiske befolkningen .	Sámediggeráđđi áigu oččodit , ee ekonomalaš veahkkedoaimmaid bokte , vejolašvuođaid ovddidit skuvllaid ollislaččabun ja ovttadássásaččabun oppa sámi guvlui ja oppa sámi álbmogii .
Sametingsrådet beklager at Sametinget ikke har fått forvaltningsansvar for tildeling av timer til samiskopplæringen .	Sámediggeráđđi šálloša ahte Sámediggi ii leat ožžon ovddasvástádusa hálddašit diibmojuohkima sámegieloahpahussii .
Rådet vil ta initiativ overfor departementet med sikte på at det igangsettes et arbeid for å få en total gjennomgang av denne ordningen med målsetting om at fordeling av timer til samisk språkopplæring overføres til Sametinget .	Ráđđi áigu váldit initiatiivva departemeantta ektui dainna ulbmiliin ahte álggahit barggu mas dát ortnet dievaslaččat guorahallojuvvo dainna mihttomeriin ahte diibmojuohkin sámegieloahpahussii sirdojuvvo Sámediggái .
IKT i skolen	IKT skuvllas
På nasjonalt plan skjer det en stor satsing innen informasjonsteknologi ( IKT ) i utdanningen , j. fr " IKT i norsk utdanning .	Našuvnnalaš dásis čađahuvvo stuora áŋgiruššandoaibma oahpahusa informašuvdnateknologiija ( IKT ) olis , vrd. " IKT i norsk utdanning .
Plan for 2000-2003 " .	Plan for 2000-2003 " .
L- 97 og L97Samisk forutsetter også utstrakt bruk av IKT i alle fag i skolen .	O 97 ja O97Sámi eaktudit maiddái viiddiduvvon IKT-geavaheami buot skuvlla fágain . "
Den økonomiske rammen for planen " IKT i norsk utdanning .	IKT i norsk utdanning .
Plan for 2000-2003 " er på 757 mill. kroner , men det er i planen ikke skissert hvordan den samiske skolen skal kunne dra nytte av midlene .	Plan for 2000-2003 " – plána ekonomalaš rámma lea 757 mill. ruvnno , muhto plánas ii čilgejuvvo movt sámi skuvla galggašii sáhttit ávkkástallat dáiguin ruđaiguin .
Sametingsrådets erfaring viser at i forhold til den samiske skolen , må det øremerkes midler dersom den samiske skolen skal kunne være med på utviklingen på dette feltet .	Sámediggeráđđi lea vásihan ahte sámi skuvlii fertejit ruđat sierra biddjot jus sámi skuvla galgá sáhttit čuovvut dán suorggi ovdáneami .
Sametingsrådet beklager og synes det er oppsiktsvekkende at departementet i den nasjonale planen for satsing av IKT i skolen ikke nevner den samiske skolen med ett ord !	Sámediggeráđđi šálloša ja imaštallá go departemeanta ii namut sámi skuvlla sániin ge skuvlla IKT-áŋgiruššanplánas !
Nasjonalt læremiddelsenter har hatt ansvar for utvikling innen IKT i skolen , bl.a. utvikling av pedagogisk programvare , elektroniske læremidler og utvikling av skolenettet .	Nasjonalt læremiddelsenter:is lea leamaš IKT-ovddidan ovddasvástádus skuvllas , ee pedagogalaš prográmmaid ráhkadeamis , elektrovnnalaš oahppaneavvuid ja skuvlafierbmádaga ovddideamis .
Utviklingen skjedde stort sett i den norske skolen , mens den samiske skolen ble hengende etter .	Dán oktavuođas ovdánii norgga skuvla eanemusat ja sámi skuvla bázahalai .
Sametingsrådet vil jobbe for at det i planperioden for 2000- 2003 , gis mulighet for at den samiske skolen også kan være med på denne utviklingen .	Sámediggeráđđi áigu bargat dan badjelii ahte 2000-2003 plánaáigodagas addo sámi skuvlii nai vejolašvuohta searvat dán ovdáneapmái .
Det er et sentralt mål at Sametinget må få hånd om de midler som skal gå til bruk av IKT i den samiske skolen .	Lea guovddáš mihttomearri ahte Sámediggi beasašivččii hálddašit daid ruđaid mat galget adnot sámi skuvlla IKT geavaheapmái .
Gjennom IKT planen for samisk utdanning for perioden 1997-2001 har Samisk utdanningsråd gitt ut pedagogiske programmer ( 6 ) til bruk i den samiske skolen .	Sámi oahpahusa IKT-plána bokte 1997-2001 áigodahkii lea Sámi oahpahusráđđi almmuhan pedagogalaš prográmmaid ( 6 ) mat galget adnot sámi skuvllas .
Nå er Sametinget også med i internettprosjektet Kidlink , samt at det videre er planlagt opprettet et eget samisk skolenett hvor de samiske skolene tilknyttes hverandre .	Dál lea Sámediggi maiddái searvan interneahttaprošektii Kidlink , ja dasto lea maiddái áigumuš ásahit sierra sámi skuvlafierbmádaga mas sámi skuvllat čadnojit oktii .
Opplæringsloven som gir en individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen og i videregående opplæring fordrer også at det utvikles alternative måter å gi denne opplæringen på .	Oahpahusláhka mii addá individuálalaš vuoigatvuođa sámegieloahpahussii vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas , gáibida ahte ovddiduvvojit molssaevttolaš oahpahusvuogit .
Bruk av Web-basert opplæring og to-veis lydbilde overføring vil være viktige i denne sammenhengen .	Oahpahus Web bokte ja gáiddusoahpahus jienain ja govain leat deatŧalaččat dán oktavuođas .
Dagens og det framtidige samfunnet krever fagfolk som behersker IKT- teknologien .	Dálá ja boahtteáiggi servodat gáibida fágaolbmuid geat máhttet IKT .
Skal skoler og utdanningsinstitusjoner kunne bruke dette i opplæringen må det en storsatsing til i den samiske skolen .	Jus skuvllat ja oahpahusásahusat galget sáhttit atnit IKT-teknologiija oahpahusas , de ferte sámi skuvllas duođas dán ovddas áŋgiruššat .
Det må utdannes lærere som behersker teknologien i pedagogisk sammenheng og det må også utvikles pedagogiske programmer med kompetansehevende tiltak til dette .	Fertejit oahpahuvvot oahpaheaddjit guđet máhttet atnit teknologiija pedagogalaš oktavuođain , ja fertejit maiddái ráhkaduvvot pedagogalaš prográmmat mat loktejit gelbbolašvuođa dás .
Et grunnleggende problem er imidlertid at de samiske tegnene ikke fungerer tilfredsstillende , verken på den enkeltes datamaskin eller på internett .	Vuđolaš váttisvuohta lea dattege ahte sámi bustávat eai doaimma dohkálaččat ovttaskas dihtoriin eaige interneahtas .
Det er gjort forsøk med midlertidige løsninger , men løsningene er ikke gode nok .	Leat ráhkaduvvon gaskaboddosaš čovdosat , muhto čovdosat eai leat doarvái buorit .
Det medfører at samisk i praksis ikke er et funksjonelt språk i informasjonsteknologisk sammenheng .	Geavatlaččat mearkkaša dát ahte sámegiella ii leat doaibmi giella diehtojuohkinteknologiija oktavuođain .
Samiske barn er derfor i ferd med å utvikle et « nett-språk » - helt uten samiske tegn , og samisk næringsliv og offentlig virksomhet er ikke i stand til å levere tjenester på linje med hva andre språkgrupper får .	Danne leat sámi mánát ráhkadišgoahtán « fierbmegiela » - mas eai leat sámi bustávat , ja sámi ealáhuseallin ja almmolaš doaimmat eai nagot fállat bálvalusaid seamma dásis go maid eará giellajoavkkut ožžot fállun .
Løsningen må være at nasjonale myndigheter og internasjonale programvareprodusenter engasjerer seg i utviklingen av internasjonale standarder for samisk på data .	Čoavddusin ferte leat ahte našuvnnalaš eiseválddit ja riikkaidgaskasaš prográmmabuvttadeaddjit beroštišgohtet riikkaidgaskasaš standárddaid ovddideamis dihtorsámegiela dáfus .
Sametingsrådet vil derfor henvende seg til programvareprodusenter for å få dem til å legge inn samisk som et standardspråk i sine produkter .	Sámediggeráđđi áigu danne dáhttut prográmmabuvttadeddjiid bidjat sámegiela standárdgiellan buktagiiddadasaset .
Vi forutsetter at nasjonale myndigheter er villig til å finansiere eventuelle særkostnader ved dette .	Mii eaktudit ahte našuvnnalaš eiseválddit mieđihit ruhtadit daid lassigoluid mat soitet šaddat dán oktavuođas .
Sametinget må settes i stand til å løse disse utfordringene ved at det stilles til rådighet både økonomiske og administrative ressurser .	Sámediggi ferte biddjot dakkár dillái ahte sáhttá čoavdit dáid hástalusaid ekonomalaš ja hálddahuslaš resurssaid juolludemiid bokte .
Spesialpedagogikk	Erenoamášpedagogihkka
Det samiske skoleverket har behov for å heve kompetansen innenfor det spesialpedagogiske fagfelt da tinget fra 1. august 2000 får større ansvar for dette fagfelt .	Sámi skuvllas lea dárbu loktet gelbbolašvuođa erenoamášpedagogalaš fágasuorggis go diggi borgemánu 1. b. 2000 rájes oažžu stuorát ovddasvástádusa dán fágasuorggis .
Dette innebærer at Sametinget skal iverksette samiske faglige kompetansehevingstiltak .	Dát mielddisbuktá ahte Sámediggi galgá álggahit sámi fágalaš gelbbolašvuođaloktendoaimmaid .
Sametinget får tildelt 1.7 mill kr som skal brukes til utviklingsarbeid , studiestipend , etter- og videreutdanning .	Sámediggái juolluduvvo 1.7 mill. ruvnno mii galgá adnot ovddidanbargui , lohkanstipenddaide , lassi- ja joatkkaohppui .
Fra år 2001 tildeles også midler til læremiddelutvikling innenfor det spesialpedagogiske fagfelt direkte til Sametinget .	2001 rájes addojit oahpponeavvoráhkadeami ruđat erenoamášpedagogalaš fágasuorggis njuolgga Sámediggái .
Sametinget skal også i samråd med Styret for det de statlige kompetanse-sentrene være med på å bygge opp et samisk tyngdepunkt innenfor spesialpedagogikk .	Sámediggi galgá ovttasráđiid Stáhtalaš gelbbolašvuođaguovddážiid stivrrain leat mielde huksemis sámi vuođu erenoamášpedagogihka dáfus .
Som følge av økte oppgaver innenfor dette fagfelt vil Sametinget bli tilført midler til en fagstilling på dette fagfelt ( jf. vedlegg 3 ) .	Lassi doaimmaid geažil dán fágasuorggis boahtá Sámediggi oažžut juolludeami ovtta fágavirgái dán fágasuorggis ( vrd. 3. mildosa ) .
Rådet vil i løpet året legge retningslinjer for stipend til kompetansehevingstiltak fram for Sametinget til behandling .	Ráđđi boahtá dán jagi mielde ovddidit gelbbolašvuođalokten doaimmaid stipendanjuolggadusaid Sámedikki meannudeapmái .
Felles Lov om universiteter og høgskoler av 1995 er det formelle rammeverket innenfor høyere utdanning og forskning .	Alit oahppu ja dutkan 1995 ` oktasaš universitehta ja allaskuvlaláhka lea alit oahpu ja dutkama formálalaš rámma .
En videre utvikling av det samiske samfunnet på samenes egne premisser fordrer høy formell kompetanse der høyere utdanning og forskning er en svært viktig del av dette .	Sámi servodaga viidáset ovdáneapmi sámiid iežaset eavttuid mielde , gáibida alla formálalaš gelbbolašvuođa ja alit oahppu ja dutkan lea guovddáš oassi dás .
Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at samisk forskning og høyere utdanning kan utvikles på bred basis .	Sámediggi lea dohkkehan sámi dutkanplána oassin oččodeamis ollislaččat ja eanet oktiiheivehuvvon sámi dutkanpolitihka .
Samisk forskningspolitikk må imidlertid også ses opp mot planer og utviklingslinjer innenfor høyere utdanning , og opp mot de behov som det samiske samfunnet har i forhold til kompetanseheving og utvikling for øvrig .	Sámi dutkanpolitihkka ferte dattege maiddái árvvoštallojuvvot alit oahpu plánaid ja ovdánanlinjjáid ektui , ja daid dárbbuid ektui mat sámi servodagas leat gelbbolašvuođa loktema ja muđui ovddideami ektui .
Samisk utdanningsråds FoU-plan som særlig er rettet mot forskning og utvikling i utdanningssystemet , vil bli samordnet med Sametingets forskningsplan .	Sámi oahpahusráđi DoB-plána mii erenoamážit deattuha oahpahusvuogádaga dutkama ja ovdáneami , boahtá heivehuvvot Sámedikki dutkanplánii .
Når det gjelder høyere utdanning er det to utredningsarbeid som pågår som vil berøre samisk forskning og høyere utdanning .	Alit oahpu dáfus lea guokte čielggadanbarggu jođus mat bohtet guoskkahit sámi dutkama ja alit oahpu .
Den nylig sluttførte utredningen om samisk lærerutdanning vil bli behandlet i Sametinget .	Sámi oahpaheaddjeoahpahusa čielggadeapmi mii áittobáliid loahpahuvvui , boahtá meannuduvvot dakkaviđe go válbmana .
Mangel på samiske lærere i skolen har vært og er et stort problem i de ulike samiske samfunn .	Sámi oahpaheaddjevátni skuvllain lea leamaš ja lea ain stuora váttisvuohtan iešguđet sámi servodagain .
Mangelen antas å bli enda større når det er en individuell rett til opplæring i samisk .	Jáhkkimis stuorru dát váttisvuohta vel eanet dál go lea individuálalaš vuoigatvuohta sámegieloahpahussii .
Selv om fjernundervisning og bruk av IKT kan bøte for lærermangelen , må det utarbeides strategier for rekruttering av samiske lærere til skolen .	Vaikko gáiddusoahpahus ja IKT-geavaheapmi sáhttá muhtun muddui buhttet oahpaheáddjevátnivuođa , de fertejit aŋkke ráhkaduvvot strategiijat sámi oahpaheddjiid rekrutteremii skuvlii .
Sametingsrådet vil komme tilbake til denne saken ved behandling av utredningen om samisk lærerutdanning .	Sámediggeráđđi máhccá dán áššái sámi oahpaheaddjeoahpu čielggadeami gieđahallama oktavuođas .
Et annet viktig utredningsarbeid som pågår i departemental regi er det såkalte Mjøsutvalgets arbeid .	Nubbi deaŧalaš čielggadanbargu mii jođihuvvo departemeantta bealis lea nu gohčoduvvon Mjøslávdegoddi .
Det skal utrede høyere utdanning etter 2000 og skal se på de fleste sider av høyere utdanning i Norge med særlig fokus på internasjonalisering og forholdet mellom høyere utdanning og andre deler av samfunnet .	Dat galgá čielggadit alit oahpu maŋŋil 2000 ja galgá guorahallat eanas beliid Norgga alit oahpuin ja erenoamážit deattuhit internašunaliserema ja alit oahpu ja eará servodatosiid gaskavuođa .
Så langt Rådet erfarer vil forholdet mellom høyere utdanning og det samiske samfunnet bli omtalt .	Ráđi dieđu mielde boahtá alit oahpu ja sámi servodaga gaskavuohta čilgejuvvot .
Sametinget har i Sametingsplanen etterlyst behovet for en egen stortingsmelding om samisk forskning og høyere utdanning .	Sámediggi lea Sámediggeplánas ovddidan dárbbu sierra sámi dutkan ja alit oahpu stuorradiggedieđáhussii .
På bakgrunn av utredningen om samisk lærerutdanning , Mjøsutvalgets arbeid og Sametingets egen forskningsplan vil Rådet arbeide for at Regjeringen legger fram en slik stortingsmelding .	Sámi oahpaheaddjeoahpu čielggadeami vuođul , Mjøslávdegotti barggu vuođul ja Sámedikki dutkanplána vuođul áigu ráđđi bargat dan badjelii ahte Ráđđehus ovddidivččii dákkár stuoradiggedieđáhusa .
Voksenopplæring	Rávisolbmuidoahppu
Når det gjelder voksenopplæring har departementet foreslått en lovendring i opplæringsloven som lovfester voksnes rett til grunn- og videregående opplæring .	Rávisolbmuidoahpu dáfus lea departemeanta evttohan láhkarievdadusa oahpahuslágas mii láhkananne rávisolbmuid vuoigatvuođa vuođđo-ja joatkkaoahpahussii .
Sametingsrådet påpekte i sin uttalelse til saken , at voksne samer på lik linje med samiske barn , i sin grunnskoleopplæring må ha mulighet til å få denne opplæringen i samsvar med L97Samisk .	Sámediggeráđđi čujuha cealkámušastis áššái ahte sápmelaš rávisolbmuin seamma ládje go sámi mánáin , ferte leat vejolašvuohta oažžut vuođđoskuvlaoahpahusaset O97Sámi mielde .
Dette innebærer grunnskoleopplæring i samisk som første eller andrespråk .	Dát mearkkaša vuođđoskuvlaoahpahusa sámegielas vuosttašgiellan dahje nubbingiellan .
Denne rett for voksne samer må ikke begrenses til om dette anses nødvendig for å få en forsvarlig opplæring , men samisk må være ett av de fagene som gir grunnlag for fullført grunnskoleopplæring for voksne .	Dát riekti sápmelaš rávisolbmuin ii galgga gáržžiduvvot dan ektui lea go dát dárbbašlažžan dohkálaš oahpahusas , muhto sámegiella ferte leat okta dain fágain mii addá vuođu rávisolbmuid dievaslaš vuođđoskuvlaoahpahussii .
Det samme må gjelde innenfor videregående opplæring for voksne .	Seamma ferte gustot rávisolbmuid joatkkaoahpahusas .
I tilknytning til Buerutvalgets innstilling ( NOU 1997:25 Ny kompetanse ) har Samisk utdanningsråd uttalt at det bør utarbeides en egen utredning som kartlegger voksne samers kompetansebehov .	Buerlávdegotti árvalusa ( NOU 1997:25 Ny kompetanse ) oktavuođas lea Sámi oahpahusráđđi cealkán ahte seahtá ráhkadit sierra čielggadeapmi mii kárte sápmelaš rávisolbmuid gelbbolašvuođa dárbbuid .
Sametingsrådet slutter seg til dette og vil ta denne saken opp med departementet i den hensikt å påbegynne et arbeid .	Sámediggeráđđi guorrasa dása ja áigu ovddidit dán ášši departemeanttas dainna ulbmiliin ahte álggahit barggu .
Det er spesielt viktig å se på behovene for heving av kunnskaper i samisk språk .	Lea erenoamáš deaŧalaš guorahallat sámi giellamáhtu loktema dárbbuid .
Et sånt arbeid må også drøfte etablering av systemer for dokumentasjon av realkompetanse til bruk både i arbeidslivet og i utdanningssystemet .	Dákkár bargu ferte maiddái guorahallat duohtagelbbolašvuođa duođašteami vuogádat-ásaheami mii sáhttá adnot sihke bargoeallimis ja oahpahusvuogádagas .
Samarbeid og roller	Ovttasbargu ja rollat
Sametinget har fått utvidet myndighet når det gjelder opplæring .	Sámediggi lea ožžon viiddiduvvon válddi oahpahusa dáfus .
Dette medfører imidlertid ikke at alle forhold omkring samiske opplæringsspørsmål er avklart .	Dát dattege ii mearkkaš ahte buot sámi oahpahusgažaldagat leat čielgasat .
Det er en stor utfordring for Sametinget fremover å få en god kommunikasjon med fagdepartementet slik at grenseoppgangene for Sametingets- og Regjeringens rolle kan avklares bedre .	Sámediggái šaddá stuora hástalussan bures gulahallat fágadepartementtain vai rádji Sámedikki ja Rađđehusa rollaid gaskka šattašii čielgaset .
I den forbindelse vil rådet bemerke at en har merket seg at det har vært et møte mellom Utdanningsministeren og Sametingets representanter i Sør Troms / Nordre Nordland .	Dán oktavuođas namuha ráđđi ahte lea dollon čoahkkin Oahpahusministara ja Sámedikki Lulli-Tromssa / Davvi-Nordlándda ovddasteddjiid gaskka .
Av ministerens brev av 16.02.2000 framgår det at ministeren forutsetter Sametingets deltagelse i et oppfølgingsseminar til møtet , arrangert av Statens utdanningskontor i Troms .	Ministara reivves 16.02.2000 boahtá ovdan ahte ministtar eaktuda Sámedikki searvama čoahkkima joatkkaseminárai maid Stáhta oahpahuskántuvra Tromssas lágida .
For at Sametinget skal kunne arbeide på en hensiktsmessig måte med opplæringspolitiske saker , må det være god informasjonsflyt og felles forståelse av hvordan ulike saker skal løses .	Jus Sámediggi galgá sáhttit bargat ulbmilaš málle mielde oahpahuspolitihkalaš áššiiguin , de ferte diehtojuohkin leat njuovžil ja ferte leat oktasaš ipmárdus das movt iešguđet áššiid čoavdit .
Det må også innebære at departementet ser på Sametinget som en naturlig samarbeidspartner for å løse felles utfordringer innenfor denne sektoren til det beste for den samiske befolkning .	Dát ferte maiddái mielddisbuktit ahte departemeanta atná Sámedikki lunddolaš ovttasbargoguoibmin čoavdin dihte oktasaš hástalusaid dán suorggis , sámi álbmogii ávkin .
Nordisk Samarbeid	Davviriikkalaš ovttasbargu
Nordisk samarbeid innenfor samisk utdanning har pågått siden begynnelsen av 1980 .	Davviriikkalaš ovttasbargu sámi oahpahusa dáfus lea leamaš jođus 1980 álggu rájes .
Det har imidlertid vært vanskelig å få samarbeidet til å fungere .	Lea dattege leamaš váttis doaimmahit dán ovttasbarggu .
Samisk utdanningsråd i Norge , Sameskolstyrelsen i Sverige og Sametinget i Finland ( læremiddelseksjonen ) inngikk i 1994 et formelt samarbeid om produksjon og utvikling av samiske læremidler .	Sámi oahpahusráđđi Norggas , Sámeskuvlastivra Ruoŧas ja Suoma Sámediggi ( oahpponeavvoossodat ) álggahedje 1994:s formálalaš ovttasbarggu sámi oahpponeavvuid buvttadeami ja ráhkadeami dáfus .
En intensjon med samarbeidet er å få en bedre informasjonsflyt mellom landene i forhold til ulike samiske utdanningsspørsmål .	Áigumuš dáinna ovttasbargguin lei ee buoridit diehtojuohkima riikkaid gaskka iešguđet sámi oahpahusgažaldagaid dáfus .
Sametingsrådet vil følge opp dette og bringe det inn i det forumet som snart etableres mellom sameministerne i Finland , Norge og Sverige .	Sámediggeráđđi boahtá čuovvut dán ja ovddidit dán dan forumii maid Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámeministariid fargga ásahit .
Tilsvarende gjelder Samisk parlamentarisk råd .	Dát gusto maiddái Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Avslutning	Loahpaheapmi
Sametinget har i sametingsplanen for 1998-2001 uttrykt målsetting om at Sametinget skal legge premissene for og utforme det samiske skole- og utdanningstilbudet .	Sámediggi lea 1998-2001 sámediggeplánas ovddidan mihttomeari ahte Sámediggi galgá bidjat eavttuid ja hábmet sámi skuvlla ja oahpahusfálaldaga .
I kjølvannet av denne målsettingen ser Sametingsrådet det som helt sentralt at det må igangsettes en prosess for å få en helhetlig vurdering og evaluering av hele den samiske opplæringssektoren .	Dán mihttomeari mielde atná Sámediggeráđđi áibbas deaŧalažžan álggahit proseassa vai oččošii sámi oahpahussuorggi ollislaččat árvvoštallot ja evaluerejuvvot .
Sametingets satsing på styrking av samisk opplærings- og utdanningssystem forutsetter at de generelle rammebetingelsene er gode .	Ulbmil dainna lea oažžut oppalaš gova dálá dilálašvuođas buot oahpahussurggiid dáfus , ja dainna vuođuin árvvoštallat boahttevaš dárbbuid ja doaimmaid .
Dette gjelder både med hensyn til økonomi , tilgang på personell med høy kompetanse og at lovverk og forskrifter utvikles i retning av at Sametinget skal få større myndighet og ansvar , slik at kravene fra det samiske samfunnet kan oppfylles .	Sámedikki áŋgiruššan sámi oahpahus ja oahppovuogádaga nannemis eaktuda ahte oppalaš rámmaeavttut leat buorit , sihke ekonomiija dáfus , allaoahppan bargiid dáfus , ja ahte lágat ja njuolggadusat ovdánit nu ahte Sámedikki váldi ja ovddasvástádus stuorru vai sámi servodaga gáibádusaid sáhttá ollašuhttit .
Merknad 1 , representant John Henrik Eira , NSRs sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 1 , áirasis John Henrik Eira , NSR sámediggejoavku :
Endringer :	Nuppástusat :
INNLEDNING : Tillegg til 2. setning :	ÁLGGAHUS : 2 . CEALKAGII LASÁHUS :
" tidligere Samisk utdanningsråd og Samisk læremiddelsenter ble overført ... "	« ovddeš Sámi oahpahusráđi ja Sámi oahpponeavvoguovddáža ekonomalaš ja hálddahuslaš ... »
UTVIDET MYNDIGHET	VIIDDIDUVVON VÁLDI
- ha ansvar for forvaltning av tilskuddsordning til arbeid med læremidler tilpasset læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring .	I. ovddasvástádus hálddašit doarjjaortnegiid bargat oahpponeavvuiguin , mat leat heivehuvvon vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoplánaide .
Iversette tiltak for å fremme arbeidet med pedagogisk programvare og audiovisuelle læremidler .	Bidjat eavttuid ovddidit pedagoglaš programmáid ja audiovisulála oahpponeavvuid .
Dette innbefatter også læremidler for barnehage , grunnskole og videregående opplæring	Dát sisttisdoallá maiddái mánáidgárddiid , vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa oahpponeavvuid
eller	dahje
foreta strykning av ordet " utvikle "	sihkkut juohke sajis gos čuožžu « ráhkadit »
Samiske læremidler –	Sámi oahpponeavvut -
slutten av avsnitt 2 , etter : ... produksjon av samiske læremidler i vid forstand .	2. oasi lohpas , maŋŋil :.. buvttadeami viidát oktavuođas galget leat .
Her skal det blant annet fremkomme en presisering av hvilke oppgaver og ansvar Samisk læremiddelsenter skal ha og hvilke oppgaver de samiske forlagene skal ha .	Dás galget ee. čielggaduvvot sámi oahpponeavvoguovddáža barggut ja ovddasvástádus ja mii gullá sámi lágádusaide .
I tillegg til å justere honorarsatser , er det viktig å avsette midler til kompetansehevingstiltak rettet mot samiskspråklige forfattere og samiske forlag .	Lassin honoraráid justeremiidda , de lea maiddái deaŧalaš juolludit ruđaid gelbbolašvuođa buoridandoaimmaide sámegielat čálliid ja sámi lágádusaid dáfus .
( Resten av avsnittet strykes ) .	( Dás maŋŋil sihkkojuvvo dát oassi ) .
IKT i skolen	IKT skuvllas
I første avsnitt strykes siste setning , følgende setning :	Vuosttas oasis maŋimus cealkka sihkkojuvvo , dát cealkka :
" Sametingsrådet beklager og synes det er oppsiktsvekkende at departementet i den nasjonale planen for satsing av IKT i skolen ikke nevner den samiske skolen med ett ord ! "	« Sámediggeráđđi šálloša ja imaštalla go departemeanta ii namut sámi skuvlla sániin ge skuvlla IKT-áŋgiruššanplánas » .
I siste avsnitt , første setning strykes : " internasjonale programvareprodusenter "	Maŋimus oasis sihkkojuvvo vuosttas cealkagis : « riikkaidgaskasaš prográmmabuvttadeaddjit »
Tilføyes :	Lasihuvvo :
Det må lages midlertidige løsninger som fungerer ihverfall i et-par år .	Ferte ráhkadit gaskaboddosaš čovdosiid , mat doibmet ainjuo moadde jagi .
Tekstproduksjon og kommunikasjon på grunnlag av det , må prioriteres .	Vuoruhuvvot ferte teakstačállin ja dan bokte gulahallan .
Merknad 2 , representant Per Solli , APs sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 2 , áirasis Per Solli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Side 2 :	Siidu 2 :
Ny siste setning : Dette arbeidet er særlig viktig i forhold til de samiske områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Ođđa maŋemus cealkka : Dát bargu lea earenoamáš dehálaš sámi guovlluid ektui olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Side 4 :	Siidu 4 :
2 avsn. , 2 setn. under Grunn- og videregående opplæring :	2 gurgádus , 2 cealkka Vuođđo- ja joatkkaoahppu :
utenfor samisk distrikt har elever rett til opplæring i og på samisk når det er minst 5 elever som ønsker slik opplæring og så lenge det er minst 3 elever igjen i gruppa .	sámi guovlluid olggobealde lea ohppiin riekti oažžut oahpahusa sámegillii ja sámegielas go fal leat unnimusat 5 oahppi geat dáhttot dakkár oahpahusa , ja nu guhká go báhcet unnimusat 3 oahppi vel jovkui .
Side 5 : tillegg nederst på sida :	Siidu 5 : lasáhus vuolemussii siiddus :
... og foreslå noen samiske stolper som skal inngå i det norske læreplanverket i videregående skole .	... ja evttohit soames sámi stoalppuid mat galget dáza joatkkaskuvlla oahppoplánaide .
Sametinget må kinne gi råd hvilke temaer stolpene skal innholde .	Sámediggi galgá sáhttit buktit árvalusaid makkár fáttát stoalppuin galget leat .
Side 8 høyere utdanning og forskning : tillegg 4. avsn :	Siidu 8 Alit oahppu ja dutkan : lasáhus 4 gurgadussii :
Høgskolene og Samisk høgskole må gi ressurser fo å kunne øke kapasiteten på desentralisert lærerstudium .	Allaskuvllaide ja Sámi Allaskuvlii galget addot resurssat nu ahte sáhttet buoridit gáiddus oahpaheaddjioahpu .
I dag kan man konstantere at søkningen til lærerstudiet har falt dramatisk .	Otne sáhttit konstateret ahte oahpaheaddjiohppui leat ohcamat unnon dramahtalaččat .
Dette er svært bekymringsfullt , da dette ytterligere vil forverre lærersituasjonen .	Dat lea balddihahtti , go dat hedjonahttá oahpaheaddjedili vel eanet .
I forhold til samisk lærerutdanning må de iverksettes tiltak som sikrer rektrutteringsgrunnlaget med tanke på studiekompetanse i samisk språk .	Sámi oahpaheaddjioahpu ektui ferte bidjat doaibmabijuid maiguin sihkkarastit sámegiela lohkangelbbolašvuođa rekruterenvuođu , nugo joatkka- ja rávisolbmuidoahpahusa oktavuođas .
Fordypning i samisk språk må vektlegges på linje med annen fordypning .	Čiekŋudeapmi sámegielas galgá deattuhuvvot seamma dásis go eará čiekŋudeamit .
Side 9 Voksenopplæring : tillegg til avsn. 1 :	Siidu 9 Rávisolbmuidoahppu : lasáhus 1. gurgadussii :
Voksne samer må kunne lese samisk uten tap av arbeidsinntekt .	Rávis sápmelaččat galget beassat lohkat sámegiela massekeahttá bargodietnasa .
Møtelederskapets innstilling :	Čoahkkinjođihangotti árvalus :
Sametingsrådets utdanningspolitiske redegjørelse med merknader tas til etterretting .	Sámediggeráđi oahpahuspolitihkalaš čilgehus ja ovddiduvvon mearkkašumit váldojuvvojit vuhtii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus ja ovddiduvvon mearkkašumit váldojuvvojedje vuhtii .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører Egil Olli	Ragnhild L. Nystad Egil Olli
2 .	2 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
3 .	3 .
Per Solli Ragnhild L. Nystad	Per Solli Ragnhild Nystad
Per Solli	Per Solli
4 .	4 .
John Henrik Eira Per Solli	John Henrik Eira Per Solli
5 .	5 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
6 .	6 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
7 .	7 .
Sven-Roald Nystø John Henrik Eira	Sven-Roald Nystø John Henrik Eira
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
8 .	8 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
9 .	9 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
10 .	10 .
Per Solli	Per Solli
11 .	11 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
12 .	12 .
Egil Olli	Egil Olli
13 .	13 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingsrådets utdanningspolitiske redegjørelse med merknader tas til etterretting .	Sámediggeráđi oahpahuspolitihkalaš čilgehus ja ovddiduvvon mearkkašumit váldojuvvojedje vuhtii .
Saken avsluttet 3. mars 2000 kl. 10.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 10.55 .
Sak 4/00 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. Sametingets forretningsorden § 11	Ášši 4/00 Gažaldagat Sámediggeráđđái čoahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt 29. februar 2000 kl. 16.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 16.45
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe	Roger Pedersen gažaldat , joavdan 22.02.00
Spørsmål fra representant Per A. Bæhr , Frie gruppa	Per A. Bæhr gažaldat , joavdan 22.02.00
Spørsmål fra representant Randi A. Skum , NSR ’ s sametingsgruppe	Randi A. Skum gažaldat , beaiváduvvon 22.02.00
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe	Steinar Pedersen gažaldat , beaiváduvvon 20.02.00
Spørsmål fra representant Leif Elsvatn , AP ’ s sametingsgruppe	Per Solli gažaldat , beaiváduvvon 18.02.00 Leif Elsvatn gažaldat , joavdan 20.02.00
Spørsmål fra representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe	Nils Henrik Måsø gažaldat , beaiváduvvon 20.02.00
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og eventuelle forslag	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš evttohusat
Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Steinar Pedersen , Bargiidbellodat :
RETTFERDIGHET FOR UTDANNINGSSKADELIDTE	VÁNHURSKISVUOHTA OLBMUIDE GEAT LEAT OAHPU MASSÁN
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har med bekymring registrert at de som fikk grunnskoleutdanning ødelagt på grunn av krigen , beslaglagte skolehus o.l. er blitt utsatt for en behandling som vel ikke kan kalles verken rimelig eller rettferdig .	« Bargiidbelloddaga sámediggejovkui ii leat leamaš somá oaidnit ahte olbmot geat leat massán vuođđoskuvlaoahpu soađi geažil , billistuvvon skuvllaid geažil jd. leat gieđahallojuvvon dakkár vugiin maid ii sáhte gohčodit ii govttolažžan ii ge vánhurskisin .
Kravene er godt dokumentert , likevel har det av en eller annen grunn ikke vært mulig for dem å nå frem overfor de organene som har hatt befatning med de utdanningskadelidtes sak .	Gáibádusat leat bures duođaštuvvon , muhto makkár nu sivaid geažil sii eai leat liikká nagodan hálahit daid orgánaid main lea leamaš dahkamuš sin áššiin .
I en tid hvor man er i ferd med å legge om sin minoritetspolitikk , der landets myndigheter tar et oppgjør med den tidligere fornorskningspolitikken , kan det norske samfunnet ikke ha sittende på seg at man ikke brydde seg med en gruppe mennesker som av årsaker de ikke hadde noen herredømme over , fikk et dårligere utgangspunkt for sitt livsløp enn dem som fikk sin tilmålte undervisningstid .	Dál go eiseválddit leat nuppástuhttimin minoritehtapolitihkaset , ja riikka eiseválddit fasttášit ovddeš dáruiduhttinpolitihka , de ii dáhto Norgga servodat dakkár gova alddis mii muitala ahte ii leat beroštan olmmošjoavkkus geat sivaid geažil masa ieža eai veadján maidege , ožžo heajut vuođu iežaset eallimii go olbmot geat ožžo dan oahpahusa maid galge oažžut .
Fra Sametingets side tror vi at vi i fellesskap bør erkjenne at vi også kunne ha gjort mer i denne saken i kontakt med landets myndigheter .	Min mielas galggašeimmet Sámedikki bealis dovddastit ahte mii maid leimmet sáhttit bargat eambbo dáinna áššiin riikka eiseválddiiguin gulahaladettiin .
Ut fra en slik erkjennelse mener vi at det iallefall er på tide at vi gjør noe nå .	Dákkár dovddasteami vuođul min mielas livččii dál áigi juoidá dahkat .
Etter vår oppfatning innebærer en rettferdig og rimelig behandling at alle får sin sak prøvd individuelt .	Min mielas govttolaš ja vánhurskis gieđahallan mearkkaša ahte buohkaid áššit gieđahallojuvvojit sierra .
I så måte har det som har skjedd i billighetserstatningsutvalget vårt mindre oppløftende .	Dat mii dán oktavuođas lea dáhpáhuvvan Billighetserstatningsutvalget nammasaš lávdegottis ii gal movttiidahte .
Gruppa har også registrert at det i media fra tid til annen har kommet mindre vennlig personytringer av oppreisningskravet fra de utdanningsskadelidte , i form av negative karakteristikker , som har gått ut på at dette er samisk kravmentalitet o.l.	Danne fertejit riikka bajimuš politihkalaš eiseválddit njuolggadusaiguin čájehit mo ášši galggašii gieđahallojuvvot . Min joavku lea maid oaidnán ahte mediain duollet dálle leat boahtán albmosii unohis čealkámušat oahppováillagiid buhtadusgáibádusa birra , cielahemiiguin mat buhtadusgáibádusa lohket sámi gáibidahkesvuohtan jd.
Fra arbeiderparti gruppas side er vi svært oppmerksomme på behovet for en avbalansert og nøktern politikk , men i dette tilfellet dreier spørsmålet seg om vi skal stå på det som er helt grunnleggende i vår politiske tenkning - nemlig solidaritet .	Bargiidbellodaga joavkkus diehtit hui bures man deaŧalaš jierpmálaš ja stajitkeahtes politihkka lea , muhto dás lea sáhka áššis mii lea guovddážin min politihkalaš jurddašeamis — namalassii solidaritehtas .
Vi antar at hele Sametinget kan legge en tilsvarende solidaritetstenking til grunn i sitt videre arbeid med denne saken .	Mii doaivut ahte oppa Sámediggi sáhttá atnit dákkár solidaritehtajurddašeami vuođđun go bargá viidáseappot dáinna áššiin .
Tilsvarende gjelder partiene på Stortinget .	Seamma guoská maid Stuorradikki bellodagaide .
Vårt ønsker er at Sametinget reiser denne saken på nytt for Regjering og Storting , med det siktemål at hele komplekset vurderes med nye øyne - og at det så rask som mulig lages retningslinjer for oppreising til de utdanningsskadelidte , slik at de som ble rammet omsider kan slippe å føle seg som samfunnets stebarn .	Min sávaldahkan lea ahte Sámediggi ovddida ášši ođđasis Ráđđehussii ja Stuorradiggái , dainna áigumušain ahte ođđa čalmiiguin árvvoštallat oppa ášši , ja ahte nu fargga go vejolaš ráhkadit njuolggadusaid oahppováillagiid buhtadeapmái , vai sii geat leat vaháguvvon eai šat dárbbaš dovdat iežaset servodaga badjelgeahčahassan .
Denne gjennomgangen må gjøres raskt og effektivt , for at storsamfunnet også kan komme ut at dette på en måte som er i tråd med de rettferdighets og likebehandlingsidealene som det norske demokratiet bekjenner seg til .	Dán gieđahallama ferte dahkat jođánit ja beaktilit , vai stuorraservodat maid šattašii ášši gieđahallat dakkár vugiin mii soahpá vánhurskisvuođa- ja ovttaláhkáigieđahallama ovdagovaide maid Norgga demokratiija bealušta .
På denne bakgrunn ber Arbeiderpartiets sametingsgruppe om at Sametingsrådet - på det førstkommende plenumsmøtet i Sametinget legger frem saken sammen med sin vurdering av hva som bør gjøres for at de det gjelder skal få en rettferdig behandling .	Bargiidbellodaga joavku dáhttu danne Sámediggeráđi — Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis — ovddidit ášši ovttas árvvoštallamiin das maid galggašii dahkat vai sii geaidda ášši guoská oččošedje vánhurskis gieđahallama . »
Vi registrerer at saken er omtalt i innstillingen til sak 14/00 .	Mii oaidnit ahte ášši lea guoskkahuvvon ášši 14/00 árvalusas .
Vi har i og for seg ikke vesentlige merknader til den omtalen som der er gitt , men finner at det ikke er sagt klart nok hva Sametingsrådet konkret vil gjøre for å få en løsning på dette , som alle kan leve med .	Eai mis leat gal deaŧalaš mearkkašumit dasa mii doppe daddjojuvvo , muhto min mielas ii leat doarvái čielgasit daddjojuvvon maid Sámediggeráđđi konkrehta áigu bargat čoavdin dihte ášši dakkár vugiin maid buohkat dohkkehivčče .
Jeg stiller derfor følgende spørsmål til Sametingsrådet : Hvilket opplegg har Sametingsrådet laget for å fremme de utdanningsskadelidtes sak med sikte på å bidra til en løsning ?	Danne divun čuovvovaš gažaldaga Sámediggeráđđái : Maid lea Sámediggeráđđi áigumin bargat oahppováillagiid áššiin vai dasa gávdnošii čoavddus ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget har siden 1990 i forskjellige anledninger tatt opp problemene for de som mistet skolegangen på grunn av siste verdenskrig .	Sámediggi lea 1990 rájes iešguđetlágan oktavuođain ovddidan sin váttisvuođaid geat maŋimuš máilmmisoađi geažil masse skuvlaoahpu , ja lea čuvvon ášši nu guhká go lea leamaš .
Imidlertid ser det ikke ut som om de som har mistet skolegangen klarer å få gjennom-slag for sine krav .	Dattetge orru geavvamin nu ahte sii geat leat massán skuvlaoahpu , eai oaččo doarjaga iežaset gáibádussii .
Alle som har søkt om erstatning har fått avslag av billighetserstatnings-utvalget og ankene behandles nå i Stortinget .	Billighetserstatningsutvalget lea biehttalan buohkaid ohcamušaid geat leat ohcan buhtadusa , ja Stuorradiggi galgá dál gieđahallat áššiid váidalussan .
På forespørsel fra Sametingsrådet har Regjeringen henvist til ankebehandlingen i Stortinget , og har uttalt at saken dermed ligger hos Stortinget .	Sámediggeráđi jearaldaga vuođul lea Ráđđehus čujuhan Stuorradikki váidalusgieđahallamii .
På denne bakgrunn har rådet funnet stortingsmeldingen om menneskerettigheter , St. meld nr 21 ( 1999-2000 ) som det riktige instrument for å få saken bedre belyst i Stortinget utover muligheten for billighetserstatning .	Dan dihte lea ráđi mielas stuorradiggedieđáhus olmmošvuoigatvuođaid birra , sd. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) rivttes neavvun ášši vuđoleabbot čuvgemii Stuorradikkis , viidábut go vejolašvuođa oažžut « billighetserstatning » nammasaš buhtadusa .
Derfor har rådet omtalt saken i et eget punkt i sak 14/00 til dette plenum .	Danne lea ráđđi guoskkahan ášši sierra čuokkisin dán dievasčoahkkima áššis 12/00 .
Presidenten har allerede avholdt et møte med saksordføreren i Stortingets utenriks-komite , om oppfølgingen av Stortingets behandling av stortingsmeldingen .	Presideanta lea juo leamaš čoahkkimis Stuorradikki olgoriikkakomiteá áššeságadolliin Sámedikki stuorradiggedieđáhusa gieđahallama čuovvuleami birra .
Der ble spørsmålet om tapt skolegang spesielt drøftet .	Čoahkkimis digáštallojuvvui maid earenoamážit dát ášši .
Rådet vil følge opp vedtaket i Sametinget overfor Stortinget .	Ráđđi áigu čuovvulit Sámedikki mearrádusa Stuorradiggái .
Spørsmål fra representant Per A. Bæhr , Frie gruppa :	Gažaldat áirasis Per A. Bæhr Friija joavku :
Det har den seneste tid vært sterk fokus på reindriftens situasjon i Finnmark .	Maŋimuš áiggiid lea hui garrasit deattuhuvvon Finnmárkku boazodoalu dilli .
Blant annet har vi nylig sett at reindriftsadministrasjonen i hemmelighet planlegger tvangsslakting av rein .	Earret eará leat gieskat oaidnán ahte boazodoallohálddahus čihkosis pláne bohccuid bággonjuovvamiid .
For å løse situasjonen er medvirkning fra utøverne viktig .	Dán dili čoavdimis fertejit boazodoallit ieža beassat leat mielde .
På denne bakgrunn synes jeg det er kritikkverdig at Sametingsrådet fullstendig har oversett forslag fra NBR ved utnevning av områdestyrer .	Dán vuođul lea mu mielas kritihkkaárvosaš go Sámediggeráđđi ollásit lea badjelgeahččan NBR evttohusa guovllu stivrraid nammadeamis .
Hva er grunnen til at Sametingsrådet ikke tok hensyn til NBR ved utnevning av områdestyrene ?	Mii lea sivvan dasa go Sámediggeráđđi ii vuhtii váldán NBR nammadanevttohusa guovllu stivrraid ektui ?
Hva vil Sametinget gjøre overfor de hemmelige planene om tvangsslakting ?	Maid áigu Sámediggi bargat daid čiegus bággonjuovvanplánaid ektui ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet følger nøye situasjonen i reindriften og deler NRLs bekymring for situasjonen i reindriftsnæringen .	Sámediggeráđđi čuovvu dárkilit dili boazodoalus ja mis lea seamma ballu go NBR:s ge boazodoalu geažil .
Dette er grunnen til at rådet etter anmodning fra NRL har engasjert seg i spørsmålet vedrørende lovforslaget om tvangsslakting .	Dán geažil lea ráđđi go NBR lea ávžžuhan bargan bággonjuovvanláhkaárvalusa ektui .
Sametinget har deltatt i møte med landbruksministeren og kommunalministeren 16.02.00 , videre på møte med landbruksministeren , statssekretæren i Kommunaldepartementet og NRL den 23.02.00 .	Sámediggi lea leamaš 16.02.00 čoahkkimis eanadoalloministeriin ja gieldaministeriin , ja dasto lea leamaš čoahkkin eanadoalloministeriin , Gieldadepartemeantta stáhtačálliin ja NBR:ain 23.02.00 .
På begge disse møtene har Sametinget hatt som hovedsak at det lovforslaget som foreligger angående tvangstiltak i forhold til reindriftsnæringen ikke må fremmes for Stortinget .	Sámedikki váldoáigumuššan goappašiin dáin čoahkkimiin lea leamaš ahte láhkaárvalus bággonjuovvamiid ektui boazodoalus ii ovddiduvvo Stuorradiggái .
Det er nå blitt kjent at Regjeringen ikke vil fremme dette lovforslaget , og de tvangstiltakene som var varslet vil ikke bli gjennomført .	Dál leat boahtán diehtit ahte Ráđđehus ii áiggo ge ovddidit dán láhkaárvalusa , ja ahte dieđihuvvon bággodoaibmabijut eai čađahuvvo .
Sametingsrådet er meget fornøyd med dette resultatet .	Sámediggeráđđi lea hui duhtavaš go boađus šattai ná .
Det er likevel på det rene at partene i reindriftsforhandlingene , staten og NRL , under fjorårets forhandlinger ble enige om at dersom ikke de såkalte tiltaksdistriktene foretok en frivillig reduksjon og tilpasning av reintallet , ville det bli nødvendig med tiltak .	Dattetge lea čielggas ahte boazodoallošiehtadallamiid oasálaččat , stáhta ja NBR , diimmáš šiehtadallamiin bođiiga ovttaoaivilii ahte jos nu gohčoduvvon doaibmabidjoorohagat eai eaktodáhtolaččat geahpet ja heivet boazologu , de lea dárbu bidjat johtui doaibmabijuid .
En slik reduksjon har ikke skjedd .	Dát ii leat dáhpáhuvvan .
Det nevnte lovforslaget var statens forslag til løsning på problemene .	Namuhuvvon láhkaárvalus leai stáhta árvalus váttisvuođaid čoavdimii .
Når lovforslaget trekkes tilbake fra statens side , er det på det rene at det må foreligge andre forslag til løsninger i forhold til reintallstilpasningen .	Go stáhta geassá eret láhkaárvalusas , de lea čielggas ahte ferte gávdnat eará čovdosiid boazologu heiveheami várás .
Et lovbasert virkemiddel i riktig retning vil etter Sametingsrådets vurdering være at det fastsettes et øvre reintall pr. driftsenhet også for Finnmark .	Sámediggeráđi árvvoštallama mielde livččii lávki rivttes guvlui jos lága bokte mearriduvvošii bajimuš boazolohku doaluide maiddái Finnmárkkus .
Dette har vært Sametingets politikk siden 1990 , og senest i 1999 vedtok Sametinget dette .	Dát lea leamaš Sámedikki politihkka 1991 rájes , ja maŋimuštá 1999:s dagai Sámediggi mearrádusa dán birra .
Sametingsrådet vil understreke at dette er forslag til et lovbasert tiltak .	Sámediggeráđđi áigu deattuhit ahte dát lea evttohus lága bokte doaibmabidjun .
Dette gjelder derfor ikke direkte reindriftsforhandlingene og de avtalebaserte virkemidlene som det nå pågår forhandlinger om mellom staten og NRL.	Danne dát ii guoskka njuolga boazodoallošiehtadallamiidda ii ge šiehtadusaid bokte biddjojuvvon váikkuhangaskaomiide maid stáhta ja NBR dál leaba šiehtadallamin .
Når det gjelder oppnevningen av medlemmer til områdestyrene , så skal det skje i henhold til instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 24.01.97 .	Mii guoská lahtuid nammadeapmái guovllustivrraide , de ferte lahtuid nammadit Eanadoallodepartemeantta 24.01.97 mearridan instruksa mielde .
I følge den nevnte instruks skal oppnevningen skje med bakgrunn i geografisk fordeling , faglighet , samfunnserfaring , mest mulig lik kjønnsfordeling og sist , men ikke minst , representanter for reindriftsutøverne .	Namuhuvvon instruksa mielde ferte lahtuid nammadeames vuhtii váldit eanadieđalaš juohkáseami , fágalašvuođa , servodatvásihusa , nu dássásaš go vejolaš sohkabeali juohkáseami , muhto erenoamážit lea deaŧalaš nammademiin vuhtii váldit boazodolliid ovddastusa .
Sametingsrådet har i sin oppnevning av medlemmer og varamedlemmer søkt å oppfylle alle disse kriteriene så langt dette har latt seg gjøre .	Sámediggeráđđi lea lahtuid ja várrelahtuid nammadeamis geahččalan deavdit buot dáid kriteriaid nu guhkás go lea leamaš vejolaš .
Spørsmål fra representant Randi A. Skum , NSR ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Randi A. Skum , NSR :
I forbindelse med den planlagte utvidelse og sammenbinding av Mauken / Blåtind skytefelt , har forsvaret ytret ønske om en forhåndstiltredelse som i praksis innebærer at de kan igangsette sine utbygginger før det foreligger en rettslig avklaring av rettighetsspørsmålet .	Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid viiddidan ja ovttastahttinplánaid oktavuođas lea Suodjalus sávvan ovdagihtii lobi mii geavahusas mearkkaša dan ahte sii sáhttet álggahit plánaideaset ovdal go vuoigatvuođagažaldat lea rievttálaččat čilgejuvvon .
I samtlige reindriftsfaglige utredninger , er det slått fast at dersom forsvarets utbyggingsplaner blir en realitet , vil dette innebære at reindriften i området mister sitt livsgrunnlag .	Buot boazodoallofágalaš čielggadusain lea nannejuvvon ahte jos Suodjalusa huksenplánat čađahuvvojit , de dat leat goarádussan guovllu boazodollui .
Dette representerer et omfattende inngrep , som vil stå i sterk strid med de forpliktelser Norge er bundet av gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO konvensjonen nr. 169 .	Dát lea stuorra lihkahallan , mii ii eisege soaba geatnegasvuođaide mat Norggas leat ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna ja ILO-konvenšuvnna nr 169 bokte .
Disse bestemmelsene sikrer et klart urfolksvern , som reindriften i Mauken / Blåtind - området kan påberope seg .	Dát mearrádusat dáhkidit čielga eamiálbmot gáhttema , nugo boazodoallu Meavkkes / Alitčohkas sáhttá gáibidit .
I tilbakemeldingen fra FNs menneskerettighetskomite til norske myndigheter i oktober 1999 om FN konvensjonen , heter det bl. a at komiteen er bekymret for at samisk livs- og nærings-grunnlag ikke synes å oppnå full beskyttelse i forhold til konkurrerende former for offentlig og privat bruk av land .	ON olmmošvuoigatvuođakomitea dávisteames norgalaš eiseválddiide 1999 golggotmánus , čuožžu earret eará ahte komitea váivašuvvá go sámi eallin- ja ealáhusvuođđu ii oro ollásit suodjaluvvomin almmolaš ja priváhta gilvaleddjiid ektui eatnamiid geavaheamis .
På bakgrunn av dette vil vi stille følgende spørsmål til Sametingsrådet :	Buorre ovdamearka dasa lea Suodjalusa Meavkke / Alitčohka huksenplánat .
Har Sametingsrådet kommet med reaksjoner overfor Regjeringen i forbindelse med forsvarets ønske om forhåndstiltredelse i Mauken/Blåtind-saken ?	Dán vuođul jearrat Sámediggeráđis čuovvuvačča : Lea go Sámediggeráđđi movt ge Ráđđehusa ektui reageren Suodjalusa ovdagihtii lobi oktavuođas Meavkke / Alitčohka áššis ?
Hvis ikke , vil Sametingsrådet foreta seg noe konkret mht å forsøke å forhindre at Regjeringen innvilger en slik forhåndstiltredelse det er her er snakk om ?	Jos ii , de áigu go Sámediggeráđđi movt ge konkrehta geahččalit hehttet ráđđehusa addimis dan ovdagihtii lobi man birra dás lea sáhka ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget har siden 1990 gitt flere uttalelser i forbindelse med planene om sammenbinding av Mauken - Blåtind skytefelt .	Sámediggi lea 1990 rájes buktán ollu cealkámušaid Meavkke-Alitčohka báhčinšiljuid ovttastahttinplánaide .
Sammenbindingen er en svært alvorlig trussel mot samisk næringsutøvelse og den samiske kulturen .	Báhčinšiljuid ovttastahttin lea hirbmat garra áitta sámi ealáhusbargui ja sámi kultuvrii .
Opplysningene som er kommet frem hva angår Forsvarets tiltaksplans mangelfulle reindriftsfaglige grunnlag , gjør saken ytterligere urovekkende .	Dieđut , mat bohtet ovdan ja mat gusket dasa ahte Suodjalusa doaibmabidjoplánain váilu boazodoallofágalaš vuođđu , suorggahit ain eanet .
På denne bakgrunn behandlet Sametingsrådet Mauken-Blåtindsaken på rådsmøte 13. - 15.12.99 , i sak 107/99 .	Dán vuođul meannudii Sámediggeráđđi Meavkke-Alitčohka ášši ráđđečoahkkimis 13. - 15.12.99 , áššis R 107/99 .
Der understreket rådet at :	Das deattuhii ráđđi ahte :
Landbruksdepartementets godkjenning av tiltaksplanen må trekkes tilbake og sammen-bindingens reindriftsfaglige grunnlag må vurderes på nytt .	Eanadoallodepartemeantta doaibmaplána dohkkeheapmi galgá máhcahuvvot ja báhčinšiljuid laktin árvvoštallojuvvo ođđasis boazodoallofágalaš beliid vuođul .
det ikke må foretas ekspropriasjon av reindriftens rettigheter i området og Forsvaret må ikke innvilges forhåndstiltredelse før saken er rettslig belyst .	Eatnamat eai galgga bággolotnojuvvot guovllu boazodolliin ja ahte Suodjalussii ii addojuvvo ovdagihtiilohpi ovdal go ášši lea rievttálaččat guorahallojuvvon .
Sametingsrådet har oversendt saken til berørte departementer , og den ble nevnt på møtet 16.02. med kommunal- og landbruksministeren .	Sámediggeráđđi lea sádden ášši guoskevaš departemeanttaide , ja dat namuhuvvui 16.02. čoahkkimis gielda- ja eanadoalloministeriin .
Saken er også omtalt i presidentens notat av 21.02.00 til disse to .	Ášši lea maiddái namuhuvvon presideantta 21.02.00 notáhtas dán guoktái .
Kommunalministeren opplyste at han ville kalle inn til et særskilt møte i saken mellom de berørte departementer og Sametinget .	Gieldaminister dajai ahte son áiggui gohččut sierra čoahkkimii ášši birra guoskevaš departemeanttaid ja Sámedikki gaskka .
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Roger Pedersen Sámi válgalihttu :
SAMISK FORSKNING OG UNDERVISNING VED UNIVERSITETET I OSLO	SÁMI DUTKAN JA OAHPAHUS OSLO UNIVERSITEHTAS
Samenes Valgforbund sendte den 10. desember 1999 et brev til Sametingsrådet der vi gjorde rådet oppmerksom på at Universitetet i Oslo var i ferd med å nedlegge all undervisning i samisk ( samisk grunn- , mellom- og hovedfag ) .	Sámi válgalihttu sáddii juovlamánu 10. b. 1999 reivve Sámediggeráđđái , mas fuomášuhtiimet ráđi ahte Oslo universitehta lea heaittiheamen buot sámegiel oahpahusa ( vuođđo- , gaska- ja váldofágadásis ) .
Vi ba i dette brevet Sametingsrådet om snarest å ta kontakt med Universitetets styre og ledelse for om mulig å stoppe forslaget om å nedlegge all samiskundervisning .	Dán reivves bivddiimet Sámediggeráđi váldit oktavuođa Universitehta stivrrain ja jođiheddjiiguin ja dáhttut sin bissehit sámegiel oahpahusa heaittiheami .
Sametingspresidenten ble intervjuet i sakens anledning samme dag eller dagen etter , og mente da at dette var en viktig sak som Sametingsrådet ville følge opp .	Sámedikki presideanta jearahallui ášši birra seamma beaivvi vai leai go beaivvi maŋŋá ja oaivvildii dalle ahte dát leai deaŧalaš ášši maid Sámediggeráđđi áiggui čuovvulit .
Denne saken har likevel fått et meget beklagelig utfall .	Dainna áššiin ii dattetge mannan nu bures .
Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo behandlet saken den 25. januar , og vedtok å anbefale overfor departementet at det samiske undervisningstilbudet skulle nedlegges .	Oslo universitehta akademalaš kollegiija meannudii ášši ođđajagimánu 25. b. , ja mearridii árvalit departementii ahte sámegiel oahpahusfálaldat galgá heaittihuvvot .
Sametinget sendte i sakens anledning brev til Universitet den 10. februar i år der det står at Sametinget gjennom media er blitt kjent med at Universitetet i Oslo har vedtatt å fjerne det « finsk-ugriske tilbudet » ved universitetet .	Sámediggi sáddii ášši birra reivve universitehtii guovvamánu 10. b. dán jagi mas čuožžu ahte Sámediggi mediijaid bokte lea boahtán diehtit ahte Oslo universitehta lea mearridan heaittihit « suoma-ugralaš fálaldaga » universitehtas .
Det heter videre i brevet at Sametinget ber Universitetet om å redegjøre for dette .	Dasto čuožžu reivves ahte Sámediggi bivdá universitehta čilget dán .
SVF beklager sterkt den formen for saksbehandling denne saken har fått .	Sámi válgalihttu váidala sakka vuogi movt dát ášši lea meannuduvvon .
Dette gjelder både tidsbruk og formen på brevet til UiO .	Dát guoská sihke áigegeavaheapmái ja reivve hápmái Oslo universitehtii .
For det første tok det to måneder fra Sametinget mottok vårt brev om saken til henvendelsen til Universitetet ble sendt .	Vuosttažettiin ádjánii guokte mánu dan rájes go Sámediggi oaččui min reivve ášši birra ovdal go diggi sáddii reivve universitehtii .
For det andre står det i brevet at det « finsk-ugriske tilbudet » skal fjernes , og for det tredje vises det til at Sametinget er blitt kjent med saken gjennom media .	Ja de čuožžu reivves ahte suoma-ugralaš fálaldat galgá heaittihuvvot , ja vel ahte Sámediggi lea mediijaid bokte boahtán diehtit ášši birra .
Universitetet i Oslo kommer sikkert til å ha undervisning i finsk-ugrisk språk i all framtid .	Oslo universitehtas galgá sihkkarit ain leat oahpahus suoma-ugralaš gielain boahtteáiggis .
Denne saken dreide seg om nedlegging av tilbudet på samisk og ikke finsk-ugriske språk generelt .	Dán áššis leai sáhka sámegiel fálaldaga heaittiheamis ii ge suoma-ugralaš gielaid heaittiheamis oppalaččat .
Dessuten bør det etter vår mening være enklere å finne saker i saksmappene på Sametinget enn å følge med i media om hva som skjer .	Muđui min oaivila mielde galggašii leat álkit gávdnat áššiid áššemahpaid siste Sámedikkis go čuovvut mii mediijain dáhpáhuvvá .
Hadde Rådet gjort det , så ville de ha kunnet lese vårt brev om saken med helt korrekt informasjon .	Jos ráđđi livččii nu dahkan , de livččii sáhttán lohkat min reivves ášši birra mas ledje áibbas rivttes dieđut .
Samenes Valgforbund vil på bakgrunn av dette stille følgende spørsmål til Sametingsrådet :	Sámi válgalihttu áigu dán vuođul divvut Sámediggeráđđái čuovvovaš gažaldagaid :
Hvordan er det mulig å overse et brev som er sendt fra en av gruppene i Sametinget og vise til at man har « blitt kjent med saka via media » ?	Movt lea vejolaš badjelgeahččat reivve maid Sámedikki joavku lea sádden , ja dasto čujuhit ahte leat boahtán diehtit ášši birra mediijain ?
Mener Sametingsrådet at de har fulgt opp saken på forsvarlig måte i og med at dette undervisningstilbudet nå er nedlagt ?	Oaivvilda go Sámediggeráđđi ahte sii leat čuovvulan ášši dohkálaš vugiin go dát oahpahusfálaldat dál lea heaittihuvvon ?
Hvorfor ble det ikke gjort noen henvendelse til Universitetet i Oslo før 2 måneder etter at Sametinget mottok brevet fra Samenes Valgforbund ?	Manne ii váldojuvvon makkárge oktavuohta Oslo universitehtii ovdal go guokte mánu maŋŋá go Sámediggi leai ožžon reivve Sámi válgalihtus ?
Er det slik at Samenes Valgforbund for ettertiden må regne med at våre skriftlige henvendelser til Sametingsrådet verken følges opp eller nevnes i saksbehandlingssammenheng ?	Lea go nu ahte Sámi válgalihttu boahtteáiggis ferte vuordit dan ahte min čálalaš oktavuođa váldimat Sámediggeráđđái eai čuovvuluvvo eai ge oppa namuhuvvo ge áššemeannudeami oktavuođas ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet vil understreke at henvendelser fra Samenes Valgforbund verken blir oversett eller nedprioritert .	Sámediggeráđđi deattuha oktavuohta maid Sámi Válgalihttu lea váldán ii badjelgehččo iige vuoruhuvvo maŋimusas .
Sametingsrådet vil vise til at det blant annet var Samenes Valgforbunds innspill i saken som satte fokus på saken .	Sámediggeráđđi čujuha ahte lei ea. ea Sámi Válgalihttu čuozaheamit mat geažil šattai berštupmi áššái .
Rådets praksis er å henvise til de innspillene som er reist fra Sametingets representanter i enkeltsaker ved henvendelser angående disse sakene .	Ráđđi láve čujuhit árvalusaide mat leat boahtán Sámedikki áirasiin ovttaskas áššiin go váldet oktavuođa áššiid birra .
Sametingsrådet beklager derfor at henvisningen til brevet fra Samenes Valgforbund ble uteglemt i brevet til Universitetet i Oslo .	Sámediggeráđđi šálloša danne ahte čujuhus Sámi Válgalihttu reivii vajálduvai reivves Oslo Universitehtii .
Sametingsrådet beklager sterkt at tilbudet ved Universitetet i Oslo blir lagt ned , spesielt med tanke på den samiske ungdommen som vokser opp i sør og deres behov for et tilbud om samisk på universitetsnivå .	Sámediggeráđđi šálloša garrasit ahte Oslo Universitehta fálaldat heaittihuvvo , erenoamážit go jurddaša sámi nuoráid mat šaddet bajás máddin ja sin sámegieldárbbu universitehtadásis .
Rådet vil likevel understreke at det er Universitetet i Oslo som til en hver tid vurderer om de fortsetter med fagtilbudet og er ansvarlig for at tilbudet nedlegges .	Ráđđi deattuha almmatge ahte leat Oslo Universitehta gii álo áiggis veardida jotketgo fágafálaldagain ja geas lea ovddasvástádus go fálaldat heaitttihuvvo .
Når det gjelder saksbehandlingstiden vil Sametingsrådet understreke at arbeidspresset for tiden er stort og at dette medfører forholdsvis lang saksbehandlingstid generelt .	Go guoská áššemeannudanáigái áigu sámediggeráđđi deattuhit ahte otná bargonoađđi lea stuoris ja dagaha guhkes áššemeannudanáiggi oppalaččat .
For å få ned saksbehandlingstiden må det foregå en prioritering av saker , noe som dessverre kan gi seg utslag som i denne saken .	Oažžun dihte oanehet áššemeannudanáiggi ferte vuoruhit áššiid , juoga mii dađi bahábut sáhttá váikkuhit nugo dán áššis .
Spørsmål fra representant Leif Elsvatn , AP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Leif Elsvatn , Bargiidbellodat :
FORSLAG TIL ENDRING I LOV AV 29 .	« RIEVDADUSEVTTOHUS MIESSEMÁNU 29 .
MAI 1981 NR. 38 OM VILTET - ENDRINGER AV BESTEMMELSER OM FELLING AV ROVDYR SOM GJØR SKADE M.V. - HØRING	B. 1981 LÁGAS NR. 38 FUOÐU BIRRA — MEARRÁDUSRIEVDADUSAT BORASPIRIID GODDIMA BIRRA MAT VAHÁGAHTTET JD. — GULASKUDDAN . »
Miljøverndepartementet sendte den 21. oktober 1999 ut en høring vedrørende « Forslag til endring i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet - endring i bestemmelsen om felling av rovdyr som skade m. v . » .	Birasgáhttendepartemeanta sáddii golggotmánu 21. b. 1999 gulaskuddama « Rievdadusevttohus miessemánu 29. b. 1981 lágas nr. 38 fuođu birra — mearrádusrievdadusat boraspiriid goddima birra mat vahágahttet jd. » birra .
Departementet uttaler at : « Formålet med forslagene er å sikre en differensiert og fleksibel forvaltning av de store rovdyrene hvor også hensynet til jordbruk og reindrift ivaretas .	Departemeanta lohká ahte : « Ulbmil rievdadusaiguin lea sihkkarastit ahte stuorra boraspiret hálddašuvvojit heivehuvvon ja dávgadis vugiin nu ahte maiddái eanadoalu ja boazodoalu beroštumit gozihuvvojit .
Departementet foreslår at hjemmelsgrunnlag som gir bedre mulighet til kontroll med voksende rovvilt - bestander gjennom felling av rovvilt som gjør skade på bufe og tamrein . »	Departemeanta evttoha láhkavuođu mii attášii buoret vejolašvuođa skihkkadit šaddi boraspiremáddodaga daid boraspiriid goddimiin mat vahágahttet šibihiid ja bohccuid . »
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har ved flere høve tatt opp rovviltproblematikken - og understreket viktigheten av en bedre kontroll av bestandene - for å unngå at reineiere og jordbrukere utarmes - og i verste fall må gi opp .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea ollu oktavuođain ovddidan boraspireváttisvuođaid áššin — ja deattuhan man deaŧalaš lea buorebut skihkkadit máddodagaid — amaset boazodoallit ja eanadoallit goariduvvot — ja soitet vel gártat vuollánit .
Arbeiderpartiets spørsmål er følgende : Kjenner Sametingsrådet til denne høringen ?	Bargiidbellodaga gažaldat lea čuovvovaš : Lea go dát gulaskuddan oahpis Sámediggeráđđái ?
I så fall - hva har Sametingsrådet foretatt seg i denne anledning ?	Jos nu lea — maid lea Sámediggeráđđi bargan dán áššis ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet har fått Forslag til endring i Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet - endringer av bestemmelser om felling av rovdyr som gjør skade , m.v. på høring .	Sámediggeráđđi lea ožžon gulaskuddamii Rievdadusevttohusa miessemánu 29. b. 1981 lágas nr. 38 fuođu birra — mearrádusrievdadusat boraspiriid goddima birra mat vahágahttet jd.
Det er med denne saken som med mange andre saker rådet gjerne skulle ha uttalt seg om , enten i form av en høringsuttalse eller etter eget initiativ .	Dáinna áššiin lea geavvan seamma láhkái go ollu eará áššiiguin maidda ráđđi livččii galgan addit cealkámuša , juogo gulaskuddancealkámušain dahje sierra initiatiivvain .
Imidlertid er det slik at det pga. stor arbeidsmengde i forhold til de ressursene rådet besitter , alltid vil være spørsmål om en streng prioritering mellom saker .	Dattetge lea nu ahte stuorra áššehivvodaga geažil resurssaid ektui maid ráđđi hálddaša , de lea álo dárbu garrasit prioriteret maiguin áššiiguin dáhttu bargat .
Denne konkrete saken ble vurdert til ikke å ha spesielle negative konsekvenser for samiske forhold , og rådet valgte derfor å ikke gi en egen høringsuttalelse .	Dán ášši leat árvvoštallan danin mas eai leat earenoamáš heajos váikkuhusat sámi diliide , ja danne ii dáhtton ráđđi dasa addit sierra gulaskuddancealkámuša .
Forøvrig mener Sametingsrådet at rovdyrspørsmålet er en meget viktig sak som må følges kontinuerlig .	Muđui lea boraspireášši Sámediggeráđi mielas hui deaŧalaš ášši maid ferte álelassii čuovvut .
Sametinget har derfor i løpet at 1999 omtalt rovdyrspørsmålet i sakene 18/99 , 23/99 , 34/99 og også i Sametingets årsmelding for 1999 .	Danne lea Sámediggi 1999:s guoskkahan boraspireášši áššiin 18/99 , 23/99 , 34/99 , ja maiddái Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas .
Sametingsrådet tok også opp rovdyrspørsmålet i møte med Miljøverndepartementet 14.12.99 , og senest med Landbruksdepartementet 23.02.00 i forbindelse med reindriftsforhandlingene .	Sámediggeráđđi ovddidii maid boraspireášši Birasgáhttendepartementii 14.12.99 čoahkkimis , ja maŋimuš Eanadoallodepartementii 23.02.00 čoahkkimis boazodoallošiehtadusaid oktavuođas .
Sametinget er forøvrig representert i Det sentrale rovviltutvalget .	Namuhastit velá ahte Sámedikkis lea áirras guovddáš boraspirelávdegottis .
Spørsmål fra representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodat :
Jordsalgsmyndighetene har satt i gang et arbeid med registrering av gammer og hytter i Finnmark .	Eanavuovdineiseválddit leat registreregoahtán gođiid ja barttaid Finnmárkkus .
Det er i den forbindelse kommet frem at et betydelig antall gammer og hytter i Finnmark er oppført i strid med gjeldende regelverk .	Dan oktavuođas leat beassan diehtit ahte ollu goađit ja barttat Finnmárkkus leat ceggejuvvon gustovaš njuolggadusaid vuostá .
I Tana kommune har flere slike byggverk allerede fått rivningsvedtak .	Deanu gielddas leat máŋga huksehusa juo mearriduvvon gaikojuvvot .
SP ’ s sametingsgruppe vil be om redegjørelse om Sametinget på noen måte er involvert eller vil ta del i denne prosessen .	GB sámediggejoavku dáhtošii diehtit lea go Sámediggi mange láhkái sorran iežas dahje searvan dán prosessii .
Videre ber vi Sametingsrådet redegjøre for sitt prinsipielle syn på det arbeidet som jordsalgsmyndighetene har satt i gang , og om rådets generelle holdning til gamme og hyttebygging i samiske områder i forhold til samiske tradisjoner og sedvane , internasjonale konvensjoner som beskytter urbefolkningens rettigheter og gjeldende norsk regelverk .	Dasto bivdit Sámediggeráđi čilget iežas prinsihpalaš oainnu dan bargui maid eanavuovdineiseválddit leat álggahan , ja ráđi oppalaš oainnu goahte- ja bartahuksemii sámi guovlluin sámi árbevieruid ja boares vieruid ektui , riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ektui mat suodjalit eamiálbmoga vuoigatvuođaid ja gustovaš dáža njuolggadusaid ektui .
Mener Sametingsrådet at gjeldende regelverk følger samiske tradisjoner og rettsoppfatninger ?	Čuvvot go gustovaš njuolggadusat Sámediggeráđi mielas sámi árbevieruid ja riekteáddejumiid ?
Forslag til vedtak :	Mearrádusevttohus :
Sametinget er av den formening at hyttebygging som hovedregel bør samles i områder som er lagt til fritidsbebyggelser ved plan i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 .	Sámedikki oainnu mielde ferte barttaid huksema vuosttažettiin čohkket guovlluide mat leat ráhkaduvvon asttuáigehuksemii geassemánu 14. b. 1985 plána- ja huksenlága nr. 77 vuođul .
Dette må likevel ikke være til hinder for at gamme- og hyttebygging til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og til vedlikehold av områdetilhørighet vurderes prinsipielt annerledes enn bygging til vanlig fritidsformål .	Dattetge ferte goahte- ja bartahuksema árbevirolaš meahcceealáhusbargguid oktavuođas ja guvluigullevašvuođa dikšuma oktavuođas árvvoštallat prinsihpalaččat eará láhkái go dábálaš huksema asttuáigeulbmiliidda .
Befolkningen i samiske områder har nemlig i forbindelse med sin utmarkshøsting utviklet en sosial og rettslig tradisjon som omfatter både oppsetting , bruk og vedlikehold av slike byggverk .	Olbmot sámi guovlluin leat nappo meahcceávkkástallama oktavuođas ovddidan sosiálalaš ja rievttalaš árbevieru dákkár huksehusaid sihke ceggema , geavaheami ja bajásdoallama oktavuođas .
Slik sedvane må veie tungt , noe som tilsier at bygging i bruksøyemed prinsipielt må vurderes annerledes enn andre bygg beregnet på fritidsformål .	Dákkár boares vierus ferte leat nana deaddu , ja danne ferte prinsihpalaččat eará láhkái árvvoštallat huksema geavahanáigumuššii go huksema asttuáigeulbmilii .
Sametinget mener at det er viktig at jordsalgsmyndigheter har en sterk dialog med Sametinget , de samiske lokalsamfunnene og interessegruppene når vedtak skal fattes i forbindelse med bygging eller riving av gammer og hytter .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte eanavuovdineiseválddit bures gulahallet Sámedikkiin , sámi báikegottiiguin ja beroštupmijoavkkuiguin go mearrádusat galget dahkkojuvvot gođiid ja barttaid huksema dahje gaikuma oktavuođas .
Vedtak må også følge de rettslige forpliktelser norske myndigheter har overfor det samiske folket i henhold til Grunnlovens paragraf 110 A , Sameloven , ILO-konvensjonen 169 og andre internasjonale bestemmelser , som alle anerkjenner samenes rett som ett folk og urfolk .	Mearrádusat fertejit maid čuovvut rievttalaš geatnegasvuođaid mat Norgga eiseválddin leat sámi álbmoga ektui Vuođđolága § 110 A , ILO-konvenšuvnna nr. 169 ja eará riikkaidgaskasaš mearrádusaid vuođul , mat buot dohkkehit sápmelaččaid álbmogin ja eamiálbmogin .
Det er viktig at jordsalgsmyndighetene opptrer på en slik måte at en videre prosess ikke kommer Samerettsutvalgets innstilling i forkjøpet .	Lea deaŧalaš ahte eanavuovdineiseválddit eai proseassas viidáseappot dego ovdagihtii meannut Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget deltar ikke i jordsalgsmyndighetenes arbeid med registrering av gammer og hytter i Finnmark .	Sámediggeráđđi ii leat mielde eanavovdineiseválddiid barggus gođiid ja barttaid registreremis Finnmárkkus .
Sametingsrådet er av den mening at spredt hyttebygging er lite forenlig med en arealforvaltning der en ønsker å ta hensyn til natur- , kultur- og ressursvern .	Sámediggeráđđi lea dan oaivilis ahte bieđgguid bartahuksen ii soaba bures dakkár areálahálddašeapmái mas dáhtošii vuhtiiváldit luonddu , kultur- ja resursasuodjaleami .
Tillatelse til spredt hyttebygging gjennom praktiseringen av dispensasjon etter plan- og bygningsloven må derfor begrenses .	Danne ferte ráddjet bartahuksenlobiid mat addojuvvojit dispensašuvnnaiguin plána- ja huksenlága vuođul .
Da aktiv bruk og høsting av utmarksressurser som vilt , fiske og bær står sentralt i den samiske kulturutøvelsen , må det likevel ikke være til hinder for at gamme- og hyttebygging til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og til vedlikehold av områdetilhørighet vurderes prinsipielt annerledes enn bygging til vanlig fritidsformål .	Danne go meahcceresurssaid nugo fuođuid , guliid ja murjjiid aktiivvalaš geavaheapmi ja ávkkástallan lea guovddážis sámi kultuvrra doaimmaheamis , de ferte prinsihpalaččat eará láhkái árvvoštallat huksema geavahanáigumuššii go huksema dábálaš asttuáigeulbmilii .
I Samerettsutvalgets andre innstilling ( NOU 1997:4 ) går det klart frem at Grunnlovens § 110 a også fungerer - i likhet med folkeretten - som en retningslinje og begrensning i forbindelse med statsmyndighetenes lovgivning for bruken av naturressursene i samiske områder .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti nuppi árvalusas ( NOU 1997:4 ) daddjojuvvo čielgasit ahte Vuođđolága § 110a maid doaibmá — seamma láhkái go álbmotriekti — njuolggadussan ja ráddjemiin stáhtaeiseválddiid lágaid oktavuođas sámi guovlluid luondduresurssaid geavaheamis .
Folkeretten og Grunnlovens §§ 110 a og 110 b innebærer at det i arealplanleggingen må legges spesielt vekt på natur- og ressursgrunnlaget for samisk kultur- og samfunnsliv , slik at forvaltningen kan legge opp til en bærekraftig ressursutnyttelse .	Álbmotriekti ja Vuođđolága §§ 110a ja 110 b dagahit ahte areálaplánemis ferte earenoamážit deattuhit sámi kultur- ja servodateallima luonddu- ja resursavuođu , vai hálddašeami áigumuššan sáhttá leat resursageavaheapmi mii ii loavtte luonddu .
I tillegg innebærer Grunnloven en basis for samisk innflytelse i utnyttelse og forvaltning i tradisjonelle samiske bruksområder .	Dasto lea Vuođđoláhka sámi mieldemearrideami vuođđun árbevirolaš sámi geavahanguovlluid geavaheamis ja hálddašeamis .
Dagens regelverk og praktiseringen av regelverket må tilpasses lokalbefolkningens behov i forbindelse med utmarksutøvelse som for eksempel høsting av vilt , fisk og bær .	Dálá njuolggadusaid ja njuolggadusaid geavaheami ferte heivehit báikegotti álbmoga dárbbuide meahccegeavaheami oktavuođas , nugo omd. fuođuid , guliid ja murjjiid ávkkástallamis .
Sametingsrådet ser behov for å lovfeste denne retten .	Sámediggeráđi oainnu mielde lea dárbu lágain nannet dán vuoigatvuođa .
Rådet mener at det er viktig at jordsalgsmyndighetene har en dialog med Sametinget , de samiske lokalsamfunnene og interessegrupper på generelt grunnlag i forbindelse med bygging og riving av gammer og hytter .	Sámediggeráđi mielas lea deaŧalaš eanavuovdineiseválddiide oppalaš vuođuin gulahallat Sámedikkiin , sámi báikegottiiguin ja beroštupmijoavkkuiguin gođiid ja barttaid huksemiin ja gaikumiin .
Jordsalgsmyndighetenes vedtak må også følge de rettslige forpliktelser norske myndigheter har overfor det samiske folket i henhold til Grunnlovens § 110 a , ILO-konvensjonen 169 og andre internasjonale bestemmelser , som alle anerkjenner samenes rett som ett folk og urfolk .	Eanavuovdineiseválddiid mearrádusat fertejit maid dahkkojuvvot rievttalaš geatnegasvuođaid vuođul mat Norgga eiseválddin leat sámi álbmoga ektui Vuođđolága § 110a , ILO-konvenšuvnna nr. 169 ja eará riikkaidgaskasaš mearrádusaid vuođul , mat buot dohkkehit sápmelaččaid vuoigatvuođaid sierra álbmogin ja eamiálbmogin .
Det er viktig at jordsalgsmyndighetene opptrer på en slik måte at en videre prosess ikke kommer behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling i forkjøpet .	Lea deaŧalaš eanavuovdineiseválddiide meannudit dakkár vugiin ahte joatkkaproseassa ii gártta Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa vuostá .
Spørsmål fra representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Per Solli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
VEDRØRENDE KONFLIKT MELLOM REINDRIFTSUTØVERE OG JORDBRUK PÅ SENJA	RIIDDU HÁRRÁI BOAZODOLLIID JA EANADOLIID GASKKA SÁČČÁS
Over lengre tid har det vært konflikt mellom Sør-Senja reinbeitedistrikt og gårdbrukerne på Stongslandshalvøya angående vinterbeite for rein på halvøya .	Lea guhká leamaš riidu Lulli-Sáččá boazoorohaga ja Stonglandshalvøya eanadolliid gaskka bohccuid dálveguohtuma alde dán njárggas .
Halvøya ble fredet for reinbeite i Klg. Res. av 1910 .	Njárga lea 1910 gonagaslaš resolušuvnnas ráfáidahttojuvvon boazoguohtuma oktavuođas .
I 1981 ble denne fredningen opphevet .	1981:s fámuhuhttojuvvui dát ráfáidahttin .
Kort tid etter opphevelsen ble ny fredning vedtatt av Landbruksdepartementet ( LD ) pr. forskrift .	Dakka maŋŋá fámuhuhttima mearridii Eanadoallodepartemeanta láhkaásahusain ođđa ráfáidahttima .
Reindriftsstyret har behandlet denne saken , og av møtebok av 13. april 1999 går det fram at beitende rein ikke gjør skade på grønnbeitene .	Boazodoallostivra lea gieđahallan ášši , ja 1999 cuoŋománu 13. b. čoahkkingirjjis daddjojuvvo ahte bohccot mat guhtot eai vahágahte ruonasguohtumiid .
Sivilagronom Loyd Villmo skriver i sin rapport til Reindriftsstyret :	Siviilaagronoma Loyd Villmo čállá raporttas Boazodoallostivrii ná :
« Jeg fant ingen tegn på skader på grønnbeitene i utmarka i juli måned som følge av reinens beiting om vinteren .	« Mon in gávdnan suoidnemánus makkárge vahágiid ruonasguohtumiin , maid bohccuid dálveguohtun livččii dagahan .
Dette gjelder også utenfor innmarksarealene på enkelte gårdsbruk hvor det var tydelige tegn ( reintrøkk ) etter konsentrasjon av rein » , sitat slutt .	Nu lea maid muhtun dáluid gieddeareálaid olggobealde gos ledje čielga mearkkat ( bohcco gáhkirat ) bohccuid maŋis . »
Denne vurderingen reiser tvil om berettigelsen og nødvendigheten av fredningsvedtaket .	Dát árvvoštallan buktá eahpádusa ráfáidahttima vuoiggalašvuhtii ja dárbui .
Reindriftsstyret tiltrår at LD opphever vedtaket om fredning av Stonglandshalvøya for reinbeite .	Boazodoallostivra rávve Eanadoallodepartemeantta fámuhuhttit ráfáidahttinmearrádusa Stonglandshalvøya boazoguohtuma oktavuođas .
Er Sametingsrådet enig med Reindriftsstyrets forslag ?	Doarju go Sámediggeráđđi Boazodoallostivrra evttohusa ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametingsrådet er kjent med Reindriftsstyrets vedtak i « Stonglandet-saka » og dette er i tråd med Områdetstyret i Troms ’ vedtak .	Sámediggeráđđi dovdá Boazodoallostivrra mearrádusa Stonglandet áššis , ja dat soahpá dasa maid Tromssa guovllustivra lea mearridan .
Reindriftsstyret har tilrådd oppheving av fredningen av området , samt forebyggende tiltak med gjerding av innmark .	Boazodoallostivra lea rávven dán guovllu ráfáidahttima fámuhuhttit , ja eastadeaddji doaibmabidjun gittiid áidut .
Reindriftens rolle som en av de viktigste bærende elementene for samisk kultur forutsetter at reindriften gis vilkår for å kunne fortsette å være en levende næring og å utvikle sin rolle .	Boazodoalu sadji okta dain deaŧaleamos beliin sámi kultuvrra seailluheamis , bidjá eaktun ahte boazodoallu beassá joatkit ealli ealáhussan ja ovddidit iežas saji danin .
Det er derfor viktig at reindriften sikres de arealene som er nødvendige for å kunne ha en forsvarlig drift , og dette gjelder også reindriften på Senja .	Danne lea deaŧalaš ahte boazodollui sihkkarastojuvvojit dat areálat mat leat dárbbašlaččat jos dáhttu dohkálaš boazodoalu , ja dat guoská maid boazodollui Sáččás .
Sametingsrådet støtter derfor Reindriftsstyrets vedtak om å oppheve fredningen mot reinbeiting på Stonglandshalvøya .	Sámediggeráđđi doarju danne Boazodoallostivrra mearrádusa fámuhuhttit Stonglandshalvøya ráfáidahttima boazoguohtuma dáfus .
Sametingsrådet er også positiv til at Områdestyret i Troms gis ansvaret for å arbeide videre med konfliktløsende tiltak , herunder også inngjerding av innmark .	Sámediggeráđi mielas lea maid buorre jos Tromssa guovllustivra oččošii ovddasvástádusa joatkit bargguid mat čoavddášedje riidduid , nu maid gittiid áiduma .
Rådet vil ta opp saken med Landbruksdepartementet for å få en fortgang .	Ráđđi áigu ovddidit ášši Eanadoallodepartementii vai dasa šattašii johtu .
Spørsmål fra representant Asbjørg Skåden , NSR ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Asbjørg Skåden , NSR :
En student i videregående skole med samisk 1. språk og samisk 2. språk i fagkretsen forbruker 22 t / u. En student uten samisk i fagkretsen forbruker 14 t / u - 8 timer mindre .	Joatkkaskuvlastudeanta geas fágasuorggis lea sámegiella 1.-giellan dahje 2.-giellan geavaha 22 diimmu vahkus . Studeanta geas ii leat sámegiella fágasuorggis geavaha 14 diimmu vahkus — 8 diimmu unnit .
I disse 8 timene kan man fordype seg og få fordypningspoeng .	Dán 8 diimmu sáhttá geavahit čiekŋudeapmái vai oažžu čiekŋudančuoggáid .
Samisk 1. og - 2. språk gir ikke fordypningspoeng .	Sámegiella 1.- dahje 2.-giellan ii atte čiekŋudančuoggáid .
Kvoterte plasser ved universitetene krever først samisk etnisitet , deretter språkkompetanse .	Kvoterejuvvon sajiide universitehtain gáibiduvvo vuos sámi čearddalašvuohta ja dasto giellagelbbolašvuohta .
I Sør-Troms har en student kommet i en spesiell situasjon .	Mátta-Tromssas lea okta oahppi gártan earenoamáš dillái .
Studenten har lest samisk 2. språk siden 3. klasse i grunnskolen og fortsatte i videregående skole .	Studeanta lea lohkan sámegiela 2.-giellan vuođđoskuvlla 3. luohká rájes ja joatkán joatkkaskuvllas .
Dermed fikk studenten ikke de 8 t / u til fordypning , og fikk slik færre fordypningspoeng enn sine medstudenter uten samisk i fagkretsen .	Nu studeanta ii ožžon 8 diimmu vahkus čiekŋudeapmái , ja danne ii ožžon nu ollu čiekŋudančuoggáid go dat studeanttat geain ii lean sámegiella fágasuorggis .
Ett år ble samisk og kjemi lagt parallelt , og studenten måtte velge mellom disse to fagene ( studenten tok sikte på legeutdanning og må ha kjemi i fagkretsen ) .	Ovtta jagi oahpahuvvui sámegiella ja kemiija oktanaga , ja studeanta fertii válljet nuppi dán guovtti fágas ( studeantta áigumuššan lei doavttirin oahppat , ja dalle ferte leat kemiija fágasuorggis ) .
Studenten valgte samisk , bestemte seg for å ta et ekstra år , lese kjemi og jobbe .	Studeanta válljii sámegiela , ja mearridii váldit oahpu velá ovtta jagi goas lohká kemiija ja bargá .
Hvilket ble gjort .	Dan son dagai .
I dag prøver studenten å komme inn på medisinerstudiet .	Dál lea studeanta geahččaleamen beassat medisiidnaohppui .
Studentens situasjon er blitt slik :	Studeantta dilli lea gártan dánin :
Studenten har færre fordypningspoeng enn medstudenter .	Studeanttas leat unnit čiekŋudančuoggát go eará studeanttain .
Studenten har brukt 4 år på videregående utdanning . Dermed kreves høyere poengsum av studenten for høgere utdanning .	Studeanta lea geavahan njeallje jagi joatkkaohppui , ja danne gáibiduvvojit eambbo čuoggát sus go galgá beassat alit ohppui .
Studenten er ikke same , og kan slik ikke gå inn på de kvoterte plasser .	Studeanta ii leat sápmelaš , ja danne ii beasa kvoterejuvvon sajiide .
Det kan derimot en medstudent som har fått fordypet seg , ikke brydd seg om å bruke tid på samisk språk , men som kan dokumentere samisk slekt .	Muhto dan gal beassá okta eará studeanta gii lea čiekŋudanoahpu ožžon , ja gii ii leat beroštan sámegiela oahppamis , muhto sáhttá duođaštit ahte lea sápmelaš .
For denne studenten synes det å ha blitt et skikkelig handicap å ha brukt tid og krefter på samisk språk .	Dán studentii orru gártan stuorra vahágin go lea geavahan áiggi ja návccaid sámegillii .
Vil Sametingsrådet arbeide for at samisk i fagkretsen blir en skikkelig kompetanse , blant annet ved at det gis fordypningspoeng tilsvarende minimum 8 t/u ?	Áigu go Sámediggeráđđi bargat dan ala vai sámegiella fágasuorggis šattašii duohta gelbbolašvuohtan , nu ahte attášii earret eará čiekŋudančuoggáid mat vástidit 8 vahkkodiimmu .
Kvoteordningene på universitetene synes å ha svakheter .	Universitehtaid earreortnegat orrot váilevaččat .
Vil Sametingsrådet gripe fatt i dette ?	Dáhttu go Sámediggi bargagoahtit dainna ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget har som mål at samisk språk skal ha gode utviklingsmuligheter og være likeverdig med norsk språk .	Sámedikki mihttomearri lea ahte sámegielas galget leat liikka buorit ovdánanvejolašvuođat ja seamma árvu go dárogielas .
Dette innebærer at man må arbeide for at elever som velger samisk i videregående opplæring ikke skal komme dårligere ut enn elever som ikke velger samisk .	Dát mielddisbuktá ahte ferte bargat dan badjelii ahte oahppit guđet válljejit sámegiela joatkkaoahpahusas eai galgga šaddat heajut dillái go oahppit guđet eai vállje sámegiela .
Sametingsrådet kan ikke forholde seg til enkeltsaker , som denne , men vil på generelt grunnlag arbeide for at kompetanse i samisk språk skal gi tilleggspoeng ved opptak til universitet og høgskoler .	Sámediggi ii sáhte guorahallat ovttaskas áššiid , dego dán , muhto oppalaččat áigu Sámediggi oččodit ahte sámegielgelbbolašvuohta addá lassičuoggáid go ohcá universitehtaide ja allaskuvllaide .
Sametingsrådet er kjent med at tidligere Samisk utdanningsråd har gjort en henvendelse til Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet ( KUF ) for å få endret gjeldende regelverk slik at elever som har samisk som førstespråk skal få 3 tilleggspoeng ved opptak til universiteter og høgskoler .	Sámediggeráđđi diehtá ahte Sámi oahpahusráđđi ovdal lea váldán oktavuođa GOD:ain rievdadan dihte gustojeaddji njuolggadusaid vai oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan oččošedje 3 lassičuoggá universitehtaid ja allaskuvllaid sisaváldimis .
Dette ble gjort i forbindelse med utarbeiding av felles regelverk for rangering ved opptak til universiteter og høgskoler .	Dát dahkkui dalle go universitehtaid ja allaskuvllaid sisaváldima oktasaš njuolggadusat ledje ráhkaduvvome .
KUF har imidlertid ikke fulgt rådet fra Samisk utdanningsråd .	GOD ii leat dattege vuhtiiváldán Sámi oahpahusráđi ráđiid .
Sametinget v / Opplæringsavdelingen har på oppdrag fra KUF ansvar for evaluering av Reform 94 for samiske elever .	Sámedikkis lea ovddasvástádus evalueret Ođastus 94 sámi ohppiid várás .
Sametingsrådet vil når evalueringsarbeidet er sluttført ta kontakt med departementet med sikte på å få til forbedringer i gjeldende regelverk og bl. a arbeide for at samisk skal gi tilleggspoeng ved opptak til universitet og høgskoler .	Sámediggeráđđi áigu , go evaluerenbargu lea loahpahuvvon , váldit oktavuođa departemeanttain dainna ulbmiliin ahte buoridit dálá njuolggadusaid ja ee bargat dan badjelii ahte sámegiella galgá addit lassičuoggáid go ohcá universitehtaide ja allaskuvllaide .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
2 .	2 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
3 .	3 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
4 .	4 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
5 .	5 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
6 .	6 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
7 .	7 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
8 .	8 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
9 .	9 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
10 .	10 .
Einar Lifjell Per A. Bæhr	Einar Lifjell Per A. Bæhr
11 .	11 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Randi A. Skum	Randi A Skum
13 .	13 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
14 .	14 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
15 .	15 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
16 .	16 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
17 .	17 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
18 .	18 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
19 .	19 .
Berit Ranveig Nilsen	Berit Ranveig Nilssen
20 .	20 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
21 .	21 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
22 .	22 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
23 .	23 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
24 .	24 .
Per Solli	Per Solli
25 .	25 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
26 .	26 .
Per Solli	Per Solli
27 .	27 .
Arvid Skjellhaug	Arvid Skjellhaug
28 .	28 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Se pkt. III .	Geahča čuoggá III .
Votering .	Jienasteapmi .
Saken avsluttet 29. februar 2000 kl. 18.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 18.10 .
Sak 5/00 Kunngjøring av nye saker	Ášši 5/00 Ođđa áššiid almmuheapmi
Saken påbegynt 29. februar 2000 kl. 18.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 18.10
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , AP`s sametinggruppe :	Ášši 1 áirasis Steinar Pedersen bargiidbellodaga sámediggejoavku :
OMSETNING AV VILLAKS	LUONDDULUOSAID GÁVPEJOHTU
I Sametinget har det vært og er allmenn enighet om at både sjø- og elvefisket etter laks er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámedikkis lea leamaš ja lea oppalaččat ovttamielalašvuohta ahte mearra- ja johkaluossabivdu lea sámi kultuvrra deaŧalaš ávnnaslaš oassi .
Lønnsomheten i fisket etter villaks har midlertidig blitt sterkt redusert de par siste tiårene , på grunn av den enorme volumsøkningen i oppdrettsnæringa .	Gánnáhahttivuohta luondduluossabivddus lea dattetge garrasit fuotnánan maŋimuš logijagiin , go guollebiebmanealáhus lea hirbmadit laskan .
I takt med denne utviklinga er det også i flere distrikter blitt gradvis vanskeligere å få omsatt villaks .	Dán ovdáneami geažil lea maiddái ollu guovlluin šaddan váddáset jođihit luondduluosaid vuovdimassii .
Det vil si at mange småsamfunn vil få revet vekk enda en del av eksistensgrunnlaget .	Dat mearkkaša dan ahte ollu smávva báikkit masset fas ain oasi leahkinvuođus .
Nylig er det blitt kjent at det fra sommeren av ikke lenger vil være et organisert laksekjøp i Tana – et distrikt som har vært eksportør av laks til det europeiske marked i alle fall i fire hundre år .	Gieskat leat boahtán diehtit ahte geasi rájes ii leat šat organiserejuvvon luossaoasti Deanus - guovlu mii lea vuovdán luosaid eurohpalaš márkaniidda ain juo njeallječuohte jagi .
Sametinget kan ikke sitte rolig og se på at en tradisjonell samisk næring blir undergravd på denne måten .	Sámediggi ii sáhte jaska orrut ja geahččat go árbevirolaš sámi ealáhus dainna lágiin goariduvvo .
Det kreves nå et bredt engasjement også fra Sametingets side for å sikre villaksens plass som et av grunnlagene for utkantbosettinga , og dermed også for samisk kultur .	Gáibidit dál ahte maiddái Sámediggi viidát bargagoahtá luondduluosaid sihkkarastima dihte , dan vuođul ahte dat lea vuođđun boaittobeliin orrumiidda , ja ná maiddái sámi kultuvrii .
For Tana og andre områder som mister laksekjøpet , må det arbeides raskt for å finne alternative løsninger .	Deanu ja eará guovlluid ektui mat leat massán luossaoastiid , ferte jođánepmosit gávdnat molsaeaktolaš čovdosiid .
En aktuell mulighet som må utredes er å få åpnet grensa til Finland , slik at laksefiskerne kan få omsatt laksen der , og / eller at laksekjøpere fra Finland gis anledning til å kjøpe laks på norsk side .	Áigeguovdilis vejolašvuohta maid fertešii čielggadit lea rájá rahpan Supmii , nu ahte luossabivdit sáhttet Supmii vuovdit luosaid , ja/dahje ahte Suoma beale luossaoastiide addojuvvo vejolašvuohta oastit luosaid Norgga bealde .
I en slik regional grenseoverskridende handelssammenheng kan man også minne om at det nettopp i det aktuelle området ble inngått en bilateral avtale allerede for 250 år siden som sikra de finske samene full frihandelsrett på norsk side .	Dákkár guovlulaš rádjagávppi oktavuođas sáhttá maiddái muittuhit ahte juste dáin guovlluin leai daid riikkaid gaskka šiehtadus juo 250 jagi dassái mii sihkkarasttii Suoma beale sápmelaččaide ollislaš vuoigatvuođa gávppašit Norgga bealde .
Når det gjelder salg og markedsføring av villaks kreves det også mer langsiktige tiltak for å gjøre villaks til et etterspurt spesialprodukt som kan oppnå en høyere pris enn oppdrettslaks .	Mii guoská luondduluosaid vuovdimii ja márkanfievrrideapmái , de gáibiduvvojit eanet guhkesáiggi doaibmabijut jos galgá luondduluosa dahkat erenoamáš buktagin , ja oažžut das buoret hatti go biebmanrusttetluosain .
Av den grunn bør Sametinget yte aktiv støtte til prosjekter eller arbeid som sikrer villaksen den pris som den virkelig fortjener .	Dán geažil galggašii Sámediggi addit aktiivvalaččat doarjaga prošeavttaide dahje bargui mii sihkkarasttášii luonddulussii dan hatti maid dat duođai ánssásivččii .
Konklusjon .	Konklušuvdna :
Sametinget vil arbeide aktivt for å bedre mottakssituasjonen for villaks , herunder påvirke myndighetene til å åpne grensa til Finland for salg av villaks fra produsent .	Sámediggi áigu aktiivvalaččat bargat dan ala ahte buoredit luondduluosaid vuostáiváldima , dás maiddái váikkuhit eiseválddiid rahpat ráji Supmii dainna áigumušain ahte vuovdit luondduluosaid .
Sametinget mener det er nødvendig med et bredt anlagt arbeid for å heve prisen på villaks , og stiller seg positivt til tiltak og prosjekter som kan bidra til det .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu rahčat dan ala ahte buoredit luondduluosaid hatti , ja lea positiivvalaš doaibmabijuide ja prošeavttaide mat dan váikkuhit .
Forslag 2 , representant Randi A. Skum , NSR ’ s sametingsgruppe :	Ášši 2 áirasis Randi A. Skum , NSR sámediggejoavku :
I forbindelse med at Posten under forrige regjeringsperiode ble omgjort fra å være en forvaltningsbedrift til et særlovsselskap , har det foregått ei omfattende omlegging av posttjenestetilbudet ute i distriktene .	Dan oktavuođas go Poasta ovddit ráđđehusáigodagas rievdaduvvui hálddašanfitnodagas sierraláhkafitnodahkan , leat boastabálvalusat distrivttain rievdaduvvon sakka .
De første omlegginger medførte at det i løpet av kort tid ble nedlagt 1500 lokale postkontorer rundt om i distrikts-Norge .	Vuosttas nuppástuhttimis heaittihuvvojedje oanehis áiggis 1500 báikkálaš boastakantuvrra Norgga disrivttain .
Fra Postens side ble det avgitt garantier for at servicen og tjenestetilbudet skulle opprettholdes som før .	Poastta beales dáhkiduvvui ahte bálvalusat ja fálaldagat galge doalahuvvot nugo ovdal ledje .
Dette skulle skje gjennom et omfattende postombæringssystem .	Dat galggai dahkkot viiddis poastafievrridanvuogádaga bokte .
Nå har imidlertid Posten Norge fattet beslutning om å redusere antall postombæringsdager i de områdene hvor det er mindre enn 3 husstander pr. km. .	Dál lea dattetge Poasta Norga mearridan geahpedit boastafievrridanbeivviid dain guovlluin gos leat uhcit go golbma dálu kilomehtera nammii .
Konsekvensene av dette er at små lokalsamfunn , deriblant flere bygder på Senja , nå har fått redusert postombæringen til 3 dg . pr. uke med virking fra 1. februar i år .	Dát čuohcá smávva báikegottiide , earret eará ollu gilážiidda Sáččás , gos dál lea geahpeduvvon boastafievrrideapmi golmma beaivái vahkus guovvamánu 1. b. rájes dán jagi .
Dette representerer ikke bare et nytt løftebrudd fra Posten Norge , men er også et distrikts-fiendtlig tiltak som i seg selv utgjør en stor trussel mot bosetningen i distriktene .	Dát ii leat dušše lohpádusa ođđa rihkkun boastta beales , muhto dat goarida maiddái distrivttaid mii iešalddis lea áittan ássamii distirvttain .
Med tanke på den utviklingen vi når har vært vitne til , gir det rimelig god grunn til å frykte at man innen kort tid må til byer eller tettsteder for å finne tilfredsstillende postordninger .	Dán geažil lea oalle buorre ágga ballat ahte fargga ferte mannat gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide go galgat gávdnat dohkálaš poastaortnegiid .
NSR ’ s sametingsgruppe ber derfor at Sametingsrådet tar opp saken med Samferdsels-departementet som snarest bør foreta en kartlegging og vurdering av kvaliteten på posttjenesten i Norge .	NSR sámediggejoavku bivdá danne Sámediggeráđi ovddidit ášši Johtolatdepartementii , mii jođáneamos lági mielde galggašii kártet ja árvvoštallat boastabálvalusaid kvalitehta Norggas .
Forslag 3 , representant Nils O. Nilsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Ášši 3 áirasis Nils O. Nilsen , NSR sámediggejoavku :
OPPRETTELSE AV SAMISK STEDSNAVNREGISTER	SÁMI BÁIKENAMMAREGISTERA ÁSAHEAPMI
Sametinget utreder muligheten for opprettelse av samisk stedsnavnregister .	Sámediggi čielggada vejolašvuođaid ásahit sámi báikenammaregistera .
Forslag 4 , representant Klemet Erland Hætta , NSR ’ s sametingsgruppe :	Ášši 4 áirasis Klemet Erland Hætta , NSR sámediggejoavku :
SITUASJONEN I REINDRIFTEN I INDRE-FINNMARK	SIS-FINNMÁRKKU BOAZODOALU DILLI
NSR ’ s sametingsgruppe er sterkt bekymret over det presset som reindriftsbefolkningen i Indre-Finnmark er utsatt for på ulike måter .	Sis-Finnmárkku boazodoallit leat šaddan iešguđetlágan nođiid gillát ja dáinna váivahuvvá NSR joavku sakka .
Trusler om tvangslakting og den stadige svartmalingen av befolkningen utfra enkelthendelser representerer en umenneskelig belastning som kan få uante konsekvenser for den enkelte .	Bággonjuovvanuhkádusat ja boazodolliid soaibman ovttaskas dáhpáhusaid dihte , mielddisbuktá hirbmat gillámušaid mat sáhttet buktit unohas váikkuhusaid ovttaskas olbmuide .
Dertil er slakteriet i Guovdageaidnu konkurs med de konsekvensene det har både for reindriften og lokalsamfunnet ellers i form av tapte arbeidsplasser .	Dasa lassin lea Guovdageainnu njuovahat reastaluvvan mii váikkuha sihke boazodollui ja báikkálaš servodahkii go massit bargosajiid .
NSR ’ s sametingsgruppe ber Sametingsrådet snarest bringe på det rene hva truslene om tvang egentlig bunner i og hvilket innhold de har .	NSR sámediggejoavku dáhttu Sámediggeráđi farggamusat čielggadit mii bággouhkádusaide lea vuođđun ja makkár sisdoallu dain lea .
Regjeringen bør foreholdes det alvorlige i eventuelle tvangstiltak overfor et urfolk og minoritet .	Ráđđehussii berre cuiggodit man duođalaččat bággodoaimmat leat eamiálbmogiid ja unnitloguálbmogiid ektui .
Folkerettens skranke er meget høye for slike tiltak og tillater slikt bare i nødsfall og i full forståelse med ansvarlig myndighet blant slike folk .	Álbmotriekti gierdá dákkár doaimmaid duššefal heahtediliin ja go daidda lea dievaslaš ipmárdus dákkár álbmogiid ovddasvástideaddji eiseválddiid bealis .
NSR ’ s sametingsgruppe ber videre Sametingsrådet arbeide for snarest å få reetablert et slakteri i Guovdageaidnu som er landets største reindriftskommune .	NSR joavku dáhttu vel Sámediggeráđi farggamusat bargagoahtit njuovahaga ođđasisásahemiin Guovdageidnui mii lea riikka stuorámus boazodoallosuohkan .
Et lengre opphold uten slakteri vil være svært alvorlig for samfunnet og reindriften i kommunen .	Jus šaddá njuovahaga haga orrut guhkit áiggi , de das duođai leat stuorra váikkuhusat sihke servodahkii ja suohkana boazodollui .
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon evttohusat
Møtelederskapets innstilling :	Čoahkkinjođihangotti árvalus :
Forslagene 1 - 4 oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Evttohusat 1-4 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
2 .	2 .
Randi A. Skum	Randi A Skum
3 .	3 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
4 .	4 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
5 .	5 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Forslagene 1 - 4 oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Buot ođđa áššit sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
Saken avsluttet 29. februar 2000 kl. 18.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui guovvamánu 29. b. dii. 18.25 .
Sak 6/00 Årsmelding fra 1999 for Sametingets underliggende råd - merknader	Ášši 6/00 Sámedikki vuollásaš ráđiid 1999 jahkedieđáhus
Saken påbegynt 1. mars 2000 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 1. b. dii. 09.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Årsmelding 1999 Samisk kulturminneråd , vedtatt i møte 07.01.00	Sámi giellaráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 07.01.00
Årsmelding 1999 Samisk kulturråd , vedtatt i møte 07.01.00	Sámi ealáhusráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 07.01.00
Årsmelding 1999 Samisk språkråd , vedtatt i møte 05.- 06.01.00	Sámi kulturráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 05. - 06.01.00
Årsmelding 1999 Samisk næringsråd , vedtatt i møte 01. - 03.02.00	Sámi kulturmuitoráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 01. - 03.02.00
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
1 .	1 .
Generelt	Oppalaččat
Sametinget merker seg at de underliggende rådene står overfor flere store utfordringer i årene fremover , og at det fremdeles er et sterkt behov for en administrativ styrking for at de underliggende rådene skal fylle de oppgavene de er tillagt og de målsettingene de har satt seg .	Sámediggi oaidná ahte vuollásaš ráđiin leat boahttevaš jagiid stuorra hástalusat , ja ahte ain lea stuorra dárbu nannet hálddahusaid vai ráđit basttášedje bargat daid bargguid maid galggašedje ja ollašuhttit áigumušaideaset .
Sametinget merker seg også behovet for samarbeid og samordning internt i sametingssystemet .	Sámediggi lea maid oaidnán ahte lea dárbu siskkáldasat Sámedikki vuogádagas buorebut ovttas bargat ja barggu buorebut ovttastahttit .
Sametinget ser det som viktig at det utvikles rutiner for samarbeid internt i sametingssystemet , og i forhold til Sametingets samarbeidsaktører .	Sámediggi atná deaŧalažžan ovddidit ovttasbargorutiinnaid siskkáldasat Sámedikki vuogádagas , ja maid Sámedikki ovttasbargoaktøraid ektui .
Sametinget ønsker en lik struktur for oppbyggingen av årsmeldingene for de underliggende fagrådene .	Sámediggi dáhtošii vuollásaš fágaráđiid jahkedieđáhusain ovttalágan struktuvrra .
2 .	2 .
Merknader til virksomheten i Samisk kulturminneråd	Mearkkašumit Sámi kulturmuitoráđi doibmii
Samisk kulturminneråd har ansvar for tildeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samisk kulturminneprosjekter .	Lea Sámi kulturmuitoráđi ovddasvástádussan juogadit ja máksit jahkásaš doarjjaruđaid sámi kulturmuitoprošeavttaide .
For 1999 utgjorde tilskuddsrammen kr 700.000,- .	1999:s lei dán doarjjarámmas oktiibuot kr. 700.000,- .
Søknadsmassen utgjorde en ramme på kr 1.597.990,- slik at det var få søknader som kunne prioriteres i 1999 .	Ohcamat ledje oktiibuot kr. 1.597.990,- ovddas , ja danne ii sáhttán 1999:s nu galle ohcama prioriteret .
Museum	Museá
Samisk kulturminneråd har foruten en koordinerende rolle i forhold til Østsamisk museum , også påtatt seg den museumsfaglige rollen i sametingssystemet .	Sámi kulturmuitoráđđi lea earret koordinerendoaimma nuortalaš musea ektui , maiddái váldán badjelasas sámediggevuogádaga museáfágalaš doaimma .
Sametinget er veldig fornøyd med kulturminnerådets arbeid med samisk museumspolitikk i 1999 , både med initiering av en samisk museumskonferanse , og også som fagpolitisk rådgiver for Sametinget .	Sámediggi lea hui duhtavaš kulturmuitoráđi bargguin sámi museápolitihkain 1999:s , sihke danne go vuolggahii jurdaga lágidit sámi museákonferánssa , ja maid ráđi bargguin fágapolitihkalaš ráđđeaddin Sámediggái .
Kulturminne-rådet har etter oppdrag fra Sametinget igangsatt en utredning om en fremtidig organiserings- og styringsstruktur for samiske museer .	Kulturmuitoráđđi lea Sámedikki gohččuma vuođul , álggahan čielggadanbarggu boahttevaš organiseren- ja stivrenstruktuvrra birra sámi museáide .
Sametinget ser fram til behandlingen av utredningen .	Sámediggi mielas vuorddaša čielggadusa beassat gieđahallat .
Samisk tusenårssted - østsamisk museum	Sámi duhátjahkebáiki — nuortalaš musea
Sametinget er veldig fornøyd med den innsatsen Samisk kulturminneråd og Samisk kulturråd har gjort for å sikre drift og fremdrift i etableringen av et østsamisk museum .	Sámediggi lea hui duhtavaš Sámi kulturmuitoráđi ja kulturráđi bargguin sihkkarastit nuortalaš musea ásaheami ovdáneami .
Rådene har med solid faglig innsikt og rask oppfølging bidratt sterkt til fremdriften i saken .	Ráđit leat nana fágalaš áddejumiin ja jođánis čuovvulemiin leamaš nannosit mielde dán ovdáneamis .
Regjeringen v / Kulturdepartementet har på tampen av 1999 endelig « bekreftet » at østsamisk museum skal etableres som Samisk tusenårssted innen 2005 .	Ráđđehus lea Kulturdepartemeantta bokte 1999 loahpas viimmat « duođaštan » ahte nuortalaš musea galgá ovdal 2005 loahpa ásahuvvot sámi duhátjahkebáikin .
Sametinget har bedt kulturminnerådet koordinere det videre arbeidet , både med hensyn til sikring av driften i 2000 og forberedelser av investeringer i 2001 .	Sámediggi lea dáhtton kulturmuitoráđi koordineret viidáset barggu , sihke doaimma sihkkarastima dáfus 2000:s ja 2001 investeremiid válmmašteami dáfus .
Samisk skjelettmateriale ved Universitetet i Oslo	Sámi dákteriggeávdnasat Oslo universitehtas
Sametinget er meget fornøyd med arbeidet Samisk kulturminneråd har gjort i forbindelse med saken om Samisk skjelettmateriale ved Anatomisk institutt .	Sámediggi lea hui duhtavaš bargguin maid Sámi kulturmuitoráđđi lea dahkan anatomalaš instituhta sámi dákteriggeávdnasiid ášši oktavuođas .
Samisk kulturminneråd har bidratt sterkt til fremgang i saken .	Sámi kulturmuitoráđđi lea leamaš nannosit mielde ovdánahttimin ášši .
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametinget registrerer at Samisk kulturminneråd også i 1999 har hatt en del internasjonale engasjement .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđis leat maiddái 1999:s leamaš riikkaidgaskasaš doaimmat .
Sametinget er meget positiv til at Samisk kulturminneråd deltar aktivt i det norsk-russiske miljøvernarbeidet , og at Samisk kulturminneråd ønsker å være en medspiller i arbeidet med å styrke det samiske kulturminnearbeidet i Sverige og Finland .	Sámediggi atná hui buorrin go Sámi kulturmuitoráđđi lea aktiivvalaččat mielde dáža-ruošša birasgáhttenbarggus , ja go kulturmuitoráđđi dáhttu leat mielde nannemin sámi kulturmuitobarggu Ruoŧas ja Suomas .
Samisk bygningsvern	Sámi vistesuodjaleapmi
Sametinget registrerer at Samisk kulturminneråd har avsluttet et forprosjekt for en verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđđi lea loahpahan suodjalan- ja hálddašanplána ovdaprošeavtta sámi visttiide .
Planen har staket ut en hensiktsmessig verne- og forvaltningsstrategi og vil fungere som en faglig rettesnor i det praktiske arbeidet .	Plánas lea ráhkaduvvon vuogas suodjalan- ja hálddašanstrategiija ja galgá praktihkalaš barggus doaibmat fágalaš bagadussan .
Prosjektet for en verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger vil være igang fra år 2000 .	Sámi visttiid suodjalan- ja hálddašanplána prošeakta galgá doaibmagoahtit 2000:s .
Samarbeid med den øvrige miljø- og kulturminneforvaltningen	Ovttasbargu eará biras- ja kulturmuitohálddašemiin
Sametinget registrerer at det er et godt samarbeid mellom Samisk kulturminneråd og Riksantikvaren .	Sámediggi oaidná ahte lea buorre ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđi ja Riikkaantikvára gaskka .
Det er meget positivt at Riksantikvaren i sterkere grad spiller en aktiv rolle for å bidra til bedre samforståelse og samarbeid mellom Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene .	Lea hui buorre go Riikkaantikvára eambbo aktiivvalaččat viggá buoridit oktasaš áddejumi ja ovttasbarggu Sámi kulturmuitoráđi ja fylkkagielddaid gaskka .
Det er også gledelig at det er et godt samarbeid mellom Samisk kulturminneråd og de fleste fylkeskommunene .	Lea maid illudahtti go lea buorre ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđi ja eanaš fylkkagielddaid gaskka .
Sametinget registrerer at samarbeidet med fylkeskommunene i Troms og Nordland har vært godt i 1999 .	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargu Tromssa ja Finnmárkku fylkkagielddaiguin lea 1999:s leamaš buorre .
Sametinget registrer videre at også samarbeidet mellom Samisk kulturminneråd og de sørligste fylkeskommunene i Samisk kulturminneråds forvaltnings-område har vært godt i 1999 , og at Samisk kulturminneråd i 2000 tar sikte på å utvikle samarbeidet med Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommune .	Sámediggi oaidná maid ahte maiddái ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđi doaibmaguovllu máddeleamos fylkkagielddaiguin lea 1999:s leamaš buorre , ja ahte 2000:s lea áigumuššan ovddidit ovttasbarggu Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddaiguin .
Sametinget registrerer imidlertid at Samisk kulturminneråd ikke ble brakt inn i planleggings- og startfasen i arbeidet med en verneplan for kulturminner og kulturmiljø for Hedmark fylke .	Sámediggi oaidná dattetge ahte Hedemárkku fylka ii leat dáhtton Sámi kulturmuitoráđi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid suodjalanplána plánen- ja álginbargui mielde .
Dette er meget beklagelig .	Dat lea hui šállošahtti .
Sametinget registrerer at det har vært et godt samarbeid med saksbehandlerne innen kulturminnevern i Finnmark fylkeskommune , fylkeskulturetaten .	Sámediggi oaidná ahte lea leamaš buorre ovttasbargu Finnmárkku fylkkagieldda fylkkakulturetáhta kulturmuitosuodjaleami áššemeannudeddjiiguin .
Det er likevel potensiale for å bedre og utvikle samarbeidet etter mer formelle retningslinjer .	Lea liikká vejolaš buoridit ja ovddidit ovttasbarggu nu ahte šattašii eambbo formálalažžan .
Sametinget merker seg at det har vært en del samarbeidsproblemer knyttet til forståelse av overordnet ansvar og myndighet .	Sámediggi oaidná ahte leat leamaš veahá ovttasbargováttisvuođat go lea leamaš sáhka bajimuš ovddasvástádusa ja válddi áddejumis .
Det er imidlertid positivt at man har prøvd å løse problemet ved at det har vært holdt møte mellom lederen i Samisk kulturminneråd og fylkesråden for kultur og utdanning for å klarlegge disse forholdene og planlegge et felles samarbeidsseminar .	Dattetge lea buorre go váttisvuohta lea geahččaluvvon čovdojuvvot čoahkkimiin Sámi kulturmuitoráđi jođiheaddji ja kultur- ja oahpahusa fylkkaráđi gaskka , čilgen dihte dili ja plánen dihte oktasaš ovttasbargoseminára .
Etter samarbeids-seminaret som ble avholdt 29.09.99 , oppleves det som at det vises større vilje til kommunikasjon fra Finnmark fylkeskommunes side .	Maŋŋá seminára mii dollojuvvui 29.09.99 orru dego Finnmárkku fylkkagielddas livččii stuorát dáhttu gulahallat kulturmuitoráđiin .
Sørsamisk kulturminnevern	Máttasámi kulturmuitosuodjalus
Sametinget merker seg Samisk kulturminneråds bekymring for sørsamisk kulturminnevern , og at det i 2000 vil være nødvendig å bruke mye ressurser på å øke muligheten for et aktivt deltakende sørsamisk kulturminnevern .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđđi ballá das mo máttasámi kulturmuitosuodjalemiin manná , ja ahte 2000:s lea dárbu geavahit ollu resurssaid nannen dihte máttasámi kulturmuitosuodjaleami aktiivvalaš searvama .
Sametinget merker seg også at Samisk kulturminneråd mener kulturminnervern må være tema i arbeidet med en sørsamisk handlingsplan .	Sámediggi oaidná maid ahte kulturmuitoráđi oainnu mielde ferte kulturmuitosuodjaleapmi leat fáddán máttasámi doaibmaplána barggus .
Lokal Agenda 21	Báikkálaš agenda 21
Sametinget merker seg at Samisk kulturminneråd ser behov for å bearbeide foreløpig strategi- og handlingsplan for Sametingets LA 21-arbeid .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđđi atná dárbbašlažžan eambbo bargat Sámedikki Báikkálaš agenda 21-barggu gaskaboddosaš strategiija- ja doaibmaplánain .
Ressurssituasjonen	Resursadilálašvuohta
Sametinget registrerer at det fremdeles er sterkt behov for administrativ styrking av Samisk kulturminneråd .	Sámediggi oaidná ahte ain lea stuorra dárbu nannet Sámi kulturmuitoráđi hálddahusa .
Dette vil bli vurdert i forbindelse med Sametingets budsjett for 2001 .	Dán áigut árvvoštallat Sámedikki 2001 bušeahta oktavuođas .
3 .	3 .
Merknader til virksomheten i Samisk kulturråd	Mearkkašumit Sámi kulturráđi doibmii
Samisk kulturråd forvalter fem ulike tilskuddsordninger som i 1999 var på tilsammen kr 14,8 mill. I 1999 ble bl. a Samisk kulturfond økt med kr 2,7 mill. .	Oppalaččat ja Sámi kulturfoanda Sámi kulturráđđi hálddaša vihtta iešguđetlágan doarjjaortnega mat 1999:s dahke oktiibuot 14,8 milj. kr.
Sametinget har ingen merknader til kulturrådets fordeling av midlene i kulturfondet , men registrerer at økningen har kommet alle kunstartene tilgode .	1999:s lassánii Sámi kulturfoanda 2,7 milj. kr. . Sámedikkis eai leat makkárge mearkkašumit dasa mo kulturráđđi lea juogadan kulturfoandda ruđaid , muhto oaidná ahte lasáhus lea gártan buot dáiddasurggiide buorrin .
Sametinget har som målsetting at kulturfondet skal styrkes betraktelig slik at det kan satses på samiske kulturtiltak med større tyngde .	Sámedikki áigumuššan lea ahte kulturfoanda galgá nannejuvvot viehka ollu , vai stuorát deattuin beasašii doarjut sámi kulturdoaibmabijuid .
Offentlig støtte til litteratur , billedkunst , kunsthåndverk , musikk , teater og film skaper kjerneaktiviteter som får ringvirkninger for det øvrige kulturtilbudet .	Almmolaš doarjja girjjálašvuhtii , govvadáidagii , dáiddaduodjái , musihkkii , teáhterii ja filbmii duddjo guovddáš doaimmaid mat fas váikkuhit eará kulturfálaldagaid .
Sametinget ønsker økning i fondet i statsbudsjettet for 2001 , og spesielt med tanke på økt samisk filmproduksjon .	Sámediggi dáhtošii 2001 stáhtabušeahtas lasáhusa fondii , earenoamážit danin vai sámi filbmabuvttadeamit lassánivčče .
Sametinget ser en utfordring i å øke samisk kulturformidling gjennom moderne informasjons-kanaler .	Sámediggái lea hástalussan lasihit sámi kulturgaskkusteami ođđaáiggi diehtojuohkinkanálaiguin .
Dagens IT-virkelighet kan være både en trussel og en mulighet for formidling og utvikling av samisk språk og kultur .	Dálá DT-duohtavuohta sáhttá leat sihke áittan ja vejolašvuohtan sámi giela ja kultuvrra gaskkusteamis ja ovddideamis .
Spesielt samiske barn og unge møtes av et vell av inntrykk og påvirkning fra omverdenen formidlet gjennom den nye teknologien og nye medier .	Earenoamážit sámi mánát ja nuorat vásihit geažos áiggi ahte servodat viggá báidnit ja váikkuhit ođđa teknologiijain ja ođđa mediaiguin .
Denne medie- og informasjonsutviklingen må derfor også bli sentrale elementer i Sametingets fremtidige kultursatsing .	Danne ferte dát media- ja diehtojuohkinovddideapmi šaddat Sámedikki boahtteáiggi sámi kulturáŋgiruššama guovddáš beallin .
Sametingets barne- og ungdomssatsing	Sámedikki mánáid- ja nuoraidáŋgiruššan
Sametinget har prioritert tiltak for samiske barn og unge som en av de viktigste innsats-områdene i denne valgperioden .	Sámediggi lea mearridan ahte doaibmabijut sámi mánáide ja nuoraide galget leat okta daid deaŧaleamos áŋgiruššansurggiin dán válgaáigodagas .
Samisk barne- og ungdomsplan er fulgt opp med et toårig barne- og ungdomsprosjekt .	Sámi mánáid- ja nuoraidplána čuovvuleapmin lea guovttejagi mánáid- ja nuoraidprošeakta .
Denne sektorovergripende satsingen setter spesielle krav og utfordringer for hele sametingssystemet , men spesielt for kulturrådet som forvalter støtteordninger som er viktige virkemidler for å realisere konkrete tiltak for samiske barn og unge .	Dát surggiidgaskasaš áŋgiruššan bidjá earenoamáš gáibádusaid ja hástalusaid oppa sámediggevuogádahkii , ja earenoamážit kulturráđđái mii hálddaša doarjjaortnegiid mat leat deaŧalaš váikkuhangaskaoapmin konkrehta doaibmabijuid duohtandahkamis sámi mánáide ja nuoraide .
En viktig suksessfaktor for Sametingets satsing vil nettopp være at tiltak initieres , prioriteres og gjennomføres av og for samiske barn og unge .	Sámedikki áŋgiruššama deaŧalaš lihkostuvvanbeallin lea nappo ahte sámi mánát ja nuorat vuolggahit , vuoruhit ja čađahit doaibmabijuid sámi mánáide ja nuoraide buorrin .
I tillegg til ordninger og tiltak som allerede eksisterer ønsker Sametinget en ekstra innsats rettet mot denne målgruppen , ikke minst i virkemiddelbruken .	Lassin ortnegiidda ja doaibmabijuide mat juo gávdnojit , dáhtošii Sámediggi liige áŋgiruššama dán olahusjovkui , ain juo váikkuhangaskaomiid geavaheamis .
Samarbeid og koordinering mellom prosjektledelsen og forvaltningsnivået er derfor nøkkelen til resultater .	Ovttasbargu ja koordineren prošeaktanjunnošiid ja hálddašandási gaskka attášii danne bohtosiid .
Samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttut
Sametinget merker seg med tilfredshet at Samisk kulturråd også i år har prioritert utgivelse av samiskspråklige barne- og ungdomspublikasjoner .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi kulturráđđi maiddái dánge jagi lea prioriteren sámegiel mánáid- ja nuoraidpublikašuvnnaid almmuheami .
Disse publikasjonene er særdeles viktige , og også fremtidige utgivelser må i hovedsak sikres med sterk finansiell medvirkning fra Sametinget .	Dát publikašuvnnat leat earenoamáš deatŧalaččat , ja Sámediggi oaidná ahte maiddái boahtteáiggi almmuhemiid ferte eanaš sihkkarastit Sámedikki nana ruđalaš doarjagiin .
Sametinget ber kulturrådet vurdere opprettelse av en egen permanent støtte-ordning for disse publikasjonene i Sametinget .	Sámediggi dáhttu kulturráđi árvvoštallat galggašii go Sámediggái ásahit sierra , bissovaš doarjjaortnega dáidda publikašuvnnaide .
Kulturrådet påpeker mangel på lesestoff / litteratur som både interesserer samiske barn og unge , og som samtidig ivaretar og styrker samisk språk .	Kulturráđđi lohká váilut lohkamuša / girjjálašvuođa mas sámi mánát ja nuorat sihke beroštit ja mii seammás várjalivččii ja ovddidivččii sámi giela .
Kulturrådet vil derfor opprette en egen stipendordning for ungdom som skriver for ungdom på samisk , samt prioritere utgivelser av barne- og ungdomslitteratur .	Danne áigu kulturráđđi ásahit sierra stipeandaortnega nuoraide geat čállet nuoraide sámegillii , ja bajás vuoruhit mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa almmuhemiid .
Dette er meget positive tiltak som Sametinget støtter fullt ut .	Dát leat hui buorit doaibmabijut maid Sámediggi ollásit doarju .
For å sikre en reell økning i produksjon av samisk barne- og ungdomslitteratur bør dette gjøres i samarbeid med med forlagene / SÁLAS .	Vai sihkkarasttášii duohta lassáneami sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa buvttadeamis , de fertešii bargat ovttas lágádusaiguin / SÁLAS:iin .
Kulturrådet vil videreføre prøveprosjektet « Dåjmalasj máná » også i 2000 .	Sámi kulturráđđi áigu joatkit « Dåjmalasj máná » prošeavtta maiddái 2000:s .
Sametinget ber kulturrådet vurdere å samordne innsatsområdene i dette prøveprosjektet med innsatsområdene i barne- og ungdomsprosjektet .	Sámediggi dáhttu kulturráđi árvvoštallat galggašii go heivehit dán geahččalanprošeavtta áŋgiruššansurggiid oktii mánáid- ja nuoraidprošeavtta áŋgiruššansurggiide .
Dette vil bidra til en bedre samordning mellom mål og virkemidler .	Dat livččii mielde buorideamen mihttomeriid ja váikkuhangaskaomiid ovttastahttima .
Sametinget registrerer at kulturrådet har prioritert midler til innkjøp av utstyr til bruk i formidling av samisk språk og kultur i barnehager .	Sámediggi oaidná ahte kulturráđđi lea ruđaid prioriteren biergasiidda mat mánáidgárddiin galget geavahuvvot sámi giela ja kultuvrra gaskkusteapmái .
Dette gjelder i hovedsak barnehager som ikke kommer inn under støtteordningen til samiske barnehager .	Dás lea eanaš sáhka mánáidgárddiin mat eai oaččo doarjaga sámi mánáidgárddiid doarjjaortnegis .
Sametinget vil i 2001 overta forvaltningen av dette tilskuddet , men det vil antagelig likevel være behov for kulturrådets støtte til de barnehagene som ikke er definert som samiske barnehager og som dermed ikke kommer inn under støtteordningen .	Sámediggi áigu 2001:s váldit badjelasas dán doarjaga , muhto lea várra ain dárbu kulturráđi doarjagii dain mánáidgárddiin mat eai leat definerejuvvon sámi mánáidgárdin ja mat danne eai oaččo doarjaga dán doarjjaortnegis .
Sametingets barne- og ungdomsarbeid prioriteres høyt av Sametinget også i 2001 statsbudsjettet , bl. a er det behov for kr 1 mill. i økning i denne tilskuddsordningen .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidáŋgiruššan vuoruhuvvo bajás maiddái 2001 stáhtabušeahtas , ja ea.ea. dán doarjjaortnegii lea dárbu 1 milj. kr. lasáhussii .
Driftsstøtte til samiske kulturhus	Doaibmadoarjja sámi kulturviesuide
Sametinget har i sak 21/99 behandlet Samlet plan for samiske kulturhus .	Sámediggi lea áššis 21/99 gieđahallan Sámi kulturviesuid ollislaš plána .
Her er det foretatt en ny prioritering både mht driftsfinansiering og investering .	Das lea ođđasis prioriterejuvvon sihke doaibmaruhtadeapmi ja investeremat .
Sametingets målsetting er fremdeles at eksisterende kulturinstitusjoner sikres driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Sámedikki áigumuššan lea ain ahte ferte sihkkarastit doaibmaruhtadeami dálá kulturásahusaide ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Fem etablerte og et planlagt kulturhus er prioritert på driftssiden .	Viđa ásahuvvon ja ovtta plánejuvvon kulturvissui lea prioriterejuvvon doaibmadoarjja .
Vedtaket og prioriteringen er fulgt opp i Sametingets budsjettet for 2000 , hvor denne tilskuddsordningen er økt med kr 1,6 mill. .	Dán mearrádusa ja prioriterema lea Sámediggi čuovvulan dikki 2000 bušeahtas , gos doarjjaortnegii lea lasihuvvon 1,6 milj. kr. .
Sametinget har i tillegg innlemmet tre nye kulturinstitusjoner i ordningen , som fra 2000 omfatter følgende : Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijti Jarnge , Várjjat Sámi Musea og Sámi Dáiddaguovddáš .	Sámediggi lea dasto váldán golbma ođđa kulturásahusa ortnegii mielde , mii 2000 rájes guoská dáidda : Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijte Jarnge , Várjjat Sámi Museá ja Sámi Dáiddaguovddáš .
Sametinget er klar over at denne økningen kun kortsiktig vil avhjelpe den prekære situasjonen til de prioriterte samiske kulturinstitusjoner , som i en årrekke har hatt svært dårlige vilkår .	Sámediggi diehtá ahte dát lasáhus ii čoavdde prioriterejuvvon sámi kulturásahusaid váttis dili eará go oanehis áigái . Dain leat ollu jagiid leamaš hui heajos eavttut .
Sametinget vil fortsatt arbeide for økning i rammen for driftsstøtteordningen , og det er i statsbudsjettet for 2001 foreslått en økning på kr 2,4 mill.	Sámediggi áigu ain bargat dan ala ahte doaibmadoarjjaortnega rámma lassánivččii , ja 2001 stáhtabušeahtas lea evttohuvvon 2,4 milj. kr. lasáhus .
Driftsstøtte til samiske kulturorganisasjoner	Doaibmadoarjja sámi kulturorganisašuvnnaide
Innenfor denne driftsstøtteordningen ble midlene til organisasjoner som prioriterer aktiviteter rettet mot barn og unge , økt ytterligere .	Dát doaibmadoarjjaortnet lassánii 1999:s ain eambbo organisašuvnnaide mat prioriterejit doaibmabijuid mánáide ja nuoraide .
Samisk kulturråd viser til stor økning i antall søknader fra organisasjoner / foreninger med ulike formål som ønsker å bli definert som samiske kulturorganisasjoner .	Sámi kulturráđđi lohká sakka lassánan organisašuvnnaid / servviid ohcamiid logu main leat iešguđetlágan ulbmilat ja mat dáhtošedje definerejuvvot sámi kulturorganisašuvdnan .
Kulturrådet mener det er skapt visse uklarheter i forhold til retnings-linjene og rammen for tilskuddsordningen .	Kulturráđđi oaivvilda ahte leat eahpečielggasvuođat doarjjaortnega njuolggadusaid ja rámma oktavuođas .
Sametinget merker seg kulturrådets påpekning av behov for en helhetlig gjennomgang av driftsstøtteordningene til både samiske hoved-organisasjoner og kulturorganisasjoner .	Sámediggi lea oaidnán ahte kulturráđđi lohká dárbun ollislaččat geahčadit sihke sámi váldoorganisašuvnnaid ja kulturorganisašuvnnaid doaibmadoarjjaortnegiid .
Sametinget vil prioritere dette arbeidet i 2000 .	Sámediggi áigu 2000:s prioriteret dán barggu .
Samisk forlagsdrift	Sámi lágádusdoaibma
Sametinget er enig med kulturrådet i at budsjettrammen for samisk forlagsstøtte ikke er tilfredsstillende .	Sámediggi doarju kulturráđi go lohká sámi lágádusdoarjaga bušeahttarámma dohkketmeahttumin .
I statsbudsjettet for 2001 foreslås en økning på kr 2,5 mill. .	2001 stáhtabušeahtas evttohuvvo 2,5 milj. kr. lasáhus .
Sametinget vil også ta initiativ til en klarere rollefordeling mellom Samisk lærermiddelsenter og samiske forlag hva gjelder produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu maid initieret barggu mii čielggadivččii Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid gaskasaš doaibmajuogadeami oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas .
Samisk tusenårssted - østsamisk museum	Sámi duhátjakhebáiki — nuortalaš musea
Sametinget er veldig fornøyd med den innsatsen Samisk kulturråd har gjort for å sikre drift og fremdrift i etableringen av et østsamisk museum .	Sámediggi lea hui duhtavaš Sámi kulturráđi bargguin sihkkarastit nuortalaš musea ásaheami ovdáneami .
Samordning	Ovttastahttin
For Sametinget er det viktig å føre en helhetlig kulturpolitikk samtidig som det er vesentlig å se næring og kultur i sammenheng .	Sámediggái lea deaŧalaš ovddidit ollislaš kulturpolitihka ja seammás áddet ealáhusa ja kultuvrra gaskavuođa .
Det er behov for en bred drøfting av hvordan en på best mulig måte kan forvalte samiske kulturmidler ( jf. Sametingsplanen 1998-2001 kap. 5 . Kultur og næring , pkt 5.4.2 s. 21 - 23 ) .	Lea dárbu viidát guorahallat mo buoremusat sáhtášii hálddašit sámi kulturruđaid ( gč. 1998-2001 Sámediggeplána kap. 5 Kultuvra ja ealáhusat čuo. 5.4.2 s. 36-38 ) .
Sametinget har igangsatt et arbeid med gjennomgang av organiseringen av Sametingets underliggende råd og deres oppgaver og funksjoner , sammen med strukturen i Sametingets tilskuddsordninger .	Sámediggi lea álggahan barggu mas galgá dikki vuollásaš ráđiid organiserema , bargguid ja doaimmaid árvvoštallat , ovttas dikki doarjjaortnegiid struktuvrrain .
Relevante framtidige organisatoriske alternativer skal vurderes , herunder ett eventuelt tilskuddsorgan .	Vejolaš boahtteáiggi molssaeavttut galget árvvoštallojuvvot , nu maiddái mo livččii dušše okta doarjjaorgána .
Sametinget er glad for kulturrådets innsats for å motvirke ubalanse i kjønnsfordelingen .	Sámediggi liiko go kulturráđđi áŋgiruššá sohkabeliid dássedeattokeahtesvuođa vuostá .
Sametinget er helt enig med kulturrådet i at det er nødvendig med økt oppmerksomhet om dette ved utformingen og planleggingen av rådets virksomhet , og ved fordeling av virkemidler .	Sámediggi lea áibbas ovttaoaivilis kulturráđiin go lohká dárbbašlažžan eambbo fuomášupmái dán birra go ráđi doaibma hábmejuvvo ja plánejuvvo , ja váikkuhangaskaomiid juogadeamis .
En bedre samordning i sametingssystemet på området vil bli igangsatt når likestillings-konsulenten har tiltrådt .	Go dásseárvokunsuleanta lea doaibmagoahtán , de galgá dán suorggis sámediggevuogádagas álggahuvvot buoret ovttastahttin .
4 .	4 .
Merknader til virksomheten i Samisk språkråd	1998-2001 Sámediggeplánas lea áigumuššan ahte « . .
I Sametingsplanen for perioden 1998 - 2001 er det en målsetting at « . .	sámi giellabargu nannejuvvo ja ovddiduvvo buot giellaguovlluin » .
samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner » .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis leat stuorra hástalusat giellabarggu oktavuođas .
Utenfor forvaltningsområdet for samisk språk vil det være spesielt viktig å styrke språkarbeidet , samt utvikle tilrettelagte opplæringstiltak i samisk språk .	Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde livččii earenoamáš deaŧalaš nannet giellabarggu ja ovddidit heivehuvvon oahpahusdoaibmabijuid jna. sámegielas .
Heving av språkets status krever engasjement , samt utvikling av tiltak over lengre tid .	Giela árvvu nannen gáibida beroštumi , ja ahte guhkit áigge badjel ovddida doaibmabijuid .
Sametinget har i behandlingen av statsbudsjettet for 2001 foreslått ca. kr 5 mill. til styrking av diverse språktiltak .	Sámediggi lea 2001 stáhtabušeahta gieđahallama oktavuođas evttohan 5 milj. kr. lasáhusa iešguđet gielladoaibmabijuid nannemii .
Samisk språkråd har i 1999 disponert et budsjett på kr 23,47 mill.	Sámi giellaráđđi lea 1999:s disponeren bušeahta mii lei kr. 23 470 000 .
Tilskudd til tospråklighet	Doarjja guovttegielatvuhtii
Sametinget har i sak 10/99 revidert retningslinjene for denne tilskuddsordningen .	Sámediggi lea áššis 10/99 revideren dán doarjjaortnega njuolggadusaid .
Intensjonen med endringen av kriteriene for tildeling var å lempe på kravene for tildeling slik at også private organisasjoner kan søke om støtte .	Áigumuš juogadaneavttuid rievdademiiguin lei ložžet gáibádusaid nu ahte maiddái priváhta organisašuvnnat sáhttet ohcat doarjaga .
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet , til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk ; Kárášjohka-Karasjok , Guovdageaidnu-Kautokeino , Deatnu-Tana , Porsáŋgu-Porsanger , Unjárga-Nesseby og Gáivuotna-Kåfjord , samt til Finnmark og Troms fylkes-kommuner .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juogadit stáhtalaš ruđaid sámi dulkonbálvalussii ja guovttegielatvuhtii . Ruđat galget juogaduvvot guđa gildii mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , Kárášjoga , Guovdageainnu , Deanu , Porsáŋggu , Unjárgga ja Gáivuona gielddaide , ja vel Finnmárkku ja Tromssa fylkkagielddaide .
Midlene for 1999 var på kr 16,65 mill. .	1999:s dagai dát kr. 16 650 000,- .
Tilskuddsordningen omfatter også andre lokale og regionale organer og andre i forvaltningsområdet for samisk språk som bruker samisk i forvaltningen .	Doarjjaortnegii gullet maid eará báikkálaš ja regiovnnalaš orgánat ja earát sámegiela hálddašanguovllus mat geavahit sámegiela hálddašeamis .
I tillegg kan det tildeles midler til tiltak utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasto sáhttá ruđaid juolludit maiddái doaibmabijuide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Sametinget registrerer at det er stor pågang av søkere på prosjektmidler , og at språkrådet i 1999 bare kunne gi tilsagn til en fjerdedel av søknadene .	Sámediggi oaidná ahte leat ollugat geat ohcet prošeaktaruđaid , ja ahte giellaráđđi 1999:s ii sáhttán addit doarjaga eará go njealjádasoassái .
Dette tilsier at prosjektmidlenes andel bør økes fordi prosjektene synes å ha stor betydning for utviklingen av samisk språk .	Dat muitala ahte lea dárbu lasihit prošeaktaruhtaoasi danne go prošeavttain orru stuorra mearkkašupmi sámegiela ovddideapmái .
Terminologi- og språkarbeid	Terminologiija- ja giellabargu
Samisk orddatabank er en orddatabase hvor samisk terminologi kontinuerlig registreres , og dette har stor betydning for vitalisering av samisk språk .	Sámi sátnebáŋku lea sátnediehtovuođđu mas sámi terminologiija registrerejuvvo álelassii , ja das lea deaŧalaš mearkkašupmi sámegiela ealáskuhttimii .
Det finnes i dag ca 6800 ord i basen , og det registreres mellom 80 og 100 ord / termer pr. dag .	Dál leat diehtovuođus sullii 6800 sáni , ja beaivválaččat registrerejuvvojit gaskal 80 ja 100 sáni .
Sametinget er positiv til at man utifra de erfaringene man har høstet med etablering av en orddatabase på nordsamisk også kunne forsøke å få igang lignende prosjekt på sør- og lulesamisk .	Sámediggi lea mielas , vásihusaid vuođul maid leat ožžon davvisámegiel diehtovuođu ásahemiin , geahččalit oažžut johtui sullasaš prošeavtta mátta- ja julevsámegielas .
Språkrådet har oppnevnt tre fagterminologigrupper med ansvar for kvalitetssikring av utviklet terminologi .	Giellaráđđi lea nammadan golbma fágatearbmajoavkku main lea ovddasvástádus sihkkarastit ovddiduvvon terminologiija kvalitehta .
Samisk språk har en kort tradisjon når det gjelder bruken av språket offisielt , samt forholdsvis kort skriftspråktradisjon .	Sámegiella ii leat guhká almmolaččat geavahuvvon , iige sámegiela čállingiellaárbevierru ge leat beare guhkki .
Dette betyr at også kompetansen må utvikles i takt med utviklingen av språket generelt for å nå de målene som er satt for utviklingen av språket .	Dat mearkkaša ahte giellagelbbolašvuohta ferte ovdánit ovttas giela ovdánemiin oppalaččat , vai jovssašii giellaovddidanáigumušaid .
Spesielle tegn i det samiske alfabetet skaper også ofte problemer i dataverdenen selv om problemet er forsøkt løst av datautvalget oppnevnt av Sametinget .	Earenoamáš mearkkat sámi alfabehtas dagahit maid dávjá váttisvuođaid dihtormáilmmis vaikke vel Sámedikki nammadan dihtorlávdegoddi leage viggan čoavdit dán váttisvuođa .
Samisk språkråd har begynt å registrere både eksisterende og nye ord / termer i ordatabasen .	Sámi giellaráđđi lea registreregoahtán sihke sániid mat gávdnojit ja ođđa sániid / tearpmaid .
Man har bl. a begynt å registrere ord fra K. Nielsens « Lappiske ordbøker » , navn på planter og ellers ord som brukes hver dag .	Lea earret eará registreregoahtán sániid maid lea viežžan Konrad Nilsena sátnegirjjiin , šattuid namaid ja muđuid beaivválaš sániid .
Sametinget er fornøyd med at ny terminologi godkjennes , og med at orddatabanken stadig utvikles .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi 1999:s lea dohkkehan terminologiijaid , ja diggi lea duhtavaš go dat dahkkojuvvo ja go sátnebáŋku dađistaga ovddiduvvo .
I tillegg til å godkjenne terminologi gransker rådet også lærebokmanuser .	Giellaráđi bargun lea maid suokkardit oahppogirjemanusiid .
Formålet med den språklige granskingen er å kvalitetssikre språket i læremidler som utgis .	Ulbmil gielalaš suokkardemiin lea sihkkarastit giela oahpponeavvuin mat almmuhuvvojit .
Normalt bruker Samisk språkråd eksterne konsulenter til å vurdere språket i manuser , og språkrådet gransker den eksterne vurderingen .	Giellaráđđi geavaha dábálaččat olggobeali konsuleanttaid giela árvvoštallamii manusiin , ja giellaráđđi fas suokkarda olggobeali árvvoštallama .
Sametinget registrer at språkrådet i 1999 har gransket en del lærebokmanuser , og vurderer dette arbeidet som vesentlig i forhold til utvikling av samisk språk .	Sámediggi oaidná ahte giellaráđđi 1999:s lea suokkardan oahppogirjemanusiid , ja árvvoštallá dán barggu deaŧalažžan sámegiela ovddideami ektui .
Tospråklighet og vitalisering av samisk språk	Guovttegielatvuohta ja sámegiela ealáskahttin
Sametinget registrerer at Samisk språkråd i 1999 i tildeling av prosjektmidler har prioritert prosjekter som fremmer og styrker fremtidige samiske språkkompetanse , prosjekter som synliggjør samisk språk , informasjon om samisk språk , samarbeidsprosjekter som dekker et større område og tiltak som fremmer samisk språk blant barn og unge .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi 1999 prošeaktaruđaid juogadeamis lea prioriteren prošeavttaid mat ovddidit ja nannejit guovllu boahttevaš sámegiel gelbbolašvuođa , prošeavttaid mat oainnusindahket sámegiela , dieđuid sámegiela birra , ovttasbargoprošeavttaid mat gokčet stuorát guovllu ja doaimmaid mat ovddidit sámegiela mánáid ja nuoraid gaskkas .
Sametinget er særlig fornøyd med at språkrådet følger opp tingets målsetting i forhold til vedtatt planverk der barn og unge er prioritert målgruppe .	Sámediggi lea earenoamáš duhtavaš go giellaráđđi čuovvula dikki áigumuša mearriduvvon plánaid ektui main mánát ja nuorat lea prioriterejuvvon joavkun .
Samisk språkråd har vedtatt å gi en språkmotivasjonspris til personer / institusjoner organisasjoner som særlig arbeider i forhold til språkrådets formålsparagraf .	Sámi giellaráđđi lea mearridan addit giellamovttiidahttinbálkkašumi olbmuide / organisašuvnnaide mat barget earenoamážit giellaráđi ulbmilparagráfa ektui .
Prisen er på kr 10. 000,- og et diplom utarbeidet av en kunstner .	10 000,- . ja muhtun dáiddára ráhkadan diploma .
Det er utarbeidet retningslinjer for utdeling av prisen .	Bálkkašumi juogadeapmái leat ráhkaduvvon njuolggadusat .
Sametinget bifaller tiltaket .	Sámediggi lea mielas dása .
Språkbrukskartlegging	Giellageavahankárten
Samisk språkråd har i 1999 igangsatt et prosjekt med språkbrukskartlegging .	Sámi giellaráđđi lea 1999:s álggahan prošeavtta mii galgá giela kártet .
Kartleggings-prosjektet er beregnet å koste kr 1,16 mill. .	Prošeakta lea meroštuvvon máksit kr. 1 160 000,- ja bistá guokte jagi .
Kartlagt data skal brukes til dokumentasjon av språkets stilling i Norge .	Kártejuvvon dieđuid galgá geavahit giela árvvu kártemii Norggas .
Prosjektet har egen styringsgruppe , og skal avsluttes i 2001 .	Prošeavttas lea sierra stivrenjoavku , ja galgá loahpahuvvot 2001:s .
Sametinget har forventninger til at dette materialet vil være et godt grunnlag for framtidig målrettet innsats for samisk språk .	Sámediggi vuordá ahte dát ávdnasat livčče buorrin vuođđun mihttomearálaš áŋgiruššamis sámegiela ovddas boahtteáiggis .
Tolkeprøve- og autorisasjonsordning	Dulkongeaččaleami ortnet ja autoriserenortnet
For sikring av kvalitet på tolketjenester er det opprettet en tolkeprøve- og autorisasjons-ordning .	Sihkkarastin dihte kvalitehta dulkonbávalusain , lea ásahuvvon dulkongeahččaleami ortnet ja autoriserenortnet .
Tolkeprøven vil gi yrkesaktive tolker mulighet til å få dokumentert sin kompetanse .	Dulkongeahččaleapmi galgá dahkat dulkkaide vejolažžan duođaštit gelbbolašvuođaset .
Sametinget registrerer at Samisk språkråd i 1999 har gitt autorisasjonsbevilling til 2 tolker .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi 1999:s lea addán autorisašuvnna guovtti dulkii .
Utdanningsstipend for samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Siden 1997 har språkrådet hatt ansvar for tildeling av utdanningsstipend for samisk ungdom .	1997 rájes lea leamaš giellaráđi ovddasvástádussan juogadit sámi nuoraid oahppostipeandda .
Stipendet deles ut etter retningslinjer som Sametinget har vedtatt .	Stipeanda juogaduvvo njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
Rammen for stipendet er på kr 850 000 , dvs. det samme som i 1997 .	Stipeandda rámman lea kr. 850 000,- mii lea seamma go 1997:s .
Antallet elever som har søkt på utdanningsstipend har økt betraktelig .	Ohppiid lohku geat ohcet dán oahppostipeandda lea lassánan viehka ollu .
Bare i løpet av to år har søkermassen økt med 60 , og dermed har stipendets andel pr. elev blitt redusert i forhold til forrige skoleår .	Dušše guokte maŋimuš jagiid lea lohku lassánan 60:iin , ja danne lea oassi maid oahppit ožžot stipeandan maid unnon ovddeža ektui .
Stipendet har søkere fra hele landet .	Stipeanddas leat ohccit miehtá riikka .
Dersom stipendet skal ha den forventede effekten i forhold til formålet , må rammen økes .	Jos stipeanddas galggaš leat dat váikkuhus mii ulbmilis čuožžu , de ferte rámma stuorrut .
Sametinget vil i forbindelse med budsjettet for 2001 vurdere en eventuell økning av rammen for stipendet .	Sámediggi áigu 2001 bušeahta oktavuođas árvvoštallat stipeandda rámma vejolaš lasiheami .
Informasjon og språklig rådgiving	Diehtojuohkin ja gielalaš neavvun
Samisk språkråd skal veilede brukere i språkspørsmål og dermed bruker sekretariatet mye av sin tid til å besvare ulike henvendelser .	Sámi giellaráđđi galgá oaivadit geavaheddjiid giellaáššiin , ja čállingoddi geavaha ollu áiggi vástidit iešguđetlágan gažaldagaid .
Samisk språkråd får fortsatt daglig telefon-henvendelser fra ulike hold .	Sámi giellaráđđái riŋgejit ain beaivválaččat feara gos .
I 1999 har administrasjonen svart på ca. 2000 terminologi- og språkhenvendelser .	1999:s lea hálddahus vástidan sullii 2000 terminologiija- ja giellagažaldagaid .
Samisk språkråd har i 1999 deltatt på ulike informasjonsmøter hvor man bl.a. har informert om samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea 1999:s leamaš iešguđetlágan diehtojuohkinčoahkkimiin gos earret eará lea muitalan sámelága giellanjuolggadusaid birra .
Språkrådet har i 1999 utgitt et dobbeltnummer av informasjonsheftet Språknytt .	Hálddahus lea maid leamaš mielde NRK Sámi Radio prográmmaráiddus Giellamet .
Ellers har språkrådet bidratt med informasjon og veiledning til samiske aviser og samiske forlag .	Muđui lea giellaráđđi veahkehan sámi aviissaid ja sámi lágádusaid dieđuiguin ja oaivademiin .
Sametinget ser at Samisk språkråd i hele 1999 har registrert aktiviteten på språkrådets websider .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi oppa 1999:s lea registreren doaimmas giellaráđi websiidduin .
Statistikken viser at antall brukere har økt med 50 % fra 1998 .	Logut čájehit ahte leat 50 % eambbo geavaheaddjit go 1998:s .
5 .	5 .
Merknader til virksomheten i Samisk næringsråd	Mearkkašumit Sámi ealáhusráđi doibmii
Jordbruk	Eanadoallu
Samisk næringsråd har gjennom sine bevilgninger realisert hovedmålsettingene for Sametingets jordbrukspolitikk i henhold til vedtatte jordbruksplan .	Sámi ealáhusráđđi lea juolludusaidisguin duohtandahkan Sámedikki eanadoallopolitihka váldo mihttomeriid mearriduvvon eanadoalloplána mielde .
Ved fordeling av støtte fra Samisk utviklingsfond har jordbruket økt sin andel fra 12,4% i 1997 , 13,6% i 1998 og til 15% i 1999 .	Sámi ovddidanfoandda doarjaga juogadeamis lea eanadoalu oassi , mii 1997:s lei 12,4 % lassánan 13,6 % 1998:s ja 15 % 1999:s .
Virkemidlene synes å treffe målgruppen på en god og tilfredsstillende måte .	Váikkuhangaskaoamit orrot vuohkkasit ja bures deaivamin olahusjoavkku .
Samisk næringsråd peker på at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å ivareta den politiske målsetningen til Sametinget ettersom man her vil ivareta en bruksstruktur som faller utenom de ordinære virkemiddelordningene i jordbruket .	Sámi ealáhusráđđi lohká ahte muhtumin sáhttá leat váttis gozihit Sámedikki politihkalaš áigumuša danne go dat dáhtošii gozihit dakkár doallostruktuvrra masa eanadoalu dábálaš váikkuhangaskaoamit eai guoskka .
Samisk næringsråd har prøvd å motvirke de høye maskinkostnadene i jordbruket gjennom å innføre maskinringer , slik at kostnadene for den enkelte gårdbruker skal bli mindre .	Sámi ealáhusráđđi lea mášiidnarieggáiguin viggan caggat daid stuorra mášiidnagoluid mat eanadoalus leat , vai ovttaskas eanadoalli golut unnošedje . Guolásteapmi
Samisk næringsråd har i 1999 bevilget kr 3 665 374 til fiskeriformål , dvs en nedgang på 32 % fra 1997 .	Sámi ealáhusráđđi lea 1999:s juolludan kr. 3 665 374,- guolástanulbmiliidda , ja dat lea 1997 rájes 32 % vuoládus .
Denne nedgangen kan skyldes næringsrådets moderate deltagelse i utbygging og modernisering av land- og mottaksstasjoner .	Sivvan dán vuoládussii sáhttá leat go ealáhusráđđi ii leat nu viššalit searvan gádde- ja vuostáiváldinstašuvnnaid huksemii ja ođasmahttimii .
Imidlertid har støttefordelingen til fiskeflåten holdt seg stabil .	Doarjja fatnasiidda gal lea bisson seamma dásis .
Samisk næringsråd har prioritert støtte til båter mindre enn 35 fot og som ikke er eldre enn 15 år , iht. Sametingets prioritering .	Sámi ealáhusráđđi lea Sámedikki prioriteremiid mielde prioriteren fatnasiid mat leat unnibut go 35 juolggi ja mat eai leat boarráseabbo go 15 jagi .
Det er imidlertid verd å merke seg at dette kan skape problemer ved finansiering av fiskebåt , samt problemer med å skaffe seg kvoterettigheter i fiske .	Dattetge lea veara mearkkašit ahte dát sáhttá dagahit váttisvuođaid bivdofatnasiid ruhtadeami oktavuođas , ja váttisvuođaid go galgá fidnet earrevuoigatvuođaid bivdui .
Båtene som kjøpes i dag er forholdsvis kostbare og det er derfor behov for flere finansieringskilder , f. eks SND , men de prioriterer båter over 15 meter .	Fatnasat maid dál ostet leat viehka divrasat , ja danne lea dárbu eambbo ruhtadangálduide , omd. SND:ii , muhto dat prioritere fatnasiid mat leat stuorábut go 15 mehtera .
I 1999 har det vært vanskelig for en fisker å kjøpe ny båt , fordi det ikke deles ut rekrutteringskvoter .	1999:s lea guolásteddjiide leamaš váttis ođđa fatnasa oastit danne go eai juoge rekrutereneriid .
En må ha en gammel båt med kvote hvor man kan flytte kvoten fra den gamle båten .	Bivdis ferte leat boares fanas mas lea earri , ja dan sáhttá sirdit ođđa fatnasii .
Sametinget vil be Samisk næringsråd vise disse to områdene spesiell oppmerksomhet i år 2000 , slik at fiskerne ikke blir skadelidende på grunn av forskjellige prioriteringsområder fra finansieringskildene og manglende kvoterettigheter .	Sámediggi áigu 2000:s dáhttut Sámi ealáhusráđi bidjat earenoamáš fuomášumi dán guovtti áššái , vai guolásteaddjit eai vahágahttojuvvo danne go ruhtadeddjiin eai leat ovttalágan prioriterensuorggit ja go leat váilevaš earrevuoigatvuođat .
Industri / bygg og anlegg	Industriija / huksen- ja rusttetdoaibma
Posten , industri / bygg og anlegg hadde en reduksjon på ca 5 % fra 1997 til 1998 , imidlertid har aktivitetene tatt seg opp i 1999 med en støtte på kr 4 630 000,- som utgjorde 20,9% av de totale støttemidlene .	Poasttas , industriijas / huksen- ja rusttetdoaimmas lei 5 % vuoládus 1997 rájes 1998 rádjai . 1999:s leat doaimmat dattetge lassánan kr. 4 630 000,- doarjagiin , mii dagai 20,9 % buot doarjjaruđain .
Duodji	Duodji
Sametingets vedtak i sak 25/99 Duodji - kultur , fag og næring tar til ordet for å opprette et utviklingsprogram for duodji .	Sámedikki mearrádus áššis 25/99 Duodji — kultuvra , fága ja ealáhus , lohká ahte galgá ásahuvvot ovddidanprográmma duodjái .
Sametinget registrerer at næringsrådet vil ta initiativ for å iverksette programmet .	Sámediggi oaidná ahte ealáhusráđđi áigu dahkat dan maid lea dárbu vai prográmma álggahuvvošii .
Samisk næringsråd foreslår nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mandat , innhold , tidsplan og organisering av programmet .	Sámi ealáhusráđđi evttoha nammadit sierra bargojoavkku mii galgá plánii evttohit mandáhta , sisdoalu , áigeplána ja organiserema , ja Sámediggi lea mielas dasa .
Kvinners rolle	Nissoniid sadji
Sametinget er glad for det arbeidet Samisk næringsråd gjør når det gjelder å gi støtte til kvinner som starter en næringsvirksomhet .	Sámediggi liiko go Sámi ealáhusráđđi addá doarjaga nissoniidda mat álggahit ealáhusdoaimma .
Sametinget registrerer imidlertid at støtten til kvinnelige etablere er blitt redusert med 11,8% fra 37,8% i 1998 til 26% i 1999 .	Sámediggi oaidná dattetge ahte doarjja nissoniidda geat áiggošedje álggahit fitnodaga lea unnon 11,8 % 1999:s , 1998:s dat lei 37,8 % ja 1999:s dušše 26 % .
Dette er en svært negativ utvikling og langt fra den ideelle andelen på 50% .	Dát lea hui heajos rievdan ja guhkkin eret das mo galggašii , namalassii 50 % .
Sametinget ber næringsrådet kartlegge årsakene til denne utviklingen og fremme forslag for Sametinget .	Sámediggi dáhttu ealáhusráđi kártet mii lea sivvan dán rievdamii ja ovddidit evttohusa Sámediggái .
Regjeringens Nord-Norge utvalg	Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegoddi
Sametinget legger stor vekt på det arbeidet som utvalget gjør .	Sámediggi atná lávdegotti barggu hui deaŧalažžan .
For Sametinget fungerer utvalget bl.a. som en arena for formidling av ideer i tråd med eget planverk , hvor man ønsker å ivareta det samiske perspektivet på de ulike sektorene .	Lávdegoddi doaibmá Sámediggái ea.ea. arenan mii doalvu earáide dikki jurdagiid iežas plánaid vuođul , gos dáhtošii gožihit sámi perspektiivva dáin surggiin .
Gjennom dette arbeidet har de regionale myndighetene og Sametinget blitt mer fokusert på å styrke det regionale handlingsprogrammet , hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene på regionalt nivå .	Dáinna bargguin leat regiovnnalaš eiseválddit ja Sámediggi oaidnigoahtán deaŧalažžan nannet regiovnnalaš doaibmaprográmma , gos nášuvnnalaš politihka prosedyrat ja rutiinnat buorebut heivehuvvojit regiovnnalaš dási mihttomeriide .
Dette betyr sterkere medinnflytelse , sterkere regional forankring og forvaltning av de virkemidler som benyttes til næringsutvikling i den nordlige landsdelen .	Dát mearkkaša nannoseabbo mieldeváikkuheami , nannoseabbo regiovnnalaš gullevašvuohta ja stuorát oasi hálddašeapmi váikkuhangaskaomiin mat geavahuvvojit davimus riikkaoasi ealáhusovddideapmái .
Det tas sikte på å fremme en egen proposisjon som kan bidra til en mer fokusert dialog med sentralmyndighetene på de temaene som behandles .	Áigumuššan lea ovddidit sierra proposišuvnna mii sáhttá leat mielde buorideamen gulahallama guovddášeiseválddiiguin dain fáttáin mat gieđahallojuvvojit .
Samordning og samarbeid	Ovttastahttin ja ovttasbargu
Samisk næringsråd peker på at Sametinget har en utfordring i å operasjonalisere sitt eget planverk .	Sámi ealáhusráđđi lohká leat hástalussan Sámediggái iežas plánaid operašonaliseret .
Sametingsplanen for inneværende periode og Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder gir klare forutsetninger , prinsipper , utfordringer og innsatsområder som er relevante for det videre arbeidet i Samisk næringsråd .	Dán áigodaga Sámediggeplánas ja Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas leat čielga eavttut , prinsihpat , hástalusat ja áŋgiruššansuorggit maiguin lea deaŧalaš Sámi ealáhusráđđái viidáseappot bargat .
Samisk næringsråd , i likhet med Samisk kulturråd , påpeker behovet for samordning av virkemiddelbruk internt i Sametinget , blant annet i forhold til Samisk kulturråd , men også eksternt i forhold til andre virkemiddelaktører .	Sámi ealáhusráđđi lohká , nugo Sámi kulturráđđi ge , siskkáldasat Sámedikkis dárbun ovttastahttit váikkuhangaskaomiid geavaheami earret eará Sámi kulturráđi ektui , muhto maiddái olgguldasat eará váikkuhangaskaoapmeaktøraid ektui .
Sametinget merker seg at Samisk næringsråd i sterkere grad enn tidligere ønsker å være premissgiver for næringsutviklingen i samiske områder .	Sámediggi oaidná ahte Sámi ealáhusráđđi nannosabbot go ovdal dáhtošii bidjat eavttuid sámi guovlluid ealáhusovddideapmái .
Selv om Samisk næringsråd til nå har hatt en meget forskjellig tilnærming til søkerne enn hva SND har , står ikke Samisk næringsråd i dag fram som en egen selvstendig virkemiddelaktør med en klar profil og et selvstendig alternativ .	Vaikke vel Sámi ealáhusráđis dán rádjái lea leamaš hui ollu earalágan doaibma ohcciid ektui go SND:s lea , de ii leat Sámi ealáhusráđđi dál makkárge iešheanalis váikkuhangaskaoapmeakt ¸ran čielga profiillain ja ieđheanalis molssaeavttuin .
Samisk næringsråd peker på at det er viktig for Sametinget å delta i programarbeid i ulike fora for å ivareta sin politikk og sine strategier .	Sámi ealáhusráđđi lohká deaŧalažžan Sámediggái leat mielde iešguđet foraid prográmmabargguin gozihan dihte politihkas ja strategiijaidis .
Her kan spesielt nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Dás sáhttá namuhit Sis-Finmárkku nuppástuhttinprográmma ja Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti .
Samarbeidet internt i Sametinget	Sámedikki siskkáldas ovttasbargu
Sametinget registrerer at Samisk næringsråd ser behov for at samarbeid og informasjonsflyt internt i Sametinget forbedres , og at rollefordelingen mellom hovedadministrasjonen og Samisk næringsråd som fagorgan avklares .	Sámediggi oaidná ahte Sámi ealáhusráđđi lohká dárbbašlažžan buoridit dikki siskkáldas ovttasbarggu ja dieđuid biđgema , ja ahte rollajuogadeapmi váldohálddahusa ja Sámi ealáhusráđi fágaorgánan gaskka čielggaduvvo .
Dette gjelder spesielt i saker som berører næringsliv og sysselsetting .	Dás lea earenoamážit sáhka áššiin mat gusket ealáhusaide ja barggolašvuhtii .
Samisk næringsråd savner klare linjer når det gjelder hvem som har ansvar for disse spørsmålene .	Sámi ealáhusráđđi váillaha linjáid mat čielgasit muitalivčče geas ja guđe dásis lea ovddasvástádus dáin áššiin .
Sametinget har igangsatt et arbeid med gjennomgang av organiseringen av Sametingets underliggende råd , og deres oppgaver og funksjoner , sammen med strukturen i Sametingets tilskuddsordninger .	Sámediggi lea álggahan barggu mas galgá dikki vuollásaš ráđiid organiserema , bargguid ja doaimmaid árvvoštallat , ovttas dikki doarjjaortnegiid struktuvrrain .
Relevante framtidige organisatoriske alternativer skal vurderes , herunder ett eventuelt tilskuddsorgan .	Vejolaš boahtteáiggi molssaeavttut galget árvvoštallojuvvot , nu maiddái mo livččii dušše okta doarjjaorgána .
6 .	6 .
Avsluttende merknader	Loahppamearkkašumit
Sametinget er fornøyd med at det i 1999 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i	Sámediggi lea duhtavaš go buot vuollásaš ráđiin lea 1999:s dahkkojuvvon viiddis ja fágalaččat buorre bargu .
Sametinget tar til etterretning de årsmeldingene som er lagt frem .	Sámediggi váldá diehtun jahkedieđáhusaid mat lea ovddiduvvon .
Merknad nr. 1 , AP ’ s sametingsgruppe v / Willy Ørnebakk :	Mearkkašupmi 1 áirasis Willy Ørnebakk , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe er positiv til at det er igangsatt et arbeid med gjennomgang av organiseringen av underliggende råd , herunder oppgaver , funksjoner og strukturen i tilskuddsordningene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea mielas bargui mii lea álggahuvvon vuollásaš ráđiid organiserema ektui , maiddái bargguid , doaimmaid ja doarjjaortnegiid struktuvrra ektui .
Samisk kulturminneråd - Samarbeid med den øvrige forvaltningen	Sámi kulturmuitoráđđi — ovttasbargu eará hálddašemiin
Befaringer ved tiltak av forskjellig art medfører betydelige kostnader for de berørte .	Sierralágan doaibmabijuid dárkkistemiid oktavuođas šaddet stuorra máksámušat daidda geaidda ášši guoská .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at det tas initiativ til en best mulig samordning mellom SKR og den berørte fylkeskulturetaten ved befaringer med sikte på å redusere kostnadene for alle parter .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku dáhttu bargat dan ala ahte nu bures go vejolaš ovttastahttit Sámi kulturmuitoráđi ja guoskevaš fylkkakulturossodaga bargguid dárkkistemiid oktavuođas , seastin dihte buot oasálaččaid goluid .
Samisk kulturråd - driftsstøtte	Sámi kulturráđđi — doaibmadoarjja
Sametingsrådets forsikringer i november 99 - plenum om at alle samer har like muligheter til å søke tilskudd til arrangementer uansett hvordan man har valgt å organisere seg , er blitt meget positivt mottatt .	Dáhkidusat maid Sámediggeráđđi buvttii 1999 skábmamánu dievasčoahkkimis das ahte buot sápmelaččain , beroškeahttá das mo leat organiserejuvvon , leat seamma vejolašvuođat ohcat doarjaga doaluide , leat hui bures vuostáiváldojuvvon .
Etter å ha tatt opp problematikken med driftsstøtteordninger til hoved- og kultur-organisasjonene er Arbeiderpartiets sametingsgruppe godt fornøyd med at en gjennomgang av disse skal skje i år 2000 .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea hui duhtavaš dainna go ášši mii guoská váldo- ja kulturorganisašuvnnaid doaibmadoarjjaortnegii galgá geahčaduvvot 2000-jagis , maŋŋá go leat dan ovddidan .
Samisk næringsråd	Sámi ealáhusráđđi
Jordbruk	Eanadoallu
Det er helt riktig at Sametingets virkemidler settes inn for å stimulere til lavere driftsutgifter for den enkelte gårdbruker gjennom å prioritere fellestiltak .	Lea áibbas riekta ahte Sámedikki váikkuhangaskaoamit geavahuvvojit dasa ahte oččodit ovttaskas eanadoalli doaibmagoluid unnibun oktasašdoaimmaid prioriteremiin .
Ettersom det for tiden er mye brukt utstyr av god kvalitet tilgjengelig på markedet som følge av mange bruksnedleggelser vil det være mulig å redusere kostnadene enda mer .	Danne go dál gávdnojit ollu čábbát geavahuvvon neavut ollu dálloheaittihemiid geažil , lea vejolaš geahpedit máksámušaid ain eambbo .
Sametinget ber om at investeringsstøtte også ytes til nyere brukte maskiner som omsettes gjennom maskinfirma .	Sámediggi bivdá maiddái ahte addit investerendoarjaga ođđaset mašiinnaide mat vuvdojuvvojit mášenfitnodagaid bokte .
Det er for tiden et svært stramt marked for omsetning av brukte båter .	Guolásteapmi Dál leat ollugat geat áiggošedje oastit geavahuvvon fatnasiid .
Sametinget ber SNR om å bruke fleksibilitet slik at fiskere bosatt innenfor SUF ' s virkeområde ikke får problemer med å få tak i båter som følge av forvaltningsrutiner .	Sámediggi dáhttu Sámi ealáhusráđi geavahit dávggasvuođa nu ahte guolásteddjiide geat leat Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllus , ii šatta váttisin hálddašanrutiinnaid geažil fidnet fatnasiid .
Forslag 1 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
Samisk forlagsdrift : ( s.5 )	Sámi lágadusdoaibma ( s. 5 )
Tilføyelse ( siste setning ) : " Det understrekes at Samisk læremiddelsenter ikke skal ha noen forlagsrolle i produksjon av samiske læremidler , men kan bidra til å skaffe læremidler på områder der forlag ikke makter oppgaven tilfredsstillende .	Lasáhus ( maŋemus cealkka ) : « Deattuhuvvo ahte Sámi oahppneavvoguovddážis ii galgga leat lagádusdoaibma sámi oahpponeavvuid ráhkadeamis , muhto sáhttá leat veahkkin dábuhit oahpponeavvuid dalle go lágádusat eai nákce dan dahkat dohkálaččat .
Dette kan bl.a. gjøres med metodisk utviklingsarbeid og overordnet prosjektstyring , samt evaluering og godkjenning av prosjekter og ferdige læremidler . "	Dan sáhttá dahkat metodalaš ovdánahttinbargguin ja prošeavttaid bajit dási prošeaktastivremiin , ja gárvves oahpponeavvuid loahpalaš árvvoštallamiin ja dohkkehemiin . »
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslag 1 ble oversendt Sametingsrådet .	Eavttuhus 1 sáddejuvvo Sámediggeráđđái .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
3 .	3 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
4 .	4 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
5 .	5 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
6 .	6 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
7 .	7 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
8 .	8 .
Per Solli Ragnhild Nystad	Per Solli Ragnhild Nystad
9 .	9 .
Klemet Erland Hætta Nils Henrik Måsø	Klemet Erland Hætta Nils Henrik Måsø
10 .	10 .
Geir Tommy Pedersen Per Solli	Geir Tommy Pedersen Per Solli
11 .	11 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
12 .	12 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
1 .	1 .
Generelt	Oppalaččat
Sametinget merker seg at de underliggende rådene står overfor flere store utfordringer i årene fremover , og at det fremdeles er et sterkt behov for en administrativ styrking for at de underliggende rådene skal fylle de oppgavene de er tillagt og de målsettingene de har satt seg .	Sámediggi oaidná ahte vuollásaš ráđiin leat boahttevaš jagiid stuorra hástalusat , ja ahte ain lea stuorra dárbu nannet hálddahusaid vai ráđit basttášedje bargat daid bargguid maid galggašedje ja ollašuhttit áigumušaideaset .
Sametinget merker seg også behovet for samarbeid og samordning internt i sametingssystemet .	Sámediggi lea maid oaidnán ahte lea dárbu siskkáldasat Sámedikki vuogádagas buorebut ovttas bargat ja barggu buorebut ovttastahttit .
Sametinget ser det som viktig at det utvikles rutiner for samarbeid internt i sametingssystemet , og i forhold til Sametingets samarbeidsaktører .	Sámediggi atná deaŧalažžan ovddidit ovttasbargorutiinnaid siskkáldasat Sámedikki vuogádagas , ja maid Sámedikki ovttasbargoaktøraid ektui .
Sametinget ønsker en lik struktur for oppbyggingen av årsmeldingene for de underliggende fagrådene .	Sámediggi dáhtošii vuollásaš fágaráđiid jahkedieđáhusain ovttalágan struktuvrra .
2 .	2 .
Merknader til virksomheten i Samisk kulturminneråd	Mearkkašumit Sámi kulturmuitoráđi doibmii
Samisk kulturminneråd har ansvar for tildeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samisk kulturminneprosjekter .	Lea Sámi kulturmuitoráđi ovddasvástádussan juogadit ja máksit jahkásaš doarjjaruđaid sámi kulturmuitoprošeavttaide .
For 1999 utgjorde tilskuddsrammen kr 700.000,- .	1999:s lei dán doarjjarámmas oktiibuot kr. 700.000,- .
Søknads-massen utgjorde en ramme på kr 1.597.990,- slik at det var få søknader som kunne prioriteres i 1999 .	Ohcamat ledje oktiibuot kr. 1.597.990,- ovddas , ja danne ii sáhttán 1999:s nu galle ohcama prioriteret .
Museum	Museá
Samisk kulturminneråd har foruten en koordinerende rolle i forhold til østsamisk museum , også påtatt seg den museumsfaglige rollen i sametingssystemet .	Sámi kulturmuitoráđđi lea earret koordinerendoaimma nuortalaš musea ektui , maiddái váldán badjelasas sámediggevuogádaga museáfágalaš doaimma .
Sametinget er veldig fornøyd med kulturminnerådets arbeid med samisk museumspolitikk i 1999 , både med initiering av en samisk museumskonferanse , og også som fagpolitisk rådgiver for Sametinget .	Sámediggi lea hui duhtavaš kulturmuitoráđi bargguin sámi museápolitihkain 1999:s , sihke danne go vuolggahii jurdaga lágidit sámi museákonferánssa , ja maid ráđi bargguin fágapolitihkalaš ráđđeaddin Sámediggái .
Kulturminne-rådet har etter oppdrag fra Sametinget igangsatt en utredning om en fremtidig organiserings- og styringsstruktur for samiske museer .	Kulturmuitoráđđi lea Sámedikki gohččuma vuođul , álggahan čielggadanbarggu boahttevaš organiseren- ja stivrenstruktuvrra birra sámi museáide .
Sametinget ser fram til behandlingen av utredningen .	Sámediggi mielas vuorddaša čielggadusa beassat gieđahallat .
Samisk tusenårssted - østsamisk museum	Sámi duhátjahkebáiki — nuortalaš musea
Sametinget er veldig fornøyd med den innsatsen Samisk kulturminneråd og Samisk kulturråd har gjort for å sikre drift og fremdrift i etableringen av et østsamisk museum .	Sámediggi lea hui duhtavaš Sámi kulturmuitoráđi ja kulturráđi bargguin sihkkarastit nuortalaš musea ásaheami ovdáneami .
Rådene har med solid faglig innsikt og rask oppfølging bidratt sterkt til fremdriften i saken .	Ráđit leat nana fágalaš áddejumiin ja jođánis čuovvulemiin leamaš nannosit mielde dán ovdáneamis .
Regjeringen v / Kulturdepartementet har på tampen av 1999 endelig « bekreftet » at østsamisk museum skal etableres som Samisk tusenårssted innen 2005 .	Ráđđehus lea Kulturdepartemeantta bokte 1999 loahpas viimmat « duođaštan » ahte nuortalaš musea galgá ovdal 2005 loahpa ásahuvvot sámi duhátjahkebáikin .
Sametinget har bedt kulturminnerådet koordinere det videre arbeidet , både med hensyn til sikring av driften i 2000 og forberedelser av investeringer i 2001 .	Sámediggi lea dáhtton kulturmuitoráđi koordineret viidáset barggu , sihke doaimma sihkkarastima dáfus 2000:s ja 2001 investeremiid válmmašteami dáfus .
Samisk skjelettmateriale ved Universitetet i Oslo	Sámi dákteriggeávdnasat Oslo universitehtas
Sametinget er meget fornøyd med arbeidet Samisk kulturminneråd har gjort i forbindelse med saken om Samisk skjelettmateriale ved Anatomisk institutt .	Sámediggi lea hui duhtavaš bargguin maid Sámi kulturmuitoráđđi lea dahkan anatomalaš instituhta sámi dákteriggeávdnasiid ášši oktavuođas .
Samisk kulturminneråd har bidratt sterkt til fremgang i saken .	Sámi kulturmuitoráđđi lea leamaš nannosit mielde ovdánahttimin ášši .
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametinget registrerer at Samisk kulturminneråd også i 1999 har hatt en del internasjonale engasjement .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđis leat maiddái 1999:s leamaš riikkaidgaskasaš doaimmat .
Sametinget er meget positiv til at Samisk kulturminneråd deltar aktivt i det norsk-russiske miljøvernarbeidet , og at Samisk kulturminneråd ønsker å være en medspiller i arbeidet med å styrke det samiske kulturminnearbeidet i Sverige og Finland .	Sámediggi atná hui buorrin go Sámi kulturmuitoráđđi lea aktiivvalaččat mielde dáža-ruošša birasgáhttenbarggus , ja go kulturmuitoráđđi dáhttu leat mielde nannemin sámi kulturmuitobarggu Ruoŧas ja Suomas .
Samisk bygningsvern	Sámi vistesuodjaleapmi
Sametinget registrerer at Samisk kulturminneråd har avsluttet et forprosjekt for en verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđđi lea loahpahan suodjalan- ja hálddašanplána ovdaprošeavtta sámi visttiide .
Planen har staket ut en hensiktsmessig verne- og forvaltningsstrategi og vil fungere som en faglig rettesnor i det praktiske arbeidet .	Plánas lea ráhkaduvvon vuogas suodjalan- ja hálddašanstrategiija ja galgá praktihkalaš barggus doaibmat fágalaš bagadussan .
Prosjektet for en verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger vil være igang fra år 2000 .	Sámi visttiid suodjalan- ja hálddašanplána prošeakta galgá doaibmagoahtit 2000:s .
Samarbeid med den øvrige miljø- og kulturminneforvaltningen	Ovttasbargu eará biras- ja kulturmuitohálddašemiin
Sametinget registrerer at det er et godt samarbeid mellom Samisk kulturminneråd og Riksantikvaren .	Sámediggi oaidná ahte lea buorre ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđi ja Riikkaantikvára gaskka .
Det er meget positivt at Riksantikvaren i sterkere grad spiller en aktiv rolle for å bidra til bedre samforståelse og samarbeid mellom Samisk kulturminneråd og fylkeskommunene .	Lea hui buorre go Riikkaantikvára eambbo aktiivvalaččat viggá buoridit oktasaš áddejumi ja ovttasbarggu Sámi kulturmuitoráđi ja fylkkagielddaid gaskka .
Det er også gledelig at det er et godt samarbeid mellom Samisk kulturminneråd og de fleste fylkeskommunene .	Lea maid illudahtti go lea buorre ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđi ja eanaš fylkkagielddaid gaskka .
Sametinget registrerer at samarbeidet med fylkeskommunene i Troms og Nordland har vært godt i 1999 .	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargu Tromssa ja Finnmárkku fylkkagielddaiguin lea 1999:s leamaš buorre .
Sametinget registrer videre at også samarbeidet mellom Samisk kulturminneråd og de sørligste fylkeskommunene i Samisk kulturminneråds forvaltnings-område har vært godt i 1999 , og at Samisk kulturminneråd i 2000 tar sikte på å utvikle samarbeidet med Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommune .	Sámediggi oaidná maid ahte maiddái ovttasbargu Sámi kulturmuitoráđi doaibmaguovllu máddeleamos fylkkagielddaiguin lea 1999:s leamaš buorre , ja ahte 2000:s lea áigumuššan ovddidit ovttasbarggu Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddaiguin .
Sametinget registrerer imidlertid at Samisk kulturminneråd ikke ble brakt inn i planleggings- og startfasen i arbeidet med en verneplan for kulturminner og kulturmiljø for Hedmark fylke .	Sámediggi oaidná dattetge ahte Hedemárkku fylka ii leat dáhtton Sámi kulturmuitoráđi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid suodjalanplána plánen- ja álginbargui mielde .
Dette er meget beklagelig .	Dat lea hui šállošahtti .
Sametinget registrerer at det har vært et godt samarbeid med saksbehandlerne innen kulturminnevern i Finnmark fylkeskommune , fylkeskulturetaten .	Sámediggi oaidná ahte lea leamaš buorre ovttasbargu Finnmárkku fylkkagieldda fylkkakulturetáhta kulturmuitosuodjaleami áššemeannudeddjiiguin .
Det er likevel potensiale for å bedre og utvikle samarbeidet etter mer formelle retningslinjer .	Lea liikká vejolaš buoridit ja ovddidit ovttasbarggu nu ahte šattašii eambbo formálalažžan .
Sametinget merker seg at det har vært en del samarbeidsproblemer knyttet til forståelse av overordnet ansvar og myndighet .	Sámediggi oaidná ahte leat leamaš veahá ovttasbargováttisvuođat go lea leamaš sáhka bajimuš ovddasvástádusa ja válddi áddejumis .
Det er imidlertid positivt at man har prøvd å løse problemet ved at det har vært holdt møte mellom lederen i Samisk kulturminneråd og fylkesråden for kultur og utdanning for å klarlegge disse forholdene og planlegge et felles samarbeidsseminar .	Dattetge lea buorre go váttisvuohta lea geahččaluvvon čovdojuvvot čoahkkimiin Sámi kulturmuitoráđi jođiheaddji ja kultur- ja oahpahusa fylkkaráđi gaskka , čilgen dihte dili ja plánen dihte oktasaš ovttasbargoseminára .
Etter samarbeids-seminaret som ble avholdt 29.09.99 , oppleves det som at det vises større vilje til kommunikasjon fra Finnmark fylkeskommunes side .	Maŋŋá seminára mii dollojuvvui 29.09.99 orru dego Finnmárkku fylkkagielddas livččii stuorát dáhttu gulahallat kulturmuitoráđiin .
Sørsamisk kulturminnevern	Máttasámi kulturmuitosuodjalus
Sametinget merker seg Samisk kulturminneråds bekymring for sørsamisk kulturminnevern , og at det i 2000 vil være nødvendig å bruke mye ressurser på å øke muligheten for et aktivt deltakende sørsamisk kulturminnevern .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđđi ballá das mo máttasámi kulturmuitosuodjalemiin manná , ja ahte 2000:s lea dárbu geavahit ollu resurssaid nannen dihte máttasámi kulturmuitosuodjaleami aktiivvalaš searvama .
Sametinget merker seg også at Samisk kulturminneråd mener kulturminnervern må være tema i arbeidet med en sørsamisk handlingsplan .	Sámediggi oaidná maid ahte kulturmuitoráđi oainnu mielde ferte kulturmuitosuodjaleapmi leat fáddán máttasámi doaibmaplána barggus .
Lokal Agenda 21	Báikkálaš agenda 21
Sametinget merker seg at Samisk kulturminneråd ser behov for å bearbeide foreløpig strategi- og handlingsplan for Sametingets LA 21-arbeid .	Sámediggi oaidná ahte Sámi kulturmuitoráđđi atná dárbbašlažžan eambbo bargat Sámedikki Báikkálaš agenda 21-barggu gaskaboddosaš strategiija- ja doaibmaplánain .
Ressurssituasjonen	Resursadilálašvuohta
Sametinget registrerer at det fremdeles er sterkt behov for administrativ styrking av Samisk kulturminneråd .	Sámediggi oaidná ahte ain lea stuorra dárbu nannet Sámi kulturmuitoráđi hálddahusa .
Dette vil bli vurdert i forbindelse med Sametingets budsjett for 2001 .	Dán áigut árvvoštallat Sámedikki 2001 bušeahta oktavuođas .
3 .	3 .
Merknader til virksomheten i Samisk kulturråd	Mearkkašumit Sámi kulturráđi doibmii
Samisk kulturråd forvalter fem ulike tilskuddsordninger som i 1999 var på tilsammen kr 14,8 mill. I 1999 ble bl. a Samisk kulturfond økt med kr 2,7 mill. .	Oppalaččat ja Sámi kulturfoanda Sámi kulturráđđi hálddaša vihtta iešguđetlágan doarjjaortnega mat 1999:s dahke oktiibuot 14,8 milj. kr.
Sametinget har ingen merknader til kulturrådets fordeling av midlene i kulturfondet , men registrerer at økningen har kommet alle kunstartene tilgode .	1999:s lassánii Sámi kulturfoanda 2,7 milj. kr. . Sámedikkis eai leat makkárge mearkkašumit dasa mo kulturráđđi lea juogadan kulturfoandda ruđaid , muhto oaidná ahte lasáhus lea gártan buot dáiddasurggiide buorrin .
Sametinget har som målsetting at kulturfondet skal styrkes betraktelig slik at det kan satses på samiske kulturtiltak med større tyngde .	Sámedikki áigumuššan lea ahte kulturfoanda galgá nannejuvvot viehka ollu , vai stuorát deattuin beasašii doarjut sámi kulturdoaibmabijuid .
Offentlig støtte til litteratur , billedkunst , kunsthåndverk , musikk , teater og film skaper kjerneaktiviteter som får ring-virkninger for det øvrige kulturtilbudet .	Almmolaš doarjja girjjálašvuhtii , govvadáidagii , dáiddaduodjái , musihkkii , teáhterii ja filbmii duddjo guovddáš doaimmaid mat fas váikkuhit eará kulturfálaldagaid .
Sametinget ønsker økning i fondet i statsbudsjettet for 2001 , og spesielt med tanke på økt samisk filmproduksjon .	Sámediggi dáhtošii 2001 stáhtabušeahtas lasáhusa fondii , earenoamážit danin vai sámi filbmabuvttadeamit lassánivčče .
Sametinget ser en utfordring i å øke samisk kulturformidling gjennom moderne informasjons-kanaler .	Sámediggái lea hástalussan lasihit sámi kulturgaskkusteami ođđaáiggi diehtojuohkinkanálaiguin .
Dagens IT-virkelighet kan være både en trussel og en mulighet for formidling og utvikling av samisk språk og kultur .	Dálá DT-duohtavuohta sáhttá leat sihke áittan ja vejolašvuohtan sámi giela ja kultuvrra gaskkusteamis ja ovddideamis .
Spesielt samiske barn og unge møtes av et vell av inntrykk og påvirkning fra omverdenen formidlet gjennom den nye teknologien og nye medier .	Earenoamážit sámi mánát ja nuorat vásihit geažos áiggi ahte servodat viggá báidnit ja váikkuhit ođđa teknologiijain ja ođđa mediaiguin .
Denne medie- og informasjonsutviklingen må derfor også bli sentrale elementer i Sametingets fremtidige kultursatsing .	Danne ferte dát media- ja diehtojuohkinovddideapmi šaddat Sámedikki boahtteáiggi sámi kulturáŋgiruššama guovddáš beallin .
Sametingets barne- og ungdomssatsing	Sámedikki mánáid- ja nuoraidáŋgiruššan
Sametinget har prioritert tiltak for samiske barn og unge som en av de viktigste innsats-områdene i denne valgperioden .	Sámediggi lea mearridan ahte doaibmabijut sámi mánáide ja nuoraide galget leat okta daid deaŧaleamos áŋgiruššansurggiin dán válgaáigodagas .
Samisk barne- og ungdomsplan er fulgt opp med et toårig barne- og ungdomsprosjekt .	Sámi mánáid- ja nuoraidplána čuovvuleapmin lea guovttejagi mánáid- ja nuoraidprošeakta .
Denne sektorovergripende satsingen setter spesielle krav og utfordringer for hele sametingssystemet , men spesielt for kulturrådet som forvalter støtteordninger som er viktige virkemidler for å realisere konkrete tiltak for samiske barn og unge .	Dát surggiidgaskasaš áŋgiruššan bidjá earenoamáš gáibádusaid ja hástalusaid oppa sámediggevuogádahkii , ja earenoamážit kulturráđđái mii hálddaša doarjjaortnegiid mat leat deaŧalaš váikkuhangaskaoapmin konkrehta doaibmabijuid duohtandahkamis sámi mánáide ja nuoraide .
En viktig suksessfaktor for Sametingets satsing vil nettopp være at tiltak initieres , prioriteres og gjennomføres av og for samiske barn og unge .	Sámedikki áŋgiruššama deaŧalaš lihkostuvvanbeallin lea nappo ahte sámi mánát ja nuorat vuolggahit , vuoruhit ja čađahit doaibmabijuid sámi mánáide ja nuoraide buorrin .
I tillegg til ordninger og tiltak som allerede eksisterer ønsker Sametinget en ekstra innsats rettet mot denne målgruppen , ikke minst i virkemiddelbruken .	Lassin ortnegiidda ja doaibmabijuide mat juo gávdnojit , dáhtošii Sámediggi liige áŋgiruššama dán olahusjovkui , ain juo váikkuhangaskaomiid geavaheamis .
Samarbeid og koordinering mellom prosjektledelsen og forvaltningsnivået er derfor nøkkelen til resultater .	Ovttasbargu ja koordineren prošeaktanjunnošiid ja hálddašandási gaskka attášii danne bohtosiid .
Samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttut
Sametinget merker seg med tilfredshet at Samisk kulturråd også i år har prioritert utgivelse av samiskspråklige barne- og ungdomspublikasjoner .	Sámediggi lea duhtavaš go Sámi kulturráđđi maiddái dánge jagi lea prioriteren sámegiel mánáid- ja nuoraidpublikašuvnnaid almmuheami .
Disse publikasjonene er særdeles viktige , og også fremtidige utgivelser må i hovedsak sikres med sterk finansiell medvirkning fra Sametinget .	Dát publikašuvnnat leat earenoamáš deatŧalaččat , ja Sámediggi oaidná ahte maiddái boahtteáiggi almmuhemiid ferte eanaš sihkkarastit Sámedikki nana ruđalaš doarjagiin .
Sametinget ber kulturrådet vurdere opprettelse av en egen permanent støtte-ordning for disse publikasjonene i Sametinget .	Sámediggi dáhttu kulturráđi árvvoštallat galggašii go Sámediggái ásahit sierra , bissovaš doarjjaortnega dáidda publikašuvnnaide .
Kulturrådet påpeker mangel på lesestoff / litteratur som både interesserer samiske barn og unge , og som samtidig ivaretar og styrker samisk språk .	Kulturráđđi lohká váilut lohkamuša / girjjálašvuođa mas sámi mánát ja nuorat sihke beroštit ja mii seammás várjalivččii ja ovddidivččii sámi giela .
Kulturrådet vil derfor opprette en egen stipendordning for ungdom som skriver for ungdom på samisk , samt prioritere utgivelser av barne- og ungdomslitteratur .	Danne áigu kulturráđđi ásahit sierra stipeandaortnega nuoraide geat čállet nuoraide sámegillii , ja bajás vuoruhit mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa almmuhemiid .
Dette er meget positive tiltak som Sametinget støtter fullt ut .	Dát leat hui buorit doaibmabijut maid Sámediggi ollásit doarju .
For å sikre en reell økning i produksjon av samisk barne- og ungdomslitteratur bør dette gjøres i samarbeid med med forlagene / SÁLAS .	Vai sihkkarasttášii duohta lassáneami sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa buvttadeamis , de fertešii bargat ovttas lágádusaiguin / SÁLAS:iin .
Kulturrådet vil videreføre prøveprosjektet « Dåjmalasj máná » også i 2000 .	Sámi kulturráđđi áigu joatkit « Dåjmalasj máná » prošeavtta maiddái 2000:s .
Sametinget ber kulturrådet vurdere å samordne innsatsområdene i dette prøveprosjektet med innsatsområdene i barne- og ungdomsprosjektet .	Sámediggi dáhttu kulturráđi árvvoštallat galggašii go heivehit dán geahččalanprošeavtta áŋgiruššansurggiid oktii mánáid- ja nuoraidprošeavtta áŋgiruššansurggiide .
Dette vil bidra til en bedre samordning mellom mål og virkemidler .	Dat livččii mielde buorideamen mihttomeriid ja váikkuhangaskaomiid ovttastahttima .
Sametinget registrerer at kulturrådet har prioritert midler til innkjøp av utstyr til bruk i formidling av samisk språk og kultur i barnehager .	Sámediggi oaidná ahte kulturráđđi lea ruđaid prioriteren biergasiidda mat mánáidgárddiin galget geavahuvvot sámi giela ja kultuvrra gaskkusteapmái .
Dette gjelder i hovedsak barnehager som ikke kommer inn under støtteordningen til samiske barnehager .	Dás lea eanaš sáhka mánáidgárddiin mat eai oaččo doarjaga sámi mánáidgárddiid doarjjaortnegis .
Sametinget vil i 2001 overta forvaltningen av dette tilskuddet , men det vil antagelig likevel være behov for kulturrådets støtte til de barnehagene som ikke er definert som samiske barnehager og som dermed ikke kommer inn under støtteordningen .	Sámediggi áigu 2001:s váldit badjelasas dán doarjaga , muhto lea várra ain dárbu kulturráđi doarjagii dain mánáidgárddiin mat eai leat definerejuvvon sámi mánáidgárdin ja mat danne eai oaččo doarjaga dán doarjjaortnegis .
Sametingets barne- og ungdomsarbeid prioriteres høyt av Sametinget også i 2001 statsbudsjettet , bl. a er det behov for kr 1 mill. i økning i denne tilskuddsordningen .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidáŋgiruššan vuoruhuvvo bajás maiddái 2001 stáhtabušeahtas , ja ea.ea. dán doarjjaortnegii lea dárbu 1 milj. kr. lasáhussii .
Driftsstøtte til samiske kulturhus	Doaibmadoarjja sámi kulturviesuide
Sametinget har i sak 21/99 behandlet Samlet plan for samiske kulturhus .	Sámediggi lea áššis 21/99 gieđahallan Sámi kulturviesuid ollislaš plána .
Her er det foretatt en ny prioritering både mht driftsfinansiering og investering .	Das lea ođđasis prioriterejuvvon sihke doaibmaruhtadeapmi ja investeremat .
Sametingets målsetting er fremdeles at eksisterende kulturinstitusjoner sikres driftsfinansiering før nye investeringer foretas .	Sámedikki áigumuššan lea ain ahte ferte sihkkarastit doaibmaruhtadeami dálá kulturásahusaide ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit .
Fem etablerte og et planlagt kulturhus er prioritert på driftssiden .	Viđa ásahuvvon ja ovtta plánejuvvon kulturvissui lea prioriterejuvvon doaibmadoarjja .
Vedtaket og prioriteringen er fulgt opp i Sametingets budsjettet for 2000 , hvor denne tilskuddordningen er økt med kr 1,6 mill. .	Dán mearrádusa ja prioriterema lea Sámediggi čuovvulan dikki 2000 bušeahtas , gos doarjjaortnegii lea lasihuvvon 1,6 milj. kr. .
Sametinget har i tillegg innlemmet tre nye kulturinstitusjoner i ordningen , som fra 2000 omfatter følgende : Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijti Jarnge , Várjjat Sámi Musea og Sámi Dáiddaguovddáš .	Sámediggi lea dasto váldán golbma ođđa kulturásahusa ortnegii mielde , mii 2000 rájes guoská dáidda : Ája , Árran , Saemien Sijte , Sijte Jarnge , Várjjat Sámi Museá ja Sámi Dáiddaguovddáš .
Sametinget er klar over at denne økningen kun kortsiktig vil avhjelpe den prekære situasjonen til de prioriterte samiske kulturinstitusjoner , som i en årrekke har hatt svært dårlige vilkår .	Sámediggi diehtá ahte dát lasáhus ii čoavdde prioriterejuvvon sámi kulturásahusaid váttis dili eará go oanehis áigái . Dain leat ollu jagiid leamaš hui heajos eavttut .
Sametinget vil fortsatt arbeide for økning i rammen for driftsstøtteordningen , og det er i statsbudsjettet for 2001 foreslått en økning på kr 2,4 mill.	Sámediggi áigu ain bargat dan ala ahte doaibmadoarjjaortnega rámma lassánivččii , ja 2001 stáhtabušeahtas lea evttohuvvon 2,4 milj. kr. lasáhus .
Driftsstøtte til samiske kulturorganisasjoner	Doaibmadoarjja sámi kulturorganisašuvnnaide
Innenfor denne driftsstøtteordningen ble midlene til organisasjoner som prioriterer aktiviteter rettet mot barn og unge , økt ytterligere .	Dát doaibmadoarjjaortnet lassánii 1999:s ain eambbo organisašuvnnaide mat prioriterejit doaibmabijuid mánáide ja nuoraide .
Samisk kulturråd viser til stor økning i antall søknader fra organisasjoner / foreninger med ulike formål som ønsker å bli definert som samiske kulturorganisasjoner .	Sámi kulturráđđi lohká sakka lassánan organisašuvnnaid / servviid ohcamiid logu main leat iešguđetlágan ulbmilat ja mat dáhtošedje definerejuvvot sámi kulturorganisašuvdnan .
Kulturrådet mener det er skapt visse uklarheter i forhold til retnings-linjene og rammen for tilskuddsordningen .	Kulturráđđi oaivvilda ahte leat eahpečielggasvuođat doarjjaortnega njuolggadusaid ja rámma oktavuođas .
Sametinget merker seg kulturrådets påpekning av behov for en helhetlig gjennomgang av driftsstøtteordningene til både samiske hoved-organisasjoner og kulturorganisasjoner .	Sámediggi lea oaidnán ahte kulturráđđi lohká dárbun ollislaččat geahčadit sihke sámi váldoorganisašuvnnaid ja kulturorganisašuvnnaid doaibmadoarjjaortnegiid .
Sametinget vil prioritere dette arbeidet i 2000 .	Sámediggi áigu 2000:s prioriteret dán barggu .
Samisk forlagsdrift	Sámi lágádusdoaibma
Sametinget er enig med kulturrådet i at budsjettrammen for samisk forlagsstøtte ikke er tilfredsstillende .	Sámediggi doarju kulturráđi go lohká sámi lágádusdoarjaga bušeahttarámma dohkketmeahttumin .
I statsbudsjettet for 2001 foreslås en økning på kr 2,5 mill. .	2001 stáhtabušeahtas evttohuvvo 2,5 milj. kr. lasáhus .
Sametinget vil også ta initiativ til en klarere rollefordeling mellom Samisk lærermiddelsenter og samiske forlag hva gjelder produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu maid initieret barggu mii čielggadivččii Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid gaskasaš doaibmajuogadeami oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas .
Samisk tusenårssted - østsamisk museum	Sámi duhátjakhebáiki — nuortalaš musea
Sametinget er veldig fornøyd med den innsatsen Samisk kulturråd har gjort for å sikre drift og fremdrift i etableringen av et østsamisk museum .	Sámediggi lea hui duhtavaš Sámi kulturráđi bargguin sihkkarastit nuortalaš musea ásaheami ovdáneami .
Samordning	Ovttastahttin
For Sametinget er det viktig å føre en helhetlig kulturpolitikk samtidig som det er vesentlig å se næring og kultur i sammenheng .	Sámediggái lea deaŧalaš ovddidit ollislaš kulturpolitihka ja seammás áddet ealáhusa ja kultuvrra gaskavuođa .
Det er behov for en bred drøfting av hvordan en på best mulig måte kan forvalte samiske kulturmidler ( jf. Sametingsplanen 1998-2001 kap. 5 . Kultur og næring , pkt 5.4.2 s. 21 - 23 ) .	Lea dárbu viidát guorahallat mo buoremusat sáhtášii hálddašit sámi kulturruđaid ( gč. 1998-2001 Sámediggeplána kap. 5 Kultuvra ja ealáhusat čuo. 5.4.2 s. 36-38 ) .
Sametinget har igangsatt et arbeid med gjennomgang av organiseringen av Sametingets underliggende råd og deres oppgaver og funksjoner , sammen med strukturen i Sametingets tilskuddsordninger .	Sámediggi lea álggahan barggu mas galgá dikki vuollásaš ráđiid organiserema , bargguid ja doaimmaid árvvoštallat , ovttas dikki doarjjaortnegiid struktuvrrain .
Relevante framtidige organisatoriske alternativer skal vurderes , herunder ett eventuelt tilskuddsorgan .	Vejolaš boahtteáiggi molssaeavttut galget árvvoštallojuvvot , nu maiddái mo livččii dušše okta doarjjaorgána .
Sametinget er glad for kulturrådets innsats for å motvirke ubalanse i kjønnsfordelingen .	Sámediggi liiko go kulturráđđi áŋgiruššá sohkabeliid dássedeattokeahtesvuođa vuostá .
Sametinget er helt enig med kulturrådet i at det er nødvendig med økt oppmerksomhet om dette ved utformingen og planleggingen av rådets virksomhet , og ved fordeling av virkemidler .	Sámediggi lea áibbas ovttaoaivilis kulturráđiin go lohká dárbbašlažžan eambbo fuomášupmái dán birra go ráđi doaibma hábmejuvvo ja plánejuvvo , ja váikkuhangaskaomiid juogadeamis .
En bedre samordning i sametingssystemet på området vil bli igangsatt når likestillings-konsulenten har tiltrådt .	Go dásseárvokunsuleanta lea doaibmagoahtán , de galgá dán suorggis sámediggevuogádagas álggahuvvot buoret ovttastahttin .
4 .	4 .
Merknader til virksomheten i Samisk språkråd	1998-2001 Sámediggeplánas lea áigumuššan ahte « . .
I Sametingsplanen for perioden 1998 - 2001 er det en målsetting at « . .	sámi giellabargu nannejuvvo ja ovddiduvvo buot giellaguovlluin » .
samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner » .	Dat mearkkaša ahte Sámedikkis leat stuorra hástalusat giellabarggu oktavuođas .
Utenfor forvaltningsområdet for samisk språk vil det være spesielt viktig å styrke språkarbeidet , samt utvikle tilrettelagte opplæringstiltak i samisk språk .	Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde livččii earenoamáš deaŧalaš nannet giellabarggu ja ovddidit heivehuvvon oahpahusdoaibmabijuid jna. sámegielas .
Heving av språkets status krever engasjement , samt utvikling av tiltak over lengre tid .	Giela árvvu nannen gáibida beroštumi , ja ahte guhkit áigge badjel ovddida doaibmabijuid .
Sametinget har i behandlingen av statsbudsjettet for 2001 foreslått ca. kr 5 mill. til styrking av diverse språktiltak .	Sámediggi lea 2001 stáhtabušeahta gieđahallama oktavuođas evttohan 5 milj. kr. lasáhusa iešguđet gielladoaibmabijuid nannemii .
Samisk språkråd har i 1999 disponert et budsjett på kr 23,47 mill.	Sámi giellaráđđi lea 1999:s disponeren bušeahta mii lei kr. 23 470 000 .
Tilskudd til tospråklighet	Doarjja guovttegielatvuhtii
Sametinget har i sak 10/99 revidert retningslinjene for denne tilskuddsordningen .	Sámediggi lea áššis 10/99 revideren dán doarjjaortnega njuolggadusaid .
Intensjonen med endringen av kriteriene for tildeling var å lempe på kravene for tildeling slik at også private organisasjoner kan søke om støtte .	Áigumuš juogadaneavttuid rievdademiiguin lei ložžet gáibádusaid nu ahte maiddái priváhta organisašuvnnat sáhttet ohcat doarjaga .
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet , til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk ; Kárášjohka-Karasjok , Guovdageaidnu-Kautokeino , Deatnu-Tana , Porsáŋgu-Porsanger , Unjárga-Nesseby og Gáivuotna-Kåfjord , samt til Finnmark og Troms fylkes-kommuner .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juogadit stáhtalaš ruđaid sámi dulkonbálvalussii ja guovttegielatvuhtii . Ruđat galget juogaduvvot guđa gildii mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , Kárášjoga , Guovdageainnu , Deanu , Porsáŋggu , Unjárgga ja Gáivuona gielddaide , ja vel Finnmárkku ja Tromssa fylkkagielddaide .
Midlene for 1999 var på kr 16,65 mill. .	1999:s dagai dát kr. 16 650 000,- .
Tilskuddsordningen omfatter også andre lokale og regionale organer og andre i forvaltningsområdet for samisk språk som bruker samisk i forvaltningen .	Doarjjaortnegii gullet maid eará báikkálaš ja regiovnnalaš orgánat ja earát sámegiela hálddašanguovllus mat geavahit sámegiela hálddašeamis .
I tillegg kan det tildeles midler til tiltak utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dasto sáhttá ruđaid juolludit maiddái doaibmabijuide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Sametinget registrerer at det er stor pågang av søkere på prosjektmidler , og at språkrådet i 1999 bare kunne gi tilsagn til en fjerdedel av søknadene .	Sámediggi oaidná ahte leat ollugat geat ohcet prošeaktaruđaid , ja ahte giellaráđđi 1999:s ii sáhttán addit doarjaga eará go njealjádasoassái .
Dette tilsier at prosjektmidlenes andel bør økes fordi prosjektene synes å ha stor betydning for utviklingen av samisk språk .	Dat muitala ahte lea dárbu lasihit prošeaktaruhtaoasi danne go prošeavttain orru stuorra mearkkašupmi sámegiela ovddideapmái .
Terminologi- og språkarbeid	Terminologiija- ja giellabargu
Samisk orddatabank er en orddatabase hvor samisk terminologi kontinuerlig registreres , og dette har stor betydning for vitalisering av samisk språk .	Sámi sátnebáŋku lea sátnediehtovuođđu mas sámi terminologiija registrerejuvvo álelassii , ja das lea deaŧalaš mearkkašupmi sámegiela ealáskuhttimii .
Det finnes i dag ca 6800 ord i basen , og det registreres mellom 80 og 100 ord / termer pr. dag .	Dál leat diehtovuođus sullii 6800 sáni , ja beaivválaččat registrerejuvvojit gaskal 80 ja 100 sáni .
Sametinget er positiv til at man utifra de erfaringene man har høstet med etablering av en orddatabase på nordsamisk også kunne forsøke å få igang lignende prosjekt på sør- og lulesamisk .	Sámediggi lea mielas , vásihusaid vuođul maid leat ožžon davvisámegiel diehtovuođu ásahemiin , geahččalit oažžut johtui sullasaš prošeavtta mátta- ja julevsámegielas .
Språkrådet har oppnevnt tre fagterminologigrupper med ansvar for kvalitetssikring av utviklet terminologi .	Giellaráđđi lea nammadan golbma fágatearbmajoavkku main lea ovddasvástádus sihkkarastit ovddiduvvon terminologiija kvalitehta .
Samisk språk har en kort tradisjon når det gjelder bruken av språket offisielt , samt forholdsvis kort skriftspråktradisjon .	Sámegiella ii leat guhká almmolaččat geavahuvvon , iige sámegiela čállingiellaárbevierru ge leat beare guhkki .
Dette betyr at også kompetansen må utvikles i takt med utviklingen av språket generelt for å nå de målene som er satt for utviklingen av språket .	Dat mearkkaša ahte giellagelbbolašvuohta ferte ovdánit ovttas giela ovdánemiin oppalaččat , vai jovssašii giellaovddidanáigumušaid .
Spesielle tegn i det samiske alfabetet skaper også ofte problemer i dataverdenen selv om problemet er forsøkt løst av datautvalget oppnevnt av Sametinget .	Earenoamáš mearkkat sámi alfabehtas dagahit maid dávjá váttisvuođaid dihtormáilmmis vaikke vel Sámedikki nammadan dihtorlávdegoddi leage viggan čoavdit dán váttisvuođa .
Samisk språkråd har begynt å registrere både eksisterende og nye ord / termer i ordatabasen .	Sámi giellaráđđi lea registreregoahtán sihke sániid mat gávdnojit ja ođđa sániid / tearpmaid .
Man har bl. a begynt å registrere ord fra K. Nielsens « Lappiske ordbøker » , navn på planter og ellers ord som brukes hver dag .	Lea earret eará registreregoahtán sániid maid lea viežžan Konrad Nilsena sátnegirjjiin , šattuid namaid ja muđuid beaivválaš sániid .
Sametinget er fornøyd med at ny terminologi godkjennes , og med at orddatabanken stadig utvikles .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi 1999:s lea dohkkehan terminologiijaid , ja diggi lea duhtavaš go dat dahkkojuvvo ja go sátnebáŋku dađistaga ovddiduvvo .
I tillegg til å godkjenne terminologi gransker rådet også lærebokmanuser .	Giellaráđi bargun lea maid suokkardit oahppogirjemanusiid .
Formålet med den språklige granskingen er å kvalitetssikre språket i læremidler som utgis .	Ulbmil gielalaš suokkardemiin lea sihkkarastit giela oahpponeavvuin mat almmuhuvvojit .
Normalt bruker Samisk språkråd eksterne konsulenter til å vurdere språket i manuser , og språkrådet gransker den eksterne vurderingen .	Giellaráđđi geavaha dábálaččat olggobeali konsuleanttaid giela árvvoštallamii manusiin , ja giellaráđđi fas suokkarda olggobeali árvvoštallama .
Sametinget registrer at språkrådet i 1999 har gransket en del lærebokmanuser , og vurderer dette arbeidet som vesentlig i forhold til utvikling av samisk språk .	Sámediggi oaidná ahte giellaráđđi 1999:s lea suokkardan oahppogirjemanusiid , ja árvvoštallá dán barggu deaŧalažžan sámegiela ovddideami ektui .
Tospråklighet og vitalisering av samisk språk	Guovttegielatvuohta ja sámegiela ealáskahttin
Sametinget registrerer at Samisk språkråd i 1999 i tildeling av prosjektmidler har prioritert prosjekter som fremmer og styrker fremtidige samiske språkkompetanse , prosjekter som synliggjør samisk språk , informasjon om samisk språk , samarbeidsprosjekter som dekker et større område og tiltak som fremmer samisk språk blant barn og unge .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi 1999 prošeaktaruđaid juogadeamis lea prioriteren prošeavttaid mat ovddidit ja nannejit guovllu boahttevaš sámegiel gelbbolašvuođa , prošeavttaid mat oainnusindahket sámegiela , dieđuid sámegiela birra , ovttasbargoprošeavttaid mat gokčet stuorát guovllu ja doaimmaid mat ovddidit sámegiela mánáid ja nuoraid gaskkas .
Sametinget er særlig fornøyd med at språkrådet følger opp tingets målsetting i forhold til vedtatt planverk der barn og unge er prioritert målgruppe .	Sámediggi lea earenoamáš duhtavaš go giellaráđđi čuovvula dikki áigumuša mearriduvvon plánaid ektui main mánát ja nuorat lea prioriterejuvvon joavkun .
Samisk språkråd har vedtatt å gi en språkmotivasjonspris til personer / institusjoner organisasjoner som særlig arbeider i forhold til språkrådets formålsparagraf .	Sámi giellaráđđi lea mearridan addit giellamovttiidahttinbálkkašumi olbmuide / organisašuvnnaide mat barget earenoamážit giellaráđi ulbmilparagráfa ektui .
Prisen er på kr 10. 000,- og et diplom utarbeidet av en kunstner .	10 000,- . ja muhtun dáiddára ráhkadan diploma .
Det er utarbeidet retningslinjer for utdeling av prisen .	Bálkkašumi juogadeapmái leat ráhkaduvvon njuolggadusat .
Sametinget bifaller tiltaket .	Sámediggi lea mielas dása .
Språkbrukskartlegging	Giellageavahankárten
Samisk språkråd har i 1999 igangsatt et prosjekt med språkbrukskartlegging .	Sámi giellaráđđi lea 1999:s álggahan prošeavtta mii galgá giela kártet .
Kartleggings-prosjektet er beregnet å koste kr 1,16 mill. .	Prošeakta lea meroštuvvon máksit kr. 1 160 000,- ja bistá guokte jagi .
Kartlagt data skal brukes til dokumentasjon av språkets stilling i Norge .	Kártejuvvon dieđuid galgá geavahit giela árvvu kártemii Norggas .
Prosjektet har egen styringsgruppe , og skal avsluttes i 2001 .	Prošeavttas lea sierra stivrenjoavku , ja galgá loahpahuvvot 2001:s .
Sametinget har forventninger til at dette materialet vil være et godt grunnlag for framtidig målrettet innsats for samisk språk .	Sámediggi vuordá ahte dát ávdnasat livčče buorrin vuođđun mihttomearálaš áŋgiruššamis sámegiela ovddas boahtteáiggis .
Tolkeprøve- og autorisasjonsordning	Dulkongeaččaleami ortnet ja autoriserenortnet
For sikring av kvalitet på tolketjenester er det opprettet en tolkeprøve- og autorisasjons-ordning .	Sihkkarastin dihte kvalitehta dulkonbávalusain , lea ásahuvvon dulkongeahččaleami ortnet ja autoriserenortnet .
Tolkeprøven vil gi yrkesaktive tolker mulighet til å få dokumentert sin kompetanse .	Dulkongeahččaleapmi galgá dahkat dulkkaide vejolažžan duođaštit gelbbolašvuođaset .
Sametinget registrerer at Samisk språkråd i 1999 har gitt autorisasjonsbevilling til 2 tolker .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi 1999:s lea addán autorisašuvnna guovtti dulkii .
Utdanningsstipend for samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Siden 1997 har språkrådet hatt ansvar for tildeling av utdanningsstipend for samisk ungdom .	1997 rájes lea leamaš giellaráđi ovddasvástádussan juogadit sámi nuoraid oahppostipeandda .
Stipendet deles ut etter retningslinjer som Sametinget har vedtatt .	Stipeanda juogaduvvo njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea mearridan .
Rammen for stipendet er på kr 850 000 , dvs. det samme som i 1997 .	Stipeandda rámman lea kr. 850 000,- mii lea seamma go 1997:s .
Antallet elever som har søkt på utdanningsstipend har økt betraktelig .	Ohppiid lohku geat ohcet dán oahppostipeandda lea lassánan viehka ollu .
Bare i løpet av to år har søkermassen økt med 60 , og dermed har stipendets andel pr. elev blitt redusert i forhold til forrige skoleår .	Dušše guokte maŋimuš jagiid lea lohku lassánan 60:iin , ja danne lea oassi maid oahppit ožžot stipeandan maid unnon ovddeža ektui .
Stipendet har søkere fra hele landet .	Stipeanddas leat ohccit miehtá riikka .
Dersom stipendet skal ha den forventede effekten i forhold til formålet , må rammen økes .	Jos stipeanddas galggaš leat dat váikkuhus mii ulbmilis čuožžu , de ferte rámma stuorrut .
Sametinget vil i forbindelse med budsjettet for 2001 vurdere en eventuell økning av rammen for stipendet .	Sámediggi áigu 2001 bušeahta oktavuođas árvvoštallat stipeandda rámma vejolaš lasiheami .
Informasjon og språklig rådgiving	Diehtojuohkin ja gielalaš neavvun
Samisk språkråd skal veilede brukere i språkspørsmål og dermed bruker sekretariatet mye av sin tid til å besvare ulike henvendelser .	Sámi giellaráđđi galgá oaivadit geavaheddjiid giellaáššiin , ja čállingoddi geavaha ollu áiggi vástidit iešguđetlágan gažaldagaid .
Samisk språkråd får fortsatt daglig telefon-henvendelser fra ulike hold .	Sámi giellaráđđái riŋgejit ain beaivválaččat feara gos .
I 1999 har administrasjonen svart på ca. 2000 terminologi- og språkhenvendelser .	1999:s lea hálddahus vástidan sullii 2000 terminologiija- ja giellagažaldagaid .
Samisk språkråd har i 1999 deltatt på ulike informasjonsmøter hvor man bl.a. har informert om samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea 1999:s leamaš iešguđetlágan diehtojuohkinčoahkkimiin gos earret eará lea muitalan sámelága giellanjuolggadusaid birra .
Språkrådet har i 1999 utgitt et dobbeltnummer av informasjonsheftet Språknytt .	Hálddahus lea maid leamaš mielde NRK Sámi Radio prográmmaráiddus Giellamet .
Ellers har språkrådet bidratt med informasjon og veiledning til samiske aviser og samiske forlag .	Muđui lea giellaráđđi veahkehan sámi aviissaid ja sámi lágádusaid dieđuiguin ja oaivademiin .
Sametinget ser at Samisk språkråd i hele 1999 har registrert aktiviteten på språkrådets websider .	Sámediggi oaidná ahte Sámi giellaráđđi oppa 1999:s lea registreren doaimmas giellaráđi websiidduin .
Statistikken viser at antall brukere har økt med 50 % fra 1998 .	Logut čájehit ahte leat 50 % eambbo geavaheaddjit go 1998:s .
5 .	5 .
Merknader til virksomheten i Samisk næringsråd	Mearkkašumit Sámi ealáhusráđi doibmii
Jordbruk	Eanadoallu
Samisk næringsråd har gjennom sine bevilgninger realisert hovedmålsettingene for Sametingets jordbrukspolitikk i henhold til vedtatte jordbruksplan .	Sámi ealáhusráđđi lea juolludusaidisguin duohtandahkan Sámedikki eanadoallopolitihka váldo mihttomeriid mearriduvvon eanadoalloplána mielde .
Ved fordeling av støtte fra Samisk utviklingsfond har jordbruket økt sin andel fra 12,4% i 1997 , 13,6% i 1998 og til 15% i 1999 .	Sámi ovddidanfoandda doarjaga juogadeamis lea eanadoalu oassi , mii 1997:s lei 12,4 % lassánan 13,6 % 1998:s ja 15 % 1999:s .
Virkemidlene synes å treffe målgruppen på en god og tilfredsstillende måte .	Váikkuhangaskaoamit orrot vuohkkasit ja bures deaivamin olahusjoavkku .
Samisk næringsråd peker på at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å ivareta den politiske målsetningen til Sametinget ettersom man her vil ivareta en bruksstruktur som faller utenom de ordinære virkemiddelordningene i jordbruket .	Sámi ealáhusráđđi lohká ahte muhtumin sáhttá leat váttis gozihit Sámedikki politihkalaš áigumuša danne go dat dáhtošii gozihit dakkár doallostruktuvrra masa eanadoalu dábálaš váikkuhangaskaoamit eai guoskka .
Samisk næringsråd har prøvd å motvirke de høye maskinkostnadene i jordbruket gjennom å innføre maskinringer , slik at kostnadene for den enkelte gårdbruker skal bli mindre .	Sámi ealáhusráđđi lea mášiidnarieggáiguin viggan caggat daid stuorra mášiidnagoluid mat eanadoalus leat , vai ovttaskas eanadoalli golut unnošedje . Guolásteapmi
Samisk næringsråd har i 1999 bevilget kr 3 665 374 til fiskeriformål , dvs en nedgang på 32 % fra 1997 .	Sámi ealáhusráđđi lea 1999:s juolludan kr. 3 665 374,- guolástanulbmiliidda , ja dat lea 1997 rájes 32 % vuoládus .
Denne nedgangen kan skyldes næringsrådets moderate deltagelse i utbygging og modernisering av land- og mottaksstasjoner .	Sivvan dán vuoládussii sáhttá leat go ealáhusráđđi ii leat nu viššalit searvan gádde- ja vuostáiváldinstašuvnnaid huksemii ja ođasmahttimii .
Imidlertid har støttefordelingen til fiskeflåten holdt seg stabil .	Doarjja fatnasiidda gal lea bisson seamma dásis .
Samisk næringsråd har prioritert støtte til båter mindre enn 35 fot og som ikke er eldre enn 15 år , iht. Sametingets prioritering .	Sámi ealáhusráđđi lea Sámedikki prioriteremiid mielde prioriteren fatnasiid mat leat unnibut go 35 juolggi ja mat eai leat boarráseabbo go 15 jagi .
Det er imidlertid verd å merke seg at dette kan skape problemer ved finansiering av fiskebåt , samt problemer med å skaffe seg kvoterettigheter i fiske .	Dattetge lea veara mearkkašit ahte dát sáhttá dagahit váttisvuođaid bivdofatnasiid ruhtadeami oktavuođas , ja váttisvuođaid go galgá fidnet earrevuoigatvuođaid bivdui .
Båtene som kjøpes i dag er forholdsvis kostbare og det er derfor behov for flere finansieringskilder , f. eks SND , men de prioriterer båter over 15 meter .	Fatnasat maid dál ostet leat viehka divrasat , ja danne lea dárbu eambbo ruhtadangálduide , omd. SND:ii , muhto dat prioritere fatnasiid mat leat stuorábut go 15 mehtera .
I 1999 har det vært vanskelig for en fisker å kjøpe ny båt , fordi det ikke deles ut rekrutteringskvoter .	1999:s lea guolásteddjiide leamaš váttis ođđa fatnasa oastit danne go eai juoge rekrutereneriid .
En må ha en gammel båt med kvote hvor man kan flytte kvoten fra den gamle båten .	Bivdis ferte leat boares fanas mas lea earri , ja dan sáhttá sirdit ođđa fatnasii .
Sametinget vil be Samisk næringsråd vise disse to områdene spesiell oppmerksomhet i år 2000 , slik at fiskerne ikke blir skadelidende på grunn av forskjellige prioriteringsområder fra finansieringskildene og manglende kvoterettigheter .	Sámediggi áigu 2000:s dáhttut Sámi ealáhusráđi bidjat earenoamáš fuomášumi dán guovtti áššái , vai guolásteaddjit eai vahágahttojuvvo danne go ruhtadeddjiin eai leat ovttalágan prioriterensuorggit ja go leat váilevaš earrevuoigatvuođat .
Industri / bygg og anlegg	Industriija / huksen- ja rusttetdoaibma
Posten , industri / bygg og anlegg hadde en reduksjon på ca 5 % fra 1997 til 1998 , imidlertid har aktivitetene tatt seg opp i 1999 med en støtte på kr 4 630 000,- som utgjorde 20,9% av de totale støttemidlene .	Poasttas , industriijas / huksen- ja rusttetdoaimmas lei 5 % vuoládus 1997 rájes 1998 rádjai . 1999:s leat doaimmat dattetge lassánan kr. 4 630 000,- doarjagiin , mii dagai 20,9 % buot doarjjaruđain .
Duodji	Duodji
Sametingets vedtak i sak 25/99 Duodji - kultur , fag og næring tar til ordet for å opprette et utviklingsprogram for duodji .	Sámedikki mearrádus áššis 25/99 Duodji — kultuvra , fága ja ealáhus , lohká ahte galgá ásahuvvot ovddidanprográmma duodjái .
Sametinget registrerer at næringsrådet vil ta initiativ for å iverksette programmet .	Sámediggi oaidná ahte ealáhusráđđi áigu dahkat dan maid lea dárbu vai prográmma álggahuvvošii .
Samisk næringsråd foreslår nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mandat , innhold , tidsplan og organisering av programmet .	Sámi ealáhusráđđi evttoha nammadit sierra bargojoavkku mii galgá plánii evttohit mandáhta , sisdoalu , áigeplána ja organiserema , ja Sámediggi lea mielas dasa .
Kvinners rolle	Nissoniid sadji
Sametinget er glad for det arbeidet Samisk næringsråd gjør når det gjelder å gi støtte til kvinner som starter en næringsvirksomhet .	Sámediggi liiko go Sámi ealáhusráđđi addá doarjaga nissoniidda mat álggahit ealáhusdoaimma .
Sametinget registrerer imidlertid at støtten til kvinnelige etablere er blitt redusert med 11,8% fra 37,8% i 1998 til 26% i 1999 .	Sámediggi oaidná dattetge ahte doarjja nissoniidda geat áiggošedje álggahit fitnodaga lea unnon 11,8 % 1999:s , 1998:s dat lei 37,8 % ja 1999:s dušše 26 % .
Dette er en svært negativ utvikling og langt fra den ideelle andelen på 50% .	Dát lea hui heajos rievdan ja guhkkin eret das mo galggašii , namalassii 50 % .
Sametinget ber næringsrådet kartlegge årsakene til denne utviklingen og fremme forslag for Sametinget .	Sámediggi dáhttu ealáhusráđi kártet mii lea sivvan dán rievdamii ja ovddidit evttohusa Sámediggái .
Regjeringens Nord-Norge utvalg	Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegoddi
Sametinget legger stor vekt på det arbeidet som utvalget gjør .	Sámediggi atná lávdegotti barggu hui deaŧalažžan .
For Sametinget fungerer utvalget bl.a. som en arena for formidling av ideer i tråd med eget planverk , hvor man ønsker å ivareta det samiske perspektivet på de ulike sektorene .	Lávdegoddi doaibmá Sámediggái ea.ea. arenan mii doalvu earáide dikki jurdagiid iežas plánaid vuođul , gos dáhtošii gožihit sámi perspektiivva dáin surggiin .
Gjennom dette arbeidet har de regionale myndighetene og Sametinget blitt mer fokusert på å styrke det regionale handlingsprogrammet , hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene på regionalt nivå .	Dáinna bargguin leat regiovnnalaš eiseválddit ja Sámediggi oaidnigoahtán deaŧalažžan nannet regiovnnalaš doaibmaprográmma , gos nášuvnnalaš politihka prosedyrat ja rutiinnat buorebut heivehuvvojit regiovnnalaš dási mihttomeriide .
Dette betyr sterkere medinnflytelse , sterkere regional forankring og forvaltning av de virkemidler som benyttes til næringsutvikling i den nordlige landsdelen .	Dát mearkkaša nannoseabbo mieldeváikkuheami , nannoseabbo regiovnnalaš gullevašvuohta ja stuorát oasi hálddašeapmi váikkuhangaskaomiin mat geavahuvvojit davimus riikkaoasi ealáhusovddideapmái .
Det tas sikte på å fremme en egen proposisjon som kan bidra til en mer fokusert dialog med sentralmyndighetene på de temaene som behandles .	Áigumuššan lea ovddidit sierra proposišuvnna mii sáhttá leat mielde buorideamen gulahallama guovddášeiseválddiiguin dain fáttáin mat gieđahallojuvvojit .
Samordning og samarbeid	Ovttastahttin ja ovttasbargu
Samisk næringsråd peker på at Sametinget har en utfordring i å operasjonalisere sitt eget planverk .	Sámi ealáhusráđđi lohká leat hástalussan Sámediggái iežas plánaid operašonaliseret .
Sametingsplanen for inneværende periode og Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder gir klare forutsetninger , prinsipper , utfordringer og innsatsområder som er relevante for det videre arbeidet i Samisk næringsråd .	Dán áigodaga Sámediggeplánas ja Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánas leat čielga eavttut , prinsihpat , hástalusat ja áŋgiruššansuorggit maiguin lea deaŧalaš Sámi ealáhusráđđái viidáseappot bargat .
Samisk næringsråd , i likhet med Samisk kulturråd , påpeker behovet for samordning av virkemiddelbruk internt i Sametinget , blant annet i forhold til Samisk kulturråd , men også eksternt i forhold til andre virkemiddelaktører .	Sámi ealáhusráđđi lohká , nugo Sámi kulturráđđi ge , siskkáldasat Sámedikkis dárbun ovttastahttit váikkuhangaskaomiid geavaheami earret eará Sámi kulturráđi ektui , muhto maiddái olgguldasat eará váikkuhangaskaoapmeaktøraid ektui .
Sametinget merker seg at Samisk næringsråd i sterkere grad enn tidligere ønsker å være premissgiver for næringsutviklingen i samiske områder .	Sámediggi oaidná ahte Sámi ealáhusráđđi nannosabbot go ovdal dáhtošii bidjat eavttuid sámi guovlluid ealáhusovddideapmái .
Selv om Samisk næringsråd til nå har hatt en meget forskjellig tilnærming til søkerne enn hva SND har , står ikke Samisk næringsråd i dag fram som en egen selvstendig virkemiddelaktør med en klar profil og et selvstendig alternativ .	Vaikke vel Sámi ealáhusráđis dán rádjái lea leamaš hui ollu earalágan doaibma ohcciid ektui go SND:s lea , de ii leat Sámi ealáhusráđđi dál makkárge iešheanalis váikkuhangaskaoapmeakt ¸ran čielga profiillain ja ieđheanalis molssaeavttuin .
Samisk næringsråd peker på at det er viktig for Sametinget å delta i programarbeid i ulike fora for å ivareta sin politikk og sine strategier .	Sámi ealáhusráđđi lohká deaŧalažžan Sámediggái leat mielde iešguđet foraid prográmmabargguin gozihan dihte politihkas ja strategiijaidis .
Her kan spesielt nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Dás sáhttá namuhit Sis-Finmárkku nuppástuhttinprográmma ja Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti .
Samarbeidet internt i Sametinget	Sámedikki siskkáldas ovttasbargu
Sametinget registrerer at Samisk næringsråd ser behov for at samarbeid og informasjonsflyt internt i Sametinget forbedres , og at rollefordelingen mellom hovedadministrasjonen og Samisk næringsråd som fagorgan avklares .	Sámediggi oaidná ahte Sámi ealáhusráđđi lohká dárbbašlažžan buoridit dikki siskkáldas ovttasbarggu ja dieđuid biđgema , ja ahte rollajuogadeapmi váldohálddahusa ja Sámi ealáhusráđi fágaorgánan gaskka čielggaduvvo .
Dette gjelder spesielt i saker som berører næringsliv og sysselsetting .	Dás lea earenoamážit sáhka áššiin mat gusket ealáhusaide ja barggolašvuhtii .
Samisk næringsråd savner klare linjer når det gjelder hvem som har ansvar for disse spørsmålene .	Sámi ealáhusráđđi váillaha linjáid mat čielgasit muitalivčče geas ja guđe dásis lea ovddasvástádus dáin áššiin .
Sametinget har igangsatt et arbeid med gjennomgang av organiseringen av Sametingets underliggende råd , og deres oppgaver og funksjoner , sammen med strukturen i Sametingets tilskuddsordninger .	Sámediggi lea álggahan barggu mas galgá dikki vuollásaš ráđiid organiserema , bargguid ja doaimmaid árvvoštallat , ovttas dikki doarjjaortnegiid struktuvrrain .
Relevante framtidige organisatoriske alternativer skal vurderes , herunder ett eventuelt tilskuddsorgan .	Vejolaš boahtteáiggi molssaeavttut galget árvvoštallojuvvot , nu maiddái mo livččii dušše okta doarjjaorgána .
6 .	6 .
Avsluttende merknader	Loahppamearkkašumit
Sametinget er fornøyd med at det i 1999 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i	Sámediggi lea duhtavaš go buot vuollásaš ráđiin lea 1999:s dahkkojuvvon viiddis ja fágalaččat buorre bargu .
Sametinget tar til etterretning de årsmeldingene som er lagt frem .	Sámediggi váldá diehtun jahkedieđáhusaid mat lea ovddiduvvon .
Saken avsluttet 1. mars 2000 kl. 10.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 1. b. dii. 10.30 .
Sak 7/00 Sametingets årsmelding 1999	Ášši 7/00 Sámedikki 1999 jahkedieđáhus
Saken påbegynt 1. mars 2000 kl. 10.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 1. b. dii. 10.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Årsmelding 1999 Samisk kulturminneråd , vedtatt i møte 07.01.00	Sámi kulturmuitoráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 07.01.00 čoahkkimis
Årsmelding 1999 Samisk kulturråd , vedtatt i møte 07.01.00	Sámi kulturráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 07.01.00 čoahkkimis
Årsmelding 1999 Samisk språkråd , vedtatt i møte 05.- 06.01.00	Sámi giellaráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 05. - 06.01.00 čoahkkimis
Årsmelding 1999 Samisk næringsråd , vedtatt i møte 01. - 03.02.00	Sámi ealáhusráđi 1999 jahkedieđáhus , hálddahusa árvalus
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
1 .	1 .
Fremtidig politikkutforming	Boahtteáiggi politihka hábmen
1.1 Årsmeldingens perspektiver	1.1 Jahkedieđáhusa perspektiivvat
I følge samelovens § 1-3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen .	Sámelága § 1-3 vuođul galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Regjeringen framlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus ovddida stuorradiggediedáhusa Sámedikki doaimma birra juohke jagi Stuorradiggái .
Sametingets årsmelding for 1998 er lagt inn som kapittel 2 i St meld nr 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet for 1998 .	Sámedikki 1998 jahkedieđáhus lea biddjojuvvon nubbin kapihttalin Stuorradiggediedáhusas nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra .
Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv .	Sámedikki dieđáhusrutiinnain lea dasto 4-jagi perspektiiva .
Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv .	Stuorradiggi lea Sámelága mearrádusa oktavuođas maiddái mearridan , ahte oktii juohke stuorradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat galget sihkkarastit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
En prinsippmelding skal således inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens samepolitikk i hver stortingsperiode .	Dán prinsihppadieđáhusas galget eiseválddit dasto guorahallat vuđoleabbot ja prinsihpalaččat Ráđđehusa sámepolitihka juohke stuorradiggeáigodagas .
1.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter	1.2 Ovttasbargu Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka
Som et resultat av en forsømmelse fra statens side over lengre tid står det samiske samfunnet overfor en nylig påbegynt utbygging av tilbudet innen sentrale samfunnsområder .	Dan geažil go stáhta guhkit áiggi lea healbadan geatnegasvuođaidis , de lea sámi servodat easkka álggahan guovddáš servodatsurggiid fálaldagaid huksema .
En fortsatt utbygging av det samiske kulturgrunnlaget medfører en ny lovgivningsperiode innen samisk rettighetsarbeid .	Go ain galgá hukset sámi kulturvuođu , de dagaha dat dan ahte sámi vuoigatvuođabarggus šaddá ođđa láhkaaddináigodat .
Behovet for midler og ressurser til utbyggingen av det samiske samfunnet er også meget stort .	Dárbbašuvvojit maiddái ollu ruđat ja resurssat sámi servodaga huksemii .
Derfor bør ikke det samiske samfunnet sammenlignes med det nasjonale i ressursfordelingssammenheng .	Dát mearkkaša dan ahte go sámi servodat lea vuođđuduvvomin , de lea našuvnnalaš servodat nuppástuhttojuvvomin .
Sametinget er et samisk folkevalgt organ som handler på vegne av det samiske folket .	Sámediggi lea sámi álbmotválljen orgána mii bargá sámi álbmoga ovddas .
En av de viktigste rollene for Sametinget er å være medspiller og premissgiver i samfunnsutformingen for å ivareta , styrke og utvikle samisk kultur med næringer og samfunn .	Dan deaŧaleamos bargu lea leat mielde váikkuheamen ja bidjamin eavttuid servodaga hápmemii movt gozihit , nannet ja ovddidit sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodaga .
Sametingets virksomhet er avgjørende for å gi målsettingen i Grunnlovens § 110 a et konkret innhold .	Sámedikki doaibma lea áibbas guovddážis go vuođđolága § 110a mihttomearrái galgá biddjot konkrehta sisdoallu .
Det må derfor være et nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter .	Danne ferte ge leat lávga ja geatnegahtti ovttasbargu Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka .
Sametinget har over flere år savnet en reell tilbakemelding fra sentrale myndigheter på grunnleggende problemstillinger som tinget reiser .	Sámediggi lea ollu jagiid váillahan vástádusa guovddáš eiseválddiid beales daid gažaldagaide maid diggi ovddida .
Det er derfor gledelig at Regjeringen i St meld nr 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet 1998 har tatt sikte på å gi en tilbakemelding på de sakene Sametinget har omtalt i sin årsmelding .	Danne illudahttá go Ráđđehusa áigumuššan Stuorradiggedieđáhusas nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra , lea leamaš buktit signálaid daid áššiide maid Sámediggi lea válddahallan jahkedieđáhusastis .
Sametinget mener dette er et positivt tiltak og ønsker at man i fremtiden fortsetter med denne praksisen .	Sámediggi oaivvilda ahte dát lea buorre doaibmabidju ja sávvá ahte dat geavahus jotkojuvvo boahtteáiggis .
Sametinget mener videre at det er viktig at det utvikles en helhetlig politikk ved at samordningen mellom departementene styrkes , samtidig som fagdepartementene blir tillagt ansvar for å ta initiativ og videreføre samiske saker på sine politikkområder .	Dasto oaivvilda Sámediggi ahte lea deaŧalaš ovddidit ollislaš politihka nu ahte oktavuohta departemeanttaid gaskka nanosmahttojuvvo , dan seammás go fágadepartemeanttaide biddjo ovddasvástádus čuoččaldahttit ja bargat viidáseappot sámi áššiiguin iežaset politihkkasurggiin .
Rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker som ble etablert i 1998 er viktig i arbeidet med å styrke samarbeidet mellom Sametinget og Regjeringen .	Rutiinnat ja prosedyrat mat ásahuvvojedje 1998:s sámi bušeahttaáššiid meannudeapmái leat deatŧalaččat Sámedikki ja Ráđđehusa gaskasaš ovttasbarggu nanosmahttimis .
I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 la regjeringen om rutinene for sitt budsjettarbeid med samiske spørsmål .	Stáhtabušeahta 1999 oktavuođas rievdadii Ráđđehus iežas bušeahttabarggu rutiinnaid sámi áššiid ektui .
For år 2000 bevilger Regjeringen også midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler .	Jagis 2000 juolluda Ráđđehus ruđaid Sámedikki rámmii maiddái fágadepartemeanttaid bušeahttakapihttaliid bokte .
Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartement , samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget .	Dát lea mielde oččodeamen ovttaskas fágadepartemeanttaid dovdat ovddasvástádusaset dan seammás go rámmajuolludus addojuvvo Sámediggái .
Rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker bør videreutvikles i tråd med Sametingets tidligere krav om en egen forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámi bušeahttaáššiid meannudanrutiinnaid ja prosedyraid galggašii ovdánahttit nugo Sámediggi ovdal lea gáibidan , oažžut sierra šiehtadanmálle sámi áššiid bargui .
Arbeidet med budsjett kan lett inngå som en del av et forhandlingsopplegg der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov og ansvarsfordeling .	Bušeahttabarggu sáhttá álkidit heivehit šiehtadallamiid oassin man oktavuođas duohta šiehtadallamiid bokte iktit ruhtadárbbuid ja juogadit ovddasvástádusa .
Sametinget registrerer at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 har utarbeidet et eget hefte som omtaler bevilgninger til samiske formål , og at KRD tar sikte på å lage et slikt budsjetthefte for alle fremtidige budsjett .	Sámediggi registrere ahte Ráđđehus 1999 stáhtabušeahta oktavuođas lea ráhkadan sierra gihppaga mas válddahallá juolludusaid sámi ulbmiliidda , ja ahte Gielda- ja guovlodepartemeanta áigu ráhkadit dákkár bušeahttagihppaga buot bušeahtaid várás boahtteáiggis .
1.3 Fremtidige utfordringer	1.3 Boahtteáiggi hástalusat
Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning . Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk .	Sámit lea eamiálbmot ja minoritehta riikka álbmoga ektui muđui , ja danne lea ge deaŧalaš atnit muittus ahte Norgga guovddáš stáhtaeiseválddiid ja sámiid gaskasaš oktavuođas lea eambbo sáhka go dušše oktavuođa birra stáhta ja eamiálbmoga gaskka , mas ferte láhčit dakkár eamiálbmotpolitihka mas iešguđetlágan surggiid oasit leat mielde , ja ahte doaibmabijuid sámiid guovdu ferte láhčit sámiid iežaset dárbbuid ja historjjálaš duogáža vuođul .
Samepolitikk dreier seg om en helhetlig politikkutforming , og kan derfor ikke utformes innenfor et definert område eller en sektor .	Sámepolitihka oktavuođas lea sáhka ollislaš politihka hábmemis , ja danne dan ii sáhte hábmet meroštallojuvvon suorggi dahje sektuvrra siste .
For Sametingets virksomhet vil rettighetspolitikk , velferdspolitikk , sosialpolitikk , næringspolitikk , utdanningspolitikk og det som berører barn og unge , være noen av de viktige saksområdene i utformingen av en fremtidig politikk for det samiske samfunn , men også miljø- og kvinneperspektivet må stå sentralt .	Sámedikki doibmii leat vuoigatvuođa politihkka , čálgopolithkka , sosiálapolitihkka , ealáhuspolitihkka , oahpahuspolitihkka ja dat mii guoská mánáide ja nuoraide muhtun oassi dain deaŧaleamos áššesurggiin go politihkka boahtteáiggi várás hábmejuvvo sámi servodaga ektui , muhto maiddái biras- ja nissonperspektiiva ferte leat guovddážis das .
Samerettsutvalget ble i sin tid opprettet for å rette opp skjevheter i norsk lovverk og forvaltning i forhold til samiske rettigheter .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui áiggistis dan dihtii ahte njulget daid bonjuvuođaid mat norgalaš lágain ja hálddašeamis leat sámi vuoigatvuođaid ektui .
Utvalget la i 1997 frem sin delutredning om forvaltning av grunnen i Finnmark .	Lávdegoddi ovddidii iežas oassečielggadusa 1997:s Finnmárkku eatnamiid hálddašeami hárrái .
Delutredningen er den hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens grunnlag .	Dát oassečielggadus lea dán rádjái stuorámus ášši mii njuolga váikkuha sámi kultuvrra vuođu .
Fremleggelsen av innstillingen har medført en debatt om samiske rettigheter og om Sametingets rolle i fremtidig ressursforvaltning og arealplanlegging .	Dán árvalusa ovddideapmi lea bohciidahttán hirbmat deaŧalaš digaštallama sámiid vuoigatvuođaid birra ja dan birra makkár sadji Sámedikkis galggašii leat boahtteáiggi resrursahálddašeamis ja areálaplánemis .
Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolksrettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettsoppfatninger .	Álbmotrievtti prinsihpat eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra leat čielgasat , ja eahpitkeahttá lea nu ahte stáhtat fertejit dohkkehit ja nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid guoskevaš álbmoga riektivuogádagaid ja riekteáddejumiid vuođul .
Samenes rettigheter til egne landområder , vann og naturressurser må respekteres og anerkjennes , og grunnleggende spørsmål vedrørende samenes rettigheter og livsvilkår i fremtiden må avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Sámiid vuoigatvuođaid sin guovlluide , čáziide ja luondduresurssaide ferte doahttalit ja dohkkehit , ja vuođđogažaldagaid mat gusket sámiid vuoigatvuođaide ja eallineavttuide ferte boahtteáiggis mearridit Sámedikki ja stáhta gaskasaš guorahallamiid ja šiehtadallamiid bokte .
En sentral oppgave vil være å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig , særlig på feltene kultur , næring og rettigheter .	Guovddážin dás lea šiehtadallangeatnegasvuohta sámiid ja norgalaš eiseválddiid gaskka dain áššiin main sámiid árvvoštallama mielde lea dárbu , erenoamážit kultuvrra , ealáhusaid ja vuoigatvuođaid oktavuođas .
Denne plikten bør omfatte mer enn en ren konsultasjon , og må medføre gjensidige forpliktelser . Forhandlingsplikten må reguleres i det norske lovverket .	Dat ii galggaše leat dušše ráđđádallangeatnegasvuohta , muhto dat ferte geatnegahttit goappašiid beliid ja dan ferte reguleret Norgga lágain .
Fremtidige forvaltningsordninger må gi Sametinget myndighet til å bestemme over og forvalte bruken av naturressurser i de samiske bosettingsområdene .	Boahtteáiggi hálddašanortnegiid bokte ferte Sámediggi oažžut válddi mearridit ja hálddašit luondduresurssaid geavaheami sámi ássanguovlluin .
Samiske områder har et potensiale med hensyn til økonomiske virksomheter basert på fornybare og ikke-fornybare ressurser .	Sámi guovlluin lea vejolašvuohta álggahit gánnáhahtti doaimmaid mat vuođđuduvvojit ođasmuvvi ja ođasmuvakeahtes resurssaide .
Antatt rike mineralressurser har også blitt gjenstand for økende oppmerksomhet .	Rikkis minerálariggodagaide lea maiddái lassánan beroštupmi .
Sametinget vil presisere at tingets holdning har vært at man ikke samtykker i å gi letetillatelse så lenge rettighetsspørsmålet ikke er avklart .	Sámediggi áigu deattuhit ahte dikki oaidnu lea leamaš ahte ii miehtat addit ohcanlobi nu guhká go vuoigatvuođagažaldagat eai leat čilgejuvvon .
Det er etter Sametingets syn ikke forsvarlig å gi letetillatelse så lenge det samiske folk ikke har oppnådd tilstrekkelig kontroll over og innflytelse i forvaltningen av de mineralske ressurser .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš addit minerálaohcanlobi nu guhká sámi álbmot ii dohkálaččat beasa bearráigeahččat minerálaresurssaid ja hálddašit daid .
Når det samiske folk i tråd med folkerettslige forpliktelser er sikret en nødvendig innflytelse med hensyn til naturressursene i samiske områder og den samiske eiendomsretten er anerkjent , vil Sametinget på bredt grunnlag vurdere på hvilken måte utforskningen av mineraler i samiske områder skal foregå .	Go sámi álbmogii álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide dávistettiin lea sihkkaraston dohkálaš váikkuhanfápmu sámi guovlluid luondduriggodagaide ja sámi eaiggáduššanvuoigatvuohta lea dohkkehuvvon , de áigu Sámediggi viidát árvvoštallat mo minerálat sámi guovlluin galget dutkojuvvot .
I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene i samiske bosettingsområder kan og bør forvaltes .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi dáhttu mearridit galget go , ja jos galget , de mo minerálaresurssaiguin boahtteáiggis galggašii ávkašuvvat .
Sametingets holdning med hensyn til retten til land og vann i samiske områder har vært at områdets ressurser , både over og under jordoverflaten , tilhører det samiske folket .	Dás leat čielga čanastagat dasa movt resurssaid sámi ássanguovlluin sáhttá ja berre hálddašit .
Bakgrunnen for dette standpunktet er et ønske om at verdiene av en eventuell produksjon i større grad bør komme det samiske samfunnet til gode , og et ønske om å kunne forhindre eller i hvert fall begrense skadevirkningene av en virksomhet som kan virke forstyrrende på samisk kultur og tradisjonell næringsvirksomhet .	Sámedikki oaidnu sámi guovlluid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid ektui lea leamaš ahte guovllu riggodagat sihke eatnama alde ja vuolde gullet sámi álbmogii . Duogážin dán oidnui lea dat sávaldat ahte sámi servodat galggašii oažžut stuorát ávkki das mii buvttaduvvo , ja dáhttu hehttet dahje juobe juo ráddjet ge vahágiid dakkár doaimmaid oktavuođas mat sáhttet hehttet sámi kultuvrra ja árbevirolašealáhusdoaimmaid .
Sametinget har som et uttalt mål å forvalte ressursene i de samiske bosettings- og bruks-områdene .	Sámediggi lea cealkán ahte dikki mihttomearrin lea hálddašit sámi ássan- ja geavahanguovlluid resurssaid .
Hvordan naturen og miljøet forvaltes , er av avgjørende betydning for muligheten til kulturell kontinuitet og utvikling .	Das movt luondu ja biras hálddašuvvo lea guovddáš mearkkašupmi kultuvrralaš oktilašvuođa ja ovdáneami vejolašvuhtii .
Tradisjonelle samiske næringsformer som reindrift og næringskombinasjoner innebærer en ekstensiv bruk av store arealer .	Árbevirolaš sámi ealáhusvuogit nugo boazodoallu ja lotnolasealáhusat dárbbašit garrasit geavahit stuorra areálaid .
Sametinget legger vekt på at samiske næringer , kultur og samfunnsforhold skal vurderes i alle saker der det er snakk om inngrep i samiske områder .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte sámi ealáhusat , kultuvra ja servodatdilit árvvoštallojuvvojit buot áššiin main lea sáhka lihkahallamiid birra sámi guovlluin .
I verne- og utbyggingssaker er det viktig at det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser eventuelle utbyggingstiltak vil medføre for det samiske samfunnet som helhet .	Gáhtten- ja huksenáššiin lea deaŧalaš ahte árvvoštallamis deattuhuvvo mo vejolaš huksendoaibmabijut sáhttet čuohcat sámi servodahkii ollislaččat .
Skadevirkningene av hvert enkelt inngrep i reindriftsområder vokser proporsjonalt med inngrepenes antall og fordi tilpasningsmulighetene for reindriftsnæringen i dag er svært begrenset .	Vahágat sturrot ovttaskas lihkahallamiid logu mielde juste danne go boazoealáhusas otne leat hui unnán heivehallanvejolašvuođat . Boazodoallu lea nana sámi kulturguoddi .
Reindriften er også den enkeltnæringen som har størst arealbehov .	Boazodoallu lea maiddái dat ealáhus mii dárbbaša stuorámus areálaid .
Det er derfor nødvendig å sikre arealer til reindriftens formål da nettopp arealer er en forutsetting for fremtidig næringsdrift .	Danne lea dárbu sihkkarastit areálaid boazodoalu várás , danne go aiddo areálat leat eaktun boahtteáiggi boazodollui .
Det er også behov for å lovfeste beiteretten på en klarere måte enn hva tilfellet er i dag .	Lea maiddái dárbu čielgaseappot go dál dahkkojuvvo lágaid bokte mearridit guohtunvuoigatvuođaid .
Sametinget mener derfor at man bør stadfeste reindriftens rettsgrunnlag gjennom lovfesting med basis i bruk fra gammel tid .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte berre lágaid bokte mearridit boazodoalu riektevuođu dološáiggi rájes geavaheami vuođul .
Det er helt avgjørende for reindriftsnæringens fremtid at den har et sterkt rettslig vern mot at reindriftens arealer blir omdisponert til andre formål .	Boazodoalu boahtteáiggi sihkkarastimii lea áibbas deaŧalaš ahte das lea nana riektegáhtten amas boazodoalu eatnamiid sáhttit bidjat eará ulbmiliidda .
Aktivt bruk og høsting av utmarksressurser som vilt , fisk og bær står sentralt i den samiske kulturutøvelsen .	Árjjalaččat geavahit ja ávkašuvvan meahcceriggodagaiguin nugo meahccefuođđuiguin , guliiguin ja murjjiiguin , lea deaŧalaš sámi kultuvrii .
Dagens regelverk og praktiseringen av regelverket må tilpasses lokalbefolkningens behov i forbindelse med utmarksutøvelse .	Dálá meahcástallannjuolggadusaid ja daid geavaheami ferte heivehit báikegotteolbmuid dárbbuide meahcástallama oktavuođas .
Sametinget ser behov for å lovfeste denne retten .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu nannet dán vuoigatvuođa lágaid bokte .
Tillatelse til spredt hyttebygging gjennom praktiseringen av dispensasjon etter plan- og bygningsloven må begrenses .	Ferte gáržžidit addimis lobi hukset barttaid bieđgguid spiehkastettiin dispenšuvnnain plána- ja huksenlágas .
Dette må likevel ikke være til hinder for at gamme- og hyttebygging til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og til vedlikehold av områdetilhørighet vurderes prinsipielt annerledes enn bygging til vanlig fritidsformål .	Dát ii dattetge berre hehttet ahte árvvoštallá prinsihpalaččat eará láhkái goahte- ja bartahuksema árbevirolaš meahcceealáhusa geavaheapmái ja guvluigullevašvuođa dikšumii go huksema dábálaš astoáigge várás .
Sametinget er av den mening at samiske fiskere har rett etter gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av fiskeressurser i de samiske områdene .	Sámediggi oaivvilda ahte sámi guolásteddjiin lea vuoigatvuohta boares vieru ja álbmotrievtti mielde rievttálaš oassái sámi guovlluid guolleresurssain .
Sametinget mener derfor det er viktig med en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av kyst- og fjordressursene , der de lokale næringsutøverne får en mye større og friere tilgang til kyst- og fjordressursene .	Sámediggi oaivvilda danne ahte lea deaŧalaš ávkašuvvat riddo- ja vuotnariggodagaiguin guhkes áigge ja ceavzilis geavaheami vuođul , mas báikkálaš ealáhusbargit ožžot stuorát ja friijaseabbo vejolašvuođa riddo- ja vuotnariggodagaide .
Samisk laksefiske har stor betydning for det samiske samfunnet , og er viktig for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Sámi luossabivdu lea deaŧalaš sámi servodahkii , ja dat lea deaŧalaš vai sámi kultuvra seailuduvvo ja ovdánahttojuvvo .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innen sjølaksefiske .	Sámediggi ii leat mielas dasa mo otná hálddašeapmi osiid mielde čađaha reguleremiid mearraluossabivddus .
Disse reguleringsmekanismene innen laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige fiskerettigheter er fjernet .	Dát rádjemekanismmat luossabivddus leat guhkit áiggi juo garrasit čuohcan sámi beroštumiide ja dagahan ahte deaŧalaš guolástanvuoigatvuođat leat javkaduvvon .
Som en naturlig del i det samiske rettighetsarbeidet vil også språk , utdanning og kultur i likhet med næringsspørsmål være helt vesentlige arbeidsområder for Sametinget .	Lunddolaš oassin sámi vuoigatvuođabargguin leat maiddái giella , oahpahus ja kultuvra dássálaga ealáhusáššiiguin áibbas deatŧalaččat Sámediggái .
Sametinget ser for seg mange store utfordringer i forhold til opplæring i og på samisk og om samisk kultur og samfunnsliv .	Sámedikkis leat ollu stuorra hástalusat sámegielas ja sámegillii ja sámi kultuvrra ja servodatdiliid oahpahusa ektui .
Myndighet for Sametinget i spørsmål som angår samisk opplæring , kan synes som et paradoks så lenge grunnleggende rettigheter ikke er på plass , nemlig retten til opplæring på samisk og retten til undervisning etter samisk læreplan .	Sámediggái váldi sámi oahpahusáššiin orru dego bilkun dahje paradoksan go vuođđovuoigatvuođat eai leat sajis - namalassii vuoigatvuohta sámegiel oahpahussii ja vuoigatvuohta oahpahussii sámi oahppoplána mielde .
Kvalifiserte lærere er en forutsetning for undervisning i og på samisk .	Oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta leat eaktun sámegiela ja sámegillii oahpaheapmái .
For å kunne tilby undervisning på samisk ved flere og flere skoler , må man imidlertid utdanne langt flere samiske lærere enn man gjør i dag .	Jos galgá sáhttit fállat oahpahusa sámegillii dađistaga eanet skuvllain , de lea dárbu ollu eanet sámi oahpaheddjiide go dál leat .
En videreutvikling av det desentraliserte lærerutdanningstilbudet som allerede finnes i dag vil kunne bidra til dette .	Lávdaoahppofálaldaga ovddidemiin mii juo gávdno dál sáhtášii oažžut eambbo sápmelaččaid oahppat oahpaheaddjin .
For å klare å utdanne samiske lærere til hele landet må man rekruttere studenter fra hele landet .	Jos galgá nagodit oažžut sámegiel oahpaheddjiid juohke sadjái riikkas , de ferte maiddái rekrutteret studeanttaid olles riikkas .
Sametinget ser store utfordringer i opplæringen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi oaidná stuorra hástalusaid oahpahusas olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Det er stor mangel på kvalifiserte lærere .	Váilot ollu oahpaheaddjit geain livččii gelbbolašvuohta .
Den individuelle retten til opplæring i samisk betinger strategier både for utdanning av lærere og for organisering av opplæringstilbud inntil lærermangelen er dekket .	Dát individuálalaš vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas eaktuda strategiijaid sihke oahpaheddjiid oahpu ja oahpahusfálaldagaid organiserema ektui dassážii go leat doarvái oahpaheaddjit .
For Sametinget som folkevalgt organ er det avgjørende at tinget får en mer selvstendig status .	Sámediggái álbmotválljen orgánan lea guovddáš áššin ahte diggi oažžu iešheanaleabbo saji .
Sametingets konstitusjonelle rolle må på denne måten avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og statsmaktene .	Dainna lágiin ferte Sámedikki konstitušuvnnalaš saji čilget lagabui nu ahte ovttasvástádus Sámedikki ja stáhtaeiseválddiid gaskka čilgejuvvo .
Sametinget som samenes folkevalgte organ må utvikle et likeverdig samarbeid med regjering og storting .	Sámediggi sámiid álbmotválljen orgánan ferte ovddidit ovttaveardásaš ovttasbarggu Ráđđehusain ja Stuorradikkiin .
En slik utvikling av det samiske demokratiet med samhandlingsformer er en naturlig konsekvens av det arbeidet som skjer med samiske rettigheter .	Sámi demokratiija dákkár ovdáneapmi ovttasbargovugiiguin , lea lunddolaš boađus barggus sámi vuoigatvuođaiguin .
Samenes historiske rettigheter , bruk og rettsoppfatninger - og alt som ellers danner grunnlag for gjeldende rett , lovbeskyttelse og forvaltning , må legges til grunn for rettsutviklingen og forvaltningen .	Sámiid historjjálaš vuoigatvuođat , geavaheapmi ja riekteáddejumit - ja buot mii muđui lea vuođđun gustovaš riektái , láhkasuodjaleapmái ja hálddášeapmái , galgá biddjot vuođđun riekteovdáneapmái ja hálddašeapmái .
For å kunne vurdere samenes rettstilling fullt ut på en betryggende måte er det nødvendig at samiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet .	Jos galgá sáhttit ollásit ja oadjebasat árvvoštallat sámiid riektedili , de lea dárbu čielggadit sámi boares vieruid ja riekteáddejumiid .
Sametinget forutsetter derfor at eiendomsrett og bruksrett blir utførlig drøftet gjennom utredning av samiske sedvaner og rettsoppfatninger for hele det samiske bosettingsområde .	Sámediggi vuordá ahte eaiggáduššanvuoigatvuohta ja geavahanvuoigatvuohta digáštallojuvvo vuđolaččat go sámi boares vierut ja riekteáddejumit olles sámi ássanguovllus čielggaduvvojit .
Sametinget mener at de folkerettslige reglene som Norge er bundet av og som har betydning for samenes rettslige stilling , må anses som norsk rett , samtidig som man må sikre at nasjonale rettsregler gis effektivitet .	Sámediggi oaivvilda ahte álbmotrievttálaš njuolggadusat maidda Norga lea čadnon ja main lea mearkkašupmi sámiid vuoigatvuođadillái , galget adnojuvvot Norgga riektin , ja dasto ferte sihkkarastit beaktilvuođa našuvnnalaš riektenjuolggadusaide .
Sametinget ser i denne forbindelse et behov for at det internrettslige grunnlaget oppdateres i forhold til rettsutvikling innenfor urfolksspørsmål .	Sámediggi oaidná ahte dán oktavuođas lea dárbu ođasmahttit sisrievttálaš vuođđu riekteovdáneami ektui eamiálbmotáššiin .
Det betyr at lov om Sametinget og samenes rettsstilling , sameloven , revideres og oppdateres .	Dát mearkkaša dan ahte sámelága ja sámiid riektedili ferte dárkkistit ja ođasmahttit .
Sameloven er således et steg i en suksessiv lovgivningsprosess , og må endres i takt med den øvrige utviklingen .	Sámeláhka lea okta lávki suksessiivvalaš láhkaaddinproseassas , ja dan ferte rievdadit ovdáneami ektui muđui .
Det samme prinsippet må også gjelde for andre lover som har betydning for samiske rettigheter .	Seamma prinsihppa ferte gustot maiddai eará lágaide main lea mearkkašupmi sámiid vuoigatvuođaide .
Sametinget ser også behovet for at sentrale statlige myndigheter foretar en avklaring på en rekke sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 .	Sámedikki mielas lea maiddái dárbu ahte guovddáš stáhtalaš eiseválddit čilgejit ollu guovddáš beliid mat čuvvot ILO-konvenšuvnna nr 169 ratifiserema Norggas .
Det vises blant annet til uavklarte spørsmål angående landrettigheter og konsultasjons- og rådføringsplikten .	Čujuhuvvo earret eará čilgekeahtes gažaldagaide mat gusket eanavuoigatvuođaide ja šiehtadallan- ja ráđđádallangeatnegasvuhtii .
Sametinget har tidligere pekt på områder hvor den norske stat ikke er på linje med bestemmelsene og intensjonene som ligger til grunn for konvensjonen .	Sámediggi lea ovdal čujuhan gokko Norgga stáhta ii doala dási daid mearrádusaid ja áigumušaid ektui mat leat konvenšuvnna vuođđun .
Ved behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling vil det være naturlig å gi en grundig redegjørelse for hvordan forpliktelsene i konvensjonen skal oppfylles .	Lea lunddolaš ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa meannudeami oktavuođas vuđolaččat čielggaduvvo mo konvenšuvnna geatnegasvuođat galget ollašuhttot .
Dette må igjen nedfelles i sameloven og det øvrige lov- og regelverket .	Dan ferte de bidjat sámeláhkii , ja eará lágaide ja njuolggadusaide .
Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det arbeidet som har betydning for urfolk på den internasjonale arena , særlig overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder .	Sámediggi deattuha dan bargui aktiivvalaččat searvama mas lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda riikkaidgaskasaš oktavuođain , erenoamážit orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš riektedásiid .
Sametinget vil igjen påpeke regjeringens ansvar for å følge opp slike spørsmål , og for å konsultere Sametinget i spørsmål som gjelder urfolk .	Sámediggi áigu vuot čujuhit makkár ovddasvástádus ráđđehusas lea čuovvulit dán lágan áššiid , ja ráđđádallat Sámedikkiin áššiin mat gusket eamiálbmogiidda .
Sametinget har store forventninger til det arbeidet som er igangsatt i FN med en urfolkserklæring .	Sámedikkis leat stuorra vuordámušat dan bargui mii lea álggahuvvon ON:s eamiálbmotjulggaštusa ektui .
Sikring , anerkjennelse og videreutvikling av urfolks rettigheter , herunder retten til selvbestemmelse , er sentralt i arbeidet .	Eamiálbmotvuoigatvuođaid sihkkarastin , dohkkeheapmi ja ovddideapmi , maiddái iešmearrideami , lea guovddážis dán barggus .
Sametinget forventer at den norske stat bidrar til å få på plass en urfolkserklæring .	Sámediggi vuordá ahte Norgga stáhta váikkuha eamiálbmotjulggaštusa gárvvisteami .
Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidet med urfolkserklæringen .	Sámediggi áigu ain vuoruhit bajás barggu eamiálbmotjulggaštusain .
Samerettsutvalgets utredning er den største saken hittil med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea dán rádjái stuorámuš ášši mii njuolga váikkuha sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess .	Lea vuostá álbmotrievttálaš prinsihpaid jos Sámediggi dušše galgá leat dábálaš gulaskuddaninstánsa dán proseassas .
Sametinget mener det er nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen umiddelbart etablerer et tett samarbeid for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltning av disse .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu ja riekta ahte Sámediggi ja Ráđđehus dakkaviđe ásahit lávga ovttasbarggu , dainna áigumušain ahte ráhkadit láhkaproposišuvnnaid sámi vuoigatvuođaid ja daid hálddašeami birra .
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , slik at samiske rettigheter utenfor Finnmark også avklares og sikres .	Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu jotkojuvvo , nu ahte sámiid vuoigatvuođat maiddái olggobealde Finnmárkku čielggajuvvojit ja sihkkarastojuvvojit .
Sametinget forventer at tinget vil ha en sentral og aktiv rolle i utformingen av mandatet for de videre utredningene , i sammensetning av utredningsutvalg og i utarbeidelse av lover og forskrifter som berører samiske rettigheter .	Sámediggi vuordá ahte diggi oažžu guovddáš ja aktiivvalaš saji go mandáhta hábmejuvvo viidáset čielggadusaide , ja maiddái čielggaduslávdegotti čoahkkádusa ja lágaid ja láhkaásahusaid ráhkadeami oktavuođas mat gusket sámi vuoigatvuođaide .
Samiske sedvaner og rettsoppfatninger må være en del av mandatet og integreres som en del av utredningen for de samiske områder fra Troms og sørover .	Sámi boares vierut ja riekteáddejumit galget leat mandáhta oassin , ja galget leat čielggadusas oassin sámi guovlluid ektui Tromssas máttásguvlui .
Norsk samepolitikk forplikter først og fremst de sentrale myndigheter .	Norgga sámepolitihkka geatnegahttá vuosttažettiin guovddáš eiseválddiid .
I forhold til kommuner og fylkeskommuner initierer staten lokale samepolitiske tiltak gjennom positive virkemidler , og ikke gjennom lovpålegg eller direktiver .	Stáhta vuolggaha báikkálaš sámepolitihkalaš doaibmabijuid gielddaid ja fylkagielddaid ektui positiivvalaš váikkuhangaskaomiid bokte , ii ge láhkageatnegahttima ja direktiivvaid bokte .
Det arbeides i dag med å integrere det samepolitiske perspektivet i ansvarsområdene til kommuner og fylkeskommuner .	Dál bargojuvvo sámepolitihkalaš perspektiivva ovttastahttimiin dakkár surggiin main gielddain ja fylkagielddain lea ovddasvástádus .
Det vil i fremtiden være nødvendig å prøve ut ordninger for hvordan Sametinget skal delta i arbeidet med og gjennomføringen av fylkesplanleggingen .	Boahtteáiggis lea dárbu geahččalit ortnegiid movt Sámediggi galggašii searvat fylkaplánabargui ja dan ollašuhttimii .
Dette stiller krav til samiske og norske myndigheter om at samepolitiske ansvarsoppgaver for kommuner og fylkeskommuner må defineres klarere .	Dát bidjá gáibádusaid sámi ja norgalaš eiseválddiide , ahte gielddaid ja fylkagielddaid sámepolitihkalaš ovddasvástádusa ferte čielgaseabbot defineret .
Sametinget står overfor flere store oppgaver og utfordringer i årene fremover .	Sámedikkis leat ollu barggut ja hástalusat boahttevaš jagiin .
Stadig økende krav til Sametinget som et rådgivende organ fra både sentrale og regionale myndigheter tilsier at både oppgaver og engasjement er økende . Det er derfor fremdeles et sterkt behov for en administrativ styrking for at Sametinget skal kunne fylle de oppgavene og forventningene det er tillagt og de målsettinger det har satt seg .	Sámediggái ráđđeaddi orgánan lassánit dađistaga gáibádusat sihke guovddáš ja guovlulaš eiseválddiid beales , ja dat mearkkaša dan ahte sihke doaimmat ja barggut lassánit , ja danne lea ain dárbu nannet hálddahusa vai Sámediggi sáhttá ollašuhttit daid doaimmaid mat dasa leat biddjon ja daid mihttomeriid maid dat lea alccesis bidjan .
Fra statlig hold kreves det at Sametinget skal delta aktivt innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid , reindrift , næringspolitikk og regionalpolitikk , men ressurssituasjonen ved Sametingets administrasjon tilsier at det ikke er mulig for Sametinget å oppfylle disse kravene og samtidig ivareta de oppgavene tinget allerede har .	Stáhta bealis gáibiduvvo ahte Sámediggi galgá aktiivvalaččat searvat viiddis bargguide nugo riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargu , boazodoallu , ealáhuspolitihkka ja guovllupolitihkka , muhto resursadili geažil Sámedikki hálddahusas ii leat Sámedikkis dattetge vejolašvuohta ollašuhttit dáid gáibádusaid ja dasto gozihit daid bargguid mat dikkis juo leat .
For 2000 vil hovedoppgaven være å videreutvikle og forbedre arbeidet innenfor de arbeidsområdene som allerede er i gang .	Sámediggi lea juo ferten vuoruhit vuollelii deaŧalaš áššiid . Jagis 2000 lea váldodoaibman ovddidit ja buoredit dan barggu mii lea juo jođus ollu surggiin .
Det foreligger en rekke initiativ , og det pågår prosesser som i varierende grad berører spørsmål vedrørende samiske rettigheter .	Ollu initiatiivvat ja proseassat leat jođus mat iešguđet láhkai gusket sámi vuoigatvuođagažaldagaide .
Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidet med samiske rettigheter i tiden fremover , og vil videre i det arbeidet spesielt fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger , og på hvilke konsekvenser disse vil ha , både i forhold til individuelle og kollektive samiske rettigheter og til forvaltning av disse .	Sámediggi áigu ain boahtteáiggis vuoruhit bajás sámi vuoigatvuođaid , ja áigu viidáseappot barggustis erenoamážit čalmmustit sámi boares vieruid ja riekteáddejumiid , ja makkár váikkuhusat dain leat sihke individuálalaš ja kollektiivvalaš sámi vuoigatvuođaide ja daid hálddašeapmái .
Sametinget ser det også som viktig å styrke tingets satsning på barn og unge .	Sámedikki mielas lea maiddái dárbu bidjat eanet searaid dikki áŋgiruššamiidda mánáid ja nuoraid ektui .
Når en kulturpolitikk for barn og unge skal utformes , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd de siste årene .	Go kulturpolitihkka mánáid ja nuoraid várás hábmejuvvo , de lea deaŧalaš árvvoštallamis vuhtii váldit daid maŋimuš jagiid rievdadusaid .
Alt fra nære omgivelser til massemedier er med på å forme hverdagen til samiske barn og unge .	Buot , lagaš birrasa rájes mediaid rádjai leat mielde hábmemin sámi mánáid ja nuoraid árgabeaivvi .
Sametingets oppgave blir med utgangspunkt i den samiske kulturen og dens tradisjoner å tilrettelegge tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur .	Sámedikki bargun šaddá vuolggasajiin sámi kultuvrras ja dan árbevieruin láhčit doaibmabijuid mat duddjojit gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođa sámi kultuvrii .
Fra og med 01.01.2000 innlemmes Samisk utdanningsråd ( etter 01.01.2000 Sametingets opplæringsavdeling ) og Samisk spesialbibliotek i sametingssystemet .	01.01.2000 rájes gullaba Sámi oahpahusráđđi , mii dál gohčoduvvo Sámedikki oahpahusossodahkan ja Sámi sierrabibliotehka sámediggevuogádahkii .
Sametinget er svært tilfreds med dette .	Sámediggi lea hirbmat duhtavaš dainna .
Når det gjelder utdanningssektoren , vil den viktigste oppgaven for Sametinget i år 2000 være å forestå en mest mulig vellykket integrering av tidligere Samisk utdanningsråd i sametingssystemet .	Mii guoská oahpahussuorgái , de lea Sámedikki deaŧaleamos bargu jagis 2000 ahte nu bures go vejolaš lihkostuvvat dainna bargguin mii guoská ovddeš Sámi oahpahusráđi sirdimii Sámediggái Sámedikki oahpahusossodahkan .
Det praktiske arbeidet er godt i gang .	Praktihkalaš bargu lea bures jođus .
Dette gjelder også arbeidet med å definere de ulike aktørenes roller og ansvar innenfor utdanningssektoren .	Dás ferte maiddái defineret makkár sadji ja ovddasvástádus iešguđet oasálaččain oahpahussuorggis galgá leat .
Sametinget forutsetter at tinget får avgjørende innflytelse i dette arbeidet .	Sámediggi eaktuda ahte oažžu guovddáš váikkuhanfámu dán barggus .
Sametinget vil innen utgangen av 2000 etablere samisk spesialbibliotek som en integrert enhet med utvidede funksjoner i det nye sametingsbygget .	Sámediggi áigu jagi 2000 loahpageahčen ásahit sámi sierrabibliotehka ovttastahtton oassin , ja man doaimmat viiddiduvvojit ođđa sámediggevisttis .
Det forutsettes at dette videreutvikles gjennom etablering av avdelinger i sør- og lulesamisk område og andre områder slik Sametinget har vedtatt .	Eaktuduvvo ahte dát ovddiduvvo dainna lágiin ahte mátta- ja julevsámi guovlluide ja eará guovlluide ásahuvvojit ossodagat nugo Sámediggi lea mearridan .
2 .	2 .
Det politiske arbeidet i Sametinget i 1999	Sámedikki politihkalaš bargu 1999:s
I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget har arbeidet med i løpet av 1999 .	Dán kapihttalis calmmustit guovddáš áššesurggiid maiguin Sámediggi lea bargan 1999:s .
Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum .	Sámedikki dievascoahkkima eanetlohku lea dahkan daid mearrádusaid maidda dán jahkediedáhusas cujuhuvvo .
Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller .	Uhccitlogu evttohusat oidnojit Sámedikki coahkkingirjjiin .
I saker som er behandlet i Sametingets plenum vises det til det enkelte saksnummer .	Áššiin maid Sámedikki dievascoahkkin lea meannudan , cujuhuvvo ovttaskas áššenummirii .
2.1 Rettigheter	2.1 Vuoigatvuođat
2.1.1 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for	2.1.1 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus NOU 1997:4 Sámi kultuvra luondduvuođus
Sametinget har i sak 32/99 behandlet Samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi lea áššis 32/99 meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa .
Samerettsutvalgets utredning vil være den hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea dán rádjái dat stuorámus ášši mii njuolga váikkuha sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Sametinget vil vise til at Samerettsutvalgets innstilling besto av 3 sentrale forslag :	Sámediggi áigu čujuhit ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas leat golbma guovddáš evttohusa :
Rett til og forvaltning av grunn i Finnmark	Finnmárkku eana- ja čáhcevuoigatvuođat
Sametingets utgangspunkt for etablering av forvaltningsordninger er at det kan konstateres samisk eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter til store deler av arealene i Finnmark .	Sámedikki vuolggasadji hálddašanortnegiid ásaheapmái lea dat ahte sáhttá konstateret ahte sámiin lea eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuohta stuorra osiide Finnmárkkus .
Det kan derfor ikke etableres rettferdige og akseptable forvaltningsordninger uten at samiske organer gis innflytelse og kontroll .	Danne ii sáhte ásahit rievttalaš ja dohkálaš hálddašanortnegiid attekeahttá sámi orgánaide váikkuhanfámu ja bearráigeahččama .
Sametinget går på denne bakgrunnen inn for opprettelsen av Finnmark grunnforvaltning .	Dan vuođul doarju Sámediggi Finnmárkku eanahálddašeami ásaheami .
I tillegg mener Sametinget at et særskilt samisk forvaltningsorgan - Samisk grunnforvaltning - skal opprettes for en del av grunnen i Finnmark .	Dasa lassin oaivvilda Sámediggi ahte galgá ásahuvvot sierra sámi hálddášanorgána - Sámi eanahálddašeapmi - muhtun osiide Finnmárkkus .
Forvaltning av fornybare ressurser	Ođasmuvvui resurssaid hálddašeapmi
Sametinget viser til at hensynet til samisk kultur skal være det sentrale elementet i forvaltningen av de fornybare ressursene i Finnmark .	Sámediggi čujuha ahte sámi kultuvrra vuhtii váldin galgá leat guovddáš oassi ođasmuvvi resurssaid hálddašeamis Finnmárkkus .
Det er derfor viktig at lokale organ får mer innflytelse enn hva tilfellet er i dag og den forvaltningsmyndigheten som utøves må ta hensyn til eksisterende samiske sedvanemessige bruksrettigheter og faktisk bruk .	Danne lea deaŧalaš ahte báikkálaš orgánat ožžot eanet váikkuhanfámu go mii dain dál lea ja hálddašaneiseváldi ferte vuhtii váldit sámi dološ geavahanvuoigatvuođaid ja duohta geavaheami .
Samene må også være representert i forvaltningsorganene på den måten at vi som et folk sikres slik innflytelse som folkeretten krever .	Sámit galget maiddái oažžut ovddastusa hálddašanorgánain dainna lágiin ahte sámiide álbmogin sihkkarastojuvvo dakkár váikkuhanfápmu maid álbmotriekti gáibida .
Nektingsrett ved naturinngrep	Gieldinvuoigatvuohta luonddulihkahallamiid oktavuođas
Sametinget viser til at forslaget om å gi Sametinget nektningsrett i forhold til naturinngrep for 6 år , er et viktig skritt i riktig retning .	Sámediggi čujuha ahte evttohuvvon gieldinvuoigatvuođa addin Sámediggái luonddulihkahallamiid oktavuođas guđa jahkái , lea deaŧalaš lávki rivttes guvlui .
Forslaget er imidlertid langt fra tilfredsstillende , da det ikke gir samene garantier mot endringer på grunn av skiftende politiske strømninger på rikspolitisk plan .	Evttohus ii gal eisege leat dohkálaš , go sámiide ii addojuvvo makkárge dáhkádus molsašuddi politihkalaš rávnnjiid vejolaš rievdademiid ektui riikapolitihkalaš dásis .
Siden Stortinget ifølge forslaget fra Samerettsutvalget skal kunne sette til side Sametingets nektningsvedtak , kan ordningen med slik nektningsrett for mange fortone seg som illusorisk .	Go Stuorradiggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa mielde galgá sáhttit garvit Sámedikki gieldinmearrádusa , de sáhttá gieldinvuoigatvuohta ollugiid mielas orrut árvvuheapmi .
Ordningen må likevel kunne innføres for å vinne erfaringer .	Ortnega ferte dattetge sáhttit váldit atnui oažžun dihte vásihusaid .
Sametinget forutsetter derfor at det inngås en nærmere avtale mellom samene og staten som gir nødvendig sikkerhet mot skadelige naturinngrep i samiske områder .	Danne eaktuda ge Sámediggi ahte dahkkojuvvo lagat šiehtadus sámiid ja stáhta gaskka man bokte oažžut dárbbašlaš sihkkarvuođa vaháguhtti luonddulihkahallamiid vuostá sámi guovlluin .
Siden Samerettsutvalget selv ikke har undersøkt den samiske bruken tilstrekkelig grundig , foreslår Sametinget at det oppnevnes en egen kommisjon som skal fastsette omfanget av samenes eiendoms- og besittelsesrett .	Go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ieš ii leat iskan sámi geavahusa doarvái vuđolaččat , de evttoha Sámediggi ahte nammaduvvošii sierra kommišuvdna mii galgá mearridit sámi eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid viidodaga .
Denne kommisjonen skal oppnevnes av Regjeringen og Sametinget i fellesskap .	Dán kommišuvnna galgá Ráđđehus ja Sámediggi ovttasráđiid nammadit .
Kommisjonen skal identifisere de samiske eier- , besittelses- og bruksområdene i henhold til ILO-konvensjone artikkel 14 og 15 .	Komišuvdna galgá identifiseret sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahusguovlluid ILO-konvenšuvnna 14. ja 15. artihkkaliid ektui .
Sametinget har i sitt vedtak vist til at folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolks rettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettigheter .	Sámediggi lea mearrádusastis čujuhan ahte álbmotrievtti prinsihpat eamiálbmotvuoigatvuođaid birra leat čielgasat , ja eahpitkeahttá gáibidit ahte stáhtat fertejit dohkkehit ja nannet eamiálbmotvuoigatvuođaid , maid vuođđun leat guoskevaš álbmogiid riektevuogádagat ja vuoigatvuođat .
For samer i Norge må grunnleggende spørsmål vedrørende samenes rettigheter og livsvilkår i fremtiden , avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Sámiid ektui Norggas ferte vuođđogažaldagaid mat gusket sámiid vuoigatvuođaide ja eallineavttuide boahtteáiggis , mearridit Sámedikki ja stáhta gaskasaš ságastallamiid ja šiehtadallamiid bokte .
Grunnlaget for slike forhandlinger må være at samenes rettigheter til sine landområder , vann og naturressurser respekteres og anerkjennes .	Vuođđun dáid šiehtadallamiidda ferte leat dat ahte sámiid vuoigatvuođat sin iežaset eatnamiidda , čáziide ja luondduresurssaide doahttaluvvojit ja dohkkehuvvojit .
Sametinget ser det som en grunnleggende menneskerett at vi selv på våre premisser skal være med i en ansvarlig rolle i forvaltningen av det samiske samfunnet .	Sámediggi oaidná vuođđo olmmošvuoigatvuohtan dan ahte mii ieža iežamet eavttuid vuođul leat mielde ovddasvástideaddji sajis hálddašeamen sámi servodaga .
Sametinget finner det derfor nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen etablerer et tett samarbeid , basert på likeverd og gjensidig respekt , for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltningen av disse .	Sámedikki mielas lea danne dárbu ja riekta ahte Sámediggi ja Ráđđehus ásaheaba lávga ovttasbarggu , vuođđuduvvon ovttaveardásašvuhtii ja goabbat guoimmi gudnejahttimii , ja ráhkadeaba láhkaproposišuvnnaid sámi vuoigatvuođaid ja daid hálddašeami birra .
Også under Stortingets behandling av saken forutsettes det at Sametinget får en sentral posisjon .	Eaktuduvvo maiddái ahte dalle go Stuorradiggi meannuda dán ášši ahte Sámediggi oažžu guovddáš saji .
Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess .	Ii soabašii álbmotrievttálaš prinsihpaide jos Sámediggi dušše galggašii leat dábálaš gulaskuddanásahus dán proseassas .
2.1.2 Samerettsutvalgets arbeid i Troms , Nordland og Sørsamisk område	2.1.2 Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu Tromssas , Norlánddas ja lullisámi guovllus
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , slik at rettigheter til samer utenfor Finnmark også kan avklares og sikres .	Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu galgá jotkojuvvot nu ahte sámiid vuoigatvuođaid maiddái olggobealde Finnmárkku sáhttá čilget ja sihkkarastit .
I denne forbindelse vil Sametinget særlig fremheve viktigheten av å trygge sørsamenes hovednæringsgrunnlag - reindriften .	Dán oktavuođas deattuha Sámediggi ahte lea erenoamáš deaŧalaš sihkkarastit máttasápmelaččaid váldoealáhusa - boazodoalu .
Situasjonen er i dag uholdbar for flere grupper samer i det sørsamiske området , som kontinuerlig må forsvare sine rettigheter i domstolene .	Máttasámi guovllus lea ollu sámiin lossa dilli , go sii oktilaččat fertejit bealuštit iežaset vuoigatvuođaid duopmostuoluin .
2.1.3 Ot. prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av drift av mineralressurser	2.1.3 Od. prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Minerálaresurssaid ohcanlobi lága birra
Sametinget behandlet forslag til ny minerallov i sak 26/99 .	Sámediggi meannudii ođđa minerálaláhkaárvalusa áššis 26/99 .
Sametinget vil vise til at norsk lovgivning i hele dette århundret har vært sterkt opptatt av å sikre samfunnsmessig kontroll med utnyttingen av våre viktigste naturressurser .	Sámediggi čujuha ahte norgalaš láhkaaddimis dán čuohtejagis lea leamaš garra beroštupmi sihkkarastit servodatlaš bearráigeahču min deaŧaleamos luondduresurssaid ávkkástallamii .
Bl.a. er vassdragsreguleringsloven og lovgivningen om oljeleting og utvinning på norsk sokkel basert på det prinsippet at enhver utnyttelse av ressurser er avhengig av konsesjon .	Earret eará lea čázádatregulerenláhka ja lágat oljoohcama ja roggama birra norgalaš sokkelis vuođđuduvvon dan prinsihppii ahte buot resursaávkkástallamiidda adno konsešuvdna .
Det er derfor påfallende at Regjeringen foreslår en liberal adgang til leting , undersøkelse og drift av mineralske ressurser , uten en samfunnsmessig kontroll ved etablering av slik virksomhet .	Danne lea ge hui imaš go Ráđđehus evttoha ná liberála lohpegieđahallama minerálaresurssaid ohcamiid , iskamiid ja roggamiid oktavuođas almmá servodatlaš bearráigeahču haga dákkár doaimmaid ásaheami oktavuođas .
Fra Regjeringens side har det ikke vært vektlagt å få en lov med mer balanserte bestemmelser der samfunnsmessig styring utgjør hovedinnholdet i forslag til ny minerallov .	Ráđđehus ii leat deattuhan oažžut dakkár lága mas livčče eanet dássedettolaš mearrádusat nu ahte váldosisdoallu ođđa minerálaláhkaevttohusas livččii lean servodatlaš stivren .
I et vedlegg til proposisjonen er det foreslått at Sametinget gis en midlertidig nektingsrett på driftskonsesjon som kan medføre betydelige inngrep og som kan medføre skadelige virkninger på naturgrunnlaget for samisk kultur .	Proposišuvnna mildosis lea evttohuvvon ahte Sámediggái addojuvvo gaskaboddosaš gieldinvuoigatvuohta doaibmakonsešuvnnaide jos lea sáhka hui stuorra lihkahallamiin ja jos dat garrasit vaháguhttet sámi kultuvrra luondduvuođu .
Dersom en slik hjemmel gis , må denne hjemmelen fremgå direkte av loven , og det må gjelde hele det samiske bosettingsområdet .	Jos dákkár láhkavuođđu addojuvvo , de galgá dat oidnot njuolga lágas , ja dat ferte guoskat olles sámi ássanguvlui .
For å få en samlet og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven ses i sammenheng med samerettsutvalgets innstilling .	Jos galgá ollislaččat ja ovttafáro meannudit daid beliid mat čuhcet riektediliide sámi guovlluin , de lea deaŧalaš ahte evttohusat minerálalágas bohtet ovdan fárrolagaid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain .
Sametinget har derfor i behandlingen av NOU 1996:1 Forslag til ny minerallov bedt om at behandling av ny minerallov stilles i bero inntil samerettsutvalgets siste innstilling er behandlet i Stortinget .	Danne lea Sámediggi meannudettiinis NOU 1996:1 Minerálaláhkaárvalusa birra bivdán ahte ođđa minerálaláhkaárvalusa meannudeapmi bissehuvvo dassážii go Stuorradiggi lea meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti maŋimuš árvalusa .
Sametinget mener at lovutkastet representerer en ytterliggående liberalistisk standpunkt basert på tankegangen til den internasjonale bergindustrien .	Sámediggi oaivvilda ahte minerálaláhkaárvalus ovddasta hirbmat liberálalaš oainnu mii lea vuođđuduvvon riikkaidgaskasaš bákteindustriija jurdaga ala .
2.2 Næringer	2.2 Ealáhusat
2.2.1 Duodji - kultur , fag og næring	2.2.1 Duodji - kultuvra , fága ja ealáhus
Sametinget viser i sak 25/99 til at duodji er en sentral samisk kulturfaktor , fag og næring med et betydelig utviklingspotensiale dersom rammebetingelsene for dette legges til rette .	Sámediggi čujuha áššis 25/99 ahte duodji lea guovddáš sámi kulturbealli , fága ja ealáhus mas lea viehka stuorra ovdánanvejolašvuohta jos dasa láhččojuvvojit rámmaeavttut .
Sametinget og de sentrale myndighetene har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for en utvikling av duodji som næring .	Sámedikkis ja guovddáš eiseválddiin lea erenoamáš ovddasvástádus láhčit diliid duoji ovdáneapmái ealáhussan .
Regjeringen uttaler i stortingsmelding nr 41 ( 1996-1997 ) Om norsk samepolitikk at duodji er i ferd med å få økt betydning som næring ut fra flere forhold .	Ráđđehus cealká stuorradiggedieđáhusas nr 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihka birra ahte duodji lea oažžumin stuorra mearkkašumi ealáhussan ollu beliid vuođul .
Sametinget vil understreke at duodji kan inngå som del i næringskombinasjoner , og vil være en viktig faktor i forbindelse med omstilling i reindriften , samt i forbindelse med etableringen av nye arbeidsplasser .	Sámediggi áigu deattuhit ahte duodji sáhttá leat lotnolasealáhusaid oassi , ja dat lea deaŧalaš oassi boazodoalu nuppástuhttimis , ja ođđa bargosajiid ásaheami oktavuođas .
Når det gjelder det kulturelle aspekt vil Sametinget spesielt understreke duodjis betydning som identitetsskapende samisk aktivitet i seg selv , men også dets tilknytning til det samiske språket og styrking av denne .	Mii guoská kultuvrralaš oassái , de áigu Sámediggi deattuhit ahte duojis iešalddis lea mearkkašupmi identitehta hábmejeaddjin , muhto das lea maiddái oktavuohta sámegillii ja dan nannemii .
Sametinget har som ledd i utviklingen av duodji som kultur , fag og næring vedtatt nye retningslinjer for støtte til duodjiorganisasjoner , slik at de på et fritt grunnlag kan videreføre og utvikle sin særegenhet innenfor næring og kultur .	Sámediggi lea oassin duoji ovddideamis kultuvran , fágan ja ealáhussan mearridan ođđa njuolggadusaid duodjeorganisašuvnnaid doarjjaortnega várás , vai dat friija vuođuin sáhttet viidáseappot doalvut ja ovddidit iežaset mihtilmasvuođa ealáhusaid ja kultuvrra oktavuođas .
Sametinget mener det bør vurderes å opprette et utviklingsprogram for duodji som kultur , fag og næring , der det settes av særskilte økonomiske midler til programmet .	Sámediggi oaivvilda ahte galggašii árvvoštallat duodjeovddidanprográmma ásaheami kultuvran , fágan ja ealáhussan , ja bidjat sierra ruđaid prográmmii .
Av spørsmål som bør vurderes er blant annet :	Dan oktavuođas fertešii árvvoštallat čuovvovačča :
spørsmål om en egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner	sierra ealáhusšiehtadusa duojáriid várás Sámedikki lotnolasealáhusaid ortnegiid vejolašvuođaid ektui
opplæring og utdanning innen duodji , herunder ansvarsfordeling , organisering og finansiering av ulike typer ordninger	duodjeoahpu ja - oahpahusa , dás maiddái árvvoštallat iešguđet lágan ortnegiid organiserema ja ruhtadeami , ja movt juohkit ovddasvástádusa daid gaskka
spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden	erenoamáš doaibmabijuid vuovdima ja márkanfievrrideami oktavuođas
rammebetingelsene for duodji	duodjerámmaeavttuid
Utformingen av nærmere detaljer i programmet bør foretas i et nært samarbeid mellom Sametinget , relevante departementer og regionale myndigheter og organisasjoner , bedrifter og institusjoner knyttet til duodji .	Prográmma lagat detáljjaid fertešedje Sámediggi , guoskevaš departemeanttat ja guovlulaš eiseválddit ja organisašuvnnat , fitnodagat ja institušuvnnat mat čatnasit duodjái lávga ovttasráđiid hábmet .
2.2.2 Situasjonen innen fiskeriene	2.2.2 Dilli guolástusain
Sametinget har som mål å ivareta det samiske folks rett til fiske slik at man kan bevare og videreutvikle samisk språk , kultur og næring .	Sámedikki ulbmilin lea gozihit sámi álbmoga vuoigatvuođa guolástussii , nu ahte sáhttá suodjalit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja ealáhusa .
Sametinget har ved flere anledninger i 1999 vært i kontakt med Fiskeridepartementet om midler til gjennomføringen av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , men Fiskeridepartementet har ikke ville imøtekomme Sametingets spørsmål om midler .	Sámediggi lea máŋgii 1999:s váldán oktavuođa Guolástusdepartementii ja lea geahččalan oččodit ruđaid čađahit sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána , muhto Guolástusdepartemeanta ii leat dáhtton doarjut Sámedikki ruđalaččat .
Isteden har Fiskeridepartementet henvist Sametinget til å ta kontakt med Norges Fiskarlag slik at de kan fremme Sametingets krav gjennom sine forhandlinger med staten .	Dan sadjái lea Guolástusdepartemeanta dáhtton Sámedikki váldit oktavuođa Norges Fiskarlag:in vai dat iežaset šiehtadallamiid bokte stáhtain sáhttet ovddidit Sámedikki gáibádusaid .
Sametinget er svært overrasket over Fiskeridepartementets holdning ettersom staten har påtatt seg ansvaret å fremme Sametingets krav i forhandlingene med organisasjonene om jordbruks- og reindriftsavtalen .	Sámediggi imašta sakka Guolástusdepartemeantta oainnu go stáhta han muđui lea váldán badjelasas ovddasvástádusa ovddidit Sámedikki gáibádusaid šiehtadallamiin organisašuvnnaiguin nugo eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusa oktavuođas .
Sametinget har i brev av 23.08.1999 understreket at dersom Fiskeridepartementet finner det umulig å « forhandle fram » midler til Sametinget over fiskeriavtalen , vil tinget være tilfreds med at disse gis over Fiskeridepartementets budsjett utenfor avtalens rammer .	Sámediggi lea 23.08.1999 beaiváduvvon reivves deattuhan ahte jos Guolástusdepartemeantta mielas lea veadjemeahttun oažžut ruđaid Sámediggái guolástusšiehtadusas , de lea diggi duhtavaš jos dat ruđat addojuvvojit Guolástusdepartemeantta bušeahta bokte šiehtadusa rámmaid olggobealde .
Fiskeridepartementet har etter påtrykk fra bl.a. Sametinget bevilget midler til kartlegging og bestandsberegninger på kongekrabbe .	Guolástusdepartemeanta lea earret eará Sámedikki gáibádusa mielde juolludan ruđaid ruoššareappá kártemii ja nállelohkamii .
Sametinget vil fortsette sitt arbeid for å få større kvoter på kongekrabbe og for at krabbefiske blir åpnet for større lokal deltagelse .	Sámediggi áigu ain joatkit dainna bargguin ahte oččodit stuorát bivdoeriid ruoššareabbábivdui ja ahte eambbo báikki olbmot besset reappáid bivdit .
Sametinget har i 1999 arbeidet aktivt for å få i stand reguleringer av båter som bl.a. fisker autoline og snurrevad .	Sámediggi lea 1999:s bargan árjjalaččat oažžut reguleremiid fatnasiid várás mat earret eará bivdet autoliinnain ja snoranuhtiin .
Sametinget fikk ikke anledning til å delta i arbeidsgruppen som arbeider med forslag til begrensninger i bruk av snurrevad og autoline , men tinget fikk imidlertid anledning til å lese gjennom arbeidsprotokollen og komme med kommentarer før den ble sluttbehandlet og utsendt fra Fiskeridepartementet .	Sámediggi ii ožžon vejolašvuođa searvat bargojovkui mii galgá ráhkadit árvalusa snoranuohti ja autoliinna geavaheami ráddjemii , muhto diggi beasai goittotge lohkat bargoprotokolla ja buktit mearkkašumiid ovdal go dat loahpalaččat meannuduvvui ja sáddejuvvui Guolástusdepartemeanttas .
Sametinget er tilfreds med de utspillene som kom fra fiskeridirektøren og fylkesmannen i Finnmark i forbindelse med årsmøtet i Finnmark fiskarlag 27. - 29. august i Honningsvåg , om at man fra statlig hold ønsket å få forandret dagens reguleringsmodell i fiske for at reguleringene av fiske på en bedre måte passet for de som bor i kyst- og fjordområdene enn hva tilfellet er i dag .	Sámediggi lea duhtavaš daidda árvalusaide mat bohte guolástusdirektøras ja Finnmárkku fylkamannis Finnmark Fiskarlag 27. - 29.08.1999 jahkečoahkkima oktavuođas Honnesvágis , ahte stáhta beales áiggošedje rievdadit otnáš reguleremiid guolástusas vai dat buorebut go dál heivešedje sidjiide geat ásset riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget vil holde en nær kontakt med myndighetene slik at man sammen kan utprøve lokaltilpasset forvaltningsordninger i tre forsøksområder ; Tysfjord i Nordland , Lyngen i Troms og Tanafjorden i Finnmark .	Sámediggi áigu doallat lagaš oktavuođa eiseválddiiguin nu ahte ovttasráđiid sáhttit geahččalit báikkálaččat heivehuvvon hálddašanortnegiid golmma geahččalanguovllus ; Divttasvuonas Norlánddas , Ivggus Tromssas ja Deanuvuonas Finnmárkkus .
Sametinget har i 1999 ved flere anledninger påpekt ovenfor sentrale myndigheter den store ansamlingen av sel som årlig skaper katastrofelignende tilstander i enkelte fjordområder .	Sámediggi lea 1999:s ollu gerddiid čujuhan guovddáš eiseválddiide ahte go njurjot leat ollu , de dat dagahit jahkásaččat beanta roassodili ovttaskas vuotnaguovlluide .
Tinget har ovenfor Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet foreslått at beskatning av sel må økes og at Sametinget vil igangsette et program som ser på selen som en viktig ressurs i de samiske kyst- og fjordområdene .	Diggi lea Guolástusdepartemeantta ja Guolástusdirektoráhta guovdu evttohan ahte njurjobivddu ferte lasihit ja ahte Sámediggi áigu álggahit prográmma mii atná njurjuid deaŧalaš resursan sámi riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget ser derfor positivt på at Fiskeridepartementet har avsatt mer midler til forskning og at fellingskvote av kystsel er økt med 30% fra år 1999 til 2000 .	Danne lea Sámedikki mielas buorre go Guolástusdepartemeanta lea várren eanet ruđaid dutkamii ja go riddonjurjo bivdoearri lea lasihuvvon 30 proseanttain 1999 rájes 2000 rádjai .
Sametinget har som målsetting å skape forutsetninger for vern av fiske som materielt grunnlag for bo- og sysselsetting i samiske kyst- og fjordområder , og er av den grunn svært bekymret over at den norsk-russisk fiskerikommisjonen ikke har tatt tilbørlig hensyn til forskernes anbefalinger ved fastsettelse av kvoter for torskefiskeriene i Barentshavet ( plenumssak 50/99 ) .	Sámedikki mihttomearrin lea háhkat eavttuid guolástusa gáhttemii ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin , ja váivašuvvá sakka dan geažil go norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvdna ii leat dohkálaččat vuhtii váldán dutkiid rávvagiid dorskebivdoeriid mearrideami oktavuođas Jiekŋamearas ( dievasčoahkkinášši 50/99 ) .
I møte mellom Sametinget og Fiskeridepartementet den 14.12.99 , ble denne problemstillingen drøftet og Sametinget advarte mot å fastsette kvotene for torsk , hyse , sei og lodde høyere enn det forskerne anbefaler .	Sámedikki ja Guolástusdepartemeantta gaskasaš čoahkkimis 14.12.99 guorahallui dát ášši , ja Sámediggi várrii norgalaš eiseválddiid bidjamis stuorát bivdoeriid dorskái , diksui , sáidái ja šákšii go maid dutkit rávvejit .
Sametinget fikk en forsikring fra fiskeriministeren om at kvotefastsettelsen er innenfor en bærekraftig ramme .	Guolástusminister lohpiidii Sámediggái ahte bivdoearit bisuhuvvojit ceavzilis rámma siste .
Sametinget er bekymret for videre vekst i loddebestanden ettersom det skal gjennomføres et forholdsvis storstilt loddefiske i 2000 .	Sámediggi váivašuvvá šákšanáli laskanvejolašvuođa dihte jos jagis 2000 galggaš čađahuvvot albma stuorra šákšabivdu .
Grunnen til bekymringene er at loddebestanden spiller en avgjørende rolle for økologien i Barentshavet og på Finnmarkskysten , og at det to ganger tidligere ( 1986-90 og 1993-98 ) har vært innført totalforbud mot fangst av lodde som følge av overbeskatning .	Sivvan dasa lea go šákšanálli lea nu deaŧalaš Jiekŋameara ja Finnmárkku rittu ekologiijai , ja ahte guktii ovdal ( 1986-90 ja 1993-98 ) leai šákšabivdu áibbas gildojuvvon liiggás bivddu geažil .
Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å legge « føre-var » prinsippet til grunn ved forvaltning og fangst av loddebestanden , slik at økologien i Barentshavet og på Finnmarkskysten kan holdes i balanse .	Sámediggi joatká ain barggus ja bidjá vuođđun ovdagihtii várrugas prinsihpa šákšanáli hálddašeapmái ja bivdui vai ekologiija Jiekŋamearas ja Finnmárkku rittus sáhttá doallat dássedeattus .
2.2.3 NOU 1999:9 Til laks åt alla kan ingen gjera	2.2.3 NOU 1999:9 Til laks åt alla kan ingen gjera
Sametinget har i sak 20/99 behandlet en svært viktig sak angående laksens formerings- og vekstmuligheter , samt retten til å fiske laks gjennom høringsuttalelse til NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera .	Sámediggi lea áššis 20/99 meannudan hirbmat deaŧalaš ášši mii guoská luosa laskan- ja ahtanuššanvejolašvuodaide , ja luossabivdovuoigatvuhtii gulaskuddancealkámuša bokte NOU:ii 1999:9 Til laks åt dalle kan ingen gjera .
Sametinget er positivt til de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaksutvalget har satt igang for å bevare villaksbestandene i Norge , men etter Sametingets mening er det satt altfor liten fokus på laksens betydning i samiske områder .	Sámedikki mielas lea buorre go Birasgáhttendepartemeanta vádjolusluossalávdegotti bokte lea vuolggahan proseassaid vádjolusluossanáliid suodjaleapmái Norggas , muhto Sámedikki oaivila mielde lea menddo uhccán deattuhuvvon luosa mearkkašupmi sámi guovlluin .
Dette gjør at Sametinget opprettholder sitt tidligere krav om å få en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv .	Dán geažil doalaha Sámediggi gáibádusas ahte oažžut sierra cielggadusa luosa mearkkašumi birra sámi ealáhusaide , gillii , kultuvrii ja servodateallimii .
Sametinget var i sin behandling av meldingen svært betenkt over at utvalget har benyttet en bedriftsøkonomisk modell for å synliggjøre og beskrive den samfunnsøkonomiske betydningen dagens laksefiske representerer .	Sámediggi eahpidii meannudettiinis diedáhusa hui sakka dan go lávdegoddi lea geavahan fitnodatekonomálaš málle mainna lea oainnusin dahkan ja cilgen otnáš luossabivddu servodatekonomálaš mearkkašumi .
Sametinget vil understreke at det er viktig å være " føre var " med hensyn til spredning av fiskesykdommer .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš leat ovdagihtii várrugas guolledávddaid leavvama ektui .
Særlig viktig er det å forhindre at fiskesykdommer som til tider forekommer i oppdrettsanlegg smitter over til villaks i elvene .	Erenoamáš deaŧalaš lea hehttet guolledávddaid mat ain lávejit vuolgit guollebiebmanrusttegiin njuommumis vádjolusluosaide jogain .
Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om noen av vassdragene i samiske områder skulle bli infisert med farlige fiskesykdommer eller parasitter .	Sámi oainnu mielde livččii roassu jos jogaide sámi guovlluin njomošedje váralaš guolledávddat dahje parasihtat .
I denne sammenheng er vassdragene Neiden , Tana og Alta særdeles viktig .	Erenoamáš deatalaccat dán oktavuođas leat Njávdan- , Álttá- ja Deanucázádagat .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innenfor sjølaksefiske , uten en overordnet og samlet målsetting .	Sámediggi ii liiko dasa movt otná hálddašeapmi cadaha osiid mielde biedggus reguleremiid luossabivddus , almmá oppalaš ja coahkis mihttomeari haga .
Disse reguleringsmekanismene innenfor laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige samiske fiskerettigheter er fjernet .	Dákkáraš reguleremat luossabivddus leat guhkes áiggi badjel cuohcan hirbmat sakka sámi beroštumiide , ja maid geažil deaŧalaš sámi guolástusvuoigatvuodat leat jávkan .
Sametinget er videre betenkt over dagens reguleringsmetode , der man benytter en " bit for bit " regulering , som gjør at befolkningen mister sine historiske rettigheter til fiske .	Dasto eahpida Sámediggi otnáš regulerenvuogi , mas geavahuvvo « bihtás bihtái » reguleren , mii dagaha dan ahte olbmot masset iežaset historjjálaš bivdovuoigatvuodaid .
Sametinget mener at FN-konvensjonen om biologisk mangfold og " føre var " prinsippet må legges til grunn for lakseforvaltningen i Norge .	Sámediggi oaivvilda ahte ON-konvenšuvdna biologalaš eatnatgeardáivuoda birra ja « ovdagihtii várrugasvuoda » prinsihppa galget biddjot vuođđun luossahálddašeapmái Norggas .
Videre har Norge forpliktet seg overfor det samiske folket gjennom bl. a urfolkskonvensjonen ILO-konv. nr . 169 .	Dasto leat Norggas geatnegasvuodat sámi álbmoga guovdu earret eará eamiálbmotkonvenšuvnna ILO-konvenšuvnna nr. 169 bokte .
I framtida må hensynet til samenes historiske rettigheter og bevaring av fiskeressursene vektlegges i forvaltningen av villaksbestanden i samiske områder .	Boahtteáiggis ferte deattuhit sámiid historjjálaš vuoigatvuođaid ja guolleresurssaid suodjaleami vádjolusluossanáliid hálddašeamis sámi guovlluin .
Sametinget anser samenes historiske rettigheter innen laksefiske for å ha betydning i behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling om retten til forvaltning av land og vann i Finnmark .	Sámedikki mielas lea sámi historjjálaš luossabivdovuoigatvuodain mearkkašupmi Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa , Finnmárkku eana- ja cáhcevuoigatvuodaid hálddašeami birra , meannudeapmái .
Utfra dette går Sametinget inn for at foreslåtte tiltak blir gjennomført , men at videre behandling av det som omhandler samiske rettigheter i forhold til fangst og forvaltning , ikke blir behandlet før Samerettsutvalgets innstilling er avklart og sluttbehandlet i Stortinget .	Dán vuođul doarju Sámediggi ahte evttohuvvon doaibmabijut cadahuvvojit , muhto ahte dan viidáset meannudeapmi mii guoská sámi vuoigatvuođaide bivddus ja hálddašeamis ii meannuduvvo ovdal go Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus lea cielggas ja loahpalaččat meannuduvvon Stuorradikkis .
2.2.4 Reindriftsavtalen 1999 - 2000	2.2.4 Boazodoallošiehtadus 1999 - 2000
Sametinget behandlet i sak 18/99 reindriftsavtalen for 1999-2000 .	Sámediggi meannudii áššis 18/99 boazodoallojagi 1999-2000 boazodoallošiehtadusa .
Sametinget ser det som prinsipielt viktig å understreke at reindriften er en meget viktig samisk næring , både sett i en næringsmessig sammenheng og i forhold til den sentrale rollen reindriften har som kulturbærer for det samiske samfunn .	Sámedikki mielas lea prinsihpalaččat deaŧalaš deattuhit ahte boazodoallu lea hirbmat deaŧalaš sámi ealáhus , sihke ealáhuslaččat ja sámi servodaga guovddáš kulturguoddin .
Reindriftens rettigheter og beitegrunnlag er stadig utsatt for press .	Boazodoalu vuoigatvuođat ja guohtoneatnamat leat jámma áitojuvvon .
Sametinget er tilfreds med at næringen får mulighet til økonomisk bistand i konfliktsituasjoner for å sikre beiteretten .	Sámediggi lea duhtavaš go ealáhusas lea vejolašvuohta oažžut ekonomalaš veahki gizzodiliid oktavuođas sihkkarastin dihte guohtonrievtti .
Sikring av reindriftens arealer er en forutsetning for framtidig reindrift .	Boazodoalu boahtteáigi lea areálaid duohken .
I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven .	Areálaid hálddašeami oktavuođas leat stuorra hástalusat boazodoallolága ja plána- ja huksenlága mearrádusaid ovttastahttimis .
Sametinget har forventninger til arbeidet med gjennomgangen av reindriftslovgivningen .	Sámedikkis leat vuordámušat dan bargui mii guoská boazodoallolága geahcadeapmái .
En del sider ved dagens lovgivning vil ventelig rettes opp og reindriftsloven vil bli et aktivt virkemiddel som bygger på reindriftens kultur , rettigheter og sedvaner .	Vuordimis divvojuvvojit ollu bealit dáláš lágas ja boazodoalloláhka šaddá aktiivvalaš váikkuhangaskaoapmin mii vuođđuduvvo boazodoalu kultuvrii , vuoigatvuođaide ja boares vieruide .
Det er derfor svært viktig at lovutvalget får tilstrekkelige økonomisk ressurser for kunne fullføre sitt arbeid .	Danne lea ge hirbmat deaŧalaš ahte láhkalávdegoddi oažžu doarvái ekonomalaš návccaid vai sáhttá ollašuhttit barggus .
Sametinget legger vekt på å følge opp arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling om Finnmark og det videre arbeid som vil berøre resten av de tradisjonelle samiske områdene .	Sámediggi deattuha Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa barggu cuovvuleami Finnmárkku ektui ja viidáset barggu mii guoská eará árbevirolaš sámi guovlluide .
I den sammenheng står sikring av reindriftens rettigheter sentralt .	Dán oktavuođas lea boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastin guovddážis .
Sametinget er beredt til å ta større ansvar for å bidra til at reindriften får de rammebetingelser næringen behøver for å styrke og utvikle sin rolle i det samiske samfunn .	Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa nu ahte lea mielde váikkuheamen dan ahte boazodoallu oažžu daid rámmaeavttuid maid ealáhus dárbbaša go galgá nannet ja ovddidit iežas saji sámi servodagas .
2.2.5 Jordbruk i samiske områder	2.2.5 Eanadoallu sámi guovlluin
Sametinget viser til i sak 34/99 at landbruket er helt sentral som samisk næring og kulturbærer .	Sámediggi čujuha áššis 34/99 ahte eanadoallu lea áibbas guovddážis sámi ealáhussan ja kulturguoddin .
Jordbruksnæringen er viktig sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene .	Eanadoallu lea deaŧalaš barggolašvuođa- ja ássanbealli sámi guovlluin .
Næringens utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv .	Ealáhusa ovdánanvejolašvuođaid sámi guovlluin ferte árvvoštallat garrasabbot oktasaš guovlulaš ovddidanperspektiivvas .
Sametinget ser samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland , som et stort potensiale for landbruket i Finnmark .	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargu riikkarájiid rastá sihke Supmii ja Ruššii buvttášii stuorra vejolašvuođaid Finnmárkku eanadollui .
Både eksport av jordbruksvarer og utnyttelse av produksjonskapasitet i videreforedlingsanlegg i Finnmark kan styrke jordbruket .	Sihke eanadoallogálvvuid fievrrideapmi olggos riikkas ja buvttaduskapasitehta geavaheapmi muohkádanrusttegis Finnmárkkus sáhtášii nanosmahttit eanadoalu .
Sametinget skal fortsatt utvikle en egen landbrukspolitikk bl.a. gjennom de virkemidlene tinget forvalter .	Sámediggi áigu ain ovddidit sierra eanadoallopolitihka earret eará daid váikkuhangaskaomiid bokte maid diggi hálddaša .
På sikt vil Sametinget bidra til å etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder .	Áiggi mielde áigu Sámediggi leat mielde ásaheamen eanadoallopolitihkalaš biire sámi ássanguovlluid várás .
I likhet med andre primærnæringer kan kombinasjoner med andre næringer og yrker bidra til å opprettholde sysselsetting og dermed bosetting i de samiske områdene .	Ovtta dásis eará vuođđoealáhusaiguin sáhttá dáid ealáhusaid buohtalastin eará ealáhusaiguin ja ámmáhiiguin leat mielde bisuheamen bargosajiid ja ná ássama sámi guovlluin .
Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å kunne lykkes med å ha et levedyktig landbruk .	Lea dárbu lávga ovttasbargat eanadoalloeiseválddiiguin jos galgá lihkostuvvat eanadoalu birgehemiin .
2.3 Rovviltforvaltningen	2.3 Boraspirehálddašeapmi
Forvaltningen av de store rovdyrene er et stadig større problem som rammer reindriften og husdyrhold hardt .	Stuorra boraspiriid hálddašeapmi lea šaddan stuorát ja stuorát váttisvuohtan mii čuohcá garrasit boazodollui ja šibitdollui .
Sametinget har i sak 18/99 , 23/99 og 34/99 omtalt rovdyrspørsmålet .	Sámediggi lea áššiin 18/99 , 23/99 ja 34/99 meannudan boraspiregažaldagaid .
Roviltforvaltningen har medført kraftig økning i rovdyrbestanden i samiske områder .	Boraspirehálddašeapmi lea dagahan dan ahte boraspiret sámi guovlluin leat garrasit laskan .
Dette har ført til store tap og driftsulemper i landbruket med det som følge at mange har valgt å legge ned bruket .	Dát lea buktán stuorra vahágiid ja váttisvuođaid eanadollui , ja ollugat leat ferten heaitit doaluin .
For å hindre ytterligere bruksnedleggelser mener Sametinget at det straks må iverksettes nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr .	Sámediggi oaivvilda ahte farggamusat ferte álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid maiguin uhccuda vahágiid maid boraspiret dagahit amas daid geažil šat eanet doalut gártat heaitit .
De endrede rammebetingelser som landbruket har fått som følge av økt rovdyrbestand er ikke fulgt opp av tilstrekkelige økonomiske ressurser for tiltaksordninger og omstilling .	Rievdan rámmaeavttut eanadoalus lassánan boraspiriid geažil eai leat čuovvuluvvon dohkálaš ekonomalaš resurssaiguin doaibmabiddjoortnegiid ja nuppástusa dáfus .
I stor grad har næringen selv måtte bære det økonomiske ansvaret gjennom økt tap av beitedyr og omstillingskostnader .	Ealáhus lea mealgadii ieš šaddan váldit ekonomalaš ovddasvástádusa , go lea massán eambbo šibihiid meahcceguohtumiin ja go leat nuppástuhttingolut .
Sametinget anser rovviltproblematikken som et svært sentralt spørsmål for reindriften .	Sámedikki mielas lea boraspireváttisvuohta hirbmat guovddáš ášši boazodoalus .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Vahágat boazodoalus lassánan boraspiriid geažil leat erenoamážat eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Dat boahtá das go doarjjaortnegat leat vuođđuduvvon biergobuvttadussii , ja dat lea juste nuppe láhkái go eanadoalus .
Slaktekrav som må oppfylles før man har krav på tilskudd , kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Njuovvangáibádusaid mat leat biddjon doarjaga oažžumii sáhttá leat váttis deavdit jos ollu bohccuid lea massán boraspiriide .
Etter Sametingets syn er det viktig å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende , som dekker det reelle tap , og som er tilpasset den enkelte næring .	Sámedikki oainnu mielde lea deaŧalaš oččodit buhtadusortnegiid mat leat dohkálaččat , maid bokte sáhttá oažžut buhtadusa duohta vahágiid ovddas ja mat leat heivehuvvon ovttaskas ealáhussii .
Derfor bør man forbedre dagens erstatningsordninger , og utarbeide enklere regler for uttak av skadedyr og andre tapsforebyggende tiltak .	Danne galggašii buoridit otnáš buhtadusortnegiid , ja ráhkadit eaŋkileabbo njuolggadusaid boraspriid njeaidimii ja eará vaháteastadeaddji doaibmabijuide .
Hovedproblemet er imidlertid rovviltbestandens størrelse . Derfor må bestandsreguleringen intensiveres med det mål å få regulere bestanden i samiske områder .	Váldováttisvuohta lea dattetge boraspiriid lohku , ja danne ferte garrasabbot reguleret náli dainna áigumušain ahte reguleret náli sámi guovlluin .
Sametinget mener også en bør vurdere konsekvensen av oppfylling av Bernkonvensjonen om store rovdyr opp mot de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og ratifiseringen av ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte Bernkonvenšuvnna , stuorra meahcceelliid birra , ollašuhttima váikkuhusaid galggašii árvvoštallat daid geatnegasvuođaid ektui mat Norggas leat iežas sámepolitihka mihttomeriiguin ja ILO-konvenšuvnna eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ratifiseremiin .
2.4 Samarbeid mellom Sametingene	2.4 - Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargu
Sametingene i Finland , Norge og Sverige har et utstrakt samarbeid , bl. a avholdes det møter mellom presidentene hvor aktuelle felles saker tas opp .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiin lea ollu ovttasbargu , earret eará dollojuvvojit čoahkkimat presideanttaid gaskka gos áigeguovdilis áššit meannuduvvojit .
Samarbeidet er i stadig utvikling .	Ovttasbargu ovddiduvvo jámma .
2.4.1 Samisk parlamentarisk råd	2.4.1 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sametinget vedtok i sak 9/99 å opprette Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) , et samarbeidsorgan mellom Sametingene i Finland , Norge og Sverige , tinget oppnevnte også medlemmer til rådet .	Sámediggi mearridii áššis 9/99 ásahit Sámi parlamentáralaš ráđi ( SPR ) , mii lea ovttasbargoorgána Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskka , ja diggi nammadii maiddái lahtuid dán ráđđái .
Sametinget i Finland har vedtatt samarbeidsavtalen og oppnevnt sine representanter til SPR , mens Sametinget i Sverige foreløpig har valgt å ikke gå inn i samarbeide med de øvrige sametingene .	Sámediggi Suomas lea mearridan ovttasbargošiehtadusa ja nammadan iežas lahtuid SPR:ii , go fas Sámediggi Ruoŧas ii áiggo vuos searvat ovttasbargui eará sámedikkiiguin .
Samisk parlamentarisk råd har sin bakgrunn i at sametingene har sett behov for et samarbeid over landegrensene i saker som berører samene i flere land og samene som et folk .	Sámi parlamentáralaš ráđi duogážin lea dat ahte sámedikkiid mielas lea dárbu bargat ovttas riikarájiid rastá áššiin mat gusket sámiide máŋgga riikkas ja sámiide álbmogin .
Et av målene er å etablerer et felles folkevalgt samarbeidsorgan der man kan samarbeide og samordne felles standpunkter i saker som berører forhold samene imellom , videre i aktuelle nordiske og internasjonale spørsmål .	Okta mihttomeriin lea ásahit oktasaš álbmotválljen ovttasbargoorgána vai sáhttá bargat ovttas ja ovttastahttit oktasaš oainnuid áššiin mat gusket sámiid gaskasaš dilálašvuođaide , dasto viidáseappot davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš áššiide .
Samisk parlamentarisk råd vil ventelig bli konstituert i Karasjok i mars 2000 .	Vuordimis vuođđuduvvo Sámi parlamentáralaš ráđđi njukčamánus 2000 Kárášjogas .
2.4.2 Felles Samisk språksamarbeid	2.4.2 Oktasaš sámi giellaovttasbargu
For å legge forholdene til rette for varig språksamarbeid mellom de folkevalgte sametingene ble det opprettet en felles Samisk språknemnd , jf. sak 22/99 - Felles samisk språksamarbeid .	Go galgá láhčit dilálašvuođaid bissovaš giellaovttasbargui álbmotválljen sámedikkiid gaskka , de lea ásahuvvon oktasaš Sámi giellalávdegoddi 1999:s , gč. ášši 22/99 - Oktasaš sámi giellaovttasbargu .
Samisk språknemnd er samenes høyeste vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	Sámi giellalávdegoddi lea sámiid oktasaš alimus mearridanorgána sámegiela gažaldagain .
Språknemndas formål er å ivareta og utvikle den kulturarven som knyttes til det skriftlige og muntlige samiske språket , og skal fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk og drive formidling nasjonale samiske språkorgan imellom .	Giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi mii gullá čállon ja hubmon sámegillii ja doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan , ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid , ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin .
I tillegg er formålet med Samisk språknemnd å få det samiske språkets formelle posisjon opp på samme nivå i alle fire landene i det samiske området .	Dasa lassin lea Sámi giellalávdegotti ulbmilin oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái buot njealji riikkas .
2.4.3 EU-Sápmi , rammeprogram for perioden år 2000 - 2006	2.4.3 EU-Sápmi , rámmaprográmma áigodahkii 2000 - 2006
Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet ble avsluttet i 1999 .	Interreg II-prográmmat , rájáid rastá ovttasbarggu hárrái loahpahuvvojedje 1999:s .
Innenfor rammen av Interreg II 1995-99 har det vært to samiske delprogram .	Interreg II 1995-1999 rámmaid siste leat leamaš guokte sámi oasseprográmma .
Sametinget ved Samisk næringsråd har hatt forvaltningsansvaret for de statlige midlene som er tilført delprogrammene .	Sámedikkis lea Sámi ealáhusráđi bokte leamaš ovddasvástádus hálddašit stáhtalaš ruđaid mat leat addojuvvon oasseprográmmaide .
Sametinget ser det som viktig å følge opp EU`s fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet ( 2000-2006 ) .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš čuovvulit EO oktasašinitiatiivvaid ođđa Interreg III-progámma ( 2000-2006 ) bokte .
Det er fra sametingene overlevert en felles programskisse til et selvstendig samisk program .	Sámedikkit leat geigen oktasaš iešheanalis sámi prográmmaárvalusa .
Dette må følges opp med økte administrative ressurser for å sikre Sametingets deltakelse .	Dán fertešii čuovvulit nu ahte lasihit hálddahuslaš resurssaid ja ná sihkkarastit Sámedikki searvama .
2.5 Sametingets internasjonale engasjement	2.5 - Sámedikki bargu riikkaidgaskasaččat
Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål .	Sámediggi deattuha riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid bargui aktiivvalaš searvama .
Dette er et krevende arbeid som forutsetter en målrettet deltakelse i de ulike prosessene som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folket spesielt .	Dát bargu gáibida ollu ja eaktuda ulbmillaš searvama daid iešguđet proseassaide mat leat deatálaččat eamiálbmotdillái oppalaččat ja sámi álbmogii erenoamážit .
2.5.1 FN`s urfolkserklæring	2.5.1 ON eamiálbmotjulggaštus
Sametinget er av den oppfatning at Norge på noen områder har sakket etter internasjonalt i sitt arbeid med urfolksspørsmål .	Sámedikki oaivila mielde lea Norga muhtun surggiin bázahallan riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid barggu ektui .
Det gjelder forberedelse til og deltakelse i arbeidsgruppen for urfolkserklæringen .	Ná lea geavvan eamiálbmotjulggaštusa bargojovkui ráhkkaneami ja searvama oktavuođas .
Norge var ikke godt nok forberedt til møtet i 1998 , og til tross for påpekninger fra Sametinget , og lovnader om oppfølging fra Utenriksdepartementet , var Norge også i 1999 lite forberedt .	Sámedikki cuiggodusain fuolakeahttá ii lean Norga bures ráhkkanan čoahkkimii 1998:s , ja Norga leai 1999:s ge funet ráhkkanan vaikko Olgoriikadepartemeanta leai lohpidan čuovvulit .
Staten holdt også en relativt lav profil under årets forhandlinger .	Stáhtas leai maiddái dán jagi šiehtadallamiin oalle vuollegis profiila .
Dette er etter Sametingets mening ikke i tråd med det regjeringen uttaler i stortingsmelding 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet 1998 , om at regjeringen har et nært samarbeid med Sametinget i arbeidet med urfolkserklæringen , og at : « Både her og i andre samanhengar er samarbeidet med Sametinget ein viktig føresetnad for å forme ut den internasjonale urfolkspolitikken » ( jf. punkt 4.13 i stortingsmeldingen ) .	Sámedikki oaivila mielde ii dávis dát ráđđehusa cealkámušaide stuorradiggedieđáhusas nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra , ahte ráđđehusas lea lávga ovttasbargu Sámedikkiin eamiálbmotjulggaštusa barggu ektui , ja ahte : « Sihke dás ja eará oktavuođain lea ovttasbargu Sámedikkiin deaŧalaš riikkaidgaskasaš eamiálbmotpolitihka hápmemii » ( gč. čuo. 4.13 stuorradiggedieđáhusas ) .
2.5.2 Sametingets arbeid med saker i Arktisk råd	2.5.2 Sámedikki bargu Arktalaš ráđis
Ministermøtet i Arktisk råd 17.-18.09.98 besluttet å etablere et program for bærekraftig utvikling i Arktisk , som også inneholder urfolksprosjekter .	Arktalaš ráđi ministeriid čoahkkin 17.-18.09.98 mearridii ahte ásahuvvo prográmma Arktisa ahtanuššamii , mas maiddái leat eamiálbmotprošeavttat .
Sametinget er invitert til å delta i en styringsgruppen med ansvar for at det blir utarbeidet en helhetlig strategi for Norges politikk for en bærekraftig utvikling i Arktisk , samt være med i finansiering av koordinator for dette arbeidet .	Sámediggi lea bovdejuvvon searvat stivrenjovkui mas lea ovddasvástádus ráhkadit ollislaš strategiija Norgga politihkkii Arktisa ahtanuššama ektui , ja leat mielde ruhtadeamen koordináhtora dán bargui .
Sametinget har gitt et tilskudd på kr 50 000 til prosjektets koordinatorstilling , men har ikke mulighet til å delta i styringsgruppen p.g.a. ressursmangel .	Sámediggi lea addán 50 000 kruvnnu prošeavtta koordináhtorvirgái , muhto dikkis ii leat vejolašvuohta searvat stivrenjovkui resursaváilevuođa geažil .
2.5.3 Barentssamarbeid	2.5.3 Barentsovttasbargu
Sametinget har støttet opp om urfolksarbeidet i Barentsregionen .	Sámediggi lea dorjon Barentsguovllu eamiálbmotbarggu .
Den regionale arbeidsgruppen for urfolk og urfolkenes representanter i den administrativekommiteen og regionalrådet i Barentsregionen er aktørene som initierer tiltak for å styrke urfolkenes stilling i Barentsregionen .	Eamiálbmogiid guovlulaš bargojoavku ja eamiálbmogiid ovddasteaddjit hálddahuslaš komiteas ja Barentsguovllu guovlluráđis álggahit doaibmabijuid eamiálbmotdili nannema várás Barentsguovllus .
Urfolkenes arbeidsgruppe har vedtatt en handlingsplan for urfolk 2000-2003 for beslutningsorganene i Barentsregionen .	Eamiálbmogiid bargojoavku lea mearridan eamiálbmotdoaibmaplána 2000-2003 Barentsguovllu mearridanorgánaide .
Sametinget har sammen med urfolkenes arbeidsgruppe , Barentssekretariatet , Kárášjoga- og Guovdageaidnu kommune og Kommunaldepartementet initiert til å etablere vennskapkommune samarbeidet med Lujávre- og Narjan-Mar kommuner .	Sámediggi lea ovttasráđiid eamiálbmogiid bargojoavkkuin , Barentsčállingottiin , Kárášjoga- ja Guovdageainnu gielddaiguin ja Gieldadepartemeanttain vuolggahan ustitvuođagielddaid ásaheami Lujávrri ja Narjan-Mar gielddaiguin .
Dette arbeidet er kommet godt i gang .	Dát bargu lea bures boahtán johtui .
Sametinget vil fortsette dette arbeidet .	Sámediggi áigu joatkit dan barggu .
2.6 Utdanning	2.6 - Oahpahus
2.6.1 Organisering av Sametingets arbeid med utdanningssaker	2.6.1 Sámedikki bargu oahpahusáššiid organiserema oktavuođas
Samisk utdanningsråds sekretariat opprettes fra 1. januar 2000 som en egen avdeling i Sametingets hovedadministrasjon .	Sámi oahpahusráđi čállingoddi ásahuvvo ođđajagimánu 1. b. 2000 Sámedikki váldohálddahusa sierra ossodahkan .
Fra samme dato opphører Samisk utdanningsråd som et rådgivende organ for Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet ( KUF ) .	Dien beaivvi rájes ii leat šat Sámi oahpahusráđđi Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ráđđeaddi orgána .
I forbindelse med overføringen av Samisk utdanningsråd til Sametinget , er det KUF ’ s budsjett avsatt midler til Sametingets disposisjon til utdanningsformål , jf. sak 44/99 .	Go Sámi oahpahusráđđi sirdojuvvui Sámediggái , de lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahtas várrejuvvon ruhta Sámedikki geavahussii oahpahusáššiid várás , gč. ášši 44/99 .
Det er nedsatt en administrativt sammensatt gruppe bestående av representanter fra departementet , Samisk utdanningsråd og Sametinget , som skal vurdere det praktiske innholdet og gjennomføringen av overføringen til Sametinget .	Lea nammaduvvon hálddahusaid gaskasaš joavku mas leat mielde departemeantta , Sámi oahpahusráđi ja Sámedikki ovddasteaddjit , mii galgá árvvoštallat daid bargguid praktihkalaš sisdoalu mat galget sirdojuvvot Sámediggái ja movt sirdima galggašii čađahit .
Samtidig gjøres nødvendige beregninger med hensyn til økonomiske og personellmessige ressurser som bør følge med til Sametinget .	Dasto árvvoštallojuvvojit maiddái dárbbut ekonomiija ja bargiid ektui mat galggašedje čuovvut doaimmaid sirdima Sámediggái .
Arbeidet så langt har vært konsentrert om det praktiske vedrørende overføringen , det vil si det budsjettekniske og forholdene for de ansatte .	Dán rádjai lea bargojuvvon praktihkalaš beliiguin nugo bušeahttateknihkalaš ja bargiid áššiiguin .
Det gjenstår arbeide vedrørende oppgavefordeling og ansvarsfordeling mellom aktuelle aktører .	Vel lea dárbu bargat doaimmaid ja ovddasvástádusa juogadeami ektui guoskevaš oasálaččaid gaskka .
2.6.2 Forskrift til opplæringsloven	2.6.2 Oahpahuslága láhkaásahus
Sametinget har avgitt høringsuttalelse til forskrift til opplæringsloven .	Sámediggi lea buktán gulaskuddancealkámuša oahpahuslága láhkaásahussii .
Ved behandling av forskriftene til opplæringsloven , har tinget krevd at departementet igangsetter en prosess for utvidelse av området « samisk distrikt » ( jf. opplæringslovens § 6-1 « - samisk distrikt : 1 ) det samiske forvaltningsområdet etter § 3-1 i samelova , 2 ) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane spørsmålet gjeld , har fått uttale seg . » ) .	Diggi lea gáibidan meannudettiinis oahpahuslága láhkaásahusaid ahte departemeanta álggaha proseassa doahpaga « sámi guovlu » viiddideami ektui ( gč. oahpahuslága § 6-1 « - sámi guovlu : 1 ) sámegiela hálddašanguovlu sámelága § 3-1 mielde , 2 ) eará gielddat dahje gielddaid oasit dan láhkaásahusa mielde maid Gonagas stáhtaráđis lea addán maŋŋá go Sámediggi ja dat gielddat maidda ášši guoská leat buktán cealkámuša . » )
Kravet er stilt på bakgrunn av vanskene elever har til å få undervisning på samisk fordi retten til opplæring på samisk er knyttet til opplæringslovens « samisk distrikt » .	Gáibádus lea biddjon dan vuođul go ohppiide lea váttis oažžut oahpahusa sámegillii danne go vuoigatvuohta oahpahussii sámegillii leat čadnojuvvon oahpahuslága « sámi guvlui » .
Det samme forholdet gjelder for adgangen til å få opplæring etter L- 97 Samisk .	Seamma guoská vejolašvuhtii oažžut oahpahusa Sámi oahppoplána mielde .
Det vil dermed si at det utenfor forvaltningsområdet for samisk språk må være minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring på samisk .	Dat mearkkaša dan ahte olggobealde sámegiela hálddašanguovllu galget leat unnimusat logi oahppi gielddas geat dáhttot oahpahusa sámegillii .
Retten til slik opplæring opprettholdes så lenge det er minst 6 elever igjen i gruppa .	Vuoigatvuohta dán lágan oahpahussii doalahuvvo nu guhkká go vel leat 6 oahppi joavkkus .
Departementet fulgte ikke opp Sametingets krav i uttalelsen til forskrift til opplæringsloven .	Departemeanta ii čuovvulan Sámedikki gáibádusa cealkámuša ektui oahpahuslága láhkaasahussii .
Etter at foreldreforeninga for samiskundervisninga i Skånland i brev av 19.04.99 , ba Sametinget ta initiativ til at Skånland kommune blir definert som samisk distrikt etter opplæringslovens §6-1 , tok Sametinget i brev av 25.05.99 dette opp med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámegiel oahpahusa vánhensearvi Skániin bivddii 19.04.99 reivves Sámedikki álgit bargat ja oččodit Skániid gieldda sámi guovlun oahpahuslága § 6-1 mielde , ja Sámediggi čálii fas reivve 25.05.99 dán birra Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementii .
Departementet svarer i brev av 27.10.99 , til foreldreforeninga følgende : « Departementet ser behovet for å styrke samiskopplæringen utenfor samisk distrikt .	Departemeanta vástida 27.10.99 reivves vánhensearvái ná : « Departemeanta oaidná ahte lea dárbu nanosmahttit sámegiel oahpahusa olggobealde sámi guovllu .
I forslag til statsbudsjettet for 1999-2000 er det derfor satt av midler til samiskundervisning utenfor samisk distrikt fordelt av Statens utdanningskontor etter skjønn .	1999-2000 stáhtabušeahtas leat biddjon ruđat sámegiel oahpahusa várás olggobealde sámi guovllu maid Sámi oahpahuskantuvra árvvoštallama mielde juohká .
Etter departementets vurdering vil dette kunne ivareta intensjonene bak søknaden om utviding av samisk distrikt .	Departemeantta árvvoštallama mielde sáhttá dainna gozihit áigumuša viiddiduvvon sámi guovllu hárrái .
På denne bakgrunnen ser departementet på dette tidspunktet det ikke som aktuelt å reise spørsmål om utviding av samisk distrikt . »	Dán vuođul oaidná departemeanta ahte juste dál ii leat áigeguovdil viiddidit sámi guovllu . »
2.6.3 Øvrige utdanningsspørsmål	2.6.3 Eará oahpahusáššit
Sametinget har overfor Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet gjort flere innspill med hensyn til kommunenes økonomi når det gjelder tospråklig opplæring og opplæring etter L- 97 Samisk .	Sámediggi lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta guovdu máŋgii váldán ovdan gielddaid ekonomiija mii guoská guovtti gillii oahpahussii ja oahpahussii Sámi oahppoplána mielde .
Ved innføring av L- 97 Samisk la departementet inn en økning i overføringene til kommunene som underviser etter læreplanen .	Go Sámi oahppoplána váldojuvvui atnui , de lasihii departemeanta ruđaid gielddaide gos oahpahuvvo sámi oahppoplána mielde .
I kommunene der det opprettes private skoler arbeider KUF sammen med KRD for å kunne forlenge overgangsordninger for statlige tilskudd pr. elev , slik at bortfallet av inntekter ikke skal få en hurtig negativ virkning for kommunene der det opprettes slike skoler .	Gielddain gos ásahuvvojit priváhta skuvllat bargá Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta ovttas Gielda- ja guovludepartemeanttain dan ektui ahte guhkidit stáhta gaskadilleortnetdoarjaga oahppi nammii amas dietnasa njiedjan nu johtilit buktit negatiivvalaš váikkuhusaid gielddaide gos dakkár skuvllat ásahuvvojit .
Sametinget mener statlige tilskudd til kommuner med privatskoler opprettet med bakgrunn i at en ønsker å unngå samisk lærplan , L-97S , må opprettholdes på samme nivå som før opprettelse av slik privatskole .	Sámediggi oaivvilda ahte stáhtalaš doarjaga gielddaide gos priváhta skuvllat ásahuvvojit dan geažil go háliidit garvit sámi oahppoplána , O-97S , ferte doalahit dan dásis mii leai ovdal go priváhta skuvllat ásahuvvojedje .
Sametinget har bedt om at oppnevningsmyndigheten for styret for statens samiske videregående skoler overføres tinget .	Sámediggi lea bivdán stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivrra nammadanválddi sirdima diggái .
2.7 Samisk forskning	2.7 - Sámi dutkan
Sametinget har i arbeidet med vilkårene for samisk forskning sett behovet for en klarere satsning innenfor flere områder .	Sámediggi lea barggus sámi dutkama eavttuid ektui oaidnán ahte lea dárbu čielgaseabbot áŋgiruššat ollu surggiin .
Det er fremmet ulike initiativ gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd , bl.a. behovet for en avklaring av ansvaret for finansiering av samisk forskning , samt behovet for å stimulere rekrutteringen av forskere .	Ollu iešguđet initiatiivvat leat ovddiduvvon ovttasráđiid Norgga dutkanráđiin , earret eará dárbu čilget geas lea ovddasvástádus ruhtadit sámi dutkama , ja dárbu nannet dutkiid rekrutterema .
Sametinget mener det er behov for en samisk forskningspolitikk og forskningspolitiske styringsorganer som kan ivareta det samiske samfunnets behov for innflytelse på samisk forskning .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu sámi dutkanpolitihkkii ja dutkanpolitihkalaš stivrenorgánaide mat sáhttet gozihit sámi servodaga dárbbu oažžut váikkuhanfámu sámi dutkamii .
Tinget ser et åpenbart behov for å institusjonalisere styringen av samisk forskning og å ansvarliggjøre et samisk organ .	Diggi oaidná ahte lea čielga dárbu institušuvdnan dahkat sámi dutkama stivrema ja ovddasvástádusa bidjat ovtta orgánii .
Sametingets primære og langsiktige målsetting er derfor at det etableres et nordisk samisk forskningsråd som omfatter hele det samiske bosettingsområdet .	Danne lea ge Sámedikki vuođđo ja guhkes áiggi mihttomearrin ahte ásahuvvošii davviriikkalaš sámi dutkanráđđi masa gullá olles sámi ássanguovlu .
Slik vil Sametingene i Sverige , Finland og Norge i fellesskap ha et overordnet ansvar for utformingen av en helhetlig samisk forskningspolitikk .	Dalle šaddá Ruoŧa , Suoma ja Norgga sámedikkiid oktasaš bajit dási ovddasvástádussan hábmet ollislaš sámi dutkanpolitihka .
Forøvrig vises det til 2.11.2 i denne meldingen om forskning innen samisk helse .	Muđui čujuhuvvo čuoggái 2.11.2 dán dieđáhusas sámi dearvvasvuođa dutkama birra .
Sametinget vil understreke at opprettelsen av et samisk forskningsråd ikke må frita det eksisterende forskningssystemet for det ansvaret det har for samisk forskning .	Sámediggi áigu deattuhit ahte sámi dutkanráđi ásaheapmi ii galgga luvvet dálá dutkanvuogádaga eret dan ovddasvástádusas mii das lea sámi dutkamis .
Det er derfor positivt at Norges forskningsråd i løpet av 2000 vil legge frem en handlingsplan for samisk forskning , som skal gi retningslinjer for forskningsrådets satsing på samisk forskning i årene fremover .	Lea buorre go Norgga dutkanráđđi jagis 2000 áigu ovddidit sámi dutkama doaibmaplána , mii galgá bidjat njuolggadusaid dutkanráđi áŋgiruššamiidda sámi dutkamiin boahttevaš jagiin .
Sametinget vil i den forbindelse understreke at det er behov for at samiske interesser og kompetanse er tilstrekkelig representert i forskningsrådets organer .	Sámediggi áigu dán oktavuođas deattuhit ahte lea dárbu ahte sámi beroštumit ja gelbbolašvuohta leat dohkálaččat ovddastuvvon dutkanráđi orgánain .
Det er også behov for videre oppbygging av kompetanse innenfor samisk forskning , og institusjonene må selv ta aktivt ansvar for rekruttering til feltet , f.eks. gjennom øremerkede midler til stipendiatstillinger og vitenskapelige stillinger .	Lea maiddái dárbu hukset gelbbolašvuođa sámi dutkamis , ja ásahusat fertejit ieža aktiivvalaččat váldit ovddasvástádusa rekrutteremis suorgái , omd. várret / merket ruđaid stipeandiáhtavirggiide ja dieđavirggiide .
2.8 Sametingets regionalpolitiske arbeid	2.8 - Sámedikki guovllupolitihkalaš bargu
Sametinget vedtok i sak 46/99 at tingets regionalpolitiske virksomhet må styrkes ved bl.a. å prioritere arbeidet i Regjeringens Nord-Norgeutvalg ( RNNU ) og Utviklingsforumet for Indre Finnmark .	Sámediggi mearridii áššis 46/99 ahte dikki guovllupolitihkalaš doaibma galgá nanosmahttot earret eará dan bokte ahte Ráđđehusa Nord-Norgeutvalg ( RNNU ) ja Utviklingsforumet for Indre-Finnmark ( Sis-Finnmárkku ovddidanforum ) bargu vuoruhuvvojit bajás .
RNNU ledes av statsministeren og består i tillegg av en rekke statsråder , fylkesordførerne i LU-området og sametingspresidenten .	RNNU:a jođiha stáhtaminister ja dasto das leat mielde ollu stáhtaráđit , riikaoasi fylkasátnejođiheaddjit ja Sámedikki presideanta .
Utviklingsforumet ledes av fylkesordføreren i Finnmark og består i tillegg av sametingspresidenten og ordførerne i kommunene Guovdageaidnu , Kárášjohka , Porsáŋgu og Deatnu .	Ovddidanforuma jođiha Finnmárkku fylkasátnejođiheaddji ja das leat lassin mielde Sámedikki presideanta ja Guovdageainnu , Kárášjoga , Porsáŋggu ja Deanu sátnejođiheaddjit .
I RNNU er det avholdt to møter i 1999 hvor temaene har vært :	RNNU lea doallan guokte čoahkkima 1999:s main fáddán leat leamaš :
Landbruk , med fokus på fremleggelsen av den nye stortingsmeldingen om landbruk	Eanadoallu , guovddážis ođđa stuorradiggedieđáhusa ovddideapmi eanadoalu birra
Fiskeri , med fokus på støtteordninger for flåtefornyelse og havneutbygging ( jf. punkt 2.2.2 )	Guolásteapmi , guovddážis fanasođasmahttimiid ja hámmanhuksemiid doarjjaortnegat ( gč. čuo. 2.2.2 )
Transport og kompetansebærende infrastruktur , med fokus på Nasjonal Transportplan som omfatter hele sektoren knyttet til vei- , bane- , luft- og sjøvertskommunikasjoner .	Transporta ja gelbbolašvuođaguoddi infrastruktuvra , man guovddážis lea Nasjonal Transportplan mii guoská olles sektovrii čatnasettiin geaidno- , ruovdemáđii- , girdi- ja mearrajohtaluskommunikašuvdnii .
Innenfor IKT-sektoren har spørsmål vedrørende fysisk tilrettelegging av et bredbåndnett i nord blitt prioritert .	Diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija ( DKT ) oktavuođas lea allaleaktoneahta fysalaš láhčin davvin vuoruhuvvon .
I de samiske områdene , og spesielt i Finnmark , vil det være umulig å få til et tilfredsstillende tilbud på kommersielt grunnlag .	Sámi guovlluin , ja erenoamážit Finnmárkkus lea veadjemeahttun oažžut dohkálaš fálaldagaid jos jurddaša gánnáhtahttivuođa .
Staten må ta ansvaret for den digitale allemannsretten .	Stáhta ferte váldit ovddasvástádusa digitála buohkaidvuoigatvuođas .
Sametingets arbeid i utvalget har vært å søke å ivareta det samiske perspektivet på de sakene som behandles .	Sámedikki bargun lávdegottis lea leamaš sámi perspektiivva goziheapmi dain áššiin mat meannuduvvojit .
Sametinget og fylkeskommunene har satt fokus på å styrke det regionalpolitiske handlingsrommet hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene på regionalt nivå .	Sámediggi ja fylkagielddat leat bidjan guovddážii ahte nanosmahttit guovllupolitihkalaš doaibmaprogramma nu ahte riikka politihka prosedyrat ja rutiinnat buorebut heivehuvvojit guovlulaš dási mihttomeriide .
Samtidig er det saksområder der fylkeskommunene og Sametinget kan ha ulike interesser .	Dasto gávdnojit áššit maid oktavuođas fylkagielddain ja Sámedikkis sáhttet leat sierralágan beroštumit .
Utviklingsforumet for Indre Finnmark har avholdt fire møter .	Utviklingsforumet for Indre Finnmark lea doallan njeallje čoahkkima .
De sakene som har vært drøftet er forumets rolle og strategier , slakteristrukturen i Finnmark , import av rein , helse- og sosialspørsmål , interkommunalt samarbeid i indre Finnmark , Forsvarets stilling i Porsanger , Regionalt utviklingsprogram for indre Finnmark , kompetanse- og næringsutvikling , og informasjonsteknologi og infrastruktur .	Áššit maid birra lea digaštallojuvvon leat ; foruma sadji ja strategiijat , njuovahatstruktuvra Finnmárkkus , bohccobierggu importa , dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit , gielddaid gaskasaš ovttasbargu Sis-Finnmárkkus , Suodjalusa sadji Porsáŋggus , Regionalt utviklingsforum for Indre Finnmark , gelbbolašvuođa- ja ealáhusovddideapmi , ja diehtojuohkinteknologiija ja infrastruktuvra .
Sametinget har også vedtatt å søke medlemskap for Sametinget i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .	Sámediggi lea maiddái mearridan ohcat iežas lahttun lávdegoddái man namma lea Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .
2.9 Bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt	2.9 - Dákteriggeávdnasiid geavaheapmi ja hálddašeapmi Anatomalaš instituhtas
Kollegiet ved Universitet i Oslo nedsatte i 1997 et utvalg for vurdering av retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt .	Kollegiija Oslo universitehtas nammadii 1997:s lávdegotti árvvoštallat Anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddášeami njuolggadusaid .
I april 1998 avga utvalget sin innstilling med forslag til retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale .	Cuoŋománus 1998 ovddidii lávdegoddi árvalusas ja evttohii njuolggadusaid dákteriggeávdnasiid geavaheapmái ja hálddašeapmái .
I sak 11/99 ga Sametinget sin høringsuttalelse til utvalgets innstilling .	Sámediggi attii áššis 11/99 gulaskuddancealkámuša lávdegotti árvalussii .
Sametinget støttet den enstemmige innstillingen med de foreslåtte retningslinjene for forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt .	Sámediggi doarjjui ovttajienalaš árvalusa mii guoská evttohuvvon dákteriggeávdnasiid geavahan- ja hálddašannjuolggadusaide .
Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo vedtok retningslinjene og ga en relevant og klar begrunnelse for at Sametinget skal ha en avgjørende råderett over den samiske del av samlingen .	Oslo universitehta akademalaš kollegiija mearridii njuolggadusaid ja buvttii deaŧalaš ja čielga čilgehusa dasa manne Sámedikkis galgá leat guovddáš ráđđenvuoigatvuohta čoahkkádusa sámi oassái .
Sametinget vil understreke det helt fundamentale i at Sametinget som et representativt organ for det samiske folk i Norge har den endelige rådighet over egne forfedres levninger .	Sámediggi áigu deattuhit man deaŧalaš lea ahte Sámedikkis sámi álbmoga ovddasteaddji orgánan Norggas lea loahpalaš váldi mearridit iežas máttuid bázahusaid .
Sametinget er av den oppfatning at det må foretas en gjennomgang og utskillelse av den samiske delen av skjelettsamlingen ved Anatomisk institutt .	Sámedikki oainnu mielde ferte Anatomalaš instituhta dákteriggečoahkádusa sámi oasi geahčadit ja sirret . Sámediggi lea deattuhan man deaŧalaš dás bargat Sámedikki rávvagiid mielde .
2.10 Samlet plan for samiske kulturhus - Ny prioritering	2.10 - Sámi kulturviesuid ollislaš plána - ođđasis prioriteren
Sametinget vedtok i 1996 , i sak 23/96 en samlet plan for samiske kulturhus .	Sámediggi mearridii 1996:s áššis 23/96 ollislaš plána sámi kulturviesuid várás .
Sametinget fikk lite gjennomslag hos sentrale myndigheter for tingets forslag i planen .	Sámediggi ii ožžon nu buori doarjaga guovddáš eiseválddiin dán plánaárvalussii .
Foruten målsettingen om at eksisterende institusjoner skal sikres driftsfinansiering før nye prosjekter igangsettes , avviste Regjering og Storting Sametingets modell for funksjonfordeling og drifts- og investeringsfinansiering av samisk kulturhus , jf. St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) Om norsk samepolitikk , kap. 12.6 , og Inst. S Nr 145 ( 1997-98 ) .	Mihttomeari lassin , ahte dáláš institušuvnnaide galgá sihkkarastojuvvot doaibmaruhta ovdal go ođđa prošeavttat álggahuvvot , hilggui Ráđđehus ja Stuorradiggi maiddái Sámedikki doaibmajuogadan- , ja doaibma- ja investerenruhtadanmálliid , gč. Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihkka , kap. 12.6 , ja Árv. nr 145 ( 1997-98 ) .
Dette førte til behov for å gjennomgå vedtaket fra 1996 på nytt og vedta ny prioritering .	Dán geažil fertii Sámediggi ođđasis guorahallat 1996:s dahkkon mearrádusa ja mearridit ođđa vuoruheami .
Sametinget går i sak 21/99 bort fra sin kategorisering av samiske kulturhus gjort i sak 23/96 .	Sámediggi rievdadii áššis 21/99 mearrádusa mii leai dahkkon áššis 23/96 sámi kulturviesuid kategoriserema ektui .
Beaivváš Sámi Teáhter , Sámi Vuorká-Dávvirat ( SVD ) m / kunstavdeling og Sámi Sierrabibliotehka innehar nasjonal status .	Beaivváš Sámi Teáhteris , Sámi Vuorká-Dávviriin oktan dáiddaossodagain ja Sámi sierrabibliotehkas lea našuvnnalaš stahtus .
De øvrige institusjonene er ikke kategorisert .	Eará institušuvnnat eai leat kategoriserejuvvon .
For disse vil det være innholdet og behovet som er avgjørende for prioritering m. h. t finansiering , både drift og investeringer .	Daid ektui mearrida sisdoallu ja dárbu ruhtadeami vuoruheami , sihke doaimma ja investeremiid oktavuođas .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte ásahuvvojit sajit kultur- ja giellabarggu váste oassin sámi giela ja kultuvrra nanosmahttimis .
Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også være de som etter statens forpliktelser må finansieres med statlige midler .	Stáhta geatnegasvuohta ferte leat maiddái ruhtadit daid prošeavttaid mat vuođđuduvvojit sámi giela ja kultuvrra suodjaleami ja ovddideami áigumuššii .
Men også fylkeskommunene og kommunene har ansvar både i investeringsfasen og ved drift .	Muhto maiddái fylkagielddain ja gielddain lea ovddasvástádus sihke investeremiid ja doaimma oktavuođas .
Hovedprinsippet i Sametingets vedtak er at de seks prioriterte eksisterende samiske kultur-institusjoner med utgangspunkt i dagens virksomhet , skal sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas ; Saemien Sijte , Várjjat Sámi Musea , Ája samisk senter , Sijti Jarnge , Sámi Dáiddaguovddáš og Várdobáiki .	Váldoprinsihppa Sámedikki mearrádusas lea ahte vuoruhuvvon čuovvovaš guđa sámi kulturinstitušuvdnii galgá otnáš doaimma vuolggasajiin , sihkkarastojuvvot dohkálaš doaibmaruhta ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit ; Saemien Sijte , Várjjat Sámi Musea , Ája sámi guovddáš , Sijti Jarnge , Sámi Dáiddaguovddáš ja Várdobáiki .
På investeringssiden har Sametinget prioritert utbygging av to samiske kulturinstitusjoner ; Ája samisk senter i Kåfjord og deretter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten .	Investeremiid oktavuođas lea Sámediggi vuoruhan guokte sámi kulturásahusa huksema ; Ája sámi guovddáža Gáivuonas ja dan maŋŋá Várdobáikki Mátta-Tromssas ja Ofuohtas .
Sametinget ønsker ikke at nye initiativ skal være umulige å gjennomføre på grunn av prioriteringer gjort av tinget , og fastsetter derfor at prosjekter som har sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare , fortløpende anbefales av Sametinget for investering , bl.a. gjennom tingets årlige forslag til statsbudsjett .	Sámediggi ii dáhto ahte ođđa initiatiivvaid galgá leat veadjemeahttun čađahit dikki vuoruhemiid geažil , ja mearridii danne ahte Sámediggi rávve dađistaga daid prošeavttaid maidda lea sihkkaraston doaibmaruhta ja muđui leat realistalaččat ja sáhttá realiseret , earret eará dikki jahkásaš stáhtabušeahta árvalusaid bokte .
Investeringer av mindre prosjekter skal kunne gjennomføres via eventuelle andre finansieringsordninger .	Uhcit prošeavttaid investeremiid galgá sáhttit čađahit eará ruhtadanortnegiid bokte .
Sametinget har gjennom egne vedtak , 40/96 og 20/98 , gitt spesiell prioritet til Østsamisk museumsanlegg i Neiden samisk tusenårssted og til Sámiid - Vuorkká Dávvirat avdeling for kunst inkl. Saviomuseet .	Sámediggi lea mearrádusaidis bokte , áššiin 40/96 ja 20/98 erenoamážit vuoruhan bajás Nuortasámi musearusttega Njávdámis sámi duhátjahkesadjin ja Sámi Vuorká-Dávviriid dáiddaossodat , oktan Savio-museáin .
Disse to prosjektene holdes derfor utenfor prioriteringslisten og søkes realisert så fort som mulig .	Dát guokte prošeavtta dollojuvvojit danne olggobealde vuoruhanlisttu ja geahččaluvvojit ollašuhttot nu johtilit go vejolaš .
2.11 Helse- og sosialsaker	2.11 - Dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit
2.11.1 Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen	2.11.1 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána čuovvuleapmi sámi álbmoga várás
I 1999 ble det tildelt prosjektmidler i underkant av kr 3.7 mill. for oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	1999:s juogaduvvui váile 3,7 miljon kruvnnu prošeaktaruhta NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleapmái .
De fleste prosjektene handlet om oppbygging av flerkulturell kompetanse hos helse- og sosialpersonell .	Eanaš ruđat manne dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuođa nannemii .
I november holdt Sametinget i samarbeid med Samisk høgskole , oppfølgingsseminar for prosjektene som har fått tildelt midler .	Sámediggi doalai skábmamánus ovttasráđiid Sámi allaskuvllain čuovvulanseminára prošeavttaid várás mat ledje ožžon ruđaid .
Verdens helseorganisasjon ( WHO ) og Verdens miljøprogram ( UNEP ) startet i 1999 et samarbeid om å kartlegge miljø og helseproblemer i Arktisk region .	Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvdna ( WHO ) ja Máilmmi birasprográmma ( UNEP ) álggaheaigga 1999:s ovttasbarggu ahte kártet birrasa ja dearvvasvuođa váttisvuođaid Árktalaš guovllus .
Det skal utarbeides et program med fokus på urfolks helse og miljø i Arktisk , og Sametinget har signalisert at dette arbeidet bør starte i samiske områder .	Galgá ráhkaduvvot prográmma mas deattuhuvvo eamiálbmogiid dearvvasvuohta ja biras Arktisas , ja Sámediggi lea buktán signánalaid ahte dán barggu ferte álggahit sámi guovlluin .
Regjeringen har opplyst om at Sametinget vil bli trukket aktivt med i dette arbeidet .	Ráđđehus lea dadjan ahte Sámediggi gessojuvvo aktiivvalaččat mielde dán bargui .
I 1999 hadde WHO sin første konsultasjon med urfolk i Geneve , hvor Sametinget deltok i den norske delegasjonen .	1999:s leai Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnnas ( WHO ) Geneves vuosttas ráđđádallan eamiálbmogiiguin , masa Sámediggi searvvai Norgga delegašuvnnas .
Arbeidet vil bli fulgt opp av Sametinget .	Sámediggi áigu čuovvulit dán barggu .
I forbindelse med tildeling av midler til oppfølging av NOU 1995:6 prioriterte Sametinget i sak 43/99 fem satsningsområder for år 2000 .	Ruđaid juogadeami oktavuođas NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleamis prioriterii Sámediggi áššis 43/99 vihtta áŋgiruššansuorggi jahkái 2000 .
I satsingsområdene har Sametinget vektlagt arbeidet med utredning , prosjektarbeid og metodeutvikling , for dermed å utvikle den samiske dimensjonen i det faglige arbeidet som utføres for samiske brukere i helse- og sosialtjenesten .	Áŋgiruššansurggiin lea Sámediggi deattuhan čielggadus- , prošeakta- ja metodaovddidanbarggu , ja ná ovddidan sámi dimenšuvnna dan fágalaš barggus maid dearvvasvuođa- ja sosiálasuorgi fállá sámi geavaheddjiide .
Sametinget har hatt et konstruktivt samarbeid med Sosial- og helsedepartementet ( SHD ) i oppfølgingen av helse- og sosialplanen .	Sámedikkis lea leamaš konstruktiivvalaš ovttasbargu Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttain dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleami oktavuođas .
SHD har forøvrig utarbeidet handlingsplan for oppfølging av NOU 1995:6 , som er sendt på høring og som Sametinget skal ta stilling til i år 2000 .	Muđui lea Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta ráhkadan doaibmaplána NOU 1995:6 čuovvuleapmái , mii lea sáddejuvvon gulaskuddamii ja maid Sámediggi 2000:s galgá meannudit .
Sametinget forventer at ordinære forskningsmidler prioriteres til forskning som ivaretar det samiske perspektivet i utviklingen av en helse- og sosialtjeneste tilpasset samiske brukere .	Sámediggi vuordá ahte dábálaš dutkanruđat vuoruhuvvojit dutkamii mii goziha sámi perspektiivva dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideamis heivehuvvon sámi geavaheddjiide .
2.11.2 Høringsuttalser	2.11.2 Gulaskuddancealkámušat
Sametinget har i sak R 68/99 avgitt høringsuttalelse om samisk helseforskning , et forprosjekt der forslaget er å danne en egen forskningsenhet om samisk helse .	Sámediggi lea áššis R 68/99 buktán gulaskuddancealkámuša sámi dearvvsvuođa dutkama birra , mii lea ovdaprošeakta man áigumuššan lea ráhkadit sierra dutkanovttadaga sámi dearvvasvuođa birra .
Den overordnete målsettingen med helseforskning og undervisning om samiske helseforhold er å øke kvaliteten på helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkningen , og dermed gjøre tjenester innen helse- og sosialsektoren likeverdig for den norske og den samiske befolkningen .	Dearvvasvuođa dutkama ja sámi dearvvasvuođa diliid birra oahpahusa bajit dási ulbmilin lea buoridit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sámi álbmoga várás , ja ná dahkat dáža ja sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggi bálvalusaid ovttaárvosažžan .
Det er stort behov for forskning innenfor de ulike fagfelt i det samiske samfunnet .	Sámi servodagas lea stuorra dárbu dutkat iešguđet fágasurggiid .
Forskning innenfor samisk helse og sosial forhold bør være et av hovedsatsingsområdene i Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for oppfølging av NOU 1995:6 .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta doaibmaplána NOU 1995:6 čuovvuleamis galggašii Sámi dearvvasvuođa- ja sosiála diliid dutkan leat váldoáŋgiruššansuorgin .
Sametinget er positiv til at det dannes en egen forskningsavdeling for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø ( UiTø ) .	Sámediggi lea positiivvalaš go vuođđuduvvo sierra dutkanovttadat sámi dearvvasvuođa dutkama várás Tromssa universitehtas .
Sametinget har forventninger om at avdeling for Samisk helseforskning blir opprettet i løpet av år 2000 og plassert i Karasjok med administrativt tilknytning til Universitetet i Tromsø .	Sámedikkis leat vuordámušat ahte sámi dearvvasvuođa dutkanossodat ásahuvvo jagi 2000 mielde ja biddjojuvvo Kárášjohkii hálddahuslaš oktavuođain Tromssa universitehtii .
Sametinget har i brev av 08.09.99 avgitt høringsuttalelse til NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge .	Sámediggi lea 08.09.99 beaiváduvvon reivves buktán gulaskuddancealkámuša NOU 1999:13 nissonolbmuid dearvvasvuođa birra Norggas .
Sametinget mener det er stort behov for systematisering av kunnskap , samt utredning og forskning på samiske kvinners helseforhold .	Lea stuorra dárbu systematiseret dieđuid , ja čielggadit ja dutkat sámi nissonolbmuid dearvvasvuođa dili .
For å få igangsatt arbeidet med utredning og forskning om samiske kvinners helseforhold , mener Sametinget at det må avsettes midler til formålet .	Jos barggu sámi nissonolbmuid dearvvasvuođa dili čielggademiin ja dutkamiin galgá oažžut johtui , de ferte dasa várret ruđaid .
Sametinget ber om å få igangsatt arbeidet med utredning og forskning om samiske kvinners helseforhold .	Sámediggi bivdá oažžut johtui sámi nissonolbmuid dearvvasvuođa dili čielggadan- ja dutkanbarggu .
2.12 Handlingsplan for likestilling med fokus på kvinners stilling	2.12 Dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis
Sametinget vedtok i sak 24/99 en handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling .	Sámediggi mearridii áššis 24/99 dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis .
Likestilling og kvinnepolitiske spørsmål er en sentral utfordring for det samiske samfunnet . Det er derfor viktig at Sametinget er oppdatert på dette området og bruker nødvendige ressurser på arbeidet .	Dásseárvu ja nissonpolitihkalaš áššit leat guovddáš hástalussan sámi servodahkii , danne lea ge deaŧalaš ahte Sámediggi čuovvu ovdáneami dán suorggis , ja geavaha dárbbašlaš resurssaid dán bargui .
Da likestilling og kvinnepolitiskespørsmål er svært omfattende og strekker seg over flere sektorer er det behov for å prioritere hva som skal settes på dagsorden i de nærmeste årene , og hva som bør ses i et mer langsiktig perspektiv .	Go dásseárvu ja nissonpolitihkalaš áššit leat hirbmat viidá ja fátmmastit ollu sektovrraid , de lea dárbu oaidnit maid galgá vuoruhit lagamus jagiin , ja maid berrešii geahččat eambbo guhkes áiggi perspektiivvas .
Handlingsplanen er delt inn i fem deler .	Doaibmaplána lea juogaduvvon viđa oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , planprosessen og forholdet til andre planer .	Vuosttas oasis leat plána duogáš , plánaproseassa ja oktavuohta eará plánaide .
Del to gir en kortfattet fremstilling av likestilling som et tverrsektorielt politikkområde , Samisk kvinneprosejekt og en beskrivelse av samarbeid med aktører utenfor Sametinget .	Nuppi oasis válddahuvvo dásseárvu sektovrraid gaskasaš politihkkasuorgin , Sámi nissonprošeakta ja čilgehus ovttasbargiid birra olggobealde Sámedikki .
Del tre omtaler hovedmål og utfordringer , mens del fire beskriver innsatsområder , mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for perioden 1999 - 2001 .	Goalmmát oasis leat váldomihttomearit ja hástalusat , njealját oasis fas Sámedikki dásseárvobarggu áŋgiruššansuorggit , mihttomearit ja doaibmabijut áigodahkii 1999 - 2001 .
Siste del omtaler økonomiske og administrative konsekvenser .	Maŋimuš oasis leat ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat .
Sametinget har opprettet en fast stilling som skal følge opp arbeidet med handlingsplanen .	Sámediggi lea ásahan bissovaš virggi doaibmaplána barggu čuovvuleami várás .
2.13 Domstolene i første instans	2.13 - Duopmostuolut vuosttas instánsan
Sametinget har i sak 48/99 avgitt sin høringsuttalelse til NOU 1999:22 Domstolene i første instans .	Sámediggi lea áššis 48/99 buktán gulaskuddancealkámuša NOU 1999:22 Duopmostuoluid birra vuosttas instánsan .
Sametinget er glad for at Strukturutvalget har vurdert behovet for en ny domstol i Indre Finnmark ut fra hensynet til å ivareta samiske interesser på dette område , og støtter derfor utvalgets forslag om at det etableres en domstol i Indre Finnmark , bl. a ut fra de generelle bestemmelser om rett til bruk av samisk språk , både i offentlig forvaltning og i rettsvesenet .	Sámediggi lea movtta go Strukturlávdegoddi lea árvvoštallan ođđa duopmostuolu dárbbu Sis-Finnmárkui dan vuođul ahte gozihit sámi beroštumiid dán guovllus , ja doarju danne lávdegotti evttohusa ahte Sis-Finnmárkui ásahuvvo duopmostuollu , earret eará oppalaš sámegiela geavahanvuoigatvuođa mearrádusaid vuođul , sihke almmolaš hálddašeamis ja riektedoaimmahagas .
Domstolen må plasseres innenfor språkforvaltningsområdet i Indre Finnmark .	Duopmostuollu galgá biddjot giellahálddašanguvlui Sis-Finnmárkkus .
Sametinget vil senere komme tilbake til spørsmålet om hvor den nye domstolen geografisk skal plasseres .	Sámediggi áigu maŋŋá guorahallat gosa dat ođđa duopmostuollu eanadieđalaččat galgá biddjot .
Sametinget støtter også utvalgets oppfatning om at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms legges ned , og at de oppgavene den har legges til de ordinære domstolene .	Sámediggi doarju maiddái lávdegotti oainnu ahte Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvdna heaittihuvvo , ja ahte dat barggut mat das leat , biddjojuvvojit dábálaš duopmostuoluide .
2.14 Domstolene i samfunnet	2.14 - Duopmostuolut servodagas
Sametinget har i sak 47/99 avgitt høringsuttalelse til NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet .	Sámediggi lea áššis 47/99 buktán gulaskuddancealkámuša NOU 1999:19 Duopmostuoluid birra servodagas .
Sametinget er positiv til at domstolkommisjonen i sitt arbeid har vektlagt det samiske perspektiv og kommet med klare signaler i forhold til dette .	Sámediggi lea positiivvalaš go duopmostuollokomišuvdna barggustis lea deattuhan sámi perspektiivva ja buktán čielga signálaid dán ektui .
Sametinget støtter også forslaget fra Domstolkommisjonens flertall om en mer frittstående domstoladministrasjon med eget styre .	Sámediggi doarju maiddái Duopmostuollokomišuvnna eanetlogu árvalusa mii guoská friijaseabbo duopmostuollohálddahussii sierra stivrrain .
Dette forslaget understreker domstolenes uavhengige stilling , noe som også er vesentlig for det samiske samfunnets tillit til domstolene .	Dát evttohus deattuha duopmostuoluid sorjankeahtes dili , mii lea maiddái deaŧalaš dasa ahte sámi servodagas lea luohttámuš duopmostuoluide .
Sametinget ber om å få oppnevne to representanter til styret for domstoladministrasjonen .	Sámediggi bivdá beassat nammadit guokte lahtu duopmostuollohálddahusa stivrii .
En slik representasjon vil være vesentlig for det samiske samfunnets tillit til domstolene .	Dát ovddastus lea deaŧalaš vai sámi servodagas lea luohttámuš duopmostuoluide .
Sametinget er positiv til en egen domstol for Indre Finnmark , men vil likevel etterspørre konkrete tiltak i områder som faller utenfor det som vil bli et eventuelt område for en domstol i Indre Finnmark .	Sámedikki mielas lea buorre go Sis-Finnmárkui ásahuvvo sierra duopmostuollu , muhto dattetge ohcala konkrehta doaibmabijuid guovlluid várás mat báhcet olggobeallái Sis-Finnmárkku duopmostuolu vejolaš doaibmaguovllu .
Sametinget mener derfor at det bør utredes om og eventuelt hvordan en egen domstol for indre Finnmark kan utvikles til å kunne dekke større deler av det samiske bosettingsområdet .	Sámediggi oaivvilda ahte berre čielggadit galgá go Sis-Finnmárkku vejolaš sierra duopmostuolu doaibmaguovlu guoskat stuorát osiide sámi ássanguovllus , ja jos galgá de movt .
2.15 Barne- og ungdomssaker	2.15 - Mánáid- ja nuoraidáššit
Sametingets barne- og ungdomsprosjekt er midt i gjennomføringsfasen .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeaktabargu lea gasku čađahandási .
Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse der det er foreslått følgende tematiske innsatsområder : Sametingets integreringspolitikk , kultur og næring .	Lea ráhkaduvvon prošeaktačilgehus mas temahtalaš áŋgiruššansuorgin leat evttohuvvon čuovvovaččat : Sámedikki integrerenpolitihkka , kultuvra ja ealáhusat .
I tillegg er det valgt ut noen geografiske områder , som spesielle innsatsområder for prosjektet .	Lassin leat válljejuvvon muhtun eanadieđalaš guovllut prošeavtta sierra doaibmabidjoguovlun .
Området omfattes av kommunene Sør Varanger , Lavangen , Røros og Oslo .	Guovllut mat leat válljejuvvon leat gielddat Mátta-Várjjat , Loabát , Røros ja Oslo .
I arbeidet med oppfølging av de definerte innsatsområdene er det i 1999 bl.a. avholdt møter med 2 av de 4 nevnte kommunene .	Definerejuvvon áŋgiruššansurggiid čuovvulanbarggu oktavuođas leat earret eará 1999:s dollojuvvon čoahkkimat guvttiin gielddain dan njealji namuhuvvon gielddas .
Sametinget vil gjennomføre spesielle tiltak rettet mot barn og unge , og har derfor prioritert tiltak for barn og unge ved behandlingen av budsjettet for 1999 .	Sámediggi áigu čađahit erenoamáš doaibmabijuid mánáid ja nuoraid ektui , ja lea danne vuoruhan doaibmabijuid mánáid ja nuoraid várás meannudettiinis 1999 bušeahta .
Prioriteringen er fulgt opp av ved at det gjennom Sametingets ulike tilskuddsordninger er prioritert tiltak som støtter opp om målsettingen i tingets barne- og ungdoms prosjekt .	Vuoruheapmi lea čuovvuluvvon Sámedikki iešguđet doarjjaortnegiid bokte nu ahte doaibmabijut mat dorjot dikki mánáid- ja nuoraidprošeavtta ulbmila , leat vuoruhuvvon .
2.16 Vasskraftutbygging	2.16 - Čázádathuksen
Vasskraftutbygging i Nordland	Čázádathuksen Norlánddas
Sametinget mener at alle konsekvenser for miljø og samfunn skal kartlegges før det gis tillatelse til videre vasskraftutbygging i kommunene Beiarn , Rana , Skjerstad og Gildeskål , slik at man er sikker på at utbyggingen ikke gjør ubotelig skade på samfunn og miljø .	Sámediggi oaivvilda ahte buot váikkuhusat birrasii ja servodahkii galget kártejuvvot ovdal go , addojuvvo lohpi čázádathuksemiidda gielddain Báidár , Ruovatvuotna , Skerrestátte ja Oarjeli-Báidár nu ahte sihkkarasto ahte huksemis eai leat dakkár váikkuhusat servodahkii ja birrasii maid ii sáhte šat maŋŋá divvut .
Dette er viktig med tanke på det samiske samfunn generelt og samiske kulturminner og samiske næringer spesielt .	Dát lea deaŧalaš sámi servodaga ektui oppalaččat , ja sámi kulturmuittuid ja sámi ealáhusaid ektui erenoamážit .
Sametinget mener det er nødvendig å foreta nye konsekvensutredninger som er i tråd med de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu ráhkadit ođđa váikkuhančielggadusa mii dávista plána- ja huksenlága ođđa njuolggadusaide .
Lødøljaoverføringen	Lødøljasirdin
Sametinget mener det er meget beklagelig at beslutningen om å flytte prosjektet Lødøljaoverføringen fra kategori II til I har skjedd uten at viktige samiske interesser er hørt .	Sámediggi oaivvilda ahte lea hirbmat váidalahtti go mearrádus Lødøljasirdima hárrái kategoriijas II kategoriijai I dahkkojuvvui almmá guldalkeahttá deaŧalaš sámi beroštumiid .
Sametinget anmoder om at man i fremtiden også innhenter Sametingets syn i saker som berører samene , og at Sametinget blir satt opp som fast høringsinstans ved overføring fra kategori II ( kan ikke konsesjonsbehandles ) til kategori I ( omfatter prosjekter som kan konsesjonsbehandles straks ) i Samlet plan for vassdrag .	Sámediggi ávžžuha boahtteáiggis viežžat maiddái Sámedikki oainnu áššiin mat gusket sámiide , ja vuordá ahte Sámediggi biddjojuvvo bissovaš gulaskuddaninstánsan sirdimiidda kategoriijas II ( ii sáhte konsešuvdnameannudit ) kategoriijai I ( guoská prošeavttaide maid sáhttá konsešuvdnameannudit ) ollislaš čázádatplánas .
Sametinget legger vekt på at samiske næringer , kultur og samfunnsforhold skal vurderes i alle saker der det er snakk om inngrep i samiske områder .	Sámediggi deattuha ahte sámi ealáhusat , kultuvra ja servdodatdilit galget árvvoštallojuvvojit buot áššiin main lea sáhka lihkahallamiid birra sámi servodagas .
I verne- og utbyggingssaker skal det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser eventuelle utbyggingstiltak vil medføre for det samiske samfunnet som helhet .	Gáhtten- ja huksenáššiin galgá árvvoštallamis erenoamážit deattuhit makkár váikkuhusat vejolaš huksendoaibmabijuin leat sámi servodahkii ollislaččat .
En realisering av Lødøljautbyggingen vil innebære store negative konsekvenser for reindriften og dermed også for den samiske kulturen i området .	Lødøljahuksemis leat stuorra negatiivvalaš váikkuhusat boazodollui ja dalle maiddái guovllu sámi kultuvrii .
Sametinget krever en utvidet konsekvensutredning for samiske samfunnsinteresser .	Sámediggi gáibida viiddiduvvon váikkuhusčielggadusa sámi servodatberoštumiid várás .
Dette omfatter bl.a. sosiokulturelle , helsemessige og næringsmessige utredninger som setter alle naturinngrep og tap av beiteområder ellers , i en helhetlig sammenheng .	Dát guoská earret eará sosiokultuvrralaš , dearvvasvuođa ja ealáhuslaš čielggadusaide mat bidjet buot luonddulihkahallamiid ja guohtonguovlluid massima muđui , ollislaš oktavuhtii .
2.17 Annet	2.17 Eará
2.17.1 Forslag til fredning av Skoltebyen i Neiden	2.17.1 Njávdáma nuortalaš gili ráfáiduhttima árvalus
Sametinget støtter forslaget om fredning av skoltebyen i Neiden , Sør-Varanger kommune , som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20 .	Sámediggi doarju evttohusa ahte ráfáiduhttit Njávdáma nuortalaš gili , Mátta-Várjjat gielddas kulturbirasin kulturmuitolága § 20 mielde .
Forslaget er usedvanlig godt begrunnet både faglig , kulturpolitisk og etisk .	Evttohus lea hirbmat bures vuođustuvvon sihke fágalaččat , kulturpolitihkalaččat ja etihkalaččat .
De foreslåtte fredningsbestemmelsene synes veloverveid , klare og presise , og vil danne et godt og forutsigbart grunnlag for en framtidig bruk og forvaltning av området .	Evttohuvvon ráfáiduhttinnjuolggadusat orrot bures árvvoštallojuvvon , ja dat leat čielgasat ja dárkilat , ja dat bidjet buori ja diehttelas vuođu dasa movt guovlu boahtteáiggis galgá geavahuvvot ja hálddašuvvot .
Ved siden av at fredningen av Skoltebyen ivaretar de historiske , kulturelle , religiøse og landskapsmessige verdier i området , er det viktig at fredningen ses i en klar sammenheng med østsamisk kulturvern og formidling .	Dasa lassin go nuortalaš gili ráfáiduhttin goziha historjjálaš , kultuvrralaš , oskkolaš ja eanadatlaš árvvuid guovllus , de lea deaŧalaš oaidnit ahte ráfáiduhttimis lea čielga oktavuohta nuortasámi kulturgáhttemii ja - gaskkusteapmái .
Østsamenes spesielle historie i statsrettslig , religiøs , språklig og kulturell sammenheng krever et særlig statlig engasjement omkring de østsamiske kulturvernoppgavene .	Nuortalaččaid erenoamáš historjá stáhtarievttálaš , oskkoldatlaš , gielalaš ja kultuvrralaš beliid vuođul gáibida ahte lea erenoamáš dárbu stáhta áŋgiruššamiidda nuorta sámi kulturgáhttendoaimmaid oktavuođas .
Ansvarlige myndigheter må være villig til å strekke seg så langt som overhodet mulig i arbeidet for å bevare , styrke og videreutvikle østsamisk kultur .	Ovddasvástideaddji eiseválddiin ferte leat dáhttu nu guhkás go oppa lea ge vejolaš bargat dan ala ahte suodjalit , nannet ja ovddidit nuorta sámi kultuvrra .
Fredningen av Skoltebyen i Neiden må ses på som ett av flere viktige elementer i dette arbeidet , og må settes i en nødvendig sammenheng med en permanent realisering av et østsamisk museum i Neiden .	Ferte geahččat nu ahte Njávdáma nuortalaš gili ráfáiduhttin lea okta dain ollu deaŧalaš beliin dán barggus , ja dan ferte čatnat Njávdáma nuortalaš musea ollašuhttimii .
Sametinget ser det som nødvendig at fredningsforslaget følges opp og at forslaget legges frem for Kongen i statsråd så snart som mulig .	Sámedikki mielas lea dárbu čuovvulit ráfáiduhttinárvalusa ja ovddidit árvalusa Gonagassii stáhtaráđis nu johtilit go lea vejolaš .
2.17.2 Østsamisk museumsanlegg	2.17.2 Nuortalaš musea
Sametinget vedtok i 1998 Østsamisk museumsanlegg / kultursenter som samisk tusenårssted .	Sámediggi mearridii 1998:s nuortalaš musea / kulturguovddáža sámi duhátjahkesadjin .
For å komme i gang med arbeidet for den samiske tusenårsmarkeringen ble Østsamisk museum etablert i Neiden for en interimsperiode fra 12. juli 1999 og ut året .	Go galggai boahtit johtui sámi duhátjahkečalmmusteami bargguin , de ásahuvvui nuortalaš musea Njávdámis gaskaboddosaččat suoidnemánu 12. b. 1999 rájes jagi lohppii .
Østsamisk museum er en avdeling av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger , og for 1999 finansiert med støtte fra Sametinget , Sør-Varanger kommune og Kommunal- og regionaldepartementet .	Nuortalaš musea lea Sámiid Vuorká-Dávviriid ossodat , ja lea 1999:s ruhtaduvvon Sámedikki , Mátta-Várjjat gieldda ja Gielda- ja guovlodepartemeantta doarjagiiguin .
For å realisere prosjektet behøves det konkret bevilgning over statsbudsjettet .	Jos prošeavtta galgá sáhttit ollašuhttit , de lea dárbu oažžut konkrehta juolludusa dasa stáhtabušeahtas .
Sametinget viser til budsjettproposisjonene for 1999 og 2000 hvor det fremkommer at Regjeringen skal henholdsvis utrede og bearbeide planene for samisk tusenårssted til neste års statsbudsjett .	Sámediggi čujuha bušeahttaproposišuvnnaide 1999 ja 2000 main oidno ahte Ráđđehus galgá čielggadit ja hábmet plánaid sámi duhátjahkesaji várás boahtte jagi stáhtabušeahtas .
Tinget vil også vise til Innst. S. nr. 246 og Budsjettinnst. S. nr 2 - 1999-2000 fra Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen hvor det forutsettes etablert et samisk tusenårssted med byggestart i 2001 og en fremdrift som sikrer ferdigstillelse før 2005 .	Diggi čujuha maiddái Bearaš- , kultur- ja hálddahuskomiteá árvalussii nr 246 ja Bušeahttaárvalussii S nr 2 - 1999 - 2000 main eaktuduvvo ahte ásahuvvo sámi duhátjahkesadji . Huksen álggahuvvo 2001:s ja dat galgá gárvvistuvvot ovdal jagi 2005 .
2.17.3 Interregprosjektet Norgesfararleden og Harvasstua i Hattfjelldal kommune	2.17.3 Interregprošeakta Norgesfararleden ja Harvasstua Árborddi gielddas
Sametinget betrakter dette som en meget viktig sak for de sørsamiske interessene i området .	Sámedikki mielas lea dát hirbmat deaŧalaš ášši guovllu sámi beroštumiide .
Harvasdalen er et sentralt område for reindriftssamene både på norsk og svensk side .	Harvasdalen lea sihke Norgga ja Ruoŧa beale boazosámiid guovddáš guovlu .
Sametinget har understreket de kulturminnevernmessige sidene ved bygningene .	Sámediggi lea deattuhan ahte visttiin leat bealit main lea árvu kulturmuitun .
Harvasstua er tett knyttet til reindriftssamers bruk av områdene på norsk og svensk side , og inngår i en viktig kulturhistorisk sammenheng .	Harvasstua lávejit guovllu boazosámit Norgga ja Ruoŧa bealde geavahit , ja dat lea deaŧalaš kulturhistorjjálaš oktavuođas .
På bakgrunn av kulturminnevernhensyn har Sametinget bedt om at en eventuell avhending av Harvasstua ikke foretas før Riksantikvaren er varslet og har gitt sin vurdering av bygningenes verneverdi .	Kulturmuittuid gáhttema vuhtii váldima vuođul lea Sámediggi bivdán ahte Harvastua ii vuvdo ovdal go Riikaantikvárii lea mannan diehtu vuovdima birra , ii ge ovdal go dat leat árvvoštallan vistti gáhttenárvvu .
Beslutningen om hva som skal skje med Harvasstua i framtiden har derfor stor interesse både fra en reindriftssamisk , historisk og kulturminnefaglig synsvinkel .	Mearrádusas Harvasstua boahtteáiggi ektui lea danne stuorra mearkkašupmi sihke boazosámi , historjalaš ja kulturmuitofágalaš oainnu vuođul .
Sametinget vil understreke at en avgjørelse om Harvasstuas framtid må inneholde en løsning som er akseptabel for den sørsamiske reindriften på norsk og svensk side i området slik at sørsamisk kultur og næring ikke blir skadelidende .	Sámediggi áigu deattuhit ahte mearrádusas Harvasstua boahtteáiggi ektui galgá leat dakkár čoavddus mii lea dohkálaš guovllu máttasámi boazodollui Norgga ja Ruoŧa bealde amas máttasámi kultuvra ja ealáhus gártat gillát .
Sametinget ved Samisk kulturminneråd må være med på å vurdere den fremtidige bruken av Harvasstua i Hattfjelldal kommune .	Sámediggi Sámi kulturmuitoráđi bokte galgá leat mielde árvvoštallamin movt Harvasstua Árbordi gielddas galgá geavahuvvot boahtteáiggis .
2.17.4 Hálkavárri og Porsangermoen skytefelt	2.17.4 Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinšillju
Sametinget mener det er viktig at Forsvaret og reindriften har en avtale om bruken av Hálkavarri / Porsangmoen skytefelt .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte Suodjalusa ja boazodoalu gaskka lea šiehtadus Hálkavári / Iŋggášguolbana báhčinšillju geavaheamis .
Hálkavarri / Porsangmoen skytefelt er et sentralt område for reindriften , og reindriften er en sentral samisk næring og en viktig samisk kulturbærer som er beskyttet både gjennom nasjonale og internasjonale regler .	Hálkavári / Iŋggášguolbana báhčinšillju lea deaŧalaš guovlu boazodollui , ja boazodoallu lea guovddáš sámi ealáhus ja deaŧalaš sámi kulturguoddi mii suodjaluvvo sihke našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš njuolggadusaid bokte .
En av de sentrale rettslige forutsetninger som er lagt til grunn for statens politikk overfor samene , er vern av det materielle kulturgrunnlaget .	Dán duohtan dahkamis lea hirbmat deaŧalaš gozihit dan ahte boazodoallu ja dan guovllut eai jámma masse eatnamiid eará beroštumiide .
En meget viktig forutsetning for at dette skal være en realitet , er at reindriftsnæringen og dens områder ikke stadig taper arealer til andre interesser .	Álgogeahčen 1980-logu dahkkui šiehtadus Suodjalusa ja guoskevaš boazodolliid gaskka . Šiehtadus heittiii guostomis 1996:s , ja dan rájes ii leat leamaš makkárge šiehtadus oasálaččaid gaskka .
På starten av 1980-tallet ble det inngått et avtaleskjønn mellom forsvaret og de impliserte reindriftsutøverne .	Boazodoallu lea gártan hirbmat váttis dillái erenoamážit danne go ii leat šat makkárge šiehtadus Suodjalusain .
Avtalen gikk ut i 1996 , og det har siden ikke vært noen avtale mellom partene .	Dát mielddisbuktá dan ahte boazodoalus ii šat leat váikkuhanvejolašvuohta dan dillái mii lea guovllus .
Reindriften er nå kommet i en meget vanskelig situasjon , ikke minst fordi man ikke har noen avtale med forsvaret , noe som medfører at man ikke lenger har innflytelse på situasjonen i området .	Nubbi eará bealli lea dat ahte Suodjalusas dađi mielde go Sámediggi diehtá ii šat leat makkárge šiehtadus guvlui . Dat nogai 1996:s , oktanaga šiehtadusain boazodolliid ja Suodjalusa gaskka .
Et annet forhold er at forsvaret , slik Sametinget kjenner saken , ikke lenger har noen festekontrakt til området .	Danne lea Sámediggi ovddidan ášši suodjalusministerii , vai šiehtadallamiid šiehtadusa ektui sáhttá joatkit Suodjalusa ja boazodoalu gaskka .
2.17.5 Sammenslåing av Mauken og Blåtind skytefelt	2.17.5 Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid ovttastahttin
Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt er en svært alvorlig trussel mot samisk kultur .	Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid ovttastahttin lea hirbmat garra áitta sámi kultuvrra vuostá .
Sametinget har derfor siden 1990 gitt flere uttalelser i forbindelse med planene om sammenbinding .	Danne lea ge Sámediggi 1990 rájes buktán máŋga cealkámuša Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid plánaid ovttastahttima oktavuođas .
Ved flere anledninger har tinget påpekt viktigheten av at det foretas konsekvensutredninger som er faglig holdbare når det gjelder konsekvensene for den samiske kulturen generelt i området , og spesielt for reindriften og samiske kulturminner .	Ollu gerddiid lea diggi čujuhan ahte lea deaŧalaš ráhkadit dakkár váikkuhusiskančielggadusa mii lea fágalaččat doallevaš dan ektui mii guoská sámi kultuvrra váikkuhusaide guovllus oppalaččat , ja erenoamážit boazodollui ja sámi kulturmuittuide .
Sametingsrådet har tatt opp saken igjen i sak R 107/99 .	Sámediggeráđđi lea fas meannudan dán ášši áššis R 107/99 .
En av forutsetningene for Stortingets vedtak av 8. april 1997 om å slå sammen skytefeltene var at reindriften skulle kunne overleve i området .	Okta huksema eaktu Stuorradikki 08.04.97 mearrádusas báhčinšiljuid oktii laktima hárrái leai dat ahte boazodoallu galggai sáhttit ceavzit guovllus .
Dette skulle den vedlagte tiltaksplanen for reindriften som fulgte St.prp. nr. 85 ( 1995-96 ) Om sammenbinding og utvidelese av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter i Indre Troms , garantere .	Dan galggai dat doaibmaplána boazodoalu várás mii čuovui mielddusin St. prp. nr. 85 ( 1995-96 ) Meavkke ja Alitčohka báhčin- ja hárjehallanšiljuid laktima ja viiddideami birra Sis-Tromssas , dáhkidit .
Under Stortingets behandling ble det også understreket at tiltaksplanen skulle være garantien for at sammenbindingen ikke er i strid med samiske rettigheter , herunder bestemmelsene i ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter .	Stuorradikki meannudeamis deattuhuvvui maiddái ahte doaibmaplána galggai dáhkidit dan ahte laktin ii leat vuostálaga sámi vuoigatvuođaiguin , ii ge ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmotvuoigatvuođaid birra , mearrádusaiguin .
I den siste tiden er det dokumentert at tiltaksplanen som er utarbeidet av Forsvaret ikke kan garantere for en framtidig bærekraftig reindrift i området .	Maŋimuš áiggis lea duođaštuvvon ahte doaibmaplána maid Suodjalus lea ráhkadan ii dáhkit guovllu boazodollui ceavzilis boahtteáiggi .
Det hevdes også med stor tyngde at ingen reindriftsfaglige miljøer har deltatt i utarbeidelsen av tiltaksplanen , og at den dermed er utarbeidet på et svært tynt faglig grunnlag .	Dasto čuoččuhuvvo sakkarat ahte boazodoallu fágalaččat ii guđege dásis leat leamaš mielde doaibmaplána ráhkadeamis , ja ahte das danne lea váilevaš fágalaš vuođđu .
Tiltakene som er utformet bygger på mangelfulle og feilaktige oppfatninger av reindriften i området .	Doaimmaid vuođđun leat váilevaš ja boasttu dieđut guovllu boazodoalu birra .
Heller ikke Landbruksdepartementets egen seksjon for reindrift skal etter sigende ha deltatt i arbeidet .	Eanadoallodepartemeantta iežas boazodoallosekšuvdna ge ii gul leat searvan bargui .
Med de manglende reindriftsfaglige vurderingene i saken og den ufullstendige tiltaksplanen , vil sammenbindingen av skytefeltene være et stort inngrep overfor reindriftssamene i området , og overfor samiske rettigheter generelt .	Váilevaš boazodoallofágalaš árvvoštallamiid geažil áššis , ja váilevaš doaibmaplána geažil , lea báhčinguovlluid oktiičatnan stuorra vearredahkun guovllu boazodoallosámiid ektui , ja sámi vuoigatvuođaid ektui oppalaččat .
Saken er også i strid med bestemmelsene i ILO - konvensjon nr 169 .	Ii ášši soaba oktii ILO-konvenšuvnna nr. 169 njuolggadusaiguin ge .
Sametinget krever derfor at Landbruksdepartementets godkjenning av tiltaksplanen trekkes tilbake og at det reindriftsfaglige grunnlaget vurderes på nytt .	Sámediggi gáibida ahte Eanadoallodepartemeantta doaibmaplána dohkkeheapmi galgá máhcahuvvot ja boazodoallofágalaš bealit galget árvvoštallojuvvot ođđasis .
Tinget krever også at det ikke foretas ekspropriasjon av reindriftens rettigheter i området , samt at Forsvaret ikke innvilges forhåndstiltredelse før saken er rettslig belyst .	Diggi gáibida maiddái ahte eatnamat eai galgga bákkus lotnojuvvot guovllu boazodolliin ja ahte Suodjalussii ii addojuvvo ovdagihtiilohpi ovdal go ášši lea rievttálaččat guorahallojuvvon .
3 .	3 .
Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver	Sámedikki fágapolitihkalaš ja hálddahuslaš doaimmat
3.1 Fordeling av tilskudd	3.1 Doarjagiid juogadeapmi
Sametinget har gjennom en årrekke overtatt stadig nye forvaltningsoppgaver .	Sámediggi lea ollu jagiid dađistaga váldán badjelasas ođđa hálddašandoaimmaid .
De fleste av disse oppgavene er overtatt fra andre , og representerer i så måte ikke nye tiltak .	Dát doaimmat leat sirdojuvvon earáin , nu ahte dat eai leat ođđa doaibmabijut .
Like fullt har denne prosessen resultert i et stadig utvidet ansvarsområde for Sametinget .	Dasto lea dát proseassa buktán Sámediggái dađistaga stuorát ovddasvástádusa .
I 1999 forvaltet Sametinget følgende tilskuddsordninger :	1999:s lea Sámediggi hálddašan čuovvovaš doarjjaortnegiid :
Tilskuddsordning Tilskuddsorgan Beløp 1999 ( i 1000 kr )	Doarjjaortnet Doarjjaorgána Submi 1999 1000 kruvnnuin
Samisk utviklingsfond Samisk næringsråd 24 097	Sámi ovddidanfoanda Sámi ealáhusráđđi 24 097
Tilskudd til samisk husflid Samisk næringsråd 3 600	Sámi duodjedoarjja Sámi ealáhusráđđi 3 600
Samisk kulturfond Samisk kulturråd 9 125	Sámi kulturfoanda Sámi kulturráđđi 9 125
Tilskudd til samisk forlagsdrift Samisk kulturråd 1 500	Sámi girjelágádusdoarjja Sámi kulturráđđi 1 500
Tilskudd til samiske kulturhus Samisk kulturråd 2 843	Doarjja sámi kulturviesuide Sámi kulturráđđi 2 843
Tilskudd til samiske kulturorg . Samisk kulturråd 1 333	Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide Sámi kulturráđđi 1 333
Tospråklighetstilskudd til komm./fylker Samisk språkråd 16 650	Gielddaid ja f. gield. guovtteg. doarjja Sámi giellaráđđi 16 650
Utdanningsstipend til samisk ungdom Samisk språkråd 850	Sámi nuoraid oahppostipeanda Sámi giellaráđđi 850
Språkprosj . i h. h. t. språkplaner Samisk språkråd 2 956	Giellaprošeavttat giellaplánaid ektui Sámi giellaráđđi 2 956
Tilskudd til samiske kulturminner Samisk kulturminneråd 600	Doarjja sámi kulturmuittuide Sámi kulturmuitoráđđi 600
Tilskudd til samiske hovedorg . Sametingsrådet 2 600	Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide Sámediggeráđđi 2 600
Tilskudd til politiske grupper i Sametinget Sametingsrådet 1 300	Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide Sámediggeráđđi 1 300
Til Sametingsrådets disposisjon Sametingsrådet 147	Sámediggeráđi geavahusas Sámediggeráđđi 147
Oppfølging av helse- og sosialplan Sametingsrådet 4 400	Dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmi Sámediggeráđđi 4 400
Sum 72 001	Submi 72 001
De ulike ordningene forvaltes etter egne retningslinjer fastsatt av Sametinget .	Iešguđet ortnegat hálddašuvvojit Sámedikki mearridan njuolggadusaid mielde .
Det nye økonomireglementet som ble iverksatt fra 01.01.99 fastslår at man skal legge større vekt på en mål- og resultatstyring i økonomiforvaltningen .	Ođđa ekonomiijanjuolggadusa mielde mii bođii fápmui 01.01.99 galgá ekonomiija hálddašeamis bidjat stuorát deattu mihttomeriid ja bohtosiid stivremii .
Sametinget har i 1999 kommet et stykke på vei i dette arbeidet , men denne prosessen er langt fra ferdig .	Sámediggi lea 1999:s joavdan muhtun muddui dáinna bargguin , muhto dáinna proseassain gal eat eisege leat geargan .
Det som gjenstår er å aktivisere denne informasjonen i et mer helhetlig system hvor bruk av eksterne datakilder vil stå sentralt .	Dan maid vel ferte dahkat lea aktiviseret dáid dieđuid eanet ollislaš vuogádagas olggobeale dihtorgálduid geavaheami ektui .
I den fasen Sametinget er i nå er grunnlaget lagt for et godt bilde av den faktiske virkemiddelbruken .	Dan dásis go Sámediggi dál lea , de lea biddjon buorre vuođđu dasa ahte sáhttá oaidnit movt váikkuhangaskaoamit duođas geavahuvvojit .
Mangelen på samordnet statistikk og måltall på den samiske samfunnsutviklingen er imidlertid en utfordring som må løses , for at mål- og resultatstyring skal få en faglig forsvarlig forankring .	Go ovttastahttojuvvon statistihkka ja mihttologut váilot sámi servodatovddideamis , de lea dat hástalus maid ferte čoavdit , vai mihtto- ja boađusstivremis šattašii fágalaččat dohkálaš dássi .
Sametinget deltar i et prosjekt ledet av Nordisk Samisk Institutt med formålet å etablere en samisk samfunnsvitenskapelig database .	Sámediggi searvá prošektii maid Sámi Instituhtta jođiha ja man ulbmilin lea ásahit sámi servodatdieđalaš diehtovuođu .
Med i dette prosjektet er både SSB ( statistisk sentralbyrå ) , NSD ( Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ) , Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole .	Dán prošeavttas leat mielde Statistisk sentralbyrå , Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste , Tromssa universitehta ja Sámi allaskuvla .
Dette arbeidet er svært viktig og vil forhåpentligvis danne grunnlaget for en mer aktiv samisk samfunnsplanlegging .	Dát bargu lea hirbmat deaŧalaš ja bidjá jáhku mielde vuođu eanet aktiivvalaš sámi servodatplánemii .
3.2 Forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver i Sametingets underliggende råd	3.2 Sámedikki vuollásaš ráđiid hálddašan- ja fágapolitihkalaš doaimmat
3.2.1 Samisk kulturminnevern	3.2.1 Sámi kulturmuitobargu
Samisk kulturminneråd er et fagråd i sametingssystemet .	Sámi kulturmuitoráddi lea fágaráddi sámediggevuogádagas .
Sametinget har den politiske styring samt arbeidsgiveransvar .	Sámediggi stivre politihkalaccat kulturmuitoráđi ja lea dan bargoaddi .
Miljøverndepartementet ( MD ) ved Riksantikvaren har det overordnede fagansvar .	Birasgáhttendepartemeanttas Riikaantikvára bokte lea bajit dási fágaovddasvástádus kulturmuitoráđis .
Samisk kulturminneråd er av MD delegert myndighet og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner .	Birasgáhttendepartemeanta lea delegeren válddi Sámi kulturmuitoráddái ja geatnegahttán dan hálddašit sámi kulturmuittuid geassemánu 9. b. 1978 nr 50 kulturmuitolága mielde .
Samisk kulturminneråd ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráddi goziha maiddái kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin geassemánu 14. b. 1985 nr 77 plána- ja huksenlága mielde .
Samisk kulturminneråds oppgave er å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet , dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte .	Sámi kulturmuitoráđi bargun lea leat mielde váikkuheamen ahte biraslaš kulturárbi gáhttejuvvo , duodaštuvvo ja bajásdollo buoremus vuogi mielde .
Samisk kulturminneråd gir , som ivaretaker av samiske kulturminneinteresser i plan- og bygningsloven , høringsuttalelser til statlige verneplaner , fylkesplaner , kommunale arealplaner , reguleringsplaner , bebyggelsesplaner og enkelsøknader til konsekvensutredninger .	Sámi kulturmuitoráddi mii galgá gozihit sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága mielde , buktá gulaskuddancealkámušaid stáhtalaš gáhttenplánaide , fylkaplánaide , gielddalaš areálaplánaide , regulerenplánaide , coahkkebáikeplánaide ja ovttaskas váikkuhuscielggadusohcamiidda .
Samisk kulturminneråd driver også veiledning i planspørsmål overfor kommunene , og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner , reguleringsplaner og bebyggelsesplaner .	Sámi kulturmuitoráddi galgá maiddai oaivadit gielddaid plánaáššiin , ja das lea váldit buktit vuostecealkámuša gielddaid areálaplánaide , regulerenplánaide ja coahkkebáikeplánaide .
Samisk kulturminneråds virksomhet	Sámi kulturmuitoráđi doaibma
Samisk kulturminneråd har ansvar for fordeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samiske kulturminneprosjekter .	Sámi kulturmuitoráđis lea ovddasvástádus juolludit ja máksit jahkásaš doarjjarudaid sámi kulturmuitoprošeavttaide .
Tilskuddet gis til tiltak som ivaretar de overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer , samt samisk bygningsvern .	Doarjja addojuvvo doaibmabijuide maid bokte gozihuvvo bajit dási kulturmuitofágalaš beroštupmi dan barggus mii guoská sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasii , ja sámi huksengáhttemii .
Med et tilskudd fra Miljøverndepartementet etablerte Samisk kulturminneråd i 1999 et Samisk knutepunkt for arbeidet med Lokal Agenda 21 .	Sámi kulturmuitoráddi ásahii 1999:s dainna doarjagiin maid oaccui Birasgáhttendepartemeanttas sámi guovddáža Báikkálaš Agenda 21 bargui .
Målsettingen for Sametingets arbeid med Lokal Agenda 21 er gjennom dialog med samiske lokalsamfunn , organisasjoner og myndigheter , og gjennom samordnet styring i Sametinget , å påvirke virksomhet og tiltak som leder mot en bærekraftig utvikling både kulturelt , miljømessig og økonomisk i samiske bruks- og bosettingsområder .	Sámedikki ulbmil Báikkálaš Agenda 21 bargguin lea ságastallama bokte sámi báikegottiiguin , organisašuvnnaiguin ja eiseválddiiguin , ja coahkis stivrema bokte Sámedikkis váikkuhit doaimmaid ja doaibmabijuid ávkkálaš ovdáneami guvlui sihke kultuvrralaccat , biraslaccat ja ekonomálaccat sámi geavahus- ja ássanguovlluin .
Samisk kulturminneråd har en koordinerende rolle i Sametinget for arbeidet med Østsamisk museum i Neiden .	Sámi kulturmuitoráddi galgá koordineret Sámedikki barggu nuortalaš museáin .
Arbeidet er nærmere beskrevet under pkt. 2.17.2 .	Bargu lea lagabui cilgejuvvon čuoggás 2.17.2 .
Samisk kulturminneråd har også i 1999 hatt en del internasjonale engasjement som Norsk-Russisk kulturminnesamarbeid , Inter-regionalt registreringsprosjekt i sørsamisk område , UNESCO - norsk komité for verdens hukommelsekonvensjonen .	Sámi kulturmuitoráđis lea maiddái 1999:s leamaš muhtun ráji riikkaidgaskasaš bargu nugo norgalaš-ruoššalaš kulturmuitoovttasbargu , Interreg registrerenprošeakta lullisámi guovllus , UNESCO - máilmmi kulturmuittuidrádjankonvenšuvnna Norgga komitea .
Samisk kulturminneråd hadde i 1999 totalt sett samme høye antall saker til behandling som i 1998 .	Sámi kulturmuitoráddi lea 1999:s meannudan seamma ollu áššiid go 1998:s .
Antallet befaringssaker ligger på samme nivå som i 1998 .	Geahcadanáššit ledje seamma dásis go 1998:s .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk kulturminneråd står overfor flere store oppgaver og utfordringer i årene fremover .	Sámi kulturmuitoráđis leat ollu stuorra barggut ja hástalusat jagiin ovddosguvlui .
Det er fremdeles et sterkt behov for en administrativ styrking for at Samisk kulturminneråd skal fylle de oppgavene det er tillagt og de målsetningene det har satt seg .	Ain lea stuorra dárbu nannet Sámi kulturmuitoráđi hálddahusa vai dat sáhttá ollašuhttit daid bargguid mat dasa leat biddjon ja daid mihttomeriid maid dat lea alccesis bidjan .
For 2000 vil hovedutfordringen være å videreutvikle og forbedre arbeidet innenfor de arbeidsområdene som allerede er igang .	Váldohástalus Sámi kulturmuitoráđis jagis 2000 lea ovddidit ja buoridit barggu dain surggiin gos juo lea bargu jodus .
3.2.2 Samiske kulturspørsmål	3.2.2 Bargu sámi kulturáššiiguin
Samisk kulturråd er et fagråd i sametingssystemet , og forestår forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget .	Sámi kulturráđđi lea fágaráđđi sámediggevuogádagas , ja dat doaimmaha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas .
Rådet ivaretar også den fagpolitiske delen av kultursaker i sametingssystemet .	Sámi kulturrráđđi lea maiddái Sámedikki fágapolitihkalaš orgána sámediggevuogádagas .
Samisk kulturråd driver en informasjonsvirksomhet rettet mot ulike samiske grupper og geografiske områder , og har også informasjons- og samarbeidsstrategi i forhold til andre offentlige instanser .	Dasto gullá Sámi kulturráđđái diehtojuohkindoaibma iešguđet sámi joavkkuid ja eanadieđalaš guovlluid ektui , ja das lea maiddái diehtojuohkinstrategiija eará almmolaš instánssaid ektui .
Samisk kulturråd har et utstrakt samarbeid med andre offentlige organer , og kontakten med kommuner , fylkeskommuner og samiske organisasjoner anses som viktig .	Sámi kulturráđis lea viiddis ovttasbargu eará almmolaš orgánaiguin , ja oktavuohta gielddaiguin , fylkagielddaiguin ja sámi organisašuvnnaiguin adnojuvvo deaŧalažžan .
Fagpolitisk arbeid	Fágapolitihkalaš bargu
Samerådet nedsatte høsten 1997 en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for felles kulturtiltak i hele Sápmi samt finansiering av tiltak .	Sámiráđđi nammadii čakčat 1997 bargojoavkku mii galggai geahčadit livččii go vejolaš láhčit oktasaš kulturdoaibmabijuid olles Sámis , ja movt daid doaibmabijuid ruhtadit .
Samisk kulturråd var representert med ett medlem i arbeidsgruppen .	Sámi kulturráđis leai okta ovddasteaddji dán bargojoavkkus .
Arbeidgruppen la frem sitt arbeid høsten 1999 .	Bargojoavku ovddidii iežas barggu čakčat 1999 .
Samisk kulturråd mener at arbeidsgruppens planforslag er en naturlig oppfølging og supplement til det pågåenede arbeidet med å formalisere samarbeidet med samiske saker på nordisk nivå .	Sámi kulturráđđi oaivvilda ahte bargojoavkku plánaárvalus lea lunddolaš čuovvuleapmi ja daid bargguid dievasmahttin mat leat jođus sámi áššiid ovttasbarggu formaliserema ektui davviriikkalaš dásis .
Det er behov for et bedre samarbeid i samiske saker på nordisk nivå , og Russland bør også knyttes til dette samarbeidet .	Lea dárbu buorebut bargat ovttas sámi áššiid ektui davviriikkalaš dásis , ja Ruošša maid váldit mielde dán ovttasbargui .
I fremtiden vil Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) være en naturlig instans for samordning av samiske kultursaker på nordisk nivå , og stå for en fremtidig organisering og finansiering av et felles samisk kulturfond og administreringen av dette .	Boahtteáiggis lea Sámi parlamentáralaš ráđđi lunddolaš ásahus sámi kulturáššiid ovttastahttimis davviriikkalaš dásis , ja dát ásahus boahtteáiggis galggašii organiseret ja ruhtadit oktasaš sámi kulturfoandda ja dan hálddašeami .
En grunnleggende tanke ved opprettelsen av Samisk kulturfond var at utviklingsmulighetene innenfor samisk kunst og kultur skulle sikres og videreutvikles på egne premisser .	Sámi kulturráđi doaibma Vuođđojurdda Sámi kulturfoandda ásaheami oktavuođas leai sámi dáidaga ja kultuvrra ovdánanvejolašvuođaid sihkkarastin ja ovddideapmi iežas eavttuid mielde .
Innenfor de rammene kulturfondet disponerer , legger Samisk kulturråd opp til å verne og vedlikeholde uttrykksformene i samisk kulturliv .	Sámi kulturráđđi áigu daid rámmaid siste maid kulturfoanda disponere gáhttet ja bajásdoallat sámi kultureallima hámiid .
Gjennom Samisk kulturfond prøver man å tilrettelegge kulturtilbudene etter egne behov og ønsker .	Sámi kulturfoandda bokte geahččaluvvojit kulturfálaldagat láhččojuvvot sierra dárbbuid ja sávaldagaid mielde .
Mengden av oppgaver har økt i omfang og nye problemstillinger har blitt reist mens , de økonomiske rammene ikke har hatt en tilsvarende økning .	Doaimmat leat lassánan ja ođđa čuolmmat leat čuožžilan , ja ekonomalaš rámmat fal dattetge eai leat lassánan vástesaččat .
Antallet søknader øker .	Ohcamiid lohku lassána .
Den totale søknadssummen til fondet i 1999 var på omlag kr 17,8 mill. .	1999:s ledje ohcamat fondii oktiibuot sullii 17,8 miljon kruvnnu ovddas .
Det tilsvarer en økning på omlag kr 2,8 mill. i forhold til 1998 .	Jagi 1998 ektui vástida dát birrasii 2,8 miljon kruvdnosaš lassáneami .
Fondets virkeområde er hele landet .	Foandda doaibmaguovlu lea olles riika .
Selv om bevilgningen til kulturfondet ble økt i 1999 , er behovet på langt nær dekket .	Vaikko juolludus kulturfondii lasihuvvui 1999:s , de dat ii leat eisege doarvái dárbbu ektui .
Dette skyldes at det over lang tid har vært et stort udekket behov .	Dat boahtá das go lea guhkes áiggi juo leamaš stuorra ollašuvakeahtes dárbu .
Det er nødvendig å styrke samisk kulturfond ytterligere i årene som kommer .	Dárbu čájeha ahte Sámi kulturfoandda ferte ain nanosmahttit boahttevaš jagiin .
Alle typer kulturtiltak trenger økt støtte .	Juohkelágan kulturdoaimmaide lea dárbu lasihit doarjaga .
Støtten til samisk forlagsdrift har som formål å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur , samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon .	Sámi girjelágádusdoarjaga ulbmilin lea sihkkarastit sámegiel girjjiid jeavddalaš buvttadeami , ja dasto sihkkarastit beaktilis márkanfievrrideami ja juogadeami .
De overordnede rammebetingelsene gis gjennom retningslinjene for støtteordningen , og gjennom Sametingets årlige budsjettvedtak og årsmelding .	Bajit dási rámmaeavttut addojuvvojit doarjjaortnega njuolggadusaid bokte , ja Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusaid ja jahkedieđáhusa bokte .
I Sametingets budsjett for 1999 ble det over kap. 0540 , post 52.4 bevilget kr. 1 333 000,- til samiske kulturorganisasjoner .	Sámedikki 1999 bušeahtas kapihttalis 0540 , poasttas 52.4 juolluduvvui 1 333 000,- kruvnnu sámi kulturorganisašuvnnaide .
Denne bevilgningen er fordelt til samiske kulturorganisasjoner , samisk idrettsforbund og til organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner .	Dát juolludus lea mannan sámi kulturorganisašuvnnaide , sámi valáštallanlihttui ja organisašuvnnaide mat eai gula sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegii .
Rammebetingelsene for støtte til samiske kulturhus / institusjoner blir fastsatt i Sametingets årlige budsjettvedtak , samt årsmelding .	Rámmaeavttut sámi kulturviesuid / ásahusaid doarjagii mearriduvvojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain ja jahkedieđáhusain .
For å kunne opprettholde et minimum av aktiviteter og drift ved Samiske kulturhus / institusjoner har det vært nødvendig å bruke midler fra samisk kulturfond til dette formål .	Doalahan dihte juobe juo veaháš ge doaimmas Sámi kulturviesuid / institušuvnnaid lea leamaš dárbu dasa geavahit sámi kulturfoandda ruđaid .
Sametinget betrakter dette som en nødløsning for 1999 .	Sámediggi oaidná dán heahtečoavddusin jahkái 1999 .
Formålet med tilskuddsordninger til Samiske barns oppvekstvilkår er å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur .	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjaortnega ulbmilin lea ovddidit sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doaibmabijuid bokte mat nanosmahttet ja suodjalit sámi giela ja kultuvrra .
Disse midlene er også viktige virkemidler i Sametingets barne- og ungdomsprosjekt .	Dát ruđat leat maiddái deaŧalaš váikkuhangaskaoamit Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeavttas .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk kulturråd registrerer mangelen på samiskspråklig litteratur for ungdom , spesielt litteratur skrevet av ungdom for ungdom , og mener derfor at det er viktig å sette fokus på dette .	Sámi kulturráđđi registrere ahte váilot sámegiel girjjit nuoraide , erenoamážit girjjit maid nuorat čállet nuoraide , ja oaivvilda danne ahte lea deaŧalaš bidjat dasa deattu .
I den forbindelse vil det bli opprettet stipendordning , og rådet vil prioritere utgivelser av barne- og ungdomslitteratur .	Dán oktavuođas ásahuvvo stipeandaortnet , ja kulturráđđi áigu vuoruhit mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa almmustuhttima .
De økonomiske rammene for samiske kulturinstitusjoner er ikke tilfredsstillende .	Ekonomalaš rámmat sámi kulturásahusaid várás eai leat dohkálaččat .
Det vil være en utfordring for Sametinget å arbeide for en økning av driftsmidlene til samiske kulturhus / kulturinstitusjoner slik at behovet blir dekket .	Sámediggái lea hástalussan bargat dan ala ahte doaibmaruđat sámi kulturviesuide / kulturásahusaide bajiduvvojit dárbbu ektui .
3.2.3 Samisk språk	3.2.3 Bargu sámegielain
Samisk språkråd er et fagråd i sametingssystemet , og har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge .	Sámi giellaráđđi lea fágaráđđi sámediggevuogádagas , ja das lea ovddasvástádus ovddidit ja suodjalit sámegiela Norggas .
Samisk språkråd er opprettet i medhold av Samelovens § 3-12 og dets oppgaver fremgår av samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea ásahuvvon Sámelága § 3-12 vuođul ja dan barggut oidnojit sámelága giellanjuolggadusain .
Oppgavene til Samisk språkråd er å verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representerer , arbeide for bevaring og styrking av samisk språk , utvikle samisk terminologi , fastsette skrivemåten av samiske ord og uttrykk innenfor rammene av de fastsatte nordiske samiske rettskrivningene , veilede og informere om samiske språkspørsmål , føre oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker , samt fremme og delta i nasjonalt og nordisk samarbeid om samiske språkspørsmål .	Sámi giellaráđi bargun lea gáhttet sámi čállingiela ja hállangiela kulturárbbi , nannet ja suodjalit sámegiela , ovddidit sámegiel tearpmaid , mearridit movt sámegiel sánit ja dajaldagat galget čállot davviriikkalaš sámi riektačállinrámmaid siste , oaivadit ja juohkit dieđuid sámi giellaáššiin , fievrridit registerii dohkálaš jorgaleddjiid ja dulkkaid , ja ovddidit našuvnnalaš ja davviriikkalaš ovttasbarggu sámi giellaáššiin ja searvat dasa .
Språkarbeid i lule- og sørsamiskområder	Giellabargu julev- ja máttasámi guovlluin
Sametinget har som målsetting at samisk språkarbeid skal styrkes og utvikles i alle språk-regionener .	Sámedikkis lea mihttomearrin ahte sámi giellabargu galgá nanosmahttot ja ovddiduvvot buot giellaguovlluin .
Dette krever store ressurser .	Dát gáibida stuorra resurssaid .
Samisk språkråds administrasjon mangler kompetanse i sør- og lulesamisk .	Sámi giellaráđi hálddahusas váilu gelbbolašvuohta mátta- ja julevsámegielas .
Dette gir dårlige vilkår for utvikling av disse språkene .	Danne das leat heajos eavttut dáid gielaid ovddideami ektui .
Det er stort behov for økonomiske midler til utvikling av samisk også utenfor nordsamisk område .	Maiddái olggobealde davvisámegiela guovllu lea stuorra dárbu oažžut ruđaid sámegiela ovddideapmái .
Utdanningsstipend for samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Samisk språkråd har fra 1997 hatt ansvaret for å dele ut stipend til samisk ungdom på videregående nivå .	Sámi giellaráđis lea 1997 rájes leamaš ovddasvástádus juohkit sámi nuoraid oahppostipeandda joatkkaskuvlla ohppiide .
Antallet elever som har søkt på utdanningsstipend for samisk ungdom har økt ( med ca. 60 ) , og dermed har stipendandelen pr. elev blitt mindre .	Ohppiid lohku geat leat ohcan stipeandda lea lassánan ( sullii 60 ohppiin ) , ja dan geažil lea stipeandda submi oahppi nammii uhccon .
Stipendet har søkere over hele landet .	Stipeandaohcamat bohtet miehtá riikka .
Dersom stipendet skal ha den forventede effekten i forhold til formålet , bør rammen økes .	Jos stipeanddas galggaš leat dat beaktu mii vurdojuvvo ulbmila ektui , de berre rámma bajidit .
Språkbrukskartlegging	Sámegiela kárten
Samisk språkråd har i 1999 igangsatt et prosjekt med språkbrukskartlegging .	Sámi giellaráđđi lea 1999:s álggahan giellageavahankártenprošeavtta .
Prosjektet går over to år .	Prošeakta bistá guokte jagi .
Kartlagt data skal brukes til dokumentasjon av språkets stilling i Norge .	Kártejuvvon dieđut galget geavahuvvot duođaštit makkár dilis sámegiella lea Norggas .
Prosjektet har egen styringsgruppe , og skal avsluttes i 2001 .	Prošeavttas lea sierra stivrenjoavku , ja galgá loahpahuvvot jagis 2001 .
Tilskudd til tospråklighet	Doarjja guovttegielalašvuhtii
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juohkit stáhtalaš ruđaid sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii .
Det er stor pågang av søkere ( § 7.4 ) , og i 1999 ble kun en fjerdedel av prosjektsøknadene innvilget .	Ohccit ( § 7.4 ) leat ollu , ja 1999:s juolluduvvui ruhta dušše okta nealját oassái prošeaktaohcamiin .
Prosjektmidlenes andel bør derfor økes , i og med at de prosjektsøknadene som ikke ble innvilget , synes å være viktige for utviklingen av det samisk språk .	Danne ferte prošeaktaruđaid oasi bajidit , go dain prošeaktaohcamiin maidda ii juolluduvvon ruhta , orru deaŧalaš mearkkašupmi sámegiela ovddideapmái .
Arbeid med terminologi	Tearbmabargu
Samisk orddatabank er en orddatabase hvor samisk terminologi kontinuerlig registreres , og dette har stor betydning for revitalisering av samisk språk .	Sámi sátnebáŋku lea dihtorvuođđu gosa sámi tearpmat oktilaččat registrerejuvvojit , ja das lea stuorra mearkkašupmi sámegiela ealáskuhttimii .
Samisk språkråd skal også godkjenne terminologi og språklig granske lærebøker .	Sámi giellaráđđi galgá maiddái dohkkehit tearpmaid ja dárkkistit oahppogirjjiid giela .
Samisk språk har en kort tradisjon når det gjelder bruken av språket offisielt , samt forholdsvis kort skriftspråktradisjon .	Sámegielas lea oanehis árbevierru mii guoská giela geavaheapmái almmolaččat , ja viehka oanehis čállinárbevierru .
Dette betyr at også kompetansen må utvikles i takt med utviklingen av språket generelt for å nå de mål som er satt for utviklingen av språket .	Dát mearkkaša dan ahte maiddái gelbbolašvuođa ferte ovddidit giela oppalaš ovddidemiin bálddalagaid jos galgá juksat daid mihttomeriid mat leat biddjon giela ovddideami várás .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk språkråd har hittil arbeidet mest med å fremme samisk språk i Samelovens forvaltningsområdet .	Sámi giellaráđđi lea dán rádjai eanaš bargan sámegiela ovddidemiin sámegiela hálddašanguovllus .
For år 2000 blir en av utfordringene for Samisk språkråd å legge forholdene til rette slik at den lulesamiske og den sørsamiske befolkning får anledning til å utvikle og bruke sitt språk .	Jagis 2000 šaddá Sámi giellaráđis leat hástalussan láhčit dilálašvuođaid maiddái nu ahte julev- ja máttasápmelaččat ge ožžot vejolašvuođa ovddidit ja geavahit giela .
I dag har ikke Samisk språkråd kompetanse i lulesamisk eller sørsamisk , og har derfor ikke mulighet til å gi faglig bistand til de som ber om det .	Otne ii leat Sámi giellaráđis gelbbolašvuohta julev- iige máttasámegielas , ja danne ii leat ráđis vejolašvuohta fágalaččat veahkehit sin geat jerret veahki .
3.3.4 Samiske næringsspørsmål	3.2.4 Bargu sámi ealáhusáššiiguin
Samisk næringsråd er et fagråd i sametingssystemet i næringssaker .	Sámi ealáhusráđđi lea ealáhusáššiid fágaráđđi sámediggevuogádagas .
I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget , fungerer også Samisk næringsråd som fagpolitisk råd spesielt i saker som berører næringsliv- og sysselsettingsspørsmål .	Sámi ealáhusráđđi doaimmaha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas , ja dat doaibmá maiddái fágapolitihkalaš ráđđin erenoamážit áššiin mat gusket ealáhus- ja barggolašvuođaáššiide .
Samisk næringsråd driver et utstrakt samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser noe som krever ressurser for samordning og tilrettelegging .	Sámi ealáhusráđis lea maiddái viiddis ovttasbargu eará almmolaš ruhtadanásahusaiguin , ja dat gáibida resurssaid ovttastahttimii ja láhčimii .
Rådet er også i sterkere grad en tidligere trukket inn i samarbeid med programmer og prosjekter som krever finansiell og faglig oppfølging .	Ráđđi lea maiddái nannosabbot go ovdal leamaš mielde ovttasbarggus prográmmaid ja prošeavttaid ektui maid ferte ruhtademiin ja fágalaččat čuovvulit .
Saksvolumet for 1999 er nesten det samme som for 1998 .	1999:s ledje sullii seamma ollu áššit go 1998:s ge .
Det har vært færre saker til rådet i forhold til 1998 .	Ráđđeáššit leat leamaš uhcit jagi 1998 ektui .
Dette skyldes at administrasjonens fullmaktsgrense til å avgjøre søknader ble hevet .	Dát boahtá das go hálddahusa fápmudusrádji ohcamiid mearrideapmái lea bajiduvvon .
Næringsutvikling og programarbeid	Ealáhusovddideapmi ja prográmmabargu
Samisk næringsråd mener det er viktig å delta i ulike samarbeidsfora for derigjennom å tilkjennegi sin politikk og strategier på samfunnsområder hvor samisk perspektiv skal ivaretas .	Sámi ealáhusráđđi oaivvilda ahte lea deaŧalaš searvat iešguđet ovttasbargoforaide ja dan bokte ovddidit iežas politihka ja strategiijaid dain servodatsurggiin gokko sámi perspektiivva ferte gozihit .
Samtidig gir det også muligheter til bedre samordning av virkemiddelbruk for oppfølging og gjennomføring av planer , programmer og tiltak .	Dasto addá dat maiddái vejolašvuođaid buorebut ovttastahttit váikkuhangaskaomiid geavaheami plánaid , prográmmaid ja doaibmabijuid čuovvuleapmái ja ollašuhttimii .
Samisk næringsråd har i 1999 vært aktivt med i samordning av virkemiddelbruken gjennom deltakelse i samarbeidsgrupper både nasjonalt og regionalt .	Sámi ealáhusráđđi lea 1999:s leamaš aktiivvalaččat mielde váikkuhangaskaomiid geavaheami ovttastahttimis ovttasbargojoavkkuide searvama bokte sihke našuvnnalaččat ja guovlulaččat .
Her kan nevnes Regjeringens Nord-Norge utvalg , Interreg-programmet , omstillingsarbeidet for Indre Finnmark og utviklingsprogram for Hellemofjorden .	Dás sáhttit namuhit Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti , Interreg-prográmma , Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbarggu ja Oarjevuona ovddidanbarggu .
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell , sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkningen og det samiske bosettingsområdet .	Sámi ovddidanfoandda ulbmilin lea ovddidit doaibmabijuid main lea erenoamáš kultuvrralaš , sosiálalaš ja ekonomalaš mearkkašupmi sámi álbmogii ja sámi ássanguvlui .
Fondets geografiske virkeområde er avgrenset til 20 kommuner i Finnmark , Troms , Nordland og den samiske befolkning på Senja og i Lenvik kommune og sørsameområdet .	Foandda eanadieđalaš doaibmaguvlui gullet 20 gieldda Finnmárkkus , Tromssas ja Norlánddas , ja dasa gullá maiddái sámi álbmot Sáččá ja Leaŋgaviikka gielddain ja máttasámeguovllus .
Næringskombinasjoner	Lotnolasealáhusat
Støtteordningen med næringskombinasjoner har som formål å sikre sysselsettingen og inntektsgrunnlaget for de som driver næringskombinasjoner .	Lotnolasealáhusaid doarjjaortnega ulbmilin lea sihkkarastit barggolašvuođa ja dienasvuođu sidjiide geat barget lotnolasealáhusain .
De som kombinerer duodji , utmarksnæring , fiske , jordbruk eller reindrift kan søke om driftsstøtte for slike kombinasjoner .	Sii geat barget buohtalagaid duoji , meahcceealáhusa , guolástusa , eanadoalu dahje boazodoalu ektui sáhttet ohcat doarjaga dán lágan lotnolasoktavuođaide .
Duodji	Duodji
Samisk næringsråd forvalter midler til organisasjonsstøtte , samt fondsmidler til produsent-formål .	Sámi ealáhusráđđi hálddaša organisašuvdnadoarjjaruđaid , ja foandaruđaid produseantaulbmiliidda .
Siktemålet er å utvikle duodji som næring .	Ulbmilin lea ovddidit duoji ealáhussan .
I tillegg er det en del kulturfaktorer som styrkes gjennom næringsutvikling .	Dasa lassin leat muhtun kulturbealit mat nanosmuvvet ealáhusovddideami bokte .
Sametingets vedtak i sak 25/99 Duodji - kultur , fag og næring tar til orde for å opprette et utviklingsprogram for duodji .	Sámedikki mearrádusa áššis 25/99 Duodji - kultuvra , fága ja ealáhus vuođul livččii áigumuš ásahit ovddidanprográmma duoji várás .
Samisk næringsråd har ansvaret for å følge opp og iverksette programmet .	Sámi ealáhusráđis lea ovddasvástádus prográmma čuovvuleamis ja johtuibidjamis .
Programmet må være konkret og tiltaksrettet slik at det kan fungerer som operativt styringsverktøy for Samisk næringsråds forvaltning av støtteordningene .	Prográmma ferte leat konkrehta ja heivehuvvon doaibmabijuide vai dat sáhttá doaibmat operatiivvalaš stivrengaskaoapmin Sámi ealáhusráđi doarjjaortnegiid hálddašeamis .
Arbeidet må komme i gang i løpet av høsten 2000 .	Bargu ferte gal boahtit johtui čavčča 2000 mielde .
I tillegg har Samisk næringsråd hatt forvaltningsansvar for de statlige midlene som er tilført Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet som ble avsluttet i 1999 .	Dasto lea Sámi ealáhusráđis leamaš ovddasvástádus stáhtalaš ruđaid hálddašeamis mat leat addon Interreg II-prográmmaid bokte , ovttasbargu riikarájiid rastá mii loahpahuvvui 1999:s .
Agderrapporten	Agderraporta
I rapporten « Ka kan æ få pæng ti ? »	Raporttas « Ka kan æ få pæng ti ? »
, som ble utarbeidet av Agderforskningen påpekes det at Samisk næringsråd ville vært tjent med en grundig analyse av næringslivet i de samiske områdene .	, maid Agderforskning lea ráhkadan čujuhuvvo ahte Sámi ealáhusráđđái livččii ávki jos ealáhusaid dilli sámi guovlluin analyserejuvvošii vuđolaččat .
Analysen bør for seg næringslivets tilpasningsmåter slik man at man kan få en bedre forståelse av virkemiddelbrukens virkning .	Analysas galggašii guorahallat ealáhusaid heivehanvugiid nu ahte sáhtášii oažžut buoret áddejumi váikkuhangaskaomiid váikkuhusas .
Samisk næringsråd har ansvaret for å følge opp konklusjonene i rapporten , ogvil gjennomføre en pilotstudie der en vil konsentrere seg om næringslivet i noen utvalgte kommuner .	Sámi ealáhusráđis lea ovddasvástádus čuovvulit raportta konklušuvnnaid , ja áigu čađahit pilotdutkama mas áigu čohkket návccaid muhtun válljejuvvon gielddaid ealáhusaide .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk næringsråd skal iverksette Sametingets vedtatte planverk gjennom de virkemidler rådet forvalter .	Sámi ealáhusráđđi galgá bidjat johtui Sámedikki mearridan plánaid daid váikkuhangaskaomiid bokte maid ealáhusráđđi hálddaša .
For år 2000 vil en av utfordringen bli å jobbe videre med å utforme måter å måle virkemiddelbruken på , slik at man får en forståelse av hvordan virkemidlene treffer i forhold til målformuleringene .	Jagis 2000 šaddá okta hástalusain leat dat ahte bargat viidáseappot vugiid ráhkademiin váikkuhangaskaomiid mihtideami várás ja dan bokte oažžut áddejumi movt váikkuhangaskaoamit doibmet mihttomeriid ektui .
4 .	4 .
Økonomiske og administrative utfordringer	Ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusat
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
Sametinget har i 1999 fått overført sitt budsjett som en såkalt post 50-bevilgning .	Sámediggi lea 1999:s ožžon bušeahtas nu gohcoduvvon poasta 50-juolludussan .
Dette betyr at Sametinget forvalter sine midler innenfor en ramme hvor tinget selv foretar prioriteringer .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi hálddaša rudaidis rámmastis nugo ieš vuoruha .
Sametinget må til en hver tid vurdere hvilke ordninger og virkemidler som skal videreføres , styrkes eller reduseres .	Sámediggi ferte ieš áiggis áigái árvvoštallat makkár ortnegat ja váikkuhangaskaoamit galget ovddiduvvot , nanosmahttot dahje uhceduvvot .
Samtidig er det foretatt en endring i måten regjeringen behandler samiske saker på forbindelse med statsbudsjettet .	Dasto lea ráddehus rievdadan vuogis movt meannuda sámi áššiid stáhtabušeahta oktavuođas .
På regjeringens budsjettkonferanser behandles samiske tiltak og bevilgninger samlet , og danner derfor et godt grunnlag for en mer helhetlig samepolitikk .	Ráđđehusa bušeahttakonfereanssain meannuduvvojit sámi doaibmabijut ja juolludusat oktanaga , ja bidjet danne buori vuođu ollisleabbo sámepolitihkkii .
Erfaringer etter første års drift med rammebudsjett er positive .	Vásihusat rámmabušeahtain vuosttas jagi maŋŋá leat buorit .
Nytt for 2000 er at Regjeringen også bevilger midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler .	Odas jagi 2000 ektui lea dat ahte Ráđđehus juolluda ruđaid maiddái Sámedikki rámmii fágadepartemeanttaid bušeahttakapihttaliid bokte .
Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartementet , samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget .	Juolludus lea mielde occodeamen ovttaskas fágadepartemeantta váldit ovddasvástádusa seammás go dat addojuvvo rámmajuolludussan Sámediggái .
Denne formen er spennende , og Sametinget vil løpende drøfte og samarbeide om budsjettopplegget med Regjering og Storting både hva gjelder form og innhold .	Dát vuohki lea gelddolaš , ja Sámediggi áigu dađistaga divaštallat bušeahttabarggu ja bargat ovttas Ráddehusain ja Stuorradikkiin sihke vuogi ja sisdoalu ektui .
Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggi lea gáibidan sámi áššiid bargui ásahuvvot šiehtadallamiid .
Arbeidet med budsjett og nye behov , vil kunne være ett element som lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg , der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov , ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år .	Bušeahttabargu ja bargu ođđa dárbbuiguin leat bealit mat viehka álkidit sáhttet leat šiehtadallama oassin , gos duohta šiehtadallamiiguin čájehit ruhtadárbbuid , juogadit ovddasvástádusa ja jagis jahkái soabadit bušeahttarámmaid ektui .
Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken .	Dákkár vuogádat buoridivccii gulahallama ja ovttasbarggu hástalusaid ektui mat sámepolitihkas leat .
Den samlede rammen som Sametinget disponerer i 2000 , der Kommunal- og regional-departementet , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over ulike kapitler og poster har bidratt til Sametingets ramme , fremkommer i følgende oversikt :	Ollislaš rámma maid Sámediggi hálde 2000:s , gos Gielda- ja guovlodepartemeanta , Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Kulturdepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat iešguđet kapihttaliiguin ja poasttaiguin leamaš mielde Sámedikki rámma ráhkadeamen , oidno cuovvovaccas :
[ pic ]	[ pic ]
4.2 Behov for ressurser i år 2001	4.2 Resursadárbu 2001:s
Nedenfor følger en tabell med foreslåtte tiltak i 2001 og begrunnelse for det enkelte forslag .	Dás vuolábealde lea tabealla mas oidnojit 2001 evttohuvvon doaibmabijut ja de dasto leat vuodustuvvon ovttaskas evttohusat .
Sametinget har i forslaget lagt til grunn at de ulike departementene disponerer midler til samiske formål .	Sámediggi lea evttohusastis bidjan vuođđun ahte iešguđet departemeanttat hálddašit ruđaid sámi ulbmiliidda .
Eksisterende tiltak er foreslått videreført , og spørsmål om nye behov i 2001 vil bli tatt opp med det enkelte fagdepartementet med prioriterte tiltak for det enkelte departementet .	Dálá doaibmabijut leat evttohuvvon jotkojuvvot , ja ođđa dárbbut 2001 ektui ovddiduvvojit ovttaskas fágadepartementii vuoruhuvvon doaibmabijuiguin .
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
6 stillinger underliggende råd + Samisk språknemnd	6 virggi vuollásaš ráđiide + Sámi giellalávdegoddi
Den administrative delen av Sametinget er under et stadig økende press .	Sámedikki hálddahusa oasis lea dilli dađistaga cavgan .
Nye oppgaver og økende oppmerksomhet rundt Sametingets arbeid har ført til en økning i saks- og dokumentmengden .	Odda doaimmat ja lassánan beroštupmi Sámedikki bargui lea dagahan dan ahte ášše- ja dokumeanttahivvodat lea sturron .
Sammenlignet med f.eks. departementene , er saks- og dokumentmengden betydelig , noe følgende figurer viser :	Go buohtastahttá omd. departemeanttaiguin , de lea ášše- ja áššebábermearri viehka stuoris nugo čuovvovaš govvosat čájehit :
Antall dokumenter i perioden 1994-1999	Áššebáhpiriid lohku áigodagas 1994-1999
[ pic ] Fra perioden 1994 - 1999 har antallet dokumenter i Sametingssystemet økt betraktelig .	[ pic ] Áigodagas 1994 - 1999 lea áššebáhpiriid lohku Sámediggevuogádagas lassánan sakka .
Denne økningen viser en betydelig interesse for Sametingets arbeid , og representerer en betydelig utfordring for et relativt lite system .	Dát čájeha ahte lea viehka stuorra beroštupmi Sámedikki bargui , ja mii lea viehka stuorra hástalus vuogádaga sturrodaga ektui .
Tilsvarende tall for Landbruksdepartementet var i 1998 ca. 20.000 dokumenter .	Vástesaš lohku Eanadoallodepartemeanttas 1998:s leai sullii 20.000 áššebáhpira .
Dokumenter pr. ansatt 1998 Saker pr. ansatt 1998	Áššebáhpirat bargi nammii 1998:s Áššit bargi nammii 1998:s
[ pic ] [ pic ] KRD- Kommunal- og regional departementet SHD- Sosial- og Helsedepartementet LD- Landbruksdepartementet SD- Sámediggi - Sametinget ( For 1999 er antall dokumenter og saker økt til h. h. v. 399 og 80 pr. ansatt i Sametinget . )	[ pic ] [ pic ] KRD - Gielda- ja guovlodepartemeanta SHD- Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta LD- Eanadoallodepartemeanta SD- Sámediggi - Sametinget ( 1999 : s lea áššebáhpiriid lohku 399 ja áššiid lohku fas 80 bargi nammii )
Den veksten som Sametinget nå opplever i antall henvendelser og saker gjør at det er behov for en kraftig opprusting av det administrative apparatet .	Go oktavuođa váldimat ja áššit lassánit nugo otne , de lea dárbu garrasit nannet hálddahusapparáhta .
For 2000 vil det bli foretatt en styrking av hovedadministrasjonen , og fokus vil i 2001 rettes mot de underliggende råds administrasjoner .	Jagi 2000 áigut nanosmahttit váldohálddahusa , ja jagi 2001 áigut deattuhit vuollásaš ráđiid hálddahusaid .
Det å sikre en forsvarlig driftsbevilgning for Sametinget og de underliggende råd fra og med 2001 vil ha høyest prioritet innenfor den eksisterende rammen inkludert frigjorte investeringsmidler .	Dohkálaš doaibmajuolludusa sihkkarastin Sámediggái ja vuollásaš ráđiide lea jagi 2001 rájes vuoruhuvvon bajimužžii dálá rámmaid siste , mas mielde luvvejuvvon investerenrudat .
Det er et behov for minst 6 stillinger til Sametingets underliggende råd .	Vuollásaš ráđiide dárbbašuvvojit unnimusat 6 virggi .
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
I forbindelse med Sametingets behandling av budsjettet for 2000 , så Sametinget seg nødt til å sikre driften av samiske kulturhus som allerede er etablert .	Sámedikki 2000 bušeahta giedahallama oktavuođas fertii Sámediggi sihkkarastit daid sámi kulturviesuid doaimma mat leat juo ásahuvvon .
I en årrekke har Samisk kulturråd vært nødt til å yte årlig krisehjelp til kulturhusenes drift .	Sámi kulturráddi lea jahkásaččat ferten addit heahtedoarjaga kulturviesuid doaimmaide .
Dette har vært med på å undergrave bruken av kulturfondets frie midler .	Dát lea leamaš mielde headušteamen kulturfoandda friija ruđaid geavaheami .
Samiske barn og ungdom	Sámi mánát ja nuorat
Samisk kulturråd vil for 2000 disponere kr 2,5 millioner innenfor rammen av kulturfondet til dekning av arbeid for samiske barn og ungdom .	Sámi kulturráddi hálde 2000:s 2,5 miljon kruvnnu kulturfoandda rámmas sámi mánáid ja nuoraid bargui .
Sametinget ønsket allerede i 2000 å styrke denne satsningen gjennom en økning på kr 2 mill. , men det ble dessverre ikke rom for å øke den med mer enn halvparten .	Sámediggi háliidii juo 2000:s nannet dán áŋgiruššama 2 miljon kruvdnosaš lasáhusa bokte , muhto lea váidalahtti go ii lean ruhta lasihit poastta eambbo go beali das .
Samiske kulturhus , driftsstøtte	Sámi kulturviesut , doaibmadoarjja
Nåværende samiske kulturinstitusjoner har hatt svært vanskelige vilkår i en årrekke .	Dálá sámi kulturásahusain lea ollu jagiid leamaš hui váttis dilli .
Med henvisning til Sametingets prioritering i sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - ny prioritering , sak 47/98 Statsbudsjettet 2000 , og Sametingets budsjettfordelingen for 2000 , vil Sametinget igjen understreke viktigheten i at eksisterende kulturinstitusjoner sikres en levelig driftsfinansiering .	Cujuhusain Sámedikki vuoruhemiide áššis 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi , áššái 47/98 Stáhtabušeahtta 2000 , ja Sámedikki 2000 bušeahttajuogadeapmái , dáhttu Sámediggi ođđasis deattuhit man deaŧalaš lea dálá kulturásahusaide sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami .
Sametinget var for 200 nødt til å omdisponere midler fra samisk utviklingsfond til kulturhusene .	Sámediggi fertii 2000 bušeahtas váldit ruđaid sámi ovddidanfoanddas kulturviesuide .
I de fleste sammenhenger faller samiske kulturhus igjennom med hensyn til ordinære driftstilskuddsordninger .	Eanaš oktavuođain eai jovssa sámi kulturviesut dábálaš doaibmadoarjjaortnegiid doarjagiid .
Samtidig er behovet for denne typen institusjoner i områder med relativt spredt samisk bosetning svært stor .	Seammás lea dain guovlluin gos sápmelaččat orrot hui guhkálagaid , hui stuorra dárbu dán lágan ásahusaide .
For at de 6 etablerte kulturhusene som dekkes av ordningen skal kunne sikres en rimelig drift må Sametinget ta et større ansvar på finansieringssiden .	Jos dálá 6 kulturvissui maidda ortnet guoská , galgá sihkkarastit govttolaš doaimma , de ferte Sámediggi váldit stuorát ovddasvástádusa investerema dáfus .
Dette gjelder Ája , Várjjat Sámi Musea og Sámi Dáiddaguovddáš .	Dás lea sáhka ásahusain Ája , Várjjat Sámi Museá ja Sámi Dáiddaguovddáš .
Tilskudd til samiske språksentre	Doarjja sámi giellaguovddážiidda
Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentre har arbeidet med å fremme språket lykkes bra .	Vásihusat leat čájehan ahte dain guovlluin gosa leat ásahan giellaguovddážiid , doppe lea giellaovddidanbargu lihkostuvvan bures .
Slike språksentre burde etableres lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser .	Dákkár báikkálaš guovddážiid galggašii ásahit dain guovlluin gos giella ii leat nanus .
I tillegg ønskes en etablering av samisk orddatabank på sør- og lulesamisk .	Dasto dáhtošeimmet sátnebáŋkku ásaheami mátta- ja julevsámegillii .
Sametingets stedlige kontor i Oslo	Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
Det må etableres et stedlig kontor i Oslo , for å ivareta Sametingets representasjons- / informasjons- og støttefunksjoner i Oslo .	Osloi ferte ásahuvvot báikkálaš kantuvra , Sámedikki ovddastan- / diehtojuohkin- ja doarjjadoaimmaid fuolaheapmái .
Sametingets utredninger og planer	Sámedikki čielggadusat ja plánat
Sametinget har årlig en rekke prosjekter gående med utarbeiding av diverse planer for ulike politikkområder .	Sámedikkis leat juohke jagi iešguđet politihkkasurggiin prošeavttat maidda galggašedje plánat ráhkaduvvot .
De ulike planarbeidene er gjerne eksternfinansiert .	Dávjá leat dát plánat ruhtaduvvon olggobeali rudaiguin .
Behovet for å finansiere slike planer / utredninger er stadig økende , og det er unødvendig arbeidskrevende og for tilfeldig å basere dette på eksterne midler .	Ruhtadárbu dáidda plánaide / cielggadusaide lassána dađistaga , ja gáibida dárbbašmeahttun ollu návccaid ja lea menddo sahtedohko go galgá leat olggobeali ruđaid duohken .
Det er derfor viktig og riktig å legge til grunn at Sametinget selv dekker slike behov innenfor egne rammer .	Lea deaŧalaš ja riekta atnit vuođđun ahte Sámediggi ieš gokčá dákkár dárbbuid iežas rámmaid siskkobealde .
Samisk språk og moderne teknologi	Sámegiella ja ođđaáiggi teknologiija
Sametinget ønsker å sikre at samisk språk kan fungere og faktisk finnes tilgjengelig gjennom løsninger og tilbud også knyttet til nye teknologiske medier .	Sámediggi háliida sihkkarastit ahte sámegiella sáhttá doaibmat ja duohtavuođas gávdno ja lea fidnemis maiddái covdosiin ja fálaldagain mat leat cadnon oddaáiggi teknologiija mediaide .
I den sammenhengen er det ønskelig å etablere en ordning som kan sikre finansiering av slike prosjekter .	Dan oktavuođas lea sávaldat ásahit ortnega mii sihkkarasttášii dákkár prošeavttaid ruhtadeami .
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling av Samisk kulturfond , foreslås det å øke bevilgningen til fondet .	Sihkkarastin dihte dohkálaš ovdáneami Sámi kulturfoanddas evttohuvvo ahte foandda juolludus bajiduvvo .
Sametinget ønsker at Samisk kulturråd gjennom Samisk kulturfond skal kunne gjøres i stand til å styrke arbeidet med samisk film og video .	Sámediggi háliida ahte Sámi kulturráddi Sámi kulturfoandda bokte galgá sáhttit nannet sámi filbma- ja videobarggu .
Det er i dag en rekke samiske aktører innenfor denne bransjen som i ulike sammenhenger har gitt signaler om at behovet ikke dekkes av de ordningene som eksisterer i dag .	Leat máŋga sámi aktevra dán fidnosuorggis dál mat iešguđet oktavuođain leat dadjan ahte dálá ortnegat eai govcca dáid dárbbuid .
Økningen skal også dekke det behovet som er blitt aktualisert ved at Samisk kulturråd de to siste årene har fått mange henvendelser og søknader til basisutstillinger i samiske instirusjoner .	Lasáhus galgá maiddái gokčat dan dárbbu mii lea cuožžilan go Sámi kulturráddi maŋimuš jagiid lea sámi ásahusain ožžon máŋga jearaldaga ja doarjjaohcama vuođđočájálmasaid lágideapmái .
Rett til opplæring i samisk	Vuoigatvuohta oahppat sámegiela
Erfaringen har hittil vist hittil at samelovens §§ 3 - 7 og 3 - 8 er bestemmelser som ikke kan realiseres så lenge det ikke gis egne midler til dette .	Vásihusat leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 ja 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtandahkat nu guhká go sierra ruhta ii juolluduvvo dása .
Sametinget vil derfor fremme forslag om at det etableres en stipendordning for personer som ønsker å lære samisk .	Danne evttoha ge Sámediggi ahte ásahuvvo stipeandaortnet olbmuid várás geat háliidit oahppat sámegiela .
Gába - kvinneblad	Gába nissonbláđđi
Gába er et samisk kvinneblad , som skrives på nordsamisk og norsk og utgis fire ganger årlig .	Gába lea sámi nissonbláddi mii cállojuvvo davvisámegillii ja dárogillii ja almmustuvvá njeallje gearddi jagis .
Bladet trenger en permanent statlig finansiering .	Gába dárbbaša bissovaš stáhtalaš ruhtadeami .
Samisk språkkampanje	Sámi giellakampanja
I 2001 er det 10 år siden samelovens språkregler ble vedtatt .	2001:s lea 10 jagi dassážii go sámelága giellanjuolggadusat mearriduvvojedje .
Sametinget ønsker å markere dette gjennom en egen språkkampanje for bruk av samisk språk .	Sámediggi háliida calmmustit dán sierra giellakampanjain mii galggašii ovddidit sámegiela geavaheami .
Sámegielain birge vil være en språklig miljøvernkampanje med målsetting om å få flest mulig både offentlige institusjoner , samiske organisasjoner og privatpersoner til å bruke samisk .	Sámegielain birge šattašii gielalaš birasgáhttenkampanjan man áigumuššan lea oažžut nu ollugiid go vejolaš , sihke almmolaš ásahusaid , sámi organisašuvnnaid ja priváhta olbmuid geavahit sámegiela .
Tilskudd til samiske forlag	Doarjja sámi girjelágádusaide
Støtte til samiske forlag bør økes .	Doarjja sámi girjelágádusaide galggašii lasihuvvot .
Sametinget vil i den sammenhengen også ta initiativ til å få en klarere rollefordeling mellom Samisk læremiddelsenter og samiske forlag hva angår produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu dan oktavuođas maid vuolggahit barggu mii galgá dahkat Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid gaskasaš rollajuogadeami cielgaseabbun oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas .
4 stillinger til Sametingets hovedadministrasjon	4 virggi Sámedikki váldohálddahussii
Sametingets engasjement innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid , reindrift , næringspolitikk og regionalpolitikk , har gjennom en årrekke gjort at de administrative ressursene i hovedadministrasjonen er under et svært stort press .	Sámedikki beroštupmi stuorra surggiin nugo riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggus , boazodoalus , ealáhuspolitihkas ja regiovdnapolitihkas , lea guhká dagahan ahte váldohálddahusas lea resursadilli issorasat cavgan .
For 2001 er det behov for en styrking av hovedadministrasjonen med 4 nye stillinger .	2001 jagis lea dárbu nannet váldohálddahusa . Girko- oahpahus- ja dutkandepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Samiske læremidler	Sámi oahpponeavvut
Det foreslås en økning i bevilgning i forhold til foreløpig tilsagn for år 2000 .	Evttohuvvo juolluduslasáhus gaskaboddosaš lohpádusa ektui jahkái 2000 .
Dette gjøres i samsvar med planutkast for strategisk plan 2001 - 2005 .	Dát dahkkojuvvo 2001-2005 strategalaš plánaeavttuhusa mielde .
Det vil derfor være viktig å jobbe for å bedre rammevilkårene for læremiddelproduksjon .	Dál váilot ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa sámi oahppoplána mielde .
Driftsutgifter - Sametingets opplæringsavdeling	Danne livččii deaŧalaš buoridit oahpponeavvobuvttadeami rámmaeavttuid .
I forbindelse med intensiveringen av arbeidet med Spesialpedagogiske læremidler er det behov for at opplæringsavdelingen styrkes med 2 stillinger som foreslått i St.meld. nr. 23 .	Doaibmagolut — Sámedikki oahpahusossodat Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvobarggu áŋgiruššama oktavuođas lea dárbu nannet oahpahusossodaga 2 virggiin nugo lea evttohuvvon stuorradiggediedáhusas nr. 23 .
Særskilte samiske tiltak innen spesialpedagogikk	Sámi earenoamášpedagogalaš doaibmabijut
Etter at Programmet for Nord-Norge blir avviklet 01.01.2000 overføres en del tiltak til Sametinget .	Maŋŋá go Davvi-Norgga prográmma heaittihuvvui 01.01.2000 sirdojuvvojit muhtun doaibmabijut Sámediggái .
Midlene skal gå til etablering av samisk tyngdepunkt , styrking av Sametingets opplæringsavdeling og til kompetansehevingstiltak innen spesialpedagogikk ( jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ) .	Rudat galget geavahuvvot sámi guovddáža ásaheapmái , Sámedikki oahpahusossodaga nannemii ja earenoamášpedagogalaš gelbbolašvuodanannemii ( vrd. stuorradiggeprp. nr. 1 lasánus nr. 6 )
Spesialpedagogiske læremidler	Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvut
Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS ) har det overordnete ansvaret for spesialpedagogiske læremidler .	Bajimuš ovddasvástádus earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuin lea Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS ) .
Sametinget forutsetter at det overføres midler fra NLS for utvikling og produksjon av samiske spesialpedagogiske læremidler .	Sámediggi bidjá eaktun ahte sirdojuvvojit ruđat NLS:as sámi earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ovddideapmái ja buvttadeapmái .
Spesielle driftsutgifter	Earenoamáš doaibmagolut
Posten skal nyttes til utgifter knyttet til læremiddelproduksjon som Sametinget selv står for .	Poasta galgá geavahuvvot goluide mat leat cadnojuvvon Sámedikki iežas oahpponeavvobuvttadeapmái .
Det foreslås ingen økning i forhold til år 2000 .	2000 ektui ii evttohuvvo lasáhus .
Kvalitetsutvikling i grunnskolen	Gelbbolašvuođaovddideapmi vuođđoskuvllas
Sametinget forutsetter at det settes av midler på kap. 228 til videreføring av ulike utviklingsprosjekter , bl.a. Kartleggingsmateriell i lesing på samisk , Revitalisering ( Interreg prosjekt - Norges andel ) , KIM og kompetansehevingstiltak .	Sámediggi bidjá eaktun ahte biddjojuvvojit ruđat kap. 228 iešguđetlágan ovddidanprošeavttaid joatkimii , ea.ea. sámegiela lohkama kártenávdnasiidda , sámegiela ođđasis ealáskahttimii ( Interregprošeakta — Norgga oassi ) , KIM ja gelbbolašvuodanannemii .
Det må videre avsettes midler til ulike små prosjekter som kan føre til en utvikling i samisk skole .	Dasto fertejit biddjojuvvot ruđat iešguđetlágan smávva prošeavttaide mat sáhttet leat mielde ovddideamen sámi skuvlla .
Kvalitetsutvikling i Samisk videregående opplæring	Gelbbolašvuođaovddideapmi sámi joatkkaoahpahusas
Sametinget forutsetter en videreføring av bevilgninger over kap. 238 , som omfatter bl.a. :	Sámediggi eaktuda ahte juolludus kapihttala 238 bokte jotkojuvvo , mii siskkilda ea.ea. :
utvikling av nye læreplaner , revisjon ev eksisterende læreplaner og videreutvikling av elev- og lærlingevurdering	ođđa oahppoplánaid ovddideapmi , dálá oahppoplánaid revideren ja oahppi- ja oahpahalliárvvoštallama ovddideapmi
sentral initiert FoU-arbeid og forskning	eiseválddiidinitieren FoU-bargu ja dutkan
etterutdanning for lærere og opplæringsansvarlige i bedrift	oahpaheddjiid ja fitnodagaid oahpahusovddasvástideddjiid lassioahpahus
ledelsesutvikling	jodiheaddjiovddideapmi
utvikling av tilbudsstruktur	fálaldatstruktuvrra ovddideapmi
miljø og utvikling	biras ja ovddideapmi
Sametinget tar sikte på å se på gjennomgangen av tilbudsstrukturen i samisk videregående opplæring eventuell revisjon av læreplaner , foreslå nye læreplaner , f.eks. duodji GK og tilpasse GK media- og kommunikasjonsfag til samisk videregådende opplæring .	Sámedikki áigumuššan lea geahcadit sámi joatkkaoahpahusa fálaldatstruktuvrra , oahppoplánaid vejolaš revideren , evttohit ođđa oahppoplánaid , omd. duodji GK ja heivehit GK media- ja kommunukašuvdnafága sámi joatkkaoahpahussii
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) i opplæringen :	Diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija ( DKT ) oahpahusas :
videreføre og styrke arbeidet med IKT-utdanningen i samisk videregående opplæring	joatkit ja nannet sámi joatkkaoahpahusa DKT-oahpu
gi bedre utdanningstilbud til lærere innen IKT i samisk videregående opplæring i form av etterutdanning og kompetanseutvikling	addit buoret DKT-oahppofálaldaga sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiide lassioahpahussan ja gelbbolašvuodaovddideapmin
Etterutdanning og ledelsesutvikling :	Lassioahppu ja jodiheaddjiovddideapmi :
styrke kompetansen til lærere og skoleledere i samisk videregående opplæring i samarbeide med fylkeskommunene og andre samiske institusjoner	ovttas fylkkagielddaiguin ja eará sámi ásahusaiguin nannet sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiid ja skuvlajodiheddjiid gelbbolašvuoda
etterutdanning relatert til samiske fag bør intensiveres	lassioahpahus mii guoská sámi fágaide galgá nannejuvvot
rådgivningstjenesten må omorganiseres og styrkes i den samiske videregående skolen	sámi joatkkaskuvllaid ráddeaddibálvalusa ferte ođđasis organiseret ja nannet
Samisk forskning	Sámi dutkan
Sametinget har i arbeidet med vilkårene for samisk forskning sett behovet for en klarere satsning innenfor flere områder .	Sámediggi lea go lea geahcadan sámi dutkama eavttuid , oaidnán ahte lea dárbu cielgaseabbo áŋgiruššamii máŋgga suorggis .
Det er fremmet ulike initiativ gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd , bl.a. behovet for en avklaring av ansvaret for finansiering av samisk forskning , samt behovet for å stimulere rekrutteringen av forskere Det er bl.a. lansert forslag om en mulig etablering av et eget samisk forskningsråd med selvstendig finansiering .	Ovttasbarggu bokte Norgga dutkanrádiin leat ovddiduvvon iešguđetlágan initiatiivvat , ea.ea. dat ahte lea dárbu čielggadit geas lea ovddasvástádus ruhtadit sámi dutkama , ja dasto ahte lea dárbu movttiidahttit sámi dutkiid rekruterema . Lea ea.ea. evttohuvvon sierra sámi dutkanrádi vejolaš ásaheapmi iežas ruhtademiin .
Barne- og familedepartementet ( BFD ) - arbeid med samiske barnehager	Mánáid- ja bearašdepartemeanta — bargu sámi mánáidgárddiiguin
BFD har fra 1995 tildelt midler til utvikling av læremidler på samisk til bruk i barnehager , da det er stor mangel på samiske læremidler tilpasset samiske barnehager er det nødvendig å øke summen .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea 1995 rájes juohkán ruđaid sámi oahpponeavvuid ovddideapmái mánáidgárddiide . Dan sivas go váilot ollu sámi oahpponeavvut mat heivešedje mánáidgárddiide , lea dárbu lasihit juolludusa .
Det er i tillegg et stort behov i barnehager og kommuner for veiledning og oppfølging i arbeidet med å tilpasse rammeplanen til lokale forhold .	Dasto lea mánáidgárddiin ja gielddain stuorra dárbu oaivadeapmái ja čuovvuleapmái rámmaplána heiveheami oktavuođas báikkálaš diliide .
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Samisk spesialbibliotek	Sámi sierrabibliotehka
Et velfungerende spesialbibliotek for hele det samiske området er et sentralt element i Sametingets arbeid for å styrke satsningen på språk og kultur for alle samer .	Sierrabibliotehka mii doaibmá bures olles sámis , lea guovddáš beallin Sámedikki barggus giella- ja kulturáŋgiruššama nannemis buot sápmelaččaide .
Sametinget har utrykt behov for å finne en løsning for det lule- og sørsamiske språkområdet og Samisk spesialbiblioteks ansvar for disse områdene .	Sámediggi lea lohkan dárbun gávdnat covdosa julev- ja máttasámi giellaguvlui ja sámi sierrabibliotehka ovddasvástádussii dáin guovlluin .
Det må i det videre arbeidet satses også i disse områdene .	Viidáset barggus ferte áŋgiruššat dáid guovlluid ektui .
Det foreslås derfor at rammen for spesialbibliotek økes .	Danne evttohuvvo ahte sierrabibliotehka rámma bajiduvvo .
Tusenårssted - Østsamisk museumsanlegg , Neiden	Duhátjahkebáiki — Nuortalaš museárusttet Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan Nuortalaš museárusttega Njávdámis sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere et Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortalaš museárusttega ásaheapmi lea kultursuodjalandoaibma maid sihke sámi ja nášuvnnalaš oktavuođas ferte atnit hui deaŧalažžan .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaš joavku lea unni , ja sin earenoamáš historjjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas dahká dárbbašlažžan ahte stáhta berošta kultursuodjalanbargguin .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden innebærer at Sametinget må ha en budsjettøkning for å kunne realisere etableringen av anlegget .	Huksengolut Nuortalaš museárusttegii Njávdámis mearkkaša dan ahte Sámediggi ferte bajidit bušeahta jos galgá sáhttit ollašuhttit rusttega ásaheami .
Ája samisk senter , Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Ája samisk senter er et prioritert tiltak både i kommune- og fylkesplan , og Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert Ája samisk senter øverst av kulturhus som skal etableres .	Ája sámi guovddáš lea bajás vuoruhuvvon doaibmabidju sihke gieldda- ja fylkkaplánas , ja Sámediggi lea « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » meannudeami oktavuođas vuoruhan Ája sámi guovddáža bajimužžii kulturviesuin mat galget ásahuvvot .
Ája samisk senter søkes realisert så snart som mulig , og det er nødvendig med økte bevilgninger .	Áigumuššan lea Ája sámi guovddáža duohtandahkat nu johtilit go lea vejolaš lasihuvvon juolludusaid bokte .
Statsbygg foretok en gjennomgang av prosjektet , og Sametingets forslag til bevilgning bygger på dette .	Statsbygg lea geahcadan prošeavtta , ja lea Sámedikki juolludusárvalus lea vuođđuduvvon dasa .
Tilskudd til samiske aviser	Doarjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid bargan dan ala ahte oažžut jođihandoarjaga mainna sáhttet doaibmat dan rollas mii dain lea giellaovddideaddjin ja ođasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med norske aviser .	Sámi áviissain ii leat vejolaš oažžut stuorra vuovdin- ja almmuhandietnasiid danne go lohkkilogu ii sáhte buohtastahttit dáža áviissain .
Sametinget vil understreke behovet for en økning av bevilgninger til samiske aviser , der målsetningen er å doble statstilskuddet innen 2005 .	Sámediggi deattuha ahte lea dárbu lasihit juolludusaid sámi áviissaide , nu ahte mihttomearrin ovdal jagi 2005 lea ahte oažžut duppalgeardde eanet stáhtadoarjaga .
Innen samme tidsperiode bør målet være å opprette et underkontor tilknyttet en av de allerede eksisterende avisene , i lule- og sørsamisk område .	Mihttomearrin galgá leat ahte seamma áigodagas ásahuvvo vuolitkantuvra mas lea oktavuohta oktii juo ásahuvvon áviisii , julev- ja máttasámiguovllus .
Sametinget har som mål at minst en av avisene kommer ut daglig .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte unnimusat okta sámi áviissain galgá ilbmat beaivválaččat .
Beaivváš Sámi Teáhter	Beaivváš Sámi Teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på kr 10,047 mill. til Beaivváš Sámi Teáhter i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 10,047 milj. kr. juolludusa Beaivváš Sámi Teáhterii 2000:s .
Dette er langt under det teateret selv hadde budsjettert .	Dát lea sakka unnit go maid teáhter lei ieš bušeteren .
For å kunne gjennomføre teatrets planer og tiltak , er det behov for en økning av midlene .	Vai teáhtera plánaid ja doaibmabijuid sáhttá ollašuhttit , de lea dárbu bajidit juolludusa .
Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	Sámiid Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på kr 2,788 mill. til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ( SVD ) i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 2,788 miljon kruvdnosaš juolludusa Sámiid Vuorká-Dávviriidda ( SVD ) 2000:s .
Sametinget engasjerte i 1999 SVD i arbeidet med å etablere et østsamisk museum i Neiden .	Sámediggi lea 1999:s eŋgašeren SVD nuortalaš musea ásaheami bargui Njávdámis .
Det ble ansatt 2 prosjektmedarbeidere og disse stillingene ble finansiert av Samisk kulturråd og Samisk næringsråd .	Guokte prošeaktamielbargi leat engašerejuvvon dán bargui , ja dáid virggiid ruhtadedje Sámi kulturráddi ja Sámi ealáhusráddi .
Det forventes at prosjektet må videreføres i 2001 og Sametinget vil be om at prosjektet da finansieres over SVDs ordinære driftsbevilgning .	Vurdojuvvo ahte prošeavttain jotkojuvvo 2001:s , ja Sámediggi dáhtošii ahte prošeakta ruhtaduvvo SVD:a dábálaš doaibmajuolludeami bokte .
For å få gjennomført en etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie , må det foretas en utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlingers bygninger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Cadahan dihte dáidaga ja kulturhistorjjá sámi našonalmuseá ásaheami , de ferte viiddidit Sámiid Vuorká-Dávviriid visttiid nu ahte dasa cáhká maiddái sámi dáiddamuseá . Dán ulbmilii ferte várre ruđaid .
Det må avsettes investeringsmidler til dette formålet .	Álgovuorus ohcat 1,5 miljon kruvdnosaš plánenjuolludusa .
Med bakgrunn i det ovenfornevnte , samt SVDs behov for en styrking av det eksisterende budsjettet foreslår Sametinget at rammen økes .	Bajábeali namuhuvvoma vuođul ja SVD:a dárbbuid vuođul nannet dálá bušeahta , evttoha Sámediggi ahte rámma bajiduvvo .
Várdobáiki - samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten	Várdobáiki — Mátta-Tromssa / Ofuohta sámi kulturviessu
Várdobáiki er av Sametinget prioritert som nr. 2 i kulturhussatsingen .	Sámediggi lea vuoruhan Várdobáikki nubbin kulturviessoáŋgiruššamiinnis .
Plangruppa for Várdobáiki har søkt om en byggebevilgning for første byggetrinn .	Várdobáikki plánenjoavku lea ohcan juolludusa vuosttas huksendássái .
Dette er 1. byggetrinn i den desentraliserte modellen Várdobáiki skal bygges etter .	Dát lea desentraliserejuvvon málle vuosttas huksendássi man mielde Várdobáiki galgá huksejuvvot .
Sametinget fremmer forslag om økning av budsjettet for realisering av samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten .	Sámediggi evttoha lasáhusa bušehttii vai sáhttá duohtan dahkat Lulli-Tromssa / Ofuohta kulturviesu .
Sosial- og helsedepartementet	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta
[ pic ] Samisk helseforskning	[ pic ] Sámi dearvvasvuođadutkan
I 1999 ble det igangsatt et arbeid på utredning om samisk helseforskning med tildeling fra Sosial- og helsedepartementet .	1999:s álggahuvvui cielggadanbargu sámi dearvvašvuođadutkama birra masa Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta juolludii ruđa .
Sametinget har gitt en høringsuttalelse til utredningen som ble ferdigstilt i juni 1999 .	Sámediggi lea addán gulaskuddancealkámuša cielggadussii mii gárvvistuvvui 1999 geassemánus .
Sametinget registrerer at tiltaket ikke er prioritert i forslag til statsbudsjettet for år 2000 .	Sámediggi oaidná ahte doaibmabidju ii leat prioriterejuvvon 2000 stáhtabušeahttaeavttuhusas .
Sametinget mener at oppfølgingen av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjeneste til den samiske befolkningen i Norge , også kan følges opp vedtilføring av midler utover de kr 5 mill som Sametinget tildeler .	Sámediggi oaivvilda ahte NOU 1995:6 sáhttá maiddái cuovvulit nu ahte bidjat ruđaid lassin dan 5 miljon kruvdnui maid Sámediggi juogada .
Midler til økt forskning om helse- og sosiale forhold i samiske områder må hentes utenfor denne tildelingen .	Rudaid dutkama lasiheapmái dearvvasvuođa- ja sosiála beliid birra sámi guovlluin ferte viežžat olggobealde dán juolludeami .
Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii
I forslag til statsbudsjett for 2000 vedrørende samiske helse- og sosialsaker er det foreslått 5 mill kroner til formålet .	2000-jagi stáhtabušeahttaeavttuhusas sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid birra lea evttohuvvon 5 milj. kr. dán ulbmilii .
Dette er det samme som for 1999 .	Dát lea seamma ollu go 1999:s .
Dette er prosjektmidler som Sametinget tildeler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Dát leat prošeaktarudat maid Sámediggi juolluda NOU 1995:6 Dearvvasvuoda- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii cuovvuleapmái .
Lokalt og regionalt er det igangsatt prosjekter for å følge opp NOU 1995:6 , men omfanget av prosjektene har ikke vært mulig å øke , ettersom de økonomiske rammene ikke har gitt rom for dette .	Báikkálaccat ja guovlulaccat leat álggahuvvon prošeavttat NOU 1995:6 cuovvuleapmái , muhto prošeavttaid ii leat leamaš vejolaš lasihit go ii leat leamaš doarvái ruhta .
Det har ikke vært noen økning av rammene på dette området , selv om gjennomføringen av helse- og sosialplanen har pågått siden 1995 .	Rámmat dán suorggis eai leat álggage bajiduvvon vaikko vel dearvvasvuođa- ja sosiálaplána cadaheapmi lea dáhpáhuvvan 1995 rájes .
På grunn av det store behovet for satsning på samiske helse- og sosialtjenester er det i 2001 behov for en økning i rammen på denne posten .	Danne go lea nu stuorra dárbu bidjat searaid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide , lea 2001:s dárbu bajidit dán poastta rámma .
Vedlegg : Sametingets organisering	Jahkediedáhusa mielddus : Sámedikki organiseren
Organiseringen av det politiske system	Politihkalaš organiseren
Sametinget i plenum	Sámedikki dievascoahkkin
Sametingets møtelederskap	Sámedikki coahkkinjodihangoddi
Sametingsrådet	Sámediggeráddi
De ulike organene har følgende funksjonsfordeling :	Iešgudet orgánaid doaimmat :
Sametinget i plenum	Sámedikki dievascoahkkin
Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ .	Sámedikki dievascoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána .
Plenum er suveren i å regulere sin virksomhet innenfor de rammer som er fastlagt i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Dievascoahkkin sáhttá ieš mearridit doaimmaidis daid rámmaid mielde mat leat mearriduvvon geassemánu 12. b. 1987 lágas nr 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra .
Sametinget i plenum fastsetter tingets forretningsorden og grunnregler , og regulerer virksomheten til de underliggende fagrådene .	Sámedikki dievascoahkkin mearrida dikki coahkkinortnega ja vuoddonjuolggadusaid , ja regulere vuollásaš fágarádiid doaimmaid .
Sametinget gjennomgikk sin organisering i sak 35/98 Sametingets organisering , og fastsatte grunnregler og forretningsorden som regulerer dette .	Sámediggi meannudii iežas organiserema áššis 35/98 Sámedikki organiseren , ja mearridii vuoddonjuolggadusaid ja coahkkinortnega mat regulerejit dán .
Sametingets møtelederskap	Sámedikki coahkkinjodihangoddi
Valg av møtelederskap og møtelederskapets funksjon er regulert i sametingets grunnregler § 2-2 og sametingets forretningsorden §§16 og 17 .	Sámedikki coahkkinjodihangotti válljema ja doaimma regulerejit Sámedikki vuoddonjuolggadusaid § 2-2 ja Sámedikki coahkkinortnega §§ 16 ja 17 .
Møtelederskapets skal blant annet innkalle og lede Sametingets plenumsmøter , utpeke Sametingets deltakere til parlametariske møter og konferanser og avgjøre søknader om permisjon .	Coahkkinjodihangoddi galgá earret eará gohccut Sámedikki dievascoahkkimiidda ja jođihit daid , nammadit Sámedikki oasseváldiid parlamentáralaš coahkkimiidda ja konfereanssaide ja mearridit pearbmišuvdnaohcamiid .
Sametingsrådet	Sámediggeráddi
Sametingsrådet består av presidenten , visepresidenten og 3 medlemmer .	Sámediggeráđis leat presideanta , várrepresideanta ja golbma ráddelahttu .
Rådet står for ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	Rádis lea ovddasvástádus jođihit Sámedikki doaimma .
Rådet er flertallsvalgt blant Sametingets faste representanter .	Ráddi lea válljejuvvon eanetlohkoválggaid bokte Sámedikki bissovaš áirasiid gaskkas .
Av forvaltningsmessige oppgaver fordeler Sametingsrådet midlene til samiske organisasjoner og tilskuddet til gruppesekretærer i Sametinget , samt " Andre tilskudd " ( post 70.6 ) .	Hálddahuslaš doaimmain mat gullet Sámediggeráddái leat ruđaid juogadeapmi sámi organisašuvnnaide ja doarjaga juogadeapmi Sámedikki joavkocálliide , ja dasto « Eará doarjja » .
Organiseringen av Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš rádit
Sametingets underliggende råd inngår i statsbudsjettet kapittel 0540 .	Sámedikki vuollásaš rádit gullet stáhtabušeahta kapihttalii 0540 .
For å håndtere den daglige forvaltningen av disse ordningene , har Sametinget opprettet underliggende råd med egne administrasjoner til å ivareta disse funksjonene .	Dáid ortnegiid beaivválaš hálddašeami várás mearridii Sámediggi ásahit vuollásaš ráđiid sierra hálddahusaiguin gozihit dáid doaimmaid .
Sametinget fastsetter de enkelte råds driftsbudsjetter og arbeidsoppgaver .	Sámediggi mearrida juohke ráđi doaibmabušeahta ja bargguid .
Rådsstrukturen	Ráddestruktuvra
Sametinget har etablert følgende underliggende forvaltningsorgan :	Sámediggi lea ásahan čuovvovaš hálddašanorgánaid :
Samisk næringsråd	Sámi ealáhsuráddi
Samisk kulturråd	Sámi kulturráddi
Samisk språkråd	Sámi giellaráddi
Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráddi
De ulike rådene tildeles forvaltningsoppgaver samtidig som de også fungerer som fagligpolitiske rådgivningsorgan .	Iešgudet ráđiide addojuvvojit hálddašandoaimmat ja dat doibmet dasto maiddái fágapolitihkalaš ráddeaddi orgánan .
Rådenes administrasjoner og lokalisering	Rádiid hálddahusat ja lokaliseren
Hvert av rådene er etablert med egne administrasjoner .	Buot rádiin lea sierra hálddahus .
Administrasjonene er lokalisert som følger :	Rádiid hálddahusat leat čuovvovaš báikkiin :
- Samisk næringsråd Kárášjohka-Karasjok ( samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon )	Sámi ealáhusráddi Kárášjogas seamma visttis go váldohálddahus Sámi kulturráddi Divttasvuonas
- Samisk kulturråd Tysfjord	Sámi giellaráddi Guovdageainnus
- Samisk språkråd Guovdageaidnu-Kautokeino	Sámi kulturmuitoráddi váldohálddahus Unjárggas
Samisk kulturminneråd har et eget distriktsapparat .	Sámi kulturmuitoráđis lea sierra guovlludoaimmahus .
I Snåsa er det etablert et kontor med forvaltningsansvar for sørsamisk område .	Snoasái lea ásahuvvon kantuvra mas lea hálddašanovddasvástádus máttasámi guvlui .
Distriktskontoret i Tromsø har ansvar for Troms fylke , Tysfjord har ansvaret for Nordland fylke .	Tromssa guovllukantuvrras lea ovddasvástádus Tromssa fylkkas , Divttasvuona kantuvrras lea ovddasvástádus Norlándda fylkkas .
Kontoret i Unjárga- / Nesseby har forvaltningsansvaret for Finnmark fylke .	Unjárgga kantuvrras lea fas ovddasvástádus Finnmárkku fylkkas .
Samisk kulturminneråd har som intensjon å flytte sitt distriktskontor for Troms til Ája sjøsamisk senter i Kåfjord innen 2004 .	Sámi kulturmuitoráđis lea áigumuššan sirdit Tromssa guovllukantuvrra Ája sámi guovddážii Gáivuonas ovdal jagi 2004 .
Rådenes forvaltningsmessige oppgaver	Rádiid hálddahuslaš barggut :
Samisk næringsråd :	Sámi ealáhusráddi :
- Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
- Tilskudd til duodji	Doarjja lotnolasealáhusaide
Samisk kulturråd :	Sámi kulturráddi :
- Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
- Tilskudd til samiske kultursentra	Sámi kulturguovddášdoarjja
- Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjja
- Tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjja
- Tilskudd til samiske forlag	Sámi girjelágádusdoarjja
Samisk språkråd :	Sámi giellaráddi :
- Samisk tolketjeneste og tospråklighet ( tilskudd til kommuner og fylkeskommuner )	Sámi dulkonbálvalus ja guovttegielalašvuohta ( doarjja gielddaide ja fylkagielddaide )
- Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Samisk kulturminneråd :	Sámi kulturmuitoráddi :
- Forvaltning av samiske kulturminner	Sámi kulturmuittuid hálddašeapmi
Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd .	Vuollasaš ráđiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráddi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára .
Merknad 1 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Egil Olli :	Mearkkašupmi 1 , áirasis Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmer følgende merknader og kommentarer til innstillingen som Sametingsrådet har lagt fram i saken .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ovddida čuovvovaš mearkkašumiid dan árvalussii maid Sámediggeráđđi lea buktán áššis .
Pkt. 1.2. og 1.3 Her omtales rettighetsspørsmålene på en slik måte at de er egnet til å skape uklarhet om hva Sametinget mener .	Čuokkis 1.2 ja 1.3 Dás leat vuoigatvuođagažaldagat čilgejuvvon nu ahte sáhttá dagahit eahpesealvvi Sámedikki oaivila birra dán áššis .
Vi viser særlig til nest siste avsnitt side 2 og de tre første avsnittene på side 3 .	Mii čujuhit erenoamážit nubbin maŋemus oassái 2. siiddus ja golmma vuosttaš oassái 3. siiddus .
Vårt syn når det gjelder rettighetsspørsmålene bygger på de standpunktene vi fremmet under behandlingen av sametingplanen for inneværende periode , synspunkter vi har fremmet under behandlingen av flere tidligere årsmeldinger , og under behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling , NOU1997 4 : Naturgrunnlaget for samisk kultur .	Vuoigatvuođagažaldagaid dáfus lea min oainnu vuođđun dat oaivilat maid ovddideimmet dán áigodaga Sámediggeplána meannudettiin , dat oaivilat maid ovddideimmet máŋgga ovddeš jahkedieđáhusaid meannudettiin , ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa « NAČ1997 4 : Sámi kultuvra luondduvuođus » meannudettiin .
Etter vår oppfatning oppfyller ikke Sametingsrådets innstilling fullt ut et slikt hensyn .	Sámedikki jahkedieđáhusa formulerenvuohki vuoigatvuođagažaldagaid hárrái lea hui
Det gjelder blant annet utsagn som at « Fremtidige forvaltningsordninger må gi Sametinget myndighet til å bestemme over og forvalte bruken av naturresurser i de samiske bosettings-områder . »	dehálaš dasa movt olbmot ipmirdit sámi ovddasteaddji orgánaid mihttomeriid . Danne lea dehálaš ahte vuođđun doahpagiidda maid atná ja ulbmiliidda maid ovddida , lea sámi riektevuođđu Norgga dálá politihkalaš duohtavuođa ektui .
Jf. også utsagnene om anerkjennelsee av eiendomsrett til samiske områder ( alle ? )	Min oaivila mielde ii vuhtiiváldde Sámediggeráđi árvalus dán ollásit .
, at Sametinget skal bestemme over bruken av mineralressursene i de samme områdene , at alle ressurser over og under jorden i samiske områder tilhører det samiske folk , etc.	sámi guovlluid eaiggáduššanrievtti dohkkeheami birra , cealkámuša ahte Sámediggi galgá mearridit seamma guovlluid minerálaresurssaid geavaheami badjel , cealkámuša ahte visot resurssat sihke eatnama nalde ja eatnama vuolde sámi guovlluin gullet sápmelaččaide , jnv.
Det er slike generelle utsagn som gjør det vanskelig å få til en fruktbar offentlig debatt om samiske rettighetsspørsmål .	Dákkár oppalaš cealkámušat dagahit ahte lea váttis oažžut johtui buori almmolaš digaštallama sámi vuoigatvuođagažaldagaid birra .
Her framstilles som om samene i sin alminnelighet har eiendomsrett til alle tradisjonelle samiske områder og også alene skal ha forvaltningsretten der .	Dás addo dakkár govva ahte sápmelaččain livččii eaiggáduššanriekti buot árbevirolaš sámi guovlluide ja ahte duššefal sis galgá leat hálddašanriekti dáin guovlluin .
Derfor blir disse formuleringer for omfattende og uspesifiserte .	Danne šaddet dákkár formuleremat liiggas oppalaččat ja dárkilmeahttumat .
Samiske områder er nemlig også om lag halvdelen av Norges landareal .	Sullii bealli Norgga eananareálas han lea maiddái Sámi guovlu .
Det må likevel ikke herske noen tvil om at også vi ønsker en skikkelig avklaring av de samiske rettighetsspørsmålene .	Dattege ii galgga eahpidit ahte maiddái mii dáhttut oažžut čielgasa sámi vuoigatvuođagažaldagain .
Men – man kan ikke uttrykke seg slik man kan oppfattes som om « samene » er ute etter eiendoms- og forvaltningsretten til halve Norge .	Muhto - ii galgga buktit cealkámušaid mat sáhttet ipmirduvvot dan láhkái ahte « sápmelaččat » dáhttot sihke oamastan- ja hálddašanrievtti beali Norgga eananareála badjel .
Når Sametinget selv krever ryddighet og presisjon fra andre i disse spørsmålene , bør vi også selv bidra til nettopp det .	Go Sámediggi earáin gáibida čorges ja dárkilis meannudeami dáid gažaldagaid dáfus , de fertet mii ieža nai váikkuhit dasa ahte nu duođai meannuduvvo .
Når det gjelder siste avsnitt s.2 , om mineralleting , er vi enig med innstillingen i at Sametinget må gis en plass når det gjelder forvaltningen av mineralske ressurser i samiske områder , men vil for vårt vedkommende presisere at det er reell innflytelse som er det primære .	2. siiddu maŋemus oasi hárrái , minerálaohcama birra , guorrasit árvalussii ahte Sámediggái ferte leat sadji go lea sáhka sámi guovlluid minerálariggodagaid hálddašeami birra , muhto iežamet bealis deattuhit ahte duohta váikkuheapmi lea dat mii lea primeara .
Pkt. 2.1.1 .	Čuokkis 2.1.1 .
Rett til forvaltning av grunn i Finnmark ( s.6 )	Riekti hálddašit Finnmárkku eatnamiid ( 6. siidu )
Arbeiderpartiets gruppe gikk inn for et forvaltningsorgan for Finnmark .	Bargiidbellodaga joavku doarjjui hálddašanorgána ásaheami Finnmárkui .
Men forutsetningen for det er at det er like mange representanter fra Sametinget og Fylkestinget .	Muhto eaktu lei ahte ledje liikka olu ovddasteaddjit Sámedikki ja Fylkkadikki bealis .
Gruppa er enig i at det innføres nektingsrett for Sametinget i tråd med Samerettsutvalgets forslag .	Joavku lea ovttaoaivilis dasa ahte Sámediggi oažžu gieldinrievtti nu movt Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lei árvalan .
Gruppa stiller likevel åpen for å drøfte hvorvidt en nektingsrett bør gjelde Finnmark , hvis det faktisk opprettes et grunnforvaltningsstyre hvor fykes- og Sametinget har like mange representanter .	Joavku sáhttá dattege guorahallat berre go dát gieldinriekti maiddái gustot Finnmárkui , jus juo ásahuvvo eananhálddašanstivra mas fylkka- ja Sámedikkis leat seamma mađe ovddasteaddjit .
Her legger Sametingsrådet opp til en altfor positiv beskrivelse av det som har skjedd på denne sektoren .	Guolásteami dilli Dán suorggi ovdáneami čilge Sámediggeráđđi menddo positiivvalaččat .
Man sier seg blant annet tilfreds med utspill om en endret reguleringsmodell ( andre avsnitt side 9 ) - men - er det noe konkret som har skjedd for å bedre mulighetene for dem som fisker med de minste båtene ?	Celko ee ahte leat duhtavaččat go lea árvaluvvon rievdadit regulerenmálle ( s. 9 nubbi oassi ) - muhto lea go konkrehtalaččat mihkkege dahkkon buoridan dihte daid guolásteddjiid vejolašvuođaid geat guolástit unna fatnasaččaiguin ?
Heller ikke har det skjedd noen synlig utvikling når det gjelder utprøving av lokalt tilpassede forvaltningsordninger i Tana , Lyngen og Tysfjord .	Báikkálaš heivehuvvon hálddašanortnegiid geahččaleapmi Deanu , Ivggu ja Divttasvuona guovlluid dáfus , ii ge leat oinnolaččat ovdánan .
AP ' s gruppe ser heller ingen grunn til å si seg tilfreds at fellingskvoten for kystsel er økt med ( bare ) 30 % .	Bargiidbellodaga joavku ii ge leat duhtavaš go njuorjobivdoearri lea ( dušše ) 30 proseanttain lassánan .
NYTT PKT.	OÐÐA ČUOKKIS
Sametinget har med bekymring merket seg at enda ikke er laget tilfredsstillende kompensasjonsordninger for de kommunene som har to-språklig undervisningssystem .	Sámi guovttegielalaš suohkaniid dilli Sámediggi atná váidalahttin go vel eai leat ráhkaduvvon dohkálaš buhtadusortnegat daidda suohkaniidda gos lea guovttegielalaš oahpahusvuogádat .
Dette medfører at disse kommunene har store ekstrautgifter av et lovpålagt tilbud , og naturligvis også har ekstra kostnader til investeringer for å kunne gi et slikt tilbud .	Dát dagaha ahte dáin suohkaniin leat stuora liigegolut láhkageatnegas fálaldaga geažil , ja diehttelasat leat gártan lassigolut investeremiid geažil mat šaddet dahkkot jus dán fálaldaga galgá sáhttit fállat .
Til tross for at sentrale myndigheter gjentatte ganger er blitt gjort oppmerksom på dette , er mange av disse kommunenes økonomi blitt sterkt forverret på grunn av den gjelden staten har opparbeid seg til dem .	Vaikko dát lea nuppát háve čujuhuvvon guovddáš eiseválddiide , de lea ollu suohkaniin ekonomiija sakka hedjonan dan vealggi geažil maid stáhta lea dagahan .
Til dette kommer at flere av dem i tillegg er svært store i areal med en spredt befolkning som gjør dem ekstra dyre i drift - et forhold som heller ikke fanges opp av det generelle inntektsoverføringssystemet i tilstrekkelig grad .	Dasa lassin leat máŋga suohkana viidát areála dáfus ja doppe lea bieđgguid ássan mii erenoamážit divruda dán doaimma - ja dát lea dilli man oppalaš sisaboahtodoarjjavuogádat ii nagot doarvái bures gokčat .
Sametinget forventer at sentrale myndigheter nå ser sitt ansvar og sørger for at likestillingen av samisk og norsk språk og kultur , ikke skal belaste kommunenes anstrengte økonomi ytterligere og at staten gjør opp for det den skylder allerede .	Sámediggi vuordá ahte guovddáš eiseválddit dál váldet ovddasvástádusa ja fuolahit ahte sámi ja dáru giela ja kultuvrra ovttadássásašvuohta ii noađut suohkaniid gáržžes ekonomiijadili , ja ahte stáhta máksá dan vealggi mii stáhtas dál juo lea .
Samiske læremidler ( side 30 )	Sámi oahpponeavvut ( 30. siidu )
Arbeiderpartiets gruppe vil understreke at det også er viktig med utvikling av læremidler for L-97 , slik at men får gode læremidler som gir den informasjon om samisk historie , kultur og samfunnsliv som L- 97 legger opp til .	Bargiidbellodaga joavku deattuha ahte lea dehálaš ovddidit oahpponeavvuid O 97 várás , vai gártada buriid oahpponeavvuid main leat dat dieđut sámi historjjá , kultuvrra ja servodateallima birra maid O 97 gáibida .
Forslag 1 , representant Olaf Eliassen , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 áirasis Olaf Eliassen Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
1.3 Framtidige utfordringer side 3 , 4. avsnitt .	1.3 . Boahttevaš hástalusat 3. siidu , 4. oassi .
SP foreslår at også jordbruk tas med .	Guovddášbellodat evttoha ahte maiddái eanandoallu váldo mielde .
Første linja blir derfor lydende slik : « Tradisjonelle samiske næringsformer som reindrift , jordbruk og næringskombinasjoner » osv. som foreslått i innstillingen .	Vuosttaš linjá čuodjá de ná : « Árbevirolaš sámi ealáhusvuogit nugo boazodoallu , eanandoallu ja lotnalusealáhusat » , viidáseappot nu movt árvalusas lea evttohuvvon .
2.3 Rovviltforvaltningen andre avsnitt , andre setning foreslår vi strykes og erstattes med følgende : « Dette har ført til at mange sauebønder har valgt å legge ned driften som følge av store tap og driftsulemper som kommer i tillegg til allerede dårlig lønnsomhet i næringen . »	2.3 . Boraspirehálddašeami nuppi oasi nuppi cealkaga evttohit mii sihkkut ja ahte dan sadjái čállá : « Dát lea dagahan ahte olu sávzadoallit leat mearridan heaitit sávzadoaluin stuora vahágiid ja doaimmaid hehttemiid geažil mat čuožžilit lassin ealáhusa heajos gánnáheapmái .
3. 2. 17.4 Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt .	2.17.4 Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinšillju .
I tillegg til første og andre avsnitt foreslår vi et tredje avsnitt med følgende tekst : « Det er også viktig å ta med i betraktningen sjøsamenes situasjon og den betydning forsvaret har for Porsanger når det gjelder bosetning og arbeidplasser . »	Lassin vuosttaš ja nuppi oassái evttohit mii vel goalmmát oasi mii čuodjá na : « Lea maiddái dehálaš muitit guorahallat mearrasámiid dili ja maid Suodjalus lea mearkkašan Porsáŋgui ássama ja bargosajiid dáfus .
Forslag 2 , representant Eva Josefsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 áirasis , Eva Josefsen NSR sámediggejoavku :
Nytt 3. avsnitt under pkt. 1.3 Framtidige utfordringer	Ođđa 3. oassi čuoggái 1.3 - Boahttevaš hástalusat
Sametinget viser til at informasjonsarbeidet om Sametinget og samiske forhold generelt er et forsømt område .	Sámediggi čujuha ahte diehtojuohkinbargu Sámedikki ja sámi dilálašvuođaid birra oppalaččat lea leamaš váilevaš .
Ansvaret for informasjonsvirksomheten tilligger både Sametinget og sentrale myndigheter .	Diehtojuohkindoaibma lea sihke Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid ovddasvástádus .
Derfor bør disse i fellesskap utforme en strategi som ivaretar det økte behovet i samfunnet for informasjon om samiske forhold .	Danne berrejit Sámediggi ja guovddáš eiseválddit ovttasráđiid hábmet strategiija mainna gozihit servodagas lassánan diehtojuohkindárbbu sámi dilálašvuođaid birra .
Forslag 3 , representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 áirasis , Willy Ørnebakk Bargiidbellodaga sámediggejoavku
Til pkt. 2.3 Rovviltforvaltningen	Čuokkis 2.3 . Boraspirehálddašeapmi
Tillegg til siste avsnitt :	Lasáhus maŋemus oassái :
Et første skritt i dette arbeidet børe være at det snarest mulig blir fastsatt det totale antall individ ar hver art som må til for å oppfylle Bernkonvensjonen , slik at en i fortsettelse har helt klare tall å forhold seg til .	Dán barggu vuosttaš lávki berre leat ahte jođáneamos lági mielde mearridit juohke náli ollislaš indiviidalogu mii Bern-konvenšuvnna ektui gáibiduvvo , vai boahtteáiggis leat čielga logut maid ektui meannuda .
Forslag 4 , representant Josef Vedhugnes , Ap ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 áirasis , Josef Vedhugnes Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
NYTT PKT.	OÐÐA ČUOKKIS
2.6.4 Situasjonen for de samiske tospråklige kommunene	Sámi guovttegielalaš suohkaniid dilli
Sametinget har med bekymring merket seg at det ikke er lagd tilfredsstillende kompensasjonsordninger for de kommuner som har tospråklig undervisningssystem .	Sámediggi atná váidalahttin go vel eai leat ráhkaduvvon dohkálaš buhtadusortnegat daidda suohkaniidda gos lea guovttegielalaš oahpahusvuogádat .
Dette medfører at disse kommunene har store ekstrautgifter på grunn av et lovpålagt tilbud , og naturligvis også ekstra kostnader til investeringer for å kunne gi et slikt tilbud .	Dát dagaha ahte dáin suohkaniin leat stuora liigegolut láhkageatnegas fálaldaga geažil , ja diehttelasat leat gártan lassigolut investeremiid geažil mat šaddet dahkkot jus dán fálaldaga galgá sáhttit fállat .
Til tross for at sentrale myndigheter gjentatte ganger er blitt gjort oppmerksom på dette , er mange av disse kommunenes økonomi blitt sterkt forverret .	Vaikko dát lea nuppát háve čujuhuvvon guovddáš eiseválddiide , de lea ollu suohkaniin ekonomiija sakka hedjonan dan vealggi geažil maid stáhta lea dagahan .
Til dette kommer at flere av dem i tillegg er svært store i areal med en spredt befolkning som gjør dem ekstra dyre i drift - et forhold som heller ikke fanges opp av det generelle inntektsoverføringssystemet i tilstrekkelig grad .	Dasa lassin leat máŋga suohkana viidát areála dáfus ja doppe lea bieđgguid ássan mii erenoamážit divruda dán doaimma - ja dát lea dilli man oppalaš sisaboahtodoarjjavuogádat ii nagot doarvái bures gokčat .
Sametinget forventer at sentrale myndigheter nå ser sitt ansvar og sørger for at likestillingen av samisk og norsk språk og kultur , ikke skal belaste kommunenes anstrengte økonomi ytterligere og at staten tilfører disse kommunene overføringen som dekker utgiftene med tospråklighet fullt ut .	Sámediggi vuordá ahte guovddáš eiseválddit dál váldet ovddasvástádusa ja fuolahit ahte sámi ja dáru giela ja kultuvrra ovttadássásašvuohta ii noađut suohkaniid gáržžes ekonomiijadili , ja ahte stáhta buhtada dáid gielddaide ollásit daid goluid mat bohtet guovttegielalašvuođa geažil .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Forslag 1 , pkt. 2 og 3 , ble oversendt Sametingsrådet	Eavttuhus 1 , čuoggat 2 ja 3 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 ovttajienalaččat mearriduvvon .
Forslag 1 , pkt. 1 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 čuo. 1 , ovttajienalaččat mearriduvvon .
Forslag 3 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 , ovttajienalaččat mearriduvvon .
Forslag 4 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 4 , ovttajienalaččat mearriduvvon .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus ovttajienalaččat mearriduvvon , earret mearriduvvon rievdadusat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođ .
2 .	2 .
Egil Olli Geir Tommy Pedersen	Egil Olli Geir Tommy Pedersen
3 .	3 .
Olaf Eliassen Sven-Roald Nystø	Olaf Eliassen Sven-Roald Nystø
4 .	4 .
Kjell-Arne Mathisen Willy Ørnebakk	Kjell-Arne Mathisen Willy Ørnebakk
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Kjell-Arne Mathisen	Kjell-Arne Mathisen
5 .	5 .
Amund Eriksen Sven-Roald Nystø	Amund Eriksen Sven-Roald Nystø
6 .	6 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
7 .	7 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
8 .	8 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
9 .	9 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
10 .	10 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
11 .	11 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
12 .	12 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
13 .	13 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
14 .	14 .
Olaf Eliassen Sven-Roald Nystø	Olaf Eliassen Sven-Roald Nystø
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
15 .	15 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen
Olaf Eliassen ( til forslaget )	Olaf Eliassen ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
1 .	1 .
Fremtidig politikkutforming	Boahtteáiggi politihka hábmen
1.1 Årsmeldingens perspektiver	1.1 Jahkedieđáhusa perspektiivvat
I følge samelovens § 1-3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen .	Sámelága § 1-3 vuođul galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii .
Regjeringen framlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet .	Ráđđehus ovddida stuorradiggediedáhusa Sámedikki doaimma birra juohke jagi Stuorradiggái .
Sametingets årsmelding for 1998 er lagt inn som kapittel 2 i St meld nr 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet for 1998 .	Sámedikki 1998 jahkedieđáhus lea biddjojuvvon nubbin kapihttalin Stuorradiggediedáhusas nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra .
Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv .	Sámedikki dieđáhusrutiinnain lea dasto 4-jagi perspektiiva .
Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv .	Stuorradiggi lea Sámelága mearrádusa oktavuođas maiddái mearridan , ahte oktii juohke stuorradiggeáigodagas ovddiduvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat galget sihkkarastit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
En prinsippmelding skal således inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens samepolitikk i hver stortingsperiode .	Dán prinsihppadieđáhusas galget eiseválddit dasto guorahallat vuđoleabbot ja prinsihpalaččat Ráđđehusa sámepolitihka juohke stuorradiggeáigodagas .
1.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter	1.2 Ovttasbargu Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka
Som et resultat av en forsømmelse fra statens side over lengre tid står det samiske samfunnet overfor en nylig påbegynt utbygging av tilbudet innen sentrale samfunnsområder .	Dan geažil go stáhta guhkit áiggi lea healbadan geatnegasvuođaidis , de lea sámi servodat easkka álggahan guovddáš servodatsurggiid fálaldagaid huksema .
En fortsatt utbygging av det samiske kulturgrunnlaget medfører en ny lovgivningsperiode innen samisk rettighetsarbeid .	Go ain galgá hukset sámi kulturvuođu , de dagaha dat dan ahte sámi vuoigatvuođabarggus šaddá ođđa láhkaaddináigodat .
Behovet for midler og ressurser til utbyggingen av det samiske samfunnet er også meget stort .	Dárbbašuvvojit maiddái ollu ruđat ja resurssat sámi servodaga huksemii .
Derfor bør ikke det samiske samfunnet sammenlignes med det nasjonale i ressursfordelingssammenheng .	Dát mearkkaša dan ahte go sámi servodat lea vuođđuduvvomin , de lea našuvnnalaš servodat nuppástuhttojuvvomin .
Sametinget er et samisk folkevalgt organ som handler på vegne av det samiske folket .	Sámediggi lea sámi álbmotválljen orgána mii bargá sámi álbmoga ovddas .
En av de viktigste rollene for Sametinget er å være medspiller og premissgiver i samfunns-utformingen for å ivareta , styrke og utvikle samisk kultur med næringer og samfunn .	Dan deaŧaleamos bargu lea leat mielde váikkuheamen ja bidjamin eavttuid servodaga hápmemii movt gozihit , nannet ja ovddidit sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodaga .
Sametingets virksomhet er avgjørende for å gi målsettingen i Grunnlovens § 110 a et konkret innhold .	Sámedikki doaibma lea áibbas guovddážis go vuođđolága § 110a mihttomearrái galgá biddjot konkrehta sisdoallu .
Det må derfor være et nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter .	Danne ferte ge leat lávga ja geatnegahtti ovttasbargu Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka .
Sametinget har over flere år savnet en reell tilbakemelding fra sentrale myndigheter på grunnleggende problemstillinger som tinget reiser .	Sámediggi lea ollu jagiid váillahan vástádusa guovddáš eiseválddiid beales daid gažaldagaide maid diggi ovddida .
Det er derfor gledelig at Regjeringen i St meld nr 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet 1998 har tatt sikte på å gi en tilbakemelding på de sakene Sametinget har omtalt i sin årsmelding .	Danne illudahttá go Ráđđehusa áigumuššan Stuorradiggedieđáhusas nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra , lea leamaš buktit signálaid daid áššiide maid Sámediggi lea válddahallan jahkedieđáhusastis .
Sametinget mener dette er et positivt tiltak og ønsker at man i fremtiden fortsetter med denne praksisen .	Sámediggi oaivvilda ahte dát lea buorre doaibmabidju ja sávvá ahte dat geavahus jotkojuvvo boahtteáiggis .
Sametinget mener videre at det er viktig at det utvikles en helhetlig politikk ved at samordningen mellom departementene styrkes , samtidig som fagdepartementene blir tillagt ansvar for å ta initiativ og videreføre samiske saker på sine politikkområder .	Dasto oaivvilda Sámediggi ahte lea deaŧalaš ovddidit ollislaš politihka nu ahte oktavuohta departemeanttaid gaskka nanosmahttojuvvo , dan seammás go fágadepartemeanttaide biddjo ovddasvástádus čuoččaldahttit ja bargat viidáseappot sámi áššiiguin iežaset politihkkasurggiin .
Rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker som ble etablert i 1998 , er viktig i arbeidet med å styrke samarbeidet mellom Sametinget og Regjeringen .	Rutiinnat ja prosedyrat mat ásahuvvojedje 1998:s sámi bušeahttaáššiid meannudeapmái leat deatŧalaččat Sámedikki ja Ráđđehusa gaskasaš ovttasbarggu nanosmahttimis .
I forbindelse med stats-budsjettet for 1999 la regjeringen om rutinene for sitt budsjettarbeid med samiske spørsmål .	Stáhtabušeahta 1999 oktavuođas rievdadii Ráđđehus iežas bušeahttabarggu rutiinnaid sámi áššiid ektui .
For år 2000 bevilger Regjeringen også midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler .	Jagis 2000 juolluda Ráđđehus ruđaid Sámedikki rámmii maiddái fágadepartemeanttaid bušeahttakapihttaliid bokte .
Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartement , samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget .	Dát lea mielde oččodeamen ovttaskas fágadepartemeanttaid dovdat ovddasvástádusaset dan seammás go rámmajuolludus addojuvvo Sámediggái .
Rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker bør videreutvikles i tråd med Sametingets tidligere krav om en egen forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámi bušeahttaáššiid meannudanrutiinnaid ja prosedyraid galggašii ovdánahttit nugo Sámediggi ovdal lea gáibidan , oažžut sierra šiehtadanmálle sámi áššiid bargui .
Arbeidet med budsjett kan lett inngå som en del av et forhandlingsopplegg der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov og ansvarsfordeling .	Bušeahttabarggu sáhttá álkidit heivehit šiehtadallamiid oassin man oktavuođas duohta šiehtadallamiid bokte iktit ruhtadárbbuid ja juogadit ovddasvástádusa .
Sametinget registrerer at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 har utarbeidet et eget hefte som omtaler bevilgninger til samiske formål , og at KRD tar sikte på å lage et slikt budsjetthefte for alle fremtidige budsjett .	Sámediggi registrere ahte Ráđđehus 1999 stáhtabušeahta oktavuođas lea ráhkadan sierra gihppaga mas válddahallá juolludusaid sámi ulbmiliidda , ja ahte Gielda- ja guovlodepartemeanta áigu ráhkadit dákkár bušeahttagihppaga buot bušeahtaid várás boahtteáiggis .
1.3 Fremtidige utfordringer	1.3 Boahtteáiggi hástalusat
Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning . Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk .	Sámit lea eamiálbmot ja minoritehta riikka álbmoga ektui muđui , ja danne lea ge deaŧalaš atnit muittus ahte Norgga guovddáš stáhtaeiseválddiid ja sámiid gaskasaš oktavuođas lea eambbo sáhka go dušše oktavuođa birra stáhta ja eamiálbmoga gaskka , mas ferte láhčit dakkár eamiálbmotpolitihka mas iešguđetlágan surggiid oasit leat mielde , ja ahte doaibmabijuid sámiid guovdu ferte láhčit sámiid iežaset dárbbuid ja historjjálaš duogáža vuođul .
Samepolitikk dreier seg om en helhetlig politikkutforming , og kan derfor ikke utformes innenfor et definert område eller en sektor .	Sámepolitihka oktavuođas lea sáhka ollislaš politihka hábmemis , ja danne dan ii sáhte hábmet meroštallojuvvon suorggi dahje sektuvrra siste .
For Sametingets virksomhet vil rettighetspolitikk , velferdspolitikk , sosialpolitikk , næringspolitikk , utdanningspolitikk og det som berører barn og unge , være noen av de viktige saksområdene i utformingen av en fremtidig politikk for det samiske samfunn , men også miljø- og kvinneperspektivet må stå sentralt .	Sámedikki doibmii leat vuoigatvuođa politihkka , čálgopolithkka , sosiálapolitihkka , ealáhuspolitihkka , oahpahuspolitihkka ja dat mii guoská mánáide ja nuoraide muhtun oassi dain deaŧaleamos áššesurggiin go politihkka boahtteáiggi várás hábmejuvvo sámi servodaga ektui , muhto maiddái biras- ja nissonperspektiiva ferte leat guovddážis das .
Sametinget viser til at informasjonsarbeidet om Sametinget og samiske forhold generelt er et forsømt område .	Sámediggi čujuha ahte diehtojuohkinbargu Sámedikki ja sámi dilálašvuođaid birra oppalaččat lea leamaš váilevaš .
Ansvaret for informasjonsvirksomheten tilligger både Sametinget og sentrale myndigheter .	Diehtojuohkindoaibma lea sihke Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid ovddasvástádus .
Derfor bør disse i fellesskap utforme en strategi som ivaretar det økte behovet i samfunnet for informasjon om samiske forhold .	Danne berrejit Sámediggi ja guovddáš eiseválddit ovttasráđiid hábmet strategiija mainna gozihit servodagas lassánan diehtojuohkindárbbu sámi dilálašvuođaid birra .
Samerettsutvalget ble i sin tid opprettet for å rette opp skjevheter i norsk lovverk og forvaltning i forhold til samiske rettigheter .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui áiggistis dan dihtii ahte njulget daid bonjuvuođaid mat norgalaš lágain ja hálddašeamis leat sámi vuoigatvuođaid ektui .
Utvalget la i 1997 frem sin delutredning om forvaltning av grunnen i Finnmark .	Lávdegoddi ovddidii iežas oassečielggadusa 1997:s Finnmárkku eatnamiid hálddašeami hárrái .
Delutredningen er hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens grunnlag .	Dát oassečielggadus lea dán rádjái stuorámus ášši mii njuolga váikkuha sámi kultuvrra vuođu .
Fremleggelsen av innstillingen har medført en debatt om samiske rettigheter og om Sametingets rolle i fremtidig ressursforvaltning og arealplanlegging .	Dán árvalusa ovddideapmi lea bohciidahttán hirbmat deaŧalaš digaštallama sámiid vuoigatvuođaid birra ja dan birra makkár sadji Sámedikkis galggašii leat boahtteáiggi resrursahálddašeamis ja areálaplánemis .
Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolksrettigheter med grunnlag i vedkommende folks retts-systemer og rettsoppfatninger .	Álbmotrievtti prinsihpat eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra leat čielgasat , ja eahpitkeahttá lea nu ahte stáhtat fertejit dohkkehit ja nannet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid guoskevaš álbmoga riektivuogádagaid ja riekteáddejumiid vuođul .
Samenes rettigheter til egne landområder , vann og natur-ressurser må respekteres og anerkjennes , og grunnleggende spørsmål vedrørende samenes rettigheter og livsvilkår i fremtiden må avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Sámiid vuoigatvuođaid sin guovlluide , čáziide ja luondduresurssaide ferte doahttalit ja dohkkehit , ja vuođđogažaldagaid mat gusket sámiid vuoigatvuođaide ja eallineavttuide ferte boahtteáiggis mearridit Sámedikki ja stáhta gaskasaš guorahallamiid ja šiehtadallamiid bokte .
En sentral oppgave vil være å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig , særlig på feltene kultur , næring og rettigheter .	Guovddážin dás lea šiehtadallangeatnegasvuohta sámiid ja norgalaš eiseválddiid gaskka dain áššiin main sámiid árvvoštallama mielde lea dárbu , erenoamážit kultuvrra , ealáhusaid ja vuoigatvuođaid oktavuođas .
Denne plikten bør omfatte mer enn en ren konsultasjon , og må medføre gjensidige forpliktelser . Forhandlingsplikten må reguleres i det norske lovverket .	Dat ii galggaše leat dušše ráđđádallangeatnegasvuohta , muhto dat ferte geatnegahttit goappašiid beliid ja dan ferte reguleret Norgga lágain .
Fremtidige forvaltningsordninger må gi Sametinget myndighet til å bestemme over og forvalte bruken av naturressurser i de samiske bosettingsområdene .	Boahtteáiggi hálddašanortnegiid bokte ferte Sámediggi oažžut válddi mearridit ja hálddašit luondduresurssaid geavaheami sámi ássanguovlluin .
Samiske områder har et potensiale med hensyn til økonomiske virksomheter basert på fornybare og ikke-fornybare ressurser .	Sámi guovlluin lea vejolašvuohta álggahit gánnáhahtti doaimmaid mat vuođđuduvvojit ođasmuvvi ja ođasmuvakeahtes resurssaide .
Antatt rike mineralressurser har også blitt gjenstand for økende oppmerksomhet .	Rikkis minerálariggodagaide lea maiddái lassánan beroštupmi .
Sametinget vil presisere at tingets holdning har vært at man ikke samtykker i å gi letetillatelse så lenge rettighetsspørsmålet ikke er avklart .	Sámediggi áigu deattuhit ahte dikki oaidnu lea leamaš ahte ii miehtat addit ohcanlobi nu guhká go vuoigatvuođagažaldagat eai leat čilgejuvvon .
Det er etter Sametingets syn ikke forsvarlig å gi letetillatelse så lenge det samiske folk ikke har oppnådd tilstrekkelig kontroll over og innflytelse i forvaltningen av de mineralske ressurser .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš addit minerálaohcanlobi nu guhká sámi álbmot ii dohkálaččat beasa bearráigeahččat minerálaresurssaid ja hálddašit daid .
Når det samiske folk i tråd med folkerettslige forpliktelser er sikret en nødvendig innflytelse med hensyn til naturressursene i samiske områder og den samiske eiendomsretten er anerkjent , vil Sametinget på bredt grunnlag vurdere på hvilken måte utforskningen av mineraler i samiske områder skal foregå .	Go sámi álbmogii álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide dávistettiin lea sihkkaraston dohkálaš váikkuhanfápmu sámi guovlluid luondduriggodagaide ja sámi eaiggáduššanvuoigatvuohta lea dohkkehuvvon , de áigu Sámediggi viidát árvvoštallat mo minerálat sámi guovlluin galget dutkojuvvot .
I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene i samiske bosettingsområder kan og bør forvaltes .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi dáhttu mearridit galget go , ja jos galget , de mo minerálaresurssaiguin boahtteáiggis galggašii ávkašuvvat .
Sametingets holdning med hensyn til retten til land og vann i samiske områder har vært at områdets ressurser , både over og under jordoverflaten , tilhører det samiske folket .	Dás leat čielga čanastagat dasa movt resurssaid sámi ássanguovlluin sáhttá ja berre hálddašit .
Bakgrunnen for dette standpunktet er et ønske om at verdiene av en eventuell produksjon i større grad bør komme det samiske samfunnet til gode , og et ønske om å kunne forhindre eller i hvert fall begrense skadevirkningene av en virksomhet som kan virke forstyrrende på samisk kultur og tradisjonell næringsvirksomhet .	Sámedikki oaidnu sámi guovlluid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid ektui lea leamaš ahte guovllu riggodagat sihke eatnama alde ja vuolde gullet sámi álbmogii . Duogážin dán oidnui lea dat sávaldat ahte sámi servodat galggašii oažžut stuorát ávkki das mii buvttaduvvo , ja dáhttu hehttet dahje juobe juo ráddjet ge vahágiid dakkár doaimmaid oktavuođas mat sáhttet hehttet sámi kultuvrra ja árbevirolašealáhusdoaimmaid .
Sametinget har som et uttalt mål å forvalte ressursene i de samiske bosettings- og bruksområdene .	Sámediggi lea cealkán ahte dikki mihttomearrin lea hálddašit sámi ássan- ja geavahanguovlluid resurssaid .
Hvordan naturen og miljøet forvaltes , er av avgjørende betydning for muligheten til kulturell kontinuitet og utvikling .	Das movt luondu ja biras hálddašuvvo lea guovddáš mearkkašupmi kultuvrralaš oktilašvuođa ja ovdáneami vejolašvuhtii .
Tradisjonelle samiske næringsformer som reindrift , jordbruk og næringskombinasjoner innebærer en ekstensiv bruk av store arealer .	Árbevirolaš sámi ealáhusvuogit nugo boazodoallu , eanadoallu ja lotnolasealáhusat dárbbašit garrasit geavahit stuorra areálaid .
Sametinget legger vekt på at samiske næringer , kultur og samfunnsforhold skal vurderes i alle saker der det er snakk om inngrep i samiske områder .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte sámi ealáhusat , kultuvra ja servodatdilit árvvoštallojuvvojit buot áššiin main lea sáhka lihkahallamiid birra sámi guovlluin .
I verne- og utbyggingssaker er det viktig at det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser eventuelle utbyggingstiltak vil medføre for det samiske samfunnet som helhet .	Gáhtten- ja huksenáššiin lea deaŧalaš ahte árvvoštallamis deattuhuvvo mo vejolaš huksendoaibmabijut sáhttet čuohcat sámi servodahkii ollislaččat .
Skadevirkningene av hvert enkelt inngrep i reindriftsområder vokser proporsjonalt med inngrepenes antall og fordi tilpasningsmulighetene for reindriftsnæringen i dag er svært begrenset .	Vahágat sturrot ovttaskas lihkahallamiid logu mielde juste danne go boazoealáhusas otne leat hui unnán heivehallanvejolašvuođat . Boazodoallu lea nana sámi kulturguoddi .
Reindriften er også den enkeltnæringen som har størst arealbehov .	Boazodoallu lea maiddái dat ealáhus mii dárbbaša stuorámus areálaid .
Det er derfor nødvendig å sikre arealer til reindriftens formål da nettopp arealer er en forutsetting for fremtidig næringsdrift .	Danne lea dárbu sihkkarastit areálaid boazodoalu várás , danne go aiddo areálat leat eaktun boahtteáiggi boazodollui .
Det er også behov for å lovfeste beiteretten på en klarere måte enn hva tilfellet er i dag .	Lea maiddái dárbu čielgaseappot go dál dahkkojuvvo lágaid bokte mearridit guohtunvuoigatvuođaid .
Sametinget mener derfor at man bør stadfeste reindriftens rettsgrunnlag gjennom lovfesting med basis i bruk fra gammel tid .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte berre lágaid bokte mearridit boazodoalu riektevuođu dološáiggi rájes geavaheami vuođul .
Det er helt avgjørende for reindriftsnæringens fremtid at den har et sterkt rettslig vern mot at reindriftens arealer blir omdisponert til andre formål .	Boazodoalu boahtteáiggi sihkkarastimii lea áibbas deaŧalaš ahte das lea nana riektegáhtten amas boazodoalu eatnamiid sáhttit bidjat eará ulbmiliidda .
Aktivt bruk og høsting av utmarksressurser som vilt , fisk og bær står sentralt i den samiske kulturutøvelsen .	Árjjalaččat geavahit ja ávkašuvvan meahcceriggodagaiguin nugo meahccefuođđuiguin , guliiguin ja murjjiiguin , lea deaŧalaš sámi kultuvrii .
Dagens regelverk og praktiseringen av regelverket må tilpasses lokalbefolkningens behov i forbindelse med utmarksutøvelse .	Dálá meahcástallannjuolggadusaid ja daid geavaheami ferte heivehit báikegotteolbmuid dárbbuide meahcástallama oktavuođas .
Sametinget ser behov for å lovfeste denne retten .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu nannet dán vuoigatvuođa lágaid bokte .
Tillatelse til spredt hyttebygging gjennom praktiseringen av dispensasjon etter plan- og bygningsloven må begrenses .	Ferte gáržžidit addimis lobi hukset barttaid bieđgguid spiehkastettiin dispenšuvnnain plána- ja huksenlágas .
Dette må likevel ikke være til hinder for at gamme- og hyttebygging til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og til vedlikehold av områdetilhørighet vurderes prinsipielt annerledes enn bygging til vanlig fritidsformål .	Dát ii dattetge berre hehttet ahte árvvoštallá prinsihpalaččat eará láhkái goahte- ja bartahuksema árbevirolaš meahcceealáhusa geavaheapmái ja guvluigullevašvuođa dikšumii go huksema dábálaš astoáigge várás .
Sametinget er av den mening at samiske fiskere har rett etter gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av fiskeressurser i de samiske områdene .	Sámediggi oaivvilda ahte sámi guolásteddjiin lea vuoigatvuohta boares vieru ja álbmotrievtti mielde rievttálaš oassái sámi guovlluid guolleresurssain .
Sametinget mener derfor det er viktig med en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av kyst- og fjordressursene , der de lokale næringsutøverne får en mye større og friere tilgang til kyst- og fjordressursene .	Sámediggi oaivvilda danne ahte lea deaŧalaš ávkašuvvat riddo- ja vuotnariggodagaiguin guhkes áigge ja ceavzilis geavaheami vuođul , mas báikkálaš ealáhusbargit ožžot stuorát ja friijaseabbo vejolašvuođa riddo- ja vuotnariggodagaide .
Samisk laksefiske har stor betydning for det samiske samfunnet , og er viktig for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Sámi luossabivdu lea deaŧalaš sámi servodahkii , ja dat lea deaŧalaš vai sámi kultuvra seailuduvvo ja ovdánahttojuvvo .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innen sjølaksefiske .	Sámediggi ii leat mielas dasa mo otná hálddašeapmi osiid mielde čađaha reguleremiid mearraluossabivddus .
Disse reguleringsmekanismene innen laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige fiskerettigheter er fjernet .	Dát rádjemekanismmat luossabivddus leat guhkit áiggi juo garrasit čuohcan sámi beroštumiide ja dagahan ahte deaŧalaš guolástanvuoigatvuođat leat javkaduvvon .
Som en naturlig del i det samiske rettighetsarbeidet vil også språk , utdanning og kultur i likhet med næringsspørsmål være helt vesentlige arbeidsområder for Sametinget .	Lunddolaš oassin sámi vuoigatvuođabargguin leat maiddái giella , oahpahus ja kultuvra dássálaga ealáhusáššiiguin áibbas deatŧalaččat Sámediggái .
Sametinget ser for seg mange store utfordringer i forhold til opplæring i og på samisk og om samisk kultur og samfunnsliv .	Sámedikkis leat ollu stuorra hástalusat sámegielas ja sámegillii ja sámi kultuvrra ja servodatdiliid oahpahusa ektui .
Myndighet for Sametinget i spørsmål som angår samisk opplæring , kan synes som et paradoks så lenge grunnleggende rettigheter ikke er på plass , nemlig retten til opplæring på samisk og retten til undervisning etter samisk læreplan .	Sámediggái váldi sámi oahpahusáššiin orru dego bilkun dahje paradoksan go vuođđovuoigatvuođat eai leat sajis - namalassii vuoigatvuohta sámegiel oahpahussii ja vuoigatvuohta oahpahussii sámi oahppoplána mielde .
Kvalifiserte lærere er en forutsetning for undervisning i og på samisk .	Oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta leat eaktun sámegiela ja sámegillii oahpaheapmái .
For å kunne tilby undervisning på samisk ved flere og flere skoler , må man imidlertid utdanne langt flere samiske lærere enn man gjør i dag .	Jos galgá sáhttit fállat oahpahusa sámegillii dađistaga eanet skuvllain , de lea dárbu ollu eanet sámi oahpaheddjiide go dál leat .
En videreutvikling av det desentraliserte lærerutdanningstilbudet som allerede finnes i dag , vil kunne bidra til dette .	Lávdaoahppofálaldaga ovddidemiin mii juo gávdno dál sáhtášii oažžut eambbo sápmelaččaid oahppat oahpaheaddjin .
For å klare å utdanne samiske lærere til hele landet , må man rekruttere studenter fra hele landet .	Jos galgá nagodit oažžut sámegiel oahpaheddjiid juohke sadjái riikkas , de ferte maiddái rekrutteret studeanttaid olles riikkas .
Sametinget ser store utfordringer i opplæringen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi oaidná stuorra hástalusaid oahpahusas olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Det er stor mangel på kvalifiserte lærere .	Váilot ollu oahpaheaddjit geain livččii gelbbolašvuohta .
Den individuelle retten til opplæring i samisk betinger strategier både for utdanning av lærere og for organisering av opplæringstilbud inntil lærermangelen er dekket .	Dát individuálalaš vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas eaktuda strategiijaid sihke oahpaheddjiid oahpu ja oahpahusfálaldagaid organiserema ektui dassážii go leat doarvái oahpaheaddjit .
For Sametinget som folkevalgt organ er det avgjørende at tinget får en mer selvstendig status .	Sámediggái álbmotválljen orgánan lea guovddáš áššin ahte diggi oažžu iešheanaleabbo saji .
Sametingets konstitusjonelle rolle må på denne måten avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og statsmaktene .	Dainna lágiin ferte Sámedikki konstitušuvnnalaš saji čilget lagabui nu ahte ovttasvástádus Sámedikki ja stáhtaeiseválddiid gaskka čilgejuvvo .
Sametinget som samenes folkevalgte organ må utvikle et likeverdig samarbeid med regjering og storting .	Sámediggi sámiid álbmotválljen orgánan ferte ovddidit ovttaveardásaš ovttasbarggu Ráđđehusain ja Stuorradikkiin .
En slik utvikling av det samiske demokratiet med samhandlingsformer er en naturlig konsekvens av det arbeidet som skjer med samiske rettigheter .	Sámi demokratiija dákkár ovdáneapmi ovttasbargovugiiguin , lea lunddolaš boađus barggus sámi vuoigatvuođaiguin .
Samenes historiske rettigheter , bruk og rettsoppfatninger - og alt som ellers danner grunnlag for gjeldende rett , lovbeskyttelse og forvaltning , må legges til grunn for rettsutviklingen og forvaltningen .	Sámiid historjjálaš vuoigatvuođat , geavaheapmi ja riekteáddejumit - ja buot mii muđui lea vuođđun gustovaš riektái , láhkasuodjaleapmái ja hálddášeapmái , galgá biddjot vuođđun riekteovdáneapmái ja hálddašeapmái .
For å kunne vurdere samenes rettstilling fullt ut på en betryggende måte er det nødvendig at samiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet .	Jos galgá sáhttit ollásit ja oadjebasat árvvoštallat sámiid riektedili , de lea dárbu čielggadit sámi boares vieruid ja riekteáddejumiid .
Sametinget forutsetter derfor at eiendomsrett og bruksrett blir utførlig drøftet gjennom utredning av samiske sedvaner og rettsoppfatninger for hele det samiske bosettingsområde .	Sámediggi vuordá ahte eaiggáduššanvuoigatvuohta ja geavahanvuoigatvuohta digáštallojuvvo vuđolaččat go sámi boares vierut ja riekteáddejumit olles sámi ássanguovllus čielggaduvvojit .
Sametinget mener at de folkerettslige reglene som Norge er bundet av , og som har betydning for samenes rettslige stilling , må anses som norsk rett , samtidig som man må sikre at nasjonale rettsregler gis effektivitet .	Sámediggi oaivvilda ahte álbmotrievttálaš njuolggadusat maidda Norga lea čadnon ja main lea mearkkašupmi sámiid vuoigatvuođadillái , galget adnojuvvot Norgga riektin , ja dasto ferte sihkkarastit beaktilvuođa našuvnnalaš riektenjuolggadusaide .
Sametinget ser i denne forbindelse et behov for at det internrettslige grunnlaget oppdateres i forhold til rettsutvikling innenfor urfolksspørsmål .	Sámediggi oaidná ahte dán oktavuođas lea dárbu ođasmahttit sisrievttálaš vuođđu riekteovdáneami ektui eamiálbmotáššiin .
Det betyr at lov om Sametinget og samenes rettsstilling , sameloven , revideres og oppdateres .	Dát mearkkaša dan ahte sámelága ja sámiid riektedili ferte dárkkistit ja ođasmahttit .
Sameloven er således et steg i en suksessiv lovgivningsprosess , og må endres i takt med den øvrige utviklingen .	Sámeláhka lea okta lávki suksessiivvalaš láhkaaddinproseassas , ja dan ferte rievdadit ovdáneami ektui muđui .
Det samme prinsippet må også gjelde for andre lover som har betydning for samiske rettigheter .	Seamma prinsihppa ferte gustot maiddai eará lágaide main lea mearkkašupmi sámiid vuoigatvuođaide .
Sametinget ser også behovet for at sentrale statlige myndigheter foretar en avklaring på en rekke sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 .	Sámedikki mielas lea maiddái dárbu ahte guovddáš stáhtalaš eiseválddit čilgejit ollu guovddáš beliid mat čuvvot ILO-konvenšuvnna nr 169 ratifiserema Norggas .
Det vises blant annet til uavklarte spørsmål angående landrettigheter og konsultasjons- og rådførings-plikten .	Čujuhuvvo earret eará čilgekeahtes gažaldagaide mat gusket eanavuoigatvuođaide ja šiehtadallan- ja ráđđádallangeatnegasvuhtii .
Sametinget har tidligere pekt på områder hvor den norske stat ikke er på linje med bestemmelsene og intensjonene som ligger til grunn for konvensjonen .	Sámediggi lea ovdal čujuhan gokko Norgga stáhta ii doala dási daid mearrádusaid ja áigumušaid ektui mat leat konvenšuvnna vuođđun .
Ved behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling vil det være naturlig å gi en grundig redegjørelse for hvordan forpliktelsene i konvensjonen skal oppfylles .	Lea lunddolaš ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa meannudeami oktavuođas vuđolaččat čielggaduvvo mo konvenšuvnna geatnegasvuođat galget ollašuhttot .
Dette må igjen nedfelles i sameloven og det øvrige lov- og regelverket .	Dan ferte de bidjat sámeláhkii , ja eará lágaide ja njuolggadusaide .
Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det arbeidet som har betydning for urfolk på den internasjonale arena , særlig overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder .	Sámediggi deattuha dan bargui aktiivvalaččat searvama mas lea mearkkašupmi eamiálbmogiidda riikkaidgaskasaš oktavuođain , erenoamážit orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš riektedásiid .
Sametinget vil igjen påpeke regjeringens ansvar for å følge opp slike spørsmål og for å konsultere Sametinget i spørsmål som gjelder urfolk .	Sámediggi áigu vuot čujuhit makkár ovddasvástádus ráđđehusas lea čuovvulit dán lágan áššiid , ja ráđđádallat Sámedikkiin áššiin mat gusket eamiálbmogiidda .
Sametinget har store forventninger til det arbeidet som er igangsatt i FN med en urfolks-erklæring .	Sámedikkis leat stuorra vuordámušat dan bargui mii lea álggahuvvon ON:s eamiálbmotjulggaštusa ektui .
Sikring , anerkjennelse og videreutvikling av urfolks rettigheter , herunder retten til selvbestemmelse , er sentralt i arbeidet .	Eamiálbmotvuoigatvuođaid sihkkarastin , dohkkeheapmi ja ovddideapmi , maiddái iešmearrideami , lea guovddážis dán barggus .
Sametinget forventer at den norske stat bidrar til å få på plass en urfolkserklæring .	Sámediggi vuordá ahte Norgga stáhta váikkuha eamiálbmotjulggaštusa gárvvisteami .
Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidet med urfolkserklæringen .	Sámediggi áigu ain vuoruhit bajás barggu eamiálbmotjulggaštusain .
Samerettsutvalgets utredning er den største saken hittil med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea dán rádjái stuorámuš ášši mii njuolga váikkuha sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess .	Lea vuostá álbmotrievttálaš prinsihpaid jos Sámediggi dušše galgá leat dábálaš gulaskuddaninstánsa dán proseassas .
Sametinget mener det er nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen umiddelbart etablerer et tett samarbeid for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltning av disse .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu ja riekta ahte Sámediggi ja Ráđđehus dakkaviđe ásahit lávga ovttasbarggu , dainna áigumušain ahte ráhkadit láhkaproposišuvnnaid sámi vuoigatvuođaid ja daid hálddašeami birra .
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , slik at samiske rettigheter utenfor Finnmark også avklares og sikres .	Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu jotkojuvvo , nu ahte sámiid vuoigatvuođat maiddái olggobealde Finnmárkku čielggajuvvojit ja sihkkarastojuvvojit .
Sametinget forventer at tinget vil ha en sentral og aktiv rolle i utformingen av mandatet for de videre utredningene , i sammensetning av utredningsutvalg og i utarbeidelse av lover og forskrifter som berører samiske rettigheter .	Sámediggi vuordá ahte diggi oažžu guovddáš ja aktiivvalaš saji go mandáhta hábmejuvvo viidáset čielggadusaide , ja maiddái čielggaduslávdegotti čoahkkádusa ja lágaid ja láhkaásahusaid ráhkadeami oktavuođas mat gusket sámi vuoigatvuođaide .
Samiske sedvaner og rettsoppfatninger må være en del av mandatet og integreres som en del av utredningen for de samiske områder fra Troms og sørover .	Sámi boares vierut ja riekteáddejumit galget leat mandáhta oassin , ja galget leat čielggadusas oassin sámi guovlluid ektui Tromssas máttásguvlui .
Norsk samepolitikk forplikter først og fremst de sentrale myndigheter .	Norgga sámepolitihkka geatnegahttá vuosttažettiin guovddáš eiseválddiid .
I forhold til kommuner og fylkeskommuner initierer staten lokale samepolitiske tiltak gjennom positive virkemidler , og ikke gjennom lovpålegg eller direktiver .	Stáhta vuolggaha báikkálaš sámepolitihkalaš doaibmabijuid gielddaid ja fylkagielddaid ektui positiivvalaš váikkuhangaskaomiid bokte , ii ge láhkageatnegahttima ja direktiivvaid bokte .
Det arbeides i dag med å integrere det samepolitiske perspektivet i ansvarsområdene til kommuner og fylkeskommuner .	Dál bargojuvvo sámepolitihkalaš perspektiivva ovttastahttimiin dakkár surggiin main gielddain ja fylkagielddain lea ovddasvástádus .
Det vil i fremtiden være nødvendig å prøve ut ordninger for hvordan Sametinget skal delta i arbeidet med og gjennomføringen av fylkesplanleggingen .	Boahtteáiggis lea dárbu geahččalit ortnegiid movt Sámediggi galggašii searvat fylkaplánabargui ja dan ollašuhttimii .
Dette stiller krav til samiske og norske myndigheter om at samepolitiske ansvarsoppgaver for kommuner og fylkeskommuner må defineres klarere .	Dát bidjá gáibádusaid sámi ja norgalaš eiseválddiide , ahte gielddaid ja fylkagielddaid sámepolitihkalaš ovddasvástádusa ferte čielgaseabbot defineret .
Sametinget står overfor flere store oppgaver og utfordringer i årene fremover .	Sámedikkis leat ollu barggut ja hástalusat boahttevaš jagiin .
Stadig økende krav til Sametinget som et rådgivende organ fra både sentrale og regionale myndigheter tilsier at både oppgaver og engasjement er økende . Ddet er derfor fremdeles et sterkt behov for en administrativ styrking for at Sametinget skal kunne fylle de oppgavene og forventningene det er tillagt og de målsettinger det har satt seg .	Sámediggái ráđđeaddi orgánan lassánit dađistaga gáibádusat sihke guovddáš ja guovlulaš eiseválddiid beales , ja dat mearkkaša dan ahte sihke doaimmat ja barggut lassánit , ja danne lea ain dárbu nannet hálddahusa vai Sámediggi sáhttá ollašuhttit daid doaimmaid mat dasa leat biddjon ja daid mihttomeriid maid dat lea alccesis bidjan .
Fra statlig hold kreves det at Sametinget skal delta aktivt innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid , reindrift , næringspolitikk og regionalpolitikk , men ressurssituasjonen ved Sametingets administrasjon tilsier at det ikke er mulig for Sametinget å oppfylle disse kravene og samtidig ivareta de oppgavene tinget allerede har .	Stáhta bealis gáibiduvvo ahte Sámediggi galgá aktiivvalaččat searvat viiddis bargguide nugo riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargu , boazodoallu , ealáhuspolitihkka ja guovllupolitihkka , muhto resursadili geažil Sámedikki hálddahusas ii leat Sámedikkis dattetge vejolašvuohta ollašuhttit dáid gáibádusaid ja dasto gozihit daid bargguid mat dikkis juo leat .
For 2000 vil hovedoppgaven være å videreutvikle og forbedre arbeidet innenfor de arbeidsområdene som allerede er i gang .	Sámediggi lea juo ferten vuoruhit vuollelii deaŧalaš áššiid . Jagis 2000 lea váldodoaibman ovddidit ja buoredit dan barggu mii lea juo jođus ollu surggiin .
Det foreligger en rekke initiativ , og det pågår prosesser som i varierende grad berører spørsmål vedrørende samiske rettigheter .	Ollu initiatiivvat ja proseassat leat jođus mat iešguđet láhkai gusket sámi vuoigatvuođagažaldagaide .
Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidet med samiske rettigheter i tiden fremover , og vil videre i det arbeidet spesielt fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger , og på hvilke konsekvenser disse vil ha , både i forhold til individuelle og kollektive samiske rettigheter og til forvaltning av disse .	Sámediggi áigu ain boahtteáiggis vuoruhit bajás sámi vuoigatvuođaid , ja áigu viidáseappot barggustis erenoamážit čalmmustit sámi boares vieruid ja riekteáddejumiid , ja makkár váikkuhusat dain leat sihke individuálalaš ja kollektiivvalaš sámi vuoigatvuođaide ja daid hálddašeapmái .
Sametinget ser det også som viktig å styrke tingets satsning på barn og unge .	Sámedikki mielas lea maiddái dárbu bidjat eanet searaid dikki áŋgiruššamiidda mánáid ja nuoraid ektui .
Når en kulturpolitikk for barn og unge skal utformes , er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd de siste årene .	Go kulturpolitihkka mánáid ja nuoraid várás hábmejuvvo , de lea deaŧalaš árvvoštallamis vuhtii váldit daid maŋimuš jagiid rievdadusaid .
Alt fra nære omgivelser til massemedier er med på å forme hverdagen til samiske barn og unge .	Buot , lagaš birrasa rájes mediaid rádjai leat mielde hábmemin sámi mánáid ja nuoraid árgabeaivvi .
Sametingets oppgave blir med utgangspunkt i den samiske kulturen og dens tradisjoner å tilrettelegge tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur .	Sámedikki bargun šaddá vuolggasajiin sámi kultuvrras ja dan árbevieruin láhčit doaibmabijuid mat duddjojit gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuođa sámi kultuvrii .
Fra og med 01.01.2000 innlemmes Samisk utdanningsråd ( etter 01.01.2000 Sametingets opplæringsavdeling ) og Samisk spesialbibliotek i sametingssystemet .	01.01.2000 rájes gullaba Sámi oahpahusráđđi , mii dál gohčoduvvo Sámedikki oahpahusossodahkan ja Sámi sierrabibliotehka sámediggevuogádahkii .
Sametinget er svært tilfreds med dette .	Sámediggi lea hirbmat duhtavaš dainna .
Når det gjelder utdanningssektoren , vil den viktigste oppgaven for Sametinget i år 2000 være å forestå en mest mulig vellykket integrering av tidligere Samisk utdanningsråd i sametingssystemet .	Mii guoská oahpahussuorgái , de lea Sámedikki deaŧaleamos bargu jagis 2000 ahte nu bures go vejolaš lihkostuvvat dainna bargguin mii guoská ovddeš Sámi oahpahusráđi sirdimii Sámediggái Sámedikki oahpahusossodahkan .
Det praktiske arbeidet er godt i gang .	Praktihkalaš bargu lea bures jođus .
Dette gjelder også arbeidet med å definere de ulike aktørenes roller og ansvar innenfor utdanningssektoren .	Dás ferte maiddái defineret makkár sadji ja ovddasvástádus iešguđet oasálaččain oahpahussuorggis galgá leat .
Sametinget forutsetter at tinget får avgjørende innflytelse i dette arbeidet .	Sámediggi eaktuda ahte oažžu guovddáš váikkuhanfámu dán barggus .
Sametinget vil innen utgangen av 2000 etablere samisk spesialbibliotek som en integrert enhet med utvidede funksjoner i det nye sametingsbygget .	Sámediggi áigu jagi 2000 loahpageahčen ásahit sámi sierrabibliotehka ovttastahtton oassin , ja man doaimmat viiddiduvvojit ođđa sámediggevisttis .
Det forutsettes at dette videreutvikles gjennom etablering av avdelinger i sør- og lulesamisk område og andre områder slik Sametinget har vedtatt .	Eaktuduvvo ahte dát ovddiduvvo dainna lágiin ahte mátta- ja julevsámi guovlluide ja eará guovlluide ásahuvvojit ossodagat nugo Sámediggi lea mearridan .
2 .	2 .
Det politiske arbeidet i Sametinget i 1999	Sámedikki politihkalaš bargu 1999:s
I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget har arbeidet med i løpet av 1999 .	Dán kapihttalis čalmmustit guovddáš áššesurggiid maiguin Sámediggi lea bargan 1999:s .
Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum .	Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku lea dahkan daid mearrádusaid maidda dán jahkedieđáhusas čujuhuvvo .
Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller .	Uhccitlogu evttohusat oidnojit Sámedikki čoahkkingirjjiin .
I saker som er behandlet i Sametingets plenum vises det til det enkelte saksnummer .	Áššiin maid Sámedikki dievasčoahkkin lea meannudan , čujuhuvvo ovttaskas áššenummirii .
2.1 Rettigheter	2.1 Vuoigatvuođat
2.1.1 Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for	2.1.1 Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus NOU 1997:4 Sámi kultuvra luondduvuođus
Sametinget har i sak 32/99 behandlet Samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi lea áššis 32/99 meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa .
Samerettsutvalgets utredning vil være den hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea dán rádjái dat stuorámus ášši mii njuolga váikkuha sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Sametinget vil vise til at Samerettsutvalgets innstilling besto av 3 sentrale forslag :	Sámediggi áigu čujuhit ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusas leat golbma guovddáš evttohusa :
Rett til og forvaltning av grunn i Finnmark	Finnmárkku eana- ja čáhcevuoigatvuođat
Sametingets utgangspunkt for etablering av forvaltningsordninger er at det kan konstateres samisk eiendoms- , bruks- og besittelsesrettigheter til store deler av arealene i Finnmark .	Sámedikki vuolggasadji hálddašanortnegiid ásaheapmái lea dat ahte sáhttá konstateret ahte sámiin lea eaiggáduššan- , geavahan- ja háldovuoigatvuohta stuorra osiide Finnmárkkus .
Det kan derfor ikke etableres rettferdige og akseptable forvaltningsordninger uten at samiske organer gis innflytelse og kontroll .	Danne ii sáhte ásahit rievttalaš ja dohkálaš hálddašanortnegiid attekeahttá sámi orgánaide váikkuhanfámu ja bearráigeahččama .
Sametinget går på denne bakgrunnen inn for opprettelsen av Finnmark grunnforvaltning .	Dan vuođul doarju Sámediggi Finnmárkku eanahálddašeami ásaheami .
I tillegg mener Sametinget at et særskilt samisk forvaltningsorgan - Samisk grunnforvaltning - skal opprettes for en del av grunnen i Finnmark .	Dasa lassin oaivvilda Sámediggi ahte galgá ásahuvvot sierra sámi hálddášanorgána - Sámi eanahálddašeapmi - muhtun osiide Finnmárkkus .
Forvaltning av fornybare ressurser	Ođasmuvvui resurssaid hálddašeapmi
Sametinget viser til at hensynet til samisk kultur skal være det sentrale elementet i forvaltningen av de fornybare ressursene i Finnmark .	Sámediggi čujuha ahte sámi kultuvrra vuhtii váldin galgá leat guovddáš oassi ođasmuvvi resurssaid hálddašeamis Finnmárkkus .
Det er derfor viktig at lokale organ får mer innflytelse enn hva tilfellet er i dag og den forvaltningsmyndigheten som utøves må ta hensyn til eksisterende samiske sedvanemessige bruksrettigheter og faktisk bruk .	Danne lea deaŧalaš ahte báikkálaš orgánat ožžot eanet váikkuhanfámu go mii dain dál lea ja hálddašaneiseváldi ferte vuhtii váldit sámi dološ geavahanvuoigatvuođaid ja duohta geavaheami .
Samene må også være representert i forvaltningsorganene på den måten at vi som et folk sikres slik innflytelse som folkeretten krever .	Sámit galget maiddái oažžut ovddastusa hálddašanorgánain dainna lágiin ahte sámiide álbmogin sihkkarastojuvvo dakkár váikkuhanfápmu maid álbmotriekti gáibida .
Nektingsrett ved naturinngrep	Gieldinvuoigatvuohta luonddulihkahallamiid oktavuođas
Sametinget viser til at forslaget om å gi Sametinget nektningsrett i forhold til naturinngrep for 6 år , er et viktig skritt i riktig retning .	Sámediggi čujuha ahte evttohuvvon gieldinvuoigatvuođa addin Sámediggái luonddulihkahallamiid oktavuođas guđa jahkái , lea deaŧalaš lávki rivttes guvlui .
Forslaget er imidlertid langt fra tilfredsstillende , da det ikke gir samene garantier mot endringer på grunn av skiftende politiske strømninger på rikspolitisk plan .	Evttohus ii gal eisege leat dohkálaš , go sámiide ii addojuvvo makkárge dáhkádus molsašuddi politihkalaš rávnnjiid vejolaš rievdademiid ektui riikapolitihkalaš dásis .
Siden Stortinget ifølge forslaget fra Samerettsutvalget skal kunne sette til side Sametingets nektningsvedtak , kan ordningen med slik nektningsrett for mange fortone seg som illusorisk .	Go Stuorradiggi Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa mielde galgá sáhttit garvit Sámedikki gieldinmearrádusa , de sáhttá gieldinvuoigatvuohta ollugiid mielas orrut árvvuheapmi .
Ordningen må likevel kunne innføres for å vinne erfaringer .	Ortnega ferte dattetge sáhttit váldit atnui oažžun dihte vásihusaid .
Sametinget forutsetter derfor at det inngås en nærmere avtale mellom samene og staten som gir nødvendig sikkerhet mot skadelige naturinngrep i samiske områder .	Danne eaktuda ge Sámediggi ahte dahkkojuvvo lagat šiehtadus sámiid ja stáhta gaskka man bokte oažžut dárbbašlaš sihkkarvuođa vaháguhtti luonddulihkahallamiid vuostá sámi guovlluin .
Siden Samerettsutvalget selv ikke har undersøkt den samiske bruken tilstrekkelig grundig , foreslår Sametinget at det oppnevnes en egen kommisjon som skal fastsette omfanget av samenes eiendoms- og besittelsesrett .	Go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ieš ii leat iskan sámi geavahusa doarvái vuđolaččat , de evttoha Sámediggi ahte nammaduvvošii sierra kommišuvdna mii galgá mearridit sámi eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuođaid viidodaga .
Denne kommisjonen skal oppnevnes av Regjeringen og Sametinget i fellesskap .	Dán kommišuvnna galgá Ráđđehus ja Sámediggi ovttasráđiid nammadit .
Kommisjonen skal identifisere de samiske eier- , besittelses- og bruksområdene i henhold til ILO-konvensjone artikkel 14 og 15 .	Komišuvdna galgá identifiseret sámi eaiggáduššan- , háldo- ja geavahusguovlluid ILO-konvenšuvnna 14. ja 15. artihkkaliid ektui .
Sametinget har i sitt vedtak vist til at folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar , og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolks rettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettigheter .	Sámediggi lea mearrádusastis čujuhan ahte álbmotrievtti prinsihpat eamiálbmotvuoigatvuođaid birra leat čielgasat , ja eahpitkeahttá gáibidit ahte stáhtat fertejit dohkkehit ja nannet eamiálbmotvuoigatvuođaid , maid vuođđun leat guoskevaš álbmogiid riektevuogádagat ja vuoigatvuođat .
For samer i Norge må grunnleggende spørsmål vedrørende samenes rettigheter og livsvilkår i fremtiden , avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Sámiid ektui Norggas ferte vuođđogažaldagaid mat gusket sámiid vuoigatvuođaide ja eallineavttuide boahtteáiggis , mearridit Sámedikki ja stáhta gaskasaš ságastallamiid ja šiehtadallamiid bokte .
Grunnlaget for slike forhandlinger må være at samenes rettigheter til sine landområder , vann og naturressurser respekteres og anerkjennes .	Vuođđun dáid šiehtadallamiidda ferte leat dat ahte sámiid vuoigatvuođat sin iežaset eatnamiidda , čáziide ja luondduresurssaide doahttaluvvojit ja dohkkehuvvojit .
Sametinget ser det som en grunnleggende menneskerett at vi selv på våre premisser skal være med i en ansvarlig rolle i forvaltningen av det samiske samfunnet .	Sámediggi oaidná vuođđo olmmošvuoigatvuohtan dan ahte mii ieža iežamet eavttuid vuođul leat mielde ovddasvástideaddji sajis hálddašeamen sámi servodaga .
Sametinget finner det derfor nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen etablerer et tett samarbeid , basert på likeverd og gjensidig respekt , for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltningen av disse .	Sámedikki mielas lea danne dárbu ja riekta ahte Sámediggi ja Ráđđehus ásaheaba lávga ovttasbarggu , vuođđuduvvon ovttaveardásašvuhtii ja goabbat guoimmi gudnejahttimii , ja ráhkadeaba láhkaproposišuvnnaid sámi vuoigatvuođaid ja daid hálddašeami birra .
Også under Stortingets behandling av saken forutsettes det at Sametinget får en sentral posisjon .	Eaktuduvvo maiddái ahte dalle go Stuorradiggi meannuda dán ášši ahte Sámediggi oažžu guovddáš saji .
Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess .	Ii soabašii álbmotrievttálaš prinsihpaide jos Sámediggi dušše galggašii leat dábálaš gulaskuddanásahus dán proseassas .
2.1.2 Samerettsutvalgets arbeid i Troms , Nordland og Sørsamisk område	2.1.2 Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu Tromssas , Norlánddas ja lullisámi guovllus
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , slik at rettigheter til samer utenfor Finnmark også kan avklares og sikres .	Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu galgá jotkojuvvot nu ahte sámiid vuoigatvuođaid maiddái olggobealde Finnmárkku sáhttá čilget ja sihkkarastit .
I denne forbindelse vil Sametinget særlig fremheve viktigheten av å trygge sørsamenes hovednæringsgrunnlag - reindriften .	Dán oktavuođas deattuha Sámediggi ahte lea erenoamáš deaŧalaš sihkkarastit máttasápmelaččaid váldoealáhusa - boazodoalu .
Situasjonen er i dag uholdbar for flere grupper samer i det sørsamiske området , som kontinuerlig må forsvare sine rettigheter i domstolene .	Máttasámi guovllus lea ollu sámiin lossa dilli , go sii oktilaččat fertejit bealuštit iežaset vuoigatvuođaid duopmostuoluin .
2.1.3 Ot. prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av drift av mineralressurser	2.1.3 Od. prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Minerálaresurssaid ohcanlobi lága birra
Sametinget behandlet forslag til ny minerallov i sak 26/99 .	Sámediggi meannudii ođđa minerálaláhkaárvalusa áššis 26/99 .
Sametinget vil vise til at norsk lovgivning i hele dette århundret har vært sterkt opptatt av å sikre samfunnsmessig kontroll med utnyttingen av våre viktigste naturressurser .	Sámediggi čujuha ahte norgalaš láhkaaddimis dán čuohtejagis lea leamaš garra beroštupmi sihkkarastit servodatlaš bearráigeahču min deaŧaleamos luondduresurssaid ávkkástallamii .
Bl.a. er vassdragsreguleringsloven og lovgivningen om oljeleting og utvinning på norsk sokkel basert på det prinsippet at enhver utnyttelse av ressurser er avhengig av konsesjon .	Earret eará lea čázádatregulerenláhka ja lágat oljoohcama ja roggama birra norgalaš sokkelis vuođđuduvvon dan prinsihppii ahte buot resursaávkkástallamiidda adno konsešuvdna .
Det er derfor påfallende at Regjeringen foreslår en liberal adgang til leting , undersøkelse og drift av mineralske ressurser , uten en samfunnsmessig kontroll ved etablering av slik virksomhet .	Danne lea ge hui imaš go Ráđđehus evttoha ná liberála lohpegieđahallama minerálaresurssaid ohcamiid , iskamiid ja roggamiid oktavuođas almmá servodatlaš bearráigeahču haga dákkár doaimmaid ásaheami oktavuođas .
Fra Regjeringens side har det ikke vært vektlagt å få en lov med mer balanserte bestemmelser der samfunnsmessig styring utgjør hovedinnholdet i forslag til ny minerallov .	Ráđđehus ii leat deattuhan oažžut dakkár lága mas livčče eanet dássedettolaš mearrádusat nu ahte váldosisdoallu ođđa minerálaláhkaevttohusas livččii lean servodatlaš stivren .
I et vedlegg til proposisjonen er det foreslått at Sametinget gis en midlertidig nektingsrett på driftskonsesjon som kan medføre betydelige inngrep og som kan medføre skadelige virkninger på naturgrunnlaget for samisk kultur .	Proposišuvnna mildosis lea evttohuvvon ahte Sámediggái addojuvvo gaskaboddosaš gieldinvuoigatvuohta doaibmakonsešuvnnaide jos lea sáhka hui stuorra lihkahallamiin ja jos dat garrasit vaháguhttet sámi kultuvrra luondduvuođu .
Dersom en slik hjemmel gis , må denne hjemmelen fremgå direkte av loven , og det må gjelde hele det samiske bosettingsområdet .	Jos dákkár láhkavuođđu addojuvvo , de galgá dat oidnot njuolga lágas , ja dat ferte guoskat olles sámi ássanguvlui .
For å få en samlet og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven ses i sammenheng med samerettsutvalgets innstilling .	Jos galgá ollislaččat ja ovttafáro meannudit daid beliid mat čuhcet riektediliide sámi guovlluin , de lea deaŧalaš ahte evttohusat minerálalágas bohtet ovdan fárrolagaid Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusain .
Sametinget har derfor i behandlingen av NOU 1996:1 Forslag til ny minerallov bedt om at behandling av ny minerallov stilles i bero inntil samerettsutvalgets siste innstilling er behandlet i Stortinget .	Danne lea Sámediggi meannudettiinis NOU 1996:1 Minerálaláhkaárvalusa birra bivdán ahte ođđa minerálaláhkaárvalusa meannudeapmi bissehuvvo dassážii go Stuorradiggi lea meannudan Sámi vuoigatvuođalávdegotti maŋimuš árvalusa .
Sametinget mener at lovutkastet representerer en ytterliggående liberalistisk standpunkt basert på tankegangen til den internasjonale bergindustrien .	Sámediggi oaivvilda ahte minerálaláhkaárvalus ovddasta hirbmat liberálalaš oainnu mii lea vuođđuduvvon riikkaidgaskasaš bákteindustriija jurdaga ala .
2.2 Næringer	2.2 Ealáhusat
2.2.1 Duodji - kultur , fag og næring	2.2.1 Duodji - kultuvra , fága ja ealáhus
Sametinget viser i sak 25/99 til at duodji er en sentral samisk kulturfaktor , fag og næring med et betydelig utviklingspotensiale dersom rammebetingelsene for dette legges til rette .	Sámediggi čujuha áššis 25/99 ahte duodji lea guovddáš sámi kulturbealli , fága ja ealáhus mas lea viehka stuorra ovdánanvejolašvuohta jos dasa láhččojuvvojit rámmaeavttut .
Sametinget og de sentrale myndighetene har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for en utvikling av duodji som næring .	Sámedikkis ja guovddáš eiseválddiin lea erenoamáš ovddasvástádus láhčit diliid duoji ovdáneapmái ealáhussan .
Regjeringen uttaler i stortingsmelding nr 41 ( 1996-1997 ) Om norsk samepolitikk at duodji er i ferd med å få økt betydning som næring ut fra flere forhold .	Ráđđehus cealká stuorradiggedieđáhusas nr 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihka birra ahte duodji lea oažžumin stuorra mearkkašumi ealáhussan ollu beliid vuođul .
Sametinget vil understreke at duodji kan inngå som del i næringskombinasjoner , og vil være en viktig faktor i forbindelse med omstilling i reindriften , samt i forbindelse med etableringen av nye arbeidsplasser .	Sámediggi áigu deattuhit ahte duodji sáhttá leat lotnolasealáhusaid oassi , ja dat lea deaŧalaš oassi boazodoalu nuppástuhttimis , ja ođđa bargosajiid ásaheami oktavuođas .
Når det gjelder det kulturelle aspekt vil Sametinget spesielt understreke duodjis betydning som identitetsskapende samisk aktivitet i seg selv , men også dets tilknytning til det samiske språket og styrking av denne .	Mii guoská kultuvrralaš oassái , de áigu Sámediggi deattuhit ahte duojis iešalddis lea mearkkašupmi identitehta hábmejeaddjin , muhto das lea maiddái oktavuohta sámegillii ja dan nannemii .
Sametinget har som ledd i utviklingen av duodji som kultur , fag og næring vedtatt nye retningslinjer for støtte til duodjiorganisasjoner , slik at de på et fritt grunnlag kan videreføre og utvikle sin særegenhet innenfor næring og kultur .	Sámediggi lea oassin duoji ovddideamis kultuvran , fágan ja ealáhussan mearridan ođđa njuolggadusaid duodjeorganisašuvnnaid doarjjaortnega várás , vai dat friija vuođuin sáhttet viidáseappot doalvut ja ovddidit iežaset mihtilmasvuođa ealáhusaid ja kultuvrra oktavuođas .
Sametinget mener det bør vurderes å opprette et utviklingsprogram for duodji som kultur , fag og næring , der det settes av særskilte økonomiske midler til programmet .	Sámediggi oaivvilda ahte galggašii árvvoštallat duodjeovddidanprográmma ásaheami kultuvran , fágan ja ealáhussan , ja bidjat sierra ruđaid prográmmii .
Av spørsmål som bør vurderes er blant annet :	Dan oktavuođas fertešii árvvoštallat čuovvovačča :
spørsmål om en egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner	sierra ealáhusšiehtadusa duojáriid várás Sámedikki lotnolasealáhusaid ortnegiid vejolašvuođaid ektui
opplæring og utdanning innen duodji , herunder ansvarsfordeling , organisering og finansiering av ulike typer ordninger	duodjeoahpu ja - oahpahusa , dás maiddái árvvoštallat iešguđet lágan ortnegiid organiserema ja ruhtadeami , ja movt juohkit ovddasvástádusa daid gaskka
spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden	erenoamáš doaibmabijuid vuovdima ja márkanfievrrideami oktavuođas
rammebetingelsene for duodji	duodjerámmaeavttuid
Utformingen av nærmere detaljer i programmet bør foretas i et nært samarbeid mellom Sametinget , relevante departementer og regionale myndigheter og organisasjoner , bedrifter og institusjoner knyttet til duodji .	Prográmma lagat detáljjaid fertešedje Sámediggi , guoskevaš departemeanttat ja guovlulaš eiseválddit ja organisašuvnnat , fitnodagat ja institušuvnnat mat čatnasit duodjái lávga ovttasráđiid hábmet .
2.2.2 Situasjonen innen fiskeriene	2.2.2 Dilli guolástusain
Sametinget har som mål å ivareta det samiske folks rett til fiske slik at man kan bevare og videreutvikle samisk språk , kultur og næring .	Sámedikki ulbmilin lea gozihit sámi álbmoga vuoigatvuođa guolástussii , nu ahte sáhttá suodjalit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja ealáhusa .
Sametinget har ved flere anledninger i 1999 vært i kontakt med Fiskeridepartementet om midler til gjennomføringen av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , men Fiskeridepartementet har ikke ville imøtekomme Sametingets spørsmål om midler .	Sámediggi lea máŋgii 1999:s váldán oktavuođa Guolástusdepartementii ja lea geahččalan oččodit ruđaid čađahit sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána , muhto Guolástusdepartemeanta ii leat dáhtton doarjut Sámedikki ruđalaččat .
Isteden har Fiskeridepartementet henvist Sametinget til å ta kontakt med Norges Fiskarlag slik at de kan fremme Sametingets krav gjennom sine forhandlinger med staten .	Dan sadjái lea Guolástusdepartemeanta dáhtton Sámedikki váldit oktavuođa Norges Fiskarlag:in vai dat iežaset šiehtadallamiid bokte stáhtain sáhttet ovddidit Sámedikki gáibádusaid .
Sametinget er svært overrasket over Fiskeridepartementets holdning ettersom staten har påtatt seg ansvaret å fremme Sametingets krav i forhandlingene med organisasjonene om jordbruks- og reindriftsavtalen .	Sámediggi imašta sakka Guolástusdepartemeantta oainnu go stáhta han muđui lea váldán badjelasas ovddasvástádusa ovddidit Sámedikki gáibádusaid šiehtadallamiin organisašuvnnaiguin nugo eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusa oktavuođas .
Sametinget har i brev av 23.08.1999 understreket at dersom Fiskeridepartementet finner det umulig å « forhandle fram » midler til Sametinget over fiskeriavtalen , vil tinget være tilfreds med at disse gis over Fiskeridepartementets budsjett utenfor avtalens rammer .	Sámediggi lea 23.08.1999 beaiváduvvon reivves deattuhan ahte jos Guolástusdepartemeantta mielas lea veadjemeahttun oažžut ruđaid Sámediggái guolástusšiehtadusas , de lea diggi duhtavaš jos dat ruđat addojuvvojit Guolástusdepartemeantta bušeahta bokte šiehtadusa rámmaid olggobealde .
Fiskeridepartementet har etter påtrykk fra bl.a. Sametinget bevilget midler til kartlegging og bestandsberegninger på kongekrabbe .	Guolástusdepartemeanta lea earret eará Sámedikki gáibádusa mielde juolludan ruđaid ruoššareappá kártemii ja nállelohkamii .
Sametinget vil fortsette sitt arbeid for å få større kvoter på kongekrabbe og for at krabbefiske blir åpnet for større lokal deltagelse .	Sámediggi áigu ain joatkit dainna bargguin ahte oččodit stuorát bivdoeriid ruoššareabbábivdui ja ahte eambbo báikki olbmot besset reappáid bivdit .
Sametinget har i 1999 arbeidet aktivt for å få i stand reguleringer av båter som bl.a. fisker autoline og snurrevad .	Sámediggi lea 1999:s bargan árjjalaččat oažžut reguleremiid fatnasiid várás mat earret eará bivdet autoliinnain ja snoranuhtiin .
Sametinget fikk ikke anledning til å delta i arbeidsgruppen som arbeider med forslag til begrensninger i bruk av snurrevad og autoline , men tinget fikk imidlertid anledning til å lese gjennom arbeidsprotokollen og komme med kommentarer før den ble sluttbehandlet og utsendt fra Fiskeridepartementet .	Sámediggi ii ožžon vejolašvuođa searvat bargojovkui mii galgá ráhkadit árvalusa snoranuohti ja autoliinna geavaheami ráddjemii , muhto diggi beasai goittotge lohkat bargoprotokolla ja buktit mearkkašumiid ovdal go dat loahpalaččat meannuduvvui ja sáddejuvvui Guolástusdepartemeanttas .
Sametinget er tilfreds med de utspillene som kom fra fiskeridirektøren og fylkesmannen i Finnmark i forbindelse med årsmøtet i Finnmark fiskarlag 27. - 29. august i Honningsvåg , om at man fra statlig hold ønsket å få forandret dagens reguleringsmodell i fiske for at reguleringene av fiske på en bedre måte passet for de som bor i kyst- og fjordområdene enn hva tilfellet er i dag .	Sámediggi lea duhtavaš daidda árvalusaide mat bohte guolástusdirektøras ja Finnmárkku fylkamannis Finnmark Fiskarlag 27. - 29.08.1999 jahkečoahkkima oktavuođas Honnesvágis , ahte stáhta beales áiggošedje rievdadit otnáš reguleremiid guolástusas vai dat buorebut go dál heivešedje sidjiide geat ásset riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget vil holde en nær kontakt med myndighetene slik at man sammen kan utprøve lokaltilpasset forvaltningsordninger i tre forsøksområder ; Tysfjord i Nordland , Lyngen i Troms og Tanafjorden i Finnmark .	Sámediggi áigu doallat lagaš oktavuođa eiseválddiiguin nu ahte ovttasráđiid sáhttit geahččalit báikkálaččat heivehuvvon hálddašanortnegiid golmma geahččalanguovllus ; Divttasvuonas Norlánddas , Ivggus Tromssas ja Deanuvuonas Finnmárkkus .
Sametinget har i 1999 ved flere anledninger påpekt ovenfor sentrale myndigheter den store ansamlingen av sel som årlig skaper katastrofelignende tilstander i enkelte fjordområder .	Sámediggi lea 1999:s ollu gerddiid čujuhan guovddáš eiseválddiide ahte go njurjot leat ollu , de dat dagahit jahkásaččat beanta roassodili ovttaskas vuotnaguovlluide .
Tinget har ovenfor Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet foreslått at beskatning av sel må økes og at Sametinget vil igangsette et program som ser på selen som en viktig ressurs i de samiske kyst- og fjordområdene .	Diggi lea Guolástusdepartemeantta ja Guolástusdirektoráhta guovdu evttohan ahte njurjobivddu ferte lasihit ja ahte Sámediggi áigu álggahit prográmma mii atná njurjuid deaŧalaš resursan sámi riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget ser derfor positivt på at Fiskeridepartementet har avsatt mer midler til forskning og at fellingskvote av kystsel er økt med 30% fra år 1999 til 2000 .	Danne lea Sámedikki mielas buorre go Guolástusdepartemeanta lea várren eanet ruđaid dutkamii ja go riddonjurjo bivdoearri lea lasihuvvon 30 proseanttain 1999 rájes 2000 rádjai .
Sametinget har som målsetting å skape forutsetninger for vern av fiske som materielt grunnlag for bo- og sysselsetting i samiske kyst- og fjordområder , og er av den grunn svært bekymret over at den norsk-russisk fiskerikommisjonen ikke har tatt tilbørlig hensyn til forskernes anbefalinger ved fastsettelse av kvoter for torskefiskeriene i Barentshavet ( plenumssak 50/99 ) .	Sámedikki mihttomearrin lea háhkat eavttuid guolástusa gáhttemii ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin , ja váivašuvvá sakka dan geažil go norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvdna ii leat dohkálaččat vuhtii váldán dutkiid rávvagiid dorskebivdoeriid mearrideami oktavuođas Jiekŋamearas ( dievasčoahkkinášši 50/99 ) .
I møte mellom Sametinget og Fiskeridepartementet den 14.12.99 , ble denne problemstillingen drøftet og Sametinget advarte mot å fastsette kvotene for torsk , hyse , sei og lodde høyere enn det forskerne anbefaler .	Sámedikki ja Guolástusdepartemeantta gaskasaš čoahkkimis 14.12.99 guorahallui dát ášši , ja Sámediggi várrii norgalaš eiseválddiid bidjamis stuorát bivdoeriid dorskái , diksui , sáidái ja šákšii go maid dutkit rávvejit .
Sametinget fikk en forsikring fra fiskeriministeren om at kvotefastsettelsen er innenfor en bærekraftig ramme .	Guolástusminister lohpiidii Sámediggái ahte bivdoearit bisuhuvvojit ceavzilis rámma siste .
Sametinget er bekymret for videre vekst i loddebestanden ettersom det skal gjennomføres et forholdsvis storstilt loddefiske i 2000 .	Sámediggi váivašuvvá šákšanáli laskanvejolašvuođa dihte jos jagis 2000 galggaš čađahuvvot albma stuorra šákšabivdu .
Grunnen til bekymringene er at loddebestanden spiller en avgjørende rolle for økologien i Barentshavet og på Finnmarkskysten , og at det to ganger tidligere ( 1986-90 og 1993-98 ) har vært innført totalforbud mot fangst av lodde som følge av overbeskatning .	Sivvan dasa lea go šákšanálli lea nu deaŧalaš Jiekŋameara ja Finnmárkku rittu ekologiijai , ja ahte guktii ovdal ( 1986-90 ja 1993-98 ) leai šákšabivdu áibbas gildojuvvon liiggás bivddu geažil .
Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å legge « føre-var » prinsippet til grunn ved forvaltning og fangst av loddebestanden , slik at økologien i Barentshavet og på Finnmarkskysten kan holdes i balanse .	Sámediggi joatká ain barggus ja bidjá vuođđun ovdagihtii várrugas prinsihpa šákšanáli hálddašeapmái ja bivdui vai ekologiija Jiekŋamearas ja Finnmárkku rittus sáhttá doallat dássedeattus .
2.2.3 NOU 1999:9 Til laks åt alla kan ingen gjera	2.2.3 NOU 1999:9 Til laks åt alla kan ingen gjera
Sametinget har i sak 20/99 behandlet en svært viktig sak angående laksens formerings- og vekstmuligheter , samt retten til å fiske laks gjennom høringsuttalelse til NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera .	Sámediggi lea áššis 20/99 meannudan hirbmat deaŧalaš ášši mii guoská luosa laskan- ja ahtanuššanvejolašvuodaide , ja luossabivdovuoigatvuhtii gulaskuddancealkámuša bokte NOU:ii 1999:9 Til laks åt dalle kan ingen gjera .
Sametinget er positivt til de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaksutvalget har satt igang for å bevare villaksbestandene i Norge , men etter Sametingets mening er det satt altfor liten fokus på laksens betydning i samiske områder .	Sámedikki mielas lea buorre go Birasgáhttendepartemeanta vádjolusluossalávdegotti bokte lea vuolggahan proseassaid vádjolusluossanáliid suodjaleapmái Norggas , muhto Sámedikki oaivila mielde lea menddo uhccán deattuhuvvon luosa mearkkašupmi sámi guovlluin .
Dette gjør at Sametinget opprettholder sitt tidligere krav om å få en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv .	Dán geažil doalaha Sámediggi gáibádusas ahte oažžut sierra cielggadusa luosa mearkkašumi birra sámi ealáhusaide , gillii , kultuvrii ja servodateallimii .
Sametinget var i sin behandling av meldingen svært betenkt over at utvalget har benyttet en bedriftsøkonomisk modell for å synliggjøre og beskrive den samfunnsøkonomiske betydningen dagens laksefiske representerer .	Sámediggi eahpidii meannudettiinis diedáhusa hui sakka dan go lávdegoddi lea geavahan fitnodatekonomálaš málle mainna lea oainnusin dahkan ja cilgen otnáš luossabivddu servodatekonomálaš mearkkašumi .
Sametinget vil understreke at det er viktig å være " føre var " med hensyn til spredning av fiskesykdommer .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš leat ovdagihtii várrugas guolledávddaid leavvama ektui .
Særlig viktig er det å forhindre at fiskesykdommer som til tider forekommer i oppdrettsanlegg smitter over til villaks i elvene .	Erenoamáš deaŧalaš lea hehttet guolledávddaid mat ain lávejit vuolgit guollebiebmanrusttegiin njuommumis vádjolusluosaide jogain .
Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om noen av vassdragene i samiske områder skulle bli infisert med farlige fiskesykdommer eller parasitter .	Sámi oainnu mielde livččii roassu jos jogaide sámi guovlluin njomošedje váralaš guolledávddat dahje parasihtat .
I denne sammenheng er vassdragene Neiden , Tana og Alta særdeles viktig .	Erenoamáš deatalaccat dán oktavuođas leat Njávdan- , Álttá- ja Deanucázádagat .
Sametinget er kritisk til hvordan dagens forvaltning gjennomfører fragmenterte reguleringer innenfor sjølaksefiske , uten en overordnet og samlet målsetting .	Sámediggi ii liiko dasa movt otná hálddašeapmi cadaha osiid mielde biedggus reguleremiid luossabivddus , almmá oppalaš ja coahkis mihttomeari haga .
Disse regulerings-mekanismene innenfor laksefiske har over lang tid rammet samiske interesser svært hardt , og ført til at viktige samiske fiskerettigheter er fjernet .	Dákkáraš reguleremat luossabivddus leat guhkes áiggi badjel cuohcan hirbmat sakka sámi beroštumiide , ja maid geažil deaŧalaš sámi guolástusvuoigatvuodat leat jávkan .
Sametinget er videre betenkt over dagens reguleringsmetode , der man benytter en " bit for bit " regulering , som gjør at befolkningen mister sine historiske rettigheter til fiske .	Dasto eahpida Sámediggi otnáš regulerenvuogi , mas geavahuvvo « bihtás bihtái » reguleren , mii dagaha dan ahte olbmot masset iežaset historjjálaš bivdovuoigatvuodaid .
Sametinget mener at FN-konvensjonen om biologisk mangfold og " føre var " prinsippet må legges til grunn for lakseforvaltningen i Norge .	Sámediggi oaivvilda ahte ON-konvenšuvdna biologalaš eatnatgeardáivuoda birra ja « ovdagihtii várrugasvuoda » prinsihppa galget biddjot vuođđun luossahálddašeapmái Norggas .
Videre har Norge forpliktet seg overfor det samiske folket gjennom bl. a urfolkskonvensjonen ILO-konv. nr . 169 .	Dasto leat Norggas geatnegasvuodat sámi álbmoga guovdu earret eará eamiálbmotkonvenšuvnna ILO-konvenšuvnna nr. 169 bokte .
I framtida må hensynet til samenes historiske rettigheter og bevaring av fiskeressursene vektlegges i forvaltningen av villaksbestanden i samiske områder .	Boahtteáiggis ferte deattuhit sámiid historjjálaš vuoigatvuođaid ja guolleresurssaid suodjaleami vádjolusluossanáliid hálddašeamis sámi guovlluin .
Sametinget anser samenes historiske rettigheter innen laksefiske for å ha betydning i behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling om retten til forvaltning av land og vann i Finnmark .	Sámedikki mielas lea sámi historjjálaš luossabivdovuoigatvuodain mearkkašupmi Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa , Finnmárkku eana- ja cáhcevuoigatvuodaid hálddašeami birra , meannudeapmái .
Utfra dette går Sametinget inn for at foreslåtte tiltak blir gjennomført , men at videre behandling av det som omhandler samiske rettigheter i forhold til fangst og forvaltning , ikke blir behandlet før Samerettsutvalgets innstilling er avklart og sluttbehandlet i Stortinget .	Dán vuođul doarju Sámediggi ahte evttohuvvon doaibmabijut cadahuvvojit , muhto ahte dan viidáset meannudeapmi mii guoská sámi vuoigatvuođaide bivddus ja hálddašeamis ii meannuduvvo ovdal go Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalus lea cielggas ja loahpalaččat meannuduvvon Stuorradikkis .
2.2.4 Reindriftsavtalen 1999 - 2000	2.2.4 Boazodoallošiehtadus 1999 - 2000
Sametinget behandlet i sak 18/99 reindriftsavtalen for 1999-2000 .	Sámediggi meannudii áššis 18/99 boazodoallojagi 1999-2000 boazodoallošiehtadusa .
Sametinget ser det som prinsipielt viktig å understreke at reindriften er en meget viktig samisk næring , både sett i en næringsmessig sammenheng og i forhold til den sentrale rollen reindriften har som kulturbærer for det samiske samfunn .	Sámedikki mielas lea prinsihpalaččat deaŧalaš deattuhit ahte boazodoallu lea hirbmat deaŧalaš sámi ealáhus , sihke ealáhuslaččat ja sámi servodaga guovddáš kulturguoddin .
Reindriftens rettigheter og beitegrunnlag er stadig utsatt for press .	Boazodoalu vuoigatvuođat ja guohtoneatnamat leat jámma áitojuvvon .
Sametinget er tilfreds med at næringen får mulighet til økonomisk bistand i konfliktsituasjoner for å sikre beiteretten .	Sámediggi lea duhtavaš go ealáhusas lea vejolašvuohta oažžut ekonomalaš veahki gizzodiliid oktavuođas sihkkarastin dihte guohtonrievtti .
Sikring av reindriftens arealer er en forutsetning for framtidig reindrift .	Boazodoalu boahtteáigi lea areálaid duohken .
I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven .	Areálaid hálddašeami oktavuođas leat stuorra hástalusat boazodoallolága ja plána- ja huksenlága mearrádusaid ovttastahttimis .
Sametinget har forventninger til arbeidet med gjennomgangen av reindriftslovgivningen .	Sámedikkis leat vuordámušat dan bargui mii guoská boazodoallolága geahcadeapmái .
En del sider ved dagens lovgivning vil ventelig rettes opp og reindriftsloven vil bli et aktivt virkemiddel som bygger på reindriftens kultur , rettigheter og sedvaner .	Vuordimis divvojuvvojit ollu bealit dáláš lágas ja boazodoalloláhka šaddá aktiivvalaš váikkuhangaskaoapmin mii vuođđuduvvo boazodoalu kultuvrii , vuoigatvuođaide ja boares vieruide .
Det er derfor svært viktig at lovutvalget får tilstrekkelige økonomisk ressurser for kunne fullføre sitt arbeid .	Danne lea ge hirbmat deaŧalaš ahte láhkalávdegoddi oažžu doarvái ekonomalaš návccaid vai sáhttá ollašuhttit barggus .
Sametinget legger vekt på å følge opp arbeidet med Samerettsutvalgets innstilling om Finnmark og det videre arbeid som vil berøre resten av de tradisjonelle samiske områdene .	Sámediggi deattuha Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa barggu cuovvuleami Finnmárkku ektui ja viidáset barggu mii guoská eará árbevirolaš sámi guovlluide .
I den sammenheng står sikring av reindriftens rettigheter sentralt .	Dán oktavuođas lea boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastin guovddážis .
Sametinget er beredt til å ta større ansvar for å bidra til at reindriften får de rammebetingelser næringen behøver for å styrke og utvikle sin rolle i det samiske samfunn .	Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa nu ahte lea mielde váikkuheamen dan ahte boazodoallu oažžu daid rámmaeavttuid maid ealáhus dárbbaša go galgá nannet ja ovddidit iežas saji sámi servodagas .
2.2.5 Jordbruk i samiske områder	2.2.5 Eanadoallu sámi guovlluin
Sametinget viser til i sak 34/99 at landbruket er helt sentral som samisk næring og kulturbærer .	Sámediggi čujuha áššis 34/99 ahte eanadoallu lea áibbas guovddážis sámi ealáhussan ja kulturguoddin .
Jordbruksnæringen er viktig sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene .	Eanadoallu lea deaŧalaš barggolašvuođa- ja ássanbealli sámi guovlluin .
Næringens utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv .	Ealáhusa ovdánanvejolašvuođaid sámi guovlluin ferte árvvoštallat garrasabbot oktasaš guovlulaš ovddidanperspektiivvas .
Sametinget ser samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland , som et stort potensiale for landbruket i Finnmark .	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargu riikkarájiid rastá sihke Supmii ja Ruššii buvttášii stuorra vejolašvuođaid Finnmárkku eanadollui .
Både eksport av jordbruksvarer og utnyttelse av produksjonskapasitet i videreforedlingsanlegg i Finnmark kan styrke jordbruket .	Sihke eanadoallogálvvuid fievrrideapmi olggos riikkas ja buvttaduskapasitehta geavaheapmi muohkádanrusttegis Finnmárkkus sáhtášii nanosmahttit eanadoalu .
Sametinget skal fortsatt utvikle en egen landbrukspolitikk bl.a. gjennom de virkemidlene tinget forvalter .	Sámediggi áigu ain ovddidit sierra eanadoallopolitihka earret eará daid váikkuhangaskaomiid bokte maid diggi hálddaša .
På sikt vil Sametinget bidra til å etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder .	Áiggi mielde áigu Sámediggi leat mielde ásaheamen eanadoallopolitihkalaš biire sámi ássanguovlluid várás .
I likhet med andre primærnæringer kan kombinasjoner med andre næringer og yrker bidra til å opprettholde sysselsetting og dermed bosetting i de samiske områdene .	Ovtta dásis eará vuođđoealáhusaiguin sáhttá dáid ealáhusaid buohtalastin eará ealáhusaiguin ja ámmáhiiguin leat mielde bisuheamen bargosajiid ja ná ássama sámi guovlluin .
Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å kunne lykkes med å ha et levedyktig landbruk .	Lea dárbu lávga ovttasbargat eanadoalloeiseválddiiguin jos galgá lihkostuvvat eanadoalu birgehemiin .
2.3 Rovviltforvaltningen	2.3 Boraspirehálddašeapmi
Forvaltningen av de store rovdyrene er et stadig større problem som rammer reindriften og husdyrhold hardt .	Stuorra boraspiriid hálddašeapmi lea šaddan stuorát ja stuorát váttisvuohtan mii čuohcá garrasit boazodollui ja šibitdollui .
Sametinget har i sak 18/99 , 23/99 og 34/99 omtalt rovdyrspørsmålet .	Sámediggi lea áššiin 18/99 , 23/99 ja 34/99 meannudan boraspiregažaldagaid .
Rovviltforvaltningen har medført kraftig økning i rovdyrbestanden i samiske områder .	Boraspirehálddašeapmi lea dagahan dan ahte boraspiret sámi guovlluin leat garrasit laskan .
Dette har ført til store tap og driftsulemper i landbruket med det som følge at mange har valgt å legge ned bruket .	Dát lea buktán stuorra vahágiid ja váttisvuođaid eanadollui , ja ollugat leat ferten heaitit doaluin .
For å hindre ytterligere bruksnedleggelser mener Sametinget at det straks må iverksettes nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr .	Sámediggi oaivvilda ahte farggamusat ferte álggahit dárbbašlaš doaibmabijuid maiguin uhccuda vahágiid maid boraspiret dagahit amas daid geažil šat eanet doalut gártat heaitit .
De endrede ramme-betingelser som landbruket har fått som følge av økt rovdyrbestand er ikke fulgt opp av tilstrekkelige økonomiske ressurser for tiltaksordninger og omstilling .	Rievdan rámmaeavttut eanadoalus lassánan boraspiriid geažil eai leat čuovvuluvvon dohkálaš ekonomalaš resurssaiguin doaibmabiddjoortnegiid ja nuppástusa dáfus .
I stor grad har næringen selv måtte bære det økonomiske ansvaret gjennom økt tap av beitedyr og omstillingskostnader .	Ealáhus lea mealgadii ieš šaddan váldit ekonomalaš ovddasvástádusa , go lea massán eambbo šibihiid meahcceguohtumiin ja go leat nuppástuhttingolut .
Sametinget anser rovviltproblematikken som et svært sentralt spørsmål for reindriften .	Sámedikki mielas lea boraspireváttisvuohta hirbmat guovddáš ášši boazodoalus .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Vahágat boazodoalus lassánan boraspiriid geažil leat erenoamážat eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Dat boahtá das go doarjjaortnegat leat vuođđuduvvon biergobuvttadussii , ja dat lea juste nuppe láhkái go eanadoalus .
Slaktekrav som må oppfylles før man har krav på tilskudd , kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Njuovvangáibádusaid mat leat biddjon doarjaga oažžumii sáhttá leat váttis deavdit jos ollu bohccuid lea massán boraspiriide .
Etter Sametingets syn er det viktig å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfreds-stillende , som dekker det reelle tap , og som er tilpasset den enkelte næring .	Sámedikki oainnu mielde lea deaŧalaš oččodit buhtadusortnegiid mat leat dohkálaččat , maid bokte sáhttá oažžut buhtadusa duohta vahágiid ovddas ja mat leat heivehuvvon ovttaskas ealáhussii .
Derfor bør man forbedre dagens erstatningsordninger , og utarbeide enklere regler for uttak av skadedyr og andre tapsforebyggende tiltak .	Danne galggašii buoridit otnáš buhtadusortnegiid , ja ráhkadit eaŋkileabbo njuolggadusaid boraspriid njeaidimii ja eará vaháteastadeaddji doaibmabijuide .
Hovedproblemet er imidlertid rovviltbestandens størrelse . Derfor må bestandsreguleringen intensiveres med det mål å få regulere bestanden i samiske områder .	Váldováttisvuohta lea dattetge boraspiriid lohku , ja danne ferte garrasabbot reguleret náli dainna áigumušain ahte reguleret náli sámi guovlluin .
Sametinget mener også en bør vurdere konsekvensen av oppfylling av Bernkonvensjonen om store rovdyr opp mot de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og ratifiseringen av ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte Bernkonvenšuvnna , stuorra meahcceelliid birra , ollašuhttima váikkuhusaid galggašii árvvoštallat daid geatnegasvuođaid ektui mat Norggas leat iežas sámepolitihka mihttomeriiguin ja ILO-konvenšuvnna eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ratifiseremiin .
Et første skritt i dette arbeidet børe være at det snarest mulig blir fastsatt det totale antall individ av hver art som må til for å oppfylle Bern-konvensjonen , slik at en i fortsettelsen har helt klare tall å forhold seg til .	Dán barggu vuosttaš lávki berre leat ahte jođáneamos lági mielde mearridit juohke náli ollislaš indiviidalogu mii Bern-konvenšuvnna ektui gáibiduvvo , vai boahtteáiggis leat čielga logut maid ektui meannuda .
2.4 Samarbeid mellom Sametingene	2.4 - Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargu
Sametingene i Finland , Norge og Sverige har et utstrakt samarbeid , bl. a avholdes det møter mellom presidentene hvor aktuelle felles saker tas opp .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiin lea ollu ovttasbargu , earret eará dollojuvvojit čoahkkimat presideanttaid gaskka gos áigeguovdilis áššit meannuduvvojit .
Samarbeidet er i stadig utvikling .	Ovttasbargu ovddiduvvo jámma .
2.4.1 Samisk parlamentarisk råd	2.4.1 Sámi parlamentáralaš ráđđi
Sametinget vedtok i sak 9/99 å opprette Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) , et samarbeidsorgan mellom Sametingene i Finland , Norge og Sverige , tinget oppnevnte også medlemmer til rådet .	Sámediggi mearridii áššis 9/99 ásahit Sámi parlamentáralaš ráđi ( SPR ) , mii lea ovttasbargoorgána Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskka , ja diggi nammadii maiddái lahtuid dán ráđđái .
Sametinget i Finland har vedtatt samarbeidsavtalen og oppnevnt sine representanter til SPR , mens Sametinget i Sverige foreløpig har valgt å ikke gå inn i samarbeide med de øvrige sametingene .	Sámediggi Suomas lea mearridan ovttasbargošiehtadusa ja nammadan iežas lahtuid SPR:ii , go fas Sámediggi Ruoŧas ii áiggo vuos searvat ovttasbargui eará sámedikkiiguin .
Samisk parlamentarisk råd har sin bakgrunn i at sametingene har sett behov for et samarbeid over landegrensene i saker som berører samene i flere land og samene som et folk .	Sámi parlamentáralaš ráđi duogážin lea dat ahte sámedikkiid mielas lea dárbu bargat ovttas riikarájiid rastá áššiin mat gusket sámiide máŋgga riikkas ja sámiide álbmogin .
Et av målene er å etablerer et felles folkevalgt samarbeidsorgan der man kan samarbeide og samordne felles standpunkter i saker som berører forhold samene imellom , videre i aktuelle nordiske og internasjonale spørsmål .	Okta mihttomeriin lea ásahit oktasaš álbmotválljen ovttasbargoorgána vai sáhttá bargat ovttas ja ovttastahttit oktasaš oainnuid áššiin mat gusket sámiid gaskasaš dilálašvuođaide , dasto viidáseappot davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš áššiide .
Samisk parlamentarisk råd vil ventelig bli konstituert i Karasjok i mars 2000 .	Vuordimis vuođđuduvvo Sámi parlamentáralaš ráđđi njukčamánus 2000 Kárášjogas .
2.4.2 Felles Samisk språksamarbeid	2.4.2 Oktasaš sámi giellaovttasbargu
For å legge forholdene til rette for varig språksamarbeid mellom de folkevalgte sametingene ble det opprettet en felles Samisk språknemnd , jf. sak 22/99 - Felles samisk språksamarbeid .	Go galgá láhčit dilálašvuođaid bissovaš giellaovttasbargui álbmotválljen sámedikkiid gaskka , de lea ásahuvvon oktasaš Sámi giellalávdegoddi 1999:s , gč. ášši 22/99 - Oktasaš sámi giellaovttasbargu .
Samisk språknemnd er samenes høyeste vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	Sámi giellalávdegoddi lea sámiid oktasaš alimus mearridanorgána sámegiela gažaldagain .
Språknemndas formål er å ivareta og utvikle den kulturarven som knyttes til det skriftlige og muntlige samiske språket , og skal fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk og drive formidling nasjonale samiske språkorgan imellom .	Giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi mii gullá čállon ja hubmon sámegillii ja doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan , ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid , ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin .
I tillegg er formålet med Samisk språknemnd å få det samiske språkets formelle posisjon opp på samme nivå i alle fire landene i det samiske området .	Dasa lassin lea Sámi giellalávdegotti ulbmilin oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái buot njealji riikkas .
2.4.3 EU-Sápmi , rammeprogram for perioden år 2000 - 2006	2.4.3 EU-Sápmi , rámmaprográmma áigodahkii 2000 - 2006
Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet ble avsluttet i 1999 .	Interreg II-prográmmat , rájáid rastá ovttasbarggu hárrái loahpahuvvojedje 1999:s .
Innenfor rammen av Interreg II 1995-99 har det vært to samiske delprogram .	Interreg II 1995-1999 rámmaid siste leat leamaš guokte sámi oasseprográmma .
Sametinget ved Samisk næringsråd har hatt forvaltningsansvaret for de statlige midlene som er tilført delprogrammene .	Sámedikkis lea Sámi ealáhusráđi bokte leamaš ovddasvástádus hálddašit stáhtalaš ruđaid mat leat addojuvvon oasseprográmmaide .
Sametinget ser det som viktig å følge opp EU`s fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet ( 2000-2006 ) .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš čuovvulit EO oktasašinitiatiivvaid ođđa Interreg III-progámma ( 2000-2006 ) bokte .
Det er fra sametingene overlevert en felles programskisse til et selvstendig samisk program .	Sámedikkit leat geigen oktasaš iešheanalis sámi prográmmaárvalusa .
Dette må følges opp med økte administrative ressurser for å sikre Sametingets deltakelse .	Dán fertešii čuovvulit nu ahte lasihit hálddahuslaš resurssaid ja ná sihkkarastit Sámedikki searvama .
2.5 Sametingets internasjonale engasjement	2.5 - Sámedikki bargu riikkaidgaskasaččat
Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål .	Sámediggi deattuha riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid bargui aktiivvalaš searvama .
Dette er et krevende arbeid som forutsetter en målrettet deltakelse i de ulike prosessene som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folket spesielt .	Dát bargu gáibida ollu ja eaktuda ulbmillaš searvama daid iešguđet proseassaide mat leat deatálaččat eamiálbmotdillái oppalaččat ja sámi álbmogii erenoamážit .
2.5.1 FN`s urfolkserklæring	2.5.1 ON eamiálbmotjulggaštus
Sametinget er av den oppfatning at Norge på noen områder har sakket etter internasjonalt i sitt arbeid med urfolksspørsmål .	Sámedikki oaivila mielde lea Norga muhtun surggiin bázahallan riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid barggu ektui .
Det gjelder forberedelse til og deltakelse i arbeidsgruppen for urfolkserklæringen .	Ná lea geavvan eamiálbmotjulggaštusa bargojovkui ráhkkaneami ja searvama oktavuođas .
Norge var ikke godt nok forberedt til møtet i 1998 , og til tross for påpekninger fra Sametinget , og lovnader om oppfølging fra Utenriksdepartementet , var Norge også i 1999 lite forberedt .	Sámedikki cuiggodusain fuolakeahttá ii lean Norga bures ráhkkanan čoahkkimii 1998:s , ja Norga leai 1999:s ge funet ráhkkanan vaikko Olgoriikadepartemeanta leai lohpidan čuovvulit .
Staten holdt også en relativt lav profil under årets forhandlinger .	Stáhtas leai maiddái dán jagi šiehtadallamiin oalle vuollegis profiila .
Dette er etter Sametingets mening ikke i tråd med det regjeringen uttaler i stortingsmelding 48 ( 1998-99 ) Om Sametingets virksomhet 1998 , om at regjeringen har et nært samarbeid med Sametinget i arbeidet med urfolkserklæringen , og at : « Både her og i andre samanhengar er samarbeidet med Sametinget ein viktig føresetnad for å forme ut den internasjonale urfolkspolitikken » ( jf. punkt 4.13 i stortingsmeldingen ) .	Sámedikki oaivila mielde ii dávis dát ráđđehusa cealkámušaide stuorradiggedieđáhusas nr 48 ( 1998-99 ) Sámedikki 1998 doaimma birra , ahte ráđđehusas lea lávga ovttasbargu Sámedikkiin eamiálbmotjulggaštusa barggu ektui , ja ahte : « Sihke dás ja eará oktavuođain lea ovttasbargu Sámedikkiin deaŧalaš riikkaidgaskasaš eamiálbmotpolitihka hápmemii » ( gč. čuo. 4.13 stuorradiggedieđáhusas ) .
2.5.2 Sametingets arbeid med saker i Arktisk råd	2.5.2 Sámedikki bargu Arktalaš ráđis
Ministermøtet i Arktisk råd 17.-18.09.98 besluttet å etablere et program for bærekraftig utvikling i Arktisk , som også inneholder urfolksprosjekter .	Arktalaš ráđi ministeriid čoahkkin 17.-18.09.98 mearridii ahte ásahuvvo prográmma Arktisa ahtanuššamii , mas maiddái leat eamiálbmotprošeavttat .
Sametinget er invitert til å delta i en styringsgruppen med ansvar for at det blir utarbeidet en helhetlig strategi for Norges politikk for en bærekraftig utvikling i Arktisk , samt være med i finansiering av koordinator for dette arbeidet .	Sámediggi lea bovdejuvvon searvat stivrenjovkui mas lea ovddasvástádus ráhkadit ollislaš strategiija Norgga politihkkii Arktisa ahtanuššama ektui , ja leat mielde ruhtadeamen koordináhtora dán bargui .
Sametinget har gitt et tilskudd på kr 50 000 til prosjektets koordinatorstilling , men har ikke mulighet til å delta i styringsgruppen p.g.a. ressursmangel .	Sámediggi lea addán 50 000 kruvnnu prošeavtta koordináhtorvirgái , muhto dikkis ii leat vejolašvuohta searvat stivrenjovkui resursaváilevuođa geažil .
2.5.3 Barentssamarbeid	2.5.3 Barentsovttasbargu
Sametinget har støttet opp om urfolksarbeidet i Barentsregionen .	Sámediggi lea dorjon Barentsguovllu eamiálbmotbarggu .
Den regionale arbeidsgruppen for urfolk og urfolkenes representanter i den administrativekommiteen og regionalrådet i Barentsregionen er aktørene som initierer tiltak for å styrke urfolkenes stilling i Barentsregionen .	Eamiálbmogiid guovlulaš bargojoavku ja eamiálbmogiid ovddasteaddjit hálddahuslaš komiteas ja Barentsguovllu guovlluráđis álggahit doaibmabijuid eamiálbmotdili nannema várás Barentsguovllus .
Urfolkenes arbeidsgruppe har vedtatt en handlingsplan for urfolk 2000-2003 for beslutningsorganene i Barentsregionen .	Eamiálbmogiid bargojoavku lea mearridan eamiálbmotdoaibmaplána 2000-2003 Barentsguovllu mearridanorgánaide .
Sametinget har sammen med urfolkenes arbeidsgruppe , Barentssekretariatet , Kárášjoga- og Guovdageaidnu kommune og Kommunaldepartementet initiert til å etablere vennskapkommune samarbeidet med Lujávre- og Narjan-Mar kommuner .	Sámediggi lea ovttasráđiid eamiálbmogiid bargojoavkkuin , Barentsčállingottiin , Kárášjoga- ja Guovdageainnu gielddaiguin ja Gieldadepartemeanttain vuolggahan ustitvuođagielddaid ásaheami Lujávrri ja Narjan-Mar gielddaiguin .
Dette arbeidet er kommet godt i gang .	Dát bargu lea bures boahtán johtui .
Sametinget vil fortsette dette arbeidet .	Sámediggi áigu joatkit dan barggu .
2.6 Utdanning	2.6 - Oahpahus
2.6.1 Organisering av Sametingets arbeid med utdanningssaker	2.6.1 Sámedikki bargu oahpahusáššiid organiserema oktavuođas
Samisk utdanningsråds sekretariat opprettes fra 1. januar 2000 som en egen avdeling i Sametingets hovedadministrasjon .	Sámi oahpahusráđi čállingoddi ásahuvvo ođđajagimánu 1. b. 2000 Sámedikki váldohálddahusa sierra ossodahkan .
Fra samme dato opphører Samisk utdanningsråd som et rådgivende organ for Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet ( KUF ) .	Dien beaivvi rájes ii leat šat Sámi oahpahusráđđi Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ráđđeaddi orgána .
I forbindelse med overføringen av Samisk utdanningsråd til Sametinget , er det i KUF ’ s budsjett avsatt midler til Sametingets disposisjon til utdanningsformål , jf. sak 44/99 .	Go Sámi oahpahusráđđi sirdojuvvui Sámediggái , de lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahtas várrejuvvon ruhta Sámedikki geavahussii oahpahusáššiid várás , gč. ášši 44/99 .
Det er nedsatt en administrativt sammensatt gruppe bestående av representanter fra departementet , Samisk utdanningsråd og Sametinget , som skal vurdere det praktiske innholdet og gjennomføringen av overføringen til Sametinget .	Lea nammaduvvon hálddahusaid gaskasaš joavku mas leat mielde departemeantta , Sámi oahpahusráđi ja Sámedikki ovddasteaddjit , mii galgá árvvoštallat daid bargguid praktihkalaš sisdoalu mat galget sirdojuvvot Sámediggái ja movt sirdima galggašii čađahit .
Samtidig gjøres nødvendige beregninger med hensyn til økonomiske og personellmessige ressurser som bør følge med til Sametinget .	Dasto árvvoštallojuvvojit maiddái dárbbut ekonomiija ja bargiid ektui mat galggašedje čuovvut doaimmaid sirdima Sámediggái .
Arbeidet så langt har vært konsentrert om det praktiske vedrørende overføringen , det vil si det budsjettekniske og forholdene for de ansatte .	Dán rádjai lea bargojuvvon praktihkalaš beliiguin nugo bušeahttateknihkalaš ja bargiid áššiiguin .
Det gjenstår arbeide vedrørende oppgavefordeling og ansvarsfordeling mellom aktuelle aktører .	Vel lea dárbu bargat doaimmaid ja ovddasvástádusa juogadeami ektui guoskevaš oasálaččaid gaskka .
2.6.2 Forskrift til opplæringsloven	2.6.2 Oahpahuslága láhkaásahus
Sametinget har avgitt høringsuttalelse til forskrift til opplæringsloven .	Sámediggi lea buktán gulaskuddancealkámuša oahpahuslága láhkaásahussii .
Ved behandling av forskriftene til opplæringsloven , har tinget krevd at departementet igangsetter en prosess for utvidelse av området « samisk distrikt » ( jf. opplæringslovens § 6-1 « - samisk distrikt : 1 ) det samiske forvaltningsområdet etter § 3-1 i samelova , 2 ) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane spørsmålet gjeld , har fått uttale seg . » ) .	Diggi lea gáibidan meannudettiinis oahpahuslága láhkaásahusaid ahte departemeanta álggaha proseassa doahpaga « sámi guovlu » viiddideami ektui ( gč. oahpahuslága § 6-1 « - sámi guovlu : 1 ) sámegiela hálddašanguovlu sámelága § 3-1 mielde , 2 ) eará gielddat dahje gielddaid oasit dan láhkaásahusa mielde maid Gonagas stáhtaráđis lea addán maŋŋá go Sámediggi ja dat gielddat maidda ášši guoská leat buktán cealkámuša . » )
Kravet er stilt på bakgrunn av vanskene elever har til å få undervisning på samisk fordi retten til opplæring på samisk er knyttet til opplæringslovens « samisk distrikt » .	Gáibádus lea biddjon dan vuođul go ohppiide lea váttis oažžut oahpahusa sámegillii danne go vuoigatvuohta oahpahussii sámegillii leat čadnojuvvon oahpahuslága « sámi guvlui » .
Det samme forholdet gjelder for adgangen til å få opplæring etter L- 97 Samisk .	Seamma guoská vejolašvuhtii oažžut oahpahusa Sámi oahppoplána mielde .
Det vil dermed si at det utenfor forvaltningsområdet for samisk språk må være minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring på samisk .	Dat mearkkaša dan ahte olggobealde sámegiela hálddašanguovllu galget leat unnimusat logi oahppi gielddas geat dáhttot oahpahusa sámegillii .
Retten til slik opplæring opprettholdes så lenge det er minst 6 elever igjen i gruppa .	Vuoigatvuohta dán lágan oahpahussii doalahuvvo nu guhkká go vel leat 6 oahppi joavkkus .
Departementet fulgte ikke opp Sametingets krav i uttalelsen til forskrift til opplæringsloven .	Departemeanta ii čuovvulan Sámedikki gáibádusa cealkámuša ektui oahpahuslága láhkaasahussii .
Etter at foreldreforeninga for samiskundervisningen i Skånland i brev av 19.04.99 , ba Sametinget ta initiativ til at Skånland kommune blir definert som samisk distrikt etter opplæringslovens §6-1 , tok Sametinget i brev av 25.05.99 dette opp med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet .	Sámegiel oahpahusa vánhensearvi Skániin bivddii 19.04.99 reivves Sámedikki álgit bargat ja oččodit Skániid gieldda sámi guovlun oahpahuslága § 6-1 mielde , ja Sámediggi čálii fas reivve 25.05.99 dán birra Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementii .
Departementet svarer i brev av 27.10.99 , til foreldreforeninga følgende : « Departementet ser behovet for å styrke samiskopplæringen utenfor samisk distrikt .	Departemeanta vástida 27.10.99 reivves vánhensearvái ná : « Departemeanta oaidná ahte lea dárbu nanosmahttit sámegiel oahpahusa olggobealde sámi guovllu .
I forslag til statsbudsjettet for 1999-2000 er det derfor satt av midler til samiskundervisning utenfor samisk distrikt fordelt av Statens utdanningskontor etter skjønn .	1999-2000 stáhtabušeahtas leat biddjon ruđat sámegiel oahpahusa várás olggobealde sámi guovllu maid Sámi oahpahuskantuvra árvvoštallama mielde juohká .
Etter departementets vurdering vil dette kunne ivareta intensjonene bak søknaden om utviding av samisk distrikt .	Departemeantta árvvoštallama mielde sáhttá dainna gozihit áigumuša viiddiduvvon sámi guovllu hárrái .
På denne bakgrunnen ser departementet på dette tidspunktet det ikke som aktuelt å reise spørsmål om utviding av samisk distrikt . »	Dán vuođul oaidná departemeanta ahte juste dál ii leat áigeguovdil viiddidit sámi guovllu . »
2.6.3 Øvrige utdanningsspørsmål	2.6.3 Eará oahpahusáššit
Sametinget har overfor Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet gjort flere innspill med hensyn til kommunenes økonomi når det gjelder tospråklig opplæring og opplæring etter L- 97 Samisk .	Sámediggi lea Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta guovdu máŋgii váldán ovdan gielddaid ekonomiija mii guoská guovtti gillii oahpahussii ja oahpahussii Sámi oahppoplána mielde .
Ved innføring av L- 97 Samisk la departementet inn en økning i overføringene til kommunene som underviser etter læreplanen .	Go Sámi oahppoplána váldojuvvui atnui , de lasihii departemeanta ruđaid gielddaide gos oahpahuvvo sámi oahppoplána mielde .
I kommunene der det opprettes private skoler arbeider KUF sammen med KRD for å kunne forlenge overgangsordninger for statlige tilskudd pr. elev , slik at bortfallet av inntekter ikke skal få en hurtig negativ virkning for kommunene der det opprettes slike skoler .	Gielddain gos ásahuvvojit priváhta skuvllat bargá Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta ovttas Gielda- ja guovludepartemeanttain dan ektui ahte guhkidit stáhta gaskadilleortnetdoarjaga oahppi nammii amas dietnasa njiedjan nu johtilit buktit negatiivvalaš váikkuhusaid gielddaide gos dakkár skuvllat ásahuvvojit .
Sametinget mener statlige tilskudd til kommuner med privatskoler opprettet med bakgrunn i at en ønsker å unngå samisk lærplan , L-97S , må opprettholdes på samme nivå som før opprettelse av slik privatskole .	Sámediggi oaivvilda ahte stáhtalaš doarjaga gielddaide gos priváhta skuvllat ásahuvvojit dan geažil go háliidit garvit sámi oahppoplána , O-97S , ferte doalahit dan dásis mii leai ovdal go priváhta skuvllat ásahuvvojedje .
2.6.4 Situasjonen for de samiske tospråklige kommunene	Sámediggi lea bivdán stáhta sámi joatkkaskuvllaid stivrra nammadanválddi sirdima diggái .
Sametinget har med bekymring merket seg at det ikke er laget tilfredsstillende kompensasjonsordninger for de kommuner som har et tospråklig undervisningssystem .	Sámi guovttegielalaš suohkaniid dilli Sámediggi atná váidalahttin go vel eai leat ráhkaduvvon dohkálaš buhtadusortnegat daidda suohkaniidda gos lea guovttegielalaš oahpahusvuogádat .
Dette medfører at disse kommunene har store ekstrautgifter på grunn av et lovpålagt tilbud , og i tillegg også ekstra kostnader til investeringer for å kunne gi et slikt tilbud .	Dát dagaha ahte dáin suohkaniin leat stuora liigegolut láhkageatnegas fálaldaga geažil , ja diehttelasat leat gártan lassigolut investeremiid geažil mat šaddet dahkkot jus dán fálaldaga galgá sáhttit fállat .
Til tross for at sentrale myndigheter gjentatte ganger er blitt gjort oppmerksom på dette , er mange av disse kommunenes økonomi blitt sterkt forverret .	Vaikko dát lea nuppát háve čujuhuvvon guovddáš eiseválddiide , de lea ollu suohkaniin ekonomiija sakka hedjonan dan vealggi geažil maid stáhta lea dagahan .
Til dette kommer at flere av i tillegg er svært store i areal med en spredt befolkning som gjør dem ekstra dyre i drift - et forhold som heller ikke fanges opp av det generelle inntektsoverføringssystemet i tilstrekkelig grad .	Dasa lassin leat máŋga suohkana viidát areála dáfus ja doppe lea bieđgguid ássan mii erenoamážit divruda dán doaimma - ja dát lea dilli man oppalaš sisaboahtodoarjjavuogádat ii nagot doarvái bures gokčat .
Sametinget forventer at sentrale myndigheter nå ser sitt ansvar og sørger for at likestillingen av samisk og norsk språk og kultur , ikke skal belaste kommunenes anstrengte økonomi ytterligere , og at staten tilfører disse kommunene overføringer som dekker utgiftene med tospråklighet fullt ut .	Sámediggi vuordá ahte guovddáš eiseválddit dál váldet ovddasvástádusa ja fuolahit ahte sámi ja dáru giela ja kultuvrra ovttadássásašvuohta ii noađut suohkaniid gáržžes ekonomiijadili , ja ahte stáhta buhtada dáid gielddaide ollásit daid goluid mat bohtet guovttegielalašvuođa geažil .
2.7 Samisk forskning	2.7 - Sámi dutkan
Sametinget har i arbeidet med vilkårene for samisk forskning sett behovet for en klarere satsning innenfor flere områder .	Sámediggi lea barggus sámi dutkama eavttuid ektui oaidnán ahte lea dárbu čielgaseabbot áŋgiruššat ollu surggiin .
Det er fremmet ulike initiativ gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd , bl.a. behovet for en avklaring av ansvaret for finansiering av samisk forskning , samt behovet for å stimulere rekrutteringen av forskere .	Ollu iešguđet initiatiivvat leat ovddiduvvon ovttasráđiid Norgga dutkanráđiin , earret eará dárbu čilget geas lea ovddasvástádus ruhtadit sámi dutkama , ja dárbu nannet dutkiid rekrutterema .
Sametinget mener det er behov for en samisk forskningspolitikk og forskningspolitiske styringsorganer som kan ivareta det samiske samfunnets behov for innflytelse på samisk forskning .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu sámi dutkanpolitihkkii ja dutkanpolitihkalaš stivrenorgánaide mat sáhttet gozihit sámi servodaga dárbbu oažžut váikkuhanfámu sámi dutkamii .
Tinget ser et åpenbart behov for å institusjonalisere styringen av samisk forskning og å ansvarliggjøre et samisk organ .	Diggi oaidná ahte lea čielga dárbu institušuvdnan dahkat sámi dutkama stivrema ja ovddasvástádusa bidjat ovtta orgánii .
Sametingets primære og langsiktige målsetting er derfor at det etableres et nordisk samisk forskningsråd som omfatter hele det samiske bosettingsområdet .	Danne lea ge Sámedikki vuođđo ja guhkes áiggi mihttomearrin ahte ásahuvvošii davviriikkalaš sámi dutkanráđđi masa gullá olles sámi ássanguovlu .
Slik vil Sametingene i Sverige , Finland og Norge i fellesskap ha et overordnet ansvar for utformingen av en helhetlig samisk forskningspolitikk .	Dalle šaddá Ruoŧa , Suoma ja Norgga sámedikkiid oktasaš bajit dási ovddasvástádussan hábmet ollislaš sámi dutkanpolitihka .
Forøvrig vises det til 2.11.2 i denne meldingen om forskning innen samisk helse .	Muđui čujuhuvvo čuoggái 2.11.2 dán dieđáhusas sámi dearvvasvuođa dutkama birra .
Sametinget vil understreke at opprettelsen av et samisk forskningsråd ikke må frita det eksisterende forskningssystemet for det ansvaret det har for samisk forskning .	Sámediggi áigu deattuhit ahte sámi dutkanráđi ásaheapmi ii galgga luvvet dálá dutkanvuogádaga eret dan ovddasvástádusas mii das lea sámi dutkamis .
Det er derfor positivt at Norges forskningsråd i løpet av 2000 vil legge frem en handlingsplan for samisk forskning , som skal gi retningslinjer for forskningsrådets satsing på samisk forskning i årene fremover .	Lea buorre go Norgga dutkanráđđi jagis 2000 áigu ovddidit sámi dutkama doaibmaplána , mii galgá bidjat njuolggadusaid dutkanráđi áŋgiruššamiidda sámi dutkamiin boahttevaš jagiin .
Sametinget vil i den forbindelse understreke at det er behov for at samiske interesser og kompetanse er tilstrekkelig representert i forskningsrådets organer .	Sámediggi áigu dán oktavuođas deattuhit ahte lea dárbu ahte sámi beroštumit ja gelbbolašvuohta leat dohkálaččat ovddastuvvon dutkanráđi orgánain .
Det er også behov for videre oppbygging av kompetanse innenfor samisk forskning , og institusjonene må selv ta aktivt ansvar for rekruttering til feltet , f.eks. gjennom øremerkede midler til stipendiatstillinger og vitenskapelige stillinger .	Lea maiddái dárbu hukset gelbbolašvuođa sámi dutkamis , ja ásahusat fertejit ieža aktiivvalaččat váldit ovddasvástádusa rekrutteremis suorgái , omd. várret / merket ruđaid stipeandiáhtavirggiide ja dieđavirggiide .
2.8 Sametingets regionalpolitiske arbeid	2.8 - Sámedikki guovllupolitihkalaš bargu
Sametinget vedtok i sak 46/99 at tingets regionalpolitiske virksomhet må styrkes ved bl.a. å prioritere arbeidet i Regjeringens Nord-norgeutvalg ( RNNU ) og Utviklingsforumet for Indre Finnmark .	Sámediggi mearridii áššis 46/99 ahte dikki guovllupolitihkalaš doaibma galgá nanosmahttot earret eará dan bokte ahte Ráđđehusa Nord-Norgeutvalg ( RNNU ) ja Utviklingsforumet for Indre-Finnmark ( Sis-Finnmárkku ovddidanforum ) bargu vuoruhuvvojit bajás .
RNNU ledes av statsministeren og består i tillegg av en rekke statsråder , fylkesordførerne i LU-området og sametingspresidenten .	RNNU:a jođiha stáhtaminister ja dasto das leat mielde ollu stáhtaráđit , riikaoasi fylkasátnejođiheaddjit ja Sámedikki presideanta .
Utviklingsforumet ledes av fylkesordføreren i Finnmark og består i tillegg av sametingspresidenten og ordførerne i kommunene Guovdageaidnu , Kárášjohka , Porsáŋgu og Deatnu .	Ovddidanforuma jođiha Finnmárkku fylkasátnejođiheaddji ja das leat lassin mielde Sámedikki presideanta ja Guovdageainnu , Kárášjoga , Porsáŋggu ja Deanu sátnejođiheaddjit .
I RNNU er det avholdt to møter i 1999 hvor temaene har vært :	RNNU lea doallan guokte čoahkkima 1999:s main fáddán leat leamaš :
Landbruk , med fokus på fremleggelsen av den nye stortingsmeldingen om landbruk	Eanadoallu , guovddážis ođđa stuorradiggedieđáhusa ovddideapmi eanadoalu birra
Fiskeri , med fokus på støtteordninger for flåtefornyelse og havneutbygging ( jf. punkt 2.2.2 )	Guolásteapmi , guovddážis fanasođasmahttimiid ja hámmanhuksemiid doarjjaortnegat ( gč. čuo. 2.2.2 )
Transport og kompetansebærende infrastruktur , med fokus på Nasjonal Transportplan som omfatter hele sektoren knyttet til vei- , bane- , luft- og sjøvertskommunikasjoner .	Transporta ja gelbbolašvuođaguoddi infrastruktuvra , man guovddážis lea Nasjonal Transportplan mii guoská olles sektovrii čatnasettiin geaidno- , ruovdemáđii- , girdi- ja mearrajohtaluskommunikašuvdnii .
Innenfor IKT-sektoren har spørsmål vedrørende fysisk tilrettelegging av et bredbåndnett i nord blitt prioritert .	Diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija ( DKT ) oktavuođas lea allaleaktoneahta fysalaš láhčin davvin vuoruhuvvon .
I de samiske områdene , og spesielt i Finnmark , vil det være umulig å få til et tilfredsstillende tilbud på kommersielt grunnlag .	Sámi guovlluin , ja erenoamážit Finnmárkkus lea veadjemeahttun oažžut dohkálaš fálaldagaid jos jurddaša gánnáhtahttivuođa .
Staten må ta ansvaret for den digitale allemannsretten .	Stáhta ferte váldit ovddasvástádusa digitála buohkaidvuoigatvuođas .
Sametingets arbeid i utvalget har vært å søke å ivareta det samiske perspektivet på de sakene som behandles .	Sámedikki bargun lávdegottis lea leamaš sámi perspektiivva goziheapmi dain áššiin mat meannuduvvojit .
Sametinget og fylkeskommunene har satt fokus på å styrke det regionalpolitiske handlingsrommet hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene på regionalt nivå .	Sámediggi ja fylkagielddat leat bidjan guovddážii ahte nanosmahttit guovllupolitihkalaš doaibmaprogramma nu ahte riikka politihka prosedyrat ja rutiinnat buorebut heivehuvvojit guovlulaš dási mihttomeriide .
Samtidig er det saksområder der fylkeskommunene og Sametinget kan ha ulike interesser .	Dasto gávdnojit áššit maid oktavuođas fylkagielddain ja Sámedikkis sáhttet leat sierralágan beroštumit .
Utviklingsforumet for Indre Finnmark har avholdt fire møter .	Utviklingsforumet for Indre Finnmark lea doallan njeallje čoahkkima .
De sakene som har vært drøftet er forumets rolle og strategier , slakteristrukturen i Finnmark , import av rein , helse- og sosialspørsmål , interkommunalt samarbeid i indre Finnmark , Forsvarets stilling i Porsanger , Regionalt utviklingsprogram for indre Finnmark , kompetanse- og næringsutvikling , og informasjonsteknologi og infrastruktur .	Áššit maid birra lea digaštallojuvvon leat ; foruma sadji ja strategiijat , njuovahatstruktuvra Finnmárkkus , bohccobierggu importa , dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit , gielddaid gaskasaš ovttasbargu Sis-Finnmárkkus , Suodjalusa sadji Porsáŋggus , Regionalt utviklingsforum for Indre Finnmark , gelbbolašvuođa- ja ealáhusovddideapmi , ja diehtojuohkinteknologiija ja infrastruktuvra .
Sametinget har også vedtatt å søke medlemskap for Sametinget i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .	Sámediggi lea maiddái mearridan ohcat iežas lahttun lávdegoddái man namma lea Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag .
2.9 Bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt	2.9 - Dákteriggeávdnasiid geavaheapmi ja hálddašeapmi Anatomalaš instituhtas
Kollegiet ved Universitet i Oslo nedsatte i 1997 et utvalg for vurdering av retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt .	Kollegiija Oslo universitehtas nammadii 1997:s lávdegotti árvvoštallat Anatomalaš instituhta dákteriggeávdnasiid geavaheami ja hálddášeami njuolggadusaid .
I april 1998 avga utvalget sin innstilling med forslag til retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmateriale .	Cuoŋománus 1998 ovddidii lávdegoddi árvalusas ja evttohii njuolggadusaid dákteriggeávdnasiid geavaheapmái ja hálddašeapmái .
I sak 11/99 ga Sametinget sin høringsuttalelse til utvalgets innstilling .	Sámediggi attii áššis 11/99 gulaskuddancealkámuša lávdegotti árvalussii .
Sametinget støttet den enstemmige innstillingen med de foreslåtte retningslinjene for forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk institutt .	Sámediggi doarjjui ovttajienalaš árvalusa mii guoská evttohuvvon dákteriggeávdnasiid geavahan- ja hálddašannjuolggadusaide .
Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo vedtok retningslinjene og ga en relevant og klar begrunnelse for at Sametinget skal ha en avgjørende råderett over den samiske del av samlingen .	Oslo universitehta akademalaš kollegiija mearridii njuolggadusaid ja buvttii deaŧalaš ja čielga čilgehusa dasa manne Sámedikkis galgá leat guovddáš ráđđenvuoigatvuohta čoahkkádusa sámi oassái .
Sametinget vil understreke det helt fundamentale i at Sametinget som et representativt organ for det samiske folk i Norge har den endelige rådighet over egne forfedres levninger .	Sámediggi áigu deattuhit man deaŧalaš lea ahte Sámedikkis sámi álbmoga ovddasteaddji orgánan Norggas lea loahpalaš váldi mearridit iežas máttuid bázahusaid .
Sametinget er av den oppfatning at det må foretas en gjennomgang og utskillelse av den samiske delen av skjelettsamlingen ved Anatomisk institutt .	Sámedikki oainnu mielde ferte Anatomalaš instituhta dákteriggečoahkádusa sámi oasi geahčadit ja sirret . Sámediggi lea deattuhan man deaŧalaš dás bargat Sámedikki rávvagiid mielde .
2.10 Samlet plan for samiske kulturhus - Ny prioritering	2.10 - Sámi kulturviesuid ollislaš plána - ođđasis prioriteren
Sametinget vedtok i 1996 , i sak 23/96 en samlet plan for samiske kulturhus .	Sámediggi mearridii 1996:s áššis 23/96 ollislaš plána sámi kulturviesuid várás .
Sametinget fikk lite gjennomslag hos sentrale myndigheter for tingets forslag i planen .	Sámediggi ii ožžon nu buori doarjaga guovddáš eiseválddiin dán plánaárvalussii .
Foruten målsettingen om at eksisterende institusjoner skal sikres driftsfinansiering før nye prosjekter igangsettes , avviste Regjering og Storting Sametingets modell for funksjonfordeling og drifts- og investeringsfinansiering av samisk kulturhus , jf. St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) Om norsk samepolitikk , kap. 12.6 , og Inst. S Nr 145 ( 1997-98 ) .	Mihttomeari lassin , ahte dáláš institušuvnnaide galgá sihkkarastojuvvot doaibmaruhta ovdal go ođđa prošeavttat álggahuvvot , hilggui Ráđđehus ja Stuorradiggi maiddái Sámedikki doaibmajuogadan- , ja doaibma- ja investerenruhtadanmálliid , gč. Sd. dieđáhusa nr 41 ( 1996-97 ) Norgga sámepolitihkka , kap. 12.6 , ja Árv. nr 145 ( 1997-98 ) .
Dette førte til behov for å gjennomgå vedtaket fra 1996 på nytt og vedta ny prioritering .	Dán geažil fertii Sámediggi ođđasis guorahallat 1996:s dahkkon mearrádusa ja mearridit ođđa vuoruheami .
Sametinget går i sak 21/99 bort fra sin kategorisering av samiske kulturhus gjort i sak 23/96 .	Sámediggi rievdadii áššis 21/99 mearrádusa mii leai dahkkon áššis 23/96 sámi kulturviesuid kategoriserema ektui .
Beaivváš Sámi Teáhter , Sámi Vuorká-Dávvirat ( SVD ) m / kunstavdeling og Sámi sierra-bibliotehka innehar nasjonal status .	Beaivváš Sámi Teáhteris , Sámi Vuorká-Dávviriin oktan dáiddaossodagain ja Sámi sierrabibliotehkas lea našuvnnalaš stahtus .
De øvrige institusjonene er ikke kategorisert .	Eará institušuvnnat eai leat kategoriserejuvvon .
For disse vil det være innholdet og behovet som er avgjørende for prioritering mht finansiering , både drift og investeringer .	Daid ektui mearrida sisdoallu ja dárbu ruhtadeami vuoruheami , sihke doaimma ja investeremiid oktavuođas .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte ásahuvvojit sajit kultur- ja giellabarggu váste oassin sámi giela ja kultuvrra nanosmahttimis .
Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også være de som etter statens forpliktelser må finansieres med statlige midler .	Stáhta geatnegasvuohta ferte leat maiddái ruhtadit daid prošeavttaid mat vuođđuduvvojit sámi giela ja kultuvrra suodjaleami ja ovddideami áigumuššii .
Men også fylkeskommunene og kommunene har ansvar både i investeringsfasen og ved drift .	Muhto maiddái fylkagielddain ja gielddain lea ovddasvástádus sihke investeremiid ja doaimma oktavuođas .
Hovedprinsippet i Sametingets vedtak er at de seks prioriterte eksisterende samiske kultur-institusjoner med utgangspunkt i dagens virksomhet , skal sikres tilfredsstillende drifts-finansiering før nye investeringer foretas ; Saemien Sijte , Várjjat Sámi Musea , Ája samisk senter , Sijti Jarnge , Sámi Dáiddaguovddáš og Várdobáiki .	Váldoprinsihppa Sámedikki mearrádusas lea ahte vuoruhuvvon čuovvovaš guđa sámi kulturinstitušuvdnii galgá otnáš doaimma vuolggasajiin , sihkkarastojuvvot dohkálaš doaibmaruhta ovdal go ođđa investeremat dahkkojuvvojit ; Saemien Sijte , Várjjat Sámi Musea , Ája sámi guovddáš , Sijti Jarnge , Sámi Dáiddaguovddáš ja Várdobáiki .
På investeringssiden har Sametinget prioritert utbygging av to samiske kulturinstitusjoner ; Ája samisk senter i Kåfjord og deretter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten .	Investeremiid oktavuođas lea Sámediggi vuoruhan guokte sámi kulturásahusa huksema ; Ája sámi guovddáža Gáivuonas ja dan maŋŋá Várdobáikki Mátta-Tromssas ja Ofuohtas .
Sametinget ønsker ikke at nye initiativ skal være umulige å gjennomføre på grunn av prioriteringer gjort av tinget , og fastsetter derfor at prosjekter som har sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare , fortløpende anbefales av Sametinget for investering , bl.a. gjennom tingets årlige forslag til statsbudsjett .	Sámediggi ii dáhto ahte ođđa initiatiivvaid galgá leat veadjemeahttun čađahit dikki vuoruhemiid geažil , ja mearridii danne ahte Sámediggi rávve dađistaga daid prošeavttaid maidda lea sihkkaraston doaibmaruhta ja muđui leat realistalaččat ja sáhttá realiseret , earret eará dikki jahkásaš stáhtabušeahta árvalusaid bokte .
Investeringer av mindre prosjekter skal kunne gjennomføres via eventuelle andre finansieringsordninger .	Uhcit prošeavttaid investeremiid galgá sáhttit čađahit eará ruhtadanortnegiid bokte .
Sametinget har gjennom egne vedtak , 40/96 og 20/98 , gitt spesiell prioritet til Østsamisk museumsanlegg i Neiden samisk tusenårssted og til Sámiid - Vuorkká Dávvirat avdeling for kunst inkl. Saviomuseet .	Sámediggi lea mearrádusaidis bokte , áššiin 40/96 ja 20/98 erenoamážit vuoruhan bajás Nuortasámi musearusttega Njávdámis sámi duhátjahkesadjin ja Sámi Vuorká-Dávviriid dáiddaossodat , oktan Savio-museáin .
Disse to prosjektene holdes derfor utenfor prioriteringslisten og søkes realisert så fort som mulig .	Dát guokte prošeavtta dollojuvvojit danne olggobealde vuoruhanlisttu ja geahččaluvvojit ollašuhttot nu johtilit go vejolaš .
2.11 Helse- og sosialsaker	2.11 - Dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit
2.11.1 Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen	2.11.1 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána čuovvuleapmi sámi álbmoga várás
I 1999 ble det tildelt prosjektmidler i underkant av kr 3.7 mill. for oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	1999:s juogaduvvui váile 3,7 miljon kruvnnu prošeaktaruhta NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleapmái .
De fleste prosjektene handlet om oppbygging av flerkulturell kompetanse hos helse- og sosialpersonell .	Eanaš ruđat manne dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuođa nannemii .
I november holdt Sametinget i samarbeid med Samisk høgskole , oppfølgingsseminar for prosjektene som har fått tildelt midler .	Sámediggi doalai skábmamánus ovttasráđiid Sámi allaskuvllain čuovvulanseminára prošeavttaid várás mat ledje ožžon ruđaid .
Verdens helseorganisasjon ( WHO ) og Verdens miljøprogram ( UNEP ) startet i 1999 et samarbeid om å kartlegge miljø og helseproblemer i Arktisk region .	Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvdna ( WHO ) ja Máilmmi birasprográmma ( UNEP ) álggaheaigga 1999:s ovttasbarggu ahte kártet birrasa ja dearvvasvuođa váttisvuođaid Árktalaš guovllus .
Det skal utarbeides et program med fokus på urfolks helse og miljø i Arktisk , og Sametinget har signalisert at dette arbeidet bør starte i samiske områder .	Galgá ráhkaduvvot prográmma mas deattuhuvvo eamiálbmogiid dearvvasvuohta ja biras Arktisas , ja Sámediggi lea buktán signánalaid ahte dán barggu ferte álggahit sámi guovlluin .
Regjeringen har opplyst om at Sametinget vil bli trukket aktivt med i dette arbeidet .	Ráđđehus lea dadjan ahte Sámediggi gessojuvvo aktiivvalaččat mielde dán bargui .
I 1999 hadde WHO sin første konsultasjon med urfolk i Geneve , hvor Sametinget deltok i den norske delegasjonen .	1999:s leai Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnnas ( WHO ) Geneves vuosttas ráđđádallan eamiálbmogiiguin , masa Sámediggi searvvai Norgga delegašuvnnas .
Arbeidet vil bli fulgt opp av Sametinget .	Sámediggi áigu čuovvulit dán barggu .
I forbindelse med tildeling av midler til oppfølging av NOU 1995:6 prioriterte Sametinget i sak 43/99 fem satsningsområder for år 2000 .	Ruđaid juogadeami oktavuođas NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleamis prioriterii Sámediggi áššis 43/99 vihtta áŋgiruššansuorggi jahkái 2000 .
I satsingsområdene har Sametinget vektlagt arbeidet med utredning , prosjektarbeid og metodeutvikling , for dermed å utvikle den samiske dimensjonen i det faglige arbeidet som utføres for samiske brukere i helse- og sosialtjenesten .	Áŋgiruššansurggiin lea Sámediggi deattuhan čielggadus- , prošeakta- ja metodaovddidanbarggu , ja ná ovddidan sámi dimenšuvnna dan fágalaš barggus maid dearvvasvuođa- ja sosiálasuorgi fállá sámi geavaheddjiide .
Sametinget har hatt et konstruktivt samarbeid med Sosial- og helsedepartementet ( SHD ) i oppfølgingen av helse- og sosialplanen .	Sámedikkis lea leamaš konstruktiivvalaš ovttasbargu Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttain dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleami oktavuođas .
SHD har forøvrig utarbeidet handlingsplan for oppfølging av NOU 1995:6 , som er sendt på høring og som Sametinget skal ta stilling til i år 2000 .	Muđui lea Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta ráhkadan doaibmaplána NOU 1995:6 čuovvuleapmái , mii lea sáddejuvvon gulaskuddamii ja maid Sámediggi 2000:s galgá meannudit .
Sametinget forventer at ordinære forskningsmidler prioriteres til forskning som ivaretar det samiske perspektivet i utviklingen av en helse- og sosialtjeneste tilpasset samiske brukere .	Sámediggi vuordá ahte dábálaš dutkanruđat vuoruhuvvojit dutkamii mii goziha sámi perspektiivva dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideamis heivehuvvon sámi geavaheddjiide .
2.11.2 Høringsuttalser	2.11.2 Gulaskuddancealkámušat
Sametinget har i sak R 68/99 avgitt høringsuttalelse om samisk helseforskning , et forprosjekt der forslaget er å danne en egen forskningsenhet om samisk helse .	Sámediggi lea áššis R 68/99 buktán gulaskuddancealkámuša sámi dearvvsvuođa dutkama birra , mii lea ovdaprošeakta man áigumuššan lea ráhkadit sierra dutkanovttadaga sámi dearvvasvuođa birra .
Den overordnete målsettingen med helseforskning og undervisning om samiske helseforhold er å øke kvaliteten på helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkningen , og dermed gjøre tjenester innen helse- og sosialsektoren likeverdig for den norske og den samiske befolkningen .	Dearvvasvuođa dutkama ja sámi dearvvasvuođa diliid birra oahpahusa bajit dási ulbmilin lea buoridit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sámi álbmoga várás , ja ná dahkat dáža ja sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggi bálvalusaid ovttaárvosažžan .
Det er stort behov for forskning innenfor de ulike fagfelt i det samiske samfunnet .	Sámi servodagas lea stuorra dárbu dutkat iešguđet fágasurggiid .
Forskning innenfor samisk helse og sosial forhold bør være et av hovedsatsingsområdene i Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for oppfølging av NOU 1995:6 .	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta doaibmaplána NOU 1995:6 čuovvuleamis galggašii Sámi dearvvasvuođa- ja sosiála diliid dutkan leat váldoáŋgiruššansuorgin .
Sametinget er positiv til at det dannes en egen forskningsavdeling for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø ( UiTø ) .	Sámediggi lea positiivvalaš go vuođđuduvvo sierra dutkanovttadat sámi dearvvasvuođa dutkama várás Tromssa universitehtas .
Sametinget har forventninger om at avdeling for Samisk helseforskning blir opprettet i løpet av år 2000 og plassert i Karasjok med administrativt tilknytning til Universitetet i Tromsø .	Sámedikkis leat vuordámušat ahte sámi dearvvasvuođa dutkanossodat ásahuvvo jagi 2000 mielde ja biddjojuvvo Kárášjohkii hálddahuslaš oktavuođain Tromssa universitehtii .
Sametinget har i brev av 08.09.99 avgitt høringsuttalelse til NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge .	Sámediggi lea 08.09.99 beaiváduvvon reivves buktán gulaskuddancealkámuša NOU 1999:13 nissonolbmuid dearvvasvuođa birra Norggas .
Sametinget mener det er stort behov for systematisering av kunnskap , samt utredning og forskning på samiske kvinners helseforhold .	Lea stuorra dárbu systematiseret dieđuid , ja čielggadit ja dutkat sámi nissonolbmuid dearvvasvuođa dili .
For å få igangsatt arbeidet med utredning og forskning om samiske kvinners helseforhold , mener Sametinget at det må avsettes midler til formålet .	Jos barggu sámi nissonolbmuid dearvvasvuođa dili čielggademiin ja dutkamiin galgá oažžut johtui , de ferte dasa várret ruđaid .
Sametinget ber om å få igangsatt arbeidet med utredning og forskning om samiske kvinners helseforhold .	Sámediggi bivdá oažžut johtui sámi nissonolbmuid dearvvasvuođa dili čielggadan- ja dutkanbarggu .
2.12 Handlingsplan for likestilling med fokus på kvinners stilling	2.12 Dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis
Sametinget vedtok i sak 24/99 en handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling .	Sámediggi mearridii áššis 24/99 dásseárvodoaibmaplána sámi nissoniid diliin guovddážis .
Likestilling og kvinnepolitiske spørsmål er en sentral utfordring for det samiske samfunnet . Det er derfor viktig at Sametinget er oppdatert på dette området og bruker nødvendige ressurser på arbeidet .	Dásseárvu ja nissonpolitihkalaš áššit leat guovddáš hástalussan sámi servodahkii , danne lea ge deaŧalaš ahte Sámediggi čuovvu ovdáneami dán suorggis , ja geavaha dárbbašlaš resurssaid dán bargui .
Da likestilling og kvinnepolitiskespørsmål er svært omfattende og strekker seg over flere sektorer er det behov for å prioritere hva som skal settes på dagsorden i de nærmeste årene , og hva som bør ses i et mer langsiktig perspektiv .	Go dásseárvu ja nissonpolitihkalaš áššit leat hirbmat viidá ja fátmmastit ollu sektovrraid , de lea dárbu oaidnit maid galgá vuoruhit lagamus jagiin , ja maid berrešii geahččat eambbo guhkes áiggi perspektiivvas .
Handlingsplanen er delt inn i fem deler .	Doaibmaplána lea juogaduvvon viđa oassái .
Første del omhandler bakgrunnen for planen , planprosessen og forholdet til andre planer .	Vuosttas oasis leat plána duogáš , plánaproseassa ja oktavuohta eará plánaide .
Del to gir en kortfattet fremstilling av likestilling som et tverrsektorielt politikkområde , Samisk kvinneprosejekt og en beskrivelse av samarbeid med aktører utenfor Sametinget .	Nuppi oasis válddahuvvo dásseárvu sektovrraid gaskasaš politihkkasuorgin , Sámi nissonprošeakta ja čilgehus ovttasbargiid birra olggobealde Sámedikki .
Del tre omtaler hovedmål og utfordringer , mens del fire beskriver innsatsområder , mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for perioden 1999 - 2001 .	Goalmmát oasis leat váldomihttomearit ja hástalusat , njealját oasis fas Sámedikki dásseárvobarggu áŋgiruššansuorggit , mihttomearit ja doaibmabijut áigodahkii 1999 - 2001 .
Siste del omtaler økonomiske og administrative konsekvenser .	Maŋimuš oasis leat ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat .
Sametinget har opprettet en fast stilling som skal følge opp arbeidet med handlingsplanen .	Sámediggi lea ásahan bissovaš virggi doaibmaplána barggu čuovvuleami várás .
2.13 Domstolene i første instans	2.13 - Duopmostuolut vuosttas instánsan
Sametinget har i sak 48/99 avgitt sin høringsuttalelse til NOU 1999:22 Domstolene i første instans .	Sámediggi lea áššis 48/99 buktán gulaskuddancealkámuša NOU 1999:22 Duopmostuoluid birra vuosttas instánsan .
Sametinget er glad for at Strukturutvalget har vurdert behovet for en ny domstol i Indre Finnmark ut fra hensynet til å ivareta samiske interesser på dette område , og støtter derfor utvalgets forslag om at det etableres en domstol i Indre Finnmark , bl. a ut fra de generelle bestemmelser om rett til bruk av samisk språk , både i offentlig forvaltning og i rettsvesenet .	Sámediggi lea movtta go Strukturlávdegoddi lea árvvoštallan ođđa duopmostuolu dárbbu Sis-Finnmárkui dan vuođul ahte gozihit sámi beroštumiid dán guovllus , ja doarju danne lávdegotti evttohusa ahte Sis-Finnmárkui ásahuvvo duopmostuollu , earret eará oppalaš sámegiela geavahanvuoigatvuođa mearrádusaid vuođul , sihke almmolaš hálddašeamis ja riektedoaimmahagas .
Domstolen må plasseres innenfor språkforvaltningsområdet i Indre Finnmark .	Duopmostuollu galgá biddjot giellahálddašanguvlui Sis-Finnmárkkus .
Sametinget vil senere komme tilbake til spørsmålet om hvor den nye domstolen geografisk skal plasseres .	Sámediggi áigu maŋŋá guorahallat gosa dat ođđa duopmostuollu eanadieđalaččat galgá biddjot .
Sametinget støtter også utvalgets oppfatning om at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms legges ned , og at de oppgavene den har legges til de ordinære domstolene .	Sámediggi doarju maiddái lávdegotti oainnu ahte Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvdna heaittihuvvo , ja ahte dat barggut mat das leat , biddjojuvvojit dábálaš duopmostuoluide .
2.14 Domstolene i samfunnet	2.14 - Duopmostuolut servodagas
Sametinget har i sak 47/99 avgitt høringsuttalelse til NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet .	Sámediggi lea áššis 47/99 buktán gulaskuddancealkámuša NOU 1999:19 Duopmostuoluid birra servodagas .
Sametinget er positiv til at domstolkommisjonen i sitt arbeid har vektlagt det samiske perspektiv og kommet med klare signaler i forhold til dette .	Sámediggi lea positiivvalaš go duopmostuollokomišuvdna barggustis lea deattuhan sámi perspektiivva ja buktán čielga signálaid dán ektui .
Sametinget støtter også forslaget fra Domstolkommisjonens flertall om en mer frittstående domstoladministrasjon med eget styre .	Sámediggi doarju maiddái Duopmostuollokomišuvnna eanetlogu árvalusa mii guoská friijaseabbo duopmostuollohálddahussii sierra stivrrain .
Dette forslaget understreker domstolenes uavhengige stilling , noe som også er vesentlig for det samiske samfunnets tillit til domstolene .	Dát evttohus deattuha duopmostuoluid sorjankeahtes dili , mii lea maiddái deaŧalaš dasa ahte sámi servodagas lea luohttámuš duopmostuoluide .
Sametinget ber om å få oppnevne to representanter til styret for domstoladministrasjonen .	Sámediggi bivdá beassat nammadit guokte lahtu duopmostuollohálddahusa stivrii .
En slik representasjon vil være vesentlig for det samiske samfunnets tillit til domstolene .	Dát ovddastus lea deaŧalaš vai sámi servodagas lea luohttámuš duopmostuoluide .
Sametinget er positiv til en egen domstol for Indre Finnmark , men vil likevel etterspørre konkrete tiltak i områder som faller utenfor det som vil bli et eventuelt område for en domstol i Indre Finnmark .	Sámedikki mielas lea buorre go Sis-Finnmárkui ásahuvvo sierra duopmostuollu , muhto dattetge ohcala konkrehta doaibmabijuid guovlluid várás mat báhcet olggobeallái Sis-Finnmárkku duopmostuolu vejolaš doaibmaguovllu .
Sametinget mener derfor at det bør utredes om og eventuelt hvordan en egen domstol for indre Finnmark kan utvikles til å kunne dekke større deler av det samiske bosettingsområdet .	Sámediggi oaivvilda ahte berre čielggadit galgá go Sis-Finnmárkku vejolaš sierra duopmostuolu doaibmaguovlu guoskat stuorát osiide sámi ássanguovllus , ja jos galgá de movt .
2.15 Barne- og ungdomssaker	2.15 - Mánáid- ja nuoraidáššit
Sametingets barne- og ungdomsprosjekt er midt i gjennomføringsfasen .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeaktabargu lea gasku čađahandási .
Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse der det er foreslått følgende tematiske innsatsområder : Sametingets integreringspolitikk , kultur og næring .	Lea ráhkaduvvon prošeaktačilgehus mas temahtalaš áŋgiruššansuorgin leat evttohuvvon čuovvovaččat : Sámedikki integrerenpolitihkka , kultuvra ja ealáhusat .
I tillegg er det valgt ut noen geografiske områder , som spesielle innsatsområder for prosjektet .	Lassin leat válljejuvvon muhtun eanadieđalaš guovllut prošeavtta sierra doaibmabidjoguovlun .
Området omfattes av kommunene Sør Varanger , Lavangen , Røros og Oslo .	Guovllut mat leat válljejuvvon leat gielddat Mátta-Várjjat , Loabát , Røros ja Oslo .
I arbeidet med oppfølging av de definerte innsatsområdene er det i 1999 bl.a. avholdt møter med 2 av de 4 nevnte kommunene .	Definerejuvvon áŋgiruššansurggiid čuovvulanbarggu oktavuođas leat earret eará 1999:s dollojuvvon čoahkkimat guvttiin gielddain dan njealji namuhuvvon gielddas .
Sametinget vil gjennomføre spesielle tiltak rettet mot barn og unge , og har derfor prioritert tiltak for barn og unge ved behandlingen av budsjettet for 1999 .	Sámediggi áigu čađahit erenoamáš doaibmabijuid mánáid ja nuoraid ektui , ja lea danne vuoruhan doaibmabijuid mánáid ja nuoraid várás meannudettiinis 1999 bušeahta .
Prioriteringen er fulgt opp av ved at det gjennom Sametingets ulike tilskuddsordninger er prioritert tiltak som støtter opp om målsettingen i tingets barne- og ungdoms prosjekt .	Vuoruheapmi lea čuovvuluvvon Sámedikki iešguđet doarjjaortnegiid bokte nu ahte doaibmabijut mat dorjot dikki mánáid- ja nuoraidprošeavtta ulbmila , leat vuoruhuvvon .
2.16 Vasskraftutbygging	2.16 - Čázádathuksen
Vasskraftutbygging i Nordland	Čázádathuksen Norlánddas
Sametinget mener at alle konsekvenser for miljø og samfunn skal kartlegges før det gis tillatelse til videre vasskraftutbygging i kommunene Beiarn , Rana , Skjerstad og Gildeskål , slik at man er sikker på at utbyggingen ikke gjør ubotelig skade på samfunn og miljø .	Sámediggi oaivvilda ahte buot váikkuhusat birrasii ja servodahkii galget kártejuvvot ovdal go , addojuvvo lohpi čázádathuksemiidda gielddain Báidár , Ruovatvuotna , Skerrestátte ja Oarjeli-Báidár nu ahte sihkkarasto ahte huksemis eai leat dakkár váikkuhusat servodahkii ja birrasii maid ii sáhte šat maŋŋá divvut .
Dette er viktig med tanke på det samiske samfunn generelt og samiske kulturminner og samiske næringer spesielt .	Dát lea deaŧalaš sámi servodaga ektui oppalaččat , ja sámi kulturmuittuid ja sámi ealáhusaid ektui erenoamážit .
Sametinget mener det er nødvendig å foreta nye konsekvensutredninger som er i tråd med de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu ráhkadit ođđa váikkuhančielggadusa mii dávista plána- ja huksenlága ođđa njuolggadusaide .
Lødøljaoverføringen	Lødøljasirdin
Sametinget mener det er meget beklagelig at beslutningen om å flytte prosjektet Lødøljaoverføringen fra kategori II til I har skjedd uten at viktige samiske interesser er hørt .	Sámediggi oaivvilda ahte lea hirbmat váidalahtti go mearrádus Lødøljasirdima hárrái kategoriijas II kategoriijai I dahkkojuvvui almmá guldalkeahttá deaŧalaš sámi beroštumiid .
Sametinget anmoder om at man i fremtiden også innhenter Sametingets syn i saker som berører samene , og at Sametinget blir satt opp som fast høringsinstans ved overføring fra kategori II ( kan ikke konsesjonsbehandles ) til kategori I ( omfatter prosjekter som kan konsesjonsbehandles straks ) i Samlet plan for vassdrag .	Sámediggi ávžžuha boahtteáiggis viežžat maiddái Sámedikki oainnu áššiin mat gusket sámiide , ja vuordá ahte Sámediggi biddjojuvvo bissovaš gulaskuddaninstánsan sirdimiidda kategoriijas II ( ii sáhte konsešuvdnameannudit ) kategoriijai I ( guoská prošeavttaide maid sáhttá konsešuvdnameannudit ) ollislaš čázádatplánas .
Sametinget legger vekt på at samiske næringer , kultur og samfunnsforhold skal vurderes i alle saker der det er snakk om inngrep i samiske områder .	Sámediggi deattuha ahte sámi ealáhusat , kultuvra ja servdodatdilit galget árvvoštallojuvvojit buot áššiin main lea sáhka lihkahallamiid birra sámi servodagas .
I verne- og utbyggingssaker skal det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser eventuelle utbyggingstiltak vil medføre for det samiske samfunnet som helhet .	Gáhtten- ja huksenáššiin galgá árvvoštallamis erenoamážit deattuhit makkár váikkuhusat vejolaš huksendoaibmabijuin leat sámi servodahkii ollislaččat .
En realisering av Lødøljautbyggingen vil innebære store negative konsekvenser for reindriften og dermed også for den samiske kulturen i området .	Lødøljahuksemis leat stuorra negatiivvalaš váikkuhusat boazodollui ja dalle maiddái guovllu sámi kultuvrii .
Sametinget krever en utvidet konsekvensutredning for samiske samfunnsinteresser .	Sámediggi gáibida viiddiduvvon váikkuhusčielggadusa sámi servodatberoštumiid várás .
Dette omfatter bl.a. sosiokulturelle , helsemessige og næringsmessige utredninger som setter alle naturinngrep og tap av beiteområder ellers , i en helhetlig sammenheng .	Dát guoská earret eará sosiokultuvrralaš , dearvvasvuođa ja ealáhuslaš čielggadusaide mat bidjet buot luonddulihkahallamiid ja guohtonguovlluid massima muđui , ollislaš oktavuhtii .
2.17 Annet	2.17 Eará
2.17.1 Forslag til fredning av Skoltebyen i Neiden	2.17.1 Njávdáma nuortalaš gili ráfáiduhttima árvalus
Sametinget støtter forslaget om fredning av skoltebyen i Neiden , Sør-Varanger kommune , som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20 .	Sámediggi doarju evttohusa ahte ráfáiduhttit Njávdáma nuortalaš gili , Mátta-Várjjat gielddas kulturbirasin kulturmuitolága § 20 mielde .
Forslaget er usedvanlig godt begrunnet både faglig , kulturpolitisk og etisk .	Evttohus lea hirbmat bures vuođustuvvon sihke fágalaččat , kulturpolitihkalaččat ja etihkalaččat .
De foreslåtte fredningsbestemmelsene synes veloverveid , klare og presise , og vil danne et godt og forutsigbart grunnlag for en framtidig bruk og forvaltning av området .	Evttohuvvon ráfáiduhttinnjuolggadusat orrot bures árvvoštallojuvvon , ja dat leat čielgasat ja dárkilat , ja dat bidjet buori ja diehttelas vuođu dasa movt guovlu boahtteáiggis galgá geavahuvvot ja hálddašuvvot .
Ved siden av at fredningen av Skoltebyen ivaretar de historiske , kulturelle , religiøse og landskapsmessige verdier i området , er det viktig at fredningen ses i en klar sammenheng med østsamisk kulturvern og formidling .	Dasa lassin go nuortalaš gili ráfáiduhttin goziha historjjálaš , kultuvrralaš , oskkolaš ja eanadatlaš árvvuid guovllus , de lea deaŧalaš oaidnit ahte ráfáiduhttimis lea čielga oktavuohta nuortasámi kulturgáhttemii ja - gaskkusteapmái .
Østsamenes spesielle historie i statsrettslig , religiøs , språklig og kulturell sammenheng krever et særlig statlig engasjement omkring de østsamiske kulturvernoppgavene .	Nuortalaččaid erenoamáš historjá stáhtarievttálaš , oskkoldatlaš , gielalaš ja kultuvrralaš beliid vuođul gáibida ahte lea erenoamáš dárbu stáhta áŋgiruššamiidda nuorta sámi kulturgáhttendoaimmaid oktavuođas .
Ansvarlige myndigheter må være villig til å strekke seg så langt som overhodet mulig i arbeidet for å bevare , styrke og videreutvikle østsamisk kultur .	Ovddasvástideaddji eiseválddiin ferte leat dáhttu nu guhkás go oppa lea ge vejolaš bargat dan ala ahte suodjalit , nannet ja ovddidit nuorta sámi kultuvrra .
Fredningen av Skoltebyen i Neiden må ses på som ett av flere viktige elementer i dette arbeidet , og må settes i en nødvendig sammenheng med en permanent realisering av et østsamisk museum i Neiden .	Ferte geahččat nu ahte Njávdáma nuortalaš gili ráfáiduhttin lea okta dain ollu deaŧalaš beliin dán barggus , ja dan ferte čatnat Njávdáma nuortalaš musea ollašuhttimii .
Sametinget ser det som nødvendig at fredningsforslaget følges opp og at forslaget legges frem for Kongen i statsråd så snart som mulig .	Sámedikki mielas lea dárbu čuovvulit ráfáiduhttinárvalusa ja ovddidit árvalusa Gonagassii stáhtaráđis nu johtilit go lea vejolaš .
2.17.2 Østsamisk museumsanlegg	2.17.2 Nuortalaš musea
Sametinget vedtok i 1998 Østsamisk museumsanlegg / kultursenter som samisk tusenårssted .	Sámediggi mearridii 1998:s nuortalaš musea / kulturguovddáža sámi duhátjahkesadjin .
For å komme i gang med arbeidet for den samiske tusenårsmarkeringen ble Østsamisk museum etablert i Neiden for en interimsperiode fra 12. juli 1999 og ut året .	Go galggai boahtit johtui sámi duhátjahkečalmmusteami bargguin , de ásahuvvui nuortalaš musea Njávdámis gaskaboddosaččat suoidnemánu 12. b. 1999 rájes jagi lohppii .
Østsamisk museum er en avdeling av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger , og for 1999 finansiert med støtte fra Sametinget , Sør-Varanger kommune og Kommunal- og regionaldepartementet .	Nuortalaš musea lea Sámiid Vuorká-Dávviriid ossodat , ja lea 1999:s ruhtaduvvon Sámedikki , Mátta-Várjjat gieldda ja Gielda- ja guovlodepartemeantta doarjagiiguin .
For å realisere prosjektet behøves det konkret bevilgning over statsbudsjettet .	Jos prošeavtta galgá sáhttit ollašuhttit , de lea dárbu oažžut konkrehta juolludusa dasa stáhtabušeahtas .
Sametinget viser til budsjettproposisjonene for 1999 og 2000 hvor det fremkommer at Regjeringen skal henholdsvis utrede og bearbeide planene for samisk tusenårssted til neste års statsbudsjett .	Sámediggi čujuha bušeahttaproposišuvnnaide 1999 ja 2000 main oidno ahte Ráđđehus galgá čielggadit ja hábmet plánaid sámi duhátjahkesaji várás boahtte jagi stáhtabušeahtas .
Tinget vil også vise til Innst. S. nr. 246 og Budsjettinnst. S. nr 2 - 1999-2000 fra Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen hvor det forutsettes etablert et samisk tusenårssted med byggestart i 2001 og en fremdrift som sikrer ferdigstillelse før 2005 .	Diggi čujuha maiddái Bearaš- , kultur- ja hálddahuskomiteá árvalussii nr 246 ja Bušeahttaárvalussii S nr 2 - 1999 - 2000 main eaktuduvvo ahte ásahuvvo sámi duhátjahkesadji . Huksen álggahuvvo 2001:s ja dat galgá gárvvistuvvot ovdal jagi 2005 .
2.17.3 Interregprosjektet Norgesfararleden og Harvasstua i Hattfjelldal kommune	2.17.3 Interregprošeakta Norgesfararleden ja Harvasstua Árborddi gielddas
Sametinget betrakter dette som en meget viktig sak for de sørsamiske interessene i området .	Sámedikki mielas lea dát hirbmat deaŧalaš ášši guovllu sámi beroštumiide .
Harvasdalen er et sentralt område for reindriftssamene både på norsk og svensk side .	Harvasdalen lea sihke Norgga ja Ruoŧa beale boazosámiid guovddáš guovlu .
Sametinget har understreket de kulturminnevernmessige sidene ved bygningene .	Sámediggi lea deattuhan ahte visttiin leat bealit main lea árvu kulturmuitun .
Harvasstua er tett knyttet til reindriftssamers bruk av områdene på norsk og svensk side , og inngår i en viktig kulturhistorisk sammenheng .	Harvasstua lávejit guovllu boazosámit Norgga ja Ruoŧa bealde geavahit , ja dat lea deaŧalaš kulturhistorjjálaš oktavuođas .
På bakgrunn av kulturminnevernhensyn har Sametinget bedt om at en eventuell avhending av Harvasstua ikke foretas før Riksantikvaren er varslet og har gitt sin vurdering av bygningenes verneverdi .	Kulturmuittuid gáhttema vuhtii váldima vuođul lea Sámediggi bivdán ahte Harvastua ii vuvdo ovdal go Riikaantikvárii lea mannan diehtu vuovdima birra , ii ge ovdal go dat leat árvvoštallan vistti gáhttenárvvu .
Beslutningen om hva som skal skje med Harvasstua i framtiden har derfor stor interesse både fra en reindriftssamisk , historisk og kulturminnefaglig synsvinkel .	Mearrádusas Harvasstua boahtteáiggi ektui lea danne stuorra mearkkašupmi sihke boazosámi , historjalaš ja kulturmuitofágalaš oainnu vuođul .
Sametinget vil understreke at en avgjørelse om Harvasstuas framtid må inneholde en løsning som er akseptabel for den sørsamiske reindriften på norsk og svensk side i området slik at sørsamisk kultur og næring ikke blir skadelidende .	Sámediggi áigu deattuhit ahte mearrádusas Harvasstua boahtteáiggi ektui galgá leat dakkár čoavddus mii lea dohkálaš guovllu máttasámi boazodollui Norgga ja Ruoŧa bealde amas máttasámi kultuvra ja ealáhus gártat gillát .
Sametinget ved Samisk kulturminneråd må være med på å vurdere den fremtidige bruken av Harvasstua i Hattfjelldal kommune .	Sámediggi Sámi kulturmuitoráđi bokte galgá leat mielde árvvoštallamin movt Harvasstua Árbordi gielddas galgá geavahuvvot boahtteáiggis .
2.17.4 Hálkavárri og Porsangermoen skytefelt	2.17.4 Hálkavári ja Iŋggášguolbana báhčinšillju
Sametinget mener det er viktig at Forsvaret og reindriften har en avtale om bruken av Hálkavarri / Porsangmoen skytefelt .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte Suodjalusa ja boazodoalu gaskka lea šiehtadus Hálkavári / Iŋggášguolbana báhčinšillju geavaheamis .
Hálkavarri / Porsangmoen skytefelt er et sentralt område for reindriften , og reindriften er en sentral samisk næring og en viktig samisk kulturbærer som er beskyttet både gjennom nasjonale og internasjonale regler .	Hálkavári / Iŋggášguolbana báhčinšillju lea deaŧalaš guovlu boazodollui , ja boazodoallu lea guovddáš sámi ealáhus ja deaŧalaš sámi kulturguoddi mii suodjaluvvo sihke našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš njuolggadusaid bokte .
En av de sentrale rettslige forutsetninger som er lagt til grunn for statens politikk overfor samene , er vern av det materielle kulturgrunnlaget .	Dán duohtan dahkamis lea hirbmat deaŧalaš gozihit dan ahte boazodoallu ja dan guovllut eai jámma masse eatnamiid eará beroštumiide .
En meget viktig forutsetning for at dette skal være en realitet , er at reindriftsnæringen og dens områder ikke stadig taper arealer til andre interesser .	Álgogeahčen 1980-logu dahkkui šiehtadus Suodjalusa ja guoskevaš boazodolliid gaskka . Šiehtadus heittiii guostomis 1996:s , ja dan rájes ii leat leamaš makkárge šiehtadus oasálaččaid gaskka .
På starten av 1980-tallet ble det inngått et avtaleskjønn mellom forsvaret og de impliserte reindriftsutøverne .	Boazodoallu lea gártan hirbmat váttis dillái erenoamážit danne go ii leat šat makkárge šiehtadus Suodjalusain .
Avtalen gikk ut i 1996 , og det har siden ikke vært noen avtale mellom partene .	Dát mielddisbuktá dan ahte boazodoalus ii šat leat váikkuhanvejolašvuohta dan dillái mii lea guovllus .
Reindriften er nå kommet i en meget vanskelig situasjon , ikke minst fordi man ikke har noen avtale med forsvaret , noe som medfører at man ikke lenger har innflytelse på situasjonen i området .	Nubbi eará bealli lea dat ahte Suodjalusas dađi mielde go Sámediggi diehtá ii šat leat makkárge šiehtadus guvlui . Dat nogai 1996:s , oktanaga šiehtadusain boazodolliid ja Suodjalusa gaskka .
Et annet forhold er at forsvaret , slik Sametinget kjenner saken , ikke lenger har noen festekontrakt til området .	Danne lea Sámediggi ovddidan ášši suodjalusministerii , vai šiehtadallamiid šiehtadusa ektui sáhttá joatkit Suodjalusa ja boazodoalu gaskka .
2.17.5 Sammenslåing av Mauken og Blåtind skytefelt	2.17.5 Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid ovttastahttin
Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt er en svært alvorlig trussel mot samisk kultur .	Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid ovttastahttin lea hirbmat garra áitta sámi kultuvrra vuostá .
Sametinget har derfor siden 1990 gitt flere uttalelser i forbindelse med planene om sammenbinding .	Danne lea ge Sámediggi 1990 rájes buktán máŋga cealkámuša Meavkke ja Alitčohka báhčinšiljuid plánaid ovttastahttima oktavuođas .
Ved flere anledninger har tinget påpekt viktigheten av at det foretas konsekvensutredninger som er faglig holdbare når det gjelder konsekvensene for den samiske kulturen generelt i området , og spesielt for reindriften og samiske kulturminner .	Ollu gerddiid lea diggi čujuhan ahte lea deaŧalaš ráhkadit dakkár váikkuhusiskančielggadusa mii lea fágalaččat doallevaš dan ektui mii guoská sámi kultuvrra váikkuhusaide guovllus oppalaččat , ja erenoamážit boazodollui ja sámi kulturmuittuide .
Sametingsrådet har tatt opp saken igjen i sak R 107/99 .	Sámediggeráđđi lea fas meannudan dán ášši áššis R 107/99 .
En av forutsetningene for Stortingets vedtak av 8. april 1997 om å slå sammen skytefeltene var at reindriften skulle kunne overleve i området .	Okta huksema eaktu Stuorradikki 08.04.97 mearrádusas báhčinšiljuid oktii laktima hárrái leai dat ahte boazodoallu galggai sáhttit ceavzit guovllus .
Dette skulle den vedlagte tiltaksplanen for reindriften som fulgte St.prp. nr. 85 ( 1995-96 ) Om sammenbinding og utvidelese av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter i Indre Troms , garantere .	Dan galggai dat doaibmaplána boazodoalu várás mii čuovui mielddusin St. prp. nr. 85 ( 1995-96 ) Meavkke ja Alitčohka báhčin- ja hárjehallanšiljuid laktima ja viiddideami birra Sis-Tromssas , dáhkidit .
Under Stortingets behandling ble det også understreket at tiltaksplanen skulle være garantien for at sammenbindingen ikke er i strid med samiske rettigheter , herunder bestemmelsene i ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter .	Stuorradikki meannudeamis deattuhuvvui maiddái ahte doaibmaplána galggai dáhkidit dan ahte laktin ii leat vuostálaga sámi vuoigatvuođaiguin , ii ge ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmotvuoigatvuođaid birra , mearrádusaiguin .
I den siste tiden er det dokumentert at tiltaksplanen som er utarbeidet av Forsvaret ikke kan garantere for en framtidig bærekraftig reindrift i området .	Maŋimuš áiggis lea duođaštuvvon ahte doaibmaplána maid Suodjalus lea ráhkadan ii dáhkit guovllu boazodollui ceavzilis boahtteáiggi .
Det hevdes også med stor tyngde at ingen reindriftsfaglige miljøer har deltatt i utarbeidelsen av tiltaksplanen , og at den dermed er utarbeidet på et svært tynt faglig grunnlag .	Dasto čuoččuhuvvo sakkarat ahte boazodoallu fágalaččat ii guđege dásis leat leamaš mielde doaibmaplána ráhkadeamis , ja ahte das danne lea váilevaš fágalaš vuođđu .
Tiltakene som er utformet bygger på mangelfulle og feilaktige oppfatninger av reindriften i området .	Doaimmaid vuođđun leat váilevaš ja boasttu dieđut guovllu boazodoalu birra .
Heller ikke Landbruksdepartementets egen seksjon for reindrift skal etter sigende ha deltatt i arbeidet .	Eanadoallodepartemeantta iežas boazodoallosekšuvdna ge ii gul leat searvan bargui .
Med de manglende reindriftsfaglige vurderingene i saken og den ufullstendige tiltaksplanen , vil sammenbindingen av skytefeltene være et stort inngrep overfor reindriftssamene i området , og overfor samiske rettigheter generelt .	Váilevaš boazodoallofágalaš árvvoštallamiid geažil áššis , ja váilevaš doaibmaplána geažil , lea báhčinguovlluid oktiičatnan stuorra vearredahkun guovllu boazodoallosámiid ektui , ja sámi vuoigatvuođaid ektui oppalaččat .
Saken er også i strid med bestemmelsene i ILO - konvensjon nr 169 .	Ii ášši soaba oktii ILO-konvenšuvnna nr. 169 njuolggadusaiguin ge .
Sametinget krever derfor at Landbruksdepartementets godkjenning av tiltaksplanen trekkes tilbake og at det reindriftsfaglige grunnlaget vurderes på nytt .	Sámediggi gáibida ahte Eanadoallodepartemeantta doaibmaplána dohkkeheapmi galgá máhcahuvvot ja boazodoallofágalaš bealit galget árvvoštallojuvvot ođđasis .
Tinget krever også at det ikke foretas ekspropriasjon av reindriftens rettigheter i området , samt at Forsvaret ikke innvilges forhåndstiltredelse før saken er rettslig belyst .	Diggi gáibida maiddái ahte eatnamat eai galgga bákkus lotnojuvvot guovllu boazodolliin ja ahte Suodjalussii ii addojuvvo ovdagihtiilohpi ovdal go ášši lea rievttálaččat guorahallojuvvon .
3 .	3 .
Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver	Sámedikki fágapolitihkalaš ja hálddahuslaš doaimmat
3.1 Fordeling av tilskudd	3.1 Doarjagiid juogadeapmi
Sametinget har gjennom en årrekke overtatt stadig nye forvaltningsoppgaver .	Sámediggi lea ollu jagiid dađistaga váldán badjelasas ođđa hálddašandoaimmaid .
De fleste av disse oppgavene er overtatt fra andre , og representerer i så måte ikke nye tiltak .	Dát doaimmat leat sirdojuvvon earáin , nu ahte dat eai leat ođđa doaibmabijut .
Like fullt har denne prosessen resultert i et stadig utvidet ansvarsområde for Sametinget .	Dasto lea dát proseassa buktán Sámediggái dađistaga stuorát ovddasvástádusa .
I 1999 forvaltet Sametinget følgende tilskuddsordninger :	1999:s lea Sámediggi hálddašan čuovvovaš doarjjaortnegiid :
Tilskuddsordning Tilskuddsorgan Beløp 1999 ( i 1000 kr )	Doarjjaortnet Doarjjaorgána Submi 1999 1000 kruvnnuin
Samisk utviklingsfond Samisk næringsråd 24 097	Sámi ovddidanfoanda Sámi ealáhusráđđi 24 097
Tilskudd til samisk husflid Samisk næringsråd 3 600	Sámi duodjedoarjja Sámi ealáhusráđđi 3 600
Samisk kulturfond Samisk kulturråd 9 125	Sámi kulturfoanda Sámi kulturráđđi 9 125
Tilskudd til samisk forlagsdrift Samisk kulturråd 1 500	Sámi girjelágádusdoarjja Sámi kulturráđđi 1 500
Tilskudd til samiske kulturhus Samisk kulturråd 2 843	Doarjja sámi kulturviesuide Sámi kulturráđđi 2 843
Tilskudd til samiske kulturorg . Samisk kulturråd 1 333	Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide Sámi kulturráđđi 1 333
Tospråklighetstilskudd til komm./fylker Samisk språkråd 16 650	Gielddaid ja f. gield. guovtteg. doarjja Sámi giellaráđđi 16 650
Utdanningsstipend til samisk ungdom Samisk språkråd 850	Sámi nuoraid oahppostipeanda Sámi giellaráđđi 850
Språkprosj . i h. h. t. språkplaner Samisk språkråd 2 956	Giellaprošeavttat giellaplánaid ektui Sámi giellaráđđi 2 956
Tilskudd til samiske kulturminner Samisk kulturminneråd 600	Doarjja sámi kulturmuittuide Sámi kulturmuitoráđđi 600
Tilskudd til samiske hovedorg . Sametingsrådet 2 600	Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide Sámediggeráđđi 2 600
Tilskudd til politiske grupper i Sametinget Sametingsrådet 1 300	Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide Sámediggeráđđi 1 300
Til Sametingsrådets disposisjon Sametingsrådet 147	Sámediggeráđi geavahusas Sámediggeráđđi 147
Oppfølging av helse- og sosialplan Sametingsrådet 4 400	Dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmi Sámediggeráđđi 4 400
Sum 72 001	Submi 72 001
De ulike ordningene forvaltes etter egne retningslinjer fastsatt av Sametinget .	Iešguđet ortnegat hálddašuvvojit Sámedikki mearridan njuolggadusaid mielde .
Det nye økonomireglementet som ble iverksatt fra 01.01.99 fastslår at man skal legge større vekt på en mål- og resultatstyring i økonomiforvaltningen .	Ođđa ekonomiijanjuolggadusa mielde mii bođii fápmui 01.01.99 galgá ekonomiija hálddašeamis bidjat stuorát deattu mihttomeriid ja bohtosiid stivremii .
Sametinget har i 1999 kommet et stykke på vei i dette arbeidet , men denne prosessen er langt fra ferdig .	Sámediggi lea 1999:s joavdan muhtun muddui dáinna bargguin , muhto dáinna proseassain gal eat eisege leat geargan .
Det som gjenstår er å aktivisere denne informasjonen i et mer helhetlig system hvor bruk av eksterne datakilder vil stå sentralt .	Dan maid vel ferte dahkat lea aktiviseret dáid dieđuid eanet ollislaš vuogádagas olggobeale dihtorgálduid geavaheami ektui .
I den fasen Sametinget er i nå er grunnlaget lagt for et godt bilde av den faktiske virkemiddelbruken .	Dan dásis go Sámediggi dál lea , de lea biddjon buorre vuođđu dasa ahte sáhttá oaidnit movt váikkuhangaskaoamit duođas geavahuvvojit .
Mangelen på samordnet statistikk og måltall på den samiske samfunnsutviklingen er imidlertid en utfordring som må løses , for at mål- og resultatstyring skal få en faglig forsvarlig forankring .	Go ovttastahttojuvvon statistihkka ja mihttologut váilot sámi servodatovddideamis , de lea dat hástalus maid ferte čoavdit , vai mihtto- ja boađusstivremis šattašii fágalaččat dohkálaš dássi .
Sametinget deltar i et prosjekt ledet av Nordisk Samisk Institutt med formålet å etablere en samisk samfunnsvitenskapelig database .	Sámediggi searvá prošektii maid Sámi Instituhtta jođiha ja man ulbmilin lea ásahit sámi servodatdieđalaš diehtovuođu .
Med i dette prosjektet er både SSB ( statistisk sentralbyrå ) , NSD ( Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ) , Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole .	Dán prošeavttas leat mielde Statistisk sentralbyrå , Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste , Tromssa universitehta ja Sámi allaskuvla .
Dette arbeidet er svært viktig og vil forhåpentligvis danne grunnlaget for en mer aktiv samisk samfunnsplanlegging .	Dát bargu lea hirbmat deaŧalaš ja bidjá jáhku mielde vuođu eanet aktiivvalaš sámi servodatplánemii .
3.2 Forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver i Sametingets underliggende råd	3.2 Sámedikki vuollásaš ráđiid hálddašan- ja fágapolitihkalaš doaimmat
3.2.1 Samisk kulturminnevern	3.2.1 Sámi kulturmuitobargu
Samisk kulturminneråd er et fagråd i sametingssystemet .	Sámi kulturmuitoráddi lea fágaráddi sámediggevuogádagas .
Sametinget har den politiske styring samt arbeidsgiveransvar .	Sámediggi stivre politihkalaccat kulturmuitoráđi ja lea dan bargoaddi .
Miljøverndepartementet ( MD ) ved Riksantikvaren har det overordnede fagansvar .	Birasgáhttendepartemeanttas Riikaantikvára bokte lea bajit dási fágaovddasvástádus kulturmuitoráđis .
Samisk kulturminneråd er av MD delegert myndighet og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner .	Birasgáhttendepartemeanta lea delegeren válddi Sámi kulturmuitoráddái ja geatnegahttán dan hálddašit sámi kulturmuittuid geassemánu 9. b. 1978 nr 50 kulturmuitolága mielde .
Samisk kulturminneråd ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningsloven .	Sámi kulturmuitoráddi goziha maiddái kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin geassemánu 14. b. 1985 nr 77 plána- ja huksenlága mielde .
Samisk kulturminneråds oppgave er å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet , dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte .	Sámi kulturmuitoráđi bargun lea leat mielde váikkuheamen ahte biraslaš kulturárbi gáhttejuvvo , duodaštuvvo ja bajásdollo buoremus vuogi mielde .
Samisk kulturminneråd gir , som ivaretaker av samiske kulturminneinteresser i plan- og bygningsloven , høringsuttalelser til statlige verneplaner , fylkesplaner , kommunale arealplaner , reguleringsplaner , bebyggelsesplaner og enkelsøknader til konsekvensutredninger .	Sámi kulturmuitoráddi mii galgá gozihit sámi kulturmuitoberoštumiid plána- ja huksenáššiin plána- ja huksenlága mielde , buktá gulaskuddancealkámušaid stáhtalaš gáhttenplánaide , fylkaplánaide , gielddalaš areálaplánaide , regulerenplánaide , coahkkebáikeplánaide ja ovttaskas váikkuhuscielggadusohcamiidda .
Samisk kulturminneråd driver også veiledning i planspørsmål overfor kommunene , og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner , reguleringsplaner og bebyggelsesplaner .	Sámi kulturmuitoráddi galgá maiddai oaivadit gielddaid plánaáššiin , ja das lea váldit buktit vuostecealkámuša gielddaid areálaplánaide , regulerenplánaide ja coahkkebáikeplánaide .
Samisk kulturminneråds virksomhet	Sámi kulturmuitoráđi doaibma
Samisk kulturminneråd har ansvar for fordeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samiske kulturminneprosjekter .	Sámi kulturmuitoráđis lea ovddasvástádus juolludit ja máksit jahkásaš doarjjarudaid sámi kulturmuitoprošeavttaide .
Tilskuddet gis til tiltak som ivaretar de overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer , samt samisk bygningsvern .	Doarjja addojuvvo doaibmabijuide maid bokte gozihuvvo bajit dási kulturmuitofágalaš beroštupmi dan barggus mii guoská sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasii , ja sámi huksengáhttemii .
Med et tilskudd fra Miljøverndepartementet etablerte Samisk kulturminneråd i 1999 et Samisk knutepunkt for arbeidet med Lokal Agenda 21 .	Sámi kulturmuitoráddi ásahii 1999:s dainna doarjagiin maid oaccui Birasgáhttendepartemeanttas sámi guovddáža Báikkálaš Agenda 21 bargui .
Målsettingen for Sametingets arbeid med Lokal Agenda 21 er gjennom dialog med samiske lokalsamfunn , organisasjoner og myndigheter , og gjennom samordnet styring i Sametinget , å påvirke virksomhet og tiltak som leder mot en bærekraftig utvikling både kulturelt , miljømessig og økonomisk i samiske bruks- og bosettingsområder .	Sámedikki ulbmil Báikkálaš Agenda 21 bargguin lea ságastallama bokte sámi báikegottiiguin , organisašuvnnaiguin ja eiseválddiiguin , ja coahkis stivrema bokte Sámedikkis váikkuhit doaimmaid ja doaibmabijuid ávkkálaš ovdáneami guvlui sihke kultuvrralaccat , biraslaccat ja ekonomálaccat sámi geavahus- ja ássanguovlluin .
Samisk kulturminneråd har en koordinerende rolle i Sametinget for arbeidet med Østsamisk museum i Neiden .	Sámi kulturmuitoráddi galgá koordineret Sámedikki barggu nuortalaš museáin .
Arbeidet er nærmere beskrevet under pkt. 2.17.2 .	Bargu lea lagabui cilgejuvvon čuoggás 2.17.2 .
Samisk kulturminneråd har også i 1999 hatt en del internasjonale engasjement som Norsk-Russisk kulturminnesamarbeid , Inter-regionalt registreringsprosjekt i sørsamisk område , UNESCO - norsk komité for verdens hukommelsekonvensjonen .	Sámi kulturmuitoráđis lea maiddái 1999:s leamaš muhtun ráji riikkaidgaskasaš bargu nugo norgalaš-ruoššalaš kulturmuitoovttasbargu , Interreg registrerenprošeakta lullisámi guovllus , UNESCO - máilmmi kulturmuittuidrádjankonvenšuvnna Norgga komitea .
Samisk kulturminneråd hadde i 1999 totalt sett samme høye antall saker til behandling som i 1998 .	Sámi kulturmuitoráddi lea 1999:s meannudan seamma ollu áššiid go 1998:s .
Antallet befaringssaker ligger på samme nivå som i 1998 .	Geahcadanáššit ledje seamma dásis go 1998:s .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk kulturminneråd står overfor flere store oppgaver og utfordringer i årene fremover .	Sámi kulturmuitoráđis leat ollu stuorra barggut ja hástalusat jagiin ovddosguvlui .
Det er fremdeles et sterkt behov for en administrativ styrking for at Samisk kulturminneråd skal fylle de oppgavene det er tillagt og de målsetningene det har satt seg .	Ain lea stuorra dárbu nannet Sámi kulturmuitoráđi hálddahusa vai dat sáhttá ollašuhttit daid bargguid mat dasa leat biddjon ja daid mihttomeriid maid dat lea alccesis bidjan .
For 2000 vil hovedutfordringen være å videreutvikle og forbedre arbeidet innenfor de arbeidsområdene som allerede er igang .	Váldohástalus Sámi kulturmuitoráđis jagis 2000 lea ovddidit ja buoridit barggu dain surggiin gos juo lea bargu jodus .
3.2.2 Samiske kulturspørsmål	3.2.2 Bargu sámi kulturáššiiguin
Samisk kulturråd er et fagråd i sametingssystemet , og forestår forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget .	Sámi kulturráđđi lea fágaráđđi sámediggevuogádagas , ja dat doaimmaha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas .
Rådet ivaretar også den fagpolitiske delen av kultursaker i sametingssystemet .	Sámi kulturrráđđi lea maiddái Sámedikki fágapolitihkalaš orgána sámediggevuogádagas .
Samisk kulturråd driver en informasjonsvirksomhet rettet mot ulike samiske grupper og geografiske områder , og har også informasjons- og samarbeidsstrategi i forhold til andre offentlige instanser .	Dasto gullá Sámi kulturráđđái diehtojuohkindoaibma iešguđet sámi joavkkuid ja eanadieđalaš guovlluid ektui , ja das lea maiddái diehtojuohkinstrategiija eará almmolaš instánssaid ektui .
Samisk kulturråd har et utstrakt samarbeid med andre offentlige organer , og kontakten med kommuner , fylkeskommuner og samiske organisasjoner anses som viktig .	Sámi kulturráđis lea viiddis ovttasbargu eará almmolaš orgánaiguin , ja oktavuohta gielddaiguin , fylkagielddaiguin ja sámi organisašuvnnaiguin adnojuvvo deaŧalažžan .
Fagpolitisk arbeid	Fágapolitihkalaš bargu
Samerådet nedsatte høsten 1997 en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for felles kulturtiltak i hele Sápmi samt finansiering av tiltak .	Sámiráđđi nammadii čakčat 1997 bargojoavkku mii galggai geahčadit livččii go vejolaš láhčit oktasaš kulturdoaibmabijuid olles Sámis , ja movt daid doaibmabijuid ruhtadit .
Samisk kulturråd var representert med ett medlem i arbeidsgruppen .	Sámi kulturráđis leai okta ovddasteaddji dán bargojoavkkus .
Arbeidgruppen la frem sitt arbeid høsten 1999 .	Bargojoavku ovddidii iežas barggu čakčat 1999 .
Samisk kulturråd mener at arbeidsgruppens planforslag er en naturlig oppfølging og supplement til det pågåenede arbeidet med å formalisere samarbeidet med samiske saker på nordisk nivå .	Sámi kulturráđđi oaivvilda ahte bargojoavkku plánaárvalus lea lunddolaš čuovvuleapmi ja daid bargguid dievasmahttin mat leat jođus sámi áššiid ovttasbarggu formaliserema ektui davviriikkalaš dásis .
Det er behov for et bedre samarbeid i samiske saker på nordisk nivå , og Russland bør også knyttes til dette samarbeidet .	Lea dárbu buorebut bargat ovttas sámi áššiid ektui davviriikkalaš dásis , ja Ruošša maid váldit mielde dán ovttasbargui .
I fremtiden vil Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) være en naturlig instans for samordning av samiske kultursaker på nordisk nivå , og stå for en fremtidig organisering og finansiering av et felles samisk kulturfond og administreringen av dette .	Boahtteáiggis lea Sámi parlamentáralaš ráđđi lunddolaš ásahus sámi kulturáššiid ovttastahttimis davviriikkalaš dásis , ja dát ásahus boahtteáiggis galggašii organiseret ja ruhtadit oktasaš sámi kulturfoandda ja dan hálddašeami .
En grunnleggende tanke ved opprettelsen av Samisk kulturfond var at utviklingsmulighetene innenfor samisk kunst og kultur skulle sikres og videreutvikles på egne premisser .	Sámi kulturráđi doaibma Vuođđojurdda Sámi kulturfoandda ásaheami oktavuođas leai sámi dáidaga ja kultuvrra ovdánanvejolašvuođaid sihkkarastin ja ovddideapmi iežas eavttuid mielde .
Innenfor de rammene kulturfondet disponerer legger Samisk kulturråd opp til å verne og vedlikeholde uttrykksformene i samisk kulturliv .	Sámi kulturráđđi áigu daid rámmaid siste maid kulturfoanda disponere gáhttet ja bajásdoallat sámi kultureallima hámiid .
Gjennom Samisk kulturfond prøver man å tilrettelegge kulturtilbudene etter egne behov og ønsker .	Sámi kulturfoandda bokte geahččaluvvojit kulturfálaldagat láhččojuvvot sierra dárbbuid ja sávaldagaid mielde .
Mengden av oppgaver har økt i omfang og nye problemstillinger har blitt reist mens , de økonomiske rammene ikke har hatt en tilsvarende økning .	Doaimmat leat lassánan ja ođđa čuolmmat leat čuožžilan , ja ekonomalaš rámmat fal dattetge eai leat lassánan vástesaččat .
Antallet søknader øker .	Ohcamiid lohku lassána .
Den totale søknadssummen til fondet i 1999 var på omlag kr 17,8 mill. .	1999:s ledje ohcamat fondii oktiibuot sullii 17,8 miljon kruvnnu ovddas .
Det tilsvarer en økning på omlag kr 2,8 mill. i forhold til 1998 .	Jagi 1998 ektui vástida dát birrasii 2,8 miljon kruvdnosaš lassáneami .
Fondets virkeområde er hele landet .	Foandda doaibmaguovlu lea olles riika .
Selv om bevilgningen til kulturfondet ble økt i 1999 , er behovet på langt nær dekket .	Vaikko juolludus kulturfondii lasihuvvui 1999:s , de dat ii leat eisege doarvái dárbbu ektui .
Dette skyldes at det over lang tid har vært et stort udekket behov .	Dat boahtá das go lea guhkes áiggi juo leamaš stuorra ollašuvakeahtes dárbu .
Det er nødvendig å styrke samisk kulturfond ytterligere i årene som kommer .	Dárbu čájeha ahte Sámi kulturfoandda ferte ain nanosmahttit boahttevaš jagiin .
Alle typer kulturtiltak trenger økt støtte .	Juohkelágan kulturdoaimmaide lea dárbu lasihit doarjaga .
Støtten til samisk forlagsdrift har som formål å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur , samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon .	Sámi girjelágádusdoarjaga ulbmilin lea sihkkarastit sámegiel girjjiid jeavddalaš buvttadeami , ja dasto sihkkarastit beaktilis márkanfievrrideami ja juogadeami .
De overordnede rammebetingelsene gis gjennom retningslinjene for støtteordningen , og gjennom Sametingets årlige budsjettvedtak og årsmelding .	Bajit dási rámmaeavttut addojuvvojit doarjjaortnega njuolggadusaid bokte , ja Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusaid ja jahkedieđáhusa bokte .
I Sametingets budsjett for 1999 ble det over kap. 0540 , post 52.4 bevilget kr. 1 333 000,- til samiske kulturorganisasjoner .	Sámedikki 1999 bušeahtas kapihttalis 0540 , poasttas 52.4 juolluduvvui 1 333 000,- kruvnnu sámi kulturorganisašuvnnaide .
Denne bevilgningen er fordelt til samiske kulturorganisasjoner , samisk idrettsforbund og til organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner .	Dát juolludus lea mannan sámi kulturorganisašuvnnaide , sámi valáštallanlihttui ja organisašuvnnaide mat eai gula sámi váldoorganisašuvnnaid doarjjaortnegii .
Rammebetingelsene for støtte til samiske kulturhus / institusjoner blir fastsatt i Sametingets årlige budsjettvedtak , samt årsmelding .	Rámmaeavttut sámi kulturviesuid / ásahusaid doarjagii mearriduvvojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain ja jahkedieđáhusain .
For å kunne opprettholde et minimum av aktiviteter og drift ved Samiske kulturhus / institusjoner har det vært nødvendig å bruke midler fra samisk kulturfond til dette formål .	Doalahan dihte juobe juo veaháš ge doaimmas Sámi kulturviesuid / institušuvnnaid lea leamaš dárbu dasa geavahit sámi kulturfoandda ruđaid .
Sametinget betrakter dette som en nødløsning for 1999 .	Sámediggi oaidná dán heahtečoavddusin jahkái 1999 .
Formålet med tilskuddsordninger til Samiske barns oppvekstvilkår er å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur .	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjjaortnega ulbmilin lea ovddidit sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doaibmabijuid bokte mat nanosmahttet ja suodjalit sámi giela ja kultuvrra .
Disse midlene er også viktige virkemidler i Sametingets barne- og ungdomsprosjekt .	Dát ruđat leat maiddái deaŧalaš váikkuhangaskaoamit Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeavttas .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk kulturråd registrerer mangelen på samiskspråklig litteratur for ungdom , spesielt litteratur skrevet av ungdom for ungdom , og mener derfor at det er viktig å sette fokus på dette .	Sámi kulturráđđi registrere ahte váilot sámegiel girjjit nuoraide , erenoamážit girjjit maid nuorat čállet nuoraide , ja oaivvilda danne ahte lea deaŧalaš bidjat dasa deattu .
I den forbindelse vil det bli opprettet stipendordning , og rådet vil prioritere utgivelser av barne- og ungdomslitteratur .	Dán oktavuođas ásahuvvo stipeandaortnet , ja kulturráđđi áigu vuoruhit mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa almmustuhttima .
De økonomiske rammene for samiske kulturinstitusjoner er ikke tilfredsstillende .	Ekonomalaš rámmat sámi kulturásahusaid várás eai leat dohkálaččat .
Det vil være en utfordring for Sametinget å arbeide for en økning av driftsmidlene til samiske kulturhus / kulturinstitusjoner slik at behovet blir dekket .	Sámediggái lea hástalussan bargat dan ala ahte doaibmaruđat sámi kulturviesuide / kulturásahusaide bajiduvvojit dárbbu ektui .
3.2.3 Samisk språk	3.2.3 Bargu sámegielain
Samisk språkråd er et fagråd i sametingssystemet , og har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge .	Sámi giellaráđđi lea fágaráđđi sámediggevuogádagas , ja das lea ovddasvástádus ovddidit ja suodjalit sámegiela Norggas .
Samisk språkråd er opprettet i medhold av Samelovens § 3-12 og dets oppgaver fremgår av samelovens språkregler .	Sámi giellaráđđi lea ásahuvvon Sámelága § 3-12 vuođul ja dan barggut oidnojit sámelága giellanjuolggadusain .
Oppgavene til Samisk språkråd er å verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representerer , arbeide for bevaring og styrking av samisk språk , utvikle samisk terminologi , fastsette skrivemåten av samiske ord og uttrykk innenfor rammene av de fastsatte nordiske samiske rettskrivningene , veilede og informere om samiske språkspørsmål , føre oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker , samt fremme og delta i nasjonalt og nordisk samarbeid om samiske språkspørsmål .	Sámi giellaráđi bargun lea gáhttet sámi čállingiela ja hállangiela kulturárbbi , nannet ja suodjalit sámegiela , ovddidit sámegiel tearpmaid , mearridit movt sámegiel sánit ja dajaldagat galget čállot davviriikkalaš sámi riektačállinrámmaid siste , oaivadit ja juohkit dieđuid sámi giellaáššiin , fievrridit registerii dohkálaš jorgaleddjiid ja dulkkaid , ja ovddidit našuvnnalaš ja davviriikkalaš ovttasbarggu sámi giellaáššiin ja searvat dasa .
Språkarbeid i lule- og sørsamiskområder	Giellabargu julev- ja máttasámi guovlluin
Sametinget har som målsetting at samisk språkarbeid skal styrkes og utvikles i alle språk-regionener .	Sámedikkis lea mihttomearrin ahte sámi giellabargu galgá nanosmahttot ja ovddiduvvot buot giellaguovlluin .
Dette krever store ressurser .	Dát gáibida stuorra resurssaid .
Samisk språkråds administrasjon mangler kompetanse i sør- og lulesamisk .	Sámi giellaráđi hálddahusas váilu gelbbolašvuohta mátta- ja julevsámegielas .
Dette gir dårlige vilkår for utvikling av disse språkene .	Danne das leat heajos eavttut dáid gielaid ovddideami ektui .
Det er stort behov for økonomiske midler til utvikling av samisk også utenfor nordsamisk område .	Maiddái olggobealde davvisámegiela guovllu lea stuorra dárbu oažžut ruđaid sámegiela ovddideapmái .
Utdanningsstipend for samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Samisk språkråd har fra 1997 hatt ansvaret for å dele ut stipend til samisk ungdom på videregående nivå .	Sámi giellaráđis lea 1997 rájes leamaš ovddasvástádus juohkit sámi nuoraid oahppostipeandda joatkkaskuvlla ohppiide .
Antallet elever som har søkt på utdanningsstipend for samisk ungdom har økt ( med ca. 60 ) , og dermed har stipendandelen pr. elev blitt mindre .	Ohppiid lohku geat leat ohcan stipeandda lea lassánan ( sullii 60 ohppiin ) , ja dan geažil lea stipeandda submi oahppi nammii uhccon .
Stipendet har søkere over hele landet .	Stipeandaohcamat bohtet miehtá riikka .
Dersom stipendet skal ha den forventede effekten i forhold til formålet , bør rammen økes .	Jos stipeanddas galggaš leat dat beaktu mii vurdojuvvo ulbmila ektui , de berre rámma bajidit .
Språkbrukskartlegging	Sámegiela kárten
Samisk språkråd har i 1999 igangsatt et prosjekt med språkbrukskartlegging .	Sámi giellaráđđi lea 1999:s álggahan giellageavahankártenprošeavtta .
Prosjektet går over to år .	Prošeakta bistá guokte jagi .
Kartlagt data skal brukes til dokumentasjon av språkets stilling i Norge .	Kártejuvvon dieđut galget geavahuvvot duođaštit makkár dilis sámegiella lea Norggas .
Prosjektet har egen styringsgruppe , og skal avsluttes i 2001 .	Prošeavttas lea sierra stivrenjoavku , ja galgá loahpahuvvot jagis 2001 .
Tilskudd til tospråklighet	Doarjja guovttegielalašvuhtii
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet .	Sámediggi lea addán Sámi giellaráđđái ovddasvástádusa juohkit stáhtalaš ruđaid sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii .
Det er stor pågang av søkere ( § 7.4 ) , og i 1999 ble kun en fjerdedel av prosjektsøknadene innvilget .	Ohccit ( § 7.4 ) leat ollu , ja 1999:s juolluduvvui ruhta dušše okta nealját oassái prošeaktaohcamiin .
Prosjektmidlenes andel bør derfor økes , i og med at de prosjektsøknadene som ikke ble innvilget , synes å være viktige for utviklingen av det samisk språk .	Danne ferte prošeaktaruđaid oasi bajidit , go dain prošeaktaohcamiin maidda ii juolluduvvon ruhta , orru deaŧalaš mearkkašupmi sámegiela ovddideapmái .
Arbeid med terminologi	Tearbmabargu
Samisk orddatabank er en orddatabase hvor samisk terminologi kontinuerlig registreres , og dette har stor betydning for revitalisering av samisk språk .	Sámi sátnebáŋku lea dihtorvuođđu gosa sámi tearpmat oktilaččat registrerejuvvojit , ja das lea stuorra mearkkašupmi sámegiela ealáskuhttimii .
Samisk språkråd skal også godkjenne terminologi og språklig granske lærebøker .	Sámi giellaráđđi galgá maiddái dohkkehit tearpmaid ja dárkkistit oahppogirjjiid giela .
Samisk språk har en kort tradisjon når det gjelder bruken av språket offisielt , samt forholdsvis kort skriftspråktradisjon .	Sámegielas lea oanehis árbevierru mii guoská giela geavaheapmái almmolaččat , ja viehka oanehis čállinárbevierru .
Dette betyr at også kompetansen må utvikles i takt med utviklingen av språket generelt for å nå de mål som er satt for utviklingen av språket .	Dát mearkkaša dan ahte maiddái gelbbolašvuođa ferte ovddidit giela oppalaš ovddidemiin bálddalagaid jos galgá juksat daid mihttomeriid mat leat biddjon giela ovddideami várás .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk språkråd har hittil arbeidet mest med å fremme samisk språk i Samelovens forvaltningsområdet .	Sámi giellaráđđi lea dán rádjai eanaš bargan sámegiela ovddidemiin sámegiela hálddašanguovllus .
For år 2000 blir en av utfordringene for Samisk språkråd å legge forholdene til rette slik at den lulesamiske og den sørsamiske befolkning får anledning til å utvikle og bruke sitt språk .	Jagis 2000 šaddá Sámi giellaráđis leat hástalussan láhčit dilálašvuođaid maiddái nu ahte julev- ja máttasápmelaččat ge ožžot vejolašvuođa ovddidit ja geavahit giela .
I dag har ikke Samisk språkråd ikke kompetanse i lulesamisk eller sørsamisk , og har derfor ikke mulighet til å gi faglig bistand til de som ber om det .	Otne ii leat Sámi giellaráđis gelbbolašvuohta julev- iige máttasámegielas , ja danne ii leat ráđis vejolašvuohta fágalaččat veahkehit sin geat jerret veahki .
3.3.4 Samiske næringsspørsmål	3.2.4 Bargu sámi ealáhusáššiiguin
Samisk næringsråd er et fagråd i sametingssystemet i næringssaker .	Sámi ealáhusráđđi lea ealáhusáššiid fágaráđđi sámediggevuogádagas .
I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget , fungerer også Samisk næringsråd som fagpolitisk råd spesielt i saker som berører næringsliv- og sysselsettingsspørsmål .	Sámi ealáhusráđđi doaimmaha hálddašandoaimmaid Sámedikki ovddas , ja dat doaibmá maiddái fágapolitihkalaš ráđđin erenoamážit áššiin mat gusket ealáhus- ja barggolašvuođaáššiide .
Samisk næringsråd driver et utstrakt samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser noe som krever ressurser for samordning og tilrettelegging .	Sámi ealáhusráđis lea maiddái viiddis ovttasbargu eará almmolaš ruhtadanásahusaiguin , ja dat gáibida resurssaid ovttastahttimii ja láhčimii .
Rådet er også i sterkere grad en tidligere trukket inn i samarbeid med programmer og prosjekter som krever finansiell og faglig oppfølging .	Ráđđi lea maiddái nannosabbot go ovdal leamaš mielde ovttasbarggus prográmmaid ja prošeavttaid ektui maid ferte ruhtademiin ja fágalaččat čuovvulit .
Saksvolumet for 1999 er nesten det samme som for 1998 .	1999:s ledje sullii seamma ollu áššit go 1998:s ge .
Det har vært færre saker til rådet i forhold til 1998 .	Ráđđeáššit leat leamaš uhcit jagi 1998 ektui .
Dette skyldes at administrasjonens fullmaktsgrense til å avgjøre søknader ble hevet .	Dát boahtá das go hálddahusa fápmudusrádji ohcamiid mearrideapmái lea bajiduvvon .
Næringsutvikling og programarbeid	Ealáhusovddideapmi ja prográmmabargu
Samisk næringsråd mener det er viktig å delta i ulike samarbeidsfora for derigjennom å tilkjennegi sin politikk og strategier på samfunnsområder hvor samisk perspektiv skal ivaretas .	Sámi ealáhusráđđi oaivvilda ahte lea deaŧalaš searvat iešguđet ovttasbargoforaide ja dan bokte ovddidit iežas politihka ja strategiijaid dain servodatsurggiin gokko sámi perspektiivva ferte gozihit .
Samtidig gir det også muligheter til bedre samordning av virkemiddelbruk for oppfølging og gjennomføring av planer , programmer og tiltak .	Dasto addá dat maiddái vejolašvuođaid buorebut ovttastahttit váikkuhangaskaomiid geavaheami plánaid , prográmmaid ja doaibmabijuid čuovvuleapmái ja ollašuhttimii .
Samisk næringsråd har i 1999 vært aktivt med i samordning av virkemiddelbruken gjennom deltakelse i samarbeidsgrupper både nasjonalt og regionalt .	Sámi ealáhusráđđi lea 1999:s leamaš aktiivvalaččat mielde váikkuhangaskaomiid geavaheami ovttastahttimis ovttasbargojoavkkuide searvama bokte sihke našuvnnalaččat ja guovlulaččat .
Her kan nevnes Regjeringens Nord-Norge utvalg , Interreg-programmet , omstillingsarbeidet for Indre Finnmark og utviklingsprogram for Hellemofjorden .	Dás sáhttit namuhit Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti , Interreg-prográmma , Sis-Finnmárkku nuppástuhttinbarggu ja Oarjevuona ovddidanbarggu .
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell , sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkningen og det samiske bosettingsområdet .	Sámi ovddidanfoandda ulbmilin lea ovddidit doaibmabijuid main lea erenoamáš kultuvrralaš , sosiálalaš ja ekonomalaš mearkkašupmi sámi álbmogii ja sámi ássanguvlui .
Fondets geografiske virkeområde er avgrenset til 20 kommuner i Finnmark , Troms , Nordland og den samiske befolkning på Senja og i Lenvik kommune og sørsameområdet .	Foandda eanadieđalaš doaibmaguvlui gullet 20 gieldda Finnmárkkus , Tromssas ja Norlánddas , ja dasa gullá maiddái sámi álbmot Sáččá ja Leaŋgaviikka gielddain ja máttasámeguovllus .
Næringskombinasjoner	Lotnolasealáhusat
Støtteordningen med næringskombinasjoner har som formål å sikre sysselsettingen og inntektsgrunnlaget for de som driver næringskombinasjoner .	Lotnolasealáhusaid doarjjaortnega ulbmilin lea sihkkarastit barggolašvuođa ja dienasvuođu sidjiide geat barget lotnolasealáhusain .
De som kombinerer duodji , utmarksnæring , fiske , jordbruk eller reindrift kan søke om driftsstøtte for slike kombinasjoner .	Sii geat barget buohtalagaid duoji , meahcceealáhusa , guolástusa , eanadoalu dahje boazodoalu ektui sáhttet ohcat doarjaga dán lágan lotnolasoktavuođaide .
Duodji	Duodji
Samisk næringsråd forvalter midler til organisasjonsstøtte , samt fondsmidler til produsentformål .	Sámi ealáhusráđđi hálddaša organisašuvdnadoarjjaruđaid , ja foandaruđaid produseantaulbmiliidda .
Siktemålet er å utvikle duodji som næring .	Ulbmilin lea ovddidit duoji ealáhussan .
I tillegg er det en del kulturfaktorer som styrkes gjennom næringsutvikling .	Dasa lassin leat muhtun kulturbealit mat nanosmuvvet ealáhusovddideami bokte .
Sametingets vedtak i sak 25/99 Duodji - kultur , fag og næring tar til ordet for å opprette et utviklingsprogram for duodji .	Sámedikki mearrádusa áššis 25/99 Duodji - kultuvra , fága ja ealáhus vuođul livččii áigumuš ásahit ovddidanprográmma duoji várás .
Samisk næringsråd har ansvaret for å følge opp og iverksette programmet .	Sámi ealáhusráđis lea ovddasvástádus prográmma čuovvuleamis ja johtuibidjamis .
Programmet må være konkret og tiltaksrettet slik at det kan fungerer som operativt styringsverktøy for Samisk næringsråds forvaltning av støtteordningene .	Prográmma ferte leat konkrehta ja heivehuvvon doaibmabijuide vai dat sáhttá doaibmat operatiivvalaš stivrengaskaoapmin Sámi ealáhusráđi doarjjaortnegiid hálddašeamis .
Arbeidet må komme i gang i løpet av høsten 2000 .	Bargu ferte gal boahtit johtui čavčča 2000 mielde .
I tillegg har Samisk næringsråd hatt forvaltningsansvar for de statlige midlene som er tilført Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet som ble avsluttet i 1999 .	Dasto lea Sámi ealáhusráđis leamaš ovddasvástádus stáhtalaš ruđaid hálddašeamis mat leat addon Interreg II-prográmmaid bokte , ovttasbargu riikarájiid rastá mii loahpahuvvui 1999:s .
Agderrapporten	Agderraporta
I rapporten « Ka kan æ få pæng ti ? »	Raporttas « Ka kan æ få pæng ti ? »
, som ble utarbeidet av Agderforskningen påpekes det at Samisk næringsråd ville vært tjent med en grundig analyse av næringslivet i de samiske områdene .	, maid Agderforskning lea ráhkadan čujuhuvvo ahte Sámi ealáhusráđđái livččii ávki jos ealáhusaid dilli sámi guovlluin analyserejuvvošii vuđolaččat .
Analysen bør for seg næringslivets tilpasningsmåter slik man at man kan få en bedre forståelse av virkemiddelbrukens virkning .	Analysas galggašii guorahallat ealáhusaid heivehanvugiid nu ahte sáhtášii oažžut buoret áddejumi váikkuhangaskaomiid váikkuhusas .
Samisk næringsråd har ansvaret for å følge opp konklusjonene i rapporten , ogvil gjennomføre en pilotstudie der en vil konsentrere seg om næringslivet i noen utvalgte kommuner .	Sámi ealáhusráđis lea ovddasvástádus čuovvulit raportta konklušuvnnaid , ja áigu čađahit pilotdutkama mas áigu čohkket návccaid muhtun válljejuvvon gielddaid ealáhusaide .
Fremtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Samisk næringsråd skal iverksette Sametingets vedtatte planverk gjennom de virkemidler rådet forvalter .	Sámi ealáhusráđđi galgá bidjat johtui Sámedikki mearridan plánaid daid váikkuhangaskaomiid bokte maid ealáhusráđđi hálddaša .
For år 2000 vil en av utfordringen bli å jobbe videre med å utforme måter å måle virkemiddelbruken på , slik at man får en forståelse av hvordan virkemidlene treffer i forhold til målformuleringene .	Jagis 2000 šaddá okta hástalusain leat dat ahte bargat viidáseappot vugiid ráhkademiin váikkuhangaskaomiid mihtideami várás ja dan bokte oažžut áddejumi movt váikkuhangaskaoamit doibmet mihttomeriid ektui .
4 .	4 .
Økonomiske og administrative utfordringer	Ekonomalaš ja hálddahuslaš hástalusat
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
Sametinget har i 1999 fått overført sitt budsjett som en såkalt post 50-bevilgning .	Sámediggi lea 1999:s ožžon bušeahtas nu gohcoduvvon poasta 50-juolludussan .
Dette betyr at Sametinget forvalter sine midler innenfor en ramme hvor tinget selv foretar prioriteringer .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi hálddaša rudaidis rámmastis nugo ieš vuoruha .
Sametinget må til en hver tid vurdere hvilke ordninger og virkemidler som skal videreføres , styrkes eller reduseres .	Sámediggi ferte ieš áiggis áigái árvvoštallat makkár ortnegat ja váikkuhangaskaoamit galget ovddiduvvot , nanosmahttot dahje uhceduvvot .
Samtidig er det foretatt en endring i måten regjeringen behandler samiske saker på forbindelse med statsbudsjettet .	Dasto lea ráddehus rievdadan vuogis movt meannuda sámi áššiid stáhtabušeahta oktavuođas .
På regjeringens budsjettkonferanser behandles samiske tiltak og bevilgninger samlet , og danner derfor et godt grunnlag for en mer helhetlig samepolitikk .	Ráđđehusa bušeahttakonfereanssain meannuduvvojit sámi doaibmabijut ja juolludusat oktanaga , ja bidjet danne buori vuođu ollisleabbo sámepolitihkkii .
Erfaringer etter første års drift med rammebudsjett er positive .	Vásihusat rámmabušeahtain vuosttas jagi maŋŋá leat buorit .
Nytt for 2000 er at Regjeringen også bevilger midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler .	Odas jagi 2000 ektui lea dat ahte Ráđđehus juolluda ruđaid maiddái Sámedikki rámmii fágadepartemeanttaid bušeahttakapihttaliid bokte .
Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartementet , samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget .	Juolludus lea mielde occodeamen ovttaskas fágadepartemeantta váldit ovddasvástádusa seammás go dat addojuvvo rámmajuolludussan Sámediggái .
Denne formen er spennende , og Sametinget vil løpende drøfte og samarbeide om budsjettopplegget med Regjering og Storting både hva gjelder form og innhold .	Dát vuohki lea gelddolaš , ja Sámediggi áigu dađistaga divaštallat bušeahttabarggu ja bargat ovttas Ráddehusain ja Stuorradikkiin sihke vuogi ja sisdoalu ektui .
Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggi lea gáibidan sámi áššiid bargui ásahuvvot šiehtadallamiid .
Arbeidet med budsjett og nye behov , vil kunne være ett element som lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg , der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov , ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år .	Bušeahttabargu ja bargu ođđa dárbbuiguin leat bealit mat viehka álkidit sáhttet leat šiehtadallama oassin , gos duohta šiehtadallamiiguin čájehit ruhtadárbbuid , juogadit ovddasvástádusa ja jagis jahkái soabadit bušeahttarámmaid ektui .
Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken .	Dákkár vuogádat buoridivccii gulahallama ja ovttasbarggu hástalusaid ektui mat sámepolitihkas leat .
Den samlede rammen som Sametinget disponerer i 2000 , der Kommunal- og regionaldepartementet , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over ulike kapitler og poster har bidratt til Sametingets ramme , fremkommer i følgende oversikt :	Ollislaš rámma maid Sámediggi hálde 2000:s , gos Gielda- ja guovlodepartemeanta , Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Kulturdepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat iešguđet kapihttaliiguin ja poasttaiguin leamaš mielde Sámedikki rámma ráhkadeamen , oidno cuovvovaccas :
[ pic ]	[ pic ]
4.2 Behov for ressurser i år 2001	4.2 Resursadárbu 2001:s
Nedenfor følger en tabell med foreslåtte tiltak i 2001 og begrunnelse for det enkelte forslag .	Dás vuolábealde lea tabealla mas oidnojit 2001 evttohuvvon doaibmabijut ja de dasto leat vuodustuvvon ovttaskas evttohusat .
Sametinget har i forslaget lagt til grunn at de ulike departementene disponerer midler til samiske formål .	Sámediggi lea evttohusastis bidjan vuođđun ahte iešguđet departemeanttat hálddašit ruđaid sámi ulbmiliidda .
Eksisterende tiltak er foreslått videreført , og spørsmål om nye behov i 2001 vil bli tatt opp med det enkelte fagdepartementet med prioriterte tiltak for det enkelte departementet .	Dálá doaibmabijut leat evttohuvvon jotkojuvvot , ja ođđa dárbbut 2001 ektui ovddiduvvojit ovttaskas fágadepartementii vuoruhuvvon doaibmabijuiguin .
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovlodepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
6 stillinger underliggende råd + Samisk språknemnd	6 virggi vuollásaš ráđiide + Sámi giellalávdegoddi
Den administrative delen av Sametinget er under et stadig økende press .	Sámedikki hálddahusa oasis lea dilli dađistaga cavgan .
Nye oppgaver og økende oppmerksomhet rundt Sametingets arbeid har ført til en økning i saks- og dokumentmengden .	Odda doaimmat ja lassánan beroštupmi Sámedikki bargui lea dagahan dan ahte ášše- ja dokumeanttahivvodat lea sturron .
Sammenlignet med f.eks. departementene , er saks- og dokumentmengden betydelig , noe følgende figurer viser :	Go buohtastahttá omd. departemeanttaiguin , de lea ášše- ja áššebábermearri viehka stuoris nugo čuovvovaš govvosat čájehit :
Antall dokumenter i perioden 1994-1999	Áššebáhpiriid lohku áigodagas 1994-1999
[ pic ] Fra perioden 1994 - 1999 har antallet dokumenter i Sametingssystemet økt betraktelig .	[ pic ] Áigodagas 1994 - 1999 lea áššebáhpiriid lohku Sámediggevuogádagas lassánan sakka .
Denne økningen viser en betydelig interesse for Sametingets arbeid , og representerer en betydelig utfordring for et relativt lite system .	Dát čájeha ahte lea viehka stuorra beroštupmi Sámedikki bargui , ja mii lea viehka stuorra hástalus vuogádaga sturrodaga ektui .
Tilsvarende tall for Landbruksdepartementet var i 1998 ca. 20.000 dokumenter .	Vástesaš lohku Eanadoallodepartemeanttas 1998:s leai sullii 20.000 áššebáhpira .
Dokumenter pr. ansatt 1998 Saker pr. ansatt 1998	Áššebáhpirat bargi nammii 1998:s Áššit bargi nammii 1998:s
[ pic ] [ pic ] KRD- Kommunal- og regional departementet SHD- Sosial- og Helsedepartementet LD- Landbruksdepartementet SD- Sámediggi - Sametinget ( For 1999 er antall dokumenter og saker økt til h. h. v. 399 og 80 pr. ansatt i Sametinget . )	[ pic ] [ pic ] KRD - Gielda- ja guovlodepartemeanta SHD- Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta LD- Eanadoallodepartemeanta SD- Sámediggi - Sametinget ( 1999 : s lea áššebáhpiriid lohku 399 ja áššiid lohku fas 80 bargi nammii )
Den veksten som Sametinget nå opplever i antall henvendelser og saker gjør at det er behov for en kraftig opprusting av det administrative apparatet .	Go oktavuođa váldimat ja áššit lassánit nugo otne , de lea dárbu garrasit nannet hálddahusapparáhta .
For 2000 vil det bli foretatt en styrking av hovedadministrasjonen , og fokus vil i 2001 rettes mot de underliggende råds administrasjoner .	Jagi 2000 áigut nanosmahttit váldohálddahusa , ja jagi 2001 áigut deattuhit vuollásaš ráđiid hálddahusaid .
Det å sikre en forsvarlig driftsbevilgning for Sametinget og de underliggende råd fra og med 2001 vil ha høyest prioritet innenfor den eksisterende rammen inkludert frigjorte investeringsmidler .	Dohkálaš doaibmajuolludusa sihkkarastin Sámediggái ja vuollásaš ráđiide lea jagi 2001 rájes vuoruhuvvon bajimužžii dálá rámmaid siste , mas mielde luvvejuvvon investerenrudat .
Det er et behov for minst 6 stillinger til Sametingets underliggende råd .	Vuollásaš ráđiide dárbbašuvvojit unnimusat 6 virggi .
Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
I forbindelse med Sametingets behandling av budsjettet for 2000 , så Sametinget seg nødt til å sikre driften av samiske kulturhus som allerede er etablert .	Sámedikki 2000 bušeahta giedahallama oktavuođas fertii Sámediggi sihkkarastit daid sámi kulturviesuid doaimma mat leat juo ásahuvvon .
I en årrekke har Samisk kulturråd vært nødt til å yte årlig krisehjelp til kulturhusenes drift .	Sámi kulturráddi lea jahkásaččat ferten addit heahtedoarjaga kulturviesuid doaimmaide .
Dette har vært med på å undergrave bruken av kulturfondets frie midler .	Dát lea leamaš mielde headušteamen kulturfoandda friija ruđaid geavaheami .
Samiske barn og ungdom	Sámi mánát ja nuorat
Samisk kulturråd vil for 2000 disponere kr 2,5 millioner innenfor rammen av kulturfondet til dekning av arbeid for samiske barn og ungdom .	Sámi kulturráddi hálde 2000:s 2,5 miljon kruvnnu kulturfoandda rámmas sámi mánáid ja nuoraid bargui .
Sametinget ønsket allerede i 2000 å styrke denne satsningen gjennom en økning på kr 2 mill. , men det ble dessverre ikke rom for å øke den med mer enn halvparten .	Sámediggi háliidii juo 2000:s nannet dán áŋgiruššama 2 miljon kruvdnosaš lasáhusa bokte , muhto lea váidalahtti go ii lean ruhta lasihit poastta eambbo go beali das .
Samiske kulturhus , driftsstøtte	Sámi kulturviesut , doaibmadoarjja
Nåværende samiske kulturinstitusjoner har hatt svært vanskelige vilkår i en årrekke .	Dálá sámi kulturásahusain lea ollu jagiid leamaš hui váttis dilli .
Med henvisning til Sametingets prioritering i sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - ny prioritering , sak 47/98 Statsbudsjettet 2000 , og Sametingets budsjettfordelingen for 2000 , vil Sametinget igjen understreke viktigheten i at eksisterende kulturinstitusjoner sikres en levelig driftsfinansiering .	Cujuhusain Sámedikki vuoruhemiide áššis 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi , áššái 47/98 Stáhtabušeahtta 2000 , ja Sámedikki 2000 bušeahttajuogadeapmái , dáhttu Sámediggi ođđasis deattuhit man deaŧalaš lea dálá kulturásahusaide sihkkarastit dohkálaš doaibmaruhtadeami .
Sametinget var for 200 nødt til å omdisponere midler fra samisk utviklingsfond til kulturhusene .	Sámediggi fertii 2000 bušeahtas váldit ruđaid sámi ovddidanfoanddas kulturviesuide .
I de fleste sammenhenger faller samiske kulturhus igjennom med hensyn til ordinære driftstilskuddsordninger .	Eanaš oktavuođain eai jovssa sámi kulturviesut dábálaš doaibmadoarjjaortnegiid doarjagiid .
Samtidig er behovet for denne typen institusjoner i områder med relativt spredt samisk bosetning svært stor .	Seammás lea dain guovlluin gos sápmelaččat orrot hui guhkálagaid , hui stuorra dárbu dán lágan ásahusaide .
For at de 6 etablerte kulturhusene som dekkes av ordningen skal kunne sikres en rimelig drift må Sametinget ta et større ansvar på finansieringssiden .	Jos dálá 6 kulturvissui maidda ortnet guoská , galgá sihkkarastit govttolaš doaimma , de ferte Sámediggi váldit stuorát ovddasvástádusa investerema dáfus .
Dette gjelder Ája , Várjjat Sámi Musea og Sámi Dáiddaguovddáš .	Dás lea sáhka ásahusain Ája , Várjjat Sámi Museá ja Sámi Dáiddaguovddáš .
Tilskudd til samiske språksentre	Doarjja sámi giellaguovddážiidda
Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentre , har arbeidet med å fremme språket lykkes bra .	Vásihusat leat čájehan ahte dain guovlluin gosa leat ásahan giellaguovddážiid , doppe lea giellaovddidanbargu lihkostuvvan bures .
Slike språksentre burde etableres lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser .	Dákkár báikkálaš guovddážiid galggašii ásahit dain guovlluin gos giella ii leat nanus .
I tillegg ønskes en etablering av samisk orddatabank på sør- og lulesamisk .	Dasto dáhtošeimmet sátnebáŋkku ásaheami mátta- ja julevsámegillii .
Sametingets stedlige kontor i Oslo	Sámedikki báikkálaš kantuvra Oslos
Det må etableres et stedlig kontor i Oslo , for å ivareta Sametingets representasjons- / informasjons- og støttefunksjoner i Oslo .	Osloi ferte ásahuvvot báikkálaš kantuvra , Sámedikki ovddastan- / diehtojuohkin- ja doarjjadoaimmaid fuolaheapmái .
Sametingets utredninger og planer	Sámedikki čielggadusat ja plánat
Sametinget har årlig en rekke prosjekter gående med utarbeiding av diverse planer for ulike politikkområder .	Sámedikkis leat juohke jagi iešguđet politihkkasurggiin prošeavttat maidda galggašedje plánat ráhkaduvvot .
De ulike planarbeidene er gjerne eksternfinansiert .	Dávjá leat dát plánat ruhtaduvvon olggobeali rudaiguin .
Behovet for å finansiere slike planer / utredninger er stadig økende , og det er unødvendig arbeidskrevende og for tilfeldig å basere dette på eksterne midler .	Ruhtadárbu dáidda plánaide / cielggadusaide lassána dađistaga , ja gáibida dárbbašmeahttun ollu návccaid ja lea menddo sahtedohko go galgá leat olggobeali ruđaid duohken .
Det er derfor viktig og riktig å legge til grunn at Sametinget selv dekker slike behov innenfor egne rammer .	Lea deaŧalaš ja riekta atnit vuođđun ahte Sámediggi ieš gokčá dákkár dárbbuid iežas rámmaid siskkobealde .
Samisk språk og moderne teknologi	Sámegiella ja ođđaáiggi teknologiija
Sametinget ønsker å sikre at samisk språk kan fungere og faktisk finnes tilgjengelig gjennom løsninger og tilbud også knyttet til nye teknologiske medier .	Sámediggi háliida sihkkarastit ahte sámegiella sáhttá doaibmat ja duohtavuođas gávdno ja lea fidnemis maiddái covdosiin ja fálaldagain mat leat cadnon oddaáiggi teknologiija mediaide .
I den sammenhengen er det ønskelig å etablere en ordning som kan sikre finansiering av slike prosjekter .	Dan oktavuođas lea sávaldat ásahit ortnega mii sihkkarasttášii dákkár prošeavttaid ruhtadeami .
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling av Samisk kulturfond , foreslås det å øke bevilgningen til fondet .	Sihkkarastin dihte dohkálaš ovdáneami Sámi kulturfoanddas evttohuvvo ahte foandda juolludus bajiduvvo .
Sametinget ønsker at Samisk kulturråd gjennom Samisk kulturfond skal kunne gjøres i stand til å styrke arbeidet med samisk film og video .	Sámediggi háliida ahte Sámi kulturráddi Sámi kulturfoandda bokte galgá sáhttit nannet sámi filbma- ja videobarggu .
Det er i dag en rekke samiske aktører innenfor denne bransjen som i ulike sammenhenger har gitt signaler om at behovet ikke dekkes av de ordningene som eksisterer i dag .	Leat máŋga sámi aktevra dán fidnosuorggis dál mat iešguđet oktavuođain leat dadjan ahte dálá ortnegat eai govcca dáid dárbbuid .
Økningen skal også dekke det behovet som er blitt aktualisert ved at Samisk kulturråd de to siste årene har fått mange henvendelser og søknader til basisutstillinger i samiske institusjoner .	Lasáhus galgá maiddái gokčat dan dárbbu mii lea cuožžilan go Sámi kulturráddi maŋimuš jagiid lea sámi ásahusain ožžon máŋga jearaldaga ja doarjjaohcama vuođđočájálmasaid lágideapmái .
Rett til opplæring i samisk	Vuoigatvuohta oahppat sámegiela
Erfaringen har hittil vist hittil at samelovens §§ 3 - 7 og 3 - 8 er bestemmelser som ikke kan realiseres så lenge det ikke gis egne midler til dette .	Vásihusat leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 ja 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtandahkat nu guhká go sierra ruhta ii juolluduvvo dása .
Sametinget vil derfor fremme forslag om at det etableres en stipendordning for personer som ønsker å lære samisk .	Danne evttoha ge Sámediggi ahte ásahuvvo stipeandaortnet olbmuid várás geat háliidit oahppat sámegiela .
Gába - kvinneblad	Gába nissonbláđđi
Gába er et samisk kvinneblad , som skrives på nordsamisk og norsk og utgis fire ganger årlig .	Gába lea sámi nissonbláddi mii cállojuvvo davvisámegillii ja dárogillii ja almmustuvvá njeallje gearddi jagis .
Bladet trenger en permanent statlig finansiering .	Gába dárbbaša bissovaš stáhtalaš ruhtadeami .
Samisk språkkampanje	Sámi giellakampanja
I 2001 er det 10 år siden samelovens språkregler ble vedtatt .	2001:s lea 10 jagi dassážii go sámelága giellanjuolggadusat mearriduvvojedje .
Sametinget ønsker å markere dette gjennom en egen språkkampanje for bruk av samisk språk .	Sámediggi háliida calmmustit dán sierra giellakampanjain mii galggašii ovddidit sámegiela geavaheami .
Sámegielain birge vil være en språklig miljøvernkampanje med målsetting om å få flest mulig både offentlige institusjoner , samiske organisasjoner og privatpersoner til å bruke samisk .	Sámegielain birge šattašii gielalaš birasgáhttenkampanjan man áigumuššan lea oažžut nu ollugiid go vejolaš , sihke almmolaš ásahusaid , sámi organisašuvnnaid ja priváhta olbmuid geavahit sámegiela .
Tilskudd til samiske forlag	Doarjja sámi girjelágádusaide
Støtte til samiske forlag bør økes .	Doarjja sámi girjelágádusaide galggašii lasihuvvot .
Sametinget vil i den sammenhengen også ta initiativ til å få en klarere rollefordeling mellom Samisk læremiddelsenter og samiske forlag hva angår produksjon av læremidler .	Sámediggi áigu dan oktavuođas maid vuolggahit barggu mii galgá dahkat Sámi oahpponeavvoguovddáža ja sámi lágádusaid gaskasaš rollajuogadeami cielgaseabbun oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas .
4 stillinger til Sametingets hovedadministrasjon	4 virggi Sámedikki váldohálddahussii
Sametingets engasjement innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid , reindrift , næringspolitikk og regionalpolitikk , har gjennom en årrekke gjort at de administrative ressursene i hovedadministrasjonen er under et svært stort press .	Sámedikki beroštupmi stuorra surggiin nugo riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggus , boazodoalus , ealáhuspolitihkas ja regiovdnapolitihkas , lea guhká dagahan ahte váldohálddahusas lea resursadilli issorasat cavgan .
For 2001 er det behov for en styrking av hovedadministrasjonen med 4 nye stillinger .	2001 jagis lea dárbu nannet váldohálddahusa . Girko- oahpahus- ja dutkandepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Samiske læremidler	Sámi oahpponeavvut
Det foreslås en økning i bevilgning i forhold til foreløpig tilsagn for år 2000 .	Evttohuvvo juolluduslasáhus gaskaboddosaš lohpádusa ektui jahkái 2000 .
Dette gjøres i samsvar med planutkast for strategisk plan 2001 - 2005 .	Dát dahkkojuvvo 2001-2005 strategalaš plánaeavttuhusa mielde .
Det vil derfor være viktig å jobbe for å bedre rammevilkårene for læremiddelproduksjon .	Dál váilot ollu oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa sámi oahppoplána mielde .
Driftsutgifter - Sametingets opplæringsavdeling	Danne livččii deaŧalaš buoridit oahpponeavvobuvttadeami rámmaeavttuid .
I forbindelse med intensiveringen av arbeidet med Spesialpedagogiske læremidler er det behov for at opplæringsavdelingen styrkes med 2 stillinger som foreslått i St.meld. nr. 23 .	Doaibmagolut — Sámedikki oahpahusossodat Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvobarggu áŋgiruššama oktavuođas lea dárbu nannet oahpahusossodaga 2 virggiin nugo lea evttohuvvon stuorradiggediedáhusas nr. 23 .
Særskilte samiske tiltak innen spesialpedagogikk	Sámi earenoamášpedagogalaš doaibmabijut
Etter at Programmet for Nord-Norge blir avviklet 01.01.2000 overføres en del tiltak til Sametinget .	Maŋŋá go Davvi-Norgga prográmma heaittihuvvui 01.01.2000 sirdojuvvojit muhtun doaibmabijut Sámediggái .
Midlene skal gå til etablering av samisk tyngdepunkt , styrking av Sametingets opplæringsavdeling og til kompetansehevingstiltak innen spesialpedagogikk ( jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ) .	Rudat galget geavahuvvot sámi guovddáža ásaheapmái , Sámedikki oahpahusossodaga nannemii ja earenoamášpedagogalaš gelbbolašvuodanannemii ( vrd. stuorradiggeprp. nr. 1 lasánus nr. 6 )
Spesialpedagogiske læremidler	Earenoamášpedagogalaš oahpponeavvut
Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS ) har det overordnete ansvaret for spesialpedagogiske læremidler .	Bajimuš ovddasvástádus earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuin lea Nasjonalt læremiddelsenter ( NLS ) .
Sametinget forutsetter at det overføres midler fra NLS for utvikling og produksjon av samiske spesialpedagogiske læremidler .	Sámediggi bidjá eaktun ahte sirdojuvvojit ruđat NLS:as sámi earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ovddideapmái ja buvttadeapmái .
Spesielle driftsutgifter	Earenoamáš doaibmagolut
Posten skal nyttes til utgifter knyttet til læremiddelproduksjon som Sametinget selv står for .	Poasta galgá geavahuvvot goluide mat leat cadnojuvvon Sámedikki iežas oahpponeavvobuvttadeapmái .
Det foreslås ingen økning i forhold til år 2000 .	2000 ektui ii evttohuvvo lasáhus .
Kvalitetsutvikling i grunnskolen	Gelbbolašvuođaovddideapmi vuođđoskuvllas
Sametinget forutsetter at det settes av midler på kap. 228 til videreføring av ulike utviklingsprosjekter , bl.a. Kartleggingsmateriell i lesing på samisk , Revitalisering ( Interreg prosjekt - Norges andel ) , KIM og kompetansehevingstiltak .	Sámediggi bidjá eaktun ahte biddjojuvvojit ruđat kap. 228 iešguđetlágan ovddidanprošeavttaid joatkimii , ea.ea. sámegiela lohkama kártenávdnasiidda , sámegiela ođđasis ealáskahttimii ( Interregprošeakta — Norgga oassi ) , KIM ja gelbbolašvuodanannemii .
Det må videre avsettes midler til ulike små prosjekter som kan føre til en utvikling i samisk skole .	Dasto fertejit biddjojuvvot ruđat iešguđetlágan smávva prošeavttaide mat sáhttet leat mielde ovddideamen sámi skuvlla .
Kvalitetsutvikling i Samisk videregående opplæring	Gelbbolašvuođaovddideapmi sámi joatkkaoahpahusas
Sametinget forutsetter en videreføring av bevilgninger over kap. 238 , som omfatter bl.a. :	Sámediggi eaktuda ahte juolludus kapihttala 238 bokte jotkojuvvo , mii siskkilda ea.ea. :
utvikling av nye læreplaner , revisjon ev eksisterende læreplaner og videreutvikling av elev- og lærlingevurdering	ođđa oahppoplánaid ovddideapmi , dálá oahppoplánaid revideren ja oahppi- ja oahpahalliárvvoštallama ovddideapmi
sentral initiert FoU-arbeid og forskning	eiseválddiidinitieren FoU-bargu ja dutkan
etterutdanning for lærere og opplæringsansvarlige i bedrift	oahpaheddjiid ja fitnodagaid oahpahusovddasvástideddjiid lassioahpahus
ledelsesutvikling	jodiheaddjiovddideapmi
utvikling av tilbudsstruktur	fálaldatstruktuvrra ovddideapmi
miljø og utvikling	biras ja ovddideapmi
Sametinget tar sikte på å se på gjennomgangen av tilbudsstrukturen i samisk videregående opplæring eventuell revisjon av læreplaner , foreslå nye læreplaner , f.eks. duodji GK og tilpasse GK media- og kommunikasjonsfag til samisk videregående opplæring .	Sámedikki áigumuššan lea geahcadit sámi joatkkaoahpahusa fálaldatstruktuvrra , oahppoplánaid vejolaš revideren , evttohit ođđa oahppoplánaid , omd. duodji GK ja heivehit GK media- ja kommunukašuvdnafága sámi joatkkaoahpahussii
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) i opplæringen :	Diehtojuohkin- ja kommunikašuvdnateknologiija ( DKT ) oahpahusas :
videreføre og styrke arbeidet med IKT-utdanningen i samisk videregående opplæring	joatkit ja nannet sámi joatkkaoahpahusa DKT-oahpu
gi bedre utdanningstilbud til lærere innen IKT i samisk videregående opplæring i form av etterutdanning og kompetanseutvikling	addit buoret DKT-oahppofálaldaga sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiide lassioahpahussan ja gelbbolašvuodaovddideapmin
Etterutdanning og ledelsesutvikling :	Lassioahppu ja jodiheaddjiovddideapmi :
styrke kompetansen til lærere og skoleledere i samisk videregående opplæring i samarbeide med fylkeskommunene og andre samiske institusjoner	ovttas fylkkagielddaiguin ja eará sámi ásahusaiguin nannet sámi joatkkaoahpahusa oahpaheddjiid ja skuvlajodiheddjiid gelbbolašvuoda
etterutdanning relatert til samiske fag bør intensiveres	lassioahpahus mii guoská sámi fágaide galgá nannejuvvot
rådgivningstjenesten må omorganiseres og styrkes i den samiske videregående skolen	sámi joatkkaskuvllaid ráddeaddibálvalusa ferte ođđasis organiseret ja nannet
Samisk forskning	Sámi dutkan
Sametinget har i arbeidet med vilkårene for samisk forskning sett behovet for en klarere satsning innenfor flere områder .	Sámediggi lea go lea geahcadan sámi dutkama eavttuid , oaidnán ahte lea dárbu cielgaseabbo áŋgiruššamii máŋgga suorggis .
Det er fremmet ulike initiativ gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd , bl.a. behovet for en avklaring av ansvaret for finansiering av samisk forskning , samt behovet for å stimulere rekrutteringen av forskere Det er bl.a. lansert forslag om en mulig etablering av et eget samisk forskningsråd med selvstendig finansiering .	Ovttasbarggu bokte Norgga dutkanrádiin leat ovddiduvvon iešguđetlágan initiatiivvat , ea.ea. dat ahte lea dárbu čielggadit geas lea ovddasvástádus ruhtadit sámi dutkama , ja dasto ahte lea dárbu movttiidahttit sámi dutkiid rekruterema . Lea ea.ea. evttohuvvon sierra sámi dutkanrádi vejolaš ásaheapmi iežas ruhtademiin .
Barne- og familedepartementet ( BFD ) - arbeid med samiske barnehager	Mánáid- ja bearašdepartemeanta — bargu sámi mánáidgárddiiguin
BFD har fra 1995 tildelt midler til utvikling av læremidler på samisk til bruk i barnehager , da det er stor mangel på samiske læremidler tilpasset samiske barnehager er det nødvendig å øke summen .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea 1995 rájes juohkán ruđaid sámi oahpponeavvuid ovddideapmái mánáidgárddiide . Dan sivas go váilot ollu sámi oahpponeavvut mat heivešedje mánáidgárddiide , lea dárbu lasihit juolludusa .
Det er i tillegg et stort behov i barnehager og kommuner for veiledning og oppfølging i arbeidet med å tilpasse rammeplanen til lokale forhold .	Dasto lea mánáidgárddiin ja gielddain stuorra dárbu oaivadeapmái ja čuovvuleapmái rámmaplána heiveheami oktavuođas báikkálaš diliide .
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
[ pic ]	[ pic ]
Samisk spesialbibliotek	Sámi sierrabibliotehka
Et velfungerende spesialbibliotek for hele det samiske området er et sentralt element i Sametingets arbeid for å styrke satsningen på språk og kultur for alle samer .	Sierrabibliotehka mii doaibmá bures olles sámis , lea guovddáš beallin Sámedikki barggus giella- ja kulturáŋgiruššama nannemis buot sápmelaččaide .
Sametinget har utrykt behov for å finne en løsning for det lule- og sørsamiske språkområdet og Samisk spesialbiblioteks ansvar for disse områdene .	Sámediggi lea lohkan dárbun gávdnat covdosa julev- ja máttasámi giellaguvlui ja sámi sierrabibliotehka ovddasvástádussii dáin guovlluin .
Det må i det videre arbeidet satses også i disse områdene .	Viidáset barggus ferte áŋgiruššat dáid guovlluid ektui .
Det foreslås derfor at rammen for spesialbibliotek økes .	Danne evttohuvvo ahte sierrabibliotehka rámma bajiduvvo .
Tusenårssted - Østsamisk museumsanlegg , Neiden	Duhátjahkebáiki — Nuortalaš museárusttet Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan Nuortalaš museárusttega Njávdámis sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere et Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortalaš museárusttega ásaheapmi lea kultursuodjalandoaibma maid sihke sámi ja nášuvnnalaš oktavuođas ferte atnit hui deaŧalažžan .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortalaš joavku lea unni , ja sin earenoamáš historjjá stáhtarievttálaš , oskkolaš , gielalaš ja kultuvrralaš oktavuođas dahká dárbbašlažžan ahte stáhta berošta kultursuodjalanbargguin .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden innebærer at Sametinget må ha en budsjettøkning for å kunne realisere etableringen av anlegget .	Huksengolut Nuortalaš museárusttegii Njávdámis mearkkaša dan ahte Sámediggi ferte bajidit bušeahta jos galgá sáhttit ollašuhttit rusttega ásaheami .
Ája samisk senter , Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuotna
Ája samisk senter er et prioritert tiltak både i kommune- og fylkesplan , og Sametinget har i sin behandling av « Samlet plan for samiske kulturhus » prioritert Ája samisk senter øverst av kulturhus som skal etableres .	Ája sámi guovddáš lea bajás vuoruhuvvon doaibmabidju sihke gieldda- ja fylkkaplánas , ja Sámediggi lea « Sámi kulturviesuid ollislaš plána » meannudeami oktavuođas vuoruhan Ája sámi guovddáža bajimužžii kulturviesuin mat galget ásahuvvot .
Ája samisk senter søkes realisert så snart som mulig , og det er nødvendig med økte bevilgninger .	Áigumuššan lea Ája sámi guovddáža duohtandahkat nu johtilit go lea vejolaš lasihuvvon juolludusaid bokte .
Statsbygg foretok en gjennomgang av prosjektet , og Sametingets forslag til bevilgning bygger på dette .	Statsbygg lea geahcadan prošeavtta , ja lea Sámedikki juolludusárvalus lea vuođđuduvvon dasa .
Tilskudd til samiske aviser	Doarjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid bargan dan ala ahte oažžut jođihandoarjaga mainna sáhttet doaibmat dan rollas mii dain lea giellaovddideaddjin ja ođasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med norske aviser .	Sámi áviissain ii leat vejolaš oažžut stuorra vuovdin- ja almmuhandietnasiid danne go lohkkilogu ii sáhte buohtastahttit dáža áviissain .
Sametinget vil understreke behovet for en økning av bevilgninger til samiske aviser , der målsetningen er å doble statstilskuddet innen 2005 .	Sámediggi deattuha ahte lea dárbu lasihit juolludusaid sámi áviissaide , nu ahte mihttomearrin ovdal jagi 2005 lea ahte oažžut duppalgeardde eanet stáhtadoarjaga .
Innen samme tidsperiode bør målet være å opprette et underkontor tilknyttet en av de allerede eksisterende avisene , i lule- og sørsamisk område .	Mihttomearrin galgá leat ahte seamma áigodagas ásahuvvo vuolitkantuvra mas lea oktavuohta oktii juo ásahuvvon áviisii , julev- ja máttasámiguovllus .
Sametinget har som mål at minst en av avisene kommer ut daglig .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte unnimusat okta sámi áviissain galgá ilbmat beaivválaččat .
Beaivváš Sámi Teáhter	Beaivváš Sámi Teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på kr 10,047 mill. til Beaivváš Sámi Teáhter i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 10,047 milj. kr. juolludusa Beaivváš Sámi Teáhterii 2000:s .
Dette er langt under det teateret selv hadde budsjettert .	Dát lea sakka unnit go maid teáhter lei ieš bušeteren .
For å kunne gjennomføre teatrets planer og tiltak , er det behov for en økning av midlene .	Vai teáhtera plánaid ja doaibmabijuid sáhttá ollašuhttit , de lea dárbu bajidit juolludusa .
Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	Sámiid Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på kr 2,788 mill. til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ( SVD ) i 2000 .	Departemeanta lea evttohan 2,788 miljon kruvdnosaš juolludusa Sámiid Vuorká-Dávviriidda ( SVD ) 2000:s .
Sametinget engasjerte i 1999 SVD i arbeidet med å etablere et østsamisk museum i Neiden .	Sámediggi lea 1999:s eŋgašeren SVD nuortalaš musea ásaheami bargui Njávdámis .
Det ble ansatt 2 prosjektmedarbeidere og disse stillingene ble finansiert av Samisk kulturråd og Samisk næringsråd .	Guokte prošeaktamielbargi leat engašerejuvvon dán bargui , ja dáid virggiid ruhtadedje Sámi kulturráddi ja Sámi ealáhusráddi .
Det forventes at prosjektet må videreføres i 2001 og Sametinget vil be om at prosjektet da finansieres over SVDs ordinære driftsbevilgning .	Vurdojuvvo ahte prošeavttain jotkojuvvo 2001:s , ja Sámediggi dáhtošii ahte prošeakta ruhtaduvvo SVD:a dábálaš doaibmajuolludeami bokte .
For å få gjennomført en etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie , må det foretas en utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlingers bygninger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Cadahan dihte dáidaga ja kulturhistorjjá sámi našonalmuseá ásaheami , de ferte viiddidit Sámiid Vuorká-Dávviriid visttiid nu ahte dasa cáhká maiddái sámi dáiddamuseá . Dán ulbmilii ferte várre ruđaid .
Det må avsettes investeringsmidler til dette formålet .	Álgovuorus ohcat 1,5 miljon kruvdnosaš plánenjuolludusa .
Med bakgrunn i det ovenfornevnte , samt SVDs behov for en styrking av det eksisterende budsjettet foreslår Sametinget at rammen økes .	Bajábeali namuhuvvoma vuođul ja SVD:a dárbbuid vuođul nannet dálá bušeahta , evttoha Sámediggi ahte rámma bajiduvvo .
Várdobáiki - samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten	Várdobáiki — Mátta-Tromssa / Ofuohta sámi kulturviessu
Várdobáiki er av Sametinget prioritert som nr. 2 i kulturhussatsingen .	Sámediggi lea vuoruhan Várdobáikki nubbin kulturviessoáŋgiruššamiinnis .
Plangruppa for Várdobáiki har søkt om en byggebevilgning for første byggetrinn .	Várdobáikki plánenjoavku lea ohcan juolludusa vuosttas huksendássái .
Dette er 1. byggetrinn i den desentraliserte modellen Várdobáiki skal bygges etter .	Dát lea desentraliserejuvvon málle vuosttas huksendássi man mielde Várdobáiki galgá huksejuvvot .
Sametinget fremmer forslag om økning av budsjettet for realisering av samisk kulturhus i Sør-Troms / Ofoten .	Sámediggi evttoha lasáhusa bušehttii vai sáhttá duohtan dahkat Lulli-Tromssa / Ofuohta kulturviesu .
Sosial- og helsedepartementet	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta
[ pic ] Samisk helseforskning	[ pic ] Sámi dearvvasvuođadutkan
I 1999 ble det igangsatt et arbeid på utredning om samisk helseforskning med tildeling fra Sosial- og helsedepartementet .	1999:s álggahuvvui cielggadanbargu sámi dearvvašvuođadutkama birra masa Sosiála- ja dearvvasvuodadepartemeanta juolludii ruđa .
Sametinget har gitt en høringsuttalelse til utredningen som ble ferdigstilt i juni 1999 .	Sámediggi lea addán gulaskuddancealkámuša cielggadussii mii gárvvistuvvui 1999 geassemánus .
Sametinget registrerer at tiltaket ikke er prioritert i forslag til statsbudsjettet for år 2000 .	Sámediggi oaidná ahte doaibmabidju ii leat prioriterejuvvon 2000 stáhtabušeahttaeavttuhusas .
Sametinget mener at oppfølgingen av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning , også kan følges opp vedtilføring av midler utover de kr 5 mill som Sametinget tildeler .	Sámediggi oaivvilda ahte NOU 1995:6 sáhttá maiddái cuovvulit nu ahte bidjat ruđaid lassin dan 5 miljon kruvdnui maid Sámediggi juogada .
Midler til økt forskning om helse- og sosiale forhold i samiske områder må hentes utenfor denne tildelingen .	Rudaid dutkama lasiheapmái dearvvasvuođa- ja sosiála beliid birra sámi guovlluin ferte viežžat olggobealde dán juolludeami .
Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii
I forslag til statsbudsjett for 2000 vedrørende samiske helse- og sosialsaker er det foreslått 5 mill kroner til formålet .	2000-jagi stáhtabušeahttaeavttuhusas sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid birra lea evttohuvvon 5 milj. kr. dán ulbmilii .
Dette er det samme som for 1999 .	Dát lea seamma ollu go 1999:s .
Dette er prosjektmidler som Sametinget tildeler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Dát leat prošeaktarudat maid Sámediggi juolluda NOU 1995:6 Dearvvasvuoda- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmogii cuovvuleapmái .
Lokalt og regionalt er det igangsatt prosjekter for å følge opp NOU 1995:6 , men omfanget av prosjektene har ikke vært mulig å øke , ettersom de økonomiske rammene ikke har gitt rom for dette .	Báikkálaccat ja guovlulaccat leat álggahuvvon prošeavttat NOU 1995:6 cuovvuleapmái , muhto prošeavttaid ii leat leamaš vejolaš lasihit go ii leat leamaš doarvái ruhta .
Det har ikke vært noen økning av rammene på dette området , selv om gjennomføringen av helse- og sosialplanen har pågått siden 1995 .	Rámmat dán suorggis eai leat álggage bajiduvvon vaikko vel dearvvasvuođa- ja sosiálaplána cadaheapmi lea dáhpáhuvvan 1995 rájes .
På grunn av det store behovet for satsning på samiske helse- og sosialtjenester er det i 2001 behov for en økning i rammen på denne posten .	Danne go lea nu stuorra dárbu bidjat searaid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide , lea 2001:s dárbu bajidit dán poastta rámma .
Vedlegg : Sametingets organisering - Organiseringen av det politiske system	Jahkediedáhusa mielddus : Sámedikki organiseren Politihkalaš organiseren
Sametinget i plenum	Sámedikki dievascoahkkin
Sametingets møtelederskap	Sámedikki coahkkinjodihangoddi
Sametingsrådet	Sámediggeráddi
De ulike organene har følgende funksjonsfordeling :	Iešgudet orgánaid doaimmat :
Sametinget i plenum	Sámedikki dievascoahkkin
Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ .	Sámedikki dievascoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána .
Plenum er suveren i å regulere sin virksomhet innenfor de rammer som er fastlagt i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold .	Dievascoahkkin sáhttá ieš mearridit doaimmaidis daid rámmaid mielde mat leat mearriduvvon geassemánu 12. b. 1987 lágas nr 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra .
Sametinget i plenum fastsetter tingets forretningsorden og grunnregler , og regulerer virksomheten til de underliggende fagrådene .	Sámedikki dievascoahkkin mearrida dikki coahkkinortnega ja vuoddonjuolggadusaid , ja regulere vuollásaš fágarádiid doaimmaid .
Sametinget gjennomgikk sin organisering i sak 35/98 Sametingets organisering , og fastsatte grunnregler og forretningsorden som regulerer dette .	Sámediggi meannudii iežas organiserema áššis 35/98 Sámedikki organiseren , ja mearridii vuoddonjuolggadusaid ja coahkkinortnega mat regulerejit dán .
Sametingets møtelederskap	Sámedikki coahkkinjodihangoddi
Valg av møtelederskap og møtelederskapets funksjon er regulert i sametingets grunnregler § 2-2 og sametingets forretningsorden §§16 og 17 .	Sámedikki coahkkinjodihangotti válljema ja doaimma regulerejit Sámedikki vuoddonjuolggadusaid § 2-2 ja Sámedikki coahkkinortnega §§ 16 ja 17 .
Møtelederskapets skal blant annet innkalle og lede Sametingets plenumsmøter , utpeke Sametingets deltakere til parlametariske møter og konferanser og avgjøre søknader om permisjon .	Coahkkinjodihangoddi galgá earret eará gohccut Sámedikki dievascoahkkimiidda ja jođihit daid , nammadit Sámedikki oasseváldiid parlamentáralaš coahkkimiidda ja konfereanssaide ja mearridit pearbmišuvdnaohcamiid .
Sametingsrådet	Sámediggeráddi
Sametingsrådet består av presidenten , visepresidenten og 3 medlemmer .	Sámediggeráđis leat presideanta , várrepresideanta ja golbma ráddelahttu .
Rådet står for ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	Rádis lea ovddasvástádus jođihit Sámedikki doaimma .
Rådet er flertallsvalgt blant Sametingets faste representanter .	Ráddi lea válljejuvvon eanetlohkoválggaid bokte Sámedikki bissovaš áirasiid gaskkas .
Av forvaltningsmessige oppgaver fordeler Sametingsrådet midlene til samiske organisasjoner og tilskuddet til gruppesekretærer i Sametinget , samt " Andre tilskudd " ( post 70.6 ) .	Hálddahuslaš doaimmain mat gullet Sámediggeráddái leat ruđaid juogadeapmi sámi organisašuvnnaide ja doarjaga juogadeapmi Sámedikki joavkocálliide , ja dasto « Eará doarjja » .
Organiseringen av Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš rádit
Sametingets underliggende råd inngår i statsbudsjettet kapittel 0540 .	Sámedikki vuollásaš rádit gullet stáhtabušeahta kapihttalii 0540 .
For å håndtere den daglige forvaltningen av disse ordningene , har Sametinget opprettet underliggende råd med egne administrasjoner til å ivareta disse funksjonene .	Dáid ortnegiid beaivválaš hálddašeami várás mearridii Sámediggi ásahit vuollásaš ráđiid sierra hálddahusaiguin gozihit dáid doaimmaid .
Sametinget fastsetter de enkelte råds driftsbudsjetter og arbeidsoppgaver .	Sámediggi mearrida juohke ráđi doaibmabušeahta ja bargguid .
Rådsstrukturen	Ráddestruktuvra
Sametinget har etablert følgende underliggende forvaltningsorgan :	Sámediggi lea ásahan čuovvovaš hálddašanorgánaid :
Samisk næringsråd	Sámi ealáhsuráddi
Samisk kulturråd	Sámi kulturráddi
Samisk språkråd	Sámi giellaráddi
Samisk kulturminneråd	Sámi kulturmuitoráddi
De ulike rådene tildeles forvaltningsoppgaver samtidig som de også fungerer som fagligpolitiske rådgivningsorgan .	Iešgudet ráđiide addojuvvojit hálddašandoaimmat ja dat doibmet dasto maiddái fágapolitihkalaš ráddeaddi orgánan .
Rådenes administrasjoner og lokalisering	Rádiid hálddahusat ja lokaliseren
Hvert av rådene er etablert med egne administrasjoner .	Buot rádiin lea sierra hálddahus .
Administrasjonene er lokalisert som følger :	Rádiid hálddahusat leat čuovvovaš báikkiin :
- Samisk næringsråd Kárášjohka-Karasjok ( samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon )	Sámi ealáhusráddi Kárášjogas seamma visttis go váldohálddahus Sámi kulturráddi Divttasvuonas
- Samisk kulturråd Tysfjord	Sámi giellaráddi Guovdageainnus
- Samisk språkråd Guovdageaidnu-Kautokeino	Sámi kulturmuitoráddi váldohálddahus Unjárggas
Samisk kulturminneråd har et eget distriktsapparat .	Sámi kulturmuitoráđis lea sierra guovlludoaimmahus .
I Snåsa er det etablert et kontor med forvaltningsansvar for sørsamisk område .	Snoasái lea ásahuvvon kantuvra mas lea hálddašanovddasvástádus máttasámi guvlui .
Distriktskontoret i Tromsø har ansvar for Troms fylke , Tysfjord har ansvaret for Nordland fylke .	Tromssa guovllukantuvrras lea ovddasvástádus Tromssa fylkkas , Divttasvuona kantuvrras lea ovddasvástádus Norlándda fylkkas .
Kontoret i Unjárga-Nesseby har forvaltningsansvaret for Finnmark fylke .	Unjárgga kantuvrras lea fas ovddasvástádus Finnmárkku fylkkas .
Samisk kulturminneråd har som intensjon å flytte sitt distriktskontor for Troms til Ája sjøsamisk senter i Kåfjord innen 2004 .	Sámi kulturmuitoráđis lea áigumuššan sirdit Tromssa guovllukantuvrra Ája sámi guovddážii Gáivuonas ovdal jagi 2004 .
Rådenes forvaltningsmessige oppgaver	Rádiid hálddahuslaš barggut :
Samisk næringsråd :	Sámi ealáhusráddi :
- Samisk utviklingsfond	Sámi ovddidanfoanda
- Tilskudd til duodji	Doarjja lotnolasealáhusaide
Samisk kulturråd :	Sámi kulturráddi :
- Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
- Tilskudd til samiske kultursentra	Sámi kulturguovddášdoarjja
- Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjja
- Tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår	Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjja
- Tilskudd til samiske forlag	Sámi girjelágádusdoarjja
Samisk språkråd :	Sámi giellaráddi :
- Samisk tolketjeneste og tospråklighet ( tilskudd til kommuner og fylkeskommuner )	Sámi dulkonbálvalus ja guovttegielalašvuohta ( doarjja gielddaide ja fylkagielddaide )
- Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Samisk kulturminneråd :	Sámi kulturmuitoráddi :
- Forvaltning av samiske kulturminner	Sámi kulturmuittuid hálddašeapmi
Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd .	Vuollasaš ráđiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráddi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára .
Saken avsluttet 2. mars 2000 kl. 10.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 10.30 .
Sak 8/00 Sametingets arbeidsorden	Ášši 8/00 Sámedikki bargoortnet
Saken påbegynt 1. mars 2000 kl. 15.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 1. b. dii. 15.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets arbeidsorden , fastsatt av Sametinget 25.09.98	Sámedikki 25.09.98 mearridan dikki bargoortnet
Notat av 13. desember 1999 fra Sametingsrådet	Juovlamánu 13. b. 1999 beaiváduvvon notáhta Sámediggeráđis
Referat fra møtelederskapets møte i Tromsø 14.12.99	Referáhta čoahkkinjođihangotti čoahkkimis Tromssas 14.12.1999
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon evttohusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi ovddida čuovvovaš árvalusa Sámediggái :
Sametinget vedtar følgende endringer i Sametingets arbeidsorden :	Sámediggi mearrida čuovvovaš rievdadusaid Sámedikki bargoortnegis :
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
I grunnreglene :	Vuođđonjuolggadusain
Ny overskrift på kapittel 2 :	Ođđa bajilčála 2. kapihttalis :
Kapittel 2 Valg av møtelederskap , komiteer , sametingsråd og representanter til Samisk parlamentarisk råd .	Kapihttal 2 Čoahkkinjođihangotti , lávdegottiid , sámediggeráđi ja Sámi parlamentáralaš ráđi áirasiid válljen
Ny paragraf 2-6 :	Ođđa paragráfa 2-6 :
§ 2-6 Representanter til Samisk parlamentarisk råd	§ 2-6 Áirasat Sámi parlamentáralaš ráđđái
Valg til Samisk parlamentarisk råd skjer som forholdstallsvalg på det første plenumsmøtet etter sametingsvalget .	Áirasiid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái dáhpáhuvvá gorrelohkoválggain vuosttas dievasčoahkkimis maŋŋá sámediggeválgga .
Sametingsrådets medlemmer inngår i gruppenes forholdsmessige representasjonen .	Sámediggeráđi miellahtut leat joavkkuid gorrelohkosaš ovddasteami oassin .
Funksjonstiden til Samisk parlamentarisk råd følger Sametingets valgperiode .	Sámi parlamentáralaš ráđi doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga .
Ved en eventuell situasjon der Sametingsrådet fratrer og nytt sametingsråd velges , foretas nytt valg til Samisk parlamentarisk råd .	Dakkár vejolaš dilis go Sámediggeráđđi guođđá doaimmas ja ođđa sámediggeráđđi válljejuvvo , de šaddá ođđa válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Forholdet mellom Sametingsrådet og plenum	Sámediggeráđi ja dievasčoahkkima gaskavuohta
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis :
§ 20 tredje ledd endres til :	§ 20 goalmmát lađas rievdaduvvo dánin :
Sametingsrådet fremmer innstillinger i saker overfor plenum etter reglene i § 24 .	Sámediggeráđđi ovddida árvalusaid áššiin dievasčoahkkimii § 24 njuolggadusaid mielde .
Nytt fjerde ledd i paragraf 20 :	Ođđa njealját lađas 20. paragráfas :
På plenumsmøtets første dag legger Sametingsrådet fram som egen sak en beretning om rådets virksomhet mellom plenumsmøtene .	Dievasčoahkkima vuosttas beaivvi ovddida Sámediggeráđđi sierra áššin dieđáhusa ráđi doaimmaid birra dievasčoahkkimiid gaskka .
Det er anledning å fremme merknader til Sametingsrådets beretning om virksomheten .	Lea vejolaš buktit mearkkašumiid Sámediggeráđi dieđáhussii doaimmas birra .
Nytt femte ledd i paragraf 20 :	Ođđa viđát lađas 20. paragráfas :
Sametingsrådet kan fremme redegjørelser overfor plenum om utviklingen innenfor ulike saksområder .	Sámediggeráđđi sáhttá ovddidit čilgehusaid dievasčoahkkimii ovdáneami birra iešguđet áššesurggiin .
Redegjørelsene fremmes på plenumsmøtets første dag , og settes opp til debatt senere på plenumsmøtet .	Čilgehusat ovddiduvvojit dievasčoahkkima vuosttas beaivvi , ja biddjojuvvojit divaštallamii maŋŋelis dievasčoahkkimis .
Forslag som fremmes i forbindelse med redegjørelsene , behandles i overenstemmelse med § 6 .	Evttohusat mat ovddiduvvojit čilgehusaid oktavuođas , meannuduvvojit § 6 mielde .
Paragraf 6 siste ledd endres til :	6. paragráfa maŋimuš lađas rievdaduvvo dánin :
Saksliste og saker som behandles etter § 4 d foran eller § 20 fjerde ledd , omfattes ikke av bestemmelsene i denne paragraf .	Áššelistui ja áššiide mat meannuduvvojit ovdalisčuožžu § 4 d ja § 20 njealját lađđasa mielde , eai guoskka dán paragráfa mearrádusat .
Merknadene i tingets saksforberedelse	Mearkkašumit dikki ášševálmmasteamis
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis :
§ 6 andre ledd første og andre setning endres til :	§ 6 nuppi lađđasa vuosttas ja nuppi cealkka rievdaduvvo dánin :
Et forslag som er utformet på bakgrunn av en innstilling til plenum , tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagstilleren har fremmet det .	Go lea eavttuhus mii lea hábmejuvvon árvalusa vuođul mii galgá dievasčoahkkimii , de dat mearriduvvo oktanaga árvalusain go eavttuheaddji lea ovddidan dan .
Forslaget må være forhåndsvarslet ved innlevering til møtelederskapet gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 16.00 dagen før saken skal behandles i Sametinget .	Eavttuhus galgá leat ovddalgihtii dieđihuvvon ja buktojuvvon čoahkkinjođihangoddái Sámedikki hálddahusa bokte maŋimustá dii. 16.00 beaivvi ovdal go galgá meannuduvvot Sámedikkis . .
§ 17 c ) endres til :	§ 17 c ) rievdaduvvo dánin :
Fremme innstilling overfor Sametingets plenum i spørsmål vedrørende Sametingets forretningsorden , jf. § 24 .	Ovddidit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin mat gusket Sámedikki čoahkkinortnegii , vrd. § 24 .
§ 17 d ) endres til :	§ 17 d ) rievdaduvvo dánin :
Fatte nødvendige bestemmelser for Sametingets saksforberedelser , jf. § 24 .	Dahkat dárbbašlaš mearrádusaid Sámedikki ášševálmmastemiid oktavuođas , vrd. § 24 .
§ 23 siste ledd endres til :	§ 23 maŋimuš lađas rievdaduvvo dánin :
Komiteen skal avgi innstilling til Sametingts plenum om de saker den tar opp til behandling , jf. § 24 .	Lávdegoddi galgá ovddidit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda , vrd. § 24 .
§ 24 siste ledd utgår .	§ 24 maŋimuš lađas sihkkojuvvo .
Avstemning ved ansettelser	Jienasteamit virgáibidjamiid oktavuođas
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis :
Tillegg til § 15 andre ledd :	Lasáhus § 15 nuppi lađđasii :
Den som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene , ansettes .	Son gii oažžu eanetgo beali buot jienastuvvon jienastagain , lea biddjojuvvon virgái .
§ 15 siste ledd siste setning endres til :	§ 15 maŋimuš lađđasa maŋimuš cealkka rievdaduvvo dánin :
Hvis ansettelsen fremdelse ikke er avgjort fordi flere har fått like mange stemmer , avgjør møtelederens stemme ansettelsen .	Jos virgáibidjan ii leat velge mearriduvvon danne go eambbosiin leat ovtta mađe jienastagat , de mearrida virgáibidjama čoahkkinjođiheaddji jienastat .
Forretningsordenens gyldighet	Čoahkkinortnega gustovašguohta
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis
Ny paragraf 30 :	Ođđa paragráfa 30 :
§ 30 Endringer i forretningsordenen	§ 30 Čoahkkinortnega rievdadeapmi
Sametinget kan vedta endringer i forretningsordenen .	Sámediggi sáhttá mearridit rievdadusaid čoahkkinortnegis .
Merknad 1 , AP ’ s sametingsgruppe v / Josef Vedhugnes :	Mearkkašupmi 1 áirasis Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Til Sametingets forretningsorden av 23.02.99 , § 24 siste avsnitt .	Sámedikki 23.02.99 čoahkkinortnegii , paragráfa 24 maŋimuš teakstaoassái .
Her vil Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremme forslag om at det fortsatt skal være anledning å fremme merknader til de innstillinger som fremlegges til behandling i Sametinget , da dette gir en anledning til å fremføre politiske signaler i forkant av behandling av saker i Sametinget .	Dákko áigu Bargiidbellodaga sámediggejoavku ovddidit evttohusa man vuođul ain galgá leat vejolaš ovddidit mearkkašumiid árvalusaide mat ovddiduvvojit Sámediggái gieđahallamii , danne go dat addá vejolašvuođa buktit politihkalaš signálaid ovdal go áššit gieđahallojuvvojit Sámedikkis .
Merknader fra gruppene gir et viktig styringssignal , og denne muligheten må fortsatt være tilstede .	Joavkkuid mearkkašumit addet deaŧalaš stivrensignála , ja dát vejolašvuohta ferte ain doalahuvvot .
Ut fra dette vil Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremme forslag til endring av opprinnelig § 24 i forretningsorden av 23.02.99 , sålydende :	Dan vuođul ovddida Bargiidbellodaga sámediggejoavku čuovvovaš rievdadusevttohusa 23.02.99 čoahkkinortnega 24. paragráfii :
« Det er anledning til å fremme merknader til enhver sak som behandles i Sametinget og merknadene skal følge saken » .	« Lea vejolašvuohta ovddidit mearkkašumiid juohke áidna áššái maid Sámediggi meannuda , ja mearkkašumit galget čuovvut ášši » .
Forslag 1 , representant Josef Vedhugnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku :
§ 17 Møtelederskapets oppgaver :	§ 17 Čoahkkinjođihangotti barggut
Nytt punkt : Oppnevne representanter til styrer , råd og utvalg	Ođđa čuokkis : Nammadit áirasiid stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide
§ 24 Saksbehandling : Nåværende siste punkt strykes og erstattes med :	§ 24 Áššemeannudeapmi Dálá maŋimuš čuokkis sihkkojuvvo ja sadjái biddjojuvvo :
Det er anledning til å fremme merknader til enhver sak som behandles i Sametinget , og innen samme frister som for innlevering av forslag ( jf. § 6 ) .	Lea vejolašvuohta ovddidit mearkkašumiid juohke áidna áššái maid Sámediggi meannuda , ja seamma áigemeriid siste go evttohusaid buktit ( gč. § 6 ) .
Merknadene skal følge saken .	Mearkkašumit galget čuovvut ášši .
Forslag 2 , representant Johan Mikkel Sara , tilleggsforslag fra Sametingets møtelederskap :	Eavttuhus 2 , áirasis Johan Mikkel Sara , Sámedikki čoahkkinjođihangoddi , lassiárvalus čoahkkinjođihangotti árvalussii :
Ny siste setning 1. avsnitt i § 24 :	Ođđa maŋemus cealkka § 24 1. teakstaoassái :
Møtelederskapet kan la være å fremme saker overfor plenumsmøtet dersom Sametingsrådet oversitter forannevnte frister .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá biehttalit bidjamis áššiid dievasčoahkkima ovdii jus Sámediggeráđđi ii doala ovddabealde namuhuvvon áigemeriid .
Forslag 3 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihtu :
Samenes Valgforbund fremmer følgende forslag :	Sámi válgalihttu ovddida čuovvovaš evttohusa :
§ 24 i forretningsorden , tilleggspunkt etter første avsnitt :	§ 24 čoahkkinortnegis , lassičuokkis maŋŋá vuosttas lađđasa :
Dersom tidsfristene ikke er overholdt , skal møtelederskapet trekke sakene fra behandling i plenum .	Jos áigemearit eai leat dollojuvvon , de ii galgga čoahkkinjođihangoddi ovddidit áššiid dievasčoahkkimii meannudeapmái .
Forslag 4 , representant Birger Nymo , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 NSR sámediggejoavku
Til merknadene i tingets saksforbredelse .	Mearkkašumiid birra dikki ášševálmmasteamis
Forretningsorden § 24 .	Čoahkkinortnega § 24 .
Beholdes i sin helhet .	Bisuhuvvo ollásit .
Dette medfører at også § 23 beholdes i sin helhet .	Dat dagaha ahte maiddái § 23 bisuhuvvo ollásit .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslag 4 ble trukket tilbake .	Árvalus 4 gessojuvvui ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 , § 17 , ble forkastet mot 18 stemmer .	Eavttuhus 1 , § 17 hilgojuvvui 18 jiena vuostá .
Forslag 2 og 3 ble satt opp mot hverandre .	Eavttuhus 2 ja 3 biddjuiga vuostálaga .
Forslag 3 ble forkastet mot 3 stemmer .	Mearrádus 3 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 1 , § 24 siste ledd , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 , § 24 maŋimuš oassi , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Møtelederskapets innstilling , nytt 5. ledd i § 20 , ble vedtatt mot 3 stemmer .	Čoahkkinjođihangotti árvalus ođđa 5. lađas § 20 , mearriduvvui 3 jiena vuostá
Møtelederskapets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus , earret mearriduvvon árvalusat mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara
2 .	2 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Birger Nymo	Birger Nymo
5 .	5 .
Egil Olli	Egil Olli
6 .	6 .
Steinar Pedersen John Henrik Eira	Steinar Pedersen John Henrik Eira
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
7 .	7 .
Sven-Roald Nystø Willy Ørnebakk	Sven-Roald Nystø Willy Ørnebakk
8 .	8 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
9 .	9 .
Roger Pedersen Egil Olli	Roger Pedersen Egil Olli
Roger Pedersen	Roger Pedersen
10 .	10 .
Birger Nymo	Birger Nymo
11 .	11 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Roger Pedersen ( til voteringen )	Roger Pedersen ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget vedtar følgende endringer i Sametingets arbeidsorden :	Sámediggi mearrida čuovvovaš rievdadusaid Sámedikki bargoortnegis :
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
I grunnreglene :	Vuođđonjuolggadusain
Ny overskrift på kapittel 2 :	Ođđa bajilčála 2. kapihttalis :
Kapittel 2 Valg av møtelederskap , komiteer , sametingsråd og representanter til Samisk parlamentarisk råd .	Kapihttal 2 Čoahkkinjođihangotti , lávdegottiid , sámediggeráđi ja Sámi parlamentáralaš ráđi áirasiid válljen
Ny paragraf 2-6 :	Ođđa paragráfa 2-6 :
§ 2-6 Representanter til Samisk parlamentarisk råd	§ 2-6 Áirasat Sámi parlamentáralaš ráđđái
Valg til Samisk parlamentarisk råd skjer som forholdstallsvalg på det første plenumsmøtet etter sametingsvalget .	Áirasiid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái dáhpáhuvvá gorrelohkoválggain vuosttas dievasčoahkkimis maŋŋá sámediggeválgga .
Sametingsrådets medlemmer inngår i gruppenes forholdsmessige representasjonen .	Sámediggeráđi miellahtut leat joavkkuid gorrelohkosaš ovddasteami oassin .
Funksjonstiden til Samisk parlamentarisk råd følger Sametingets valgperiode .	Sámi parlamentáralaš ráđi doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga .
Ved en eventuell situasjon der Sametingsrådet fratrer og nytt sametingsråd velges , foretas nytt valg til Samisk parlamentarisk råd .	Dakkár vejolaš dilis go Sámediggeráđđi guođđá doaimmas ja ođđa sámediggeráđđi válljejuvvo , de šaddá ođđa válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Forholdet mellom Sametingsrådet og plenum	Sámediggeráđi ja dievasčoahkkima gaskavuohta
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis :
§ 20 tredje ledd endres til :	§ 20 goalmmát lađas rievdaduvvo dánin :
Sametingsrådet fremmer innstillinger i saker overfor plenum etter reglene i § 24 .	Sámediggeráđđi ovddida árvalusaid áššiin dievasčoahkkimii § 24 njuolggadusaid mielde .
Nytt fjerde ledd i paragraf 20 :	Ođđa njealját lađas 20. paragráfas :
På plenumsmøtets første dag legger Sametingsrådet fram som egen sak en beretning om rådets virksomhet mellom plenumsmøtene .	Dievasčoahkkima vuosttas beaivvi ovddida Sámediggeráđđi sierra áššin dieđáhusa ráđi doaimmaid birra dievasčoahkkimiid gaskka .
Det er anledning å fremme merknader til Sametingsrådets beretning om virksomheten .	Lea vejolaš buktit mearkkašumiid Sámediggeráđi dieđáhussii doaimmas birra .
Nytt femte ledd i paragraf 20 :	Ođđa viđát lađas 20. paragráfas :
Sametingsrådet kan fremme redegjørelser overfor plenum om utviklingen innenfor ulike saksområder .	Sámediggeráđđi sáhttá ovddidit čilgehusaid dievasčoahkkimii ovdáneami birra iešguđet áššesurggiin .
Redegjørelsene fremmes på plenumsmøtets første dag , og settes opp til debatt senere på plenumsmøtet .	Čilgehusat ovddiduvvojit dievasčoahkkima vuosttas beaivvi , ja biddjojuvvojit divaštallamii maŋŋelis dievasčoahkkimis .
Forslag som fremmes i forbindelse med redegjørelsene , behandles i overenstemmelse med § 6 .	Evttohusat mat ovddiduvvojit čilgehusaid oktavuođas , meannuduvvojit § 6 mielde .
Paragraf 6 siste ledd endres til :	6. paragráfa maŋimuš lađas rievdaduvvo dánin :
Saksliste og saker som behandles etter § 4 d foran eller § 20 fjerde ledd , omfattes ikke av bestemmelsene i denne paragraf .	Áššelistui ja áššiide mat meannuduvvojit ovdalisčuožžu § 4 d ja § 20 njealját lađđasa mielde , eai guoskka dán paragráfa mearrádusat .
Merknadene i tingets saksforberedelse	Mearkkašumit dikki ášševálmmasteamis
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis :
§ 6 andre ledd første og andre setning endres til :	§ 6 nuppi lađđasa vuosttas ja nuppi cealkka rievdaduvvo dánin :
Et forslag som er utformet på bakgrunn av innstillingen til plenum , tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagstilleren har fremmet det .	Go lea eavttuhus mii lea hábmejuvvon árvalusa vuođul mii galgá dievasčoahkkimii , de dat mearriduvvo oktanaga árvalusain go eavttuheaddji lea ovddidan dan .
Forslaget må være forhåndsvarslet ved innlevering til møtelederskapet gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 16.00 dagen før saken skal behandles i Sametinget .	Eavttuhus galgá leat ovddalgihtii dieđihuvvon ja buktojuvvon čoahkkinjođihangoddái Sámedikki hálddahusa bokte maŋimustá dii. 16.00 beaivvi ovdal go galgá meannuduvvot Sámedikkis . .
§ 17 c ) endres til :	§ 17 c ) rievdaduvvo dánin :
Fremme innstilling overfor Sametingets plenum i spørsmål vedrørende Sametingets forretningsorden , jf. § 24 .	Ovddidit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin mat gusket Sámedikki čoahkkinortnegii , vrd. § 24 .
§ 17 d ) endres til :	§ 17 d ) rievdaduvvo dánin :
Fatte nødvendige bestemmelser for Sametingets saksforberedelser , jf. § 24 .	Dahkat dárbbašlaš mearrádusaid Sámedikki ášševálmmastemiid oktavuođas , vrd. § 24 .
§ 23 siste ledd endres til :	§ 23 maŋimuš lađas rievdaduvvo dánin :
Komiteen skal avgi innstilling til Sametingts plenum om de saker den tar opp til behandling , jf. § 24 .	Lávdegoddi galgá ovddidit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda , vrd. § 24 .
Nåværende siste punkt i § 24 strykes og erstattes med :	Dáláš maŋimuš lađas § 24 sihkkojuvvo ja sadjái biddjo :
Det er anledning til å fremme merknader til enhver sak som behandles i Sametinget , og innen samme frister som for innlevering av forslag ( jf. § 6 ) .	Lea vejolašvuohta ovddidit mearkkašumiid juohke áidna áššái maid Sámediggi meannuda , ja seamma áigemeriid siste go evttohusaid buktit ( gč. § 6 ) .
Merknadene skal følge saken .	Mearkkašumit galget čuovvut ášši .
Utsending av sakspapirer	Áššebáhpiriid sádden
Ny siste setning i 1. avsnitt i § 24 :	Ođđa maŋemus cealkka § 24 , vuosttas teakstaoassái :
Møtelederskapet kan la være å fremme saker overfor plenumsmøtet dersom Sametingsrådet oversitter forannevnte frister .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá biehttalit bidjamis áššiid dievasčoahkkima ovdii jus Sámediggeráđđi ii doala ovddabealde namuhuvvon áigemeriid .
Avstemning ved ansettelser	Jienasteamit virgáibidjamiid oktavuođas
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis :
Tillegg til § 15 andre ledd :	Lasáhus § 15 nuppi lađđasii :
Den som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene , ansettes .	Son gii oažžu eanet go beali buot jienastuvvon jienastagain , lea biddjojuvvon virgái .
§ 15 siste ledd siste setning endres til :	§ 15 maŋimuš lađđasa maŋimuš cealkka rievdaduvvo dánin :
Hvis ansettelsen fremdelse ikke er avgjort fordi flere har fått like mange stemmer , avgjør møtelederens stemme ansettelsen .	Jos virgáibidjan ii leat velge mearriduvvon danne go eambbosiin leat ovtta mađe jienastagat , de mearrida virgáibidjama čoahkkinjođiheaddji jienastat .
Forretningsordenens gyldighet	Čoahkkinortnega gustovašguohta
I forretningsorden :	Čoahkkinortnegis
Ny paragraf 30 :	Ođđa paragráfa 30 :
§ 30 Endringer i forretningsordenen	§ 30 Čoahkkinortnega rievdadeapmi
Sametinget kan vedta endringer i forretningsordenen .	Sámediggi sáhttá mearridit rievdadusaid čoahkkinortnegis .
Saken avsluttet 1. mars 2000 kl. 16.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 1. b. dii. 16.20
Sak 9/00 Revisjon av sameloven og reglene for valg av Sameting	Ášši 9/00 Sámelága ja Sámedikki válganjuolggadusaid revideren
Saken påbegynt 1. mars 2000 kl. 16.40 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 1. b. dii. 16.40
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling kap 11 ( særlig sidene 516- 546 )	NOU 1984:18 Sámi vuoigatvuođa dili birra kap. 11 ( erenoamážit siiddut 516-546 )
Valgordningsutvalget innstilling	Válgaortnelávdegotti árvalus
Utskrift av møtebok sak 31/95	Čoahkkingirjji oassi áššis 31/95
Fullmaktkomiteens innstilling	Fápmuduslávdegotti árvalus
Valgreglene	Válganjuolggadusat
Valgregelutvalgets innstilling	Válganjuolggaduslávdegotti árvalus
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Valgorganene	Válgáorgánat
Sametinget går inn for at det nedsettes et organ som kalles « Sametingets valgnemnd » .	Sámediggi árvala ahte ásahuvvo orgána mii gohčoduvvo « Sámedikki válgalávdegoddin » .
Arbeidsoppgavene for valgnemnda vil bl. a. være godkjenning av registrerte samepolitiske enheter i medhold av valgreglenes § 17 . I og med at søknad om registrering kan komme når som helst i en valgperiode bør nemnden velges for en hel periode og møtes ved behov .	Válgalávdegotti bargun šaddá earret eará dohkkehit registrerejuvvon sámepolitihkalaš ovttadagaid válganjuolggadusaid § 17 mielde Go registrerenohcamat sáhttet boahtit goas beare válgaáigodagas , de berre lávdegoddi válljejuvvot olles áigodaga várás ja čoahkkanit dárbbu mielde .
Valgnemnden bør bestå av 5 medlemmer med varamedlemmer og disse bør besitte gode kunnskaper om valg .	Válgalávdegottis galggašedje leat 5 lahttu ja sis várrelahtut , ja sis galggašii leat buorre máhtolašvuohta válgga birra .
Sametinget foreslår også at de oppgavene som kretssamevalgstyrene har utført legges til Sametingets valgnemnd .	Sámediggi evttoha maiddái ahte dat doaimmat mat kreatsasámeválgastivrrain leat biddjojuvvojit Sámedikki válgalávdegoddái .
Disse oppgavene er av en slik karakter at de med fordel kan løses av en slik nemnd .	Dát barggut leat dakkárat maid lea buoret bidjat dán lávdegoddái .
Fordelen med dette er at oppgavene som kretssamevalgstyrene i dag utfører blir mer samordnet , samme praksis utvikler seg og listestillerne får kun et organ å forholde seg til .	Ovdamunni dainna lea dat go doaimmat maid kreatsasámeválgastivrrat otne barget šaddet eanet oktiičadnojuvvot , seamma geavahus ovddiduvvo , ja listaevttoheaddjiin lea dalle dušše okta orgána man ektui bargat .
Sametingets administrasjon kan fungere som sekretariat for en slik valgnemnd og de eksterne midlene som er brukt til drift av kretssamevalgstyrene brukes av administrasjonen til ekstrahjelp i valgåret .	Sámedikki hálddahus sáhttá doaibmat dán válgalávdegotti čállingoddin ja dat sierra ruđat mat leat geavahuvvon kreatsasámeválgastivrraide biddjojuvvojit hálddahusa geavahussii mii viežžá lassiveahki válgajagi .
Når det gjelder samevalgstyrene foreslår Sametinget ingen endringer i regelverket .	Sámediggi ii evttot makkárge rievdadusaid njuolggadusaide mat gusket sámeválgastivrraide .
Til neste valg bør imidlertid Sametinget i samarbeid med Kommunaldepartementet få klargjort overfor kommunene hvilke oppgaver som ligger til samevalgstyrene slik at kommunene tar sin oppgave mer alvorlig enn det som har vært tilfelle ved tidligere valg .	Boahtte válgii ferte Sámediggi dattetge ovttasráđiid Gieldadepartemeanttain čilget gielddaide makkár doaimmat gullet sámeválgastivrraide vai gielddat duođaleabbot barget iežaset bargguid go maid ovddit válggain leat dahkan .
Mandat og kretsfordeling Sametinget er enig i at mandat og kretsfordelingen må ses på videre .	Áirras- ja kreatsajuohkuSámediggi lea ovttaoaivilis ahte áirras- ja kreatsajuoguin ferte bargat ain viidáseappot .
Dagens system oppleves ikke rettferdig for en stor del av velgermassen og dette kan få konsekvenser for Sametingets legitimitet - ikke bare på representativiteten .	Ollu jienasteddjiid mielas ii leat otnáš vuogádat rievttalaš ja das sáhttet leat váikkuhusat Sámedikki dohkkejupmái - ii dušše representativitehtii .
Etter at det har vært avviklet 3 sametingsvalg har man grunnlag nok til å se tendensene , og på det grunnlaget vurdere og foreslå endring i dagens valgkretsinndeling / mandatfordeling .	Maŋŋá go leat leamaš 3 sámediggeválgga , de lea mis vuođđu doarvái geahčadit tendeanssaid ja dan vuođul árvvoštallat ja evttohit rievdadusaid otnáš válgakreatsajuhkui / áirrasjuhkui .
Sametinget er derfor av den oppfatning at utvalget bør forsette sitt arbeid med å finne rettferdige og gode modeller som kan høve for fremtiden .	Danne lea Sámedikkis dat oaidnu ahte lávdegoddi berre joatkit barggus ahte gávdnat rievttalaš ja buriid málliid mat sáhttet leat ávkkálaččat boahtteáiggis .
Med dette oppnår en også en samkjøring med de endringer Stortingets valglovkomite vil foreslå .	Dan bokte sáhttá maiddái oktii čatnat daid rievdadusaid maid Stuorradikki válgaláhkalávdegoddi evttoha .
Endringer i valgkretsene og mandatfordeling kan da gjøres gjeldende til valget i 2005 .	Rievdadusaid válgakreatsaid ja áirrasjuogu ektui sáhttá dalle bidjat guoskat válgii mii dollojuvvo 2005:s .
Imidlertid er utvalget enig i at noen endringer angående mandatfordeling bør gjøres til valget i 2001 , grunnet de store forskjellene i antall manntallsførte kretsene i mellom .	Dattetge lea lávdegoddi ovttaoaivilis ahte muhtun rievdadusaid mat gusket áirrasjuhkui seađášii bidjat gustot juo 2001 válggas , go válgakreatsain leat nu stuorra erohusat dan ektui man ollugat leat čálihuvvon jienastuslohkui .
For å rette opp noen av disse skjevhetene foreslår Sametinget at sameloven § 2-4 endres med følgende tillegg :	Njulgen dihtii dán bonjuvuođa evttoha Sámediggi ahte sámelága § 2-4 rievdaduvvo ja dasa lasihuvvo :
I tillegg velges ett mandat fra hver av de to kretsene som har flest innmeldte i samemanntallet etter at innskrivingen i samemanntallet er avsluttet før valget .	Dasto válljejuvvo okta áirras guovtti dakkár válgakreatsas gos leat eanemus olbmot sámi jienastuslogus maŋŋá go sámi jienastuslohkui čáliheapmi lea loahpahuvvon ovdal válgga .
Forslagsrett - listestillere	Evttohanvuoigatvuohta - listtuid evttoheaddjit
Utvalget viser til at det i valgregelverket er åpnet adgang for at en organisasjon , et politisk parti eller en annen enhet kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt navn for valg til Sametinget .	Lávdegoddi čujuha ahte válganjuolggadusain lea rahppon vejolašvuohta ahte organisašuvdna , politihkalaš bellodat dahje eará ovttadat sáhttá ohcat Sámedikkis beassat registrerehit iežas dihto namain sámediggeválgii .
Søknaden må være underskrevet av medlemmer for hovedstyret .	Váldostivrra lahtut fertejit leat čállán vuollái ohcama .
Videre må det sammen med søknaden om registrering legges fram for Sametinget egenhendig erklæring fra minst 200 personer som har stemmerett ved sametingsvalg , om at de ønsker enheten registrert .	Dasto galgá ovttas registrerenohcamiin biddjojuvvot ovdan Sámediggái julggaštus maid unnimusat 200 olbmo leat ieža vuolláičállán , ja geain lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggas , ahte áigot registrerehit ovttadaga .
Parallelt med en slik ordning er også dagens mulighet til å stille lister ved hjelp av et mindre antall underskrifter opprettholdt .	Dainna ortnegiin bálddalagaid lea maiddái otnáš vejolašvuohta bidjat listtuid uhcit vuolláičálaloguin doalahuvvon .
I og med at man nå har åpnet opp for registrering av samepolitiske enheter bør kravet til antallet underskrifter for slike lokale lister økes fra 15 til 30 underskrifter .	Go dál lea rahppojuvvon vejolašvuohta registrerehit sámepolitihkalaš ovttadagaid , de berre báikkálaš listtuid vuolláičállosiid logu bajidit 15:s 30:ái .
Sametinget foreslår derfor at samelovens § 2-7 , 2. ledd endres til følgende ordlyd :	Sámediggi evttoha ge danne ahte sámelága § 2-7 , nuppi lađđasii lasihuvvo čuovvovaš :
Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i samemanntall i kretsen .	Evttohanvuoigatvuohta válgakreatsain lea buohkain geat leat čálihuvvon válgakreatsa sámi jienastuslohkui .
Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst tretti samer med forslagsrett .	Válgalistoevttohusa galget leat vuolláičállán uhcimusat 30 sápmelačča geain lea evttohanvuoigatvuohta .
Rettferdig kjønnsfordeling	Rievttalaš juohkáseapmi sohkabeliid ektui
Utvalget foreslår at regelverket endres slik at listene som godkjennes må ha en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på listene , samt at tilleggsmandatene må gå til det kjønnet som har fått minst representanter på Sametinget .	Lávdegoddi evttoha ahte njuolggadusat rievdaduvvojit nu ahte listtuin mat dohkkehuvvojit galgá juohku sohkabeliid ektui leat 60/40 proseantta , ja ahte lassiáirasiid ferte oažžut dat sohkabealli mas leat uhcimus áirasat Sámedikkis .
Sametinget foreslår derfor at valgreglene § 20 gis følgende tillegg :	Danne evttoha Sámediggi ahte válganjuolggadusaide § 20 lasihuvvo čuovvovaš :
f ) Ha minst 40 prosents representasjon av hvert kjønn blant kandidatene på listen .	f ) Goabbáge sohkabealli galgá oažžut unnimusat 40 proseantta evttohasaid listui .
I tillegg foreslås det at Sameloven § 2-4 gis følgende tillegg :	Dasto evttohuvvo ahte sámelága § 2-4 biddjo čuovvovaš lasáhus :
Disse to mandat gis til det kjønn som er underrepresentert på Sametinget etter at valget er avgjort .	Dat sohkabealli mas lea vuolláibáza áirasiid ektui maŋŋá válgga Sámedikkis galgá oažžut dán guokte áirrassaji .
Rådsmedlem Isak Mathis O. Hætta foreslår at Sameloven § 2-4 gis følgende tillegg :	Ráđđelahttu Isak Mathis O. Hžtta evttoha čuovvovađ lasáhusa sámelága § 2-4 :
Disse to mandat gis til det kjønn som er underrepresentert i gjeldende valgkrets etter at valget er avgjort .	Dat sohkabealli mas lea vuolláibáza áirasiid ektui maŋŋá válgga dan válgakreatsas galgá oažžut dán guokte áirrassaji .
Merknad 1 , SPs sametingsruppe v / Nils Henrik Måsø :	Mearkkašupmi 1 , áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
SPs sametingsgruppe har følgende merknader til Sametingsrådets forslag :	Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus leat čuovvovaš mearkkašumit Sámediggeráđi evttohussii :
Mandat og kretsfordeling	Áirras- ja biirejuohku :
SP ’ s sametingsgruppe er uenig i forslaget fra Sametingsrådet om å gi ett ekstramandat til de to kretsene som har flest innmeldte i samemanntallet etter at innskrivningen i samemanntallet er avsluttet før valget .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku ii doarjjo Sámediggeráđi árvalusa go evttoha addit lassimandáhta dan guovtti biirii maid jienastuslohkui leat eanemus olbmot čálihuvvon maŋŋá go jienastuslohkui čáliheapmi lea loahpahuvvon ovdal válgga .
SP ’ s sametingsgruppe vil derimot ha en ordning med 39 kretsmandater slik som i dag , og kan tenke seg 2 eller 4 utjevningsmandater i tillegg .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku háliida baicce dakkár ortnega mas leat 39 biiremandáhta nugo dál , ja sáhtášii jurddašit dáidda lassin guokte dahje njeallje dássenmandáhta .
Utjevningsmandatene fordeles etter samme modell som man i dag har ved Stortingsvalg .	Dássenmandáhtaid galggašii juogadit seamma málle mielde go dál dahket stuorradiggeválggas .
Disse fire utjevningsmandater kommer i tillegg til dagens 39 mandater , slik at man totalt får 41 eller 43 mandater .	Dát guokte dahje njeallje dássenmandáhta boađášedje lassin dálá 39 mandáhtii , ja dalle šattašedje oktiibuot 41 dahje 43 mandáhta .
Utjevningsmandater gis kun til registrerte politiske enheter som oppnår mer enn 4 % oppslutning på landsbasis .	Dássenmandáhtaid ožžot dušše registrerejuvvon politihkalaš ovttadagat mat riikkadásis olahit eambbo go 4 % doarjaga .
Det er hensynet til befolkningsgrunnlaget som synes å stå sentralt i Sametingsrådets forslag .	Sámediggeráđđi orru árvalusastis atnimin ássiid logu hui guovddážin .
SP ’ s sametingsgruppe har for såvidt forståelse for at det befolkningsgrunnlag som står bak de forskjellige representanter , ikke varierer for sterkt i størrelse .	Guovddášbellodaga sámediggejoavku ádde gal dakkár oainnu mii ii dáhtošii menddo stuorra erohusaid ássiid loguin geat leat iešguđet áirasiid jienastan .
Det kan for mange virke urimelig om et område med et visst antall samer skal kunne sende like mange representanter til Sametinget som et annet område med en samisk befolkning som er 9 til 10 ganger større .	Ollugiid mielas ii oroše riekta jos guovlu mas leat vissis meare sápmelaččat ožžot seamma ollu áirasiid Sámediggái go eará guovlu mas leat ovcci dahje logi geardde eambbo sápmelaččat .
På den annen side er det her ikke mulig med noen " millimeterrettferdighet " .	Nuppi bealis sáhttá dadjat ahte dás ii leat « millimehtervánhurskkisvuohta » vejolaš .
Praktiske hensyn ved inndelingen av valgkretser medfører at befolkningsgrunnlaget bak de ulike representanter vil variere noe .	Praktihkalaš beroštumit válgabiiriid juohkimis dagahit ahte daid ássiid logut , geat leat iešguđet áirasiid jienastan , eai leat áibbas ovttaláganat .
Dessuten er det heller ikke alltid ønskelig at representantene har det samme antall samer bak seg .	Dasto eat álo dáhtošege ahte buot áirasiid leat ovtta mađe sápmelaččat jienastan .
I sammenheng med stortingsvalg er det allment anerkjent at spredtbebodde og fjerntliggende distrikter skal ha en viss overrepresentasjon i forhold til de sentrale landsdeler , såkalt distriktstillegg .	Stuorradiggeválggaid oktavuođas leat buohkat dohkkehan ahte daid guovlluid áirasat gos olbmot orrot bieđgguid ja mat leat boaittobealde , eai dárbbaš seamma ollu jienaid go áirasat geat orrot riikka guovddáš báikkiin , nu gohčoduvvon guovllulasáhus .
Distriktstillegget er dels ment som en kompensasjon for selve den geografiske avstand mellom perifere områder og sentrum , som bidrar til å svekke distriktenes muligheter for å fremme sine interesser overfor de sentrale myndigheter .	Guovllulasáhus lea muhtun muddui oaivvilduvvon buhtadussan ieš eanadieđalaš gaskka ovddas boaittobealguovlluid ja guovddáža gaskka , mii lea mielde dahkamin váttisin guovlluide ovddidit beroštumiideaset guovddáš eiseválddiide .
Dels skal tillegget veie opp for den relativt fåtallige befolkning i utkantstrøkene , som ellers ville gitt disse områder en helt begrenset representasjon sammenliknet med de sentrale og mer folkerike strøk .	Lasáhus sáhttá maid muhtun muddui buhtadit boaittobealguovlluid ássiid smávva logu , mii muđui ii attáše dáidda guovlluide nu galle áirasa guovddáš guovlluid ja guovlluid ektui gos orrot eambbo olbmot .
Karasjok og Kautokeino betegnes ofte som det samiske kjerneområdet og utgjør sentrum fra et samisk synspunkt .	Kárášjohka ja Guovdageaidnu adnojuvvojit dávjá guovddáš sámi guovlun ja leat sámi oainnu mielde guovddážat .
Samene er her , i motsetning til i andre samiske bosettingsområder , en majoritetsbefolkning , og samisk språk og kultur har en sterk posisjon i lokalmiljøet .	Dáppe leat sápmelaččat eanetlogus , ja sámegielas ja sámi kultuvrras lea nana sadji báikegottis .
De fleste støttetiltak overfor samer har vært kanalisert til dette kjerneområdet .	Eanaš doarjjaortnegat sápmelaččaid várás , leat kanaliserejuvvon dán guovddáš guvlui .
I forhold til disse to kommuner blir de øvrige samiske bosettingsområder derfor i dag på mange måter oppfattet som utkantdistrikter , både geografisk og kulturelt .	Dán guovtti gieldda ektui adnojuvvojit eará sámi ássanguovllut dál máŋgga dáfus boaittobealguovlun , sihke eanadieđalaččat ja kultuvrralaččat .
Dette forhold kan tilsi at de samiske bosettingsområder utenfor Karasjok og Kautokeino gis en viss tilleggsrepresentasjon i Sametinget .	Dát dilli sáhtášii máksit ahte sámi ássanguovllut olggobealde Kárášjoga ja Guovdageainnu fertejit oažžut vissis meare lassiáirasiid Sámediggái .
I forhold til dagens samemanntall vil Sametingsrådets forslag bety at Karasjok og Kautokeino valgkrets får 4 representanter hver i Sametinget .	Dálá sámi jienastuslogu ektui mávssášii Sámediggeráđi árvalus ahte Kárášjoga ja Guovdageainnu válgabiiret oččošedje njeallje áirasa goabbáge Sámediggái .
Dette kan oppfattes som en favorisering av Karasjok og Kautokeino .	Dán sáhttá áddet danin ahte lea oidimin Kárášjoga ja Guovdageainnu .
Det er pr. i dag ingen andre kommuner i landet som på forhånd gjennom lovfesting er garantert å få tre faste sametingsrepresetanter .	Otná dan beaivvi ii leat oktage eará gielda dán riikkas mii lágain ovdagihtii lea dáhkiduvvon oažžut golbma fásta sámediggeáirasa .
Alle andre samiske kommuner må dele sine representanter med andre kommuner .	Buot eará sámi gielddat fertejit juogadit áirasiiddiset eará gielddaiguin .
Spesielt fra den sjøsamiske befolkningen hevdes det derfor at Karasjok og Kautokeino kommuner allerede i dag er favorisert , noe som bl.a. kan gjenspeiles ved etablering av ulike samiske nasjonale og fylkeskommunale samiske institusjoner .	Earenoamážit mearrasápmelaččat čuoččuhit ahte Kárášjoga ja Guovdageainnu gielddat leat dál juo oidojuvvon , maid earret eará iešguđet sámi nášuvnnalaš ja fylkkagielddalaš sámi ásahusaid ásaheamit čájehit .
Sametingsrådets forslag vil gi næring til en ytterligere sementering av en slik oppfatning , noe som SP ’ s sametingsgruppe frykter for vil føre til en ytterligere polarisering , og således skade Sametingets legitimitet både i sjøsamiske og sørsamiske områder .	Sámediggeráđi árvalus addá dákkár oidnui nannoseabbo vuođu , ja Guovddášbellodaga sámediggejoavku ballá ahte dat dagaha ain eambbo polariserema , mii fas vahágahtášii Sámedikki legitimitehta sihke mearrasámi ja máttasámi guovlluin .
Rettferdig kjønnsfordeling	Vánhurskkis sohkabealjuohku
Sametingsrådet foreslår at regelverket endres slik at listene som godkjennes må ha en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på listene , samt at tilleggsmandatene må gå til det kjønnet som har fått minst representasjon på Sametinget .	Sámediggeráđđi evttoha rievdadit njuolggadusaid nu ahte listtuin mat dohkkehuvvojit , galgá leat 60/40 % juogadeapmi goappáge sohkabeallái , ja ahte lassimandáhtat galget addojuvvot dan sohkabeallái mas leat unnimus áirasat Sámedikkis .
SPs sametingsgruppe er enig i at det er ønskelig med en mer rettferdig kjønnsfordeling enn tilfelle er i dag .	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku mielas maid galggašii leat eambbo vánhurskkis sohkabealjuogadeapmi go dál lea .
Imidlertid kan det være vanskelig å lovfeste en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på listene .	Sáhttá dattetge leat váttis lágain mearridit ahte listtuin galgá leat 60/40 % juogadeami goappáge sohkabeallái .
Dette kan faktisk bety en innskrenking av dagens demokrati .	Dat sáhttá nappo mearkkašit ahte leat gáržžideamen dálá demokratiija .
Mer rettferdig kjønnsfordeling må skje på en annen måte enn det Sametingsrådet har foreslått , bl.a. ved at utjevningsmandatene øremerkes til det kjønn som har fått minst representanter på Sametinget .	Eambbo vánhurskkis sohkabealjuogadeapmi ferte dáhpáhuvvat earaláhkái go maid Sámediggeráđđi lea árvalan , earret eará dássenáirasiid várremiin dan sohkabeallái mii lea ožžon unnimus áirasiid Sámediggái .
I tillegg kan vi tenke oss en oppfordring til nominasjonsmøter , men ingen lovpålegg , om å ta hensyn til ønske om 60/40 prosent fordeling av begge kjønn .	Dasto soaittášeimmet vel háliidit ávžžuhit nominašuvdnačoahkkimiid , muhto ii fal láhkagohččumiin , vuhtiiváldit sávaldaga 60/40 % juogadeami hárrái goappáge sohkabeallái .
Merknad 2 , SVF ’ s sametingsgruppe v / Roger Pedersen :	Mearkkašupmi 2 ; áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihtu :
Samenes Valgforbund beklager at denne saka fremmes for plenum uten en grundig gjennomgang av alle sider ved denne .	Sámi válgalihttu šálloša go dát ášši ovddiduvvo dievasčoahkkimii almmá vuđolaš geahčadeami haga .
Slik den er fremlagt bærer den meget sterkt preg av et hastverksarbeid fra Sametingsrådets side .	Nu go ášši lea ovddiduvvon , de das vuhtto ahte Sámediggeráđis lea leamaš hoahppu .
En endring av Sameloven fordrer at flere instanser , blant annet de samiske organisasjonene , burde hatt saka ute til høring .	Sámelága rievdadeapmi gáibida ahte eambbo ásahusat , earret eará sámi organisašuvnnat , livčče galgan oažžut ášši gulaskuddamii .
Når utvalget har jobbet i ett og et halvt år så mener vi at man burde hatt mulighet til å sende ut resultatene av utvalgets arbeid på en skikkelig høringsrunde til alle berørte parter .	Go juo lávdegoddi lea bargan beannot jagi , de livččii geargan sáddet lávdegotti barggu bohtosiid gulaskuddamii daidda geaidda ášši guoská .
SVF mener derfor at denne saka krever et mye bredere og grundigere arbeid , og vi vil be om at man velger et nytt utvalg som vurderer alle sider ved Sameloven .	Danne oaivvilda Sámi válgalihttu ahte ášši galggašii guorahallat ollu viidábut ja vuđoleabbot , ja áigu dáhttut válljet ođđa lávdegotti mii árvvoštallá buot beliid sámelágas .
Vi mener også at dette nye utvalget skal avslutte sitt arbeide i så god tid at alle berørte instanser kan få tid til å uttale seg om utvalgets forslag .	Min mielas galggašii dát ođđa lávdegoddi loahpahit barggus nu buori áiggis ahte dain geaidda ášši guoská lea áigi buktit cealkámuša lávdegotti bargui .
Når det gjelder ordbruken i innstillinga , kan ikke SVF se at det finnes dekning for å si at dersom man ikke får flere representanter i kommunene Karasjok og Kautokeino , så vil dette svekke Sametingets legitimitet .	Sámi válgalihtu mielas ii leat vuođđu dadjat nu go árvalusas daddjojuvvo , ahte jos Kárášjoga ja Guovdageainnu gielddat eai oaččo eambbo áirasiid , de Sámedikki legitimitehta hedjona .
Selv om Karasjok og Kautokeino er underrepresentert rent matematisk , så er de tross alt de eneste enkeltkommunene som sender egne representanter til Sametinget , uten å måtte konkurrere med andre kommuner .	Vaikke vel Kárášjogas ja Guovdageainnus leat matematihkalaččat menddo unnán áirasat , de dat leat liikká áidna ovttaskas gielddat mat sáddejit iežaset áirasiid Sámediggái , almmá gilvaleami haga eará gielddaiguin .
Sametinget burde snarere stå ennå sterkere i disse kommunene fordi de har en slik sterk posisjon som egne valgkretser .	Sámediggi galggašii leat ain nannoseabbo dán guovtti gielddas danne leat sierra válgabiiren .
Det som derimot kan svekke legitimiteten til Sametinget er om det kan oppfattes som et regionalt organ og ikke som et representativt organ for hele den samiske befolkningen .	Dat mii baicce sáhtášii hedjonahttit Sámedikki legitimitehta , lea jos diggi adnojuvvošii regiovnnalaš orgánan iige orgánan mii ovddasta oppa sámi álbmoga .
Når Sametingsrådet sier at « dagens system oppleves ikke rettferdig for en stor del av velgermassen » , så unnlater de å si noe om for hvem dagens ordning ikke føles rettferdig .	Go Sámediggeráđđi dadjá ahte ollugat atnet dálá vuogádaga vánhurskkismeahttumin , de ráđđi ii daja geat dan atnet danin . Dát lea soaittáhaga čuoččuhus masa eai leat makkárge ákkat .
Rettferdighet oppfattes ulikt for de fleste grupper i samfunnet , også av de forskjellige samiske gruppene .	Servodaga iešguđet joavkkut áddejit vánhurskkisvuođa iešguđetláhkái , nu maid iešguđet sámi joavkkut .
Når det gjelder rettferdig kjønnsfordeling , så er dette neppe noe som kan lovfestes .	Vánhurskkis sohkabealjuogadeami ii dáidde sáhttit lágain mearridit .
Dette berører helt sentrale prinsipper for ytrings- og organisasjonsfrihet .	Dat guoskkaha áibbas guovddáš cealkin- ja organiserenfriijavuođa prinsihpaid .
I dagens samfunn skal man kunne organisere og ytre seg som man vil , innenfor rammen av andre lover .	Otná servodagas galgá olmmoš beassat cealkit ja organiseret iežas nu go dáhttu , eará láhkarámmaid siskkobealde .
Frie valg innebærer at man faktisk har rett til å stille hva slags lister man enn vil .	Friija válggat dagahit ahte olbmos duohtavuođas lea vuoigatvuohta cegget justa dakkár listtu maid dáhttu .
En endring , slik Sametingsrådet nå foreslår vil helt klart bryte med dette prinsippet som er helt sentralt i demokratiet .	Dakkár rievdadus maid Sámediggeráđđi dál árvala , rihkošii áibbas čielgasit dán prinsihpa , mii lea áibbas guovddážis demokratiijas .
Å kreve kjønnskvotering på partinivå vil blant annet innebære at man ikke kan stille egne kvinne- eller mannslister .	Sohkabealkvoteren bellodatdásis dagahivččii earret eará ahte ii sáhtášii cegget sierra nissoniid- dahje albmáidlisttuid .
Innenfor et demokratiets spilleregler kan man organisere seg som man vil .	Demokráhtalaš njuolggadusaid mielde sáhttá olmmoš organiseret iežas nu go dáhttu .
Prinsippet om kjønnskvotering er selvsagt viktig innenfor forvaltning , administrasjon og offentlige utvalg .	Sohkabealkvoterema prinsihpat leat dieđusge deatŧalaččat hálddašeamis , hálddahusain ja almmolaš lávdegottiin .
Alle partiene til Sametinget må selvsagt jobbe for en kjønnskvotering ved nominasjon , men å lovfeste dette er et inngrep i den frie organisasjonsretten .	Buot Sámedikki bellodagat galget dieđusge bargat dan ala ahte nominašuvnnain doaimmahuvvo sohkabealkvoteren , muhto jos dán mearridivččii lágain , de dat rihkošii friija organiserenvuoigatvuođa .
En slik endring vil sannsynligvis heller ikke bli vedtatt i Stortinget .	Dákkár rievdadusa ii dáiddášii Stuorradiggi ge mearridit .
Samenes Valgforbund mener at man fra Sametingets side nå bør begynne å arbeide for å få til en skikkelig informasjonskampanje for å få folk til å skrive seg inn i manntallet og gjennomføre en manntallsinnskriving på linje med den man hadde før innskrivinga til det første Sametinget .	Sámi válgalihttu oaivvilda ahte Sámediggi dál galggašii bargagoahtit oažžut johtui albma diehtojuohkinkampanja man áigumuššan lea oččodit olbmuid čálihit iežaset jienastuslohkui , ja čađahit dakkár jienastuslohkui čáliheami mii lei ovdal vuosttas sámediggeválgga .
Merknad 3 , AP ’ s sametingsgruppe v / Magnhild Mathisen :	Mearkkašupmi 3 ; áirasis Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Valgorganene	Válgaorgánat :
APs sametingsgruppe slutter seg til forslaget .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju árvalusa .
Mandat og kretsfordeling	Áirras- ja biirejuohku :
Aps gruppe er enig i at mandat og kretsfordeling må ses på videre .	Bargiidbellodaga joavku doarju dan ahte mandáhtajuogadeami ja juogadeami biiriide ferte viidáseappot geahčadit .
Dagens system oppleves som urettferdig .	Dálá vuogádaga atnet olbmot vánhurskkismeahttumin .
Det er viktig at Sametingets legitimitet blir ivaretatt .	Lea deaŧalaš gozihit Sámedikki legitimitehta .
For å rette opp noen av disse skjevhetene vurderer AP ’ s sametingsgruppe å gå inn for å endre mandatfordeling til valget i 2001 .	Njulgen dihte muhtun boasttuvuođaid , árvvoštallá Bargiidbellodaga sámediggejoavku oččodit rievdadusaid mandáhtajuogadeamis ovdal 2001 válgga .
Utjamningsmandat må være i forhold til landsomfattende , registrerte samepolitiske enheter innenfor kretsene med en sperregrense på 4 % .	Dássenmandáhtat fertejit addojuvvot riikkaviidosaš , registrerejuvvon sámepolitihkalaš ovttadagaide biiriin , main lea unnimusat 4 % doarjja .
Forslagsrett-listestillere	Evttohanvuoigatvuohta — listtuid eavttuheaddjit :
AP ’ s sametingsgruppe slutter seg til innstillingen .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju árvalusa .
Rettferdig kjønnsfordeling	Vánhurskkis sohkabealjuogadeapmi :
AP ’ s sametingsguppe tilslutter seg til pkt. f.	Bargiidbellodaga sámediggejoavku doarju árvalusa .
Og til tilleggsforslaget ang . at mandatsdordelingen bør gis til det kjønn som er underrepresentert i Sametinget etter at valget er avgjort .	Ja doarju lassiárvalusa mas evttohuvvo ahte mandáhta galgá juogaduvvot dan sohkabeallái mii lea ožžon unnimus áirasiid Sámediggái maŋŋá go válga lea mearriduvvon .
Merknad 4 , AP ’ s sametingsgruppe v / Steinar Pedersen :	Mearkkašupmi 4 ; áirasis Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har drøftet ektefellers rett til å stå i det samiske valgmanntallet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea digaštallan náittosbeallalačča vuoigatvuođa lea mielde sámi jienastuslogus .
Gruppa finner at dette er et aktuelt spørsmål som må finne sin løsning i lovverket .	Joavkku mielas dát lea áigeguovdilis ášši masa ferte gávdnat čovdosa lágas .
Man konstaterer imidlertid at saken ikke er utredet , noe som i alle fall må gjøres .	Oaidnit ahte ášši ii leat čielggaduvvon , ja dan goit ferte dahkat .
Gruppa vil på den bakgrunn gå inn for at Sametingets valglovutvalg utreder ektefellers rett til å stå i den samiske valgmanntallet og legger fram et konkret forslag på bakgrunn av en slik utredning .	Danne dáhttu joavku Sámedikki válgaláhkalávdegotti čielggadit náittosbeallalačča vuoigatvuođa leat mielde sámi jienastuslogus , ja čielggadeami vuođul ovddidit konkrehta evttohusa .
Drøfting av det subjektive kriteriet for å melde seg inn i samevalgtallet	Sámi jienastuslohkui čáliheami subjektiivvalaš eavttu guorahallan
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har erfart at det er mange mennesker som oppfyller det objektive kriteriet å stå i det samiske valgmanntallet , men som likevel ikke skriver seg inn på grunn av at de ikke vet hva som ligger i det subjektive kriteriet - at man skal føle seg som same .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea vásihan ahte leat ollu olbmot geat deavddášedje sámi jienastuslohkui čáliheami objektiivvalaš eavttu , muhto liikká eai čálit iežaset danne go eai dieđe maid subjektiivvalaš eaktu máksá — ahte galgá atnit iežas sápmelažžan .
Gruppa mener derfor det er nødvendig å drøfte det subjektive kriteriet nærmere .	Danne lea joavkku mielas dárbu guorahallat sudjektiivvalaš eavttu dárkileabbot .
I den forbindelse bør mann vurdere hvorvidt kriteriet bør utgå i sin helhet , eller om det skal omformulerer på en slik måte at den følelsesmessige skranke for å skrive seg inn blir lavere .	Dan oktavuođas galggašii árvvoštallat galggašii go eaktu sihkkojuvvot ollásit , dahje rievdaduvvot nu ahte dovdduide guoski rádji šattašii vuollegeabbun .
Forslag 1 , representant Eva Josefsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Eva Josefsen , NSR sámediggejoavku :
Saken utsettes .	Ášši maŋiduvvo .
Sametinget foretar en helhetlig gjennomgang av valgreglene med sikte på å innføre eventuelle endringer til valget i 2005 .	Sámediggi guorahallá oppalaččat válganjuolggadusaid dainna áigumušain ahte oažžut vejolaš rievdadusaid 2005 válgii .
Forslag 2 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
Valgorganene : Som rådets forslag .	A ) Válgaorgánat : Nugo ráđi árvalus
B ) Mandat og kretsfordeling :	B ) Áirras- ja biirejuohku
Forslag :	Evttohus :
Siste avsnitt under kapittel mandat og kretsfordeling endres til flg. :	Maŋimuš kapihtal , mandáhtajuogadeapmi ja juogadeapmi biriide , rievdaduvvo dánin :
Imidlertid er Sametinget enig i at noen endringer angående mandatfordeling bør gjøres til valget i 2001 .	Dattetge doarju Sámediggi dan ahte ferte veahá rievdadit mandáhtajuogadeami ovdal 2001 válgga .
Fordelingen skjer slik ; 39 kretsmandater iflg. dagens ordning og 4 utjevningsmandater i tillegg .	Juogadeapmi dáhpáhuvvá ná : 39 biiremandáhta dálá ortnega mielde ja njeallje dássenmandáhta lassin .
Utjevningsmandatene fordeles etter Stortingsmodellen , og gis kun til registrerte politiske enheter som oppnår mer enn 4 % oppslutning på landsbasis .	Dássenmandáhtat juogaduvvojit Stuorradikki málle mielde , ja juogaduvvojit dušše registrerejuvvon politihkalaš ovttadagaide mat riikkadásis ožžot eambbo go 4 % doarjaga .
Forslagsrett - listestillere : Som rådets forslag	C ) Evttohanvuoigatvuohta — listtuid eavttuheaddjit : Nu go ráđi árvalus
D ) Rettferdig kjønnsfordeling :	D ) Vánhurskkis sohkabealjuogadeapmi
Forslag :	Evttohus :
Kapittelet endres til følgende :	Kapihttal rievdaduvvo dánin :
Sametinget vil anmode partier og andre grupper som stiller lister til sametingsvalget om å ha en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på sine lister .	Sámediggi ávžžuha bellodagaid ja eará joavkkuid mat ceggejit listtuid sámediggeválgii fuolahit ahte listtuin lea 60/40 % juogadeapmi goappáge sohkabeallái .
En slik forutsetning kan f.eks. knyttes til den enkelte gruppes eller det enkelte partis regelverk .	Dákkár eavttu sáhttet omd. ovttaskas joavkkut dahje ovttaskas bellodagat bidjat iežaset njuolggadusaide .
Utjevningsmandatene gis til det kjønn som er minst representert på Sametinget .	Dássenmandáhtat juogaduvvojit dan sohkabeallái mii lea ožžon unnimus áirasiid Sámediggái .
Forslag 3 , representant Magnhild Mathisen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Magnhild Mathisen Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
At sameloven § 2-4 endres med følgende :	Ahte Sámelága § 2-4 rievdaduvvo ná :
« Fordeling skjer slik : 39 mandater iflg dagens ordning + 4 utjevningsmandater i tillegg »	« Juogadeapmi dahkko ná : 39 mandáhta dálá ortnega mielde + 4 dássenmandáhta lassin »
Utjamningsmandatene fordeler seg slik ; utjamningsmandatene gis kun til registrerte samepolitiske enheter som oppnår mer enn 4 % oppslutning på landsbasis ,	Dássenmandáhtat juhkkojuvvojit ná : Dássenmandáhtat addojit duššefal registrerejuvvon samepolitihkalaš ovttadagaide mat ožžot eanet go 4% doarjaga riikadásis , dássenmandáhtat juogaduvvojit Stuoradiggemodealla mielde .
Utjevningsmandatene fordeles etter Stortingsmodellen .	Vánhurskkis sohkabealjuogadeapmi ; rievdadusevttohus:lasáhus :
Rettferdig kjønnsfordeling , endringsforslag :	Dasa lassin evttohuvvo Sámeláhkii čuovvovaš lasáhus :
Alle 4 mandatene gis til det kjønn som er underrepresentert på Sametinget etter at valget er avgjort , dersom et av kjønnene er representert med mindre enn 40 % .	Buot dán 4 mandáhta oažžu dat sohkabealli mii lea unnitlogus Sámedikkis maŋŋil go válggat leat čađahuvvon , jus nuppi sohkabealis leat unnit go 40% ovddastus .
Det subjektive kriteriet for å skrive seg inn i det samiske valgmanntallet endres til :	Subjektiivvalaš eaktu čálihit iežas sámi jienastuslohkui rievdaduvvo ná :
« ... og som føler tilhørighet til det samiske » .	« ... ja geat dovdet gullevašvuođa sápmelašvuhtii . »
Forslag 4 , representant Ove Johnsen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , áirasis Ove Johnsen , Sámi válgalihttu :
Forslaget fra Sametingsrådet avvises i sin helhet .	Sámediggeráđi evttohus hilgojuvvo ollásit .
Sametinget velger et tverrpolitisk utvalg som skal fremme forslag til endringer av sameloven fram mot valget i 2005 .	Sámediggi vállje bellodagaid gaskasaš lávdegotti mas leat iešguđetlágán bellodagat mii galgá evttohit rievdadusaid Sámeláhkii 2005 válgga rádjái .
Utvalget skal fremme et forslag for Sametinget .	Lávdegoddi galgá buktit evttohusa Sámediggái .
Etter plenumsbehandlingen skal forslag til endring av sameloven sendes ut i alle fall til de samiske organisasjonene til høring før sluttbehandling i plenum .	Maŋŋil go lea gieđahallon dievasčoahkkimis galgá evttohus rievdadit Sámelága sáddejuvvot unnimusat Sámi orgánisašuvnnaide gulaskuddamii ovdal loahpalaš gieđahallama dievasčoahkkimis .
Forslag 5 , representant John Henrik Eira , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , áirasis John Henrik Eira , NSR sámediggejoavku :
Sametinget går inn for å beholde dagens kretsinndeling , 13 valgkretser .	Biire- ja áirrasjuohku Sámediggi dáhttu bisuhit dálá biirejuohkima — 13 válgabiire .
Sametinget går inn for at hver valgkrets får et fast mandat , uavhengig av antall avgitte stemmer i valgkretsen .	Sámediggi dáhttu maid ahte juohke biire galgá oažžut ovtta vuođđomandáhta , beroškeahttá válgabiire jienastatlogus .
De resterende 26 mandater fordeles forholdsmessig etter antall godkjente stemmer , jf. Sametingetsrådets drøftelsesnotat av 22.08.91 .	Loahppa 26 mandáhta juogaduvvojit gorrelogu mielde ovttaskas biiriid dohkkehuvvon jienastatloguid vuođul , vrd. 1991 borgemánu 22. b. čielggadeami sámelága ja Sámedikki válganjuolggadusaid reviderema birra .
Det vises spesielt til prosedyre for beregning av 26 fordelingsmandater , s. 38 .	Erenoamážit čujuhit siidui 38 , movt das lea 26 loahppa mandáhta evttohuvvon juogaduvvot .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Forslag 3 , 2. del fram til « Det subjektive ... » , ble trukket tilbake	Eavttuhus 3 , nubbi oassi gitta « subjektiivvalaš . . » rádjai gessojuvvui ruovttoluotta .
Sametingsrådets innstilling om valgreglene § 20 ble trukket tilbake	Sámediggeráđi árvalusas válganjuolggadusaid § 20 ektui gessojuvvui ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 4 ble forkastet med 32 stemmer ( 38 representanter tilstede ) .	Eavttuhus 4 hilgojuvvui 32 jienain .
Forslag 1 ble forkastet med 24 stemmer ( 38 representanter tilstede ) .	Eavttuhus 1 hilgojuvvui 24 jienain .
Forslag 5 ble forkastet med 36 stemmer .	Eavttuhus 5 , hilgojuvvui 36 jienain
Forslag 2 ( B ) og forslag 3 ( 1. del ) ble forkastet med 21 stemmer .	Eavttuhus 2 ( B ) ja eavttuhus 3 ( 1. čuo. ) hilgojuvvui 21 jienain
Sametingsrådets flertallsinnstilling ble satt opp mot rådets mindretallsinnstilling ( tillegg i § 2-4 i sameloven ) .	Ráđi eanetlogu árvalus biddjojuvvui ráđi uhcitlogu árvalusa vuostá .
Rådets mindretallsinnstilling ble forkastet med 36 stemmer .	Ráđi uhccitlohkoárvalus hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 2 ( D , 1. pkt. ) ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 , ( D 1. čuo. ) mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 ( D 2. pkt ) ble forkastet med 21 stemmer .	Eavttuhus 2 , ( D 2. čuo. ) hilgojuvvui 21 jienain .
Forslag 3 ( siste del ) ble vedtatt med 21 stemmer .	Eavttuhus 3 ( maŋimuš oassi ) mearriduvvui 21 jienain .
Sametingsrådets innstilling med vedtatte endringer ble vedtatt med 37 stemmer .	Sámediggeráđi árvalus ja mearriduvvon rievdadusat mearriduvvui 37 jienain .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Representantene Randi A. Skum ( NSR ) , Nils O. Nilsen ( NSR ) , Magne A. S. Huuva ( NSR ) , Laila Gunilla Wilks ( NSR ) , Roger Pedersen ( SVF ) , Ove Johnsen ( SVF ) , Geir Liland ( SVF ) , Per Solli ( AP ) , Eva Josefsen ( NSR ) , Willy Ørnebakk ( AP ) , Margreta Påve Kristiansen ( AP ) , Marie Therese Nordsletta Aslaksen ( AP ) og Birger Nymo ( NSR ) fremmet følgende protokolltilførsel :	Randi A. Skum , NSR , Nils O. Nilsen , NSR , Magne A. S. Huuva , NSR , Laila Gunilla Wilks , NSR , Roger Pedersen , Sámi válgalihttu , Ove Johnsen , Sámi válgalihttu , Geir Liland , Sámi válgalihttu , Per Solli , Bargiidbellodat , Eva Josefsen , NSR , Willy Ørnebakk , Bargiidbellodat , Margreta P. Kristiansen , Bargiidbellodat , Marie Therese Nordsletta Aslaksen , Bargiidbellodat , Birger Nymo , NSR ovddidit čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Vi viser til behandlingen og voteringen over utsettelsesforslagene i forbindelse med sak 9/00 Revisjon av sameloven og reglene for valg av Sameting .	Čujuhit maŋidanárvalusa meannudeapmái ja jienasteapmái áššis 9/00 - Sámelága ja sámediggeválganjuolggadusaid ođasmahttin .
Ettersom vi ikke fikk flertall for å utsette saken , har vi dessverre blitt tvunget opp i en situasjon hvor vi må stemme over konkrete endringsforslag som vi overhodet ikke kan ta stilling til på nåværende tidspunkt .	Go mii eat ožžon eanetlogu maŋidit ášši , de bággehallat dan dillái ahte fertet jienastit konkrehta rievdadusárvalusa masa dál gal juste eat sáhte mearridit oainnu .
Dette fordi vi mener at de prinsipielle sidene av saken ikke er tilstrekkelig belyst .	Mii oaivvildit ahte prinsihpalaš bealit áššis eai leat dohkálaččat čuvgejuvvon .
I denne sammenheng er det særlig viktig å understreke at endringsforslagene i meget sterk grad berører grunnlaget for Sametingets legitimitet i våre valgkretser .	Dán oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš deattuhit ahte rievdadusárvalus hui sakka guoská Sámedikki dohkkejupmái min válgakreatsain .
Da saken ikke har vært ute på høring , avskjærer det størsteparten av våre velgere til å delta i denne viktige fasen som angår endringer av valgreglene .	Go ášši ii leat leamaš gulaskuddamis , de eanaš oassi min jienasteddjiin ii leat beassan searvat dán deaŧalaš bargui válganjuolggadusaid rievdadusa oktavuođas .
Som sametingsrepresentanter representerer vi og føler ansvar overfor våre velgere i områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Mii leat Sámedikki áirasat geat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , ja dovdat ovddasvástádusa iežamet jienasteddjiide .
På denne måten ønsker vi å sikre at deres demokratiske rett til å bli hørt ivaretas på en forsvarlig måte .	Dáinna lágiin dáhttut mii sihkkarastit ahte sin demokráhtalaš vuoigatvuohta guldaluvvo dohkálaš vugiin .
Representant John Henrik Eira fremmet følgende protokolltilførsel :	John Henrik Eira ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Sametinget går inn for å beholde dagens kretsinndeling , 13 valgkretser .	Biire- ja áirrasjuohku Sámediggi dáhttu bisuhit dálá biirejuohkima — 13 válgabiire .
Sametinget går inn for at hver valgkrets får et fast mandat , uavhengig av antall avgitte stemmer i valgkretsen .	Sámediggi dáhttu maid ahte juohke biire galgá oažžut ovtta vuođđomandáhta , beroškeahttá válgabiire jienastatlogus .
De resterende 26 mandater fordeles forholdsmessig etter antall godkjente stemmer , jf. Sametingetsrådets drøftelsesnotat av 22.08.91 .	Loahppa 26 mandáhta juogaduvvojit gorrelogu mielde ovttaskas biiriid dohkkehuvvon jienastatloguid vuođul , vrd. 1991 borgemánu 22. b. čielggadeami sámelága ja Sámedikki válganjuolggadusaid reviderema birra .
Det vises spesielt til prosedyre for beregning av 26 fordelingsmandater , s. 38 .	Erenoamážit čujuhit siidui 38 , movt das lea 26 loahppa mandáhta evttohuvvon juogaduvvot .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođ .
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Roger Pedersen Egil Olli	Roger Pedersen Egil Olli
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Steinar Pedersen	Roger Pedersen
Eva Josefsen ( til forr. orden	Eva Josefsen ( čoahkkinortnegii )
4 .	4 .
Nils Henrik Måsø Ragnhild L. Nystad	Nils Henrik Måsø Ragnhild Nystad
Egil Olli	Egil Olli
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
5 .	5 .
Eva Josefsen Magnhild Mathisen	Eva Josefsen Magnhild Mathisen
Eva Josefsen	Eva Josefsen
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortnegii )
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortnegii )
6 .	6 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
7 .	7 .
John Henrik Eira Per Solli	John Henrik Eira Per Solli
John Henrik Eira	John Henrik Eira
8 .	8 .
Steinar Pedersen Berit Ranveig Nilssen	Steinar Pedersen Berit Ranveig Nilssen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
9 .	9 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
10 .	10 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
11 .	11 .
Per Solli	Per Solli
12 .	12 .
Ragnhild L. Nystad Olaf Eliassen	Ragnhild Nystad Olaf Eliassen
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
13 .	13 .
Klemet Erland Hætta Egil Olli	Klemet Erland Hætta Egil Olli
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
14 .	14 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
15 .	15 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
16 .	16 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
17 .	17 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad
Randi A. Skum ( til forr. orden	Randi A Skum ( čoahkkinortnegii )
Birger Nymo ( til forr. orden	Birger Nymo ( čoahkkinortnegii )
John Henrik Eira ( til forr. orden	John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii )
John Henrik Eira ( til forr. orden	John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Valgorganene	Válgáorgánat
Sametinget går inn for at det nedsettes et organ som kalles « Sametingets valgnemnd » .	Sámediggi árvala ahte ásahuvvo orgána mii gohčoduvvo « Sámedikki válgalávdegoddin » .
Arbeidsoppgavene for valgnemnda vil bl. a. være godkjenning av registrerte samepolitiske enheter i medhold av valgreglenes § 17 .	Válgalávdegotti bargun šaddá earret eará dohkkehit registrerejuvvon sámepolitihkalaš ovttadagaid válganjuolggadusaid § 17 mielde .
I og med at søknad om registrering kan komme når som helst i en valgperiode bør nemnden velges for en hel periode og møtes ved behov .	Go registrerenohcamat sáhttet boahtit goas beare válgaáigodagas , de berre lávdegoddi válljejuvvot olles áigodaga várás ja čoahkkanit dárbbu mielde .
Valgnemnden bør bestå av 5 medlemmer med varamedlemmer og disse bør besitte gode kunnskaper om valg .	Válgalávdegottis galggašedje leat 5 lahtu ja sis várrelahtut , ja sis galggašii leat buorre máhtolašvuohta válgga birra .
Sametinget foreslår også at de oppgavene som kretssamevalgstyrene har utført legges til Sametingets valgnemnd .	Sámediggi evttoha maiddái ahte dat doaimmat mat kreatsasámeválgastivrrain leat biddjojuvvojit Sámedikki válgalávdegoddái .
Disse oppgavene er av en slik karakter at de med fordel kan løses av en slik nemnd .	Dát barggut leat dakkárat maid lea buoret bidjat dán lávdegoddái .
Fordelen med dette er at oppgavene som kretssamevalgstyrene i dag utfører blir mer samordnet , samme praksis utvikler seg og listestillerne får kun et organ å forholde seg til .	Ovdamunni dainna lea dat go doaimmat maid kreatsasámeválgastivrrat otne barget šaddet eanet oktiičadnojuvvot , seamma geavahus ovddiduvvo , ja listaevttoheaddjiin lea dalle dušše okta orgána man ektui bargat .
Sametingets administrasjon kan fungere som sekretariat for en slik valgnemnd og de eksterne midlene som er brukt til drift av kretssamevalgstyrene brukes av administrasjonen til ekstrahjelp i valgåret .	Sámedikki hálddahus sáhttá doaibmat dán válgalávdegotti čállingoddin ja dat sierra ruđat mat leat geavahuvvon kreatsasámeválgastivrraide biddjojuvvojit hálddahusa geavahussii mii viežžá lassiveahki válgajagi .
Når det gjelder samevalgstyrene foreslår Sametinget ingen endringer i regelverket .	Sámediggi ii evttot makkárge rievdadusaid njuolggadusaide mat gusket sámeválgastivrraide .
Til neste valg bør imidlertid Sametinget i samarbeid med Kommunaldepartementet få klargjort overfor kommunene hvilke oppgaver som ligger til samevalgstyrene slik at kommunene tar sin oppgave mer alvorlig enn det som har vært tilfelle ved tidligere valg .	Boahtte válgii ferte Sámediggi dattetge ovttasráđiid Gieldadepartemeanttain čilget gielddaide makkár doaimmat gullet sámeválgastivrraide vai gielddat duođaleabbot barget iežaset bargguid go maid ovddit válggain leat dahkan .
Mandat og kretsfordeling Sametinget er enig i at mandat og kretsfordelingen må ses på videre .	Áirras- ja kreatsajuohkuSámediggi lea ovttaoaivilis ahte áirras- ja kreatsajuoguin ferte bargat ain viidáseappot .
Dagens system oppleves ikke rettferdig for en stor del av velgermassen og dette kan få konsekvenser for Sametingets legitimitet - ikke bare på representativiteten .	Ollu jienasteddjiid mielas ii leat otnáš vuogádat rievttalaš ja das sáhttet leat váikkuhusat Sámedikki dohkkejupmái - ii dušše representativitehtii .
Etter at det har vært avviklet 3 sametingsvalg har man grunnlag nok til å se tendensene , og på det grunnlaget vurdere og foreslå endring i dagens valgkretsinndeling / mandatfordeling .	Maŋŋá go leat leamaš 3 sámediggeválgga , de lea mis vuođđu doarvái geahčadit tendeanssaid ja dan vuođul árvvoštallat ja evttohit rievdadusaid otnáš válgakreatsajuhkui / áirrasjuhkui .
Sametinget er derfor av den oppfatning at utvalget bør forsette sitt arbeid med å finne rettferdige og gode modeller som kan høve for fremtiden .	Danne lea Sámedikkis dat oaidnu ahte lávdegoddi berre joatkit barggus ahte gávdnat rievttalaš ja buriid málliid mat sáhttet leat ávkkálaččat boahtteáiggis .
Med dette oppnår en også en samkjøring med de endringer Stortingets valglovkomite vil foreslå .	Dan bokte sáhttá maiddái oktii čatnat daid rievdadusaid maid Stuorradikki válgaláhkalávdegoddi evttoha .
Endringer i valgkretsene og mandatfordeling kan da gjøres gjeldende til valget i 2005 .	Rievdadusaid válgakreatsaid ja áirrasjuogu ektui sáhttá dalle bidjat guoskat válgii mii dollojuvvo 2005:s .
Imidlertid er utvalget enig at noen endringer angående mandatfordeling bør gjøres til valget i 2001 , grunnet de store forskjellene i antall manntallsførte kretsene i mellom .	Dattetge lea lávdegoddi ovttaoaivilis ahte muhtun rievdadusaid mat gusket áirrasjuhkui seađášii bidjat gustot juo 2001 válggas , go válgakreatsain leat nu stuorra erohusat dan ektui man ollugat leat čálihuvvon jienastuslohkui .
For å rette opp noen av disse skjevhetene foreslår Sametinget at sameloven § 2-4 endres med følgende tillegg :	Njulgen dihtii dán bonjuvuođa evttoha Sámediggi ahte sámelága § 2-4 rievdaduvvo ja dasa lasihuvvo :
I tillegg velges ett mandat fra hver av de to kretsene som har flest innmeldte i samemanntallet etter at innskrivingen i samemanntallet er avsluttet før valget .	Dasto válljejuvvo okta áirras guovtti dakkár válgakreatsas gos leat eanemus olbmot sámi jienastuslogus maŋŋá go sámi jienastuslohkui čáliheapmi lea loahpahuvvon ovdal válgga .
Forslagsrett - listestillere	Evttohanvuoigatvuohta - listtuid evttoheaddjit
Utvalget viser til at det i valgregelverket er åpnet adgang for at en organisasjon , et politisk parti eller en annen enhet kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt navn for valg til Sametinget .	Lávdegoddi čujuha ahte válganjuolggadusain lea rahppon vejolašvuohta ahte organisašuvdna , politihkalaš bellodat dahje eará ovttadat sáhttá ohcat Sámedikkis beassat registrerehit iežas dihto namain sámediggeválgii .
Søknaden må være underskrevet av medlemmer for hovedstyret .	Váldostivrra lahtut fertejit leat čállán vuollái ohcama .
Videre må det sammen med søknaden om registrering legges fram for Sametinget egenhendig erklæring fra minst 200 personer som har stemmerett ved sametingsvalg , om at de ønsker enheten registrert .	Dasto galgá ovttas registrerenohcamiin biddjojuvvot ovdan Sámediggái julggaštus maid unnimusat 200 olbmo leat ieža vuolláičállán , ja geain lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggas , ahte áigot registrerehit ovttadaga .
Parallelt med en slik ordning er også dagens mulighet til å stille lister ved hjelp av et mindre antall underskrifter opprettholdt .	Dainna ortnegiin bálddalagaid lea maiddái otnáš vejolašvuohta bidjat listtuid uhcit vuolláičálaloguin doalahuvvon .
I og med at man nå har åpnet opp for registrering av samepolitiske enheter bør kravet til antallet underskrifter for slike lokale lister økes fra 15 til 30 underskrifter .	Go dál lea rahppojuvvon vejolašvuohta registrerehit sámepolitihkalaš ovttadagaid , de berre báikkálaš listtuid vuolláičállosiid logu bajidit 15:s 30:ái .
Sametinget foreslår derfor at samelovens § 2-7 , 2. ledd endres til følgende ordlyd :	Sámediggi evttoha ge danne ahte sámelága § 2-7 , nuppi lađđasii lasihuvvo čuovvovaš :
Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i samemanntall i kretsen .	Evttohanvuoigatvuohta válgakreatsain lea buohkain geat leat čálihuvvon válgakreatsa sámi jienastuslohkui .
Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst tretti samer med forslagsrett .	Válgalistoevttohusa galget leat vuolláičállán uhcimusat 30 sápmelačča geain lea evttohanvuoigatvuohta .
Rettferdig kjønnsfordeling	Rievttalaš juohkáseapmi sohkabeliid ektui
Utvalget foreslår at regelverket endres slik at listene som godkjennes må ha en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på listene , samt at tilleggsmandatene må gå til det kjønnet som har fått minst representanter på Sametinget .	Lávdegoddi evttoha ahte njuolggadusat rievdaduvvojit nu ahte listtuin mat dohkkehuvvojit galgá juohku sohkabeliid ektui leat 60/40 proseantta , ja ahte lassiáirasiid ferte oažžut dat sohkabealli mas leat uhcimus áirasat Sámedikkis .
Sametinget vil anmode partier og andre grupper som stiller lister til sametingsvalget om å ha en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på sine lister .	Sámediggi ávžžuha bellodagaid ja eará joavkkuid mat ceggejit listtuid sámediggeválgii fuolahit ahte listtuin lea 60/40 % juogadeapmi goappáge sohkabeallái .
En slik forutsetning kan f.eks. knyttes til den enkelte gruppes eller det enkelte partis regelverk .	Dákkár eavttu sáhttet omd. ovttaskas joavkkut dahje ovttaskas bellodagat bidjat iežaset njuolggadusaide .
I tillegg foreslås det at Sameloven § 2-4 gis følgende tillegg :	Dasto evttohuvvo ahte sámelága § 2-4 biddjo čuovvovaš lasáhus :
Disse to mandat gis til det kjønn som er underrepresentert på Sametinget etter at valget er avgjort .	Dat sohkabealli mas lea vuolláibáza áirasiid ektui maŋŋá válgga Sámedikkis galgá oažžut dán guokte áirrassaji .
Samemanntallet	Sámi jienastuslohku
Det subjektive kriteriet for å skrive seg inn i det samiske valgmanntallet endres til :	Subjektiivvalaš eaktu čálihit iežas sámi jienastuslohkui rievdaduvvo ná :
og som følger tilhørighet til det samiske . »	« ... ja geat dovdet gullevašvuođa sápmelašvuhtii . »
Saken avsluttet 2. mars 2000 kl. 09.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 9.55
Sak 10/00 Regjeringens handlingsplan for helse- og sosial-tjenester til den samiske befolkning - høring	Ášši 10/00 Ráđđehusa dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána sámi álbmogii Norggas - gulaskuddan
Saken påbegynt 2. mars 2000 kl. 10.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 10.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Mangfold og likeverd , Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .	Mangfold og likeverd , ráđđehusa dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána sámi álbmoga várás Norggas .
Høringsutkastet fra Sosial- og helsedepartement november 1999	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta gulaskuddanárvalus , skábmamánnu 1999
Høringsuttalelser	Gulaskuddancealkámušat
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget mener handlingsplanens forslag til tiltak er lite omfattende og må kunne realiseres innen en nærmere angitt tidsramme .	Sámediggi oaivvilda ahte doaibmaplána doaibmabidjoevttohusat eai leat nu viidá ja daid galggašii sáhttit duohtan dahkat biddjojuvvon áigerámmaid siste .
Departementet bør derfor angi konkret tidsramme for dette .	Danne galggašii departemeanta bidjat konkrehta áigerámmaid dasa .
Sametingets midler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosiale tjenester til den samiske befolkningen i Norge forvaltes av Sametinget på fritt grunnlag på bakgrunn av de prioriteringer tinget til enhver tid gjør .	Dasto fertešii Ráđđehus várret sierra ruđaid plána čađaheapmái . Sámediggi hálddaša dikki ruđaid mat leat NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána birra sámi álbmoga várás Norggas , friija daid vuoruhemiid vuođul maid diggi bidjá áiggis áigái .
Sosial- og helsedepartementet ( SHD ) kan derfor ikke forvalte midler fra denne overføringen til egne initiativ .	Danne ii sáhte Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta hálddašit das ruđaid iežas initiatiivvaide .
Sametinget registrerer at det er forskjell på de satsingene som er vektlagt i regjeringens handlingsplan og de satsingsområdene som Sametinget har for prosjekt tildelingene .	Sámediggi registrere ahte daid áŋgiruššamiid gaskka mat leat deattuhuvvon ráđđehusa doaibmaplánas ja dain áŋgiruššansurggiin mat Sámedikkis leat prošeavtta juolludemiide , leat erohusat .
Handlingsplanen fokuserer på de ytre rammene i helse- og sosialtjenestenes virksomhet , fordi planen hovedsakelig dreier seg om kompetanseoppbygging i språk og kulturell forståelse .	Doaibmaplánas deattuhuvvojit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaimmaid olggut rámmat , danne go plánas váldoáššis lea sáhka gelbbolašvuođa huksema birra sámegielas ja kultuvrralaš áddejumis .
Informasjon og tolketjeneste er også viktige satsingsområder i handlingsplanen .	Doaibmaplána deaŧalaš áŋgiruššansuorgin leat maiddái diehtojuohkin ja dulkabálvalus .
Sametinget har prioritert innhold og metodikk basert på samiske verdier i prosjektarbeidene .	Sámediggi lea prošeaktabargguin vuoruhan dakkár sisdoalu ja metodihka mii lea vuođđuduvvon sámi árvvuide .
Begge innfallsvinklene berører viktige områder i utviklingen av en samisk helse- og sosialtjeneste , og utfyller hverandre .	Goappašat bealit gusket deaŧalaš osiide sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideamis , ja dievasmahttiba goabbat guoimmiska .
Sametingets rolle	Sámedikki sadji
Sametingets rolle i forhold til organiseringen av samiske helse- og sosialsaker og myndighet i forhold til disse bør avklares bedre enn det som framkommer i handlingsplanen .	Sámedikki sadji sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid organiseremis ja váldi daid ektui galggašii čilgejuvvot buorebut go mii doaibmaplánas boahtá ovdan .
Å avklare Sametingets rolle er av vesentlig betydning for hvordan ulike tiltak skal gjennomføres og ikke minst i forhold til andre involverte instanser i iverksettingen av tiltakene .	Lea deaŧalaš čilget makkár sadji Sámedikkis lea iešguđet doaibmabijuid čađaheamis ja erenoamážit eará guoskevaš instánssaid ektui doaibmabijuid johtuibidjama oktavuođas .
Urealistiske forventninger til Sametingets arbeid vil kunne unngås ved en avklaring av de forskjellige aktørenes roller .	Eahperealistalaš vuordámušaid Sámedikki bargui sáhttá garvit go iešguđet oasálaččaid sadji čilgejuvvo .
Ansvaret for den samiske dimensjonen i helse- og sosialtjenestene tilligger flere nivåer , også fylkeskommunene og kommunene har ansvar for i iverksettingen av tiltak til den samiske befolkningen .	Ovddasvástádus sámi dimenšuvnnas dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain lea máŋgga dásis , maiddái fylkagielddain ja gielddain lea ovddasvástádus doaibmabijuid johtui bidjamis sámi álbmoga várás .
Sametinget har merket seg at når enkelte fylkeskommuner skal iverksette budsjettmessige sparetiltak , er det tiltak til den samiske befolkning som blir salderingsposter i budsjettbehandlingen .	Sámediggi lea bidjan merkii ahte go ovttaskas fylkagielddat fertejit seastit bušeahtas , de seastindoaimmat čađahuvvojit daid doaibmabijuid ektui mat leat sámi álbmoga várás .
Dette skaper utrygghet i samiske samfunn .	Dát dagaha dorvvuhisvuođa sámi servodagas .
Samene burde kunne stole på at også de , som andre , får individ rettet helse- og sosialtjeneste fra kommunale og fylkeskommunale organer / institusjoner .	Sámit galggašedje sáhttit luohttit dasa ahte maiddái sii , nugo earát ge , galget oažžut gielddalaš ja gielddalaš orgánain / institušuvnnain individualaččat heivehuvvon dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid .
Dessverre har ikke Sametinget anledning til å involvere seg i fylkes- og kommunevise planprosesser .	Lea váidalahtti go Sámediggi ii sáhte seaguhit iežas fylkkaid ja gielddaid plánaproseassaide .
Sametinget vil derimot kunne gi sine innspill gjennom nasjonale føringer gitt av departementet , til de enkelte kommuner og fylkeskommuner .	Sámediggi ferte baicce sáhttit buktit árvalusaidis ovttaskas gildii ja fylkagildii našuvnnalaš čanastagaid bokte maid departemeanta addá .
Et samarbeid mellom Helseregion Nord og Sametinget kan også virke formålstjenlig fordi helseregionen omfatter flere fylkeskommuner .	Helseregion Nord ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargu sáhttá maiddái leat ulbmillaš danne go dearvvasvuođaregiovdnii gullet máŋga fylkagieldda .
Landsomfattende tjenester	Riikaviidosaš bálvalusat
Landsomfattende informasjonstjeneste generelt og i forhold til diverse miljøtrusler , tolketjeneste og utarbeiding av en samlet framstilling av eksisterende samisk kompetanse i helse- og sosialsektoren er tiltak som er nødvendig å få gjennomført snarest mulig .	Riikaviidosaš diehtojuohkinbálvalus oppalaččat ja máŋggalágan birasáitagiid ektui , dulkabálvalusat ja dáláš sámi gelbbolašvuođa oktii čatnan dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis leat doaibmabijut maid lea dárbu čađahit jođáneamos lági mielde .
Det bør igangsettes prosjektarbeid på hvordan tiltakene kan iverksettes , og det bør samtidig vurderes om endel tiltak kan samordnes bedre .	Galggašii álggahuvvot prošeaktabargu dan ektui movt doaibmabijuid sáhtášii johtui bidjat , ja seammás galggašii maiddái árvvoštallat ahte sáhtášii go muhtun doaibmabijuid ovttastahttit buorebut .
Sametinget kan bidra med gjennomføring av slike landsomfattende tiltak .	Sámediggi sáhttá leat mielde ollašuhttimin dán lágan riikaviidosaš doaibmabijuid .
Oppgaver utover arbeidet med prosjekttildelinger og oppfølging av prosjektene fordrer personellressurser utover det som tildeles i dag til Sametinget .	Doaimmat prošeaktajuolludemiid barggu lassin ja prošeavttaid čuovvuleapmi gáibidit olmmošnávccaid eanet go mat Sámedikkis dál leat .
Sametinget vil understreke viktigheten av at samisk språk brukes i kommunikasjonen mellom behandlere og samisktalende pasienter .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš geavahit sámegiela gulahallangaskaoapmin divššáriid ja sámegiel buhcciid gaskka .
I handlingsplanen blir det påpekt at dette reguleres som en individuell rett i lov om pasientrettigheter , for å ivareta pasientens rett til sikker og riktig behandling og omsorg .	Doaibmaplánas čujuhuvvo ahte dát regulerejuvvo individuálalaš vuoigatvuohtan lágas buhcciid vuoigatvuođa birra man bokte gozihuvvo buohcci sihkkarvuohta oažžut rivttes divššu ja ovddasmorraša .
Dette er også en kulturpolitisk rettighet i sameloven , som innebærer at i visse geografiske områder og ved visse institusjoner skal samisk språk brukes aktivt i kommunikasjon med samisktalende pasienter .	Dát lea maiddái kulturpolitihkalaš vuoigatvuohta sámelágas , mii mearkkaša ahte dihto eanadieđalaš guovlluin ja dihto institušuvnnain galgá sámegiella geavahuvvot aktiivvalaš gulahallangaskaoapmin sámegiel buhcciid ektui .
Dersom det samiskspråklige tilbudet ikke blir tilrettelagt , kan dette få helserettslige følger for pasienten / institusjonen .	Jos sámegiel fálaldat ii láhččojuvvo , de sáhttet das šaddat dearvvasvuođarievttálaš váikkuhusat buohccái / institušuvdnii .
Språklige barrierer hos pasienten kan nødvendiggjøre tiltak for å sikre korrekt utredning , riktig behandling og god omsorg .	Buohcciid gielalaš cakkit sáhttet buktit doaibmabidjodárbbuid maiguin sihkkarastit riekta čielggadusa , rivttes diagnosa ja buori ovddasmorraša .
Retten til nødvendig hjelp innebærer en forståelig kommunikasjon mellom pasient og behandler , slik at behandler kan stille riktig diagnose og gi behandling utfra behov .	Vuoigatvuohta oažžut dárbbašlaš veahki mielddisbuktá dan ahte buohcci galgá gulahallat divššáriiguin , ja vai bálvalusaid addit sáhttet ráhkadit rivttes diagnosa ja addit divššu dárbbu vuođul .
Derfor er det viktig at tjenesteytere tilrettelegger det samiskspråklige tilbudet slik at nødvendige individuelle hensyn kan tas i forhold til den enkelte pasient .	Danne lea deaŧalaš ahte bálvaleaddjit láhčet sámegiel fálaldagaid nu ahte váldojuvvo doarvái vuhtii ovttaskas buohcci individuálaš dárbu .
Tiltak for å styrke både samiskspråklig og kulturell kompetanse i helse og sosialsektoren må i tillegg prioriteres i forhold til utdannings- og behandlingsinstitusjoner .	Dasto ferte doaibmabijuid sámi giela ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa nannemii dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis vuoruhit sihke oahpahus- ja dikšunásahusaid ektui .
Tilbud med spesialkompetanse	Fálaldagat sierra gelbbolašvuođa ektui
Sametinget er av den oppfatning at tilbud som krever spesialkompetanse primært skal utbygges og utvikles i det samiske forvaltningsområdet , eventuelt i andre områder der den samiske kulturen og språket naturlig hører til i miljøet .	Sámediggi oaivvilda ahte fálaldagat mat gáibidit sierra gelbbolašvuođa galget váldoáššis huksejuvvot ja ovddiduvvot sámegiela hálddašanguovllus , ja vejolaččat eará guovlluin gos sámi kultuvra ja giella lunddolaččat gullet birrasii .
Dette gjelder også institusjonstilbud som gjelder rehabilitering som er nevnt i handlingsplanen .	Dát guoská maiddái institušuvdnafálaldagaide veajuiduhttima oktavuođas mat leat namuhuvvon doaibmaplánas .
I den forbindelse er det viktig å vise til Stortingsmelding 50 ( 98-99 ) Utjamningsmeldinga , der det kommer fram at rehabilitering i de samiske områder er spesielt vanskelig .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš čujuhit stuorradiggedieđáhussii nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga , mas boahtá ovdan ahte veajuiduhttin sámi guovlluin lea erenoamáš váttis .
En av årsakene kan være at rehabiliteringstilbudet ikke finnes i samiskspråklige og - kulturelle miljøer , og derfor ikke er tilpasset samiske behov .	Okta sivain sáhttá leat dat go veajuiduhttinfálaldat ii gávdno sámegielalaš ja - kultuvrralaš birrasis , ii ge danne leat heivehuvvon sámi dárbbuide .
Sametinget mener at det er nødvendig å bygge opp et sterkt helsefaglig miljø med forsknings-kompetanse , slik det foreslås i handlingsplanen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu hukset nana sámi dearvvasvuođafágalaš birrasa dutkangelbbolašvuođain nugo doaibmaplánas evttohuvvo .
Behandlingsinstitusjoner med spesial-kompetanse som har nasjonal status , må gjøres i stand til å kunne yte veiledningstjeneste til andre behandlingsinstitusjoner i de samiske bosettingsområder .	Dikšunásahusaid main lea sierra gelbbolašvuohta ja našuvnnalaš stáhtus ferte láhčit nu ahte dat sáhttet fállat oaivadusbálvalusa eará dikšunásahusaide sámi ássanguovlluin .
Når kompetansebasen er godt oppbygd , kan opprettelse av mindre enheter til andre samiske områder vurderes .	Dalle go gelbbolašvuohta lea bures huksejuvvon sáhttá leat áigeguovdil árvvoštallat uhcit ovttadagaid ásaheami eará sámi guovlluide .
Fordelene ved å bygge opp kompetansesentere også med hensyn til institusjonstilbud , vil være :	Ovdamunnin go gelbbolašvuođa guovddážat huksejuvvojit , maiddái institušuvdnafálaldagat , leat :
Den samiske / samisktalende pasienten vil ha større muligheter for bedring når behandlingen finner sted i kjente omgivelser , der samisk språk og kultur er integrert .	Sámi / sámegiel buohcci dearvvasmuvvanvejolašvuođa buorrána go oažžu divššu oahpes birrasis , gos sámi giella ja kultuvra leat integrerejuvvon .
I kompetanseoppbygging viser tidligere erfaringer at det er større muligheter for å få ansatt fagpersonell som innehar samiskspråklig kompetanse og kulturforståelse .	Gelbbolašvuođa huksemis čájehit vásihusat ahte dál lea stuorát vejolašvuohta oažžut virggiide fágaolbmuid geain lea gelbbolašvuohta sámegielas ja kulturáddejumis .
Det er viktig at alle tjenestefelt eksempelvis rus / psykiatri rehabilitering , barnevern m. m har en kompetansebase med kompetanse i samisk språk og kultur som fagfolk fra førstelinjetjenesten kan nyttiggjøre seg .	Lea deaŧalaš ahte buot bálvalussurggiin ovdamearkka dihte gárihuhttimis / psykiatriijas veajuiduhttimis , mánáidsuodjalusas jna. lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras mii sáhttá leat ávkin vuosttas linjábálvalusaid fágaolbmuide .
Av nevnte årsaker kan tjenesten gi et godt tilbud til samiske brukere fra hele det samiske området uavhengig av landegrensene .	Namuhuvvon sivaid geažil sáhttá bálvalus addit buori fálaldaga sámi geavaheddjiide olles sámi guovllus beroškeahttá riikarájiin .
For å oppnå en slik funksjon er det behov for at Sosial- og helsedepartementet legger føringer på at tilbudet skal bygges opp på en slik måte .	Jos ná galgá sáhttit doaibmat , de lea dárbu ahte Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta bidjá čanastagaid ahte fálaldaga galgá ná hukset .
Handlingsplanens forslag om å bygge opp Samisk helse- og sosialforskningsenhet er et tiltak som synes å være vurdert utfra de forannevnte punkter , noe som Sametinget er særdeles fornøyd med .	Doaibmaplána evttohus ahte hukset sámi dearvvasvuođa- ja sosiáladutkanovttadaga lea doaibmabidju mii orru leat árvvoštallojuvvon ovddabealde namuhuvvon čuoggáid vuođul , mainna Sámediggi lea erenoamáš duhtavaš .
Sametinget vil understreke at oppbyggingen av kompetansesentre innen samisk helse- og sosialtjeneste ikke skal være til hinder for å samle fagkompetanse i sør- og lulesamisk områder .	Sámediggi áigu deattuhit ahte sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid gelbbolašvuođa guovddážiid huksen ii galgga hehttet fágagelbbolašvuođa čohkkemis lulli- ja julevsámi guovlluide .
Sametinget anser det som spesielt viktig at kompetanse bærer preg av samisk egenart , med hensyn til de mangfoldige kulturytringene som finnes i det samiske samfunnet .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte gelbbolašvuođas lea sámi iešvuohta , daid girjás kulturhámiid ektui mat leat sámi servodagas .
Strategien til utbygging er å samle fagkompetansen på et felt for å bedre forutsetningene for samisk fagutvikling for deretter å spre kompetansen til andre områder , gjerne til flere kompetanseenheter .	Huksema strategiija lea suorggi fágagelbbolašvuođa čohkken ovtta guvlui buoridan dihte sámi fágaovdáneami eavttuid ja dan maŋŋá biđget gelbbolašvuođa eará guovlluide , áinnas máŋgga gelbbolašvuođa ovttadahkii .
Samtidig må det legges til rette for utvikling av det samiske perspektivet i helse- og sosialtilbud innen kommuner og fylkeskommuner i hele det samiske området .	Dasto ferte láhčit nu ahte sámi perspektiivva sáhttá ovddidit olles sámi guovllu gielddaid ja fylkagielddaid dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagain .
Flere høringsuttalelser berører fylkeskommunenes og kommunenes manglende engasjement i utvikling av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenestene .	Ollu gulaskuddancealkámušain boahtá ovdan ahte fylkagielddat ja gielddat eai oro nu viššalit ovddideamen sámi perspektiivva dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagain .
Noen har foreslått at Sametinget skal overta administrering / drift av fylkeskommunale institusjoner som er utpekt til å ivareta samiske brukeres behov , for at disse ikke skal være så utsatt for fylkeskommunenes budsjettmessige innsparinger .	Muhtumat leat juobe árvalan dan ge ahte Sámediggi galgá váldit badjelasas gielddalaš institušuvnnaid hálddašeami / doaimma go dat han galgá gozihit sámi geavaheddjiid dárbbu amase sidjiide čuohcat fylkagielddaid vejolaš seastindoaimmat .
Også kunnskapsmangel om samisk kultur hos eierne / fylkes-kommunene kan medføre at samisk fagkompetanse undervurderes og viktigheten av tilrettelegging av tilbud til det samiske folk overses .	Nubbi eará lea dat go eaiggádiin / fylkagielddain váilu máhtolašvuohta sámi kultuvrras mii sáhttá dagahit dan ahte sámi fágagelbbolašvuohta ii adnojuvvo árvvus , ja fálaldagaid láhčima deatalašvuohta sámi álbmoga várás badjegehččojuvvo .
For å ivareta de særskilte behandlings-institusjonene som er opprettet for brukere med samisk bakgrunn og for å få en utvikling av den samiske dimensjonen i tjenesten , ser Sametinget behov for at styringsstrukturen til de samiske institusjonene med spesialkompetanse blir endret .	Sámediggi oaidná ahte livččii dárbu rievdadit daid sámi ásahusaid stivrenstruktuvra main lea erenoamáš gelbbolašvuohta , gozihan dihte daid sierra dikšunásahusaid mat leat ásahuvvon daid geavaheddjiid dárbbuid várás geain lea sámi duogáš , ja bálvalusaid sámi dimenšuvnna ovdánahttimii .
Det foreslås derfor at det vurderes en oppnevning av egne styrer for de samiske institusjonene , gjerne med et overbyggende utvalg som ivaretar koordinering og det helhetlige perspektivet .	Danne evttohuvvo ahte árvvoštallojuvvo sierra stivrraid nammadeapmi sámi institušuvnnaide , áinnas lávdegottiin bajit dásis mii goziha koordinerema ja ollislaš perspektiivva .
Det enkelte styret foreslås å ha et flertall av medlemmer som Sametinget oppnevner .	Evttohuvvo ahte ovttaskas stivrii galgá Sámediggi nammadit eanetlogu .
De samiske institusjonene / kompetanse-sentrene plasseres direkte under statlig drift .	Sámi institušuvnnat / gelbbolašvuođaguovddážat biddjojuvvojit njuolga stáhtalaš doaimma vuollái .
Institusjonene vil dermed ha en nasjonal funksjon og kan dekke behovene til samiske brukere uavhengig av kommunale- og fylkeskommunale grenser .	Dalle dáin institušuvnnain lea našuvnnalaš doaibma ja sáhttet gokčat sámi geavaheddjiid dárbbuid sorjjakeahttá gielda- ja fylkarájiin .
Utfra det forannevnte må det også være slik at institusjoner og enheter som skal være premissgivere for samisk helse- og sosialspørsmål må ha styrerepresentasjon som i hovedsak består av oppnevnte representanter fra Sametinget .	Dan vuođul mii bajábealde lea namuhuvvon galgá maiddái leat nu ahte dain institušuvnnain ja ovttadagain mat galget bidjat eavttuid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiide , galgá leat stiviraovddastus mas váldoáššis leat Sámedikki ovddasteaddjit .
For å kunne følge opp Sametingets politiske arbeid med integrering og utvikling av samisk perspektiv i kommunale- og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester , samt i de samiske nasjonale kompetansesentrene forutsettes økt bemanning til Sametingets administrasjon .	Jos Sámedikkis galgá sáhttit politihkalaččat čuovvulit sámi perspektiivva integrerema ja ovddideami gielddalaš , gielddalaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagain , ja sámi našuvnnalaš gelbbolašvuođa guovddážiin , de ferte dat oažžut eanet bargiid Sámedikki hálddahussii .
Tiltak i forhold til rus og forebyggende tiltak generelt	Doaibmabijut gárihuhttima ektui ja eastadandoaibmabijut oppalaččat
På grunn av den økende problematikken i samiske områder , jamfør også Stortingsmelding nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga , hvor statistiske undersøkelser viser at levekårene i samiske områder er klart dårligere enn hva snittet for Nord-Norge er , vil Sametinget fremheve spesielle tiltak som det er nødvendig å fokusere mer på i handlingsplanen .	Dan geažil go váttisvuođat sámi guovlluin lassánit , gč. maiddái stuorradiggedieđáhusa nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga , mas statistihkalaš iskkadeamit čájehit ahte eallineavttut sámi guovlluin leat arvat heajut go muđui Davvi-Norggas , de ferte Sámedikki mielas deattuhit erenoamáš doaibmabijuid maidda lea dárbu bidjat eanet deattu doaibmaplánas .
Selv om rusproblematikk ikke er beskrevet i det statistiske materialet i utjamningsmeldinga om det samiske folks levekår , kan stor arbeidsledighet føre til større forbruk av rusmidler .	Vaikko gárihuhttinváttisvuohta ii leat ge čilgejuvvon Utjamningsmeldinga statistihkalaš ávdnasiin , sámi álbmoga eallineavttuid birra , de sáhttá stuorra bargguhisvuohta leat sivvan dasa go gárrenávdnasiid geavaheapmi lassána .
En kombinasjon av rusmisbruk og psykiatriske lidelser synes å være økende i det samiske samfunnet , og behandlingsapparatet har ikke tilfredsstillende kompetanse til å møte problematikken .	Gárrenávdnasiid geavaheapmi ja psykalaš váttut buohtalaga orrot lassáneamen sámi servodagas , ja dikšunapparáhtas ii leat dohkálaš gelbbolašvuohta bargat daiguin váttisvuođaiguin .
Oppbygging av rusomsorgen på 2. og 3. linjenivå er skissert som et tiltak i handlingsplanen .	Gárihuhttinovddasmorraša huksen 2. ja 3. linjádásis lea hábmejuvvon doaibmabidjun doaibmaplánas .
Nordnorske fylkeskommuner og Nordlandsklinikken / Finnmarksklinikken samarbeider om en helhetlig planlegging av institusjonstilbud for rusmisbrukere .	Davvi-Norgga fylkagielddat ja Nordlandsklinikken / Finnmárkku klinihkka ovttasbarget ja plánejit ollislaš institušuvdnafálaldaga gárrenávdnasiid geavaheddjiid várás .
Det er allerede opparbeidet noe samisk språk og kulturell kompetanse hos fagpersonellet ved Finnmarksklinikken .	Finnmárkku klinihka fágabargiin lea juo muhtun muddui gelbbolašvuohta sámi gielas ja máŋggakultuvrralašvuođas .
Det samiske perspektivet og kunnskaper i samisk språk må innarbeides det faglige arbeidet ved Finnmarksklinikken , slik at tilbudet blir mer tilpasset samiske forhold .	Sámi perspektiiva ja máhtolašvuohta sámi gielas ferte heivehuvvot Finnmárkku klinihka fágalaš bargui , nu ahte fálaldat buorebut heivehuvvo sámi diliide .
Det vil også være naturlig at Finnmarksklinikken i samarbeid med Samisk barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og indre Finnmark familievernkontor i Karasjok og distriktspsykiatrisk senter i Lakselv opparbeider kompetansen i forhold til rus kombinert med psykiatriske lidelser .	Lea maiddái lunddolaš ahte Finnmárkku klinihkka ovttasráđiid Kárášjoga Mánáid- ja Nuoraid psykiátralaš poliklinihkain ja Sis-Finnmárkku bearašsuodjalan kantuvrrain Kárášjogas ja rávisolbmuid psykiatriain Leavnnjas háhket gelbbolašvuođa dakkár gárihuhttinváttisvuođaid ektui main lea oktavuohta psykalaš váttuide .
Selvmordsproblematikken er stor i enkelte samiske miljøer .	Iešsoardinváttisvuohta lea stuoris muhtun sámi birrasiin .
Sametinget mener at det bør satses på å utrede dette nærmere .	Sámediggi oaivvilda ahte dan galggašii geahččalit čielggadit lagabuidda .
Selvmordsproblematikken er svært nedbrytende for hele det samiske samfunnet .	Iešsoardinváttisvuohta vaháguhttá sakka olles sámi servodaga .
Samtidig er det viktig å bygge opp et tverrfaglig miljø / nettverk som kan utarbeide modeller for gode selvmordsforebyggende tiltak .	Dasto lea deaŧalaš hukset doaresfágalaš birrasa / fierpmádaga mii sáhttá ráhkadit buriid málliid iešsoardineastadan doaibmabijuid várás .
Med bakgrunn i de ovennevnte problemområder mener Sametinget at det må settes fokus på forebyggende tiltak i handlingsplanen , som spesielt er beregnet for å styrke barn og unges helse og sosiale situasjon .	Bajábealde namuhuvvon váttisvuođaid vuođul oaivvilda Sámediggi ahte doaibmaplánas ferte bidjat deattu eastadandoaibmabijuide mat erenoamážit leat oaivvilduvvon mánáid ja nuoraid dearvvasvuođa- ja sosiáladili nanosmahttimii .
Som andre foreslåtte tiltak , må kulturperspektivet innarbeides , ikke bare med hensyn til flerkulturell forståelse og kompetanse i samisk språk hos fagpersonell .	Nugo eará evttohuvvon doaibmabijuin , de ferte kulturperspektiivva heivehit , ii dušše fágabargiid máŋggakultuvrralaš áddejumi ja gelbbolašvuođa ektui sámegielas .
Det må tas utgangspunkt i samiske verdier ved utforming av innhold i tiltakene , eksempelvis kan generasjonsoverspennende tiltak av ulik karakter være positive virkemidler som blant annet styrker forebygging av rusproblemer .	Ferte váldit vuolggasaji sámi árvvuin go doaibmabijuid sisdoallu hábmejuvvo , ovdamearkka dihtii sáhtášedje iešguđet lágan sohkabuolvvaid gaskasaš doaibmabijut doaibmat positiivvalaš váikkuhangaskaoapmin mii earret eará nanosmahtášii gárihuhttinváttisvuođaid eastadeami .
Samiske barn / unge og eldre har behov for møtesteder , hvor de på en naturlig måte kan vedlikeholde og utvikle gode nettverksrelasjoner .	Sámi mánát / nuorat ja boarrásat dárbbašit deaivvadansajiid gos lunddolaš vugiin sáhttet bajásdoallat ja ovddidit buriid fierpmádatoktavuođaid .
Avsluttende kommentarer	Loahppa mearkkašumit
Sammenlignet med NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge mener Sametinget at handlingsplanen ikke er mer konkret når det gjelder forslag til strategier for ivaretakelse og utvikling det samiske perspektivet i tjenestene .	Sámediggi oaidná ahte doaibmaplánas eai leat duođi eanet konkrehta strategiijaárvalusat go NOU:s Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas mii guoská strategiijaevttohussii movt gozihit ja ovddidit sámi perspektiivva bálvalusain .
Imidlertid kan det synes som om at SHD har fått til et bedre samarbeid med de andre ansvarlige departementene i planarbeidet .	Dattetge orru dego Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttas livččii šaddan buoret ovttasbargu eará ovddasvástideaddji departemeanttaiguin plánabarggus .
Det bør likevel vurderes om hvorvidt BFD og KUF kan bidra til prosjektarbeid / forskning for utvikling av samisk perspektiv innenfor barnevern og utdanning , da Sametinget registrerer et stort behov for dette gjennom søknad om prosjektmidler .	Galggašii dattetge árvvoštallat movt Mánáid- ja bearašdepartemeanta ja Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta sáhtášedje váikkuhit prošeaktabargui / dutkamii sámi perspektiivva ovddideami ektui mánáidsuodjalusas ja oahpahusas , go Sámediggi prošeaktaruhtaohcamiid bokte registrere ahte dasa lea stuorra dárbu .
Merknad 1 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 1 , áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihttu :
Samenes Valgforbund ser det som positivt at regjeringen ved denne handlingsplanen fastslår at den samiske befolkning skal ha det samme tilbudet av helse- og sosialtjenester som den øvrige befolkningen .	Sámi válgalihtu mielas lea buorre go ráđđehus dán doaibmaplánas nanne ahte sámi álbmogis galgá leat seamma dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusfálaldat go eará álbmogis .
Med dette forstår vi at likeverd og lik tilgang til helse- og sosialtjenester må gjelde helt uavhengig av språket og kulturbakgrunnen til brukeren .	Mii áddet dan nu ahte ovttaárvosašvuohta ja seamma dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusfálaldagat galget gustot beroškeahttá geavaheddjiid gielas ja kultuvrralaš duogážis .
Det sies at formålet med handlingsplanen er å bidra til å sikre kvalitet for den samiske befolkning i møte med tjenesteapparatet .	Daddjojuvvo ahte doaibmaplána ulbmilin lea váikkuhit dan ahte sihkkarastit sámi álbmogii kvalitehta deaivvadettiin bálvalusapparáhta .
Dette stiller store krav til det helse- og sosialpersonell som skal utøve tjenestene til den samiske befolkning , både i kommuner , fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner .	Dat bidjá stuorra gáibádusaid dearvvasvuođa- ja sosiálabargiide geat galget addit bálvalusaid sámi álbmogii , sihke gielddain , fylkkagielddain ja oahppoásahusain .
Samenes Valgforbund vil understreke behovet for at sentrale myndigheter innfører stipendordninger for å rekruttere flere samer til å utdanne seg innen helse- og sosialfag , slik det står i handlingsplanen .	Sámi válgalihttu dáhttu deattuhit guovddáš eiseválddiid dárbbu ásahit stipeandaortnegiid rekruteren dihte eambbo sápmelaččaid dearvvasvuođa- ja sosiálafágaoahpuide , nugo čuožžu doaibmaplánas .
Når det gjelder opprettelse av studiekvoter ved høgskoler og universitet for samiske studenter , så anbefales det sterkt at det ikke bare er samiskspråklige samer som prioriteres ved opptak og fordeling av kvoter , men at også samiske søkere som ikke behersker samisk språk får adgang til kvoten for samiske søkere .	Oahppoeriid ásaheami dáfus sámi studeanttaide allaskuvllain ja universitehtain , de ávžžuhit garrasit prioriteret maiddái sápmelaččaid geat eai hála sámegiela studeanttaid sisaváldimis ja eriid juogadeamis , vai siige besset lohkat sápmelaš ohcciid earis .
Samenes Valgforbund mener at dette er spesielt viktig fordi det er svært mange samiske unge som pga historien ikke snakker samisk .	Sámi válgalihtu mielas lea dát earenoamáš deaŧalaš danne go leat hui ollu sápmelaš nuorat geat historjjálaš sivaid geažil eai hála sámegiela .
Disse har likevel en kompetanse i samisk kulturforståelse , som må telle meget sterkt ved søknad om opptak .	Sis lea liikká sámi kulturáddejumi gelbbolašvuohta , mas ferte leat hui nana árvu go ohcá saji .
Det er urimelig at ikke-samisktalende samer diskrimineres ved opptak , fordi det er et stort behov for helse- og sosialpersonell som har kulturkompetanse .	Ii leat riekta go sápmelaččat geat eai hála sámegiela vealahuvvojit sisaváldimis , danne go lea hui stuorra dárbu dearvvasvuođa- ja sosiálabargiide geain lea kulturgelbbolašvuohta .
Særlig gjelder dette for kommuner utenfor Indre-Finnmark .	Dat guoská earenoamážit gielddaide olggobealde Sis-Finnmárkku .
Forslag 1 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
Forslag fra SP : Følgende tillegg føyes til rådets beretning :	Čuovvovaš lasáhus lasihuvvo ráđi evttohussii :
Desentralisert samisk sykepleierutdanning	Sámi buohccidivššárlávdaoahppu
Høgskolen i Finnmark ved Avdeling for helsefag har til nå tatt opp to kull i desentralisert samiskspråklig sykepleie utdanning i Kautokeino .	Finnmárkku Allaskuvlla Dearvvašvuođaossodat lea dán rádjái váldán sisa guokte joavkku sámegielat buohccidivššárlávdaohppui Guovdageainnus .
Ett kull har fullført utdanning og et nytt kull startet opp høsten 1999 .	Okta joavku lea geargan oahpuin ja ođđa joavku álggii 1999 čavčča .
Sametinget støtter Regjeringens målsetting om å videreføre den desentraliserte sykepleier utdanningen .	Sámediggi doarju Ráđđehusa mihttomeari joatkit buohccidivššárlávdaoahpuin .
Målet må være å lokalisere utdanninga etter behov og søkermengde .	Mihttomearri ferte leat ahte lokaliseret oahpahusa dárbbu ja ohcciidlogu mielde .
Dette vil gi en mer fleksibel og mindre sårbar organisering med økte muligheter for den enkelte student til å ta utdanning på hjemstedet .	Dát attášii njuovžilet ja nannoset organiserema ja buoret vejolašvuođaid váldit oahpu ruovttubáikkis .
En slik organisering gir også økt tilgjengelighet for samiskspråklige søkere fra hele Finnmark .	Dákkár organiseren dagaha maiddái ahte sámegielat ohcciide livččii álkit beassat váldit oahpu .
Høresentral	Gulluguovddáš
Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har egen høresentral .	Finnmárku lea áidna fylka gos ii leat sierra gulloguovddáš .
Det finnes heller ingen høresentral for samisktalende i hele landet .	Riikkas ii ge gávdno gulloguovddáš sámegielagiid várás .
Sametinget mener derfor det vil være naturlig å etablere et slikt tilbud i tilknytning til Spesialistlegesenteret i Karasjok .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte livččii lunddolaš ásahit dákkár fálaldaga Kárášjoga Spesialista Doavtterguovddážii .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Roger Pedersen , Sámi válgalihtu :
Ved opprettelse av studiekvoter ved høgskoler og universitet for samiske studenter , så skal ikke bare samiskspråklige samer prioriteres ved opptak og fordeling av kvoter , men også samiske søkere som ikke behersker samisk språk skal få samme adgang til disse kvotene .	Oahppoeriid ásaheami oktavuođas sámi studeanttaide allaskuvllain ja universitehtain , eai galgga prioriterejuvvot dušše sámegielalaš sápmelaččat sisaváldimis ja oahppoeriid juogadeamis . Maiddái sápmelaš ohcciin geat eai hála sámegiela galgá leat seamma vejolašvuohta dáid eriid dáfus .
Det må innføres stipendordninger for å rekruttere flere samer til å utdanne seg innen helse- og sosialfag .	Ferte ásahit stipeandaortnegiid rekruteren dihte eambbo sápmelaččaid dearvvasvuođa- ja sosiálafágaoahpuide .
Disse ordningene skal gjelde for alle samer uansett kunnskaper i samisk språk .	Dát ortnegat galget leat buot sápmelaččaid várás , beroškeahttá sámegiela máhtus .
Forslag 3 , representant Leif Elsvatn , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Leif Elsvatn , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Forslag : side 1 , 4. avsnitt siste setning føyes til :	Evttohus : Lasáhus 4. teakstaoassái s. 1 :
Kommunale , fylkeskommunale , regionale organer / institusjoner . .	Gielddalaš , fylkkagielddalaš , regiovnnalaš orgánain / institušuvnnain
Forslag 4 , representant Birger Nymo , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , áirasis Birger Nymo , NSR sámediggejoavku :
Det bør i denne sammenhengen opprettes en samisk tolketjeneste for Oslo som ivaretar behovet for den samiske befolkningen .	Dulkonbálvalusčuoggái lasihuvvo ođđa čuokkis 6 . « Dán oktavuođas berre Osloi ásahuvvot sámi dulkonbálvalus mii fuolaha sámi álbmoga dulkonbálvalusdárbbu . »
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 3 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 , ovttajienalaččat mearriduvvon .
Forslag 4 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 4 , ovttajienalaččat mearriduvvon .
Forslag 1 , 1. pkt. , ble vedtatt mot 3 stemmer .	Eavttuhus 1 , vuosttas oassi mearriduvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 1 , 2. pkt , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 , nubbi oassi mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 , mearriduvvui ovttajienalaččat
Sametingsrådets innstilling unntatt vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
2 .	2 .
Geir Liland	Geir Liland
3 .	3 .
Nils Henrik Måsø Ragnhild L. Nystad	Nils Henrik Måsø Ragnhild Nystad
John Henrik Eira	John Henrik Eira
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
4 .	4 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
5 .	5 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
6 .	6 .
Birger Nymo	Birger Nymo
7 .	7 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
8 .	8 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad , áššejođiheaddji
Per A. Bæhr ( til forslagene )	Per A. Bžhr ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget mener handlingsplanens forslag til tiltak er lite omfattende og må kunne realiseres innen en nærmere angitt tidsramme .	Sámediggi oaivvilda ahte doaibmaplána doaibmabidjoevttohusat eai leat nu viidá ja daid galggašii sáhttit duohtan dahkat biddjojuvvon áigerámmaid siste .
Departementet bør derfor angi konkret tidsramme for dette .	Danne galggašii departemeanta bidjat konkrehta áigerámmaid dasa .
Sametingets midler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosiale tjenester til den samiske befolkningen i Norge forvaltes av Sametinget på fritt grunnlag på bakgrunn av de prioriteringer tinget til enhver tid gjør .	Dasto fertešii Ráđđehus várret sierra ruđaid plána čađaheapmái . Sámediggi hálddaša dikki ruđaid mat leat NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána birra sámi álbmoga várás Norggas , friija daid vuoruhemiid vuođul maid diggi bidjá áiggis áigái .
Sosial- og helsedepartementet ( SHD ) kan derfor ikke forvalte midler fra denne overføringen til egne initiativ .	Danne ii sáhte Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta hálddašit das ruđaid iežas initiatiivvaide .
Sametinget registrerer at det er forskjell på de satsingene som er vektlagt i regjeringens handlingsplan og de satsingsområdene som Sametinget har for prosjekt tildelingene .	Sámediggi registrere ahte daid áŋgiruššamiid gaskka mat leat deattuhuvvon ráđđehusa doaibmaplánas ja dain áŋgiruššansurggiin mat Sámedikkis leat prošeavtta juolludemiide , leat erohusat .
Handlingsplanen fokuserer på de ytre rammene i helse- og sosialtjenestenes virksomhet , fordi planen hovedsakelig dreier seg om kompetanseoppbygging i språk og kulturell forståelse .	Doaibmaplánas deattuhuvvojit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaimmaid olggut rámmat , danne go plánas váldoáššis lea sáhka gelbbolašvuođa huksema birra sámegielas ja kultuvrralaš áddejumis .
Informasjon og tolketjeneste er også viktige satsingsområder i handlingsplanen .	Doaibmaplána deaŧalaš áŋgiruššansuorgin leat maiddái diehtojuohkin ja dulkabálvalus .
Sametinget har prioritert innhold og metodikk basert på samiske verdier i prosjektarbeidene .	Sámediggi lea prošeaktabargguin vuoruhan dakkár sisdoalu ja metodihka mii lea vuođđuduvvon sámi árvvuide .
Begge innfallsvinklene berører viktige områder i utviklingen av en samisk helse- og sosialtjeneste , og utfyller hverandre .	Goappašat bealit gusket deaŧalaš osiide sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideamis , ja dievasmahttiba goabbat guoimmiska .
Sametingets rolle	Sámedikki sadji
Sametingets rolle i forhold til organiseringen av samiske helse- og sosialsaker og myndighet i forhold til disse bør avklares bedre enn det som framkommer i handlingsplanen .	Sámedikki sadji sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid organiseremis ja váldi daid ektui galggašii čilgejuvvot buorebut go mii doaibmaplánas boahtá ovdan .
Å avklare Sametingets rolle er av vesentlig betydning for hvordan ulike tiltak skal gjennomføres og ikke minst i forhold til andre involverte instanser i iverksettingen av tiltakene .	Lea deaŧalaš čilget makkár sadji Sámedikkis lea iešguđet doaibmabijuid čađaheamis ja erenoamážit eará guoskevaš instánssaid ektui doaibmabijuid johtuibidjama oktavuođas .
Urealistiske forventninger til Sametingets arbeid vil kunne unngås ved en avklaring av de forskjellige aktørenes roller .	Eahperealistalaš vuordámušaid Sámedikki bargui sáhttá garvit go iešguđet oasálaččaid sadji čilgejuvvo .
Ansvaret for den samiske dimensjonen i helse- og sosialtjenestene tilligger flere nivåer , også fylkeskommunene og kommunene har ansvar for i iverksettingen av tiltak til den samiske befolkningen .	Ovddasvástádus sámi dimenšuvnnas dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain lea máŋgga dásis , maiddái fylkagielddain ja gielddain lea ovddasvástádus doaibmabijuid johtui bidjamis sámi álbmoga várás .
Sametinget har merket seg at når enkelte fylkeskommuner skal iverksette budsjettmessige sparetiltak , er det tiltak til den samiske befolkning som blir salderingsposter i budsjettbehandlingen .	Sámediggi lea bidjan merkii ahte go ovttaskas fylkagielddat fertejit seastit bušeahtas , de seastindoaimmat čađahuvvojit daid doaibmabijuid ektui mat leat sámi álbmoga várás .
Dette skaper utrygghet i samiske samfunn .	Dát dagaha dorvvuhisvuođa sámi servodagas .
Samene burde kunne stole på at også de , som andre , får individ rettet helse- og sosialtjeneste fra kommunale , fylkes-kommunale og regionale organer / institusjoner .	Sámit galggašedje sáhttit luohttit dasa ahte maiddái sii , nugo earát ge , galget oažžut gielddalaš , gielddalaš ja regiovnnalaš orgánain / institušuvnnain individualaččat heivehuvvon dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid .
Dessverre har ikke Sametinget anledning til å involvere seg i fylkes- og kommunevise planprosesser .	Lea váidalahtti go Sámediggi ii sáhte seaguhit iežas fylkkaid ja gielddaid plánaproseassaide .
Sametinget vil derimot kunne gi sine innspill gjennom nasjonale føringer gitt av departementet , til de enkelte kommuner og fylkeskommuner .	Sámediggi ferte baicce sáhttit buktit árvalusaidis ovttaskas gildii ja fylkagildii našuvnnalaš čanastagaid bokte maid departemeanta addá .
Et samarbeid mellom Helseregion Nord og Sametinget kan også virke formålstjenlig fordi helseregionen omfatter flere fylkeskommuner .	Helseregion Nord ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargu sáhttá maiddái leat ulbmillaš danne go dearvvasvuođaregiovdnii gullet máŋga fylkagieldda .
Landsomfattende tjenester	Riikaviidosaš bálvalusat
Landsomfattende informasjonstjeneste generelt og i forhold til diverse miljøtrusler , tolketjeneste og utarbeiding av en samlet framstilling av eksisterende samisk kompetanse i helse- og sosialsektoren er tiltak som er nødvendig å få gjennomført snarest mulig .	Riikaviidosaš diehtojuohkinbálvalus oppalaččat ja máŋggalágan birasáitagiid ektui , dulkabálvalusat ja dáláš sámi gelbbolašvuođa oktii čatnan dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis leat doaibmabijut maid lea dárbu čađahit jođáneamos lági mielde .
Det bør igangsettes prosjektarbeid på hvordan tiltakene kan iverksettes , og det bør samtidig vurderes om endel tiltak kan samordnes bedre .	Galggašii álggahuvvot prošeaktabargu dan ektui movt doaibmabijuid sáhtášii johtui bidjat , ja seammás galggašii maiddái árvvoštallat ahte sáhtášii go muhtun doaibmabijuid ovttastahttit buorebut .
Sametinget kan bidra med gjennomføring av slike landsomfattende tiltak .	Sámediggi sáhttá leat mielde ollašuhttimin dán lágan riikaviidosaš doaibmabijuid .
Oppgaver utover arbeidet med prosjekttildelinger og oppfølging av prosjektene fordrer personellressurser utover det som tildeles i dag til Sametinget .	Doaimmat prošeaktajuolludemiid barggu lassin ja prošeavttaid čuovvuleapmi gáibidit olmmošnávccaid eanet go mat Sámedikkis dál leat .
Sametinget vil understreke viktigheten av at samisk språk brukes i kommunikasjonen mellom behandlere og samisktalende pasienter .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš geavahit sámegiela gulahallangaskaoapmin divššáriid ja sámegiel buhcciid gaskka .
Det bør i denne sammenheng opprettes en samisk tolketjeneste for Oslo som ivaretar behovet for den samiske befolkningen .	Dán oktavuođas berre Osloi ásahuvvot sámi dulkonbálvalus mii fuolaha sámi álbmoga dulkonbálvalusdárbbu .
I handlingsplanen blir det påpekt at dette reguleres som en individuell rett i lov om pasientrettigheter , for å ivareta pasientens rett til sikker og riktig behandling og omsorg .	Doaibmaplánas čujuhuvvo ahte dát regulerejuvvo individuálalaš vuoigatvuohtan lágas buhcciid vuoigatvuođa birra man bokte gozihuvvo buohcci sihkkarvuohta oažžut rivttes divššu ja ovddasmorraša .
Dette er også en kulturpolitisk rettighet i sameloven , som innebærer at i visse geografiske områder og ved visse institusjoner skal samisk språk brukes aktivt i kommunikasjon med samisktalende pasienter .	Dát lea maiddái kulturpolitihkalaš vuoigatvuohta sámelágas , mii mearkkaša ahte dihto eanadieđalaš guovlluin ja dihto institušuvnnain galgá sámegiella geavahuvvot aktiivvalaš gulahallangaskaoapmin sámegiel buhcciid ektui .
Dersom det samiskspråklige tilbudet ikke blir tilrettelagt , kan dette få helserettslige følger for pasienten / institusjonen .	Jos sámegiel fálaldat ii láhččojuvvo , de sáhttet das šaddat dearvvasvuođarievttálaš váikkuhusat buohccái / institušuvdnii .
Språklige barrierer hos pasienten kan nødvendiggjøre tiltak for å sikre korrekt utredning , riktig behandling og god omsorg .	Buohcciid gielalaš cakkit sáhttet buktit doaibmabidjodárbbuid maiguin sihkkarastit riekta čielggadusa , rivttes diagnosa ja buori ovddasmorraša .
Retten til nødvendig hjelp innebærer en forståelig kommunikasjon mellom pasient og behandler , slik at behandler kan stille riktig diagnose og gi behandling utfra behov .	Vuoigatvuohta oažžut dárbbašlaš veahki mielddisbuktá dan ahte buohcci galgá gulahallat divššáriiguin , ja vai bálvalusaid addit sáhttet ráhkadit rivttes diagnosa ja addit divššu dárbbu vuođul .
Derfor er det viktig at tjenesteytere tilrettelegger det samiskspråklige tilbudet slik at nødvendige individuelle hensyn kan tas i forhold til den enkelte pasient .	Danne lea deaŧalaš ahte bálvaleaddjit láhčet sámegiel fálaldagaid nu ahte váldojuvvo doarvái vuhtii ovttaskas buohcci individuálaš dárbu .
Tiltak for å styrke både samiskspråklig og kulturell kompetanse i helse og sosialsektoren må i tillegg prioriteres i forhold til utdannings- og behandlingsinstitusjoner .	Dasto ferte doaibmabijuid sámi giela ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa nannemii dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis vuoruhit sihke oahpahus- ja dikšunásahusaid ektui .
Tilbud med spesialkompetanse	Fálaldagat sierra gelbbolašvuođa ektui
Sametinget er av den oppfatning at tilbud som krever spesialkompetanse primært skal utbygges og utvikles i det samiske forvaltningsområdet , eventuelt i andre områder der den samiske kulturen og språket naturlig hører til i miljøet .	Sámediggi oaivvilda ahte fálaldagat mat gáibidit sierra gelbbolašvuođa galget váldoáššis huksejuvvot ja ovddiduvvot sámegiela hálddašanguovllus , ja vejolaččat eará guovlluin gos sámi kultuvra ja giella lunddolaččat gullet birrasii .
Dette gjelder også institusjonstilbud som gjelder rehabilitering som er nevnt i handlingsplanen .	Dát guoská maiddái institušuvdnafálaldagaide veajuiduhttima oktavuođas mat leat namuhuvvon doaibmaplánas .
I den forbindelse er det viktig å vise til Stortingsmelding 50 ( 98-99 ) Utjamningsmeldinga , der det kommer fram at rehabilitering i de samiske områder er spesielt vanskelig .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš čujuhit stuorradiggedieđáhussii nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga , mas boahtá ovdan ahte veajuiduhttin sámi guovlluin lea erenoamáš váttis .
En av årsakene kan være at rehabiliteringstilbudet ikke finnes i samiskspråklige og - kulturelle miljøer , og derfor ikke er tilpasset samiske behov .	Okta sivain sáhttá leat dat go veajuiduhttinfálaldat ii gávdno sámegielalaš ja - kultuvrralaš birrasis , ii ge danne leat heivehuvvon sámi dárbbuide .
Sametinget mener at det er nødvendig å bygge opp et sterkt helsefaglig miljø med forsknings-kompetanse , slik det foreslås i handlingsplanen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu hukset nana sámi dearvvasvuođafágalaš birrasa dutkangelbbolašvuođain nugo doaibmaplánas evttohuvvo .
Behandlingsinstitusjoner med spesial-kompetanse som har nasjonal status , må gjøres i stand til å kunne yte veiledningstjeneste til andre behandlingsinstitusjoner i de samiske bosettingsområder .	Dikšunásahusaid main lea sierra gelbbolašvuohta ja našuvnnalaš stáhtus ferte láhčit nu ahte dat sáhttet fállat oaivadusbálvalusa eará dikšunásahusaide sámi ássanguovlluin .
Når kompetansebasen er godt oppbygd , kan opprettelse av mindre enheter til andre samiske områder vurderes .	Dalle go gelbbolašvuohta lea bures huksejuvvon sáhttá leat áigeguovdil árvvoštallat uhcit ovttadagaid ásaheami eará sámi guovlluide .
Fordelene ved å bygge opp kompetansesentere også med hensyn til institusjonstilbud , vil være :	Ovdamunnin go gelbbolašvuođa guovddážat huksejuvvojit , maiddái institušuvdnafálaldagat , leat :
Den samiske / samisktalende pasienten vil ha større muligheter for bedring når behandlingen finner sted i kjente omgivelser , der samisk språk og kultur er integrert .	Sámi / sámegiel buohcci dearvvasmuvvanvejolašvuođa buorrána go oažžu divššu oahpes birrasis , gos sámi giella ja kultuvra leat integrerejuvvon .
I kompetanseoppbygging viser tidligere erfaringer at det er større muligheter for å få ansatt fagpersonell som innehar samiskspråklig kompetanse og kulturforståelse .	Gelbbolašvuođa huksemis čájehit vásihusat ahte dál lea stuorát vejolašvuohta oažžut virggiide fágaolbmuid geain lea gelbbolašvuohta sámegielas ja kulturáddejumis .
Det er viktig at alle tjenestefelt eksempelvis rus / psykiatri rehabilitering , barnevern m. m har en kompetansebase med kompetanse i samisk språk og kultur som fagfolk fra førstelinjetjenesten kan nyttiggjøre seg .	Lea deaŧalaš ahte buot bálvalussurggiin ovdamearkka dihte gárihuhttimis / psykiatriijas veajuiduhttimis , mánáidsuodjalusas jna. lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras mii sáhttá leat ávkin vuosttas linjábálvalusaid fágaolbmuide .
Av nevnte årsaker kan tjenesten gi et godt tilbud til samiske brukere fra hele det samiske området uavhengig av landegrensene .	Namuhuvvon sivaid geažil sáhttá bálvalus addit buori fálaldaga sámi geavaheddjiide olles sámi guovllus beroškeahttá riikarájiin .
For å oppnå en slik funksjon er det behov for at Sosial- og helsedepartementet legger føringer på at tilbudet skal bygges opp på en slik måte .	Jos ná galgá sáhttit doaibmat , de lea dárbu ahte Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta bidjá čanastagaid ahte fálaldaga galgá ná hukset .
Handlingsplanens forslag om å bygge opp Samisk helse- og sosialforskningsenhet er et tiltak som synes å være vurdert utfra de forannevnte punkter , noe som Sametinget er særdeles fornøyd med .	Doaibmaplána evttohus ahte hukset sámi dearvvasvuođa- ja sosiáladutkanovttadaga lea doaibmabidju mii orru leat árvvoštallojuvvon ovddabealde namuhuvvon čuoggáid vuođul , mainna Sámediggi lea erenoamáš duhtavaš .
Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har egen høresentral .	Finnmárku lea áidna fylka gos ii leat sierra gulloguovddáš .
Det finnes heller ingen høresentral for samisktalende i hele landet .	Riikkas ii ge gávdno gulloguovddáš sámegielagiid várás .
Sametinget mener derfor det vil være naturlig å etablere et slikt tilbud i tilknytning til Spesialistlegesenteret i Karasjok .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte livččii lunddolaš ásahit dákkár fálaldaga Kárášjoga Spesialista Doavtterguovddážii .
Sametinget vil understreke at oppbyggingen av kompetansesentre innen samisk helse- og sosialtjeneste ikke skal være til hinder for å samle fagkompetanse i sør- og lulesamisk områder .	Sámediggi áigu deattuhit ahte sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid gelbbolašvuođa guovddážiid huksen ii galgga hehttet fágagelbbolašvuođa čohkkemis lulli- ja julevsámi guovlluide .
Sametinget anser det som spesielt viktig at kompetanse bærer preg av samisk egenart , med hensyn til de mangfoldige kulturytringene som finnes i det samiske samfunnet .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte gelbbolašvuođas lea sámi iešvuohta , daid girjás kulturhámiid ektui mat leat sámi servodagas .
Strategien til utbygging er å samle fagkompetansen på et felt for å bedre forutsetningene for samisk fagutvikling for deretter å spre kompetansen til andre områder , gjerne til flere kompetanseenheter .	Huksema strategiija lea suorggi fágagelbbolašvuođa čohkken ovtta guvlui buoridan dihte sámi fágaovdáneami eavttuid ja dan maŋŋá biđget gelbbolašvuođa eará guovlluide , áinnas máŋgga gelbbolašvuođa ovttadahkii .
Samtidig må det legges til rette for utvikling av det samiske perspektivet i helse- og sosialtilbud innen kommuner og fylkeskommuner i hele det samiske området .	Dasto ferte láhčit nu ahte sámi perspektiivva sáhttá ovddidit olles sámi guovllu gielddaid ja fylkagielddaid dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagain .
Flere høringsuttalelser berører fylkeskommunenes og kommunenes manglende engasjement i utvikling av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenestene .	Ollu gulaskuddancealkámušain boahtá ovdan ahte fylkagielddat ja gielddat eai oro nu viššalit ovddideamen sámi perspektiivva dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagain .
Noen har foreslått at Sametinget skal overta administrering / drift av fylkeskommunale institusjoner som er utpekt til å ivareta samiske brukeres behov , for at disse ikke skal være så utsatt for fylkeskommunenes budsjettmessige innsparinger .	Muhtumat leat juobe árvalan dan ge ahte Sámediggi galgá váldit badjelasas gielddalaš institušuvnnaid hálddašeami / doaimma go dat han galgá gozihit sámi geavaheddjiid dárbbu amase sidjiide čuohcat fylkagielddaid vejolaš seastindoaimmat .
Også kunnskapsmangel om samisk kultur hos eierne / fylkes-kommunene kan medføre at samisk fagkompetanse undervurderes og viktigheten av tilrettelegging av tilbud til det samiske folk overses .	Nubbi eará lea dat go eaiggádiin / fylkagielddain váilu máhtolašvuohta sámi kultuvrras mii sáhttá dagahit dan ahte sámi fágagelbbolašvuohta ii adnojuvvo árvvus , ja fálaldagaid láhčima deatalašvuohta sámi álbmoga várás badjegehččojuvvo .
For å ivareta de særskilte behandlings-institusjonene som er opprettet for brukere med samisk bakgrunn og for å få en utvikling av den samiske dimensjonen i tjenesten , ser Sametinget behov for at styringsstrukturen til de samiske institusjonene med spesialkompetanse blir endret .	Sámediggi oaidná ahte livččii dárbu rievdadit daid sámi ásahusaid stivrenstruktuvra main lea erenoamáš gelbbolašvuohta , gozihan dihte daid sierra dikšunásahusaid mat leat ásahuvvon daid geavaheddjiid dárbbuid várás geain lea sámi duogáš , ja bálvalusaid sámi dimenšuvnna ovdánahttimii .
Det foreslås derfor at det vurderes en oppnevning av egne styrer for de samiske institusjonene , gjerne med et overbyggende utvalg som ivaretar koordinering og det helhetlige perspektivet .	Danne evttohuvvo ahte árvvoštallojuvvo sierra stivrraid nammadeapmi sámi institušuvnnaide , áinnas lávdegottiin bajit dásis mii goziha koordinerema ja ollislaš perspektiivva .
Det enkelte styret foreslås å ha et flertall av medlemmer som Sametinget oppnevner .	Evttohuvvo ahte ovttaskas stivrii galgá Sámediggi nammadit eanetlogu .
De samiske institusjonene / kompetanse-sentrene plasseres direkte under statlig drift .	Sámi institušuvnnat / gelbbolašvuođaguovddážat biddjojuvvojit njuolga stáhtalaš doaimma vuollái .
Institusjonene vil dermed ha en nasjonal funksjon og kan dekke behovene til samiske brukere uavhengig av kommunale- og fylkeskommunale grenser .	Dalle dáin institušuvnnain lea našuvnnalaš doaibma ja sáhttet gokčat sámi geavaheddjiid dárbbuid sorjjakeahttá gielda- ja fylkarájiin .
Utfra det forannevnte må det også være slik at institusjoner og enheter som skal være premissgivere for samisk helse- og sosialspørsmål må ha styrerepresentasjon som i hovedsak består av oppnevnte representanter fra Sametinget .	Dan vuođul mii bajábealde lea namuhuvvon galgá maiddái leat nu ahte dain institušuvnnain ja ovttadagain mat galget bidjat eavttuid sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiide , galgá leat stiviraovddastus mas váldoáššis leat Sámedikki ovddasteaddjit .
For å kunne følge opp Sametingets politiske arbeid med integrering og utvikling av samisk perspektiv i kommunale- og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester , samt i de samiske nasjonale kompetansesentrene forutsettes økt bemanning til Sametingets administrasjon .	Jos Sámedikkis galgá sáhttit politihkalaččat čuovvulit sámi perspektiivva integrerema ja ovddideami gielddalaš , gielddalaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagain , ja sámi našuvnnalaš gelbbolašvuođa guovddážiin , de ferte dat oažžut eanet bargiid Sámedikki hálddahussii .
Rekruttering	Rekrutteren
Ved opprettelse av studiekvoter ved høgskoler og universitet for samiske studenter , så skal ikke bare samiskspråklige samer prioriteres ved opptak og fordeling av kvoter , men også samiske søkere som ikke behersker samisk språk skal få samme adgang til disse kvotene .	Oahppoeriid ásaheami oktavuođas sámi studeanttaide allaskuvllain ja universitehtain , eai galgga prioriterejuvvot dušše sámegielalaš sápmelaččat sisaváldimis ja oahppoeriid juogadeamis . Maiddái sápmelaš ohcciin geat eai hála sámegiela galgá leat seamma vejolašvuohta dáid eriid dáfus .
Det må innføres stipendordninger for å rekruttere flere samer til å utdanne seg innen helse- og sosialfag .	Ferte ásahit stipeandaortnegiid rekruteren dihte eambbo sápmelaččaid dearvvasvuođa- ja sosiálafágaoahpuide .
Disse ordningene skal gjelde for alle samer uansett kunnskaper i samisk språk .	Dát ortnegat galget leat buot sápmelaččaid várás , beroškeahttá sámegiela máhtus .
Høgskolen i Finnmark ved Avdeling for helsefag har til nå tatt opp to kull i desentralisert samiskspråklig sykepleie utdanning i Kautokeino .	Finnmárkku Allaskuvlla Dearvvašvuođaossodat lea dán rádjái váldán sisa guokte joavkku sámegielat buohccidivššárlávdaohppui Guovdageainnus .
Ett kull har fullført utdanning og et nytt kull startet opp høsten 1999 .	Okta joavku lea geargan oahpuin ja ođđa joavku álggii 1999 čavčča .
Sametinget støtter Regjeringens målsetting om å videreføre den desentraliserte sykepleier utdanningen .	Sámediggi doarju Ráđđehusa mihttomeari joatkit buohccidivššárlávdaoahpuin .
Målet må være å lokalisere utdanninga etter behov og søkermengde .	Mihttomearri ferte leat ahte lokaliseret oahpahusa dárbbu ja ohcciidlogu mielde .
Dette vil gi en mer fleksibel og mindre sårbar organisering med økte muligheter for den enkelte student til å ta utdanning på hjemstedet .	Dát attášii njuovžilet ja nannoset organiserema ja buoret vejolašvuođaid váldit oahpu ruovttubáikkis .
En slik organisering gir også økt tilgjengelighet for samiskspråklige søkere fra hele Finnmark .	Dákkár organiseren dagaha maiddái ahte sámegielat ohcciide livččii álkit beassat váldit oahpu .
Tiltak i forhold til rus og forebyggende tiltak generelt	Doaibmabijut gárihuhttima ektui ja eastadandoaibmabijut oppalaččat
På grunn av den økende problematikken i samiske områder , jamfør også Stortingsmelding nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga , hvor statistiske undersøkelser viser at levekårene i samiske områder er klart dårligere enn hva snittet for Nord-Norge er , vil Sametinget fremheve spesielle tiltak som det er nødvendig å fokusere mer på i handlingsplanen .	Dan geažil go váttisvuođat sámi guovlluin lassánit , gč. maiddái stuorradiggedieđáhusa nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga , mas statistihkalaš iskkadeamit čájehit ahte eallineavttut sámi guovlluin leat arvat heajut go muđui Davvi-Norggas , de ferte Sámedikki mielas deattuhit erenoamáš doaibmabijuid maidda lea dárbu bidjat eanet deattu doaibmaplánas .
Selv om rusproblematikk ikke er beskrevet i det statistiske materialet i utjamningsmeldinga om det samiske folks levekår , kan stor arbeidsledighet føre til større forbruk av rusmidler .	Vaikko gárihuhttinváttisvuohta ii leat ge čilgejuvvon Utjamningsmeldinga statistihkalaš ávdnasiin , sámi álbmoga eallineavttuid birra , de sáhttá stuorra bargguhisvuohta leat sivvan dasa go gárrenávdnasiid geavaheapmi lassána .
En kombinasjon av rusmisbruk og psykiatriske lidelser synes å være økende i det samiske samfunnet , og behandlingsapparatet har ikke tilfredsstillende kompetanse til å møte problematikken .	Gárrenávdnasiid geavaheapmi ja psykalaš váttut buohtalaga orrot lassáneamen sámi servodagas , ja dikšunapparáhtas ii leat dohkálaš gelbbolašvuohta bargat daiguin váttisvuođaiguin .
Oppbygging av rusomsorgen på 2. og 3. linjenivå er skissert som et tiltak i handlingsplanen .	Gárihuhttinovddasmorraša huksen 2. ja 3. linjádásis lea hábmejuvvon doaibmabidjun doaibmaplánas .
Nordnorske fylkeskommuner og Nordlandsklinikken / Finnmarksklinikken samarbeider om en helhetlig planlegging av institusjonstilbud for rusmisbrukere .	Davvi-Norgga fylkagielddat ja Nordlandsklinikken / Finnmárkku klinihkka ovttasbarget ja plánejit ollislaš institušuvdnafálaldaga gárrenávdnasiid geavaheddjiid várás .
Det er allerede opparbeidet noe samisk språk og kulturell kompetanse hos fagpersonellet ved Finnmarksklinikken .	Finnmárkku klinihka fágabargiin lea juo muhtun muddui gelbbolašvuohta sámi gielas ja máŋggakultuvrralašvuođas .
Det samiske perspektivet og kunnskaper i samisk språk må innarbeides det faglige arbeidet ved Finnmarksklinikken , slik at tilbudet blir mer tilpasset samiske forhold .	Sámi perspektiiva ja máhtolašvuohta sámi gielas ferte heivehuvvot Finnmárkku klinihka fágalaš bargui , nu ahte fálaldat buorebut heivehuvvo sámi diliide .
Det vil også være naturlig at Finnmarksklinikken i samarbeid med Samisk barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og indre Finnmark familievernkontor i Karasjok og distriktspsykiatrisk senter i Lakselv opparbeider kompetansen i forhold til rus kombinert med psykiatriske lidelser .	Lea maiddái lunddolaš ahte Finnmárkku klinihkka ovttasráđiid Kárášjoga Mánáid- ja Nuoraid psykiátralaš poliklinihkain ja Sis-Finnmárkku bearašsuodjalan kantuvrrain Kárášjogas ja rávisolbmuid psykiatriain Leavnnjas háhket gelbbolašvuođa dakkár gárihuhttinváttisvuođaid ektui main lea oktavuohta psykalaš váttuide .
Selvmordsproblematikken er stor i enkelte samiske miljøer .	Iešsoardinváttisvuohta lea stuoris muhtun sámi birrasiin .
Sametinget mener at det bør satses på å utrede dette nærmere .	Sámediggi oaivvilda ahte dan galggašii geahččalit čielggadit lagabuidda .
Selvmordsproblematikken er svært nedbrytende for hele det samiske samfunnet .	Iešsoardinváttisvuohta vaháguhttá sakka olles sámi servodaga .
Samtidig er det viktig å bygge opp et tverrfaglig miljø / nettverk som kan utarbeide modeller for gode selvmordsforebyggende tiltak .	Dasto lea deaŧalaš hukset doaresfágalaš birrasa / fierpmádaga mii sáhttá ráhkadit buriid málliid iešsoardineastadan doaibmabijuid várás .
Med bakgrunn i de ovennevnte problemområder mener Sametinget at det må settes fokus på forebyggende tiltak i handlingsplanen , som spesielt er beregnet for å styrke barn og unges helse og sosiale situasjon .	Bajábealde namuhuvvon váttisvuođaid vuođul oaivvilda Sámediggi ahte doaibmaplánas ferte bidjat deattu eastadandoaibmabijuide mat erenoamážit leat oaivvilduvvon mánáid ja nuoraid dearvvasvuođa- ja sosiáladili nanosmahttimii .
Som andre foreslåtte tiltak , må kulturperspektivet innarbeides , ikke bare med hensyn til flerkulturell forståelse og kompetanse i samisk språk hos fagpersonell .	Nugo eará evttohuvvon doaibmabijuin , de ferte kulturperspektiivva heivehit , ii dušše fágabargiid máŋggakultuvrralaš áddejumi ja gelbbolašvuođa ektui sámegielas .
Det må tas utgangspunkt i samiske verdier ved utforming av innhold i tiltakene , eksempelvis kan generasjonsoverspennende tiltak av ulik karakter være positive virkemidler som blant annet styrker forebygging av rusproblemer .	Ferte váldit vuolggasaji sámi árvvuin go doaibmabijuid sisdoallu hábmejuvvo , ovdamearkka dihtii sáhtášedje iešguđet lágan sohkabuolvvaid gaskasaš doaibmabijut doaibmat positiivvalaš váikkuhangaskaoapmin mii earret eará nanosmahtášii gárihuhttinváttisvuođaid eastadeami .
Samiske barn / unge og eldre har behov for møtesteder , hvor de på en naturlig måte kan vedlikeholde og utvikle gode nettverksrelasjoner .	Sámi mánát / nuorat ja boarrásat dárbbašit deaivvadansajiid gos lunddolaš vugiin sáhttet bajásdoallat ja ovddidit buriid fierpmádatoktavuođaid .
Avsluttende kommentarer	Loahppa mearkkašumit
Sammenlignet med NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge mener Sametinget at handlingsplanen ikke er mer konkret når det gjelder forslag til strategier for ivaretakelse og utvikling det samiske perspektivet i tjenestene .	Sámediggi oaidná ahte doaibmaplánas eai leat duođi eanet konkrehta strategiijaárvalusat go NOU:s Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga várás Norggas mii guoská strategiijaevttohussii movt gozihit ja ovddidit sámi perspektiivva bálvalusain .
Imidlertid kan det synes som om at SHD har fått til et bedre samarbeid med de andre ansvarlige departementene i planarbeidet .	Dattetge orru dego Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanttas livččii šaddan buoret ovttasbargu eará ovddasvástideaddji departemeanttaiguin plánabarggus .
Det bør likevel vurderes om hvorvidt BFD og KUF kan bidra til prosjektarbeid / forskning for utvikling av samisk perspektiv innenfor barnevern og utdanning , da Sametinget registrerer et stort behov for dette gjennom søknad om prosjektmidler .	Galggašii dattetge árvvoštallat movt Mánáid- ja bearašdepartemeanta ja Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta sáhtášedje váikkuhit prošeaktabargui / dutkamii sámi perspektiivva ovddideami ektui mánáidsuodjalusas ja oahpahusas , go Sámediggi prošeaktaruhtaohcamiid bokte registrere ahte dasa lea stuorra dárbu .
Saken avsluttet 2. mars 2000 kl. 12.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 12.00 .
Sak 11/00 Stortingsmelding nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og opplevning	Ášši 11/00 Stuorradiggedieđáhus nr 22 ( 1999-2000 ) arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid birra
Saken påbegynt 2. mars 2000 kl. 15.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 15.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
St.meld. nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og opplevning	Sd.dieđ. nr. 22 ( 1999-2000 ) bibliotehkaid , museaid ja arkiivvaid birra ( ovdal sáddejuvvon )
Samisk kulturminneråds brev av 07.01.2000 til Nordisk Samisk Institutt m / vedlegg	Sámi kulturmuitoráđi 07.01.2000 reive oktan mildosiiguin Sámi Instituhtii
Brev av 13.12.1999 til Kulturdepartementet	13.12.1999 reive Kulturdepartementii
Brev av 16.11.1999 m / vedlegg til Kulturdepartementet	16.11.1999 reived mildosiiguin Kulturdepartementii
Sak 55/96 NOU 1996:7 Museum - mangfald , minne , møtestad	Ášši 55/96 NOU 1996:7 museaid birra
Brev av 25.06.99 til Kulturdepartementet med vedlegg : sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus - ny prioritering	25.06.99 reive mildosiiguin Kulturdepartementii : ášši 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána — ođđa vuoruheapmi
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
St.meld. nr. 22 ( 1999-00 ) - Kjelder til kunnskap og oppleving , tar utgangspunkt i det kulturpolitiske perspektivet som UNESCOs handlingsplan for kulturpolitikk for utvikling legger opp til .	Vuođđun Stuorradiggedieđáhussii nr. 22 ( 1999-2000 ) arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid birra lea UNESCO ovdáneami kulturpolitihkalaš doaibmaplána áigumuš .
Sametinget er enig i Regjeringens målsetting og forståelse for arkiv , bibliotek og museums rolle og betydning for den samfunnsmessige utvikling .	Sámediggi doarju Ráđđehusa áigumuša ja dan áddejumi mii Ráđđehusas lea arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid sadjái ja mearkkašupmái servodaga ovdáneamis .
Sametinget ser det som en mangel ved meldingen at samiske perspektiver og Regjeringens samepolitiske målsettinger ikke i tydeligere grad er innarbeidet .	Sámediggi atná dieđáhusa váilevažžan danne go sámi perspektiivvat ja Ráđđehusa sámepolitihkalaš áigumušat eai oidno čielgasit .
Dette har medført at en statusbeskrivelse med omtale av framtidige rammevilkår og virkemidler for et så viktig kulturpolitisk område som samisk kulturvern og kulturutvikling er svært mangelfull .	Dát lea dagahan ahte dillečilgehus , boahtteáiggi rámmaeavttuiguin ja váikkuhangaskaomiiguin , nu deaŧalaš kulturpolitihkalaš suorggis go dát lea sámi kultursuodjaleapmái ja - ovddideapmái , lea váilevaš .
I den grad stortingsmeldingen omtaler oppgaver og utfordringer for samisk arkiv , bibliotek og museum skjer det hovedsakelig under overskriften « flerkulturell » .	Stuorradiggedieđáhus ii daja olus maidege sámi arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid bargguid ja hástalusaid birra eará go « máŋggakultuvrralaš » bajilčállaga vuolde .
Sametinget vil presisere at samer ikke lever i et mer flerkulturelt samfunn enn andre folk i Norge .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte eai sápmelaččat eale eambbo máŋggakultuvrralaš servodagas go eará olbmot Norggas dahket .
Selv om samene som urfolk også er en etnisk minoritet i Norge , betyr det ikke at samer bare definerer seg med sin forskjellighet fra majoritetskulturen .	Vaikke vel Sápmelaččat eamiálbmogin maiddái leat čearddalaš minoritehtan Norggas , de dat ii mávsse ahte sápmelaččat definerejit iežaset dušše erohusaiguin majoritehtakultuvrra ektui .
Synliggjøring og formidling av det flerkulturelle Norge er viktig , men hovedansvaret må ikke ligge på urfolket eller de etniske minoritetene . For disse er det i seg selv en stor utfordring å sikre og utvikle egen kultur .	Lea deaŧalaš hástalussan oainnusin dahkat máŋggakultuvrralaš Norgga , muhto dan ii galggaše duvdilit dušše eamiálbmoga dahje minoritehtaid iežaset ala , danne go dušše kultuvrra sihkkarastin ja ovddideapmi lea juo sidjiide hirbmat stuorra hástalussan .
Ved å sette urfolk og minoritetskulturene i stand til å sikre og utvikle egen kultur , vil en imidlertid bidra til å opprettholde Norge som et flerkulturellt samfunn .	Jos dagašii eamiálbmogii ja minoritehtaide vejolažžan sihkkarastit ja ovddidit kultuvrraset , de livččii dattetge maid mielde bisuheamen Norgga máŋggakultuvrralaš servodahkan .
Sametinget ber Stortinget slutte seg til et slikt syn .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dákkár oainnu .
Stortingsmeldingens mangelfulle forståelse av hva det innebærer å være i en urfolks-situasjon har medført at de samiske museenes særskilt krevende samfunnsoppgaver ikke søkes imøtekommet .	Stuorradiggedieđáhusa váilevaš vuođđo áddejupmi das makkár dilis eamiálbmogat leat , lea dagahan ahte eai das leat áigumušat čoavdit sámi museaid earenoamáš lossa servodatbargguid .
Samiske museer skal kommunisere samisk kultur både innad i det samiske samfunn og utad i storsamfunnet .	Sámi museat galget kommuniseret sámi kultuvrra sihke siskkáldasat sámi servodagas ja olggos stuorraservodahkii .
Å arbeide med dette i en situasjon hvor samisk kultur har vært sterkt underkjent og hvor den samiske selvforståelsen hos mange samer er negativt definert er meget krevende .	Dákkár barggut leat hui lossadat danne go sámi kultuvra lea leamaš garrasit vealahuvvon ja ollu sápmelaččaid sámi iešáddejupmi lea definerejuvvon heittohin .
Samisk kultur har minst samme tidsdybde og variasjonsbredde , som majoritetskulturen i Norge .	Sámi kultuvra han lea leamaš unnimus seamma guhká ja lea unnimus seamma girjái go Norgga majoritehtakultuvra .
Utfordringen for samiske museer er derfor inn- og overgripende i forhold til temaer som kystkultur , økologi og miljøvern , handlingsbåret kunnskap og formidlingsarbeid mv. .	Sámi museaid hástalussan lea danne gozihit ja oppalaččat váikkuhit áššiid mat gusket fáttáide nugo riddokultuvra , ekologiija ja birasgáhtten , barggu bokte seailluhuvvon máhttu ja gaskkustanbargu jna. .
Dette bør i seg selv innebære en sterkere satsing for samiske museer enn på museumssektoren for øvrig .	Dušše dát galggašii dagahit nannoseabbo áŋgiruššama sámi museaid ektui go eará museásuorggi ektui .
Sametinget ber Stortinget om klart å gi uttrykk for at arbeidet for samisk museumsvirksomhet må ha en sterk oppmerksomhet i åra framover .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki čielgasit dadjat ahte sámi museádoaimma ovddideapmi ferte oažžut nana fuomášumi boahttevaš jagiid .
Stortingsmeldingen har ingen samlet framstilling og vurdering av situasjonen for samiske museer .	Sámi museat eai leat ollislaččat čilgejuvvon ja árvvoštallojuvvon stuorradiggedieđáhusas .
Dette vanskeliggjør en vurdering av virkemidler for samiske museer .	Danne lea váttis árvvoštallat váikkuhangaskaomiid sámi museáide .
Av det som framkommer i stortingsmeldingen kan det synes som om den statlige museumssatsingen er preget av tilfeldigheter og situasjonsbestemte framstøt .	Orrot stáhta museááŋgiruššamis , nugo oidno stuorradiggedieđáhusas , vuhttomin soaittáhaga dagut ja ahte dihto viggamušat leat dan váikkuhan .
Dette har slått særlig negativt ut for samiske museer , som i liten grad har evnet å nå fram til statlige myndigheter .	Dát lea earenoamážit sámi museáide dagahan heajos váikkuhusaid danne go eai leat nu bures nagodan ovddidit áššiideaset stáhta eiseválddiide .
Sametinget oppfatter den svake situasjonen for samiske museer som en strukturell skjevhet , som det er naturlig og nødvendig å søke å rette opp gjennom en gradvis og helhetlig styrking av den samiske museumsvirksomheten .	Sámediggi atná sámi museaid rašis dili struktuvrralaš bonjuvuohtan maid galggašii leat lunddolaš ja dárbbašlaš njulget sámi museádoaimma dađistaga buoret ja ollislaš nannemiin .
Sametinget ber Stortinget slutte seg til en slik målsetting .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dákkár áigumuša .
Samiske museer er unge , noe som medfører at gjenstandssamlingene på samiske museer er begrenset .	Stuorradiggedieđáhus ii čájet man dohkketmeahttun dilis sámi dávvirvuorkkát leat .
Det samiske gjenstandsmaterialet som finnes ved andre museer er vanskelig tilgjengelige og de er ikke innsamlet ut fra samiske museale prinsipper .	Sámi museat eai leat boarrásat , ja danne eai leat sámi museaid dávvirvuorkkát nu stuorrát . Sámi dávviriid mat gávdnojit eará museáin lea váttis fidnet , ja dat eai leat čohkkejuvvon sámi museálaš prinsihpaid vuođul .
Samiske museer har derfor særlige utfordringer for framtidig innsamling av samiske gjenstander , og for forsvarlig håndtering av samisk materiell knyttet til konservering , språk , nomenklatur , registre og dataprogrammer .	Danne lea sámi dávviriid čohkken earenoamáš stuorra hástalussan sámi museáide boahtteáiggis , ja nu lea maid sámi dávviriid dohkálaš gieđahallan konserverema , giela , nomenklatuvrra , registrerema ja dihtorprográmmaid dáfus .
Sametinget ber Stortinget slutte seg til en målsetting om at det skal vies særlig oppmerksomhet til disse oppgavene knyttet til samisk museumsvirksomhet .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dakkár áigumuša mii attášii earenoamáš fuomášumi dáid bargguide sámi museádoaimmas .
Stortingsmeldingen tar ikke opp de prinsipielle sidene ved framtidig eier- og forvaltnings-ansvar for samiske gjenstandssamlinger .	Stuorradiggedieđáhus ii guoskkat sámi dávvirvuorkkáid boahttevaš eaiggáduššan- ja hálddašanovddasvástádusa prinsihpalaš beliid .
Dette materialet er en del av den samiske kultur-arven , og det er derfor ikke likegyldig hvem som har eier- og forvaltningsansvaret for dette materialet i framtida .	Dát ávdnasat leat sámi kulturárbbi oassin , ja danne ii daga ovtta geas boahtteáiggis lea eaiggáduššan- ja hálddašanovddasvástádus dáin ávdnasiin .
Sametinget ber Stortinget uttrykke nødvendigheten av at disse forholdene må utredes .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu čilget dili vai boahtteáiggis livččii čielggas .
Sametinget er enig i Regjeringens målsetting om et mindre fragmentert og mer samordnet og samorganisert museumsområde .	Sámediggi doarju Ráđđehusa áigumuša buorebut čohkket , oktii heivehit ja oktii organiseret museásuorggi .
Innenfor det samiske museumsområde er også store gevinster vunnet ved en felles organiserings- og styringsstruktur .	Maiddái sámi museásuorgái livččii oktasaš organiseren- ja stivrenstruktuvra stuorra ávkin .
Sametinget ser det som svært positivt at Regjeringen i stortingsmeldingen signaliserer at organiseringen av samiske museer må skje gjennom en ordning der Sametinget har det samlede forvaltningsansvaret .	Sámedikki mielas lea hui buorre go Ráđđehus stuorradiggedieđáhusas dovddaha ahte sámi museaid organiseren galgá dáhpáhuvvat dakkár ortnegiin mas Sámedikkis lea ollislaš hálddašanovddasvástádus .
Sametinget ser det som viktig at det skjer en ryddig og rask prosess for praktisk tilrettelegging og myndighetsoverføring til Sametinget på museumsområde .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte dáhpáhuvašii čorgadis ja jođánis proseassa museásuorggi geavatlaš láhčima dáfus ja válddi sirdima oktavuođas Sámediggái .
For Sametinget er det imidlertid viktig å presisere at andre aktører enn sentrale myndigheter og Sametinget ikke skal definere Sametingets framtidige myndighetsområder .	Dattetge lea Sámediggái deaŧalaš deattuhit ahte eará aktørat go guovddáš eiseválddit ja Sámediggi eai galgga defineret makkár surggiin Sámedikkis boahtteáiggis galgá leat váldi .
Sametinget har allerede satt i gang en utredning om en felles framtidig organiserings- og styringsstruktur for alle samiske museer .	Sámediggi lea juo álggahan čielggadanbarggu oktasaš boahttevaš organiseren- ja stivrenstruktuvrra birra buot sámi museáide .
Dette arbeidet skjer i en tett dialog med aktuelle museer og Samisk museumslag .	Dát bargu dáhpáhuvvá lagas oktavuođain guoskevaš museáiguin ja Sámi museáservviin .
Sametinget ber Stortinget om å uttrykke sin støtte til at Sametinget overføres myndighet for et samlet styrt samisk museumsvesen , og at spørsmålet om framtidig struktur , regelverk og betingelser for Sametingets myndighetsovertaksle raskt må følges opp av Regjeringen .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dakkár oainnu mii lohká dárbbašlažžan Sámediggái sirdit stivrenválddi olles museásuorggis , ja dáhttu Ráđđehusa dán čuovvulit jođánit .
Sametinget ser det som viktig at Samisk spesialbibliotek gis muligheter til å utvikle seg til et kompetansesenter for samisk litteratur og et informasjonssenter om samiske forhold .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte Sámi sierrabibliotehka oččošii vejolašvuođaid ovdánit sámi girjjálašvuođa gelbbolašvuođaguovddážin ja diehtojuohkinguovddážin sámi diliid birra .
Sametinget ser det også som naturlig at Samisk arkiv overføres til Sametingets forvaltning .	Sámediggi atná maid lunddolažžan ahte Sámi arkiiva sirdojuvvo Sámedikki hálddašeapmái .
Det vil være en stor samordningsgevinst ved at Sametinget også har forvaltningsansvaret for Samisk arkiv på linje med Samisk spesialbibliotek .	Seasttášii ollu oktiiheivehemiin jos Sámediggi oččošii seammalágan hálddašanovddasvástádusa Sámi arkiivvas go Sámi sierrabibliotehkas . Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu sirdit Sámi arkiivva Sámedikki hálddašeapmái .
Sametinget er tilfreds med at Regjeringen i stortingsmeldingen legger opp til at østsamisk museumanlegg i Neiden skal realiseres som samisk tusenårssted innen 2005 .	Sámediggi lea duhtavaš go Ráđđehus stuorradiggedieđáhusas lohká ahte nuortalaš museárusttet Njávdámis galgá dahkkojuvvot Sámi duhátjahkebáikin ovdal 2005 loahpa .
Sametinget som et nasjonalt folkevalgt organ har vedtatt østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk nasjonalt tusenårssted .	Sámediggi lea nášuvnnalaš álbmotválljen orgánan mearridan nuortalaš museárusttega Njávdámis sámi nášuvnnalaš duhátjahkebáikin .
Stortinget har vedtatt nødvendigheten av at det realiseres et samisk nasjonalt tusenårssted .	Stuorradiggi lea mearridan ahte lea dárbu duohtandahkat sámi nášuvnnalaš duhátjahkebáikki .
Det samiske tusenårsstedet kan dermed ikke kategoriseres på linje med fylkenes tusenårssteder , slik det gjøres i stortingsmeldinga .	Danne ii sáhte sámi duhátjahkebáikki árvvoštallat seamma láhkai go fylkkaid duhátjahkebáikkiid , nugo stuorradiggedieđáhus dahká .
Sametinget ber derfor Stortinget om å klargjøre dette forholdet i sine merknader til meldingen .	Sámediggi dáhttu danne Stuorradikki čilget dán dili mearkkašumiinis dieđáhussii .
I stortingsmeldingens oversikt over aktuelle kulturbyggprosjekt det kommende tiåret er både avdeling for samisk kunst ( samisk kunstmuseum ) ved Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger , Kárášjohka-Karasjok , og Ája Samiske Senter i Gáivuotna-Kåfjord inkludert .	Stuorradiggedieđáhusa oppalaš čilgehusas boahtte logijagiid vejolaš kulturvisteprošeavttain , lea sihke sámi dáiddaossodat ( sámi dáiddamuseá ) Sámi Vuorká-Dávviriin Kárášjogas ja Ája Sámi Guovddáš Gáivuonas mielde .
I tillegg ber Sametinget Stortinget inkludere Várdobáiki Samiske Senter i Sør-Troms og Ofoten i denne oversikten .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki váldit mielde čilgehussii maiddái Mátta-Tromssa / OfuohtaVárdobáikki Sámi Guovddáža .
I stortingemeldingen omtale av statlige økonomiske virkemidler for kulturbygg framkommer det en faktisk feil , som Sametinget ber Stortinget rette opp i sine merknader .	Stuorradiggedieđáhusa čilgehusas stáhta ekonomalaš váikkuhangaskaomiid birra kulturvisttiide lea boasttuvuohta maid Sámediggi dáhttu Stuorradikki njulget mearkkašumiinis .
I pkt. 9.3 ( s. 127 ) heter det at : « Då Samisk kulturråd vart oppretta i 1993 , vart avsetningene til samiske kulturbygg innanfor Norsk kulturfond overførte til Samisk kulturråd » .	9.3 čuoggás s. 127 čuožžu ahte « Go Sámi kulturráđđi ásahuvvui 1993:s , de sirdojuvvojedje Sámi kulturráđđái Norgga kulturfoandda várrejumit sámi kulturvisttiide » .
Dette stemmer ikke .	Dat ii leat riekta .
Sametinget v / Samisk kulturråd har ikke fått overført avsetninger til samiske kulturbygg og det har heller ikke eksistert egen « samisk » avsetning til dette formålet .	Sámediggi ii leat Sámi kulturráđi bokte ožžon várrejumiid sámi kulturvisttiide , iige leat leamaš sierra « sámi » várrejupmi dán ulbmilii .
Sametinget foreslo riktignok i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus , etablering av et Samisk kultursenterfond og med egen avsetning fra Norsk kulturråd som kortsiktig løsning .	Sámediggi evttohii gal áššis 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána , sámi kulturguovddášfoandda ásaheami sierra várrejumiin Norgga kulturráđis oanehis áiggi čoavddusin .
Dette ble imidlertid avvist av sentrale myndigheter , jf. St.meld. nr. 41 ( 1996-96 ) og Innst. S. nr. 145 ( 1997-98 ) .	Muhto guovddáš eiseválddit hilgo dán evttohusa , gč. st.dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) ja árvalus S nr. 145 ( 1997-98 ) .
Investeringer til samiske kulturbygg / - sentre har derfor konkurrert på linje med øvrige norske prosjekter i Norsk kulturråd , Kulturdepartementet og andre finansieringsorgan .	Investeremat sámi kulturvisttiide / guovddážiidda leat danne gilvalan Norgga kulturráđi , Kulturdepartemeantta ja eará ruhtadanorgánaid eará Norgga prošeavttaiguin .
Sametinget ber Stortinget om at det nå blir overført en slik fast avsetning for samiske kulturbygg til Sametinget .	Sámediggi dáhttu Stuoradikki fuolahit ahte dákkár bissovaš ruhta sámi kulturviesuide sirdojuvvošii Sámediggái .
Sametinget vil understreke samiske kulturbygg / - sentra sentrale rolle i det samiske samfunnet , ikke bare som arenaer for kunst- og kulturformidling , men som viktige identitets- og kulturutviklere .	Sámediggi dáhttu deattuhit sámi kulturvisttiid / guovddážiid guovddáš saji sámi servodagas , ii dušše dáidda- ja kulturgaskkusteaddjin , muhto deaŧalaš identitehta- ja kulturovddideaddjin .
Sametinget ber Stortinget medvirke til at utvalgte samiske kulturhusprosjekter prioriteres i en tid det hvor samiske samfunnet er i gang med å bygge opp sin infrastruktur .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki váikkuhit dan ahte válljejuvvon sámi kulturviessoprošeavttat prioriterejuvvojit dál go sámi servodat lea huksemin iežas infrastruktuvrra .
Samiske arkiv , bibliotek og museum vil i framtida spille en avgjørende rolle for samisk kultur- og samfunnsforming , både som arena og aktør i samiske samfunn .	Sámi arkiivvas , bibliotehkas ja museás šaddá boahtteáiggis hui guovddáš sadji sámi kultur- ja servodathábmemis , sihke arenan ja aktevran sámi servodagain .
Samisk samfunn har få samiske institusjoner som har og kan ha slike roller .	Sámi servodagain leat unnán sámi ásahusat main lea ja sáhttá leat dakkár sadji .
Samiske arkiv , bibliotek og museum vil derfor ha særlig stor betydning i samiske samfunn .	Sámi arkiivvas , bibliotehkas ja museás šaddá danne earenoamáš stuorra mearkkašupmi sámi servodagain .
Det vil være avgjørende og maktpåliggende at Sametinget har det overordnede ansvaret for det samlede samiske dokumentasjons- og formidlingsområdet knyttet til arkiv , bibliotek og museum .	Lea guovddážis ja áibbaš dárbbašlaš ahte Sámedikkis lea bajimuš ovddasvástádus ollislaš sámi duođaštan- ja gaskkustansuorggis go lea sáhka arkiivvas , bibliotehkas ja museás .
Sametinget håper Stortinget legger til rette for en kulturpolitikk for samene som urfolk , som tar utgangspunkt i det prinsipielle grunnlaget for norsk samepolitikk .	Sámediggi doaivu ahte Stuorradiggi lážášii sápmelaččaide eamiálbmogin dakkár kulturpolitihka man vuođđun leat Norgga sámepolitihka prinsihpat .
Sametinget ber også Stortinget om at det i den framtidige politikken på område arkiv , bibliotek og museum gis utviklingsmuligheter gjennom en samlet samisk styringsstruktur og gradvis styrking av samisk kulturvern og samfunnsutvikling .	Sámediggi dáhttu maid Stuorradikki arkiiva- , bibliotehka- ja museásuorggis addit Sámediggái ovdánanvejolašvuođaid ollislaš stivrenstruktuvrrain ja dađistaga eanet resurssaiguin nannen dihte sámi kultursuodjaleami ja servodatovddideami .
Forslag 1 , representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Per Solli Bargiidbellodaga sámediggejoavkku :
Tillegg pkt. 8 :	Lasáhus 8. čuoggái :
Ved overføring av regionale museer til Sametinget eller opprettelse av Samiske museer må det følge varige midler over statsbudsjettet .	Go regiovnnalaš museat sirdojuvvojit Sámediggái dahje go sámi museat ásahuvvojit , de galget čuovvut bissovaš ruđat stáhtabušeahtas .
Endring pkt. 6 :	Rievdadus 6. čuoggás :
Ordet nomenklatur erstattes med ordet : Terminologi	Nomenklatuvra sáni sadjái biddjojuvvo sátni terminologiija .
Tillegg pkt. 11 :	Lasáhus 11. čuoggái :
Det presiseres at det samiske tusenårssted kan dermed ikke . .	Sámediggi deattuha ahte ii sáhte sámi sámi duhátjahkebáikki . . . . .
Pkt. 13 siste setning :	Rievdadus 13. čuoggá maŋimuš cealkagis :
Sametinget forutsetter at Stortinget overfører en fast avsetning for samiske kulturbygg til Sametinget .	Sámediggi eaktuda ahte Stuorradiggi várre Sámediggái bissovaš ruđaid sámi kulturviesuid várás .
Tillegg pkt. 14 :	Lasáhus 14. čuoggái :
Sametinget ber Stortinget medvirker til at utvalgte samiske kulturprosjekter prioriteres i en tid hvor det samiske samfunnet er i gang med å bygge opp sin infrastruktur , utdanning og næring .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki váikkuhit dan ahte válljejuvvon sámi kulturviessoprošeavttat prioriterejuvvojit dál go sámi servodat lea huksemin iežas infrastruktuvrra , oahpu ja ealáhusaid .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Per Solli	Per Solli
3 .	3 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
4 .	4 .
Nils O. Nilsen Kjell-Arne Mathisen	Nils O. Nilsen Kjell Arne Mathisen
5 .	5 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
6 .	6 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
7 .	7 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
St.meld. nr. 22 ( 1999-00 ) - Kjelder til kunnskap og oppleving , tar utgangspunkt i det kultur-politiske perspektivet som UNESCOs handlingsplan for kulturpolitikk for utvikling legger opp til .	Vuođđun Stuorradiggedieđáhussii nr. 22 ( 1999-2000 ) arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid birra lea UNESCO ovdáneami kulturpolitihkalaš doaibmaplána áigumuš .
Sametinget er enig i Regjeringens målsetting og forståelse for arkiv , bibliotek og museums rolle og betydning for den samfunnsmessige utvikling .	Sámediggi doarju Ráđđehusa áigumuša ja dan áddejumi mii Ráđđehusas lea arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid sadjái ja mearkkašupmái servodaga ovdáneamis .
Sametinget ser det som en mangel ved meldingen at samiske perspektiver og Regjeringens samepolitiske målsettinger ikke i tydeligere grad er innarbeidet .	Sámediggi atná dieđáhusa váilevažžan danne go sámi perspektiivvat ja Ráđđehusa sámepolitihkalaš áigumušat eai oidno čielgasit .
Dette har medført at en statusbeskrivelse med omtale av framtidige rammevilkår og virkemidler for et så viktig kulturpolitisk område som samisk kulturvern og kulturutvikling er svært mangelfull .	Dát lea dagahan ahte dillečilgehus , boahtteáiggi rámmaeavttuiguin ja váikkuhangaskaomiiguin , nu deaŧalaš kulturpolitihkalaš suorggis go dát lea sámi kultursuodjaleapmái ja - ovddideapmái , lea váilevaš .
I den grad stortingsmeldingen omtaler oppgaver og utfordringer for samisk arkiv , bibliotek og museum skjer det hovedsakelig under overskriften « flerkulturell » .	Stuorradiggedieđáhus ii daja olus maidege sámi arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid bargguid ja hástalusaid birra eará go « máŋggakultuvrralaš » bajilčállaga vuolde .
Sametinget vil presisere at samer ikke lever i et mer flerkulturelt samfunn enn andre folk i Norge .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte eai sápmelaččat eale eambbo máŋggakultuvrralaš servodagas go eará olbmot Norggas dahket .
Selv om samene som urfolk også er en etnisk minoritet i Norge , betyr det ikke at samer bare definerer seg med sin forskjellighet fra majoritetskulturen .	Vaikke vel Sápmelaččat eamiálbmogin maiddái leat čearddalaš minoritehtan Norggas , de dat ii mávsse ahte sápmelaččat definerejit iežaset dušše erousaiguin majoritehtakultuvrra ektui .
Synliggjøring og formidling av det flerkulturelle Norge er viktig , men hovedansvaret må ikke ligge på urfolket eller de etniske minoritetene . For disse er det i seg selv en stor utfordring å sikre og utvikle egen kultur .	Lea deaŧalaš hástalussan oainnusin dahkat máŋggakultuvrralaš Norgga , muhto dan ii galggaše duvdilit dušše eamiálbmoga dahje minoritehtaid iežaset ala , danne go dušše kultuvrra sihkkarastin ja ovddideapmi lea juo sidjiide hirbmat stuorra hástalussan .
Ved å sette urfolk og minoritetskulturene i stand til å sikre og utvikle egen kultur , vil en imidlertid bidra til å opprettholde Norge som et flerkulturellt samfunn .	Jos dagašii eamiálbmogii ja minoritehtaide vejolažžan sihkkarastit ja ovddidit kultuvrraset , de livččii dattetge maid mielde bisuheamen Norgga máŋggakultuvrralaš servodahkan .
Sametinget ber Stortinget slutte seg til et slikt syn .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dákkár oainnu .
Stortingsmeldingens mangelfulle forståelse av hva det innebærer å være i en urfolks-situasjon har medført at de samiske museenes særskilt krevende samfunnsoppgaver ikke søkes imøtekommet .	Stuorradiggedieđáhusa váilevaš vuođđo áddejupmi das makkár dilis eamiálbmogat leat , lea dagahan ahte eai das leat áigumušat čoavdit sámi museaid earenoamáš lossa servodatbargguid .
Samiske museer skal kommunisere samisk kultur både innad i det samiske samfunn og utad i storsamfunnet .	Sámi museat galget kommuniseret sámi kultuvrra sihke siskkáldasat sámi servodagas ja olggos stuorraservodahkii .
Å arbeide med dette i en situasjon hvor samisk kultur har vært sterkt underkjent og hvor den samiske selvforståelsen hos mange samer er negativt definert er meget krevende .	Dákkár barggut leat hui lossadat danne go sámi kultuvra lea leamaš garrasit vealahuvvon ja ollu sápmelaččaid sámi iešáddejupmi lea definerejuvvon heittohin .
Samisk kultur har minst samme tidsdybde og variasjonsbredde , som majoritetskulturen i Norge .	Sámi kultuvra han lea leamaš unnimus seamma guhká ja lea unnimus seamma girjái go Norgga majoritehtakultuvra .
Utfordringen for samiske museer er derfor inn- og overgripende i forhold til temaer som kystkultur , økologi og miljøvern , handlingsbåret kunnskap og formidlingsarbeid mv. .	Sámi museaid hástalussan lea danne gozihit ja oppalaččat váikkuhit áššiid mat gusket fáttáide nugo riddokultuvra , ekologiija ja birasgáhtten , barggu bokte seailluhuvvon máhttu ja gaskkustanbargu jna. .
Dette bør i seg selv innebære en sterkere satsing for samiske museer enn på museumssektoren for øvrig .	Dušše dát galggašii dagahit nannoseabbo áŋgiruššama sámi museaid ektui go eará museásuorggi ektui .
Sametinget ber Stortinget om klart å gi uttrykk for at arbeidet for samisk museumsvirksomhet må ha en sterk oppmerksomhet i åra framover .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki čielgasit dadjat ahte sámi museádoaimma ovddideapmi ferte oažžut nana fuomášumi boahttevaš jagiid .
Stortingsmeldingen har ingen samlet framstilling og vurdering av situasjonen for samiske museer .	Sámi museat eai leat ollislaččat čilgejuvvon ja árvvoštallojuvvon stuorradiggedieđáhusas .
Dette vanskeliggjør en vurdering av virkemidler for samiske museer .	Danne lea váttis árvvoštallat váikkuhangaskaomiid sámi museáide .
Av det som framkommer i stortingsmeldingen kan det synes som om den statlige museumssatsingen er preget av tilfeldigheter og situasjonsbestemte framstøt .	Orrot stáhta museááŋgiruššamis , nugo oidno stuorradiggedieđáhusas , vuhttomin soaittáhaga dagut ja ahte dihto viggamušat leat dan váikkuhan .
Dette har slått særlig negativt ut for samiske museer , som i liten grad har evnet å nå fram til statlige myndigheter .	Dát lea earenoamážit sámi museáide dagahan heajos váikkuhusaid danne go eai leat nu bures nagodan ovddidit áššiideaset stáhta eiseválddiide .
Sametinget oppfatter den svake situasjonen for samiske museer som en strukturell skjevhet , som det er naturlig og nødvendig å søke og rette opp gjennom en gradvis og helhetlig styrking av den samiske museumsvirksomheten .	Sámediggi atná sámi museaid rašis dili struktuvrralaš bonjuvuohtan maid galggašii leat lunddolaš ja dárbbašlaš njulget sámi museádoaimma dađistaga buoret ja ollislaš nannemiin .
Sametinget ber Stortinget slutte seg til en slik målsetting .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dákkár áigumuša .
Samiske museer er unge , noe som medfører at gjenstandssamlingene på samiske museer er begrenset .	Stuorradiggedieđáhus ii čájet man dohkketmeahttun dilis sámi dávvirvuorkkát leat .
Det samiske gjenstandsmaterialet som finnes ved andre museer er vanskelig tilgjengelige og de er ikke innsamlet ut fra samiske museale prinsipper .	Sámi museat eai leat boarrásat , ja danne eai leat sámi museaid dávvirvuorkkát nu stuorrát . Sámi dávviriid mat gávdnojit eará museáin lea váttis fidnet , ja dat eai leat čohkkejuvvon sámi museálaš prinsihpaid vuođul .
Samiske museer har derfor særlige utfordringer for framtidig innsamling av samiske gjenstander , og for forsvarlig håndtering av samisk materiell knyttet til konservering , språk , terminologi , registre og dataprogrammer .	Danne lea sámi dávviriid čohkken earenoamáš stuorra hástalussan sámi museáide boahtteáiggis , ja nu lea maid sámi dávviriid dohkálaš gieđahallan konserverema , giela , terminologiija , registrerema ja dihtorprográmmaid dáfus .
Sametinget ber Stortinget slutte seg til en målsetting om at det skal vies særlig oppmerksomhet til disse oppgavene knyttet til samisk museumsvirksomhet .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dakkár áigumuša mii attášii earenoamáš fuomášumi dáid bargguide sámi museádoaimmas .
Stortingsmeldingen tar ikke opp de prinsipielle sidene ved framtidig eier- og forvaltnings-ansvar for samiske gjenstandssamlinger .	Stuorradiggedieđáhus ii guoskkat sámi dávvirvuorkkáid boahttevaš eaiggáduššan- ja hálddašanovddasvástádusa prinsihpalaš beliid .
Dette materialet er en del av den samiske kulturarven , og det er derfor ikke likegyldig hvem som har eier- og forvaltningsansvaret for dette materialet i framtida .	Dát ávdnasat leat sámi kulturárbbi oassin , ja danne ii daga ovtta geas boahtteáiggis lea eaiggáduššan- ja hálddašanovddasvástádus dáin ávdnasiin .
Sametinget ber Stortinget uttrykke nødvendigheten av at disse forholdene må utredes .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu čilget dili vai boahtteáiggis livččii čielggas .
Sametinget er enig i Regjeringens målsetting om et mindre fragmentert og mer samordnet og samorganisert museumsområde .	Sámediggi doarju Ráđđehusa áigumuša buorebut čohkket , oktii heivehit ja oktii organiseret museásuorggi .
Innenfor det samiske museumsområde er også store gevinster vunnet ved en felles organiserings- og styringsstruktur .	Maiddái sámi museásuorgái livččii oktasaš organiseren- ja stivrenstruktuvra stuorra ávkin .
Sametinget ser det som svært positivt at Regjeringen i stortingsmeldingen signaliserer at organiseringen av samiske museer må skje gjennom en ordning der Sametinget har det samlede forvaltningsansvaret .	Sámedikki mielas lea hui buorre go Ráđđehus stuorradiggedieđáhusas dovddaha ahte sámi museaid organiseren galgá dáhpáhuvvat dakkár ortnegiin mas Sámedikkis lea ollislaš hálddašanovddasvástádus .
Sametinget ser det som viktig at det skjer en ryddig og rask prosess for praktisk tilrettelegging og myndighetsoverføring til Sametinget på museumsområdet .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte dáhpáhuvašii čorgadis ja jođánis proseassa museásuorggi geavatlaš láhčima dáfus ja válddi sirdima oktavuođas Sámediggái .
For Sametinget er det imidlertid viktig å presisere at andre aktører enn sentrale myndigheter og Sametinget ikke skal definere Sametingets framtidige myndighetsområder .	Dattetge lea Sámediggái deaŧalaš deattuhit ahte eará aktørat go guovddáš eiseválddit ja Sámediggi eai galgga defineret makkár surggiin Sámedikkis boahtteáiggis galgá leat váldi .
Sametinget har allerede satt i gang en utredning om en felles framtidig organiserings- og styringsstruktur for alle samiske museer .	Sámediggi lea juo álggahan čielggadanbarggu oktasaš boahttevaš organiseren- ja stivrenstruktuvrra birra buot sámi museáide .
Dette arbeidet skjer i en tett dialog med aktuelle museer og Samisk museumslag .	Dát bargu dáhpáhuvvá lagas oktavuođain guoskevaš museáiguin ja Sámi museáservviin .
Sametinget ber Stortinget om å uttrykke sin støtte til at Sametinget overføres myndighet for et samlet styrt samisk museumsvesen , og at spørsmålet om framtidig struktur , regelverk og betingelser for Sametingets myndighetsovertaksle raskt må følges opp av Regjeringen .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki doarjut dakkár oainnu mii lohká dárbbašlažžan Sámediggái sirdit stivrenválddi olles museásuorggis , ja dáhttu Ráđđehusa dán čuovvulit jođánit .
Ved overføring av regionale museer til Sametinget eller opprettelse av samiske museer må det følge varige midler over statsbudsjettet .	Go regiovnnalaš museat sirdojuvvojit Sámediggái dahje go sámi museat ásahuvvojit , de galget čuovvut bissovaš ruđat stáhtabušeahtas .
Sametinget ser det som viktig at Samisk spesialbibliotek gis muligheter til å utvikle seg til et kompetansesenter for samisk litteratur og et informasjonssenter om samiske forhold .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte Sámi sierrabibliotehka oččošii vejolašvuođaid ovdánit sámi girjjálašvuođa gelbbolašvuođaguovddážin ja diehtojuohkinguovddážin sámi diliid birra .
Sametinget ser det også som naturlig at Samisk arkiv overføres til Sametingets forvaltning .	Sámediggi atná maid lunddolažžan ahte Sámi arkiiva sirdojuvvo Sámedikki hálddašeapmái .
Det vil være en stor samordningsgevinst ved at Sametinget også har forvaltningsansvaret for Samisk arkiv på linje med Samisk spesialbibliotek .	Seasttášii ollu oktiiheivehemiin jos Sámediggi oččošii seammalágan hálddašanovddasvástádusa Sámi arkiivvas go Sámi sierrabibliotehkas . Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu sirdit Sámi arkiivva Sámedikki hálddašeapmái .
Sametinget er tilfreds med at Regjeringen i stortingsmeldingen legger opp til at østsamisk museumanlegg i Neiden skal realiseres som samisk tusenårssted innen 2005 .	Sámediggi lea duhtavaš go Ráđđehus stuorradiggedieđáhusas lohká ahte nuortalaš museárusttet Njávdámis galgá dahkkojuvvot Sámi duhátjahkebáikin ovdal 2005 loahpa .
Sametinget som et nasjonalt folkevalgt organ har vedtatt østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk nasjonalt tusenårssted .	Sámediggi lea nášuvnnalaš álbmotválljen orgánan mearridan nuortalaš museárusttega Njávdámis sámi nášuvnnalaš duhátjahkebáikin .
Stortinget har vedtatt nødvendigheten av at det realiseres et samisk nasjonalt tusenårssted .	Stuorradiggi lea mearridan ahte lea dárbu duohtandahkat sámi nášuvnnalaš duhátjahkebáikki .
Det presiseres at det samiske tusenårsstedet kan dermed ikke kategoriseres på linje med fylkenes tusenårssteder , slik det gjøres i stortingsmeldinga .	Deattuhuvvo ahte sámi duhátjahkebáikki árvvoštallat seamma láhkai go fylkkaid duhátjahkebáikkiid , nugo stuorradiggedieđáhus dahká .
Sametinget ber derfor Stortinget om å klargjøre dette forholdet i sine merknader til meldingen .	Sámediggi dáhttu danne Stuorradikki čilget dán dili mearkkašumiinis dieđáhussii .
I stortingsmeldingens oversikt over aktuelle kulturbyggprosjekt det kommende tiåret er både avdeling for samisk kunst ( samisk kunstmuseum ) ved Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger , Kárášjohka-Karasjok , og Ája Samiske Senter i Gáivuotna-Kåfjord inkludert .	Stuorradiggedieđáhusa oppalaš čilgehusas boahtte logijagiid vejolaš kulturvisteprošeavttain , lea sihke sámi dáiddaossodat ( sámi dáiddamuseá ) Sámi Vuorká-Dávviriin Kárášjogas ja Ája Sámi Guovddáš Gáivuonas mielde .
I tillegg ber Sametinget Stortinget inkludere Várdobáiki Samiske Senter i Sør-Troms og Ofoten i denne oversikten .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki váldit mielde čilgehussii maiddái Mátta-Tromssa / OfuohtaVárdobáikki Sámi Guovddáža .
I stortingsmeldingens omtale av statlige økonomiske virkemidler for kulturbygg framkommer det en faktisk feil , som Sametinget ber Stortinget rette opp i sine merknader .	Stuorradiggedieđáhusa čilgehusas stáhta ekonomalaš váikkuhangaskaomiid birra kulturvisttiide lea boasttuvuohta maid Sámediggi dáhttu Stuorradikki njulget mearkkašumiinis .
I pkt. 9.3 ( s. 127 ) heter det at : « Då Samisk kulturråd vart oppretta i 1993 , vart avsetningene til samiske kulturbygg innanfor Norsk kulturfond overførte til Samisk kulturråd » .	9.3 čuoggás s. 127 čuožžu ahte « Go Sámi kulturráđđi ásahuvvui 1993:s , de sirdojuvvojedje Sámi kulturráđđái Norgga kulturfoandda várrejumit sámi kulturvisttiide » .
Dette stemmer ikke .	Dat ii leat riekta .
Sametinget v / Samisk kulturråd har ikke fått overført avsetninger til samiske kulturbygg og det har heller ikke eksistert egen « samisk » avsetning til dette formålet .	Sámediggi ii leat Sámi kulturráđi bokte ožžon várrejumiid sámi kulturvisttiide , iige leat leamaš sierra « sámi » várrejupmi dán ulbmilii .
Sametinget foreslo riktignok i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus , etablering av et Samisk kultursenterfond og med egen avsetning fra Norsk kulturråd som kortsiktig løsning .	Sámediggi evttohii gal áššis 23/96 Sámi kulturviesuid ollislaš plána , sámi kulturguovddášfoandda ásaheami sierra várrejumiin Norgga kulturráđis oanehis áiggi čoavddusin .
Dette ble imidlertid avvist av sentrale myndigheter , jf. St.meld. nr. 41 ( 1996-96 ) og Innst. S. nr. 145 ( 1997-98 ) .	Muhto guovddáš eiseválddit hilgo dán evttohusa , gč. st.dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) ja árvalus S nr. 145 ( 1997-98 ) .
Investeringer til samiske kulturbygg / - sentre har derfor konkurrert på linje med øvrige norske prosjekter i Norsk kulturråd , Kulturdepartementet og andre finansieringsorgan .	Investeremat sámi kulturvisttiide / guovddážiidda leat danne gilvalan Norgga kulturráđi , Kulturdepartemeantta ja eará ruhtadanorgánaid eará Norgga prošeavttaiguin .
Sametinget forutsetter at Stortinget overfører en fast avsetning for samiske kulturbygg til Sametinget .	Sámediggi eaktuda ahte Stuorradiggi várre Sámediggái bissovaš ruđaid sámi kulturviesuid várás .
Sametinget vil understreke samiske kulturbygg / - sentra sentrale rolle i det samiske samfunnet , ikke bare som arenaer for kunst- og kulturformidling , men som viktige identitets- og kulturutviklere .	Sámediggi dáhttu deattuhit sámi kulturvisttiid / guovddážiid guovddáš saji sámi servodagas , ii dušše dáidda- ja kulturgaskkusteaddjin , muhto deaŧalaš identitehta- ja kulturovddideaddjin .
Sametinget ber Stortinget medvirke til at utvalgte samiske kulturhusprosjekter prioriteres i en tid hvor det samiske samfunnet er i gang med å bygge opp sin infrastruktur , utdanning og næring .	Sámediggi dáhttu Stuorradikki váikkuhit dan ahte válljejuvvon sámi kulturviessoprošeavttat prioriterejuvvojit dál go sámi servodat lea huksemin iežas infrastruktuvrra , oahpahusa ja ealáhusaid .
Samiske arkiv , bibliotek og museum vil i framtida spille en avgjørende rolle for samisk kultur- og samfunnsforming , både som arena og aktør i samiske samfunn .	Sámi arkiivvas , bibliotehkas ja museás šaddá boahtteáiggis hui guovddáš sadji sámi kultur- ja servodathábmemis , sihke arenan ja aktevran sámi servodagain .
Samisk samfunn har få samiske institusjoner som har og kan ha slike roller .	Sámi servodagain leat unnán sámi ásahusat main lea ja sáhttá leat dakkár sadji .
Samiske arkiv , bibliotek og museum vil derfor ha særlig stor betydning i samiske samfunn .	Sámi arkiivvas , bibliotehkas ja museás šaddá danne earenoamáš stuorra mearkkašupmi sámi servodagain .
Det vil være avgjørende og maktpåliggende at Sametinget har det overordnede ansvaret for det samlede samiske dokumentasjons- og formidlingsområdet knyttet til arkiv , bibliotek og museum .	Lea guovddážis ja áibbaš dárbbašlaš ahte Sámedikkis lea bajimuš ovddasvástádus ollislaš sámi duođaštan- ja gaskkustansuorggis go lea sáhka arkiivvas , bibliotehkas ja museás .
Sametinget håper Stortinget legger til rette for en kulturpolitikk for samene som urfolk , som tar utgangspunkt i det prinsipielle grunnlaget for norsk samepolitikk .	Sámediggi doaivu ahte Stuorradiggi lážášii sápmelaččaide eamiálbmogin dakkár kulturpolitihka man vuođđun leat Norgga sámepolitihka prinsihpat .
Sametinget ber også Stortinget om at det i den framtidige politikken på området arkiv , bibliotek og museum gis utviklingsmuligheter gjennom en samlet samisk styringsstruktur og gradvis styrking av samisk kulturvern og samfunnsutvikling .	Sámediggi dáhttu maid Stuorradikki arkiiva- , bibliotehka- ja museásuorggis addit Sámediggái ovdánanvejolašvuođaid ollislaš stivrenstruktuvrrain ja dađistaga eanet resurssaiguin nannen dihte sámi kultursuodjaleami ja servodatovddideami .
Saken avsluttet 2. mars 2000 kl. 16.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 16.00
Sak 12/00 Stortingsmelding nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum - handlingsplan for menneskerettigheter	Ášši 12/00 Stuorradiggedieđáhus nr 22 ( 1999-2000 ) olmmošvuoigatvuođa doaibmaplána
Saken påbegynt 2. mars 2000 kl. 16.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 16.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter ( Sendt ut tidligere )	Sd.dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána
Notat av 26.10.99 fra Sametinget til Utenriksdepartementet	Sámedikki 26.10.99 notáhta Olgoriikkadepartementii
Brev av 20.12.99 fra Sør-Varanger kommune til sametingspresidenten	Mátta-Várjjat gieldda 20.12.99 reive sámediggepresidentii
Brev av 17.01.2000 fra Nordisk samisk institutt til Sametinget	Sámi Instituhta 17.01.2000 reive Sámediggái
Kopi av brev av 12.01.00 fra Nils Jørgen Nystø , medlem av Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen til Utenriksdepartementet	kopiija Nils Jørgen Nystø , Barentsregiovnna eamiálbmogiid bargojoavkku miellahttu , 12.01.2000 reivves Olgoriikkadepartementii
Brev av 12.09.99 til Sametinget	Sámedikki 12.09.99 reive
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget stiller seg positiv til handlingsplanens innhold og de tiltakene som foreslås .	Sámediggi lea mielas doaibmaplána sisdollui ja doaimmaide mat evttohuvvojit .
Det er derfor gledelig at Regjeringen ønsker å satse på menneskerettighetsspørsmål også på det nasjonale planet .	Danne lea buorre go Ráđđehus nášuvnnalaš dásis dáhttu searaid bidjat olmmošvuoigatvuođaáššiide .
Spørsmål knyttet til samisk læreplan , utdanning på samisk , barnehagetilbud og tilrettelegging av øvrige tilbud vil alle være med på å ivareta de grunnleggende menneskerettighetene og de forpliktelsene Norge har overfor samene .	Ain dáhpáhuvvá struktuvrralaš dáruiduhttin sápmelaččaid guovdu , ja lea hui deaŧalaš dálá mánáide ja nuoraide sihkkarastit oadjebas identitehtavuođu , vai sámi kultuvra ja sámi servodat ain sáhttet ovdánit .
Sametinget finner det nødvendig på generelt grunnlag å fremheve at samenes rett til selvbestemmelse er basisen og det bærende elementet i alt arbeidet med menneskerettigheter og samepolitiske spørsmål .	Áššit mat gusket sámi oahppoplánii , oahpahussii sámegillii , mánáidgárdefálaaldagaide ja eará fálaldagaid láhčimii , leat buohkat mielde goziheamen guovddáš olmmošvuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat Norggas leat sápmelaččaid guovdu .
Fra Sametingets side har det vært understreket at urfolks rett til selvbestemmelse gjør seg gjeldende på alle områder , også i forhold til landrettigheter .	Sámedikki mielas lea dárbu oppalaččat deattuhit ahte sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuohta lea buot olmmošvuoigatvuođabargguid ja sámepolitihkalaš áššiid vuođđun ja guovddáš beallin .
Dette blir ytterligere underbygget gjennom de prosessene som skjer internasjonalt .	Iešmearrideapmi lea áibbas guovddáš bealli ja lea buot sámi áššiid barggu vuođđun .
Det vises her bl.a. til arbeidet med FNs urfolkserklæring og til de spørsmålene FNs menneskerettighets-komité har stilt også Norge , om urfolks rett til selvbestemmelse i henhold til artikkel 1 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Dás čujuhit earret eará ON eamiálbmotjulggaštusbargui ja gažaldagaide maid ON olmmošvuoigatvuođakomiteá lea divvon maiddái Norgii , eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa birra 1. artihkkala vuođul ON-konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Sametinget er av den oppfatning at det vil være uriktig å utvikle en egen forståelse av begrepet selvbestemmelse som kun gjelder for urfolk .	Sámedikki oainnu mielde ii leat riekta iešmearrideami doahpagis ovddidit sierra áddejumi mii guoská dušše eamiálbmogiidda .
Folkenes rett til selvbestemmelse må gjelde for ethvert folk , inkludert urfolk .	Álbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta guoská buot álbmogiidda , maiddái eamiálbmogiidda .
Sametingets engasjement i arbeidet med menneskerettigheter har siden etableringen i 1989 økt i omfang , noe som også har vært en målsetting fra tingets side .	Sámedikki áŋgiruššan olmmošvuoigatvuođabarggus lea dikki ásaheami rájes 1989:s lassánan , ja dat lea maid leamaš dikki áigumuššan .
Disse oppgavene , bl.a. når det gjelder Sametingets rolle i utviklingssamarbeidet , krever ressurser som Sametinget pr. dags dato ikke råder over .	Dát barggut , earret eará Sámedikki saji ektui ovddidanovttasbarggus , gáibida resurssaid maid Sámediggi dál ii hálddaš .
Dette skaper problemer i forhold til de målsettingene som Sametinget selv har for sitt arbeide og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet og sine medaktører forøvrig , både på nasjonalt og internasjonalt plan .	Váilevaš resurssat dagahit váttisvuođaid Sámedikki barggu mihttomeriid ektui ja sámi servodaga ja eará ovttasbargoaktøraid vuordámušaid ektui , sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Sametingets engasjement og ivaretakelse av oppgaver på de ulike saksfeltene og samfunnsområdene er derfor avhengig av at tinget blir tilført større ressurser .	Sámedikki áŋgiruššan ja goziheapmi iešguđet áššesurggiid ja servodatsurggiid bargguin lea danne stuorát resurssaid duohken .
Sametingets merknader til meldingens innhold om menneskerettigheter på nasjonalt plan :	Sámedikki mearkkašumit dieđáhusa sisdollui nášuvnnalaš dási olmmošvuoigatvuođaid birra :
Retten til og forvaltningen av land og vann utgjør det viktigste grunnlaget for utviklingen av et samfunn .	1 . Eana- ja čáhcevuoigatvuođat ja daid hálddašeapmi leat servodaga ovdáneami deaŧaleamos vuođđun .
For en urfolkskultur som den samiske , er det materielle grunnlaget for kulturen og utviklingen av denne avhengig av at samene selv forvalter naturressursene .	Eamiálbmotkultuvrii , nugo sámi kultuvra lea , lea kultuvrra ávnnaslaš vuođđu ja kultuvrra ovddideapmi , dan duohken ahte sápmelaččat ieža hálddašit luondduresurssaid .
Sametinget anser etableringen av et eget kompetansesenter for urfolksrettigheter som viktig og vil anbefale dette etablert i Kautokeino .	Sámediggi atná sierra gelbbolašvuođaguovddáža ásaheami eamiálbmotvuoigatvuođaid várás deaŧalažžan , ja rávve dan ásahit Guovdageidnui .
Det er et av Sametingets hovedprinsipp at samene selv har den beste kunnskapen når det gjelder urfolksspørsmål , både nasjonalt og internasjonalt .	Okta Sámedikki váldoprinsihpain lea ahte sápmelaččain lea alddiineaset buoremus máhttu eamiálbmotáššiin , sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
I tillegg er Kautokeino vertskommune for 2 institusjoner som begge har en høy profil også i forskningsøyemed , nemlig Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole .	Guovdageaidnu lea maid isitgieldan guovtti ásahussii main lea dutkan guovddážis , namalassii Sámi Instituhtta ja Sámi allaskuvla .
Begge disse institusjonene har kunnskapen og nettverket , både nasjonalt , regionalt og internasjonalt , som er nødvendige for å kunne bistå i senterets arbeid .	Goappašiid ásahusain lea sihke regiovnnalaš , nášuvnnalaš , ja riikkaidgaskasaš máhttu ja fierpmádat mii dárbbašuvvo go galgá veahkehit guovddáža barggustis .
Sametinget stiller seg positiv til de forslagene til tiltak som meldingen inneholder .	Sámediggi lea mielas dieđáhusa doaibmabidjoevttohusaide .
Det er likevel nødvendig med større innsats på områder som helse , barn , kvinner , rettssikkerhet , informasjon m.v. for å ivareta de forpliktelsene Norge har både nasjonalt og internasjonalt .	Dattetge lea dárbu stuorát searaide surggiin nugo dearvvasvuohta , mánát , nissonat , riektesihkkarvuohta , diehtojuohkin , jna , gozihan dihte geatnegasvuođaid mat Norggas leat sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Dette gjelder også de konkrete forslagene som omtales i meldingen , f.eks. at urfolksperspektivet ivaretas i nettsted for menneskerettigheter og internettbasert informasjon til barn og unge .	Dát guoská maid dieđáhusa konkrehta evttohusaide , omd. ahte olmmošvuoigatvuođa neahttasajiin ja interneahttadieđuin mánáide ja nuoraide gozihuvvo eamiálbmotperspektiiva . 4 .
Sametinget ønsker at urfolksperspektivet og de nasjonale minoritetene ivaretas også i utarbeidingen av en ny lov mot etnisk diskriminering .	Sámediggi dáhtošii eamiálbmotperspektiivva ja nášuvnnalaš minoritehtaid maid gozihuvvot go ođđa láhka čearddalaš vealaheami vuostá ráhkaduvvo .
Regjeringen foreslår i meldingen at det hvert 3. år foregår en markering med fokusering på et avgrenset menneskerettighetstema , første gang i 2002 .	Ráđđehus evttoha dieđáhusas ahte juohke goalmmát jagi galgá leat čalmmusteapmi gos ráddjejuvvon olmmošvuoigatvuođafáddá lea guovddážin , vuosttas geardde 2002:s .
Sametinget foreslår at markeringen i 2005 vies urfolksspørsmål som en videreføring av urfolkstiåret som avsluttes i 2004 .	Sámediggi evttoha čatnat 2005 čalmmusteami eamiálbmotáššiide eamiálbmotlogijagi čuovusin , mii loahpahuvvo 2004:s .
Sametinget foreslår i tillegg at det opprettes en egen ombudsordning for menneske-rettigheter , som enten kan organiseres som en ombudsmannsordning eller som en nasjonal kommisjon for menneskerettigheter .	Sámediggi evttoha maid ahte galggašii ásahuvvot sierra áittardanortnet olmmošvuoigatvuođaide , mii sáhttá organiserejuvvot juogo áittardeaddjiortnegin dahje nášuvnnalaš olmmošvuoigatvuođakommišuvdnan .
Dette har sin bakgrunn i at Sametinget ser et klart behov for en uavhengig og oppdatert ordning for menneskerettigheter .	Sivvan dása lea go Sámedikki mielas lea čielga dárbu iešheanalis ja ođđaáigásaš olmmošvuoigatvuođaortnegii .
Det har vist seg at i særdeleshet domstolene ikke har den nødvendige kunnskapen om internasjonale menneskerettighetsforhold gjennom at de i sine domsavsigelser ikke tar de nødvendige hensyn til internasjonale konvensjoner som er ratifisert av Norge .	Lea čájehuvvon ahte earenoamážit duopmostuoluin váilu dárbbašlaš máhttu riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođadiliid birra go duomuin maid celket eai doarvái bures vuhtiiváldde riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid maid Norga lea dohkkehan .
Dette vil også være en mulighet for Norge å fortsette å være et foregangsland i menneskerettighetsspørsmål .	Dát attášii maid Norgii vejolašvuođa earáide leat ofelažžan olmmošvuoigatvuođaáššiin .
Ordningen vil ha betydning ikke bare for samene , men også for andre grupper i samfunnet som er i behov for en permanent og uavhengig røst i menneskerettighets-spørsmål .	Ortnet ii livčče dušše sápmelaččaide deaŧalaš , muhto maiddái eará servodatjoavkkuide geat dárbbašit bissovaš ja iešheanalis jiena mii goziha olmmošvuoigatvuođaid .
Lignende ordninger har blitt etablert i andre stater , bl.a. India og Australia , og det er blitt høstet gode erfaringer fra dette , spesielt sett ut fra et urfolkssynspunkt .	Leat ásahuvvon sullasaš ortnegat eará stáhtain , earret eará Indias ja Australias . Dain ortnegiin sii leat ožžon buriid vásihusaid , earenoamážit go áššiid árvvoštallá eamiálbmotoainnuin .
Sametinget er svært glad for at meldingen legger vekt på informasjon , undervisning og utdanning i menneskerettigheter .	7 . Sámediggi lea hui ilus go dieđáhus deattuha diehtojuohkima , oahpahusa ja oahpu olmmošvuoigatvuođaid birra .
Et av målene på området uttales å være og nå ut med informasjon om- , og skape engasjement og bevisstgjøring omkring menneskerettigheter i det brede lag av befolkningen .	Daddjojuvvo ahte suorggi ulbmilin lea maid joksat olbmuid dieđuiguin olmmošvuoigatvuođaid birra , ja duddjot beroštumi ja gohccevašvuođa dábálaš olbmuid gaskka olmmošvuoigatvuođaide .
Når det gjelder samene heter det at de har vært utsatt for en hard og langvarig fornorskningspolitikk som har ført til et sterkt press på samisk språk og kultur .	Dieđáhus lohká sápmelaččaid guovdu dáhpáhuvvan garra ja guhkesáiggi dáruiduhttinpolitihkka , mii lea garrasit čuohcan sámi gillii ja kultuvrii .
Fornorskningspolitikken har blant annet medført at mange samer fikk en mangelfull skolegang og dårligere behandling av helsevesen og rettsvesen , enn majoritetsbefolkningen .	Earret eará lea dáruiduhttinpolitihkka dagahan ahte ollu sápmelaččat ožžo váilevaš oahpahusa ja heajut dearvvasvuođa- ja riektebálvalusaid go majoritehtaálbmot .
Bevissthet om et mangelfullt skoletilbud og en mangelfull skolegang , har nå delvis nådd det brede lag av den samiske befolkning .	Eanaš sápmelaččat leat dál gohccevaččat váilevaš skuvlafálaldaga ja váilevaš oahpahusa ektui .
Sametinget vil spesielt gjøre oppmerksom på de samer som har organisert seg og søkt om billighetserstatning for tapt skolegang p.g.a. fornorskning og andre verdenskrig .	Sámediggi dáhttu earenoamážit deattuhit sápmelaččaid mat leat organiseren iežaset ja ohcan buhtadusa Billighetserstatningsutvalgas oahpahusa ovddas maid leat massán nuppi máilmmisoađi geažil .
Rettshjelpskontoret Indre-Finnmark opplyser at alle har fått avslag fra billighetserstatningsutvalget med begrunnelse i at fornorsknings-politikken kan forsvares ut i fra datidens syn ( jf. brev av 12.09.99 til Sametinget ) .	Sis-Finnmárkku Riekteveahkkekántuvra muitala ahte Billighetserstatningsutvalg lea biehttalan buot ohcamiid dainna ákkain ahte dáruiduhttinpolitihka sáhttá bealuštit dalá oainnu vuođul ( vrd. 12.09.99 reivve Sámediggái ) .
Avslagene er anket til Stortinget .	Biehttaleamit leat váidaluvvon Stuorradiggái .
Sametinget viser til at saken ikke bare gjelder spørsmål om økonomisk kompensasjon for tapt skolegang .	Sámediggi dáhttu čujuhit ahte áššis ii leat sáhka dušše ekonomalaš buhtadusas manahuvvon oahpahusa ovddas .
Dette omfatter for en stor del en frarøvet menneskerett overfor et urfolk , statens moralske og politiske forpliktelser til å ta et oppgjør med sin egen uverdige historiske behandling av samene , og nyttiggjøre seg muligheten av å kunne etablere et fornyet grunnlag mellom samene og den norske stat basert på forsoning , respekt og likeverd i inngangen til det nye tusenåret .	Dás lea maid sáhka olmmošvuoigatvuođas maid eamiálbmot lea massán , stáhta morálalaš ja politihkalaš geatnegasvuođas fasttášit dan mo lea sápmelaččaid vealahan , ja geavahit vejolašvuođa soabadeami , árvvusatnima ja ovttaárvosašvuođa vuođul ásahit ođđa vuođu sápmelaččaid ja Norgga stáhta gaskka . Dán vuođul dáhttu Sámediggi Stuorradikki dahkat vejolažžan njulget dan vearrivuođa mii lea dahkkojuvvon .
På denne bakgrunn ber Sametinget Stortinget om å skape rom i systemet for å kunne rette opp den uretten som er begått .	Dás lea ovddemuš sáhka dain vuođđoprinsihpaid ovddidemiin mat leat olmmošárvvu doahttaleami vuođđun sihke nášuvnnalaččat ja globálalaččat .
Sametinget deltar gjerne i denne sammenheng .	Sámediggi áinnas searvvašii dasa .
Sametingets merknader til meldingens innhold om menneskerettigheter på internasjonalt plan :	Sámedikki mearkkašumit dieđáhusa sisdollui riikkaidgaskasaš dási olmmošvuoigatvuođaid birra :
Sametinget ønsker større innflytelse når det gjelder arbeidet med urfolk i bistanden .	Sámediggi dáhtošii eambbo váikkuhanválddi eamiálbmotveahkkebarggu oktavuođas .
Sametinget er av den oppfatning at urfolksdimensjonen må ivaretas utfra prinsippet om at kontakten bør skje fra urfolk til urfolk .	Sámedikkis lea dat oaidnu ahte eamiálbmotbeali goziheami vuođđun galgá leat ahte oktavuohta dáhpáhuvvá eamiálbmogiid gaskka .
Det er utvilsomt at Sametinget er den som besitter mest kunnskap og kompetanse om urfolksspørsmål også i andre deler av verden , og derfor vil være det organet som i best mulig grad kan ivareta og skape legitimitet for arbeidet , samt styrke samordningen av Norges generelle urfolkspolitikk .	Eahpitkeahttá lea Sámediggi dat orgána mas lea buoremus máhttu ja gelbbolašvuohta eamiálbmogiid birra , maiddái máilmmi eará guovlluid eamiálbmogiid birra , ja danne livččii dat orgána mii buoremusat sáhtášii gozihit ja oažžut dohkkejumi dán bargui , ja dasto velá nannet Norgga oppalaš eamiálbmotpolitihka ovttastahttima .
I meldingen blir det understreket at den kompetansen og kunnskapen Sametinget besitter i urfolksspørsmål skal nyttiggjøres i større grad .	Dieđáhusas deattuhuvvo ahte Sámedikki máhttu ja gelbbolašvuohta eamiálbmotáššiin galgá eambbo geavahuvvot ávkin .
Sametinget anser dette som positivt , men vil likevel understreke at Sametingets rolle i det internasjonale arbeidet må styrkes , slik at målsettingen innebærer en realitet .	Sámedikki mielas lea dat buorre , muhto diggi dáhttu dattetge deattuhit ahte Sámedikki saji riikkaidgaskasaš barggus ferte nannet , vai áigumušat šattašedje duohtavuohtan .
Sametinget stiller seg positiv til de forslagene Regjeringen fremsetter i meldingen om det pågående internasjonale arbeidet vedrørende Barentssamarbeidet , Nordisk same-konvensjon , FN-erklæring om urfolks rettigheter og etablering av permanent forum for urfolk .	Sámediggi lea mielas evttohusaide maid Ráđđehus ovddida dieđáhusas riikkaidgaskasaš barggu birra mii dál dáhpáhuvvá Barentsovttasbarggus , Davvirikkalaš sámekonvenšuvnna barggus , ON-julggaštusbarggus eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ja bissovaš foruma ásaheami barggus eamiálbmogiid várás .
I Barentssamarbeidet er det utarbeidet en handlingsplan for urfolkene i Barentsregionen .	Barentsovttasbarggus lea ráhkaduvvon doaibmaplána Barentsregiovnna eamiálbmogiidda .
Gjenomføringen vil kreve finansiering fra flere kilder .	Čađaheapmi gáibida ruhtadeami máŋgga gáldus .
Derfor ber Sametinget Stortinget sørge for at det også settes av midler over Nordisk råds nærområdeprogram til urfolksprogrammet i Barentsregionen .	Danne dáhttu Sámediggi Stuoradikki fuolahit ahte biddjojuvvojit ruđat Davviriikkaid ráđi lagasguovlluprográmmii Barentsregiovnna eamiálbmotprográmma várás .
Når det gjelder arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter , har samarbeidet med de ansvarlige norske myndighetene ikke vært så godt som Sametinget har ønsket .	ON-julggaštusa dáfus eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra , ii leat ovttasbargu ovddasvástideaddji eiseválddiiguin leamaš nu buorre go Sámediggi livččii háliidan .
Man er likevel inne i en prosess hvor disse forholdene skal bedres og Sametinget anser dette for å være et skritt i riktig retning .	Dattetge lea proseassa jođus mii galgá buoridit ovttasbarggu , ja dan atná Sámediggi lávkin rivttes guvlui .
Hva angår etableringen av et permanent forum for urfolk i FN , går Sametinget inn for at forumet skal ha representanter fra både urfolk og nasjonale stater og at disse skal ha likeverdig representasjon .	Bissovaš foruma ásaheami oktavuođas eamiálbmogiidda ON:s , dáhtošii Sámediggi ahte forumis galggašedje leat sihke eamiálbmogiid ja nášuvnnalaš stáhtaid ovddasteaddjit ja ahte sin ovddasteapmi galggašii leat ovttaárvosaš .
Sametinget går også inn for at forumet etableres så høyt som mulig i FN-systemet under ECOSOC og at forumet lokaliseres til FN-hovedkvarteret i New York .	Sámedikki mielas galggašii forum maid ásahuvvot nu bajás go vejolaš ON-vuogádagas ON ekonomalaš ja sosiálalaš ráđi , ECOSOC , vuolde , ja lokaliserejuvvo ON váldobáikái New York:as .
Sametinget vil anse det som positivt dersom Norge påtar seg lederansvaret i arbeidsgruppen for forumet .	Sámedikki mielas livččii buorre jos Norga válddášii badjelasas foruma bargojoavkku jođihanovddasvástádusa .
Merknad 1 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Steinar Pedersen :	Mearkkašupmi 1 , áirasis Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Gruppa kan i det vesentlige slutte seg til Sametingsrådets innstilling , men vil understreke at det kunne vært behov for visse presiseringer i innstillingens formulering om at retten til selv-bestemmelse gjør seg gjeldende på alle områder .	Min joavku doarju eanaš oasi Sámediggeráđi árvalusas , muhto dáhttu deattuhit ahte soaittášii dárbu veahá čielgaseabbot formuleret dajaldaga gos čuožžu ahte iešmearridanvuoigatvuohta guoská buot surggiide .
Slike utsagn kan mistolkes av dem som ønsker det .	Dákkár cealkámušaid lea bahá boastut áddet jos nu dáhttu .
Det samme gjelder også utsagnet i pkt. 1 , s. 2 som kan tolkes som at samene alene skal forvalte naturressursene i samiske områder .	Seamma guoská maid cealkámuššii 1. čuoggás s. 5 man sáhttá áddet danin ahte leat dušše sápmelaččat geat galget hálddašit sámi guovlluid luondduriggodagaid .
Også her kunne det være behov for et høyere presisjonsnivå i forhold til andre folkevalgte organer Sametinget må forholde seg til , og den øvrige befolkninga i samiske områder .	Maiddái dákko soaittášii dárbu leat veahá dárkileabbu eará álbmotválljen orgánaid ektui maiguin Sámediggi ferte gulahallat , ja sámi guovlluid eará álbmoga ektui .
I tillegg til rådets innstilling vil gruppa også fremme enkelte tilleggsforslag .	Min joavku áigu lassáhussan ráđi árvalussii ovddidit muhtun evttohusaid .
Det gjelder blant annet om å få en avklaring på om myndighetene legger størst vekt på konvensjoner som prioriterer rovdyr , eller konvensjoner som skal sikre samisk kultur og næringsliv .	Mii dáhtošeimmet eiseválddiid čielggadit dáhttot go eambbo deattuhit konvenšuvnnaid mat prioriterejit boraspiriid go konvenšuvnnaid mat galget sihkkarastit sámi kultuvrra ja ealáhusaid .
Forslag 1 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
Tillegg til rådets forslag :	Lasáhus ráđi evttohussii :
Sikring av reell ytringsfrihet og differensiert mediatilbud for den samiske befolkning må tas med som et konkret og forpliktende satsingsområde i nasjonal handlingsplan for menneskerettigheter .	Sámi álbmoga duohta almmuhanfriddjavuođa ja differensierejuvvon mediafálaldaga nannen ferte váldot mielde konkrehta ja geatnegahtti áŋgiruššansuorgin olmmošvuoigatvuođaid našuvnnalaš doaibmaplánai .
Staten må prioritere opptrapping av samisk pressestøtte , slik at eksisterende samiske aviser kan realisere målsettingen om daglig utgivelse og underkontor i lule- og sørsamiske områder .	Stáhta ferte vuoruhit sámi pressedoarjaga lasiheami vai dálá sámi aviissat sáhttet duohtandahkat beaivválaš almmuheami ja vuollásaš kantuvrraid ásaheami julev- ja lullisámi guovlluin .
Forslag 2 , representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Tillegg til innstillingen :	Lasáhus ráđi evttohussii :
- Det må avklares om myndighetene legger større vekt på internasjonale konvensjoner som prioriterer rovdyr , og dermed undergraver folks eksistensvilkår eller menneskerettighetskonvensjoner som skal sikre samisk kultur og næringsliv .	Ferte čielggaduvvot dáhttot go eiseválddit eambbo deattuhit riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid mat prioriterejit boraspiriid , ja nu billistit olbmuid birgeneavttuid , go olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid mat galget sihkkarastit sámi kultuvrra ja ealáhusaid .
- Arbeidet med en nordisk samekonvensjon prioriteres .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnabargu prioriterejuvvo .
Standarden der må minst være på linje med det som ligger i de internasjonale folkeretts- og urfolksbestemmelsene , og også bygge på de prinsippene som ligger i Lappekodisillen fra 1751 , som i realiteten var den første nordiske samekonvensjonen .	Das ferte leat unnimusat dat árvu mii riikkaidgaskasaš álbmotriekte- ja eamiálbmotmearrádusain lea , ja dat galgá maiddái vuođđuduvvot 1751 Lappekodisilla prinsihpaide , mii duohtavuođas lei vuosttas davviriikkalaš sámekonvenšuvdna .
- Sametinget har med bekymring merket seg de antisamiske strømningene og den store uvitenhet om samiske forhold som har kommet for dagen i forbindelse med samerettsutvalgets innstilling .	Sámedikki váivvidit dat sápmelašvuosttildeaddji lihkadusat maid leat vuohttán ja dat stuorra diehtemeahttunvuohta sámi diliid birra mii lea boahtán albmosii Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa oktavuođas .
Sametinget mener at dette kunne vært avhjulpet gjennom offentlig informasjon om det langvarige samiske og norske fellesskap på det samme territoriet .	Sámedikki oainnu mielde livččii dán dili sáhttán buoridit almmolaš dieđuiguin ahte sápmelaččain ja dážain lea guhkes oktavuohta Norggas .
Slik informasjon bør prioriteres , og Sametinget ber om at det legges opp til en større og raskere innsats enn det legges opp til i meldingen .	Dákkár diehtojuohkima galggašii prioriteret , ja Sámediggi dáhttu eiseválddiid bidjat eanet searaid dán bargui ja jođáneabbot go dieđáhusas lea áigumuššan .
- Sametinget har merket seg at man ikke ha innarbeidet ILO-konvensjon nr 169 som en del av norsk lov .	Sámediggi lea oaidnán ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 ii leat ovttaiduvvon Norgga lágaid oassin .
Dette er et av de viktigste menneskerettighetsinstrumentene til fordel for urfolk .	Dat lea okta dain deaŧaleamos olmmošvuoigatvuođaneavuin mii eamiálbmogiid bealušta .
Det bør derfor settes i gang et arbeid for å inkorporere den i lovverket i Norge .	Buot deaŧaleamos váikkuhussan das livččii várra ahte Norga nannešii sajis máilmmi njunošbealušteaddjin eamiálbmot- ja olmmošvuoigatvuođa áššiin .
Forslag 3 , representant Per Solli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Per Solli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Endring innstillingens side 2 , 1. setning pkt. 2 :	Rievdadus ráđi árvalusas , 2. čuoggá 1. cealkagis s. 2 :
Sametinget anser etableringen av et eget kompetansesenter for urfolksrettigheter som viktig og vil anbefale dette etablert i Tromsø .	Sámediggi atná sierra gelbbolašvuođaguovddáža ásaheami eamiálbmotvuoigatvuođaid várás deaŧalažžan , ja rávve dan ásahit Tromsii .
Forlag 5 , representant Klemet Erland Hætta , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , áirasis Klemet Erland Hætta , NSR sámediggejoavku :
Tillegg under « Sametingets merknader til meldingens innhold om menneskerettigheter på internasjonalt plan » side 3 , et nytt tredje punkt :	Lasáhus 3 . Siidui , « Sámedikki mearkkašumit dieđáhussii olmmošvuoigatvuođaid birra gaskariikkalaš dásis » , ođđa goalmmát čuokkis :
Situasjonen i Tibet	Dilli Tibehtas
Sametinget vil i forbindelse med sin behandling av St. meld. nr 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum , også peke på at den alvorlige politiske situasjonen i Tibet ikke har endret seg .	Sámediggi áigu go meannuda Stuorradiggedieđáhusa nr. 21 ( 1999-2000 ) Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána , maiddái čujuhit Tibehta duođalaš politihkalaš dillái mii ii leat rievdan .
Tibet er i dag et okkupert land , og det meldes om gjentakende brudd på menneskerettighetene overfor den tibetanske befolkning og om økte restriksjoner på praktisering av kulturelle og religiøs frihet .	Tibet lea dál okkuperejuvvon riika , ja ain oažžut dieđuid ahte olmmošvuoigatvuođaid rihkkun geardduhuvvo Tibehta álbmoga vuostá ja ahte kultuvrralaš ja religiovnnalaš friijavuohta eanet ja eanet gáržžiduvvo .
Sametinget er kjent med at det overfor FNs 56. sesjon i Menneskerettighetskommisjonen fremmes et forslag til resolusjon som tar opp menneskerettighetssituasjonen i Kina .	Sámediggi diehtá ahte ON 56. sešuvnna Olmmošvuoigatvuođakommišuvnnas ovddiduvvo resolušuvdnaevttohus mii váldá ovdan Kiinná olmmošvuoigatvuođa dili .
Dette resolusjonsforslaget uttrykker også bekymring for situasjonen i Tibet .	Dán resolušuvdnaevttohusas váivahuvvo maiddái Tibehta dili hárrái .
I St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum , legger regjeringen stor vekt på at menneskerettighetsdialogen med Kina skal styrkes .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 21 ( 1999-2000 ) Olmmošvuoigatvuođaplánas deattuha ráđđehus ahte olmmošvuoigatvuođadigáštallan Kiinnáin galgá nannejuvvot .
Blant annet sier regjeringen at « Tibetspørsmålet reises med kinesiske myndigheter i de sammenhenger de det er naturlig .	Earret eará cealká ráđđehus ahte « Tibetgažaldat ovddiduvvo kiinnálaš eiseválddiide dain oktavuođain go dat orru lunddolaš .
Fra norsk side oppfordres kinesiske myndigheter til å inngå dialog med Dalai Lama , og viktigheten av respekt for tibetanernes mulighet til å utøve sin religion og kultur blir understreket »	Norgga bealis ávžžuhuvvojit kiinnálaš eiseválddit ságastallagoahtit Dalai Lamain , ja deattuhuvvo maiddái ahte lea deaŧalaš doahttalit tibehtalaččaid vejolašvuođa ovddidit iežaset religiovnna ja kultuvrra . »
Sametinget oppfordrer derfor Norge på det sterkeste til å ta sine egne ord på alvor , og støtte resolusjonsforslaget om menneskerettighetssituasjonen i Kina .	Danne ávžžuha Sámediggi Norgga hui duođas váldit iežas sániid ja doarjut resolušuvdnaevttohusa Kiinná olmmošvuoigatvuođa dili hárrái . Sámediggi dáhttu maiddái ahte Norga dahká dan maid sáhttá oidnosii buktit Tibehta dili resolušuvdnaevttohusas .
Videre ber Sametinget om at norske myndigheter , i kraft av at Norge nå er et medlem av FNs menneskerettighetskommisjon , om å ta opp situasjonen i Tibet i sine muntlige innlegg under årets sesjon i kommisjonen .	Dasto dáhttu Sámediggi ahte Norgga eiseválddit , dál go Norga lea ON olmmošvuoigatvuođakomišuvnna lahttun , ovddidit Tibehta dili njálmmálaš sátnevuoruin kommišuvnna jahkásaš sešuvnnain .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 3 ble forkastet med 29 stemmer .	Eavttuhus 3 hilgojuvvui 29 jienain .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 5 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 5 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling , unntatt vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , ovttajienalaččat mearriduvvon .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođ .
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
3 .	3 .
Steinar Pedersen Olaf Eliassen	Steinar Pedersen Olaf Eliassen
John Henrik Eira	John Henrik Eira
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
4 .	4 .
Eva Josefsen Nils Henrik Måsø	Eva Josefsen Nils Henrik Måsø
5 .	5 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
6 .	6 .
Per Solli Johan Mikkel Sara	Per Solli Johan Mikkel Sara
7 .	7 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Nystad
8 .	8 .
Randi A. Skum	Randi A Skum
9 .	9 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
10 .	10 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
11 .	11 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta Per Solli	Isak M. O. Hætta Per Solli
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
13 .	13 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođ .
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortn . )
Sven-Roald Nystø ( til forr. orden	Sven-Roald Nyst¸ ( čoahkkinortn . )
Johan Mikkel Sara ( til forr. orden	Johan Mikkel Sara ( čoahkkinortn . )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget stiller seg positiv til handlingsplanens innhold og de tiltakene som foreslås .	Sámediggi lea mielas doaibmaplána sisdollui ja doaimmaide mat evttohuvvojit .
Det er derfor gledelig at Regjeringen ønsker å satse på menneskerettighetsspørsmål også på det nasjonale planet .	Danne lea buorre go Ráđđehus nášuvnnalaš dásis dáhttu searaid bidjat olmmošvuoigatvuođaáššiide .
Spørsmål knyttet til samisk læreplan , utdanning på samisk , barnehagetilbud og tilrettelegging av øvrige tilbud vil alle være med på å ivareta de grunnleggende menneskerettighetene og de forpliktelsene Norge har overfor samene .	Ain dáhpáhuvvá struktuvrralaš dáruiduhttin sápmelaččaid guovdu , ja lea hui deaŧalaš dálá mánáide ja nuoraide sihkkarastit oadjebas identitehtavuođu , vai sámi kultuvra ja sámi servodat ain sáhttet ovdánit .
Sametinget finner det nødvendig på generelt grunnlag å fremheve at samenes rett til selvbestemmelse er basisen og det bærende elementet i alt arbeidet med menneskerettigheter og samepolitiske spørsmål .	Áššit mat gusket sámi oahppoplánii , oahpahussii sámegillii , mánáidgárdefálaaldagaide ja eará fálaldagaid láhčimii , leat buohkat mielde goziheamen guovddáš olmmošvuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid mat Norggas leat sápmelaččaid guovdu .
Fra Sametingets side har det vært understreket at urfolks rett til selvbestemmelse gjør seg gjeldende på alle områder , også i forhold til landrettigheter .	Sámedikki mielas lea dárbu oppalaččat deattuhit ahte sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuohta lea buot olmmošvuoigatvuođabargguid ja sámepolitihkalaš áššiid vuođđun ja guovddáš beallin .
Dette blir ytterligere underbygget gjennom de prosessene som skjer internasjonalt .	Iešmearrideapmi lea áibbas guovddáš bealli ja lea buot sámi áššiid barggu vuođđun .
Det vises her bl.a. til arbeidet med FNs urfolkserklæring og til de spørsmålene FNs menneskerettighets-komité har stilt også Norge , om urfolks rett til selvbestemmelse i henhold til artikkel 1 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Dás čujuhit earret eará ON eamiálbmotjulggaštusbargui ja gažaldagaide maid ON olmmošvuoigatvuođakomiteá lea divvon maiddái Norgii , eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa birra 1. artihkkala vuođul ON-konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Sametinget er av den oppfatning at det vil være uriktig å utvikle en egen forståelse av begrepet selvbestemmelse som kun gjelder for urfolk .	Sámedikki oainnu mielde ii leat riekta iešmearrideami doahpagis ovddidit sierra áddejumi mii guoská dušše eamiálbmogiidda .
Folkenes rett til selvbestemmelse må gjelde for ethvert folk , inkludert urfolk .	Álbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta guoská buot álbmogiidda , maiddái eamiálbmogiidda .
Sametingets engasjement i arbeidet med menneskerettigheter har siden etableringen i 1989 økt i omfang , noe som også har vært en målsetting fra tingets side .	Sámedikki áŋgiruššan olmmošvuoigatvuođabarggus lea dikki ásaheami rájes 1989:s lassánan , ja dat lea maid leamaš dikki áigumuššan .
Disse oppgavene , bl.a. når det gjelder Sametingets rolle i utviklingssamarbeidet , krever ressurser som Sametinget pr. dags dato ikke råder over .	Dát barggut , earret eará Sámedikki saji ektui ovddidanovttasbarggus , gáibida resurssaid maid Sámediggi dál ii hálddaš .
Dette skaper problemer i forhold til de målsettingene som Sametinget selv har for sitt arbeide og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet og sine medaktører forøvrig , både på nasjonalt og internasjonalt plan .	Váilevaš resurssat dagahit váttisvuođaid Sámedikki barggu mihttomeriid ektui ja sámi servodaga ja eará ovttasbargoaktøraid vuordámušaid ektui , sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Sametingets engasjement og ivaretakelse av oppgaver på de ulike saksfeltene og samfunnsområdene er derfor avhengig av at tinget blir tilført større ressurser .	Sámedikki áŋgiruššan ja goziheapmi iešguđet áššesurggiid ja servodatsurggiid bargguin lea danne stuorát resurssaid duohken .
Sametingets merknader til meldingens innhold om menneskerettigheter på nasjonalt plan :	Sámedikki mearkkašumit dieđáhusa sisdollui nášuvnnalaš dási olmmošvuoigatvuođaid birra :
Retten til og forvaltningen av land og vann utgjør det viktigste grunnlaget for utviklingen av et samfunn .	Eana- ja čáhcevuoigatvuođat ja daid hálddašeapmi leat servodaga ovdáneami deaŧaleamos vuođđun .
For en urfolkskultur som den samiske , er det materielle grunnlaget for kulturen og utviklingen av denne avhengig av at samene selv forvalter naturressursene .	Eamiálbmotkultuvrii , nugo sámi kultuvra lea , lea kultuvrra ávnnaslaš vuođđu ja kultuvrra ovddideapmi , dan duohken ahte sápmelaččat ieža hálddašit luondduresurssaid .
Sametinget anser etableringen av et eget kompetansesenter for urfolksrettigheter som viktig og vil anbefale dette etablert i Kautokeino .	Sámediggi atná sierra gelbbolašvuođaguovddáža ásaheami eamiálbmotvuoigatvuođaid várás deaŧalažžan , ja rávve dan ásahit Guovdageidnui .
Det er et av Sametingets hovedprinsipp at samene selv har den beste kunnskapen når det gjelder urfolksspørsmål , både nasjonalt og internasjonalt .	Okta Sámedikki váldoprinsihpain lea ahte sápmelaččain lea alddiineaset buoremus máhttu eamiálbmotáššiin , sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
I tillegg er Kautokeino vertskommune for 2 institusjoner som begge har en høy profil også i forskningsøyemed , nemlig Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole .	Guovdageaidnu lea maid isitgieldan guovtti ásahussii main lea dutkan guovddážis , namalassii Sámi Instituhtta ja Sámi allaskuvla .
Begge disse institusjonene har kunnskapen og nettverket , både nasjonalt , regionalt og internasjonalt , som er nødvendige for å kunne bistå i senterets arbeid .	Goappašiid ásahusain lea sihke regiovnnalaš , nášuvnnalaš , ja riikkaidgaskasaš máhttu ja fierpmádat mii dárbbašuvvo go galgá veahkehit guovddáža barggustis .
Sametinget stiller seg positiv til de forslagene til tiltak som meldingen inneholder .	Sámediggi lea mielas dieđáhusa doaibmabidjoevttohusaide .
Det er likevel nødvendig med større innsats på områder som helse , barn , kvinner , rettssikkerhet , informasjon m.v. for å ivareta de forpliktelsene Norge har både nasjonalt og internasjonalt .	Dattetge lea dárbu stuorát searaide surggiin nugo dearvvasvuohta , mánát , nissonat , riektesihkkarvuohta , diehtojuohkin , jna , gozihan dihte geatnegasvuođaid mat Norggas leat sihke nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Dette gjelder også de konkrete forslagene som omtales i meldingen , f.eks. at urfolksperspektivet ivaretas i nettsted for menneskerettigheter og internettbasert informasjon til barn og unge .	Dát guoská maid dieđáhusa konkrehta evttohusaide , omd. ahte olmmošvuoigatvuođa neahttasajiin ja interneahttadieđuin mánáide ja nuoraide gozihuvvo eamiálbmotperspektiiva .
Sametinget har med bekymring merket seg at antisamiske strømninger og den store uvitenhet om samiske forhold som har kommet for dagen i forbindelse med samerettsutvalgets innstilling .	Sámedikki váivvidit dat sápmelašvuosttildeaddji lihkadusat maid leat vuohttán ja dat stuorra diehtemeahttunvuohta sámi diliid birra mii lea boahtán albmosii Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa oktavuođas .
Sametinget mener at dette kunne vært avhjulpet gjennom offentlig informasjon om det langvarige samiske og norske fellesskap på det samme territoriet .	Sámedikki oainnu mielde livččii dán dili sáhttán buoridit almmolaš dieđuiguin ahte sápmelaččain ja dážain lea guhkes oktavuohta Norggas .
Slik informasjon bør prioriteres , og Sametinget ber om at det legges opp til en større og raskere innsats enn det legges opp til i meldingen .	Dákkár diehtojuohkima galggašii prioriteret , ja Sámediggi dáhttu eiseválddiid bidjat eanet searaid dán bargui ja jođáneabbot go dieđáhusas lea áigumuššan .
Det må avklares om myndighetene legger større vekt på internasjonale konvensjoner som prioriterer rovdyr , og dermed undergraver folks eksistensvilkår eller menneskerettighets-konvensjoner som skal sikre samisk kultur og næringsliv .	Ferte čielggaduvvot dáhttot go eiseválddit eambbo deattuhit riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid mat prioriterejit boraspiriid , ja nu billistit olbmuid birgeneavttuid , go olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid mat galget sihkkarastit sámi kultuvrra ja ealáhusaid .
Sametinget har merket seg at man ikke har innarbeidet ILO konvensjon nr 169 som en del av norsk lov .	Sámediggi lea oaidnán ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 ii leat ovttaiduvvon Norgga lágaid oassin .
Dette er et av de viktigste menneskerettighetsinstrumentene til fordel for urfolk .	Dat lea okta dain deaŧaleamos olmmošvuoigatvuođaneavuin mii eamiálbmogiid bealušta .
Det bør derfor settes igang et arbeid for å inkorporere den i lovverket i Norge .	Buot deaŧaleamos váikkuhussan das livččii várra ahte Norga nannešii sajis máilmmi njunošbealušteaddjin eamiálbmot- ja olmmošvuoigatvuođa áššiin .
Sametinget ønsker at urfolksperspektivet og de nasjonale minoritetene ivaretas også i utarbeidingen av en ny lov mot etnisk diskriminering .	Sámediggi dáhtošii eamiálbmotperspektiivva ja nášuvnnalaš minoritehtaid maid gozihuvvot go ođđa láhka čearddalaš vealaheami vuostá ráhkaduvvo .
Regjeringen foreslår i meldingen at det hvert 3. år foregår en markering med fokusering på et avgrenset menneskerettighetstema , første gang i 2002 .	Ráđđehus evttoha dieđáhusas ahte juohke goalmmát jagi galgá leat čalmmusteapmi gos ráddjejuvvon olmmošvuoigatvuođafáddá lea guovddážin , vuosttas geardde 2002:s .
Sametinget foreslår at markeringen i 2005 vies urfolksspørsmål som en videreføring av urfolkstiåret som avsluttes i 2004 .	Sámediggi evttoha čatnat 2005 čalmmusteami eamiálbmotáššiide eamiálbmotlogijagi čuovusin , mii loahpahuvvo 2004:s .
Sametinget foreslår i tillegg at det opprettes en egen ombudsordning for menneske-rettigheter , som enten kan organiseres som en ombudsmannsordning eller som en nasjonal kommisjon for menneskerettigheter .	Sámediggi evttoha maid ahte galggašii ásahuvvot sierra áittardanortnet olmmošvuoigatvuođaide , mii sáhttá organiserejuvvot juogo áittardeaddjiortnegin dahje nášuvnnalaš olmmošvuoigatvuođakommišuvdnan .
Dette har sin bakgrunn i at Sametinget ser et klart behov for en uavhengig og oppdatert ordning for menneskerettigheter .	Sivvan dása lea go Sámedikki mielas lea čielga dárbu iešheanalis ja ođđaáigásaš olmmošvuoigatvuođaortnegii .
Det har vist seg at i særdeleshet domstolene ikke har den nødvendige kunnskapen om internasjonale menneskerettighetsforhold gjennom at de i sine domsavsigelser ikke tar de nødvendige hensyn til internasjonale konvensjoner som er ratifisert av Norge .	Lea čájehuvvon ahte earenoamážit duopmostuoluin váilu dárbbašlaš máhttu riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođadiliid birra go duomuin maid celket eai doarvái bures vuhtiiváldde riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid maid Norga lea dohkkehan .
Dette vil også være en mulighet for Norge å fortsette å være et foregangsland i menneskerettighetsspørsmål .	Dát attášii maid Norgii vejolašvuođa earáide leat ofelažžan olmmošvuoigatvuođaáššiin .
Ordningen vil ha betydning ikke bare for samene , men også for andre grupper i samfunnet som er i behov for en permanent og uavhengig røst i menneskerettighets-spørsmål .	Ortnet ii livčče dušše sápmelaččaide deaŧalaš , muhto maiddái eará servodatjoavkkuide geat dárbbašit bissovaš ja iešheanalis jiena mii goziha olmmošvuoigatvuođaid .
Lignende ordninger har blitt etablert i andre stater , bl.a. India og Australia , og det er blitt høstet gode erfaringer fra dette , spesielt sett ut fra et urfolkssynspunkt .	Leat ásahuvvon sullasaš ortnegat eará stáhtain , earret eará Indias ja Australias . Dain ortnegiin sii leat ožžon buriid vásihusaid , earenoamážit go áššiid árvvoštallá eamiálbmotoainnuin .
Sametinget er svært glad for at meldingen legger vekt på informasjon , undervisning og utdanning i menneskerettigheter .	Sámediggi lea hui ilus go dieđáhus deattuha diehtojuohkima , oahpahusa ja oahpu olmmošvuoigatvuođaid birra .
Et av målene på området uttales å være å nå ut med informasjon om- , og skape engasjement og bevisstgjøring omkring menneskerettigheter i det brede lag av befolkningen .	Daddjojuvvo ahte suorggi ulbmilin lea maid joksat olbmuid dieđuiguin olmmošvuoigatvuođaid birra , ja duddjot beroštumi ja gohccevašvuođa dábálaš olbmuid gaskka olmmošvuoigatvuođaide .
Når det gjelder samene heter det at de har vært utsatt for en hard og langvarig fornorskningspolitikk som har ført til et sterkt press på samisk språk og kultur .	Dieđáhus lohká sápmelaččaid guovdu dáhpáhuvvan garra ja guhkesáiggi dáruiduhttinpolitihkka , mii lea garrasit čuohcan sámi gillii ja kultuvrii .
Fornorskningspolitikken har blant annet medført at mange samer fikk en mangelfull skolegang og dårligere behandling av helsevesen og rettsvesen , enn majoritetsbefolkningen .	Earret eará lea dáruiduhttinpolitihkka dagahan ahte ollu sápmelaččat ožžo váilevaš oahpahusa ja heajut dearvvasvuođa- ja riektebálvalusaid go majoritehtaálbmot .
Sikring av reell ytringsfrihet og differensiert mediatilbud for den samiske befolkning må tas med som et konkret og forpliktende satsingsområde i nasjonal handlingsplan for menneskerettigheter .	Sámi álbmoga duohta almmuhanfriddjavuođa ja differensierejuvvon mediafálaldaga nannen ferte váldot mielde konkrehta ja geatnegahtti áŋgiruššansuorgin olmmošvuoigatvuođaid našuvnnalaš doaibmaplánai .
Staten må prioritere opptrapping av samisk pressestøtte , slik at eksisterende samiske aviser kan realisere målsettingen om daglig utgivelse og underkontor i lule- og sørsamiske områder .	Stáhta ferte vuoruhit sámi pressadoarjaga lasiheami vai dálá sámi aviissat sáhttet duohtandahkat beaivválaš almmuheami ja vuollásaš kantuvrraid ásaheami julev- ja lullisámi guovlluin .
Bevissthet om et mangelfullt skoletilbud og en mangelfull skolegang , har nå delvis nådd det brede lag av den samiske befolkning .	Eanaš sápmelaččat leat dál gohccevaččat váilevaš skuvlafálaldaga ja váilevaš oahpahusa ektui .
Sametinget vil spesielt gjøre oppmerksom på de samer som har organisert seg og søkt om billighetserstatning for tapt skolegang p.g.a. fornorskning og andre verdenskrig .	Sámediggi dáhttu earenoamážit deattuhit sápmelaččaid mat leat organiseren iežaset ja ohcan buhtadusa Billighetserstatningsutvalgas oahpahusa ovddas maid leat massán nuppi máilmmisoađi geažil .
Rettshjelpskontoret Indre-Finnmark opplyser at alle har fått avslag fra billighetserstatningsutvalget med begrunnelse i at fornorsknings-politikken kan forsvares ut i fra datidens syn ( jf. brev av 12.09.99 til Sametinget ) .	Sis-Finnmárkku Riekteveahkkekántuvra muitala ahte Billighetserstatningsutvalg lea biehttalan buot ohcamiid dainna ákkain ahte dáruiduhttinpolitihka sáhttá bealuštit dalá oainnu vuođul ( vrd. 12.09.99 reivve Sámediggái ) .
Avslagene er anket til Stortinget .	Biehttaleamit leat váidaluvvon Stuorradiggái .
Sametinget viser til at saken ikke bare gjelder spørsmål om økonomisk kompensasjon for tapt skolegang .	Sámediggi dáhttu čujuhit ahte áššis ii leat sáhka dušše ekonomalaš buhtadusas manahuvvon oahpahusa ovddas .
Dette omfatter for en stor del en frarøvet menneskerett overfor et urfolk , statens moralske og politiske forpliktelser til å ta et oppgjør med sin egen uverdige historiske behandling av samene , og nyttiggjøre seg muligheten av å kunne etablere et fornyet grunnlag mellom samene og den norske stat basert på forsoning , respekt og likeverd i inngangen til det nye tusenåret .	Dás lea maid sáhka olmmošvuoigatvuođas maid eamiálbmot lea massán , stáhta morálalaš ja politihkalaš geatnegasvuođas fasttášit dan mo lea sápmelaččaid vealahan , ja geavahit vejolašvuođa soabadeami , árvvusatnima ja ovttaárvosašvuođa vuođul ásahit ođđa vuođu sápmelaččaid ja Norgga stáhta gaskka . Dán vuođul dáhttu Sámediggi Stuorradikki dahkat vejolažžan njulget dan vearrivuođa mii lea dahkkojuvvon .
På denne bakgrunn ber Sametinget Stortinget om å skape rom i systemet for å kunne rette opp den uretten som er begått .	Dás lea ovddemuš sáhka dain vuođđoprinsihpaid ovddidemiin mat leat olmmošárvvu doahttaleami vuođđun sihke nášuvnnalaččat ja globálalaččat .
Sametinget deltar gjerne i denne sammenheng .	Sámediggi áinnas searvvašii dasa .
Sametingets merknader til meldingens innhold om menneskerettigheter på internasjonalt plan :	Sámedikki mearkkašumit dieđáhusa sisdollui riikkaidgaskasaš dási olmmošvuoigatvuođaid birra :
Sametinget ønsker større innflytelse når det gjelder arbeidet med urfolk i bistanden .	Sámediggi dáhtošii eambbo váikkuhanválddi eamiálbmotveahkkebarggu oktavuođas .
Sametinget er av den oppfatning at urfolksdimensjonen må ivaretas utfra prinsippet om at kontakten bør skje fra urfolk til urfolk .	Sámedikkis lea dat oaidnu ahte eamiálbmotbeali goziheami vuođđun galgá leat ahte oktavuohta dáhpáhuvvá eamiálbmogiid gaskka .
Det er utvilsomt at Sametinget er den som besitter mest kunnskap og kompetanse om urfolksspørsmål også i andre deler av verden , og derfor vil være det organet som i best mulig grad kan ivareta og skape legitimitet for arbeidet , samt styrke samordningen av Norges generelle urfolkspolitikk .	Eahpitkeahttá lea Sámediggi dat orgána mas lea buoremus máhttu ja gelbbolašvuohta eamiálbmogiid birra , maiddái máilmmi eará guovlluid eamiálbmogiid birra , ja danne livččii dat orgána mii buoremusat sáhtášii gozihit ja oažžut dohkkejumi dán bargui , ja dasto velá nannet Norgga oppalaš eamiálbmotpolitihka ovttastahttima .
I meldingen blir det understreket at den kompetansen og kunnskapen Sametinget besitter i urfolksspørsmål skal nyttiggjøres i større grad .	Dieđáhusas deattuhuvvo ahte Sámedikki máhttu ja gelbbolašvuohta eamiálbmotáššiin galgá eambbo geavahuvvot ávkin .
Sametinget anser dette som positivt , men vil likevel understreke at Sametingets rolle i det internasjonale arbeidet må styrkes , slik at målsettingen innebærer en realitet .	Sámedikki mielas lea dat buorre , muhto diggi dáhttu dattetge deattuhit ahte Sámedikki saji riikkaidgaskasaš barggus ferte nannet , vai áigumušat šattašedje duohtavuohtan .
Sametinget stiller seg positiv til de forslagene Regjeringen fremsetter i meldingen om det pågående internasjonale arbeidet vedrørende Barentssamarbeidet , Nordisk same-konvensjon , FN-erklæring om urfolks rettigheter og etablering av permanent forum for urfolk .	Sámediggi lea mielas evttohusaide maid Ráđđehus ovddida dieđáhusas riikkaidgaskasaš barggu birra mii dál dáhpáhuvvá Barentsovttasbarggus , Davvirikkalaš sámekonvenšuvnna barggus , ON-julggaštusbarggus eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ja bissovaš foruma ásaheami barggus eamiálbmogiid várás .
Arbeidet med en nordisk samekonvensjon prioriteres .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnabargu prioriterejuvvo .
Standarden der må minst være på linje med det som ligger i de internasjonale folkeretts- og urfolksbestemmelsene , og også bygge på de prinsippene som ligger i Lappekodisillen fra 1751 , som i realiteten var den første nordiske samekonvensjonen .	Das ferte leat unnimusat dat árvu mii riikkaidgaskasaš álbmotriekte- ja eamiálbmotmearrádusain lea , ja dat galgá maiddái vuođđuduvvot 1751 Lappekodisilla prinsihpaide , mii duohtavuođas lei vuosttas davviriikkalaš sámekonvenšuvdna .
I Barentssamarbeidet er det utarbeidet en handlingsplan for urfolkene i Barentsregionen .	Barentsovttasbarggus lea ráhkaduvvon doaibmaplána Barentsregiovnna eamiálbmogiidda .
Gjenomføringen vil kreve finansiering fra flere kilder .	Čađaheapmi gáibida ruhtadeami máŋgga gáldus .
Derfor ber Sametinget Stortinget sørge for at det også settes av midler over Nordisk råds nærområdeprogram til urfolks-programmet i Barentsregionen .	Danne dáhttu Sámediggi Stuoradikki fuolahit ahte biddjojuvvojit ruđat Davviriikkaid ráđi lagasguovlluprográmmii Barentsregiovnna eamiálbmotprográmma várás .
Når det gjelder arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter , har samarbeidet med de ansvarlige norske myndighetene ikke vært så godt som Sametinget har ønsket .	ON-julggaštusa dáfus eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra , ii leat ovttasbargu ovddasvástideaddji eiseválddiiguin leamaš nu buorre go Sámediggi livččii háliidan .
Man er likevel inne i en prosess hvor disse forholdene skal bedres og Sametinget anser dette for å være et skritt i riktig retning .	Dattetge lea proseassa jođus mii galgá buoridit ovttasbarggu , ja dan atná Sámediggi lávkin rivttes guvlui .
Hva angår etableringen av et permanent forum for urfolk i FN , går Sametinget inn for at forumet skal ha representanter fra både urfolk og nasjonale stater og at disse skal ha likeverdig representasjon .	Bissovaš foruma ásaheami oktavuođas eamiálbmogiidda ON:s , dáhtošii Sámediggi ahte forumis galggašedje leat sihke eamiálbmogiid ja nášuvnnalaš stáhtaid ovddasteaddjit ja ahte sin ovddasteapmi galggašii leat ovttaárvosaš .
Sametinget går også inn for at forumet etableres så høyt som mulig i FN-systemet under ECOSOC og at forumet lokaliseres til FN-hovedkvarteret i New York .	Sámedikki mielas galggašii forum maid ásahuvvot nu bajás go vejolaš ON-vuogádagas ON ekonomalaš ja sosiálalaš ráđi , ECOSOC , vuolde , ja lokaliserejuvvo ON váldobáikái New York:as .
Sametinget vil anse det som positivt dersom Norge påtar seg lederansvaret i arbeidsgruppen for forumet .	Sámedikki mielas livččii buorre jos Norga válddášii badjelasas foruma bargojoavkku jođihanovddasvástádusa .
Situasjonen i Tibet .	Dilli Tibehtas .
Sametinget vil i forbindelse med sin behandling av St. meld. nr 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum , også peke på at den alvorlige politiske situasjonen i Tibet ikke har endret seg .	Sámediggi áigu go meannuda Stuorradiggedieđáhusa nr. 21 ( 1999-2000 ) Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána , maiddái čujuhit Tibehta duođalaš politihkalaš dillái mii ii leat rievdan .
Tibet er i dag et okkupert land , og det meldes om gjentakende brudd på menneskerettighetene overfor den tibetanske befolkning og om økte restriksjoner på praktisering av kulturell og religiøs frihet .	Tibet lea dál okkuperejuvvon riika , ja ain oažžut dieđuid ahte olmmošvuoigatvuođaid rihkkun geardduhuvvo Tibehta álbmoga vuostá ja ahte kultuvrralaš ja religiovnnalaš friijavuohta eanet ja eanet gáržžiduvvo .
Sametinget er kjent med at det overfor FNs 56. sesjon i Menneskerettighetskommisjonen fremmes et forslag til resolusjon som tar opp menneskerettighetssituasjonen i Kina .	Sámediggi diehtá ahte ON 56. sešuvnna Olmmošvuoigatvuođakommišuvnnas ovddiduvvo resolušuvdnaevttohus mii váldá ovdan Kiinná olmmošvuoigatvuođa dili .
Dette resolusjonsforslaget uttrykker også bekymring for situasjonen i Tibet .	Dán resolušuvdnaevttohusas váivahuvvo maiddái Tibehta dili hárrái .
I St.meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum , legger Regjeringen stor vekt på at menneskerettighetsdialogen med Kina skal styrkes .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 21 ( 1999-2000 ) Olmmošvuoigatvuođaplánas deattuha ráđđehus ahte olmmošvuoigatvuođadigáštallan Kiinnáin galgá nannejuvvot .
Blant annet sier Regjeringen at « Tibetspørsmålet reises med kinesiske myndigheter i de sammenhenger der det er naturlig .	Earret eará cealká ráđđehus ahte « Tibetgažaldat ovddiduvvo kiinnálaš eiseválddiide dain oktavuođain go dat orru lunddolaš .
Fra norsk side oppfordres kinesiske myndigheter til å inngå dialog med Dalai Lama , og viktigheten av respekt for tibetanernes mulighet til å utøve sin religion og kultur blir understreket » .	Norgga bealis ávžžuhuvvojit kiinnálaš eiseválddit ságastallagoahtit Dalai Lamain , ja deattuhuvvo maiddái ahte lea deaŧalaš doahttalit tibehtalaččaid vejolašvuođa ovddidit iežaset religiovnna ja kultuvrra . »
Sametinget oppfordrer derfor Norge på det sterkeste til å ta sine egne ord på alvor , og støtte resolusjonsforslaget om menneskerettighetssituasjonen i Kina .	Danne ávžžuha Sámediggi Norgga hui duođas váldit iežas sániid ja doarjut resolušuvdnaevttohusa Kiinná olmmošvuoigatvuođa dili hárrái . Sámediggi dáhttu maiddái ahte Norga dahká dan maid sáhttá oidnosii buktit Tibehta dili resolušuvdnaevttohusas .
Videre ber Sametinget om at norske myndigheter , i kraft av at Norge nå er et medlem av FNs menneskerettighetskommisjon , om å ta opp situasjonen i Tibet i sine muntlige innlegg under årets sesjon i kommisjonen .	Dasto dáhttu Sámediggi ahte Norgga eiseválddit , dál go Norga lea ON olmmošvuoigatvuođakomišuvnna lahttun , ovddidit Tibehta dili njálmmálaš sátnevuoruin kommišuvnna jahkásaš sešuvnnain .
Saken avsluttet 3. mars 2000 kl. 09.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 09.20
Sak 13/00 Godtgjørelse til Sametingets representanter	Ášši 13/00 Buhtadusat Sámedikki áirasiidda
Saken påbegynt 3. mars 2000 kl. 10.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 10.55
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Innstilling fra utvalget for gjennomgang av godtgjørelsene til Sametingets representanter av 21.01.2000 .	Lávdegotti 21.01.2000 árvalus , mii galggai geahččat Sámedikki áirasiid buhtadusaid
Forskrifter for utbetaling av godtgjøring til Sametingets representanter og medlemmer i underliggende råd - Fastsatt av Sametinget , 26. november 1998 , ikrafttredelse fra 01. januar 1999 .	Sámedikki áirasiid ja vuollásaš ráđiid lahtuid buhtadusmáksinnjuolggadusat - Mearriduvvon Sámedikkis skábmamánu 26. b. 1998 , biddjon fápmui 01.01.1999
Retningslinjer for Stortingets godtgjørelser .	Stuorradikki buhtadusnjuolggadusat
Brev av 20.01.2000 til AAD om avklaring av Sametingets politikere og tillitsvalgtes forsikringsordninger	20.01.2000 beaiváduvvon reive Bargo- ja Hálddahusdepartementii guoská Sámedikki politihkkáriid ja luohttámušolbmuid dáhkádusortnegiidda
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget vedtar følgende endringer i forskrifter for utbetaling av godtgjøring til Sametingets representanter :	Sámediggi mearrida čuovvovaš rievdadusa Sámedikki áirasiid buhtadusaid máksinnjuolggadusain :
Nytt punkt om Sametingets representanters faste godtgjørelse	Ođđa čuokkis Sámedikki áirasiid bissovaš buhtadusa birra
2.1.1 Fast månedlig godtgjørelse	2.1.1 Bissovaš mánnosaš buhtadus
Sametingets representanter , med unntak av heltidspolitikere , avlønnes med en fast månedlig godtgjørelse på kr. 2000,- .	Sámedikki áirasat , earret ollesáiggi politihkkárat , ožžot bissovaš mánnosaš buhtadussan kr. 2000,- .
Øvrige regler blir stående som de er i dag .	Eará njuolggadusat bisuhuvvojit nugo leat dál .
Sametinget forutsetter at uavklarte spørsmål knyttet til representanter og politiske tillitsvalgte hva gjelder pensjonsrettigheter og forsikringsordninger avklares innen utgangen av 1. halvår 2000 .	Sámediggi bidjá eaktun ahte eahpečielggasvuođat áirasiid ja politihkalaš luohttámušolbmuid penšunvuoigatvuođaid ja dáhkádusortnegiid oktavuođas , čielggaduvvojit ovdal 2000 vuosttas jahkebeali loahpa .
De nye forskriftene trer i kraft fra 01.03.2000 .	Ođđa njuolggadusat doaibmagohtet 01.03.2000 .
Forslag 1 , representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Willy Ørnebakk , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Saken utsettes .	Ášši maŋiduvvo .
Det legges frem en ny helhetlig innstilling hvor hele godtgjørelsesutvalgets forslag kan tas i sammenheng .	Ovddiduvvo ođđa ollislaš árvalus mas olle buhtaduslávdegotti evttohus boahtá ovdan fárrolaga .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 32 tilstede .	39 áirasis ledje 32 čoahkis .
Forslag 1 ble trukket tilbake .	Eavttuhus 1 gessojuvvui ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođih.
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
3 .	3 .
Jarle Jonassen Willy Ørnebakk	Jarle Jonassen Willy Ørnebakk
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget vedtar følgende endringer i forskrifter for utbetaling av godtgjøring til Sametingets representanter :	Sámediggi mearrida čuovvovaš rievdadusa Sámedikki áirasiid buhtadusaid máksinnjuolggadusain :
Nytt punkt om Sametingets representanters faste godtgjørelse	Ođđa čuokkis Sámedikki áirasiid bissovaš buhtadusa birra
2.1.1 Fast månedlig godtgjørelse	2.1.1 Bissovaš mánnosaš buhtadus
Sametingets representanter , med unntak av heltidspolitikere , avlønnes med en fast månedlig godtgjørelse på kr. 2000,- .	Sámedikki áirasat , earret ollesáiggi politihkkárat , ožžot bissovaš mánnosaš buhtadussan kr. 2000,- .
Øvrige regler blir stående som de er i dag .	Eará njuolggadusat bisuhuvvojit nugo leat dál .
Sametinget forutsetter at uavklarte spørsmål knyttet til representanter og politiske tillitsvalgte hva gjelder pensjonsrettigheter og forsikringsordninger avklares innen utgangen av 1. halvår 2000 .	Sámediggi bidjá eaktun ahte eahpečielggasvuođat áirasiid ja politihkalaš luohttámušolbmuid penšunvuoigatvuođaid ja dáhkádusortnegiid oktavuođas , čielggaduvvojit ovdal 2000 vuosttas jahkebeali loahpa .
De nye forskriftene trer i kraft fra 01.03.2000 .	Ođđa njuolggadusat doaibmagohtet 01.03.2000 .
Saken avsluttet 3. mars 2000 kl. 11.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 11.00
Sak 14/00 Stortingsmelding nr. 50 ( 1998-1999 ) Utjamings-meldinga , om fordeling av inntekt og levekår i Norge	Ášši 14/00 Stuorradiggedieđáhus nr 50 ( 1998-99 ) sisaboađu ja eallineavttuid juoganeami birra Norggas
Saken påbegynt 2. mars 2000 kl. 11.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 11.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
St.meld. nr. 50 ( 1998-1999 ) Utjamningsmeldinga , om fordeling av inntekt og levekår i Noreg	Sd.dieđ. nr. 50 ( 1998-99 ) sisaboađu ja eallineavttuid juogadeami birra Norggas
Forskrifter for Samisk utviklingsfond § 3 - Virkeområdet	Sámi ovddidanfoandda njuolggadusat § 3 — Doaibmaguovlu
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til at St meld nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga omhandler en rekke problemstillinger som berører samene . Dette både sett i forhold til samene som innbyggere av sine respektive kommuner , og som en egen etnisk gruppe , - et eget folk / urfolk i landet .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 50 ( 1998-99 ) sisaboađu ja eallineavttuid juogadeami birra Norggas , leat máŋga čuolmma mat gusket sápmelaččaide ja sin sadjái sihke iešguđet gielddaid ássin ja sierra čearddalaš joavkun — riikka sierra álbmogin / eamiálbmogin .
Derfor er det svært viktig at det blir tatt høyde for disse forholdene når fordelingen av inntekt og levekår drøftes .	Lea deaŧalaš árvvoštallat dáid beliid go sisaboađu ja eallineavttuid juogadeami guorahallá .
I denne forbindelse viser Sametinget til at Stortingets kommunalkomite i Innst. S. nr. 73 ( 1995-96 ) , ba Regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om samiske helse- og sosialforhold .	Dan oktavuođas čujuha Sámediggi dasa go Stuorradikki gielddakomiteá árvalusas S nr. 73 ( 1995-96 ) dáhtui Ráđđehusa ovddidit stuorradiggedieđáhusa sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid birra .
Med utgangspunkt i målet om et samfunn preget av små forskjeller i inntekt og levekår , har Regjeringen som et overordnet mål at alle skal være sikret trygge levevilkår og en tilfredsstillende materiell levestandard , uavhengig av bosted , kjønn og sosial eller etnisk bakgrunn .	Ráđđehus lea bajimuš mihttomearis gos daddjo ahte buohkaide galgá sihkkarastit oadjebas eallineavttuid ja dohkálaš ávnnaslaš eallindási beroškeahttá ássanbáikkis , sohkabealis ja sosiálalaš dahje čearddalaš duogážis , vuođđun atnán dakkár mihttomearri man mielde galggašedje leat unnán erohusat olbmuid sisaboađus ja eallineavttuin .
Videre skal forholdene legges til rette for at alle kan utnytte evner og arbeidskraft på best mulig måte .	Dasto galget dilálašvuođat láhččojuvvot nu ahte buohkat galget beassat geavahit gálggaideaset ja bargonávccaideaset buoremus lági mielde .
Dette krever at ingen skal stenges ute fra arenaer som skaper grunnlag for gode levekår ( utdanningssystemet , arbeidsmarkedet , boligmarkedet ) på grunn av kjønn , etnisk bakgrunn , bosted eller lignende ( jf. punkt 8.3 s.197-198 ) .	Eaktun lea ahte dakkár sajiide mat leat buriid eallineavttuid vuođđun , ii galgga ovttage biehttalit beassamis ( oahppovuogádat , bargomárkan , viessomárkan ) sohkabeali , čearddalaš duogáža , ássanbáikki jdd. geažil ( gč. čuo. 8.3 s. 197-198 ) .
Sametinget finner det positivt at det i forbindelse med undersøkelsene av den regionale utviklingen og fordelingen av levekår også er fokusert på levekår i de samiske områdene ( jf. punkt 6.10 s.167-169 ) .	Sámediggi doarju dan . Sámedikki mielas lea buorre go regiovnnalaš ovdáneami ja eallineavttuid juogadeami iskkademiin leat sámi guovlluid eallineavttut maid čalmmustuvvon ( gč. čuo. 6.10 s. 167-169 ) .
De statistiske dataene omtalen bygger på omfatter inntekt , økonomisk sosialhjelp og overgangsstønad til enslige forsørgere , utdanningsnivå , arbeidsledighet , uførepensjon og attførings / rehabiliteringspenger ( jf. boks 6.2 s.167 ) .	Statistihkalaš dieđut mat dása leat geavahuvvon vuođđun gusket sisabohtui , ekonomalaš sosiálaveahkkái ja doarjagii oktováhnemiidda , oahppodássái , bargguhisvuhtii , buhcciidpenšuvdnii ja barguimáhcahan- / veajuiduhttinruđaide ( gč. bovssa 6.2 s. 167 ) .
På dette grunnlaget konkluderes det med at for de samiske områdene :	Dán vuođul konkluderejuvvo ahte Sámi guovlluin :
følger levekårsindikatorene i stor grad mønstret for Nord-Norge i det hele , men ligger på flere områder klart dårligere an enn snittet for landsdelen	eallineavttuid indikahtor viehka muddui čuovvu Davvi-Norgga minstara , muhto lea máŋgga suorggis čielgasit heajut go gaskamearálaččat riikkaoasis
kommer Troms / Nordland dårligere ut enn Finnmark , både i totalbildet og sammenlignet med gjennomsnittet i egen region	lea Tromssas / Norlánddas heajut dilli go Finnmárkkus , sihke ollislaččat ja go veardida iežaset regiovnna ektui
Selv om analysen av levekårene i de samiske områdene synes å være svak og lite konkret , vil Sametinget understreke betydningen av at slike analyser gjennomføres .	Vaikke vel sámi guovlluid eallineavttuid analyseren orru ge heittot ja unnán konkrehta , Sámediggi dáhttu deattuhit man deatŧalaččat dákkár iskkadeamit leat .
Det er ikke tilstrekkelig å anta at spesielle forhold som angår samene fanges opp av og blir tilstrekkelig ivaretatt ved å se på levekårene kommune- og fylkesvis .	Ii leat doarvái doaivut ahte earenoamáš dilit mat gusket sápmelaččaide fuomášuvvojit ja doarvái bures gozihuvvojit árvvoštaladettiin gielddaid ja fylkkaid eallineavttuid .
Spesielt i områder der samene er i mindretall vil det ofte ikke bli foretatt undersøkelser spesielt med sikte på samiske interesser , eller at eventuelle forskjeller gis andre forklaringer .	Earenoamážit dain guovlluin gos sápmelaččat leat unnitlogus eai gallii dahkkojuvvo iskkadeamit earenoamážit sámi beroštumiid ektui , dahje vejolaš erohusat daddjojuvvojit leat vuolgán eará sivain .
Koblingen til etnisitet - samiske forhold - kan både bevisst og ubevisst bli underkommunisert som en del av problemstillingene .	Čadnan čearddalašvuhtii — sámi dillái — sáhttá sihke eaktudáhtolaččat ja diehtemeahttunvuođas menddo uhccán kommuniserejuvvot čuolmma oassin .
På denne bakgrunn ber Sametinget Stortinget se til at forholdene legges til rette for innsamling av data om samiske samfunnsforhold .	Danne dáhttu Sámediggi Stuorradikki fuolahit ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit vai sáhttá čohkkegoahtit dieđuid sámi servodatdiliid birra .
Dette gjelder grunn- og primærdata om den samiske folkegruppe som inneholder demografi og data av sosial og økonomisk karakter .	Lea dárbu dieđuide eanaš servodatsurggiin . Dás lea sáhka vuođđo- ja álgodieđuin sámi álbmoga birra main lea sosiálalaš ja ekonomalaš demografiija ja diehtu .
Sametinget gjør oppmerksom på at Nordisk samisk institutt har igangsatt et prosjekt for oppbygging av en samfunns-vitenskapelig database for å skape tilgang til data , statistikk og analyseprogrammer om samiske samfunnsforhold .	Sámi Instituhtta lea álggahan prošeavtta mii galgá hukset servodatdieđalaš diehtovuođu mas galgá fidnet dieđuid , statistihka ja analysaprográmmaid sámi servodatdiliid birra .
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå , Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste , Sametinget og samiske forskningsmiljøer .	Prošeakta čađahuvvo lagas ovttasbargguin Statistisk sentralbyrå ja Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste nammasaš ásahusaiguin , Sámedikkiin ja sámi dutkanbirrasiiguin .
Basen skal fungere som et informasjons- og serviceorgan også over landegrensene .	Diehtovuođđu galgá doaibmat diehtojuohkin- ja veahkkeorgánan maiddái badjel riikkarájiid .
Spesifikke samiske statistiske opplysninger anses å være av vital betydning for utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv i framtiden .	Earenoamáš sámi statistihkalaš dieđuin lea guovddáš mearkkašupmi boahtteáiggi sámi giela , kultuvrra ja servodaga ovddideamis .
Oppgaver i planlegging og drift av helse- og sosialtjenester er ved lov lagt til bl.a. kommuner og fylkeskommuner .	Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plánen- ja doaimmahanbarggut leat lága bokte biddjojuvvon ea.ea. gielddaide ja fylkkagielddaide .
Sametinget har merket seg at Regjeringen forutsetter at det lokale demokratiet og den lokale kunnskapen i seg selv bygger på vesentlige verdier som er med på å sikre at de lokale helse- og sosialtjenestene også tjener til en utjevning av helse- og sosiale forhold i det aktuelle lokalsamfunnet .	Sámediggi oaidná ahte Ráđđehus bidjá eaktun ahte báikkálaš demokratiija ja báikkálaš máhttu iešalddis huksejit deaŧalaš árvvuid mat leat mielde sihkkarastimin ahte báikkálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat maiddái dagahit ahte dearvvasvuođa- ja sosiáladilit dán servodagas dássejuvvojit .
Regjeringen vil derfor prioritere å gi lokale og regionale forvaltningsnivå stor frihet til selv å utvikle tjenestene , der den enkelte brukeren er nærmest til å påvirke tilbudene ( jf. punkt 8.3 s.199 ) .	Danne áigu Ráđđehus prioriteret báikkálaš ja regiovnnalaš hálddašandássái stuorra friijavuođa ieža ovddidit bálvalusaid dakko gokko ovttaskas geavaheaddjit leat lagamusat váikkuhit fálaldagaid ( gč. čuo. 8.3 s. 199 ) .
Sametinget vil uttrykke meget sterk skepsis til at nevnte forutsetning er til stede og kan legges til grunn når det gjelder samiske interesser overalt i de samiske områdene .	Sámediggi garrasit eahpida ahte namuhuvvon eaktu ii gávdno ja sáhttá geavahuvvot vuođđun sámi beroštumiid oktavuođas juohkesajis sámi guovlluin .
Det er først og fremst i indre Finnmark og enkelte andre kommuner at en slik forutsetning synes å være til stede , og at prinsipielle positive holdninger til samiske spørsmål er blitt en integrert del av kommunens politikk .	Lea vuosttažettiin Sis-Finnmárkkus ja muhtun eará gielddain gos dákkár eaktu gávdno , ja gos prinsihpalaš positiivvalaš miellaguottut sámi áššiin leat ovttaiduvvan gieldda politihkkan .
Selv i disse områdene kan samiske helse- og sosialtilbud likevel bli truet med nedleggelser p.g.a. dårlig økonomi i fylkeskommunen og kommuner .	Vel dáid ge guovlluin sáhttet sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat áitojuvvot fylkkagielddaid ja gielddaid heajos ekonomiija geažil heaittihuvvot .
Derfor må det ennå i framtiden utvikles og gjennomføres spesielle tiltak i statlig regi når det gjelder helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning .	Danne fertejit boahtteáiggis maid ovddiduvvot ja čađahuvvot earenoamáš doaibmabijut stáhta olis go lea sáhka dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi álbmogii .
I meldingen pekes det på negative forhold når det gjelder inntekt , sosialhjelp og trygdemottak , utdanning og arbeid i samiske områder i Nord-Norge .	Dieđáhusas čujuhuvvo heajos diliide sisaboađu , sosiálaveahki ja oadjoruđaid , oahpu ja barggu oktavuođas sámi guovlluin Davvi-Norggas .
Dette har utgangspunkt både i historiske forutsetninger og i at dagens helse- og sosialtilbud ikke er tilpasset samiske forhold .	Vuođđun dása leat sihke historjjálaš eavttut ja dat go dálá dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagat eai leat heivehuvvon sámi diliide .
Derfor er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester ( jf. St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 s.47-50 ) .	Danne lea ge ráhkaduvvon sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánaevttohus ( gč. sd. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) čuo. 4.6.2 s. 47-50 ) .
Sametinget mener at dette ikke er tilstrekkelig .	Sámedikki mielas ii leat dat doarvái .
Sett i forhold til målet om trygge levevilkår og tilgang til arenaer som skaper gode levekår innenfor arbeidsmarked , utdanningssystem , boligmarked , o.l. , uavhengig av etnisk bakgrunn , er omtalen av de samiske områdene i utjamningsmeldingen svært bekymringsfull .	Mihttomeari ektui mii lea oadjebas eallineavttut ja vejolašvuohta beassat arenaide mat duddjojit buriid eallineavttuid bargomárkanis , oahppovuogádagas , viessomárkanis jna , beroškeahttá čearddalaš duogážis , lea dat mii dieđáhusas daddjojuvvo sámi surggiid birra hui heittot .
På denne bakgrunn ber Sametinget Stortinget om å bidra til at det blir utarbeidet et mer omfattende program for utvikling av levekårene i de samiske områdene .	Vaikke vel čujuhuvvo muhtun erohusaide sámi guovlluin , de ferte Sámedikki mielas boahtteáiggi áŋgiruššama vuođđun leat doaibmabijut oppa sámi guvlui , maiddái máttasámi .
Med de erfaringer som er gjort i Omstillingsprogrammet i indre Finnmark , må både levekår og regionalpolitiske tiltak sees i sammenheng .	Danne dáhttu Sámediggi Stuorradikki leat mielde fuolaheamen ahte ráhkaduvvošii viidát prográmma sámi guovlluid eallineavttuid ovddideapmái .
Programmet må gis en tilstrekkelig geografisk differensiering slik at de regionale variasjonene i de samiske områdene kan legges til grunn .	Prográmma ferte oažžut doarvái buori eanadieđalaš differensierema vai sámi guovlluid regiovnnalaš erohusat sáhttet adnojuvvot vuođđun .
Videre er det viktig at ordninger tilrettelegges med utgangspunkt i samiske normer og verdier når det gjelder strategier og tiltak .	Dasto lea deaŧalaš ahte ortnegiid strategiijat ja doaibmabijut heivehuvvojit sámi norpmaide ja árvvuide .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 30 tilstede .	39 áirasis ledje 30 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Egil Olli	Egil Olli
3 .	3 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
4 .	4 .
Laila Gunilla Wilks	Laila Gunilla Wilks
5 .	5 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
6 .	6 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til at St meld nr 50 ( 1998-99 ) Utjamningsmeldinga omhandler en rekke problemstillinger som berører samene . Dette både sett i forhold til samene som innbyggere av sine respektive kommuner , og som en egen etnisk gruppe , - et eget folk / urfolk i landet .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 50 ( 1998-99 ) sisaboađu ja eallineavttuid juogadeami birra Norggas , leat máŋga čuolmma mat gusket sápmelaččaide ja sin sadjái sihke iešguđet gielddaid ássin ja sierra čearddalaš joavkun — riikka sierra álbmogin / eamiálbmogin .
Derfor er det svært viktig at det blir tatt høyde for disse forholdene når fordelingen av inntekt og levekår drøftes .	Lea deaŧalaš árvvoštallat dáid beliid go sisaboađu ja eallineavttuid juogadeami guorahallá .
I denne forbindelse viser Sametinget til at Stortingets kommunalkomite i Innst. S. nr. 73 ( 1995-96 ) , ba Regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om samiske helse- og sosialforhold .	Dan oktavuođas čujuha Sámediggi dasa go Stuorradikki gielddakomiteá árvalusas S nr. 73 ( 1995-96 ) dáhtui Ráđđehusa ovddidit stuorradiggedieđáhusa sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid birra .
Med utgangspunkt i målet om et samfunn preget av små forskjeller i inntekt og levekår , har Regjeringen som et overordnet mål at alle skal være sikret trygge levevilkår og en tilfredsstillende materiell levestandard , uavhengig av bosted , kjønn og sosial eller etnisk bakgrunn .	Ráđđehus lea bajimuš mihttomearis gos daddjo ahte buohkaide galgá sihkkarastit oadjebas eallineavttuid ja dohkálaš ávnnaslaš eallindási beroškeahttá ássanbáikkis , sohkabealis ja sosiálalaš dahje čearddalaš duogážis , vuođđun atnán dakkár mihttomearri man mielde galggašedje leat unnán erohusat olbmuid sisaboađus ja eallineavttuin .
Videre skal forholdene legges til rette for at alle kan utnytte evner og arbeidskraft på best mulig måte .	Dasto galget dilálašvuođat láhččojuvvot nu ahte buohkat galget beassat geavahit gálggaideaset ja bargonávccaideaset buoremus lági mielde .
Dette krever at ingen skal stenges ute fra arenaer som skaper grunnlag for gode levekår ( utdanningssystemet , arbeidsmarkedet , boligmarkedet ) på grunn av kjønn , etnisk bakgrunn , bosted eller lignende ( jf. punkt 8.3 s.197-198 ) .	Eaktun lea ahte dakkár sajiide mat leat buriid eallineavttuid vuođđun , ii galgga ovttage biehttalit beassamis ( oahppovuogádat , bargomárkan , viessomárkan ) sohkabeali , čearddalaš duogáža , ássanbáikki jdd. geažil ( gč. čuo. 8.3 s. 197-198 ) .
Sametinget finner det positivt at det i forbindelse med undersøkelsene av den regionale utviklingen og fordelingen av levekår også er fokusert på levekår i de samiske områdene ( jf. punkt 6.10 s.167-169 ) .	Sámediggi doarju dan . Sámedikki mielas lea buorre go regiovnnalaš ovdáneami ja eallineavttuid juogadeami iskkademiin leat sámi guovlluid eallineavttut maid čalmmustuvvon ( gč. čuo. 6.10 s. 167-169 ) .
De statistiske dataene omtalen bygger på omfatter inntekt , økonomisk sosialhjelp og overgangsstønad til enslige forsørgere , utdanningsnivå , arbeidsledighet , uførepensjon og attførings / rehabiliteringspenger ( jf. boks 6.2 s.167 ) .	Statistihkalaš dieđut mat dása leat geavahuvvon vuođđun gusket sisabohtui , ekonomalaš sosiálaveahkkái ja doarjagii oktováhnemiidda , oahppodássái , bargguhisvuhtii , buhcciidpenšuvdnii ja barguimáhcahan- / veajuiduhttinruđaide ( gč. bovssa 6.2 s. 167 ) .
På dette grunnlaget konkluderes det med at for de samiske områdene :	Dán vuođul konkluderejuvvo ahte Sámi guovlluin :
følger levekårsindikatorene i stor grad mønstret for Nord-Norge i det hele , men ligger på flere områder klart dårligere an enn snittet for landsdelen	eallineavttuid indikahtor viehka muddui čuovvu Davvi-Norgga minstara , muhto lea máŋgga suorggis čielgasit heajut go gaskamearálaččat riikkaoasis
kommer Troms / Nordland dårligere ut enn Finnmark , både i totalbildet og sammenlignet med gjennomsnittet i egen region	lea Tromssas / Norlánddas heajut dilli go Finnmárkkus , sihke ollislaččat ja go veardida iežaset regiovnna ektui
Selv om analysen av levekårene i de samiske områdene synes å være svak og lite konkret , vil Sametinget understreke betydningen av at slike analyser gjennomføres .	Vaikke vel sámi guovlluid eallineavttuid analyseren orru ge heittot ja unnán konkrehta , Sámediggi dáhttu deattuhit man deatŧalaččat dákkár iskkadeamit leat .
Det er ikke tilstrekkelig å anta at spesielle forhold som angår samene fanges opp av og blir tilstrekkelig ivaretatt ved å se på levekårene kommune- og fylkesvis .	Ii leat doarvái doaivut ahte earenoamáš dilit mat gusket sápmelaččaide fuomášuvvojit ja doarvái bures gozihuvvojit árvvoštaladettiin gielddaid ja fylkkaid eallineavttuid .
Spesielt i områder der samene er i mindretall vil det ofte ikke bli foretatt undersøkelser spesielt med sikte på samiske interesser , eller at eventuelle forskjeller gis andre forklaringer .	Earenoamážit dain guovlluin gos sápmelaččat leat unnitlogus eai gallii dahkkojuvvo iskkadeamit earenoamážit sámi beroštumiid ektui , dahje vejolaš erohusat daddjojuvvojit leat vuolgán eará sivain .
Koblingen til etnisitet - samiske forhold - kan både bevisst og ubevisst bli underkommunisert som en del av problemstillingene .	Čadnan čearddalašvuhtii — sámi dillái — sáhttá sihke eaktudáhtolaččat ja diehtemeahttunvuođas menddo uhccán kommuniserejuvvot čuolmma oassin .
På denne bakgrunn ber Sametinget Stortinget se til at forholdene legges til rette for innsamling av data om samiske samfunnsforhold .	Danne dáhttu Sámediggi Stuorradikki fuolahit ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit vai sáhttá čohkkegoahtit dieđuid sámi servodatdiliid birra .
Dette gjelder grunn- og primærdata om den samiske folkegruppe som inneholder demografi og data av sosial og økonomisk karakter .	Lea dárbu dieđuide eanaš servodatsurggiin . Dás lea sáhka vuođđo- ja álgodieđuin sámi álbmoga birra main lea sosiálalaš ja ekonomalaš demografiija ja diehtu .
Sametinget gjør oppmerksom på at Nordisk samisk institutt har igangsatt et prosjekt for oppbygging av en samfunns-vitenskapelig database for å skape tilgang til data , statistikk og analyseprogrammer om samiske samfunnsforhold .	Sámi Instituhtta lea álggahan prošeavtta mii galgá hukset servodatdieđalaš diehtovuođu mas galgá fidnet dieđuid , statistihka ja analysaprográmmaid sámi servodatdiliid birra .
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå , Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste , Sametinget og samiske forskningsmiljøer .	Prošeakta čađahuvvo lagas ovttasbargguin Statistisk sentralbyrå ja Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste nammasaš ásahusaiguin , Sámedikkiin ja sámi dutkanbirrasiiguin .
Basen skal fungere som et informasjons- og serviceorgan også over landegrensene .	Diehtovuođđu galgá doaibmat diehtojuohkin- ja veahkkeorgánan maiddái badjel riikkarájiid .
Spesifikke samiske statistiske opplysninger anses å være av vital betydning for utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv i framtiden .	Earenoamáš sámi statistihkalaš dieđuin lea guovddáš mearkkašupmi boahtteáiggi sámi giela , kultuvrra ja servodaga ovddideamis .
Oppgaver i planlegging og drift av helse- og sosialtjenester er ved lov lagt til bl.a. kommuner og fylkeskommuner .	Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plánen- ja doaimmahanbarggut leat lága bokte biddjojuvvon ea.ea. gielddaide ja fylkkagielddaide .
Sametinget har merket seg at Regjeringen forutsetter at det lokale demokratiet og den lokale kunnskapen i seg selv bygger på vesentlige verdier som er med på å sikre at de lokale helse- og sosialtjenestene også tjener til en utjevning av helse- og sosiale forhold i det aktuelle lokalsamfunnet .	Sámediggi oaidná ahte Ráđđehus bidjá eaktun ahte báikkálaš demokratiija ja báikkálaš máhttu iešalddis huksejit deaŧalaš árvvuid mat leat mielde sihkkarastimin ahte báikkálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat maiddái dagahit ahte dearvvasvuođa- ja sosiáladilit dán servodagas dássejuvvojit .
Regjeringen vil derfor prioritere å gi lokale og regionale forvaltningsnivå stor frihet til selv å utvikle tjenestene , der den enkelte brukeren er nærmest til å påvirke tilbudene ( jf. punkt 8.3 s.199 ) .	Danne áigu Ráđđehus prioriteret báikkálaš ja regiovnnalaš hálddašandássái stuorra friijavuođa ieža ovddidit bálvalusaid dakko gokko ovttaskas geavaheaddjit leat lagamusat váikkuhit fálaldagaid ( gč. čuo. 8.3 s. 199 ) .
Sametinget vil uttrykke meget sterk skepsis til at nevnte forutsetning er til stede og kan legges til grunn når det gjelder samiske interesser overalt i de samiske områdene .	Sámediggi garrasit eahpida ahte namuhuvvon eaktu ii gávdno ja sáhttá geavahuvvot vuođđun sámi beroštumiid oktavuođas juohkesajis sámi guovlluin .
Det er først og fremst i indre Finnmark og enkelte andre kommuner at en slik forutsetning synes å være til stede , og at prinsipielle positive holdninger til samiske spørsmål er blitt en integrert del av kommunens politikk .	Lea vuosttažettiin Sis-Finnmárkkus ja muhtun eará gielddain gos dákkár eaktu gávdno , ja gos prinsihpalaš positiivvalaš miellaguottut sámi áššiin leat ovttaiduvvan gieldda politihkkan .
Selv i disse områdene kan samiske helse- og sosialtilbud likevel bli truet med nedleggelser p.g.a. dårlig økonomi i fylkeskommunen og kommuner .	Vel dáid ge guovlluin sáhttet sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat áitojuvvot fylkkagielddaid ja gielddaid heajos ekonomiija geažil heaittihuvvot .
Derfor må det ennå i framtiden utvikles og gjennomføres spesielle tiltak i statlig regi når det gjelder helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning .	Danne fertejit boahtteáiggis maid ovddiduvvot ja čađahuvvot earenoamáš doaibmabijut stáhta olis go lea sáhka dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi álbmogii .
I meldingen pekes det på negative forhold når det gjelder inntekt , sosialhjelp og trygdemottak , utdanning og arbeid i samiske områder i Nord-Norge .	Dieđáhusas čujuhuvvo heajos diliide sisaboađu , sosiálaveahki ja oadjoruđaid , oahpu ja barggu oktavuođas sámi guovlluin Davvi-Norggas .
Dette har utgangspunkt både i historiske forutsetninger og i at dagens helse- og sosialtilbud ikke er tilpasset samiske forhold .	Vuođđun dása leat sihke historjjálaš eavttut ja dat go dálá dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagat eai leat heivehuvvon sámi diliide .
Derfor er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester ( jf. St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 s.47-50 ) .	Danne lea ge ráhkaduvvon sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánaevttohus ( gč. sd. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) čuo. 4.6.2 s. 47-50 ) .
Sametinget mener at dette ikke er tilstrekkelig .	Sámedikki mielas ii leat dat doarvái .
Sett i forhold til målet om trygge levevilkår og tilgang til arenaer som skaper gode levekår innenfor arbeidsmarked , utdanningssystem , boligmarked , o.l. , uavhengig av etnisk bakgrunn , er omtalen av de samiske områdene i utjamningsmeldingen svært bekymringsfull .	Mihttomeari ektui mii lea oadjebas eallineavttut ja vejolašvuohta beassat arenaide mat duddjojit buriid eallineavttuid bargomárkanis , oahppovuogádagas , viessomárkanis jna , beroškeahttá čearddalaš duogážis , lea dat mii dieđáhusas daddjojuvvo sámi surggiid birra hui heittot .
På denne bakgrunn ber Sametinget Stortinget om å bidra til at det blir utarbeidet et mer omfattende program for utvikling av levekårene i de samiske områdene .	Vaikke vel čujuhuvvo muhtun erohusaide sámi guovlluin , de ferte Sámedikki mielas boahtteáiggi áŋgiruššama vuođđun leat doaibmabijut oppa sámi guvlui , maiddái máttasámi .
Med de erfaringer som er gjort i Omstillingsprogrammet i indre Finnmark , må både levekår og regionalpolitiske tiltak sees i sammenheng .	Danne dáhttu Sámediggi Stuorradikki leat mielde fuolaheamen ahte ráhkaduvvošii viidát prográmma sámi guovlluid eallineavttuid ovddideapmái .
Programmet må gis en tilstrekkelig geografisk differensiering slik at de regionale variasjonene i de samiske områdene kan legges til grunn .	Prográmma ferte oažžut doarvái buori eanadieđalaš differensierema vai sámi guovlluid regiovnnalaš erohusat sáhttet adnojuvvot vuođđun .
Videre er det viktig at ordninger tilrettelegges med utgangspunkt i samiske normer og verdier når det gjelder strategier og tiltak .	Dasto lea deaŧalaš ahte ortnegiid strategiijat ja doaibmabijut heivehuvvojit sámi norpmaide ja árvvuide .
Saken avsluttet 3. mars 2000 kl. 11.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 11.35
Sak 15/00 Sammenslåing av plenumsmøtene i september og november 2000	Ášši 15/00 Čakča- ja skábmamánu 2000 dievasčoahkkimiid ovttastahttin
Saken påbegynt 3. mars 2000 kl. 11.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 11.35
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Tidligere vedtatt møteplan for Sametinget	Ovdla mearriduvvon čoahkkinplána
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Møtelederskapet gis fullmakt til å beramme tid for et felles plenumsmøte høsten 2000 , der åpningen av sametingsbygningen inngår .	Čoahkkinjođihangoddi oažžu fápmudusa mearridit ovttastahttojuvvon dievasčoahkkima áiggi 2000 čavčča , goas maiddái sámediggevisti rahppojuvvo .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 31 tilstede .	39 áirasis ledje 31 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Randi Solli Pedersen , saksordfører John Henrik Eira	Randi Solli Pedersen John Henrik Eira
Randi Solli Pedersen	Randi Solli Pedersen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Møtelederskapet gis fullmakt til å beramme tid for et felles plenumsmøte høsten 2000 , der åpningen av sametingsbygningen inngår .	Čoahkkinjođihangoddi oažžu fápmudusa mearridit ovttastahttojuvvon dievasčoahkkima áiggi 2000 čavčča , goas maiddái sámediggevisti rahppojuvvo .
Saken avsluttet 3. mars 2000 kl. 11.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui njukčamánu 3. b. dii. 11.40 .
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi mearridii .
Kárášjohka 3. mars 2000	Kárášjohka 03.03.2000
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersenleder	Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersen
Einar Lifjell Eva Josefsen	Einar Lifjell Eva Josefsen
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 2/00	Čoahkkingirji 2/2000
Tid : 22. - 26. mai 2000	Áigi : 22. - 26.05.00
Sted : Rica hotell , Alta	Báiki : Rica Hotealla , Áltá
Sak 16/00 Konstituering- navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 16/00 Čoahkkima vuođđudeapmi- nammačuorvun , permišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut- gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Sak 17/00 Søknad om permisjon - representant Steinar Pedersen	Ášši 17/00 Virgelohpeohcan - Steinar Pedersen
Sak 18/00 Sametingets forretningsorden	Ášši 18/00 Sámedikki čoahkkinortnet
Sak 19/00 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 19/00 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Sak 20/00 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 20/00 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
Sak 21/00 Kunngjøring av nye saker	Ášši 21/00 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 22/00 Revisjon av budsjett 2000	Ášši 22/00 2000 bušeahta revideren
Sak 23/00 Ansvar og administrasjon .	Ášši 23/00 Ovddasvástádus ja hálddašeapmi .
Utredning om framtidig organisering av virksomheten til Sametingets underliggende råd	Čielggadus Sámedikki vuollásaš ráđiid boahttevaš organiserema birra .
Sak 24/00 Valg av medlem til Samisk parlamentarisk råd	Ášši 24/00 Lahtu válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
Sak 25/00 Reindriftsstyrets årsmelding for 1999	Ášši 25/00 Boazodoallostivrra 1999 jahkedieđáhus
Sak 26/00 Reindriftsavtalen 2000 - 2001	Ášši 26/00 Boazodoallošiehtadus 2000
Sak 27/00 Indre-Finnmark distriktsrett - lokalisering	Ášši 27/00 Sis-Finnmárkku guovllurievtti lokaliseren
Sak 28/00 Strategisk plan for læremiddelutvikling 2001-2005	Ášši 28/00 Sámi oahpponeavvuid ráhkadeami strategalaš plána 2001-2005
Sak 29/00 Sametingets reiselivspolitikk	Ášši 29/00 Sámedikki mátkeealáhuspolitihkka
Sak 30/00 Søknad om fritak som vararepresentant - Elisabeth Erke Blaser	Ášši 30/00 Várrelahttun luvven Elisabeth Erke Blaser
Sak 31/00 De tidligere rabattordninger og tilbudspriser for reisende over Lakselv flyplass skal gjeninnføres	Ášši 31/00 Ovddit rabáhttaortnegiid ja hálbbiduvvon hattiid mátkkošteddjiide Leavnnja girdinšilljus ferte fas váldit atnui
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
23. mai 2000 kl. 09.00 - 12.00 16/00 3	23.05.00 dii. 09.00 - 12.00 16/00 3
17/00 6	17/00 6
30/00 102	30/00 106
18/00 7	18/00 7
19/00 9	19/00 9
23. mai 2000 kl. 15.00 - 17.30 19/00 forts .	23.05.00 dii. 15.00 - 18.00 19/00 joatká
20/00 22	20/00 22
21/00 25	21/00 26
22/00 29	22/00 31
24. mai 2000 : seminar	24.05.00 dii. 09.00 - 17.00 seminára
25. mai 2000 kl. 09.00 - 12.00 23/00 33	25.05.00 dii. 09.00 - 12.00 23/00 35
24/00 38	24/00 41
25. mai 2000 kl. 15.00 - 19.00 23/00 , votering	25.05.00 dii. 15.00 - 18.00 23/00 jienasteapmi
29/00 95	29/00 99
25/00 39	25/00 42
27/00 62	27/00 65
26. mai 2000 kl. 09.00 - 12.50 28/00 64	26.05.00 dii. 09.00 - 13.00 28/00 68
26/00 48	26/00 51
31/00 103	31/00 107
Sak 16/00 Konstituering	Ášši 16/00 Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 09.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 09.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeames :
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen 2 .	Berit Ranveig Nilssen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Olav M. Dikkanen 4 .	Olav M. Dikkanen 4 .
Jan Atle Samuelsen 5 .	Jan Atle Samuelsen 5 .
Elisabeth Hegge Guttorm 6 .	Elisabet H. Guttorm 6 .
Nils Henrik Måsø 7 .	Nils Henrik Måsø 7 .
Ragnhild Nystad 8 .	Ragnhild Nystad 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Klemet Erland Hætta 11 .	Klemet Erland Hætta 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Josef Vedhugnes 14 .	Josef Vedhugnes 14 .
Olaf Eliassen 15 .	Olaf Eliassen 15 .
Geir Liland 16 .	Geir Liland 16 .
Per Edvin Varsi 17 .	Per Edvin Varsi 17 .
Randi Solli Pedersen 18 .	Randi Solli Pedersen 18 .
Eva Josefsen 19 .	Eva Josefsen 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Willy Ørnebakk 21 .	Willy Ørnebakk 21 .
Kaja Langgård 22 .	Kaja Langgård 22 .
Sven-Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nystø 23 .
Margreta Påve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Asbjørg Skåden 26 .	Asbjørg Skåden 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Per Solli 29 .	Per Solli 29 .
Magne A. S. Huuva 30 .	Magne A. S. Huvva 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Ing-Lill Pavall 32 .	Ing-Lill Pavall 32 .
Amund Eriksen 33 .	Amund Eriksen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Birger Nymo 38 .	Birger Nymo 38 .
Johan Mikkel Sara 39 .	Johan Mikkel Sara 39 .
Laila Gunilla Wilks vararepresentant for Steinar Pedersen vararepresentant for Marie Therese N. Aslaksen vararepresentant for Ole Henrik Magga vararepresentant for Peder Mathisen vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Tor Nilsen	Laila Gunilla Wilks Steinar Pedersen várrelahttu Marie Therese N. Aslaksen várrelahttu Ole Henrik Magga várrelahttu Peder Mathisen várrelahttu Willy Olsen várrelahttu Tor Nilsen várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat
Representant nr. 4 Steinar Pedersen innvilget permisjon hele plenumsmøtet , 23. - 26. mai .	Áirras nr 4 Steinar Pedersen oaččui permišuvnna 23. - 26.05.00
Representant nr. 5 Marie Therese Nordsletta Aslaksen innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr 5 Marie Therese N. Aslaksen oaččui permišuvnna 23. - 26.05.00
Representant nr. 16 Willy Olsen innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr 16 Willy Olsen oaččui permišuvnna 23. - 26.05.00
Representant nr. 21 Tor Nilsen innvilget permisjon hele plenumsmøtet .	Áirras nr 21 Tor Nilsen oaččui permišuvnna 23. - 26.05.00
Representant nr. 10 Ole Henrik Magga innvilget permisjon 23. mai kl. 09.00 - 15.45 .	Áirras nr 10 Ole Henrik Magga oaččui permišuvnna 23.05 dii. 16.00 rádjái
Representant nr. 16 Per Edvin Varsi innvilget permisjon 25. mai kl. 09.00 - 12.00 .	Per Edvin Varsi oaččui permišuvnna 25.05 dii. 09.00 rájes dii. 12.00 rádjai .
Representant nr. 13 Josef Vedhugnes innvilget permisjon 26. mai .	Josef Vedhugnes oaččui permišuvnna 26.05.00 olles beaivvi .
Vararepresentanter	Várrelahtut
Jan Atle Samuelsen møtte for representant nr. 4 Steinar Pedersen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr 4 Steinar Pedersen várrelahttu Jan Atle Samuelsen leai čoahkkimis 23. - 26.05.00
Elisabeth H. Guttorm møtte for representant nr. 5 Marie Therese Nordsletta Aslaksen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr 5 Marie Therese N. Aslaksen várrelahttu Elisabeth H. Guttorm leai čoahkkimis 23. - 27.05.00
Per Edvin Varsi møtte for representant nr. 10 Willy Olsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr 16 Willy Olsen várrelahttu Per Edvin Varsi leai čoahkkimis 23. - 26.05.00
Kaja Langgård møtte for representant nr. 21 Tor Nilsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr 21 Tor Nilsen várrelahttu Kaja Langgård leai čoahkkimis 23. - 26.05.00
Klemet Erland Hætta møtte for representant nr. 10 Ole Henrik Magga 23. mai kl. 09.00 -15.45 .	Áirasa nr 10 Ole Henrik Magga várrelahttu Klemet Erland Hætta leai čoahkkimis 23.05. dii 15.45 rádjái .
Inger Anne I. Eira møtte for representant nr. 16 Per Edvin Varsi 25. mai kl. 09.00 - 12.00 .	Per Edvin Varsi várrelahttu Inger Anne I. Eira leai čoahkkimis 25.05. dii. 09.00 rájes gitta dii. 12.00 rádjai .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 26.04.2000 med innstilling til saksliste	26.04.00 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Innkalling av 26.04.2000 med saksliste og tilleggssak godkjennes .	26.04.2000 gohččun áššelisttuin ja lassiášši dohkkehuvvo .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
1 .	1 .
Godkjenning av innkalling	Gohččuma dohkkeheapmi :
Innkallingen av 26.04.2000 ble enstemmig godkjent	26.04.00 beaiváduvvon gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
2 .	2 .
Godkjenning av saksliste	Áššelisttu dohkkeheapmi :
Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent med følgende tilleggssak :	Áššelistu , mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat , oktan čuovvovaš lassiáššiin :
Sak 30/00 Søknad om fritak som vararepresentant - Elisabeth Erke Blaser	Ášši 30/00 Várrelahttun luvven Elisabeth Erke Blaser
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler	Sáhkaovddideaddji
Replikk	Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara , áššejođiheaddji
Roger Pedersen	Roger Pedersen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Innkalling av 26.04.2000 med saksliste og tilleggssak ble enstemmig godkjent .	26.04.00 gohččun oktan áššelisttuin ja lassiášši dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Saken ble avsluttet 23. mai 2000 kl. 09.13 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 0913 .
Sak 17/00 Søknad om permisjon - representant Steinar Pedersen	Ášši 17/00 Virgelohpeohcan - Steinar Pedersen
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 09.13 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 0913 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Søknad av 22. mars 2000	Steinar Pedersena 22.03.00 beaiváduvvon ohcan
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Steinar Pedersen innvilges permisjon fra vervet som sametingsrepresentant og verv som har tilknytning til dette så lenge han er statssekretær .	Steinar Pedersenii juolluduvvo pearmišuvdna Sámediggeáirrasdoaimmas ja buot doaimmain dan oktavuođas .
Hallgeir Skøyen Varsi tiltrer som representant for Steinar Pedersen i valgkrets 2 Deatnu / Tana .	Hallgeir Skøyen Varsi šaddá áirrasin Steinar Pedersena sadjái válgakreatsas 2 Deatnu / Tana .
Kirstin Biti Johansen og Jan Atle Samuelsen tiltrer som henholdsvis 1. og 2. vararepresentant for 1. representant Steinar Pedersen i Deatnu / Tana valgkrets .	Kirstin Biti Johansen ja Jan Atle Samuelsen šaddaba 1. ja 2. várrelahttun áirasii 1 Steinar Pedersen Deanu / Tana válgakreatsas .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Randi Solli Pedersen , saksordfører	Randi Solli Pedersen , áššeovddideaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Steinar Pedersen innvilges permisjon fra vervet som sametingsrepresentant og verv som har tilknytning til dette så lenge han er statssekretær .	Steinar Pedersenii juolluduvvo pearmišuvdna Sámediggeáirrasdoaimmas ja buot doaimmain dan oktavuođas .
Hallgeir Skøyen Varsi tiltrer som representant for Steinar Pedersen i valgkrets 2 Deatnu / Tana .	Hallgeir Skøyen Varsi šaddá áirrasin Steinar Pedersena sadjái válgakreatsas 2 Deatnu / Tana .
Kirstin Biti Johansen og Jan Atle Samuelsen tiltrer som henholdsvis 1. og 2. vararepresentant for 1. representant Steinar Pedersen i Deatnu / Tana valgkrets .	Kirstin Biti Johansen ja Jan Atle Samuelsen šaddaba 1. ja 2. várrelahttun áirasii 1 Steinar Pedersen Deanu / Tana válgakreatsas .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 09.15 .
Sak 18/00 Sametingets forretningsorden	Ášši 18/00 Sámedikki čoahkkinortnet
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 09.18 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 09.18 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets arbeidsorden , fastsatt av Sametinget 23. februar 1999 med endringer 1. mars 2000	Sámedikki čoahkkinortnet
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Endring i forretningsorden § 14 Avstemninger	Rievdadusat čoahkkinortnegis § 14 Jienastanvuogit
Pkt. a ) erstattes med Ved bruk av voteringsanlegg , og ved at møtelederen oppfordrer enten de representantene som er imot et forslag , eller de som er for , om å reise seg .	a ) čuo. sadjái biddjo Jienastanreaiddu geavahemiin ja go čoahkkinjođiheaddji gohčču jogo daid áirasiid guđet vuosttaldit eavttuhus , dahje sin guđet dorjot evttohusa , čuožžilit .
Møtelederen kan da foreta kontravotering .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá čađahit vuostejienasteami .
Eksisterende pkt. a ) og eksisterende pkt. b ) blir til henholdsvis pkt. b ) og nytt pkt. c ) .	Dálá a ) čuo. ja dálá b ) čuo. šaddet namalassii b ) čuo. ja ođđa c ) čuo.
Siste setning i eksisterende pkt. a ) Alternativt kan voteringsanlegg nyttes utgår .	Maŋimuš cealkka dálá a ) čuo. Nubbi vejolašvuohta lea atnit jienastanreaiddu váldo eret .
Første setning i siste ledd endres til : Ved avstemning etter § 14 a , b og c avgjøres saken . . .	Maŋimuš lađđasa vuosttas cealkka rievdaduvvo dánin : Go jienastuvvo § 14 a , b ja c mielde , de ášši mearriduvvo . . . .
osv.	jnv.
Bruk av det nye sametingsbygget	Ođđa sámediggevistti geavaheapmi
Sametinget gir møtelederskapet i oppgave å avgjøre om tinget skal leie ut rom i det nye sametingsbygget til møtevirksomhet ol . , og eventuelt å utarbeide regler for utleie av rommene .	Sámediggi addá čoahkkinjođihangoddái bargun mearridit galgá go diggi láigohit ođđa sámediggevistti lanjaid čoahkkimiidda jdd. , ja jos nu galgá , de ráhkadit njuolggadusaid maid mielde lanjaid láigoha .
Reglene skal være klare innen utgangen av år 2000 .	Njuolggadusat galget leat gárvásat ovdal 2000-jagi loahpa .
Forslag 1 , representant Ove Johnsen SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Ove Johnsen bokte , Sámi válgalihttu :
Tillegg til § 11 :	Lasáhus 11 paragrafii :
Svar på alle spørsmål i hht. § 11 , skal deles ut til representantene før behandlingen av saken starter .	Vástádusat gažaldagaide prf 11 vuođul , galget juogaduvvot áirasiidda ovdal go ášši gieđahallan álggahuvvo .
Siste setning endres til følgende :	Árvalus čoahkkinjođihangotti árvalussii :
Reglene skal godkjennes av plenum før utleie kan finne sted .	Dievasčoahkkin galgá dohkkehit njuolggadusaid ovdal go vistti sáhttá láigohit .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslag 1 ble oversendt møtelederskapet	Árvalus 1 sáddejuvvo čoahkkinjođihangoddái .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Eva Josefsen , saksordfører	Eva Josefsen , áššeovddideaddji
2 .	2 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
3 .	3 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
4 .	4 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
5 .	5 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
6 .	6 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Endring i forretningsorden § 14 Avstemninger	Rievdadusat čoahkkinortnegis § 14 Jienastanvuogit
Pkt. a ) erstattes med Ved bruk av voteringsanlegg , og ved at møtelederen oppfordrer enten de representantene som er imot et forslag , eller de som er for , om å reise seg .	a ) čuo. sadjái biddjo Jienastanreaiddu geavahemiin ja go čoahkkinjođiheaddji gohčču jogo daid áirasiid guđet vuosttaldit eavttuhus , dahje sin guđet dorjot evttohusa , čuožžilit .
Møtelederen kan da foreta kontravotering .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá čađahit vuostejienasteami .
Eksisterende pkt. a ) og eksisterende pkt. b ) blir til henholdsvis pkt. b ) og nytt pkt. c ) .	Dálá a ) čuo. ja dálá b ) čuo. šaddet namalassii b ) čuo. ja ođđa c ) čuo.
Siste setning i eksisterende pkt. a ) Alternativt kan voteringsanlegg nyttes utgår .	Maŋimuš cealkka dálá a ) čuo. Nubbi vejolašvuohta lea atnit jienastanreaiddu váldo eret .
Første setning i siste ledd endres til : Ved avstemning etter § 14 a , b og c avgjøres saken . . . . .	Maŋimuš lađđasa vuosttas cealkka rievdaduvvo dánin : Go jienastuvvo § 14 a , b ja c mielde , de ášši mearriduvvo . . . .
osv.	jnv.
Bruk av det nye sametingsbygget	Ođđa sámediggevistti geavaheapmi
Sametinget gir møtelederskapet i oppgave å avgjøre om tinget skal leie ut rom i det nye sametingsbygget til møtevirksomhet ol . , og eventuelt å utarbeide regler for utleie av rommene .	Sámediggi addá čoahkkinjođihangoddái bargun mearridit galgá go diggi láigohit ođđa sámediggevistti lanjaid čoahkkimiidda jdd. , ja jos nu galgá , de ráhkadit njuolggadusaid maid mielde lanjaid láigoha .
Reglene skal være klare innen utgangen av år 2000 .	Njuolggadusat galget leat gárvásat ovdal 2000-jagi loahpa .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 09.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 09.30 .
Sak 19/00 Sametingets beretning om virksomheten	Ášši 19/00 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 09.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 09.30 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingsrådets beretning om virksomheten :	Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter fra 20.02.00 til og med 07.05.00 .	Dieđáhus guoská ráđi doaimmaide 20.02.00 rájes 07.05.00 rádjái .
1 .	1 .
Om virksomheten	Doaimma birra
Sametingsrådet har i perioden avholdt 3 møter , hvorav 1 telefonmøte , og behandlet 30 saker .	Sámediggeráđđi lea áigodagas doallan 3 čoahkkima , dain 1 telefončoahkkima , ja gieđahallan 30 ášši .
Som det fremgår av vedlegget har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de lea ráđđi maid leamaš ollu čoahkkimiin ja ovddastan Sámedikki ollu oktavuođain .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggit
2.1 Barne- og ungdomssaker	2.1 Mánáid- ja nuoraidáššit
Sametingsrådet som er barne- og ungdomsprosjektets styringsgruppe , har 13.03.00 avholdt møte med Røros kommunes politiske ledelse .	Sámediggeráđđi mii lea mánáid- ja nuoraidprošeavtta stivrenjoavku , lea 13.03. leamađ čoahkkimis R ¸ros gieldda politihkalađ njunnođiiguin .
Temaet på møtet var bl.a. barnehage og skole-situasjonen for samiske barn og unge i kommunen .	Čoahkkima fáddán lei ea.ea. gieldda sámi mánáid ja nuoraid mánáidgárde- ja skuvladilálašvuohta .
Kommunens representanter understreket spesielt problemet med å skaffe personell med kompetanse i samisk språk .	Røros gielda deattuhii earenoamážit man váttis lea fidnet bargiid geain lea giellagelbbolašvuohta .
På administrativt nivå ble det i tillegg avholdt møter med samiske foreldre , kommunen og videregående skole .	Maiddái hálddahuslaš dásis dollui čoahkkin sámi váhnemiiguin , gielddain ja joatkkaskuvllain .
Som oppfølging av dette pågår et samarbeid med kommunen for å styrke språktilbudet i barnehagesektoren .	Čuovvuleapmin dása lea Sámediggi dál ovttas gielddain bargamin nannet mánáidgárddi giellafálaldaga .
Det planlagte møtet med Sør-Varanger kommunes politisk ledelse 28.03.00 , ble utsatt pga uvær . Nytt møte er fastsatt til 16. mai i Karasjok .	Čoahkkin mii lei plánejuvvon Mátta-Várjjat gieldda politihkalaš njunnošiiguin 28.03.00 ii šaddan heajos dálkki geažil dollojuvvot .
Et møte med Oslo kommunes politiske ledelse er under planlegging .	Maiddái Oslo gieldda politihkalaš njunnošiiguin leat plánemin čoahkkima .
Referansegruppa for prosjektet har avholdt et møte i perioden , og kommet med flere forslag til framtidige løsninger for Sametingets arbeid med barn og unge , bl.a. ungdomskvotering til Sametinget .	Prošeavtta referánsajoavku lea áigodagas doallan ovtta čoahkkima , ja evttohan máŋga čovdosa Sámedikki boahttevaš mánáid- ja nuoraidbarggu hárrái , ea.ea. nuoraidkvoterema Sámediggái .
Prosjektperioden for barne- og ungdomsprosjektet avsluttes 30.09.00 .	Mánáid- ja nuoraidprošeakta loahpahuvvo 30.09.00 .
Strategier for oppfølging av prosjektet vil bli forelagt plenum .	Prošeavtta čuovvuleami strategiijat galget ovddiduvvot dievasčoahkkimii .
På fellesmøtet mellom Sametingsrådet og Samisk språkråd 14.03.00 , presenterte språkrådet et språkmotiveringsprosjekt over 5 år .	Sámediggeráđi ja Sámi giellaráđi gaskasaš čoahkkimis 14.03.00 presenterii giellaráđđi giellamovttiidahttinprošeavtta mii galggašii bistit 5 jagi .
Det var enighet om at prosjektet knyttes til barne- og ungdomsplanen og handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , fordi alle disse prosjektene har en felles målsetting .	Lei ovttamielalašvuohta čatnat prošeavtta mánáid- ja nuoraidplánii ja Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánii , danne go buot dáin prošeavttain lea oktasaš áigumuš .
Arbeidet følges opp gjennom den administrative prosjektgruppen .	Barggu galgá hálddahuslaš prošeaktajoavku čuovvulit .
Arbeidsgruppen som har forberedt overføring av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget i 2001 har 03.04.00 avgitt sin rapport .	Bargojoavku mii lea ráhkkanahttán sámi mánáidgárddiid earenoamáš doarjaga sirdima Sámediggái 2001:s , lea 03.04.00 buktán iežas raportta .
Rapporten vil bli behandlet på rådsmøtet 14. -16.06.00 , mens retningslinjene for ordningen vil bli behandlet på plenumsmøtet til høsten .	Sámediggeráđđi áigu čoahkkimistis14.-16.06 . 00 gieđahallat raportta , ja ortnega njuolggadusaid galgá fas dievasčoahkkin gieđahallat dán čavčča .
2.2 Opplæringssaker	2.2 Oahpahusáššit
Sametingsrådet har avgitt uttalelse om etablering av et faglig tyngdepunkt for samiske brukere innenfor spesialpedagogikk ( jf. sak R 43/00 , møtebok 5/00 ) .	Sámediggeráđđi lea buktán cealkámuša earenoamášpedagogalaš fágalaš guovddáža ásaheami birra sámi geavaheddjiide ( vrd. ášši R 43/00 , čoahkkingirji 5/00 ) .
Rådet går inn for at det opprettes et eget styre for samisk nettverk / tyngdepunkt og ser det som mest hensiktsmessig at tyngdepunktet / nettverket innenfor samisk spesialpedagogikk opprettes som en egen enhet ved Sámi allaskuvla - Samisk høgskole .	Ráđđi dáhtošii ásahuvvot sierra stivrra sámi fierpmádahkii / guovddážii ja atná buoremussan ásahit sámi earenoamášpedagogalaš guovddáža / fierpmádaga sierra ovttadahkan Sámi allaskuvlii .
Innenfor det spesialpedagogiske feltet er det i følge St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ( 1999-2000 ) – Tilleggsforslag på statsbudsjettet for 2000 under kap. 243 vedr . Programmet for Nord-Norge , vedtatt at til Nasjonalt læremiddelsenter skal det avsettes kr. 1 750 000,- til spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere .	Earenoamášpedagogalaš suorggis lea sd. prp. nr. 1 lasáhusas nr. 6 ( 1999-2000 ) — 2000 stáhtabušeahta lassievttuhusain kap. 243 vuolde Davvi-Norgga prográmma birra , mearriduvvon Nasjonalt læremiddelsenterii juolluduvvot kr. 1 750 000,- earenoamášpedagogalaš oahpponeavvuide sámi geavaheddjiid várás .
Midlene fordeles av Sametinget i hht. gjeldende handlingsplan og årsplan for 2000 .	Sámediggi juogada ruđaid 2000 jagi gustovaš doaibmaplána ja jahkeplána vuođul .
Sametingsrådet har vedtatt å igangsette et utredningsarbeid der hensikten er å se på opplæringstilbudet i grunn- og videregående skole for elever som har opplæring i og på samisk , og som er bosatt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggeráđđi lea mearridan álggahit čielggadanbarggu mas áigumuššan lea geahčadit daid vuođđo- ja joatkkaskuvlaohppiid oahpahusfálaldaga geat ožžot oahpahusa sámegielas ja sámegillii ja orrot olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Rådet har gitt utredningsarbeidet et mandat , og vil innen kort tid oppnevne et faglig utvalg bestående av 7 medlemmer til å forestå arbeidet .	Ráđđi lea mearridan čielggadanbarggu mandáhta , ja áigu boahtte ráđđečoahkkimis nammadit fágalaš 7 olbmo lávdegotti dán barggu dahkat .
Arbeidet skal være sluttført innen 1. april 2001 .	Bargu galgá leat gárvvistuvvon 2001 cuoŋománu 1. b. rádjái .
Barne- og familiedepartementet har gitt et ekstraordinært tilskudd på kr. 200 000,- i inneværende år til læremiddelutvikling og utviklingsarbeid innenfor samisk barnehagesektor ( jf. sak R 29/00 , møtebok 5/00 ) .	Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea dán jagi addán kr. 200 000,- earenoamáš doarjjan sámi mánáidgárdesuorggi oahpponeavvoovddideapmái ja ovddidanbargui ( vrd. ášši R 29/00 , čoahkkingirji 5/00 ) .
Rådet har prioritert midlene til veiledningsarbeid , seminar for ansatte i samiske barnehager , læremidler for barnehagenivået og seminar for foreldre og barnehagepersonell i Nesseby og Musken .	Ráđđi lea ruđaid prioriteren oaivadanbargui , sámi mánáidgárdesemináraide , mánáidgárdedási oahpponeavvuide ja seminárii váhnemiidda ja mánáidgárdebargiide Unjárggas ja Muoskkis .
2.3 Rettighetssaker	2.3 Vuoigatvuođaáššit
Rådet har i forbindelse med FN-rapport om urfolk og deres rettigheter til land « Human Rights of Indigenous Peoples , Indigenous people and their relationship to land » , fremmet generelle merknader om rettighetssituasjonen for samene ( brev av 06.03.00 til UD ) .	Ráđđi lea ON « Human Rights of Indigenous Peoples , Indigenous people and their relationship to land » raportta oktavuođas eamiálbmogiid ja sin vuoigatvuođaid birra ovddidan oppalaš mearkkašumiid sápmelaččaid vuoigatvuođadili birra ( 06.03.00 reive OD:ii ) .
Det er spesielt vist til at det fremdeles og til tross for lovnader i 1981 ( i striden om Alta / Kautokeino vassdraget ) foregår prosesser som griper inn i debatten om og i arbeidet med rettighetsspørsmål , f. eks utkastet til ny minerallov ( trukket tilbake av Stoltenberg-Regjeringen ) , Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms , overdragelse i 1993 av statens immatrikulerte grunn i Finnmark til Statsskog SF og forsvarets virksomhet bl. a sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skytefelt .	Lea earenoamážit čujuhuvvon dasa ahte ain , ja beroškeahttá 1981 lohpádusain ( riiddus Álttá / Guovdageainnu čázádaga alde ) , leat jođus proseassat mat gusket vuoigatvuođaášši digaštallamii ja bargui , omd. ođđa minerálaláhkaevttohus ( maid Stoltenberg-ráđđehus lea geassán ruovttoluotta ) , Norlándda ja Tromssa meahccekommišuvdna , stáhta matrikulerekeahtes eatnama vuovdin Finnmárkkus Statsskog SF:i 1993:s ja suodjalusa doaimmat nugo Meavkke-Alitčohka báhčinguovllu oktiičatnan ja viiddideapmi .
Sametingsrådet har 9.03.00 fremmet endringsforslag til mandatet for Samerettsutvalget sør for Finnmark .	Sámediggeráđđi lea 09.03.00 ovddidan rievdadusevttohusa Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhta ektui máttabealde Finnmárkku .
Rådet er spesielt opptatt av at de sedvanemessige perspektiver kommer tilstrekkelig frem og ivaretas i samerettsutvalgets arbeid .	Ráđi mielas lea earenoamáš deaŧalaš ahte boaresvirot perspektiivvat oidnojit doarvái bures ja gozihuvvojit Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggus .
Når det gjelder lovarbeidet - oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 , har Justisdepartementet etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som skal forberede den politiske behandlingen for et statssekretærutvalg .	Go lea sáhka láhkabarggus — Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvalusa NOU 1997:4 čuovvuleamis — de lea Justisdepartemeanta ásahan departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku mii galgá stáhtačállilávdegoddái ráhkkanahttit politihkalaš gieđahallama .
Når proposisjonen skal fremmes er ikke avgjort .	Ii leat vel mearriduvvon goas proposišuvdna ovddiduvvo .
Justisdepartementet er nå i ferd med en analyse av høringene og vil ha dette som grunnlag for et første møte med Sametinget og Finnmark fylkeskommune .	Justisdepartemeanta lea dál iskamin gulaskuddancealkámušaid ja áigu iskamuša atnit vuođđun vuosttas čoahkkimis Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkagielddain .
Presidenten har bedt om et møte med politisk ledelse i departementet for å drøfte den videre prosessen , og samtidig drøfte videreføringen av Samerettsutvalget i områdene sør for Finnmark .	Presideanta lea dáhtton čoahkkima departemeantta politihkalaš njunnošiiguin divaštallan dihte proseassa ovddos guvlui , ja seammás divaštallat Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu joatkka guovlluin máttabealde Finnmárkku .
2.4 Skytefelt	2.4 Báhčinguovllut
Etter initiativ fra tidligere statsråd Odd R. Enoksen ble det 26.04.00 avholdt et fellesmøte mellom statssekretær Pedersen i Kommunal- og regionaldepartementet , statssekretær Singsaas i Forsvarsdepartementet og sametingspresidenten om Mauken-Blåtind skytefelt .	Ovddeš stáhtaráđi Odd R. Enoksen initiatiivva vuođul dollojuvvui 26.04.00 oktasaščoahkkin Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtačálli Pedersen , Suodjalusdepartemeantta stáhtačálli Singsaas ja sámediggepresideantta gaskka Meavkke-Alitčohka báhčinguovllu birra .
Presidenten orienterte om Sametingets syn på saken , og understreket behovet for at saken måtte løftes opp til politisk nivå , dvs. at sentrale myndigheter må engasjere seg i saken .	Presideanta muitalii makkár oaidnu Sámedikkis lea dán áššis , ja deattuhii man deaŧalaš lea loktet ášši politihkalaš dássái , mii mearkkaša dan ahte guovddáš eiseválddit fertejit čájehit beroštumi áššái .
Presidenten understreket også nødvendigheten av at det neste Samerettsutvalget måtte gis mulighet til å drøfte spørsmålet vedrørende rettigheter , før inngrep av denne størrelsesorden eventuelt igangsettes .	Presideanta logai maid dárbun addit boahtte Sámi vuoigatvuođalávdegoddái vejolašvuođa digaštallat vuoigatvuođaášši ovdal go ná stuorra luonddulihkahallama álggaha .
Statssekretærene orienterte om at forsvarsministeren , landbruksministeren og kommunal- og regionalministeren har nedsatt en kontaktgruppe til samordning av saksbehandlingen for Mauken-Blåtindprosjektet .	Stáhtačálliguovttos muitaleigga ahte suodjalusminister , eanadoallominister ja gielda- ja guovluminister leat nammadan joavkku mii galgá Meavkke-Alitčohka prošeavtta áššemeannudeami ovattastahttit .
Kontaktgruppen er på administrativt nivå og ledes av Forsvarsdepartementet .	Joavku lea hálddahuslaš dásis , ja lea Suodjalusdepartemeanta mii jođiha dan .
Formålet med arbeidet er å bidra til at gjennomføringen av Stortingets vedtak av 8. april 1997 skjer på en måte som vil være best mulig akseptabel for berørte grunn- og rettighetshavere i området .	Barggu ulbmilin lea váikkuhit dan ahte Stuorradikki cuoŋománu 8. b. 1997 mearrádus čađahuvvo dakkár vugiin maid guovllu eanaeaiggádat ja vuoigatvuođalaččat buoremusat sáhtášedje dohkkehit .
Sametingsrådet har tidligere bedt om at sammenbindingens reindriftsfaglige grunnlag vurderes på nytt .	Sámediggeráđđi lea ovdal dáhtton ođđasis árvvoštallat oktiičatnama boazodoallofágalaš vuođu .
Rådet kan derfor ikke se hvordan nedsettelse av en arbeidsgruppe skal kunne bøte på den mistilliten som har oppstått i kjølvannet av den kritikken som er blitt reist mot tiltaksplanen som fulgte stortingsproposisjonen til behandling i Stortinget .	Danne ráđđi ii ádde mo bargojoavkku nammadeapmi galggašii buhtadit eahpeluohttámuša mii lea čuožžilan maŋŋá moaitámuša mii bođii doaibmaplánii mii čuovui stuorradiggeproposišuvnna go gieđahallojuvvui Stuorradikkis .
Sametingsrådet har forøvrig bedt om møte med landbruksministeren for å drøfte Mauken-Blåtindsaken , dyrevernloven , Sametingets stilling og rolle i forhold til reindrifta og evaluering av reindriftsforvaltningen .	Sámediggeráđđi lea maid dáhtton čoahkkima eanadoalloministeriin digaštallan dihte Meavkke-Alitčohka ášši ja maid elliidsuodjaluslága , Sámedikki árvvu ja saji boazodoalus ja boazodoallohálddašeami evaluerema .
Det ble etter anmodning fra Porsanger kommune , avholdt møte 20.03.00 med representanter fra kommunen , bl.a. om Halkavarre skytefelt .	Porsáŋggu gieldda ávžžuhusa vuođul dollui 20.03.00 čoahkkin gieldda ovddasteddjiiguin ea.ea. Hálkavári báhčinguovllu birra .
I løpet av møtet orienterte presidenten og visepresidenten kommunens representanter om Sametingets syn på saken .	Presideanta ja várrepresideanta čilgiiga čoahkkimis gieldda ovddasteddjiide Sámedikki oainnu áššis .
Sametinget har forøvrig mottatt brev av 18.02.00 fra tidligere forsvarsminister Løwer om forsvarets syn på etablering av skytefeltet og forholdet til reindrifta både før og etter 1996 .	Sámediggi lea maid ožžon ovddeš suodjalusminister Løwer 18.02.00 reivve suodjalusa oainnu birra báhčinguovlluid ásaheapmái ja oktavuođa birra boazodollui sihke ovdal ja maŋŋá 1996 .
I brevet skisseres ingen forslag til løsning i forholdet mellom forsvaret og reindrifta , og rådet vil følge opp saken i nær fremtid .	Reivves eai lean árvaluvvon makkárge čovdosat suodjalusa ja boazodoalu soahpameahttunvuođa ektui , ja ráđđi áigu fargga čuovvulit ášši .
2.5 Helse- og sosialsaker	2.5 Dearvvasvuođa- ja sosiálaáššit
For 2000 har Sosial- og helsedepartementet tildelt Sametinget kr. 4.6 mill. kr. til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkning .	Departemeanta lea 2000 jahkái juolludan kr. 4,6 mill. . Sámediggái NOU 1995:6 Dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána čuovvuleapmái sámi álbmogii .
Søknadsfristen for prosjektmidler var 21.01.00 .	Prošeaktaruđaid ohcanáigemearri lei 21.01.00 .
Det er søkt om midler til 51 prosjekter , deriblant 18 oppfølgings-prosjekter fra 1998/1999 .	Leat boahtán ruhtaohcamat 51 prošektii , dain 18 čuovvulanprošeavtta 1998/1999 rájes .
I 1999 var det til sammenligning 59 prosjektsøknader .	1999:s ledje 59 prošeaktaohcama .
Søknadene er behandlet , og kr. 3 710 000 er fordelt , jf. vedlegg .	Ohcamat lea gieđahallojuvvon , ja kr. 3 710 000 lea juogaduvvon , vrd. mildosa .
Oppfølging av arbeidet med urfolks helse som Verdens helseorganisasjon ( WHO ) har innledet , har vært en del av arbeidsområdet til Sametinget i denne perioden .	Eamiálbmogiid dearvvasvuođabarggu čuovvuleapmi , maid máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvdna ( WHO ) lea vuolggahan , lea Sámedikki dán áigodaga barggu oassin .
Saken er løftet inn i Samisk parlamentarisk råd med sikte på felles oppfølging fra sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Ášši lea loktejuvvon Sámi parlamentáralaš ráđđái danin vai Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiin šaddá oktasaš čuovvuleapmi .
På administrativt nivå er det innledet et samarbeid med Helseregion Nord .	Hálddahuslaš dásis leat bargagoahtán ovttas Helseregion Nord:ain .
Sametinget vil komme med innspill på hvordan den samiske dimensjonen skal ivaretas i helse- og sosialplanene som er under utarbeiding på regionalt nivå .	Sámediggi áigu árvalit mo sámi beali galggašii gozihit dearvvasvuođa- ja sosiálaplánain mat regiovnnalaš dásis leat ráhkaduvvomin .
2.6 Informasjonsvirksomhet	2.6 Diehtojuohkindoaibma
Rådet har det siste året prioritert en grundig gjennomgang av Sametingets interne arbeidsform og informasjonsflyt .	Ráđđi lea maŋimuš jagi prioriteren vuđolaččat árvvoštallat Sámedikki siskkáldas bargovuogi ja diehtojuohkima .
Dette har vært nødvendig for å kartlegge behovene for intern-informasjon , samt tilrettelegging av informasjonsarbeidet eksternt .	Dán lea leamaš dárbu dahkat go áigguimet iskat mo lea dárbu siskkáldas dieđuide ja maiddái láhčit diehtojuohkinbarggu olggošguvlui .
I samarbeid med TromsData AS er det gjennomført et forprosjekt .	Leat ovttas TromsData AS:in čađahan ovdaprošeavatta .
På bakgrunn av forprosjektet , er det utarbeidet en kravspesifikasjon for informasjonstilbud på internett og intranett .	Ovdaprošeavtta vuođul lea ráhkaduvvon gáibádusčilgehus interneahta ja intraneahta diehtojuohkinfálaldahkii .
Krav-spesifikasjonen er sendt ut til mulige leverandører .	Gáibádusčilgehus lea sáddejuvvon vejolaš vuovdiide .
Aktuelle leverandører vil bli invitert til å levere tilbud på en komplett elektronisk publiseringsløsning for intranett , ekstranett og internett .	Áigut bivdit vejolaš vuovdiid buktit fálaldaga ollislaš elektruvnnalaš publiserenčovdosii intranehttii , ekstranehttii ja internehttii .
Arbeidet er komplisert og tidkrevende , men målet er at Sametingets nye nettsider skal være operative ved innflytting i Sametingsbygningen høsten 2000 .	Bargu lea moalkái ja gáibida ollu áiggi , muhto ulbmilin lea ahte Sámedikki ođđa neahttasiiddut galget leat anus go fárret ođđa vistái 2000 čavčča .
Rådet har på bakgrunn av 15 innsendte forslag fra seks kunstnere valgt en logo for Sametinget .	Ráđđi lea 15 evttohusa vuođul maid guhtta dáiddára leat sádden sisa , válljen Sámedikki logo .
Interiørarkitekt Rannveig Getz har laget denne logoen med motto " Diggi 2 " .	Interiørarkiteakta Rannveig Getz lea ráhkadan dán logo , mas fáddán lea « Diggi 2 » .
Det arbeides nå med å utforme en helhetlig grafisk profil for hele sametingssystemet .	Dál lea hápmejuvvomin ollislaš gráfalaš dovdomearka oppa sámediggevuogádahkii .
Det innebærer redesign av alle Sametingets dokumenter , samt utarbeidelse av retningslinjer og prinsipper for bruk av Sametingets logo og andre grafiske elementer .	Dat mearkkaša ahte buot dokumeanttaide galgá šaddat ođđa designa , ja ahte galget ráhkaduvvot njuolggadusat ja prinsihpat Sámedikki logo ja eará gráfalaš beliid geavaheapmái .
Det skal utarbeides en designhåndbok for Sametinget .	Galgá maid ráhkaduvvot designagiehtagirji Sámediggái .
Utarbeidelse av grunnleggende informasjonsmateriell igangsettes før sommmeren .	Ovdal geasi áigut ráhkadišgoahtit vuođđu diehtojuohkinávdnasiid .
Målet er i første omgang å utarbeide basisinformasjon om Sametinget for besøkende i Sametings-bygningen .	Lea mihttomearrin vuos ráhkadit vuođđodieđuid Sámedikki birra olbmuid váras geat guossis finadit .
Materiellet skal tilrettelegges for bruk i brosjyrer og annet materiell om Sametinget .	Dieđut galget heivehuvvot gihppagiidda ja eará diehtojuohkinávdnasiidda Sámedikki birra .
Rådet har i tillegg fremmet uttalelse om plikt og rettighetsinformasjon på internett ( brev av 06.04.00 ) og til ytringsfrihetskommisjonens utredning NOU 1999:27 ( jf. møtebok 3/00 , sak R 31/00 .	Ráđđi lea maid ovddidan cealkámuša geatnegasvuođa- ja vuoigatvuođadieđuid birra interneahtas ( 06.04.00 reive ) ja cealkinfriijavuođakommišuvnna čielggadussii NOU 1999:27 ( vrd. ášši R 31/00 , čoahkkingirji 3/00 ) .
2.7 Sametingsvalget 2001	2.7 Sámediggeválga 2001:s
Kommunal- og regionaldepartementet har på politisk nivå bestemt at Sametingets vedtak i sak 9/00 Revisjon av sameloven og reglene for valg til Sameting , ikke skal følges opp . Dette med unntak av punktet om etablering av Sametingets valgnemnd , der kretssamevalgstyrenes arbeide overføres til en sentral valgnemnd .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea politihkalaš dásis mearridan ahte Sámedikki mearrádus áššis 9/00 Sámelága ja Sámedikki válganjuolggadusaid revideren , ii galgga čuovvuluvvot , earret čuokkis Sámedikki válganammagottiid ásaheami birra , nu ahte ea.ea. kretsasámeválgastivrraid bargu sirdojuvvošii guovddáš válganammagoddái .
Dette fremkom i møtet mellom statssekretær Steinar Pedersen og presidenten 26.04.00 .	Dán birra muitaluvvui ea.ea. čoahkkimis 26.04.00 stáhtačálli Steinar Pedersen ja presideantta gaskka .
Departementet vil gi en skriftlig redegjørelse i saken .	Departemeanta áigu buktit čálalaš čilgehusa áššis .
Kommunal- og regionaldepartementet har nedsatt en gruppe med deltakelse fra Sametingets administrasjon , som skal forberede valget 2001 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea nammadan joavkku mas Sámedikki hálddahus lea mielde , ja mii galgá ráhkkanit 2001 válgii .
Første møtet i gruppen var 11.04.00 .	Joavkku vuosttas čoahkkin lei 11.04.00 .
På møtet ble det gjennomgått en arbeidsplan for forberedelser til sametingsvalget i 2001 .	Čoahkkimis geahčaduvvui ráhkkananbargoplána 2001 sámediggeválgii .
Departementet lovte også at de med det første skal sette i kraft bestemmelsen i valgreglenes § 17 angående registrering av samepolitiske enheter .	Departemeanta lohpidii maid fargga bidjat fápmui válganjuolggadusaid § 17 mearrádusa sámepolitihkalaš ovttadagaid registrerema birra .
I løpet av august - september vil departementet ha klar et nytt sett forskrifter som skal sendes ut på høring .	Deparemeanta áigu ovdal borgemánu-čakčamánu loahpa ráhkadit ođđa njuolggadusaid mat galget sáddejuvvot gulaskuddamii .
De skal også ha klar en Ot. prp i løpet av høsten for endringer av sameloven angående nedleggelse av kretssamevalgstyrene .	Dat áigu maid dán čavčča ovddidit odeldiggeproposišuvnna sámelága rievdadusaid birra kretsasámeválgastivrraid heaittiheami dáfus .
Ordet kretssamevalgstyret står nevnt en plass i loven og dette må endres .	Sátni kretsasámeválgastivra lea namuhuvvon ovtta sajis lágas , ja dan ferte rievdadit .
Departementet var også meget innstilt på å få igangsatt informasjonstiltak for å motivere til innskriving i samemanntall og til stemmegivning ved sametingsvalget .	Departemeanta lei maid hui mielas álggahit diehtojuohkindoaimmaid mat galggašedje olbmuid movttiidahttit čálihit iežaset sámi jienastuslohkui ja jienastit sámediggeválggas .
Rådet er tilfreds med dette og vil følge opp dette arbeidet i nærmere dialog med departementet .	Ráđđi lea duhtavaš dasa , ja áigu čuovvulit ášši dárkileabbo ságastallamiin departemeanttain .
Rådet vil også reoppnevne valggruppen som spesielt skal se på mandatfordelingen og valgkretsinndeling i Sametinget .	Ráđđi áigu maid ođđasis nammadit válgajoavkku mii earenoamážit galgá árvvoštallat Sámedikki mandáhtajuogadeami ja válgabiirejuogadeami .
Dette arbeidet bør ferdigstilles samtidig som det sentrale valglovutvalget , dvs. innen februar 2001 , og vil dermed ikke få virkning før sametingsvalget i 2005 .	Dát bargu galggašii gárvánit oktanaga guovddáš láhkalávdegotti bargguin , namalassii 2001 guovvamánus , ja danne ii gártta dat guoskat ovdal go 2005 sámediggeválgii .
2.8 Samisk tusenårssted - Østsamisk museum	2.8 Sámi duhátjahkebáiki — nuortalaš musea
Presidenten har i møte med statssekretær Steinar Pedersen i Kommunal- og regional-departementet ( KRD ) 26.04.00 bedt KRD ta ansvar for at Regjeringen bevilges midler til arbeidet for realisering av østsamisk museumsbygg i 2001 .	Presideanta lea čoahkkimis Gielda- ja guovlodepartemeantta ( GGD ) stáhtačálli Steinar Pedersen:ain 26.04.00 bivdán GGD:a váldit ovddasvástádusa ja fuolahit ahte Ráđđehus juolluda ruđaid nuortalaš museávistti duohtandahkamii 2001:s .
Presidenten uttrykte Sametingets bekymring for at Stortingets behandling ikke følges opp i 2001 ( jf. Innst. S. 246 og Budsjett innst .	Presideanta logai Sámedikki ballat ahte Stuorradikki gieđahallan ii čuovvuluvvo 2001:s ( vrd. Innst. S. 246 ja Budsjettinnst .
S. Nr. 2 - 1999-2000 ) .	S. Nr. 2 — 1999-2000 ) .
Presidenten ba også KRD påvirke Kulturdepartementet til en revurdering av søknaden om støtte til nasjonal samisk tusenårsmarkering som skal arrangeres som en kulturuke til høsten ( tilsammen kr. 184.000 fra KR og KRD ) .	Presideanta dáhtui maid GGD:a hálahit Kulturdepartemeantta ( KD ) ođđasis árvvoštallat doarjjaohcama nášuvnnalaš sámi duhátjahkečalmmusteapmái mii galggašii lágiduvvot kulturvahkkun čakčat ( oktiibuot kr. 184 000 KD:s ja GGD:s ) .
Kulturdepartementet har avslått søknaden med begrunnelse i at det ikke ytes støtte til de enkelte områdenes tusenårsmarkeringer .	KD lea biehttalan ohcama dainna ákkain ahte eai atte doarjaga ovttaskas guovlluid duhátjahkečalmmustemiide .
Nasjonal samisk tusenårsmarkering er ikke et enkelt områdes markering , og KRD vil følge opp saken .	Nášuvnnalaš sámi duhátjahkečalmmusteapmi ii leat ovttaskas guovllu čalmmusteapmi , ja GGD lea lohpidan ovddidit ášši .
I møte med kulturminister Ellen Horn 3.05.00 etterlyste presidenten nok en gang departementets svar på Sametingets og Stortingets vedtak om bevilgninger til østsamisk museum i 2001 .	Čoahkkimis kulturminister Ellen Horn:ain 03.05.00 jearai presideanta fas ođđasis gosa departemeantta vástádus Sámedikki ja Stuorradikki mearrádussii juolludeami hárrái nuortalaš museái 2001:s lea šaddan .
Statsråden orienterte om at departementet vil gå inn for nybygg , dette bekreftes også i departementets brev av 04.05.00 , jf. vedlegg .	Stáhtaráđđi muitalii ahte departemeanta dáhtošii huksejuvvot ođđa vistti , ja dat lea maid duođaštuvvon 09.05.00 reivves , gč. mildosa .
Sametingsrådet er tilfreds med at departementet endelig har tatt en beslutning , og imøteser en bevilgning allerede i 2001 .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go departemeanta viimmat lea mearridan maid dáhttu , ja vuordá juolludeami juo 2001:s .
2.9 Fiskerisaker	2.9 Guolástusáššit
Presidenten og rådsmedlem Berit Ranveig Nilssen har 5.05.00 hatt møte med fiskeriminister Otto Gregussen .	Presideanta ja ráđđelahttu Berit Ranveig Nilssen leaba 05.05.00 leamaš čoahkkimis guolástusminister Otto Gregussen:ain .
Temaene for møtet var handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder , oppfølging av innstilling fra Samisk fiskeriutvalg ( avgitt 10.04.97 ) , kongekrabbe - forvaltning , fangst og forskning - og sel- og kveisproblematikken i kyst- og fjordområdene .	Čoahkkima fáddán ledje Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána , sámi guolástuslávdegotti árvalusa ( geigejuvvon 10.04.97 ) čuovvuleapmi , gonarasreabbá — hálddašeapmi , bivdu ja dutkan — ja njuorjo- ja « kveis » - váttisvuohta riddo- ja vuotnaguovlluin .
Fiskeriministeren var positiv til å foreta en ny vurdering av spørsmålet om midler til oppfølging av handlingsplanen for kyst- og fjordområdene , særlig siden planen følger opp mange av Samisk fiskeriutvalgs forslag .	Guolástusminister lei mielas ođđasis árvvoštallat ášši ruđaid hárrái Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvuleapmái , earenoamážit danne go plána čuovvula máŋga sámi guolástuslávdegotti evttohusain .
Rådet vil rette en ny skriftlig henvendelse til departementet om dette .	Ráđđi áigu fas ovddidit departementii čálalaš gažaldaga dán birra .
Når det gjelder krabbe som ressurs , ba rådet om mer fangst av kongekrabbe og mer forskning av konsekvensene , samt midler til redskapsutvikling som teiner o.l. .	Go lea sáhka reappás resursan , de dáhtui ráđđi eambbo reabbábivddu ja eambbo dutkama váikkuhusain , ja ruđaid bivdoneavvuid ovddideapmái .
Rådet ba også om at fiskerne / fjord- og kystflåten må sikres erstatning pga skadevirkningene av selinvasjonene , og større fellingstillatelse av kystbestanden samt deltakelse fra tinget i forvaltningen av kystselen .	Ráđđi dáhtui maid guolásteddjiide / riddo- ja vuotnafatnasiidda sihkkarastit buhtadusa vahágiid ovddas maid njurjot leat dagahan ja lobi bivdit eambbo njuruid , ja ahte Sámediggi galgá beassat leat mielde hálddašeamen riddonjurjo .
Økt forskning på skadevirkningene av kveis ble også fremmet som sak .	Maiddái eambbo dutkan « kveisa » váhágiin ovddiduvvui áššin .
Fiskeriministeren var godt kjent med sakene og var generelt positiv til Sametingets forslag , bl. a vil Sametinget bli invitert til å delta i forvaltningen av kystselen .	Guolástusminister dovddai áššiid bures ja lei oppalaččat buorredáhtolaš Sámedikki evttohusaide , ja Sámediggi galgá ea.ea. bovdejuvvot mielde riddonjurjo hálddašeapmái .
Sametingsrådet har uttalt seg til regulering av deltakelse i notfiske etter sei nord for 62 breddegrad ( brev av 06.03.00 ) .	Sámediggeráđđi lea buktán cealkámuša sáidenuohttuma reguleremii davábealde 62 govdodatgráđa ( 06.03.00 reive ) .
Rådet er positiv til at Fiskeridepartementet ( FiD ) ikke stiller leveringskrav til båter under 13 m for å delta i notfiske etter sei .	Ráđđi atná buorrin go Guolástusdepartemeanta ii bija guollebuktingáibádusaid fatnasiidda mat leat vuollel 13 mehtera go áigot searvat sáidenuohttumii .
Rådet ber imidlertid om at alle som har båter under 13 meter og driver fiske etter sei som enenæring eller i kombinasjon med annen næring , får anledning til å fiske sei med not , uavhengig av om de står ført på blad A eller B i fiskermanntallet .	Ráđđi dáhtošii ahte buohkat geain lea fanas mii lea vuollel 13 mehtera ja bivdet sáiddi oktoealáhussan dahke lotnolassii eará ealáhusain , galget beassat nuhtiin bivdit beroškeahttá leat go guolástanlogu A dahje B bláđis .
Rådet har ikke støttet forslaget om å høyne bifangst av sei nord for 62 breddegrad fra 25% til 40% for båter under 28 m ( brev 27.03.00 ) .	Ráđđi ii leat dorjon evttohusa bajidit sáiddi lassibivdun 25% rájes 40% rádjái fatnasiidda mat leat vuollel 28 mehtera , davábealde 62 govdodatgráđa ( 27.03.00 reive ) .
Norges Fiskarlags forslag om å oppjustere årets seikvote med 4.000 tonn , støttes ikke , da dette vil gå utover den vedtatte totalkvoten for sei nord for 62 breddegrad .	Norgga guolásteddjiidsearvvi evttohusa bajidit dán jagi sáideeari 4000 tonnain , eat doarjjo danne go dat čuozašii mearriduvvon ollislaš sáideearrái davábealde 62 govdodatgráđa .
I tillegg vil en økning i bifangsten av sei i første periode gå ut over sommer- og høstfiske etter sei for den mindre kyst- og fjordflåten .	Sáiddi lassibivddu bajideapmi vuosttas áigodagas čuozašii maid riddo- ja vuotnafatnasiid sáiddi geasse- ja čakčabivdui .
Rådet er i mot å utvide laksefiske i Finnmark til 31. august , fordi forslaget innebærer at fangst av gytemoden fisk vil øke i forhold til dagens nivå .	Ráđđi vuosttalda luossabivddu viiddideami Finnmárkkus borgemánu 31. beaivái , danne go evttohus dagahivččii ahte gođđoguollebivdu lassánivččii dálá ektui .
Dette har rådet uttalt 08.03.00 , i forbindelse med endring av forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark .	Dán lea ráđđi 08.03.00 cealkán njuolggadusrievdadusaid oktavuođas anadroma luossaguollebivddu ja sáivaguollebivddu birra čázádagain Finnmárkkus .
Rådet har også oppfordret til fjerning av munningsfredningene for vassdragene Repparfjordelva og Lakselva i Kviby .	Ráđđi lea maid ávžžuhan jávkadit johkanjálbmeráfáidahttima Riehppovuonjogas ja Ráirrojogas .
Rådet etterlyser samtidig tiltak for tilbakeføring av lokalbefolkningens rettigheter til laksefiske .	Ráđđi ohcala maid doaibmabijuid luossabivdovuoigatvuođaid máhcaheami oktavuođas báikegotti olbmuide .
Rådet støtter ikke Finnmark fylkesmanns forslag til endring av fredningsonene ved elveutløp i Finnmark ( brev av 11.04.00 ) .	Ráđđi ii doarjjo Finnmárkku fylkkamánni rievdadusevttohusaid ráfáidahttinavádagad birra johkaoivožiin Finnmárkkus ( 11.04.00 reivves ) .
Fylkesmannen bes på en klarere måte begrunne behovet for å regulere bestandene med f. eks innføring og utvidelse av fredningssoner ved elveutløp .	Ráđđi dáhttu fylkkamánni čielgaseabbot čilget manne dáhtošii reguleret máddodaga omd. ráfáidahttinavádagaid ásahemiin ja viiddidemiin johkaoivožiin .
Når det gjelder regionalt fagråd for laksefiske i Finnmark , har rådet funnet det lite hensiktsmessig å delta i fagrådet ( brev 27.0300 ) , bl. a på grunn av at Sametinget er et nasjonalt organ , og vanskelig kan delta på dette nivået i forvaltningen .	Go lea sáhka regiovnnalaš fágaráđis luossabivdui Finnmárkkus , de ii leat ráđi mielas nu vuogas leat mielde fágaráđis ( 27.03.00 reive ) ea.ea. danne go Sámediggi nášuvnnalaš orgánan ii báljo sáhte searvat hálddašeapmái dán dásis .
I forbindelse med forslag om grensedraging for fiske med autoline langs Norskekysten , har rådet foreslått at de store autolinebåtene skal fiske lenger ut fra land ( brev av 26.04.00 ) .	Rádjeevttohusaid oktavuođas autoliidnabivdui Norgga rittus , lea ráđđi evttohan ahte stuorra autoliidnafatnasat galget bivdit guhkeleappus eret gáttis ( 26.04.00 reive ) .
Rådet har sett det som hensiktsmessig å fordele autolineflåten i tre forskjellige størrelser , og at gruppe 1 ( fartøy over 70 fot eller som har innfrysningskapasitet ) skal fiske utenfor 12 nautiske mil , gruppe 2 ( fartøy mellom 55 og 70 fot ) skal fiske utenfor 4 nautiske mil , mens gruppe 3 ( fartøy under 55 fot ) kan fiske der det er hensiktsmessig .	Ráđi mielas lea buoremus juohkit autoliidnafatnasiid golmma sturrodahkii , ja ahte fatnasat mat lea badjel 70 juolggi dahje main lea galmmihanvejolašvuohta galget bivdit olggobealde 12 návtalaš miilla , fatnasat gaskal 55 ja 70 juolggi galget bivdit olggobelalde 4 návtalaš miilla , go fas fatnasat vuollel 55 juolggi ožžot bivdit gokko heive buoremusat .
I forbindelse med Fiskeridirektoratets gjennomføring av pilotprosjekt angående innføring av « samlekvoter » for torsk , hyse og sei i år 2001 , deltok administrasjonen på arbeidsgruppemøte i Bergen den 28.04.00 .	Guolástusdirektoráhta pilotprošeavtta čađaheami oktavuođas ollislaš dorske- , dikso- ja sáideeriid oktavuođas 2001:s , lei hálddahus mielde bargojoavkočoahkkimis Bergenis 28.04.00 .
2.10 Lokal forvaltning - Oppfølging av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder	2.10 Báikkáláš hálddašeapmi — sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čuovvuleapmi
Den 18.02.00 ble det på administrativt nivå avholdt et møte mellom Kommunal- og regionaldepartementet , Fiskeridepartementet , Miljøverndepartementet og Sametinget .	18.02.00 dollui hálddahuslaš dási čoahkkin Gielda- ja guovlodepartemeantta , Guolástusdepartemeantta , Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka .
Møtet kom i stand etter at Sametinget den 11.10.99 ba Kommunal- og regionaldepartementet om et møte hvor man på et bredt plan kunne diskutere lokal fiskeriforvaltning .	Čoahkkin mearriduvvui maŋŋá go Sámediggi 11.09.00 dáhtui čoahkkima Gielda- ja guovludepartemeanttain gos govda dásis sáhttá digaštallat báikkálaš guolástushálddašeami .
Konklusjonen av møtet var at Sametinget - sammen med nevnte departementer og ut fra de signaler som fremkom på møtet - skal lede det videre arbeid .	Čoahkkima boađusin lei ahte Sámediggi — ovttas namuhuvvon departemeanttaiguin ja signálaid vuođul mat čoahkkimis ovddiduvvojedje — galgá jođihit viidáseabbo barggu .
For å følge opp dette arbeidet blir det 8.05.00 avholdt et møte mellom Sametingets administrasjon og kommunene Tana , Gamvik , Berlevåg og Fiskeridirektoratets Regionkontor Finnmark , der man ønsker å synliggjøre hvilke behov som er tilstede for lokal forvaltning i Tanafjorden .	Čuovvulan dihte dán barggu dollui 08.05.00 čoahkkin Sámedikki hálddahusa , Deanu , Gáŋgaviikka ja Bearralvákki gielddaid ja Guolástusdirektoráhta Finnmárkku guovllukántuvrra gaskka .
Det tas også sikte på å få diskutert alternative modeller ved igangsetting av lokal forvaltning i området .	Čoahkkima áigumuššan lei dahkat oainnusin makkár dárbbut leat báikkálaš hálddašeapmái Deanuvuonas .
Sametinget la frem resultatet fra dette møtet for nevnte departementer 10.05.00 , slik at man på en rask måte kan komme fram til tiltak som kan gjennomføres i Tanafjorden .	Ášši galgá maŋŋá gieđahallojuvvot politihkalaččat . Báikkálaš hálddašeami dáfus Divttasvuonas ja Ivggus , lea Sámi ealáhusráđđi dálá bušeahttarámmaid siskkobealde mearridan vuos álggahit dán Deanuvuonas .
På et senere tidspunkt vil saken bli politisk behandlet .	Dasto áigu várret ruđaid ulbmilii Divttasvuonas ja Ivggus .
Dersom Fiskeri-departementet bidrar med midler til handlingsplanen allerede i år , ligger grunnlaget bedre til rette for en forsering av disse to fjordene ( jf. punkt 2.9 foran )	Jos Guolástusdepartemeanta veahkehivččii ruđaiguin doaibmaplánii dán jagi juo , de livččii buoret vuođđu hoahpuhit barggu dán guovtti vuonas ( vrd. čuo. 2.9 ovddabealde ) .
2.11 Lokal Agenda 21 , samisk knutepunkt	2.11 Báikkálaš Agenda 21 , sámi guovddáš
Prosjektleder tiltrådte 1.02.00 .	Prošeaktajođiheaddji álggii virgái 01.02.00 .
Det er utarbeidet en egen strategiplan for Sametingets arbeid med Lokal Agenda 21 , behandlet i Samisk kulturminneråds møte 12.03.00 .	Lea ráhkaduvvon strategiijaplána Sámedikki bargui Báikkálaš Agendain 21 ( BA21 ) , mii gieđahallojuvvui Sámi kulturmuitoráđi čoahkkimis 12.03.00 .
Planen angir som overordnet mål at « Sametingets arbeid med Lokal Agenda 21 skal bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunn gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning . »	Plána lohká bajimuš mihttomearrin ahte « Sámedikki Báikkálaš Agenda 21 doaibma galgá váikkuhit duohtandahkat birasustitlaš daguid sámi servodagas oainnusindagadettiin ja doarjjodettiin dahkomolssaeavttuid mat dolvot ceavzilis ovdáneami guvlui . »
Det er hittil tatt initiativ overfor en del kommuner i Finnmark , fylkeskommunen og andre lokale og regionale aktører , for å integrere LA 21 både ved gjennomføringen av Sametingets egne planer og i prosesser for annen lokal og regional utvikling .	Leat váldán oktavuođa muhtun Finnmárkku gielddaiguin , fylkkagielddain ja eará báikkálaš ja regiovnnalaš aktøraiguin ovttastahttin dihte BA 21 sihke Sámedikki iežas plánaid čađaheapmái ja eará báikkálaš ja regiovnnalaš ovdánanproseassaide .
Konkret arbeides det med integrering av LA 21 ved gjennomføringen av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og barne- og ungdomsprosjektet .	Dál leat bargamin ovttastahttit BA 21 Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ja Mánáid- ja nuoraidprošeavtta čađahemiide .
Det pågår også arbeid for å gjøre relevant informasjon og kunnskap om lokal Agenda 21 tilgjengelig på samisk .	Leat maid bargamin dan ala ahte relevánta dieđut ja máhttu BA 21 birra galget leat fidnemis sámegillii .
2.12 Regjeringens Nord-Norge utvalg	2.12 Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegoddi
Presidenten har sammen med de 4 nordligste fylkesordførerne deltatt i et møte med statsminister Jens Stoltenberg 05.05.00 om videreføring av Regjeringens Nord-Norge utvalg .	Presideanta lea ovttas 4 davimus fylkkaid fylkkasátnejođiheddjiiguin leamaš čoahkkimis stáhtaminister Jens Stoltenberg:ain 09.05.00 ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti joatkima birra .
Resultatet ble at utvalgets arbeid skal videreføres i møter mellom statsministeren , aktuelle statsråder og sametingspresidenten og de 4 nordligste fylkesordførerne .	Boađusin lei ahte lávdegotti bargu galgá jotkojuvvot čoahkkiimiin stáhtaministera , guoskevaš stáhtaráđiid , sámediggepresideantta ja 4 davimus fylkkaid fylkkasátnejođiheddjiid gaskka .
Antall møter og møteform vil bli nærmere vurdert .	Čoahkkimiid logu ja čoahkkimiid hámi galget árvvoštallat lagabui .
Møtene vil bli avholdt i den nordlige landsdel med ulike temaer på dagsorden , men med mindre vekt på utformingen av et felles syn på sakene , på det administrative nivå .	Čoahkkimat galget dollojuvvot davvin sierralágan fáttáiguin , muhto galgá bidjat unnit deattu oktasaš oidnui áššiin hálddahuslaš dásis .
Det vil også bli nedsatt et eget statssekretærutvalg for Nord-Norge til å samordne Regjeringens arbeid overfor landsdelen .	Galgá maid nammaduvvot sierra stáhtačállilávdegoddi Davvi-Norgii ovttastahttin dihte Ráđđehusa barggu riikkaoasi ektui .
2.13 Samisk parlamentarisk råd ( SPR )	2.13 Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR )
Samisk parlamentarisk råd ble konstituert i Karasjok 02.03.00 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi vuođđuduvvui Kárášjogas 02.03.00 .
Første styremøte avholdes i Karasjok 09.05.00 .	Vuosttas stivrračoahkkin dollojuvvo Kárášjogas 09.05.00 .
Saker på sakslisten er finansiering av arbeidet i Samisk parlamentarisk råd , Interreg-arbeidet , Arktisk råd , urfolkssaker i Barentssamarbeidet , fellesmøte mellom sameministrene og sametingspresidentene høsten 2000 og samisk representasjon i Nordisk råd .	Áššelisttu áššin leat Sámi parlamentáralaš ráđi barggu ruhtadeapmi , Interreg-bargu , Árktalaš ráđđi , Barentsovttasbarggu eamiálbmotáššit , sámeministeriid ja sámediggepresideanttaid oktasasčoahkkin 2000 čavčča ja sámi ovddasteapmi Davviriikkaid Ráđis .
2.14 Permanent Forum for urfolkssaker i FN	2.14 Eamiálbmotáššiide bissovaš forum ON:s
FNs menneskerettighetskommisjon har 27.04.00 vedtatt en resolusjon hvor man anbefaler at det etableres et permanent forum i FN for urfolkssaker .	ON olmmošvuoigatvuođakommišuvdna lea 27.04.00 mearridan resolušuvnna mii rávve ásahit bissovaš foruma ON:s eamiálbmotáššiide .
Anbefalingen vil ventelig godkjennes av FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) i juli i år .	Doaivumis ON ekonomalaš ja sosiálalaš ráđđi ( ECOSOC ) dohkkeha dan dán jagi suoidnemánus .
I desember 2000 er det ventet at FNs Generalforsamling vil fatte det endelige vedtaket om etablering .	2000 juovlamánus mearrida vuordimis ON váldočoahkkin loahpalaččat ásaheami .
Det nye organet vil bli direkte underlagt FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) , altså meget høyt plassert i FN .	Ođđa orgána šaddá ECOSOC:a njuolgga vuollásažžan , nappo hui badjin ON:as .
Mandatet vil være vidt og vil omfatte menneskerettigheter , miljø , helse , utviklings- og utdanningsspørsmål .	Mandáhta šaddá viiddis ja šaddá guoskat olmmošvuoigatvuođaide , birrasii , dearvvasvuhtii , ja ovddidan-ja oahpahusáššiide .
Forslaget går utpå at organet skal bestå av 16 eksperter , fordelt på 8 regjeringseksperter og 8 urfolkseksperter .	Orgánas galggašedje evttohusa mielde leat 16 áššedovdi — 8 ráđđehusáššedovdi ja 8 eamiálbmotáššedovdi .
Ventelig vil de samiske områdene og Grønland utgjøre en region .	Vuordimis šaddá nu ahte sámi guovllut ja Ruonáeana dahket ovtta regiovnna .
Sametingsrådet er positiv til at etableringen av et permanent forum ser ut til å kunne være en realitet i desember i år , og at man derved vil kunne styrke og utvikle det internasjonale arbeidet med urfolksrettigheter .	Sámediggeráđi mielas lea buorre go bissovaš foruma ásaheapmi orru ollašuvvamin dán jagi juovlamánus , vai beassá nannet ja ovddidit riikkaidgaskasaš eamiálbmotvuoigatvuođabarggu .
Rådet har bedt om møte med utenriksministeren for å drøfte arbeidet med FN-erklæring om urfolk og Permanent Forum , samt samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og Sametinget , urfolkssaker i Barentssamarbeidet , urfolksdimensjonen i Arktisk Råd og statsbudsjettet 2001 .	Ráđđi lea dáhtton čoahkkima olgoriikkaministeriin digaštallan dihte barggu ON eamiálbmotjulggaštusain ja bissovaš forumain , ja dasto ovttasbarggu Olgoriikkadepartemeantta ja Sámedikki gaskka , Barentsovttasbarggu eamiálbmotáššiid , Árktalaš ráđi eamiálbmotbeali ja 2001 stáhtabušeahta .
2.15 Arktisk Råd - deltakelse i SDP	2.15 Árktalaš ráđđi — searvan SDP:ii
Administrasjonen har i perioden deltatt i workshop om reindrift ( 22.-24.03.00 ) og fiskeri ( 05.-06.04.00 ) som er blitt arrangert av Arktisk råd .	Hálddahus lea áigodagas searvan workshop:ii boazodoalu birra ( 22.-24.03.00 ) ja guolásteami birra ( 05.-06.04.00 ) maid Árktalaš ráđđi lea lágidan .
Disse to områdene utgjør sammen med olje / gass satsningsområder i Arktisk råd ’ s program for bærekraftig utvikling ( Sustainable Developement program - SDP ) .	Dát áššit dahket ovttas oljjuin / gássain Árktalaš ráđi prográmma ceavzilis ovdáneami áŋgiruššansurggiid ( Sustainable Developement program - SDP ) .
Administrasjonen deltok også på møte i styringsgruppa for SDP 12.04.00 .	Hálddahus lei maid mielde SDP:a stivrenjoavkku čoahkkimis 12.04.00 .
Styringsgruppa foretok i dette møtet en oppsummering av erfaringene fra workshopene , samt diskuterte framtidige nasjonale strategier på de tre satsningsområdene .	Dán čoahkkimis ovddidii stivrenjoavku čoahkkáigeasu workshopaid vásihusain , ja digáštalai boahttevaš nášuvnnalaš strategiijaid dán golmma áŋgiruššansuorggis .
En samlet vurdering av både erfaringene fra workshopene i reindrift og fiskeri samt styringsgruppemøtet , viser at det i arbeidet med programmet for bærekraftig utvikling synes å være en manglende forståelse for urfolksperspektivet .	Sihke boazodoalu ja guolásteami workshopaid ja stivrenjoavkočoahkkima vásihusat čájehit ahte ceavzilis ovdáneami prográmma barggus lea váilevaš áddejupmi eamiálbmotperspektiivvas .
Dette kommer blant annet til syne i strategidokumentet som er utarbeidet for reindrift .	Dan oaidná čielgasit ea.ea. strategiijadokumeanttas mii boazodollui lea ráhkaduvvon .
Noe som er meget merkelig da reindriften er en meget viktig del av det materielle grunnlaget for mange urfolkskulturer i Arktis .	Dat lea hui imaš danne go boazodoallu lea máŋgga Árktisa eamiálbmotkultuvrra ávnnaslaš vuođu hui deaŧalaš oassin .
Med det utgangspunktet disse sakene hadde på det første ministermøtet i Arktisk råd i 1998 , er Sametingsrådet forundret over den manglende urfolksprofilen .	Dan vuođu geažil mii dáin áššiin lei Árktalaš ráđi vuosttas ministeriid čoahkkimis 1998:s , lea Sámediggeráđi mielas imaš go eamiálbmotprofiila váilu .
På sikt vil situasjonen nødvendiggjøre en nærmere vurdering av Sametingets deltakelse i programmet .	Dilli dahká dárbun áiggi mielde dárkileabbot árvvoštallat Sámedikki searvama prográmmii .
Presidenten har bedt om et møte med utenriksministeren , og der vil bl. a det arktiske samarbeid bli drøftet .	Presideanta lea dáhtton čoahkkima olgoriikkaministeriin , gos ea.ea. árktalaš ovttasbargu galgá digáštallojuvvot .
2.16 Situasjonen for urfolk i Amazonas	2.16 Amazonas:a eamiálbmogiid dilli
Visepresidenten møtte 03.04.00 lederen for urfolksorganisasjonen Organizasion de Pueblo de Indigenas de Amazonia ( OPIAC ) , Emperatriz Cahuache Casade .	Várrepresideanta deaivvai 03.04.00 eamiálbmotorganisašuvnna Organizasion de Pueblo de Indigenas de Amazonia ( OPIAC ) jođiheaddji Emperatriz Cahuache Casade .
Hun orienterte om den svært vanskelige situasjonene for urfolk i Amazonas .	Son muitalii Amazonas:a eamiálbmogiid hui váttis dili birra .
80% av de væpnede konfliktene foregår i urfolks bosettingsområder , og spesielt barn , unge og kvinner er utsatt for overgrep .	80% riidduin main geavahit vearjjuid , dáhpáhuvvet eamiálbmogiid ássanguovlluin , ja earenoamážit mánát , nuorat ja nissonat šaddet gillát vearredaguid .
Urfolkene ser ikke seg selv som del av konflikten , men som offer - også fordi de blir presset til å ta part i konflikten .	Eamiálbmogat eai ane iežaset riidduid oasálažžan , muhto ahte sii dat leat geat šaddet gillát — maiddái danne go bággejuvvojit válljet beali riiddus .
Lederen i OPIAC ønsker oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet og hjelp til å sette press på myndigheter og geriljaer i området til å sikre urfolks eksistens og sikkerhet i Amazonas .	OPIAC:a jođiheaddji dáhtošii riikkaidgaskasaš servodaga beroštumi ja veahki bágget eiseválddiid ja guovllu geriljáid sihkkarastit eamiálgmogiid birgejumi ja sihkkarvuođa Amazonas:is .
Målet er å få krigen og ikke urfolk ut av jungelen .	Áigumuššan lea oažžut soađi eret jungelis , iige eamiálgmogiid .
Norge som en av statene som har engasjert seg i fredsprosessen må bli gjort kjent om forholdene og de krav urfolk setter til fredsprosessen før neste møte mellom statene første uka i juni .	Norga lea okta dain stáhtain mat leat čájehan beroštumi ráfiprosessii , ja danne ferte Norga gullat dili birra ja gáibádusaid birra maid eamiálbmogat leat bidjan ráfiprosessii ovdal boahtte čoahkkima stáhtaid gaskka geassemánu vuosttas vahku .
Bistand og nødhjelp ønskes kanalisert gjennom urfolksorganisasjonene , erfaring viser at både myndigheter og gerilja bruker bistandsmidler som pressmiddel mot urfolk i konflikten .	Veahki ja heahteveahki galggašii kanaliseret eamiálbmotorganisašuvnnaid čađa , danne go vásihusat čájehit ahte sihke eiseválddit ja geriljá geavahit riiddus dán veahki gaskaoapmin vuortnuhit eamiálbmogiid .
Sametingsrådet vil ta opp situasjon for Amazonas urfolk og fredsprosessen på møtet med utenriksministeren .	Sámediggeráđđi áigu ovddidit ášši Amazonas:a eamiálbmogiid dili birra ja ráfiproseassa birra čoahkkimis olgoriikkaministeriin .
2.17 Sametingsbygningen - innflytting og åpning	2.17 Sámediggevisti — sisafárren ja rahpan
Etter den siste fremdriftsplanen skal bygningen ferdigstilles innen 5.07.00 .	Ođđaseamos plána mielde galgá visti leat gárvvis 05.07.00 rádjái .
Etter en innkjøringsperiode av tekniske anlegg og montering av møbler m.m. håper vi at innflytting kan være avsluttet innen 15. august .	Mii doaivut ahte maŋŋá go teknihkalaš rusttegat leat geahččaluvvon muhtun áiggi ja møbelat ja diekkárat leat sajis , de sáhttit mii loahpahit fárrema borgemánu 15. b. rádjái .
Kong Harald V. Den påfølgende uke vil plenumsmøtet bli avviklet .	Vistti virggálaš rahpama galggašii majestehtalaš Gonagas Harald V doaimmahit .
Programmet for innvielsen , plenumsmøtet og andre kulturelle innslag er under utarbeidelse .	Leat ráhkadeamen prográmma rahpamii , dievasčoahkkimii ja eará kultuvrralaš dáhpáhusaide .
2.18 Andre saker	2.18 Eará áššit
Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark	Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvra
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 25 ( 1999-2000 ) Om fri rettshjelp , har rådet ( brev av 13.04.00 ) påpekt at rettshjelpstilbud anses som et statlig ansvar og at ivaretakelse av rettssikkerheten for befolkningen i Indre Finnmark ikke kan være avhengig av den enkeltes kommunes økonomi .	Dan oktavuođas go Stuorradiggi gieđahalai stuorradiggedieđáhusa nr. 25 ( 1999-2000 ) nuvttá riekteveahki birra , lea ráđđi ( 13.04.00 reivves ) dadjan ahte atná riekteveahkkefálaldaga stáhtalaš ovddasvástádussan ja ahte Sis-Finnmárkku álbmoga riektesihkkarvuođa goziheapmi ii galggašii leat ovttaskas gielddaid ekonomiija duohken .
Rådet har derfor bedt Stortinget medvirke til at Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark fra år 2001 sikres full statlig finansiering .	Danne lea ráđđi dáhtton Stuorradikki leat mielde fuolaheamen Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii ollislaš stáhtalaš ruhtadeami 2001 rájes .
Organisering av likningsforvaltningen	Livnnethálddašeami organiseren
I valg av en organisasjonsmodell for likningsforvaltningen , har rådet i sin uttalelse ( brev av 24.03.00 ) vist til to prinsipielle forhold , 1 ) ivaretakelse og sikring av samiskspråklig tjenesteyting fra etaten og 2 ) organisering av likningsetatens tilbud på en slik måte at dette ikke medfører vesentlige ulemper for befolkningen bosatt i distriktene .	Livnnethálddašeami organiserenmálle válljemis lea ráđđi cealkámušastis ( 24.03.00 reivves ) čujuhan guovtti prinsihpalaš beallái , 1 ) etáhta sámegiel bálvalusa goziheapmi ja sihkkarastin , ja 2 ) livnnetetáhta fálaldagaid organiseren dakkár vugiin ahte ii leat vahágin olbmuide geat orrot doaresbeal guovlluin .
Pensjonsordning for Sametinget politikere	Sámedikki politihkkáriid penšunortnet
Rådet har på nytt reist saken om en forsvarlig pensjonsordning for Sametingets politikere og ombud , og har bedt Arbeids- og administrasjonsdepartementet ( brev av 17.04.00 ) om å fremme eventuelle nødvendige lovendringer for å sikre dette for våre hel- og deltidspolitikere .	Ráđđi lea ođđasis ceggen ášši dohkálaš penšunortnega birra Sámedikki politihkkáriidda ja ámmátlaččaide , ja lea dáhtton Bargo- ja hálddahusdepartemeantta ( 17.04.00 reivves ) ovddidit vejolaš dárbbašlaš láhkarievdadusaid sihkkarastin dihte dán min oasseáigge- ja ollesáiggepolitihkkáriidda .
Fordyring av flytilbudet - Lakselv , Porsanger	Girdibileahta divrudeapmi — Leavdnja , Porsáŋgu
Fra 01.04.00 har SAS fått anbudet på flyruten Lakselv - Tromsø , og for å oppfylle forpliktelser i forhold til FOT-vilkårene ( statssubsidiert rute ) , har SAS fjernet de fleste rabatterte priser og opptjening og bruk av Eurobonuspoeng .	01.04.00 rájes lea SAS ožžon girdiruvttu Leavnnja ja Tromssa gaskka , ja deavdin dihte FOT-eavttuid ( stáhtasubsidierejuvvon ruvttut ) , de lea SAS loahpahan eanaš hálbbes mátkkiid ja Eurobonusčuoggáid dinema ja geavaheami .
Sametingsrådet har i brev av 31.03.00 skissert konsekvensene av dette til Samferdselsministeren , og samtidig pekt på at dette er i strid med Regjeringens Nord-Norge-utvalgs grunnleggende strategi om reduksjon av avstandsulemper i regionalpolitikken .	Sámediggeráđđi lea 31.03.00 reivves johtalusministerii muitalan makkár váikkuhusat dás sáhttet leat , ja seammás čujuhan ahte dát rihkku Ráđđehusa Davvi-Norgga lávdegotti vuođđo strategiija regiovdnapolitihka guhkesgaskavahágiid geahpedeami dáfus .
Rådet har i tillegg behandlet klagesaker og saker til dette plenumsmøtet .	Ráđđi lea maid gieđahallan váidalusáššiid ja dán dievasčoahkkimii áššiid .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
3.1 Beaivváš Sámi Teáhter	3.1 Beaivváš Sámi Teáhter
Sametingsrådet har oppnevnt følgende til styret for Beaivváš Sámi Teáhter for perioden 2000 - 2004:Medlemmer Personlige varamedlemmer	Sámediggeráđđi lea nammadan čuovvovaččaid Beaivváš Sámi Teáhtera stivrii 2000-2004 áigodahkii . Miellahttun Persovnnalaš várrelahttun
Klemet Erland Hætta , Guovdageaidnu , leder Sara Márjá Magga , GuovdageaidnuAilo Gaup , Oslo Inger K. Juuso , Unjárga-NessebyBrita Carina Hætta , Guovdageaidnu Hagbart Grønmo , KárášjohkaSissel Lifjell , Finneidfjord Ann Mari Thomassen , Tovik	Klemet Erland Hætta , Guovdageaidnu , jođiheadj . Sara Márjá Magga , GuovdageaidnuAilo Gaup , Oslo Inger K. Juuso , UnjárgaBrita Carina Hætta , Guovdageaidnu Hagbart Grønmo , KárášjohkaSissel Lifjell , Finneidfjord Ann Mari Thomassen , Tovik
3.2 Samiske kulturhus - drift og investering	3.2 Sámi kulturviesut — doaibma ja investeren
Sametingsrådet har oppnevnt Ing-Lill Pavall ( leder ) fra rådet , Jarle Jonassen fra Samisk næringsråd og Marianne Balto Henriksen fra Samisk kulturråd i et utvalg som skal koordinere , samordne og gjennomgå samiske kulturhusprosjekter .	Sámediggeráđđi lea nammadan Sámediggeráđi Ing-Lill Pavall ( jođiheaddjin ) , Sámi ealáhusráđi Jarle Jonassen ja Sámi kulturráđi Marianne Balto Henriksen lávdegoddái mii galgá koordineret , ovttastahttit ja geahčadit buot sámi kulturviessoprošeavtaid .
4 .	4 .
Kunngjøringer av nye saker - Oppfølging	Ođđa áššiid dieđiheapmi — čuovvuleapmi
Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådet for videre behandling fra plenumsmøtet 29.02 - 3.03.00 .	Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide maid 29.02 - 03.03.00 dievasčoahkkin sáddii Sámediggeráđđái viidáseabbo gieđahallamii .
Forslag 1 Omsetning av villaks	Evttohus 1 Luondduluosaid jođiheapmi
Sametingsrådet er orientert om problemene med salg av laks som er fisket i sjø og elv , og ser svært alvorlig på utviklingen som nå skjer i omsetning av villaksen .	Sámediggeráđđi lea gullan váttisvuođaid birra mat leat go áigu vuovdit mearra- ja johkaguliid , ja atná hui duođalažžan dan mii dál dáhpáhuvvá luondduluosa jođiheami oktavuođas .
Problemene ved salg av villaks har vokst ettersom mengden av oppdrettslaks har økt på markedet .	Dát váttisvuođat leat lassánan dađistaga go bibmojuvvon luosat leat lassánan márkaniin .
Sametinget anser disse omsetningsproblemene for å være av strukturell art som - på lang sikt - ikke lar seg løse ved bruk av subsidier , men kun ved et kontinuerlig og langvarig markedsarbeid .	Ráđđi atná dáid jođihanváttisvuođaid struktuvrralaš váttisvuohtan maid ii sáhte guhkit áigái čoavdit subsidieremiin , muhto dušše joatkevaš ja guhkesáiggi márkanbargguin .
Når det gjelder problemene ved salg av villaks som beskrevet i forslaget , er det et markedsproblem som bare kan løses ved at ansvarlige fisker- og salgsorganisasjoner kommer sammen og finner konkrete løsninger som både passer for aktørene i næringa og er noe markedet vil ha .	Luondduluosa vuovdinváttisvuođaid dáfus maid evttohus čilge , de lea sáhka márkanváttisvuođas maid ii sáhte čoavdit eará go ovddasvástideaddji guolástan- ja vuovdinorganisašuvnnat ovttas gávnnašedje čovdosiid maid ealáhusa akt ¸rat dohkkehivčče ja maid márkan fuolašii .
Når det gjelder forholdet til Finland , vil saken bli drøftet i styret for Samisk parlamentarisk råd og reist overfor utenriksministeren på førstkommende orinære møte om Barentssamarbeidet .	Go lea sáhka oktavuođa birra Supmii , de áigut digaštallat ášši Sámi parlamentáralaš ráđi stivrras ja ovddidit dan olgoriikkaministerii vuosttas dábálaš čoahkkimis Barentsovttasbarggu birra .
Forslag 2 Posttjenestene i Norge	Evttohus 2 Norgga poastabálvalus
Sametingsrådet er enig med representanten Randi Skum i at det tilbudet Posten Norge i dag har i distriktsnorge ikke er tilfredsstillende .	Sámediggeráđđi doarju áirasa Randi Skum go ii loga Norgga poastabálvalusa dohkálažžan boaittobealguovlluin .
Sametingsrådet vil følge opp denne saken videre i forbindelse med stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk som er under utarbeidelse i Regjeringen .	Sámediggeráđđi áigu čuovvulit ášši stuorradiggedieđáhusa oktavuođas guovllu ja regiovdnapolitihka birra maid Ráđđehus lea ráhkadeamen .
Forslag 3 Opprettelse av samisk stednavnregister	Evttohus 3 Sámi báikenammaregistera ásaheapmi
Navnekonsulenttjenesten for samiske navn som i dag er underlagt Norsk språkråd har allerede i en årrekke arbeidet med oppsamling og systematisering av samiske stedsnavn .	Sámi nammanevvohatbálvalus mii dál gullá Norgga giellaráđđái , lea juo ollu jagiid čoaggán ja systematiseren sámi báikenamaid .
Denne tjenesten bør styrkes samt vurderes overført Sametinget .	Dán bálvalusa berre nannet ja árvvoštallat sirdit Sámediggái .
Sametingsrådet vil vurdere saken nærmere sammen med Samisk språkråd .	Sámediggeráđđi áigu ovttas Sámi giellaráđiin árvvoštallat ášši dárkileabbot .
Forslag 4 Situasjonen i reindriften i Indre-Finnmark	Evttohus 4 Sis-Finnmárkku boazodoalu dilli
Under plenum i februar ble Sametingets representanter gjort kjent med at lovforslaget om tvangstiltak ikke ville bli fremmet .	Guovvamánu dievasčoahkkimis ožžo Sámedikki áirasat diehtit ahte láhkaevttohus bággodoaibmabijuid birra ii šatta ovddiduvvot .
Vi viser også til dokumentene i sak 26/00 .	Čujuhit maid ášši 26/00 áššebáhpiriidda .
Rådet har tatt opp slakterisituasjonen i Kautokeino med kommunalministeren i brev av 25.02.00 .	Ráđđi lea 25.02.00 reivves ovddidan Guovdageainnu njuovahatášši gielddaministerii .
Saken er senere drøftet i Utviklingsforumet for indre Finnmark 7.- 8.03.00 .	Sis-Finnmárkku ovddidanforum lea 07.-08.03.00 digaštallan ášši .
Her ble det enighet om at Kautokeino kommune tar initiativ til møte med Kommunal- og regional-departementet , Finnmark fylkeskommune og Sametinget for å diskutere den spesielle situasjonen i kommunen .	Doppe sohppojuvvui ahte Guovdageainnu suohkan dáhttu čoahkkima Gielda- ja guovludepartemeanttain , Finnmárkku fylkkagielddain ja Sámedikkiin digaštallan dihte gieldda earenoamáš dili .
Så langt rådet erfarer , har kommunen sammen med andre aktører bevirket til fortsatt drift på slakteriet i Guovdageaidnu .	Dađi mielde go ráđđi diehtá , de lea suohkan ovttas eará aktøraiguin ožžon Guovdageainnu njuovahaga ain doaibmat .
5 .	5 .
Møter	Čoahkkimat
5.1 Møte med Stortingets familie- , kultur og adm. komite	5.1 Čoahkkin Stuorradikki bearaš- , kultur- ja hálddahuslávdegottiin
Presidenten , leder i Samisk kulturråd Marianne B. Henriksen og utreder Audhild Schanche ( samisk museumsstruktur ) avholdt 16.03.00 møte med Stortingets familie- , kultur og administrasjonskomite om samiske kulturspørsmål generelt , og om samiske museer spesielt .	Presideanta , Sámi kulturráđi jođiheaddji Marianne B. Henriksen ja sámi museástruktuvrra čielggadeaddji Audhild Schanche leat 16.03.00 leamaš čoahkkimis Stuorradikki bearaš- , kultur- ja hálddahuslávdegottiin sámi kulturáššiid birra oppalaččat , ja sámi museaid birra earenoamážit .
Møtet var et ledd i komiteens behandling av stortingsmelding om arkiv , bibliotek og museum .	Čoahkkin lei oassin komiteá stuorradiggedieđáhusa gieđahallamis arkiivvaid , bibliotehkaid ja museaid birra .
5.2 Nye møter om statsbudsjettet 2001	5.2 Ođđa čoahkkimat 2001 stáhtabušeahta birra
Presidenten har hatt nye møter med statsråden i Kulturdepartementet 3.05.00 og statsråden i Kommunal- og regionaldepartementet 3.05.00 om statsbudsjettet 2001 og Sametingets forslag til tiltak og økninger .	Presideanttas leat leamaš ođđa čoahkkimat Kulturdepartemeantta stáhtaráđiin ja Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđiin ( 03.05.00 ) 2001 stáhtabušeahta birra ja Sámedikki doaibmabidjoevttohusaid ja lasáhusevttohusaid birra .
5.3 Samiske saker i Nordland	5.3 Sámi áššit Norlánddas
Presidenten avholdt et møte med fylkesrådslederen , fylkesordføreren og fylkesrådene for utdanning og regionpolitikk i Nordland fylkeskommune 27.04.00 .	Presideanta lea 27.04.00 leamaš čoahkkimis fylkkaráđđejođiheddjiin , fylkkasátnejođiheddjiin ja Norlándda fylkkagieldda oahpu ja regiovdnapolitihka fylkkaráđiiguin .
Temaene på møtet var :	Čoahkkima fáddán ledje :
Videreføring av Hellemoprosjektet .	Oarjjevuodnaprošeavtta joatkka .
Her ble behovet for å dispensere fra regelverkene til finansieringsordningene spesielt understreket når det nå skal foretas investeringer .	Dás deattuhuvvui earenoamážit dispenserendárbu ruhtadanortnegiid njuolggadusain go investeremat dahkkojit . Ollu sámi oahppit Davvi-Sálttus eai loahpat joatkkaskuvlla .
Fylkeskommunen lovte å vie saken spesielt oppmerksomhet , og komme i nærmere kontakt med Tysfjord kommune .	Fylkkagielda lohpidii áššái earenoamáš fuomášumi , ja oččodit lagat oktavuođa Divttasvuona gielddain .
Rovdyrproblemene .	Boraspireváttisvuođat .
Det foretas nå en kartlegging av rovdyrskader i fylket .	Dál leat fylkka boraspirevahágat kártejuvvomin .
Presidenten understreket behovet for å samordne kartleggingen med de øvrige fylkene og Sametinget .	Presideanta deattuhii dárbbu ovttastahttit kártema eará fylkkaiguin ja Sámedikkiin .
Helse- og sosialtjenester for samer .	Dárvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat sápmelaččaide .
Behovet for en bedre fylkeskommunal forankring i de enkelte prosjekter ble understreket .	Dárbu nannosabbot čatnat fylkkagieldda ovttaskas prošeavttaide deattuhuvvui .
Andre spørsmål som ble drøftet var : Enkelte sider vedrørende definisjoner av samiske samfunn i Nordland , Samisk utviklingsfonds virkeområde , Samerettsutvalgets videre arbeid , nasjonalpark i Tysfjord .	Eará áššit mat digáštallojedje : Muhtun bealit sámi servodagaid definerena oktavuođas Norlánddas , Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovlu , Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidáseabbo bargu , álbmotmeahcci Divttasvuonas .
Fylkeskommunen orienterte om sin omorganisering , som også omfatter samekonsulenten .	Fylkkagielda muitalii ođđasis organiserema birra , mii maid guoská sámekonsulentii .
Vedlegg:- Sametingsrådets møtebok 3/00 , 4/00 og 5/00 - Møter og representasjoner 21.02.00 - 07.05.00- Oversikt over innvilgede prosjekter 2000 - helse og sosial- Kulturdepartementets brev av 04.05.00 vedr .	juolluduvvon doarjja 2000 jagis — dearvvasvuođa- ja sosiálaprošeavttat Kulturdepartemeantta 04.05.00 reive nuortalaš musea birra sámi duhátjahkebáikin
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Ovddiduvvon evttohusat
Merknad 1 , fra representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 1 , áirasis : Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
MEROFFENTLIGHET SOM PRINSIPP	RABASVUOHTA PRINSIHPPAN
I følge media ble det første møtet i Samisk parlamentarisk råd etter stiftelsen holdt bak lukkede dører .	Mediaid ságaid mielde doalai Sámi parlamentáralaš ráđđi vuosttaš čoahkkima maŋŋil ásaheami giddejuvvon uvssaid duohken .
Senterpartiets sametingsgruppe er prinsipielt av den oppfatning at arbeidet i alle politiske organer , også samepolitiske organer , må foregå på en slik måte at folk gis innsyn i arbeidet .	Guovddášbellodaga sámediggejoavkku prinsihpalaš oaivil lea ahte buot politihkalaš orgánaid doaimmat , maiddái sámepolitihkalaš orgánaid doaimmat , galget doaimmahuvvot nu ahte álbmot beassá diehtit doaimmaid birra .
Lukkede møter vil utelukke muligheten til åpen debatt og meningsutveksling som er grunnleggende for å sikre demokratiske beslutningsprosesser og utvikle folkestyret .	Go čoahkkimat lágiduvvojit giddejuvvon uvssaid duohken , de ii addo vejolašvuohta rahpasit ságastallat ja jurdagiid lonohallat , mii lea demokráhtalaš mearridanproseassaid ja álbmotstivrejumi ovddideami vuođđu .
Retten til å være informert er avgjørende for den enkeltes mulighet til deltakelse i samfunnsdebatten .	Vuoigatvuohta dieđuid oažžut lea dárbbašlaš juohke ovttaskas olbmo servodatdigáštallansearvamii .
Senterpartiet vil derfor fremme følgende forslag :	Guovddášbellodat ovddida danne čuovvovaš evttohusa :
Åpne debatter og meningsutvekslinger er grunnleggende for å sikre demokratiske beslutningsprosesser og for å utvikle folkestyret .	Rabas ságastallan ja oaiviliid lonohallan leat demokráhtalaš mearridanproseassaid nannema ja álbmotstivrejumi ovddideami vuođđu .
Sametinget vil derfor arbeide for at retten til meroffentlighet praktiseres i samsvar med denne intensjonen .	Sámediggi áigu danne bargat dan badjelii ahte rabasvuođaprinsihpa vuoigatvuohta geavahuvvo dán áigumuša ektui .
Dette vil være spesielt viktig i en situasjon hvor det er et alvorlig problem å mobilisere rimelig bred og sterk interesser blant velgerne for samepolitikk .	Dát lea erenoamáš deaŧalaš go lea duohta váttis boktit viiddis ja nanu beroštumi sámepolitihkkii jienasteddjiid gaskkas .
Åpne møter vil være med å bidra til allmennhetens interesser for samiske spørsmål , samt å legge forholdene til rette for en viss politisk kontroll med det som foregår gjennom massemediene og den politiske oponionen .	Rabas čoahkkimat boktet almmolaš beroštumi sámi gažaldagaide , ja láhčet dili dihto politihkalaš dárkkástussii dasa mii dáhpáhuvvá mediaid bokte ja politihkalaš oponiovnna bokte .
Merknad 2 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 2 , áirasis : Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
FAGRÅD FOR LAKSEFISKE I FINNMARK	FINNMÁRKKU LUOSSABIVDDU FÁGARÁÐÐI
Under pkt. 2.9 i Sametingsrådets beretning om virksomheten går det frem at rådet har funnet det lite hensiktsmessig å delta i fagrådet for laksefiske i Finnmark .	Sámediggeráđi doaibmačilgehusas boahtá čuo. 2.9:s ovdan ahte ráđđi ii ane searvama Finnmárkku luossabivddu fágaráđđái nu vuogasin .
Sametingsrådet begrunner sitt vedtak med at Sametinget er et nasjonalt organ , og at Sametinget av den grunn ikke kan delta på regionalt nivå i forvaltningen .	Mearrádusastis ákkastallá Sámediggeráđđi ahte Sámediggi lea našuvnnalaš orgána , ja ahte Sámediggi danne ii sáhte leat mielde hálddašeami regiovnnalaš dásis .
SP ’ s sametingsgruppe stiller seg meget undrende til dette .	Dán gal GB sámediggejoavku imaštallá .
Dersom Sametinget skal ta konsekvensen av Sametingsrådets begrunnelse , kan Sametinget i neste omgang vanskelig argumentere for deltakelse i andre regionale forvaltningsorganer som f. eks i fremtidig Finnmark Grunnforvaltning , områdestyrene for reindrifta , Landsdelsutvalget osv.	Jus Sámediggi galgá sáhttit vuhtiiváldit čuozáhusaid Sámediggeráđi ákkastallamis , de šaddá Sámediggái váttis ákkastallat oasálastima eará regiovnnalaš hálddašanorgánain nugo omd. boahttevaš Finnmárkku eananhálddašeamis , boazodoalu guovllustivrrain , Landsdelsutvalg:as jna.
SP ’ s sametingsgruppe mener at et fagråd for laksefiske er viktig for å få en bedre dialog mellom Fylkesmannen og rettighetshavere .	GB sámediggejoavku oaivvilda ahte luossabivddu fágaráđđi lea deaŧalaš oažžun dihte buoret oktavuođa Fylkkamánni ja vuoigatvuođaoamasteddjiid gaskka .
De senere tids reguleringer har spesielt gått utover samiske laksefiskere på grunn av at de mangler talsmenn i forvaltningssystemet .	Maŋemus áiggiid reguleremat leat erenoamážit čuohcán sámi luossabivdiide váilevaš ovddasteami geažil hálddašansystemas .
Senterpartiets sametingsgruppe vil derfor fremme følgende forslag :	Guovddášbellodaga sámediggejoavku ovddida danne čuovvovaš evttohusa :
Sametinget sier ja til å delta i det regionale fagrådet for laksefiske i Finnmark .	Sámediggi mieđiha searvat Finnmárkku luossabivddu regiovnnalaš fágaráđđái .
Etablering av et slikt fagråd er riktig for å sikre en bedre dialog mellom forvaltningsmyndighetene og rettighetshaverne .	Dákkár fágaráđi ásaheapmi lea buorre hálddašaneiseválddiid ja vuoigatvuođaoamasteddjiid oktavuođa nannema várás .
Også samiske interesser må sikres i denne sammenheng .	Maiddái sámi beroštumit fertejit nannejuvvot dán oktavuođas .
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Sametingsrådets beretning med merknader tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus ja buktojuvvon mearkkašumit váldojuvvojit vuhtii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad , áššeovddideaddji
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
3 .	3 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
4 .	4 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
5 .	5 .
Per Solli Jarle Jonassen	Per Solli Jarle Jonassen
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
Per Solli	Per Solli
6 .	6 .
Egil Olli Geir Tommy Pedersen	Egil Olli Geir Tommy Pedersen
Egil Olli	Egil Olli
7 .	7 .
Birger Nymo	Birger Nymo
8 .	8 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
9 .	9 .
Ragnhild Nystad Per Edvin Varsi	Ragnhild Nystad Per Edvin Varsi
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
10 .	10 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
11 .	11 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
12 .	12 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
13 .	13 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
14 .	14 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
15 .	15 .
Amund Eriksen Ragnhild Nystad	Amund Eriksen Ragnhild Nystad
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Amund Eriksen	Amund Eriksen
16 .	16 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
17 .	17 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
18 .	18 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
19 .	19 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
20 .	20 .
Randi Solli Pedersen	Randi Solli Pedersen
21 .	21 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
22 .	22 .
Per Solli Ragnhild Nystad	Per Solli Ragnhild Nystad
23 .	23 .
Geir Liland Sven-Roald Nystø	Geir Liland Sven-Roald Nystø
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Geir Liland	Geir Liland
24 .	24 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
25 .	25 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
26 .	26 .
Sven-Roald Nystø Willy Ørnebakk	Sven-Roald Nystø Willy Ørnebakk
27 .	27 .
Ragnhild Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad
Nils Henrik Måsø ( til forslagene )	Nils Henrik Mås¸ ( čoahkkinortn . )
Sven-Roald Nystø ( til forslagene )	Sven-Roald Nyst¸ ( čoahkkinortn )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingsrådets beretning med merknader tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus ja mearkkašumit váldojuvvojedje diehtun .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 15.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 15.55 .
Sak 20/00 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 20/00 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 15.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 15.55 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Spørsmål fra representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe	Gažaldat áirasis Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku
Spørsmål fra representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe	Gažaldat áirasis Willy Ørnebakk , Bargiidbellodaga sámediggejoavku
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og eventuelle forslag og merknader	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš evttohusat
Spørsmål fra representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
SAMETINGETS DELTAKELSE I REFERANSEGRUPPA « KVINNERETTEDE TILTAK I REINDRIFTSNÆRINGA »	Sámedikki oasálastin boazodoalu nissondoaibmabijuid refereansajoavkkus
Viser til tidligere brev til Sametingsrådets datert 26.03.00 fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Mii čujuhit Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 26.03.00 beaiváduvvon reivii .
Sametinget har som målsetting : sitat fra Sametingsplanen , « Kvinners verdier og prioriteringer må vektlegges , verdsettes og integreres i Sametingets politikk ut fra et rettferdighetssyn og et helhetssyn til det gode for det samiske samfunnet » .	Sámedikki mihttomearrin lea , sitáhta Sámediggeplánas ; « Nissonolbmuid árvvuid ja prioriteremiid ferte deattuhit , árvvus atnit ja ovttastahttit Sámedikki politihkkii vuoiggalašvuođaoainnu ja ollislaš perspektiivva vuođul ávkin sámi servodahkii . »
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener det er meget viktig at Sametinget er med å styrke kvinners stilling i reindriften .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mielas lea hirbmat deaŧalaš ahte Sámediggi lea mielde nannemin nissonolbmuid dili boazodoalus .
Reindriftsnæringen er i en omstilling , og presset vil sannsynlig øke for at flere må ut av næringen .	Boazodoallu lea nuppástuhttojuvvomin , ja ollugat várra ain bággehallet heaitit ealáhusas .
Derfor er et viktig at kvinners rettigheter blir styrket , både når det gjelder deltakelse og selvstendig inntektsgrunnlag .	Danne lea ge deaŧalaš nannet nissonolbmuid vuoigatvuođaid vai sii sáhttet searvat ja ieža dinet .
Derfor stilles følgende spm .	Danne jearrat Sámediggeráđis čuovvovaččat :
Hvordan kan vi i Sametinget ha de gode kvinnepolitiske målsettinger når vi ikke prioriterer deltakelse i prosjektet kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen , som reindriftsforvaltningen har invitert til ?	Movt sáhttet mis Sámedikkis lea buorit nissonpolitihkalaš áigumušat go eat vuorut boazodoalu nissondoaibmabiddjoprošektii searvama , masa boazodoallohálddašeapmi lea bovden ?
Hvordan skal Sametinget oppnå en helhetlig næringspolitikk for kvinner i reindriftsnæringen også med hensyn til konkrete tiltak innenfor likestillingspolitiske mål ?	Movt galgá Sámediggi juksat ollislaš ealáhuspolitihka nissoniid ektui boazodoalus , maiddái dásseárvopolitihkalaš konkrehta doaibmabiddjoáigumušaid ektui ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget har som et folkevalgt nasjonalt organ ansvar for å ivareta samiske interesser innenfor hele spekteret av saker som berører samene og samiske spørsmål .	Sámedikkis lea álbmotválljen našuvnnalaš orgánan ovddasvástádus sámi beroštumiide buot sápmelaččaide guoskevaš áššiin ja gažaldagain .
Kommunal- og regionaldepartementet har avsatt 1 mill kr ( via Reindriftens utviklingsfond ) som skal brukes til ulike tiltak som gir varige resultater og som kan bidra til å skape arbeidsplasser i næringa .	Gielda- ja guovludepartementta lea várren 1 mill ruvnno ( Boazodoalu ovdánahttinfoandda bokte ) mat galget geavahuvvot sierralágan doaimmaide mat buktet bistevaš bohtosiid ja mat sáhttet addit ođđa bargosajiid ealáhusa siskkobealde .
Formålet med bruken av midlene er å oppnå en forbedret stilling og styrkede rettigheter for kvinner i reindrifta .	Ulbmil ruhtageavahemiin lea joksat buoret dási ja nannet nissonolbmuid vuoigatvuođaid boazodoalus .
Det er blitt satt sammen en referansegruppe på forvaltningsnivå med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet , Landbruksdepartementet , NRL og Sáráhkká .	Lea hálddahusdásis biddjon čoahkkái referánsajoavku gos Gieldda- ja guovludepartementta , Eanadoallodepartemeanta , NBR ja Sáráhkká leat ovddastuvvon .
Sametinget ble også invitert til å delta .	Sámediggi lei maid bovdejuvvon searvat .
Sametinget har ved flere anledninger uttalt behovet for å styrke reindriftskvinnenes situasjon og rettigheter .	Sámediggi lea ollu gerddiid cealkán , ahte boazodoalus lea dárbu nannet nissonolbmuid dili ja vuoigatvuođaid .
Når det gjelder representasjon , legger Sametingsrådet til grunn et system med representasjon av Sametingets politikere i fora med politisk representasjon , og ved administrasjonen i fora som består av embets- og tjenestemenn .	Mii guoská ovddastussii , de bidjá Sámediggeráđđi vuođđun dan ahte Sámedikki politihkkárat ovddastit politihkalaš forain politihkalaš ovddastusain , ja hálddahus searvá ámmát- ja virgeolbmuid dásis .
Sametingets administrasjon har en presset arbeidssituasjon og har ikke kunnet prioritere deltakelse i referansegruppen .	Sámedikki hálddahusas lea garra bargodilli ii ge leat danin sáhttán vuoruhit referánsajovkui searvat .
Sametingsrådet påpeker videre at det samiske perspektivet og de samiske interessene vil bli svært godt ivaretatt av representantene fra NRL og Sáráhkká .	Sámediggeráđđi čujuha vel ahte sámi oaidninsadji ja sámi beroštumit leat bures vuhtii váldojuvvon NBR ja Sáráhkká ovddasteami bokte .
Sametingsrådet vil alltid nøye vurdere deltakelse i ulike referansegrupper , styringsgrupper etc. sett i forhold til de prinsipielle sidene ved de ulike sakene , samt økonomiske og menneskelige ressurser som Sametinget rår over .	Sámediggeráđđi áigu álohii dárkilit árvvoštallat oassálastima iešguđetlágan referánsajoavkkuide , stivrenjoavkkuide jna. go váldá vuhtii prinsihpalaš beliid iešguđetlágan áššiin , dasa lassin ruđalaš ja olmmošlaš resurssaid maid Sámediggi hálddaša .
Spørsmål fra representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat áirasis Willy Ørnebakk , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
SAMETINGETS SAMARBEID MED ANDRE	SÁMEDIKKI OVTTASBARGU EARÁIGUIN
Det ble for en tid tilbake kjent at Sametingsrådet ikke ville at Sametinget skulle delta med folk i regionalt fagråd for laksefiske i Finnmark .	Muhtun áigi dassái bođiimet diehtit ahte Sámediggeráđđi ii háliidan ahte Sámediggi galggai searvat Finnmárkku luossabivddu guovllu fágaráđđái .
Begrunnelsen var at Sametinget er et nasjonalt organ , mens dette rådet er et regionalt .	Ággan dasa leai ahte Sámediggi lea našuvnnalaš orgána , go fas diet ráđđi lea guovlulaš .
Når vi samtidig vet at plenum samlet gikk inn for at Sametinget skulle søke å bli opptatt som medlem i Landsdelsutvalget , som jo definitivt er et regionalt organ .	Mii diehtit dasto ahte dievasčoahkkin guorrasii dasa ahte Sámediggi galgá ohcat Riikkaoasselávdegotti lahttun , mii čielgasit lea guovlulaš orgána .
Samt at flertallet tidligere gikk inn for at Sametinget likegodt skulle overta styringen av omstillingsprogrammet for Indre Finnmark , som jo er et helt lokalt regionprogram , så er det ikke rart at flere og flere begynner å få problemer med å se sammenhengen .	Dasto lea Sámedikki eanetlohku ovdal dorjon ahte Sámediggi galgá váldit badjelasas Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma stivrema , mii lea báikkálaš guovluprográmma , danne ii leat ge imaš jos olbmuide šaddagoahtá váddáset oaidnit oktilašvuođa .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametingsrådet gir en orientering om sin politikk på dette området .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi čilget iežas politihka dán suorggis .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Sametinget er et folkevalgt nasjonalt organ som har ansvar for samfunnsutviklingen i de ulike samiske regionene som til sammen danner det samiske mangfoldet .	Sámediggi lea álbmotválljen našuvnnalaš orgána mas lea servodatovddidan-ovddasvástádus iešguđet sámi guovlluin ja mii oktiibuot dagaha sámi girjáivuođa .
Sametinget er representert i ulike fora både på det politiske og administrative nivået .	Sámediggi lea ovddastuvvon iešguđet forumain sihke politihkalaš dásis ja hálddahuslaš dásis .
Rådet legger til grunn et system med representasjon av Sametingets politikere i fora med politisk representasjon , og ved administrasjonen i fora som består av embets- og tjenestemenn .	Ráđi vuođđun lea vuogádat mas Sámedikki politihkkárat ovddastit dain dásiin main lea politihkalaš ovddasteapmi , ja mas hálddahus ovddasta dain dásiin gis main leat ámmátolbmot .
Når det gjelder representasjon på det administrative nivå , er Sametingets administrasjon i en presset arbeidssituasjon og arbeidsoppgavene må derfor prioriteres i forhold til de ressursene Sametinget råder over .	Hálddahuslaš dási ovddasteami dáfus , lea Sámedikki hálddahusas lossa bargodilli ja barggut fertejit danne vuoruhuvvot daid resurssaid mielde maid Sámediggi hálddaša .
Av den grunn kan Sametinget vanskelig delta på alle de nivåene hvor samiske interesser behandles .	Danne ii sáhte bálljo Sámediggi oasálastit buot dain dásiin main sámi beroštumit meannuduvvojit .
For å ivareta samiske interesser har Sametinget siden 14. januar 1998 vært representert i samarbeidsrådet for anadrome laksefiske som Direktoratet for Naturforvaltning organiserer .	Fuolahan dihte sámi beroštumiid lea Sámediggi ođđajagimánu 14. b. 1998 rájes leamaš ovddastuvvon Anadroma luossabivddu ovttasbargoráđis maid Luondduhálddašandirektoráhta organisere .
Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk er et råd der alle saksområder innen lakseforvaltningen kan drøftes med sikte på å gi omforente råd i møte med ansvarlig forvaltningsmyndigheter , samt koordinere offentlig og privat forvaltning .	Anadroma luossabivddu ovttasbargoráđđi lea ráđđi mas buot luossahálddašeami áššesuorggit sáhttet guorahallot dainna ulbmiliin ahte buktit ovttamielalaš neavvagiid ovddasvástideaddji hálddašaneiseváldiide , ja maiddái koordineret almmolaš ja priváhta hálddašeami .
Som en oppfølging av Rieber-Mohn utvalgets innstilling ( NOU 1999:9 ) og St.meld.nr. 8 ( 1999-2000 ) vil det bl.a. bli etablert et samarbeidsorgan for statlig forvaltning .	Rieber-Mohn lávdegotti árvalusa mielde ( NOU 1999:9 ) ja St. dieđ. nr. 8 ( 1999-2000 ) mielde , boahtá ea. ea. ásahuvvot ovttasbargoorgána stáhtalaš hálddašeapmái .
Sametingsrådet vil også ved opprettelsen av dette organet arbeide for at samiske interesser blir ivaretatt på en tilfredstillende måte .	Sámediggeráđđi áigu maiddái dán orgána ásaheami oktavuođas bargat dan badjelii ahte sámi beroštumit fuolahuvvojit dohkálaččat .
Hva angår Sametingets engasjement i Landsdelsutvalget , arbeidet dette utvalget med flere samfunnsområder i et regionalpolitiske perspektiv .	Mii guoská Sámedikki beroštumiide Riikaoasselávdegottis , de bargá dát lávdegoddi máŋggain servodatsurggiiguin guovllupolitihkalaš perspektiivvas .
Mye av dette arbeidet sammenfaller ofte med Sametingets .	Dán barggus lea ollu mii dávjá vástida Sámedikki bargui .
Både Landsdelsutvalget og Sametinget arbeider med næringsspørsmål , kultur og kulturminnevern m.v. i et geografisk område som nesten tilsvarer det samiske bosettingsområdet .	Sihke Riikaoasselávdegoddi ja Sámediggi barget ealáhusgažaldagaiguin , kultuvrrain ja kulturmuittuiguin jna. geográfalaš guovllus mii lea measta seamma viiddis go sámi ássanguovlu .
Det er derfor viktig at Sametinget blir gitt innflytelse i Landsdelsutvalget , slik at Sametinget kan være med på å påvirke og også sette dagsorden for utvalget .	Danne lea deaŧalaš ahte Sámediggi beassá váikkuhit Riikkaoasselávdegottis , vai Sámediggi sáhttá leat mielde váikkuhit ja mearridit áššiid lávdegottis .
Sammenligningen av det regionale fagrådet for laksefiske og Landsdelsutvalget og Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark vil derfor være lite relevant .	Danne lea unnán áigeguovdil buohtastahttit luossabivddu regiovnnalaš fágaráđi ja Riikkaoasselávdegotti ja Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma .
Når det gjelder Sametingets deltakelse i Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark påpekte Sametinget i sitt plenumsvedtak i sak 24/98 at det er helt avgjørende for det samiske samfunnet at man lykkes med omstilling og næringsutvikling .	Sámedikki oasálastima dáfus Sis-Finnmárkku Nuppástuhttinprográmmas čujuhii Sámediggi dievasčoahkkinmearrádusastis áššis 24/98 ahte sámi servodahkii lea áibbas dárbbašlaš lihkostuvvat nuppástuhttimiin ja ealáhusovddidemiin .
Med denne bakgrunn saken hadde , og de planer som forelå med hensyn til videreføring og avslutning av programmet i form av et utviklingsforum for indre Finnmark , fant Sametinget å ville ta på seg et større ansvar .	Dainna duogážiin mii áššis lei , ja dat plánat mat ledje prográmma joatkima ja loahpaheami ektui go guoská ovdánahttinforumii Sis-Finnmárkui , de fuomášii Sámediggi váldit eanet ovddasvástádusa badjelasas .
Det bør til slutt understrekes at Sametinget er svært opptatt av at de fornybare biologiske ressursene i samiske områder blir forvaltet på en bærekraftig måte og at samiske rettigheter og interesser blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte .	Loahpas berre deattuhuvvot ahte Sámediggái lea hui deaŧalaš ahte sámi guovlluid ođasmuvvi biologalaš resurssat fuolahuvvojit bissovaš vuogi mielde ja ahte sámi vuoigatvuođat ja beroštumit fuolahuvvojit dohkálaččat .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Egil Olli	Egil Olli
2 .	2 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
3 .	3 .
Egil Olli	Egil Olli
4 .	4 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 .	5 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
6 .	6 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
7 .	7 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
8 .	8 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
9 .	9 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
10 .	10 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
11 .	11 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
12 .	12 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
13 .	13 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
14 .	14 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
15 .	15 .
Egil Olli	Egil Olli
16 .	16 .
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
17 .	17 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Se pkt. III .	Geahča čuoggá III .
Votering .	Jienasteapmi .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 16.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 16.40 .
Sak 21/00 Kunngjøring av nye saker	Ášši 21/00 Ođđa áššiid almmuheapmi
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 16.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23.. b. dii. 16.55 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Geir Liland , SVF ’ s sametingsgruppe :	Ášši 1 áirasis Geir Liland , Sámi válgalihttu :
DELTAKELSE I NORSK-RUSSISK FISKERIKOMMISJON	Norgga-Ruošša guolástuskommišuvdnii searvan
Samenes Valgforbund vil be om at Sametinget arbeider for å få fast plass i norsk-russisk fiskerikommisjon .	Sámi Válgalihttu dáhttu Sámedikki ožžodit saji Norgga-Ruošša guolástuskommišuvdnii .
Norsk-russisk fiskerikommisjon forvalter kysttorsken på samme måte som skreien .	Norgga-Ruošša guolástuskommišuvdna hálddaša riddodorski seamma láhkái go áhpedorskki .
Kysttorsken er kystfolkets felles arv .	Riddodorski lea riddoálbmoga oktasaš árbi .
Samene nyter godt av denne arv på lik linje med andre langs kysten .	Dát árbi galggašii buorrin sápmelaččaide seamma láhkái go earáide rittus .
Sametingets deltakelse i kommisjonen kan bidra til at norsk-russisk fiskerikommisjon øremerker torsken til kystfiske : Det vil si garantere for at det er sjark- , line- og garnflåten som reserveres kysttorsken , og ikke havfiskeflåten .	Sámedikki searvan kommišuvdnii sáhtášii leat mielde váikkuheamen ahte Norgga-Ruošša guolástuskommišuvdna sirre dorskki riddobivdui , mii mearkkaša ahte dáhkida šárka- , liidna- ja fierbmebivdiide riddodorski várrejumi , iige áhpebivdiide .
Forslag 2 , representant Asbjørg Skåden , NSR ’ s sametingsgruppe :	Ášši 2 áirasis Asbjørg Skåden , NSR sámediggejoavku :
Samiske slektsnavn i det gamle Jukkasjavri bruksområde ble ved offentlig registrering på norsk side ( av den av statene opptrukne riksgrense ) ikke bruk .	Sámi goarggut boares Čohkkiraš-guovllus eai geavahuvvon almmolaš registreremiin Norgga bealde .
Eksempelvis ble Jovnna Čaggi til John Larsen og etterkommerne fikk Larsen som slektsnavn .	Ovdamearkka dihte šattai Jomna Čoggi John Larsen:in , ja su maŋisbohttiid goargu šattai Larsen .
Slik mistet man retten til ens samiske slektsnavn .	Ná olbmot masse vuoigatvuođa sámi goargoseaset .
I dag er det vanskelig å få gamle hevdvunne slektsnavn tiltake , dels fordi de ikke lar seg dokumentere i norske arkiv og dels fordi norsk navnelov i dag ikke behandler disse navnene som en hevdvunnen rett .	Dál lea váttis fidnet ruovttoluotta boares goargguid maidda lea oamastanvuoigatvuohta , ea.ea. danne go dan ii sáhte duođaštit Norgga arkiivvain ja danne go dálá Norgga nammaláhka ii ane dáid namaid oamastanvuoigatvuohtan .
Sametinget bør initiere en gjennomgang av samiske navnetradisjoner .	Sámediggi galggašii vuolggahit sámi nammaárbevieruid geahčadeami .
Forslag 3 , representant Einar Lifjell , NSR ’ s sametingsgruppe :	Ášši 3 áirasis Einar Lifjell , NSR sámediggejoavku :
EKSTRAORDINÆRE TILTAK FOR STORE TAP PÅ GRUNN AV ROVDYR	Sierra doaibmabijut stuorra vahágiid ovddas maid boraspiret dagahit
I reindriftsavtalen for 1997-98 ble det under protokoll 5 bevilget kr. 4 mill. til ekstraordinære erstatninger i Troms , Nordland og Sør-Trøndelag og Hedmark , for store rovdyrtap .	1997—98 boazodoallošiehtadusas juolluduvvui 5. protokollas 4 milj. kruvnnu sierra buhtadusaide Tromssas , Norlánddas , Mátta-Trøndelágas ja Hedemárkkus stuorra boraspirevahágiid ovddas .
Høsten 1998 fikk 7 driftsenheter i Nordland utbetalt kr. 100.000,- hver i forskudd .	1998 čavčča ožžo 7 doalu Norlánddas máksojuvvot kr. 100 000,- guhtege ovdagihtii máksun .
NSR ’ s sametingsgruppe ber Sametingsrådet etterlyse utbetalinger til de resterende driftsenheter .	Bivdit Sámediggeráđi ohcalit mávssu eará doaluide .
Forslag 4 , representant Josef Vedhugnes , AP ’ s sametingsgruppe :	Ášši 4 áirasis Josef Vedhugnes , BB sámediggejoavku :
DE TIDLIGERE RABATTORDNINGER OG TILBUDSPRISER FOR REISENDE OVER LAKSELV FLYPLASS SKAL GJENINNFØRES	OVDDIT RABAHTTAORTNEGIID JA HÁLBBIDUVVON HATTIID MÁTKKOŠTEDDJIIDE LEAVNNJA GIRDINŠILLJUS FERTE FAS VÁLDIT ATNUI .
FORSLAG TIL VEDTAK :	Mearrádus-evttohus :
Sametinget kan ikke akseptere at myndighetene gjennom sine pålegg og endrede regelverk skaper ulike rammebetingelser og konkurransevridninger mellom de forskjellige regioner i fylket .	Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte eiseválddit mearrádusaideasetguin ja rievdaduvvon njuolggadusaiguin dagahit máŋggalágan rámmaeavttuid ja eahpegovttolaš gilvaleami guovlluid gaskka fylkkas .
I dette tilfellet slår endringene spesielt negativt ut for det sentrale samiske bosettings-område .	Dán áššis mielddisbuktet rievdadusat earenoamáš heittot dili guovddáš sámi ássanguvlui .
Sametinget mener at det distriktspolitiske kravet til like rammebetingelser mellom de ulike regioner i fylket må telle sterkere enn hensynet til like konkurranseforhold flyselskapene i mellom .	Sámediggi oaivvilda guovllupolitihkalaš gáibádusa oktasaš rámmaeavttuid guovlluid gaskka fylkkas leat detaleabbon go oktasaš gilvoeavttut girdifitnodagaid gaskka .
Sametinget krever derfor at myndighetene enten endrer regelverket eller gir dispensasjon fra gjeldende regelverk , slik at mulighetene for å benytte bonusordninger og tilbud på rabatterte flybilletter fra Lakselv likestilles med andre flyplasser i fylket .	Danin gáibida Sámediggi ahte eiseválddit juogo rievdadit njuolggadusaid dahje addet dispensašuvnna dálá njuolggadusain , nu ahte lea vejolaš geavahit bonusortnegiid ja hálbbiduvvon girdibileahttafálaldagaid Leavnnjas buohtalaga eará girdišiljuiguin fylkkas .
Dette må skje med øyeblikkelig virkning .	Dat galgá dáhpáhuvvat ovttatmano .
BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE :	DUOGÁŠ JA ČILGEHUS :
Ved utlysning av anbudet i mars 1999 for flyruter med statsstøtte gjeldende fra og med 01.04.00 , ble det satt inn et krav om at bonuspoeng fra lojalitets- / bonusprogrammer hverken skulle kunne opptjenes eller tas ut på slike rutestrekninger .	Njukčamánu 1999 fálaldatalmmuheami oktavuođas stádadoarjja girdiruvttuid hárrái , mat gustojedje 01.04.00 rájes , ovddiduvvui gáibádus ahte lojalitehta / bonusprográmmaid bonusčuoggáid ii galgan sáhttit dinet ii ge atnit dákkár ruvttuin .
Kravet ble satt bl.a. av hensyn til at alle flyselskaper skulle kunne konkurrere på like vilkår om tildeling av enerett .	Gáibádus ovddiduvvui ea. ea. dainna ulbmiliin ahte visot girdifitnodagat galget sáhttit gilvalit oktasaš eavttuid vuođul oktovuoigatvuođa juolludeamis .
I henhold til forpliktelsene for offentlige tjenester , skal alle priser til / fra andre flyginger kunne tilbys på like vilkår for alle selskaper .	Almmolaš bálvalusaid ovddasvástádusa hárrái galget buot hattit eará girdimiin fállojuvvot oktasaš eavttuid vuođul buot fitnodagaide .
SAS sine ” Spesial tilbud / Unike priser ” tillater ikke bytte av flyselskap underveis .	SAS « Spesial tilbud / Unike priser » ii atte vejolašvuođa molsut girdifitnodaga mátkki vuolde .
Dette betyr at alle SAS sine ” Unike Priser ” til / fra Lakselv opphørte fra 01.04.2000 .	Mii fas máksá ahte visot SAS « Unike Priser » Leavnnjas / Levdnjii loahpahuvvoje 01.04.00 rájes .
KONSEKVENSER AV DENNE NYORDNINGEN	VÁIKKUHUSAT OÐÐA ORTNEGA GEAŽIL
Konsekvensene av dette pålegget fra myndighetene blir at : Opptjening og uttak av Eurobonus fra Lakselv er opphørt .	Váikkuhus eiseválddiid mearrádusas šaddá : Eurobonučuoggáid dinen ja atnin lea loahpahuvvon .
I tillegg har SAS fjernet følgende tilbud som en konsekvens av myndighetenes pålegg , gjeldende kun for Lakselv : Jackpot , Super Jackpot , Sportspris , Ungdomspris og Seniorpris .	Dasa lassin lea SAS heaittihan čuovvovaš fálaldagaid eiseválddiid mearrádusa geažil , mat gusket dušše Levdnjii : Jackpot , Super Jackpot , Sportspris , Ungdomspris ja Seniorpris .
Som resultat har dette medført at de endrede retningslinjer har skapt store negative rammebetingelser og medfører at midt Finnmark regionen og det sentrale samiske området taper i forhold til andre regioner også i Finnmarkssammenheng .	Njuolggadusaid rievdadeami bohtosat leat stuora negatiivvalaš rámmaeavttut mat mielddisbuktet ahte gaska - Finnmárkku regiuvdna ja guovddáš sámi guovlu vuoittahallá eará guovlluid ektui maiddái Finnmárkkus .
De tidligere ordninger med rabatter og bonusordninger må snarest gjeninnføres .	Ovddeš ortnegat mat gusket hálbbiduvvon hattiide ja bonusortnegiidda galget jođánepmosit fas doaibmagoahtit .
LAKSELV FLYPLASS SETT I FORHOLD ANDRE FLYPLASSER I FINNMARK	LEAVNNJA GIRDIŠILLJU BUOHTASTAHTTOJUVVON EARÁ GIRDIŠILLJUIGUIN FINNMÁRKKUS
Regionale flyplasser / Widerøe Juniorpris , Lavpris og Sommerpris .	Čuovvovaš hálbbiduvvon hattit gustojit:Guovllu girdinšiljut / Widerøe
Alta og Kirkenes / SAS	Áltá ja Girkonjárga / SAS
Opptjening / uttak av Eurobonus	Eurobonusčuoggáid dinen ja atnin
Samtlige SAS ” Unike priser ”	Visot SAS « Unike priser »
Sommer kampanjepriser	Geasse kampánjjahattit
Lakselv / SAS	Leavdnja / SAS
- Ingen av ovennevnte pristilbud etter 1. april 2000	Ii makkárge bajábealde namuhuvvon haddefálaldat maŋŋel 01.04.2000
Myndighetenes krav til like konkurranseforhold / vilkår flyselskapene imellom , setter midtregionen i fylket i en håpløs situasjon sett i forhold til resten av fylket .	Eiseválddiid gáibádusat ahte galget oktasaš gilvalaneavttut girdifitnodagaid gaskkas , dagahit fylkka gaskaregiuvnna váivves dillái go buohtastahttá fylkka eará guovlluiguin .
Dette er en diskriminering av midt regionen og en total forskjellsbehandling av befolkningen .	Dat lea gaskaregiuvnna badjelgeahččan ja ollislaččat álbmoga vealaheapmi .
KONSEKVENSENE FOR MIDT FINNMARK REGIONEN AV DISSE REGELENDRINGENE :	VÁIKKUHUSAT GASKAFINNMÁRKKU REGIUVDNII DÁID MEARRÁDUSRIEVDADEMIID GEAŽIL :
En slik endring vil slå negativt ut både for handels- og hotellnæringen i de berørte kommuner .	Diekkár rievdadeapmi čuohcá heittogin sihke gávpe- ja hoteallaealáhussii suohkaniin mat guoskahuvvojit .
30% av den årlige omsetningen til hotellnæringen i midtfylket kommer fra konferanse og kursvirksomhet .	Sullii 30% jahkedietnasis gaska-Finnmárkku hoteallaealáhusas boahtá konferánssain ja kursadoaimmain .
Fjerning av tilbudene fra Lakselv flyplass har en direkte negativ effekt på lønnsomheten til næringslivet på de berørte steder .	Fálaldagaid heaittiheapmi Leavnnja girdišilljus čuohcá ealáhusaid gánnáhahttimii diein guovlluin .
En negativ forskjellsbehandling av midtfylket vil i tillegg gi rammebetingelser som vanskeliggjør nyetableringer og kan i ytterste konsekvens sette etablerte arbeidsplasser i fare .	Gaskafylkka negatiivvalaš vealaheapmi addá dasa lassin rámmaeavttuid mat váttisin dahket ođđaálggahemiid ja mat sáhttet maiddái čuohcat ásáiduvvon bargosajiide .
Fritidsreisende dvs. turister og andre som bruker Eurobonus og andre rabatterte billetter , har ikke mulighet til dette lengre .	Friijaáigemátkkošteaddjit nu go turisttat ja earát geat geavahit Eurobonus ja eará hálbbiduvvon bileahtaid , eai sáhte dan šat dahkat .
Konsekvensene blir at regionen vil miste mange ferie- og fritidsreisende over Lakselv / midtregionen .	Váikkuhus šaddá ahte regiuvdna massá ollu luopmo- ja friijaáiggemátkkošteddjiid Leavnnja girdišillju / gaskafylkka badjel .
Finnmark Idrettskrets ( FIK ) sammen med særkretsene arrangerer årlig flere ledermøter , seminarer og treningssamlinger rundt omkring i Finnmark , således også i Karasjok og Porsanger .	Finnmárkku Valáštallankreatsa ( FVK ) ovttas sierrakreatsaiguin lágidit jahkásaččat máŋga jođiheddjiid čoahkkima , seminára ja hárjehallančoahkkanema miehtá Finnmárkku , nu maid Kárášjogas ja Porsáŋggus .
Disse vil nå bli styrt til flyplasser hvor tilbudene fortsatt gjelder .	Diet álget dás duohko válljet girdišiljuid gos fálaldagat ain gávdnojit .
Fjerning av Sportspris tilbudet til SAS vil i første rekke ramme barne- og ungdomsidretten , samt idrettslagene i regionen .	SAS Valáštallanhatti ( Sportspris ) heaittiheapmi čuohcá vuosttažettiin mánáid- ja nuoraidvaláštallamiidda , ja regiovnna valáštallanservviide .
Reiseutgiftene er den største enkeltutgift for idrettslagene i Finnmark .	Finnmárkku valáštallanservviid stuorámus golut leat mátkkoštangolut .
å fjerne sportsprisen vil en samtidig være med på å legge ytterligere kostnader til reisebudsjettet .	Go heaittiha valáštallanhattiid , de seammás lea mielde bidjame eambbo goluid mátkkoštanbušehttii .
Konsekvensene blir at færre av våre ungdommer får anledning til å delta på eksterne stevner , kurs eller treningssamlinger .	Váikkuhus šaddá ahte unnit nuorat sáhttet searvat gilvvuide , kurssaide ja hárjehallančoahkkanemiide eará guovlluin .
Resultatet blir at barn og ungdom fra regionen ikke vil få de samme utviklingstilbud som resten av fylket .	Boađusin šaddá ahte mánát ja nuorat dán guovllus eai oaččo seamma ovdánahttinvejolašvuođaid go maid eará sájis fylkkas ožžot .
Slike rammebetingelser vil være direkte diskriminerende overfor vår idrettsungdom og kan ikke aksepteres .	Diekkár rámmaeavttut šaddet leat njuolga badjelgeahččamin min valáštallannuoraide , ii ge leat dohkálaš .
I tillegg vil bortfall av Sportspris gå spesielt hardt utover en storbruker av SAS tilbudet , nemlig Finnmark Idrettskrets ( FIK ) og andre særkretser som har administrasjonen lokalisert i Lakselv .	Go heaittiha Valáštallanhatti ( Sportspris ) de dat boahtá čuohcat garrasit ovtta SAS fálaldaga stuorageavaheaddjái , namalassii Finnmárkku Valáštallankretsii ja eará sierrakretsaide main lea hálddahus Leavnnjas .
Sportspriser vil etter 1. april måtte betales gjennom fullt betalende billetter . Dette fordi kravene til bruk av mini / midi billetter ikke passer inn i reisemønsteret .	Valaštallanhaddebileahtta šaddá maŋŋel cuoŋománu 1. b. máksit olleshatti danne go eavttut ahte geavahit mini / midi bileahtaid eai heive mátkoštanminstarii .
Prisen for en enkeltreise Lakselv - Oslo vil derfor øke fra kr. 2.400 til kr. 4.060 , en prisøkning på ca 85% .	Eaŋkilmátkki haddi Leavnnjas Osloi lassána dan geažil 2400,- ruvnnos 4060,- ruvdnui , mii lea 85% haddeassáneapmi .
Fra Alta vil prisen fortsatt være kr. 2.400 .	Álttás lea ain haddi 2400,- ruvnno .
Midt Finnmark regionen har i tillegg investert i idrettsanlegg til flere 10- talls millioner , og kommunene har i dag en infrastruktur innenfor idrettsrelatert virksomhet , som langt overstiger normalen i landet .	Gaska-Finnmárkku regiuvdna lea dasa lassin investeren valáštallananleakkaid máŋga 10-miljovnna ovddas , ja suohkaniin lea dál dakkár infrastruktuvra valáštallanguoski doaimmain mii lea ollu buoret go dat mii lea dábálaš muđui riikkas .
Denne satsingen innenfor idrett vil bli satt kraftig tilbake ved bortfall av sportsprisen .	Dat valáštallan vuoruheapmi šaddá sakká heajut go Valáštallanhaddi jávká .
BEFOLKNINGEN I MIDT REGIONEN :	Álbmot gaskaregiuvnnas :
De endrede rammebetingelser medfører en diskriminering av befolkningen p.g.a. de høye reisekostnader fra Lakselv sammenlignet med fylket forøvrig .	Rievdaduvvon rámmaeavttut mielddisbuktet vealaheami álbmoga gaskii alla mátkkoštangoluid geažil mat šaddet Leavnnjas go buohtastahttá fylkkain muđui .
Spesielt skadelidende blir ungdom og de andre med svak økonomi .	Earenoamážit šaddet nuorat ja earát geain lea heajos ekonimiija gillát .
I tillegg ser vi en trend til at folk i stadig større grad bruker finske flyplasser som utgangspunkt for sine ferie- og fritidsreiser .	Lassin oaidnit ahte orro dáhpin šaddame olbmuid gaskkas geavahit eambbo suomabealde girdišiljuid go vulget mátkkoštit luopmo- ja fridjaáiggemátkkiide .
Ungdommen og resten av befolkningen i det samiske kjerneområdet blir diskriminert og sterkt skadelidende av de endrede rammebetingelser .	Nuorat ja álbmot muđui sámi váldoguovlluin šaddet vealahuvvot ja sidjiide čuhcet rievdaduvvon rámmaeavttut garrasit .
De store prisforskjeller mellom Lakselv og Alta vil vri trafikken over til Alta for reisende fra midtfylket .	Stuora haddeerohusat gaskal Leavnnja ja Álttá dagahit ahte mátkkošteapmi stivrejuvvo aivve Áltái maiddái gaskafylkka mátkkošteddjiid gaskkas .
Dette vil ha som konsekvens redusert antall reisende over Lakselv med redusert tilbud som resultat .	Das lea váikkuhus ahte mátkkošteddjiidlohku njiedjá Leavnnja bokte mii fas mielddisbuktá heajut fálaldagaid .
Alt dette i sum medfører at reisende til og fra Midt Finnmark regionen får betydelige høyere reisekostnader , i forhold til andre regioner , og dette gjør regionen mindre attraktiv for nyetablerere og vanskeliggjør drifta for de etablerte bedrifter .	Buot diet oktii mielddisbuktá ahte mátkkošteaddjit Gaska-Finnmárkui ja Gaska-Finnmárkku regiuvnnas ožžot arvat alit mátkkoštangoluid , go buohtástahttá eará guovlluiguin . Dat fas mielddisbuktá regiovnna unnit bivnnugin álggaheddjiide ja váttisindahká doaimma fitnodagaide mat leat juo julggiid alde .
En organisering av flyrutetilbudet slik som beskrevet ovenfor , medfører en ytterlig uakseptabel fordyring av kostnadene ved å bo i distriktene og representerer en utvikling i distriktsfiendtlig virkning .	Bajábealde čilgejuvvon girdiruvttofálaldaga organiseren dagaha dan ahte golut divrot dohkketmeahttumit boaittobealbáikkiid ássiide , ja mainna boaittobealbáikkit vealahuvvojit .
Det skal også legges til at omleggingen medfører en betydelig økning i reiseutgiftene for Sametinget , fordi flystrekningen Lakselv – Tromsø er den viktigste for Sametinget .	Ferte vel lasihuvvot ahte rievdadeapmi buktá ollu lassi mátkkoštangoluid Sámediggái , danne go girdin Leavnnjas Tromsii lea deaŧaleamos Sámediggái .
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Forslag 1 - 3 oversendes Sametingsrådet til behandling .	Evttohusat 1-3 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái .
Forslag 4 fremmes som siste sak på dette plenumsmøtet :	Eavttuhus 4 eavttuhuvvo meannuduvvot maŋimuš áššin dán dievasčoahkkimis :
Sak 31/00 De tidligere rabattordninger og tilbudspriser for reisende over Lakselv flyplass skal gjeninnføres	Ášši 31/00 Ovddit rabáhttaortnegiid ja hálbbiduvvon hattiid mátkkošteddjiide Leavnnja girdinšilljus ferte fas váldit atnui
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Geir Liland	Geir Liland
2 .	2 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
3 .	3 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
4 .	4 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
5 .	5 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
6 .	6 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
7 .	7 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Forslag 1 - 3 oversendes Sametingsrådet til behandling .	Áššit 1-3 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái .
Forslag 4 fremmes som siste sak på dette plenumsmøtet : Sak 31/00 De tidligere rabattordninger og tilbudspriser for reisende over Lakselv flyplass skal gjeninnføres	Ášši 4 meannuduvvo maŋimuš áššin dán dievasčoahkkimis ; ášši 31/00 Ovddit rabáhttaortnegiid ja hálbbiduvvon hattiid mátkkošteddjiide Leavnnja girdinšilljus ferte fas váldit atnui .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 17.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 17.20 .
Sak 22/00 Revisjon av budsjettet for 2000	Ášši 22/00 2000 bušeahta revideren
Saken påbegynt 23. mars 2000 kl. 17.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 17.20 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Utskrift av møtebok sak 44/99 Sametingets budsjett 2000	Čoahkkingirjji oassi áššis 44/99 Sámedikki 2000 bušeahtta
Tildelingsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 02.02.2000	Gielda- ja guovlodepartemeantta 02.02.2000 juolludusreive
Årsregnskap Sametinget 1999	Sámedikki 1999 jahkerehketdoallu
Utskrift av møtebok sak SG 54/00 - Stipendordning	čoahkkingirjji oassi áššis SG 54/00 — stipeandaortnet
Brev av 23.03.2000 fra Kommunal- og regionaldepartementet ad inndragning av lønnsmidler ved innføring av direkte refusjon av sykepenger til statlige virksomheter .	Gielda- ja guovlodepartemeantta 23.03.2000 reive bálkáruđaid doabasteami birra dan oktavuođas go buhcciidruđaid njuolga refundere stáhtalaš doaimmaide
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon evttohusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget vedtar følgende endringer i budsjettet for 2000 i tråd med Årsregnskapet 1999 , og føringer gitt av Storting og regjering :	Sámediggi mearrida čuovvovaš rievdadusaid 2000 bušeahtas 1999 jahkerehketdoalu vuođul ja Stuorradikki ja Ráđđehusa láidestemiid vuođul :
[ pic ]	[ pic ]
Post 01 Driftsutgifter	Poasta 01 Doaibmagolut
I tråd med Sametingets vedtak i sak 44/99 og årsregnskapet for Sametinget gjøres følgende endring i fordelingen av post 01 Driftsutgifter .	Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 44/99 ja Sámedikki jahkerehketdoalu vuođul rievdaduvvo poasta 01 Doaibmagolut ná :
[ pic ]	[ pic ]
* Koststed 010 Sametinget , politisk nivå reduseres med kr 250.000 ut over det som fremkommer av driftsregnskapet 1999 .	* Máksosadji 010 Sámediggi , politihkalaš dássi , unniduvvo kr 250.000 lassin dasa mii oidno 1999 jahkerehketdoalus .
Disse midlene overføres ny post til Sametingets opposisjonsgrupper .	Dát ruđat sirdojuvvojit ođđa postii Sámedikki opposišuvdnajoavkkut .
Hvert koststed er i tillegg til tallene fra årsregnskapet belastet forholdsmessig med i alt kr 124.000,- som følge av pålagt innsparing på Sametingets lønnsbudsjett .	Máksosajiin lea lassin jahkerehketdoalu loguide gessojuvvon gorrelaččat oktiibuot kr. 124.000,- gohččojuvvon seastima geažil Sámedikki bálkábušeahtas .
På koststed 010 Sametinget , politisk nivå skal kr 200.000,- øremerkes valgregelutvalgets arbeid .	Máksosajis 010 Sámediggi , politihkalaš dássi , galgá kr. 200.000,- merkejuvvot válganjuolgaduslávdegotti bargui .
Driftsbudsjettet til Samisk næringsråd styrkes med i alt kr 177.045,- hvorav kr 150.000,- reserveres til Sametingets arbeid med Norges del av den samiske interreg-satsingen .	Sámi ealáhusráđi doaibmabušeahtta nannejuvvo oktiibuot kr. 177.045,- mas kr. 150.000,- várrejuvvo Sámedikki bargui sámi interregáŋgiruššama Norgga osiin .
Post 45 Større nyanskaffelser	Poasta 45 Stuorát gálvvuid oastin
Arbeidet med å realisere det nye sametingsbygget ved anskaffelse av inventar og utstyr har vist en betydelig budsjettmessig underdekning .	Stohpogálvvuid oastimis ođđa sámediggevistái lea čájehuvvon ahte bušeahtta lea viehka ollu unnit go galggašii .
For å sikre de investeringer som ansees nødvendig til nybygget foreslås post 45 styrket med kr 353.733,- .	Jos galggašii oastit gálvvuid maid ođđa visttis dárbbašit , de ferte poastta 45 nannet kr. 353.733,- .
Post 53.1 Utdanningsstipend til samisk ungdom	Poasta 53.1 Sámi nuoraid oahppostipeanda
Forvaltningen av ordningen med utdanningsstipend til samisk ungdom flyttes fra Samisk språkråd til Sametingets opplæringsavdeling fra og med høstsemesteret 2000 .	Sámi nuoraid oahppostipeandaortnega hálddašeapmi sirdojuvvo Sámi giellaráđis Sámedikki oahpahusossodahkii 2000 čakčalohkanbaji rájes .
Post 55 Tilskudd til andre samiske formål	Poasta 55 Doarjja eará sámi ulbmiliidda
I tråd med føringer fra Stortinget og justering i forhold til Sametingets budsjettvedtak i sak 44/99 gjøres følgende endring i bevilgningen til post 55 :	Stuorradikki láidestemiid vuođul ja justeremiid vuođul Sámedikki bušeahttamearrádusa ektui áššis 44/99 , rievdaduvvo poastta 55 juolludeapmi ná :
[ pic ]	[ pic ]
Post 55.1 styrkes med kr 500.000,- i tråd med Stortingets forutsetninger om at midlene skal gå til å styrke samepolitiske gruppers arbeid .	Poasta 55.1 nannejuvvo kr. 500.000,- Stuorradikki eavttuid vuođul mat dadjet ahte ruđat galget mannat sámepolitihkalaš joavkkuid barggu nannemii .
Midlene fordeles etter gjeldende retningslinjer for den eksisterende ordningen , Tilskudd til politiske grupper i Sametinget .	Ruđat juogaduvvojit ortnega gustovaš njuolggadusaid mielde , Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide .
Post 55.2 Tilskudd til Sametingets opposisjon opprettes som en ny ordning og fordeles etter inngått avtale mellom Sametingets president og opposisjonsgruppene på Sametinget .	Poasta 55.2 Doarjja Sámedikki opposišuvdnii , ásahuvvo ođđa ortnegin ja juogaduvvo Sámedikki presideantta ja Sámedikki opposišuvdnajoavkkuid šiehtadan šiehtadusa vuođul .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget vedtar følgende endringer i budsjettet for 2000 i tråd med Årsregnskapet 1999 , og føringer gitt av Storting og regjering :	Sámediggi mearrida čuovvovaš rievdadusaid 2000 bušeahtas 1999 jahkerehketdoalu vuođul ja Stuorradikki ja Ráđđehusa láidestemiid vuođul :
[ pic ]	[ pic ]
Post 01 Driftsutgifter	Poasta 01 Doaibmagolut
I tråd med Sametingets vedtak i sak 44/99 og årsregnskapet for Sametinget gjøres følgende endring i fordelingen av post 01 Driftsutgifter .	Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 44/99 ja Sámedikki jahkerehketdoalu vuođul rievdaduvvo poasta 01 Doaibmagolut ná :
[ pic ]	[ pic ]
* Koststed 010 Sametinget , politisk nivå reduseres med kr 250.000 ut over det som fremkommer av driftsregnskapet 1999 .	* Máksosadji 010 Sámediggi , politihkalaš dássi , unniduvvo kr 250.000 lassin dasa mii oidno 1999 jahkerehketdoalus .
Disse midlene overføres ny post til Sametingets opposisjonsgrupper .	Dát ruđat sirdojuvvojit ođđa postii Sámedikki opposišuvdnajoavkkut .
Hvert koststed er i tillegg til tallene fra årsregnskapet belastet forholdsmessig med i alt kr 124.000,- som følge av pålagt innsparing på Sametingets lønnsbudsjett .	Máksosajiin lea lassin jahkerehketdoalu loguide gessojuvvon gorrelaččat oktiibuot kr. 124.000,- gohččojuvvon seastima geažil Sámedikki bálkábušeahtas .
På koststed 010 Sametinget , politisk nivå skal kr 200.000,- øremerkes valgregelutvalgets arbeid .	Máksosajis 010 Sámediggi , politihkalaš dássi , galgá kr. 200.000,- merkejuvvot válganjuolgaduslávdegotti bargui .
Driftsbudsjettet til Samisk næringsråd styrkes med i alt kr 177.045,- hvorav kr 150.000,- reserveres til Sametingets arbeid med Norges del av den samiske interreg-satsingen .	Sámi ealáhusráđi doaibmabušeahtta nannejuvvo oktiibuot kr. 177.045,- mas kr. 150.000,- várrejuvvo Sámedikki bargui sámi interregáŋgiruššama Norgga osiin .
Post 45 Større nyanskaffelser	Poasta 45 Stuorát gálvvuid oastin
Arbeidet med å realisere det nye sametingsbygget ved anskaffelse av inventar og utstyr har vist en betydelig budsjettmessig underdekning .	Stohpogálvvuid oastimis ođđa sámediggevistái lea čájehuvvon ahte bušeahtta lea viehka ollu unnit go galggašii .
For å sikre de investeringer som ansees nødvendig til nybygget foreslås post 45 styrket med kr 353.733,- .	Jos galggašii oastit gálvvuid maid ođđa visttis dárbbašit , de ferte poastta 45 nannet kr. 353.733,- .
Post 53.1 Utdanningsstipend til samisk ungdom	Poasta 53.1 Sámi nuoraid oahppostipeanda
Forvaltningen av ordningen med utdanningsstipend til samisk ungdom flyttes fra Samisk språkråd til Sametingets opplæringsavdeling fra og med høstsemesteret 2000 .	Sámi nuoraid oahppostipeandaortnega hálddašeapmi sirdojuvvo Sámi giellaráđis Sámedikki oahpahusossodahkii 2000 čakčalohkanbaji rájes .
Post 55 Tilskudd til andre samiske formål	Poasta 55 Doarjja eará sámi ulbmiliidda
I tråd med føringer fra Stortinget og justering i forhold til Sametingets budsjettvedtak i sak 44/99 gjøres følgende endring i bevilgningen til post 55 :	Stuorradikki láidestemiid vuođul ja justeremiid vuođul Sámedikki bušeahttamearrádusa ektui áššis 44/99 , rievdaduvvo poastta 55 juolludeapmi ná :
[ pic ]	[ pic ]
Post 55.1 styrkes med kr 500.000,- i tråd med Stortingets forutsetninger om at midlene skal gå til å styrke samepolitiske gruppers arbeid .	Poasta 55.1 nannejuvvo kr. 500.000,- Stuorradikki eavttuid vuođul mat dadjet ahte ruđat galget mannat sámepolitihkalaš joavkkuid barggu nannemii .
Midlene fordeles etter gjeldende retningslinjer for den eksisterende ordningen , Tilskudd til politiske grupper i Sametinget .	Ruđat juogaduvvojit ortnega gustovaš njuolggadusaid mielde , Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide .
Post 55.2 Tilskudd til Sametingets opposisjon opprettes som en ny ordning og fordeles etter inngått avtale mellom Sametingets president og opposisjonsgruppene på Sametinget .	Poasta 55.2 Doarjja Sámedikki opposišuvdnii , ásahuvvo ođđa ortnegin ja juogaduvvo Sámedikki presideantta ja Sámedikki opposišuvdnajoavkkuid šiehtadan šiehtadusa vuođul .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 17.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 23. b. dii. 17.25 .
Sak 23/00 Ansvar og administrasjon .	Ášši 23/00 Ovddasvástádus ja hálddašeapmi .
Utredning om framtidig organisering av virksomheten til Sametingets underliggende råd	Čielggadus Sámedikki vuollásaš ráđiid doaimma boahttevaš organiserema birra
Saken påbegynt 25. mai 2000 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 25. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Ansvar og administrasjon - utredning om framtidig organisering av virksomheten til Sametingets underliggende råd 23.03.00	Ovddasvástádus ja hálddahus - 23.03.00 beaiváduvvon čielggadus Sámedikki vuollásaš ráđiid doaimma boahttevaš organiserema birra .
Sametingsplanen	Sámediggeplána
Sak 46/97 Oppnevning av Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš ráđiid nammadeapmi , ášši 46/97
Sak 7/99 Årsmelding 1998 for Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš ráđiid 1998 jahkedieđáhus , ášši 7/99
Sak 46/99 Sametingets regionalpolitiske arbeid	Sámedikki guovllupolitihkalaš bargu , ášši 46/99
Sak 6/00 Årsmelding 1999 for Sametingets underliggende råd	Sámedikki vuollásaš ráđiid 1999 jahkedieđáhusat , ášši 6/00
Brev av 02.03.00 fra presidenten til gruppelederne i Sametinget	Presideantta 02.03.00 beaiváduvvon reive Sámedikki joavkojođiheddjiide
Brev av 23.03.00 fra presidenten til sametingsrepresentantene	Presideantta 23.03.00 beaiváduvvon reive Sámedikki áirasiidda
Brev av 23.03.00 til tjenestemannsorganisasjonene - høring av utredning	Njukčamánu 23. b. 2000 beaiváduvvon reive bargiidorganisašuvnnaide - čielggadusa gulaskuddan
Brev av 07.04.00 fra NTL - høringsuttalelse til utredning	Cuoŋománu 7. b. 2000 beaiváduvvon reive NTL:s - čielggadusa gulaskuddancealkámuš
Brev av 10.04.00 fra Akademikerne - høringsuttalelse til utredning	Cuoŋománu 10. b. 2000 beaiváduvvon reive Akademihkkáriid searvvis - čielggadusa gulaskuddancealkámuš
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon evttohusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Virksomheten til Sametingets underliggende råd skal omorganiseres .	Sámedikki vuollásaš ráđiid doaimma organiseren galgá rievdaduvvot .
Det etableres en avdelingsstruktur for Sametingets administrasjon .	Sámedikki hálddahussii ásahuvvo ossodatstruktuvra .
Denne nye formelle organisasjonsstrukturen etableres fordi den vil :	Ođđa formálalaš organisašuvdnastruktuvra ásahuvvo danne go :
a ) sette Sametinget i stand til å være en politikkutvikler og politisk premissleverandør med klare politiske og administrative ansvarslinjer	a ) dan bokte sáhtášii Sámediggi doaibmat politihkaovddideaddjin ja politihkalaš eavttuid biddjin čielga politihkalaš ja hálddahuslaš ovddasvástáduslinjáiguin .
b ) virke til stor grad av effektiv utnyttelse og koordinering av de administrative ressursene , samtidig som administrasjonen har evne til omstilling	b ) dan bokte sáhtášii oalle beaktilit geavahit ja koordineret hálddahuslaš resurssaid , ja dasto sáhtášii hálddahusa johtilit rievdadit
ivareta brukerinteresser og faglig forutsigbarhet i forvaltningsoppgavene på en forsvarlig måte .	c ) dainna gozihuvvojit geavaheaddji beroštumit ja fágalaš čalmmusvuohta hálddašandoaimmain duhtavaččat
Sametinget oppretter et Sametingets tilskuddsstyre , som gis fordelingsmyndighet over Sametingets tilskuddsordninger .	Sámediggi ásaha Sámedikki doarjjastivrra , masa addo Sámedikki doarjjaortnegiid juogadanváldi .
En avklaring av hva denne fordelingsmyndigheten omfatter skjer gjennom Sametingets budsjettbehandling og behandling av forskrift for tilskuddsstyre .	Čilgehus mii dán juogadanváldái gullá dáhpáhuvvá Sámedikki bušeahttameannudeami ja doarjjastivrra njuolggadusaid meannudeami bokte .
Forslag til forskrift for tilskuddsstyre skal legges fram for Sametingets behandling i oktober 2000 .	Doarjjastivrra njuolggadusevttohus galgá biddjot Sámediggái meannudeapmái golggotmánus 2000 .
Sametingets tilskuddsstyre sammensettes med 7 medlemmer med personlige varamedlemmer .	Sámedikki doarjjastivra čoahkkádus lea 7 lahtu ja sis persovnnalaš várrelahtut .
Sametingets tilskuddsstyre oppnevnes av Sametinget i plenum for en valgperiode .	Sámedikki dievasčoahkkin nammada Sámedikki doarjjastivrra válgaáigodahkii .
Sametinget oppretter et Sametingets språkstyre som behandler samiske språksaker .	4 . Sámediggi ásaha Sámedikki giellastivrra mii meannuda sámi giellaáššiid .
Sametingets språkstyre sammensettes med 5 medlemmer og personlige varamedlemmer .	Sámedikki giellastivrra čoahkkádus lea 5 lahtu ja sis persovnnalaš várrelahtut .
Språkstyret oppnevnes av Sametingsrådet for en valgperiode .	Sámediggeráđđi nammada Giellastivrra válgaáigodahkii . 5 .
Sametinget skal forelegges ny budsjettstruktur for behandlingen av budsjettet 2001 .	Sámediggi galgá 2001 bušeahta meannudeamis oažžut ođđa bušeahttastruktuvra .
Den nye budsjettstrukturen skal tydeligere enn foregående års budsjetter framsette Sametingets målsettinger og prioriteringer .	Ođđa bušeahttastruktuvrras galget Sámedikki ulbmilat ja vuoruheamit boahtit ovdan čielgaseabbot go ovdalis jagiid bušeahtain .
Av denne skal det også framgå hvordan arbeidet på Sametingets politiske nivå kan styrkes .	Das galgá maiddái oidnot movt Sámedikki barggu politihkalaš dásis sáhttá nannet . 6 .
Sametinget viser til sitt vedtak av 25. - 28.11.1997 i sak 46/97 om oppnevning av Sametingets underliggende råd .	Sámediggi čujuha iežas 25. - 28.11.1997 mearrádussii áššis 46/97 Sámedikki vuollásaš ráđiid nammadeapmi .
Tinget oppnevnte disse for perioden 1. januar 1998 - 31. desember 2001 , såfremt Sametinget i mellomtiden ikke bestemmer noe annet .	Diggi mearridii ráđiid áigodahkii 01.01.1998 - 31.12.2001 , jos Sámediggi dan gaskkas ii mearrideaš eará .
Dagens underliggende råd legges ned med virkning fra 31. desember 2000 .	Dáláš vuollásaš ráđit heaittihuvvojitt juovlamánu 31. b. 2000 .
Sametingsrådet skal se til at de nødvendige forberedelser og iverksettelser blir foretatt , slik at ny formell organisasjonsstruktur er i virksomhet fra 1. januar 2001 .	Sámediggeráđđi galgá fuolahit ahte dárbbašlaš ráhkkaneamit ja johtuibidjamat dahkkojuvvojit , nu ahte ođđa formálalaš organisašuvdnastruktuvra doaibmagoahtá ođđajagimánu 1. b. 2001 .
Det forutsettes at dette arbeidet skjer i en tett dialog med tjenestemannsorganisasjonene i Sametinget .	Eaktuduvvo ahte dát bargu dahkko lávga ovttasráđiid Sámedikki bargiidorganisašuvnnaiguin .
Forslag 1 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Roger Pedersen bokte , Sámi válgalihttu :
Tillegg til pkt. 3 i innstillingen etter siste setning :	Lasáhus árvalusa 3. čuoggái maŋŋá maŋimuš cealkaga :
Alle grupperingene i Sametinget skal være representert i tilskuddsstyret .	Buot Sámedikki joavkkut galget leat ovddastuvvon doarjjastivrras .
Nytt pkt. 7 :	Ođđa 7. čuokkis :
Sametingets hovedadministrasjon styrkes , ved at dagens underliggende råds fagadministrasjoner samlokaliseres til hovedadministrasjonen .	Sámedikki váldohálddahus nannejuvvo dainna lágiin ahte dálá vuollásaš ráđiid fágahálddahusat biddjojuvvojit váldohálddahusain oktii .
Nytt pkt. 8 :	Ođđa 8. čuokkis :
Det opprettes servicekontorer i forskjellige områder , for å ivareta brukerinteressene til enkelt mennesker , bedrifter og andre som har behov for hjelp i sitt eget nærområde .	Iešguđet guovlluide ásahuvvojit veahkkekantuvrrat , maid bargun lea gozihit ovttaskas olbmuid , fitnodagaid ja earáid beroštumiid geat dárbbašit veahki báikegottiineaset .
Disse servicekontorene samlokaliseres til Røros , Snåsa , Tysfjord , Tromsø , Nesseby og aksen Alta / Hammerfest .	Dát veahkkekantuvrrat biddjojuvvojit Røros:ii , Snoasái , Divttasvutnii , Tromsii , Unjárgii ja Álttá ja Hámmárfeastta gaskii .
Servicekontorene bemannes med saksbehandlere med generell kompetanse på alle funksjoner innenfor Sametingets system .	Veahkkekantuvrraide biddjojit virgái áššemeannudeaddjit geain lea máhttu Sámedikki vuogádaga buot doaimmain .
Nytt pkt. 9 :	Ođđa 9. čuokkis :
Det innføres komitesystem etter intensjonene i « Nystøutvalgets innstilling » .	Ásahuvvo lávdegoddevuogádat Nystølávdegotti árvalusa áigumuša mielde .
Modellvalget for komitesystemet ivaretas i november plenum .	Skábma dievasčoahkkin mearrida lávdegoddevuogádaga málle .
Nytt pkt. 10 :	Ođđa 10. čuokkis :
Klageorgan til tilskuddsstyret er kontrollkomiteen .	Bearráigeahččanlávdegoddi doaibmá doarjjastivrra váidalusorgánan .
Forslag 2 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , Nils Henrik Måsø bokte , Guovddášbellodaga sámediggejoavku :
Åpne debatter og meningsutvekslinger er grunnleggende for å sikre demokratiske beslutningsprosesser og for å utvikle folkestyret .	Rabas ságastallan ja oaiviliid lonohallan lea demokráhtalaš mearridanproseassaid nannema ja álbmotstivrejumi ovddideami vuođđu .
Sametinget vil derfor arbeide for at retten til meroffentlighet praktiseres i samsvar med denne intensjonen .	Sámediggi áigu danne bargat dan badjelii ahte rabasvuođaprinsihpa vuoigatvuohta geavahuvvo dán áigumuša ektui .
Dette vil være spesielt viktig i en situasjon hvor det er et alvorlig problem å mobilisere rimelig bred og sterk interesse blant velgerne for samepolitikk .	Dát lea erenoamáš deaŧalaš go lea duohta váttis boktit viiddis ja nanu beroštumi sámepolitihkkii jienasteddjiid gaskka .
Åpne møter vil være med å bidra til allmennhetens interesser for samiske spørsmål , samt å legge forholdene til rette for en viss politisk kontroll med det som foregår gjennom massemediene og den politiske opinionen .	Rabas čoahkkimat boktet almmolaš beroštumi sámi gažaldagaide , ja láhčet dili dihto politihkalaš dárkkástussii dasa mii dáhpáhuvvá , mediaid bokte ja politihkalaš oponiovnna bokte .
Forslag 3 , representant Josef Vedhugnes , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , Josef Vedhugnes bokte , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Sametinget vedtar en ny administrativ organisasjonsstruktur slik det fremkommer i innstillingens pkt. 1 og 5 .	Mearrádusevttohus : Sámediggi mearrida ođđa hálddahuslaš organiserenstruktuvrra nugo oidno árvalusa 1. ja 5. čuoggás .
Dette kan iverksettes som foreslått .	Dan sáhttá bidjat doaibmat nugo lea evttohuvvon .
Begrunnelse i pkt. 1 a og pkt. 2 , 3 , 4 og 6 utsettes .	Vuođustus čuoggáin 1a , 2 , 3 , 4 , ja 6 maŋiduvvojit .
Sametinget utsetter oppnevning av tilskuddsstyret og språkstyret .	Sámediggi maŋida doarjjastivrra ja giellastivrra nammademiid .
Dagens politisk oppnevnte språkråd , næringsråd , kulturråd og kulturminneråd videreføres inntil videre .	Dálá politihkalaččat nammaduvvon giellaráđđi , ealáhusráđđi , kulturráđđi , ja kulturmuitoráđđi jotket dassážii go eará mearriduvvo .
Sametinget ønsker en vurdering av en komitemodell , som kan styrke den politiske organiseringen av Sametinget .	Sámediggi dáhttu árvvoštallat lávdegoddemálle , mii sáhtášii nannet Sámedikki politihkalaš organiserema .
Utfra dette ber Sametinget om en utredning av en komitemodell slik at denne kan bli en premissleverandør for Sametinget politikkutforming , og hvor de ulike fagadministrasjoner trekkes med i dette grunnlagsarbeidet .	Dan vuođul dáhttu Sámediggi lávdegoddemálle čielggaduvvot vai dat šattašii Sámedikki politihkkahábmema eaktoovddideaddjin , ja mas iešguđet fágahálddahusat váldojuvvojit mielde fágalaš vuođđobargui .
Sametinget forutsetter at saken med tilleggsutredning legges fram for oktober-november plenum til behandling .	Sámediggi eaktuda ahte ášši lassičielggadus ovddiduvvo golggotmánu / skábmamánu dievasčoahkkimii meannudeapmái .
Begrunnelse :	Vuođustus :
I arbeidet med omorganiseringa av underliggende råd , så mangler det en utredning av en mulig aktull politisk modell .	Vuollásaš ráđiid ođđasis organiserema barggus váilu čielggadus vejolaš politihkalaš málle birra , namalassii lávdegoddemálle birra .
Modellen ble prøvet i første valgperiode i Sametinget , men modellen ble senere forlatt .	Málle geahččaluvvui Sámedikki vuosttas válgaáigodagas , muhto hilgojuvvui maŋŋá .
Sametinget har utviklet seg i positiv retning , og nå er tiden moden for å utforme Sametingets politiske organisasjon slik at sametingsrepresentantene i større grad kan delta i politikkutformingen .	Sámediggi lea ovdánan buori guvlui , ja dál lea áigi hábmet Sámedikki politihkalaš organisašuvnna nu ahte sámediggeáirasat buorebut besset searvat politihkkahábmemii .
Den administrative omorganiseringa kan gjennomføres uavhengig av utredning om den politiske organiseringen av Sametinget .	Hálddahuslaš ođđasis organiseren sáhttá čađahuvvot beroškeahttá Sámedikki politihkalaš organiserema čielggadeamis .
Sametingsrådets tilleggsforslag :	Sámediggeráđi lassiárvalus : Ođđa čuo. 7 :
Sametinget ber Sametingsrådet iverksette arbeidet med vurdering av Sametingets politiske organisering .	Sámediggi dáhttu Sámediggeráđi álggahit barggu Sámedikki politihkalaš organiserema árvvoštallamiin .
Rådet bes om å opprette et utvalg med representasjon fra Sametingets politiske grupper til å forestå vurderingen .	Sámediggi dáhttu ráđi ásahit lávdegotti , mas Sámedikki politihkalaš joavkkut leat ovddastuvvon , doaimmahit árvvoštallama .
Sametingsrådet bes om å legge saken fram for Sametinget på plenumsmøtet i februar 2001 .	Sámediggeráđđi ovddida ášši Sámedikki dievasčoahkkimis guovvamánus 2001 .
Forslag 5 , fellesforslag fra Frie gruppa og NSR ’ s AP ’ , SP ’ s og SVF ’ s sametingsgrupper :	Árvalus 4 , NSR , BB , GB ja Friija joavkku oktasaš árvalus :
Tillegg etter siste punktum pkt. 3 :	Lasáhus čuo. 3 maŋemuš čuoggá maŋábeallái :
Valget skjer som forholdsvalg .	Válga čađahuvvo gorrelohkoválgan .
Nytt pkt. 7 :	7 .
Sametinget ber Sametingsrådet iverksette arbeidet med vurdering av Sametingets politiske organisering .	Sámediggi dáhttu Sámediggeráđi álggahit barggu Sámedikki politihkalaš organiserema árvvoštallamiin .
Rådet bes om å opprette et utvalg med representasjon fra Sametingets politiske grupper til å forestå vurderingen .	Sámediggi dáhttu ráđi ásahit lávdegotti , mas Sámedikki politihkalaš joavkkut leat ovddastuvvon , doaimmahit árvvoštallama .
Sametingsrådet bes om å legge saken fram for Sametinget på plenumsmøtet i februar 2001 .	Sámediggeráđđi ovddida ášši Sámedikki dievasčoahkkimis guovvamánus 2001 .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslag 3 ble trukket tilbake .	Eavttuhus 3 gessojuvvui ruovttoluotta .
Forslag 1 , unntatt nye pkt. 7 og 8 , ble trukket tilbake .	Eavttuhusas 1 gessojuvvojedje čuoggát , earret ođđa 7 ja 8. čk.
Sametingsrådets tilleggsforslag ble trukket tilbake .	Sámediggeráđi lassiárvalus gessojuvvui ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 , nytt pkt. 7 og 8 , ble forkastet med 3 stemmer .	Árvalus 1 , čuo. 7 ja 8 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt .	Oktasašárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling , unntatt allerede vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø
2 .	2 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
3 .	3 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
4 .	4 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
5 .	5 .
Nils Henrik Måsø Roger Pedersen	Nils Henrik Måsø Roger Pedersen
6 .	6 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
7 .	7 .
Per Solli	Per Solli
8 .	8 .
Sven-Roald Nystø Amund Eriksen	Sven-Roald Nystø Amund Eriksen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
9 .	9 .
Eva Josefsen	Eva Josefsen
10 .	10 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
11 .	11 .
Egil Olli	Egil Olli
12 .	12 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
13 .	13 .
Josef Vedhugnes Sven-Roald Nystø	Josef Vedhugnes Sven-Roald Nystø
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
14 .	14 .
Geir Tommy Pedersen Willy Ørnebakk	Geir Tommy Pedersen Willy Ørnebakk
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
15 .	15 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
16 .	16 .
Ragnhild Nystad Nils O. Nilsen	Ragnhild Nystad
17 .	17 .
Per Solli	Per Solli Nils O. Nilsen
18 .	18 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
19 .	19 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
20 .	20 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
21 .	21 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođih.
Egil Olli ( til forslaget )	Egil Olli ( evttohussii )
Roger Pedersen ( til forslaget )	Roger Pedersen ( evttohussii )
Sven-Roald Nystø ( til forslaget )	Sven-Roald Nystø ( evttohussii )
Nils Henrik Måsø ( til forslaget )	Nils Henrik Måsø ( evttohussii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Virksomheten til Sametingets underliggende råd skal omorganiseres .	Sámedikki vuollásaš ráđiid doaimma organiseren galgá rievdaduvvot .
Det etableres en avdelingsstruktur for Sametingets administrasjon .	Sámedikki hálddahussii ásahuvvo ossodatstruktuvra .
Denne nye formelle organisasjonsstrukturen etableres fordi den vil :	Ođđa formálalaš organisašuvdnastruktuvra ásahuvvo danne go :
a ) sette Sametinget i stand til å være en politikkutvikler og politisk premissleverandør med klare politiske og administrative ansvarslinjer	a ) dan bokte sáhtášii Sámediggi doaibmat politihkaovddideaddjin ja politihkalaš eavttuid biddjin čielga politihkalaš ja hálddahuslaš ovddasvástáduslinjáiguin .
b ) virke til stor grad av effektiv utnyttelse og koordinering av de administrative ressursene , samtidig som administrasjonen har evne til omstilling	b ) dan bokte sáhtášii oalle beaktilit geavahit ja koordineret hálddahuslaš resurssaid , ja dasto sáhtášii hálddahusa johtilit rievdadit
ivareta brukerinteresser og faglig forutsigbarhet i forvaltningsoppgavene på en forsvarlig måte .	c ) dainna gozihuvvojit geavaheaddji beroštumit ja fágalaš čalmmusvuohta hálddašandoaimmain duhtavaččat
Sametinget oppretter et Sametingets tilskuddsstyre , som gis fordelingsmyndighet over Sametingets tilskuddsordninger .	Sámediggi ásaha Sámedikki doarjjastivrra , masa addo Sámedikki doarjjaortnegiid juogadanváldi .
En avklaring av hva denne fordelingsmyndigheten omfatter skjer gjennom Sametingets budsjettbehandling og behandling av forskrift for tilskuddsstyre .	Čilgehus mii dán juogadanváldái gullá dáhpáhuvvá Sámedikki bušeahttameannudeami ja doarjjastivrra njuolggadusaid meannudeami bokte .
Forslag til forskrift for tilskuddsstyre skal legges fram for Sametingets behandling i oktober 2000 .	Doarjjastivrra njuolggadusevttohus galgá biddjot Sámediggái meannudeapmái golggotmánus 2000 .
Sametingets tilskuddsstyre sammensettes med 7 medlemmer med personlige varamedlemmer .	Sámedikki doarjjastivra čoahkkádus lea 7 lahtu ja sis persovnnalaš várrelahtut .
Sametingets tilskuddsstyre oppnevnes av Sametinget i plenum for en valgperiode .	Sámedikki dievasčoahkkin nammada Sámedikki doarjjastivrra válgaáigodahkii .
Valget skjer som forholdsvalg .	Válga čađahuvvo gorrelohkaválgan .
Sametinget oppretter et Sametingets språkstyre som behandler samiske språksaker .	4 . Sámediggi ásaha Sámedikki giellastivrra mii meannuda sámi giellaáššiid .
Sametingets språkstyre sammensettes med 5 medlemmer og personlige varamedlemmer .	Sámedikki giellastivrra čoahkkádus lea 5 lahtu ja sis persovnnalaš várrelahtut .
Språkstyret oppnevnes av Sametingsrådet for en valgperiode .	Sámediggeráđđi nammada Giellastivrra válgaáigodahkii . 5 .
Sametinget skal forelegges ny budsjettstruktur for behandlingen av budsjettet 2001 .	Sámediggi galgá 2001 bušeahta meannudeamis oažžut ođđa bušeahttastruktuvra .
Den nye budsjettstrukturen skal tydeligere enn foregående års budsjetter framsette Sametingets målsettinger og prioriteringer .	Ođđa bušeahttastruktuvrras galget Sámedikki ulbmilat ja vuoruheamit boahtit ovdan čielgaseabbot go ovdalis jagiid bušeahtain .
Av denne skal det også framgå hvordan arbeidet på Sametingets politiske nivå kan styrkes .	Das galgá maiddái oidnot movt Sámedikki barggu politihkalaš dásis sáhttá nannet . 6 .
Sametinget viser til sitt vedtak av 25. - 28.11.1997 i sak 46/97 om oppnevning av Sametingets underliggende råd .	Sámediggi čujuha iežas 25. - 28.11.1997 mearrádussii áššis 46/97 Sámedikki vuollásaš ráđiid nammadeapmi .
Tinget oppnevnte disse for perioden 1. januar 1998 - 31. desember 2001 , såfremt Sametinget i mellomtiden ikke bestemmer noe annet .	Diggi mearridii ráđiid áigodahkii 01.01.1998 - 31.12.2001 , jos Sámediggi dan gaskkas ii mearrideaš eará .
Dagens underliggende råd legges ned med virkning fra 31. desember 2000 .	Dáláš vuollásaš ráđit heaittihuvvojitt juovlamánu 31. b. 2000 .
Sametingsrådet skal se til at de nødvendige forberedelser og iverksettelser blir foretatt , slik at ny formell organisasjonsstruktur er i virksomhet fra 1. januar 2001 .	Sámediggeráđđi galgá fuolahit ahte dárbbašlaš ráhkkaneamit ja johtuibidjamat dahkkojuvvojit , nu ahte ođđa formálalaš organisašuvdnastruktuvra doaibmagoahtá ođđajagimánu 1. b. 2001 .
Det forutsettes at dette arbeidet skjer i en tett dialog med tjenestemannsorganisasjonene i Sametinget .	Eaktuduvvo ahte dát bargu dahkko lávga ovttasráđiid Sámedikki bargiidorganisašuvnnaiguin .
Sametinget ber Sametingsrådet iverksette arbeidet med vurdering av Sametingets politiske organisering .	Sámediggi dáhttu Sámediggeráđi álggahit barggu Sámedikki politihkalaš organiserema árvvoštallamiin .
Rådet bes om å opprette et utvalg med representasjon fra Sametingets politiske grupper til å forestå vurderingen .	Sámediggi dáhttu ráđi ásahit lávdegotti , mas Sámedikki politihkalaš joavkkut leat ovddastuvvon , doaimmahit árvvoštallama .
Sametingsrådet bes om å legge saken fram for Sametinget på plenumsmøtet i februar 2001 .	Sámediggeráđđi ovddida ášši Sámedikki dievasčoahkkimis guovvamánus 2001 .
Åpne debatter og meningsutvekslinger er grunnleggende for å sikre demokratiske beslutningsprosesser og for å utvikle folkestyret .	Rabas ságastallan ja oaiviliid lonohallan lea demokráhtalaš mearridanproseassaid nannema ja álbmotstivrejumi ovddideami vuođđu .
Sametinget vil derfor arbeide for at retten til meroffentlighet praktiseres i samsvar med denne intensjonen .	Sámediggi áigu danne bargat dan badjelii ahte rabasvuođaprinsihpa vuoigatvuohta geavahuvvo dán áigumuša ektui .
Dette vil være spesielt viktig i en situasjon hvor det er et alvorlig problem å mobilisere rimelig bred og sterk interesse blant velgerne for samepolitikk .	Dát lea erenoamáš deaŧalaš go lea duohta váttis boktit viiddis ja nanu beroštumi sámepolitihkkii jienasteddjiid gaskka .
Åpne møter vil være med å bidra til allmennhetens interesser for samiske spørsmål , samt å legge forholdene til rette for en viss politisk kontroll med det som foregår gjennom massemediene og den politiske opinionen .	Rabas čoahkkimat boktet almmolaš beroštumi sámi gažaldagaide , ja láhčet dili dihto politihkalaš dárkkástussii dasa mii dáhpáhuvvá , mediaid bokte ja politihkalaš oponiovnna bokte .
Saken avsluttet 25. mai 2000 kl. 15.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 25. b. dii. 15.10 .
Sak 24/00 Valg av medlem til Samisk parlamentarisk råd	Ášši 24/00 Lahtu válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
Saken påbegynt 25. mai kl. 12.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 25. b. dii. 12.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møtereferat fra valgkomiteen , 23.05.00	Válgalávdegotti 23.05.00 čoahkkingirji
II .	II .
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Valgkomiteens innstilling overfor Sametinget :	Válgalávdegotti árvalus Sámediggái :
Egil Olli rykker opp fra varaplass til fast representant i Samisk parlamentarisk råd og Per Solli går inn som vara , så lenge Steinar Pedersen har permisjon fra sitt verv som sametings-representant .	Egil Olli guhte dál lea várrelahttu šaddá lahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái ja Per Solli šaddá várrelahttun , nu guhká go Steinar Pedersenas lea pearmišuvdna Sámediggeáirras doaimmas .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Egil Olli rykker opp fra varaplass til fast representant i Samisk parlamentarisk råd og Per Solli går inn som vara , så lenge Steinar Pedersen har permisjon fra sitt verv som sametings-representant .	Egil Olli guhte dál lea várrelahttu šaddá lahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái ja Per Solli šaddá várrelahttun , nu guhká go Steinar Pedersenas lea pearmišuvdna Sámediggeáirras doaimmas .
Saken avsluttet 25. mai 2000 kl. 12.05 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 25. b. dii. 12.05 .
Sak 25/00 Reindriftsstyrets årsmelding 1999	Ášši 25/00 Boazodoallostivrra 1999 jahkedieđáhus
Saken påbegynt 25. mai 2000 kl. 15.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 25. b. dii. 15.15 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Reindriftsstyrets årsmelding 1999	Boazodoallostivrra 1999 jahkedieđáhus
Årsmeldinger områdestyrene i Vest-Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag ( OBS : Øst-Finnmark og Sør-Trøndelag - ikke levert )	Oarje-Finnmárkku , Tromssa , Norlándda ja Davvi-Trøndelága guovllustivrraid jahkedieđáhusat ( váilot : Nuorta-Finnmárkku ja Mátta-Trøndelága )
Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 1998/99	Boazodoalloealáhusa 1998/99 resursarehketdoallu
Totalregnskapet for reindriftsnæringen 1998/99	Boazodoalloealáhusa 1998/99 ollislaš rehketdoallu
Kopi av brev av 26.10.99 fra Reindriftsstyret til ansvarlige statsråder angående sikring og identifisering av areal med samisk reindriftsrett	Boazodoallostivrra 26.10.99 reivves kopiija , sáddejuvvon ovddasvástideaddji stáhtaráđiide mii guoská eatnamiid sihkkarastimii ja identifiseremii sámi boazodoallorivttiin
Sametingets møtebok i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998	Sámedikki čoahkkingirjji oassi áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon evttohusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget ser at det er et omfattende og viktig arbeid som utføres av Reindriftsstyret , og Reindriftsstyrets årsmelding viser det brede spekteret av saker som reindriftsstyret befatter seg med .	Sámedikki mielas lea dat bargu maid Boazodoallostivra dahká viiddis ja deaŧalaš nugo oidno Boazodoallostivrra jahkedieđáhusas .
Sametinget er positiv til at Reindriftsstyret har tatt initiativ til å avholde møter med den politiske ledelsen i Sametinget .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoallostivra lea vuolggahan čoahkkimiid doallama Sámedikki politihkalaš jođiheddjiiguin .
Sametinget ser dette som et viktig initiativ for at flest mulig av aktørene i reindriftspolitikken holder hverandre informert , samtidig som det gir anledning til å drøfte sentrale reindriftsspørsmål .	Sámedikki mielas lea dát deaŧalaš danne go lea buorre ahte nu ollu go vejolaš bealit boazodoallopolitihkas gulahallet ja juogadit dieđuid gaskaneaset , ja dán oktavuođas šaddá maiddái vejolašvuohta guorahallat deaŧalaš boazodoallogažaldagaid .
Sametingets kommentarer og merknader til en del av punktene i årsmeldingen :	Sámedikki mearkkašumit jahkedieđáhussii :
3 .	3 .
REINDRIFTSSTYRETS OG STYRET FOR REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS VIRKSOMHET	BOAZODOALLOSTIVRRA JA BOAZODOALLOOVDDIDANFOANDDA STIVRRA DOAIBMA
3.3 Kommentarer til Reindriftens Utviklingsfonds virksomhet	3.3 Mearkkašumit Boazodoalloovddidanfoandda doibmii
Sametinget merker seg at i kommentarene til Reindriftens Utviklingsfond ( RUF ) fremkommer det at av RUFs totale ramme på 32,9 mill er det kun 6 mill som er « fri kapital » .	Sámediggi bidjá merkii ahte Boazodoalloovddidanfoandda mearkkašumiin boahtá ovdan ahte Boazodoalloovddidanfoandda ollislaš rámmas mii lea 32,9 miljon kruvnnu lea dušše 6 miljon kruvnnu « friija kapitála » .
Sametinget har i en årrekke , i forbindelse med den årlige behandlingen av reindriftsavtalen påpekt at RUFs muligheter er begrenset som en følge av denne bindingen .	Sámediggi lea ollu jagiid , jahkásaš boazodoallošiehtadusa meannudeami oktavuođas čujuhan ahte Boazodoalloovddidanfoandda vejolašvuođat leat ráddjejuvvon dán čanastaga geažil .
Sametinget har også tidligere ytret at det ville være ønskelig med en drøfting av hvordan dette påvirker øvrige utviklings- og investeringstiltak og de behov som finnes på dette området i reindriften .	Sámediggi lea maiddái ovdal dovddahan ahte livčče sávahahtti guorahallat movt dát váikkuha muđui ovddidan- ja investerendoaibmabijuide ja daid dárbbuide mat gávdnojit dákko boazodoalus .
Innløsning av driftsenheter og støtte til rettssaker i rettighetsspørsmål er store utgiftskilder i RUF .	Doaluid lotnun ja doarjja riekteáššiide vuoigatvuođagažaldagain leat stuorra gollun Boazodoalloovddidanfondii .
Sametinget viser til at dette er viktige saker som fortsatt bør prioriteres .	Sámediggi čujuha ahte dát leat deaŧalaš áššit maid ain berre vuoruhit bajás .
Innløsning av driftsenheter har vist seg å være et frivillig og positivt tiltak i områder der det er behov for reduksjon av driftsenheter og rein .	Lea čájehan ahte doallolotnun lea eaktodáhtolaš ja positiivvalaš doaibmabidju daid guovlluid várás gos lea dárbu geahpedit bohccuid ja doaluid .
Sametinget mener at ordningen med innløsningstilskudd vil kunne være et positivt element i reintallstilpasningen , også utenfor « tiltaksdistriktene » .	Sámediggi oaivvilda ahte lotnundoarjjaortnet sáhtášii leat buorre boazologu heiveheamis , maiddái olggobealde « doaibmabiddjoorohagaid » .
Ordningen er spesielt positiv fordi den er basert på frivillighet .	Ortnet lea erenoamáš buorre danne go dan vuođđun lea eaktodáhtolašvuohta .
En ordning også for andre enn tiltaksdistriktene vil ha betydning for vinterbeitene .	Muhtun lágan ortnet earáide ge go dušše doaibmabiddjoorohagaide livččii buorre go das livččii mearkkašupmi dálveguohtumiidda .
Dette skyldes at forholdene kan være noenlunde tilfredsstillende i sommerbeitedistriktene , men problemene er fortsatt i områdene med felles vinterbeiter .	Danne go dilli sáhttá leat muhtun muddui dohkálaš geasseorohagain , muhto váttisvuođat leat ain guovlluin gos leat oktasaš dálveguohtumat .
Til disse vinterbeiteområdene flytter alle , uansett om det er et « tiltaksdistrikt » eller ikke .	Daidda dálveguohtonguovlluide johtet buohkat beroškeahttá lea go « doaibmabiddjoorohat » vai ii .
Innløsningsordningen fordrer imidlertid at man er sikret at reduksjonen i reintallet som innløsningen gir , ikke medfører at andre øker sitt reintall .	Ferte dattetge sihkkarastit dan ahte boazologu vuolideapmi lotnunortnega bokte ii dagat dan ahte earát lasihit bohccuid .
Når det gjelder rettssakene om rettighetsspørsmål , er det et prinsipielt spørsmål om det er en fremtidig løsning å benytte RUF til dette formål .	Lea prinsihpalaš gažaldat ahte lea go boahtteáiggi čoavddus vuoigatvuođagažaldagaid riekteáššiid oktavuođas Boazodoalloovddidanfoandda geavaheapmi dasa .
Dette er grunnleggende rettighetsspørsmål hvor reindriftens arealer er truet , og ofte er det enten private grunneiere eller offentlige tiltak som er årsaken til at reindriftsutøverne havner i disse rettssakene .	Dát leat vuođđo vuoigatvuođagažaldagat maid oktavuođas boazodoalu eatnamat leat áitojuvvon , ja dávjá leat juogo priváhta eanaeaiggádat dahje almmolaš doaibmabijut mat leat sivalaččat dasa go boazodoallit gártet dákkár diggeáššiide .
Disse kostnadene burde vært sikret dekke av det offentlige på andre måter enn RUF . Ventelig vil antallet rettssaker ikke avta .	Dáid goluide galggašii sihkkarastit eará almmolaš ruđaid ii ge geavahit Boazodoalloovddidanfoandda dasa , go ii sáhte vuordit ahte diggeáššit geahppánivčče .
Det vil derfor være naturlig at det tilføres ekstra midler til dette , utenfor avtalen .	Danne livččii lunddolaš ahte dasa biddjošedje lassiruđat olggobeale šiehtadusa .
Utgiftene til rettssakene vil da ikke gå utover midlene til andre tiltak og formål .	Dalle eai čuozaše diggeáššit daid ruđaide mat leat eará doaibmabijuid ja ulbmiliid várás .
Reindriftsstyrets kommentarer til noen av sakene	3.4 Boazodoallostivrra mearkkašumit muhtun áššiide
Stonglandshalvøya	Stongland-njárga
Sametinget støtter Reindriftsstyrets vedtak om å oppheve fredningen mot reinbeiting på Stonglandshalvøya .	Sámediggi doarju Boazodoallostivrra mearrádusa ahte heaittihit boazoguohtunráfáiduhttima Stongland-njárggas .
Sametinget er også positiv til at Områdestyret i Troms gis ansvaret for å arbeide videre med konfliktløsende tiltak , herunder også inngjerding av innmark .	Sámedikki mielas lea maiddái buorre ahte Tromssa guovllustivra oažžu ovddasvástádusa hutkat doaibmabijuid movt čoavdit riidduid , maiddái mii guoská gittiid áidumii .
Det er viktig at reindriften sikres de arealene som er nødvendige for å kunne ha en forsvarlig drift , og dette gjelder også reindriften på Senja .	Lea deaŧalaš sihkkarastit boazodollui daid areálaid maid dat vealtameahttumit dárbbaša go galgá doaibmat dohkálaččat , ja dát guoská maiddái boazodollui Sáččas .
Sametinget har bedt Landbruksdepartementet få fortgang i arbeidet med saken .	Sámediggi lea bivdán Eanadoallodepartemeantta johtilit bargat áššiin .
4 .	4 .
STYRETS OPPSUMMERING AV PROBLEMSTILLINGER I REINDRIFTSNÆRINGEN	STIVRRA ČOAHKKÁIGEASSU BOAZODOALU ČUOLMMAIN
4.1 Oppfølging av Sametingets merknader i fjorårets årsmelding fra Reindriftsstyret	4.1 Boazodoallostivrra diimmá jahkedieđáhusa Sámedikki mearkkašumiid čuovvuleapmi
Sametinget finner det positivt at Reindriftsstyret også i årsmeldingen for 1999 har kommentert Sametingets merknader fra fjorårets vedtak , sak 23/99 .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoallostivra maiddái 1999 jahkedieđáhusas lea buktán mearkkašumiid Sámedikki mearkkašumiide diimmá mearrádusas , ášši 23/99 .
Sametinget kommenterte i nevnte sak reindriftsmyndighetenes ansvar for å sikre beitearealene .	Namuhuvvon áššis válddii Sámediggi ovdan boazodoalloeiseváldiid ovddasvástádusa sihkkarastit guohtoneatnamiid .
Dette har reindriftsstyret i brev av 26.10.99 tatt opp med de ansvarlige statsråder .	Dán lea boazodoallostivra 26.10.99 beaiváduvvon reivves váldán ovdan ovddasvástideaddji stáhtaráđiiguin .
Sametinget mener dette er spørsmål som det må arbeides kontinuerlig med , og at Sametinget og Reindriftsstyret bør samarbeide mot det felles mål at reindriftenes arealer sikres .	Sámediggi oaivvilda ahte dát lea dákkár ášši mainna ferte oktilaččat bargat , ja ahte Sámediggi ja Boazodoallostivra galggašeigga ovttas bargat oktasaš mihttomeriid ektui ahte sihkkarastit boazodoalu eatnamiid .
Når det gjelder Sametingets forslag i sak 23/99 til beitetider og sammenslåing av driftsgrupper i sommerbeiteområdene , registrerer Sametinget at Reindriftsstyret vil ta opp dette i tilknytning til arbeidet med ny distriktsinndeling .	Mii guoská Sámedikki evttohussii áššis 23/99 guohtonáiggiid ja doallojoavkkuid ovttastahttima ektui geasseguohtonguovlluin , de oaidná Sámediggi ahte Boazodoallostivrra áigu guorahallat ášši ođđa orohatjuohkima barggu oktavuođas .
Sametinget vil likevel peke på at dersom prosessen med distriktsinndelingen skulle ta tid , er endrete beitetider et tiltak som kan settes igang straks og som vil gi bedre ressursutnytting på høst- og vinterbeite områdene .	Sámediggi čujuha dattetge ahte jos proseassa orohatjuohkima ektui ádjáneaš ge , de leat rievdaduvvon guohtonáiggit dakkár doaibmabijut maid sáhtášii bidjat johtui dakkaviđe ja maid olis sáhtášii buoredit resurssaid geavaheami čakča- ja dálveguohtonguovlluin .
I arbeidet med distriktsinndeling må sedvanemessig bruk være en viktig dimensjon .	Orohatjuohkin barggu oktavuođas ferte geavahus boares vieru mielde leat deaŧalaš bealli .
4.2 Andre problemstillinger	4.2 Eará čuolmmat
Reindriftsstyret viser til at de ikke er fornøyd med tempoet i løsningen av rettighetsspørsmålene i sørområdene .	Boazodoallostivra čujuha ahte eai leat duhtavaččat vuoigatvuođagažaldagaid čoavdima leavttu ektui máttaguovlluin .
« Reindriftsstyret vil understreke myndighetenes ansvar for den fremtidige samiske reindrift og anmoder om at staten tar det fulle ansvar for å sikre rettighetene for sørsamisk reindrift innefor dagens distriktsgrenser .	« Boazodoallostivra deattuha ahte eiseválddiin lea ovddasvástádus sámi boazodoalu boahtteáiggis ja ávžžuha stáhta váldit ollislaš ovddasvástádusa máttasámi boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastimis dáláš orohatrájiid siste .
I tillegg bør det utredes muligheten til ekspropriasjon av nye beiteområder som kan gi gode driftsgrenser og som kan kompensere for et stadig økende tap av beitearealer på grunn av at verdifullt beiteareal tas i bruk til andre formål . »	Dasa lassin galggašii čielggadit vejolašvuođa bággolonistit ođđa guohtonguovlluid mainna sáhttá oažžut áigái buriid doallorájiid ja mainna sáhttá buhttet guohtoneatnamiid massima lassáneami dan geažil go mávssolaš guohtoneatnamat biddjojuvvojit eará ulbmiliidda . »
Sametinget støtter Reindriftsstyret i disse forslagene og er enig i at disse forhold må komme i orden snarest .	Sámediggi doarju Boazodoallostivrra dáin árvalusain ja lea ovttaoaivilis ahte dáid beliid fertešii čoavdit jođáneamos lági mielde .
Sametinget viser forøvrig til Sametingets årsmelding for 1999 , der dette er tatt opp ( sak 7/00 pkt 2.1.2 ) :	Sámediggi čujuha maiddái 1999 jahkedieđáhussii , mas dát lea guorahallojuvvon ( áššis 7/00 deattuhuvvo čuoggás 2.1.2 ) :
« Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , slik at rettigheter til samer utenfor Finnmark også kan avklares og sikres .	« Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu galgá jotkojuvvot nu ahte sámiid vuoigatvuođaid maiddái olggobealde Finnmárkku sáhttá čilget ja sihkkarastit .
I denne forbindelse vil Sametinget særlig fremheve viktigheten av å trygge sørsamenes hovednæringsgrunnlag - reindriften .	Dán oktavuođas deattuha Sámediggi ahte lea erenoamáš deaŧalaš sihkkarastit máttasápmelaččaid váldoealáhusa - boazodoalu .
Situasjonen er i dag uholdbar for flere grupper samer i det sørsamiske området , som kontinuerlig må forsvare sine rettigheter i domstolene . »	Máttasámi guovllus lea ollu sámiin lossa dilli , go sii oktilaččat fertejit bealuštit iežaset vuoigatvuođaid duopmostuoluin . »
4.3 Kommentarer til utviklingen i næringen	4.3 Mearkkašumit ealáhusa ovddideapmái
Reindriftsstyret viser til totalregnskapet og til den alvorlige økonomiske situasjonen i næringen .	Boazodoallostivra čujuha ollislaš rehketdollui ja dasa man duohta váttis ekonomalaš dilli ealáhusas lea .
Styret peker på en rekke faktorer som er medvirkende til situasjonen , blant annet lav produktivitet og store tap og for høyt reintall i Finnmark i forhold til beiteressursene .	Stivra čujuha ollu beliid mat váikkuhit dillái , earret eará heajos produktivitehta ja stuorra vahágat ja alla boazolohku Finnmárkkus guohtoneatnamiid ektui .
Sametinget deler bekymringen for den vanskelige situasjonen som deler av næringen befinner seg i.	Sámediggi maid váivašuvvá dan geažil go muhtun sajiin ealáhusas lea váttis dilli .
Sametinget vil beklage det negative fokuset som har vært rettet mot reindriften , hvor ansvaret for situasjonen utelukkende tillegges reindriften .	Sámediggi váidala dan go boazodoallu oažžu nu ollu negatiivvalaš fuomášumi , dainna lágiin ahte boazodoallu okto oažžu siva dillái .
Det er under en hver omstendighet slik at beslutningsorgan og lovgiver også har et stort ansvar i denne sammenheng .	Eahpitkeahttá lea maiddái mearridanorgánas ja láhkaaddis stuorra ovddasvástádus dán oktavuođas .
Sametinget vil peke på at situasjonen er alvorlig og at målet må være at man i fellesskap finner løsninger som gir bedre forhold både for mennesker , dyr og naturen .	Sámediggi čujuha ahte dilli lea suorggahahtti ja ahte mihttomearrin galgá leat ahte ovttasráđiid hutkat čovdosiid maiguin buoridit olbmuid , elliid ja luonddudili .
Det må i den sammenheng også være et felles ansvar å ivareta reindriftens arealer for fremtiden .	Dán oktavuođas ferte maiddái váldit ovttasráđiid ovddasvástádusa boazodoalu eatnamiid suodjaleapmái boahtteáigái .
De mange inngrepene som har blitt foretatt og fortsatt foretas i reindriftsområdene , er også med på å begrense beitene og skaper problemer i forbindelse med reintallstilpassningen .	Dat ollu lihkahallamat mat leat dahkkon ja ain dahkkojuvvojit boazodoallu guovlluin , leat maiddái mielde ráddjemin guohtumiid ja buktet váttisvuođaid boazologu heiveheapmái .
Sametinget har i sitt forslag til mandat for det videre arbeidet i Samerettsutvalget foreslått blant annet følgende :	Sámediggi lea mandáhtaevttohusastis Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargui viidáseappot evttohan earret eará ná :
« Utvalget bør særlig vurdere reindriftens rettigheter .	« Lávdegoddi galggašii erenoamážit árvvoštallat boazodoalu vuoigatvuođaid .
Siktemålet er å sikre retten til reinbeite innenfor de samiske reinbeiteområdene og et tilstrekkelig vern av reindriftens arealer mot inngrep og annen bruk som hindrer opprettholdelse og utvikling av en bærekraftig reindrift . »	Ulbmilin lea sihkkarastit boazoguohtunvuoigatvuođa sámi boazodoallu guovlluin ja dohkálaččat gáhttet boazodoalu eatnamiid lihkahallamiin ja eará geavaheamis mat hehttejit ceavzilis boazodoalu doalaheami ja ovddideami . »
Rovdyrproblematikken er et punkt som stadig blir tatt opp i reindriftssammenheng .	Boraspireváttisvuohta lea bealli maid dađistaga ferte guorahallat boazodoalu oktavuođas .
Sametinget mener rovdyr forvaltning og beskatning , nøye henger sammen med den politikk man velger å føre i næringssammenheng .	Sámediggi oaivvilda ahte boraspirehálddašeapmi ja - bivdin gullet lávga oktii dainna politihkain maid válljet fievrridit ealáhusoktavuođas .
Sametinget har i årsmeldingen for 1999 påpekt følgende når det gjelder rovdyrproblematikken :	Sámediggi lea 1999 jahkedieđáhusas čujuhan čuovvovačča mii guoská boraspireváttisvuođaide :
« Sametinget anser rovviltproblematikken som et svært sentralt spørsmål for reindriften .	« Sámedikki mielas lea boraspireváttisvuohta hirbmat guovddáš ášši boazodoalus .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Vahágat boazodoalus lassánan boraspiriid geažil leat erenoamážat eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Dát boahtá das go doarjjaortnegat leat vuođđuduvvon biergobuvttadussii , ja dat lea juste nuppe láhkái go eanadoalus .
Slaktekrav som må oppfylles før man har krav på tilskudd , kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Njuovvangáibádusaid mat leat biddjon doarjaga oažžumii sáhttá leat váttis deavdit jos ollu bohccuid leat massán boraspiriide .
Etter Sametingets syn er det viktig å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende , som dekker det reelle tap , og som er tilpasset den enkelte næring .	Sámedikki oainnu mielde lea deaŧalaš oččodit buhtadusortnegiid mat leat dohkálaččat , maid bokte sáhttá oažžut buhtadusa duohta vahágiid ovddas ja mat leat heivehuvvon ovttaskas ealáhussii .
Derfor bør man forbedre dagens erstatningsordninger , og utarbeide enklere regler for uttak av skadedyr og andre tapsforebyggende tiltak .	Danne galggašii buoridit otnáš buhtadusortnegiid , ja ráhkadit eaŋkileabbo njuolggadusaid boraspiriid njeaidimii ja eará vaháteastadeaddji doaibmabijuide .
Hovedproblemet er imidlertid rovviltbestandens størrelse . Derfor må bestandsreguleringen intensiveres med det mål å få regulere bestanden i samiske områder .	Váldováttisvuohta lea dattetge boraspiriid lohku , ja danne ferte garrasabbot reguleret náli dainna áigumušain ahte reguleret náli sámi guovlluin .
Sametinget mener også en bør vurdere konsekvensen av oppfylling av Bernkonvensjonen om store rovdyr opp mot de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og ratifiseringen av ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte Bernkonvenšuvnna , stuorra meahcceelliid birra , ollašuhttima váikkuhusaid galggašii árvvoštallat daid geatnegasvuođaid ektui mat Norggas leat iežas sámepolitihka mihttomeriiguin ja ILO-konvenšuvnna eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ratifiseremiin .
Et første skritt i dette arbeidet børe være at det snarest mulig blir fastsatt det totale antall individ av hver art som må til for å oppfylle Bernkonvensjonen , slik at en i fortsettelsen har helt klare tall å forhold seg til . »	Dán barggu vuosttaš lávki berre leat ahte jođáneamos lági mielde mearridit juohke náli ollislaš indiviidalogu mii Bern-konvenšuvnna ektui gáibiduvvo , vai boahtteáiggis leat čielga logut maid ektui meannuda . »
5 .	5 .
UTSYN	GEAHČASTAT
Reindriftsstyret har nevnt opp en rekke utfordringer som vil være sentrale fremover :	Boazodoallostivra lea namuhan ollu hástalusaid mat leat guovddážis boahtteáiggis :
Ivareta beitarealene	Guohtoneatnamiid suodjaleapmi
Nedgang i rovdyrtapet	Boraspirevahágiid unnideapmi
Etablering av et lovbasert reguleringsregime i distrikter der slaktevekter og levendevekter dokumenterer et for høyt reintall i forhold til sommerbeitenes grønnbeiteproduksjon	Regulerenregime ásaheapmi lága vuođul dain orohagain gos njuovvandeaddu ja bohccuid eallin deaddu duođaštit dan ahte leat menddo ollu bohccot geasseguohtumiid ektui
Avslutning av arbeidet med distriktsinndelingen i Finnmark	Orohatjuohkin barggu loahpaheapmi Finnmárkkus
Bevare og utvikle en reindrift med både menn , kvinner og barn som aktive deltakere	Boazodoalu suodjaleapmi ja ovddideapmi nu ahte albmát , nissonolbmot ja mánát leat aktiivvalaš oasálaččat
Skape forutsigbare rammebetingelser for næringen	Háhkat čalmmus rámmaeavttuid ealáhussii
Arbeide med informasjon og kontaktskapende virksomhet	Bargat diehtojuohkimiin ja oktavuohta duddjon doaimmain
Reindriftsstyrets oppfordrer til en felles innsats for løsning av disse utfordringene .	Boazodoallostivra ávžžuha bargat dan ala ahte ovttasráđiid čoavdit dáid hástalusaid .
Dette er et syn Sametinget deler med Reindriftsstyret .	Sámediggi doarju dan oainnu mii Boazodoallostivrras lea .
Sametinget vil spesielt nevne at spørsmål omkring reindriftens arealer står sentralt i Sametingets politikk .	Sámediggi áigu erenoamážit namuhit ahte boazodoalu eatnamat leat guovddáš áššin Sámedikki politihkas .
I årsmeldingen for 1999 har Sametinget blant annet uttalt :	1999 jahkedieđáhusas lea Sámediggi earret eará cealkán :
« Reindriften er en vesentlig samisk kulturbærer .	« Boazodoallu lea nana sámi kulturguoddi .
Reindriften er også den enkeltnæringen som har størst arealbehov .	Boazodoallu lea maiddái dat ealáhus mii dárbbaša stuorámus areálaid .
Det er derfor nødvendig å sikre arealer til reindriftens formål da nettopp arealer er en forutsetting for fremtidig næringsdrift .	Danne lea dárbu sihkkarastit areálaid boazodoalu várás , danne go aiddo areálat leat eaktun boahtteáiggi boazodollui .
Det er også behov for å lovfeste beiteretten på en klarere måte enn hva tilfellet er i dag .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte berre lágaid bokte mearridit boazodoalu riektevuođu dološáiggi rájes geavaheami vuođul .
Sametinget mener derfor at man bør stadfeste reindriftens rettsgrunnlag gjennom lovfesting med basis i bruk fra gammel tid .	Boazodoalu boahtteáiggi sihkkarastimii lea áibbas deaŧalaš ahte das lea nana riektegáhtten amas boazodoalu eatnamiid sáhttit bidjat eará ulbmiliidda . »
Det er helt avgjørende for reindriftsnæringens fremtid at den har et sterkt rettslig vern mot at reindriftens arealer blir omdisponert til andre formål . »	« Gáhtten- ja huksenáššiin lea deaŧalaš ahte árvvoštallamis deattuhuvvo mo vejolaš huksendoaibmabijut sáhttet čuohcat sámi servodahkii ollislaččat .
Videre har man i årsmeldingen uttalt blant annet følgende om verne- og utbyggingssaker :	Vahágat sturrot ovttaskas lihkahallamiid logu mielde juste danne go boazoealáhusas otne leat hui unnán heivehallanvejolašvuođat . »
Sametinget vil på dette grunnlag understreke at Sametinget og Reindriftsstyret har sammenfallende syn når det gjelder betydningen av å sikre reindriftens arealer .	Dán vuođul áigu Sámediggi deattuhit ahte Sámedikkis ja Boazodoallostivrras lea ovttalágan oaidnu mii guoská dasa man deaŧalaš lea sihkkarastit boazodoalu eatnamiid .
Arbeidet med arealvernet må styrkes .	Areálagáhttenbarggu ferte nannet .
Merknad 1 , representant Margreta Påve Kristiansen , AP ’ s sametingsgruppe :	Mearkkašupmi 1 Margreta Påve Kristiansen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Pkt. 4.2 :	Čuoggái 4.2 .
En total evaluering av reindriftsforvaltningen , dette innebærer at også avd. for reindrift i Landbruksdepartementet må evalueres .	Ollislaččat evalueret boazodoallohálddahusa , maiddái Eanadoallodepartemeanta boazodoalloossodaga galgá evalueret .
Sametinget må i fremtiden være en større premissleverandør overfor reindrifta .	Sámediggi galgá boahtteáiggis bidjat eambbo eavttuid boazodoalu ektui .
Sametinget og reindriftsnæringen må sammen søke å bidra til at reindriftsnæringens rettigheter og interesser ivaretas på en bedre måte .	Sámediggi ja boazodoalloealáhus fertejit ovttas geahččalit bargat dan nala ahte boazodoalu rievttit ja beroštumit gáhttejuvvojit buoremusat .
Sametingets administrasjon må styrke sin kompetanse på det reindriftsfaglige område .	Sámedikki hálddahus galgá nannet iežas gelbbolašvuođa boazodoallofágasuorggis .
Sametinget må ved oppnevninger til styrer , råd og utvalg som berører reindriftsinteresser , sikre reindriftsfaglig kompetanse .	Sámediggi galgá boazodollui guoskevaš stivrraid , ráđiid ja lávdegottiid nammademiid oktavuođas sihkkarastit boazodoallofágalaš gelbbolašvuođa .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
3 .	3 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
4 .	4 .
Per A. Bæhr Egil Olli	Per A. Bæhr Egil Olli
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
5 .	5 .
Per Solli	Per Solli
6 .	6 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
7 .	7 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
8 .	8 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
9 .	9 .
Sven-Roald Nystø Per A. Bæhr	Sven-Roald Nystø Per A. Bæhr
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
10 .	10 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
11 .	11 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget ser at det er et omfattende og viktig arbeid som utføres av Reindriftsstyret , og Reindriftsstyrets årsmelding viser det brede spekteret av saker som reindriftsstyret befatter seg med .	Sámedikki mielas lea dat bargu maid Boazodoallostivra dahká viiddis ja deaŧalaš nugo oidno Boazodoallostivrra jahkedieđáhusas .
Sametinget er positiv til at Reindriftsstyret har tatt initiativ til å avholde møter med den politiske ledelsen i Sametinget .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoallostivra lea vuolggahan čoahkkimiid doallama Sámedikki politihkalaš jođiheddjiiguin .
Sametinget ser dette som et viktig initiativ for at flest mulig av aktørene i reindriftspolitikken holder hverandre informert , samtidig som det gir anledning til å drøfte sentrale reindriftsspørsmål .	Sámedikki mielas lea dát deaŧalaš danne go lea buorre ahte nu ollu go vejolaš bealit boazodoallopolitihkas gulahallet ja juogadit dieđuid gaskaneaset , ja dán oktavuođas šaddá maiddái vejolašvuohta guorahallat deaŧalaš boazodoallogažaldagaid .
Sametingets kommentarer og merknader til en del av punktene i årsmeldingen :	Sámedikki mearkkašumit jahkedieđáhussii :
3 .	3 .
REINDRIFTSSTYRETS OG STYRET FOR REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS VIRKSOMHET	BOAZODOALLOSTIVRRA JA BOAZODOALLOOVDDIDANFOANDDA STIVRRA DOAIBMA
3.3 Kommentarer til Reindriftens Utviklingsfonds virksomhet	3.3 Mearkkašumit Boazodoalloovddidanfoandda doibmii
Sametinget merker seg at i kommentarene til Reindriftens Utviklingsfond ( RUF ) fremkommer det at av RUFs totale ramme på 32,9 mill er det kun 6 mill som er « fri kapital » .	Sámediggi bidjá merkii ahte Boazodoalloovddidanfoandda mearkkašumiin boahtá ovdan ahte Boazodoalloovddidanfoandda ollislaš rámmas mii lea 32,9 miljon kruvnnu lea dušše 6 miljon kruvnnu « friija kapitála » .
Sametinget har i en årrekke , i forbindelse med den årlige behandlingen av reindriftsavtalen påpekt at RUFs muligheter er begrenset som en følge av denne bindingen .	Sámediggi lea ollu jagiid , jahkásaš boazodoallošiehtadusa meannudeami oktavuođas čujuhan ahte Boazodoalloovddidanfoandda vejolašvuođat leat ráddjejuvvon dán čanastaga geažil .
Sametinget har også tidligere ytret at det ville være ønskelig med en drøfting av hvordan dette påvirker øvrige utviklings- og investeringstiltak og de behov som finnes på dette området i reindriften .	Sámediggi lea maiddái ovdal dovddahan ahte livčče sávahahtti guorahallat movt dát váikkuha muđui ovddidan- ja investerendoaibmabijuide ja daid dárbbuide mat gávdnojit dákko boazodoalus .
Innløsning av driftsenheter og støtte til rettssaker i rettighetsspørsmål er store utgiftskilder i RUF .	Doaluid lotnun ja doarjja riekteáššiide vuoigatvuođagažaldagain leat stuorra gollun Boazodoalloovddidanfondii .
Sametinget viser til at dette er viktige saker som fortsatt bør prioriteres .	Sámediggi čujuha ahte dát leat deaŧalaš áššit maid ain berre vuoruhit bajás .
Innløsning av driftsenheter har vist seg å være et frivillig og positivt tiltak i områder der det er behov for reduksjon av driftsenheter og rein .	Lea čájehan ahte doallolotnun lea eaktodáhtolaš ja positiivvalaš doaibmabidju daid guovlluid várás gos lea dárbu geahpedit bohccuid ja doaluid .
Sametinget mener at ordningen med innløsningstilskudd vil kunne være et positivt element i reintallstilpasningen , også utenfor « tiltaksdistriktene » .	Sámediggi oaivvilda ahte lotnundoarjjaortnet sáhtášii leat buorre boazologu heiveheamis , maiddái olggobealde « doaibmabiddjoorohagaid » .
Ordningen er spesielt positiv fordi den er basert på frivillighet .	Ortnet lea erenoamáš buorre danne go dan vuođđun lea eaktodáhtolašvuohta .
En ordning også for andre enn tiltaksdistriktene vil ha betydning for vinterbeitene .	Muhtun lágan ortnet earáide ge go dušše doaibmabiddjoorohagaide livččii buorre go das livččii mearkkašupmi dálveguohtumiidda .
Dette skyldes at forholdene kan være noenlunde tilfredsstillende i sommerbeitedistriktene , men problemene er fortsatt i områdene med felles vinterbeiter .	Danne go dilli sáhttá leat muhtun muddui dohkálaš geasseorohagain , muhto váttisvuođat leat ain guovlluin gos leat oktasaš dálveguohtumat .
Til disse vinterbeiteområdene flytter alle , uansett om det er et « tiltaksdistrikt » eller ikke .	Daidda dálveguohtonguovlluide johtet buohkat beroškeahttá lea go « doaibmabiddjoorohat » vai ii .
Innløsningsordningen fordrer imidlertid at man er sikret at reduksjonen i reintallet som innløsningen gir , ikke medfører at andre øker sitt reintall .	Ferte dattetge sihkkarastit dan ahte boazologu vuolideapmi lotnunortnega bokte ii dagat dan ahte earát lasihit bohccuid .
Når det gjelder rettssakene om rettighetsspørsmål , er det et prinsipielt spørsmål om det er en fremtidig løsning å benytte RUF til dette formål .	Lea prinsihpalaš gažaldat ahte lea go boahtteáiggi čoavddus vuoigatvuođagažaldagaid riekteáššiid oktavuođas Boazodoalloovddidanfoandda geavaheapmi dasa .
Dette er grunnleggende rettighetsspørsmål hvor reindriftens arealer er truet , og ofte er det enten private grunneiere eller offentlige tiltak som er årsaken til at reindriftsutøverne havner i disse rettssakene .	Dát leat vuođđo vuoigatvuođagažaldagat maid oktavuođas boazodoalu eatnamat leat áitojuvvon , ja dávjá leat juogo priváhta eanaeaiggádat dahje almmolaš doaibmabijut mat leat sivalaččat dasa go boazodoallit gártet dákkár diggeáššiide .
Disse kostnadene burde vært sikret dekke av det offentlige på andre måter enn RUF . Ventelig vil antallet rettssaker ikke avta .	Dáid goluide galggašii sihkkarastit eará almmolaš ruđaid ii ge geavahit Boazodoalloovddidanfoandda dasa , go ii sáhte vuordit ahte diggeáššit geahppánivčče .
Det vil derfor være naturlig at det tilføres ekstra midler til dette , utenfor avtalen .	Danne livččii lunddolaš ahte dasa biddjošedje lassiruđat olggobeale šiehtadusa .
Utgiftene til rettssakene vil da ikke gå utover midlene til andre tiltak og formål .	Dalle eai čuozaše diggeáššit daid ruđaide mat leat eará doaibmabijuid ja ulbmiliid várás .
Reindriftsstyrets kommentarer til noen av sakene	3.4 Boazodoallostivrra mearkkašumit muhtun áššiide
Stonglandshalvøya	Stongland-njárga
Sametinget støtter Reindriftsstyrets vedtak om å oppheve fredningen mot reinbeiting på Stonglandshalvøya .	Sámediggi doarju Boazodoallostivrra mearrádusa ahte heaittihit boazoguohtunráfáiduhttima Stongland-njárggas .
Sametinget er også positiv til at Områdestyret i Troms gis ansvaret for å arbeide videre med konfliktløsende tiltak , herunder også inngjerding av innmark .	Sámedikki mielas lea maiddái buorre ahte Tromssa guovllustivra oažžu ovddasvástádusa hutkat doaibmabijuid movt čoavdit riidduid , maiddái mii guoská gittiid áidumii .
Det er viktig at reindriften sikres de arealene som er nødvendige for å kunne ha en forsvarlig drift , og dette gjelder også reindriften på Senja .	Lea deaŧalaš sihkkarastit boazodollui daid areálaid maid dat vealtameahttumit dárbbaša go galgá doaibmat dohkálaččat , ja dát guoská maiddái boazodollui Sáččas .
Sametinget har bedt Landbruksdepartementet få fortgang i arbeidet med saken .	Sámediggi lea bivdán Eanadoallodepartemeantta johtilit bargat áššiin .
4 .	4 .
STYRETS OPPSUMMERING AV PROBLEMSTILLINGER I REINDRIFTSNÆRINGEN	STIVRRA ČOAHKKÁIGEASSU BOAZODOALU ČUOLMMAIN
4.1 Oppfølging av Sametingets merknader i fjorårets årsmelding fra Reindriftsstyret	4.1 Boazodoallostivrra diimmá jahkedieđáhusa Sámedikki mearkkašumiid čuovvuleapmi
Sametinget finner det positivt at Reindriftsstyret også i årsmeldingen for 1999 har kommentert Sametingets merknader fra fjorårets vedtak , sak 23/99 .	Sámedikki mielas lea buorre go Boazodoallostivra maiddái 1999 jahkedieđáhusas lea buktán mearkkašumiid Sámedikki mearkkašumiide diimmá mearrádusas , ášši 23/99 .
Sametinget kommenterte i nevnte sak reindriftsmyndighetenes ansvar for å sikre beitearealene .	Namuhuvvon áššis válddii Sámediggi ovdan boazodoalloeiseváldiid ovddasvástádusa sihkkarastit guohtoneatnamiid .
Dette har reindriftsstyret i brev av 26.10.99 tatt opp med de ansvarlige statsråder .	Dán lea boazodoallostivra 26.10.99 beaiváduvvon reivves váldán ovdan ovddasvástideaddji stáhtaráđiiguin .
Sametinget mener dette er spørsmål som det må arbeides kontinuerlig med , og at Sametinget og Reindriftsstyret bør samarbeide mot det felles mål at reindriftenes arealer sikres .	Sámediggi oaivvilda ahte dát lea dákkár ášši mainna ferte oktilaččat bargat , ja ahte Sámediggi ja Boazodoallostivra galggašeigga ovttas bargat oktasaš mihttomeriid ektui ahte sihkkarastit boazodoalu eatnamiid .
Når det gjelder Sametingets forslag i sak 23/99 til beitetider og sammenslåing av driftsgrupper i sommerbeiteområdene , registrerer Sametinget at Reindriftsstyret vil ta opp dette i tilknytning til arbeidet med ny distriktsinndeling .	Mii guoská Sámedikki evttohussii áššis 23/99 guohtonáiggiid ja doallojoavkkuid ovttastahttima ektui geasseguohtonguovlluin , de oaidná Sámediggi ahte Boazodoallostivrra áigu guorahallat ášši ođđa orohatjuohkima barggu oktavuođas .
Sametinget vil likevel peke på at dersom prosessen med distriktsinndelingen skulle ta tid , er endrete beitetider et tiltak som kan settes igang straks og som vil gi bedre ressursutnytting på høst- og vinterbeite områdene .	Sámediggi čujuha dattetge ahte jos proseassa orohatjuohkima ektui ádjáneaš ge , de leat rievdaduvvon guohtonáiggit dakkár doaibmabijut maid sáhtášii bidjat johtui dakkaviđe ja maid olis sáhtášii buoredit resurssaid geavaheami čakča- ja dálveguohtonguovlluin .
I arbeidet med distriktsinndeling må sedvanemessig bruk være en viktig dimensjon .	Orohatjuohkin barggu oktavuođas ferte geavahus boares vieru mielde leat deaŧalaš bealli .
4.2 Andre problemstillinger	4.2 Eará čuolmmat
Reindriftsstyret viser til at de ikke er fornøyd med tempoet i løsningen av rettighetsspørsmålene i sørområdene .	Boazodoallostivra čujuha ahte eai leat duhtavaččat vuoigatvuođagažaldagaid čoavdima leavttu ektui máttaguovlluin .
« Reindriftsstyret vil understreke myndighetenes ansvar for den fremtidige samiske reindrift og anmoder om at staten tar det fulle ansvar for å sikre rettighetene for sørsamisk reindrift innefor dagens distriktsgrenser .	« Boazodoallostivra deattuha ahte eiseválddiin lea ovddasvástádus sámi boazodoalu boahtteáiggis ja ávžžuha stáhta váldit ollislaš ovddasvástádusa máttasámi boazodoalu vuoigatvuođaid sihkkarastimis dáláš orohatrájiid siste .
I tillegg bør det utredes muligheten til ekspropriasjon av nye beiteområder som kan gi gode driftsgrenser og som kan kompensere for et stadig økende tap av beitearealer på grunn av at verdifullt beiteareal tas i bruk til andre formål . »	Dasa lassin galggašii čielggadit vejolašvuođa bággolonistit ođđa guohtonguovlluid mainna sáhttá oažžut áigái buriid doallorájiid ja mainna sáhttá buhttet guohtoneatnamiid massima lassáneami dan geažil go mávssolaš guohtoneatnamat biddjojuvvojit eará ulbmiliidda . »
Sametinget støtter Reindriftsstyret i disse forslagene og er enig i at disse forhold må komme i orden snarest .	Sámediggi doarju Boazodoallostivrra dáin árvalusain ja lea ovttaoaivilis ahte dáid beliid fertešii čoavdit jođáneamos lági mielde .
Sametinget viser forøvrig til Sametingets årsmelding for 1999 , der dette er tatt opp ( sak 7/00 pkt 2.1.2 ) :	Sámediggi čujuha maiddái 1999 jahkedieđáhussii , mas dát lea guorahallojuvvon ( áššis 7/00 deattuhuvvo čuoggás 2.1.2 ) :
« Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres , slik at rettigheter til samer utenfor Finnmark også kan avklares og sikres .	« Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargu galgá jotkojuvvot nu ahte sámiid vuoigatvuođaid maiddái olggobealde Finnmárkku sáhttá čilget ja sihkkarastit .
I denne forbindelse vil Sametinget særlig fremheve viktigheten av å trygge sørsamenes hovednæringsgrunnlag - reindriften .	Dán oktavuođas deattuha Sámediggi ahte lea erenoamáš deaŧalaš sihkkarastit máttasápmelaččaid váldoealáhusa - boazodoalu .
Situasjonen er i dag uholdbar for flere grupper samer i det sørsamiske området , som kontinuerlig må forsvare sine rettigheter i domstolene . »	Máttasámi guovllus lea ollu sámiin lossa dilli , go sii oktilaččat fertejit bealuštit iežaset vuoigatvuođaid duopmostuoluin . »
4.3 Kommentarer til utviklingen i næringen	4.3 Mearkkašumit ealáhusa ovddideapmái
Reindriftsstyret viser til totalregnskapet og til den alvorlige økonomiske situasjonen i næringen .	Boazodoallostivra čujuha ollislaš rehketdollui ja dasa man duohta váttis ekonomalaš dilli ealáhusas lea .
Styret peker på en rekke faktorer som er medvirkende til situasjonen , blant annet lav produktivitet og store tap og for høyt reintall i Finnmark i forhold til beiteressursene .	Stivra čujuha ollu beliid mat váikkuhit dillái , earret eará heajos produktivitehta ja stuorra vahágat ja alla boazolohku Finnmárkkus guohtoneatnamiid ektui .
Sametinget deler bekymringen for den vanskelige situasjonen som deler av næringen befinner seg i.	Sámediggi maid váivašuvvá dan geažil go muhtun sajiin ealáhusas lea váttis dilli .
Sametinget vil beklage det negative fokuset som har vært rettet mot reindriften , hvor ansvaret for situasjonen utelukkende tillegges reindriften .	Sámediggi váidala dan go boazodoallu oažžu nu ollu negatiivvalaš fuomášumi , dainna lágiin ahte boazodoallu okto oažžu siva dillái .
Det er under en hver omstendighet slik at beslutningsorgan og lovgiver også har et stort ansvar i denne sammenheng .	Eahpitkeahttá lea maiddái mearridanorgánas ja láhkaaddis stuorra ovddasvástádus dán oktavuođas .
Sametinget vil peke på at situasjonen er alvorlig og at målet må være at man i fellesskap finner løsninger som gir bedre forhold både for mennesker , dyr og naturen .	Sámediggi čujuha ahte dilli lea suorggahahtti ja ahte mihttomearrin galgá leat ahte ovttasráđiid hutkat čovdosiid maiguin buoridit olbmuid , elliid ja luonddudili .
Det må i den sammenheng også være et felles ansvar å ivareta reindriftens arealer for fremtiden .	Dán oktavuođas ferte maiddái váldit ovttasráđiid ovddasvástádusa boazodoalu eatnamiid suodjaleapmái boahtteáigái .
De mange inngrepene som har blitt foretatt og fortsatt foretas i reindriftsområdene , er også med på å begrense beitene og skaper problemer i forbindelse med reintallstilpassningen .	Dat ollu lihkahallamat mat leat dahkkon ja ain dahkkojuvvojit boazodoallu guovlluin , leat maiddái mielde ráddjemin guohtumiid ja buktet váttisvuođaid boazologu heiveheapmái .
Sametinget har i sitt forslag til mandat for det videre arbeidet i Samerettsutvalget foreslått blant annet følgende :	Sámediggi lea mandáhtaevttohusastis Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargui viidáseappot evttohan earret eará ná :
« Utvalget bør særlig vurdere reindriftens rettigheter .	« Lávdegoddi galggašii erenoamážit árvvoštallat boazodoalu vuoigatvuođaid .
Siktemålet er å sikre retten til reinbeite innenfor de samiske reinbeiteområdene og et tilstrekkelig vern av reindriftens arealer mot inngrep og annen bruk som hindrer opprettholdelse og utvikling av en bærekraftig reindrift . »	Ulbmilin lea sihkkarastit boazoguohtunvuoigatvuođa sámi boazodoallu guovlluin ja dohkálaččat gáhttet boazodoalu eatnamiid lihkahallamiin ja eará geavaheamis mat hehttejit ceavzilis boazodoalu doalaheami ja ovddideami . »
Rovdyrproblematikken er et punkt som stadig blir tatt opp i reindriftssammenheng .	Boraspireváttisvuohta lea bealli maid dađistaga ferte guorahallat boazodoalu oktavuođas .
Sametinget mener rovdyr forvaltning og beskatning , nøye henger sammen med den politikk man velger å føre i næringssammenheng .	Sámediggi oaivvilda ahte boraspirehálddašeapmi ja - bivdin gullet lávga oktii dainna politihkain maid válljet fievrridit ealáhusoktavuođas .
Sametinget har i årsmeldingen for 1999 påpekt følgende når det gjelder rovdyrproblematikken :	Sámediggi lea 1999 jahkedieđáhusas čujuhan čuovvovačča mii guoská boraspireváttisvuođaide :
« Sametinget anser rovviltproblematikken som et svært sentralt spørsmål for reindriften .	« Sámedikki mielas lea boraspireváttisvuohta hirbmat guovddáš ášši boazodoalus .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Vahágat boazodoalus lassánan boraspiriid geažil leat erenoamážat eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Dát boahtá das go doarjjaortnegat leat vuođđuduvvon biergobuvttadussii , ja dat lea juste nuppe láhkái go eanadoalus .
Slaktekrav som må oppfylles før man har krav på tilskudd , kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Njuovvangáibádusaid mat leat biddjon doarjaga oažžumii sáhttá leat váttis deavdit jos ollu bohccuid leat massán boraspiriide .
Etter Sametingets syn er det viktig å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende , som dekker det reelle tap , og som er tilpasset den enkelte næring .	Sámedikki oainnu mielde lea deaŧalaš oččodit buhtadusortnegiid mat leat dohkálaččat , maid bokte sáhttá oažžut buhtadusa duohta vahágiid ovddas ja mat leat heivehuvvon ovttaskas ealáhussii .
Derfor bør man forbedre dagens erstatningsordninger , og utarbeide enklere regler for uttak av skadedyr og andre tapsforebyggende tiltak .	Danne galggašii buoridit otnáš buhtadusortnegiid , ja ráhkadit eaŋkileabbo njuolggadusaid boraspiriid njeaidimii ja eará vaháteastadeaddji doaibmabijuide .
Hovedproblemet er imidlertid rovviltbestandens størrelse . Derfor må bestandsreguleringen intensiveres med det mål å få regulere bestanden i samiske områder .	Váldováttisvuohta lea dattetge boraspiriid lohku , ja danne ferte garrasabbot reguleret náli dainna áigumušain ahte reguleret náli sámi guovlluin .
Sametinget mener også en bør vurdere konsekvensen av oppfylling av Bernkonvensjonen om store rovdyr opp mot de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og ratifiseringen av ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte Bernkonvenšuvnna , stuorra meahcceelliid birra , ollašuhttima váikkuhusaid galggašii árvvoštallat daid geatnegasvuođaid ektui mat Norggas leat iežas sámepolitihka mihttomeriiguin ja ILO-konvenšuvnna eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ratifiseremiin .
Et første skritt i dette arbeidet børe være at det snarest mulig blir fastsatt det totale antall individ av hver art som må til for å oppfylle Bernkonvensjonen , slik at en i fortsettelsen har helt klare tall å forhold seg til . »	Dán barggu vuosttaš lávki berre leat ahte jođáneamos lági mielde mearridit juohke náli ollislaš indiviidalogu mii Bern-konvenšuvnna ektui gáibiduvvo , vai boahtteáiggis leat čielga logut maid ektui meannuda . »
5 .	5 .
UTSYN	GEAHčASTAT
Reindriftsstyret har nevnt opp en rekke utfordringer som vil være sentrale fremover :	Boazodoallostivra lea namuhan ollu hástalusaid mat leat guovddážis boahtteáiggis :
Ivareta beitarealene	Guohtoneatnamiid suodjaleapmi
Nedgang i rovdyrtapet	Boraspirevahágiid unnideapmi
Etablering av et lovbasert reguleringsregime i distrikter der slaktevekter og levendevekter dokumenterer et for høyt reintall i forhold til sommerbeitenes grønnbeiteproduksjon	Regulerenregime ásaheapmi lága vuođul dain orohagain gos njuovvandeaddu ja bohccuid eallin deaddu duođaštit dan ahte leat menddo ollu bohccot geasseguohtumiid ektui
Avslutning av arbeidet med distriktsinndelingen i Finnmark	Orohatjuohkin barggu loahpaheapmi Finnmárkkus
Bevare og utvikle en reindrift med både menn , kvinner og barn som aktive deltakere	Boazodoalu suodjaleapmi ja ovddideapmi nu ahte albmát , nissonolbmot ja mánát leat aktiivvalaš oasálaččat
Skape forutsigbare rammebetingelser for næringen	Háhkat čalmmus rámmaeavttuid ealáhussii
Arbeide med informasjon og kontaktskapende virksomhet	Bargat diehtojuohkimiin ja oktavuohta duddjon doaimmain
Reindriftsstyrets oppfordrer til en felles innsats for løsning av disse utfordringene .	Boazodoallostivra ávžžuha bargat dan ala ahte ovttasráđiid čoavdit dáid hástalusaid .
Dette er et syn Sametinget deler med Reindriftsstyret .	Sámediggi doarju dan oainnu mii Boazodoallostivrras lea .
Sametinget vil spesielt nevne at spørsmål omkring reindriftens arealer står sentralt i Sametingets politikk .	Sámediggi áigu erenoamážit namuhit ahte boazodoalu eatnamat leat guovddáš áššin Sámedikki politihkas .
I årsmeldingen for 1999 har Sametinget blant annet uttalt :	1999 jahkedieđáhusas lea Sámediggi earret eará cealkán :
« Reindriften er en vesentlig samisk kulturbærer .	« Boazodoallu lea nana sámi kulturguoddi .
Reindriften er også den enkeltnæringen som har størst arealbehov .	Boazodoallu lea maiddái dat ealáhus mii dárbbaša stuorámus areálaid .
Det er derfor nødvendig å sikre arealer til reindriftens formål da nettopp arealer er en forutsetting for fremtidig næringsdrift .	Danne lea dárbu sihkkarastit areálaid boazodoalu várás , danne go aiddo areálat leat eaktun boahtteáiggi boazodollui .
Det er også behov for å lovfeste beiteretten på en klarere måte enn hva tilfellet er i dag .	Danne oaivvilda Sámediggi ahte berre lágaid bokte mearridit boazodoalu riektevuođu dološáiggi rájes geavaheami vuođul .
Sametinget mener derfor at man bør stadfeste reindriftens rettsgrunnlag gjennom lovfesting med basis i bruk fra gammel tid .	Boazodoalu boahtteáiggi sihkkarastimii lea áibbas deaŧalaš ahte das lea nana riektegáhtten amas boazodoalu eatnamiid sáhttit bidjat eará ulbmiliidda . »
Det er helt avgjørende for reindriftsnæringens fremtid at den har et sterkt rettslig vern mot at reindriftens arealer blir omdisponert til andre formål . »	« Gáhtten- ja huksenáššiin lea deaŧalaš ahte árvvoštallamis deattuhuvvo mo vejolaš huksendoaibmabijut sáhttet čuohcat sámi servodahkii ollislaččat .
Videre har man i årsmeldingen uttalt blant annet følgende om verne- og utbyggingssaker :	Vahágat sturrot ovttaskas lihkahallamiid logu mielde juste danne go boazoealáhusas otne leat hui unnán heivehallanvejolašvuođat . »
Sametinget vil på dette grunnlag understreke at Sametinget og Reindriftsstyret har sammenfallende syn når det gjelder betydningen av å sikre reindriftens arealer .	Dán vuođul áigu Sámediggi deattuhit ahte Sámedikkis ja Boazodoallostivrras lea ovttalágan oaidnu mii guoská dasa man deaŧalaš lea sihkkarastit boazodoalu eatnamiid .
Arbeidet med arealvernet må styrkes .	Areálagáhttenbarggu ferte nannet .
Saken avsluttet 25. mai 2000 kl. 16.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 25. b. dii. 16.10 .
Sak 26/00 Reindriftsavtalen 2000 - 2001	Ášši 26/00 Boazodoallošiehtadus
Saken påbegynt 26. mai 2000 kl. 11.05 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 25. b. dii. 11.05 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Reindriftsavtale 1. juli 2000 - 30. juni 2001 , datert 07. april 2000	Suoidnemánu 1. b. 2000 - geassemánu 30. b. 2001 boazodoallošiehtadus , beaiváduvvon cuoŋománu 07. b. 2000
Sluttprotokoll fra reindriftsforhandlingene 2000 , datert 07. april 2000	2000 boazodoallošiehtadallamiin loahppaprotokolla , beaiváduvvon cuoŋománu 07. b. 2000
Notat av 06. april 2000 fra Statens forhandlingsutvalg til NRL , ang Troms	Statens forhandlingsutvalg cuonomáŋu 06. b. 2000 notáhta NBR:ii Tromssa birra
kopi av brev av 28.03.2000 fra reinbeitedistrikt 8 i Troms til Statens forhandlingsutvalg	Kopiija Tromssa boazoorohagaid 28.03.2000 reivves Statens forhandlingsutvalg:ii
Brev av 9. februar 2000 fra NRL til landbruksministeren og sametingspresidenten	NBR guovvamánu 9. b. 2000 reivves eanadoalloministerii ja sámediggepresidentii
Notat av 21.02.2000 fra sametingspresidenten til landbruksministeren og kommunalministeren	Sámediggepresideantta 21.02.2000 notáhta eanadoalloministerii ja gieldaministerii
Notat av 10.03.2000 fra Sametinget til Landbruksdepartementet og Kommunaldepartementet	Sámedikki 10.03.2000 notáhta Eanadoallodepartementii ja Gieldadepartementii
Sametingets vedtak i sak 18/99 Reindriftsavtalen 1999-2000	Sámedikki mearrádus áššis 18/99 Boazodoallošiehtadus 1999-2000
Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 1998/99	Boazodoalu 1998/99 resursarehketdoallu
Totalregnskapet for reindriftsnæringen 1998/99	Boazodoalu 1998/99 ollislaš rehketdoallu
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon evttohusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget er fornøyd med at avtalepartene kom frem til et omforenet resultat under årets avtaleforhandlinger .	Sámediggi lea duhtavaš go šiehtadusbealit bohte ovttamielalašvuhtii dán jagi šiehtadallamiin .
Reindriftsavtalens ramme har i år økt til 88 millioner kroner , mot 80 millioner kroner i fjor .	Boazodoallošiehtadusa rámma lea dán jagi lassánan 88 milj. ruvdnui , go fas diibmá lei 80 milj. ruvnnu .
I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 millioner kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet .	Dasa lassin biddjo 4,5 milj. ruvnnu sturrosaš disposišuvdnajuolludeapmi radioaktivitehta-goluid gokčamii .
Sametinget er positiv til økningen i avtalerammen .	Sámediggi atná šiehtadusrámma lassáneami positiivan .
Reindriften står overfor mange store utfordringer , og de økonomiske forutsetninger må gjenspeile dette .	Boazodoalus leat olu hástalusat , ja dát fertejit boahtit ovdan ekonomalaš eavttuin .
Reindriftsavtalen 2000-2001 omhandler kun de økonomiske virkemidlene . De lovbaserte virkemidlene er ikke omtalt eller tatt med i avtalen .	2000 - 2001 boazodoallošiehtadus sisttisdoallá duššefal ekonomalaš gaskaomiid , lágalaš gaskaoamit eai leat vel namuhuvvon eai ge váldon mielde šiehtadusas .
Dette gir ryddige forhold og bidrar til at disse to spørsmålene ikke blandes unødig , men holdes adskilt .	Dát addá čorgadis dili ja dagaha ahte dát guokte ášši eai seahkan dárbbašmeahttumit , muhto doalahuvvojit sierra .
2 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene 2000	2 JAGI 2000 BOAZODOALLOŠIEHTADALLAMIID VUOÐÐU
De tre elementene økologisk- , økonomisk- og kulturell bærekraft er de sentrale målene for en bærekraftig reindrift .	Ekologalaš- , ekonomalaš- ja kultuvrralaš bissovašvuohta leat nana bissovaš boazodoalu golbma guovddáš mihttomeari .
Sametinget er enig i at disse tre målene henger nøye sammen .	Sámediggi guorrasa dasa ahte dát golbma mihttomeari gullet oktii .
Dette innebærer at både ressurssituasjonen , økonomien i næringen og kulturelle og sosiale forhold må settes i en sammenheng gjennom avtaleverket .	Dat dahká ahte sihke resursadilálašvuođa , ealáhusa ekonomiija ja kultuvrralaš ja sosiálalaš diliid fertejit šiehtadusaid bokte heivehit oktii .
Det vises i stortingsproposisjonen til at reindriften er en liten næring i nasjonal målestokk .	Stuorradiggeproposišuvnnas daddjo ahte boazodoallu lea smávva ealáhus nášuvnnalaš dásis .
For Sametinget er det viktig at det kommer klart frem at reindriften , i en arealmessig sammenheng er en meget stor næring og er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte boahtá ovdan ahte boazodoallu areálaid oktavuođas lea hui stuorra ealáhus ja deatalas oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođus .
Forutsigbarhet og forenkling for bruker og forvaltning har vært tatt opp under årets forhandlinger .	Geavaheaddji ja hálddašeami einnostahttivuohta ja álkideapmi lea ovddiduvvon áššin dán jagi šiehtadallamiin .
Sametinget synes dette er et meget viktig punkt som må følges opp blant annet gjennom forskriftsarbeidet til avtalen .	Sámedikki mielas lea dát hui deaŧalaš bealli maid ferte čuovvulit earret eará šiehtadusa njuolggadusbarggus .
Sametinget mener at slike situasjoner som oppstod i fjor høst i forbindelse med forskriftene , bør unngås .	Sámedikki oainnu mielde galggašii geahččalit garvit dakkár dilálašvuođaid mat čuožžiledje diimmá čavčča njuolggadusbargguid oktavuođas .
Reindriftsavtalen er et viktig virkemiddel i styringen av næringen .	Boazodoallušiehtadus lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi ealáhusa stivremis .
Sametinget finner det derfor positivt at NRL har ønsket en gjennomgang av systemene rundt avtalen .	Danne lea Sámedikki mielas buorre bo NBR lea dáhtton šiehtadusa vuogádaga geahčaduvvot .
Reindriftsforhandlingene foregår utelukkende på norsk i dag .	Boazodoallošiehtadallamat dáhpáhuvvet dušše dárogillii .
Sametinget ønsker å rette søkelyset på spørsmålet om bruken av språk under forhandlingene , og ser det som en styrke for forhandlingene om både samisk og norsk blir benyttet .	Sámediggi háliida bidjat fuomášumi giellageavaheapmái šiehtadallamiin , ja anášii šiehtadallamiidda buorrin jos sáhtášii geavahit sihke sámegiela ja dárogiela .
Spørsmålet er både av prinsipiell og praktisk karakter .	Áššis leat sihke prinsihpalaš ja geavatlaš bealit .
Den prinsipielle siden grunner i at norsk og samisk er likestilte språk i Norge i dag , og det er da naturlig at reindriftsforhandlingene foregår på begge språk .	Prinsihpalaš beali vuođđun lea go dárogiella ja sámegiella dál leat ovttadássásaš gielat Norggas , ja dalle livččii lunddolaš ahte boazodoallošiehtadallamiin geavahuvvojit goappašat gielat .
Når det gjelder den praktiske siden , vil bruk av begge språk gi partene et bedre utgangspunkt for en felles forståelse omkring de spørsmål som drøftes , samt gi begge parter samme mulighet til å fremme sine synspunkter i forhandlingssituasjonen .	Go lea sáhka geavatlaš bealis , de oččošedje bealit go goappašat gielat geavahuvvojit , buoret vuođu oktasaš áddejupmái dain áššiin maid digáštallet , ja seamma vejolašvuođa ovddidit oainnuideaset šiehtadallandilálašvuođas .
Sametinget foreslår overfor avtalepartene at man før forhandlingene starter i desember , avklarer hvorvidt partene finner forslaget interessant .	Sámediggi evttoha šiehtadusbeliide čilget , ovdal go šiehtadallamat álget juovlamánus , livččiigo dán evttohussii beroštupmi .
Reindriftslovutvalgets arbeid	Boazodoalloláhkalávdegotti bargu :
Sametinget ber Reindriftslovutvalget vurdere følgende i sitt arbeid :	Sámediggi dáhttu Boazodoalloláhkalávdegotti barggustis árvvoštallat čuovvovačča :
driftsenhetsbegrepet .	doallo-doahpaga .
Sametinget er i tvil om dette begrepet og disse ordningene er riktige å bruke i reindriftslovsammenheng i forhold til tradisjonell reindrift	Sámediggi eahpida leago riekta dán doahpaga ja dáid ortnegiid geavahit boazodoallolága oktavuođas árbevirolaš boazodoalu ektui .
familemedlemmenes rettigheter i forhold til dagens lovgivning	árbevirolaš verddevuođa bearašlahtuid vuoigatvuođaid dálá lágaid ektui
3 Nærmere om utviklingen i næringen	3 EAMBBO EALÁHUSA OVDÁNEAMI BIRRA
3.1 Ressurssituasjonen	3.1 Resursadilálašvuohta
For å nå Stortingets målsetting om en økonomisk , økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift er det satt opp fire hovedutfordiringer :	Joksan dihte Stuorradikki mihttomeari ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzi boazoealáhusa hárrái , leat biddjon njeallje váldohástalusa :
Arbeidet med å avbalansere reintallet til beitegrunnlaget i Finnmark	Boazologu heiveheapmi guohtumiidda Finnmárkkus
Øke verdiskapningen med grunnlag i kjøtt	Lasihit árvoovddideami man vuođđun lea bohccobiergu
Sikre beite- og arealgrunnlaget for næringen	Sihkkarastit ealáhusa guohton- ja areálavuođu
Utvikle tiltak for å redusere rovdyrtapene	Ovddidit doaibmabijuid mat unnidivčče boraspirevahágiid
Tilpasning av reintall i Finnmark	Boazologu heiveheapmi Finnmárkkus
Situasjonen som har oppstått er sammensatt .	Dilis mii lea čuožžilan leat máŋga beali .
En side av saken er de natur- og miljømessige hensynene , som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften .	Okta bealli lea dat mii guoská lundui ja birrasii , mat dieđusge leat deatŧalaččat boazodoalu ekologalaš vuođu ektui .
Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forholdene , da det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen .	Das leat servodatlaš ja kultuvrralaš bealit , danne go dilli čuohcá njuolga máŋgga boazodoallái ja bearrašii .
Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensynene må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpassningen .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš deattuhit ahte buot dáid beliid ferte gozihit boazologu heiveheami joatkkabarggus .
I tilknytning til situasjonen som oppstod under årets forhandlinger tok Sametinget opp en rekke reindriftsspørsmål med Regjeringen , og da spesielt med Landbruksdepartementet .	Dilálašvuođa oktavuođas mii čuožžilii dán jagi šiehtadallamiin , ovddidii Sámediggi máŋga ášši Ráđđehussii , ja earenoamážit Eanadoallodepartementii .
Dette fremkommer av Sametingets notater av 21.02.00 og 10.03.00 .	Dan oaidná Sámedikki 21.02.00 ja 10.03.00 notáhtain .
Partene valgte å ta spørsmålet om øvre reintall ut av avtaleforhandlingene .	Bealit válljejedje geassit ášši mii guoská bajimuš boazolohkui eret šiehtadallamiin .
Dette er som kjent et lovbasert virkemiddel og er derfor ikke nødvendigvis et forhandlingstema for partene .	Nugo diehtit de lea dán váikkuhangaskaoami vuođđun láhka , ja danne dat ii dárbbaš leat beliid šiehtadallanfáddán .
Sametinget fremholder at tinget ikke er i mot lovbaserte tiltak , det er imidlertid et spørsmål om hvilke tiltak som iverksettes .	Sámediggi deattuha ahte diggi ii vuosttil doaibmabijuid maid vuođđun lea láhka , muhto lea jearaldat makkár doaibmabijut dat leat mat álggahuvvojit .
Tvangsslakting er ingen løsning for å få til en reduksjon av reintallet .	Bággonjuovvan ii leat čoavddan boazologu geahpedeapmái .
Sametinget viser til sitt vedtak i sak 18/99 Reindriftsavtalen 1999 - 2000 .	Sámediggi čujuha iežas mearrádussii áššis 18/99 1999 — 2000 boazodoallošiehtadus .
Det er bred enighet i Sametinget om at det skal fastsettes et øvre reintall pr driftsenhet .	Sámedikkis lea viiddis ovttamielalašvuohta das ahte doalu nammii galgá mearriduvvot bajimuš boazolohku .
For å tilpasse reintallet til ressurssituasjonen , må man også gå igang med arbeidet med et øvre reintall pr. distrikt .	Heivehan dihte boazologu resursadilálašvuhtii , ferte maid bargagoahtit bajimuš boazologuin orohaga nammii .
Det er viktig at distriktene deltar aktivt i arbeidet .	Orohagaide lea deaŧalaš searvat dán bargui .
I arbeidet med fastsettelsen av antall rein pr. driftsenhet , må høyeste antall rein pr. distrikt være avklart .	Go galgá mearridit bajimuš boazologu doalu nammii , de ferte orohaga bajimuš boazolohku leat čielggas .
Slik Sametinget vurderer det er disse prosessene omfattende og må gjøres på et faglig bredt grunnlag .	Sámedikki oainnu mielde lea dás sáhka viiddis proseassain maid ferte čađahit viiddis fágalaš vuođun .
Det er viktig at disse to prosessene kommer igang så snart som mulig .	Lea deaŧalaš álggahit dán guovtti proseassa nu jođánit go vejolaš .
Sametinget viser til at Reindriftsstyret 10. mars 1998 har behandlet spørsmålet om fastsettelse av øvre reintall pr. driftsenhet .	Sámediggi čujuha ahte Boazodoallostivra lea 1998 njukčamánu 10. b. gieđahallan ášši mii guoská bajimuš boazologu mearrideapmái doalu nammii .
Sametinget mener at Reindriftsstyrets vedtak kan være et utgangspunkt for hvordan prosessen kan gjennomføres .	Sámedikki oainnu mielde sáhttá Boazodoallostivrra mearrádus leat vuođđun dasa mo proseassa sáhttá čađahuvvot .
Når det gjelder vekter og veiing , er Sametinget ikke enig i at dette skal komme inn som lovbaserte tiltak .	Viehkaid ja vihkkema dáfus , de Sámediggi ii leat ovttaoaivilis dasa ahte dát galgá šaddat doaibmabidjun man vuođđun lea láhka .
Derimot kan veiing være avtalebasert , og da som et kvalitetsforbedrings- og utviklingsverktøy .	Vihkkema vuođđun sáhttá baicce leat šiehtadus , ja nu leat kvalitehtabuoridan- ja ovddidangaskaoapmin .
I forbindelse med tiltak for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget i tiltaksdistriktene , mener Sametinget at det i det prosentvise utslaktingskravet må gis et bunnfradrag på 15 simler .	Doaibmabijuid dáfus mat galggašedje heivehit boazologu orohagaid guohtumii , ferte Sámedikki mielas proseanttalaš njuovvangáibádusa vuođus beassat geassit eret 15 njiŋŋelasa .
Dette er tilsvarende med ordningen som var i slaktesesongen 1998-1999 .	Dat lea seamma go 1998 — 1999 njuovvamiid ortnet .
Sametinget har også foreslått fastsettelse av nye beitetider for å avlaste vinterbeitene , se vedtak i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Sámediggi lea maid evttohan ođđa guođohanáiggiid seastin dihte dálveguohtumiid , gč. mearrádusa áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkádieđáhus .
Dette er tiltak som bør kunne følges opp , der man ivaretar de forslagene som fremkommer i arbeidet med nye distriktsinndelinger .	Dán doaibmabiju galggašii sáhttit čuovvulit , ja maid gozihit evttohusaid mat ovddiduvvojit ođđa orohatjuohkima barggus .
Sikre beite- og arealgrunnlaget for næringen	Ealáhusa guohton- ja areálavuođu sihkkarastin
Dette er klart en av de aller største utfordingene man står overfor i reindriften , og det oppfattes som konstruktivt at dette drøftes i proposisjonen .	Dát lea vissásit okta dain stuorámus hástalusain mat boazodoalus leat , ja lea konstruktiivvalaš go lea digaštallojuvvon proposišuvnnas .
Stortingsproposisjonen gir en god beskrivelse av konsekvensene for reindriften ved inngrep og forstyrrelser i reindriftens områder .	Stuorradiggeproposišuvdna čilge bures makkár váikkuhusat leat boazodollui sisabahkkemiid ja ráfehuhttimiid geažil .
Sametinget finner grunn til å understreke at de stadige inngrepene i reindriftens områder er en alvorlig trussel for næringen .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš deattuhit ahte luonddulihkahallamat mat duon boahtimii dáhpáhuvvet boazoguovlluin , leat stuorra uhkádussan boazodollui .
Reindriftens rettigheter er sentrale , og det er avgjørende at reindriftens arealer sikres for fremtidige generasjoner .	Boazodoalu vuoigatvuođat leat guovddážis , ja lea áibbas deaŧalaš sihkkarastit boazodoalu areálaid boahttevaš buolvvaide .
Sametinget har i sin kontakt med Justisdepartementet angående Samerettsutvalgets mandat påpekt at reindriftens arealer må sikres og at dette må gjenspeiles i mandatet .	Sámediggi lea oktavuodasis Justisdepartemeanttain Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhta birra čujuhan ahte boazodoalu areálaid ferte sihkkarastit ja ahte dat ferte oidnot mandáhtas .
Sametinget finner grunn til å vise til at det pågår flere prosesser som er viktige i denne sammenheng der hensynet til reindriftens arealer må ivaretas .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš čujuhit ahte leat jođus proseassat mat leat deatŧalaččat dán oktavuođas , ja main ferte gozihit boazodoalu beroštumiid .
Dette gjelder i arbeidet med ny plan- og bygningslov , samt arbeidet i reindriftslovutvalget .	Dat guoská bargui ođđa plána- ja huksenlágain ja boazodoallolávdegotti bargui .
Sametinget er samtidig opptatt av at det skjer en samordning og koordinering i arealsaker der reindriften blir berørt .	Sámedikki mielas lea maid deaŧalaš ovttastahttit ja koordineret areálaáššiid mat váikkuhit boazodollui .
Tiltak for å redusere rovdyrtapene	Doaibmabijut mat unnidivčče boraspirevahágiid
Sametinget ser positivt på at utvikling av tiltak for å redusere rovdyrtapene er en av hovedutfordringene for å nå målet om en bærekraftig reindrift .	Sámediggi atná buorren go boraspirevahágiid unnideami doaibmabijuid ovddideapmi , lea okta váldohástalusain nana bissovaš boazodoalu mihttomeari joksamis .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Boazoealáhusa vahágat stuorát boraspireloguid geažil , leat earenoamážat eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Sivvan dasa lea go doarjjaortnegiid vuođđun lea biergobuvttadeapmi , ja nu ii leat eanadoalus .
Det er slaktekrav som må oppfylles for at man har krav på tilskudd .	Ferte deavdit njuovvangáibádusa ovdal go lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga .
Dette kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Dán sáhttá leat váttis olahit jos lea massán ollu bohccuid boraspiriide .
Det som er viktig er å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende og som dekker de reelle tapene og samtidig er tilpasset den enkelte næring .	Lea deaŧalaš geahččalit oažžut áigái dohkálaš buhtadanortnegiid , mat gokčet duohta vahága ja leat heivehuvvon iešguđet ealáhussii .
Det er i tillegg fortsatt nødvendig å arbeide aktivt for en rovviltpolitikk som fører til at rovviltbestanden blir redusert .	Dasto lea ain dárbu aktiivvalaččat bealuštit boraspirepolitihka mii unnidivččii boraspirelogu .
Prosessene som er igang på dette området må forseres og tiltakene må settes i verk snarest .	Ferte hoahpuhit proseassaid mat dán suorggis lea jođus , ja farggamusat álggahit doaibmabijuid .
I Innst. S. nr 167 ( 1999-2000 ) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon , har komiteen i mai i år uttalt om forvaltningen av de store rovdyrene :	Árvalusas S. nr. 167 ( 1999-2000 ) ealáhuskomiteá árvalus Norgga eanadoalu ja borramušbuvttadeami birra , lea komiteá dán jagi miessemánus dadjan stuorra boraspiriid hálddašeami birra :
« Komiteen viser til at Stortinget har lagt til grunn en todelt målsetting om at det skal sikres levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene i Norge og at det samtidig skal opprettholdes et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmarka med sau og rein .	« Komiteá čujuha ahte Stuorradiggi lea vuođđun atnán guovtteoasat mihttomeari , mii dadjá ahte galgá sihkkarastit ceavzi náliid buot njealji stuorámus boraspiriin Norggas , ja ahte seammás galgá bisuhit aktiivvalaš eanadoalu masa lea vejolaš geavahit guohtonresurssaid meahcis sávzzaide ja bohccuide .
Komiteen ber Regjeringen i løpet av år 2000 legge frem for Stortinget en vurdering av situasjonene når det gjelder rovviltskader på bufe og tamrein og en evaluering av forebyggende tiltak så langt .	Komiteá dáhttu Ráđđehusa ovdal 2000 jagi loahpa ovddidit Stuorradiggái árvvoštallama dan dilis mii lea boraspirevahágiid oktavuođas šibihiid ja bohccuid guovdu ja evaluerema eastadandoaibmabijuin dán rádjái .
Komiteen ber også om at det blir redegjort nærmere for forvaltningen av ulv . »	Komiteá dáhttu maid lagabui čilget gumppe hálddašeami . »
Sametinget ser det som positivt at Stortinget tar situasjonen omkring rovviltforvaltingen på alvor og setter dette i sammenheng med de problemene som næringen har på grunn av rovvilttap .	Sámediggi atná buorrin go Stuorradiggi váldá boraspirehálddašeami dili duodas ja catná dan váttisvuodaide mat ealáhusas leat boraspirevahágiid geažil .
3.2 Den økonomiske situasjonen	3.2 Ekonomalaš dilálašvuohta
Sametinget er bekymret for den økonomiske utviklingen i reindriften .	Sámediggi vuorjašuvvá boazodoalu ekonomalaš dilálašvuoda geažil .
Sametinget har tidligere fremmet konkrete forslag til kostnadsbesparende tiltak .	Sámediggi lea ovdal evttohan doaibmabijuid mat geahpedivcce goluid .
I den sammenheng vises det til vedtak i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 , der det foreslås sammenslåing av sommerbeitedistrikter til sommerbeitegrupper som et tiltak for å bedre den økologiske- , økonomiske- og kulturelle bærekraften .	Dan oktavuođas čujuhit mearrádussii áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus , gos evttohuvvo bidjat oktii geasseorohagaid nu ahte šattašedje geassesiiddat , buoridan dihte ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzima .
Dette vil gi færre sperregjerder , merkegjerder og slaktegjerder med tilhørende beitehager og fangarmer .	Dat mielddisbuvttášii unnit áiddiid , mearkungárddiid ja njuovvangárddiid oktan guohtongárddiiguin ja seibošiiguin .
Videre vil kostnadene til gjeting kunne reduseres betraktelig .	Dat maid geahpedivcce guodohangoluid viehka ollu .
3.3 Markedssituasjonen	3.3 Márkandilálašvuohta
Sametinget er positiv til at partene er kommet til enighet og at det tollbaserte importvernet , innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold WTO-avtalen setter , skal praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import .	Sámedikki mielas lea buorre go bealit leat soahpan ja go importasuodjaleapmi man vuođđun lea duollu , rámmaid siskkobealde maid Norgga geatnegasvuođat WTO-šiehtadusa ektui bidjet , galgá geavahuvvot dakkár vuogi mielde mii sihkkarastá boazoealáhussii dohkálaš suodjaleami gilvaleaddji importta vuostá .
Som tidligere ber Sametinget om at det iverksettes et arbeid som har til formål å gi større forutsigbarhet vedrørende import .	Nugo ovdal , Sámediggi bivdá eiseválddiid álggahit barggu man ulbmilin lea ahte buorebut galggašii sáhttit einnostit mo importa šaddá .
Dette arbeidet bør skje i regi av forhandlingspartene .	Dán barggu galggašedje šiehtadanbealit lágidit .
Sametinget vil understreke at en eventuell import skal skje under tilfredsstillende veterinærmessige forhold .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte importa galgá dáhpáhuvvat dohkálaš veterinearageahčuin .
4 Nærmere om reindriftsavtalen	4 EAMBBO BOAZODOALLOŠIEHTADUSA BIRRA
Sametinget er som tidligere nevnt positiv til økningen av rammen for reindriftsavtalen på 8 mill kroner , fra 80 mill i fjor til 88 mill kroner i år .	Nugo ovdal leat dadjan , de lea Sámediggi duhtavaš go boazodoallošiehtadusa rámma lea lassánan 8 milj. ruvnnuin , 80 milj. ruvnnus 88 milj. ruvdnui .
4.3 .	4.3 .
Utviklings- og investeringstiltak	Ovddidan- ja investerendoaibmabijut
Det er avsatt kr 38,7 mill til Reindriftens utviklingsfond ( RUF ) mot kr 32,9 i forrige avtale . En økning av RUF er positiv , og vil gi bedre forutsetninger for å kunne ivareta reindriftens utviklings- og investeringsbehov .	Lea biddjon kr. 38,7 milj. Boazodoalu ovddidanfondii ( RUF / BOF go fas ovddit šiehtadusas lei kr. 32,9 milj. Lea buorre go RUF lea sturron , ja dat addá buoret eavttuid fuolahit boazodoalu ovddidan- ja investerendárbbuid .
Partene har avsatt kr 5,0 mill til forskning og veiledning i 2000 .	Bealit leat bidjan kr. 5,0 milj. dutkamii ja oaivadeapmái 2000:s .
Nytt i årets avtale er at partene ble enige om å legge ned Reindriftens fagråd .	Dat mii lea ođas dán jagi šiehtadusas lea ahte bealit sohpe heaittihit boazodoalu fágaráđi .
Det vil nå være styret for RUF som fordeler midlene til forskning .	Dál lea RUF:a stivra mii juogada ruđaid dutkamii .
Sametinget vil i år som i tidligere vedtak understreke at forskningsmidlene primært bør rettes mot veiledning og praktisk prosjektrettet forskning knyttet til bedre driftsformer innen næringen .	Sámediggi dáhttu dánge jagi deattuhit ahte dutkanruđat galggašedje vuosttažettiin geavahuvvot oaivadeapmái ja geavatlaš prošeaktadutkamii mii lea čadnon buoret doaimmahanvugiide ealáhusas .
Grunnforskning på rein og reindrift bør i sterkere grad overlates til etablerte forsknings- og undervisningsinstitusjoner finansiert gjennom Norges forskningsråds programmer .	Bohcco ja boazodoalu vuođđodutkan galggašii eambbo go ovdal biddjot dutkan- ja oahpahusásahusaide ruhtaduvvon Norgga dutkanráđi prográmmaiguin .
Ordningen med innløsning av driftsenheter i tiltaksdistriktene er i år utvidet til å også gjelde driftsenheter fra sommerbeitedistrikter som har høst- , vår- og vinterbeite innen distrikt 17 , 18 , 30 og 31 .	Ortnet man mielde sáhttá lotnut doaluid doaibmabidjoorohagain , lea dál viiddiduvvon ja galgá maid guoskat geasseorohagaid doaluide main lea čakča- , giđđa ja dálveorohat 17. , 18. , 30. ja 31. orohagain .
Fra Sametingets side anser man ordningen med innløsningstilskudd som et positivt element i reintallstilpasningen , også utenfor tiltaksdistriktene .	Sámediggi atná lotnundoarjjaortnega buorrin beallin boazolohkoheiveheamis , maiddái olggobealde doaibmabidjoorohagaid .
Ordningen er spesielt positiv fordi den er basert på frivillighet .	Ortnet lea earenoamáš buorre danne go vuođđun lea eaktudáhtolašvuohta .
En ordning som dette fordrer imidlertid at man er sikret at reduksjonen i reintallet som innløsningen medfører , ikke fører til at andre øker sitt reintall .	Dákkár ortnet gáibida dattetge ahte sihkkarastá ahte geahpedeapmi maid lotnun mielddisbuktá , ii dagat ahte earát fas ceggejit stuorát ealuid .
Tidligpensjonsordning i reindriften opprettholdes , slik den ble fastsatt under fjorårets forhandlinger .	Boazodoalu árrapenšoneren bisuhuvvo , nugo mearriduvvui diimmá šiehtadallamiin .
Sametinget er positiv til at ordningen videreføres .	Sámedikki mielas lea buorre go ortnet joatká .
Blant annet håper man at det vil bidra til tidligere generasjonsoverganger i næringen , noe som har betydning for rekrutteringen til reindriften .	Vurdo earret eará ahte ortnet galggašii leat mielde dagaheamen árat buolvamolsumiid ealáhusas , mas fas livččii mearkkašupmi boazodoalu rekruteremii .
Sametinget mener at samboere bør ha samme rettigheter som ektefeller i forbindelse med tidligpensjonsordningen .	Sámedikki mielas galggašedje ovttasorruin seamma vuoigatvuođat go náittosbeallalaččain árrapenšonerema oktavuođas .
Det er også i år avsatt 2 mill kroner til Samisk Utviklingsfond for støtte til kombinasjons-næringer hvor reindriften inngår som en komponent .	Dál lea biddjon 2 milj. ruvnnu Sámi ovddidanfondii doarjjan lotnolasealáhusaide main boazodoallu lea oassin .
I proposisjonen forutsettes det at ordningen skal gjelde for hele det samiske reindriftsområdet .	Proposišuvnnas lea eaktun ahte ortnet galgá guoskat olles sámi boazoguvlui .
Sametinget er tilfreds med dette .	Sámediggi lea duhtavaš dasa .
Det gis over RUF mulighet for å få dekket utgiftene til sikring av beiterett .	RUF bokte sáhttá oažžut ruđa gokčat goluid guohtonvuoigatvuođaid sihkkarastimii .
Det er stadige store rettssaker på gang , og ordningen med å dekke utgiftene over RUF gjør at distriktene lettere kan bære den økonomiske belastningen .	Duon boahtimii leat stuorra lágasteamit jođus , ja RUF ` ortnet man mielde sáhttá oažžut ruđa goluid gokčamii , dahká álkibun orohagaide birget ekonomalaččat .
Dette er Sametinget positiv til .	Sámedikki mielas dat lea buorre .
Likevel er det et prinsipielt spørsmål om dekningen av utgiftene til rettssakene skal tas av de midlene som er avsatt til RUF over avtalen .	Lea dattetge prinsihpalaš gažaldat galgetgo ruđat mat šiehtadallamiin leat juolluduvvon RUF:ii , geavahuvvot diggegoluid máksimii .
Ventelig vil antallet rettssaker ikke avta .	Vuordimis lágastemiid lohku ii unno .
Dersom staten er innstilt på å dekke kostnadene , vil det være naturlig at RUF tilføres ekstra midler , utenfor avtalen .	Jos stáhta dáhttu máksit goluid , de lea lunddolaš ahte RUF oažžu lassiruđaid , šiehtadusa olggobealde .
4.4 Organisasjonstilskudd	4.4 Organisašuvdnadoarjja
Organisasjonstilskuddet til NRL er økt fra 4 mill kroner til 4,8 mill kroner .	Organisašuvdnadoarjja NBR:ii lea lassánan 4 milj. ruvnnus 4,8 milj. ruvdnui .
Sametinget mener økningen til drift av organisasjonen vil gi muligheter for å styrke organisasjonen , noe som vil kunne sikre organisasjonens posisjon i forhandlingene .	Sámedikki oainnu mielde dagaha lasáhus organisašuvnna doaibmajođiheapmái dan ahte organisašuvdna oažžu vejolašvuođa nanusmuvvat , ja dat sáhttá sihkkarastit organisašuvnna saji šiehtadallamiin .
Sametinget har tatt dette opp med Landbruksdepartementet i notat av 21.2.00 , sammen med spørsmålet omkring behovet for NRLs deltakelse i utformingen av forskriftene som gis i medhold av reindriftsavtalen .	Sámediggi lea dán ovddidan áššin 21.02.00 notáhtas Eanadoallodepartementii , ovttas áššiin mas lea sáhka NBR searvamis njuolggadusaid hábmemii , mat mearriduvvojit boazodoallošiehtadusa olis .
4.5 Velferdsordninger	4.5 Čálgoortnegat
Sametinget har tidligere etterlyst forslaget om å videreføre avløserordningen over reindriftsavtalen .	Sámediggi lea ovdal jearahallan evttohusa sadjásašortnega joatkima birra boazodoallošiehtadusas .
Fortsatt er mange utøvere i den situasjon at de ved f.eks. sykdom og svangerskap i liten grad har økonomisk mulighet til å leie inn hjelp for å ivareta sine forpliktelser .	Leat ain ollu boazodoallit geat omd. buozanvuoda ja áhpehisvuoda oktavuođas uhccán suitet bálkáhit veahki gii fuolahivccii sin bargguid .
4.6 Kostnadssenkende og direkte tilskudd	4.6 Gollovuolideaddji ja njuolgga doarjja
I årets avtale øker ektefelletilskuddet fra kr 25.000 til 50.000 .	Dán jagi šiehtadusas lea náittosbeallalašdoarjja lassánan 25.000 ruvnnus 50.000 ruvdnui .
Sametinget er positiv til dette .	Sámedikki mielas lea dat buorre .
Imidlertid hadde et rent kvinnetillegg , hvor det forutsettes at det kun er kvinnens inntekt som legges til grunn ved tildelingen vært hensiktsmessig .	Dattetge livččii albma nissonlasáhus vuogas , mas eaktun lea ahte lea dušše nissonolbmo dienas mii geavahuvvo vuođđun juolludeapmái .
Man kunne legge opp til en todelt ordning : 1. at de som har et dokumentert eierforhold / - andel i reindriften automatisk får tilskudd , 2. at de som ikke har et slikt dokumentert eierforhold kan søke om tilskudd .	Sáhtášii ásahit ortnega guovtti oasis : 1. mas sii geain lea duođaštuvvon eaiggátvuohta / - oassi boazodoalus oččošedje doarjaga , ja 2. mas sii geain ii leat dákkár duođaštuvvon eaiggátvuohta sáhtášedje ohcat doarjaga .
Som uttalt i tidligere vedtak finner Sametinget det riktig at samboere og ektefeller likestilles innenfor reindriften som ellers i samfunnet .	Nugo ovdal leat dadjan , de lea Sámedikki mielas riekta ahte ovttasorrut ja náittosbeallalaččat leat boazodoalus ovttaárvosaččat seamma láhkái go muđuige servodagas .
Sametinget er bekymret for utviklingen , der færre og færre kvinner deltar i reindriften , og ser behov for at partene kommer fram til flere ordninger som kan bidra til at kvinnene har en reell mulighet til å drive reindrift .	Sámediggi vuorjašuvvá dili rievdamiin mas unnit ahte unnit nissonolbmot servet boazodollui , ja oaidná dárbbašlažžan ahte bealit gávdnet ortnegiid mat sáhtášedje leat mielde addimin nissonolbmuide duohta vejolašvuođa bargat boazodoallin .
Forholdene i Troms	Dilálašvuođat Tromssas
I sluttfasen av årets forhandlinger ble partene , på grunn av de ekstreme snøforholdene i Troms , enige om å nedsette en beredskapsgruppe som har ansvaret for å følge situasjonen .	Dán jagi šiehtadallamiid loahpageahčen sohpe bealit , issoras ollu muohttaga geažil Tromssas , nammadit gearggusvuođajoavkku man ovddasvástádussan lea čuovvut dili .
Tilsvarende ordning gjelder for Finnmark .	Seammalágan ortnet lea maid Finnmárkui ráhkaduvvon .
Det er satt av inntil 1 million for beredskapstiltak .	Lea biddjon 1 milj. ruvdnu gearggusvuođadoaibmabijuide .
Sametinget er positiv til tiltakene , men finner på den annen side grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt dette er et reelt bidrag til de som er rammet , idet kravet til egenandel er kr 25.000 pr reindriftsutøver for å oppnå dekning av det overskytende med 50% .	Sámedikki mielas leat doaibmabijut buorit , muhto Dikki mielas lea dattetge ágga jearrat leago dát albma veahkki daidda geat leat vaháguvvon , danne go boazodolliid iešmáksogáibádus lea kr. 25.000 jos galget joksat ruđaid mat govččašedje 50 % eará goluin .
Mange av de berørte er utøvere som allerede har en meget anstrengt økonomi og har lidt store tap som er vanskelige å bære .	Ollusat dáin leat boazodoallit geain lea juo hui heajos ekonomiija , ja sii leat gillán stuorra vahágiid maid lea váttis guoddit .
5 Sluttprotokollen fra reindriftsforhandlingene	5 BOAZODOALLOŠIEHTADALLAMIID LOAHPPAPROTOKOLLA
Punkt 1 omhandler reindriftsforvaltningens utgifter til ressursovervåking .	Čuokkis 1 lea boazodoallohálddašeami goluid birra resursafáktemii .
Sametinget mener det er bra at partene har besluttet at utgifter til ressursovervåking som er reindriftsforvaltningens ansvar , skal gå over forvaltningens budsjett .	Sámedikki oainnu mielde lea buorre go bealit leat mearridan ahte golut resursafáktemii , mii lea boazodoallohálddašeami ovddasvástádus , galgá biddjot hálddašeami bušehttii .
Det er imidlertid mindre heldig at dette tas av rammen til Reindriftens Utviklingsfond .	Dattetge ii leat nu buorre go dát ruhta lea váldon Boazodoalu ovddidanfoanddas .
Ressursovervåkingen er et ansvar som påligger forvaltningen , og Reindriftens Utviklingsfonds rammer må ikke skjæres ned som følge av dette .	Resursafákten lea hálddašeami ovddasvástádus , ja Boazodoalu ovddidanfoandda rámmaid ii ábut dan dihte unnidit .
Sametingets stilling og rolle i reindriftssaker	Sámedikki sadji ja rolla boazodoalloáššiin
Sametinget har tidligere tatt opp tingets stilling og rolle i reindriftssaker .	Sámediggi lea ovdal ovddidan áššin Dikki saji ja rolla boazodoalloáššiin .
Sametinget er beredt til å ta et større ansvar i forhold til reindriften .	Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa boazodoalus .
Under reindriftsforhandlingene har Sametinget observatørstatus på statens side .	Sámedikkis lea áicisadji stáhta bealde boazodoallošiehtadallamiin .
Sametingets posisjon under forhandlingene har vært tatt opp tidligere , og det er etter tingets oppfatning viktig at dagens ordning tas opp til vurdering .	Sámedikki sadji šiehtadallamiin lea ovdal ovddiduvvon áššin , ja dikki mielas lea deaŧalaš árvvoštallat dálá ortnega .
Dette er forhandlinger som føres mellom to parter , staten og NRL vedrørende økonomiske virkemidler til reindriften .	Dás lea sáhka šiehtadallamiin main leat guokte beali , stáhta ja NBR , ekonomalaš váikkuhangaskaomiid birra boazodollui .
Det kan derfor synes som at den mest fornuftige og hensiktsmessige ordningen vil være at Sametinget får en selvstendig observatørrolle , uavhengig av partene .	Sámediggi galgá beassat buktit cealkámuša šiehtadussii ovdal go ovddiduvvo Stuorradiggái . Danne soaittášii jierpmáleamus jos Sámediggi oččošii iešheanalis áicirolla , mii ii gula goappáge beallái .
Sametinget mangler i dag de nødvendige ressurser til å ivareta de funksjonene tinget allerede har i reindriftssaker .	Sámedikkis váilot dál resurssat maid dárbbašivččii jos galggašii fuolahit daid doaimmaid mat dikkis juo leat boazodoalloáššiin .
Behovet for å ressurser , blant annet til å ivareta saksbehandlingen i reindriftssaker er derfor påkrevet .	Danne lea dárbu resurssaide , earret eará áššemeannudeapmái boazodoalloáššiin .
Merknad 1 , AP ’ s sametingsgruppe v / Margreta Påve Kristiansen :	Mearkkašupmi 1 , Margrehta Påve Kristiansen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Sametinget vil peke på følgene utfordringer med hensyn til utforming av fremtidige reindriftsavtaler :	Sámediggi dáhttu cuiget čuovvovaš hástalusaid boahttevaš boazodoallošiehtadusaid hábmema oktavuođas :
Driftsvilkårene for reindriften må bedres gjennom at næringen fritas for en del avgifter , dette gjelder blant annet bensinavgiften .	Boazodoalu doaibmaeavttut fertejit buoriduvvot dakko bokte ahte ealáhusas váldoše muhtun divvagat eret , earet eará bensiidnadivat .
Reindriftsnæringen er avhengig av å bruke bensindrevne kjøretøyer og båter .	Boazodoallu dárbbaša bensinfievrruid ja fatnasiid .
Det har ved flere anledninger vært fremmet forslag på å fjerne toll og avgifter på importert reinfor .	Máŋgga háve lea árvaluvvon váldit eret duollu ja divvagiid importerejuvvon bohccofuođđariin .
Vinterens reintap på beite aktualiserer atter en gang denne problemstilling .	Dán dálvvi boazojápmu buktá fas dán váttisvuođa oidnosii .
Reindriftsutøveren er den første som oppdager at en krise er under oppseiling og kan iverksette tiltak .	Boazodoalli lea dat gii vuohččan fuomáša go roassu lea vuordagis , ja sáhttá álggahit doaimmaid .
Det er et tidsperspektiv som må vektlegges her .	Lea okta áigeperspektiiva maid dás ferte deattuhit .
Tidspunktet fra beitet er blitt dårlig til reinen har mistet sin » vomflora » er meget kort , slik at den ikke kan fores .	Lea oanehis áigi dan rájes go guohtun billahuvvá dassá go bohccočoavjji guomoseaguhus njárbu nu ahte ii šat sáhte dan biebmat .
Prisen på innkjøpt for må nedskrives , slik at det er økonomisk forsvarlig å igangsette forebyggende foring på et tidligere tidspunkt .	Oston fuođđariid hatti ferte vuolidit , vai lea ekonomalaččat doallevaš álggahit biebmama árrat .
Prisen på reinfor i Norge er fem ganger høyere enn i utlandet .	Norggas lea bohccofuođđarhaddi viđa gearddi eambbo go olgoriikkas .
Slaktekrav	Njuovvangáibádus
Driftsenheter / beitedistrikter som i år ble rammet av elendige beiteforhold på grunn av den katastrofale vinteren , må bli fritatt for oppfylling av slaktekravet i inneværende år .	Doalut / orohagat mat dán jagi leat gillán heitot guohtumiiguin goavvedálvvi geažil , fertejit beassat njuovvangáibádusa deavdimis dán jagi .
Kalveslakt	Miessenjuovvan
Kravet om kalveslakt frafalles i Nordland og Troms .	Miessenjuovvangáibádus váldo eret Nordlánddas ja Tromssas .
Det bør være opp til hvert enkelt distrikt å vurdere hvilke dyr som skal slaktes . Dette fordi man i de forskjellige distrikter har ulik flokkstruktur , som igjen legger premisser for slakteuttaket .	Juohke orohagas berrejit ieža beassat árvvoštallat guđiid bohccuid njuovvá , dannego iešguđet orohagain leat iešguđetlágán eallostruktuvrrat , mat fas leat eaktun njuovvanbohccolohkui .
Rovdyrskadene er sterkt økende i de fleste reinbeitedistrikt , hvor spesielt ørnen er merkbar i kystområdene .	Meahceeallivahágat lassánit hirbmadit eanas orohagain , erenoamážit lea goaskin lassánan riddoguovlluin .
Det må settes inn virkemidler for å løse rovdyrproblematikken .	Boraspireváttisvuođa čoavdimii fertejit biddjot doaimmat .
Slakterisituasjonen i Troms er ikke tilfredsstillende , det må arbeides aktivt for å bedre mulighetene for slakting i nærområdene , vi må unngå å komme i lignende situasjoner som i slaktesesongen høsten 1999 .	Tromssa njuovahatdilli ii leat dohkálaš . Ferte duođas bargat dan badjelii ahte njuovvanvejolašvuođat lahka buorránit , ja fertet eastadit ahte šaddat seamma dillái go 1999 ` čavčča njuovvanáigodaga .
Med bakgrunn i den vanskelige beitesituasjonen sist vinter , må driftsenhetene , gjennom Reindriftens Utviklingsfond , få erstattet fullt ut de kostnadene som næringen er påført grunnet beiteforholdene .	Maŋemus dálvvi váttis guohtundili geažil , fertejit doalut oažžut buhtadusaid , Boazodoalu ovddidanfoandda bokte , daid goluid ovddas maid ealáhus lea ožžon guohtundili geažil .
Det skal ikke gjøres noe fratrekk for egenandel ved utbetalingen av erstatningen , jamfør notat fra Statens forhandlingsutvalg datert 6. april d. å . .	Iežas oassi ii galgga eret gessot go buhtadus máksojuvvo , veardit Stáhta šiehtadallanlávdegotti notáhta , beaiváduvvon cuoŋománu 6. b. dán jagi .
Forslag 1 , representant Per A. Bæhr , Frie gruppa og SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Per A. Bæhr , Friija joavku :
Følgende setning i s. 2 strykes : Det er bred enighet i Sametinget om at det skal fastsettes et øvre reintall pr. driftsenhet .	Sihkkut s. 2 : " Sámedikkis lea viiddis ovttamielalašvuohta das ahte doalu nammii galgá mearriduvvot bajimus boazolohku "
Forslag 2 , representant John Henrik Eira , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , John Henrik Eira , NSR sámediggejoavku :
Det foreslås følgende endringer :	Čuovvovaš rievdadusat evttohuvvojit :
Under pkt. 2 « Reindriftslovutvalgets arbeid » - hele punktet strykes .	2. čuoggá vuolde : " Boazodoallolávdegotti bargu " Olles čuokkis sihkkojuvvo
Pkt 3.1 « Tilpasning av reintallet i Finnmark » - hele 4 .	Čuokkis 3.1 " Finnmárkku boazologu heiveheapmi " Olles 4. oassi sihkkojuvvo
Pkt 3.1 « Tilpasning av reintallet i Finnmark » - Nest sist avsnitt endres til følgende :	Čuokkis 3.1 " Finnmárkku boazologu heiveheapmi " Nubbin maŋemus oassi rievdaduvvo čuovvovaččat :
« I forbindelse med tiltak for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget , mener Sametinget at det i det prosentvise reduksjonskravet må gis et bunnfradrag på 20 simler . »	Doaibmabijuid dáfus mat galggašedje heivehit boazologu orohagaid guohtumii , ferte Sámedikki mielas prosentalaš njuovvangáibádusa vuođus beassat geassit eret 20 njiŋŋelasa .
Pkt 3.2 « Den økonomiske situasjonen » - andre avsnitt endre til følgende :	Čuokkis 3.2 " Ekonomalaš dilálašvuohta " Nubbi oassi rievdaduvvo čuovvovaččat :
« ... foreslås sammenslåingen av sommersiidaer i de sommerdistrikter hvor det i dag er 2 eller flere driftsgrupper om sommeren .	... gos evttohuvvo bidjat oktii geasseorohagaid nu ahte šattaše geassesiiddat dain geasseorohagain gos dál leat 2 dahje eanet siiddat geasset .
Dette vil kunne redusere infrastruktur og driftskostnader betraktelig » .	Dát unnidivččii infrastruktuvrra ja doallogoluid dovdomassii .
Pkt 4.3 « Utviklings- og investeringstiltak » - 5 avsnitt 2 setning tilføyes :	Čuokkis 4.3 " Ovddidan ja investerendoaibmabijut " 5. oassi , 2. cealkagii lasihuvvo :
« ... også utenfor tiltaksdistriktene .	" ... maiddái olggobealde doaibmabidjoorohagaid .
Ordningen bør gjelde hele landet . »	Ortnet berre gustot miehtá riikka . "
6 avsnitt 1. setning - setning etter komma strykes .	6. oassi , 1. cealkka , cealkka rihku maŋábealde sihkkojuvvo .
6 avsnitt , 2. setning :	6. oassi , 2. cealkka
« Sametinget er positiv til at ordningen videreføres , og det bør vurderes nedsettelse av aldersgrensen fra 62 til 57 år . »	" Sámedikki mielas lea buorre go ortnet joatká , ja berre árvvoštallat vuolidit ahkemeari 62 jagis 57 jahkái .
Pkt. 4.6 « Forholdene i Troms » - 2 avsnitt endres til :	Čuokkis 4.6 " Dilálašvuođat Tromssas " 2. oassi rievdaduvvo :
« Sametinget er positiv til tiltakene , men mener egenandelen er for stor .	" Sámedikki mielas leat doaibmabijut buorit , muhto meine ahte iešmáksogáibádus lea beare allat .
I stedet bør det innvilges en dekning på inntil 60 % .	Berre baicca juolludit goluidgokčama gitta 60% rádjái .
Mange av de berørte er utøvere som allerede har en meget anstrengt økonomi og har lidt store tap som er vanskelig å bære » .	Ollusat dáin leat boazodoallit geain lea juo hui heajos ekonomiija , ja sii leat gillán stuora vahágiid maid lea váttis guoddit . "
Pkt 4.6 « Forholdene i Troms » - Nytt avsnitt :	Čuokkis 4.6 " Dilálašvuođat Tromssas "
« Det bør i tilknytning til krisesituasjonen i Troms iverksettes følgende tiltak :	Ođđa oassi : " Tromssa roassodili oktavuođas berre álggahit čuovvovaš doaimmaid :
Dispensasjon fra slaktekravene*	Njuovvangáibádusain addo dispensašuvdna daidda doaluide geat leat joksan produkšuvdnadoarjaga maŋemus 5 jagis .
Krav om kalveslakt frafalles	Miessenjuovvangáibádus loahpahuvvo
Opprettelse av krisefond	Ásahit roassofoandda
Oppbyggingsperiode på 5 år	5 jagi ealloceggenáigodat
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble forkastet mot 5 stemmer .	Eavttuhus 1 hilgojuvvui 5 jiena vuostá .
Forslag 2 , unntatt pkt. 2 , 3.1 og 4.3 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 čuo. 4.3 nubbi ja goalmmát oasi rájes gitta čuo. 4.6 mearriduvvojedje ovttajienalaččat .
Forslag 2 , pkt. 2 , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 2 mearriduvvui 33 jienain
Forslag 2 , pkt. 3.1 , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 3.1 mearriduvvui 33 jienain .
Forslag 2 , pkt. 4.3. , 5. avsnitt , ble vedtatt med 22 stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 4.3 viđát oassái mearriduvvui 22 jienain .
Sametingsrådets innstilling , unntatt allerede vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall
2 .	2 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
3 .	3 .
Per A. Bæhr Sven-Roald Nystø	Per A. Bæhr Sven-Roald Nystø
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
4 .	4 .
John Henrik Eira Ing-Lill Pavall	John Henrik Eira Ing-Lill Pavall
Egil Olli	Egil Olli
John Henrik Eira	John Henrik Eira
5 .	5 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
6 .	6 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
7 .	7 .
Randi A. Skum	Randi A Skum
8 .	8 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
9 .	9 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
10 .	10 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget er fornøyd med at avtalepartene kom frem til et omforenet resultat under årets avtaleforhandlinger .	Sámediggi lea duhtavaš go šiehtadusbealit bohte ovttamielalašvuhtii dán jagi šiehtadallamiin .
Reindriftsavtalens ramme har i år økt til 88 millioner kroner , mot 80 millioner kroner i fjor .	Boazodoallošiehtadusa rámma lea dán jagi lassánan 88 milj. ruvdnui , go fas diibmá lei 80 milj. ruvnnu .
I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 millioner kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet .	Dasa lassin biddjo 4,5 milj. ruvnnu sturrosaš disposišuvdnajuolludeapmi radioaktivitehta-goluid gokčamii .
Sametinget er positiv til økningen i avtale-rammen .	Sámediggi atná šiehtadusrámma lassáneami positiivan .
Reindriften står overfor mange store utfordringer , og de økonomiske forutsetninger må gjenspeile dette . .	Boazodoalus leat olu hástalusat , ja dát fertejit boahtit ovdan ekonomalaš eavttuin .
Reindriftsavtalen 2000-2001 omhandler kun de økonomiske virkemidlene . De lovbaserte virkemidlene er ikke omtalt eller tatt med i avtalen .	2000 - 2001 boazodoallošiehtadus sisttisdoallá duššefal ekonomalaš gaskaomiid , lágalaš gaskaoamit eai leat vel namuhuvvon eai ge váldon mielde šiehtadusas .
Dette gir ryddige forhold og bidrar til at disse to spørsmålene ikke blandes unødig , men holdes adskilt .	Dát addá čorgadis dili ja dagaha ahte dát guokte ášši eai seahkan dárbbašmeahttumit , muhto doalahuvvojit sierra .
2 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene 2000	2 2000 BOAZODOALLOŠIEHTADALLAMIID VUOÐÐU
De tre elementene økologisk- , økonomisk- og kulturell bærekraft er de sentrale målene for en bærekraftig reindrift .	Ekologalaš- , ekonomalaš- ja kultuvrralaš bissovašvuohta leat nana bissovaš boazodoalu golbma guovddáš mihttomeari .
Sametinget er enig i at disse tre målene henger nøye sammen .	Sámediggi guorrasa dasa ahte dát golbma mihttomeari gullet oktii .
Dette innebærer at både ressurssituasjonen , økonomien i næringen og kulturelle og sosiale forhold må settes i en sammenheng gjennom avtaleverket .	Dat dahká ahte sihke resursadilálašvuođa , ealáhusa ekonomiija ja kultuvrralaš ja sosiálalaš diliid fertejit šiehtadusaid bokte heivehit oktii .
Det vises i stortingsproposisjonen til at reindriften er en liten næring i nasjonal målestokk .	Stuorradiggeproposišuvnnas daddjo ahte boazodoallu lea smávva ealáhus nášuvnnalaš dásis .
For Sametinget er det viktig at det kommer klart frem at reindriften , i en arealmessig sammenheng er en meget stor næring og er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte boahtá ovdan ahte boazodoallu areálaid oktavuođas lea hui stuorra ealáhus ja deatalas oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođus .
Forutsigbarhet og forenkling for bruker og forvaltning har vært tatt opp under årets forhandlinger .	Geavaheaddji ja hálddašeami einnostahttivuohta ja álkideapmi lea ovddiduvvon áššin dán jagi šiehtadallamiin .
Sametinget synes dette er et meget viktig punkt som må følges opp blant annet gjennom forskriftsarbeidet til avtalen .	Sámedikki mielas lea dát hui deaŧalaš bealli maid ferte čuovvulit earret eará šiehtadusa njuolggadusbarggus .
Sametinget mener at slike situasjoner som oppstod i fjor høst i forbindelse med forskriftene , bør unngås .	Sámedikki oainnu mielde galggašii geahččalit garvit dakkár dilálašvuođaid mat čuožžiledje diimmá čavčča njuolggadusbargguid oktavuođas .
Reindriftsavtalen er et viktig virkemiddel i styringen av næringen .	Boazodoallušiehtadus lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi ealáhusa stivremis .
Sametinget finner det derfor positivt at NRL har ønsket en gjennomgang av systemene rundt avtalen .	Danne lea Sámedikki mielas buorre bo NBR lea dáhtton šiehtadusa vuogádaga geahčaduvvot .
Reindriftsforhandlingene foregår utelukkende på norsk i dag .	Boazodoallošiehtadallamat dáhpáhuvvet dušše dárogillii .
Sametinget ønsker å rette søkelyset på spørsmålet om bruken av språk under forhandlingene , og ser det som en styrke for forhandlingene om både samisk og norsk blir benyttet .	Sámediggi háliida bidjat fuomášumi giellageavaheapmái šiehtadallamiin , ja anášii šiehtadallamiidda buorrin jos sáhtášii geavahit sihke sámegiela ja dárogiela .
Spørsmålet er både av prinsipiell og praktisk karakter .	Áššis leat sihke prinsihpalaš ja geavatlaš bealit .
Den prinsipielle siden grunner i at norsk og samisk er likestilte språk i Norge i dag , og det er da naturlig at reindriftsforhandlingene foregår på begge språk .	Prinsihpalaš beali vuođđun lea go dárogiella ja sámegiella dál leat ovttadássásaš gielat Norggas , ja dalle livččii lunddolaš ahte boazodoallošiehtadallamiin geavahuvvojit goappašat gielat .
Når det gjelder den praktiske siden , vil bruk av begge språk gi partene et bedre utgangspunkt for en felles forståelse omkring de spørsmål som drøftes , samt gi begge parter samme mulighet til å fremme sine synspunkter i forhandlingssituasjonen .	Go lea sáhka geavatlaš bealis , de oččošedje bealit go goappašat gielat geavahuvvojit , buoret vuođu oktasaš áddejupmái dain áššiin maid digáštallet , ja seamma vejolašvuođa ovddidit oainnuideaset šiehtadallandilálašvuođas .
Sametinget foreslår overfor avtalepartene at man før forhandlingene starter i desember , avklarer hvorvidt partene finner forslaget interessant .	Sámediggi evttoha šiehtadusbeliide čilget , ovdal go šiehtadallamat álget juovlamánus , livččiigo dán evttohussii beroštupmi .
3 Nærmere om utviklingen i næringen	3 - EAMBBO EALÁHUSA OVDÁNEAMI BIRRA
3.1 Ressurssituasjonen	3.1 Resursadilálašvuohta
For å nå Stortingets målsetting om en økonomisk , økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift er det satt opp fire hovedutfordringer :	Joksan dihte Stuorradikki mihttomeari ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzi boazoealáhusa hárrái , leat biddjon njeallja váldohástalusa :
Arbeidet med å avbalansere reintallet til beitegrunnlaget i Finnmark	Boazologu heiveheapmi guohtumiidda Finnmárkkus
Øke verdiskapningen med grunnlag i kjøtt	Lasihit árvoovddideami man vuođđun lea bohccobiergu
Sikre beite- og arealgrunnlaget for næringen	Sihkkarastit ealáhusa guohton- ja areálavuođu
Utvikle tiltak for å redusere rovdyrtapene	Ovddidit doaibmabijuid mat unnidivčče boraspirevahágiid
Tilpasning av reintall i Finnmark	Boazologu heiveheapmi Finnmárkkus
Situasjonen som har oppstått er sammensatt .	Dilis mii lea čuožžilan leat máŋga beali .
En side av saken er de natur- og miljømessige hensynene , som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften .	Okta bealli lea dat mii guoská lundui ja birrasii , mat dieđusge leat deatŧalaččat boazodoalu ekologalaš vuođu ektui .
Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forholdene , da det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen .	Das leat servodatlaš ja kultuvrralaš bealit , danne go dilli čuohcá njuolga máŋgga boazodoallái ja bearrašii .
Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensynene må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpasningen .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš deattuhit ahte buot dáid beliid ferte gozihit boazologu heiveheami joatkkabarggus .
I tilknytning til situasjonen som oppstod under årets forhandlinger tok Sametinget opp en rekke reindriftsspørsmål med Regjeringen , og da spesielt med Landbruksdepartementet .	Dilálašvuođa oktavuođas mii čuožžilii dán jagi šiehtadallamiin , ovddidii Sámediggi máŋga ášši Ráđđehussii , ja earenoamážit Eanadoallodepartementii .
Dette fremkommer av Sametingets notater av 21.02.00 og 10.03.00 .	Dan oaidná Sámedikki 21.02.00 ja 10.03.00 notáhtain .
Partene valgte å ta spørsmålet om øvre reintall ut av avtaleforhandlingene .	Bealit válljejedje geassit ášši mii guoská bajimuš boazolohkui eret šiehtadallamiin .
Dette er som kjent et lovbasert virkemiddel og er derfor ikke nødvendigvis et forhandlingstema for partene .	Nugo diehtit de lea dán váikkuhangaskaoami vuođđun láhka , ja danne dat ii dárbbaš leat beliid šiehtadallanfáddán .
Det er bred enighet i Sametinget om at det skal fastsettes et øvre reintall pr driftsenhet .	Sámedikkis lea viiddis ovttamielalašvuohta das ahte doalu nammii galgá mearriduvvot bajimuš boazolohku .
For å tilpasse reintallet til ressurssituasjonen , må man også gå igang med arbeidet med et øvre reintall pr. distrikt .	Heivehan dihte boazologu resursadilálašvuhtii , ferte maid bargagoahtit bajimuš boazologuin orohaga nammii .
Det er viktig at distriktene deltar aktivt i arbeidet .	Orohagaide lea deaŧalaš searvat dán bargui .
I arbeidet med fastsettelsen av antall rein pr. driftsenhet , må høyeste antall rein pr. distrikt være avklart .	Go galgá mearridit bajimuš boazologu doalu nammii , de ferte orohaga bajimuš boazolohku leat čielggas .
Slik Sametinget vurderer det er disse prosessene omfattende og må gjøres på et faglig bredt grunnlag .	Sámedikki oainnu mielde lea dás sáhka viiddis proseassain maid ferte čađahit viiddis fágalaš vuođun .
Det er viktig at disse to prosessene kommer igang så snart som mulig .	Lea deaŧalaš álggahit dán guovtti proseassa nu jođánit go vejolaš .
Sametinget viser til at Reindriftsstyret 10. mars 1998 har behandlet spørsmålet om fastsettelse av øvre reintall pr. driftsenhet .	Sámediggi čujuha ahte Boazodoallostivra lea 1998 njukčamánu 10. b. gieđahallan ášši mii guoská bajimuš boazologu mearrideapmái doalu nammii .
Sametinget mener at Reindriftsstyrets vedtak kan være et utgangspunkt for hvordan prosessen kan gjennomføres .	Sámedikki oainnu mielde sáhttá Boazodoallostivrra mearrádus leat vuođđun dasa mo proseassa sáhttá čađahuvvot .
Når det gjelder vekter og veiing , er Sametinget ikke enig i at dette skal komme inn som lovbaserte tiltak .	Viehkaid ja vihkkema dáfus , de Sámediggi ii leat ovttaoaivilis dasa ahte dát galgá šaddat doaibmabidjun man vuođđun lea láhka .
Derimot kan veiing være avtalebasert , og da som et kvalitetsforbedrings- og utviklingsverktøy .	Vihkkema vuođđun sáhttá baicce leat šiehtadus , ja nu leat kvalitehtabuoridan- ja ovddidangaskaoapmin .
I forbindelse med tiltak for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget , mener Sametinget at det i det prosentvise reduksjonskravet må gis et bunnfradrag på 20 simler .	Doaibmabijuid dáfus mat galggašedje heivehit boazologu orohagaid guohtumii , ferte Sámedikki mielas prosentalaš njuovvangáibádusa vuođus beassat geassit eret 20 njiŋŋelasa .
Sametinget har også foreslått fastsettelse av nye beitetider for å avlaste vinterbeitene , se vedtak i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 .	Sámediggi lea maid evttohan ođđa guođohanáiggiid seastin dihte dálveguohtumiid , gč. mearrádusa áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus .
Dette er tiltak som bør kunne følges opp , der man ivaretar de forslagene som fremkommer i arbeidet med nye distriktsinndelinger .	Dán doaibmabiju galggašii sáhttit čuovvulit , ja maid gozihit evttohusaid mat ovddiduvvojit ođđa orohatjuohkima barggus .
Sikre beite- og arealgrunnlaget for næringen	Ealáhusa guohton- ja areálavuođu sihkkarastin
Dette er klart en av de aller største utfordringene man står overfor i reindriften , og det oppfattes som konstruktivt at dette drøftes i proposisjonen .	Dát lea vissásit okta dain stuorámus hástalusain mat boazodoalus leat , ja lea konstruktiivvalaš go lea digaštallojuvvon proposišuvnnas .
Stortingsproposisjonen gir en god beskrivelse av konsekvensene for reindriften ved inngrep og forstyrrelser i reindriftens områder .	Stuorradiggeproposišuvdna čilge bures makkár váikkuhusat leat boazodollui sisabahkkemiid ja ráfehuhttimiid geažil .
Sametinget finner grunn til å understreke at de stadige inngrepene i reindriftens områder er en alvorlig trussel for næringen .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš deattuhit ahte luonddulihkahallamat mat duon boahtimii dáhpáhuvvet boazoguovlluin , leat stuorra uhkádussan boazodollui .
Reindriftens rettigheter er sentrale , og det er avgjørende at reindriftens arealer sikres for fremtidige generasjoner .	Boazodoalu vuoigatvuođat leat guovddážis , ja lea áibbas deaŧalaš sihkkarastit boazodoalu areálaid boahttevaš buolvvaide .
Sametinget har i sin kontakt med Justisdepartementet angående Samerettsutvalgets mandat påpekt at reindriftens arealer må sikres og at dette må gjenspeiles i mandatet .	Sámediggi lea oktavuodasis Justisdepartemeanttain Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhta birra čujuhan ahte boazodoalu areálaid ferte sihkkarastit ja ahte dat ferte oidnot mandáhtas .
Sametinget finner grunn til å vise til at det pågår flere prosesser som er viktige i denne sammenheng der hensynet til reindriftens arealer må ivaretas .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš čujuhit ahte leat jođus proseassat mat leat deatŧalaččat dán oktavuođas , ja main ferte gozihit boazodoalu beroštumiid .
Dette gjelder i arbeidet med ny plan- og bygningslov , samt arbeidet i reindriftslovutvalget .	Dat guoská bargui ođđa plána- ja huksenlágain ja boazodoallolávdegotti bargui .
Sametinget er samtidig opptatt av at det skjer en samordning og koordinering i arealsaker der reindriften blir berørt .	Sámedikki mielas lea maid deaŧalaš ovttastahttit ja koordineret areálaáššiid mat váikkuhit boazodollui .
Tiltak for å redusere rovdyrtapene	Doaibmabijut mat unnidivčče boraspirevahágiid
Sametinget ser positivt på at utvikling av tiltak for å redusere rovdyrtapene er en av hovedutfordringene for å nå målet om en bærekraftig reindrift .	Sámediggi atná buorren go boraspirevahágiid unnideami doaibmabijuid ovddideapmi , lea okta váldohástalusain nana bissovaš boazodoalu mihttomeari joksamis .
Reindriftsnæringens tap som følge av den økte rovviltbestanden er spesiell i forhold til øvrige næringer .	Boazoealáhusa vahágat stuorát boraspireloguid geažil , leat earenoamážat eará ealáhusaid ektui .
Dette har sammenheng med at tilskuddsordningene , i motsetning til i jordbruket , er basert på kjøttproduksjon .	Sivvan dasa lea go doarjjaortnegiid vuođđun lea biergobuvttadeapmi , ja nu ii leat eanadoalus .
Det er slaktekrav som må oppfylles for at man har krav på tilskudd .	Ferte deavdit njuovvangáibádusa ovdal go lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga .
Dette kan være vanskelig å oppnå om man har hatt store tap av dyr til rovvilt .	Dán sáhttá leat váttis olahit jos lea massán ollu bohccuid boraspiriide .
Det som er viktig er å forsøke å få til erstatningsordninger som er tilfredsstillende og som dekker det reelle tap og samtidig er tilpasset den enkelte næring .	Lea deaŧalaš geahččalit oažžut áigái dohkálaš buhtadanortnegiid , mat gokčet duohta vahága ja leat heivehuvvon iešguđet ealáhussii .
Det er i tillegg fortsatt nødvendig å arbeide aktivt for en rovviltpolitikk som fører til at rovviltbestanden blir redusert .	Dasto lea ain dárbu aktiivvalaččat bealuštit boraspirepolitihka mii unnidivččii boraspirelogu .
Prosessene som er igang på dette området må forseres og tiltakene må settes i verk snarest .	Ferte hoahpuhit proseassaid mat dán suorggis lea jođus , ja farggamusat álggahit doaibmabijuid .
I Innst. S. nr 167 ( 1999-2000 ) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon , har komiteen i mai i år uttalt om forvaltningen av de store rovdyrene :	Árvalusas S. nr. 167 ( 1999-2000 ) ealáhuskomiteá árvalus Norgga eanadoalu ja borramušbuvttadeami birra , lea komiteá dán jagi miessemánus dadjan stuorra boraspiriid hálddašeami birra :
« Komiteen viser til at Stortinget har lagt til grunn en todelt målsetting om at det skal sikres levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene i Norge og at det samtidig skal opprettholdes et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmarka med sau og rein .	« Komiteá čujuha ahte Stuorradiggi lea vuođđun atnán guovtteoasat mihttomeari , mii dadjá ahte galgá sihkkarastit ceavzi náliid buot njealji stuorámus boraspiriin Norggas , ja ahte seammás galgá bisuhit aktiivvalaš eanadoalu masa lea vejolaš geavahit guohtonresurssaid meahcis sávzzaide ja bohccuide .
Komiteen ber Regjeringen i løpet av år 2000 legge frem for Stortinget en vurdering av situasjonene når det gjelder rovviltskader på bufe og tamrein og en evaluering av forebyggende tiltak så langt .	Komiteá dáhttu Ráđđehusa ovdal 2000 jagi loahpa ovddidit Stuorradiggái árvvoštallama dan dilis mii lea boraspirevahágiid oktavuođas šibihiid ja bohccuid guovdu ja evaluerema eastadandoaibmabijuin dán rádjái .
Komiteen ber også om at det blir redegjort nærmere for forvaltningen av ulv . »	Komiteá dáhttu maid lagabui čilget gumppe hálddašeami . »
Sametinget ser det som positivt at Stortinget tar situasjonen omkring rovviltforvaltingen på alvor og setter dette i sammenheng med de problemene som næringen har på grunn av rovvilttap .	Sámediggi atná buorrin go Stuorradiggi váldá boraspirehálddašeami dili duodas ja catná dan váttisvuodaide mat ealáhusas leat boraspirevahágiid geažil .
3.2 Den økonomiske situasjonen	3.2 Ekonomalaš dilálašvuohta
Sametinget er bekymret for den økonomiske utviklingen i reindriften .	Sámediggi vuorjašuvvá boazodoalu ekonomalaš dilálašvuoda geažil .
Sametinget har tidligere fremmet konkrete forslag til kostnadsbesparende tiltak .	Sámediggi lea ovdal evttohan doaibmabijuid mat geahpedivčče goluid .
I den sammenheng vises det til vedtak i sak 23/99 Reindriftsstyrets årsmelding 1998 , der det foreslås sammenslåingen av sommersiidaer i de sommerdistrikter hvor det i dag er 2 eller flere driftsgrupper om sommeren .	Dan oktavuođas čujuhit mearrádussii áššis 23/99 Boazodoallostivrra 1998 jahkedieđáhus , gos evttohuvvo bidjat oktii geasseorohagaid nu ahte šattaše geassesiiddat dain geasseorohagain gos dál leat 2 dahje eanet siiddat geasset .
Dette vil kunne redusere infrastruktur og driftskostnader betraktelig .	Dát unnidivččii infrastruktuvrra ja doallogoluid dovdomassii .
3.3 Markedssituasjonen	3.3 Márkandilálašvuohta
Sametinget er positiv til at partene er kommet til enighet og at det tollbaserte importvernet , innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold WTO-avtalen setter , skal praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import .	Sámedikki mielas lea buorre go bealit leat soahpan ja go importasuodjaleapmi man vuođđun lea duollu , rámmaid siskkobealde maid Norgga geatnegasvuođat WTO-šiehtadusa ektui bidjet , galgá geavahuvvot dakkár vuogi mielde mii sihkkarastá boazoealáhussii dohkálaš suodjaleami gilvaleaddji importta vuostá .
Som tidligere ber Sametinget om at det iverksettes et arbeid som har til formål å gi større forutsigbarhet vedrørende import .	Nugo ovdal , Sámediggi bivdá eiseválddiid álggahit barggu man ulbmilin lea ahte buorebut galggašii sáhttit einnostit mo importa šaddá .
Dette arbeidet bør skje i regi av forhandlingspartene .	Dán barggu galggašedje šiehtadanbealit lágidit .
Sametinget vil understreke at en eventuell import skal skje under tilfredsstillende veterinærmessige forhold .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte importa galgá dáhpáhuvvat dohkálaš veterinearageahčuin .
4 Nærmere om reindriftsavtalen	4 - EAMBBO BOAZODOALLOŠIEHTADUSA BIRRA
Sametinget er som tidligere nevnt positiv til økningen av rammen for reindriftsavtalen på 8 mill kroner , fra 80 mill i fjor til 88 mill kroner i år .	Nugo ovdal leat dadjan , de lea Sámediggi duhtavaš go boazodoallošiehtadusa rámma lea lassánan 8 milj. ruvnnuin , 80 milj. ruvnnus 88 milj. ruvdnui .
4.3 .	4.3 .
Utviklings- og investeringstiltak	Ovddidan- ja investerendoaibmabijut
Det er avsatt kr 38,7 mill til Reindriftens utviklingsfond ( RUF ) mot kr 32,9 i forrige avtale . En økning av RUF er positiv , og vil gi bedre forutsetninger for å kunne ivareta reindriftens utviklings- og investeringsbehov .	Lea biddjon kr. 38,7 milj. Boazodoalu ovddidanfondii ( RUF / BOF go fas ovddit šiehtadusas lei kr. 32,9 milj. Lea buorre go RUF lea sturron , ja dat addá buoret eavttuid fuolahit boazodoalu ovddidan- ja investerendárbbuid .
Partene har avsatt kr 5,0 mill til forskning og veiledning i 2000 .	Bealit leat bidjan kr. 5,0 milj. dutkamii ja oaivadeapmái 2000:s .
Nytt i årets avtale er at partene ble enige om å legge ned Reindriftens fagråd .	Dat mii lea ođas dán jagi šiehtadusas lea ahte bealit sohpe heaittihit boazodoalu fágaráđi .
Det vil nå være styret for RUF som fordeler midlene til forskning .	Dál lea RUF:a stivra mii juogada ruđaid dutkamii .
Sametinget vil i år som i tidligere vedtak understreke at forskningsmidlene primært bør rettes mot veiledning og praktisk prosjektrettet forskning knyttet til bedre driftsformer innen næringen .	Sámediggi dáhttu dánge jagi deattuhit ahte dutkanruđat galggašedje vuosttažettiin geavahuvvot oaivadeapmái ja geavatlaš prošeaktadutkamii mii lea čadnon buoret doaimmahanvugiide ealáhusas .
Grunnforskning på rein og reindrift bør i sterkere grad overlates til etablerte forsknings- og undervisningsinstitusjoner finansiert gjennom Norges forskningsråds programmer .	Bohcco ja boazodoalu vuođđodutkan galggašii eambbo go ovdal biddjot dutkan- ja oahpahusásahusaide ruhtaduvvon Norgga dutkanráđi prográmmaiguin .
Ordningen med innløsning av driftsenheter i tiltaksdistriktene er i år utvidet til å også gjelde driftsenheter fra sommerbeitedistrikter som har høst- , vår- og vinterbeite innen distrikt 17 , 18 , 30 og 31 .	Ortnet man mielde sáhttá lotnut doaluid doaibmabidjoorohagain , lea dál viiddiduvvon ja galgá maid guoskat geasseorohagaid doaluide main lea čakča- , giđđa ja dálveorohat 17. , 18. , 30. ja 31. orohagain .
Fra Sametingets side anser man ordningen med innløsningstilskudd som et positivt element i reintallstilpasningen , også utenfor tiltaksdistriktene .	Sámediggi atná lotnundoarjjaortnega buorrin beallin boazolohkoheiveheamis , maiddái olggobealde doaibmabidjoorohagaid .
Ordningen bør gjelde hele landet .	Ortnet berre gustot miehtá riikka .
Ordningen er spesielt positiv fordi den er basert på frivillighet .	Ortnet lea earenoamáš buorre danne go vuođđun lea eaktudáhtolašvuohta .
En ordning som dette fordrer imidlertid at man er sikret at reduksjonen i reintallet som innløsningen medfører , ikke fører til at andre øker sitt reintall .	Dákkár ortnet gáibida dattetge ahte sihkkarastá ahte geahpedeapmi maid lotnun mielddisbuktá , ii dagat ahte earát fas ceggejit stuorát ealuid .
Sametinget er positiv til at ordningen videreføres , og det bør vurderes nedsettelse av aldersgrensen fra 62 til 57 år .	Boazodoalu árrapenšoneren bisuhuvvo . Sámedikki mielas lea buorre go ortnet joatká , ja berre árvvoštallat vuolidit ahkemeari 62 jagis 57 jahkái .
Blant annet håper man at det vil bidra til tidligere generasjonsoverganger i næringen , noe som har betydning for rekrutteringen til reindriften .	Vurdo earret eará ahte ortnet galggašii leat mielde dagaheamen árat buolvamolsumiid ealáhusas , mas fas livččii mearkkašupmi boazodoalu rekruteremii .
Sametinget mener at samboere bør ha samme rettigheter som ektefeller i forbindelse med tidligpensjonsordningen .	Sámedikki mielas galggašedje ovttasorruin seamma vuoigatvuođat go náittosbeallalaččain árrapenšonerema oktavuođas .
Det er også i år avsatt 2 mill kroner til Samisk Utviklingsfond for støtte til kombinasjons-næringer hvor reindriften inngår som en komponent .	Dál lea biddjon 2 milj. ruvnnu Sámi ovddidanfondii doarjjan lotnolasealáhusaide main boazodoallu lea oassin .
I proposisjonen forutsettes det at ordningen skal gjelde for hele det samiske reindriftsområdet .	Proposišuvnnas lea eaktun ahte ortnet galgá guoskat olles sámi boazoguvlui .
Sametinget er tilfreds med dette .	Sámediggi lea duhtavaš dasa .
Det gis over RUF mulighet for å få dekket utgiftene til sikring av beiterett .	RUF bokte sáhttá oažžut ruđa gokčat goluid guohtonvuoigatvuođaid sihkkarastimii .
Det er stadige store rettssaker på gang , og ordningen med å dekke utgiftene over RUF gjør at distriktene lettere kan bære den økonomiske belastningen .	Duon boahtimii leat stuorra lágasteamit jođus , ja RUF ` ortnet man mielde sáhttá oažžut ruđa goluid gokčamii , dahká álkibun orohagaide birget ekonomalaččat .
Dette er Sametinget positiv til .	Sámedikki mielas dat lea buorre .
Likevel er det et prinsipielt spørsmål om dekningen av utgiftene til rettssakene skal tas av de midlene som er avsatt til RUF over avtalen .	Lea dattetge prinsihpalaš gažaldat galgetgo ruđat mat šiehtadallamiin leat juolluduvvon RUF:ii , geavahuvvot diggegoluid máksimii .
Ventelig vil antallet rettssaker ikke avta .	Vuordimis lágastemiid lohku ii unno .
Dersom staten er innstilt på å dekke kostnadene , vil det være naturlig at RUF tilføres ekstra midler , utenfor avtalen .	Jos stáhta dáhttu máksit goluid , de lea lunddolaš ahte RUF oažžu lassiruđaid , šiehtadusa olggobealde .
4.4 Organisasjonstilskudd	4.4 Organisašuvdnadoarjja
Organisasjonstilskuddet til NRL er økt fra 4 mill kroner til 4,8 mill kroner .	Organisašuvdnadoarjja NBR:ii lea lassánan 4 milj. ruvnnus 4,8 milj. ruvdnui .
Sametinget mener økningen til drift av organisasjonen vil gi muligheter for å styrke organisasjonen , noe som vil kunne sikre organisasjonens posisjon i forhandlingene .	Sámedikki oainnu mielde dagaha lasáhus organisašuvnna doaibmajođiheapmái dan ahte organisašuvdna oažžu vejolašvuođa nanusmuvvat , ja dat sáhttá sihkkarastit organisašuvnna saji šiehtadallamiin .
Sametinget har tatt dette opp med Landbruksdepartementet i notat av 21.2.00 , sammen med spørsmålet omkring behovet for NRLs deltakelse i utformingen av forskriftene som gis i medhold av reindriftsavtalen .	Sámediggi lea dán ovddidan áššin 21.02.00 notáhtas Eanadoallodepartementii , ovttas áššiin mas lea sáhka NBR searvamis njuolggadusaid hábmemii , mat mearriduvvojit boazodoallošiehtadusa olis .
4.5 Velferdsordninger	4.5 Čálgoortnegat
Sametinget har tidligere etterlyst forslaget om å videreføre avløserordningen over reindriftsavtalen .	Sámediggi lea ovdal jearahallan evttohusa sadjásašortnega joatkima birra boazodoallošiehtadusas .
Fortsatt er mange utøvere i den situasjon at de ved f.eks. sykdom og svangerskap i liten grad har økonomisk mulighet til å leie inn hjelp for å ivareta sine forpliktelser .	Leat ain ollu boazodoallit geat omd. buozanvuoda ja áhpehisvuoda oktavuođas uhccán suitet bálkáhit veahki gii fuolahivccii sin bargguid .
4.6 Kostnadssenkende og direkte tilskudd	4.6 Gollovuolideaddji ja njuolgga doarjja
I årets avtale øker ektefelletilskuddet fra kr 25.000 til 50.000 .	Dán jagi šiehtadusas lea náittosbeallalašdoarjja lassánan 25.000 ruvnnus 50.000 ruvdnui .
Sametinget er positiv til dette .	Sámedikki mielas lea dat buorre .
Imidlertid hadde et rent kvinnetillegg , hvor det forutsettes at det kun er kvinnens inntekt som legges til grunn ved tildelingen vært hensiktsmessig .	Dattetge livččii albma nissonlasáhus vuogas , mas eaktun lea ahte lea dušše nissonolbmo dienas mii geavahuvvo vuođđun juolludeapmái .
Man kunne legge opp til en todelt ordning : 1. at de som har et dokumentert eierforhold / - andel i reindriften automatisk får tilskudd , 2. at de som ikke har et slikt dokumentert eierforhold kan søke om tilskudd .	Sáhtášii ásahit ortnega guovtti oasis : 1. mas sii geain lea duođaštuvvon eaiggátvuohta / - oassi boazodoalus oččošedje doarjaga , ja 2. mas sii geain ii leat dákkár duođaštuvvon eaiggátvuohta sáhtášedje ohcat doarjaga .
Som uttalt i tidligere vedtak finner Sametinget det riktig at samboere og ektefeller likestilles innenfor reindriften som ellers i samfunnet .	Nugo ovdal leat dadjan , de lea Sámedikki mielas riekta ahte ovttasorrut ja náittosbeallalaččat leat boazodoalus ovttaárvosaččat seamma láhkái go muđuige servodagas .
Sametinget er bekymret for utviklingen , der færre og færre kvinner deltar i reindriften , og ser behov for at partene kommer fram til flere ordninger som kan bidra til at kvinnene har en reell mulighet til å drive reindrift .	Sámediggi vuorjašuvvá dili rievdamiin mas unnit ahte unnit nissonolbmot servet boazodollui , ja oaidná dárbbašlažžan ahte bealit gávdnet ortnegiid mat sáhtášedje leat mielde addimin nissonolbmuide duohta vejolašvuođa bargat boazodoallin .
Forholdene i Troms	Dilálašvuođat Tromssas
I sluttfasen av årets forhandlinger ble partene , på grunn av de ekstreme snøforholdene i Troms , enige om å nedsette en beredskapsgruppe som har ansvaret for å følge situasjonen .	Dán jagi šiehtadallamiid loahpageahčen sohpe bealit , issoras ollu muohttaga geažil Tromssas , nammadit gearggusvuođajoavkku man ovddasvástádussan lea čuovvut dili .
Tilsvarende ordning gjelder for Finnmark .	Seammalágan ortnet lea maid finnmárku ráhkaduvvon .
Det er satt av inntil 1 million for beredskapstiltak .	Lea biddjon 1 miljon kruvdnu geargguvuođadoaibmabijuide .
Sametinget er positiv til tiltakene , men mener egenandelen er for stor .	Sámedikki mielas leat doaibmabijut buorit , muhto meine ahte iešmáksogáibádus lea beare allat .
I stedet bør det innvilges en dekning på inntil 60 % .	Berre baicca juolludit goluidgokčama gitta 60% rádjái .
Mange av de berørte er utøvere som allerede har en meget anstrengt økonomi og har lidt store tap som er vanskelig å bære .	Ollusat dáin leat boazodoallit geain lea juo hui heajos ekonomiija , ja sii leat gillán stuora vahágiid maid lea váttis guoddit .
Det bør i tilknytning til krisesituasjonen i Troms iverksettes følgende tiltak :	Tromssa roassodili oktavuođas berre álggahit čuovvovaš doaimmaid :
Dispensasjon fra slaktekravene*	Njuovvangáibádusain addo dispensašuvdna daidda doaluide geat leat joksan produkšuvdnadoarjaga maŋemus 5 jagis .
Krav om kalveslakt frafalles	Miessenjuovvangáibádus loahpahuvvo
Opprettelse av krisefond	Ásahit roassofoandda
Oppbyggingsperiode på 5 år	5 jagi ealloceggenáigodat
5 Sluttprotokollen fra reindriftsforhandlingene	5 - BOAZODOALLOŠIEHTADALLAMIID LOAHPPAPROTOKOLLA
Punkt 1 omhandler reindriftsforvaltningens utgifter til ressursovervåking .	Čuokkis 1 lea boazodoallohálddašeami goluid birra resursafáktemii .
Sametinget mener det er bra at partene har besluttet at utgifter til ressursovervåking som er reindriftsforvaltningens ansvar , skal gå over forvaltningens budsjett .	Sámedikki oainnu mielde lea buorre go bealit leat mearridan ahte golut resursafáktemii , mii lea boazodoallohálddašeami ovddasvástádus , galgá biddjot hálddašeami bušehttii .
Det er imidlertid mindre heldig at dette tas av rammen til Reindriftens Utviklingsfond .	Dattetge ii leat nu buorre go dát ruhta lea váldon Boazodoalu ovddidanfoanddas .
Ressursovervåkingen er et ansvar som påligger forvaltningen , og Reindriftens Utviklingsfonds rammer må ikke skjæres ned som følge av dette .	Resursafákten lea hálddašeami ovddasvástádus , ja Boazodoalu ovddidanfoandda rámmaid ii ábut dan dihte unnidit .
Sametingets stilling og rolle i reindriftssaker	Sámedikki sadji ja rolla boazodoalloáššiin
Sametinget har tidligere tatt opp tingets stilling og rolle i reindriftssaker .	Sámediggi lea ovdal ovddidan áššin Dikki saji ja rolla boazodoalloáššiin .
Sametinget er beredt til å ta et større ansvar i forhold til reindriften .	Sámediggi lea gearggus váldit stuorát ovddasvástádusa boazodoalus .
Under reindriftsforhandlingene har Sametinget observatørstatus på statens side .	Sámedikkis lea áicisadji stáhta bealde boazodoallošiehtadallamiin .
Sametingets posisjon under forhandlingene har vært tatt opp tidligere , og det er etter tingets oppfatning viktig at dagens ordning tas opp til vurdering .	Sámedikki sadji šiehtadallamiin lea ovdal ovddiduvvon áššin , ja dikki mielas lea deaŧalaš árvvoštallat dálá ortnega .
Dette er forhandlinger som føres mellom to parter , staten og NRL vedrørende økonomiske virkemidler til reindriften .	Dás lea sáhka šiehtadallamiin main leat guokte beali , stáhta ja NBR , ekonomalaš váikkuhangaskaomiid birra boazodollui .
Det kan derfor synes som at den mest fornuftige og hensiktsmessige ordningen vil være at Sametinget får en selvstendig observatørrolle , uavhengig av partene .	Sámediggi galgá beassat buktit cealkámuša šiehtadussii ovdal go ovddiduvvo Stuorradiggái . Danne soaittášii jierpmáleamus jos Sámediggi oččošii iešheanalis áicirolla , mii ii gula goappáge beallái .
Sametinget mangler i dag de nødvendige ressurser til å ivareta de funksjoner tinget allerede har i reindriftssaker .	Sámedikkis váilot dál resurssat maid dárbbašivččii jos galggašii fuolahit daid doaimmaid mat dikkis juo leat boazodoalloáššiin .
Behovet for å ressurser , blant annet til å ivareta saksbehandlingen i reindriftssaker er derfor påkrevet .	Danne lea dárbu resurssaide , earret eará áššemeannudeapmái boazodoalloáššiin .
Saken avsluttet 26. mai 2000 kl. 12.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 26. b. dii. 12.45 .
Sak 27/00 Indre-Finnmark distriktsrett	Ášši 27/00 Sis-Finnmárkku guovllurievtti lokaliseren
Saken påbegynt 25. mai 2000 kl. 17.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 25. b. dii. 17.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 1999:22 Domstolen i første instans	NOU 1999:22 Domstolen i første instans ( ovdal sáddejuvvon )
Høringsbrev av 14.07.99 fra Justisdepartementet	Justisdepartemeantta 07.99 reive
Sametingets vedtak i sak 48/99	Sámedikki mearrádus áššis 48/99
Høringsuttalelse av 17.11.99 fra Karasjok kommune	Kárášjoga gieldda 17.11.99 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 18.11.99 fra Tana kommune	Deanu gieldda 18.11.99 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 03.02.00 fra Nesseby kommune	Unjárgga gieldda 03.02.00 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 23.12.99 fra Porsanger kommune	Porsáŋggu gieldda 23.12.99 gulaskuddancealkámuš
Høringsuttalelse av 21.12.99 fra Kautokeino kommune	Guovdageainnu suohkana 21.12.99 gulaskuddancealkámuš
Kopi av brav av 23.12.99 fra Karasjok kommune til Justisdepartementet	Kopiija Kárášjoga gieldda 23.12.99 reivves Justisdepartementii
Kopi av brav av 24.12.99 fra Tana kommune til Justisdepartementet	Kopiija Deanu gieldda 24.12.99 reivves Justisdepartementii
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon evttohusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget går inn for at Indre Finnmark distriktsrett lokaliseres til Kárášjohka .	Sámediggi dáhtošii Sis-Finnmárkku guovllurievtti biddjojuvvot Kárášjohkii .
Rådsmedlem Isak Mathis O. Hætta fremmer følgende mindretallsforslag når det gjelder lokalisering av Indre Finnmark distriktsrett :	Ráđđelahttu Isak Mathis O. Hætta ovddida čuovvovaš unnitlohkoevttohusa Sis-Finnmárkku guovllurievtti báikki ektui :
Sametinget registrer at Strukturutvalget foreslår å lokalisere Indre Finnmark distriktsrett til Kárášjohka .	Sámediggi bidjá merkii ahte Strukturlávdegoddi evttoha bidjat Sis-Finnmárkku guovllurievtti Kárášjohkii .
Saken må ses i større sammenheng enn det utvalget har gjort med hensyn til lokalisering .	Ášši ferte geahččat viidábut go maid lávdegoddi lea dahkan báikki mearrideami ektui .
Spesielt gjelder dette i forhold til samarbeid med Samisk høgskole med tolkeutdanning og utvikling av samisk som rettspråk , Nordisk Samisk institutt med forskning på samisk rettsoppfatning .	Dás ferte vuhtii váldit ovttasbarggu Sámi allaskuvllain dulkaoahpahusa ja sámegiela ovddideami ektui riektegiellan , ja ovttasbarggu Sámi Instituhtain man bargun lea dutkat sámi riekteáddejumi .
I tillegg må en ta hensyn til eventuell fremtidig ambulering til hele det samiske område , og da må en særlig ta i betraktning avstanden til Troms , Nordland og Trøndelag .	Dasto ferte vuhtii váldit dan ahte boahtteáiggis sáhttá šaddat dárbu johtalit miehtá sámi , ja dalle ferte erenoamážit vuhtii váldit gaskkaid Tromsii , Norlándii ja Trøndeláhkii .
Geografisk nærhet vil dessuten kunne ha stor signaleffekt til Sverige og Finland , slik at også de i større grad vil anerkjenne samenes rettstenkning .	Dasto livččii geográfalaš lagašvuođas stuorra signálabeaktu Ruttii ja Supmii , nu ahte maiddái dat ge buorebut dohkkehišgoađášedje sápmelaččaid riektejurddašeami .
Sametinget ser viktigheten av å plassere en domstol til et område som anerkjenner seg som samisk område .	Sámediggi atná deaŧalažžan bidjat duopmostuolu dakkár báikái mii atná iežas sámi guovlun .
På bakgrunn av dette foreslår Sametinget å lokalisere Indre Finnmark distriktsrett til Guovdageaidnu .	Sámediggi evttohage dán vuođul bidjat Sis-Finnmárkku guovllurievtti Guovdageidnui .
Fellesforslag fra AP ’ s SP ’ s og SVF ’ s sametingsgrupper :	Oktasaš eavttuhus , Guovddášbellodaga , Sámi válgalihttu , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkuin :
Ut fra en samlet vurdering går Sametinget inn for at Indre Finnmark distriktsrett lokaliseres til Deatnu-Tana .	Ollislaš árvvoštallama vuođul háliida Sámediggi ahte Sis-Finnmárkku guovlluriekti biddjojuvvo Detnui .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets flertallsinnstilling ble satt opp mot Sametingsrådets mindretallsinnstilling og fellesforslaget .	Sámediggeráđi eanetlohkoárvalus biddjojuvvui Sámediggeráđi unnitlohkoárvalusa ja oktasašárvalusa vuostá .
Rådets mindretallsinnstilling fikk 5 stemmer , flertallsinnstillingen 10 stemmer og fellesforslaget 24 stemmer .	Ráđi unnitlohkoárvalus oaččui 5 jiena , eanetlohkoárvalus 10 jiena ja oktasaš árvalus 24 jiena .
Sametingsrådets flertallsinnstilling ble satt opp mot fellesforslaget .	Sámediggeráđi eanetlohkoárvalus biddjojuvvui oktasašárvalusa vuostá .
Fellesforslaget ble vedtatt med 29 stemmer .	Oktasašárvalus mearriduvvui 29 jienain .
10 stemmer ble avgitt til rådets flertallsinnstilling .	Ráđi eanetlohkoárvalus oaččui 10 jiena .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
3 .	3 .
Nils Henrik Måsø Isak Mathis O. Hætta	Nils Henrik Måsø Isak M. O. Hætta
4 .	4 .
Jan Atle Samuelsen	Jan Atle Samuelsen
5 .	5 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
6 .	6 .
Johan Mikkel Sara Nils Henrik Måsø	Johan Mikkel Sara Nils Henrik Måsø
7 .	7 .
Birger Nymo	Birger Nymo
8 .	8 .
Isak Mathis O. Hætta Nils Henrik Måsø	Isak M. O. Hætta Nils Henrik Måsø
9 .	9 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
10 .	10 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
11 .	11 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
12 .	12 .
John Henrik Eira Nils Henrik Måsø	John Henrik Eira Nils Henrik Måsø
13 .	13 .
Arvid Skjellhaug Per Edvin Varsi	Arvid Skjellhaug Per Edvin Varsi
14 .	14 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
15 .	15 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
16 .	16 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
17 .	17 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø
Per Solli ( til voteringen )	Per Solli ( čoahkkinortnegii )
Amund Eriksen ( til voteringen )	Amund Eriksen ( čoahkkinortnegii )
Egil Olli ( til voteringen )	Egil Olli ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta ( til voteringen )	Isak M. O. Hætta ( čoahkkinortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Ut fra en samlet vurdering går Sametinget inn for at Indre Finnmark distriktsrett lokaliseres til Deatnu-Tana .	Ollislaš árvvoštallama vuođul háliida Sámediggi ahte Sis-Finnmárkku guovlluriekti biddjojuvvo Detnui .
Saken avsluttet 25. mai 2000 kl. 19.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 25. b. dii. 19.00 .
Sak 28/00 Strategisk plan for læremiddelutvikling 2001 - 2005	Ášši 28/00 Sámi oahpponeavvuid ráhkadeami strategalaš plána 2001-2005
Saken påbegynt 26. mai 2000 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 26. b. dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Samisk utdanningsråds vedtak i sak R 21/99 Strategisk plan	Sámi oahpahusráđi mearrádus áššis R 21/99 - Strategálaš plána
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon evttohusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
1.1 Hva er samiske læremidler ?	1.1 Mat leat sámi oahpponeavvut ?
Samiske læremidler kan formelt defineres som lærebøker som krever godkjenning av Sametinget etter reglene for godkjenning for slike læremidler .	Sámi oahpponeavvut definerejuvvojit formálalaččat oahppogirjin maid Sámediggi galgá dohkkehit dákkár oahpponeavvuid dohkkeheami njuolggadusaid vuođul .
En slik forståelse dekker bare en begrenset del av de læremidler som bør være tilgjengelige som pedagogiske tilbud i læringsmiljøet .	Dát ipmárdus gokčá dušše unna oasáža oahpponeavvuin mat berrejit gávdnot pedagogalaš fálaldahkan oahpahusbirrasis .
Det må derfor legges til grunn en bredere og mer relevant definisjon av læremidler .	Danne ferte ráhkadit viidát ja eambbo relevánta definišuvnna sámi oahpponeavvuid dáfus .
I denne strategiske planen vil samiske læremidler bli forstått som :	Dán strategalaš plánas ipmirdit sámi oahpponeavvuid čuovvovaččat :
Læremidler utviklet og utgitt til bruk for samiske barn i barnehager , samiske elever i grunnskole og videregående opplæring , herunder spesialundervisning , og deltakere i voksenopplæringstiltak i tilknytning til disse skoleslagene .	Oahpponeavvut mat ráhkaduvvojit ja almmuhuvvojit sámi mánáide mánáidgárddiin , sámi ohppiide vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , maiddái erenoamášoahpahusa várás , ja rávisolbmuidoahpahusa oasseváldiide dáid skuvlašlájaid oktavuođas .
Beskrivelser av samiske forhold i læremidler for alle norske elever , jfr. St meld nr 41 ( 1996-97 ) kap 9.4 , og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen , Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen .	Sámi diliid čilgehusat buot Norgga ohppiid oahpponeavvuin , gč. St dieđ nr 41 ( 1996-97 ) 9.4 kap. , ja 10 jagi vuođđoskuvlla oahppoplánain , Prinsihpat ja njuolggadusat vuođđoskuvlla oahpahussii .
Læremidler utgitt på de samiske språk , dvs. nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Oahpponeavvut mat almmuhuvvojit sámegillii , mii mearkkaša davvisámegillii , julevsámegillii ja lullisámegillii .
Læremidler om samiske forhold eller forhold av betydning for den samiske befolkning , utgitt på norsk eller et annet språk , regnes også med .	Dása gullet maiddái dárogiel dahje eará giela oahpponeavvut sámi diliid birra dahje eará diliid birra main lea mearkkašupmi sápmelaččaide .
Læremidler , nevnt i foregående punkter , som er utviklet av samiske forfattere eller produsenter .	Oahpponeavvut , namuhuvvon ovddit čuoggáin , maid sámi girječállit dahje buvttadeaddjit leat ráhkadan .
Læremidler , utviklet av andre forfattere eller produsenter , men som oversettes til samisk , kan også omfattes av definisjonen .	Definišuvdnii sáhttet maiddái gullat oahpponeavvut maid earát leat ráhkadan ja mat jorgaluvvojit sámegillii .
Alle typer læremidler som f. eks Lærebøker , arbeidsbøker , lærerveiledninger , fjernundervisningsprogram , programvare , kassetter , video , lysbilder , transparenter , plansjer , arbeidsbeskrivelser , modeller og mønstre , spill , leker , kunst- og kulturuttrykk og andre midler for å gjøre samisk kultur synlig i læringsmiljøet .	Buotlágan oahpponeavvut nugo omd : Oahppogirjjit , bargogirjjit , oahpaheaddjerávvagat , gáiddusoahpahusprográmmat , prográmmagálvvut , jietnabáttit , video , čuovgagovat , transparenttat , plánsjat , bargočilgehusat , modeallat ja minstarat , spealut , stohkosat , dáidda- ja kulturdoahpagat ja eará neavvut mat galget almmustahttit sámi kultuvrra oahpahusbirrasis .
1.2 Visjon : Styrking og utvikling av samisk språk , kultur og identitet	1.2 Višuvdna : Sámi giela , kultuvrra ja identitehta nannen ja ovdánahttin
Visjonen tar utgangspunkt i prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen etter Det samiske læreplanverket .	Višuvdna hábmejuvvo vuođđoskuvlla oahpahusa prinsihpaid ja njuolggadusaid Sámi oahppoplánaid vuođul .
Som del av enhetsskolen bygger den samiske skolen på prinsippet om en enhetlig og likeverdig opplæring med utgangspunkt og ståsted i de samiske samfunns egenart og behov .	Oktasaš skuvlla oassin lea sámi skuvla huksejuvvon dan prinsihpa ala ahte oahpahus galgá leat oktasaš ja ovttadássásaš ja ahte oahpahusa álginsadjin ja vuođđun galget leat sámi servodaga iešvuohta ja dárbbut .
Opplæringen skal ha et innhold og kvalitet som gir grunnleggende kunnskap , levendegjør kulturarven , stimulerer til å ta den samiske kulturen og det samiske språket i bruk og inspirerer barn og unge til å være aktive og skapende mennesker i det samiske og det norske samfunn .	Oahpahusas galgá leat dakkár sisdoallu ja dakkár kvalitehta mii addá vuođđomáhtuid , mii dahká kultuvraárbbi eallin , mii movttiidahttá váldit atnui sámi kultuvrra ja sámegiela ja addá mánáide ja nuoraide miela leat aktiivvalažžan ja hutkájin sámi servodagas ja dáru servodagas .
Samiske læremidler skal styrke og utvikle samisk språk , kultur og identitet slik at barn og unge utvikles til å være :	Sámi oahpponeavvut galget nannet ja ovdánahttit sámegiela , sámi kultuvrra ja sámi identitehta dan láhkái ahte mánát ja nuorat ovdánit ná :
det meningssøkende mennesket	dárkkuhusa ozadeaddji olmmoš
det skapende mennesket	hutkkálaš olmmoš bargi olmmoš
det arbeidende mennesket	oppalaččat oahppan olmmoš
det samarbeidende mennesket	ovttasbargi olmmoš
det miljøbevisste mennesket	birasdihtomielalaš olmmoš
det integrerte mennesket	integrerejuvvon olmmoš
Visjonen har i stor grad det samme innhold som innledningen i prinsipper og retningslinjer for opplæring etter Det samiske læreplanverket og målene i læreplanens generelle del .	Višuvnnas lea sullii seamma sisdoallu go álgosáni prinsihpain ja njuolggadusain oahpahussii Sámi oahppoplánaid vuođul ja mihttomeriid oahppoplána oppalaš oasi vuođul .
Utvikling av samiske læremidler blir dermed en av de mest sentrale virkemidler for å realisere vesentlige mål for det samiske folk .	Dainnalágiin šaddá sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmi njunuš veahkkeneavvun sámi álbmoga deaŧalaš mihttomeriid duohtandahkamis .
2 Samiske læremidler – beskrivelse og behov	2 Sámi oahpponeavvut - čilgehusat ja dárbbut
2.1 Tilstandsbeskrivelse	2.1 Diliid čilgen
Situasjonen for samiske læremidler kan ved starten av denne strategiske planperioden beskrives slik :	Sámi oahpponeavvuid dili sáhttá dáinnalágiin čilget strategalaš plánaáigodaga álggus :
2.1.1 Elevtallsutviklingen	2.1.1 Ohppiidlogu ovdáneapmi
Elevtallsutviklingen og dermed etterspørselen etter læremidler er ved begynnelsen av planperioden , dvs. skoleåret 1999/2000 , som følger :	Ohppiidlogu ovdáneapmi , ja nu maiddái oahpponeavvuid dárbu , lea dákkár plánaáigodaga álgogeahčen , 1999/2000 skuvlajagis :
Det er 55 barnehager og avdelinger med samisk tilbud til i alt 644 barn .	( Gávdnojit 55 mánáidgárddi ja ossodaga main leat sámi fálaldagat oktiibuot 644 mánnái .
Det er i alt 119 grunnskoler , fordelt på 48 kommuner , som har tilbud om opplæring i og på samisk .	( Leat oktiibuot 119 vuođđoskuvlla , 48 suohkanis , main lea oahpahus sámegielas ja sámegillii .
I alt 2 347 elever får samisk undervisning .	Oktiibuot ožžot 2 347 oahppi sámegieloahpahusa .
Det er registrert 971 elever med samisk som førstespråk , hvorav 950 på nordsamisk , 21 på lulesamisk og ingen på sørsamisk .	( a ) Leat registrerejuvvon 971 oahppi geain lea sámegiella vuosttašgiellan , ja dan logus lea 950 oahppis davvisámegiella , 21 oahppis julevsámegiella ja ii ovttasge leat lullisámegiella vuosttašgiellan .
Det er 811 elever med samisk som andrespråk , hvorav 711 på nordsamisk , 36 på lulesamisk og 64 på sørsamisk .	( b ) 811 oahppis lea sámegiella nubbingiellan , ja sis lea 771 oahppis davvisámegiella , 36 oahppis julevsámegiella ja 64 oahppis fas lullisámegiella váldosuopmanin .
559 elever får opplæring i alternativet samisk språk og kultur .	( c ) 559 oahppi ožžot oahpahusa fágas sámi giella ja kultuvra .
6 elever har samisk som tilvalgsfag .	6 oahppis lea sámegiella válljenfágan .
Det er i alt 27 videregående skoler som gir samisk undervisning .	( Leat oktiibuot 27 joatkkaskuvlla mat fállet sámegieloahpahusa .
468 elever får samisk undervisning , fordelt med :	468 oahppi ožžot sámegieloahpahusa , ja sis lea
443 på nordsamisk ,	( d ) 443 oahppis davvisámegiella ,
17 på lulesamisk og	( e ) 17 oahppis julevsámegiella ja
8 på sørsamisk .	( f ) 8 oahppis fas lullisámegiella váldosuopmanin .
De private videregående skolene er ikke med i disse tallene .	Dás eat logahala priváhta joatkkaskuvllaid .
I tillegg har flere skoler elever tilknyttet arbeidsmarkedsopplæring .	Dasa lassin leat olu skuvllaid oahppit searvan bargomárkanoahpahussii .
Elevtallsutviklingen viser at det ligger et stort potensiale for økning av elever som velger å få opplæring i samisk .	Ohppiidlogu ovdáneapmi čájeha ahte lea stuora vejolašvuohta ohppiidlassáneapmái geat válljejit sámegiel oahpahusa .
Det er grunn til å tro at elever som tar samisk som andrespråk og samisk språk og kultur vil vise en størst økning i de kommende årene .	Lea jáhkehahtti ahte ohppiidlogu ovdáneapmi fágain sámegiella nubbingiellan ja sámi giella ja kultuvra stuorru eanemus boahttevaš jagiin .
I samisk som førstespråk er det grunn til å tro at det ikke vil være stor økning .	Fágas sámegiella vuosttašgiellan ii dáidde dárbbašit vuordit namuhanveara lassánemiid .
Det må imidlertid understrekes at arbeidet med å utvikle læremidler på et fagområde eller innen et utdanningsnivå i prinsippet vil være det samme enten brukergruppen består av 10 eller 1 000 elever .	Ferte almmatge deattuhit ahte oahpponeavvuid ráhkadeapmi dihto fágasuorggis dahje oahpahusdásis lea prinsihpalaččat seammá ležžet dál 10 dahje 1 000 oahppi geavahanjoavkkus .
Elevtallsutviklingen blir dermed bare er en av flere faktorer som innvirker på utviklingsarbeidet .	Dainnalágiin šaddá ohppiidlogu ovdáneapmi dušše okta máŋgga faktuvrras mat váikkuhit oahpponeavvoráhkadeami .
2.1.2 Dekningsgraden	2.1.2 Dárbogokčan
Dekningsgraden på de ulike utdanningsnivåer og fagområder er langt fra tilfredsstillende .	Oahpponeavvut iešguđetge oahpahusdásiin ja fágasurggiin eai govčča vuos guđege muddui buot dárbbuid .
Alle tre nivåer : Barnehage , grunnskole og videregående opplæring har fått nye læreplaner eller rammeplan som krever utvikling av nye og omarbeiding av gamle læremidler .	Visot golbma dási : Mánáidgárdi , vuođđoskuvla ja joatkkaoahpahus leat ožžon ođđa oahppoplánaid dahje rámmaplánaid mat gáibidit ođđa oahpponeavvuid ráhkadeami ja boares oahpponeavvuid ođasteami .
Ved starten av denne planperioden er læremiddeldekningen slik for grunnskolen , nordsamisk :	Dán plánaáigodaga álgogeahčen lea oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas , davvisámegielas čuovvovaš :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvlladássi Gaskadássi Nuoraidskuvlladássi
1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk * * *	Matematihkka * * *
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
* Oversettelse er igangsatt og bøker vil foreligge før 1. august 2001 .	* Jorgalanbargu lea álggahuvvon ja girjjit almmuhuvvojit ovdal borgemánu 1. b. 2001 .
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
Ved starten av denne planperioden er læremiddeldekningen slik for grunnskolen , lulesamisk :	Dán plánaáigodaga álgogeahčen lea oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas , julevsámegielas čuovvovaš :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10 .	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
kl Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
Ved starten av denne planperioden er læremiddeldekningen slik for grunnskolen , sørsamisk :	Dán plánaáigodaga álgogeahčen lea oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas , lullisámegielas čuovvovaš :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
1 kl 2 kl 3 kl 4 kl 5 kl 6 kl 7 kl 8 kl 9 kl 10 kl	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. kl
Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
2.1.3 Igangværende prosjekter	2.1.3 Prošeavttat mat leat doaimmas
Sametinget har ved begynnelsen av denne planperioden i alt 128 læremiddelprosjekter på gang for barnehage , grunnskole og videregående skole .	Sámedikkis leat dán plánaáigodaga álgogeahčen oktiibuot 128 oahpponeavvoprošeavtta jođus mánáidgárddiid , vuođđoskuvllaid ja joatkkaskuvllaid várás .
For 34 av disse prosjektene har Sametinget prosjektansvaret , mens forlagene har prosjektansvaret for resten , dvs. 94 prosjekter .	Sámedikkis lea prošeaktaovddasvástádus 34 prošeavttas , ja lágádusat fas fuolahit loahpa , oktiibuot 94 prošeavtta .
Noen av disse prosjektene er i produksjonsfasen , hvilket innebærer at de ferdigstilles i 1999/2000 .	Muhtumat dáin prošeavttain leat buvttadandásis , mii mearkkaša ahte válbmanit 1999/2000:s .
Høsten 1995 ble det satt i gang et prosjekt som har til hensikt å skaffe til veie samiske filmprogram som kan brukes som læremidler .	1995 čavčča álggahuvvui prošeakta mii galgá háhkat sámi filbmaprográmmaid mat sáhttet geavahuvvot oahpponeavvun .
I samarbeid med NRK Undervisnings-redaksjonen , NRK Sámi Radio og Norsk Filminstitutt har det i løpet av fire år skaffet blitt skaffet til veie 380 program fordelt på 230 videokassetter som kan lånes ut til skoler og barnehager .	Njealji jagis leat háhkan 380 prográmma ovttasráđiid NRK Undervisningsredaksjonen:in , NRK Sámi Radioin ja Norsk filminstitutt:in , ja prográmmat leat gávdnamis 230 videobáttis maid skuvllat ja mánáidgárddit sáhttet luoikkahit .
2.1.4 Forfattersituasjonen	2.1.4 Girječálliiddilli
Forfattersituasjonen er bekymringsfull .	Girječállit eai leat doarvái .
Til tross for høyere forfatterstøtte og forskjellige rekrutteringstiltak , bl. a forfatterverksteder , har en ikke maktet å bygge opp en større kjerne av stabile forfattere .	Vaikko girječálliiddoarjja lea lassánan ja iešguđetlágán rekrutterenbijut nugo girječálliidbájit leat álggahuvvon , de eai leat nákcen háhkat eambbo girječálliid mat dássedit barget dušše dainna doaimmain .
Situasjonen er noe lettere mht. dekning av behovet for oversettelser og tilrettelegging .	Dilli lea veaháš buoret oahpponeavvuid jorgaleddjiid ja heiveheddjiid dáfus .
2.1.5 Forlagssituasjonen	2.1.5 Lágádusdilli
Forlagskapasiteten er ikke god nok idet de to samiske forlagene ikke har kapasitet til å produsere læremidler i takt med behovet .	Lágádusdilli ii leat doarvái buorre danne go dat guokte sámi lágádusa eai nákce buvttadit oahpponeavvuid dárbbu mielde .
Norske forlag prioriterer i liten grad utgivelse av samiske læremidler på grunn av manglende lønnsomhet .	Dáčča lágádusat eai vuorut almmuhit sámi oahpponeavvuid danne go dat ii leat gánnáhahtti sin doibmii .
2.1.6 Progresjon i læremiddelutviklingen	2.1.6 Oahpponeavvuid ráhkadeami progrešuvdna
Læremiddelutviklingen fra ide og plan til utgivelse og anvendelse , forutsetter at alle ledd samvirker og medvirker til flyt i prosessen .	Oahpponeavvoovdánahttin jurdagis ja plánas almmuheapmái ja geavaheapmái , lea dan duohken ahte visot oasit doibmet bures ovttas ja váikkuhit buori proseassajohtui .
Progresjonen i læremiddelutviklingen er blitt betraktelig bedre , sammenlignet med situasjonen for noen år siden .	Oahpponeavvuid ráhkadeami progrešuvdna lea dovdomassii buorránan jus buohtastahttá diliin mii lei moadde jagi dás ovdal .
Sametinget har egne prosjektkonsulenter med ansvar for de enkelte prosjekter , noe som har ført til at prosessen går raskere , samtidig som kvaliteten på oppfølgingen har blitt bedre .	Sámedikkis leat sierra prošeaktakonsuleanttat geat fuolahit ovttaskas prošeavttaid , ja dat leage dagahan ahte proseassa manná johtileappot , ja maiddái bearráigeahččama kvalitehta lea buorránan .
2.2 Utfordringer og behov	2.2 Hástalusat ja dárbbut
Ved starten av planperioden for denne strategiske planen kan utfordringene og behovene kort beskrives slik :	Dán strategalaš plána plánaáigodaga álgogeahčen sáhttá hástalusaid ja dárbbuid oanehaččat ná čilget :
2.2.1 Gjennomføring av det samiske læreplanverket i grunnskolen	2.2.1 Sámi oahppoplánaid čađaheapmi vuođđoskuvllas
Fremdeles vil det å skaffe ordinære læremidler til gjennomføringen av det samiske læreplanverket i grunnskolen være den største utfordringen og representere de største behovene .	Dábálaš oahpponeavvuid háhkan vuođđoskuvlla sámi oahppoplánaid čađaheami várás galgá ain leat stuorimus hástalus , ja dárbbut dakko leat stuorimusat .
Mye gjenstår , noe som også framgår av tilstandsbeskrivelsen i foregående punkt .	Lea ain olu mii váilu , nu go maiddái oaidnit diliid čilgemis ovddit čuoggás .
2.2.2 Ikrafttredelse av ny opplæringslov	2.2.2 Ođđa oahpahuslága fápmuiboahtin
Ny opplæringslov fastslår den individuelle retten til opplæring i samisk .	Ođđa oahpahusláhka nanne ovttaskas oahppi vuoigatvuođa oažžut sámegiel oahpahusa .
Dette vil medføre en økning i antallet elever over hele landet med samisk som andrespråk eller med faget samisk kultur og språk .	Dát mielddisbuktá ahte šaddet eambbo oahppit miehtá riikka geat ohppet sámegiela nubbingiellan dahje sámi giela ja kultuvrra .
Her er det både behov for tradisjonelle læremidler , men også for utvikling av ulike fjernundervisningsmetoder , siden lærersituasjonen de fleste steder hvor det er få elever som ønsker samisk vil være svært vanskelig .	Dán oktavuođas lea dárbu árbevirolaš oahpponeavvuide , muhto ferte maiddái ráhkadit iešguđetlágán gáiddusoahpahanvugiid , danne go eanas báikkiin gos leat unnán oahppit geat háliidit sámegieloahpahusa , lea váttis gávdnat oahpaheddjiid .
2.2.3 Utvikling av spesialpedagogiske læremidler	2.2.3 Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmi
Utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere står sentralt i den kommende perioden .	Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmi ja buvttadeapmi sámi geavaheddjiid várás lea hui guovddážis boahtte áigodagas .
Det tenkes her både på ordinære spesialpedagogiske læremidler for de enkelte vanskeområdene , men særlig på multifunksjonelle læremidler .	Dás oaivvildit vuos dábálaš erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid iešguđetge váddosurggiide , muhto deattuhit erenoamážit multifunkšunála oahpponeavvuid .
De multifunksjonelle læremidlene kan inneholde mange ulike komponenter og tilpasninger i lyd , bilde og tekst , og fremstår ikke nødvendigvis som ett produkt .	Multifunkšunála oahpponeavvuin sáhttet leat olu iešguđetlágán komponeanttat ja heivehuvvon oasit , nugo jienat , govat ja teavsttat , eaige dat dárbbaš leat dušše ovtta vásedin ulbmila váste ráhkaduvvon .
Det vil være helt sentralt at utviklingen av spesialpedagogiske læremidler for samiske elever blir en del av realiseringen av en nasjonal plan og strategi for spesialpedagogiske læremidler .	Lea áibbas dárbbašlaš ahte erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmi sámi ohppiid várás šaddá oassin našunála plána ja erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid strategiija duohtandahkamis .
2.2.4 Gjennomføring av kompetansereformen	2.2.4 Gelbbolašvuođa ođasteami čađaheapmi
Kompetansereformen , med økt vekt på etter- og videreutdanning for voksne , vil kreve et betydelig løft mht. læremidler tilpasset denne aldersgruppen .	Gelbbolašvuođa ođasteapmi , mas rávisolbmuid lassi- ja joatkkaoahpahus eambbo deattuhuvvo , gáibida lasi oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon juste dán agi olbmuide .
Selv om en konsentrerer seg om læremidler tilknyttet fagkretsen i grunnskole og videregående opplæring , jfr punkt 1.1 , vil en her stå overfor en betydelig utfordring .	Vaikko geahččalivččiige deattuhit vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa fágaid oahpponeavvuid , gč 1.1 čuoggá , de šaddá dát garra hástalussan .
2.2.5 Systematikk i planlegging , utvikling og oppfølging av læremiddelproduksjonen	2.2.5 Systematihkka oahpponeavvobuvttadeami plánemis , ráhkadeamis ja čuovvoleamis
Selv om det er gjort store forbedringer mht. organisering og gjennomføring av læremiddel-utvikling og læremiddelproduksjon gjenstår mye .	Lea ain olu mii váilu vaikko oahpponeavvoráhkadeami ja oahpponeavvobuvttadeami organiseren ja čađaheapmi leat buorremuddui buoriduvvon .
Generelt vil det være nødvendig med en større grad av systematikk i planlegging , utvikling og oppfølging av produksjonen .	Oppalaččat lea dárbbašlaš doalahit buoret systematihka buvttadeami plánemis , ráhkadeamis ja bearráigeahččamis .
Et viktig del av denne økte systematikken vil være å få i gang forskningsvirksomhet knyttet til evaluering av bruken av læremidler og til hele læremiddelutviklingsprosessen .	Deaŧalaš oassi lassánan systematihkas lea álggahit dutkandoaimma mii guoská oahpponeavvuid geavaheami ja maiddái oahpponeavvuid ráhkadanproseassa evalueremii .
Videre vil det være nødvendig å styrke veiledningsaktiviteten overfor både forfattere og forlag .	Muđui lea dárbbašlaš nannet bagadallandoaimma sihke girječálliid ja lágádusaid ektui .
I denne sammenheng må bruken av konverteringsressursen for samiske lærere trekkes inn i vurderingen sammen med bedre organisering av forfattere i team med sterkere oppfølging og bedre veiledning .	Dán oktavuođas ferte árvvoštallat sámi oahpaheddjiid konverterenresurssaid geavaheami , ja maiddái movt joavkogirječálliid sáhttá buorebut organiseret vuđolet bearráigeahčuin ja bagadallamiin .
2.2.6 Omlegging av hovedmønsteret for typer læremidler	2.2.6 Rievdadit oahpponeavvomálliid váldominstara
Det vil også være nødvendig å vurdere en omlegging av hovedmønsteret for hvilke typer læremidler som bør utvikles innen et fagområde .	Lea maiddái dárbbašlaš árvvoštallat váldominstara rievdadeami das guđelágán oahpponeavvuid berre ráhkadit iešguđet fágasurggiid váste .
Hittil har en satset på å utvikle en omfattende elevbok som hovedtiltak for å dekke lærestoffet .	Dán rádjái leat vuosttažettiin deattuhan ráhkadit dárkilis ohppiidgirjiid mat gokčet áššiid maid oahppit galget oahppat .
Dette har vist seg å være en komplisert og tidkrevende prosess , hvor det går relativt lang tid fra oppstart av utviklingsarbeidet til læreboka foreligger .	Dat lea dávjá šaddan váttis ja áddjás proseassan mas gollet iešáiggit dan rájesgo ráhkadanbargu álggahuvvo dassážii go oahppogirji lea válmmas .
En omlegging i retning av større satsing på temahefter vil kunne innebære muligheter til større grad av parallellproduksjon av læremidler på nord- , lule- og sørsamisk og raskere dekning av det aktuelle lærestoffet i et fag .	Jus rievdada doaimma dainnalágiin ahte baicca ráhkadišgoahtá eambbo fáddágihppagiid , de livččii álkit buohtalaga ráhkadit oahpponeavvuid davvi- , julev- ja lullisámegillii ja johtileappot gokčat fágaid guovddáš oahppoávdnasiid .
Temaheftene kan knyttes konkret til læreplanenes opplærings-mål og på den måten svare bedre til intensjonene i både Reform- 94 og Reform- 97 om at læreplanene og ikke læreboka skal være styrende for opplæringen .	Fáddágihppagiid sáhttá njuolga čatnat oahppoplánaid oahpahusulbmiliidda , ja dainnalágiin gokčetge buorebut sihke Ođastus 94 ’ ja Ođastus 97 ’ mihttomeriid ahte leat oahppoplánat eaige oahppogirjjit mat mearridit oahpahusa .
Det må imidlertid være en forutsetning at temaheftene både i form og innhold blir kvalitativt høyverdige produkter og ivaretar nye opplæringsformer som f.eks. språkbad .	Almmatge ferte fuolahit ahte fáddágihppagat sihke hámi ja sisdoalu dáfus leat kvalitehtalaččat buorit ja ahte dat maiddái sisttisdollet ođđa oahpahusmálliid nugo omd giellalávguma .
2.2.7 Utvikling av nettbaserte løsninger for formidling av læremidler	2.2.7 Ráhkadit fierpmádatčovdosiid oahpponeavvuid gaskkusteapmái
Også når det gjelder metoder for formidling av læremidler bør det foregå en utvikling .	Maiddái oahpponeavvuid gaskkusteami metodaid berre ovdánahttit .
Spesielt vil det være viktig å legge til rette for utvikling av nettbaserte løsninger hvor læremidler formidles til skolene via internett .	Lea erenoamáš deaŧalaš láhčit diliid nu ahte sáhttá ráhkadit fierbmečovdosiid , mat gaskkustit oahpponeavvuid skuvllaide Interneahta bokte .
I første omgang vil dette sannsynligvis være mest aktuelt som metode for å formidle ordlister , faktabøker og oppslagverk , pedagogisk programvare og temahefter .	Dát dáidá vuosttažettiin leat guovddáš vuohki gaskkustit sátnelisttuid , fáktágirjjiid ja čoavddagirjjid , pedagogalaš prográmmagálvvuid ja fáddágihppagiid .
Etter hvert som en får erfaring kan metoden utvides til å omfatte mer omfattende bøker .	Metoda sáhttá viiddidit maiddái stuorit girjjiide dađi mielde go hárjána doibmii .
2.2.8 Veiledning	2.2.8 Bagadus
Sametinget vil i planperioden ta initiativ til kompetanseoppbygging i tilknytning til samisk læremiddelutvikling , bl.a. gjennom seminarer og veiledning av forfattere , forlag og andre aktører .	Sámediggi áigu plánaáigodagas álggahit gelbbolašvuođahuksema sámi oahpponeavvoovdáneami oktavuođas , omd. seminarain ja bagadallamiin čálliid , lágádusaid ja eará oasseváldiid .
3 Samiske læremidler – rammer og regler	3 . Sámi oahpponeavvut – rámmat ja njuolggadusat
3.1 Regler for godkjenning	3.1 Dohkkeheami njuolggadusat
Regler for godkjenning av samiske lærebøker ble fastsatt av Kirke- , utdannings- og forsknings-departementet 19. september 1985 .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta mearridii čakčamánu 19. b. 1985 sámi oahppogirjjiid dohkkeheami njuolggadusaid .
Reglene omfatter godkjenning av samiske lærebøker og samiske brevkurs for grunnskole og videregående opplæring samt for opplæring etter lov om voksenopplæring .	Njuolggadusat fátmmastit sámi oahppogirjjiid ja sámi reiveskuvllaid dohkkeheami vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa dásis , ja maiddái oahpahusa dohkkeheami rávisolbmuidoahpahusa lága vuođul .
Med lærebøker menes alle trykte læremidler som produseres for samiske elever som dekker vesentlige deler av et fags lærestoff eller kurs , og som elevene regelmessig skal bruke .	Oahppogirjjit leat buot printejuvvon oahpponeavvut mat ráhkaduvvojit sámi ohppiid várás , mat gokčet deaŧalaš osiid fága oahpahusmearis dahje kurssas , ja maid oahppit galget áiggis áigái geavahit .
Trykte læremidler som omfatter en mindre del av lærestoffet omfattes også av ordningen når disse utgis med offentlig støtte .	Dása gullet maiddái printejuvvon oahpponeavvut mat almmuhuvvojit almmolaš doarjagiin , ja guoskkahit unnit oasi oahpahusmearis .
Ved vurdering av om godkjenning kan gis skal det innhentes uttalelser fra flere instanser i tillegg til at Sametinget selv skal vurdere læremidlet .	Go árvvoštallá dohkkeheami , de ferte bivdit mearkkašumiid iešguđet ásahusain . Sámediggi galgá ieš maiddái árvvoštallat oahpponeavvu .
Godkjenningen er tillagt Sametinget , men avgjørelser kan påklages til departementet .	Dohkkeheapmi lea Sámedikki oahpahusossodaga duohken , muhto mearrádusaid sáhttá váidalit departementii .
Ordlister skal godkjennes av Samisk språkråd .	Sámi giellaráđđi galgá dohkkehit sátnelisttuid .
3.2 Institusjonelle rammer	3.2 Ásahusrámmat
Sametinget samhandler i sitt utviklingsarbeid med en lang rekke instanser , bl. a	Sámedikki oahpahusossodat ovttasbargá ovdánahttinbarggustis iešguđet ásahusaiguin , ee. :
Forfattere og prosjektmedarbeidere	Girječálliiguin ja prošeaktamielbargiiguin
Skoler og skoleadministrasjonen i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk	Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid skuvllaiguin ja skuvlahálddahusaiguin
Samiske forlag og andre forlag	Sámi lágádusaiguin ja eará lágádusaiguin
NRK / Sámi Radio	NRK / Sámi Radio:in
Produksjonsmiljøer for video o.l.	Video je. buvttadanbirrasiiguin
Samiske kunstnere og kulturinstitusjoner	Sámi dáiddáriiguin ja kulturásahusaiguin
Samiske skoleråd i Sverige og Finland	Ruoŧa ja Suoms sámi skuvlaráđiiguin
Nasjonalt senter for læring og utvikling	Nasjonalt senter for læring og utvikling
Statens utdanningskontorer , særlig i Finnmark , Troms og Nordland	Stáhta oahpahuskantuvrraiguin , erenoamážit Finnmárkkus , Tromssas ja Nordlánddas
Nordisk samisk institutt	Sámi Instituhtain
Samisk høgskole	Sámi allaskuvllain
Samiske lærerorganisasjoner	Sámi oahpaheaddjeásahusaiguin
3.3 Ressurser	3.3 Resurssat
Ressursene til utvikling og produksjon av samiske læremidler kommer i alt vesentlig fra Kirke , - utdannings- og forskningsdepartementet .	Eanas sámi oahpponeavvuid ráhkadeami ja buvttadeami resurssat bohtet Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementtas .
Tildelingen skal dekke læremidler til både grunnskole og videregående opplæring innen alle de tre samiske språkgruppene .	Juolludeapmi galgá gokčat sihke vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla oahpponeavvuid buot golmma sámi giellajoavkku dáfus .
Tildelingen har i årene før denne planens virkeperiode ligget på et nivå fra 8 til 11 millioner pr år .	Ovddeš jagiid juolludeamit , ovdal dán plána doaibmaáigodaga , leat leamaš gaskal 8 ja 11 miljovnna ruvnno jahkásaččat .
Størrelsen på tildelingen har i stor grad vært begrunnet med det økte behovet for samiske læremidler knyttet til gjennomføringen av henholdsvis Reform- 94 og Reform- 97.	Sámi oahpponeavvuid dárbu mii bohciidii Ođastus 94 ’ ja Ođastus 97 ’ geažil , lea leamaš ruhtajuolludeami sturrodaga deaŧaleamos ágga .
I tillegg til midlene fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet foreligger disse mulighetene til finansiering av læremiddelutvikling :	Lassin Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta juolludemiide sáhttá maiddái oažžut doarjaga oahpponeavvoráhkadeapmái dáin ásahusain :
Barne- og familiedepartementet , til læremidler for barnehagene	Mánáid- ja bearašdepartementtas mánáidgárddiid oahpponeavvuide
Statens utdanningskontorer , til FoU-arbeid	Stáhta oahpahuskantuvrras DOB-doaimmaide
Samordningsrådet for Finnmark utdanningsregion ( SUFUR ) , til læremidler for voksenopplæring .	Samordningsrådet for Finnmark utdanningsregion ( SUFUR ) rávisolbmuidoahpahusa oahpponeavvuide
Samiske skoleråd i Sverige og Finland , for samproduksjoner	Sámi skuvlaráđiin Ruoŧas ja Suomas oktasaš bargguide
4 Samiske læremidler – profil og prioritering 2001-2005	4 - Sámi oahpponeavvut – profiila ja vuoruheamit2001- 2005
4.1 Hovedstrategi : Konsentrert satsing	4.1 Váldostrategiija : Vuoruhuvvon doaibmabijut
Det har vært et hovedmål de siste årene at samiske og norske elever skal ha et likeverdig læremiddeltilbud .	Maŋemus jagiid váldostrategiija lea leamaš fuolahit ahte sámi ja dáčča ohppiin leat ovttadássásaš oahpponeavvofálaldagat .
I særlig grad har læremidler for grunnskolen og bøker i samisk språk vært prioritert .	Erenoamážit leat vuođđoskuvlla oahpponeavvut ja sámegielgirjjit leamaš vuoruhuvvon .
Videre har det vært lagt til grunn at eleven og elevens behov skal settes i sentrum .	Muđui leat deattuhan ahte oahppi ja oahppi dárbbut galget leat guovddážis .
Det vil si at mindre vekt har blitt lagt på lærerveiledninger og hjelpebøker for lærere .	Dát mearkkaša ahte oahpaheaddjebagadallamat ja oahpaheddjiid veahkkegirjjit eai leat deattuhuvvon .
I virkeperioden til forrige strategiske plan , perioden 1996-2000 , ble hovedstrategien lagt om fra bred satsing til konsentrasjon og stram prioritering .	Ovddit strategalaš plána doaibmaáigodagas , 1996-2000 , rievdaduvvui strategiija viiddis doaimmaheamis dárkilit jurddašeapmái ja čavgadis vuoruheapmái .
Dette har vist seg å være en riktig og effektiv strategi .	Lea duođaštuvvon ahte dát lea rievttes ja buorre strategiija .
For denne planens virkeperiode , perioden 2001-2005 , vil derfor samme strategi bli fulgt .	Danne čuovvut seamma strategiija maiddái dán plána doaibmaáigodagas , 2001-2005 .
Det vil si at det innenfor de tilgjengelige ressursene vil bli en konsentrert innsats rundt utvalgte prosjekter .	Dat mearkkaša ahte mii bargat áŋgirit dihto prošeavttaiguin juolluduvvon resurssaid siskkobealde .
Et vesentlig argument for en konsentrert innsats er de klare begrensningene som ligger i kompetanse og kvalitet på utviklingssiden .	Dat čielga ráddjejumit mat leat ovdánahttinbeali gelbbolašvuođas ja kvalitehtas , leat guovddážis čuollame vuoruhuvvon doaibmabijuid beali .
En for sterk spredning på for mange prosjekter vil senke framdriften og redusere kvaliteten .	Jus háddje ruđaid ja návccaid liiggás olu prošeavttaide , de gáržžida doaimma , ja maiddái kvalitehta hedjona .
4.2 Profil og prioritering 2001-2005	4.2 Profiila ja vuoruheamit 2001-2005
4.2.1 Vektlegging av satsing på de ulike samiske språkgruppene	4.2.1 Iešguđet sámi giellajoavkkuid doaibmabijuid deattuheapmi
I planperioden vil det bli satset på utvikling og produksjon av læremidler innen alle de tre samiske språkgruppene .	Plánaáigodagas áigut bargat buot golmma sámi giellajoavkkuid oahpponeavvuid ráhkademiin ja buvttademiin .
Den største satsingen vil bli knyttet til utvikling og produksjon av læremidler i og på nordsamisk .	Stuorimus doaibmabijut gusket davvisámegiela oahpponeavvuid ráhkadeapmái ja buvttadeapmái .
På lulesamisk og sørsamisk velges en strategi hvor hovedmålet er en vitalisering og videreutvikling av språket .	Julevsámegiela ja lullisámegiela dáfus válljet dakkár strategiija man váldoulbmil lea ođđasis ealáskuhttit ja ovddidit giela .
Satsingen for disse to språkgruppenes vedkommende vil derfor i stor grad konsentreres om læremidler i samisk språk , men med endel andre utvalgte prosjekter .	Danne šaddetge oahpponeavvut sámegielas hui guovddážii dán guovtti giellajoavkku doaibmabijuin , muhto leat gal maiddái eará vuoruhuvvon prošeavttat .
Det vil bli lagt til rette for kapasitetsøkende tiltak i lulesamisk og sørsamisk område , bl.a. gjennom rekruttering av nye forfattere .	Julev- ja lullisámiguovlluin lágiduvvojit ovddidandoaimmat nu ahte oahpponeavvodilli buorrána , omd. oččodit ođđa girječálliid .
4.2.2 Språkpolitiske prioriteringer	4.2.2 Giellapolitihkalaš vuoruheamit
I planperioden vil Sametingets organer prioritere språkutviklingsarbeid .	Sámedikki orgánat vuoruhit giellaovddiidanbargguid plánaáigodagas .
Det satses på at Sametingets termgrupper og språkdatabasen kan yte service i utvikling av læremidler .	Lea jurdda ahte Sámedikki tearbmajoavkkut ja gielladatabaset sáhttet leat veahkkin oahpponeavvuid ráhkadeamis .
Det må utvikles en politikk for språket i læremidlene .	Oahpponeavvuide ferte ovddiiduvvot giellapolitihkka .
Det aksepteres at internasjonale faguttrykk i visse tilfeller benyttes uten at det utvikles spesifikke samiske termer .	Lea dohkálaš geavahit riikkaidgaskasaš doahpagiid muhtomin , almmá ráhkatkeahttá ođđa sámegiel tearpmaid .
4.2.3 Fordeling på utdanningsnivå	4.2.3 Oahpahusdásiid juohku
Høyeste prioritet i planperioden gis til utvikling av læremidler for grunnskolen .	Plánaáigodaga deaŧaleamos ášši lea ráhkadit oahpponeavvuid vuođđoskuvlii .
Så vidt mye gjenstår før læremidler tilpasset de nye læreplanene er utviklet at dette fremdeles må ta en betydelig del av de tilgjengelige utviklingsressursene .	Lea ain olu mii váilu ovdalgo oahpponeavvut válbmanit mat leat heivehuvvon ođđa oahppoplánaide , ja danne fertege daidda geavahit stuora oasi juolluduvvon buvttadanresurssain .
Innen grunnskolen vil det bli satset sterkest på utvikling av læremidler til mellomtrinnet .	Vuođđoskuvllas barget garrasepmosit gaskadási oahpponeavvuid ráhkademiin .
Innen nærmere bestemte fagområder , se pkt 4.2.4 , satses det på å følge opp læreplanene i videregående opplæring .	Dihto fágasurggiid siskkobealde , gč 4.2.4 , geahččalit čuovvut joatkkaoahpahusa fágaplánaid .
Høy prioritet gis i planperioden til utvikling av spesialpedagogiske læremidler , herunder multifunksjonelle læremidler , for alle utdanningsnivåene .	Plánaáigodagas áigut erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami vuoruhit hui bajás , nugo ovdamearkka dihte multifunkšunála oahpponeavvuid buot oahpahusdásiid várás .
I begynnelsen av perioden vil imidlertid hovedvekten legges på oppbygging av kompetanse og kapasitet .	Áigodaga álgogeahčen lea váldodeaddu gelbbolašvuođa ja kapasitehta ovddideamis .
På barnehageområdet er det stor mangel på læremidler tilpasset samiske barnehager .	Mánáidgárdesuorggis leat hirbmat unnán oahpponeavvut mat leat sámi mánáidgárddiide heivehuvvon .
Det må derfor satses på utgivelse av ulike læremidler tilpasset samiske barnehager , veiledning og oppfølging av barnehager og kommuner , seminar for de samiske barnehagene og utviklingsarbeid i barnehagene .	Danne ferte ovddidit iešguđetlágán oahpponeavvuid almmuhusaid sámi mánáidgárddiid váste , ja maiddái bagadallat ja bearráigeahččat mánáidgárddiid ja suohkaniid , ja lágidit sámi mánáidgárddiid semináraid ja mánáidgárddiid ovdánahttindoaimmaid .
Som et ledd i gjennomføring av kompetansereformen prioriteres utvikling av spesielle læremidler for voksne .	Oassin gelbbolašvuođa ođasteami čađaheamis , vuoruhit erenoamáš oahpponeavvuid ráhkadeami rávisolbmuid váste .
Satsingen avgrenses til fagområder innenfor grunnskole og videregående opplæring .	Doaibmabijut gusket vuosttažettiin vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa fágasurggiide .
Øvrige fagområder defineres utenfor denne planens virkeområde .	Eará fágasuorggit gieđahallojuvvojit olggobealde dán plána doaibmasuorggi .
Utvikling av læremidler for høyere utdanning defineres utenfor denne planens virkeområde med unntak for lærerveiledninger utviklet for bruk i grunnskolen som også kan anvendes i lærerutdanningen .	Alitoahpu oahpponeavvuid ráhkadeapmi ii gula dán plána doaibmasuorgái , earret vuođđoskuvlla oahpaheaddjebagadusat mat sáhttet oahpaheaddjeoahpus geavahuvvot .
4.2.4 Fordeling på fagområder og utdanningsnivåer	4.2.4 Fágasurggiid ja oahpahusdásiid juohku
Høyeste prioritet gis til utvikling av læremidler i samisk språk og innen fagområder hvor det samiske innholdet står sentralt .	Váldodeaddu biddjo sámegiela oahpponeavvuid ráhkadeapmái , ja eará fágasurggiid oahpponeavvuide main sámi sisdoallu lea guovddážis .
Dette gjelder på alle utdanningsnivåer .	Dát guoská buot oahpahusdásiide .
På andre fagområder , spesielt i videregående opplæring , aksepteres i større grad læremidler på norsk eller annet språk , f. eks engelsk .	Muhtun fágasurggiin , erenoamážit joatkkaoahpahusas , dohkkejit dárogiel dahje eará giela oahpponeavvut buorebut go eará dásiin , omd. eŋgelasgiel oahpponeavvut .
Oversettelser , kombinert med tilrettelegging og bearbeiding , aksepteres på områder hvor dette er aktuelt , f eks i matematikk .	Jorgaleamit , heiveheamit ja rievdadeamit leat dohkálaččat dakkár surggiin main lea dárbbašlaš , omd. matematihkas .
Der hvor det er aktuelt benyttes eksisterende IT- program som basis for oversettelser .	Dálá IT-prográmmat geavahuvvojit jorgalemiid vuođđun go ain lea dárbbašlaš .
For grunnskolens vedkommende har følgende fagområder høyeste prioritet på nordsamisk :	Vuođđoskuvllaid dáfus lea davvisámegielas váldodeaddu čuovvovaš fágasurggiin :
Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering for mellomtrinnet og ungdomstrinnet	Risttalašvuođamáhttu oskku- ja eallinoainnudieđuiguin gaskadásisja nuoraidskuvlladásis
Samisk som andrespråk .	Sámegiella nubbingiellan .
Lærebøker og temahefter for 9. og 10. klasse	Oahppogirjjit ja fáddágihppagat 9. ja 10. luohkáide
Oversetting og tilpasning av matematikklæremidler for hele grunnskolen	Matematihkkaoahpponeavvuid jorgaleamit ja heiveheamit olles vuođđoskuvlii
Norsk for elever med samisk som førstespråk for mellomtrinnet	Dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan gaskadásis
Temahefter i samfunnsfag , spesielt om samiske forhold	Servodatfága fáddágihppagat , erenoamážit sámi diliid birra
Lærebøker og temahefter i natur- og miljøfag for ungdomstrinnet , spesielt om samiske og lokale forhold	Luonddu- ja birasfága oahppogirjjit ja fáddágihppagat nuoraidskuvlladássái , erenoamážit sámi ja báikkálaš diliid birra
Temahefter i musikk	Musihka fáddágihppagat
På lulesamisk prioriteres i tillegg til bøker i samisk som førstespråk temahefter som kan brukes i samisk som andrespråk , samisk språk og kultur , duodji , heimkunnskap og musikk .	Julevsámegielas deattuhit , earret sámegiella vuosttašgiellan-fága girjjiid , maiddái fáddágihppagiid mat sáhttet geavahuvvot fágain sámegiella nubbingiellan , sámi giella ja kultuvra , duodji , ruovttudoallooahppu ja musihkka .
På sørsamisk prioriteres grunnbøker for elevene i samisk språk .	Lullisámegielas deattuhit vuođđogirjjiid ohppiide sámegielas .
I tillegg utvikles temahefter , spesielt om samiske forhold .	Lassin ráhkadit maiddái fáddágihppagiid , erenoamážit sámi diliid birra .
For alle tre hoveddialektene legges det større vekt på utvikling av IKT-læremidler .	Buot golmma váldosuopmanis deattuhit erenoamážit IKT-oahpponeavvuid ráhkadeami .
Sametinget vil bidra til at det opprettes et samisk nettsted .	Sámediggi áigu doarjut ahte ásahuvvo sámi neahttabáiki .
For videregående opplæring følges den prioritering for utvikling av læremidler for de ulike fag som er nærmere beskrevet i avsnitt 5.2.4 .	Joatkkaoahpahusas vuoruhit iešguđet fágaid oahpponeavvuid ráhkadeami nu go lagabui lea čilgejuvvon 5.2.4 čuoggás .
I begynnelsen av planperioden vil det bli utarbeidet en egen plan for utvikling av spesial-pedagogiske læremidler for perioden 2001 – 2004 .	Plánaáigodaga álgogeahčen galgá ráhkaduvvot sierra plána erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami váste 2001-2005 áigodagas .
I denne planen vil prioritering av utvikling av spesialpedagogiske læremidler bli fastlagt .	Dán plánas mearridit erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami vuoruhemiid .
4.2.5 Fordeling på type læremidler	4.2.5 Oahpponeavvomálliid juohku
I planperioden satses det på følgende fordeling på ulike typer læremidler :	Plánaáigodagas galget iešguđetlágán oahpponeavvut ráhkaduvvot čuovvovaš vuoruheami vuođul :
Innen de ulike fagområdene vil det bli satset på en kombinasjon av lærebøker og temahefter , men hvor temahefter etterhvert gis større plass , jfr. avsnitt 2.2.6 .	Iešguđetge fágasuorggis ráhkadit sihke oahppogirjjiid ja fáddágihppagiid , muhto dađistaga galget fáddágihppagat boahtit eambbo oidnosii , gč 2.2.6 čuoggá .
Sammen med læreplanen og de metodiske veiledningene representerer dette det nødvendige minimum av tilbud .	Dát ovddastit vuolimus meari fálaldagain mat gáibiduvvojit , oktan oahppoplánain ja metodalaš bagadallamiiguin .
I tillegg til denne kjernen av lærebøker og temahefter utvikles det ut fra behov og ressurser et variert spekter av læremidler som faktabøker , arbeidsbøker , ordbøker , ulike integrerte læremidler , audiovisuelle hjelpemidler , video etc.	Lassin oahppogirjjiide ja fáddágihppagiide ráhkaduvvojit iešguđetlágán oahpponeavvut dárbbuid ja resurssaid mielde , nugo fáktágirjjit , bargogirjjit , sátnegirjjit , iešguđetlágán integrerejuvvon oahpponeavvut , audiovisuála veahkkeneavvut , video jna.
Temahefter lages samtidig for alle tre språkgrupper , med felles illustrasjoner og bilder .	Fáddágihppagat galget oktanis ráhkaduvvot buot golmma giellajoavkkuide , ja dain galget leat oktasaš govvideamit ja govat .
Også norske , nordiske og internasjonale samproduksjoner av temahefter benyttes der det er mulig .	Maiddái norgalaš , davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš oktasaš fáddágihppagat geavahuvvojit go lea vejolaš .
For video og multimedialæremidler benyttes dubbing i stor grad for å sikre at samisk språk blir brukt aktivt i moderne sammenhenger .	Eanas videoid ja multimediaoahpponeavvuid dubbejit sihkkarastin dihte ahte sámegiella geavahuvvo aktiivvalaččat maiddái ođđamállet oktavuođain .
Faktabøker og leksika oversettes og utvikles ikke separat .	Fáktágirjjit ja leksikonat jorgaluvvojit , eaige ráhkaduvvo sierra .
4.2.6 Vektlegging mellom egenproduksjon og oversettelser	4.2.6 Ráhkadeami ja jorgaleami deattuheapmi
Hovedvekten legges i planperioden på egenproduksjoner på samisk .	Plánaáigodagas deattuhit vuosttažettiin sámegiel oahpponeavvuid ráhkadeami .
Behovet for oversettelser , kombinert med tilrettelegging , ses i forhold til målet om reell tospråklighet .	Jorgalemiid ja heivehemiid dárbbu ferte árvvoštallat guovttegielalašvuođa ektui .
Som en følge av dette aksepteres i større grad at et læremiddel enten foreligger på samisk eller norsk , evt. på engelsk .	Dát mielddisbuktá ahte oahpponeavvut sáhttet leat juogo sámegillii dahje dárogillii , muhto maiddái eŋgelasgillii .
Dette gjelder særlig i videregående opplæring .	Dát guoská erenoamážit joatkkaskuvllaide .
4.2.7 Vektlegging av samarbeidsrelasjoner	4.2.7 . Ovttasbargooktavuođaid deattuheapmi
Det nordiske samarbeidet med samiske skoleråd i Sverige og Finland styrkes , og knyttes til konkrete utviklingsprosjekter .	Davviriikalaš ovttasbargu Ruoŧa ja Suoma sámi skuvlaráđiiguin galgá nannejuvvot , ja dain galgá leat konkrehta oktavuohta ovdánahttinprošeavttaide .
Samarbeidet med Nasjonalt senter for læring og utvikling utvikles videre , særlig innen læremiddelforskning og effektivisering av utviklingsprosessen .	Ovttasbargu Nasjonalt senter for læring og utvikling:in galgá ain ovdánahttojuvvot , erenoamážit oahpponeavvodutkama ja ovdánahttinproseassa buorideami dáfus .
Samisk høgskole trekkes inn i et samarbeid , spesielt knyttet til kompetanseutvikling og utvikling av konkrete læremidler .	Sámi allaskuvla searvá ovttasbargui , erenoamážit gelbbolašvuođaovdánahttima ja konkrehta oahpponeavvuid ráhkadeami dáfus .
Samisk språkråd benyttes i økende grad i terminologiutvikling og språklig granskning .	Sámi giellaráđđi galgá eambbo geavahuvvot terminologiijaráhkadeamis ja gielalaš árvvoštallamiin .
Arbeidsdelingen mellom Sametinget og forlagene videreutvikles .	Sámedikki ja lágádusaid gaskasaš bargojuohku ovdánahttojuvvo ain viidáseappot .
Dette betyr at forlagene gis større ansvar for hele læremiddelutviklingsprosessen og at Sametingets rolle i større grad knyttes til planlegging , overordnet prosjektstyring , veiledning , kvalitetssikring , kompetanseutvikling og evaluering .	Dát mearkkaša ahte lágádusat ožžot stuorit ovddasvástádusa dievaslaš ovdánahttinprošeavttaide , ja ahte Sámedikki rolla dađistaga laktása plánemii , bajit prošeaktastivremii , bagadallamii , kvalitehtasihkkarastimii , gelbbolašvuođaovdánahttimii ja evalueremii .
Antall forlag som gis slike oppgaver søkes utvidet .	Mii geahččalit gávdnat eambbo lágádusaid mat sáhtáše dákkár bargguid doaimmahit .
Det arbeides med en videreutvikling av kontraktsformene slik at en sterkere oppfølging av forlagene blir mulig .	Kontráktahámit ovdánahttojuvvojit nu ahte šaddá vejolaš buorebut bearráigeahččat lágádusaid .
Når det gjelder oversettelser av faglitteratur til videregående opplæring bør en også etter hvert utvikle et tettere samarbeid med forlag i andre nordiske land .	Joatkkaoahpahusa fágagirjjálašvuođa jorgalemiid dáfus berrešii maiddái háhkkojuvvot lagat ovttasbargu eará davviriikkaid lágádusaiguin .
4.2.8 Kvalitets- og kompetansesatsing	4.2.8 Kvalitehta- ja gelbbolašvuođadoaimmat
I planperioden satses det på videreutvikling av følgende tiltak :	Plánaáigodagas galgat čuovvovaš doaibmabijuid ovdánahttit viidáseappot :
Rekrutterings- , stimulerings- og kompetansehevingstiltak overfor forfattere	Rekrutteren- , stimuleren- ja gelbbolašvuođaloktendoaimmat girječálliid ektui
Overordnet prosjektstyring og oppfølging overfor forlag	Bajit prošeaktastivren ja bearráigeahččan lágádusaid dáfus
Organisasjons- og kompetanseutvikling innad i Sametinget	Organisašuvdna- ja gelbbolašvuođaovdánahttin Sámedikki siskkobealde
Brukerundersøkelser og evalueringer .	Geavaheaddjeiskkadeamit ja evalueremat
5 Samiske læremidler - omfang på satsing 2001-2005	5 - Sámi oahpponeavvut - doaimmaid viidodat 2001-2005
5.1 Læremidler for barnehagene	5.1 Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Sametinget vil årlig sette av ressurser til utvikling av samiske læremidler for barnehager .	Sámediggi áigu jahkásaččat várret resurssaid sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái mánáidgárddiide .
5.2 Omfang av satsing på læremidler innen rammen for midler fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	5.2 Oahpponeavvuid ráhkadeami viidodat mat leat Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta rámmaid siskkobealde
Det legges til grunn at den årlige tildelingen av midler til samisk læremiddelutvikling fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet som et minimum bør være på kr 14 000 000 2000-kroner .	Lea eaktu ahte Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta jahkásaččat juolluda unnimustá 14 000 000,- 2000-ruvnno sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
For hele planperioden , årene 2001 til 2005 , betyr dette kr 70 000 000 .	Dát mearkkaša ahte olles plánaáigodahkii , 2001-2005 jagiin , oažžut oktiibuot 70 000 000,- ruvnno .
Med en konsentrert satsing og konkret prioritering som beskrevet i de foregående punkter vil dette innebære følgende utvikling og produksjon av samiske læremidler :	Dát mielddisbuktá čuovvovaš ráhkadeami ja buvttádeami sámi oahpponeavvuin go bargat vuoruhuvvon doaibmabijuid ja konkrehta vuoruhemiid vuođul , nugo ovddit čuoggáin leat čilgen :
5.2.1 Læremidler for grunnskolen , nordsamisk	5.2.1 Vuođđoskuvlla oahpponeavvut , davvisámegiella :
Innenfor rammene vil det bli utviklet og produsert følgende læremidler for grunnskolen , nordsamisk :	Rámmaid siskkobealde ráhkaduvvojit ja buvttaduvvojit čuovvovaš oahpponeavvut vuođđoskuvlii , davvisámegillii :
Elevbok i samisk som førstespråk for 7. klasse	Ohppiidgirji sámegielas vuosttašgiellan 7. luohkkái
Elevbok i samisk som andrespråk for 9. og 10. klasse	Ohppiidgirji sámegielas nubbingiellan 9. ja 10. luohkáide
Elevbok i norsk for samiske elever for 5. , 6. og 7. klasse	Ohppiidgirji dárogielas sámi ohppiide 5. , 6. ja 7. luohkáde
Elevbok i samfunnsfag for 7. og 10. klasse	Ohppiidgirji servodatfágas 7. ja 10. luohkáide
Elevbok i KRLfaget for 5. , 6. og 7. klasse	Ohppiidgirji ROE-fágas 5. , 6. ja 7. luohkáide
Temahefter i KRL-faget for 8. , 9. og 10. klasse	Fáddágihppagat ROE-fágas 8. , 9. ja 10. luohkáide
Oversettelse og tilrettelegging av læremidler i matematikk for 2. til 10. klasse	Oahpponeavvuid jorgaleamit ja heiveheamit matematihkas 2. luohkás 10. luohkkái
Temahefter i musikk for 2. til 10. klasse	Fáddágihppagat musihkas 2. luohkás 10. luohkkái
Ved slutten av planperioden vil dette gi følgende dekning mht. læremidler for grunnskolen , nordsamisk :	Plánaáigodaga loahpageahčen šaddet vuođđoskuvlla , davvisámegiela oahpponeavvut dáinnalágiin :
Småskoletrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
Mellomtrinnet	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Ungdomstrinnet 1 kl	Sámegiella 1. giellan
2 kl	Sámegiella 2. giellan
4 kl	Sámi giella ja kultuvra
5 kl	Dárogiella sámi ohppiide
6 kl 7 kl	Servodatfága
8 kl 9 kl	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
5.2.2 Læremidler for grunnskolen , lulesamisk	5.2.2 Vuođđoskuvlla oahpponeavvut , julevsámegiella :
Innefor rammene vil det bli produsert følgende læremidler for grunnskolen , lulesamisk :	Rámmaid siskkobealde buvttaduvvojit čuovvovaš oahpponeavvut vuođđoskuvlii , julevsámegillii :
Temahefte i samisk som førstespråk for 1. klasse	Fáddágihpa sámegielas vuosttašgiellan 1. luohkkái
Elevbok i samisk som førstespråk for 2. , 9. og 10. klasse	Ohppiidgirji sámegielas vuosttašgiellan 2. , 9. ja 10. luohkáide
Temahefter i samisk som andrespråk for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat sámegielas nubbingiellan 1. luohkás 7. luohkkái
Elevbok i samisk språk og kultur for 2. til 7. klasse	Ohppiidgirji sámi gielas ja kultuvrras 2. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i norsk for samiske elever for 1. til 10. klasse	Fáddágihppagat dárogielas sámi ohppiide 1. luohkás 10. luohkkái
Temahefter i samfunnsfag for 8. til 10. klasse	Fáddágihppagat servodatfágas 8. luohkás 10. luohkkái
Temahefter i duodji for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat duojis 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i heimkunnskap for 5. , 6. og 7. klasse	Fáddágihppagat ruovttudoallooahpus 5. , 6. ja 7. luohkáide
Temahefter i natur- og miljøfag for 8. , 9. og 10. klasse	Fáddágihppagat luonddu- ja birasfágas 8. , 9. ja 10. luohkáide
Temahefter i musikk for 8. , 9. og 10. klasse	Fáddágihppagat musihkas 8. , 9. ja 10. luohkáide
Ved slutten av planperioden vil dette gi følgende dekning mht. læremidler for grunnskolen på lulesamisk :	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi 1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Ungdomstrinnet 1 kl	Sámegiella 1. giellan
2 kl	Sámegiella 2. giellan
4 kl	Sámi giella ja kultuvra
5 kl	Dárogiella sámi ohppiide
6 kl 7 kl	Servodatfága
8 kl 9 kl	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
5.2.3 Læremidler for grunnskolen , sørsamisk	5.2.3 Vuođđoskuvlla oahpponeavvut , lullisámegiella :
Innefor rammene vil det bli produsert følgende læremidler for grunnskolen , sørsamisk :	Rámmaid siskkobealde buvttaduvvojit čuovvovaš oahpponeavvut vuođđoskuvlii , lullisámegillii :
Elevbok i samisk som andrespråk for 8. , 9. og 10. klasse	Ohppiidgirji sámegielas nubbingiellan 8. , 9. ja 10. luohkáide
Temahefter i samisk språk og kultur for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat sámi gielas ja kultuvrras 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i duodji for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat duojis 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i heimkunnskap for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat ruovttudoallofágas 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i musikk for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat musihkas 1. luohkás 7. luohkkái
Ved slutten av planperioden vil dette gi følgende dekning mht. læremidler for grunnskolen , sørsamisk :	Plánaáigodaga loahpageahčen šaddet vuođđoskuvlla , lullisámegiela oahpponeavvut dáinnalágiin :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
1 kl 2 kl 3 kl 4 kl 5 kl 6 kl 7 kl 8 kl 9 kl 10 kl	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
5.2.4 Læremidler for videregående opplæring	5.2.4 Joatkkaoahpahusa oahpponeavvut
Innen rammene vil det bli produsert læremidler i prioritert rekkefølge for disse fagene i videregående opplæring , nordsamisk :	Rámmaid siskkobealde vuoruhit oahpponeavvuid čuovvovaččat dáin fágain joatkkaoahpahusas , davvisámegielas : ( 1 ) Sámegiella
Samisk Duodji	( 2 ) Duodji
Reindriftsfag	( 3 ) Boazodoallofágat
Samisk musikk	( 4 ) Sámi musihkka
Historie VK II	( 5 ) Historjá JK II
Samfunnslære	( 6 ) Servodatoahppu
Samisk kulturkunnskap	( 7 ) Sámi kulturmáhttu
Kroppsøvning	( 8 ) Lášmmohallan
Religion Naturfag	( 9 ) Religiovdna
Samisk som studieretningsfag i økonomisk / administrative fag	( 11 ) Sámegiella ekonomalaš / administratiivalaš fágaid suorgefágan
Markedsføring	( 12 ) Márkanastinfága
Forvaltningslære	( 13 ) Hálddahusoahppu
5.3 Omfang av satsing med ekstra midler fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	5.3 Doaimmaid viidodat mat leat Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta liige ruhtadeami vuođul
Med midler fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet ut over kr 70 000 000 i planperioden vil det være mulig å utvikle / produsere	Jus plánaáigodagas oažžut lassijuolludemiid Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementtas earret dan 70 000 000,- ruvnno , de lea vejolaš ráhkadit / buvttadit
Læremidler for voksne innen grunnskolens og videregående opplærings fagområder	Oahpponeavvuid rávisolbmuide vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa fágasurggiin
Brukerundersøkelser og evalueringer .	Geavaheaddjeiskkademiid ja evalueremiid
5.4 Omfang av satsing på spesialpedagogiske læremidler	5.4 Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami viidodat
Utvikling av spesialpedagogiske læremidler forutsettes dekket ved egen bevilgning .	Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmái dárbbašit sierra doarjagiid .
For år 2000 er det satt av kr 1 700 000 .	Jahki 2000:s lea juolluduvvon 1 700 000,- ruvnno .
Det vises også til avsnitt 4.2.4 hvor det informeres om at det bli utarbeidet en egen plan for utvikling av spesialpedagogiske læremidler for perioden 2001 – 2005 .	Muđui čujuhit 4.2.4 čuoggái , mas muitaluvvo ahte galgá ráhkaduvvot sierra plána erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmái 2001-2005 áigodagas .
I denne planen vil prioritering av utvikling av spesialpedagogiske læremidler bli fastlagt .	Dán plánas mearriduvvo makkár vuoruheamit galget čađahuvvot erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeamis .
Forslag 1 , representant Magnhild Mathisen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Magnhild Mathisen bokte , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
2.2.1 tilleggsforslag 2. setning	2.2.1 lasáhusevttohus 2. cealkka
Som en start på et nettverksarbeid innenfor de 6 kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , er det viktig å satse på at det skapes nettverksarenaer for lærere som arbeider i grunnskolen .	Álgun sámegiela hálddašanguovllu 6 suohkana fierbmebarggus , lea deaŧalaš áŋgiruššat ráhkadit fierbmearenaid oahpaheddjiide guđet barget vuođđoskuvllas .
2.2.4 tillegg til første setning kompetansereformen	2.2.4 lasáhus vuosttaš cealkagii gelbbolašvuođaođastus
Det må søkes samarbeid med språksentrene som er etablert .	Ferte oččodit ovttasbarggu daiguin giellaguovddážiiguin mat leat ásahuvvon .
I dag finnes det også nyere metoder for språkopplæring , som også bør bearbeides mer for bruk for voksne .	Dál gávdnojit ođđa giellaoahpahusvuogit maid maiddái berre rievdadit rávisolbmuid várás .
4.2.3 Tilleggsforslag side 10 3. avsnitt	4.2.3 . Lasáhusevttohus 10. siidu 3. oassi
Det må derfor satses på utgivelse av ulike læremidler tilpasset samiske barnehager , veiledning og oppfølgning av barnehager og kommuner , seminar for de samiske barnehagene , samt veilede morsmålstrenere og utviklingsarbeid i barnehagene .	Danne ferte áŋgiruššat almmuhit iešguđetlágán oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon sámi mánáidgárddiide , bagadallat ja gozihit mánáidgárddiid ja suohkaniid , semináraid sámi mánáidgárddiide , ja bagadallat eatnigiellahárjeheddjiid ja ovddidanbarggu mánáidgárddiin .
4.2.3 Nytt 4. avsnitt	4.2.3 Ođđa 4. oassi
Sametinget bør også legge til rette for at det skapes nye arenaer for samarbeid , slik at det utformes ulike læremidler tilpasset barnehagene .	Sámediggi berre maiddái lágidit ođđa ovttasbargoarenaid háhkama , vai hábmejuvvojit sierralágán oahpponeavvut mat leat heivehuvvon mánáidgárddiide .
4.2.4 Tillegg nytt prikk punkt	4.2.4 Lasáhus ođđa čuoggáide
Sametinget ber Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet sammen med Kommunal- og regionaldepartementet anskaffe boka « Samene i Norge » av Marit Myrvoll til alle landets grunnskoler .	Sámediggi dáhttu Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta ovttas Gielda- ja guovludepartementtain háhkat Marit Myrvoll ` girjji " Samene i Norge " buot riikka vuođđoskuvllaide .
Dette for å oppfylle St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) .	Dán danne vai ollášuhttá St.dieđ. nr. 41 ( 1996-97 ) .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , Roger Pedersen , Sámi válgalihtu :
Tillegg til pkt. 2.1.4. siste setning :	Lasáhus čuo. 2.1.4 maŋemus cealkka :
... oversettelser og tilrettelegging i nordsamisk område , mens den er meget prekær i lule- og sørsamisk område .	... davvisámegielguovlluin , muhto hui heitot julev- ja lullisámiguovlluin .
Pkt. 4.2.4	Čuo. 4.2.4
Siste setning første avsnitt strykes .	Maŋemus cealkka vuosttaš oassi sihkkojuvvo .
Pkt. 4.2.6 .	Čuo. 4.2.6
Tillegg til 1. setning .	Lasáhus 1. cealkagii
... egenproduksjon på samisk , samt oversettelser til de forskjellige samiske skriftspråk .	... sámegiel oahpponeavvuid mat leat vásedin ráhkaduvvon , ja jorgalusaid iešguđet sámi čállinvugiide .
Stryke siste avsnitt og erstattes med følgende :	Maŋemus oassái biddjo čuovvovaččat :
Behovet for oversettelser av læremidler aksepteres i større grad , for å nå målet om reell tospråklighet .	Oahpponeavvuid jorgaleapmi ferte dohkkehuvvo eambbo , olahan dihte duohta guovttegielalašvuođa .
Forslag 3 , representant Asbjørg Skåden , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , Asbjørg Skåden , NSR sámediggejoavku :
Punkt 2.1.5 strykes og erstattes med følgende :	Čuokkis 2.1.5 sihkkojuvvo ja dan sadjái čállojuvvo :
« Forlagskapasitetene er ikke god nok i det de samiske forlagene oppgir at de ikke har økonomi og dermed ikke utgivelseskapasitet til å produsere læremidler i takt med behovet .	" Lágádusdilli ii leat doarvái buorre dannego sámi lágádusat čilgejit ahte sis ii leat ekonomiija eaige almmuhannávccat buvttadit oahpponeavvuid dárbbu mielde .
Norske forlag prioriterer i liten grad utgivelse av samiske læremidler på grunn av manglende lønnsomhet i det enkelte prosjekt .	Dáčča lágádusat eai vuorut almmuhit sámi oahpponeavvuid dannego dat ii leat gánnáhahtti iešguđet prošeavttaide . "
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Forslag 1 , pkt. 4.2.4 , ble oversendt Sametingsrådet .	Eavttuhus 1 čuo. 4.2.4 sáddejuvvo Sámediggeráđđái .
Forslag 2 , pkt. 2.1.4 , ble oversendt Sametingsrådet .	Eavttuhus 2 čuo. 2.1.4 sáddejuvvo Sámediggeráđđái .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 3 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 3 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 , pkt. 4.2.4 , ble forkastet mot 3 stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 4.2.4 hilgojuvvui 3 jiena vuostá .
Forslag , pkt. 4.2.6 , ble forkastet mot 14 stemmer .	Eavttuhus 2 čuo. 4.2.6. hilgojuvvui 14 jiena vuostá .
Sametingsrådets innstilling , unntatt allerede vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusat , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
4 .	4 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
5 .	5 .
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
6 .	6 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
7 .	7 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
8 .	8 .
Per Solli Ragnhild Nystad	Per Solli Ragnhild Nystad
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Per Solli	Per Solli
9 .	9 .
Ole Henrik Magga Per Edvin Varsi	Ole Henrik Magga Per Edvin Varsi
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
10 .	10 .
Nils O. Nilsen Ragnhild Nystad	Nils O. Nilsen Ragnhild Nystad
Per Solli	Per Solli
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
11 .	11 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
12 .	12 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
13 .	13 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
14 .	14 .
Ragnhild Nystad , saksordfører	Ragnhild Nystad
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
1.1 Hva er samiske læremidler ?	1.1 Mat leat sámi oahpponeavvut ?
Samiske læremidler kan formelt defineres som lærebøker som krever godkjenning av Sametinget etter reglene for godkjenning for slike læremidler .	Sámi oahpponeavvut definerejuvvojit formálalaččat oahppogirjin maid Sámediggi galgá dohkkehit dákkár oahpponeavvuid dohkkeheami njuolggadusaid vuođul .
En slik forståelse dekker bare en begrenset del av de læremidler som bør være tilgjengelige som pedagogiske tilbud i læringsmiljøet .	Dát ipmárdus gokčá dušše unna oasáža oahpponeavvuin mat berrejit gávdnot pedagogalaš fálaldahkan oahpahusbirrasis .
Det må derfor legges til grunn en bredere og mer relevant definisjon av læremidler .	Danne ferte ráhkadit viidát ja eambbo relevánta definišuvnna sámi oahpponeavvuid dáfus .
I denne strategiske planen vil samiske læremidler bli forstått som :	Dán strategalaš plánas ipmirdit sámi oahpponeavvuid čuovvovaččat :
Læremidler utviklet og utgitt til bruk for samiske barn i barnehager , samiske elever i grunnskole og videregående opplæring , herunder spesialundervisning , og deltakere i voksenopplæringstiltak i tilknytning til disse skoleslagene .	Oahpponeavvut mat ráhkaduvvojit ja almmuhuvvojit sámi mánáide mánáidgárddiin , sámi ohppiide vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , maiddái erenoamášoahpahusa várás , ja rávisolbmuidoahpahusa oasseváldiide dáid skuvlašlájaid oktavuođas .
Beskrivelser av samiske forhold i læremidler for alle norske elever , jfr. St. meld. nr. 41 ( 1996-97 ) kap 9.4 , og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen , Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen .	Sámi diliid čilgehusat buot Norgga ohppiid oahpponeavvuin , gč. St dieđ nr 41 ( 1996-97 ) 9.4 kap. , ja 10 jagi vuođđoskuvlla oahppoplánain , Prinsihpat ja njuolggadusat vuođđoskuvlla oahpahussii .
Læremidler utgitt på de samiske språk , dvs. nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk .	Oahpponeavvut mat almmuhuvvojit sámegillii , mii mearkkaša davvisámegillii , julevsámegillii ja lullisámegillii .
Læremidler om samiske forhold eller forhold av betydning for den samiske befolkning , utgitt på norsk eller et annet språk , regnes også med .	Dása gullet maiddái dárogiel dahje eará giela oahpponeavvut sámi diliid birra dahje eará diliid birra main lea mearkkašupmi sápmelaččaide .
Læremidler , nevnt i foregående punkter , som er utviklet av samiske forfattere eller produsenter .	Oahpponeavvut , namuhuvvon ovddit čuoggáin , maid sámi girječállit dahje buvttadeaddjit leat ráhkadan .
Læremidler , utviklet av andre forfattere eller produsenter , men som oversettes til samisk , kan også omfattes av definisjonen .	Definišuvdnii sáhttet maiddái gullat oahpponeavvut maid earát leat ráhkadan ja mat jorgaluvvojit sámegillii .
Alle typer læremidler , som f. eks Lærebøker , arbeidsbøker , lærerveiledninger , fjernundervisningsprogram , programvare , kassetter , video , lysbilder , transparenter , plansjer , arbeidsbeskrivelser , modeller og mønstre , spill , leker , kunst- og kulturuttrykk og andre midler for å gjøre samisk kultur synlig i læringsmiljøet .	Buotlágan oahpponeavvut nugo omd : Oahppogirjjit , bargogirjjit , oahpaheaddjerávvagat , gáiddusoahpahusprográmmat , prográmmagálvvut , jietnabáttit , video , čuovgagovat , transparenttat , plánsjat , bargočilgehusat , modeallat ja minstarat , spealut , stohkosat , dáidda- ja kulturdoahpagat ja eará neavvut mat galget almmustahttit sámi kultuvrra oahpahusbirrasis .
1.2 Visjon : Styrking og utvikling av samisk språk , kultur og identitet	1.2 Višuvdna : Sámi giela , kultuvrra ja identitehta nannen ja ovdánahttin
Visjonen tar utgangspunkt i prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen etter Det samiske læreplanverket .	Višuvdna hábmejuvvo vuođđoskuvlla oahpahusa prinsihpaid ja njuolggadusaid Sámi oahppoplánaid vuođul .
Som del av enhetsskolen bygger den samiske skolen på prinsippet om en enhetlig og likeverdig opplæring med utgangspunkt og ståsted i de samiske samfunns egenart og behov .	Oktasaš skuvlla oassin lea sámi skuvla huksejuvvon dan prinsihpa ala ahte oahpahus galgá leat oktasaš ja ovttadássásaš ja ahte oahpahusa álginsadjin ja vuođđun galget leat sámi servodaga iešvuohta ja dárbbut .
Opplæringen skal ha et innhold og kvalitet som gir grunnleggende kunnskap , levendegjør kulturarven , stimulerer til å ta den samiske kulturen og det samiske språket i bruk og inspirerer barn og unge til å være aktive og skapende mennesker i det samiske og det norske samfunn .	Oahpahusas galgá leat dakkár sisdoallu ja dakkár kvalitehta mii addá vuođđomáhtuid , mii dahká kultuvraárbbi eallin , mii movttiidahttá váldit atnui sámi kultuvrra ja sámegiela ja addá mánáide ja nuoraide miela leat aktiivvalažžan ja hutkájin sámi servodagas ja dáru servodagas .
Samiske læremidler skal styrke og utvikle samisk språk , kultur og identitet slik at barn og unge utvikles til å være :	Sámi oahpponeavvut galget nannet ja ovdánahttit sámegiela , sámi kultuvrra ja sámi identitehta dan láhkái ahte mánát ja nuorat ovdánit ná :
det meningssøkende mennesket	dárkkuhusa ozadeaddji olmmoš
det skapende mennesket	hutkkálaš olmmoš bargi olmmoš
det arbeidende mennesket	oppalaččat oahppan olmmoš
det samarbeidende mennesket	ovttasbargi olmmoš
det miljøbevisste mennesket	birasdihtomielalaš olmmoš
det integrerte mennesket	integrerejuvvon olmmoš
Visjonen har i stor grad det samme innhold som innledningen i prinsipper og retningslinjer for opplæring etter Det samiske læreplanverket og målene i læreplanens generelle del .	Višuvnnas lea sullii seamma sisdoallu go álgosáni prinsihpain ja njuolggadusain oahpahussii Sámi oahppoplánaid vuođul ja mihttomeriid oahppoplána oppalaš oasi vuođul .
Utvikling av samiske læremidler blir dermed en av de mest sentrale virkemidler for å realisere vesentlige mål for det samiske folk .	Dainnalágiin šaddá sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmi njunuš veahkkeneavvun sámi álbmoga deaŧalaš mihttomeriid duohtandahkamis .
2 Samiske læremidler – beskrivelse og behov	2 Sámi oahpponeavvut - čilgehusat ja dárbbut
2.1 Tilstandsbeskrivelse	2.1 Diliid čilgen
Situasjonen for samiske læremidler kan ved starten av denne strategiske planperioden beskrives slik :	Sámi oahpponeavvuid dili sáhttá dáinnalágiin čilget strategalaš plánaáigodaga álggus :
2.1.1 Elevtallsutviklingen	2.1.1 Ohppiidlogu ovdáneapmi
Elevtallsutviklingen og dermed etterspørselen etter læremidler er ved begynnelsen av planperioden , dvs. skoleåret 1999/2000 , som følger :	Ohppiidlogu ovdáneapmi , ja nu maiddái oahpponeavvuid dárbu , lea dákkár plánaáigodaga álgogeahčen , 1999/2000 skuvlajagis :
Det er 55 barnehager og avdelinger med samisk tilbud til i alt 644 barn .	( Gávdnojit 55 mánáidgárddi ja ossodaga main leat sámi fálaldagat oktiibuot 644 mánnái .
Det er i alt 119 grunnskoler , fordelt på 48 kommuner , som har tilbud om opplæring i og på samisk .	( Leat oktiibuot 119 vuođđoskuvlla , 48 suohkanis , main lea oahpahus sámegielas ja sámegillii .
I alt 2 347 elever får samisk undervisning .	Oktiibuot ožžot 2 347 oahppi sámegieloahpahusa .
Det er registrert 971 elever med samisk som førstespråk , hvorav 950 på nordsamisk , 21 på lulesamisk og ingen på sørsamisk .	( a ) Leat registrerejuvvon 971 oahppi geain lea sámegiella vuosttašgiellan , ja dan logus lea 950 oahppis davvisámegiella , 21 oahppis julevsámegiella ja ii ovttasge leat lullisámegiella vuosttašgiellan .
Det er 811 elever med samisk som andrespråk , hvorav 711 på nordsamisk , 36 på lulesamisk og 64 på sørsamisk .	( b ) 811 oahppis lea sámegiella nubbingiellan , ja sis lea 771 oahppis davvisámegiella , 36 oahppis julevsámegiella ja 64 oahppis fas lullisámegiella váldosuopmanin .
559 elever får opplæring i alternativet samisk språk og kultur .	( c ) 559 oahppi ožžot oahpahusa fágas sámi giella ja kultuvra .
6 elever har samisk som tilvalgsfag .	6 oahppis lea sámegiella válljenfágan .
Det er i alt 27 videregående skoler som gir samisk undervisning .	( Leat oktiibuot 27 joatkkaskuvlla mat fállet sámegieloahpahusa .
468 elever får samisk undervisning , fordelt med :	468 oahppi ožžot sámegieloahpahusa , ja sis lea
443 på nordsamisk ,	( d ) 443 oahppis davvisámegiella ,
17 på lulesamisk og	( e ) 17 oahppis julevsámegiella ja
8 på sørsamisk .	( f ) 8 oahppis fas lullisámegiella váldosuopmanin .
De private videregående skolene er ikke med i disse tallene .	Dás eat logahala priváhta joatkkaskuvllaid .
I tillegg har flere skoler elever tilknyttet arbeidsmarkedsopplæring .	Dasa lassin leat olu skuvllaid oahppit searvan bargomárkanoahpahussii .
Elevtallsutviklingen viser at det ligger et stort potensiale for økning av elever som velger å få opplæring i samisk .	Ohppiidlogu ovdáneapmi čájeha ahte lea stuora vejolašvuohta ohppiidlassáneapmái geat válljejit sámegiel oahpahusa .
Det er grunn til å tro at elever som tar samisk som andrespråk og samisk språk og kultur vil vise en størst økning i de kommende årene .	Lea jáhkehahtti ahte ohppiidlogu ovdáneapmi fágain sámegiella nubbingiellan ja sámi giella ja kultuvra stuorru eanemus boahttevaš jagiin .
I samisk som førstespråk er det grunn til å tro at det ikke vil være stor økning .	Fágas sámegiella vuosttašgiellan ii dáidde dárbbašit vuordit namuhanveara lassánemiid .
Det må imidlertid understrekes at arbeidet med å utvikle læremidler på et fagområde eller innen et utdanningsnivå i prinsippet vil være det samme enten brukergruppen består av 10 eller 1 000 elever .	Ferte almmatge deattuhit ahte oahpponeavvuid ráhkadeapmi dihto fágasuorggis dahje oahpahusdásis lea prinsihpalaččat seammá ležžet dál 10 dahje 1 000 oahppi geavahanjoavkkus .
Elevtallsutviklingen blir dermed bare er en av flere faktorer som innvirker på utviklingsarbeidet .	Dainnalágiin šaddá ohppiidlogu ovdáneapmi dušše okta máŋgga faktuvrras mat váikkuhit oahpponeavvoráhkadeami .
2.1.2 Dekningsgraden	2.1.2 Dárbogokčan
Dekningsgraden på de ulike utdanningsnivåer og fagområder er langt fra tilfredsstillende .	Oahpponeavvut iešguđetge oahpahusdásiin ja fágasurggiin eai govčča vuos guđege muddui buot dárbbuid .
Alle tre nivåer : Barnehage , grunnskole og videregående opplæring har fått nye læreplaner eller rammeplan som krever utvikling av nye og omarbeiding av gamle læremidler .	Visot golbma dási : Mánáidgárdi , vuođđoskuvla ja joatkkaoahpahus leat ožžon ođđa oahppoplánaid dahje rámmaplánaid mat gáibidit ođđa oahpponeavvuid ráhkadeami ja boares oahpponeavvuid ođasteami .
Ved starten av denne planperioden er læremiddeldekningen slik for grunnskolen , nordsamisk :	Dán plánaáigodaga álgogeahčen lea oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas , davvisámegielas čuovvovaš :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvlladássi Gaskadássi Nuoraidskuvlladássi
1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk * * *	Matematihkka * * *
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
* Oversettelse er igangsatt og bøker vil foreligge før 1. august 2001 .	* Jorgalanbargu lea álggahuvvon ja girjjit almmuhuvvojit ovdal borgemánu 1. b. 2001 .
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
Ved starten av denne planperioden er læremiddeldekningen slik for grunnskolen , lulesamisk :	Dán plánaáigodaga álgogeahčen lea oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas , julevsámegielas čuovvovaš :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10 .	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
kl Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
Ved starten av denne planperioden er læremiddeldekningen slik for grunnskolen , sørsamisk :	Dán plánaáigodaga álgogeahčen lea oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas , lullisámegielas čuovvovaš :
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. kl 9. lk 10. kl
Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
2.1.3 Igangværende prosjekter	2.1.3 Prošeavttat mat leat doaimmas
Sametinget har ved begynnelsen av denne planperioden i alt 128 læremiddelprosjekter på gang for barnehage , grunnskole og videregående skole .	Sámedikkis leat dán plánaáigodaga álgogeahčen oktiibuot 128 oahpponeavvoprošeavtta jođus mánáidgárddiid , vuođđoskuvllaid ja joatkkaskuvllaid várás .
For 34 av disse prosjektene har Sametinget prosjektansvaret , mens forlagene har prosjektansvaret for resten , dvs. 94 prosjekter .	Sámedikkis lea prošeaktaovddasvástádus 34 prošeavttas , ja lágádusat fas fuolahit loahpa , oktiibuot 94 prošeavtta .
Noen av disse prosjektene er i produksjonsfasen , hvilket innebærer at de ferdigstilles i 1999/2000 .	Muhtumat dáin prošeavttain leat buvttadandásis , mii mearkkaša ahte válbmanit 1999/2000:s .
Høsten 1995 ble det satt i gang et prosjekt som har til hensikt å skaffe til veie samiske filmprogram som kan brukes som læremidler .	1995 čavčča álggahuvvui prošeakta mii galgá háhkat sámi filbmaprográmmaid mat sáhttet geavahuvvot oahpponeavvun .
I samarbeid med NRK Undervisnings-redaksjonen , NRK Sámi Radio og Norsk Filminstitutt har det i løpet av fire år skaffet til veie 380 program fordelt på 230 videokassetter som kan lånes ut til skoler og barnehager .	Njealji jagis leat háhkan 380 prográmma ovttasráđiid NRK Undervisningsredaksjonen:in , NRK Sámi Radioin ja Norsk filminstitutt:in , ja prográmmat leat gávdnamis 230 videobáttis maid skuvllat ja mánáidgárddit sáhttet luoikkahit .
2.1.4 Forfattersituasjonen	2.1.4 Girječálliiddilli
Forfattersituasjonen er bekymringsfull .	Girječállit eai leat doarvái .
Til tross for høyere forfatterstøtte og forskjellige rekrutteringstiltak , bl. a forfatterverksteder , har en ikke maktet å bygge opp en større kjerne av stabile forfattere .	Vaikko girječálliiddoarjja lea lassánan ja iešguđetlágán rekrutterenbijut nugo girječálliidbájit leat álggahuvvon , de eai leat nákcen háhkat eambbo girječálliid mat dássedit barget dušše dainna doaimmain .
Situasjonen er noe lettere mht. dekning av behovet for oversettelser og tilrettelegging .	Dilli lea veaháš buoret oahpponeavvuid jorgaleddjiid ja heiveheddjiid dáfus .
2.1.5 Forlagssituasjonen	2.1.5 Lágádusdilli
Forlagskapasiteten er ikke god nok idet de to samiske forlagene oppgir at de ikke har økonomi og dermed ikke utgivelseskapasitet til å produsere læremidler i takt med behovet .	Lágádusdilli ii leat doarvái buorre dannego sámi lágádusat čilgejit ahte sis ii leat ekonomiija eaige almmuhannávccat buvttadit oahpponeavvuid dárbbu mielde .
Norske forlag prioriterer i liten grad utgivelse av samiske læremidler på grunn av manglende lønnsomhet i det enkelte prosjekt .	Dáčča lágádusat eai vuorut almmuhit sámi oahpponeavvuid dannego dat ii leat gánnáhahtti iešguđet prošeavttaide .
2.1.6 Progresjon i læremiddelutviklingen	2.1.6 Oahpponeavvuid ráhkadeami progrešuvdna
Læremiddelutviklingen fra ide og plan til utgivelse og anvendelse forutsetter at alle ledd samvirker og medvirker til flyt i prosessen .	Oahpponeavvoovdánahttin jurdagis ja plánas almmuheapmái ja geavaheapmái , lea dan duohken ahte visot oasit doibmet bures ovttas ja váikkuhit buori proseassajohtui .
Progresjonen i læremiddelutviklingen er blitt betraktelig bedre , sammenlignet med situasjonen for noen år siden .	Oahpponeavvuid ráhkadeami progrešuvdna lea dovdomassii buorránan jus buohtastahttá diliin mii lei moadde jagi dás ovdal .
Sametinget har egne prosjektkonsulenter med ansvar for de enkelte prosjekter , noe som har ført til at prosessen går raskere , samtidig som kvaliteten på oppfølgingen har blitt bedre .	Sámedikkis leat sierra prošeaktakonsuleanttat geat fuolahit ovttaskas prošeavttaid , ja dat leage dagahan ahte proseassa manná johtileappot , ja maiddái bearráigeahččama kvalitehta lea buorránan .
2.2 Utfordringer og behov	2.2 Hástalusat ja dárbbut
Ved starten av planperioden for denne strategiske planen kan utfordringene og behovene kort beskrives slik :	Dán strategalaš plána plánaáigodaga álgogeahčen sáhttá hástalusaid ja dárbbuid oanehaččat ná čilget :
2.2.1 Gjennomføring av det samiske læreplanverket i grunnskolen	2.2.1 Sámi oahppoplánaid čađaheapmi vuođđoskuvllas
Fremdeles vil det å skaffe ordinære læremidler til gjennomføringen av det samiske læreplanverket i grunnskolen være den største utfordringen og representere de største behovene .	Dábálaš oahpponeavvuid háhkan vuođđoskuvlla sámi oahppoplánaid čađaheami várás galgá ain leat stuorimus hástalus , ja dárbbut dakko leat stuorimusat .
Som en start på et nettverksarbeid innenfor de 6 kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk , er det viktig å satse på at det skapes nettverksarenaer for lærere som arbeider i grunnskolen .	Álgun sámegiela hálddašanguovllu 6 suohkana fierbmebarggus , lea deaŧalaš áŋgiruššat ráhkadit fierbmearenaid oahpaheddjiide guđet barget vuođđoskuvllas .
Mye gjenstår , noe som også framgår av tilstandsbeskrivelsen i foregående punkt .	Lea ain olu mii váilu , nu go maiddái oaidnit diliid čilgemis ovddit čuoggás .
2.2.2 Ikrafttredelse av ny opplæringslov	2.2.2 Ođđa oahpahuslága fápmuiboahtin
Ny opplæringslov fastslår den individuelle retten til opplæring i samisk .	Ođđa oahpahusláhka nanne ovttaskas oahppi vuoigatvuođa oažžut sámegiel oahpahusa .
Dette vil medføre en økning i antallet elever over hele landet med samisk som andrespråk eller med faget samisk kultur og språk .	Dát mielddisbuktá ahte šaddet eambbo oahppit miehtá riikka geat ohppet sámegiela nubbingiellan dahje sámi giela ja kultuvrra .
Her er det både behov for tradisjonelle læremidler , men også for utvikling av ulike fjernundervisningsmetoder , siden lærersituasjonen de fleste steder hvor det er få elever som ønsker samisk vil være svært vanskelig .	Dán oktavuođas lea dárbu árbevirolaš oahpponeavvuide , muhto ferte maiddái ráhkadit iešguđetlágán gáiddusoahpahanvugiid , danne go eanas báikkiin gos leat unnán oahppit geat háliidit sámegieloahpahusa , lea váttis gávdnat oahpaheddjiid .
2.2.3 Utvikling av spesialpedagogiske læremidler	2.2.3 Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmi
Utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere står sentralt i den kommende perioden .	Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmi ja buvttadeapmi sámi geavaheddjiid várás lea hui guovddážis boahtte áigodagas .
Det tenkes her både på ordinære spesialpedagogiske læremidler for de enkelte vanskeområdene , men særlig på multifunksjonelle læremidler .	Dás oaivvildit vuos dábálaš erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid iešguđetge váddosurggiide , muhto deattuhit erenoamážit multifunkšunála oahpponeavvuid .
De multifunksjonelle læremidlene kan inneholde mange ulike komponenter og tilpasninger i lyd , bilde og tekst , og fremstår ikke nødvendigvis som ett produkt .	Multifunkšunála oahpponeavvuin sáhttet leat olu iešguđetlágán komponeanttat ja heivehuvvon oasit , nugo jienat , govat ja teavsttat , eaige dat dárbbaš leat dušše ovtta vásedin ulbmila váste ráhkaduvvon .
Det vil være helt sentralt at utviklingen av spesialpedagogiske læremidler for samiske elever blir en del av realiseringen av en nasjonal plan og strategi for spesialpedagogiske læremidler .	Lea áibbas dárbbašlaš ahte erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeapmi sámi ohppiid várás šaddá oassin našunála plána ja erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid strategiija duohtandahkamis .
2.2.4 Gjennomføring av kompetansereformen	2.2.4 Gelbbolašvuođa ođasteami čađaheapmi
Kompetansereformen , med økt vekt på etter- og videreutdanning for voksne , vil kreve et betydelig løft mht. læremidler tilpasset denne aldersgruppen .	Gelbbolašvuođa ođasteapmi , mas rávisolbmuid lassi- ja joatkkaoahpahus eambbo deattuhuvvo , gáibida lasi oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon juste dán agi olbmuide .
Det må søkes samarbeid med språksentrene som er etablert .	Ferte oččodit ovttasbarggu daiguin giellaguovddážiiguin mat leat ásahuvvon .
I dag finnes det også nyere metoder for språkopplæring , som også bør bearbeides mer for bruk for voksne .	Dál gávdnojit ođđa giellaoahpahusvuogit maid maiddái berre rievdadit rávisolbmuid várás .
Selv om en konsentrerer seg om læremidler tilknyttet fagkretsen i grunnskole og videregående opplæring , jfr. punkt 1.1 , vil en her stå overfor en betydelig utfordring .	Vaikko geahččalivččiige deattuhit vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa fágaid oahpponeavvuid , gč 1.1 čuoggá , de šaddá dát garra hástalussan .
2.2.5 Systematikk i planlegging , utvikling og oppfølging av læremiddel-produksjonen	2.2.5 Systematihkka oahpponeavvobuvttadeami plánemis , ráhkadeamis ja čuovvoleamis
Selv om det er gjort store forbedringer mht. organisering og gjennomføring av læremiddel-utvikling og læremiddelproduksjon gjenstår mye .	Lea ain olu mii váilu vaikko oahpponeavvoráhkadeami ja oahpponeavvobuvttadeami organiseren ja čađaheapmi leat buorremuddui buoriduvvon .
Generelt vil det være nødvendig med en større grad av systematikk i planlegging , utvikling og oppfølging av produksjonen .	Oppalaččat lea dárbbašlaš doalahit buoret systematihka buvttadeami plánemis , ráhkadeamis ja bearráigeahččamis .
Et viktig del av denne økte systematikken vil være å få i gang forskningsvirksomhet knyttet til evaluering av bruken av læremidler og til hele læremiddelutviklingsprosessen .	Deaŧalaš oassi lassánan systematihkas lea álggahit dutkandoaimma mii guoská oahpponeavvuid geavaheami ja maiddái oahpponeavvuid ráhkadanproseassa evalueremii .
Videre vil det være nødvendig å styrke veiledningsaktiviteten overfor både forfattere og forlag .	Muđui lea dárbbašlaš nannet bagadallandoaimma sihke girječálliid ja lágádusaid ektui .
I denne sammenheng må bruken av konverteringsressursen for samiske lærere trekkes inn i vurderingen sammen med bedre organisering av forfattere i team med sterkere oppfølging og bedre veiledning .	Dán oktavuođas ferte árvvoštallat sámi oahpaheddjiid konverterenresurssaid geavaheami , ja maiddái movt joavkogirječálliid sáhttá buorebut organiseret vuđolet bearráigeahčuin ja bagadallamiin .
2.2.6 Omlegging av hovedmønsteret for typer læremidler	2.2.6 Rievdadit oahpponeavvomálliid váldominstara
Det vil også være nødvendig å vurdere en omlegging av hovedmønsteret for hvilke typer læremidler som bør utvikles innen et fagområde .	Lea maiddái dárbbašlaš árvvoštallat váldominstara rievdadeami das guđelágán oahpponeavvuid berre ráhkadit iešguđet fágasurggiid váste .
Hittil har en satset på å utvikle en omfattende elevbok som hovedtiltak for å dekke lærestoffet .	Dán rádjái leat vuosttažettiin deattuhan ráhkadit dárkilis ohppiidgirjiid mat gokčet áššiid maid oahppit galget oahppat .
Dette har vist seg å være en komplisert og tidkrevende prosess hvor det går relativt lang tid fra oppstart av utviklingsarbeidet til læreboka foreligger .	Dat lea dávjá šaddan váttis ja áddjás proseassan mas gollet iešáiggit dan rájesgo ráhkadanbargu álggahuvvo dassážii go oahppogirji lea válmmas .
En omlegging i retning av større satsing på temahefter vil kunne innebære muligheter til større grad av parallellproduksjon av læremidler på nord- , lule- og sørsamisk og raskere dekning av det aktuelle lærestoffet i et fag .	Jus rievdada doaimma dainnalágiin ahte baicca ráhkadišgoahtá eambbo fáddágihppagiid , de livččii álkit buohtalaga ráhkadit oahpponeavvuid davvi- , julev- ja lullisámegillii ja johtileappot gokčat fágaid guovddáš oahppoávdnasiid .
Temaheftene kan knyttes konkret til læreplanenes opplærings-mål og på den måten svare bedre til intensjonene i både Reform- 94 og Reform- 97 om at læreplanene og ikke læreboka skal være styrende for opplæringen .	Fáddágihppagiid sáhttá njuolga čatnat oahppoplánaid oahpahusulbmiliidda , ja dainnalágiin gokčetge buorebut sihke Ođastus 94 ’ ja Ođastus 97 ’ mihttomeriid ahte leat oahppoplánat eaige oahppogirjjit mat mearridit oahpahusa .
Det må imidlertid være en forutsetning at temaheftene både i form og innhold blir kvalitativt høyverdige produkter og ivaretar nye opplæringsformer som f.eks. språkbad .	Almmatge ferte fuolahit ahte fáddágihppagat sihke hámi ja sisdoalu dáfus leat kvalitehtalaččat buorit ja ahte dat maiddái sisttisdollet ođđa oahpahusmálliid nugo omd giellalávguma .
2.2.7 Utvikling av nettbaserte løsninger for formidling av læremidler	2.2.7 Ráhkadit fierpmádatčovdosiid oahpponeavvuid gaskkusteapmái
Også når det gjelder metoder for formidling av læremidler bør det foregå en utvikling .	Maiddái oahpponeavvuid gaskkusteami metodaid berre ovdánahttit .
Spesielt vil det være viktig å legge til rette for utvikling av nettbaserte løsninger hvor læremidler formidles til skolene via Internett .	Lea erenoamáš deaŧalaš láhčit diliid nu ahte sáhttá ráhkadit fierbmečovdosiid , mat gaskkustit oahpponeavvuid skuvllaide Interneahta bokte .
I første omgang vil dette sannsynligvis være mest aktuelt som metode for å formidle ordlister , faktabøker og oppslagverk , pedagogisk programvare og temahefter .	Dát dáidá vuosttažettiin leat guovddáš vuohki gaskkustit sátnelisttuid , fáktágirjjiid ja čoavddagirjjid , pedagogalaš prográmmagálvvuid ja fáddágihppagiid .
Etter hvert som en får erfaring kan metoden utvides til å omfatte mer omfattende bøker .	Metoda sáhttá viiddidit maiddái stuorit girjjiide dađi mielde go hárjána doibmii .
2.2.8 Veiledning	2.2.8 Bagadus
Sametinget vil i planperioden ta initiativ til kompetanseoppbygging i tilknytning til samisk læremiddelutvikling , bl.a. gjennom seminarer og veiledning av forfattere , forlag og andre aktører .	Sámediggi áigu plánaáigodagas álggahit gelbbolašvuođahuksema sámi oahpponeavvoovdáneami oktavuođas , omd. seminarain ja bagadallamiin čálliid , lágádusaid ja eará oasseváldiid .
3 Samiske læremidler – rammer og regler	3 . Sámi oahpponeavvut – rámmat ja njuolggadusat
3.1 Regler for godkjenning	3.1 Dohkkeheami njuolggadusat
Regler for godkjenning av samiske lærebøker ble fastsatt av Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet 19. september 1985 .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta mearridii čakčamánu 19. b. 1985 sámi oahppogirjjiid dohkkeheami njuolggadusaid .
Reglene omfatter godkjenning av samiske lærebøker og samiske brevkurs for grunnskole og videregående opplæring samt for opplæring etter lov om voksenopplæring .	Njuolggadusat fátmmastit sámi oahppogirjjiid ja sámi reiveskuvllaid dohkkeheami vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa dásis , ja maiddái oahpahusa dohkkeheami rávisolbmuidoahpahusa lága vuođul .
Med lærebøker menes alle trykte læremidler som produseres for samiske elever som dekker vesentlige deler av et fags lærestoff eller kurs , og som elevene regelmessig skal bruke .	Oahppogirjjit leat buot printejuvvon oahpponeavvut mat ráhkaduvvojit sámi ohppiid várás , mat gokčet deaŧalaš osiid fága oahpahusmearis dahje kurssas , ja maid oahppit galget áiggis áigái geavahit .
Trykte læremidler som omfatter en mindre del av lærestoffet omfattes også av ordningen når disse utgis med offentlig støtte .	Dása gullet maiddái printejuvvon oahpponeavvut mat almmuhuvvojit almmolaš doarjagiin , ja guoskkahit unnit oasi oahpahusmearis .
Ved vurdering av om godkjenning kan gis skal det innhentes uttalelser fra flere instanser i tillegg til at Sametinget selv skal vurdere læremidlet .	Go árvvoštallá dohkkeheami , de ferte bivdit mearkkašumiid iešguđet ásahusain . Sámediggi galgá ieš maiddái árvvoštallat oahpponeavvu .
Godkjenningen er tillagt Sametinget , men avgjørelser kan påklages til departementet .	Dohkkeheapmi lea Sámedikki oahpahusossodaga duohken , muhto mearrádusaid sáhttá váidalit departementii .
Ordlister skal godkjennes av Samisk språkråd .	Sámi giellaráđđi galgá dohkkehit sátnelisttuid .
3.2 Institusjonelle rammer	3.2 Ásahusrámmat
Sametinget samhandler i sitt utviklingsarbeid med en lang rekke instanser , bl. a	Sámedikki oahpahusossodat ovttasbargá ovdánahttinbarggustis iešguđet ásahusaiguin , ee. :
Forfattere og prosjektmedarbeidere	Girječálliiguin ja prošeaktamielbargiiguin
Skoler og skoleadministrasjonen i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk	Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid skuvllaiguin ja skuvlahálddahusaiguin
Samiske forlag og andre forlag	Sámi lágádusaiguin ja eará lágádusaiguin
NRK / Sámi Radio	NRK / Sámi Radio:in
Produksjonsmiljøer for video o. l.	Video je. buvttadanbirrasiiguin
Samiske kunstnere og kulturinstitusjoner	Sámi dáiddáriiguin ja kulturásahusaiguin
Samiske skoleråd i Sverige og Finland	Ruoŧa ja Suoms sámi skuvlaráđiiguin
Nasjonalt senter for læring og utvikling	Nasjonalt senter for læring og utvikling
Statens utdanningskontorer , særlig i Finnmark , Troms og Nordland	Stáhta oahpahuskantuvrraiguin , erenoamážit Finnmárkkus , Tromssas ja Nordlánddas
Nordisk samisk institutt	Sámi Instituhtain
Samisk høgskole	Sámi allaskuvllain
Samiske lærerorganisasjoner	Sámi oahpaheaddjeásahusaiguin
3.3 Ressurser	3.3 Resurssat
Ressursene til utvikling og produksjon av samiske læremidler kommer i alt vesentlig fra Kirke , - utdannings- og forskningsdepartementet .	Eanas sámi oahpponeavvuid ráhkadeami ja buvttadeami resurssat bohtet Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementtas .
Tildelingen skal dekke læremidler til både grunnskole og videregående opplæring innen alle de tre samiske språkgruppene .	Juolludeapmi galgá gokčat sihke vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla oahpponeavvuid buot golmma sámi giellajoavkku dáfus .
Tildelingen har i årene før denne planens virkeperiode ligget på et nivå fra 8 til 11 mill. pr år .	Ovddeš jagiid juolludeamit , ovdal dán plána doaibmaáigodaga , leat leamaš gaskal 8 ja 11 miljovnna ruvnno jahkásaččat .
Størrelsen på tildelingen har i stor grad vært begrunnet med det økte behovet for samiske læremidler knyttet til gjennomføringen av henholdsvis Reform- 94 og Reform- 97.	Sámi oahpponeavvuid dárbu mii bohciidii Ođastus 94 ’ ja Ođastus 97 ’ geažil , lea leamaš ruhtajuolludeami sturrodaga deaŧaleamos ágga .
I tillegg til midlene fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet foreligger disse mulighetene til finansiering av læremiddelutvikling :	Lassin Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta juolludemiide sáhttá maiddái oažžut doarjaga oahpponeavvoráhkadeapmái dáin ásahusain :
Barne- og familiedepartementet , til læremidler for barnehagene	Mánáid- ja bearašdepartementtas mánáidgárddiid oahpponeavvuide
Statens utdanningskontorer , til FoU-arbeid	Stáhta oahpahuskantuvrras DOB-doaimmaide
Samordningsrådet for Finnmark utdanningsregion ( SUFUR ) , til læremidler for voksenopplæring .	Samordningsrådet for Finnmark utdanningsregion ( SUFUR ) rávisolbmuidoahpahusa oahpponeavvuide
Samiske skoleråd i Sverige og Finland , for samproduksjoner	Sámi skuvlaráđiin Ruoŧas ja Suomas oktasaš bargguide
4 Samiske læremidler – profil og prioritering 2001-2005	4 - Sámi oahpponeavvut – profiila ja vuoruheamit2001- 2005
4.1 Hovedstrategi : Konsentrert satsing	4.1 Váldostrategiija : Vuoruhuvvon doaibmabijut
Det har vært et hovedmål de siste årene at samiske og norske elever skal ha et likeverdig læremiddeltilbud .	Maŋemus jagiid váldostrategiija lea leamaš fuolahit ahte sámi ja dáčča ohppiin leat ovttadássásaš oahpponeavvofálaldagat .
I særlig grad har læremidler for grunnskolen og bøker i samisk språk vært prioritert .	Erenoamážit leat vuođđoskuvlla oahpponeavvut ja sámegielgirjjit leamaš vuoruhuvvon .
Videre har det vært lagt til grunn at eleven og elevens behov skal settes i sentrum .	Muđui leat deattuhan ahte oahppi ja oahppi dárbbut galget leat guovddážis .
Det vil si at mindre vekt har blitt lagt på lærerveiledninger og hjelpebøker for lærere .	Dát mearkkaša ahte oahpaheaddjebagadallamat ja oahpaheddjiid veahkkegirjjit eai leat deattuhuvvon .
I virkeperioden til forrige strategiske plan , perioden 1996-2000 , ble hovedstrategien lagt om fra bred satsing til konsentrasjon og stram prioritering .	Ovddit strategalaš plána doaibmaáigodagas , 1996-2000 , rievdaduvvui strategiija viiddis doaimmaheamis dárkilit jurddašeapmái ja čavgadis vuoruheapmái .
Dette har vist seg å være en riktig og effektiv strategi .	Lea duođaštuvvon ahte dát lea rievttes ja buorre strategiija .
For denne planens virkeperiode , perioden 2001-2005 , vil derfor samme strategi bli fulgt .	Danne čuovvut seamma strategiija maiddái dán plána doaibmaáigodagas , 2001-2005 .
Det vil si at det innenfor de tilgjengelige ressursene vil bli en konsentrert innsats rundt utvalgte prosjekter .	Dat mearkkaša ahte mii bargat áŋgirit dihto prošeavttaiguin juolluduvvon resurssaid siskkobealde .
Et vesentlig argument for en konsentrert innsats er de klare begrensningene som ligger i kompetanse og kvalitet på utviklingssiden .	Dat čielga ráddjejumit mat leat ovdánahttinbeali gelbbolašvuođas ja kvalitehtas , leat guovddážis čuollame vuoruhuvvon doaibmabijuid beali .
En for sterk spredning på for mange prosjekter vil senke framdriften og redusere kvaliteten .	Jus háddje ruđaid ja návccaid liiggás olu prošeavttaide , de gáržžida doaimma , ja maiddái kvalitehta hedjona .
4.2 Profil og prioritering 2001-2005	4.2 Profiila ja vuoruheamit 2001-2005
4.2.1 Vektlegging av satsing på de ulike samiske språkgruppene	4.2.1 Iešguđet sámi giellajoavkkuid doaibmabijuid deattuheapmi
I planperioden vil det bli satset på utvikling og produksjon av læremidler innen alle de tre samiske språkgruppene .	Plánaáigodagas áigut bargat buot golmma sámi giellajoavkkuid oahpponeavvuid ráhkademiin ja buvttademiin .
Den største satsingen vil bli knyttet til utvikling og produksjon av læremidler i og på nordsamisk .	Stuorimus doaibmabijut gusket davvisámegiela oahpponeavvuid ráhkadeapmái ja buvttadeapmái .
På lulesamisk og sørsamisk velges en strategi hvor hovedmålet er en vitalisering og videreutvikling av språket .	Julevsámegiela ja lullisámegiela dáfus válljet dakkár strategiija man váldoulbmil lea ođđasis ealáskuhttit ja ovddidit giela .
Satsingen for disse to språkgruppenes vedkommende vil derfor i stor grad konsentreres om læremidler i samisk språk , men med endel andre utvalgte prosjekter .	Danne šaddetge oahpponeavvut sámegielas hui guovddážii dán guovtti giellajoavkku doaibmabijuin , muhto leat gal maiddái eará vuoruhuvvon prošeavttat .
Det vil bli lagt til rette for kapasitetsøkende tiltak i lulesamisk og sørsamisk område , bl.a. gjennom rekruttering av nye forfattere .	Julev- ja lullisámiguovlluin lágiduvvojit ovddidandoaimmat nu ahte oahpponeavvodilli buorrána , omd. oččodit ođđa girječálliid .
4.2.2 Språkpolitiske prioriteringer	4.2.2 Giellapolitihkalaš vuoruheamit
I planperioden vil Sametingets organer prioritere språkutviklingsarbeid .	Sámedikki orgánat vuoruhit giellaovddiidanbargguid plánaáigodagas .
Det satses på at Sametingets termgrupper og språkdatabasen kan yte service i utvikling av læremidler .	Lea jurdda ahte Sámedikki tearbmajoavkkut ja gielladatabaset sáhttet leat veahkkin oahpponeavvuid ráhkadeamis .
Det må utvikles en politikk for språket i læremidlene .	Oahpponeavvuide ferte ovddiiduvvot giellapolitihkka .
Det aksepteres at internasjonale faguttrykk i visse tilfeller benyttes uten at det utvikles spesifikke samiske termer .	Lea dohkálaš geavahit riikkaidgaskasaš doahpagiid muhtomin , almmá ráhkatkeahttá ođđa sámegiel tearpmaid .
4.2.3 Fordeling på utdanningsnivå	4.2.3 Oahpahusdásiid juohku
Høyeste prioritet i planperioden gis til utvikling av læremidler for grunnskolen .	Plánaáigodaga deaŧaleamos ášši lea ráhkadit oahpponeavvuid vuođđoskuvlii .
Så vidt mye gjenstår før læremidler tilpasset de nye læreplanene er utviklet at dette fremdeles må ta en betydelig del av de tilgjengelige utviklingsressursene .	Lea ain olu mii váilu ovdalgo oahpponeavvut válbmanit mat leat heivehuvvon ođđa oahppoplánaide , ja danne fertege daidda geavahit stuora oasi juolluduvvon buvttadanresurssain .
Innen grunnskolen vil det bli satset sterkest på utvikling av læremidler til mellomtrinnet .	Vuođđoskuvllas barget garrasepmosit gaskadási oahpponeavvuid ráhkademiin .
Innen nærmere bestemte fagområder , se pkt. 4.2.4 , satses det på å følge opp læreplanene i videregående opplæring .	Dihto fágasurggiid siskkobealde , gč 4.2.4 , geahččalit čuovvut joatkkaoahpahusa fágaplánaid .
Høy prioritet gis i planperioden til utvikling av spesialpedagogiske læremidler , herunder multifunksjonelle læremidler , for alle utdanningsnivåene .	Plánaáigodagas áigut erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami vuoruhit hui bajás , nugo ovdamearkka dihte multifunkšunála oahpponeavvuid buot oahpahusdásiid várás .
I begynnelsen av perioden vil imidlertid hovedvekten legges på oppbygging av kompetanse og kapasitet .	Áigodaga álgogeahčen lea váldodeaddu gelbbolašvuođa ja kapasitehta ovddideamis .
På barnehageområdet er det stor mangel på læremidler tilpasset samiske barnehager .	Mánáidgárdesuorggis leat hirbmat unnán oahpponeavvut mat leat sámi mánáidgárddiide heivehuvvon .
Det må derfor satses på utgivelse av ulike læremidler tilpasset samiske barnehager , veiledning og oppfølging av barnehager og kommuner , seminar for de samiske barnehagene , samt veilede morsmålstrenere og utviklingsarbeid i barnehagene .	Danne ferte áŋgiruššat almmuhit iešguđetlágán oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon sámi mánáidgárddiide , bagadallat ja gozihit mánáidgárddiid ja suohkaniid , semináraid sámi mánáidgárddiide , ja bagadallat eatnigiellahárjeheddjiid ja ovddidanbarggu mánáidgárddiin .
Sametinget bør også legge til rette for at det skapes nye arenaer for samarbeid , slik at det utformes ulike læremidler tilpasset barnehagene .	Sámediggi berre maiddái lágidit ođđa ovttasbargoarenaid háhkama , vai hábmejuvvojit sierralágán oahpponeavvut mat leat heivehuvvon mánáidgárddiide .
Som et ledd i gjennomføring av kompetansereformen prioriteres utvikling av spesielle læremidler for voksne .	Oassin gelbbolašvuođa ođasteami čađaheamis , vuoruhit erenoamáš oahpponeavvuid ráhkadeami rávisolbmuid váste .
Satsingen avgrenses til fagområder innenfor grunnskole og videregående opplæring .	Doaibmabijut gusket vuosttažettiin vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa fágasurggiide .
Øvrige fagområder defineres utenfor denne planens virkeområde .	Eará fágasuorggit gieđahallojuvvojit olggobealde dán plána doaibmasuorggi .
Utvikling av læremidler for høyere utdanning defineres utenfor denne planens virkeområde med unntak for lærerveiledninger utviklet for bruk i grunnskolen som også kan anvendes i lærerutdanningen .	Alitoahpu oahpponeavvuid ráhkadeapmi ii gula dán plána doaibmasuorgái , earret vuođđoskuvlla oahpaheaddjebagadusat mat sáhttet oahpaheaddjeoahpus geavahuvvot .
4.2.4 Fordeling på fagområder og utdanningsnivåer	4.2.4 Fágasurggiid ja oahpahusdásiid juohku
Høyeste prioritet gis til utvikling av læremidler i samisk språk og innen fagområder hvor det samiske innholdet står sentralt .	Váldodeaddu biddjo sámegiela oahpponeavvuid ráhkadeapmái , ja eará fágasurggiid oahpponeavvuide main sámi sisdoallu lea guovddážis .
Dette gjelder på alle utdanningsnivåer .	Dát guoská buot oahpahusdásiide .
På andre fagområder , spesielt i videregående opplæring , aksepteres i større grad læremidler på norsk eller annet språk , f.eks. engelsk .	Muhtun fágasurggiin , erenoamážit joatkkaoahpahusas , dohkkejit dárogiel dahje eará giela oahpponeavvut buorebut go eará dásiin , omd. eŋgelasgiel oahpponeavvut .
Oversettelser , kombinert med tilrettelegging og bearbeiding , aksepteres på områder hvor dette er aktuelt , f eks i matematikk .	Jorgaleamit , heiveheamit ja rievdadeamit leat dohkálaččat dakkár surggiin main lea dárbbašlaš , omd. matematihkas .
Der hvor det er aktuelt benyttes eksisterende IT- program som basis for oversettelser .	Dálá IT-prográmmat geavahuvvojit jorgalemiid vuođđun go ain lea dárbbašlaš .
For grunnskolens vedkommende har følgende fagområder høyeste prioritet på nordsamisk :	Vuođđoskuvllaid dáfus lea davvisámegielas váldodeaddu čuovvovaš fágasurggiin :
Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering for mellomtrinnet og ungdomstrinnet	Risttalašvuođamáhttu oskku- ja eallinoainnudieđuiguin gaskadásisja nuoraidskuvlladásis
Samisk som andrespråk .	Sámegiella nubbingiellan .
Lærebøker og temahefter for 9. og 10. klasse	Oahppogirjjit ja fáddágihppagat 9. ja 10. luohkáide
Oversetting og tilpasning av læremidler i matematikk for hele grunnskolen	Matematihkkaoahpponeavvuid jorgaleamit ja heiveheamit olles vuođđoskuvlii
Norsk for elever med samisk som førstespråk for mellomtrinnet	Dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan gaskadásis
Temahefter i samfunnsfag , spesielt om samiske forhold	Servodatfága fáddágihppagat , erenoamážit sámi diliid birra
Lærebøker og temahefter i natur- og miljøfag for ungdomstrinnet , spesielt om samiske og lokale forhold	Luonddu- ja birasfága oahppogirjjit ja fáddágihppagat nuoraidskuvlladássái , erenoamážit sámi ja báikkálaš diliid birra
Temahefter i musikk	Musihka fáddágihppagat
På lulesamisk prioriteres i tillegg til bøker i samisk som førstespråk temahefter som kan brukes i samisk som andrespråk , samisk språk og kultur , duodji , heimkunnskap og musikk .	Julevsámegielas deattuhit , earret sámegiella vuosttašgiellan-fága girjjiid , maiddái fáddágihppagiid mat sáhttet geavahuvvot fágain sámegiella nubbingiellan , sámi giella ja kultuvra , duodji , ruovttudoallooahppu ja musihkka .
På sørsamisk prioriteres grunnbøker for elevene i samisk språk .	Lullisámegielas deattuhit vuođđogirjjiid ohppiide sámegielas .
I tillegg utvikles temahefter , spesielt om samiske forhold .	Lassin ráhkadit maiddái fáddágihppagiid , erenoamážit sámi diliid birra .
For alle tre hoveddialektene legges det større vekt på utvikling av IKT-læremidler .	Buot golmma váldosuopmanis deattuhit erenoamážit IKT-oahpponeavvuid ráhkadeami .
Sametinget vil bidra til at det opprettes et samisk nettsted .	Sámediggi áigu doarjut ahte ásahuvvo sámi neahttabáiki .
For videregående opplæring følges den prioritering for utvikling av læremidler for de ulike fag som er nærmere beskrevet i avsnitt 5.2.4 .	Joatkkaoahpahusas vuoruhit iešguđet fágaid oahpponeavvuid ráhkadeami nu go lagabui lea čilgejuvvon 5.2.4 čuoggás .
I begynnelsen av planperioden vil det bli utarbeidet en egen plan for utvikling av spesial-pedagogiske læremidler for perioden 2001 – 2004 .	Plánaáigodaga álgogeahčen galgá ráhkaduvvot sierra plána erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami váste 2001-2005 áigodagas .
I denne planen vil prioritering av utvikling av spesialpedagogiske læremidler bli fastlagt .	Dán plánas mearridit erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami vuoruhemiid .
4.2.5 Fordeling på type læremidler	4.2.5 Oahpponeavvomálliid juohku
I planperioden satses det på følgende fordeling på ulike typer læremidler :	Plánaáigodagas galget iešguđetlágán oahpponeavvut ráhkaduvvot čuovvovaš vuoruheami vuođul :
Innen de ulike fagområdene vil det bli satset på en kombinasjon av lærebøker og temahefter , men hvor temahefter etterhvert gis større plass , jfr. avsnitt 2.2.6 .	Iešguđetge fágasuorggis ráhkadit sihke oahppogirjjiid ja fáddágihppagiid , muhto dađistaga galget fáddágihppagat boahtit eambbo oidnosii , gč 2.2.6 čuoggá .
Sammen med læreplanen og de metodiske veiledningene representerer dette det nødvendige minimum av tilbud .	Dát ovddastit vuolimus meari fálaldagain mat gáibiduvvojit , oktan oahppoplánain ja metodalaš bagadallamiiguin .
I tillegg til denne kjernen av lærebøker og temahefter utvikles det ut fra behov og ressurser et variert spekter av læremidler som faktabøker , arbeidsbøker , ordbøker , ulike integrerte læremidler , audiovisuelle hjelpemidler , video etc.	Lassin oahppogirjjiide ja fáddágihppagiide ráhkaduvvojit iešguđetlágán oahpponeavvut dárbbuid ja resurssaid mielde , nugo fáktágirjjit , bargogirjjit , sátnegirjjit , iešguđetlágán integrerejuvvon oahpponeavvut , audiovisuála veahkkeneavvut , video jna.
Temahefter lages samtidig for alle tre språkgrupper , med felles illustrasjoner og bilder .	Fáddágihppagat galget oktanis ráhkaduvvot buot golmma giellajoavkkuide , ja dain galget leat oktasaš govvideamit ja govat .
Også norske , nordiske og internasjonale samproduksjoner av temahefter benyttes der det er mulig .	Maiddái norgalaš , davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš oktasaš fáddágihppagat geavahuvvojit go lea vejolaš .
For video og multimedialæremidler benyttes dubbing i stor grad for å sikre at samisk språk blir brukt aktivt i moderne sammenhenger .	Eanas videoid ja multimediaoahpponeavvuid dubbejit sihkkarastin dihte ahte sámegiella geavahuvvo aktiivvalaččat maiddái ođđamállet oktavuođain .
Faktabøker og leksika oversettes og utvikles ikke separat .	Fáktágirjjit ja leksikonat jorgaluvvojit , eaige ráhkaduvvo sierra .
4.2.6 Vektlegging mellom egenproduksjon og oversettelser	4.2.6 Ráhkadeami ja jorgaleami deattuheapmi
Hovedvekten legges i planperioden på egenproduksjoner på samisk .	Plánaáigodagas deattuhit vuosttažettiin sámegiel oahpponeavvuid ráhkadeami .
Behovet for oversettelser , kombinert med tilrettelegging , ses i forhold til målet om reell tospråklighet .	Jorgalemiid ja heivehemiid dárbbu ferte árvvoštallat guovttegielalašvuođa ektui .
Som en følge av dette aksepteres i større grad at et læremiddel enten foreligger på samisk eller norsk , evt. på engelsk .	Dát mielddisbuktá ahte oahpponeavvut sáhttet leat juogo sámegillii dahje dárogillii , muhto maiddái eŋgelasgillii .
Dette gjelder særlig i videregående opplæring .	Dát guoská erenoamážit joatkkaskuvllaide .
4.2.7 Vektlegging av samarbeidsrelasjoner	4.2.7 . Ovttasbargooktavuođaid deattuheapmi
Det nordiske samarbeidet med samiske skoleråd i Sverige og Finland styrkes , og knyttes til konkrete utviklingsprosjekter .	Davviriikalaš ovttasbargu Ruoŧa ja Suoma sámi skuvlaráđiiguin galgá nannejuvvot , ja dain galgá leat konkrehta oktavuohta ovdánahttinprošeavttaide .
Samarbeidet med Nasjonalt senter for læring og utvikling utvikles videre , særlig innen læremiddelforskning og effektivisering av utviklingsprosessen .	Ovttasbargu Nasjonalt senter for læring og utvikling:in galgá ain ovdánahttojuvvot , erenoamážit oahpponeavvodutkama ja ovdánahttinproseassa buorideami dáfus .
Samisk høgskole trekkes inn i et samarbeid , spesielt knyttet til kompetanseutvikling og utvikling av konkrete læremidler .	Sámi allaskuvla searvá ovttasbargui , erenoamážit gelbbolašvuođaovdánahttima ja konkrehta oahpponeavvuid ráhkadeami dáfus .
Samisk språkråd benyttes i økende grad i terminologiutvikling og språklig granskning .	Sámi giellaráđđi galgá eambbo geavahuvvot terminologiijaráhkadeamis ja gielalaš árvvoštallamiin .
Arbeidsdelingen mellom Sametinget og forlagene videreutvikles .	Sámedikki ja lágádusaid gaskasaš bargojuohku ovdánahttojuvvo ain viidáseappot .
Dette betyr at forlagene gis større ansvar for hele læremiddelutviklingsprosessen og at Sametingets rolle i større grad knyttes til planlegging , overordnet prosjektstyring , veiledning , kvalitetssikring , kompetanseutvikling og evaluering .	Dát mearkkaša ahte lágádusat ožžot stuorit ovddasvástádusa dievaslaš ovdánahttinprošeavttaide , ja ahte Sámedikki rolla dađistaga laktása plánemii , bajit prošeaktastivremii , bagadallamii , kvalitehtasihkkarastimii , gelbbolašvuođaovdánahttimii ja evalueremii .
Antall forlag som gis slike oppgaver søkes utvidet .	Mii geahččalit gávdnat eambbo lágádusaid mat sáhtáše dákkár bargguid doaimmahit .
Det arbeides med en videreutvikling av kontraktsformene slik at en sterkere oppfølging av forlagene blir mulig .	Kontráktahámit ovdánahttojuvvojit nu ahte šaddá vejolaš buorebut bearráigeahččat lágádusaid .
Når det gjelder oversettelser av faglitteratur til videregående opplæring bør en også etter hvert utvikle et tettere samarbeid med forlag i andre nordiske land .	Joatkkaoahpahusa fágagirjjálašvuođa jorgalemiid dáfus berrešii maiddái háhkkojuvvot lagat ovttasbargu eará davviriikkaid lágádusaiguin .
4.2.8 Kvalitets- og kompetansesatsing	4.2.8 Kvalitehta- ja gelbbolašvuođadoaimmat
I planperioden satses det på videreutvikling av følgende tiltak :	Plánaáigodagas galgat čuovvovaš doaibmabijuid ovdánahttit viidáseappot :
Rekrutterings- , stimulerings- og kompetansehevingstiltak overfor forfattere	Rekrutteren- , stimuleren- ja gelbbolašvuođaloktendoaimmat girječálliid ektui
Overordnet prosjektstyring og oppfølging overfor forlag	Bajit prošeaktastivren ja bearráigeahččan lágádusaid dáfus
Organisasjons- og kompetanseutvikling innad i Sametinget	Organisašuvdna- ja gelbbolašvuođaovdánahttin Sámedikki siskkobealde
Brukerundersøkelser og evalueringer .	Geavaheaddjeiskkadeamit ja evalueremat
5 Samiske læremidler - omfang på satsing 2001-2005	5 - Sámi oahpponeavvut - doaimmaid viidodat 2001-2005
5.1 Læremidler for barnehagene	5.1 Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Sametinget vil årlig sette av ressurser til utvikling av samiske læremidler for barnehager .	Sámediggi áigu jahkásaččat várret resurssaid sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái mánáidgárddiide .
5.2 Omfang av satsing på læremidler innen rammen for midler fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	5.2 Oahpponeavvuid ráhkadeami viidodat mat leat Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta rámmaid siskkobealde
Det legges til grunn at den årlige tildelingen av midler til samisk læremiddelutvikling fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet som et minimum bør være på kr 14 000 000 2000-kroner .	Lea eaktu ahte Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta jahkásaččat juolluda unnimustá 14 000 000,- 2000-ruvnno sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
For hele planperioden , årene 2001 til 2005 , betyr dette kr 70 000 000 .	Dát mearkkaša ahte olles plánaáigodahkii , 2001-2005 jagiin , oažžut oktiibuot 70 000 000,- ruvnno .
Med en konsentrert satsing og konkret prioritering som beskrevet i de foregående punkter vil dette innebære følgende utvikling og produksjon av samiske læremidler :	Dát mielddisbuktá čuovvovaš ráhkadeami ja buvttádeami sámi oahpponeavvuin go bargat vuoruhuvvon doaibmabijuid ja konkrehta vuoruhemiid vuođul , nugo ovddit čuoggáin leat čilgen :
5.2.1 Læremidler for grunnskolen , nordsamisk	5.2.1 Vuođđoskuvlla oahpponeavvut , davvisámegiella :
Innenfor rammene vil det bli utviklet og produsert følgende læremidler for grunnskolen , nordsamisk :	Rámmaid siskkobealde ráhkaduvvojit ja buvttaduvvojit čuovvovaš oahpponeavvut vuođđoskuvlii , davvisámegillii :
Elevbok i samisk som førstespråk for 7. klasse	Ohppiidgirji sámegielas vuosttašgiellan 7. luohkkái
Elevbok i samisk som andrespråk for 9. og 10. klasse	Ohppiidgirji sámegielas nubbingiellan 9. ja 10. luohkáide
Elevbok i norsk for samiske elever for 5. , 6. og 7. klasse	Ohppiidgirji dárogielas sámi ohppiide 5. , 6. ja 7. luohkáde
Elevbok i samfunnsfag for 7. og 10. klasse	Ohppiidgirji servodatfágas 7. ja 10. luohkáide
Elevbok i KRLfaget for 5. , 6. og 7. klasse	Ohppiidgirji ROE-fágas 5. , 6. ja 7. luohkáide
Temahefter i KRL-faget for 8. , 9. og 10. klasse	Fáddágihppagat ROE-fágas 8. , 9. ja 10. luohkáide
Oversettelse og tilrettelegging av læremidler i matematikk for 2. til 10. klasse	Oahpponeavvuid jorgaleamit ja heiveheamit matematihkas 2. luohkás 10. luohkkái
Temahefter i musikk for 2. til 10. klasse	Fáddágihppagat musihkas 2. luohkás 10. luohkkái
Ved slutten av planperioden vil dette gi følgende dekning mht. læremidler for grunnskolen , nordsamisk :	Plánaáigodaga loahpageahčen šaddet vuođđoskuvlla , davvisámegiela oahpponeavvut dáinnalágiin :
Småskoletrinnet	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
Mellomtrinnet	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Ungdomstrinnet 1 .	Sámegiella 1. giellan
2 .	Sámegiella 2. giellan
kl 3 .	ROE-fága
kl 4 .	Duodji
kl 5 .	Musihkka
kl	Fáddágihpa sámegielas vuosttašgiellan 1. luohkkái
6 .	Ohppiidgirji sámegielas vuosttašgiellan 2. , 9. ja 10. luohkáide
7 .	Fáddágihppagat sámegielas nubbingiellan 1. luohkás 7. luohkkái
kl	Ohppiidgirji sámi gielas ja kultuvrras 2. luohkás 7. luohkkái
10 .	Fáddágihppagat dárogielas sámi ohppiide 1. luohkás 10. luohkkái
kl Samisk 1. språk	Sámegiella 1. giellan
Samisk 2. språk	Sámegiella 2. giellan
Samisk språk og kultur	Sámi giella ja kultuvra
Norsk for samiske elever	Dárogiella sámi ohppiide
Samfunnsfag	Servodatfága
KRL-faget	ROE-fága
Duodji	Duodji
Matematikk	Matematihkka
Heimkunnskap	Ruovttudoallooahppu
Natur- og miljøfag	Luonddu- ja birasfága
Musikk	Musihkka
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Ohppiidgirji Fáddágihpa Jorgaleapmi , heiveheapmi
5.2.2 Læremidler for grunnskolen , lulesamisk	5.2.3 Vuođđoskuvlla oahpponeavvut , lullisámegiella :
Innefor rammene vil det bli produsert følgende læremidler for grunnskolen , lulesamisk :	Rámmaid siskkobealde buvttaduvvojit čuovvovaš oahpponeavvut vuođđoskuvlii , lullisámegillii :
Elevbok i samisk som førstespråk for 2. , 9. og 10. klasse	Ohppiidgirji sámegielas nubbingiellan 8. , 9. ja 10. luohkáide
Temahefter i samisk som andrespråk for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat sámi gielas ja kultuvrras 1. luohkás 7. luohkkái
Elevbok i samisk språk og kultur for 2. til 7. klasse	Fáddágihppagat duojis 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i norsk for samiske elever for 1. til 10. klasse	Fáddágihppagat ruovttudoallofágas 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i duodji for 1. til 7. klasse	Fáddágihppagat musihkas 1. luohkás 7. luohkkái
Temahefter i heimkunnskap for 5. , 6. og 7. klasse	Plánaáigodaga loahpageahčen šaddet vuođđoskuvlla , lullisámegiela oahpponeavvut dáinnalágiin :
Temahefter i natur- og miljøfag for 8. , 9. og 10. klasse	Fága Smávvaskuvladássi Gaskadássi Nuoraidskuvladássi
Temahefter i musikk for 8. , 9. og 10. klasse	1. lk 2. lk 3. lk 4. lk 5. lk 6. lk 7. lk 8. lk 9. lk 10. lk
Ungdomstrinnet 1 .	Sámegiella 1. giellan
2 .	Sámegiella 2. giellan
kl 3 .	ROE-fága
kl 4 .	Duodji
kl	( 4 ) Sámi musihkka
5 .	( 5 ) Historjá JK II
6 .	( 6 ) Servodatoahppu
7 .	( 7 ) Sámi kulturmáhttu
8 .	( 8 ) Lášmmohallan
Samisk 1. språk	( 9 ) Religiovdna
Samisk 2. språk	( 10 ) Luonddufága
Samisk språk og kultur Norsk for samiske elever	( 11 ) Sámegiella ekonomalaš / administratiivalaš fágaid suorgefágan
Matematikk Heimkunnskap	( 12 ) Márkanastinfága
Natur- og miljøfag	( 13 ) Hálddahusoahppu
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging 5.2.3 Læremidler for grunnskolen , sørsamisk	5.3 Doaimmaid viidodat mat leat Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementta liige ruhtadeami vuođul
Innefor rammene vil det bli produsert følgende læremidler for grunnskolen , sørsamisk : Elevbok i samisk som andrespråk for 8. , 9. og 10. klasse	Jus plánaáigodagas oažžut lassijuolludemiid Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementtas earret dan 70 000 000,- ruvnno , de lea vejolaš ráhkadit / buvttadit
Temahefter i samisk språk og kultur for 1. til 7. klasse	Oahpponeavvuid rávisolbmuide vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa fágasurggiin
Temahefter i duodji for 1. til 7. klasse	Geavaheaddjeiskkademiid ja evalueremiid
Temahefter i heimkunnskap for 1. til 7. klasse	5.4 Erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeami viidodat
Temahefter i musikk for 1. til 7. klasse	Jahki 2000:s lea juolluduvvon 1 700 000,- ruvnno .
Ved slutten av planperioden vil dette gi følgende dekning mht. læremidler for grunnskolen , sørsamisk :	Dán plánas mearriduvvo makkár vuoruheamit galget čađahuvvot erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid ráhkadeamis .
Fag Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 26. b. dii. 11.05 .
1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 25. b. dii. 16.10 .
kl	Sámi kulturmuitoráđi 07.08.95 notáhta Sámediggái , dok .
Samisk 1. språk	95/1188 - 1
Samisk språk og kultur Norsk for samiske elever	Plána ja politihka kantuvrra ( KPP ) 02.09.97 notáhta , dok .
Samfunnsfag	95/1188 - 3
KRL-faget	30.08.99 ja 05.01.00 gulaskuddanreive
Duodji	Boahtán gulaskuddancealkámušat :
Matematikk Heimkunnskap	ÁRRAN , 8270 ÁJUOKTA , 05.11.99
Natur- og miljøfag Musikk	Destinasjon Alta A / S 06.12.99
Elevbok Temahefte Oversettelse , tilrettelegging	Norlándda , Tromssa ja Finnmárkku boanddaidsearvi , 14.12.99
5.2.4 Læremidler for videregående opplæring	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi , 10.12.99
Duodji	Hedemárkku fylkkamánni , 15.12.99
Reindriftsfag Samisk musikk	Norlándda fylkkagielda , 13.12.99
Historie VK II Samfunnslære	Tromssa fylkkagielda , 16.12.99
Samisk kulturkunnskap Kroppsøvning	Sámi kulturmuitoráđđi , 20.12.99
Religion Naturfag	Deanu gielda , 14.12.99
Samisk som studieretningsfag i økonomisk / administrative fag	Boazodoallohálddahus , 9510 Áltá , 03.01.2000 Ráissa gielda , 24.01.2000
Markedsføring Forvaltningslære	Norkáhpa gielda , av 28.01.2000
5.3 Omfang av satsing med ekstra midler fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Kárášjoga gielda , 10.02.2000 faksa , 23.02.2000 ja 23.02.2000 reivvet Porsáŋggu gielda , 10.02.2000
Læremidler for voksne innen grunnskolens og videregående opplærings fagområder	Deanu gielda , 03.03.2000 Saemien Sijte , 7760 Snoasa , 21.03.2000
Brukerundersøkelser og evalueringer .	Mátta-Trøndelága fylkkamánni , 04.04.2000
5.4 Omfang av satsing på spesialpedagogiske læremidler	Norges tekniske-naturvitenskapelig universitet ( NTNU ) , 04.02.2000
For år 2000 er det satt av kr 1 700 000 .	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Det vises også til avsnitt 4.2.4 hvor det informerer om at det bli utarbeidet en egen plan for utvikling av spesialpedagogiske læremidler for perioden 2001 – 2005 .	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplánas čujuhan ahte luonddu , kultureanadaga ja sámi kulturbarggu gaskavuohta viiddis áddejumiin sáhttá leat vuođđun earenoamáš vásihusaide ja fálaldagaide sámi báikegottiin .
I denne planen vil prioritering av utvikling av spesialpedagogiske læremidler bli fastlagt .	Dán oktavuođas leat kulturmuittut , dávvirvuorkkát , duoji buvttadeapmi ja vuovdin vejolašvuohtan sámi mátkeealáhussii .
Sak 29/00 Sametingets reiselivspolitikk Saken påbegynt 25. mai 2000 kl. 16.15 .	Dasto buktá joavkoturisma ja sámi kultuvrra eahpekritihkalaš geavaheapmi ollu hástalusaid mátkeealáhusa oktavuođas .
I. Dokumenter Notat fra Samisk kulturminneråd til Sametinget av 07.08.95	Sámedikki bealis lea danne eaktun ahte doaimma stivrejit ja bearráigehččet sápmelaččat .
Forslag , § 22 fra Ragnhild Nystad , NSR-gruppa , av 18.09.95	Sámi mátkeealáhusa ferte hábmet sámi eavttuid vuođul ( gč. čuo. 5.4.3 s. 41 ) .
Notat fra Kontoret for plan og politikk ( KPP ) av 02.09.97 Samisk reiselivsplan , mars 1999 .	Kultuvra ovddasta buolvvaid guovddáš kulturbeliid gieđahallama , dulkoma ja gaskkusteami boahtte bulvii .
Høringsbrev av 30.08.99 og 05.01.00 Innkomne høringsuttalelser :	Kultuvrras lea danne sáhka maiddái dálá áiggis ja boahtteáiggis .
ÁRRAN , 8270 DRAG / ÁJUOKTA av 05.11.99	Ferte maid deattuhit oktavuođa ealáhusa ja kultuvrra gaskka .
Finnmark fylkeskommune , 9815 VADSØ av 13.12.99 Nordland , Troms og Finnmark Bondelag av 14.12.99	Danne lea deaŧalaš ovddidit ja gozihit dan ealáhusdoaimma mii lea sámi kultuvrra ja identitehta vuođđun .
Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi / Norsk Reidriftsamers Landsforbund av 10.12.99	Ferte sihkkarastit árbevirolaš ealáhusdoaimmaid ja addit ovdánanvejolašvuođaid ođđa ealáhusaide .
Fylkesmannen i Hedemark av 15.12.99 Nordland fylkeskommune av 13.12.99	Danne lea ge dárbu bidjat fuomášumi ealáhusaide ja bargosajiide olggobealde vuođđoealáhusaid .
Troms fylkeskommune av 16.12.99 Fylkesmannen i Nord-Trønderlag av 13.12.99	Earret eará lea deaŧalaš ráhkadit bargosajiid daid bargosajiid sadjái mat nohket vuođđoealáhusain ja almmolaš suorggis .
Samisk kulturminneråd av 20.12.99 ÁRRAN , 8270 DRAG / ÁJUOKTA , referanse F991573- 002 LA	Prinsihpalaš oainnu ektui sámi kultuvrra geavaheapmái buvttan sámi mátkeealáhusas , dáhttu Sámediggi deattuhit :
Deanu gielda / Tana kommune av 14.12.99 Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus / Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark av 03.01.00	Sámedikki mielas lea ássama bisuheapmi sámi guovlluin okta daid deaŧaleamos bargguin mat dikkis leat , danne go dát ássan lea sámi kultuvrra vuođu oassin .
Boazodoallohálddahus / Reindriftsforvaltningen , 9510 ALTA , av 03.01.00 Nordreisa kommune av 24.01.00	Sámedikki ealáhuspolitihka váldomihttomearrin leat nana ja ealli servodagat bissovaš ássamiin ja máŋggabeallásaš ealáhusaiguin .
Nordkapp kommune av 28.01.00	Sámediggi háliida ovddidit mátkeealáhusa man vuođđun nuppi bealis lea sámi kultuvra ja mii nuppi bealis lea huksejuvvon nu ahte ii báljo leat riidu sámi ealáhusdoaimmaid eará beliiguin .
Kárášjoga gielda / Karasjok kommune , faks av 10.02.00 , brev av 23.02.00 og 23.02.00 Porsanger kommune av 10.02.00	Sámi geavahan- ja ássanguovllut eai leat dušše sámi ealáhusaid vuođđun , muhto leat maid deaŧalaš kultuvrralaš referánsarámmat .
Deanu gielda / Tana kommune av 03.03.00 Saemien Sijte , 7760 Snåsa , av 21.03.00	Danne lea hui deaŧalaš sámi kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái mo guovllut hálddašuvvojit .
Fylkesmannen i Sør-Trønderlag av 04.04.00 Norges tekniske-naturvitenskapelig universitet ( NTNU ) av 04.02.00	Dat maid stuorraservodat atná meahccin unnán árvoduddjomiin , sáhttá sápmelaččaide leat kultureanadat maid geavahit aktiivvalaččat .
I denne sammenheng danner kulturminner , museer , og produksjon og slag av duodji potensiale for samisk reiseliv .	Sámi guovlluin leat luondduriggodagat ieš vuođđun sámi álbmoga leahkimii , ja leat danne hui guovddážis sámi kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis .
Fra Sametingets side er det derfor avgjørende med samisk styring og kontroll av virksomheten .	Sámedikki politihka vuođđun lea vuođđofilosofiija mas biras , luondu ja resurssat ieža mearridit mo luonddu galgá geavahit .
Samisk reiseliv skal utformes på samiske premisser ( jf. punkt 5.4.3 s. 41 ) . Samisk kultur er i stadig utvikling , selv om det i reiselivssammenheng ofte fokuseres på tradisjoner .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte sápmelaččat vuolggahit áššiid ja leat aktiivvalaš mielbargit ja bidjamin eavttuid go sámi geavahan- ja ássanguovlluid mátkeealáhusdoaimmat hábmejuvvojit ja čađahuvvojit
Kultur representerer generasjoners bearbeidelse , fortolkninger og overføringer fra hele eller deler av de grunnleggende kulturelementene til neste generasjon .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte kultuvra mii gaskkustuvvo galgá leat albma ja jáhkehahtti , ja leat dakkár dásis ahte soahpá báikkálaš dábiide ja vieruide .
Kulturen handler derfor også om nåtiden og fremtiden . Sammenhengen mellom næring og kultur må også understrekes .	Sámi kultuvrra geavaheapmi mátkeealáhusa oktavuođas ii galgga eahpegutnejahttitge sámi beroštumiid .
Det gjelder derfor å utvikle og ivareta den næringsvirksomheten som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Etihkalaš árvvut leat hui nannosat sámi servodagas ja adnojuvvojit hui deaŧalažžan dain doaimmain maid Sámediggi čađaha dahje maidda earaláhkái lea searvan .
Tradisjonell næringsutøvelse skal sikres og nye næringer gis utviklingsmuligheter .	Sámediggi háliida ahte sámi kultuvra galgá oidnot sámi mátkeealáhusas , iige nuppe láhkái .
Et særskilt behov for nyskaping har sammenheng med behovet for utvikling av mer differensierte arbeidsplasser i de samiske områdene .	Go geavaha sámi kultuvrra mátkeealáhusaid oktavuođas , de lea deaŧalaš vuhtiiváldit dan ahte olbmuin geat leat sámi buktaga duogábealde , lea báikkálaš máhttu ja kultuvrralaš gelbbolašvuohta .
Derfor er det også nødvendig å vie oppmerksomhet til næringer og arbeidsplasser utenfor primærnæringene . Det er også blant annet viktig å kunne kompensere for bortfall av arbeidsplasser i primærnæringene og i offentlig sektor .	Dahkan dihte báikegottiid sámevuođa oainnusin , dáhtošii Sámediggi čađahit báikeovddidandoaibmabijuid mat čielgasit oainnusindahket sámevuođa , omd. galbbaiguin , gielain , ivnniiguin , huksenvieruiguin , borramušvieruiguin jna.
De generelle endringsprosesser i næringslivet med sterkere grad av videreforedling og produktutvikling gjør det nødvendig å satse på nyskaping .	Sámediggi háliida bidjat searaid vuosttažettiin mátkeealáhusfitnodagaide main lea báikkálaš gullevašvuohta , ja mat dávjá jođihit mátkeealáhusdoaimma lotnolassii eará ealáhusaiguin .
Når det gjelder prinsipielle holdninger til bruken av samisk kultur som produkt i reiselivssammenheng vil Sametinget understreke :	Sámediggi dáhttu maid prioriteret aktøraid geat barget ovttas fierpmádagas sihke báikkálaččat , nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Sametinget ser som en av sine viktigste oppgaver å virke til å opprettholde bosettingen i de samiske områdene , da dette er en del av grunnlaget for den samiske kulturen .	Sámediggi háliida vuosttažettiin bidjat searaid individuálalaš turistaealáhussii , man váldooassin lea vásihanturisma sihke kultur- ja luonddubuktagiiguin .
I næringspolitikken har Sametinget en hovedmålsetning om at man skal ha sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv .	Vuođđun buot ásahemiide lea dattetge hukset bargosajiid mat álgovuođus birgejit ja cevzet ekonomalaččat .
Sametinget ønsker å utvikle et reiseliv som på den ene siden bygger på egen kultur , og på den andre siden bygges opp slik at konflikten med andre deler av de samiske næringsvirksomhetene blir minimal .	Sámediggi ii dáhtoše subsidierenortnegiid ásahuvvot mat sáhttet leat mielde heađušteamen ealáhusaid ekonomalaš ceavzima . Árbevirolaš sámi ealáhusaid leahkinvuođu ferte sihkkarastit seammás go daidda láhččojuvvo sadji ovddideapmái .
Samiske bruks- og bosettingsområder er ikke bare grunnlag for samiske næringsformer , men danner også viktige kulturelle referanserammer .	Lea oktasaš mihttomearrin ahte boazodoallu galgá ceavzit ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat . Boazodoalus orru leamen mátkeealáhusbuvttan stuorra geasuhanvejolašvuohta .
Hvordan områdene forvaltes er derfor av avgjørende betydning for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Turisma man vuođđun lea boazodoallu , sáhttá leat vejolaš lassiealáhus boazodoalus .
Det som for storsamfunnet oppfattes som villmark med lav verdiskaping , kan for samer være et kulturlandskap som aktivt blir utnyttet .	Boazodoallu lea ealáhus mii dárbbaša stuorra areálaid ja man lea dárbu várjalit ráfehisvuođa ja eará olggobeali váikkuhusaid vuostá .
Naturressurser i samiske områder er selve fundamentet for det samiske folks eksistens , og spiller derfor en helt avgjørende rolle for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Sámi kultuvrra ja eallinlági čájeheapmi mátkeealáhusa oktavuođas , earret eará boazodoallodoaimmaide čadnojuvvon , sáhttá gáibidit fievrrideami viidábut go maid dálá mohtorjohtalusláhka luoitá .
Sametingets politikk bygger på en grunnfilosofi der miljøet , naturen og ressursene selv setter standard for bruk .	Vejolašvuođat mat leat meahci ja maritiima riggodagaid geavaheamis eai leat mátkeealáhusas lahkage ollásit geavahuvvon .
Sametinget ser det som viktig at samene tar initiativet og er aktive samarbeidspartnere og premissleverandører ved utforming og gjennomføring av reiselivsvirksomhet i samiske bruks- og bosettingsområder .	Danne go dát luondduresurssat leat nu deatŧalaččat sámi kultuvrra ovdáneapmái , galgá Sámedikki oainnu mielde lagasvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihppa gustot báikkálaš riggodagaid ávkkáiduvvamis ja hálddašeamis .
Sametinget er opptatt av at kulturen som blir formidlet skal inneha en ekthet og en troverdighet som ivaretar et etisk nivå som er i samsvar med og ikke virker anstøtende på samiske interesser , normer og skikker .	Dakkár báikkálaš heiveheami sáhtášii čoavdit go ásahivččii báikkálaš guolástan- , murjen- ja bivdokoarttaid maid báikkálaš mátkeealáhusdoaimmaheaddjit vuovddášedje .
I tillegg må bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng ikke virke anstøtende på samiske interesser .	Sámi kulturmuittut gullet vuosttažettiin sámi báikegottiid olbmuide , geaid historjá , iešvuohta , gullevašvuohta ja árbevierut leat čadnon kulturmuitui dahje kultureanadahkii .
De etiske verdiene står sterkt i det samiske samfunnet og vil bli vektlagt i de aktivitetene som Sametinget gjennomfører eller på annen måte er involvert i. .	Danne lea kulturmuittuid eaiggátvuohta dávjá hui uhccán čadnon formálalaš earenoamášmáhttui dahje eanaeaiggátvuoigatvuhtii , muhto baicce báikegottiid máhttui , geavaheapmái ja árbevirrui .
Sametinget vil at samisk kultur skal gjenspeiles i samisk reiseliv , og ikke motsatt .	Kulturmuittut buktet mátkeealáhussii vásihusaid , ja eanet ahte eanet turisttat dáhtošedje dovdat báikkiid iešvuođa , historjjá ja kultuvrra .
Ved bruk av samisk kulturuttrykk i en reiselivssammenheng er det viktig å ta hensyn til at de som står bak det samiske produktet er folk med kulturell kompetanse og lokalkunnskap .	Prošeavttat maid oassin lea sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid geavaheapmi mátkeealáhusaid oktavuođas , fertejit váldit mielde sihke formálalaš kulturfágalaš máhtu ja kultur- ja báikkálaš máhtu .
Næringslivet i de samiske områdene består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter .	Kulturmuittuid geavaheami áigumuššan mátkeealáhusas ferte leat seailluhit daid .
Sametinget vil i første rekke satse på reiselivsbedrifter som har lokal forankring , og som ofte driver reiselivsvirksomheten i kombinasjon med andre næringer .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte sámi ovddeš áigái ja árbevieruide biddjojuvvojit ođđa dulkomat ja daid ođđasis mearridit sápmelaččat ieža ja geavahit aktiivvalaččat kultuvrralaš nuppástuhttinproseassain mat leat .
Sametinget ønsker i hovedsak å satse på individuell turisme , med hovedvekt på opplevelsesturisme , med både kultur- og naturbaserte produkter .	Turisma sáhttá leat deaŧalaš arenan dán máhtu geahččaleamis ja gaskkusteamis . Innovašuvnnat ráhkadit ođđa vieruid , omd. go ođđa turistabuktagat ovddiduvvojit .
Utgangspunktet for all etablering er imidlertid at man skaper arbeidsplasser som i utgangspunktet er levedyktige og økonomisk bærekraftig .	Dása gullá earret eará árbevirolaš máhttu mii lea seailluhuvvon ja ovddiduvvon buolvvaid čađa . Ođđa áiggi teknologiija maid buktá ođđa hástalusaid .
Sametinget ønsker ikke at det innføres subsidieringsordninger som kan være med å undergrave den økonomiske bærekraften i næringen .	Boares sámi ásahusaid seailluheapmi ja ovddideapmi čájeha ahte sápmelaččat atnet fuola árbevieruin , muhto leat seammás ođđa áiggi servodaga oassin .
Eksistensgrunnlaget for tradisjonelle samiske næringer må sikres , samtidig som det legges til rette for at næringene utvikles .	Buvttaovddideapmi , diehtojuohkin ja sámi kultuvrra ja mátkeealáhusbuktagiid vuovdaleamis ferte leat sisdoallu ja olggoš maid sápmelaččat ieža sáhttet bealuštit .
Det er en omforent målsetting at reindriften skal være en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig næring . Reindriftsnæringen synes å ha et iboende attraktivt potensiale som reiselivsprodukt .	Lea deaŧalaš ahte sámi kultuvra čájehuvvo sámi eavttuid mielde , ja ahte čájeheami vuođđun lea rivttes gálvu , originalitehta , stivren ja beroštupmi sámi birrasis báikkálaččat , regiovnnalaččat ja nášuvnnalaččat .
Reindriftsbasert turisme kan være en mulighet for binæring innenfor reindrift .	Dán vuođul bivdá Sámediggi Sámediggeráđi joatkit barggus sámi mátkeealáhusain .
Presentasjonen av samisk kultur og levesett i reiselivssammenheng , knyttet blant annet til reindriftsaktiviteter , vil kunne kreve transport utover det som dagens motorferdselslov hjemler .	Hástalusaiguin maid mátkeealáhusa ovddideapmi buktá sámi kultuvrii , galggašii meannudit ovttas eará eamiálbmogiiguin mat leat seamma dilis , nugo omd. árktalaš guovlluin .
Denne problemstillingen må løses i forhold til motorferdselsloven , der eventuelle konflikter i mellom reindrift og reiseliv minimaliseres .	Mearkkašupmi 1 , Leif Elsvatn , Bargiidbellodaga sámediggejoavku : Sámediggi áigu doarjut sámi mátkkoštanealáhusaktøraid oppa sámi ássanguovllus .
Potensialet for bruk av utmarks- og maritime ressurser er på langt nær utnyttet i reiselivsnæringen .	Sámi mátkkoštanealáhusa ii galgga subsidieret , muhto sámi mátkkoštanealáhusaktøraid galgá doarjut álggahandásis .
Dvs. at de som bor nærmest og eller er mest avhengig av ressursene skal ha førsteretten til bruken .	Stuorradiggi lea aiddo dáhtton ráđđehusa jođánepmosit buktit rievdadusa mohtorjohtolatláhkii .
Eierforholdet til kulturminnene er derfor ofte i liten grad knyttet til formell ekspertkunnskap eller grunneierrett , men mer til lokalsamfunnenes kunnskap , bruk og tradisjon .	Sámediggi berre farggamusat mearkkašumiid ovddidit nu ahte mátkkoštanealáhusa johtolatdárbbut čovdojit , omd. nu ahte suohkaniidda galgá vejolaš mátkkoštanealáhusa oktavuođain addit dispensašuvnnaid mohtorjohtolatlága njuolggadusain .
Kulturminner gir opplevelser i reiselivssammenheng og et økende antall turister søker å få innblikk i stedets egenart , historie og kultur .	III .
Prosjekter som innebærer bruk av samiske kulturminner og kulturmiljø i reiselivssammenheng må involvere både formell kulturminnefaglig kunnskap og kultur- og lokalkunnskap .	Jienasteapmi
Bruk av kulturminner i reiselivssammenheng må ha som hensikt å bevare dem .	39 áirasis ledje 39 čoahkis . Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Turisme kan være en verdifull arena for utprøving og formidling av denne kunnskapen .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Innovasjoner skaper nye tradisjoner , f. eks gjennom utvikling av nye turistprodukter .	IV .
I dette ligger bl. a tradisjonell kunnskap ivaretatt og utviklet gjennom generasjoner .	Beavdegirjelasáhus Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
Moderne teknologi skaper også nye utfordringer .	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut Sáhkaovddideaddji Replihkka
Bevaring og utvikling av gamle samiske institusjoner , viser at samene er tradisjonsbevisste , men samtidig en del av det moderne samfunnet .	1 .
Produktutvikling , informasjon og markedsføring av samisk kultur og reiselivsprodukter må ha et innhold og en språkdrakt som samer selv kan stå inne for .	Berit Ranveig Nilssen
Det er viktig at presentasjonen av samisk kultur skjer på samiske premisser og bygger på ekthet , originalitet , styring og engasjement fra det samiske miljøet lokalt , regionalt og nasjonalt .	2 .
På denne bakgrunn ber Sametinget Sametingsrådet om å videreføre arbeidet med samisk reiseliv .	Leif Elsvatn
De utfordringer som utviklingen av reiselivet medfører for samisk kultur , bør møtes i samarbeid med andre urfolk som står i tilsvarende stilling som f. eks i de arktiske områdene .	3 .
Merknad 1 , representant Leif Elsvatn , AP ’ s sametingsgruppe :	Laila Wilks Leif Elsvatn
Sametinget bør snarest foreta innspill slik at reiselivets behov for transport kan løses , f. eks ved at det blir mulig for kommunene , i reiselivs-sammenheng , å gi dispensasjon fra forskriftene i motorferdselsloven .	4 .
III . Votering	Nils O. Nilsen
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	5 .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Olav Dikkanen
IV .	6 .
Taler Replikk	Roger Pedersen
2 .	7 .
Leif Elsvatn	Nils Henrik Måsø
8 .	8 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
9 .	9 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
10 .	10 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
11 .	11 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
13 .	13 .
Einar Lifjell Isak Mathis O. Hætta	Einar Lifjell Isak M. O. Hætta
14 .	14 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
15 .	15 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget har i Sametingsplanen 1998 - 2001 pekt på at et samspill mellom natur , kulturlandskap og samisk kulturutøvelse i vid forstand kan legge grunnlaget for enestående opplevelser og aktivitetstilbud i samiske lokalsamfunn .	Sámediggi lea 1998-2001 Sámediggeplánas čujuhan ahte luonddu , kultureanadaga ja sámi kulturbarggu gaskavuohta viiddis áddejumiin sáhttá leat vuođđun earenoamáš vásihusaide ja fálaldagaide sámi báikegottiin .
I denne sammenheng danner kulturminner , museer , og produksjon og salg av duodji potensiale for samisk reiseliv .	Dán oktavuođas leat kulturmuittut , dávvirvuorkkát , duoji buvttadeapmi ja vuovdin vejolašvuohtan sámi mátkeealáhussii .
Imidlertid skaper masseturisme og ukritisk bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng en rekke utfordringer .	Dasto buktá joavkoturisma ja sámi kultuvrra eahpekritihkalaš geavaheapmi ollu hástalusaid mátkeealáhusa oktavuođas .
Fra Sametingets side er det derfor avgjørende med samisk styring og kontroll av virksomheten .	Sámedikki bealis lea danne eaktun ahte doaimma stivrejit ja bearráigehččet sápmelaččat .
Samisk reiseliv skal utformes på samiske premisser ( jf. punkt 5.4.3 s. 41 i Sametingsplanen ) .	Sámi mátkeealáhusa ferte hábmet sámi eavttuid vuođul ( gč. čuo. 5.4.3 s. 41 ) .
Samisk kultur er i stadig utvikling , selv om det i reiselivssammenheng ofte fokuseres på tradisjoner .	Sámi kultuvra ovdána oruskeahttá , vaikke vel mátkeealáhusa oktavuođas dávjá biddjojit árbevierut fuomášumi guovddážii .
Kultur representerer generasjoners bearbeidelse , fortolkninger og overføringer fra hele eller deler av de grunnleggende kulturelementene til neste generasjon .	Kultuvra ovddasta buolvvaid guovddáš kulturbeliid gieđahallama , dulkoma ja gaskkusteami boahtte bulvii .
Kulturen handler derfor også om nåtiden og fremtiden .	Kultuvrras lea danne sáhka maiddái dálá áiggis ja boahtteáiggis .
Sammenhengen mellom næring og kultur må også understrekes .	Ferte maid deattuhit oktavuođa ealáhusa ja kultuvrra gaskka .
Det gjelder derfor å utvikle og ivareta den næringsvirksomheten som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Danne lea deaŧalaš ovddidit ja gozihit dan ealáhusdoaimma mii lea sámi kultuvrra ja identitehta vuođđun .
Tradisjonell næringsutøvelse skal sikres og nye næringer gis utviklingsmuligheter .	Ferte sihkkarastit árbevirolaš ealáhusdoaimmaid ja addit ovdánanvejolašvuođaid ođđa ealáhusaide .
Derfor er det også nødvendig å vie oppmerksomhet til næringer og arbeidsplasser utenfor primærnæringene .	Sivvan dasa go lea nu stuorra dárbu ođđa buktagiid gávdnat , lea go lea dárbu ovddidit eambbo iešguđetlágan bargosajiid sámi guovlluin .
Det er også blant annet viktig å kunne kompensere for bortfall av arbeidsplasser i primærnæringene og i offentlig sektor .	Danne lea ge dárbu bidjat fuomášumi ealáhusaide ja bargosajiide olggobealde vuođđoealáhusaid .
De generelle endringsprosesser i næringslivet med sterkere grad av videreforedling og produktutvikling gjør det nødvendig å satse på nyskaping .	Oppalaš rievdadusproseassat mat leat ealáhusain , eambbo muohkademiin ja buvttaovddideamiin , dahket dárbbašlažžan resurssaid geavahit ođđa buktagiidda .
Når det gjelder prinsipielle holdninger til bruken av samisk kultur som produkt i reiselivssammenheng , vil Sametinget understreke :	Prinsihpalaš oainnu ektui sámi kultuvrra geavaheapmái buvttan sámi mátkeealáhusas , dáhttu Sámediggi deattuhit :
Sametinget ser som en av sine viktigste oppgaver å virke til å opprettholde bosettingen i de samiske områdene , da dette er en del av grunnlaget for den samiske kulturen .	Sámedikki mielas lea ássama bisuheapmi sámi guovlluin okta daid deaŧaleamos bargguin mat dikkis leat , danne go dát ássan lea sámi kultuvrra vuođu oassin .
I næringspolitikken har Sametinget en hovedmålsetning om at man skal ha sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv .	Sámedikki ealáhuspolitihka váldomihttomearrin leat nana ja ealli servodagat bissovaš ássamiin ja máŋggabeallásaš ealáhusaiguin .
Sametinget ønsker å utvikle et reiseliv som på den ene siden bygger på egen kultur , og på den andre siden bygges opp slik at konflikten med andre deler av de samiske næringsvirksomhetene blir minimal .	Sámediggi háliida ovddidit mátkeealáhusa man vuođđun nuppi bealis lea sámi kultuvra ja mii nuppi bealis lea huksejuvvon nu ahte ii báljo leat riidu sámi ealáhusdoaimmaid eará beliiguin .
Samiske bruks- og bosettingsområder er ikke bare grunnlag for samiske næringsformer , men danner også viktige kulturelle referanserammer .	Sámi geavahan- ja ássanguovllut eai leat dušše sámi ealáhusaid vuođđun , muhto leat maid deaŧalaš kultuvrralaš referánsarámmat . Danne lea hui deaŧalaš sámi kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái mo guovllut hálddašuvvojit .
Hvordan områdene forvaltes er derfor av avgjørende betydning for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Dat maid stuorraservodat atná meahccin unnán árvoduddjomiin , sáhttá sápmelaččaide leat kultureanadat maid geavahit aktiivvalaččat .
Det som for storsamfunnet oppfattes som villmark med lav verdiskaping , kan for samer være et kulturlandskap som aktivt blir utnyttet .	Sámi guovlluin leat luondduriggodagat ieš vuođđun sámi álbmoga leahkimii , ja leat danne hui guovddážis sámi kultuvrra seailluheamis ja ovddideamis .
Sametingets politikk bygger på en grunnfilosofi der miljøet , naturen og ressursene selv setter standard for bruk .	Sámedikki politihka vuođđun lea vuođđofilosofiija mas biras , luondu ja resurssat ieža mearridit mo luonddu galgá geavahit .
Sametinget ser det som viktig at samene tar initiativet og er aktive samarbeidspartnere og premissleverandører ved utforming og gjennomføring av reiselivsvirksomhet i samiske bruks- og bosettingsområder .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte sápmelaččat vuolggahit áššiid ja leat aktiivvalaš mielbargit ja bidjamin eavttuid go sámi geavahan- ja ássanguovlluid mátkeealáhusdoaimmat hábmejuvvojit ja čađahuvvojit
Sametinget er opptatt av at kulturen som blir formidlet skal inneha en ekthet og en troverdighet som ivaretar et etisk nivå som er i samsvar med og ikke virker anstøtende på samiske interesser , normer og skikker .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte kultuvra mii gaskkustuvvo galgá leat albma ja jáhkehahtti , ja leat dakkár dásis ahte soahpá báikkálaš dábiide ja vieruide .
I tillegg må bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng ikke virke anstøtende på samiske interesser .	Sámi kultuvrra geavaheapmi mátkeealáhusa oktavuođas ii galgga eahpegutnejahttitge sámi beroštumiid .
De etiske verdiene står sterkt i det samiske samfunnet og vil bli vektlagt i de aktivitetene som Sametinget gjennomfører eller på annen måte er involvert i. .	Etihkalaš árvvut leat hui nannosat sámi servodagas ja adnojuvvojit hui deaŧalažžan dain doaimmain maid Sámediggi čađaha dahje maidda earaláhkái lea searvan .
Sametinget vil at samisk kultur skal gjenspeiles i samisk reiseliv , og ikke motsatt .	Sámediggi háliida ahte sámi kultuvra galgá oidnot sámi mátkeealáhusas , iige nuppe láhkái .
Ved bruk av samisk kulturuttrykk i en reiselivssammenheng er det viktig å ta hensyn til at de som står bak det samiske produktet er folk med kulturell kompetanse og lokalkunnskap .	Go geavaha sámi kultuvrra mátkeealáhusaid oktavuođas , de lea deaŧalaš vuhtiiváldit dan ahte olbmuin geat leat sámi buktaga duogábealde , lea báikkálaš máhttu ja kultuvrralaš gelbbolašvuohta .
For å synliggjøre det samiske i lokalsamfunnet vil Sametinget at det gjennomføres tiltak i stedsutviklingssammenheng som klart synliggjør det samiske , f.eks. bruk av skilting , språk , farger , byggeskikk , matretter , m.m.	Dahkan dihte báikegottiid sámevuođa oainnusin , dáhtošii Sámediggi čađahit báikeovddidandoaibmabijuid mat čielgasit oainnusindahket sámevuođa , omd. galbbaiguin , gielain , ivnniiguin , huksenvieruiguin , borramušvieruiguin jna.
Næringslivet i de samiske områdene består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter .	Ealáhusat sámi guovlluin leat eanaš smávva ja gaskageardánis fitnodagat .
Sametinget vil i første rekke satse på reiselivsbedrifter som har lokal forankring , og som ofte driver reiselivsvirksomheten i kombinasjon med andre næringer .	Sámediggi háliida bidjat searaid vuosttažettiin mátkeealáhusfitnodagaide main lea báikkálaš gullevašvuohta , ja mat dávjá jođihit mátkeealáhusdoaimma lotnolassii eará ealáhusaiguin .
Prosjekter som skaper arbeidsplasser for kvinner og ungdom må spesielt prioriteres .	Ferte earenoamážit prioriteret prošeavttaid mat ráhkadit bargosajiid nissoniidda ja nuoraide .
Sametinget vil også prioritere lokale aktører som samarbeider i nettverk både lokalt , nasjonalt og internasjonalt .	Sámediggi dáhttu maid prioriteret aktøraid geat barget ovttas fierpmádagas sihke báikkálaččat , nášuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Sametinget ønsker i hovedsak å satse på individuell turisme , med hovedvekt på opplevelsesturisme , med både kultur- og naturbaserte produkter .	Sámediggi háliida vuosttažettiin bidjat searaid individuálalaš turistaealáhussii , man váldooassin lea vásihanturisma sihke kultur- ja luonddubuktagiiguin .
Utgangspunktet for all etablering er imidlertid at man skaper arbeidsplasser som i utgangspunktet er levedyktige og økonomisk bærekraftig .	Vuođđun buot ásahemiide lea dattetge hukset bargosajiid mat álgovuođus birgejit ja cevzet ekonomalaččat .
Sametinget ønsker ikke at det innføres subsidieringsordninger som kan være med å undergrave den økonomiske bærekraften i næringen .	Sámediggi ii dáhtoše subsidierenortnegiid ásahuvvot mat sáhttet leat mielde heađušteamen ealáhusaid ekonomalaš ceavzima .
Eksistensgrunnlaget for tradisjonelle samiske næringer må sikres , samtidig som det legges til rette for at næringene utvikles .	Árbevirolaš sámi ealáhusaid leahkinvuođu ferte sihkkarastit seammás go daidda láhččojuvvo sadji ovddideapmái .
Det er en omforent målsetting at reindriften skal være en økologisk , økonomisk og kulturelt bærekraftig næring .	Lea oktasaš mihttomearrin ahte boazodoallu galgá ceavzit ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat .
Reindriftsnæringen synes å ha et iboende attraktivt potensiale som reiselivsprodukt .	Boazodoalus orru leamen mátkeealáhusbuvttan stuorra geasuhanvejolašvuohta .
Reindriftsbasert turisme kan være en mulighet for binæring innenfor reindrift .	Turisma man vuođđun lea boazodoallu , sáhttá leat vejolaš lassiealáhus boazodoalus .
Reindrifta er en arealkrevende næring som er avhengig av vern mot forstyrrelser og andre ytre påvirkninger .	Boazodoallu lea ealáhus mii dárbbaša stuorra areálaid ja man lea dárbu várjalit ráfehisvuođa ja eará olggobeali váikkuhusaid vuostá .
Presentasjonen av samisk kultur og levesett i reiselivssammenheng , knyttet blant annet til reindriftsaktiviteter , vil kunne kreve transport utover det som dagens motorferdselslov hjemler .	Sámi kultuvrra ja eallinlági čájeheapmi mátkeealáhusa oktavuođas , earret eará boazodoallodoaimmaide čadnojuvvon , sáhttá gáibidit fievrrideami viidábut go maid dálá mohtorjohtalusláhka luoitá .
Denne problemstillingen må løses i forhold til motorferdselsloven , der eventuelle konflikter i mellom reindrift og reiseliv minimaliseres .	Dán čuolmma ferte mohtorjohtaluslága ektui čoavdit nu ahte vejolaš riiddut boazodoalu ja mátkeealáhusa gaskka buori muđđui nohket .
Potensialet for bruk av utmarks- og maritime ressurser er på langt nær utnyttet i reiselivsnæringen .	Vejolašvuođat mat leat meahci ja maritiima riggodagaid geavaheamis eai leat mátkeealáhusas lahkage ollásit geavahuvvon .
Ettersom disse naturressursene er helt avgjørende for utviklingen av samisk kultur er Sametingets holdning at nærhets- og avhengighetsprinsippet skal gjelde i utnyttelse og forvaltning av lokale ressurser .	Danne go dát luondduresurssat leat nu deatŧalaččat sámi kultuvrra ovdáneapmái , galgá Sámedikki oainnu mielde lagasvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihppa gustot báikkálaš riggodagaid ávkkáiduvvamis ja hálddašeamis .
Dvs. at de som bor nærmest og eller er mest avhengig av ressursene skal ha førsteretten til bruken .	Dat mearkkaša dan ahte olbmot geat orrot lagamusas ja/dahje geaid birgejupmi eanemus lea riggodagaid duohken , sis galgá leat vuosttasvuoigatvuohta geavahit daid .
En slik lokal tilpassing kan løses ved for eksempel innføring av lokale fiske- , bær- og fangstkort som selges gjennom lokale reiselivsoperatører .	Dakkár báikkálaš heiveheami sáhtášii čoavdit go ásahivččii báikkálaš guolástan- , murjen- ja bivdokoarttaid maid báikkálaš mátkeealáhusdoaimmaheaddjit vuovddášedje .
Samiske kulturminner tilhører først og fremst den samiske lokalbefolkning , som knytter sin historie , egenart , tilhørighet og tradisjon til kulturminnet eller kulturlandskapet .	Sámi kulturmuittut gullet vuosttažettiin sámi báikegottiid olbmuide , geaid historjá , iešvuohta , gullevašvuohta ja árbevierut leat čadnon kulturmuitui dahje kultureanadahkii .
Eierforholdet til kulturminnene er derfor ofte i liten grad knyttet til formell ekspert-kunnskap eller grunneierrett , men mer til lokalsamfunnenes kunnskap , bruk og tradisjon .	Danne lea kulturmuittuid eaiggátvuohta dávjá hui uhccán čadnon formálalaš earenoamášmáhttui dahje eanaeaiggátvuoigatvuhtii , muhto baicce báikegottiid máhttui , geavaheapmái ja árbevirrui .
Kulturminner gir opplevelser i reiselivssammenheng og et økende antall turister søker å få innblikk i stedets egenart , historie og kultur .	Kulturmuittut buktet mátkeealáhussii vásihusaid , ja eanet ahte eanet turisttat dáhtošedje dovdat báikkiid iešvuođa , historjjá ja kultuvrra .
Prosjekter som innebærer bruk av samiske kulturminner og kulturmiljø i reiselivssammenheng må involvere både formell kulturminnefaglig kunnskap og kultur- og lokalkunnskap .	Prošeavttat maid oassin lea sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid geavaheapmi mátkeealáhusaid oktavuođas , fertejit váldit mielde sihke formálalaš kulturfágalaš máhtu ja kultur- ja báikkálaš máhtu .
Bruk av kulturminner i reiselivssammenheng må ha som hensikt å bevare dem .	Kulturmuittuid geavaheami áigumuššan mátkeealáhusas ferte leat seailluhit daid .
Sametinget vil understreke at samisk fortid og tradisjon gis nye fortolkninger og skrives på nytt av samer selv , og brukes aktivt i de pågående kulturelle omstillingsprosessene .	Sámediggi dáhttu deattuhit ahte sámi ovddeš áigái ja árbevieruide biddjojuvvojit ođđa dulkomat ja daid ođđasis mearridit sápmelaččat ieža ja geavahit aktiivvalaččat kultuvrralaš nuppástuhttinproseassain mat leat .
Turisme kan være en verdifull arena for utprøving og formidling av denne kunnskapen .	Turisma sáhttá leat deaŧalaš arenan dán máhtu geahččaleamis ja gaskkusteamis .
Innovasjoner skaper nye tradisjoner , f eks gjennom utvikling av nye turistprodukter .	Innovašuvnnat ráhkadit ođđa vieruid , omd. go ođđa turistabuktagat ovddiduvvojit .
I dette ligger bl. a tradisjonell kunnskap ivaretatt og utviklet gjennom generasjoner .	Dása gullá earret eará árbevirolaš máhttu mii lea seailluhuvvon ja ovddiduvvon buolvvaid čađa .
Moderne teknologi skaper også nye utfordringer .	Ođđa áiggi teknologiija maid buktá ođđa hástalusaid .
Bevaring og utvikling av gamle samiske institusjoner , viser at samene er tradisjonsbevisste , men samtidig en del av det moderne samfunnet .	Boares sámi ásahusaid seailluheapmi ja ovddideapmi čájeha ahte sápmelaččat atnet fuola árbevieruin , muhto leat seammás ođđa áiggi servodaga oassin .
Produktutvikling , informasjon og markedsføring av samisk kultur og reiselivsprodukter må ha et innhold og en språkdrakt som samer selv kan stå inne for .	Buvttaovddideapmi , diehtojuohkin ja sámi kultuvrra ja mátkeealáhusbuktagiid vuovdaleamis ferte leat sisdoallu ja olggoš maid sápmelaččat ieža sáhttet bealuštit .
Det er viktig at presentasjonen av samisk kultur skjer på samiske premisser og bygger på ekthet , originalitet , styring og engasjement fra det samiske miljøet lokalt , regionalt og nasjonalt .	Lea deaŧalaš ahte sámi kultuvra čájehuvvo sámi eavttuid mielde , ja ahte čájeheami vuođđun lea rivttes gálvu , originalitehta , stivren ja beroštupmi sámi birrasis báikkálaččat , regiovnnalaččat ja nášuvnnalaččat .
På denne bakgrunn ber Sametinget Sametingsrådet om å videreføre arbeidet med samisk reiseliv .	Dán vuođul bivdá Sámediggi Sámediggeráđi joatkit barggus sámi mátkeealáhusain .
De utfordringer som utviklingen av reiselivet medfører for samisk kultur , bør møtes i samarbeid med andre urfolk som står i tilsvarende stilling som f. eks i de arktiske områdene .	Hástalusaiguin maid mátkeealáhusa ovddideapmi buktá sámi kultuvrii , galggašii meannudit ovttas eará eamiálbmogiiguin mat leat seamma dilis , nugo omd. árktalaš guovlluin .
Saken avsluttet 25. mai 2000 kl. 17.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 25. b. dii. 17.45 .
Sak 30/00 Søknad om fritak som vararepresentant - Elisabeth Erke Blaser	Ášši 30/00 Várrelahttun luvven - Elisabeth Erke Blaser
Saken påbegynt 23. mai 2000 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 23. b. dii. 09.15 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Søknad av 12.03.2000	Elisabeth Erke Blaser 12.03.00 reive
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Elisabeth Erke Blaser innvilges permisjon som vararepresentant fra 1. april 2000 og ut valgperioden .	Elisabeth Erke Blaser luvvejuvvo Sámedikki várrelahttun cuoŋománu 1. b. 2000 rájes gitta válgaáigodaga lohppii .
Magne Ballovara og Martha K. Johansen tiltrer som henholdsvis 1. og 2. vararepresentant for representant 3 Nils Henrik Måsø i Deatnu / Tana valgkrets i Elisabeth Erke Blaser sted .	Magne Ballovara ja Martha K. Johansen šaddaba 1. ja 2. várrelahttun áirasii 3 Nils Henrik Måsø Deanu / Tana válgakreatsas .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Randi Solli Pedersen , saskordfører	Randi Solli Pedersen , áššeovddideaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Elisabeth Erke Blaser innvilges permisjon som vararepresentant fra 1. april 2000 og ut valgperioden .	Elisabeth Erke Blaser luvvejuvvo Sámedikki várrelahttun cuoŋománu 1. b. 2000 rájes gitta válgaáigodaga lohppii .
Magne Ballovara og Martha K. Johansen tiltrer som henholdsvis 1. og 2. vararepresentant for representant 3 Nils Henrik Måsø i Deatnu / Tana valgkrets i Elisabeth Erke Blaser sted .	Magne Ballovara ja Martha K. Johansen šaddaba 1. ja 2. várrelahttun áirasii 3 Nils Henrik Måsø Deanu / Tana válgakreatsas .
Saken avsluttet 23. mai 2000 kl. 09.18 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 26. b. dii. 09.18 .
Sak 31/00 De tidligere rabattordninger og tilbudspriser for reisende over Lakselv flyplass skal gjeninnføres	Ášši 31/00 Ovddit rabáhttaortnegiid ja hálbbiduvvon hattiid mátkkošteddjiide Leavnnja girdinšilljus ferte fas váldit atnui
Saken påbegynt 26. mai 2000 kl. 12.40 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui miessemánu 26. b. dii. 12.40 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sak 21/00 Kunngjøring av nye saker , forslag 4	Ođđa ášši nr. 4
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Ovddiduvvon evttohusat
Forslag fra representant Josef Vedhugnes , AP ’ s sametingsgruppe :	Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku eavttuhus :
Sametinget kan ikke akseptere at myndighetene gjennom sine pålegg og endrede regelverk skaper ulike rammebetingelser og konkurransevridninger mellom de forskjellige regioner i fylket .	Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte eiseválddit mearrádusaideasetguin ja rievdaduvvon njuolggadusaiguin dagahit máŋggalágan rámmaeavttuid ja eahpegovttolaš gilvaleami guovlluid gaskkas fylkkas .
I dette tilfellet slår endringene spesielt negativt ut for det sentrale samiske bosettings-område .	Dán áššis mielddisbuktet rievdadusat earenoamáš heittot dili guovddáš sámi ássanguvlui .
Sametinget mener at det distriktspolitiske kravet til like rammebetingelser mellom de ulike regionene i fylket må telle sterkere enn hensynet til like konkurranseforhold flyselskapene i mellom .	Sámediggi oaivvilda guovllupolitihkalaš gáibádusa oktasaš rámmaeavttuid guovlluid gaskkas fylkkas leat detaleabbon go oktasaš gilvoeavttut girdifitnodagaid gaskkas .
Sametinget krever derfor at myndighetene enten endrer regelverket eller gir dispensasjon fra gjeldende regelverk , slik at mulighetene for å benytte bonusordninger og tilbud på rabatterte flybilletter fra Lakselv likestilles med andre flyplasser i fylket .	Danin gáibida Sámediggi ahte eiseválddit juogo rievdadit njuolggadusaid dahje addet dispensašuvnna dálá njuolggadusain , nu ahte lea vejolaš geavahit bonusortnegiid ja hálbbiduvvon girdibileahttafálaldagaid Leavnnjas buohtalaga eará girdišiljuiguin fylkkas .
Dette må skje med øyeblikkelig virkning .	Dat galgá dáhpáhuvvat ovttatmano .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslaget ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild Nystad
2 .	2 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
3 .	3 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget kan ikke akseptere at myndighetene gjennom sine pålegg og endrede regelverk skaper ulike rammebetingelser og konkurransevridninger mellom de forskjellige regioner i fylket .	Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte eiseválddit mearrádusaideasetguin ja rievdaduvvon njuolggadusaiguin dagahit máŋggalágan rámmaeavttuid ja eahpegovttolaš gilvaleami guovlluid gaskkas fylkkas .
I dette tilfellet slår endringene spesielt negativt ut for det sentrale samiske bosettings-område .	Dán áššis mielddisbuktet rievdadusat earenoamáš heittot dili guovddáš sámi ássanguvlui .
Sametinget mener at det distriktspolitiske kravet til like rammebetingelser mellom de ulike regionene i fylket må telle sterkere enn hensynet til like konkurranseforhold flyselskapene i mellom .	Sámediggi oaivvilda guovllupolitihkalaš gáibádusa oktasaš rámmaeavttuid guovlluid gaskkas fylkkas leat detaleabbon go oktasaš gilvoeavttut girdifitnodagaid gaskkas .
Sametinget krever derfor at myndighetene enten endrer regelverket eller gir dispensasjon fra gjeldende regelverk , slik at mulighetene for å benytte bonusordninger og tilbud på rabatterte flybilletter fra Lakselv likestilles med andre flyplasser i fylket .	Danin gáibida Sámediggi ahte eiseválddit juogo rievdadit njuolggadusaid dahje addet dispensašuvnna dálá njuolggadusain , nu ahte lea vejolaš geavahit bonusortnegiid ja hálbbiduvvon girdibileahttafálaldagaid Leavnnjas buohtalaga eará girdišiljuiguin fylkkas .
Dette må skje med øyeblikkelig virkning .	Dat galgá dáhpáhuvvat ovttatmano .
Saken avsluttet 26. mai 2000 kl. 12.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 26. b. 2000 dii. 12.50 .
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi mearridii .
Alta 26. mai 2000	Áltá 26.05.2000
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersenleder	Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersen
Einar Lifjell Eva Josefsen	Einar Lifjell Eva Josefsen
Sametingets plenum	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
Møtebok 3/2000	Čoahkkingirji 3/2000
Tid : 06 .	Áigi : 06 .
– 10.11.00	– 10.11.2000
Sted : Sametingssalen , Kárášjohka-Karasjok	Báiki : Sámedikki dievasčoahkkinlatnja , Kárášjohka
Sak 32/00 Konstituering- navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter- godkjenning av innkalling og saksliste	Ášši 32/00 Čoahkkima vuođđudeapmi- nammačuorvun , pearmišuvnnat , gohččojuvvon várrelahtut- gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Sak 33/00 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 33/00 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus ja referáhtaáššit
Sak 34/00 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 34/00 Gažaldagat sámediggeráđđái čoahkkinortnega § 11 vuođul
Sak 35/00 Kunngjøring av nye saker	Ášši 35/00 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Sak 36/00 Møteplan for Sametinget 2001	Ášši 36/00 Sámedikki 2001 čoahkkinplána
Sak 37/00 Sametingets barne- og ungdomsprosjekt – rapport og oppfølging	Ášši 37/00 Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeakta – raporta ja čuovvuleapmi
Sak 38/00 Samiske museer i Norge – framtidig organiserings- og styringsstruktur	Ášši 38/00 Sámi museat Norggas – organiseren- ja stivrenstruktuvra boahtteáiggis
Sak 39/00 Retningslinjer for særskilt tilskudd til samiske barnehager	Ášši 39/00 Sámi mánáidgárddiid sierra doarjjanjuolggadusat
Sak 40/00 Satsingsområder for 2001 i oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenestene til den samiske befolkningen	Ášši 40/00 NOU 1995:6 Dearvvasvuođa ja sosiálaplána sámi álbmoga várás čuovvuleapmi , áŋgiruššansuorggit jahkái 2001
Sak 41/00 Sametingets budsjett 2001	Ášši 41/00 Sámedikki 2001 bušeahtta
Sak 42/00 Statsbudsjettet 2002	Ášši 42/00 2002 Stáhtabušeahtta
Sak 43/00 NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning mellom ulike kunnskapstradisjoner – høring	Ášši 43/00 NOU 2000:3 Sámi oahpaheaddjioahpus – sierranas diehtoárbevieruid gaskkas
Sak 44/00 Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre	Ášši 44/00 Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat
Sak 45/00 NOU 2000:22 Oppgavefordeling mellom stat , region og kommune – høring	Ášši 45/00 NOU 2000:22 Stáhta , regiovnna ja gieldda gaskasaš doaibmajuohkáseapmi - gulaskuddan
Sak 46/00 NOU 2000:15 Pressepolitikk ved tusenårsskiftet	Ášši 46/00 NOU 2000:15 Preassapolitihkka duhátjahkemolsášumis
Sak 47/00 NOU 2000:14 Frihet med ansvar - om høgre utdanning og forskning	Ášši 47/00 NOU 2000:14 Friddjavuohta ovddasvástádusain - Norgga alit oahpahusa ja dutkama birra
Sak 48/00 Oppnevning av Sametingets valgnemnd	Ášši 48/00 Sámedikki válgalávdegotti nammadeapmi
Sak 49/00 Oppnevning av Sametingets tilskuddsstyre	Ášši 49/00 Sámedikki doarjjastivrra nammadeapmi
Sak 50/00 Flagging – regler for Sametinget	Ášši 50/00 Sámedikki levgennjuolggadusat
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
06.11.00 kl. 0900 – 1205 32/00 3	06.11.00 dii 09.00 – 12.05 32/00 3
33/00 7	33/00 7
34/00 21	34/00 22
06.11.00 kl. 15.00 – 17.55 34/00 forts . 35/00 23	06.11.00 dii 15.00 – 17.55 35/00 24
36/00 26	36/00 27
37/00 27	37/00 28
07.11.00 kl. 0900 – 1205 38/00 30	07.11.00 dii 09.00 – 12.05 38/00 31
39/00 34	39/00 35
07.11.00 kl. 1500 – 1835 40/00 36	40/00 37 07.11.00 dii 15.00 – 18.35 41/00 39
08.11.00 kl. 0900 – 1745 Utdanningsseminar	08.11.00 dii 09.00 – 17.45 Seminára -
09.11.00 kl. 0900 –1240 43/00 136	09.11.00 dii 0900 – 12.40 43/00 141
44/00 151	44/00 156
45/00 155	45/00 160
09.11.00 kl. 1500 – 1850 45/00 forts .	09.11.00 dii 15.00 – 18.50 45/00 joatkka 160
41/00 votering	41/00 jienasteapmi 76
46/00 161	46/00 167
47/00 169	47/00 175
10.11.00 kl. 0835 – 1200 48/00 180	10.11.00 dii 08.35 – 12.00 48/00 186
49/00 182	49/00 187
50/00 184	50/00 190
51/00 186	51/00 192
42/00 100	42/00 105
Sak 32/00 Konstituering	Ášši 32/00 Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt 6. november 2000 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 09.00 .
Representanter	Áirasat
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Čuovvovaš áirasat ledje mielde čoahkkima vuođđudeames :
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen 2 .	Berit Ranveig Nilssen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Olav M. Dikkanen 4 .	Olav Magnar Dikkanen 4 .
Hallgeir Skøien Varsi 5 .	Hallgeir Skøien Varsi 5 .
Marie Therese N. Aslaksen 6 .	Marie Therese N. Aslaksen 6 .
Nils Henrik Måsø 7 .	Nils Henrik Måsø 7 .
Ragnhild Nystad 8 .	Ragnhild L. Nystad 8 .
Egil Olli 9 .	Egil Olli 9 .
John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Klemet Erland Hætta 11 .	Klemet Erland Hætta 11 .
Per A. Bæhr 12 .	Per A. Bæhr 12 .
Isak M. O. Hætta 13 .	Isak M. O. Hætta 13 .
Josef Vedhugnes 14 .	Josef Vedhugnes 14 .
Olaf Eliassen 15 .	Olaf Eliassen 15 .
Geir Liland 16 .	Geir Liland 16 .
Randi Kvivesen 17 .	Randi Kvivesen 17 .
Randi Solli Pedersen 18 .	Randi Solli Pedersen 18 .
Tore Bongo 19 .	Tore Bongo 19 .
Geir Tommy Pedersen 20 .	Geir Tommy Pedersen 20 .
Willy Ørnebakk 21 .	Willy Ørnebakk 21 .
Tor Nilsen 22 .	Tor Nilsen 22 .
Sven-Roald Nystø 23 .	Sven-Roald Nystø 23 .
Margreta Påve Kristiansen 24 .	Margreta Påve Kristiansen 24 .
Randi Skum 25 .	Randi Skum 25 .
Asbjørg Skåden 26 .	Asbjørg Skåden 26 .
Ove Johnsen 27 .	Ove Johnsen 27 .
Arvid Skjellhaug 28 .	Arvid Skjellhaug 28 .
Per Solli 29. 30 .	Per Solli 29. 30 .
Roger Pedersen 31 .	Roger Pedersen 31 .
Ing-Lill Pavall 32 .	Ing-Lill Pavall 32 .
Tone Amundsen 33 .	Tone Amundsen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Einar Lifjell 36 .	Einar Lifjell 36 .
Leif Elsvatn 37 .	Leif Elsvatn 37 .
Birger Nymo 38 .	Birger Nymo 38 .
Johan Mikkel Sara 39 .	Johan Mikkel Sara 39 .
Laila Gunilla Wilks vararepresentant for Ole Henrik Magga vararepresentant for Peder Mathisen vararepresentant for Willy Olsen vararepresentant for Eva Josefsen vararepresentant for Amund Eriksen	Laila Gunilla Wilks Ole Henrik Magga várreláhttu Peder Mathisen várrelahttu Willy Olsen várrelahttu Eva Josefsen várrelahttu Amund Eriksen várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon pearmišuvnnat
Representant nr 1 Berit Ranveig Nilssen innvilget permisjon 09 .	Áirras nr. 1 Berit Ranveig Nilssen oaččui pearbmišuvnna 09.-10.11.00
Representant nr 2 Magnhild Mathisen innvilget permisjon 09 .	Áirras nr. 2 Magnhild Mathisen oaččui pearbmišuvnna 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Representant nr 8 Egil Olli innvilget permisjon 09 .	Áirras nr. 8 Egil Olli oaččui pearbmišuvnna 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Representant nr 10 Ole Henrik Magga innvilget permisjon 06 . – 07.11.00 .	Áirras nr. 10 Ole Henrik Magga oaččui pearbmišuvnna 06.-07.11.00
Representant nr 11 Per A. Bæhr innvilget permisjon 08 .	Áirras nr. 11 Per A. Bæhr oaččui pearbmišuvnna 08.-10.11.00
Representant nr 14 Peder Mathisen innvilget permisjon 06 .	Áirras nr. 14 Peder Mathisen oaččui pearbmišuvnna 06 .
– 10.11.00 , hele plenum .	– 10.11.00 , olles dievasčoahkkin
Representant nr 16 Willy Olsen innvilget permisjon 06 .	Áirras nr. 16 Willy Olsen oaččui pearbmišuvnna 06.11 .
– 10.11.00 , hele plenum .	– 10.11.00 , olles dievasčoahkkin
Representant nr 18 Eva Josefsen innvilget permisjon 06 .	Áirras nr. 18 Eva Josefsen oaččui pearbmišuvnna 06 .
– 10.11.00 , hele plenum .	– 10.11.00 , olles dievasčoahkkin
Representant nr 26 Ove Johnsen innvilget permisjon 09 .	Áirras nr. 26 Ove Johnsen oaččui pearbmišuvnna 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Representant nr 27 Arvid Skjellhaug innvilget permisjon 09 .	Áirras nr. 27 Arvid Skjellhaug oaččui pearbmišuvnna 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Representant nr 28 Per Solli innvilget permisjon 09 .	Áirras nr. 28 Per Solli oaččui pearbmišuvnna 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Representant nr 29 Magne A.S. Huvva innvilget permisjon 06 .	Áirras nr. 29 Magne A. S. Huvva oaččui pearbmišuvnna 06 .
– 10.11.00 , hele plenum .	- 10.11.00 , olles dievasčoahkkin
Representant nr 30 Roger Pedersen innvilget permisjon 10.11.00 .	Áirras nr. 30 Roger Pedersen oaččui pearbmišuvnna 10.11.00
Representant nr 32 Amund Eriksen innvilget permisjon 06 .	Áirras nr. 32 Amund Eriksen oaččui pearbmišuvnna 06 .
– 07.11.00 .	– 07.11.00
Representant nr 39 Laila G. Wilks innvilget permisjon 10.11.00 .	Áirras nr. 39 Laila G. Wilks oaččui pearbmišuvnna 10.11.00
Vararepresentanter	Várrelahtut
Sissel Sildnes møtte for representant nr 1 Berit Ranveig Nilssen 9 .	Áirras nr. 1 Berit Ranveig Nilssen várrelahttu Sissel Sildnes leai čoahkkimis 09 .
– 10.11.00 .	- 10.11.00
Sigrund Rasmussen møtte for representant nr 2 Magnhild Mathisen 09 .	Áirasa nr. 2 Magnhild Mathisen várrelahttu Sigrund Rasmussen leai čoahkkimis 09 .
– 10.11.00	- 10.11.00
Berit Alette Utsi Eira møtte for representant nr 8 Egil Olli 09 .	Áirasa nr. 8 Egil Olli várrelahttu Berit Alette Utsi Eira leai čoahkkimis 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Klemet Erland Hætta møtte for representant nr 10 Ole Henrik Magga 06 .	Áirras nr. 10 Ole Henrik Magga várrelahttu Klemet E. Hætta leai čoahkkimis 06 .
– 07.11.00 .	- 07.11.00
Nils Henrik P. Sara møtte for representant nr 11 Per A. Bæhr 08.- 10.11.00 .	Áirras nr. 11 Per A. Bæhr várrelahttu Nils Henrik P. Sara leai čoahkkimis 08 . - 10.11.00
Olaf Eliassen møtte for representant nr 14 Peder Mathisen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 14 Peder Mathisena várrelahttu Olaf Eliassen leai čoahkkimis 06 .
Randi Kvivesen møtte for representant nr 16 Willy Olsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 16 Willy Olsen várrelahttu Randi Kvivesen leai čoahkkimis 06 .
Tore Bongo møtte for representant nr 18 Eva Josefsen , hele plenumsmøtet .	Áirasa nr. 18 Eva Josefsena várrelahttu Tore Bongo leai čoahkkimis 06 .
Nils Isak Siri møtte for representant nr 27 Arvid Skjellhaug , 09 .	Áirasa nr. 27 Arvid Skjellhaug várrelahttu Nils Isak Siri leai čoahkkimis 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Inger Anne Johansen møtte for representant nr 28 Per Solli 09 .	Áirasa nr. 28 Per Solli várrelahttu Inger Anne Johansen leai čoahkkimis 09 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
Tone Amundsen møtte for representant nr 32 Amund Eriksen 06 .	Áirasa nr. 32 Amund Eriksena várrelahttu Tone Amundsen leai čoahkkimis 06 .
– 07.11.00	– 07.11.00
Stein Willy Andersen møtte for representant nr 29 Magne A.S. Huvva 07 .	Áirrasa nr. 29 Magne A. Huvva várrelahttu Stein W. Andersen leai čoahkkimis 07 .
– 10.11.00 .	– 10.11.00
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Møte innkalling av 20. september 2000 med innstilling til saksliste	Golggotmánu 20 b. 2000 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II .	II .
Innleverte forslag	Ovddiduvvon eavttuhusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái
Innkalling av 20. september 2000 med saksliste godkjennes .	Golggotmánu 20 b. 2000 beaiváduvvon gohččun áššelisttuin dohkkehuvvo .
Behandlingen av sak 42/00 Statsbudsjettet 2002 , utsettes til 10.11.00	Áššemeannudeapmi áššis 42/00 Stáhtabušeahtta 2002 , maŋiduvvo bearjadahkii 10.11.00
Forslag 1 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirras Roger Pedersen , SVF Sámediggejoavku
Samenes valgforbund viser til presidentens svar på SVFs spørsmål om utsendelse av sakspapirer i forbindelse med plenumsmøtet i februar 2000 , og vil med bakgrunn i dette foreslå at sak 42/00 – Statsbudsjettet 2002 utsettes , og behandles under plenumsmøtet i februar 2001 .	Sámi válgalihttu čujuha dasa maid presideanta vástidii SVL jearaldahkii áššebáhpiriid sáddemis guovvamánu 2000 dievasčoahkkima oktavuođas , ja evttoha dan vuođul ahte ášši 42/00 – Stáhtabušeahtta 2002 maŋiduvvo , ja meannuduvvo guovvamánu 2001 dievasčoahkkimii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis . Dohkkehit gohččuma .
Godkjenning av innkallingInnkallingen av 20. september 2000 ble enstemmig godkjent .	Golggotmánu 20 b. 2000 beaiváduvvon gohččun áššelisttuin dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Forslag 1 ble forkastet med 30 stemmer .	Eavttuhus 1 hilgojuvvui 30 jienain .
Godkjenning av sakslisteSakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent med følgende tilleggssak:Sak 51/00 Samiske TV-sendingerBehandlingen av sak 42/00 Statsbudsjettet 2002 , utsettes til 10.11.00 .	Áššelistu mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš lassiáššiin:Ášši 51/00 Sámi tv-sáddagat . Ášši 42/00 Stáhtabušeahtta 2002 sirdo bearjadahkii 10.11.00 .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan Mikkel Sara , áššejođiheaddji
Per Solli ( til forr. orden	Per Solli ( bargoortenegii )
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( bargoortnegii )
2 .	2 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
3 .	3 .
Sven-Roald Nystø Roger Pedersen	Sven-Roald Nystø Roger Pedersen
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
4 .	4 .
Egil Olli	Egil Olli
5 .	5 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
6 .	6 .
Per Solli Einar Lifjell	Per Solli Einar Lifjell
7 .	7 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
8 .	8 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
9 .	9 .
Johan Mikkel Sara Roger Pedersen	Johan Mikkel Sara , áššejođiheaddji Roger Pedersen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Einar Lifjell	Einar Lifjell
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	V. Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Innkalling med saksliste av 20. september 2000 ble godkjent med følgende tilleggssak:Sak 51/00 Samiske TV-sendingerBehandlingen av sak 42/00 Statsbudsjettet 2002 , utsettes til 10.11.00	20.10.00 gohččun oktan áššelisttuin dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš lassiáššiin:Ášši 51/00 Sámi tv-sáddagat . Ášši 42/00 Stáhtabušeahtta 2002 sirdo bearjadahkii 10.11.00 .
Saken ble avsluttet 6. november 2000 09.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii.09 .
Sak 33/00 Sametingets beretning om virksomheten	45. Ášši 33/00 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus
Saken påbegynt 6. november 2000 kl. 09.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 09.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingsrådets beretning om virksomheten :	Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra referáhtaáššiiguin
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter fra 08.05.00 til 22.10.00 .	Dieđáhusas lea Sámediggeráđi doaimmaid birra 08.05.00 rájes gitta 22.10.00 rádjái .
1 .	1 .
Om virksomheten	Doaimma birra
Sametingsrådet har i perioden avholdt 3 møter og behandlet 67 saker .	Sámediggeráđđi lea namuhuvvon áigodagas doallan golbma čoahkkima ja meannudan 67 ášši .
Som det fremgår av vedlegget har rådet i tillegg deltatt på en rekke møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de leat ráđis leamaš ollu čoahkkimat ja ovddasteamit .
2 .	2 .
Saksområder	Áššesuorggit
Opplæring	2.1 Oahpahus
Visepresident har i møte med Kirke- , utdannings- og forskningsminister Trond Giske 19.05.00 drøftet budsjettet for 2001 , med spesiell vekt på samiske læremidler og FOU- arbeid i grunnskolen og i videregående opplæring .	Várrepresideanta lea 19.05.00 čoahkkimis Girko- , oahpahus- ja dutkanministeriin Trond Giske ságastallan 2001 bušeahta birra , mas earenoamážit deattuhuvvojedje sámi oahpponeavvut ja FOU-bargu vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas .
Handlingsplanen for IKT i skolen ble også drøftet , der Sametinget påpekte at den samiske skolen må tas med i IKT satsingen de kommende årene .	IKT-doaibmaplána birra maid ságastallui , ja Sámediggi čujuhii ahte sámi skuvllat galget váldot mielde IKT-áŋgiruššamiidda boahttevaš jagiin .
Regelverket for tilleggspoeng på videregående nivå ble også reist som sak med statsråden .	Joatkkaskuvlla njuolggadus lassičuoggáid ektui ovddiduvvui maiddái áššin stáhtaráđđái .
I dag velger mange elever med samisk som førstespråk samisk som B / C-språk når de kommer på videregående skole .	Dál lea nu ahte ollu oahppit geain lea sámegiella vuosttas giellan válljejit sámegiela juogo B dahje C dásis , go bohtet joatkkaskuvlii .
Sametinget har bedt om at samisk språk gis status som eget språk ved opptak til høyere utdanning , slik at elevene ikke skal behøve å velge bort samisk som førstespråk for på den måten å oppnå nødvendige tilleggspoeng ved opptak til høgere utdanning .	Sámediggi lea bivdán addit sámegillii sierra giela saji alit ohppui sisaváldimis , amaset oahppit dan geažil go galget oažžut dárbbašlaš lassisčuoggáid alit ohppui sisaváldimis , dárbbašit válljet eret sámegiela vuosttas giellan .
Rådet har tildelt stipend til samiskspråklige fagpersoner som tar utdanning innen spesialpedagogikk ( sak R66/00 ) og rehabiliteringsfag ( sak R76/00 ) .	Ráđđi lea juogadan stipeandda sámegiel fágaolbmuide geat váldet oahpu erenoamáš pedagogihkas ( ášši R 66/00 ) ja veajuiduhttinfágas ( ášši R 76/00 ) .
Innenfor fagområdet spesialpedagogikk var det i alt 13 søkere , der 6 av søkerne fikk tildelt et stipend på kr 50.000,- hver .	Fágasuorggis erenoamáš pedagogihkka ledje oktiibuot 13 ohcci , ja guhtta ohcci ožžo 50.000,- kruvdnosaš stipeandda guhtege .
Til rehabiliteringsfaget var det 13 søkere , hvorav 2 av søkerne fikk et stipend på kr. 50.000,- hver .	Veajuiduhttinfágas ledje 13 ohcci maid gaskkas guokte ožžo 50.000,- kruvdnosaš stipeandda guhtege .
Sametingsrådet har i tillegg i brev av 12.07.00 bedt Kirke- , utdannings- og forsknings-departementet prioritere realisering av et samisk vitenskapsbygg i Kautokeino med fem ulike fagmiljøer som basis .	Dasa lassin lea Sámediggeráđđi 12.07.00 reivves bivdán Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta prioriteret sámi dieđalaš vistti ollašuhttima Guovdageidnui , man vuođđun leat guhtta sierra fágabirrasa .
2.2 Skytefelt	2.2 Báhčinšiljut
Visepresidenten og rådsmedlem Ing-Lill Pavall avholdt 25.09.00 møte med forsvarsminister Bjørn Tore Godal , der sakene om Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt og Mauken-Blåtind skytefelt var på dagsordenen .	Várrepresideanta ja ráđđelahttu Ing-Lill Pavall doalaiga 25.09.00 čoahkkima suodjalusministeriin Bjørn Tore Godal , Hálkavári ja Inggášguolbana ja Meavkke-Blåtind báhčinšiljuid birra .
2.2.1 Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt	2.2.1 Hálkavári ja Inggášguolbana báhčinšiljut
Visepresidenten anmodet om at byggingsaktiviteter i skytefeltet måtte stoppes inntil forhandlingene med reindrifta starter opp igjen , og en ny avtale er på plass .	Várrepresideanta lea ávžžuhan bissehit buot doaimmaid báhčinšiljuin dassážii go leat geargan šiehtadallamiiguin boazodoaluin , ja ođđa šiehtadus lea dahkkojuvvon .
Videre ba visepresidenten om at forøvelsen som var bebudet ble stoppet inntil reindriften hadde fått mulighet til å flytte fra området .	Dasto bivddii várrepresideanta ahte hárjehallan mii leai dieđihuvvon bissehuvvo dassážii go boazodoallu lea ožžon vejolašvuođa fárret eret guovllus .
Rådet er av den oppfatning at det beste vil være å få en dialog mellom partene , og målet må være å få til en avtale der interessene til partene , også reindrifiten ivaretas .	Ráđi mielas livččii buoremus oažžut dialoga beallálaččaid gaskka ja ulbmilin ferte leat oažžut dakkár šiehtadusa mas gozihuvvojit goappašiid beliid beroštumit , maiddái boazodoalu .
Etter at avtalen mellom reinbeitedistrikt 14 A og Forsvaret om bruken av området gikk ut i 1996 ser det ut til at all aktivitet foregår på Forsvarets premisser og at reindriften ikke har noen innflytelse på situasjonen .	Maŋŋá go šiehtadus boazodoalloorohaga 14 A ja Suodjalusa gaskka heittii gustomis 1996 rájes , de orru ahte buot doaimmat dahkkojuvvojit Suodjalusa eavttuiguin ja ahte boazodoalus ii leat makkárge váikkuhanfápmu dillái .
Forsvaret setter i gang en stor øvelse i området uten at reinbeitedistriktet blir orientert .	Suodjalus bidjá johtui stuorra hárjehallamiid almmá ahte dan birra dieđihuvvo boazodoalloorohahkii .
Videre setter Forsvaret igang et nytt veiprosjekt i skytefeltet , uten at reinbeitedistriktet blir varslet om saken .	Dasto lea Suodjalus álggahan ođđa geaidnoprošeavtta báhčinšiljus dieđitkeahttá ášši birra boazodoalloorohahkii .
Veiutbyggingen ble stoppet inntil videre og øvelsen ble ikke satt i gang før reindriftsutøverne var ut av området .	Geaidnohuksen bissehuvvui doaisttážii ii ge hárjehallan álggahuvvon ovdal go boazodoallit ledje mannan eret guovllus .
Ministeren lovet å bidra til at partene igjen kommer til forhandlingsbordet .	Minister lohpidii váikkuhit dan ahte beallálaččat čoahkkanit fas beavddi birra šiehtadallat .
Ministeren vil også holde Sametinget orientert om den videre utvikling i saken .	Minister áigu maiddái addit dieđuid ášši ovdáneami birra Sámediggái .
2.2.2 Mauken-Blåtind skytefelt	2.2.2 Meavkke-Blåtind báhčinšillju
Visepresidenten orienterte om Sametingets syn i saken , og viste til Sametingets brev av 28.06.00 , der man ber om at det ikke foretas inngrep i området mens nye reindriftsfaglige utredning foregår .	Várrepresideanta lea čilgen Sámedikki oainnu ášši birra , ja čujuhii Sámedikki 28.06.00 reivii mas diggi bivddii ahte guovlu ii šat lihkahallojuvvo go ođđa boazodoallofágalaš čielggadus lea dahkkojuvvomin .
Dette omfatter også inngrep innenfor den allerede etablerte del av Blåtind skyte- og øvingsfelt .	Dát guoská maiddái lihkahallamiidda Blåtind báhčin- ja hárjehallanšillju juo ásahuvvon oasis .
Sametinget har også forstått Forsvarsministerens beslutning av 31. mai slik at det ikke skal foretas noen utbygging i området før nye utredninger ligger på bordet .	Sámediggi lea maiddái ádden Suodjalusministera miessemánu 31. b. Mearrádusa nu ahte guovlu ii galgga movt ge lihkahallojuvvot ovdal go ođđa čielggadusat leat gárvásat .
Dette gjaldt også veiutbygging i Akkaseter , nettopp fordi veiutbyggingen i Akkaseter er en del av Mauken-Blåtind utbyggingen .	Dát guoská maiddái Akkasæter geaidnohuksemii , juste danne go Akkasætera geainnu huksen lea oassi Meavkke-Blåtind huksemis .
Visepresidenten beklaget at Forsvarsministeren har gitt Forsvarets bygningstjeneste tillatelse til å starte veiutbygging i Akkaseter før de reindriftsfaglige utredningene er gjennomført .	Várrepresideanta váidalii go Suodjalusminister lea addán Suodjalusa huksebálvalussii lobi álggahit geainnu ráhkdadeami Akkasæteris ovdal go boazodoallofágalaš čielggadusat leat čađahuvvon .
Ministeren orienterte om at veiutbygging i Akkaseter vil gå som planlagt , dette til tross for protester fra Sametinget .	Minister čilgii ahte Akkasæter geaidnu ráhkaduvvo nugo lea plánejuvvon , vaikko Sámediggi leai vuostálastán .
Ministeren begrunnet dette med at de hadde behov for veien uansett om det blir sammenslåing av skytefeltene eller ikke .	Minister dajai ahte geidnui lea dárbu biddjojit dal báhčinguovllut oktii vai eai .
Videre ble det fra ministerens side orientert om at det i tillegg til de reindriftsfaglig utredningene , også vil bli foretatt en folkerettslig og sosiokulturell utredning .	Dasto čilgii minister ahte lassin boazodoallofágalaš čielggadusaide ráhkaduvvo maiddái álbmotrievttálaš ja sosiokultuvrralaš čielggadus .
Dette er i tråd med ønsker i Sametingets brev av 28.06.00 .	Dát dávista Sámedikki 28.06.00 reivve sávaldagaide .
Ministeren lovet også å holde Sametinget orientert om den videre utvikling i saken .	Minister lohpidii maiddái addit dieđuid Sámediggái ášši ovdáneami birra viidáseappot .
I forbindelse med Forsvarets planer om en sammenbinding og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind , har Samisk kulturminneråd gjennom et eget prosjekt på to år registrert så mange som 188 samiske kulturminner .	Suodjalusa plánaid oktavuođas ahte oktiičatnat ja viiddidit Meavkke ja Blåtind báhčinšiljuid , lea Sámi kulturmuitoráđđi guovtti jagáš prošeavtta bokte registreren nu ollu go 188 kulturmuittu .
Etter en gjennomgang av registreringer viser det seg at minst 20 kulturminner er blitt borte i løpet av 10 år .	Maŋŋá go leat geahčadan registeremiid , de leat fuomášan ahte uhcimusat 20 kulturmuittu leat jávkan maŋimuš 10 jagis .
Dette er et tap som krever at det behøves et ettervern for de kulturminner som er igjen inne i skytefeltet .	Dáid vahágiid geažil lea dárbu dikšut daid kulturmuittuid mat vel leat báhcán báhčinšiljui .
Forsvarets bygningstjeneste som tiltakshaver for området har i denne feltsesongen ikke fulgt opp de forpliktelser som de er pålagt av Stortinget i ivaretakelsen av samiske kulturminner .	Suodjalusa huksenbálvalus mas lea ovddasvástádus doaibmabijuide guovllus ii leat dán fealtasesoŋggas čuvvon Stuorradikki addán geatnegasvuođaid gozihit sámi kulturmuittuid .
De planlagte feltundersøkelsene for sesongen 2000 lot seg ikke gjennomføre da det ikke var avsatt midler fra Forsvarets bygningstjeneste .	Sesoŋgga 2000 plánejuvvon fealtaiskkademiid ii lean vejolaš čađahit go Suodjalusa huksenbálvalus ii lean várren dasa ruđaid .
Dette har ført til forsinkelser av prosjektet .	Dát lea dagahan dan ahte prošeakta lea maŋŋonan .
Samisk kulturminneråd kan derfor ikke ferdigstille de påkrevde undersøkelsene av kulturminner og kulturhistorie i Mauken – Blåtind så lenge feltundersøkelsene ikke er ferdige .	Danne ii sáhte Sámi kulturmuitoráđđi nu guhká go fealtaiskkadeamit eai leat gárvásat , gárvvistit daid kulturmuittuid ja kulturhistorjjá iskkademiid mat leat gáibiduvvon dahkkot Meavkkis – Blåtind:as
2.3 Helse og sosial	2.3 Dearvvasvuohta ja sosiála
Som oppfølging av handlingsplanen ( " mangfold og likeverd " ) for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning møtte visepresidenten helseminister Tore Tønne 15.08.00 .	Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplána ( ” mangfold og likeverd ” ) čuovvuleapmin , deaivvadii várrepresideanta dearvvasvuođa ministeriin Tore Tønne 15.08.00 .
Helseministeren uttrykte forståelse for Sametingets ønske om mer konkrete tiltak , både mht tidsfrister og budsjettering .	Dearvvasvuođa minister dovddahii ahte ádde dan go Sámediggi dáhtošii eanet konkrehta doaibmabijuid áigemeriid ja bušeahta ektui .
Som en del av oppfølgingen av prosjektene som har fått innvilget midler , har rådet og administrasjonen deltatt på flere møter og konferanser , spesielt mht det fylkeskommunale og kommunale arbeid med å integrere det samiske kulturelle perspektivet i helse- og sosialtjenestene .	Oassin daid prošeavttaid čuovvuleapmin mat leat ožžon ruđaid , lea ráđđi ja hálddahus searvan ollu čoahkkimiidda ja konfereanssaide , erenoamážit fylkagieldalaš ja gieldalaš barggu ektui ahte integreret sámi kultuvrralaš perspektiivva dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain .
Oppfølgingsseminar for prosjektledere ble arrangert 23. og 24.10 .	Prošeaktajođiheaddjiid čuovvulanseminára dollojuvvui 23 . – 24.10.00 .
Temaet for seminaret var " en helhetlig helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen " , der problemstillingen var hvordan kompetanse om implementering av det samiske perspektivet bør bygges opp for å kunne yte en god tjeneste for den samiske brukeren .	Seminára fáddán leai ” ollislaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmogii ” , mas guorahallojuvvui dat ahte movt sámi perspektiivva gelbbolašvuođa heiveheami galggašii nannet vai sáhttá addit buriid bálvalusaid sámi geavaheddjiide .
Sametingsrådet har avgitt høringsuttalelser til følgende saker ; Helse- og sosialplan i Helseregion Nord , forskrift om habilitering og rehabilitering , forskrift om individuelle planer og NOU 2000:12 Om barnevernet i Norge .	Sámediggeráđđi lea buktán gulaskuddancealkámuša čuovvuvaš áššiide : Helseregion Nord dearvvasvuođa- ja sosiálaplána , habiliterema ja rehabiliterema láhkaásahus , láhkaásahus indivuduálalaš plánaid birra ja NOU 2000:12 mánáidsuodjalusa birra Norggas .
Til tross for at myndighetenes mål er å innarbeide den samiske dimensjonen i ordinær helse- og sosialtjeneste så gjenspeiles ikke dette i de nevnte sakene , noe rådet har påpekt i sine høringsuttalelser .	Vaikko eiseválddiid mihttomearrin lea leamaš heivehit sámi dimenšuvnna dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálaplánaide , de dat ii vuhtto namuhuvvon áššiin , maid ráđđi lea čujuhan gulaskuddancealkámušastis .
2.4 Sametingsvalget og valginformasjon	2.4 Sámediggeválga ja válgadiehtojuohkin
Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) har 1.09.00 satt i verk §17 i forskriftene til valg av sameting ( fastsatt ved kgl.res. av 28.02.97 ) som omhandler registrering av samepolitiske enheter .	Gielda- ja guovludepartemeanta lea 01.09.00 bidjan fápmui sámediggeválganjuolggadusaid ( mearriduvvon 28.02.1997 gonagaslaš resolušuvnna bokte ) §17 mii lea sámepolitihkalaš ovttadagaid registrerema birra .
Det betyr at det nå er mulig å søke Sametinget om å registrere organisasjonen ( gruppen , partiet eller sammenslutningen ) med et bestemt partinavn .	Dát mearkkaša dan ahte dál lea vejolaš ohcat Sámedikkis registrerehit organisašuvnna ( joavkku , bellodaga dahje čoahkkádusa ) dihto bellodatnamain .
Fristen for registrering før valget er 1. februar 2001 .	Dát registreren áigemearri ovdal válgga lea biddjon guovvamánu 1. b. 2001 .
Administrasjonen har deltatt i KRD ’ s arbeidsgruppe for forberedelse til sametingsvalget .	Hálddahus lea leamaš mielde Gielda- ja guovludepartmeantta sámediggeválga ráhkkanan joavkkus .
Rådet er godt fornøyd med progresjonen i dette arbeidet fra departementets side .	Ráđđi lea hui duhtavaš departemeantta bargguin dán oktavuođas .
Ny forskrift om valg av Sameting ( valgreglene ) er sendt på høring og forskriften vil ventelig fastsettes i desember i år .	Ođđa láhkaásahus sámediggeválgga birra ( válganjuolggadusat ) leat sáddejuvvon gulaskuddamii ja láhkaásahus nannejuvvo dán jagi juovlamánus .
Fristene mht levering av valglister og manntallsregistrering er harmonisert med fristene til stortingsvalget , dvs at fristen for innlevering av valglister er 31. mars 2001 og fristen for registrering i samemantallet er 1. mai 2001 .	Válgalisttuid buktima ja jienastuslohkui fievrrideami áigemearit leat heivehuvvon stuorradiggeválgga áigemeriiguin , dat mearkkaša dan ahte áigemearri sáddet válgalisttuid lea njukčamánu 31. b. 2001 ja sámi jienastuslohkui fievrrideapmái lea áigemearrin miessemánu 1. b. 2001 .
Rådet er derimot ikke tilfreds med at departementet kun har fulgt opp Sametingets forslag om opprettelse av sentral valgnemnd i revisjonen av sameloven og valgreglene . Jf. sak 09/00 , som omfatter forslag om valgorganene , mandat og kretsfordeling , forslagrett – listestillere , rettferdig kjønnsfordeling og samemanntallet .	Ráđđi ii leat gal duhtavaš dainna go departemeanta lea čuovvulan Sámedikki evttohusa dušše guovddáš válgalávdegotti ásaheamis sámelága ja válganjuolggadusaid ođasmahttimis , gč. Ášši 09/00 mii guoská válgaorgánaid evttohussii , mandáhta ja kreatsajuhkui , evttohan vuoigatvuhtii - listu evttoheaddjit , rievttalaš sohkabealli juohkáseapmái ja sámi jienastuslohkui .
Imidlertid vil rådet komme tilbake til disse spørsmål ved en senere anledning og spesielt i valgregelutvalget som fortsetter sitt arbeid .	Dattetge áigu ráđđi maŋŋá fas bargat dáiguin áššiiguin ja erenoamážit válganjuolggaduslávdegottis mii joatká barggus .
Statens informasjonstjeneste ( SI ) veileder administrasjonen i utarbeidelsen av en kommunikasjonsstrategi for sametingsvalget .	Stáhta diehtojuohkinbálvalus oaivada hálddahusa gulahallanstrategiija ráhkadeamis sámediggeválgga váste .
Første møte ble avholdt 12.10.00 .	Vuosttas čoahkkin dollojuvvui 12.10.00 .
Målet er å gjøre et systematisk arbeid med å definere viktige grupper , organisasjoner og institusjoner m.fl. ( potensielle videreformidlere ) som Sametinget har relasjon til i forhold til registrering i samemanntallet .	Ulbmilin livččii systemáhtalaččat bargat ja defineret deaŧalaš joavkkuid , organisašuvnnaid ja institušuvnnaid jna. ( vejolaš gaskkusteaddjit ) maidda Sámedikkis lea oktavuohta sámi jienastuslohkui registrerema oktavuođas .
For å få mer kunnskap om manntallsregistreringen har rådet besluttet å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse av to mindre grupper ( fokusgrupper ) om samemanntallet og sametingsvalget .	Oažžun dihte buoret máhtolašvuođa jienastuslohkui registreremis , lea ráđđi mearridan čađahit kvalitatiivvalaš iskkadeami guovtti smávit joavkku gaskkas ( fokusjoavku ) sámi jienastuslogu ja sámediggeválgga birra .
Kommunikasjonskartet og undersøkelsen vil danne grunnlag for valg av strategi og tiltak .	Gulahallankárta ja iskkadeapmi bidjet vuođu strategiijaid ja doaibmabijuid válljemii .
Rådet vil drøfte strategivalg med gruppene i Sametinget før kampanjen igangsettes .	Ráđđi áigu háleštit strategiijaválljema birra Sámedikki joavkkuiguin ovdal go kampánja álggahuvvo .
2.5 Bibliotek og informasjon	2.5 Bibliotehka ja diehtojuohkin
Samisk spesialbibliotek ( SSB ) har vært en del av Sametinget siden januar i år .	Sámi sierrabibliotehka ( SSB ) lea leamaš Sámedikki oassi dán jagi ođđajagimánu rájes .
En av bibliotekets viktigste mål framover er å fremstå som en utadrettet institusjon med hoved-oppgave å formidle informasjon om samisk litteratur og kunnskap om samisk kultur og samisk bibliotektjeneste .	Okta deaŧaleamos bargu bibliotehkas boahtteáiggis lea doaibmat dakkár instišuvdnan man váldobargun lea gaskkustit dieđuid sámi girjjálašvuođa ja sámi kultuvrra ja bibliotehkabálvalusaid máhtolašvuođa birra .
I arbeidet med å formidle tilbudet er det en målsetting å informere folkebibliotek og skoler om hvordan man får tak i samisk materiale og hvilke tjenester SSB kan tilby som et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste .	Fálaldaga gaskkusteamis lea okta mihttomearri juohkit dieđuid álbmotbibliotehkaide ja skuvllaide movt fidne sámi ávdnasiid ja makkár bálvalusaid SSB sáhttá fállat sámi girjjálašvuođa ja bibliotehkabálvalusaid gelbbolašvuođa guovddážin .
Dette bl. a gjennom å arrangere lærerseminarer , invitere skoleklasser på besøk til Sametinget og utgi kataloger over det samiske materiale .	Dán sáhttá earret eará dahkat oahpposemináraid lágideami bokte , bovdet skuvllaid Sámedikki galledit ja almmustuhttit katalogaid sámi ávdnasiid birra .
I perioden er det gjennomført tilbudsrunde og forhandlinger om etablering av et elektronisk informasjonssystem for Sametinget ( intranett , ekstranett og internett ) .	Áigodagas leat viežžan fálaldagaid elektronalaš diehtojuohkinvuogádaga ( intraneahtta , ekstraneahtta ja interneahtta ) ásaheapmái Sámediggái ja šiehtadallan dan hárrái .
Arbeidet med informasjonssystemet er nå i sluttfasen ved at tjenesten prøvekjøres før tjenesten åpnes for publikum . Lanseringen av tjenesten vil bli behørig annonsert .	Diehtojuohkinvuogádat bargguin leat dál fargga geargamin ja dát bálvalus galgá geahččaluvvot ovdal go dat rahppo geavaheaddjiide , ja go dat rahppo , de almmuhit dan birra .
Internett-prosjektet har også ført til en avtale med Microsoft som sikrer at nordsamiske skrifttegn vil bli en del av alle Microsofts program .	Interneahtta prošeavtta oktavuođas leat maiddái gártan šiehtadit Microsoft:ain dan ahte davvisámegiel bustávat sihkkarastojuvvojit buot Microsoft progámmaide .
Dette sikrer bruk av samisk bl.a. på internett .	Dát sihkkarasttášii earret eará sámegiela geavaheami interneahtas .
Det har det siste året blitt utarbeidet et grafisk designprogram for Sametinget .	Maŋimuš jagi lea ráhkaduvvon gráfalaš designprográmma Sámediggái .
Design-programmet består i utvikling av logo og en felles visuell profil for hele sametingssystemet .	Design-prográmmas leat mielde logo ovddideapmi ja oktasaš visuálalaš profiila olles sámediggevuogádahkii .
Den nye designen for Sametingets dokumenter og utarbeidelsen av retningslinjer for bruk av Sametingets logo og andre grafiske element , er i sluttfasen og beregnes å være ferdig i begynnelsen av november .	Ođđa designa Sámedikki dokumeanttaide ja njuolggadusaid ráhkadeapmi Sámedikki logo geavaheapmái ja eará gráfalaš osiide lea fargga gárvvis , árvvu mielde skábmamánu álggus .
2.6 Kraftutbygging i Beiarn	2.6 Čáhcefápmohuksemat Báiddáris
I forbindelse med miljøvernministerens reise i Finnmark ble det 12.07.00 avholdt et møte mellom visepresidenten og ministeren , der bl.a. kraftutbygging i Beiarn var et sentralt spørsmål .	Birasgáhttenministera mátki oktavuođas Finnmárkui dollujuvvui čoahkkin 12.07.00 várrepresideantta ja ministera gaskka , gos guovlilas áššin leai earret eará Báiddára čáhcefápmohuksen .
Miljøvernminister Siri Bjerke orienterte om at det i statsråd 05.05.00 var gitt tillatelse for Statskraft SF til planendring for Beiarn-utbyggingen i Beiarn kommune i Nordland .	Birasgáhttenminister Siri Bjerke muitalii ahte stáhtaráđis leai 05.05.00 addojuvvon lohpi Statskraft SF:ii rievdadit Báiddára huksenplánaid Báiddára suohkanis Norlánddas .
Ministeren henviste til Stortingets vedtak om utbygging , og mente at Stortinget var den rette adresse for å stoppe utbyggingen .	Minister čujuhii Stuorradikki mearrádussii huksema hárrái , ja oaivvildii ahte Stuorradiggi dat lea rivttes čujuhus bissehit huksemiid .
Rådet ba i brev av 24.07.00 Stortingets partigrupper om å reise saken i Stortinget med vedtak om at det blir foretatt en ny konsekvensutredning .	Ráđđi bivddii 24.07.00 beaiváduvvon reivves Stuorradikki bellodagaid ovddidit ášši Stuorradikkis , ja bivddii mearridit ahte dahkkojuvvo ođđa váikkuhusiskančielggadus .
I brev av 07.09.00 til olje- og energiminister Akselsen og miljøvernminister Bjerke ber rådet om stans i utbyggingsplanene , og ber samtidig om at det gjennomføres en kulturhistorisk , en sosiokulturell og en reindriftsfaglig utredning , samt en konsekvensutredning av planendringene av Beiarn-utbyggingen for samiske kulturminner og kulturmiljø .	07.09.00 beaiváduvvon reivves oljo- og energiijaministerii Akselsen ja birasgáhttenministerii Bjerke bivddii ráđđi bissehit huksenplánaid , ja bivddii maiddái ahte dahkkojuvvo kulturhistorjálaš , sosiokultuvrralaš ja boazodoallofágalaš čielggadus , ja váikkuhusčielggadus Báiddára huksenplánaid rievdadusaid birra sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasii .
Visepresidenten og rådsmedlem Ing-Lill Pavall avholdt 25.09.00 møte med olje- og energiministeren , der de ba om at utbyggingsplanene ikke igangsettes før det er foretatt en grundig gjennomgang av saken og nye konsekvensutredninger er foretatt .	Várrepresideanta ja ráđđelahttu Ing-Lill Pavall doalaiga 25.09.00 čoahkkima oljo- ja energiijaministeriin , goas bivddiiga vuordit huksenplánaid álggahemiin dassážii go ášši lea vuđolaččat geahčaduvvon ja ođđa váikkuhusčielggadusat leat dahkkojuvvon .
Visepresidenten beklaget at Sametinget ikke var holdt orientert om saken , og ministeren lovte å holde Sametinget orientert om den videre utvikling i saken .	Várrepresideanta váidalii go Sámediggái eai boađe dieđut ášši birra ja minister lohpidii addit dieđuid ášši jođu birra .
Videre orienterte ministeren om at utbyggingsplanene er stanset inntil videre , og at han sammen med Stortinget , vil komme tilbake til saken når de har fått vurdert behovet for utbygging .	Dasto muitalii minister ahte huksenplánat leat bissehuvvon doaisttážii , ja ahte son ovttasráđiid Stuorradikkiin , máhcaba áššái go vuos leat árvvoštallan huksendárbbu .
2.7 Fiskeri	2.7 Guolástus
2.7.1 Forvaltning av kongekrabbe	2.7.1 Gonagasreappá hálddašeapmi
Som et ledd i forvaltning og fangst av kongekrabbe arrangerte Fiskeridepartementet møte 7.07.00 .	Oassin gonagasreappá hálddašeamis ja bivdimis doalai Guolástusdepartemeanta čoahkkima 07.07.00 .
Rådsmedlem Berit Ranveig Nilssen fremmet Sametingets krav angående fiske og forvaltning av kongekrabbe , som var følgende : 1 ) Avsette nødvendige midler til dekning av tap og skader kongekrabben forårsaker i torskefiskeriene , 2 ) kvotene av kongekrabbe må økes og alle fiskere i de aktuelle områdene , må få delta i prøvefiske , 3 ) Fiskeridirektoratet må sette i gang med å utvikle teiner som er funksjonelle i fiske etter torsk og 4 ) forvaltningsprosjektet som vil komme i gang mellom Fiskeridepartementet og Sametinget skal også omfatte lokal medforvaltning av krabberessursen .	Ráđđelahttu Berit Ranveig Nilssen ovddidii Sámedikki gáibádusa gonagasreappá bivddu ja hálddašeami ektui , mat leat čuovvuvaččat : 1 ) Várret dárbbašlaš ruđaid daid vahágiidda maid gonagasreabbá dagaha dorskebivddus , 2 ) gonagasreappá bivdoearit galget stuoriduvvot ja buot bivdit áigeguovdilis guovllus fertejit searvat geahččalanbivdui , 3 ) Guolástusdirektoráhta ferte álggahit merddiid ovddideami mat doibmet dorskebivddus ja 4 ) hálddašanprošeakta mii galgá álggahuvvot Guolástusdepartemeantta ja Sámedikki gaskka guoská maiddái dasa ahte báikkálaččat beassat searvat reabbáresurssa hálddašeapmái .
Fiskeriministeren konklusjon fra møtet var å nedsette en arbeidsgruppe med det mandat å vurdere og anbefale prinsipielle forhold mht forvaltningsstrategi for kongekrabben , håndtering av kongekrabben som introdusert art i våre farvann med spesiell henblikk på de forskningsmessige behov dette medfører .	Guolástusministera konklušuvdna čoahkkimis leai ahte nammaduvvo bargojoavku man mandáhtan lea árvvoštallat ja rávvet prinsihpalaš beliid gonagasreappá hálddašanstrategiija ektui , gonagasreappá meannudeami ektui introduserejuvvon nállin min čáziin , ja erenoamážit deattuhit dutkandárbbuid maid dát mielddisbuktá .
Arbeidsgruppen skal også vurdere og foreslå et fremtidig nasjonalt reguleringsopplegg for fangst av kongekrabbe , herunder løsninger knyttet til bifangst av kongekrabben i andre fiskerier .	Bargojoavku galgá maiddái árvvoštallat ja evttohit boahtteáiggi našuvnnalaš regulerenplána gonagasreabbá bivdui , ja das gávdnat maiddái čovdosiid gonagasreappá oalgebivdui eará bivddu oktavuođas .
Sametinget er representert i arbeidsgruppen som ledes av departementet .	Sámedikkis lea ovddasteaddji dán bargojoavkkus maid departemeanta jođiha .
2.7.2 Lokal forvaltning i Tysfjord , Lyngen og Tana	2.7.2 Báikkálaš hálddašeapmi Divttasvuonas , Ivggus ja Deanus
I forbindelse med Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder og prosjektet med utprøving av lokale forvaltningsordninger i Tysfjord , Lyngen og Tangafjorden , ble det avholdt et møte 10.05.00 mellom Kommunal- og Regionaldepartementet , Fiskeri-departementet , Miljøverndepartementet og Sametinget .	Sámedikki Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ja báikkálaš hálddašanortnegiid geahččalanprošeavtta oktavuođas Divttasvuonas , Ivggus ja Deanuvuonas dollojuvvui čoahkkin Gielda- ja guovludepartemeantta , Guolástusdeparemeantta , Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka .
Det er også avholdt møter 21.06.00 med Tysfjord kommune og Lyngen- , Storfjord- og Kåfjord kommune 22.06.00 om lokale forvaltningsordninger .	21.06.00 lea dollojuvvon čoahkkin Divttasvuona gielddain , ja 22.06.00 fas Ivggu- , Omasvuona- ja Gáivuona suohkaniiguin báikkálaš hálddašanortnegiid birra .
Det er utarbeidet en prosjektspesifikasjon om bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder ( Tysfjord , Lyngen og Tanafjorden ) som nå er full finansiert og hvor prosjektleder vil bli tilsatt med det aller første .	Prošeaktaspesifikašuvdna nana bissovaš ovddideapmái lea ráhkaduvvon válljejuvvon vuonaide ( Divttasvuotna , Ivgu ja Deanuvuotna ) mat dál leat ollásit ruhtaduvvon ja prošeaktajođiheaddji biddjojuvvo virgái ovddimuččat .
Forprosjektet skal ferdigstilles i februar 2001 .	Ovdaprošeakta galgá leat gárvvis 2001 guovvamánus .
Saken vil da bli forelagt Sametingsrådet med sikte på videreføring .	Ášši ovddiduvvo de Sámediggeráđđái dainna ulbmilin ahte joatkit barggu .
Når det gjelder spørsmålet om laksekonsesjoner til Hellemofjorden fikk fiskeriministeren overlevert et notat av 07.06.00 fra presidenten med oppfordring om snarest mulig å lyse ut disse to konsesjonene på særskilt grunnlag .	Hellemovuona luossakonsešuvnnaid ektui geigii presideanta guolástusministerii 07.06.00 notáhta ja ávžžuhii jođáneamos lági mielde almmuhit dán guokte konsešuvnna sierra ákkaid vuođul .
På møtet i Musken 06.10.00 meddelte statssekretæren i Fiskeridepartementet at eventuelle konsesjoner vil bli vurdert i den ordinære tildelingsrunden i 2001 .	Čoahkkimis 06.10.00 Moskkes muitalii guolástusdepartemeantta sáhtačálli ahte vejolaš konsešuvnnat árvvoštallojuvvojit dábálaš juogadanvuorus 2001:s .
Dette vakte sterke reaksjoner lokalt , og presidenten uttalte at dette var et løftebrudd og ba om møte med fiskeriministeren om saken .	Dát čuozai garrasit báikkálaččat , ja presideanta oaivvildii ahte dát leai lohpádusaid rihkkun ja bivddii guolástusministeriin čoahkkima ášši birra .
2.7.3 Laks	2.7.3 Luossa
Administrasjonen deltok 24.08.00 i et kontaktmøte om villaksforskning .	Hálddahus leai 24.08.00 luondduluosadutkama oktavuođa čoahkkimis .
Hensikten med møtet var å fremme innspill til Programutviklingskomite for forskningsprogram om villaksen , som er oppnevnt av Norsk Forskningsråd .	Čoahkkima ulbmilin leai ovddidit árvalusaid luondduluosa dutkanprográmma prográmmakomiteai maid Norgga dutkanráđđi lea nammadan .
Sametingets innspill var basert på vedtak i sak 20/99 Til laks åt alla kan ingen gjæra – Høring .	Sámedikki árvalusaid vuođđun leai ášši 20/99 Til laks åt alla kan ingen gjæra – gulaskuddan mearrádus .
Adminstrasjonen deltok 21 .	Hálddahus leai 21 .
- 22.08.00 på møte i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk .	– 22.08.00 anadromalaš luossabivddu ovttasbargoráđi čoahkkimis .
Følgende saker ble fremmet fra Sametinget : 1 ) Fjerning av munningsfredningene i Finnmark , 2 ) Gjenåpning av høstlaksefiske i sjøen i Finnmark , 3 ) Forbud mot laksefiske i nordnorske elver etter 12. august , og 4 ) Tillat å fiske med kilenot fra og med 1. mai .	Sámediggi ovddidii čuovvuvaš áššiid : 1 ) johkanjálbmeráfáiduhttimiid heaittiheapmi Finnmárkkus , 2 ) čakčaluossa bivdolobi rahpan mearas Finnmárkkus , 3 ) Luossabivdogielddus maŋŋá borgemánu 12. b. Davvi-norgga jogain , ja 4 ) Lohpi bivdit kiilanuhtiin miessemánu 1. b.
2.8 Rovdyr	2.8 Boraspiret
22 .	Geassemánu 22 .
- 24.06.00 arrangerte Europarådet / Bern-konvensjonen ekspertgruppemøte om store rovdyr på Hurdalssjøen .	– 24. b. Lágidii Eurohparáđđi / Bern-konvenšuvnna ekspeartajoavkku čoahkkima stuorra boranávddiid birra Hurdalssjøenis .
Direktoratet for naturforvaltning ( DN ) i samarbeid med Bern-konvensjonens sekretariat hadde ansvar for program og gjennomføring av møtet .	Luondduhálddašandirektoráhtas ovttasráđiid Bern-konvenšuvnna čállingottiin leai ovddasvástádus čoahkkinprográmmas ja čoahkkima čađaheamis .
Fokuset den første møte-dagen var rettet på endel problemstillinger og utfordringer rovviltfovaltningen står overfor i Skandinavia .	Vuosttas čoahkkinbeaivvi deattuhuvvojedje muhtun ráji dat čuolmmat ja hástalusat mat Skandinavias leat ovddabealde boranávddiid hálddašeami oktavuođas .
Målet var å gi en presentasjon for deltakende partsland og observatører omkring dette tema .	Ulbmilin leai muitalit mielde riikkaid oasseváldiide ja áiciide dán fáttá birra .
Ulike interessegrupper og organisasjoner var invitert til å presentere sitt syn direkte for deltakende partsland .	Sierra beroštupmi joavkkut ja organisašuvnnat ledje bovdejuvvon muitalit oainnuset njuolga mielde riikkaid oasseváldiide .
Sametinget var ikke invitert til å komme med sitt syn .	Sámediggi ii lean bovdejuvvon buktit oainnus .
I brev av 21.06.00 til Bern-konvensjonens ekspertgruppe beklager rådet at tinget som et folkevalgt organ ikke er involvert i arbeidet og prosessene som pågår , og at en konsekvens av dette at urfolksdimensjonen i rovdyrforvaltningen mangler .	21.06.00 beaiváduvvon reivves Bern-konvenšuvvna ekspeartalávdegoddái váidalii ráđđi go diggi álbmotbválljen orgánan ii leat mielde dan barggus ja dain proseassain mat leat jođus , ja dan geažil šaddá eamiálbmotdimenšuvdna váilut boranávddiid hálddašeamis .
Videre påpekes det at Sametinget må også med bakgrunn i at det er store meningsforskjeller mellom rovdyrforvaltningen og samiske næringsinteresser , ha mulighet til å komme med innspill i slike viktige prosesser .	Dasto čujuhuvvo ahte Sámediggi , dan vuođul go leat stuorra oaivilerohusat boranávddiid hálddašeami ja sámi ealáhusberoštumiid gaskka , livččii ožžon vejolašvuođa buktit oaivliiddis dákkár deaŧalaš proseassas .
Rådet fremhevet også at det ved forvaltning av de store rovdyrene er naturlig å se de samiske områdene under ett ; både på norsk , svensk , finsk og russisk side .	Ráđđi deattuha maiddái ahte livččii lunddolaš stuorra boraspiriid hálddašeamis geahčadit sámi guovlluid oktanis ; sihke Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša bealde .
Sametinget har ikke fått noen tilbakemelding fra Europarådets ekspertgruppe på sin henvendelse .	Sámediggi ii leat ožžon makkárge vástádusa Eurohparáđi ekspeartajoavkkus iežas gažaldahkii .
Sametingsrådet har i brev av 09.08.00 gitt høringsuttalelse til forslag til regelverk for tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader .	Sámediggeráđđi lea 09.08.00 beaiváduvvon reivves buktán gulaskuddancealkámuša boranávddiid vaháteastadeaddji doaibmabijuid doarjjanjuolggadusárvalussii .
2.9 Likestilling	2.9 Dásseárvu
Førstekonsulent med hovedoppgaver knyttet til likestillingspolitiske saker tiltrådte 26.06.00 .	Vuosttaskonsuleanta man váldobargun lea dásseárvopolitihkalaš áššit , álggii bargui 26.06.00 .
Plan- og administrasjonsavdelingen , der stillingen er plassert , skal koordinere Sametingets likestillingsarbeid både i forhold til planer , tilskuddsordninger og støttepraksis .	Virgi lea biddjojuvvon Plána- ja hálddahusossodahkii , mii maiddái galgá koordineret Sámedikki dásseárvobarggu sihke plánaid , doarjjaortnegiid ja doarjjageavahusa ektui .
Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling , med innsatsområder , mål og tiltak 1999-2001 og innsatsområdene som ligger i Sametingsplanen for perioden 1998-2001 , danner grunnlaget for arbeidet med likestilling .	Dásseárvodoaibmaplána mas deattuhuvvo sámi nissoniid dilli , 1999 – 2001 áŋgiruššansurggiiguin , mihttomeriiguin ja strategiijaiguin ja áŋgiruššansuorggit mat leat Sámediggeplánas 1998 – 2001 , leat vuođđun dásseárvobargui .
Rådet har lagt vekt på at kvinnesatsing og likestilling skal bli en del av helheten , og ikke skape en ny sektor .	Ráđđi lea bidjan deattu dasa ahte bargu nissonáššiiguin ja dásseárvvuin galgá leat oassi ollislašvuođas , ii ge das galgga ráhkaduvvot sierra suorgi .
Det er her viktig å arbeide med å avdekke kjønnsmessige ulikheter for å synliggjøre behov , bedre tiltak , vurdere konsekvenser og på lang sikt integrere eller kompensere forskjeller mellom kjønnene .	Dákko lea deaŧalaš bargat dan ala ahte gávdnat erohusaid sohkabeliid gaskka , buktin dihte oidnosii dárbbuid , buoredit doaibmabijuid , árvvoštallat váikkuhusaid ja guhkkit áiggi badjel integreret dahje divvut sohkabeliid gaskasaš erohusaid .
Kulturhusprosjekter	2.10 Kulturviessolávdegoddi – kulturviessoprošeakta
Rådet har tidligere oppnevnt rådsmedlem Ing-Lill Pavall , leder i Samisk næringsråd Jarle Jonassen og leder i Samisk kulturråd Marianne Balto Henriksen til et utvalg som skal gjennomgå ulike kulturhusprosjekt .	Ráđđi lea nammadan ráđđelahtu Ing-Lill Pavall , Sámi ealáhusráđi jođiheaddji Jarle Jonassen ja Sámi kulturráđi jođiheaddji Marianne Balto Henriksen lávdegoddái , mii galgá vuđolaččat geahčadit sierra kulturviessoprošeavttaid .
Utvalget har hatt et møte 24.05.00 i Alta .	Lávdegottis leai 24.05.00 čoahkkin Álttás .
På dette møte ble ulike prosjekt gjennomgått og diskutert .	Dán čoahkkimis guorahallojuvvojedje sierra prošeavttat ja ságastallojuvvui daid birra .
Jonassen og Pavall har dessuten deltatt på møte 10.05.00 på Finnsås i Snåsa , der det ble presentert et nytt prosjekt for sørsamisk område .	Dasto leaba Jonassen ja Pavall searvan čoahkkimii 10.05.00 Finnsåsas Snoasás , gos čalmmustuvvui ođđa prošeakta máttasámi guovllu várás .
Dette var i hovedsak et informasjonsmøte .	Dát leai váldoáššis diehtojuohkin čoahkkin .
Det ble likevel poengtert fra kultursutvalgets side at dette var et prosjekt som ikke kunne anbefales slik det foreligger i dag .	Dattetge deattuhii kulturlávdegoddi ahte dán prošeavtta ii sáhte dohkkehit áibbas nugo dat dál lea .
Forholdet til Saemien Sijte må også avklares .	Oktavuođa Saemien Sijtii ferte maiddái čilget .
Pavall har også deltatt i et møte 13.06.00 med Troms fylkeskommune om utbyggningsplanene for Ája samisk senter i Kåfjord .	Pavall leai maiddái čoahkkimis 13.06.00 Tromssa fylkagielddain Ája sámi guovddáža Gaivuonas huksenplánaid birra .
Det ble enighet om at Ája skulle utarbeide et nytt og kostnadsredusert prosjekt som skulle brukes i forbindelse med arbeidet for å få Ája inn på statsbudsjettet .	Šiehtaduvvui ahte Ája galgá ráhkadit ođđa ja hálbbit prošeavtta mii galgá geavahuvvot dan oktavuođas go Ája oččoduvvo stáhtabušehttii .
Det nye konseptet ble raskt utarbeidet og oversendt departementet .	Ođđa konseapta ráhkaduvvui johtilit ja sáddejuvvui departementii .
Kulturhusutvalgets arbeid vil fortsette ut året .	Kulturviessolávdegoddi bargá dán jagi lohppii .
Etter årsskiftet vil rådet arbeide videre med de avklaringer som måtte være nødvendig .	Maŋŋá jahkemolsuma áigu ráđđi dasto čilget dan maid lea dárbu čilget .
2.11 Samisk tusenårssted - Østsamisk museum	2.11 Sámi duhátjahkebáiki – Nuortasámi musea
Samisk tusenårssted ble markert med en rekke kulturarrangementer i Neiden i dagene 26.08 - 3.09.00 .	Sámi duhátjahkebáiki čalmmustuvvui 26.08 – 3.09.00 ja dan oktavuođas ledje máŋggalágan kulturdoalut Njávdámis .
Markeringa var svært vellykka med tilsammen ca 2600 deltakere , både fra russisk , finsk og norsk side .	Dát čalmmusteapmi lihkostuvai hui bures , ja sullii 2600:s gallededje doaluid , guossit bohte sihke Ruošša- , Suoma- ja Norgga bealde .
Arrangementet ble gjennomført i regi av Østsamisk museum .	Doaluid lágideami ollašuhtii Nuortasámi musea .
Prosjektperioden til Østsamisk museum går ut ved utgangen av 2000 .	Nuortasámi musea prošeaktaáigodat nohká 2000 loahpas .
I forslaget til statsbudsjett for 2001 er det ikke satt av midler til Samisk tusenårssted , verken med hensyn til etablering av et eget bygg , eller til finansiering av stillinger til Østsamisk museum i Neiden .	2001 stáhtabušeahtta árvalusas eai leat várrejuvvon ruđat Sámi duhátjahkebáikái , ruđat eai leat várrejuvvon sierra vistti ásaheapmái eai ge virggiid ruhtadeapmái Njávdáma Nuortasámi museas .
Det knytter seg derfor stor usikkerhet med hensyn til videreføring av Sametingets planlagte tusenårssted , Østsamisk museum i Neiden .	Danne lea hui eahpesihkar dilli dan ektui ahte beassat go viidáseappot bargat Sámedikki plánejuvvon duhátjahkebáikkiin , Nuortasámi museain Njávdámis .
Rådet har imidlertid bedt om et møte med familie- , kultur- og administrasjonskomiteen i Stortinget , der bevilgning over statsbudsjettet for 2001 til Samisk tusenårssted , Østsamisk museum i Neiden er ett av temaene .	Ráđđi lea ge dan geažil dáhtton čoahkkima Stuorradikki bearaš- , kultur- ja hálddahuskomiteain mas fáddán lea earret eará juolludus 2001 stáhtabušeahtas Sámi duhátjahkebáikái , Nuortasámi museai Njávdámis .
Komiteen har besluttet at de ikke ønsker å ha møtet med Sametinget om saken ( jf. Komiteens beslutning av 25.10.00 )	Komitea lea mearridan ahte ii dáhto doallat čoahkkima Sámedikkiin ášši birra ( gč. Komitea 25.10.00 mearrádusa ) .
2.12 Samisk parlamentarisk råd ( SPR )	2.12 Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR )
Styret i Samisk parlamentarisk råd avholdt møte 09.05.00 .	Sámi parlamentáralaš ráđi stivra doalai čoahkkima 09.05.00 .
Saker som ble behandlet var arbeidet i Arktisk råd og Barentssamarbeidet , Interreg , finansiering av Samisk parlamentarisk råd , samisk representasjon i Nordisk råd og fellesmøte mellom sametingspresidentene og sameministrene .	Áššelisttus ledje Arktálaš ráđđi ja Barentsovttasbargu , Interreg , Sámi parlamentáralaš ráđi ruhtadeapmi , sámi ovddastus Davviriikkaid ráđis ja sámedikkiid presideanttaid ja sámeministeriid gaskasaš čoahkkin .
I tillegg fremmet Sametinget i Finland en sak om konkursen i Reinprodukter as .	Dasa lassin ovddidii Suoma Sámediggi áššin Reinprodukter A / S reastaluvvama .
Det ble skrevet et brev til utenriksministeren , landbruksministeren og kommunal-ministeren i Norge , hvor presidenten ba om at det ble vurdert å hjelpe reineiere på finsk side i det økonomiske uføret de var kommet opp i som følge av konkursen .	Presideanta čálii reivve Norgga olgoriikaministerii , eanadoalloministerii ja gieldaministerii , mas son bivddii árvvoštallat livččii go vejolaš veahkehit boazodolliid Suoma bealde dan ekonomalaš roasus mii sidjiide lea šaddan dan geažil go Reinprodukter reastaluvai .
Den 21.08.00 ble det holdt møte i Karasjok i den norske delegasjonen i Samisk parlamentarisk råd .	21.08.00 doalai Sámi parlamentáralaš ráđi Norgga beale joavku čoahkkima Kárášjogas .
Sakene som var oppe , i tillegg til ovennevnte styremøtesaker , var internasjonalt arbeid i forhold til FN , orientering om arbeidet i Verdens helseorganisasjon , nordisk samisk kirkeliv og oppfølging av saken om konkursen ved Reinprodukter as .	Áššelisttus ledje lassin bajábealde namuhuvvon stivraáššiide , riikkaidgaskasaš bargu ON:s , Máilmmi dearvvasvuođa organisašuvnna barggu birra čilgen , davviriikkalaš sámi girkoeallin ja Reinprodukter A / S reastaluvvama čuovvuleapmi .
Det ble avholdt presidentmøte Anár 06.10.00 .	06.10.00 dollojuvvui presideantačoahkkin Anáris .
På dette møtet ble det diskutert hvilke saker sametingspresidentene ønsker skal diskuteres i fellesmøtet med ministrene 02.11.00 i Kárášjohka-Karasjok .	Dán čoahkkimis ságastallojuvvui daid áššiid birra maid birra galggašii ságastallat 02.11.00 oktasaš čoahkkimis ministeriiguin mii dollojuvvo Kárášjogas .
Det ble besluttet å reise følgende saker : Nordisk samekonvensjon , Samisk parlamentarisk råd ( finansiering og samarbeidsformer med ministrene ) , Østsamene / skoltesamenes situasjon og høyere samisk kunstutdanning .	Mearriduvvui ahte čuovvuvaš áššit ovddiduvvojit : Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , Sámi parlamentáralaš ráđđi ( ruhtadeapmi ja ovttasbargovuogit ministeriiguin ) , Nuortasámiid dilli ja sámi dáiddaallaoahppu .
2.12.1 Første ordinære møte i SPR	2.12.1 Sámi parlamentáralaš ráđi vuosttas čoahkkin
Samisk parlamentarisk råd avholdt sitt første ordinære rådsmøte i Anár 06.10.00 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi doalai vuosttas dábálaš stivračoahkkima Anáris 06.10.00 .
Saker som ble behandlet var arbeidet i SPR , det felles samiske språkarbeidet , etableringen av en samisk kunsthøgskole , arbeidet med urfolksspørsmål i FN , fellesmøte med ministrene 02.11.00 , Barentssamarbeidet og valg av nytt styremedlem i rådet .	Áššin ledje SPR bargu , oktasaš sámi giellabargu , sámi dáiddaallaskuvlla ásaheapmi , eamiálbmotbargu ON:s , 02.11.00 čoahkkin ministeriiguin , Barentsovttasbargu ja ođđa stivralahtu válljen ráđđái .
Det er søkt om finansiering på kr 250 000 for SPR for inneværende år .	Dán jahkái lea ohccojuvvon 250 000 kruvnnu SPR ruhtadeapmái .
Utenriksdepartementet i Norge har i brev av 11.10.00 avslått søknaden .	Norgga Olgoriikadepartemeanta lea 11.10.00 beaiváduvvon reivves biehttalan ohcama .
Rådet vedtok at det skal utarbeides forslag til vedtekter for SPR og disse skal behandles i det neste møtet .	Ráđđi mearridii ahte ráhkaduvvo njuolggadus-árvalus SPR várás mii meannuduvvo boahtte čoahkkimis .
Arbeidet i SPR skal også tas opp i fellesmøtet med ministrene .	SPR bargu galgá ovddiduvvot maiddái oktasaš čoahkkimis ministeriiguin .
Når det gjelder det felles samiske språkarbeidet , vedtok rådet at det skal påta seg det overordnede politiske ansvaret for det felles samiske språkutvalget , samt at rådet oppnevner representasjon for samene på russisk side .	Oktasaš sámi giellabarggu ektui mearridii ráđđi ahte váldá badjelasas bajimuš politihkalaš ovddasvástádusa oktasaš sámi giellalávdegottis , ja ráđđi nammada ovddasteddjiid Ruošša beale sámiid gaskkas .
Styret er delegert fullmakt til å foreta oppnevningen i samråd med Samisk språknemnd .	Stivrii addojuvvui fápmudus ollašuhttit nammadeami ovttasráđiid Sámi giellalávdegottiin .
Rådet stilte seg positiv til etablering av en høyere samisk kunstutdanning og saken tas opp i fellesmøtet med ministrene .	Ráđđi leai positiivvalaš sámi dáiddaallaskuvlla ásaheami ektui ja ášši ovddiduvvo oktasaš čoahkkimis ministeriiguin .
Saken om FNs arbeid med urfolksspørsmål omfattet arbeidet med urfolks helse i Verdens helseorganisasjon .	ON eamiálbmotbargui gullá maiddái eamiálbmogiid dearvvasvuođa bargu Máilmmi dearvvasvuođa organisašuvnnas .
SPR vil arbeide for at handlingsplanen for urfolks helse som er under utarbeidelse , inneholder strategier og tiltak i henhold til urfolkenes egne krav og behov .	SPR áigu fuolahit ahte eamiálbmot dearvvasvuođa doaibmaplánas , mii lea ráhkaduvvomin , leat strategiijat ja doaibmabijut eamiálbmogiid iežaset gáibádusaid ja dárbbuid vuođul .
Videre anmodet rådet om at de nasjonale myndighetene i arbeidet med urfolkserklæringen samarbeider med samene og at landene gjennom aktiv deltakelse bidrar til fremgang i arbeidet med urfolkserklæringen .	Dasto ávžžuhii ráđđi ahte našuvnnalaš eiseválddit eamiálbmotjulggaštus barggus ovttasbarget sámiiguin ja ahte riikkat aktiivvalaččat searvamiin váikkuhit barggu johtui eamiálbmotjulggaštusain .
Rådet vedtok at Ole Henrik Magga fremmes som kandidat for samene og inuittene til permanent forum for urfolk i FN.	Ráđđi mearridii ahte Ole Henrik Magga ovddiduvvo sámiid ja inuihttaid evttohassan ON bissovaš eamiálbmot forumii .
Hva angår Barentssamarbeidet , ble det vedtatt at det skal arbeides for at SPR oppnevner samenes representant i regionrådet , samt de samiske representantene til arbeidsgruppene i Barentssamarbeidet og at urfolkene gis en representant i Barentsrådet .	Barentsovttasbarggu ektui mearridii ráđđi ahte ferte bargat dan ala ahte SPR nammada sámi ovddasteaddji regiovdnaráđđái , sámi ovddasteddjiid Barentsovttasbarggu bargojoavkkuide ja ahte eamiálbmogat ožžot ovddastusa Barentsráđis .
Egil Olli ble valgt som nytt styremedlem i SPR .	Egil Olli válljejuvvui SPR ođđa stivralahttun .
Neste møte i SPR er 20.03.01 i Kárášjohka .	Boahtte čoahkkin dollojuvvo 20.03.01 Kárášjogas .
2.13 Interreg III A ( 2000-2006 )	2.13 Interreg III A ( 2000-2006 )
Sametingene i Finland , Sverige og Norge har nå sluttført sine programforslag til kommende Interreg-program .	Suoma sámediggi , Ruoŧa sámediggi ja Norgga sámediggi leat válmmaštan árvalusaideaset boahttevaš Interreg-prográmmii .
Det vil bli to samiske delprogram ; det sørsamiske programmet Interreg Åarjelsaemien dajve som inngår i Interreg III A Sverige – Norge og Intereg Sápmi som inngår i fellesprogrammet Interreg Nordkalotten og Intereg Kolarctic .	Šaddet leat guokte oasseprográmma ; lullisámi Interreg Åarjelsaemien dajve nammasaš prográmma man siskkilda Interreg III A Sverige – Norge ja Intereg Sápmi nammasaš prográmma man siskkilda Interreg Nordkalotten ja Intereg Kolarctic nammasš oktasaš prográmmat .
Programforslaget ble behandlet på møtet 21.08.00 i den norske delegasjonen til SPR og sametingsrådet , før avsluttende godkjenning i fellesmøte 28.08.00 i Sodankylä mellom sametingspresidentene i Norge og Finland og styreleder i Sametinget i Sverige .	Progámmaeavttuhus meannuhuvvui SPR Norgga beale delegašuvnna čoahkkimis 21.08.00 ja Sámediggeráđis , ovdal go dat loahpalaččat dohkkehuvvui Norgga ja Suoma sámediggepresideanttaid ja Ruoŧa sámedikki stirvrajođiheaddji oktasaš čoahkkimis Soađegilis 28.08.00 .
Disse programforslagene er behandlet på regionalt hold og videresendt til nasjonalt nivå for videre behandling og godkjenning .	Dát prográmmaárvalusat leat meannuduvvon guovlulaš dásis ja sáddejuvvon viidáseappot riikka dássái , vai doppege meannuduvvo ja dohkkehuvvošii .
Det er tilrådt at de samiske programforslagene legges til grunn for forhandlingane med EU-kommisjonen .	Árvaluvvon lea ahte sámi prográmmaárvalusat biddjojuvvojit daidda šiehtadallamiidda mat šaddet leat EU-kommišuvnnain .
Målet med programmene er å skape et differensiert , aktivt og utviklet samisk samfunnsliv ved å styrke samisk identitet , kultur og næringer gjennom videreutvikling av det grenseoverskridende samarbeidet .	Prográmmaid ulbmil lea oaččuhit áigái máŋggašlájat , álššalaš ja buresovdánan sámi servodateallima , ja bargovuohki lea buoridit rádjarasttideaddji ovttasbarggu nu ahte sámi identitehta , kultuvra ja ealáhusat ovdánit .
Det vil bli to selvstendige delprogram i den forstand at det skal oppnevnes særskilte beslutningsgrupper for hver av programmene som skal forestå virkemiddelbruken overfor de konkrete tiltakene .	Šaddet leat guokte sierra oasseprográmma dan dáfus ahte galget nammaduvvot sierra mearridanjoavkku goappáge prográmmii , ja dat galget ovddasvástidit das mo ruđat geavahuvvojit dihto doaibmabijuide .
Sametingene vil også bli representert med en felles representant i den overordnede Overvåkningskomiteen .	Sámedikkiid šaddá sin oktasaš áirras ovddastit bajimuš Bearráigeahčči lávdegottis .
Det forventes oppstart etter EU-kommisjonens godkjenning som trolig vil foreligge i mars / april 2001 .	Vuordagis lea ahte álget barggu go EU-lávdegoddi lea dohkkehan ášši , maid várra dahká njukčamánus / cuoŋománus 2001 .
Studietur til Canada 11.-22.09.00	2.14 Oahppomátki Kanádai 11.-22.09.00
En delegasjon fra Sametinget besøkte Canada i perioden 11.-22.09.00 .	Sámedikki áirrasgoddi galledii Kánada áigodagas 11.-22.09.00 .
Hensikten med turen var å bli kjent med Canadas urfolkspolitikk og knytte kontakter med landets urfolk .	Mátki ulbmilin lea oahpásmuvvat Kanáda eamiálbmotpolitihkkii ja čatnat oktavuođaid riikka eamiálbmogiidda .
Det ble lagt vekt på informasjon om hvordan Canada forholder seg til ulike krav fra urfolkene om rettigheter til land og vann , og spesielt om Nisga ’ a indianernes nylig inngåtte og godkjente traktat om selvstyre i sitt område nordvest i provinsen British Columbia ( BC ) .	Deattuhuvvui oažžut dieđuid movt Kanáda láhtte eamiálbmogiid gáibádusain eana- ja čáhcevuoigatvuođaid hárrái , ja erenoamážit Nisga ’ a indiánaid gieskat dahkkojuvvon ja dohkkehuvvon iešstivren traktáhta birra guovllusteaset davvioarje provinssas British Columbia ( BC ) .
Delegasjonen møtte representanter blant annet fra det føderale Departementet for indianersaker og nordlig utvikling ( DIAND ) , en del urfolksledere , BC ’ s departement for urfolksaker , samt besøkte Nisga ’ a indianerne i Nass Valley i BC.	Delegašuvdna deaivvadii earret eará indiánaid áššiid føderála departemeantta ja davvi ovddideami ( DIAND ) ovddasteddjiiguin ja eamiálbmot jođiheaddjiiguin , BC eamiálbmot áššiid departemeantta ja galledii Nisga indiánaid Nass Valley:s BC:s .
Canadas styringssystem består først og fremst av to nivåer ; Det føderale med parlament og regjering , og det regionale som enten er provinser eller territorier .	Kanádalaš stivrensystema lea vuosttažettiin guovtti dásis ; lihttoválddálaš parlameanta ja ráđđehus , ja guovlulaš oassi mat leat juogo váldeguovllut dahje provinssat .
Hver provins / territorium har sin egen lovgivende forsamling og regjering .	Juohke váldeguovllus / provinssas leat sierra láhkaaddi čoahkkin ja ráđđehus .
Urfolkene bor på tvers av provins- / territoriegrensene .	Eamiálbmogat ásset rastá provinsa / rájiid .
Det er ca 1,4 millioner urfolk i Canada .	Kanádas leat sullii 1,4 miljon eamiálbmoga .
De deles grovt sett i 3 ulike grupper : Indianere , best kjent som First Nations ( førstenasjoner ) .	Dat juogaduvvojit groavvát 3 sierra joavkun : Indiánat , eaneamus dovddus First Nations:an ( vuostá našuvnnat ) .
Disse er delt i to grupper ; Status-indianere , som er registrert som indianere i henhold til indianerloven ( Indian Act ) , og ikke-status-indianere , som er indianere , men ikke registrert som indianer i henhold til indianerloven .	Dát leat juhkkon guovtti jovkui , Status-indiánat , mat leat registrerejuvvon indiánan indiánaid lága ektui ( Indian Act ) , ja eai status-indiánat , mat leat indiánat , muhto eai leat registrerejuvvon indiánan indiánaid lága ektui .
Mestis , er folk med blandet bakgrunn etter førstenasjoner og europeere .	Metis , lea álbmot mat leat seaguhuvvon vuosttas našuvnnaid ja eurohpalaččaid gaskka .
Inuitter , er et urfolk som først og fremst er bosatt i den nordlige del av Canada ( Nunavut , Nord-Quebec og Labrador ) .	Inuihtat leat eamiálbmot mat vuosttažettiin ásset Kanádan davvi oasis ( Nunavut , Davvi-Quebec ja Labrador ) .
Canadas politikk overfor urfolkene var fram til 1970-årene preget av ønsket om assimilasjon , der indianerloven av 1876 var et viktig instrument .	Kanáda eamiálbmot politihka báinnii gitta 1970- jagiide assimilašuvdna sávaldat , man oktavuođas 1876 indiánaid láhka leai deaŧaleamos instrumeanta .
Da begynte arbeidet med en rekke landrettighetskrav .	Dalle álggii bargu ollu eanavuoigatvuođa gáibádusaiguin .
Disse ble intensivert etter en dom i Canadas høyesterett i 1973 , der det ble slått fast at det eksisterer nedarvede udefinerte urfolksrettigheter i Canada , og at disse er beskyttet av grunnloven i landet ( Caldersaken ) .	Dat hoahpuhuvvui ovtta duomu maŋŋá Kanáda alimus rievttis 1973 , mas nannejuvvui ahte gávdnojit árbejuvvon definerekeahtes eamiálbmotvuoigatvuođat Kanádas , ja dat leat suodjaluvvon riikka vuođđolágain ( Calder-ášši ) .
Denne avgjørelsen tvang de føderale myndigheter til å gå inn i forhandlinger med urfolkene om landrettigheter .	Dát mearrádus bággii føderála eiseválddiid šiehtadallagoahtit eamiálbmogiiguin eanavuoigatvuođaid birra .
Siden 1973 har 14 traktater blitt underskrevet , hvor Nisga ’ a traktaten er den siste .	1973 rájes leat čállojuvvon 14 traktáhta , maid gaskkas Nisga traktáhta lea maŋimuš .
I 1982 ble urfolkenes rettigheter beskyttet gjennom et tillegg i grunnloven .	1982 suddjejuvvojedje eamiálbmogiid vuoigatvuođat vuođđolága lasáhusain .
Siden 1973 har det falt flere føderale høyesterettsdommer som forplikter myndighetene til å behandle landkrav ved forhandlinger med urfolkene , før de eventuelt havner i rettssystemet .	1973 rájes leat dahkkon ollu føderála alimusriekteduomut mat geatnegahttet eiseválddiid meannudit eanagáibádusaid šiehtadallamiid bokte eamiálbmogiiguin , ovdal go dat dolvojuvvojit riektevuogádahkii .
Totalt i Canada pågår det i dag 82 forhandlinger om landkrav , herav 51 i BC .	Kanádas leat dál jođus 82 šiehtallama eanavuoigatvuođaid hárrái , maid gaskkas 51 BC:s .
Forhandlingene involverer ca halvparten av alle urfolk i Canada , og i 34 av de pågående forhandlingene utgjør urfolkene grupperinger på mer enn 8000 mennesker .	Šiehtadallamat gusket sullii beallái buot eamiálbmogiin Kanádas , ja 34 šiehtadallama mat leat jođus gusket eamiálbmotjoavkkuide mat leat stuorát go 8000 olbmo .
Canada utvidet sin urfolkspolitikk i 1995 til å godta at urfolkene har en nedarvet rettighet til selvstyre .	Kanáda viiddidii eamiálbmotpolitihkas 1995:s nu ahte dál dohkkehuvvo dat ahte eamiálbmogiin leat árbejuvvon vuoigatvuođat iešstivrejupmái .
Dette omfatter saker som er indre anliggender for deres samfunn , grunnleggende for deres unike kulturer , identiteter , tradisjoner , språk og institusjoner , og når det gjelder deres særlige forhold til deres land og ressurser .	Dasa gullet sin servodaga siskkáldas áššit , ja dat mat leat guovdilasat sin erenoamáš kultuvrii , identitehtii , árbevieruide , gillii ja institušuvnnaide , ja sin erenoamáš oktavuhtii iežaset riikkaide ja resurssaide .
Hva dette kan omfatte er nærmere utdypet gjennom tre lister .	Mat dat sáhttet leat , leat dárkileabbot čilgejuvvon golmmain listtuin .
Den ene omhandler saker som kan legges inn under urfolksregjeringer .	Vuosttas listu guoská áššiide maid sáhttá bidjat eamiálbmotráđđehusaide .
Den andre er områder underlagt føderal myndighet , men der urfolksregjeringer vil kunne få begrenset myndighet , og den tredje listen tar for seg saker av nasjonal interesse det ikke kan forhandles om .	Ja nuppi listtus lea fas føderála eiseválddiid vuollásaš guovlu , muhto mas eamiálbmotráđđehusat sáhttet oažžut ráddjejuvvon válddi , ja goalmmát listtus leat áššit main lea našuvnnalaš beroštupmi maid birra ii sáhte šiehtadallat .
Canadas kongelige kommisjon for urfolk ( Royal Commision on Aboriginal Peoples ) ( Canadas “ samerettsutvalg ” ) la fram sin rapport med forslag i 1996 .	Kanáda gonagaslaš eamiálbmot komišuvdna ( Royal Commision on Aboriginal Peoples ) ( Kanáda “ sámi vuoigatvuođalávdegoddi ” ” ovddidii raporttas 1996 evttohusaiguin .
Som en formell reaksjon på dette , avga Canada i 1998 en ” Erklæring om forsoning ” og ” Erklæring om fornyelse ” etter 6 mnd med forhandlinger med Førstenasjonsrådet .	Formalalaš reakšuvdnan dasa attii Kanáda 1998:s “ Soahpamuš julggaštusa ” ja “ Ođasmahttin julggaštusa ” maŋŋá go guhtta máno leai šiehtadallojuvvon Vuosttasnašunráđiin .
Det ble fastsatt fire nært forbundne mål i erklæringen om fornyelse .	Ođasmahttin julggaštusas addojuvvojedje njeallje lahka čadnojuvvon mihttomeari .
Dette var fornyelse av partnerskap , styrket urfolksstyre , utvikle et nytt skattemessig forhold og støtte sterke ( lokal- ) samfunn folk og økonomier .	Dat ledje searvevuođa ođasmahttin , nannejuvvon eamiálbmotstivra , ovddidit ođđa vearrovuogádaga ja doarjut nana báikegottiid , álbmogiid ja ekonomiija .
På denne bakgrunn har Regjeringen utviklet et handlingsprogram for urfolk ” Samling av styrke : Canadas handlingsplan for urfolk ” .	Dán vuođul lea Ráđđehus ovddidan doaibmaprográmma eamiálbmogiid várás “ gievravuođa čohkken ” : Kanáda eamiálbmotdoaibmaplána ” .
Denne er nå under gjennomføring .	Dát lea dál čađahuvvomin .
Det vil bli utarbeidet en særskilt rapport fra reisen .	Mátki birra ráhkaduvvo sierra raporta .
2.15 Andre saker	2.15 Eará áššit
DyrevernlovenSametinget har i juni 1999 avgitt uttalelse til det nye forslaget til dyrevernlov .	Ealliidsuodjalanláhka Sámediggi lea 1999 geassemánus buktán cealkámuša elliidsuodjalanlága ođđa evttohussii .
Blant annet hadde vi da sterke innsigelser i bruken og forståelsen av begrepet tamreim og den måten dette ble benyttet i lovutkastet .	Earret eará leai mis hui garra vuosteháhku doahpaga ” tamrein ” geavaheapmái ja áddemii ja movt dat geavahuvvui láhkaárvalusas .
Videre var det i lovutkastet lagt opp til at dyreeierne har ansvar for at " det finst tilstrekkelig beitegrunnlag " , om ikke skal det " tilleggsforast " .	Dasto leai láhkaárvalusas evttohuvvon ahte elliid eaiggádiin lea ovddasvástádus das ahte lea doarvái guohtun , jos dat eai galgga dasa lassin bibmojuvvot .
Sametinget har gitt klart uttrykk for at det er uheldig å legge ansvaret kun på reineieren i forvaltningen av beite-ressuresene , og når det gjelder tilleggsforing viser man til at det er betenkelig å lovfeste dette da konsekvensene er for dårlig utredet .	Sámediggi lea čielgasit dovddahan ahte lea eahpeoiddolaš bidjat ovddasvástádusa dušše boazoeaiggádiidda guohtoneatnamiid hálddašeamis , ja lea eahpidahtti lágáin mearridit lassibiebmama go dan váikkuhusat leat menddo funet čielggaduvvon .
Våren 2000 blir rådet kjent med at Landbruksdepartementet i arbeidet med dyrevernloven har lagt inn ytterligere ansvar på den enkelte reineier og at departemetet skal kunne gi " de føresegner og pålegg som det finner nødvendig for å sikre dyra tilstrekkelig beite-grunnlag " .	Giđđat 2000 bođii ráđđi diehtit ahte Eanadoallodepartemeanta elliidsuodjalan láhkabarggu oktavuođas lea bidjan ain stuorát ovddasvástádusa ovttaskas boazoeaiggádii ja ahte departemeanta galgá sáhttit bidjat láhkaásahusaid ja gáibádusaid go lea dárbu sihkkarastit elliide dohkálaš ealádaga .
Presidenten tok opp dette med landbruksministeren og understreket at dyrevernloven ikke er det riktige instrument for å regulere reintallet .	Presideanta ovddidii dán eanadoalloministerii ja deattuhii ahte elliidsuodjalanláhka ii leat rivttes gaskaoapmi boazologu reguleremii .
Norsk-Russisk kulturminnesamarbeidSamisk kulturminneråd har i løpet av august 2000 gjennomført den tredje feltsesongen i prosjektet " Østsamiske kulturminner og kulturvern i Norge og Russland " .	Norgalaš-ruoššalaš kulturmuitoovttasbargu Sámi kulturmuitoráđđi lea 2000 borgemánus čađahan goalmmát fealtaáigodaga prošeavttas “ Nuortasámi kulturmuittut ja kulturgáhtten Norggas ja Ruoššas .
Mens det i perioden 1997 - 1999 ble lagt vekt på å finne fram til kunnskap omkring østsamiske kulturminner gjennom en konferanse , intervjuer , kildestudier og registreringer , ble det i 2001 gjennomført arkeologiske undersøkelser på norsk side av Pasvikelva .	Áigodagas 1997 – 1999 lea deattuhuvvon gávdnat dieđuid nuortasámi kulturmuittuin konfereanssa , jearahallamiid , gáldoiskkademiid ja registreremiid bokte , dahkkojuvvojedje 2001:s arkeologálaš iskkadeamit Norgga bealde Báhčaveaijoga .
Funnene etter utgravingene er nå til bearbeiding og analysering .	Roggojuvvon gávdnosiiguin leat dál bargamin ja dat galget analyserejuvvot .
Dette prosjektet er et samarbeid med Kola Science Centre og inngår som en del av det norsk-russiske kulturminnesamarbeidet under den felles norsk-russiske miljøvern-kommisjonen .	Dát prošeakta lea ovttasbargu Kola Science Centre:iin ja dat lea oassi oktasaš norgalaš-ruoššalaš birasgáhtten-komišuvnna vuollásaš norgalaš-ruoššalaš kulturmuitoovttasbarggus .
Kultursenteret i Lujávre , Vitenskapsmuseet i St. Petersburg , Universitetet i Tromsø og Østsamisk museum har vært involvert og deltakende i prosjektet .	Prošeavttain leat bargan Luujávrri kulturguovddáš , St. Peterburg:a dieđamusea , Tromssa universitehta ja Nuortasámi musea .
Det vil være en utfordring for Sametinget å finne en måte å videreføre dette viktige arbeidet med hensyn til å få fram kunnskaper om østsamiske kulturminner .	Sámediggái lea hástalussan joatkit dainna deaŧalaš bargguin , dan ektui ahte oažžut máhtolašvuođa nuortasámi kulturmuittuin .
Situasjonen i TibetSametingsrådet har i brev av 28.06.00 bedt utenriksminister Jagland forhindre at det gjennomføres flytting av 60.000 ikke-tibetanere til Tsaidam-området i Tulan-distriktet .	Dilli Tibehtas Sámediggeráđđi lea 28.06.00 reivve bokte bivdán olgoriikaministera Jagland caggat dan ahte 60.000 eai-tibehtalažža eai fárrehuvvo Tsaidam-guvlui Tulan-distrivttas .
Dette området er historisk sett en del av Tibet , og flyttingen vil få dramatiske konsekvenser for Tibet og de opprinnelige folk i det aktuelle området .	Dát guovlu lea historjálaččat oassi Tibehtas , ja fárreheamis šattašedje dramáhtalaš váikkuhusat Tibehtii ja namuhuvvon guovllu álgoálbmogiidda .
Verdensbanken skal ha innvilget et lån på 160 mill. dollar til dette prosjektet .	Máilmmibáŋku galgá leat juolludan 160 miljon dollara loana dán prošektii .
Saken ble også drøftet i møte med utenriksministeren 04.07.00	Ášši guorahallojuvvui maiddái 04.07.00 čoahkkimis olgoriikaministeriin .
Opphold og arbeidstillatelse i Norge for samer fra russisk sideSametinget har mottatt to henvendelser om samer på russisk side og deres oppholds- og arbeidstillatelse på norsk side .	Ruoššabeale sámiid ássan Norggas ja bargolohpi Sámediggái lea váldojuvvon oktavuohta guovtti ruošša beale sápmelažža orrun- ja bargolobi ektui Norgga bealde .
Sametingsrådet har i brev av 27.09.00 til Justis- og politidepartementet understreket det prinsipielle innholdet i at samene er ett folk bosatt i fire nasjonalstater , og samtidig vist til den positive utviklingen bilateralt og internasjonalt i forholdet mellom Russland og de nordiske landene .	Sámediggeráđđi lea 27.09.00 reivve bokte Justis- ja politiijadepartementii deattuhan ášši prinsihpalaš beali ahte sámit leat okta álbmot ja ásset njealji sierra riikkas , ja lea dasto čujuhan dan positiivvalaš bilaterála ovdáneapmái ja riikkaidgaskasaš oktavuhtii Ruošša ja davviriikkaid gaskka .
Rådet har bedt departementet endre praksis når det gjelder oppholds- og arbeidstilltalelse for samer fra russisk side .	Ráđđi lea bivdán departemeantta rievdadit geavahusa Ruošša beale sámiid orrun- ja bargolobi ektui .
LandsdelsutvalgetLandsdelsutvalget gjorde i sitt plenumsmøte 26.05.00 vedtak om å se på Sametingets representasjon i LU .	Riikaoasselávdegoddi Riikaoasselávdegoddi mearridii dievasčoahkkimistis 26.05.00 geahčadit Sámedikki ovddastusa dán lávdegottis .
Det ble nedsatt et utvalg bestående av 2 representanter fra LU og 2 representanter fra Sametinget .	Nammaduvvui lávdegoddi mas leat guokte ovddasteaddji Riikaoasselávdegottis ja guokte fas Sámedikkis .
Det ble avholdt et møte i arbeidsgruppen 18.08.00 , hvor Egil Olli og Isak Mathis O. Hætta deltok fra Sametingets side .	18.08.00 doalai bargojoavku čoahkkima , masa Egil Olli ja Isak Mathis O. Hætta searvvaiga Sámedikki beales .
I dette møtet ble Sametingets syn på fremtidig representasjon i LU lagt fram .	Dán čoahkkimis ovddiduvvui Sámedikki oaidnu ovddastussii Riikaoasselávdegottis .
Det skal utarbeides en rapport som skal behandles i LUs plenumssamling den 15.11.00 .	Galgá ráhkaduvvot raporta maid Riikaoasselávdegotti dievasčoahkkin galgá meannudit 15.11.00 .
Sametinget har foreløpig ikke mottatt denne rapporten .	Sámediggi ii leat vuos ožžon dán raportta .
Prosjektet - Verne- og forvaltningsplan for samiske bygningerProsjektleder for prosjektet Verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger tiltrådte 1.03.00 .	Prošeakta – Sámi visttiid gáhtten- ja hálddašanplána Sámi visttiid gáhtten- ja hálddašanplána prošeavtta prošeaktajođiheaddji álggii bargui 01.03.00 .
Formålet med prosjektet er å etablere en forvaltningsordning , slik at en skal få tatt vare på freda og verneverdige bygninger .	Prošeavtta ulbmilin lea ásahit hálddašanortnega ráfáidahtton ja gáhttenárvosaš visttiid suodjaleapmái .
Prosjektarbeidet drives ut fra en forprosjekt-beskrivelse , vedtatt i Samisk kulturminneråd i 1998 .	Prošeakta dahkkojuvvo ovdaprošeaktačilgehusa vuođul , maid Sámi kulturmuitoráđđi lea mearridan 1998:s .
Det er også etablert en egen referanse-gruppe til prosjektet .	Prošektii lea maiddái ásahuvvon sierra refereansajoavku .
I år har prosjektet konsentrert seg om å gjennomføre feltarbeid i det sørsamiske området , der en har besøkt ca 40 forskjellige bygningsmiljøer fordelt på seks kommuner .	Dán jagi lea prošeakta čohkken návccaid čađahit fealtabarggu máttasámi guovllus , ja sullii 40 sierra vistebirrasa leat galleduvvon guđa sierra gielddas .
I løpet av sommerens feltsesong har det vært gjennomført samtaler og drøftingsmøter med huseiere og samiske lokalsamfunn i det sørsamiske området om vernespørsmål knytta til samiske bygninger .	Geasse fealtasesoŋgga oktavuođas leat háleštan ja doallan čoahkkimiid viessoeaiggádiiguin ja sámi báikegottiiguin lullisámi guovllus sámi visttiid suodjaleami ektui .
Til sammen har ca 50 personer deltatt på disse møtene .	Dáid čoahkkimiidda leat searvan oktiibuot sullii 50 olbmo .
Jordbruksplan for samiske bosettingsområderSamisk næringsråd vedtok høsten 1999 å rullere Jordbruksplan for samiske bosettings-områder ( 1995 ) .	Sámi ássanguovlluid eanadoalloplána Sámi ealáhusráđđi mearridii 1999 čavčča ođasmahttit Sámi guovlluid eanadoalloplána ( 1995 ) .
Et eget utvalg har nå avsluttet dette arbeidet .	Dainna bargguin lea dál sierra lávdegoddi geargan .
Mandatet har vært å oppdatere eksisterende plan i forhold til ny stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk , gi innspill på utviklingstrekk for jordbruket i samiske områder , en har videre vurdert konsekvensene av en ny landbruksmelding samt vurdert Sametingets eget engasjement og virkemiddelbruk overfor jordbruket .	Mandáhtan lea leamaš áigeguovdilastit dáláš plána Norgga eanadoallopolitihka ođđa stuorradiggedieđáhusa ektui , buktit signálaid gosa guvlui eanadoallu sámi guovlluin ovdána , dasto leat árvvoštallojuvvon ođđa eanadoallodieđáhusa váikkuhusat , Sámedikki iežas bargu ja váikkuhangaskaomiid geavaheami eanadoalus .
I sammenheng med jordbruksplanen skal det iverksettes et rekrutteringsprogram i jordbruket rettet mot kvinner og ungdom .	Eanadoalloplána barggu oktavuođas leat maiddái álggahan eanadoalu rekrutterenprográmma nissoniid ja nuoraid ektui .
Her vil en søke et nærmere samarbeid med de regionale landbruksmyndighetene .	Dákko lea áigumuššan bargat lávga guovlulaš eanadoalloeiseválddiiguin .
Rulleringen av jordbruksplanen vil trolig bli behandlet på plenumsmøtet i februar 2001 .	Jáhku mielde meannuduvvo eanadoalloplána ođasmahttin 2001 guovvamánu dievasčoahkkimis .
Utviklingsprogram for duodjiSametinget vedtok i juni 1999 at det skulle iverksettes et 5-årig utviklingsprogram for duodji .	Duoji ovddidanprográmma Sámediggi mearridii 1999 geassemánus ahte álggahuvvo 5-jagáš duoji ovddidanprográmma .
Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som skulle fremme et forslag til programarbeid .	Nammaduvvui bargojoavku mii galggai ovddidit árvalusa prográmmabargui .
Arbeidet som er gjennomført har søkt å ivareta duodji som kultur , fag og næring .	Barggus , mii dál lea čađahuvvon geahččaluvvo duodji suodjaluvvot kultuvran , fágan ja ealáhussan .
Det ligger en stor utfordring i å få til levedyktige virksomheter og bedrifter som kan drive bedriftsøkonomisk lønnsomt , samtidig som duodji som en viktig samisk kulturbærer , vektlegges .	Lea stuorra hástalus oažžut birgenvejolaš doaimmaid ja fitnodagaid mat sáhttet bargat fitnodatekonomálaččat gánnáhahtti vugiin , ja dan seammás deattuhit duoji deaŧalaš sámi kulturguoddin .
Utviklings-programmet vil trolig bli behandlet i plenumsmøtet i februar 2001 .	Jáhku mielde meannuduvvo ovddidanprográmma 2001 guovvamánu dievasčoahkkimis .
Analyse av næringslivet i Indre FinnmarkSom ledd i oppfølginga av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark har Samisk næringsråd engasjert Agderforskning til å gjøre en nærmere analyse av næringsvirksomheten i dette området .	Sis-Finnmárkku ealáhusaid analyseren Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma čuovvuleami oassin lea Sámi ealáhusráđđi bálkáhan Agderforkning nammasaš fitnodaga lagabuidda analyseret dán guovllu ealáhusdoaimmaid .
Det vises her til den foreløpige presentasjonen som ble gjort overfor Sametinget høsten 1999 .	Čujuhit dás dan gaskaboddosaš čalmmusteapmái Sámediggái 1999 čavčča .
Sametinget både som politisk organ og virkemiddelaktør er tjent med en grundig analyse av næringslivet i de samiske områdene .	Sámediggái politihkalaš orgánan ja váikkuhangaskaomiid geavaheaddjin lea ávkin go sámi guovlluid ealáhusat vuđolaččat analyserejuvvojit .
Det er et siktemål å få innsikt og nærmere forståelse av den enkelte næringsutøvers tilpasning både i forhold til ytre rammevilkår og den enkeltes egenforståelse av hvordan en best vil utforme sitt yrkesliv .	Ulbmilin lea oažžut buoret áddejumi ovttaskas ealáhusdolliid heiveheapmái sihke olggut rámmaeavttuid ja ovttaskas doalli iešáddejumi ektui movt ieš buoremusat hábmet iežas ámmáha .
Dette vil sterkere kunne avgrense og tilpasse Sametingets egne virkemiddelordninger i forhold til ønsket regional og næringspolitisk utvikling .	Dainna sáhttá buorebut ráddjet ja heivehit Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiid sihke guovlulaš ja ealáhuspolitihkalaš ovdáneami ektui .
Endelig rapport og analyse vil bli forelagt Sametinget i desember 2000 .	Loahpalaš raporta ja analysa geigejuvvo Sámediggái 2000 juovlamánus .
Bruk av det samiske flaggetEn egen arbeidsgruppe oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet med deltakelse fra Sametinget ( adm. ) og Utenriksdepartementet , har utarbeidet forslag til retningslinjer for bruk av det samiske flagget ( oktober 2000 ) .	Sámeleavgga geavaheapmi Gielda- ja guovludepartemeantta nammadan sierra bargojoavku lea ráhkadan njuolggadus-eavttuhusa movt geavahit sámeleavgga ( 2000 golggotmánnu ) , bargojoavkkus leai ovddastus Sámedikki hálddahusas ja Olgoriikadepartemeanttas .
Hensikten har vært å klargjøre hvordan det samiske flagget kan og skal brukes i ulike sammenhenger .	Ulbmilin lea leamaš čilget movt sámeleavgga sáhttá ja galgá geavahit iešguđet oktavuođain .
Arbeidsgruppen foreslår at kommunene og fylkeskommunene selv avgjør hvorvidt og i hvilken utstrekning de vil benytte det samiske flagget .	Bargojoavku lea árvalan ahte gielddat ja fylkagielddat ieža mearridit goas ja gos geavahit sámeleavgga .
Arbeidsgruppen anbefaler videre at det utarbeides regler for flagging som også omfatter det samiske flagget .	Dasto árvala bargojoavku ahte ráhkaduvvojit dakkár levgennjuolggadusat mat gusket maiddái sámelevgii .
Arbeidsgruppens forslag vil bli sendt på høring , og vil trolig bli behandlet på plenumsmøtet i februar 2001 .	Bargojoavkku árvalus sáddejuvvo gulaskuddamii , ja meannuduvvo jáhku mielde 2001 guovvamánu dievasčoahkkimis .
Seminarer	Seminárat
Sametingsrådet arrangerte 17.10.00 seminar ” Samepolitiske prinsipper og distriktspolitisk satsing ” og 18.10.00 medieseminar for Sametingets representanter .	Sámediggeráđđi lágidii 17.10.00 seminára ” Sámepoltihkalaš prinsihpat ja guovlupolitihkalaš áŋgiruššamat ” ja 18.10.00 mediijaseminára Sámedikki áirasiidda .
3 .	3 .
Oppnevninger	Nammadeamit
Sámi Allaskuvla	3.1 Sámi Allaskuvla
Sametingsrådet har foreslått følgende som eksterne medlemmer og styremedlemmer i styret for Sámi Allaskuvla / Samisk høgskole :	Sámediggeráđđi lea evttohan čuovvovaš olggobeale lahtuid ja stivralahtuid Sámi allaskuvlla stivrii :
Medlemmer : Varamedlemmer:Sigbjørn Dunfjeld , Snåsa Anders Kintal , DragInger Katrine Juuso , Nesseby Ingar Eira , KokelvInger Marit Bongo , Kautokeino Lene Antonsen , Olderdalen	Lahtut : Várrelahtut : Sigbjørn Dunfjeld , Snoasá Anders Kintal , ÁjluoktaInger Katrine Juuso , Unjárga Ingar Eira , JáhkovuotnaInger Marit Bongo , Guovdageaidnu Lene Antonsen , Olmmáivággi
3.2 Samarbeidsrådet for anadrome laksefiske	3.2 Anadromalaš luossabivddu ovttasbargoráđđi
Sametingsrådet har bedt administrasjonen representere Sametinget i samarbeidsrådet for anadrome laksefiske .	Sámediggeráđđi lea bivdán hálddahusa ovddastit Sámedikki anadromalaš luossabivddu ovttasbargoráđis .
Førstekonsulent Inge Arne Eriksen deltar på møtene i samarbeidsrådet .	Vuosttaskonsuleanta Inge Arne Eriksen searvá ovttasbargoráđiid čoahkkimiidda .
3.3 Styret for de samiske videregående skolene – nytt medlem	3.3 Sámi joatkkaskuvllaid stivra – ođđa lahttu
Rita Boine er oppnevnt som nytt medlem til styret for de samiske videregående skolene med Helena Orti som nytt varamedlem .	Rita Boine lea nammaduvvon ođđa lahttun sámi joatkkaskuvllaid stivrii ja Helena Orti fas lea nammaduvvon várrelahttun .
3.4 Opplæringstilbud for samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk - arbeidsgrupper	3.4 Oahpahusfálaldat sámi ohppiide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu – bargojoavkkut
Sametingsrådet har oppnevnt følgende til en arbeidsgruppe til å utrede opplæringstilbudet for samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk etter samelovens språkregler :	Sámediggi lea nammadan čuovvuvaš bargojoavkku čielggadit sámi ohppiid oahpahusfálaldaga sámelága giellanjuolggadusaid sámegiela hálddašanguovllu olggobealde :
Berit Johnskareng , Inge Even Danielsen , Kirsti Knutsen , Per Solli , Asbjørg Skåden , Geir Liland og Børre Mathisen .	Berit Johnskareng , Inge Even Danielsen , Kirsti Knutsen , Per Solli , Asbjørg Skåden , Geir Liland ja Børre Mathisen .
Sekretær for utvalget er John Eldar Einejord , og som har startet det forberedende arbeidet for utvalget .	Lávdegotti čállin galgá doaibmat Jon Eldar Einejord , ja son lea juo ráhkkanišgoahtán lávdegotti bargui .
3.5 Forvaltning av kongekrabbe - arbeidsgruppe	3.5 Gonagasreappá hálddašeapmi – bargojoavku
Sametingsrådet har bedt administrasjonen representere Sametinget i Fiskeridepartementets arbeidsgruppe om forvaltning av kongekrabben .	Sámediggeráđđi lea bivdán hálddahusa ovddastit Sámedikki Guolástusdepartmeantta gonagasreappá hálddašanbargojoavkkus .
Førstekonsulent Inge Arne Eriksen deltar på møtene i arbeidsgruppen .	Vuosttaskonsuleanta Inge Arne Eriksen searvá bargojoavkku čoahkkimiidda .
4 .	4 .
Kunngjøring av nye saker - oppfølging	Ođđa áššiid almmuheapmi – čuovvuleapmi
Forslag 1 Deltakelse i norsk-russisk fiskerikommisjonNorsk kysttorsk er en nasjonal kysttorskbestand som i tiden etter 1977 har blitt kvotefastsatt i samråd med russiske myndigheter i den norsk-russiske fiskeri-kommisjon .	Eavttuhus 1 Norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvdnii searvanNorgga riddodorski lea našuvnnalaš riddodorskenálli masa 1977 rájes leat mearriduvvon bivdoearit ovttasráđiid norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvnna Ruošša eiseválddiiguin .
Sametingets eventuelle deltakelse i Norsk-russisk fiskerikommisjon har så langt ikke vært drøftet .	Sámedikki vejolaš oassálastima birra norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvnnas ii leat leamaš dán rádjái sáhka .
Sametingsrådet planlegger å gjennomføre et fiskeriseminar på plenumsmøte i februar 2001 , og i denne sammenhengen kan temaet diskuteres .	Sámediggi lea plánemin doallat guolástusseminára 2001 guovvamánu dievasčoahkkima oktavuođas , ja dan oktavuođas sáhttá ságastallat fáttá birra .
Forslag 2 Gjennomgang av samiske navnetradisjoner	Eavttuhus 2 Sámi nammaárbevierut
Forslaget er oversendt Nordisk Samisk Institutt 19.10.00 .	Eavttuhus lea 19.10.00 sáddejuvvon Sámi instituhttii .
Forslag 3 Ekstraordinære tiltak for store tap på grunn av rovdyr	Eavttuhus 3 Sierra doaibmabijut boranávddiid stuorra vaháguhttimiid geažil
Sametingsrådet har i brev av 24.08.00 til Reindriftsforvaltningen bedt om at det foretas utbetalinger til de resterende driftsenhetene i Troms , Nordland , Sør-Trøndelag og Hedmark .	Sámediggeráđđi lea 24.08.00 reivves Boazodoallohálddahussii bivdán máksit vahágiid ovddas mávssekeahttá báhcán doaluide Tromssas , Norlánddas , Mátta-Trøndelágas ja Hedmárkkus .
5 .	5 .
Møter	Čoahkkimat
5.1 Møte med fylkesordføreren i Troms	5.1 Čoahkkin Tromssa fylkasátnejođiheaddjiin
Den 18.08.00 besøkte fylkesordfører i Troms , Ronald Rindestu , Sametinget .	18.08.00 galledii Tromssa fylkasátnejođiheaddji , Ronald Rindestu , Sámedikki .
I møte med sametingspresidenten ble følgende saker drøftet : evaluering av Reform 94 , fylkeskommunens ansvar for innarbeiding av samisk kulturforståelse i helse- og sosialtjenesten , Aja samiske senter i Kåfjord og samfinansiering mellom SND / fylkeskommunen og Samisk utviklingsfond .	Čoahkkimis presideanttain ledje ovdan čuovvuvaš áššit : Ođastuss 94 evalueren , fylkagieldda ovddasvástádus sámi kulturáddejumi heiveheamis dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain , Ája sámi guovddáš Gáivuonas , ovttasruhtadeapmi SND ja fylkagieldda gaskka ja Sámi ovddidanfoanda .
Vedlegg :	Mildosat :
Oversikt over representasjoner og møter i perioden 8.05.00 – 22.10.00	08.05.00 – 22.10.00 áigodaga ovddastus- ja čoahkkingeahčastat
Sametingsrådets møtebøker 6/00 , 7/00 og 8/00	Sámediggeráđi čoahkkingirjjit 6/00 , 7/00 ja 8/00
II .	II .
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Čoahkkinjođihangotti árvalus :
Sametingsrådets beretning tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø Magnhild Mathisen	Nils Henrik Måsø Magnhild Mathisen
Per Solli	Per Solli
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
3 .	3 .
Egil Olli Einar Lifjell	Egil Olli Einar Lifjell
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
Birger Nymo	Birger Nymo
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
Egil Olli	Egil Olli
4 .	4 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
5 .	5 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
6 .	6 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
7 .	7 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
8 .	8 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
9 .	9 .
Einar Lifjell Per A. Bæhr	Einar Lifjell Per A. Bæhr
10 .	10 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
11 .	11 .
Olaf Eliassen Egil Olli	Olaf Eliassen Egil Olli
12 .	12 .
Johan Mikkel Sara Olaf Eliassen	Johan Mikkel Sara Olaf Eliassen
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Tore Bongo	Tore Bongo
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
13 .	13 .
Tore Bongo	Tore Bongo
14 .	14 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
15 .	15 .
Per Solli Ing-Lill Pavall	Per Solli Ing-Lill Pavval
Ragnhild Nystad	Ragnhild L. Nystad
Per Solli	Per Solli
16 .	16 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
17 .	17 .
John Henrik Eira Willy Ørnebakk	John Henrik Eira Willy Ørnebakk
18 .	18 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
19 .	19 .
Geir Tommy Pedersen John Henrik Eira	Geir Tommy Pedersen John Henrik Eira
20 .	20 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
21 .	21 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven Roald Nystø , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingsrådets beretning tas til etterretning .	Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvui diehtun .
Saken avsluttet 6. november 2000 kl. 15.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 15.50 .
Sak 34/00 Spørsmål til Sametingsrådet i hht. forretningsorden § 11	Ášši 34/00 Gažaldagat Sámediggeráđđái čoahkkinortnega § 11 vuođul
Saken påbegynt 6. november 2000 kl. 15.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 15.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Spørsmål fra representant Tore Bongo , NSR ’ s sametingsgruppe	Jearaldat Tore Bongos , NSR sámediggejoavkkus
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe	Jearaldat Roger Pedersenis , SVLa sámediggejoavkkus
II .	II .
Innleverte spørsmål , svar og eventuelle forslag og merknader	Ovddiduvvon gažaldagat , vástádusat ja vejolaš eavttuhusat
Spørsmål fra representant Tore Bongo , NSR ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat 1 áirasis Tore Bongo NSR sámediggejoavku :
NOEN KOMMUNER MOTARBEIDER SAMENE !	MUHTUN SUOHKANAT BARGET SÁPMELAČČAID VUOSTÁ !
Det er klart at noen kommuner motarbeider samene .	Lea čielggas ahte muhtun suohkanat barget sápmelaččaid vuostá .
Slik som Alta kommune som er negativ til samiske saker på en måte som virker sånn at en vil unngå å havne i brennende bål .	Nu go mat Álttá suohkan mii garvá sámi áššiid de go dat livčče dego buolli dolat .
Når skal Sametinget og Sametingsrådet forlate prinsippet om at kommunene må være med hvis man skal sette i gang samiske tiltak ?	Goas áigu Sámediggi ja Sámediggeráđđi guođđit daid eavttuid ahte suohkanat galget leat mielde jos sámi doaimmaid galgá álggahit ?
Er det ikke slik at de samene som har blitt motarbeidet av sine lokale myndigheter , nå også motarbeides av Sametinget ?	Ii go leat nu ahte dat sápmelaččat geaid vuostá báikkálaš eiseválddit leat bargan , maid dál Sámediggi dego bargá vuostá ?
På denne måten blir det jo aldri noen fremgang i særlig grad for samiske saker i noen kommuner .	Dainna lágiin eai ovdán sámi áššit goassige fávdádit muhtun suohkaniin .
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Det er dessverre slik som representant Tore Bongo hevder .	Lea dađibahábui nu movt áirras Tore Bongo čuoččuha .
Noen kommuner har ikke vært sitt ansvar bevisst overfor sin samiske befolkning .	Muhtun suohkanat eai leat duođas váldán ovddasvástádusaset sámi álbmoga ektui .
Nettopp derfor er det meget viktig at Sametinget ikke forlater sitt prinsipp om å prøve å oppnå dialog med kommunene .	Danne leage hui deaŧalaš ahte Sámediggi ii guođe prinsihpa ahte geahččalit boahtit sáhkalaga suohkaniiguin .
Sametingets rolle i forhold til kommunene er å påvirke kommunen i en slik retning at kommunen legger forholdene til rette også for sine samiske innbyggere på en tilfredsstillende måte .	Sámedikki rolla suohkaniid ektui lea oalgguhit suohkaniid láhčit diliid vai maiddái sámi ássiid dilli lea dohkálaš .
Når det gjelder finansiering av ulike prosjekter og tiltak mener Sametingsrådet at det er viktig og positivt med et lokalt engasjement .	Sámedikki oaivvilda ahte báikkálaš beroštupmi lea sihke deaŧalaš ja buorre iešguđet prošeavttaid ja doaibmabijuid ruhtadeami dáfus .
Sametinget ved Samisk næringsråd deltar ofte i samfinansiering med andre , spesielt med det lokale forvaltningsnivå .	Sámediggi , Sámi ealáhusráđi bokte , lea dávjá leamaš mielde searveruhtademiin , erenoamážit báikkálaš hálddahusdásis .
Vurderer næringsrådet prosjekter som bra , deltar rådet på helt fritt grunnlag også uten lokal deltakelse .	Jus ealáhusráđđi árvvoštallá prošeavttaid leat buorren , de oassálastá ráđđi áibbas friddjadit maiddái báikkálaš oassálastima haga .
Aller helst ser vi at det er lokal deltakelse , nettopp for å prøve å unngå ansvarsfraskrivelse fra kommunen .	Muhto buoremussan atnit jus lea báikkálaš oassálastin , jur juste danne vai eastada suohkana hilgumis ovddasvástádusas .
Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Gažaldat 2 áirasis Roger Pedersen , SVLa sámediggejoavku :
SAMISK SPRÅKNEMND Samisk spårknemnds administrasjon er lagt til Samisk språkråds administrasjon i Guovdageaidnu .	Sámi giellalávdegotti hálddahus lea biddjojuvvon Sámi giellaráđi hálddahusa oktavuhtii Guovdageainnus .
Administrativ leder er ansatt og alt skulle ideelt sett ligge til rette for at den nye administrasjonen og språknemnda skulle kunne begynne å arbeide slik intensjonene var fra Sametingenes side .	Hálddahuslaš jođiheaddji lea biddjojuvvon virgái , ja buot livččii galgan leat láhččojuvvon vai dat ođđa hálddahus ja giellalávdegoddi galggai beassat bargagoahtit Sámedikkiid áigumušaid mielde .
Nå viser det seg at administrativ leder har vært sykemeldt i meget lang tid og at ingen ting av det arbeidet som skulle igangsettes er kommet i gang .	Dál čájeha ahte hálddahuslaš jođiheaddji lea leamaš buohccin dieđihuvvon guhkes áiggi , ii ge mihkkege dain bargguin mat galge dahkkot leat álggahuvvon .
Samenes Valgforbund er meget bekymret over at arbeidet ennå ikke er igangsatt slik man forutsatte .	Sámi válgalihtu mielas lea váivi go bargu ii vel ge leat boahtán johtui nugo leai eaktuduvvon .
Samenes Valgforbund vil be om en redegjørelse fra Sametingsrådet for hvordan man har tenkt å løse problemene ved at sekretariatet for Samisk språknemnd ennå ikke er operativt ?	Sámi válgalihttu bivdá Sámediggeráđi čilget movt lea jurddašan čoavdit váttisvuođaid dan oktavuođas go Sámi giellalávdegotti čállingoddi ii vel ge leat doaibmagoahtán ?
Sametingsrådets svar :	Sámediggeráđi vástádus :
Administrativ leder i Samisk språknemnd tiltrådte stillingen 10. juli d.å.	Sámi giellalávdegotti hálddahusjođiheaddji álggii virgái geassemánu 10. b.
Kort tid etter at han tiltrådte stillingen ble han sykemeldt og er fremdeles sykemeldt frem til slutten av november .	Dán jagi . Dakka maŋŋil go álggii virgái , dieđihuvvui son buohccin ja lea ain buohcci gitta skábmamánu lohppii .
For å løse problemet med drift av sekretariatet har Sametingets administrasjon hatt møte med lederen i Samisk språknemnd .	Sámedikki hálddahus lea doallan čoahkkima Sámi giellalávdegotti jođiheddjiin čoavdin dihte čállingotti jođihanváttisvuođaid .
Lederen i samisk språknemnd tok deretter kontakt med sekretariatet i Samisk språkråd med sikte på å få bistand for å løse driften ved Samisk språknemnd .	Sámi giellalávdegotti jođiheaddji válddii dasto oktavuođa Sámi giellaráđiin ja bivddii veahki jođihit Sámi giellalávdegotti .
Foreløpig har Samisk språkråd ikke hatt kapasitet til å avhjelpe situasjonen .	Dássážii eai leat Sámi giellaráđis leamaš návccat veahkehit doaimmain .
Møtet i Samisk språknemnd som skulle ha vært avholdt i slutten av november er derfor utsatt .	Danne lea Sámi giellalávdegotti čoahkkin , mii galggai dollojuvvot skábmamánu loahpageahčen , maŋiduvvon .
Sametingsrådet jobber med saken for å finne en løsning , bl.a. er leder i Samisk språknemnd kontaktet med sikte på å finne andre alternativer for drift av sekretariatet .	Sámedikkeráđđi geahččala gávdnat eará čovdosa , ee. Lea váldán oktavuođa Sámi giellalávdegotti jođiheddjiin dainna ulbmiliin ahte ohcat eará vejolašvuođaid doaimmahit čállingotti .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Tore Bongo	Tore Bongo
2 .	2 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 .	5 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	V. Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Se pkt. III .	Geahča čuoggá III .
Votering .	Jienasteapmi .
Saken avsluttet 6. november 2000 kl. 16.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 16.00 .
Sak 35/00 Kunngjøring av nye saker	Ášši 35/00 Ođđa áššiid almmuheapmi
Saken påbegynt 6. november 2000 kl. 16.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 16.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Forslag 1 , representant Magnhild Mathisen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , árasis Magnhild Mathisen , BBa sámediggejoavku :
RETNINGSLINJER FOR FØRING AV DOKUMENTASJON FOR TO HOVEDSPRÅK	NJUOLGGADUSAT ČÁLLIT DUOĐAŠTUSA GUOVTTI VÁLDOGIELAS
Sametinget vil be om at Sametingsrådet snarest tar opp med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , mulighetene for å kunne føre opp 2 hovedspråk på vitnemålet .	Sámediggi bivdá Sámedikkeráđi farggamusat gulahallat Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementtain vejolašvuođaid birra čállit 2 váldogiela oahppoduođaštussii .
I følge Retningslinjer for føring av dokumentasjon ved avlegging av offentlig eksamen ved videregående skoler er det ikke anledning til å føre opp to førstespråk på vitnemålet .	Njuolggadusat čállit duođaštusa guovtti váldogielas nannejit ahte ii leat vejolaš čállit guokte vuosttašgiela oahppoduođaštussii go váldá almmolaš eksámena joatkkaskuvllain .
Dette tilsier at elevene enten må velge norsk eller samisk som 1 .	Dát dahká ahte oahppit fertejit válljet juogo dárogiela dahje sámegiela vuosttašgiellan .
Både Reform- 94 og S- 97 legger opp til at samiske barn skal ha en mulighet til å utvikle seg tospråklig .	Sihke Ođastus 94 ja S 97 nannejit sámi mánáid vejolašvuođaid ovdánit guovttegielalažžan .
Ved videre språkstudier på høgskole / universitetsnivå vil de som kan vise til eksamen i ett 1. språks fag ha fortrinn fremfor de som har språket som 2. språk .	Viidáset giellaoahpuin allaskuvlla- / universitehtadásis lea sis ovdamunni geain lea eksámen ovtta 1.giella-fágas daid ektui geain lea giella 2 . giellan .
Ungdom må allerede i grunnskolealder være bevisste på hvilke språkvalg de gjør , med tanke på videreutdanningen .	Nuorat fertejit vuođđoskuvllaagis juo jurddašit makkár gielaid válljejit , jus galget viidásetoahpu váldit .
Med det regelverket som eksisterer i dag har ikke samiske barn som er tospråklige mulighet til å være likestilte med norske barn i norsk hovedmål og samtidig være likestilt med andre samiske barn med samisk som 1 .	Dálá njuolggadusaid vuođul eai sáhte guovttegielat sámi mánát leat dássálagaid dáčča mánáiguin geain lea dárogiella váldogiellan , ja seammás leat dássálagaid eará sámi mánáiguin geain lea sámegiella vuosttašgiellan .
Det er derfor viktig at samiske barn som er tospråklige kan få dokumentert at de har tatt eksamen i begge hovedmålene ( samisk som første språk og norsk som første språk ) .	Danne lea dehálaš ahte guovttegielat sámi mánát besset duođaštit ahte sis lea eksámen goappaš váldogielain ( sámegiella vuosttašgiellan ja dárogiella vuosttašgiellan ) .
Forslag 2 , representant Josef Vedhugnes , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Josef Vedhugnes , BBa sámediggejoavku :
SAMETINGETS ENGASJEMENT I Å SIKRE ET FREMTIDIG NATURMILJØ OG NATURGRUNNLAG I FINNMARK	SÁMEDIKKI BEROŠTUOPMI NANNET FINNMÁRKKU BOAHTTEVAŠ LUONDDU BIRRASA JA LUONDDU VUOĐU
Sametinget ber Sametingsrådet utrede sak om miljøsituasjonen og naturgrunnlaget i Finnmark .	Sámediggi dáhttu Sámediggeráđi čielggadit Finnmárkku birasdili ja luondduvuođu ášši .
Saken fremlegges for plenum slik at Sametinget får en total gjennomgang av situasjonen med det mål å drøfte mulige strategier og tiltak for å sikre naturmiljøet og naturgrunnlaget i Finnmark for fremtidige generasjoner .	Ášši ovddiduvvo dievasčoahkkimii vai Sámediggi oažžu ollislaččat diehttevassii dálá dili , dainna ulbmiliin ahte beassat guorahallat vejolaš strategiijaid ja doaibmabijuid vai Finnmárkku luonddubiras ja luondduvuođđu sihkkarasto boahttevaš buolvvaide ávkin .
Forslag 3 , representant Margreta Påve Kristiansen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Margaretha Påve Kristiansen , BBa sámediggejoavku :
RETT TIL OPPLÆRING I SAMISK	VUOIGATVUOHTA OAŽŽUT SÁMEGIELOAHPAHUSA
Opplæringsplanen fastslår samenes rett til opplæring i videregående skole .	Oahpahusláhka nanne sápmelaččaid rievtti oažžut oahpahusa joatkkaskuvllas .
Dette innebærer at fylkene som har ansvar for samisk videregående opplæring viser dette ansvaret , både faglig og økonomisk .	Dát mearkkaša ahte fylkkat main sámi joatkkaoahpahus lea ovddasvástádussan , galget čájehit dán ovddasvástádusa , sihke fágalaččat ja ekonomalaččat .
Dersom fylket ikke kan ta ansvar sier forskriftene at det bør gis alternativer for samisk opplæring , der skolens egen personale ikke kan stå for opplæringen .	Njuolggadusain celkojuvvo ahte jus fylka ii sáhte dán ovddasvástádusa váldit ja skuvlla bargit eai sáhte ieža oahpahit , de galgá addot molssaevttolaš oahpahus .
Det må være en mulighet for samisk ungdom som ønsker å søke seg til andre fylker å få dekket de merkostnader det innebærer å ha undervisning i samisk .	Sámi nuorat , geat dáhttot ohcat skuvllaide eará fylkkain , fertejit oažžut gokčojuvvot daid liigegoluid maid sámegieloahpahus dagaha .
Dette innebærer at skolene skal sikre samisk opplæring for de elever som ønsker det , og at de ikke kommer i en situasjon hvor de diskrimineres , fordi de ønsker å benytte seg av sin rett til undervisning i samisk .	Dát mearkkaša ahte skuvllat galget sihkkarastit sámegieloahpahusa daidda ohppiide geat dan dáhttot , ja sihkkarastit ahte sii eai boađe dakkár dillái mas vealahuvvojit dan geažil go dáhttot atnit sámegielaoahpahus-vuoigatvuođa .
Sametinget anmoder at Sametingsrådet foretar en kort utredning om retten til opplæring i samisk utenom bostedsfylket .	Sámediggi bivdá sámediggeráđi oanehaččat čielggadit sámegieloahpahus-vuoigatvuođa ássanfylkka olggobealde .
Det gjøres deretter en henvendelse til Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet om saken .	Dasto váldo Girko- , oahpahus ja dutkandepartementtain oktavuohta ášši hárrái .
Forslag 4 , representant Asbjørg Skåden , NSRs sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , áirasis Asbjørg Skåden , NSR sámediggejoavku :
Troms fylkeskommune skal i nær framtid vurdere skolestrukturen på videregående nivå .	Tromssa fylkkagielda galgá fargga árvvoštallat joatkkaoahpahusa skuvlastruktuvrra .
Troms fylkeskommune har i dag få skoler med fungerende samisk opplæring lagt til skolen .	Dál eai leat Tromssa fylkkagielddas galle skuvlla main sámegieloahpahus doaibmá skuvllas .
Sametinget henstiller til Troms fylkeskommune å ved gjennomgang av skolestrukturen se helhetlig på også opplæringen i samisk ved å bevare og videreutvikle de skoler som i dag gir samisk opplæring på 1. språks- og 2. språksnivå , samt B-C språksnivå .	Sámediggi dáhttu Tromssa fylkkagieldda skuvlastruktuvrra čielggadettiin , maiddái oppalaččat geahččat sámegieloahpahusa dainna ulbmiliin ahte nannet ja viidáset ovddidit daid skuvllaid mat dál fállet sámegieloahpahusa 1. giellan ja ja 2. giellan , ja B- ja C-giellan .
Forslag 5 , representant Asbjørg Skåden , NSRs sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , áirasis Asbjørg Skåden , NSR sámediggejoavku :
Kildemateriale fra enkelte områder omkring samisk båtbyggertradisjon reiser en del problemstillinger : Var samene båtbyggere for kystens fiskere i tidligere tider ?	Muhtun guovlluid gáldomateriálat sámi fanashuksenárbevieruid dáfus dagahit soames čuolmmaid : Huksejedje go sápmelaččat fatnasiid rittuid guolásteddjiide ovdalaš áigge ?
Har samene vært delaktig i utvikling av nordlandsbåten ?	Leat go sápmelaččat leamaš mielde ovdánahttime nordlánddafatnasa ?
Er samisk båtbygging et nordnorsk kystfenomen , eller er det en mer generell samisk kompetanse og teknologi ?	Lea go sámi fanashuksen Davvi-Norgga riddofenomena , vai lea go oppalaččat sámi gelbbolašvuohta ja teknologiija ?
Hvis så , finner man beslektede båttyper i andre samiske områder og kanskje over et svært lagt tidsrom ?	Jus lea , gávdnojit go sullasaš fanasmállet eará sámi guovlluin ja soaitimis guhkes áiggiid badjel ?
I Vesterålen bodde produsent og kunde så nært hverandre at handelen kunne gå direkte mellom dem.	Veasterállasis oruiga huksejeaddji ja oasi nu lahkalagaid ahte sáhtiiga njuolga gaskaneaska gávppašit .
Andre steder var det nødvendig med markedsplasser , for eksempel Kabelvåg .	Eará báikkiin ledje márkanbáikkit dárbbašlaččat , omd. Kábelvågas .
Dog forekommer ikke opplysninger om at det var samer selv som solgte båter der .	Dattetge eai gávdno dieđut das ahte sápmelaččat ieža vuvde fatnasiid doppe .
Brukte samene andre som selgere ?	Ledje go sápmelaččain earát geat vuvde sin ovddas ?
Dersom det eksisterte en etnisk arbeidsdeling mellom samer og nordmenn ( og svensker ?	Jus sápmelaččaid ja dáččaid ( ja ruoŧŧelaččaid ?
finner ? )	Láddelaččaid ? )
hva angår båtbygging , hvilke konsekvenser får det for bildet av forholdet mellom folkene på Nordkalotten ?	gaskkas lei etnalaš bargojuohku fanashuksema dáfus , movt dat váikkuha min ipmárdusa Davvikalohta álbmogiid gaskavuođaid dáfus ?
Sametinget ber Senteret for samiske studier ved Universitetet i Tromsø initiere et fellesprosjekt omkring samisk båtbyggertradisjon – en vidt , tverrfaglig sammensatt forskning med base i kildehistorie , arkeologi , båtbyggerkunnskap og språkkunnskap .	Sámediggi bivdá Sámi dutkamiid guovddáža Tromssa universitehtas álggahit oktasašprošeavtta sámi fanashuksenárbevieruid dáfus – viiddis , fágaidrasttideaddji dutkama mii guorahallá gáldohistorjjá , arkeologiija , fanashuksenmáhtu ja giellamáhtu
Dette vil muligens gi et nytt bilde av samisk handel , teknologileveranse og bruk av området .	Dát soaittášii addit ođđa ipmárdusa sámi gávppašeamis , teknologiijalágideamis ja guovllu geavaheamis .
II .	II .
Møtelederskapets innstilling :	Ovddiduvvon eavttuhusat
Forslag 1 - 5 oversendes Sametingsrådet til behandling .	Eavttuhusat 1-5 sáddejuvvojit Sámediggeráđi áššemeannudeapmái .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
2 .	2 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
3 .	3 .
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
4 .	4 .
Margreta Påve Kristiansen	Margaretha Påve Kristiansen
5 .	5 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
6 .	6 .
Ragnhild Nystad Asbjørg Skåden	Ragnhild L. Nystad Asbjørg Skåden
Per Solli	Per Solli
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jieanasteami lea ná :
Forslag 1 - 5 oversendes Sametingsrådet til behandling .	Eavttuhusat 1-5 sáddejuvvojit Sámediggeráđi áššemeannudeapmái .
Saken avsluttet 6. november 2000 kl. 16.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 16.25 .
Sak 36/00 Møteplan for Sametinget	Ášši 36/00 Sámedikki 2001 čoahkkinplána
Saken påbegynt 6. november 2000 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 16.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Kalender 2001	Kaleanddar 2001
II .	II .
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Møtelederskapet foreslår følgende møteplan for Sametinget i år 2001 :	Čoahkkinjođihangoddi árvala čuovvovaš čoahkkinplána Sámediggái 2001 jahkái :
Uke 8 19 . – 23. februar	8. vahkus guovvamánu 19. b. – 23. b.
Uke 22 28. mai - 1. juni	22. vahkus miessemánu 28. b. – geassemánu 1. b.
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 29 tilstede .	39 áirasis ledje 29 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan M. Sara , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingets plenumsmøter i år 2001 – møteplan :	Sámedikki dievasčoahkkimat jagi 2001 – čoahkkinplána :
Uke 8 19 . – 23. februar	8. vahkus guovvamánu 19. b. – 23. b.
Uke 22 28. mai - 1. juni	22. vahkus miessemánu 28. b. – geassemánu 1. b.
Saken avsluttet 6. november 2000 kl. 16.52 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 16.52 .
Sak 37/00 Sametingets barne og ungdomsprosjekt – rapport og oppfølging	Ášši 37/00 Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána – rapporta ja čuovvuleapmi
Saken påbegynt 6. november 2000 kl. 16.53 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmmánu 6. b. 2000 dii. 16.53 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Samisk barne- og ungdomsplan	Sámi mánáid- ja nuoraidplána
Samisk barne- og ungdomsprosjekt – prosjektbeskrivelse , vedtatt av Sametingsrådet 23.03.99	Sámi mánáid- ja nuoraidprošeakta – prošeaktačilgehus , Sámediggeráđi 23.03.99 mearrádus
Rapport fra og oppfølging av Sametingets barne- og ungdomsprosjekt	Sámedikki mánáid- ja nuoraidprošeavtta čuovvulanraporta
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametingets barne- og ungdomsprosjekt følges opp ved at det avsettes administrative ressurser til utvikling , oppfølging og koordinering .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána čuovvuluvvo nu ahte biddjojuvvojit hálddahuslaš resurssat ovddideapmái , čuovvuleapmái ja koordineremii .
I oppfølgingen av prosjektet utvides de tematiske innsatsområdene i henhold til Samisk barne- og ungdomsplan .	Prošeavtta čuovvuleamis viiddiduvvojit temáhtalaš áŋgiruššansuorggit Sámi mánáid- ja nuoraidplána ektui .
I oppfølgingen av prosjektet må samarbeidet med offentlige organer konsentreres til å skape tilfredsstillende rammer med hensyn til samiske barn og unges oppvekstvilkår .	Prošeavtta čuovvuleamis ferte ovttasbarggus almmolaš orgánaiguin háhkat dohkálaš rámmaid sámi mánáid- ja nuoraid bajásšaddaneavttuide .
I tillegg må det også fremover arbeides prosessorientert i forhold til kommuner .	Dasa lassin ferte maiddái boahtteáiggis proseassa láhkái bargat gielddaid ektui .
Sametinget arrangerer en ungdomskonferanse i 2001 .	Sámediggi lágida nuoraidkonfereanssa jagi 2001 .
Det må vurderes om det skal gjennomføres undomskonferanser hvert annet år .	Ferte árvvoštallat galgá go nuoraidkonfereansa dollot juohke nuppi jagi .
Sametinget krever at Barneombudet omgående skaffer seg nødvendig kompetanse innen samisk språk og kultur for å kunne fremme samiske barn og unges interesser .	Sámediggi gáibida ahte Mánáidáittardeaddji dakkaviđe háhká dárbbašlaš gelbbolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras vai sáhttá ovddidit sámi mánáid ja nuoraid beroštumiid .
Forslag 1 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , Roger Pedersen , SVLa sámediggejoavku :
SVFs sametingsgruppe er i utgangspunktet enig i Sametingsrådets innstilling , men de økonomiske konsekvenser dette forslaget har , kommer ikke frem .	SVL ` sámediggejoavku guorrasa sámediggeráđi árvalussii , muhto dán árvalusa ekonomalaš konsekveanssat eai boađe čielgasit ovdan .
SVFs sametingsgruppe ber om at Sametingsrådet legger frem for plenum hva de økonomiske konsekvenser vil være og hvordan dette skal finansieres og administreres .	SVL ` sámediggejoavku dáhttu sámediggeráđi čilget dievasčoahkkimii makkár ekonomalaš bohtosiid árvalus buktá , ja movt dát galget ruhtaduvvot ja hálddašuvvot .
Vi i SVFs sametingsgruppe finner ikke noe i budsjettet for 2001 som viser dette .	SVL ` sámediggejoavku ii oainne 2001 ` bušeahtas movt dáid ruhtadivččii ja hálddašivččii .
Forslag :	Evttohus :
De forannevnte momenter må fremlegges for plenum før saken kan behandles .	Ovdalis namuhuvvon momenttat ovddiduvvojit dievasčoahkkimii , ovdal go ášši gieđahallojuvvo .
Hvis ikke må saken utsettes .	Jus dát ii dahkko , de ferte ášši maŋiduvvot .
Forslag 2 , representant Marie Therese Nordsletta Aslaksen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavtthus 2 , áirasis Marie T. Aslaksen , BBa sámediggejoavku :
Forslag til nytt punkt 4 :	Evttohus ođđa 4. čuokkis :
Sametinget oppretter et midlertidig ungdomspolitisk utvalg , valgt etter forholdstallsprinsippet .	Sámediggi ásaha gaskaboddosaš nuoraidpolitihkalaš lávdegotti , mii lea válljejuvvon gorreloguprinsihpa mielde .
Utvalget underlegges Sametingsrådet .	Lávdegoddi šaddá Sámediggeráđi vuollásaš lávdegoddin .
Utvalget deltar i forberedelsene av ungdomskonferansen .	Lávdegoddi lea mielde ráhkkanahttime nuoraidkonferansii .
Forslag 3 , representant Birger Nymo , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Birger Nymo , NSR sámediggejoavku :
Følgende tillegg til rådets innstilling .	Čuovvovaš lasáhus ráđi árvalussii :
Pkt. 3 … Samiske barn og unges interesser .	3. čuokkis … Sámi mánáid ja nuoraid beroštumit .
Imidlertid må det i fremtiden opprettes et fritt og uavhengig samisk barneombud .	Dattetge ferte boahtteáiggis ásahit friddja ja sorjjasmeahttun sámi mánáidáittardeaddji .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
- Forslag 1 ble trukket .	- Eavttuhus 1. gessojuvvui ruovttoluotta
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 2 ble vedtatt med 37 stemmer .	Eavttuhus 2 mearriduvvui 37 jienain .
Forslag 3 ble vedtatt med 37 stemmer .	Eavttuhus 3 mearriduvvui 37 jienain .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođih.
2 .	2 .
Marie Therese N. Aslaksen	Maria Therese N. Aslaksen
3 .	3 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 .	4 .
Birger Nymo	Birger Nymo
5 .	5 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
6 .	6 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
7 .	7 .
Olaf Eliassen	Olof Eliassen
8 .	8 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
9 .	9 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
10 .	10 .
Hallgeir Skøien Varsi	Hallgeir Skøien Varsi
11 .	11 .
Berit Ranveig Nilssen Roger Pedersen	Berit Ranveig Nilssen Roger Pedersen
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
12 .	12 .
Tone Amundsen	Tone Amundsen
13 .	13 .
Egil Olli	Egil Olli
14 .	14 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
15 .	15 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođih.
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametingets barne- og ungdomsprosjekt følges opp ved at det avsettes administrative ressurser til utvikling , oppfølging og koordinering .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána čuovvuluvvo nu ahte biddjojuvvojit hálddahuslaš resurssat ovddideapmái , čuovvuleapmái ja koordineremii .
I oppfølgingen av prosjektet utvides de tematiske innsatsområdene i henhold til Samisk barne- og ungdomsplan .	Prošeavtta čuovvuleamis viiddiduvvojit temáhtalaš áŋgiruššansuorggit Sámi mánáid- ja nuoraidplána ektui .
I oppfølgingen av prosjektet må samarbeidet med offentlige organer konsentreres til å skape tilfredsstillende rammer med hensyn til samiske barn og unges oppvekstvilkår .	Prošeavtta čuovvuleamis ferte ovttasbarggus almmolaš orgánaiguin háhkat dohkálaš rámmaid sámi mánáid- ja nuoraid bajásšaddaneavttuide .
I tillegg må det også fremover arbeides prosessorientert i forhold til kommuner .	Dasa lassin ferte maiddái boahtteáiggis proseassa láhkái bargat gielddaid ektui .
Sametinget arrangerer en ungdomskonferanse i 2001 .	Sámediggi lágida nuoraidkonfereanssa jagi 2001 .
Det må vurderes om det skal gjennomføres ungdomskonferanser hvert annet år .	Ferte árvvoštallat galgá go nuoraidkonfereansa dollot juohke nuppi jagi .
Sametinget krever at Barneombudet omgående skaffer seg nødvendig kompetanse innen samisk språk og kultur for å kunne fremme samiske barn og unges interesser .	Sámediggi gáibida ahte Mánáidáittardeaddji dakkaviđe háhká dárbbašlaš gelbbolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras vai sáhttá ovddidit sámi mánáid ja nuoraid beroštumiid .
Sametinget oppretter et midlertidig ungdomspolitisk utvalg , valgt etter forholdstalls-prinsippet .	Sámediggi ásaha gaskaboddosaš nuoraidpolitihkalaš lávdegotti , mii lea válljejuvvon gorreloguprinsihpa mielde .
Utvalget underlegges Sametingsrådet .	Lávdegoddi šaddá Sámediggeráđi vuollásaš lávdegoddin .
Utvalget deltar i forberedelsene av ungdomskonferansen .	Lávdegoddi searvá nuoraidkonferensii ráhkkaneapmái .
Saken avsluttet 6. november 2000 kl. 17.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 6. b. 2000 dii. 17.55 .
Sak 38/00 Samiske museer i Norge – framtidig organiserings- og styringsstruktur	Ášši 38/00 Museat Norggas – organiseren- ja stivrenstruktuvra boahtteáiggis
Saken påbegynt 7. november 2000 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Samiske museer i Norge .	Sámi museat Norggas .
Framtidig organisering og styringsstruktur .	Boahtteáiggi organiseren ja stivrenstruktuvra .
En utredning ved Audhild Schanche , Sámi Instituhtta / Nordisk samisk institutt	Audhild Schanche , Sámi Instituhtta čielggadus
Sametinget , Samisk kulturminneråds brev 7. januar 2000 til Sámi Instituhtta / Nordisk samisk institutt med forespørsel om å forestå utredning om framtidig organiserings- og styringsstruktur for samiske museer etter vedlagt oppdragsbeskrivelse	• Sámediggi , Sámi kulturmuitoráđi ođđajagimánu 7. b. 2000 beaiváduvvon reive Sámi Instituhttii , jearaldagain čielggadit sámi museaid boahtteáiggi organiseren- ja stivrenstruktuvrra mielddusin biddjon bargočilgehusa mielde
Sámi Instituhtta / Nordisk samisk institutt brev av 23. juni 2000 med oversendelse av utredning om samiske museer	• Sámi Instituhta geassemánu 23. b. 2000 beaiváduvvon reive , sámi museačielggadusa sádden
Sametingspresidentens brev av 13. desember 1999 til Kulturdepartementet	• Sámedikki presideantta juovlamánu 13. b. 1999 beaiváduvvon reive Kulturdepartementii
Sametinget høringsbrev av museumsutredninga av 10. juli 2000	• Sámedikki suoidnemánu 10. b. 2000 beaiváduvvon museačielggadusa gulaskuddanreive
St.meld. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving	• Sd. dieđ. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving
Utskrift av møtebok i sak 11/00 - St. meld. 22 ( 1999-00 ) Kjelder til kunnskap og oppleving	• Čoahkkingirjji oassi áššis 11/00 - Sd. dieđ. 22 ( 1999-00 ) Kjelder til kunnskap og oppleving
Høringsuttalelse fra Duojáriid ealahus searvi / Næringsorganisasjon for duodje produsenter av 1. september 2000	• Duojáriid ealáhus searvvii gulaskuddanreive čakčamánu 1. b. 2000
Høringsuttalelse fra Universitetet i Tromsø , Tromsø Museum av 14. september 2000	• Tromssa universitehta gulaskuddancealkámus , Tromssa musea , Tromsø Museum , čakčamánu 14. b. 2000
Høringsuttalelse fra Unjárgga gielda / Nesseby kommune av 25. september 2000	• Unjárgga gieldda gulaskuddanreive čakčamánu 25. b. 2000
Høringsuttalelse fra Árran Julevsáme guovdásj / lulesamisk senter av 19. september 2000	• Árran Julevsáme guovdásja gulaskuddanreivei , čakčamánu 19. b. 2000
Høringsuttalelse fra Kárášjoga gielda / Karasjok kommune av 22. september 2000	• Kárášjoga gieldda čakčamánu 22. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Sámi Dáiddačehpiid Searvi av 15. september 2000	• Sámi Dáiddačehpiid Searvvi čakčamánu 15. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Samisk Museumslag av 26. september 2000	• Sámi Museasearvvi čakčamánu 26. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Landsorganisasjonen Sámiid duodji av 25. september 2000	• Riikasearvvi Sámiid duodji čakčamánu 25. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Snåsa kommune av 25. september 2000	• Snoasá gieldda čakčamánu 25. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Norsk Museumsforbund av 26. september 2000	• Norsk Museumsforbund čakčamánu 26. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Norsk Museumsutvikling av 29. september 2000	• Norsk Museumsutvikling čakčamánu 29. b. 2000 gulaskuddanreive
Vedtak i styret for regionmuseet i Nord-Troms av 24. august 2000	• Davvi-Tromssa guovlumusea stivrra mearrádus , borgemánu 24. b. 2000
Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi / Norske Reindriftsamers Landsforbund av 28. september 2000	• Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi čakčamánu 28. b. 2000 cealkámuš
Høringsuttalelse fra Ája samisk senter av 30. september 2000	• Ája sámi guovddáža čakčamánu 30. b. 2000 cealkámuš
Høringsuttalelse fra Sámiid Vuorká-Dávvirat av 29. september 2000	• Sámiid Vuorká-Dávviriid čakčamánu 29. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse Kvalsund kommune av 27. september 2000	• Fálesnuori gieldda čakčamánu 27. b. 2000 gulaskuddanreive
Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune av 2. oktober 2000	• Davvi-Trøndelága fylkagieldda golggotmánu 2. b. 2000 gulaskuddanreive
Troms fylkeskommunes administrative behandling oversendes Sametinget ca. 6. okt. , Sameutvalget behandler uttalelsen 12. okt. og Kulturutvalget 31. okt. 2000	• Tromssa fylkagieldda hálddahuslaš meannudeapmi , sáddejuvvo Sámediggái sullii golggotmánu 6. b. 2000 , Sámi lávdegoddi meannuda cealkámuša golggotmánu 12. b. ja Kulturlávdegoddi fas golggotmánu 31. b. 2000
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget vil overta forvaltningsansvaret for samiske museer i Norge .	Sámediggi áigu váldit badjelasas hálddašanovddasvástádusa sámi museain Norggas .
Med samiske museer forstår Sametinget museer som Sametinget tar eller ønsker å ta særskilt ansvar for , og museer som ser det som ønskelig at Sametinget er fagpolitisk og kulturvernpolitisk premissleverandør for virksomheten .	Sámi museaiguin ádde Sámediggi ; museaid main Sámediggi lea dahje dáhtošii earenoamáš ovddasvástádusa , ja museaid mat dáhtošedje ahte lea Sámediggi mii bidjá fágapolitihkalaš ja kultursuodjaluspolitihkalaš eavttuid sin doibmii .
Gjennom samordning og ressursøkning skal museenes faglige arbeid styrkes slik at de kan være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet .	Museaid fágalaš bargu galgá nannejuvvot ovttastahttinbargguin ja resursalasáhemiin vai šattašedje arenan ja aktøran gulahallamis kultuvrralaš iešáddejumi ja identitehta birra .
Sametinget forventer at Stortinget og Regjeringen følger opp st.meld. nr. 22 ( 1999-2000 ) med hensyn til oppgradering , samordning og forvaltningsansvar for samiske museer , og at Sametingets konkrete forslag til disse forhold legges til grunn ved oppfølgingen .	Sámediggi vuordá ahte Stuorradiggi ja Ráđđehus čuovvulit stuorradiggedieđáhusa nr. 22 ( 1999–2000 ) sámi museaid ođasmahttima , ovttastahttima ja hálddašanovddasvástádusa dáfus , ja ahte Sámedikki konkrehta evttohus dáid beliid ektui , adnojuvvon vuođđun čuovvuleamis .
Sametingets overtakelse av forvaltningsansvaret for samiske museer forutsetter i første omgang en overføring av tilskuddsressurser som minimum ligger på dagens totale statlige og fylkeskommunale nivå for de samiske museene , og at Sametinget ressursmessig settes i stand til å håndtere denne nye oppgaven .	Eaktun dasa ahte Sámediggi váldá badjelasas hálddašanovddasvástádusa sámi museain , lea vuos ahte sirdojuvvojit doarjjaresurssat mat leat unnimusat dálá sámi museaid ollislaš stáhtalaš ja fylkkagielddalaš dásis , ja ahte Sámediggái resurssaid dáfus lea vejolaš hálddašit dán ođđa barggu .
Sametinget ønsker å støtte opp om Samisk museumslag som et samarbeidsorgan mellom de samiske museene .	Sámediggi dáhttu doarjut Sámi museasearvvi sámi museaid gaskasaš ovttasbargoorgánan .
Sametinget ønsker å utvikle samarbeidet med de samiske museene og Samisk museumslag for finne fram til en best mulig framtidig organisering og styringsstruktur	Sámediggi dáhtošii ovddidit ovttasbarggu sámi museaiguin ja Sámi museaservviin gávdnan dihte nu buori boahttevaš organiserema ja stivrenstruktuvrra go vejolaš .
Sametinget understreker at kommunene og fylkeskommunene fortsatt har et ansvar for de samiske museene , og ønsker i samarbeid med vertskommunene og fylkeskommunene å gjennomgå dagens finansielle ordninger for å finne fram til framtidige løsninger .	Sámediggi deattuha ahte gielddain ja fylkkagielddain ain lea ovddasvástádus sámi museain , ja dáhtošedje oktiiráđiid isitgielddaiguin ja fylkkagielddaiguin geahčadit dálá ruhtadanortnegiid gávdnan dihte boahtteáiggi čovdosiid .
Forslag 1 , representant Arvid Skjellhaug , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Arvid Skjellhaug , NSR sámediggejoavku :
Nytt pkt. 7 :	Ođđa čuokkis 7 :
Andre samiske institusjoner som jobber med dokumentasjon og formidling av samisk kulturhistorie må komme med i prosessen når det gjelder videre organisering og styring .	Eará sámi ásahusat mat barget sámi kulturhistorjjá dokumentašuvnnain ja gaskkustemiin , fertejit searvat organiseren- ja stivrenprosessii .
Forslag 2 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Roger Pedersen , SVLa sámediggejoavku :
Nytt punkt 7 :	Ođđa čuokkis 7 :
Sametinget ønsker å få overført midler til å kartlegge og bevare private samlinger og bygninger , som eventuelt kan inngå i samiske museer .	Sámediggi bivdá ruhtadoarjagiid kártet ja bisuhit priváhta čoakkáldagaid ja visttiid mat sáhttet šaddat sámi museaid oassin .
Nytt punkt 8 :	Ođđa čuokkis 8 :
Sametinget går inn for å få en ny region 5 , som vil innbefatte Nordre Nordland , Sør-Troms og Midt-Troms .	Sámediggi doarju ođđa 5. guovllu ásaheami , masa Davit Nordlánda , Mátta-Tromsa ja Gaska-Tromsa gullet .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
- Forslag 2 , 2. del , ble oversendt Sametingsrådet	- Nuppi eavttuhusa nubbi oassi sáddejuvvui Sámediggeráđđái
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 , 1. del , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhusa 2 , oassi 1 , mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Per Solli Ing-Lill Pavall	Per Solli Ing-Lill Pavval
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Per Solli	Per Solli
3 .	3 .
Arvid Skjellhaug	Arvid Skjellhaug
4 .	4 .
Geir Liland	Geir Liland
5 .	5 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
6 .	6 .
Ragnhild L. Nystad Magnhild Mathisen	Ragnhild L. Nystad Magnhild Mathisen
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
7 .	7 .
Magnhild Mathisen Ragnhild L. Nystad	Magnhild Mathisen Ragnhild L. Nystad
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
8 .	8 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
9 .	9 .
Olaf Eliassen Egil Olli	Olaf Eliassen Egil Olli
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
10 .	10 .
Randi Solli Pedersen	Randi Solli Pedersen
11 .	11 .
Per Solli Berit Ranveig Nilssen	Per Solli Berit Ranveig Nilssen
Per Solli	Per Solli
12 .	12 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavval
13 .	13 .
Tore Bongo	Tore Bongo
14 .	14 .
Egil Olli	Egil Olli
15 .	15 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
16 .	16 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
17 .	17 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
18 .	18 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavval , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget vil overta forvaltningsansvaret for samiske museer i Norge .	Sámediggi áigu váldit badjelasas hálddašanovddasvástádusa sámi museain Norggas .
Med samiske museer forstår Sametinget museer som Sametinget tar eller ønsker å ta særskilt ansvar for , og museer som ser det som ønskelig at Sametinget er fagpolitisk og kulturvernpolitisk premissleverandør for virksomheten .	Sámi museaiguin ádde Sámediggi ; museaid main Sámediggi lea dahje dáhtošii earenoamáš ovddasvástádusa , ja museaid mat dáhtošedje ahte lea Sámediggi mii bidjá fágapolitihkalaš ja kultursuodjaluspolitihkalaš eavttuid sin doibmii .
Gjennom samordning og ressursøkning skal museenes faglige arbeid styrkes slik at de kan være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet .	Museaid fágalaš bargu galgá nannejuvvot ovttastahttinbargguin ja resursalasáhemiin vai šattašedje arenan ja aktøran gulahallamis kultuvrralaš iešáddejumi ja identitehta birra .
Sametinget forventer at Stortinget og Regjeringen følger opp st.meld. nr. 22 ( 1999-2000 ) med hensyn til oppgradering , samordning og forvaltningsansvar for samiske museer , og at Sametingets konkrete forslag til disse forhold legges til grunn ved oppfølgingen .	Sámediggi vuordá ahte Stuorradiggi ja Ráđđehus čuovvulit stuorradiggedieđáhusa nr. 22 ( 1999–2000 ) sámi museaid ođasmahttima , ovttastahttima ja hálddašanovddasvástádusa dáfus , ja ahte Sámedikki konkrehta evttohus dáid beliid ektui , adnojuvvon vuođđun čuovvuleamis .
Sametingets overtakelse av forvaltningsansvaret for samiske museer forutsetter i første omgang en overføring av tilskuddsressurser som minimum ligger på dagens totale statlige og fylkeskommunale nivå for de samiske museene , og at Sametinget ressursmessig settes i stand til å håndtere denne nye oppgaven .	Eaktun dasa ahte Sámediggi váldá badjelasas hálddašanovddasvástádusa sámi museain , lea vuos ahte sirdojuvvojit doarjjaresurssat mat leat unnimusat dálá sámi museaid ollislaš stáhtalaš ja fylkkagielddalaš dásis , ja ahte Sámediggái resurssaid dáfus lea vejolaš hálddašit dán ođđa barggu .
Sametinget ønsker å støtte opp om Samisk museumslag som et samarbeidsorgan mellom de samiske museene .	Sámediggi dáhttu doarjut Sámi museasearvvi sámi museaid gaskasaš ovttasbargoorgánan .
Sametinget ønsker å utvikle samarbeidet med de samiske museene og Samisk museumslag for finne fram til en best mulig framtidig organisering og styringsstruktur .	Sámediggi dáhtošii ovddidit ovttasbarggu sámi museaiguin ja Sámi museaservviin gávdnan dihte nu buori boahttevaš organiserema ja stivrenstruktuvrra go vejolaš .
Sametinget understreker at kommunene og fylkeskommunene fortsatt har et ansvar for de samiske museene , og ønsker i samarbeid med vertskommunene og fylkeskommunene å gjennomgå dagens finansielle ordninger for å finne fram til framtidige løsninger .	Sámediggi deattuha ahte gielddain ja fylkkagielddain ain lea ovddasvástádus sámi museain , ja dáhtošedje oktiiráđiid isitgielddaiguin ja fylkkagielddaiguin geahčadit dálá ruhtadan-ortnegiid gávdnan dihte boahtteáiggi čovdosiid .
Andre samiske institusjoner som jobber med dokumentasjon og formidling av samisk kulturhistorie må komme med i prosessen når det gjelder videre organisering og styring .	Eará sámi ásahusat mat barget sámi kulturhistorjjá dokumentašuvnnain ja gaskkustemiin , fertejit searvat organiseren- ja stivrenprosessii .
Sametinget ønsker å få overført midler til å kartlegge og bevare private samlinger og bygninger , som eventuelt kan inngå i samiske museer .	Sámediggi bivdá ruhtadoarjagiid kártet ja bisuhit priváhta čoakkáldagaid ja visttiid mat sáhttet šaddat sámi museaid oassin .
Saken avsluttet 7. november 2000 kl. 11.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 11.25 .
Sak 39/00 Retningslinjer for særskilt tilskudd til samiske barnehager	Ášši 39/00 Sámi mánáidgárddiid sierra doarjaga njuolggadusat
Saken påbegynt 7. november 2000 kl. 11.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 11.25 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
BFD Rundskriv Q-2 2000 / B Statstilskudd til drift av barnehager i 2000	BFD johtučála Q-2 2000 / B Stáhtadoarjja mánáidgárddiid jođiheapmái 2000
Rapport fra arbeidsgruppe om overføring av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager fra Barne- og familiedepartementet til Sametinget .	Bargojoavkku raportta sámi mánáidgárddiid sierra doarjagiid sirdima birra Mánáid- ja bearašdepartemeanttas Sámediggái
Brev av 07.04.00 fra de 6 kommunene i det samiske forvaltningsområdet	Reive 07.04.00 sámi hálddašanguovllu 6 gielddas
Lov om barnehager – BFD Rundskriv Q- 0902 B - § 7	Mánáidgárdeláhka – BFD Johtočála Q- 0902 B - § 7
Rammeplan for barnehager – BFD Runskriv Q- 0917 B – en kortfattet presentasjon	Mánáidgárddiid rápmaplána – BFD Johtočála Q- 0917 B – oanehis čilgehus
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Det særskilte tilskudd til samiske barnehager overføres fra Barne- og familiedepartementet til Sametinget fra og med 01.01.2001 .	Sierranas doarjja sámi mánáidgárddiide sirdojuvvo Mánáid- ja bearašdepartemeanttas Sámediggái 01.01.2001 rájis .
Tilskuddet forvaltes da av Sametingets tilskuddsstyre .	Dalle hálddaša Sámedikki doarjjastivra doarjaga .
For 2001 tildeles midlene på grunnlag av ” Rundskriv Q-2 2000 / B Statstilskudd til drift av barnehager i 2000 ” .	2001:is juolluduvvo doarjja Rundskriv ” Q-2 200 / B statstilskudd til drift av barnehager i 2000 ” vuođul .
Etter særskilt vurdering vil tilskuddet også kunne gis til grupper med færre barn enn det som fremgår av forskriften i Rundskriv Q-2 2000 / B.	Sierranas árvvoštallama maŋŋel sáhttá doarja maiddái addot joavkkuide main leat unnit mánát go dat mii boahtá ovdan Rundskriv Q-2 2000 / B njuolggadusain .
Sametinget utarbeider retningslinjer for særskilt tilskudd til samiske barnehager i løpet av første halvdel av 2001 .	Sámediggi ráhkada njuolggadusaid sierranas doarjagiidda sámi mánáidgárddiide 2001 vuosttaš jahkebeali mielde .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođih.
2 .	2 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
3 .	3 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
4 .	4 .
Nils Henrik Måsø Willy Ørnebakk	Nils Henrik Måsø Willy Ørnebakk
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
5 .	5 .
Ragnhild L. Nystad Nils Henrik Måsø	Ragnhild L. Nystad Nils Henrik Måsø
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
6 .	6 .
Berit Ranveig Nilssen , saksordfører	Berit Ranveig Nilssen , áššejođih.
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Det særskilte tilskudd til samiske barnehager overføres fra Barne- og familiedepartementet til Sametinget fra og med 01.01.2001 .	Sierranas doarjja sámi mánáidgárddiide sirdojuvvo Mánáid- ja bearašdepartemeanttas Sámediggái 01.01.2001 rájis .
Tilskuddet forvaltes da av Sametingets tilskuddsstyre .	Dalle hálddaša Sámedikki doarjjastivra doarjaga .
For 2001 tildeles midlene på grunnlag av ” Rundskriv Q-2 2000 / B Statstilskudd til drift av barnehager i 2000 ” .	2001:is juolluduvvo doarjja Rundskriv ” Q-2 200 / B statstilskudd til drift av barnehager i 2000 ” vuođul .
Etter særskilt vurdering vil tilskuddet også kunne gis til grupper med færre barn enn det som fremgår av forskriften i Rundskriv Q-2 2000 / B.	Sierranas árvvoštallama maŋŋel sáhttá doarja maiddái addot joavkkuide main leat unnit mánát go dat mii boahtá ovdan Rundskriv Q-2 2000 / B njuolggadusain .
Sametinget utarbeider retningslinjer for særskilt tilskudd til samiske barnehager i løpet av første halvdel av 2001 .	Sámediggi ráhkada njuolggadusaid sierranas doarjagiidda sámi mánáidgárddiide 2001 vuosttaš jahkebeali mielde .
Saken avsluttet 7. november 2000 kl. 12.05 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmámánu 7. b. 2000 dii. 12.05 .
Sak 40/00 Satsingsområder for 2001 oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge	Ášši 40/00 NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálaplána sámi álbmoga várás Norggas čuovvuleapmi , áŋgiruššansuorggit jahkái 2001
Saken påbegynt 7. november 2000 kl. 15.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 15.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sosial- og helsedepartementets tildeling 1998	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta 1998 juolludeamit
Oversikt – søknader og tildelinger i 1999	1999 ohcamat ja juolludeamit – ollislaš govva
Oversikt – søknader og tildelinger i 2000	2000 ohcamat ja juolludeamit – ollislaš govva
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
I forbindelse med tildeling av prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , prioriterer Sametinget 3 satsingsområder for 2001 :	Prošeaktaruđaid juolludeami oktavuođas NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána čuovvuleapmái sámi álbmogii Norggas , Sámediggi vuoruha golbma áŋgiruššansuorggi 2001 jahkái :
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet	Čielggadan- ja prošeaktabargguid maid áirumuššan lea heivehit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii .
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Vugiid ovddideami ja doaimmaid láhččima iešguđet dárbbuide dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi guovlluin .
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse	Dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheami sámi gielas ja kulturáddejumis .
For øvrig vil en generell utbygging av helse- og sosialtilbudet til den samiske befolkning ivaretas i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets og andre aktuelle departementers ulike satsingsområder .	Muđui galget Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta ja eará vejolaš departemeanttaid iešguđet áŋgiruššansuorggit gozihit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid huksema sámi álbmogii oppalaččat .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođih.
2 .	2 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 .	3 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
4 .	4 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođih.
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
I forbindelse med tildeling av prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , prioriterer Sametinget 3 satsingsområder for 2001 :	Prošeaktaruđaid juolludeami oktavuođas NOU 1995:6 dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána čuovvuleapmái sámi álbmogii Norggas , Sámediggi vuoruha golbma áŋgiruššansuorggi 2001 jahkái :
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet	Čielggadan- ja prošeaktabargguid maid áirumuššan lea heivehit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii .
Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder	Vugiid ovddideami ja doaimmaid láhčima iešguđet dárbbuide dábálaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi guovlluin .
Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse	Dearvvasvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheami sámi gielas ja kulturáddejumis .
For øvrig vil en generell utbygging av helse- og sosialtilbudet til den samiske befolkning ivaretas i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets og andre aktuelle departementers ulike satsingsområder .	Muđui galget Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeantta ja eará vejolaš departemeanttaid iešguđet áŋgiruššansuorggit gozihit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid huksema sámi álbmogii oppalaččat .
Saken avsluttet 7. november 2000 kl. 15.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 15.30 .
Sak 41/00 Sametingets budsjett 2001	Ášši 41/00 Sámedikki 2001 bušeahtta
Saken påbegynt 7. november 2000 kl. 15.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 15.30
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sak 44/99 Sametingets budsjett 200	Ášši 44/99 Sámedikki bušeahtta 2000
Sak 45/99 Statsbudsjettet 2001	Ášši 45/99 Stáhtabušeahtta 2001
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 .	Sámediggi čujuha Ráđđehusa 2001 stáhtabušeahtta árvalussii .
Den samlede bevilgning for år 2001 er :	Ollislaš juolludus jahkái 2001 lea :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
2000 2001 +/-	2000 2001 +/-
206.50 Sametinget 23 525 27 954 4 429	206.50 Sámediggi 23 525 27 954 4 429
326.78 Samisk spesialbibliotek 3 520 3 626 106	326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 520 3 626 106
540.50 Sametinget 101 234 106 900 5 666	540.50 Sámediggi 101 234 106 900 5 666
856.50 Tilskudd til samiske barnehager 8 110 8 110	856.50 Doarjja sámi mánáidgárddiide 8 110 8 110
1429.72.7 Samiske kulturminner 1 000 1 000 0	1429.72.7 Sámi kulturmuittut 1 000 1 000 0
Sum 129 279 147 590 18 311	Submi 129 279 147 590 18 311
Den samlede rammen består av midler som direkte overføres Sametinget .	Ollislaš rámmas leat fievrrideamit njuolga Sámediggái .
Sametinget disponerer i tillegg en del midler som år for år overføres virksomheten fra øvrige finansieringskilder .	Sámediggi disponere dasa lassin muhtun ruđaid mat jagis jahkái fievrriduvvojit eará ruhtadangálduin .
Disse er uforutsigbar m.h.t. årlig størrelse , og er gjenstand for særskilt rapportering .	Dáid ruđaid mearri molsašuddá jahkásaččat , ja daid ferte sierra raporteret .
Dette er for eksempel bidraget fra avtalepartene i reindriftsforhandlingene til Samisk utviklingsfond .	Ovdamearkan lea ruhta mii boahtá boazodoallošiehtadusaid bokte Sámi ovddidanfondii .
Tilsvarende gjelder midler som ytes til prosjekter og annet .	Seammá guoská maiddái daid ruđaide mat addojuvvojit prošeavttaide ja eará doaibmabijuide .
Felles for disse er at de ikke inngår i en fast overføring til Sametingets budsjett .	Oktasaš daidda lea dat ahte dat eai leat Sámedikki bušeahta bissovaš fievrrideamit .
Sametingets mål	Sámedikki mihttomearri
I Sametingsplanen er det satt opp en rekke mål for Sametingets virksomhet .	Sámediggeplánas leat biddjojuvvon ollu mihttomearit Sámedikki doibmii .
Disse er i det følgende omtalt med mål , strategier og tiltak for de virkemidler Sametinget har .	Dat leat čuovvuvaččas namuhuvvon mihttomeriiguin , strategiijaiguin ja doaibmabijuiguin daid váikkuhangaskaomiid ektui mat leat Sámedikkis .
Sametingets hovedmål er :	Sámedikki váldomihttomearrin lea :
« Kulturell kontinuitet med grunnlag i samenes status og rettigheter som folk og urfolk »	« Kultuvrralaš oktilašvuohta mas lea vuođđun sápmelaččaid árvu ja vuoigatvuođat álbmogin ja eamiálbmogin »
Med dette som utgangspunkt har Sametinget vedtatt 3 hovedinnsatsområder for inneværende periode som er lagt til grunn for fordelingen av Sametingets budsjett .	Dainna vuolggasajiin lea Sámediggi mearridan 3 váldoáŋgiruššansuorggi dán plánaáigodahkii , mii lea biddjojuvvon vuođđun juogademiide Sámedikki bušeahtas .
Disse er :	Dat leat :
samiske rettigheter	sámi vuoigatvuođat
samisk språk og utdanning	sámi giella ja oahpahus
samisk kultur og samiske næringer .	sámi kultuvra ja sámi ealáhusat
Integrering av likestilling :	Dásseárvvu integreren :
Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet er sentrale i utformingen av fremtidig politikk .	Sámediggi lea mearridan ahte biras- ja nissonperspektiiva leat guovdilasat boahtteáiggi politihka hápmemis .
Det er viktig at likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Same-tinget , og at det ikke skapes en ny sektor .	Lea deaŧalaš ahte dásseárvu lea Sámedikki ollislaš perspektiivva oassi , ja ahte das ii ráhkaduvvo ođđa sektuvra .
Det legges vekt på å avdekke kjønnsmessige ulikheter for synliggjøre behov , bedre tiltak , vurdere konsekvenser og på lang sikt integrere eller kompensere forskjeller mellom kjønnene .	Lea deaŧalaš oažžut albmosii erohusaid sohkabeliid gaskka oainnusin dahkan dihte dárbbuid , buoret doaibmabijuid , árvvoštallat váikkuhusaid ja guhkkit áigge badjel integreret dahje njulget sohkabeliid gaskasaš erohusaid .
Derfor er det viktig at likestillingsperspektivet trekkes inn på lik linje med andre indikatorer , målsetninger , strategier og tiltak .	Danne lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva váldojuvvo mielde seamma dásis go eará indikáhtorat , mihttomearit , strategiijat ja doaibmabijut .
Integrering innebærer at det på alle nivå og i alle deler av arbeidsfelt tenkes gjennom og tas hensyn til at kvinner og menn kan ha ulike erfaringer , ressurser og behov .	Integreren mearkkaša ahte buot dásiin ja buot bargosurggiin jurddašuvvo vuđolaččat ja váldojuvvo vuhtii ahte nissonolbmuin ja almmáiolbmuin sáhttet leat sierralágan vásihusat , resurssat ja dárbbut .
Sametinget ønsker for dette budsjettet å sikre likestillingsperspektivet ved å :	Sámediggi dáhttu dán bušeahtas sihkkarastit dásseárvoperspektiivva čuovvuvaččat :
Gjennomføre konsekvensanalyser av budsjettene for å avdekke skjevheter i fordelingen av de økonomiske ressurser mellom menn og kvinner .	Bušeahtain dahkat váikkuhusanalysaid oažžun dihte albmosii leat go ekonomalaš resurssaid juogadeamis nissoniid ja albmáid gaskka erohusat .
Deretter må det vurderes tiltak for å rette opp skjevheter .	Dasto ferte árvvoštallat doaibmabijuid maiguin njulget dáid erohusaid .
Tenke igjennom hvordan de ulike sektorområdene kan integrere og utvikle likestillingsarbeidet på sitt ansvarsområde .	Jurddašit vuđolaččat movt sierra sektuvrrat sáhttet integreret ja ovddidit dásseárvobarggu iežaset barggus .
Det må her legges vekt på å avdekke om det skyldes retningslinjer eller praksis .	Dás ferte leat deaŧalaš gávnnahit dan ahte boahtá go dát njuolggadusain vai geavahusas .
Synliggjøre og trekke inn kjønn som en av flere faktorer	Oainnusin dahkat ja fátmmastit sohkabeliid ollu beliid oassin
Sametinget vil for 2001 fordele rammen på følgende poster :	Sámediggi áigu jahkái 2001 juogadit rámma čuovvuvaš poasttaide :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
01 Driftsutgifter Sametingets politiske ledelse 7 875 8 775 900	01 Sámedikki pol. jođih . doaibmagolut 7 875 8 775 900
01 Driftsutgifter Sametingets administrasjon 38 264 46 869 8 605	01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut 38 264 46 869 8 605
21 Spesielle driftsutgifter 2 000 1 800 -200	21 Erenoamáš doaibmagolut 2 000 1 800 -200
45 Større utstyrsansk . 5 000 0 -5 000	45 Stuorát dávviroastimat 5 000 0 -5 000
51 Næringsutvikling 22 197 22 490 293	51 Ealáhusovddideapmi 22 197 22 490 293
52 Kultur 17 001 17 245 244	52 Kultuvra 17 001 17 245 244
53 Samisk språk 20 456 19 606 -850	53 Sámegiella 20 456 19 606 -850
54 Miljø- og Kulturvern 1 000 1 970 970	54 Biras- ja kulturgáhtten 1 000 1 970 970
55 Tilskudd til andre samiske formål 4 547 5 771 1 224	55 Doarjja eará sámi ulbmiliidda 4 547 5 771 1 224
56 Læremidler 10 954 21 764 10 810	56 Oahpponeavvut 10 954 21 764 10 810
57 Internasjonalt samarbeid 1 300 1 300	57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu 1 300 1 300
Sum 129 294 147 590 18 296	Submi 129 294 147 590 18 296
Gjennomføring av omorganiseringen	Organiserema nuppástuhttin :
Sametinget har vedtatt å legge ned tingets underliggende råd fra 01.01.2001 .	Sámediggi lea mearridan ahte dikki vuollásaš ráđiid heaittihuvvojit 01.01.2001 rájes .
Under behandlingen av saken ble spørsmålet om regionalisering av Sametingets virksomhet drøftet .	Ášši meannudeami oktavuođas guorahallojuvvui Sámedikki doaimma juohkin guovlluid mielde .
Sametinget ber Sametingsrådet arbeide videre med saken og legge den fram for Sametinget våren 2001 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi bargat viidáseappot áššiin ja ovddidit dan Sámediggái giđđat 2001 .
Sametingets tilskuddsstyre er Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddsstyret å fordele .	Sámedikki doarjjastivra lea Sámedikki hálddašanorgána daid foanddaid ja doarjjaruđaid várás masa Sámediggi addá válddi juogadit ruđaid .
Sametinget ber Sametingsrådet arbeide videre med spørsmålet om de samiske kunstnernes innflytelse på forvaltningen av Sametingets tilskuddsmidler til kunst- og kulturaktiviteter .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi viidáseappot bargat sámi dáiddáriid váikkuhanfámu ektui Sámedikki daidda- ja kulturdoarjjaruđaid hálddašeapmái .
I Sametingets arbeid i 2001 vil det bli prioritert :	Sámedikki 2001 barggus prioriterejuvvojit :
Å avholde en ungdomskonferanse våren 2001	Nuoraidkonfereanssa doallan giđđat 2001
Å sluttføre arbeidet i Sametingets valgregelutvalg	Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti barggu loahpaheapmi
Å styrke tingets arbeid med samiske rettighetsspørsmål	Nannet dikki barggu sámi vuoigatvuođaid ektui
Å skaffe til veie midler til videreføring av prosjektet Østsamisk museum i Neiden	Háhkat ruđaid Njávdáma nuortasámi musea prošeavtta joatkimii
Sametingsrådet innarbeider utgiftene til disse tiltakene i budsjettet .	Sámediggeráđđi heiveha dáid doaibmabijuid goluid bušeahtas .
Post 01 Driftsutgifter politisk nivå	Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut
Denne posten dekker driftsutgifter til Sametingets plenum , møtelederskapet , Sametingsrådet , kontrollkomiteen , gruppene og arbeidet i Samisk parlamentarisk råd .	Dán poasttas lea ruhta Sámedikki dievasčoahkkima , čoahkkinjođihangotti , Sámediggeráđi , dárkkistanlávdegotti , joavkkuid ja parlamentáralaš ráđi goluid várás .
For 2001 foreslås denne posten øket med kr. 900.000,- i forhold til bevilgningen i 2000 .	Evttohuvvo ahte dán postii lasihuvvo jahkái 2001 900.000 kruvnnu jagi 2000 juolludusa ektui .
Midlene skal nyttes til å øke driftsutgifter for forannevnte organer og til å styrke arbeidet i Sametingsrådet med en politisk rådgiver .	Ruđat galget geavahuvvot ovdelis namuhuvvon orgánaid doaibmagoluide ja Sámediggeráđi barggu nanosmahttimii politihkalaš ráđđeaddiin .
Det settes av kr 500.000,- til gruppenes arbeid . Disse fordeles av Presidenten i samråd med gruppelederne .	500 000 kruvnnu várrejuvvo joavkkuid barggu várás , maid presideanta ovttasráđiid joavkojođiheddjiiguin juogada .
Post 01 Driftsutgifter Sametingets administrasjon	Poasta 01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut
I tråd med Sametingets vedtak om å endre organiseringen av forvaltningsapparatet , vil det fra 01.01.2001 bli etablert egne fagavdelinger innenfor Sametingets administrasjon .	Sámedikki mearrádusa ektui ahte rievdadit hálddašanapparáhta organiserema , ásahuvvojit 01.01.2001 rájes sierra fágaossodagat Sámedikki hálddahusas .
En konsekvens av dette er at alle avdelinger sidestilles og underlegges direkte under Sametingets direktørs .	Dán vuođul šaddet buot ossodagat dássálaga ja šaddet njuolga Sámedikki direktevra vuollásažžan .
Det settes av kr 47.219.000 til drift av Sametingets administrasjon for 2001 .	Sámedikki hálddahusa doibmii jahkái 2001 várrejuvvo 47 219 000 kruvnnu .
Dette er en økning på kr. 8 605 000 fra 2000 .	Dát lea dalle 8 605 000 kruvnnu eanet go jagi 2000 .
I 2000 vedtok Sametinget å øke antallet stillinger ved Sametingets hovedadministrasjon med 8 stillinger .	Jagi 2000 mearridii Sámediggi ahte lasihit Sámedikki váldohálddahussii virggiid , 8 virggi .
Det ble da kalkulert med en halvårsvirkning for disse i budsjettet for 2000 .	Dalle rehkenastojuvvui ahte dasa lea jahkebeale váikkuhus 2000:s .
Mye av foranstående økning vil gå til å dekke lønn og driftsutgifter for disse stillingene .	Ollu ovddabealde namuhuvvon lasáhusas manná dáid virggiid bálkkáide ja doaibmagoluide .
I budsjettet for 2001 la Sametinget vekt på å ruste opp den administrative kapasiteten i underliggende råd med 6 nye stillinger .	Jagi 2001 bušeahtas deattuhii Sámediggi vuollásaš ráđiid hálddahuskapasitehta nannema 6 ođđa virggiin .
Dette følges opp med 5 nye stillinger til Sametingets administrasjon , jf. omorganiseringen .	Dát čuovvuluvvo 5 virggiin Sámedikki hálddahussii , gč. organiserema rievdadahttima .
Fagavdelingene styrket med i alt 7,5 stillinger .	Fágaossodagat nanosmahttojuvvojit buohkanassii 7,5 virggiin .
2,5 stillinger forutsetter finansiert fra KUF og BFD .	Eaktuduvvo ahte Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta ja Bearaš- ja mánáiddepartemeanta ruhtadeaba 2 ½ virggi .
I tillegg er det tilsatt 2 renholdere i 2/3 dels stilling .	Dasa lassin leat guokte bassi biddjon 2/3 virggiide .
Sametingets administrasjon vil da bestå av 89,8 faste stillinger .	Dan maŋŋá livčče Sámedikki hálddahusas 89,8 bissovaš virggi .
Sametinget tar sikte på å etablere et stedlig kontor i Oslo i løpet av 2001 .	Sámediggi áigu 2001:s ásahit báikkálaš kantuvrra Osloi .
Sametingsrådet bes om å innarbeide de økonomiske konsekvensene i budsjettet .	Bivdit Sámediggeráđi heivehit ekonomalaš váikkuhusaid bušeahtas .
Sametingets administrasjon er under omorganisering .	Sámedikki hálddahusa organiseren lea nuppástuhttojuvvomin .
Dette medfører utfordringer i forhold til utviklingen av en framtidig felles personalpolitikk som fremmer utvikling , motivasjon og effektivitet blant alle Sametingets ansatte .	Dát buktá hástalusaid oktasaš bargiidpolitihka ovddideami ektui boahtteáiggis man bokte Sámedikki bargit besset ovdánit , movttáskahttojuvvojit ja šaddet beaktilin .
Sametinget ber Sametingsrådet sørge for at arbeidet med personalpolitiske spørsmål blir gitt prioritet i administrasjonen .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi fuolahit das ahte bargiidpolitihkalaš áššit šaddet vuoruhuvvot hálddahusas .
Dette bør munne ut i en personalplan , der den blant annet fokuseres på leder- , kompetanse- og organisasjonsutvikling , lønns- og rekrutteringspolitikk , permisjonsspørsmål samt arbeidsmiljø og øvrige velferdsspørsmål .	Danne berre ráhkaduvvot bargiidplána , mas deattuhuvvo earret eará jođiheaddji- , gelbbolašvuođa- ja organisašuvdnaovddideapmi , bálká- ja rekrutterenpolitihkka , virgelohpeáššit , bargobiras ja eará čálgoáššit .
De ansattes muligheter til å lære seg samisk skal prioriteres .	Bargiid vejolašvuohta oahppat sámegiela galgá vuoruhuvvot bajás .
I 2001 vil kapasiteten på følgende fagområder prioriteres :	Jagi 2001 prioriterejuvvo fágasurggiid kapasitehta čuovvuvaččat :
Samisk språk	Sámegiella
Sametinget har prioritert samisk språkarbeid . Fra 1996 er det også kommet i gang språktiltak som har som mål å revitalisere språket utenfor forvaltningsområdet for Samelovens språk-regler .	Sámediggi lea vuoruhan giellabarggu , ja 1996 rájes leat boahtán johtui gielladoaibmabijut maid áigumuššan lea ealáskuhttit giela Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Det er igangsatt prosjekter både i sørsamisk og lulesamisk områder , i Ofoten- og Sør-Troms språkområde og på Senja jf. omtalen under post 53.3 Tilskudd til spesialprosjekter .	Sihke mátta- ja julevsámi guovlluin leat álggahuvvon prošeavttat , ja Ofuohta ja Mátta-Tromssa giellaguovllus ja Sáččas gč. čilgehusa poasttas 53.3 Doarjja sierra prošeavttaide
Derfor opprettes 1 sørsamisk fagstilling og 1 lulesamisk fagstilling til språkavdelingen , som henholdsvis legges til Sametingets kontor i Snåsa og Tysfjord .	Danne ásahuvvo 1 fágavirgi máttasámegielas ja 1 fágavirgi julevsámegielas giellaossodahkii , mat biddjoba Sámedikki kantuvrraide Snoasas ja Divttasvuonas .
Samisk språknemd	SÁMI GIELLALÁVDEGODDI
Samisk språkråd må ihht . forskrifter til Samelovens språkregler delta i nordisk samisk språk-organ , og fremme samiskspråklig nordisk samarbeid .	Sámi giellaráđđi ferte Sámelága giellanjuolggadusaid mielde searvat davviriikkalaš sámi giellaorgánii , ja ovddidit davviriikkalaččat sámegiela ovttasbarggu .
Samisk språknemd er etablert som sametingenes felles språkorgan , og skal fremme tiltak som kommer alle språkgruppene tilgode .	Sámi giellalávdegoddi lea ásahuvvon sámedikkiid oktasaš orgánan , ja galgá ovddidit doaibmabijuid mat leat ávkin buot giellajoavkkuide .
Det er tilsatt en kontorsjef som har begynt i stillingen juli 2000 .	Virgái lea biddjon kanturhoavda gii álggii bargui suoidnemánus 2000 .
Språknemda skal i framtiden knyttes til Samisk parlamentarisk råd .	Giellalávdegoddi galgá maŋŋá biddjot Sámi parlamentáralaš ráđi oktavuhtii .
Sametinget har tidligere beregnet behovet til kr. 800 000 for år 2001 til språknemda .	Sámedigi lea ovdal rehkenastán ahte dárbu lea 800 000 kruvnnu jahkái 2001 giellalávdegotti várás .
Da arbeidet innen språknemnda fremdeles ikke er kommet ordentlig i gang , foreslås tilskuddet for 2000 på kr 450.000 videreført i 2001 .	Go bargu giellalávdegottis ii leat albmaláhkái boahtán johtui de evttohit jahkái 2001 450 000 kruvnnu juolludussan nugo dat leai 2000:s .
Dersom behovet for å øke bidraget fra Sametinget i Norge i 2001 skulle oppstå , vil dette bli innarbeidet ved budsjettrevisjonen i mai 2001 .	Jos dattetge lea dárbu bajidit submi Sámedikki beales Norgga bealde , de dat dahkko bušeahtta revideremis miessemánus 2001 .
Opplæring	Oahpahus
Sametinget vil øke sin innsats særlig innenfor området spesialpedagogikk og arbeid innen barnehagesektoren .	Sámediggi áigu nannet áŋgiruššamiiddisis erenoamážit erenoamášpedagogihkas , ja mánáidgárdesuorggis .
Økningen referer seg til intern overførsel fra spesielle driftsutgifter til ordinær driftsbudsjett med kr 200 000 , og forutsetter en økning i rammen til drift over Kirke- , utdannings- og forskningsdepartemetets budsjett , samt overføring fra Barne- og familie-departementet i forbindelse med overtakelse av tilskuddet til samiske barnehager .	Lasáhus boahtá sierra doaibmagoluid siskkáldas sirdimis dábálaš doaibmabušehttii 200 000 kruvnnuin , ja eaktuda stuorát doaibmarámma Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahtas , ja Mánáid- ja Bearašdepartemeanttas sámi mánáidgárddiid doarjaga badjelii váldima oktavuođas .
I den sammenheng vil det opprettes nye stillinger som :	Dan oktavuođas ásahuvvojit čuovvuvaš virggit :
spesialpedagogisk stilling ved opplæringsavdelingen , jfr. prt 3 .	erenoamášpedagogalaš virgi oahpahusossodagas , gč. prt 3 .
1 ½ stillinger i forbindelse med forvaltning av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager	1 ½ virggi sierra mánáidgárddiid doarjaga hálddašeapmái
Begge stillingene opprettes som følge av at Sametinget har fått økt sitt ansvarsområde .	Goappašat virggit ásahuvvojit dan geažil go Sámediggái lea biddjojuvvon stuorát ovddasvástádus .
Stortinget har satt av midler til stilling som spesialpedagog i forbindelse med behandling av St. meld 23 -1998-99 .	Stuorradiggi lea várren ruđaid erenoamáš pedagoga virgái , go meannudii Stuorradiggedieđáhusa nr 23 ( 1998-99 ) .
Miljø- og kulturvern	Biras- ja kulturgáhtten
Sametinget har et betydelig ansvar innenfor kulturminneforvaltningen .	Sámedikkis lea viehka stuorra ovddasvástádus kulturmuittuid suodjaleamis .
I en årrekke har det vært behov for en styrking av den administrative kapasiteten på dette området . Det er derfor behov for en ny saksbehandlerstilling i kulturminneforvaltning og en ny saksbehandlerstilling i bygningsvern :	Ollu jagiid lea leamaš dárbu nannet hálddahus kapasitehta dán suorggis , ja danne lea dárbu oažžut ođđa áššemeannudeaddji virggi kulturmuitohálddahussii ja ođđa áššemeannudeaddji virggi vistegáhttemii :
1 saksbehandlerstilling - samisk kulturminnefaglig kompetanse	1 áššemeannudeaddji virgi – sámi kulturmuitofágalaš gelbbolašvuođain
Regionkontoret i Snåsa som har ansvaret for det sørsamiske området er det kontoret som har klart flest saker å håndtere .	Guovllukantuvrras Snoasás mas lea ovddasvástádus lullisámi guvlui , leat čielgasit eanemusat áššit .
I tillegg må kontoret forholde seg til 4 forskjellige fylker og svært mange kommuner .	Dasa lassin ferte kantuvra bargat njealji sierra fylkka ektui ja hirbmat ollu gielddaid ektui .
Kontoret er allerede i dag svært presset .	Kantuvrras lea juo dál menddo ollu bargu .
Saksbehandlerkapasiteten styrkes med en ny saksbehandlerstilling .	Áššemeannudankapasitehta nannejuvvon ovttain ođđa áššemeannudeaddji virggiin .
1 saksbehandlerstilling - bygningskyndig kompetanse	1 áššemeannudeaddji virgi – huksenfágalaš gelbbolašvuođain
Samiske bygninger eldre enn 100 år er underlagt automatisk fredning , jf. kulturminnelovens §§ 3-4 .	Sámi visttit mat leat boarráset go 100 jagi leat automáhtalaččat ráfáidahtton , gč. kulturmuitolága §§ 3-4 .
I forvaltningen generelt hersker det usikkerhet omkring hvordan denne bestemmelsen skal håndheves og hvilke bygninger som skal regnes som samiske .	Hálddašeamis oppalaččat lea eahpesihkkarvuohta movt dáinna mearrádusain galgá láhttet ja makkár visttiid galgá gohčodit sámi vistin .
Sametinget har det formelle forvaltningsansvaret også for samiske bygninger , men har pr i dag ikke bygnings-kyndig kompetanse .	Sámedikkis lea formalalaš ovddasvástádus maiddái sámi visttiide , muhto otnaš nammii ii leat das huksenfágalaš gelbbolašvuohta .
Det praktiske ansvaret er derfor til en viss grad en del av fylkes-kommunens arbeidsområde .	Praktihkalaš ovddasvástádus gullá danne muhtun muddui fylkagildii .
Den uklare forvaltnings- og ansvarssituasjonen har ført til en uheldig nedprioritering av det samiske bygningsvernet .	Dán eahpečielga hálddašan- ja ovddasvástádus dili geažil lea sámi vistegáhtten eahpeoiddolaččat vuoruhuvvon bodnái .
Det opprettes 1- en saksbehandlerstilling for det samiske bygningsvernet i miljø- og kulturvernavdelinga .	Ásahuvvo áššemeannudeaddji virgi sámi vistegáhttema várás biras- ja kulturgáhttenossodahkii .
Kultur og næring	Kultuvra ja ealáhus
Fra 01.01.2001 vil kultur- og næringsspørsmål organiseres i samme avdeling .	01.01.2001 rájes organiserejuvvojit kultur- ja ealáhusáššit ovtta ossodahkii .
Dette er i tråd med Sametingets ønske om en sterkere samordning av virkemiddelbruken .	Dát dávista Sámedikki sávaldahkii ahte nannoseabbot ovttastahttit váikkuhangaskaomiid geavaheami .
Det vil i den sammenheng bli opprettet 1 ny stilling som avdelingsdirektør for denne avdelingen .	Dán oktavuođas ásahuvvo dán ossodahkii 1 ođđa ossodatdirektøra virgi .
I tillegg vil avdelingen styrkes ved omdisponering av 1 saksbehandlerstilling knyttet til næringspolitiske oppgaver .	Dasa lassin nanosmahttojuvvo ossodat dainna lágiin ahte 1 áššemeannudeaddji virgi ealáhuspolitihkalaš áššiid oktavuođas geavahuvvo earáláhkái .
Avdelingen skal forberede saker for tilskuddsstyret , arbeide med interne saker ( jf. post 57 Internasjonalt samarbeid ) , og fungere som politisk sekretariat for sametingsrådet i kultur- og næringsspørsmål .	Dát ossodat galgá ráhkkanahttit áššiid doarjjastivrii , bargat siskkáldas áššiiguin ( gč. poastta 57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu ) , ja doaibmat Sámediggeráđi politihkalaš čállingoddin kultur- ja ealáhusáššiin .
Post 21 Spesielle driftsutgifter	Poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut
Posten nyttes til dekning av Sametingets egne utgifter knyttet til utvikling av læremidler der behovet er stort .	Poasta geavahuvvo Sámedikki iežas goluide oahpponeavvuid ovddideami oktavuođas gokko lea stuorra dárbu .
Posten finansierer i tillegg :	Dasa lassin geavahuvvo poasttas ruhta :
Kvalitetsikring av læremidler	Oahpponeavvuid kvalitehta sihkkarastimii
Vurdering og evaluering av læremidler	Oahpponeavvuid árvvoštallamii ja evalueremii
Utrede opplæringstilbudet for samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk etter samelovens språkregler	Sámi ohppiid oahpahusfálaldaga čielggadeapmái olggobealde sámelága giellanjuolggadusaid sámegiela hálddašanguovllu .
Post 51 Næringsutvikling	Poasta 51 Ealáhusovddideapmi
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
51.1 Samisk utviklingsfond 18 597 19 100 503	51.1 Sámi ovddidanfoanda 18 597 19 100 503
51.2 Tilskudd til samisk husflid 3 600 3 390 -210	51.2 Doarjja sámi duodjái 3 600 3 390 -210
Næringsutvikling 22 197 22 490 293	Ealáhusovddideapmi 22 197 22 490 293
I Sametingsplanen er sammenhengen mellom næring og kultur sterkt vektlagt .	Sámediggeplánas lea ealáhusa ja kultuvrra gaskasaš oktavuohta garrasit deattuhuvvon .
Det gjelder derfor å styrke og ivareta den næringsvirksomheten som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Danne ferte ovddidit ja gozihit dan ealáhusdoaimma mii lea vuođđun sámi kultuvrra ja identitehta ávnnaslaš vuđđui .
Lokalt næringsliv , som i store trekk danner det materielle grunnlaget for samisk kultur , er viktig å styrke og videreutvikle gjennom aktiv bruk av virkemidler .	Báikkálaš ealáhusaid , mat leat nana vuođđun sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui , lea deaŧalaš nannet ja ovddidit váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte .
Bruken av virkemidler innenfor en helhetlig næringspolitikk skal både gi muligheter for næringskombinasjoner , småskaladrift og eneyrketilpasninger .	Váikkuhangaskaomiid geavaheapmi ollislaš ealáhuspoltitihkas galgá addit vejolašvuođaid sihke lotnolasealáhusaide , smávvadoaluide ja oktoámmátheivehallamiidda .
Primærnæringene danner basis og ankerfeste for mange samiske lokalsamfunn .	Vuođđoealáhusat leat vuođđun ja fággin ollu sámi báikegottiide .
Mange personers yrkesvalg , er sterkt knyttet til ønsket om lokal tilknytning til bosted .	Ollugat bidjet stuorra deattu ámmáha válljema oktavuođas gullevašvuođa ássansadjái .
Folks orientering mot det lokale bygdearbeidsmarkedet må derfor danne et viktig premiss i både plan- og virkemiddelsammenheng .	Olbmuid sávaldat beassat bargat gilibargomárkanis ferte danne leat deaŧalaš eaktun sihke plánaid ja váikkuhangaskaomiid oktavuođas .
Livsgrunnlaget for mange samiske bygdesamfunn er primærnæringer som fiske , landbruk , reindrift , høsting av utmarksressurser samt privat tjenesteyting og offentlig service .	Ollu sámi báikegottiid birgenvuođđun lassin priváhta ja almmolaš bálvalusaide leat vuođđoealáhusat nugo guolástus , eanadoallu , boazodoallu , meahcceresurssaiguin ávkkástallan .
Samiske bygdesamfunn med slik næringstilpasning danner basis for sammenhengende nettverk av sosiale og kulturelle relasjoner .	Sámi giliservodagat gos lea dán lágan ealáhusheiveheapmi , leat vuođđun sosiálalaš ja kultuvrralaš fierpmádaga relašuvnnaide .
Derfor er det en viktig oppgave å tilrettelegge for en virkemiddelbruk som både fanger opp og understøtter den næringsstrukturen som finnes i samiske bygdesamfunn .	Danne lea deaŧalaš láhčit váikkuhangaskaomiid geavaheami nu ahte daiguin sáhttá sihke dustet ja doarjut dan ealáhusstruktuvrra mii juo gávdno sámi báikegottiin .
Generelle endringsprosesser i næringslivet med sterkere grad av videreforedling og produktutvikling gjør det nødvendig å prioritere kompetanseheving og nyskaping som sterkere satsingsområder .	Oppalaš rievdanproseassat ealáhusain , ahte lea eanet dárbu náláštuhttit ja ovddidit gálvvuid dahká dárbbašlažžan prioriteret gelbbolašvuođa bajideami ja ođđaháhkamiid gievrrat áŋgiruššansuorgin .
Sametinget vil i sin virkemiddelbruk søke å inngå samarbeid med relevante lokale og regionale finansieringsaktører for å få til en sterkere og bredere samordning mot felles mål og tiltak for regional næringsutvikling .	Sámedikkis lea áigumuš váikkuhangaskaomiidis geavaheami bokte searvat ovttasbargui relevánta báikkálaš ja guovlulaš ruhtagáldooasálaččaiguin vai nannoseabbot ja govdadeabbot sáhttá rahčat oktasaš mihttomeriid ja doaibmabijuid ektui guovlulaš ealáhusovddideami oktavuođas .
Likevel er det viktig å arbeide for å bli en selvstendig virkemiddelaktør med klar profil for en nærmere definert samisk næringsutvikling .	Dattetge lea deaŧalaš bargat dan ala ahte šaddat iešheanaleabbo váikkuhangaskaoapmeoasálažžan lagabui definerejuvvon čielga profiillain sámi ealáhusovddideami ektui .
Det overordnede målet er :	Bajimuš mihttomearri lea :
Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig nærings- og samfunnsliv	Nana ja ealli sámi servodagat main lea bissovaš ássan ja máŋggabealálaš ealáhusat ja servodateallin .
Post 51.1 Samisk utviklingsfond	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda
Den samlede rammen for Samisk utviklingsfond fordeles på følgende sektorer :	Sámi ovddidanfoandda ollislaš rámma juogaduvvo sektuvrraide čuovvuvaččat :
Post 51.1 Samisk utviklingsfond ( i 1000 kr )	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Fiskeri 3 655 3 128 3 750	Guolástus 3 655 3 128 3 750
Landbruk 3 336 1 495 3 250	Eanadoallu 3 336 1 495 3 250
Duodji 2 086 791 2 600	Duodji 2 086 791 2 600
Næringskombinasjoner 3 966 3 083 4 750	Lotnolasealáhusat 3 966 3 083 4 750
Annet næringsliv 13 082 10 100 4 750	Eará ealáhusat 13 082 10 100 4 750
Sum 26 125 18 597 19 100	Submi 26 125 18 597 19 100
Oversikten over stipulert bruk i Samisk utviklingsfond inkluderer ikke midler som overføres fra Reindrifts- og Jordbruksavtalen .	Geahčastagas mii lea rehkenastojuvvon Sámi ovddidanfoandda geavaheapmái eai leat dat ruđat mat fievrriduvvojit Boazodoallo- ja Eanadoallošiehtadusa bokte .
Eventuelle overførte midler kommer i tillegg .	Vejolaš fievrriduvvon ruđat bohtet lassin .
Rammen for 2001 til Samisk utviklingsfond er økt med kr. 503 000 .	Sámi ovddidanfoandda 2001 rámma lea bajiduvvon 503 000 kruvnnuin .
På bakgrunn av erfaringstall fra tidligere år , er rammen fordelt på de enkelte sektorer .	Ovddit jagiid vásihusloguid vuođul lea rámma juogaduvvon ovttaskas sektuvrraide .
Mål , strategier og tiltak for de ulike sektorene :	Sierra sektuvrraid mihttomearit , strategiijat ja doaibmabijut :
FISKERI	GUOLÁSTUS
MÅL	MIHTTOMEARRI
Hovedmålet er å bevare og utvikle fiske som primærnæring gjennom oppbygging av nødvendig land- og mottaksanlegg , flåte , oppdrettsanlegg , forvaltningsmessige ordninger og lokaltilpassede reguleringer .	Váldomihttomearrin lea suodjalit ja ovddidit guolástusa vuođđoealáhussan dárbbašlaš gádde- ja vuostáiváldinrusttegiid huksemiin , fatnasiid , biebmanrusttegiid , hálddašanortnegiid ja báikkálaččat heivehuvvon regulemiid bokte .
Strategi	StrategiIJA
Sametingets politikk i fiskerisammenheng er å ivareta det kystnære fisket som materielt grunnlag for bo- og sysselsettingen i kyst- og fjordområdene .	Sámedikki politihkka guolástusa oktavuođas lea suodjalit gáddelagaš bivddu ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii riddo- ja vuotnaguovlluin .
Det skal opprettes fiskeripolitiske soner for å prøve ut lokaltilpasset forvaltningsordninger .	Galget ásahuvvot guolástuspolitihkalaš biiret main geahččalit báikkálaččat heivehuvvon hálddašan ortnegiid .
Sametinget vil bidra til å innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og beskatning av maritime ressurser .	Sámediggi áigu váikkuhit lagašvuođa ja sorjavašvuođa prinsihpa mearraresurssaid fievrrideami hálddašeamis ja ávkkástallamis .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
Gjennomføre en aktiv virkemiddelbruk for å utvikle og fornye den lokaltilpassede fiskeflåten .	Aktiivvalaš váikkuhangaskaomiid geavahemiin ovddidit ja ođasmahttit báikkálaččat heivehuvvon fatnasiid .
Etablere og modernisere lokale land- og mottaksanlegg i de ulike kommunene innenfor fondets geografiske virkeområde .	Ásahit ja ođasmahttit báikkálaš gádde- ja vuostáiváldinrusttegiid foandda eanadieđalaš doaibmaguovllu gielddain
Yte støtte til å videreutvikle en miljøvennlig oppdrettsnæring for ulike arter .	Addit doarjaga birasustitlaš guollebiebmanealáhusa ovddideapmái sierra náliid várás .
Utvikle og iverksette en lokal forvaltningsmodell for utvalgte fjorder .	Ovddidit ja álggahit báikkálaš hálddašanmálliid válljejuvvon vuonaide .
Den samlede ramme for tiltakene settes til kr. 3 750 000 .	Doaibmabijuid ollislaš rámman biddjojuvvo 3 750 000 kruvnnu .
Jordbruk	EANADOALLU
MÅL	MIHTTOMEARRI
Hovedmålet for jordbruket i de samiske bosettingsområdene er å beholde andelen sysselsatte i jordbruket med tilnærmet den bruksstrukturen vi har i dag .	Váldomihttomearrin eanadoalus sámi ássanguovlluin lea doalahit bargiid ja doallostruktuvrra eanadoalus sullii dan dásis mas dat lea dál .
Det er også et mål å ivareta den samiske kulturen i utøvelsen av primærnæringene .	Mihttomearrin lea maiddái gozihit sámi kultuvrra vuođđoealáhusaid barggus .
I arbeidet med revidering av jordbruksplanen er det gitt uttrykk for overordnede målsettinger som stabil sysselsetting , økt videreforedling av egne produkter , optimal produksjon etter naturgitte fortrinn , ivareta samisk kultur i primærnæringsutøvelsen og øke produksjonsspekteret .	Eanadoalloplána ođasmahttima oktavuođas daddjo ahte bajit dási mihttomearrin lea bissovaš barggolašvuohta , sierra buktagiid náláštuhttima nannen , buoremus vejolaš buvttadus luonddu ovdamuni mielde , sámi kultuvrra goziheapmi vuođđoealáhusain ja buvttaduskapasitehta buoredeapmi .
Strategi	StrategiIJA
Sametinget anser det som nødvendig å bygge opp og opprettholde både eneyrkebruk og kombinasjonsbruk .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan hukset ja doalahit oktoámmátdoaluid ja lotnolasdoaluid .
En regionalisering og omlegging av nasjonal landbrukspolitikk i de samiske bosettingsområdene vil kunne sikre et levedyktig og livskraftig jordbruk .	Riikka eanadoallopolitihka regiovannalažžan dahkamiin ja nuppástuhttimiin sámi ássanguovlluin sáhtášii sihkkarastit birgenvejolaš ja gievrras eanadoalu .
Dagens nasjonale landbrukspolitikk favoriserer store bruk på bekostning av kombinasjonsbruk og små bruk .	Dáláš našuvnnalaš eanadoallopolitihkka oide stuorra doaluid mas lotnolas- ja smávvadoalut bázahallet .
Jordbruket i de samiske områdene har få muligheter til å klare seg i denne konkurransen .	Eanadoalus sámi guovlluin lea uhca vejolašvuođat ceavzit dán gilvvus .
Det vil av den grunn være en riktig strategi å legge om produksjonsstøtten til produksjonsuavhengige tilskudd .	Dan geažil lea ge riekta strategiija nuppástuhttit buvttadusdoarjaga buvttadussorjavaš doarjjan .
Slike tilskudd vil redusere overproduksjonen samtidig som den kan bidra til å opprettholde bosettingen og sysselsettingen .	Dákkár doarjagat geahpedivčče liigebuvttadusa , seammás go sáhttet váikkuhit ássama ja barggolašvuođa doalaheami .
Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å lykkes med å ha et levedyktig jordbruk .	Lea dárbu bargat lávga ovttas eanadoalloeiseváldiiguin jos galgá lihkostuvvat oažžut birgenvejolaš eanadoalu .
Sametinget ser det som naturlig at tinget trekkes inn på et tidlig tidspunkt i saker og planarbeid som har betydning for det samiske jordbruket .	Sámedikki mielas lea lunddolaš ahte diggi váldojuvvo árrat mielde dakkár áššiin ja plánabarggus main lea mearkkašupmi sámi eanadollui .
Det gjelder spesielt ved forhandlinger om jordbruksavtalen .	Dát guoská erenoamážit eanadollošiehtadallamiidda .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Sametinget ser det som nødvendig å sette i gang et større verdiskapningsprogram for samisk jordbruk i samfinansiering med andre institusjoner .	Sámi ealáhusráđđi oaidná dárbbašlažžan álggahit stuorát árvoháhkanprográmma sámi eanadollui eará institušuvnnaiguin ovttas ruhtademiin .
I dette programmet prioriteres følgende tiltak :	Dán prográmmas vuoruhuvvojit čuovvuvaš doaibmabijut :
Utvikle og revitalisere tradisjonelle næringskombinasjoner	árbevirolaš lotnolasealáhusaid ovddideapmi ja ođasmahttin
Nisje- og kvalitetsprodukter fra samisk jordbruk basert på samisk kultur og tradisjon	oalge- ja kvalitehtabuktagat sámi eanadoalus vuođđuduvvon sámi kultuvrii ja árbevieruide
Bedret lønnsomhet ved å redusere på kostnadene	Buoret gánnáhahttivuohta , dan bokte ahte vuolidit goluid
Kompetanseutvikling , nettverksbygging og FoU-virksomhet	Gelbbolašvuođa ovddideapmi , fierpmádaga huksen , ja FoU-doaibma
Utnyttelse av utmarksressurser	Luondduresurssaiguin ávkkástallan
Dessuten er det nødvendig å legge om Sametingets virkemiddelbruk overfor jordbruket der tilskudd til maskiner og redskaper prioriteres ned til fordel for andre samarbeidstiltak i jordbruket .	Dasto lea dárbu rievdadit Sámedikki váikkuhangaskaomiid geavaheami eanadollui nu ahte doarjja eanadoalus vuoruhuvvo bodnái mášeniidda ja reaidduide ja eará ovttasbargo doaibmabijuide fas bajás .
Driftsbygningene i jordbruket må fortsatt prioriteres der utvidelser og større ombygginger vies spesiell oppmerksomhet .	Doaibmavisttiid eanadoalus ferte ain prioriteret , dákko ferte erenoamážit vuhtii váldit doaluid viiddidemiid ja stuorát ođasmahttindoaimmaid .
Et større utbyggingsprogram for modernisering av bygningsmassen vil være nødvendig for å sikre tidsmessige bygninger i de samiske områdene .	Lea dárbu álggahit stuorát huksenprográmma ođasmahttit visttiid jos sámi guovlluid doaluid galgá oažžut áiggi vástesažžan .
En samlet ramme for tiltakene : kr. 3.250.000 .	Ollislaš rámma doaibmabijuid várás : 3.250.000 kruvnnu .
Reindrift	BOAZODOALLU
Sametinget har ikke hatt direkte støtteordninger rettet mot reindriften som næring .	Sámedikkis eai leat leamaš makkárge doarjjaortnegat boazodollui ealáhussan .
De virkemidler en har rettet mot sektoren har vært styrt mot virksomhet som er avledet av reindriften .	Dat váikkuhangaskaoamit mat leat sektuvrii , leat daid doaimmaid várás mat leat vuolgán boazodoalus .
Dette har vært intensjonen i bruken av de midler som er blitt overført fra Reindriftsavtalen .	Áigumuššan lea leamaš ná geavahit Boazodoallošiehtadusas fievrriduvvon ruđaid .
Disse overførte avtalemidlene har de senere år hatt en ramme på kr. 2 000 000 .	Dáid šiehtadusruđaid rámma lea maŋimuš jagiin leamaš 2.000 000 kruvnnu .
Det avgis en årlig rapportering over bruken av disse midlene til Reindriftsa-dministrasjonen .	Dáid ruđaid birra raporterejuvvo jahkásaččat Boazodoallohálddahussii .
Ved fordeling av disse midlene legges det til grunn de føringer som kommer til uttrykk gjennom overføring av avtalemidlene .	Dáid ruđaid juogadeamis biddjojuvvojit vuođđun dat čanastagat mat biddjojuvvojit šiehtadusráđaid fievrrideamis .
Sametinget har fått utarbeidet et forslag til reindriftsplan som skal behandles våren 2001 .	Sámediggi lea ráhkadahttán boazodoallodoaibmaplána evttohusa mii meannuduvvo giđđat 2001 .
Duodji	Duodji
MÅL	MIHTTOMEARRI
Legge til rette for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og bedre omsetning av egenproduserte varer .	Láhčit duoji ovdáneami ealáhussan nu ahte das šaddá eanet gánnáhahtti ja buoridit ruovttus ráhkadan dujiid vuovdinvejolašvuođa .
En slik utvikling betinger sterk fokus på kompetanseheving , veiledning , produktutvikling , markedsføring og salg .	Dán lágan ovdáneapmi eaktuda ahte gelbbolašvuohta , oaivadus , buvttaovddideapmi , márkanfievrrideapmi ja vuovdin deattuhuvvojit sakka .
Strategi	StrategiIJA
Utvikle et bredere og mer strukturert nettverk og samarbeid mellom produsenter , organisasjoner , utdanningsinstitusjoner , salg og markedsføringsorganer .	Ovddidit govdadeabbo ja eanet struktuvrralaš fierpmádaga ja ovttasbarggu buvttadeaddjiid , organisašuvnnaid , oahpahusinstitušuvnnaid , vuovdin ja márkanfievrridanorgánaid gaskka .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
sette i gang et bredt utviklingsprogram i samfinansiering med andre relevante finansieringsorganer .	álggahit viiddis ovddidanprográmma eará relevánta ruhtadanorgánaiguin ovttas ruhtadeami ektui .
Dette programmet bør omfatte alle relevante aktører som samlet kan bidra til en sterkere næringsrettet utvikling av duodji .	Dán prográmmii galggašedje gullat buot relevánta oasálaččat mat ovttas sáhttet váikkuhit duoji ovddideami nannoseabbo ealáhussan .
Programmet må inneholde et klart definert mandat , organisert opplegg for gjennomføring , tidsramme og finansiering .	Prográmmas galgá leat čielgasit definerejuvvon mandáhta , organiserejuvvon čađahanplána , áigerámma ja ruhtadeapmi .
støtte landsomfattende institusjoner og interesseorganisasjoner innen duodji til drift og utviklingstiltak .	doarjut riikaviidosaš duodjeinstitušuvnnaid ja beroštupmiorganisašuvnnaid doaimma ja ovdánahttindoaibmabijuid .
støtte sentraler for at de skal kunne gjennomføre salgs- og markedsføringstiltak	doarjut guovddážiid vai dat sáhttet čađahit vuovdin- ja márkanfievrridandoaibmabijuid
støtte investeringsformål til lokaler , maskiner og annet produksjonsutstyr for aktive produsenter .	doarjut aktiivvalaš buvttadeddjiid investerenáigumušaid nugo lanjaid , mášeniid ja eará buvttadusdávviriid ektui .
Det legges opp til en samlet ramme innenfor fondsbevilgningen på kr. 2 600 000 .	Oktasaš rámman foanddajuolludusas árvaluvvo 2 600 000 kruvnnu .
Næringskombinasjoner	LOTNOLASEALÁHUSAT
MÅL	MIHTTOMEARRI
Hovedmålet er å sikre inntektsgrunnlaget for de som driver med næringskombinasjoner .	Váldomihttomearrin lea sihkkarastit sin dienasvuođu geat barget lotnolasealáhusaiguin .
Rammebetingelsene for kombinasjonsdrift må sikres i alle primærnæringene ved at sentrale myndigheter legger til rette for det .	Lotnolasealáhusaid rámmaeavttuid ferte buot vuođđoealáhusain sihkkarastit dan bokte ahte guovddáš eiseválddit láhčet dasa dili .
Jevnlig gjennomgang av driftsstøtteordningen er nødvendig for å vurdere om hensikten med støtteordningen oppfylles og om ordningen treffer målgruppen .	Lea dárbu jeavddalaččat geahčadit doaibmadoarjjaortnega dainna áigumušain ahte bearráigeahččat ollašuvvá go doarjjaortnega áigumuš ja joavdá go doarjja olahusjovkui .
Et annet mål er å utvikle nye kombinasjoner i tillegg til primærnæringene .	Nubbi eará mihttomearri lea ovddidit ođđa lotnolasealáhusaid lassin vuođđoealáhusaide .
Produksjons-dempenede tiltak er gjennomført i flere næringer , og en sikker måte å sikre sysselsettingen på i de ulike næringene er å satse på nisje- og kvalitetsprodukter i tillegg til den tradisjonelle produksjonen .	Buvttadeami geahpedandoaibmabijut leat čađahuvvon ollu ealáhusain , ja sihkkaris vuohki barggolašvuođa sihkkarastimii sierra ealáhusain lea ahte oččodit oalge- ja kvalitehtabuktagiid árbevirolaš buvttadeami lassin .
De ressurser som er tilgjengelige i samiske områder gir ofte ikke tilstrekkelig utkomme for eneyrketilpasning .	Dat resurssat mat leat sámi guovlluin eai álo atte doarvái dietnasa oktoámmátheiveheamis .
Dessuten er ytre rammevilkår som begrensninger i ressursuttak , kvotereguleringer , nivå på produkssjonstøtte gjennom avtaler og negative markedsutsikter med på å hindre tilfredsstillende eneyrketilpasninger i samiske lokalssamfunn .	Dasa lassin leat olgguldas rámmaeavttut nugo resursaráddjen , bivdoearrereguleremat , buvttadusdoarjaga dássi šiehtadusaid bokte ja fuones márkanvejolašvuođat hehttejit dohkálaš oktoámmátheivehemiid sámi báikegottiin .
Bedre utnyttelse av råvarene kan bidra til større verdiskapning .	Buoret ávkki oažžun ráhkadanávdnasiin sáhtášii váikkuhit ahte árvoháhkamis šattašii buoret .
Det må også være et mål få benyttet primærnæringene som ressursbase i reiselivssammenheng .	Ferte maiddái leat mihttomearrin beassat vuođđoealáhusaid geavahit resursabásan mátkkoštusealáhusa oktavuođas .
Strategi	StrategiIJA
Koordingering av virkemiddelbruken i landbruks- , fiskeri- og reindriftspolitikken vil være viktig slik at næringspolitikken lettere kan tilpasses utviklingen av næringskombinasjons-virksomheten .	Eanadoallo- , guolástus- ja boazodoallopolitihka váikkuhangaskaomiid geavaheami koordineren livččii deaŧalaš vai ealáhuspolitihka álkibut sáhtášii heivehit lotnolasealáhusdoaimma ovddideamis .
For å sikre en fremtidsrettet kombinasjonsvirksomhet er det nødvendig å prioritere utviklingstiltak fremfor passive driftsstøtteordninger .	Go galgá sihkkarastit boahtteáigái heivehuvvon lotnolasdoaimma , de lea dárbu prioriteret baicce ovddidandoaibmabijuid ii ge passiivvalaš doaibmadoarjjaortnegiid .
Sterkere satsning på kompetanseheving og nettverksbygging vil kunne motivere kombinasjonsutøvere til å tenke mer på markedsrettet og markedstilpasset produksjon .	Nannoseabbo áŋgiruššan gelbbolašvuođa bajidemiin ja fierpmádaga huksemiin sáhtášii movttiidahttit lotnolasdolliid eanet fáluhit buktagiiddiset ja heivehit buvttadusa márkanii .
Spesielt viktig er det innen duodji der salg og markedsføring vil være sentrale satsningsområder .	Erenoamáš deaŧalaš lea dat duoji oktavuođas gos vuovdin ja márkanfievrrideapmi leat guovddáš áŋgiruššansuorggit .
For å få til en positiv næringsutvikling for innlandsfisk , er det nødvendig å satse på ytterligere kultivering og organisering av ferskvannsfisket .	Lea dárbu , go galgá oažžut positiivvalaš ealáhusovddideami sáivačáhcebivddus áŋgiruššat ain eanet kultiveremiin ja sáivačáhcebivddu organiseremiin .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Evaluering av driftsstøtten til næringskombinasjonsvirksomhet	Lotnolasealáhusdoaimma doaibmadoarjaga evalueren
Vurdere omlegging av driftsstøtten til sterkere satsning på utviklingstiltak innen kombinasjonsnæringer	Árvvoštallat nuppástuhttit doaibmadoarjaga nu ahte baicce nannoseabbot áŋgiruššat ovddidandoaibmabijuiguin lotnolasealáhusain
Satse på nisje- og kvalitetsprodukter for råvarer fra jordbruket , reindriften og fisket	Gávdnat oalge- ja kvalitehtabuktagiid eanadoalu , boazodoalu ja guolástusa ráhkadanávdnasiin
Sikre mottakssituasjonen for innlandsfisk i de respektive ressursområdene	Sihkkarastit sáivačáhceguollevuostáiváldin dili guoskevaš resursaguovlluin
Samlet ramme : kr. 4 750 000 .	Ollislaš rámma : 4 750 000 kruvnnu .
Annet næringsliv	EARÁ EALÁHUSAT
MÅL	MIHTTOMEARRI
Utvikle et sterkere og mer variert næringsliv i distriktene .	Ovddidit gievrrat ja eanet máŋggabealat ealáhusaid distrivttain .
Både som følge av sysselsettingsnedgang i primærnæringene og i den offentlige sektor , men også for å bygge opp nødvendige samfunnsmessige servicetilbud i samiske lokalsamfunn .	Sihke barggolašvuođa njiedjama geažil vuođđoealáhusain ja almmolaš sektuvrras , muhto maiddái dan geažil go lea dárbu hukset dárbbašlaš servodatfálaldagaid sámi báikegottiin .
Strategi	StrategiIJA
Det gjelder å etablere tilfredsstillende rammebetingelser for å videreutvikle sterke , allsidige og dynamiske bedriftsmiljøer der kompetanse , nyskaping , produktutvikling og videre-foredling er sentrale tema for konkurransedyktige enkeltbedrifter .	Ovttaskas fitnodagaide vai dat nagodit gilvalit márkanis ferte ásahit dohkálaš rámmaeavttuid maid bokte ovddidit nana , máŋggabealat ja dynamalaš fitnodatbirrasiid main gelbbolašvuohta , ođđaháhkan , buvttaovddideapmi ja náláštuhttin leat guovddáš fáddán .
Kjønnsperspektivet er viktig for å skape en balansert utvikling i samiske lokalsamfunn .	Sohkabeale perspektiiva lea deatalaš go galgá oažžut dássedettolaš ovdáneami sámi báikegottiin .
Innenfor servicenæringene finner en den største andelen av kvinnelige sysselsatte .	Bálvalusealáhusain gávdno eanemus bargu nissonolbmuide .
En må derfor sørge for bedre rettledning , oppfølging og stimulering til etablering av arbeidsplasser for kvinner og ungdom .	Danne ferte fuolahit ahte oaivadus , čuovvuleapmi ja movttiidahttin leat buoret go bargosajit ásahuvvojit nissonolbmuid ja nuoraid várás .
Etablering av produksjonsarbeidsplasser er viktig for å styrke nyskaping og videreforedling av primærnæringsprodukter .	Produkšuvdnabargosajiid ásaheapmi lea deaŧalaš go galgá nannet vuođđoealáhusaid buktagiid ođđaháhkama ja náláštuhttima .
Dette vil kunne styrke sysselsettingen gjennom videreforedling av råvareproduksjonen .	Dát sáhtášii nannet barggolašvuođa ráhkadan ávdnasiid buvttadeami náláštuhttima bokte .
Rammebetingelsene for samisk reiseliv er ikke godt nok utbygd .	Sámi mátkkoštusealáhusa rámmaeavttut eai leat doarvái buorit .
Næringen er preget av små virksomheter som i liten grad samarbeider .	Ealáhusas leat smávva doaimmat mat uhccán barget ovttas .
Her er et stort potensiale for utvikling særlig på bakgrunn av sterkere trender i markedet mot opplevelsesturisme .	Dákko lea stuorra vejolašvuohta ovddidit erenoamážit vásihusturismma ektui .
Det gjelder derfor å etablere et nettverk mellom ulike reiselivsaktører for et strukturert samarbeid om markedsføring og salg av tilbud .	Danne ferte ásahit fierpmádaga sierra mátkkoštusealáhusaid gaskka ja struktureret ovttasbarggu márkanfievrrideami ja fálaldagaid vuovdima ektui .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Støtte forprosjekter og finansiere investeringer i foredlingsbedrifter og sikre servicetilbud i mindre samiske lokalsamfunn	Doarjut ovdaprošeavttaid ja ruhtadit náláštuhttinfitnodagaid investeremiid ja sihkkarastit bálválusaid uhcit sámi báikegottiin
Iverksette næringsutviklingsprosjekter for kvinnelige etablerere	Álggahit ealáhusovddidanprošeavttaid nissonolbmuide
Støtte tiltak i oppfølging av Samisk reiselivsplan og Reginn-prosjektet	Doarjut doaibmabijuid Sámi mátkkoštusplána ja Reginn-prošeavtta čuovvuleamis
Delta finansielt og administrativt i etablererprogram særlig rettet mot ungdom	Searvat ásaheaddjiprográmmaid ruhtadeapmái ja hálddašeapmái erenoamážit nuoraid ektui
En samlet ramme på kr. 4 750 000 avsettes til denne sektoren .	Ollislaš rámman dán sektuvrii várrejuvvo 4 750 000 kruvnnu .
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat
Når det gjelder den særskilte forvaltning av duodjimidlene , så fordeles deler av denne tilskuddsordningen direkte i Sametingets plenum .	Mii guoská sierra duodjeruđaid hálddašeapmái , de juogada Sámedikki dievasčoahkkin njuolga muhtun osiid dán doarjjaortnegis .
Dette gjelder den årlige driftsstøtten til institusjoner og organisasjoner .	Dát guoská dan jahkásaš doaibmadoarjagii mii juogaduvvo institušuvnnaide ja organisašuvnnaide .
I år 2000 ble det fordelt en ramme på kr. 3 600 000 .	Jagi 2000 juogaduvvui rámma mii leai 3 600 000 kruvnnu .
Av disse ble om lag kr. 600 000 fordelt til ulike prosjekter etter søknad .	Dás sullii 600 000 kruvnnu juogaduvvui sierra prošeavttaide ohcama vuođul .
For 2001 foreslås det at den direkte driftsstøtten fordeles til følgende institusjoner :	Jahkái 2001 evttohuvvo ahte dat njuolggo doarjja juogaduvvo čuovvuvaš institušuvnnaide :
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner ( i 1000 kr )	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800	Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800
Samiid Duodji 400 500 650	Sámiid Duodji 400 500 650
Duojariid Ealahus Searvi 250 300 310	Duojáriid Ealáhus Searvi 250 300 310
Karašjoga Duodje Gávpi 125 63 70	Kárášjoga Duodji Gávpi 125 63 70
Manndalen Husflidslag 125 63 70	Manndalen Husflidslag 125 63 70
Unjargga Samiid Duodje 125 63 70	Unjárgga Sámiid Duodji 125 63 70
Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150	Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150
Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 70	Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 70
Duodji Gavoi Os 125 0 0	Duodji Gávpi Os 125 0 0
Duojariid Dallu 50 0 200	Duojáriid Dállu 50 0 200
Maaje As 76 0 0	Maaje As 76 0 0
Julevsamij Duodje 10 0 0	Julevsámij Duodji 10 0 0
Varjjat Duodji As 116 0 0	Várjjat Duodji As 116 0 0
Arran 123 0 0	Árran 123 0 0
Prosjektstøtte 598 0	Prošeaktadoarjja 598 0
Sum 3 600 3 600 3 390	Submi 3 600 3 600 3 390
Den prosjektrelaterte støtten som tidligere er gitt over denne ordningen overføres Samisk utviklingsfond .	Prošeaktadoarjja mii ovdal lea addojuvvon dán ortnegis sirdojuvvo Sámi ovddidanfondii .
Retningslinjer for tilskudd til Duodji-organisasjoner oppheves .	Duodjeorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat heaittihuvvojit .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen til den enkelte institusjon / organisasjon .	Sámediggeráđđi mearrida lagat juogadaneavttuid ovttaskas institušuvndnii / organisašuvdnii .
Post 52 Kultur	Poasta 52 Kultuvra
52 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
52.1 Samisk kulturfond 9 475 9 475 0	52.1 Sámi kulturfoanda 9 475 9 475 0
52.2 Tilskudd til samisk forlagsdrift 1 500 1 500 0	52.2 Doarjja sámi girjelágádusaide 1 500 1 500 0
52.3 Tilskudd til samiske kulturhus 4 443 3 998 -445	52.3 Doarjja sámi kulturviesuide 4 443 3 998 -445
52.4 Tilskudd til samiske kulturorg . 1 583 1 072 -511	52.4 Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide 1 583 1 072 -511
52.5 Festivalstøtte 700 700	52.5 Festivála doarjja 700 700
52.6 Samisk idrett 500 500	52.6 Sámi valáštallan 500 500
52 Sum 17 001 17 245 244	52 Submi 17 001 17 245 244
Post 52.1 Samisk kulturfond	Poasta 52.1 Sámi kulturfoanda
Tilskuddsordningen har egne retningslinjer for tildeling av støtte .	Doarjjaortnegis leat sierra doarjjanjuolggadusat .
Fra 2001 vil ordningen forvaltes av det nye tilskuddsstyret .	Jagi 2001 rájes hálddaša dán ortnega ođđa doarjjastivra .
Bevilgning 2000 kr. 9 475 000 , inkl. avsetning til Samiske barns oppvekstvilkår som for 2000 var på kr 2 475 000 .	Jagi 2000 leai juolludus 9 475 000 kruvnnu mas leai mielde Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjja mii jagi 2000 leai 2 475 000 kruvnnu .
Budsjettbehovet for fremme av samisk kultur er stort .	Lea stuorra ruhtadárbu sámi kultuvrra ovddideapmái .
I forbindelse med nytt budsjettstruktur vil Sametinget foreslå at Samisk kulturfond splittes opp i tiltaksområder som Sametinget foretar direkte bevilgning til i 2001 .	Ođđa bušeahttastruktuvrra oktavuođas áigu Sámediggi evttohit ahte Sámi kulturfoanda juogaduvvo doaibmabiddjoguovlun mas Sámediggi jagi 2001 juogada doarjaga njuolga .
Forslaget for 2001 bygger på erfaringstall 1999. Videre er det lagt til grunn avsetning i virksomhetsplanen for 2000 .	Jagi 2001 evttohus lea vuođđuduvvon jagi 1999 vásihusloguide . Dasto lea biddjon vuođđun jagi 2000 doaibmaplána logut .
Mål	MIHTTOMEARRI
Samisk kultur er nært knyttet til primærnæringer , natur , språk , tradisjoner og historie gjennom samhandling , sosialisering og identitet .	Sámi kultuvrras leat nana báttit vuođđoealáhusaide , lundui , gillii , árbevieruide , ja historjái oktasaš doaimmaid , sosialiserema ja identitehta bokte .
Å ivareta og utvikle samisk kultur må derfor ha et helhetlig perspektiv der samfunn og enkeltmennesket settes i fokus .	Danne ferte sámi kultuvrra suodjaleames ja ovddideames leat ollislaš perspektiiva mas servodat ja ovttaskas olmmoš biddjojuvvo guovddážii .
For Sametinget er det en viktig oppgave å samordne samisk kulturinnsats , tilrettelegge for likeverdige tilbud og aktiviteter ut fra ulike regionale gruppers behov .	Sámediggái lea deaŧalaš ovttastahttit sámi kulturbarggu , láhčit ovttaárvosaš fálaldagaid ja doaimmaid sierra guovlluid joavkkuid dárbbuid vuođul .
Offentlig støtte til litteratur , musikk , film og teater skaper kjerneaktivitet som får ringvirkninger for det øvrige kulturtilbud .	Almmolaš doarjja girjjálašvuhtii , musihkkii , filmmaide ja teáhterii buktá váimmusdoaimmaid ja das leat riekkisváikkuhusat eará kulturfálaldagaide .
Det er også en vesentlig oppgave å skape rammebetingelser for samisk kulturarbeid i mer privat regi .	Deaŧalaš lea maiddái háhkat rámmáeavttuid sámi kulturbargui eanet priváhta dásis .
Sametinget skal i sin kulturpolitikk bygge på kulturelle røtter og egen tradisjon , slik det kommer i uttrykk i det samiske samfunn .	Sámediggi galgá vuođđudit kulturpolitihkas kultuvrralaš ruohttasiidda ja iežas árbevieruide , nugo dat bohtet ovdan sámi servodagas .
En viktig og grunnleggende oppgave for Sametinget er å bidra til å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi váikkuha buriid bajásšaddaneavttuid háhkama sámi mánáid ja nuoraid várás .
For Sametinget er det en viktig oppgave at det legges til rette for en oppvekst som utvikler samisk identitet hos barn og unge .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte bajásšaddan eavttut láhččojuvvojit nu ahte daiguin ovddiduvvo mánáid ja nuoraid sámi identitehta .
En forutsetning for å fremme samisk kultur er at samiske barn og unge opplever en kulturell kontinuitet med hensynet til samiskhet .	Eaktun sámi kultuvrra ovddideapmái lea ahte sámi mánát ja nuorat ožžot kultuvrralaš oktilašvuođa sámevuođa ektui .
Sametingets grunnprinsipp er at tiltak for barn og unge må tilpasses det samiske samfunn og behovene der .	Sámedikki vuođđoprinsihppa lea ahte doaibmabijut mánáid ja nuoraid várás galget heivehuvvot sámi servodahkii ja dárbbuide doppe .
Strategier :	Strategiijat :
Sametinget skal arbeide for en helhetlig kulturplan for samisk kulturutøvelse	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte ráhkaduvvo ollislaš sámi kulturplána
Sametinget skal arbeide for fremme av samisk litteratur , spesielt rettet mot barn og unge	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte sámi girjjálašvuohta ovddiduvvo , erenoamážit mánáid ja nuoraid várás
Sametinget skal bidra til å opprette stipendordninger som stimulerer / initierer samiske barn og unge til å skrive på samisk	Sámediggi galgá váikkuhit ahte ásahuvvojit stipeandaortnegat maiguin sámi mánát ja nuorat movttiidahttojuvvojit čállit sámegillii
Sametinget skal videreføre innsatsen rettet mot barn og unge med bakgrunn i samisk barne- og ungdomsplan	Sámediggi galgá joatkit dan barggu maid dat lea álggahan mánáid ja nuoraid ektui sámi mánáid- ja nuoraidplána vuođul
Sametinget vil arbeide for at eksisterende periodiske samiskspråklige publikasjoner for barn , unge og kvinner får fast støtteordning	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte dáláš mánáid , nuoraid ja nissonbláđit ožžot bissovaš doarjaga
Tiltak og virkemidler :	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit :
Det avsettes følgende ramme innen hvert kulturområde :	Juohke kultursuorgái várrejuvvo čuovvuvaš rámma :
Post 52.1 Samisk kulturfond ( i 1000 kr )	Poasta 52.1 Sámi kulturfoanda ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Litteratur 2 600 2 100 2 100	Girjjálašvuohta 2 600 2 100 2 100
Musikk 1 441 1 000 1 000	Musihkka 1 441 1 000 1 000
Billedkunst / duodje 1 200 1 000 1 000	Govvadáidda / duodji 1 200 1 000 1 000
Teaterformål 424 400 400	Teáhterulbmilat 424 400 400
Barns oppvekstvilkår 1 425 2 475 2 475	Mánáid bajásšaddaneavttut 1 425 2 475 2 475
Andre tiltak 2 431 2 500 2 500	Eará doaibmabijut 2 431 2 500 2 500
Sum 9 521 9 475 9 475	Submi 9 521 9 475 9 475
Post 52.2 Samisk forlagsstøtte	Poasta 52.2 Sámi girjelágádusdoarjja
MÅL	MIHTTOMEARRI
Det skal utgis flest mulig samiske bøker , til en best mulig kvalitet , for å styrke bruken av samisk og for å utvikle språket , kulturen og identiteten .	Galget almmustuhttojuvvojit nu ollu go vejolaš sámegiel girjjit , main lea buorre kvalitehta , nannen dihte sámegiela geavaheami , ja giela , kultuvrra ja identitehta .
Sametinget vil arbeide for å få oversatt mer faglitteratur til samisk .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte eanet fágagirjjit jorgaluvvojit sámegillii .
Sametinget anser det som nødvendig at det bygges opp en stabil forlagsbransje i samiske områder , både for å ha organer som har som hovedmål å utgi bøker på samisk og for å skape grunnlag for samisk kulturell infrastruktur i samiske områder , ved forfattere som bruker samisk og ved samiskspråklige produsenter	Sámedikki mielas lea dárbu hukset stabiila girjelágádusdoaimma sámi guovlluin , nu ahte gávdnojit orgánat maid váldoáigumuššan lea almmustuhttit girjjiid sámegillii , ja bidjet vuođu sámi kultuvrralaš infrastruktuvrii sámi guovlluin , girječálliid bokte geat geavahit sámegiela ja sámegiel buvttadeddjiid bokte .
STRATEGI	STRATEGIIJAT
Man skal søke å få til en mest mulig effektiv ressursanvendelse og maksimere produksjonen innenfor ressursrammene , og ved å øke bruken av samiske bøker .	Resurssaid ferte geahččalit geavahit nu beaktilit go lea vejolaš , ja geahččalit maksimeret buvttadusa resursarámmaid siste , ja sámegiel girjjiid geavaheami lasiheami bokte
Det foretas en helhetlig evaluering av samisk bokproduksjon	Sámi girjebuvttadus evaluerejuvvo ollislaččat
TILTAK OG VIRKEMIDLER	DOAIBMABIJUT JA Váikkuhangaskaoamit
Sametinget har gjennom en årrekke lagt vekt på å støtte samisk forlagsvirksomhet gjennom å tilføre forlagene visst grunntilskudd for å sikre en minimumsdrift .	Sámediggi lea ollu jagiid deattuhan doarjut sámi girjelágádusdoaimma dan bokte ahte lágádusaide lea addojuvvon dihto vuođđodoarjja uhcimus doaimma sihkkarastimii .
I utgangspunktet må forlagenes virksomhet finansiere sin drift gjennom støtte til de enkelte utgivelsene .	Vuolggasajis fertejit lágádusat ruhtadit doaimmaset ovttaskas almmustusaid doarjaga bokte .
Sametinget setter av kr. 1 500 000 til denne ordningen .	Sámediggi juolluda 1 500 000 kruvnnu dán ortnegii .
Ordningen forvaltes etter vedtatte retningslinjer av tilskuddsstyret .	Ortnega hálddaša doarjjastivrra mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
Post 52.3 Kulturhus	Poasta 52.3 kulturviesut
Tilskuddsordningen reguleres ikke av egne retningslinjer .	Doarjjaortnegis eai leat sierra njuolggadusat .
Ramme for 2001 settes til kr 3 998 000 .	Rámma jahkái 2001 lea 3 998 000 kruvnnu .
Mål :	mihttomearri :
Sametingets målsetning vil være å at alle offentlige myndigheter tar medansvar for samisk kulturutøvelse- og utvikling .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte buot almmolaš eiseválddit servet sámi kulturbargui ja kultuvrra ovddideapmái .
I dette ligger det at det samiske folk får reelle muligheter for samisk kulturutøvelse .	Sámi álbmot ferte maiddái oažžut duohta vejolašvuođaid sámi kulturbargui .
Muligheter for samisk kulturutøvelse henger sammen med flere forhold .	Vejolašvuohta bargat sámi kultuvrrain lea gitta máŋgga eará bealis .
Et forhold som er av stor betydning er at det eksisterer arenaer i de samiske samfunn hvor samisk kulturutøvelse kan finne sted , og at de sikres økonomisk .	Okta bealli mas lea stuorra mearkkašupmi lea ahte gávdnojit sajit sámi servodagas gos sáhttá bargat sámi kulturbargguin , ja ahte ekonomiija dan bargui sihkkarasto .
Strategi :	Strategiijat :
Sametinget skal bidra til å sikre drift av eksisterende kulturinstitusjoner	Sámediggi galgá váikkuhit dáláš kulturinstitušuvnnaid doaimma sihkkarastima
Arbeide for at det etableres Østsamisk museum i Neiden , som samisk tusenårssted	Bargat dan ala ahte ásahuvvo Nuortalaš musea Njávdámii , sámi duhátjahkesadjin
Bidra til at Ája samisk senter i Kåfjord realiseres som nasjonalt samisk institusjon	Váikkuhit dan ahte Ája sámi guovddáš Gáivuonas duohtan dahkko našuvnnalaš sámi institušuvdnan
TILTAK OG VIRKEMIDLER :	DOAIBMABIJUT JA Váikkuhangaskaoamit :
Sametinget foretar for 2001 følgende bevilgning til Samiske kulturhus :	Sámediggi juolluda čuovvuvaččat jagi 2001 Sámi kulturviesuide :
Post 52.3 Kulturhus ( i 1000 kr )	Poasta 52.3 Kulturviesut ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Árran Julevsame Guovdasj , Tysfjord 1 240 1 270 1 270	Árran Julevsáme Guovdasj , Divttasvuotna 1 240 1 270 1 270
Sámi Dáiddaguovddáš , Karasjok 852 1 078 1 078	Sámi Dáiddaguovddáš , Kárášjohka 852 1 078 1 078
Ája Samisk Senter , Kåfjord 400 540 600	Ája Sámi Guovddáš , Gáivuotna 400 540 600
Sijti Jarnge , Hattfjelldal 826 1 050 1 050	Sijti Jarnge , Árborde 826 1 050 1 050
Sum 3 318 3 938* 3 998	Submi 3 318 3 938* 3 998
* Tilskudd til Saemien Sijti ( kr 265 ’ ) og Varjjat Sami Musea ( kr 240 ’ ) er for år 2001 ført på egen post 54.1Museer .	* Doarjja Saemien Sijti ( 265 ’ kruvnnu ) ja Várjjat Sámi Musea ( 240 ’ kruvnnu ) lea jagi 2001 ektui fievrriduvvon sierra postii 54.1 Museat .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lágat eavttuid juogadeapmái .
Post 52.4 Samiske kulturorganisasjoner .	Poasta 52.4 Sámi kulturinstitušuvnnat
Retningslinjene for støtte til samiske kulturorganisasjoner oppheves .	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat heaittihuvvojit .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingene til de enkelte organisasjonene .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogademiide ovttaskas organisašuvnnaide .
Mål :	mihttomearri :
Formålet er å styrke og utvikle samisk kultur og identitet som skal bidra blant annet til et rikt , variert og aktivt samisk kulturliv .	Ulbmilin lea nannet ja ovddidit sámi kultuvrra ja identitehta mii earret eará galgá váikkuhit sámi kultuvrra riggudahttimii , máŋggabealálažžan ja aktiivvalažžan dahkama .
Strategier :	Strategiijat :
Sametinget vil sikre støtte til samiske kulturorganisasjoner som rekrutterer samisk ungdom .	Sámediggi áigu sihkkarastit doarjaga sámi kulturorganisašuvnnaide mat rekrutterejit sámi nuoraid .
Sametinget vil arbeide for å sikre og utvikle de økonomiske rammebetingelser til samiske kulturorganisasjoner .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámi kulturorganisašuvnnaid ekonomalaš rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja ovddiduvvojit .
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit :
Bevilgningen til samisk idrett opprettes som en egen ordning med direkte bevilgning til Sámi Valaštallan Lihttu .	Juolludus sámi valáštallamii ásahuvvo sierra ortnegin nu ahte doarjja juolluduvvo njuolga Sámi Valáštallanlihttui .
Det innebærer at Sametinget for 2001 foretar følgende bevilgning til kulturorganisasjonene :	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi jagi 2001 juolluda doarjaga čuovvuvaččat kulturorganisašuvnnaide .
Post 52.4 Organisasjoner ( i 1000 kr )	Poasta 52.4 Organisašuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Sámi Dáiddačehpiid Searvi 175 175 190	Sámi Dáiddačehpiid Searvi 175 175 190
Sámi Girječállid Searvi 150 160 160	Sámi Girječállid Searvi 150 160 160
Sámi Teahter Searvi 155 160 160	Sámi Teáhter Searvi 155 160 160
Sámi Fágalaš girječállid ja Jorgaleaddjiid Searvi 120 107 107	Sámi Fágalaš girječálliid ja Jorgaleddjiid Searvi 120 107 107
DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme 83 95 95	DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme 83 95 95
Samisk Filmforbund 65 75 75	Sámi Filbmafoanda 65 75 75
Juoigiid Searvi 50 50 70	Juigiid Searvi 50 50 70
Foreningen samiske komponister 50 55	Foreningen samiske komponister 50 55
Sámi Dáiddaráđđi 75 150 160	Sámi Dáiddaráđđi 75 150 160
Sum 873 1 022 1 072	Submi 873 1 022 1 072
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juolludeapmái .
Sametinget ber Sametingsrådet drøfte organisasjonenes framtidige virksomhet med de respektive organisasjoner .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi guorahallat organisašuvnnaid boahtteáiggi doaimma guoskevaš organisašuvnnaiguin .
Post 52.5 Festivalstøtte	Poasta 52.5 Doarjja festiválaide
Samisk kulturråd har over flere år bevilget festivalstøtte til flere årlige festivaler .	Sámi kulturráđđi lea juo máŋga jagi juolludan doarjaga jahkásaš festiválaide .
Prosjektstøtte til festivalene har vært gitt etter søknad .	Prošeaktadoarjja festiválaide lea addojuvvon ohcama vuođul .
Sametinget oppretter fra og med 2001 en egen budsjettpost til faste festivaler .	Sámediggi ásaha jagi 2001 rájes sierra bušeahttapoastta bissovaš festiválaid várás .
Støtten gis i form av et direkte grunntilskudd som kan nyttes til planlegging for å oppnå kontinuitet i festivalene og samtidig gi større forutsigbarhet .	Doarjja addjojuvvo njuolga vuođđojuolludussan maid sáhttá geavahit plánemii juksan dihte oktilašvuođa festiválaide mii dasto addá buoret plánenvejolašvuođa .
For år 2001 gis grunntilskuddet til Riddu Riđđu og Musikkfestivalen i Kautokeino på til sammen kr 700.000 .	Jagi 2001 juolluduvvo vuođđojuolludus Riđđu Riddui ja Guovdageainnu beassášfestiválii oktiibuot 700.000 kruvnnu .
MÅL	MIHTTOMEARRI
Formålet er å bidra til å stimulere og utvikle samiske kunstneriske uttrykk , og sikre / opprettholde arenaer / scener for formidling av samiske kulturuttrykk .	Ulbmilin lea váikkuhit sámi dáidaga movttiidahttima ja ovddideami ja sihkkarastin / doalahan dihte arenaid / scenaid sámi kulturvugiid gaskkusteapmái .
Sametingets mål i festivalsammenheng er å ivareta interessene for samiske artister og heve interessen for samiske artister .	Sámedikki mihttomearrin festiválaid oktavuođas lea gozihit sámi artisttaid beroštumi ja nannet sin beroštumi .
Strategi	Strategiijat
Sametinget vil :	Sámediggi áigu :
arbeide for at samiske festivaler får tilfredstillende økonomiske rammebetingelser	bargat dan ala ahte sámi festiválat ožžot dohkálaš ekonomalaš rámmaeavttuid
se nærmere på mulighetene for prosjektstøtte til samiske festivaler	geahčadit lagabuidda vejolašvuođa addit prošeaktadoarjaga sámi festiválaide
bidra til et møtested for urfolks kunstnere og artister , publikum og ungdom , og gjøre andre urfolk kjent med samisk kultur	váikkuhit dan ahte šaddá deaivvadansadji eamiálbmot dáiddáriidda ja artisttaide , publikummii ja nuoraide , ja oahpásmahttit eará eamiálbmogiidda sámi kultuvrra
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget gir for 2001 følgende grunntilskudd til Samiske festivaler :	Sámediggi juohká čuovvuvaš doarjaga jagi 2001 Sámi festiválaide :
Post 52.5 Festivalstøtte ( i 1000 kr )	Poasta 52.5 Festiváladoarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001	Namuhus 2001
Riddu Riđđu 350	Riddu Riđđu 350
Musikkfestivalen i Kautokeino 350	Guovdageainnu beassášfestivála 350
Sum 700	Submi 700
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 52.6 Samisk idrett	Poasta 52.6 Sámi valáštallan
Samisk idrett har tidligere fått sin bevilgning over post 52.4 , bevilgning for 2000 kr. 500000,- .	Sámi valáštallan lea ovdal ožžon juolludusa poasttas 52.4 , juolludus jagi 2000 leai 500 000 kruvnnu .
For å få et klarere skille mellom idrett og annen kulturstøtte , skilles støtten til samisk idrett og synliggjøres med en egen budsjettpost .	Vai šaddá čielgaseabbo rádji valáštallama ja eará kulturdoarjaga gaskii , de sirrejuvvo ja oainnusin dahkko sámi valáštallandoarjja sierra bušeahtapostii .
Mål	mihttomearri
Formålet med støtteordningen er å fremme samisk identitet og tilhørighet gjennom aktiviteter og styrke barn- og ungdoms deltakelse i samisk idrett .	Doarjjaortnega ulbmilin lea ovddidit sámi identitehta ja gullevašvuođa doaimmaid bokte , ja nannet mánáid ja nuoraid searvama sámi valáštallamii .
Samisk idrett er nært knyttet til spørsmål om identitet og tilhørighet , og må derfor ses i sammenheng med grunnleggende sosiale og kulturelle normer og verdier i samfunnet .	Sámi valáštallamis lea lagaš oktavuohta identitehtii ja gullevašvuhtii , ja danne ferte dat boahtit ovdan fárrolagaid vuođđo sosiála ja kultuvrralaš norpmaiguin ja árvvuiguin servodagas .
Strategi	StrategiijA
Sametinget vil arbeide for at samisk idrett sikres offentlig finansiering .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámi valáštallamii sihkkarasto almmolaš ruhta .
I den sammenheng bør en vurdere mulighetene for at deler av tippemidlene tilbakeføres samisk idrett .	Dan oktavuođas galggašii árvvoštallat livččii go vejolaš geavahit dasa almmolaš tihpparuđaid .
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget oppretter en egen post i Sametingets budsjettstruktur og viderefører støtten til samisk idrett .	Sámediggi ásaha sierra poastta Sámedikki bušeahttastruktuvrras ja juolluda ain doarjaga sámi valáštallamii .
For dette arbeidet settes det av følgende økonomiske virkemidler :	Dán bargui várrejuvvojit čuovvuvaš ekonomalaš váikkuhangaskaoamit :
Post 52.5 Idrettsstøtte ( i 1000 kr )	Poasta 52.5 Valáštallandoarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001	Namuhus 2001
Sámi Valáštallan Lihttu - Norga 500	Sámi Valáštallan Lihttu - Norga 500
Sum 500	Submi 500
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 53 Samisk språk	Poasta 53 Sámegiella
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
53.1 Tospråklighetstilsk til komm./fylker 16 650 15 850 -800	53.1 Guovtteg . vuođa doarjja gielddaide / fylkkaide 16 650 15 850 -800
53.2 Utdanningsstipend samisk ungdom 850 0 -850	53.2 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 0 -850
53.3 Språkprosj . i h. h. t språkplaner 2 956 2 406 -550	53.3 Giellaprošeavttat giellaplánaid ektui 2 956 2 406 -550
53.4 Språksentre 1 600 1 600	53.4 Giellaguovddážat 1 600 1 600
53 Sum 20 456 19 856 -600	53 Submi 20 456 19 856 -600
For Sametinget er det en sentral målsetting å styrke og utvikle samisk språkarbeid i alle språkregioner .	Sámediggái lea guovddáš mihttomearrin ahte sámi giellabargu nannejuvvo ja ovddiduvvo buot giellaguovlluin .
Målet må være at samisk og norsk skal bli likeverdige språk .	Mihttomearrin ferte leat ahte sáme- ja dárogiella šaddaba ovttaárvosaš giellan .
Styrke og fremme samisk språk i områder hvor det er nødvendig .	Nannet ja ovddidit sámegiela guovlluin gos lea dárbu dan dahkat .
Opprette språksentre og arenaer for samhandling mellom generasjoner .	Ásahit giellaguovddážiid ja sajiid sohkabuolvvaid gaskasaš oktavuođa dikšumii
Tilrettelegge forholdene for at barn og unge skal ha mulighet til å bruke språket .	Láhčit diliid nu ahte mánát ja nuorat galget oažžut vejolašvuođa geavahit giela
Samelovens språkregler revideres i takt med utviklingen .	Sámelága giellanjuolggadusat reviderejuvvojit ovdáneami ektui
Enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler .	Ovttaskas olbmuid vuoigatvuođat sámelága giellanjuolggadusaid ektui
Styrke offentlig språkbruk .	Nannet almmolaš giellageavaheami
Følge opp språkplaner for sørsameområdet , lulesameområdet og Ofoten / Sør-Troms området , herunder Senja , samt å følge opp Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder på språksiden .	Čuovvulit lullisámi- , julevsámi- ja Ofuohta / Mátta-Tromssa guovlluid giellaplánaid , mas mielde Sážža , ja dasto čuovvulit Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána giellaoasi
Større virkemidler til språkutviklingstiltak for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet .	Stuorát váikkuhangaskaoamit hálddašanguovlluid gielddaid ja fylkagielddaid giellaovddidandoaibmabijuide
Oppfølging av Sametingets språkpolitiske spørsmål	Sámedikki giellapolitihkalaš gažaldagaid čuovvuleapmi
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd	Poasta 53.1 Doarjja guovttegielalašvuhtii
Formålet med tospråklighetstilskuddet er å bevare , styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning .	Guovttegielalašvuođa doarjaga ulbmilin lea suodjalit , nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddašeamis .
Det er en overordnet målsetning at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige , slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting .	Bajit dási mihttomearrin lea ahte gielddahálddahusat ollásit šattašedje guovttegielagin , nu ahte sáme- ja dárogielagat ožžot ovttaárvosaš bálvalusaid .
Rammetilskuddet gis de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk , kommunene Karasjok , Tana , Kautokeino , Nesseby og Porsanger i Finnmark fylke og Kåfjord i Troms fylke , samt til Finnmark og Troms fylkeskommune .	Rámmadoarjja addojuvvo gielddaide mat leat sámegiela hálddašanguovllus , gielddat leat Kárášjohka , Guovdageaidnu , Deatnu , Unjárga ja Porsáŋgu Finnmárkku fylkkas ja Gáivuotna Tromssa fylkkas , ja vel fylkkagielddat Finnmárku ja Tromsa .
Ordningen har tidligere vært fordelt etter egne retningslinjer .	Ortnet lea ovdal juogaduvvon sierra njuolggadusaid mielde .
Disse retningslinjene vil opphøre med virkning fra budsjettåret 2001 når det gjelder tilskudd innenfor forvaltnings-området for samisk språk .	Dát njuolggadusat heaittihuvvojit bušeahttajagi 2001 rájes , mii guoská doarjagii mii juolluduvvo sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget vil i stedet fordele følgende tilskudd til de enkelte kommuner og fylkeskommuner :	Sámediggi juolluda doarjaga njuolga ovttaskas gielddaide ja fylkagielddaide čuovvuvaččat :
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd ( i 1000 kr )	Poasta 53.1 guovtteg . doarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Nesseby kommune 1 285 1 309 1 609	Unjárgga gielda 1 285 1 309 1 609
Tana kommune 2 116 2 190 2 489	Deanu gielda 2 116 2 190 2 489
Porsanger kommune 2 314 2 161 2 060	Porsáŋggu gielda 2 314 2 161 2 060
Karasjok kommune 2 813 2 802 3 102	Kárášjoga gielda 2 813 2 802 3 102
Kautokeino kommune 3 072 3 021 3 321	Guovdageainnu suohkan 3 072 3 021 3 321
Kåfjord kommune 1 387 1 504 1 404	Gáivuona suohkan 1 387 1 504 1 404
Finnmark fylkeskommune 416 374 1 057	Finnmárkku fylkagielda 416 374 1 057
Troms fylkeskommune 83 125 808	Tromssa fylkagielda 83 125 808
Prosjektmidler* 3 164 3 164 0	Prošeaktaruđat* 3 164 3 164 0
Sum 16 650 16 650 15 850	Submi 16 650 16 650 15 850
* Prosjektmidlene ble tildelt etter søknad .	* Prošeaktaruđat juogaduvvojedje ohcamiid vuođul .
Det var ingen som hadde automatisk rett på prosjektmidlene , selv om Samisk språkråd prioriterte kommunene .	Ii ovttasge lean automáhtalaš vuoigatvuohta prošeaktaruđaide , vaikko Sámi giellaráđđi prioriterii gielddaid .
Tilskuddene inneholder det som tidligere ble gitt som ramme , samt bevilgning til prosjekter .	Doarjagiid sisdoallun lea dat ovddeš rámma , ja juolludus prošeavttaide .
Sametingsrådet vil gi nærmere vilkår for tilskuddene , herunder krav til innhold og tidsfrister for obligatoriske språkrapporter .	Sámediggeráđđi bidjá lágat eavttuid doarjagiidda , ja mearrida maiddái makkár gáibádusat leat sisdollui ja makkár áigemearit leat bákkolaš giellaraporttaide .
Post 53.3 Tilskudd til språkprosjekter	Poasta 53.3 Doarjja giellaprošeavttaide
Sametinget har årlig gitt støtte til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea jahkásaččat juolludan ruđaid giellaprošeavttaide olggabeallái sámegiela hálddašanguovllu .
Disse midlene har vært forvaltet av samisk språkråd , men vil fra 2001 forvaltes av tilskuddsstyret på linje med de andre ordningene .	Dáid ruđaid lea hálddašan Sámi giellaráđđi , muhto jagi 2001 rájes hálddaša dáid ruđaid doarjjastivra nugo earáge ortnegiid .
Disse midlene forvaltes uten egne retningslinjer .	Dát ruđat hálddašuvvojit sierra njuolggadusaid haga .
Grunnlaget for tilskudd fra ordningene er de ulike språkplanene som tinget har vedtatt .	Vuođđun doarjjaortnegiidda leat dat sierra plánat maid diggi lea mearridan .
Sametinget gjør tilskuddsstyret spesielt oppmerksom på :	Sámediggi dáhttu doarjjastivrra erenoamážit giddet fuomášumis :
det planlagte språkmotiveringsprosjektet som er igangsatt av Samisk språkråd .	dan plánejuvvon giellamovttiidahttinprošektii maid Sámi giellaráđđi lea álggahan .
Prosjektet inviterer kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk til å gå inn i et 5-års prosjekt for å styrke språkutviklingen blant barn .	Prošeakta bovde gielddaid olggobealde sámegiela hálddašanguovllu searvat 5-jagi prošektii man bokte nannet mánáid giellaovdáneami .
Dette prosjektet er et prosjekt som er svært konkret og målrettet , og Sametinget prioriterer slik bruk av prosjektmidlene .	Dát prošeakta lea hui konkrehta ja ulbmállaš , ja Sámediggi áigu prioriteret prošeaktaruđaid geavaheami dainna lágiin .
Språkrådets beskrivelse omhandler ulike deler av Sametingets virkemiddelapparat , og det forutsettes at tilskuddsstyret foretar den nødvendige samordningen av ressurser til prosjektet .	Giellaráđi čilgehusas leat mielde Sámedikki váikkuhangaskaoapmeapparahta sierra oasit , ja eaktuduvvo ahte doarjjastivra ovttastahttá prošektii resurssaid dárbbu mielde .
situasjonen for samisk språk i Ofoten / Sør-Troms og ber tilskuddsstyret styrke språkarbeidet i dette området .	sámegiela dillái Ofuohtas / Lulli-Tromssas ja bivdá doarjjastivrra nannet giellabarggu dán guovllus .
Post 53.4 Språksentre	Poasta 53.4 Giellaguovddážat
For å skape forutsigbarhet i arbeidet med samisk språk , oppretter Sametinget en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene .	Sámegiela barggu plánenvejolašvuođaid dihte ásaha Sámediggi ođđa ortnega mas lea vuođđodoarjja sámi giellaguovddážiidda .
Grunntilskuddet skal sikre den nødvendige drift .	Vuođđodoarjja galgá sihkkarastit dárbbašlaš doaimma .
Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomhet .	Giellaguovddážat fertejit muđui ieža fuolahit ruđa eará doibmii .
Post 53.4 Språksentre ( i 1000 kr )	Poasta 53.4 Giellaguovddážat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001	Namuhus 2001
Porsanger 400	Porsáŋgu 400
Kåfjord 400	Gáivuotna 400
Tysfjord 400	Divttasvuotna 400
Evenes 400	Lulli-Tromsa 400
Sum 1 600	Submi 1 600
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 54 Miljø og kulturvern	Poasta 54 Biras ja kulturgáhtten
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
54.1 Kulturminner 1 000 1 000 0	54.1 Kulturmuittut 1 000 1 000 0
54.2 Museer 970 970	54.2 Museat 970 970
53 Sum 1 000 1 970 970	53 Submi 1 000 1 970 970
I Sametingsplanen 1998-2001 heter det at :	1998-2001 Sámediggeplánas čuožžu ahte :
Sametinget har som målsetting å utvikle en miljøvennlig natur- og ressursutnyttelse for kontinuitet og utvikling av samisk kultur- og samfunnsliv .	Sámedikkis lea mihttomearrin ovddidit birasustitlaš luonddu- ja resursageavaheami vai sámi kultuvrra ja servodateallin oažžu oktilašvuođa ja ovdána .
Plan- og bygningsloven er det mest sentrale lovverket for natur- og ressursforvaltning .	Plána- ja huksenláhka lea deaŧaleamos láhka luonddu- ja resursahálddašeamis .
I tillegg kommer en rekke særlover som kulturminneloven , motorferdselsloven og naturvernloven .	Dasa lassin leat ollu sierralágat nugo kulturmuitoláhka , mohtorjohtalusláhka ja luonddugáhttenláhka .
Oppfølging av dette lovverket og ivaretakelse av samiske miljø- og arealinteresser gjennom dette lovverket er en sentral målsetting for Sametinget .	Dáid lágaid ja sámi biras- ja areálaberoštumiid goziheapmi dáid lágaid bokte lea guovddáš mihttomearri Sámedikkis .
Sametinget skal bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunn gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning ( Sametingets strategiplan i arbeidet for LA21 ) .	Sámediggi galgá veahkehit ollašuhttit birrasa buorrin geavada sámi servodagas , dagadettiin oidnosin ja doarjjodettiin doaibmamolssaeavttuid mat orrot leamen ceavzilat . ( Sámedikki strategiijaplána LA 21 barggu oktavuođas ) .
Kapittel 26 i fra Agenda 21 dreier seg om å styrke urfolks rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling .	Agenda 21 , 26. kapihttalis lea sáhka nannet eamiálbmogiid saji nana ceavzilis ovdáneapmái .
Urfolk har gjennom mange generasjoner utviklet en helhetsorientert , tradisjonell og vitenskapelig viten om egen jord , naturressurser og miljø .	Eamiálbmogat leat ollu sohkabuolvvaid bokte oahppan ollislaččat iežaset eatnamiid , luondduresurssaid ja birrasa birra , ja sis leat árbevierut dan ektui ja dieđalaš diehtu .
Urfolks evne til å praktisere en bærekraftig utvikling må styrkes slik at en kan overkomme begrensninger som er lagt av økonomiske , sosiale og historiske faktorer .	Eamiálbmogiid geavahusa nana bissovaš ovdánemiin ferte nanosmahttit nu ahte ekonomálaš , sosiálalaš ja historjjálaš bealit eai goazaše dán ovdáneami .
Sametinget skal verne samiske kulturminner og kulturmiljø på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur ( Samisk kulturminneplan 1998-2001 ) .	Sámediggi galgá gáhttet sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa dakkár vugiin ahte sámi kultuvra nanosmahtto ja ovdánahtto ( Sámi 1998-2001 kulturmuitoplána ) .
Det samiske kulturminnevernet er en del av arealforvaltningen og ses i sammenheng med andre miljø- og arealforvaltningsoppgaver .	Sámi kulturmuitogáhtten lea oassi areálahálddašeamis ja dat ferte boahtit ovdan fárrolagaid eará biras- ja areálahálddašanbargguiguin .
Kulturminner og kulturmiljø viser til en samisk forståelse av landskapet og natur samt landskapet og naturens betydning for økonomiske , religiøse og sosiale forhold .	Kulturmuittut ja kulturbiras čujuhit sámi eana- ja luondduáddejupmái ja maiddái eatnama ja luonddu mearkkašumi ekonomálaš , oskkoldatlaš ja sosiálalaš beliide .
Kulturminner er en miljømessig og kulturell ressurs , som står i et gjensidig forhold til andre miljøressurser og også de sosiale og kulturelle ressurser .	Kulturmuittut leat biraslaš ja kultuvrralaš resurssat , mat váikkuhit eará birasresurssaid ja maiddái sosiálalaš ja kultuvrralaš resurssaid .
For Sametinget er det derfor en viktig målsetting å a ) skape forståelse for samiske kulturminners og kulturmiljøers miljømessige , historiske og kulturelle verdi , b ) forvalte samiske kultur-minner og kulturmiljøer i tråd med lovverk og forskrifter og c ) virke til et samarbeid mellom miljøforvaltningen og samiske institusjoner nasjonalt og internasjonalt for vern og forvaltning av samiske kulturminner og kulturmiljøer	Danne lea ge Sámediggái deaŧalaš mihttomearrin a ) oččodit olbmuid áddet makkár biraslaš , historjálaš ja kultuvrralaš árvu lea sámi kulturmuittuin ja kulturbirrasis , b ) hálddašit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa lágaid ja láhkaásahusaid mielde , ja c ) váikkuhit dan ahte birashálddašeapmi ja sámi institušuvnnat našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat ovttas barggašedje sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa gáhttemiin ja hálddašemiin .
Strategier	Strategiijat
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
følge opp arbeidet til planlovutvalget for å sikre ivaretakelse av samiske samfunns-interesser i alle arealinngrepssaker i samiske bruks- og bosettingsområder .	čuovvulit plánalávdegotti barggu sihkkarastin dihte sámi servodatberoštumiid buot areálaáššiin sámi geavahus- ja ássanguovlluin .
En vektleggingsregel i planlovens formålsparagraf vil her være viktig .	Deattuhannjuolggadus plánalága ulbmilparagráfas lea dákko deaŧalaš .
følge opp Konvensjonen om biologisk mangfold og urfolks kunnskaper , praksiser og fornyelser i denne sammenhengen .	čuovvulit biologálaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvnna ja eamiálbmogiid máhtolašvuođa , geavahusaid ja ođasmahttimiid dán oktavuođas .
Regjeringens arbeid med en St. meld og handlingsplan for ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet skal følges opp .	Ráđđehusa bargu Stuorradiggedieđáhusain ja biologalaš eatnatgeardáivuođa gozihanplánain galgá čuovvuluvvot .
arbeide for at det kan iverksettes et arbeid for en utredning / sametingsmelding om samiske miljø- og arealforvaltningsperspektiver for bl. a å kunne ivareta samiske arealinteresser i større arealinngrepssaker på en mer helhetlig og forutsigbar måte .	bargat dan ala ahte sáhttá álggahit čielggadus / sámediggedieđáhusa barggu sámi biras- ja areálahálddašanperspektiivvaid birra earret eará vai sáhttá gozihit sámi areálaberoštumiid stuorát areálameassanáššiin eanet ollislaččat ja plánema vuođul .
arbeide for en mer aktiv bestandsforvalting av rovdyr , og for fastsetting av totale antall individer av ulike rovdyr som også oppfyller Bern konvensjonen .	bargat dan ala ahte boraspiriid nállehálddašeapmi šaddá eanet aktiivvalažžan , ja ahte mearriduvvo man ollu sáhttet leat boraspiret ja mii maiddái deavdá Bern-konvenšuvnna áigumušaid .
arbeide for lokalt samisk miljøarbeid gjennom LA 21 og for at samiske perspektiver framkommer i det LA 21 arbeidet som drives ved siden av Sametingets arbeid .	bargat dan ala ahte šaddá báikkálaš sámi birasbargu BA 21 bokte ja ahte sámi perspektiivvat bohtet ovdan BA 21 barggus mii dahkkojuvvo lassin Sámedikki bargui .
forvalte samiske kulturminner i henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven gjennom rask og tjenesteorientert saksbehandling .	hálddašit sámi kulturmuittuid kulturmuitolága ja plána- ja huksenlága ektui nu ahte áššit meannuduvvojit johtilit ja beaktilit .
virke til samarbeid med den øvrige miljø- og kulturminneforvaltinga .	váikkuhit ovttasbarggu muđui eará biras- ja kulturmuitohálddašemiin .
virke til dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av relevante kulturminneopplysninger ved utvikling av kulturminnedatabase .	váikkuhit ahte relevánta kulturmuitodieđut duođaštuvvojit ja buktojuvvojit olámuddui kulturmuitodihtorbása ovddidemiin .
støtte samiske kulturminnetiltak med tilskudd i henhold til innsatsområder beskrevet i Samisk kulturminneplan 1998-2001 .	doarjut sámi kulturmuitodoaibmabijuid nu ahte addojuvvo doarjja daid áŋgiruššansurggiide mat leat 1998-2001 Sámi kulturmuitoplánas .
følge opp arbeidet til kulturminneutvalget for å sikre en framtidig styrking og utviklingsmulighet for det samiske kulturminnevernet .	kulturmuitolávdegotti bargu čuovvuluvvo dainna lágiin ahte sámi kulturmuitogáhttema boahtteáiggis sáhttá nanosmahttit ja das šaddet ovdánanvejolašvuođat .
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget skal gi uttalelser til alle arealinngrepssaker i hele det samiske bruks- og bosettingsområdet i forhold til samiske kulturminneinteresser .	Sámediggi galgá buktit cealkámušaid buot areálalihkahallanáššiide olles sámi geavahus- ja ássanguovllus sámi kulturmuitoberoštumiid ektui .
Sametinget skal også i størst mulig grad ivareta andre samiske samfunnsinteresser i større arealinngrepssaker ( utredninger / konsekvensutredinger og arealvernsaker ( vern av områder ) .	Sámediggi galgá maiddái nu ollu go vejolaš gozihit eará sámi servodatberoštumiid stuorát areálalihkahallanáššiin ( čielggadusain / váikkuhaniskančielggadusain ja areálagáhtten áššiin ( guovlluid gáhtten ) .
Sametinget skal politisk følge opp pågående miljøvernpolitiske saker av betydning for samiske områder .	Sámediggi galgá politihkalaččat čuovvulit birasgáhttenpolitihkalaš áššiid mat leat jođus ja main lea mearkkašupmi sámi guovlluide .
Post 54.0 Kulturminner	Poasta 54.0 Kulturmuittut
En overordna målsetting med tilskuddsordninga er at den skal støtte opp under tiltak som bidrar til å verne samiske kulturminner og kulturmiljø på en måte som virker til å styrke og videreføre samisk kultur .	Bajit dási mihttomearrin dán doarjjaortnegis lea dat ahte dainna galgá doarjut dakkár doaibmabijuid mat váikkuhit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa gáhttema nu ahte dainna nanosmahtto ja gaskkustuvvo sámi kultuvra .
Tilskuddsordninga skal videre bidra til å skape forståelse for samiske kulturminners og kulturmiljøers miljømessige , historiske og kulturelle verdi .	Dasto galgá doarjjaortnet váikkuhit áddejumi háhkama sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasa biraslaš , historjálaš ja kultuvrralaš árvui .
Dette gjelder også for bygninger .	Dát guoská maiddái visttiide .
For 2001 settes rammen for ordningen til kr. 1 000 000 .	Jahkái 2001 biddjojuvvo ortnega rámman 1 000 000 kruvnnu .
Søknader om tilskudd til samiske kulturminnetiltak skal vurderes opp mot Sametingets vedtatte innsatsområder i Samisk kulturminneplan 1998-2001 .	Doarjjaohcamiid sámi kulturmuitodoaibmabijuide ferte árvvoštallat Sámedikki 1998-2001 kulturmuitoplána mearridan áŋgiruššansurggiid mielde .
Post 54.1 Museer	Poasta 54.1 Museat
Sametingets kulturpolitikk står sentralt i Sametingets virksomhet .	Sámedikki kulturpolitihkka lea guovddážis Sámedikki doaimmas .
Samisk kultur er nært knyttet til primærnæringer , natur , språk , tradisjoner og historie gjennom samhandling , sosialisering og identitet .	Sámi kultuvra čatnasa oktavuođaid , sosialiserema ja identitehta bokte lávga vuođđoealáhusaide , lundui , gillii , árbevieruide ja historjái .
Sametinget har ikke drøftet samiske museer spesielt i Sametings-planen .	Sámediggi ii leat erenoamážit guorahallan sámi museaid Sámediggeplánas .
Samiske museer er imidlertid omtalt som en del av samiske kulturbygg og i sammenheng med vedlikehold og drift av samiske kulturinstitusjoner .	Sámi museat leat dattetge namuhuvvon oassin sámi kulturviesuin ja sámi kulturinstitušuvnnaid bajásdoallama ja doaimma oktavuođas .
Sametinget har i sak 21/99 foretatt ny prioritering av samiske kulturhus der driftsstøtte til Saeminen Sijte og Várjjat Sámi Musea er prioritert fremst .	Sámediggi lea áššis 21/99 ođđasis prioriteren sámi kulturviesuid man oktavuođas doaibmadoarjja Saemien Sijtii ja Várjjat Sámi Museai lea vuoruhuvvon ovddimužžii .
Sametinget har også behandlet framtidig organisering og styringsstruktur av samiske museer .	Sámediggi lea maiddái meannudan sámi museaid boahttevaš organiserema ja stivrenstruktuvrra .
I dette delkapitlet i budsjettet gis det en omtale av Sametingets kulturvernarbeid knyttet til samiske museer .	Dán oassekapihttalis bušeahtas lea daddjon juoidá Sámedikki kulturgáhttenbarggu birra sámi museaid oktavuođas .
Mål	mihttomearri
Sametinget skal arbeide for etablering av samiske museumssiidaer for en styrket og helhetlig samisk museumsvirksomhet .	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte ásahuvvojit sámi museasiiddat nanosmahttojuvvon ja ollislaš sámi museadoaimma dihte .
Den særlige utfordringen samiske museer står overfor handler om at de skal være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet både i en indre og ytre kontekst .	Erenoamáš hástalus mii sámi museain lea , lea dat ahte dat galget leat arenan ja oasálažžan ságastallamis kultuvrralaš iešáddejumi ja identitehta birra sihke sis- ja olggut konteavsttas .
Ved siden av de faktiske og praktiske konsekvensene som følger av språk , vil det kulturkritiske spørrende perspektivet derfor ha flere dimensjoner .	Lassin duohta ja praktihkalaš váikkuhusaid mat čuvvot giela , de lea kulturkritihkalaš gažadeaddji perspektiivvas danne máŋga dimenšuvnna .
Utfordringen ligger i å virke til kritisk refleksjon omkring kultur , historie og identitet i to overlappende sammenhenger , den ene minoritetens den andre majoritetssamfunnets , og samtidig bidra til en positiv samisk selvforståelse .	Hástalussan lea váikkuhit kritihkalaš reflekšuvnna kultuvrra , historjjá ja identitehta ektui guovtti oktavuođas , nubbi lea majoritehta ja nubbi fas minoritehta servodat , ja dasto váikkuhit positiivvalaš sámi iešáddejumi .
For det samiske samfunn vil dette best kunne oppnås gjennom utvikling av en samisk museumspolitikkk der det samiske samfunn selv tar ansvar for hvordan kulturarven skal vernes og brukes .	Sámi servodagas dan sáhtášii buoremusat juksat sámi museapolitihka ovddideami bokte nu ahte sámi servodat ieš váldá ovddasvástádusa movt kulturárbbi galgá gáhttet ja geavahit .
Strategier	Strategiijat
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
arbeide for å overta forvaltningsansvaret for samiske museer i Norge	bargat dan ala ahte váldá sámi museaid hálddašanovddasvástádusa Norggas
Sametinget skal følge opp St. meld 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving - for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer .	čuovvulit Stuorrdiggedieđáhusa 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving - for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer .
Samiske museer skal ha en rimelig del av bevilgningsøkninger av museer generelt , slik Regjeringen har planer for , jf. St. meld 22 ( 1999-2000 )	Sámi museat galget oažžut govttolaš oasi museajuolludusaid oppalaš lasáhusain , nugo Ráđđehusas lea plána , gč. Stuorradiggedieđáhusa 22 ( 1999-2000 )
Sametinget skal forberede prosesser med de samiske museene og berørte kommuner for samordning av samiske museer i museumssiidaer og for etablering av Samisk museumsråd .	ráhkkanahttit proseassaid sámi museaiguin ja guoskevaš gielddaiguin ahte ovttastahttit sámi museaid museasiidan ja ahte ásahuvvo Sámi musearáđđi .
Sametinget skal virke til at de samiske museene kan samhandle også fram til at Sametinget har overtatt forvaltningsansvaret for de samiske museene	váikkuhit ahte sámi museat sáhttet ovttasbargat maiddái dassážii go Sámediggi lea váldán badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa .
Sametinget skal virke til å sikre driften ved Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea .	váikkuhit Saemien Sijte ja Várjjat Sámi Musea doaimma sihkkarastima .
Sametinget skal arbeide for etableringa av Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted .	bargat dan ala ahte ásahuvvo Nuortasámi musea sámi našuvnnalaš duhátjahkebáikin
Tiltak og virkemidler	doaibmaibjut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget sikrer driften for Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea i årets budsjett .	Sámediggi sihkkarastá Saemien Sijte ja Várjjat Sámi Musea doaimma dán jagáš bušeahtas .
Sametinget støtter også Samisk museumslag , slik at de samiske museene kan ha en viss samhandling i forkant av etablering av ny organiserings- og styringsstruktur .	Sámediggi doarju maiddái Sámi museasearvvi , nu ahte sámi museat muhtun muddui sáhttet ovttas bargat ovdal go ođđa organiseren- ja stivrenstruktuvra ásahuvvo .
For dette arbeidet settes det av følgende økonomiske virkemidler :	Dán bargui biddjojuvvojit čuovvuvaš váikkuhangaskaoamit :
Post 54.1 Museer ( i 1000 kr ) ( i 1000 kr )	Poasta 54.1 Museat ( 1000 kr ; uin ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2 000 2001	Namuhus 2 000 2001
Saemien Sijte , Snåsa 265 450	Saemien Sijte , Snoasá 265 450
Várjjat Sámi Musea , Nesseby 240 450	Várjjat Sámi Musea , Ujárga 240 450
Samisk museumslag 50 70	Sámi museasearvi 50 70
Sum 555 970	Submi 555 970
Økninga i driftsstøtten til Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea begrunnes med behovet for å sikre driften ved de museene Sametinget har prioritert i sak 21/99 .	Doaibmadoarjaga lasiheapmi Saemien Sijtii ja Várjjat Sámi Museai vuođustuvvo dainna ahte lea dárbu sihkkarastit daid museaid doaimma maid Sámediggi lea prioriteren áššis 21/99 .
Økninga av driftsstøtten skal sikre at museene kan tilsette en hel museumsfaglig stilling .	Doaibmadoarjaga lasihemiin galgá sihkkarastit dan ahte museat sáhttet bidjat virgái olbmo geas lea museafágalaš duogáš .
De økte driftsressursene til disse to museene forutsettes å inngå i samordningsplanene for samiske museer som det er utarbeidet skisse til .	Lasihuvvon doaibmaresurssat dán guovtti museai eaktuduvvojit leat mielde sámi museaid ovttastahttinplánain mat leat hábmejuvvon .
Samisk museumslag spiller en viktig rolle i styrkingen av samarbeidet mellom de samiske museene .	Sámi museasearvvis lea deaŧalaš sadji sámi museaid gaskasaš ovttasbarggu nannemis .
Sametinget har vedtatt å ville overta forvaltningsansvaret for de samiske museene .	Sámediggi lea mearridan ahte dáhttu váldit badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa .
Museumslaget vil også spille en sentral rolle for gjennomføring av ny organiserings- og styringsstruktur for de samiske museene .	Museasearvvis šaddá maiddái leat deaŧalaš sadji sámi museaid ođđa organiseren- ja stivrenstruktuvrra ollašuhttimis .
Sametingsrådet gir nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi bidjá lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 55 Andre tilskudd	Poasta 55 Eará doarjja
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
55.1 Tilskudd til samiske hovedorg 2 600 2 600 0	55.1 Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide 2 600 2 600 0
55.2 Tilskudd til politiske gr. i Sametinget 1 800 1 800 0	55.2 Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide 1 800 1 800 0
55.3 Til sametingsrådets disposisjon 147 171 24	55.3 Sámediggeráđi geavahussii 147 171 24
55.4 Tilskudd til lister ved Sametingsvalget 1 200 1 200	55.4 Doarjja Sámediggeválga listtuide 1 200 1 200
Sum 4 547 5 771 1 224	Submi 4 547 5 771 1 224
Post 55.1 Hovedorganisasjoner	Poasta 55.1 Váldoorganisašuvnnat
Samiske hovedorganisasjoner er kjennetegnet med at de arbeider aktivt i forhold til hele bredden av samisk samfunnsliv .	Sámi váldoorganisašuvnnaid dovdomearkan lea dat ahte dat aktiivvalaččat barget olles sámi servodateallima viidodaga ektui .
De er medlemsbaserte organisasjoner som gjennom sine lokallag yter et aktivt bidrag til samisk samfunnsliv .	Dat leat lahtuide vuođđuduvvon organisašuvnnat mat iežaset báikkálaš servviid bokte aktiivvalaččat váikkuhit sámi servodateallima .
Ordningen som sådan er i hovedsak lik ordningen som var i funksjon før Sametinget ble etablert .	Ortnet lea váldoáššis seammalágan dál go dat dalle leai ovdal go Sámediggi ásahuvvui .
Forutsetningene for organisasjonenes arbeid har endret seg etter opprettelsen av Sametinget .	Organisašuvnnaid bargoeavttut lea rievdan maŋŋá go Sámediggi ásahuvvui .
Sametinget ber Sametingsrådet iverksette arbeidet med en revisjon av støtteordningen , og ber saken fremmet for Sametinget våren 2001 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi álggahit doarjjaortnega reviderema , ja bivdá ovddidit ášši giđđat 2001 Sámediggái .
Støtten for 2001 fordeles etter de någjeldende retningslinjer .	Jagi 2001 juogaduvvo doarjja dáláš njuolggadusaid mielde .
Sametinget viderefører tilskuddet til hovedorganisasjonene med kr. 2 600 000 .	Jagi 2001 joatká Sámediggi dán doarjaga váldoorganisašuvnnaide 2 600 000 kruvnnuin .
Post 55.2 Politiske grupper i Sametinget	Poasta 55.2 Sámedikki politihkalaš joavkkut
Sametinget har en ordning med støtte til politiske grupper i Sametinget som fordeles etter egne retningslinjer .	Sámedikkis lea doarjjaortnet Sámedikki politihkalaš joavkkuid várás mii juogaduvvo sierra njuolggadusaid mielde .
Ordningen skal bidra til at gruppene på Sametinget får mulighet til å organisere sitt arbeid med blant annet sekretærhjelp .	Ortnega bokte sáhttet Sámedikki joavkkut organiseret bargguset earret eará nu ahte besset oastit čálliveahki .
Rammen for denne ordningen settes til kr. 1 800 000 .	Ortnega rámman biddjojuvvo 1 800 000 kruvnnu .
Post 55.3 Til Sametingsrådets disposisjon	Post 55.3 Sámediggeráđi geavahusa várás
Sametinget har en ramme på kr. 171 000 til ulike formål som ellers ikke dekkes av Sametingets tilskuddsordninger .	Sámedikkis lea 171 000 kruvdnosaš rámma sierra ulbmiliid várás maidda Sámedikki eará doarjjaortnegiin ii sáhte oažžut ruđa .
Post 55.4 Lister til sametingsvalget	Post 55.4 Sámedikki válgalisttut
Siden 2001 er valgår vil de enkelte listene som stiller til valg få et tilskudd til sitt valgarbeid .	Go jahki 2001 lea válgajahki , de ožžot listtut mat leat válggas mielde doarjaga iežaset válgabargui .
Tilskuddets størrelse settes likt mellom listene slik at alle får det samme beløp .	Doarjja addojuvvo seamma ollu buot listtuide .
Rammen for ordningen er kr. 1 200 000 .	Ortnega rámma lea 1 200 000 kruvnnu .
Post 56 Opplæring og læremidler	Poasta 56 Oahpahus ja oahpponeavvut
( i 1000 kr )	( i 1000 kr )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
56.1 Samiske læremidler 10 954 10 954 0	56.1 Sámi oahpponeavvut 10 954 10 954 0
56.2 Tiltak innen spesialpedagogikk 1 750 1 750	56.2 Doaibmabijut erenoamáš pedagogihkas 1 750 1 750
56.3 Spesialpedagogiske læremidler 1 750 1 750	56.3 Earenoamáš pedogagalaš oahpponeavvut 1 750 1 750
56.4 Barnehager 7000 7 310 310	56.4 Mánáidgárddit 7 000 7 310 310
56.5 Læremidler til barnehager 200 200	56.5 Oahpponeavvut mánáidgárddiide 200 200
56.6 Utdanningsstipend samisk ungdom 850 850	56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 850
Sum 17 954 21 764 3 810	Submi 17 954 21 764 3 810
Etter at Sametinget overtok ansvar på opplæringsområdet har Sametinget økt aktiviteten innen opplæringssektoren .	Maŋŋá go Sámediggi válddii badjelasas ovddasvástádusa oahpahussuorggis lea Sámedikki doaibma oahpahussuorggis lassánan .
Fra 2001 vil Sametinget disponere følgende virkemidler til opplæring og læremidler :	Jagi 2001 rájes leat Sámedikki hálddus čuovvuvaš váikkuhangaskaoamit oahpahusa ja oahpponeavvuid várás :
Post 56.1 Samiske læremidler	Poasta 56.1 Sámi oahpponeavvut
Formålet med ordningen er å bidra til langsiktig og målrettet utvikling og produksjon av alle typer læremidler for samisktalende elver .	Ortnega ulbmilin lea váikkuhit ahte buotlágan oahpponeavvut sámegiel ohppiid várás buvttaduvvojit ja ovddiduvvojit guhkeáigásaš áigumušain ja ulbmállaččat .
Det foreslås en økning i bevilgning i forhold til foreløpig tilsagn for år 2000 , i samsvar med strategisk plan 2001 – 2005 , som også legges til grunn for prioritering av søknader .	Evttohuvvo ahte juolludus lasihuvvo jagi 2000 gaskaboddosaš juolludusa ektui , dávistettiin 2001 – 2005 strategalaš plánii , mii maiddái biddjojuvvo vuođđun ohcamiid prioriteremiidda .
Sametinget vil foreta annonsering slik at forlag / læremiddelprodusenter kan søke om finansiering av læremiddelproduksjon .	Sámediggi almmuha nu ahte lágádusat / oahppaneavvobuvttadeaddjit sáhttet ohcat ruđa oahpponeavvobuvttadeapmái .
Det er i dag stor mangel på samiske læremidler som er godkjent i henhold til det nye læreplanverket L- 97 Samisk .	Otne váilot sakka sámi oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa O- 97 Sámi oahppoplána ektui .
Det vil derfor være viktig å jobbe for å bedre rammevilkårene for læremiddelproduksjon .	Danne lea deaŧalaš bargat dan ala ahte buoredit rámmaeavttuid oahpponeavvobuvttadussii .
Rammevilkårene som det i den sammenheng kan vises til er bl.a. :	Rámmaeavttut , maidda dán oktavuođas sáhttá čujuhit leat earret eará :
økonomiske vilkår , sosiale ordninger og tilbud om kompetanseutvikling for de som lager samiske læremidler .	ekonomalaš eavttut , sosiálalaš ortnegat ja fálaldagat gelbbolašvuođa ovddideami ektui sámegiel oahpponeavvuid ráhkadeaddjiide .
retningslinjer for støtte fra SND til samiske forlag .	doarjjanjuolggadusat SND:s sámi girjelágádusaide .
I henhold til dagens forskrifter og rundskriv er bedrifter som mottar løpende offentlig støtte utelukket fra å motta støtte fra de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler som SND forvalter .	Dálá njuolggadusaid ja johtočállosiid mielde lea nu ahte fitnodagat mat ožžot bistevaš almmolaš doarjaga , eai šat oažžu doarjaga fitnodagaid várás čujuhuvvon distriktapolitihkalaš váikkuhangaskaomiin maid SND hálddaša .
Derfor må retningslinjene endres slik at bedrifter som mottar løpende offentlig støtte for å fremme samisk språk , kultur og samfunnsliv , skal være unntatt fra denne regelen .	Danne ferte njuolggadusaid rievdadit nu ahte fitnodagat mat ožžot bistevaš almmolaš doarjaga sámi giela , kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái besset spiehkastit dán njuolggadusat .
TILTAK :	DOAIBMABIJUT :
Det vil bli utviklet læremidler innenfor fortrinnsvis til følgende fagområder :	Ovddiduvvojit oahpponeavvut vuosttažettiin čuovvuvaš fágasurggiide :
samisk som førstespråk	sámegiella vuosttas giellan
samisk som andrespråk	sámegiella nubbin giellan
samfunnsfag	servodatfága
oversetting av matematikkverk fra norsk til samisk	matematihkagirjjiid jorgaleapmi dárogielas sámegillii
oversettelse av eksisterende læremidler fra samisk til norsk : Dette er læremidler utviklet til L97S som vil bli oversatt til bruk for samiske elever som får opplæring etter L97S , men som ikke får opplæring på samisk	dáláš oahpponeavvuid jorgaleapmi sámegielas dárogillii : Dát oahpponeavvut leat ovddiduvvon O97S várás , mat jorgaluvvojit sámi ohppiid geavahussii , geat ožžot oahpu O97S mielde , muhto geat eai oažžu oahpu sámegillii .
IKT læremidler og filmer til bruk i opplæring	IKT oahpponeavvut ja filmmat oahpahusa geavaheapmái
Post 56.2 Tiltak innen spesialpedagogikk	Poasta 56.2 Doaibmabijut erenoamášpedagogihkas
Det skal iverksettes særskilte samiske styrkingstiltak , som skal omfatte de ulike samiske språkområdene over hele landet :	Galget álggahuvvot erenoamáš sámi nannendoaibmabijut , mat galget guoskat sierra sámi giellaguovlluide miehtá riikka :
Etablering av et faglig tyngdepunkt for samiske brukere .	Fágalaš guovddáža ásaheapmi sámi geavaheddjiid várás .
Tyngdepunktet er faglig og administrativt tilknyttet Samisk høgskole .	Dás galgá leat fágalaš ja hálddahuslaš oktavuohta Sámi allaskuvlii .
Styrking av Sametinget – opplæringsavdeling på det spesialpedagogiske feltet med ett årsverk .	Sámedikki oahpahusossodaga galgá nanosmahttit ovttain erenoamáš pedagogalaš virggiin .
Midlene til en stillingshjemmel er budsjettert under driftsutgifter .	Ruđat virgái leat biddjojuvvon postii doaibmagolut bušeahtas .
Iverksetting av samiske faglige kompetansehevingstiltak ( utviklingsarbeid , studiestipend , etter- og videreutdanning mv. )	Sámi fágalaš gelbbolašvuođa doaibmabijuid álggaheapmi ( ovddidanbargu , oahppostipeanda , viidáset- ja joatkaoahpahus jna. )
1,75 mill kr ( jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ) .	1,75 miljon kruvnnu . ( gč. Stuorradiggeproposišuvnna nr. 1 Lasáhus nr. 6 ) .
Dette er et nytt arbeidsområde for Sametinget gjeldende fra august 2000 .	Dát lea ođđa bargosuorgi Sámediggái jagi 2000 borgemánu rájes .
Post 56.3 Spesialpedagogiske læremidler	Poasat 56.3 Erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvut
Formålet med tilskuddet er å utvikle og produsere spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere .	Doarjaga ulbmilin lea ovdánahttit ja buvttadit erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid sámi geavaheddjiid várás .
Sametinget vil utarbeide en ny handlingsplan for samiske spesialpedagogiske læremidler for perioden 2001 –2004 .	Sámediggi áigu ráhkadit ođđa sámi erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvuid doaibmaplána áigodahkii 2001 – 2004 .
Planen vil bli lagt frem for behandling i Sametinget i 2001 .	Plána ovddiduvvo Sámedikki meannudeapmái 2001:s .
Da vil Sametinget i plenum kunne gjøre prioriteringer for hvilke fagområder det skal utarbeides læremidler .	Das sáhttá Sámedikki dievasčoahkkin prioriteret makkár fágasurggiide galget ovddiduvvot oahpponeavvut .
I mellomtiden , fra august 2000 , pågår det et kartleggingsarbeid der det skal avdekkes hvilke utfordringer Sametinget står ovenfor i årene fremover , både når det gjelder tiltak innenfor kompetanseutvikling og læremiddelutvikling .	Dan botta , jagi 2000 borgemánu rájes lea jođus kártenbargu , man bokte galgá gávnnahit makkár hástalusat leat Sámedikkis ovddabealde , sihke mii guoská doaibmabijuide gelbbolašvuođa ovddideamis ja oahpponeavvo ovddideamis .
Årlig tildeling er på 1,75 mill. kr.	Jahkásaš juolludeapmi lea 1,75 miljon kruvnnu .
Post 56.4 Barnehager	Poasta 56.4 Mánáidgárddit
Fra og med budsjettåret 2001 skal Sametinget forvalte det særskilte tilskuddet til samiske barnehager .	2001 bušeahttajagi rájes galgá Sámediggi hálddašit sierra sámi mánáidgárdedoarjaga .
Rammen for denne ordningen settes til kr. 7 310 000 .	Dán ortnega rámman biddjo 7 310 000 kruvnnu .
Post 56.5 Læremidler til barnehager	Poasta 56.5 Mánáidgárddiid oahpponeavvut
BFD har fra 1995 tildelt midler til utvikling av læremidler på samisk til bruk i barnehager .	MBD lea 1995 rájes juolludan ruđaid oahpponeavvuid ovddideapmái sámegillii mánáidgárddiid várás .
Årlig bevilgning har kun vært kr 200 000,- .	Juolludus lea leamaš dušše 200 000,- kruvnnu jahkásaččat .
Da det er stor mangel på samiske læremidler tilpasset samiske barnehager ser en det som nødvendig å øke summen , men årets bevilgning gir ikke rom for dette .	Go váilot ollu sámegiel oahpponeavvut heivehuvvon sámi mánáidgárddiide , de lea dárbu bajidit supmi muhto dán jagáš juolludusas ii leat sadji dasa .
Det er i tillegg et stort behov i barnehager og kommuner for veiledning og oppfølging i arbeidet med å tilpasse rammeplanen til lokale forhold .	Dasa lassin lea mánáidgárddiin ja gielddain stuorra dárbu rámmaplána heiveheami oktavuođas báikkálaš diliide , oaivadussii ja čuovvuleapmái .
Det fordrer en oppfølging , spesielt i forhold til områder der det samiske språket står svakt og der det er nødvendig med ekstrainnsats og utradisjonelle arbeidsmåter for å få til en utvikling .	Dán ferte čuovvulit , erenoamážit daid guovlluid ektui gos sámegielas lea fuones dilli ja gos lea dárbu liigeáŋgiruššamiidda ja lea dárbu geavahit ii-árbevirolaš vugiid go galgá oažžut áigái ovdáneami .
Sametinget vil intensivere dette arbeidet fra år 2001 ved bl. a å utvikle veiledningsmateriell og gå i direkte dialog med barnehageeiere .	Sámediggi áigu hoahpuhit dán barggu jagi 2001 rájes , earret eará dan bokte ahte ovddiduvvojit oaivadusávdnasat ja njuolga ságastallojuvvo mánáidgárddiid eaiggádiiguin .
Til veiledningsmateriell og læremidler avsettes kr. 200 000 i 2001 .	Oaivadusávdnasiidda ja oahpponeavvuide várrejuvvo 200 000 kruvnnu jahkái 2001 .
Post 56.6 Utdanningsstipend til samisk ungdom	Poasta 56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda
Sametinget har gjennom flere år gitt samisk ungdom et lite stipend for å stimulere til valg av samisk i fagkretsen i videregående skole .	Sámediggi lea ollu jagiid addán oahppostipeandda sámi nuoraide vai sii movttiidivčče válljet sámegiela fágakreatsas joatkkaskuvllain .
Ordningen forvaltes etter egne retningslinjer .	Dát ortnet hálddašuvvo sierra njuolggadusaid mielde .
For 2001 settes rammen for dette stipendet til kr. 850 000 .	Jahkái 2001 biddjojuvvo stipeandda rámman 850 000 kruvnnu .
Post 57 Internasjonalt samarbeid	Poasta 57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
57.1 Interreg 1 000 1 000	57.1 Interreg 1 000 1 000
57.2 Barentssamarbeidet 200 200	57.2 Barentsovttasbargu 200 200
57.3 Annet 100 100	57.3 Eará 100 100
Sum 1 300 1 300	Submi 1 300 1 300
Sametinget legger fortsatt vekt på å delta aktivt i både det grenseregionale og internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål .	Sámediggi deattuha ain sihke rádjaguovlluid ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid bargui aktiivvalaččat searvama .
Dette er et arbeid som forutsetter en målrettet innsats i de ulike prosesser og programmer som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folk spesielt .	Dát bargu eaktuda ulbmállaš áŋgiruššamiid sierra proseassain ja prográmmain mat leat relevántta eamiálbmot dillái oppalaččat ja sámi álbmogii erenoamážit .
Sametinget oppretter derfor en ny post til det internasjonale samarbeidet der det settes av midler til Interreg-arbeidet , Barentssamarbeidet og til tingets øvrige internasjonale virksomhet .	Danne ásaha Sámediggi ođđa poastta riikkaidgaskasaš barggu várás masa várrejuvvo ruhta Inter-reg bargui , Barentsovttasbargui ja dikki eará riikkaidgaskasaš doibmii .
Posten disponeres av Sametingets representanter til Samisk parlamentarisk råd .	Poastta disponerejit Sámi parlamentáralaš ráđi Sámedikki lahtut .
Post 57.1 Interreg IIIA ( 2000-2006 )	Poasta 57.1 Interreg IIIA ( 2000-2006 )
MÅL :	MIHTTOMEARRI :
Skape et differensiert , aktivt og utviklet samisk samfunnsliv ved å styrke samisk identitet , kultur og næringer gjennom videreutvikling av det grenseoverskridende samarbeidet .	Máŋggabealát , aktiivvalaš ja ovddiduvvon sámi servodateallin sámi identitehta , kultuvrra ja ealáhusaid nannema bokte rádjaguovlluid ovttasbarggu ovddidemiin .
Strategi :	strategiija :
Skape muligheter og forutsetninger for at den samiske befolkningen kan arbeide for et regionenes Sápmi både på det økonomiske og sosiale området .	Gávdnat vejolašvuođaid ja eavttuid dasa ahte sámi álbmot sáhttá bargat dan ala ahte šattašii guovlluid Sápmi sihke ekonomiija dáfus ja sosiálalaččat .
Identifisere muligheter til samarbeid over grensene innenfor det samiske samfunn og skape forutsetninger for å realisere mulighetene .	Gávdnat vejolašvuođaid ovttas bargat rájiid rastá sámi servodagas ja oččodit eavttuid vejolašvuođaid duohtan dahkamii .
Skape forutsetninger for å utvide og få bedre kompetanse gjennom overføring av tradisjonell samisk kunnskap , teoretisk utdanning , forskning og dokumentasjon .	Oččodit eavttuid gelbbolašvuođa ovddideapmái ja dan buoredeapmái árbevirolaš sámi máhtolašvuođa , teorehtalaš oahpu , dutkama ja duođaštusa bokte .
Tiltak :	doaibmabijut :
Tiltak i de samiske programmene skal utgå på bakgrunn av to innsatsområder ; samisk samfunnsutvikling og kunnskap og kompetanse .	Doaibmabijut sámi prográmmain galget vuolgit guovtti áŋgiruššansuorggi vuođul ; sámi servodatovddideapmi ja máhtolašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Innenfor området samisk samfunnsutvikling skal tiltakene være nærings- , sysselsettings- og bedriftsrettede .	Suorggis sámi servodatovddideapmi galget doaibmabijut čujuhit ealáhusaide , barggolašvuhtii- ja fitnodagaide .
Innenfor området kunnskap og kompetanse skal tiltakene omfatte kompetanseutvikling , utdanning , forskning samt dokumentasjon .	Suorggis máhtolašvuohta ja gelbbolašvuohta galget doaibmabijut siskkildit gelbbolašvuođa ovddideami , oahpahusa , dutkama ja duođaštusa .
Post 57.2 Barentssamarbeidet	Poasta 57.2 Barentsovttasbargu
MÅL :	MIHTTOMEARRI :
Målet er å legge til rette for at urfolkene selv utvikler tiltak for samfunnsutviklingen i egne områder og lokalsamfunn .	Mihttomearrin lea láhčit dilálašvuođaid nu ahte eamiálbmogat ieža sáhttet ovddidit doaibmabijuid servodatovddideapmái iežaset guovlluin ja báikegottiin .
Dette med sikte på å sikre det materielle grunnlaget for deres kulturutøvelse , utvikle lokalsamfunn med arbeid , godt utviklet helse- og velferdstilbud samt skole- og utdanningstilbud .	Dainna áigumušain ahte sihkkarastit ávnnaslaš vuođu sin kulturbargui , báikegottiid ovddidanbargui , dearvvasvuođa- ja čálgofálaldagaid ovddideapmái , ja skuvla- ja oahpahusfálaldagaide .
Strategi :	strategiija :
I Barentsregionen har samene , nenetserne og vepserne status som urfolk .	Barentsguovllus leat sámiin , nenetssain ja vepsalaččain eamiálbmotsadji .
Deres situasjon er spesielt vanskelig på russisk side .	Sin dilli lea erenoamáš váttis Ruošša bealde .
Dette omfatter både levestandard , velferdstilbud , rettigheter i omleggingsprosessen til markedsøkonomi , problemer med å opprettholde tradisjonell tilgang til naturressursene og nedgang i offentlig helse- og sosialtilbud .	Dasa gullet sihke eallinstandárda , čálgofálaldagat , vuoigatvuođat nuppástuhttinproseassas márkanekonomiijai , váttisvuođat doalahit árbevirolaš vuoigatvuođa luondduresurssaide ja almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid geahppáneapmi .
Barentssamarbeidet inkluderer urfolkene mht. deltakelse og prosjekter .	Barentsovttasbarggus servet eamiálbmogat ja čađahuvvojit prošeavttat .
Dette bl.a. i form av et eget handlings-program for urfolkene i regionen .	Earret eará sierra eamiálbmot doaibmaprográmmaid bokte guovlluin .
Det gjelder å gi urfolkene vekst og utvikling samt å sikre , videreføre og utvikle deres kunnskaper og kompetanse bl. a. gjennom oppbygging av nødvendige urfolksinstitusjoner .	Eamiálbmogiidda ferte addit ovdánan vejolašvuođaid , ja vejolašvuođa sihkkarastit ja ovddidit sin máhtolašvuođa ja gelbbolašvuođa earret eará dárbbašlaš eamiálbmotinstitušuvnnaid huksema bokte .
Tiltak :	doaibmabijut :
Midlene skal først og fremst nyttes til tiltak på russisk side .	Ruđat galget vuosttažettiin geavahuvvot doaibmabijuide Ruošša bealde .
Ved prioritering av tiltak og prosjekter bør ungdom og kvinner gis fortrinn .	Doaibmabijuid ja prošeavttaid prioriteremis berre addit ovdamuni nuoraide ja nissoniidda .
Satsingsområder er :	Áŋgiruššansuorggit leat :
Infrastrukturoppbygging , tiltak som forbedrer helse , miljø og naturgrunnlaget , oppbygging av tradisjonelle næringer og forretningsvirksomhet , utdanning og kompetanseutvikling samt forbedre informasjons- og medievirksomheten .	Infrastruktuvrra huksen , doaibmabijut maiguin buoridit dearvvasvuođa , birrasa ja luonddu vuođu , árbevirolaš ealáhusaid ja fitnodatdoaimma huksen , oahpahus ja gelbbolašvuohta ja buoridit diehtojuohkin- ja mediijadoaimma .
Post 57.3 Annet internasjonalt samarbeid	Poasta 57.3 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu muđui
MÅL :	MIHTTOMEARRI :
Sametinget legger opp til å prioritere innsats overfor organer som fastsetter internasjonale standarder .	Sámediggi áigu prioriteret áŋgiruššamiid daid orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš standárddaid .
Her kan nevnes arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter og etablering av et permanent forum for urfolk i FN .	Dás sáhttá namuhit ON-julggaštus barggu eamiálbmot vuoigatvuođaid ektui ja bissovaš eamiálbmotforuma ásaheami ON:s .
Det samme gjelder rapporteringsprosedyrene knyttet til ILO 169 , videre arbeidet med bærekraftig utvikling og prosedyrene knyttet til Rio-erklæringen ( Agenda 21 ) og FN-konvensjonen om biologisk mangfold .	Seamma guoská rapporterenprosedyraide mat čatnasit ILO 169 , bargui viidáseappot Rio-julggáštusain ( Agenda 21 ) nana bissovaš ovdánemiin ja ON-konvenšuvdna biologálaš eatnatgeardáivuođa ektui .
Strategi og tiltak :	STRATEGIIJA JA DOAIBMABIJUT :
Sametinget vil prioritere dette arbeidet gjennom å delta på møter arrangert av og blant urfolk , videre utarbeide støttevedtak knyttet til enkeltsaker , samt utøve politisk press overfor de aktuelle lands myndigheter .	Sámediggi áigu prioriteret dán barggu čoahkkimiidda searvama bokte ja maid eamiálbmogat lágidit , dasto ráhkadit doarjjamearrádusaid eaŋkiláššiid oktavuođas , ja politihkalaččat bidjat deattu guoskevaš riikkaid eiseválddiide .
Det tas forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak .	Eaktun juogademiide lea Stuorradikki loahpalaš bušeahttamearrádus .
Forslag 1 , representant John H. Eira , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis John H. Eira , NSR sámediggejoavku :
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner ( s.11 ) : Under post 51.2 tildeles Julevsamij Duodje et tilskudd på kr 50.000,-	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat Poasta 51.2 vuođul juolluduvvo Julevsámij Duodjei 50.000,- ruvdnosaš doarjja .
Post 56.6 Utdanningsstipend samisk ungdom ( s.23 ) : Økes til kr. 1.000.000,-	Poasta 56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda Lasihuvvo 1.000.000,- ruvdnui .
Post 51.1 Samisk utviklingsfond ( s.6 ) , underpost annet næringsliv , reguleres tilsvarende til 4.550.000,-	Eará ealáhusat rievdaduvvo 4.550.000,- ruvdnui .
Side 14 , post 52.3 Kulturhus , mål , tilleggssetning :	14. siidu , Poasta 52.3 Kulturviesut Ulbmil .
Dette innebærer også at de samiske kulturhus må være arenaer for alle samer og samiske grupperinger i den regionen de har sin virksomhet .	Dát mielddusbuktá maiddái ahte sámi kulturviesut galget čohkket buot sápmelaččaid ja sámi joavkkuid dan guovllus gos ain doibmet .
Forslag 2 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Nils H. Måsø , GBa sámediggejoavku :
Post Driftsutgifter politisk nivå :	Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut :
000. til gruppenes arbeid ” endres til : ” Det settes av kr. 500.000 til å styrke opposisjonens arbeidsvilkår i Sametinget ” .	Nubbin maŋemus cealkka ” 500.000 kruvnnu várrejuvvo joavkkuid barggu várás ” rievdaduvvo : ” 500.000 ruvnno várrejuvvo nannet opposišuvnna bargudili Sámedikkis ” .
Post 01 Driftsutgifter Sametingets administrasjon : Reduseres med kr. 200.000 .	Poasta 01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut : Unniduvvo 200.000,- ruvnnuin .
Post 51.1 Samisk utviklingsfond , Jordbruk , Strategi : Andre setning endres til :	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda Eanandoallu , Strategiija :
” For å sikre gode utviklingsmuligheter i landbruket i de samiske bosettingsområdene , må det til en omlegging av den nasjonale landbrukspolitikken her . ”	” Riikka eanandoallopolitihka ferte nuppástuhttit vai sáhttá sihkkarastit eanandoalu buriid ovdánanvejolašvuođaid sámi ássanguovlluin ”
Tiltak , tillegg :	Doaibmabijut : Lasáhus :
” Sametinget vil arbeide for at det innføres spesialordninger for de samiske områder hva gjelder melkekvoteordninger .	Sámediggi áigu bargat ásahit erenoamášortnegiid sámi guovlluide mielkeearreortnegiid dáfus .
Dette kan blant annet gjøres av ved at	Dan sáhttá earret eará dahkat go
Solgte kvoter tilbakeføres til samiske områder for å styrke gjenværende bruk og til opprettelse av rekrutteringskvoter	Vuvdojuvvon earit máhcahuvvojit sámi guovlluide nannen dihte báhcán doaimmaid ja álggahit ođđa eriid .
At bruk i Nord-Troms og Finnmark gis et høyere forholdstall for melkeproduksjon . ”	Davvi-Tromssa ja Finnmárkku doaimmat ožžot alit gorrelogu mielkebuvttadeami dáfus .
Følgende setning i 3. avsnitt strykes :	Čuovvovaš cealkka 3. oasis sihkkojuvvo :
” Dessuten er det nødvendig å legge om Sametingets virkemiddelbruk overfor jordbruket der tilskudd til maskiner og redskaper prioriteres ned til fordel for andre samarbeidstiltak i jordbruket . ”	“ Dasto lea dárbu rievdadit Sámedikki váikkuhangaskaomiid geavaheami eanandollui nu ahte doarjja eanandoalus vuoruhuvvo bodnái mášeniidda ja reaidduide ja eará ovttasbargo doaibmabijuide fas bajás . ”
Post 52.5 Festivalene , ny siste setning :	Poasta 52.5 Doarjja festiválaide Evttohus : Ođđa maŋemus cealkka :
” Bevilgningen kommer som et tillegg til bevilgningene som Rikskonsertene gir til formålet , ikke i stedet for . ”	Juolludeapmi boahtá lassin daidda juolludemiide maid Rikskonsertene addá dákkár doaimmaide , ii ge daid sadjái .
SPs sametingsgruppe er enig i at det er behov for å opprette en egen budsjettpost til faste festivaler .	SP sámediggejoavku lea ovttaoaivilis ahte lea dárbu ásahit sierra bušeahttapoastta fásta festiválaide .
Men dette må komme som et tillegg til bevilgningene som Rikskonsertene gir til slikt formål , ikke i stedet for .	Muhto dát ferte boahtit lassin doarjagiidda maid Rikskonsertene addá dákkár doaimmaide , ii ge daid sadjái .
Post 56.4 Barnehager : posten økes med kr. 200.000 .	Poasta 56.4 Mánáidgárddit
Utvalget som har vurdert kostnadene ved overtakelse , har antydet et tilskuddsbehov på 9,5 millioner kroner dersom Sametingets overtakelse av ansvaret for samiske barnehager ikke skal bidra til å svekke det samiske barnehagetilbudet i stedet for å styrke det .	Lávdegoddi mii lea árvvoštallan sirdima goluid , geažuha ahte lea dárbu 9,5 miljovnna ruvdnosaš doarjagii jus Sámediggi galgá váldit badjelasas sámi mánáidgárddiid ja nagodit nannet sámi mánáidgárdefálaldaga , iige dagahit dan ovdii .
Rådet har imidlertid avsatt kun 7,310 millioner kroner .	Ráđđi lea almmatge addán dušše 7,310 miljovnna ruvnno .
Forslag 3 , representant Tone Amundsen , Fri gruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Tone Amundsen Frija joavku :
Tillegg : Post 51.2 Duodjeinstitusjoner ; Julevsami duodji gis 75.000 kr.	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat Julevsami Duodjái addo 75.000 kr.
Midlene tas fra post 51.1 samisk utviklingsfond kr. 50.000,- Post 51.2 Duodjiinstitusjoner ( prosjektstøtte ) kr. 25.000,-	Ruđat váldojit 51.1 poasttas sámi ovddidanfoanddas kr 50.000,- 51.2 poasttas Duodjiinstitušuvnnat ( prošeaktadoarjja ) kr 25.000,-
I ettertid ser vi behovet for en gjennomgang av organisasjonsstøtten til de samiske duodji- organisasjonene .	Dál maŋŋil oaidnit dárbbu oppalaččat guorahallat sámi duodjeorganisašuvnnaid organiserendoarjaga .
Forslag 4 , representant Per A. Bæhr , Fri gruppe :	Eavttuhus 4 , áirasis Per A. Bæhr , Frija joavku :
Post 51.2	Poasta 51.2
Duodjeinstituhtta bevilges som foreslått .	Duodjeinstituhta juolludeapmi nu go árvaluvvon .
Resten tas ut av bevilgning og overføres til tilskuddsstyret , og tilskuddet tildeles etter retningslinjer .	Eará juolludeamit váldojuvvojit eret ja sirdojuvvojit doarjjastivrii , ja doarjagat juolluduvvojit njuolggadusaid vuođul .
Forslag 5 , representant Per A. Bæhr , Fri gruppe :	Eavttuhus 5 , Frija joavku Per A. Bæhr , Frija joavku :
Midlene avsatt til politisk rådgiver omdisponeres til frikjøp av medlemmene i Sametingsrådet .	Ruđat mat leat biddjon politihkalaš ráđđeaddái , adnojit baicca dasa ahte lonistit Sámediggeráđi lahtuid friddja .
Forslag 6 , representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 6 , Roger Pedersen , SVLa sámediggejoavku : Eavttuhus :
Sametinget ser det som sin oppgave å gi den enkelte same nøytral informasjon om sitt arbeid , og avsetter 1,4 millioner kroner på budsjettet for 2001 for å utgi et informasjonsblad i etterkant av plenumsmøtene , slik at folk får informasjon om de sakene Sametinget har behandlet .	Sámedikki mielas lea dikki bargu juohkit neutrála dieđuid iežas birra ovttaskas sápmelažžii ja várre 1,4 miljon kruvnnu 2001 bušeahtas , mainna ráhkaduvvo diehtojuohkinbláđđi maŋŋá dievasčoahkkimiid , vai olbmot ožžot dieđuid daid áššiid birra maid Sámediggi lea meannudan .
Dette vil være med på å sikre at samene får vite hvilke vedtak Sametinget fatter i de enkelte sakene .	Dainna sihkkarastojuvvošii dat ahte sámit ožžot dieđuid daid mearrádusaid birra maid Sámediggi lea mearridan ovttaskas áššis .
Bladet skal skrives på nordsamisk , lulesamisk , sørsamisk og norsk .	Bláđđi galgá čállojuvvot davvi- , julev- ja máttasámegillii ja dárogillii .
Dette informasjonsbladet skal sendes til alle husstandene i kommuner der man vet at det finnes en samisk befolkning .	Dát diehtojuohkinbláđđi galgá sáddejuvvot buot dállodoaluide gielddain gos diehtit ahte sápmelaččat gávdnojit .
Sametingets vedtak må også publiseres på alle disse språkene på internettsidene som Sametinget lager .	Sámedikki mearrádusat galget maiddái biddjojuvvot daid interneahtta siidduide maid Sámediggi ráhkada buot namuhuvvon gielaiguin .
S. 3 post 01 .	Poasta 01 .
Driftsutgifter politisk nivå , endres til : Økningen på kr.900 .	Politihkalaš dási doaibmagolut , rievdaduvvojit dánin :
000 benyttes slik :	900.000 kruvdnosaš lasáhus geavahuvvo ná :
a - Det ansettes en politisk rådgiver i Sametinget .	a - Sámediggái biddjojuvvo virgái politihkalaš ráđđeaddi
b - Det øremerkes kr. 500.000 til opposisjonsgruppene i Sametinget .	b - 500.000 kruvnnu várrejuvvo Sámedikki opposišuvdnii
Post 51.1 Samisk utviklingsfond , den samlede rammen for Samisk utviklingsfond fordeles på følgende sektorer :	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda Sámi ovddidanfoandda ollislaš rámma juogaduvvo sektuvrraide čuovvuvaččat :
Post 51.1 Samisk utviklingsfond ( i 1000 kr )	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001 SVFs forslag	2001 SVL arv .
Fiskeri 3 655 3 128 3 750 3250	Guolástus 3 655 3 128 3 750 3250
Landbruk 3 336 1 495 3 250 2750	Eanadoallu 3 336 1 495 3 250 2750
Duodji 2 086 791 2 600 2100	Duodji 2 086 791 2 600 2100
Næringskombinasjoner 3 966 3 083 4 750 4250	Lotnolasealáhusat 3 966 3 083 4 750 4250
Annet næringsliv 13 082 10 100 4 750 4250	Eará ealáhusat 13 082 10 100 4 750 4250
Samisk befolkning innenfor primærnæringene utenfor virkeområdet . 2500	Sámi álbmot vuođđoealáhusain olggo- bealde doaibmaguovllu 2500
Sum 26 125 18 597 19 100 19 100	Submi 26 125 18 597 19 100 19 100
Forslag :	Sámi válgalihtu evttohus :
Sametinget avsetter en egen post for bevilgninger til den samiske befolkningen innenfor primærnæringene , utenfor virkeområdet for Samisk utviklingsfond på kr. 2.500.000 .	Sámediggi várre sierra poastta juolludusaide vuođđoealáhusain sámi álbmoga várás mii lea olggobealde Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu , 2.500.000 kr.
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner ( i 1000 kr )	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001 SVFs forslag	2001 SVL arv .
Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800 1 400	Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800 1 400
Samiid Duodji 400 500 650 400	Sámiid Duodji 400 500 650 400
Duojariid Ealahus Searvi 250 300 310 360	Duojáriid Ealáhus Searvi 250 300 310 360
Karašjoga Duodje Gávpi 125 63 70 70	Kárášjoga Duodji Gávpi 125 63 70 70
Manndalen Husflidslag 125 63 70 70	Manndalen Husflidslag 125 63 70 70
Unjargga Samiid Duodje 125 63 70 70	Unjárgga Sámiid Duodji 125 63 70 70
Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150 150	Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150 150
Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 70 70	Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 70 70
Duodji Gavoi Os 125 0 0	Duodji Gávpi Os 125 0 0
Duojariid Dallu 50 0 200 200	Duojáriid Dállu 50 0 200 200
Maaje As 76 0 0	Maaje As 76 0 0
Julevsamij Duodje 10 0 0	Julevsámij Duodji 10 0 0
Varjjat Duodji As 116 0 0	Várjjat Duodji As 116 0 0
Arran 123 0 0	Árran 123 0 0
Prosjektstøtte 598 600	Prošeaktadoarjja 598 0 600
Sum 3 600 3 600 3 390 3 390	Submi 3 600 3 600 3 390 3 390
Forslag :	Sámi válgalihtu evttohus :
Endringer i fordelingen framkommer av tabellen .	Rievdadusat juogademiin oidnojit tabeallas .
Posten prosjektstøtte strykes ikke .	Prošeaktadoarjja poasta ii sihkkojuvvo .
Setningen ” Den prosjektrelaterte støtten”….strykes .	Cealkka “ Prošeaktadoarjja ” --- sihkkojuvvo .
Post 52.5 Festivalstøtte ( i 1000 kr )	Poasta 52.5 Festiváladoarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001 SVFs forslag	Namuhus 2001 SVL árv .
Riddu riddu 350 300	Riddu Riđđu 350 300
Musikkfestivalen i Kautokeino 350 300	Guovdageainnu beassášfestivála 350 300
Andre samiske festivaler 100	Eará sámi festiválat 100
Sum 700 700	Submi 700 700
SVFs forslag :	Sámi válgalihtu árvalus :
Det avsettes en egen post på kr.100 . 000 som andre samiske festivalarrangører kan søke tilskudd fra .	Várrejuvvo sierra poasta 100.000 kr eará sámi festiválaid lágideddjiid várás , mat sáhttet ohcat doarjaga .
Post 52.4 Organisasjoner ( i 1000 kr )	Poasta 52.4 Organisašuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001 SVFs forslag	2001 SVL árv .
Sámi Dáiddačehpiid Searvi 175 175 190 190	Sámi Dáiddačehpiid Searvi 175 175 190 190
Sámi Girječállid Searvi 150 160 160 160	Sámi Girječállid Searvi 150 160 160 160
Sámi Teahter Searvi 155 160 160 160	Sámi Teáhter Searvi 155 160 160 160
Sámi Fágalaš girječállid ja Jorgaleaddjiid Searvi 120 107 107 100	Sámi Fágalaš girječálliid ja Jorgaleddjiid Searvi 120 107 107 100
DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme 83 95 95 85	DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme 83 95 95 85
Samisk Filmforbund 65 75 75 70	Sámi Filbmafoanda 65 75 75 70
Juoigiid Searvi 50 50 70 60	Juigiid Searvi 50 50 70 60
Foreningen samiske komponister 50 55 50	Foreningen samiske komponister 50 55 50
Sámi Dáiddaráđđi 75 150 160 197	Sámi Dáiddaráđđi 75 150 160 197
Sum 873 1 022 1 072 1 072	Submi 873 1 022 1 072 1 072
Forslag : Endringer framgår av tabellen .	SVL evttohus : Rievdadusat oidnojit tabeallas .
Post 53 Samisk språk	Poasta 53 Sámegiella
I kommunene som omfattes av den samiske språkloven er samisk et levende språk , mens språket , på grunn av fornorskningspolitikken , i andre samiske områder er i ferd med å forsvinne helt .	Sámegiella eallá dain gielddain maidda sámelága giellanjuolggadusat gusket , go fas eará guovlluin dáruiduhttinpolitihka geažil lea giella jávkamin ollásit .
Fornorskningspolitikken har i en årrekke med rette vært kritisert for å være et av de største overgrepene mot den samiske befolkningen .	Lea riekta nugo ollu jagiid lea čuožžuhuvvon ahte dáruiduhttinpolitihka lea stuorámus meassan sámi álbmoga guovdu .
Sametinget er av den oppfatning at det nå må innføres målrettede tiltak overfor den samiske befolkningen utenfor de områdene som dag omfattes av samisk språklov .	Sámedikki mielas galggašii dál bidjat ulbmállaš doaibmabijuid dan oassái sámi álbmogis , mat leat olggobealde daid guovlluid mat dál gullet giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui .
Omlag 50% av samene kan i dag ikke noen av de samiske språkene .	Sullii 50% sámiin eai máhte ovttage sámegiela .
Disse har heller ikke noen reell mulighet til å lære seg samisk uten store personlige kostnader .	Sis maiddái ii leat makkárge duohta vejolašvuohta oahppat sámegiela stuorát persovnnalaš goluid haga .
Samtidig bevilger myndighetene 16 millioner til kommuner der samisk språk er levende og sterkt .	Dasto juolludit eiseválddit 16 miljon kruvnnu gielddaide gos sámegiella eallá ja lea nanus .
I denne forbindelse vil Sametinget be om en endring som kan føre til at samer som ikke kan samisk vil få en reell mulighet til å lære seg dette .	Dán oktavuođas bivdá Sámediggi rievdadusa nu ahte sámit geat eai máhte sámegiela ožžot duohta vejolašvuođa oahppat giela .
Sametinget vil at følgende tiltak skal gjennomføres :	Sámediggi dáhttu ahte čuovvuvaš doaibmabijut čađahuvvojit :
Kommuner som ønsker å bli innlemmet , helt eller delvis , i den samiske språklovens virkeområde skal få sine søknader positivt behandlet uten unødig hindring .	Daid gielddaid ohcamat , mat háliidit laktojuvvot ollásit dahje muhtun muddui sámegiela hálddašanguvlui meannuduvvojit positiivvalaččat ja vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit .
53 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 : SVFs forslag	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 : SVL árv .
53.1 Tospråklighetstilsk til komm./fylker 16 650 15 850 -800 14.850	53.1 Guovtteg . vuođa doarjja gielddaide / fylkkaide 16 650 15 850 -800 14 850
53.2 Utdanningsstipend samisk ungdom 850 0 -850	53.2 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 0 -850
53.3 Språkprosj . i h. h. t språkplaner og tiltak utenfor forvaltningsområdet 2 956 2 406 -550 3.006	53.3 Giellaprošeavttat giellaplánaid ektui ja doaibma bijut olggobealde hálddašanguovllu 2 956 2 406 -550 3 006
53.4 Språksentre 1 600 1 600 1.600	53.4 Giellaguovddážat 1 600 1 600 1 600
53 Sum 20 456 19 856 -600 19.456	53 Submi 20 456 19 856 -600 19 456
Forslag :	SVL evttohus :
Det faste tilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med reduseres med en million og fordeles prosjekter utenfor språklovens virkeområde , post 53.3 .	Bissovaš doarjja gielddaide ja fylkagielddaide unniduvvo miljon kruvnnuin ja dát ruhta juogaduvvo prošeavttaide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , poasta 53.3 .
Samtidig videreføres ordningen med prosjekttilskudd under post 53.1 .	Dasto jotkojuvvo prošeaktadoarjjaortnegiin poasttas 53.1 .
Totalrammen reduseres med kr. 400 , som overføres til post 56.6 , Stipend samisk ungdom .	Ollislaš rámma unniduvvo 400 ’ kruvnnuin , mii fievrriduvvo postii 56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda .
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd ( i 1000 kr )	Poasta 53.1 guovtteg . doarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001 SVFs forslag	2001 SVL árv .
Nesseby kommune 1 285 1 309 1 609 1 109	Unjárgga gielda 1 285 1 309 1 609 1 109
Tana kommune 2 116 2 190 2 489 1 990	Deanu gielda 2 116 2 190 2 489 1 990
Porsanger kommune 2 314 2 161 2 060 1 961	Porsáŋggu gielda 2 314 2 161 2 060 1 961
Karasjok kommune 2 813 2 802 3 102 2 602	Kárášjoga gielda 2 813 2 802 3 102 2 602
Kautokeino kommune 3 072 3 021 3 321 2 821	Guovdageainnu suohkan 3 072 3 021 3 321 2 821
Kåfjord kommune 1 387 1 504 1 404 1 304	Gáivuona suohkan 1 387 1 504 1 404 1 304
Finnmark fylkeskommune 416 374 1 057 400	Finnmárkku fylkagielda 416 374 1 057 400
Troms fylkeskommune 83 125 808 400	Tromssa fylkagielda 83 125 808 400
Prosjektmidler 3 164 3 164 0 2263	Prošeaktaruđat* 3 164 3 164 0 2 263
Sum 16 650 16 650 15 850 14850	Submi 16 650 16 650 15 850 14 850
Forslag :	Evttohus :
Sametinget gjeninnfører rapporteringsplikten for bruk av språklovsmidlene for de kommunene som idag mottar midler , for å sikre at midlene reelt sett går til styrking av språk og ikke til generell kommunal drift eller til tiltak som allerede er finansiert via andre offentlige tiltak .	Sámediggi geatnegahttá fas gielddaid mat dál ožžot ruđaid raporteret giellaruđaid geavaheami birra sihkkarastin dihte ahte ruđat duođas mannet sámegiela nanosmahttimii , eaige oppalaš gieldalaš doibmii dahje doaibmabijuide mat juo ruhtaduvvojit eará almmolaš doaibmabijuid bokte .
Kommunene pålegges også å lage strategiplaner for hvilke tiltak man mener er nødvendige i hver enkelt kommune for å styrke bruken av samisk språk .	Gielddat geatnegahttojuvvojit maiddái ráhkadit strategiijaplánaid daid doaibmabijuid várás mat leat dárbbašlaččat ovttaskas gielddain sámegiela geavaheami nanosmahttimii .
Det avsettes kr. 2.263 som prosjektmidler .	Várrejuvvo 2.263 ’ kruvnnu prošeaktaruhtan .
Post 53.4 Språksentre	Poasta 53.4 giellaguovddážat
Forslag :	SVL evttohus :
Tilskuddstyret fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Doarjjastivrra mearrida lagat njuolggadusaid juogadeapmái .
Sametinget forutsetter at språksentret i Evenes skal være et senter for hele Sør-Troms / Ofoten-området og at sentret i Tysfjord skal være et senter for hele det lulesamiske området .	Sámediggi eaktuda ahte Evenášši giellaguovddáš galgá leat guovddážin olles Mátta-Tromssa / Ofuohta guvlui ja ahte guovddáš Divttasvuonas galgá leat guovddážin olles julevsámi guvlui .
For å skape forutsigbarhet i arbeidet med samisk språk , oppretter Sametinget en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene .	Plánenvejolašvuođaid dihte barggu sámegielain , ásaha Sámediggi ođđa ortnega mas lea njuolggo vuođđodoarjja sámi giellaguovddážiidda .
Grunntilskuddet skal sikre den nødvendige drift .	Vuođđodoarjja galgá sihkkarastit dárbbašlaš doaimma .
Post 55 Andre tilskudd	Poasta 55 Eará doarjja
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 : SVFs forslag	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 : SVL árv-
55.1 Tilskudd til samiske hovedorg . 2 600 2 600 0 1 300	55.1 Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide 2 600 2 600 0 1 300
55.2 Tilskudd til politiske gr. i Sametinget 1 800 1 800 0 3 100	55.2 Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide 1 800 1 800 0 3 100
55.3 Til sametingsrådets disposisjon 147 171 24 171	55.3 Sámediggeráđi geavahussii 147 171 24 171
55.4 Tilskudd til lister ved Sametingsvalget 1 200 1 200 1 200	55.4 Doarjja Sámediggeválga listtuide 1 200 1 200 1 200
Sum 4 547 5 771 1 224 5 771	Submi 4 547 5 771 1 224 5 771
Post 55.1 Hovedorganisasjoner	Poasta 55.1 váldoorganisašuvnnat
Forslag :	SVL evttohus :
Forutsetningene for organisasjonenes arbeid har endret seg etter opprettelsen av Sametinget .	Organisašuvnnaid bargoeavttut leat rievdan maŋŋá go Sámediggi ásahuvvui .
Sametinget vil endre støtten til samiske organisasjoner slik at de kan forholde seg til endringene allerede fra neste år og slik at de som vil prioritere samepolitisk arbeid kan ha mulighet til dette allerede fra neste valg .	Sámediggi dáhttu rievdadit sámi organisašuvnnaid doarjaga nu ahte dat boahtte jagi rájes juo fertejit heivehit iežaset rievdadusaide , nu ahte dat mat áigot prioriteret sámepolitihkalaš barggu ožžot dasa vejolašvuođa juo boahtte válgga rájes .
Sametinget viderefører tilskuddet til hovedorganisasjonene , post 55.1 med kr. 1 300 000 .	Sámediggi joatká váldoorganisašuvnnaid doarjagiin , poasta 55.1 1 300 000 kruvnnuin .
Post 55.2 styrkes med kr.1.300 . 000.	Poasta 55.2 nanosmahtto 1 300 000 kruvnnuin .
Post 56 Opplæring og læremidler	Poasta 56 Oahpahus ja oahpponeavvut
( i 1000 kr )	( i 1000 kr )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 : SVFs forslag	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 : SVL árv .
56.1 Samiske læremidler 10 954 10 954 0 10 954	56.1 Sámi oahpponeavvut 10 954 10 954 0 10 954
56.2 Tiltak innen spesialpedagogikk 1 750 1 750 1 750	56.2 Doaibmabijut erenoamáš pedagogihkas 1 750 1 750 1 750
56.3 Spesialpedagogiske læremidler 1 750 1 750 1 750	56.3 Earenoamáš pedogagalaš oahpponeavvut 1 750 1 750 1 750
56.4 Barnehager 7000 7 310 310 7 310	56.4 Mánáidgárddit 7 000 7 310 310 7 310
56.5 Læremidler til barnehager 200 200 200	56.5 Oahpponeavvut mánáidgárddiide 200 200 200
56.6 Utdanningsstipend samisk ungdom 850 850 1 250	56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 850 1 250
Sum 17 954 21 764 3 810 22 164	Submi 17 954 21 764 3 810 22 164
Forslag 7 , representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 7 , Willy Ørnebakk , BBa sámediggejoavku :
1 .	1 .
Gjennomføring av omorganiseringen side3 :	Organiserema nuppástuhttin 3. siiddus :
Tillegg nytt kulepunkt i andre avsnitt :	Ođđa čuokkis lasihuvvo nuppi oassái :
å skaffe midler til videreføring / realisering av prosjektene Ájá Sámi guovdáš / Samisk senter i Kåfjord og Várdobáiki samiske senter .	háhkat ruđaid ovddidit / duohtan dahkat Ája Sámi guovddáža ja Várdobáiki Sámi guovddáža .
2 .	2 .
Post 01 Driftsutgifter politisk nivå side 3 :	Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut 3. siiddus :
De to siste setningar i avsnittet endres til :	Guokte maŋemus cealkaga dán oasis rievdaduvvojit :
Det settes av kr. 500.000 som forbeholdes oposisjonen i Sametinget .	Várrejuvvo 500.000,- ruvdno Sámedikki oppošuvdnii .
Disse midlene fordeles etter samme mal som for år 2000 .	Dát ruđat juogaduvvojit seamma ládje go jagi 2000:s .
3 .	3 .
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner side 11	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat 11. siiddus :
Duodjeinstituhtta fordeling 2001 reduseres til kr. 1.700.000	Duodjeinstituhta 2001 juolludeapmi unniduvvo 1.700.000,- ruvdnui
Sámiid Duodji fordeling 2001 reduseres til kr. 550.000	Sámiid Duodji 2001 juolludeapmi unniduvvo 550.000,- ruvdnui
Ny post opprettes Driftsstøtte duodjeinstitusjoner kr. 200.000	Ođđa poasta ásahuvvo , Doaibmadoarjja duodjeinstitušuvnnaide 200.000 , .
Tilleggstekst :	Lassiteaksta :
Drift til duodjeinstitusjoner fordeles av tilskuddsstyret på grunnlag av innsendte søknader fra institusjoner som får liten eller ingen støtte som følge av tabell post 51.2 .	Doarjjastivra juolluda Duodjeinstitušuvnnaid doaibmadoarjaga ohcamiid vuođul daidda institušuvnnaide mat ožžot unnán , dahje eai oaččo veahášge doarjaga tabealla poasta 51.2 vuođul .
4 .	4 .
Post 52.1 Samisk kulturfond side 13	Poasta 52.1 Sámi kulturfoanda 13. siiddus :
Andre tiltak reduseres med kr. 200.000	Eará doaimmat unniduvvojit 200.000,- ruvnnuin
Post 52.5 Festivalstøtte økes med kr. 200.000 , midlene øremerkes barne og ungdomstiltak .	Poasta 52.5 Doarjja festiválaide lasihuvvo 200.000,- ruvnnuin , ruđat várrejuvvojit mánáid- ja nuoraiddoaimmaide
5 .	5 .
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd side 17	Poasta 53.1 Doarjja guovttegielalašvuhtii 17. siiddus :
Tilleggstekst :	Lassiteaksta :
Sametingsrådet må tilstrebe at rammen som Fylkesmannen i Finnmark disponerer av to- språklighetsmidlene i sin helhet overføres Sametinget til fordeling .	Sámedikkeráđđi ferte rahčat ahte guovttegielalašvuođa rámma maid Finnmárkku fylkkamánni hálddaša , ollislaččat sirdojuvvo Sámediggái juogadeapmái .
Disse midler skal ikke samkjøres med de ordinære skjønnsmidlene som kommunene mottar .	Dát ruđat eai galgga seaguhuvvot dábálaš doarjagiiguin maid suohkanat ožžot .
6 .	6 .
Post 54.1 Museer side 22	Poasta 54.1 Museat 22. siiddus
Nytt tiltak :	Ođđa doaibmabijut :
Saviomuseet i Sør-Varanger tildeles kr. 100.000	Saviomusea Mátta-Várjjagis oažžu 100.000,- ruvnno
Samisk kulturfond andre tiltak post 52.1 reduseres med kr. 100.000	Sámi kulturfoandda eará doaimmat poasta 52.1 unniduvvo 100.000,- ruvnnuin
7 .	7 .
Post 56 Opplæring og læremidler side 23	Poasta 56 Oahpahus ja oahpponeavvut 23. siiddus
Post 56.4 Barnehager økes med kr. 200.000	Poasta 56.4 Mánáidgárddit lasihuvvo 200.000,- ruvnnuin
Post 01 Driftsutgifter Sametingets administrasjon reduseres med kr. 200.000	Poasta 01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut unniduvvo 200.000,- ruvnnuin
Tilleggstekst :	Lassiteaksta :
Sametinget mener at det er tilstrekkelig med 1 stilling i forbindelse med forvaltning av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager .	Sámediggi oaivvilda ahte lea doarvái 1 virggiin hálddašit sámi mánáidgárddiid erenoamášdoarjagiid .
Forslag 8 , representant Geir Tommy Pedersen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 8 , Geir Tommy Pedersen NSR sámediggejoavku :
Side 11	11. siidu :
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat
Kárášjohka Duodje Gávpi 125’,-	Kárášjoga Duodji Gávpi 125’,-
Manndalen Husflidslag 125’,-	Manndalen Husflidslag 125’,-
Unjargga Samiid Duodje 125’,-	Unjárgga Sámiid Duodji 125’,-
Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125’,-	Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125’,-
Side 6 - Post 51.1 : Duodji 2380’,-	6. siidu : Poasta 51.1 : Duodji 2 380’,-
Forslag 9 , fellesforslag NSR ’ s AP ’ s SVF ’ s og SP ’ s sametingsgruppe og Fri gruppe :	Eavttuhus 9 , oktasaš árvalus NSR , BB , FJ , SVL ja GB ( Rievdadusat leat gassa bustávaiguin .
( Endringsforslagene i fet skrift . ) Tilleggsforslag til prioriteringen s. 3	Mielddusin čuovvu ollislaš tabeallageahčastat , masa rievdadusárvalusat leat biddjojuvvon . )
I Sametingets arbeid i 2001 vil det bli prioritert :	Lassi árvalus prioriteremii , goalmmát siiddus : Sámedikki 2001 barggus prioriterejuvvojit :
Å avholde en ungdomskonferanse våren 2001	Nuoraidkonfereanssa doallan giđđat 2001
Å sluttføre arbeidet i Sametingets valgregelutvalg	Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti barggu loahpaheapmi
Å styrke tingets arbeid med samiske rettighetsspørsmål	Nannet dikki barggu sámi vuoigatvuođaid ektui
Å skaffe til veie midler til videreføring av prosjektet Østsamisk museum i Neiden	Háhkat ruđaid Njávdáma nuortasámi musea prošeavtta joatkimii
Å arbeide for å skaffe til veie midler til videreføring / realisering av Aja samisk senter i Kåfjord og Vardobaiki samiske senter i Nordre-Nordland / Sør-Troms	Oččodit ruđaid Gáivuona Ája sámi guovddáža ja Davvi-Norlándda / Mátta-Tromssa Várdobáiki sámi guovddáža viidáseabbo huksemii / duohtandahkamii
Å styrke og utvikle informasjonstilbudet til Sametingets brukere , herunder en ekstra satsing i forbindelse med sametingsvalget 2001 .	Nannet ja ovddidit diehtojuohkinfálaldaga Sámedikki geavaheaddjiide , maiddái 2001 sámediggeválgga sierra bargguid
Sametingsrådet innarbeider utgiftene til disse tiltakene i budsjettet .	Sámediggeráđđi heiveha dáid doaibmabijuid goluid bušeahtas .
Endringsforslag til post 01 Driftsutgifter politisk nivå :	Rievdadus-árvalus postii 01 Politihkalaš dási doaibmagolut :
” Det settes av kr 500 000 til gruppenes arbeid . Disse fordeles av presidenten i samråd med gruppelederne . ”	Cealkka “ 500 000 kruvnnu várrejuvvo joavkkuid barggu várás , maid presideanta ovttasráđiid joavkojođiheddjiiguin juogada .
endres til : ” Det settes av kr 500 000 til å styrke opposisjonens arbeidsvilkår i Sametinget . ”	“ rievdaduvvo leat ná : “ 500 000 kruvnnu várrejuvvo opposišuvnna bargoeavttuid buorideapmái Sámedikkis . ”
Fellesforslag fra NSR , AP , FG og SP :	NSR , BB , FJ ja GP oktasašárvalus :
Post 51.1 Samisk utviklingsfond	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda
Den samlede rammen for Samisk utviklingsfond fordeles på følgende sektorer :	Sámi ovddidanfoandda ollislaš rámma juogaduvvo sektuvrraide čuovvuvaččat :
Post 51.1 Samisk utviklingsfond ( i 1000 kr )	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 1999 2000 2001	1999 Plánej . 2000 Juogad .
Fiskeri 3 655 3 128 3 750	Guolástus 3 655 3 128 3 750
Landbruk 3 336 1 495 3 250	Eanadoallu 3 336 1 495 3 250
Duodji 2 086 791 2 380	Duodji 2 086 791 2 380
Næringskombinasjoner 3 966 3 083 4 750	Lotnolasealáhusat 3 966 3 083 4 750
Annet næringsliv 13 082 10 100 4 550	Eará ealáhusat 13 082 10 100 4 550
Sum 26 125 18 597 18 680	Submi 26 125 18 597 18 680
Oversikten over stipulert bruk i Samisk utviklingsfond inkluderer ikke midler som overføres fra Reindrifts- og Jordbruksavtalen .	Dán Sámi ovddidanfoandda geahčastagas eai leat mielde dat ruđat mat fievrriduvvojit Boazodoallo- ja eanadoallošiehtadusa bokte .
Eventuelle overførte midler kommer i tillegg .	Vejolaš fievrrideamit bohtet lassin .
Fellesforslag fra NSR , AP , FG , SVF og SP :	NSR , BB , FJ , SVL ja GP oktasašárvalus :
Jordbruk , Strategi , andre setning endres til :	Eanandoallu , Strategiija , nubbi cealkka rievdaduvvo :
” For å sikre gode utviklingsmuligheter i landbruket i de samiske bosettingsområdene , må den nasjonale landbrukspolitikk omlegges . ”	“ Riikka eanadoallopolitihka galggašii nuppástuhttit jos galgá sihkkarastit buriid ovdánanvejolašvuođaid sámi ássanguovlluid eanadollui . ”
Tiltak	DOAIBMABIJUT
. ” endres til : Det er nødvendig å sette i gang arbeidet med et større verdiskapningsprogram for samisk jordbruk i samfinansiering med andre institusjoner .	Cealkka “ Sámi ealáhusráđđi oaidná dárbbašlažžan ... ” rievdaduvvo leat ná : Lea dárbu álggahit stuorát árvoháhkanprográmma sámi eanadollui eará institušuvnnaiguin ovttas ruhtademiin .
I dette programmet prioriteres følgende tiltak :	Dán prográmmas vuoruhuvvojit čuovvuvaš doaibmabijut :
Utvikle og revitalisere tradisjonelle næringskombinasjoner	Árbevirolaš lotnolasealáhusaid ovddideapmi ja ođasmahttin
Nisje- og kvalitetsprodukter fra samisk jordbruk basert på samisk kultur og tradisjon	Oalge- ja kvalitehtabuktagat sámi eanadoalus vuođđuduvvon sámi kultuvrii ja árbevieruide
Bedret lønnsomhet ved å redusere på kostnadene	Buoret gánnáhahttivuohta , dan bokte ahte vuolidit goluid
Kompetanseutvikling , nettverksbygging og FoU-virksomhet	Gelbbolašvuođa ovddideapmi , fierpmádaga huksen ja FoU-doaibma
Utnyttelse av utmarksressurser	Luondduresurssaiguin ávkkástallan
Sametinget vil arbeide for at det innføres spesialordninger for de samiske områder hva gjelder melkeordninger .	Sámediggi áigu oččodit sierra mielkeearreortnegiid sámi guovlluid várás .
Dette kan blant annet gjøres ved at	Dan sáhttá dahkat earret eará ná :
Solgte kvoter tilbakeføres til samiske områder for å styrke gjenværende bruk og til opprettelse av rekrutteringskvoter	Vuvdojuvvon mielkeearit fievrriduvvojit ruovttoluotta sámi guovlluide nannen dihte báhcán doaluid ja rekrutterenmielkeeriid ásaheapmái
Bruk i samiske områder gis et høyere forholdstall for melkeproduksjon .	Doalut sámi guovlluin ožžot stuorát gorrelogu mielkebuvttadussii
Spørsmålet om prioritering av Sametingets virkemiddelbruk overfor jordbruket med hensyn til tilskudd til maskiner og redskaper sett i forhold til andre samarbeidstiltak i jordbruket , tas opp av Sametinget i rulleringen av jordbruksplanen og i forbindelse med verdiskapningsprogrammet .	Sámediggi meannuda dikki váikkuhangaskaomiid geavaheami prioriterema eanadollui , mii guoská mášen- ja reaidodoarjagii eará ovttasbargodoaibmabijuid ektui eanadoalus , eanadoalloplána ođasmahttimis ja árvoháhkanprográmma oktavuođas .
Driftsbygningene i jordbruket må fortsatt prioriteres … ( osv ) .	Doaibmavisttiid eanadoalus ferte ain prioriteret ... ( jna ) .
Fellesforslag fra NSR , AP , FG og SP :	NSR , BB , FJ ja GP oktasašárvalus :
Sametingsrådets forslag til post 51.2 Duodjeinstitusjoner deles i to ulike poster 51.2 Duodjeinstitusjoner og post 51.3 Duodjeorganisasjoner :	Sámediggeráđi árvalus poasttas 51.2 Duodjeinstitušuvnnaide juhkkojuvvo guovtti sierra poastan 51.2 Duodjeinstitušuvnnat ja poasta 52.3 Duodjeorganisašuvnnat :
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat
For 2001 foreslås det at den direkte driftsstøtten fordeles til følgende institusjoner :	2001 ektui evttohuvvo ahte njuolggo doaibmadoarjja juogaduvvo čuovvuvaš institušuvnnaide :
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner ( i 1000 kr )	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 1999 2000 2001	1999 Plánej . 2000 Juogad .
Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800	Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800
Karašjoga Duodje Gávpi 125 63 100	Kárášjoga Duodji Gávpi 125 63 100
Manndalen Husflidslag 125 63 100	Manndalen Husflidslag 125 63 100
Unjargga Samiid Duodje 125 63 100	Unjárgga Sámiid Duodji 125 63 100
Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150	Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150
Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 100	Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 100
Duojáriid Dállu 50 0 200	Duojáriid Dállu 50 0 200
Sum 2 500 2 202 2 550	Submi 2 500 2 202 2 550
De deler av de gjeldende retningslinjer for tilskudd til duodji-organisasjoner , som omfatter institusjonene under denne posten oppheves .	Dat oasit gustovaš duodjeorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusain mat gusket institušuvnnaide mat leat dán poasttas sihkkojuvvojit .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen til den enkelte institusjon .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid ovttaskas institušuvdnii juogadeapmái .
Post 51.3 Duodjeorganisasjoner , tillegg :	Poasta 51.3 Duodjeorganisašuvnnat , lasáhus :
Det settes av kr 980 000 til driftsstøtte til samiske duodjeorganisasjoner .	Várrejuvvo 980 000 kruvnnu doaibmadoarjja sámi duodjeorganisašuvnnaide .
Tilskuddet fordeles av tilskuddsstyret etter gjeldende retningslinjer .	Doarjaga juogada doarjjastivra gustovaš njuolggadusaid mielde .
De institusjoner som har mottatt støtte til drift under post 51.2 kan ikke gis støtte over denne posten .	Daidda institušuvnnaide , mat leat ožžon doarjaga doibmii poasttas 51.2 ii sáhte addit doarjaga dán poasttas .
For postene 51.2 og 51.3 gjelder at den prosjektrelaterte støtten som tidligere er gitt over den någjeldende tilskuddsordning til duodjeorganisasjoner overføres Samisk utviklingsfond .	Poasttaide 52.1 ja 52.2 gusto dat ahte prošeaktadoarjja mii ovdal lea addojuvvon dál gustovaš duodjeorganisašuvnnaid doarjjaortnegis sirdojuvvo Sámi ovddidanfondii .
Fellesforslag fra NSR , AP , FG , SVF og SP :	NSR , BB , FJ , SVL ja GP oktasašárvalus :
Post 52.3 Kulturhus , mål , tilleggssetning :	Poasta 52.3 Kulturviesut , Mihttomearri , lassicealkka :
Dette innebærer også at de samiske kulturhus må være arenaer for alle samer og samiske grupperinger i den regionen de har sin virksomhet .	Dát mearkkaša maiddái dan ahte sámi kulturviesut galget leat buot sámiid ja sámi joavkkuid várás dan guovllus gos leat .
Fellesforslag fra NSR , AP , FG og SP :	NSR , BB , FJ ja GP oktasašárvalus :
Post 52.5 Festivalstøtte , tillegg til innledningstekst s. 15 :	Poasta 52.5 Festiváladoarjja , lasáhus álgotekstii 15. siiddus :
Grunntilskuddsordningen skal ikke hindre støtte over andre tilskuddsordninger .	Vuođđodoarjjaortnet ii galgga heađuštit oažžumis doarjaga eará doarjjaortnegiin .
Tillegg til teksten under tabellen :	Lasáhus tekstii tabealla vuolde :
Sametinget ber tilskuddsstyret prioritere barne- og ungdomsarrangementer i festivalsammenheng .	Sámediggi bivdá doarjjastivrra prioriteret mánáid- ja nuoraiddoaluid festiválaid oktavuođas .
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd , i teksten etter tabellen tilføyes :	Poasta 53.1 Doarjja guovttegielalašvuhtii Tekstii maŋŋá tabealla lasihuvvo čuovvuvaš teaksta :
Tilskuddene inneholder det som tidligere ble gitt som ramme , samt bevilgning til prosjekter .	Doarjagis lea mielde dat rámma mii ovdal lea addojuvvon , ja juolludus prošeavttaide .
Sametinget gjør spesielt oppmerksom på kommunenes ansvar for at midlene brukes til styrking av samisk språk , og at det er en utfordring for den enkelte kommune å utarbeide strategiplaner med konkrete tiltak .	Sámediggi fuomášuhttá erenoamážit gielddaid ovddasvástádusa ahte ruđat geavahuvvojit sámegiela nannemii , ja ahte hástalussan ovttaskas gildii lea ráhkadit strategiijaplánaid mas leat konkrehta doaibmabijut .
Sametingsrådet vil gi nærmere vilkår for tilskuddene , herunder krav til innhold og tidsfrister for obligatoriske språkrapporter .	Sámediggeráđđi bidjá lagat eavttuid doarjagiidda , ja mearrida maiddái makkár gáibádusat leat bákkolaš giellaraporttaid sisdollui ja makkár áigemearit galget leat .
Fellesforslag fra NSR , AP , FG , SVF og SP :	NSR , BB , FJ , SVL ja GP oktasašárvalus :
Tillegg i teksten :	Lasáhus :
Sametinget viser til Kommunaldepartementets skjønnstilskudd ( kap 571 post 64 ) til kommuner som har store utgifter til knyttet til tospråklig samisk / norsk grunnskole .	Sámediggi čujuha Gieldadepartemeantta árvvoštallandoarjagii ( kap 571 poasta 64 ) daid gielddaide main leat stuorra golut vuođđoskuvllaid guovttegielalašvuođa ( sámi / dáru geažil Finnmárkkus .
Sametingsrådet bes arbeide for at disponeringen av disse midlene overføres Sametinget .	Bivdit Sámediggeráđi oččodit dáid ruđaid hálddašeami Sámediggái .
Fellesforslag fra NSR , SVF , FG og SP :	NSR , SVL , FJ ja GP oktasašárvalus :
Post 54.1 Museer :	Poasta 54.1 Museat
Strategier : Nytt prikkpunkt :	Strategiijat : ođđa sáhcučuokkis :
Sametinget vil søke samarbeid med Sør-Varanger kommune med sikte på en framtidig forsvarlig drift av Saviomuseet , jf. Sametingets vedtak i sak 38/00 .	Sámediggi áigu oččodit ovttasbarggu Mátta-Várjjat gielddain dainna áigumušain ahte Saviomuseas boahtteáiggis šaddá dohkálaš doaibma , gč. Sámedikki mearrádusa áššis 38/00 .
Eventuelle budsjettmessige konsekvenser innarbeides ved budsjettreguleringen i mai 2000 .	Vejolaš váikkuhusat bušehttii heivehuvvojit bušeahta reguleremis miessemánus 2000 .
Fellesforslag fra NSR , AP , FG , SVF og SP :	NSR , BB , FJ , SVL ja GP oktasašárvalus :
Post 56.6 Utdanningsstipend for samisk ungdom :	Poasta 56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda
Økes fra kr 850 000 til 1 million kroner .	Dán stipeandda submi bajiduvvo 850 000 kruvnnus 1 miljon kruvdnui .
Forslag 10 , representant Nils Henrik Måsø , SP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 10 , áirasis Nils Henrik Måsø , GBa sámediggejoavku :
Post 01 Driftsutgifter administrasjon reduseres med 200.000 kroner .	Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut unniduvvojit 200.000 kruvnnuin .
Post 56.4 Barnehager økes med 200.000 kroner .	Poasta 56.4 Mánáidgárddiid doarjja lasihuvvo 200.000 kruvnnuin .
Forslag 11 , representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 11 , áirasis Willy Ørnebakk , BBa sámediggejoavku :
Post 54.1 Museer side 22 i rådets innstilling , nytt tiltak :	Poasta 54.1 Museat 22 .
Saviomuseet i Sør-Varanger tildeles kr. 100.000Samisk kulturfond andre tiltak post 52.1 reduseres med kr. 100.000	siiddus Ráđi evttohus , ođđa doaibmabidju:Saviomuseai Mátta-Várjjagis juolluduvvo 100.000 kruvnnoSámi kulturfoanda , eará doaibmabijut poasta 52.1 unniduvvo 100.000 kruvnnuin
Post 56 Opplæring og læremidler side 23 i rådets innstilling :	Poasta 56 Oahpahus ja oahpponeavvut 23 .
Post 56.4 Barnehager økes med kr. 200.000Post 01 Driftsutgifter sametingets adminstrasjon reduseres med kr. 200.000 Tilleggstekst : Sametinget mener at det er tilstrekkelig med 1 stilling i forbindelse med forvaltning av det særskilte tilskudd til samiske barnehager .	siiddus Ráđi evttohusPoasta 56.4 Mánáidgárddit lasihuvvo 200.000 kruvnnuinPoasta 01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut unniduvvojit 200.000 kruvnnuinLassicealkka : Sámediggi oaivvilda ahte 1 virgi lea doarvái sámi mánáidgárddiid erenoamáš doarjaga hálddašeapmái .
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner side 3 i fellesforslaget	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat 3 .
Post 51.2 Duodjeinstituhtta reduseres til kr. 1.720.000Post 51.3 Duodjeorganisasjoner reduseres til kr. 900.000Ny post opprettes Driftsstøtte duodjeinstitusjoner kr. 160.000 Tilleggstekst : Drift til duodjeinstitusjoner fordeles av tilskuddsstyret på grunnlag av innsendte søknader fra institusjoner som ikke får støtte som følge av tabell post 51.3 .	siiddus Ovdanbiddjon oktasaševttohusPoasta 51.2 Duodjeinstituhtta unniduvvo 1.720.000 kruvdnuiPoasta 51.3 Duodjeorganisašuvnnat unniduvvo 900.000 kruvdnuiOđđa poasta šaddá Doaibmadoarjja duodjeinstitušuvnnaide 160.000 kruvnnoLassicealkka : Doarjaga duodjeinstitušuvnnaide juohká doarjjastivra ohcamušaid vuođul maid dat institušuvnnat mat eai oaččo doarjaga tabeallapoastta 51.3 mielde , leat sádden .
III .	II .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslagene 1 , 2 , 3 , 4 , 7 , 8 trukket	- Eavtthusat 1 , 2 , 3 , 4 , 7 , 8 , gessojuvvojedje ruovttoluotta .
Forslag 6 , 1. del og siste del , trukket	- Eavttuhus 6 , oassi 1 gessojuvvui ruovttoluotta .
Forslag 5 oversendt Sametingsrådet	- Eavttuhus 5 sáddejuvvui Sámediggeráđđái .
Sametingsrådets innstilling , de områdene som omfattes av fellesforslaget , ble trukket	- Sámediggeráđi eavttuhusas gessojuvvojedje dat oasit mat gullet oktasaš evttohussii
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Fellesforslaget , forslag 9 , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 9 , oktasaš eavttuhus mearriduvvui ovttajienalaččat ( 36 ) .
Forslag 10 ble forkastet med 35 stemmer .	Eavttuhus 10 hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 11 , pkt 3 , ble forkastet med 25 stemmer .	Eavttuhus 11 , čuokkis 3 , hilgojuvvui 25 jienain .
Forslag 6 , pkt. 2 , ble forkastet med 25 stemmer .	Eavttuhus 6 , čuokkis 2 , hilgojuovvui 25 jienain .
Forslag 6 , pkt. 4 , ble forkastet med 35 stemmer .	Eavttuhus 6 , čuokkis 4 , hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 6 , pkt. 3 , ble forkastet med 35 stemmer .	Eavttuhus 6 , čuokkis 3 , hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 6 , pkt. 5 , ble forkastet med 35 stemmer .	Eavttuhus 6 , čuokkis 5 , hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 6 , pkt. 6 , ble forkastet med 35 stemmer .	Eavttuhus 6 , čuokkis 6 , hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 6 , pkt. 7 , ble forkastet med 35 stemmer .	Eavttuhus 6 , čuokkis 7 , hilgojuvvui 35 jienain .
Forslag 11 , pkt. 1 , ble forkastet med 25 stemmer .	Eavttuhus 11 , čuokkis 1 , hilgojuvvui 25 jienain .
Forslag 11 , pkt 2. , ble forkastet med 25 stemmer .	Eavttuhus 11 , čuokkis 2 , hilgojuvvui 25 jienain .
Sametingsrådets innstilling , med unntak av vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi eavttuhus mearriduvvon ovttajienalaččat earret mearriduvvon rievdadusaid .
IV .	III .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái . IV .
V. Talerliste og replikkordskifte	Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører Per Solli	Sven-Roald Nystø , áššeovddid . Per Solli
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
2 .	2 .
Nils Henrik Måsø Ragnhild L. Nystad	Nils H. Måsø Ragnhild L. Nystad
3 .	3 .
Willy Ørnebakk Ragnhild L. Nystad	Willy Ørnebakk Ragnhild L. Nystad
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
4 .	4 .
Roger Pedersen Sven-Roald Nystø	Roger Pedersen
5 .	5 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
6 .	6 .
Per A. Bæhr Geir Tommy Pedersen	Per A. Bæhr Geir Tommy Pedersen
7 .	7 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
8 .	8 .
Einar Lifjell Per Solli	Einar Lifjell Per Solli
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
9 .	9 .
Ragnhild L. Nystad Nils Henrik Måsø	Ragnhild L. Nystad Nils Henrik Måsø
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
10 .	10 .
Isak M. O. Hætta Egil Olli	Isak M. O. Hætta Egil Olli
Isak M. O. Hætta	Isak M. O. Hætta
11 .	11 .
Willy Ørnebakk Sven-Roald Nystø	Willy Ørnebakk Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
13 .	13 .
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
14 .	14 .
Per Solli	Per Solli
15 .	15 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
16 .	16 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššeovddid .
Willy Ørnebakk ( til forr. orden	Willy Ørnebakk ( Bargoortnegii )
Sven-Roald Nystø ( til forr. orden	Sven-Roald Nystø ( Bargoortengii )
Isak M. O. Hætta ( til forr. orden	Isak M. O. Hætta ( Bargoortnegii )
Willy Ørnebakk ( til forslaget )	Willy Ørnebakk ( Eavttuhussii )
Geir Tommy Pedersen ( til forslaget )	Geir Tommy Pedersen ( Eavttuhussii )
Roger Pedersen ( til forslaget )	Roger Pedersen ( Eavttuhussii )
Nils Henrik Måsø ( til forslaget )	Nils Henrik Måsø ( Eavttuhusssii )
Isak M. O. Hætta ( til forslaget )	Isak M. O. Hætta ( Eavttuhussii )
Sven-Roald Nystø ( til forslaget )	Sven-Roald Nystø ( Eavttuhussii )
Roger Pedersen ( til forr. orden	Roger Pedersen ( Bargoortnet )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 .	Sámediggi čujuha Ráđđehusa 2001 stáhtabušeahtta árvalussii .
Den samlede bevilgning for år 2001 er :	Ollislaš juolludus jahkái 2001 lea :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
2000 2001 +/-	2000 2001 +/-
206.50 Sametinget 23 525 27 954 4 429	206.50 Sámediggi 23 525 27 954 4 429
326.78 Samisk spesialbibliotek 3 520 3 626 106	326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 520 3 626 106
540.50 Sametinget 101 234 106 900 5 666	540.50 Sámediggi 101 234 106 900 5 666
856.50 Tilskudd til samiske barnehager 8 110 8 110	856.50 Doarjja sámi mánáidgárddiide 8 110 8 110
1429.72.7 Samiske kulturminner 1 000 1 000 0	1429.72.7 Sámi kulturmuittut 1 000 1 000 0
Sum 129 279 147 590 18 311	Submi 129 279 147 590 18 311
Den samlede rammen består av midler som direkte overføres Sametinget .	Ollislaš rámmas leat fievrrideamit njuolga Sámediggái .
Sametinget disponerer i tillegg en del midler som år for år overføres virksomheten fra øvrige finansieringskilder .	Sámediggi disponere dasa lassin muhtun ruđaid mat jagis jahkái fievrriduvvojit eará ruhtadangálduin .
Disse er uforutsigbar m.h.t. årlig størrelse , og er gjenstand for særskilt rapportering .	Dáid ruđaid mearri molsašuddá jahkásaččat , ja daid ferte sierra raporteret .
Dette er for eksempel bidraget fra avtalepartene i reindriftsforhandlingene til Samisk utviklingsfond .	Ovdamearkan lea ruhta mii boahtá boazodoallošiehtadusaid bokte Sámi ovddidanfondii .
Tilsvarende gjelder midler som ytes til prosjekter og annet .	Seammá guoská maiddái daid ruđaide mat addojuvvojit prošeavttaide ja eará doaibmabijuide .
Felles for disse er at de ikke inngår i en fast overføring til Sametingets budsjett .	Oktasaš daidda lea dat ahte dat eai leat Sámedikki bušeahta bissovaš fievrrideamit .
Sametingets mål	Sámedikki mihttomearri
I Sametingsplanen er det satt opp en rekke mål for Sametingets virksomhet .	Sámediggeplánas leat biddjojuvvon ollu mihttomearit Sámedikki doibmii .
Disse er i det følgende omtalt med mål , strategier og tiltak for de virkemidler Sametinget har .	Dat leat čuovvuvaččas namuhuvvon mihttomeriiguin , strategiijaiguin ja doaibmabijuiguin daid váikkuhangaskaomiid ektui mat leat Sámedikkis .
Sametingets hovedmål er :	Sámedikki váldomihttomearrin lea :
« Kulturell kontinuitet med grunnlag i samenes status og rettigheter som folk og urfolk »	« Kultuvrralaš oktilašvuohta mas lea vuođđun sápmelaččaid árvu ja vuoigatvuođat álbmogin ja eamiálbmogin »
Med dette som utgangspunkt har Sametinget vedtatt 3 hovedinnsatsområder for inneværende periode som er lagt til grunn for fordelingen av Sametingets budsjett .	Dainna vuolggasajiin lea Sámediggi mearridan 3 váldoáŋgiruššansuorggi dán plánaáigodahkii , mii lea biddjojuvvon vuođđun juogademiide Sámedikki bušeahtas .
Disse er :	Dat leat :
samiske rettigheter	sámi vuoigatvuođat
samisk språk og utdanning	sámi giella ja oahpahus
samisk kultur og samiske næringer	sámi kultuvra ja sámi ealáhusat
Integrering av likestilling	Dásseárvvu integreren :
Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet er sentrale i utformingen av fremtidig politikk .	Sámediggi lea mearridan ahte biras- ja nissonperspektiiva leat guovdilasat boahtteáiggi politihka hápmemis .
Det er viktig at likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Same-tinget , og at det ikke skapes en ny sektor .	Lea deaŧalaš ahte dásseárvu lea Sámedikki ollislaš perspektiivva oassi , ja ahte das ii ráhkaduvvo ođđa sektuvra .
Det legges vekt på å avdekke kjønnsmessige ulikheter for synliggjøre behov , bedre tiltak , vurdere konsekvenser og på lang sikt integrere eller kompensere forskjeller mellom kjønnene .	Lea deaŧalaš oažžut albmosii erohusaid sohkabeliid gaskka oainnusin dahkan dihte dárbbuid , buoret doaibmabijuid , árvvoštallat váikkuhusaid ja guhkkit áigge badjel integreret dahje njulget sohkabeliid gaskasaš erohusaid .
Derfor er det viktig at likestillingsperspektivet trekkes inn på lik linje med andre indikatorer , målsetninger , strategier og tiltak .	Danne lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva váldojuvvo mielde seamma dásis go eará indikáhtorat , mihttomearit , strategiijat ja doaibmabijut .
Integrering innebærer at det på alle nivå og i alle deler av arbeidsfelt tenkes gjennom og tas hensyn til at kvinner og menn kan ha ulike erfaringer , ressurser og behov .	Integreren mearkkaša ahte buot dásiin ja buot bargosurggiin jurddašuvvo vuđolaččat ja váldojuvvo vuhtii ahte nissonolbmuin ja almmáiolbmuin sáhttet leat sierralágan vásihusat , resurssat ja dárbbut .
Sametinget ønsker for dette budsjettet å sikre likestillingsperspektivet ved å :	Sámediggi dáhttu dán bušeahtas sihkkarastit dásseárvoperspektiivva čuovvuvaččat :
Gjennomføre konsekvensanalyser av budsjettene for å avdekke skjevheter i fordelingen av de økonomiske ressurser mellom menn og kvinner .	Bušeahtain dahkat váikkuhusanalysaid oažžun dihte albmosii leat go ekonomalaš resurssaid juogadeamis nissoniid ja albmáid gaskka erohusat .
Deretter må det vurderes tiltak for å rette opp skjevheter .	Dasto ferte árvvoštallat doaibmabijuid maiguin njulget dáid erohusaid .
Tenke igjennom hvordan de ulike sektorområdene kan integrere og utvikle likestillingsarbeidet på sitt ansvarsområde .	Jurddašit vuđolaččat movt sierra sektuvrrat sáhttet integreret ja ovddidit dásseárvobarggu iežaset barggus .
Det må her legges vekt på å avdekke om det skyldes retningslinjer eller praksis .	Dás ferte leat deaŧalaš gávnnahit dan ahte boahtá go dát njuolggadusain vai geavahusas .
Synliggjøre og trekke inn kjønn som en av flere faktorer	Oainnusin dahkat ja fátmmastit sohkabeliid ollu beliid oassin
Sametinget vil for 2001 fordele rammen på følgende poster :	Sámediggi áigu jahkái 2001 juogadit rámma čuovvuvaš poasttaide :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
01 Driftsutgifter Sametingets politiske ledelse 7 875 8 548 673	01 Sámedikki pol. jođih . doaibmagolut 7 875 8 548 673
01 Driftsutgifter Sametingets administrasjon 38 264 45 935 7 671	01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut 38 264 45 935 7 671
21 Spesielle driftsutgifter 2 000 1 800 -200	21 Erenoamáš doaibmagolut 2 000 1 800 -200
45 Større utstyrsansk . 5 000 0 -5 000	45 Stuorát dávviroastimat 5 000 0 -5 000
51 Næringsutvikling 22 197 22 210 13	51 Ealáhusovddideapmi 22 197 22 210 13
52 Kultur 17 001 17 245 244	52 Kultuvra 17 001 17 245 244
53 Samisk språk 20 456 19 856 -600	53 Sámegiella 20 456 19 856 -600
54 Miljø- og Kulturvern 1 000 1 970 970	54 Biras- ja kulturgáhtten 1 000 1 970 970
55 Tilskudd til andre samiske formål 4 547 5 762 1 215	55 Doarjja eará sámi ulbmiliidda 4 547 5 762 1 215
56 Læremidler 18 154 22 964 4 810	56 Oahpponeavvut 18 154 22 964 4 810
57 Internasjonalt samarbeid 1 300 1 300	57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu 1 300 1 300
Sum 136 494 147 590 11 096	Submi 136 494 147 590 11 096
Gjennomføring av omorganiseringen	Organiserema nuppástuhttin :
Sametinget har vedtatt å legge ned tingets underliggende råd fra 01.01.2001 .	Sámediggi lea mearridan ahte dikki vuollásaš ráđiid heaittihuvvojit 01.01.2001 rájes .
Under behandlingen av saken ble spørsmålet om regionalisering av Sametingets virksomhet drøftet .	Ášši meannudeami oktavuođas guorahallojuvvui Sámedikki doaimma juohkin guovlluid mielde .
Sametinget ber Sametingsrådet arbeide videre med saken og legge den fram for Sametinget våren 2001 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi bargat viidáseappot áššiin ja ovddidit dan Sámediggái giđđat 2001 .
Sametingets tilskuddsstyre er Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddsstyret å fordele .	Sámedikki doarjjastivra lea Sámedikki hálddašanorgána daid foanddaid ja doarjjaruđaid várás masa Sámediggi addá válddi juogadit ruđaid .
Sametinget ber Sametingsrådet arbeide videre med spørsmålet om de samiske kunstnernes innflytelse på forvaltningen av Sametingets tilskuddsmidler til kunst- og kulturaktiviteter .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi viidáseappot bargat sámi dáiddáriid váikkuhanfámu ektui Sámedikki daidda- ja kulturdoarjjaruđaid hálddašeapmái .
I Sametingets arbeid i 2001 vil det bli prioritert :	Sámedikki 2001 barggus prioriterejuvvojit :
Å avholde en ungdomskonferanse våren 2001	Nuoraidkonfereanssa doallan giđđat 2001
Å sluttføre arbeidet i Sametingets valgregelutvalg	Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti barggu loahpaheapmi
Å styrke tingets arbeid med samiske rettighetsspørsmål	Nannet dikki barggu sámi vuoigatvuođaid ektui
Å skaffe til veie midler til videreføring av prosjektet Østsamisk museum i Neiden	Háhkat ruđaid Njávdáma nuortasámi musea prošeavtta joatkimii
Å arbeide for å skaffe til veie midler til videreføring / realisering av Ája samisk senter i Kåfjord og Várdobáiki samiske senter i Nordre-Nordland / Sør-Troms	Oččodit ruđaid Gáivuona Ája sámi guovddáža ja Davvi-Norlándda / Mátta-Tromssa Várdobáikki sámi guovddáža viidáseappot huksemii / duohtandahkamii
Å styrke og utvikle informasjonstilbudet til Sametingets brukere , herunder en ekstra satsing i forbindelse med sametingsvalget 2001	Nannet ja ovddidit diehtojuohkinfálaldaga Sámedikki geavaheaddjiide , maiddái 2001 sámediggeválgga sierra bargguid
Sametingsrådet innarbeider utgiftene til disse tiltakene i budsjettet .	Sámediggeráđđi heiveha dáid doaibmabijuid goluid bušeahtas .
Post 01 Driftsutgifter politisk nivå	Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut
Denne posten dekker driftsutgifter til Sametingets plenum , møtelederskapet , Sametingsrådet , kontrollkomiteen , gruppene og arbeidet i Samisk parlamentarisk råd .	Dán poasttas lea ruhta Sámedikki dievasčoahkkima , čoahkkinjođihangotti , Sámediggeráđi , dárkkistanlávdegotti , joavkkuid ja parlamentáralaš ráđi goluid várás .
For 2001 foreslås denne posten øket med kr. 673 000,- i forhold til bevilgningen i 2000 .	Evttohuvvo ahte dán postii lasihuvvo jahkái 2001 673.000 kruvnnu jagi 2000 juolludusa ektui .
Midlene skal nyttes til å øke driftsutgifter for forannevnte organer og til å styrke arbeidet i Sametingsrådet med en politisk rådgiver .	Ruđat galget geavahuvvot ovdelis namuhuvvon orgánaid doaibmagoluide ja Sámediggeráđi barggu nanosmahttimii politihkalaš ráđđeaddiin .
Det settes av kr 500 000,- til å styrke opposisjonens arbeidsvilkår i Sametinget .	500 000 kruvnnu várrejuvvo opposišuvnna bargoeavttuid buorideapmái Sámedikkis .
Post 01 Driftsutgifter Sametingets administrasjon	Poasta 01 Sámedikki hálddahusa doaibmagolut
I tråd med Sametingets vedtak om å endre organiseringen av forvaltningsapparatet , vil det fra 01.01.2001 bli etablert egne fagavdelinger innenfor Sametingets administrasjon .	Sámedikki mearrádusa ektui ahte rievdadit hálddašanapparáhta organiserema , ásahuvvojit 01.01.2001 rájes sierra fágaossodagat Sámedikki hálddahusas .
En konsekvens av dette er at alle avdelinger sidestilles og underlegges direkte under Sametingets direktør .	Dán vuođul šaddet buot ossodagat dássálaga ja šaddet njuolga Sámedikki direktevra vuollásažžan .
Det settes av kr. 45 935 000 til drift av Sametingets administrasjon for 2001 .	Sámedikki hálddahusa doibmii jahkái 2001 várrejuvvo 45 935 000 kruvnnu .
Dette er en økning på kr. 7 671 000 fra 2000 .	Dát lea dalle 7 671 000 kruvnnu eanet go jagi 2000 .
I 2000 vedtok Sametinget å øke antallet stillinger ved Sametingets hovedadministrasjon med 8 stillinger .	Jagi 2000 mearridii Sámediggi ahte lasihit Sámedikki váldohálddahussii virggiid , 8 virggi .
Det ble da kalkulert med en halvårsvirkning for disse i budsjettet for 2000 .	Dalle rehkenastojuvvui ahte dasa lea jahkebeale váikkuhus 2000:s .
Mye av foranstående økning vil gå til å dekke lønn og driftsutgifter for disse stillingene .	Ollu ovddabealde namuhuvvon lasáhusas manná dáid virggiid bálkkáide ja doaibmagoluide .
I budsjettet for 2001 la Sametinget vekt på å ruste opp den administrative kapasiteten i underliggende råd med 6 nye stillinger .	Jagi 2001 bušeahtas deattuhii Sámediggi vuollásaš ráđiid hálddahuskapasitehta nannema 6 ođđa virggiin .
Dette følges opp med 5 nye stillinger til Sametingets administrasjon , jf. omorganiseringen .	Dát čuovvuluvvo 5 virggiin Sámedikki hálddahussii , gč. organiserema rievdadahttima .
Fagavdelingene styrket med i alt 7,5 stillinger .	Fágaossodagat nanosmahttojuvvojit buohkanassii 7,5 virggiin .
2,5 stillinger forutsetter finansiert fra KUF og BFD .	Eaktuduvvo ahte Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta ja Bearaš- ja mánáiddepartemeanta ruhtadeaba 2 ½ virggi .
I tillegg er det tilsatt 2 renholdere i 2/3 dels stilling .	Dasa lassin leat guokte bassi biddjon 2/3 virggiide .
Sametingets administrasjon vil da bestå av 89,8 faste stillinger .	Dan maŋŋá livčče Sámedikki hálddahusas 89,8 bissovaš virggi .
Sametinget tar sikte på å etablere et stedlig kontor i Oslo i løpet av 2001 .	Sámediggi áigu 2001:s ásahit báikkálaš kantuvrra Osloi .
Sametingsrådet bes om å innarbeide de økonomiske konsekvensene i budsjettet .	Bivdit Sámediggeráđi heivehit ekonomalaš váikkuhusaid bušeahtas .
Sametingets administrasjon er under omorganisering .	Sámedikki hálddahusa organiseren lea nuppástuhttojuvvomin .
Dette medfører utfordringer i forhold til utviklingen av en framtidig felles personalpolitikk som fremmer utvikling , motivasjon og effektivitet blant alle Sametingets ansatte .	Dát buktá hástalusaid oktasaš bargiidpolitihka ovddideami ektui boahtteáiggis man bokte Sámedikki bargit besset ovdánit , movttáskahttojuvvojit ja šaddet beaktilin .
Sametinget ber Sametingsrådet sørge for at arbeidet med personalpolitiske spørsmål blir gitt prioritet i administrasjonen .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi fuolahit das ahte bargiidpolitihkalaš áššit šaddet vuoruhuvvot hálddahusas .
Dette bør munne ut i en personalplan , der den blant annet fokuseres på leder- , kompetanse- og organisasjonsutvikling , lønns- og rekrutteringspolitikk , permisjonsspørsmål samt arbeidsmiljø og øvrige velferds-spørsmål .	Danne berre ráhkaduvvot bargiidplána , mas deattuhuvvo earret eará jođiheaddji- , gelbbolašvuođa- ja organisašuvdnaovddideapmi , bálká- ja rekrutterenpolitihkka , virgelohpeáššit , bargobiras ja eará čálgoáššit .
De ansattes muligheter til å lære seg samisk skal prioriteres .	Bargiid vejolašvuohta oahppat sámegiela galgá vuoruhuvvot bajás .
I 2001 vil kapasiteten på følgende fagområder prioriteres :	Jagi 2001 prioriterejuvvo fágasurggiid kapasitehta čuovvuvaččat :
Samisk språk	Sámegiella
Sametinget har prioritert samisk språkarbeid . Fra 1996 er det også kommet i gang språktiltak som har som mål å revitalisere språket utenfor forvaltningsområdet for Samelovens språk-regler .	Sámediggi lea vuoruhan giellabarggu , ja 1996 rájes leat boahtán johtui gielladoaibmabijut maid áigumuššan lea ealáskuhttit giela Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Det er igangsatt prosjekter både i sørsamisk og lulesamisk områder , i Ofoten- og Sør-Troms språkområde og på Senja , jf. omtalen under post 53.3 Tilskudd til språkprosjekter .	Sihke mátta- ja julevsámi guovlluin leat álggahuvvon prošeavttat , ja Ofuohta ja Mátta-Tromssa giellaguovllus ja Sáččas gč. čilgehusa poasttas 53.3 Doarjja sierra prošeavttaide
Derfor opprettes 1 sørsamisk fagstilling og 1 lulesamisk fagstilling til språkavdelingen , som henholdsvis legges til Sametingets kontor i Snåsa og Tysfjord .	Danne ásahuvvo 1 fágavirgi máttasámegielas ja 1 fágavirgi julevsámegielas giellaossodahkii , mat biddjoba Sámedikki kantuvrraide Snoasas ja Divttasvuonas .
Samisk språknemd	SÁMI GIELLALÁVDEGODDI
Samisk språkråd må i hht. forskrifter til Samelovens språkregler delta i nordisk samisk språk-organ , og fremme samiskspråklig nordisk samarbeid .	Sámi giellaráđđi ferte Sámelága giellanjuolggadusaid mielde searvat davviriikkalaš sámi giellaorgánii , ja ovddidit davviriikkalaččat sámegiela ovttasbarggu .
Samisk språknemd er etablert som sametingenes felles språkorgan , og skal fremme tiltak som kommer alle språkgruppene tilgode .	Sámi giellalávdegoddi lea ásahuvvon sámedikkiid oktasaš orgánan , ja galgá ovddidit doaibmabijuid mat leat ávkin buot giellajoavkkuide .
Det er tilsatt en kontorsjef som har begynt i stillingen juli 2000 .	Virgái lea biddjon kanturhoavda gii álggii bargui suoidnemánus 2000 .
Språknemda skal i framtiden knyttes til Samisk parlamentarisk råd .	Giellalávdegoddi galgá maŋŋá biddjot Sámi parlamentáralaš ráđi oktavuhtii .
Sametinget har tidligere beregnet behovet til kr. 800 000 for år 2001 til språknemda .	Sámedigi lea ovdal rehkenastán ahte dárbu lea 800 000 kruvnnu jahkái 2001 giellalávdegotti várás .
Da arbeidet innen språknemnda fremdeles ikke er kommet ordentlig i gang , foreslås tilskuddet for 2000 på kr. 450 000 videreført i 2001 .	Go bargu giellalávdegottis ii leat albmaláhkái boahtán johtui de evttohit jahkái 2001 450 000 kruvnnu juolludussan nugo dat leai 2000:s .
Dersom behovet for å øke bidraget fra Sametinget i Norge i 2001 skulle oppstå , vil dette bli innarbeidet ved budsjettrevisjonen i mai 2001 .	Jos dattetge lea dárbu bajidit submi Sámedikki beales Norgga bealde , de dat dahkko bušeahtta revideremis miessemánus 2001 .
Opplæring	Oahpahus
Sametinget vil øke sin innsats særlig innenfor området spesialpedagogikk og arbeid innen barnehagesektoren .	Sámediggi áigu nannet áŋgiruššamiiddisis erenoamážit erenoamášpedagogihkas , ja mánáidgárdesuorggis .
Økningen referer seg til intern overførsel fra spesielle driftsutgifter til ordinær driftsbudsjett med kr 200 000 , og forutsetter en økning i rammen til drift over Kirke- , utdannings- og forskningsdepartemetets budsjett , samt overføring fra Barne- og familie-departementet i forbindelse med overtakelse av tilskuddet til samiske barnehager .	Lasáhus boahtá sierra doaibmagoluid siskkáldas sirdimis dábálaš doaibmabušehttii 200 000 kruvnnuin , ja eaktuda stuorát doaibmarámma Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahtas , ja Mánáid- ja Bearašdepartemeanttas sámi mánáidgárddiid doarjaga badjelii váldima oktavuođas .
I den sammenheng vil det opprettes nye stillinger som :	Dan oktavuođas ásahuvvojit čuovvuvaš virggit :
spesialpedagogisk stilling ved opplæringsavdelingen , jfr. prt 3 .	erenoamášpedagogalaš virgi oahpahusossodagas , gč. prt 3 .
1 ½ stillinger i forbindelse med forvaltning av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager	1 ½ virggi sierra mánáidgárddiid doarjaga hálddašeapmái
Begge stillingene opprettes som følge av at Sametinget har fått økt sitt ansvarsområde .	Goappašat virggit ásahuvvojit dan geažil go Sámediggái lea biddjojuvvon stuorát ovddasvástádus .
Stortinget har satt av midler til stilling som spesialpedagog i forbindelse med behandling av St. meld 23 ( 1998-99 ) .	Stuorradiggi lea várren ruđaid erenoamáš pedagoga virgái , go meannudii Stuorradiggedieđáhusa nr 23 ( 1998-99 ) .
Miljø- og kulturvern	Biras- ja kulturgáhtten
Sametinget har et betydelig ansvar innenfor kulturminneforvaltningen .	Sámedikkis lea viehka stuorra ovddasvástádus kulturmuittuid suodjaleamis .
I en årrekke har det vært behov for en styrking av den administrative kapasiteten på dette området . Det er derfor behov for en ny saksbehandlerstilling i kulturminneforvaltning og en ny saksbehandlerstilling i bygningsvern :	Ollu jagiid lea leamaš dárbu nannet hálddahus kapasitehta dán suorggis , ja danne lea dárbu oažžut ođđa áššemeannudeaddji virggi kulturmuitohálddahussii ja ođđa áššemeannudeaddji virggi vistegáhttemii :
1 saksbehandlerstilling - samisk kulturminnefaglig kompetanse	1 áššemeannudeaddji virgi – sámi kulturmuitofágalaš gelbbolašvuođain
Regionkontoret i Snåsa som har ansvaret for det sørsamiske området , er det kontoret som har klart flest saker å håndtere .	Guovllukantuvrras Snoasás mas lea ovddasvástádus lullisámi guvlui , leat čielgasit eanemusat áššit .
I tillegg må kontoret forholde seg til 4 forskjellige fylker og svært mange kommuner .	Dasa lassin ferte kantuvra bargat njealji sierra fylkka ektui ja hirbmat ollu gielddaid ektui .
Kontoret er allerede i dag svært presset .	Kantuvrras lea juo dál menddo ollu bargu .
Saksbehandlerkapasiteten styrkes med en ny saksbehandlerstilling .	Áššemeannudankapasitehta nannejuvvon ovttain ođđa áššemeannudeaddji virggiin .
1 saksbehandlerstilling - bygningskyndig kompetanse	1 áššemeannudeaddji virgi – huksenfágalaš gelbbolašvuođain
Samiske bygninger eldre enn 100 år er underlagt automatisk fredning , jf. kulturminnelovens §§ 3-4 .	Sámi visttit mat leat boarráset go 100 jagi leat automáhtalaččat ráfáidahtton , gč. kulturmuitolága §§ 3-4 .
I forvaltningen generelt hersker det usikkerhet omkring hvordan denne bestemmelsen skal håndheves og hvilke bygninger som skal regnes som samiske .	Hálddašeamis oppalaččat lea eahpesihkkarvuohta movt dáinna mearrádusain galgá láhttet ja makkár visttiid galgá gohčodit sámi vistin .
Sametinget har det formelle forvaltningsansvaret også for samiske bygninger , men har pr. i dag ikke bygnings-kyndig kompetanse .	Sámedikkis lea formalalaš ovddasvástádus maiddái sámi visttiide , muhto otnaš nammii ii leat das huksenfágalaš gelbbolašvuohta .
Det praktiske ansvaret er derfor til en viss grad en del av fylkes-kommunens arbeidsområde .	Praktihkalaš ovddasvástádus gullá danne muhtun muddui fylkagildii .
Den uklare forvaltnings- og ansvarssituasjonen har ført til en uheldig nedprioritering av det samiske bygningsvernet .	Dán eahpečielga hálddašan- ja ovddasvástádus dili geažil lea sámi vistegáhtten eahpeoiddolaččat vuoruhuvvon bodnái .
Det opprettes 1- en saksbehandlerstilling for det samiske bygningsvernet i miljø- og kulturvernavdelinga .	Ásahuvvo áššemeannudeaddji virgi sámi vistegáhttema várás biras- ja kulturgáhttenossodahkii .
Kultur og næring	Kultuvra ja ealáhus
Fra 01.01.2001 vil kultur- og næringsspørsmål organiseres i samme avdeling .	01.01.2001 rájes organiserejuvvojit kultur- ja ealáhusáššit ovtta ossodahkii .
Dette er i tråd med Sametingets ønske om en sterkere samordning av virkemiddelbruken .	Dát dávista Sámedikki sávaldahkii ahte nannoseabbot ovttastahttit váikkuhangaskaomiid geavaheami .
Det vil i den sammenheng bli opprettet 1 ny stilling som avdelingsdirektør for denne avdelingen .	Dán oktavuođas ásahuvvo dán ossodahkii 1 ođđa ossodatdirektøra virgi .
I tillegg vil avdelingen styrkes ved omdisponering av 1 saksbehandlerstilling knyttet til nærings-politiske oppgaver .	Dasa lassin nanosmahttojuvvo ossodat dainna lágiin ahte 1 áššemeannudeaddji virgi ealáhuspolitihkalaš áššiid oktavuođas geavahuvvo earáláhkái .
Avdelingen skal forberede saker for tilskuddsstyret , arbeide med interne saker ( jf. post 57 Internasjonalt samarbeid ) , og fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i kultur- og næringsspørsmål .	Dát ossodat galgá ráhkkanahttit áššiid doarjjastivrii , bargat siskkáldas áššiiguin ( gč. poastta 57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu ) , ja doaibmat Sámediggeráđi politihkalaš čállingoddin kultur- ja ealáhusáššiin .
Post 21 Spesielle driftsutgifter	Poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut
Posten nyttes til dekning av Sametingets egne utgifter knyttet til utvikling av læremidler der behovet er stort .	Poasta geavahuvvo Sámedikki iežas goluide oahpponeavvuid ovddideami oktavuođas gokko lea stuorra dárbu .
Posten finansierer i tillegg :	Dasa lassin geavahuvvo poasttas ruhta :
Kvalitetsikring av læremidler	Oahpponeavvuid kvalitehta sihkkarastimii
Vurdering og evaluering av læremidler	Oahpponeavvuid árvvoštallamii ja evalueremii
Utrede opplæringstilbudet for samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk etter samelovens språkregler	Sámi ohppiid oahpahusfálaldaga čielggadeapmái olggobealde sámelága giellanjuolggadusaid sámegiela hálddašanguovllu .
Post 51 Næringsutvikling	Poasta 51 Ealáhusovddideapmi
51 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
51.1 Samisk utviklingsfond 18 597 18 680 83	51.1 Sámi ovddidanfoanda 18 597 18 680 83
51.2 Duodjiinstitusjoner 3 600 2 550 -1 050	51.2 Doarjja sámi duodjái 3 600 2 550 -1 050
51.3 Duodjiorganisasjoner 980	51.3 Doarjja duodjeorganisašuvnnaide 980
Næringsutvikling 22 197 22 210 13	Ealáhusovddideapmi 22 197 22 210 13
I Sametingsplanen er sammenhengen mellom næring og kultur sterkt vektlagt .	Sámediggeplánas lea ealáhusa ja kultuvrra gaskasaš oktavuohta garrasit deattuhuvvon .
Det gjelder derfor å styrke og ivareta den næringsvirksomheten som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Danne ferte ovddidit ja gozihit dan ealáhusdoaimma mii lea vuođđun sámi kultuvrra ja identitehta ávnnaslaš vuđđui .
Lokalt næringsliv , som i store trekk danner det materielle grunnlaget for samisk kultur , er viktig å styrke og videreutvikle gjennom aktiv bruk av virkemidler .	Báikkálaš ealáhusaid , mat leat nana vuođđun sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui , lea deaŧalaš nannet ja ovddidit váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte .
Bruken av virkemidler innenfor en helhetlig næringspolitikk skal både gi muligheter for næringskombinasjoner , småskaladrift og eneyrketilpasninger .	Váikkuhangaskaomiid geavaheapmi ollislaš ealáhuspoltitihkas galgá addit vejolašvuođaid sihke lotnolasealáhusaide , smávvadoaluide ja oktoámmátheivehallamiidda .
Primærnæringene danner basis og ankerfeste for mange samiske lokalsamfunn .	Vuođđoealáhusat leat vuođđun ja fággin ollu sámi báikegottiide .
Mange personers yrkesvalg , er sterkt knyttet til ønsket om lokal tilknytning til bosted .	Ollugat bidjet stuorra deattu ámmáha válljema oktavuođas gullevašvuođa ássansadjái .
Folks orientering mot det lokale bygdearbeidsmarkedet må derfor danne et viktig premiss i både plan- og virkemiddelsammenheng .	Olbmuid sávaldat beassat bargat gilibargomárkanis ferte danne leat deaŧalaš eaktun sihke plánaid ja váikkuhangaskaomiid oktavuođas .
Livsgrunnlaget for mange samiske bygdesamfunn er primærnæringer som fiske , landbruk , reindrift , høsting av utmarksressurser samt til privat tjenesteyting og offentlig service .	Ollu sámi báikegottiid birgenvuođđun lassin priváhta ja almmolaš bálvalusaide leat vuođđoealáhusat nugo guolástus , eanadoallu , boazodoallu , meahcceresurssaiguin ávkkástallan .
Samiske bygdesamfunn med slik næringstilpasning danner basis for sammenhengende nettverk av sosiale og kulturelle relasjoner .	Sámi giliservodagat gos lea dán lágan ealáhusheiveheapmi , leat vuođđun sosiálalaš ja kultuvrralaš fierpmádaga relašuvnnaide .
Derfor er det en viktig oppgave å tilrettelegge for en virkemiddelbruk som både fanger opp og understøtter den næringsstrukturen som finnes i samiske bygdesamfunn .	Danne lea deaŧalaš láhčit váikkuhangaskaomiid geavaheami nu ahte daiguin sáhttá sihke dustet ja doarjut dan ealáhusstruktuvrra mii juo gávdno sámi báikegottiin .
Generelle endringsprosesser i næringslivet med sterkere grad av videreforedling og produktutvikling gjør det nødvendig å prioritere kompetanseheving og nyskaping som sterkere satsingsområder .	Oppalaš rievdanproseassat ealáhusain , ahte lea eanet dárbu náláštuhttit ja ovddidit gálvvuid dahká dárbbašlažžan prioriteret gelbbolašvuođa bajideami ja ođđaháhkamiid gievrrat áŋgiruššansuorgin .
Sametinget vil i sin virkemiddelbruk søke å inngå samarbeid med relevante lokale og regionale finansieringsaktører for å få til en sterkere og bredere samordning mot felles mål og tiltak for regional næringsutvikling .	Sámedikkis lea áigumuš váikkuhangaskaomiidis geavaheami bokte searvat ovttasbargui relevánta báikkálaš ja guovlulaš ruhtagáldooasálaččaiguin vai nannoseabbot ja govdadeabbot sáhttá rahčat oktasaš mihttomeriid ja doaibmabijuid ektui guovlulaš ealáhusovddideami oktavuođas .
Likevel er det viktig å arbeide for å bli en selvstendig virkemiddelaktør med klar profil for en nærmere definert samisk næringsutvikling .	Dattetge lea deaŧalaš bargat dan ala ahte šaddat iešheanaleabbo váikkuhangaskaoapmeoasálažžan lagabui definerejuvvon čielga profiillain sámi ealáhusovddideami ektui .
Det overordnede målet er :	Bajimuš mihttomearri lea :
Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig nærings- og samfunnsliv	Nana ja ealli sámi servodagat main lea bissovaš ássan ja máŋggabealálaš ealáhusat ja servodateallin .
Post 51.1 Samisk utviklingsfond	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda
Den samlede rammen for Samisk utviklingsfond fordeles på følgende sektorer :	Sámi ovddidanfoandda ollislaš rámma juogaduvvo sektuvrraide čuovvuvaččat :
Post 51.1 Samisk utviklingsfond ( i 1000 kr )	Poasta 51.1 Sámi ovddidanfoanda ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 1999 2000 2001	1999 Plánej . 2000 Juogad .
Fiskeri 3 655 3 128 3 750	Guolástus 3 655 3 128 3 750
Landbruk 3 336 1 495 3 250	Eanadoallu 3 336 1 495 3 250
Duodji 2 086 791 2 380	Duodji 2 086 791 2 380
Næringskombinasjoner 3 966 3 083 4 750	Lotnolasealáhusat 3 966 3 083 4 750
Annet næringsliv 13 082 10 100 4 550	Eará ealáhusat 13 082 10 100 4 550
Sum 26 125 18 597 18 680	Submi 26 125 18 597 18 680
Oversikten over stipulert bruk i Samisk utviklingsfond inkluderer ikke midler som overføres fra Reindrifts- og Jordbruksavtalen .	Geahčastagas mii lea rehkenastojuvvon Sámi ovddidanfoandda geavaheapmái eai leat dat ruđat mat fievrriduvvojit Boazodoallo- ja Eanadoallošiehtadusa bokte .
Eventuelle overførte midler kommer i tillegg .	Vejolaš fievrriduvvon ruđat bohtet lassin .
Mål , strategier og tiltak for de ulike sektorene :	Sierra sektuvrraid mihttomearit , strategiijat ja doaibmabijut :
FISKERI	GUOLÁSTUS
MÅL	MIHTTOMEARRI
Hovedmålet er å bevare og utvikle fiske som primærnæring gjennom oppbygging av nødvendig land- og mottaksanlegg , flåte , oppdrettsanlegg , forvaltningsmessige ordninger og lokaltilpassede reguleringer .	Váldomihttomearrin lea suodjalit ja ovddidit guolástusa vuođđoealáhussan dárbbašlaš gádde- ja vuostáiváldinrusttegiid huksemiin , fatnasiid , biebmanrusttegiid , hálddašanortnegiid ja báikkálaččat heivehuvvon regulemiid bokte .
Strategi	StrategiIJA
Sametingets politikk i fiskerisammenheng er å ivareta det kystnære fisket som materielt grunnlag for bo- og sysselsettingen i kyst- og fjordområdene .	Sámedikki politihkka guolástusa oktavuođas lea suodjalit gáddelagaš bivddu ávnnaslaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii riddo- ja vuotnaguovlluin .
Det skal opprettes fiskeripolitiske soner for å prøve ut lokaltilpasset forvaltningsordninger .	Galget ásahuvvot guolástuspolitihkalaš biiret main geahččalit báikkálaččat heivehuvvon hálddašan ortnegiid .
Sametinget vil bidra til å innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og beskatning av maritime ressurser .	Sámediggi áigu váikkuhit lagašvuođa ja sorjavašvuođa prinsihpa mearraresurssaid fievrrideami hálddašeamis ja ávkkástallamis .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
Gjennomføre en aktiv virkemiddelbruk for å utvikle og fornye den lokaltilpassede fiskeflåten .	Aktiivvalaš váikkuhangaskaomiid geavahemiin ovddidit ja ođasmahttit báikkálaččat heivehuvvon fatnasiid .
Etablere og modernisere lokale land- og mottaksanlegg i de ulike kommunene innenfor fondets geografiske virkeområde .	Ásahit ja ođasmahttit báikkálaš gádde- ja vuostáiváldinrusttegiid foandda eanadieđalaš doaibmaguovllu gielddain
Yte støtte til å videreutvikle en miljøvennlig oppdrettsnæring for ulike arter .	Addit doarjaga birasustitlaš guollebiebmanealáhusa ovddideapmái sierra náliid várás .
Utvikle og iverksette en lokal forvaltningsmodell for utvalgte fjorder .	Ovddidit ja álggahit báikkálaš hálddašanmálliid válljejuvvon vuonaide .
Den samlede ramme for tiltakene settes til kr. 3 750 000 .	Doaibmabijuid ollislaš rámman biddjojuvvo 3 750 000 kruvnnu .
Jordbruk	EANADOALLU
MÅL	MIHTTOMEARRI
Hovedmålet for jordbruket i de samiske bosettingsområdene er å beholde andelen sysselsatte i jordbruket med tilnærmet den bruksstrukturen vi har i dag .	Váldomihttomearrin eanadoalus sámi ássanguovlluin lea doalahit bargiid ja doallostruktuvrra eanadoalus sullii dan dásis mas dat lea dál .
Det er også et mål å ivareta den samiske kulturen i utøvelsen av primærnæringene .	Mihttomearrin lea maiddái gozihit sámi kultuvrra vuođđoealáhusaid barggus .
I arbeidet med revidering av jordbruksplanen er det gitt uttrykk for overordnede målsettinger som stabil sysselsetting , økt videreforedling av egne produkter , optimal produksjon etter naturgitte fortrinn , ivareta samisk kultur i primærnæringsutøvelsen og øke produksjonsspekteret .	Eanadoalloplána ođasmahttima oktavuođas daddjo ahte bajit dási mihttomearrin lea bissovaš barggolašvuohta , sierra buktagiid náláštuhttima nannen , buoremus vejolaš buvttadus luonddu ovdamuni mielde , sámi kultuvrra goziheapmi vuođđoealáhusain ja buvttaduskapasitehta buoredeapmi .
Strategi	StrategiIJA
Sametinget anser det som nødvendig å bygge opp og opprettholde både eneyrkebruk og kombinasjonsbruk .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan hukset ja doalahit oktoámmátdoaluid ja lotnolasdoaluid .
For å sikre gode utviklingsmuligheter i landbruket i de samiske bosettingsområdene , må den nasjonale landbrukspolitikk omlegges .	Riikka eanadoallopolitihka galggašii nuppástuhttit jos galgá sihkkarastit buriid ovdánan-vejolašvuođaid sámi ássanguovlluid eanadollui .
Dagens nasjonale landbrukspolitikk favoriserer store bruk på bekostning av kombinasjonsbruk og små bruk .	Dáláš našuvnnalaš eanadoallopolitihkka oide stuorra doaluid mas lotnolas- ja smávvadoalut bázahallet .
Jordbruket i de samiske områdene har få muligheter til å klare seg i denne konkurransen .	Eanadoalus sámi guovlluin lea uhca vejolašvuođat ceavzit dán gilvvus .
Det vil av den grunn være en riktig strategi å legge om produksjonsstøtten til produksjons-uavhengige tilskudd .	Dan geažil lea ge riekta strategiija nuppástuhttit buvttadusdoarjaga buvttadussorjavaš doarjjan .
Slike tilskudd vil redusere overproduksjonen samtidig som den kan bidra til å opprettholde bosettingen og sysselsettingen .	Dákkár doarjagat geahpedivčče liigebuvttadusa , seammás go sáhttet váikkuhit ássama ja barggolašvuođa doalaheami .
Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å lykkes med å ha et levedyktig jordbruk .	Lea dárbu bargat lávga ovttas eanadoalloeiseváldiiguin jos galgá lihkostuvvat oažžut birgenvejolaš eanadoalu .
Sametinget ser det som naturlig at tinget trekkes inn på et tidlig tidspunkt i saker og planarbeid som har betydning for det samiske jordbruket .	Sámedikki mielas lea lunddolaš ahte diggi váldojuvvo árrat mielde dakkár áššiin ja plánabarggus main lea mearkkašupmi sámi eanadollui .
Det gjelder spesielt ved forhandlinger om jordbruksavtalen .	Dát guoská erenoamážit eanadollošiehtadallamiidda .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Det er nødvendig å sette i gang arbeidet med et større verdiskapningsprogram for samisk jordbruk i samfinansiering med andre institusjoner .	Lea dárbu álggahit stuorát árvoháhkanprográmma sámi eanadollui eará institušuvnnaiguin ovttas ruhtademiin .
I dette programmet prioriteres følgende tiltak :	Dán prográmmas vuoruhuvvojit čuovvuvaš doaibmabijut :
Utvikle og revitalisere tradisjonelle næringskombinasjoner	árbevirolaš lotnolasealáhusaid ovddideapmi ja ođasmahttin
Nisje- og kvalitetsprodukter fra samisk jordbruk basert på samisk kultur og tradisjon	oalge- ja kvalitehtabuktagat sámi eanadoalus vuođđuduvvon sámi kultuvrii ja árbevieruide
Bedret lønnsomhet ved å redusere på kostnadene	Buoret gánnáhahttivuohta , dan bokte ahte vuolidit goluid
Kompetanseutvikling , nettverksbygging og FoU-virksomhet	Gelbbolašvuođa ovddideapmi , fierpmádaga huksen , ja FoU-doaibma
Utnyttelse av utmarksressurser	Luondduresurssaiguin ávkkástallan
Sametinget vil arbeide for at det innføres spesialordninger for de samiske områder hva gjelder melkeordninger .	Sámediggi áigu oččodit sierra mielkeearreortnegiid sámi guovlluid várás .
Dette kan blant annet gjøres ved at :	Dan sáhttá dahkat earret eará ná :
Solgte kvoter tilbakeføres til samiske områder for å styrke gjenværende bruk og til opprettelse av rekrutteringskvoter	Vuvdojuvvon mielkeearit fievrriduvvojit ruovttoluotta sámi guovlluide nannen dihte báhcán doaluid ja rekrutterenmielkeeriid ásaheapmái
Bruk i samiske områder gis et høyere forholdstall for melkeproduksjon	Doalut sámi guovlluin ožžot stuorát gorrelogu mielkebuvttadussii
Spørsmålet om prioritering av Sametingets virkemiddelbruk overfor jordbruket med hensyn til tilskudd til maskiner og redskaper sett i forhold til andre samarbeidstiltak i jordbruket , tas opp av Sametingets i rulleringen av jordbruksplanen og i forbindelse med verdiskapnings-programmet .	Sámediggi meannuda dikki váikkuhangaskaomiid geavaheami prioriterema eanadollui , mii guoská mášen- ja reaidodoarjagii eará ovttasbargodoaibmabijuid ektui eanadoalus , eanadoalloplána ođasmahttimis ja árvoháhkanprográmma oktavuođas .
Driftsbygningene i jordbruket må fortsatt prioriteres der utvidelser og større ombygginger vies spesiell oppmerksomhet .	Doaibmavisttiid eanadoalus ferte ain prioriteret , dákko ferte erenoamážit vuhtii váldit doaluid viiddidemiid ja stuorát ođasmahttindoaimmaid .
Et større utbyggingsprogram for modernisering av bygningsmassen vil være nødvendig for å sikre tidsmessige bygninger i de samiske områdene .	Lea dárbu álggahit stuorát huksenprográmma ođasmahttit visttiid jos sámi guovlluid doaluid galgá oažžut áiggi vástesažžan .
En samlet ramme for tiltakene : kr. 3.250.000 .	Ollislaš rámma doaibmabijuid várás : 3.250.000 kruvnnu .
Reindrift	BOAZODOALLU
Sametinget har ikke hatt direkte støtteordninger rettet mot reindriften som næring .	Sámedikkis eai leat leamaš makkárge doarjjaortnegat boazodollui ealáhussan .
De virkemidler en har rettet mot sektoren har vært styrt mot virksomhet som er avledet av reindriften .	Dat váikkuhangaskaoamit mat leat sektuvrii , leat daid doaimmaid várás mat leat vuolgán boazodoalus .
Dette har vært intensjonen i bruken av de midler som er blitt overført fra Reindriftsavtalen .	Áigumuššan lea leamaš ná geavahit Boazodoallošiehtadusas fievrriduvvon ruđaid .
Disse overførte avtalemidlene har de senere år hatt en ramme på kr. 2 000 000 .	Dáid šiehtadusruđaid rámma lea maŋimuš jagiin leamaš 2.000 000 kruvnnu .
Det avgis en årlig rapportering over bruken av disse midlene til Reindrifts-administrasjonen .	Dáid ruđaid birra raporterejuvvo jahkásaččat Boazodoallohálddahussii .
Ved fordeling av disse midlene legges det til grunn de føringer som kommer til uttrykk gjennom overføring av avtalemidlene .	Dáid ruđaid juogadeamis biddjojuvvojit vuođđun dat čanastagat mat biddjojuvvojit šiehtadusráđaid fievrrideamis .
Sametinget har fått utarbeidet et forslag til reindriftsplan som skal behandles våren 2001 .	Sámediggi lea ráhkadahttán boazodoallodoaibmaplána evttohusa mii meannuduvvo giđđat 2001 .
Duodji	Duodji
MÅL	MIHTTOMEARRI
Legge til rette for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og bedre omsetning av egenproduserte varer .	Láhčit duoji ovdáneami ealáhussan nu ahte das šaddá eanet gánnáhahtti ja buoridit ruovttus ráhkadan dujiid vuovdinvejolašvuođa .
En slik utvikling betinger sterk fokus på kompetans-heving , veiledning , produktutvikling , markedsføring og salg .	Dán lágan ovdáneapmi eaktuda ahte gelbbolašvuohta , oaivadus , buvttaovddideapmi , márkanfievrrideapmi ja vuovdin deattuhuvvojit sakka .
Strategi	StrategiIJA
Utvikle et bredere og mer strukturert nettverk og samarbeid mellom produsenter , organisasjoner , utdanningsinstitusjoner , salg og markedsføringsorganer .	Ovddidit govdadeabbo ja eanet struktuvrralaš fierpmádaga ja ovttasbarggu buvttadeaddjiid , organisašuvnnaid , oahpahusinstitušuvnnaid , vuovdin ja márkanfievrridanorgánaid gaskka .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
sette i gang et bredt utviklingsprogram i samfinansiering med andre relevante finansieringsorganer .	álggahit viiddis ovddidanprográmma eará relevánta ruhtadanorgánaiguin ovttas ruhtadeami ektui .
Dette programmet bør omfatte alle relevante aktører som samlet kan bidra til en sterkere næringsrettet utvikling av duodji .	Dán prográmmii galggašedje gullat buot relevánta oasálaččat mat ovttas sáhttet váikkuhit duoji ovddideami nannoseabbo ealáhussan .
Programmet må inneholde et klart definert mandat , organisert opplegg for gjennomføring , tidsramme og finansiering .	Prográmmas galgá leat čielgasit definerejuvvon mandáhta , organiserejuvvon čađahanplána , áigerámma ja ruhtadeapmi .
støtte landsomfattende institusjoner og interesseorganisasjoner innen duodji til drift og utviklingstiltak .	doarjut riikaviidosaš duodjeinstitušuvnnaid ja beroštupmiorganisašuvnnaid doaimma ja ovdánahttindoaibmabijuid .
støtte sentraler for at de skal kunne gjennomføre salgs- og markedsføringstiltak	doarjut guovddážiid vai dat sáhttet čađahit vuovdin- ja márkanfievrridandoaibmabijuid
støtte investeringsformål til lokaler , maskiner og annet produksjonsutstyr for aktive produsenter .	doarjut aktiivvalaš buvttadeddjiid investerenáigumušaid nugo lanjaid , mášeniid ja eará buvttadusdávviriid ektui .
Det legges opp til en samlet ramme innenfor fondsbevilgningen på kr. 2 380 000 .	Oktasaš rámman foanddajuolludusas árvaluvvo 2 380 000 kruvnnu .
Næringskombinasjoner	LOTNOLASEALÁHUSAT
MÅL	MIHTTOMEARRI
Hovedmålet er å sikre inntektsgrunnlaget for de som driver med næringskombinasjoner .	Váldomihttomearrin lea sihkkarastit sin dienasvuođu geat barget lotnolasealáhusaiguin .
Rammebetingelsene for kombinasjonsdrift må sikres i alle primærnæringene ved at sentrale myndigheter legger til rette for det .	Lotnolasealáhusaid rámmaeavttuid ferte buot vuođđoealáhusain sihkkarastit dan bokte ahte guovddáš eiseválddit láhčet dasa dili .
Jevnlig gjennomgang av driftsstøtteordningen er nødvendig for å vurdere om hensikten med støtteordningen oppfylles og om ordningen treffer målgruppen .	Lea dárbu jeavddalaččat geahčadit doaibmadoarjjaortnega dainna áigumušain ahte bearráigeahččat ollašuvvá go doarjjaortnega áigumuš ja joavdá go doarjja olahusjovkui .
Et annet mål er å utvikle nye kombinasjoner i tillegg til primærnæringene .	Nubbi eará mihttomearri lea ovddidit ođđa lotnolasealáhusaid lassin vuođđoealáhusaide .
Produksjons-dempenede tiltak er gjennomført i flere næringer , og en sikker måte å sikre sysselsettingen på i de ulike næringene er å satse på nisje- og kvalitetsprodukter i tillegg til den tradisjonelle produksjonen .	Buvttadeami geahpedandoaibmabijut leat čađahuvvon ollu ealáhusain , ja sihkkaris vuohki barggolašvuođa sihkkarastimii sierra ealáhusain lea ahte oččodit oalge- ja kvalitehtabuktagiid árbevirolaš buvttadeami lassin .
De ressurser som er tilgjengelige i samiske områder gir ofte ikke tilstrekkelig utkomme for eneyrketilpasning .	Dat resurssat mat leat sámi guovlluin eai álo atte doarvái dietnasa oktoámmátheiveheamis .
Dessuten er ytre rammevilkår som begrensninger i ressursuttak , kvotereguleringer , nivå på produkssjonstøtte gjennom avtaler og negative markedsutsikter med på å hindre tilfredsstillende eneyrketilpasninger i samiske lokalssamfunn .	Dasa lassin leat olgguldas rámmaeavttut nugo resursaráddjen , bivdoearrereguleremat , buvttadusdoarjaga dássi šiehtadusaid bokte ja fuones márkanvejolašvuođat hehttejit dohkálaš oktoámmátheivehemiid sámi báikegottiin .
Bedre utnyttelse av råvarene kan bidra til større verdiskapning .	Buoret ávkki oažžun ráhkadanávdnasiin sáhtášii váikkuhit ahte árvoháhkamis šattašii buoret .
Det må også være et mål få benyttet primærnæringene som ressursbase i reiselivssammenheng .	Ferte maiddái leat mihttomearrin beassat vuođđoealáhusaid geavahit resursabásan mátkkoštusealáhusa oktavuođas .
Strategi	StrategiIJA
Koordingering av virkemiddelbruken i landbruks- , fiskeri- og reindriftspolitikken vil være viktig slik at næringspolitikken lettere kan tilpasses utviklingen av næringskombinasjons-virksomheten .	Eanadoallo- , guolástus- ja boazodoallopolitihka váikkuhangaskaomiid geavaheami koordineren livččii deaŧalaš vai ealáhuspolitihka álkibut sáhtášii heivehit lotnolasealáhusdoaimma ovddideamis .
For å sikre en fremtidsrettet kombinasjonsvirksomhet er det nødvendig å prioritere utviklingstiltak fremfor passive driftsstøtteordninger .	Go galgá sihkkarastit boahtteáigái heivehuvvon lotnolasdoaimma , de lea dárbu prioriteret baicce ovddidandoaibmabijuid ii ge passiivvalaš doaibmadoarjjaortnegiid .
Sterkere satsning på kompetanseheving og nettverksbygging vil kunne motivere kombinasjonsutøvere til å tenke mer på markedsrettet og markedstilpasset produksjon .	Nannoseabbo áŋgiruššan gelbbolašvuođa bajidemiin ja fierpmádaga huksemiin sáhtášii movttiidahttit lotnolasdolliid eanet fáluhit buktagiiddiset ja heivehit buvttadusa márkanii .
Spesielt viktig er det innen duodji der salg og markedsføring vil være sentrale satsningsområder .	Erenoamáš deaŧalaš lea dat duoji oktavuođas gos vuovdin ja márkanfievrrideapmi leat guovddáš áŋgiruššansuorggit .
For å få til en positiv næringsutvikling for innlandsfisk , er det nødvendig å satse på ytterligere kultivering og organisering av ferskvannsfisket .	Lea dárbu , go galgá oažžut positiivvalaš ealáhusovddideami sáivačáhcebivddus áŋgiruššat ain eanet kultiveremiin ja sáivačáhcebivddu organiseremiin .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Evaluering av driftsstøtten til næringskombinasjonsvirksomhet	Lotnolasealáhusdoaimma doaibmadoarjaga evalueren
Vurdere omlegging av driftsstøtten til sterkere satsning på utviklingstiltak innen kombinasjonsnæringer	Árvvoštallat nuppástuhttit doaibmadoarjaga nu ahte baicce nannoseabbot áŋgiruššat ovddidandoaibmabijuiguin lotnolasealáhusain
Satse på nisje- og kvalitetsprodukter for råvarer fra jordbruket , reindriften og fisket	Gávdnat oalge- ja kvalitehtabuktagiid eanadoalu , boazodoalu ja guolástusa ráhkadanávdnasiin
Sikre mottakssituasjonen for innlandsfisk i de respektive ressursområdene	Sihkkarastit sáivačáhceguollevuostáiváldin dili guoskevaš resursaguovlluin
Samlet ramme : kr. 4 750 000 .	Ollislaš rámma : 4 750 000 kruvnnu .
Annet næringsliv	EARÁ EALÁHUSAT
MÅL	MIHTTOMEARRI
Utvikle et sterkere og mer variert næringsliv i distriktene .	Ovddidit gievrrat ja eanet máŋggabealat ealáhusaid distrivttain .
Både som følge av sysselsettingsnedgang i primærnæringene og i den offentlige sektor , men også for å bygge opp nødvendige samfunnsmessige servicetilbud i samiske lokalsamfunn .	Sihke barggolašvuođa njiedjama geažil vuođđoealáhusain ja almmolaš sektuvrras , muhto maiddái dan geažil go lea dárbu hukset dárbbašlaš servodatfálaldagaid sámi báikegottiin .
Strategi	StrategiIJA
Det gjelder å etablere tilfredsstillende rammebetingelser for å videreutvikle sterke , allsidige og dynamiske bedriftsmiljøer der kompetanse , nyskaping , produktutvikling og videre-foredling er sentrale tema for konkurransedyktige enkeltbedrifter .	Ovttaskas fitnodagaide vai dat nagodit gilvalit márkanis ferte ásahit dohkálaš rámmaeavttuid maid bokte ovddidit nana , máŋggabealat ja dynamalaš fitnodatbirrasiid main gelbbolašvuohta , ođđaháhkan , buvttaovddideapmi ja náláštuhttin leat guovddáš fáddán .
Kjønnsperspektivet er viktig for å skape en balansert utvikling i samiske lokalsamfunn .	Sohkabeale perspektiiva lea deatalaš go galgá oažžut dássedettolaš ovdáneami sámi báikegottiin .
Innenfor servicenæringene finner en den største andelen av kvinnelige sysselsatte .	Bálvalusealáhusain gávdno eanemus bargu nissonolbmuide .
En må derfor sørge for bedre rettledning , oppfølging og stimulere til etablering av arbeidsplasser for kvinner og ungdom .	Danne ferte fuolahit ahte oaivadus , čuovvuleapmi ja movttiidahttin leat buoret go bargosajit ásahuvvojit nissonolbmuid ja nuoraid várás .
Etablering av produksjonsarbeidsplasser er viktig for å styrke nyskaping og videreforedling av primærnæringsprodukter .	Produkšuvdnabargosajiid ásaheapmi lea deaŧalaš go galgá nannet vuođđoealáhusaid buktagiid ođđaháhkama ja náláštuhttima .
Dette vil kunne styrke sysselsettingen gjennom videreforedling av råvareproduksjonen .	Dát sáhtášii nannet barggolašvuođa ráhkadan ávdnasiid buvttadeami náláštuhttima bokte .
Rammebetingelsene for samisk reiseliv er ikke godt nok utbygd .	Sámi mátkkoštusealáhusa rámmaeavttut eai leat doarvái buorit .
Næringen er preget av små virksomheter som i liten grad samarbeider .	Ealáhusas leat smávva doaimmat mat uhccán barget ovttas .
Her er et stort potensiale for utvikling særlig på bakgrunn av sterkere trender i markedet mot opplevelsesturisme .	Dákko lea stuorra vejolašvuohta ovddidit erenoamážit vásihusturismma ektui .
Det gjelder derfor å etablere et nettverk mellom ulike reiselivsaktører for et strukturert samarbeid om markedsføring og salg av tilbud .	Danne ferte ásahit fierpmádaga sierra mátkkoštusealáhusaid gaskka ja struktureret ovttasbarggu márkanfievrrideami ja fálaldagaid vuovdima ektui .
Tiltak	DOAIBMABIJUT
Støtte forprosjekter og finansiere investeringer i foredlingsbedrifter og sikre servicetilbud i mindre samiske lokalsamfunn	Doarjut ovdaprošeavttaid ja ruhtadit náláštuhttinfitnodagaid investeremiid ja sihkkarastit bálválusaid uhcit sámi báikegottiin
Iverksette næringsutviklingsprosjekter for kvinnelige etablerere	Álggahit ealáhusovddidanprošeavttaid nissonolbmuide
Støtte tiltak i oppfølging av Samisk reiselivsplan og Reginn-prosjektet	Doarjut doaibmabijuid Sámi mátkkoštusplána ja Reginn-prošeavtta čuovvuleamis
Delta finansielt og administrativt i etablererprogram særlig rettet mot ungdom	Searvat ásaheaddjiprográmmaid ruhtadeapmái ja hálddašeapmái erenoamážit nuoraid ektui
En samlet ramme på kr. 4 550 000 avsettes til denne sektoren .	Ollislaš rámman dán sektuvrii várrejuvvo 4 550 000 kruvnnu .
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat
For 2001 foreslås det at den direkte driftsstøtten fordeles til følgende institusjoner :	Jahkái 2001 evttohuvvo ahte dat njuolggo doarjja juogaduvvo čuovvuvaš institušuvnnaide :
Post 51.2 Duodjiinstitusjoner ( i 1000 kr )	Poasta 51.2 Duodjeinstitušuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 1999 2000 2001	1999 Plánej . 2000 Juogad .
Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800	Duodjeinstituhtta 1 800 1 800 1 800
Karašjoga Duodje Gávpi 125 63 100	Kárášjoga Duodji Gávpi 125 63 100
Manndalen Husflidslag 125 63 100	Manndalen Husflidslag 125 63 100
Unjargga Samiid Duodje 125 63 100	Unjárgga Sámiid Duodji 125 63 100
Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150	Opplæringskontoret i duodji-øst 150 150 150
Opplæringskontoret i duodji og formgivingsfag 125 63 100	Opplæringskontoret i duodji og ormgivingsfag 125 63 100
Duojáriid Dállu 50 0 200	Duojáriid Dállu 50 0 200
Sum 2 500 2 202 2 550	Submi 2 500 2 202 2 550
De deler av de gjeldende retningslinjer for tilskudd til duodji-organisasjoner som omfatter institusjoner under denne posten , oppheves .	Dat oasit gustovaš duodjeorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusain mat gusket institušuvnnaide mat leat dán poasttas sihkkojuvvojit .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen til den enkelte institusjon .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid ovttaskas institušuvdnii juogadeapmái .
Post 51.3 Duodjiorganisasjoner	Poasta 51.3 Duodjeorganisašuvnnat
Det avsettes kr. 980 000 til driftsstøtte til samiske duodjiorganisasjoner .	Várrejuvvo 980 000 kruvnnu doaibmadoarjja sámi duodjeorganisašuvnnaide .
Tilskuddet fordeles av tilskuddsstyret etter gjeldende retningslinjer .	Doarjaga juogada doarjjastivra gustovaš njuolggadusaid mielde .
De institusjoner som har mottatt støtte til drift under post 51.2 kan ikke gis støtte over denne posten .	Daidda institušuvnnaide , mat leat ožžon doarjaga doibmii poasttas 51.2 ii sáhte addit doarjaga dán poasttas .
Post 51.3 Duodjiorganisasjoner ( i 1000 kr )	Poasta 51.3 Duodjeorganisašuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 1999 2000 2001	1999 Plánej . 2000 Juogad .
Tilskudd til Duodjiorganisasjoner 660 800 980	Doarjja duodjeorganisašuvnnaide 660 800 980
Sum 660 800 980	Submi 660 800 980
For postene 51.2 og 51.3 gjelder at den prosjektrelaterte støtten som tidligere er gitt over den någjeldende tilskuddsordning til duodjiorganisasjoner overføres Samisk utviklingsfond .	Poasttaide 52.1 ja 52.2 gusto dat ahte prošeaktadoarjja mii ovdal lea addojuvvon dál gustovaš duodjeorganisašuvnnaid doarjjaortnegis sirdojuvvo Sámi ovddidanfondii .
Post 52 Kultur	Poasta 52 Kultuvra
52 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
52.1 Samisk kulturfond 9 475 9 475 0	52.1 Sámi kulturfoanda 9 475 9 475 0
52.2 Tilskudd til samisk forlagsdrift 1 500 1 500 0	52.2 Doarjja sámi girjelágádusaide 1 500 1 500 0
52.3 Tilskudd til samiske kulturhus 4 443 3 998 -445	52.3 Doarjja sámi kulturviesuide 4 443 3 998 -445
52.4 Tilskudd til samiske kulturorg . 1 583 1 072 -511	52.4 Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide 1 583 1 072 -511
52.5 Festivalstøtte 700 700	52.5 Festivála doarjja 700 700
52.6 Samisk idrett 500 500	52.6 Sámi valáštallan 500 500
52 Sum 17 001 17 245 244	52 Submi 17 001 17 245 244
Post 52.1 Samisk kulturfond	Poasta 52.1 Sámi kulturfoanda
Tilskuddsordningen har egne retningslinjer for tildeling av støtte .	Doarjjaortnegis leat sierra doarjjanjuolggadusat .
Fra 2001 vil ordningen forvaltes av det nye tilskuddsstyret .	Jagi 2001 rájes hálddaša dán ortnega ođđa doarjjastivra .
Bevilgning 2000 kr. 9 475 000 inkl. avsetning til Samiske barns oppvekstvilkår som for 2000 var på kr 2 475 000 .	Jagi 2000 leai juolludus 9 475 000 kruvnnu mas leai mielde Sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doarjja mii jagi 2000 leai 2 475 000 kruvnnu .
Budsjettbehovet for fremme av samisk kultur er stort .	Lea stuorra ruhtadárbu sámi kultuvrra ovddideapmái .
I forbindelse med nytt budsjettstruktur vil Sametinget foreslå at Samisk kulturfond splittes opp i tiltaksområder som Sametinget foretar direkte bevilgning til i 2001 .	Ođđa bušeahttastruktuvrra oktavuođas áigu Sámediggi evttohit ahte Sámi kulturfoanda juogaduvvo doaibmabiddjoguovlun mas Sámediggi jagi 2001 juogada doarjaga njuolga .
Forslaget for 2001 bygger på erfaringstall 1999. Videre er det lagt til grunn avsetning i virksomhetsplanen for 2000 .	Jagi 2001 evttohus lea vuođđuduvvon jagi 1999 vásihusloguide . Dasto lea biddjon vuođđun jagi 2000 doaibmaplána logut .
Mål	MIHTTOMEARRI
Samisk kultur er nært knyttet til primærnæringer , natur , språk , tradisjoner og historie gjennom samhandling , sosialisering og identitet .	Sámi kultuvrras leat nana báttit vuođđoealáhusaide , lundui , gillii , árbevieruide , ja historjái oktasaš doaimmaid , sosialiserema ja identitehta bokte .
Å ivareta og utvikle samisk kultur må derfor ha et helhetlig perspektiv der samfunn og enkeltmennesket settes i fokus .	Danne ferte sámi kultuvrra suodjaleames ja ovddideames leat ollislaš perspektiiva mas servodat ja ovttaskas olmmoš biddjojuvvo guovddážii .
For sametinget er det en viktig oppgave å samordne samisk kulturinnsats , tilrettelegge for likeverdige tilbud og aktiviteter ut fra ulike regionale gruppers behov .	Sámediggái lea deaŧalaš ovttastahttit sámi kulturbarggu , láhčit ovttaárvosaš fálaldagaid ja doaimmaid sierra guovlluid joavkkuid dárbbuid vuođul .
Offentlig støtte til litteratur , musikk , film og teater skaper kjerneaktivitet som får ringvirkninger for det øvrige kulturtilbud .	Almmolaš doarjja girjjálašvuhtii , musihkkii , filmmaide ja teáhterii buktá váimmusdoaimmaid ja das leat riekkisváikkuhusat eará kulturfálaldagaide .
Det er også vesentlig oppgave å skape rammebetingelser for samisk kulturarbeid i mer privat regi .	Deaŧalaš lea maiddái háhkat rámmáeavttuid sámi kulturbargui eanet priváhta dásis .
Sametinget skal i sin kulturpolitikk bygge på kulturelle røtter og egen tradisjon , slik det kommer i uttrykk i det samiske samfunn .	Sámediggi galgá vuođđudit kulturpolitihkas kultuvrralaš ruohttasiidda ja iežas árbevieruide , nugo dat bohtet ovdan sámi servodagas .
En viktig og grunnleggende oppgave for Sametinget er å bidra til å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi váikkuha buriid bajásšaddaneavttuid háhkama sámi mánáid ja nuoraid várás .
For Sametinget er det en viktig oppgave at det ligges til rette for en oppvekst som utvikler samisk identitet hos barn og unge .	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte bajásšaddan eavttut láhččojuvvojit nu ahte daiguin ovddiduvvo mánáid ja nuoraid sámi identitehta .
En forutsetning for å fremme samisk kultur er at samiske barn og unge opplever en kulturell kontinuitet med hensynet til samiskhet .	Eaktun sámi kultuvrra ovddideapmái lea ahte sámi mánát ja nuorat ožžot kultuvrralaš oktilašvuođa sámevuođa ektui .
Sametingets grunnprinsipp er at tiltak for barn- og unge må tilpasses det samiske samfunn og behovene der .	Sámedikki vuođđoprinsihppa lea ahte doaibmabijut mánáid ja nuoraid várás galget heivehuvvot sámi servodahkii ja dárbbuide doppe .
Strategier :	Strategiijat :
Sametinget skal arbeide for en helhetlig kulturplan for samisk kulturutøvelse	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte ráhkaduvvo ollislaš sámi kulturplána
Sametinget skal arbeide for fremme av samisk litteratur , spesielt rettet mot barn og unge	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte sámi girjjálašvuohta ovddiduvvo , erenoamážit mánáid ja nuoraid várás
Sametinget skal bidra til å opprette stipendordninger som stimulerer / initierer samiske barn og unge til å skrive på samisk	Sámediggi galgá váikkuhit ahte ásahuvvojit stipeandaortnegat maiguin sámi mánát ja nuorat movttiidahttojuvvojit čállit sámegillii
Sametinget skal videreføre innsatsen rettet mot barn og unge med bakgrunn i samisk barne- og ungdomsplan	Sámediggi galgá joatkit dan barggu maid dat lea álggahan mánáid ja nuoraid ektui sámi mánáid- ja nuoraidplána vuođul
Sametinget vil arbeide for at eksisterende periodiske samiskspråklige publikasjoner for barn , unge og kvinner får fast støtteordning	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte dáláš mánáid , nuoraid ja nissonbláđit ožžot bissovaš doarjaga
Tiltak og virkemidler :	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit :
Det avsettes følgende ramme innen hvert kulturområde :	Juohke kultursuorgái várrejuvvo čuovvuvaš rámma :
Post 52.1 Samisk kulturfond ( i 1000 kr )	Poasta 52.1 Sámi kulturfoanda ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Litteratur 2 600 2 100 2 100	Girjjálašvuohta 2 600 2 100 2 100
Musikk 1 441 1 000 1 000	Musihkka 1 441 1 000 1 000
Billedkunst / duodje 1 200 1 000 1 000	Govvadáidda / duodji 1 200 1 000 1 000
Teaterformål 424 400 400	Teáhterulbmilat 424 400 400
Barns oppvekstvilkår 1 425 2 475 2 475	Mánáid bajásšaddaneavttut 1 425 2 475 2 475
Andre tiltak 2 431 2 500 2 500	Eará doaibmabijut 2 431 2 500 2 500
Sum 9 521 9 475 9 475	Submi 9 521 9 475 9 475
Post 52.2 Samisk forlagsstøtte	Poasta 52.2 Sámi girjelágádusdoarjja
MÅL	MIHTTOMEARRI
Det skal utgis flest mulig samiske bøker , til en best mulig kvalitet , for å styrke bruken av samisk , og for å utvikle språket , kulturen og identiteten .	Galget almmustuhttojuvvojit nu ollu go vejolaš sámegiel girjjit , main lea buorre kvalitehta , nannen dihte sámegiela geavaheami , ja giela , kultuvrra ja identitehta .
Sametinget vil arbeide for å få oversatt mer faglitteratur til samisk .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte eanet fágagirjjit jorgaluvvojit sámegillii .
Sametinget anser det som nødvendig at det bygges opp en stabil forlagsbransje i samiske områder , både for å ha organer som har som hovedmål å utgi bøker på samisk og for å skape grunnlag for samisk kulturell infrastruktur i samiske områder , ved forfattere som bruker samisk og ved samiskspråklige produsenter	Sámedikki mielas lea dárbu hukset stabiila girjelágádusdoaimma sámi guovlluin , nu ahte gávdnojit orgánat maid váldoáigumuššan lea almmustuhttit girjjiid sámegillii , ja bidjet vuođu sámi kultuvrralaš infrastruktuvrii sámi guovlluin , girječálliid bokte geat geavahit sámegiela ja sámegiel buvttadeddjiid bokte .
STRATEGI	STRATEGIIJAT
Man skal søke å få til en mest mulig effektiv ressursanvendelse og maksimere produksjonen innenfor ressursrammene , og ved å øke bruken av samiske bøker .	Resurssaid ferte geahččalit geavahit nu beaktilit go lea vejolaš , ja geahččalit maksimeret buvttadusa resursarámmaid siste , ja sámegiel girjjiid geavaheami lasiheami bokte
Det foretas en helhetlig evaluering av samisk bokproduksjon	Sámi girjebuvttadus evaluerejuvvo ollislaččat
TILTAK OG VIRKEMIDLER	DOAIBMABIJUT JA Váikkuhangaskaoamit
Sametinget har gjennom en årrekke lagt vekt på å støtte samisk forlagsvirksomhet gjennom å tilføre forlagene visst grunntilskudd for å sikre en minimumsdrift .	Sámediggi lea ollu jagiid deattuhan doarjut sámi girjelágádusdoaimma dan bokte ahte lágádusaide lea addojuvvon dihto vuođđodoarjja uhcimus doaimma sihkkarastimii .
I utgangspunktet må forlagenes virksomhet finansiere sin drift gjennom støtte til de enkelte utgivelsene .	Vuolggasajis fertejit lágádusat ruhtadit doaimmaset ovttaskas almmustusaid doarjaga bokte .
Sametinget setter av kr. 1 500 000 til denne ordningen .	Sámediggi juolluda 1 500 000 kruvnnu dán ortnegii .
Ordningen forvaltes etter vedtatte retningslinjer av tilskuddsstyret .	Ortnega hálddaša doarjjastivrra mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
Post 52.3 Kulturhus	Poasta 52.3 kulturviesut
Tilskuddsordningen reguleres ikke av egne retningslinjer .	Doarjjaortnegis eai leat sierra njuolggadusat .
Ramme for 2001 settes til kr 3 998 000 .	Rámma jahkái 2001 lea 3 998 000 kruvnnu .
Mål :	mihttomearri :
Sametingets målsetning vil være å at alle offentlige myndigheter tar medansvar for samisk kulturutøvelse- og utvikling .	Sámedikki mihttomearrin lea ahte buot almmolaš eiseválddit servet sámi kulturbargui ja kultuvrra ovddideapmái .
I dette ligger det at det samiske folk får reelle muligheter for samisk kulturutøvelse .	Sámi álbmot ferte maiddái oažžut duohta vejolašvuođaid sámi kulturbargui .
Muligheter for samisk kulturutøvelse henger sammen med flere forhold .	Vejolašvuohta bargat sámi kultuvrrain lea gitta máŋgga eará bealis .
Et forhold som er av stor betydning er at det eksisterer arenaer i de samiske samfunn hvor samisk kulturutøvelse kan finne sted , og at de sikres økonomisk .	Okta bealli mas lea stuorra mearkkašupmi lea ahte gávdnojit sajit sámi servodagas gos sáhttá bargat sámi kulturbargguin , ja ahte ekonomiija dan bargui sihkkarasto .
Dette innebærer også at samiske kulturhus må være arenaer for alle samer og samiske grupperinger i den regionene de har sin virksomhet .	Dát mearkkaša maiddái dan ahte kulturviesut galget leat buot sámiid ja sámi joavkkuid várás dan guovllus gos leat .
Strategi :	Strategiijat :
Sametinget skal bidra til å sikre drift av eksisterende kulturinstitusjoner	Sámediggi galgá váikkuhit dáláš kulturinstitušuvnnaid doaimma sihkkarastima
Arbeide for at det etableres Østsamisk museum i Neiden , som samisk tusenårssted	Bargat dan ala ahte ásahuvvo Nuortalaš musea Njávdámii , sámi duhátjahkesadjin
Bidra til at Ája samisk senter i Kåfjord realiseres som nasjonalt samisk institusjon	Váikkuhit dan ahte Ája sámi guovddáš Gáivuonas duohtan dahkko našuvnnalaš sámi institušuvdnan
TILTAK OG VIRKEMIDLER :	DOAIBMABIJUT JA Váikkuhangaskaoamit :
Sametinget foretar for 2001 følgende bevilgning til Samiske kulturhus :	Sámediggi juolluda čuovvuvaččat jagi 2001 Sámi kulturviesuide :
Post 52.3 Kulturhus ( i 1000 kr )	Poasta 52.3 Kulturviesut ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Árran Julevsame Guovdasj , Tysfjord 1 240 1 270 1 270	Árran Julevsáme Guovdasj , Divttasvuotna 1 240 1 270 1 270
Sámi Dáiddaguovddáš , Karasjok 852 1 078 1 078	Sámi Dáiddaguovddáš , Kárášjohka 852 1 078 1 078
Ája Samisk Senter , Kåfjord 400 540 600	Ája Sámi Guovddáš , Gáivuotna 400 540 600
Sijti Jarnge , Hattfjelldal 826 1 050 1 050	Sijti Jarnge , Árborde 826 1 050 1 050
Sum 3 318 3 938* 3 998	Sum 3 318 3 938* 3 998
* Tilskudd til Saemien Sijti ( kr 265 ’ ) og Varjjat Sami Musea ( kr 240 ’ ) er for år 2001 ført på egen post 54.1Museer .	* Doarjja Saemien Sijti ( 265 ’ kruvnnu ) ja Várjjat Sámi Musea ( 240 ’ kruvnnu ) lea jagi 2001 ektui fievrriduvvon sierra postii 54.1 Museat .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lágat eavttuid juogadeapmái .
Post 52.4 Samiske kulturorganisasjoner .	Poasta 52.4 Sámi kulturinstitušuvnnat
Retningslinjene for støtte til samiske kulturorganisasjoner oppheves .	Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat heaittihuvvojit .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingene til de enkelte organisasjonene .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogademiide ovttaskas organisašuvnnaide .
Mål :	mihttomearri :
Formålet er å styrke og utvikle samisk kultur og identitet som skal bidra blant annet til et rikt , variert og aktivt samisk kulturliv .	Ulbmilin lea nannet ja ovddidit sámi kultuvrra ja identitehta mii earret eará galgá váikkuhit sámi kultuvrra riggudahttimii , máŋggabealálažžan ja aktiivvalažžan dahkama .
Strategier :	Strategiijat :
Sametinget vil sikre støtte til samiske kulturorganisasjoner som rekrutterer samisk ungdom .	Sámediggi áigu sihkkarastit doarjaga sámi kulturorganisašuvnnaide mat rekrutterejit sámi nuoraid .
Sametinget vil arbeide for å sikre og utvikle de økonomiske rammebetingelser til samiske kulturorganisasjoner .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámi kulturorganisašuvnnaid ekonomalaš rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja ovddiduvvojit .
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit :
Bevilgningen til samisk idrett opprettes som en egen ordning med direkte bevilgning til Sámi Valaštallan Lihttu .	Juolludus sámi valáštallamii ásahuvvo sierra ortnegin nu ahte doarjja juolluduvvo njuolga Sámi Valáštallanlihttui .
Det innebærer at Sametinget for 2001 foretar følgende bevilgning til kulturorganisasjonene :	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi jagi 2001 juolluda doarjaga čuovvuvaččat kulturorganisašuvnnaide .
Post 52.4 Organisasjoner ( i 1000 kr )	Poasta 52.4 Organisašuvnnat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Sámi Dáiddačehpiid Searvi 175 175 190	Sámi Dáiddačehpiid Searvi 175 175 190
Sámi Girječállid Searvi 150 160 160	Sámi Girječállid Searvi 150 160 160
Sámi Teahter Searvi 155 160 160	Sámi Teáhter Searvi 155 160 160
Sámi Fágalaš girječállid ja Jorgaleaddjiid Searvi 120 107 107	Sámi Fágalaš girječálliid ja Jorgal . Searvi 120 107 107
DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme 83 95 95	DSJ-Doajmmasiebbre Julevsábme 83 95 95
Samisk Filmforbund 65 75 75	Sámi Filbmafoanda 65 75 75
Juoigiid Searvi 50 50 70	Juigiid Searvi 50 50 70
Foreningen samiske komponister 50 55	Foreningen samiske komponister 50 55
Sámi Dáiddaráđđi 75 150 160	Sámi Dáiddaráđđi 75 150 160
Sum 873 1 022 1 072	Submi 873 1 022 1 072
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juolludeapmái .
Sametinget ber Sametingsrådet drøfte organisasjonenes framtidige virksomhet med de respektive organisasjoner .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi guorahallat organisašuvnnaid boahtteáiggi doaimma guoskevaš organisašuvnnaiguin .
Post 52.5 Festivalstøtte	Poasta 52.5 Doarjja festiválaide
Samisk kulturråd har over flere år bevilget festivalstøtte til flere årlige festivaler .	Sámi kulturráđđi lea juo máŋga jagi juolludan doarjaga jahkásaš festiválaide .
Prosjekt-støtte til festivalene har vært gitt etter søknad .	Prošeaktadoarjja festiválaide lea addojuvvon ohcama vuođul .
Sametinget oppretter fra og med 2001 en egen budsjettpost til faste festivaler .	Sámediggi ásaha jagi 2001 rájes sierra bušeahttapoastta bissovaš festiválaid várás .
Støtten gis i form av et direkte grunntilskudd som kan nyttes til planlegging for å oppnå kontinuitet i festivalene og samtidig gi større forutsigbarhet .	Doarjja addjojuvvo njuolga vuođđojuolludussan maid sáhttá geavahit plánemii juksan dihte oktilašvuođa festiválaide mii dasto addá buoret plánenvejolašvuođa .
For år 2001 gis grunntilskuddet til Riddu Riđđu og Musikkfestivalen i Kautokeino på til sammen kr 700.000 .	Jagi 2001 juolluduvvo vuođđojuolludus Riđđu Riddui ja Guovdageainnu beassášfestiválii oktiibuot 700.000 kruvnnu .
Grunntilskuddsordningen skal ikke hindre støtte over andre tilskuddsordninger .	Vuođđodoarjja ii galgga heađuštit oažžumis doarjaga eará doarjjaortnegiin .
MÅL	MIHTTOMEARRI
Formålet er å bidra til å stimulere og utvikle samiske kunstneriske uttrykk , og sikre / opprettholde arenaer / scener for formidling av samiske kulturuttrykk .	Ulbmilin lea váikkuhit sámi dáidaga movttiidahttima ja ovddideami ja sihkkarastin / doalahan dihte arenaid / scenaid sámi kulturvugiid gaskkusteapmái .
Sametingets mål i festivalsammenheng er å ivareta interessene for samiske artister og heve interessen for samiske artister .	Sámedikki mihttomearrin festiválaid oktavuođas lea gozihit sámi artisttaid beroštumi ja nannet sin beroštumi .
Strategi	Strategiijat
Sametinget vil :	Sámediggi áigu :
arbeide for at samiske festivaler får tilfredstillende økonomiske rammebetingelser	bargat dan ala ahte sámi festiválat ožžot dohkálaš ekonomalaš rámmaeavttuid
se nærmere på mulighetene for prosjektstøtte til samiske festivaler	geahčadit lagabuidda vejolašvuođa addit prošeaktadoarjaga sámi festiválaide
bidra til et møtested for urfolks kunstnere og artister , publikum og ungdom , og gjøre andre urfolk kjent med samisk kultur	váikkuhit dan ahte šaddá deaivvadansadji eamiálbmot dáiddáriidda ja artisttaide , publikummii ja nuoraide , ja oahpásmahttit eará eamiálbmogiidda sámi kultuvrra
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget gir for 2001 følgende grunntilskudd til Samiske festivaler :	Sámediggi juohká čuovvuvaš doarjaga jagi 2001 Sámi festiválaide :
Post 52.5 Festivalstøtte ( i 1000 kr )	Poasta 52.5 Festiváladoarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001	Namuhus 2001
Riddu Riđđu 350	Riddu Riđđu 350
Musikkfestivalen i Kautokeino 350	Guovdageainnu beassášfestivála 350
Sum 700	Submi 700
Sametinget ber tilskuddsstyret prioritere barne- og ungdomsarrangementer i festivalsammenheng .	Sámediggi bivdá doarjjastivrra prioriteret mánáid- ja nuoraiddoaluid festiválaid oktavuođas .
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 52.6 Samisk idrett	Poasta 52.6 Sámi valáštallan
Samisk idrett har tidligere fått sin bevilgning over post 52.4 , bevilgning for 2000 kr. 500000,- .	Sámi valáštallan lea ovdal ožžon juolludusa poasttas 52.4 , juolludus jagi 2000 leai 500 000 kruvnnu .
For å få et klarere skille mellom idrett og annen kulturstøtte , skilles støtten til samisk idrett og synliggjøres med en egen budsjettpost .	Vai šaddá čielgaseabbo rádji valáštallama ja eará kulturdoarjaga gaskii , de sirrejuvvo ja oainnusin dahkko sámi valáštallandoarjja sierra bušeahtapostii .
Mål	mihttomearri
Formålet med støtteordningen er å fremme samisk identitet og tilhørighet gjennom aktiviteter og styrke barn- og ungdoms deltakelse i samisk idrett .	Doarjjaortnega ulbmilin lea ovddidit sámi identitehta ja gullevašvuođa doaimmaid bokte , ja nannet mánáid ja nuoraid searvama sámi valáštallamii .
Samisk idrett er nært knyttet til spørsmål om identitet og tilhørighet , og må derfor ses i sammenheng med grunnleggende sosiale og kulturelle normer og verdier i samfunnet .	Sámi valáštallamis lea lagaš oktavuohta identitehtii ja gullevašvuhtii , ja danne ferte dat boahtit ovdan fárrolagaid vuođđo sosiála ja kultuvrralaš norpmaiguin ja árvvuiguin servodagas .
Strategi	StrategiijA
Sametinget vil arbeide for at samisk idrett sikres offentlig finansiering .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámi valáštallamii sihkkarasto almmolaš ruhta .
I den sammenheng bør en vurdere mulighetene for at deler av tippemidlene tilbakeføres samisk idrett .	Dan oktavuođas galggašii árvvoštallat livččii go vejolaš geavahit dasa almmolaš tihpparuđaid .
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget oppretter en egen post i Sametingets budsjettstruktur og viderefører støtten til samisk idrett .	Sámediggi ásaha sierra poastta Sámedikki bušeahttastruktuvrras ja juolluda ain doarjaga sámi valáštallamii .
For dette arbeidet settes det av følgende økonomiske virkemidler :	Dán bargui várrejuvvojit čuovvuvaš ekonomalaš váikkuhangaskaoamit :
Post 52.5 Idrettsstøtte ( i 1000 kr )	Poasta 52.5 Valáštallandoarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001	Namuhus 2001
Sámi Valáštallan Lihttu - Norga 500	Sámi Valáštallan Lihttu - Norga 500
Sum 500	Submi 500
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 53 Samisk språk	Poasta 53 Sámegiella
53 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
53.1 Tospråklighetstilsk til komm./fylker 16 650 15 850 -800	53.1 Guovtteg . vuođa doarjja gielddaide / fylkkaide 16 650 15 850 -800
53.2 Utdanningsstipend samisk ungdom 850 0 -850	53.2 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 0 -850
53.3 Språkprosj . i h. h. t språkplaner 2 956 2 406 -550	53.3 Giellaprošeavttat giellaplánaid ektui 2 956 2 406 -550
53.4 Språksentre 1 600 1 600	53.4 Giellaguovddážat 1 600 1 600
53 Sum 20 456 19 856 -600	53 Submi 20 456 19 856 -600
For Sametinget er det en sentral målsetting å styrke og utvikle samisk språkarbeid i alle språkregioner .	Sámediggái lea guovddáš mihttomearrin ahte sámi giellabargu nannejuvvo ja ovddiduvvo buot giellaguovlluin .
Målet må være at samisk og norsk skal bli likeverdige språk .	Mihttomearrin ferte leat ahte sáme- ja dárogiella šaddaba ovttaárvosaš giellan .
Styrke og fremme samisk språk i områder hvor det er nødvendig .	Nannet ja ovddidit sámegiela guovlluin gos lea dárbu dan dahkat .
Opprette språksentre og arenaer for samhandling mellom generasjoner .	Ásahit giellaguovddážiid ja sajiid sohkabuolvvaid gaskasaš oktavuođa dikšumii
Tilrettelegge forholdene for at barn og unge skal ha mulighet til å bruke språket .	Láhčit diliid nu ahte mánát ja nuorat galget oažžut vejolašvuođa geavahit giela
Samelovens språkregler revideres i takt med utviklingen .	Sámelága giellanjuolggadusat reviderejuvvojit ovdáneami ektui
Enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler .	Ovttaskas olbmuid vuoigatvuođat sámelága giellanjuolggadusaid ektui
Styrke offentlig språkbruk .	Nannet almmolaš giellageavaheami
Følge opp språkplaner for sørsameområdet , lulesameområdet og Ofoten / Sør-Troms området , herunder Senja , samt å følge opp Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder på språksiden .	Čuovvulit lullisámi- , julevsámi- ja Ofuohta / Mátta-Tromssa guovlluid giellaplánaid , mas mielde Sážža , ja dasto čuovvulit Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána giellaoasi
Større virkemidler til språkutviklingstiltak for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet .	Stuorát váikkuhangaskaoamit hálddašanguovlluid gielddaid ja fylkagielddaid giellaovddidandoaibmabijuide
Oppfølging av Sametingets språkpolitiske spørsmål	Sámedikki giellapolitihkalaš gažaldagaid čuovvuleapmi
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd	Poasta 53.1 Doarjja guovttegielalašvuhtii
Formålet med tospråklighetstilskuddet er å bevare , styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning .	Guovttegielalašvuođa doarjaga ulbmilin lea suodjalit , nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddašeamis .
Det er en overordnet målsetning at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige , slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting .	Bajit dási mihttomearrin lea ahte gielddahálddahusat ollásit šattašedje guovttegielagin , nu ahte sáme- ja dárogielagat ožžot ovttaárvosaš bálvalusaid .
Rammetilskuddet gis de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk , kommunene Karasjok , Tana , Kautokeino , Nesseby og Porsanger i Finnmark fylke og Kåfjord i Troms fylke , samt til Finnmark og Troms fylkeskommune .	Rámmadoarjja addojuvvo gielddaide mat leat sámegiela hálddašanguovllus , gielddat leat Kárášjohka , Guovdageaidnu , Deatnu , Unjárga ja Porsáŋgu Finnmárkku fylkkas ja Gáivuotna Tromssa fylkkas , ja vel fylkkagielddat Finnmárku ja Tromsa .
Ordningen har tidligere vært fordelt etter egne retningslinjer .	Ortnet lea ovdal juogaduvvon sierra njuolggadusaid mielde .
Disse retningslinjene vil opphøre med virkning fra budsjettåret 2001 når det gjelder tilskudd innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dát njuolggadusat heaittihuvvojit bušeahttajagi 2001 rájes , mii guoská doarjagii mii juolluduvvo sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget vil i stedet fordele følgende tilskudd til de enkelte kommuner og fylkeskommuner :	Sámediggi juolluda doarjaga njuolga ovttaskas gielddaide ja fylkagielddaide čuovvuvaččat :
Post 53.1 Tospråklighetstilskudd ( i 1000 kr )	Poasta 53.1 guovtteg . doarjja ( 1000 kr:uin )
Betegnelse Regnskap 1999 Planlagt 2000 Fordeling 2001	2001
Nesseby kommune 1 285 1 309 1 609	Unjárgga gielda 1 285 1 309 1 609
Tana kommune 2 116 2 190 2 489	Deanu gielda 2 116 2 190 2 489
Porsanger kommune 2 314 2 161 2 060	Porsáŋggu gielda 2 314 2 161 2 060
Karasjok kommune 2 813 2 802 3 102	Kárášjoga gielda 2 813 2 802 3 102
Kautokeino kommune 3 072 3 021 3 321	Guovdageainnu suohkan 3 072 3 021 3 321
Kåfjord kommune 1 387 1 504 1 404	Gáivuona suohkan 1 387 1 504 1 404
Finnmark fylkeskommune 416 374 1 057	Finnmárkku fylkagielda 416 374 1 057
Troms fylkeskommune 83 125 808	Tromssa fylkagielda 83 125 808
Prosjektmidler* 3 164 3 164 0	Prošeaktaruđat* 3 164 3 164 0
Sum 16 650 16 650 15 850	Submi 16 650 16 650 15 850
* Prosjektmidlene ble tildelt etter søknad .	* Prošeaktaruđat juogaduvvojedje ohcamiid vuođul .
Det var ingen som hadde automatisk rett på prosjektmidlene , selv om Samisk språkråd prioriterte kommunene .	Ii ovttasge lean automáhtalaš vuoigatvuohta prošeaktaruđaide , vaikko Sámi giellaráđđi prioriterii gielddaid .
Tilskuddene inneholder det som tidligere ble gitt som ramme , samt bevilgning til prosjekter .	Doarjagiid sisdoallun lea dat ovddeš rámma , ja juolludus prošeavttaide .
Sametinget gjør spesielt oppmerksom på kommunenes ansvar for at midlene brukes til styrking av samisk språk , og at det er en utfordring for den enkelte kommune å utarbeide stategiplaner med konkrete tiltak .	Sámediggi fuomášuhttá erenoamážit gielddaid ovddasvástádusa ahte ruđat geavahuvvojit sámegiela nannemii , ja ahte hástalussan ovttaskas gildii lea ráhkadit strategiijaplánaid mas leat konkrehta doaibmabijut .
Sametingsrådet vil gi nærmere vilkår for tilskuddene , herunder krav til innhold og tidsfrister for obligatoriske språkrapporter .	Sámediggeráđđi bidjá lágat eavttuid doarjagiidda , ja mearrida maiddái makkár gáibádusat leat sisdollui ja makkár áigemearit leat bákkolaš giellaraporttaide .
Sametinget viser til Kommunal- og regionaldepartementets skjønnstilskudd ( kap 571 post 64 ) til kommuner som har store utgifter knyttet til tospråklig samisk / norsk grunnskole .	Sámediggi čujuha Gieldadepartemeantta árvvoštallandoarjagii ( kap. 571 poasta 64 ) daid gielddaide main leat stuorra golut vuođđoskuvllaid guovttegielalašvuođa ( sámi / dáru geažil Finnmarkkus .
Sametingsrådet bes arbeide for at disponeringen av disse midlene overføres Sametinget .	Bivdit Sámediggeráđi oččodit dáid ruđaid hálddašeami Sámediggái .
Post 53.3 Tilskudd til språkprosjekter	Poasta 53.3 Doarjja giellaprošeavttaide
Sametinget har årlig gitt støtte til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea jahkásaččat juolludan ruđaid giellaprošeavttaide olggabeallái sámegiela hálddašanguovllu .
Disse midlene har vært forvaltet av samisk språkråd , men vil fra 2001 forvaltes av tilskuddsstyret på linje med de andre ordningene .	Dáid ruđaid lea hálddašan Sámi giellaráđđi , muhto jagi 2001 rájes hálddaša dáid ruđaid doarjjastivra nugo earáge ortnegiid .
Disse midlene forvaltes uten egne retningslinjer .	Dát ruđat hálddašuvvojit sierra njuolggadusaid haga .
Grunnlaget for tilskudd fra ordningene er de ulike språkplanene som tinget har vedtatt .	Vuođđun doarjjaortnegiidda leat dat sierra plánat maid diggi lea mearridan .
Sametinget gjør tilskuddsstyret spesielt oppmerksom på :	Sámediggi dáhttu doarjjastivrra erenoamážit giddet fuomášumis :
det planlagte språkmotiveringsprosjektet som er igangsatt av Samisk språkråd .	dan plánejuvvon giellamovttiidahttinprošektii maid Sámi giellaráđđi lea álggahan .
Prosjektet inviterer kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk til å gå inn i et 5-års prosjekt for å styrke språkutviklingen blant barn .	Prošeakta bovde gielddaid olggobealde sámegiela hálddašanguovllu searvat 5-jagi prošektii man bokte nannet mánáid giellaovdáneami .
Dette prosjektet er et prosjekt som er svært konkret og målrettet , og Sametinget prioriterer slik bruk av prosjektmidlene .	Dát prošeakta lea hui konkrehta ja ulbmállaš , ja Sámediggi áigu prioriteret prošeaktaruđaid geavaheami dainna lágiin .
Språkrådets beskrivelse omhandler ulike deler av Sametingets virkemiddelapparat , og det forutsettes at tilskuddsstyret foretar den nødvendige samordningen av ressurser til prosjektet .	Giellaráđi čilgehusas leat mielde Sámedikki váikkuhangaskaoapmeapparahta sierra oasit , ja eaktuduvvo ahte doarjjastivra ovttastahttá prošektii resurssaid dárbbu mielde .
situasjonen for samisk språk i Ofoten / Sør-Troms og ber tilskuddsstyret styrke språkarbeidet i dette området .	sámegiela dillái Ofuohtas / Lulli-Tromssas ja bivdá doarjjastivrra nannet giellabarggu dán guovllus .
Post 53.4 Språksentre	Poasta 53.4 Giellaguovddážat
For å skape forutsigbarhet i arbeidet med samisk språk , oppretter Sametinget en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene .	Sámegiela barggu plánenvejolašvuođaid dihte ásaha Sámediggi ođđa ortnega mas lea vuođđodoarjja sámi giellaguovddážiidda .
Grunntilskuddet skal sikre den nødvendige drift .	Vuođđodoarjja galgá sihkkarastit dárbbašlaš doaimma .
Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomhet .	Giellaguovddážat fertejit muđui ieža fuolahit ruđa eará doibmii .
Post 53.4 Språksentre ( i 1000 kr )	Poasta 53.4 Giellaguovddážat ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2001	Namuhus 2001
Porsanger 400	Porsáŋgu 400
Kåfjord 400	Gáivuotna 400
Tysfjord 400	Divttasvuotna 400
Evenes 400	Lulli-Tromsa 400
Sum 1 600	Submi 1 600
Sametingsrådet fastsetter nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi mearrida lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 54 Miljø og kulturvern	Poasta 54 Biras ja kulturgáhtten
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
54.1 Kulturminner 1 000 1 000 0	54.1 Kulturmuittut 1 000 1 000 0
54.2 Museer 970 970	54.2 Museat 970 970
53 Sum 1 000 1 970 970	53 Submi 1 000 1 970 970
I Sametingsplanen 1998-2001 heter det at :	1998-2001 Sámediggeplánas čuožžu ahte :
Sametinget har som målsetting å utvikle en miljøvennlig natur- og ressursutnyttelse for kontinuitet og utvikling av samisk kultur- og samfunnsliv .	Sámedikkis lea mihttomearrin ovddidit birasustitlaš luonddu- ja resursageavaheami vai sámi kultuvrra ja servodateallin oažžu oktilašvuođa ja ovdána .
Plan- og bygningsloven er det mest sentrale lovverket for natur- og ressursforvaltning .	Plána- ja huksenláhka lea deaŧaleamos láhka luonddu- ja resursahálddašeamis .
I tillegg kommer en rekke særlover som kulturminneloven , motorferdselsloven og naturvernloven .	Dasa lassin leat ollu sierralágat nugo kulturmuitoláhka , mohtorjohtalusláhka ja luonddugáhttenláhka .
Oppfølging av dette lovverket og ivaretakelse av samiske miljø- og arealinteresser gjennom dette lovverket er en sentral målsetting for Sametinget .	Dáid lágaid ja sámi biras- ja areálaberoštumiid goziheapmi dáid lágaid bokte lea guovddáš mihttomearri Sámedikkis .
Sametinget skal bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunn gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning ( Sametingets strategiplan i arbeidet for LA21 ) .	Sámediggi galgá veahkehit ollašuhttit birrasa buorrin geavada sámi servodagas , dagadettiin oidnosin ja doarjjodettiin doaibmamolssaeavttuid mat orrot leamen ceavzilat . ( Sámedikki strategiijaplána LA 21 barggu oktavuođas ) .
Kapittel 26 i fra Agenda 21 dreier seg om å styrke urfolks rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling .	Agenda 21 , 26. kapihttalis lea sáhka nannet eamiálbmogiid saji nana ceavzilis ovdáneapmái .
Urfolk har gjennom mange generasjoner utviklet en helhetsorientert , tradisjonell og vitenskapelig viten om egen jord , naturressurser og miljø .	Eamiálbmogat leat ollu sohkabuolvvaid bokte oahppan ollislaččat iežaset eatnamiid , luondduresurssaid ja birrasa birra , ja sis leat árbevierut dan ektui ja dieđalaš diehtu .
Urfolks evne til å praktisere en bærekraftig utvikling må styrkes slik at en kan overkomme begrensninger som er lagt av økonomiske , sosiale og historiske faktorer .	Eamiálbmogiid geavahusa nana bissovaš ovdánemiin ferte nanosmahttit nu ahte ekonomálaš , sosiálalaš ja historjjálaš bealit eai goazaše dán ovdáneami .
Sametinget skal verne samiske kulturminner og kulturmiljø på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur ( Samisk kulturminneplan 1998-2001 ) .	Sámediggi galgá gáhttet sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa dakkár vugiin ahte sámi kultuvra nanosmahtto ja ovdánahtto ( Sámi 1998-2001 kulturmuitoplána ) .
Det samiske kulturminnevernet er en del av arealforvaltningen og ses i sammenheng med andre miljø- og arealforvaltningsoppgaver .	Sámi kulturmuitogáhtten lea oassi areálahálddašeamis ja dat ferte boahtit ovdan fárrolagaid eará biras- ja areálahálddašanbargguiguin .
Kulturminner og kulturmiljø viser til en samisk forståelse av landskapet og natur samt landskapet og naturens betydning for økonomiske , religiøse og sosiale forhold .	Kulturmuittut ja kulturbiras čujuhit sámi eana- ja luondduáddejupmái ja maiddái eatnama ja luonddu mearkkašumi ekonomálaš , oskkoldatlaš ja sosiálalaš beliide .
Kulturminner er en miljømessig og kulturell ressurs , som står i et gjensidig forhold til andre miljøressurser og også de sosiale og kulturelle ressurser .	Kulturmuittut leat biraslaš ja kultuvrralaš resurssat , mat váikkuhit eará birasresurssaid ja maiddái sosiálalaš ja kultuvrralaš resurssaid .
For Sametinget er det derfor en viktig målsetting å a ) skape forståelse for samiske kulturminners og kulturmiljøers miljømessige , historiske og kulturelle verdi , b ) forvalte samiske kultur-minner og kulturmiljøer i tråd med lovverk og forskrifter og c ) virke til et samarbeid mellom miljøforvaltningen og samiske institusjoner nasjonalt og internasjonalt for vern og forvaltning av samiske kulturminner og kulturmiljøer .	Danne lea ge Sámediggái deaŧalaš mihttomearrin a ) oččodit olbmuid áddet makkár biraslaš , historjálaš ja kultuvrralaš árvu lea sámi kulturmuittuin ja kulturbirrasis , b ) hálddašit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa lágaid ja láhkaásahusaid mielde , ja c ) váikkuhit dan ahte birashálddašeapmi ja sámi institušuvnnat našuvnnalaččat ja riikkaidgaskasaččat ovttas barggašedje sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa gáhttemiin ja hálddašemiin .
Strategier	Strategiijat
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
følge opp arbeidet til planlovutvalget for å sikre ivaretakelse av samiske samfunns-interesser i alle arealinngrepssaker i samiske bruks- og bosettingsområder .	čuovvulit plánalávdegotti barggu sihkkarastin dihte sámi servodatberoštumiid buot areálaáššiin sámi geavahus- ja ássanguovlluin .
En vektleggingsregel i planlovens formålsparagraf vil her være viktig .	Deattuhannjuolggadus plánalága ulbmilparagráfas lea dákko deaŧalaš .
følge opp Konvensjonen om biologisk mangfold og urfolks kunnskaper , praksiser og fornyelser i denne sammenhengen .	čuovvulit biologálaš eatnatgeardáivuođa konvenšuvnna ja eamiálbmogiid máhtolašvuođa , geavahusaid ja ođasmahttimiid dán oktavuođas .
Regjeringens arbeid med en St. meld og handlingsplan for ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet skal følges opp .	Ráđđehusa bargu Stuorradiggedieđáhusain ja biologalaš eatnatgeardáivuođa gozihanplánain galgá čuovvuluvvot .
arbeide for at det kan iverksettes et arbeid for en utredning / sametingsmelding om samiske miljø- og arealforvaltningsperspektiver for bl. a å kunne ivareta samiske arealinteresser i større arealinngrepssaker på en mer helhetlig og forutsigbar måte .	bargat dan ala ahte sáhttá álggahit čielggadus / sámediggedieđáhusa barggu sámi biras- ja areálahálddašanperspektiivvaid birra earret eará vai sáhttá gozihit sámi areálaberoštumiid stuorát areálameassanáššiin eanet ollislaččat ja plánema vuođul .
arbeide for en mer aktiv bestandsforvalting av rovdyr , og for fastsetting av totale antall individer av ulike rovdyr som også oppfyller Bern konvensjonen .	bargat dan ala ahte boraspiriid nállehálddašeapmi šaddá eanet aktiivvalažžan , ja ahte mearriduvvo man ollu sáhttet leat boraspiret ja mii maiddái deavdá Bern-konvenšuvnna áigumušaid .
Arbeide for å bevare villaksbestanden og at laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv vektlegges i dette arbeidet .	bargat dan ala ahte luondduluossa suodjaluvvo ja ahte luosa mearkkašupmi sámi kultuvrii ja servodateallimii deattuhuvvo dán barggus .
arbeide for lokalt samisk miljøarbeid gjennom LA 21 og for at samiske perspektiver framkommer i det LA 21 arbeidet som drives ved siden av Sametingets arbeid .	bargat dan ala ahte šaddá báikkálaš sámi birasbargu BA 21 bokte ja ahte sámi perspektiivvat bohtet ovdan BA 21 barggus mii dahkkojuvvo lassin Sámedikki bargui .
forvalte samiske kulturminner i henhold til kulturminneloven og plan- og bygnings-loven gjennom rask og tjenesteorientert saksbehandling .	Hálddašit sámi kulturmuittuid kulturmuitolága ja plána- ja huksenlága ektui nu ahte áššit meannuduvvojit johtilit ja beaktilit .
virke til samarbeid med den øvrige miljø- og kulturminneforvaltinga .	váikkuhit ovttasbarggu muđui eará biras- ja kulturmuitohálddašemiin .
virke til dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av relevante kulturminneopplysninger ved utvikling av kulturminnedatabase .	váikkuhit ahte relevánta kulturmuitodieđut duođaštuvvojit ja buktojuvvojit olámuddui kulturmuitodihtorbása ovddidemiin .
støtte samiske kulturminnetiltak med tilskudd i henhold til innsatsområder beskrevet i Samisk kulturminneplan 1998-2001 .	doarjut sámi kulturmuitodoaibmabijuid nu ahte addojuvvo doarjja daid áŋgiruššansurggiide mat leat 1998-2001 Sámi kulturmuitoplánas .
følge opp arbeidet til kulturminneutvalget for å sikre en framtidig styrking og utviklingsmulighet for det samiske kulturminnevernet .	kulturmuitolávdegotti bargu čuovvuluvvo dainna lágiin ahte sámi kulturmuitogáhttema boahtteáiggis sáhttá nanosmahttit ja das šaddet ovdánanvejolašvuođat .
Sametinget vil søke samarbeid med Sør-Varanger kommune med sikte på en framtidig forsvarlig drift av Saviomuseet , jf. Sametingets vedtak i sak 38/00 .	Sámediggi áigu oččodit ovttasbarggu Mátta-Várjjat gielddain dainna áigumušain ahte Saviomuseas boahtteáiggis šaddá dohkálaš doaibma , gč. Sámedikki mearrádusa áššis 38/00 .
Eventuelle budsjettmessige konsekvenser innarbeides ved budsjettreguleringen i mai 2000 .	Vejolaš váikkuhusat bušehttii heivehuvvojit bušeahta reguleremis miessemánus 2000 .
Tiltak og virkemidler	doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget skal gi uttalelser til alle arealinngrepssaker i hele det samiske bruks- og bosettingsområdet i forhold til samiske kulturminneinteresser .	Sámediggi galgá buktit cealkámušaid buot areálalihkahallanáššiide olles sámi geavahus- ja ássanguovllus sámi kulturmuitoberoštumiid ektui .
Sametinget skal også i størst mulig grad ivareta andre samiske samfunnsinteresser i større arealinngrepssaker ( utredninger / konsekvensutredinger og arealvernsaker ( vern av områder ) .	Sámediggi galgá maiddái nu ollu go vejolaš gozihit eará sámi servodatberoštumiid stuorát areálalihkahallanáššiin ( čielggadusain / váikkuhaniskančielggadusain ja areálagáhtten áššiin ( guovlluid gáhtten ) .
Sametinget skal politisk følge opp pågående miljøvernpolitiske saker av betydning for samiske områder .	Sámediggi galgá politihkalaččat čuovvulit birasgáhttenpolitihkalaš áššiid mat leat jođus ja main lea mearkkašupmi sámi guovlluide .
Post 54.0 Kulturminner	Poasta 54.0 Kulturmuittut
En overordna målsetting med tilskuddsordninga er at den skal støtte opp under tiltak , som bidrar til å verne samiske kulturminner og kulturmiljø på en måte som virker til å styrke og videreføre samisk kultur .	Bajit dási mihttomearrin dán doarjjaortnegis lea dat ahte dainna galgá doarjut dakkár doaibmabijuid mat váikkuhit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa gáhttema nu ahte dainna nanosmahtto ja gaskkustuvvo sámi kultuvra .
Tilskuddsordninga skal videre bidra til å skape forståelse for samiske kulturminners og kulturmiljøers miljømessige , historiske og kulturelle verdi .	Dasto galgá doarjjaortnet váikkuhit áddejumi háhkama sámi kulturmuittuide ja kulturbirrasa biraslaš , historjálaš ja kultuvrralaš árvui .
Dette gjelder også for bygninger .	Dát guoská maiddái visttiide .
For 2001 settes rammen for ordningen til kr. 1 000 000 .	Jahkái 2001 biddjojuvvo ortnega rámman 1 000 000 kruvnnu .
Søknader om tilskudd til samiske kulturminnetiltak skal vurderes opp mot Sametingets vedtatte innsatsområder i Samisk kulturminneplan 1998-2001 .	Doarjjaohcamiid sámi kulturmuitodoaibmabijuide ferte árvvoštallat Sámedikki 1998-2001 kulturmuitoplána mearridan áŋgiruššansurggiid mielde .
Post 54.1 Museer	Poasta 54.1 Museat
Sametingets kulturpolitikk står sentralt i Sametingets virksomhet .	Sámedikki kulturpolitihkka lea guovddážis Sámedikki doaimmas .
Samisk kultur er nært knyttet til primærnæringer , natur , språk , tradisjoner og historie gjennom samhandling , sosialisering og identitet .	Sámi kultuvra čatnasa oktavuođaid , sosialiserema ja identitehta bokte lávga vuođđoealáhusaide , lundui , gillii , árbevieruide ja historjái .
Sametinget har ikke drøftet samiske museer spesielt i Sametings-planen .	Sámediggi ii leat erenoamážit guorahallan sámi museaid Sámediggeplánas .
Samiske museer er imidlertid omtalt som en del av samiske kulturbygg og i sammenheng med vedlikehold og drift av samiske kulturinstitusjoner .	Sámi museat leat dattetge namuhuvvon oassin sámi kulturviesuin ja sámi kulturinstitušuvnnaid bajásdoallama ja doaimma oktavuođas .
Sametinget har i sak 21/99 foretatt ny prioritering av samiske kulturhus der driftsstøtte til Saeminen Sijte og Várjjat Sámi Musea er prioritert fremst .	Sámediggi lea áššis 21/99 ođđasis prioriteren sámi kulturviesuid man oktavuođas doaibmadoarjja Saemien Sijtii ja Várjjat Sámi Museai lea vuoruhuvvon ovddimužžii .
Sametinget har også behandlet framtidig organisering og styringsstruktur av samiske museer .	Sámediggi lea maiddái meannudan sámi museaid boahttevaš organiserema ja stivrenstruktuvrra .
I dette delkapitlet i budsjettet gis det en omtale av Sametingets kulturvernarbeid knyttet til samiske museer .	Dán oassekapihttalis bušeahtas lea daddjon juoidá Sámedikki kulturgáhttenbarggu birra sámi museaid oktavuođas .
Mål	mihttomearri
Sametinget skal arbeide for etablering av samiske museumssiidaer for en styrket og helhetlig samisk museumsvirksomhet .	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte ásahuvvojit sámi museasiiddat nanosmahttojuvvon ja ollislaš sámi museadoaimma dihte .
Den særlige utfordringen samiske museer står overfor handler om at de skal være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet både i en indre og ytre kontekst .	Erenoamáš hástalus mii sámi museain lea , lea dat ahte dat galget leat arenan ja oasálažžan ságastallamis kultuvrralaš iešáddejumi ja identitehta birra sihke sis- ja olggut konteavsttas .
Ved siden av de faktiske og praktiske konsekvensene som følger av språk , vil det kulturkritiske spørrende perspektivet derfor ha flere dimensjoner .	Lassin duohta ja praktihkalaš váikkuhusaid mat čuvvot giela , de lea kulturkritihkalaš gažadeaddji perspektiivvas danne máŋga dimenšuvnna .
Utfordringen ligger i å virke til kritisk refleksjon omkring kultur , historie og identitet i to overlappende sammenhenger , den ene minoritetens den andre majoritetssamfunnets , og samtidig bidra til en positiv samisk selvforståelse .	Hástalussan lea váikkuhit kritihkalaš reflekšuvnna kultuvrra , historjjá ja identitehta ektui guovtti oktavuođas , nubbi lea majoritehta ja nubbi fas minoritehta servodat , ja dasto váikkuhit positiivvalaš sámi iešáddejumi .
For det samiske samfunn vil dette best kunne oppnås gjennom utvikling av en samisk museumspolitikkk der det samiske samfunn selv tar ansvar for hvordan kulturarven skal vernes og brukes .	Sámi servodagas dan sáhtášii buoremusat juksat sámi museapolitihka ovddideami bokte nu ahte sámi servodat ieš váldá ovddasvástádusa movt kulturárbbi galgá gáhttet ja geavahit .
Strategier	Strategiijat
Sametinget skal :	Sámediggi galgá :
arbeide for å overta forvaltningsansvaret for samiske museer i Norge	bargat dan ala ahte váldá sámi museaid hálddašanovddasvástádusa Norggas
Sametinget skal følge opp St. meld 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving - for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer .	čuovvulit Stuorrdiggedieđáhusa 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving - for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer .
Samiske museer skal ha en rimelig del av bevilgningsøkninger av museer generelt , slik Regjeringen har planer for , jf. St. meld 22 ( 1999-2000 )	Sámi museat galget oažžut govttolaš oasi museajuolludusaid oppalaš lasáhusain , nugo Ráđđehusas lea plána , gč. Stuorradiggedieđáhusa 22 ( 1999-2000 )
Sametinget skal forberede prosesser med de samiske museene og berørte kommuner for samordning av samiske museer i museumssiidaer og for etablering av Samisk museumsråd .	ráhkkanahttit proseassaid sámi museaiguin ja guoskevaš gielddaiguin ahte ovttastahttit sámi museaid museasiidan ja ahte ásahuvvo Sámi musearáđđi .
Sametinget skal virke til at de samiske museene kan samhandle også fram til at Sametinget har overtatt forvaltningsansvaret for de samiske museene	váikkuhit ahte sámi museat sáhttet ovttasbargat maiddái dassážii go Sámediggi lea váldán badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa .
Sametinget skal virke til å sikre driften ved Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea .	váikkuhit Saemien Sijte ja Várjjat Sámi Musea doaimma sihkkarastima .
Sametinget skal arbeide for etableringa av Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted .	bargat dan ala ahte ásahuvvo Nuortasámi musea sámi našuvnnalaš duhátjahkebáikin
Tiltak og virkemidler	doaibmaibjut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget sikrer driften for Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea i årets budsjett .	Sámediggi sihkkarastá Saemien Sijte ja Várjjat Sámi Musea doaimma dán jagáš bušeahtas .
Sametinget støtter også Samisk museumslag , slik at de samiske museene kan ha en viss samhandling i forkant av etablering av ny organiserings- og styringsstruktur .	Sámediggi doarju maiddái Sámi museasearvvi , nu ahte sámi museat muhtun muddui sáhttet ovttas bargat ovdal go ođđa organiseren- ja stivrenstruktuvra ásahuvvo .
For dette arbeidet settes det av følgende økonomiske virkemidler :	Dán bargui biddjojuvvojit čuovvuvaš váikkuhangaskaoamit :
Post 54.1 Museer ( i 1000 kr ) ( i 1000 kr )	Poasta 54.1 Museat ( 1000 kr ; uin ( 1000 kr:uin )
Betegnelse 2 000 2001	Namuhus 2 000 2001
Saemien Sijte , Snåsa 265 450	Saemien Sijte , Snoasá 265 450
Várjjat Sámi Musea , Nesseby 240 450	Várjjat Sámi Musea , Ujárga 240 450
Samisk museumslag 50 70	Sámi museasearvi 50 70
Sum 555 970	Submi 555 970
Økninga i driftsstøtten til Saemien Sijte og Várjjat Sámi Musea begrunnes med behovet for å sikre driften ved de museene Sametinget har prioritert i sak 21/99 .	Doaibmadoarjaga lasiheapmi Saemien Sijtii ja Várjjat Sámi Museai vuođustuvvo dainna ahte lea dárbu sihkkarastit daid museaid doaimma maid Sámediggi lea prioriteren áššis 21/99 .
Økninga av driftsstøtten skal sikre at museene kan tilsette en hel museumsfaglig stilling .	Doaibmadoarjaga lasihemiin galgá sihkkarastit dan ahte museat sáhttet bidjat virgái olbmo geas lea museafágalaš duogáš .
De økte driftsressursene til disse to museene forutsettes å inngå i samordningsplanene for samiske museer som det er utarbeidet skisse til .	Lasihuvvon doaibmaresurssat dán guovtti museai eaktuduvvojit leat mielde sámi museaid ovttastahttinplánain mat leat hábmejuvvon .
Samisk museumslag spiller en viktig rolle i styrkingen av samarbeidet mellom de samiske museene .	Sámi museasearvvis lea deaŧalaš sadji sámi museaid gaskasaš ovttasbarggu nannemis .
Sametinget har vedtatt å ville overta forvaltningsansvaret for de samiske museene .	Sámediggi lea mearridan ahte dáhttu váldit badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa .
Museumslaget vil også spille en sentral rolle for gjennomføring av ny organiserings- og styringsstruktur for de samiske museene .	Museasearvvis šaddá maiddái leat deaŧalaš sadji sámi museaid ođđa organiseren- ja stivrenstruktuvrra ollašuhttimis .
Sametingsrådet gir nærmere vilkår for tildelingen .	Sámediggeráđđi bidjá lagat eavttuid juogadeapmái .
Post 55 Andre tilskudd	Poasta 55 Eará doarjja
55 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
55.1 Tilskudd til samiske hovedorg 2 600 2 600 0	55.1 Doarjja sámi váldoorganisašuvnnaide 2 600 2 600 0
55.2 Tilskudd til politiske gr. i Sametinget 1 800 1 800 0	55.2 Doarjja Sámedikki politihkalaš joavkkuide 1 800 1 800 0
55.3 Til sametingsrådets disposisjon 147 162 15	55.3 Sámediggeráđi geavahussii 147 162 15
55.4 Tilskudd til lister ved Sametingsvalget 1 200 1 200	55.4 Doarjja Sámediggeválga listtuide 1 200 1 200
Sum 4 547 5 762 1 215	Submi 4 547 5 762 1 215
Post 55.1 Hovedorganisasjoner	Poasta 55.1 Váldoorganisašuvnnat
Samiske hovedorganisasjoner er kjennetegnet med at de arbeider aktivt i forhold til hele bredden av samisk samfunnsliv .	Sámi váldoorganisašuvnnaid dovdomearkan lea dat ahte dat aktiivvalaččat barget olles sámi servodateallima viidodaga ektui .
De er medlemsbaserte organisasjoner som gjennom sine lokallag yter et aktivt bidrag til samisk samfunnsliv .	Dat leat lahtuide vuođđuduvvon organisašuvnnat mat iežaset báikkálaš servviid bokte aktiivvalaččat váikkuhit sámi servodateallima .
Ordningen som sådan er i hovedsak lik ordningen som var i funksjon før Sametinget ble etablert .	Ortnet lea váldoáššis seammalágan dál go dat dalle leai ovdal go Sámediggi ásahuvvui .
Forutsetningene for organisasjonenes arbeid har endret seg etter opprettelsen av Sametinget .	Organisašuvnnaid bargoeavttut lea rievdan maŋŋá go Sámediggi ásahuvvui .
Sametinget ber Sametingsrådet iverksette arbeidet med en revisjon av støtteordningen , og ber saken fremmet for Sametinget våren 2001 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi álggahit doarjjaortnega reviderema , ja bivdá ovddidit ášši giđđat 2001 Sámediggái .
Støtten for 2001 fordeles etter de någjeldende retningslinjer .	Jagi 2001 juogaduvvo doarjja dáláš njuolggadusaid mielde .
Sametinget viderefører tilskuddet til hovedorganisasjonene med kr. 2 600 000 .	Jagi 2001 joatká Sámediggi dán doarjaga váldoorganisašuvnnaide 2 600 000 kruvnnuin .
Post 55.2 Politiske grupper i Sametinget	Poasta 55.2 Sámedikki politihkalaš joavkkut
Sametinget har en ordning med støtte til politiske grupper i Sametinget som fordeles etter egne retningslinjer .	Sámedikkis lea doarjjaortnet Sámedikki politihkalaš joavkkuid várás mii juogaduvvo sierra njuolggadusaid mielde .
Ordningen skal bidra til at gruppene på Sametinget får mulighet til å organisere sitt arbeid med blant annet sekretærhjelp .	Ortnega bokte sáhttet Sámedikki joavkkut organiseret bargguset earret eará nu ahte besset oastit čálliveahki .
Rammen for denne ordningen settes til kr. 1 800 000 .	Ortnega rámman biddjojuvvo 1 800 000 kruvnnu .
Post 55.3 Til Sametingsrådets disposisjon	Post 55.3 Sámediggeráđi geavahusa várás
Sametinget har en ramme på kr. 162 000 til ulike formål som ellers ikke dekkes av Sametingets tilskuddsordninger .	Sámedikkis lea 162 000 kruvdnosaš rámma sierra ulbmiliid várás maidda Sámedikki eará doarjjaortnegiin ii sáhte oažžut ruđa .
Post 55.4 Lister til sametingsvalget	Post 55.4 Sámedikki válgalisttut
Siden 2001 er valgår vil de enkelte listene som stiller til valg få et tilskudd til sitt valgarbeid .	Go jahki 2001 lea válgajahki , de ožžot listtut mat leat válggas mielde doarjaga iežaset válgabargui .
Tilskuddets størrelse settes likt mellom listene slik at alle får det samme beløp .	Doarjja addojuvvo seamma ollu buot listtuide .
Rammen for ordningen er kr. 1 200 000 .	Ortnega rámma lea 1 200 000 kruvnnu .
Post 56 Opplæring og læremidler	Poasta 56 Oahpahus ja oahpponeavvut
56 ( i 1000 kr )	( i 1000 kr )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
56.1 Samiske læremidler 10 954 10 954 0	56.1 Sámi oahpponeavvut 10 954 10 954 0
56.2 Tiltak og læremidler innen spesialpedagogikk 1 750 1 750	56.2 Doaibmabijut erenoamáš pedagogihkas 1 750 1 750
56.3 Spesialpedagogiske læremidler 1 750 1 750	56.3 Earenoamáš pedogagalaš oahpponeavvut 1 750 1 750
56.4 Barnehager 7 000 7 310 310	56.4 Mánáidgárddit 7 000 7 310 310
56.5 Læremidler til barnehager 200 200 0	56.5 Oahpponeavvut mánáidgárddiide 200 200 0
56.6 Utdanningsstipend samisk ungdom 1 000 1 000	56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda 1 000 1 000
Sum 18 154 22 964 4 810	Submi 18 154 22 964 4 810
Etter at Sametinget overtok ansvar på opplæringsområdet har Sametinget økt aktiviteten innen opplæringssektoren .	Maŋŋá go Sámediggi válddii badjelasas ovddasvástádusa oahpahussuorggis lea Sámedikki doaibma oahpahussuorggis lassánan .
Fra 2001 vil Sametinget disponere følgende virkemidler til opplæring og læremidler :	Jagi 2001 rájes leat Sámedikki hálddus čuovvuvaš váikkuhangaskaoamit oahpahusa ja oahpponeavvuid várás :
Post 56.1 Samiske læremidler	Poasta 56.1 Sámi oahpponeavvut
Formålet med ordningen er å bidra til langsiktig og målrettet utvikling og produksjon av alle typer læremidler for samisktalende elver .	Ortnega ulbmilin lea váikkuhit ahte buotlágan oahpponeavvut sámegiel ohppiid várás buvttaduvvojit ja ovddiduvvojit guhkeáigásaš áigumušain ja ulbmállaččat .
Det foreslås en økning i bevilgning i forhold til foreløpig tilsagn for år 2000 , i samsvar med strategisk plan 2001 – 2005 , som også legges til grunn for prioritering av søknader .	Evttohuvvo ahte juolludus lasihuvvo jagi 2000 gaskaboddosaš juolludusa ektui , dávistettiin 2001 – 2005 strategalaš plánii , mii maiddái biddjojuvvo vuođđun ohcamiid prioriteremiidda .
Sametinget vil foreta annonsering slik at forlag / læremiddelprodusenter kan søke om finansiering av læremiddelproduksjon .	Sámediggi almmuha nu ahte lágádusat / oahppaneavvobuvttadeaddjit sáhttet ohcat ruđa oahpponeavvobuvttadeapmái .
Det er i dag stor mangel på samiske læremidler som er godkjent i henhold til det nye læreplanverket L- 97 Samisk .	Otne váilot sakka sámi oahpponeavvut mat leat dohkkehuvvon ođđa O- 97 Sámi oahppoplána ektui .
Det vil derfor være viktig å jobbe for å bedre rammevilkårene for læremiddelproduksjon .	Danne lea deaŧalaš bargat dan ala ahte buoredit rámmaeavttuid oahpponeavvobuvttadussii .
Rammevilkårene som det i den sammenheng kan vises til er bl.a. :	Rámmaeavttut , maidda dán oktavuođas sáhttá čujuhit leat earret eará :
økonomiske vilkår , sosiale ordninger og tilbud om kompetanseutvikling for de som lager samiske læremidler .	ekonomalaš eavttut , sosiálalaš ortnegat ja fálaldagat gelbbolašvuođa ovddideami ektui sámegiel oahpponeavvuid ráhkadeaddjiide .
retningslinjer for støtte fra SND til samiske forlag .	doarjjanjuolggadusat SND:s sámi girjelágádusaide .
I henhold til dagens forskrifter og rundskriv er bedrifter som mottar løpende offentlig støtte utelukket fra å motta støtte fra de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler som SND forvalter .	Dálá njuolggadusaid ja johtočállosiid mielde lea nu ahte fitnodagat mat ožžot bistevaš almmolaš doarjaga , eai šat oažžu doarjaga fitnodagaid várás čujuhuvvon distriktapolitihkalaš váikkuhangaskaomiin maid SND hálddaša .
Derfor må retningslinjene endres slik at bedrifter som mottar løpende offentlig støtte for å fremme samisk språk , kultur og samfunnsliv , skal være unntatt fra denne regelen .	Danne ferte njuolggadusaid rievdadit nu ahte fitnodagat mat ožžot bistevaš almmolaš doarjaga sámi giela , kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái besset spiehkastit dán njuolggadusat .
TILTAK :	DOAIBMABIJUT :
Det vil bli utviklet læremidler innenfor fortrinnsvis til følgende fagområder :	Ovddiduvvojit oahpponeavvut vuosttažettiin čuovvuvaš fágasurggiide :
samisk som førstespråk	sámegiella vuosttas giellan
samisk som andrespråk	sámegiella nubbin giellan
samfunnsfag	servodatfága
oversetting av matematikkverk fra norsk til samisk	matematihkagirjjiid jorgaleapmi dárogielas sámegillii
oversettelse av eksisterende læremidler fra samisk til norsk : Dette er læremidler utviklet til L97S som vil bli oversatt til bruk for samiske elever som får opplæring etter L97S , men som ikke får opplæring på samisk	dáláš oahpponeavvuid jorgaleapmi sámegielas dárogillii : Dát oahpponeavvut leat ovddiduvvon O97S várás , mat jorgaluvvojit sámi ohppiid geavahussii , geat ožžot oahpu O97S mielde , muhto geat eai oažžu oahpu sámegillii .
IKT læremidler og filmer til bruk i opplæring	IKT oahpponeavvut ja filmmat oahpahusa geavaheapmái
Post 56.2 Tiltak innen spesialpedagogikk	Poasta 56.2 Doaibmabijut erenoamášpedagogihkas
Det skal iverksettes særskilte samiske styrkingstiltak , som skal omfatte de ulike samiske språkområdene over hele landet :	Galget álggahuvvot erenoamáš sámi nannendoaibmabijut , mat galget guoskat sierra sámi giellaguovlluide miehtá riikka :
Etablering av et faglig tyngdepunkt for samiske brukere .	Fágalaš guovddáža ásaheapmi sámi geavaheddjiid várás .
Tyngdepunktet er faglig og administrativt tilknyttet Samisk høgskole .	Dás galgá leat fágalaš ja hálddahuslaš oktavuohta Sámi allaskuvlii .
Styrking av Sametinget – opplæringsavdeling på det spesialpedagogiske feltet med ett årsverk .	Sámedikki oahpahusossodaga galgá nanosmahttit ovttain erenoamáš pedagogalaš virggiin .
Midlene til en stillingshjemmel er budsjettert under driftsutgifter .	Ruđat virgái leat biddjojuvvon postii doaibmagolut bušeahtas .
Iverksetting av samiske faglige kompetansehevingstiltak ( utviklingsarbeid , studiestipend , etter- og videreutdanning mv. )	Sámi fágalaš gelbbolašvuođa doaibmabijuid álggaheapmi ( ovddidanbargu , oahppostipeanda , viidáset- ja joatkaoahpahus jna. )
1,75 mill kr ( jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 ) .	1,75 miljon kruvnnu . ( gč. Stuorradiggeproposišuvnna nr. 1 Lasáhus nr. 6 ) .
Dette er et nytt arbeidsområde for Sametinget gjeldende fra august 2000 .	Dát lea ođđa bargosuorgi Sámediggái jagi 2000 borgemánu rájes .
Post 56.3 Spesialpedagogiske læremidler	Poasat 56.3 Erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvut
Formålet med tilskuddet er å utvikle og produsere spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere .	Doarjaga ulbmilin lea ovdánahttit ja buvttadit erenoamášpedagogalaš oahpponeavvuid sámi geavaheddjiid várás .
Sametinget vil utarbeide en ny handlingsplan for samiske spesialpedagogiske læremidler for perioden 2001 –2004 .	Sámediggi áigu ráhkadit ođđa sámi erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvuid doaibmaplána áigodahkii 2001 – 2004 .
Planen vil bli lagt frem for behandling i Sametinget i 2001 .	Plána ovddiduvvo Sámedikki meannudeapmái 2001:s .
Da vil Sametinget i plenum kunne gjøre prioriteringer for hvilke fagområder det skal utarbeides læremidler .	Das sáhttá Sámedikki dievasčoahkkin prioriteret makkár fágasurggiide galget ovddiduvvot oahpponeavvut .
I mellomtiden , fra august 2000 , pågår det et kartleggingsarbeid der det skal avdekkes hvilke utfordringer Sametinget står ovenfor i årene fremover , både når det gjelder tiltak innenfor kompetanseutvikling og læremiddelutvikling .	Dan botta , jagi 2000 borgemánu rájes lea jođus kártenbargu , man bokte galgá gávnnahit makkár hástalusat leat Sámedikkis ovddabealde , sihke mii guoská doaibmabijuide gelbbolašvuođa ovddideamis ja oahpponeavvo ovddideamis .
Årlig tildeling er på 1,75 mill. kr.	Jahkásaš juolludeapmi lea 1,75 miljon kruvnnu .
Post 56.4 Barnehager	Poasta 56.4 Mánáidgárddit
Fra og med budsjettåret 2001 skal Sametinget forvalte det særskilte tilskuddet til samiske barnehager .	2001 bušeahttajagi rájes galgá Sámediggi hálddašit sierra sámi mánáidgárdedoarjaga .
Rammen for denne ordningen settes til kr. 7 310 000 .	Dán ortnega rámman biddjo 7 310 000 kruvnnu .
Post 56.5 Læremidler til barnehager	Poasta 56.5 Mánáidgárddiid oahpponeavvut
BFD har fra 1995 tildelt midler til utvikling av læremidler på samisk til bruk i barnehager .	MBD lea 1995 rájes juolludan ruđaid oahpponeavvuid ovddideapmái sámegillii mánáidgárddiid várás .
Årlig bevilgning har kun vært kr 200 000,- .	Juolludus lea leamaš dušše 200 000,- kruvnnu jahkásaččat .
Da det er stor mangel på samiske læremidler tilpasset samiske barnehager ser en det som nødvendig å øke summen , men årets bevilgning gir ikke rom for dette .	Go váilot ollu sámegiel oahpponeavvut heivehuvvon sámi mánáidgárddiide , de lea dárbu bajidit supmi muhto dán jagáš juolludusas ii leat sadji dasa .
Det er i tillegg et stort behov i barnehager og kommuner for veiledning og oppfølging i arbeidet med å tilpasse rammeplanen til lokale forhold .	Dasa lassin lea mánáidgárddiin ja gielddain stuorra dárbu rámmaplána heiveheami oktavuođas báikkálaš diliide , oaivadussii ja čuovvuleapmái .
Det fordrer en oppfølging , spesielt i forhold til områder der det samiske språket står svakt og der det er nødvendig med ekstrainnsats og utradisjonelle arbeidsmåter for å få til en utvikling .	Dán ferte čuovvulit , erenoamážit daid guovlluid ektui gos sámegielas lea fuones dilli ja gos lea dárbu liigeáŋgiruššamiidda ja lea dárbu geavahit ii-árbevirolaš vugiid go galgá oažžut áigái ovdáneami .
Sametinget vil intensivere dette arbeidet fra år 2001 ved bl. a å utvikle veiledningsmateriell og gå i direkte dialog med barnehageeiere .	Sámediggi áigu hoahpuhit dán barggu jagi 2001 rájes , earret eará dan bokte ahte ovddiduvvojit oaivadusávdnasat ja njuolga ságastallojuvvo mánáidgárddiid eaiggádiiguin .
Til veiledningsmateriell og læremidler avsettes kr. 200 000 i 2001 .	Oaivadusávdnasiidda ja oahpponeavvuide várrejuvvo 200 000 kruvnnu jahkái 2001 .
Post 56.6 Utdanningsstipend til samisk ungdom	Poasta 56.6 Sámi nuoraid oahppostipeanda
Sametinget har gjennom flere år gitt samisk ungdom et lite stipend for å stimulere til valg av samisk i fagkretsen i videregående skole .	Sámediggi lea ollu jagiid addán oahppostipeandda sámi nuoraide vai sii movttiidivčče válljet sámegiela fágakreatsas joatkkaskuvllain .
Ordningen forvaltes etter egne retningslinjer .	Dát ortnet hálddašuvvo sierra njuolggadusaid mielde .
For 2001 settes rammen for dette stipendet til kr. 1 000 000 .	Jahkái 2001 biddjojuvvo stipeandda rámman 1 000 000 kruvnnu .
Post 57 Internasjonalt samarbeid	Poasta 57 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
57 ( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2000 2 001 +/- 00/01 :	Poast Namuhus 2000 2 001 +/- 00/01 :
57.1 Interreg 1 000 1 000	57.1 Interreg 1 000 1 000
57.2 Barentssamarbeidet 200 200	57.2 Barentsovttasbargu 200 200
57.3 Annet 100 100	57.3 Eará 100 100
Sum 1 300 1 300	Submi 1 300 1 300
Sametinget legger fortsatt vekt på å delta aktivt i både det grenseregionale og internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål .	Sámediggi deattuha ain sihke rádjaguovlluid ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotáššiid bargui aktiivvalaččat searvama .
Dette er et arbeid som forutsetter en målrettet innsats i de ulike prosesser og programmer som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folk spesielt .	Dát bargu eaktuda ulbmállaš áŋgiruššamiid sierra proseassain ja prográmmain mat leat relevántta eamiálbmot dillái oppalaččat ja sámi álbmogii erenoamážit .
Sametinget oppretter derfor en ny post til det internasjonale samarbeidet der det settes av midler til Interreg-arbeidet , Barentssamarbeidet og til tingets øvrige internasjonale virksomhet .	Danne ásaha Sámediggi ođđa poastta riikkaidgaskasaš barggu várás masa várrejuvvo ruhta Inter-reg bargui , Barentsovttasbargui ja dikki eará riikkaidgaskasaš doibmii .
Posten disponeres av Sametingets representanter til Samisk parlamentarisk råd .	Poastta disponerejit Sámi parlamentáralaš ráđi Sámedikki lahtut .
Post 57.1 Interreg IIIA ( 2000-2006 )	Poasta 57.1 Interreg IIIA ( 2000-2006 )
MÅL :	MIHTTOMEARRI :
Skape et differensiert , aktivt og utviklet samisk samfunnsliv ved å styrke samisk identitet , kultur og næringer gjennom videreutvikling av det grenseoverskridende samarbeidet .	Máŋggabealát , aktiivvalaš ja ovddiduvvon sámi servodateallin sámi identitehta , kultuvrra ja ealáhusaid nannema bokte rádjaguovlluid ovttasbarggu ovddidemiin .
Strategi :	strategiija :
Skape muligheter og forutsetninger for at den samiske befolkningen kan arbeide for et regionenes Sápmi både på det økonomiske og sosiale området .	Gávdnat vejolašvuođaid ja eavttuid dasa ahte sámi álbmot sáhttá bargat dan ala ahte šattašii guovlluid Sápmi sihke ekonomiija dáfus ja sosiálalaččat .
Identifisere muligheter til samarbeid over grensene innenfor det samiske samfunn og skape forutsetninger for å realisere mulighetene .	Gávdnat vejolašvuođaid ovttas bargat rájiid rastá sámi servodagas ja oččodit eavttuid vejolašvuođaid duohtan dahkamii .
Skape forutsetninger for å utvide og få bedre kompetanse gjennom overføring av tradisjonell samisk kunnskap , teoretisk utdanning , forskning og dokumentasjon .	Oččodit eavttuid gelbbolašvuođa ovddideapmái ja dan buoredeapmái árbevirolaš sámi máhtolašvuođa , teorehtalaš oahpu , dutkama ja duođaštusa bokte .
Tiltak :	doaibmabijut :
Tiltak i de samiske programmene skal utgå på bakgrunn av to innsatsområder ; samisk samfunnsutvikling og kunnskap og kompetanse .	Doaibmabijut sámi prográmmain galget vuolgit guovtti áŋgiruššansuorggi vuođul ; sámi servodatovddideapmi ja máhtolašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Innenfor området samisk samfunnsutvikling skal tiltakene være nærings- , sysselsettings- og bedriftsrettede .	Suorggis sámi servodatovddideapmi galget doaibmabijut čujuhit ealáhusaide , barggolašvuhtii- ja fitnodagaide .
Innenfor området kunnskap og kompetanse skal tiltakene omfatte kompetanseutvikling , utdanning , forskning samt dokumentasjon .	Suorggis máhtolašvuohta ja gelbbolašvuohta galget doaibmabijut siskkildit gelbbolašvuođa ovddideami , oahpahusa , dutkama ja duođaštusa .
Post 57.2 Barentssamarbeidet	Poasta 57.2 Barentsovttasbargu
MÅL :	MIHTTOMEARRI :
Målet er å legge til rette for at urfolkene selv utvikler tiltak for samfunnsutviklingen i egne områder og lokalsamfunn .	Mihttomearrin lea láhčit dilálašvuođaid nu ahte eamiálbmogat ieža sáhttet ovddidit doaibmabijuid servodatovddideapmái iežaset guovlluin ja báikegottiin .
Dette med sikte på å sikre det materielle grunnlaget for deres kulturutøvelse , utvikle lokalsamfunn med arbeid , godt utviklet helse- og velferdstilbud samt skole- og utdanningstilbud .	Dainna áigumušain ahte sihkkarastit ávnnaslaš vuođu sin kulturbargui , báikegottiid ovddidanbargui , dearvvasvuođa- ja čálgofálaldagaid ovddideapmái , ja skuvla- ja oahpahusfálaldagaide .
Strategi :	strategiija :
I Barentsregionen har samene , nenetserne og vepserne status som urfolk .	Barentsguovllus leat sámiin , nenetssain ja vepsalaččain eamiálbmotsadji .
Deres situasjon er spesielt vanskelig på russisk side .	Sin dilli lea erenoamáš váttis Ruošša bealde .
Dette omfatter både levestandard , velferdstilbud , rettigheter i omleggingsprosessen til markedsøkonomi , problemer med å opprettholde tradisjonell tilgang til naturressursene og nedgang i offentlig helse- og sosialtilbud .	Dasa gullet sihke eallinstandárda , čálgofálaldagat , vuoigatvuođat nuppástuhttinproseassas márkanekonomiijai , váttisvuođat doalahit árbevirolaš vuoigatvuođa luondduresurssaide ja almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid geahppáneapmi .
Barentssamarbeidet inkluderer urfolkene mht. deltakelse og prosjekter .	Barentsovttasbarggus servet eamiálbmogat ja čađahuvvojit prošeavttat .
Dette bl.a. i form av et eget handlings-program for urfolkene i regionen .	Earret eará sierra eamiálbmot doaibmaprográmmaid bokte guovlluin .
Det gjelder å gi urfolkene vekst og utvikling samt å sikre , videreføre og utvikle deres kunnskaper og kompetanse bl. a. gjennom oppbygging av nødvendige urfolksinstitusjoner .	Eamiálbmogiidda ferte addit ovdánan vejolašvuođaid , ja vejolašvuođa sihkkarastit ja ovddidit sin máhtolašvuođa ja gelbbolašvuođa earret eará dárbbašlaš eamiálbmotinstitušuvnnaid huksema bokte .
Tiltak :	doaibmabijut :
Midlene skal først og fremst nyttes til tiltak på russisk side .	Ruđat galget vuosttažettiin geavahuvvot doaibmabijuide Ruošša bealde .
Ved prioritering av tiltak og prosjekter bør ungdom og kvinner gis fortrinn .	Doaibmabijuid ja prošeavttaid prioriteremis berre addit ovdamuni nuoraide ja nissoniidda .
Satsingsområder er :	Áŋgiruššansuorggit leat :
Infrastrukturoppbygging , tiltak som forbedrer helse , miljø og naturgrunnlaget , oppbygging av tradisjonelle næringer og forretningsvirksomhet , utdanning og kompetanseutvikling samt forbedre informasjons- og medievirksomheten .	Infrastruktuvrra huksen , doaibmabijut maiguin buoridit dearvvasvuođa , birrasa ja luonddu vuođu , árbevirolaš ealáhusaid ja fitnodatdoaimma huksen , oahpahus ja gelbbolašvuohta ja buoridit diehtojuohkin- ja mediijadoaimma .
Post 57.3 Annet internasjonalt samarbeid	Poasta 57.3 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu muđui
MÅL :	MIHTTOMEARRI :
Sametinget legger opp til å prioritere innsats overfor organer som fastsetter internasjonale standarder .	Sámediggi áigu prioriteret áŋgiruššamiid daid orgánaid ektui mat mearridit riikkaidgaskasaš standárddaid .
Her kan nevnes arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter og etablering av et permanent forum for urfolk i FN .	Dás sáhttá namuhit ON-julggaštus barggu eamiálbmot vuoigatvuođaid ektui ja bissovaš eamiálbmotforuma ásaheami ON:s .
Det samme gjelder rapporteringsprosedyrene knyttet til ILO 169 , videre arbeidet med bærekraftig utvikling og prosedyrene knyttet til Rio-erklæringen ( Agenda 21 ) og FN-konvensjonen om biologisk mangfold .	Seamma guoská rapporterenprosedyraide mat čatnasit ILO 169 , bargui viidáseappot Rio-julggáštusain ( Agenda 21 ) nana bissovaš ovdánemiin ja ON-konvenšuvdna biologálaš eatnatgeardáivuođa ektui .
Strategi og tiltak :	STRATEGIIJA JA DOAIBMABIJUT :
Sametinget vil prioritere dette arbeidet gjennom å delta på møter arrangert av og blant urfolk , videre utarbeide støttevedtak knyttet til enkeltsaker , samt utøve politisk press overfor de aktuelle lands myndigheter .	Sámediggi áigu prioriteret dán barggu čoahkkimiidda searvama bokte ja maid eamiálbmogat lágidit , dasto ráhkadit doarjjamearrádusaid eaŋkiláššiid oktavuođas , ja politihkalaččat bidjat deattu guoskevaš riikkaid eiseválddiide .
Det tas forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak .	Eaktun juogademiide lea Stuorradikki loahpalaš bušeahttamearrádus .
Saken avsluttet 7. november 2000 kl. 18.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 18.35 .
Votering foretatt 9. november 2000 kl. 16.25 .	Jienasteapmi dahkkojuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 16.25 .
Sak 42/00 Statsbudsjettet 2002	Ášši 42/00 2002 stáhtabušeahtta
Saken påbegynt 10. november 2000 kl. 09.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 7. b. 2000 dii. 09.10 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
- Sak 45/99 Statsbudsjettet 2001	Ášši 45/99 2001 stáhtabušeahtta
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Den samlede rammen som Sametinget disponerer i 2001 , der Kommunal- og regional-departementet , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over ulike kapitler og poster har bidratt til Sametingets ramme , fremkommer i følgende oversikt :	Ollislaš rámma mii lea Sámedikki geavahusas 2001:s , ja mas Gielda- ja guovludepartemeanta , Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Kulturdepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta sierra kapihttaliid ja poasttaid bokte lávejit addit Sámedikki rámman , oidno čuovvuvaš geahčastagas :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
2000 2001 +/-	2000 2001 +/-
206.50 Sametinget 23 525 27 954 4 429	206.50 Sámediggi 23 525 27 954 4 429
326.78 Samisk spesialbibliotek 3 520 3 626 106	326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 520 3 626 106
540.50 Sametinget 101 234 106 900 5 666	540.50 Sámediggi 101 234 106 900 5 666
856.50 Sametinget 8 110 8 110	856.50 Doarjja sámi mánáidgárddiide 8 110 8 110
1429.72.7 Samiske kulturminner 1 000 1 000 0	1429.72.7 Sámi kulturmuittut 1 000 1 000 0
Sum 129 279 147 590 18 311	Submi 129 279 147 590 18 311
Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggi lea gáibidan šiehtadallanmálle sámi áššiid bargui .
Arbeidet med budsjettet og nye behov , vil kunne være ett element som relativt lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg , der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov , ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år .	Bušeahttabargu ja bargu eará dárbbuiguin sáhtášii viehka álkidit leat šiehtadusaid oassin , nu ahte duohta šiehtadallamiid bokte gávnnahit ruhtadárbbuid , juohkit ovddasvástádusa ja šaddat ovttaoaivilii bušeahttarámmaid ektui jahkásaččat .
Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken .	Dát buoridivččii gulahallama ja ovttasbarggu daid hástalusaid ektui mat sámepolitihkas leat ovddabealde .
I årets budsjettbehandling fremmes det behov om økning i budsjettet overfor i alt 8 departementer .	Dán jagi bušeahtta meannudeamis ovddiduvvojit dárbbut lasihit bušeahta oktiibuot 8 departementii .
Dette er i tråd med Regjeringens nye opplegg der det legges til grunn at de enkelte fagdepartement også har et selvstendig ansvar i forhold til Sametingets budsjett .	Dát dávista Ráđđehusa ođđa áigumuššii mas vuođđun biddjo ahte ovttaskas fágadepartemeanttain maiddái lea iešheanalis ovddasvástádus Sámedikki bušeahta ektui .
Med bakgrunn i at Sametinget er en nettobudsjettert virksomhet forutsettes det at departementene forbereder eventuelle overføringer til Sametinget i form av post 50 bevilgninger .	Dan vuođul go Sámedikkis lea nettobušehterejuvvon doaibma , eaktuda dat dan ahte departemeanttat ráhkkanahttet vejolaš fievrridemiid Sámediggái 50-poasta juolludussan .
Det forutsettes videre at Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement i samiske saker , koordinerer arbeidet med budsjettet .	Dasto eaktuduvvo ahte Gielda- ja guovludepartemeanta mii galgá ovttastahttit sámi áššiid barggu departemeanttaid beales , koordinere bušeahttabarggu .
Sametinget vil spesielt vise til praksisen etablert i 2000 og videreført 2001 på henholdsvis KUFs kap. 206 og BFDs kap. 856 som gode eksempler på hvordan midler kan og bør overføres Sametinget .	Sámediggi áigu erenoamážit čujuhit geavahussii mii ásahuvvui 2000:s ja mainna jotkojuvvui 2001:s Girko- , oahpahus- ja dutkadepartemeantta kapihttala 206 ektui ja Mánáid- ja bearašdepartemeantta kapihttala 856 ektui , mat leat buorit ovdamearkkat movt ruđaid sáhttá ja galggašii fievrridit Sámediggái .
Sametinget har i nedenforstående forslag lagt til grunn at de ulike departementer hver for seg disponerer midler til samiske formål .	Sámediggi lea evttohusas vuolábealde bidjan vuođđun dan ahte iešguđege departemeanttas sierra várrejuvvojit ruđat sámi ulbmiliidda .
Eksisterende tiltak er foreslått videreført slik det fremgår i fordelingen av 2001-budsjettet .	Leat evttohan ahte joatkit dáláš doaibmabijuid nugo dat oidnojit 2001-bušeahta juogadeamis .
Det vil i forbindelse med budsjettet 2002 bli reist spørsmål om nye behov med det enkelte fagdepartement med prioriterte tiltak for det enkelte departement .	Jagi 2002 bušeahta oktavuođas ovddiduvvojit ođđa dárbbut ovttaskas fágadepartemeanttaide prioriterejuvvon doaibmabijuiguin :
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovludepartemeanta
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Pri Post Betegnelse 2001 2002 +/-	Pri Poasta Namuhus 2001 2002 +/-
1 540.50 Barne- og ungdomstiltak 2 475 3 975 1 500	1 540.50 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut 2 475 3 975 1 500
2 540.50 Samisk kulturfond 9 475 11 475 2 000	2 540.50 Sámi kulturfoanda 9 475 11 475 2 000
3 540.50 Rett til opplæring i samisk 1 000 1 000	3 540.50 Vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas 1 000 1 000
4 540.50 Samisk idrett 500 2 000 1 500	4 540.50 Sámi valáštallan 500 2 000 1 500
5 540.50 Gába - samisk kvinnemagasin 1 200 1 200	5 540.50 Gába – sámi nissonbláđđi 1 200 1 200
6 540.50 Driftsutgifter politisk nivå 8 775 10 525 1 750	6 540.50 Politihkalaš dási doaibmagolut 8 775 10 525 1 750
7 540.50 Samiske språksentre 1 600 2 800 1 200	7 540.50 Sámi giellaguovddážat 1 600 2 800 1 200
8 540.50 Utdanningsstipend til samisk ungdom 850 1 200 350	8 540.50 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 1 200 350
9 540.50 6 stillinger administrativt nivå 46 869 50 469 3 600	9 540.50 6 hálddahuslaš virggi 46 869 50 469 3 600
10 540.50 Språkarbeid utenfor forvaltningsområdet 2 956 4 956 2 000	10 540.50 Giellabargu olggobealde hálddašanguovllu 2 956 4 956 2 000
11 540.50 Kulturorganisasjoner 1 072 1 572 500	11 540.50 Kulturorganisašuvnnat 1 072 1 572 500
12 540.50 Utredninger og planer 1 000 1 000	12 540.50 Čielggadusat ja plánat 1 000 1 000
13 540.50 Kulturhus 3 998 7 398 3 400	13 540.50 Kulturviesut 3 998 7 398 3 400
14 540.50 Internasjonalt samarbeid 1 300 2 400 1 100	14 540.50 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu 1300 2 400 1 100
Sum 540.50 106 900 129 000 22 100	Submi 106 900 129 000 22 100
Samisk barne- og ungdomstiltak	Sámi mánáid- ja nuoraid doaibmabijut
Det er en grunnleggende oppgave for Sametinget å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge .	Dasto lea vuođđobargun Sámediggái háhkat buriid bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide . ”
« I arbeidet med barn og unge vil oppfølgingen av Sametingets barne og ungdomsplan være et sentralt redskap » ( Sametingsplanen 1998-2001 s. 48 ) .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána lea guovddáš gaskaoapmin mánáid- ja nuoraidbarggu čuovvoleamis ” ( Sámediggeplána 1998 - 2001 s. 48 ) .
Sametinget går inn for at det opprettes en egen tilskuddsordning som skal sikre utgivelser av samiske publikasjoner for samiske barn og unge .	Sámediggi doarju ahte ásahuvvo sierra doarjjaortnet maiguin sihkkarastit sámi mánáid- ja nuoraidbláđiid almmustuhttima .
For blant annet å sikre faste utgivelser av samiske barne- og ungdomsblad er det behov for å styrke avsetningen til barn og unge gjennom en økning av rammen med kr. 1 500 000 .	Earret eará bissovaš sámi mánáid- ja nuoraidbláđiid almmustuhttima sihkkarastima lea dárbu nannet ruđaid mánáid ja nuoraid várás dan bokte ahte rámma bajiduvvo 1 500 000 kruvnnuin .
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling til fremme av samisk kultur , foreslås det å øke bevilgningen til samisk kulturfond med kr. 2 000 000 .	Evttohuvvo , go galgá sihkkarastit ahte sámi kultuvra ovddiduvvo dohkálaččat , ahte juolludus sámi kulturfondii lasihuvvo 2 000 000 kruvnnuin .
Dette for at fondet skal kunne gjøres i stand til å innfri ønsker om midler fra ulike aktører om midler til prosjekter .	Danne vai foanda šattašii dan muttos ahte dainna sáhtášii ollašuhttit sierra oasálaččaid prošeakta ruhtasávaldagaid .
Videre er det ønskelig at Sametinget styrker sitt arbeid i forhold til samisk film og video .	Dasto lea sávaldahkan ahte Sámediggi nanne barggus sámi filmmaid ja video ektui .
Dette innebærer imidlertid ikke at Sametinget skal overta eneansvaret .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi galgá váldit badjelasas oktoovddasvástádusa .
Økningen skal også dekke behovet for basisutstillinger i samiske institusjoner .	Lasáhusas galgá maiddái juollut ruhta vuođđočájáhusaide sámi institušuvnnain .
Dette har blitt aktualisert de siste årene ved søknader og henvendelser til Sametinget .	Dát dárbu lea boahtán oidnosii maŋimuš jagiid ohcamiid ja oktavuođa váldimiid bokte Sámediggái .
Disse henvendelsene har bakgrunn i endringer av praksis om at kostnader til utstillinger skal inngå i bygge-budsjettet .	Dáid oktavuođa váldimiid duogážin lea geavahusa rievdadus ahte čájáhusgolut galget leat huksenbušeahta oassin .
Den uklare situasjonen vedrørende finansiering av basisutstillinger har medført ekstra økonomisk belasting på Samisk kulturfond .	Dát eahpečielga dilli vuođđočájáhusaid ruhtadeami ektui lea noađuhan sakka ekonomalaččat Sámi kulturfoandda .
Rett til samisk opplæring	Vuoigatvuohta sámegiela oahpahussii
Formål	Ulbmil
Sikre enkeltpersoners rettigheter i forhold til samelovens forskrifter .	Sihkkarastit ovttaskas olbmuid vuoigatvuođaid sámelága láhkaásahusaid ektui
Strategier	Strategiijat
I henhold til Samelovens § 3-8 har enhver rett til opplæring i samisk .	Sámelága § 3-8 vuođul lea buohkain vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas .
Samelovens § 3-7 gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet . Det er en forutsetning at organet har behov for slik kunnskap .	Sámelága § 3-7 addá vuoigatvuođa oažžut virgelobi bálkkáin jos bargá hálddašanguovllu juogo báikkálaš dahje guovlulaš almmolaš orgánas , eaktun lea ahte orgána dárbbaša dán lágan máhtolašvuođa .
Konkrete tiltak og virkemidler	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Iflg. § 3-7 kan det synes enkelt for tilsatte i offentlige administrasjoner å få permisjon med lønn for samiskopplæring , og iflg. § 3-8 med dens forskrifter synes det som om det er enkelt å få opplæring i samisk gratis .	§ 3-7 mielde sáhttá orrut ahte lea álki oažžut virgelobi bálkkáin sámegiela oahppamii jos bargá almmolaš hálddahusain , ja § 3-8 mielde orru ahte lea álki oažžut sámegiel oahpahusa nuvttá .
I praksis viser det seg at dette ikke fungerer ihht .	Čájeha ahte geavahusas dát ii doaimma lága áigumuša ektui .
I realiteten viser at § 3-8 og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk , for DAVVIN og SÁMAS kursene og for opplæringsorganisasjonene .	Duohtavuohta čájeha ahte § 3-8 ja dan láhkaásahusat gusket dušše davvisámegillii , DAVVIN ja SÁMAS kurssaide ja oahppoorganisašuvnnaide .
Sametingets utfordring er å informere om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk og opplæring av samisk språk i medhold av Samelovens språkregler og Lov om voksenopplæring .	Sámedikki stuorámus hástalussan lea juohkit dieđuid makkár vuoigatvuođat ovttaskas olbmuin leat sámegiela geavaheapmái ja oahpahussii Sámelága giellanjuolggadusaid ja Rávisolbmuidoahpahus lága bokte .
( Oppfølging av Grunnskoleloven og Lov om videregående skoler hører til andre institusjoner ) .	( Vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvlalágaid čuovvuleapmi gullá eará institušuvnnaide ) .
Det ligger et stort arbeid i å nå målsettingen i Samelovens § 1-5 : Samisk og norsk er likeverdige språk .	Lea ollu bargu Sámelága § 1-5 mihttomeari juksamis : Sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat .
De skal være likestilte språk etter bestemmelsene i kapittel 3 .	Dat galgaba leat ovttaárvosaččat goalmmát kapihttala mearrádusaid mielde .
Det skal ikke bare gjennomføres tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene , men også gjøres et arbeid for å oppmuntre enkeltpersoner til bruk av samisk språk i alle sammenhenger både privat og offentlig , slik at intensjonene i § 1-1 og § 1-5 kan nås .	Ii leat dušše bearráigeahččan dihte ahte almmolaš institušuvnnat čuvvot mearrádusaid , muhto maiddái fertejit movttiidahttit ovttaskas olbmuid geavahit sámegiela buot oktavuođain sihke priváhta ja almmolaččat nu ahte sáhttit juksat lága §§ 1-1 ja 1-5 áigumušaid .
Erfaringen har vist hittil at Samelovens §§ 3-7 og 3-8 er en bestemmelser som ikke kan realiseres så lenge det ikke avsettes egne midler til dette .	Vásihusat dán rádjái leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 og 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtan dahkat nu guhká go dasa eai addo sierra ruđat .
Derfor vil Sametinget fremme forslag om at det gies økonomisk støtte til utdanningsstipend til personer som ønsker å få samiskopplæring beregnes til kr. 1 000 000 .	Danne evttoha Sámediggi ahte addojuvvo oahppostipeanda olbmuide geat áigot váldit oahpu sámegielas , 1 000 000 kruvnnu .
Disse midlene er tiltenkt voksne som ikke hører til under offentlige ordninger som gir mulighet til å oppnå støtte for opplæring i samisk .	Dát ruđat leat jurddašuvvon olles olbmuid várás geaidda almmolaš ortnegat eai guoskka vai ožžot vejolašvuođa oažžut doarjaga sámegiel oahpu váldimii .
Samisk idrett	Sámi valáštallan
Forslaget om at støtte til samisk idrett skilles ut som egen post i sametingssystemet betyr at idrettsstøtten økes betraktelig .	Go sámi valáštallandoarjja evttohuvvo sirrejuvvot sierra poastan sámediggevuogádagas , de mearkkaša dat dan ahte valáštallandoarjja stuorru mealgat .
Samisk idrett er en viktig side ved samisk kulturutøvelse , og er nært knyttet til spørsmål om identitet og tilhørighet .	Sámi valáštallan lea deaŧalaš oassi sámi kulturbarggus , ja gullá lávga oktii identitehtain ja gullevašvuođain .
For at Sametinget skal realisere målsettingen om samisk idrett er det behov for offentlig finansiering , der behovet i 2002 innebærer en økning i rammen på kr. 1 500 000 .	Go Sámediggi galgá duohtan dahkat mihttomeari sámi valáštallama ektui , de lea dárbu oažžut almmolaš ruđa dasa , ja dárbu 2002:s 1,5 miljon kruvnnu lasáhus .
Gába - kvinneblad	Gába - nissonbláđđi
Sametinget vil spesielt arbeide for at det eksisterer periodiske publikasjoner for barn , unge og kvinner .	Sámediggi áigu erenoamážit bargat dan ala ahte gávdnojit áigodatlaš publikašuvnnat mánáide , nuoraide ja nissonolbmuide .
Gába-kvinneblad har blitt utgitt sporadisk , dette på grunn av den økonomiske situasjonen , og at det ikke har oppnådd permanent statlig finansiering .	Gába-nissonbláđđi almmustuvvá dušše duollet dálle ekonomalaš sivaid geažil , go ii leat ožžon bissovaš stáhtadoarjaga .
For å utgi Gába er det behov for en permanent finansiering .	Go Gába-bláđi galgá sáhttit almmustuhttit , de lea dárbu oažžut bissovaš doarjaga .
Til dette er det behov for en økning i rammen i 2002 på kr. 1 200 000 .	Dasa lea dárbu lasihit rámma 1,2 miljon kruvnnu 2002:s .
Driftsutgifter politisk nivå	Doaibmagolut politihkalaš dásis
Sametinget er i betydelig vekst og kravet til det politiske nivået i Sametinget øker år for år .	Sámediggi lea sakka ahtananuššamin ja gáibádusat Sámedikki politihkalaš dássái lassánit jagis jahkái .
I 2000 har Sametinget vedtatt ny organisering av forvaltningsapparatet , og i 2002 tas det sikte på å reorganisere det politiske nivået i Sametinget .	Sámediggi lea 2000:s mearridan ođđasis organiseret hálddašanapparáhta ja áigumuššan livččii 2002:s rievdadit politihkalaš dási organiserema .
I den sammenheng reises også spørsmålet om behovet for flere heltidspolitikere .	Dán oktavuođas badjána maiddái gažaldat oažžut eanet ollesáigepolitihkkáriid .
Dette omfatter Sametingsrådet og gruppeledere .	Dát guoská Sámediggeráđđái ja joavkojođiheddjiide .
For å gjennomføre en slik reform er det behov for en økning av rammen for 2002 på kr. 1 750 000 .	Dán ođasmahttimii lea 2002:s dárbu lasihit rámma 1 750 000 kruvnnu .
Språksentre	Giellaguovddážat
Formål	Ulbmil
Styrke samisk språk i områder hvor det står svakt .	Nannet sámegiela dakkár guovlluin gos das lea fuones dilli .
Strategi	Strategiija
Tilrettelegge arenaer hvor det er naturlig å snakke samisk , og dermed ivareta og utvikle språket som kulturbærer innenfor ulike dialektområder .	Láhčit dakkár sajiid gos lea lunddolaš hállat sámegiela , nu suodjalit ja ovddidit giela kulturguoddin sierra suopmanguovlluin .
Konkrete tiltak og virkemidler	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget ser at det i områder hvor det er opprettet språksentre , har arbeidet med å fremme språket vært vellykket .	Sámediggi oaidná ahte guovlluin gosa leat ásahuvvon giellaguovddážat lea giela ovddideapmi lihkostuvvan .
Derfor har Sametinget i lengere tid arbeidet for at språksentre får faste tilskudd .	Danne lea Sámediggi juo guhkkit áiggi oččodan giellaguovddážiidda bissovaš doarjaga .
Språksentrene som allerede er etablert bør få anledning til å utvide området slik at de kan fungere som regionale språksentre .	Giellaguovddážat mat juo leat ásahuvvon galggašedje oažžut vejolašvuođa doaibmagoahtit guovlulaš giellaguovddážin .
Hensikten med ordningen er å gi et mindre fast tilskudd som igjen kan utløse prosjekter og tiltak i de ulike områdene .	Ulbmilin lea juolludit uhcit bissovaš doarjaga mii sáhttá fas vuolggahit prošeavttaid ja doaibmabijuid sierra guovlluin .
Faste tilskudd til Samisk språksenter er i budsjettet 2002 foreslått øket med kr. 1 200 000 .	Bissovaš doarjja sámi giellaguovddážiidda lea jagi 2002 bušeahtas evttohuvvon lasihuvvot 1 200 000 kruvnnuin .
I 2002 vil det dermed være rom for å etablere sentre i sørsamisk område , Ullsfjord og i Alta .	2002:s sáhttá leat de vejolaš ásahit guovddážiid máttasámi guovllus , Vuovlevuonas ja Álttás .
Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Formål	Ulbmil
Formålet med stipendordningen er å motivere samisk ungdom til å velge undervisning på eller i samisk i den videregående skole .	Stipeandaortnega ulbmilin lea movttiidahttit sámi nuoraid válljet oahpahusa juogo sámegielas dahje sámegillii joatkkaskuvllain .
Strategi	Strategiija
Bidra til at samisk ungdom får styrket sin kompetanse i samisk språk .	Váikkuhit sámi nuoraid gelbbolašvuođa nanosmahttima sámegielas .
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Utlyse og tildele utdanningsstipend til samisk ungdom .	Almmuhit ja juohkit sámi nuoraid oahppostipeandda .
Det avsettes 1,2 mill kr. på årsbasis til formålet .	Dasa várrejuvvo 1,2 miljon kruvnnu jahkásaččat .
Det er nødvendig å øke stipendmidlene .	Lea dárbu lasihit ruđaid stipeandaortnegii .
I følge statistikk som Sametinget utarbeider har flere samiske elever brukt sin individuelle rett til opplæring i samisk .	Statistihka mielde maid Sámediggi ráhkada leat ollu sámi oahppit geavahan iežaset individuálalaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas .
Når elevtallet øker , er det nødvendig å øke miedler til stipend .	Lea dárbu lasihit ruđaid stipendii go oahppit lassánit .
Dersom midlene ikke økes , vil den enkelte elev få midre stipend .	Jos ruđat eai lasihuvvo , de gártá nu ahte ovttaskas oahppi oažžu uhcit stipeandda .
Dette er et av de viktigste stimuleringsmidlene for å få elever i videregående opplæring til å velge opplæring i samisk .	Dát lea okta dain deaŧaleamos gaskaomiin maiguin movttiidahttit joatkkaskuvllaid ohppiid válljet oahpahusa sámegielas .
Driftsutgifter administrativt nivå – 6 nye stillinger	Doaibmagolut – 6 ođđa virggi
Totalt er det behov for 6 nye stillinger finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapittel 540 i 2002 , totalt kostnadsberegnet til kr. 3 600 000 .	Oktiibuot lea dárbu oažžut 6 ođđa virggi Gielda- ja guovludepartemeantta bušeahttakapihttala 540 bokte 2002:s , ollislaš golluárvvoštallan lea 3 600 000 kruvnnu .
Disse stillingene berører følgende arbeidsfelt :	Virggit leat jurddašuvvon čuovvuvaš bargguid várás :
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark har avsluttet sitt ordinære programarbeid .	Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma lea loahpahan dábálaš prográmmabarggu .
Dette arbeidet skal forankres i det ordinære virkemiddelapparatet fra 2001 .	Dát bargu galgá fátmmastuvvot dábálaš váikkuhangaskaoapmeapparáhtii 2001 rájes .
Sametinget har vært , og vil fortsatt være , en viktig aktør i videreføring av omstillingsarbeidet .	Sámediggi lea leamaš ja ain lea deaŧalaš oasálaš nuppástuhttinbarggu joatkima oktavuođas .
En har fra departementet fått bevilget særskilte midler til to stillinger som utløper i 2001 .	Departemeanta lea juolludan ruđaid guovtti virjái jagi 2001 lohppii .
Disse gjøres om til faste stillinger med en kostnadsramme på kr. 1 000 000 .	Dát biddjojuvvojit bissovaš virgin 1 000 000 kruvdnosaš gollurámmain .
Ved forvaltning av Interreg-program III ( 2000-2006 ) på norsk side må det settes av administrative ressurser i form av en særskilt stilling .	Interreg-prográmma III ( 2000-2006 ) hálddašeapmái Norgga bealde ferte várret hálddahuslaš resurssaid sierra virggiin .
Dette er det lagt opp til i programforslaget for de samiske delprogrammene for Nordkalotten og det sørsamiske området .	Dát lea biddjojuvvon sámi oasseprográmmaid prográmmaevttohussii Davvikalohta ja máttasámi guovllu várás .
En vil i denne sammenheng stipulere en ramme på kr. 500 000 årlig .	Dán oktavuođas sáhttá árvvoštallat 500 000 kruvnnu jahkásaš rámman .
En vil måtte forvente at man fra norsk side vil bli delaktige i forvaltningen og administrasjonen av de samiske delprogrammene gjennom hele programperioden på 6 år .	Ferte vuordit ahte Norgga bealde gártet ollu searvat hálddašeapmái ja sámi oasseprográmmaid hálddahusbargguide miehtá 6-jagi prográmmaáigodaga .
Videre må en følge opp arbeidet med duodjiprogrammet , under forutsetning av at arbeidsutvalgets forslag til program vedtas og iverksettes .	Dasto ferte čuovvulit duodjeprográmma barggu , jos bargolávdegotti prográmmaevttohus mearriduvvo álggahuvvot .
Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider for økt ressurssatsing på kulturminnevernet .	Birasgáhttendepartemeanta ja Riikaantikvára bargaba dan ala ahte eanet geavahit návccaid kulturmuittuid gáhttemii .
Denne satsinga må i særlig grad gjelde det samiske kulturminnevernet .	Dás lea erenoamážit sáhka sámi kulturmuittuid gáhttemis .
Innenfor denne satsingen må Sametinget styrkes med ressurser for en saksbehandlerstilling for Nordre Nordland .	Dán áŋgiruššamis ferte Sámedikki nannet resurssaiguin nu ahte Davvi-Norlánda oažžu áššemeannudeaddji virggi .
Sametinget må sikres ressurser for fortsatt arbeid med Lokal Agenda 21 fra 2002 .	Sámediggái ferte ain sihkkarastit resurssaid Báikkálaš Agenda 21 bargui 2002:s .
Det bør derfor opprettes 1 stilling til dette arbeidet , enten gjennom ressurser til permanent arbeid eller som forlengelse av prosjektet i 4 nye år .	Dán bargui fertešii ásahuvvot 1 virgi , juogo bissovaš resurssaiguin dahje juo guhkidit prošeavtta njeljiin jagiin vel .
Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde
Mål	Mihttomearri
Styrke samisk språk i områder der språket i dag står svakt .	Nannet sámegiela dili guovlluin gos gielladilli lea fuotni .
Strategi	Strategiija
Sametinget har utarbeidet særlige språkplaner for ulike områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea ráhkadan sierra giellaplánaid sierra guovlluide mat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Disse planene er nyttige verktøy i det kontinuerlige arbeidet for å styrke samisk som et levende språk .	Dát plánat lea deaŧalaččat sámegiela oktilaš nanosmahttimis ealli giellan .
I 2001 vil Sametinget styrke sin fagkompetanse administrativt innen det sør- og lulesamiske språkområdet gjennom opprettelsen av to nye fagstillinger .	Sámediggi áigu 2001:s nannet giellafágagelbbolašvuođa iežas hálddahusas nu ahte ásahuvvojit guokte ođđa fágavirggi lulli- ja julevsámi giellaguovlluid várás .
Det er nå viktig å utvide innsatsen i det nordsamiske området utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dál lea deaŧalaš viiddidit áŋgiruššamiid davvisámi guovllus sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Konkrete tiltak og virkemidler	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Gjennom tilskuddsordningen til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk vil Sametinget videreføre satsningen i sør- og lulesamisk område , samtidig som innsatsen i det nordsamiske området økes .	Giellaprošeavttaid doarjjaortnega bokte olggobealde sámegiela hálddašanguovllu áigu Sámediggi bargat viidáseappot áŋgiruššamiiguin mátta- ja julevsámi guovllus , ja dasto nannet áŋgiruššamiid davvisámi guovllus .
Det legges da vekt på kyst- og fjordområdene , noe som er i tråd med handlingsplanen for kyst- og fjordområder vedtatt av Sametinget .	Dalle deattuhuvvojit riddo- ja vuotnaguovllut ja dat dávista Sámedikki mearridan riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánii .
Til denne satsningen er det behov for en økning i rammen på kr. 2 000 000 .	Dáid áŋgiruššamiidda lea dárbu lasihit rámma 2 miljon kruvnnu .
Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide
Formålet med støtteordningen er å : styrke og utvikle samisk kultur og identitet som skal bidra blant annet til et rikt , variert og aktivt samisk kulturliv ( Forskrifter for støtte til samiske kulturorganisasjoner ) .	Doarjjaortnega ulbmilin lea : nannet ja ovddidit sámi kultuvrra ja identitehta mii earret eará galgá váikkuhit sámi kultuvrra riggudahttima , máŋggabealálažžan ja aktiivvalažžan dahkama ( Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat ) .
Dagens tilskuddsstørrelse til samiske kulturorganisasjoner er ikke tilstrekkelig i forhold til behovene .	Dál ii leat doarjja doarvái stuoris sámi kulturorganisašuvnnaide dárbbuid ektui .
Det er behov for økonomisk løft , slik at organisasjonene blir i stand til å arbeide for fremme av samisk språk og kultur .	Ekonomálaš dili lea dárbu buoredit vai organisašuvnnat sáhttet ovddidit sámi giela ja kultuvrra .
Det foreslåes i 2002 en økning på kr. 500 000 .	Dasa evttohuvvo 2002:s lasihuvvot 0,5 miljon kruvnnu .
Økningen skal også dekke behovet til nye samiske organisasjoner som søker støtte .	Lasáhus galgá maiddái geavahuvvot ođđa sámi organisašuvnnaid dárbbuide mat ohcet doarjaga .
Sametingets utredninger	Sámedikki čielggadusat
Formål	Ulbmil
Sikre oppdatert beslutningsgrunnlag for Sametinget innen sitt ansvarsområde .	Sihkkarastit áigeguovdilaston mearrádusvuođu Sámediggái iežas ovddasvástádussuorggis .
Strategi	Strategiija
Sametinget vil foreta jevnlig gjennomgang av ulike politikkområder ved bruk av faglig ekspertise og partssammensatte utvalg for å sikre at Sametingets politikk er oppdatert i forhold til samfunnsutviklingen .	Sámediggi áigu jeavddalaččat vuđolaččat geahččat sierra politihkkasurggiid masa áigu geavahit veahkkin fágalaš návccaid ja bellodat gaskasaš lávdegotti vai sihkkarasto ahte Sámedikki politihkka lea áigeguovdilaston servodatovdáneami ektui .
Virkemiddel og tiltak	Váikkuhangaskaoamit ja doaibmabijut
Det settes av en egen post for finansiering av utvalg , utredninger og planer .	Biddjojuvvo sierra poasta lávdegotti , čielggadusaid ja plánaid ruhtadeapmái .
Rammen for denne posten bør være kr. 1 000 000 i 2002 .	Dán poastta rámman galggašii leat 1 000 000 kruvnnu 2002:s .
Samiske kulturhus - driftsstøtte	Sámi kulturviesut - doaibmadoarjja
Sametinget har i sak 21/99 foretatt ny prioritering av samiske kulturhus der driftsstøtte til eksisterende institusjoner sikres en tilfredsstillende finansiering .	Sámediggi lea áššis 21/99 ođđasis prioriteren sámi kulturviesuid nu ahte doaibmadoarjja dáláš institušuvnnaide sihkkarasto dohkálažžan .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrkingen av samisk språk og kultur .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte ásahuvvojit sajit kulturbargui ja giellageavaheapmái , oassin sámi giela ja kultuvrra nannemis .
For å oppnå denne målsettingen er det viktig at de økonomiske virkemidlene er tilstede , både for å sikre de eksisterende institusjoner en tilfredsstillende driftsfinansiering , og driftsfinansiering av nye institusjoner .	Go galgá juksat dán mihttomeari , de lea deatalaš ahte ekonomalaš váikkuhangaskaoamit leat sajis , nugo dáláš institušuvnnaide dohkálaš doaibmaruhta ja ođđa institušuvnnaid doaibmaruhta .
For at Sametinget skal makte dette er det behov for å øke rammen med kr. 3 400 000 .	Go Sámediggi galgá nagodit dan dahkat , de lea dárbu dasa oažžut 3 400 000 kruvnnu .
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
I 2001 etableres det en ny post på Sametingets budsjett for internasjonalt samarbeid .	Sámedikki bušehttii ásahuvvo 2001:s ođđa poasta riikkaidgaskasaš ovttasbarggu váste .
Dette er en synliggjøring av allerede prioriterte områder finansiert over eksisterende virkemiddel-ordninger i sametingssystemet .	Dainna áigut oidnosii buktit daid surggiid maid juo dál prioriteret sámediggevuogádaga dáláš váikkuhangaskaoapmeortnegiid bokte .
Det er totalt et behov for økning av rammen for dette arbeidet med kr. 1 100 000 i 2002 .	Dán bargui lea 2002:s dárbu lasihit rámma oktiibuot 1 100 000 kruvnnuin .
Dette fordeler seg slik :	Dát rámma juogaduvvo čuovvuvaččat :
Interregionalt samarbeid	Guovlluid gaskasaš ovttasbargu
Det såkalte Interreg arbeidet krever en viss virkemiddelinnsats også fra Sametingets side utover det som for øvrig finansieres fra EU og Kommunal- og regionaldepartementets side .	Nu gohčoduvvon Interreg barggu oktavuođas ferte Sámediggi maiddái geavahit dihto váikkuhangaskaomiid , lassin dasa maid EO ja Gielda- ja guovludepartemeanta muđui ruhtadeaba .
For 2001 er rammen for dette arbeidet anslått til kr. 1 000 000 , og arbeidet videre krever en økning av rammen for 2002 på kr. 700 000 .	Dán barggu rámman leat 2001:s meroštallojuvvon 1 000 000 kruvnnu , ja bargui viidáseappot lea dárbu 2002:s lasihit rámma 700 000 kruvnnu .
Annet internasjonalt samarbeid	Eará riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametinget ønsker å bidra til samarbeidsprosjekter og støtte til urfolksprosjekter for øvrig med særlig fokus på erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom urfolk .	Sámediggi dáhttu searvat ovttasbargoprošeavttaide ja doarjut eamiálbmotprošeavttaid main erenoamážit deattuhuvvo vásihusaid lonuhallan ja gelbbolašvuođa fievrrideapmi eamiálbmogiid gaskka .
I den sammenheng er det behov for en økning av rammen i 2002 til dette på kr. 400 000 .	Dán bargui lea dárbu 2002:s bajidit rámma 400 000 kruvnnu .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta
For 2002 vil Sametinget prioritere følgende innsats innenfor Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde :	Sámediggi áigu 2002:s prioriteret čuovvuvaš áŋgiruššamiid Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ovddasvástádussuorggis :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2001 2002 +/-	Poasta Namuhus 2001 2002 +/-
206.50 Driftsutgifter - Opplæringsavdeling 11 770 13 070 1 300	206.50 Doaibmagolut - Sámediggi 11 770 13 070 1 300
206.50 Samiske læremidler 10 954 14 054 3 100	206.50 Sámi oahpponeavvut 10 954 14 054 3 100
238.01 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring 280 1 000 720	238.01 Kvalitehta ovddideapmi joatkkaoahpahusas 280 1 000 720
Sum 30 744 35 064 5 120	Submi 30 744 35 064 5 120
Sametingets mål	Sámedikki mihttomearri
Sametinget har med utgangspunkt i en visjon om et fremtidig samisk samfunn hvor samisk språk , kultur og næringer er sikret utviklingsmuligheter på egne premisser utformet en overordnet målsetting om :	Sámediggi lea hábmen bajit dási mihttomearrin man vuolggasadjin lea dat višuvdna ahte boahtteáiggi sámi servodagas sihkkarastojuvvojit ovdánanvejolašvuođat sámi gillii , kultuvrii ja ealáhusaide sámiid eavttuid vuođul :
Sametingets satningsområder innenfor læring , skole og utdanning er nærmere redegjort i planens kap. 5.3.2 .	Sámedikki áŋgiruššansuorggit oahpu , skuvlla ja oahpahusa oktavuođas leat lagabuidda čilgejuvvon plána 5.3.2 kapihttalis .
I henhold til dette kan en utforme følgende delmålsettinger i forhold til samisk opplæring :	Dán ektui sáhttá hábmet čuovvuvaš oassemihttomeriid sámi oahpahussii :
Arbeide for at grunnskolen skal være et redskap i bevaring , utvikling og formidling av samisk språk , kultur og samfunnsliv	Bargat dan ala ahte vuođđoskuvla sáhttá leat gaskaoapmin sámi giela , kultuvrra ja servodateallima suodjaleamis , ovddideamis ja gaskkusteamis .
Bidra til at Sametinget skal kunne legge premissene for , og utforme det samiske skole- og utdanningstilbudet .	Váikkuhit dan ahte Sámediggi galgá leat eavttuid biddjin sámi skuvla- ja oahpahusfálaldagaide ja maiddái hábmet daid .
Arbeide for at samiske elevers individuelle rett til opplæring i samisk blir realisert	Bargat dan ala ahte sámi ohppiid individuálalaš vuoigatvuohta sámegiela oahpahussii duohtan dahkkojuvvo .
Få økt virkemidler til opplæring i og på samisk	Oažžut eanet váikkuhangaskaomiid oahpahussii sámegielas ja sámegillii .
Utforme forskrifter for samisk innhold i norske læreplaner	Hápmet láhkaásahusaid norgalaš oahppoplánaid sámi sisdollui .
Arbeide for at Sametinget får økt innflytelse i fastsettelse av innhold i den samiske skolen , både på grunn- og videregående nivå	Bargat dan ala ahte Sámediggi oažžu eanet váikkuhanfámu sámi skuvlla sisdoalu mearrideapmái , sihke vuođđo- ja joatkkaskuvladásis .
Legge forholdene til rette for at målet om funksjonelt tospråklighets nås	Láhčit dilálašvuođaid dasa vai juksat funkšuvnnalaš guovttegielalašvuođa mihttomeari .
Arbeide for at samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk får et fullverdig samisk skoletilbud	Bargat dan ala vai sámi oahppit olggobealde sámegiela hálddašanguovllu ožžot ollesárvosaš sámi skuvlafálaldaga .
Være med på utvikling av nye metoder for språkopplæring	Leat mielde ovddideamen ođđa metodaid sámegiel oahpahussii .
Legge forholdene til rette for revitalisering av samisk språk	Láhčit dilálašvuođaid sámegiela ealáskuhttimii .
Være pådriver for at det utdannes flere pedagoger med en tospråklig kompetanse	Láidestit barggu ahte oažžut eanet oahppan pedagogaid geain lea guovttegielalaš gelbbolašvuohta .
Få utviklet samiske læremidler i tråd med vedtatte planer	Ovddidit sámi oahpponeavvuid mearriduvvon plánaid ektui .
Ta initiativ til at flere samiske elever får mulighet til å få opplæring etter Det samiske læreplanverket	Vuolggahit barggu oažžun dihte eanet sámi ohppiide vejolašvuođa oahpahusa sámi oahppoplána mielde .
Arbeide for at retten til opplæring på samisk blir utvidet	Bargat dan ala ahte vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas viiddiduvvo .
Styrke samisk innhold i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn	Nannet sámi sisdoalu sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
Arbeide for at Sametinget får større innflytelse over samisk forskning og høgere utdanning	Bargat dan ala ahte Sámediggi oažžu stuorát váikkuhanfámu sámi dutkamii ja alit oahpahussii .
Det kan virke ambisiøst å ha så mange mål for virksomheten , men det må tas i betraktning at barnehage , opplæring og forskning er et omfattende fagområde , der det på det nasjonale plan skjer en utstrakt satsing .	Sáhttá orrut ahte leat badjelmearálaš ollu mihttomearit , muhto ferte vuhtiiváldit ahte mánáidgárddit , oahpahus ja dutkan leat viiddis fágasuorggit , man oktavuođas našuvnnalaš plánas leat viiddis áŋgiruššamat .
Sametinget må ta høyde for å være på høyden med det som skjer på nasjonalt plan .	Sámediggi ferte bargguinis leat ovtta dásis našuvnnalaš plánain .
Driftsutgifter	Doaibmagolut
Juridisk konsulent	Juridihkalaš konsuleanta
I budsjettet for år 2002 har Sametinget sett behov for å foreslå en ny stilling som jurist som kan spesialisere seg innen opplæringsområdet .	Sámediggi oaidná 2002 bušeahta vuođul ahte lea dárbu evttohit ođđa juristavirggi mii sáhtášii spesialiseret erenoamážit oahpahussuorgái .
Det er spesielt innenfor fagfeltet som angår læremiddelutvikling og samiske barns rettigheter til opplæring i Norge hvor behovet til juridisk kompetanse vil være til stede .	Dárbu oažžut juridihkalaš gelbbolašvuođa lea erenoamážit oahppaneavvuid ovddideami ja sámi mánáid oahpahusvuoigatvuođaid oktavuođas Norggas .
Etter innføring av L 97 S og etter at samer fikk en individuell rett til opplæring , ser man en større behov for fagkompetanse i juridiske spørsmål innen sektoren .	Oaidnit ahte maŋŋá go O 97 váldojuvvui geavahussii ja maŋŋá go sámit ožžo individuálalaš vuoigatvuođa oahpahussii lea šaddan stuorát dárbu oažžut sektuvrii juridihkalaš fágagelbbolašvuođa .
Selv om den individuelle retten er innført uten vilkår , er det i dag fortsatt svært mange elever som ikke får opplæring i samisk i tråd med vedtatte læreplaner .	Vaikko individuálalaš vuoigatvuohta lea váldojuvvon geavahussii eavttuid haga , de leat dál ain hirbmat ollu oahppit geat eai oažžu oahpahusa sámegielas mearriduvvon oahppoplánaid mielde .
Et annet område hvor det ofte reiser seg juridiske spørsmål , er innen læremiddelutvikling .	Nubbi suorgi lea oahpponeavvoovddideapmi man oktavuođas dávjá čuožžilit juridihkalaš gažaldagat .
For å sikre Sametingets rettigheter innenfor feltet , er det behov for en egen juridisk konsulent .	Sihkkarastin dihte Sámedikki vuoigatvuođaid dán suorggis lea dárbu oažžut juridihkalaš konsuleantta .
En stilling med forskning og høgere utdanning som arbeidsområde	Virgi dutkama ja alit oahpahusa várás
Det foreslås opprettet en rådgiverstilling med forskning og høgere utdanning som arbeidsfelt .	Evttohuvvo ahte ásahuvvo ráđđeaddivirgi dutkama ja alit oahpahusa várás .
I tillegg til nevnte fagområder er det stort behov for å ta kompetansereformen på alvor , spesielt innenfor voksenopplæring .	Lea stuorra dárbu lassin namuhuvvon fágasurggiide váldit duođas gelbbolašvuođa ođastusa , erenoamážit rávisolbmuid oahpahusa oktavuođas .
I det samiske samfunnet er det spesielt viktig å se på hvordan realkompetanse kan formaliseres .	Sámi servodagas lea erenoamáš deaŧalaš geahčadit movt gelbbolašvuođa sáhttá formaliseret .
Sametinget har i dag ikke ressurser til å gå inn i fagområde som både omfatter realkompetanse , høgere utdanning og forskning .	Sámedikkis eai leat dál resurssat gelbbolašvuođa , alit oahpahusa ja dutkama fágasurggiin .
Sametinget vil anslå behovet for å øke driftsbudsjettet innen opplæringssektoren med kr. 1300 000 på årsbasis fra og med år 2002 .	Sámediggi árvvoštallá ahte lea dárbu bajidit doaibmabušeahta oahpahussuorggis 1 300 000 kruvnnuin jagi 2002 rájes .
Tilskudd til samiske læremidler	Doarjja sámi oahpponeavvuide
Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet tildeler Sametinget midler til utvikling av samiske læremidler .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta juogada Sámediggái ruđaid sámi oahpponeavvuid ovddideapmái .
Rammen i 2000 er på kr. 10 954 ’ .	Rámma 2000:s lea 10.954 kruvnnu .
Tiltak i strategisk plan forutsetter årlige bevilgninger på 14 mill kr for ordinære læremidler .	Doaibmabijut strategalaš plánas eaktudit 14 miljon kruvdnosaš juolludusaid jahkásaččat dábálaš oahpponeavvuide .
I tillegg til disse midler vil det komme en særskilt bevilgning til samiske spesialpedagogiske læremidler .	Dieid ruđaide lassin boahtá vel sierra juolludus sámi erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvuide .
Formål	Ulbmil
Formålet med ordningen er å bidra til langsiktig og målrettet utvikling og produksjon av alle typer læremidler for samisktalende elever .	Ortnega ulbmilin lea váikkuhit buot lágan oahpponeavvuid guhkes áigge ja ulbmállaš ovddideami ja buvttadeami sámegiel ohppiid váste .
Strategi	Strategiija
Tilrettelegge for opplæring etter rammeplan for samiske barnehager , L 97 Samisk og samiske læreplaner i videregående skole slik at opplæringen sikres et innhold og kvalitet som gir grunnleggende kunnskap , levendegjøre kulturarven , stimulerer til å ta vare på den samiske kulturen og bruke det samiske språket slik at elevenes samiske kultur , språk og identitet blir styrket .	Láhčit oahpahusa sámi mánáidgárddiid rámmaplána , O 97 Sámi ja sámi joatkkaskuvllaid oahppoplánaid mielde nu ahte oahpahussii sihkkarastojuvvo dakkár sisdoallu ja kvalitehta mainna sáhttá fállat vuođđo máhtolašvuođa , kulturárbbi ealáskuhttit , movttiidahttit suodjalit sámi kultuvrra ja geavahit sámegiela nu ahte ohppiid sámi kultuvra , giella ja identitehta nanosmahttojuvvojit .
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Utlyse midler til læremiddelutvikling og gi informasjon til forlag om satsingsområder innen læremiddelutvikling i henhold til Sametingets strategiske planer for læremiddelutvikling og informere om vilkår for tildeling , samt veilede læremiddelutviklere i utvikling av samiske læremidler .	Almmuhit ruđaid oahpponeavvuid ovddideapmái ja juohkit dieđuid lágádusaide oahpponeavvuid áŋgiruššansurggiid birra Sámedikki oahpponeavvuid ovddidan strategalaš plána ektui , juohkit dieđuid juogadaneavttuid birra , ja oaivadit oahpponeavvoovddideddjiid sámi oahpponeavvuid ovddideami oktavuođas .
Arbeidet i 2002 vil innebære en videreføring av arbeidet med læremidler innenfor prioriterte områder .	2002:s ferte joatkit oahpponeavvoovddidan barggu prioriterejuvvon surggiin .
Rammen fordeles på fire satsingsområder : læremidler for grunnskole nordsamisk , læremidler for grunnskole lulesamisk , læremidler for grunnskole sørsamisk og læremidler for videregående opplæring .	Rámma juogaduvvo njeallje áŋgiruššansuorgin : oahpponeavvut vuođđoskuvlii davvisámegillii , oahpponeavvut vuođđoskuvlii julevsámegillii , oahpponeavvut vuođđoskuvlii máttasámegillii ja oahpponeavvut joatkkaoahpahussii .
Nye tiltak som forutsetter økning av rammen i 2002 , vil være nettbaserte læremidler bl.a. i samisk kulturkunnskap for videregående opplæring .	Ođđa doaibmabijut mat eaktudit rámma bajideami 2002:s , leat neahttaoahpponeavvut earret eará sámi kulturmáhtolašvuođas joatkkaoahpahusa várás .
Slike læremidler vil muliggjøre opplæring etter læreplanen : Samisk kulturkunnskap også ved skoler hvor det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere .	Dáiguin oahpponeavvuiguin šaddá vejolaš čađahit oahpahusa oahppoplána mielde : Sámi kulturmáhtolašvuohta skuvllain gos lea váttis oažžut gelbbolaš oahpaheddjiid .
Tilbud på nettet kan være et supplement til ordinær opplæring etter planen .	Neahtta fálaldat sáhtášii leat deavddan dábálaš oahpahussii plána mielde .
Læremidler tilrettelagt for nettbasert opplæring i samisk og andre fag som innbefatter alle tre språkgrupper for opplæring etter L 97 Samisk for grunnskolenivået og nettbaserte læremidler for opplæring i samisk på videregående nivå .	Oahpponeavvut láhččojuvvon neahtas sámegiela ja eará fágaid oahpahussii buot golmma giellajovkui Sámi O 97 mielde vuođđoskuvladási várás ja neahttaoahpponeavvut sámegiela oahpahussii joatkkaskuvla dásis .
Det er en satsing som følge av ny opplærings-lov , der samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk .	Diet áŋgiruššamat čuvvot ođđa oahpahuslága , dan oktavuođas go sámi ohppiin lea individuálalaš vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas .
Retten er uten vilkår , som innebærer at alle samiske elever som ønsker opplæring i samisk vil kunne få det .	Vuoigatvuohta lea eavttuid haga , mii mearkkaša dan ahte buot sámi ohppiin geat háliidit oahpahusa sámegielas sáhttet oažžut dan .
Oversetting av lærebøker fra samisk til norsk / og eller til andre samiske språkgrupper slik at lærebøkene med samisk innhold blir tilgjengelig for alle språkgrupper og også for elever som ikke har samisk som opplæringsspråk .	Oahppogirjjiid jorgaleapmi sámegielas dárogillii ja/dahje eará sámi giellajoavkkuide vai oahppogirjjit main lea sámi sisdoallu šaddet buot giellajoavkkuide , ja maiddái ohppiide geain sámegiella ii leat oahpahusgiellan .
Dette vil være videreføring av en satsing i 2001 .	Dát lea 2001 áŋgiruššamiidda joatkkan .
Det er fremmet ønske om at lærebøker til L97S skal finnes både på samisk og norsk .	Nana sávaldat lea ahte oahppogirjjit Sámi O 97 mielde galget leat sihke sáme- ja dárogillii .
Dette er i tråd med Sametingets overordnet målsetting og L97S om at samiske elever skal bli funksjonelt tospråklige .	Dát dávista Sámedikki bajitdási mihttomearrái ja Sámi O97:ái ahte sámi oahppit galget šaddat funkšuvnnalaččat guovttegielagin .
For å iverksette nye tiltak i 2002 i tråd med vedtak i strategisk plan , kreves det at rammen økes med kr. 3 100 000 i 2002 .	Álggahan dihte ođđa doaibmabijuid 2002:s mearriduvvon ođđa strategalaš plána ektui , ferte rámma bajidit 3 100 000 kruvnnuin 2002:s. .
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring	Kvalitehta ovddideapmi joatkkaoahpahusas
Formål	Ulbmil
Sikre en videregående opplæring for samiske elever som styrker elevens samiske identitet , kultur tilhørighet og kompetanse	Sihkkarastit sámi ohppiid joatkkaoahpahusa dakkárin ahte dat nanne ohppiid sámi identitehta , kultuvrii gullevašvuođa ja gelbbolašvuođa .
Strategi	Strategiija
Initiere FOU- prosjekter i tråd med konklusjonene i evaluering av Reform 94	Álggahit FOU-prošeavttaid Ođastusa 94 evaluerema konklušuvnnaid ektui .
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Det avsettes midler til følgende tiltak :	Várrejuvvojit ruđat čuovvuvaš doaibmabijuide :
utarbeiding av dokument som beskriver prinsipper og retningslinjer for samisk videregående opplæring .	prinsihppa- ja njuolggadusdokumeantta ráhkadeapmái sámi joatkkaoahpahusa váste .
Dette vil være et dokument som skal tjene til at opplæring for samiske elever på videregående nivå skal være et redskap for bevaring , utvikling og og formidling av samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dát galgá leat gaskaoapmin dasa ahte sámi ohppiid oahpahus joatkkaskuvladásis suodjala , ovddida ja gaskkusta sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
redigering / utvikling av læreplaner som i større grad en dagens læreplaner ivaretar et samisk innhold	oahppoplánaid redigeren / ovddideapmi main eanet go dálá oahppoplánain lea sámi sisdoallu .
kompetanseheving	gelbbolašvuođa bajideapmi
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Pri . Post Betegnelse 2001 Behov 2002 +/-	Pri Poasta Namuhus 2001 Dárbu 2002 +/-
1 326.78 Samisk spesialbibliotek 3 626 4 626 1 000	1 326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 626 4 626 1 000
2 320.73 Tusenårssted - Østsamisk museumsanlegg 10 000 10 000	2 320.73 Duhátjahkebáiki – Nuortasámi musea 10 000 10 000
3 320.73 Ája samisk senter 13 000 13 000	3 320.73 Ája sámi guovddáš 13 000 13 000
4 335.75 Samiske aviser 10 000 12 000 2 000	4 335.75 Sámi áviissat 10 000 12 000 2 000
5 324.70 Beaivváš Sámi Teahter 10 244 13 000 2 756	5 324.70 Beaivváš Sámi Teáhter 10 244 13 000 2 756
6 328.70 Sámiid Vuorká Dávvirat 2 872 6 288 3 416	6 328.70 Sámiid Vuorká Dávvirat 2 872 6 288 3 416
7 328.60 Samiske museer - 11 800 -	7 328.60 Sámi museat - 11 800 -
Sum 26 742 70 714 32 172	Submi prioriterejuvvon dárbu 26 742 70 714 31 172
Samisk spesialbibliotek	Sámi sierrabibliotehka
Det foreslås at rammen til spesialbiblioteket økes med kr. 1 000 000 til etablering av egne bibliotekarstillinger i sør- og lulesamisk område .	Evttohuvvo ahte sierrabibliotehka rámma bajiduvvo 1 000 000 kruvnnuin , mii geavahuvvo bibliotehkárvirggiid ásaheapmái mátta- ja julevsámi guovllus .
Egne bibliotekarstillinger i de to områdene organisert som filialer under samisk spesialbibliotek vil kunne være en løsning .	Sierra bibliotehkárvirggit dán guovtti guovllus organiserejuvvon sámi sierrabibliotehka filiálan sáhtášii leat čoavddus .
Et velfungerende spesialbibliotek for hele det samiske området er et sentralt element i Sametingets arbeid for å styrke satsningen på språk og kultur for alle samer .	Bures doaibmi sierrabibliotehka olles sámi guovllu várás lea guovddáš oassi Sámedikki barggus nannet áŋgiruššamiid gielas ja kultuvrras buot sámiide .
Tusenårssted - Øst samisk museumsanlegg , Neiden	Duhátjahkebáiki – Nuortasámi musea Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan Nuortasámi musea Njávdámis sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere et Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortasámi musea ásaheapmi lea dakkár kulturgáhttenbargu mii sihke sámi ja riikka oktavuođas lea hirbmat deaŧalaš .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortasápmelaččat leat uhccán , ja sin erenoamáš historjá stáhtarievtti , oskkoldaga , giela ja kultuvrra geažil fertešii gal stáhta áŋgiruššat kulturgáhttendoaimmaiguin .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden er beregnet til rundt 20 mill. kr.	Njávdáma nuortasámi musea gollun lea árvvoštallojuvvon birrasii 20 miljon kruvnnu .
Sametinget fremmer igjen forslag om kr. 10 000 000 for 2002 og vil fremme forslag om tilsvarende beløp til statsbudsjettet 2003 avhengig av endelig godkjent kostnadsramme .	Sámediggi evttoha fas 10 000 000 kruvnnu jagi 2002 bušehttii , ja seamma supmi maiddái jagi 2003 bušehttii , dát sorjá loahpalaččat dohkkehuvvon gollurámmas .
Ája samisk senter , Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuonas
Sametinget har prioritert Ája samisk senter , Kåfjord øverst på sin prioritering av kulturhus som søkes realisert .	Sámediggi lea prioriteren Ája sámi guovddáža , Gáivuonas bajimužžii kulturviesuid prioriteremis ja dat geahččaluvvo ollašuhttot .
I sak 45/99 Statsbudsjett 2001 fremmet Sametinget et budsjett behov på 16. mill. kr. i år 2001 .	Áššis 45/99 jagi 2001 stáhtabušeahtta ovddidii Sámediggi bušeahttadárbun 16 miljon kruvnnu jahkái 2001 .
Det er foretatt ny gjennomgang av prosjektet , juni 2000 , beregnet kostnadsramme 29 mill. kroner .	Prošeakta lea ođđasis geahčaduvvon geassemánus 2000 , ja gollurámman lea rehkenaston 29 miljon kruvnnu .
Ája samisk senter søkes realisert som nasjonalt institusjon med statlig , regionale og lokale midler .	Ája sámi guovddáš lea jurddašuvvon ásahuvvot našuvnnalaš institušuvdnan stáhtalaš , guovlulaš ja báikkálaš ruđaiguin .
Den statlige delen søkes realisert med 85% resten 15% regionalt , lokalt .	Stáhtalaš oassin lea jurddašuvvon 85% loahppa 15% guovlulaš ja báikkálaš ruđaiguin .
Tilskudd til samiske aviser	Doarjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid garrasit bargan dan ala ahte oažžut dakkár doaibmajuolludusa mainna sáhtášedje ollašuhttit dan saji mii dain lea giellahálddašeaddjin ja ođasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med lesergrunnlaget i norske aviser .	Sámi áviissain ii leat vejolašvuohta oažžut nu stuorra vuovdin- ja almmuhusdietnasa go lohkkiid logu ii sáhte buohtastahttit norgalaš áviissaid lohkkiid loguin .
Sametinget vil foreslå at det gjennomføres en oppgradering av bevilgningene til samiske aviser og legger til grunn at behovet til avisene på noe sikt vil være en dobling av statstilskuddet på dagens nivå .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusaid sámi áviissaide ja oaivvilda ahte dárbu lea guhkkit áiggi vuollái duppal geardde stuorát go dáláš stáhtadoarjja .
For år 2002 vil Sametinget foreslå nok en økning på kr 2 000 000 til totalt kr. 12 000 000 .	Sámediggi evttoha ahte jagi 2002 lasihuvvo dát doarjja 2 miljon kruvnnuin , mii šaddá de 12 miljon kruvdnun .
Beaivváš Sámi Teahter	Beaivváš Sámi Teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på kr. 10 244 000 til Beaivváš Sámi Teahter for 2001 .	Departemeanta lea evttohan 10 244 000 kruvdnosaš juolludusa Beaivváš Sámi Teáhterii 2001:s .
Dette er langt under det teateret selv har budsjettert med .	Dát lea mealgat unnit go teáhter ieš lea bušehteren .
Teateret har ikke hatt noen vesentlig økning av sitt budsjett de senere år og har behov for et solid løft for å utvikle seg videre som samisk kulturinstitusjon .	Beaivváža juolludus maŋimuš jagiid ii leat lassánan mearkkašan veara ja dárbu lea bures loktestit doarjaga vai dat sáhttá ovddidit iežas viidáseappot sámi kulturinstitušuvdnan .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til kr. 15 000 000 for 2002 .	Sámediggi evttoha ahte juolludus lasihuvvo 15 000 000 kruvnnuin 2002:s .
Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger
Departementet har foreslått en bevilgning på kr. 2 872 000 til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ( SVD ) for 2001 .	Departemeanta lea evttohan Sámiid Vuorká-Dávviriidda ( SVD ) 2001 juolludussan 2 872 000 kruvnnu .
Sametinget har engasjert SVD i arbeidet med etableringen av et østsamisk museum i Neiden .	Sámediggi lea bidjan SVD bargat nuortasámi musea ásahemiin Njávdámii .
2 prosjektmedarbeidere ble i 1999 engasjert til å arbeide med dette , og stillingene ble finansiert av Samisk kulturråd og Samisk næringsråd .	1999:s ledje guokte prošeaktabargi geat barge dainna , ja virggiid ruhtadii Sámi kulturráđđi ja Sámi ealáhusráđđi .
Det forventes at det er behov for å videreføre dette arbeidet i 2002 og Sametinget vil be om at dette finansieres over SVDs ordinære driftsbevilgning med 1,5 mill. kr.	Vurdojuvvo ahte 2002:s lea dárbu joatkit dainna bargguin ja Sámediggi bivdá ahte dat ruhtaduvvo SVD dábálaš doaibmajuolludusa bokte 1,5 miljon kruvnnuin .
For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er det nødvendig å sette av investeringsmidler til utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Lea dárbu go galgá ásahit Sámi našuvnnalaš dáidda- ja kulturhistorjámusea várret ruđaid SVD viiddidaninvesteremiidda , nu ahte dat siskkilda maiddái sámi dáiddamusea .
I første omgang søkes det en planleggings-bevilgning på 1,5 mill. kr til dette arbeidet .	Vuosttas vuorus ohcat 1,5 miljon kruvdnosaš plánenjuolludusa dán bargui .
Med bakgrunn i det ovennevnte , samt SVDs behov for en styrking av det eksisterende budsjettet foreslår Sametinget at rammen økes til kr. 6 288 000 .	Dan vuođul mii bajábealde lea namuhuvvon , ja go lea dárbu nannet SVD dáláš bušeahta , de evttoha Sámediggi ahte rámma bajiduvvo 6 288 000 kruvdnun .
Samisk kulturvern - samiske museer	Sámi kulturgáhtten – sámi museat
Budsjettbehovet for samiske museer er stort .	Sámi museain lea stuorra bušeahttadárbu .
Sametinget har som målsetting å overta forvaltningsansvaret og tilskuddsfordelingen for samiske museer .	Sámedikkis lea ulbmilin váldit badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa ja doarjjaortnegiid .
Denne nye ordningen bør etableres fra 2002 .	Dát galggašii dahkkot 2002:s .
Størrelsen på forventede bevilgningsøkninger til museer vil være avhengig av Stortingets behandling av St. meld 22 ( 1999-2000 ) høsten 2000 .	Juolludusaid lassáneapmi museaide lea dan duohken movt Stuorradiggi meannuda Stuorradiggedieđáhusa nr 22 ( 1999-2000 ) čakčat 2000 .
Mål for arbeidet	Barggu mihttomearri
Sametinget skal arbeide for etablering og utvikling av hele den samiske museumssektoren .	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte ásahuvvojit sámi museasiiddat nanosmahttit sámi museadoaimma ja dahkat dan ollislažžan .
Museenes faglige arbeid skal styrkes slik at de kan være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet .	Museaid fágalaš bargu galgá nanosmahttot nu ahte dat sáhttet doaibmat kultuvrralaš iešáddejumi ja identitehta sadjin ja oassin .
Strategier	Strategiijat
Sametinget skal få opprettet en museumsfaglig rådgiver som koordinerer arbeidet overfor samiske museer	Sámediggi galgá ásahahttit museafágalaš ráđđeaddi virggi mii koordinere sámi museabarggu
Sametinget overføres myndighet for tilskuddsforvaltning til samiske museer .	Váldi sámi museaid doarjjahálddašeamis sirdojuvvo Sámediggái .
Dette må følges opp med styrking av ressursene til samiske museer	Dán ferte čuovvulit resurssaid nanosmahttimiin sámi museaide
De samiske museene skal gjennom dialog mellom Sametinget , museene og de berørte kommunene samordnes og ledsages av økonomiske incentiver .	Sámi museat galget ovttasráđiid Sámedikkiin , museaiguin ja gielddaiguin gulahallamiin ovttastahttot museasiidan , man ferte čuovvulit ekonomalaš eavttuiguin
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
På bakgrunn av Sametingets målsettinger og strategier for samiske museer er budsjettbehovene for arbeidet med samiske museer følgende :	Sámedikki mihttomeriid ja strategiijaid vuođul sámi museaid ektui lea bušeahttadárbu sámi museabargui čuovvuvaš :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Samiske museer Behov 2002	Sámi museat Dárbu 2002
Museumsfaglig rådgiver 800	Museafágalaš ráđđeaddi 800
Tilskudd til samiske museer 7 000	Doarjja sámi museaide 7 000
Opptrappingsmidler - samordning 4 000	Rustenruđat - ovttastahttin 4 000
Sum 11 800	Submi 11 800
Sosial- og helsedepartementet	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta
Samisk helseforskning	Sámi dearvvasvuođadutkan
I 1999 ble det igangsatt et arbeid på utredning om samisk helseforskning med tildeling fra Sosial- og helsedepartementet .	1999:s álggahuvvui sámi dearvvasvuođa dutkama čielggadusbargu masa Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta juolludii ruđa .
Utredningen ble ferdigstilt i juni 1999 .	Čielggadus gárvvistuvvui geassemánus 1999 .
Behovet for forskning og undervisning om helseforhold i den samiske befolkning beskrives i utredningen .	Dán čielggadusas čilgejuvvo makkár dárbbut leat dearvvasvuođa dutkama ja oahpahusa oktavuođas .
Den overordnede målsettingen med forskning og undervisning om samiske helseforhold er å øke kvaliteten på helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkningen , og dermed gjøre tjenester innen helse- og sosialsektoren likeverdig for den norske og den samiske befolkningen .	Sámi dearvvasvuođa diliid dutkama ja oahpahusa bajit dási mihttomearrin lea buoredit sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiála bálvalusaid , nu ahte sámi álbmot oažžu seammaárvosaš dearvvasvuođa- ja sosiála bálvalusaid go dárogiel hállit .
Sametinget registrerer at tiltaket ikke er prioritert i forslag til statsbudsjettet for år 2000 .	Sámediggi registrere ahte doaibmabidju ii leat prioriterejuvvon 2000 stáhtabušeahtta árvalusas .
Sametinget ser nødvendigheten av at oppfølgingen av NOU 1995:6 også kan følges opp med tilføring av midler utover de 5 mill kr som Sametinget tildeler til prosjekter som går til tilpasning av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ahte NOU 1995:6 čuovvuluvvo maiddái nu ahte Sámediggái addojuvvo ruhta eanet go dat 5 miljon kruvnnu maid Sámediggi juogada prošeavttaide dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid heiveheapmái sámi álbmogii .
Sametinget har ved flere anledninger påpekt behovet for økt forskning om helse- og sosiale forhold i samiske områder , men at forskningsmidlene må hentes utenfor denne tildelingen .	Sámediggi lea ollu gerddiid čujuhan ahte lea dárbu buorebut dutkat dearvvasvuođa- ja sosiála beliid sámi guovlluin , muhto ahte ruđaid ferte viežžat eará sajis go dán juolludusas .
I budsjettet for 2001 går Regjeringen inn for å sette i gang prosjektet , og det foreslås organisert til Universitetet i Tromsø , og lokalisert til Karasjok .	Ráđđehus lea 2001 bušeahtas dorjon prošeavtta álggaheami , ja evttoha ahte dat biddjojuvvo Tromssa universitehta oktavuhtii , ja doaibmabáikin biddjojuvvo Kárášjohka .
Sametinget forutsetter at igangsettelsen betyr oppfølging i henhold til de planer som er etablert også for budsjettet 2002 .	Sámediggi eaktuda ahte álggaheapmi mearkkaša daid plánaid čuovvuleami mat maiddái leat biddjon 2002 bušehttii .
Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána
I forslag til statsbudsjett for 2001 vedrørende samiske helse- og sosialsaker er det foreslått 5 mill kroner til formålet .	2001 stáhtabušeahtta árvalusas lea sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid oktavuođas evttohuvvon 5 miljon kruvnnu dán ulbmilii .
Dette er det samme som for 2000 .	Dat lea seamma go 2000:s .
Disse midlene omfatter prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , som Sametinget tildeler .	Dát leat prošeaktaruđat NOU 1995.6 Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmái Norggas , ja dáid ruđaid juohká Sámediggi .
Sametinget registrerer at et stort arbeid er igangsatt som følge av NOU 1995:6 , men omfanget av tiltaksrekken har ikke vært mulig å øke på grunn av at det ikke har vært innvilget økte midler til formålet , tatt i betraktning at gjennomføringen av helse- og sosialplanen har pågått siden 1995 .	Sámediggi registrere ahte stuorra bargu lea álggahuvvon NOU 1995:6 čuovvuleapmin , muhto doaibmabijuid ii leat leamaš vejolaš lasihit go ruđat eai leat vástesaččat lasihuvvon dán ulbmilii , ferte váldit vuhtii ahte dearvvasvuođa- ja sosiálaplána ollašuhttin lea álgán juo 1995:s .
På grunn av det store behovet for satsing på samiske helse- og sosialtjenester er det i 2002 behov for en økning i rammen på kr. 2 000 000 på denne posten .	Go lea nu stuorra dárbu áŋgiruššat sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaiguin , de dan geažil lea dárbu bajidit rámma dán poasttas 2 000 000 kr.
I tråd med vedtak i Sametinget i sak 9/98 St.meld. nr. 41 ” Om norsk samepolitikk ” og regjeringens mål om å gi Sametinget større politisk innflytelse og økt myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkning ber Sametinget om å få forvaltningsansvar over midler på kap. 0221 post 68 Det samiske utdanningsområdet .	Sámediggi bivdá dikki mearrádusa ektui áššis 9/98 Sd. dieđ. nr 41 ” Norgga sámepolitihka birra ” ja ráđđehusa mihttomeari ektui ahte addit Sámediggái stuorát politihkalaš váikkuhanfámu ja eanet válddi áššiin main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi álbmogii , oažžut hálddašanovddasvástádusa ruđaide kapihttalis 0221 , poasttas 68 Sámi oahpahussuorgi .
Utenriksdepartementet	Olgoriikadepartemeanta
Sametinget legger fortsatt vekt på å delta aktivt i både det grenseregionale og internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål .	Sámediggi áigu ain deattuhit rádjaguovlluid ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargui aktiivvalaččat searvama .
Dette er et arbeid som forutsetter en målrettet innsats i de ulike prosesser og programmer som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folk spesielt .	Dát bargu lea dakkár ahte dainna ferte ulbmállaččat áŋgiruššat sierra proseassain ja prográmmain mat leat relevánta eamiálbmogiid dillái oppalaččat ja sámi álbmogii erenoamážit .
Det er viktig at samene selv har mulighet til å delta i det internasjonale urfolksarbeidet .	Lea deaŧalaš ahte sámiin alddiineaset lea vejolašvuohta searvat riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargui .
Samtidig må urfolk / samene gis mulighet til kapasitetsoppbygging på dette området .	Dasto fertejit eamiálbmogat / sámit oažžut buoret kapasitehta dán suorggis .
På grunn av det store behovet for satsing på internasjonale spørsmål er det i 2002 behov for en saksbehandlerstilling , kostnadsberegnet til kr. 600.000 .	Go lea dárbu eanet bargat riikkaidgaskasaš áššiiguin , de lea 2002:s , dárbu oažžut áššemeannudeaddji virggi , gollun lea árvvu mielde 600 000 kruvnnu .
Samisk parlamentarisk råd ble konstituert 02.03.00 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi vuođđuduvvui 02.03.00 .
Rådet skal være et samarbeidsorgan for sametingene på finsk og norsk side .	Ráđđi galgá doaibmat Suoma ja Norgga sámedikkiid gaskasaš ovttasbargoorgánan .
Samisk parlamentarisk råd blir et ankerfeste for de sakene sametingene mener bør har et felles ståsted .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea vuođđun daid áššiide main sámedikkiid mielas galggašii leat oktasaš vuolggasadji .
Arbeidsoppgavene vil være innenfor områdene språk , kultur , utdanning , forskning , helse , næringsutvikling og miljø .	Bargun šaddet áššit nugo giella , kultuvra , oahpahus , dutkan , dearvvasvuohta , ealáhusaid ovddideapmi ja biras .
I tillegg vil Samisk parlamentarisk råd også arbeide med felles spørsmål som knytter seg til sametingenes internasjonale engasjement .	Dasto galgá Sámi parlamentáralaš ráđđi maiddái bargat sámedikkiid oktasaš riikkaidgaskasaš áššiiguin .
Dette omfatter arbeidet med nordisk samekonvensjon , samisk representasjon i Nordisk råd , permanent forum for urfolk i FN , urfolkserklæringen , Barentssamarbeidet , Interreg-arbeid og Arktisk råd .	Áššit dan oktavuođas leat davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , sámi ovddastus Davviriikkaid ráđis , ON:a bistevaš eamiálbmot forum , eamiálbmotjulggaštus , Barentsovttasbargu , Interreg-bargu ja Arktálaš ráđđi .
Samisk parlamentarisk råd har behov for en saksbehandlerstilling , kostnadsberegnet til kr. 600.000 .	Sámi parlamentáralaš ráđis lea dárbu oažžut ovtta áššemeannudeaddji virggi , gollun lea rehkenastojuvvon 600 000 kruvnnu .
Barentssamarbeidet	Barentsovttasbargu
Sametinget har gjennom en årrekke deltatt aktivt i Barentssamarbeidet med særlig fokus på situasjonen for samene på russisk side .	Sámediggi lea juo ollu jagiid aktiivvalaččat searvan Barentsovttasbargui , man oktavuođas erenoamážit sámiid dilli Ruošša bealde lea deattuhuvvon .
I 2002 er det behov for å øke innsatsen på dette området og Sametinget ser et behov utenfor rammen på kr. 1 800 000 .	Dán guovllus lea 2002:s dárbu lasihit áŋgiruššamiid ja Sámediggi oaidná ahte dárbu olggobealde rámma lea 1 800 000 kruvnnu .
Fiskeridepartementet	Guolástusdepartemeanta
Sametinget har kontakt med fiskerimyndighetene gjennom møter mellom politisk ledelse i tinget og i Fiskeridepartementet .	Sámedikkis lea oktavuohta guolástuseiseválddiide Sámedikki ja departemeantta politihkalaš jođiheddjiid gaskasaš čoahkkimiid bokte .
Sametinget er ikke representert i forhandlingene med Norges Fiskarlag om næringsavtale eller i den Norsk-russiske fiskerikommisjonen om størrelse på fiskekvotene ( TAC ) .	Sámedikkis ii leat ovddasteaddji Norgga Guolástussearvvi ealáhusšiehtadusain ii ge Norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvnnas guollebivdoeriid sturrodaga hárrái ( TAC ) .
Sametinget er kun representert med et fast medlem i Reguleringsrådet .	Sámedikkis lea dušše Regulerenráđis bissovaš lahttu .
Fiske i samiske kyst- og fjordområder er svært viktig for både kultur , språk og næring .	Guolástus sámi riddo- ja vuotnaguovlluin lea hirbmat deaŧalaš sihke kultuvrii , gillii ja ealáhusaide .
Dette gjør bl.a. at fiskeriene spiller en avgjørende rolle for bosetningen i samiske kyst- og fjord-områder .	Dát mearkkaša earret eará dan ahte guolástus lea issoras deaŧalaš ássamii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget har siden tinget ble etablert i 1989 arbeidet aktivt for at fiskerne i kyst- og fjordområdene beholder fiskerettighetene og at de ikke forsvinner ut av områdene .	Sámediggi lea dikki ásaheami rájes 1989 bargan aktiivvalaččat dan ala ahte guolásteddjiin riddo- ja vuotnaguovlluin bissot guolástanvuoigatvuođat , eai ge dat noga guovllus .
Ettersom Sametinget ikke har noen direkte forhandlinger med staten om midler for å styrke fiskeriene som næring i samiske områder er tinget avhengig av at de sentrale fiskeri-myndighetene tar hensyn til samiske interesser på andre måter .	Go Sámedikkis eai leat makkárge njuolggo šiehtadallamat stáhtain ruđaid lasiheami ektui guolástussii ealáhussan sámi guovlluin , de lea dikki bargu dan duohken ahte guovddáš guolástuseiseváldit vuhtii váldet sámiid beroštumiid eará láhkái .
Sametinget har løst ressursspørsmålet til fiskeriene innenfor dagens budsjettrammer , men for å kunne følge opp dette viktige arbeidet må det i framtiden avsettes egne ressurser til dette .	Sámediggi lea čoavdán guolástusaid resursagažaldaga dáláš bušeahttarámmain , muhto go galgá čuovvulit dán deaŧalaš barggu , de ferte dasa boahtteáiggis bidjat sierra resurssaid .
I forbindelse og ved gjennomføringen av handlingsplanene for samiske kyst- og fjordområder , oppfordret fiskeriminister Otto Gregussen i møte 7. juni , Sametinget om å fremme en forespørsel til Fiskeridepartementet om midler .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čađaheami oktavuođas ávžžuhii guolástusminister Otto Gregussen čoahkkimis geassemánu 7. b. 2000 , ahte Sámediggi galgá ovddidit Guolástusdepartementii ruhtaohcama .
Sametingets president oversendte derfor et brev til Statsråd Otto Gregussen ;	Danne sáddii Sámedikki presideanta reivve Stáhtaráđđái Otto Gregussen :
Sametinget foreslår derfor at Fiskeridepartementet over statsbudsjettet for 2001 setter av 3 ( tre ) millioner kroner til tiltak i samiske kyst- og fjordområder .	Sámediggi evttoha ahte Guolástusdepartemeanta 2001 stáhtabušeahta bokte várre golbma miljon kruvnnu doaibmabijuide sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána oktavuođas .
Midlene legges inn i Sametingets rammebevilgning .	Ruđat biddjojuvvojit Sámedikki rámmajuolludussii .
Midlene skal nyttes til utbygging av infrastruktur og fiskerirelaterte utviklingstiltak , slik det bl.a. framgår av Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder og innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg .	Dat ruđat galget geavahuvvot infrastruktuvrra huksemii ja guolástusa ovddidandoaibmabijuide Sámedikki sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ja Sámi guolástuslávdegotti árvalusa ektui .
Bevilgning av disse midlene vil spille en avgjørende rolle for gjennomføringen av Sametingets handlingsplan , samtidig som de også vil styrke den administrative delen .	Dáid ruđaid juolludusas lea issoras stuorra váikkuhus Sámedikki doaibmaplána čađaheapmái , ja dasto nannešedje dat hálddahuslaš oasi .
Det foreslås derfor at Fiskeridepartementet oppretter en egen post til Sametinget med en ramme på kr. 3 000 000 .	Danne evttohit ahte Guolástusdepartemeanta ásaha sierra poastta Sámediggái man rámman biddjo 3 000 000 kruvnnu .
Landbruksdepartementet	Eanadoallodepartemeanta
Statens reindriftspolitikk er en del av statens same- og urfolkspolitikk .	Stáhta boazodoallopolitihkka lea oassi stáhta sáme- ja eamiálbmotpolitihkas .
Reindriften er en av de sentrale samiske næringer , hvor målet er en reindrift som en kulturell , økonomisk og økologisk bærekraftig næring .	Boazodoallu lea okta dain guovdileamos sámi ealáhusain , mas boazodoalu mihttomearrin lea kultuvrralaččat , ekonomalaččat ja ekologálaččat nana bissovaš ealáhus .
Under reindriftsforhandlingene har Sametinget observatørstatus på statens side .	Sámedikkis lea áicisadji boazodoallošiehtadallamiin stáhta bealde .
Sametingets posisjon under forhandlingene har vært tatt opp tidligere , og det er etter tingets oppfatning viktig at dagens ordning tas til vurdering .	Sámedikki saji birra šiehtadallamiin lea ovdal juo ságasduvvon , ja dikki áddejumi mielde lea deaŧalaš árvvoštallat dáláš ortnega .
Dette er forhandlinger som føres mellom to parter , staten og NRL vedrørende økonomiske virkemidler til reindriften .	Dáin šiehtadallamiin šiehtadallojuvvojit boazodoalu ekonomalaš váikkuhangaskaoamit guovtti beallálačča gaskka , stáhta ja NBR:a .
Sametinget skal uttale seg om avtalen før den går til Stortinget .	Sámediggi galgá buktit cealkámuša šiehtadussii ovdal go dat ovddiduvvo Stuorradiggái .
Det kan derfor synes som at den mest fornuftige og hensiktsmessige ordningen vil være at Sametinget får en selvstendig observatørrolle , uavhengig av partene .	Orošii eanemus jierpmálaš ja ulbmállaš jos Sámedikkis livččii iešheanalis áicisadji , sorjankeahttá beallálaččain .
Sametinget mangler i dag de nødvendige administrative ressurser til å ivareta de funksjonene tinget allerede har i reindriftssaker .	Sámedikkis váilot hálddahusas resurssat bargat daiguin boazodoalloáššiiguin mat dikkis juo dál leat .
Det er derfor påkrevet mer ressurser i form av en saksbehandlerstilling i 2002 , kostnads-beregnet til kr 600.000 .	Danne lea dárbu oažžut eanet resurssaid , áššemeannudeaddji virggi 2002:s , dán gollun lea rehkenastojuvvon 600 000 kruvnnu .
Sametinget har de siste årene fått overført kr. 4 000 000 årlig som resultat av jordbruks- og reindriftsavtalene .	Sámediggi lea maŋimuš jagiin ožžon 4 000 000 kruvnnu jahkásaččat eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusaid bokte .
Partene har sett nødvendigheten av at satsingen på næringskombinasjoner i samiske områder samordnes innenfor de ordningene Sametinget allerede forvalter .	Dáid šiehtadusbealit leat oaidnán dárbbašlažžan ovttastahttit áŋgiruššamiid lotnolasealáhusain sámi guovlluin daid ortnegiid bokte maid Sámediggi juo hálddaša .
Det bør imidlertid vurderes om ikke disse midlene fra 2002 bør etableres som faste overføringer til Sametingets budsjett over en egen post 50 bevilgning fra Landbruksdepartementet , og dermed løftes ut av avtaleforhandlingene .	Dattetge ferte árvvoštallat ahte ii go dáid ruđaid 2002 rájes galggašii bidjat bissovaš fievrrideapmin Sámedikki bušehttii Eanadoallodepartemeantta sierra 50-poastta bokte , ja váldit daid eret šiehtadallamiid oassin .
Denne ordningen må da samordnes med behovet for midler til å styrke den administrative kapasiteten , slik at en slik ordning ville innebære en overføring over en 50-bevilgning på totalt kr. 4 600 000 .	Dán ortnega ferte dalle ovttastahttit hálddahuslaš kapasitehta nannema ruhtadárbbuin ja fievrriduvvo 50-poastta bokte , oktiibuot 4 600 000 kruvnnu .
Nærings- og handelsdepartementet	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta
Nærings- og handelsdepartementet ( NHD ) forvalter i dag sektor- og ressursområder av stor viktighet for det samiske samfunn .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta ( EGD ) hálddaša dál dakkár sektuvrraid ja resurssaid mat leat hui deaŧalaččat sámi servodahkii .
Regjeringens opplegg for finansiering av Sametingets virksomhet legger til grunn at alle departementer med ansvar innenfor Sametingets interesse-felt har et selvstendig ansvar for å bidra til Sametingets budsjett .	Ráđđehus bidjá vuođđun Sámedikki doaimma ruhtadeapmái dan ahte buot departemeanttain main lea ovddasvástádus Sámedikki beroštumiide lea iešheanalis ovddasvástádus váikkuhit Sámedikki bušeahta .
På denne bakgrunn vil Sametinget understreke NHDs ansvar innenfor 2 sentrale områder av betydning for Sametingets arbeid .	Dán vuođul áigu Sámediggi deattuhit guokte deaŧalaš suorggi maidda EGD:s lea ovddasvástádus ja main lea mearkkašupmi Sámedikki bargui .
Samlet behov i 2002 anslås til kr. 3 000 000 fordelt på følgende :	Árvvu mielde lea dárbu 2002 : s oktiibuot 3 000 000 kruvnnu , juogaduvvon čuovvuvaččat :
Bergverk og mineralressurser i samiske områder	Bákteruvkedoaibma ja minerála resurssat sámi guovlluin
Sametinget har i en årrekke arbeidet med spørsmål knyttet til dette sektorområdet .	Sámediggi lea ollu jagiid bargan áššiiguin mat gusket dán sektuvrii .
Spørsmål knyttet til mineralressursene står sentralt både i den pågående rettighetsprosessen og i konkrete enkeltsaker .	Minerálaresursa áššit leat guovdilasat sihke vuoigatvuođaproseassas ja konkrehta eaŋkiláššiin .
Arbeidet med disse spørsmålene er krevende og det er etter Sametingets oppfatning viktig at NHD dermed også bidrar til å styrke Sametingets kapasitet gjennom at det overføres midler til 1 stilling samt ressurser til å hente inn ekstern bistand i form av ekspertfaglige vurderinger .	Dáiguin áššiiguin lea hui lossat bargat ja Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte maiddái EGD livččii mielde nannemin Sámedikki kapasitehta dan bokte ahte attašii ruđa ovtta virgái ja resurssaid oastit veahki olggobealde , ekspeartafágalaš árvvoštallamiid .
Behovet i 2002 anslås til kr. 1 400 000 .	Dárbun 2002:s árvvoštallojuvvo 1 400 000 kruvnnu .
IKT – satsing i samisk sammenheng	IKT – áŋgiruššamat sámi oktavuođas
Sametinget har etter hvert betydelig erfaring med de utfordringer en liten språkgruppe står overfor innenfor IKT-området .	Sámediggi lea áiggi mielde ožžon ollu vásihusaid das makkár hástalusat uhcá giellajoavkkus leat IKT-suorggis .
Ny teknologi og problematikken rundt samiske tegn er ett eksempel på konkrete utfordringer vi står overfor .	Ođđa teknologiija ja váttisvuođat sámegiel bustávaid čovdosiin lea okta ovdamearka dain konkrehta hástalusain mas mis leat .
En annen utfordring er de særlige krav som stilles til en moderne samfunnsutvikling innenfor et samfunn som preges av store geografiske avstander og lav befolkningstetthet .	Nubbi eará hástalus lea dat erenoamáš gáibádusat maid ođđaáigásaš servodat mielddisbuktá dakkár servodahkii mas leat guhkes gaskkat eanadieđalaččat ja uhccán olbmot .
Sametinget har som målsetting å bistå i utviklingen av løsninger som kan utvikle tjeneste-tilbudet til samer i alle deler av Norge .	Sámedikkis lea mihttomearrin doarjut daid čovdosiid ovddideami maiguin sáhttá ovddidit bálvalusfálaldagaid sámiide miehtá Norgga .
Dette er et ressurskrevende arbeid og krever både aktiv koordinering og i blant også kjøp av løsninger og tjenester .	Dát bargu gáibida ollu resurssaid ja dan ferte aktiivvalaččat koordineret ja muhtumin ferte maiddái oastit čovdosiid ja bálvalusaid .
Det seneste eksemplet på det arbeidet Sametinget allerede i dag gjør er fremforhandlingen av avtalen om støtte for samiske tegn i Microsofts nyeste programvare , herunder fremtidige løsninger .	Maŋimuš ovdamearka dasa lea sámegiel bustávaid šiehtadeapmi ođđaseamos prográmmagálvui maid Sámediggi lea šiehtadeamen Microsoft:ain , mas mielde maiddái boahtteáiggi čovdosat .
Til nå har slike initiativ vært reist gjennom prosjekter og ad-hoc prosesser , og man ser i dag behovet for økt kapasitet til kontinuerlig arbeid innenfor feltet .	Dán lágan bargu lea dán rádjái dahkkojuvvon prošeavttaid ja ad-hoc proseassaid bokte , ja oaidnit ahte dál lea oktilaččat dárbu buoredit kapasitehta dán suorggis .
Det anmodes derfor om at NHD bidrar med ressurser tilsvarende 1 stilling som IKT-koordinator samt ressurser til å finansiere prosjekter og ekstern bistand / kjøp av tjenester .	Danne ávžžuhit EGD addit resurssaid ovtta ITK-koordináhtor virgái ja resurssaid prošeavttaid ruhtadeapmái ja olggobeale bálvalusaid oastimii .
Behovet i 2002 anslås til kr. 1 600 000 .	Dárbu 2002:s lea árvvu mielde 1 600 000 kruvnnu .
Olje- og energidepartementet	Oljo- ja energiijadepartemeanta
Olje- og energidepartementet forvalter i dag betydelige interesser knyttet til naturressurser i samiske områder .	Oljo- ja energiijadepartemeanta hálddaša hui stuorra beroštumiid luondduresurssaid oktavuođas sámi guovlluin .
Særlig fokus har det vært på vannkraftutbygginger .	Erenoamážit leat deattuhuvvon čáhcefápmohuksemat .
I tråd med de forpliktelser OED dermed også har i forhold til Sametinget er det også aktuelt å be om at departementet bidrar til Sametingets kapasitet til å arbeide med disse spørsmålene .	Daid geatnegasvuođaid ektui mat maiddái OED:s leat Sámedikki ektui , lea lunddolaš bivdit dán ge departemeanttas veahki nannet Sámedikki kapasitehta bargat guoskevaš áššiiguin .
Sametinget vil på den bakgrunn be om at OED bidrar med overføringer til Sametingets budsjett tilsvarende 1 stilling samt midler til ekstern bistand og utredninger .	Dán vuođul áigu Sámediggi bivdit ahte maiddái OED váikkuha Sámedikki bušehttii fievrridemiid ja addá ovtta virgái ruđa oastit bálvalusaid olggobealde ja čielggadusaide .
Behovet i 2002 anslås til kr. 1 400 000 .	Dárbu 2002:s lea árvvu mielde 1 400 000 kruvnnu .
Forslag 1 , representantene Asbjørg Skåden , Magne Huuva og Arvid Skjellhaug , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasiin Asbjørg Skåden , Magne Huvva ja Arvid Skjellhaug , NSR sámediggejoavku :
Sametinget viser til utredning om styrking av samisk språk i Ofoten og Sør-Troms språkområde , se sak 46/94 :	Sámediggi čujuha sámegiela nannema čilgehussii Ofuohta ja Mátta-Tromssa giellaguovllus . Geahča ášši 46/94 .
Sametinget etablerer fra 2002 1 fagstilling i samisk språk i Ofoten / Sør-Troms språkområde .	Sámediggi álggaha 2002 rájes 1. sámegiel fágavirggi Ofuohta-guvlui Mátta-Tromssas .
Forslag 2 , representant Olaf Eliassen , Senterpartiets sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Olaf Eliassen , GBa sámediggejoavku :
Innsats innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde prioriteres samlet uten at tiltak på ulike poster settes opp mot hverandre .	Áŋgiruššamat mat gullet Kulturdepartementta ovddasvástádussuorgái , vuoruhuvvojit čoahkisin nu ahte iešguđet poasttaid doaibmabijut eai šatta vuostálaga .
Tilskudd til samiske aviser , siste setning endres til : ” For år 2002 vil Sametinget foreslå en økning med 3 millioner kroner til 13 millioner kroner for å styrke informasjonsformidlingen samt språk- , kultur- og identitetsutviklingen i hele det samiske bosetningsområdet . ”	Doarjja sámi aviissaide rievdaduvvo:”Sámediggi evttoha ahte jagi 2002 lasihuvvo dát doarjja 3 miljon kruvnnuin , mii de šaddá 13 miljon kruvdnun , nannen dihte diehtojuohkima ja maiddái oppa sámi ássanguovllugiella- , kultur- ja identitehtaovdánahttima . ”
Forslag 3 , representant Olaf Eliassen , Senterpartiets sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Olaf Eliassen , GBa sámediggejoavku :
Kommunaldepartementet , kulturhus , tillegg :	Kulturdepartementta kapihtal , kultuvravisti , lasáhus :
Sametinget ønsker i 2002 å etablere et sjøsamisk kompetansesenter i Porsanger .	Sámediggi háliida jagi 2002 ásahit mearrasámi gelbbolašvuođa guovddáža Poršaŋgui .
I tabellen økes prt . 13 med 2,1 mill. kr. , dvs. til sammen på kr. 5,5 mill. kr.	Tabeallas lasihuvvo č. 13 2,1 miljon kruvnnuin , oktiibuot 5,5 miljon kr.
Forslag 4 , representant Egil Olli , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 4 , áirasis Egil Olli , BBa sámediggejoavku :
Posten 540.50 , side 2 : Samiske språksentre bevilges kr. 3.600.000 .	Poasta 540.50 , 2 . siiddus : Sámi giellaguovddážiidda juolluduvvo kr 3.600.000
Prioriteringen på side 2 endres til :	Vuoruheamit 2. siiddus rievdaduvvojit ná :
Barne- og ungdomstiltak	Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
Rett til opplæring i samisk	Vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas
Samiske språksentre	Sámi giellaguovddážat
Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Språkarbeid utenfor forvaltningsområdet	Giellabargu hálddašanguovllu olggobealde
Gába – samisk kvinnemagasin	Gába – sámi nissonbláđđi
Driftsutgifter politisk nivå	Politihkalaš dási doaibmagolut
6 stillinger administrativt nivå Resten av prioriteringen som foreslått av Sametingsrådet .	6 hálddahuslaš virggiVuoruheamit muđui nu movt Sámediggeráđđi lea evttohan .
Konkrete tiltak og virkemidler siste avsnitt side 3 , ny siste setning side 3:I tillegg til sørsamisk område , Ullsfjord og Alta , tas det inn rom for etableringer i Varanger og Oslo .	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit , 3. siidu maŋemus oassi:Ođđa maŋemus cealkka 3 . siiddus : Earret máttasámi guovllu , Vuovlevuona ja Álttá , de galget ásaheamit maiddái leat vejolaččat Várjjagis ja Oslos .
Driftsutgifter administrativt nivå 6 stillinger side 5 , tilleggstekst i avsnittet om strategi:Sametinget oppretter en prosjekt fagstilling i samisk språk ved Várdobáiki samiske senter .	Doaibmagolut hálddahuslaš dásis , 6 virggi 5. siiddus , lassin strategiijaoassái:Sámediggi ásaha sámegiel prošeaktafágavirggi Várdobáikki sámi guovddážii . Prošeakta galgá ođđasis ealáskahttit guovllu sámegiela .
Prosjektet går ut på å revitalisere det samiske språket i regionen .	Ruđat prošeaktavirggi gokčamii , váldojit evttohuvvon bistevaš virggiin hálddahuslaš dásis .
Tilskudd til samiske aviser side 11 , post 335.75 : Samiske aviser økes til 13 mill. kr.	Doarjja sámi aviissaide 11. siidu : Poasta 335.75 Sámi aviissat lasihuvvo 13 miljon kruvdnui .
Forslag 5 , representant Geir Tommy Pedersen , NSRs sametingsgruppe :	Eavttuhus 5 , áirasis Geir Tommy Pedersen , NSR sámediggejoavku :
NSRs sametingsgruppe fremmer følgende tilleggsforslag :	NSR sámediggejoavku ovddida čuovvovaš lassievttohusa :
7 540.50 Samiske språksentre 1600 3200 1600 Post 540.50 Samiske språksentre økes fra 2.800 ’ til 3.200 ’ for etablering av et språksenter i Oslo .	2.siiddus:Prioritehta Poasta Namuhus 2001 2002 +/-7 540.50 Giellaguovddážat 1600 3200 1600 Poasta 540.50 Sámi giellaguovddážat lasihuvvo 2.800 ` rájes 3.200 ` rádjái giellaguovddášásaheapmái Oslos .
Side 3 , siste avsnitt:Faste tilskudd til Samiske språksentre er i budsjettet for 2002 foreslått økt med kr. 1.600.000,- .	3. siiddus , maŋemus oassi 2002 : bušeahtas lea sámi giellaguovddážiid fásta doarjja evttohuvvon lasihuvvot 600 000 kruvnnuin .
I 2002 vil det dermed være rom for å etablere sentre i Sørsamisk område , Ullsfjorden , Alta og Oslo .	2002:s boahtá danne leat vejolaš ásahit guovddážiid lullisámi guovllus , Vuovlevuonas , Álttás ja Oslos .
Side 11 , under prioriterte behov :	11. siidu , vuoruhuvvon dárbbuid vuolde :
Prioritet Kap. Post Behov +/-	Prioritehta Kap Poasta Dárbu +/-
4 335 74 Samiske aviser 13000 +30007 320 73 Várdobáiki 10000	4 335 74 Sámi aviissat 13000 +3000 7 320 73 Várdobáiki 10000
Side 12 , tilskudd til samiske aviser , siste setning:For år 2002 vil Sametinget foreslå nok en økning på kr. 3 mill. til totalt 13 mill.	12 . siiddus : Doarjja sámi aviissaide , maŋemus cealkka:Sámediggi evttoha vel 3 miljon kruvdnosaš lassáneami 13 miljon kruvdnii 2002 jagi ovddas .
Landbruksdepartementet , tillegg om Kompetansesenter i reindrift :	Eanandoallodepartementa : Boazodoalu gelbbolašvuođaguovddáš
Forslag 6 , representant Amund Eriksen , Fri gruppe :	Eavttuhus 6 , áirasis Amund Eriksen , Friddjajoavku :
Side 11 , Samisk spesialbibliotek:Det foreslås kr. 1.500.000 til etablering av egne bibliotekarstillingar og økning av aktiviteten i sør- og lulesamisk område	11. siidu Sámi sierrabibliotehka:Evttohuvvo ... 1.500.000,- ruvnnuin , mii geavahuvvo sierra bibliotekáravirggiid ásaheapmái , ja lulli- ja julevsámiguovlluid doaimmaid lasiheapmái .
Side 6 , KUF : Samisk vitenskapsbygg i Guovdageaidnu-Kautokeino:Det er utarbeidet er romprogram med arealbehov for et samisk vitenskapsbygg med 5 ulike fagmiljøer som basis i Guovdageaidnu-Kautokeino .	KUF 6. siidu : Prošekteret dieđavistti Guovdageidnui , 1.500.000,- ruvnno .
Forslag 7 , representant Roger Pedersen , SVFs sametingsgruppe :	Eavttuhus 7 , áirasis Roger Pedersen , SVLa sámediggejoavku :
Endringene framkommer under hvert kapittel i egen kolonne :	Rievdadusat bohtet ovdan sierra kolonnas kapihttaliid buohta :
Kommunal- og regionaldepartementet	1 . Gielda- ja guovludepartemeanta
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Pri Post Betegnelse 2001 2002 +/- SVFs forslag	Pri Poasta Namuhus 2001 2002 +/- SVL arv .
1 540.50 Barne- og ungdomstiltak 2 475 3 975 1 500	1 540.50 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut 2 475 3 975 1 500
2 540.50 Samisk kulturfond 9 475 11 475 2 000	2 540.50 Sámi kulturfoanda 9 475 11 475 2 000
3 540.50 Rett til opplæring i samisk 1 000 1 000 3 000	3 540.50 Vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas 1 000 1 000 3 000
4 540.50 Driftsutgifter politisk nivå 8 775 10 525 1 750	4 540.50 Politihkalaš dási doaibmagolut 8 775 10 525 1 750
5 540.50 Samiske språksentre 1 600 2 800 1 200	5 540.50 Sámi giellaguovddážat 1 600 2 800 1 200
6 540.50 Utdanningsstipend til samisk ungdom 850 1 200 350	6 540.50 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 1 200 350
7 540.50 6 stillinger administrativt nivå 46 869 50 469 3 600	7 540.50 6 hálddahuslaš virggi 46 869 50 469 3 600
8 540.50 Språkarbeid utenfor forvaltningsområdet 2 956 4 956 2 000 5 456	8 540.50 Giellabargu olggobealde hálddašanguovllu 2 956 4 956 2 000 5 456
9 540.50 Gába - samisk kvinnemagasin 1 200 1 200	9 540.50 Gába – sámi nissonbláđđi 1 200 1 200
10 540.50 Samisk idrett 500 2 000 1 500	10 540.50 Sámi valáštallan 500 2 000 1 500
11 540.50 Kulturorganisasjoner 1 072 1 572 500	11 540.50 Kulturorganisašuvnnat 1 072 1 572 500
12 540.50 Utredninger og planer 1 000 1 000	12 540.50 Čielggadusat ja plánat 1 000 1 000
13 540.50 Kulturhus 3 998 7 398 3 400	13 540.50 Kulturviesut 3 998 7 398 3 400
14 540.50 Internasjonalt samarbeid 1 300 2 400 1 100	14 540.50 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu 1 300 2 400 1 100
Sum 540.50 106 900 129 000 22 100	Submi 106 900 129 000 22 100
2 .	2 .
Rett til samisk opplæring	Riekti sámi oahpahussii
Tillegg til rådets forslag :	Lasáhus ráđi evttohussii :
I kommunene som omfattes av den samiske språkloven er samisk et levende språk , mens språket , på grunn av fornorskningspolitikken , i andre samiske områder er i ferd med å forsvinne helt .	Sámegiella lea ealli giellan dain suohkaniin mat gullet sámi giellalága vuollái , muhto eará sámi guovlluin lea giella oalát jávkame dáruiduhttinpolitihka geažil .
Fornorskningspolitikken har i en årrekke med rette vært kritisert for å være et av de største overgrepene mot den samiske befolkningen .	Dáruiduhttinpolitihkka lea jahkeviissaid moitojuvvon leat stuorámus meassan sámi álbmoga vuostá .
Sametinget er av den oppfatning at det nå må innføres målrettede tiltak overfor den samiske befolkningen utenfor de områdene som dag omfattes av samelovens språkregler .	Sámediggi oaivvilda ahte sápmelaččaid várás fertejit dál ulbmilaš doaibmabijut álggahuvvot daid guovlluid olggobealde mat dál gullet sámi giellalága vuollái .
… … … . samiskopplæring beregnes til kr. 3 000 000 .	... sámegieloahpahus meroštuvvo 3 000 000 kruvdnui .
Disse midlene er tiltenkt voksne som ikke hører til under offentlige ordninger som gir mulighet til å oppnå støtte for opplæring i samisk .	Dát ruđat leat jurddašuvvon rávisolbmuide geat eai gula daid almmolaš ortnegiid vuollái mat addet vejolašvuođa oažžut doarjaga sámegieloahpahussii .
3 .	3 .
Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggoboealde
Sametinget vil avsette midler til rullering av språkplanene for lule- og sørsamisk område og for Sør-Troms / Ofotenområdet .	Sámediggi várre ruđaid julev- ja lullisámiguovllu ja Lulli-Tromssa / Ofuohta guovllu giellaplánaid rulleremii .
Det må , på bakgrunn av dette utarbeides nye språkplaner .	Dán vuođul fertejit ođđa giellaplánat ráhkaduvvot .
Til denne satsningen er det behov for en økning i rammen på kr. 500.000,- .	Dán áŋgiruššamii lea dárbu lasihit rámma kr. 3. 000 000 .
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2001 Behov 2002 +/- SVFs forslag	Poasta Namuhus 2001 Dárbu 2002 +/- SVL árv .
1 326.78 Samisk spesialbibliotek 3 626 4 626 1 000	1 326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 626 4 626 1 000
2 320.73 Tusenårssted - Østsamisk museum 10 000 10 000	2 320.73 Duhátjahkebáiki – Nuortasámi musea 10 000 10 000
3 320.73 Ája samisk senter 13 000 13 000	3 320.73 Ája sámi guovddáš 13 000 13 000
4 335.75 Samiske aviser 10 000 12 000 2 000 3 000	4 335.75 Sámi áviissat 10 000 12 000 2 000 3 000
5 324.70 Beaivváš Sámi Teahter 10 244 13 000 2 756	5 324.70 Beaivváš Sámi Teáhter 10 244 13 000 2 756
6 328.70 Sámiid Vuorká Dávvirat 2 872 6 288 3 416	6 328.70 Sámiid Vuorká Dávvirat 2 872 6 288 3 416
7 328.60 Samiske museer - 11 800 -	7 328.60 Sámi museat - 11 800 -
Sum 26 742 70 714 32 172	Submi 26 742 70 714 32 172
Tilskudd til samiske aviser	Doarjja sámi aviissaide
For år 2002 vil Sametinget foreslå nok en økning på kr 3 000 000 til totalt kr. 13 000 000 .	Jagi 2002 ovddas evttoha Sámediggi fas lasihit doarjaga 3.000.000,- ruvnnuin nu ahte šaddá oktiibuot 13.000.000,- ruvnno .
Midlene øremerkes etablering av lokalkontorer i sør- og lulesamisk område samt i Sør- og Nord-Troms .	Doarjja galgá mannat báikkálaš kantuvrraid ásaheapmái lulli- ja julevsámiguovlluin ja Lulli- ja Davvi-Tromssas .
Tillegg : Samisk Kultursenter – Várdobáiki	LASÁHUS : Sámi Kulturguovddáš – Várdobáiki
Denne posten taes inn på prioriteringslista slik Sametingets forslag var tidligere .	Dát poasta biddjo vuoruhanlistui nu go Sámediggi lea ovdal árvalan .
Samiske museer	5 . Sámi museat
På bakgrunn av Sametinget målsettinger og strategier for samiske museer er budsjettbehovene for arbeidet med samiske museer følgende :	Sámedikki mihttomearit ja strategiijat sámi museaid dáfus nannejit čuovvovaš bušeahttadárbbu sámi museaid doaimmaide :
( i 1000 kr ) SVFs forslag	( 1000 kr:uin )
Samiske museer Behov 2002	Sámi museat Dárbu 2002 SVL árv .
Museumsfaglig rådgiver 800	Museafágalaš ráđđeaddi 800
Tilskudd til samiske museer 7 000	Doarjja sámi museaide 7 000
Opptrappingsmidler - samordning 4 000	Rustenruđat - ovttastahttin 4 000
Kartlegging av private samlinger 500	Priváhta čoahkkádusaid kárten 500
Tilskudd – private samlinger 500	Doarjja – priváhta čoahkkádusat 500
Sum 11 800	Submi 11 800
Landbruksdepartementet	Eanandoallodepartemeanta
Statens reindriftspolitikk er en del av statens same- og urfolkspolitikk .	Stáhta boazodoallopolitihkka lea oassin stáhta sáme- ja eamiálbmotpolitihkas .
Reindriften er en av de sentrale samiske næringer , hvor målet er en reindrift som et kulturell , økonomisk og økologisk bærekraftig næring .	Boazodoallu lea okta dain guovddáš sámi ealáhusain , man ulbmil lea doalahit kultuvrralaš , ekonomalaš ja ekologalaš dási .
Sametinget er av den oppfatning at forvaltningen av reindrifta skal overføreres samenes eget folkevalgte organ Sametinget .	Sámediggi oaivvilda ahte boazodoalu hálddašeapmi galgá sirdojuvvot sámiid iežaset álbmotválljen orgánii , Sámediggái .
Sametinget anser det unaturlig at den eneste rene samiske næringen ikke forvaltes av Sametinget .	Sámedikki mielas lea eahpelunddolaš go áidna čielga sámi ealáhus ii leat Sámedikki hálddus .
Sametinget vil be regjeringen forberede en slik myndighetsoverføring i kommende budsjettperiode .	Sámediggi bivdá ráđđehusa ráhkkanit sirdit mearridanválddi boahtte bušeahttaáigodagas .
Sametinget ber om å få delta aktivt i de kommende reindriftsforhandlingene .	Sámediggi háliida beassat aktiivvalaččat oassálastit boahtte boazodoallošiehtadallamiin .
Forslag 8 , representant Willy Ørnebakk , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 8 , áirasis Willy Ørnebakk , BBa sámediggejoavku :
Sametinget viser til Kommunal- og regionaldepartementets skjønnstilskudd ( kap. 571 post 64 ) til kommuner som har utgifter knyttet til tospråklig samisk / norsk grunnskole .	Sámediggi čujuha Gieldadepartemeantta árvoštallandoarjagii ( kap. 71 poasta 64 ) gielddaide main leat golut sámi / dáru guovttegielalašvuođas vuođđoskuvllain .
Sametinget ber om at disse midlene overføres Sametinget til fordeling .	Sámediggi bivdá ahte dát ruđat sirdojuvvojit Sámediggái juogadeapmái .
Disse midler skal ikke samkjøres med de ordinære skjønnsmidlene som kommunene mottar .	Dát ruđat galget ovttastahttot daiguin dábálaš árvoštallanruđaiguin maid gielddat ožžot .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
- Forslag 7 , 1. og 2. avsnitt i pkt.2 , ble trukket	- Eavttuhus 7 , 1. ja 2. oassi 2. čuoggás gessojuvvojedje ruovttoluotta .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble forkastet med 21 stemmer .	Eavttuhus 1 hilgojuvvui 21 jienain .
Forslag 7 , SVF , pkt. 1 , ble forkastet med 34 stemmer .	Eavttuhus 7 , SVL , čuokkis 1 hilgojuvvui 34 jienain .
Forslag 5 , NSR , pkt. 1 , ble vedtatt med 34 stemmer .	Eavttuhus 5 , NSR , čuokkis 1 mearriduvvui 34 jienain .
Forslag 4 , AP , pkt. 1 , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 4 , BB , čuokkis 1 mearriduvvui 33 jienain .
Forslag 4 , AP , pkt. 2 , ble forkastet med 20 stemmer .	Eavttuhus 4 , BB , čuokkis 2 hilgojuvvui 20 jienain .
Forslag 5 , NSR , pkt. 2 , ble enstemmig vedtatt ( 34 ) .	Eavttuhus 5 , čuokkis 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 4 , AP , pkt. 3 , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 4 , BB , čuokkis 3 mearriduvvui 33 jienain .
Forslag 7 , SVF , pkt. 2 , ble vedtatt med 26 stemmer .	Eavttuhus 7 , SVL , čuokkis 2 mearriduvvui 26 jienain .
Forslag 7 , SVF , pkt. 3 , ble forkastet med 34 stemmer .	Eavttuhus 7 , SVL , čuokkis 3 hilgojuvvui 34 jienain .
Forslag 4 , AP , pkt. 4 , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 4 , BB , čuokkis 4 mearriduvvui 33 jienain .
Forslag 6 , FG , pkt. 2 , ble vedtatt med 34 stemmer .	Eavttuhus 6 , FJ , čuokkis 2 mearriduvvui 34 jienain .
Forslag 4 , AP , pkt. 5 , forslag 5 , NSR , pkt. 3 og 4 og forslag 7 , pkt. 4 ( unntatt teksten ) ble vedtatt med 34 stemmer .	Eavttuhus 4 , BB , čuokkis 5 ja eavtthus 5 , NSR , čuokkis 4 mearriduvvui 34 jienain .
Forslag 7 , SVF , pkt. 4 , ble forkastet med 31 stemmer .	Eavttuhus 7 , SVL , čuokkis 4 hilgojuvvui 31 jienain .
Forslag 2 , pkt. 2 , ble vedtatt med 27 stemmer .	Eavttuhus 2 , FJ , čuokkis 2 mearriduvvui 27 jienain .
Forslag 6 , FG , pkt. 1 , ble vedtatt med 34 stemmer .	Eavttuhus 6 , FJ , čuokkis 1 mearriduvvui 34 jienain .
Forslag 7 , SVF , pkt. 5 , ble forkastet med 33 stemmer .	Eavttuhus 7 , SVL , čuokkis 5 hilgojuvvui 33 jienain .
Forslag 3 , SP , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 3 mearriduvvui 33 jienain .
Forslag 7 , SVF , pkt. 6 , ble forkastet med 33 stemmer .	Eavttuhus 7 , čuokkis 6 hilgojuvvui 33 jienain .
Forslag 5 , NSR , pkt. 5 , ble vedtatt med 33 stemmer .	Eavttuhus 5 , čuokkis 5 mearriduvvui 33 jienain .
Forslag 8 , AP , ble vedtatt med 34 stemmer .	Eavttuhus 8 mearriduvvui 34 jienain .
Forslag 2 , SP , pkt. 1 , ble forkastet med 32 stemmer .	Eavttuhus 2 , GB , čuokkis 1 , hilgojuvvui 32 jienain .
Sametingsrådets innstilling , med unntak av vedtatte endringer , ble enstemmig vedtatt .	Sámeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusaid , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Representantene Asbjørg Skåden ( NSR ) , Per Solli ( AP ) , Stein Willy Andersen ( NSR ) , Laila Gunilla Wilks ( NSR ) , Roger Pedersen ( SVF ) , Geir Liland ( SVF ) , Inger-Anne Johansen ( AP ) , Sissel Sildnes ( NSR ) , Randi A. Skum ( NSR ) , Olav Magnar Dikkanen ( NSR ) , Nils Isak Siri ( SVF ) , Margreta Påve Kristiansen ( AP ) , Amund Eriksen ( FG ) , Olaf Eliassen ( SP ) , Nils O. Nilsen ( NSR ) fremmet følgende protokolltilførsel :	Áirrasat Asbjørg Skåden ( NSR ) , Per Solli ( BB ) , Stein Willy Andersen ( NSR ) , Laila Gunilla Wilks ( NSR ) , Roger Pedersen ( SVL ) , Geir Liland ( SVL ) , Inger-Anne Johansen ( BB ) , Sissel Sildnes ( NSR ) , Randi A. Skum ( NSR ) , Olav Magnar Dikkanen ( NSR ) , Nils Isak Siri ( SVL ) , Margreta Påve Kristiansen ( BB ) , Amund Eriksen ( FJ ) , Olaf Eliassen ( GB ) , Nils O. Nilsen ( NSR ) ovddidedje čuovvovaččat protokollii :
I forbindelse med vedlagte forslag til sak 42/00 er det beklagelig å registrere at Sametinget for budsjettperioden 2002 ikke har funnet plass til opprettelse av en stilling for å ivareta samisk språk i Sør-Troms og Nordre Nordland .	Lea váidalahtti go Sámediggi ii leat mielddusin biddjon evttohusas áššái 42/00 sáhttán ásahit virggi sámegiela goziheami várás Mátta-Tromssas ja Davvi Norlánddas bušeahttaáigodahkii 2002 .
Opprettelse av en slik stilling vil ikke bare ha en positiv innvirkning på samisk språk , men vil også bidra til å synliggjøre og legitimere Sametinget i disse områdene .	Dán virggi ásaheamis ii livččii dušše lean positiivvalaš váikkuhus sámegillii , muhto dainna maiddái oainnusin dahkkošii Sámediggi dáin guovlluin ja oččošii dohkkejumi .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak Mathis O. Hætta , áššejođih.
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
3 .	3 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
4 .	4 .
Geir Liland	Geir Liland
5 .	5 .
Geir Tommy Pedersen Willy Ørnebakk	Geir Tommy Pedersen Willy Ørnebakk
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
6 .	6 .
Nils Henrik P. Sara	Nils Henrik P. Sara
Jarle Jonassen ( til forr. orden	Jarle Jonassen ( Bargoortnegii )
7 .	7 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
8 .	8 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
9 .	9 .
Sissel Sildnes	Sissel Sildnes
10 .	10 .
Einar Lifjell	Einar Lifjell
11 .	11 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
13 .	13 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
14 .	14 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
15 .	15 .
Berit Alette Utsi Eira	Berit Alette Utsi
16 .	16 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Willy Ørnebakk ( til forslagene )	Willy Ørnebakk ( eavttuhusaide )
Nils Henrik P. Sara	Nils Henrik P. Sara
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Geir Tommy Pedersen ( til forslaget )	Geir Tommy Pedersen ( eavttuhussii )
Amund Eriksen ( til forr. orden	Amund Eriksen ( bargoortengii )
Willy Ørnebakk ( til forslaget )	Willy Ørnebakk ( eavttuhussii )
John Henrik Eira ( til forr. orden	John Henrik Eira ( bargoortnegii )
17 .	17 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak Mathis Hætta , áššejođih.
Asbjørg Skåden ( til forslaget )	Asbjørg Skåden ( eavttuhusaide )
Geir Tommy Pedersen ( til forr. orden	Geir Tommy Pedersen ( bargoortnegii )
Einar Lifjell ( til forr. orden	Einar Lifjell ( bargoortnegii )
Isak M. O. Hætta ( forr. orden	Isak M. O. Hætta ( bargoortnegii )
Nils Henrik Måsø ( til forr. orden	Nils Henrik Måsø ( bargoortnegii )
Asbjørg Skåden ( til forr. orden	Asbjørg Skåden ( bargoortengii )
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
John Henrik Eira	John Henrik Eira
Isak Mathis O. Hætta ( til forr.	Isak M. O. Hætta ( bargoortengii )
Nils Henrik Måsø ( til forr. orden	Nils Henrik Måsø ( bargoortnegii )
Sven-Roald Nystø ( til forr. orden	Sven-Roald Nystø ( bargoortnegii )
Asbjørg Skåden ( protokolltilførsel )	Asbjørg Skåden ( protokoll-lásahus )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Den samlede rammen som Sametinget disponerer i 2001 , der Kommunal- og regional-departementet , Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over ulike kapitler og poster har bidratt til Sametingets ramme , fremkommer i følgende oversikt :	Ollislaš rámma mii lea Sámedikki geavahusas 2001:s , ja mas Gielda- ja guovludepartemeanta , Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta , Kulturdepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta sierra kapihttaliid ja poasttaid bokte lávejit addit Sámedikki rámman , oidno čuovvuvaš geahčastagas :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
2000 2001 +/-	2000 2001 +/-
206.50 Sametinget 23 525 27 954 4 429	206.50 Sámediggi 23 525 27 954 4 429
326.78 Samisk spesialbibliotek 3 520 3 626 106	326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 520 3 626 106
540.50 Sametinget 101 234 106 900 5 666	540.50 Sámediggi 101 234 106 900 5 666
856.50 Sametinget 8 110 8 110	856.50 Doarjja sámi mánáidgárddiide 8 110 8 110
1429.72.7 Samiske kulturminner 1 000 1 000 0	1429.72.7 Sámi kulturmuittut 1 000 1 000 0
Sum 129 279 147 590 18 311	Submi 129 279 147 590 18 311
Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker .	Sámediggi lea gáibidan šiehtadallanmálle sámi áššiid bargui .
Arbeidet med budsjettet og nye behov , vil kunne være ett element som relativt lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg , der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov , ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år .	Bušeahttabargu ja bargu eará dárbbuiguin sáhtášii viehka álkidit leat šiehtadusaid oassin , nu ahte duohta šiehtadallamiid bokte gávnnahit ruhtadárbbuid , juohkit ovddasvástádusa ja šaddat ovttaoaivilii bušeahttarámmaid ektui jahkásaččat .
Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken .	Dát buoridivččii gulahallama ja ovttasbarggu daid hástalusaid ektui mat sámepolitihkas leat ovddabealde .
I årets budsjettbehandling fremmes det behov om økning i budsjettet overfor i alt 8 departementer .	Dán jagi bušeahtta meannudeamis ovddiduvvojit dárbbut lasihit bušeahta oktiibuot 8 departementii .
Dette er i tråd med Regjeringens nye opplegg der det legges til grunn at de enkelte fagdepartement også har et selvstendig ansvar i forhold til Sametingets budsjett .	Dát dávista Ráđđehusa ođđa áigumuššii mas vuođđun biddjo ahte ovttaskas fágadepartemeanttain maiddái lea iešheanalis ovddasvástádus Sámedikki bušeahta ektui .
Med bakgrunn i at Sametinget er en nettobudsjettert virksomhet forutsettes det at departementene forbereder eventuelle overføringer til Sametinget i form av post 50 bevilgninger .	Dan vuođul go Sámedikkis lea nettobušehterejuvvon doaibma , eaktuda dat dan ahte departemeanttat ráhkkanahttet vejolaš fievrridemiid Sámediggái 50-poasta juolludussan .
Det forutsettes videre at Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement i samiske saker , koordinerer arbeidet med budsjettet .	Dasto eaktuduvvo ahte Gielda- ja guovludepartemeanta mii galgá ovttastahttit sámi áššiid barggu departemeanttaid beales , koordinere bušeahttabarggu .
Sametinget vil spesielt vise til praksisen etablert i 2000 og videreført 2001 på henholdsvis KUFs kap. 206 og BFDs kap. 856 som gode eksempler på hvordan midler kan og bør overføres Sametinget .	Sámediggi áigu erenoamážit čujuhit geavahussii mii ásahuvvui 2000:s ja mainna jotkojuvvui 2001:s Girko- , oahpahus- ja dutkadepartemeantta kapihttala 206 ektui ja Mánáid- ja bearašdepartemeantta kapihttala 856 ektui , mat leat buorit ovdamearkkat movt ruđaid sáhttá ja galggašii fievrridit Sámediggái .
Sametinget har i nedenforstående forslag lagt til grunn at de ulike departementer hver for seg disponerer midler til samiske formål .	Sámediggi lea evttohusas vuolábealde bidjan vuođđun dan ahte iešguđege departemeanttas sierra várrejuvvojit ruđat sámi ulbmiliidda .
Eksisterende tiltak er foreslått videreført slik det fremgår i fordelingen av 2001-budsjettet .	Leat evttohan ahte joatkit dáláš doaibmabijuid nugo dat oidnojit 2001-bušeahta juogadeamis .
Det vil i forbindelse med budsjettet 2002 bli reist spørsmål om nye behov med det enkelte fagdepartement med prioriterte tiltak for det enkelte departement .	Jagi 2002 bušeahta oktavuođas ovddiduvvojit ođđa dárbbut ovttaskas fágadepartemeanttaide prioriterejuvvon doaibmabijuiguin :
Kommunal- og regionaldepartementet	Gielda- ja guovludepartemeanta
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Pri Post Betegnelse 2001 2002 +/-	Pri Poasta Namuhus 2001 2002 +/-
1 540.50 Barne- og ungdomstiltak 2 475 3 975 1 500	1 540.50 Mánáid- ja nuoraiddoaibmabijut 2 475 3 975 1 500
2 540.50 Samisk kulturfond 9 475 11 475 2 000	2 540.50 Sámi kulturfoanda 9 475 11 475 2 000
3 540.50 Rett til opplæring i samisk 3 000 3 000	3 540.50 Vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas 3 000 1 000
4 540.50 Samisk idrett 500 2 000 1 500	4 540.50 Sámi valáštallan 500 2 000 1 500
5 540.50 Gába - samisk kvinnemagasin 1 200 1 200	5 540.50 Gába – sámi nissonbláđđi 1 200 1 200
6 540.50 Driftsutgifter politisk nivå 8 775 10 525 1 750	6 540.50 Politihkalaš dási doaibmagolut 8 775 10 525 1 750
7 540.50 Samiske språksentre 1 600 3 600 2 000	7 540.50 Sámi giellaguovddážat 1 600 3 600 2 000
8 540.50 Utdanningsstipend til samisk ungdom 850 1 200 350	8 540.50 Sámi nuoraid oahppostipeanda 850 1 200 350
9 540.50 6 stillinger administrativt nivå 46 869 50 469 3 600	9 540.50 6 hálddahuslaš virggi 46 869 50 469 3 600
10 540.50 Språkarbeid utenfor forvaltningsområdet 2 956 4 956 2 000	10 540.50 Giellabargu olggobealde hálddašanguovllu 2 956 4 956 2 000
11 540.50 Kulturorganisasjoner 1 072 1 572 500	11 540.50 Kulturorganisašuvnnat 1 072 1 572 500
12 540.50 Utredninger og planer 1 000 1 000	12 540.50 Čielggadusat ja plánat 1 000 1 000
13 540.50 Kulturhus 3 998 9 498 5 500	13 540.50 Kulturviesut 3 998 7 398 3 400
14 540.50 Internasjonalt samarbeid 1 300 2 400 1 100	14 540.50 Riikkaidgaskasaš ovttasbargu 1300 2 400 1 100
Sum 540.50 106 900 133 900 27 000	Submi 106 900 131 800 24 900
Samisk barne- og ungdomstiltak	Sámi mánáid- ja nuoraid doaibmabijut
Det er en grunnleggende oppgave for Sametinget å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge .	Dasto lea vuođđobargun Sámediggái háhkat buriid bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide . ”
« I arbeidet med barn og unge vil oppfølgingen av Sametingets barne og ungdomsplan være et sentralt redskap » ( Sametingsplanen 1998-2001 s. 48 ) .	Sámedikki mánáid- ja nuoraidplána lea guovddáš gaskaoapmin mánáid- ja nuoraidbarggu čuovvoleamis ” ( Sámediggeplána 1998 - 2001 s. 48 ) .
Sametinget går inn for at det opprettes en egen tilskuddsordning som skal sikre utgivelser av samiske publikasjoner for samiske barn og unge .	Sámediggi doarju ahte ásahuvvo sierra doarjjaortnet maiguin sihkkarastit sámi mánáid- ja nuoraidbláđiid almmustuhttima .
For blant annet å sikre faste utgivelser av samiske barne- og ungdomsblad er det behov for å styrke avsetningen til barn og unge gjennom en økning av rammen med kr. 1 500 000 .	Earret eará bissovaš sámi mánáid- ja nuoraidbláđiid almmustuhttima sihkkarastima lea dárbu nannet ruđaid mánáid ja nuoraid várás dan bokte ahte rámma bajiduvvo 1 500 000 kruvnnuin .
Samisk kulturfond	Sámi kulturfoanda
For å sikre en tilfredsstillende utvikling til fremme av samisk kultur , foreslås det å øke bevilgningen til samisk kulturfond med kr. 2 000 000 .	Evttohuvvo , go galgá sihkkarastit ahte sámi kultuvra ovddiduvvo dohkálaččat , ahte juolludus sámi kulturfondii lasihuvvo 2 000 000 kruvnnuin .
Dette for at fondet skal kunne gjøres i stand til å innfri ønsker om midler fra ulike aktører om midler til prosjekter .	Danne vai foanda šattašii dan muttos ahte dainna sáhtášii ollašuhttit sierra oasálaččaid prošeakta ruhtasávaldagaid .
Videre er det ønskelig at Sametinget styrker sitt arbeid i forhold til samisk film og video .	Dasto lea sávaldahkan ahte Sámediggi nanne barggus sámi filmmaid ja video ektui .
Dette innebærer imidlertid ikke at Sametinget skal overta eneansvaret .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi galgá váldit badjelasas oktoovddasvástádusa .
Økningen skal også dekke behovet for basisutstillinger i samiske institusjoner .	Lasáhusas galgá maiddái juollut ruhta vuođđočájáhusaide sámi institušuvnnain .
Dette har blitt aktualisert de siste årene ved søknader og henvendelser til Sametinget .	Dát dárbu lea boahtán oidnosii maŋimuš jagiid ohcamiid ja oktavuođa váldimiid bokte Sámediggái .
Disse henvendelsene har bakgrunn i endringer av praksis om at kostnader til utstillinger skal inngå i byggebudsjettet .	Dáid oktavuođa váldimiid duogážin lea geavahusa rievdadus ahte čájáhusgolut galget leat huksenbušeahta oassin .
Den uklare situasjonen vedrørende finansiering av basisutstillinger har medført ekstra økonomisk belasting på Samisk kulturfond .	Dát eahpečielga dilli vuođđočájáhusaid ruhtadeami ektui lea noađuhan sakka ekonomalaččat Sámi kulturfoandda .
Rett til samisk opplæring	Vuoigatvuohta sámegiela oahpahussii
Formål	Ulbmil
Sikre enkeltpersoners rettigheter i forhold til samelovens forskrifter .	Sihkkarastit ovttaskas olbmuid vuoigatvuođaid sámelága láhkaásahusaid ektui
Strategier	Strategiijat
I henhold til Samelovens § 3-8 har enhver rett til opplæring i samisk .	Sámelága § 3-8 vuođul lea buohkain vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas .
Samelovens § 3-7 gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet . Det er en forutsetning at organet har behov for slik kunnskap .	Sámelága § 3-7 addá vuoigatvuođa oažžut virgelobi bálkkáin jos bargá hálddašanguovllu juogo báikkálaš dahje guovlulaš almmolaš orgánas , eaktun lea ahte orgána dárbbaša dán lágan máhtolašvuođa .
Konkrete tiltak og virkemidler	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Iflg. § 3-7 kan det synes enkelt for tilsatte i offentlige administrasjoner å få permisjon med lønn for samiskopplæring , og iflg. § 3-8 med dens forskrifter synes det som om det er enkelt å få opplæringen i samisk gratis .	§ 3-7 mielde sáhttá orrut ahte lea álki oažžut virgelobi bálkkáin sámegiela oahppamii jos bargá almmolaš hálddahusain , ja § 3-8 mielde orru ahte lea álki oažžut sámegiel oahpahusa nuvttá .
I praksis viser det seg at dette ikke fungerer ihht .	Čájeha ahte geavahusas dát ii doaimma lága áigumuša ektui .
I realiteten viser det seg at § 3-8 og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk , for DAVVIN og SÁMAS kursene og for opplæringsorganisasjonene .	Duohtavuohta čájeha ahte § 3-8 ja dan láhkaásahusat gusket dušše davvisámegillii , DAVVIN ja SÁMAS kurssaide ja oahppoorganisašuvnnaide .
Sametingets utfordring er å informere om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk og opplæring av samisk språk i medhold av Samelovens språkregler og Lov om voksenopplæring .	Sámedikki stuorámus hástalussan lea juohkit dieđuid makkár vuoigatvuođat ovttaskas olbmuin leat sámegiela geavaheapmái ja oahpahussii Sámelága giellanjuolggadusaid ja Rávisolbmuidoahpahus lága bokte .
( Oppfølging av Grunnskoleloven og Lov om videregående skoler hører til andre institusjoner ) .	( Vuođđoskuvla- ja joatkkaskuvlalágaid čuovvuleapmi gullá eará institušuvnnaide ) .
Det ligger et stort arbeid i å nå målsettingen i Samelovens § 1-5 : Samisk og norsk er likeverdige språk .	Lea ollu bargu Sámelága § 1-5 mihttomeari juksamis : Sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat .
De skal være likestilte språk etter bestemmelsene i kapittel 3 .	Dat galgaba leat ovttaárvosaččat goalmmát kapihttala mearrádusaid mielde .
Det skal ikke bare føres tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene , men også arbeides for å oppmuntre enkeltpersoner til bruk av samisk språk i alle sammenhenger både privat og offentlig slik at intensjonene i § 1-1 og § 1-5 kan oppnås .	Ii leat dušše bearráigeahččan dihte ahte almmolaš institušuvnnat čuvvot mearrádusaid , muhto maiddái fertejit movttiidahttit ovttaskas olbmuid geavahit sámegiela buot oktavuođain sihke priváhta ja almmolaččat nu ahte sáhttit juksat lága §§ 1-1 ja 1-5 áigumušaid .
Erfaringen har vist hittil at Samelovens §§ 3-7 og 3-8 er bestemmelser som ikke kan realiseres så lenge det ikke avsettes egne midler til dette .	Vásihusat dán rádjái leat čájehan ahte sámelága §§ 3-7 og 3-8 leat mearrádusat maid ii sáhte duohtan dahkat nu guhká go dasa eai addo sierra ruđat .
Derfor vil Sametinget fremme forslag om at det gies økonomisk støtte til utdanningsstipend til personer som ønsker å få samiskopplæring beregnes til kr. 3 000 000 .	Danne evttoha Sámediggi ahte addojuvvo oahppostipeanda olbmuide geat áigot váldit oahpu sámegielas , 1 000 000 kruvnnu .
Disse midlene er tiltenkt voksne som ikke hører til under offentlige ordninger som gir mulighet til å oppnå støtte for opplæring i samisk .	Dát ruđat leat jurddašuvvon olles olbmuid várás geaidda almmolaš ortnegat eai guoskka vai ožžot vejolašvuođa oažžut doarjaga sámegiel oahpu váldimii .
Samisk idrett	Sámi valáštallan
Forslaget om at støtte til samisk idrett skilles ut som egen post i sametingssystemet , betyr at idrettsstøtten økes betraktelig .	Go sámi valáštallandoarjja evttohuvvo sirrejuvvot sierra poastan sámediggevuogádagas , de mearkkaša dat dan ahte valáštallandoarjja stuorru mealgat .
Samisk idrett er en viktig side ved samisk kulturutøvelse , og er nært knyttet til spørsmål om identitet og tilhørighet .	Sámi valáštallan lea deaŧalaš oassi sámi kulturbarggus , ja gullá lávga oktii identitehtain ja gullevašvuođain .
For at Sametinget skal realisere målsettingen om samisk idrett er det behov for offentlig finansiering , der behovet i 2002 innebærer en økning i rammen på kr. 1 500 000 .	Go Sámediggi galgá duohtan dahkat mihttomeari sámi valáštallama ektui , de lea dárbu oažžut almmolaš ruđa dasa , ja dárbu 2002:s 1,5 miljon kruvnnu lasáhus .
Gába - kvinneblad	Gába - nissonbláđđi
Sametinget vil spesielt arbeide for at det eksisterer periodiske publikasjoner for barn , unge og kvinner .	Sámediggi áigu erenoamážit bargat dan ala ahte gávdnojit áigodatlaš publikašuvnnat mánáide , nuoraide ja nissonolbmuide .
Gába-kvinneblad har blitt utgitt sporadisk , dette på grunn av den økonomiske situasjonen , og at det ikke har oppnådd permanent statlig finansiering .	Gába-nissonbláđđi almmustuvvá dušše duollet dálle ekonomalaš sivaid geažil , go ii leat ožžon bissovaš stáhtadoarjaga .
For å utgi Gába er det behov for en permanent finansiering .	Go Gába-bláđi galgá sáhttit almmustuhttit , de lea dárbu oažžut bissovaš doarjaga .
Til dette er det behov for en økning i rammen i 2002 på kr. 1 200 000 .	Dasa lea dárbu lasihit rámma 1,2 miljon kruvnnu 2002:s .
Driftsutgifter politisk nivå	Doaibmagolut politihkalaš dásis
Sametinget er i betydelig vekst og kravet til det politiske nivået i Sametinget øker år for år .	Sámediggi lea sakka ahtananuššamin ja gáibádusat Sámedikki politihkalaš dássái lassánit jagis jahkái .
I 2000 har Sametinget vedtatt ny organisering av forvaltningsapparatet , og i 2002 tas det sikte på å reorganisere det politiske nivået i Sametinget .	Sámediggi lea 2000:s mearridan ođđasis organiseret hálddašanapparáhta ja áigumuššan livččii 2002:s rievdadit politihkalaš dási organiserema .
I den sammenheng reises også spørsmål om behovet for flere heltidspolitikere .	Dán oktavuođas badjána maiddái gažaldat oažžut eanet ollesáigepolitihkkáriid .
Dette omfatter Sametingsrådet og gruppeledere .	Dát guoská Sámediggeráđđái ja joavkojođiheddjiide .
For å gjennomføre en slik reform er det behov for en økning av rammen for 2002 på kr. 1 750 000 .	Dán ođasmahttimii lea 2002:s dárbu lasihit rámma 1 750 000 kruvnnu .
Språksentre	Giellaguovddážat
Formål	Ulbmil
Styrke samisk språk i områder hvor det står svakt .	Nannet sámegiela dakkár guovlluin gos das lea fuones dilli .
Strategi	Strategiija
Tilrettelegge arenaer hvor det er naturlig å snakke samisk , og dermed ivareta og utvikle språket som kulturbærer innenfor ulike dialektområder .	Láhčit dakkár sajiid gos lea lunddolaš hállat sámegiela , nu suodjalit ja ovddidit giela kulturguoddin sierra suopmanguovlluin .
Konkrete tiltak og virkemidler	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Sametinget ser at det i områder hvor det er opprettet språksentre , har arbeidet med å fremme språket vært vellykket .	Sámediggi oaidná ahte guovlluin gosa leat ásahuvvon giellaguovddážat lea giela ovddideapmi lihkostuvvan .
Derfor har Sametinget i lengere tid arbeidet for at språksentre får faste tilskudd .	Danne lea Sámediggi juo guhkkit áiggi oččodan giellaguovddážiidda bissovaš doarjaga .
Språksentrene som allerede er etablert bør få anledning til å utvide området slik at de kan fungere som regionale språksentre .	Giellaguovddážat mat juo leat ásahuvvon galggašedje oažžut vejolašvuođa doaibmagoahtit guovlulaš giellaguovddážin .
Hensikten med ordningen er å gi et mindre fast tilskudd som igjen kan utløse prosjekter og tiltak i de ulike områdene .	Ulbmilin lea juolludit uhcit bissovaš doarjaga mii sáhttá fas vuolggahit prošeavttaid ja doaibmabijuid sierra guovlluin .
Faste tilskudd til Samisk språksenter er i budsjettet 2002 foreslått øket med kr. 2 000 000 til kr. 3 600 000 .	Bissovaš doarjja sámi giellaguovddážiidda lea jagi 2002 bušeahtas evttohuvvon lasihuvvot 1 200 000 kruvnnuin .
I 2002 vil det dermed være rom for å etablere sentre i sørsamisk område , Ullsfjord , Alta , Varanger og Oslo .	2002:s sáhttá leat de vejolaš ásahit guovddážiid máttasámi guovllus , Vuovlevuonas ja Álttás .
Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi nuoraid oahppostipeanda
Formål	Ulbmil
Formålet med stipendordningen er å motivere samisk ungdom til å velge undervisning på eller i samisk i den videregående skole .	Stipeandaortnega ulbmilin lea movttiidahttit sámi nuoraid válljet oahpahusa juogo sámegielas dahje sámegillii joatkkaskuvllain .
Strategi	Strategiija
Bidra til at samisk ungdom får styrket sin kompetanse i samisk språk .	Váikkuhit sámi nuoraid gelbbolašvuođa nanosmahttima sámegielas .
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Utlyse og tildele utdanningsstipend til samisk ungdom .	Almmuhit ja juohkit sámi nuoraid oahppostipeandda .
Det avsettes 1,2 mill kr. på årsbasis til formålet .	Dasa várrejuvvo 1,2 miljon kruvnnu jahkásaččat .
Det er nødvendig å øke stipendmidlene .	Lea dárbu lasihit ruđaid stipeandaortnegii .
I følge statistikk som Sametinget utarbeider har flere samiske elever brukt sin individuelle rett til opplæring i samisk .	Statistihka mielde maid Sámediggi ráhkada leat ollu sámi oahppit geavahan iežaset individuálalaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas .
Når elevtallet øker , er det nødvendig å øke miedler til stipend .	Lea dárbu lasihit ruđaid stipendii go oahppit lassánit .
Dersom midlene ikke økes , vil den enkelte elev få midre stipend .	Jos ruđat eai lasihuvvo , de gártá nu ahte ovttaskas oahppi oažžu uhcit stipeandda .
Dette er et av de viktigste stimuleringsmidlene for å få elever i videregående opplæring til å velge opplæring i samisk .	Dát lea okta dain deaŧaleamos gaskaomiin maiguin movttiidahttit joatkkaskuvllaid ohppiid válljet oahpahusa sámegielas .
Driftsutgifter administrativt nivå – 6 nye stillinger	Doaibmagolut – 6 ođđa virggi
Totalt er det behov for 6 nye stillinger finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapittel 540 i 2002 , totalt kostnadsberegnet til kr. 3 600 000 .	Oktiibuot lea dárbu oažžut 6 ođđa virggi Gielda- ja guovludepartemeantta bušeahttakapihttala 540 bokte 2002:s , ollislaš golluárvvoštallan lea 3 600 000 kruvnnu .
Disse stillingene berører følgende arbeidsfelt :	Virggit leat jurddašuvvon čuovvuvaš bargguid várás :
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark har avsluttet sitt ordinære programarbeid .	Sis-Finnmárkku nuppástuhttinprográmma lea loahpahan dábálaš prográmmabarggu .
Dette arbeidet skal forankres i det ordinære virkemiddelapparatet fra 2001 .	Dát bargu galgá fátmmastuvvot dábálaš váikkuhangaskaoapmeapparáhtii 2001 rájes .
Sametinget har vært , og vil fortsatt være , en viktig aktør i videreføring av omstillingsarbeidet .	Sámediggi lea leamaš ja ain lea deaŧalaš oasálaš nuppástuhttinbarggu joatkima oktavuođas .
En har fra departementet fått bevilget særskilte midler til to stillinger som utløper i 2001 .	Departemeanta lea juolludan ruđaid guovtti virjái jagi 2001 lohppii .
Disse gjøres om til faste stillinger med en kostnadsramme på kr. 1 000 000 .	Dát biddjojuvvojit bissovaš virgin 1 000 000 kruvdnosaš gollurámmain .
Ved forvaltning av Interreg-program III ( 2000-2006 ) på norsk side må det settes av administrative ressurser i form av en særskilt stilling .	Interreg-prográmma III ( 2000-2006 ) hálddašeapmái Norgga bealde ferte várret hálddahuslaš resurssaid sierra virggiin .
Dette er det lagt opp til i programforslaget for de samiske delprogrammene for Nordkalotten og det sørsamiske området .	Dát lea biddjojuvvon sámi oasseprográmmaid prográmmaevttohussii Davvikalohta ja máttasámi guovllu várás .
En vil i denne sammenheng stipulere en ramme på kr. 500 000 årlig .	Dán oktavuođas sáhttá árvvoštallat 500 000 kruvnnu jahkásaš rámman .
En vil måtte forvente at man fra norsk side vil bli delaktige i forvaltningen og administrasjonen av de samiske delprogrammene gjennom hele programperioden på 6 år .	Ferte vuordit ahte Norgga bealde gártet searvat hálddašeapmái ja sámi oasseprográmmaid hálddahusbargguide miehtá 6-jagi prográmmaáigodaga .
Videre må en følge opp arbeidet med duodjiprogrammet , under forutsetning av at arbeidsutvalgets forslag til program vedtas og iverksettes .	Dasto ferte čuovvulit duodjeprográmma barggu , jos bargolávdegotti prográmmaevttohus mearriduvvo álggahuvvot .
Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider for økt ressurssatsing på kulturminnevernet .	Birasgáhttendepartemeanta ja Riikaantikvára bargaba dan ala ahte eanet geavahit návccaid kulturmuittuid gáhttemii .
Denne satsinga må i særlig grad gjelde det samiske kulturminnevernet .	Dás lea erenoamážit sáhka sámi kulturmuittuid gáhttemis .
Innenfor denne satsingen må Sametinget styrkes med ressurser for en saksbehandlerstilling for Nordre Nordland .	Dán áŋgiruššamis ferte Sámedikki nannet resurssaiguin nu ahte Davvi-Norlánda oažžu áššemeannudeaddji virggi .
Sametinget må sikres ressurser for fortsatt arbeid med Lokal Agenda 21 fra 2002 .	Sámediggái ferte ain sihkkarastit resurssaid Báikkálaš Agenda 21 bargui 2002:s .
Det bør derfor opprettes 1 stilling til dette arbeidet , enten gjennom ressurser til permanent arbeid eller som forlengelse av prosjektet i 4 nye år .	Dán bargui fertešii ásahuvvot 1 virgi , juogo bissovaš resurssaiguin dahje juo guhkidit prošeavtta njeljiin jagiin vel .
Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde
Mål	Mihttomearri
Styrke samisk språk i områder der språket i dag står svakt .	Nannet sámegiela dili guovlluin gos gielladilli lea fuotni .
Strategi	Strategiija
Sametinget har utarbeidet særlige språkplaner for ulike områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea ráhkadan sierra giellaplánaid sierra guovlluide mat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Disse planene er nyttige verktøy i det kontinuerlige arbeidet for å styrke samisk som et levende språk .	Dát plánat lea deaŧalaččat sámegiela oktilaš nanosmahttimis ealli giellan .
I 2001 vil Sametinget styrke sin fagkompetanse administrativt innen det sør- og lulesamiske språkområdet gjennom opprettelsen av to nye fagstillinger .	Sámediggi áigu 2001:s nannet giellafágagelbbolašvuođa iežas hálddahusas nu ahte ásahuvvojit guokte ođđa fágavirggi lulli- ja julevsámi giellaguovlluid várás .
Det er nå viktig å utvide innsatsen i det nordsamiske området utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dál lea deaŧalaš viiddidit áŋgiruššamiid davvisámi guovllus sámegiela hálddašanguovllu olggobealde .
Konkrete tiltak og virkemidler	Konkrehta doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Gjennom tilskuddsordningen til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk vil Sametinget videreføre satsningen i sør- og lulesamisk område , samtidig som innsatsen i det nordsamiske området økes .	Giellaprošeavttaid doarjjaortnega bokte olggobealde sámegiela hálddašanguovllu áigu Sámediggi bargat viidáseappot áŋgiruššamiiguin mátta- ja julevsámi guovllus , ja dasto nannet áŋgiruššamiid davvisámi guovllus .
Det legges da vekt på kyst- og fjordområdene , noe som er i tråd med handlingsplanen for kyst- og fjordområder vedtatt av Sametinget .	Dalle deattuhuvvojit riddo- ja vuotnaguovllut ja dat dávista Sámedikki mearridan riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánii .
Til denne satsningen er det behov for en økning i rammen på kr. 2 000 000 .	Dáid áŋgiruššamiidda lea dárbu lasihit rámma 2 miljon kruvnnu .
Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner	Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide
Formålet med støtteordningen er å : styrke og utvikle samisk kultur og identitet som skal bidra blant annet til et rikt , variert og aktivt samisk kulturliv ( Forskrifter for støtte til samiske kulturorganisasjoner ) .	Doarjjaortnega ulbmilin lea : nannet ja ovddidit sámi kultuvrra ja identitehta mii earret eará galgá váikkuhit sámi kultuvrra riggudahttima , máŋggabealálažžan ja aktiivvalažžan dahkama ( Sámi kulturorganisašuvnnaid doarjjanjuolggadusat ) .
Dagens tilskuddsstørrelse til samiske kulturorganisasjoner er ikke tilstrekkelig i forhold til behovene .	Dál ii leat doarjja doarvái stuoris sámi kulturorganisašuvnnaide dárbbuid ektui .
Det er behov for økonomisk løft , slik at organisasjonene blir i stand til å arbeide for fremme av samisk språk og kultur .	Ekonomálaš dili lea dárbu buoredit vai organisašuvnnat sáhttet ovddidit sámi giela ja kultuvrra .
Det foreslåes i 2002 en økning på kr. 500 000 .	Dasa evttohuvvo 2002:s lasihuvvot 0,5 miljon kruvnnu .
Økningen skal også dekke behovet til nye samiske organisasjoner som søker støtte .	Lasáhus galgá maiddái geavahuvvot ođđa sámi organisašuvnnaid dárbbuide mat ohcet doarjaga .
Sametingets utredninger	Sámedikki čielggadusat
Formål	Ulbmil
Sikre oppdatert beslutningsgrunnlag for Sametinget innen sitt ansvarsområde .	Sihkkarastit áigeguovdilaston mearrádusvuođu Sámediggái iežas ovddasvástádussuorggis .
Strategi	Strategiija
Sametinget vil foreta jevnlig gjennomgang av ulike politikkområder ved bruk av faglig ekspertise og partssammensatte utvalg for å sikre at Sametingets politikk er oppdatert i forhold til samfunnsutviklingen .	Sámediggi áigu jeavddalaččat vuđolaččat geahččat sierra politihkkasurggiid masa áigu geavahit veahkkin fágalaš návccaid ja bellodat gaskasaš lávdegotti vai sihkkarasto ahte Sámedikki politihkka lea áigeguovdilaston servodatovdáneami ektui .
Virkemiddel og tiltak	Váikkuhangaskaoamit ja doaibmabijut
Det settes av en egen post for finansiering av utvalg , utredninger og planer .	Biddjojuvvo sierra poasta lávdegotti , čielggadusaid ja plánaid ruhtadeapmái .
Rammen for denne posten bør være kr. 1 000 000 i 2002 .	Dán poastta rámman galggašii leat 1 000 000 kruvnnu 2002:s .
Samiske kulturhus - driftsstøtte	Sámi kulturviesut - doaibmadoarjja
Sametinget har i sak 21/99 foretatt ny prioritering av samiske kulturhus , der driftsstøtte til eksisterende institusjoner sikres en tilfredsstillende finansiering .	Sámediggi lea áššis 21/99 ođđasis prioriteren sámi kulturviesuid nu ahte doaibmadoarjja dáláš institušuvnnaide sihkkarasto dohkálažžan .
For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrkingen av samisk språk og kultur .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte ásahuvvojit sajit kulturbargui ja giellageavaheapmái , oassin sámi giela ja kultuvrra nannemis .
For å oppnå denne målsettingen er det viktig at de økonomiske virkemidlene er tilstede , både for å sikre de eksisterende institusjoner en tilfredsstillende driftsfinansiering , og driftsfinansiering av nye institusjoner .	Go galgá juksat dán mihttomeari , de lea deatalaš ahte ekonomalaš váikkuhangaskaoamit leat sajis , nugo dáláš institušuvnnaide dohkálaš doaibmaruhta ja ođđa institušuvnnaid doaibmaruhta .
For at Sametinget skal makte dette er det behov for å øke rammen med kr. 5 500 000 .	Go Sámediggi galgá nagodit dan dahkat , de lea dárbu dasa oažžut 3 400 000 kruvnnu .
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
I 2001 etableres det en ny post på Sametingets budsjett for internasjonalt samarbeid .	Sámedikki bušehttii ásahuvvo 2001:s ođđa poasta riikkaidgaskasaš ovttasbarggu váste .
Dette er en synliggjøring av allerede prioriterte områder finansiert over eksisterende virkemiddel-ordninger i sametingssystemet .	Dainna áigut oidnosii buktit daid surggiid maid juo dál prioriteret sámediggevuogádaga dáláš váikkuhangaskaoapmeortnegiid bokte .
Det er totalt et behov for økning av rammen for dette arbeidet med kr. 1 100 000 i 2002 .	Dán bargui lea 2002:s dárbu lasihit rámma oktiibuot 1 100 000 kruvnnuin .
Dette fordeler seg slik :	Dát rámma juogaduvvo čuovvuvaččat :
Interregionalt samarbeid	Guovlluid gaskasaš ovttasbargu
Det såkalte Interreg arbeidet krever en viss virkemiddelinnsats også fra Sametingets side utover det som for øvrig finansieres fra EU og Kommunal- og regionaldepartementets side .	Nu gohčoduvvon Interreg barggu oktavuođas ferte Sámediggi maiddái geavahit dihto váikkuhangaskaomiid , lassin dasa maid EO ja Gielda- ja guovludepartemeanta muđui ruhtadeaba .
For 2001 er rammen for dette arbeidet anslått til kr. 1 000 000 , og arbeidet videre krever en økning av rammen for 2002 på kr. 700 000 .	Dán barggu rámman leat 2001:s meroštallojuvvon 1 000 000 kruvnnu , ja bargui viidáseappot lea dárbu 2002:s lasihit rámma 700 000 kruvnnu .
Annet internasjonalt samarbeid	Eará riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Sametinget ønsker å bidra til samarbeidsprosjekter og støtte til urfolksprosjekter for øvrig med særlig fokus på erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom urfolk .	Sámediggi dáhttu searvat ovttasbargoprošeavttaide ja doarjut eamiálbmotprošeavttaid main erenoamážit deattuhuvvo vásihusaid lonuhallan ja gelbbolašvuođa fievrrideapmi eamiálbmogiid gaskka .
I den sammenheng er det behov for en økning av rammen i 2002 til dette på kr. 400 000 .	Dán bargui lea dárbu 2002:s bajidit rámma 400 000 kruvnnu .
Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta
For 2002 vil Sametinget prioritere følgende innsats innenfor Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde :	Sámediggi áigu 2002:s prioriteret čuovvuvaš áŋgiruššamiid Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta ovddasvástádussuorggis :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2001 2002 +/-	Poasta Namuhus 2001 2002 +/-
206.50 Driftsutgifter - Opplæringsavdeling 11 770 13 070 1 300	206.50 Doaibmagolut - Sámediggi 11 770 13 070 1 300
206.50 Samiske læremidler 10 954 14 054 3 100	206.50 Sámi oahpponeavvut 10 954 14 054 3 100
238.01 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring 280 1 000 720	238.01 Kvalitehta ovddideapmi joatkkaoahpahusas 280 1 000 720
2445.32 Prosjektering av Samisk vitenskapsbygg 1 500 1 500	2445.32 Sámi dieđávistti prošekteren 1 500 1 500
Sum 30 744 36 564 6 620	Submi 30 744 36 564 6 620
Sametingets mål	Sámedikki mihttomearri
Sametinget har med utgangspunkt i en visjon om et fremtidig samisk samfunn hvor samisk språk , kultur og næringer er sikret utviklingsmuligheter på egne premisser utformet en overordnet målsetting om :	Sámediggi lea hábmen bajit dási mihttomearrin man vuolggasadjin lea dat višuvdna ahte boahtteáiggi sámi servodagas sihkkarastojuvvojit ovdánanvejolašvuođat sámi gillii , kultuvrii ja ealáhusaide sámiid eavttuid vuođul :
Sametingets satningsområder innenfor læring , skole og utdanning er nærmere redegjort i planens kap. 5.3.2 .	Sámedikki áŋgiruššansuorggit oahpu , skuvlla ja oahpahusa oktavuođas leat lagabuidda čilgejuvvon plána 5.3.2 kapihttalis .
I henhold til dette kan en utforme følgende delmålsettinger i forhold til samisk opplæring :	Dán ektui sáhttá hábmet čuovvuvaš oassemihttomeriid sámi oahpahussii :
Arbeide for at grunnskolen skal være et redskap i bevaring , utvikling og formidling av samisk språk , kultur og samfunnsliv	Bargat dan ala ahte vuođđoskuvla sáhttá leat gaskaoapmin sámi giela , kultuvrra ja servodateallima suodjaleamis , ovddideamis ja gaskkusteamis .
Bidra til at Sametinget skal kunne legge premissene for , og utforme det samiske skole- og utdanningstilbudet .	Váikkuhit dan ahte Sámediggi galgá leat eavttuid biddjin sámi skuvla- ja oahpahusfálaldagaide ja maiddái hábmet daid .
Arbeide for at samiske elevers individuelle rett til opplæring i samisk blir realisert	Bargat dan ala ahte sámi ohppiid individuálalaš vuoigatvuohta sámegiela oahpahussii duohtan dahkkojuvvo .
Få økt virkemidler til opplæring i og på samisk	Oažžut eanet váikkuhangaskaomiid oahpahussii sámegielas ja sámegillii .
Utforme forskrifter for samisk innhold i norske læreplaner	Hápmet láhkaásahusaid norgalaš oahppoplánaid sámi sisdollui .
Arbeide for at Sametinget får økt innflytelse i fastsettelse av innhold i den samiske skolen , både på grunn- og videregående nivå	Bargat dan ala ahte Sámediggi oažžu eanet váikkuhanfámu sámi skuvlla sisdoalu mearrideapmái , sihke vuođđo- ja joatkkaskuvladásis .
Legge forholdene til rette for at målet om funksjonelt tospråklighets nås	Láhčit dilálašvuođaid dasa vai juksat funkšuvnnalaš guovttegielalašvuođa mihttomeari .
Arbeide for at samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk får et fullverdig samisk skoletilbud	Bargat dan ala vai sámi oahppit olggobealde sámegiela hálddašanguovllu ožžot ollesárvosaš sámi skuvlafálaldaga .
Være med på utvikling av nye metoder for språkopplæring	Leat mielde ovddideamen ođđa metodaid sámegiel oahpahussii .
Legge forholdene til rette for revitalisering av samisk språk	Láhčit dilálašvuođaid sámegiela ealáskuhttimii .
Være pådriver for at det utdannes flere pedagoger med en tospråklig kompetanse	Láidestit barggu ahte oažžut eanet oahppan pedagogaid geain lea guovttegielalaš gelbbolašvuohta .
Få utviklet samiske læremidler i tråd med vedtatte planer	Ovddidit sámi oahpponeavvuid mearriduvvon plánaid ektui .
Ta initiativ til at flere samiske elever får mulighet til å få opplæring etter Det samiske læreplanverket	Vuolggahit barggu oažžun dihte eanet sámi ohppiide vejolašvuođa oahpahusa sámi oahppoplána mielde .
Arbeide for at retten til opplæring på samisk blir utvidet	Bargat dan ala ahte vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas viiddiduvvo .
Styrke samisk innhold i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn	Nannet sámi sisdoalu sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
Arbeide for at Sametinget får større innflytelse over samisk forskning og høgere utdanning	Bargat dan ala ahte Sámediggi oažžu stuorát váikkuhanfámu sámi dutkamii ja alit oahpahussii .
Det kan virke ambisiøst å ha så mange mål for virksomheten , men det må tas i betraktning at barnehage , opplæring og forskning er et omfattende fagområde , der det på det nasjonale plan skjer en utstrakt satsing .	Sáhttá orrut ahte leat badjelmearálaš ollu mihttomearit , muhto ferte vuhtiiváldit ahte mánáidgárddit , oahpahus ja dutkan leat viiddis fágasuorggit , man oktavuođas našuvnnalaš plánas leat viiddis áŋgiruššamat . Sámediggi ferte bargguinis leat ovtta dásis našuvnnalaš plánain .
Sametinget må ta høyde for å være på høyden med det som skjer på nasjonalt plan .	Dat mihttomearit ja strategiijat mat oidnojit dan dokumeanttas leat eanet guhkes áiggi mihttomearit , ja dain lea maiddái váikkuhus sámi oahpahusa áŋgiruššamiidda .
Driftsutgifter	Doaibmagolut
Juridisk konsulent	Juridihkalaš konsuleanta
I budsjettet for år 2002 har Sametinget sett behov for å foreslå en ny stilling som jurist som kan spesialisere seg innen opplæringsområdet .	Sámediggi oaidná 2002 bušeahta vuođul ahte lea dárbu evttohit ođđa juristavirggi mii sáhtášii spesialiseret erenoamážit oahpahussuorgái .
Det er spesielt innenfor fagfeltet som angår læremiddelutvikling og samiske barns rettigheter til opplæring i Norge hvor behovet til juridisk kompetanse vil være til stede .	Dárbu oažžut juridihkalaš gelbbolašvuođa lea erenoamážit oahppaneavvuid ovddideami ja sámi mánáid oahpahusvuoigatvuođaid oktavuođas Norggas .
Etter innføring av L 97 S og etter at samer fikk en individuell rett til opplæring , ser man en større behov for fagkompetanse i juridiske spørsmål innen sektoren .	Oaidnit ahte maŋŋá go O 97 váldojuvvui geavahussii ja maŋŋá go sámit ožžo individuálalaš vuoigatvuođa oahpahussii lea šaddan stuorát dárbu oažžut sektuvrii juridihkalaš fágagelbbolašvuođa .
Selv om den individuelle retten er innført uten vilkår , er det i dag fortsatt svært mange elever som ikke får opplæring i samisk i tråd med vedtatte læreplaner .	Vaikko individuálalaš vuoigatvuohta lea váldojuvvon geavahussii eavttuid haga , de leat dál ain hirbmat ollu oahppit geat eai oažžu oahpahusa sámegielas mearriduvvon oahppoplánaid mielde .
Et annet område hvor det ofte reiser seg juridiske spørsmål , er innen læremiddelutvikling .	Nubbi suorgi lea oahpponeavvoovddideapmi man oktavuođas dávjá čuožžilit juridihkalaš gažaldagat .
For å sikre Sametingets rettigheter innenfor feltet , er det behov for en egen juridisk konsulent .	Sihkkarastin dihte Sámedikki vuoigatvuođaid dán suorggis lea dárbu oažžut juridihkalaš konsuleantta .
En stilling med forskning og høgere utdanning som arbeidsområde	Virgi dutkama ja alit oahpahusa várás
Det foreslås opprettet en rådgiverstilling med forskning og høgere utdanning som arbeidsfelt .	Evttohuvvo ahte ásahuvvo ráđđeaddivirgi dutkama ja alit oahpahusa várás .
I tillegg til nevnte fagområder er det stort behov for å ta kompetansereformen på alvor , spesielt innenfor voksenopplæring .	Lea stuorra dárbu lassin namuhuvvon fágasurggiide váldit duođas gelbbolašvuođa ođastusa , erenoamážit rávisolbmuid oahpahusa oktavuođas .
I det samiske samfunnet er det spesielt viktig å se på hvordan realkompetanse kan formaliseres .	Sámi servodagas lea erenoamáš deaŧalaš geahčadit movt gelbbolašvuođa sáhttá formaliseret .
Sametinget har i dag ikke ressurser til å gå inn i fagområde som både omfatter realkompetanse , høgere utdanning og forskning .	Sámedikkis eai leat dál resurssat gelbbolašvuođa , alit oahpahusa ja dutkama fágasurggiin .
Sametinget vil anslå behovet for å øke driftsbudsjettet innen opplæringssektoren med kr. 1 300 000 på årsbasis fra og med år 2002 .	Sámediggi árvvoštallá ahte lea dárbu bajidit doaibmabušeahta oahpahussuorggis 1 300 000 kruvnnuin jagi 2002 rájes .
Tilskudd til samiske læremidler	Doarjja sámi oahpponeavvuide
Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet tildeler Sametinget midler til utvikling av samiske læremidler .	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeanta juogada Sámediggái ruđaid sámi oahpponeavvuid ovddideapmái .
Rammen i 2000 er på kr. 10 954 ’ .	Rámma 2000:s lea 10.954 kruvnnu .
Tiltak i strategisk plan forutsetter årlige bevilgninger på 14 mill kr for ordinære læremidler .	Doaibmabijut strategalaš plánas eaktudit 14 miljon kruvdnosaš juolludusaid jahkásaččat dábálaš oahpponeavvuide .
I tillegg til disse midler vil det komme en særskilt bevilgning til samiske spesialpedagogiske læremidler .	Dieid ruđaide lassin boahtá vel sierra juolludus sámi erenoamáš pedagogalaš oahpponeavvuide .
Formål	Ulbmil
Formålet med ordningen er å bidra til langsiktig og målrettet utvikling og produksjon av alle typer læremidler for samisktalende elever .	Ortnega ulbmilin lea váikkuhit buot lágan oahpponeavvuid guhkes áigge ja ulbmállaš ovddideami ja buvttadeami sámegiel ohppiid váste .
Strategi	Strategiija
Tilrettelegge for opplæring etter rammeplan for samiske barnehager , L 97 Samisk og samiske læreplaner i videregående skole slik at opplæringen sikres et innhold og kvalitet som gir grunnleggende kunnskap , levendegjøre kulturarven , stimulerer til å ta vare på den samiske kulturen og bruke det samiske språket slik at elevenes samiske kultur , språk og identitet blir styrket .	Láhčit oahpahusa sámi mánáidgárddiid rámmaplána , O 97 Sámi ja sámi joatkkaskuvllaid oahppoplánaid mielde nu ahte oahpahussii sihkkarastojuvvo dakkár sisdoallu ja kvalitehta mainna sáhttá fállat vuođđo máhtolašvuođa , kulturárbbi ealáskuhttit , movttiidahttit suodjalit sámi kultuvrra ja geavahit sámegiela nu ahte ohppiid sámi kultuvra , giella ja identitehta nanosmahttojuvvojit .
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Utlyse midler til læremiddelutvikling og gi informasjon til forlag om satsingsområder innen læremiddelutvikling i henhold til Sametingets strategiske planer for læremiddelutvikling og informere om vilkår for tildeling , samt veilede læremiddelutviklere i utvikling av samiske læremidler .	Almmuhit ruđaid oahpponeavvuid ovddideapmái ja juohkit dieđuid lágádusaide oahpponeavvuid áŋgiruššansurggiid birra Sámedikki oahpponeavvuid ovddidan strategalaš plána ektui , juohkit dieđuid juogadaneavttuid birra , ja oaivadit oahpponeavvoovddideddjiid sámi oahpponeavvuid ovddideami oktavuođas .
Arbeidet i 2002 vil innebære en videreføring av arbeidet med læremidler innenfor prioriterte områder .	2002:s ferte joatkit oahpponeavvoovddidan barggu prioriterejuvvon surggiin .
Rammen fordeles på fire satsingsområder : læremidler for grunnskole nordsamisk , læremidler for grunnskole lulesamisk , læremidler for grunnskole sørsamisk og læremidler for videregående opplæring .	Rámma juogaduvvo njeallje áŋgiruššansuorgin : oahpponeavvut vuođđoskuvlii davvisámegillii , oahpponeavvut vuođđoskuvlii julevsámegillii , oahpponeavvut vuođđoskuvlii máttasámegillii ja oahpponeavvut joatkkaoahpahussii .
Nye tiltak som forutsetter økning av rammen for 2002 , vil være nettbaserte læremidler bl.a. i samisk kulturkunnskap for videregående opplæring .	Ođđa doaibmabijut mat eaktudit rámma bajideami 2002:s , leat neahttaoahpponeavvut earret eará sámi kulturmáhtolašvuođas joatkkaoahpahusa várás .
Slike læremidler vil muliggjøre opplæring etter læreplanen : Samisk kulturkunnskap også ved skoler hvor det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere .	Dáiguin oahpponeavvuiguin šaddá vejolaš čađahit oahpahusa oahppoplána mielde : Sámi kulturmáhtolašvuohta skuvllain gos lea váttis oažžut gelbbolaš oahpaheddjiid .
Tilbud på nettet kan være et supplement til ordinær opplæring etter planen .	Neahtta fálaldat sáhtášii leat deavddan dábálaš oahpahussii plána mielde .
Læremidler tilrettelagt for nettbasert opplæring i samisk og andre fag som innbefatter alle tre språkgrupper for opplæring etter L 97 Samisk for grunnskolenivået og nettbaserte læremidler for opplæring i samisk på videregående nivå .	Oahpponeavvut láhččojuvvon neahtas sámegiela ja eará fágaid oahpahussii buot golmma giellajovkui Sámi O 97 mielde vuođđoskuvladási várás ja neahttaoahpponeavvut sámegiela oahpahussii joatkkaskuvla dásis .
Det er en satsing som følge av ny opplærings-lov , der samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk .	Diet áŋgiruššamat čuvvot ođđa oahpahuslága , dan oktavuođas go sámi ohppiin lea individuálalaš vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas .
Retten er uten vilkår , som innebærer at alle samiske elever som ønsker opplæring i samisk vil kunne få det .	Vuoigatvuohta lea eavttuid haga , mii mearkkaša dan ahte buot sámi ohppiin geat háliidit oahpahusa sámegielas sáhttet oažžut dan .
Oversetting av lærebøker fra samisk til norsk og eller til andre samiske språkgrupper slik at lærebøkene med samisk innhold blir tilgjengelig for alle språkgrupper og også for elever som ikke har samisk som opplæringsspråk .	Oahppogirjjiid jorgaleapmi sámegielas dárogillii ja/dahje eará sámi giellajoavkkuide vai oahppogirjjit main lea sámi sisdoallu šaddet buot giellajoavkkuide , ja maiddái ohppiide geain sámegiella ii leat oahpahusgiellan .
Dette vil være videreføring av en satsing i 2001 .	Dát lea 2001 áŋgiruššamiidda joatkkan .
Det er ønske om at lærebøker til L97S skal finnes både på samisk og norsk .	Nana sávaldat lea ahte oahppogirjjit Sámi O 97 mielde galget leat sihke sáme- ja dárogillii .
Dette er i tråd med Sametingets overordnet målsetting og L97S om at samiske elever skal bli funksjonelt tospråklige .	Dát dávista Sámedikki bajitdási mihttomearrái ja Sámi O97:ái ahte sámi oahppit galget šaddat funkšuvnnalaččat guovttegielagin .
For å iverksette nye tiltak i 2002 i tråd med vedtak i strategisk plan , kreves det at rammen økes med kr. 3 100 000 i 2002 .	Álggahan dihte ođđa doaibmabijuid 2002:s mearriduvvon ođđa strategalaš plána ektui , ferte rámma bajidit 3 100 000 kruvnnuin 2002:s. .
Kvalitetsutvikling i videregående opplæring	Kvalitehta ovddideapmi joatkkaoahpahusas
Formål	Ulbmil
Sikre en videregående opplæring for samiske elever som styrker elevens samiske identitet , kultur tilhørighet og kompetanse	Sihkkarastit sámi ohppiid joatkkaoahpahusa dakkárin ahte dat nanne ohppiid sámi identitehta , kultuvrii gullevašvuođa ja gelbbolašvuođa .
Strategi	Strategiija
Initiere FOU- prosjekter i tråd med konklusjonene i evaluering av Reform 94	Álggahit FOU-prošeavttaid Ođastusa 94 evaluerema konklušuvnnaid ektui .
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
Det avsettes midler til følgende tiltak :	Várrejuvvojit ruđat čuovvuvaš doaibmabijuide :
utarbeiding av dokument som beskriver prinsipper og retningslinjer for samisk videregående opplæring .	prinsihppa- ja njuolggadusdokumeantta ráhkadeapmái sámi joatkkaoahpahusa váste .
Dette vil være et dokument som skal tjene til at opplæring for samiske elever på videregående nivå skal være et redskap for bevaring , utvikling og og formidling av samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Dát galgá leat gaskaoapmin dasa ahte sámi ohppiid oahpahus joatkkaskuvladásis suodjala , ovddida ja gaskkusta sámi giela , kultuvrra ja servodateallima .
redigering / utvikling av læreplaner som i større grad en dagens læreplaner ivaretar et samisk innhold	oahppoplánaid redigeren / ovddideapmi main eanet go dálá oahppoplánain lea sámi sisdoallu .
kompetanseheving	gelbbolašvuođa bajideapmi
Samisk vitenskapsbygg i Guovdageaidnu-Kautokeino	Sámi dieđavisti Guovdageainnus
Det er utarbeidet er romprogram med arealbehov for et samisk vitenskapsbygg med 5 ulike fagmiljøer som basis i Guovdageaidnu-Kautokeino .	Lea dahkkon latnjaprográmma mas leat sámi dieđavistti arealdárbbut ja man vuođđun leat vihtta fágabirrasa Guovdageainnus .
Sametinget fremmer forslag om kr. 1 500 000 i 2002 til prosjektering av bygget .	Sámediggi eavttuha 1 500 000 kruvnnu jagi 2002 bušeahtas prošekteremii .
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeanta
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Post Betegnelse 2001 Behov 2002 +/-	Poasta Namuhus 2001 Dárbu 2002 +/-
1 326.78 Samisk spesialbibliotek 3 626 5 126 1 500	1. 326.78 Sámi sierrabibliotehka 3 626 5 126 1 500
2 320.73 Tusenårssted - Østsamisk museumsanlegg 10 000 10 000	2. 320.73 Duhátjahkebáiki – Nuortasámi musea 10 000 10 000
3 320.73 Ája samisk senter 13 000 13 000	3. 320.73 Ája sámi guovddáš 13 000 13 000
4 335.75 Samiske aviser 10 000 13 000 3 000	4. 335.75 Sámi áviissat 10 000 13 000 000
5 324.70 Beaivváš Sámi Teahter 10 244 13 000 2 756	5. 324.70 Beaivváš Sámi Teáhter 10 244 13 000 2 756
6 328.70 Sámiid Vuorká Dávvirat 2 872 6 288 3 416	6. 328.70 Sámiid Vuorká Dávvirat 2 872 6 288 3 416
7 320.73 Várdobáiki samiske senter 10 000 10 000	7. 320.73 Várdobáiki sámi guovddáš 10 000 10 000
8 328.60 Samiske museer - 11 800 -	8. 328.60 Sámi museat - 11 800 -
Sum 26 742 82 214 43 672	Submi prioriterejuvvon dárbu 26 742 82 214 43 672
Samisk spesialbibliotek	Sámi sierrabibliotehka
Det foreslås at rammen til spesialbiblioteket økes med kr. 1 500 000 til etablering av egne bibliotekarstillinger i sør- og lulesamisk område og økning av aktiviteten i sør- og lulesamisk område .	Evttohuvvo ahte sierrabibliotehka rámma bajiduvvo 1 500 000 kruvnnuin sierra bibliotehkárvirggiid ásaheapmái mátta- ja julevsámi guovllus ja aktivitehta lasiheapmái mátta- ja julevsámeguovlluin .
Egne bibliotekarstillinger i de to områdene organisert som filialer under samisk spesialbibliotek vil kunne være en løsning .	Sierra bibliotehkárvirggit dán guovtti guovllus organiserejuvvon sámi sierrabibliotehka filiálan sáhtášii leat čoavddus .
Et velfungerende spesialbibliotek for hele det samiske området er et sentralt element i Sametingets arbeid for å styrke satsningen på språk og kultur for alle samer .	Bures doaibmi sierrabibliotehka olles sámi guovllu várás lea guovddáš oassi Sámedikki barggus nannet áŋgiruššamiid gielas ja kultuvrras buot sámiide .
Tusenårssted - Øst samisk museumsanlegg , Neiden	Duhátjahkebáiki – Nuortasámi musea Njávdámis
Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted .	Sámediggi lea mearridan Nuortasámi musea Njávdámis sámi duhátjahkebáikin .
Å etablere et Østsamisk museumsanlegg er en kulturvernoppgave som både i samisk og nasjonal sammenheng må karakteriseres som svært viktig .	Nuortasámi musea ásaheapmi lea dakkár kulturgáhttenbargu mii sihke sámi ja riikka oktavuođas lea hirbmat deaŧalaš .
Den østsamiske gruppen er liten , og deres spesielle historie i statsrettslige , religiøs , språklig og kulturell sammenheng tilsier et statlig engasjement omkring kulturvernoppgavene .	Nuortasápmelaččat leat uhccán , ja sin erenoamáš historjá stáhtarievtti , oskkoldaga , giela ja kultuvrra geažil fertešii gal stáhta áŋgiruššat kulturgáhttendoaimmaiguin .
Byggekostnader for Østsamisk museumsanlegg i Neiden er beregnet til rundt 20 mill. kr.	Njávdáma nuortasámi musea gollun lea árvvoštallojuvvon birrasii 20 miljon kruvnnu .
Sametinget fremmer igjen forslag om kr. 10 000 000 for 2002 og vil fremme forslag om tilsvarende beløp til statsbudsjettet 2003 avhengig av endelig godkjent kostnadsramme .	Sámediggi evttoha fas 10 000 000 kruvnnu jagi 2002 bušehttii , ja seamma supmi maiddái jagi 2003 bušehttii , dát sorjá loahpalaččat dohkkehuvvon gollurámmas .
Ája samisk senter , Kåfjord	Ája sámi guovddáš , Gáivuonas
Sametinget har prioritert Ája samisk senter , Kåfjord øverst på sin prioritering av kulturhus som søkes realisert .	Sámediggi lea prioriteren Ája sámi guovddáža , Gáivuonas bajimužžii kulturviesuid prioriteremis ja dat geahččaluvvo ollašuhttot .
I sak 45/99 Statsbudsjett 2001 fremmet Sametinget et budsjett behov på 16 mill. kr. i år 2001 .	Áššis 45/99 jagi 2001 stáhtabušeahtta ovddidii Sámediggi bušeahttadárbun 16 miljon kruvnnu jahkái 2001 .
Det er foretatt ny gjennomgang av prosjektet , juni 2000 , beregnet kostnadsramme 29 mill. kroner .	Prošeakta lea ođđasis geahčaduvvon geassemánus 2000 , ja gollurámman lea rehkenaston 29 miljon kruvnnu .
Ája samisk senter søkes realisert som nasjonalt institusjon med statlig , regionale og lokale midler .	Ája sámi guovddáš lea jurddašuvvon ásahuvvot našuvnnalaš institušuvdnan stáhtalaš , guovlulaš ja báikkálaš ruđaiguin .
Den statlige delen søkes realisert med 85% resten 15% regionalt , lokalt .	Stáhtalaš oassin lea jurddašuvvon 85% loahppa 15% guovlulaš ja báikkálaš ruđaiguin .
Tilskudd til samiske aviser	Doarjja sámi áviissaide
Samiske aviser har i en årrekke kjempet for å få til en driftsbevilgning som gjør at de kan fylle sin rolle som språkforvalter og nyhetsformidler i det samiske samfunn .	Sámi áviissat leat ollu jagiid garrasit bargan dan ala ahte oažžut dakkár doaibmajuolludusa mainna sáhtášedje ollašuhttit dan saji mii dain lea giellahálddašeaddjin ja ođasgaskkusteaddjin sámi servodagas .
Det er ikke potensiale for store salgs- og annonseinntekter til samiske aviser , fordi lesergrunnlaget ikke kan sammenlignes med lesergrunnlaget i norske aviser .	Sámi áviissain ii leat vejolašvuohta oažžut nu stuorra vuovdin- ja almmuhusdietnasa go lohkkiid logu ii sáhte buohtastahttit norgalaš áviissaid lohkkiid loguin .
Sametinget vil foreslå at det gjennomføres en oppgradering av bevilgningene til samiske aviser og legger til grunn at behovet til avisene på noe sikt vil være en dobling av statstilskuddet på dagens nivå .	Sámediggi evttoha lasihit juolludusaid sámi áviissaide ja oaivvilda ahte dárbu lea guhkkit áiggi vuollái duppal geardde stuorát go dáláš stáhtadoarjja .
For år 2002 vil Sametinget foreslå en økning på kr. 3 000 000 , til totalt kr. 13 000 000 for å styrke informasjons-formidlingen samt språk- , kultur- og identitetsutviklingen i hele det samiske bosettingsområdet .	Sámediggi evttoha ahte jagi 2002 lasihuvvo dát doarjja 3 miljon kruvnnuin , mii de šaddá 13 miljon kruvdnun , nannen dihte diehtojuohkima ja maiddái oppa sámi ássanguovllu giella- , kultur- ja identitehtaovdánahttima .
Beaivváš Sámi Teahter	Beaivváš Sámi Teáhter
Departementet har foreslått en bevilgning på kr. 10 244 000 til Beaivváš Sámi Teahter for 2001 .	Departemeanta lea evttohan 10 244 000 kruvdnosaš juolludusa Beaivváš Sámi Teáhterii 2001:s .
Dette er langt under det teateret selv har budsjettert med .	Dát lea mealgat unnit go teáhter ieš lea bušehteren .
Teateret har ikke hatt noen vesentlig økning av sitt budsjett de senere år og har behov for et solid løft for å utvikle seg videre som samisk kulturinstitusjon .	Beaivváža juolludus maŋimuš jagiid ii leat lassánan mearkkašan veara ja dárbu lea bures loktestit doarjaga vai dat sáhttá ovddidit iežas viidáseappot sámi kulturinstitušuvdnan .
Sametinget foreslår at bevilgningen blir økt til kr. 15 000 000 for 2002 .	Sámediggi evttoha ahte juolludus lasihuvvo 15 000 000 kruvnnuin 2002:s .
Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger	Sámiid Vuorká-Dávvirat
Departementet har foreslått en bevilgning på kr. 2 872 000 til Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ( SVD ) for 2001 .	Departemeanta lea evttohan Sámiid Vuorká-Dávviriidda ( SVD ) 2001 juolludussan 2 872 000 kruvnnu .
Sametinget har engasjert SVD i arbeidet med etableringen av et østsamisk museum i Neiden .	Sámediggi lea bidjan SVD bargat nuortasámi musea ásahemiin Njávdámii .
2 prosjektmedarbeidere ble i 1999 engasjert til å arbeide med dette , og stillingene ble finansiert av Samisk kulturråd og Samisk næringsråd .	1999:s ledje guokte prošeaktabargi geat barge dainna , ja virggiid ruhtadii Sámi kulturráđđi ja Sámi ealáhusráđđi .
Det forventes at det er behov for å videreføre dette arbeidet for 2002 og Sametinget vil be om at dette finansieres over SVDs ordinære driftsbevilgning med 1,5 mill. kr.	Vurdojuvvo ahte 2002:s lea dárbu joatkit dainna bargguin ja Sámediggi bivdá ahte dat ruhtaduvvo SVD dábálaš doaibmajuolludusa bokte 1,5 miljon kruvnnuin .
For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er det nødvendig å sette av investeringsmidler til utvidelsen av Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger til også å romme et samisk kunstmuseum .	Lea dárbu go galgá ásahit Sámi našuvnnalaš dáidda- ja kulturhistorjámusea várret ruđaid SVD viiddidaninvesteremiidda , nu ahte dat siskkilda maiddái sámi dáiddamusea .
I første omgang søkes det en planleggingsbevilgning på 1,5 mill. kr til dette arbeidet .	Vuosttas vuorus ohcat 1,5 miljon kruvdnosaš plánenjuolludusa dán bargui .
Med bakgrunn i det ovennevnte , samt SVDs behov for en styrking av det eksisterende budsjettet foreslår Sametinget at rammen økes til kr. 6 288 000 .	Dan vuođul mii bajábealde lea namuhuvvon , ja go lea dárbu nannet SVD dáláš bušeahta , de evttoha Sámediggi ahte rámma bajiduvvo 6 288 000 kruvdnun .
Samisk kulturvern - samiske museer	Sámi kulturgáhtten – sámi museat
Budsjettbehovet for samiske museer er stort .	Sámi museain lea stuorra bušeahttadárbu .
Sametinget har som målsetting å overta forvaltningsansvaret og tilskuddsfordelingen for samiske museer .	Sámedikkis lea ulbmilin váldit badjelasas sámi museaid hálddašanovddasvástádusa ja doarjjaortnegiid .
Denne nye ordningen bør etableres fra 2002 .	Dát galggašii dahkkot 2002:s .
Størrelsen på forventede bevilgningsøkninger til museer vil være avhengig av Stortingets behandling av St. meld 22 ( 1999-2000 ) høsten 2000 .	Juolludusaid lassáneapmi museaide lea dan duohken movt Stuorradiggi meannuda Stuorradiggedieđáhusa nr 22 ( 1999-2000 ) čakčat 2000 .
Mål for arbeidet	Barggu mihttomearri
Sametinget skal arbeide for etablering og utvikling av hele den samiske museumssektoren .	Sámediggi galgá bargat dan ala ahte ásahuvvojit sámi museasiiddat nanosmahttit sámi museadoaimma ja dahkat dan ollislažžan .
Museenes faglige arbeid skal styrkes slik at de kan være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet .	Museaid fágalaš bargu galgá nanosmahttot nu ahte dat sáhttet doaibmat kultuvrralaš iešáddejumi ja identitehta sadjin ja oassin .
Strategier	Strategiijat
Sametinget skal få opprettet en museumsfaglig rådgiver som koordinerer arbeidet overfor samiske museer	Sámediggi galgá ásahahttit museafágalaš ráđđeaddi virggi mii koordinere sámi museabarggu
Sametinget overføres myndighet for tilskuddsforvaltning til samiske museer .	Váldi sámi museaid doarjjahálddašeamis sirdojuvvo Sámediggái .
Dette må følges opp av en styrking av ressursene til samiske museer	Dán ferte čuovvulit resurssaid nanosmahttimiin sámi museaide
De samiske museene skal gjennom dialog mellom Sametinget , museene og de berørte kommunene samordnes og ledsages av økonomiske incentiver .	Sámi museat galget ovttasráđiid Sámedikkiin , museaiguin ja gielddaiguin gulahallamiin ovttastahttot museasiidan , man ferte čuovvulit ekonomalaš eavttuiguin
Tiltak og virkemidler	Doaibmabijut ja váikkuhangaskaoamit
På bakgrunn av Sametingets målsettinger og strategier for samiske museer er budsjettbehovene for arbeidet med samiske museer følgende :	Sámedikki mihttomeriid ja strategiijaid vuođul sámi museaid ektui lea bušeahttadárbu sámi museabargui čuovvuvaš :
( i 1000 kr )	( 1000 kr:uin )
Samiske museer Behov 2002	Sámi museat Dárbu 2002
Museumsfaglig rådgiver 800	Museafágalaš ráđđeaddi 800
Tilskudd til samiske museer 7 000	Doarjja sámi museaide 7 000
Opptrappingsmidler - samordning 4 000	Rustenruđat - ovttastahttin 4 000
Sum 11 800	Submi 11 800
Sosial- og helsedepartementet	Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta
Samisk helseforskning	Sámi dearvvasvuođadutkan
I 1999 ble det igangsatt et arbeid på utredning om samisk helseforskning med tildeling fra Sosial- og helsedepartementet .	1999:s álggahuvvui sámi dearvvasvuođa dutkama čielggadusbargu masa Sosiála- ja dearvvasvuođadepartemeanta juolludii ruđa .
Utredningen ble ferdigstilt i juni 1999 .	Čielggadus gárvvistuvvui geassemánus 1999 .
Behovet for forskning og undervisning om helseforhold i den samiske befolkning beskrives i utredningen .	Dán čielggadusas čilgejuvvo makkár dárbbut leat dearvvasvuođa dutkama ja oahpahusa oktavuođas .
Den overordnede målsettingen med forskning og undervisning om samiske helseforhold er å øke kvaliteten på helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkningen , og dermed gjøre tjenester innen helse- og sosialsektoren likeverdig for den norske og den samiske befolkningen .	Sámi dearvvasvuođa diliid dutkama ja oahpahusa bajit dási mihttomearrin lea buoredit sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiála bálvalusaid , nu ahte sámi álbmot oažžu seammaárvosaš dearvvasvuođa- ja sosiála bálvalusaid go dárogiel hállit .
Sametinget registrerer at tiltaket ikke er prioritert i forslag til statsbudsjettet for år 2000 .	Sámediggi registrere ahte doaibmabidju ii leat prioriterejuvvon 2000 stáhtabušeahtta árvalusas .
Sametinget ser nødvendigheten av at oppfølgingen av NOU 1995:6 også kan følges opp med tilføring av midler utover de 5 mill kroner som Sametinget tildeler til prosjekter som går til tilpasning av helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkning .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ahte NOU 1995:6 čuovvuluvvo maiddái nu ahte Sámediggái addojuvvo ruhta eanet go dat 5 miljon kruvnnu maid Sámediggi juogada prošeavttaide dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid heiveheapmái sámi álbmogii .
Sametinget har ved flere anledninger påpekt behovet for økt forskning om helse- og sosiale forhold i samiske områder , men at forskningsmidlene må hentes utenfor denne tildelingen .	Sámediggi lea ollu gerddiid čujuhan ahte lea dárbu buorebut dutkat dearvvasvuođa- ja sosiála beliid sámi guovlluin , muhto ahte ruđaid ferte viežžat eará sajis go dán juolludusas .
I budsjettet for 2001 går Regjeringen inn for å sette i gang prosjektet , og det foreslås organisert til Universitetet i Tromsø , og lokalisert til Karasjok .	Ráđđehus lea 2001 bušeahtas dorjon prošeavtta álggaheami , ja evttoha ahte dat biddjojuvvo Tromssa universitehta oktavuhtii , ja doaibmabáikin biddjojuvvo Kárášjohka .
Sametinget forutsetter at igangsettelsen betyr oppfølging i henhold til de planer som er etablert også for budsjettet 2002 .	Sámediggi eaktuda ahte álggaheapmi mearkkaša daid plánaid čuovvuleami mat maiddái leat biddjon 2002 bušehttii .
Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning	Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána
I forslag til statsbudsjett for 2001 vedrørende samiske helse- og sosialsaker er det foreslått 5 mill kroner til formålet .	2001 stáhtabušeahtta árvalusas lea sámi dearvvasvuođa- ja sosiálaáššiid oktavuođas evttohuvvon 5 miljon kruvnnu dán ulbmilii .
Dette er det samme som for 2000 .	Dat lea seamma go 2000:s .
Disse midlene omfatter prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge , som Sametinget tildeler .	Dát leat prošeaktaruđat NOU 1995.6 Sámi álbmoga dearvvasvuođa- ja sosiálaplána čuovvuleapmái Norggas , ja dáid ruđaid juohká Sámediggi .
Sametinget registrerer at et stort arbeid er igangsatt som følge av NOU 1995:6 , men omfanget av tiltaksrekken har ikke vært mulig å øke på grunn av at det ikke har vært innvilget økte midler til formålet , tatt i betraktning at gjennomføringen av helse- og sosialplanen har pågått siden 1995 .	Sámediggi registrere ahte stuorra bargu lea álggahuvvon NOU 1995:6 čuovvuleapmin , muhto doaibmabijuid ii leat leamaš vejolaš lasihit go ruđat eai leat vástesaččat lasihuvvon dán ulbmilii , ferte váldit vuhtii ahte dearvvasvuođa- ja sosiálaplána ollašuhttin lea álgán juo 1995:s .
På grunn av det store behovet for satsing på samiske helse- og sosialtjenester er det i 2002 behov for en økning i rammen på kr. 2 000 000 på denne posten .	Go lea nu stuorra dárbu áŋgiruššat sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaiguin , de dan geažil lea dárbu bajidit rámma dán poasttas 2 000 000 kr.
I tråd med vedtak i Sametinget i sak 9/98 St.meld. nr. 41 ” Om norsk samepolitikk ” og regjeringens mål om å gi Sametinget større politisk innflytelse og økt myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkning ber Sametinget om å få forvaltningsansvar over midler på kap. 0221 post 68 Det samiske utdanningsområdet .	Sámediggi bivdá dikki mearrádusa ektui áššis 9/98 Sd. dieđ. nr 41 ” Norgga sámepolitihka birra ” ja ráđđehusa mihttomeari ektui ahte addit Sámediggái stuorát politihkalaš váikkuhanfámu ja eanet válddi áššiin main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi álbmogii , oažžut hálddašanovddasvástádusa ruđaide kapihttalis 0221 , poasttas 68 Sámi oahpahussuorgi .
Utenriksdepartementet	Olgoriikadepartemeanta
Sametinget legger fortsatt vekt på å delta aktivt i både det grenseregionale og internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål .	Sámediggi áigu ain deattuhit rádjaguovlluid ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargui aktiivvalaččat searvama .
Dette er et arbeid som forutsetter en målrettet innsats i de ulike prosesser og programmer som er relevant for situasjonen for urfolk generelt og det samiske folk spesielt .	Dát bargu lea dakkár ahte dainna ferte ulbmállaččat áŋgiruššat sierra proseassain ja prográmmain mat leat relevánta eamiálbmogiid dillái oppalaččat ja sámi álbmogii erenoamážit .
Det er viktig at samene selv har mulighet til å delta i det internasjonale urfolksarbeidet .	Lea deaŧalaš ahte sámiin alddiineaset lea vejolašvuohta searvat riikkaidgaskasaš eamiálbmotbargui .
Samtidig må urfolk / samene gis mulighet til kapasitetsoppbygging på dette området .	Dasto fertejit eamiálbmogat / sámit oažžut buoret kapasitehta dán suorggis .
På grunn av det store behovet for satsing på internasjonale spørsmål er det i 2002 behov for en saksbehandlerstilling , kostnadsberegnet til kr. 600.000 .	Go lea dárbu eanet bargat riikkaidgaskasaš áššiiguin , de lea 2002:s , dárbu oažžut áššemeannudeaddji virggi , gollun lea árvvu mielde 600 000 kruvnnu .
Samisk parlamentarisk råd ble konstituert 02.03.00 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi vuođđuduvvui 02.03.00 .
Rådet skal være et samarbeidsorgan for sametingene på finsk og norsk side .	Ráđđi galgá doaibmat Suoma ja Norgga sámedikkiid gaskasaš ovttasbargoorgánan .
Samisk parlamentarisk råd blir et ankerfeste for de sakene sametingene mener bør har et felles ståsted .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea vuođđun daid áššiide main sámedikkiid mielas galggašii leat oktasaš vuolggasadji .
Arbeidsoppgavene vil være innenfor områdene språk , kultur , utdanning , forskning , helse , næringsutvikling og miljø .	Bargun šaddet áššit nugo giella , kultuvra , oahpahus , dutkan , dearvvasvuohta , ealáhusaid ovddideapmi ja biras .
I tillegg vil Samisk parlamentarisk råd også arbeide med felles spørsmål som knytter seg til sametingenes internasjonale engasjement .	Dasto galgá Sámi parlamentáralaš ráđđi maiddái bargat sámedikkiid oktasaš riikkaidgaskasaš áššiiguin .
Dette omfatter arbeidet med nordisk samekonvensjon , samisk representasjon i Nordisk råd , permanent forum for urfolk i FN , urfolkserklæringen , Barentssamarbeidet , Interreg-arbeid og Arktisk råd .	Áššit dan oktavuođas leat davviriikkalaš sámekonvenšuvdna , sámi ovddastus Davviriikkaid ráđis , ON:a bistevaš eamiálbmot forum , eamiálbmotjulggaštus , Barentsovttasbargu , Interreg-bargu ja Arktálaš ráđđi .
Samisk parlamentarisk råd har behov for en saksbehandlerstilling , kostnadsberegnet til kr. 600.000 .	Sámi parlamentáralaš ráđis lea dárbu oažžut ovtta áššemeannudeaddji virggi , gollun lea rehkenastojuvvon 600 000 kruvnnu .
Barentssamarbeidet	Barentsovttasbargu
Sametinget har gjennom en årrekke deltatt aktivt i Barentssamarbeidet med særlig fokus på situasjonen for samene på russisk side .	Sámediggi lea juo ollu jagiid aktiivvalaččat searvan Barentsovttasbargui , man oktavuođas erenoamážit sámiid dilli Ruošša bealde lea deattuhuvvon .
I 2002 er det behov for å øke innsatsen på dette området og Sametinget ser et behov utenfor rammen på kr. 1 800 000 .	Dán guovllus lea 2002:s dárbu lasihit áŋgiruššamiid ja Sámediggi oaidná ahte dárbu olggobealde rámma lea 1 800 000 kruvnnu .
Fiskeridepartementet	Guolástusdepartemeanta
Sametinget har kontakt med fiskerimyndighetene gjennom møter mellom politisk ledelse i tinget og i Fiskeridepartementet .	Sámedikkis lea oktavuohta guolástuseiseválddiide Sámedikki ja departemeantta politihkalaš jođiheddjiid gaskasaš čoahkkimiid bokte .
Sametinget er ikke representert i forhandlingene med Norges Fiskarlag om næringsavtale eller i den Norsk-russiske fiskerikommisjonen om størrelse på fiskekvotene ( TAC ) .	Sámedikkis ii leat ovddasteaddji Norgga Guolástussearvvi ealáhusšiehtadusain ii ge Norgalaš-ruoššalaš guolástuskomišuvnnas guollebivdoeriid sturrodaga hárrái ( TAC ) .
Sametinget er kun representert med et fast medlem i Reguleringsrådet .	Sámedikkis lea dušše Regulerenráđis bissovaš lahttu .
Fiske i samiske kyst- og fjordområder er svært viktig for både kultur , språk og næring .	Guolástus sámi riddo- ja vuotnaguovlluin lea hirbmat deaŧalaš sihke kultuvrii , gillii ja ealáhusaide .
Dette gjør bl.a. at fiskeriene spiller en avgjørende rolle for bosetningen i samiske kyst- og fjord-områder .	Dát mearkkaša earret eará dan ahte guolástus lea issoras deaŧalaš ássamii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin .
Sametinget har siden tinget ble etablert i 1989 arbeidet aktivt for at fiskerne i kyst- og fjordområdene beholder fiskerettighetene og at de ikke forsvinner ut av områdene .	Sámediggi lea dikki ásaheami rájes 1989 bargan aktiivvalaččat dan ala ahte guolásteddjiin riddo- ja vuotnaguovlluin bissot guolástanvuoigatvuođat , eai ge dat noga guovllus .
Ettersom Sametinget ikke har noen direkte forhandlinger med staten om midler for å styrke fiskeriene som næring i samiske områder er tinget avhengig av at de sentrale fiskerimyndighetene tar hensyn til samiske interesser på andre måter .	Go Sámedikkis eai leat makkárge njuolggo šiehtadallamat stáhtain ruđaid lasiheami ektui guolástussii ealáhussan sámi guovlluin , de lea dikki bargu dan duohken ahte guovddáš guolástuseiseváldit vuhtii váldet sámiid beroštumiid eará láhkái .
Sametinget har løst ressursspørsmålet til fiskeriene innenfor dagens budsjettrammer , men for å kunne følge opp dette viktige arbeidet må det i framtiden avsettes egne ressurser til dette .	Sámediggi lea čoavdán guolástusaid resursagažaldaga dáláš bušeahttarámmain , muhto go galgá čuovvulit dán deaŧalaš barggu , de ferte dasa boahtteáiggis bidjat sierra resurssaid .
I forbindelse og ved gjennomføringen av handlingsplanene for samiske kyst- og fjordområder , oppfordret fiskeriminister Otto Gregussen i møte 7. juni , Sametinget om å fremme en forespørsel til Fiskeridepartementet om midler .	Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána čađaheami oktavuođas ávžžuhii guolástusminister Otto Gregussen čoahkkimis geassemánu 7. b. 2000 , ahte Sámediggi galgá ovddidit Guolástusdepartementii ruhtaohcama .
Sametingets president oversendte derfor et brev til Statsråd Otto Gregussen ;	Danne sáddii Sámedikki presideanta reivve Stáhtaráđđái Otto Gregussen :
Sametinget foreslår derfor at Fiskeridepartementet over statsbudsjettet for 2001 setter av 3 ( tre ) millioner kroner til tiltak i samiske kyst- og fjordområder .	Sámediggi evttoha ahte Guolástusdepartemeanta 2001 stáhtabušeahta bokte várre golbma miljon kruvnnu doaibmabijuide sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána oktavuođas .
Midlene legges inn i Sametingets rammebevilgning .	Ruđat biddjojuvvojit Sámedikki rámmajuolludussii .
Midlene skal nyttes til utbygging av infrastruktur og fiskerirelaterte utviklingstiltak , slik det bl.a. framgår av Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder og innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg .	Dat ruđat galget geavahuvvot infrastruktuvrra huksemii ja guolástusa ovddidandoaibmabijuide Sámedikki sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplána ja Sámi guolástuslávdegotti árvalusa ektui .
Bevilgning av disse midlene vil spille en avgjørende rolle for gjennomføringen av Sametingets handlingsplan , samtidig som de også vil styrke den administrative delen .	Dáid ruđaid juolludusas lea issoras stuorra váikkuhus Sámedikki doaibmaplána čađaheapmái , ja dasto nannešedje dat hálddahuslaš oasi .
Det foreslås derfor at Fiskeridepartementet oppretter en egen post til Sametinget med en ramme på kr. 3 000 000 .	Danne evttohit ahte Guolástusdepartemeanta ásaha sierra poastta Sámediggái man rámman biddjo 3 000 000 kruvnnu .
Landbruksdepartementet	Eanadoallodepartemeanta
Statens reindriftspolitikk er en del av statens same- og urfolkspolitikk .	Stáhta boazodoallopolitihkka lea oassi stáhta sáme- ja eamiálbmotpolitihkas .
Reindriften er en av de sentrale samiske næringer , hvor målet er en reindrift som en kulturell , økonomisk og økologisk bærekraftig næring .	Boazodoallu lea okta dain guovdileamos sámi ealáhusain , mas boazodoalu mihttomearrin lea kultuvrralaččat , ekonomalaččat ja ekologálaččat nana bissovaš ealáhus .
Under reindriftsforhandlingene har Sametinget observatørstatus på statens side .	Sámedikkis lea áicisadji boazodoallošiehtadallamiin stáhta bealde .
Sametingets posisjon under forhandlingene har vært tatt opp tidligere , og det er etter tingets oppfatning viktig at dagens ordning tas til vurdering .	Sámedikki saji birra šiehtadallamiin lea ovdal juo ságasduvvon , ja dikki áddejumi mielde lea deaŧalaš árvvoštallat dáláš ortnega .
Dette er forhandlinger som føres mellom to parter , staten og NRL vedrørende økonomiske virkemidler til reindriften .	Dáin šiehtadallamiin šiehtadallojuvvojit boazodoalu ekonomalaš váikkuhangaskaoamit guovtti beallálačča gaskka , stáhta ja NBR:a .
Sametinget skal uttale seg om avtalen før den går til Stortinget .	Sámediggi galgá buktit cealkámuša šiehtadussii ovdal go dat ovddiduvvo Stuorradiggái .
Det kan derfor synes som at den mest fornuftige og hensiktsmessige ordningen vil være at Sametinget får en selvstendig observatørrolle , uavhengig av partene .	Orošii eanemus jierpmálaš ja ulbmállaš jos Sámedikkis livččii iešheanalis áicisadji , sorjankeahttá beallálaččain .
Sametinget mangler i dag de nødvendige administrative ressurser til å ivareta de funksjonene tinget allerede har i reindriftssaker .	Sámedikkis váilot hálddahusas resurssat bargat daiguin boazodoalloáššiiguin mat dikkis juo dál leat .
Det er derfor påkrevet mer ressurser i form av en saksbehandlerstilling i 2002 , kostnads-beregnet til kr 600.000 .	Danne lea dárbu oažžut eanet resurssaid , áššemeannudeaddji virggi 2002:s , dán gollun lea rehkenastojuvvon 600 000 kruvnnu .
Sametinget har de siste årene fått overført kr. 4 000 000 årlig som resultat av jordbruks- og reindriftsavtalene .	Sámediggi lea maŋimuš jagiin ožžon 4 000 000 kruvnnu jahkásaččat eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusaid bokte .
Partene har sett nødvendigheten av at satsingen på næringskombinasjoner i samiske områder samordnes innenfor de ordningene Sametinget allerede forvalter .	Dáid šiehtadusbealit leat oaidnán dárbbašlažžan ovttastahttit áŋgiruššamiid lotnolasealáhusain sámi guovlluin daid ortnegiid bokte maid Sámediggi juo hálddaša .
Det bør imidlertid vurderes om ikke disse midlene fra 2002 bør etableres som faste overføringer til Sametingets budsjett over en egen post 50 bevilgning fra Landbruksdepartementet , og dermed løftes ut av avtaleforhandlingene .	Dattetge ferte árvvoštallat ahte ii go dáid ruđaid 2002 rájes galggašii bidjat bissovaš fievrrideapmin Sámedikki bušehttii Eanadoallodepartemeantta sierra 50-poastta bokte , ja váldit daid eret šiehtadallamiid oassin .
Denne ordningen må da samordnes med behovet for midler til å styrke den administrative kapasiteten , slik at en slik ordning ville innebære en overføring over en 50-bevilgning på totalt kr. 4 600 000 .	Dán ortnega ferte dalle ovttastahttit hálddahuslaš kapasitehta nannema ruhtadárbbuin ja fievrriduvvo 50-poastta bokte , oktiibuot 4 600 000 kruvnnu .
Sametinget ønsker i tillegg at det opprettes et kompetansesenter for reindrift i 2002 .	Sámediggi háliida dasa lassin ásahit boazodoalu gelbbolašvuođaguovddáš jagi 2002 .
Sametinget vil drøfte nærmere med Landbruksdepartementet om senterets form , innhold og økonomiske ramme .	Sámediggi áigu divaštallat Eanandoallodepartemeanttain guovddáža hámi , sisdoalu ja ekonomalaš rámmaid .
Nærings- og handelsdepartementet	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta
Nærings- og handelsdepartementet ( NHD ) forvalter i dag sektor- og ressursområder av stor viktighet for det samiske samfunn .	Ealáhus- ja gávpedepartemeanta ( EGD ) hálddaša dál dakkár sektuvrraid ja resurssaid mat leat hui deaŧalaččat sámi servodahkii .
Regjeringens opplegg for finansiering av Sametingets virksomhet legger til grunn at alle departementer med ansvar innenfor Sametingets interesse-felt har et selvstendig ansvar for å bidra til Sametingets budsjett .	Ráđđehus bidjá vuođđun Sámedikki doaimma ruhtadeapmái dan ahte buot departemeanttain main lea ovddasvástádus Sámedikki beroštumiide lea iešheanalis ovddasvástádus váikkuhit Sámedikki bušeahta .
På denne bakgrunn vil Sametinget understreke NHDs ansvar innenfor 2 sentrale områder av betydning for Sametingets arbeid .	Dán vuođul áigu Sámediggi deattuhit guokte deaŧalaš suorggi maidda EGD:s lea ovddasvástádus ja main lea mearkkašupmi Sámedikki bargui .
Samlet behov i 2002 anslås til kr. 3 000 000 fordelt på følgende :	Árvvu mielde lea dárbu 2002 : s oktiibuot 3 000 000 kruvnnu , juogaduvvon čuovvuvaččat :
Bergverk og mineralressurser i samiske områder	Bákteruvkedoaibma ja minerála resurssat sámi guovlluin
Sametinget har i en årrekke arbeidet med spørsmål knyttet til dette sektorområdet .	Sámediggi lea ollu jagiid bargan áššiiguin mat gusket dán sektuvrii .
Spørsmål knyttet til mineralressursene står sentralt både i den pågående rettighetsprosessen og i konkrete enkeltsaker .	Minerálaresursa áššit leat guovdilasat sihke vuoigatvuođaproseassas ja konkrehta eaŋkiláššiin .
Arbeidet med disse spørsmålene er krevende og det er etter Sametingets oppfatning viktig at NHD dermed også bidrar til å styrke Sametingets kapasitet gjennom at det overføres midler til 1 stilling samt ressurser til å hente inn ekstern bistand i form av ekspertfaglige vurderinger .	Dáiguin áššiiguin lea hui lossat bargat ja Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte maiddái EGD livččii mielde nannemin Sámedikki kapasitehta dan bokte ahte attašii ruđa ovtta virgái ja resurssaid oastit veahki olggobealde , ekspeartafágalaš árvvoštallamiid .
Behovet i 2002 anslås til kr. 1 400 000 .	Dárbun 2002:s árvvoštallojuvvo 1 400 000 kruvnnu .
IKT – satsing i samisk sammenheng	IKT – áŋgiruššamat sámi oktavuođas
Sametinget har etter hvert betydelig erfaring med de utfordringer en liten språkgruppe står overfor innenfor IKT-området .	Sámediggi lea áiggi mielde ožžon ollu vásihusaid das makkár hástalusat uhcá giellajoavkkus leat IKT-suorggis .
Ny teknologi og problematikken rundt samiske tegn er ett eksempel på konkrete utfordringer vi står overfor .	Ođđa teknologiija ja váttisvuođat sámegiel bustávaid čovdosiin lea okta ovdamearka dain konkrehta hástalusain mas mis leat .
En annen utfordring er de særlige krav som stilles til en moderne samfunnsutvikling innenfor et samfunn som preges av store geografiske avstander og lav befolkningstetthet .	Nubbi eará hástalus lea dat erenoamáš gáibádusat maid ođđaáigásaš servodat mielddisbuktá dakkár servodahkii mas leat guhkes gaskkat eanadieđalaččat ja uhccán olbmot .
Sametinget har som målsetting å bistå i utviklingen av løsninger som kan utvikle tjeneste-tilbudet til samer i alle deler av Norge .	Sámedikkis lea mihttomearrin doarjut daid čovdosiid ovddideami maiguin sáhttá ovddidit bálvalusfálaldagaid sámiide miehtá Norgga .
Dette er et ressurskrevende arbeid og krever både aktiv koordinering og i blant også kjøp av løsninger og tjenester .	Dát bargu gáibida ollu resurssaid ja dan ferte aktiivvalaččat koordineret ja muhtumin ferte maiddái oastit čovdosiid ja bálvalusaid .
Det seneste eksemplet på det arbeidet Sametinget allerede i dag gjør er fremforhandlingen av avtalen om støtte for samiske tegn i Microsofts nyeste programvare , herunder fremtidige løsninger .	Maŋimuš ovdamearka dasa lea sámegiel bustávaid šiehtadeapmi ođđaseamos prográmmagálvui maid Sámediggi lea šiehtadeamen Microsoft:ain , mas mielde maiddái boahtteáiggi čovdosat .
Til nå har slike initiativ vært reist gjennom prosjekter og ad-hoc prosesser , og man ser i dag behovet for økt kapasitet til kontinuerlig arbeid innenfor feltet .	Dán lágan bargu lea dán rádjái dahkkojuvvon prošeavttaid ja ad-hoc proseassaid bokte , ja oaidnit ahte dál lea oktilaččat dárbu buoredit kapasitehta dán suorggis .
Det anmodes derfor om at NHD bidrar med ressurser tilsvarende 1 stilling som IKT-koordinator samt ressurser til å finansiere prosjekter og ekstern bistand / kjøp av tjenester .	Danne ávžžuhit EGD addit resurssaid ovtta ITK-koordináhtor virgái ja resurssaid prošeavttaid ruhtadeapmái ja olggobeale bálvalusaid oastimii .
Behovet i 2002 anslås til kr. 1 600 000 .	Dárbu 2002:s lea árvvu mielde 1 600 000 kruvnnu .
Olje- og energidepartementet	Oljo- ja energiijadepartemeanta
Olje- og energidepartementet forvalter i dag betydelige interesser knyttet til naturressurser i samiske områder .	Oljo- ja energiijadepartemeanta hálddaša hui stuorra beroštumiid luondduresurssaid oktavuođas sámi guovlluin .
Særlig fokus har det vært på vannkraftutbygginger .	Erenoamážit leat deattuhuvvon čáhcefápmohuksemat .
I tråd med de forpliktelser OED dermed også har i forhold til Sametinget er det også aktuelt å be om at departementet bidrar til Sametingets kapasitet til å arbeide med disse spørsmålene .	Daid geatnegasvuođaid ektui mat maiddái OED:s leat Sámedikki ektui , lea lunddolaš bivdit dán ge departemeanttas veahki nannet Sámedikki kapasitehta bargat guoskevaš áššiiguin .
Sametinget vil på den bakgrunn be om at OED bidrar med overføringer til Sametingets budsjett tilsvarende 1 stilling samt midler til ekstern bistand og utredninger .	Dán vuođul áigu Sámediggi bivdit ahte maiddái OED váikkuha Sámedikki bušehttii fievrridemiid ja addá ovtta virgái ruđa oastit bálvalusaid olggobealde ja čielggadusaide .
Behovet i 2002 anslås til kr. 1 400 000 .	Dárbu 2002:s lea árvvu mielde 1 400 000 kruvnnu .
Saken avsluttet 10. november 2000 kl. 12.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 12.00 .
Sak 43/00 NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning mellom ulike kunnskapstradisjoner - høring	Ášši 43/00 NOU 2000:3 Sámi oahpaheaddjioahpus – sierranas diehtoárbevieruid gaskkas
Saken påbegynt 9. november 2000 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 09.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner	NÁČ 2000:3 Sámi oahpaheaddjioahpahus – sierranas diehtoárbevieruid gaskkas
NOU 2000:14 , Frihet med ansvar .	NÁČ 2000:14 , Friddjavuohta ovddasvástádusain .
Om høgre utdanning og forskning i Norge .	Norgga alit oahpahusa ja dutkama birra .
Kap. 19 Høgre utdanning og forskning i det samiske samfunn	Kap. 19 Sámi servodaga alit oahpahusa ja dutkama birra
Sak 19/97 Samisk forskning – utredning	Ášši 19/97 Sámi dutkan – čielggadeapmi
Sak 03/00 Sametingets utdanningspolitiske redegjørelse	Ášši 03/00 Sámedikki oahpahuspolitihkalaš čilgehus
Brev av 22.02.00 fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta reive 22.02.00
Brev av 11.05.00 fra Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet	Girko- , oahpahus- ja dutkandepartemeantta reive 11.05.00
Høringsuttalelse av 03.04.00 fra Utenriksdepartementet	Olgoriikadepartemeantta gulaskuddancealkámuš 03.04.00
Høringsuttalelse av 25.04.00 fra Statens utdanningskontor i Finnmark	Stáhta Finnmárkku oahpahuskantuvrra gulaskuddancealkámuš 25.04.00
Høringsuttalelse av 31.05.00 fra Opplæringsrådet for duodji	Duoji oahpahusráđi gulaskuddancealkámuš 31.05.00
Høringsuttalelse av 06.06.00 fra SOFF	SOFF gulaskuddancealkámuš 06.06.00
Høringsuttalelse av 08.06.00 fra Kiruna kommun , Barn- och utbildningsforvaltningen , Sverige	Girona gielda , Barn- og utbildningsforvaltning , Ruoŧŧa , gulaskuddancealkámuš 08.06.00
Høringsuttalelse av 16.06.00 fra Kulturdepartementet	Kulturdepartemeantta gulaskuddancealkámuš 16.06.00
Høringsuttalelse av 19.06.00 fra Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag	Stáhta lullitrøndelága oahpahuskantuvrra gulaskuddancealkámuš 19.06.00
Høringsuttalelse av 23.06.00 fra Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag	Stáhta davvitrøndelága oahpahuskantuvrra gulaskuddancealkámuš 23.06.00
Høringsuttalelse av 30.06.00 fra Unjárga gielda / Nesseby kommune , Oppvekst- og omsorgssektor	Unjárga gieldda bajásšaddan- ja fuollasuorggi gulaskuddancealkámuš 30.06.00
Høringsuttalelse av 30.06.00 fra Lærerforbundet	Oahpaheaddjisearvvi gulaskuddancealkámuš 30.06.00
Høringsuttalelse av 04.07.00 fra Kárášjoga gielda / Karasjok kommune	Kárášjoga gieldda gulaskuddancealkámuš 04.07.00
Høringsuttalelse av 05.07.00 fra Norsk lærerlag	Norgga oahpaheddjiid searvvi gulaskuddancealkámuš 05.07.00
Høringsuttalelse av 05.07.00 fra Sámi Giellaguovddáš , Kåfjord	Sámi Giellaguovddáža , Gáivuotna , gulaskuddancealkámuš av 05.07.00
Høringsuttalelse av 07.07.00 fra Barne- og familiedepartementet	Mánáid- ja bearašdepartemeantta gulaskuddancealkámuš 07.07.00
Høringsuttalelse av 10.07.00 fra Sameskolstyrelsen , Sverige	Sameskolstyrelsen , Ruoŧŧa , gulaskuddancealkámuš 10.07.00
Høringsuttalelse av 12.07.00 fra Nord-Trøndelag Saemien Saervie	Davvitrøndelága Saemien Saervie gulaskuddancealkámuš 12.07.00
Høringsuttalelse av 12.07.00 fra Nordisk Samisk Institutt	Davviriikkaid Sámi Instituhta gulaskuddancealkámuš 12.07.00
Høringsuttalelse av 13.07.00 fra University of Lapland , Finland	University of Lapland , Suopma , gulaskuddancealkámuš 13.07.00
Høringsuttalelse av 14.07.00 fra Norges forskningsråd	Norgga dutkanráđi gulaskuddancealkámuš 14.07.00
Høringsuttalelse av 18.07.00 fra Universitetet i Tromsø	Tromssa universitehta gulaskuddancealkámuš 18.07.00
Høringsuttalelse av 09.08.00 fra Høgskolen i Bodø	Budejju allaskuvlla gulaskuddancealkámuš 09.08.00
Høringsuttalelse av 14.08.00 fra Høgskolen i Nord-Trøndelag	Davvitrøndelága allaskuvlla gulaskuddancealkámuš 14.08.00
Høringsuttalelse av 29.08.00 fra Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune	Gáivuona suohkana gulaskuddancealkámuš 29.08.00
Høringsuttalelse av 01.09.00 fra Sametinget i Finland	Suoma sámedikki gulaskuddancealkámuš 01.09.00
Høringsuttalelse av 08.09.00 fra Troms fylkeskommune	Tromssa fylkkagieldda gulaskuddancealkámuš 08.09.00
Høringsuttalelse av 27.09.00 fra Sámi allaskuvla / Samisk høgskole	Sámi allaskuvlla gulaskuddancealkámuš 27.09.00
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Innledning	Álggahus
Sametinget er tilfreds med at departementet har fått utarbeidet en utredning om samisk lærerutdanning i tråd med Sametingets ønske , og at denne har fått status som NOU .	Sámediggi lea duhtavaš go departemeanta lea ráhkadahttán čielggadeami sámi oahpaheaddjeoahpu birra nu movt Sámedikki lei dáhtton , ja ahte dát lea ožžon árvvu NOU:n .
Utvalget som har utredet samisk lærerutdanning har gjort et meget omfattende og grundig arbeid som er et viktig grunnlag for videre arbeid med oppbygging og utvikling av samisk lærerutdanning .	Lávdegoddi mii lea čielggadan sámi oahpaheaddjeoahpu lea bargan viiddis ja dárkilis barggu mii lea deaŧalaš vuođđun sámi oahpaheaddjeoahpu huksemii ja ovddideapmái .
Sametinget ser nødvendigheten av en slik gjennomgang , særlig med sikte på å styrke rekrutteringen til samisk lærerutdanning og sikre en samisk lærerutdanning som ivaretar behovene i de ulike samiske samfunn .	Sámediggi atná dákkár čielggadeami deaŧalažžan earenoamážit sámi oahpaheaddjeoahpu rekrutterema nannema oktavuođas ja vai sámi oahpaheaddjeoahppu ollášuhttá iešguđet sámi servodagaid dárbbuid .
En slik gjennomgang vil også kunne bevisstgjøre til helhetstenkning og vurdering av større fleksibilitet i utdanningen .	Dákkár čielggadeapmi váikkuha maiddái dasa ahte oahpahusa fleksibilitehta árvvoštallojuvvo eambbo ollislaččat .
Sametinget vil gjøre oppmerksom på at Sametingets høringsuttalelse til NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner er sett i sammenheng med NOU 2000:14 Frihet med ansvar ( Mjøsutvalgets innstilling ) .	Sámediggi deattuha ahte Sámedikki gulaskuddancealkámuš NOU 2000:3:i Samisk lærerutdanning Ž mellom ulike kunnskapstradisjoner lea čadnon NOU 2000:14:i Frihet med ansvar ( Mjøslávdegotti árvalus ) .
Sametinget understreker viktigheten av at en videre oppbygging av samisk lærerutdanning ikke må ses løsrevet fra den satsing som er nødvendig for utvikling av høyere utdanningstilbud og forskning for den samiske befolkningen sett ut fra behov i det samiske samfunnet .	Sámediggi deattuha ahte sámi oahpaheaddjeoahpu viidáset huksema ii galgga sirret dan áŋgiruššamis mii dárbbašuvvo go lea ovddideame sámi álbmoga alit oahpahusfálaldaga ja dutkama sámi servodatdárbbuid vuođul .
Med begrepet allsamisk lærer-utdanning forstår Sametinget en samisk lærerutdanning som omfatter likhet og mangfold i de ulike samiske samfunn .	Doaba oppalašsámi oahpaheaddjeoahppu lea Sámedikki áddejumi mielde sámi oahpaheaddjeoahppu mii sisttisdoallá iešguđet sámi servodagaid ovttalágánvuođa ja girjáivuođa .
Sametinget har gjennomgått alle tilsendte høringsuttalelser , og momenter fra hørings-uttalelsene er bakt inn i Sametingets merknader til NOU 2000:3 .	Sámediggi lea guorahallan gulaskuddancealkámušaid ja gulaskuddancealkámušaid momenttat leat váldon mielde Sámedikki mearkkašumiide NOU 2000:3:ii .
Mandatet	Mandáhtta
Utvalget fikk et svært omfattende mandat , og Sametinget registrerer at utvalget bare delvis har svart på de utfordringer som var satt i mandatet .	Lávdegoddi oaččui hui viiddis mandáhta , ja Sámediggi oaidná ahte lávdegoddi lea dušše muhtun muddui ollašuhttán mandáhta hástalusaid .
Sametinget beklager at utvalget i sitt arbeid ikke i tilstrekkelig grad har behandlet alle sider ved mandatet like grundig .	Sámediggi šálloša go lávdegoddi ii leat doarvái bures gieđahallan buot mandáhta beliid liikka dárkilit .
Spesielt gjelder dette kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget for høyere utdanning / lærerutdanning statistikk og en grundig analyse av mangler og behov ved dagens samiske lærerutdanning .	Dát guoská earenoamážit alitoahpu / oahpaheaddjeoahpu rekrutterenvuođu kártemii , statistihkkii ja dárkilis dárboanalysii dálá oahpaheaddjeoahpu oktavuođas .
En kartlegging bl a av utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov for samiske lærere på ulike fag og på ulike nivå , ville ha avdekket problemområder både innenfor ulike fag og innenfor ulike nivå i samisk utdanningssystem , og ville gitt Sametinget , regjering og Storting en god oversikt over problemområder og satsingsfelt når politiske strategier på dette feltet skal utformes .	Jus livččii kárten e.e. sámi oahpaheddjiid oahpahusduogáža ja oahpahusdárbbu iešguđet fágain ja iešguđet dásiin , de livčče boahtán albmosii váttisvuođat sihke iešguđet fágain ja iešguđet dásiin sámi oahpahusvuogádagas , ja Sámediggi , ráđđehus ja Stuoradiggi livčče buorebut oaidnán váttisvuođaid ja áŋgiruššansurggiid go dán suorggi politihkalaš strategiijat galget hábmejuvvot .
Sametinget ser nødvendigheten av en slik gjennomgang , og ber om at dette blir gjort .	Sámediggi oaidná dárbbu dákkár čielggadeapmái , ja dáhttu ahte dát čađahuvvo .
En kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning innenfor ulike aldersgrupper , språkgrupper og regioner er et svært omfattende punkt i mandatet , og kan pga manglende statistisk materiale være vanskelig å oppfylle .	Alit oahpu rekrutterenvuođu kárten iešguđet ahkejoavkkuid , giellajoavkkuid ja regiovnnaid gaskka lea hui viiddis čuokkis mandáhtas , ja dán sáhttá leat váttis ollášuhttit váilevaš statistihkalaš materiála geažil .
Sametinget beklager likevel at dette ikke er gjort fordi et manglende statistisk materiale ofte kan være til hinder for forvaltningen og politiske organer i å vurdere og planlegge satsingsfelt og igangsette ulike tiltak .	Sámediggi dattege šálloša ahte dát ii leat dahkkon danne go váilevaš statistihkalaš materiála sáhttá leat hehttehussan hálddašeapmái ja politihkalaš orgánaide go galget árvvoštallat ja plánet áŋgiruššansurggiid ja álggahit iešguđetlágán doaimmaid .
Dette fordi man mangler oversikt over nåsituasjonen og man mangler prognoser for framtiden .	Ággan dása lea danne go dálá dilli ii leat čielggas ja danne go váilot prognosat boahtte áigái .
Sametinget viser også til at mangler og behov ved innholdet i dagens samiske lærerutdanning i mindre grad er berørt .	Sámediggi čujuha maiddái ahte dálá sámi oahpaheaddjeoahpu váilevašvuođat ja dárbbut leat unnán guorahallojuvvon .
Dette gjelder mangler og behov utover stillingsressurser og forskningsrelatert virksomhet .	Dát gusto váilevašvuođaide ja dárbbuide mat leat earret virgeresurssaid ja dutkanrelaterejuvvon doaimmaid .
Siden alle sider ved mandatet ikke er utredet vil Sametinget sterkt anbefale at kap. 13 som omhandler situasjonen i det samiske utdanningssystemet med dets tilrådning følges opp .	Go jo visot mandáhta bealit eai leat guorahallojuvvon , de rávve Sámediggi ahte 13. kap. mii lea sámi oahpahusvuogádaga birra ja dan árvalus čuvvojuvvo .
Sametinget ser det som helt sentralt at det gjennomføres en helhetlig vurdering av samisk opplæringssektor på alle nivå , som kan gi grunnlag for å vurdere framtidige behov og tiltak .	Sámediggi atná áibbas deaŧalažžan ahte sámi oahpahussuorgi buot dásiin oppalaččat árvvoštallojuvvo , mii attášii buori vuođu árvvoštallat boahttevaš dárbbuid ja doaimmaid .
Dette har Sametinget vektlagt også i andre sammenhenger .	Dán lea Sámediggi deattuhan maiddái eará oktavuođain .
En slik oppfølging vil gjøre det mulig å få tilgjengelig statistisk materiale som synliggjør behovene for høyere utdanning og forskning sett i relasjon til kvalitet og gjennomstrømning og resultatoppnåelse , og sett i relasjon til behovene i de samiske samfunn .	Jus dán čuovvu de boahtá leat vejolaš dábuhit statistihkalaš materiála mii čájeha alit oahpu ja dutkama dárbbuid kvalitehta , mannolaga ja boađusjoksama ektui , ja sámi servodatdárbbuid ektui .
Ansvar , styring og organisatoriske forhold	Ovddasvástádus , stivren ja organisatoralaš dilli
Sametinget peker på viktigheten av at det igangsettes en prosess på nordisk samisk politisk nivå i forhold til avklaring av overordnet styring , bl a innhold og ansvarsfordeling i tilknytning til samisk høyere utdanning og forskning .	Sámediggi čujuha ahte lea deaŧalaš álggahit proseassa dávviriikkalaš sámi politihkalaš dásis váldostivrema čielggadeami hárrái , e.e. mii sámi alit oahpu ja dutkama sisdoallu galgá leat ja movt ovddasvástádus galgá juhkkot .
Samisk lærerutdanning bør inngå i en slik vurdering .	Dákkár árvvoštallamis berre sámi oahpaheaddjeoahppu váldot mielde .
I en slik vurdering må også regjeringene i de respektive landene involveres i arbeidet .	Iešguđet riikkaid ráđđehusat fertejit maiddái searvat dán árvvoštallama bargui .
På dette grunnlag støtter Sametinget utvalgets tilrådning om å utvikle en samisk lærerutdanning gjeldende for hele Sápmi .	Dán vuođul guorrasa Sámediggi lávdegotti árvalussii ahte ovddidit sámi oahpaheaddjeoahpu mii gusto olles Sápmái .
Også Sametinget i Finland gir sin tilslutning både til forslag om utvikling av en samisk lærerutdanning , og til forslag om at samisk lærerutdanning må godkjennes som en fullverdig utdanning i de nordiske landene og Russland .	Maiddái Suoma Sámediggi doarju árvalusa ovddidit sámi oahpaheaddjeoahpu ja ahte sámi oahpaheaddjeoahppu ferte dohkkehuvvot ollislaš oahppun davviriikkain ja Ruoššas .
I Mjøsutvalgets utredning , NOU 2000:14 , kap. 19 har Mjøsutvalget vurdert og foreslått organisering og overordnet styring av samisk høyere utdanning og forskning som er i tråd med Sametingets syn .	Mjøslávdegotti čielggadeamis , NOU 2000:14 , 19. kap. lea Mjøslávdegoddi árvvoštallan ja evttohan sámi alit oahpu ja dutkama organiserema ja váldostivrema mii orru leame Sámedikki miela mielde .
Både NOU 2000:14 og NOU 2000:3 går inn for at det opprettes et eget samisk fagorgan som gjennom økonomiske rammer legger premisser for høyere utdanning og forskning .	Sihke NOU 2000:14 ja NOU 2000:3 árvalit ásahit sierra sámi fágaorgána mii ekonomalaš rámmaid bokte bidjá eavttuid alit ohppui ja dutkamii .
Etter Sametingets vurdering ivaretar NOU 2000:14 Sametingets syn på hvordan samisk høyere utdanning og forskning bør organiseres og forvaltes .	Sámedikki árvvoštallama mielde doahttala NOU 2000:14 Sámedikki oainnu das movt sámi alit oahppu ja dutkan seađášii organiserejuvvot ja hálddašuvvot .
Dette har Sametinget også vektlagt i forbindelse med behandlingen av Sametingets egen forskningsplan ( sak 19/97 ) .	Dán lea Sámediggi maiddái deattuhan Sámedikki iežas dutkanplána meannudettiin ( ášši 19/97 ) .
I tråd med Mjøsutvalgets innstilling mener Sametinget at en samisk lærerutdanning må utvikles og organiseres i tilknytning til Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggi oaivvilda nu movt Mjøslávdegoddi lea árvalan ahte sámi oahpaheaddjeoahpu ovddideapmi ja organiseren ferte čadnot Sámi Parlamentáralaš Ráđđái .
Inntil et fullverdig Samisk parlamentarisk råd er etablert , må ansvar og myndighet i forhold til høyere utdanning og forskning for den samiske befolkningen generelt i Norge , og samisk læreutdanning spesielt , skje gjennom et konkret samarbeid mellom regjeringen og Sametinget i Norge .	Dasságo dievaslaš Sámi Parlamentáralaš Ráđđi ásahuvvo , ferte ovddasvástádus ja váldi sámi álbmoga alit oahpu ja dutkama hárrái miehta Norgga , ja earenoamážit sámi oahpaheaddjeoahpu hárrái , leat konkrehtalaš ovttasbargun Norgga ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
I forhold til samisk lærerutdanning er det naturlig at Sametinget og regjeringen samarbeider om :	Sámi oahpaheaddjeoahpu dáfus lea lunddolaš ahte Sámediggi ja ráđđehus ovttasbargaba :
utvikling av én felles samisk lærerutdanning for både nord- , lule- og sørsamene	ovddidit oktasaš sámi oahpaheaddjeoahpu sihke davvi- , julev- ja lullisámegillii
Sametinget gis myndighet til å fastsette rammeplaner for samisk lærerutdanning ( både førskole , allmenn- , yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning ) ,	Sámediggái addo váldi bidjat sámi oahpaheaddjeoahpu rámmaplánaid ( sihke ovdaskuvlii , dábálaš- , fidnofágaoahpaheaddjeoahpahussii ja praktihkalaš-pedagogalaš oahpahussii ) .
Sametinget og regjeringen i et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene og de ulike samiske miljøene , fastsetter ansvars- og ressursfordeling mellom de ulike utdanningsinstitusjonene .	Sámediggi ja ráđđehus mearrideaba movt ovddasvástádus ja resurssat juhkkojuvvojit iešguđet oahpahusásahusaid gaskka . Dát dahkko ovttasráđiid iešguđet oahpahusásahusaiguin ja iešguđet sámi birrasiiguin .
En slik ansvarstildeling er en videreføring av myndighetsoverføring til Sametinget , og er helt i tråd med opplæringsloves § 6-4 , der Sametinget innenfor rammer fastsatt av departementet er gitt myndighet til å gi forskrifter om innholdet i opplæringen i grunnskolen og i videregående opplæring .	Go ná juohká ovddasvástádusa de joatkahuvvá válddi sirdin Sámediggái , ja dát čuovvu oahpahuslága § 6.-4 , mas Sámediggái addo váldi departemeantta rámmaid mielde , addit njuolggadusaid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa sisdoalu hárrái .
Sametinget vil presisere at alle lærerutdanningsinstitusjoner i Norge skal ivareta et samisk innhold i utdanningen som er i samsvar med dette .	Sámediggi deattuha ahte buot Norgga oahpaheaddjeoahpu ásahusat galget fuolahit sámi sisdoalu oahpahusas mii vástida dása .
Når det gjelder ansvarsfordeling mellom de ulike utdanningsinstitusjonene , vil Sametinget bemerke at flere institusjoner har fått definert oppgaver i forhold til den samiske befolkningen .	Sámediggi mearkkašahttá ahte iešguđet oahpahusásahusaid ovddasvástádusjuohkima dáfus , leat máŋgga ásahusas definerejuvvon doaimmat sámi álbmoga ektui .
Sametinget er enig i Mjøsutvalgets vurdering om at disse ikke kan løse sine oppgaver alene , men er avhengig av et samarbeid seg i mellom og med resten av de høyere utdanningsinstitusjonene i landet .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Mjøslávdegottiin ahte dát ásahusat eai sáhte čoavdit doaimmaid okto , muhto dat dárbbašit ovttasbargat gaskaneaset ja eará alit oahpahusásahusaiguin riikkas .
Sametinget vil understreke , i tråd med Mjøsutvalgets vurdering , hvor viktig det er at oppgavene defineres klart og at institusjonene tildeles ressurser som gjør dem i stand til å løse oppgavene på en forsvarlig måte .	Sámediggi deattuha nu movt Mjøslávdegoddi maiddái , ahte lea deaŧalaš čielgasit defineret doaimmaid ja ahte ásahusaide juolluduvvojit resurssat vai sáhttet čoavdit bargguid dohkálaččat .
Sametinget støtter utvalgets vurdering om at Samisk høgskole skal ha det overordnede ansvaret for samisk lærerutdanning , men at dette skal skje gjennom utvikling av et samisk utdannings- og IKT-nettverk hvor alle samiske institusjoner som er en del av samisk utdanning inngår , også samiske språk- og kultursentra / institusjoner .	Sámediggi doarju lávdegotti das ahte Sámi allaskuvllas galgá leat váldoovddasvástádus sámi oahpaheaddjeohppui , muhto ahte dát galgá čađahuvvot sámi oahpahus- ja IKT-fierpmi ovddideame bokte mas buot sámi ásahusat mat gullet sámi oahpahussii , maiddái sámegiel- ja kulturguovddáđat / ásahusat leat mielde .
Sametinget understreker viktigheten av samiskspråklige utdannings- og forskningsmiljøer hvor samisk språk har en sentral plass innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha ahte sámegielalaš oahpahus- ja dutkanbirrasat main sámegiella lea guovddážis dutkamis , leat deaŧalaččat .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole i Kautokeino skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , og igjen bidrar til å sikre språkets eksistens og utvikling i framtiden .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođaid hukset sámi universitehta gos sámegiella adno njálmmálaččat ja čálalaččat mii fas váikkuha giela boahttevaš eksistenssa ja ovdáneami nannemii .
Derfor bør undervisningsspråket på Samisk høgskole til vanlig være samisk .	Danne berre Sámi allaskuvlla beaivválaš oahpahusgiella leat sámegiella .
Sametinget er videre enig i Mjøsutvalgets vurdering om at Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag fortsatt skal ha et særskilt ansvar for utvikling av utdannings-tilbud for den lulesamiske og sørsamiske befolkning , og at Universitetet i Tromsø bør ha et ansvar for arbeidet med økt samisk forskning og undervising på flere fagområder , samt utdanning av samiske studenter og forskere .	Sámediggi guorrasa maiddái Mjøslávdegotti árvalussii ahte Budejju allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas ain galgá leat earenoamáš ovddasvástádus ovddidit oahpahusfálaldaga julevsámi ja lullisámi álbmogii , ja ahte Tromssa Universitehtas berre leat ovddasvástádus bargat lasi sámi dutkamiin ja oahpahusain máŋgga fágasuorggis , ja maiddái addit oahpahusa sámi studenttaide ja dutkiide .
Sametinget vil også bemerke at både Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark må inngå i et samisk utdannings- og IKT-nettverk for samisk lærerutdanning .	Sámediggi mearkkašahttá ahte sihke Tromssa allaskuvla ja Finnmárkku allaskuvla fertejit leat mielde sámi oahpaheaddjeoahpu oahpahus- ja IKT-fierpmis .
Sametinget vil også påpeke viktigheten av at det i all samisk lærerutdanning må det være felles elementer som ivaretar og bygger opp det samiske fellesskap .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte olles sámi oahpaheaddjeoahpus fertejit leat oktasaš elemeanttat mat fuolahit ja ovdánahttet sámi servvolašvuođa .
Dette innebærer at alle utdanningsinstitusjoner som gir lærerutdanning til den nordsamiske , lulesamiske og sørsamiske befolkning må ivareta dette .	Dát mearkkaša ahte buot oahpahusásahusat mat fállet oahpaheaddjeoahpu davvisámi , julevsámi ja lullisámi álbmogii fertejit dán vuhtii váldit .
En forutsetning for at et nettverk i samisk utdanning skal kunne fungere på en forsvarlig måte , avhenger av at utdanningsinstitusjonene får klart definerte oppgaver og at samarbeidsrutinene mellom institusjonene utvikles .	Eaktun dasa ahte oažžut sámi oahpahusa fierpmi doaibmat lea ahte oahpahusásahusat ožžot čielgasit definerejuvvon doaimmaid ja ahte ovttasbargorutiinnat ásahusaid gaskkas ovdánit .
Oppbygging av et samisk utdanningsnettverk fordrer at sentrale myndigheter ( Sameting og regjering ) sammen klargjør styring , ansvarsfordeling , organisering og ressurstildeling til institusjonene .	Sámi oahpahusfierpmi huksemii gáibiduvvo ahte guovddáš eiseválddit ( Sámediggi ja ráđđehus ) ovttas čilgejit ásahusaid stivrema , ovddasvástádusjuogu , organiserema ja resursajuolludeami .
Samisk førskolelærerutdanning	Sámi ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahppu
Sametinget ser viktigheten av at det utvikles en samisk rammeplan for førskolelærer-utdanningen og støtter utvalgets tilråding om at det utvikles en samisk rammeplan for førskolelærerutdanningen .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte ráhkaduvvo sámi rámmaplána ovdaskuvlaohppui , ja doarju lávdegotti árvalusa ahte dat ráhkaduvvo .
I tråd med Sametingets syn er det naturlig at Sametinget gis myndighet til å fastsette en samisk rammeplan for førskolelærerutdanningen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea lunddolaš addit Sámediggái mearridanválddi ráhkadit sámi ovdaskuvlaoahpu rámmaplána .
En slik rammeplan vil kunne ivareta intensjonene om en helhetlig samisk førskolelærerutdanning for alle samiske områder .	Dákkár rámmaplánain sáhttá olahit ollislaš sámi ovdaskuvlaoahpu buot sámi guovlluide .
En felles samisk rammeplan gir også bedre muligheter for samarbeid i nettverk mellom de ulike utdanningsinstitusjonene , samtidig som det åpnes for at høgskolene kan gjøre nødvendige lokale tilpasninger .	Oktasaš sámi rámmaplána buktá maiddái iešguđet oahpahusásahusaide buoret vejolašvuođaid ovttasbargat gaskaneaset , seammás go allaskuvllat besset dárbbašlaš báikkálaš heivehusaid dahkat .
Samisk allmennlærerutdanning	Sámi dábálašoahpaheaddjeoahppu
Formålet med en samisk lærerutdanning er å bidra til å få utdannet flere samiske lærere .	Ulbmil sámi oahpaheaddjeoahpuin lea váikkuhit dasa ahte eanet sápmelaččat váldet oahpaheaddjeoahpu .
For å imøtekomme behovene i de samiske samfunn , skolenes ( elevenes ) behov og studentenes behov , må det gis større rom for fleksibilitet i valg av fag .	Jus galgá sáhttit gokčat sámi servodaga dárbbuid , skuvlla ( ohppiid ) dárbbuid ja studenttaid dárbbuid , de ferte addit stuorát vejolašvuođa fágaid válljet .
Sametinget synes det er positivt at utvalget har foreslått at studentene kan velge mellom fagene matematikk og engelsk som styrt valg i allmennlærerutdanningen .	Sámediggi atná buorrin go lávdegoddi lea árvalan ahte studenttat galget beassat válljet matematihkkafága ja eŋgelasgiellafága gaskka stivrejuvvon válgan dábálašoahpaheaddjeoahpus .
Dette gir større rom for fleksibilitet og vil bidra til at ikke alle som innehar en samisk lærerutdanning har helt lik fagsammensetning .	Dát addá eambbo fleksibilitehta ja dagaha ahte buohkain geain lea sámi oahpaheaddjeoahppu ii leat áibbas seammá fágaovttastus .
Sametinget er også meget tilfreds med at samisk kulturforståelse og tradisjonskunnskap foreslås som en del av en samisk lærerutdanning .	Sámediggi lea maiddái duhtavaš go sámi kulturipmárdus ja árbevierromáhttu lea árvaluvvon oassin sámi oahpaheaddjeohppui .
Det må utøves stor vilje til fleksible løsninger og modulbaserte studier , og dette må i stor grad ta utgangspunkt i de ulike samiske samfunns ståsted og virkelighetsoppfatning .	Ferte leat dáhttu čađahit njuovžilis čovdosiid ja modulaheivehuvvon oahpahusa , ja vuođđun dasa ferte leat iešguđet sámi servodagaid sadji ja duohtavuođaipmárdus .
Det er Sametingets syn at samisk kulturforståelse og tradisjonskunnskap må inngå som elementer i alle fag i førskolelærerutdanningen , allmennlærerutdanningen , faglærerutdanningen og som etter- og videreutdanningstilbud , og bakes inn i alle fagplaner .	Lea Sámedikki oaidnu ahte sámi kulturipmárdus ja árbevierromáhttu ferte leat oassin buot fágain ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpus , dábálašoahpaheaddjeoahpus , fágaoahpaheaddjeoahpus ja lassi- ja joatkkaoahppofálaladagas , ja leat oassin buot fágaplánain .
Sametinget understreker i tillegg viktigheten av at det igangsettes en analyse som ser på sterke og svake sider ved dagens samiske allmennlærerutdanning .	Sámediggi deattuha maiddái ahte lea deaŧalaš álggahit analysa mii guorahallá dálá sámi dábálašoahpaheaddjeoahpu buriid ja heajos beliid .
Sametinget synes det er naturlig at dette arbeidet ses i sammenheng med utvalgets tilrådning 14 , om at det utarbeides en rammeplan for samisk lærerutdanning der Sametinget gis avgjørende innflytelse på innhold i og utforming av denne .	Sámediggi oaivvilda ahte lea lunddolaš čatnat dán barggu lávdegotti 14. árvalussii , gos árvaluvvo ahte galgá ráhkaduvvot rámmaplána sámi oahpaheaddjeohppui ja mas Sámediggi oažžu mearridanválddi sisdoalu ja ráhkadeami hárrái .
Sametinget har tidligere påpekt det ansvar andre utdanningsinstitusjoner utenom Samisk høgskole har for å aktivisere seg i kompetanseutvikling med sikte på å øke kunnskap om samiske forhold i befolkningen .	Sámediggi lea ovdal čujuhan ahte ii leat dušše Sámi allaskuvlla muhto maiddái eará oahpahusásahusaid , ovddasvástádus aktiviseret iežaset gelbbolašvuođaloktemii dainna ulbmiliin ahte ovddidit álbmoga máhtu sámi diliid birra .
Dette er spesielt viktig i forhold til kompetanseheving for institusjonenes eget personale ( undervisningspersonale ) og særlig for de lærer-utdanningsinstitusjoner som tilbyr samiske studietilbud for sine studenter .	Gelbbolašvuođalokten lea earenoamáš deaŧalaš ásahusaid bargiide ( oahpahusbargiide ) ja daidda oahpaheaddjeoahppoásahusaide geat fállet sámi oahppofálaldagaid studenttaide .
Sametinget vil presisere viktigheten av oppfølging av tilrådningen under punkt 11.2.3 .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš čuovvut 11.2.3 árvalusa .
Samisk yrkesfaglærerutdanning	Sámi fidnofágaoahpaheaddjeoahppu
Sametinget er tilfreds med at det er foreslått å etablere en egen samisk yrkesfaglærer-utdanning .	Sámediggi lea duhtavaš go lea árvaluvvon sierra sámi fidnofágaoahpaheaddjeoahppu .
Det er spesielt viktig at det i spesielle samiske fag gis mulighet for yrkesfaglærer-utdanning .	Lea deaŧalaš ahte lea vejolaš fidnofágaoahpaheaddjeoahpu fállat earenoamáš sámi fágain .
Sametinget ser imidlertid at det kan bli vanskelig å rekruttere til denne utdanningen hvert år .	Sámediggi oaivvilda ahte sáhttá leat váttis rekrutteret ohppiid juohke jagi dán ohppui .
Dermed må det utøves stor fleksibilitet , og tilbudet vil sannsynligvis ikke kunne gis hvert år .	Danin ferte leat njuovžilisvuohta , go jáhkkimis ii leat vejolaš fállat dákkár oahpu juohke jagi .
Det er viktig å rekruttere studenter fra alle nordiske land og Russland .	Lea deaŧalaš rekrutteret studenttaid buot davviriikkain ja Ruoššas .
Samtidig må Sametinget også understreke viktigheten av at samisk yrkesfaglærerutdanning samordnes med samisk praktisk-pedagogisk utdanning , og at begge utdanningene legger opp til fleksible utdanningsløp , gjerne ved modulbaserte utdanningsløp og gjennom alternative opplæringsformer .	Seammás deattuha Sámediggi maiddái ahte lea deaŧalaš oktiiheivehit sámi fidnofágaoahpaheaddjeoahpu sámi praktihkalaš-pedagogalaš oahpuin , ja ahte goappaš oahpuide ráhkaduvvo njuovžilis oahppoáigi , áinnas modulaheivehuvvon ja molssolaš oahpahusmálliid mielde .
Samisk praktisk-pedagogisk utdanning	Sámi praktihkalaš-pedagogalaš oahppu
Sametinget ser et stort potensiale i denne utdanningen .	Sámediggi oaidná stuora ávkki dán oahpus .
Denne vil kunne være et tilbud til samer , som av ulike årsaker har valgt en universitets- eller høgskoleutdanning uten den pedagogiske fagkomponenten .	Dát oahpahus sáhttá leat fálaldahkan sápmelaččaide geat iešguđet ákkaid dihte leat váldán universitehta- , dahje allaskuvlaoahpahusa mas pedagogalaš fága ii leat leamaš oassin .
For disse og for andre som ønsker f eks å gå få godkjent ulike fag i kombinasjon for å kunne virke som lærere i grunn- og videregående opplæring , er det viktig at det utvikles en samisk praktisk-pedagogisk utdanning som er tilpasset samiske forhold .	Sidjiide ja earáide geat dáhttot omd. oažžut iešguđetlágán fágakombinašuvnnaid dohkkehuvvot vai sáhtáše bargat oahpaheaddjin vuođđo- ja joatkkaoahpahusas , lea deaŧalaš ovddidit sámi praktihkalaš-pedagogalaš oahpahusa mii lea heivehuvvon sámi diliide .
Sametinget understreker viktigheten av at denne kan være modulbasert og at den godkjennes på lik linje med ordinær praktisk-pedagogisk utdanning .	Sámediggi deattuha ahte livččii deaŧalaš ahte dát oahpahus lea modulaheivehuvvon ja ahte dat dohkkehuvvo seamma árvosažžan go dábálaš praktihkalaš-pedagogalaš oahpahus .
Etter- og videreutdanningstilbud	Lassi- ja joatkkaoahppofálaldat
Etter- og videreutdanningstilbud er svært viktige kompetansehevingstiltak for lærere som skal virke i grunnskolen og i videregående opplæring .	Lassi- ja joatkkaoahppofálaladat lea deaŧalaš gelbbolašvuođaloktendoaibma oahpaheddjiide geat galget bargat vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas .
Sametinget understreker nødvendigheten av at etter- og videreutdanningstilbud må rette seg mot flere målgrupper , og det må være varierte og fleksible opplæringstilbud .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš heivehit lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga iešguđet ulbmiljoavkkuide , ja ahte oahpahusfálaldat lea molssolaš ja njuovžil .
Sametinget viser til at de samiske samfunn har et stort behov for kompetanseheving i samisk språk og kultur .	Sámediggi čujuha ahte sámi servodagas lea stuora dárbu gelbbolašvuođaloktemii sámegielas ja kultuvrras .
Dette fordi det både i grunnskolen og i videregående opplæring virker lærere som ikke fikk eller i liten grad fikk en samisk-språklig og kulturell kompetanse i sin utdanning .	Dan oaidná vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , gos barget oahpaheaddjit geat leat unnán ožžon dahje eai leat oba ožžonge sámegiela ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa iežaset oahpus .
Det er et statlig ansvar i samarbeid med kommunene å planlegge og igangsette etter- og videreutdanningstilbud som ivaretar de behov som det samiske samfunnet etterspør , i opplæringen av våre barn .	Lea stáhta ja suohkana ovddasvástádus plánet ja álggahit lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga mii gokčá sámi servodaga dárbbuid min mánáid oahpahusa ektui .
Sametinget understreker spesielt viktigheten av kompetanseheving etter at de nye skolereformene ble igangsatt ( Reform- 94 og Reform-97 ) , slik at skolene skal bli i stand til å gi elevene den opplæring i samisk språk og kultur som staten gjennom de nye læreplanverkene er forpliktet til å gi .	Sámediggi deattuha ahte gelbbolašvuođalokten lea earenoamáš deaŧalaš maŋŋil go ođđa skuvlaođastusat álggahuvvojedje ( Ođastus- 94 ja Ođastus-97 ) , vai skuvllat sáhttet addit ohppiide dan sámegiel- ja kultuvraoahpahusa maid stáhta lea geatnegahtton fállat ođđa oahppoplánaid mielde .
Kompetanseutvikling for lærere må ikke bare ses i forhold til kompetanseoppbygging i samisk språk og kultur .	Gelbbolašvuođaovdáneapmi oahpaheddjiid várás ii guoskka dušše sámegiela ja kultuvrra gelbbolašvuođaloktemii .
Som utvalgets arbeid viser , og som majoriteten av høringsinstansene vektlegger , er det et stort behov for kompetanseheving hos lærere i den samiske skolen innenfor realfagene .	Nu go lávdegotti bargu čájeha , ja nu go gulaskuddaninstánssaid majoritehta deattuha , de lea gelbbolašvuođalokten hui dárbbašlaš sámi skuvlla oahpaheddjiide realfágain .
Sametinget ber utdanningsinstitusjonene om å ta slike innspill alvorlig og igangsette etter- og videreutdanningstilbud som ivaretar dette behovet .	Sámediggi bivdá oahpahusásahusaid váldit árvalusaid duođas , ja ahte sii álggahit lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga mii gokčá dán dárbbu .
Når det gjelder ansvarsfordeling mellom Samisk høgskole og Sametinget og mellom Samisk høgskole og andre høgskoler , er det Sametingets oppfatning på et prinsipielt grunnlag at Sametinget ikke skal gi etterutdanningstilbud , slik som utvalget tilrår i forhold til etter-utdanning av lærere i samisk grunnskole .	Mii guoská ovddasvástádusjuohkimii Sámi allaskuvlla ja Sámedikki gaskka ja Sámi allaskuvlla ja eará allaskuvllaid gaskka , lea Sámedikki prinsihpalaš oaivil ahte Sámediggi ii galgga addit lassioahpu nu go lávdegoddi lea árvalan sámi vuođđoskuvlla oahpaheddjiid ektui .
Sametinget kan derimot påta seg ansvar for utvikling og fastsetting av etterutdanningsplaner som høgskolene får ansvar for å igangsette .	Sámediggi sáhttá baicca váldit ovddasvástádusa lassioahpahusplánaid ovddideapmái ja mearrideapmái maid allaskuvllat galget álggahit .
Samisk høgskole bør ha hovedansvar for å tilby etter- og videreutdanningstilbud for lærere i samisk grunnskole og videregående opplæring , men også dette må skje i et nært samarbeid innenfor det etablerte samiske utdanningsnettverket .	Sámi allaskuvla berre oažžut váldoovddasvástádusa lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga fállat oahpaheddjiide sámi vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , muhto ferte leat lagas ovttasbargu ásahuvvon sámi oahpahusfierbmádaga siskkobealde .
Desentraliserte og IKT-baserte opplæringsformer egner seg spesielt godt som etter- og videreutdanningstilbud .	Desentraliserejuvvon ja IKT-heivehuvvon oahpahusvuogit heivejit earenoamáš bures lassi- ja joatkkaoahppofálaldahkan .
Rekruttering	Rekrutteren
Sametinget er svært bekymret for rekrutteringssituasjonen til dagens samiske lærerutdanning .	Sámediggi váivahuvvá dálá sámi oahpaheaddjeoahpu rekrutterendiliin .
Som utredningen viser er ikke rekrutteringen til lærerutdanningen god .	Nu go čielggadeapmi čájeha de ii leat rekrutteren oahpaheaddjeohppui buorre .
Samtidig er behovet for samiske lærere stort .	Seammás lea stuora dárbu sámi oahpaheddjiide .
Det er åpenbart at det må iverksettes ekstraordinære rekrutterings-tiltak om man noen gang skal ha håp om å fylle behovene for samiskspråklige lærere i den samiske skolen .	Lea čielggas ahte fertejit álggahuvvot earenoamáš rekrutterendoaibmabijut jus galgá leat doaivva oažžut doarvái sámegielat oahpaheddjiid sámi skuvlii .
En annen viktig side i forhold til rekruttering av studenter til samisk lærer-utdanning kan knyttes til arbeidsforholdene for lærere i den samiske skolen .	Eará bealli sámi oahpaheaddjeoahpu studentarekrutteremis lea sámi skuvllaid oahpaheddjiid bargodilli .
Det er et stort behov for en grundig gjennomgang av samiske læreres arbeidsforhold .	Lea stuora dárbu sámi oahpaheddjiid bargodili vuđolaččat guorahallat .
Sametinget støtter utvalgets tilrådninger om ulike rekrutteringstiltak skissert i kap. 11.7 og 11.8 .	Sámediggi doarju lávdegotti árvalusa iešguđet rekrutterendoaimmaid birra mat leat 11.7 ja 11.8 kap.
Dagens lave søkning til allmennlærerutdanningen på den ene siden , og behovet for samiske lærere på den andre siden , tilsier at rekrutteringsarbeidet krever stillingsressurser og andre økonomiske ressurser .	Dat ahte leat unnán ohccit dábálašoahpaheaddjeohppui , ja ahte lea dárbu sámi oahpaheddjiide , muitala ahte rekrutterenbargu gáibida virgeresurssaid ja eará ekonomalaš resurssaid .
Sametinget støtter utvalgets tilrådning om at det må etableres en egen stipendordning for studenter som tar samisk lærerutdanning .	Sámediggi doarju lávdegotti árvalusa ahte ferte ásahuvvot sierra stipeandaortnet studenttaide geat váldet sámi oahpaheaddjeoahpu .
Sametinget mener at en stipendordning særlig må rette seg mot mannlige studenter og studenter utenfor forvaltnings-området for samisk språk inklusive lule- og sørsamiske studenter , for å stimulere til å rekruttere flere mannlige studenter til lærerutdanningene ( både til førskolelærer- , og allmenn-lærerutdanningene ) og flere samiske studenter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi oaivvilda ahte dákkár stipeandaortnet ferte earenoamážit leat dievdostudenttaid várás , ja studenttaide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , ja julev- ja lullisámi studenttaide . Dán ferte dahkat vai movttiidahttá dievdostudenttaid oahpaheaddjeohppui ( sihke ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja dábálašoahpaheaddjeohppui ) ja sámi studenttaid olggobealde sámi hálddašanguovllu .
Sametinget mener også at det snarest må utarbeides en egen plan for informasjon og rekruttering .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte farggamusat ferte ráhkaduvvot sierra plána diehtojuohkimii ja rekrutteremii .
Vi viser til at ressurser til rekrutteringsarbeidet er stort , særlig når ambisjonen er å informere og rekruttere studenter fra 4 land og på minst 5 språk .	Mii čujuhit ahte leat olu resurssat rekrutterenbargui , earenoamážit go lea sáhka dieđuid juohkit ja rekrutteret studenttaid 4 riikkas ja unnimusat 5 gillii .
Et annet viktig rekrutteringstiltak er desentraliserte studietilbud .	Eará deaŧalaš rekrutterendoaibma lea desentraliserejuvvon oahppofálaldat .
Samisk høgskole må i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i det samiske utdanningsnettverket tilby desentraliserte utdanningstilbud som kan fungere optimalt .	Sámi allaskuvla ferte ovttasráđiid eará oahpahusásahusaiguin sámi oahpahusfierpmádagas , fállat desentraliserejuvvon oahpahusfálaldaga mii buoremus láhkái doaibmá .
IKT-baserte opplæringsformer i kombinasjon med desentraliserte tilbud , bidrar til at studenter som bor langt fra utdannings-institusjonene kan få studietilbud i deres nærområder .	IKT- heivehuvvon oahpahusvuogit ovttas desentraliserejuvvon fálaldagain , dagaha ahte studenttat geat orrot guhkkin eret oahpahusásahusain sáhttet oažžut oahppofálaldaga lagasbirrasis .
Sametinget anser også større bredde i studietilbudene ved Samisk høgskole som et viktig rekrutteringstiltak .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte eanet oahppofálaldagat Sámi allaskuvlii lea deaŧalaš rekrutterendoaibma .
Dette slik at Samisk høgskole kan bli mere attraktiv for nye studenter .	Dát lea dan dihte vai Sámi allaskuvla šaddá eambbo bivnnut ođđa studenttaide .
Nye studietilbud f eks innen realfag og praktiske fag , sammen med andre ordninger , vil i tillegg kunne bidra til å rekruttere flere mannlige studenter til samisk lærerutdanning .	Ođđa oahppofálaldat omd. realfágain ja praktihkalaš fágain , lassin eará ortnegiidda , livčče maiddái sáhttán eambbo dievdostudenttaid rekrutteret sámi oahpaheaddjeohppui .
Forsking og utviklingsarbeid	Dutkan ja ovddidanbargu
Sametinget ser nødvendigheten av at samisk lærerutdanning skal være en forskningsbasert lærerutdanning og støtter utvalgets vurdering i dette .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ahte sámi oahpaheaddjeoahppu galgá leat oahpaheaddjeoahppu mas dutkan lea vuođđun , ja doarju lávdegotti árvvoštallama dás .
Forskning og utviklingsarbeid er en svært viktig forutsetning for realiseringen av en samisk lærerutdanning , og er et av de viktigste tiltak som kan sette det samiske samfunnet i stand til selv å bevare og utvikle samisk språk og kulturtradisjon .	Dutkan ja ovddidanbargu lea earenoamáš deaŧalaš eaktu sámi oahpaheaddjeoahpu duohtandahkamis , ja dat lea okta dain deaŧalaččamus doaimmain mii sáhttá dagahit ahte sámi servodat ieš seailluha ja ovdánahttá sámegiela ja kulturárbevieru .
Sametinget støtter utvalgets vurdering i at det er av grunnleggende betydning for å styrke og realisere samisk lærerutdanning , at det bygges opp større og stabile fagmiljøer der forskning og høyere utdanning er samlet , og der et samisk helhetsperspektiv ivaretas .	Sámediggi doarju lávdegotti árvvoštallama ahte hukset stuora ja bissovaš fágabirrasiid gos dutkan ja alit oahppu leat čoahkis , ja gos sámi oppalašperspektiiva fuolahuvvo vai sámi oahpaheaddjeoahppu nannejuvvo ja duohtandahkko .
Sametinget må derfor påpeke at en forskningsbasert samisk lærerutdanning innebærer at det må skje en storstilt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid ved de institusjoner som har et spesielt ansvar for realiseringen av en samisk lærerutdanning .	Sámediggi ferte danne čujuhit ahte dutkanheivehuvvon sámi oahpaheaddjeoahppu mearkkaša ahte ferte duođas áŋgiruššat dutkan ja ovddidanbarggu dáfus dain ásahusain main lea earenoamáš ovddasvástádus duohtandahkat sámi oahpaheaddjeoahpu .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet som vil kunne utgjøre et større fagmiljø hvor det samiske helhetsperspektivet ivaretas , og hvor det samiske språket har en sentral dimensjon ved det forsknings- og utviklingsarbeidet som skal utføres .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođaid hukset sámi universitehta mii šaddá stuora fágabirasin mas sámi oppalašperspektiiva vuhtii váldo , ja mas sámegiella lea guovddážis dan dutkan- ja ovddidanbarggus mii galgá doaimmahuvvot .
Sametinget understreker viktigheten av samiskspråklige forskningsmiljøer hvor samisk språk anvendes innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha ahte dutkanbirrasat gos sámegiella adno dutkamis leat deaŧalaččat .
Sametinget vil samtidig også understreke , i tråd med Norges forskningsråds utredning om samisk forskning , at den faktiske språkbeherskelsen i samisk språk er høyst ulik blant samene .	Sámediggi deattuha maiddái , nu movt Norgga dutkanráđi čielggadeapmi sámi dutkama birra čájeha , ahte sápmelaččaid duohta giellamáhttu iešguđet guovlluin lea hui iešguđetlágán .
Særlig i sør- og lulesamisk område og i samiske kyst- og fjordstrøk , vil man kunne oppleve en ytterligere svekkelse av samisk kultur hvis man uten unntak skulle kreve samisk språkbeherskelse av alle forskere innenfor samisk forskningsfelt .	Sámi kultuvra sáhttá geavvat vel heajut dillái , erenoamážit lulli- ja julevsámiguovlluin ja sámi riddoguovlluin , jus buot oktavuođain gáibida ahte sámi dutkansurggiid dutkit galget máhttit sámegiela .
Det er viktig å bygge opp samiskspråklig forskningskompetanse , men dette må balansere slik at de samiske samfunn ikke ” mister ” forskerrekrutter pga språkkrav som kan virke urimelig høye .	Lea deaŧalaš hukset sámegiel dutkangelbbolašvuođa , muhto dás berre diehttelasat leat balánsa vai sámi servodagat eai " ribat " dutkanrekrutterema menddo alla giellagáibádusaid geažil .
Sametinget understreker viktigheten av åpne og inkluderende forskningsbaserte virksomheter .	Sámediggi deattuha rabas ja čohkkejeaddji dutkandoaimmaid mearkkašumi .
Sametinget understreker også at forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til samisk lærer-utdanning må bygge på og inneha et tospråklighetsperspektiv , et urfolksperspektiv og et flerkulturelt perspektiv . Det vises bl a til L 97 Samisk hvor et tospråklighets- , et urfolks- , og et flerkulturelt perspektiv i opplæringen særlig vektlegges .	Sámediggi deattuha maiddái ahte sámi oahpaheaddjeoahpu dutkan- ja ovddidanbarggus ja dan vuođđun ferte leat guovttegielalaš perspektiiva , eamiálbmot perspektiiva ja máŋggakultuvrralaš perspektiivaČčujuhit e.e. O 97 Sámi , mas oahpahusa guovttegielalaš- , eamiálbmot- ja máŋggakultuvrralaš perspektiiva earenoamážit deattuhuvvo .
Sametinget bemerker i denne sammenheng utvalgets forslag om etablering av flere rekrutteringsstillinger / stipendiater for å kunne bygge opp et samisk forsknings- og utdanningsnettverk .	Sámediggi namuha dán oktavuođas lávdegotti árvalusa ásahit eanet rekrutterenvirggiid / stipendiáhtaid huksen dihte sámi dutkan- ja oahpahusfierpmi .
Sametinget mener det er fornuftig å se en slik oppbygging opp mot et 10-års program for oppbygging og utvikling av samisk høyere utdanning og forskning .	Sámediggi atná jierpmálažžan hábmet dákkár huksema 10-jagi prográmman sámi alit oahpu ja dutkama huksema ja ovddideame várás .
Sametinget har allerede i 1997 i forbindelse med behandling av Sametingets egen forsknings-plan tatt til orde for at det må igangsettes et 10-års rekrutteringsprogram innenfor samisk forskning .	Sámediggi lea juo 1997:s Sámedikki iežas dutkanplána meannudettiin , gáibidan ahte ferte álggahuvvot 10-jagi rekrutterenprográmma sámi dutkama várás .
Rekruttering gjennom et stipendiatprogram må utvikles gjennom flere faser dersom det skal være realistisk å få gjennomført et slikt program .	Rekrutteren stipendiáhtaprográmma bokte ferte dahkkot máŋgga oasis jus galgá leat vejolaš čađahit dákkár prográmma .
Et slikt rekrutteringsprogram må ikke kun settes opp mot oppbygging av samisk lærerutdanning , men programmet må ta høyde for ulike behov innenfor samisk høyere utdanning og forskning .	Rekrutterenprográmma ii galgga sisttisdoallat dušše sámi oahpaheaddjeoahpu , muhto prográmma ferte maiddái vuhtii váldit sámi alit oahpu ja dutkama iešguđet dárbbuid .
Sametinget understreker også viktigheten av at ressursoppbygging gjennom et rekrutterings-program til samisk forsknings- og utviklingsarbeid må skje til alle de utdannings-institusjonene som har fått eller vil få klart definerte oppgaver i forhold til samisk lærer-utdanning .	Sámediggi deattuha maiddái ahte sámi dutkan- ja ovddidanbarggu resursaháhkan rekrutterenprográmma bokte , ferte dahkkot buot oahpahusásahusaide mat leat ožžon dahje mat bohtet oažžut čielgasit definerejuvvon bargguid sámi oahpaheaddjeoahpu hárrái .
Dette slik at de sammen og hver for seg kan utføre sine oppgaver på en måte som er til det beste for det samiske samfunnet .	Ággan dása lea ahte dat sáhttet doaimmahit bargguideaset dohkálaččat mii livččii ávkin sámi servodahkii .
Oppfølging av utredningen	Čielggadeami joatkka
Sametinget ser det som naturlig at departementet følger opp foreliggende utredning og forventer at departementet i nær framtid legger fram en egen stortingsmelding om samisk lærerutdanning .	Sámediggi atná lunddolažžan ahte departemeanta čuovvu čielggadeami , ja vuordá ahte departemeanta fargga ovddida sierra stuoradiggedieđáhusa sámi oahpaheaddjeoahpu birra .
Forslag 1 , representant Tor Nilsen , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Tor Nilsen NSR sámediggejoavku :
Det samiske innholdet i den norske lærerutdanning	Sámi sisdoallu norgga oahpaheaddjeoahpus
Som ferdig utdannet har den vanlige lærer ( dvs. som ikke har samisk lærerutdanning ) som skal undervise i skoleverket tilegnet seg ytterst lite kompetanse til å kunne undervise om samiske forhold .	Go dábálaš oahpaheaddji ( dakkár geas ii leat sámi oahpaheaddjeoahppu ) lea geargan oahpuinis ja galgá skuvlavuogádagas bargagoahtit , de lea sus áibbas unnán gelbbolašvuohta oahpahit sámi diliid birra .
Faglig kompetanse er viktig for læreren for å kunne formidle sitt fag på en trygg og god måte slik at eleven tilegner seg kunnskap .	Lea hui mávssolaš ahte oahpaheaddjis lea fágalaš gelbbolašvuohta vai sáhttá albmaládje oahpahit fága nu ahte oahppit ohppet .
Lærerstudentene i Norge må gjøres i stand til å undervise om samiske forhold i skoleverket etter endt utdanning .	Norgga oahpaheaddjestudeanttat buot oahpaheaddjeallaskuvllain fertejit oahpahuvvot nu ahte ieža maid sáhttet oahpahit sámi diliid birra .
Samisk kulturkunnskap som fag må sikres et tilstrekkelig timeantall som skal gjøre lærerstudentene i stand til å undervise i forhold til intensjonene i det norske og det samiske læreplanverket .	Sámi kulturmáhttu ferte čađahuvvot fágan dan mađe olu diimmuid ahte oahpaheaddjestudeanttat ožžot gelbbolašvuođa oahpahit norgga ja sámi oahppoplánaid ulbmiliid mielde .
Den samiske dimensjonen må integreres i alle fag i lærer-utdanningen .	Sámi sisdoallu fertejit integrerejuvvot buot fágaide oahpaheaddjeoahpahusas .
Alle lærere som går ut av lærerskolen må kunne undervise om samiske forhold uten å måtte ta etter- eller videreutdanning .	Buot oahpaheaddjit geat gerget oahpaheaddjeallaskuvllas , galget sáhttit oahpahit sámi diliid birra almmá liige- dahje viidásetoahpu haga .
Forslag 2 , representant Laila Wilks , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Laila Wilks NSR sámediggejoavku :
Tillegg , s. 7 etter avsnitt 4 :	7. siiddus 4. oasi maŋábeallái ( dárogielveršuvnnas ) :
Parallelt med det foreslåtte 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk høyere utdanning og forskning , må det samtidig igangsettes et 10-årig forsknings- og vitaliserings-program for samisk språk som spesielt rettes mot de områder hvor språket står svakt .	Buohtalaga evttohuvvon 10-jagi prográmmain sámi alit oahpu ja dutkama várás , ferte maiddái álggahit 10-jagi sámegiela dutkan- ja vitaliserenprográmma mii erenoamážit gusto daidda guovlluide gos giella lea rašes dilis .
Programmet bør ha en løpende evaluering slik at resultatene kan vurderes underveis for å oppnå en mest mulig resultatrettet innsats .	Prográmma berre geažosáiggi evaluerejuvvot , vai bohtosiid sáhttá árvvoštallat dađimielde , go dainna lágiin olaha buoremusat boađusáŋgiruššama .
Hvordan programmet skal videreføres må vurderes mot slutten av perioden .	Movt prográmma joatká , ferte árvvoštallat go áigodat nohkagoahtá .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Hallgeir Skøien Varsi	Hallgeir Skøien Varsi
3 .	3 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
4 .	4 .
Laila Gunilla Wilks	Laila Gunilla Wilks
5 .	5 .
Tor Nilsen	Tor Nilsen
6 .	6 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
7 .	7 .
Nils O. Nilsen	Nils O. Nilsen
8 .	8 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
9 .	9 .
Hallgeir Skøien Varsi	Hallgeir Skøien Varsi
10 .	10 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
11 .	11 .
Berit Alette Utsi Eira	Berit Alette Utsi
12 .	12 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođiheaddji
Tor Nilsen ( til forr. orden	Tor Nilsen ( bargoortnegii )
Isak M. O. Hætta ( til forr. orden	Isak M. O. Hætta ( bargoortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Innledning	Álggahus
Sametinget er tilfreds med at departementet har fått utarbeidet en utredning om samisk lærer-utdanning i tråd med Sametingets ønske , og at denne har fått status som NOU .	Sámediggi lea duhtavaš go departemeanta lea ráhkadahttán čielggadeami sámi oahpaheaddjeoahpu birra nu movt Sámedikki lei dáhtton , ja ahte dát lea ožžon árvvu NOU:n .
Utvalget som har utredet samisk lærerutdanning har gjort et meget omfattende og grundig arbeid som er et viktig grunnlag for videre arbeid med oppbygging og utvikling av samisk lærerutdanning .	Lávdegoddi mii lea čielggadan sámi oahpaheaddjeoahpu lea bargan viiddis ja dárkilis barggu mii lea deaŧalaš vuođđun sámi oahpaheaddjeoahpu huksemii ja ovddideapmái .
Sametinget ser nødvendigheten av en slik gjennomgang , særlig med sikte på å styrke rekrutteringen til samisk lærerutdanning og sikre en samisk lærerutdanning som ivaretar behovene i de ulike samiske samfunn .	Sámediggi atná dákkár čielggadeami deaŧalažžan earenoamážit sámi oahpaheaddjeoahpu rekrutterema nannema oktavuođas ja vai sámi oahpaheaddjeoahppu ollášuhttá iešguđet sámi servodagaid dárbbuid .
En slik gjennomgang vil også kunne bevisstgjøre til helhetstenkning og vurdering av større fleksibilitet i utdanningen .	Dákkár čielggadeapmi váikkuha maiddái dasa ahte oahpahusa fleksibilitehta árvvoštallojuvvo eambbo ollislaččat .
Sametinget vil gjøre oppmerksom på at Sametingets høringsuttalelse til NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner er sett i sammenheng med NOU 2000:14 Frihet med ansvar ( Mjøsutvalgets innstilling ) .	Sámediggi deattuha ahte Sámedikki gulaskuddancealkámuš NOU 2000:3:i Samisk lærerutdanning Ž mellom ulike kunnskapstradisjoner lea čadnon NOU 2000:14:i Frihet med ansvar ( Mjøslávdegotti árvalus ) .
Sametinget understreker viktigheten av at en videre oppbygging av samisk lærerutdanning ikke må ses løsrevet fra den satsing som er nødvendig for utvikling av høyere utdanningstilbud og forskning for den samiske befolkningen sett ut fra behov i det samiske samfunnet .	Sámediggi deattuha ahte sámi oahpaheaddjeoahpu viidáset huksema ii galgga sirret dan áŋgiruššamis mii dárbbašuvvo go lea ovddideame sámi álbmoga alit oahpahusfálaldaga ja dutkama sámi servodatdárbbuid vuođul .
Med begrepet allsamisk lærer-utdanning forstår Sametinget en samisk lærerutdanning som omfatter likhet og mangfold i de ulike samiske samfunn .	Doaba oppalašsámi oahpaheaddjeoahppu lea Sámedikki áddejumi mielde sámi oahpaheaddjeoahppu mii sisttisdoallá iešguđet sámi servodagaid ovttalágánvuođa ja girjáivuođa .
Sametinget har gjennomgått alle tilsendte høringsuttalelser , og momenter fra hørings-uttalelsene er bakt inn i Sametingets merknader til NOU 2000:3 .	Sámediggi lea guorahallan gulaskuddancealkámušaid ja gulaskuddancealkámušaid momenttat leat váldon mielde Sámedikki mearkkašumiide NOU 2000:3:ii .
Mandatet	Mandáhtta
Utvalget fikk et svært omfattende mandat , og Sametinget registrerer at utvalget bare delvis har svart på de utfordringer som var satt i mandatet .	Lávdegoddi oaččui hui viiddis mandáhta , ja Sámediggi oaidná ahte lávdegoddi lea dušše muhtun muddui ollašuhttán mandáhta hástalusaid .
Sametinget beklager at utvalget i sitt arbeid ikke i tilstrekkelig grad har behandlet alle sider ved mandatet like grundig .	Sámediggi šálloša go lávdegoddi ii leat doarvái bures gieđahallan buot mandáhta beliid liikka dárkilit .
Spesielt gjelder dette kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget for høyere utdanning / lærerutdanning statistikk og en grundig analyse av mangler og behov ved dagens samiske lærerutdanning .	Dát guoská earenoamážit alitoahpu / oahpaheaddjeoahpu rekrutterenvuođu kártemii , statistihkkii ja dárkilis dárboanalysii dálá oahpaheaddjeoahpu oktavuođas .
En kartlegging bl a av utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov for samiske lærere på ulike fag og på ulike nivå , ville ha avdekket problemområder både innenfor ulike fag og innenfor ulike nivå i samisk utdanningssystem , og ville gitt Sametinget , regjering og Storting en god oversikt over problemområder og satsingsfelt når politiske strategier på dette feltet skal utformes .	Jus livččii kárten e.e. sámi oahpaheddjiid oahpahusduogáža ja oahpahusdárbbu iešguđet fágain ja iešguđet dásiin , de livčče boahtán albmosii váttisvuođat sihke iešguđet fágain ja iešguđet dásiin sámi oahpahusvuogádagas , ja Sámediggi , ráđđehus ja Stuoradiggi livčče buorebut oaidnán váttisvuođaid ja áŋgiruššansurggiid go dán suorggi politihkalaš strategiijat galget hábmejuvvot .
Sametinget ser nødvendigheten av en slik gjennomgang , og ber om at dette blir gjort .	Sámediggi oaidná dárbbu dákkár čielggadeapmái , ja dáhttu ahte dát čađahuvvo .
En kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning innenfor ulike aldersgrupper , språkgrupper og regioner er et svært omfattende punkt i mandatet , og kan pga manglende statistisk materiale være vanskelig å oppfylle .	Alit oahpu rekrutterenvuođu kárten iešguđet ahkejoavkkuid , giellajoavkkuid ja regiovnnaid gaskka lea hui viiddis čuokkis mandáhtas , ja dán sáhttá leat váttis ollášuhttit váilevaš statistihkalaš materiála geažil .
Sametinget beklager likevel at dette ikke er gjort fordi et manglende statistisk materiale ofte kan være til hinder for forvaltningen og politiske organer i å vurdere og planlegge satsingsfelt og igangsette ulike tiltak .	Sámediggi dattege šálloša ahte dát ii leat dahkkon danne go váilevaš statistihkalaš materiála sáhttá leat hehttehussan hálddašeapmái ja politihkalaš orgánaide go galget árvvoštallat ja plánet áŋgiruššansurggiid ja álggahit iešguđetlágán doaimmaid .
Dette fordi man mangler oversikt over nåsituasjonen og man mangler prognoser for framtiden .	Ággan dása lea danne go dálá dilli ii leat čielggas ja danne go váilot prognosat boahtte áigái .
Sametinget viser også til at mangler og behov ved innholdet i dagens samiske lærerutdanning i mindre grad er berørt .	Sámediggi čujuha maiddái ahte dálá sámi oahpaheaddjeoahpu váilevašvuođat ja dárbbut leat unnán guorahallojuvvon .
Dette gjelder mangler og behov utover stillingsressurser og forskningsrelatert virksomhet .	Dát gusto váilevašvuođaide ja dárbbuide mat leat earret virgeresurssaid ja dutkanrelaterejuvvon doaimmaid .
Siden alle sider ved mandatet ikke er utredet vil Sametinget sterkt anbefale at kap. 13 som omhandler situasjonen i det samiske utdanningssystemet med dets tilrådning følges opp .	Go jo visot mandáhta bealit eai leat guorahallojuvvon , de rávve Sámediggi ahte 13. kap. mii lea sámi oahpahusvuogádaga birra ja dan árvalus čuvvojuvvo .
Sametinget ser det som helt sentralt at det gjennomføres en helhetlig vurdering av samisk opplæringssektor på alle nivå , som kan gi grunnlag for å vurdere framtidige behov og tiltak .	Sámediggi atná áibbas deaŧalažžan ahte sámi oahpahussuorgi buot dásiin oppalaččat árvvoštallojuvvo , mii attášii buori vuođu árvvoštallat boahttevaš dárbbuid ja doaimmaid .
Dette har Sametinget vektlagt også i andre sammenhenger .	Dán lea Sámediggi deattuhan maiddái eará oktavuođain .
En slik oppfølging vil gjøre det mulig å få tilgjengelig statistisk materiale som synliggjør behovene for høyere utdanning og forskning sett i relasjon til kvalitet og gjennomstrømning og resultatoppnåelse , og sett i relasjon til behovene i de samiske samfunn .	Jus dán čuovvu de boahtá leat vejolaš dábuhit statistihkalaš materiála mii čájeha alit oahpu ja dutkama dárbbuid kvalitehta , mannolaga ja boađusjoksama ektui , ja sámi servodatdárbbuid ektui .
Ansvar , styring og organisatoriske forhold	Ovddasvástádus , stivren ja organisatoralaš dilli
Sametinget peker på viktigheten av at det igangsettes en prosess på nordisk samisk politisk nivå i forhold til avklaring av overordnet styring , bl a innhold og ansvarsfordeling i tilknytning til samisk høyere utdanning og forskning .	Sámediggi čujuha ahte lea deaŧalaš álggahit proseassa dávviriikkalaš sámi politihkalaš dásis váldostivrema čielggadeami hárrái , e.e. mii sámi alit oahpu ja dutkama sisdoallu galgá leat ja movt ovddasvástádus galgá juhkkot .
Samisk lærerutdanning bør inngå i en slik vurdering .	Dákkár árvvoštallamis berre sámi oahpaheaddjeoahppu váldot mielde .
I en slik vurdering må også regjeringene i de respektive landene involveres i arbeidet .	Iešguđet riikkaid ráđđehusat fertejit maiddái searvat dán árvvoštallama bargui .
På dette grunnlag støtter Sametinget utvalgets tilrådning om å utvikle en samisk lærerutdanning gjeldende for hele Sápmi .	Dán vuođul guorrasa Sámediggi lávdegotti árvalussii ahte ovddidit sámi oahpaheaddjeoahpu mii gusto olles Sápmái .
Også Sametinget i Finland gir sin tilslutning både til forslag om utvikling av en samisk lærerutdanning , og til forslag om at samisk lærerutdanning må godkjennes som en fullverdig utdanning i de nordiske landene og Russland .	Maiddái Suoma Sámediggi doarju árvalusa ovddidit sámi oahpaheaddjeoahpu ja ahte sámi oahpaheaddjeoahppu ferte dohkkehuvvot ollislaš oahppun davviriikkain ja Ruoššas .
I Mjøsutvalgets utredning , NOU 2000:14 , kap. 19 har Mjøsutvalget vurdert og foreslått organisering og overordnet styring av samisk høyere utdanning og forskning som er i tråd med Sametingets syn .	Mjøslávdegotti čielggadeamis , NOU 2000:14 , 19. kap. lea Mjøslávdegoddi árvvoštallan ja evttohan sámi alit oahpu ja dutkama organiserema ja váldostivrema mii orru leame Sámedikki miela mielde .
Både NOU 2000:14 og NOU 2000:3 går inn for at det opprettes et eget samisk fagorgan som gjennom økonomiske rammer legger premisser for høyere utdanning og forskning .	Sihke NOU 2000:14 ja NOU 2000:3 árvalit ásahit sierra sámi fágaorgána mii ekonomalaš rámmaid bokte bidjá eavttuid alit ohppui ja dutkamii .
Etter Sametingets vurdering ivaretar NOU 2000:14 Sametingets syn på hvordan samisk høyere utdanning og forskning bør organiseres og forvaltes .	Sámedikki árvvoštallama mielde doahttala NOU 2000:14 Sámedikki oainnu das movt sámi alit oahppu ja dutkan seađášii organiserejuvvot ja hálddašuvvot .
Dette har Sametinget også vektlagt i forbindelse med behandlingen av Sametingets egen forskningsplan ( sak 19/97 ) .	Dán lea Sámediggi maiddái deattuhan Sámedikki iežas dutkanplána meannudettiin ( ášši 19/97 ) .
I tråd med Mjøsutvalgets innstilling mener Sametinget at en samisk lærerutdanning må utvikles og organiseres i tilknytning til Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggi oaivvilda nu movt Mjøslávdegoddi lea árvalan ahte sámi oahpaheaddjeoahpu ovddideapmi ja organiseren ferte čadnot Sámi Parlamentáralaš Ráđđái .
Inntil et fullverdig Samisk parlamentarisk råd er etablert , må ansvar og myndighet i forhold til høyere utdanning og forskning for den samiske befolkningen generelt i Norge , og samisk læreutdanning spesielt , skje gjennom et konkret samarbeid mellom regjeringen og Sametinget i Norge .	Dasságo dievaslaš Sámi Parlamentáralaš Ráđđi ásahuvvo , ferte ovddasvástádus ja váldi sámi álbmoga alit oahpu ja dutkama hárrái miehta Norgga , ja earenoamážit sámi oahpaheaddjeoahpu hárrái , leat konkrehtalaš ovttasbargun Norgga ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
I forhold til samisk lærerutdanning er det naturlig at Sametinget og regjeringen samarbeider om :	Sámi oahpaheaddjeoahpu dáfus lea lunddolaš ahte Sámediggi ja ráđđehus ovttasbargaba :
utvikling av én felles samisk lærerutdanning for både nord- , lule- og sørsamene	ovddidit oktasaš sámi oahpaheaddjeoahpu sihke davvi- , julev- ja lullisámegillii
Sametinget gis myndighet til å fastsette rammeplaner for samisk lærerutdanning ( både førskole , allmenn- , yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning ) ,	Sámediggái addo váldi bidjat sámi oahpaheaddjeoahpu rámmaplánaid ( sihke ovdaskuvlii , dábálaš- , fidnofágaoahpaheaddjeoahpahussii ja praktihkalaš-pedagogalaš oahpahussii ) .
Sametinget og regjeringen i et nært samarbeid med de ulike utdanningsinstitusjonene og de ulike samiske miljøene , fastsetter ansvars- og ressursfordeling mellom de ulike utdanningsinstitusjonene .	Sámediggi ja ráđđehus mearrideaba movt ovddasvástádus ja resurssat juhkkojuvvojit iešguđet oahpahusásahusaid gaskka . Dát dahkko ovttasráđiid iešguđet oahpahusásahusaiguin ja iešguđet sámi birrasiiguin .
En slik ansvarstildeling er en videreføring av myndighetsoverføring til Sametinget , og er helt i tråd med opplæringsloves § 6-4 , der Sametinget innenfor rammer fastsatt av departementet er gitt myndighet til å gi forskrifter om innholdet i opplæringen i grunnskolen og i videregående opplæring .	Go ná juohká ovddasvástádusa de joatkahuvvá válddi sirdin Sámediggái , ja dát čuovvu oahpahuslága § 6.-4 , mas Sámediggái addo váldi departemeantta rámmaid mielde , addit njuolggadusaid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa sisdoalu hárrái .
Sametinget vil presisere at alle lærerutdanningsinstitusjoner i Norge skal ivareta et samisk innhold i utdanningen som er i samsvar med dette .	Sámediggi deattuha ahte buot Norgga oahpaheaddjeoahpu ásahusat galget fuolahit sámi sisdoalu oahpahusas mii vástida dása .
Når det gjelder ansvarsfordeling mellom de ulike utdanningsinstitusjonene , vil Sametinget bemerke at flere institusjoner har fått definert oppgaver i forhold til den samiske befolkningen .	Sámediggi mearkkašahttá ahte iešguđet oahpahusásahusaid ovddasvástádusjuohkima dáfus , leat máŋgga ásahusas definerejuvvon doaimmat sámi álbmoga ektui .
Sametinget er enig i Mjøsutvalgets vurdering at disse ikke kan løse sine oppgaver alene , men er avhengig av et samarbeid seg i mellom og med resten av de høyere utdanningsinstitusjonene i landet .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Mjøslávdegottiin ahte dát ásahusat eai sáhte čoavdit doaimmaid okto , muhto dat dárbbašit ovttasbargat gaskaneaset ja eará alit oahpahusásahusaiguin riikkas .
Sametinget vil understreke , i tråd med Mjøsutvalgets vurdering , hvor viktig det er at oppgavene defineres klart og at institusjonene tildeles ressurser som gjør dem i stand til å løse oppgavene på en forsvarlig måte .	Sámediggi deattuha nu movt Mjøslávdegoddi maiddái , ahte lea deaŧalaš čielgasit defineret doaimmaid ja ahte ásahusaide juolluduvvojit resurssat vai sáhttet čoavdit bargguid dohkálaččat .
Sametinget støtter utvalgets vurdering om at Samisk høgskole skal ha det overordnede ansvaret for samisk lærerutdanning , men at dette skal skje gjennom utvikling av et samisk utdannings- og IKT-nettverk hvor alle samiske institusjoner som er en del av samisk utdanning inngår , også samiske språk- og kultursentra / institusjoner .	Sámediggi doarju lávdegotti das ahte Sámi allaskuvllas galgá leat váldoovddasvástádus sámi oahpaheaddjeohppui , muhto ahte dát galgá čađahuvvot sámi oahpahus- ja IKT-fierpmi ovddideame bokte mas buot sámi ásahusat mat gullet sámi oahpahussii , maiddái sámegiel- ja kulturguovddáđat / ásahusat leat mielde .
Sametinget understreker viktigheten av samiskspråklige utdannings- og forskningsmiljøer hvor samisk språk har en sentral plass innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha ahte sámegielalaš oahpahus- ja dutkanbirrasat main sámegiella lea guovddážis dutkamis , leat deaŧalaččat .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole i Kautokeino skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , og igjen bidrar til å sikre språkets eksistens og utvikling i framtiden .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođaid hukset sámi universitehta gos sámegiella adno njálmmálaččat ja čálalaččat mii fas váikkuha giela boahttevaš eksistenssa ja ovdáneami nannemii .
Derfor bør undervisningsspråket på Samisk høgskole til vanlig være samisk .	Danne berre Sámi allaskuvlla beaivválaš oahpahusgiella leat sámegiella .
Sametinget er videre enig i Mjøsutvalgets vurdering om at Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag fortsatt skal ha et særskilt ansvar for utvikling av utdannings-tilbud for den lulesamiske og sørsamiske befolkning , og at Universitetet i Tromsø bør ha ansvar for arbeidet med økt samisk forskning og undervising på flere fagområder , samt utdanning av samiske studenter og forskere .	Sámediggi guorrasa maiddái Mjøslávdegotti árvalussii ahte Budejju allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas ain galgá leat earenoamáš ovddasvástádus ovddidit oahpahusfálaldaga julevsámi ja lullisámi álbmogii , ja ahte Tromssa Universitehtas berre leat ovddasvástádus bargat lasi sámi dutkamiin ja oahpahusain máŋgga fágasuorggis , ja maiddái addit oahpahusa sámi studenttaide ja dutkiide .
Sametinget vil også bemerke at både Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark må inngå i et samisk utdannings- og IKT-nettverk for samisk lærerutdanning .	Sámediggi mearkkašahttá ahte sihke Tromssa allaskuvla ja Finnmárkku allaskuvla fertejit leat mielde sámi oahpaheaddjeoahpu oahpahus- ja IKT-fierpmis .
Sametinget vil også påpeke viktigheten av at det i all samisk lærerutdanning må det være felles elementer som ivaretar og bygger opp det samiske fellesskap .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte olles sámi oahpaheaddjeoahpus fertejit leat oktasaš elemeanttat mat fuolahit ja ovdánahttet sámi servvolašvuođa .
Dette innebærer at alle utdanningsinstitusjoner som gir lærerutdanning til den nordsamiske , lulesamiske og sørsamiske befolkning må ivareta dette .	Dát mearkkaša ahte buot oahpahusásahusat mat fállet oahpaheaddjeoahpu davvisámi , julevsámi ja lullisámi álbmogii fertejit dán vuhtii váldit .
En forutsetning for at et nettverk i samisk utdanning skal kunne fungere på en forsvarlig måte , avhenger av at utdanningsinstitusjonene får klart definerte oppgaver og at samarbeidsrutinene mellom institusjonene utvikles .	Eaktun dasa ahte oažžut sámi oahpahusa fierpmi doaibmat lea ahte oahpahusásahusat ožžot čielgasit definerejuvvon doaimmaid ja ahte ovttasbargorutiinnat ásahusaid gaskkas ovdánit .
Oppbygging av et samisk utdanningsnettverk fordrer at sentrale myndigheter ( Sameting og regjering ) sammen klargjør styring , ansvarsfordeling , organisering og ressurstildeling til institusjonene .	Sámi oahpahusfierpmi huksemii gáibiduvvo ahte guovddáš eiseválddit ( Sámediggi ja ráđđehus ) ovttas čilgejit ásahusaid stivrema , ovddasvástádusjuogu , organiserema ja resursajuolludeami .
Samisk førskolelærerutdanning	Sámi ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahppu
Sametinget ser viktigheten av at det utvikles en samisk rammeplan for førskolelære-utdanningen og støtter utvalgets tilråding om at det utvikles en samisk rammeplan for førskolelærerutdanningen .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte ráhkaduvvo sámi rámmaplána ovdaskuvlaohppui , ja doarju lávdegotti árvalusa ahte dat ráhkaduvvo .
I tråd med Sametingets syn er det naturlig at Sametinget gis myndighet til å fastsette en samisk rammeplan for førskolelærerutdanningen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea lunddolaš addit Sámediggái mearridanválddi ráhkadit sámi ovdaskuvlaoahpu rámmaplána .
En slik rammeplan vil kunne ivareta intensjonene om en helhetlig samisk førskolelærerutdanning for alle samiske områder .	Dákkár rámmaplánain sáhttá olahit ollislaš sámi ovdaskuvlaoahpu buot sámi guovlluide .
En felles samisk rammeplan gir også bedre muligheter for samarbeid i nettverk mellom de ulike utdanningsinstitusjonene , samtidig som det åpnes for at høgskolene kan gjøre nødvendige lokale tilpasninger .	Oktasaš sámi rámmaplána buktá maiddái iešguđet oahpahusásahusaide buoret vejolašvuođaid ovttasbargat gaskaneaset , seammás go allaskuvllat besset dárbbašlaš báikkálaš heivehusaid dahkat .
Samisk allmennlærerutdanning	Sámi dábálašoahpaheaddjeoahppu
Formålet med en samisk lærerutdanning er å bidra til å få utdannet flere samiske lærere .	Ulbmil sámi oahpaheaddjeoahpuin lea váikkuhit dasa ahte eanet sápmelaččat váldet oahpaheaddjeoahpu .
For å imøtekomme behovene i de samiske samfunn , skolenes ( elevenes ) behov og studentenes behov , må det gis større rom for fleksibilitet i valg av fag .	Jus galgá sáhttit gokčat sámi servodaga dárbbuid , skuvlla ( ohppiid ) dárbbuid ja studenttaid dárbbuid , de ferte addit stuorát vejolašvuođa fágaid válljet .
Sametinget synes det er positivt at utvalget har foreslått at studentene kan velge mellom fagene matematikk og engelsk som styrt valg i allmennlærerutdanningen .	Sámediggi atná buorrin go lávdegoddi lea árvalan ahte studenttat galget beassat válljet matematihkkafága ja eŋgelasgiellafága gaskka stivrejuvvon válgan dábálašoahpaheaddjeoahpus .
Dette gir større rom for fleksibilitet og vil bidra til at ikke alle som innehar en samisk lærerutdanning har helt lik fagsammensetning .	Dát addá eambbo fleksibilitehta ja dagaha ahte buohkain geain lea sámi oahpaheaddjeoahppu ii leat áibbas seammá fágaovttastus .
Sametinget er også meget tilfreds med at samisk kulturforståelse og tradisjonskunnskap foreslås som en del av en samisk lærerutdanning .	Sámediggi lea maiddái duhtavaš go sámi kulturipmárdus ja árbevierromáhttu lea árvaluvvon oassin sámi oahpaheaddjeohppui .
Det må utøves stor vilje til fleksible løsninger og modulbaserte studier , og dette må i stor grad ta utgangspunkt i de ulike samiske samfunns ståsted og virkelighetsoppfatning .	Ferte leat dáhttu čađahit njuovžilis čovdosiid ja modulaheivehuvvon oahpahusa , ja vuođđun dasa ferte leat iešguđet sámi servodagaid sadji ja duohtavuođaipmárdus .
Det er Sametingets syn at samisk kulturforståelse og tradisjonskunnskap må inngå som elementer i alle fag i førskolelærerutdanningen , allmennlærerutdanningen , faglærerutdanningen og som etter- og videreutdanningstilbud , og bakes inn i alle fagplaner .	Lea Sámedikki oaidnu ahte sámi kulturipmárdus ja árbevierromáhttu ferte leat oassin buot fágain ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpus , dábálašoahpaheaddjeoahpus , fágaoahpaheaddjeoahpus ja lassi- ja joatkkaoahppofálaladagas , ja leat oassin buot fágaplánain .
Sametinget understreker i tillegg viktigheten av at det igangsettes en analyse som ser på sterke og svake sider ved dagens samiske allmennlærerutdanning .	Sámediggi deattuha maiddái ahte lea deaŧalaš álggahit analysa mii guorahallá dálá sámi dábálašoahpaheaddjeoahpu buriid ja heajos beliid .
Sametinget synes det er naturlig at dette arbeidet ses i sammenheng med utvalgets tilrådning 14 , om at det utarbeides en ramme-plan for samisk lærerutdanning der Sametinget gis avgjørende innflytelse på innhold i og utforming av denne .	Sámediggi oaivvilda ahte lea lunddolaš čatnat dán barggu lávdegotti 14. árvalussii , gos árvaluvvo ahte galgá ráhkaduvvot rámmaplána sámi oahpaheaddjeohppui ja mas Sámediggi oažžu mearridanválddi sisdoalu ja ráhkadeami hárrái .
Sametinget har tidligere påpekt det ansvar andre utdanningsinstitusjoner utenom Samisk høgskole har for å aktivisere seg i kompetanseutvikling med sikte på å øke kunnskap om samiske forhold i befolkningen .	Sámediggi lea ovdal čujuhan ahte ii leat dušše Sámi allaskuvlla muhto maiddái eará oahpahusásahusaid , ovddasvástádus aktiviseret iežaset gelbbolašvuođaloktemii dainna ulbmiliin ahte ovddidit álbmoga máhtu sámi diliid birra .
Dette er spesielt viktig i forhold til kompetanseheving for institusjonenes eget personale ( undervisningspersonale ) og særlig for de lærerutdannings-institusjoner som tilbyr samiske studietilbud for sine studenter .	Gelbbolašvuođalokten lea earenoamáš deaŧalaš ásahusaid bargiide ( oahpahusbargiide ) ja daidda oahpaheaddjeoahppoásahusaide geat fállet sámi oahppofálaldagaid studenttaide .
Som ferdig utdannet , har den vanlige lærer ( dvs. som ikke har samisk lærerutdanning ) som skal undervise i skoleverket tilegnet seg ytterst lite kompetanse til å kunne undervise om samiske forhold .	Go dábálaš oahpaheaddji ( dakkár geas ii leat sámi oahpaheaddjeoahppu ) lea geargan oahpuinis ja galgá skuvlavuogádagas bargagoahtit , de lea sus áibbas unnán gelbbolašvuohta oahpahit sámi diliid birra .
Faglig kompetanse er viktig for læreren for å kunne formidle sitt fag på en trygg og god måte slik at eleven tilegner seg kunnskap .	Lea hui mávssolaš ahte oahpaheaddjis lea fágalaš gelbbolašvuohta vai sáhttá albmaládje oahpahit fága nu ahte oahppit ohppet .
Lærerstudentene i Norge må gjøres i stand til å undervise om samiske forhold ved alle lærerhøgskoler .	Norgga oahpaheaddjestudeanttat buot oahpaheaddjeallaskuvllain fertejit oahpahuvvot nu ahte ieža maid sáhttet oahpahit sámi diliid birra .
Samisk kulturkunnskap som fag må sikres et tilstrekkelig timeantall som skal gjøre lærerstudentene i stand til å undervise i forhold til intensjonene i det norske og det samiske læreplanverket .	Sámi kulturmáhttu ferte čađahuvvot fágan dan mađe olu diimmuid ahte oahpaheaddjestudeanttat ožžot gelbbolašvuođa oahpahit norgga ja sámi oahppoplánaid ulbmiliid mielde .
Den samiske dimensjonen må integreres i alle fag i lærer-utdanningen .	Sámi sisdoallu fertejit integrerejuvvot buot fágaide oahpaheaddjeoahpahusas .
Alle lærere som går ut av lærerskolen må kunne undervise om samiske forhold uten å måtte ta etter- eller videreutdanning .	Buot oahpaheaddjit geat gerget oahpaheaddjeallaskuvllas , galget sáhttit oahpahit sámi diliid birra almmá liige- dahje viidásetoahpu haga .
Sametinget vil presisere viktigheten av oppfølging av tilrådningen under punkt 11.2.3 .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš čuovvut 11.2.3 árvalusa .
Samisk yrkesfaglærerutdanning	Sámi fidnofágaoahpaheaddjeoahppu
Sametinget er tilfreds med at det er foreslått å etablere en egen samisk yrkesfaglærer-utdanning .	Sámediggi lea duhtavaš go lea árvaluvvon sierra sámi fidnofágaoahpaheaddjeoahppu .
Det er spesielt viktig at det i spesielle samiske fag gis mulighet for yrkesfag-lærerutdanning .	Lea deaŧalaš ahte lea vejolaš fidnofágaoahpaheaddjeoahpu fállat earenoamáš sámi fágain .
Sametinget ser imidlertid at det kan bli vanskelig å rekruttere til denne utdanningen hvert år .	Sámediggi oaivvilda ahte sáhttá leat váttis rekrutteret ohppiid juohke jagi dán ohppui .
Dermed må det utøves stor fleksibilitet , og tilbudet vil sannsynligvis ikke kunne gis hvert år .	Danin ferte leat njuovžilisvuohta , go jáhkkimis ii leat vejolaš fállat dákkár oahpu juohke jagi .
Det er viktig å rekruttere studenter fra alle nordiske land og Russland .	Lea deaŧalaš rekrutteret studenttaid buot davviriikkain ja Ruoššas .
Samtidig må Sametinget også understreke viktigheten av at samisk yrkesfaglærerutdanning samordnes med samisk praktisk-pedagogisk utdanning , og at begge utdanningene legger opp til fleksible utdanningsløp , gjerne ved modulbaserte utdanningsløp og gjennom alternative opplæringsformer .	Seammás deattuha Sámediggi maiddái ahte lea deaŧalaš oktiiheivehit sámi fidnofágaoahpaheaddjeoahpu sámi praktihkalaš-pedagogalaš oahpuin , ja ahte goappaš oahpuide ráhkaduvvo njuovžilis oahppoáigi , áinnas modulaheivehuvvon ja molssolaš oahpahusmálliid mielde .
Samisk praktisk-pedagogisk utdanning	Sámi praktihkalaš-pedagogalaš oahppu
Sametinget ser et stort potensiale i denne utdanningen .	Sámediggi oaidná stuora ávkki dán oahpus .
Denne vil kunne være et tilbud til samer , som av ulike årsaker har valgt en universitets- eller høgskoleutdanning uten den pedagogiske fagkomponenten .	Dát oahpahus sáhttá leat fálaldahkan sápmelaččaide geat iešguđet ákkaid dihte leat váldán universitehta- , dahje allaskuvlaoahpahusa mas pedagogalaš fága ii leat leamaš oassin .
For disse og for andre som ønsker f eks å gå få godkjent ulike fag i kombinasjon for å kunne virke som lærere i grunn- og videregående opplæring , er det viktig at det utvikles en samisk praktisk-pedagogisk utdanning som er tilpasset samiske forhold .	Sidjiide ja earáide geat dáhttot omd. oažžut iešguđetlágán fágakombinašuvnnaid dohkkehuvvot vai sáhtáše bargat oahpaheaddjin vuođđo- ja joatkkaoahpahusas , lea deaŧalaš ovddidit sámi praktihkalaš-pedagogalaš oahpahusa mii lea heivehuvvon sámi diliide .
Sametinget understreker viktigheten av at denne kan være modulbasert og at den godkjennes på lik linje med ordinær praktisk-pedagogisk utdanning .	Sámediggi deattuha ahte livččii deaŧalaš ahte dát oahpahus lea modulaheivehuvvon ja ahte dat dohkkehuvvo seamma árvosažžan go dábálaš praktihkalaš-pedagogalaš oahpahus .
Etter- og videreutdanningstilbud	Lassi- ja joatkkaoahppofálaldat
Etter- og videreutdanningstilbud er svært viktige kompetansehevingstiltak for lærere som skal virke i grunnskolen og i videregående opplæring .	Lassi- ja joatkkaoahppofálaladat lea deaŧalaš gelbbolašvuođaloktendoaibma oahpaheddjiide geat galget bargat vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas .
Sametinget understreker nødvendigheten av at etter- og videreutdanningstilbud må rette seg mot flere målgrupper , og det må være varierte og fleksible opplæringstilbud .	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš heivehit lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga iešguđet ulbmiljoavkkuide , ja ahte oahpahusfálaldat lea molssolaš ja njuovžil .
Sametinget viser til at de samiske samfunn har et stort behov for kompetanseheving i samisk språk og kultur .	Sámediggi čujuha ahte sámi servodagas lea stuora dárbu gelbbolašvuođaloktemii sámegielas ja kultuvrras .
Dette fordi det både i grunnskolen og i videregående opplæring virker lærere som ikke fikk eller i liten grad fikk en samisk-språklig og kulturell kompetanse i sin utdanning .	Dan oaidná vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , gos barget oahpaheaddjit geat leat unnán ožžon dahje eai leat oba ožžonge sámegiela ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa iežaset oahpus .
Det er et statlig ansvar i samarbeid med kommunene å planlegge og igangsette etter- og videreutdanningstilbud som ivaretar de behov som det samiske samfunnet etterspør i opplæringen av våre barn .	Lea stáhta ja suohkana ovddasvástádus plánet ja álggahit lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga mii gokčá sámi servodaga dárbbuid min mánáid oahpahusa ektui .
Sametinget understreker spesielt viktigheten av kompetanseheving etter at de nye skolereformene ble igangsatt ( Reform- 94 og Reform-97 ) , slik at skolene skal bli i stand til å gi elevene den opplæring i samisk språk og kultur som staten gjennom de nye læreplanverkene er forpliktet til å gi .	Sámediggi deattuha ahte gelbbolašvuođalokten lea earenoamáš deaŧalaš maŋŋil go ođđa skuvlaođastusat álggahuvvojedje ( Ođastus- 94 ja Ođastus-97 ) , vai skuvllat sáhttet addit ohppiide dan sámegiel- ja kultuvraoahpahusa maid stáhta lea geatnegahtton fállat ođđa oahppoplánaid mielde .
Kompetanseutvikling for lærere må ikke bare ses i forhold til kompetanseoppbygging i samisk språk og kultur .	Gelbbolašvuođaovdáneapmi oahpaheddjiid várás ii guoskka dušše sámegiela ja kultuvrra gelbbolašvuođaloktemii .
Som utvalgets arbeid viser , og som majoriteten av høringsinstansene vektlegger , er det et stort behov for kompetanseheving hos lærere i den samiske skolen innenfor realfagene .	Nu go lávdegotti bargu čájeha , ja nu go gulaskuddaninstánssaid majoritehta deattuha , de lea gelbbolašvuođalokten hui dárbbašlaš sámi skuvlla oahpaheddjiide realfágain .
Sametinget ber utdanningsinstitusjonene om å ta slike innspill alvorlig og igangsette etter- og videreutdanningstilbud som ivaretar dette behovet .	Sámediggi bivdá oahpahusásahusaid váldit árvalusaid duođas , ja ahte sii álggahit lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga mii gokčá dán dárbbu .
Når det gjelder ansvarsfordeling mellom Samisk høgskole og Sametinget og mellom Samisk høgskole og andre høgskoler , er det Sametingets oppfatning på et prinsipielt grunnlag at Sametinget ikke skal gi etterutdanningstilbud , slik som utvalget tilrår i forhold til etter-utdanning av lærere i samisk grunnskole .	Mii guoská ovddasvástádusjuohkimii Sámi allaskuvlla ja Sámedikki gaskka ja Sámi allaskuvlla ja eará allaskuvllaid gaskka , lea Sámedikki prinsihpalaš oaivil ahte Sámediggi ii galgga addit lassioahpu nu go lávdegoddi lea árvalan sámi vuođđoskuvlla oahpaheddjiid ektui .
Sametinget kan derimot påta seg ansvar for utvikling og fastsetting av etterutdanningsplaner som høgskolene får ansvar for å igangsette .	Sámediggi sáhttá baicca váldit ovddasvástádusa lassioahpahusplánaid ovddideapmái ja mearrideapmái maid allaskuvllat galget álggahit .
Samisk høgskole bør ha hovedansvar for å tilby etter- og videreutdanningstilbud for lærere i samisk grunnskole og videregående opplæring , men også dette må skje i et nært samarbeid innenfor det etablerte samiske utdanningsnettverket .	Sámi allaskuvla berre oažžut váldoovddasvástádusa lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga fállat oahpaheddjiide sámi vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas , muhto ferte leat lagas ovttasbargu ásahuvvon sámi oahpahusfierbmádaga siskkobealde .
Desentraliserte og IKT-baserte opplæringsformer egner seg spesielt godt som etter- og videreutdanningstilbud .	Desentraliserejuvvon ja IKT-heivehuvvon oahpahusvuogit heivejit earenoamáš bures lassi- ja joatkkaoahppofálaldahkan .
Rekruttering	Rekrutteren
Sametinget er svært bekymret for rekrutteringssituasjonen til dagens samiske lærerutdanning .	Sámediggi váivahuvvá dálá sámi oahpaheaddjeoahpu rekrutterendiliin .
Som utredningen viser er ikke rekrutteringen til lærerutdanningen god .	Nu go čielggadeapmi čájeha de ii leat rekrutteren oahpaheaddjeohppui buorre .
Samtidig er behovet for samiske lærere stort .	Seammás lea stuora dárbu sámi oahpaheddjiide .
Det er åpenbart at det må iverksettes ekstraordinære rekrutterings-tiltak om man noen gang skal ha håp om å fylle behovene for samiskspråklige lærere i den samiske skolen .	Lea čielggas ahte fertejit álggahuvvot earenoamáš rekrutterendoaibmabijut jus galgá leat doaivva oažžut doarvái sámegielat oahpaheddjiid sámi skuvlii .
En annen viktig side i forhold til rekruttering av studenter til samisk lærer-utdanning kan knyttes til arbeidsforholdene for lærere i den samiske skolen .	Eará bealli sámi oahpaheaddjeoahpu studentarekrutteremis lea sámi skuvllaid oahpaheddjiid bargodilli .
Det er et stort behov for en grundig gjennomgang av samiske læreres arbeidsforhold .	Lea stuora dárbu sámi oahpaheddjiid bargodili vuđolaččat guorahallat .
Sametinget støtter utvalgets tilrådninger om ulike rekrutteringstiltak skissert i kap. 11.7 og 11.8 .	Sámediggi doarju lávdegotti árvalusa iešguđet rekrutterendoaimmaid birra mat leat 11.7 ja 11.8 kap.
Dagens lave søkning til allmennlærerutdanningen på den ene siden , og behovet for samiske lærere på den andre siden , tilsier at rekrutteringsarbeidet krever stillingsressurser og andre økonomiske ressurser .	Dat ahte leat unnán ohccit dábálašoahpaheaddjeohppui , ja ahte lea dárbu sámi oahpaheddjiide , muitala ahte rekrutterenbargu gáibida virgeresurssaid ja eará ekonomalaš resurssaid .
Sametinget støtter utvalgets tilrådning om at det må etableres en egen stipendordning for studenter som tar samisk lærerutdanning .	Sámediggi doarju lávdegotti árvalusa ahte ferte ásahuvvot sierra stipeandaortnet studenttaide geat váldet sámi oahpaheaddjeoahpu .
Sametinget mener at en stipendordning særlig må rette seg mot mannlige studenter og studenter utenfor forvaltnings-området for samisk språk inklusive lule- og sørsamiske studenter , for å stimulere til å rekruttere flere mannlige studenter til lærerutdanningene ( både til førskolelærer- , og allmenn-lærerutdanningene ) og flere samiske studenter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi oaivvilda ahte dákkár stipeandaortnet ferte earenoamážit leat dievdostudenttaid várás , ja studenttaide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , ja julev- ja lullisámi studenttaide . Dán ferte dahkat vai movttiidahttá dievdostudenttaid oahpaheaddjeohppui ( sihke ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja dábálašoahpaheaddjeohppui ) ja sámi studenttaid olggobealde sámi hálddašanguovllu .
Sametinget mener også at det snarest må utarbeides en egen plan for informasjon og rekruttering .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte farggamusat ferte ráhkaduvvot sierra plána diehtojuohkimii ja rekrutteremii .
Vi viser til at ressurser til rekrutteringsarbeidet er stort , særlig når ambisjonen er å informere og rekruttere studenter fra 4 land og på minst 5 språk .	Mii čujuhit ahte leat olu resurssat rekrutterenbargui , earenoamážit go lea sáhka dieđuid juohkit ja rekrutteret studenttaid 4 riikkas ja unnimusat 5 gillii .
Et annet viktig rekrutteringstiltak er desentraliserte studietilbud .	Eará deaŧalaš rekrutterendoaibma lea desentraliserejuvvon oahppofálaldat .
Samisk høgskole må i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i det samiske utdanningsnettverket tilby desentraliserte utdanningstilbud som kan fungere optimalt .	Sámi allaskuvla ferte ovttasráđiid eará oahpahusásahusaiguin sámi oahpahusfierpmádagas , fállat desentraliserejuvvon oahpahusfálaldaga mii buoremus láhkái doaibmá .
IKT-baserte opplæringsformer i kombinasjon med desentraliserte tilbud , bidrar til at studenter som bor langt fra utdanningsinstitusjonene kan få studietilbud i deres nærområder .	IKT- heivehuvvon oahpahusvuogit ovttas desentraliserejuvvon fálaldagain , dagaha ahte studenttat geat orrot guhkkin eret oahpahusásahusain sáhttet oažžut oahppofálaldaga lagasbirrasis .
Sametinget anser også større bredde i studietilbudene ved Samisk høgskole som et viktig rekrutteringstiltak .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte eanet oahppofálaldagat Sámi allaskuvlii lea deaŧalaš rekrutterendoaibma .
Dette slik at Samisk høgskole kan bli mere attraktiv for nye studenter .	Dát lea dan dihte vai Sámi allaskuvla šaddá eambbo bivnnut ođđa studenttaide .
Nye studietilbud f eks innen realfag og praktiske fag , sammen med andre ordninger , vil i tillegg kunne bidra til å rekruttere flere mannlige studenter til samisk lærerutdanning .	Ođđa oahppofálaldat omd. realfágain ja praktihkalaš fágain , lassin eará ortnegiidda , livčče maiddái sáhttán eambbo dievdostudenttaid rekrutteret sámi oahpaheaddjeohppui .
Forsking og utviklingsarbeid	Dutkan ja ovddidanbargu
Sametinget ser nødvendigheten av at samisk lærerutdanning skal være en forskningsbasert lærerutdanning og støtter utvalgets vurdering i dette .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan ahte sámi oahpaheaddjeoahppu galgá leat oahpaheaddjeoahppu mas dutkan lea vuođđun , ja doarju lávdegotti árvvoštallama dás .
Forskning og utviklingsarbeid er en svært viktig forutsetning for realiseringen av en samisk lærerutdanning , og er et av de viktigste tiltak som kan sette det samiske samfunnet i stand til selv å bevare og utvikle samisk språk og kulturtradisjon .	Dutkan ja ovddidanbargu lea earenoamáš deaŧalaš eaktu sámi oahpaheaddjeoahpu duohtandahkamis , ja dat lea okta dain deaŧalaččamus doaimmain mii sáhttá dagahit ahte sámi servodat ieš seailluha ja ovdánahttá sámegiela ja kulturárbevieru .
Sametinget støtter utvalgets vurdering i at det er av grunnleggende betydning for å styrke og realisere samisk lærerutdanning , at det bygges opp større og stabile fagmiljøer der forskning og høyere utdanning er samlet , og der et samisk helhetsperspektiv ivaretas .	Sámediggi doarju lávdegotti árvvoštallama ahte hukset stuora ja bissovaš fágabirrasiid gos dutkan ja alit oahppu leat čoahkis , ja gos sámi oppalašperspektiiva fuolahuvvo vai sámi oahpaheaddjeoahppu nannejuvvo ja duohtandahkko .
Sametinget må derfor påpeke at en forskningsbasert samisk lærerutdanning innebærer at det må skje en storstilt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid ved de institusjoner som har et spesielt ansvar for realiseringen av en samisk lærerutdanning .	Sámediggi ferte danne čujuhit ahte dutkanheivehuvvon sámi oahpaheaddjeoahppu mearkkaša ahte ferte duođas áŋgiruššat dutkan ja ovddidanbarggu dáfus dain ásahusain main lea earenoamáš ovddasvástádus duohtandahkat sámi oahpaheaddjeoahpu .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet som vil kunne utgjøre et større fagmiljø hvor det samiske helhetsperspektivet ivaretas , og hvor det samiske språket har en sentral dimensjon ved det forsknings- og utviklingsarbeidet som skal utføres .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođaid hukset sámi universitehta mii šaddá stuora fágabirasin mas sámi oppalašperspektiiva vuhtii váldo , ja mas sámegiella lea guovddážis dan dutkan- ja ovddidanbarggus mii galgá doaimmahuvvot .
Sametinget understreker viktigheten av samiskspråklige forskningsmiljøer hvor samisk språk anvendes innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha ahte dutkanbirrasat gos sámegiella adno dutkamis leat deaŧalaččat .
Sametinget vil samtidig også understreke , i tråd med Norges forskningsråds utredning om samisk forskning , at den faktiske språkbeherskelsen i samisk språk er høyst ulik blant samene .	Sámediggi deattuha maiddái , nu movt Norgga dutkanráđi čielggadeapmi sámi dutkama birra čájeha , ahte sápmelaččaid duohta giellamáhttu iešguđet guovlluin lea hui iešguđetlágán .
Særlig i sør- og lulesamisk område og i samiske kyst- og fjordstrøk , vil man kunne oppleve en ytterligere svekkelse av samisk kultur hvis man uten unntak skulle kreve samisk språkbeherskelse av alle forskere innenfor samisk forskningsfelt .	Sámi kultuvra sáhttá geavvat vel heajut dillái , erenoamážit lulli- ja julevsámiguovlluin ja sámi riddoguovlluin , jus buot oktavuođain gáibida ahte sámi dutkansurggiid dutkit galget máhttit sámegiela .
Det er viktig å bygge opp samiskspråklig forskningskompetanse , men dette må balansere slik at de samiske samfunn ikke ” mister ” forskerrekrutter pga språkkrav som kan virke urimelig høye .	Lea deaŧalaš hukset sámegiel dutkangelbbolašvuođa , muhto dás berre diehttelasat leat balánsa vai sámi servodagat eai " ribat " dutkanrekrutterema menddo alla giellagáibádusaid geažil .
Sametinget understreker viktigheten av åpne og inkluderende forskningsbaserte virksomheter .	Sámediggi deattuha rabas ja čohkkejeaddji dutkandoaimmaid mearkkašumi .
Sametinget understreker også at forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til samisk lærerutdanning må bygge på og inneha et tospråklighetsperspektiv , et urfolksperspektiv og et flerkulturelt perspektiv . Det vises bl a til L 97 Samisk hvor et tospråklighets- , et urfolks- , og et flerkulturelt perspektiv i opplæringen særlig vektlegges .	Sámediggi deattuha maiddái ahte sámi oahpaheaddjeoahpu dutkan- ja ovddidanbarggus ja dan vuođđun ferte leat guovttegielalaš perspektiiva , eamiálbmot perspektiiva ja máŋggakultuvrralaš perspektiivaČ čujuhit e.e. O 97 Sámi , mas oahpahusa guovttegielalaš- , eamiálbmot- ja máŋggakultuvrralaš perspektiiva earenoamážit deattuhuvvo .
Sametinget bemerker i denne sammenheng utvalgets forslag om etablering av flere rekrutteringsstillinger / stipendiater for å kunne bygge opp et samisk forsknings- og utdanningsnettverk .	Sámediggi namuha dán oktavuođas lávdegotti árvalusa ásahit eanet rekrutterenvirggiid / stipendiáhtaid huksen dihte sámi dutkan- ja oahpahusfierpmi .
Sametinget mener det er fornuftig å se en slik oppbygging opp mot et 10-års program for oppbygging og utvikling av samisk høyere utdanning og forskning .	Sámediggi atná jierpmálažžan hábmet dákkár huksema 10-jagi prográmman sámi alit oahpu ja dutkama huksema ja ovddideame várás .
Sametinget har allerede i 1997 i forbindelse med behandling av Sametingets egen forskningsplan tatt til orde for at det må igangsettes et 10-års rekrutteringsprogram innenfor samisk forskning .	Sámediggi lea juo 1997:s Sámedikki iežas dutkanplána meannudettiin , gáibidan ahte ferte álggahuvvot 10-jagi rekrutterenprográmma sámi dutkama várás .
Rekruttering gjennom et stipendiatprogram må utvikles gjennom flere faser dersom det skal være realistisk å få gjennomført et slikt program .	Rekrutteren stipendiáhtaprográmma bokte ferte dahkkot máŋgga oasis jus galgá leat vejolaš čađahit dákkár prográmma .
Et slikt rekrutterings-program må ikke kun settes opp mot oppbygging av samisk lærerutdanning , men programmet må ta høyde for ulike behov innenfor samisk høyere utdanning og forskning .	Rekrutterenprográmma ii galgga sisttisdoallat dušše sámi oahpaheaddjeoahpu , muhto prográmma ferte maiddái vuhtii váldit sámi alit oahpu ja dutkama iešguđet dárbbuid .
Sametinget understreker også viktigheten av at ressursoppbygging gjennom et rekrutteringsprogram til samisk forsknings- og utviklingsarbeid må skje til alle de utdanningsinstitusjonene som har fått eller vil få klart definerte oppgaver i forhold til samisk lærerutdanning .	Sámediggi deattuha maiddái ahte sámi dutkan- ja ovddidanbarggu resursaháhkan rekrutterenprográmma bokte , ferte dahkkot buot oahpahusásahusaide mat leat ožžon dahje mat bohtet oažžut čielgasit definerejuvvon bargguid sámi oahpaheaddjeoahpu hárrái .
Dette slik at de sammen og hver for seg kan utføre sine oppgaver på en måte som er til det beste for det samiske samfunnet .	Ággan dása lea ahte dat sáhttet doaimmahit bargguideaset dohkálaččat mii livččii ávkin sámi servodahkii .
Parallelt med det foreslåtte 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk høyere utdanning og forskning , må det samtidig igangsettes et 10-årig forsknings- og vitaliserings-program for samisk språk som spesielt rettes mot de områder hvor språket står svakt .	Buohtalaga evttohuvvon 10-jagi prográmmain sámi alit oahpu ja dutkama várás , ferte maiddái álggahit 10-jagi sámegiela dutkan- ja vitaliserenprográmma mii erenoamážit gusto daidda guovlluide gos giella lea rašes dilis .
Programmet bør ha en løpende evaluering slik at resultatene kan vurderes underveis for å oppnå en mest mulig resultatrettet innsats .	Prográmma berre geažosáiggi evaluerejuvvot , vai bohtosiid sáhttá árvvoštallat dađimielde , go dainna lágiin olaha buoremusat boađusáŋgiruššama .
Hvordan programmet skal videreføres må vurderes mot slutten av perioden .	Movt prográmma joatká , ferte árvvoštallat go áigodat nohkagoahtá .
Oppfølging av utredningen	Čielggadeami joatkka
Sametinget ser det som naturlig at departementet følger opp foreliggende utredning og forventer at departementet i nær framtid legger fram en egen stortingsmelding om samisk lærerutdanning .	Sámediggi atná lunddolažžan ahte departemeanta čuovvu čielggadeami , ja vuordá ahte departemeanta fargga ovddida sierra stuoradiggedieđáhusa sámi oahpaheaddjeoahpu birra .
Saken avsluttet 9. november 2000 kl. 10.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 10.30 .
Sak 44/00 Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre	Ášši 44/00 Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat
Saken påbegynt 9. november 2000 kl. 10.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 10.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Utskrift av møtebok sak 23/00	Čoahkkingirjji oassi áššis 23/00
Ansvar og administrasjon - utredning om framtidig organisering av virksomheten til Sametingets underliggende råd av 23.03.00 ( sendt ut tidligere )	Ovddasvástádus ja hálddašeapmi – 23.03.00 čielggadus Sámedikki vuollásaš ráđiid doaimma boahttevaš organiserema birra ( ovdal sáddejuvvon )
Forskrifter og retningslinjer fastsatt av Sametinget	Láhkaásahusat ja njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan
Kongelig resolusjon av 7.2.1992 ” Nye forskrifter for Samisk utviklingsfond ”	Guovvamánu 7. b. 1992 beaiváduvvon Gonagaslaš resolušuvdna ” Sámi ovddidanfoandda ođđa njuolggadusat ”
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
I. Tilskuddsstyrets virksomhet	I. Doarjjastivrra doaibma
Sametingets tilskuddsstyre er Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddsstyret å fordele .	Sámedikki doarjjastivra lea Sámedikki hálddašanorgána daid foanddaide ja doarjjaruđaide maid Sámediggi dáhttu doarjjastivrra juogadit .
Sametinget beslutter med dette at Sametingets tilskuddsstyre inntil Sametingets retningslinjer og forskrifter er endret og annet bestemt , skal forvalte Sametingets fond og tilskuddsordninger .	Sámediggi mearrida dákko bokte ahte Sámedikki doarjjastivra galgá hálddašit Sámedikki foanddaid ja doarjjaortnegiid dassážiigo Sámedikki njuolggadusat ja láhkaásahusat leat rievdaduvvon ja eará lea mearriduvvon .
Da slik at Sametingets tilskuddsstyre trer inn i funksjonen som fondsstyre for Sametingets fond og tilskuddsforvalter i de øvrige tilskuddsordningene .	Dat galgá dáhpáhuvvat nu ahte Sámedikki doarjjastivra doaibmagoahtá Sámedikki foanddaid stivran ja eará doarjjaortnegiid doarjjahálddašeaddjin .
Retningslinjene og forskriftene for den enkelte tilskuddsordning opprettholdes midlertidig , med unntak av forvaltningsmyndigheten for de ulike tilskuddsordningene som overføres Sametingets tilskuddsstyre .	Iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusat ja láhkaásahusat bisuhuvvojit gaskaboddosaččat , earretgo hálddašanváldi iešguđet doarjjaortnegiin mat sirdojuvvojit doarjjastivrii .
II .	II .
Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat
§ 1 Sametingets tilskuddsstyre	§ 1 Sámedikki doarjjastivra
Sametingets tilskuddsstyre er Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddsstyret og fordele .	Sámedikki doarjjastivra lea Sámedikki hálddašanorgána foanddain ja doarjjaruđain maid Sámediggi dáhttu doarjjastivrra juogadit .
§ 2 FormålSametingets tilskuddsstyre skal arbeide for de målsettinger Sametinget vedtar i Sametingsplanen og i sitt øvrige planverk .	§ 2 Ulbmil Sámedikki doarjjastivra galgá ovddidit áigumušaid maid Sámediggi mearrida Sámediggeplánas ja iežas eará plánain .
Sametingets tilskuddsstyre forvalter Sametingets tilskuddsordninger i henhold til :	Sámedikki doarjjastivra hálddaša Sámedikki doarjjaortnegiid :
Sametingets budsjettvedtak .	Sámedikki bušeahttamearrádusaid vuođul
Sametingets forskrifter for Samiske utviklingsfond og Samisk kulturfond	Sámedikki mearridan láhkaásahusaid vuođul Sámi ovddidanfondii ja Sámi kulturfondii
Sametingets vedtatte retningslinjer for ulike tilskuddsordninger .	Sámedikki mearridan njuolggadusaid vuođul iešguđet doarjjaortnegiidda
§ 3 Styret	§ 3 Stivra
Sametinget oppnevner tilskuddsstyrets 7 medlemmer , herunder leder og nestleder , med personlige varamedlemmer for en valgperiode .	Sámediggi nammada doarjjastivrra 7 lahtu , dain jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji persovnnalaš várrelahtuiguin , ovtta válgaáigodahkii .
Valget skjer som forholdstallsvalg .	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
Sametingets tilskuddsstyre er beslutningsdyktig når minst 4 av styrets medlemmer er tilstede .	Sámedikki doarjjastivra lea dohkálaš dahkat mearrádusaid go unnimusat 4 stivralahtu leat mielde .
Sametingets tilskuddsstyre kan med utgangspunkt i Sametingets budsjettvedtak og vedtatte retningslinjer fastsette nærmere støttepraksis for de enkelte tilskuddsordninger .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá Sámedikki bušeahttamearrádusaid vuođul ja mearriduvvon njuolggadusaid vuođul , mearridit dárkilet doarjjapraksisa iešguđet doarjjaortnegiid oktavuođas .
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere vedtaksmyndighet til Sametingets administrasjon .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá delegeret mearridanválddi Sámedikki hálddahussii .
§ 4 Administrasjon	§ 4 Hálddahus
Sametingets administrasjon skal saksforberede og følge opp tilskuddsstyrets vedtak .	Sámedikki hálddahus galgá válmmastit doarjjastivrii áššiid ja čuovvulit doarjjastivrra mearrádusaid .
§ 5 Klageordning	§ 5 Váidalusortnet
Vedtak fattet av Sametingets tilskuddsstyre kan påklages til Sametingsrådet .	Sámedikki doarjjastivrra mearrádusaid sáhttá Sámediggeráđđái váidalit .
§ 6 Rapportering	§ 6 Rapporteren
Sametingets tilskuddsstyre skal oversende en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av tilskuddsmidlene .	Sámedikki doarjjastivra galgá juohke jagi sáddet rapportta Sámediggái doarjjaruđaid hálddašeami birra .
§ 7 Endring og ikrafttreden	§ 7 Rievdadeapmi ja fápmuibidjan
Sametinget kan foreta endringer av disse retningslinjene .	Sámediggi sáhttá rievdadit dáid njuolggadusaid .
Disse retningslinjene trer i kraft 01.01.2001 .	Dát njuolggadusat biddjojuvvojit fápmui 01.01.2001 .
Forslag 1 , representant Randi Kvivesen , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Randi Kvivesen , BB sámediggejoavku :
§ 3 STYRET	STIVRA § 3
Sametinget oppnevner tilskuddstyret av og blant Sametingets representanter .	Sámediggi nammada doarjjastivrra Sámedikki áirasiid gaskkas .
Det velges 7 medlemmer , herunder leder og nestleder , med personlige varamedlemmer for en valgperiode .	Válljejuvvojit 7 lahtu , dain jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji persovnnalaš várrelahtuiguin , ovtta válgaáigodahkii .
Valget skjer som forholdtallsvalg .	Válgá dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
Sametingets tilskuddstyre er beslutningsdyktig når minst 4 av styrets medlemmer er tilstede .	Sámedikki doarjjastivra lea dohkálaš dahkat mearrádusaid go unnimusat 4 stivralahtu leat mielde .
Sametingets tilskuddstyre kan med utgangspunkt i Sametingets budsjettvedtak og vedtatte retningslinjer fastsette nærmere støttepraksis for de enkelte tilskuddsordninger .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá Sámedikki bušeahttamearrádusaid vuođul ja mearriduvvon njuolggadusaid vuođul , mearridit dárkilet doarjjapraksisa iešguđet doarjjaortnegiid oktavuođas .
Sametingets tilskuddstyre kan delegere vedtaksmyndighet til Sametingets administrasjon .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá delegeret mearridanválddi Sámedikki hálddahussii .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble vedtatt med 31 stemmer .	Eavttuhus 1 mearriduvvui 31 jienain .
Sametingsrådets innstilling , med unntak av vedtatte endring , ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus earret mearriduvvon rievdadusa mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavall , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Randi Kvivesen	Randi Kvivesen
3 .	3 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
4 .	4 .
Ole Henrik Magga Willy Ørnebakk	Ole Henrik Magga Willy Ørnebakk
5 .	5 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
6 .	6 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
7 .	7 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
8 .	8 .
Ing-Lill Pavall , saksordfører	Ing-Lill Pavval , áššejođiheaddji
Nils Henrik Måsø ( til forr. orden	Nils Henrik Måsø ( bargoortnegii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
I. Tilskuddsstyrets virksomhet	I. Doarjjastivrra doaibma
Sametingets tilskuddsstyre er Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddsstyret å fordele .	Sámedikki doarjjastivra lea Sámedikki hálddašanorgána daid foanddaide ja doarjjaruđaide maid Sámediggi dáhttu doarjjastivrra juogadit .
Sametinget beslutter med dette at Sametingets tilskuddsstyre inntil Sametingets retningslinjer og forskrifter er endret og annet bestemt , skal forvalte Sametingets fond og tilskuddsordninger .	Sámediggi mearrida dákko bokte ahte Sámedikki doarjjastivra galgá hálddašit Sámedikki foanddaid ja doarjjaortnegiid dassážiigo Sámedikki njuolggadusat ja láhkaásahusat leat rievdaduvvon ja eará lea mearriduvvon .
Da slik at Sametingets tilskuddsstyre trer inn i funksjonen som fondsstyre for Sametingets fond og tilskuddsforvalter i de øvrige tilskuddsordningene .	Dat galgá dáhpáhuvvat nu ahte Sámedikki doarjjastivra doaibmagoahtá Sámedikki foanddaid stivran ja eará doarjjaortnegiid doarjjahálddašeaddjin .
Retningslinjene og forskriftene for den enkelte tilskuddsordning opprettholdes midlertidig , med unntak av forvaltningsmyndigheten for de ulike tilskuddsordningene som overføres Sametingets tilskuddsstyre .	Iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusat ja láhkaásahusat bisuhuvvojit gaskaboddosaččat , earretgo hálddašanváldi iešguđet doarjjaortnegiin mat sirdojuvvojit doarjjastivrii .
II .	II .
Retningslinjer for Sametingets tilskuddsstyre	Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat
§ 1 Sametingets tilskuddsstyre	§ 1 Sámedikki doarjjastivra
Sametingets tilskuddsstyre er Sametingets forvaltningsorgan for de fond og tilskuddsmidler Sametinget overfører tilskuddsstyret og fordele .	Sámedikki doarjjastivra lea Sámedikki hálddašanorgána foanddain ja doarjjaruđain maid Sámediggi dáhttu doarjjastivrra juogadit .
§ 2 FormålSametingets tilskuddsstyre skal arbeide for de målsettinger Sametinget vedtar i Sametingsplanen og i sitt øvrige planverk .	§ 2 Ulbmil Sámedikki doarjjastivra galgá ovddidit áigumušaid maid Sámediggi mearrida Sámediggeplánas ja iežas eará plánain .
Sametingets tilskuddsstyre forvalter Sametingets tilskuddsordninger i henhold til :	Sámedikki doarjjastivra hálddaša Sámedikki doarjjaortnegiid :
Sametingets budsjettvedtak .	Sámedikki bušeahttamearrádusaid vuođul
Sametingets forskrifter for Samiske utviklingsfond og Samisk kulturfond	Sámedikki mearridan láhkaásahusaid vuođul Sámi ovddidanfondii ja Sámi kulturfondii
Sametingets vedtatte retningslinjer for ulike tilskuddsordninger .	Sámedikki mearridan njuolggadusaid vuođul iešguđet doarjjaortnegiidda
§ 3 Styret	§ 3 Stivra
Sametinget oppnevner tilskuddstyret av og blant Sametingets representanter .	Sámediggi nammada doarjjastivrra Sámedikki áirasiid gaskkas .
Det velges 7 medlemmer , herunder leder og nestleder , med personlige varamedlemmer for en valgperiode .	Válljejuvvojit 7 lahtu , dain jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji persovnnalaš várrelahtuiguin , ovtta válgaáigodahkii .
Valget skjer som forholdtallsvalg .	Válgá dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
Sametingets tilskuddstyre er beslutningsdyktig når minst 4 av styrets medlemmer er tilstede .	Sámedikki doarjjastivra lea dohkálaš dahkat mearrádusaid go unnimusat 4 stivralahtu leat mielde .
Sametingets tilskuddstyre kan med utgangspunkt i Sametingets budsjettvedtak og vedtatte retningslinjer fastsette nærmere støttepraksis for de enkelte tilskuddsordninger .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá Sámedikki bušeahttamearrádusaid vuođul ja mearriduvvon njuolggadusaid vuođul , mearridit dárkilet doarjjapraksisa iešguđet doarjjaortnegiid oktavuođas .
Sametingets tilskuddstyre kan delegere vedtaksmyndighet til Sametingets administrasjon .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá delegeret mearridanválddi Sámedikki hálddahussii .
§ 4 Administrasjon	§ 4 Hálddahus
Sametingets administrasjon skal saksforberede og følge opp tilskuddsstyrets vedtak .	Sámedikki hálddahus galgá válmmastit doarjjastivrii áššiid ja čuovvulit doarjjastivrra mearrádusaid .
§ 5 Klageordning	§ 5 Váidalusortnet
Vedtak fattet av Sametingets tilskuddsstyre kan påklages til Sametingsrådet .	Sámedikki doarjjastivrra mearrádusaid sáhttá Sámediggeráđđái váidalit .
§ 6 Rapportering	§ 6 Rapporteren
Sametingets tilskuddsstyre skal oversende en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av tilskuddsmidlene .	Sámedikki doarjjastivra galgá juohke jagi sáddet rapportta Sámediggái doarjjaruđaid hálddašeami birra .
§ 7 Endring og ikrafttreden	§ 7 Rievdadeapmi ja fápmuibidjan
Sametinget kan foreta endringer av disse retningslinjene .	Sámediggi sáhttá rievdadit dáid njuolggadusaid .
Disse retningslinjene trer i kraft 01.01.2001 .	Dát njuolggadusat biddjojuvvojit fápmui 01.01.2001 .
Saken avsluttet 9. november 2000 kl. 11.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 11.20 .
Sak 45/00 NOU 2000:22 Oppgavefordeling mellom stat , region og kommune - høring	Ášši 45/00 NOU 2000:22 Bargojuohkimiid birra stáda , guovllu ja suohkana gaskkas
Saken påbegynt 9. november 2000 kl. 11.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 11.20 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Høringsbrev av 07.07.00	Gullanreive 07.07.00
NOU 2000:22 Om oppgavefordeling mellom stat , region og kommune	NOU 2000:22 Bargojuohkimiid birra stáda , guovllu ja suohkana gaskkas
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget viser til at mye av oppbygningen av den morderne norske stat har skjedd i en periode da innstillingen til samisk språk og kultur var svært negativ .	Sámediggi čujuha ahte ođđaáigásaš norgga stáda bajashuksejuvvui áigodagas go oaivilat sámi giela ja kultuvrra birra ledje hui negatiivat .
Samene ble omtalt som en ” fremmed nationalitet ” og alle samfunnsmakter samarbeidet om fornorskningen .	Sápmelaččat namuhuvvojedje dego " amas našunalitehta " , ja buot servodatfámut ovttasbarge dáruiduhttimiin .
Med vedtagelsen av grunnlovsparagraf 110 A og opprettelse av Sametinget , ble en ny prinsippiell politikk overfor samene iverksatt .	Vuođđoláhkaparagráfa 110 A:a mearridemiin ja Sámedikki rahpamiin doaibmagođii ođđa prinsihpalaš politihkka sápmelaččaid várás .
Det er nå legimit å forvente seg at statens organer og alle som utfører oppgaver på statens vegne , skal bidra til å fremme samisk kultur og dens materielle grunnlag .	Dál lea lohpi vuordit ahte stáda orgánat ja buohkat geat barget stáda ovddas galget doarjut sámi kultuvrra ja dan ávnnaslaš vuođu nannema .
Det er stor enighet om grunnlovens prinsipp .	Vuođđolága prinsihpa birra lea stuora ovttamielalašvuohta .
Problemet er at prinsippet sjelden kommer tilstrekkelig til anvendelse i praksis .	Váttisvuohta lea ahte prinsihppa hárve adno doarvái duohtavuođas .
Bare unntaksvis omtales samiske interesser i offentlige utredninger og ennå sjeldnere tas samiske behov til overveielse når avgjørelser tas .	Dušše spiehkastagain namuhuvvojit sámiid beroštumit almmolaš čielggademiin , ja vel hárvvit guorahallojuvvojit sámiid dárbbut go mearrádusat dahkkojit .
St. meld. nr. 32 ( 1994-95 ) om kommune og fylkesinndelingen er et av de få eksempler hvor samiske forhold ble omtalt , og det het der at det skal tas hensyn til ” samiske interesser i områder der samisk bosetting og kultur utgjør et vesentlig innslag i lokalsamfunnet ” ( s. 43 ) .	Stuoradikki dieđáhus nr. 32 ( 1994-95 ) suohkan- ja fylkajuogadeami birra lea okta dain moatti ovdamearkkaiguin gos sámi dilálašvuođat leat namuhuvvon , ja das čuoččui ahte galgá vuhtii váldit " samiske interesser i områder der samisk bosetting og kultur- utgjør et vesentlig innslag i lokalsamfunnet " ( s.43 ) ( sámiid beroštumiid guovlluin gos sámiid orrun ja kultuvra lea stuora oassi lagasservodagas ) .
Men hva utsagnet skulle bety i praksis ble lite konkretisert .	Muhto maid diet cealkka galggai mearkkašit duohtavuođas ii čilgejuvvo .
Dette er kjernen av problemet i norsk samepolitikk i dag .	Dát lea ge vuođđováttisvuohta Norgga otná sámepolitihkas .
En oppgavefordeling mellom ulike nivå må ta mål av seg å konkretisere oppgavene , og å utvikle et system for rapportering og evaluering av samiske tiltak .	Bargguidjuogadeamis iešguđet dásiid gaskkas ferte leat ulbmilin konkretiseret bargguid , ja maiddái ovddidit vuogádaga sámi doaimmaid rapporteremii ja evalueremii .
Sametinget har i praksis maktet å forholde seg mest til staten og dernest for en del til fylkene .	Sámediggi lea doallan eanemus oktavuođa stádii ja dan maŋis veaháš oktavuođa fylkkaide .
Sametinget har i flere omganger kommet med innspill til utforming av fylkesplanene .	Sámediggi lea máŋgga gerddiid buktán cealkámušaid fylkkaplánaid hábmemiidda .
Dette omfatter fylkene Finnmark , Troms , Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark .	Dát guoská Finnmárkku , Tromssa , Norlándda , Davvi- ja Lulli Trøndelaga ja Hedmárkku fylkkaide .
Sametingets søknad om medlemskap i Landsdelsutvalget er hittil blitt avslått .	Sámedikki ohcan beassat Landsdelutvalgii miellahttun lea dán rádjái hilgojuvvon .
I kommuner der samene er i stort antall som i Indre-Finnmark , er den samiske innflytelsen naturligvis stor .	Suohkaniin gos leat olu sápmelaččat nugo Sis-Finnmárkkus , lea sápmelaččaid váikkuhus dieđusge gievra .
Samtidig er disse kommunene svært næringssvake .	Dan seammás leat dain suohkaniin hirbmat heajos ealáhus .
Dette gjelder også kyst- og fjordkommuner i Nord-Norge og kommuner i det sørsamiske området .	Dát gusket riddo- ja vuotnasuohkaniidda Davvi-Norggas ja suohkaniidda lullisámiguovllus .
Å skape samiske ankerfester krever ressurser .	Sámi coavcci vuođđudeapmi gáibida resurssaid .
Behovet for oppmerksomhet er på den andre siden nettopp størst der samene bor spredt og står svakt .	Beroštupmái dárbu lea nuppe dáfus stuorámus doppe gos sápmelaččat orrot biđgolagaid ja leat rašit .
Ofte må samarbeidet om samiske saker gå på tvers av ulike nivå i forvaltningen og gjerne også over kommunegrenser .	Dávjá ferte ovttasbargu sámi áššiid birra mannat iešguđetge hálddáhuslaš dásiid čađa ja maiddái suohkanrájiid badjel .
I Samerettsutvalgets første innstilling fra 1984 ble lokale sameutvalg foreslått opprettet i kommuner og fylker for å utvikle det lokale samiske demokratiet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttohii vuosttaš evttohusas 1984 vuođđudit suohkaniidda ja fylkkaide báikkálaš sámiservviid mat galggašedje ovddidit báikkálaš sámi demokratiija .
Dette forslaget er i liten grad fulgt opp .	Dát evttohus ii leat báljo čuvvojuvvon .
Fylkene og Landsdelsutvalget har gjort lite bruk av denne muligheten til å koordinere samepolitikken innen sine områder , slik det bl. a. pekes på mht. regional samepolitisk organisering på tvers av kommune- og fylkesgrenser i St. meld. nr. 41 ( 1996-97 , s. 25-27 ) .	Fylkkat ja Landsdelutvalga leat hárve geavahan dán vejolašvuođa sámi guovlluid sámepolitihka koordineremii , nu movt e.e. čujuhuvvo Stuoradikkedieđáhusas nr. 41 ( 1996-97 , s. 25-27 ) guovlosámepolitihkalaš organiseren suohkan- ja fylkkarájiid rastá .
Større innsats fra fylkeskommunenes side hadde fra samisk side kunnet blitt et vektig argument for opprettholdelse av fylkeskommunene .	Eanet rahčamuš fylkkasuohkana bealis livččii sápmelaččaide leamaš buorre ágga doalahit fylkkasuohkaniid .
Samene er innbyggere av sine kommuner og fylker .	Sápmelaččat leat ássit iežaset suohkaniin ja fylkkain .
Derfor får deres virksomhet stor betydning for samenes daglige liv .	Danin mearkkaša daid doaibma ollu sápmelaččaid beaivválaš eallimii .
Det er ikke bare Sametinget som skal støtte opp om samiske tiltak .	Ii leat dušše Sámediggi mii galgá doarjut sámi doaimmaid .
Kommunene og fylkeskommunene må ta sin del av ansvaret , men mange forsøker likevel å skyve ansvaret fra seg .	Suohkanat ja fylkkasuohkanat galget váldit oasi ovddasvástádusas , muhto máŋggas geahččalit hoigat ovddasvástádusa eret .
I Finnmark har diskusjonen om sammensetningen av et fremtidig grunnforvaltningsorgan med representasjon fra fylket og Sametinget blitt brukt som et vektig moment i diskusjon om fylkeskommunenes framtidige eksistens .	Digaštallan boahttevaš eananhálddašanorgána čohkkehusa birra Finnmárkkus , mas fylka ja Sámediggi oasseváldiba , lea geavahuvvon buori ággan fylkkasuohkana boahttevaš eallima digaštallamis .
Et annet mulig område er fiskeriforvaltning hvor det finnes klare interesserfelleskap mellom de nordlige fylkenes ambisjoner og Sametingets målsetninger .	Eará vejolašvuohta dien áššis lea guolástushálddašeapmi mas lea čielga beroštupmisearvevuohta davit fylkkaid áigumušaid ja Sámedikki mihttomeriid gaskkas .
Sametinget ser disse områder som et potensielt argument for opprettholdelse av fylkeskommunene , men tviler på om det er tilstrekkelig for å kunne forsvare opprettholdelse av fylkeskommune i nåværende form .	Sámediggi oaidná dáid áššiid vejolaš ággan fylkkasuohkana doalaheapmái , muhto eahpida ahte lea doarvái fylkkasuohkana doalaheapmái otná hámis .
Det foreligger både avgresningsproblemer for samiske tiltak , og problemer med negativ innstilling til samiske spørsmål i mange kommuner .	Sámi doaimmain gávdnojit sihke ráddjenváttisvuođat , ja váttisvuođat negatiiva oainnuiguin sámi áššiin máŋgga suohkaniin .
Skal samisk kultur kunne være en ressurs må den få en naturlig plass i samfunnslivet , og i den kommunale virksomhet .	Jus sámi kultuvra galgá sáhttit leat ressursan , de ferte oažžut lunddolaš saji servodateallimis ja suohkaniid doaimmain .
Som en konklusjon vil Sametinget hevde at det er nødvendig med egen gjennomgang av oppgavefordelingsproblematikken utfra prinsippene som samepolitikken i landet bygger på .	Čoahkkáigeassun Sámediggi háliida čuoččuhit ahte lea dárbbašlaš ahte Sámediggi guorahallá bargguidjuogadanváttisvuođa riika sámepolitihkalaš prinsihpaid vuođul .
Dette må gjøres før endelig vedtak fattes om oppgavefordelingen mellom stat , fylke og kommune .	Dat ferte dahkkot ovdal go loahpalaččat mearridit bargguidjuogadeami stáda , fylkka ja suohkana gaskkas .
Vi vil i denne sammenheng understreke følgende :	Dán oktavuođas mii deattuhit čuovvovaččat :
Staten må fortsatt være garantisten for en samepolitikk etter vedtatte overordnede prinsipper .	Stáda ferte joatkit sámepolitihka dáhkidussan mearriduvvon vuođđoprinsihpaid vuođul .
Samepolitikken må struktureres slik at aktørene på ulike nivå får et klart definert ansvar .	Sámepolitihkka ferte hábmejuvvot dainna lágiin ahte doaimmaheaddjit iešguđetge dásiin ožžot čielga ráddjejuvvon ovddasvástádusa .
I dette bildet må forholdet mellom Sametinget og staten bli definert slik at hver av partene påtar seg et helt konkret ansvar .	Gaskavouhta Sámedikki ja stáda gaskkas galgá ráddjejuvvot nu ahte goappašat bealit váldiba konkrehtalaš ovddasvástádusa .
På lengre sikt må avklaringen skje i form av forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Guhkit áigái fertejit čielggadeamit dahkkot digaštallamiin Sámedikki ja stáda gaskkas .
Forholdet mellom Stortinget og Sametinget må gjennomgås med sikte på å bedre samarbeidsformene .	Sámedikki ja stáda gaskavuohta ferte guorahallojuvvot buoridandihte ovttasbargovugiid .
Staten må stå for en nasjonal samepolitikk som forplikter kommunene konkret .	Stádas galgá leat našuvnnalaš sámepolitihkka mii konkrehtalaččat geatnegahttá suohkaniid .
Kommunene må påta seg helt konkrete oppgaver og rapportere om gjennomføringen av disse .	Suohkanat fertejit váldit konkrehta bargguid ja dieđihit daid bargguid čađaheami birra .
Det må defineres klarere enn i dag hva som skal være kommunes hhv. Statens ansvar slik at samisk kultur blir ivaretatt på alle forvaltningsnivå .	Mii galgá leat suohkana dahje stáda ovddasvástádus ferte definerejuvvot čielgaseabbo go odne lea definerejuvvon , vai sámi kultuvra nannejuvvo buot hálddašandásiin .
Hvis fylkeskommunene skal opprettholdes , er de et alternativ til kommunene i visse typer saker som angår regioner .	Jus fylkasuohkanat galget bissut , de leat dat molssaeavttut suohkaniidda vissis áššiin mat gusket guovlluide .
Forutsetningen er imidlertid at det også her defineres klare oppgaver for fylkeskommunene og Landsdelsutvalget i saker som berører samene og at det opprettes klare rapporteringssystem .	Eaktun lea dattetge ahte maiddái dás definerejuvvojit čielga barggut fylkkasuohkaniidda ja Landsdelutvalgai áššiin mat gusket sápmelaččaide , ja ahte ráhkaduvvo čielga rapporterenvuogádat .
Dersom fylkeskommunene avløses av regioner , eller at det framtidige system bare blir å bestå av to nivåer - stat og kommune - må også hensynet til samiske saker klargjøres og ivaretas .	Jus fylkkasuohkanat lonuhuvvojit guovlluigun , dahje jus boahttevaš vuogádagas leat dušše guokte dási – stáda ja suohkan – de ferte maiddái sámi áššiid vuhtii váldima čielggadit ja nannet .
Forslag 1 , representant Tore Bongo , NSR ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Dure Iŋggá Dure , NSR sámediggejoavku :
Nytt avsnitt etter 1. avsnitt s. 4 :	Lasáhus 4. s. vuosttaš oasi maŋŋái :
For lokaldemokratiet er kommunene av grunnleggende betydning generelt .	Báikkálaš demokratiijii leat gielddat vuođđogeađggit .
Å sikre kommunene en mest mulig selvstendig økonomisk stilling er helt avgjørende .	Lea áibbas mearrideaddji ahte gielddaide sihkkarastojuvvo eanemus láhkái iežaset ekonomiija .
Vi må derfor understreke at kommunene fortsatt må stå for skatteinnkrevningen innen sine grenser fordi det vil både i prinsippet og i praksis styrke kommunenes selvstendige økonomiske stilling .	Mii deattuhit dan dihte ahte gielddat ain berrejit gáibidit vearu iežaset rájiid siste dainna go dat nanne sihke prinsihpas ja oktavuođas gielddaide ekonomalaččat iešheanalaš saji .
Forslag 2 , representant Leif Elsvatn , APs sametingsgruppe :	Eavttuhus 2 , áirasis Leif Elsvatn , BBa sámediggejoavku :
Sametinget går inn for å beholde en tredeling av forvaltningsnivået i Norge .	Sámediggi doarju doalahit Norgga hálddašandási golmma oasis .
På regionnivå går Sametinget fortsatt inn for et direkte folkevalgt organ .	Guovlludásis doarju Sámediggi ain doalahit njuolga álbmotválljejuvvon orgána .
For å få til en samordnet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser er Sametinget av den oppfatning at det er nødvendig med en åpen holdning til inndelingen av landets fylker .	Sámediggi oaivvilda ahte jus galgá nagodit čohkket resurssaid ja ávkkástallat daiguin , de ferte doalahit rabas oainnu riikka fylkkaid juohkima dáfus .
Sametinget ser for seg at fylkene kan struktureres i større regioner .	Sámedikki mielas sáhttá juohkit fylkkaid stuorit guovlun .
Endringer i kommunikajonsmessige og bomessige forhold tilsier at det kan foretas en ny inndeling av fylkene .	Gulahallan- ja ássandiliid rievdamat duođaštit ahte fylkkaid sáhttá eará ládje juohkit .
For Nord-Norges vedkommende med de avstander som er i landsdelen bør fylkesinndelingen forbli tilnærmet uendret .	Davvi-Norggas , daid gaskkaid geažil mat doppe leat , berre doalahit fylkkajuogu sullii nu movt lea ge .
En samordning av fylkesmannens og fylkeskommunens oppgaver må gjennomføres for å unngå dobbeltfunksjoner .	Fylkkamánni ja fylkkagieldda doaimmaid ferte čohkket vai eai šatta duppaldoaimmat .
Endel av fylkesmannsembetets roller kan i utgangspunktet delegeres til det regionale nivået , fylkesmannens oppgaver kan begrenses til tilsyns- og kontrolloppgaver .	Oasi fylkkamánniámmáha doaimmain sáhttá rievtti mielde delegeret guovlludássái , fylkkamánni barggut fas sáhttet muddejuvvot dušše bearráigeahččodoaimmaide .
Fylkeskommunene i samarbeid med Sametinget må ta større ansvar i saker som forvaltningen av rovdyrene og arbeidet med miljøsaker .	Fylkkagielddat fertejit Sámedikkiin ovttas váldit eambbo ovddasvástádusa dakkár áššiin go boraspiriid hálddašeamis ja birasáššiid dáfus .
Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene må i større grad benytte seg av den kompetansen som Sametinget innehar på områder som berører urbefolkningens situasjon nasjonalt og internasjonalt .	Fylkkamánniámmáhat ja fylkkagielddat fertejit eambbo ávkkástallat dainna gelbbolašvuođain mii Sámedikkis lea riikka ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotdilálašvuođaid dáfus .
Enkelte fylkeskommuner har tatt et ansvar for den samiske befolkning ved at de har opprettet samiske nemnder / utvalg og der det er utarbeidet planverk hvor man forsøker å imøtekomme den samiske befolknings behov på ulike områder .	Muhtun fylkkagielddat leat váldán ovddasvástádusa sámi álbmogii go leat ásahan sámi lávdegottiid , ja go leat ráhkadan plánaid dasa movt galgá sámi álbmogiid dárbbuid gokčat iešguđetge surggiin .
Det er ønskelig at flere fylkeskommuner oppretter samiske nemnder / utvalg der den samiske befolkningen er aktive premissleverandører .	Lea sávahahtti ahte eambbo fylkkagielddat ásahit sámi lávdegottiid main sámi álbmot ieš aktiivvalaččat beassá bidjat eavttuid .
Sametinget ser det som hensiktsmessig at staten overtar ansvaret for spesialist-helsetjenesten , statlig overtakelse vil sikre likt tjenestetilbud til landets befolkning .	Sámedikki mielas lea vuogas ahte stáhta válddášii ovddasvástádusa erenoamášdearvvašvuođabálvalusas . Dakkár sirdin sihkkarasttášii ovttalágán bálvalusfálaldagaid olles riikka álbmogii .
Sametinget ser likevel faren for at staten kan rasjonalisere sykehusdriften ved nedgradering av sykehusene , og satsing på større regionsykehus .	Sámediggi oaidná almmatge ahte stáhta sáhttá gáržžidit buohcciviessodoaimmaid jus healbada buohcciviesuid ja baicca vuoruha stuorit guovllubuohcciviesuid .
Sametinget vil påpeke viktigheten av at samiske brukere av helse og sosialtjenester får den service som de har krav på , likt med den øvrige befolkning i landet .	Sámediggi háliida deattuhit man mávssolaš sámi dearvvašvuođa- ja sosialbálvalusaid geavaheddjiide lea oažžut daid bálvalusaid maidda sis lea vuoigatvuohta , seamma ládje go riikka álbmogis muđui .
Sametinget er av den formening at de kommuner som måtte ønske det kan slå seg sammen , men Sametinget vil poengtere at denne prosessen må skje på frivillig basis .	Sámediggi oaivvilda ahte jus gielddat háliidit seanadit ja časkot oktii , de lea dat vejolaš , muhto Sámediggi háliida deattuhit ahte proseassa ferte leat áibbas eaktodáhtolaš .
En utstrakt kommunesammenslåing kan svekke den samiske befolknings servicetilbud , dette spesielt dersom land- og bykommuner slås sammen , samene bor stort sett i landkommunene .	Jus oktiičaskin šaddá beare viiddis , de sáhttá sámi álbmoga bálvalusdárbu gáržžiduvvot , erenoamážit jus boaittobealgielddat ja gávpotgielddat časkojit oktii . Eanas sápmelaččat han orrot boaittobealgielddain .
Kommunene bør i større grad oppfordres til forpliktende interkommunalt samarbeide , dette for å kunne utnytte regionale fortrinn og for å styrke lokaldemokratiet .	Gielddaid berre eambbo hástalit geatnegahttojuvvon gielddaidgaskasaš ovttasbargui , vai sáhttá ávkkástallat guovlluid buriiguin ja nannet báikkálaš demokratiija .
Forslag 3 , representant Nils Henrik Måsø , SPs sametingsgruppe :	Eavttuhus 3 , áirasis Nils Henrik Måsø , GBa sámediggejoavku :
Tillegg til rådets forslag :	Lasáhus ráđi evttohussii :
Sametinget støtter i hovedsak de tilrådninger som flertallet i Wilhelmsensutvalget foreslår .	Sámediggi doarju oppalohkái daid ávžžuhusaid maid Wilhelmsenlávdegotti eanetlohku árvala .
Dette innebærer at:- det fortsatt skal være regionalt folkevalgt nivå der drift av sykehus , spesialisthelsetjenesten , videregående skoler , veier og kultur er sentrale oppgaver- det regionale folkevalgte organet overtar større ansvar for regional planlegging , næringsutvikling og samferdsel enn dagens fylkeskommune- oppgaver ved fylkesmannens miljø- og landbruksavdeling og veikontorene overføres til folkevalgt nivå i fylket- det fortsatt skal være direkte valg til fylkestinget	guovlluid álbmotválljejuvvon dássi ain bissu doppe gos buohcciviesuid , erenoamášdearvvašvuođabálvalusa , joatkkaskuvllaid , geainnuid ja kultuvrra doaimmaheapmi leat guovddážis guovlluid álbmotválljejuvvon orgánat váldet eambbo ovddasvástádusa regionála plánemis , ealáhusovdánahttimis ja johtolagas go dálá fylkkagielddat dahket
Sametinget er enig i utvalgets ambisjon om å forenkle forvaltningen .	Sámediggi lea ovttaoaivilis lávdegotti oaiviliin ahte hálddašeapmi galgá álkiduvvot .
Vedtak bør gjøres nærmest den det gjelder .	Mearrádusaid berre dat váldit geasa ášši eanemusat guoská .
Nærhet og oversikt gir de beste forutsetninger for et aktivt folkestyre .	Lagasvuohta ja ipmárdus leat aktiivvalaš álbmotstivrema buoremus eavttut .
Som hovedgrep for å bygge opp en offentlig sektor som er mer tilgjengelig og påvirkelig av innbyggerne , må kommuner og fylker få større ansvar og mer handlingsrom slik at oppgavene kan løses ut fra lokale behov .	Gielddat ja fylkkagielddat fertejit oažžut eambbo ovddasvástádusa ja váikkuhanválddi nu ahte čuolmmaid sáhttá báikkálaš dárbbuid mielde čoavdit . Dat lea váldovuohki hukset dakkár almmolaš sektora mii lea guovddážis ja maid álbmot sáhttá váikkuhit .
For å få dette til må statens dempe sin styrings- og kontrolliver .	Stáhta ferte unnidit iežas stivren- ja bearráigeahččanealju jus dát galgá ollašuvvat .
Desentralisering er nødvendig om en vil kombinere ønskene om effektivisering og brukertilpasning .	Desentraliseren lea dárbbašlaš jus galgá sáhttit čuoldit oktii beaktilvuođa sávaldagaid ja geavaheaddjiheiveheami .
De regionalt oppnevnte styrene for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ( SND ) må gis reell beslutningsmyndighet .	Stáhta ealáhus- ja guovlluovddidanfoandda ( SND ) stivrrat maid guovllut leat nammadan , fertejit oažžut eambbo mearridanválddi .
Videre bør det skje endringer i samarbeidet med SND slik at bedriftene i fylket får bedre støtte og rådgivning .	Dasto berre rievdadit ovttasbarggu SND:in nu ahte fylkka fitnodagat ožžot eambbo doarjaga ja neavvuma .
Dersom fylkeskommunen blir lagt ned til fordel for oppbygging av landsdelsregioner , frykter Sametinget for en storstilt kommunesammenslåing .	Jus fylkkagielddat heaittihuvvojit riikkaguovlluid ásaheami dihte , de ballá Sámediggi ahte šaddet mearihis oktiičaskimat gielddaid dáfus .
Dette kan svekke den samiske befokningens servicebehov .	Dát sáhttá dagahit sámi álbmoga bálvalusdárbbuid ovdii .
Sametinget er i mot tvangssammenslåing av kommuner .	Sámediggi vuosttilda gielddaid bággooktiičaskimiid .
Sametinget vil også at det skal lovfestes at kommuner i samisk språkforvaltningsområder ikke skal kunne slås sammen med kommuner som ligger utenfor forvaltningsområdet .	Sámediggi háliida maiddái ahte lágas nannejuvvošii ahte sámegiela hálddašanguovllu gielddat eai galgga časkojuvvot oktii gielddaiguin mat leat olggobealde hálddašanguovllu .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 2 ble forkastet med 25 stemmer .	Eavttuhus 2 hilgojuvvui 25 jienain .
Forslag 3 ble forkastet med 33 stemmer .	Eavttuhus 3 hilgojuvvui 33 jienain .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Isak Mathis O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
3 .	3 .
Geir Liland Tor Nilsen	Geir Liland Tor Nilsen
4 .	4 .
Nils Henrik Måsø Josef Vedhugnes	Nils Henrik Måsø Josef Vedhugnes
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
5 .	5 .
Amund Eriksen Willy Ørnebakk	Amund Eriksen Willy Ørnebakk
Amund Eriksen	Amund Eriksen
6 .	6 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
7 .	7 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
8 .	8 .
Tore Bongo	Tore Bongo
9 .	9 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
10 .	10 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
11 .	11 .
Geir Liland	Geir Liland
12 .	12 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
13 .	13 .
Leif Elsvatn	Leif Elsvatn
14 .	14 .
Amund Eriksen	Amund Eriksen
15 .	15 .
Isak M. O. Hætta , saksordfører	Isak M. O. Hætta , áššejođiheaddji
Nils Henrik Måsø ( til forr. orden	Nils Henrik Måsø ( bargoortegii )
Sven-Roald Nystø ( til forr. orden	Sven-Roald Nystø ( bargoortengii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget viser til at mye av oppbygningen av den morderne norske stat har skjedd i en periode da innstillingen til samisk språk og kultur var svært negativ .	Sámediggi čujuha ahte ođđaáigásaš norgga stáda bajashuksejuvvui áigodagas go oaivilat sámi giela ja kultuvrra birra ledje hui negatiivat .
Samene ble omtalt som en ” fremmed nationalitet ” og alle samfunnsmakter samarbeidet om fornorskningen .	Sápmelaččat namuhuvvojedje dego " amas našunalitehta " , ja buot servodatfámut ovttasbarge dáruiduhttimiin .
Med vedtagelsen av grunnlovsparagraf 110 A og opprettelse av Sametinget , ble en ny prinsippiell politikk overfor samene iverksatt .	Vuođđoláhkaparagráfa 110 A:a mearridemiin ja Sámedikki rahpamiin doaibmagođii ođđa prinsihpalaš politihkka sápmelaččaid várás .
Det er nå legimit å forvente seg at statens organer og alle som utfører oppgaver på statens vegne , skal bidra til å fremme samisk kultur og dens materielle grunnlag .	Dál lea lohpi vuordit ahte stáda orgánat ja buohkat geat barget stáda ovddas galget doarjut sámi kultuvrra ja dan ávnnaslaš vuođu nannema .
Det er stor enighet om grunnlovens prinsipp .	Vuođđolága prinsihpa birra lea stuora ovttamielalašvuohta .
Problemet er at prinsippet sjelden kommer tilstrekkelig til anvendelse i praksis .	Váttisvuohta lea ahte prinsihppa hárve adno doarvái duohtavuođas .
Bare unntaksvis omtales samiske interesser i offentlige utredninger og ennå sjeldnere tas samiske behov til overveielse når avgjørelse tas .	Dušše spiehkastagain namuhuvvojit sámiid beroštumit almmolaš čielggademiin , ja vel hárvvit guorahallojuvvojit sámiid dárbbut go mearrádusat dahkkojit .
St. meld. nr. 32 ( 1994-95 ) om kommune og fylkesinndelingen er et av de få eksempler hvor samiske forhold ble omtalt , og det het der at det skal tas hensyn til ” samiske interesser i områder der samisk bosetting og kultur utgjør et vesentlig innslag i lokalsamfunnet ” ( s. 43 ) .	Stuoradikki dieđáhus nr. 32 ( 1994-95 ) suohkan- ja fylkajuogadeami birra lea okta dain moatti ovdamearkkaiguin gos sámi dilálašvuođat leat namuhuvvon , ja das čuoččui ahte galgá vuhtii váldit " samiske interesser i områder der samisk bosetting og kultur- utgjør et vesentlig innslag i lokalsamfunnet " ( s.43 ) ( sámiid beroštumiid guovlluin gos sámiid orrun ja kultuvra lea stuora oassi lagasservodagas ) .
Men hva utsagnet skulle bety i praksis ble lite konkretisert .	Muhto maid diet cealkka galggai mearkkašit duohtavuođas ii čilgejuvvo .
Dette er kjernen av problemet i norsk samepolitikk i dag .	Dát lea ge vuođđováttisvuohta Norgga otná sámepolitihkas .
En oppgavefordeling mellom ulike nivå må ta mål av seg å konkretisere oppgavene , og å utvikle et system for rapportering og evaluering av samiske tiltak .	Bargguidjuogadeamis iešguđet dásiid gaskkas ferte leat ulbmilin konkretiseret bargguid , ja maiddái ovddidit vuogádaga sámi doaimmaid rapporteremii ja evalueremii .
Sametinget har i praksis maktet å forholde seg mest til staten og dernest for en del til fylkene .	Sámediggi lea doallan eanemus oktavuođa stádii ja dan maŋis veaháš oktavuođa fylkkaide .
Sametinget har i flere omganger kommet med innspill til utforming av fylkesplanene .	Sámediggi lea máŋgga gerddiid buktán cealkámušaid fylkkaplánaid hábmemiidda .
Dette omfatter fylkene Finnmark , Troms , Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark .	Dát guoská Finnmárkku , Tromssa , Norlándda , Davvi- ja Lulli Trøndelaga ja Hedmárkku fylkkaide .
Sametingets søknad om medlemskap i Landsdelsutvalget er hittil blitt avslått .	Sámedikki ohcan beassat Landsdelutvalgii miellahttun lea dán rádjái hilgojuvvon .
I kommuner der samene er i stort antall som i Indre-Finnmark , er den samiske innflytelsen naturligvis stor .	Suohkaniin gos leat olu sápmelaččat nugo Sis-Finnmárkkus , lea sápmelaččaid váikkuhus dieđusge gievra .
Samtidig er disse kommunene svært næringssvake .	Dan seammás leat dain suohkaniin hirbmat heajos ealáhus .
Dette gjelder også kyst- og fjordkommuner i Nord-Norge og kommuner i det sørsamiske området .	Dát gusket riddo- ja vuotnasuohkaniidda Davvi-Norggas ja suohkaniidda lullisámiguovllus .
Å skape samiske ankerfester krever ressurser .	Sámi coavcci vuođđudeapmi gáibida resurssaid .
Behovet for oppmerksomhet er på den andre siden nettopp størst der samene bor spredt og står svakt .	Beroštupmái dárbu lea nuppe dáfus stuorámus doppe gos sápmelaččat orrot biđgolagaid ja leat rašit .
Ofte må samarbeidet om samiske saker gå på tvers av ulike nivå i forvaltningen og gjerne også over kommunegrenser .	Dávjá ferte ovttasbargu sámi áššiid birra mannat iešguđetge hálddáhuslaš dásiid čađa ja maiddái suohkanrájiid badjel .
I Samerettsutvalgets første innstilling fra 1984 ble lokale sameutvalg foreslått opprettet i kommuner og fylker for å utvikle det lokale samiske demokratiet .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttohii vuosttaš evttohusas 1984 vuođđudit suohkaniidda ja fylkkaide báikkálaš sámiservviid mat galggašedje ovddidit báikkálaš sámi demokratiija .
Dette forslaget er i liten grad fulgt opp .	Dát evttohus ii leat báljo čuvvojuvvon .
Fylkene og Landsdelsutvalget har gjort lite bruk av denne muligheten til å koordinere samepolitikken innen sine områder , slik det bl. a. pekes på mht. regional samepolitisk organisering på tvers av kommune- og fylkesgrenser i St. meld. nr. 41 ( 1996-97 , s. 25-27 ) .	Fylkkat ja Landsdelutvalga leat hárve geavahan dán vejolašvuođa sámi guovlluid sámepolitihka koordineremii , nu movt e.e. čujuhuvvo Stuoradikkedieđáhusas nr. 41 ( 1996-97 , s. 25-27 ) guovlosámepolitihkalaš organiseren suohkan- ja fylkkarájiid rastá .
Større innsats fra fylkeskommunenes side hadde fra samisk side kunnet blitt et vektig argument for opprettholdelse av fylkeskommunene .	Eanet rahčamuš fylkkasuohkana bealis livččii sápmelaččaide leamaš buorre ágga doalahit fylkkasuohkaniid .
Samene er innbyggere av sine kommuner og fylker .	Sápmelaččat leat ássit iežaset suohkaniin ja fylkkain .
Derfor får deres virksomhet stor betydning for samenes daglige liv .	Danin mearkkaša daid doaibma ollu sápmelaččaid beaivválaš eallimii .
Det er ikke bare Sametinget som skal støtte opp om samiske tiltak .	Ii leat dušše Sámediggi mii galgá doarjut sámi doaimmaid .
Kommunene og fylkeskommunene må ta sin del av ansvaret , men mange forsøker likevel å skyve ansvaret fra seg .	Suohkanat ja fylkkasuohkanat galget váldit oasi ovddasvástádusas , muhto máŋggas geahččalit hoigat ovddasvástádusa eret .
I Finnmark har diskusjonen om sammensetningen av et fremtidig grunnforvaltningsorgan med representasjon fra fylket og Sametinget blitt brukt som et vektig moment i diskusjon om fylkeskommunenes framtidige eksistens .	Digaštallan boahttevaš eananhálddašanorgána čohkkehusa birra Finnmárkkus , mas fylka ja Sámediggi oasseváldiba , lea geavahuvvon buori ággan fylkkasuohkana boahttevaš eallima digaštallamis .
Et annet mulig område er fiskeriforvaltning hvor det finnes klare interesserfelleskap mellom de nordlige fylkenes ambisjoner og Sametingets målsetninger .	Eará vejolašvuohta dien áššis lea guolástushálddašeapmi mas lea čielga beroštupmisearvevuohta davit fylkkaid áigumušaid ja Sámedikki mihttomeriid gaskkas .
Sametinget ser disse områder som et potensielt argument for opprettholdelse av fylkeskommunene , men tviler på om det er tilstrekkelig for å kunne forsvare opprettholdelse av fylkeskommune i nåværende form .	Sámediggi oaidná dáid áššiid vejolaš ággan fylkkasuohkana doalaheapmái , muhto eahpida ahte lea doarvái fylkkasuohkana doalaheapmái otná hámis .
Det foreligger både avgresningsproblemer for samiske tiltak , og problemer med negativ innstilling til samiske spørsmål i mange kommuner .	Sámi doaimmain gávdnojit sihke ráddjenváttisvuođat , ja váttisvuođat negatiiva oainnuiguin sámi áššiin máŋgga suohkaniin .
Skal samisk kultur kunne være en ressurs må den få en naturlig plass i samfunnslivet , og i den kommunale virksomhet .	Jus sámi kultuvra galgá sáhttit leat ressursan , de ferte oažžut lunddolaš saji servodateallimis ja suohkaniid doaimmain .
For lokaldemokratiet er kommunene av grunnleggende betydning generelt .	Báikkálaš demokratiijii leat gielddat vuođđogeađggit .
Å sikre kommunene en mest mulig selvstendig økonomisk stilling er helt avgjørende .	Lea áibbas mearrideaddji ahte gielddaide sihkkarastojuvvo eanemus láhkái iežaset ekonomiija .
Sametinget vil derfor understreke at kommunene fortsatt må stå for skatteinnkrevningen innen sine grenser fordi det vil både i prinsippet og i praksis styrke kommunenes selvstendige økonomiske stilling .	Mii deattuhit dan dihte ahte gielddat ain berrejit gáibidit vearu iežaset rájiid siste dainna go dat nanne sihke prinsihpas ja oktavuođas gielddaide ekonomalaččat iešheanalaš saji .
Som en konklusjon vil Sametinget hevde at det er nødvendig med egen gjennomgang av oppgavefordelingsproblematikken utfra prinsippene som samepolitikken i landet bygger på .	Čoahkkáigeassun Sámediggi háliida čuoččuhit ahte lea dárbbašlaš ahte Sámediggi guorahallá bargguidjuogadanváttisvuođa riika sámepolitihkalaš prinsihpaid vuođul .
Dette må gjøres før endelig vedtak fattes om oppgavefordelingen mellom stat , fylke og kommune .	Dat ferte dahkkot ovdal go loahpalaččat mearridit bargguidjuogadeami stáda , fylkka ja suohkana gaskkas .
Vi vil i denne sammenheng understreke følgende :	Dán oktavuođas mii deattuhit čuovvovaččat :
Staten må fortsatt være garantisten for en samepolitikk etter vedtatte overordnede prinsipper .	Stáda ferte joatkit sámepolitihka dáhkidussan mearriduvvon vuođđoprinsihpaid vuođul .
Samepolitikken må struktureres slik at aktørene på ulike nivå får et klart definert ansvar .	Sámepolitihkka ferte hábmejuvvot dainna lágiin ahte doaimmaheaddjit iešguđetge dásiin ožžot čielga ráddjejuvvon ovddasvástádusa .
I dette bildet må forholdet mellom Sametinget og staten bli definert slik at hver av partene påtar seg et helt konkret ansvar .	Gaskavuohta Sámedikki ja stáda gaskkas galgá ráddjejuvvot nu ahte goappašat bealit váldiba konkrehtalaš ovddasvástádusa .
På lengre sikt må avklaringen skje i form av forhandlinger mellom Sametinget og staten .	Guhkit áigái fertejit čielggadeamit dahkkot digaštallamiin Sámedikki ja stáda gaskkas .
Forholdet mellom Stortinget og Sametinget må gjennomgås med sikte på å bedre samarbeidsformene .	Sámedikki ja stáda gaskavuohta ferte guorahallojuvvot buoridan dihte ovttasbargovugiid .
Staten må stå for en nasjonal samepolitikk som forplikter kommunene konkret .	Stádas galgá leat našuvnnalaš sámepolitihkka mii konkrehtalaččat geatnegahttá suohkaniid .
Kommunene må påta seg helt konkrete oppgaver og rapportere om gjennomføringen av disse .	Suohkanat fertejit váldit konkrehta bargguid ja dieđihit daid bargguid čađaheami birra .
Det må defineres klarere enn i dag hva som skal være kommunes hhv. Statens ansvar slik at samisk kultur blir ivaretatt på alle forvaltningsnivå .	Mii galgá leat suohkana dahje stáda ovddasvástádus ferte definerejuvvot čielgaseabbo go odne lea definerejuvvon , vai sámi kultuvra nannejuvvo buot hálddašandásiin .
Hvis fylkeskommunene skal opprettholdes , er de et alternativ til kommunene i visse typer saker som angår regioner .	Jus fylkasuohkanat galget bissut , de leat dat molssaeavttut suohkaniidda vissis áššiin mat gusket guovlluide .
Forutsetningen er imidlertid at det også her defineres klare oppgaver for fylkeskommunene og Landsdelsutvalget i saker som berører samene og at det opprettes klare rapporteringssystem .	Eaktun lea dattetge ahte maiddái dás definerejuvvojit čielga barggut fylkkasuohkaniidda ja Landsdelutvalgai áššiin mat gusket sápmelaččaide , ja ahte ráhkaduvvo čielga rapporterenvuogádat .
Dersom fylkeskommunene avløses av regioner , eller at det framtidige system bare blir å bestå av to nivåer - stat og kommune - må også hensynet til samiske saker klargjøres og ivaretas .	Jus fylkkasuohkanat lonuhuvvojit guovlluigun , dahje jus boahttevaš vuogádagas leat dušše guokte dási – stáda ja suohkan – de ferte maiddái sámi áššiid vuhtii váldima čielggadit ja nannet .
Saken avsluttet 9. november 2000 kl. 15.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 15.50 .
Sak 46/00 NOU 2000:15 Pressepolitikk ved tusenårsskiftet	Ášši 46/00 NOU 2000:15 Preassapolitihkka duhátjahke-molsášumis
Saken påbegynt 9. november 2000 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 16.50 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 2000:15 « Pressepolitikk ved et tusenårsskifte »	NOU 2000:15 " Preassapolitihkka duhátjahkemolsášumis "
Brev av 12.07.00 fra Kulturdepartementet	Reive 12.07.00 Kulturdepartemeanttas
Brev av 06.09.00 til Kulturdepartementet	Reive 06.09.00 Kulturdepartemeanttii
Brev av 08.09.00 fra Kulturdepartementet	Reive 08.09.00 Kulturdepartemeanttas
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget deler Dagspresseutvalgets bekymring for avisenes posisjon og situasjon i det nye og kommersialiserte mediebildet , og er derfor tilfreds med at utvalget ikke bare foreslår å videreføre pressestøtten som prinsipp , men også øke de økonomiske rammene for pressestøtten betraktelig .	Sámediggi čuovvola Dagspresseutvalga ballui áviissaid saji ja dili birra ođđa ja kommersialiserejuvvon mediegovas , ja lea danin duhtavaš go lávdegoddi ii dušše evttot joatkit prinsihpalaš preassadoarjagiin , muhto maiddái lasihit ekonomalaš rámmaid preassadoarjagii .
Det er imidlertid svært kritikkverdig at utvalget ikke på noen punkter har vurdert de samiske avisenes situasjon eller posisjon , verken i forhold til det samlede avistilbudet i Norge eller i forhold til det samiske samfunnet spesielt .	Lea dattetge hui váidalahtti ahte lávdegoddi ii leat árvvoštallan sámi áviissaid dili ja saji , ii dan čohkkejuvvon Norgga áviisafálaldaga ektui iige erenoamážit dan sámi servodaga ektui .
Utvalget har heller ikke vurdert eller drøftet hvorvidt det samiske samfunnets har særskilte behov i forhold til pressepolitikken .	Lávdegoddi ii leat dan ge árvvoštallan dahje guorahallan ahte leat go sámi servodagas erenoamáš dárbbut preassapolitihka ektui .
Sametinget er av den oppfatning at de samiske avisenes rammebetingelser primært må ses i forhold til den samiske befolknings behov for et bredt og differensiert pressetilbud , basert på eget språk og eget perspektiv .	Sámediggi doaivu ahte sámi áviissaid rámmaeavttuid vuođu ferte geahččat sámi álbmoga viiddis ja differenserejuvvon preassafálaldaga dárbbu ektui , sin iežaset giela ja iežaset perspektiiva vuođul .
De overordnede målene i dagens pressepolitikk definerer imidlertid de samiske avisene primært som en del av det totale medietilbudet i Norge - altså på majoritetssamfunnets premisser fremfor på samenes premisser .	Otná preassapolitihka váldoulbmil definere dattetge sámi áviissaid vuođu dego oassin dan ollislaš miediefálaldagas Norggas – majoritehta servodaga eavttuid vuođul ovdal go sámi eavttuid vuođul .
Utvalget foreslår å videreføre de overordnede pressepolitiske målene med følgende innledende presisering:«De overordnede målene skal sikre hensyn og krav til ytringsfrihet og til pressens betydning for orientering og demokratisk deltakelse i befolkningen , samt ivareta hensynet til de norske skriftspråkene og norsk kultur . »	Lávdegoddi evttoha láidestit preassapolitihkalaš váldoulbmiliid čuovvovaš álgoaiddostahttimiin : " Váldoulbmilat galget nannet vuhtii váldima ja gáibádusa cealkinfriddjavuhtii ja preassa mearkkašupmái diehtojuohkimii ja álbmoga demokráhtalaš oasseváldimii , ja maiddái vuhtii váldit Norgga čállingielaid ja Norgga kultuvrra . "
Etter Sametingets mening bør de overordnede målene klart definere de samiske medienes rolle og betydning i forhold til den samiske befolkningens behov og krav til kulturytring , spesielt ytringsfriheten spesielt , orientering og demokratisk deltakelse .	Sámedikki oaivila mielde berrejit váldoulbmilat čielgasit čilget sámi mediaid rolla ja mearkkašumi sámi álbmoga dárbbuid ja gáibádusaid kultuvracealkimiid ektui , erenoamážit cealkinfriddjavuođa , diehtojuohkima ja demokráhtalaš oasseváldimii .
De samiske mediene skal først og fremst ivareta hensynet til de samiske skriftspråkene og samisk kultur .	Sámi mediat galget vuosttažettiin suddjet sámi čállingiela ja sámi kultuvrra vuhtii váldima .
Måten utvalget har formulert sitt forslag til ny innledning til de overordnede pressepolitiske målene langt på vei ekskluderer samisk språk og kultur .	Lávdegotti evttohus váldoulbmila ođđa álggaheapmái ii sisttisdoala sámi giela iige kultuvrra .
Dette er spesielt alvorlig med tanke på Norges forpliktelser i forhold til den samiske befolkning som er nedfelt i internasjonal og nasjonal rett , og i landets politikk forøvrig .	Dát lea erenoamáš duođalaš ášši Norgga geatnegasvuođaid ektui sámi álbmogii mii lea deattuhuvvon internašunála ja našunála rievttis , ja muđui riika politihkas .
Dagspresseutvalget foreslår en økning i rammene for pressestøtten fra 164 til 240 millioner , hvorav en økning fra åtte til ni millioner foreslås til de samiske avisene .	Dagspresselávdegoddi evttoha preassadoarjagii lasihit rámmaid 164 miljovnnas 240 miljuvdnii , mas lasáhus gávcci miljovnnas logi miljovdnii evttohuvvo sámi áviissaide .
Samtidig foreslår utvalget å legge den kvenske avisen Ruijan Kaiku inn i posten for samiske aviser .	Dan seammás evttoha lávdegoddi ahte kveana áviisa Ruijan Kaiku maid galgá gullat sámi áviissaid vuollái .
Utvalget foreslår også å fjerne distribusjonstilskuddet til aviser i Finnmark .	Lávdegoddi maiddái evttoha váldit eret vuovdindoarjaga Finnmárkku áviissain .
I 1999 fikk Ruijan Kaiku kr. 250.000,- i støtte under posten for « visse publikasjoner » .	1999:as oaččui Ruijan Kaiku kr. 250.000,- doarjaga " vissis publikašuvnnat " namas .
Avisen er finskspråklig og henvender seg til kvener og finlendere i Norge .	Áviisa lea suomagielat ja lea oaivvilduvvon kvenaide ja suopmelaččaide Norggas .
Bevilgningen til den kristne publikasjonen Nuorttanaste foreslås videreført under posten samiske aviser , selv om den strengt tatt ikke kan regnes for avis i vanlig forstand .	Doarjja risttalaš áviisii Nuorttanaste evttohuvvo biddjot sámi áviisa- bostii , vaikko dat ii sáhte rehkenastojuvvot dábálaš sámi áviisan .
Sametinget konkluderer derfor at Dagspresseutvalgets forslag om økning i posten for samiske aviser i realiteten vil bety en marginal økning av den samiske pressestøtten .	Danin Sámediggi loahpaha dainna ahte Dagspresselávdegotti evttohus lassáneapmái sámi áviisa- bostii duohtavuođas mearkkaša unna lassáneapmi sámi preassadoarjagii .
Økning vil langt på vei bli spist opp av kuttene og flyttingen av den kvenske avisen til posten for samiske aviser .	Lassáneapmi boahtá borrojuvvot kveana áviissa njeaidimii ja fárremii sámi áviisa- bosttii .
Når utvalget i tillegg foreslår dramatiske endringer i statens annonseregler , vil regnestykket for de samiske avisene kunne komme i minus .	Go lávdegoddi vel dasa lassin evttoha dramáhtalaš rievdademiid stáda annonsanjuolggadusain , sáhttet sámi áviissat boahtit minusa beallái .
Dette er svært dramatisk og etter Sametingets syn helt uakseptabelt .	Dát lea issoras dramáhtalaš ja Sámedikki oainnus áibbas dohkketmeahttun .
Sametinget vurderer utvalgets forslag som en dramatisk kursendring i mediepolitikken som de siste 15 årene er ført overfor den samiske befolkningen , og en klar svekkelse av den mediepolitiske posisjonen de samiske avisene har hatt .	Sámediggi árvvoštallá lávdegotti evttohusa dramáhtalaš rievdadeapmin mediepolitihkas nu movt daid maŋemus 15 jagiid lea doaibman sámi álbmoga ektui , ja čielga hedjoneapmin dan mediapolitihkalaš sajis mas sámi áviissat leat leamaš .
De siste tiårs utvikling innen nasjonal og internasjonal rett i forhold til samene som urfolk burde resultert i en pressepolitikk som i større grad tar hensyn til de behov og rettigheter samene som urfolk i Norge har .	Našunála ja internašunála rivttiid ovdáneapmi sápmelaččaid ektui eamiálbmogin daid maŋemus logi jagiid berrešii doalvut preassapolitihkkii mii lea gievrrabut vuhtii váldit daid dárbbuid ja rivttiid mat sápmelaččain eamiálbmogin leat Norggas .
Forstemmende er det å se at utvalget heller ikke har lagt arbeid i å finne argumenter for en slik urfolkspolitisk kursendring , men nøyer seg med å legge forslagene til endring frem uten noen begrunnelse i det hele tatt .	Váidalahtti lea maiddái oaidnit ahte lávdegoddi ii leat bargan gávdnat čovdosiid dakkár eamiálbmotpolitihkálaš rievdadeapmái , muhto duhttet buktit rievdadusevttohusaid ákkasteami haga .
Dersom utvalgets forslag innebærer en likestilling av urfolk og nasjonale minoriteter , på bekostning av anerkjente urfolksrettigheter , er det etter Sametingets mening svært alvorlig .	Jus lea nu ahte lávdegotti evttohus mielddisbuktá dásseárvvu eamiálbmoga ja našuvnnalaš minoritehtaid gaskkas , oahpes ja dohkkehuvvon eamiálbmotrivttiid goastádussan , de lea Sámedikki oainnus dat hui duođalaš ášši .
Sametinget konstaterer at utvalget har utredet grundig de norske avisene situasjon og invitert representanter for norsk presse til å komme med innspill og uttalelser til utvalgets arbeid , i tråd med utvalgets mandat .	Sámediggi gávnnaha ahte lávdegoddi lea bures iskan norgga áviissaid dili ja bovden norgga preassa áirasiid buktit oainnuid ja cealkámušaid lávdegotti bargui , lávdegotti mandahta vuođul .
Samisk presse er imidlertid i denne prosessen satt fullstendig til side .	Sámi preassa lea dán proseassas dađi bahábut duvdiluvvon eret .
Etter Sametingets vurdering er dette i strid med utvalgets mandat .	Sámedikki árvvoštallama mielde lea dat lávdegotti mandáhta vuostá .
Verken de samiske avisene eller deres organisasjon er invitert til uttalelser , og utvalget nøyer seg med å kommentere situasjonen for de samiske avisene på følgende måte:«De samiske avisene har ønsket støtten økt . »	Eai sámi áviissat eai ge sin organisašuvnnat leat bovdejuvvon buktit cealkámušaid , ja lávdegoddi duhttá dáinna cealkámušain sámi áviissaid dili birra : " Sámi áviissat leat sávvan eambbo doarjagiid . "
Utvalgets uttalelse vitner ikke bare om at det ikke kjenner den prekære økonomiske situasjonen for de samiske avisene , men vitner også om mangel på kjennskap til Norges urfolkspolitiske forpliktelser .	Lávdegotti cealkámuš ii dušše muital ahte sii eai dovdda dan váttis ruhtadili sámi áviissain , muhto muitala maiddái dieđuid váilevašvuođa Norgga eamiálbmotpolitihkalaš geatnegasvuođaid birra .
Sametinget har selv ved en rekke anledning tatt til orde for økninger i den samiske pressestøtten .	Máŋgii lea Sámediggi hupman oažžut lasáhusaid sámi preassadoarjagii .
Senest i forbindelse med Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny ordlyd til Grl. § 100 .	Maŋemus lei Ytringsfrihetskommisjonena evttohus ođđa cealkkahábmemii Grl . § 100:ii oktavuođas .
I likhet med Dagspresseutvalget la Sametinget vekt på følgende setning i Ytringsfrihetskommisjonens forslag : « Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale » .	Oktan Dagspresselávdegottiin bijai Sámediggi deattu čuovvovaš cealkagii Ytringsfrihetkommisjonen evttohusas : " Stáda esieváldit leat geatnegahtton láhčit rabas ja bajasčuvgejuvvon almmolaš ságastallamii " .
Sametinget la til grunn at denne bestemmelsen måtte gjelde spesielt for de grupper som uten aktiv støtte eller hjelp vil ha problemer med å komme til orde i det offentlige ordskiftet .	Sámediggi deattuhii ahte dát mearrádus erenoamážit ferte guoskat sidjiide geain aktiivvalaš doarjaga dahje veahki haga leat váttisvuođat oažžut sáni almmolaš ságastallamis .
Ytringsfrihetskommisjonen la selv sterk vekt på at et flerkulturelt samfunnet må ha takhøyde nok til å akseptere flere offentlige ordskifter .	Ieš Ytringsfrihetskommisjona garrasit deattuhii ahte máŋggakultuvrralaš servodat ferte dohkkehit máŋga almmolaš ságastallamiid .
Det samiske samfunnets krav og rett til selvbestemmelse , forutsetter nettopp en selvstendig og velfungerende samisk offentlighet .	Sámi servodaga gáibádus ja riekti iešmearrideapmái , gáibida ge iešheanalaš ja doaibmi sámi almmolašvuođa .
Sametinget understreker at skriftmediene representerer den viktigste faktoren for slike offentlige samtaler .	Sámediggi deattuha ahte čálalaš mediat leat deháleamos báikkit dakkár almmolaš ságastallamiidda .
Erfaringsmessig har norske medier vist at de er mer opptatt av å fokusere konflikter mellom befolkningsgrupper , enn å fungere som en arena for debatt , opplysning og meningsbrytning innad i minoritetene .	Vásáhusaid čađa leat norgga mediat čájehan ahte sii bidjet eambbo deattu čuovvut riidduid álbmotjoavkkuid gaskkas , go doaibmat sadjin digaštallamiidda , diehtojuohkimii ja oaivilheaibumii minoritehtaid siste .
Med den økende kommersialisering og globalisering er behovet for et bredt og differensiert samisk medietilbud økende .	Dál go kommersialiseren ja globaliseren lea ovdáneame de lea maid stuorát dárbu viiddis ja máŋggabealat mediafálaldahkii .
Dagspresseutvalget understreker selv den betydning norske aviser har for norsk språk , identitet og kultur .	Dagspresselávdegoddi deattuha ieš dan mávssolašvuođa mii norgga áviissain lea norgga gillii , identitehtai ja kultuvrii .
For samiske aviser er ansvaret og betydningen enda større , ettersom samisk er et minoritetsspråk og tidligere tiders fornorskningspolitikk har marginalisert det samiske språk og kultur i betydelig grad - også innad i det samiske samfunnet .	Sámi áviissain lea vel stuorát ovddasvástádus ja mearkkašupmi , danin go lea minoritehtagiella ja danin go ovddeš áiggiid dáruiduhttinpolitihkka garrasit headjudii sámi giela ja kultuvrra – maiddái sámi servodaga siste .
Internasjonalisering og kommersialisering gjør det enda mer vanskelig å nå frem i det offentlige ordskiftet , dersom ikke de samiske avisene gjøres i stand til å fungere som det samiske samfunnets offentlighet - både i forhold til det samiske samfunnet og i forhold til majoritetssamfunnet .	Internasjonaliseren ja kommersialiseren dahkaba vel váddáseabbun joksat dan almmolaš ságastallamii / digaštallami jus sámi áviissat eai gárvejuvvo doaibmat sámi servodaga almmolašvuohtan – sihke sámi servodaga ektui ja majoritehtaservodaga ektui .
Markedet for de samiske avisene , hva gjelder både lesere og annonser , vil i overskuelig fremtid være svært begrenset .	Boahtteáiggis bohtet sámi áviissaid lohkit ja annonsat unnut .
I så måte er samiske aviser avhengig av offentlig støtte og bidrag for å fylle sin oppgave i forhold til de overordnede pressepolitiske målsetningene for det samiske samfunnet .	Dan dilis sámi áviissat fertejit oažžut almmolaš doarjagiid vai sáhttet čađahit barggu preassapolitihkalaš váldoulbmila sámi servodaga ektui .
Sametinget understreker at de samiske avisene i liten eller ingen grad konkurrerer med norskspråklige aviser , ettersom både redaksjonelt fokus og språk skiller vesentlig mellom samiske og norske aviser .	Sámediggi deattuha ahte sámi áviissat unnán dahje eai oppanassiige gilval dárogieláviissaiguin , dan sivas go sámi áviissain ja dáru áviissain lea stuora earru sihke doaimmalaččat ja gielalaččat .
Så heller ikke argumentet om konkurranse-vridning har gyldighet i spørsmålet om økt samisk pressestøtte .	Dalle ii sáhte čuoččuhit dan ge ahte gilvvohallan lea gažaldat mii caggá lasi sámi preassadoarjaga .
I den grad en slik konkurranse eksisterer , viser rapporten « Samiske medier - innhold , bruk og rammevilkår » fra Universitetet i Oslo at de samiske avisene , både i annonsevolum og opplag , uten unntak er taperne i avismarkedet .	Jus gávdnoš gilvvohallan , de čájeha Oslo Universitehta raporta " Samiske medier - innhold , bruk og rammevilkår " ahte sámi áviissat , sihke annonsahivvodat ja lohku , spiehkastatkeahttá vuoittahallet áviisamárkanis .
Sametinget har tidligere tatt til orde for et nivå på pressestøtten som muliggjør etablering av samiske dagsaviser .	Sámediggi lea ovdal digaštallan alit preassadoarjagii mii dahká vejolažžan ráhkadit sámi beaiveáviissaid .
I tillegg ønsker Sametinget å understreke at de samiske avisenes økonomiske situasjon i dag er slik at de ikke makter å holde på fagfolk eller etablere nettbaserte eller andre digitale medietjenester .	Dasá lassin háliida Sámediggi deattuhit ahte sámi áviissaid otná ruhtadilli dagaha ahte sii eai nagot doalahit fágaolbmuid eaige ráhkadit neahtta dahje eará digitála mediabálvalusaid .
Stramme økonomiske rammer umuliggjør også avisene i kvalitetsforbedringer av selve hovedproduktet .	Gáržžes ekonomalaš rámmat dagahit maiddái ahte áviissat eai nagot buoridit váldobuktaga kvalitehta .
Situasjonen for de samiske avisene er uholdbart , og Sametinget krever derfor at den samiske pressestøtten reguleres opp i tråd med den generelle økningen i pressestøtte .	Sámi áviissaid dilli lea áibbas dohkketmeahttun , ja Sámediggi gáibida danin ahte sámi preassadoarjja lassána seamma dásis go obbalaš preassadoarjja .
Sametinget krever derfor en reell justering av bevilgningen til samiske aviser som står i forhold til det oppdrag den samiske pressen har , og i forhold til de behov og den rett det samiske samfunnet har til en samisk offentlighet på egne premisser .	Sámediggi gáibida danin rievdadeami sámi áviissaide juolludeamis mii vástida sámi preassa bargguide , ja maiddái vástida sámi álbmoga dárbbu ja rievtti sámi almmolašvuhtii iežaset eavttuid mielde .
En økning fra åtte til ni millioner står ikke i forhold den den prosentvise økningen i pressestøtten generelt .	Lassáneapmi gávcci miljovnnas ovcci miljovdnii ii vástit proseanttalaš obbalaš preassalassáneapmái .
Sametinget ønsker å understreke at den samiske pressestøtten utgjør en økonomisk parantes i forhold til den totale pressestøtteordningen i Norge .	Sámediggi háliida deattuhit ahte sámi preassadoarjja lea dušše unna oasáš dan obbalaš preassadoarjjaortnega ektui Norggas .
Den direkte produksjonsstøtten utgjør i dag 164 millioner kroner .	Otná buvttadandoarjja dagaha 164 miljovnna ruvnno .
I tillegg kommer 250-300 millioner kroner i statlig annonsering .	Dasa lassin boahtá 250- 300 miljovnna ruvnno stáda annonseremii .
Og til sist , momsfritaket utgjør alene omkring 1 milliard kroner .	Ja loahpas , momsaluoitin dagaha akto sullii 1 miljárda ruvnno .
Det samiske samfunnet har i dag tre nyhetsaviser som utkommer inntil tre dager i uken , mens norsk presse teller flere hundretalls aviser .	Sámi servodagas leat odne golbma ođasáviissa mat bohtet olggos gitta golbma beaivvi vahkus , dan seammás go norgga preassas leat máŋgačuođi áviissat .
Sametinget forutsetter en betydelig økning i den framtidig støtte til samisk presse .	Sámediggi vuordá stuora lassáneami boahttevaš doarjagis sámi pressii .
Det legges til grunn av at økningen følges opp med endringer i forskriften for samisk pressestøtte , slik at hoveddelen av økningen tilfaller de avisene som publiserer på samisk .	Lassáneapmi galggašii čuovvut sámi preassadoarjaga njuolggadusaid rievdademiid , nu ahte áviissat mat buvttaduvvojit sámegillii ožžot váldooasi lassáneamis .
Sametinget har ingen innvendinger mot generelle endringer i statens annonsepraksis , men krever at all statlig annonsering også må skje i de samiske avisene .	Sámedikkis ii leat oktage ágga obbalaš rievdadeapmái stáda annonsageavahussii , muhto gáibida ahte buot stáda annonsat galget biddjot maiddái sámi áviissaide .
Tiltaket vil i stor grad bidra til å dempe de informasjonskløfter som oppstår som følge av språkbarrierer , samt utgjøre et viktig økonomisk tilskudd til de samiske avisene .	Dat doaibma veahkeha hehttet váttisvuođaid dieđuid háhkamis giela geažil , ja maiddái buktá dehálaš ruhtadoarjaga sámi áviissaide .
Spesielt viktig er det at kunngjøringer og rettighetsinformasjon gjøres tilgjenglig på det språk som publikum kan kan nyttegjøre seg .	Earenoamáš dehálaš lea ahte dieđáhusat ja riektedieđut leat jovssahahtti dan gillii maid álbmot hálddaša .
Det finnes en rekke eksempler i det samiske samfunnet på at når informasjon kun presenteres på norsk , så går det på bekostning av rettssikkerheten til den samiske befolkningen .	Leat máŋga vásáhusat sámi servodagas gos dieđut juhkkojuvvot dušše dárogillii ja leat dasto goastidan sámi álbmoga rievttisihkarvuođa .
Sametinget forutsetter at en del av den foreslåtte bevilgningen på ti millioner kroner til tiltak for å styrke avislesning blant barn og unge , øremerkes for samiske barn og unge til styrking av samisk språk .	Sámediggi vuordá ahte oassi dan evttohuvvon juolludeamis 10 miljovnna ruvnnos doaimmaide mat galget nannet áviisalohkama mánáid ja nuoraid gaskkas , várrejuvvojit sámi mánáide ja nuoraide sámegiela nannemii .
Sametinget forutsetter en del av den foreslåtte bevilgningen til forskning og etterutdanning avsettes til samiske forskere og skrivende journalister .	Sámediggi vuordá ahte oassi dan evttohuvvon juolludeamis dutkamii ja lassioahpahussii várrejuvvo sámi dutkiide ja journalisttaide .
Det foreslås gjort i samarbeid med den nyopprettede studieretningen for journalistikk ved Samisk høgskole i Kautokeino .	Dat sáhttá dahkkot ovttasbargguin dainna ođđa journalisttaoahpahusain Sámi allaskuvllas Guovdageainnus .
Sametinget reagerer sterkt på forslaget for avvikling av distribusjonstilskuddet for aviser i Finnmark , og foreslår derfor at ordningen indeksreguleres og videreføres .	Sámediggi reagere garrasit Finnmárkku áviissaid doaimmahandoarjagiid eretváldinevttohussii , ja evttoha danin ahte ortnet gielderegulerejuvvo ja dolvojuvvo viidáseappot .
Sametinget vil forøvrig våren 2001 , behandle prinsipper for samisk pressepolitikk .	Sámediggi áigu muđui 2001 giđa meannudit sámi preassapolitihkkii prinsihpaid .
Forslag 1 , representant Hallgeir Skøien Varsi , AP ’ s og SP ’ s sametingsgrupper :	Eavttuhus 1 , áirasiin Hallgeir S. Varsi BBa sámediggejoavku ja Olaf Eliassen GBa sámediggejoavku :
Tillegg til rådets innstilling	Lasáhus ráđi árvalussii :
Sametinget mener at det bør være et overordnet mål for norsk pressepolitikk å etablere et økonomisk grunnlag for daglig utgivelse av samiske aviser ( jf pkt. 2.1.2 i kapittel 6.3.8 , side 129 ) .	Sámediggi oaivvilda ahte norgga pressapolitihka váldoulbmilin berre maiddái leat ahte ásahit ekonomalaš vuođu sámi aviissaid beaivválaš almmuheapmái ( vrd. č. 2.1.2 6.3.8. kapihttalis , 129. siiddus ) .
Pressestøtten til samiske aviser på Kulturdepartementets budsjett kap. 335 post 75 må trappes opp i årene framover for å realisere dette målet .	Sámi aviissaid pressedoarjja Kulturdepartementta bušeahtas kap. 335 poasta 75 , ferte lassánit boahttevaš jagiid vai dán ulbmila joksá .
Bevilgningsbehovet fram mot 2006 tilsvarer minst en fordobling i forhold til dagens nivå .	Ruhtadárbu 2006 rádjái vástida unnimusat nuppe dan mađe go dálá dássi lea .
Det er sterke prinsipielle innvendinger mot at kvenske publikasjoner skal gis pressestøtte fra budsjettposten for samiske aviser .	Lea garra prinsihpalaš vuosteháhku dasa ahte kveana almmuhusaide galgá addot pressadoarjja sámi aviissaid bušeahttapoastta bokte .
Sametinget er positiv til at en del av forskningsmidlene gjennom Institutt for Journalistikk ( IJ ) knyttes opp mot etterutdanning , men vil samtidig understreke viktigheten av å bevare og utvikle den forskningen som gjøres av universiteter og høyskoler , også inn i fremtiden .	Sámediggi atná dan buorren go muhtun ráji Journalistihka Instituhta ( Institutt for Journalistikk ) dutkanruđain čadno lassioahpahussii , muhto deattuha dattege ahte lea deaŧalaš bisuhit ja ovddidit maiddái boahtteáiggis , dan dutkama mii dahkko universitehtain ja allaskuvllain .
Avsnitt 6 side 2 , fjernes :	6. oassi 2. siiddus , váldo eret :
” Erfaringsmessig har norske medier vist at de er mer opptatt av å fokusere konflikter mellom befolkningsgrupper , enn å fungere som en arena for debatt , opplysning og meningsbrytning innad i minoritetene ” .	” Vásáhusaid čađa leat norgga mediat čájehan ahte sii bidjet eambbo deattu čuovvut riidduid álbmotjoavkkuid gaskkas , go doaibmat sadjin digaštallamiidda , diehtojuohkimii ja oaivilheaibumii minoritehtaid siste ” .
Avsnitt 5 side 3 , tillegg :	5. oassi 3. siiddus
Økningen i den samiske pressestøtte skal også sikre en utvikling av samiske som utgis på norsk . Dette for å øke bredden i den offentlige samiske debatt , og for å styrke identitetsfølelsen blant norsktalende samer .	Sámi preassadoarjaga lassáneapmi galgá maiddái sihkkarastit sámi aviissaid almmuheami dárogillii , danne vai almmolaš sámi debáhtta viidána ja maiddái dárogielat sápmelaččaid identitehta nannema várás .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 , 2. del , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 , oassi 2 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 1 , 3. del , ble vedtatt med 32 stemmer .	Eavttuhus 1 , oassi 3 mearriduvvui 32 jienain .
Forslag 1 , 1. del , ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 , oassi 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Hallgeir Skøien Varsi Sven-Roald Nystø	Hallgeir Skøein Varsi Sven-Roald Nystø
Hallgeir Skøien Varsi	Hallgeir Skøien Varsi
3 .	3 .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
4 .	4 .
Olaf Eliassen	Olaf Elisassen
5 .	5 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak M. O. Hætta
6 .	6 .
Ragnhild Nystad	Ragnhild L. Nystad
7 .	7 .
Asbjørg Skåden	Asbjørg Skåden
8 .	8 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
9 .	9 .
Nils Henrik Måsø	Nils Henrik Måsø
10 .	10 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
Sven-Roald Nystø , saksordfører	Sven-Roald Nystø , áššejođiheaddji
Hallgeir Skøien Varsi ( til forslaget )	Hallgeir Skøein Varsi ( eavttuhussii )
Isak Mathis O. Hætta ( til forslaget )	Isak M. O. Hætta ( eavttuhussii )
John Henrik Eira ( til forslaget )	John Henrik Eira ( eavttuhussii )
Asbjørg Skåden ( til forslaget )	Asbjørg Skåden ( eavttuhussii )
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget deler Dagspresseutvalgets bekymring for avisenes posisjon og situasjon i det nye og kommersialiserte mediebildet , og er derfor tilfreds med at utvalget ikke bare foreslår å videreføre pressestøtten som prinsipp , men også øke de økonomiske rammene for presse-støtten betraktelig .	Sámediggi čuovvola Dagspresseutvalga ballui áviissaid saji ja dili birra ođđa ja kommersialiserejuvvon mediegovas , ja lea danin duhtavaš go lávdegoddi ii dušše evttot joatkit prinsihpalaš preassadoarjagiin , muhto maiddái lasihit ekonomalaš rámmaid preassadoarjagii .
Det er imidlertid svært kritikkverdig at utvalget ikke på noen punkter har vurdert de samiske avisenes situasjon eller posisjon , verken i forhold til det samlede avis-tilbudet i Norge eller i forhold til det samiske samfunnet spesielt .	Lea dattetge hui váidalahtti ahte lávdegoddi ii leat árvvoštallan sámi áviissaid dili ja saji , ii dan čohkkejuvvon Norgga áviisafálaldaga ektui iige erenoamážit dan sámi servodaga ektui .
Utvalget har heller ikke vurdert eller drøftet hvorvidt det samiske samfunnets har særskilte behov i forhold til pressepolitikken .	Lávdegoddi ii leat dan ge árvvoštallan dahje guorahallan ahte leat go sámi servodagas erenoamáš dárbbut preassapolitihka ektui .
Sametinget er av den oppfatning at de samiske avisenes rammebetingelser primært må ses i forhold til den samiske befolknings behov for et bredt og differensiert pressetilbud , basert på eget språk og eget perspektiv .	Sámediggi doaivu ahte sámi áviissaid rámmaeavttuid vuođu ferte geahččat sámi álbmoga viiddis ja differenserejuvvon preassafálaldaga dárbbu ektui , sin iežaset giela ja iežaset perspektiiva vuođul .
De overordnede målene i dagens pressepolitikk definerer imidlertid de samiske avisene primært som en del av det totale medietilbudet i Norge - altså på majoritetssamfunnets premisser fremfor på samenes premisser .	Otná preassapolitihka váldoulbmil definere dattetge sámi áviissaid vuođu dego oassin dan ollislaš miediefálaldagas Norggas – majoritehta servodaga eavttuid vuođul ovdal go sámi eavttuid vuođul .
Utvalget foreslår å videreføre de overordnede pressepolitiske målene med følgende innledende presisering:«De overordnede målene skal sikre hensyn og krav til ytringsfrihet og til pressens betydning for orientering og demokratisk deltakelse i befolkningen , samt ivareta hensynet til de norske skriftspråkene og norsk kultur . »	Lávdegoddi evttoha láidestit preassapolitihkalaš váldoulbmiliid čuovvovaš álgoaiddostahttimiin : " Váldoulbmilat galget nannet vuhtii váldima ja gáibádusa cealkinfriddjavuhtii ja preassa mearkkašupmái diehtojuohkimii ja álbmoga demokráhtalaš oasseváldimii , ja maiddái vuhtii váldit Norgga čállingielaid ja Norgga kultuvrra . "
Etter Sametingets mening bør de overordnede målene klart definere de samiske medienes rolle og betydning i forhold til den samiske befolkningens behov og krav til kulturytring , spesielt ytringsfriheten spesielt , orientering og demokratisk deltakelse .	Sámedikki oaivila mielde berrejit váldoulbmilat čielgasit čilget sámi mediaid rolla ja mearkkašumi sámi álbmoga dárbbuid ja gáibádusaid kultuvracealkimiid ektui , erenoamážit cealkinfriddjavuođa , diehtojuohkima ja demokráhtalaš oasseváldimii .
De samiske mediene skal først og fremst ivareta hensynet til de samiske skriftspråkene og samisk kultur .	Sámi mediat galget vuosttažettiin suddjet sámi čállingiela ja sámi kultuvrra vuhtii váldima .
Måten utvalget har formulert sitt forslag til ny innledning til de overordnede pressepolitiske målene langt på vei ekskluderer samisk språk og kultur .	Lávdegotti evttohus váldoulbmila ođđa álggaheapmái ii sisttisdoala sámi giela iige kultuvrra .
Dette er spesielt alvorlig med tanke på Norges forpliktelser i forhold til den samiske befolkning som er nedfelt i internasjonal og nasjonal rett , og i landets politikk forøvrig .	Dát lea erenoamáš duođalaš ášši Norgga geatnegasvuođaid ektui sámi álbmogii mii lea deattuhuvvon internašunála ja našunála rievttis , ja muđui riika politihkas .
Dagspresseutvalget foreslår en økning i rammene for pressestøtten fra 164 til 240 millioner , hvorav en økning fra åtte til ni millioner foreslås til de samiske avisene .	Dagspresselávdegoddi evttoha preassadoarjagii lasihit rámmaid 164 miljovnnas 240 miljuvdnii , mas lasáhus gávcci miljovnnas logi miljovdnii evttohuvvo sámi áviissaide .
Samtidig foreslår utvalget å legge den kvenske avisen Ruijan Kaiku inn i posten for samiske aviser .	Dan seammás evttoha lávdegoddi ahte kveana áviisa Ruijan Kaiku maid galgá gullat sámi áviissaid vuollái .
Utvalget foreslår også å fjerne distribusjonstilskuddet til aviser i Finnmark .	Lávdegoddi maiddái evttoha váldit eret vuovdindoarjaga Finnmárkku áviissain .
I 1999 fikk Ruijan Kaiku kr. 250.000,- i støtte under posten for « visse publikasjoner » .	1999:as oaččui Ruijan Kaiku kr. 250.000,- doarjaga " vissis publikašuvnnat " namas .
Avisen er finskspråklig og henvender seg til kvener og finlendere i Norge .	Áviisa lea suomagielat ja lea oaivvilduvvon kvenaide ja suopmelaččaide Norggas .
Bevilgningen til den kristne publikasjonen Nuorttanaste foreslås videreført under posten samiske aviser , selv om den strengt tatt ikke kan regnes for avis i vanlig forstand .	Doarjja risttalaš áviisii Nuorttanaste evttohuvvo biddjot sámi áviisa- bostii , vaikko dat ii sáhte rehkenastojuvvot dábálaš sámi áviisan .
Sametinget konkluderer derfor at Dagspresseutvalgets forslag om økning i posten for samiske aviser i realiteten vil bety en marginal økning av den samiske pressestøtten .	Danin Sámediggi loahpaha dainna ahte Dagspresselávdegotti evttohus lassáneapmái sámi áviisa- bostii duohtavuođas mearkkaša unna lassáneapmi sámi preassadoarjagii .
Økning vil langt på vei bli spist opp av kuttene og flyttingen av den kvenske avisen til posten for samiske aviser .	Lassáneapmi boahtá borrojuvvot kveana áviissa njeaidimii ja fárremii sámi áviisa- bosttii .
Når utvalget i tillegg foreslår dramatiske endringer i statens annonseregler , vil regnestykket for de samiske avisene kunne komme i minus .	Go lávdegoddi vel dasa lassin evttoha dramáhtalaš rievdademiid stáda annonsanjuolggadusain , sáhttet sámi áviissat boahtit minusa beallái .
Dette er svært dramatisk og etter Sametingets syn helt uakseptabelt .	Dát lea issoras dramáhtalaš ja Sámedikki oainnus áibbas dohkketmeahttun .
Sametinget vurderer utvalgets forslag som en dramatisk kursendring i mediepolitikken som de siste 15 årene er ført overfor den samiske befolkningen , og en klar svekkelse av den mediepolitiske posisjonen de samiske avisene har hatt .	Sámediggi árvvoštallá lávdegotti evttohusa dramáhtalaš rievdadeapmin mediepolitihkas nu movt daid maŋemus 15 jagiid lea doaibman sámi álbmoga ektui , ja čielga hedjoneapmin dan mediapolitihkalaš sajis mas sámi áviissat leat leamaš .
De siste tiårs utvikling innen nasjonal og internasjonal rett i forhold til samene som urfolk burde resultert i en pressepolitikk som i større grad tar hensyn til de behov og rettigheter samene som urfolk i Norge har .	Našunála ja internašunála rivttiid ovdáneapmi sápmelaččaid ektui eamiálbmogin daid maŋemus logi jagiid berrešii doalvut preassapolitihkkii mii lea gievrrabut vuhtii váldit daid dárbbuid ja rivttiid mat sápmelaččain eamiálbmogin leat Norggas .
Forstemmende er det å se at utvalget heller ikke har lagt arbeid i å finne argumenter for en slik urfolkspolitisk kursendring , men nøyer seg med å legge forslagene til endring frem uten noen begrunnelse i det hele tatt .	Váidalahtti lea maiddái oaidnit ahte lávdegoddi ii leat bargan gávdnat čovdosiid dakkár eamiálbmotpolitihkálaš rievdadeapmái , muhto duhttet buktit rievdadusevttohusaid ákkasteami haga .
Dersom utvalgets forslag innebærer en likestilling av urfolk og nasjonale minoriteter , på bekostning av anerkjente urfolksrettigheter , er det etter Sametingets mening svært alvorlig .	Jus lea nu ahte lávdegotti evttohus mielddisbuktá dásseárvvu eamiálbmoga ja našuvnnalaš minoritehtaid gaskkas , oahpes ja dohkkehuvvon eamiálbmotrivttiid goastádussan , de lea Sámedikki oainnus dat hui duođalaš ášši .
Sametinget konstaterer at utvalget har utredet grundig de norske avisene situasjon og invitert representanter for norsk presse til å komme med innspill og uttalelser til utvalgets arbeid , i tråd med utvalgets mandat .	Sámediggi gávnnaha ahte lávdegoddi lea bures iskan norgga áviissaid dili ja bovden norgga preassa áirasiid buktit oainnuid ja cealkámušaid lávdegotti bargui , lávdegotti mandahta vuođul .
Samisk presse er imidlertid i denne prosessen satt fullstendig tilside .	Sámi preassa lea dán proseassas dađi bahábut duvdiluvvon eret .
Etter Sametingets vurdering er dette i strid med utvalgets mandat .	Sámedikki árvvoštallama mielde lea dat lávdegotti mandáhta vuostá .
Verken de samiske avisene eller deres organisasjon er invitert til uttalelser , og utvalget nøyer seg med å kommentere situasjonen for de samiske avisene på følgende måte:«De samiske avisene har ønsket støtten økt . »	Eai sámi áviissat eai ge sin organisašuvnnat leat bovdejuvvon buktit cealkámušaid , ja lávdegoddi duhttá dáinna cealkámušain sámi áviissaid dili birra : " Sámi áviissat leat sávvan eambbo doarjagiid . "
Utvalgets uttalelse vitner ikke bare om at det ikke kjenner den prekære økonomiske situasjonen for de samiske avisene , men vitner også om mangel på kjennskap til Norges urfolkspolitiske forpliktelser .	Lávdegotti cealkámuš ii dušše muital ahte sii eai dovdda dan váttis ruhtadili sámi áviissain , muhto muitala maiddái dieđuid váilevašvuođa Norgga eamiálbmotpolitihkalaš geatnegasvuođaid birra .
Sametinget har selv ved en rekke anledning tatt til orde for økninger i den samiske pressestøtten .	Máŋgii lea Sámediggi hupman oažžut lasáhusaid sámi preassadoarjagii .
Senest i forbindelse med Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny ordlyd til Grl. § 100 .	Maŋemus lei Ytringsfrihetskommisjonena evttohus ođđa cealkkahábmemii Grl . § 100:ii oktavuođas .
I likhet med Dagspresseutvalget la Sametinget vekt på følgende setning i Ytringsfrihetskommisjonens forslag : « Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale » .	Oktan Dagspresselávdegottiin bijai Sámediggi deattu čuovvovaš cealkagii Ytringsfrihetkommisjonen evttohusas : " Stáda esieváldit leat geatnegahtton láhčit rabas ja bajasčuvgejuvvon almmolaš ságastallamii " .
Sametinget la til grunn at denne bestemmelsen måtte gjelde spesielt for de grupper som uten aktiv støtte eller hjelp vil ha problemer med å komme til orde i det offentlige ordskiftet .	Sámediggi deattuhii ahte dát mearrádus erenoamážit ferte guoskat sidjiide geain aktiivvalaš doarjaga dahje veahki haga leat váttisvuođat oažžut sáni almmolaš ságastallamis .
Ytringsfrihetskommisjonen la selv sterk vekt på at et flerkulturelt samfunnet må ha takhøyde nok til å akseptere flere offentlige ordskifter .	Ieš Ytringsfrihetskommisjona garrasit deattuhii ahte máŋggakultuvrralaš servodat ferte dohkkehit máŋga almmolaš ságastallamiid .
Det samiske samfunnets krav og rett til selvbestemmelse , forutsetter nettopp en selvstendig og velfungerende samisk offentlighet .	Sámi servodaga gáibádus ja riekti iešmearrideapmái , gáibida ge iešheanalaš ja doaibmi sámi almmolašvuođa .
Sametinget understreker at skriftmediene representerer den viktigste faktoren for slike offentlige samtaler .	Sámediggi deattuha ahte čálalaš mediat leat deháleamos báikkit dakkár almmolaš ságastallamiidda .
Med den økende kommersialisering og globalisering er behovet for et bredt og differensiert samisk medietilbud økende .	Dál go kommersialiseren ja globaliseren lea ovdáneame de lea maid stuorát dárbu viiddis ja máŋggabealat mediafálaldahkii .
Dagspresseutvalget understreker selv den betydning norske aviser har for norsk språk , identitet og kultur .	Dagspresselávdegoddi deattuha ieš dan mávssolašvuođa mii norgga áviissain lea norgga gillii , identitehtai ja kultuvrii .
For samiske aviser er ansvaret og betydningen enda større , ettersom samisk er et minoritetsspråk og tidligere tiders fornorskningspolitikk har marginalisert det samiske språk og kultur i betydelig grad - også innad i det samiske samfunnet .	Sámi áviissain lea vel stuorát ovddasvástádus ja mearkkašupmi , danin go lea minoritehtagiella ja danin go ovddeš áiggiid dáruiduhttinpolitihkka garrasit headjudii sámi giela ja kultuvrra – maiddái sámi servodaga siste .
Internasjonalisering og kommersialisering gjør det enda mer vanskelig å nå frem i det offentlige ordskiftet , dersom ikke de samiske avisene gjøres i stand til å fungere som det samiske samfunnets offentlighet - både i forhold til det samiske samfunnet og i forhold til majoritetssamfunnet .	Internasjonaliseren ja kommersialiseren dahkaba vel váddáseabbun joksat dan almmolaš ságastallamii / digaštallami jus sámi áviissat eai gárvejuvvo doaibmat sámi servodaga almmolašvuohtan – sihke sámi servodaga ektui ja majoritehtaservodaga ektui .
Markedet for de samiske avisene , hva gjelder både lesere og annonser , vil i overskuelig fremtid være svært begrenset .	Boahtteáiggis bohtet sámi áviissaid lohkit ja annonsat unnut .
I så måte er samiske aviser avhengig av offentlig støtte og bidrag for å fylle sin oppgave i forhold til de overordnede pressepolitiske målsetningene for det samiske samfunnet .	Dan dilis sámi áviissat fertejit oažžut almmolaš doarjagiid vai sáhttet čađahit barggu preassapolitihkalaš váldoulbmila sámi servodaga ektui .
Sametinget understreker at de samiske avisene i liten eller ingen grad konkurrerer med norskspråklige aviser , ettersom både redaksjonelt fokus og språk skiller vesentlig mellom samiske og norske aviser .	Sámediggi deattuha ahte sámi áviissat unnán dahje eai oppanassiige gilval dárogieláviissaiguin , dan sivas go sámi áviissain ja dáru áviissain lea stuora earru sihke doaimmalaččat ja gielalaččat .
Så heller ikke argumentet om konkurranse-vridning har gyldighet i spørsmålet om økt samisk pressestøtte .	Dalle ii sáhte čuoččuhit dan ge ahte gilvvohallan lea gažaldat mii caggá lasi sámi preassadoarjaga .
I den grad en slik konkurranse eksisterer , viser rapporten « Samiske medier - innhold , bruk og rammevilkår » fra Universitetet i Oslo at de samiske avisene , både i annonsevolum og opplag , uten unntak er taperne i avismarkedet .	Jus gávdnoš gilvvohallan , de čájeha Oslo Universitehta raporta " Samiske medier - innhold , bruk og rammevilkår " ahte sámi áviissat , sihke annonsahivvodat ja lohku , spiehkastatkeahttá vuoittahallet áviisamárkanis .
Sametinget har tidligere tatt til orde for et nivå på pressestøtten som muliggjør etablering av samiske dagsaviser .	Sámediggi lea ovdal digaštallan alit preassadoarjagii mii dahká vejolažžan ráhkadit sámi beaiveáviissaid .
I tillegg ønsker Sametinget å understreke at de samiske avisenes økonomiske situasjon i dag er slik at de ikke makter å holde på fagfolk eller etablere nettbaserte eller andre digitale medietjenester .	Dasá lassin háliida Sámediggi deattuhit ahte sámi áviissaid otná ruhtadilli dagaha ahte sii eai nagot doalahit fágaolbmuid eaige ráhkadit neahtta dahje eará digitála mediabálvalusaid .
Stramme økonomiske rammer umuliggjør også avisene i kvalitetsforbedringer av selve hovedproduktet .	Gáržžes ekonomalaš rámmat dagahit maiddái ahte áviissat eai nagot buoridit váldobuktaga kvalitehta .
Situasjonen for de samiske avisene er uholdbart , og Sametinget krever derfor at den samiske pressestøtten reguleres opp i tråd med den generelle økningen i pressestøtte .	Sámi áviissaid dilli lea áibbas dohkketmeahttun , ja Sámediggi gáibida danin ahte sámi preassadoarjja lassána seamma dásis go obbalaš preassadoarjja .
Sametinget krever derfor en reell justering av bevilgningen til samiske aviser som står i forhold til det oppdrag den samiske pressen har , og i forhold til de behov og den rett det samiske samfunnet har til en samisk offentlighet på egne premisser .	Sámediggi gáibida danin rievdadeami sámi áviissaide juolludeamis mii vástida sámi preassa bargguide , ja maiddái vástida sámi álbmoga dárbbu ja rievtti sámi almmolašvuhtii iežaset eavttuid mielde .
En økning fra åtte til ni millioner står ikke i forhold den den prosentvise økningen i pressestøtten generelt .	Lassáneapmi gávcci miljovnnas ovcci miljovdnii ii vástit proseanttalaš obbalaš preassalassáneapmái .
Sametinget ønsker å understreke at den samiske pressestøtten utgjør en økonomisk parantes i forhold til den totale pressestøtteordningen i Norge .	Sámediggi háliida deattuhit ahte sámi preassadoarjja lea dušše unna oasáš dan obbalaš preassadoarjjaortnega ektui Norggas .
Den direkte produksjonsstøtten utgjør i dag 164 millioner kroner .	Otná buvttadandoarjja dagaha 164 miljovnna ruvnno .
I tillegg kommer 250-300 millioner kroner i statlig annonsering .	Dasa lassin boahtá 250- 300 miljovnna ruvnno stáda annonseremii .
Og til sist , momsfritaket utgjør alene omkring 1 milliard kroner .	Ja loahpas , momsaluoitin dagaha akto sullii 1 miljárda ruvnno .
Det samiske samfunnet har i dag tre nyhetsaviser som utkommer inntil tre dager i uken , mens norsk presse teller flere hundretalls aviser .	Sámi servodagas leat odne golbma ođasáviissa mat bohtet olggos gitta golbma beaivvi vahkus , dan seammás go norgga preassas leat máŋgačuođi áviissat .
Sametinget forutsetter en betydelig økning i den framtidig støtte til samisk presse .	Sámediggi vuordá ahte boahtteáiggis lassána doarjja sámi pressii viehka ollu .
Det legges til grunn av at økningen følges opp med endringer i forskriften for samisk pressestøtte , slik at hoveddelen av økningen tilfaller de avisene som publiserer på samisk .	Vuođđun biddjo ahte lasáhus čuovvuluvvo sámi preassadoarjaga njuolggadusaid rievdademiin , nu ahte váldooassi lasáhusas manná áviissaide mat almmustuvvet sámegillii .
Økningen i den samiske pressestøtte skal også sikre en utvikling av samiske som utgis på norsk . Dette for å øke bredden i den offentlige samiske debatt , og for å styrke identitetsfølelsen blant norsktalende samer .	Sámi preassadoarjaga lassáneapmi galgá maiddái sihkkarastit sámi áviissaid almmuheami dárogillii , danne vai almmolaš sámi debáhtta viidána ja maiddái dárogielat sápmelaččaid identitehta nannema várás .
Sametinget har ingen innvendinger mot generelle endringer i statens annonsepraksis , men krever at all statlig annonsering også må skje i de samiske avisene .	Sámedikkis ii leat oktage ágga obbalaš rievdadeapmái stáda annonsageavahussii , muhto gáibida ahte buot stáda annonsat galget biddjot maiddái sámi áviissaide .
Tiltaket vil i stor grad bidra til å dempe de informasjonskløfter som oppstår som følge av språkbarrierer , samt utgjøre et viktig økonomisk tilskudd til de samiske avisene .	Dat doaibma veahkeha hehttet váttisvuođaid dieđuid háhkamis giela geažil , ja maiddái buktá dehálaš ruhtadoarjaga sámi áviissaide .
Spesielt viktig er det at kunngjøringer og rettighetsinformasjon gjøres tilgjenglig på det språk som publikum kan nyttegjøre seg .	Earenoamáš dehálaš lea ahte dieđáhusat ja riektedieđut leat jovssahahtti dan gillii maid álbmot hálddaša .
Det finnes en rekke eksempler i det samiske samfunnet på at når informasjon kun presenteres på norsk , så går det på bekostning av rettssikkerheten til den samiske befolkningen .	Leat máŋga vásáhusat sámi servodagas gos dieđut juhkkojuvvot dušše dárogillii ja leat dasto goastidan sámi álbmoga rievttisihkarvuođa .
Sametinget forutsetter at en del av den foreslåtte bevilgningen på ti millioner kroner til tiltak for å styrke avislesning blant barn og unge , øremerkes for samiske barn og unge til styrking av samisk språk .	Sámediggi vuordá ahte oassi dan evttohuvvon juolludeamis 10 miljovnna ruvnnos doaimmaide mat galget nannet áviisalohkama mánáid ja nuoraid gaskkas , várrejuvvojit sámi mánáide ja nuoraide sámegiela nannemii .
Sametinget forutsetter en del av den foreslåtte bevilgningen til forskning og etterutdanning avsettes til samiske forskere og skrivende journalister .	Sámediggi vuordá ahte oassi dan evttohuvvon juolludeamis dutkamii ja lassioahpahussii várrejuvvo sámi dutkiide ja journalisttaide .
Det foreslås gjort i samarbeid med den nyopprettede studieretningen for journalistikk ved Samisk høgskole i Kautokeino .	Dat sáhttá dahkkot ovttasbargguin dainna ođđa journalisttaoahpahusain Sámi allaskuvllas Guovdageainnus .
Sametinget reagerer sterkt på forslaget for avvikling av distribusjonstilskuddet for aviser i Finnmark , og foreslår derfor at ordningen indeksreguleres og videreføres .	Sámediggi reagere garrasit Finnmárkku áviissaid doaimmahandoarjagiid eretváldinevttohussii , ja evttoha danin ahte ortnet gielderegulerejuvvo ja dolvojuvvo viidáseappot .
Sametinget vil forøvrig våren 2001 , behandle prinsipper for samisk pressepolitikk .	Sámediggi áigu muđui 2001 giđa meannudit sámi preassapolitihkkii prinsihpaid .
Sametinget mener at det bør være et overordnet mål for norsk pressepolitikk å etablere et økonomisk grunnlag for daglig utgivelse av samiske aviser ( jf pkt. 2.1.2 i kapittel 6.3.8 , side 129 ) .	Sámediggi oaivvilda ahte norgga pressapolitihka váldoulbmilin berre maiddái leat ahte ásahit ekonomalaš vuođu sámi aviissaid beaivválaš almmuheapmái ( vrd. č. 2.1.2 6.3.8. kapihttalis , 129. siiddus ) .
Pressestøtten til samiske aviser på Kulturdepartementets budsjett kap. 335 post 75 må trappes opp i årene framover for å realisere dette målet .	Sámi aviissaid pressedoarjja Kulturdepartementta bušeahtas kap. 35 poasta 75 , ferte lassánit boahttevaš jagiid vai dán ulbmila joksá .
Bevilgningsbehovet fram mot 2006 tilsvarer minst en fordobling i forhold til dagens nivå .	Ruhtadárbu 2006 rádjái vástida unnimusat nuppe dan mađe go dálá dássi lea .
Det er sterke prinsipielle innvendinger mot at kvenske publikasjoner skal gis pressestøtte fra budsjettposten for samiske aviser .	Lea garra prinsihpalaš vuosteháhku dasa ahte kveana almmuhusaide galgá addot pressadoarjja sámi aviissaid bušeahttapoastta bokte .
Sametinget er positiv til at en del av forskningsmidlene gjennom Institutt for Journalistikk ( IJ ) knyttes opp mot etterutdanning , men vil samtidig understreke viktigheten av å bevare og utvikle den forskningen som gjøres av universiteter og høyskoler , også inn i fremtiden .	Sámediggi atná dan buorren go muhtun ráji Journalistihka Instituhta ( Institutt for Journalistikk ) dutkanruđain čadno lassioahpahussii , muhto deattuha dattege ahte lea deaŧalaš bisuhit ja ovddidit maiddái boahtteáiggis , dan dutkama mii dahkko universitehtain ja allaskuvllain .
Saken avsluttet 9. november 2000 kl. 18.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 18.00 .
Sak 47/00 NOU 2000:14 Frihet med ansvar - om høgere utdanning og forskning	Ášši 47/00 NOU 2000:14 Friddjavuohta ovddasvástádusain - Norgga alit oahpahusa ja dutkama birra
Saken påbegynt 9. november 2000 kl. 18.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 18.00 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
NOU 2000 : 14 Frihet med ansvar - om høgere utdanning og forskning i Norge	NÁČ 2000 : 14 Friddjavuohta ovddasvástádusain - Norgga alit oahpahusa ja dutkama birra
NOU 2000 : 3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner	NÁČ 2000 : 3 Sámi oahpaheaddjiidoahpahus – sierranas diehtoárbevieruid gaskkas
Sak 19/97 Samisk forskning – Utredning	Ášši 19/97 Sámi dutkan - Čielggadus
II .	II .
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Sametinget er tilfreds med at departementet har utarbeidet en utredning om høgere utdanning og forskning i Norge .	Sámediggi lea duhtavaš go departemeanta lea ráhkadan čielggadusa Norgga alit oahpahusa ja dutkama birra .
Sametinget beklager at Sametinget ikke er høringsinstans til utredningen , men forutsetter at dette skyldes en forglemmelse .	Sámediggi šálloša go Sámediggi ii leat leamaš gulaskuddaninstánsa dán čielggadeamis , muhto doaivu departemeanta lea dáhpedorpmis dan vajálduhttán .
Sametinget velger likevel å komme med høringsuttalelse , dog ikke innenfor fristen som er satt .	Sámediggi buktá aŋkke cealkámuša , vaikko ii leat doallan dan áigemeari mii lea biddjon .
Dette er ikke mulig da Sametinget ikke fikk forespørsel om å avgi høringsuttalelse .	Dan ii leat Sámediggi sáhttán doallat go ii leat leamaš ožžon jearaldaga buktit gulaskuddancealkámuša .
Sametinget vil avgrense sin høringsuttalelse til å omfatte de deler som direkte berører den samiske befolkningen .	Sámediggi ráddje gulaskuddancealkámušastis nu ahte váldá ovdan duššefal daid osiid mat gullet njuolga sámi álbmogii .
Dette gjelder spesielt kap 19 Høgere utdanning og forskning i det samiske samfunn .	Dát guoská erenoamážit 19 . kapihttalii Høgere utdanning og forskning i de samiske samfunn .
Også kap 12 Ledelse og styring i institusjonene berører samiske organers mulighet til påvirkning .	Maiddái 12. kapihttal Ledelse og styring i institusjonene guoskkaha sámi orgánaid váikkuhanvejolašvuođaid .
NOU 2000:14 Frihet med ansvar gir en oversikt og problematiserer de utfordringer Norge står ovenfor i tiden fremover .	NOU 2000:14 Frihet med ansvar čilge ja problematisere Norgga boahttevaš hástalusaid .
Sametinget er opptatt av utdanning og spesielt utdanning for den samiske befolkningen .	Sámediggi berošta oahpahusas ja erenoamážit sámi álbmoga oahpahusas .
All forskning og utdanning for samer må skje ut fra behov i det samiske samfunnet .	Sámiid dutkan ja oahpahus ferte čađahuvvot sámi servvodaga dárbbuid vuođul .
Dette innebærer at både forskning og høgere utdanning må ta utgangspunkt i og hensyn til behov i de ulike samiske samfunn og være relevant også for samisk næringsutvikling .	Dát mearkkaša ahte sihke dutkan ja alit oahpahus ferte váldit vuođu ja váldit vuhtii iešguđet sámi servvodagaid dárbbuid , ja leahkit relevánta maiddái sámi ealáhusovddideapmái .
I lys av NOU 2000:3 Om samisk lærerutdanning og NOU 2000:14 synliggjøres behov for at det gjennomføres en helhetlig vurdering av samisk opplæringssektor på alle nivå , som kan gi grunnlag for å vurdere framtidige behov og tiltak .	NOU 2000:3:s sámi oahpaheaddjeoahpu birra ja NOU 2000:14:s ovdanboahtá dárbu ollislaččat árvvoštallat sámi oahpahussuorggi buot dásiin , mii addá vuođu árvvoštallat boahttevaš dárbbuid ja doaimmaid .
Dette har Sametinget vektlagt også i andre sammenhenger .	Dán lea Sámediggi deattuhan maiddái eará oktavuođain .
En slik oppfølging vil gjøre det mulig å få tilgjengelig statistisk materiale som synliggjør behovene for høyere utdanning og forskning sett i relasjon til kvalitet og gjennomstrømning og resultatoppnåelse , og sett i relasjon til behovene i de samiske samfunn .	Go dákkár árvvoštallamiin joatká , de boahtá leat vejolaš fidnet statistihkalaš materiála mii čájeha dárbbu alit ohppui ja dutkamii kvalitehta , viidodaga ja bohtosiid dáfus , ja sámi servodaga dárbbuid dáfus .
For Sametinget er det av sentral betydning at det utformes en helhetlig samisk kunnskaps-politikk , der det utvikles et system som sikrer den samisk befolkningen et tilfredsstillende utdanningstilbud fra barnehage til høgskolenivået .	Oppalaš sámi máhttopolitihkalaš hábmemis lea guovddáš mearkkašupmi Sámediggái , ja nu lea maiddái vuogádat mii sihkkarastá sámi álbmogii dohkálaš oahpahusfálaldaga mánáidgárdedási rájes allaskuvla- ja universitehtadássái .
Organisering og overordnet styring	Organiseren ja váldostivren
I NOU 2000:14 , kap. 19 har Mjøsutvalget vurdert og foreslått organisering og overordnet styring av samisk høyere utdanning og forskning som er i tråd med Sametingets syn .	NOU 2000:14:s 19. kapihttalis lea Mjøslávdegoddi árvvoštallan ja evttohan sámi alitoahpu ja dutkama organiserema ja váldostivrema mii orro leame Sámedikki miela mielde .
Både NOU 2000:14 og NOU 2000:3 går inn for at det opprettes et eget samisk fagorgan som gjennom økonomiske rammer legger premisser for høyere utdanning og forskning .	Sihke NOU 2000:14 ja NOU 2000:3 dorjot ahte ásahuvvo sierra sámi fágaorgána mii ekonomalaš rámmaid mielde bidjá eavttuid alit ohppui ja dutkamii .
Etter Sametingets vurdering ivaretar NOU 2000:14 Sametingets syn på hvordan samisk høyere utdanning og forskning bør organiseres og forvaltes .	Sámedikki árvvoštallama mielde doahttala NOU 2000:14 dikki oaivila sámi alit oahpu ja dutkama organiserema ja hálddašeami hárrái .
Dette har Sametinget også vektlagt i forbindelse med behandling av Sametingets egen forskningsplan ( sak 19/97 ) .	Dán lea Sámediggi deattuhan Sámedikki iežas dutkanplána ( ášši 19/97 ) meannudeami oktavuođas .
Et eget samisk fagorgan , Samisk forskningsråd , må ha et allsamisk perspektiv .	Sierra sámi fágaorgánas , Sámi dutkanráđis , ferte leat oppalaš sámi perspektiiva .
Dette betyr at det skal virke for hele det samiske folket i alle de fire land hvor samene er bosatt .	Dát mearkkaša ahte dat galgá doaibmat oppa sámi álbmogii buorrin buot njealji riikkas gos sámit orrot .
Sametinget mener at dette organet må utvikles i tilknyting til Samisk Parlamentarisk Råd og være et utøvende og rådgivende organ for sametingene i fellesskap .	Sámediggi oaivvilda ahte dán orgána ovddideapmi ferte čadnot Sámi Parlamentáralaš Ráđđái , ja dat ferte leat doaibmi ja ráđđeaddi orgánan sámedikkiide .
Slik vil sametingene i Finland , Sverige og Norge , samt samene i Russland i fellesskap ha et overordnet ansvar for utformingene av samisk utdannings- og forskningspolitikk .	Dán láhkái boahtá Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkiin ja Ruošša sámiin leahkit oktasaš váldoovddasvástádus oktiiheivehit sámi oahpahus- ja dutkanpolitihkalaš hábmema .
Institusjonsutvikling i Norge	Ásahusovdáneapmi Norggas
Når det gjelder ansvarsfordeling mellom de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge , er Sametinget enig i Mjøsutvalgets vurdering av at de ulike utdannings- og forsknings-institusjonene som har fått eller vil få et særskilt ansvar i forhold til høyere utdanning og forskning for den samiske befolkningen , ikke kan løse sine oppgaver alene , men er avhengig av et samarbeid seg i mellom og med resten av de høyere utdanningsinstitusjonene i landet .	Norgga alit oahpahusásahusaid ovddasvástádusjuogu dáfus lea Sámediggi ovttaoaivilis Mjøslávdegottiin ahte iešguđet oahpahus- ja dutkanásahusat main lea dahje mat leat ožžon erenoamáš ovddasvástádusa sámi álbmoga alitohppui ja dutkamii , eai sáhte čoavdit doaimmaid akto , muhto dat dárbbašit ovttasbargat gaskaneaset ja eará alit oahpahusásahusaiguin riikkas .
Sametinget vil i tråd med Mjøsutvalgets vurdering , understreke hvor viktig det er at oppgavene mellom institusjonene defineres klart og at institusjonene tildeles ressurser som gjør dem i stand til å løse oppgavene på en forsvarlig måte .	Sámediggi deattuha , nu movt Mjøslávdegoddi nai lea árvvoštallan , man deaŧalaš lea ahte ásahusaid doaimmat čielgasit definerejuvvojit ja ahte ásahusat ožžot resurssaid maiguin sáhttet čoavdit bargguid dohkálaš málle mielde .
Dette fordrer at sentrale myndigheter ( Sameting og regjering ) sammen klargjør styring , ansvarsfordeling , organisering og ressurstildeling til institusjonene .	Dalle gáibiduvvo ahte guovddáš eiseválddit ( Sámediggi ja ráđđehus ) ovttas čilgejit stivrema , ovddasvástádusa , organiserema ja ásahusaid resursajuolludeami .
Sametinget er enig i Mjøsutvalgets vurdering om at samisk høyere utdanning og forsknings-basert virksomhet krever at det etableres større og stabile fagmiljøer der forskning og høyere utdanning er samlet , og der et samisk helhetsperspektiv ivaretas .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Mjøslávdegottiin das ahte sámi alitoahpus ja dutkandoaimmain lea dárbu ásahit stuorát ja nannoset fágabirrasa mas sihke dutkan ja alitoahppu lea čohkkejuvvon , ja mas sámi oppalašperspektiiva vuhtiiváldo .
Dette er spesielt viktig i den fasen der samisk utdanning og forskning er i en oppbyggingsfase .	Dát lea erenoamáš mávssolaš go sámi oahpahus ja dutkan ain lea bajáshuksendásis .
Sametinget understreker viktigheten av samiskspråklige utdannings- og forskningsmiljøer der samisk språk har en sentral plass innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha maiddái man mávssolaččat sámegiel oahpahus- ja dutkanbirrasat leat , main sámegielas lea guovddáš sadji dutkamis .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole i Kautokeino skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , noe som igjen bidrar til å sikre språkets eksistens og utvikling i framtiden .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođa hukset sámi universitehta gos sámegiella adno njálmmálaččat ja čálalaččat , mii fas váikkuha giela boahttevaš eksistenssa ja ovdáneami nannemii .
Derfor bør undervisningsspråket ved Samisk høgskole til vanlig være samisk .	Danne seahtá Sámi allaskuvlla beaivválaš giella leat sámegiella .
Samtidig må Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag fortsatt ha et særskilt ansvar for utvikling av utdanningstilbud for den lulesamiske og sørsamiske befolkning , samtidig som høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark også må påta seg et ansvar for utvikling av samisk innhold i sine studietilbud .	Seammás ferte Bodø allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas ain leat erenoamáš ovddasvástádus ovddidit oahpahusfálaldaga julevsámi- ja lullisámiálbmoga várás , ja Tromssa allaskuvla ja Finnmárkku allaskuvla fertejit váldigoahtit ovddasvástádusa ovddidit sámi sisdoalu lohkanfálaldagain .
Universitetet i Tromsø vil i mange år fremover ha et overordnet ansvar for arbeidet med økt samisk forskning og undervising på flere fagområder , samt utdanning av samiske studenter og forskere .	Tromssa universitehtas boahtá máŋggaid jagiid ain leat váldoovddasvástádus bargat lasi sámi dutkamiin ja oahpahusain máŋgga fágasuorggis , ja maiddái addit oahpahusa sámi studeanttaid ja dutkiide .
Alle disse nevnte institusjoner må sammen og hver for seg , bidra til å framskaffe kunnskap og utvikle utdanningstilbud som tar utgangspunkt i det samiske samfunns ståsted og virkelighetsoppfatning og behov .	Dát ásahusat fertejit ieža ja ovttas leat mielde oččodeames máhtu ja ovddideames oahpahusfálaldagaid main sámi servodaga sadji ja duohtavuođaipmárdus ja dárbu lea vuođđun .
Sametinget påpeker viktigheten av at institusjonene inngår i et samisk utdannings- og forskningsnettverk som vil medføre et bedre og bredere tilbud for samiske studenter .	Sámediggi deattuha ahte ásahusat ferteše leat oassin sámi oahpahus- ja dutkanfierpmádagas mii attášii buoret ja viidát fálaldaga sámi studenttaide .
Sametinget støtter oppbygging av et eget IKT-nettverk som et viktig tiltak .	Sámediggi atná maiddái sierra IKT-fierpmi huksema deaŧalaš doaibman .
Sametinget støtter videre Mjøsutvalgets vurdering om at planene for bygging av et samisk vitenskapsbygg snarlig må realiseres .	Sámediggi doarju maiddái Mjøslávdegotti das ahte sámi dieđaguovddáža huksen ferte duohtandahkkot farggamusat .
Vitenskapsbygget vil kunne legge forholdene til rette for fysisk samlokalisering særlig av institusjonene Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt , som kan bidra til å samle de ulike institusjonenes oppgaver og vitenskapelige virksomheter til et større faglig og vitenskapelig miljø .	Dieđaguovddáža huksen lágidivččii dili fysalaččat oktiibidjat erenoamážit Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta , mii livččii mielde čohkkemis iešguđet ásahusaid bargguid ja dieđalaš doaimmaid stuorát fágalaš ja dieđalaš birrasii .
Sametinget vil også presisere at alle utdanningsinstitusjoner i Norge skal ivareta et samisk innhold i utdanningen som er i samsvar med intensjonen om at den norske befolkningen skal lære om samer og samiske samfunnsforhold .	Sámediggi deattuha maiddái ahte buot Norgga alit oahpahusásahusat galget fuolahit oahpahusa sámi sisdoalu vai norgga álbmot oahppá sámiid ja sámi servodatdili birra , nu movt áigumuš juo leage .
10 års program for oppbygging og utvikling av samisk forskning	10-jagi prográmma sámi dutkama bajáshuksemii ja ovddideapmái
Når det gjelder rekruttering av samer til forskning og høyere utdanning har Sametinget i forbindelse med behandling av Sametingets egen forskningsplan foreslått et det gjennomføres et 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk forskning .	Sámiid alitoahppo- ja dutkanrekrutterema dáfus , lea Sámediggi iežas dutkanplána meannudeami oktavuođas , evttohan čađahit 10-jagi prográmma sámi dutkama bajáshuksema ja ovddideami várás .
Sametinget er tilfreds med at Mjøsutvalget støtter Sametinget i dette og foreslår at et slikt 10-års program snarest etableres .	Sámediggi lea duhtavaš go Mjøslávdegoddi doarju Sámedikki dán oktavuođas , ja evttoha ahte dákkár 10-jagi prográmma farggamusat ásahuvvo .
Dette er et svært viktig tiltak for å rekruttere samiske studenter til forskning og høyere utdanning .	Dát lea hui deaŧalaš doaibma oččodan dihte eanet sámi studeanttaid dutkat ja alit oahpu váldit .
Bruk av samisk språk i forskningen og utdanningen	Sámegielgeavaheapmi dutkamis ja oahpahusas
Sametinget understreker viktigheten av samisk-språklige forskningsmiljøer hvor samisk språk har en sentral dimensjon innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha ahte sámegiel dutkanbirrasat gos sámegielas lea guovddáš sadji dutkamis , leat deaŧalaččat .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole i Kautokeino skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , noe som igjen bidrar til å sikre språkets eksistens og utvikling i framtiden .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođa hukset sámi universitehta gos sámegiella adno njálmmálaččat ja čálalaččat , mii fas váikkuha giela boahttevaš eksistenssa ja ovdáneami nannemii .
Derfor bør undervisningsspråket på Samisk høgskole til vanlig være samisk .	Danne seahtá Sámi allaskuvlla beaivválaš giella leat sámegiella .
Sametinget vil samtidig også understreke i tråd med Norges forskningsråds utredning om samisk forskning , at den faktiske språkbeherskelsen i samisk språk er høyst ulik blant samene .	Sámediggi deattuha maiddái , nu movt Norgga dutkanráđi čielggadeapmi sámi dutkama birra čájeha , ahte sápmelaččaid duohta giellamáhttu iešguđet guovlluin lea hui iešguđetlágán .
Særlig i sør- og lulesamisk område og i samiske kyst- og fjordstrøk , vil en kunne oppleve en ytterligere svekkelse av samisk kultur hvis man uten unntak skulle kreve samisk språkbeherskelse av alle forskere innenfor et samisk forskningsfelt .	Sámi kultuvra sáhttá geavvat vel heajut dillái , erenoamážit lulli- ja julevsámi-guovlluin ja sámi riddoguovlluin , jus buot oktavuođain gáibida ahte sámi dutkansurggiid dutkit galget máhttit sámegiela .
Det er viktig å bygge opp samisk-språklig forskningskompetanse , men dette må balansere slik at de samiske samfunn ikke ” mister ” forskerrekrutter pga språkkrav som kan virke urimelig høye .	Lea deaŧalaš hukset sámegiel dutkangelbbolašvuođa , muhto dás berre diehttelasat leat balánsa vai sámi servodagat eai " ribat " dutkanrekrutterema menddo alla giellagáibádusaid geažil .
Sametinget understreker viktigheten av åpne og inkluderende forskningsbaserte virksomheter .	Sámediggi deattuha rabas ja čohkkejeaddji dutkandoaimmaid mearkkašumi .
Etiske problemstillinger innen samisk forskning	Etihkalaš gažaldagat sámi dutkamis
Sametinget synes det er positivt at Mjøsutvalget foreslår opprettet et organ som kan ta for seg etiske problemstillinger i samisk forskning .	Sámediggi atná Mjøslávdegoddi evttohusa ásahit orgána mii sáhttá gieđahallat sámi dutkama etihkalaš váttisvuođaid , positiivan .
Dette organet bør få i oppdrag å utarbeide etiske retningslinjer for samisk forskning for å ivareta samiske interesser , deriblant klargjøre eierforhold til forskningsmateriale som gjennom tidene er samlet .	Dát orgána berre ráhkadit sámi dutkama etihkalaš njuolggadusaid vai fuolaha sámi beroštumiid , ja maiddái čilget gii oamasta dutkanmateriála mii lea áiggiid čađa čohkkejuvvon .
Medlemmer i organet bør ha gode kunnskaper om samisk kultur og samfunn .	Orgána berre bures dovdat sámi kultuvrra ja servodaga .
Utviklingsprogrammer	Lonohallanprográmmat
Sametinget støtter forslaget om opprettelse av utviklingsprogram for høgere utdanning og forskning mellom samer og andre urfolk .	Sámediggi doarju evttohusa ásahit alit oahpahusa ja dutkama lonohallanprográmma sámiid ja eará eamiálbmogiid gaskka .
Et slikt program må ta høyde for en tosidig virkning ; at samer får mulighet til å se hvordan andre urfolk bygger opp sitt tilbud innenfor utdanning og forskning , samt bidra til at samer kan være ressurs for andre urfolk , der tilbud innenfor utdanning og forskning ikke er like godt utbygd .	Dákkár prográmmas ferte leat guovttebealat ulbmil ; sápmelaččat fertejit oažžut vejolašvuođa oahpásnuvvat eará eamiálbmogiid oahpahus- ja dutkan-fálaldagaide , muhto prográmma ferte maiddái váikkuhit dasa ahte sápmelaččat sáhttet leat resursan eará eamiálbmogiidda geain eai leat nu buorit oahpahus- ja dutkanfálaldagat .
Det må settes av økonomiske ressurser til et slikt utviklingsprogram . Programmet må også omfatte studenter .	Dákkár ovddidanprográmmii fertejit várrejuvvot ekonomalaš resurssat , ja prográmmadoaimmas ferte maiddái leat sadji studeanttaide .
Databaser om samiske samfunnsforhold	Dihtorbásat sámi servodatdilálašvuođaid birra
Sametinget har i sametingsplanen for 1998-2001 pekt på viktigheten av at det bygges opp en database hvor det primære vil være å samle primærdata for samiske forskningsformål om samiske samfunnsforhold .	Sámediggi lea 1998-2001 sámedikkeplánas čujuhan man deaŧalaš lea hukset dihtorbása masa čohkke vuođđodieđuid sámi servodatdili birra sámi dutkanulbmiliid várás . Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš hukset dihtorbása mas gávdnojit statistihkalaš dieđut sámi servodat-dilálašvuođaid birra .
En slik base mangler i dag og gjør arbeidssituasjonen vanskelig for de som har behov for slikt materiale .	Dakkár bása váilu , ja dagaha bargodili váttisin sidjiide geat dárbbašit dákkár materiála .
Basen er viktig for samisk samfunnsforskning og planlegging , men også sentrale , regionale og lokale myndigheter har behov for statistisk materiale om samiske forhold i planlegging av ulike tiltak rettet mot den samiske befolkningen .	Bása lea mávssolaš sámi servodatdutkamii ja plánemii , muhto maiddái guovddáš , regionála ja báikkálaš eiseválddit dárbbašit statistihkalaš materiála sámi diliid birra iešguđet doaimmaid plánemis mat leat jurddašuvvon sámi álbmoga várás .
Nordisk Samisk Institutt ( NSI ) har innledet et arbeid på konkretisering av tanker om en samfunnsvitenskapelig database .	Sámi Instituhtta ( SI ) lea álggahan barggu konkretiseret servodatdieđalaš dihtorbása .
Det er imidlertid ikke en naturlig oppgave for en forskningsinstitusjon å opprette og drive en database utover sine egne interne behov .	Dutkanásahusaide ii leat dattege lunddolaš ásahit ja jođihit dihtorbása eará go iežas dárbbuid várás .
Sametinget mener at det må settes av økonomiske midler , slik at NSI blir i stand til å videreføre arbeidet med å bygge opp en samisk samfunnsviteskapelig database som kan være tilgjengelig for allmennheten .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit juolluduvvot ruđat , vai SI beassá joatkit barggus hukset sámi servodatdieđalaš dihtorbása mainna álbmot maiddái sáhttá ávkkástallat .
Særlige tiltak rettet mot samiske studenter	Erenoamáš doaimmat sámi studenttaid várás
Sametinget vil fremheve at det er påkrevd med visse særskilte tiltak rettet mot samiske studenter .	Sámediggi deattuha ahte sámi studenttaide gáibiduvvojit dihto erenoamáš doaimmat .
Særlig gjelder dette i forhold til samiske studenter som ønsker å skaffe seg en formell kompetanse i samisk språk .	Dát gusto erenoamážit sámi studenttaide geat dáhttot formálalaš sámegielgelbbolašvuođa .
Sametinget savner en vurdering av disse forhold i Mjøsutvalgets innstilling .	Sámediggi váillaha dáid diliid árvvoštallama Mjøslávdegotti árvalusas .
Sametinget viser til at samiske studenter som ønsker å bygge opp en samiskspråklig kompetanse som et ledd i sin utdanning , ofte må ta dette som et tillegg til den ordinære utdanningen .	Sámediggi čujuha dasa ahte sámi studenttat geat dáhttot háhkat sámegielgelbbolašvuođa oassin oahpus , dávjá šaddet dan háhkat earret dábálaš oahpu .
Dette innebærer at samiske studenter i mange tilfeller får forlenget sin studietid , og må bære de økonomiske utgiftene som et ekstra studieår medfører .	Dát mearkkaša ahte olu sámi studenttat šaddet guhkidit lohkanáiggi , ja fertejit guoddit dan ekonomalaš noađi maid liige lohkanjahki mielddisbuktá .
Sametinget mener at det må etableres stipendordninger for samiske studenter som ønsker å skaffe seg formell kvalifikasjon i samisk språk som et ledd i utdanningen .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit ásahuvvot stipendaortnegat sámi studenttaide geat dáhttot háhkat formála sámegielgelbbolašvuođa .
Det vises til at det er stor mangel på samiskspråklig personale som skal betjene ulike funksjoner i det samisk samfunnet .	Dán oktavuođas čujuhit dasa go váilot sámegielat bargit geat doaimmahit iešguđetlágán doaimmaid sámi servodagas .
Mange samiske studenter mangler formell utdanning i samisk språk når de påbegynner et høyere utdanningsløp . Det må legges til rette for at de kan tilegne seg dette i løpet av utdanningen , uten at det skal medføre ett ekstra studieår eller en ekstra økonomisk byrde for dem.	Olu sámi studenttain váilu formálalaš sámegieloahppu go álget guhkes oahpahussii , ja de ferte láhčit dili sidjiide nu ahte sii sáhttet dán oahpu háhkat dan botta go váldet oahpu vai eai dárbbaš liige lohkanjagi atnit dahje liigegolut oažžut dan dihte .
Samiske studenter som har hatt samisk som fag i videregående opplæring får ingen tilleggs-poeng for samisk , på tross av at de har flere uketimer som følge av opplæring i norsk og samisk .	Sámi studenttat geain lea leamaš sámegiella fágan joatkkaoahpahusas eai oaččo lassičuoggáid sámegielmáhtu ovddas vaikko leat leamaš eanet vahkkodiimmut dárogiel- ja sámegiel-oahpahusa geažil .
Dette fører ofte til at elever som har hatt samisk som førstespråk i grunnskole velger samisk som 2. språk i videregående opplæring .	Dát dagaha ahte muhtun oahppit geain lea leamaš sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas , válljejit sámegiela nubbingiellan joatkkaskuvllas .
Dette gjør de for å få bedre karakterer i samisk , samtidig som de frigir tid til å arbeide mer med andre fag .	Dán dahket oažžun dihte buoret sámegielárvosániid , seammás go báhcá áigi bargat eambbo eará fágaiguin .
Hensikten er å oppnå et godt karaktergjennomsnitt .	Ulbmil lea joksat buori árvosátnegaskameari .
Sametinget foreslår at elever som har samisk som førstespråk i videregående opplæring gis tilleggspoeng ved opptak til høgere utdanning .	Sámediggi evttoha ahte oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan joatkkaoahpahusas ožžot lassičuoggáid go ohcet alit oahpahussii .
Samiske elever som har hatt samisk i både grunnskole og videregående opplæring står bedre rustet til å møte utfordringer i det samiske samfunn .	Sámi ohppiide geain lea leamaš sámegiella sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas , lea álkit čoavdit sámi servodaga hástalusaid .
Ved å ha solide kunnskaper i samisk språk , vil de lettere fungere i yrkeslivet i samiske områder .	Go lea nanu sámegielmáhttu , de lea álkit doaibmat sámi guovlluid fidnoeallimis .
De besitter kunnskaper i to nasjonale språk , samisk og norsk , når de søker høgere utdanning .	Sii máhttet dasa lassin guokte našovnnalaš giela , sámegiela ja dárogiela go ohcet alit oahpahussii .
Dette bør de få uttelling for ved opptak til slik utdanning .	Dán ovddas berreše oažžut ovdamuni go ohcet alit ohppui .
Ledelse og styring i institusjonene ( kap 12 )	Ásahusaid jođiheapmi ja stivren
Sametinget vil generelt slutte seg til at universitetene og høgskolene er særegne institusjoner hvor den enkelte fagansattes og fagmiljøenes kompetanse og engasjement spiller en avgjørende rolle .	Sámediggi doarju ahte universitehtat ja allaskuvllat lea erenoamáš ásahusat main eaktuduvvo ahte ovttaskas fágabargis ja fágabirrasis lea vuđolaš gelbbolašvuohta ja beroštupmi .
Styring og ledelse av slike institusjoner må bygge på denne realiteten , noe som betyr at styringsformer basert på tradisjonelle kommandolinjer og formell autoritet ikke vil kunne fungere .	Dát realitehta ferte leat vuođđun dákkár ásahusaid jođiheapmái ja stivremii , mii mearkkaša ahte stivrenmállet mat leat heivehuvvon árbevirolaš komandosurggiid ja formálalaš autoritehta mielde eai boađe doaibmat .
Uten faglig legitimitet vil neppe den daglige styring og ledelse av virksomhetene fungere .	Jus ii leat fágalaš legitimitehta , de ii dáidde doaimmaid beaivválaš stivren ja jođiheapmi doaibmat .
Samtidig er dette sentrale samfunnsinstitusjoner som forvalter store verdier .	Seammás diehtit ahte dát leat guovddáš servodatásahusat mat hálddašit stuora árvvuid .
Dette betyr at i tillegg til å utforme styrings- og ledelsesordninger basert på fagmiljøenes indre dynamikk og utvikling , må en finne fram til former for samfunnsmessig innflytelse og styring av universitetene og høgskolene .	Dát mielddisbuktá ahte ferte hábmet stivren- ja jođihanortnegiid main fágabirrasiid siskkáldas dynamihkka ja ovdáneapmi lea vuođđun , ja ferte maiddái gávdnat málliid movt servodatlaččat váikkuhit ja movt universitehtaid ja allaskuvllaid stivret .
Sametinget ser at det her kan være dilemmaer og interessemotsetninger , men mener at det er mulig å finne avveininger som på en konstruktiv måte balanserer de ulike hensyn og interesser .	Sámediggi diehtá ahte dán oktavuođas sáhttet leat sihke váttisvuođat ja vuostálas beroštumit , muhto oaivvilda aŋkke ahte lea vejolaš gávdnat čovdosiid mat konstruktiivvalaččat dássádallet iešguđet beroštumiid ja vuhtiiváldimiid .
I alt vesentlig synes også utvalgets forslag å være basert på en slik prinsipiell avveining .	Lávdegotti árvalusas orru dákkár prinsihpalaš árvvoštallan leamaš vuođđun buot guovddáš áššiin .
Om styret	Stivrra birra
Et enstemmig utvalg foreslår at styret skal ha 11 medlemmer , hvorav seks ikke kan være ansatt ved eller tilknyttet institusjonen .	Ovttajienalaš lávdegoddi evttoha ahte stivrras galget leat 11 lahtu , ja guđas sis eai galgga leat ásahusbargi dahje čadnon ásahussii .
Det foreslås videre at departementet skal oppnevne flertallet , dvs de eksterne representantene .	Evttohuvvo maiddái ahte departemeanta galgá nammadit eanetlogu , namalassii olggobeallahtuid .
Sametinget er enig i dette prinsippet for sammensetning av styret og i at styret skal ha et hovedansvar for den langsiktige utvikling av institusjonen , samt ansvar for strategiske og økonomisk-administrative spørsmål .	Sámediggi doarju dán stivračohkkehusprinsihpa ja ahte stivrras galgá leat váldoovddasvástádus ásahusa guhkilmas ovddideamis , ja maiddái ovddasvástádus strategalaš ja ekonomalaš-hálddahuslaš gažaldagain .
Sametinget vil understreke følgende uttalelse fra utvalget vedrørende styresammensetningen :	Sámediggi deattuha čuovvovaš lávdegoddecealkámuša stivrra hárrái :
Staten bør her bestrebe seg på å utpeke personer med tillit i institusjonenes fagmiljø , som har en kompetanse og en erfaring som vil være av nytte i styringen av institusjonen og som eventuelt er tilknyttet miljøer og institusjoner som kan være av betydning for institusjonen .	Dán oktavuođas berre stáhta nammadit olbmuid geaidda ásahusa fágabiras čájeha luohttámuša . Sis berre leat gelbbolašvuohta ja vásahusat mat leat ávkkálaččat ásahusa stivremii , ja sii sáhttet leat čadnon birrasiidda ja ásahusaide main lea mearkkašupmi ásahussii .
Slik kan man forsterke institusjonenes samfunnsmessige posisjon , og samtidig sikre institusjonenes tilknytning til det omkringliggende samfunn som institusjonene er en del av .	Dán láhkái sáhttá nannet ásahusa servodatlaš mearkkašumi , ja seammás nannet ásahusa gullevašvuođa dan servodahkii mas ásahus lea oassin .
Sametinget ser det i denne forbindelse som helt vesentlig at departementet må sikre at universitet og høgskoler som har forsknings- og undervisningsoppgaver innen fagområder av betydning for det samiske folk og samfunn , har en styresammensetning som avspeiler dette .	Departemeanta ferte sihkkarastit ahte universitehtain ja allaskuvllain main leat dutkan- ja oahpahusdoaimmat dakkár fágasurggiin mat leat mávssolaččat sámi álbmogii ja servodahkii , lea stivračohkkehus mii dán čájeha .
Sametinget ser det som naturlig at styret ved Universitetet i Tromsø , Høgskolene i Nord-Trøndelag , Bodø , Tromsø og Finnmark har samisk representasjon oppnevnt av Sametinget .	Sámediggi atná dán áibbas deaŧalažžan , ja oaivvilda maiddái ahte Tromssa Universitehta , Davvi-Trøndelága Allaskuvlla , Budejju Allaskuvlla , Tromssa Allaskuvlla ja Finnmárkku Allaskuvlla stivrrain galget leat sámi ovddasteaddjit geaid Sámediggi nammada .
Når det gjelder oppnevning av eksterne styremedlemmer til styret ved Samisk høgskole , ser Sametinget det som naturlig at Samisk Parlamentarisk Råd , eventuelt Sametinget oppnevner de eksterne styremedlemmene .	Sámi allaskuvlla stivrra olggobeallahtuid nammadeami dáfus , oaivvilda Sámediggi ahte lea lunddolaš jus Sámi Parlamentáralaš Ráđđi , dahje Sámediggi daid nammada .
Sametinget vil også be om at man overveier om størrelsen på styret kan gjøres noe mer fleksibel , avhengig av størrelsen på institusjonen .	Sámediggi dáhttu maiddái ahte árvvoštallojuvvo leago vejolaš dahkat stivrra logu njuovžieabbon , ásahussturrodaga ektui .
Det er store forskjeller mellom de store universitetene og de minste høgskolene .	Stuora universitehtaid ja unnimus allaskuvllaid gaskka lea stuora erohus .
Elleve medlemmer som gjennomgående prinsipp kan synes noe vel stivt og kanskje ikke nødvendig ved de minste institusjonene .	Ii soaitte leahkit dárbbašlaš ahte unnimus ásahusaid stivrrain leat oktanuppelohkkái lahtu , ja dakkár prinsihppa soaitá orrut ilá garas muhtun oktavuođain .
Det bør kunne overveies å tillate ni , eventuelt syv medlemmer i styret .	Berre leat vejolaš nammadit stivrraid main leat ovcci dahje čieža lahtu .
Om rektor	Rektora birra
Utvalget foreslår at rektor skal være institusjonens daglige leder og ansvarlig overfor styret .	Lávdegoddi evttoha ahte rektor galgá leat ásahusa beaivválaš jođiheaddji ja ahte sus galgá leat ovddasvástádus stivrra ektui .
Det foreslås at rektor ikke skal være medlem av styret , men ha forslags- , møte og talerett i styret .	Evttohuvvo ahte rektor ii galgga leat stivralahttun , muhto ahte sus galgá leat vuoigatvuohta evttohit áššiid , searvat čoahkkimii ja váldit sáni stivrras .
Videre foreslås det at rektor skal lede det faglige kollegium .	Dasto evttohuvvo maiddái ahte rektor galgá jođihit fágalaš kolegiija .
Sametinget har ingen innvendinger mot denne modellen som innebærer en endring i forhold til dagens situasjon hvor rektor er styrets leder .	Sámediggi ii vuosttal dán málle mii mearkkaša ahte dálá málle mas rektor lea stivrra jođiheaddji , rievdá .
Utvalgets forslag representerer en bedre ordning hvor skillet mellom overordnet styring og daglig ledelse blir klarere .	Lávdegotti evttohus lea buoret dannego váldostivrema ja beaivválaš jođiheami rádji šaddá čielgaset .
Sametinget synes imidlertid at et forslag fremmet av flere av utvalgets medlemmer om at rektor skal være institusjonens øverste leder og utøve den daglige ledelse sammen med prorektor og direktør , har mye for seg .	Sámediggi oaivvilda dattege nu movt muhtun lávdegoddelahtut leat evttohan , ahte jus rektor lea ásahusa bajimus hoavda , ja doaimmaha beaivválaš jođiheami ovttas prorektoriin ja direktørain , de livččii dat ávkkálaš .
Den formen for teamledelse som her foreslås kan være svært tjenlig som ledelsesform for denne type institusjoner .	Dákkár joavkojođiheapmi sáhtášii leat ávkkálaš jođihanmállen dákkár ásahusaide .
Om det faglige kollegium	Fágalaš kolegiija
Et flertall av utvalget foreslår at institusjonene skal ha et faglig kollegium med særlig ansvar i faglige spørsmål .	Lávdegotti eanetlohku evttoha ahte ásahusain galgá leat fágalaš kolegiija mas lea erenoamáš ovddasvástádus fágalaš gažaldagain .
Kollegiet bør bestå av dekaner / avdelingsledere og ha representanter for studentene og for de teknisk / administrativt tilsatte .	Kolegiijas berrejit leat dekánat / ossodatjođiheaddjit ja das berrejit leat studenttaid ovddasteaddjit ja teknihkalaš / hálddahusbargiid ovddasteaddjit .
Det faglige kollegiet skal ledes av rektor .	Fágalaš kolegiija berre rektor jođihit .
Sametinget slutter seg til dette forslaget og ser det som viktig å formalisere dette som en del av styringsordningen .	Sámediggi guorrasa dán evttohussii ja atná deaŧalažžan formaliseret dán vai šaddá oassin stivrenortnegis .
Dette innebærer imidlertid at forholdet mellom styrets , rektors og det faglige kollegiums oppgaver og ansvar må tydeliggjøres bedre .	Dát mearkkaša dattege ahte stivrra , rektora ja fágalaš kolegiija doaimmaid ja ovddasvástádusa oktavuohta berre dárkileappot čilgejuvvot .
Om grunn- og avdelingsnivå	Vuođđo- ja ossodatdási birra
Sametinget har ingen merknader til at institusjonene selv fastsetter regler for sammensetning av styrende organ på grunn- og avdelingsnivå .	Sámedikkis eai leat mearkkašumit dasa ahte ásahusat ieža ráhkadit njuolggadusaid vuođđo- ja ossodatdási stivrenorgánaid nammadeapmái .
Forslag 1 , representant Johan Mikkel Sara , AP ’ s sametingsgruppe :	Eavttuhus 1 , áirasis Johan Mikkel Sara BB sámediggejoavku :
Tillegg side 2 i avsnittet : 10 års program for oppbygging og utvikling av samisk forskning :	Lasáhus 2. siiddus ” 10-jagi prográmma sámi dutkama bajáshuksemii ja ovddideapmái ” - oassái :
Sametinget bør ved utredninger og rapporteringsoppdrag , benytte seg av den kompetansen som samiske forskningsinstitusjoner innehar .	Sámediggi berre čielggademiid ja raporterenbargguid oktavuođas , atnit dan gelbbolašvuođa mii sámi dutkanásahusain lea .
Sametinget vil på den måten være med på å styrke og bygge opp den samiske forskningskompetansen .	Dán láhkái lea Sámediggi mielde sámi dutkangelbbolašvuođa nannemis ja bajáshuksemis .
De samiske forskningsmiljøene i de nordiske land har kompetente forskere som er rede til å påta seg oppdrag fra andre samiske institusjoner .	Davviriikkalaš sámi dutkanbirrasiin leat dutkit geain lea gelbbolašvuohta , ja geat leat gergosat váldit badjelasaset eará sámi ásahusaid doaimmaid .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 32 tilstede .	39 áirasis ledje 32 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Eavttuhus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , saksordfører	Ragnhild L. Nystad , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
3 .	3 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
4 .	4 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
5 .	5 .
John Henrik Eira	John Henrik Eira
6 .	6 .
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Sametinget er tilfreds med at departementet har utarbeidet en utredning om høgere utdanning og forskning i Norge .	Sámediggi lea duhtavaš go departemeanta lea ráhkadan čielggadusa Norgga alit oahpahusa ja dutkama birra .
Sametinget beklager at Sametinget ikke er høringsinstans til utredningen , men forutsetter at dette skyldes en forglemmelse .	Sámediggi šálloša go Sámediggi ii leat leamaš gulaskuddaninstánsa dán čielggadeamis , muhto doaivu departemeanta lea dáhpedorpmis dan vajálduhttán .
Sametinget velger likevel å komme med høringsuttalelse , dog ikke innenfor fristen som er satt .	Sámediggi buktá aŋkke cealkámuša , vaikko ii leat doallan dan áigemeari mii lea biddjon .
Dette er ikke mulig da Sametinget ikke fikk forespørsel om å avgi høringsuttalelse .	Dan ii leat Sámediggi sáhttán doallat go ii leat leamaš ožžon jearaldaga buktit gulaskuddancealkámuša .
Sametinget vil avgrense sin høringsuttalelse til å omfatte de deler som direkte berører den samiske befolkningen .	Sámediggi ráddje gulaskuddancealkámušastis nu ahte váldá ovdan duššefal daid osiid mat gullet njuolga sámi álbmogii .
Dette gjelder spesielt kap 19 Høgere utdanning og forskning i det samiske samfunn .	Dát guoská erenoamážit 19. kapihttalii Høgere utdanning og forskning i de samiske samfunn .
Også kap 12 Ledelse og styring i institusjonene berører samiske organers mulighet til påvirkning .	Maiddái 12. kapihttal Ledelse og styring i institusjonene guoskkaha sámi orgánaid váikkuhanvejolašvuođaid .
NOU 2000:14 Frihet med ansvar gir en oversikt og problematiserer de utfordringer Norge står ovenfor i tiden fremover .	NOU 2000:14 Frihet med ansvar čilge ja problematisere Norgga boahttevaš hástalusaid .
Sametinget er opptatt av utdanning og spesielt utdanning for den samiske befolkningen .	Sámediggi berošta oahpahusas ja erenoamážit sámi álbmoga oahpahusas .
All forskning og utdanning for samer må skje ut fra behov i det samiske samfunnet .	Sámiid dutkan ja oahpahus ferte čađahuvvot sámi servvodaga dárbbuid vuođul .
Dette innebærer at både forskning og høgere utdanning må ta utgangspunkt i og hensyn til behov i de ulike samiske samfunn og være relevant også for samisk næringsutvikling .	Dát mearkkaša ahte sihke dutkan ja alit oahpahus ferte váldit vuođu ja váldit vuhtii iešguđet sámi servvodagaid dárbbuid , ja leahkit relevánta maiddái sámi ealáhusovddideapmái .
I lys av NOU 2000:3 Om samisk lærerutdanning og NOU 2000:14 synliggjøres behov for at det gjennomføres en helhetlig vurdering av samisk opplæringssektor på alle nivå , som kan gi grunnlag for å vurdere framtidige behov og tiltak .	NOU 2000:3:s sámi oahpaheaddjeoahpu birra ja NOU 2000:14:s ovdanboahtá dárbu ollislaččat árvvoštallat sámi oahpahussuorggi buot dásiin , mii addá vuođu árvvoštallat boahttevaš dárbbuid ja doaimmaid .
Dette har Sametinget vektlagt også i andre sammenhenger .	Dán lea Sámediggi deattuhan maiddái eará oktavuođain .
En slik oppfølging vil gjøre det mulig å få tilgjengelig statistisk materiale som synliggjør behovene for høyere utdanning og forskning sett i relasjon til kvalitet og gjennomstrømning og resultatoppnåelse , og sett i relasjon til behovene i de samiske samfunn .	Go dákkár árvvoštallamiin joatká , de boahtá leat vejolaš fidnet statistihkalaš materiála mii čájeha dárbbu alit ohppui ja dutkamii kvalitehta , viidodaga ja bohtosiid dáfus , ja sámi servodaga dárbbuid dáfus .
For Sametinget er det av sentral betydning at det utformes en helhetlig samisk kunnskaps-politikk , der det utvikles et system som sikrer den samisk befolkningen et tilfredsstillende utdanningstilbud fra barnehage til høgskolenivået .	Oppalaš sámi máhttopolitihkalaš hábmemis lea guovddáš mearkkašupmi Sámediggái , ja nu lea maiddái vuogádat mii sihkkarastá sámi álbmogii dohkálaš oahpahusfálaldaga mánáidgárdedási rájes allaskuvla- ja universitehtadássái .
Organisering og overordnet styring	Organiseren ja váldostivren
I NOU 2000:14 , kap 19 har Mjøsutvalget vurdert og foreslått organisering og overordnet styring av samisk høyere utdanning og forskning som er i tråd med Sametingets syn .	NOU 2000:14:s 19. kapihttalis lea Mjøslávdegoddi árvvoštallan ja evttohan sámi alitoahpu ja dutkama organiserema ja váldostivrema mii orro leame Sámedikki miela mielde .
Både NOU 2000:14 og NOU 2000:3 går inn for at det opprettes et eget samisk fagorgan som gjennom økonomiske rammer legger premisser for høyere utdanning og forskning .	Sihke NOU 2000:14 ja NOU 2000:3 dorjot ahte ásahuvvo sierra sámi fágaorgána mii ekonomalaš rámmaid mielde bidjá eavttuid alit ohppui ja dutkamii .
Etter Sametingets vurdering ivaretar NOU 2000:14 Sametingets syn på hvordan samisk høyere utdanning og forskning bør organiseres og forvaltes .	Sámedikki árvvoštallama mielde doahttala NOU 2000:14 dikki oaivila sámi alit oahpu ja dutkama organiserema ja hálddašeami hárrái .
Dette har Sametinget også vektlagt i forbindelse med behandling av Sametingets egen forskningsplan ( sak 19/97 ) .	Dán lea Sámediggi deattuhan Sámedikki iežas dutkanplána ( ášši 19/97 ) meannudeami oktavuođas .
Et eget samisk fagorgan , Samisk forskningsråd , må ha et allsamisk perspektiv .	Sierra sámi fágaorgánas , Sámi dutkanráđis , ferte leat oppalaš sámi perspektiiva .
Dette betyr at det skal virke for hele det samiske folket i alle de fire land hvor samene er bosatt .	Dát mearkkaša ahte dat galgá doaibmat oppa sámi álbmogii buorrin buot njealji riikkas gos sámit orrot .
Sametinget mener at dette organet må utvikles i tilknyting til Samisk Parlamentarisk Råd og være et utøvende og rådgivende organ for sametingene i fellesskap .	Sámediggi oaivvilda ahte dán orgána ovddideapmi ferte čadnot Sámi Parlamentáralaš Ráđđái , ja dat ferte leat doaibmi ja ráđđeaddi orgánan sámedikkiide .
Slik vil sametingene i Finland , Sverige og Norge , samt samene i Russland i fellesskap ha et overordnet ansvar for utformingene av samisk utdannings- og forskningspolitikk .	Dán láhkái boahtá Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkiin ja Ruošša sámiin leahkit oktasaš váldoovddasvástádus oktiiheivehit sámi oahpahus- ja dutkanpolitihkalaš hábmema .
Institusjonsutvikling i Norge	Ásahusovdáneapmi Norggas
Når det gjelder ansvarsfordeling mellom de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge , er Sametinget enig i Mjøsutvalgets vurdering av at de ulike utdannings- og forsknings-institusjonene som har fått eller vil få et særskilt ansvar i forhold til høyere utdanning og forskning for den samiske befolkningen , ikke kan løse sine oppgaver alene , men er avhengig av et samarbeid seg i mellom og med resten av de høyere utdanningsinstitusjonene i landet .	Norgga alit oahpahusásahusaid ovddasvástádusjuogu dáfus lea Sámediggi ovttaoaivilis Mjøslávdegottiin ahte iešguđet oahpahus- ja dutkanásahusat main lea dahje mat leat ožžon erenoamáš ovddasvástádusa sámi álbmoga alitohppui ja dutkamii , eai sáhte čoavdit doaimmaid akto , muhto dat dárbbašit ovttasbargat gaskaneaset ja eará alit oahpahusásahusaiguin riikkas .
Sametinget vil i tråd med Mjøsutvalgets vurdering understreke hvor viktig det er at oppgavene mellom institusjonene defineres klart og at institusjonene tildeles ressurser som gjør dem i stand til å løse oppgavene på en forsvarlig måte .	Sámediggi deattuha , nu movt Mjøslávdegoddi nai lea árvvoštallan , man deaŧalaš lea ahte ásahusaid doaimmat čielgasit definerejuvvojit ja ahte ásahusat ožžot resurssaid maiguin sáhttet čoavdit bargguid dohkálaš málle mielde .
Dette fordrer at sentrale myndigheter ( Sameting og regjering ) sammen klargjør styring , ansvarsfordeling , organisering og ressurstildeling til institusjonene .	Dalle gáibiduvvo ahte guovddáš eiseválddit ( Sámediggi ja ráđđehus ) ovttas čilgejit stivrema , ovddasvástádusa , organiserema ja ásahusaid resursajuolludeami .
Sametinget er enig i Mjøsutvalgets vurdering om at samisk høyere utdanning og forsknings-basert virksomhet krever at det etableres større og stabile fagmiljøer der forskning og høyere utdanning er samlet , og der et samisk helhetsperspektiv ivaretas .	Sámediggi lea ovttaoaivilis Mjøslávdegottiin das ahte sámi alitoahpus ja dutkandoaimmain lea dárbu ásahit stuorát ja nannoset fágabirrasa mas sihke dutkan ja alitoahppu lea čohkkejuvvon , ja mas sámi oppalašperspektiiva vuhtiiváldo .
Dette er spesielt viktig i den fasen der samisk utdanning og forskning er i en oppbyggingsfase .	Dát lea erenoamáš mávssolaš go sámi oahpahus ja dutkan ain lea bajáshuksendásis .
Sametinget understreker viktigheten av samiskspråklige utdannings- og forskningsmiljøer der samisk språk har en sentral plass innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha maiddái man mávssolaččat sámegiel oahpahus- ja dutkanbirrasat leat , main sámegielas lea guovddáš sadji dutkamis .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole i Kautokeino skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , noe som igjen bidrar til å sikre språkets eksistens og utvikling i framtiden .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođa hukset sámi universitehta gos sámegiella adno njálmmálaččat ja čálalaččat , mii fas váikkuha giela boahttevaš eksistenssa ja ovdáneami nannemii .
Derfor bør undervisningsspråket ved Samisk høgskole til vanlig være samisk .	Danne seahtá Sámi allaskuvlla beaivválaš giella leat sámegiella .
Samtidig må Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag fortsatt ha et særskilt ansvar for utvikling av utdanningstilbud for den lulesamiske og sørsamiske befolkning , samtidig som høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark også må påta seg et ansvar for utvikling av samisk innhold i sine studietilbud .	Seammás ferte Bodø allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas ain leat erenoamáš ovddasvástádus ovddidit oahpahusfálaldaga julevsámi- ja lullisámiálbmoga várás , ja Tromssa allaskuvla ja Finnmárkku allaskuvla fertejit váldigoahtit ovddasvástádusa ovddidit sámi sisdoalu lohkanfálaldagain .
Universitetet i Tromsø vil i mange år fremover ha et overordnet ansvar for arbeidet med økt samisk forskning og undervising på flere fagområder , samt utdanning av samiske studenter og forskere .	Tromssa universitehtas boahtá máŋggaid jagiid ain leat váldoovddasvástádus bargat lasi sámi dutkamiin ja oahpahusain máŋgga fágasuorggis , ja maiddái addit oahpahusa sámi studeanttaid ja dutkiide .
Alle disse nevnte institusjoner må sammen og hver for seg , bidra til å framskaffe kunnskap og utvikle utdanningstilbud som tar utgangspunkt i det samisk samfunns ståsted og virkelighetsoppfatning og behov .	Dát ásahusat fertejit ieža ja ovttas leat mielde oččodeames máhtu ja ovddideames oahpahusfálaldagaid main sámi servodaga sadji ja duohtavuođaipmárdus ja dárbu lea vuođđun .
Sametinget påpeker viktigheten av at institusjonene inngår i et samisk utdannings- og forskningsnettverk som vil medføre et bedre og bredere tilbud for samiske studenter .	Sámediggi deattuha ahte ásahusat ferteše leat oassin sámi oahpahus- ja dutkanfierpmádagas mii attášii buoret ja viidát fálaldaga sámi studenttaide .
Sametinget støtter oppbygging av et eget IKT-nettverk som et viktig tiltak .	Sámediggi atná maiddái sierra IKT-fierpmi huksema deaŧalaš doaibman .
Sametinget støtter videre Mjøsutvalgets vurdering om at planene for bygging av et samisk vitenskapsbygg snarlig må realiseres .	Sámediggi doarju maiddái Mjøslávdegotti das ahte sámi dieđaguovddáža huksen ferte duohtandahkkot farggamusat .
Vitenskapsbygget vil kunne legge forholdene til rette for fysisk samlokalisering særlig av institusjonene Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt , som kan bidra til å samle de ulike institusjonenes oppgaver og vitenskapelige virksomheter til et større faglig og vitenskapelig miljø .	Dieđaguovddáža huksen lágidivččii dili fysalaččat oktiibidjat erenoamážit Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta , mii livččii mielde čohkkemis iešguđet ásahusaid bargguid ja dieđalaš doaimmaid stuorát fágalaš ja dieđalaš birrasii .
Sametinget vil også presisere at alle utdanningsinstitusjoner i Norge skal ivareta et samisk innhold i utdanningen som er i samsvar med intensjonen om at den norske befolkningen skal lære om samer og samiske samfunnsforhold .	Sámediggi deattuha maiddái ahte buot Norgga alit oahpahusásahusat galget fuolahit oahpahusa sámi sisdoalu vai norgga álbmot oahppá sámiid ja sámi servodatdili birra , nu movt áigumuš juo leage .
10 års program for oppbygging og utvikling av samisk forskning	10-jagi prográmma sámi dutkama bajáshuksemii ja ovddideapmái
Når det gjelder rekruttering av samer til forskning og høyere utdanning har Sametinget i forbindelse med behandling av Sametingets egen forskningsplan foreslått et det gjennomføres et 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk forskning .	Sámiid alitoahppo- ja dutkanrekrutterema dáfus , lea Sámediggi iežas dutkanplána meannudeami oktavuođas , evttohan čađahit 10-jagi prográmma sámi dutkama bajáshuksema ja ovddideami várás .
Sametinget er tilfreds med at Mjøsutvalget støtter Sametinget i dette og foreslår at et slikt 10-års program snarest etableres .	Sámediggi lea duhtavaš go Mjøslávdegoddi doarju Sámedikki dán oktavuođas , ja evttoha ahte dákkár 10-jagi prográmma farggamusat ásahuvvo .
Dette er et svært viktig tiltak for å rekruttere samiske studenter til forskning og høyere utdanning .	Dát lea hui deaŧalaš doaibma oččodan dihte eanet sámi studeanttaid dutkat ja alit oahpu váldit .
Sametinget bør ved utredninger og rapporteringsoppdrag , benytte seg av den kompetansen som samiske forskningsinstitusjoner innehar .	Sámediggi berre čielggademiid ja raporterenbargguid oktavuođas , atnit dan gelbbolašvuođa mii sámi dutkanásahusain lea .
Sametinget vil på den måten være med på å styrke og bygge opp den samiske forskningskompetansen .	Dán láhkái lea Sámediggi mielde sámi dutkangelbbolašvuođa nannemis ja bajáshuksemis .
De samiske forskningsmiljøene i de nordiske land har kompetente forskere som er rede til å påta seg oppdrag fra andre samiske institusjoner .	Davviriikkalaš sámi dutkanbirrasiin leat dutkit geain lea gelbbolašvuohta , ja geat leat gergosat váldit badjelasaset eará sámi ásahusaid doaimmaid .
Bruk av samisk språk i forskningen og utdanningen	Sámegielgeavaheapmi dutkamis ja oahpahusas
Sametinget understreker viktigheten av samisk-språklige forskningsmiljøer hvor samisk språk har en sentral dimensjon innenfor forskningen .	Sámediggi deattuha ahte sámegiel dutkanbirrasat gos sámegielas lea guovddáš sadji dutkamis , leat deaŧalaččat .
Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole i Kautokeino skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig , noe som igjen bidrar til å sikre språkets eksistens og utvikling i framtiden .	Sámi Instituhta ja Sámi allaskuvlla biras addá vejolašvuođa hukset sámi universitehta gos sámegiella adno njálmmálaččat ja čálalaččat , mii fas váikkuha giela boahttevaš eksistenssa ja ovdáneami nannemii .
Derfor bør undervisningsspråket på Samisk høgskole til vanlig være samisk .	Danne seahtá Sámi allaskuvlla beaivválaš giella leat sámegiella .
Sametinget vil samtidig også understreke i tråd med Norges forskningsråds utredning om samisk forskning , at den faktiske språkbeherskelsen i samisk språk er høyst ulik blant samene .	Sámediggi deattuha maiddái , nu movt Norgga dutkanráđi čielggadeapmi sámi dutkama birra čájeha , ahte sápmelaččaid duohta giellamáhttu iešguđet guovlluin lea hui iešguđetlágán .
Særlig i sør- og lulesamisk område og i samiske kyst- og fjordstrøk , vil en kunne oppleve en ytterligere svekkelse av samisk kultur hvis man uten unntak skulle kreve samisk språkbeherskelse av alle forskere innenfor et samisk forskningsfelt .	Sámi kultuvra sáhttá geavvat vel heajut dillái , erenoamážit lulli- ja julevsámiguovlluin ja sámi riddoguovlluin , jus buot oktavuođain gáibida ahte sámi dutkansurggiid dutkit galget máhttit sámegiela .
Det er viktig å bygge opp samiskspråklig forskningskompetanse , men dette må balansere slik at de samiske samfunn ikke ” mister ” forskerrekrutter pga språkkrav som kan virke urimelig høye .	Lea deaŧalaš hukset sámegiel dutkangelbbolašvuođa , muhto dás berre diehttelasat leat balánsa vai sámi servodagat eai " ribat " dutkanrekrutterema menddo alla giellagáibádusaid geažil .
Sametinget understreker viktigheten av åpne og inkluderende forskningsbaserte virksomheter .	Sámediggi deattuha rabas ja čohkkejeaddji dutkandoaimmaid mearkkašumi .
Etiske problemstillinger innen samisk forskning	Etihkalaš gažaldagat sámi dutkamis
Sametinget synes det er positivt at Mjøsutvalget foreslår opprettet et organ som kan ta for seg etiske problemstillinger i samisk forskning .	Sámediggi atná Mjøslávdegoddi evttohusa ásahit orgána mii sáhttá gieđahallat sámi dutkama etihkalaš váttisvuođaid , positiivan .
Dette organet bør få i oppdrag å utarbeide etiske retningslinjer for samisk forskning for å ivareta samiske interesser , deriblant klargjøre eierforhold til forskningsmateriale som gjennom tidene er samlet .	Dát orgána berre ráhkadit sámi dutkama etihkalaš njuolggadusaid vai fuolaha sámi beroštumiid , ja maiddái čilget gii oamasta dutkanmateriála mii lea áiggiid čađa čohkkejuvvon .
Medlemmer i organet bør ha gode kunnskaper om samisk kultur og samfunn .	Orgána berre bures dovdat sámi kultuvrra ja servodaga .
Utviklingsprogrammer	Lonohallanprográmmat
Sametinget støtter forslaget om opprettelse av utviklingsprogram for høgere utdanning og forskning mellom samer og andre urfolk .	Sámediggi doarju evttohusa ásahit alit oahpahusa ja dutkama lonohallanprográmma sámiid ja eará eamiálbmogiid gaskka .
Et slikt program må ta høyde for en tosidig virkning ; at samer får mulighet til å se hvordan andre urfolk bygger opp sitt tilbud innenfor utdanning og forskning , samt bidra til at samer kan være ressurs for andre urfolk , der tilbud innenfor utdanning og forskning ikke er like godt utbygd .	Dákkár prográmmas ferte leat guovttebealat ulbmil ; sápmelaččat fertejit oažžut vejolašvuođa oahpásnuvvat eará eamiálbmogiid oahpahus- ja dutkanfálaldagaide , muhto prográmma ferte maiddái váikkuhit dasa ahte sápmelaččat sáhttet leat resursan eará eamiálbmogiidda geain eai leat nu buorit oahpahus- ja dutkanfálaldagat .
Det må settes av økonomiske ressurser til et slikt utviklingsprogram . Programmet må også omfatte studenter .	Dákkár ovddidanprográmmii fertejit várrejuvvot ekonomalaš resurssat , ja prográmmadoaimmas ferte maiddái leat sadji studeanttaide .
Databaser om samiske samfunnsforhold	Dihtorbásat sámi servodatdilálašvuođaid birra
Sametinget har i sametingsplanen for 1998-2001 pekt på viktigheten av at det bygges opp en database hvor det primære vil være å samle primærdata for samiske forskningsformål om samiske samfunnsforhold .	Sámediggi lea 1998-2001 sámedikkeplánas čujuhan man deaŧalaš lea hukset dihtorbása masa čohkke vuođđodieđuid sámi servodatdili birra sámi dutkanulbmiliid várás . Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš hukset dihtorbása mas gávdnojit statistihkalaš dieđut sámi servodatdilálašvuođaid birra .
En slik base mangler i dag og gjør arbeidssituasjonen vanskelig for de som har behov for slikt materiale .	Dakkár bása váilu , ja dagaha bargodili váttisin sidjiide geat dárbbašit dákkár materiála .
Basen er viktig for samisk samfunnsforskning og planlegging , men også sentrale , regionale og lokale myndigheter har behov for statistisk materiale om samiske forhold i planlegging av ulike tiltak rettet mot den samiske befolkningen .	Bása lea mávssolaš sámi servodatdutkamii ja plánemii , muhto maiddái guovddáš , regionála ja báikkálaš eiseválddit dárbbašit statistihkalaš materiála sámi diliid birra iešguđet doaimmaid plánemis mat leat jurddašuvvon sámi álbmoga várás .
Nordisk Samisk Institutt ( NSI ) har innledet et arbeid på konkretisering av tanker om en samfunnsvitenskapelig database .	Sámi Instituhtta ( SI ) lea álggahan barggu konkretiseret servodatdieđalaš dihtorbása .
Det er imidlertid ikke en naturlig oppgave for en forskningsinstitusjon å opprette og drive en database utover sine egne interne behov .	Dutkanásahusaide ii leat dattege lunddolaš ásahit ja jođihit dihtorbása eará go iežas dárbbuid várás .
Sametinget mener at det må settes av økonomiske midler , slik at NSI blir i stand til å videreføre arbeidet med å bygge opp en samisk samfunnsviteskapelig database som kan være tilgjengelig for allmennheten .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit juolluduvvot ruđat , vai SI beassá joatkit barggus hukset sámi servodatdieđalaš dihtorbása mainna álbmot maiddái sáhttá ávkkástallat .
Særlige tiltak rettet mot samiske studenter	Erenoamáš doaimmat sámi studenttaid várás
Sametinget vil fremheve at det er påkrevd med visse særskilte tiltak rettet mot samiske studenter .	Sámediggi deattuha ahte sámi studenttaide gáibiduvvojit dihto erenoamáš doaimmat .
Særlig gjelder dette i forhold til samiske studenter som ønsker å skaffe seg en formell kompetanse i samisk språk .	Dát gusto erenoamážit sámi studenttaide geat dáhttot formálalaš sámegielgelbbolašvuođa .
Sametinget savner en vurdering av disse forhold i Mjøsutvalgets innstilling .	Sámediggi váillaha dáid diliid árvvoštallama Mjøslávdegotti árvalusas .
Sametinget viser til at samiske studenter som ønsker å bygge opp en samiskspråklig kompetanse som et ledd i sin utdanning , ofte må ta dette som et tillegg til den ordinære utdanningen .	Sámediggi čujuha dasa ahte sámi studenttat geat dáhttot háhkat sámegielgelbbolašvuođa oassin oahpus , dávjá šaddet dan háhkat earret dábálaš oahpu .
Dette innebærer at samiske studenter i mange tilfeller får forlenget sin studietid , og må bære de økonomiske utgiftene som et ekstra studieår medfører .	Dát mearkkaša ahte olu sámi studenttat šaddet guhkidit lohkanáiggi , ja fertejit guoddit dan ekonomalaš noađi maid liige lohkanjahki mielddisbuktá .
Sametinget mener at det må etableres stipendordninger for samiske studenter som ønsker å skaffe seg formell kvalifikasjon i samisk språk som et ledd i utdanningen .	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit ásahuvvot stipendaortnegat sámi studenttaide geat dáhttot háhkat formála sámegielgelbbolašvuođa .
Det vises til at det er stor mangel på samiskspråklig personale som skal betjene ulike funksjoner i det samisk samfunnet .	Dán oktavuođas čujuhit dasa go váilot sámegielat bargit geat doaimmahit iešguđetlágán doaimmaid sámi servodagas .
Mange samiske studenter mangler formell utdanning i samisk språk når de påbegynner et høyere utdanningsløp . Det må legges til rette for at de kan tilegne seg dette i løpet av utdanningen , uten at det skal medføre ett ekstra studieår eller en ekstra økonomisk byrde for dem.	Olu sámi studenttain váilu formálalaš sámegieloahppu go álget guhkes oahpahussii , ja de ferte láhčit dili sidjiide nu ahte sii sáhttet dán oahpu háhkat dan botta go váldet oahpu vai eai dárbbaš liige lohkanjagi atnit dahje liigegolut oažžut dan dihte .
Samiske studenter som har hatt samisk som fag i videregående opplæring får ingen tilleggs-poeng for samisk , på tross av at de har flere uketimer som følge av opplæring i norsk og samisk .	Sámi studenttat geain lea leamaš sámegiella fágan joatkkaoahpahusas eai oaččo lassičuoggáid sámegielmáhtu ovddas vaikko leat leamaš eanet vahkkodiimmut dárogiel- ja sámegieloahpahusa geažil .
Dette fører ofte til at elever som har hatt samisk som førstespråk i grunnskole velger samisk som 2. språk i videregående opplæring .	Dát dagaha ahte muhtun oahppit geain lea leamaš sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas , válljejit sámegiela nubbingiellan joatkkaskuvllas .
Dette gjør de for å få bedre karakterer i samisk , samtidig som de frigir tid til å arbeide mer med andre fag .	Dán dahket oažžun dihte buoret sámegielárvosániid , seammás go báhcá áigi bargat eambbo eará fágaiguin .
Hensikten er å oppnå et godt karaktergjennomsnitt .	Ulbmil lea joksat buori árvosátnegaskameari .
Sametinget foreslår at elever som har samisk som førstespråk i videregående opplæring gis tilleggspoeng ved opptak til høgere utdanning .	Sámediggi evttoha ahte oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan joatkkaoahpahusas ožžot lassičuoggáid go ohcet alit oahpahussii .
Samiske elever som har hatt samisk i både grunnskole og videregående opplæring står bedre rustet til å møte utfordringer i det samiske samfunn .	Sámi ohppiide geain lea leamaš sámegiella sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas , lea álkit čoavdit sámi servodaga hástalusaid .
Ved å ha solide kunnskaper i samisk språk , vil de lettere fungere i yrkeslivet i samiske områder .	Go lea nanu sámegielmáhttu , de lea álkit doaibmat sámi guovlluid fidnoeallimis .
De besitter kunnskaper i to nasjonale språk , samisk og norsk , når de søker høgere utdanning .	Sii máhttet dasa lassin guokte našovnnalaš giela , sámegiela ja dárogiela go ohcet alit oahpahussii .
Dette bør de få uttelling for ved opptak til slik utdanning .	Dán ovddas berreše oažžut ovdamuni go ohcet alit ohppui .
Ledelse og styring i institusjonene ( kap 12 )	Ásahusaid jođiheapmi ja stivren
Sametinget vil generelt slutte seg til at universitetene og høgskolene er særegne institusjoner hvor den enkelte fagansattes og fagmiljøenes kompetanse og engasjement spiller en avgjørende rolle .	Sámediggi doarju ahte universitehtat ja allaskuvllat lea erenoamáš ásahusat main eaktuduvvo ahte ovttaskas fágabargis ja fágabirrasis lea vuđolaš gelbbolašvuohta ja beroštupmi .
Styring og ledelse av slike institusjoner må bygge på denne realiteten , noe som betyr at styringsformer basert på tradisjonelle kommandolinjer og formell autoritet ikke vil kunne fungere .	Dát realitehta ferte leat vuođđun dákkár ásahusaid jođiheapmái ja stivremii , mii mearkkaša ahte stivrenmállet mat leat heivehuvvon árbevirolaš komandosurggiid ja formálalaš autoritehta mielde eai boađe doaibmat .
Uten faglig legitimitet vil neppe den daglige styring og ledelse av virksomhetene fungere .	Jus ii leat fágalaš legitimitehta , de ii dáidde doaimmaid beaivválaš stivren ja jođiheapmi doaibmat .
Samtidig er dette sentrale samfunnsinstitusjoner som forvalter store verdier .	Seammás diehtit ahte dát leat guovddáš servodatásahusat mat hálddašit stuora árvvuid .
Dette betyr at i tillegg til å utforme styrings- og ledelsesordninger basert på fagmiljøenes indre dynamikk og utvikling , må en finne fram til former for samfunnsmessig innflytelse og styring av universitetene og høgskolene .	Dát mielddisbuktá ahte ferte hábmet stivren- ja jođihanortnegiid main fágabirrasiid siskkáldas dynamihkka ja ovdáneapmi lea vuođđun , ja ferte maiddái gávdnat málliid movt servodatlaččat váikkuhit ja movt universitehtaid ja allaskuvllaid stivret .
Sametinget ser at det her kan være dilemmaer og interessemotsetninger , men mener at det er mulig å finne avveininger som på en konstruktiv måte balanserer de ulike hensyn og interesser .	Sámediggi diehtá ahte dán oktavuođas sáhttet leat sihke váttisvuođat ja vuostálas beroštumit , muhto oaivvilda aŋkke ahte lea vejolaš gávdnat čovdosiid mat konstruktiivvalaččat dássádallet iešguđet beroštumiid ja vuhtiiváldimiid .
I alt vesentlig synes også utvalgets forslag å være basert på en slik prinsipiell avveining .	Lávdegotti árvalusas orru dákkár prinsihpalaš árvvoštallan leamaš vuođđun buot guovddáš áššiin .
Om styret	Stivrra birra
Et enstemmig utvalg foreslår at styret skal ha 11 medlemmer , hvorav seks ikke kan være ansatt ved eller tilknyttet institusjonen .	Ovttajienalaš lávdegoddi evttoha ahte stivrras galget leat 11 lahtu , ja guđas sis eai galgga leat ásahusbargi dahje čadnon ásahussii .
Det foreslås videre at departementet skal oppnevne flertallet , dvs de eksterne representantene .	Evttohuvvo maiddái ahte departemeanta galgá nammadit eanetlogu , namalassii olggobeallahtuid .
Sametinget er enig i dette prinsippet for sammensetning av styret og i at styret skal ha et hovedansvar for den langsiktige utvikling av institusjonen , samt ansvar for strategiske og økonomisk-administrative spørsmål .	Sámediggi doarju dán stivračohkkehusprinsihpa ja ahte stivrras galgá leat váldoovddasvástádus ásahusa guhkilmas ovddideamis , ja maiddái ovddasvástádus strategalaš ja ekonomalaš-hálddahuslaš gažaldagain .
Sametinget vil understreke følgende uttalelse fra utvalget vedrørende styresammensetningen :	Sámediggi deattuha čuovvovaš lávdegoddecealkámuša stivrra hárrái :
Staten bør her bestrebe seg på å utpeke personer med tillit i institusjonenes fagmiljø , som har en kompetanse og en erfaring som vil være av nytte i styringen av institusjonen og som eventuelt er tilknyttet miljøer og institusjoner som kan være av betydning for institusjonen .	Dán oktavuođas berre stáhta nammadit olbmuid geaidda ásahusa fágabiras čájeha luohttámuša . Sis berre leat gelbbolašvuohta ja vásahusat mat leat ávkkálaččat ásahusa stivremii , ja sii sáhttet leat čadnon birrasiidda ja ásahusaide main lea mearkkašupmi ásahussii .
Slik kan man forsterke institusjonenes samfunnsmessige posisjon , og samtidig sikre institusjonenes tilknytning til det omkringliggende samfunn som institusjonene er en del av .	Dán láhkái sáhttá nannet ásahusa servodatlaš mearkkašumi , ja seammás nannet ásahusa gullevašvuođa dan servodahkii mas ásahus lea oassin .
Sametinget ser det i denne forbindelse som helt vesentlig at departementet må sikre at universitet og høgskoler som har forsknings- og undervisningsoppgaver innen fagområder av betydning for det samiske folk og samfunn , har en styresammensetning som avspeiler dette .	Departemeanta ferte sihkkarastit ahte universitehtain ja allaskuvllain main leat dutkan- ja oahpahusdoaimmat dakkár fágasurggiin mat leat mávssolaččat sámi álbmogii ja servodahkii , lea stivračohkkehus mii dán čájeha .
Sametinget ser det som naturlig at styret ved Universitetet i Tromsø , Høgskolene i Nord-Trøndelag , Bodø , Tromsø og Finnmark har samisk representasjon oppnevnt av Sametinget .	Sámediggi atná dán áibbas deaŧalažžan , ja oaivvilda maiddái ahte Tromssa Universitehta , Davvi-Trøndelága Allaskuvlla , Budejju Allaskuvlla , Tromssa Allaskuvlla ja Finnmárkku Allaskuvlla stivrrain galget leat sámi ovddasteaddjit geaid Sámediggi nammada .
Når det gjelder oppnevning av eksterne styremedlemmer til styret ved Samisk høgskole , ser Sametinget det som naturlig at Samisk Parlamentarisk Råd , eventuelt Sametinget oppnevner de eksterne styremedlemmene .	Sámi allaskuvlla stivrra olggobeallahtuid nammadeami dáfus , oaivvilda Sámediggi ahte lea lunddolaš jus Sámi Parlamentáralaš Ráđđi , dahje Sámediggi daid nammada .
Sametinget vil også be om at man overveier om størrelsen på styret kan gjøres noe mer fleksibel , avhengig av størrelsen på institusjonen .	Sámediggi dáhttu maiddái ahte árvvoštallojuvvo leago vejolaš dahkat stivrra logu njuovžieabbon , ásahussturrodaga ektui .
Det er store forskjeller mellom de store universitetene og de minste høgskolene .	Stuora universitehtaid ja unnimus allaskuvllaid gaskka lea stuora erohus .
Elleve medlemmer som gjennomgående prinsipp kan synes noe vel stivt og kanskje ikke nødvendig ved de minste institusjonene .	Ii soaitte leahkit dárbbašlaš ahte unnimus ásahusaid stivrrain leat oktanuppelohkkái lahtu , ja dakkár prinsihppa soaitá orrut ilá garas muhtun oktavuođain .
Det bør kunne overveies å tillate ni , eventuelt syv medlemmer i styret .	Berre leat vejolaš nammadit stivrraid main leat ovcci dahje čieža lahtu .
Om rektor	Rektora birra
Utvalget foreslår at rektor skal være institusjonens daglige leder og ansvarlig overfor styret .	Lávdegoddi evttoha ahte rektor galgá leat ásahusa beaivválaš jođiheaddji ja ahte sus galgá leat ovddasvástádus stivrra ektui .
Det foreslås at rektor ikke skal være medlem av styret , men ha forslags- , møte og talerett i styret .	Evttohuvvo ahte rektor ii galgga leat stivralahttun , muhto ahte sus galgá leat vuoigatvuohta evttohit áššiid , searvat čoahkkimii ja váldit sáni stivrras .
Videre foreslås det at rektor skal lede det faglige kollegium .	Dasto evttohuvvo maiddái ahte rektor galgá jođihit fágalaš kolegiija .
Sametinget har ingen innvendinger mot denne modellen som innebærer en endring i forhold til dagens situasjon hvor rektor er styrets leder .	Sámediggi ii vuosttal dán málle mii mearkkaša ahte dálá málle mas rektor lea stivrra jođiheaddji , rievdá .
Utvalgets forslag representerer en bedre ordning hvor skillet mellom overordnet styring og daglig ledelse blir klarere .	Lávdegotti evttohus lea buoret dannego váldostivrema ja beaivválaš jođiheami rádji šaddá čielgaset .
Sametinget synes imidlertid at et forslag fremmet av flere av utvalgets medlemmer om at rektor skal være institusjonens øverste leder og utøve den daglige ledelse sammen med prorektor og direktør , har mye for seg .	Sámediggi oaivvilda dattege nu movt muhtun lávdegoddelahtut leat evttohan , ahte jus rektor lea ásahusa bajimus hoavda , ja doaimmaha beaivválaš jođiheami ovttas prorektoriin ja direktørain , de livččii dat ávkkálaš .
Den formen for teamledelse som her foreslås kan være svært tjenlig som ledelsesform for denne type institusjoner .	Dákkár joavkojođiheapmi sáhtášii leat ávkkálaš jođihanmállen dákkár ásahusaide .
Om det faglige kollegium	Fágalaš kolegiija
Et flertall av utvalget foreslår at institusjonene skal ha et faglig kollegium med særlig ansvar i faglige spørsmål .	Lávdegotti eanetlohku evttoha ahte ásahusain galgá leat fágalaš kolegiija mas lea erenoamáš ovddasvástádus fágalaš gažaldagain .
Kollegiet bør bestå av dekaner / avdelingsledere og ha representanter for studentene og for de teknisk / administrativt tilsatte .	Kolegiijas berrejit leat dekánat / ossodatjođiheaddjit ja das berrejit leat studenttaid ovddasteaddjit ja teknihkalaš / hálddahusbargiid ovddasteaddjit .
Det faglige kollegiet skal ledes av rektor .	Fágalaš kolegiija berre rektor jođihit .
Sametinget slutter seg til dette forslaget og ser det som viktig å formalisere dette som en del av styringsordningen .	Sámediggi guorrasa dán evttohussii ja atná deaŧalažžan formaliseret dán vai šaddá oassin stivrenortnegis .
Dette innebærer imidlertid at forholdet mellom styrets , rektors og det faglige kollegiums oppgaver og ansvar må tydeliggjøres bedre .	Dát mearkkaša dattege ahte stivrra , rektora ja fágalaš kolegiija doaimmaid ja ovddasvástádusa oktavuohta berre dárkileappot čilgejuvvot .
Om grunn- og avdelingsnivå	Vuođđo- ja ossodatdási birra
Sametinget har ingen merknader til at institusjonene selv fastsetter regler for sammensetning av styrende organ på grunn- og avdelingsnivå .	Sámedikkis eai leat mearkkašumit dasa ahte ásahusat ieža ráhkadit njuolggadusaid vuođđo- ja ossodatdási stivrenorgánaid nammadeapmái .
Saken avsluttet 9. november 2000 kl. 18.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 9. b. 2000 dii. 18.50 .
Sak 48/00 Oppnevning av Sametingets valgnemnd	Ášši 48/00 Sámedikki válgalávdegotti nammadeapmi
Saken påbegynt 10. november 2000 kl. 08.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.35 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Sametingets vedtak i sak 09/00 Revisjon av sameloven og reglene for valg av Sameting	Sámedikki mearrádus áššis 09/00 Sámelága ja Sámedikki válganjuolggadusaid rievdadeapmi
Kommunal- og regionaldepartementets brev av 15.05.00	Gielda- ja guovludepartemeantta 15.05.00 beaiváduvvon reive
Kommunal- og regionaldepartementets brev av 23.08.00	Gielda- ja guovludepartemeantta 23.08.00 beaiváduvvon reive
Min 29.09.00 reive	Min 29.09.00 beaiváduvvon reive
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon eavttuhusat
Valgkomiteens innstilling :	Válgalávdegotti árvalus Sámediggái :
Følgende oppnevnes som medlemmer og personlige varamedlemmer i Sametingets valgnemnd ut denne valgperioden :	Čuovvovaččat nammaduvvojit Sámedikki válgalávdegotti láhttun ja persovnnalaš várrelahttun 3. válgaáigodaga lohppii : Lahttun :
Ole Henrik Magga , NSR , leder 1 .	Ole Henrik Magga , NSR , jođiheaddjin
Margreta Påve Kristiansen , DNA , nestleder 2 .	Magreta Påve Kristiansen , BB , nubbinjođiheaddjin
Asbjørg Skåden , NSR 3 .	Asbjørg Skåden , NSR
Laila G. Wilks , NSR	Laila Gunilla Wilks , NSR
Áile Javo , NSR	Áile Javo , NSR
Roger Pedersen , SVF	Roger Pedersen , SVL
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 28 tilstede .	39 áirasis ledje 28 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Asbjørg Skåden , saksordfører	Åsbjørg Skåden , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Følgende oppnevnes som medlemmer og personlige varamedlemmer i Sametingets valgnemnd ut denne valgperioden :	Čuovvovaččat nammaduvvojit Sámedikki válgalávdegotti láhttun ja persovnnalaš várrelahttun 3. válgaáigodaga lohppii : Lahttun :
Ole Henrik Magga , NSR , leder 1 .	Ole Henrik Magga , NSR , jođiheaddjin
Margreta Påve Kristiansen , DNA , nestleder 2 .	Magreta Påve Kristiansen , BB , nubbinjođiheaddjin
Asbjørg Skåden , NSR 3 .	Asbjørg Skåden , NSR
Laila G. Wilks , NSR	Laila Gunilla Wilks , NSR
Áile Javo , NSR	Áile Javo , NSR
Roger Pedersen , SVF	Roger Pedersen , SVL
Saken avsluttet 10. november 2000 kl. 08.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.40 .
Sak 49/00 Oppnevning av Sametingets tilskuddsstyre	Ášši 49/00 Sámedikki doarjjastivrra nammadeapmmi
Saken påbegynt 10. november 2000 kl. 08.40 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.40 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Utskrift av møtebok i sak 23/00	Čoahkkingirjji oassi áššis 23/00
Ansvar og administrasjon – utredning om framtidig organisering av virksomheten til Sametingets underliggende råd av 23.03.00	Ovddasvástádus ja hálddahus – Sámedikki vuollásaš ráđiid doaimma boahttevaš organiserema čielggadus , beaiváduvvon 23.03.00 .
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Sámedikki válgalávdegotti árvalus Sámediggái :
Følgende oppnevnes som medlemmer og personlige varamedlemmer i Sametingets tilskuddsstyre fra 01.01.2001 og ut denne valgperioden :	Čuovvovaččat nammaduvvojit Sámedikki doarjjastivrra láhttun ja persovnnalaš várrelahttun 3. válgaáigodaga lohppii :
Jarle Jonassen , NSR , leder 1 .	Jarle Jonassen , NSR , jođiheaddji
Marie Therese N. Aslaksen , DNA , nestleder 2 .	Marie Therese N. Aslaksen , BB , nubbinjođiheaddji
Tone Amundsen , Frie gruppa 3 .	Tone Amundsen , Friddja joavku
Per A. Bæhr , Frie gruppa 4 .	Per A. Bæhr , Friddja joavku
Nils Henrik Måsø , SP 5 .	Nils Henrik Måsø , GB
Randi A. Skum , NSR 6 .	Randi A. Skum , NSR
Tore Bongo , NSR	Tore Bongo , NSR
Josef Vedhugnes , DNA	Josef Vedhugnes , BB
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 30 tilstede .	39 áirasis ledje 30 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtattt .	Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Asbjørg Skåden , saksordfører	Asbjørg Skåden , áššejođiheaddji
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Følgende oppnevnes som medlemmer og personlige varamedlemmer i Sametingets tilskuddsstyre fra 01.01.2001 og ut denne valgperioden :	Čuovvovaččat nammaduvvojit Sámedikki doarjjastivrra láhttun ja persovnnalaš várrelahttun 3. válgaáigodaga lohppii :
Jarle Jonassen , NSR , leder 1 .	Jarle Jonassen , NSR , jođiheaddji
Marie Therese N. Aslaksen , DNA , nestleder 2 .	Marie Therese N. Aslaksen , BB , nubbinjođiheaddji
Tone Amundsen , Frie gruppa 3 .	Tone Amundsen , Friddja joavku
Per A. Bæhr , Frie gruppa 4 .	Per A. Bæhr , Friddja joavku
Nils Henrik Måsø , SP 5 .	Nils Henrik Måsø , GB
Randi A. Skum , NSR 6 .	Randi A. Skum , NSR
Tore Bongo , NSR	Tore Bongo , NSR
Josef Vedhugnes , DNA	Josef Vedhugnes .
Saken avsluttet 10. november 2000 kl. 08.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.45 .
Sak 50/00 Flagging – regler for Sametinget	Ášši 50/00 Sámedikki levgennjuolggadusat
Saken påbegynt 10. november 2000 kl. 08.45 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.45 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Oversikt over samiske og offisielle norske flaggdager	Sámi ja norgalaš almmolaš leavgabeaivvit
Lov om Norges Flag av 10. desember 1898	Láhka levgema birra Norggas , 10.12.1898
Flaggreglement av 27. oktober 1927	Levgennjuolggadus , 27.10.1927
Vårt notat av 22.09.00	Min 22.09.00 beaiváduvvon notáhta
Vårt brev av 2909.00 til Statsbygg Nord	Min 29.09.00 beaiváduvvon reive Statsbygg Nord:ii
II .	II .
Innleverte forslag og merknader	Ovddiduvvon eavttuhusat
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget :	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Disse reglene trer i kraft . . november 2000 .	Sámedikki levgennjuolggadusat leat fámus skábmamánu 10. b. 2000 rájes .
Det flagges samtidig med det samiske og det norske flagget på samiske flaggdager , offisielle norske flaggdager og ved andre høytidelige anledninger .	Sámi leavgabeivviin , virggálaš Norgga leavgabeivviin ja eará allaáiggálaš oktavuođain levgejuvvoba sámi ja Norgga leavggat oktanaga .
De dagene det er plenumsmøter i Sametinget , flagges det kun med det samiske flagget .	Go lea dievasčoahkkin Sámedikkis , de levgejuvvo dušše sámeleavggain
Disse reglene kan endres av Sametinget .	Dáid njuolggadusaid sáhttá Sámediggi rievdadit .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 32 tilstede .	39 áirasis ledje 32 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Johan Mikkel Sara , saksordfører	Johan M. Sara , áššejođiheaddji
2 .	2 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
3 .	3 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
4 .	4 .
Olav Magnar Dikkanen	Olav Magnar Dikkanen
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Disse reglene trer i kraft 10. november 2000 .	Dát levgennjuolggadusat leat fámus skábmamánu 10. b. 2000 rájes .
Det flagges samtidig med det samiske og det norske flagget på samiske flaggdager , offisielle norske flaggdager og ved andre høytidelige anledninger .	Sámi leavgabeivviin , virggálaš Norgga leavgabeivviin ja eará allaáiggálaš oktavuođain levgejuvvoba sámi ja Norgga leavggat oktanaga .
De dagene det er plenumsmøter i Sametinget , flagges det kun med det samiske flagget .	Go lea dievasčoahkkin Sámedikkis , de levgejuvvo dušše sámeleavggain
Disse reglene kan endres av Sametinget .	Dáid njuolggadusaid sáhttá Sámediggi rievdadit .
Saken avsluttet 10. november 2000 kl. 08.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.55 .
Sak 51/00 Samiske TV-sendinger	Ášši 51/00 NRK Sámi Radio tv-sáddagat
Saken påbegynt 10. november 2000 kl. 08.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 08.55 .
I. Dokumenter	I. Áššebáhpirat
Ingen dokumenter i saken .	Áššis eai lean áššebáhpirat
II .	II .
Innleverte forslag og eventuelle merknader	Ovddiduvvon eavttuhusat
Fellesforslag fremmet av representant Geir Tommy Pedersen , NSR ’ s AP ’ s SP ’ s , SVF ’ s sametingsgrupper og Frie gruppa :	NSRa , BBa , GBa , SVLa sámediggejoavkkuid ja Friija joavkku oktasaš árvalus , ovddiduvvon Geir Tommy Pedersena bokte :
Samene er det eneste av de nordiske folk som i år 2000 ennå ikke har et fullverdig TV-tilbud , til tross for at dette har blitt reist som et krav fra samisk side gjennom årtier .	Sámi álbmot lea áidna davviriikkaid álbmogiin mii jagi 2000:s ii leat vuos ožžon dohkálaš TV-fálaldaga , vaikko sápmelaččat leat logemat jagiid juo gáibidan dan .
En av de viktigste nasjonale kulturpolitiske mål i Norge er å utvikle et medietilbud som kan skape et motpress mot den trussel norsk kultur og norsk egenart er utsatt for .	Okta Norgga deaŧaleamos našunála kulturpolitihkalaš ulbmiliin lea ráhkadit mediafálaldaga mii sáhttá vuosttildit daid áitagiid mat leat norgga kultuvrii ja norgga iešvuođaide .
De nasjonale målsettingene er utformet ut fra den erkjennelse at bare en bevisst kulturpolitisk satsning kan forhindre en språklig og kulturell utarming som følge av den medieteknologiske utviklingen ( NOU 1987:34 ) .	Našunála ulbmilat leat hábmejuvvon dan fuomášumi vuođul ahte dušše dihtomielalaš kulturpolitihkalaš vuoruheamit sáhttet hehttet gielalaš ja kultuvrralaš goarideami maid mediateknologalaš ovdáneapmi čuovuha . ( NOU 1987:34 ) .
Norsk rikskringkasting ( NRK ) anses i denne sammenheng å være svært viktig .	NRK lea dán oktavuođas hui mávssolaš .
Staten har gjennom etableringen og videreutviklingen av en norsk kringkastingsinstitusjon , NRK , vist vilje til å sikre et norsk medietilbud .	Stáhta lea duođaštan ahte berošta nannet norgga mediafálaldaga go lea ásahan ja ovdánahttán norgga sáddehatásahusa , NRK .
NOU 1985:11 foreslo opprettelsen av et TV2-tilbud for å bidra til bevaring og utvikling av norsk kultur , språk og egenart .	NOU 1985:11 evttohii ásahit TV2-fálaldaga mii sáhttá leat veahkkin seailluhit ja ovddidit norgga kultuvrra , giela ja iešvuođaid .
I konsesjonsbetingelsene for TV 2 er nettopp kanalens allmennkringkastingsforpliktelser understreket .	TV 2 konsešuvdnaeavttuin leat ge kanála álbmotsáddehatgeatnegasvuođat deattuhuvvon .
Grunnlovens § 110 a er en overordnet rettsregel som på den ene side gir rettigheter til den samiske befolkning , og på den annen side pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk og sitt samfunnsliv .	Vuođđolága § 110a lea bajimus láhkanjuolggadus mii vuos nanne sámi álbmoga vuoigat-vuođaid , ja dáfus geatnegahttá norgga stáhta láhčit diliid nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas ja servodateallimis .
Gjennom grunnlovsparagraf 110 a legger Sametinget til grunn at den samiske kultur er en egen kultur likestilt med den norske og har krav på den samme beskyttelse og utviklingsmuligheter som den norske kulturen .	Sámediggi deattuha Vuođđolága § 110a vuođul ahte sámi kultuvra lea sierra kultuvra mii lea dássálagaid norgga kultuvrrain , ja galgá seammá ládje sáhttit sihkkarastojuvvot ja ovdánit go norgga kultuvra .
Dette innebærer at det samiske folk har rett til ytringsfrihet og informasjonsfrihet på lik linje med den norske befolkning .	Dát mielddisbuktá ahte sámi álbmogis lea seamma cealkin- ja diehtojuohkin-vuoigatvuohta go norgga álbmogis .
Denne retten gjelder også de økonomiske rammene for ytringsfrihet .	Dát vuoigatvuohta guoská maiddái cealkinfriddjavuođa ekonomalaš rámmaide .
Stortinget har gjennom å gjøre NRK til et statlig aksjeselskap redusert muligheten for politisk styring av institusjonens virksomhet .	Stuoradiggi lea gáržžidan ásahusa ja dan doaimma politihkalaš stivrenvejolašvuođa go lea dahkan NRK stáhtalaš oasussearvin .
Sámi Radio , som del av NRK , er under oppbygging og samisk TV-satsing er i sin begynnelse .	Sámi Radio , mii lea oassin NRK:s , lea ovdáneame ja sámi TV-doaibma lea easka álggahuvvome .
Det må herske en kulturpolitisk forståelse for dette , slik det var når NRK hadde sin oppbyggingsperiode .	Mii fertet kulturpolitihkalaččat jurddašit , seamma ládje go dalle go NRK lei ásaheami vuolde .
Dette for å sikre utbygging av en fullverdig allmennkringkasting for det samiske folk .	Dán fertet dahkat vai sihkkarastit dohkálaš álbmotsáddehatfálaldaga sámi álbmogii .
NRK Sámi Radio har i flere år planlagt , investert og drevet målrettet rekruttering og opplæring med sikte på oppstart av daglige nordisk-samiske tv-nyheter med oppstart i mars 2001 .	NRK Sámi Radio lea máŋggaid jagiid plánen , investeren ja bargan háhkat ja oahpahit bargiid geat sáhttet álggahit beaivválaš sámi riikka-TV-ođđasiid njukčamánus boahtte jagi .
Etter betydelig press har NRK Sámi Radio lyktes å få de nasjonale TV-selskapene i Sverige og Finland til å innse hvilken betydning et samarbeid om samiske TV-nyheter har for hele det samiske folk .	NRK Sámi Radio lea garra hobehemiid bokte fuomášahttan Ruoŧa ja Suoma našunála TV-fitnodagaid man deaŧalaš sámi TV-ođđasiid ovttasbargu lea sámi álbmogii .
Sveriges Television har derfor i høst gitt beskjed om sin deltakelse i dette unike nordiske prosjektet der nyhetssendingene skal sendes simultant i Sverige og Norge .	Danne lea Ruoŧa Television dán čavčča searvan dán erenoamáš davviriikkalaš prošektii mas ođassáddagat sáddejuvvojit buohtalaga sihke Ruoŧas ja Norggas .
YLE radio foretar en endelig vurdering av sin deltakelse den nærmeste uken .	Yle Radio árvvoštallá iežas searvama dán lagamus vahkkus .
Sametinget ser med stor bekymring på at denne samiske TV-satsningen i NRK nå er foreslått lagt på is av økonomiske årsaker .	Sámedikki mielas lea hui váivi go NRK sámi TV-fálaldat dál lea evttohuvvon heaittihuvvot ekonomalaš sivaid geažil .
NRK direksjonens foreslåtte innsparingstiltak er kulturpolitisk uakseptabel og rammer alt det arbeidet som Sametinget synes er grunnleggende for utviklingen av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet .	NRK direkšuvnna seastinevttohus lea kulturpolitihkalaččat áibbas dohkketmeahttun , ja dat dagaha buot daid bargguid ovdii mat Sámedikki mielas leat dárbbašlaččat sámi servodaga ovdáneapmái ja sámi demokratiijii .
Ikke bare vil dette få konsekvenser for samer på norsk side , men vil også ramme samer på svensk og finsk side .	Dát ii čuoza dušše Norgga beale sápmelaččaide , muhto maiddái Ruoŧa ja Suoma beale sápmelaččaide .
Det har nylig vært avholdt et møte mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for oppfølging av samepolitiske saker i Finland , Sverige og Norge .	Gieskat dolle Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámediggepresideanttat ja ministarat geain lea ovddasvástádus sámepolitihkalaš áššiide čoahkkima .
På dette møtet ble partene enige om å etablere et nytt nordisk samarbeid om samiske saker som berører felles nordisk interesse .	Dán čoahkkimis lei ovttaoaivilvuohta ásahit ođđa davviriikkalaš ovttasbarggu sámi áššiid hárrái mat leat oktasaš davviriikkalaš beroštumit .
Målsettingen med det nye samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur og næringer .	Ođđa ovttasbarggu ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi álbmoga giela , kultuvrra ja ealáhusaid .
Sett i lys av Samepresidentenes og ministrenes intensjon om nordisk samarbeid , er Sametinget overrasket over vedtaket i NRKs administrasjon om å utsette igangsettingen av de planlagte samiske fjernsynssendinger .	Sámepresideanttaid ja ministariid davviriikkalaš ovttasbargoáigumušaid oktavuođas , heammástuvvá Sámediggi NRK ` hálddahusa mearrádusain maŋidit plánejuvvon sámi TV-sáddagiid álggaheami .
Sametinget ber styret i NRK gi administrasjonen gir et klart signal om at innsparingstiltakene som rammer den samiske kringkastingsvirksomheten ikke er forenlige med de allmennkringkastingsforpliktelsene som NRK har for det samiske folk .	Sámediggi dáhttu NRK ` stivrra čielgasit čájehit hálddahussii ahte seastindoaibmabijut mat vahágahttet sámi sáddehatdoaimma , eai heive daidda álbmotsáddehat-geatnegasvuođaide mat NRK:s leat sámi álbmoga guovdu .
Styret må skjerme Sámi Radio fra budsjettkutt , særlig da denne divisjonen ikke har overskredet sitt budsjett .	Stivra ferte várjalit Sámi Radio NRK ` bušeahttaunnideamis , erenoamážit danne go dát ossodat ii leat mannan badjel bušeahttarájis .
Sametinget ønsker å gi uttrykk for at utbyggingen av samisk kringkasting er en nasjonal oppgave og ber om at det snarest igangsettes et arbeid for å se på hvordan det samiske folk i fremtiden skal sikres en samisk allmennkringkasting .	Sámediggi dáhttu dovddahit ahte sámi sáddehagaid ovddideapmi lea našunála doaibma , ja dáhttu ahte farggamusat álggahuvvo bargu mainna lea ulbmil guorahallat movt sámi álbmogii galgá sihkkarastit boahttevaš álbmotsáddehaga .
Sametinget ber også om at det sikres samisk deltagelse NRKs styre .	Sámediggi dáhttu ahte NRK ` stivrii sihkkarasto sámi oasseváldin .
III .	III .
Votering	Jienasteapmi
Av 39 representanter var 32 tilstede .	39 áirasis ledje 32 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čađahuvvui dáid vuoruid mielde :
Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt .	Oktasaš árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV .	IV .
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii gáibiduvvon lasáhus beavdegirjái .
V. Talerliste og replikkordskifte	V. Sárdnunlistu ja replihkkavuorut
Taler Replikk	Sáhkaovddideaddji Replihkka
1 .	1 .
Geir Tommy Pedersen , saksordfører	Geir Tommy Pedersen , áššejođih.
2 .	2 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
3 .	3 .
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
4 .	4 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 .	5 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen , áššejođih.
VI .	VI .
Sametingets vedtak etter voteringen er følgende :	Sámedikki mearrádus maŋŋá jienasteami lea ná :
Samene er det eneste av de nordiske folk som i år 2000 ennå ikke har et fullverdig TV-tilbud , til tross for at dette har blitt reist som et krav fra samisk side gjennom årtier .	Sámi álbmot lea áidna davviriikkaid álbmogiin mii jagi 2000:s ii leat vuos ožžon dohkálaš TV-fálaldaga , vaikko sápmelaččat leat logemat jagiid juo gáibidan dan .
En av de viktigste nasjonale kulturpolitiske mål i Norge er å utvikle et medietilbud som kan skape et motpress mot den trussel norsk kultur og norsk egenart er utsatt for .	Okta Norgga deaŧaleamos našunála kulturpolitihkalaš ulbmiliin lea ráhkadit mediafálaldaga mii sáhttá vuosttildit daid áitagiid mat leat norgga kultuvrii ja norgga iešvuođaide .
De nasjonale målsettingene er utformet ut fra den erkjennelse at bare en bevisst kulturpolitisk satsning kan forhindre en språklig og kulturell utarming som følge av den medieteknologiske utviklingen ( NOU 1987:34 ) .	Našunála ulbmilat leat hábmejuvvon dan fuomášumi vuođul ahte dušše dihtomielalaš kulturpolitihkalaš vuoruheamit sáhttet hehttet gielalaš ja kultuvrralaš goarideami maid mediateknologalaš ovdáneapmi čuovuha . ( NOU 1987:34 ) .
Norsk rikskringkasting ( NRK ) anses i denne sammenheng å være svært viktig .	NRK lea dán oktavuođas hui mávssolaš .
Staten har gjennom etableringen og videreutviklingen av en norsk kringkastingsinstitusjon , NRK , vist vilje til å sikre et norsk medietilbud .	Stáhta lea duođaštan ahte berošta nannet norgga mediafálaldaga go lea ásahan ja ovdánahttán norgga sáddehatásahusa , NRK .
NOU 1985:11 foreslo opprettelsen av et TV2-tilbud for å bidra til bevaring og utvikling av norsk kultur , språk og egenart .	NOU 1985:11 evttohii ásahit TV2-fálaldaga mii sáhttá leat veahkkin seailluhit ja ovddidit norgga kultuvrra , giela ja iešvuođaid .
I konsesjonsbetingelsene for TV 2 er nettopp kanalens allmennkringkastingsforpliktelser understreket .	TV 2 konsešuvdnaeavttuin leat ge kanála álbmotsáddehatgeatnegasvuođat deattuhuvvon .
Grunnlovens § 110 a er en overordnet rettsregel som på den ene side gir rettigheter til den samiske befolkning , og på den annen side pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk og sitt samfunnsliv .	Vuođđolága § 110a lea bajimus láhkanjuolggadus mii vuos nanne sámi álbmoga vuoigatvuođaid , ja dáfus geatnegahttá norgga stáhta láhčit diliid nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas ja servodateallimis .
Gjennom grunnlovsparagraf 110 a legger Sametinget til grunn at den samiske kultur er en egen kultur likestilt med den norske og har krav på den samme beskyttelse og utviklingsmuligheter som den norske kulturen .	Sámediggi deattuha Vuođđolága § 110a vuođul ahte sámi kultuvra lea sierra kultuvra mii lea dássálagaid norgga kultuvrrain , ja galgá seammá ládje sáhttit sihkkarastojuvvot ja ovdánit go norgga kultuvra .
Dette innebærer at det samiske folk har rett til ytringsfrihet og informasjonsfrihet på lik linje med den norske befolkning .	Dát mielddisbuktá ahte sámi álbmogis lea seamma cealkin- ja diehtojuohkinvuoigatvuohta go norgga álbmogis .
Denne retten gjelder også de økonomiske rammene for ytringsfrihet .	Dát vuoigatvuohta guoská maiddái cealkinfriddjavuođa ekonomalaš rámmaide .
Stortinget har gjennom å gjøre NRK til et statlig aksjeselskap redusert muligheten for politisk styring av institusjonens virksomhet .	Stuoradiggi lea gáržžidan ásahusa ja dan doaimma politihkalaš stivrenvejolašvuođa go lea dahkan NRK stáhtalaš oasussearvin .
Sámi Radio , som del av NRK , er under oppbygging og samisk TV-satsing er i sin begynnelse .	Sámi Radio , mii lea oassin NRK:s , lea ovdáneame ja sámi TV-doaibma lea easka álggahuvvome .
Det må herske en kulturpolitisk forståelse for dette , slik det var når NRK hadde sin oppbyggingsperiode .	Mii fertet kulturpolitihkalaččat jurddašit , seamma ládje go dalle go NRK lei ásaheami vuolde .
Dette for å sikre utbygging av en fullverdig allmennkringkasting for det samiske folk .	Dán fertet dahkat vai sihkkarastit dohkálaš álbmotsáddehatfálaldaga sámi álbmogii .
NRK Sámi Radio har i flere år planlagt , investert og drevet målrettet rekruttering og opplæring med sikte på oppstart av daglige nordisk-samiske tv-nyheter med oppstart i mars 2001 .	NRK Sámi Radio lea máŋggaid jagiid plánen , investeren ja bargan háhkat ja oahpahit bargiid geat sáhttet álggahit beaivválaš sámi riikka-TV-ođđasiid njukčamánus boahtte jagi .
Etter betydelig press har NRK Sámi Radio lyktes å få de nasjonale TV-selskapene i Sverige og Finland til å innse hvilken betydning et samarbeid om samiske TV-nyheter har for hele det samiske folk .	NRK Sámi Radio lea garra hobehemiid bokte fuomášahttan Ruoŧa ja Suoma našunála TV-fitnodagaid man deaŧalaš sámi TV-ođđasiid ovttasbargu lea sámi álbmogii .
Sveriges Television har derfor i høst gitt beskjed om sin deltakelse i dette unike nordiske prosjektet der nyhetssendingene skal sendes simultant i Sverige og Norge .	Danne lea Ruoŧa Television dán čavčča searvan dán erenoamáš davviriikkalaš prošektii mas ođassáddagat sáddejuvvojit buohtalaga sihke Ruoŧas ja Norggas .
YLE radio foretar en endelig vurdering av sin deltakelse den nærmeste uken .	Yle Radio árvvoštallá iežas searvama dán lagamus vahkkus .
Sametinget ser med stor bekymring på at denne samiske TV-satsningen i NRK nå er foreslått lagt på is av økonomiske årsaker .	Sámedikki mielas lea hui váivi go NRK sámi TV-fálaldat dál lea evttohuvvon heaittihuvvot ekonomalaš sivaid geažil .
NRK direksjonens foreslåtte innsparingstiltak er kulturpolitisk uakseptabel og rammer alt det arbeidet som Sametinget synes er grunnleggende for utviklingen av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet .	NRK direkšuvnna seastinevttohus lea kulturpolitihkalaččat áibbas dohkketmeahttun , ja dat dagaha buot daid bargguid ovdii mat Sámedikki mielas leat dárbbašlaččat sámi servodaga ovdáneapmái ja sámi demokratiijii .
Ikke bare vil dette få konsekvenser for samer på norsk side , men vil også ramme samer på svensk og finsk side .	Dát ii čuoza dušše Norgga beale sápmelaččaide , muhto maiddái Ruoŧa ja Suoma beale sápmelaččaide .
Det har nylig vært avholdt et møte mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for oppfølging av samepolitiske saker i Finland , Sverige og Norge .	Gieskat dolle Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámediggepresideanttat ja ministarat geain lea ovddasvástádus sámepolitihkalaš áššiide čoahkkima .
På dette møtet ble partene enige om å etablere et nytt nordisk samarbeid om samiske saker som berører felles nordisk interesse .	Dán čoahkkimis lei ovttaoaivilvuohta ásahit ođđa davviriikkalaš ovttasbarggu sámi áššiid hárrái mat leat oktasaš davviriikkalaš beroštumit .
Målsettingen med det nye samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk , kultur og næringer .	Ođđa ovttasbarggu ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi álbmoga giela , kultuvrra ja ealáhusaid .
Sett i lys av Samepresidentenes og ministrenes intensjon om nordisk samarbeid , er Sametinget overrasket over vedtaket i NRKs administrasjon om å utsette igangsettingen av de planlagte samiske fjernsynssendinger .	Sámepresideanttaid ja ministariid davviriikkalaš ovttasbargoáigumušaid oktavuođas , heammástuvvá Sámediggi NRK ` hálddahusa mearrádusain maŋidit plánejuvvon sámi TV-sáddagiid álggaheami .
Sametinget ber styret i NRK gi administrasjonen gir et klart signal om at innsparingstiltakene som rammer den samiske kringkastingsvirksomheten ikke er forenlige med de allmennkringkastingsforpliktelsene som NRK har for det samiske folk .	Sámediggi dáhttu NRK ` stivrra čielgasit čájehit hálddahussii ahte seastindoaibmabijut mat vahágahttet sámi sáddehatdoaimma , eai heive daidda álbmotsáddehat-geatnegasvuođaide mat NRK:s leat sámi álbmoga guovdu .
Styret må skjerme Sámi Radio fra budsjettkutt , særlig da denne divisjonen ikke har overskredet sitt budsjett .	Stivra ferte várjalit Sámi Radio NRK ` bušeahttaunnideamis , erenoamážit danne go dát ossodat ii leat mannan badjel bušeahttarájis .
Sametinget ønsker å gi uttrykk for at utbyggingen av samisk kringkasting er en nasjonal oppgave og ber om at det snarest igangsettes et arbeid for å se på hvordan det samiske folk i fremtiden skal sikres en samisk allmennkringkasting .	Sámediggi dáhttu dovddahit ahte sámi sáddehagaid ovddideapmi lea našunála doaibma , ja dáhttu ahte farggamusat álggahuvvo bargu mainna lea ulbmil guorahallat movt sámi álbmogii galgá sihkkarastit boahttevaš álbmotsáddehaga .
Sametinget ber også om at det sikres samisk deltagelse NRKs styre .	Sámediggi dáhttu ahte NRK ` stivrii sihkkarasto sámi oasseváldin .
Saken avsluttet 10. november 2000 kl. 09.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui skábmamánu 10. b. 2000 dii. 09.10
Undertegnede har lest gjennom protokollen , og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji , ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu mo Sámediggi mearridii .
Kárášjohka 10. november 2000	Kárášjohka 28.11.2000
Møtelederskapet	Čoahkkinjođihangoddi
Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersenleder	Johan Mikkel Sara Randi Solli Pedersen
Einar Lifjell Tor Nilsen	Einar Lifjell Tor Nilsen
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Utskrift av møtebok 3/04	Čoahkkingirjji oassi 3/04
– 24. september 2004	Áigi : Čakčamánu 20 .
Sted : Karasjok	– 24. b. 2004
Saksliste	Áššelistu
Saksnr. Sakstittel	Saksnr . Sakstittel
032/04 Konstituering	032/04 Vuođđudeapmi
033/04 Sametingsrådets beretning om virksomheten	033/04 Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus
034/04 Spørsmål til Sametingsrådet i. h. t. Sametingets forretningsorden đ 11	034/04 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
035/04 Kunngjøring av nye saker	035/04 Ođđa áššiid dieđiheapmi
036/04 Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst og fjordområdene	036/04 Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddu ja vuotnaguovlluin
037/04 Hálkavárri og Mauken / Blåtind skytefelt	037/04 Hálkavári ja Meavkki / Blåtind báhčinguovlu
038/04 St. meld . nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidene samer og kvener	038/04 Sd. dieđáhus nr 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide
039/04 Næringsavtale for duodji - forlengelse av driftsstøtteordninger for næringskombinasjoner	039/04 Duodjeealáhusšiehtadus - lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega joatkka
040/04 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner	040/04 Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja sámi dáiddárservviid gaskkas
041/04 Innspill til reindriftsavtalen 2005 - 2006	041/04 2005/2006 boazodoallošiehtadussii cealkámuš
042/04 Høringsuttalelse til revisjon av Sameloven - utjevningsmandater	042/04 Gulaskuddancealkámuš Sámelága ođasteapmái – dievadasmandáhtat
043/04 OL i Tromsø 2014	043/04 Olympiijagilvvut Romssas 2014
044/04 Sametingets møteplan 2005	044/04 Sámedikki jagi 2004 čoahkkinplána
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
20.09.2004 kl. 09.00 – 15.00 032/04 4	20.09.04 dii. 09.00 – 15.00 32/04 4
033/04 7	33/04 7
22.09.2004 kl. 15.25 – 16.45 034/04 20	22.09.04 dii. 15.25 - 16.45 34/04 22
035/04 23	35/04 25
044/04 77	44/04 81
23.09.2004 kl. 09.00 – 13.00 036/04 30	23.09.04 dii. 09.00 – 13.00 36/04 32
23.09.2004 kl. 14.20 – 18.40 037/04 36	23.09.04 dii. 14.20 – 18.40 37/04 38
038/04 43	38/04 46
039/04 49	39/04 51
040/04 53	40/04 55
24.09.2004 kl. 08.30 – 12.00 041/04 55	24.09.04 dii. 08.30 – 12.00 41/04 58
042/04 68	42/04 71
043/04 73	43/04 76
Originalspråk : norsk og samisk	Vuođđogiella : sámegiella ja dárogiella
Sak 32/04	Ášši 32/04
Konstituering	Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt 20. september 2004 kl. 09.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 20. b. 2004 dii. 09.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Áirasat Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis :
1 .	1 .
Olav M. Dikkanen 21 .	Olav M. Dikkanen 21 .
Olaf Skogmo tok plass 21.09 vara for Svein Peter Pedersen	Olaf Skogmo válddii saji 21.09 Svein Peter Pedersen várrelahttu
2 .	2 .
Magnhild Mathisen 22 .	Magnhild Mathisen 22 .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
3 .	3 .
Berit Ranveig Nilssen 23 .	Berit Ranveig Nilssen 23 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
4 .	4 .
Steinar Pedersen 24 .	Steinar Pedersen 24 .
Per-Bjørn Lakselvnes	Per-Bjørn Lakselvnes
5 .	5 .
Janoš Trosten 25 .	Janoš Trosten 25 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
6 .	6 .
Jon Erland Balto 26 .	Jon Erland Balto 26 .
Henrik Eriksen vara for Berit Oskal Eira	Henrik Eriksen Berit Oskal Eira várrelahttu
7 .	7 .
Ragnhild Nystad , tok plass 20.09 kl. 15.20 27 .	Ragnhild Nystad válddii saji 20.09 dii. 15.20 27 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
8 .	8 .
Berit Alette Utsi Eira vara for Egil Olli 28 .	Berit Alette Utsi Eira Egil Olli várrelahttu 28 .
Åge Nordkild	Åge Nordkild
9 .	9 .
Terje Tretnes 29 .	Terje Tretnes 29 .
Roger Pedersen tok plass 20.09 kl. 15.20	Roger Pedersen válddii saji 20.09 dii. 15.20
10 .	10 .
Per A. Bæhr 30 .	Per A. Bæhr 30 .
Per Solli	Per Solli
11 .	11 .
Klemet Erland Hætta vara for Ole Henrik Magga 31 .	Klemet Erland Hætta Ole Henrik Magga várrelahttu 31 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta tok plass 20.09 kl. 10.00 32 .	Isak Mathis O. Hætta válddii saji 20.09 dii. 10.00 32 .
Simon Ivar Andersen tok plass 22.09.04 kl. 09.00 vara for Stig Eriksen	Simon Ivar Andersen válddii saji 22.09 dii. 09.00 Stig Eriksen várrelahttu
13 .	13 .
Josef Vedhugnes 33 .	Josef Vedhugnes 33 .
Anders Urheim	Anders Urheim
14 .	14 .
Olaf Eliassen 34 .	Olaf Eliassen 34 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
15 .	15 .
Sverre Anderssen 35 .	Sverre Anderssen 35 .
Kjell Jøran Jåma	Kjell Jøran Jåma
16 .	16 .
Per Edvin Varsi vara for Willy Olsen 36 .	Per Edvin Varsi Willy Olsen várrelahtu 36 .
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
17 .	17 .
Jon Harald Skum 37 .	John Harald Skum 37 .
Birger Nymo	Birger Nymo
18 .	18 .
Per Arnesen vara for Tormod Bartholdsen 38 .	Per Arnesen Tormod Bartholdsen várrelahttu 38 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
19 .	19 .
Geir Tommy Pedersen 39 .	Geir Tommy Pedersen 39 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
20 .	20 .
Olaug Eliassen vara for Willy Ŋrnebakk	Olaug Eliassen Willy Ørnebakk várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat
Innvilgede permisjoner for hele plenumsmøtet	Juolluduvvon permišuvnnat olles dievasčoahkkimis
Representant nr. 8 Egil Olli .	Áirras nr. 8 Egil Olli .
Representant nr. 11 Ole Henrik Magga	Áirras nr. 11 Ole Henrik Magga
Representant nr. 16 Willy Olsen	Áirras nr. 16 Willy Olsen
Representant nr. 18 Tormod Bartholdsen	Áirras nr. 18 Tormod Bartholdsen
Representant nr. 20 Willy Ŋrnebakk	Áirras nr. 20 Willy Ørnebakk
Representant nr. 21 Svein Peter Pedersen	Áirras nr 21 Svein Peter Pedersen
Representant nr. 26 Berit Oskal Eira	Áirras nr. 26 Berit Oskal Eira
Representant nr. 32 Stig Eriksen	Áirras nr. 32 Stig Eriksen
Permisjoner for deler av plenumsmøtet	Permišuvnnat osiin dievasčoahkkimis
Representant nr. 2 Magnhild Mathisen innvilget permisjon 23.09.04 - 24.09.04	Áirras nr. 2 Magnhild Mathisen oaččui permišuvnna 23 . - 24.09.04 .
Representant nr. 4 Steinar Pedersen innvilget permisjon 24.09.04	Áirras nr. 4 Steinar Pedersen oaččui permišuvnna 24.09.04 .
Representant nr. 18 Per Arnesen innvilget permisjon 23.09.04 - 24.09.04	Áirras nr. 18 Per Arnesen oaččui permišuvnna 23.09 - 24.09.04
Representant nr. 22 Randi A. Skum innvilget permisjon 23.09.04 fra kl. 12.00 og 24.09.04	Áirras nr. 22 Randi Skum oaččui permišuvnna 23.09 dii. 12.00 rájes .
Vararepresentanter	Várrelahtut
Arild Jonsen møtte for representant nr. 2 Magnhild Mathisen fra 23.09.04	Arild Johnsen lei čoahkkimis 23.09.04 rájes áirasa nr. 2 Magnhild Mathisen ovddas .
Mildrid Pedersen møtte for representant nr. 22 Randi A. Skum 24.09.04 fra kl. 12.00	Mildrid Pedersen lei čoahkkimis 23.09.04 dii 12.00 rájes áirasa nr. 22 Randi Skum ovddas .
Gunnvald Nilsen møtte for representant nr. 18 Per Arnesen fra 23.09.04 .	Gunvald Nilsen lei čoahkkimis 23.09.04 rájes áirasa nr. 18 Per Arnesen ovddas .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 27. august 2004 med forslag til saksliste .	Borgemánu 27. b. 2004 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái
Innkalling av 27.08.04 med innstilling til saksliste og følgende tilleggssak godkjennes :	Borgemánu 27. b. 2004 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo ja čuovvovaš liigeášši dohkkehuvvo :
44/04 Møteplan for Sametinget 2005 .	044/04 Sámedikki jagi 2005 čoahkkinplána .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 34 tilstede .	39 áirasis ledje 34 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
Josef Vedhugnes , saksordfører	1 Josef Vedhugnes , áššeovddideaddji
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Innkalling av 27. august 2004 og saksliste med tilleggssak 44/04 Møteplan for Sametinget 2005 ble enstemmig vedtatt .	Borgemánu 27. b. 2004 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu mearriduvvui ovttajienalaččat oktan liigeáššiin 44/04 Sámedikki jagi 2005 čoahkkinplána .
Saken ble avsluttet 20. september 2004 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 20. b. 2004 dii. 09.15 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 33/04	Ášši 33/04
Sametingsrådets beretning om virksomheten	Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
32 Arkivsaksnr .	32 Arkiiváššenr .
2004003938	2004003942
Saken påbegynt 22. september 2004 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 09.00 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 09.09.04 04/639 - 14 Møter og representasjoner	1. 09.09.04 04/639-14 Čoahkkimat ja ovddasteamit
2 09.09.04 04/1482-7 Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune – status 07.07.04	2. 09.09.04 04/1482-7 Sámedikki ja Romssa fylkkagieldda gaskasaš ovttasbargošiehtadus – stáhtus 07.07.04 nammii
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget :	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái :
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 11.05.2004 – 06.09.2004	Dieđáhus guoská Sámediggeráđi doaimmaide áigodagas 11.05.2004 – 06.09.2004
1 Om virksomheten	1 Doaimma birra
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 3 møter og behandlet 48 saker .	Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan golbma čoahkkima ja lea meannudan 48 ášši .
Det vises til møtebok R05/04 , R06 04 / og R07 04 /	Čujuhit čoahkkingirjjiide R05/04 , R06 04 / ja R07 04 /
Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden .	Sámediggeráđđi áigu dán dieđáhusas muitalit soames áššiid birra maiguin ráđđi lea bargan dán áigodagas .
Som det framgår av vedlegg har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de lea ráđđi dasa lassin searvan ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide .
2 Saksområder	2 Áššesuorggit
2.1 Opplæring og utdanning	2.1 Oahpahus ja oahppu
2.1.1 Utdanningsdirektorat	2.1.1 Oahpahusdirektoráhta
På nasjonalt nivå under Utdannings- og forskningsdepartementet er det opprettet et nytt Utdanningsdirektorat som skal forvalte alle faglige spørsmål angående grunnopplæring i Norge .	Našuvnnalaš dásis Oahpahus- ja dutkandepartemeantta vuolde lea ásahuvvon ođđa Oahpahusdirektoráhta mii galgá hálddašit buot fágalaš gažaldagaid mat gusket vuođđooahpahussii Norggas .
Sametinget har etablert samarbeid med Utdanningsdirektoratet og skal drøfte fremtidige samarbeidsformer .	Sámediggi lea ásahan ovttasbarggu Oahpahusdirektoráhtain ja galgá guorahallat boahtteáiggi ovttasbargovugiid .
2.1.2 Stortingsmelding Kultur for læring	2.1.2 Stuorradiggedieđáhus « Kultur for læring »
St.meld. nr. 30 ( 2003 – 2004 ) Kultur for læring – kunnskap , mangfold og likeverd om den 13-årige grunnopplæringa ble vedtatt i Stortinget 17.06.04 .	Stuorradiggedieđáhus nr. 30 ( 2003 – 2004 ) Kultur for læring – kunnskap , mangfold og likeverd 13-jagáš vuođđooahpahusa birra mearriduvvui Stuorradikkis 17.06.04 .
Sametinget har hatt møter med Utdannings – og forskningsdepartementet og med statsråden før behandlingen i Stortinget .	Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat Oahpahus- ja dutkandepartemeanttain ja stáhtaráđiin ovdal go dieđáhus meannuduvvui Stuorradikkis .
Sametinget fremmet sine synspunkter til Kirke- , utdannings- og forskningskomiteen før meldinga ble behandlet i Stortinget .	Sámediggi ovddidii oainnuidis Girko- , oahpahus- ja dutkanlávdegoddái ovdal go dieđáhus meannuduvvui Stuorradikkis .
I forbindelse med Stortingsmeldingen er det igangsatt arbeid med fornying av læreplaner for grunnopplæringen .	Stuorradiggedieđáhusa oktavuođas lea álggahuvvon bargu ođasmahttit vuođđooahpahusa oahppoplánaid .
Sametinget har startet med utarbeiding av nye samiske læreplaner .	Sámediggi lea álggahan barggu ráhkadit ođđa sámi oahppoplánaid .
Dette arbeidet vil foregå skoleåret 2004/2005 , med forventet behandling i Sametinget våren 2005 .	Dát bargu dahkkojuvvo skuvlajagi 2004/2005 , ja daid meannudeapmi Sámedikkis vurdojuvvo giđđat 2005 .
2.1.3 Forsøk med læreplan for videregående kurs 1 duodji og design	2.1.3 Oahppoplána geahččaleapmi joatkkakurssa 1 várás duojis ja hábmemis
Sametinget har godkjent forsøk med læreplan for videregående kurs 1 duodji og design .	Sámediggi lea dohkkehan oahppoplána geahččaleami joatkkakurssa 1 várás duojis ja hábmemis .
Forsøket er godkjent for 2 år .	Geahččaleapmi lea dohkkehuvvon guovtti jahkái .
2.1.4 Spesialpedagogisk arbeid	2.1.4 Erenoamášpedagogalaš bargu
Som et ledd i oppfølging av " Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004 – 2006 ” , har Sametinget tilsatt prosjektkoordinator i 75 % stilling .	Oassin " Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004 – 2006 » , čuovvoleames lea Sámediggi bidjan virgái prošeaktakoordináhtora 75 % virgái .
Under forutsetning av at det bevilges penger til prosjektet utover 2004 , tas det sikte på at prosjektet vil vare ut 2006 .	Dainna eavttuin ahte juolluduvvo ruhta prošektii maŋŋá 2004 , bisttášii prošeakta jagi 2006 lohppii .
Målgruppen for kompetanseheving er sør- og lulesamisk område samt områdene i Sør-Troms og nordre Nordland .	Gelbbolašvuođa bajideami olahusjoavkun lea oarjel- ja julevsámi guovlu ja guovllut Lulli-Romssas ja davvi Norlánddas .
Det vil bli holdt et felles oppstartseminar for involverte parter i Bodø 20.- 21. oktober i år .	Dollojuvvo oktasaš álggahanseminára guoskevaš oasálaččaide Bodeajjus golggotmánu 20 . – 21. b. dán jagi .
2.1.5 Nordisk Samisk Institutt	2.1.5 Sámi instituhtta
Nordisk ministerråd har invitert Sametingspresidentene til å inngå en hensiktserklæring om Nordisk Samisk Institutts ( NSI ) fremtidige organisering .	Davviriikkaid ministtarráđđi lea bovden Sámedikkiid presideanttaid dahkat áigumušjulggaštusa Sámi Instituhta boahtteáiggi organiseremis .
Forslag til organisering følger i store trekk Brändströmrapportens hovedanbefalinger angående NSI .	Organiserenevttohus čuovvu hui ollu Brändströmraportta váldorávvagiid mii guoská Sámi Instituhttii .
Dette innebærer følgende :	Dat mearkkaša čuovvovačča :
a ) NSI overføres til nasjonalt nivå og tilpasses vertslandets rettslige forhold .	a ) Sámi Instituhtta biddjojuvvo našuvnnalaš dássái ja heivehuvvo isitriikka rievttálaš diliide
b ) Basisfinansieringen fra Nordisk Ministerråd til NSI fortsetter inntil videre fram til 2007	b ) Davviriikkaid ministtarráđđi joatká Sámi Instituhta vuođđoruhtadeami doaittážii gitta jahkái 2007
c ) NSI kan ut over basisfinansieringen skaffe seg eksterne midler på markedsvilkår fra internasjonale , nordiske , nasjonale og andre kilder .	c ) Sámi Instituhtta sáhttá lassin vuođđoruhtadeapmái háhkat ruđaid riikkaidgaskasaš , davviriikkalaš , našuvnnalaš ja eará olggobealde gálduin márkaneavttuiguin .
d ) NSIs nordiske dimensjon skal sikres gjennom et nordisk styre som er tilpasset til vertslandets lover .	d ) Sámi Instituhta davviriikkalaš dimenšuvdna sihkkarastojuvvo davviriikkalaš stivrra bokte mii lea heivehuvvon isitriikka lágaide
e ) NSIs nåværende treårige kontrakt endres til fireårig kontrakt for perioden 2004-2007 med mulighet til forlengelse .	e ) Sámi Instituhta dáláš golmmajagáš kontrákta rievdaduvvo njealljejagáš kontráktan áigodahkii 2004-2007 maid lea vejolaš guhkidit
f ) NSIs vedtekter og kontrakt tilpasses den nye situasjonen .	f ) Sámi Instituhta njuolggadusat ja kontrákta heivehuvvo ođđa dillái
Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe der de berørte partene skal gi innspill til ny kontrakt for Nordisk Samisk Institutt .	Biddjojuvvui bargojoavku man oktavuođas bealit galget árvalit ođđa kontrávtta Sámi Instituhta ektui .
Arbeidsgruppen består av representanter for Nordisk Samisk Institutt , Utdannings- og forskningsdepartementet i Norge , Utbildningsministeriet i Sverige , Undervisningsministeriet i Finland , Nordisk Ministerråd , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole og Samisk parlamentarisk råd .	Bargojoavkkus leat Sámi Instituhta , Oahpahus- ja dutkandepartemeantta Norgga bealde , Oahpahusdepartemeantta Ruoŧa bealde , Oahpahusdepartemeantta Suoma bealde , Davviriikkaid Ministtarráđi , Sámi allaskuvlla ja Sámi parlamentáralaš ráđi ovddasteaddjit .
Kommunal- og regionaldepartementet i Norge har hatt observatørstatus .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas Norggas lea áicisadji .
På bakgrunn av kommentarer fra møtene i arbeidsgruppen har Nordisk Ministerråd utarbeidet en revidert kontrakt om videreføringen av Nordisk Samisk Institutt .	Mearkkašumiid vuođul bargojoavkkuid čoahkkimiin lea Davviriikkaid Ministtarráđđi ráhkadan ođđasis kontrávtta Sámi Instituhta joatkimis viidáseappot .
Denne kontrakten tar til orde for at NSI skal ha et nordisk styre med fem medlemmer .	Dán kontrávtta vuođul galgá Sámi Instituhtas leat davviriikkalaš stivra mas leat vihtta lahtu .
Tre av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra Sametingene , ett medlem oppnevnes etter forslag fra Nordisk Ministerråd og ett medlem oppnevnes av og blant de ansatte ved NSI .	Golbma lahtuin galget nammaduvvot Sámedikkiid evttohusaid mielde , okta lahtuin nammaduvvo Davviriikkaid Ministtarráđi evttohusa mielde ja ovtta lahtuin nammada Sámi Instituhtta bargiidis gaskkas .
Styret ved NSI rapporterer årlig til Nordisk Ministerråd	Sámi Instituhta stivra buktá raportta jahkásaččat Davviriikkaid Ministtarráđđái .
Det allsamiske perspektivet ved NSI vil langt på vei sikres gjennom et eget nordisk styre , egen direktør og øremerkede midler som kommer fra både Finland , Sverige og Norge samt Nordisk Ministerråd .	Visotsámi perspektiiva Sámi Instituhtas sihkkarastojuvvo oalle guhkás sierra davviriikkalaš stivrra , sierra direktevrra ja merkejuvvon ruđaid bokte mat bohtet sihke Suomas , Ruoŧas ja Norggas ja dasto Davviriikkaid ministtarráđis .
Ved å innlemme Nordisk Samisk Institutt som en faglig , selvstendig avdeling ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole vil man også bidra til å øke det allsamiske perspektivet ved hele høyskolen	Sámi Instituhta laktimiin fágalaš , iešheanalis ossodahkan Sámi allaskuvlii váikkuha maiddái visotsámi perspektiivva buorideami olles allaskuvllas .
2.2 Språk	2.2 Giella
2.2.1 Samiske korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling	2.2.1 Sámegiela korrektuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallamii
Etter at Sametinget i plenum i mai 2004 vedtok å sette i gang prosjektet ” Samiske korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling ” , har Regjeringen bevilget 6 millioner kroner til prosjektet .	Maŋŋel go Sámedikki dievasčoahkkin miessemánus dán jagi mearridii álggahit prošeavtta » Sámegiela korrektuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallamii » , lea Ráđđehus juolludan 6 miljovnna ruvnno prošektii .
Prosjektets totalbudsjett over tre år er 11,3 millioner kroner .	Prošeavtta obbalaš bušeahtta golmma jagis lea 11,3 miljovnna ruvnno .
Sametingsrådet har søkt og fått bevilget kr 400.000 fra Nordplus-sprog programmet i 2004 , og vil sende søknad om midler også for 2005 .	Sámediggeráđđi lea jagi 2004:s ohcan ja ožžon 400.000 ruvnno Nordplus-sprog prográmmas , ja áigu maid ohcat doarjaga jagi 2005:s .
Sametingsrådet vil i tillegg søke om midler fra den svenske og finske stat , da det er naturlig at også de bidrar med støtte til et prosjekt som samer i Sverige og Finland vil dra nytte av .	Sámediggeráđđi áigu maiddái ohcat doarjaga ruoŧa ja suoma stádain , go lea lunddolaš ahte sii ge dorjot prošeavtta mas Ruoŧa ja Suoma sápmelaččat sáhttet atnit ávkki .
Sametingsrådet jobber kontinuerlig med å få fullfinansiert prosjektet og vil , dersom det blir nødvendig , foreslå å avsette midler over Sametingets budsjett .	Sámediggeráđđi oččoda čađat prošeavtta ollásit ruhtaduvvot , ja áigu , jus lea dárbu , evttohit ruhtadit prošeavtta Sámedikki bušeahta bokte .
I forbindelse med prosjektet er det lyst ledig prosjektlederstilling og tre prosjektmedarbeidere .	Prošeavtta oktavuođas leat almmuhuvvon prošeaktajođiheaddjevirgi ja golbma prošeaktamielbargevirggi .
Ansettelsesprosessen av prosjektlederstillingen er godt i gang og en ansettelse vil skje i løpet av september .	Prošeaktajođiheaddji virgáibidjanbargu lea jođus ja čakčamánus galgá leat virgáibidjan .
Så snart prosjektleder er på plass , vil prosjektet settes i gang og det vil avholdes et oppstartseminar i løpet av høsten .	Prošeakta álggahuvvo dakkaviđe go prošeaktajođiheaddji lea álgán bargui , ja čavčča mielde lágiduvvo álggahanseminára .
2.2.2 Samisk orddatabank	2.2.2 Sámi sátnevuorká
I forbindelse med fornying av samisk orddatabank har Sametinget fått innvilget kr. 580.000 fra Nordplus-sprog programmet til å oversette " Ordbok for samfunn og helse " til sør- , lule- og nordsamisk .	Sámi sátnevuorkká ođasteami oktavuođas lea Sámediggi ožžon 580.000 ruvnno Nordplus-sprog prográmmas » Servodat- ja dearvvašvuohtasátnegirjji » jorgaleapmái oarjel- , julev- ja davvisámegillii .
Prosjektet er godt i gang og Sametingsrådet vil sende søknad om midler for 2005 for å videreføre prosjektet .	Prošeakta lea jođus ja Sámediggeráđđi áigu ohcat doarjaga jagi 2005:s prošeavtta joatkimii .
Sametingets språkstyre har i møte 19.08.04 vedtatt at den nye orddatabanken skal hete " Risten " , og domenenavnet blir www.risten.no .	Sámedikki giellastivra lea čoahkkimis 19.08.2004 mearridan ođđa sátnebáŋkku nama » Risten » in ja domenenamman šaddá www.risten.no .
Begrunnelse for valget er at navnet " risten " brukes i alle de tre samiske språk i Norge , og man behøver ingen spesialtegn for å skrive navnet .	Čilgehus dán nama válljemii lea ahte » risten » - namma geavahuvvo buot golmma sámegillii Norggas , ja ii ge dárbbaš earenoamáš čálamearkkaid nama čálidettiin .
Offisiell åpning av den nye orddatabanken er planlagt 02.11.04 .	Ođđa sátnebáŋkku almmolaš rahpan galggašii plána mielde leat 02.11.2004 .
2.2.3 Samiske språksentra	2.2.3 Sámi giellaguovddážat
Sametingsrådet har den siste tiden mottatt mange henvendelser og søknader fra ulike instanser om opprettelse av samiske språksentra .	Maŋemus áiggi leat iešguđetlágán searvvit sádden ohcamiid ja váldán oktavuođa Sámediggeráđiin sámi giellaguovddážiid ásaheami birra .
De som har sendt søknad og vist interesse for opprettelse av samisk språksenter er ; Sør-Trøndelag fylkeskommune v / Rørossamisk opplæringsprogram , Snåsa kommune , Foreningen Samisk hus i Oslo og Kunnskapssenteret i Gildeskål .	Dat mat leat sádden ohcamiid ja čájehan beroštumi sámi giellaguovddáža ásaheapmái leat : Lulli-Trøndelaga fylkkasuohkan Rørossamisk opplæringsprogram bokte , Snåsa suohkan , Foreningen Samisk Hus i Oslo ja Kunnskapssenteret i Gildeskål .
Sametingsrådet har anmodet disse til å søke om prosjektmidler de første årene før de kan innlemmes i Sametingets fast tilskuddsordning til språksentra .	Sámediggeráđđi lea ávžžuhan sin ohcat prošeaktaruđaid daid vuosttaš jagiid , ovdal go besset mielde Sámedikki bistevaš giellaguovddášdoarjjaortnegii .
Sametingsrådet planlegger et nettverksseminar mellom etablerte samiske språksentra , hvor også de som planlegger å etablere språksentra er invitert .	Sámediggeráđđi lea pláneme fierpmádatseminára ásahuvvon giellaguovddážiidda , gosa maiddái sii , geat plánejit ásahit giellaguovddážiid , leat bovdejuvvon .
Seminaret finner sted i Tromsø 30.09.-01.10.04 .	Seminára galgá leat Romssas 30.09 . – 01.10.04 .
2.2.4 Utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk	2.2.4 Sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi
Sametingets administrasjon hadde møte med Kultur- og kirkedepartementet 25.05.04 vedrørende utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámedikki hálddahusas lei čoahkkin Kultur- ja girkodepartemeanttain 25.05.04 sámegiela hálddašanguovllu viiddideami birra .
På møtet kom det fram at Stortingets behandling av lovendringen tidligst vil skje i løpet av vinteren 2004/2005 .	Čoahkkimis bođii ovdan ahte Stuoradiggi meannuda láhkarievdadanášši áramusat 2004/2005 dálvvi .
2.3 Næringer	2.3 Ealáhusat
2.3.1 Jordbruk	2.3.1 Eanadoallu
Sametingsrådet har i brev av 01.09.04 bedt om en redegjørelse fra Landbruksminister Lars Sponheim om hvordan samiske jordbruksinteresser kan sikres når de videre forhandlingene for WTO-avtalen skal gjennomføres .	Sámediggeráđđi lea 01.09.04 beaiváduvvon reivves bivdán čilgehusa Eanadoalloministtaris Lars Sponheim movt sámi eanadoalloberoštumiid sáhttá sihkkarastit go viidáseappot šiehtadallamat WTO-šiehtadusa ektui galget čađahuvvot .
Sametingsrådet ba også om å bli tatt med i drøftingene når detaljene for WTO-avtalen skal fastsettes .	Sámediggeráđđi bivddii maiddái beassat searvat guorahallamiidda dalle go WTO-šiehtadusa detáljjat galget mearriduvvot .
Dette er en oppfølging av en henvendelse av 03.08.04 fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe til Sametingsrådet om hvilke konsekvenser WTO-avtalen ville få for jordbruk i samiske områder .	Dát lea Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 03.08.04 beaiváduvvvon jearaldaga Sámediggeráđđái čuovvoleapmi ahte makkár váikkuhusat WTO-šiehtadusas šattašedje sámi guovlluid eanadollui .
2.3.2 Reindrift	2.3.2 Boazodoallu
2.3.2.1 Reindriftens styringsorgan	2.3.2.1 Boazodoalu stivrenorgánat
Sametinget og de aktuelle fylkestingene oppnevnte i fjor medlemmer til områdestyrene for reindriften for perioden 2004 - 2007 .	Sámediggi ja guoskevaš filkadikkit leat diibmá nammadan olbmuid boazodoallu guovllustivrraide áigodahkii 2004 - 2007 .
Reindriftsnæringen kritiserte oppnevningene og styresammensetningene .	Boazodoalloealáhusas bohte moaitámušat stivrraid nammademiide ja konstitueremiidda .
Sametinget har i brev av 27.08.04 til aktuelle fylkesting oppfordret til bedre rådføringer og samarbeid om fremtidige oppnevninger .	Sámediggi lea sádden reivviid guoskevaš filkadikkiide gos mii ávžžuhit buorebut ovttasbargui boahttevaš nammademiid ektui .
Sametinget har dessuten i brev av 03.09.04 til Landbruksdepartementet foreslått at man i forbindelse med revisjon av reindriftsloven legger følgende kriterier til grunn for oppnevningene :	Sámediggi lea maid sádden reivve Eanandoallodepartementii gos mii evttohit ahte boazodoallolága ođasmahttimis bidjojuvvojit čuovvovaš eavttut boazodoallu stivrenorgánaid nammademiide :
flertallet av medlemmene i reindriftens styringsorganer kommer fra reindriften	• boazodoallu stivrenorgánain galgá leat boazosápmelaš eanetlohku
leder i reindriftens styringsorganer er fra reindriften	• Boazodoallu stivrenorgánain galgá leat boazosápmelaš jođiheaddji
2.3.2.2 Revisjon av reindriftsloven	2.3.2.2 Boazodoallolága ođamahttin
Statssekretær i Landbruksdepartementet har i brev av 28.05.04 informert om at reindriftslovens lovproposisjon blir fremlagt for Stortinget høsten 2004 .	Eanadoallodepartemeantta stádačálli lea reivves 28.05.04 lohkan ahte sii áigot čakčat 2004s ovddidit boazodaollo láhkaevttohusa Stuoradiggái .
Tidspunktet for konsultasjoner med Sametinget er satt til etter sommeren 2004 .	Son maid čállá ahte sii áigot ráđđadallat sámedikkiin maŋŋil geasi 2004s .
Sametinget etterlyste i brev av 03.09.04 til Landbruksdepartementet en fremdriftsplan for arbeidet og tidspunkt for konsultasjoner .	Sámediggi lea reivves 03.09.04 Eanandoallodepartementii bivdán oažžut diehtit áigemeriid ráđđadallamiidda .
2.3.3 Fiskeri	2.3.3 Guolástus
Sametingsrådet har ved flere anledninger tatt opp med fiskeridepartementet fjordfiskerne i Ŋst-Finnmark sine rettigheter til fangst av kongekrabben .	Sámediggeráđđi lea ollu gerddiid váldán ovdan guolástusdepartemeanttain Nuorta-Finnmárkku vuotnabivdiid vuoigatvuođaid bivdit gonagasreappá .
Både i møte og i brev av 09.06.04 og i brev av 06.08.04 til fiskeriministeren har man bedt om endringer i forskriftene og inkorporering av urfolksdimensjonen i regelverket for fangst av kongekrabbe .	Sihke čoahkkimis ja 09.06.04 ja 06.08.04 beaiváduvvon reivviin guolástusministtarii leat bivdán rievdadit láhkaásahusaid ja heivehit eamiálbmotdimenšuvnna njuolggadusaide mat gusket gonagasreabbábivdui .
Sametingsrådet beklager at forskriftene ble fastsatt uten at departementet tok hensyn til innspillene fra verken Sametinget , Finnmark Fylkeskommune og berørte kommuner	Sámediggeráđđi šálloša go láhkaásahusat mearriduvvojedje almmá ahte departemeanta válddii vuhtii Sámedikki , Finnmárkku fylkkagieldda ja guoskevaš gielddaid árvalusaid .
2.4 Regionalt samarbeid	2.4 Guovllulaš ovttasbargu
2.4.1 Samarbeidsavtalene	2.4.1 Ovttasbargošiehtadusat
2.4.1.1 Sametinget og Finnmark fylkeskommune	2.4.1.1 Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda
Det er avholdt et møte mellom administrasjonene i Sametinget og Finnmark fylkeskommune 27.05.04 i Karasjok .	27.05.04 dollojuvvui čoahkkin Kárášjogas Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda hálddahusaid gaskka .
Tema var artiklene i samarbeidsavtalen innenfor kulturområdet , unntatt museum / kulturminnevern .	Fáddán ledje ovttasbargošiehtadusa artihkalat kultursuorggis , earret museaid / kulturmuitosuodjaleami birra .
På møtet ble det drøftet om sametingspresidenten og fylkesordføreren burde gi en felles uttalelse til kulturministeren om behovet for en samisk musikkformidling .	Čoahkkimis lei sáhka dan birra ahte galggašeigga go Sámedikki presideantta guovttos fylkka sátnejođiheddjiin addit oktasaš cealkámuša kulturministarii sámi musihkkagaskkusteami dárbbu birra .
En slik uttalelse ble sendt 08.07.04 til kulturministeren , Kirke- og kulturdepartementet og til representantene fra Finnmark på Stortinget .	08.07.04 sáddejuvvui cealkámuš kulturministarii , Girko- ja kulturdepartementii ja Stuorradikki Finnmárkku áirasiidda .
Sametinget og Finnmark fylkeskommune ble på et møte 06.07.04 i Tana enige om å finansiere et forprosjekt for utredning av anlegg for reinkappkjøring og lassokasting i tråd med samarbeidsavtalens artikkel 16 .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda leigga ovttaoaivilis 06.07.04 čoahkkimis Deanus ahte ruhtadit ovdaprošeavtta čielggadusa heargevuodjen- ja njoarostanrusttega ektui ovttasbargošiehtadusa 16. artihkkala ektui .
SVL-N har fått i oppdrag å utarbeide forprosjektet og utgiftene dekkes av Sametinget og Finnmark fylkeskommune med hver sin halvdel .	SVL-N lea ožžon bargun ráhkadit ovdaprošeavtta ja goluid mákset Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda , goabbáge beali .
I lys av samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune , er det gjennomført et felles forprosjekt om utvikling av en urfolkssone : ” Samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget om utvikling av en urfolkssone ” .	Ovttasbargošiehtadusa vuođul Finnmárkku fylkkagielddain lea čađahuvvon oktasaš ovdaprošeakta eamiálbmotavádaga ovddideami birra : “ Samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Sámetinget om utviklingen av en urfolkssone » ( Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttabargu eamiálbmotavádaga ovddideami oktavuođas ) .
Dette samarbeidsprosjektet er ment å danne grunnlaget for en positiv regional utvikling i nord .	Dát ovttasbargoprošeakta lea jurddašuvvon leat vuođđun positiiva ovddideapmái davvin .
2.4.1.2 Sametinget og Troms fylkeskommune	2.4.1.2 Sámediggi ja Romssa fylkkagielda
Oppfølging av samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune er kommet godt i gang .	Ovttasbargošiehtadusa čuovvoleapmi Romssa fylkkagielddain lea boahtán bures johtui .
Partene har utarbeidet en felles statusrapport , datert 07.07.04 som viser hvilke artikler som er fulgt opp .	Bealit leat ráhkadan oktasaš stáhtusraportta , beaiváduvvon 07.07.04 mii čájeha makkár artihkkalat leat čuovvoluvvon .
Partene tar sikte på og avholde årlige møter for å følge opp avtalen og vurdere nye behov og om nødvendig foreta endringer i avtalen .	Oasálaččaid ulbmilin lea doallat jahkásaš čoahkkimiid čuovvolan dihte šiehtadusa ja árvvoštallat ođđa dárbbuid ja jos dárbu de rievdadit šiehtadusa .
Etter Sametingsrådets syn har samarbeidsavtalen ført til tettere og mer målrettet arbeid i samiske saker i Troms som omfattes av samarbeidsavtalen .	Sámediggeráđi oaivila mielde lea ovttasbargošiehtadus leamaš mielde buktimin lávgadeabbo ja ulbmileabbo barggu sámi áššiin Romssas daid áššiid ektui mat leat ovttasbargošiehtadusas .
2.4.1.3 Sametinget og Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner / Sørsameavtalen	2.4.1.3 Sámediggi ja Norlándda , Davvi- ja Mátta-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkagielddat / oarjelsámešiehtadus
Det arbeides med å få til en samarbeidsavtale med Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner .	Dál lea bargojuvvomin ovttasbargošiehtadusa ektui Norlándda , Davvi- ja Mátta-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkagielddaiguin .
Avtalen vil i likhet med avtalene med Finnmark og Troms fylkeskommune omfatte felles arbeidsområder , som språk og utdanning , men er likevel tilpasset forholdene i det sørsamiske området .	Dán šiehtadusas leat nugo Finnmárkku ja Romssa fylkkagielddaid šiehtadusain oktasaš bargosuorggit nugo giella ja oahppa , muhto leat dattetge heivehuvvon oarjelsámeguovllu dilálašvuođaide .
Avtalen forventes å være klar til politisk behandling i løpet av høsten 2005 .	Vurdojuvvo ahte šiehtadus válbmana politihkalaččat meannudeami váste čakčat 2005 .
2.4.2 Sametingets fellesseminar med kommunene	2.4.2 Sámedikki oktasašseminára gielddaiguin
Årets fellesseminar mellom Sametinget og kommunene vil finne sted i Alta 30.09.-01.10.04 .	Dán jagi Sámedikki ja gielddaid gaskasaš oktasašseminára lágiduvvo Álttás 30.09.-01.10.04 .
Tema for seminaret er knyttet til prosessen med forslag til ny regional inndeling av landet , arbeidet med en urfolkssone og prosessen med en utvidelse av Samisk utviklingsfonds virkeområder .	Seminára fáttát čatnasit evttohuvvon prosessii juohkit riikka ođđa regiovnnaide , eamiálbmotavádatbargui ja Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viddideami prosessii .
Det foreligger 5 nye søknader om å komme med innenfor fondets virkeområdet .	5 ođđa ohcama leat boahtán beassat mielde foandda doaibmaguvlui .
Det tas også sikte på å gi en informasjon om Sametingets virkemiddelordninger som berører kommunene med hensyn til næringsutvikling og kulturformål .	Áigumuš lea maiddái juohkit dieđuid daid Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiid birra , mat gusket gielddaide ealáhusovddideami ja kulturulbmiliid dáfus .
2.4.3 Troms fylkeskommunes regionaliseringsutvalg	2.4.3 Romssa fylkkagieldda regionaliserenlávdegoddi
Regionaliseringsutvalget har lagt fram rapporten ” Hvem skal styre i nord ?	Regionaliserenlávdegoddi lea geigen raportta “ Hvem skal styre i nord ? »
I tillegg til en bred sektorgjennomgang har utvalget også søkt å ivareta nordområdenes internasjonale perspektiv og urfolksdimensjonen i egne kapitler .	. Lassin viiddes suorgesuokkašdallama lea lávdegoddi geahččalan vuhtiiváldit davviguovlluid riikkaidgaskasaš perspektiivva ja eamiálbmotdimenšuvnna sierra kapihttaliin .
Det gjelder å ha et grunnleggende avklart forhold til samiske rettigheter som folk og urfolk og holde en høy standard i oppfølgingen av nasjonal og internasjonal rett som berører samene , heter det bl.a. i utredningen .	Lea deaŧalaš bidjat vuođđun dan áddejuvmi ahte sámiin leat vuoigatvuođat sihke álbmogin ja eamiálbmogin ja doalahit alla standárdda dan našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš rievtti čuovvoleamis , mii guoská sámelaččaide , daddjojuvvo čielggadeamis .
Sametingsrådet tar sikte på å legge fram en politisk redegjørelse under plenum i november der blant annet forprosjekt om utvikling av en urfolkssone og regionaliseringutvalgets rapport vil bli omtalt .	Sámediggeráđđi áigu ovddidit politihkalaš čieggadusa skábmamánu dievasčoahkkimis , mas earret eará máinnaša eamiálbmotavádaga ovddideami ovdaprošeavtta ja regionaliserenlávdegotti raportta .
2.5 Miljø- og kulturminnevern	2.5 Birasgáhtten ja kulturmuitosuodjaleapmi
2.5.1 Forvaltning av kulturmiljø	2.5.1 Kulturbirrasa hálddašeapmi
Sametinget som forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner har ved brev av 03.05.04 delegert ansvaret for skjøtselen for Ceavccageađge / Mortensnes kulturminneområde til Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum ( jfr. fredningsbestemmelsene pkt. X av 24. juni 1988 ) .	Sámediggi sámi kulturmuittuid hálddašeaddjin lea 03.05.04 reivve bokte fápmudan ovddasvástádusa Ceavccageađgge / Mortensnes kulturmuitoguovllu seailluheami Várjjat Sámi Museai / Varanger Samiske Museum ( geahča ráfáiduhttinmearrádusa X. čuoggá , geassemánu 24. b. 1988 ) .
Sametinget har samtidig tildelt midler for skjøtsel og formidling ihht Sametinget budsjettvedtak .	Dasto lea Sámediggi juolludan ruđaid seailluheapmái ja gaskkusteapmái Sámedikki bušeahttamearrádusa ektui .
Sametinget har ved brev av 04.06.04 formelt overført til Ŋstsamisk museum det praktiske arbeidet med gjennomføringen av skjøtselen i det fredete området Skoltebyen kulturmiljø .	Sámediggi lea 04.06.04 beaiváduvvon reivve bokte formálalaččat sirdán Nuortasámi museai dan geavatlaš barggu čađahit seailluheami ráfáidahttojuvvon guovllus Nuortalašgili kulturbirrasis .
Ŋstsamisk museum er også tildelt midlene for skjøtsel og formidling ihht Sametingets budsjettvedtak .	Nuortasámi musea lea maiddái ožžon ruđaid seailluheapmái ja gaskkusteapmái Sámedikki bušeahttamearrádusa ektui .
Skjøtselen for begge områdene skal skje etter Sametingets vedtatte forvaltningsplan for områdene .	Goappašiid guovlluid seailluheapmi galgá čáđahuvvot Sámedikki mearridan hálddašanplána mielde guovlluid várás .
2.6 Rettigheter	2.6 Vuoigatvuođat
2.6.1 Finnmarksloven	2.6.1 Finnmárkkuláhka
Sametingsrådet har etter Sametingets plenum i mai informert Sametingets representanter om det pågående arbeidet i forhold til finnmarksloven .	Sámediggeráđđi lea maŋŋá Sámedikki dievasčoahkkima dieđihan Sámedikki áirasiidda barggu birra mii lea jođus finnmárkkulága ektui .
Det vises i den forbindelse til notat av 05.07.04 med vedlegg .	Dien oktavuođas čujuhit 05.07.04 beaiváduvvon notáhtii mildosiiguin .
24.06.04 var Sametinget i sitt andre møte med Stortingets Justiskomité i forbindelse med behandlingen av forslaget til ny finnmarkslov .	24.06.04 lei Sámedikkis nubbi čoahkkin Stuorradikki Justislávdegottiin ođđa finnmárkkuláhka árvalusa meannudeami ektui .
Sametinget har holdt fast ved at en klar forutsetning fra Sametingets side er at en finnmarkslov ligger innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Sámediggi lea doallan gitta das ahte Sámedikki čielga eaktun lea ahte finnmárkkuláhka lea čielga álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
Sametingets politiske delegasjon var president Sven-Roald Nystø , visepresident Ragnhild Nystad og gruppeleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe Egil Olli .	Sámedikki politihkalaš sáttagottis ledje presideanta Sven-Roald Nystø , várrepresideanta Ragnhild Nystad ja Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji Egil Olli .
Hovedinntrykket fra dette møtet er at konsultasjonene er konstruktive og foregår i en positiv ånd .	Váldooaidnu dán čoahkkima ektui lea dat ahte ráđđádallamat leat konstruktiivva ja čađahuvvojit positiivva vuoiŋŋas .
Neste møte mellom Sametinget og Stortingets Justiskomité er foreløpig ikke berammet .	Doaisttážii ii leat vuos mearriduvvon goas boahtte čoahkkin Sámedikki ja Stuorradikki Justislávdegotti gaskka galgá dollojuvvot .
Sametinget er i løpende kontakt med komiteen om dette .	Sámedikkis lea oktilaš oktavuohta lávdegottiin dán ektui .
2.6.2 Tanavassdraget	2.6.2 Deanučázádat
Det var møte mellom sametingspresidenten , leder av Arbeiderpartiets sametingsgruppe , og ordførerne i Karasjok og Tana 29.06.04 om behandlingen av Tanalov .	29.06.04 dollojuvvi čoahkkin Sámedikki presideantta , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku jođiheaddji ja Kárášjoga ja Deanu sátnejođiheddjiid gaskka Deanulága meannudeami birra .
Det var enighet om følgende konklusjoner :	Čuovvovaš jurddabohtosiid ektui lei ovttamielalašvuohta :
Det arbeides målrettet for å få inn lovbestemmelser om rettigheter til og forvaltning av fiske i Tana gjennom konsultasjonene Sametinget har med Stortingets justiskomité .	Bargojuvvo ulbmillaččat dan ala ahte oažžut láhkamearrádusaid bivdovuoigatvuođaid ja bivddu hálddašeami birra Deanus Sámedikki ja Stuorradikki justislávdegotti gaskasaš ráđđádallamiid bokte
Nye lovbestemmelser må bygge på forslaget til Samerettsutvalget .	Ođđa láhkamearrádusat galget vuođđuduvvot Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa ala
Sametinget skal søke å holde kommunene orientert om arbeidet med dette temaet .	Sámediggi galgá geahččalit dieđihit gielddaide dán fáttá barggu birra
Kommunene kan ved behov bistå med faglige innspill i prosessen	Gielddat galget dárbbu mielde buktit fágalaš árvalusaid proseassas
Sametinget vil sende brev til Miljøverndepartementet og gjøre de oppmerksom på at rettigheter og forvaltning av fiske i Tana er ett av temaene i Sametinget konsultasjoner med Stortingets justiskomité	Sámediggi áigu sáddet reivve Birasgáhttendepartementii ja fuomášuhttit daidda ahte bivdovuoigatvuođat ja bivddu hálddašeapmi Deanus lea okta dain fáttáin maid birra Sámediggi ráđđádallá Stuorradikki justislávdegottiin .
2.7 Permanent Forum for urfolkssaker i FN	2.7 ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Forum
Rådsmedlem Johan Mikkel Sara og vararepresentant i Sametingets ungdomsutvalg , Marie Therese Nordsletta , deltok på den 3. sesjonen i Permanent Forum for urfolkssaker i FN , New York , i perioden 10.-14.05.04 .	Ráđđlahttu Johan Mikkel Sara ja Sámedikki nuoraidlávdegotti várreáirras , Marie Therese Nordsletta , oassálasttiiga ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma 3. sešuvnnas New Yorkas áigodagas 10.-14.05.04 .
Sametinget deltok i den norske delegasjonen .	Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagottis .
Delegasjonen , ledet av statssekretær Anders Eira , holdt et innlegg under tema kultur der man bl. a fremhevet behovet for økt bruk av samisk språk i offentlig sammenheng , samt viktigheten av å bruke samisk som originalspråk i samisk forskning .	Sáttagottis , man stáhtačálli Anders Eira jođihii , lei sáhkavuorru fáddán kultuvra , mas earret eará deattuhuvvui dárbu geavahit eanet sámegiela almmolaš oktavuođain , ja ahte lea deaŧalaš geavahit sámegiela vuođđogiellan sámi dutkamis .
Under innlegget ble det også sagt at Regjeringen , i likhet med Sametinget , anser det som viktig å verne om og å fremme samisk kultur .	Sáhkavuorus daddjojuvvui maiddái ahte Ráđđehusa mielas , nu mo Stuorradikki mielasge , lea deaŧalaš suodjalit ja ovddidit sámi kultuvrra .
Selv om vi har nådd langt i løpet av de siste 10 år , står vi overfor store utfordringer .	Vaikke vel leatge ovdánan ollu maŋimuš 10 jagis , de leat stuorra hástalusat .
Derfor vil samisk kultur få høy prioritet fremover , framholdt Eira for øvrig .	Danne vuoruhuvvo sámi kultuvra hui bajás boahtteáiggis , lasihii Eira .
2.8 Valg	2.8 Válga
2.8.1 Forskrifter	2.8.1 Láhkaásahusat
Kommunal- og regionaldepartementet har sendt utkast til valgforskrifter på høring med høringsfrist 08.10.04 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea sádden válgaláhkaásahusárvalusa gulaskuddamii gulaskuddanáigemeriin 08.10.04 .
Det kan blant annet være viktig å merke seg at fristen for registrering av samepolitisk enhet er foreslått til 02.01.05 . Ved valget i 2001 var denne fristen 01.02.01 , en måned senere .	Sáhttá earret eará leat deaŧalaš fuomášit ahte áigemearrin logahallat sámepolitihkalaš ovttadaga lea evttohuvvon 02.01.05. 2001 válggas dát áigemearri lei 01.02.01 , mánu maŋŋá .
Sametinget kan bestemme at hvert kjønn skal være representert med minst 40% blant de foreslåtte kandidatene på hver liste .	Sámediggi sáhttá mearridit ahte válgalisttain galget leat unnimustá 40 % evttohasain goappáge sohkabealis .
Et slikt vedtak må være truffet senest 1. desember året før valgåret , dvs. 1. desember i år .	Dakkár mearrádusa ferte dahkat maŋimustá juovlamánu 1. b. jagi ovdal válgajagi , dm .
Det vises for øvrig til utkast til valgforskrifter som er oversendt alle representanter .	Muđui čujuhuvvo válgaláhkaásahusárvalussii , mii lea sáddejuvvon buot áirasiidda .
Disse er også tilgjengelig på Sametingets og Kommunal- og regionaldepartementets internettsider .	Dat leat maiddái fidnemis Sámedikki ja Gielda- ja guovlodepartemeantta interneahttasiidduin .
2.8.2 Kvinnekampanjen	2.8.2 Nissonkampánnja
Kampanjen for å øke kvinnerepresentasjonen fortsetter .	Kampánnja eanedit nissonovddastusa jotkojuvvo .
Det iverksettes to tiltak . 19.-20 oktober arrangeres det et motivajsonsseminar for kvinnelige representanter og kvinner som er tillitsvalgte i Sametingets politiske system .	Guokte doaibmabiju álggahuvvojit : Golggotmánu 19.-20. b. lágiduvvo movttiidahttinseminára nissonáirasiid ja Sámedikki politihkalaš vuogádaga luohttámušnussoniid várás .
Hensikten med seminaret er å motivere kvinner som allerede er i Sametinget til å gjøre en ekstra innsats i nominasjonsprosessen og i valgkampen .	Áigumuš seminárain lea movttiidahttit nissoniid , mat leat jo Sámedikkis , ražastit eanebuš nominašuvdnaproseassas ja válgagiččus .
Det andre tiltaket er en tilskuddsordning for de politiske partiene / gruppen på Sametinget .	Nubbi doaibmabidju lea doarjjaortnet Sámedikki politihkalaš bellodagaid / joavkkuid várás .
Målsetningen er å ansvarliggjøre partiene / listene i arbeidet med å få kvinner til å stille til valg , fortrinnsvis på topp på listene .	Ulbmilin lea bidjat ovddasvástádusa bellodagaide / listtaide das , ahte oažžut eanet nissoniid vuolgit evttohassan , vuosttažettiin listta bajimužžan .
2.8.3 Samemanntallet	2.8.3 Sámi jienastuslohku
I 2003 og 2004 er det registrert en økning i antall personer som ønsker å registrere seg i samemanntallet .	Oaidnit ahte 2003 ja 2004 lassánii daid olbmuid lohku , geat háliidit čálihuvvat sámi jienastuslohkui .
I første halvår av 2004 konstaterer vi at flertallet nyregistrerte er kvinner .	Mii gávnnahat ahte vuosttas jahkebealis 2004 ledje ođđa sisačáliheaddjiid gaskkas nissonat eanetlogus .
Antallet registrerte i samemanntallet er nå omkring 11.000 , mot 9.923 i valgåret 2001 .	Dál leat sullii 11.000 olbmo čálihan iežaset sámi jienastuslohkui , dan ektui go válgajagis 2001 lei lohku 9.923 .
Sametingsrådet er så langt fornøyd med resultatene av de informasjonstiltak som er satt inn for å rekruttere flere til samemanntallet og sametingsvalget siden 2001 og fram til nå .	Sámediggeráđđi lea dán rádjai duhtavaš daiguin diehtojuohkindoaibmabijuid bohtosiiguin , mat leat čađahuvvon oažžut eanebui čálihit iežaset sámi jienastuslohkui ja oassálastit sámediggeválggas 2001 rájes dássážii .
Tiltakene fortsetter denne høsten og våren 2005 .	Doaibmabijut jotkojuvvojit dán čavčča ja 2005 giđa .
2.9 Interreg	2.9 Interreg
Den økonomiske situasjonen i Interreg har endret seg fra at man nesten ikke hadde søknader , til at alle de statlige IR-midlene er blitt brukt opp i begge programmene .	Interrega ekonomalaš dilli lea rievdan dan rájes go eai lean measta ohcamatge , dassážiigo visot stáhta IR-ruđat geavahuvvojedje goappašiid prográmmas .
Denne situasjonen er kommunisert til Kommunal- og regional departementet , men KRD har ennå ikke gitt noen tilbakemelding om spørsmålet .	Dán dili leat dieđihan Gieldda- ja guolvodepartementii , muhto GGD ii leat vel vástidan áššái .
Det arbeides med å få til en økt bevilgning i 2005 ( fra de nasjonale utviklingsmidlene ) på minimum 1 mill pr delprogram .	Mii bargat dan ala ahte oažžut 2005 juolludeami ( našuvnnalaš ovddidanuđaid ) lassánit unnimustá 1 milj. ruvnnuin juohke oasseprográmmii .
2.10 Flytting av Sametingets kontor i Tromsø til Ája samiske senter , Kåfjord kommune	2.10 Sámedikki Romssa kantuvrra fárreheapmi Ája sámi guovddážii Gáivuona suohkanis
Ája samiske senter startet 30.08.04 delutbyggingen av sentret .	Ája sámi guovddáš álggahii 30.08.04 guovddáža oassehuksema .
De nyutbygde lokalene skal blant annet inneholde kontorlokaler for Sametinget .	Ođđa lanjain galget earret eará leat kántorlanjat Sámediggái .
Delutbyggingen planlegges ferdigstilt juli 2005 .	Oassehuksen plánejuvvo leat gárvvis suoidnemánus 2005 .
Sametinget har igangsatt en omstillingsprosess med tjenestemannsorganisasjonene i Sametinget for flytting av vårt tromsøkontor til Ája Sámi Guovvdaš i henhold til Sametinget vedtak i Sak 37/92 .	Sámediggi lea álggahan nuppástuhttinproseassa Sámedikki bargiidorganisašuvnnaiguin min Romssa kantuvrra fárreheami oktavuođas Ája sámi guovddážii Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 37/92 .
Det tas sikte på flytting seinhøsten / tidlig vinteren 2005 , dette på bakgrunn av medarbeidernes krav på rimelig tid til omstilling , samt praktiske forhold med hensyn til avvikling av arbeidstopp og feltsesong i barmarksperioden for kulturminneforvaltningen .	Áigumuš lea čađahit fárreheami maŋitčavčča / árradálvvi 2005 , danne go mielbargiin lea vuoigatvuohta oažžut govttolaš áiggi nuppástuhttimii , ja danne go ferte váldit vuhtii geavatlaš beliid go galgá loahpahit eanemus bargguid ja loahpahit kulturmuitohálddašeami gieddebargguid bievlaáigodagas .
3 Kunngjøring av nye saker – oppfølging	3 Ođđa áššiid dieđiheapmi - čuovvoleapmi
3.1 Rådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøtet sak 21/04	3.1 Dievasčoahkkimis áššis 21/04 almmuhuvvon ođđa áššiid čuovvoleapmi ráđi beales
Forslag 1 – 12 er sendt Sametingsrådet for videre behandling :	Evttohusat 1 – 12 leat sáddejuvvon Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái :
Forslag 1 Samene bestemmer selv over medlemskap i EU	Evttohus 1 : Sámit mearridit ieža EU lahttovuođas
Sametingsrådet tar utgangspunkt i at samene er et folk - et urfolk- med lang historisk tilknytning til egne områder .	Sámediggeráđđi váldá vuolggasaji das ahte sámit lea okta álbmot – eamiálbmot - mas lea guhkes historjjálaš oktavuohta iežas guovlluide .
Samene er anerkjent som urfolket i Norge og Norge er grunnlagt på territoriet til to folk - samer og nordmenn .	Sámit leat Norggas dohkkehuvvon eamiálbmot ja Norga lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala – sápmelaččaid ja norgalaččaid .
Rettighetsgrunnlaget for samene , som urfolk , er knyttet opp mot nasjonal lovgivning og Norges ratifisering av internasjonale konvensjoner .	Sámiid riektevuođđu eamiálbmogin lea čadnojuvvon našuvnnalaš láhkaaddimii ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid dohkkeheapmái Norggas .
Folkenes rett til selvbestemmelse er en vesentlig prinsipp og en grunnleggende rettighet , som er nedfelt i rettslig bindende internasjonale konvensjoner .	Álbmogiid iešmearridanriekti lea deaŧalaš prinsihppa ja vuođđovuoigatvuohta , rievttálaččat čatnevaš riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid mielde .
Sentralt i denne sammenheng er FN konvensjonene av 1966 om henholdsvis sivile og politiske rettigheter og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter .	Guovddážis dán oktavuođas leat 1966 mannosaš ON-konvenšuvnnat siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja dasto ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra .
Urfolksrettigheter er ikke rettigheter samene har tiltatt seg eller er blitt tildelt av myndigheter i Norge .	Eamiálbmotvuoigatvuođat eai leat dakkár vuoigatvuođat maid sámit leat váldán alcceseaset dahje ožžon daid Norgga eiseválddiin .
Det handler ikke om hvorvidt myndigheter skal gi samene spesielle rettigheter eller ikke .	Ii leat sáhka das ahte galget go eiseválddit addit sámiide erenoamáš vuoigatvuođaid vai eai .
Derimot handler det om hvorvidt landets myndigheter skal anerkjenne rettigheter samene har som urfolk .	Baicce lea sáhka das ahte galget go riikka eiseválddit dohkkehit sámiid vuoigatvuođaid go dat lea eamiálbmot .
Samtidig som samene er et eget folk – urfolk , er de statsborgere av de respektive stater de bor i. .	Seammás go sámit lea sierra álbmot – eamiálbmot , de sii leat iežaset ássanriikka stáhtalahtut .
Medlemskap i Den europeiske union inngås av stater .	Stáhtat dahket lahttovuođašiehtadusa Eurohpá uniovnnain .
Gjennom Finlands og Sveriges medlemskap i EU , er en del av samene EU-medlemmer , og samene i Norge og Russland står utenfor .	Suoma ja Ruoŧa EU-lahttovuođa bokte lea oassi sámiin EU-lahtut , ja Norgga ja Ruošša beale sámit leat olggobealde .
Norges tilknytningsform til EU reguleres av EŊS-avtalen .	EØS-šiehtadus mudde Norgga čatnasanvuogi EU:i .
Dersom det i framtiden blir tale om å endre denne tilknytningsformen , må alle sider vedrørende samiske rettigheter og samenes interesser utredes nærmere i forhold til forpliktelser et EU-medlemskap på det angjeldende tidspunkt medfører .	Jus boahtteáiggis šaddá sáhka das ahte rievdadit dán čatnasanvuogi , de ferte buot beliid sámi vuoigatvuođaid ja sámi beroštumiid oktavuođas čielggadit lagabui daid geatnegasvuođaid ektui , maid EU-lahttovuohta dan áigemuttus geatnegahttá .
Dette for å skaffe til veie et best mulig beslutningsgrunnlag for de drøftelser som skal foretas i den sammenheng .	Dan fertet dahkat vai oažžut buoremus mearridanvuođu daidda digaštallamiidda , maid dalle ferte čađahit .
De folkerettslige sider i forhold til samiske rettigheter , som representanten peker på , vil i tillegg til en rekke andre forhold , være sentrale i denne sammenheng .	Álbmotrievttálaš bealit sámi vuoigatvuođaid ektui , maidda áirras čujuha , šaddet lassin máŋgga eará dilálašvuođaide deaŧalaččat dán oktavuođas .
Forslag 2 og forslag 3 : Utvidelse av SUFs virkeområde	Evttohus 2 ja evttohus 3 : Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viiddideapmi
Spørsmålet om utvidelse av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde er blitt fremmet både i Sametinget og fra kommunalt hold gjennom fattede vedtak .	Sámi ovddidanfoandda eanadieđalaš doaibmaguovllu viiddidanášši lea ovddiduvvon sihke Sámedikkis ja gielddaid beales mearrádusaid bokte .
Både Sør-Varanger , Loppa , Nordkapp , Lyngen og Sørreisa har søkt om å komme med innenfor fondets virkeområdet .	Mátta-Várjjat , Láhppi , Nordkapp , Ivgu ja Ráisavuotna leat ohcan siskkildeami foandda doaibmaguvlui .
Likeledes er det kommet forespørsler om å regulere virkeområdet også i noen andre kommuner .	Dasto leat boahtán jearaldagat muddet doaibmaguovllu maiddái muhtun eará gielddain .
Det tas sikte på å fremme saken for Sametingets plenum i november d.å.	Áigumuššan lea ovddidit ášši Sámedikki dievasčoahkkimii skábmamánus dán jagi .
Saken er under behandling og det innhentes opplysninger om kommunale næringsplaner , demografiske forhold m.v. som skal danne grunnlag for behandlingen av saken i Sametinget .	Ášši lea meannuduvvomin ja vižžojuvvojit dieđut gielddalaš ealáhusplánain , demográfalaš beliid j.d. birra mat galget leat vuođđun ášši meannudeapmái Sámedikkis .
Med reviderte og nye retningslinjer for fondet tar en sikte på at eventuell ny utvidelse av virkeområdet vil bli gjort gjeldende for 01.01.2005 .	Áigumuššan lea ahte foandda ođasmahttojuvvon ja ođđa njuolggadusat gustogohtet 01.01.2005 main mielde vejolaš doaibmaguovllu ođđa viiddideapmi .
Spørsmålet må også ses i sammenheng med budsjettbehandlingen for 2005 .	Ášši ferte maid geahčaduvvot jagi 2005 bušeahta meannudeami ektui .
Forslag 4 : Sametingets uttalelse om kultur og læring ( St. meld nr. 30 ( 2003-2004 )	Evttohus 4 : Sámedikki cealkámuš kultuvrra ja oahppama birra ( Sd. dieđáhus nr. 30 ( 2003-2004 )
Sametinget har hatt møte med stortingskomiteen før Stortinget behandlet Stortingsmeldingen .	Sámedikkis lea leamaš čoahkkin stuorradikki lávdegottiin ovdal go Stuorradiggi meannudii Stuorradiggedieđáhusa .
I etterkant har Sametingsrådet i brev av 04.06.04 gjort en henvendelse til utdanningsministeren hvor man bla ber om at grendeskoler skal ha særskilte økonomiske bevilgninger .	Maŋŋá lea Sámediggeráđđi čállán oahpahusministtarii 04.06.04 reivve ja lea dan bokte earret eará bivdán giliskuvllaide sierra ekonomalaš juolludusaid .
Forsalg 5 : Samisk forskningsprogram	Evttohus 5 : Sámi dutkanprográmma
Sametingsrådet er bekymret for konsekvensene ved at Norges forskningsråds ( NFR ) Program for samisk forskning er planlagt nedlagt ved utgangen av 2005 .	Sámediggeráđđi lea fuolastuvvan daid váikkuhusaid geažil go Norgga dutkanráđi Sámi dutkanprográmma lea plánejuvvon heaittihuvvot jagi 2005 loahpas .
Sametingsrådet ønsket opprinnelig et tiårig program for samisk forskning .	Sámediggeráđđi sávai álgoálggus logijagi prográmma sámi dutkama várás .
Regjeringen mente at det femårige programmet som løper ut neste år skulle dekke mye av de områdene det foreslåtte tiårsprogrammet tok til orde for .	Ráđđehus oaivvildii ahte dan viđajagáš prográmmas mii nohkká boahtte jagi galge leat mielde ollu dat suorggit mat ledje evttohuvvon logijagi prográmmas .
Sametingsrådet har i brev av 08.03.04 til Norges forskningsråd foreslått at Program for samisk forskning må utvides med ytterligere fem år .	Sámediggeráđđi lea 08.03.04 beiváduvvon reivves Norgga dutkanráđđái evttohan ahte Sámi dutkanprográmma viiddiduvvo vel viđain jagiin .
Dette vil sikre nødvendige midler til samisk forskning og medføre forutsigbarhet for samiske forskere .	Dát sihkarastášii dárbbašlaš ruđaid sámi dutkamii ja addá einnostan vejolašvuođa sámi dutkiide .
Samisk forskning er nødvendig for å sikre ei bærekraftig utvikling av det samiske samfunn og vil også gi oss en dypere kulturforståelse , samt gi befolkningen forøvrig økt innsikt i samiske samfunnsforhold .	Sámi dutkamii lea dárbu go galgá sihkkarastit ceavzilis sámi servodaga ovdáneami ja dasto addá dat midjiide maiddái čiekŋaleabbo kulturáddejumi , ja álbmogii muđui buoret geahčastaga sámi servodatdiliid birra .
Norges forskningsråd skriver i sitt svarbrev av 16.04.04 : ” vi kan allerede nå signalisere at det ikke ligger an til en avslutning av Forskningsrådets engasjement når det gjelder samisk forskning ” .	Norgga dutkanráđđi lea 16.04.04 beaiváduvvon reivves čállán : » vi kan allerede nå signalisere ahte de ikke ligger an til en avslutning av Forskningsrådets engasjement når de gjelder samisk forskning » .
Sametingsrådet har påpekt overfor Norges forskningsråd at forskning på samisk språk må styrkes .	Sámediggeráđđi lea čujuhan Norgga dutkanráđđái ahte dutkama sámegillii ferte nannet .
Dette har også Sametingsrådet gitt innspill på i forbindelse med planleggingen av den kommende St. meld . om forskning som skal behandles i Stortinget våren 2005 .	Dasa lea Sámediggeráđđi maiddái buktán árvalusaid boahttevaš Stuorradiggedieđáhusa dutkama birra plánema oktavuođas , mii galgá meannuduvvot Stuorradikkis giđđat 2005 .
Sametingsrådet har gitt uttrykk for at det bør opprettes et fast program for samisk forskning innenfor Norges forskningråd , men NFR har avvist dette fordi de ikke opererer med noen faste prosjekter .	Sámediggeráđđi lea dovddahan ahte galggašii ásahuvvot bissovaš sámi dutkanprográmma Norgga dutkanráđis , muhto dat lea hilgon evttohusa go dain eai leat makkárge fásta prošeavttat .
Sametingsrådet arbeider også for at det på sikt skal opprettes et eget nordisk samisk forskningsråd som vil kunne bidra til ei vesentlig økning i disponible midler for samisk forskning .	Sámediggeráđđi bargá maiddái dan ala ahte áiggi mielde galgá ásahuvvot sierra davviriikkalaš sámi dutkanráđđi mii sáhtášii geavahit eanet ruđa sámi dutkamii .
Regjeringen har gitt tydelige signaler på at stadig større deler av forskningmidlene skal knyttes til kvalitetskriterier .	Ráđđehus lea addán čielga signálaid das ahte dađistaga stuorát oassi dutkanruđain galgá čadnojuvvot kvalitehtaeavttuide .
Dette gjelder også for samisk forskning .	Dát guoská maiddái sámi dutkamii .
Derfor vil Sametingsrådet arbeide for å få tilført økte ressurser til samisk høyere utdanning slik at rekruttering til samisk forskning sikres i ei tid da det blir stadig hardere kamp om forskningsmidler .	Danne áigu Sámediggeráđđi bargat dan ala ahte biddjojuvvojit eanet resurssat sámi alit ohppui vai rekrutteren sámi dutkamii sihkkarastojuvvo dál goas šaddá stuorát ja stuorát gilvu dutkanruđaid alde .
Forslag 6 : Samisk videregående skole og reindriftsskole mister studieretninger	Evttohus 6 : Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla masset oahpposurggiid
Utdanningsdepartementet innvilget kr 2,53 mill. til de to samiske videregående skolene i mai 2004 .	Oahpahusdepartemeanta juolludii 2,53 miljon ruvnno dien guovtti sámi joatkkaskuvlii miessemánus 2004 .
Sametingsrådet har derfor tro på at denne saken nå er løst .	Danne lea Sámedikkis jáhkku ahte dát ášši dál lea čoavdášuvvan .
Forslag 7 : Nasjonalparker	Evttohus 7 : Álbmotmeahcit
Sametingsrådet er enig i at de nåværende fredningsforskriftene for Reisa og Ŋvre Anarjohka nasjonalpark på ingen måte tar nødvendig høyde for at dette er sentrale samiske områder .	Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis ahte dáláš ráfáiduhttinláhkaásahusat Ráissa ja Bajit Anárjoga álbmotmeahci ektui eai man ge láhkái vuhtii váldde dan ahte dat leat guovddáš sámi guovlluin .
Det samme kan imidlertid sies om alle nasjonalparker og landskapsvernområder i samiske områder , som f. eks Ŋvre Dividalen , Saltfjellet – Svartisen , Rago og Gressåmoen .	Seamma sáhttá dattetge dadjat buot álbmotmehciid ja eatnadatsuodjalanguovlluid birra , nugo omd. Øvre dividalen , Sáltoduottar-Svartisen , Rago ja Gressåmoen birra .
Sametingsrådet mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av alle tidligere vedtatte fredningsforskrifter i samiske områder .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte ferte ollislaččat geahčadit buot daid ovdal mearriduvvon ráfáiduhttinláhkaásahusaid sámi guovlluin .
Før dette gjøres må det imidlertid være etablert klare retningslinjer om verneprosesser i samiske områder .	Ovdal go dán sáhttá dahkat , de fertejit dattetge ásahuvvot čielga njuolggadusat sámi guovlluid suodjalanproseassaide .
Sametinget har en pågående dialog med Miljøverndepartementet som søker å få i stand slike retningslinjer .	Sámediggi lea gulahallamin Birasgáhttendepartemeanttain mii geahččala ráhkadit dáid njuolggadusaid .
Sametingsrådet har også i brev av 12.08.04 bedt om et møte med Statsråd Knut Arild Hareide hvor verneplanarbeid i samiske områder ønskes drøftet som eget tema .	Sámediggeráđđi lea maiddái 12.08.04 beaiváduvvon reivves bivdán čoahkkima stáhtaráđiin Knut Arild Hareide , man ektui sávaldahkan lea ságastallat sámi guovlluid suodjalanplánabarggu birra sierra fáddán .
Forslag 8 : Reintallet i Vest-Finnmark	Evttohus 8 : Oarje-Finnmárkku boazologu birra
Sametingsrådet mener det er viktig at arbeidet med soneinndeling ikke utsettes mer enn nødvendig .	Sámediggeráđđi mielas lea dehálaš ahte orohatjuohkin ii maŋiduvvo eambbo go dárbbašlaš .
Avklarte grenseforhold skaper trygghet i næringa og er konfliktforbyggende .	Čielggaduvvon rájit dagahit oadjebasvuođadili ealáhussii ja eastadit riidduid .
Reindriftsforvaltning har opprettet et eget prosjektkontor som arbeider med reintalltilpassingen .	Boazodoallohálddahus lea ásahan sierra prošeaktakántuvrra mii bargá dušše boazologu heivehemiin .
Det vil ikke være naturlig for Sametinget å utnevne et eget utvalg som skal vurdere hvorvidt det er grunnlag til videre arbeidet .	Ii leat lunddolaš ahte Sámediggi nammada sierra lávdegotti mii galgá veardidit lea go vuođđu viidáset bargui .
Sametinget har oppnevningsmyndighet til reindriftens styringsorganer og har tillit til at de vil løse disse utfordringene på best mulig måte .	Sámedikkis lea nammadanvuoigatvuohta boazodoalu stivrenorgánaide ja luohttá dasa ahte sii čovdet váttisvuođaid buoremus lágiid mielde .
Det er viktig med nær dialog med reindriftsnæringen og at man oppnår god oppslutning for de nødvendige tiltakene .	Lagas gulahallan boazodoalloealáhusain lea dehálaš , ja ahte eatnasat dorjot daid dárbbašlaš doaimmaid .
Sametinget vil oppfordre styringsorganene om å avsette menneskelige og økonomiske ressurser til kommunikasjonsprosessen og samarbeidet med næringen .	Sámediggi ávžžuha stivrenorgánaid juolludit olmmošlaš ja ekonomalaš resurssaid ealáhusa gulahallamii ja ovttasbargui .
Sametinget vil også oppfordre styringsorganene om å ruste opp reinbeitedistriktene slik at de har nødvendige ressurser og kapasitet til å følge opp spørsmål og utfordringer i arbeidet med reintallstilpassingen .	Sámediggi maid ávžžuha stivrenorgánaid ruđalaččat nannet orohagaid vai sis leat dárbbašlaš resurssat ja návccat čuovvolit daid gažaldagaid ja hástalusaid mat čuožžilit boazologu heiveheami barggus .
Sametinget er opptatt av at reindriftsnæringen ( styringsorganene , siidaene og distriktene ) skal få økt myndighet i interne forhold som reintall , intern fordeling av reinbestanden og intern disponering av beitearealer .	Sámediggi háliida ahte boazodaolloealáhus ( stivrenorgánat , siiddat ja orohagat ) galgá oažžut stuora iešmearridanválddi siskkáldas áššiin nugo boazolohku , guohtoneatnamiid siskkáldas juohkin ja guohtoneatnamiid siskkáldas geavaheapmi .
Dette vil Sametingsrådet følge opp i konsultasjonene med regjeringen vedr . arbeidet med revideringen av reindriftsloven .	Dán áigu Sámediggi čuovvolit go ráđđehusain ráđđádallá boazodoallolága ođasmahttima birra .
En forutsetning for å lykkes med reintalltilpassingen er at den nye reindriftsloven blir ferdigstilt og trer ikraft .	Eaktun lihkostuvvat boazologu heivehemiin lea ahte ođđa boazodoalloláhka gárvvistuvvo ja doaibmagoahtá .
Forslag 9 : Retningslinjer til samefolkets fond	Evttohus 9 : Sámeálbmotfoandda njuolggadusat
Viser til sak 30/04 - Retningslinjer for Samefolkets fond	Čujuhit áššá 30/04 - Sámeálbmotfoandda njuolggadusat
Forsalg 10 : Nedsette utvalg som skal se på situasjonen til fastboende samer	Evttohus 10 : Nammadit lávdegotti , mii galgá geahčadit dáloniid dili
Det er foreslag om at det nedsettes et utvalg som skal se på situasjonen som de fastboende samer har i forhold til utmarkshøsting og tilgang på naturressurser .	Lea evttohuvvon nammadit lávdegotti , mii galgá geahčadit dáloniid vejolašvuođa ávkkástallat meahcceresurssaiguin ja beassat viežžat luondduresurssaid .
I tillegg innebærer forslaget at utvalget bør finne en løsning slik at den fastboende samiske befolkning kan bruke motorkjøretøy i sine områder , samt mulighet til bygging av gammer / hytter i områder brukt i generasjoner .	Dan lassin mielddisbuktá evttohus ahte lávdegoddi berre gávdnat čovdosa vai dálonat sáhttet geavahit mohtorfievrruid guovlluineaset , ja vel vejolašvuođa hukset gođiid / barttaid dain guovlluin , maid sii leat geavahan buolvvaid čađa .
Forslaget inneholder aktuelle problemstillinger .	Evttohusas leat áigeguovdilis čuolbmačilgehusat .
Spørsmålet om identifisering og anerkjennelse av samiske rettigheter og muligheter til å høste utmarksressursene er sentrale problemstillingene i forbindelse med arbeid med av finnmarksloven .	Sámi vuoigatvuođáid dovdán ja dohkkeheapmi ja meahcceresurssaiguin ávkkástallan leat guovddáš čuolbmačilgehusat finnmárkkuláhkabarggu oktavuođas .
I sak 21/03 vedtok Sametinget bl.a. :	Áššis 21/03 mearridii Sámediggi earret eará ahte :
” Samiske utmarksnæringer og bruksmåter , særskilt kombinasjonsbruk , er viktige for å bevare , utvikle og sikre den samiske kulturen og må derfor anerkjennes og lovfestet . ”	» Sámi meahcceealáhusaid ja geahusvugiid , erenoamážit lotnolasdoaluid , lea dehálaš sámi kultuvrra suodjaleapmái , oddideapmái ja sihkkarastimii , ja danne fertejit dat dohkkehuvvot ja lágain suddjejuvvot . »
Når det gjelder spørsmålet om barmarkskjøring har Sametingsrådet gitt en uttalelse om dette i forbindelse med Finnmark fylkeskommunes prosjekt ” Barmarkskjøring i Finnmark ” .	Bievlavuodjima birra lea Sámediggi addán cealkámuša Finnmárkku fylkkagieldda prošektii “ Bievlavuodjin Finnmárkkus » .
I uttalelsen sies det :	Cealkámušas daddjo ahte :
” Sametinget er av den prinsipielle oppfatning at motorferdsel i utmarka må reguleres etter lokale forhold .	» Sametinget er av den prinsipielle oppfatning ahte motorferdsel i utmarka må reguleres etter lokale forhold .
Barkmarksløyper bør i størst mulig grad legges til eller i tilknytning til allerede eksisterende ferdselsårer og veier .	Barkmarksløyper bør i størst mulig grad legges til eller i tilknytning til allerede eksisterende ferdselsårer og veier .
Barmarksløypene bør ha som formål å lette tilgangen til tradisjonelle høstingsområder for befolkningen i de lokalsamfunn som tradisjonelt har brukt områdene .	Barmarksløypene bør ha son formål å lette tilgangen til tradisjonelle høstingsområder for befolkningen i de lokalsamfunn son tradisjonelt har brukt områdene .
Barmarkskjøring vil i sum kunne virke til naturødeleggelser , også i sentrale samiske områder .	Barmarkskjøring vil i sum kunne virke til naturødeleggelser , også i sentrale samiske områder .
Slik sett er barmarkskjøring på sikt med på å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur .	Slik sett er barmarkskjøring på sikt med på å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur-- .
Samtidig er barmarkskjøring for mange en måte å oppnå kontinuitet i utmarksbruk og utmarkshøsting .	Samtidig er barmarkskjøring for mange en måte å oppnå kontinuitet i utmarksbruk og utmarkshøsting .
Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid , og motorferdsel er ett uttrykk for det .	Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid , og motorferdsel er ett uttrykk for de .
På den ene siden kan økt motorferdsel svekke naturgrunnlaget for samisk kultur .	På den ene siden kan økt motorferdsel svekke naturgrunnlaget for samisk kultur-- .
På den andre vil motorferdsel for ganske mange være med på å styrke og videreutvikler den samiske kulturell identiteten .	På den andre vil motorferdsel for ganske mange være med på å styrke og videreutvikler den samiske kulturelle identiteten .
Dette er et svært viktig perspektiv å ha med seg i utforming og praktisering av retningslinjer , samt den videre debatt om barmarkskjøring ” .	Dette er et svært viktig perspektiv å ha med seg i utforming og praktisering av retningslinjer , samt den videre debatt om barmarkskjøring » .
Sametingsrådet ser det ikke som hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å nedsette et eget utvalg for å arbeide med problemstillingene , men vil følge opp rettighetsspørsmålene i arbeidet med finnmarksloven .	( Sámedikki vuođđooaidnu lea ahte mohtorjohtolaga mehciin ferte heivehallat báikkálaš diliide . Bievlaluottaid berre nu guhkás go vejolaš bidjat dakko gokko leat jo johtolagat ja geainnut .
Rettigheter til gamme / hytte innenfor tradisjonelle høstningsområder er spørsmål som henger naturlig sammen med rettighetsproblematikken .	Bievlaluottaid ulbmil berre leat álkidit báikegottiid álbmoga beassama daidda árbevirolaš ávkkástallanguovlluide , maid sii árbevirolaččat leat geavahan .
Når det gjelder barmarkskjøring vil dette være spørsmål som Sametingsrådet vil følge opp i tida fremover .	Oppalohkái sáhttá bievlavuodjin billistit luonddu , maiddái guovddáš sámi guovlluin .
I dette arbeidet vil Sametingsrådet i samarbeid med kommunene , Finnmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark søke å finne balanserte løsninger , der det både taes hensyn til utøvelse av tradisjonell utmarksnæring og utmarkshøsting , samt taes hensyn til behovet for å ta vare på naturen .	Nu lea bievlavuodjin mielde raššudeamen sámi kultuvrra luondduvuđđosa guhkit áiggi vuollái .
Ved Skånland videregående skole er to klasser nedlagt fra denne høsten , en grunnkursklasse ( Gk ) og en videregående kurs 1 - klasse ( Vk1 ) .	Seammás lea bievlavuodjin máŋgasii vuohki mo oažžut meahccedoalu ja meahcceresurssaiguin ávkkástallama joatkašuvvat .
Skolen har fortsatt en grunnkursklasse og en Vk1-klasse . Nedleggelsen har ikke innvirket på samisktilbudet ved skolen .	Eanadaga geavaheapmi ja lagašvuohta lundui lea rievdan áiggi mielde , ja mohtorjohtolat lea mearkan dasa .
En forutsetning for nedleggelsen var at samisktilbudet ikke skulle bli redusert .	Nuppi bealis sáhttá mohtorjohtolat raššudit sámi kultuvrra luondduvuđđosa .
Skolen har inneværende skoleår 14 elever som har valgt samisk som første- , andre- eller C-språk og 7 elever som har valgt samisk kulturkunnskap .	Dát lea hui deaŧalaš prespektiiva go galgá ráhkadit ja čuovvut njuolggadusaid , ja maiddái viidáset digašallamis bievlavuodjima birra . )
I følge skolen vil det være potensiale til ytterligere flere elever som ønsker samisk som C-språk .	Skuvla muitala ahte doppe leat eanet oahppit geat dáidet háliidit sámegiela C-giellan .
Skolen mener at samisktilbudet ikke er redusert , men heller styrket siden skolen er med i prosjektet ” Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms ” , som er en følge av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune .	Skuvla oaivvilda ahte sámegiel fálaldat ii leat vuoliduvvon , muhto baicce nannejuvvon dannego skuvla lea mielde prošeavttas “ Prošeakta sámi kulturmáhtu joatkkaskuvllain » , mii lea boađusin Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana gaskasaš ovttasbargošiehtadusas .
Sametingsrådet drøftet denne saken med Skånland og Evenes kommuner i et møte 21.06.04 .	Sámediggeráđđi ságaškuššá dán ášši Skániid ja Evenášši suohkaniiguin čoahkkimis 21.06.04 .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble behandlet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sven-Roald Nystø , saksordfører	1 Sven-Roald Nystø áššeovddideaddji
2 Magnhild Mathisen Johan Mikkel Sara	2 Magnhild Mathisen Johan Mikkel Sara
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 Roger Pedersen Ragnhild Lydia Nystad	3 Roger Pedersen Ragnhild Lydia Nystad
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 Berit Ranveig Nilssen Sven-Roald Nystø	4 Berit Ranveig Nilssen Sven-Roald Nystø
5 Terje Tretnes Johan Mikkel Sara	5 Terje Tretnes Johan Mikkel Sara
Anders Urheim	Anders Urheim
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Olaf Eliassen Per Solli	6 Olaf Eliassen Per Solli
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
7 Anders Urheim Johan Mikkel Sara	7 Anders Urheim Johan Mikkel Sara
8 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes	8 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
9 Per A. Bæhr Randi A. Skum	9 Per A. Bæhr Randi A. Skum
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
10 Steinar Pedersen	10 Steinar Pedersen
11 Klemet Erland Hætta	11 Klemet Erland Hætta
12 Johan Mikkel Sara	12 Johan Mikkel Sara
13 Ann-Mari Thomassen	13 Ann-Mari Thomassen
14 Janoš Trosten	14 Janoš Trosten
15 Josef Vedhugnes	15 Josef Vedhugnes
16 Henrik Eriksen	16 Henrik Eriksen
17 Ragnhild Lydia Nystad	17 Ragnhild Lydia Nystad
18 Olav Dikkanen	18 Olav Dikkanen
19 Jon Erland Balto	19 Jon Erland Balto
20 Magnhild Mathisen	20 Magnhild Mathisen
21 Ove Johnsen	21 Ove Johnsen
22 Berit Alette Utsi	22 Berit Alette Utsi
23 Ragnhild Lydia Nystad	23 Ragnhild Lydia Nystad
24 Steinar Pedersen	24 Steinar Pedersen
25 Sven-Roald Nystø	25 Sven-Roald Nystø
Terje Tretnes ( til forretningsorden )	Terje Tretnes ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametingsrådets beretning om virksomheten tas til etterretning .	Sámediggiráđi doaibmadieđáhus váldojuvvui diehtun .
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 15.00 . Originalspråk : Norsk	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 22. beaivvi 2004 dii. 15.00 .
Sak 34/04	Ášši 34/04
Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden đ 11	Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
39 Arkivsaksnr .	39 Arkiiváššenr .
2004003939	2004003943
Saken påbegynt 22. september 2004 kl. 15.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 15.25 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 14.09.04 Representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe Samisk reiselivssatsing	1 14.09.04 Áirras Magnhild Mathisen , BB:a sámediggejoavku Sámi mátkkoštusealáhusáŋgiruššamat
II Spørsmål og svar	II Gažaldagat ja vástádusat
Spørsmål 1 fra representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe Samisk reiselivssatsing	Gažaldat 1 , áirasa Magnhild Mathisen bokte , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
I samiske områder ligger det et stort potensiale i utviklingen av reiselivet blant annet som en tilleggsnæring til eksisterende næringsliv .	Sámi guovlluin leat stuorra vejolašvuođat mátkkoštusealáhusa ovddideami oktavuođas earret eará lassiealáhussan dáláš ealáhusaide .
Reiseliv , og særlig det som betegnes som småskala reiselivsvirksomhet tilpasset bygdene , åpner for interessante muligheter .	Mátkkoštusealáhus , ja erenoamážit dat mii gohčoduvvo smávva mátkkoštusealáhusdoaibman ja mii lea heivehuvvon giliide , rahpá miellagiddevaš vejolašvuođaid .
Samisk kulturopplevelse kan bli en enda viktigere del av det samlede tilbudet innen reiselivet i fremtiden .	Sámi kulturvásihus sáhttá šaddat ain deaŧaleabbo oassi ollislaš fálaldagain mátkkoštusealáhusa siskkobealde boahtteáiggis .
Sametinget skal være en viktig premissleverandør i utviklingen av denne næringen .	Sámediggi galgá leat deaŧalaš eavttuidbiddji dán ealáhusa ovdánahttimis .
Mitt spørsmål til Sametingsrådet er :	Mu gažaldat Sámediggeráđđái lea :
Hvilke prioriteringer har Sametingsrådet gjort med hensyn til utarbeidelse av en reiselivsplan , dette med siktemål å utvikle reiselivet til en attraktiv samisk næring ?	Makkár vuoruhemiid lea Sámediggeráđđi dahkan mátkkoštusealáhusplána ráhkadeami ektui , dainna áigumušain ahte ovddidit mátkkoštusealáhusa geasuheaddji sámi ealáhussan ?
Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden đ 11 – Samisk reiselivssatsing – Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe	Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul - Áŋgiruššan sámi mátkkoštusealáhusain – Bargiidbellodaga sámedikkejoavkkus áirasa Magnhild Mathisen bokte
I reiselivsnæringen er det en økende etterspørsel etter opplevelsesprodukter basert på samisk kultur- og levemåte .	Mátkkoštusealáhusas jearahišgohtet eanet ja eanet dakkár vásihusbuktagiid maid vuođđun leat sámi kultur-- ja eallinvuogit .
Markedet etterspør opplevelser , aktiviteter og informasjon med samisk innhold , noe som kan skape næringsmuligheter i samiske lokalsamfunn .	Márkan jearrá vásihusaid , doaimmaid ja dieđuid sámi sisdoaluin , ja dat sáhttá buktit sámi báikegottiin ealáhusaide vejolašvuođaid .
Samisk kultur vil være et bærende element i utviklingen av reiselivet i nord .	Sámi kultuvra lea guoddi oassi mátkkoštusealáhusa ovdánahttimis davvin .
Produktfokus må dreie seg om å tilby opplevelser og aktiviteter , helst i kombinasjon med mat- og kulturformidling .	Buktagiid oktavuođas ferte deattuhit vásihusaid ja doaimmaid fállama , áinnas borramuš- ja kulturgaskkustemiin lotnolaga .
Sametinget fikk utarbeid en samisk reiselivsplan i 1999 , og på denne bakgrunn er det vedtatt en reiselivspolitikk som slår fast prinsippene for en samisk reiselivssatsing .	Sámediggi ráhkadahtii sámi mátkkoštusealáhusplána 1999:s , ja dan vuođul lea mearriduvvon mátkkoštusealáhuspolitihkka mas sámi mátkkoštusealáhusáŋgiruššamiid prinsihpat nannejuvvojit .
Den skal bygge på ekthet og troverdighet som ivaretar et etisk nivå i samsvar med samiske interesser , levesett , normer og skikker .	Dat galget vuođđuduvvot eaktivuhtii ja jáhkehahttivuhtii vai etihkalaš dássi gozihuvvo dávistettiin sámi beroštumiide , eallinvuohkái , norpmaide ja dábiide .
Dette kan best sikres gjennom styring og engasjement fra det samiske miljøet lokalt , regionalt og nasjonalt .	Dien sáhttá sámi biras ieš buoremusat sihkkarastit báikkálaččat , guovllulaččat ja našuvnnalaččat stivremiin ja áŋgiruššamiin .
Bruk av samiske kulturuttrykk i reiselivssammenheng er det viktig å ta hensyn til at de som står bak samiske produkter er folk med samisk kulturell kompetanse og kunnskap .	Deaŧalaš lea vuhtii váldit sámi kulturdovdomearkkaid geavaheami mátkkoštusealáhusoktavuođas nu ahte sii guđet márkanastet sámi buktagiid leat dakkár olbmot geain lea kultuvrralaš gelbbolašvuohta ja máhtolašvuohta .
Næringen er arbeidsintensiv og vil kunne være en virksomhet hvor potesialet for ytterlige sysselsetting er tilstede .	Dát ealáhus gáibida ollu návccaid ja das leat vejolašvuođat addit vel ain eanet barggolašvuođa .
Spesielt gir veksten i natur- og kulturbasert turisme muligheter for å utvikle småskala-reiseliv i bygdene .	Erenoamážit buktá luonddu- ja kulturvuođus turismma lassáneapmi vejolašvuođaid ovddidit unnibuš mátkkoštusealáhusaid giliin .
Gjennom de virkemidler Sametinget disponerer gis det støtte til både investeringer og kompetanseoppbygging i samarbeid med andre relevante samarbeidspartnere .	Daid váikkuhangaskaomiid bokte maid Sámediggi hálddaša addojuvvo doarjja sihke investeremiidda ja gelbbolašvuođa huksemii ovttas eará guoskevaš ovttasbargo oasálaččaiguin .
På den måten er Sametinget med på å fremme en reiselivsutvikling med basis i samisk kultur og samfunn .	Dáinna lágiin lea Sámediggi mielde ovddideamen dakkár mátkkoštusealáhusaid mat leat vuođđuduvvon sámi kultuvrii ja servodahkii .
Reiseliv er i dag også et av arbeidsområdene i Samisk parlamentarisk råd og på det arktiske plan .	Mátkkoštusealáhus lea maiddái okta bargosuorgi Sámi parlamentáralaš ráđis ja arktálaš dásis .
Næringen preges av mange småbedrifter som er i en utviklingsfase .	Ealáhusas leat ollu unnibuš fitnodagat mat leat ovdánahttindásis .
Kampen om kundene er stor og det er en viktig utfordring å være skikkelig synlig i markedet og kunne tilby de produktene som etterspørres .	Gilvu oččodit kundáriid lea stuoris ja deaŧalaš hástalussan leat albmaláhkai oidnosis márkanis ja sáhttit fállat daid buktagiid mat jerrojuvvojit .
Hver for seg er bedriftene for små til klare dette på egenhånd , slik at Sametinget prioritererer arbeidet med å tilrettelegge for samarbeid i nettverk både lokalt , regionalt og nasjonalt .	Oktonassii leat fitnodagat menddo unnit nagodit dán ieža , nu ahte Sámediggi vuoruha barggu láhčit ovttasbarggu fierpmádagas sihke báikkálaččat , guovllulaččat ja našuvnnalaččat .
I utvikling av reiselivsplaner vil Sametinget spille an aktiv rolle som tilrettelegger for utvikling i nært samarbeid med fylker og regionale reiselivsselskaper med hensyn både til kompetanse , produktutvikling og markedsorientering .	Mátkkoštusealáhusplánaid ovddideami oktavuođas áigu Sámediggi doaibmat aktiivvalaččat ja áigu lagaš ovttasbargguin fylkkaiguin ja guovlulaš mátkkoštusealáhusservviiguin ovddidit sihke gelbbolašvuođa , buvttaovddideami ja márkaniid .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Saken ble behandlet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Magnhild Mathisen	1 Magnhild Mathisen
2 Sven-Roald Nystø	2 Sven-Roald Nystø
3 Magnhild Mathisen	3 Magnhild Mathisen
4 Sven-Roald Nystø	4 Sven-Roald Nystø
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus Geahča čuoggá III.
Se pkt. III. Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 15.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahku čakčamánu 22. b. 2004 dii. 15.30 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 35/04	Ášši 35/04
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
19 Arkivsaksnr .	19 Arkiiváššenr .
2004003940	2004003944
Saken påbegynt 22. september 2004 15.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 15.30 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 21.09.04 Steinar Pedersen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Ordningen med dobbel økonomisk støtte til NSR må avvikles	1 21.09.04 Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Duppal ruhtadoarjjaortnet NSR:i ferte heaittihuvvot
2 21.09.04 Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Laks- og ørretkonsesjoner i Musken , Tysfjord kommune	2 21.09.04 Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat Moskkis Divttasvuona suohkanis
3 21.09.04 Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Utvidelse av Samisk utviklingsfonds virkeområde	3 21.09.04 Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viiddideapmi
4 21.09.04 Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Årets idrettsutøver i Sápmi i Norge	4 21.09.04 Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Dán jagáš faláštalli Norgga beale sámis
5 21.09.04 Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Idrettstipend – juniorer	5 21.09.04 Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Faláštallanstipeanda – nuorahaččat
6 21.09.04 Josef Vedhugnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Politireformen	6 21.09.04 Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Politiijareforbma
7 21.09.04 Terje Tretnes , Samefolkets parti og Samer bosatt i Sør Regjeringen ønsker å fjerne behovsprøvingen på taxi-løyve	7 21.09.04 Terje Tretnes , Sámeálbmot bellodat ja Sámit lulli-Norggas Ráđđehus háliida sihkkut dárboárvvoštallama taksi-doaibmalohpái
8 21.09.04 Jon Erland Balto og Jánoš Trosten , NSR ’ s samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe Samisk idrettsmelding	8 21.09.04 Jon Erland Balto ja Jánoš Trosten , NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat Sámi valáštallandieđáhus
9 21.09.04 Olaf Eliassen , NSR samarbeidsgruppe Indre Finnmark politidistrikt	9 21.09.04 Olaf Eliassen , NSR:a ovttasbargojoavku Sis-Finnmárkku politiijaguovlu
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 1 , áirras Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Ordningen med dobbel økonomisk støtte til NSR må avvikles .	Duppal ruhtadoarjjaortnet NSR:i ferte heaittihuvvot
Motivering :	Ákkasteapmi :
Norske Samers Riksforbund mottar i dag økonomisk støtte fra Sametinget , både som kulturorganisasjon og politisk parti .	Norgga Sámiid Riikasearvi oažžu odne ruhtadoarjaga Sámedikkis , nu go kulturorganisašuvdnan ja politihkalaš bellodahkan .
Organisasjonsstøtten dreier seg om mer enn en million kroner pr. år , og bidrar til at de virkelige kulturorganisasjonene får mer karrige kår .	Organisašuvdnadoarjja lea badjel miljovnna jahkásaččat , ja das čuovvu ahte duohta kulturorganisašuvnnaide šaddá heajut dilli .
Det samiske demokratiet kan vanskelig være tjent med at man innenfor Sametingssystemet opererer med doble økonomiske støtteordninger til seg selv - ordninger som for øvrig er helt ukjente innenfor , organsisasjons- og partilivet for øvrig .	Sámi demokrátiijii ii dáidde boahtit buorrin go Sámediggi iežas systema siskkobealde bargá duppal ruhtadoarjjaortnegiin alccesis – dakkár ortnegat leat dasa lassin apmasat organisašun- ja bellodateallimis muđui .
Forslag til vedtak :	Mearrádusárvalus :
Sametinget konstaterer at Sametingsrådet ennå ikke har fremmet noen vurdering av problematikken omkring organisasjonsstøtte til organisasjoner som også er politiske partier , selv om dette allerede ble lovt for fire år siden	Sámediggi oaidná ahte Sámediggeráđđi ii leat vel ovddidan árvvoštallama čuolmmas mii guoská organisašuvdnadoarjagii organisašuvnnaide , mat maid leat politihkalaš bellodagat , vaikko dát lohpiduvvui juo njeallje jagi áigi .
I og med at Sametingsrådet ikke har vist noen aktiv vilje til å fremme eller belyse saken , finner Sametinget at man ut fra de viktige prinsipielle sidene i forhold til demokrati og organisasjonsliv , vil gå inn for følgende :	Go Sámediggeráđis ii oro leahkime hállu ovddidit ja čuvget ášši , de Sámediggi – dehálaš prinsihpalaš beliid jelgii mat gusket demokrátiijii ja organisašuneallimii – dáhttu čuovvuvačča :
Ordningen med at enkelte organisasjons- / partienheter mottar støtte fra Sametinget både som kulturorganisasjon og politisk parti , avvikles fra om med budsjettåret 2005 .	Ortnet , mas soames organisašun- / bellodatovttadagat ožžot doarjaga Sámedikkis nu go kulturorganisašuvdnan ja politihkalaš bellodahkan , heaittihuvvo 2005 bušeahttajagi rájes .
Forslag 2 , representant Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 2 , áirras Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Laks- og ørretkonsesjoner i Musken , Tysfjord kommune	Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat Moskkis Divttasvuona suohkanis
Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmet under plenum i mai 2002 forslag om presiserende merknader / forslag til forskrifter for nevnte vederlagsfrie konsesjoner , at Sametinget understreker bl.a. at det ved tildelingen av konsesjoner må det legges vekt på hvorvidt søker oppfyller intensjonene i den opprinnelige formålsparagrafen , i tillegg til de vanlige kriterier nedfelt bl.a. i akvakulturloven ( kompetanse , kapital og lokaliteter ) .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku árvalii miessemánu dievasčoahkkimis 2002 aiddostahttit namuhuvvon mávssekeahtes konsešuvnnain ahte Sámediggi deattuha earret eará dan ahte konsešuvnnaid addima oktavuođas ferte leat deaŧalaš dat ahte ollašuhttá go ohcci álgoálgosaš ulbmilparagráfa áigumušaid , lassin daid dábálaš eavttuide , mat leat biddjojuvvon ee. akvakultuvralágas ( gelbbolašvuohta , kapitála ja lanjat ) .
Videre fremmet Arbeiderpartiets sametingsgruppe at det må være realisme i de forslag som konsesjonssøkerne fremmer og at søkers mulighet til å realisere tiltakene tas med i betraktning , samt at tiltakene bør være i overensstemmelse med de behov som er reelle og uttrykt bl.a. i daværende kommunedelsutvalg for Hellemofjordens behandlinger av saken .	Dasto árvalii Bargiidbellodaga sámediggejoavku ahte ferte leat realisma konsešuvdnaohcciid árvalusain ja ahte ohcci vejolašvuohta duohtandahkat doaibmabijuid váldojuvvojit mielde árvvoštallamii , ja ahte doaibmabijut berrejit dávistit duohta dárbbuide , mat bohtet ovdan ee. dalá Oarjevuona gieldaoasselávdegotti áššemeannudeamis .
Videre fremmet Arbeiderpartiets sametingsgruppe i forslaget at Sametinget skulle kreve at for Musken-konsesjonene burde kvinner oppfordres til å søke og at Sametinget uttrykker tilfredshet med at Fiskeridepartementet ikke foreslår at det betales vederlag for Musken-konsesjonene .	Viidáseappot ovddidii Bargiidbellodaga sámediggejoavku árvalusas ahte Sámediggi galggai gáibidit ahte Moski-konsešuvnnaid oktavuođas berrii ávžžuhit nissoniid ohcat ja ahte Sámediggi dovddaha duhtavašvuođa dainna ahte Guolástusdepartemeanta ii evttot ahte galgá máksit buhtadusa Moski-konsešuvnnain .
Sametinget har avgitt en rekke uttalelser , som av 14.09.2001 og ny uttalelse av 14.06.2002 .	Sámediggi lea buktán máŋga cealkámuša , nugo 14.09.2001 ja ođđa cealkámuša 14.06.2002 .
I forbindelse med den nasjonale utlysningen av slike konsesjoner , fastsatte Fiskeridepartementet 21. juni 2002 særskilte forskrifter for tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjøvann til Musken i Tysfjord kommune .	Dákkár konsešuvnnaid riikkalaš almmuhemiid oktavuođas mearridii Guolástusdepartemeanta geassemánu 21. b. 2002 sierra láhkaásahusaid konsešuvnnaid addimii Moskkis Divttasvuona suohkanis luosaid ja dápmohiid biepmama oktavuođas borramušguollin mearračázis .
I motsetning til de nasjonale konsesjonene , ble disse gitt vederlagsfritt , som innebar en samlet besparelse for konsesjonæren på 10 millioner kroner .	Mii lei láhkái go riikkalaš konsešuvnnaid oktavuođas , de addojuvvojedje dát konsešuvnnat nuvttá , mii mearkkašii 10 miljon ruvdnosaš seastu konsešuvdnaoažžuide .
Av forskriftene og merknader framgår formål , virkeområde , utlysning , innhold i søknaden , vilkår som må oppfylles ved tildeling , gebyr , vilkår ved eventuell overdragelser / endringer i forutsetninger for tildelingen m.v.	Láhkaásahusain ja mearkkašumiin bohtet ovdan ulbmilat , doaibmaguovllut , almmuheapmi , ohcama sisdoallu , juolludaneavttut maid ferte ollašuhttit , divadagat , eavttut vejolaš eretaddima / juolludeami eavttuid rievdadeami oktavuođas jna.
Formålet med konsesjonene er å bidra til å styrke det lulesamiske samfunnet i Musken og Hellemofjorden i Tysfjord kommune , fastsatt gjennom egne forskrifter for disse konsesjonene .	Konsešuvnnaid ulbmil lea váikkuhit nannet Moskki ja Oarjevuona julevsámi servodaga Divttasvuona suohkanis ja lea mearriduvvon dáid konsešuvnnaid sierra láhkaásahusain .
Departementet har utarbeidet presiserende merknader til forskriftene , der det understrekes at :	Departemeanta lea ráhkadan aiddostahtti mearkkašumiid láhkaásahusaide , main deattuhuvvo ahte :
” Formålet med tildeling av to konsesjoner til Tysfjord kommune , er å styrke det lulesamiske samfunnet Musken .	« Formålet med tildeling av to konsesjoner til Tysfjord kommune , er å styrke de lulesamiske samfunnet Musken .
Tildelingen har til hensikt å bidra til at det skapes varige og sikre arbeidsplasser i Muskensamfunnet .	Tildelingen har til hensikt å bidra til ahte de skapes varige og sikre arbeidsplasser i Muskensamfunnet .
Samtidig skal etableringen bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetting og vekst for på denne måten opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø . ” ( merknad til đ 1 Formål ) .	Samtidig skal etableringen bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetning og vekst for på denne måten opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø » ( mearkkašupmi 1. paragráfii Ulbmilat )
Fiskeridepartementet antar at Sametinget er fornøyd med utfallet av denne saken , jamfør brev av 25.11.2002 .	Guolástusdepartemeanta jáhkká ahte Sámediggi lea duhtavaš dán ášši bohtosiin , geahča 25.11.2002 beaiváduvvon reivve .
Videre har Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) i brev til Fiskeridepartementet av 02.07.2001 klargjort hvilke vilkår som bør knyttes til konsesjonstildelingen .	Viidáseappot lea Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) 02.07.2001 beaiváduvvon reivves Guolástusdepartementii čielggadan makkár eavttuid berre bidjat konsešuvdnaaddimii .
KRD klargjør vektleggingen av at tildelingen av disse to konsesjonene bør ha som effekt at det skapes varige og sikre arbeidsplasser i Muskensamfunnet , og at etableringen skal bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetning og vekst for på denne måte å opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø .	GGD deattuha ahte dán guovtti konsešuvnna addin berre mielddisbuktit ahte ásahuvvojit bistevaš ja sihkkaris bargosajit Moskki servodahkii , ja ahte ásaheapmi galgá veahkehit nannet vuođu viidáset ássamii ja ovdáneapmái nu ahte muđui rašis julevsámi kultuvra- ja giellabiras bisuhuvvo ja ovdána .
KRD uttrykker klare forventninger til at målsetningene med konsesjonene oppfylles og at angitte målsettinger skal kunne realiseres med den næringslivssatsning en tildeling av to opprettskonsesjoner representerer .	GGD dovddaha čielga vuordámušaid dasa ahte konsešuvnna ulbmilat galget ollašuvvat ja ahte biddjojuvvon eavttuid galgá sáhttit ollašuhttit dainna ealáhusáŋgiruššamiin , mii lea guovtti biebmankonsešuvnnas .
Kommunal- og regionaldepartementet klargjør tilleggsvilkår i nevnte brev til Fiskeridepartementet , eksempelvis at konsesjonæren forpliktes til å etablere og finansiere de infrastrukturtiltak virksomheten krever og øvrig tilpliktes å delta i finansieringen av forskjellige tiltak / anlegg enten ved direkte bidrag eller ved avsetning til fond som kommunen disponerer .	Gielda- ja guovlodepartemeanta čielggada lasseeavttuid namahuvvon reivves Guolástusdepartementii , ovdamearkka dihtii ahte konsešuvdnaoažžut leat geatnegahttojuvvon ásahit ja ruhtadit daid vuođđostruktuvra doaibmabijuid , maid doaibma gáibida , ja muđui geatnegahttojuvvojit leat mielde ruhtadit sierranas doaibmabijuid / rusttegiid jogo njuolgga doarjjan dahje sajustemiin suohkana hálddašan fondii .
Gjennom Fiskeridirektoratets ankebehandling etter tildelingen i april 2003 , mener direktoratet at det er gjennomført en forsvarlig saksbehandling og oppfølgelse av tildelingen .	Guolástusdirektoráhta guoddalusmeannudeamis maŋŋá juolludeami cuoŋománus 2003 , oaivvilda direktoráhtta ahte juolludeamis lea leamaš dohkálaš áššemeannudeapmi ja čuovvoleapmi .
Blant annet anses det som dokumentert og sannsynliggjort at konsesjonæren har en kapital- og kredittilgang på over 21 millioner kroner .	Earret eará adno duođaštuvvon ja lea jáhkehahtti ahte konsešuvdnaoažžus lea vejolaš fidnet badjel 21 miljon ruvdnosaš kapitála ja kredihta .
Videre mener direktoratet at konsesjonæren gjennom vilkårene i tilsagnet er bundet til å følge opp selskapets skisserte planer i deres søknad , herunder også lokalt eierskap .	Viidáseappot oaivvilda direktoráhtá áhte konsešuvdnaoažžu juolluduseavttuid bokte lea čadnojuvvon čuovvut daid plánaevttohusaid , mat ledje searvvi ohcamis , dás maiddái báikkálaš eaiggátvuođa .
Eksempelvis gjelder dette drift av butikk i bygdesenteret Musken , planlagt barnehagevirksomhet , fiskemottak , samisk akvakulturopplæring , bygging av komplett kai / landbase investering og finansiering av datautstyr og nettverk for Musken skole , bredbåndsutbygging til Musken , initiering og iverksettelse av veiutbygging fra Musken til Jo-Sommerseth , forbedret vanntilførsel i Ytre Musken .	Ovdamearkka dihtii guoská dát buvdadoaimmaheapmái giliguovddážis Moskkis , plánejuvvon mánáidgárdedoibmii , guollevuostáiváldimii , sámi akvakultuvraoahpaheapmái , ollislaš brugga / gáddebása huksemii , Moskki skuvlla dihtoriid ja fierpmádaga háhkamii ja ruhtadeapmái , diehtošávahaga huksemii Moskái , geaidnohuksema álggaheapmái ja čađaheapmái Moskkis Jo-Gidádibmii , čáhcefievrrideapmái olggut Moskái .
Det synes som om en rekke av disse vilkårene ikke er oppfylte .	Orru leamen nu ahte ollu dáin eavttuin eai leat ollašuhttojuvvon .
Ingen nye tiltak er påbegynt , etter det Sametinget kjenner til .	Ii oktage ođđa doaibmabidju leat álggahuvvon Sámedikki dieđu mielde .
Konsesjonæren har tvert i mot lagt ned butikken i Musken og flyttet en av selskapets ansatte og selskapets kontor ut av Musken .	Konsešuvdnaoažžu lea baicce heaittihan buvdda Moskkis ja sirdán ovtta searvvi bargiin ja searvvi kantuvrra eret Moskkis .
Sametinget ber derfor Sametingsrådet bidra overfor sentrale myndigheter og departementet til at konsesjonæren oppfyller konsesjonsvilkårene , i tråd med intensjonene og forskrifter for tildelingen av disse vederlagsfrie konsesjonene – slik at man oppfyller de samfunnsnyttige formål som ble fastsatt ved denne tildelingen .	Danne bivdá Sámediggi Sámediggeráđi oaččuhit guovddášeiseválddiid ja departemeantta váikkuhit ahte konsešuvdnaoažžu ollašuhttá konsešuvdnaeavttuid dáid mávssekeahtes konsešuvnnaid juolludemiid áigumušaid ja láhkaásahusaid mielde – vai ollašuvvet dat servodatávkkálaš ulbmilat , mat leat biddjojuvvon dán juolludeapmái .
Forslag 3 , representant Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 3 , áirras Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Utvidelse av Samisk Utviklingsfonds virkeområde	Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viiddideapmi
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametinget snarest mulig innlemmer hele Tysfjord , Hamarøy og Ballangen kommuner i Samisk Utviklingsfonds virkeområde .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá ahte Sámediggi jođáneamos lági mielde lahttuda olles Divttasvuona , Hábmera ja Bállága suohkaniid Sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui .
Forslag 4 , representant Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 4 , áirras Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Årets idrettsutøver i Sápmi i Norge	Dán jagáš faláštalli Norgga beale sámis
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår at det opprettes en egen post på Sametingets budsjettet for 2005 beregnet til årets idrettsutøver .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha ahte Sámediggi ásaha sierra poastta iežas jagi 2005 bušehttii dan jagáš faláštalli várás .
Prisen tildeles en idrettsutøver som på en positiv måte har representert det samiske folket i idrettssammenheng .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo muhtun faláštallái gii lea positiivvalaččat ovddastan sámi álbmoga faláštallamiid oktavuođas .
Det utarbeides egne statutter for prisen .	Ráhkaduvvojit sierra njuolggadusat bálkkašumi juohkimii .
Forslag 5 , representant Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 5 , áirras Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Idrettstipend - juniorer	Faláštallanstipeanda - nuorahaččat
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår at Sametinget oppretter et eget idrettstipend for juniorer .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha ahte Sámediggi ásaha sierra faláštallanstipeandda nuorahaččaide .
Dette med formål å stimulere barn og unge til å satse på idrett .	Dán ulbmil galgá leat movttiidahttit mánáid ja nuoraid áŋgiruššat faláštallamiin .
Sametingsrådet utarbeider retningslinjene for stipendet , disse fremlegges til godkjenning i plenum i 2005 .	Sámediggeráđđi ráhkada stipeandanjuolggadusaid , maid dievasčoahkkin galgá dohkkehit jagi 2005:s .
Forslag 6 , representant Josef Vedhugnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 6 , áirras Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Politireformen	Politiijareforbma
Sametinget krever at Sametinget tas med i den videre behandlingen av Politireformen og at lensmannsdistriktene i samiske områder opprettholdes på minst dagens nivå	Sámediggi gáibida ahte Sámediggi váldojuvvo mielde politiijareforpma viidáset gieđahallamii ja ahte sámi guovllu lensmánnebiiret bisuhuvvojit juobán otná doaibmadásis
Sametinget viser til det arbeidet som politiets ulike organer gjennomfører med ulike forslag om bl.a. gjennomgang og forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen , forslag til sammenslåinger av driftsenheter , lensmannsdistrikter og samlokalisering av de minste tjenestesteder mv.	Sámediggi čujuha dan bargui maid politiija iešguđet orgánat čađahit ja mas leat iešguđet árvalusat , e.e. doaibmaovttadagaid struktuvrra guorahallamii ja rievdadanevttohusaide , doaibmaovttadagaid , leansmánnebiiriid ja unna virgesajiid ovttastahttinevttohusaide jna.
Sametinget viser til at ” de minste ” driftsenhetene ofte lokalisert til befolkningstynne områder , herunder de samiske områdene .	Sámediggi čujuha dasa go dat » unnimus » doaibmaovttadagat dávjá leat doppe gos leat unnimus olbmot , nugo sámi guovlluin .
Sametinget er bekymret dersom politiservicen blir nedlagt , eller sentralisert til større enheter med dertil redusert tilgjengelighet for publikum i samiske bosettingsområder .	Sámedikkis lea oalle surru das ahte politifuolahus heaittihuvvo , dehe ahte čohkke unna ovttadagažiid stuoribun ja sámi guovlluid olbmuin de šaddá guhkit mátki lagamus leansmánnekantuvrii .
Sametinget ber Sametingsrådet behandle saken om Politireformen så snart som mulig .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi gieđahallat ášši politiijareforpma birra farggamusat .
Sametinget vil anbefale at dagens organisasjonsstruktur , og tjenesteytelse fra lensmannskontorene i de samiske områdene opprettholdes og styrkes .	Sámediggi rávve ahte otná organisašunstruktuvra ja virgedássi sámi guovlluid lensmánnekántuvrrain bisuhuvvo ja nannejuvvo .
Forslag 7 , representant Terje Tretnes , Samefolkets parti og Samer bosatt i Sør :	Árvalus 7 , áirras Terje Tretnes , Sámeálbmot bellodat ja Sámit Lulli-Norggas
Regjeringen ønsker å fjerne behovsprøvingen på taxiløyve	Ráđđehus háliida sihkkut dárboárvvoštallama taksi-doaibmalohpái
Det foreligger nå ett høringsutkast sendt fra samferdselsdepartementet . Som kort fortalt går ut på å fjerne behovsprøvingen for taxier for hele landet .	Johtalusdepartemeanta lea sádden gulaskuddamii álgoevttohusa , mas evttohit sihkkut dárboárvvoštallama taksi-doaibmalobiide olles riikkas .
Høringsfristen er september 2004 .	Gulaskuddanáigemearri lea čakčamánus 2004 .
Ved å fjerne behovsprøvingen ( deregulering ) kan alle starte med drosjer nesten hvor som helst , det fjerner også kjøreplikten ( Helg og – helligdager samt natt kjøring ) .	Dárboárvvoštallama sihkkun váikkuha ahte juohkehaš sáhttá álgit taksiin vuodjit measta vaikko gos , dat sihkku vuodjingeatnegasvuođa ( vahkkoloahppa- , bassebeaive- ja idjavuodjin ) .
Man er heller ikke pliktig å være tilknyttet en sentral .	Ii leat geatnegasvuohta čadnojuvvot makkárge guovddážii .
Historisk sett er behovsprøvingen tilstede for å sikre et godt og stabilt tilbud i hele landet .	Historjjálaččat lea dárboárvvoštallan ásahuvvon sihkkarastin dihte buori ja dássedis fálaldaga olles riikkas .
Drosjeløyve medfører en kjøreplikt , helg- helligdager samt natt-kjøring .	Taksi-doaibmalohpi mielddisbuktá vuodjingeatnegasvuođa , vahkkoloahppa- , bassebeaive- ja idjavuodjima .
Og næringen er underlagt forskrifter om maksimal pris – med unntak av større byer .	Dát ealáhus ferte čuovvut láhkaásahusaid alimus hattiid birra – earret stuorát gávpogiin .
Høringsutkastet går imot distriktenes interesser i ønsket om ” frie ” etableringer , frie priser og ingen kjøreplikt , dette er anbefalt brukt som virkemiddel for bl.a. økt konkurranse .	Álgoevttohus ii čuovo guovlluid sávaldaga go háliida friija álggahemiid , friija hattiid , ja ii ge galgga leat vuodjingeatnegasvuohta , dat leat ávžžuhuvvon geavahuvvot gaskaoapmin e.e. oažžut gilvolassáneami .
I distriktene vet man at konkurransene og mulighetene i yrket er små , og sett opp mot ønsket om et godt og stabilt tilbud til befolkningen bør dette veie tyngst som argument mot deregulering .	Guovlluin dihtet ahte ealáhusas leat unnán gilvovejolašvuođat , ja jus háliida ahte álbmot galgá oažžut buori fálaldaga , de berrešii dat leat stuorimus ággan muddemiid sihkkuma vuostá .
Ŋnsket fra drosjenæringen i distriktene er derfor at dagens ordning videreføres .	Guovlluid taksiealáhusa sávaldat lea ahte dálá ortnet bisuhuvvo .
I Sverige ble dette gjennomført noe som førte til at prisene steg med 30% .	Ruoŧas čađahuvvui dát , ja dat váikkuhii 30% haddelassáneami .
Et annet argument mot dereguleringen er behovsprøving for turvogn , i Finnmark er det ingen turvogner utenom drosjenæringen som er tilpasset funksjonshemma , derfor vil denne gruppen være tapere i distriktene .	Eará ágga manne ferte bisuhit muddemiid dárboárvvoštallamiiguin sáhttobiillaide lea ahte Finnmárkkus eai leat eará sáhttobiillat go taksibiillat mat leat heivehuvvon doaimmashehttejuvvon olbmuide , danne lea guovlluin dát joavku mii šaddá gillát .
Sametinget mener at behovsprøvingen i distriktene videreføres og at eventuelt deregulering kun gjennomføres i større byer .	Sámediggi oaivvilda ahte dárboárvvoštallan guovlluin bisuhuvvo , ja jus muddemiid galgá sihkkut , de dat čađahuvvo stuorát gávpogiin .
Dette for å sikre befolkningen i distriktene et godt og stabilt drosjetilbud .	Dán evttohit vai guovlluid álbmogii sihkkarastejuvvo buorre ja dássedis taksifálaldat .
Forslag 8 , representant Jon Erland Balto og representant Jánoš Trosten , NSR ’ s samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 8 , áirras Jon Erland Balto ja áirras Jánoš Trosten , NSR:a ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat :
Samisk idrettsmelding	Sámi valáštallandieđáhus
NSRs samarbeidsgruppe og SP ber Sametingsrådet om å sette i gang arbeidet med en Samisk idrettsmelding .	NSR:a ovttasbargojoavku ja GB:a dáhttu Sámediggeráđi álggahit barggu Sámi valáštallandieđáhusain .
Forslag 9 , representant Olaf Eliassen , NSR samarbeidsgruppe :	Árvalus 9 , áirras Olaf Eliassen , NSR:a ovttasbargojoavku :
Indre Finnmark politidistrikt	Sis-Finnmárkku politiijaguovlu
NSR , SP og samarbeidsgruppe mener at det bør opprettes et eget politidistrikt for Indre Finnmark , etter mønster av Indre Finnmark tingsrett .	NSR , Guovddášbellodat ja ovttasbargojoavku oaivvildit ahte galggašii ásahuvvot sierra Sis-Finnmárkku politiijaguovlu , Sis-Finnmárkku diggegoddemálle mielde .
Vi ser med bekymring på forslaget over nye lensmannsdistrikt fra politimesteren i Vest-Finnmark der samiske lensmannsdistrikt blir avsluttet og overflyttet til ” norske ” lensmannsdistrikt .	Mii oaidnit fuolastumiin Oarje-Finnmárkku politimeaštára evttohusa ođđa lensmanneguovlluid ektui man oktavuođas sámi lensmanneguovllut heaittihuvvojit ja sirdojuvvojit » norgalaš » lensmanneguovlluide .
Hvis dette forslaget blir en realitet vil det kunne medføre at rettsikkerheten til den samiske befolkningen ikke blir ivaretatt i den grad den burde .	Jos dát evttohus čađahuvvo , de sáhttá dat mearkkašit dan ahte sámi álbmoga riektesihkarvuohta ii gozihuvvo nugo dat galggašii .
Det må være et absolutt krav om at politiet ved kontakt med befolkningen behersker språket og har kjennskap til samisk rettsoppfatning , sedvaner , kultur og levemåter .	Ferte leat vealtameahttun gáibádussan ahte politiija go lea oktavuohta álbmogii , máhttá sámegiela ja dovdá sámi riekteáddejumi , boares vieruid , kultuvrra ja eallinvugiid .
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Forslag 1 behandles i plenum .	Árvalus 1 meannuduvvo dievasčoahkkimis .
Forslag 2 – 9 oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Árvalus 2 – 9 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 ble forkastet med 20 stemmer .	Árvalus 1 hilgojuvvui 20 jienain .
Forslag 2 – 9 ble enstemmig vedtatt oversendt til Sametingsrådet for videre behandling .	Árvalus 2 – 9 mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Steinar Pedersen Olaf Eliassen	1 Steinar Pedersen Olaf Eliassen
2 Steinar Pedersen	2 Steinar Pedersen
3 Anders Urheim Geir Tommy Pedersen	3 Anders Urheim Geir Tommy Pedersen
Simon Ivar Andersen	Ivar Simon Andersen
Anders Urheim	Anders Urheim
4 Magnhild Mathisen	4 Magnhild Mathisen
5 Josef Vedhugnes	5 Josef Vedhugnes
6 Terje Tretnes	6 Terje Tretnes
7 Jon Erland Balto Janoš Trosten	7 Jon Erland Balto Janoš Trosten
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
8 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi	8 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Steinar Pedersen , til forr . orden	Steinar Pedersen , čoahkkinortnegii
9 Svein-Roald Nystø	9 Sven-Roald Nystø
Terje Tretnes , til forr . orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
Per Solli , til forr . orden	Per Solli , čoahkkinortnegii
Magnhild Mathisen , til forr . orden	Magnhild Mathisen , čoahkkinortnegii
Steinar Pedersen , til forr . orden	Steinar Pedersen , čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Forslag 2 – 9 ble enstemmig vedtatt oversendt til Sametingsrådet for videre behandling .	Árvalusat 2 – 9 mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 16.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 16.40 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 36/04	Ášši 36/03
Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst og fjordområdene	Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddu ja vuotnaguovlluin
Arkiv SF- 411 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 411 Arkiiváššenr .
2004000300	2004000300
Saken påbegynt 23. september 2004 kl.09 . 00.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 09.00 .
Fiskeriminister Svein Ludvigsen holdt innlegg til Sametinget .	Guolástusministar Svein Ludvigsen doalai ságastallama Sámediggái .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 082/04	1 Sámediggeráđi ášši R 082/04
2 Plenum Sametingets vedtak i fiskerisaker 1990-2003	2 Dievasčoahkkin Sámedikki mearrádusat guolástusáššiin 1990-2003
3 04/927 - 23 Norut NIBR Finnmark Kjønn og etnisitet i fiskeripolitikken	3 04/927 - 23 Norut NIBR Finnmark Kjønn og etnisitet i fiskeripolitikken
4 04/300 – 7 16.08.2004 Sametingsrådet Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst og fjord områdene	4 04/300 – 7 16.08.2004 Sámediggeráđđi Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddo- ja vuotnaguovlluin .
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 082/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 082/04
Nærings- og kulturkomiteen 21.09.2004 NKK 006/04	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.09.2004 EKL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 36/03	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 36/03
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget tar til orientering Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområder og støtter de forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehtun Sámedikki dieđáhusa guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran sámi guovlluin ja doarju dieđáhusa vuoruhanevttohusaid mat bohtet ovdan dieđáhusas .
Merknader fra komiteen	Lávdegotti mearkkašumit
Komiteen , med medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Jarle Jonassen , Ann Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Janos Trosten , fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Steinar Pedersen , Sverre Andersen , Per Solli , fra SfB / SBS Johan Mikkel Sara , fra SVF , Ove Johnsen , fra Senterpartiets sametingsgruppe Olaf Eliassen og Flyttsamelista / Høyre Per A. Bæhr er tilfreds med Sametingsrådets og Sametingets fiskeriutvalgets prioriteringer som er skissert i Sametingets melding om fiske som kultur og næring i kyst – og fjordområdene .	Lávdegottis , NSR ovttasbargojoavkku lahtuin , Jarle Jonassen , Ann-Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Jánoš Trosten , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , Steinar Pedersen , Sverre Andersen , Per Solli , SfB / SBSa bealis Johan Mikkel Sara , SVFa bealis Ove Johnsen , Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus Olaf Eliassen ja Johttisámilisttas / Olgešbellodagas Per A. Bæhr lea duhtavaš Sámediggeráđi ja Sámedikki guolástuslávdegotti vuoruhemiiguin , mat leat árvaluvvon Sámedikki dieđáhusas guolástusa birra kultuvran ja ealáhussan riddo- ja vuotnaguovlluin .
Prioriteringene er i samsvar med de signaler som Sametinget tidligere har påpekt og lagt vekt på i fiskeripolitiske debatter i plenum .	Vuoruheamit čuvvot daid signálaid , maid Sámediggi ovdal lea čujuhan ja deattuhan guolástuspolitihkalaš divaštallamiin dievasčoahkkimiin .
Komiteen vil understreke følgende :	Lávdegoddi deattuha čuovvovačča :
1 ) Folk i de kyst – og fjordsamiske områder har smertelig måttet oppleve at norsk fiskeripolitikk bit for bit har fratatt folk retten til å livnære seg av de marine ressursene .	1 ) Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid ássit leat bahčavuođain ferten vásihit ahte Norgga guolástuspolitihkka lea veahážiid mielde rivven sin vuoigatvuođa ávkašuvvat mearraresurssaiguin .
Nærhet til fiskeressursene må gi rett - og Nord-Norges historiske andel må tilbakeføres landsdelen .	Lagašvuohta guolleresurssaide galgá addit vuoigatvuođaid – ja Davvi-Norgga historjjálaš oassi galgá ruovttoluotta riikkaoassái .
Det tradisjonelle fjordfisket i kombinasjon med andre næringer er en viktig bærer av den sjøsamiske kulturen og en forutsetning for bosetting i disse områdene .	Árbevirolaš vuotnabivdu lotnolasat eará ealáhusaiguin lea deaŧalaš mearrasámi kultuvrra joatkimii ja eaktun dáid guovlluid ássamii .
Sametinget aksepterer ikke at folk systematisk blir fratatt retten til å drive fisket .	Sámediggi ii dohkket ahte olbmuin vuogádatlaččat váldojuvvojit eret bivdovuoigatvuođat .
Den urett som ble begått mot småskalafiskere da disse ble frarøvet retten til fiske mot slutten av åttitallet må få en rettferdig utgang , og folk som ble fratatt muligheten til en reell inntekt av fiske , må få den tilbake .	Dan vearrivuođa , mii dahkkojuvvui smávvaguolásteddjiid vuostá go sis váldojuvvui eret bivdovuoigatvuohta gávccilotlogu loahpageahčen , ferte njulget vuoiggalažžan , ja dat olbmot , geain váldojuvvui eret duohta vejolašvuohta oažžut dietnasa guollebivddus , fertejit oažžut ruovttoluotta dan vejolašvuođa .
2 ) Komiteen understreker for at tilgangen til bruk av sjøallmenningen og sjøarealene er en stor arealutfordring i de sjøsamiske områdene .	2 ) Lávdegoddi deattasta ahte beassat geavahit oktasašmearraguovlluid ja mearraareálaid lea stuorra areálahástalus mearrasámi guovlluin .
Komiteen mener at kyst og fjorbefolkningens rett til bruk av sjøarealene må sees i sammenheng med tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder .	Lávdegoddi oaivvilda ahte riddo- ja mearraguovlluid ássiid vuoigatvuohta beassat geavahit mearraareálaid čatnasa guolástusvuoigatvuođaid ruovttoluottaaddimii sámi riddo- ja vuotnaguovlluide .
3 ) Komiteen mener at den norske fiskeriforvaltningen ikke er i samsvar med nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner som forplikter staten Norge til å bidra til å sikre det næringsmessige grunnlaget for sjøsamisk kultur .	3 ) Lávdegoddi oaivvilda ahte Norgga guolástushálddašeapmi ii čuovo daid riikkalaš ja riikkaidgaskasaš lágaid ja soahpamušaid , mat geatnegahttet Norgga stáhta váikkuhit ahte mearrasámi kultuvrra ealáhusvuođđu sihkkarastojuvvo .
Dagens forvaltningsordninger må legges om .	Dálá hálddašanortnegiid ferte rievdadit .
En fremtidig forvaltning må bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet der ressursene forvaltes regionalt og lokalt slik at de sikrer grunnlaget for sysselsetting og bosetting i kyst- og fjordområdene .	Boahttevaš hálddašeami vuođđun ferte leat dakkár lagašvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppa , mas resurssat hálddašuvvojit guovlulaččat ja báikkálaččat vai sihkkarastet riddo- ja vuotnaguovlluid barggaheami ja ássama .
Sametinget skal , i henhold til det rettsgrunnlaget som foreligger , være part i forvaltningen av ressurser i samiske kyst og fjordområder .	Sámediggi galgá gustojeaddji riektevuođu vuođul oassálastit sámi riddo- ja vuotnaguovlluid resursahálddašeamis .
Når det gjelder rettigheter til de marine ressursene i de sjøsamiske områdene har regjeringen plikt til å konsultere Sametinget .	Vuoigatvuođaid oktavuođas mearrasámi guovlluid resurssaide lea ráđđehusas geatnegasvuohta ráđđádallat Sámedikkiin .
Regjeringen skal , i samarbeid med Sametinget , legge frem konkrete forslag som ivaretar de hensynene som lå til grunn i Samerettsutvalgets forslag i 1997 , NOU 1997:4 , innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg , 1997 , Sametingets fiskerimelding 2004 .	Ráđđehus galgá ovttas Sámedikkiin ovddidit konkrehta evttohusaid , mat vuhtiiváldet daid eavttuid maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttohii 1997 , NAČ 1997:4 , Sámi guolástuslávdegotti 1997-mannosaš evttohusa ja Sámedikki 2004-mannosaš guolástusdieđáhusa .
I dette ligger også at de tiltakene som gjennomføres , er tuftet på et helt folkerettslig grunnlag .	Dása gullá maiddái dat ahte doaibmabijut , mat čađahuvvojit , leat vuođđuduvvon álbmotriektái .
4 ) Komiteen er svært bekymret for den kraftige økningen i kobbe- , havert- og kongekrabbebestandene . Ŋkningen er til skade for det tradisjonelle sjøsamiske fisket .	4 ) Lávdegoddi lea sakka fuolastuvvan go áhpenjuorjo- , deavut- ja gonagasreabbámáddodagat leat sturron nu sakka .
De må i mye større grad enn i dag tillates fangs av steinkobbe og havert .	Ferte suovvat bivdit ollu eanet áhpenjurjuid ja deavuhiid go dál .
De som har vært og er mest plaget med kongekrabben – småbåtfiskerne i fjordene fra og med Porsanger og østover , får ikke delta i fisket etter denne arten .	Sii , geat leat giksašuvvan ja giksašuvvet eanemusat gonagasreappá geažil – smávvafanasbivdit vuonain Porsáŋggu rájes nuorttas – eai beasa bivdit dán šlája .
Det er derfor et ubetinget krav at alle fiskere i disse områdene , med båter under 15 m , skal kunne delta uansett båtstørrelse .	Danne lea eavttuhis gáibádus ahte buot dat guolásteaddjit dáin guovlluin , geain leat vuollel 15 mehter guhkkosaš fatnasat , galget beassat oassálastit beroškeahttá fanassturrodagas .
5 ) Det skal ikke være adgangsbegrensning for fartøy under ti meter i Finnmark og Nord-Troms og i andre nærmere definerte områder .	5 ) Ii galgga caggat vuollel logi mehter guhkkosaš fatnasiid bivdimis Finnmárkkus ja Davvi-Romssas ja eará lagabui mearriduvvon guovlluin .
Når det gjelder å definere områder med samiske fiskeriinteresser vil en fra Sametingets side bemerke at siden samisk fiskeriutvalg la fram sin innstilling har det skjedd mye når det gjelder å beskrive samiske fiskerirettigheter og hvor disse har gyldighet .	Go galgá mearridit guđe guovlluin leat sámi guolástusberoštumit , de háliida Sámediggi mearkkašit ahte dan rájes go sámi guolástuslávdegoddi ovddidii čielggadusas , de lea ollu dáhpáhuvvan sámi guolástusvuoigatvuođaid válddahallama oktavuođas ja gosa dat gustojit .
Samiske fiskeriinteresser står spesielt sterkt i Troms og Nordland i kommunene Gratangen , Lavangen , Skånland , Evenes og Tysfjord .	Sámi guolástusberoštumit leat erenoamáš nannosat Romssa ja Nordlándda suohkaniin Rivttáhis , Loabágis , Skániin , Evenáššis ja Divttasvuonas .
Dette er sentrale samiske fiskeriområder med stor samisk bosetting .	Dát leat guovddáš sámi guolástusguovllut , gos ásset ollu sápmelaččat .
Sametinget forutsetter at det nye Samerettsutvalget fra Troms , Nordland og sørover også tar høyde for å behandle samiske rettigheter til marine ressurser .	Sámediggi eaktuda ahte ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegoddi Romssas ja Nordlánddas guvlui maiddái meannuda sámi vuoigatvuođaid mearraresurssaide .
6 ) Sametingsrådet må følge opp de prioriteringer som er skissert i fiskerimeldinga ovenfor den norske Regjering og Storting .	6 ) Sámediggeráđđi ferte čuovvolit Norgga Ráđđehusa ja Stuorradikki ektui daid vuoruhemiid , mat leat árvaluvvon guolástusdieđáhusas .
7 ) Det må avsettes økonomiske midler i de årlige budsjettbehandlingene i Sametinget til dette arbeidet .	7 ) Ferte várret ekonomalaš resurssaid Sámedikki jahkásaš bušeahttašiehtadallamiin dán bargui .
Merknad / forslag fra komiteens medlem fra Flyttsamelista / Høyre	Lávdegotti lahttu Johttisámilisttas / Olgešbellodagas háliidit mearkkašit / árvalit
viser til punkt 7.3 Sametingets prioriteringer , side 65 , første strekpunkt .	Čujuhuvvo čuoggái 7.3 Sámedikki vuoruheamit , siidu 65 , vuosttas sárggisčuokkis .
Meldingen inneholder svært lite om landanleggene og deres betydning for den samiske befolkningen i form av bl.a. arbeidsplasser .	Dieđáhusas lea hui uhccán gádderusttegiid birra ja maid dat mearkkašit sámi álbmogii earret eará bargosajiid oktavuođas .
Større landanlegg krever regelmessige leveranser av fisk for å ha sikre arbeidsplasser .	Stuorra gádderusttegat gáibidit oažžut guliid jeavddalaččat vai bargosajit sihkkarastojuvvojit .
Dette kan kun trålere og andre større fiskebåter levere .	Dan sáhttet dušše feastonuohttefatnasat ja stuorra guollefatnasat skáhppot .
Sjarker og andre mindre fiskebåter kan levere fisk svært uregelmessig av ulike årsaker .	Šárkkat ja eará uhcit guollefatnasat sáhttet skáhppot guliid hui jeavddaheamit iešguđetlágan sivaid geažil .
Dårlig vær er et hinder for mindre båter , oppfiskete kvoter er et annet hinder .	Heajos dálki sáhttá hehttet uhcit fatnasiid , eará hehttehus lea bivdojuvvon earit .
Myndighetene må sette inn tiltak av ulike slag for å få trålerne til å levere fisk til landanlegg i henhold til sine konsesjonsforpliktelser .	Eiseválddit fertejit álggahit iešguđetlágan doaibmabijuid vai feastonuohttefatnasat skáhppojit guliid gádderusttegiidda konsešuvdnageatnegasvuođaideaset mielde .
En reaksjonsform kan være økonomiske virkemidler eller inndragninger .	Doaibmabidjun sáhttet leat ekonomalaš váikkuhangaskaomit dahje ruovttoluotta váldimat .
En mønsterbedrift i så måte er Norway Seafood Hammerfest AS ( NWS ) som har 5-6 trålerkonsesjoner , hvor 3-4 trålere står for leveransene til fabrikkanlegget i Rypefjord .	Dan dáfus lea Norway Seafood Hammerfest AS ( NWS ) dakkár ovdagovvafitnodat , mas leat 5-6 feastonuohttefatnasa ja 3-4 feastonuohttefatnasis lea ovddasvástádus skáhppot guliid fabrihkkarusttegii Lávželuovttas .
Sikre leveranser og høyforedling av fisken gjør at bedriften fortsatt går med overskudd går med overskudd også etter at bedriften investerte 150 mill kroner i nytt industrianlegg .	Sihkkaris guolleskáhppon ja alladási guollereiden dagaha ahte fitnodagas ain lea vuoitu maiddái maŋŋágo fitnodat investerii 150 milj. ru ođđa industriijarusttegii .
Etter flyttingen til Rypefjord til et moderne produksjonsanlegg har bedriften fortsatt omkring 200 ansatte .	Maŋŋá fárrema Lávželuktii ođđaáigásaš buvttadanrusttegii lea fitnodagas ain sullii 200 bargi .
Mindre fiskebåter kan levere fangster der under forutsetning at de kan levere rett kvalitet .	Uhcit guollefatnasat sáhttet doalvut sállašiid dohko dainna eavttuin ahte sii sáhttet skáhppot rivttes kvalitehta .
Forslag fra grupper som ikke er medlemmer i komiteen : Forslag 1 , NSRs samarbeidsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , SfB / SBS SVF , Senterpartiets sametingsgruppe , og Flyttsamelista / Høyre	Árvalus 1 , NSR ovttasbargojoavkku , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , SfB / SBSa Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus ja Johttisámilistta / Olgešbellodaga Árvalus
Sametinget tar til orientering Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområder med ovennevnte merknader og med forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehttevassii Sámedikki dieđáhusa guolástusa birra ealáhussan ja kultuvran sámi guovlluin bajábeale mearkkašumiiguin ja dieđáhusa vuoruhusárvalusaiguin .
Forslag 2 , representant Simon Andersen , frie gruppe	Árvalus 2 , áirras Simon Andersen , Friddja joavku :
Tillegg til anførsel under pkt. 6.10 ” Sametingets prioriteringer ”	Lasáhus 6.10 čuoggá mearkkašupmái » Sámedikki vuoruheamit »
Arbeide for å opprettholde og styrke fiskeressursene i samiske kyst og fjordområder .	Bargat dan ala ahte bisuhit ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguovlluid guolleriggodagaid .
Arbeide for at den samiske bosetningen i kyst- og fjordområder ikke får redusert det havbaserte materielle grunnlaget for samisk språk , kultur og identitet , herunder slik at lokalitetene ( havområder ) fortrinnsvis forbeholdes lokale interesser / aktører med dertil egnet råderett .	Bargat dan ala ahte sámiin riddo- ja vuotnaguovlluin ii goariduvvo sámi giela , kultuvrra ja identitehta vejolašvuohta ávkkástallat mearraresurssaiguin , nu ahte mearraguovllut vuosttažettiin várrejuvvojit báikkálaš berošteddjiide oktan heivvolaš hálddašanvuoigatvuođain .
Tillegg til anførsel under pkt. 8.4 ” Sametingets prioriteringer ”	Lasáhus 8.4 čuoggá mearkkašupmái » Sámedikki vuoruheamit »
Arbeide for at oppdrettskonsesjoner tildeles vederlagsfritt i samiske kyst- og fjordområder for å bevare og styrke samisk språk , kultur og identitet .	Bargat dan ala ahte biebmandoaibmalobit juhkkojuvvojit nuvttá sámi riddo- ja vuotnaguovlluin gáhtten ja nannen dihte sámi giela , kultuvrra ja identitehta .
Arbeide for at lokale inntresser / aktører - fortrinnvis enkeltvis eller samlet - står som majoritetseiere og med råderett i henhold til lovgivningen over de aktuelle oppdrettskonsesjonene og virksomheten som driver konsesjonene .	Bargat dan ala ahte báikkálaš berošteaddjit – vuosttažettiin ovttaid mielde dahje oktasaččat – galget leat eanetlohkoeaiggádin geat lágaid vuođul besset hálddašit biebmandoaibmalobiid ja doaimma mii jođiha doaibmalobiid .
Arbeide for at den aktuelle oppdrettsvirksomheten - som er basert på vederlagsfrie konsesjoner - styrker lokalsamfunnet og det materielle grunnlaget for stedlig samisk kultur og identitet .	Bargat dan ala ahte dat biebmandoaimmat – maid nuvttá doaibmalobiiguin leat vuođđudan – nannejit lagasservodaga ja báikkálaš sámi kultuvrra ja identitehta vuođu .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 36 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Komiteens mindretalls forslag ble endret til merknad .	Lávdegotti unnitlogu árvalus rievdaduvvui mearkkašupmin .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sverre Anderssen , saksordfører	1 Sverre Anderssen , áššeovddiheaddji
2 Per A. Bæhr	2 Per A. Bæhr
3 Ann-Mari Thomassen	3 Ann-Mari Thomassen
4 Steinar Pedersen Berit Ranveig Nilssen	4 Steinar Pedersen Berit Ranveig Nilssen
Henrik Eriksen	Henrik Eriksen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
5 Olaf Eliassen	5 Olaf Eliassen
6 Simon Ivar Andersen Anders Urheim	6 Simon Ivar Andersen Anders Urheim
7 Ove Johnsen	7 Ove Johnsen
8 Terje Tretnes Olaf Eliassen	8 Terje Tretnes Olaf Eliassen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Steinar Pedersen , til forslagene	Steinar Pedersen , evttohusaide
9 Gunvald Nilsen Steinar Pedersen	9 Gunvald Nilsen Steinar Pedersen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Ove Johnsen	Ove Johnsen
Gunvald Nilsen	Gunvald Nilsen
10 Ragnhild Lydia Nystad	10 Ragnhild Lydia Nystad
11 Berit Ranveig Nilssen	11 Berit Ranveig Nilssen
12 Per Solli	12 Per Solli
13 Olav skogmo	13 Olav Skogmo
14 Geir Tommy Pedersen Terje Tretnes	14 Geir Tommy Pedersen Terje Tretnes
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
15 Anders Urheim Simon Ivar Andersen	15 Anders Urheim Simon Ivar Andersen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Anders Urheim	Anders Urheim
16 Janoš Trosten Olav Dikkanen	16 Janoš Trosten Olav Dikkanen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Janoš Trosten	Janoš Trosten
17 Josef Vedhugnes	17 Josef Vedhugnes
18 Olav Dikkanen	18 Olav Dikkanen
19 Klemet Erland Hætta	19 Klemet Erland Hætta
20 Simon Ivar Andersen	20 Simon Ivar Andersen
21 Sverre Anderssen	21 Sverre Anderssen
Gunvald Nilsen , til forr . orden	Gunvald Nilsen , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen , til forslagene	Berit Ranveig Nilssen , evttohusaide
Steinar Pedersen , til forslagene	Steinar Pedersen , evttohusaide
Jørn Are Gaski , til forslagene	Jørn Are Gaski , evttohusaide
Gunvald Nilsen , til forr . orden	Gunvald Nilsen , čoahkkinortnegii
Fiskeriminister Svein Ludvigsen holdt tale ved avslutning av saken .	Guolástusministar Svein Ludvigsen doalai ságastallama ášši loahpadettiin .
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget tar til orientering Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområder med ovennevnte merknader og med forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehttevassii Sámedikki dieđáhusa guolástusa birra ealáhussan ja kultuvran sámi guovlluin bajábeale mearkkašumiiguin ja dieđáhusa vuoruhusárvalusaiguin .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 13.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23. b. 2004 dii. 13.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 37/04	Ášši 37/04
Hálkavárri og Mauken / Blåtind skytefelt	Hálkavári ja Meavkki / Blåtind báhčinguovlu
Arkiv SF- 66 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 66 Arkiiváššenr .
2004000113	2004000113
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 14.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 14.20 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
2 1982 Sven Skjenneberg og Hans Prestbakmo Hammerfest Herredsrett .	1 . Sven Skjenneberg ja Hans Prestbakmo Hammerfest Herredsrett .
Sak nr 46/1979B , Porsangmoen og Halkavarre skyte og øvingsfelt .	Ášši nr 46/1979B , Iŋggášguolbana ja Hálkavári báhčin- ja hárjehallanguovlu .
Skytefeltenes innvirkning på reindriften i Reinbeitedistrikt nr 14 A , Spiertagaissa	Báhčinguovlluid váikkuhus boazodollui Orohagasas nr 14 A , Spiertagáisá ( 1982 )
3 1996 Sven Skjenneberg Porsangmoen - Halkavarre skyte- og øvingsfelt .	Sven Skjenneberg Iŋggášguolbana - Hálkavári báhčin- ja hárjehallanguovlu .
Utredning vedrørende reindriftsnæringen	Čielggadus mii guoská boazodollui ( 1996 )
4 2002 Christian Nellemann og Ingunn Vistnes , med vedlegg av Peer Gaup Halkavarre - Porsangmoen skytefelt .	Christian Nellemann ja Ingunn Vistnes , med vedlegg av Peer Gaup Hálkavárie – Iŋggášguolbana báhčinguovlu .
Konsekvenser og muligheter for reindriften og Forsvaret .	Váikkuhusat ja vejolašvuođat boazodollui ja Suodjalussii .
Vedlegg 1 : Reindriftens bruk av arealer innenfor reinbeitedistrikt 14 a Spiertagaissa , Calbmelanrassa , Halkavarri og Munkavarri siidaområder	Mielddus 1 : Boazodoalu eanageavaheapmi Orohagas 14a Spiertagáissá , Čalbmelanrassa , Hálkavári ja Munkavári siiddat .
5 2001 Egil Reimers Halkavarre skytefelt .	Egil Reimers Hálkavári báhčinguovlu .
Våpenflygning og militære øvelser .	Vearjogirdin ja suodjalusa hárjehallamat .
En litteraturoversikt og analyse av virkningen på rein og caribou av militær og annen mennesklig virksomhet	Girjjálašvuođageahčastat ja váikkuhusaid analyseren boazodollui ja suodjalusa caribou ja eará olmmošlaš doaibma ( 2001 )
6 1990 Lloyd Villmo Beiteundersøkelser for Mauken Reinbeitedistrikt ( revisjon av undersøkelse fra 1979 )	6 . Lloyd Villmo Meavkki Orohaga guohtoniskkadeamit ( iskkadeami ođasmahttin 1979 rájes ) .
7 1990 Sven Skjenneberg Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt .	7 . Sven Skjenneberg Meavkki ja Blåtind báhčinguovlluid oktiilaktin .
Følgene forreindriften	Váikkuhusat boazodollui .
8 1992 Bernt Johansen og Hans Tømmervik Reinbeitekartlegging i Mauken - Blåtind .	8 . Bernt Johansen ja Hans Tømmervik Boazoguohtumiid kárten Meavkkis – Blåtind:as .
FORUT IT , Tromsø	FORUT IT , Romsa , publikašonnr .
9 1992 .	9 .
Lloyd Villmo Kommentarer til rapport fra FORUT IT	Lloyd Villmo Mearkkašumit FORUT IT 1992 raportii .
10 1992 Sven Skjenneberg Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt .	10 . Sven Skjenneberg Meavkki ja Blåtind báhčinguovlluid oktiilaktin .
Følgene for reindriften .	Váikkuhusat boazodollui .
Tillegg til utredning av 13. jan.	Lasáhus čielggadussii ođđajagemánu 13. b. 1990 .
1990	11 .
11 1992 Sven Skjenneberg Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt .	Sven Skjenneberg Meavkki ja Blåtind báhčinguovlluid oktiilaktin .
Følgene for reindriften av en ny øvingsordning for Forsvaret .	Suodjalusa ođđa hárjehallanortnega váikkuhusat boazodollui .
Tillegg til utredning av 13. jan. 1990 og tilleggsutredning av 24. sep .	Lasáhus čielggadussii ođđajagemánu 13. b. 1990 ja lassi čielggadus čakčamánu 24. b. 1992 .
. 3 jun 1994	Geassemánu 3. b. 1994 ( KU nr 15 ) .
12 1999 Hans Tømmervik Reinbeitekartlegging Mauken - Blåtind - Fagerfjell .	12 Hans Tømmervik Meavkki - Blåtind - Fagerfjell boazoguohtonkárten .
Norsk Institutt for Naturforskning ( NINA )	Norsk Institutt for Naturforskning ( NINA ) , Romsa 1999 .
13 2001 Danell / Danielsen Värdering av renskötselmässiga konsekvenser och förslag till ätgjerder	13 . Danell / Danielsen » Värdering av renskötselmässiga konsekvenser och förslag till ätgjerder » .
14 2001 Johan K. H. Kalstad Sakkyndig uttalelse om Sosiokulturelle virkninger for reindriften	Johan K. H. Kalstad Áššedovdi cealkámuš sosiokultuvrralaš váikkuhusaid birra boazodollui Guovdageaidnu cuoŋománu 14. b. 2001 .
15 2002 Jens H. Mosli m. fl Framtidig reindrift i Mauken – en utredning av KonTur AS	15 . Jens H. Mosli ja earát Boahtteáiggi boazodoallu Meavkkis - KonTur AS čielggadus , golggotmánnu 2002
16 2002 Harald Rundberg m. fl Andøya – vinterbeiter	16 . Harald Rundberg ja earát Andøya – dálveguohtumat , golggotmánnu 2002
17 2002 Bernt Johansen Andøya – kartlegging av vegetasjon og reinbeiter . NORUT	Bernt Johansen Andøya – šattuid ja boazoguohtumiid kárten NORUT ođđajagemánu 28. b. 2002 .
18 .	18 .
2002 Bernt Johansen Lenvikhalvøya – kartlegging av vegetasjon og reinbeiter .	Bernt Johansen Lenvikhalvøya – šattuid ja boazoguohtumiid kárten . NORUT golggotmánu 28. b. 2002
NORUT	19 .
19 2004 Harald Sletten m. fl Samlet vurdering og løsning	Harald Sletten ja earát Oktasaš árvvoštallan ja čovdosat
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 059/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 059/04
Oppvekst- og utdanningskomiteen 21.09.2004 KKM 006/04	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 21.09.2004 BVL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 37/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 37/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til vedtak overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
1 .	1 .
Sametinget ber om at Forsvaret mer aktivt og målrettet søker å komme til minnelige løsninger og avtaler med reindrifta om hvordan henholdsvis reindrifta og Forsvaret skal kunne eksistere i de samme områdene i fremtida .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalus árjjaleappot ja ulbmillaččat geahččala gávdnat eaktodáhtolaš čovdosiid ja šiehtadusaid boazodoaluin dan ektui movt boazodoallu ja Suodjalus galget sáhttit leahkit dain seamma guovlluin boahtteáiggis .
Sametinget finner det uakseptabelt med ekspropriasjonsprosesser hvor reindriftas interesser blir overkjørt .	Sámedikki mielas lea dohkketmeahttun čađahit dakkár bággolonistanproseassaid man oktavuođas boazodoalu beroštumit duolmmahallet .
Sametinget ser det som meget uheldig at Forsvaret har signalisert ekspropriasjon allerede i nær fremtid både i Halkavarre og Mauken / Blåtind dersom man ikke kommer frem til en minnelig løsning innen kort tid .	Sámediggi atná hui eahpeoiddolažžan dan go Suodjalus lea signaliseren bággolonisteami juo lagaš boahtteáiggis sihke Hálkaváris ja Meavkkis / Blåtindas jos ii gávdno eaktodáhtolaš čoavddus oanehis áiggis .
2 .	2 .
Sametinget viser til de senere års nasjonale og internasjonale rettsutvikling for styrking av urfolks eiendoms- , besittelses og bruksrettigheter .	Sámediggi čujuha dasa movt maŋimuš jagiid lea našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš riekti ovdánan eamiálbmogiid eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođaid nannema oktavuođas .
For eventuell ekspropriasjon krever Sametinget politisk og juridisk ryddig prosesser der det blant annet foreligger forsvarlig juridiske dokumentasjon for at staten kan gå til ekspropriasjon , samt hva som skal eksproprieres og hvem sin eiendoms- og besittelsesrett som eksproprieres .	Vejolaš bággolonisteami oktavuođas gáibida Sámediggi politihkalaččat ja juridihkalaččat čorgadis proseassaid maid oktavuođas earret eará dohkálaččat juridihkalaččat duođaštuvvo ahte stáhta sáhttá bággolonistit , ja mii dat galgá bággolonistuvvot ja gean eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta dat bággolonistuvvo .
Slik dokumentasjon foreligger ikke i dag .	Otnáš dili mielde ii sáhte duođaštit dien .
3 .	3 .
For Hálkavárris vedkommende er en identifisering av landområdene i Finnmark på trappene ifm Finnmarkslovsprosessen slik staten er forpliktet til etter ILO nr 169 art. 14 nr 2 .	Hálkavári ektui galget eatnamat Finnmárkkus identifiserejuvvot Finnmárkkuláhka-proseassa oktavuođas nugo stáhta lea geatnegahttojuvvon ILO nr 169 artihkkala 14.2 mielde .
Dette innebærer at det sannsynligvis vil være rettigheter langt utover beiteretten som eventuelt vil bli ekspropriert .	Dat mearkkaša dan ahte soaitá leat sáhka ollu eanet vuoigatvuođaid birra go guođodanvuoigatvuođa birra mat vejolaččat šaddet bággolonistuvvot .
For Mauken / Blåtind er situasjonen at Samerettsutvalget II nylig har søkt om midler til å starte identifiseringsarbeidet i områdene sør for Finnmark .	Meavkki / Blåtind ektui lea dilli nu ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II gieskat lea ohcan ruđaid álggahit identifiserenbarggu guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Dette for at staten også her kan oppfylle sine forpliktelser etter ILO art 14 nr. 2 .	Vai stáhta maiddái dákko sáhttá ollašuhttit geatnegasvuođaidis ILO 14.2 artihkkala mielde .
Også her vil det være unaturlig å gå inn i en ekspropriasjonsprosess før rettighetsbildet er klarlagt , noe som også understøttes av kritikken ILOs ekspertkomite rettet mot Norge i forbindelse med regjeringens forslag til finnmarkslov .	Maiddái dákko lea eahpelunddolaš álggahit bággolonistanproseassa ovdal go vuoigatvuođabealli lea čilgejuvvon , maid ILO ekspeartalávdegotti cuiggodeapmi maid doarju Norgga ektui ráđđehusa finnmárkkuláhkaárvalusa oktavuođas .
4 .	4 .
Sametinget ber om at det for Hálkavárri inngås en avtale mellom reindrifta og Forsvaret om bruken av området .	Sámediggi bivdá ahte Hálkavári ektui dahkkojuvvo šiehtadus boazodoalu ja Suodjalusa gaskka guovllu geavaheames .
Forsvaret har tidligere signalisert at en reindriftsfaglig utredning utført av NINA ikke var tilfredstillende og at det måtte utføres en ny utredning .	Suodjalus lea ovdal dovddahan ahte boazodoallofágalaš čielggadus maid NINA lea čađahan ii lean dohkálaš ja ahte ferte dahkkojuvvot ođđa čielggadus .
Forsvaret ved Forsvarbygg har uttalt at det ikke vil bli utført noen ny utredning om reindrift nå .	Suodjalus Forsvarbygg bokte lea cealkán ahte dál ii čađahuvvo makkárge ođđa šiehtadus boazodoalu hárrái .
Sametinget ber derfor om at Forsvaret forholder seg til NINAs ( Nelleman og Vistnes ) rapport og de konklusjoner som fremkommer i den .	Danne bivdá Sámediggi ahte Suodjalus doalaha iežas NINA ( Nelleman ja Vistnes ) raportta ektui ja daid jurddabohtosiidda mat das leat .
Sametinget ber om at Forsvarets aktivitet i området holdes innenfor et nivå som er akseptabelt for reindrifta og sauenæringa i området .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalusa doaibma guovllus doalahuvvo dakkár dásis mii lea dohkálaš guovllu boazodollui ja sávzaealáhussii .
5 .	5 .
For området i Mauken / Blåtind ber Sametinget om at Forsvaret aktivt søker å komme reindrifta i møte og at man kommer til en samforståelse med reindrifta .	Meavkki / Blåtind guovllu ektui bivdá Sámediggi ahte Suodjalus árjjalaččat geahččala deaivvadit boazodoaluin ja ahte šaddá oktasaš áddejupmi boazodoaluin .
Det må være et krav at Forsvaret legger forholdene til rette slik at reindriften kan opprettholdes på dagens nivå .	Gáibádussan ferte leat dat ahte Suodjalus láhčá dilálašvuođaid nu ahte boazodoallu sáhttá bisuhuvvot dáláš dásis .
Løsninger som innebærer reduksjon fra dagens nivå må under alle omstendigheter skje i samforståelse med reindrifta .	Čovdosiid fuonideapmi dáláš dásis ferte álohii čađahuvvot ovttasráđiid boazodoaluin .
Forsvaret må nå frem til en minnelig løsning med reindriftsnæringen .	Suodjalus ferte dál gávdnat eaktodáhtolaš čovdosa boazodoaluin .
I denne forbindelse vil det være nødvendig å kunne gi et betraktelig høyere og dermed mer realistisk tilbud for frivillig innløsning av driftsenheter enn dagens såkalte Finnmarksmodell .	Dán oktavuođas lea dárbu sáhttit fállat mealgat buoret ja nu eanet realisttalaš fálaldaga eaktodáhtolaččat lotnut doaluid dáláš nu gohčoduvvon Finnmárkkumálle ektui .
Det er her tross alt snakk om å gi avkall på tidligere og fremtidige generasjoners kulturbærende næring .	Dákko lea liikká sáhka ovddeš ja boahtteáiggi sohkabuolvvaid kulturguoddi ealáhusas vejolaš heaitimis .
6 .	6 .
Sametinget ser det som viktig at Forsvaret opprettholder forsvarsarbeidsplasser i Porsanger med de positive virkningene det har for lokalsamfunnet .	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte Suodjalus doalaha suodjalusa bargosajiid Porsáŋggus daiguin positiivvalaš váikkuhusaiguin mat das leat báikegoddái .
Det er for Sametinget ikke akseptabelt at utvidet øvelsesbombing skjer i Porsanger samtidig som Forsvarets tilstedeværelse med personell og arbeidsplasser bygges ned .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš ahte Porsáŋggus viiddiduvvo hárjehallanbomben go seammás geahpeduvvojit bargit Suodjalusas ja bargosajit heaittihuvvojit .
Forslag fra komiteen :	Lávdegotti árvalus :
Forslag fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs samarbeidsgruppe , Klemet Erland Hætta	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku , Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen , ja NSR ovttasbargojoavkku , Klemet Erland Hætta árvalus
Tilføyelser til Sametingsrådets innstilling .	Lasáhusat Sámediggeráđi árvalussii .
Forslag 1	Árvalus 1
Foreslår tillegg etter siste setning i pkt 4 .	Árvalit lasáhusa maŋŋá 4. čuoggá maŋimuš cealkaga .
I den nye miljøinformasjonsloven som er gjeldende fra 1. januar 2004 er det hjemlet at forsvaret er forpliktet til å gjennomføre en proaktiv arealforvaltning som kultivering av fiskevann , aktiv revegetering / skogsplanting m.v. for å redusere ulempene med den militære tilstedeværelsen .	Ođđa birasdiehtojuohkinlágas , mii bođii fápmui ođđajagemánu 1. b. 2004 , lea nannejuvvon ahte suodjalus lea geatnegahttojuvvon čađahit dakkár areálahálddašeami boahtteáiggis nu go dikšut guollejávrriid , aktiivvalaččat ođđasis gilvit eatnamiid / gilvit muoraid jna vai geahpeda daid hehttehusaid , maid suodjalus dagaha .
Overvåking av utslipp fra skytefeltene er et krav .	Gáibádussan lea ahte luoitimat báhčinšiljuin gozihuvvojit .
Derfor må forsvaret informere om hva de ulike våpentyper inneholder av forurensing ( produktdatablad ) .	Danne ferte suodjalus dieđihit makkár nuoskkidanávdnasat iešguđetlágan vearjjuin leat ( ávnnasdieđut ) .
En slik åpenhet gir også en større trygghet for de berørte parter .	Dakkár rabasvuohta addá maiddái stuorát oadjebasvuođa guoskevaš beliide .
Forslag 2	Árvalus 2
Foreslår tillegg , som ny andre setning til rådets innstilling i pkt 6 sålydende :	Árvalit lasáhusa , ođđa 2. cealkkan ráđi árvalusa 6. čuoggái mii čuodjá ná :
Som første kompensasjonstiltak vil Sametinget anmode at HV-distriktsstaben for Vest-Finnmark lokaliseres til Garnisonen i Porsanger .	Vuosttas buhtadusdoaibmabidjun ávžžuha Sámediggi bidjat Oarje-Finnmárkku RS ( ruovttusuodjalusa ) - guovluhoavdagotti Porsáŋggu Garnisonenii .
Forslag 1 ( siste del )	Árvalus 1 ( maŋit oassi )
For øvrig støtter komiteen Sametingsrådets innstilling .	Muđui doarju lávdegoddi Sámediggeráđi árvalusa .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteen :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag 3 , fra representant Terje Tretnes , Samefolkets Parti :	Árvalus 3 áirasis Terje Tretnes , Sámeálbmot Bellodat
Halkkavarre / Mauken Blåtind	Hálkavárri / Meavki Blåtind
Forsvaret bør snarest gjenoppta forhandlingene med reindriftsnæringen ( distrikt 14 a ) , landbruksnæringen ( sauehold ) samt med Porsanger kommune med tanke på en avtale om Halkkavarre samt Mauken / Blåtind .	Suodjalus berre farggamusat joatkit šiehtadallamiid boazodoaluin ( orohagain 14a ) , eanadoaluin ( sávzadoaluin ) ja Porsáŋggu gielddain dainna áigumušain ahte dahkat šiehtadusa Hálkavári ektui , ja dasto boazodoaluin Meavki / Blåtind ektui .
Fra forsvarets side skal det være forhandlere som aktivt kan ta del i forhandlingene med partene og som kan ta avgjørelser .	Suodjalusa bealis galget leat šiehtadallit , geat árjjalaččat sáhttet šiehtadallat beliiguin ja dahkat mearrádusaid .
Derfor skal det fra forsvarets side være andre en kun forsvarsbygg som deltar i disse forhandlingene .	Danne galget suodjalusa bealis leat earát go dušše Forsvarsbygg ( suodjalushuksehus ) , geat oassálastet dáin šiehtadallamiin .
Ved bruk av Halkkavarre til bombing skal Banak ( North cape airport ) , så langt det er mulig og forsvarlig brukes som base for all aktivitet .	Go geavaha Hálkavári bombemiidda , de galgá Banak ( North cape airport ) nu guhkás go vejolaš geavahuvvot básan dán doaimmas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 3 ble vedtatt med 21 stemmer .	Árvalus 3 mearriduvvui 21 jienain
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt og forslag 2 ble trukket tilbake og lagt ved som merknad .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat ja árvalus 2 gessojuvvui ja biddjui mearkkašupmin .
Sametingsrådets forslag til vedtak overfor komiteen , foruten vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái , earret mearriduvvon rievdadusat mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
John Harald Skum , Per Edvin Varsi og Gunvald Nilsen fremmet følgende protokolltilførsel :	John Harald Skum , Per Edvin Varsi ja Gunvald Nilsen ovddidedje čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Sametinget har på sviktende grunnlag fremmet merknad om å flytte HV- 17 fra Alta til Porsanger .	Sámediggi lea boasttu vuođul ovddidan dan mearkkašumi ahte sirdit HV- 17 Álttás Porsáŋgui .
Dette på grunnlag av at det ikke har blitt forelagt noen dokumenter som skal vise at Porsanger er bedre enn Alta eller motsatt .	Sivvan lea ahte ii leat biddjojuvvon ovdan ii oktage dokumeanta , mii čájeha ahte Porsáŋgu livččii buoret go Áltá dahje nuppeláhkai .
Det foreligger imidlertid 2 forskjellige Stortingsproposisjoner som Sametinget ikke har vedlagt saken , nemlig St.prp. nr. 42 , St.prp. nr. 70 og St.prp. nr 45 .	Dattetge gávdnojit 2 sierranas Stuorradiggeproposišuvnna , maid Sámediggi ii leat bidjan mielddusin áššái ; nammalassii Stuorradiggeproposišuvdna nr. 42 , nr. 70 ja nr. 45 .
Jánoš Trosten og Geir Tommy Pedersen fremmet følgende protokolltilførsel :	Jánoš Trosten ja Geir Tommy Pedersen ovddideigga čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Sametingsrepresentantene fra NSR , Jánoš Trosten og Geir Tommy Pedersen , er forferdet over at Sametinget nå skal delta i samtaler om lokalisering av militære aktiviteter .	NSR sámediggeáirasat Jánoš Trosten ja Geir Tommy Pedersen , leaba hirpmástuvvan go Sámediggi dál searvá lokaliserendigáštallamiidda militæra doaimmaid olis .
Sametinget skal forholde seg nøytral i slike lokaliseringsspørsmål .	Sámediggi galgá leat nøytrala dákkár lolkáliseren áššiin .
Det er ikke riktig av Sametinget å delta aktivt i slike og liknende militære spørsmål .	Iige leat riekta ahte Sámediggi aktiivvalaččat searvá dákkár ja sullasaš militæráššiin .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jørn Are Gaski , saksordfører Jon Harald Skum	1 Jørn Are Gaski , áššeovddideaddji Jon Harald Skum
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
2 Per Edvin Varsi Jon Harald Skum	2 Per Edvin Varsi Jon Harald Skum
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
3 Ove Johnsen	3 Ove Johnsen
4 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi	4 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
5 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta	5 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Per Solli	Per Solli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Gunvald Nilsen	6 Gunvald Nilsen
7 Isak Mathis O. Hætta	7 Isak Mathis O. Hætta
8 Jon Harald Skum	8 Jon Harald Skum
9 Ragnhild Lydia Nystad	9 Ragnhild Lydia Nystad
10 Klemet Erland Hætta	10 Klemet Erland Hætta
11 Josef Vedhugnes	11 Josef Vedhugnes
12 Per A. Bæhr	12 Per A. Bæhr
13 Olaf Eliassen	13 Olaf Eliassen
14 Jon Harald Skum	14 Jon Harald Skum
15 Roger Pedersen	15 Roger Pedersen
16 Ragnhild Lydia Nystad	16 Ragnhild Lydia Nystad
17 Jørn Are Gaski	17 Jørn Are Gaski
Jon Harald Skum , til forr .	Jon Harald Skum , čoahkkinortnegii
orden Terje Tretnes , til forr .	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
orden Berit Ranveig Nilssen , til forr .	Berit Ranveig Nilssen , čoahkkinortnegii
orden Jørn Are Gaski , til forr .	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
orden Janoš Trosten , til forr .	Janoš Trosten , čoahkkinortnegii
orden Jørn Are Gaski , til forr .	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen , til forr . orden	Berit Ranveig Nilssen , čoahkkinortnegii
Jørn Are Gaski , til forr . orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Janoš Trosten , til forr . orden	Janoš Trosten , čoahkkinortnegii
Geir Tommy Pedersen , til forr . orden	Geir Tommy Pedersen , čoahkkinortnegii
Per Edvin Varsi til forr . orden	Per Edvin Varsi , čoahkkinortnegii
Åge Nordkild , til forr . orden	Åge Nordkild , čoahkkinortnegii
Jørn Are Gaski , til forr . orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Ragnhild Lydia Nystad , til forr . orden	Ragnhild Lydia Nystad , čoahkkinortnegii
Terje Tretnes , til forr . orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
1 .	1 .
Sametinget ber om at Forsvaret mer aktivt og målrettet søker å komme til minnelige løsninger og avtaler med reindrifta om hvordan henholdsvis reindrifta og Forsvaret skal kunne eksistere i de samme områdene i fremtida .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalus árjjaleappot ja ulbmillaččat geahččala gávdnat eaktodáhtolaš čovdosiid ja šiehtadusaid boazodoaluin dan ektui movt boazodoallu ja Suodjalus galget sáhttit leahkit dain seamma guovlluin boahtteáiggis .
Sametinget finner det uakseptabelt med ekspropriasjonsprosesser hvor reindriftas interesser blir overkjørt .	Sámedikki mielas lea dohkketmeahttun čađahit dakkár bággolonistanproseassaid man oktavuođas boazodoalu beroštumit duolmmahallet .
Sametinget ser det som meget uheldig at Forsvaret har signalisert ekspropriasjon allerede i nær fremtid både i Halkavarre og Mauken / Blåtind dersom man ikke kommer frem til en minnelig løsning innen kort tid .	Sámediggi atná hui eahpeoiddolažžan dan go Suodjalus lea signaliseren bággolonisteami juo lagaš boahtteáiggis sihke Hálkaváris ja Meavkkis / Blåtindas jos ii gávdno eaktodáhtolaš čoavddus oanehis áiggis .
2 .	2 .
Sametinget viser til de senere års nasjonale og internasjonale rettsutvikling for styrking av urfolks eiendoms- , besittelses og bruksrettigheter .	Sámediggi čujuha dasa movt maŋimuš jagiid lea našuvnnalaš ja riikkaidgaskasašriekti ovdánan eamiálbmogiid eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođaid nannema oktavuođas .
For eventuell ekspropriasjon krever Sametinget politisk og juridisk ryddig prosesser der det blant annet foreligger forsvarlig juridiske dokumentasjon for at staten kan gå til ekspropriasjon , samt hva som skal eksproprieres og hvem sin eiendoms- og besittelsesrett som eksproprieres .	Vejolaš bággolonisteami oktavuođas gáibida Sámediggi politihkalaččat ja juridihkalaččat čorgadis proseassaid maid oktavuođas earret eará dohkálaččat juridihkalaččat duođaštuvvo ahte stáhta sáhttá bággolonistit , ja mii galgá bággolonistuvvot ja gean eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta dat bággolonistuvvo .
Slik dokumentasjon foreligger ikke i dag .	Otnáš dili mielde ii sáhte duođaštit dien .
3 .	3 .
For Hálkavárris vedkommende er en identifisering av landområdene i Finnmark på trappene ifm Finnmarkslovsprosessen slik staten er forpliktet til etter ILO nr 169 art. 14 nr 2 .	Hálkavári ektui galget eatnamat Finnmárkkus identifiserejuvvot Finnmárkkuláhka-proseassa oktavuođas nugo stáhta lea geatnegahttojuvvon ILO nr 169 artihkkala 14.2 mielde .
Dette innebærer at det sannsynligvis vil være rettigheter langt utover beiteretten som eventuelt vil bli ekspropriert .	Dat mearkkaša dan ahte soaitá leat sáhka ollu eanet vuoigatvuođaid birra go guođohanvuoigatvuođa birra mat vejolaččat šaddet bággolonistuvvot .
For Mauken / Blåtind er situasjonen at Samerettsutvalget II nylig har søkt om midler til å starte identifiseringsarbeidet i områdene sør for Finnmark .	Meavkki / Blåtind ektui lea dilli nu ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II gieskat lea ohcan ruđaid álggahit identifiserenbarggu guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Dette for at staten også her kan oppfylle sine forpliktelser etter ILO art 14 nr. 2 .	Vai stáhta maiddái dákko sáhttá ollašuhttit geatnegasvuođaidis ILO 14.2 artihkkala mielde .
Også her vil det være unaturlig å gå inn i en ekspropriasjonsprosess før rettighetsbildet er klarlagt , noe som også understøttes av kritikken ILOs ekspertkomite rettet mot Norge i forbindelse med regjeringens forslag til finnmarkslov .	Maiddái dákko lea eahpelunddolaš álggahit bággolonistanproseassa ovdal go vuoigatvuođabealli lea čilgejuvvon , maid ILO ekspeartalávdegotti cuiggodeapmi maid doarju Norgga ektui ráđđehusa finnmárkkuláhkaárvalusa oktavuođas .
4 .	4 .
Sametinget ber om at det for Hálkavárri inngås en avtale mellom reindrifta og Forsvaret om bruken av området .	Sámediggi bivdá ahte Hálkavári ektui dahkkojuvvo šiehtadus boazodoalu ja Suodjalusa gaskka guovllu geavaheames .
Forsvaret bør snarest gjenoppta forhandlinger med reindriftsnæringen ( distrikt 14 a ) , med tanke på en avtale om Hálkkavárre .	Suodjalus berre farggamusat oččodit fas šiehtadallamiid boazodoaluin ( orohagain 14a ) , dainna áigumušain ahte dahkat šiehtadusa Hálkavári ektui .
Fra forsvarets side skal det være forhandlere som aktivt kan ta del i forhandlingene med partene og som kan ta avgjørelser .	Suodjalusa bealis galget leat šiehtadallit , geat árjjalaččat sáhttet šiehtadallat beliiguin ja dahkat mearrádusaid .
Derfor skal det fra forsvarets side være andre en kun forsvarsbygg som deltar i disse forhandlingene .	Danne galget suodjalusa bealis leat earát go dušše Forsvarsbygg ( suodjalushuksehus ) , geat oassálastet dáin šiehtadallamiin .
Ved bruk av Hálkkavárre til bombing skal Banak ( North cape airport ) , så langt det er mulig og forsvarlig brukes som base for all aktivitet .	Go geavaha Hálkavári bombemiidda , de galgá Banak ( North cape airport ) nu guhkás go vejolaš geavahuvvot básan dán doaimmas .
Forsvaret har tidligere signalisert at en reindriftsfaglig utredning utført av NINA ikke var tilfredstillende og at det måtte utføres en ny utredning .	Suodjalus lea ovdal dovddahan ahte boazodoallofágalaš čielggadus maid NINA lea čađahan ii lean dohkálaš ja ahte ferte dahkkojuvvot ođđa čielggadus .
Forsvaret ved Forsvarbygg har uttalt at det ikke vil bli utført noen ny utredning om reindrift nå .	Suodjalus Forsvarbygg bokte lea cealkán ahte dál ii čađahuvvo makkárge ođđa šiehtadus boazodoalu hárrái .
Sametinget ber derfor om at Forsvaret forholder seg til NINAs ( Nelleman og Vistnes ) rapport og de konklusjoner som fremkommer i den .	Danne bivdá Sámediggi ahte Suodjalus doalaha iežas NINA ( Nelleman ja Vistnes ) raportta ektui ja daid jurddabohtosiidda mat das leat .
Sametinget ber om at Forsvarets aktivitet i området holdes innenfor et nivå som er akseptabelt for reindrifta og sauenæringa i området .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalusa doaibma guovllus doalahuvvo dakkár dásis mii lea dohkálaš guovllu boazodollui ja sávzaealáhussii .
I den nye miljøinformasjonsloven som er gjeldende fra 1. januar 2004 er det hjemlet at forsvaret er forpliktet til å gjennomføre en proaktiv arealforvaltning som kultivering av fiskevann , aktiv revegetering / skogsplanting m.v. for å redusere ulempene med den militære tilstedeværelsen .	Ođđa birasdiehtojuohkinlágas , mii bođii fápmui ođđajagemánu 1. b. 2004 , lea nannejuvvon ahte suodjalus lea geatnegahttojuvvon čađahit dakkár areálahálddašeami boahtteáiggis nu go dikšut guollejávrriid , aktiivvalaččat ođđasis gilvit eatnamiid / gilvit muoraid jna vai geahpeda daid hehttehusaid , maid suodjalus dagaha .
Overvåking av utslipp fra skytefeltene er et krav .	Gáibádussan lea ahte luoitimat báhčinšiljuin gozihuvvojit .
Derfor må forsvaret informere om hva de ulike våpentyper inneholder av forurensing ( produktdatablad ) .	Danne ferte suodjalus dieđihit makkár nuoskkidanávdnasat iešguđetlágan vearjjuin leat ( ávnnasdieđut ) .
En slik åpenhet gir også en større trygghet for de berørte parter	Dakkár rabasvuohta addá maiddái stuorát oadjebasvuođa guoskevaš beliide .
5 .	5 .
For området i Mauken / Blåtind ber Sametinget om at Forsvaret aktivt søker å komme reindrifta i møte og at man kommer til en samforståelse med reindrifta .	Meavkki / Blåtind guovllu ektui bivdá Sámediggi ahte Suodjalus árjjalaččat geahččala deaivvadit boazodoaluin ja ahte šaddá oktasaš áddejupmi boazodoaluin .
Det må være et krav at Forsvaret legger forholdene til rette slik at reindriften kan opprettholdes på dagens nivå .	Gáibádussan ferte leat dat ahte Suodjalus láhčá dilálašvuođaid nu ahte boazodoallu sáhttá bisuhuvvot dáláš dásis .
Løsninger som innebærer reduksjon fra dagens nivå må under alle omstendigheter skje i samforståelse med reindrifta .	Čovdosiid fuonideapmi dáláš dásis ferte álohii čađahuvvot ovttasráđiid boazodoaluin .
Forsvaret må nå frem til en minnelig løsning med reindriftsnæringen .	Suodjalus ferte dál gávdnat eaktodáhtolaš čovdosa boazodoaluin .
I denne forbindelse vil det være nødvendig å kunne gi et betraktelig høyere og dermed mer realistisk tilbud for frivillig innløsning av driftsenheter enn dagens såkalte Finnmarksmodell .	Dán oktavuođas lea dárbu sáhttit fállat mealgat buoret ja dan bokte eanet realisttalaš fálaldaga doaluid eaktodáhtolaš lotnumi go dáláš nu gohčoduvvon Finnmárkkumálle .
Det er her tross alt snakk om å gi avkall på tidligere og fremtidige generasjoners kulturbærende næring .	Dás han lea sáhka heaittihit ovddeš ja boahtteáiggi sohkabuolvvaid kulturguoddi ealáhusa .
6 .	6 .
Sametinget ser det som viktig at Forsvaret opprettholder forsvarsarbeidsplasser i Porsanger med de positive virkningene det har for lokalsamfunnet .	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte Suodjalus doalaha suodjalusa bargosajiid Porsáŋggus daiguin positiivvalaš váikkuhusaiguin mat das leat báikegoddái .
Det er for Sametinget ikke akseptabelt at utvidet øvelsesbombing skjer i Porsanger samtidig som Forsvarets tilstedeværelse med personell og arbeidsplasser bygges ned .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš ahte Porsáŋggus viiddiduvvo hárjehallanbomben go seammás geahpeduvvojit bargit Suodjalusas ja bargosajit heaittihuvvojit .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 15.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 15.45 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 38/04	Ášši 38/04
nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidene samer og kvener	Sd. dieđáhus nr 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide
Arkiv SF- 169 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 169 Arkiiváššenr .
2004000013	2004000013
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 15.45	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 15.45 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat :
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 061/04	1 Sámediggeráđi ášši R 061/04
2 02.07.2004 St. meld nr 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatneinfsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener	2 02.07.2004 St. meld nr 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningssordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener .
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 061/04	Sámediggeráđđi 19.09.2004 R 061/04
Oppvekst- og utdanningskomiteen 21.09.2004 OUK	Bajásšaddán- ja oahppolávdegoddi 21.09.2004 BOL 005/04
Sametingets plenum 24.09.2004 38/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 38/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget viser til St. meld nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolket / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha Sd. dieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Komiteens behandling	Lávdegotti meannudeapmi
Komiteen , medlemmene fra : NSRs sametingsgruppe ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Flyttsamelista / Høyre Per Arnesen , :	Lávdegotti čuovvovaš lahtuin : Norga Sámiid Riikasearvvi sámediggejoavkkus , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Guovdášbellodaga sámediggejoavkkus , Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodagas ; Per Arnesen
Sametinget inviteres til å avgi en uttalelse til regjeringens St.meld.nr. 44 ( 2003-2004 ) som omhandler – Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi bovdejuvvo buktit cealkámuša ráđđehusa stuorradiggedieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) mas lea sáhka – Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
legger regjeringen frem konkrete forslag til tilpasninger av Stortingets billighetserstatningsordning for ovennevnte grupper .	Dán Stuorradiggedieđáhusas bidjá ráđđehus ovdan konkrehta árvalusaid movt heivehit Stuorradikki ánsobuhtadusortnega namuhuvvon joavkkuide .
Sametingsrådet har behandlet saken i møte 19.08.2004 og rådets forslag til vedtak overfor komiteen er sålydende :	Sámediggeráđđi lea meannudan ášši 19.08.2004 čoahkkimis ja ráđi mearrádusárvalus lávdegoddái čuodjá ná :
Sametinget viser til St.meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) . Erstatningsordninger for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha stuorradiggedieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Merknader	Mearkkašupmi :
Komiteen , medlemmene fra : NSRs sametingsgruppe ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Flyttsamelista / Høyre Per Arnesen , vil bemerke :	Lávdegotti čuovvovaš lahtuin : Norga Sámiid Riikasearvvi sámediggejoavkkus , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Guovdášbellodaga sámediggejoavkkus , Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodagas ; Per Arnesen , háliidit mearkkašit :
1 .	1 .
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Lávdegoddi lea duhtavaš go Ráđđehus lea ovddidan stuorradiggedieđáhusa buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Med dette synes saken om de utdanningsskadelidte samer og kvener etter andre verdenskrig , nå å ville finne sin løsning .	Dál orru ášši oahppováillat sámiid ja kvenaid birra maŋŋá nuppi máilmmisoađi čoavdášuvvamin .
Komiteen slutter seg derfor til Sametingsrådets syn i saken .	Danne doarju lávdegoddi Sámediggeráđi oainnu áššis .
2 .	2 .
Komiteen vil dog bemerke at det kan reises spørsmål om de tilpasninger som foreslås som veiledende med hensyn til kriterier for hvem som kan søke og innvilges erstatning for tap av skolegang på grunn av krigen , kan virke for begrensende .	Lávdegoddi áigu dattetge mearkkašit ahte sáhttá divvut gažaldaga daid heivehemiid birra mat evttohuvvojit oaivadeaddjin daid eavttuid ektui geat sáhttet ohcat ja oažžut juolluduvvot buhtadusa skuvlamassima geažil soađi geažil , sáhttet orrut ráddjemin .
Det påhviler derfor Billighetserstatningsutvalget et stort ansvar i vurderingen av den enkelte søknad , der det også må tas hensyn til når et tilfredsstillende skoletilbudet ble gjenopprettet .	Billighetserstatningslávdegottis lea danne stuorra ovddasvástádus ovttaskas ohcamiid árvvoštallamis , man oktavuođas ferte vuhtii váldit maiddái dan ahte goas dohkálaš skuvlafálaldat ásahuvvui .
3 .	3 .
Når det gjelder den praktiske oppfølgingen av de forslag som fremmes i stortingsmeldingen om billighetserstatninger , vil det fordre at det offentlige bistår eventuelle søkere i blant annet utforming av søknader .	Mii guoská daid árvalusaid geavatlaš čuovvoleapmái mat ovddiduvvojit stuorradiggedieđáhusas ánsobuhtadusaid ektui , de gáibida dat dan ahte almmolašvuohta veahkeha vejolaš ohcciid earret eará ohcamiid hábmemis .
Derfor fremmer komiteen også et forslag om det i tillegg til Sametingsrådets innstilling .	Danne ovddida lávdegoddi árvalusa maiddái dan birra lassin Sámediggeráđi árvalussii .
4 .	4 .
Komiteen viser til at det er andre grupper i samfunnet som har lidt overlast på grunn av fornorskningen og krigen , enn de som omtales i stortingsmeldingen .	Lávdegoddi čujuha ahte eará joavkkut servodagas go dat mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas dat leat gillán dáruiduhttima ja soađi geažil .
Det gjelder derfor å legge til rette for en framtidig vurdering av mulige ordninger for oppresning og kompensasjoner .	Danne seađášii boahtteáiggis árvvoštallat láhčit vejolaš buhtadusortnegiid .
Komiteen har derfor funnet å ville fremme et forslag om dette i tillegg til Sametingsrådets innstilling .	Danne lea lávdegoddi gávnnahan ahte áigu ovddidit árvalusa dán birra lassin Sámediggeráđi árvalussii .
På denne bakgrunn fremmer Oppvekst- og utdanningskomiteen følgende innstilling overfor Sametinget :	Dán vuođul ovddida Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi čuovvovaš árvalusa Sámediggái :
Komiteens Forslag	Lávdegotti árvalus
Forslag fra : NSRs sametingsgruppe , Senterpartiets sametingsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Flyttsamelista / Høyre .	Árvalus NSR:a sámediggejoavku , Guovdášbellodaga sámediggejoavku , Bargiidbellodaga sámediggejoavku , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodat háliidit mearkkašit :
Avsnitt 1 :	1. teakstaoassi :
Som Sametingsrådets forslag til innstilling :	Nugo Sámediggeráđi árvalus :
Sametinget viser til St.meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) . Erstatningsordninger for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha stuorradiggedieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Sametinget ber Stortinget bevilge midler til sekretariatsordninger hvor folk kan henvende seg og få hjelp til å utforme søknader om billighetserstatninger .	Sámediggi bivdá Stuorradikki juolludit ruđaid čállingoddeortnegiidda maiguin olbmot sáhttet váldit oktavuođa ja oažžut veahki čállit ánsobuhtadusohcamiid .
Sametinget vil sterkt understreke at foruten de grupper som omhandles av stortingsmeldingen , er det et omfattende behov for en utredning av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer og kvener innenfor ulike samfunnsområder .	Sámediggi áigu garrasit deattuhit dan ahte lassin daid joavkkuide mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas , lea stuorra dárbu čielggadit movt dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan sámiide ja kvenaide iešguđet servodatsurggiin .
Tilsvarende og like sterkt gjelder konsekvenser for andre grupper som har lidt overlast under og etter siste verdenskrig enn de som omtales i stortingsmeldingen .	Vástesaččat ja seamma garrasit čuhcet váikkuhusat eará joavkkuide mat leat gillán maŋimuš soađi áigge ja dan maŋŋá , go mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas .
Sametinget ber Stortinget om å slutte seg til at slike konsekvensutredninger utføres og følges opp med konkrete tiltak snarest .	Sámediggi bivdá Stuorradikki doarjut dan ahte dán lágan váikkuhančielggadusat čađahuvvojit ja čuovvoluvvojit konkrehta doaibmabijuiguin jođáneamos lági mielde .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteen :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag fra : representant Terje Tretnes , Samefolkets Parti :	Árvalus , áirras Terje Tretnes , Sámeálbmot Bellodat :
Stortingsmelding 44	Stuoradiggedieđáhus 44
Fornorskningspolitikken er en av de mørkeste kapitler av Norges historie .	Dáruiduhttinpolitihkka lea okta Norgga historjjá seavdnjadeamos kapihttaliin .
Bl.a. så kan man nevne opprettelsen av Finnefondet i 1851 , som premierte lærere som fornorsket samiske / kvenske skolebarn .	Earret eará sáhttá namuhit Finnefondet ásaheami 1851:s , mii bálkkašii oahpaheddjiid guđet dáruiduhtte sámi / kvena skuvlamánáid .
Samt jordsalgloven av 1902 , der samer måtte ta norske etternavn for å få tildelt jord til småbruk .	Sáhttá maid namuhit 1902 eananvuovdinlága , mas sápmelaččat šadde dárogiel goargguid geavahišgoahtit vai ožžo eatnamiid smávvadállodollui .
Når stortingsmelding 44 åpner for at eldre utdanningsskadelidte samer / kvener kan få billighetserstatning , kreves det dokumentasjon fra den enkelte søker om b. a. hvor mye skolegang som er tapt , samt virkningene av den tids fornorskningspolitikk .	Go Stuoradiggedieđáhus 44 addá vejolašvuođa boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide oažžut ánsobuhtadusa , de gáibiduvvo duođaštus ovttaskas ohccis man olu oahpu lea massán , ja dan áiggi dáruiduhttinpolitihka váikkuhusat .
Et slikt krav om dokumentasjon er helt uakseptabelt .	Dákkár gáibádus lea áibbas dohkkemeahttun .
Det foreligger enorme mengder dokumentasjon om de negative virkninger av fornorskningspolitikken , ytterlig dokumentasjon er helt unødvendig .	Gávdnojit olu duođaštusat dáruiduhttinpolitihka heitot váikkuhusain , eambbo duođaštusat leat dárbbašmeahttumat .
Fornorskningspolitikkens negative innvirkninger på den enkelte same er allerede erkjent av H. M . kong Harald den 5. i åpningstalen til sametinget i 2001 .	Gonagas Harald V lea Sámedikki rahpansártnis 2001:s juo mieđihan dáruiduhttinpolitihka heitot váikkuhusaid mat gusket ovttaskas sápmelažžii .
Kongens hilsen er i ettertid fulgt opp av statsminister Bondeviks nyttårstale .	Gonagasa dearvvuođaid lea stáhtaministtar Bondevik maŋŋel čuovvolan iežas ođđabeaisártnis .
Det er påkrevd at storting og regjering nå i 2004 erkjenner de faktiske forhold av fornorskningspolitikkens negative sider , ytterlig krav om dokumentasjon fra den enkelte søkere om billighetserstatning , samt det samiske samfunn forøvrig er forkastelig fra storting / regjering .	Lea gáibiduvvon ahte Stuoradiggi ja ráđđehus 2004:s mieđiha dáruiduhttima heitot beliid , gáibádus ahte ovttaskas ohcci gii ohcá ánsobuhtadusa galgá eambbo duođaštit , maid Stuoradiggi / ráđđehus gáibida , ja maiddái sámi servodat muđui , ii leat dohkálaš .
Det er også foreslått en erstatning til den enkelte søker på mellom 60-100 000 kr.	Lea maiddái árvaluvvon ovttaskas ohccái buhtadus gaskal 60-100 000,- ruvnno .
Vi vil be om at storting og regjering åpner for maks erstatning for disse søker på kr. 200 000,- samt at avkortinger unngås .	Mii bivdit ahte Stuoradiggi ja ráđđehus addá vejolašvuođa dáid ohcat buhtadusa eanemusat 200 000,- ruvnno , ja ahte garvet unnidemiid .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komitten og komiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái oktan lávdegotti árvalusaiguin mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag fra Terje Tretnes ble trukket tilbake og fremmet som merknad .	Terje Tretnesa árvalus gessojuvvui ruovttoluotta ja ovddiduvvui mearkkašupmin .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes , saksordfører	1 Josef Vedhugnes , áššeovddideaddji
2 Åge Nordkild	2 Åge Nordkild
3 Jon Erland Balto	3 Jon Erland Balto
4 Sven-Roald Nystø Janoš Trosten	4 Sven-Roald Nystø Janoš Trosten
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 Terje Tretnes Åge Nordkild	5 Terje Tretnes Åge Nordkild
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Anders Urheim	6 Anders Urheim
7 Sten Erling Jønsson	7 Sten Erling Jønsson
8 Henrik Eriksen	8 Henrik Eriksen
9 Isak Mathis O. Hætta	9 Isak Mathis O. Hætta
10 Janoš Trosten	10 Janoš Trosten
11 Åge Nordkild	11 Åge Nordkild
12 Per A. Bæhr	12 Per A. Bæhr
13 Olaf Eliassen	13 Olaf Eliassen
Terje Tretnes , til forr . orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
14 Anders Urheim	14 Anders Urheim
15 Sven-Roald Nystø	15 Sven-Roald Nystø
16 Johan Mikkel Sara	16 Johan Mikkel Sara
17 Josef Vedhugnes	17 Josef Vedhugnes
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget viser til St. meld nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolket / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha Sd. dieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Sametinget ber Stortinget bevilge midler til sekretariatsordninger hvor folk kan henvende seg og få hjelp til å utforme søknader om billighetserstatninger .	Sámediggi bivdá Stuorradikki juolludit ruđaid čállingoddeortnegiidda maiguin olbmot sáhttet váldit oktavuođa ja oažžut veahki čállit ánsobuhtadusohcamiid .
Sametinget vil sterkt understreke at foruten de grupper som omhandles av stortingsmeldingen , er det et omfattende behov for en utredning av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer og kvener innenfor ulike samfunnsområder .	Sámediggi áigu garrasit deattuhit dan ahte lassin daid joavkkuide mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas , lea stuorra dárbu čielggadit movt dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan sámiide ja kvenaide iešguđet servodatsurggiin .
Tilsvarende og like sterkt gjelder konsekvenser for andre grupper som har lidt overlast under og etter siste verdenskrig enn de som omtales i stortingsmeldingen .	Vástesaččat ja seamma garrasit čuhcet váikkuhusat eará joavkkuide mat leat gillán maŋimuš soađi áigge ja dan maŋŋá , go mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas .
Sametinget ber Stortinget om å slutte seg til at slike konsekvensutredninger utføres og følges opp med konkrete tiltak snarest .	Sámediggi bivdá Stuorradikki doarjut dan ahte dán lágan váikkuhančielggadusat čađahuvvojit ja čuovvoluvvojit konkrehta doaibmabijuiguin jođáneamos lági mielde .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 16.50 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 39/04	Ášši 39/04
Næringsavtale for duodji - forlengelse av driftsstøtteordninger for næringskombinasjoner	Duodjeealáhusšiehtadus - lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega joatkka
Arkiv SF- 421 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 421 Arkiiváššenr .
2004000434	2004000434
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 17.20	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 17.20 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R058 04 /	1 Sámediggeráđi ášši R 058/04
2 Jaruma rapport : Er det grunnlag for en næringsavtale for duodji ?	2 Jaruma rapport : Er de grunnlag for en næringsavtale for duodji ?
3 Jaruma rápoarta : Lea go govttolaš duodjái ásahit ealáhusšiehtadusa ?	3 Jaruma rápoarta : Lea go govttolaš duodjái ásahit ealáhusšiehtadusa ?
4 15.03.04 Boazosápmelaččaid Riikkasearvi – Norske reindriftsamers Landsforbund Høringsuttalelse	4 15.03.04 Boazosápmelaččaid Riikkasearvi – Norske reindriftsamers Landsforbund Gulaskuddancealkámuš
5 22.03.04 Duojáriid ealáhussearvi – Næringsorganisasjon for duodjeprodusenter Høringsuttalelse	5 22.03.04 Duojáriid ealáhussearvi – Næringsorganisasjon for duodjeprodusenter Gulaskuddancealkámuš
6 18.03.04 Tromssa Sámiid duodji Høringsuttalelse	6 18.03.04 Tromssa Sámiid duodji Gulaskuddancealkámuš
7 23.03.04 Manndalen Husflidslag – Olmmáivákki duodjesearvi Høringsuttalelse	7 23.03.04 Manndalen Husflidslag – Olmmáivákki duodjesearvi Gulaskuddancealkámuš
8 25.03.04 Sámi Allaskuvla – Samisk Høgskole Høringsuttalelse	8 25.03.04 Sámi Allaskuvla – Samisk Høgskole Gulaskuddancealkámuš
9 23.03.04 Duodjeinstituhtta Høringsuttalelse	9 23.03.04 Duodjeinstituhtta Gulaskuddancealkámuš
10 17.06.04 Sámiid Duodji – Riikasearvi sámi duojis – Landsorganisasjonen for samisk husflid Høringsuttalelse	10 17.06.04 Sámiid Duodji – Riikasearvi sámi duojis – Landsorganisasjonen for samisk husflid Gulaskuddancealkámuš
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 058/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 058/04
Plan- og finanskomiteen 21.09.2004 PFK 006/04	Plána- ja finansalávdegoddi 21.09.2004 PFL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 39/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 39/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget vil ha en grundigere vurdering av grunnlaget for å etablere en næringsavtale for duodji .	Sámediggi háliida vuđoleappot árvvoštallat man vuođul lea govttolaš duodjái ásahit ealáhusšiehtadusa .
I påvente av dette arbeidet forlenges ordningen med driftstilskudd til næringskombinasjoner ut 2005 med de samme kriteriene som gjelder for 2004 .	Vuorddedettiin dán barggu čađáheami , de jotkojuvvo lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnet jagi 2005 lohppii dain seamma eavttuiguin mat leat 2004:s .
Forslag fra komiteen	Lávdegotti árvalus
Komiteens flertall , medlemmene Birger Nymo , Olav Dikkanen , Ragnhild Nystad , Per Bjørn Lakselvnes , Geir Tommy Pedersen og Randi A. Skum fra Norske Samers Riksforbunds sametingsgruppe , medlemmene Magnhild Mathisen , Berit Alette Utsi Eira , Per Edvin Varsi og Olaug Eliassen fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , medlem Terje Tretnes fra Samefolkets liste og medlem Roger Pedersen fra Samenes Valgforbund fremmet følgende forslag :	Lávdegotti eanetlohku , lahtut Birger Nymo , Olav Dikkanen , Ragnhild Nystad , Per Bjørn Lakselvnes , Geir Tommy Pedersen ja Randi A. Skum Norgga Sámiid Riikkasearvvi sámediggejoavkkus , lahtut Magnhild Mathisen , Berit Alette Utsi Eira , Per Edvin Varsi ja Olaug Eliassen Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , lahttu Terje Tretnes Sámeálbmot bellodagas ja lahttu Roger Pedersen Sámi Válgalihtus ovddidit čuovvovaš árvalusa :
Forslag 1 :	Árvalus 1 :
Komiteen går inn for å forlenge ordningen med driftstilskudd til næringskombinasjoner ut 2005 med de samme kriteriene som gjelder for 2004 .	Plána- og finánsalávdegoddi háliida joatkit lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega jagis 2005 seamma eavttuiguin go dat mat leat 2004:s .
En næringsavtale bør tas sikte på å være fremforhandlet i løpet av første halvdel av 2005 .	Ealáhussoahpamuš galggašii leat válmmasin šiehtaduvvon 2005 vuosttas jahkebealis .
Komiteen ser veldig positivt på at Sametingsrådet har igangsatt arbeidet med å etablere en næringsavtale for duodjiutøvere , og ber om at Sametingsrådet snarest tar kontakt med bl.a. Duojáriid Ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji , samt institusjoner og organisasjoner som berøres av en næringsavtale , med tanke på en fremdriftsplan for det videre arbeidet .	Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi go lea bargagoahtán oččodit ealáhussoahpamuša duojáriidda , ja bivdá Sámediggeráđi farggamusat váldit oktavuođa Duojáriid Ealáhusservviin ja Riikkaorganisašuvnnain Sámiid Duodji ja iežá organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin , maidda ealáhussoahpamuš guoská , viidáset barggu ovdánanplána dihte .
Denne saken er meget omfattende og en grundig gjennomgang av prinsippene vedrørende næringsavtale er nødvendig .	Dát ášši lea oppa viiddis ja lea bággu vuđolaččat mannat čađa prinsihpaid mat gusket ealáhussoahpamuššii .
Det vises til høringsuttalelsene til Jaruma rapporten hvor de fleste er positive til en næringsavtale .	Čujuhuvvo Jaruma raportta cealkámušaide mas eanas oassi dorjot ealáhussoahpamuša .
Komiteen ser saken som svært viktig og ber Sametingsrådet arbeide videre med forslaget , og avklare de prinsipielle sidene før saken kan fremmes for plenum .	Lávdegoddi atná ášši hui dehálažžan ja bivdá Sámediggeráđi bargat viidáseappot evttohusain , ja čielggadit prinsihpalaš beliid ovdal go ášši sáhttá bidjat dievasčoahkkima ovdii .
Komiteen forutsetter at saken fremmes for plenum senest i februar 2005 .	Lávdegoddi vuordá ahte ášši biddjo dievasčoahkkima ovdii maŋimus guovvamánus 2005 .
Komiteens mindretall , medlem Isak Mathis O. Hætta , Fastboendes liste fremmet følgende forslag :	Lávdegotti unnitlohku , áirras Isak Mathis O. Hætta , Dáloniid listu ovddidii čuovvovaš árvalusa :
Forslag 2 :	Árvalus 2 :
Komiteen mener at sametinget burde kommet frem til en bedre ordning for de som driver med samisk håndverk , det er meget beklagelig at saken ikke er prioritert fra rådets side .	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi livččii galgan gávdnat buoret ortnega daidda geat barget sámi dujiin , lea hui šállošahtti go ráđđi ii leat vuoruhan ášši .
Den overgangsordningen som sametinget vedtok , skulle bare virke et år .	Molsunortnet maid Sámediggi mearridii ii galgan doaibmat eanet jagi .
Etter et år skulle næringsavtalen være på plass .	Jagi maŋŋá galggai soahpamuš válmmastuvvat .
Videre mener Komiteen at situasjonen uholdbar for samiske håndverkere / Duodji utøvere , og duodji utøvere er blitt skadelidende p.g.a. sametingets håndtering av saken .	Lávdegoddi vel oaivvilda duojáriid dili dohkketmeahttumin , ja duojárat leat šaddan gillát Sámedikki áššegieđahallama dihte .
Samisk duodji er en så viktig del av samisk kultur / levesett og identitet , og derfor mener komiteen at man er nødt til å gi tilskudd etter retningslinjer fra forrige periode spesielt siden man ikke har komme fram til næringsavtale .	Sámi duodji lea nu dehálaš oassi sámi kultuvrras / eallinvuogis ja identiteahtas , ja dainna lávdegoddi oaivvilda ahte lea bággu addit doarjaga mannán áigodaga njuolggadusaid mielde , earenoamážit go eai leat ožžon válmmasin ealáhusšiehtadusa .
Derfor foreslår komiteen at :	Danin lávdegoddi evttoha :
Man bruker de retningslinjene som var i forrige periode som tilskudds grunnlag i år ( dvs 50 % inntil næringsavtalen er på plass .	Mannán áigodaga njuolggadusat čuvvojuvvojit doarjjavuođđun ( 50% dassážii go ealáhusšiehtadus lea válmmas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 31 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 31 jienain .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Olav Dikkanen , saksordfører	1 Olav Dikkanen , áššeovddideaddji
2 Klemet Erland Hætta	2 Klemet Erland Hætta
3 Isak Mathis O. Hætta Janoš Trosten	3 Isak Mathis O. Hætta Janoš Trosten
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
4 Johan Mikkel Sara Klemet Erland Hætta	4 Johan Mikkel Sara Klemet Erland Hætta
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
5 Per Edvin Varsi Johan Mikkel Sara	5 Per Edvin Varsi Johan Mikkel Sara
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
6 Roger Pedersen Johan Mikkel Sara	6 Roger Pedersen Johan Mikkel Sara
Roger Pedersen	Roger Pedersen
7 Per A. Bæhr	7 Per A. Bæhr
8 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta	8 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
Simon Andersen	Simon Andersen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
9 Klemet Erland Hætta	9 Klemet Erland Hætta
10 Berit Alette Utsi Eira	10 Berit Alette Utsi Eira
11 Geir Tommy Pedersen	11 Geir Tommy Pedersen
12 Olav Dikkanen	12 Olav Dikkanen
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget går inn for å forlenge ordningen med driftstilskudd til næringskombinasjoner ut 2005 med de samme kriteriene som gjelder for 2004 .	Sámediggi háliida joatkit lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega jagis 2005 seamma eavttuiguin go dat mat leat 2004:s .
En næringsavtale bør tas sikte på å være fremforhandlet i løpet av første halvdel av 2005 .	Ealáhussoahpamuš galggašii leat válmmasin šiehtaduvvon 2005 vuosttas jahkebealis .
Sametinget ser veldig positivt på at Sametingsrådet har igangsatt arbeidet med å etablere en næringsavtale for duodjiutøvere , og ber om at Sametingsrådet snarest tar kontakt med bl.a. Duojáriid Ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji , samt institusjoner og organisasjoner som berøres av en næringsavtale , med tanke på en fremdriftsplan for det videre arbeidet .	Sámediggi doarju Sámediggeráđi go lea bargagoahtán oččodit ealáhussoahpamuša duojáriidda , ja bivdá Sámediggeráđi farggamusat váldit oktavuođa Duojáriid Ealáhusservviin ja Riikkaorganisašuvnnain Sámiid Duodji ja iežá organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin , maidda ealáhussoahpamuš guoská , viidáset barggu ovdánanplána dihte .
Denne saken er meget omfattende og en grundig gjennomgang av prinsippene vedrørende næringsavtale er nødvendig .	Dát ášši lea oppa viiddis ja lea bággu vuđolaččat mannat čađa prinsihpaid mat gusket ealáhussoahpamuššii .
Det vises til høringsuttalelsene til Jaruma rapporten hvor de fleste er positive til en næringsavtale .	Čujuhuvvo Jaruma raportta cealkámušaide mas eanas oassi dorjot ealáhussoahpamuša .
Sametinget ser saken som svært viktig og ber Sametingsrådet arbeide videre med forslaget , og avklare de prinsipielle sidene før saken kan fremmes for plenum .	Sámediggi atná ášši hui dehálažžan ja bivdá Sámediggeráđi bargat viidáseappot evttohusain , ja čielggadit prinsihpalaš beliid ovdal go ášši sáhttá bidjat dievasčoahkkima ovdii .
Sametinget forutsetter at saken fremmes for plenum senest i februar 2005 .	Sámediggi vuordá ahte ášši biddjo dievasčoahkkima ovdii maŋimus guovvamánus 2005 .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 18.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 18.20 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 40/04	Ášši 40/04
Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner	Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja sámi dáiddárservviid gaskkas
Arkiv SF- 99 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 99 Arkiiváššenr .
2004001914	2004001914
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 18.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 18.25 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 062/4 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner	1 Sámediggeráđi ášši R 062/4 Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja sámi dáiddárservviid gaskkas
2 Sak 18/04 Sametingsrådets kulturpolitiske redegjørelse	2 Ášši 18/04 Sámediggeráđi kulturpolitihkalasj diedádus
3 Underskrevet avtaletekst	3 Vuolláičállon šiehtadusteaksta
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 62/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 62/04
Nærings- og kulturkomiteen 21.09.2004	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.09.2004 PFL 007/04
Sametingets plenum 24.09.2004 40/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 40/04
II Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	II Árvalusat ja mearkkašumit Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget gir tilslutning til fremlagt avtaletekst til Hovedavtale og til Kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasjoner ved Samisk kunstnerråd , undertegnet 19. august 2004 .	Sámediggi doarju dokumeantta " Hovedavtale og kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasasjoner ved Samisk kunstnerråd " ( váldošiehtadus ja dáiddáršiehtadus gaskal Sámedikki ja sámi kulturorganisašuvnnaid Sámi dáiddárráđi bokte ) ovdanbiddjojuvvon šiehtadusteavstta , vuolláičállojuvvon borgemánu 19. b. 2004 .
Merknader fra komiteen	Lávdegotti mearkkašumit :
Komiteen , med medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe , Birger Nymo , Per Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Aps samarbeidsgruppe Berit Alette Utsi Eira , Magnhild Mathisen , Olaug Eliassen , Per Edvin Varsi , fra SfP / SBS Terje Tretnes , fra SVF , Roger Pedersen og fra DL / MNS Isak Mathis O. Hætta	Lávdegoddi , lahtut Birger Nymo , Per Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Sámiid Riikkasearvvi ovttasbargojoavkkus , Berit Alette Utsi Eira , Magnhild Mathisen , Olaug Eliassen , Per Edvin Varsi , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , Terje Tretnes , Sámeálbmot bellodagas , Roger Pedersen , Sámi Válgalihtus ja Isak Mathis O. Hætta , Dáloniid listu / Gaska Nordlánda Sijdda
er tilfreds med at det nå er inngått en samarbeidsavtale mellom kunstnerorganisasjonene og Sametinget .	lea duhtavaš go dál lea sohppojuvvon ovttasbargošiehtadus gaskal dáiddárorganisašuvnnaid ja Sámedikki .
Komiteen ber Sametingsrådet arbeide for at Sametinget i et framtidig perspektiv legger til grunn en målsetting om at det framtidige kultursamarbeidet utvikles i et grenseoverskridende perspektiv , hvor en av målsetningene bør være å utvikle en felles allsamisk kulturplan .	Lávdegoddi bivdá Sámediggeráđi bargat dan ala ahte Sámediggi boahtteáiggi perspektiivvas atná vuođđun dan ulbmila ahte ovdánahttit boahttevaš kulturovttasbarggu rájáid badjel , mas okta ulbmiliin berre leat ovdánahttit oktasaš sámi kulturplána .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Isak Mathis O. Hætta , saksordfører Terje Tretnes	1 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes
2 Per-Bjørn Lakselvnes	2 Per-Bjørn Lakselvnes
Ragnhild Lydia Nystad , til forret .	Ragnhild Lydia Nystad , čoahkkinortnegii
3 Janoš Trosten	3 Janoš Trosten
4 Sven-Roald Nystø	4 Sven-Roald Nystø
5 Ragnhild Lydia Nystad	5 Ragnhild Lydia Nystad
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget gir tilslutning til fremlagt avtaletekst til Hovedavtale og til Kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasjoner ved Samisk kunstnerråd , undertegnet 19. august 2004 .	Sámediggi doarju dokumeantta " Hovedavtale og kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasasjoner ved Samisk kunstnerråd " ( váldošiehtadus ja dáiddáršiehtadus gaskal Sámedikki ja sámi kulturorganisašuvnnaid Sámi dáiddárráđi bokte ) ovdanbiddjojuvvon šiehtadusteavstta , vuolláičállojuvvon borgemánu 19. b. 2004 .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 18.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii 18.40 .
Originalspråk : samisk	Vuođđogiella : sámegiella
Sak 41/04	Ášši 41/04
Innspill til reindriftsavtalen 2005 - 2006	2005/2006 boazodoallošiehtadussii cealkámuš
Arkiv SF- 412 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 412 Arkiiváššenr .
2004003742	2004003742
Saken påbegynt 24. september 2004 kl. 08.30	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 08.30 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 084/4	1 Sámediggeráđi ášši R 084/4
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 084/4	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 084/4
Nærings- og kulturkomiteen 21.09.2004 EKL 007/04	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.09.2004 EKL 007/04
Sametingets plenum 24.09.2004 41/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 41/04
II Forslag og merknad	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametingsrådet har merknader til følgende punkter til årets forhandlinger : :	Sámediggeráđđi guoskkahallá čuovvovaš hástalusaid dán jagáš šiehtadallamiidda :
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Besten ja barggahus
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Reindriften har i den siste tiden opplevd at krav fra myndighetene og tilpassinger til EŊS , og EUs regelverk skaper problemer for samisk reindrift , og skaper hindringer for den tradisjonelle måten å utøve reindrift på .	Boazodoallu lea maŋimus áiggiid vásihan ahte eiseválddiid gáibádusat ja eiseválddiid heiveheapme EØS / EU njuolggadusaid ektui dagahit váttisvuođaid sámi boazodollui ja hehttejit boazodoalu doaibmavuogi árbevirolaš bargguid fievrrideames .
Dette har vi flere eksempler på i dag . Kastrering av rein har gjennom tidene blitt utført av reindriftssamene selv .	dihte lea leamaš dábálaš gáldet bohccuid doložis bániiguin , ja ođđasit áigge sierra doaŋggaiguin ( burdizzo-tang ) .
I dag har dyrevernloven skjerpet bestemmelsen som regulerer kastrering av rein , og det er bare veterinær som har lov til å utføre kastreringen .	Dán barggu dahke boazosápmelaččat ieža . Elliidsuodjalan láhka gáržžida bohccuid gáldema go lea dušše veterinearas geas lea lohpi gáldet .
Den nye ordningen er tidkrevende og utgjør en økonomisk belastning for reindriften .	Dát mielddisbuktá ahte bargu gártá áddjábun ja divraseabbon .
For reindriftsutøverne er det økonomisk lønnsomt å ha så mange kastrerte rein som mulig i flokken .	Boazodolliide lea ruđalaččat gánnáhahtti atnit nu ollu gáldejuvvon bohccuid go vejolaš ealus .
Kastrater er viktige både i kjøttproduksjon og som råstoff til duodjiproduksjon .	Dat lea dehálaš ee. duodjeávdnasiid ja biergogilo lassáneami dihte .
Regelverk som setter forbud mot bruk krumkniv , hygienekrav ved slakting , samt forskrifter for avhending av slakterester begrenser reindriftsutøvernes mulighet til å utøve tradisjonell reindrift . Regelverkene påvirker i tillegg reindriftens inntekter på en negativ måte .	Niskebuikku geavaheami gielddus , njuovadeami hygienegáibádusat ja njuovvanbázahusaid rádjama njuolggadusat , leat sivat dasa ahte boazosápmelaččat eai beasa árbevieru mielde doaimmahit boazodoalu , ja nu váikkuhit dát gildosat sin dietnasii .
Sametinget vedtok i sak 27/04 reindriftsavtalen for 2004-2005 : Sametinget har ved flere anledninger pekt på at en av forutsetningene for å lykkes med verdiskaping er hygienekrav tilpasset tradisjonell produksjon , dagens regler må derfor liberaliseres .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 Boazodoallošiehtadus 2004 – 2005 cealkán : Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte árbevirolaš buvttadeapmái heivehuvvon hygienagáibádus ferte leat ovdehussan jus árvoháhkan galggaš lihkostuvvat .
Kvinner må gjennom verdiskapingsprogrammet gis en reell mulighet til deltakelse i næringen .	Nissonat fertejit árvoháhkanprográmma bokte beassat oassálastit ealáhusas .
Tradisjonell reindrift krenkes også i saker hvor reinbeitemarkene innsnevres som følge av inngrep . Dette foreslås ofte avbøtet gjennom tiltak som medfører endringer i driftssystemer som både avviker fra tradisjonell reindrift og er naturstridig .	Go guohtumat gáržot , de fállojuvvojit dávjá eará bargovuogit mat mielddisbuktet rievdamiid ja mat sihke spiehkastit árbevirolaš boazodoalus ja maiddái leat njulgestaga luonddu vuostá .
Sametinget ber om at myndighetene i større grad konsentrerer seg om å verne reindriftens områder .	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid eambbo návccaid atnit dasa ahte suodjalit boazodoalloguovlluid .
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
I årenes løp har reindriftens beiteområder gradvis blitt innskrenket . Dagens situasjon tilsier at dersom dette fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for reindriftens fremtid .	Boazodoallu guohtuneatnamat leat áiggiid mielde veahážiid mielde gáržžiduvvon , ja otná dilli ii luoitte eambbo gáržžidemiid nu ahte ii čuoza boazolohkui ja birgejupmái .
Arbeidet med å tilpasse reintallet i forhold til beitegrunnlaget må ses i lys av inngrep , rovviltbestanden og ferdsel i reinbeiteområdene .	Boazologu heiveheapmi guohtumiid ektui ferte veardidit sisabáhkkehemiid , borasspiriid ja johtolaga ektui orohagain .
Myndighetene vil ikke bli ajour med reintalltilpassingen så lenge ressursgrunnlaget stadig innskrenkes .	Eiseválddit eai goassege nagot gávdnat rievttes boazologu go guohtumat gáržot ahte gáržot .
Sametinget anbefaler at forhandlingspartene blir enige om å nedsette et utvalg som får i mandat å kartlegge og analysere konsekvensene av inngrep av fysisk art som hytter , bygninger , forsvarets skytefelter , veier og for ferdsel i reindriftsområder osv.	Sámediggi evttoha šiehtadallanbeliid soabadit ásahit joavkku mas lea mandáhtta kártet ja ráhkadit váikkuhusguorahallama sisabáhkkehemiin , sihke fysalaš rustegiid hárrái nu go bártat , viesuid , suosjalusa báhčinšiljuid , máđijaid , luottaid jna. , ja johtolaga boazodoalloguovlluin .
Sametinget mener dette arbeidet er myndighetenes ansvar og bør finansieres utenfor reindriftsavtalens økonomiske rammer .	Sámediggi oaivvilda dát bargu lea eiseválddiid ovddasvástádus ja berre ruhtaduvvot olggobealde boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmaid .
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Reindriften har tradisjonelt vært en næring der begge kjønn har hatt sin plass .	Boazodoallu lea árbevirolaččat dakkár ealáhus gos goappašat sohkabeliin leamaš dihto sadji .
I dag er situasjonen slik at kvinner gradvis blir mer og mer fraværende i næringens gjøremål og i reindriftspolitikken .	Dán áigge leat nissonolbmot gáidan eanet ahte eanet ealáhusa dahkamušain sihke ealáhusa doaimmas ja lopolitihkas .
Sametinget er bekymret for at dette forringer reindriftens sosiale miljø , kultur , språk , rekruttering og inntjening .	Sámediggi ballá dán dili čuohcat boazodoalu sosiálalaš birrasii , kultuvrii , gillii , bestemii ja dietnasii .
Sametinget etterlyser en mer aktiv holdning fra avtalepartene til likestillingsutfordringene .	Sámediggi ohcala šiehtadallanbeliin árjjalat beroštumi dásseárvvohástalusain .
Sametinget har tidligere uttalt at reduksjonen av ektefelletilskuddet ville bidra til at kvinners situasjon ble ytterligere svekket .	Sámediggi lea ovdalaččas maid cealkán ahte beallalašdoarjaga vuolideapmi heajosmahtii boazodoallonissoniid dili vel eanet .
Innføringen av produksjonspremie kompenserte ikke dette .	Buvttadanvuoittu ásaheapmi ii buhtte dán .
Sametinget mener likevel at kvinners stilling og plass i reindriften kan styrkes bl a gjennom verdiskapsprogrammet .	Sámediggi oaivvilda almmage ahte nissonolbmuid árvvu ja saji boazodoalus sáhttá loktet ee. árvohahkanprográmma oktavuođas .
Søknader som fremmer likestilling må prioriteres i verdiskapingsprogrammet og i reindriftens utviklingsfond .	Árvoháhkanprográmma ja boazodoallu ovddidanfoanda fertejit vuoruhit ohcamiid mat buoridit dásseárvvu .
Under sak 27/04 uttalte Sametinget :	Sámediggi celkkii mannan boazodoallošiehtadusa áššis :
Den største andelen av dagens reindriftskvinner er i fulltids- eller deltidsarbeid utenfor reindriften .	Stuorámus oassi dálá boazodoallonissoniin leat ollesáiggi- dahje oasseáiggibarggus olggobealde boazodoalu .
I de fleste tilfellene er familiene avhengige av denne faste inntekten .	Dábálaččat dárbbašit bearrašat dán bistevaš dietnasa .
Sametinget mener tilskuddsordningene må tilrettelegges for at disse kvinnene får muligheten til i perioder å delta i reindriften uten miste inntekt .	Sámediggi oaivvilda ahte doarjjaortnegiid ferte láhčit nu ahte dát nissonat besset áigodagaid oassálastit boazodoalus almmá uhcimus dietnasa haga .
Sametinget ber myndighetene om å tilrettelegge situasjonen slik at reindriftskvinner får reell mulighet til å delta i reindriftens daglige arbeid .	Sámediggi bivdá eiseválddiid láhčit dili boazodoallonissoniidda vai sidjiide addo duohta vejolašvuohta searvat boazodoalu beaivválaš bargguide .
Kvinner må få større innflytelse i de politiske fora og i de styringsorganene der avgjørelser i forhold til næringen tas .	Nissonat galget beassat searvat politihkalaččat ja doppe dain stivrenorgánain gos mearrádusat ealáhusa ektui dahkkojit .
Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli
Reinslaktingen har ikke vært i samsvar med produksjonen i reindrifta , som generelt har økt som følge av gode år .	Boazonjuovvan ii leat dávistan boazodoalu buvttadeami mii obbalaččat lea lassanan buriid jagiid geažil .
En av grunnene til den begrensede slaktingen har vært problemer med å få levert / solgt rein .	Sivvan dasa go leat unnán njuovvan lea ee. go máŋgga sajis eai leat boazosápmelaččat beassan vuovdit dan meari go ledje áigon .
Dette har bl a medført at distrikter ikke oppnår distriktstilskudd i år pga for høyt reintall .	Dát lea earret eará mielddisbuktán ahte orohagat eai jovssa orohatdoarjaga alla boazologu dihte .
Sametinget mener det er en viktig utfordring for reindriftsmyndighetene å bidra til at markedssituasjonen for reindriften forbedres slik at reineiere får levert all slakt til akseptabel pris .	Sámediggi oaidná dán dehálaš hástalussan boazodoalloeiseváldiide ahte bohccobierggu márkandilli buorrána nu ahte boazoeaiggádat besset vuovdit visot gávpebohccuid dohkálaš biergohaddái .
Det er etter Sametingets vurdering gjort for lite for å bedre situasjonen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea unnán dahkkon eiseválddiid bealis buoridandihte dili .
Et absolutt krav må være at det iverksettes tilpassede tiltak , slik at den enkelte reineier er sikret avsetning av produksjonen .	Lea čielga dárbu álggahit doaimmaid mat sihkkarastet ahte ovttaskas boazodoalli beassá vuovdit iežas buktaga .
Dette er spesielt viktig i en situasjon der myndighetene krever en kraftig reduksjon av reinbestanden .	Dát lea erenoamáš dehálaš dán dilis go eiseválddit gáibidit ollu unnidit otná boazologu .
Avtalepartene bør igangsette tiltak som avhjelper det økonomiske tapet den enkelte reineier eventuelt får på grunn av manglende og / eller forsinket levering av slakterein .	Šiehtadanbealit berrejit bidjat johtui doaimmaid mat geahpidivčče ekonomalaš váttisvuođaid maid ovttaskas boazodoalli sáhttá oažžut go ii beasa vuovdit nu ollu bohccobierggu go háliida dehe maŋiduvvo vuovdin .
Eksempelvis bør tidligslaktetilskuddet på kr. 10,- per kilo levert kjøtt gjelde ut driftsåret .	dihte berre árratnjuovvandoarjja , mii dahká 10,- ruvnno gilos vuvdon bohccos , jotkojuvvot doaimmajagi lohppii .
Likeledes må manglende mulighet for slakting ikke medføre tap av tilskudd verken for den enkelte reineier eller distrikt .	Váilevaš vejolašvuohta vuovdit ii galgga mielddisbuktit ahte ovttaskas boazodoalli ja orohagat eai jovssa doarjagiid .
I tillegg må det vurderes igangsetting av kortsiktige , direkte markedsføringstiltak for å stimulere til økt salg .	Dasa lassin ferte árvvoštallat bidjat johtui oanehisáigge , njuolgga márkanfievrridandoaimmaid mat ávžžuhit lassi vuovdimii .
Det er uholdbart at næringen skal bære det økonomiske ansvaret for manglende mottakskapasitet og fulle kjøttlagre .	Ii leat dohkálaš ahte ealáhus galgá guoddit ekonomalaš ovddasvástádusa váilevaš biergovuostáiváldima ja dievvan biergovuorkkáid dihte .
Sametinget er bekymret for at den nye produksjonspremieordningen vil kunne svekke reindriftsavtalens inntektsutjevnede effekt og medføre reduserte inntekter for reineiere i etableringsfasen og reineiere i områder med høye rovvilttap .	Sámediggi fuolastuvvá ahte ođđa ásahuvvon buvttadanvuoitodoarjja čuohcá boazodoalu dienasjevdemii ja čuohcá ekonomalaččat boazodolliide álggahandásis ja boazodolliide guovlluin gos leat stuora boraspirevahágat .
Sametinget vil foreslå at den største andelen av tilskuddet går til de med gjennomsnittsproduksjon .	Sámediggi evttoha baicce addit stuorámus oasi doarjagis sidjiide geain lea gaskamearálaš buvttadeapmi .
Sametinget forutsetter at Landbruksdepartementet og Miljødepartementet foretar en avklaring om hvordan det skal kompenseres for bortfall av produksjonspremie pga. produksjonstap grunnet rovvilt .	Sámediggi eaktuda ahte dan oasi buvttadanvuoitodoarjagis maid boazodoallit masset go boraspirevahágat eai lohkko buvttadeapmin , fertejit eiseválddit buhttet .
Sametinget ser viktigheten av å øke driftstilskuddet til reindriftsutøvere .	Sámediggi oaidná dehálažžan lasihit doaibmadoarjaga boazodolliide .
Den økonomiske situasjonen i reindriften er vanskelig og uforutsigbar .	Boazodoalus lea ekonomalaš dilli hui rašši , oalle heittot muhtomin ja buoret eará háviid .
Driftstilskuddet virker stabiliserende på inntekten og bidrar til å opprettholde inntjeningsnivået for de som lever av reindrift .	Doaibmadoarjagis lea dakkár váikkuhus ahte dienas lea stáđđáseabbo ja bisuha dienasdási dáidda geain lea boazodoallu birgenláhkin .
” Forskriftene til reindriftsavtalen ” fastslår de endelige og detaljerte bestemmelsene for å oppnå de ulike tilskuddene .	" Boazodoallošiehtadusa njuolggadusat " buktet loahpalaš ja bienalaš gáibádusaid iešguđet doarjagiid joksamii .
Sametinget beklager at forskriftsheftet ikke er ferdig i god tid før høstslaktingen .	Sámediggi šálloša go njuolggadusgihpa ii gárván buori áiggis čakčanjuovvamii .
Dette vanskeliggjør den enkelte reineiers planlegging av slakteuttaket .	Dat vádduda ovttaskas boazodoalli njuovvanplánema .
Sametinget anmoder derfor at forskriftene ferdigstilles og sendes distriktene i første halvdel av august .	Sámediggi ávžžuha danne ahte njuolggadusat gárvvistuvvojit ja sáddejuvvojit orohagaide borgemánu álgogeahčen .
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Nuoraid vejolašvuohta álgit ja bissut boazodoalus
Reindriften trenger ung og kompetent arbeidskraft .	Boazodoallu dárbbaša nuorra ja gelbbolaš bargonávccaid .
Sametinget er meget fornøyd med at reindriften har en lærlingeordning som ser ut til å fungere bra .	Sámediggi lea hui duhtavaš go lea oahppoordnet boazodoalus mii orro doaibmame bures .
Sametinget anbefaler at jenter prioriteres ved opptak til lærlingeordningen for å rette opp den skjeve kjønnsfordelingen innenfor dagens reindrift .	Sámediggi ávžžuha ahte nieiddat vuoruhuvvojit beassat dán oahpahusa čuovvut vai dássejuvvo otná sohkabeliid lohku boazodoalus .
Sametinget har i vedtak i sak 27/04 foreslått at det etableres førtidspensjonsordninger for aldersgruppen over 50 år som tiltak for å lette generasjonsoverganger i reindriften .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 evttohan ásahit ovdaláiggepenšuvdnaortnegiid olbmuide geat leat badjel 50 jagi , vai álkidivččii buolvamolsuma boazodoalus .
Ved førtidspensjonering vil en beholde tilhørigheten til reindriftskulturen og fremdeles være en ressurs for næringen , og vil gi flere ungdommer mulighet til å utvikle sin reindrift .	Ovdaláigge penšuneremiin doalaha olmmoš gullevašvuođa boazodoallokultuvrii ja lea ain resursan boazodoalus , ja addá eanet nuoraide vejolašvuođa ovdánit iežaset boazodoaluiguin .
Ordningen med frivillig innløsninger av driftsenheter er en god ordning i distrikter med mange driftsenheter i forhold til ressursgrunnlaget .	Eaktodáhtolaš ortnet vuovdit doaluid lea buorre ortnet orohagain gos leat beare ollu doalut guohtunresurssaid ektui .
I samme vedtak uttaler Sametinget også :	Sámediggi lea seamma mearrádusas maid cealkán :
Uten planmessige tiltak vil det i enkelte distrikter kunne utvikles en situasjon med manglende kulturell kontinuitet og manglende kompetanse .	Ulbmillaš doaibmabijuid haga sáhttá dilli muhtun orohagain šaddat nu ahte váilu kultuvrralaš oktilašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Et tiltak vil være tilrettelegging av generasjonsoverganger .	Okta doaibmabijuin livččii buolvamolsumiid láhčit .
Sametinget vil foreslå at det godkjennes ordninger enten med midlertidige driftsenheter for ungdom eller togenerasjonsdriftsenheter .	Sámediggi árvala ahte dakkár ortnegat dohkkehuvvojit nugo gaskaboddasaš nuoraiddoalut dahje guoktebuolvvadoalut .
Tiltaket krever ikke lovendringer og kan innføres straks .	Doaibmabidju ii gáibit láhkarievdadusa ja dan sáhttá čađahit dalán .
Sametinget forventer at myndighetene løser disse problemene , og med det verner samisk kultur , bedrer likestillingen i reindriften samt gjør næringen mer lønnsom i forhold til dagens ressurser .	Sámediggi vuordá eiseválddit gálget dáid čuolmmaid ja dakko bokte suodjalit sámi kultuvrra , buoridit dásseárvvu boazodoalus ja dagahit boazodoalu eambbo gánnáhahttin otná resurssaid ektui .
Merknader fra komiteen	Lávdegotti mearkkašumit
Komiteen , med medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Jarle Jonassen , Ann Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Janos Trosten , fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Steinar Pedersen , Sverre Andersen , Per Solli , fra SfB / SBS Johan Mikkel Sara , fra SVF , Ove Johnsen , fra SP Olaf Eliassen og JL / H Per A. Bæhr	Lávdegottis , NSR ovttasbargojoavkku lahtuin , Jarle Jonassen , Ann-Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Jánoš Trosten , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , Steinar Pedersen , Sverre Anderssen , Per Solli , SfB / SBSa bealis Johan Mikkel Sara , SVFa bealis Ove Johnsen , Guovddášbellodagas Olaf Eliassen ja Johttisámilisttas / Olgešbellodagas Per A. Bæhr
For det samiske samfunn , utgjør reindriften en av de sentrale materielle bærebjelkene i styrkingen og utviklingen av den samiske kulturen .	Boazodoallu lea guovddáš máteriálalaš vuođđu sámi kultuvrra nannemii ja ovdáneapmái sámi servvodagas .
Det er samtidig en sårbar næring i en tid med stadig økende press på naturgrunnlaget .	Seammás lea rašes ealáhus dakkár áiggis go guohtuneatnamat gáržot eanet ja eanet .
Komiteen legger vekt på at reindrifta skal være en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig næring .	Lávdegoddi deattuha ahte boazodoallu galgá leat ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš nanaguoddevaš ealáhus .
Komiteen er redd for at utviklingen i reindriften i dag ikke fører til oppnåelse av de mål Stortinget har trukket opp i stortingsmelding nr 28 1991-1992 verken i forhold til økonomisk , økologisk eller kulturell bærekraft .	Lávdegoddi ballá ahte otnáš ovdáneapmi boazodoalus ii jovssa ulbmiliid maid Stuoradiggi lea buktán Stuoradiggedieđáhusas nr 28 ( 1991-92 ) go guoská ekonomalaš , ekologalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuhtii .
I arbeidet med å oppnå en bedre balanse mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal ha inntekts- og sysselsettingsgrunnlag i næringen , er det viktig å stimulere til større verdiskapning hos den enkelte reineier .	Dan bargui ahte háhkat buoret dássema gaskkal ealáhusa resursavuođu ja olmmošlogus geain galgá leat dienas- ja bargovuođđu ealáhusas , lea dehálaš movttiidahttit ovttaskas boazodoalli lassi árvoháhkamiid .
Debatten omkring WTO danner usikkerhet .	WTO ságastallamat dagahit lassi eahpesihkkaris dili .
Næringen er per dato ikke parat til å ta de utfordringer som kommer og er ikke økonomisk robust nok å møte utfordringer sett fra ulike sårbarhetsperspektiv .	Odne ii leat ealáhus gearggus dustet daid hástalusaid mat bohtet . Ealáhus lea máŋga dáfus rašši ja ii leat ekonomalaččat doarvái nanus dustet iešguđet hástalusaid .
Komiteen vil be forhandlingspartene utrede hvilke konsekvenser WTO-avtalen vil ha for reindriftsnæringen .	Lávdegoddi bivdá šiehtadallanbeliid guorahallat WTO-šiehtadusa váikkuhusaid boazodoalu ektui .
Komiteen vil vise til at i følge Reindriftsloven av 1978 , er reindriften pålagt objektiv erstatningsansvar for den skade reinen måtte gjøre innenfor et reinbeiteområde .	Lávdegoddi čujuha ahte 1978 Boazodoallolága ektui , lea boazodoalus objektiivvalaš buhtadanovddasvástádus jus boazu billista maidege siskkobealde boazoguohtunguovllu .
Utbyggeren har i utgangspunktet ikke noe ansvar for å treffe tiltak som hindrer eventuelle skader .	Huksejeaddjis ii leat álgoálggus ovddasvástádus eastadit billistemiid .
Dette betyr at reindriften kan bli stilt til ansvar for store erstatningsbeløp .	Dát mearkkaša ahte boazodoallu sáhttá boahtit dan dillái ahte ferte máksit stuora buhtadusaid .
I reindriftsavtalen er det opprettet en ordning med konfliktløsende tiltak .	Boazodoalllošiehtadusas lea ásahuvvon dakkár ordnet mas leat riidočoavdi doaibmabijut .
Denne posten må økes for å dekke opp behovet for konfliktløsende tiltak .	Dát poasta ferte lasihuvvot vai gokčá riidoeastadeaddji doaibmabijuid .
Komiteen vil foreslå at forhandlingspartene tar opp refusjonsordningen ved sykdom som må gjeninnføres .	Lávdegoddi evttoha ahte šiehtadallanbealit bidjet fas doibmii buozalmasvuođa refušunsordnegiid .
Naturgrunnlaget	Luondduvuođđu
Komiteen mener at årlig tas store deler av reindriftens beitearealer til annen bruk .	Lávdegoddi oaivvilda ahte jahkásaččat váldojuvvojit stuora oasit boazodoalu guohtuneatnamiin eará atnui .
Dersom dette fortsetter vil det i enkelte områder være vanskelig å drive reindrift i fremtiden .	Jus ná joatkašuvvá , de šaddá boahtteáiggis muhtun guovlluin váttis bargat boazodoaluin .
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet , SVF :	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodagas , SVL:s oaivvildit :
I Stortingsmelding 28 er bærekraftig utvikling definert som en utvikling ” som tilfredstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter ” .	Stuoradiggedieđáhusas 28 lea ovdáneami ceavzilvuođa mearkkašupmi » ovdáneapmi mii lea heivehuvvon otná dili dárbbuide ja dattege ii billis boahtteáigge buolvvaid vejolašvuođaid » .
I forhold til økologisk bærekraft kreves det i følge meldingen at ” at det skjer en ressurs forvaltning og beiteutnyttelse som gjør at reindriftsnæringen kan videreføres og videreutvikles som næring også i fremtiden uten at naturens mangfold forringes ” .	Dieđáhusa mielde gáibiduvvo ekologalaš ceavzilvuhtii » ahte resursahálddašeapmi ja guohtuneatnamiid geavaheapmi mii dagaha ahte boazodoallu sáhttá joatkašuvvat ja ain ovdánit ealáhussan maiddái boahtteáiggis bissu , ja ahte luonddu riggodat ii hedjon » .
De stiller spørsmål ved om diskusjonen omkring virkeliggjøring av Konvensjonen om biologisk mangfold i forhold til offentlig reindriftspolitikk er fraværende .	Sii divvot gažaldaga dasa go eai leat ságastallamat duohtandahkat Biologalaš girjáivuođa soahpamuša almmolaš boazodoallopolitihka ektui .
En konsekvens er at det i diskusjonene om økologisk bærekraftig reindrift bare og ensidig fokuseres på reindriftens egen ivaretakelse av beitegrunnlaget .	Dát mielddisbuktá ahte ekologalaš ceavzilis boazodoalu ságastallamiin čalmmustahtto dušše ja ovttageardánit boazodoalu iežas fuolaheapmi guohtuneatnamiin .
Komiteen , medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , SfB / SBS , SVF , Senterpartiets sametingsgruppe og Flyttsamelista / Høyre mener :	Lávdegotti NSR:a ovttasbargojoavku , Bargiidbellodaga sámediggejoavku , SáB , SVL , Guovddášbellodaga sámediggejoavku ja Johttisámilistta / Olgešbellodat oaivvildit :
Reintallstilpassningen i Finnmark	Boazologu heiveheapmi Finnmárkkus
Landbruksdepartementet har bedt Reindriftsforvaltningen i Alta om å utarbeide en plan for reintallsreduksjon med basis i loven der et element er fordeling av reintallet på den enkelte driftsenhet .	Eanandoallodepartemeanta lea sihtán boazodoallohálddahusa Álttás gárvvistit boazologu-unnidan plána mas lea vuođđu lágas ahte ovttaskas dollui mearridit boazologu .
Videre å forberede et opplegg for eventuell tvungen reintallsreduksjon i tilfeller hvor reineierne ikke innretter seg i henhold til vedtak som fattes .	Ja maid ráhkkanahttit dasa ahte soaitá fertet čađahit bággonjuovvamiid doppe gos boazoeaiggádat eai čuovvol mearrádusaid mat leat dahkkon .
Komiteen er bekymret for reintallsutviklingen og at reineierne ikke får slaktet tilstrekkelig for å unngå reintallsøkning .	Lávdegoddi ballá boazologuheiveheapmi ii lihkkostuva ja ahte boazoeaiggádat eai beasa njuovvat dan mađe ahte eastadit lassánemiid .
Det er nødvendig med et bredt samarbeid og tilrettelegging både med hensyn til slaktekapasitet , markedsføring og logistikk .	Dása fertejit maŋggas ovttas bargat ja heivehit dili sihke njuovvanhivvodaga , márkkafievrrideami ja logistihka ektui .
Komiteen er redd for at bebuding av tvangstiltak nå kan forringe klimaet for den nødvendige dialogen mellom reindriftsmyndighetene og reindriften for å lykkes med reintallstilpasningen .	Lávdegoddi ballá ahte go dál ávaštit bággonjuovvamiid de dat čuohcá gulahallamii gaskal boazodoalloeiseváldiid ja boazodoalu , mii livččii hui dárbbašlaš boazologuheiveheami lihkostuvvamii .
Komiteen er også redd for at konsekvensene av tvangstiltak skal gå utover andre reineiere i landet .	Lávdegoddi maid ballá dát bággonjuovvamat čuhcet eará boazoeaiggádiidda maid .
En forutsetning for å lykkes er også at distriktsinndelingen i Finnmark blir gjennomført og at forslag til endringer i reindriftsloven ( NOU 2001:35 ) blir vedtatt .	Eaktu lihkostuvvat lea maid ahte Finnmárkku orohatjuohkin čađahuvvo ja ahte evttohus boazodoallolága ođasmahttimii ( NOU 2001:35 ) mearriduvvo .
Dette vil gi reineierne , siidaene og reinbeitedistriktene rammer og nødvendig verktøy for reguleringer av reindriftens indre forhold .	Dalle ožžot boazoeaiggádat , siiddat ja orohagat dárbbašlaš rámmaeavttuid boazodoalu siskkáldas áššiid čoavdimiidda .
Selv om det har vært en stor økning av reinantallet både på grunn av gode år og på grunn av manglende muligheter for slakting og salg av kjøttet , vil det være nødvendig at man ikke ensidig fokuserer på struktureringstiltak og på de som skal ut av næringa .	Vaikko lea boazolohku hirbmosit lassánan sihke buriid jagiid dihte ja váilevaš njuovvan- ja biergovuovdima dihte , de lea dehálaš ahte eat ovttageardánit dušše fokusere strukturerendoaimmaid ja sin geat galget eret ealáhusas .
Komiteen mener at reineiere har et selvstendig ansvar for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget .	Lávdegoddi oaivvilda boazoeaiggádiin lea iešheanalis ovddasvástádus heivehit boazologu guohtuneatnamiid ektui .
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet , SVF :	Lávdegotti lahtut Bargiidbellodagas , SVL:s oavvildit :
De som har sin vesentlige inntekt utenom reindrifta må innskrenke sin drift først .	Sis geain lea stuora oassi dietnasis olggobealde boazodoalu fertejit ovddemus unnidit sin doaimma .
Det betyr ikke at komiteen er i mot at reindrift drives i kombinasjon med andre næringer som støtter opp under inntekten fra reindriften .	Dat ii mearkkaš ahte lávdegoddi vuostálastá lotnolasealáhusaid mat leat lassidienasin boazodollui .
Komiteen , medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , SfB / SBS , SVF , Senterpartiets sametingsgruppe og Flyttsamelista / Høyre mener :	Lávdegoddi , lahtut NSR ovttasbargojoavku , Bargiidbellodaga ovttasbargojoavku , SáB , SVL , Guovddášbellodaga ovttasbargojoavku ja Johttisámilistta / Olgešbellodat oaivvildit
Ŋkonomisk bærekraft	Ekonomalaš ceavzilvuohta
at for å oppnå bedre pris til produsent må frakttilskuddet til de store reinslakteriene gjeninnføres .	ahte jus buvttadeaddji galgá fidnet buoret hatti , de fertejit stuora njuovahagat fas oažžut fievrredandoarjaga .
Likestillingsutfordringer i reindrifta	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Komiteen mener at i forbindelse med verdiskapningsprogrammet må man vesentlig vekt på duodjiproduksjonen .	Lávdegoddi oaivvilda ahte árvoháhkanprográmmas ferte deattuhit duodjebuvttadeami .
Rovdyrproblematikken	Boraspireváttisvuođat
Den rovdyrpolitikken som føres i Norge i dag er til stor skade for reindrifta , spesielt i enkelte områder .	Norgga otná boraspirepolitihkka lea stuora hehttehussan boazodollui , erenoamážit muhtun guovlluin .
Myndighetene må innføre en mer effektiv rovdyrforvaltning i uttaking av skadevoldende rovdyr og bestandsmålene må settes mye lavere .	Eiseválddit fertejit boraspirehalddašeamis beaktileappot jávkadit vahágahtti boraspiriid ja nállemihtut fertejit olu unniduvvot .
Rovdyrtap gir grunnlag for erstatning .	Boraspirevahát addá vuođu buhtadeapmái .
I grunnlaget for produksjonsstøtte må også rovdyrerstatning legges til grunn .	Buvttadandoarjaga gáibádusas ferte maiddái boraspirebuhtadeapmi lohkot .
Alle reelle tap til rovvilt må erstattes fullt ut .	Buot duohta vahágiid ferte ollásit buhtadit .
Utviklingsfondet / Verdiskapningsprogrammet	Ovdánahttinfoanda / Árvoháhkanprográmma
Komiteen vil påpeke at det er et stort behov for midler i RUF til grunnleggende infrastruktur som gjerder og slakteanlegg samt utviklingstiltak , innenfor ulike områder .	Lávdegoddi čujuha dasa ahte BOF:s lea stuora dárbu ruđaide infrastruktuvrii nu go áiddiide ja njuovvanrustegiidda ja ovdánahttindoaimmaide iešguđet sajiin .
Det er avgjørende å øke reineiernes muligheter ved etablering av mindre reineierstyrte slakterier og foredlingsanlegg .	Boazodoalu vejolašvuođaid ásahit unnit boazoeaiggátstivrejuvvon njuovahagaid ja biergobuvttadanrusttegiid lea dárbbašlaš lasihit .
Komiteen ber forhandlingspartene legge opp til en satsing på infrastruktur og utviklingstiltak med tilføring av midler til RUF- Reindriftens utviklingsfond .	Lávdegoddi bivdá šiehtadallanbeliid láhčit dili vai BOF:ii – Boazodoallu ovdánahttinfondii juolluduvvot eanet ruđat vuoruhit infrastruktuvrra ja ovdánahttindoaimmaid .
Verdiskapningsprogrammet for reindrift må få tilført mer midler slik at reindriftsutøverne har muligheter til å styrke økonomien i næringa .	Boazodoalu árvoháhkanprográmma ferte oažžut lassi ruđaid vai boazodolliin lea vejolašvuohta nannet ealáhusa ekonomiija .
Til en slik satsing vil det være nødvendig å tilføre midler utover rammene for reindriftsavtalen i en tidsavgrenset periode .	Dakkár vuoruheapmái lea dárbu , ráddjejuvvon áigodagas , viežžat ruđaid boazodoallošiehtadusa rámmaid olggobealde .
Dette må komme alle reineierne til gode .	Dát ferte boahtit buot boazoeaiggádiidda buorrin .
Målformuleringen i verdiskapningsprogrammet for reindrift må gjenspeile det som var den opprinnelige intensjonen med programmet .	Boazodoalu árvoháhkanprográmma ulbmilat galget leat seammaláganat go prográmma álgoáigumušat ledje .
Målet er at programmet skal bidra til å styrke rein eiernes økonomi gjennom økt verdiskapning .	Ulbmil lea ahte prográmma galgá nannet boazoeaiggáda ekonomiija árvoháhkama bokte .
Det er viktig å videreutvikle eksisterende og tradisjonelle produkter i reindriften .	Lea dehálaš ahte boazodoalu dálá ja árbevirolaš buktagat ovdanahttojuvvojit .
Men også utvikling av nye produkter og utnytting av andre deler av dyret enn slakteskrotten rettet mot nye markeder vil være viktig , samtidig som en ikke må miste fokuset på primærproduktet , nemlig reinkjøttet .	Muhto maiddái ahte ođđa buktagat ráhkaduvvojit ja ahte geavaha eará osiid bohccos go bierggu , ja lea dehálaš ohcat ođđa márkaniid seammás go ii galgga vajálduhttit vuođđobuktaga , nammalassii bierggu .
Utviklingsarbeid må nødvendigvis konsentrere seg om bestemte prosjekter , men vil på sikt komme hele næringen til gode .	Ovdánahttinbarggus ferte vuoruhit dihto prošeavttaid , muhto boahtá áiggi mielde olles ealáhussii ávkin .
Verdiskapingsprogrammet for reindrift er første aktive steg myndighetene tar for å stimulere en allsidig og lokal videreforedlende reindrift .	Boazodoallu árvoháhkanprográmma lea vuosttaš doaibmabidju maid eiseválddit bidjet johtui movttiidahttit máŋggabealat ja báikkálaš boazobuvttadeapmái boazodoalus .
Forutsetning for en vellykket videreforedling av nisjeprodukter er gode råvarer .	Buorit vuođđoávdnasat leat eaktun unnitbuktagiid ovdánahttimii .
Dette krever at dyreeier og slakteri har bevisste kvalitetsmål ved utvelgelse av slaktedyr og at begge er bevisst hvilke forventninger , ønsker og krav forbruker har til sluttproduktet .	Dasa gáibiduvvo ahte bohccoeaiggádat ja njuovahagat kvalitehta ektuija ulbmilaččat válljit njuovvanbohccuid , ja ahte sii dovdet oasti vuordámušaid , sávaldagaid ja gáibádusaid loahppabuktagii .
Næringen må fortsatt være markedsorientert og kundeorientert Det framtidige markedet vil kreve bedre kvalitet , høy sporbarhet , dokumentert dyrevelferd og bedre distribusjon .	Ealáhus galgá ain leat márkan- ja oastiheivehuvvon . Boahttevaš márkan gáibida buoret kvalitehta , dárkilis buvttadeaddjiguorrama , dohkkehuvvon elliddilli ja buoret vuovdinbijuid .
Det må til en renomeoppbygging og bevisstgjøring for reinkjøtt som et godt produkt .	Beaggin ja ipmárdus dasa ahte bohccobiergu lea buorre buvta ferte buoriduvvot .
Slakteavfallet er en ressurs , det må derfor iverksettes forskning for å nyttiggjøre denne ressursen .	Njuovvanbázahusat lea resursa , dan dihte ferte dutkojuvvot mot atnit dain ávkki .
Reindriften har før opplevd at forsknings- og utviklingsmidler forsvinner i et sentralstyrt og administrativt tungrodd system .	Boazodoallu lea ovdal ge vásihan ahte dutkan- ja ovdánahttinruđat leat jávkan guovddášstivrejuvvon ja hálddahuslaččat lossa systemas .
Mange gode ideer forsvinner lett når midler suges opp i uproduktiv virksomhet .	Ollu buorit jurdagat jođánit helbet go ruđat mannet dušši doaimmaide .
Det er å håpe at programstyret klarer å sette innovasjon og nytenking i høysetet .	Sávvamis lea ahte prográmmastivra nagoda vuoruhit innovašuvnna ja ođđajurddašeami .
Fokuset må rettes mot prosjekt som kan løfte og utvikle reindriften .	Ferte čalmmustahttit prošeavttaid mat nannejit boazodoalu ovdáneami .
Forslag fra NSRs samarbeidsgruppe , Senterpartiets sametingsgruppe	Árvalus NSR ovttasbargojoavkkus , Guovddašbellodaga sámediggijoavkkus
Forslag 1 Komiteen vil fremme følgende endringsforslag :	Lávdegoddi háliida ovddidit čuovvovaš rievdadusárvalusa :
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
I årenes løp har reindriftens beiteområder gradvis blitt innskrenket . Dagens situasjon tilsier at dersom dette fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for reindriftas fremtid .	Boazodoalloguohtuneatnamat leat áiggiid mielde veahážiid mielde gáržžiduvvon ja otná dilli ii luoitte eambbo gáržžidemiid nu ahte ii čuoza boazodoalu boahtteáigái .
Myndighetene vil ikke bli à jour med reintalltilpasningen så lenge ressursgrunnlaget stadig innskrenkes .	Eiseválddit eai goassege nagot gávdnat rievttes boazologu go guohtumat gáržot ja gáržot .
Sametinget anbefaler at forhandlingspartene blir enige om å nedsette et utvalg som får mandat å kartlegge og analysere konsekvensene av inngrep av fysisk art som hytter , forsvarets skytefelt , veier og forstyrrelser i reindriftsområder osv.	Sámediggi evttoha šiehtadallanbeliid soabadit ásahit joavkku mas lea mandáhtta kártet ja ráhkadit váikkuhusguorahallama sisabahkkehemiin , sihke fysálaš rusttegiid hárrái , nu go barttaid , suodjalusa báhčinšiljuid , máđijaid , luottaid ja eará ráfehuhttimiid boazodoalloguovlluin jna.
Sametinget mener dette arbeidet er myndighetenes ansvar og bør finansieres utenfor reindriftsavtalens økonomiske rammer . Forslag fra Flyttsamelista / Høyre	Sámediggi oaivvilda dát bargu lea eiseválddiid ovttasvástádus ja berre ruhtaduvvot olggobealde boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmaid .
Forslag 2	Árvalus 2
Strykes i Sametingsrådets forslag :	Sihkut Sámediggeráđi árvalusa :
Hele 4. avsnitt under overskriften Produksjon og markedssituasjonen i reindrifta ” Sametinget er bekymret for at den nye produksjonspremieordningen … ”	Olles 4. avsnitta dán čuoggás Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandillii » Sámediggi fuolastuvvá ahte ođđa ásahuvvon buvttadanvuoitodoarjja … … . »
Gruppa foreslår eget punkt etter Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Joavku árvala ođđa čuoggá maŋabeallai Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandillii
Forslag 3	Árvalus 3
Reintallstilpasningen	Boazologuheiveheapmi
Sametinget mener at det nå er på tide å gjennomføre en ny utredning / kartlegging av reindriftens beitegrunnlag og vurdere reintallet i forhold til dette . Utredningen skal inneha reindriftsfaglig kompetanse .	Sámediggi oaivvilda dal lea áigi ođastit guorahallat / kartet boazoguohtuneatnamiid ja árvvoštallat boazologu guohtuneatmamiid ektui , ja mas galgá lea vuođđun boazodoallofágalaš máhttu .
Det ser ut som om at Stortinget har fått feil opplysninger gjennom den forskningen som til nå er gjennomført .	Dat orru čájehuvvome ahte Stuorradiggi lea ožžon boasttu ipmárdusa dain dutkamin mat leat čađahuvvon ovdal .
Reintallet i Vest Finnmark er fastsatt til ca. 64 000 , mens reintallet i dag er dobbelt så stort som fastsatte .	Boazolohku lea mearriduvvon sullii 64 000 Oarje Finnmárkui , ja otne lea sullii beali eambbo boazolohku go dat mii lea mearriduvvon .
I de siste fire årene har reintallet økt , det har også gjennomsnittsvekten .	Dan maŋemuš njealji jagi lea boazolohku mannan bajás ja gaskamearálaš deaddu lea maid lassánan .
Dette i seg selv taler for at forskning ikke har holdt mål .	Dat muitala ieš alddis ahte dutkamat eai doala deaivása .
Reintallet vil i fremtiden ikke kunne være så høyt som det er i dag .	Otná boazolohku lea beare badjin guhkit áiggi vuollái .
Det betyr ikke at fastsatt tall trenger å endres i vesentlig grad .	Dat ii mávsse dan ahte mearriduvvon lohku dárbbaha rievdat nu ollu .
Men det er behov for å finne akseptable tall for de ulike distriktene , som reineierne kan godta og som de makter å begynne å redusere ut i fra .	Muhto lea dárbu gávnnahit vuogas logu ieš guđetge orohahkii , maid boazoeaiggádat dohkkehit ja mainna arvet unnidišgoahtit boazologu .
Det har ingenting å si dersom distriktene i utgangspunktet har et reintall på ca. 10 000 mer enn fastsatt reintall i Vest-Finnmark .	Dat ii daga maidege jus boazolohku orohagain álggádettin lea sullii 10 000 eambbo go dat mii lea mearriduvvon Oarje-Finnmárkui .
På den måten unngår myndighetene å ta i bruk tvangstiltak mot reineierne slik de nå har forespeilet .	Ja dasa lea ággan ahte eiseválddit eai dárbbat bákku jođihit boazoeaiggádit vuosttái nu go dal áitet .
Sametinget ber om at forhandlingspartene , Staten og NRL snarest mulig setter i gang en ny utredning og kartlegging av beitegrunnlaget og reintallet .	Sámediggi bivdá ahte šiehtadallit , Stáda ja NBR:a bidjaba mátkái ođđa guorahallama ja kártema guohtuneatnama ja boazologu ektui nu jođánit go vejolaš .
Det presiseres at reindriftsfaglig kompetanse ligger til grunn .	Dasa deattuhuvvo ahte váldojuovvo boazodoallofágalaš gelbbolašvuohta .
Utredningen skal være i samsvar med dem som berøres og som troverdig grunnlag for forskningen .	Dat ferte dakkár boađus maid olbmot geaidda guoská dohkkehit ja boađus maid dutkan sáhttá čájehit .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteene :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag 4 , representant Isak Mathis O. Hætta , Kautokeino fastboendeliste :	Árvalus 4 : áirras Isak Mathis O. Hætta , Guovdageainnu dáloniidlista :
Side 2	Siidu 2
Avsnitt om vern av reindriftsområder tas bort .	Teakstaoassi boazodoalloguovlluid suodjaleami birra sihkkojuvvo .
Begrunnelse : Sametinget mener at det vil være feil å nedsette et utvalg i forbindelse med denne saken .	Ákkasteapmi : Sámedikki mielas lea boastut nammadit lávdegotti dán áššis .
Sametinget ser at det er nødvendig å gjøre en jobb i forbindelse med areal disponering , og da spesielt i forhold til å sikre de fastboendes samers livs grunnlag , tradisjon osv. ,	Sámediggi oaidná ahte juoidá ferte dahkat areálahálddašemiin , ja dalle erenoamážit dainna áigumušain ahte sihkkarastit dáloniid eallinvuođu , árbevieruid jna.
Siden områdene ikke bare brukes av reindriften , så vil det være feil å nedsette et utvalg bare på bakgrunn av reindriftens inntresser .	Go ii leat dušše boazodoallu mii geavaha dáid guovlluid , de livččii boastut nammadit lávdegotti dušše boazodoalloberoštusaid vuođul .
Selv om Sametinget ser at samisk livs grunnlag ofte har behov for store arealer , så anser man at vi kan ikke frede områdene i forhold til å skape nye arbeidsplasser i distriktene , samt annen utvikling .	Vaikke vel Sámediggi oaidnáge ahte sámi eallinvuođđu dávjá dárbbaša stuorra areálaid , de lea oaidnu dat ahte eat sáhte ráfáiduhttit guovlluid dan ektui ahte cegget ođđa bargosajiid báikegottiin , ja eará ovddideami ektui .
Forslag 5 , representant Isak Mathis O. Hætta , Kautokeino fastboendeliste :	Árvalus 5 : áirras Isak Mathis O. Hætta , Guovdageainnu dáloniidlista :
I arbeidet med å tilpasse reintallet i forhold til beitegrunnlaget bør Sametinget og landbruksdep . , reindriftsnæringen ( NRL ) og berørte kommuner nedsette et utvalg som får som mandat å komme med innspill før det øvre reintall fastsettes .	Dan barggus ahte heivehit boazologu guohtumiidda , berre Sámediggi ja Eanadoallodepartemeanta , boazodoallu ( NBR ) ja guoskevaš suohkanat nammadit lávdegotti , mii oažžu váldin buktit evttohusa ovdalgo bajimuš boazolohku mearriduvvo .
Samt at utvalget ser på slaktesituasjonen og slaktekapasiteten også over tid før en eventuell tvangsslakting igangsettes .	Lassin dasa berre lávdegoddi geahčadit njuovvandili ja njuovvankapasitehta , maiddái guhkit áiggi vuollái , ovdalgo vejolaš bággonjuovvan álggahuvvo .
Utvalget bør også se på markedssituasjonen , slik at markede ikke oversvømmes av reinkjøtt over kort tid .	Lávdegoddi berre maiddái geahčadit márkandili amas márkan heavvanit bohccobirgui oanehis áiggis .
Det uheldige med tvangsslakting vil da medføre at pris pr. kg produsert kjøtt synkes betraktelig og at produsentene blir tapere .	Dan váivvádusa maid bággonjuovvan mielddisbuktá , lea ahte buvttaduvvon bierggu gilohaddi njiedjá sakka ja ahte buvttadeaddjit dat šaddet vuoittáhallin .
Det øvre reintall skal tilpasses beitland som er reelt for hvert område / distrikt .	Bajimuš boazologu ferte heivehit juohke guovllu / orohaga duohta guohtumiidda .
Det økonomiske ansvar for dette utvalgs arbeid bør landbruksdep . , bære og utgiftene bør holdes unna Sametingets og NRL sine budsjett .	Eanadoallodepartemeanta berre váldit ovddasvástádusa lávdegotti ekonomalaš dilis , ja goluid berre doallat olggobealde Sámedikki ja NBR bušeahtaid .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 33 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 33 jienain .
Forslag 3 ble forkastet med 31 stemmer .	Árvalus 3 hilgojuvvui 31 jienain .
Forslag 4 ble forkastet med 32 stemmer .	Árvalus 4 hilgojuvvui 32 jienain .
Forslag 5 ble forkastet med 34 stemmer .	Árvalus 5 hilgojuvvui 34 jienain .
Sametingsrådets innstilling overfor komiteen og forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái ja árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Representanter fra Ap ’ s sametingsgruppe og SVF ’ s sametingsgruppe fremmet følgende protokolltilførsel til Sametingsrådets innstilling til ” innspill til reindriftsavtale 2005-2006 ” .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ja SVL sámediggejoavku ovddidedje beavdegirjelasáhusa :
AP ’ s sametingsgruppe og SVF ’ s sametingsgruppe kan ikke stille seg bak siste avsnitt i rådets innstilling : ” Sametinget forventer at … . ”	Bargiid bellodaga sámediggejoavku ja SVL sámediggejoavku eai sáhte doarjut ráđi mearrádusárvalusa maŋemus oasi : “ Sámediggi vuordá eiseváldit … »
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jarle Jonassen , saksordfører	1 Jarle Jonassen , áššeovddideaddji
2 Per A. Bæhr Jarle Jonassen	2 Per A. Bæhr Jarle Jonassen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
3 Per Solli Janoš Trosten	3 Per Solli Janoš Trosten
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Per Solli	Per Solli
4 Isak Mathis O. Hætta	4 Isak Mathis O. Hætta
5 Berit Alette Utsi Eira	5 Berit Alette Utsi Eira
6 Ann-Mari Thomassen	6 Ann-Mari Thomassen
7 Terje Tretnes	7 Terje Tretnes
8 Margreta Påve Kristiansen	8 Margreta Påve Kristiansen
9 Per Solli	9 Per Solli
10 Roger Pedersen	10 Roger Pedersen
11 Johan Mikkel Sara	11 Johan Mikkel Sara
12 Jarle Jonassen	12 Jarle Jonassen
Jarle Jonassen , saksordfører	Jarle Jonassen , čoahkkinortnegii
Per Solli , saksordfører	Per Solli , čoahkkinortnegii
Per A. Bæhr , saksordføerer	Per A. Bæhr , čoahkkinortnegii
Per A. Bæhr , saksordfører	Per A. Bæhr , čoahkkinortnegii
Per Solli , saksordfører	Per Solli , čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget har merknader til følgende punkter til årets forhandlinger :	Sámediggi guoskkahallá čuovvovaš hástalusaid dán jagáš šiehtadallamiidda :
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Besten ja barggahus
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Reindriften har i den siste tiden opplevd at krav fra myndighetene og tilpassinger til EŊS , og EUs regelverk skaper problemer for samisk reindrift , og skaper hindringer for den tradisjonelle måten å utøve reindrift på .	Boazodoallu lea maŋimus áiggiid vásihan ahte eiseválddiid gáibádusat ja eiseválddiid heiveheapme EØS / EU njuolggadusaid ektui dagahit váttisvuođaid sámi boazodollui ja hehttejit boazodoalu doaibmavuogi árbevirolaš bargguid fievrrideames .
Dette har vi flere eksempler på i dag . Kastrering av rein har gjennom tidene blitt utført av reindriftssamene selv .	dihte lea leamaš dábálaš gáldet bohccuid doložis bániiguin , ja ođđasit áigge sierra doaŋggaiguin ( burdizzo-tang ) .
I dag har dyrevernloven skjerpet bestemmelsen som regulerer kastrering av rein , og det er bare veterinær som har lov til å utføre kastreringen .	Dán barggu dahke boazosápmelaččat ieža . Elliidsuodjalan láhka gáržžida bohccuid gáldema go lea dušše veterinearas geas lea lohpi gáldet .
Den nye ordningen er tidkrevende og utgjør en økonomisk belastning for reindriften .	Dát mielddisbuktá ahte bargu gártá áddjábun ja divraseabbon .
For reindriftsutøverne er det økonomisk lønnsomt å ha så mange kastrerte rein som mulig i flokken .	Boazodolliide lea ruđalaččat gánnáhahtti atnit nu ollu gáldejuvvon bohccuid go vejolaš ealus .
Kastrater er viktige både i kjøttproduksjon og som råstoff til duodjiproduksjon .	Dat lea dehálaš ee. duodjeávdnasiid ja biergogilo lassáneami dihte .
Regelverk som setter forbud mot bruk av krumkniv , hygienekrav ved slakting , samt forskrifter for avhending av slakterester begrenser reindriftsutøvernes mulighet til å utøve tradisjonell reindrift . Regelverkene påvirker i tillegg reindriftens inntekter på en negativ måte .	Niskebuikku geavaheami gielddus , njuovadeami hygienegáibádusat ja njuovvanbázahusaid rádjama njuolggadusat , leat sivat dasa ahte boazosápmelaččat eai beasa árbevieru mielde doaimmahit boazodoalu , ja nu váikkuhit dát gildosat sin dietnasii .
Sametinget vedtok i sak 27/04 reindriftsavtalen for 2004-2005 : Sametinget har ved flere anledninger pekt på at en av forutsetningene for å lykkes med verdiskaping er hygienekrav tilpasset tradisjonell produksjon , dagens regler må derfor liberaliseres .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 boazodoallošiehtadus 2004 – 2005 cealkán : Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte árbevirolaš buvttadeapmái heivehuvvon hygienagáibádus ferte leat ovdehussan jus árvoháhkan galggaš lihkostuvvat .
Kvinner må gjennom verdiskapingsprogrammet gis en reell mulighet til deltakelse i næringen .	Nissonat fertejit árvoháhkanprográmma bokte beassat oassálastit ealáhusas .
Tradisjonell reindrift krenkes også i saker hvor reinbeitemarkene innsnevres som følge av inngrep . Dette foreslås ofte avbøtet gjennom tiltak som medfører endringer i driftssystemer som både avviker fra tradisjonell reindrift og er naturstridig .	Go guohtumat gáržot , de fállojuvvojit dávjá eará bargovuogit mat mielddisbuktet rievdamiid ja mat sihke spiehkastit árbevirolaš boazodoalus ja maiddái leat njulgestaga luonddu vuostá .
Sametinget ber om at myndighetene i større grad konsentrerer seg om å verne reindriftens områder .	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid eambbo návccaid atnit dasa ahte suodjalit boazodoalloguovlluid .
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
I årenes løp har reindriftens beiteområder gradvis blitt innskrenket . Dagens situasjon tilsier at dersom dette fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for reindriftas fremtid .	Boazodoallu guohtuneatnamat leat áiggiid mielde veahážiid mielde gáržžiduvvon ja otná dilli ii luoitte eambbo gáržžidemiid nu ahte ii čuoza boazodoalu boahtteáigái .
Myndighetene vil ikke bli à jour med reintalltilpasningen så lenge ressursgrunnlaget stadig innskrenkes .	Eiseválddit eai goassege nagot gávdnat rievttes boazologu go guohtumat gáržot ja gáržot .
Sametinget anbefaler at forhandlingspartene blir enige om å nedsette et utvalg som får mandat å kartlegge og analysere konsekvensene av inngrep av fysisk art som hytter , forsvarets skytefelt , veier og forstyrrelser i reindriftsområder osv.	Sámediggi evttoha šiehtadallanbeliid soabadit ásahit joavkku mas lea mandáhtta kártet ja ráhkadit váikkuhusguorahallama sisabahkkehemiin , sihke fysálaš rusttegiid hárrái , nu go barttaid , suodjalusa báhčinšiljuid , máđijaid , luottaid ja eará ráfehuhttimiid boazodoalloguovlluin jna.
Sametinget mener dette arbeidet er myndighetenes ansvar og bør finansieres utenfor reindriftsavtalens økonomiske rammer .	Sámediggi oaivvilda dát bargu lea eiseválddiid ovttasvástádus ja berre ruhtaduvvot olggobealde boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmaid .
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Reindriften har tradisjonelt vært en næring der begge kjønn har hatt sin plass .	Boazodoallu lea árbevirolaččat dakkár ealáhus gos goappašat sohkabeliin leamaš dihto sadji .
I dag er situasjonen slik at kvinner gradvis blir mer og mer fraværende i næringens gjøremål og i reindriftspolitikken .	Dán áigge leat nissonolbmot gáidan eanet ahte eanet ealáhusa dahkamušain sihke ealáhusa doaimmas ja boazodoallopolitihkas .
Sametinget er bekymret for at dette forringer reindriftens sosiale miljø , kultur , språk , rekruttering og inntjening .	Sámediggi ballá dán dili čuohcat boazodoalu sosiálalaš birrasii , kultuvrii , gillii , bestemii ja dietnasii .
Sametinget etterlyser en mer aktiv holdning fra avtalepartene til likestillingsutfordringene .	Sámediggi ohcala šiehtadallanbeliin árjjalat beroštumi dásseárvvohástalusain .
Sametinget har tidligere uttalt at reduksjonen av ektefelletilskuddet ville bidra til at kvinners situasjon ble ytterligere svekket .	Sámediggi lea ovdalaččas maid cealkán ahte beallalašdoarjaga vuolideapmi heajosmahtii boazodoallonissoniid dili vel eanet .
Innføringen av produksjonspremie kompenserte ikke dette .	Buvttadanvuoittu ásaheapmi ii buhtte dán .
Sametinget mener likevel at kvinners stilling og plass i reindriften kan styrkes bl a gjennom verdiskapsprogrammet .	Sámediggi oaivvilda almmage ahte nissonolbmuid árvvu ja saji boazodoalus sáhttá loktet ee. árvohahkanprográmma oktavuođas .
Søknader som fremmer likestilling må prioriteres i verdiskapingsprogrammet og i reindriftens utviklingsfond .	Árvoháhkanprográmma ja boazodoallu ovddidanfoanda fertejit vuoruhit ohcamiid mat buoridit dásseárvvu .
Under sak 27/04 uttalte Sametinget :	Sámediggi celkkii áššis 27/04 :
Den største andelen av dagens reindriftskvinner er i fulltids- eller deltidsarbeid utenfor reindriften .	Stuorámus oassi dálá boazodoallonissoniin leat ollesáiggi- dahje oasseáiggibarggus olggobealde boazodoalu .
I de fleste tilfellene er familiene avhengige av denne faste inntekten .	Dábálaččat dárbbašit bearrašat dán bistevaš dietnasa .
Sametinget mener tilskuddsordningene må tilrettelegges for at disse kvinnene får muligheten til i perioder å delta i reindriften uten miste inntekt .	Sámediggi oaivvilda ahte doarjjaortnegiid ferte láhčit nu ahte dát nissonat besset áigodagaid oassálastit boazodoalus almmá uhcimus dietnasa haga .
Sametinget ber myndighetene om å tilrettelegge situasjonen slik at reindriftskvinner får reell mulighet til å delta i reindriftens daglige arbeid .	Sámediggi bivdá eiseválddiid láhčit dili boazodoallonissoniidda vai sidjiide addo duohta vejolašvuohta searvat boazodoalu beaivválaš bargguide .
Kvinner må få større innflytelse i de politiske fora og i de styringsorganene der avgjørelser i forhold til næringen tas .	Nissonat galget beassat searvat politihkalaččat ja doppe dain stivrenorgánain gos mearrádusat ealáhusa ektui dahkkojit .
Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli
Reinslaktingen har ikke vært i samsvar med produksjonen i reindrifta , som generelt har økt som følge av gode år .	Boazonjuovvan ii leat dávistan boazodoalu buvttadeami mii obbalaččat lea lassanan buriid jagiid geažil .
En av grunnene til den begrensede slaktingen har vært problemer med å få levert / solgt rein .	Sivvan dasa go leat unnán njuovvan lea ee. go máŋgga sajis eai leat boazosápmelaččat beassan vuovdit dan meari go ledje áigon .
Dette har bl a medført at distrikter ikke oppnår distriktstilskudd i år pga for høyt reintall .	Dát lea earret eará mielddisbuktán ahte orohagat eai jovssa orohatdoarjaga alla boazologu dihte .
Sametinget mener det er en viktig utfordring for reindriftsmyndighetene å bidra til at markedssituasjonen for reindriften forbedres slik at reineiere får levert all slakt til akseptabel pris .	Sámediggi oaidná dán dehálaš hástalussan boazodoalloeiseváldiide ahte bohccobierggu márkandilli buorrána nu ahte boazoeaiggádat besset vuovdit visot gávpebohccuid dohkálaš biergohaddái .
Det er etter Sametingets vurdering gjort for lite for å bedre situasjonen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea unnán dahkkon eiseválddiid bealis buoridandihte dili .
Et absolutt krav må være at det iverksettes tilpassede tiltak , slik at den enkelte reineier er sikret avsetning av produksjonen .	Lea čielga dárbu álggahit doaimmaid mat sihkkarastet ahte ovttaskas boazodoalli beassá vuovdit iežas buktaga .
Dette er spesielt viktig i en situasjon der myndighetene krever en kraftig reduksjon av reinbestanden .	Dát lea erenoamáš dehálaš dán dilis go eiseválddit gáibidit ollu unnidit otná boazologu .
Avtalepartene bør igangsette tiltak som avhjelper det økonomiske tapet den enkelte reineier eventuelt får på grunn av manglende og / eller forsinket levering av slakterein .	Šiehtadanbealit berrejit bidjat johtui doaimmaid mat geahpidivčče ekonomalaš váttisvuođaid maid ovttaskas boazodoalli sáhttá oažžut go ii beasa vuovdit nu ollu bohccobierggu go háliida dehe maŋiduvvo vuovdin .
Eksempelvis bør tidligslaktetilskuddet på kr. 10,- per kilo levert kjøtt gjelde ut driftsåret .	dihte berre árratnjuovvandoarjja , mii dahká 10,- ruvnno gilos vuvdon bohccos , jotkojuvvot doaimmajagi lohppii .
Likeledes må manglende mulighet for slakting ikke medføre tap av tilskudd verken for den enkelte reineier eller distrikt .	Váilevaš vejolašvuohta vuovdit ii galgga mielddisbuktit ahte ovttaskas boazodoalli ja orohagat eai jovssa doarjagiid .
I tillegg må det vurderes igangsetting av kortsiktige , direkte markedsføringstiltak for å stimulere til økt salg .	Dasa lassin ferte árvvoštallat bidjat johtui oanehisáigge , njuolgga márkanfievrridandoaimmaid mat ávžžuhit lassi vuovdimii .
Det er uholdbart at næringen skal bære det økonomiske ansvaret for manglende mottakskapasitet og store kjøttlagre .	Ii leat dohkálaš ahte ealáhus galgá guoddit ekonomalaš ovddasvástádusa váilevaš biergovuostáiváldima ja dievvan biergovuorkkáid dihte .
Sametinget er bekymret for at den nye produksjonspremieordningen vil kunne svekke reindriftsavtalens inntektsutjevnede effekt og medføre reduserte inntekter for reineiere i etableringsfasen og reineiere i områder med høye rovvilttap .	Sámediggi fuolastuvvá ahte ođđa ásahuvvon buvttadanvuoitodoarjja čuohcá boazodoalu dienasjevdemii ja čuohcá ekonomalaččat boazodolliide álggahandásis ja boazodolliide guovlluin gos leat stuora boraspirevahágat .
Sametinget vil foreslå at den største andelen av tilskuddet går til de med gjennomsnittsproduksjon .	Sámediggi evttoha baicce addit stuorámus oasi doarjagis sidjiide geain lea gaskamearálaš buvttadeapmi .
Sametinget forutsetter at Landbruksdepartementet og Miljødepartementet foretar en avklaring om hvordan det skal kompenseres for bortfall av produksjonspremie pga. produksjonstap grunnet rovvilt .	Sámediggi eaktuda ahte dan oasi buvttadanvuoitodoarjagis maid boazodoallit masset go boraspirevahágat eai lohkko buvttadeapmin , fertejit Eanandoallodepartemeantta ja Birasgáhttendepartemeantta gaskaneaset soahpat mot buhttet .
Sametinget ser viktigheten av å øke driftstilskuddet til reindriftsutøvere .	Sámediggi oaidná dehálažžan lasihit doaibmadoarjaga boazodolliide .
Den økonomiske situasjonen i reindriften er vanskelig og uforutsigbar .	Boazodoalus lea ekonomalaš dilli hui rašši , oalle heittot muhtomin ja buoret eará háviid .
Driftstilskuddet virker stabiliserende på inntekten og bidrar til å opprettholde inntjeningsnivået for de som lever av reindrift .	Doaibmadoarjagis lea dakkár váikkuhus ahte dienas lea stáđđáseabbo ja bisuha dienasdási dáidda geain lea boazodoallu birgenláhkin .
” Forskriftene til reindriftsavtalen ” fastslår de endelige og detaljerte bestemmelsene for å oppnå de ulike tilskuddene .	" Boazodoallošiehtadusa njuolggadusat " buktet loahpalaš ja bienalaš gáibádusaid iešguđet doarjagiid joksamii .
Sametinget beklager at forskriftsheftet ikke er ferdig i god tid før høstslaktingen .	Sámediggi šálloša go njuolggadusgihpa ii gárván buori áiggis čakčanjuovvamii .
Dette vanskeliggjør den enkelte reineiers planlegging av slakteuttaket .	Dat vádduda ovttaskas boazodoalli njuovvanplánema .
Sametinget anmoder derfor at forskriftene ferdigstilles og sendes distriktene i første halvdel av august .	Sámediggi ávžžuha danne ahte njuolggadusat gárvvistuvvojit ja sáddejuvvojit orohagaide borgemánu álgogeahčen .
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Nuoraid vejolašvuohta álgit ja bissut boazodoalus
Reindriften trenger ung og kompetent arbeidskraft .	Boazodoallu dárbbaša nuorra ja gelbbolaš bargonávccaid .
Sametinget er meget fornøyd med at reindriften har en lærlingeordning som ser ut til å fungere bra .	Sámediggi lea hui duhtavaš go lea oahppoordnet boazodoalus mii orro doaibmame bures .
Sametinget anbefaler at jenter prioriteres ved opptak til lærlingeordningen for å rette opp den skjeve kjønnsfordelingen innenfor dagens reindrift .	Sámediggi ávžžuha ahte nieiddat vuoruhuvvojit beassat dán oahpahusa čuovvut vai njulgejuvvo otná boasttu sohkabeliid lohku boazodoalus .
Sametinget har i vedtak i sak 27/04 foreslått at det etableres førtidspensjonsordninger for aldersgruppen over 50 år som tiltak for å lette generasjonsoverganger i reindriften .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 evttohan ásahit ovdaláiggepenšuvdnaortnegiid olbmuide geat leat badjel 50 jagi , vai álkidivččii buolvamolsuma boazodoalus .
Ved førtidspensjonering vil en beholde tilhørigheten til reindriftskulturen og fremdeles være en ressurs for næringen , og vil gi flere ungdommer mulighet til å utvikle sin reindrift .	Ovdaláigge penšuneremiin doalaha olmmoš gullevašvuođa boazodoallokultuvrii ja lea ain resursan boazodoalus , ja addá eanet nuoraide vejolašvuođa ovdánit iežaset boazodoaluiguin .
Ordningen med frivillig innløsninger av driftsenheter er en god ordning i distrikter med mange driftsenheter i forhold til ressursgrunnlaget .	Eaktodáhtolaš ortnet vuovdit doaluid lea buorre ortnet orohagain gos leat beare ollu doalut guohtunresurssaid ektui .
I samme vedtak uttaler Sametinget også :	Sámediggi lea seamma mearrádusas maid cealkán :
Uten planmessige tiltak vil det i enkelte distrikter kunne utvikles en situasjon med manglende kulturell kontinuitet og manglende kompetanse .	Ulbmillaš doaibmabijuid haga sáhttá dilli muhtun orohagain šaddat nu ahte váilu kultuvrralaš oktilašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Et tiltak vil være tilrettelegging av generasjonsoverganger .	Okta doaibmabijuin livččii buolvamolsumiid láhčit .
Sametinget vil foreslå at det godkjennes ordninger enten med midlertidige driftsenheter for ungdom eller togenerasjonsdriftsenheter .	Sámediggi árvala ahte dakkár ortnegat dohkkehuvvojit nugo gaskaboddasaš nuoraiddoalut dahje guoktebuolvvadoalut .
Tiltaket krever ikke lovendringer og kan innføres straks .	Doaibmabidju ii gáibit láhkarievdadusa ja dan sáhttá čađahit dalán .
Sametinget forventer at myndighetene løser disse problemene , og med det verner samisk kultur , bedrer likestillingen i reindriften samt gjør næringen mer lønnsom i forhold til dagens ressurser .	Sámediggi vuordá eiseválddit gálget dáid čuolmmaid ja dakko bokte suodjalit sámi kultuvrra , buoridit dásseárvvu boazodoalus ja dagahit boazodoalu eambbo gánnáhahtti otná resurssaid ektui .
Saken ble avsluttet 24. september 2004 kl. 10.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 10.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 42/04	Ášši 42/04
Høringsuttalelse til revisjon av Sameloven - utjevningsmandater	Gulaskuddancealkámuš Sámelága ođasteapmái – dievadasmandáhtat
Arkiv SF- 002 Arkivsaksnr .	Arkiva SF- 002 Arkiiváššenr .
2004000241	2004000241
Saken påbegynt 24. september 2004 kl. 10.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 10.20 .
I Dokumenter	I Mildosat :
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 057/04	1 Sámediggeráđi ášši R 057/04
2 05.07.2004 KRD / Sametinget Høringsbrev med vedlegg av høringsnotat	2 05.07.2004 KRD / Sámediggái Høringsbrev med vedlegg av høringsnotat
3 19.09.2002 Sametinget Sak 35/02 - Regler for valg av Sametinget	3 19.09.2002 Sámediggái Sak 35/02 - Regler for valg av Sametinget
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 057/04	Sámediggeráđđi 19.09.2004 R 057/4
Kontroll- og konstitusjonskomiteen 21.09.2004 KKK 007/04	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 21.09.2004 BVL 007/04
Sametingets plenum 24.09.2004 42/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 42/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget har i vedtak i sak 35/02 Regler for valg av Sameting , av 19.09.02 gitt uttrykk for at : ” … det er naturlig at Sametinget selv , som samenes folkevalgte organ , drøfter og avgjør de problemstillinger man finner aktuelle i tilknytning til Sametingets valgregler .	Sámediggi lea 19.09.02 áššis 35/02 Sámedikki válganjuolggadusat dovddahan ahte : » … lea lunddolaš ahte Sámediggi ieš , sámiid álbmotválljen orgánan , guorahallá ja mearrida daid čuolbmačilgehusaid , maid gávnnaha áigeguovdilin Sámedikki válganjuolggadusaid oktavuođas .
Sametingets valgregelutvalg har i sin rapport fra 2001 , pkt. 7.2 uttalt at det er snakk om en grunnleggende demokratisk rett for det samiske folket til selv å være med å utforme sin egen fremtid .	Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi lea iežas 2001 raporttas , čuoggás 7.2 cealkán ahte dás lea sáhka demokráhtalaš vuoigatvuođas , man vuođul sámi álbmot ieš galgá leat mielde hábmemin iežas boahtteáiggi .
Dette er også slått fast i Grunnlovens đ 110 a .	Dat lea mearriduvvon maiddái Vuođđolágas § 110a .
Dette prinsippet ligger til grunn for Sametingets arbeid og gjelder også utforming av valgreglene . ”	Dát prinsihppa lea vuođđun Sámedikki bargui ja guoská maiddái válganjuolggadusaid hábmemii . »
Sametingets syn må være tungtveiende ved utformingen av valgreglene .	Válganjuolggadusaid hábmedettiin ferte ollu deaddu biddjot Sámedikki oidnui .
Vi beklager sterkt at departementet ikke finner grunnlag for å imøtekomme Sametingets vedtak om å forbeholde utjevningsmandatene det underrepresenterte kjønn .	Mii šállošit sakka go departemeanta ii mieđa vuhtiiváldit Sámedikki mearrádusa ahte várret dievadasmandáhtaid dan sohkabeallái , mas lea unnit ovddastus .
Departementet har heller ikke sluttet seg til Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4 % av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Iige departemeanta leat guorrasan Sámedikki árvalussii ahte dušše dat listtat , mat ožžot unnimusat 4 % buot dohkkehuvvon jienain sámediggeválggas , sáhttet oažžut dievadasmandáhtaid .
Valg av representanter til Sametinget er et nasjonalt valg , og det er nødvendig å se hvilken oppslutning et parti / listestiller oppnår totalt sett .	Sámedikki áirasiid válljen lea našuvnnalaš válga , ja fertege oaidnit man bures bellodat / listaevttoheaddji ovddastuvvo oppalohkái .
Ved fordeling av utjevningsmandatene bør kun de partiene / listestillerne som har oppnådd en viss samlet oppslutning bli tilkjent utjevningsmandater .	Go juogada dievadasmandáhtaid , de berrejit dušše dat bellodagat / listaevttoheaddjit oažžut dievadasmandáhtaid , mat leat ožžon vissis meari doarjaga .
Sametinget fastholder vedtaket i sak 35/02 vedrørende utjevningsmandater , og forutsetter således at endringsforslaget i Sameloven đ 2-4 siste ledd skal lyde :	Sámediggi doalaha mearrádusas áššis 35/02 dievadasmandáhtaid hárrái ja dainna lágiin eaktuda ahte rievdadusárvalus Sámelága § 2-4 maŋimus lađđasis galgá leat ná :
” Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	“ Lassin válljejuvvojit njeallje dievadasmandáhta .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn .	Dát addojuvvojit unnimus ovddastuvvon sohkabeallái dassážiigo leat unnimusat 40 % goappáge sohkabealis .
Sperregrensen er 4% .	Dievadasmandahtárádjá lea 4 % .
Det vises for øvrig til Sametingets merknader under punkt 2.3 i departementets høringsnotat .	Muđui čujuhuvvo Sámedikki mearkkašumiide 2.3 čuoggás departemeantta gulaskuddannotáhtas .
Sametingsrådets mindretallsinnstilling til komiteen ved Johan Mikkel Sara :	Sámediggeráđi unnitlogu árvalus lávdegoddái Johan Mikkel Sara bokte
Mindretallet støtter Kommunal- og regionaldepartementets forslag .	Unnitlohku doarju Gielda- ja guovludepartemeantta árvalusa .
Forslag fra komiteen :	Lávdegotti árvalusat :
Forslag 1 : Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs samarbeidsgruppe , Klemet Erland Hætta	Árvalus 1 : Bargiidbellodaga sámediggejoavkku , Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen ja NSR ovttasbargojoavkku , Klemet Erland Hætta bokte
Komiteen foreslår en helhetlig utredning om endringene i forhold til Sametingets valgordning der det særlig legges vekt på valgkretsenes sammensetning , måten Sametingsvalgene organiseres på , herunder informasjon , manntallskriterier , manntallsorganisering , sperregrenser og fordeling mellom kjønn hvor det er særlig viktig å få svar på hvorfor Sametingets kvinneandel ikke er tilfredstillende .	Lávdegoddi evttoha ahte ollislaččat čielggadit rievdadusaid Sámedikki válgaortnega ektui man oktavuođas erenoamážit deattuhuvvojit válgabiirriid čoahkádus , vuohki movt sámediggeválggat organiserejuvvojit , mas mielde maiddái diehtojuohkin , jienastuslogu eavttut , jienastuslogu organiseren , dievadasmandáhtarádjá ja juohkáseapmi sohkabeliid gaskka man oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš oažžut vástádusa manne Sámedikki nissonoassi ii leat dohkálaš .
I denne sammenheng nedsettes det et bredt sammensatt utvalg med politikere og fagfolk .	Dán oktavuođas biddjojuvvo viidát čohkkejuvvon lávdegoddi mas leat politihkkarat ja fágaolbmot .
Dette utvalgets arbeid og innstilling skal danne grunnlaget for debatt og vedtak til forandringer av Sametingets valgordning til 2009 .	Dát lávdegotti bargu ja árvalus galgá leat vuođđun ságastallamiidda ja mearrádusaide movt rievdadit Sámedikki válgaortnega 2009 rádjai .
Forslag 2 : Arbeiderpartiets sametingsgruppes komite forslag	Árvalus 2 : Bargiidbellodaga sámediggejoavku
Sametinget utsetter behandlingen av valgordningen til Sameting .	Sámediggi maŋida Sámedikki válgaortnega meannudeami .
Forslag 3 : NSRs samarbeidsgruppe	Árvalus 3 : NSR ovttasbargojoavkku
Sametingets kontroll- og konstitusjonskomite er fornøyd med endringsforslaget fra Det Kongelige kommunal- og regionaldepartementet angående revidering av sameloven – valg av fire utjevningsmandater til Sametinget .	Sámedikki Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi lea duhtavaš dainna rievdadusárvalusain maid Gielda- ja guovludepartemeanta lea evttohan mii guoská sámelága ođasteapmái – njeallje dievadasmandáhta válljen Sámediggái .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteene :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag 4 : representant Olaf Eliassen , Senterpartiet	Árvalus 4 : áirras Olaf Eliassen , Guovddášbellodat ja Sámiid Válgalihttu
Sametinget slutter seg til Sametingsrådets forslag til innstilling i sak 42/04	Sámediggi doarju Sámediggeráđi árvalussii áššis 42/04 .
Forslag 5 : representant Roger Pedersen , Samenes valgforbund :	Árvalus 5 : áirras Roger Pedersen , Sámiid Válgalihttu
Det velges fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	Válljejuvvojit njeallje dievadasmandáhta várrelahtuiguin .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40 % av hvert kjønn .	Dáid juogada Sámedikki válgalávdegoddi vuolleovddastuvvon sohkabeallái dassážii go unnimusat leat 40% goappáge sohkabealis .
Utjevningsmandater tildeles kun lister med en oppslutning på minst 4 % ( Sperregrense ) av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget .	Dievadasmandáhtat juogaduvvojit dušše daid listtuide mat leat ožžon unnimusat 4% ( dássenmandáhtarádjá ) buot jienastagain mat leat dohkkehuvvon sámediggeválggas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 24 stemmer mot 11 stemmer	Árvalus 2 hilgojuvvui 24 jieanain 11 jiena vuostá .
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 4 ble vedtatt med 29 stemmer	Árvalus 4 mearriduvvui 29 jienain .
Forslag 3 ble forkastet med 29 stemmer	Árvalus 3 hilgojuvvui 29 jienain .
Forslag 5 ble trukket tilbake .	Árvalus 5 gessojuvvui .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Klemet Erland Hætta , saksordfører Sten Erling Jønsson	1 Klemet Erland Hætta , áššeovddideadji Sten Erling Jønsson
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
Anders Urheim	Anders Urheim
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Berit Ranveig Nilssen , til forr . orden	Berit Ranveig Nilssen , čoahkkinortnegii
2 Jørn Are Gaski Berit Ranveig Nilssen	2 Jørn Are Gaski Berit Ranveig Nilssen
Berit Ranveig Nilssen Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen , jienasteapmái
3 Åge Nordkild Isak Mathis O. Hætta	3 Åge Nordkild Isak Mathis O. Hætta
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Åge Nordkild	Åge Nordkild
4 Roger Pedersen Geir Tommy Pedersen	4 Roger Pedersen Geir Tommy Pedersen
5 Olaf Eliassen Geir Tommy Pedersen	5 Olaf Eliassen Geir Tommy Pedersen
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
6 Ragnhild Lydia Nystad	6 Ragnhild Lydia Nystad
7 Gunvald Nilsen	7 Gunvald Nilsen
8 Jon Erland Balto	8 Jon Erland Balto
9 Isak Mathis O. Hætta	9 Isak Mathis O. Hætta
10 Terje Tretnes	10 Terje Tretnes
11 Sten Erling Jønsson	11 Sten Erling Jønsson
12 Berit Ranveig Nilssen	12 Berit Ranveig Nilssen
13 Geir Tommy Pedersen	13 Geir Tommy Pedersen
14 Janoš Trosten	14 Janoš Trosten
15 Ann-Mari Thomassen	15 Ann-Mari Thomassen
16 Johan Mikkel Sara	16 Johan Mikkel Sara
17 Anders Urheim	17 Anders Urheim
18 Ragnhild Lydia Nystad	18 Ragnhild Lydia Nystad
19 Per A. Bæhr	19 Per A. Bæhr
20 Klemet Erland Hætta	20 Klemet Erland Hætta
21 Olaf Eliassen , til forr .	Olaf Eliassen , jiensteapmái
22 Johan Mikkel Sara , til forr .	Johan Mikkel Sara , čoahkkinortnegii
23 Olaf Eliassen , til forr .	Olaf Eliassen , čoahkkinortnegii
24 Roger Pedersen , til forr .	Roger Pedersen čoahkkinortnegii
25 Johan Mikkel Sara , til forr .	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
26 Terje Tretnes , til forr .	Terje Tretnes , jienasteapmái
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget har i vedtak i sak 35/02 Regler for valg av Sameting , av 19.09.02 gitt uttrykk for at : ” … det er naturlig at Sametinget selv , som samenes folkevalgte organ , drøfter og avgjør de problemstillinger man finner aktuelle i tilknytning til Sametingets valgregler .	Sámediggi lea 19.09.02 áššis 35/02 Sámedikki válganjuolggadusat dovddahan ahte : » … lea lunddolaš ahte Sámediggi ieš , sámiid álbmotválljen orgánan , guorahallá ja mearrida daid čuolbmačilgehusaid , maid gávnnaha áigeguovdilin Sámedikki válganjuolggadusaid oktavuođas .
Sametingets valgregelutvalg har i sin rapport fra 2001 , pkt. 7.2 uttalt at det er snakk om en grunnleggende demokratisk rett for det samiske folket til selv å være med å utforme sin egen fremtid .	Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi lea iežas 2001 raporttas , čuoggás 7.2 cealkán ahte dás lea sáhka demokráhtalaš vuoigatvuođas , man vuođul sámi álbmot ieš galgá leat mielde hábmemin iežas boahtteáiggi .
Dette er også slått fast i Grunnlovens đ 110 a .	Dat lea mearriduvvon maiddái Vuođđolágas § 110a .
Dette prinsippet ligger til grunn for Sametingets arbeid og gjelder også utforming av valgreglene . ”	Dát prinsihppa lea vuođđun Sámedikki bargui ja guoská maiddái válganjuolggadusaid hábmemii . »
Sametingets syn må være tungtveiende ved utformingen av valgreglene .	Válganjuolggadusaid hábmedettiin ferte ollu deaddu biddjot Sámedikki oidnui .
Vi beklager sterkt at departementet ikke finner grunnlag for å imøtekomme Sametingets vedtak om å forbeholde utjevningsmandatene det underrepresenterte kjønn .	Mii šállošit sakka go departemeanta ii mieđa vuhtiiváldit Sámedikki mearrádusa ahte várret dievadasmandáhtaid dan sohkabeallái , mas lea unnit ovddastus .
Departementet har heller ikke sluttet seg til Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4 % av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Iige departemeanta leat guorrasan Sámedikki árvalussii ahte dušše dat listtat , mat ožžot unnimusat 4 % buot dohkkehuvvon jienain sámediggeválggas , sáhttet oažžut dievadasmandáhtaid .
Valg av representanter til Sametinget er et nasjonalt valg , og det er nødvendig å se hvilken oppslutning et parti / listestiller oppnår totalt sett .	Sámedikki áirasiid válljen lea našuvnnalaš válga , ja fertege oaidnit man bures bellodat / listaevttoheaddji ovddastuvvo oppalohkái .
Ved fordeling av utjevningsmandatene bør kun de partiene / listestillerne som har oppnådd en viss samlet oppslutning bli tilkjent utjevningsmandater .	Go juogada dievadasmandáhtaid , de berrejit dušše dat bellodagat / listaevttoheaddjit oažžut dievadasmandáhtaid , mat leat ožžon vissis meari doarjaga .
Sametinget fastholder vedtaket i sak 35/02 vedrørende utjevningsmandater , og forutsetter således at endringsforslaget i Sameloven đ 2-4 siste ledd skal lyde :	Sámediggi doalaha mearrádusas áššis 35/02 dievadasmandáhtaid hárrái ja dainna lágiin eaktuda ahte rievdadusárvalus Sámelága § 2-4 maŋimus lađđasis galgá leat ná :
” Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	“ Lassin válljejuvvojit njeallje dievadasmandáhta .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn .	Dát addojuvvojit unnimus ovddastuvvon sohkabeallái dassážiigo leat unnimusat 40 % goappáge sohkabealis .
Sperregrensen er 4% .	Dievadasmandahtárádjá lea 4 % .
Det vises for øvrig til Sametingets merknader under punkt 2.3 i departementets høringsnotat .	Muđui čujuhuvvo Sámedikki mearkkašumiide 2.3 čuoggás departemeantta gulaskuddannotáhtas .
Sametinget foreslår en helhetlig utredning om endringene i forhold til Sametingets valgordning der det særlig legges vekt på valgkretsenes sammensetning , måten Sametingsvalgene organiseres på , herunder informasjon , manntallskriterier , manntallsorganisering , sperregrenser og fordeling mellom kjønn hvor det er særlig viktig å få svar på hvorfor Sametingets kvinneandel ikke er tilfredstillende .	Sámediggi evttoha ahte ollislaččat čielggadit rievdadusaid Sámedikki válgaortnega ektui man oktavuođas erenoamážit deattuhuvvojit válgabiirriid čoahkádus , vuohki movt sámediggeválggat organiserejuvvojit , mas mielde maiddái diehtojuohkin , jienastuslogu eavttut , jienastuslogu organiseren , dievadasmandáhtarádjá ja juohkáseapmi sohkabeliid gaskka man oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš oažžut vástádusa manne Sámedikki nissonoassi ii leat dohkálaš .
I denne sammenheng nedsettes det et bredt sammensatt utvalg med politikere og fagfolk .	Dán oktavuođas biddjojuvvo viidát čohkkejuvvon lávdegoddi mas leat politihkkarat ja fágaolbmot .
Dette utvalgets arbeid og innstilling skal danne grunnlaget for debatt og vedtak til forandringer av Sametingets valgordning til 2009 .	Dát lávdegotti bargu ja árvalus galgá leat vuođđun ságastallamiidda ja mearrádusaide movt rievdadit Sámedikki válgaortnega 2009 rádjai .
Saken ble avsluttet 24.09.2004 kl. 11.50 . Originalspråk : norsk	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 11.50 .
Sak 43/04	Ášši 43/04
OL i Tromsø 2014	Olympiijagilvvut Romssas 2014
Arkiv SF-161.2 1902 / Arkivsaksnr .	Arkiva SF-161.2 1902 / Arkiiváššenr .
2004001530	2004001530
Saken påbegynt 24. september 2004 kl. 11.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 11.50 .
I Vedlegg :	I Áššebáhpirat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 083/04 OL i Tromsø 2014	1 Sámediggeráđi ášši R 083/04
2 Mai 2004 Tromsø 2014 Nasjonal søknad : De Olympiske Vinterleker 2014 ( tidligere utdelt )	2 Miessemánnu 2004 Romsa 2014 Našunálalaš ohcan lágidit 2014 dálveolymiijagilvvuid ( ovdal juhkkojuvvon )
3 19.05.2004 Lene Hansen , medlem av styringsgruppa i Tromsø 2014 AS Notat – orientering om Tromsø 2014 AS ’ OL-søknad	3 19.05.2004 Lene Hansen , Romssa 2014 AS stivrenjoavkku miellahttu Notáhtta – čilgehus Romssa 2014 AS olympiijagilvvuid ohcamuša birra
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 083/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 083/04
Oppvekst- og utdanningskomiteen 21.09.2004 OUK 006/04	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 21.08.2004 BOL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 43/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.08.2004 43/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget stiller seg positiv til søknaden om å få arrangere de olympiske vinterlekene i 2014 i Tromsø , og ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet .	Sámediggi lea positiiva ohcamii beassat lágidit 2014 olymiijadálvegilvvuid Romssas , ja oaidná lunddolažžan ahte sápmelaččat leat mielde doaluid guossuheaddjin .
Sametinget ser at et OL i Tromsø vil kunne ha en positiv effekt for det samiske samfunnet på mange områder , blant annet når det gjelder idrett og organisasjonsliv , kunst- og kulturliv og næringsliv , og det vil også kunne bidra til et løft for reiselivet .	Sámediggi oaidná ahte olympiijagilvvuid lágideapmi Romssas sáhttá sámi servvodahkii addit positiivalaš váikkuheami máŋgga oktavuođas , earret eará dasa mii guoská valáštallamii ja organisašuvdnadoaimmaide , dáidagii ja kulturdoaimmaide ja ealáhusdoaimmaide , ja dat sáhttá váikkuhit dasa ahte mátkkoštanealáhus ovdána .
For Sametinget vil det imidlertid være en forutsetning at hensynet til samiske kulturminner og reindrifta ivaretas i hele OL – prosessen .	Sámediggi gal aŋkke eaktuda ahte sámi kulturmuittuid ja boazoealáhusa beroštumit váldojit vuhtii olles OG-proseassas .
For Sametinget vil det være avgjørende at de samiske interessene blir ivaretatt både i prosessen med å forberede arrangementet og i selve arrangementet av lekene .	Sámediggái lea mearrideaddji ahte sámi beroštumit váldojit vuhtii sihke doaluid ráhkkananproseassas ja maiddái doaluid lágideami oktavuođas .
Dette vil etter Sametingets oppfatning medføre at samiske interesser skal være gjennomgående ivaretatt både i administrasjonen og i de ulike beslutningsgruppene i organisasjonen .	Dát mielddisbuktá Sámedikki oaivila mielde ahte sámi beroštumit galget čađa váldot vuhtii sihke hálddahusas ja organisašuvnna iešguđetge mearridanjoavkkuin .
Gjennom denne deltakelsen på alle nivå i OL-prosjektet vil en sikre at verdifull kompetanse og nettverk på mange områder vil kunne komme det samiske samfunnet til gode .	Dán oasseváldima bokte iešguđetge OG-prošeavtta dásiin sihkkarasttášii ahte mávssolaš gelbbolašvuohta ja fierpmadagat bohtet sámi servvodahkii buorrin .
Det foregår et arbeid med å oppnå fast samisk medlemskap i Arctic Winter Games .	Lea bargu jođus oččodit fástá sámi miellahttovuođa arktalaš dálveriemuide , Arctic Winter Games .
Et slikt medlemskap vil også gi forpliktelser i fremtiden når det gjelder arrangement av disse arktiske ungdomslekene .	Dakkár miellahttovuohta mielddisbuktá boahtteáiggis maiddái geatnegasvuođa lágidit dáid arktalaš nuoraidriemuid .
Sametinget ser Tromsø som et av få alternative arrangementsteder for et slikt stort arrangement , og stiller seg derfor meget positiv til at en i OL-søknaden har innlemmet mulighetene for å kunne arrangere AWG i Tromsø .	Sámediggi oaidná ahte eai leat máŋga eará saji go Romsa gos sáhtášii lágidit dakkár stuora doaluid , ja dan dihte lea hui positiivalaš dasa ahte OG-ohcamii lea váldon mielde dat vejolašvuohta ahte lágidit AWG-doaluid Romssas .
Sametinget er videre opptatt av at det skal jobbes med mulighetene for at samisk idrett og samisk kultur direkte skal ha nytte av etterbruken av de anlegg og installasjoner .	Sámediggi lea muđui dan oaivilis ahte galgá guorahallojuvvot makkár vejolašvuođat leat das ahte sámi valáštallan ja sámi kultuvra sáhttet oažžut ávkki rustegiid geavaheamis maŋŋel og doalut leat čađahuvvon .
I den forbindelse ser Sametinget blant annet muligheter for å se dette i sammenheng med det store behovet en har for samiske kulturbygg .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi earret eará vejolažžan geahččat dán daid stuora dárbbuid ektui mat leat sámi kulturviesuide .
Komiteens behandling :	Lávdegotti meannudeapmi :
Forslag fra hele komiteen : NSRs sametingsgruppe ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Flyttsamelista / Høyre Per Arnesen .	Árvalus olles lávdegottis : NSR:a sámediggejoavku ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Guovddášbellodaga sámediggejoavku ; Jon Erland Balto , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodagat ; Per Arnesen .
Komiteen viser til Sametingsrådets forslag til innstilling , og slutter seg til rådets syn i saken .	Lávdegoddi čujuha Sámediggeráđi mearrádusárvalussii , ja guorrasa ráđi oaivilii áššis .
Komiteen viser videre til at Tromsø 2014 AS har fått Econ analyse til å foreta en vurdering av Tromsø 2014 AS`s søknad om OL i 2014 .	Lávdegoddi čujuha maiddái ahte Tromsø 2014 AS lea bivdán Econ analyse árvvoštallat Tromsø 2014 AS OG 2014 ohcama .
Av vurderingene av 10.08.2004 , framgår det blant annet at søknaden ikke inneholder konkrete analyser av hvilke konsekvenser OL kan ha for det samiske samfunnet .	Árvvoštallmiin mat leat dahkkojuvvon 10.08.2004 , boahtá ovdan ahte ohcamis eai leat guorahallamat mat muitalit makkár bohtosiid OG sáhttá buktit sámi servodahkii .
Komiteen har merket seg at Econ analyses vurdering ikke forelå som dokument ved Sametingsrådets vedtak av innstillingen .	Lávdegoddi lea mearkkašan ahte Econ analyse árvvoštallan ii lean dokumeantan áššis go Sámediggeráđđi mearridii iežas árvalusa .
Komiteen mener at de momenter som framgår av Econ analyses vurdering må ivaretas i Sametingets vedtak i saken .	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi ferte ášši mearridettiin váldit vuhtii daid čuoggáid mat bohtet ovdan Econ analyse árvvoštallamis .
Blant annet på denne bakgrunn finner komiteen det nødvendig å foreslå enkelte justeringer og utdypende tillegg til Sametingsrådets innstilling .	Ee. dán geažil lea lávdegotti mielas dárbu evttohit muhtun rievdadusaid ja čilgejeaddji lasáhusaid Sámediggeráđi mearrádusárvalussii .
Dette for å styrke urfolksprofilen i OL Tromsø 2014 .	Dán evttoha nannen dihte eamiálbmothámádaga OG:in Romssas 2014 .
Komiteens forslag :	Lávdegotti árvalus :
Sametinget stiller seg positiv til søknaden om å få arrangere de olympiske vinterlekene i 2014 i Tromsø , og ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet .	Sámediggi lea positiiva ohcamii beassat lágidit olympiijagilvvuid Romssas jagi 2014:s , ja oaidná lunddolažžan ahte sápmelaččat leat mielde doaluid guossoheaddjin .
Sametinget ser at et OL i Tromsø vil kunne ha en positiv effekt for det samiske samfunnet på mange områder .	Sámediggi oaidná ahte OG Romssas váikkuhit positiivalaččat sámi servodahkii máŋgga ládje .
Vinterlekene vil kunne gi gode muligheter til å profilere moderne samisk kultur- og idrettsliv , bidra til å gi samisk reiseliv et løft , stimulere samisk kunst og duodji-miljøer , tilføre verdifull kompetanse til organisasjoner og arrangementsmiljøer og ikke minst gi oppdrag og markedskanaler til samisk næringsliv .	Dálvegilvvut buktet vejolašvuođaid dahkat dovddusin ođđaáigásaš sámi kultur-- ja faláštallaneallima , buoridit mátkkoštanealáhusa , movttiidahttit sámi dáidda- ja duodjebirrasiid , lasihit mávssolaš gealbbuid organisašuvnnaide ja lágideddjiide , ja sámi ealáhusat sáhttet maiddái oažžut bargguid ja jođihangeainnuid .
Gjennom det samiske vertskap , med samisk deltakelse på alle nivå i OL-prosjektet , vil en sikre at verdifull kompetanse og nettverk på mange områder vil kunne komme det samiske samfunnet til gode før , under og etter lekene .	Sápmelaččaid oassálastin sihke doallogottis ja buot OG-prošeavtta dásiin , sihkkarastá ahte mávssolaš gealbbut ja fierpmádat máŋgga ládje bohtet ávkin sámi servodahkii sihke ovdal , gilvvuid áiggi , ja maŋŋel gilvvuid .
Forutsetningene er at arrangørene legger til rette for god informasjonsflyt og en aktiv medvirkning fra samiske myndigheter og aktører i alle faser av prosjektet .	Eaktun lea ahte lágideaddjit láhčet dilálašvuođaid nu ahte lea buorre diehtojuohkinjohtu ja ahte sámi eiseválddit ja oassálastit váikkuhit aktiivvalaččat buot prošeavtta dásiin .
For Sametinget er det avgjørende at en i OL-prosjektet ivaretar de samiske interessene både i søknadsprosessen , i arbeidet med å forberede arrangementet , i selve gjennomføringen av lekene og i forhold til før- og etterbruk av anlegg mv.	Sámediggái lea mearrideaddji váikkuhussan ahte sámi beroštumit váldojuvvojit vuhtii OG-prošeavtta oktavuođas , sihke ohcanmannolagas , doaluid ráhkkananbargguin , doaluid čađaheamis ja rusttegiid geavaheami ektui sihke ovdal ja maŋŋel doaluid jna.
For Sametinget er det særlig viktig at en i anleggsplanleggingen og i gjennomføringen av lekene tar hensyn til samiske kulturminner og samiske næringer .	Sámediggái lea earenoamáš dehálaš ahte rusttegiid plánemis ja doaluid čađaheami oktavuođas čájehuvvo fuolalašvuohta sámi kulturmuittuide ja sámi ealáhusaide .
Sametinget er av den oppfatning at dette kan skje ved at en i søkerselskapets administrasjon og i de ulike beslutningsgruppene i organisasjonen innehar relevant samisk kompetanse , og at det prioriteres interne ressurser til dette i alle faser av prosjektet .	Sámediggi doaivu dán vejolažžan jus ohcanfitnodaga hálddahusas ja organisašuvnna iešguđetge mearridanjoavkkuin leat áššáigullevaš sámi gealbbut , ja jus dása vuoruha siskkáldas resurssaid juohke dásis prošeavttas .
Det foregår et arbeid med å oppnå samisk medlemskap i Arctic Winter Games ( AWG ) .	Dál lea bargu jođus oččodit sámi miellahttovuođa arktalaš dálveriemuide , Arctic Winter Games:ii ( AWG ) .
Et slikt medlemskap vil også gi forpliktelser i fremtiden når det gjelder arrangering av disse arktiske ungdomslekene .	Dakkár miellahttovuohta mielddisbuktá boahtteáiggis maiddái geatnegasvuođa lágidit dáid arktalaš nuoraidriemuid .
Sametinget ser Tromsø som et av få alternative arrangementsteder for et slikt stort arrangement , og stiller seg derfor meget positiv til at en i OL-søknaden har innlemmet mulighetene for å kunne arrangere AWG i Tromsø .	Sámediggi oaivvilda Romssa leat okta moatti vejolaš lágidanbáikkis dakkár stuora doaluide , ja lea ge hui positiiva dasa ahte vejolašvuohta lágidit AWG Romssas lea váldojuvvon mielde OG-ohcamii .
Sametinget er utover dette opptatt av at det skal jobbes sterkere med mulighetene for at samisk idrett , kultur og organisasjoner skal ha direkte nytte av før- og etterbruk av bygg , anlegg og installasjoner .	Sámediggái lea muđui dehálaš ahte bargojuvvo garrasit dan ala ahte sámi faláštallamis , kultuvrras ja organisašuvnnain lea vejolašvuohta atnit ávkki huksehusain ja rusttegiin sihke ovdal ja maŋŋel doaluid .
I den forbindelse ser Sametinget muligheter for å se dette i sammenheng med det store behovet en har for samiske kulturbygg og idrettsarenaer .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi vejolažžan geahččat dán daid stuora dárbbuid ektui mat leat sámi kulturviesuide ja faláštallanrusttegiidda .
Den nasjonale søknaden inneholder ingen konkret analyse av hvilke konsekvenser lekene kan ha for det samiske samfunnet og hvordan de positive effektene for samisk kultur- , nærings- og samfunnsliv skal utløses , slik også Econ analyse har påpekt .	Našuvnnalaš ohcamis eai leat čielga guorahallamat mat čájehit makkár váikkuhusat doaluin leat sámi servodahkii , ja movt galget bohciidit positiivalaš váikkuhusat sámi kultuvrii , ealáhussii ja servodahkii , maid Econ analyse ge lea mearkkašan .
De samfunnsmessige verdiene er vanskelige å tallfeste , men det er viktig å utdype det samlede potensiale for det samiske samfunn , slik at det kan komme med i vurderingen .	Servodatárvvuid lea váttis lohkun bidjat , muhto lea dehálaš čielggadit sámi servodaga obbalaš vejolašvuođaid , nu ahte dat vuhtiiváldojuvvojit .
Det bør gjennomføres en mulighetsstudie for å dokumentere potensialet .	Berrešii guorahallat vejolašvuođaid duođaštan dihte daid .
Sametinget forutsetter at prosjektorganisasjonen for Tromsø 2014 utreder og legger til rette for at virkningene av arrangementet blir så gode som mulig for det samiske samfunn .	Sámediggi eaktuda ahte Romsa 2014 prošeaktaorganisašuvdna guorahallá ja láhčá dilálašvuođaid nu ahte doaluid váikkuhusat šaddet nu buorit go vejolaš sámi servodahkii .
Derfor gjelder det også å prioritere ressurser til konkrete urfolkstiltak i gjennomføringen av lekene .	Danne fertešii ge vuoruhit resurssaid eamiálbmotdoaimmaide doaluid čađaheami oktavuođas .
Et vellykket samisk vertsskap for et OL i Tromsø i 2014 forutsetter positiv medvirkning fra samisk idrett , kultur , nærings- og organisasjonsliv .	Sámi doallogotti lihkostuvvan OG:s Romssas 2014 eaktuda ahte sámi faláštallan , kultuvra , ealáhusat ja organisašuvnnat váikkuhit positiivalaččat dasa .
Sametinget ønsker å medvirke til dette .	Sámediggi áigu leat mielde das .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Komiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Lávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jon Harald Skum , saksordfører	1 Jon Harald Skum , áššeovddideaddji
2 Sven-Roald Nystø	2 Sven-Roald Nystø
3 Terje Tretnes	3 Terje Tretnes
4 Geir Tommy Pedersen	4 Geir Tommy Pedersen
5 Olav Dikkanen	5 Olav Dikkanen
6 Olaf Eliassen	6 Olaf Eliassen
7 Jon Erland Balto	7 Jon Erland Balto
8 Jon Harald Skum	8 Jon Harald Skum
9 Johan Mikkel Sara	9 Johan Mikkel Sara
10 Jon Harald Skum	10 Jon Harald Skum
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget stiller seg positiv til søknaden om å få arrangere de olympiske vinterlekene i 2014 i Tromsø , og ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet .	Sámediggi lea positiiva ohcamii beassat lágidit olympiijagilvvuid Romssas jagi 2014:s , ja oaidná lunddolažžan ahte sápmelaččat leat mielde doaluid guossoheaddjin .
Sametinget ser at et OL i Tromsø vil kunne ha en positiv effekt for det samiske samfunnet på mange områder .	Sámediggi oaidná ahte OG Romssas váikkuhit positiivalaččat sámi servodahkii máŋgga ládje .
Vinterlekene vil kunne gi gode muligheter til å profilere moderne samisk kultur- og idrettsliv , bidra til å gi samisk reiseliv et løft , stimulere samisk kunst og duodji-miljøer , tilføre verdifull kompetanse til organisasjoner og arrangementsmiljøer og ikke minst gi oppdrag og markedskanaler til samisk næringsliv .	Dálvegilvvut buktet vejolašvuođaid dahkat dovddusin ođđaáigásaš sámi kultur-- ja faláštallaneallima , buoridit mátkkoštanealáhusa , movttiidahttit sámi dáidda- ja duodjebirrasiid , lasihit mávssolaš gealbbuid organisašuvnnaide ja lágideddjiide , ja sámi ealáhusat sáhttet maiddái oažžut bargguid ja jođihangeainnuid .
Gjennom det samiske vertskap , med samisk deltakelse på alle nivå i OL-prosjektet , vil en sikre at verdifull kompetanse og nettverk på mange områder vil kunne komme det samiske samfunnet til gode før , under og etter lekene .	Sápmelaččaid oassálastin sihke doallogottis ja buot OG-prošeavtta dásiin , sihkkarastá ahte mávssolaš gealbbut ja fierpmádat máŋgga ládje bohtet ávkin sámi servodahkii sihke ovdal , gilvvuid áiggi , ja maŋŋel gilvvuid .
Forutsetningene er at arrangørene legger til rette for god informasjonsflyt og en aktiv medvirkning fra samiske myndigheter og aktører i alle faser av prosjektet .	Eaktun lea ahte lágideaddjit láhčet dilálašvuođaid nu ahte lea buorre diehtojuohkinjohtu ja ahte sámi eiseválddit ja oassálastit váikkuhit aktiivvalaččat buot prošeavtta dásiin .
For Sametinget er det avgjørende at en i OL-prosjektet ivaretar de samiske interessene både i søknadsprosessen , i arbeidet med å forberede arrangementet , i selve gjennomføringen av lekene og i forhold til før- og etterbruk av anlegg mv.	Sámediggái lea mearrideaddji váikkuhussan ahte sámi beroštumit váldojuvvojit vuhtii OG-prošeavtta oktavuođas , sihke ohcanmannolagas , doaluid ráhkkananbargguin , doaluid čađaheamis ja rusttegiid geavaheami ektui sihke ovdal ja maŋŋel doaluid jna.
For Sametinget er det særlig viktig at en i anleggsplanleggingen og i gjennomføringen av lekene tar hensyn til samiske kulturminner og samiske næringer .	Sámediggái lea earenoamáš dehálaš ahte rusttegiid plánemis ja doaluid čađaheami oktavuođas čájehuvvo fuolalašvuohta sámi kulturmuittuide ja sámi ealáhusaide .
Sametinget er av den oppfatning at dette kan skje ved at en i søkerselskapets administrasjon og i de ulike beslutningsgruppene i organisasjonen innehar relevant samisk kompetanse , og at det prioriteres interne ressurser til dette i alle faser av prosjektet .	Sámediggi doaivu dán vejolažžan jus ohcanfitnodaga hálddahusas ja organisašuvnna iešguđetge mearridanjoavkkuin leat áššáigullevaš sámi gealbbut , ja jus dása vuoruha siskkáldas resurssaid juohke dásis prošeavttas .
Det foregår et arbeid med å oppnå samisk medlemskap i Arctic Winter Games ( AWG ) .	Dál lea bargu jođus oččodit sámi miellahttovuođa arktalaš dálveriemuide , Arctic Winter Games:ii ( AWG ) .
Et slikt medlemskap vil også gi forpliktelser i fremtiden når det gjelder arrangering av disse arktiske ungdomslekene .	Dakkár miellahttovuohta mielddisbuktá boahtteáiggis maiddái geatnegasvuođa lágidit dáid arktalaš nuoraidriemuid .
Sametinget ser Tromsø som et av få alternative arrangementsteder for et slikt stort arrangement , og stiller seg derfor meget positiv til at en i OL-søknaden har innlemmet mulighetene for å kunne arrangere AWG i Tromsø .	Sámediggi oaivvilda Romssa leat okta moatti vejolaš lágidanbáikkis dakkár stuora doaluide , ja lea ge hui positiiva dasa ahte vejolašvuohta lágidit AWG Romssas lea váldojuvvon mielde OG-ohcamii .
Sametinget er utover dette opptatt av at det skal jobbes sterkere med mulighetene for at samisk idrett , kultur og organisasjoner skal ha direkte nytte av før- og etterbruk av bygg , anlegg og installasjoner .	Sámediggái lea muđui dehálaš ahte bargojuvvo garrasit dan ala ahte sámi faláštallamis , kultuvrras ja organisašuvnnain lea vejolašvuohta atnit ávkki huksehusain ja rusttegiin sihke ovdal ja maŋŋel doaluid .
I den forbindelse ser Sametinget muligheter for å se dette i sammenheng med det store behovet en har for samiske kulturbygg og idrettsarenaer .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi vejolažžan geahččat dán daid stuora dárbbuid ektui mat leat sámi kulturviesuide ja faláštallanrusttegiidda .
Den nasjonale søknaden inneholder ingen konkret analyse av hvilke konsekvenser lekene kan ha for det samiske samfunnet og hvordan de positive effektene for samisk kultur- , nærings- og samfunnsliv skal utløses , slik også Econ analyse har påpekt .	Našuvnnalaš ohcamis eai leat čielga guorahallamat mat čájehit makkár váikkuhusat doaluin leat sámi servodahkii , ja movt galget bohciidit positiivalaš váikkuhusat sámi kultuvrii , ealáhussii ja servodahkii , maid Econ analyse ge lea mearkkašan .
De samfunnsmessige verdiene er vanskelige å tallfeste , men det er viktig å utdype det samlede potensiale for det samiske samfunn , slik at det kan komme med i vurderingen .	Servodatárvvuid lea váttis lohkun bidjat , muhto lea dehálaš čielggadit sámi servodaga obbalaš vejolašvuođaid , nu ahte dat vuhtiiváldojuvvojit .
Det bør gjennomføres en mulighetsstudie for å dokumentere potensialet .	Berrešii guorahallat vejolašvuođaid duođaštan dihte daid .
Sametinget forutsetter at prosjektorganisasjonen for Tromsø 2014 utreder og legger til rette for at virkningene av arrangementet blir så gode som mulig for det samiske samfunn .	Sámediggi eaktuda ahte Romsa 2014 prošeaktaorganisašuvdna guorahallá ja láhčá dilálašvuođaid nu ahte doaluid váikkuhusat šaddet nu buorit go vejolaš sámi servodahkii .
Derfor gjelder det også å prioritere ressurser til konkrete urfolkstiltak i gjennomføringen av lekene .	Danne fertešii ge vuoruhit resurssaid eamiálbmotdoaimmaide doaluid čađaheami oktavuođas .
Et vellykket samisk vertsskap for et OL i Tromsø i 2014 forutsetter positiv medvirkning fra samisk idrett , kultur , nærings- og organisasjonsliv .	Sámi doallogotti lihkostuvvan OG:s Romssas 2014 eaktuda ahte sámi faláštallan , kultuvra , ealáhusat ja organisašuvnnat váikkuhit positiivalaččat dasa .
Sametinget ønsker å medvirke til dette .	Sámediggi áigu leat mielde das .
Saken ble avsluttet 24. september 2004 kl. 12.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 12.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : sámegiella
Sak 44/04	Ášši 44/04
Sametingets møteplan 2005	Sámedikki jagi 2004 čoahkkinplána
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
19 Arkivsaksnr .	19 Arkiiváššenr .
2004004201	2004004201
Saken påbegynt 22. september 2004 kl. 16.40 .	Ášši meannudeapmi álgghuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 16.40 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok . dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sak 29/04 Fellesmøte mellom sametingene	1 Ášši 29/04 Sámedikkiid oktasaščoahkin
2 Kalender	2 Kaleanddar
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingets møtelederskaps forslag til vedtak overfor Sametinget :	Sámedikki čoahkinjođihangotti mearrádusárvalus Sámediggái :
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i år 2005 :	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jahkái 2005 :
Sametingets samlinger 2005 :	Sámedikki dievasčoahkimat 2005 :
Uke 8 : 21 .	8. vahkus : guovvamánu 21 .
– 24. februar ( Fellesmøte mellom Sametingene , vedtatt av Sametinget i mai 2004 )	– 24. b. ( sámedikkiid oktasaščoahkkin , gieđahallon Sámedikkis miessemánu 2004 dievasčoahkimis )
Uke 21 : 25 .	21. vahkus : miessemánu 25 .
– 27. mai	– 27. b.
Sametingets komitemøter 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
Uke 6 : 09 .	6. vahkus : guovvamánu 09 .
– 11. februar	– 11. b.
Uke 19 : 11 .	19. vahkus : miessemánu 11 .
– 13. mai	– 13. b.
Sametingets møteplan for komitemøter kan endres om det er behov for det ved utprøving av komitemodeller .	Sámedikki lávdegoddečoahkinplána lea vejolaš rievdadit jus geahččaleamit ođđa lávdegoddemodeallain gáibidit dan .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes , saksordfører	1 Josef Vedhugnes , áššejođiheaddji
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i år 2005 :	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jahkái 2005 :
Sametingets samlinger 2005 :	Sámedikki dievasčoahkimat 2005 :
Uke 8 : 21 .	8. vahkus : guovvamánu 21 .
– 24. februar ( Fellesmøte mellom Sametingene , vedtatt av Sametinget i mai 2004 )	– 24. b. ( Sámedikkiid oktasaščoahkkin , gieđahallon Sámedikkis miessemánu 2004 dievasčoahkimis )
Uke 21 : 25 .	21. vahkus : miessemánu 25 .
– 27. mai	– 27. b.
Sametingets komitemøter 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
Uke 6 : 09 .	6. vahkus : guovvamánu 09 .
– 11. februar	– 11. b.
Uke 19 : 11 .	19. vahkus : miessemánu 11 .
– 13. mai	– 13. b.
Sametingets møteplan for komitemøter kan endres om det er behov for det ved utprøving av komitemodeller .	Sámedikki lávdegoddečoahkinplána lea vejolaš rievdadit jus geahččaleamit ođđa lávdegoddemodeallain gáibidit dan .
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 16.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 16.45 .
--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
-?-samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Melding om samiske helseog sosialtjenester	Dieđáhus sámi dearvvašvuođa- ja sosiála bálvalusaid birra
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka Telefon ( 47 ) 78 47 40 00 Telefaks ( 47 ) 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Sisdoallu
Innhold 1 INNLEDNING	1 .
4	3
2 SAMISK HELSE- OG SOSIALPOLTIKK I DAG	2 . SÁMI DEARVVAŠVUOĐA- JA SOSIÁLAPOLITIHKKA DÁL
5	4
3 GRUNNLAG FOR SAMISK HELSE- OG SOSIALTJENESTE	3 . VUOĐĐU SÁMI DEARVVAŠVUOĐA- JA SOSIÁLABÁLVALUSAIDE
8	7
3.1 Kunnskap om samisk språk og kultur	3.1 Máhtolašvuohta sámi giela ja kultuvrra birra
8	8
3.2 Flerkulturell forståelse	3.2 Máŋggakultuvrralaš áddejupmi
9	9
3.3 Forskning og statistikk	3.3 Dutkan ja statistihkka
10	10
4 STYRINGSVERKTØY	4 . STIVRENGASKAOAPMI
11	10
4.1 Konsultasjoner og forhandlinger	4.1 Ráđđádallamat ja šiehtadallamat
11	11
4.2 Organisering	4.2 Organiseren
12	12
4.3 Finansieringsordninger	4.3 Ruhtadanortnegat
13	12
4.4 Planlegging	4.4 Plánen
13	13
4.5 Lovgivning	4.5 Láhkaaddin
13	13
5 STRATEGI FOR EN OVERORDNET SAMISK HELSE- OG SOSIALPOLITIKK	5 . STRATEGIIJA BAJIMUŠ SÁMI DEARVVAŠVUOĐA- JA SOSIÁLAPOLITIHKKII
15	15
6 ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER	6 . HÁLDDAHUSLAŠ JA EKONOMALAŠ VÁIKKUHUSAT
16	16
7 REFERANSER	7 . REFERÁNSSAT
16	16
VEDLEGG 1	MIELDDUS 1
17	17
VEDLEGG 2	MIELDDUS 2
18	18
2	2
1 Innledning Formålet med meldingen er å gi grunnlag for en drøfting av en overordnet samisk helse- og sosialpolitikk .	1 Álggahus Dieđáhusa ulbmilin lea bidjat vuođu bajimuš dási sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka ságaškuššamii .
Meldingen beskriver framtidig strategisk helse- og sosialpolitisk arbeid i Sametinget .	Dieđáhusas válddahallojuvvo Sámedikki boahtteáiggi strategalaš dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš bargu .
De ulike fagområdene vil ikke bli særskilt drøftet her , og enkelt tiltak er heller ikke ramset opp i denne meldingen .	Daid iešguđet fágasurggiid birra ii ságaškuššojuvvo sierra dás , ja ovttaskas doaibmabijut maid eai leat logahallojuvvon dán dieđáhusas .
Som en oppfølging av meldingen , i det videre arbeidet med styringsverktøy , vil det være aktuelt at tiltak blir drøftet og utviklet .	Dieđáhusa čuovvoleapmin , viidáset barggus stivrengaskaomiin , lea áigeguovdil ahte doaibmabijut ságaskuššojit ja ovddiduvvojit .
Meldingen har tatt utgangspunkt i kunnskap i samisk språk og kultur og flerkulturell forståelse som grunnlag for en kvalitetssikring av helhetlige og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samisk folk , på lik linje med den øvrige befolkning i Norge .	Dieđáhus lea váldán vuolggasaji sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođas ja máŋggakultuvrralaš áddejumis vuođđun sámi álbmoga ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sihkkarastimii , seamma dásis go muđui Norgga álbmogis leat .
Hensikten er å synligjøre behovet for at ansvaret for utvikling og kvalitetssikring for helse- og sosialtjenester til den samiske tjenestemottaker løftes fra enkeltpersoner og opp på et overordnet statlig nivå .	Ulbmilin lea oainnusin dahkat dárbbu vai ovddasvástádus dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideames ja kvalitehtasihkkarastimis sámi bálvalusdárbbašeaddjiide bajiduvvo ovttaskas olbmo dásis bajimuš stáhtalaš dássái .
Det er fortsatt et stort behov for kunnskap i samisk språk og kultur hos fagpersonell på alle nivåer i samfunnet .	Ain lea stuorra dárbu ahte fágabargiin buot dásiin servodagas lea máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras .
Arbeidet med å kvalitetssikre helhetlige og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samisk folk , forutsetter en god kommunikasjon med utgangspunkt i to likeverdige kulturer der informasjonen går begge veier og forstås ut fra sin kulturelle kontekst .	Bargu ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sihkkarastimiin sámi álbmogii , eaktuda buori gulahallama guovtti dássásaš kultuvrra vuolggasajis man oktavuođas diehtojuohkin manná goappašiid guvlui ja dat áddejuvvo kultuvrralaš oktavuođa vuođul .
Kunnskap om den andres språk og kultur gjør kommunikasjon mulig og flerkulturell forståelse minsker muligheten for kommunikasjonsproblemer .	Máhtolašvuohta earáid giela ja kultuvrra birra dagaha dan ahte lea vejolaš gulahallat ja máŋggakultuvrralaš áddejupmi unnuda vejolaš gulahallanváttisvuođaid .
Kvalitetssikringen av samisk helse- og sosialtjeneste er i dag i stor grad avhengig av enkeltpersoner med spesialkompetanse i eller en spesiell interesse for samisk språk og kultur .	Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sihkkarastin dál lea oalle guhkás daid ovttaskas olbmuid duohken geain lea erenoamáš gelbbolašvuohta dahje lea erenoamáš beroštupmi sámi gillii ja kultuvrii .
Det er også ofte opp til den enkelte samiske tjenestemottaker å definere sitt eventuelle behov for tilrettelagte helse- og sosialtjenester .	Dávjá lea maiddái nu ahte ovttaskas sámi bálvalusdárbbašeaddji dat ieš ferte meroštallat makkár dárbu sus lea dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide .
Norsk helse- og sosialpersonell har ofte liten eller ingen kunnskap i samisk språk og kultur og flerkulturell forståelse .	Dávjá lea nu ahte Norgga dearvvašvuođa- ja sosiálabargiin lea unnán dahje ii leat oppanassiige máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras ja máŋggakultuvrralaš áddejumis .
De har derfor begrensede muligheter til å oppfange og vurdere tjenestemottakerens eventuelle behov for tilrettelagte tjenester .	Danne lea sin vejolašvuohta fáhtet ja árvvoštallat bálvalusdárbbašeaddji vejolaš bálvalusdárbbu , ráddjejuvvon .
Mange samer sliter med ettervirkningene av den assimileringspolitikk som foregikk på 1800- og 1900- tallet , og trenger juridisk- og helsefaglig kulturell veiledning for å kunne benytte seg av sine rettigheter i forhold til helse- og sosialtjenester .	Ollu sámit rahčet assimilerenpolitihka váikkuhusaiguin mii lei 1800- ja 1900-logus , ja dárbbašit juridihkalaš- ja dearvvašvuođafágalaš kultuvrralaš oaivadeami go galget sáhttit ávkkástallat vuoigatvuođaineasetguin dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui .
Meldingen er lagt opp på følgende måte : Kapittel 2 beskriver Sametingets rolle og arbeid med samisk helse- og sosialtjeneste .	Dieđáhus lea ráhkaduvvon čuovvovaš vugiin : Kapihttalis 2 válddahallojuvvo Sámedikki sadji ja bargu sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaiguin .
Sametinget skal i dag utvikle samisk helse- og sosialpolitikk , komme med innspill i forhold til helse- og sosialpolitikk overfor den samiske befolkning , - og være høringsinnstans og gi råd- og veiledning overfor sentrale myndigheter .	Sámediggi galgá dál ovddidit sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka , buktit árvalusaid dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkkii sámi álbmoga ektui , - ja doaibmat gulaskuddanásahussan ja galgá rávvet ja oaivadit guovddáš eiseválddiid .
For å ivareta disse oppgavene blir Sametinget tildelt midler over statsbudsjettet .	Dáid bargguid goziheapmái oažžu Sámediggi ruđaid stáhtabušeahta bokte .
For 2004 ble det tildelt 5,1 millioner kroner som ble brukt til 25 helse- og sosialrelaterte prosjekter , et prosjektlederseminar , stipend til samisktalende studenter innen rehabiliteringsrelaterte fag og to administrative stillinger .	2004:s juolluduvvui 5,1 miljon ruvnno mii geavahuvvui 25 dearvvašvuođa- ja sosiálaguoski prošeavttaide , prošeaktaseminárii , stipeandan sámegielat studeanttaide veajuiduhttinfágaid siskkobealde ja guovtti hálddahuslaš virgái .
Sametingets hovedmål er:- ” Et helhetlig og likverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen ” .	Sámedikki váldomihttomearrin lea : - ” Ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmogii , nugo muđui álbmogis leat ” .
Kapittel 3 beskriver kunnskap i samisk språk og kultur , og flerkulturell forståelse som grunnlag for kvalitetssikring av en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk .	Kapihttalis 3 válddahallojuvvo máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras , ja máŋggakultuvrralaš áddejumis vuođđun ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sihkkarastimii sámi álbmoga váste .
Det eksisterer fortsatt et stort behov for samisk språk- og kulturkunnskap hos fagpersonell på alle nivåer i samfunnet .	Ain lea stuorra dárbu ahte fágabargiin buot dásiin servodagas lea sámi giella- ja kulturmáhtolašvuohta .
Det lave kunnskapsnivået vanskeliggjør mulighetene for å kvalitetssikre helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen .	Fuones máhtolašvuođadássi váttásmahttá vejolašvuođaid kvalitehta sihkkarastit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste .
Kapittel 4 tar for seg styringsverktøy som en strategi for å sikre målsetningen med samisk helse- og sosialtjeneste .	Kapihttalis 4 guorahallojuvvo stivrengaskaoapmi strategiijan sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid mihttomeari sihkkarastimis .
Eksempler på styringsverktøy er : Lovgivning , organisering , finansieringsordninger , planlegging , målstyring , regulering av tilbud og etterspørsel , koordineringstiltak og forhandlinger .	Ovdamearkkat stivrengaskaoapmin leat : Láhkaaddin , organiseren , ruhtadanortnegat , plánen , ulbmilstivren , fálaldagaid mudden ja jearaheapmi , oktiiortnendoaibmabijut ja šiehtadallamat .
Styringsverktøy er i dag ikke systematisk brukt for å gjennomføre Sametingets og statens politiske målsetning for en helhetlige og likeverdige helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge .	Stivrengaskaoamit eai leat dál geavahuvvon systemáhtalaččat Sámedikki ja stáhta politihkalaš mihttomeari čađaheames ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui sámi álbmoga váste Norggas .
Dette fører til en for tilfeldig og lite forutsigbar tjeneste for samiske tjenestemottakere .	Dát dagaha dan ahte bálvalusat sámi bálvalusdárbbašeaddjiide gártet leat hui summal ja leat unnán einnostahtti .
Kapittel 5 beskriver strategien for en overordnet samisk helse- og sosialpolitikk .	Kapihttalis 5 válddahallojuvvo sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka bajimuš strategiija .
Det må snarest etableres fastsatte konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer mellom Sametinget og sentrale myndigheter om disse spørsmål .	Jođáneamos lági mielde fertejit ásahuvvot dihto ráđđádallan- ja šiehtadallanprosedyrat Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka dáid gažaldagaid hárrái .
I disse møtene bør det drøftes og avgjøres hvilke styringsverktøy som skal tas i bruk for å kvalitetssikre utviklingen av en helhetlig og likverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen .	Dáin čoahkkimiin berre ságaškuššat ja mearridit makkár stivrengaskaoamit galget geavahuvvogoahtit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideami kvalitehta sihkkarastimii sámi álbmoga váste , seamma dásis go muđui álbmogis leat .
Gjennom bruk av styringsverktøy vil ansvaret for helse- og sosialtjenester til det samiske folk løftes fra enkeltpersoner og opp på et overordnet statlig nivå .	Stivrengaskaomiid geavaheami bokte sirdojuvvo ovddasvástádus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain sámi álbmoga váste ovttaskas olbmo dásis bajimuš stáhtalaš dássái .
Kapittel 6 tar for seg de økonomiske og adminstrative konsekvensene Sametingets framtidige helse- og sosialpolitikk vil ha .	Kapihttalis 6 guorahallojuvvojit makkár ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Sámedikki boahtteáiggi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkas leat .
Eventuelle kostnader i forhold til konsultasjoner og forhandlinger , og i forhold til utvikling og bruk av forskjellige styringsmidler påligger staten .	Stáhtas lea ovddasvástádus vejolaš goluin ráđđádallamiid ja šiehtadallamiid ektui , ja iešguđetlágan stivrengaskaomiid ovddideami ektui .
I meldingen vises det til vitenskapelig litteratur med kildehenvisninger for å synliggjøre sammenhenger mellom kunnskap i samisk språk og kultur og flerkulturell forståelse og muligheten for kvalitetssikring av helse- og sosialtjenester til det samiske folk .	Dieđáhusas čujuhuvvo dieđalaš girjjálašvuhtii gáldočujuhusaiguin oainnusin dahkan dihte oktavuođaid máhtolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras ja máŋggakultuvrralaš áddejumi ja vejolašvuođa gaskka kvalitehta sihkkarastit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste .
2 Samisk helse- og sosialpoltikk i dag Hovedmålet for samisk helse- og sosialpolitikk er en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen .	2 Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkka dál Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka váldomihttomearrin leat ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat , seamma dásis go muđui álbmogis leat .
Dette framkommer av Sametingsplanen 2002 – 2005 og samsvarer med målet i Regjerningens handlingsplan for helse og sosialtjenester for den samiske befolkningen 2002-2005 , Mangfold og likeverd .	Dát ovdanboahtá áigodaga 2002 – 2005 Sámediggeplánas ja dat dávista Ráđđehusa doaibmaplána mihttomearrái dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmoga váste 2002-2005 , Mangfold og likeverd .
Sametinget har engasjert seg sterkt i helse- og sosialpolitiske spørsmål som angår samiske tjenestemottakere .	Sámediggi lea áŋgiruššan sakka dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš áššiiguin mat gusket sámi bálvalusdárbbašeaddjiide .
Sametinget har vært opptatt av å etablere en tolkeutdanning , som kan være med på å gi samiske pasienter anledning til å bruke tolk i møte med helsevesenet .	Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka guovddáš mihttomearrin lea nannet máhtolašvuođa ja áddejumi sámi bálvalusdárbbašeaddjiid dárbbuin ,
Sametinget har engasjert seg i barne-og familievernsreformen og påpekt nødvendigheten av å ha samisk språk- og kulturkompetanse ved regionkontorene og i kommunene .	Sámediggi lea searvan bargui mánáid- ja bearašsuodjalanođastusain , ja lea čujuhan ahte guovllukantuvrrain ja gielddain dárbbašuvvo sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta .
Likeledes har man engasjert seg i opprettholdelse av institusjoner med et spesielt ansvar for samiske barn og ungdom .	Dasto leat geahččalan bargat dakkár ásahusaid bisuhemiin main lea erenoamáš ovddasvástádus sámi mánáin ja nuorain .
Når det gjelder rusreformen der helseforetakene har overtatt ansvaret for rusomsorgen , har man etterlyst et behandlingstilbud som kan møte den samiske rusmisbrukeren med kulturforståelse .	Go guoská gárrendilleođastussii man oktavuođas dearvvašvuođafitnodagat leat váldán badjelasaset gárrendillefuolahusa , leat ohcalan dikšunfálaldaga mas sámi gárrenávnnasboastutgeavaheaddji sáhttá oažžut divššu kulturáddejumiin .
Sametinget har også vært opptatt av å høyne kompetansen i samisk språk og kultur innenfor rehabilitering , og har fått opprettet et årlig stipend som deles ut etter søknad til samisktalende studenter innenfor rehabiliteringsrealterte fag .	Sámedikkis lea maiddái leamaš beroštupmi buoridit sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa veajuiduhttima oktavuođas , ja lea ásahan stipeandda mii juogaduvvo jahkásaččat ohcama mielde sámegielat studeanttaide veajuiduhttinguoski fágaid siskkobealde .
strammere økonomiske vilkår med nedskjæringer og nedbemanning .	Hástalussan lea fuolahit ahte fálaldat sámi bálvalusdárbbašeaddjiide ii gártta gillát dan geažil go ekonomalaš eavttut čavgejuvvojit dađistaga juolludemiid unnidemiiguin ja bargiid geahpedemiin .
Saken har jevnlig vært tatt opp med sentrale myndigheter , dette gjelder i forhold til primær- og spesialisthelsetjenesten , sykehusdrift , rehabilitering , psykisk helsevern , familie- og barnevern og rusbehandling .	Ášši lea jeavddalaččat váldojuvvon ovdan guovddáš eiseválddiiguin , dat lea dahkkojuvvon vuođđo- ja spesialistadearvvašvuođabálvalusa , buohcciviessodoaimma , veajuiduhttima , psykalaš dearvvašvuođasuodjaleami , bearaš- ja mánáidsuodjaleami ja gárrendilledivššu ektui .
Sametinget vil understreke at dette ansvaret påligger kommunale myndigheter , helseforetakene og statlige myndigheter .	Sámediggi deattuha ahte ovddasvástádus dás gullá gielddalaš eiseválddiide , dearvvašvuođafitnodagaide ja stáhtalaš eiseválddiide .
I handlingplanen for Regjeringen , Mangfold og likeverd , er et av tiltakene at det skal opprettes en informasjonstjeneste for samiske tjenestemottakere og andre .	Ráđđehusa doaibmaplánas , Mangfold og likeverd , lea okta doaibmabijuin ahte galgá ásahuvvot diehtojuohkinbálvalus sámi bálvalusdárbbašeaddjiid ja earáid váste .
I planen heter det at Sametinget skal ha ansvaret for dette .	Plánas čuožžu ahte Sámedikkis galgá leat ovddasvástádus das .
Sametinget ser det som positivt at man får i stand en informasjonstjeneste , men har signalisert at man ikke finner det riktig at oppgaver som dette påligger Sametinget .	Sámedikki mielas lea buorre jos oažžut diehtojuohkinbálvalusa , muhto lea dovddahan ahte ii leat riekta bidjat dákkár doaimmaid Sámediggái .
Det arbeides med å finne en løsning i forhold til informasjonstjenesten .	Dál geahččalit gávdnat čovdosa diehtojuohkinbálvalusa ektui .
Sametinget har siden omleggingen av helsesektoren og etableringen av helseforetakene arbeidet for at man skal ha en reell innflytelse overfor helseforetakene .	Sámediggi lea dearvvašvuođasektuvrra nuppástuhttima ja dearvvašvuođafitnodagaid ásaheami rájes bargan dan ala ahte galgá leat duohta váikkuhanfápmu dearvvašvuođafitnodagaid guovdu .
Det har fra Sametingets side gjentatte ganger vært tatt opp at Sametinget må være med i oppnevningen av styrene i foretakene , noe man så langt ikke har fått til .	Sámediggi lea ollu gerddiid váldán ovdan dan ahte Sámediggi ferte beassat leat mielde fitnodagaid stivrraid nammadeames , ja dán rádjai gal eat leat vuos beassan searvat nammademiide .
Som en følge av dette arbeidet har man likevel fått en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget om at det i 2005 skal opprettes et samarbeidsorgan mellom de regionale helseforetakene i hele det samiske området og Sametinget .	Dán barggu geažil leat dattetge ožžon šiehtadusa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta ja Sámedikki gaskka ahte 2005:s galgá ásahuvvot ovttasbargoorgána visot sámi guovllu guovlulaš dearvvašvuođafitnodagaid ja Sámedikki gaskka .
Dette organet skal ha som oppgave å se samiske pasienter samlet , uavhengig av inndelingen i regionale helseforetak .	Dán orgána bargun galgá leat geahččat sámi pasieanttaid ollislaččat , beroškeahttá das movt guovlulaš dearvvašvuođafitnodagat juohkásit .
Samarbeidsorganet vil også ha et særskilt ansvar for at det samiske perspektiv blir ivaretatt av helseforetakene .	Ovttasbargoorgánas lea maiddái sierra ovddasvástádus bearráigeahččat ahte dearvvašvuođafitnodagat gozihit sámi perspektiivva .
Sametinget blir årlig tildelt midler over statsbudsjettet .	Sámediggái juolluduvvojit ruđat jahkásaččat stáhtabušeahta bokte .
Den budsjettmessige utviklingen har siden Sametinget i 1999 overtok ansvaret for tildeling av midler til helse- og sosialprosjekter vært som følger : fra 1999 til 2001 mottok Sametinget kr 4,7 mill årlig , fra 2002 - 2005 kr 5,1 mill årlig .	Bušeahtalaš ovdáneapmi 1999 rájes dalle go Sámediggi válddii badjelasas ovddasvástádusa juohkit ruđaid dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide lea leamaš ná : 1999 rájes 2001 rádjai oaččui Sámediggi 4,7 miljon ruvnno jahkásaččat , ja 2002-2005 áigodagas 5,1 miljon ruvnno jahkásaččat .
Hoveddelen av midlene blir tildelt helse- og sosialprosjekter etter søknad , i 2004 mottok 25 prosjekter midler , jfr. vedlegg .	Váldooassi ruđain juogaduvvui dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide ohcama mielde , 2004:s ožžo 25 prošeavtta ruđaid , geahča mildosis .
Årlig avholdes det et prosjektleder seminar hvor prosjekter legges fram i henhold til forskjellige tema .	Jahkásaččat dollojuvvo prošeaktajođiheaddji seminára mas ovddiduvvojit prošeavttat iešguđet fáttáid mielde .
Her nevnes noen av temaene som har vært tatt opp på seminaret : Den ensomme kulturrytter ( 2002 ) , Den samiske bruker i fokus ( 2003 ) og Kommunikasjon og tolking ( 2004 ) .	Dás namuhit muhtun fáttáid mat leat váldojuvvon ovdan semináras : Den ensomme kulturrytter ( 2002 ) , Den samiske bruker i fokus ( 2003 ) ja Kommunikasjon og tolking ( 2004 ) .
Videre utgjør kr 100.000 stipend til samisktalende studenter innen rehabiliteringsrelaterte fag .	Dasto lea addojuvvon 100.000 ruvnno stipeandan sámegielat studeanttaide veajuiduhttinguoski fágaid siskkobealde .
Prosjektmidlene som Sametinget har delt ut til tilrettelegging av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning , har sin bakgrunn i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning .	Prošeaktaruđat maid Sámediggi lea juogadan dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid láhčimii sámi álbmoga váste , leat vuolggahuvvon NAČ 1995:6 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga váste , vuođul .
NOUen synliggjorde at samiske tjenestemottakere og norsk helsevesen hadde betydelige utfordringer med å forstå hverandre .	NAČ buvttii oidnosii ahte sámi bálvalusdárbbašeaddjiin ja Norgga dearvvašvuođadoaimmahagas leat stuorra hástalusat áddehallat gaskaneaset .
Dette ble fulgt opp i regjeringens handlingsplan : Mangfold og likeverd .	Dát čuovvoluvvui ráđđehusa doaibmaplánas : Mangfold og likeverd .
Med denne handlingsplanen fulgte prosjektmidler for å iverksette noen tiltak i planen .	Dán doaibmaplána mielde čuvvo prošeaktaruđat muhtun doaibmabijuid álggaheapmái mat ledje plánas .
Sametinget har fastsatt retningslinjer for prosjektmidlene , og i henhold til retningslinjene fastsetter Sametingsrådet hvert år satsingsområder for disse midlene .	Sámediggi lea mearridan njuolggadusaid prošeaktaruđaid váste , ja Sámediggeráđđi mearrida juohke jagi áŋgiruššansurggiid dáid ruđaid juohkimii njuolggadusaid ektui .
Ved behandling av søknadene har det blitt lagt vekt på geografisk spredning og spredning mellom de ulike fagfeltene innen helse- og sosialsektoren .	Ohcamiid meannudeami oktavuođas lea deattuhuvvon geografalaš viidodat , ja iešguđet fágasuorggit dearvvašvuođa- ja sosiálasektuvrra siskkobealde .
Sametinget har spesielt oppfordret fagmiljøer i områder med liten søknadsmasse til å søke på prosjektmidler .	Sámediggi lea erenoamážit ávžžuhan fágabirrasiid guovlluin gos leat boahtán unnán ohcamat , ohcat prošeaktaruđaid .
Målsetningen så langt har vært at det i utgangspunktet er det samiske perspektivet eller den samiske virkligheten som skal innarbeides i det ordinære helse- og sosialtjenesten .	Mihttomearrin dán rádjai lea leamaš ahte vuolggasajis lea sámi perspektiiva dahje sámi duohtavuohta mat galget heivehuvvot dábálaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalussii .
Midler til å opprette egne ordninger for samiske tjenestemottakere har i utgangspunktet ikke vært prioritert .	Ruđat sierra ortnegiid ásaheapmái sámi bálvalusdárbbašeaddjiid váste eai vuolggasajis leat vuoruhuvvon .
Det vektlegges kriterier som tverrfaglighet , samarbeid og samordning .	Eavttut nugo doaresfágalašvuohta , ovttasbargu ja oktiiortnen deattuhuvvojit .
Satsingsområdene for prosjektmidlene for 2005 er :	Prošeaktaruđaid áŋgiruššansuorggit 2005:s leat : • • • •
Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet Metodeutvikling og tilrettelegging av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse Pasientrettet litteratur for samiske tjenestemottakere	Čielggadus- ja prošeaktabargu man áigumuššan lea heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii Metodaovddideapmi ja doaibmabijuid láhčin iešguđet dárbbuide dábáláš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid siskkobealde sámi guovlluin Dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpahus sámi gielas ja kulturáddejumis Pasieantaguoski girjjálašvuohta sámi bálvalusdárbbašeaddjiide
Satsingsområdet pasientrettet litteratur for samiske tjenestemottakere er nytt og ble første gang fastsatt for prosjektmidelbruken i 2005 .	Áŋgiruššansuorgi pasieantaguoski girjjálašvuohta sámi bálvalusdárbbašeaddjiide lea ođđa ja mearriduvvui vuosttaš gearddi prošeaktaruhtageavaheapmin 2005:s .
Se for øvrig vedlegg til saken med oversikt over tildelninger av prosjektmidler for perioden 1999-2004 .	Geahča muđui ášši mildosa mas lea geahčastat prošeaktaruhta juolludemiin áigodagas 1999-2004 .
Prosjektene viser et bredt spekter over hva helse- og sosialarbeidere er opptatt av .	Prošeavttain oaidná makkár viiddis beroštumit dearvvasvuođa- ja sosiálabargiin leat .
I samarbeidsavtalen for det sørsamiske området , som er en avtale mellom Sametinget og fylkeskommunene Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedemark , har man en bestemmelse som skal søke å etablere en rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål i sørsamisk område .	Ovttasbargošiehtadusas oarjelsámi guovllu váste , mii lea šiehtadus Sámedikki ja Norlándda , Davvi-Trøndelága , Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddaid gaskka , lea mearrádus ahte galgá geahččaluvvot ásahuvvot ráđđeaddinbálvalus dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiin oarjelsámi guovllus .
NordTrøndelag fylkeskommune påtar seg arbeidsgiveransvaret , mens Sametinget vil stå for finansieringen i en tidsbegrenset prosjektperiode .	Davvi-Trøndelága fylkkagielda váldá badjelasas bargoaddiovddasvástádusa , ja Sámediggi fas ruhtada áigáiráddjejuvvon prošeaktaáigodagas .
Sametinget ser positivt på dette , og håper at det kan være med på å gi et bedre tilbud til de sørsamiske tjenestemottakerne .	Sámedikki mielas lea dát buorre , ja doaivu ahte dat sáhttá leat mielde addimin buoret fálaldaga oarjelsámi bálvalusdárbbašeaddjiide .
Det samiske samarbeidet på tvers av landegrensene er formalisert gjennom Samisk parlamentarisk råd og parlamentarikerkonferansen mellom sametingene og samene på russisk side .	Sámi ovttasbargu riikkarájiid rastá lea formaliserejuvvon Sámi parlamentáralaš ráđi ja parlamentarihkarkonfereanssa bokte sámedikkiid ja Ruošša beale sámiid gaskka .
Det vil være viktig å styrke og utvikle det helse- og sosialfaglige samarbeidet i tiden som kommer .	Deaŧalaš lea nannet ja ovddidit dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš ovttasbarggu boahtteáiggis .
Det pågår også et samarbeid mellom Finland og Norge , ” Grenseløst i nord ” , som omfatter det felles grenseområdet mellom statene , og kommunene som berøres .	Ovttasbargu lea maiddái Suoma ja Norgga gaskka , “ Rájáid haga davvin ” , mii guoská oktasaš rádjaguvlui stáhtaid gaskka , ja guoskevaš gielddaid gaskka .
Sametinget har kommet med innspill i forhold til blant annet helse- og sosialsektoren .	Sámedikki mielas lea dárbu áŋgiruššat eanet riikkaidgaskasaš bargguin , erenoamážit eará eamiálbmogiid ektui .
Det arbeidet som er startet for urfolk i regi av Verdens helseorganisasjon ( WHO ) , bør derfor følges opp .	Danne ferte dat bargu mii lea álggahuvvon eamiálbmogiid hárrái Máilmmi dearvvašvuođa organisašuvnna ( WHO ) olis čuovvoluvvot .
Det er viktig at statene er bevisst sitt ansvar i forhold til de utfordringene som urfolk verden over har i forhold til helse- og sosialspørsmål .	Deaŧalaš lea ahte stáhta lea dihtomielalaš dan ovddasvástádusa ektui mii das lea daid hástalusaid ektui mat eamiálbmogiin miehtá máilmmi leat dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiid oktavuođas .
Samtidig som et samarbeid på et slikt internasjonalt nivå gir urfolk en mulighet til å utveksle erfaringer og utvikle strategier .	Dasto addá ovttasbargu riikkaidgaskasaš dásis eamiálbmogiidda vejolašvuođa lonuhallat vásihusaid ja ovddidit strategiijaid .
I tillegg til å forvalte prosjektmidler er Sametingets muligheter for å sikre hovedmålet og å utvikle helse- og sosialpolitikk ; å komme med innspill , være høringsinnstans og gi råd og veiledning overfor sentrale myndigheter .	Prošeaktaruđaid hálddašeami lassin leat Sámedikkis vejolašvuođat sihkkarastit váldomihttomeari ja ovddidit dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka ; buktit árvalusaid , leat gulaskuddaninstánsan ja addit rávvagiid ja oaivadusa guovddáš eiseválddiide .
Sametinget har blant annet to årlige møter med helse- og omsorgsministeren samt faste møter med Sosial- og helsedirektoratet .	Sámedikkis leat earret eará guokte čoahkkima jahkasaččat dearvvašvuođa- ja fuolahusministtariin ja leat dasto fásta čoahkkimat Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhtain .
Videre avholdes det møter med helseforetakene og med regionale aktører ellers .	Dasto dollojuvvojit čoahkkimat dearvvašvuođafitnodagaiguin ja guovlulaš oasálaččaiguin muđui .
Dette har vært viktige arenaer for arbeidet med samisk helse- og sosialpolitikk .	Dát leat leamaš deaŧalaš arenat bargui sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkain .
Sametinget må erkjenne at hovedmålet så langt ikke er oppnådd .	Sámediggi ferte dovddastit ahte váldomihttomearri dán rádjai ii leat olahuvvon .
Tiltross for at det foregår mange positive utviklingstiltak , prosjekter og forskning innenfor samisk helse- og sosialtjeneste , har man fram til i dag ikke klart å sikre et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen .	Vaikko vel leatge álggahuvvon ollu positiivvalaš ovddidandoaibmabijut , prošeavttat ja dutkan sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid siskkobealde , de eai leat dán rádjai nagodan sihkkarastit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste , seamma dásis go álbmogis muđui leat .
Helse- og sosialtjenestene er derfor ofte tilfeldige og lite forutsigbare for den samiske tjenestemottaker .	Danne leat dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat dávjá soaittáhagas ja unnán einnostahtti sámi bálvalusdárbbašeaddjiide .
3 Grunnlag for samisk helse- og sosialtjeneste ” I møtet mellom den enkelte medarbeider i helse- og sosialsektoren og brukere blir tjenestene til .	3 Vuođđu sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide ” I møtet mellom den enkelte medarbeider i helse- og sosialsektoren og brukere blir tjenestene til .
Brukerenes opplevelse av det personlige møtet er kjernen i tjenestens kvalitet ( Sametingsplanen 2002-2005) .	Brukerenes opplevelse av de personlige møtet er kjernen i tjenestens kvalitet ( Mangfold og likeverd ) . ”
Kvalitet vedrører evnen til å tilfredsstille behov og er en opplevelse hos tjenestemottakeren .	Kvalitehta lea dáidu duhtadit dárbbu ja movt bálvalusdárbbašeaddji dan vásiha .
Behovene kan for eksempel være synlige i form av etterspørsel .	Dárbbut sáhttet leat omd. oidnosis jearaldagaid hámis .
Etterspørselen reguleres også av forventningene til tilgang på tilbud som kan dekke behovene .	Jearaldat muddejuvvo maiddái vuordámušaiguin oažžut dakkár fálaldaga mii sáhttá gokčat dárbbuid .
Kvalitetssikring er arbeidet for å bedre kvalitet .	Kvalitehta sihkkarastin lea bargu mainna buoridit kvalitehta .
Norske myndigheter har utarbeidet en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten . ”	Norgga eiseválddit leat ráhkadan našuvnnalaš strategiija kvalitehta ovddideapmái dearvvašvuođabálvalusas . ”
Informasjon og kommunikasjon er et hovedaspekt ved opplevelsen av kvalitet for alle brukere ( Mangfold og likeverd ) . ”	Informasjon og kommunikasjon er et hovedaspekt ved opplevelsen av kvalitet for dalle brukere ( Mangfold og likeverd ) . ”
I Mangfold og likeverd , Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge 2002-2005 , sier man at tjenesten blir til i møtet mellom den enkelte medarbeider og brukeren .	Ráđđehusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánas ” Mangfold og likeverd ” , sámi álbmoga váste Norggas 2002-2005 , daddjojuvvo ahte bálvalus šaddá dalle go ovttaskas mielbargi ja geavaheaddji deaivvadeaba .
Når to eller flere personer møtes foregår det alltid en eller annen form for kommunikasjon mellom dem .	Go guovttis dahje máŋga olbmo deaivvadit , de dat álohii lea muhtun lágan gulahallan sudno / sin gaskkas .
Arbeidet med å kvalitetssikre helhetlige og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk , forutsetter en god kommunikasjon .	Bargu kvalitehta sihkkarastit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste , eaktuda buori gulahallama .
Kommunikasjon tar utgangspunkt i to likeverdige kulturer der informasjonen går begge veier og forstås ut fra sin kulturelle kontekst . ”	Gulahallan váldá vuolggasaji guovtti dássásaš kultuvrras mas dieđut johtet guktui guvlui ja áddejuvvo kultuvrralaš oktavuođa vuođul .
Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helse- og sosialpersonell og samer handler om at personell ikke kjenner til eller forstår samers bakgrunn , tenke- og væremåte .	” Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helse- og sosialpersonell og samer handler om ahte personell ikke kjenner til eller forstår samers bakgrunn , tenke- og væremåte .
Innenfor samisk kultur finnes også en teknologisk modernitet som forenes med samiske verdier snarere enn med det norske storsammfunnets ( Mangfold og likeverd ) .	Innenfor samisk kultur- finnes også en teknologisk modernitet son forenes med samiske verdier snarere enn med de norske storsammfunnets ( Mangfold og likeverd ) .
Kunnskap om den andres språk og kultur gjør kommunikasjon mulig , og flerkulturell forståelse minsker muligheten for kommunikasjonsproblemer .	Máhtolašvuohta earáid giela ja kultuvrra birra dahká gulahallama vejolažžan , ja máŋggakultuvrralaš áddejupmi unnuda vejolaš gulahallanváttisvuođaid .
Kommunikasjon mellom minoritet og majoritet er også en maktsituasjon .	Gulahallama oktavuođas minoritehta ja majoritehta gaskka lea maiddái sáhka váldedili birra .
Majoriteten har et maktovertak og kan velge å se bort fra minoritetens kontekst og insistere på at kommunikasjonen skal foregå innenfor majoritetens virkelighet .	Majoritehtas lea váldi ja dat sáhttá válljet leat beroškeahttá minoritehtas ja gáibidit ahte gulahallan galgá dáhpáhuvvat majoritehta eavttuid vuođul .
Offentlig ansatte befinner seg imidlertid i en særstilling og er forpliktet til å legge forholden til rette for kommunikasjon slik at allmenheten skal få innfridd sine rettigheter ( Hylland Eriksen & Arntsen Sørheim , 2003 ) .	Almmolaš bargit leat dattetge erenoamáš dilis ja leat geatnegahttojuvvon láhčit dilálašvuođaid nu ahte buohkain galgá leat vuoigatvuohta gulahallat ( Hylland Eriksen & Arntsen Sørheim , 2003 ) .
3.1 Kunnskap om samisk språk og kultur Kunnskap om samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for at helse- og sosialpersonell skal kunne gi den samiske tjenestemottaker det tilbudet de har krav på .	3.1 Máhtolašvuohta sámi giela ja kultuvrra birra Máhtolašvuohta sámi giela ja kultuvrra birra lea deaŧalaš eaktu jos dearvvašvuođa- ja sosiálabargit galget sáhttit fállat sámi bálvalusdárbbašeaddjái dakkár fálaldaga masa sus lea vuoigatvuohta .
Det er dette som gir nødvendig kompetanse til å møte og kommunisere med samer .	Dát dat addá dárbbašlaš gelbbolašvuođa deaivvadit ja gulahallat sámiiguin .
Å bruke tolk er en minimumsløsning for kommunikasjon mellom helse- og sosialpersonell og samiske tjenestemottakere .	Dulkka geavaheapmi lea unnimus gulahallančoavddus dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid ja sámi bálvalusdárbbašeaddji gaskka .
Morsmålet er hjertets språk , og gjennom morsmålet kan mennesket tydeligst uttrykke sine tanker , ideer , lengsler og ønsker .	Eatnigiella lea váimmu giella , ja eatnigiela bokte sáhttá olmmoš buoremusat muitalit iežas jurdagiid , idéaid , áibbašemiid ja sávaldagaid .
Det er også viktig at det etableres en forståelse for at samisk kultur er dynamisk og i stadig endring i forhold til det moderne samfunnet vi lever i. .	Deaŧalaš lea maiddái ásahit áddejumi das ahte sámi kultuvra lea dynámalaš ja rievdá oppa áiggi ođđaáigásaš servodaga ektui gos mii eallit .
Samer , utgjør ikke en ensartet gruppe og det bor samer i hele Norge .	Eai buot sámit leat ovttaláganat ja sámit ásset miehtá Norgga .
Mange samer tilhører en familie og slekt der de er stolte av sin samiske bakgrunn , og hvor det å være same er naturlig og udiskutabelt .	Ollu sámit gullet dakkár bearrašii ja sohkii gos sii čevllohallet sámi duogážiin , ja gos lea lunddolaš ja čielga ášši dat ahte lea sápmelaš .
Andre samer har vokst opp i et miljø der det å være same kan være både en skam og tabubelagt , og man har opplevd stigmatisering på grunn av sin samiske bakgrunn .	Eará sámit fas leat bajásšaddan dakkár birrasis gos lei heahpat ja tabuvuloš leat sápmelaš , ja leat adnojuvvon heajut árvvus sámi duogáža geažil .
er samer , mens andre igjen ikke vet sikkert om de er samer .	Dál leat ollu sápmelaččain váttisvuođat muitalit ahte sii leat sápmelaččat , ja earát fas eai sihkkarit dieđe leat go sápmelaččat .
Alle disse forskjellene fører til at samer har ulik tilknytning til sin samiske bakgrunn og man har også ulik oppfatning om det å være same .	Buot dát erohusat dagahit dan ahte sámiin lea iešguđet oktavuohta sámi duogážii ja sis lea maiddái iešguđet áddejupmi das gii lea sápmelaš .
Noen samer har samisk som morsmål og bruker språket aktivt .	Muhtun sápmelaččain lea sámegiella eatnigiellan ja geavahit giela aktiivvalaččat .
Andre kan litt samisk , og bruker språket når de blir tvunget til å snakke med samer som ikke behersker norsk særlig godt .	Earát fas máhttet veaháš sámegiela , ja geavahit giela go sis lea bággu hállat sámiiguin geat eai máhte nu bures dárogiela .
Det er også mange samer som ikke har hatt mulighet til å lære seg samisk , fordi foreldrene valgte bort det samisk språk til fordel for det norsk språk .	Buot sápmelaččain maid ii leat leamaš vejolašvuohta oahppat sámegiela , danne go vánhemat válljejedje dárogiela sámegiela sadjái .
Et valg som foreldrene ( eller besteforeldrene eller olderforeldrene ) ofte tok på bakgrunn av den assimileringspolitikk som ble ført på 1800- og 1900-tallet i Norge .	Dáinna lágiin válljejedje vánhemat ( dahje vánhenvánhemat dahje máttarvánhemat ) dávjá assimilerenpolitihka geažil mii čađahuvvui 1800- ja 1900-logus Norggas .
Noen bor i områder der det samiske språket er i bruk daglig , og der samer utgjør flertallet av befolkningen , andre bor i områder der samer er i mindretall .	Muhtumat ásset dakkár guovlluin gos sámegiella geavahuvvo beaivválaččat , ja gos sámit leat eanetlogus álbmoga gaskkas , earát fas ásset dakkár guovlluin gos sámit leat unnitlogus .
Mange av dagens samer har en forståelse av sykdom og helse som er identisk med majoritetssamfunnets .	Ollugiin dáláš sámiin lea dat áddejupmi ahte buohcuvuohta ja dearvvašvuohta lea identalaš majoritehta servodagain .
Men i tillegg forklares ofte sykdom ut fra en samisk tradisjon og verdier , og man benytter seg av tradisjonell samisk medisin og behandling .	Muhto dávjá čilgejuvvo dávda sámi árbevieru ja árvvuid vuođul , ja árbevirolaš sámi dálkasat ja dikšu geavahuvvojit .
For samer kan sykdom være noe som berører det sosiale felleskapet , de livslange relasjonene .	Sápmelaččaide sáhttá dávda mearkkašit juoidá mii guoská sosiálalaš oktavuhtii , eallinguhkkosaš oktavuođaide .
Vi mennesker utvikler en forestilling som forklarer og fortolker hva som skjer i samband med sykdom og død .	Mis olbmuin láve šaddat dakkár jáhku mii čilge ja dulko mii dáhpáhuvvá dávdda ja jápmima oktavuođas .
Ved sykdom velger vi de metoder som av erfaring har vist seg å være mest effektive for å bli frisk igjen .	Buohcuvuođa oktavuođas válljet mii vásihusaid vuođul dakkár vugiid mat leat beaktilepmosat go galgat fas dearvvasmuvvat .
Mange samer bruker fortsatt tradisjonell samisk medisin og behandling i tillegg til den offentlige helsetjenesten ( Alexandersen & Karlsen , 2001 ; Hanssen , 1998 ; Olsen & Eide , 1999 ) .	Ollu sápmelaččat geavahit ain árbevirolaš sámi dálkasiid ja 8 divššu lassin almmolaš dearvvašvuođabálvalussii ( Alexandersen & Karlsen , 2001 ; Hanssen , 1998 ; Olsen & Eide , 1999 ) .
I det samiske samfunn finnes det tradisjon for at problemer hos enkeltindividet eller familien , skal løses av familien eller betydningsfulle personer i slekta , og ikke av en utenforstående .	Sámi servodagas lea dat árbevierru ahte ovttaskas olbmuid dahje bearraša váttisvuođaid galgá čoavdit bearaš dahje hui deaŧalaš olbmot sogas , eaige olggobeale olbmot .
Det å trekke inn andre enn familien til å løse problemer , kan bety at man avslører familiehemmeligheter og dermed blir ytterligere svekket og sårbar .	Dat ahte geassit sisa earáid go bearraša čoavdit váttisvuođaid , sáhttá mearkkašit dan ahte buktá oidnosii bearaščiegusvuođaid ja ná fuoniduvvo ja raššuduvvo vel ain eanet .
Mange familier har en eller flere signifikante personer som fungerer som problemløsere .	Ollu bearrašiin lea okta dahje muhtun deaŧalaš olbmot geat galget čoavdit váttisvuođaid .
Ved å gå utenom slike personer har man tråkket over en grense , og det kan sies at man har undervurdert familien som et system .	Go garvá dáid olbmuid , de lea duolmmastan ovtta ráji , ja dat mearkkaša dan ahte bearaš dalle lea árvvoštallojuvvon fuones systeman .
Bruk av hjelpeapparatet , innen helse- og sosialvesenet , er et relativt nytt fenomen i det samiske samfunn , og mange kvier seg for å oppsøke fagfolk .	Veahkkeapparáhta geavaheapmi dearvvašvuođa- ja sosiáladoaimmahagas , lea viehka ođas sámi servodagas , ja buohkat eai gáro mannat fágaolbmuid lusa .
3.2 Flerkulturell forståelse Flerkulturell forståelse minsker muligheten for at det skal oppstå kommunikasjonsproblemer .	3.2 Máŋggakultuvrralaš áddejupmi Máŋggakultuvrralaš áddejupmi unnuda vejolaš gulahallanváttisvuođaid šaddama .
Det handler om å se sin egen livsverden , kontekst , i forhold til andres livsverden .	Lea sáhka iežas eallindili , oktavuođa oaidnimis , earáid eallindili ektui .
Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helse- og sosialpersonell og samer handler om at personell ikke kjenner til eller forstår samers bakgrunn , tenke- og væremåte ( Manfold og likeverd ) .	Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helse- og sosialpersonell og samer handler om ahte personell ikke kjenner til eller forstår samers bakgrunn , tenke- og væremåte ( Manfold og likeverd ) .
Sametinget mener flerkulturell forståelse bør legges inn i helse- og sosialfaglige utdanninger på alle nivåer , samtidig som læremidlene som benyttes må være oppdatert i forhold til dette .	Sámediggi oaivvilda ahte máŋggakultuvrralaš áddejumi berre bidjat dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš oahppuide buot dásiin , ja oahpponeavvut mat geavahuvvojit fertejit leat áigeguovdilat dán ektui .
Biomedisinsk likhet blir ofte brukt som et argument for at alle mennesker har samme behov for helse- og sosialtjenester .	Biomedisiinnalaš ovttaláganvuohta geavahuvvo dávjá ággan dasa ahte buot olbmuin leat ovttalágan dárbbut dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui .
Vestlig biomedisin bygger på prinsipper om at sykdommer er universelle .	Oarjemáilmmi biomedisiidna vuođđuduvvá prinsihpaide ahte dávddat leat oppalaččat .
Dette medfører at tolkningene og meningsaspektene ved sykdom i stor grad er de samme verden over .	Dát mielddisbuktá dan ahte dulkomat ja oaivilat dávddaid oktavuođas leat sullii ovttaláganat miehtá máilmmi .
Folk tolker imidlertid sykdom ulikt og sykdom kan ikke bare forklares med biomedisinske begreper eller i en biomedisinsk kontekst .	Olbmot dulkojit dattetge dávddaid iešguđet láhkai ja dávdda ii sáhte čilget dušše biomedisiinnalaš duohpagiiguin dahje biomedisiinnalaš oktavuođain .
Vestlig biomedisin deler også opp mennesket i forskjellige deler som kropp og ånd .	Oarjemáilmmi biomedisiidna juohká olbmo maiddái goruda ja heakka dáfus .
I et samisk perspektiv må sykdom og helse forstås og behandles ut fra en helhetstenking der kropp , ånd og sosialt felleskap inngår ( Hylland Eriksen & Arntsen Sørheim , 2003 ; Olsen & Eide , 1999 ; Hanssen , 1998 ) .	Sámi perspektiivvas ferte dávdda ja dearvvašvuođa áddet ja dikšut ollislaš jurddašeami vuođul masa gullet gorut , heagga ja sosiálalaš oktavuohta ( Hylland Eriksen & Arntsen Sørheim , 2003 ; Olsen & Eide , 1999 ; Hanssen , 1998 ) .
Mennesker er i utgangspunkt både like og forskjellige .	Vuolggasajis leat olbmot sihke ovttaláganat ja iešguđetláganat .
På et svært generelt nivå er alle mennesker like gjennom at vi for eksempel bruker ord for å kommunisere , er sosiale , trenger mat og søvn .	Hui oppalaš dásis leat buot olbmot ovttaláganat omd. nu ahte mii geavahit sániid gulahallamii , leat sosiála , dárbbašit borramuša ja fertet oađđit .
Men vi er også svært forskjellige og har for eksempel forskjellige utseende , erfaringer , kunnskaper , evner , anlegg og muligheter .	Muhto mii leat maid hui sierraláganat ja omd. mii eat leat oaidnit ovttaláganat , mis leat sierralágan vásihusat , máhtolašvuohta , dáiddut , attáldagat ja vejolašvuođat .
Noen av disse likhetene og forskjellene er kulturelle .	Muhtumat dáin ovttaláganvuođain ja sierraláganvuođat leat kultuvrralaččat .
Man kan generelt si at alt som er lært er kulturelt mens alt som er medfødt er naturlig .	Oppalaččat sáhttá dadjat ahte buot maid mii oahppat lea kultuvrralaš muhto buot maid mii oažžut riegádusas lea lunddolaš .
Når kroppen trenger mat er det naturlig , men det er kulturen som har lært oss når , hvordan og hva vi skal spise .	Dat go gorut dárbbaša borramuša lea lunddolaš , muhto dat lea kultuvra mii lea min oahpahan goas , movt ja maid mii galgat borrat .
Mennesker over hele verden har samtidig fått visse kulturelle fellestrekk gjennom moderniseringsprosesser som blant annet er påvirket av kapitalismen og framveksten av den moderne stat .	Dasto leat olbmot miehtá máilmmi ožžon dihto kultuvrralaš oktasašdovdomearkkaid ođastusproseassaid bokte maid earret eará leat kapitalisma ja ođđaáigásaš stáhta šaddan váikkuhan .
Som eksempler kan nevnes lønnsarbeid , statsborgerskap , formell skolegang og abstrakt felleskap som nasjonalisme .	Ovdamearkan sáhttit namuhit bálkábarggu , stáhtaboargárvuođa , formálalaš skuvlavázzima ja abstrákta oktasašvuođa nugo nasjonalisma .
Kjernen i kulturen kan ses som de sedvanene , skikkene og forestillingene som folk flest tar for gitt og mer eller mindre naturlige .	vieruid , dábiid ja áddejumiid / govahallamiid mat olbmuide leat dábálaččat ja mat unnit ja eanet leat lunddolaččat .
Gjennom kulturen lærer vi hva som er sykdom og hva slags behandling man kan og bør benytte .	Kultuvrra bokte mii oahppat mii lea dávda ja movt dan sáhttá ja berre dikšut .
Sykdomsforklaringer er beskrivelser av livsverden og man vil finne likhetstrekk i beskrivelsene hos mennesker med liknende kulturell bakgrunn .	Dávdačilgehusat leat eallindili válddahallamat ja sáhttit gávdnat ovttaláganvuođaid válddahallamiin daid olbmuid gaskkas geain lea sullasaš kultuvrralaš duogáš .
Men beskrivelsene vil også variere mellom for eksempel kjønn , alder , økonomi , religion , helsetilstand og hvor og hvordan de har levd ( Hylland Eriksen & Arntsen Sørheim , 2003 ) .	Muhto válddahallamat sáhttet maiddái molsašuddat omd. sohkabeali , agi , ekonomiija , oskkolašvuođa , dearvvašvuođadili ja dan gaskka gos ja movt sii leat eallán ( Hylland Eriksen & Arntsen Sørheim , 2003 ) .
3.3 Forskning og statistikk Forskning og statistikk over behov , behovsendringer , kvalitet og måloppnåelse , i forhold til samisk helseog sosialtjeneste , må være tilgjengelig som grunnlag for fremtidige politiske beslutninger .	3.3 Dutkan ja statistihkka Dutkan ja statistihkka dárbbuid , dárbbuid rievdamiid , kvalitehta ja ulbmilolahusaid birra , sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui , ferte leat olámuttos vuođđun boahtteáiggi politihkalaš mearrádusaide .
Det samiske samfunnet mangler mye av det som ellers i samfunnet anses som en selvfølge .	Sámi servodagas váilu ollu dat mii muđui servodagas adnojuvvo iešalddis čielga áššin .
For eksempel kan det nevnes at det ikke finnes tilfredsstillende statistikk om samiske samfunnsforhold .	Ovdamearkka dihte sáhttá namuhit ahte eai gávdno dohkálaš statistihkat sámi servodatdiliid birra .
Det må derfor en organisert satsing til for å oppnå resultater på disse feltene .	Danne ferte organiseret áŋgiruššama juksat bohtosiid dáin surggiin .
Senter for samisk helseforskning ble etablert 1. januar 2001 og er fortsatt i oppbyggingsfasen .	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui ođđajagimánu 1. b. 2001 ja lea ain bajásráhkadandásis .
Senteret er lokalisert til Karasjok i Finnmark , men er en avdeling under Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø .	Guovddáš lea lokaliserejuvvon Kárášjohkii Finnmárkkus , muhto dat gullá Romssa universitehta Servodatmedisiinnalaš Instituhta ossodahkii .
Det er per i dag knyttet sju vitenskapelige stillinger til senteret .	Dál leat guovddáža oktavuođas čieža dieđavirggi .
Sentret skal drive tverrfaglig forskning og undervisning på temaer knyttet til samisk helse .	Guovddáš galgá bargat doaresfágalaš dutkamiin ja oahpahusain fáttáid ektui mat gusket sámi dearvvašvuhtii .
Det er viktig å styrke forskningen omkring den samiske helse- og sosialtjenesten .	Deaŧalaš lea nannet dutkama sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabalvalusaid oktavuođas .
Sametinget vil være en viktig aktør for at dette arbeidet blir styrket .	Sámediggi šaddá leat deaŧalaš oasálaš dán barggu nannosmahttimis .
Sametinget bidrar også årlig til utviklings- og opplæringsprosjekter for tilrettelegging av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen , og de som mottar prosjektmidler må utarbeide rapporter for sitt arbeid .	Sámediggi váikkuha maiddái jahkásaččat ovddidan- ja oahpahusprošeavttaid dearvvašvuođaja sosiálabálvalusaid láhčimii sámi álbmoga váste , ja sii guđet ožžot prošeaktaruđaid fertejit ráhkadit raprottaid iežaset bargguin .
Det gjennomføres også et årlig prosjektlederseminar med ulike tema ut fra prosjektene , og det foreligger rapporter fra disse seminarene .	Dollojuvvo maiddái jahkásaš prošeaktajođiheaddji seminára main leat iešguđet fáttát prošeavttaid vuođul , ja dáin seminárain leat ráhkaduvvon raporttat .
Det foregår også flere ulike forsknings- og utviklingsprosjekt i forhold til samisk helse- og sosialtjeneste rundt om i Norge .	Maiddái iešguđet dutkan- ja ovddidanprošeavttat leat jođus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui Norggas .
likestillingsperspektiv 1 både i forhold til forskere og forskningsområder .	Deaŧalaš lea ahte sámi dearvvašvuođa- ja sosiáladutkama siskkobealde lea dásseárvoperspektiiva 1 sihke dutkiid ja dutkansurggiid ektui .
Sametinget arbeider for at det skal opprettes et forskningsråd som ville bidratt til en betydelig økt satsing på samisk helseforskning .	Sámediggi lea oččodeamen dan ahte ásahuvvo dutkanráđđi mii váikkuhivččii sakka sámi dearvvašvuođadutkama lassáneami .
4 Styringsverktøy ” En overordnet nasjonal oppgave er å sikre likeverdige tilbud til samer på lik linje med den øvrige befolkningen .	4 Stivrengaskaoapmi ” Bajimuš álbmotlaš bargamuššan lea váfistit ovttaárvosaš fálaldagaid sámiide go álbmogii muđuige .
Dette må gjøres med utgangspunkt i både juridiske , moralske og politiske forpliktelser som den norske stat skal ha overfor samene .	Dán ferte dahkat daid juridihkalaš , moralalaš ja politihkalaš geatnegasvuođaid vuođul , mat álbmotstáhtas leat sámiid ektui .
Sametinget vil arbeide for at det på sentralt nivå settes klare rammer for hvordan målet om likeverdige helse- og sosialtjenester for det samiske folk skal nås .	lusaid sámi álbmogii .
Ansvaret for satsingen på integrering av samiske perspektiv i helse- og sosialtjenesten må pålegges statlige , fylkeskommunale og kommunale institusjoner og helseforetakene i samiske bosettingsområder ( Sametingsplanen 2002-2005) .	Sámi ássanguovlluid stáhta , fylkkagielddaid ja gielddaid ásahusaid ja dearvvašvuođafitnodagaid ferte geatnegahttit váldit ovddasvástádusa áŋgiruššamis ahte sámi perspektiiva ovttaiduvašii dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalussii . ” ( 2002-2005 Sámediggeplána ) .
Når staten skal iverksette helse- og sosialpolitiske målsetninger og beslutninger benyttes det flere ulike styringsverktøy .	Go stáhta galgá álggahit dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš mihttomeriid ja mearrádusaid , de geavahuvvojit iešguđet lágan stivrengaskaoamit .
Eksempler på styringsverktøy kan være : lovgivning , organisering , finansieringsordninger , planlegging , målstyring , regulering av tilbud og etterspørsel , koordineringstiltak og forhandlinger .	Stivrengaskaomiide ovdamearkan sáhttet leat : láhkaaddin , organiseren , ruhtadanortnegat , plánen , ulbmilstivren , fálaldagaid mudden ja jearaldagat , oktiiortnendoaibmabijut ja šiehtadallamat .
Styring kan defineres som bevisste forsøk på å bestemme hvordan beslutninger settes ut i livet og følges opp slik at atferden går i ønsket retning .	Stivrema sáhttá defineret nu ahte dat lea dihtomielalaš geahččaleapmi mearridit movt mearrádusat galget johtui biddjojuvvot ja čuovvoluvvot vai manná nugo vurdojuvvo .
Sametinget mener sannsynligheten for å realiseringen av målsetningen med en samisk helse- og sosialtjeneste , vil øke gjennom å utvikle og ta i bruk flere forskjellige styringsverktøy .	Sámediggi oaivvilda ahte vejolašvuohta duohtandahkat mihttomeari sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain , buorrána dan bokte go ovddiduvvojit ja váldojuvvojit atnui iešguđet lágan stivrengaskaoamit .
Sametinget ønsker på den måten å løfte ansvaret for utvikling og kvalitetssikring av helse- og sosialtjenester til det samiske folk fra enkeltpersoner og opp på et overordnet statlig nivå .	Sámediggi háliida dáinna lágiin loktet ovddasvástádusa sámi álbmoga vástevaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideames ja kvalitehta sihkkarastimis ovttaskas olbmo dásis bajimuš stáhtalaš dássái .
Det vil i arbeidet og utviklingen av hensiksmessige styringsverktøyfor å nå målsetningen , være nødvendig med fagkompetanse innenfor flere ulike fag som juss , økonomi , organisasjonsteori og helse .	Ulbmillaš stivrengaskaomiid barggus ja ovddideames go galgá juksat mihttomeari , dárbbašuvvo fágalaš gelbbolašvuohta máŋgga iešguđet fagas nugo jussas , ekonomiijas , organisašuvdnateoriijas ja dearvvašvuođas .
Styringsverktøyene må også fortløpende evalueres og reguleres i forhold til effekt og måloppnåelse .	Stivrengaskaomiid ferte maiddái dađistaga evalueret ja muddet beaktilvuođa ja ulbmilolahusa ektui .
For at det skal være mulig å evaluere i forhold til valgte styringsverktøy må det utvikles måleindikatorer og kvalitetssikringsformer , som for eksempel kvalitetsindikatorer ved helseforetakene og utvikling av tilsynsområdene ved tilsynsvirksomhetene i forhold til samiske tjenestemottakere .	Go galgá leat vejolaš evalueret válljejuvvon stivrengaskaomiid ektui , de ferte ovddidit mihtidanindikáhtoriid ja kvalitehta sihkkarastin hámiid , nugo omd. kvalitehtaindikáhtoriid dearvvašvuođafitnodagain ja bearráigeahččansurggiid ovddideami oktavuođas bearráigeahččandoaimmain sámi bálvalusdárbbašeaddji ektui .
4.1 Konsultasjoner og forhandlinger ” Sametinget har det overordnede ansvar for samisk helse- og sosialpolitikk utforming , og er den mest sentrale premissleverandør overfor myndighetene i utviklingen av et likeverdig tilbud til det samiske folket .	4.1 Ráđđádallamat ja šiehtadallamat ” Sámedikkis lea bajimuš ovddasvástádus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka hábmemis , ja Sámediggi leage dat , mii ovddimusat bidjá eiseválddiide eavttuid ovttaárvosaš fálaldagaid ovddideamis sámi álbmogii .
I tilretteleggingen av tjenesten har Sametinget en koordinerende og pådrivende rolle overfor de sentrale myndighetene ( Sametingsplanen 20022005 ) .	Sámediggi lea oktiiordnejeaddjin ja váikkuheaddjin guovddáš eiseválddiid ektui fálaldagaid láhčimis sámi álbmoga várás . ” ( 2002-2005 sámediggeplána ) .
Sametinget har to årlige møter med helse- og omsorgsministeren samt faste møter med Sosial- og helsedirektoratet .	Sámedikkis leat guokte čoahkkima jagis dearvvašvuođa- ja fuolahusministtariin ja leat dasto bissovaš čoahkkimat Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhtain .
I møtene med sentrale myndigheter gir Sametinget blant annet innspill på prioriterte fagområder .	Dáin čoahkkimiin addá Sámediggi earret eará rávvagiid vuoruhuvvon fágasurggiid ektui .
For å kvalitetssikre helse- og sosialtjenesten til det samiske folk er det viktig at Sametinget får 1 Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder ,	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sihkkarastima oktavuođas sámi álbmoga váste , lea deaŧalaš ahte Sámediggi oažžu čoahkkimiid maŋŋá dieđuid movt daid áššiiguin manná mat leat ovddiduvvon čoahkkimiin guovddáš eiseválddiiguin .
Slike tilbakemeldinger har i mange tilfeller manglet .	Ollu oktavuođain leat váilon dán lágan dieđut .
Sametinget ser at samarbeidet må videreutvikles .	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargu ferte viidásetovddiduvvot .
Som urfolk i Norge har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for den samiske befolkningen , denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , artikkel 2 , 6 , 7 og 15 .	Go sámit lea eamiálbmot Norggas , de lea sis vuoigatvuohta ráđđádallat áššiin main sáhttá leat njuolga mearkkašupmi sámi álbmogii , dát riekti vuolgá ILO-konvenšuvnna nr 169 vuođul eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , 2. , 6. , 7. ja 15 artihkkaliin .
Konsultasjonsplikten innebærer at staten har plikt til å legge til rette for en effektiv og aktiv medvirkning fra Sametinget på alle stadier i saksbehandlingen .	Ráđđádallangeatnegasvuohta mearkkaša dan ahte stáhtas lea geatnegasvuohta láhčit Sámediggái vejolašvuođa beaktilit ja árjjalaččat beassat leat mielde váikkuheamen buot 11
Formålet med konsultasjonene skal være å oppnå enighet eller tilslutning til foreslåtte tiltak .	Ráđđádallamiid ulbmilin lea juksat ovttamielalašvuođa dahje guorraseami evttohuvvon doaibmabijuid ektui .
For å kunne kvalitetssikre en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen , er det avgjørende viktig at det etableres forsvarlige , forutsigbare og ryddige konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer mellom Sametinget og sentrale myndigheter .	Go galgá kvalitehta sihkkarastit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste , seamma dásis go muđui álbmogis leat , de lea mearrideaddji deaŧalaš ahte ásahuvvojit dohkálaš , einnostahtti ja čorgadis ráđđádallan- ja šiehtadallanprosedyrat Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka .
Internasjonale konvensjoner 2 forplikter Norge til å sikre at samene gjennom selvbestemmelse kan etablere og utvikle en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste .	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat 2 geatnegahttet Norgga sihkkarastit ahte sámit iešmearrideami bokte sáhttet ásahit ja ovddidit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid .
Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget er inne i en prosess med sikte på å inngå en avtale om prosedyrer for konsultasjoner .	Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi leat dál proseassas dainna ulbmilin ahte dahkat šiehtadusa ráđđádallanprosedyraid hárrái .
Slike prosedyrer vil være et utgangspunkt for å få en bedre styring i forhold til utviklingen av helhetlige og likeverdige helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning .	Dán lágan prosedyrat leat vuolggasadjin ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid stivrema buorideapmái sámi álbmoga váste .
Det forutsettes at det nå inngås avtale med regjeringen , som godkjennes av Sametinget , for slike konsultasjonsprosedyrer .	Eaktuduvvo ahte dál dahkkojuvvo šiehtadus ráđđehusain , maid Sámediggi dohkkeha , dán lágan ráđđádallanprosedyraid váste .
4.2 Organisering Dagens organisering for tilrettelegging av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen sikrer ikke målsetningen på en god nok måte .	4.2 Organiseren Dál ii leat dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid láhčin sámi álbmoga váste organiserejuvvon nu ahte dat sihkkarasttášii mihttomeari doarvái bures .
Det er behov for å se nøyere på hvordan man kan organisere tjenestene bedre .	Dárbu lea dárlileappot geahččat movt bálvalusaid sáhttá buorebut organiseret .
Et eksempel er kompetansen og kunnskapen som allerede finnes .	Okta ovdamearka lea gelbbolašvuohta ja máhtolašvuohta mii juo gávdno .
En av de viktigste forutsetningene for å oppnå målsetningen , er å øke kunnskapen i samisk språk og kultur og flerkulturell forståelse hos fagpersonell på alle nivåer i samfunnet .	Okta deaŧaleamos eavttuin ulbmila juksamis , lea buoridit gelbbolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras ja máŋggakultuvrralaš áddejumis buot dásiin fágabargiid gaskkas servodagas .
Hvordan kan kompetansen og kunnskapen som finnes organsieres slik at den gjøres lett tilgjengelig for de som trenger den ?	Movt sáhttá gelbbolašvuođa ja máhtolašvuođa mii gávdno organiseret nu ahte dat livččii lagabus sidjiide geat dan dárbbašit ?
Sametinget mener derfor det blant annet må utredes hvordan man kan organisere den kompetanse og kunnskap , slik at den enklere kan brukes og implementeres i planlegging , opplæring , tolking , veiledning og rådgivning .	Danne oaivvilda ge Sámediggi earret eará ahte galgá čielggadit movt sáhttá organiseret gelbbolašvuođa ja máhtolašvuođa nu ahte dan álkibut sáhttá geavahit ja heivehit plánemis , oahpahusas , dulkomis , oaivadusas ja ráđđeaddimis .
4.3 Finansieringsordninger ILO-konvensjon nr. 169 , artikkel 33 omfatter myndighetenes ansvar for å sikre at det finnes offentlige eller andre hensiktsmessige ordninger for forvaltning av virksomhet som berører vedkommende folk , og at de har tilstrekkelige resursser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte .	4.3 Ruhtadanortnegat ILO-konvenšuvnna nr. 169 , artihkal 33 siskkilda eiseválddiid ovddasvástádusa sihkkarastit ahte gávdnojit almmolaš dahje eará ulbmillaš ortnegat dan doaimma hálddašeapmái mat gusket guoskevaš álbmogii , ja ahte sis leat doarvái resurssat čađahit doaimmaid dohkálaš vugiin .
Finansieringsordninger kan for Sametingets helse- og sosialpolitikk inndeles i forhold til behovet for økt kunnskap og forståelse for samisk språk og kultur , forskning og statistikk samt finansieringsmetoder i forhold til tjenestemottakeren .	Ruhtadanortnegat sáhttet Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkas juogaduvvot dárbbu ektui oažžut eanet máhtolašvuođa ja áddejumi sámi gielas ja kultuvrras , dutkamis ja statistihkas ja dasto ruhtadanortnegiin bálvalusdárbbašeaddji ektui .
Selvbestemmelse 3 omfatter også statens ansvar for tildeling av tilstrekkelige resursser til å utføre oppgavene på en skikkelig måte .	Iešmearrideapmi 3 siskkilda maiddái stáhta ovddasvástádusa dohkálaččat juogadit resurssaid doaimmaid čađaheapmái albma láhkai .
Sametinget mener en sentral del av det fremtidige arbeidet vil være å vurdere behovet for økonomiske ressurser for helse- og sosialsektoren .	Sámediggi oaivvilda ahte guovddáš bargun boahtteáiggis lea árvvoštallat ekonomalaš resursadárbbu dearvvašvuođa- ja sosiálasektuvrras .
Viser det seg nødvendig for å nå målsetningen , må bevilgningene økes .	Jos čájeha ahte lea dárbu go galgá juksat mihttomeari , de ferte juolludusaid nannet .
4.4 Planlegging Planlegging av samisk helse- og sosialtjeneste må ta utgangspunkt i oppdaterte relevante data .	4.4 Plánen Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid plánemis ferte vuolggasaji váldit áigeguovdilis guoskevaš dieđuin .
For å kunne planlegge bedre vil data fra statistikk , forskning , tilsyn og rapportering være viktige .	Dieđut mat gusket statistihkkii , dutkamii , bearráigeahččamii ja raporteremii leat deaŧalaččat go galggaš sáhttit plánet buorebut .
Ved tilsyn av helse- og sosialtjeneste i dag blir ikke det samiske perspektivet i tilstrekkelig grad vurdert .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid bearráigeahččamis otne ii árvvoštallojuvvo sámi perspektiiva dohkálaččat .
Det innebærer for eksempel at statens helsetilsyn ikke har data tilgjengelig for hvordan statens samiske helsepolitiske beslutninger blir gjennomført og fulgt opp .	Dat mearkkaša omd. dan ahte stáhta dearvvašvuođabearráigeahčus eai leat dieđut olámuttos dan ektui movt stáhta mearrádusat sámi dearvvašvuođapolitihka ektui čađahuvvojit ja čuovvoluvvojit .
Sametingsplanen 2002-2005 tar i kapittel seks opp hovedmålet med samisk helse- og sosialpolitikk .	Sámediggeplánas 2002-2005 guđát kapihttalis lea sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka váldomihttomearri .
Regjeringen har fått utarbeidet NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge , videre har man Mangfold og likeverd som er regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge 2002-2005 .	Ráđđehus lea ráhkadahttán NAČ 1995:6 Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid plána sámi álbmoga váste Norggas , dasto gávdno Mangfold og likeverd mii lea Ráđđehusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid 2002-2005 doaibmaplána sámi álbmoga váste Norggas .
Handlingsplanen må evalueres i forhold til prioriteringer , gjennomførbarhet og måloppnåelse .	Doaibmaplána galgá evaluerejuvvot vuoruhemiid , čađahahttivuođa ja ulbmilolahusa ektui .
Sametinget ser behov for en konkret handlings- og tiltaksplan for hele den samiske helse- og sosialtjenesten .	Sámediggi oaidná ahte dárbbašuvvo konkrehta doaibma- ja doaibmabiddjoplána olles sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa váste .
4.5 Lovgivning Samiske tjenestemottakere har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner .	4.5 Láhkaaddin Sámi bálvalusdárbbašeaddjiin leat vuoigatvuođat mat leat muddejuvvon Norgga lágain ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain .
Rettighetene i norsk lovgivning gjelder selvfølgelig for samiske , såvel som for norske tjenestemottakere .	Vuoigatvuođat Norgga láhkaaddimis gusket dieđusge sihke sápmelaš ja norgalaš bálvalusdárbbašeaddjiide .
Rettighetene sikrer blant annet rett til nødvendig hjelp og informasjon på sitt eget språk .	Vuoigatvuođat sihkkarastet earret eará rievtti oažžut dárbbašlaš veahki ja diehtojuohkima iežaset gillii .
Det er tre samiske språkgrupper i Norge , det er sør- , lule- og nordsamisk , og samisk ha status som et offisielt språk i 3	Gávdnojit golbma sámi giellajoavkku Norggas , dat leat oarjel- , julev- ja davvisámegiella , ja sámegiella lea almmolaš giella Norggas .
FN har to konvensjoner av 1966 som regulerer selvbestemmelse for alle folk .	ON mánáidkonvenšuvdna , mas lea ovdamunni Norgga láhkaaddima ektui , sihkkarastá sámi mánáide ON:s leat guokte 1966 mánnosaš konvenšuvnna mat muddejit buot álbmogiid iešmearrideami .
Det er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om sosiale og økonomiske rettigheter , jfr. Konvensjonens artikkel 1 .	Konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái ja konvenšuvdna sosiálalaš ja ekonomalaš vuoigatvuođaid birra , geahča konvenšuvnna 1. artihkkala .
13	13
Norge .	Láhkadagus mii mudde dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid geatnegahttá dearvvašvuođa fágalaš bargiid árvvoštallat , oaivadit , rahpat vejolašvuođa ja juohkit dieđuid bálvalusdárbbašeaddjái .
Samelovens språkregler sikrer pasienter bosatt i språkforvaltningsområdet 4 rett til å bli betjent på samisk ved kommunale- og regionale helse- og sosialinstitusjoner .	Norgga dearvvašvuođa- ja sosiálabargiin ( hálddahusain , fágalaččat ja politihkalaččat ) dattetge dávjá lea unnán dahje ii oppanassiige leat máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras ja máŋggakultuvrralaš áddejumis .
De har derfor begrensede muligheter for å oppfange , vurdere og kommunisere rundt den samiske tjenestemottakerens eventuelle behov for tilrettelagte tjenester .	Sis leat danne fuones vejolašvuođat fáhtet , árvvoštallat ja gulahallat sámi bálvalusdárbbašeaddjiid láhččojuvvon bálvalusaid vejolaš dárbbuid ektui .
Staten fører etter lovverket tilsyn med helse- og sosialtjenesten for å medvirke til at politiske beslutninger blir gjennomført .	Stáhta bearráigeahččá lágaid mielde dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid váikkuhan dihte ahte politihkalaš mearrádusat čađahuvvojit .
Erfaringer og resultater fra tilsynsvirksomheten blir gjort tilgjengelig for politiske oppdragsgivere , for utøvere , tjenestemottakere og befolkningen .	Bearráigeahččandoaimma vásihusat ja bohtosat biddjojuvvojit olámuddui politihkalaš doaibmaaddiide , barggaheaddjiide , bálvalusdárbbašeaddjiide ja álbmogii .
Dette bidrar til at det er muligheter for å gjøre nødvendige vurderinger av hvordan de ulike ordninger og tilbud fungere , samtidig som de gir muligheter for endringer og forbedringer .	Dát váikkuha dan ahte leat vejolašvuođat dahkat dárbbašlaš árvvoštallamiid das movt iešguđet ortnegat ja fálaldagat doibmet , seammás go dat addet vejolašvuođaid rievdademiide ja buoridemiide .
I forhold til hvordan statens samiske helse- og sosialpolitiske beslutninger blir gjennomført mangler det konkrete bestemmelser som sikrer at godt nok tilsyn blir ført .	Dan ektui movt stáhta sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš mearrádusat čađahuvvojit váilot konkrehta mearrádusat mat sihkkarastet ahte doarvái buorre bearráigeahčču čađahuvvo .
Det kan som eksempel på manglende mulighet til å føre tilsyn vises til handlingsplanen Mangfold og likeverd 2002-2005. ” Fylkeslegen har ingen hjemmel for å føre tilsyn med etterlevelsen av språklovens bestemmelser .	Ovdamearkan dasa sáhttá go váilu vejolašvuohta bearráigeahččat čujuhit doaibmaplánii Mangfold og likeverd 2002-2005. ” Fylkeslegen har ingen hjemmel for å føre tilsyn med etterlevelsen av språklovens bestemmelser .
Fylkesmannen fører per i dag ikke tilsyn med at språkloven etterleves .	Fylkesmannen fører per i dag ikke tilsyn med ahte språkloven etterleves .
Men både fylkesleger og fylkesmenn har et ansvar for å påse at tjenestetilbudet er likeverdig for alle befolkningsgrupper .	Men både fylkesleger og fylkesmenn har et ansvar for å påse ahte tjenestetilbudet er likeverdig for dalle befolkningsgrupper .
Fylkeslegen kan ved sine systemrevisjoner vurdere språklige aspekter i helsetjenestene i lys av krav til informert samtykke med videre .	Fylkeslegen kan ved sine systemrevisjoner vurdere språklige aspekter i helsetjenestene i lys av krav til informert samtykke med videre .
En forutsetningen for å gjennomføre tilsynsvirksomhet er også at tilsynsmyndighetene har kunnskap i forhold til samisk språk og kultur , og har flerkulturell forståelse .	Eaktun bearráigeahččandoaimma čađaheapmái lea maiddái ahte bearráigeahččaneiseváldis lea máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras ja lea máŋggakultuvrralaš áddejupmi .
Sametinget vil følge opp dette i forhold til tilsynsmyndighetene .	Sámediggi áigu čuovvolit dán bearráigeahččaneiseválddiid ektui .
Internasjonale konvensjoner har bestemmelser som sikrer urfolks rettigheter på mange områder .	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain leat mearrádusat mat sihkkarastet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ollu surggiin .
Et hovedprinsipp i Konvensjon om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater , ILO-konvensjon nr 169 , er at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin egenart på varig basis , til selv å bestemme prioriteringer og retning for egen utvikling , og til å bli rådspurt om og delta i gjennomføringen av vedtak som kan påvirke deres liv og livsform .	Váldoprinsihppa Konvenšuvnnas eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , ILO-konvenšuvnnas nr 169 , lea ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta suodjalit ja ovddidit iežaset mihtilmasvuođa bissovaš dásis , ieža mearridit iežaset ovddideami vuoruhemiid ja man guvlui háliidit ovdáneami , ja sis galgá jearrat ráđiid ja bivdit sin searvat mearrádusaid čađaheapmái mat sáhttet váikkuhit sin eallima ja eallinvuogi .
Konvensjonen har klare bestemmelser om respekt for tradisjonelle verdier , institusjoner og sedvanerett .	Konvenšuvnnas leat čielga mearrádusat árbevirolaš árvvuid , ásahusaid ja boares vieruid gudnejahttimis .
ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 25 , omfatter myndighetense ansvar for at tilfredsstillende helsetjenester blir gjort tilgjengelige for vedkommende folk .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 25 , sisdoaluin oaivvilduvvo ahte eiseválddiin lea ovddasvástádus ahte guoskevaš olbmot ožžot dohkálaš dearvvašvuođabálvalusaid .
Artikkel 30 omfatter myndighetenes ansvar for å gjøre vedkommende folk kjent med sine rettigheter .	Artihkal 30 sisdoallá eiseválddiid ovddasvástádusa dovdáhit guoskevaš olbmuide sin vuoigatvuođaid .
14	14
Mange samer sliter med ettervirkningene av den assimileringspolitikk som foregikk på 1800- og 1900 hundretallet og trenger juridisk og helsefaglig kulturell veiledning og hjelp for å kunne benytte seg av sine rettigheter i forhold til helse- og sosialtjenester .	Ollu sápmelaččat rahčet 1800- ja 1900-čuohtelogu assimilerenpolitihka váikkuhusaiguin ja dárbbašit juridihkalaš ja dearvvašvuođafágalaš kultuvrralaš oaivadusa ja veahki go galget sáhttit ávkkástallat iežaset vuoigatvuođaiguin dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui .
Sametinget ser behov for å stille spørsmål ved hvordan norsk lovgivning sikrer en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste for den samiske tjenestemottakeren .	Sámediggi oaidná dárbbu divvut gažaldaga das movt norgalaš láhkaaddin sihkkarastá ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi bálvalusdárbbašeaddjái .
Det er behov for en helhetlig evaluering i forhold til målsetningen med samisk helse- og sosialtjeneste , og om det viser seg nødvendig må det følges opp gjennom lovendringer .	Dárbu lea ollislaččat evalueret mihttomeari sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaiguin , ja jos čájeha ahte lea dárbu , de ferte dat čuovvoluvvot láhkarievdademiid bokte .
5 Strategi for en overordnet samisk helse- og sosialpolitikk ” En overordnet nasjonal oppgave er å sikre likeverdige tilbud til samer på lik linje med den øvrige befolkningen .	5 Strategiija bajimuš sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkkii ” Bajimuš álbmotlaš bargamuššan lea váfistit ovttaárvosaš fálaldagaid sámiide go álbmogii muđuige .
Dette må gjøres med utgangspunkt i både juridiske , moralske og politiske forpliktelser som den norske stat skal ha overfor samene .	Dán ferte dahkat daid juridihkalaš , moralalaš ja politihkalaš geatnegasvuođaid vuođul , mat álbmotstáhtas leat sámiid ektui .
Sametinget vil arbeide for at det på sentralt nivå settes klare rammer for hvordan målet om likeverdige helse- og sosialtjenester for det samiske folk skal nås .	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte guovddáš dásis biddjojit čielga eavttut mo galgá juksat ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii .
Ansvaret for satsingen på integrering av samiske perspektiv i helse- og sosialtjenesten må pålegges statlige , fylkeskommunale og kommunale institusjoner og helseforetakene i samiske bosettingsområder ( Sametingsplanen 2002-2005) .	Sámi ássanguovlluid stáhta , fylkkagielddaid ja gielddaid ásahusaid ja dearvvašvuođafitnodagaid ferte geatnegahttit váldit ovddasvástádusa áŋgiruššamis ahte sámi perspektiiva ovttaiduvašii dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalussii . ” ( 2002-2005 Sámediggeplána ) .
For å kunne kvalitetssikre en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk er det avgjørende at det etableres forsvarlige , forutsigbare og ryddige konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer mellom Sametinget og sentrale myndigheter .	Go galgá sáhttit kvalitehta sihkkarastit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste , lea mearrideaddji ahte ásahuvvojit dohkálaš , einnostahtti ja čorgadis ráđđádallan- ja šiehtadallanprosedyrat Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka .
I disse skal det drøftes og avgjøres hvilke styringsverktøy som skal tas i bruk for å kvalitetssikre utviklingen av en helhetlig og likverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen .	Dáin galget guorahallojuvvot ja mearriduvvot makkár stivrengaskaoamit galget váldojuvvot atnui kvalitehta sihkkarastin dihte ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovdáneami sámi álbmoga váste , seamma dásis go muđui álbmogis leat .
Det vil i utviklingen av mulige styringsverktøy , i forhold til grunnlaget for samisk helse- og sosialtjeneste , være nødvendig med fagkompetanse innenfor flere fag for eksempel juss , økonomi , organisasjonsteori , samisk språk og helse .	Vejolaš stivrengaskaomiid ovddideames , sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid vuođu ektui , dárbbašuvvo fágagelbbolašvuohta máŋgga fágas omd. jussas , ekonomiijas , organisašuvdnateoriijas , sámi gielas ja dearvvašvuođas .
Styringsverktøyene må fortløpende evalueres og reguleres i forhold til effekt og måloppnåelse .	Stivrengaskaoamit galget dađistaga evaluerejuvvot ja muddejuvvot beaktilvuođa ja ulbmilolahusa ektui .
En systematisk bruk av styringsverktøy vil løfte ansvaret for helse- og sosialtjenester fra enkeltpersoner og opp på et overordnet statlig nivå .	Stivrengaskaomiid systemáhtalaš geavaheapmi lokte ovddasvástádusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain ovttaskas olbmuid dásis bajimuš stáhtalaš dássái .
Forskning og statistikk over behov , behovsendringer , kvalitet og måloppnåelse i forhold til samisk helseog sosialtjeneste , må være tilgjengelig som grunnlag for fremtidige politiske beslutninger .	Dutkan ja statistihkka dárbbuin , dárborievdamiin , kvalitehtas ja ulbmilolahusas sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui , ferte leat olámuttos vuođđun boahtteáiggi politihkalaš mearrádusaide .
Det må derfor en organisert satsing til for å oppnå resultater på disse feltene .	Danne ferte čađahit organiserejuvvon áŋgiruššamiid juksan dihte bohtosiid dáin surggiin .
Sametinget vil understreke at det arbeid som gjøres i forhold til de ulike fagområdene innenfor den samiske helse- og sosialtjenesten må fortsette .	Sámediggi áigu deattuhit ahte bargguin mii dahkkojuvvo iešguđet fágasurggiid ektui sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid siskkobealde , ferte jotkojuvvot .
Man forutsetter at når styringsverktøy blir tatt i bruk så vil dette lede til at arbeidet for et helhetlig og likverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk blir lettere og mer effektivt .	Eaktuduvvo ahte go stivrengaskaoapmi váldojuvvo atnui , de dagaha dat dan ahte bargu ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagain sámi álbmoga váste šaddá álkibun ja beaktileabbon .
15	15
6 Administrative og økonomiske konsekvenser Det er viktig at Sametinget rask kommer i en konsultasjons- og forhandlingssituasjon med de sentrale myndighetene .	6 Hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusat Deaŧalaš lea ahte Sámediggi hui farga lea dan dilis ahte sáhttá ráđđádallat ja šiehtadallat guovddáš eiseválddiiguin .
Det forutsettes at konsultasjoner og forhandlinger i forhold til bruken av forskjellige styringsverktøy over tid vil medføre en annen organisering for utvikling og kvalitetssikring av samisk helse- og sosialtjeneste .	Eaktuduvvo ahte ráđđádallamat ja šiehtadallamat iešguđet stivrengaskaomiid geavaheami ektui áiggi mielde rievdadahtašedje sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid organiserema ovddideami ja kvalitehta sihkkarastima ektui .
Eventuelle kostnader i forhold til konsultasjoner , forhandlinger , og bruk og utvikling av ulike styringsverktøy påligger staten .	Stáhta lea geatnegas máksit vejolaš goluid ráđđádallamiid , šiehtadallamiid ja iešguđet stivrengaskaomiid geavaheami ja ovddideami oktavuođas .
Internasjonale konvensjoner forplikter Norge til å sikre at samene gjennom selvbestemmelse kan etablere og utvikle et helhetlig og likverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk , på lik linje med den øvrige befolkningen .	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat geatnegahttet Norgga sihkkarastit ahte sámit iešmearrideami bokte sáhttet ásahit ja ovddidit ollislaš ja dássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmoga váste nugo muđui álbmogis dábálaččat leat .
Dette omfatter også statens ansvar for tildeling av tilstrekkelige resursser til å utføre oppgavene på en skikkelig måte .	Dát guoská maiddái stáhta ovddasvástádussii dohkálaš resurssaid juohkimii bargat doaimmaiguin albmaláhkai .
Meldingen legger opp til at ansvaret for utvikling og kvalitetssikring for helse- og sosialtjenester til den samiske tjenestemottaker fra enkeltpersoner og opp på et overordnet statlig nivå .	Dieđáhusa áigumuššan lea sirddihit ovddasvástádusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideames ja kvalitehta sihkkarastimis eaŋkil olbmuid dásis bajimuš stáhtalaš dássái go guoská sámi bálvalusdárbbašeaddjiide .
I hvilken grad strategien i denne helse- og sosialmeldingen kan følges opp , vil avhenge av de årlige budsjettene til Sametinget og Sametingets egne prioriteringer .	Man muttu strategiija dán dearvvašvuođa- ja sosiáladieđáhusas sáhttá čuovvoluvvot , sorjá Sámedikki jahkásaš bušeahtain ja Sámedikki iežas vuoruhemiin .
7 Referanser Alexandersen , K & Karlsen , T C. ( 2001 ) .	7 Referánssat Alexandersen , K & Karlsen , T C. ( 2001 ) .
Tverrkulturell kommunikasjon på arbeidsplassen .	Tverrkulturell kommunikasjon på arbeidsplassen .
Kulturelle ulikheters innvirkning på kommunikasjon , vurdert av et utvalg norske ledere i Thailand .	Kulturelle ulikheters innvirkning på kommunikasjon , vurdert av et utvalg norske ledere i Thailand .
Det utdanningvitenskapelige fakultet , Pedagogisk Forskningsinstitutt , Universitetet i Oslo , Norge .	Det utdanningvitenskapelige fakultet , Pedagogisk Forskningsinstitutt , Universitetet i Oslo , Norge .
Aas Monrad , I. H. ( 1999 ) .	Aas Monrad , I. H. ( 1999 ) .
Styring av helsetjenesten .	Styring av helsetjenesten .
Manfold og muligheter .	Manfold og muligheter .
Kommuneforlaget AS , Oslo .	Kommuneforlaget AS , Oslo .
Eriksen Hylland , T & Sørheim Arntsen , T. ( 2003 ) Kulturforskjeller i praksis .	Eriksen Hylland , T & Sørheim Arntsen , T. ( 2003 ) Kulturforskjeller i praksis .
Perspektiver på det flerkulturelle Norge .	Perspektiver på de flerkulturelle Norge .
Gyldendal Norsk Forlag AS , Oslo .	Gyldendal Norsk Forlag AS , Oslo .
Hanssen , I.(1998 ) .	Hanssen , I.(1998 ) .
Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn ( 2. rev .	Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn ( 2. rev .
uppl . ) .	uppl . ) .
Universitetsforlaget , Oslo .	Universitetsforlaget , Oslo .
Olsen , T. & Eide , A K.(1999 ) . ”	Olsen , T. & Eide , A K.(1999 ) . ”
Med ei klype salt ” – håndtering av helse og identitet i en flerkulturell sammenheng .	Med ei klype salt ” – håndtering av helse og identitet i en flerkulturell sammenheng .
NF-rapport nr. 9/99 , Nordlandsforskning , Bodø .	NF-rapport nr. 9/99 , Nordlandsforskning , Bodø .
16	16
Vedlegg 1 TILDELTE PROSJEKTMIDLER 1999 – 2004 Det er sammenlagt til og med år 2004 delt ut 24.671.500,- millioner kroner til forskjellige prosjekter ut fra vedtatte satsingsområder .	Mielddus 1 JUOLLUDUVVON PROŠEAKTARUĐAT 1999 – 2004 Oktiibuot leat juolluduvvon jagi 2004 ráje 24.671.500,- miljon ruvnno iešguđet prošeavttaide mearriduvvon áŋgiruššansurggiid vuođul .
For satsingsområde 1 er det innvilget :	Áŋgiruššansuorgái 1 lea juolluduvvon :
Sum :	970 000,-
For satsingsområde 3 er det innvilget :	jahki 2000 jahki 2001 jahki 2002 jahki 2003 jahki 2004 Submi : Áŋgiruššansuorgái 2 lea juolluduvvon :
970 000,1 250 000,1 400 000,2 290 000,1 817 000,1 596 000,9 323 000,-	1 250 000,1 400 000,2 290 000,1 817 000,1 596 000,9 323 000,- jahki 1999
For satsingsområde 2 er det innvilget :	1 070 000,-
år 1999 år 2000 år 2001 år 2002 år 2003 år 2004	jahki 2000 jahki 2001 jahki 2002 jahki 2003 jahki 2004
1 070 000,1 110 000,1 145 000,930 000,1 630 000,1 453 000,7 338 000,-	1 110 000,1 145 000,930 000,1 630 000,1 453 000,7 338 000,-
Sum :	jahki 2000 jahki 2001 jahki 2002 jahki 2003 jahki 2004
1 595 000,1 440 000,2 740 000,565 000,935 000,735 500,8 010 500,-	1 440 000,2 740 000,565 000,935 000,735 500,8 010 500,- Submi :
17	17
Vedlegg 2 PROSJEKTER I DE FORSKJELLIGE SATSINGSOMRÅDENE FRA 1999 – 2004 Prosjekter som er tildelt midler for satsingsområde 1 : Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet 1999 Sijti Jarnge , Hattfjelldal Nord-Trøndelag Forskning Troms fylkeskommune	Mielddus 2 PROŠEAVTTAT IEŠGUĐET ÁŊGIRUŠŠANSURGGIIN 1999 – 2004 Prošeavttat maidda leat juolluduvvon ruđat áŋgiruššansuorggis 1 : Čielggadus- ja prošeaktabargu áigumušain heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii 1999 Sijti Jarnge , Arborde
kartlegging av helsemessige og sosiale behov i sørsamisk område kritisk søkelys på helsetjenester for befolkning med samisk tilhørighet samisk pasientundersøkelse , oppfølging av samarbeid med primærhelsetjenesten , trykking av lesebok for voksne med ervervet hjerneskade , konferanse for personell / kompetanseoppbygging i kulturforståelse , veiledningstjeneste og utdanning for sykehustolker Universitetet i Tromsø v / Gunn eldre samers levevilkår og livskvalitet Tove Minde Unjárgga gielda / Nesseby kartlegging av samiske barns livsverden / - utvikling av kulturbasert kommune oppvekst- og omsorgstjeneste 2000 Sijti Jarnge , Hattfjelldal Nord-Trøndelag Forskning Regionsykehuset i Tromsø Jens Ivar Nergård , Pedagogisk Institutt , ISV , Universitetet i Tromsø og Tore Sørlie , Psykiatrisk forskningssenter for Finnmark og Troms - PFFT Skånland kommune Finnmark fylkeskommune : • Indre Finnmark Familievern-kontor , Kárášjohka • Distriktspsykiatrisk senter Øst Finnmark , Lakselv • Hammerfest sykehus , hab .	Dearvvašvuođalaš ja sosiálalaš dárbbuid kárten oarjelsámi guovllus Álbmoga mas lea sámi gullevašvuohta dearvvašvuođa bálvalusaid kritihkalaččat geahččan Sámi pasieantaiskkadeapmi , ovttasbarggu čuovvoleapmi vuođđodearvvašvuođabálvalusain Romssa guovllubuohcciviessu / Regionsykehuset i Tromsø Jens Ivar Nergård , Sámi pasieanttat – psykiatriija ja árbevirolaš medisiinna Pedagogalaš Instituhtta , gealdagassuorggis ISV , Romssa universitehta ja Tore Sørlie , Psykiatrisk forskningssenter for Finnmark og Troms - PFFT Skániid suohkan Ovdaprošeakta dearvvašvuođabálvalusaid láhčimis sámi álbmoga váste Finnmárkku fylkkagielda : Sámi mánáid birgehallanstrategiijat vánhemiid gárrenávnnasiid • Sis Finnmárkku geavaheami ektui bearašsuodjalankantuvra , Kárášjohka • Distriktspsykiatrisk Oahppu sámi gielas ja kulturáddejumis senter Øst Finnmark , Lakselv 18
avd. • Hammerfest sykehus • Finnmarkskollektivet Vestre Jakobselv • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk , Alta	Hámmárfeastta buohcciviessu Hámmárfeastta buohcciviessu Finnmarkskollektive t Vestre Jakobselv Mánáid- ja nuoraid psykiátralaš poliklinihkka , Áltá
18	Unjárgga gielda / Nesseby kommune
Unjárgga gielda / Nesseby kommune Anne Jorund Heggland / Aslaug Juliussen , Kárášjohka 2001 Saemien Sijte , 7760 Snåsa / Nord-Trøndelagsforskning ( NTF ) , seviceboks 2533 , 7729 Steinkjer Sijti Jarnge , 8690 Hattfjelldal Nymo , Randi , Høgskolen i Narvik , avd helse og samfunn , pb 385 , 8505 Narvik Troms fylkeskommune , Helseog sosialetaten , 9296 Tromsø Universitetet i Tromsø , ISO , 9037 Tromsø Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge , pb 19 , 9038 Tromsø Sørlie , Tore , Psykiatrisk avd. RiTø , 9291 Tromsø Nergård , Jens Ivar , SV-fak .	Sámi mánáid eallindili kárten Kulturvuođđuduvvon bajásšaddan- ja fuolahusbálvalusa ovddideapmi Oahppu sámi gielas ja kulturáddejumis Anne Jorund Prošeakta lihkadeami ja luovvalasvuođa birra ollislaš Heggland / Aslaug Juliussen , perspektiivvas Kárášjohka 2001 Saemien Sijte , 7760 Snåasa / Nord-Trøndelagsforskning ( NTF ) , seviceboks 2533 , 7729 Steinkjer Sijti Jarnge , 8690 Arborde
, UiTø Breivika , 9037 Tromsø Finnmark fylkeskommune , Helse- og sosialetaten , 9815 Vadsø Deanu gielda / Tana kommune , 9845 Deatnu / Tana 2002 Høgskolen i Nord-Trøndelag og Saemien Sijte Sør-Trøndelag og Hedmark Saemien Saervie - SørTrøndelag og Hedmark Reinsamelag , Brekkebygd Nymo Randi , Narvik Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge , Tromsø Bedriftskompetanse AS , Nasjonalt Senter for Telemedisin og UiTø v / Institutt for Samfunnsmedisin , Tromsø Sørlie Tore , UNN og Nergaard Jens Ivar , UiTø , Tromsø	2002 Davvi-Trøndelága allaskuvla ja Saemien Sijte Sør-Trøndelag og Hedmark Saemien Saervie - SørTrøndelag ja Hedmark Reinsamelag , Brekkebygd Nymo Randi , Narviika Barnevernets Utviklingssenter i NordNorge , Romsa Bedriftskompetanse AS , Nasjonalt Senter for Telemedisin ja UiTø servodatmedisiinnalaš Instituhtta , Romsa Sørlie Tore , UNN ja Nergaard Jens Ivar , UiTø , Romsa Romssa universitehta – Finnmárkku allaskuvla váldán prošeavtta badjelasas
Oppfølgingsprosjekt : Øke kulturforståelse og tilpasning i helse- og sosialtjenester til sørsamisk folk Utvikle og igangsette kompetansehevingsprogram for helse- og sosialpersonell i samisk kulturforståelse i Rørosområdet Oppfølgingsprosjekt : Fornorskning , identitet og kropp Barnevern i samisk kontekst Forprosjekt : ” Nye ” helse- og sosialtjenester rettet mot den samiske befolkning	Čuovvolanprošeakta : kulturáddejumi buorideapmi ja dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid heiveheapmi oarjelsámi álbmogii Ovddidit ja álggahit gelbbolašvuođa bajidanprográmma sámi kulturáddejumis dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid váste Rørosguovllus Čuovvolanprošeakta : Dáruiduhttin , identitehta ja gorut Mánáidsuodjalus sámi oktavuođas Ovdaprošeakta : ” Ođđa ” dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmoga ektui
Oppfølgingsprosjekt : Samiske pasienter – i spenningsfeltet mellom psykiatri og tradisjonell medisin	Čuovvolanprošeakta : Sámi pasieanttat – psykiatriija ja árbevirolaš medisiinna gealdagassuorggis
Universitetet i Tromsø , Tromsø – Prosjektet overtatt av Høgskolen i Finnmark Universitetssykehuset NordNorge , Geriatrisk avdeling , Tromsø Bongo Berit Andersdatter , Kautokeino Helse Finnmark HF , Sieiddájoga Mánáidpsykiatrialaš Divššohat / Seidajok Barnepsykiatriske Behandlingshjem , Tana Nasjonalforeningen for folkehelsen , Oslo	Čuovvolanprošeakta : Iskkadeapmi nannejit go dahje fuonidahttet go dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat Romssa gielddas sámi pasieanttaid / - divššohagaid iešguđet veahkkedárbbu Davvi-Norgga universitehta Álbmotlaš ipmárdus dávddaid ja dálkkodeami birra skuvla- ja buohcciviessu , Geriátralaš álbmotmedisiinnalaš perspektiivvas ( guvhlláruššan ) ossodat , Romsa Bongo Berit Andersdatter , Čuovvolanprošeakta : Psyhkalaš váttuid ipmárdus sámi Guovdageaidnu kultuvrras Finnmárkku DearvvašMovt bargat birasterapiijain sámi oktavuođas Seidajoga vuohta / Helse Finnmark HF , Divššohagas ?
Oppfølgingsprosjekt : Om helse- og sosialtjenesten i Tromsø kommune styrker eller svekker samiske pasienter / klienters forskjellige hjelpebehov Folkelige forestillinger om sykdom og helbredelse i et skole- og forskningsmedisinsk perspektiv ( læsarvirksomheten ) Oppfølgingsprosjekt Forståelse av psykiske lidelser i samisk kultur Hvordan utøve miljøterapi i et samisk kontekst på Seidajok behandlingshjem ?	Sieiddájoga Mánáidpsykiatrialaš Divššohat / Seidajok Barnepsykiatriske Behandlingshjem , Deatnu Nasjonalforeningen for Sámit ja demeansa – bargu lagamuččaid ektui folkehelsen , Oslo 2003
2003 Høgskolen i Nord-Trøndelag , Steinkjer Nymo Randi , Narvik Drag Utvikling A / S Drag	Høgskolen i NordTrøndelag , Steinkjer Nymo Randi , Narviika Drag Utvikling A / S Ájluokta Davvi-Norgga universitehta buohcciviessu , Geriatrálaš ossodat , Romsa Sørlie Tore , UNN , ja Nergaard Jens Ivar , UiTø , Romsa
Oppfølgingsprosjekt : Planlegging av sørsamisk rådgivningstjeneste i helse og sosiale spørsmål Videreføringsprosjekt : Fornorskning , identitet og kropp Videreføringsprosjekt : ” Nye ” helse- og sosialtjenester rettet mot den samiske befolkning Universitetssykehuset i NordVidereføringsprosjekt : Folkelige forestillinger om sykdom og Norge , Geriatrisk avdeling , helbredelse i et skole- og forskningsmedisinsk perspektiv Tromsø ( læsarvirksomheten ) Sørlie Tore , UNN , og Nergaard Videreføringsprosjekt : Samiske pasienter – i spenningsfeltet mellom Jens Ivar , UiTø , Tromsø psykiatri og tradisjonell medisin Barnevernets utviklingssenter i Prosjekt for erfaringsutveksling for barneverntjenestene i de samiske Nord-Norge , Tromsø kommunene Várdobáiki sámi guovddáš – 1 .	Čuovvolanprošeakta : Oarjelsámi ráđđeaddibálvalusa plánen dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiin Joatkkaprošeakta : Dáruiduhttin , identitehta ja gorut Joatkkaprošeakta : ” Ođđa ” dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmoga ektui Joatkkaprošeakta : Álbmotlaš ipmárdus dávddaid ja dálkkodeami birra skuvla- ja dutkanmedisiinnalaš perspektiivvas ( guvhlláruššan ) Joatkkaprošeakta : Sámi pasieanttat – psykiatriija ja árbevirolaš medisiinna gealdagassuorggis
2 .	20
Høgskolen i Finnmark v / Gunn Oppfølgingsprosjekt : Om helse- og sosialtjenesten i Tromsø kommune Tove Minde , Alta styrker eller svekker samiske pasienter / klienters forskjellige hjelpebehov Helse Finnmark HF , Sieiddájoga Videreføringsprosjekt : Utvikling av samisk miljøterapi i samisk Mánáidpsykiatralaš divššohat , kontekst Tana Sámi Instituhtta , Bedre tilpasning av barneverntjenesten og hjelpeapparatets møte med Guovdageaidnu samisk virkelighet 2004 Eirin Isaksen	Barnevernets utviklingssenter i NordNorge , Romsa Várdobáiki sámi guovddáš – samisk senter , Evenášši Boine Else Målfrid , Kárášjohka Finnmárkku allaskuvla Gunn Tove Minde , Áltá Finnmárkku Dearvvašvuohta / Helse Finnmark HF , Sieiddájoga Mánáidpsykiatralaš divššohat , Deatnu Sámi Instituhtta , Guovdageaidnu Prošeakta vásihusaid lonuhallan mánáidsuodjalanbálvalusas sámi gielddain 1 .
Prosjektet :”Funksjonshemmede i samiske samfunn ”	Prošeakta:”Doaibmavádjetolbmot sámi servodagas ”
Else Målfrid Boine	Else Målfrid Boine
Prosjektet : Den samiske mannsrollen i endring – hva skjer med overføringen av verdier fra fedre til deres sønner ? ”	Prošeakta : ” Sámi almmáirolla rievdamin – mii dáhpáhuvvá árvvuid sirdimiin áhčiin sin bártniide ? ”
Prosjektgruppa ” Fødsel – en kulturbringende tradisjon ”	Prošeaktajoavku ” Fødsel – en kulturbringende tradisjon ” Barnevernets utviklingssenter i NordNorge , Romsa
Prosjektet ” Fødsel – en kulturbringende tradisjon ” v / Annie Henriksen og Nina Hermansen .	Prošeakta ” Fødsel – en kulturbringende tradisjon ” Annie Henriksen ja Nina Hermansen bokte .
Prosjektet : ” Erfaringsutveksling for barneverntjenesten i de samiske kommuner ” Prosjektet : ” Tilretteleggelse for utvidet bruk av slektsfosterhjem i Sapmi . ”	Prošeakta : ” Vásihusaid lonuhallan mánáidsuodjalanbálvalusas sámi gielddain ” Prošeakta : ” Sohkasadjásašruovttu viiddiduvvon geavaheami heiveheapmi Sámis . ”
Infonuorra Sápmi	Infonuorra Sápmi
Prosjektet ” Samisk Klara Klok for ungdom ”	Prošeakta ” Sámi Klara Klok nuoraid váste ”
Storfjord sosialkontor	Storfjord sosiálakantuvra
Prosjektet : ” Planlegging av utredningsenhet for samisk demente ”	Prošeakta ” Báikkálaččat hábmejuvvon dikšunprošeakta gárrenávdnasiid boastutgeavaheaddjiide ” .
Kárásjohka gielda	Kárásjoga gielda
Prosjekter som er tildelt midler for satsingsområde 2 : Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjenesten i samiske områder 1999 Tysfjord kommune v / Hellemoprosjektet Lavangen kommune Barnevernets Utviklingssenter i Nord Norge Høgskolen i Alta Anny Haugmann / Inger A. Kristoffersen , Unjárga / Nesseby Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune 2000 Snåsa kommune Tysfjord kommune Randi Nymo Høgskolen i Narvik Barnevernets Utviklingssenter i Nord Norge Lavangen kommune Aud-Jorun Johnsen , Tennevoll Spesialistadoavtterguovddáš / Spesialistlegesenteret Høgskolen i Finnmark , Alta Guovdageainnu	Divttasvuona suohkan , Hellemoprošeakta Loabágiid suohkan Barnevernets Utviklingssenter i Nord Norge Høgskolen i Alta Anny Haugmann / Inger A. Kristoffersen , Unjárga / Nesseby Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune
utvikling av helse- og sosiale tiltak for den samiske befolkningen i Tysfjord utvikling av helse- og sosiale tiltak for utsatte grupper barnevern i samisk kontekst / nettverksforum utvikling av utdanningstilbud tilpasset samiske behov metodeutvikling for arbeid med autister i samiske områder utvikling av helse- og sosialtjeneste / barneverntjeneste tilpasset samiske behov Eldreomsorg for den samiske befolkningen i Snåsa kommune Notat : beløpet er tilbakebetalt da det ikke var mulig å gjennomføre prosjektet utvikling av helse- og sosiale tiltak for den samiske befolkningen i Tysfjord Metodeutvikling for tiltak som har basis i samisk kultur , og som direkte går ut på å forbedre helse- og sosialsituasjonen for den samiske befolkningen barnevern i samisk kontekst Utvikling og tilpasning av sosiale tjenester for samiske brukere Metodeutvikling i forebyggende helsearbeid for det samiske folk Kvalitetssikring av somatiske helsetjenester med fokus på brukerne Storfamilieråd i samisk områder Barnevern i en samisk kommune	Sámi dárbbuide heivehuvvon oahppofálaldagaid ovddideapmi Metodaovddideapmi bargui autistaiguin sámi guovlluin Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideapmi / mánáidsuodjalanbálvalus heivehuvvon sámi dárbbuide
21	2000
suohkan / Kautokeino kommune 2001 Troms fylkeskommune Helseog sosialetaten , 9296 Tromsø	Snåasa suohkan Divttasvuona suohkan Randi Nymo Narviikka allaskuvla Barnevernets Utviklingssenter i Nord Norge Loabágiid suohkan
Lavangen kommune , v / helse og sosialsjefen , 9465 Tennevoll Aud-Jorun Johnsen , Spansdalen , 9465 Tennevoll Finnmark fylkeskommune , Helse- og sosialetaten , 9815 Vadsø	Sosiálabálvalusaid ovddideapmi ja heiveheapmi sámi geavaheddjiid váste Aud-Jorun Johnsen , Dennjá Metodaovddideapmi eastadeaddji dearvvašvuođa barggus sámi álbmoga váste SpesialistadoavtterSomáhtalaš dearvvašvuođabálvalusaid kvalitehta sihkkarastin guovddáš / Spesialistgeavaheaddjiid deattuhemiin legesenteret Finnmárkku allaskuvla , Áltá Stuorrabearašráđđi sámi guovlluin Guovdageainnu suohkan / Mánáidsuodjalus sámi suohkanis Kautokeino kommune
Etablering av prosjektgruppe og gjennomføring av behovsundersøkelse i de samiske prosjektkommunene vedrørende Barne- og ungdomstjenester til den samiske befolkningen v / Barne- og ungdomstjenesten ( BUT ) , 9005 Tromsø Ferdigføring av prosjekt vedrørende materiell utviklet for samiskspråklige med afasi som følge av ervervet hjerneskade v / Helsesenteret Sonjatun , 9151 Storslett Utvikling og tilpasning av sosiale tjenester for samiske brukere	Romssa fylkkasuohkan , Prošeaktajoavkku ásaheapmi ja dárboiskkadeami čađaheapmi Dearvvašvuođa- ja sámi prošeaktagielddain go guoská Mánáid- ja nuoraidsosiálaossodat , 9296 Romsa bálvalusaide sámi álbmoga váste , Mánáid- ja nuoraidbálvalus / Barne- og ungdomstjenesten ( BUT ) , 9005 Romsa Prošeavtta gárvvisteapmi go guoská ávdnasiidda mat leat ovddiduvvon sámegielat afasiolbmuide go leat ožžon vuoiŋŋašvigi , Helsesenteret Sonjatun , 9151 Storslett
, 9730 Kárášjohka Kautokeino kommune , helseBarnevern i en samisk kommune og sosialetaten , Helsesenteret , 9520 Guovdageaidnu Bongo , Berit Andersdatter Forståelse av psykiske lidelser i samisk kultur Bredbuktnesveien , 9520 Guovdageaidnu Heggland , Anne Jorund , Fjelgt Bevegelse og kreativitet i et helseperspektiv 11 , 9730 Kárášjohka Juliussen , Aslaug , Niitosjogaš 17 , 9730 Kárášjohka 2002 Johnsen Aud-Jorun , Tennevoll Lavangen kommune , Olderdalen Deanu gielda - Tana kommune Finnmark fylkeskommune v / Sis Finnmárkku bearašsuodjalanguovddáš / Indre Finnmark familievernkontor , Karasjok Folkeuniversitetet Finnmark , Alta	Loabágiid suohkan , dearvvašvuođa- ja sosiálahoavda , 9465 Dennjá Aud-Jorun Johnsen , Spansdalen , 9465 Dennjá Finnmárkku fylkkagielda , Dearvvašvuođa- ja sosiálaetáhta , 9815 Čáhcesuolu Finnmárkku allaskuvla , Follums vei 31 , 9500 Áltá Ung i Nord , prošeaktajođiheaddji Siv Kvernmo , Niittošjohka 41 , 9730 Kárášjohka Kárášjoga gielda / Karasjok kommune , dearvvašvuođadivššárbálvalusat , 9730 Kárášjohka Guovdageainnu suohkan , dearvvašvuođa- ja sosiálaetáhta , Dearvvašv. guovddáš 9520 Guovdageaidnu Bongo , Berit Andersdatter Bredbuktnesveien , 9520 Guovdageaidnu Heggland , Anne Jorund , Fjelgt 11 , 9730 Kárášjohka Juliussen , Aslaug , Niittošjogaš 17 , 9730 Kárášjohka
Akupunkturbehandling mot rusmisbruk Utvikling og tilpasning av likeverdige helsetjenester for samiske brukere Tilpasse tjenestetilbudet til samisk virkelighet Metodeutvikling og kompetanseheving i samisk familiearbeid vedrørende rusrelatert problematikk	Dássásaš dearvvašvuođabálvalusaid ovddideapmi ja heiveheapmi sámi geavaheddjiid váste Heivehit bálvalusfálaldaga sámi duohtavuhtii Metodaovddideapmi ja gelbbolašvuođa bajideapmi sámi bearašbarggus go guoská gárrenávnnasguoski váttisvuođaide
Seminar : Mobbing på arbeidsplassen	Seminára : Givssideapmi bargosajiin
22	23
2003 Narvik kommune , Bjerkvik omsorgsdistrikt , Ellas Minne Bo- og rehabiliteringssenter , Bjerkvik Lavangen kommune , Tennevoll Storfjord sosialkontor , Oteren Sis Finnmárkku bearašsuodjalanguovddáš / Indre Finnmark familievernkontor , Kárášjohka Helse Finnmark , Hammerfest sykehus , Hammerfest 2004 Rørossamisk opplæringsprogram Narvik kommune , HOS , Ellas Minne bo- og rehabiliteringssenter .	Bo- og rehabiliteringssenter , Ráhkká Loabágiid suohkan , Dennjá Joatkkaprošekta : Dássásaš dearvvašvuođabálvalusaid ovddideapmi ja heiveheapmi boarráset sámi geavaheddjiide Kursa bargiide sámi gielas ja kulturáddejumis Storfjord sosiálakantuvra , Báikkálaččat hábmejuvvon dikšun- / fuolahus./maŋŋásuodjalanČávkos doaibmabijut sámi giela ja kulturáddejumi vuođul Sis Finnmárkku bearašJoatkkaprošeakta : Metodaovddideapmi ja gelbbolašvuođa suodjalanguovddáš / Indre bajideapmi sámi bearašbarggus go guoská gárrenávnnasguoski Finnmark familievernkontor , váttisvuođaide Kárášjohka Finnmárkku DearvvašSámi dulkabálvalusa ovddideapmi vuohta / Helse Finnmark , Hámmárfeastta buohcciviessu , Hámmárfeasta 2004
Opprettelse av hospice-plasser ved Ellas Minne Bo- og rehabiliteringssenter Videreføringsprosjekt : Utvikling og tilpasning av likeverdige helsetjenester for eldre samiske brukere Kursing av ansatte i samisk språk og kulturforståelse Lokalt utformet behandlings- / omsorgs- / ettervernstiltak med basis i samisk språk og kulturforståelse Videreføringsprosjekt : Metodeutvikling og kompetanseheving i samisk familiearbeid vedr .	Narviikka suohkan , HOS , Ellas Minne bo- og rehabiliteringssenter
Prosjektet : ” Hospiceprosjektet ” .	Prošeakta : ” Hospiceprošeakta ” .
Várdobáiki samisk senter Skånland kommune	Várdobáiki sámi guovddáš Skániid suohkan
Lavangen kommune v / Helseog sosialavdelingen	Prošeakta : ” Fuolahusfálaldat sámi boarrásiidda márkagiliin . ”
Prosjektet : ” Utvikling og tilpasning av likeverdige helsetjenester for eldre samiske brukere ”	Prošeakta : ” Heivehit dearvvašvuođabálvalusaid sámi geavaheddjiid váste dearvvašvuođasektuvrras . ”
Storfjord kommune , PLOetaten Prosjektet : ” Samisk virkelighetsoppfatning og kulturforståelse som forutsetning for tjenesteyting i PLO- tjenesten . ”	Loabágiid suohkan , Dearvvaš- Prošeakta : ” Dássásaš dearvvašvuođabálvalusaid ovddideapmi vuođa- ja sosiálaossodat ja heiveheapmi boarráset sámi geavaheddjiid váste ” Storfjord suohkan , PLOetáhta
Kárásjohka gielda pleie- og omsorgstjenesten	Kárásjoga gielda dikšun- ja fuolahusbálvalus
Prosjektet : ” Trivselsskapende tiltak- samisk tun ”	Prošeakta : ” Loaktima skáhppojeaddji doaibmabijut – sámi šillju ”
Prosjekter som er tildelt midler for satsingsområde 3 : Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse 1999 Narvik sykehus v / BUP Høgskolen i Bodø Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Finnmark fylkeskommune	Prošeavttat maidda leat juogaduvvon ruđat áŋgiruššansuorggis 3 : Dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahaheapmi sámi gielas ja kulturáddejumis 1999 Narviikka buohcciviessu , MNP / BUP Høgskolen i Bodø
kompetanseoppbygging samisk språk og kulturforståelse kartlegging / kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse kompetanseheving i samisk språk og kulturforståelse , utvikling av tolketjeneste og kartlegging av samiske barns mestringsstrategier i	Kárten / gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis Gáivuona suohkan / Kåfjord Gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis kommune
23	24
Sámi allaskuvla / Samisk høgskole Deanu gielda / Tana kommune Porsánggu gielda / Porsanger kommune Kárášjoga gielda / Karasjok kommune Sámi NissonForum , Kárášjohka Mental Helse , Alta 2000 Nordland fylkeskommune , Narvik sykehus v / BUP Høgskolen i Bodø Troms fylkeskommune : Barneog ungdomstjenesten Storfjord kommune Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Lavangen kommune Sámi allaskuvla / Samisk Høgskole Porsánggu gielda / Porsanger kommune Kárášjoga gielda / Karasjok kommune Egil Utsi , Kárášjohka 2001 Narvik sykehus , BUP tjenester , pb. 273 , 8504 Narvik Tysfjord kommune , samisk helseog sosialprosjekt , 8290 Kjøpsvik Fylkesmannen i Nordland , Sosialog familieavdelingen 8002 Bodø Hole , Holger og Merok , Eivind Institutt for samfunnsmedisin , UiTø , 9037 Tromsø Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune , 9148 Olderdalen Storfjord kommune , 9046 Oteren	Gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis , dulkabálvalusa ovddideapmi ja sámi mánáid birgehallanstrategiijaid kárten vánhemiid gárrenávnnasgeavaheami ektui Oahpahusfálaldat sámi gielas ja máŋggakultuvrralaš áddejumis , prošeavttaid oktiiordnen allaskuvllaid ja universitehta gaskka Gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis Deanu gielda / Tana kommune Porsáŋggu gielda / Porsanger Ovttasbargu mánáidsuodjalusa / psykalaš dearvvašvuođa / kommune gárrenávdnasiid gaskka , gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis Kárášjoga gielda / Karasjok Gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis kommune Sámi NissonForum , Sierra fáddánummir áigečállagis Gába ; « sámi nissonat ja Kárášjohka dearvvašvuohta » Mental Helse , Áltá Čuvgehus- ja diehtojuohkindoaibmabijut 2000
forhold til foreldrenes rusmisbruk opplæringstilbud i samisk språk og flerkulturell forståelse , koordinering av prosjekter mellom høgskolene og universitet kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse samarbeid mellom barnevern / psykisk helse / rus , kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse eget temanummer i tidsskriftet Gába ; « samiske kvinner og helse » opplysnings- og informasjonstiltak kompetanseoppbygging samisk språk og kulturforståelse Basiskurs i flerkulturell forståelse Oppfølgingskonferanse om barne- og ungdomstjenester for den samiske befolkning Kompetanseoppbygging i kulturforståelse kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk- og kulturforståelse Nybegynnerkurs i samisk språk for helse- og sosialsektoren og semesteremne i samisk språk Samarbeid mellom barnevern / psykisk helse / rus , kompetanseoppbygging i samisk språk og kulturforståelse Divššodettiin sámástit - bruk av samisk i pleiesituasjoner og barnevern i en samisk kommune Samisk-norsk / norsk-samisk medisinsk ordbok Barne- og ungdomspsykiatriske tjenester i lulesamiske områder Gjennomføring av kompetansehevende og kompetansehevende jamfør samisk helse- og sosialplan i Tysjord kommune .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámi gielas ja kulturáddejumis Sámi allaskuvla / Samisk Álgokursa sámi gielas dearvvašvuođa- ja sosiálasektuvrra Høgskole váste ja lohkanbadji sámi gielas Porsáŋggu gielda / Porsanger Ovttasbargu mánáidsuodjalusa / psykalaš dearvvašvuođa / kommune gárrenávdnasiid gaskka , gelbbolašvuođa buorideapmi sámi gielas ja kulturáddejumis Kárášjoga gielda / Karasjok Divššodettiin sámástit – sámegiela geavaheapmi sámi dikšun kommune oktavuođas ja mánáidsuodjalusas sámi gielddas Egil Utsi , Kárášjohka Sámi-dáru / dáru-sámi medisiinnalaš sátnegirji 2001
Kompetansehevende tiltak for sosialtjenestens førstelinje i Nordland , Troms og Finnmark Kulturforståelse for helse- og sosialarbeidere . Et tverrfaglig opplegg	273 , 8504 Narviika Divttasvuona suohkan , sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeakta , 8290 Gásluokta Norlándda fylkkamanni , Sosiála- ja bearašossodat 8002 Bodø Hole , Holger ja Merok ,
24	Mánáid- ja nuoraidpsykiatrálaš bálvalusat julevsámi guovlluin Gelbbolašvuođa buorideami čađaheapmi sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaplána mielde Divttasvuona suohkanis Gelbbolašvuođa buoridandoaibmabijut vuosttašlinjá sosiálabálvalusain Norlánddas , Romssas ja Finnmárkkus Kulturáddejupmi dearvvašvuođa- ja sosiálabargiide 25
Sàmi allaskuvla , Hánnoluohkká 45 , 9520 Guovdageaidnu Porsanger kommune , avd for helse og omsorg , 9712 Lakselv Davvi Girji , Pb 13 , 9735 Kárášjohka Utsi , Egil , Niitošjohka 21 , 9730 Kárášjohka 2002 Sijti Jarnge - Samisk kultursenter , Hattfjelldal Gáivuona suohkan Kåfjord kommune , Olderdalen	Eivind , Servodatmedisiinnalaš Instituhtta , UiTø , 9037 Romsa Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune , 9148 Olderdalen / Dálošvággi Storfjord suohkan , 9046 Čávkos Finnmárkku fylkkagielda , Dearvvašvuođa- ja sosiálaetáhta , 9815 Čáhcesuolu Sàmi allaskuvla , Hánnoluohkká 45 , 9520 Guovdageaidnu Porsáŋggu gielda , Dearvvašvuođa- ja sosiálaossodat , 9712 Lakselv Davvi Girji , Pb 13 , 9735 Kárášjohka Utsi , Egil , Niittošjohka 21 , 9730 Kárášjohka
Hole og Merok , UiTø , Tromsø Helse Finnmark HF , Kirkenes Sykehus , Kirkenes Kvalsund kommune , Pleie- og omsorgstjenesten sone Kokelv , Kokelv Porsanger kommune , Lakselv Sieiddájoga Mánáidpsykiatrialaš Divššohat / Seidajok Barnepsykiatriske Behandlingshjem , Tana Desentralisert kompetansehevingstilbud i flerkulturell forståelse for helse- og sosialsektoren i sørsamisk område Gjennomføring av kompetansehevingsopplegget ” divššodettiin sámástit ” ( bruk av samisk i pleiesituasjoner ) i avdeling for pleie og omsorg Trykking og utgivelse av hefte ” divššodettiin sámástit ” ( samisk i pleiesituasjoner Ferdigføring av samisk-norsk / norsk-samisk medisinsk ordbok	Hole ja Merok , UiTø , Romsa Finnmárkku Dearvvašvuohta / Helse Finnmark HF , Girkonjárgga buohcciviessu , Girkonjárga Fálesnuori gielda , Dikšun- ja Oahpahus sámi gielas ja kultuvrras dearvvašvuođabargiide fuolahusbálvalusa biire Jáhkovuotna , Jáhkovuotna Porsáŋggu gielda , Lakselv Divššodettiin sámástit Sieiddájoga MánáidBuoret sámi áŋgiruššan bálvalusfálaldaga ektui psykiatrialaš Divššohat / Seidajok Barnepsykiatriske Behandlingshjem , Deatnu
Kurs : Samisk kulturforståelse i helsevesenet Program for å styrke det samisk-språklige tilbudet innenfor helse- og sosialtjenesten i Kåfjord Samisk opplæring ansatte , Álgu kurs Samisk opplæring ansatte , Joatkka kurs Språksamling Seminar - lokal kulturforståelse Kulturforståelse for helse- og sosialarbeidere Språkopplæring Samisk språk og kulturforståelse Opplæring i samisk språk og kultur for helsepersonell Divššodettiin sámástit Økt samisk satsing med hensyn til tjenestetilbudet	2003
2003 Gáivuona gielda Program for å styrke det samiskspråklige tilbudet innenfor helse- og Kåfjord kommune , Olderdalen sosialtjenesten i Kåfjord Hole Holger Anders , Tromsdalen På sporet av en tapt identitet : En filosofisk-hermeneutisk tilnærming til kulturspørsmål i helsefagene Sámi Allaskuvla , Kautokeino Tolkekurs til helse- og sosialarbeidere Unjárgga gielda - Nesseby Heve språk- og kulturforståelsen blant ansatte i eldreomsorgen kommune , Unjárgga Kárášjoga gielda , Kárášjohka 1 .	Gáivuona gielda - Kåfjord kommune , Dálošvággi Hole Holger Anders , Tromsdalen Sámi Allaskuvla , Guovdageaidnu Unjárgga gielda - Nesseby kommune , Unjárga Kárášjoga gielda , Kárášjohka Prográmma nannet sámegielat fálaldaga dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa siskkobealde Gáivuonas Massojuvvon identitehta guorramin : Kulturgažaldagaid filosofalaš-hermeneuvttalaš lagadeapmi dearvvašvuođafágain Dulkakursa dearvvašvuođa- ja sosiálabargiide Bajidit giella- ja kulturáddejumi bargiid gaskkas boarrásiidfuolahusas 1 .
Språkopplæring : Bruk av samisk i pleiesituasjoner innen pleie og omsorg 2 .	Giellaoahpahus : Sámegiela geavaheapmi dikšuma ja fuolahusa siskkobealde 2 .
Fagutviklingsprosjekt : Tradisjonell samisk mat på institusjon 3 .	Fágaovddidanprošeakta : Árbevirolaš sámi borramuš ásahusas 3 .
Trivselskapende tiltak – " Samisk tun " 2004 Sámi Allaskuvla Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Nordreisa kommune ,	Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Nordreisa suohkan , Statlig tyngdepunkt afasi og stemme Prošeakta : ” Sámi giella– ja kulturáddejupmi . ”
Prosjektet : ” Opprettelse av afasinettverk for samiskspråklige . ”	Prošeakta : ” Afasifierpmádaga ásaheapmi sámegielagiid váste . ”
Statlig tyngdepunkt afasi og stemme Prosjektet : ” Nordisk afasi samarbeid . ”	Prošeakta : ” Davviriikkalaš afasiovttasbargu . ”
Deanu giellagáddiTana samiske språksenter Porsanger kommune	Deanu giellagárdiTana samiske språksenter Porsáŋggu gielda / Porsanger kommune
Prosjektet : ” Kurs i samisk fagspråk i legetjenesten ” .	Prošeakta:”Kursa sámi fágagielas doavtterbálvalusas ” .
1 .	1 .
Prosjektet : ” Utvikling av kulturkompetanse for ansatte i helse- og sosialomsorgen i Porsanger kommune . ”	Prošeakta : ” Dearvvašvuođa- ja sosiálafuolahusa bargiid kulturgelbbolašvuođa ovddideapmi Porsáŋggu gielddas . ”
2 .	2 .
Prosjektet : ” Divššodettiin sámástit for ansatte i pleietjenester i Porsanger kommune ”	Prošeakta : ” Divššodettiin sámástit dikšunbálvalusa bargiid váste Porsáŋggu gielddas ”
Kárásjohka gielda , pleie- og omsorgstjenesten	Kárásjohka gielda , dikšun- ja fuolahusbálvalus
Prosjektet : ” Oversetting og tilpasning av skjema MMS for diagnostisering av demens- bruk av samiske symboler i utredningen . ”	Prošeakta : ” MMS-skovi jorgaleapmi ja heiveheapmi diagnosa demensa ektui – sámi symbolaid geavaheapmi čielggadusas . ”
Nesseby kommune	Unjárgga gielda / Nesseby kommune
Prosjektet : ” Opplæring av alle ansatte innen helse- og sosial i kulturforståelse . ”	Prošeakta : ” Buot dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi kulturáddejumis . ”
Davvi Girji OS	Davvi Girji OS
Prosjektet : Utgivelse av boka : ” Resepta ”	Prošeakta : Girjji almmuheapmi : ” Resepta ”
27	27
Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn Sametingsrådets melding om samisk institusjonsutvikling	Sámi ásahusat ja siviila sámi servodat Sámediggeráđi dieđáhus sámi ásahusovddideami birra
Foto : Roger Persson , Várjjat Sámi Musea	Govvejeaddji : Roger Persson , Várjjat Sámi Musea
Ávjovárgeaidnu 50 N- 9730 Karasjok / Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjovárgeaidnu 50 N- 9730 Karasjok / Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
Sisdoallu / Innholdsfortegnelse 1 .	Sisdoallu
Innledning , begrepsavklaring og tilnærming ... 4 2 .	1 . Álggahus , doabačilgen ja lagadeapmi ... 4 2 .
Utgangspunkter ... 6 2.1 Demokrati ... 6 2.2 Kunnskap ... 7 2.3 Kapasitet ... 8 3 .	Vuolggasajit ... 6 2.1 Demokratiija ... 6 2.2 Máhtolašvuohta ... 7 2.3 Kapasitehta ... 8 3 .
Rettslig og politisk grunnlag ... 9 4 .	Rievttálaš ja politihkalaš vuođđu ... 9 4 .
Status for samiske institusjoner ... 11 4.1 . Direkte tilskudd ... 11 4.2 .	Sámi ásahusaid stáhtus ... 11 4.1 Njuolgga doarjagat ... 11 4.2 Ohcanvuđot doarjagat ... 11 4.3 .
Avtaler ... 12 4.3.1 .	Šiehtadusat ... 12 4.3.1 .
Hovedavtale med samiske kunstnerorganisasjoner ... 12 4.3.2 .	Váldošiehtadus sámi dáiddárorganisašuvnnaiguin ... 12 4.3.2 .
Hovedavtale i duodji ... 12 4.4 .	Duoji váldošiehtadus ... 12 4.4 .
Samiske språksentre ... 12 4.5 .	Sámi giellaguovddážat ... 12 4.5 .
Samiske kultursentre ... 13 4.6 .	Sámi kulturguovddážat ... 12 4.6 .
Museer ... 15 4.7 .	Museat ... 15 4.7 .
Teater og Filmsenter ... 17 4.7.1 .	Teáhter ja Filbmaguovddáš ... 17 4.7.1 .
Beaivváš Sámi Teáhter AS ... 18 4.7.2 .	Beaivváš Sámi Teáhter OS ... 17 4.7.2 .
Åarjelsaemien teatere / sydsamisk teater ... 18 4.7.3 . Internasjonalt samisk filmsenter ... 19 4.8 .	Åarjelsaemien teatere / máttasámi teáhter ... 18 4.7.3 Riikkaid gaskasaš sámi filbmaguovddáš ... 18 4.8 Festiválat ... 19 4.8.1 .
Riddu Riđđu ... 19 4.8.2 .	Riddu Riđđu ... 19 4.8.2 .
Márkomeannu ... 20 4.8.3 .	Márkomeannu ... 19 4.8.3 .
Påskefestivalen i Karasjok ... 20 4.8.4 .	Kárášjoga beassášfestivála ... 20 4.8.4 .
Samisk musikkfestival i Kautokeino ... 21 4.8.5 .	Guovdageainnu musihkkafestivála ... 20 4.8.5 .
Sámi Filbmafestivála ... 21 4.8.6 .	Sámi filbmafestivála ... 20 4.8.6 .
Beaivveálgu ... 21 4.9 .	Beaiveálgu ... 21 4.9 .
NRK Sámi Radio ... 21 4.10 .	NRK Sámi Radio ... 21 4.10 .
Helse og sosial ... 22 4.11 .	Dearvvašvuohta ja sosiála ... 22 4.11 .
Næring ... 23 4.12 .	Ealáhusat ... 23 4.12 .
Kunnskapsproduksjon og utdanning ( Kompetansesentre , forskning , utredning , høyere utdanning ) ... 24 4.12.1 .	Máhtolašvuođa buvttadeapmi ja oahpahus ( Gelbbolašvuođaguovddážat , dutkan , čielggadeamit , alit oahppu ) ... 23 4.12.1 .
Universitetet i Tromsø ... 24 4.12.2 .	Romssa universitehta ... 23 4.12.2 .
Sámi allaskuvla / Sámi University College ... 24 4.12.3 .	Sámi allaskuvla ... 24 4.12.3 .
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ( Gáldu ) ... 25 4.12.4 .	Álgoálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš (Gáldu ) ... 25 4.12.4 .
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ( ICR ) ... 25 4.12.5 .	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš ( ICR ) ... 25 4.12.5 .
Høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag ... 26 5 .	Bådoddjo ja Davvi-Nordlándda allaskuvllat ... 26 5 .
Utfordringer ... 27 5.1 .	Hástalusat ... 27 5.1 .
Selvstendighet og autonomi ... 27 5.2 .	Iehčanasvuohta ja iešmearrideapmi ... 27 5.2 .
Selvbestemmelse og budsjettrammer ... 27 Prioriterte tiltak : ... 28 5.3 .	Iešmearrideapmi ja bušeahttarámmat ... 27 Vuoruhuvvon doaibmabijut : ... 28 5.3 .
Selvbestemmelse og organisering ... 28 5.3.1 .	Iešmearrideapmi ja organiseren ... 28 5.3.1 .
Institusjoner hvis hoveddel av driftstilskuddet bevilges av Sametinget ... 29 Prioriterte tiltak : ... 31 5.3.2 .	Ásahusat geaidda Sámediggi juolluda stuorámus oasi doaibmadoarjagis ... 29 Vuoruhuvvon doaibmabijut : ... 31 5.3.2 .
Statsfinansierte samiske institusjoner ... 32 5.3.2.1 .	Stáhta ruhtadan sámi ásahusat ... 32 5.3.2.1 .
Høyere utdanning , forskning og kunnskapsformidling ... 32 5.3.2.2 .	Alit oahppu , dutkan ja máhttogaskkusteapmi ... 32 5.3.2.2 .
NRK Sámi Radio ... 32 Prioriterte tiltak : ... 33 5.3.2.3 .	Media ... 32 Vuoruhuvvon doaibmabijut : ... 33 5.3.2.3 .
Interesseorganisasjoner og generelle kulturtiltak ... 34 5.4 Styrke og mangfold ... 34 5.4.1 Kultursentre , språksentre , museer , festivaler og næringsinstitusjoner ... 34 Prioriterte tiltak : ... 38	5.4 Nanusvuohta ja máŋggabealatvuohta ... 34 5.4.1 Kulturguovddážat , giellaguovddážat , museat , festiválat ja ealáhusásahusat ... 34 Vuoruhuvvon doaibmabijut : ... 38 5.4.2 .
Høyere utdanning , forskning og kunnskapsformidling ... 38 Prioriterte tiltak : ... 41 5.4.3 Helse- og sosial ... 41 Prioriterte tiltak : ... 42 5.5 Samhandling ... 42 5.6 Finansiering av nye bygg ... 43 6 .	Alit oahppu , dutkan ja máhtolašvuođagaskkusteapmi ... 38 Vuoruhuvvon doaibmabijut : ... 40 5.4.3 Dearvvašvuohta ja sosiála ... 41 Vuoruhuvvon doaibmabijut : ... 41 5.5 Oktavuođa doallan ... 42 5.6 Ođđa visttiid ruhtadeapmi ... 43 6 .
Økonomiske og administrative konsekvenser ... 45	Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat ... 45
3	3
1 .	1 .
Innledning , begrepsavklaring og tilnærming Den overordnede målsettingen for Sametingsrådets arbeid med samisk institusjonsutvikling er : - å styrke og utvikle samiske institusjoner på sentrale samfunnsområder som grunnlag for samisk demokrati , kunnskap og kapasitet i og for det samiske samfunnet .	Álggahus , doabačilgen ja lagadeapmi Sámediggeráđi barggu bajimuš mihttomearrin sámi ásahusovddidemiin lea : - nannet ja ovddidit sámi ásahusaid guovddáš servodatsurggiin vuođđun sámi demoktrátiijai , máhtolašvuhtii ja kapasitehtii sámi servodagas ja dan várás .
Sametinget har per i dag både utøvende lovforvaltende myndighet ( i henhold til kulturminneloven , plan- og bygningsloven , sameloven og opplæringsloven ) , utøvende økonomisk bevilgningsansvar ( tilskuddsforvaltning ) , og ansvar for samiske institusjoner .	Sámedikkis lea dál sihke doaimmaheaddji láhkahálddašeaddji váldi ( kulturmuitolága , plána- ja huksenlága , sámelága ja oahpahuslága mielde ) , doaimmaheaddji ekonomalaš juolludusovddasvástádus ( doarjjahálddašeapmi ) , ja ovddasvástádus sámi ásahusain .
Sametingsrådet ser for seg en utvikling som innebærer mer lovforvaltningsmyndighet innenfor sentrale samiske samfunnsområder .	Sámediggeráđđi govahallá ovdáneami dainna lágiin ahte šaddá stuorát láhkahálddašanváldi guovddáš sámi servodatsurggiid siskkobealde .
Dette fordrer rutiner og prosedyrer for konsultasjoner og forhandlinger med statlige myndigheter , ikke minst reelle årlige budsjettforhandlinger som muliggjør en utvikling av Sametingets rolle som politikkutvikler og myndighetsutøver .	Dasa dárbbašuvvojit konsultašuvdna- ja šiehtadallan dagaldumit ja prosedyrat stáhtalaš eiseválddiiguin , erenoamážit duohta jahkásaš bušeahttašiehtadallamiid bokte maid olis Sámedikkis lea vejolaš ovddidit politihka ja doaimmahit válddi .
Denne meldingen vil omhandle utviklingen av samiske institusjoner og deres betydning for styrking og utvikling av det samiske demokratiet , kompetanseproduksjon og kapasitetsbygging i det samiske samfunnet .	Dát dieđáhus válddahallá sámi ásahusaid ovddideami ja daid mearkkašumi sámi demokratiija , gelbbolašvuođabuvttadeami ja kapasitehtahuksema nannemis ja ovddideamis sámi servodagas .
Meldingen vil ha fokus på institusjoner forstått som virksomheter med en innretning som bygger på lover eller vedtekter , som opererer i faste regelstyrte former , og som i stor grad er av allmenn karakter med preg av å ha et særskilt samisk samfunnsformål .	Dieđáhusas deattuhuvvojit dat ásahusat mat doibmet juoga nu láhkai lágáid ja njuolggadusaid vuođul , mat doibmet bissovaš njuolggadusstivrema hámis , ja mat oalle guhkás leat dábálaš sierra sámi servodatulbmiliid várás .
Dette innebærer at denne meldingen ikke vil omhandle samiske frivillige og ideelle medlemsforeninger , og heller ikke privateide aksjeselskaper som for eksempel samiske forlag og aviser .	Dat mearkkaša dan ahte dán dieđáhusas eai válddahallojuvvo sámi eaktodáhtolaš ja idealalaš lahttosearvvit , ja priváhta oasussearvvit nugo ovdamearkka dihte sámi lágádusat ja áviissat .
Det vil likevel bli gitt en kort gjennomgang av spørsmål knyttet til de økonomiske støtteordningene for frivillige og ideelle samiske medlemsforeninger i kapittel 5.3.2.3 .	Dattetge čilgejuvvo oanehaččat eaktodáhtolaš ja idealalaš sámi lahttoservviid ekonomalaš doarjjaortnegiid birra kapihttalis 5.3.2.3 .
I noen sammenhenger vil også meldingen berøre virksomheter hvor det kan være vanskelig å avgjøre om det dreier seg om en medlemsforening , en privat virksomhet eller en virksomhet med offentlig karakter .	Muhtun oktavuođain sáhttá dieđáhus guoskkahit doaimmaid jos lea váttis oaidnit leago sáhka lahttosearvvi , priváhta doaimma dahje doaimma birra mii lea dego almmolaš .
Statlige samiske skoler omtales ikke i denne melding da Sametinget i sak 08/08 har besluttet å gjennomføre en utredning vedrørende fremtidig forvaltningsmodell av statlige samiske videregående skoler .	Stáhat sámi skuvllat eai válddahallojuvvo dán dieđahusas dannego Sámediggi áššis 08/08 lea mearridan čađahit sierra čielggadusa stáhta sámi joatkkaskuvllaid boahttevaš hálddašanmálle birra .
Andre statlige samiske skoler bør eventuelt vurderes i en slik utredning .	Eará stáhta sámi skuvllaid berrešii árvvoštallat dakkár čielggadusas .
Denne meldingen operer med to ulike former for samiske institusjoner : i ) institusjoner der Sametinget fordeler hoveddelen av eller hele driftstilskuddet , og ii ) institusjoner der statlige myndigheter fordeler hoveddelen av eller hele driftstilskuddet .	Dát dieđáhus válddahallá guovttelágan sámi ásahusaid : i ) ásahusaid maidda Sámediggi juohká váldooasi doarjagis dahje olles doaibmadoarjaga ja ii ) ásahusaid maidda stáhtalaš eiseválddit juogadit váldooasi doarjagis dahje olles doarjaga .
Sametingsrådet betrakter samiske institusjoner som virksomheter som springer ut av og fungerer i en samisk samfunnssammenheng og samisk offentlighet .	Sámediggeráđđi atná sámi ásahussan doaimmaid mat leat vuolgán sámi servodatoktavuođa ja sámi almmolašvuođa vuođul ja doibmet dan ektui .
Alle samfunn er i stor grad bygget opp av et sett med ulike institusjoner , med de variasjoner det innebærer .	Buot servodagat leat oalle guhkás huksejuvvon iešguđet ásahusaid vuođul , daiguin variašuvnnaiguin maid dat mielddisbuktá .
Institusjoner er derfor helt sentrale brikker for å oppnå sterke , fungerende og utviklende samfunn .	Danne leat ásahusat áibbaš guovddáš oasit nana , doaibmi ja ovddideaddji servodagaid ollašuhttimis .
Dette er også tilfellet for det samiske samfunn .	Dát guoská maiddái sámi servodahkii .
Oppbyggingen og utviklingen av det samiske samfunnet krever vilje og evne til å etablere og videreutvikle egne institusjoner .	Danne gáibida sámi servodaga huksen ja ovddideapmi dáhtu ja dáiddu ásahit ja viidáset ovddidit ásahusaidis .
Sametingsrådets institusjonspolitiske mål er å legge forholdene til rette for at samiske institusjoner skal være sentrale aktører og premissleverandører for samisk samfunns- og demokratiutvikling .	Sámediggeráđi ásahuspolitihkalaš ulbmilin lea láhčit diliid nu ahte sámi ásahusat galget leat guovddáš oasit ja eavttuidbiddjit sámi servodaga ja demoktratiija ovddideamis .
Gjennom samisk institusjonsutvikling vil den samiske sivile offentlighet i større grad ha kontroll og styring over egen språk- , kultur- og samfunnsutvikling .	Sámi ásahusovddideami bokte beassá sámi siviila almmolašvuohta eanet bearráigeahččat ja stivret iežas giella- , kultur- ja servodatovddideami .
Sametingsrådet ser på institusjonsutvikling som en viktig del av infrastrukturetableringen i samiske områder .	Sámediggeráđi mielas lea ásahusovddideapmi deaŧalaš oassi infrastruktuvrra ásaheamis sámi guovlluin .
Sametingsrådet legger opp til at denne meldingen etablerer grunnlaget for det strategiske institusjonspolitiske og budsjettrelaterte arbeidet i Sametinget .	Sámediggeráđi áigumuš lea ahte dát dieđáhus bidjá vuođu Sámedikki strategalaš ásahuspolitihkalaš ja bušeahtalaš bargui .
Den moderne samiske institusjonsbyggingen startet først på 1970-tallet .	Ođđaáiggi sámi ásahushuksen álggahuvvui easkka 1970-logus .
Undervisning i samisk ble slått fast som en rett i 1967 og et samisk gymnas kom samme året i stand i Karasjok .	Oahpahusvuoigatvuohta sámegielas nannejuvvui 1967:s ja seamma jagi bođii sámi gymnása Kárášjohkii .
I 1973 ble kunnskaps- og kulturinstitusjonen Sámi Instituhtta / Nordisk samisk institutt opprettet i Kautokeino .	1973:s ásahuvvui Guovdageidnui Sámi Instutuhtta .
Det utviklet seg seinere til et mer rendyrket forskningsinstitutt .	Dat lea maŋŋá ovddiduvvon eanet dutkanásahussan . 1975:s oaččuimet Sámiid
I 1975 fikk Sámiid VuorkáDávvirat / De samiske samlinger i Karasjok , som var stiftet som en medlemsforening så tidlig som i 1939 , offentlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet .	Vuorká-Dávviriid Kárášjohkii , mii lei ásahuvvon lahttosearvin nu árrat gon 1939:s , ja ruhtaduvvui almmolaš doaibmadoarjagiin Kulturdepartemeanttas .
Samisk utdanningsråd ble nedsatt som et rådgivende organ for samisk skoleutvikling for Kirke- og undervisningsdepartementet i 1975 .	Sámi oahpahusráđđi doaimmai ráđđeaddi orgánan sámi skuvlaovddideami hárrái Girko- ja oahpahusdepartemeantta vuollásažžan 1975 rájes .
Sameradioen ble etablert som en del av NRK i Karasjok i 1976 , og Sámi Áigi , som seinere gikk over i Min Áigi og senere Ávvir ( 2008 ) , ble etablert i 1979 . Utover 1980-tallet ble det etablert flere mindre private og kommunale museer og kultursentre som Saemien Sijte , Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum , Deanu Musea / Tana museum , Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino bygdetun , Sijti Jarnge og Dáiddaguovddáš / Samisk kunstnersenter .	Áviisa Ságat , mii lei ásahuvvon juo 1956:s , šattai váhkkoáviisan 1975:s , Sámi Radio ásahuvvui oassin NRK:s Kárášjohkii 1976:s , ja Sámi Áigi , mii maŋŋá šattai Min Áigin ja dasto Ávvirin ( 2008:s ) , ásahuvvui 1979:s. 1980-logus ásahuvvojedje unnit priváhta ja gieldalaš museat ja kulturguovddážat nugo Saemien Sijte , Várjjat Sámi Musea , Deanu Musea , Guovdageaidnu gilišillju , Sijti Jarnge ja Sámi Dáiddaguovddás .
Sameloven av 1987 med opprettelsen av Sametinget i 1989 innebar en ny retning i samepolitikken og la dermed grunnlaget for en ny samisk offentlighet .	Sámeláhka bođii 1987:s ja Sámediggi ásahuvvui 1989:s mii álggahii ođđa sámepolitihka ja bijaige nu vuođu ođđa sámi almmolašvuhtii .
Fra 1990-tallet ble flere nye samiske institusjoner etablert , som Sámi allaskuvla / Sámi University College , Beaivváš Sámi Teáhter , Árran - julevsáme guovdásj / lulesamisk senter , Ája sámi guovddáš / samisk senter , Várdobáiki sámi guovddáš / samisk senter , samiske språksentre , samiske museer , samiske festivaler og samiske kulturarrangementer .	1990-logus ásahuvvuojedje ollu ođđa sámi ásahusat , nugo Sámi allaskuvla , Beavváš Sámi Teáhter , Árran - julevsáme guovdásj , Ája sámi guovddáš , Várdobáiki sámi guovddáš , sámi giellaguovddážat , sámi museat , sámi festiválat ja sámi kulturdoalut .
De siste årene har også staten gått inn og etablert egne samiske sentre organisert som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter .	Maŋimuš jagiin lea maiddái stáhta ásahan iežas sámi guovddážiid stáhtalaš hálddašanorgánan main leat sierra fápmudusat .
Dette gjelder Gáldu – Álgoálbmotvuolgatvuođaid gelbbolašvuođaguovddás / Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguoddáš / Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindriften .	Dat leat Gáldu - álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ja Boazodoalu Riikkaidgaskasaš Fága- ja Gaskkustanguovddáš .
Det kan også være grunn til å mene at Finnmarkseiendommen kan betraktes som en samisk institusjon , selv om den rettslig sett har store likhetstrekk med en privat grunneier .	Sáhttá maid leat ágga oaivvildit ahte Finnmárkkuopmodat livččii sámi ásahus , vaikko dan dovdomearkan rievttálaččat leage hui ollu seammalágan dego livččii priváhta eanaeaiggát .
Finnmarkseiendommen er imidlertid et selvstendig rettssubjekt av sitt slag og har verken eiere eller medlemmer ; den nærmest kjente sammenlignbare organisasjonsformen vil derfor være en stiftelse .	Finnmárkkuopmodat lea dattetge sierralágan iešheanalis riektesubjeakta ja das eai leat eaiggádat eaige lahtut , eanemus dovddus organisašuvdnavuohki mainna dan sáhtášii buohtastahttit lea vuođđudus .
I kapittel 2 gis det en nærmere omtale av utgagnspunkt og overordnede målsettinger for Sametinget i utviklingen av samiske institusjoner .	Nuppi kapihttalis válddahallojuvvojit lagabuidda vuolggasadji ja bajimuš mihttomearit mat Sámedikkis leat sámi ásahusaid ovddideamis .
I kapittel 3 behandles det rettslige og politiske grunnlaget for utviklingen av samiske institusjoner .	Goalmmát kapihttalis meannuduvvojit rievttálaš ja politihkalaš vuođđu sámi ásahusaid ovddideapmái .
I kapittel 4 foretas det en gjennomgang av statusen for samiske institusjoner .	Njealját kapihttalis geahčaduvvo sámi ásahusaid stáhtus .
I kapittel 5 omtales utfordringene og tiltakene for utviklingen av samiske institusjoner .	Viđát kapihttalis válddahallojuvvojit hástalusat ja doaibmabijut sámi ásahusaid ovddideapmái .
Kapittel 6 drøfter kort de økonomiske og administrative konsekvensene av meldingen .	Guđát kapihttalis lea sáhka oanehaččat dieđáhusa ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusain .
5	5
2 .	2 .
Utgangspunkter Som skissert i kapittel 1 har det de siste 20 årene vært en viss utvikling mot flere og sterkere samiske institusjoner .	Vuolggasajit Nugo válddahallojuvvon vuosttaš kapihttalis , de leat maŋimuš 20 jagis šaddan eanet ja nannoset sámi ásahusat .
Til tross for dette kan ikke det samiske samfunnet kalles et institusjonalisert samfunn .	Dás beroškeahttá ii sáhte sámi servodaga gohčodit institušonaliserejuvvon servodahkan .
Bildet preges av at det er noen få og markante samiske institusjoner på noen samfunnsområder , som innenfor politikk , media og utdanning , og flere små og ressursvake institusjoner innenfor andre områder som kultur , språk , museum og festivaler .	Dán govas leat mielde muhtun soames ja čielga sámi ásahusa muhtun servodatsurggiin , nugo politihka , media ja oahpahusa siskkobealde , ja máŋga smávit ja resurssahis ásahusa eará surggiin nugo kultuvrra , giela , museaid ja festiválaid oktavuođas .
2.1 Demokrati	2.1 Demokratiija
På mange måter kan det sies at utviklingen mot et moderne demokrati i det samiske samfunnet ble formalisert og fikk ny fart og retning ved det første valget til Sametinget i 1989 .	Máŋgga láhkai sáhttá dadjat ahte ovdáneapmi ođđaáigásaš demoktratiija ektui sámi servodagas formaliserejuvvui ja oaččui ođđa leavttu ja hámi vuosttaš sámediggeválgga oktavuođas 1989:s .
Etableringen av Sametinget har virket til framveksten av en ny samisk offentlighet som utfordrer og endrer de tidligere dominerende meningsfellesskapene .	Sámedikki ásaheapmi lea buvttihan ođđa sámi almmolašvuođa ahtanuššama mii hástala ja rievdada daid ovddit gievrras oaiviloktavuođaid .
Sametingets virksomhet har formalisert og effektivisert relasjonen mellom offentlige myndigheter og det samiske folk .	Sámedikki doaibma lea formaliserejuvvon ja beavttálmahttojuvvon almmolaš eiseválddiid ja sámi álbmoga gaskasaš oktavuođas .
Samtidig har den samiske politiske diskurs og det samiske samfunn generelt fått tilført en ny dimensjon som bidrar til ytterligere politisk handlekraft og drivkraft .	Seammás lea sámi politihkalaš diskurs ja sámi servodat oppalaččat ožžon ođđa dimenšuvnna mii buvttiha stuorát politihkalaš doaibmanávccaid ja doaibmafámu .
Parallelt har samenes folkevalgte og politiske organ bidratt til en vitalisert politisk dynamikk i det samiske samfunnet , ved at den interne politiske refleksjon har fått et nytt og demokratisk utgangspunkt å forholde seg til .	Bálddalagaid leat sámiid álbmotválljen ja politihkalaš orgána ealáskahttán politihkalaš dynamihka sámi servodagas , mii lea mielddisbuktán dan ahte siskkáldas politihkalaš reflekšuvdna lea ožžon ođđa demokráhtalaš vuolggasaji man ektui bargat .
Til tross for dette kan den nye demokratiske samiske offentligheten innebære visse elementer av standardisering i hvordan samiskhet uttrykkes , synliggjøres og oppfattes .	Beroškeahttá das sáhttá ođđa demokráhtalaš sámi almmolašvuohta mearkkašit dan ahte ferte standardiseret dihto osiid das movt čájehit , buktit oidnosii ja áddet sámevuođa .
En slik standardisering vil kunne medføre en underkommunisering av variasjonene i det samiske samfunnet .	Dán lágan standardiseren sáhttá mielddisbuktit dan ahte unnán buktojuvvojit diehttevassii dat variašuvnnat mat sámi servodagas leat .
Samtidig er et visst monn av standardisering på sett og vis nødvendig for at det samiske folk skal ha mulighet til å framstå som en politisk enhet i nasjonale og internasjonale fora .	Seammás lea dihto munni maid ovttaláhkai standardiseret vai sámi álbmogis livččii vejolašvuohta doaibmat politihkalaš ovttadahkan nationála ja riikkaidgaskasaš forain .
Likeledes innebærer en standardisering at det stilles nye krav og forventninger til hvordan debatt og meningsbæring i det samiske samfunnet skal foregå .	Standardiseren mearkkaša maid ahte biddjojuvvojit ođđa gáibádusat ja vuordámušat movt ságastallan ja oaivvildeapmi sámi servodagas galget čađahuvvot .
Det samiske demokratiske samfunn har i denne sammenheng et stort ansvar i å føre den politiske debatt og sette dagsorden i forhold til Sápmis rike variasjon og mangesidighet .	Sámi demokráhtalaš servodagas lea dán oktavuođas stuorra ovddasvástádus politihkalaš ságastallama fievrrideamis ja beaiveortnega bidjamis Sámi rikkis variašunnaid ja šláddjivuođa ektui .
Derfor må det samiske samfunn gis reelle muligheter til å møte kravene og forventningene en ny samisk og politisk offentlighet skaper .	Danne ferte sámi servodat oažžut duohta vejolašvuođaid meannudit daiguin gáibádusaiguin ja vuordámušaiguin maid ođđa sámi ja politihkalaš almmolašvuohta mielddiset buktet .
Om ikke det skjer , vil både enkeltpersoner og grupper kunne få en forsterket opplevelse av å bli usynliggjort og glemt .	Jos nu ii dáhpáhuva , de gártet sihke ovttaskas olbmot ja joavkkut vásihit ahte sii ođđasis oaidnemeahttumin dahkkojuvvojit ja vajáldahttojuvvojit .
Behovet for en samisk institusjonsutvikling må derfor helt klart forstås i lys av den naturlige demokratiske utvikling i Sápmi .	Sámi ásahusovddideami dárbbu ferte danne áibbas čielgasit áddet dainna lágiin ahte dat lea Sámi lunddolaš demokráhtalaš ovddideapmi .
En viktig betingelse for en ny og fungerende samisk offentlighet og et samisk demokrati , er at det finnes institusjoner som virker til meningsutveksling , meningsdanning og informasjonsflyt .	Deaŧalaš eaktu ođđa ja doaibmi sámi almmolašvuhtii ja sámi demoktariijii lea ahte gávdnojit ásahusat mat doibmet oaivillonuheami , oaivilhábmema ja diehtojuohkima várás .
Men med få og svake samfunnsinstitusjoner mellom Sametinget som et folkevalgt organ og det enkelte individ , blir demokratiet sårbart .	Muhto go leat unnán ja geanohis servodatásahusat Sámedikki , albmotválljen orgánan , ja ovttaskas olbmo gaskka , de raššu demokratiija .
En slik situasjon bidrar til at Sametinget lett kan oppfattes som fjernt , byråkratisk og lite relevant .	Dakkár dilis sáhttá álkit šaddat nu ahte Sámediggi adnojuvvo amasin , byrokráhtalažžan ja unnán relevántan .
Om det ikke samtidig finnes moderne og sterke institusjoner som er i dialog med , påvirker og er premissleverandører for den politikk Sametinget skal føre , vil det samiske demokratiet svekkes .	Jos seammás eai gávdno ođđaáigásaš ja nana ásahusat mat gulahallet , váikkuhit ja bidjet eavttuid dan politihkkii maid Sámediggi fievrrida , de geanohuvvá sámi demoktratiija .
Sametinget innebærer i seg selv en institusjonalisering av politisk meningsdanning og politikkutforming .	Sámediggi lea iešalddis politihkalaš oaivildahkama ja politihka hábmema institušonaliseren .
Dette vil kunne medføre at enkeltindivider finner det vanskelig å nå fram , bli hørt og få ønsket bistand og hjelp fra et system som har etablerte rutiner , prosedyrer og prosesser for beslutningstaking .	Dát sáhttá dagahit dan ahte ovttaskas olbmuid mielas šaddá váttis olahit , guldaluvvot ja oažžut dárbbašuvvon veahki vuogádagas mas leat ásahuvvon dagaldumit , prosedyrat ja proseassat mearrádusaid dahkamii .
Sametinget som politisk system kan derfor lett slites på den ene siden mellom forventningene om å opptre som ombud for enkeltpersoners behov , ønsker og utfordringer , og på den andre siden å være en utvikler og utøver av overordnet samepolitikk .	Sámediggi politihkalaš vuogádahkan gártá álkit ráhčat nuppe vuorus daid vuordámušaid ektui mat ovttaskas olbmuin leat dárbbuid , sávaldagaid ja hástalusaid ektui , ja nuppe dáfus fas go guoská bajimuš sámepolitihka ovddideapmái .
Balansen mellom disse hensynene er i og for seg ikke et særfenomen for Sametinget som politisk system .	Dássedeaddu dáid beroštumiid gaskka lea iešalddis sierralágan fenomena Sámediggái politihkalaš vuogádahkan .
Alle folkevalgte representanter og organer vil måtte forholde seg til både enkelpersoner , organisasjoner og institusjoner .	Buot álbmotválljen ovddasteaddjit ja orgánat fertejit bargat sihke ovttaskas olbmuid , organisašuvnnaid ja ásahusaid ektui .
Valgkanalen er selvsagt alltid en helt nødvendig forutseting for et hvert demokratisk system .	Válgakanála lea dieđusge álohii áibbas dárbbašlaš eaktu juohke demokráhtalaš vuogádagas .
Den særlige utfordringen i det samiske samfunnet er imidlertid at institusjonene , som fungerer som en kobling mellom det politisk besluttende system og enkeltpersoner eller lokale uformelle nettverk , er få , spredte og svakt utviklede .	Erenoamáš hástalus sámi servodagas lea dattetge ahte ásahusat main lea oktavuohta politihkalaš mearrideaddji vuogádaga ja ovttaskas olbmuid dahje báikkálaš eahpeformálalaš fierpmádagaid gaskka leat unnán , bieđgguid ja leat unnán ovddiduvvon .
mellom Sametinget som politisk system og det samiske samfunnet fort oppleves som særlig stor og lite meningsfull .	Dákkár oktavuođas sáhttá gaska ja oktavuohta Sámedikki , politihkalaš vuogádahkan , ja sámi servodaga gaskka orrut erenoamáš stuoris ja unnán ulbmillaš .
En slik situasjon er en betydelig utfordring for Sametingets legitimitet , det samiske demokratiet , og i siste instans også det samiske samfunnets mulighet til å bevare og utvikle kultur , identitet , språk , næringer , rettigheter etc.	hástalussan Sámedikki legitimitehtii , sámi demokratiijii ja maŋimus instánsan maiddái sámi servodaga vejolašvuhtii movt suodjalit ja ovddidit kultuvrra , identitehta , giela , ealáhusaid ja vuoigatvuođaid .
Sametingsrådet ser derfor utviklingen av samiske institusjoner innenfor alle samfunnsområder som en grunnleggende forutsetning for byggingen av det samiske demokratiet og det samiske samfunnet .	Danne oaidná Sámediggeráđđi ahte sámi ásahusaid ovddideapmi buot servodatsurggiid siskkabealde lea vuođđoeaktun sámi demokratiija ja sámi servodaga huksemis .
2.2 Kunnskap	2.2 Máhtolašvuohta
Samene har levd og lever under ulike vilkår i Sápmi .	Sámi ellet ja leat eallán sierralágan eavttuid vuođul Sámis .
Selve eksistensen og tilværelsen til samene påvirkes på den ene siden av lokale endrings- og tilpasningsprosesser , og nasjonal og global utvikling på den andre .	Ieš sámiid eksisteanssa ja leahkima váikkuhit nuppe bealde báikkálaš rievdadus- ja heivehanproseassat , ja nuppe bealde fas nationála ja máilmme viidosaš ovddideapmi .
Fleksibilitet , omstillingsevne , kontinuitet og fornyelse er sentrale begreper for vern og utvikling av det samiske samfunn .	Dávggasvuohta , nuppástuhttindáidu , oktilašvuohta ja ođasmahttin leat guovddáš doahpagat sámi servodaga suodjaleami ja ovddideami oktavuođas .
For noen grupper i det samiske samfunn har utviklingen av den nye samiske offentligheten vært en selvfølge , mens for andre har samfunnsendringer medført dilemmaer og opplevelser av å ikke mestre en ny tid .	Muhtun joavkkuide sámi servodagas lea ođđa sámi almmolašvuođa ovddideapmi leamaš iešalddis čielggas , go fas nuppiide leat servodatrievdamat buktán čuolmmaid ja dakkár dovddu ahte lea váttis birget ođđa áiggis .
Forandringstakten er i dag stor .	Rievdamat otne mannet johtilit .
Noen endringer skjer gradvis , mens andre har karakter av kvalitative sprang .	Muhtun rievdamat mannet veahážiid mielde , ja earát fas mannet oalle jođánit .
Dette fordrer store krav til tilpasninger .	Dát eaktuda stuorra heivehangáibádusaid .
For det samiske folk gir dette utfordringer som må knyttes opp til kunnskap for å kunne fortolke og styre over egen livssituasjon og samfunnsutvikling .	Sámi álbmogii buktet dat hástalusaid go guoská máhtolašvuhtii beassat áddet ja stivret iežas eallindili ja servodatovddideami .
Det er derfor et økende behov for at det samiske folk deltar på internasjonale og nasjonale beslutningsarenaer .	Danne lea sámi servodagas stuorát dárbu searvat riikkaidgaskasaš ja nationála mearridanarenaide .
For dette kreves det kunnskap om politiske beslutningsprosesser , endring , forming og årsakssammenhenger innenfor samfunn , kultur og miljø .	Dasa gáibiduvvo máhtolašvuohta politihkalaš mearridanproseassaid birra ja máhtolašvuohta rievdadusaid , hábmema ja sivvaoktavuođaid birra servodaga , kultuvrra ja birrasa siskkabealde .
Endringene av livsgrunnlag og samfunnsliv i samiske områder skjer i dag kanskje raskere og mer omfattende enn noen gang før .	Eallinvuođu ja servodateallima rievdamat sámi guovlluin dáhpáhuvvet otne várra johtileappot ja eanet viidábut go goassige ovdal .
Dette stiller store krav til kunnskap for å kunne påvirke vår livssituasjon .	Dát bidjá stuorra gáibádusaid máhtolašvuhtii vai sáhttit váikkuhit min eallindili .
For å planlegge for framtiden må vi møte endringene vi utsettes for , gjennom å styrke og sikre vår egen tradisjonskunnskap , egne kunnskapsinstitusjoner og politiske apparater .	Go galgat plánet min boahtteáiggi de fertet mii deaividit daiguin rievdadusaiguin mat min deaividit , dan bokte ahte nannet ja sihkkarastit min árbedieđuid , min diehtoásahusaid ja politihkalaš apparáhtaid .
Dette stiller store krav til det samiske samfunn for å fortsatt være den største premissleverandør for egen samfunnsutvikling .	Dát bidjá stuorra gáibádusaid sámi servodahkii dan dáfus ahte dat ain galgá sáhttit leat stuorámus eaktudeaddji iežas servodaga ovddideapmái .
Samenes tradisjonelle bosetningsområder står i dag overfor historiens kanskje største endringer hva gjelder ressursutnyttelser , klimaendringer og teknologiske nyvinninger .	Sámiid árbevirolaš ássanguovllut leat dál várra historjjá stuorámus rievdadusaid guovdu go guoská resursaávkkástallamii , dálkkádatrievdamiidda ja teknologalaš ođđafuomášumiide .
Det samiske samfunnet risikerer å være den store taperen både ved at naturgrunnlaget endres og ved at store industriinteresser tar seg fram til fortrengsel for samenes livsgrunnlag .	Lea várra nu ahte sámi servodat gártá stuorámus vuoittahallin sihke luondduvuđđosa rievdadusaid oktavuođas ja go stuorra industriijaberoštumit bahkkejit sámiid eallinvuođu ala .
For å gjøre de riktige valgene er kunnskap , og kunnskap som formidles og debatteres i det offentlige rom , avgjørende viktig for den fremtidige samiske samfunnsutviklingen .	Go galgá máhttit riekta válljet , de lea máhtolašvuohta , ja máhtolašvuohta mii gaskkustuvvo ja man birra ságaškuššo almmolaččat mearrideaddji deaŧalaš boahtteáiggi sámi servodatovddideapmái .
I enhver sammenheng hvor kunnskap produseres og formidles vil spørsmål om institusjoner være viktige .	Juohke oktavuođas go máhtolašvuohta buvttaduvvo ja gaskkustuvvo leat ásahusat maid deaŧalaččat .
Til dette hører den betydningen samiske kunnskapsinstitusjoner har for at kunnskap om samisk kultur og samfunnsutvikling tilflyter samfunnet generelt og i større grad inngår i befolkningens og offentlighetens allmennkunnskaper .	Dasa gullá sámi máhtolašvuođaásahusaid mearkkašupmi dasa ahte máhtolašvuohta sámi kultuvrra ja servodatovddideami birra boahtá servodahkii oppalaččat ja lea oassin álbmoga ja almmolašvuođa dábálaš máhtolašvuođas .
Kunnskap er nøkkelen til innflytelse når beslutninger av betydning for fremtidens samiske samfunn tas .	Máhtolašvuohta lea váikkuhanfámu čoavdda go mearrádusat main lea mearkkašupmi boahtteáiggi sámi servodahkii dahkkojuvvojit .
I den sammenheng vil det være viktig å stille spørsmål om hvorvidt det som er etablert eller eksisterer av ulike typer kunnskapsinstitusjoner fungerer eller kan fungere som kritiske , balanserte og etterrettelige instanser for demokratisk utvikling i det samiske samfunn .	Dan oktavuođas lea deaŧalaš bidjat gažaldagaid mainna lágiin iešguđetlágan máhtolašvuođaásahusat mat leat ásahuvvon ja gávdnojit , doibmet dahje sáhttet doaibmat kritihkalaš , dássedettolaš ja mieđalaš ásahussan demokráhtalaš ovdáneapmái sámi servodagas .
1 Det er blant annet i en slik sammenheng og gjennom institusjonsutvikling , at samene som et eget folk kan forene vitenskapelig og tradisjonell kunnskap .	1 Earret eará dákkár oktavuođain – ásahusovddideami bokte – sáhttet sámit sierra álbmogin ovttastahttit dieđalaš ja árbevirolaš máhtolašvuođa .
Dette er også en mulighet til å aktualisere tradisjonell kunnskap og kommunisere dens nytteverdi .	Ná lea maiddái vejolaš áigeguovdilastit árbedieđuid ja gulahallat dan ávkki birra .
Det er viktig å understreke at tradisjonskunnskap ikke er avhengig av vitenskapelige resonnementer for å overleve .	Deaŧalaš lea deattuhit ahte árbedieđut eai leat sorjavaččat dieđalaš ákkastallamiin jos galget ceavzit .
Tradisjonskunnskap lever tvert imot i beste velgående og er like relevant i dag som for generasjoner siden .	Baicce lea nu ahte árbedieđut ellet hui bures ja leat seamma lunddolaččat otne go ovdal min sohkabuolvvaid .
Det er denne type kunnskap som har muliggjort en levemåte nært tilknyttet naturen og sikret Bjerkli , B. og Selle , P. 2003 : " Samisk offentlighet og makt " , i Bjerkli , B. og Selle , P. 2003 : Samer , makt og demokrati .	Dán lágan máhtolašvuođa vuođul dat lea leamaš vejolaš eallit lávga luonddu oktavuođas ja sihkkarastit sámi ássama Sámis máŋga duhát jagi . Nuppe dáfus sáhttá dieđa rahpat ođđa vejolašvuođaid ja addit saji árbedieđuide dutkamis , ođđaáigásaš Bjerkli , B. ja Selle , P. 2003 : " Samisk offentlighet og makt " , Bjerkli , B. ja Selle , P. 2003 : Samer , makt og demokrati .
Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal Norsk Forlag AS , Oslo 1	Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal Norsk Forlag AS , Oslo 1
7	7
På den andre siden kan vitenskapen åpne for nye muligheter og gi rom for tradisjonell kunnskap i forskning , moderne undervisning og andre globale problemstillinger som klimaendring og balansert ressursutnyttelse .	oahpahusas ja eará máilmmiviidosaš áššečuolmmain nugo dálkkádatrievdamis , ja dássedettolaš resursaávkkástallamis .
Samtidig bidrar vitenskapen til å gi tradisjonell og historisk kunnskap et vern som kan sikre og utvikle samenes nedarvete kunnskaper .	Seammás váikkuha dieđa árbevirolaš ja historjjálaš máhtolašvuođa suodjaleami nu ahte sáhttá sihkkarastit ja ovddidit sámiid árbejuvvon máhtolašvuođaid .
Det samiske folk er fortsatt inne i en fase av samfunnsbygging .	Sámi álbmot lea vuos ain huksemin servodaga .
Sametingsrådet betrakter tradisjonell kunnskap som byggesteinene i fremtidens samiske samfunn .	Sámediggeráđi mielas sáhttá árbedieđuid gohčodit boahtteáiggi sámi servodaga vuođđogeađgin .
Samiske institusjoner skal sammen med muntlige overleveringer bidra til å ta vare på og sørge for at tradisjonell kunnskap lagres , anvendes og overføres fra generasjon til generasjon .	Sámi ásahusat galget fuolahit dan ahte árbedieđut vurkejuvvojit , geavahuvvojit ja gaskkustuvvojit sohkabuolvvas nubbái nugo maiddái njálmmálaš dieđut .
2.3 Kapasitet	2.3 Kapasitehta
En samfunnsbygging tuftet på demokrati , institusjoner og kunnskap avhenger av en lang rekke forhold .	Servodaga huksen demoktratiija , ásahusaid ja máhtolašvuođa vuođul sorjá ollu beliin .
For å kunne bestemme og delta i beslutningsprosesser , styrke og utvikle kunnskap , samt etablere og videreutvikle institusjoner , forutsettes kapasitet i form av økonomiske og menneskelige ressurser .	Dasa go galgá sáhttit mearridit , searvat mearrádusproseassaide , nannet ja ovddidit máhtolašvuođa , ja ásahit ja viidáset ovddidit ásahusaid , dárbbašuvvojit ekonomalaš ja olmmošlaš návccat .
Dette innebærer kapasitetsbygging på alle nivåer i det samiske samfunn .	Dan geažil ferte kapasitehta huksejuvvot buot dásiin sámi servodagas .
Kapasitetsbygging kan forstås som et samlebegrep for å legge til rette for og bygge bærekraftige og robuste kunnskapsmiljøer og kulturinstitusjoner .	Kapasitehta huksema sáhttá áddet oktasaš doaban dasa go galgá láhčit ja hukset ceavzinnávccalaš ja gievrras máhtolašvuođa birrasiid ja kulturásahusaid .
Det samiske samfunnets evne til å verne og utvikle sin kultur og kulturarv , sine tradisjoner , næringer , og sitt språk , avhenger av at det finnes institusjoner med evne til å analysere og formidle sammensatte historiske , kulturelle , miljø- og samfunnsmessige forhold .	Sámi servodaga dáidu suodjalit ja ovddidit iežas kultuvrra ja kulturárbbi , árbevieruid , ealáhusaid ja giela sorjá das ahte gávdnojit ásahusat main lea dáidu analyseret ja gaskkustit buot historjjálaš , kultuvrralaš , biraslaš ja servodatlaš beliid .
Det forhold at samer som blir berørt av administrative og politiske tiltak skal konsulteres av aktuelt myndighetsnivå , tilsier et behov for kapasitet til å delta .	Dalle go sámiide gusket hálddahuslaš ja politihkalaš doaibmabijut , ferte guoskevaš eiseváldi konsulteret ja man geažil lea dárbu oažžut kapasitehta searvamii .
Dette innebærer kompetanse og kapasitet på en lang rekke forhold som strekker seg over hele det tverrfaglige felt .	Dasa adno gelbbolašvuohta ja kapasitehta ollu beliin guhkás miehtá doaresfágalaš surggiid .
Det samiske samfunnet trenger derfor mange solide kunnskapsinstitusjoner som bidrar til å bygge opp den tverrfaglige kapasiteten i Sápmi .	Sámi servodat dárbbaša danne máŋga gievrras máhtolašvuođaásahusa mat fuolahit doaresfágalaš kapasitehta huksema Sámis .
For å delta i den generelle samfunnsutviklingen , må det samiske samfunn inneha kapasiteten som kreves for å henge med i utviklingen .	Go sámi servodat galgá searvat oppalaš servodatovddideapmái , de dárbbaša dat kapasitehta mii gáibiduvvo go galgá sáhttit čuovvut mielde ovddideamis .
Skal vi evne å møte disse endringsprosessene på egne premisser er det samiske samfunnet avhengig av ressurssterke institusjoner .	Sámi servodat lea sorjavaš gievrras ásahusain vai rievdadusproseassaid nagodivččiimet deaividit iežamet eavttuid vuođul .
Ofte er det slik at utvikling av kompetanse og kapasitet forutsetter nettopp en viss kompetanse og kapasitet .	Dávjá lea nu ahte gelbbolašvuođa ja kapasitehta ovddideapmái dárbbašuvvo juste dihtolágan gelbbolašvuohta ja kapasitehta .
Å skape en slik positiv endringsspiral er i seg selv ressurskrevende .	Dat go galgá oažžut áigái dán lágan positiivvalaš rievdadussprirála gáibida iešalddis ollu resurssaid .
På flere områder er det i dag svært utfordrende og krevende å delta i alle prosessene og forholde seg til alle konsekvensene av ulike forslag og tiltak .	Ollu surggiin otne leat hui stuorra hástalusat ja gáibida ollu jos galgá searvat buot proseassaide ja meannudit daid iešguđet evttohusaid ja doaibmabijuid buot váikkuhusaid .
Samtidig koster det å gjennomføre vedtatte tiltak .	Dasto lea divrras čađahit mearriduvvon doaibmabijuid .
Dette fordi det i så stor grad er mangel på institusjonell , faglig og økonomisk kapasitet i det samiske samfunnet .	Danne go sámi servodagas váilu nu ollu ásahuslaš , fágalaš ja ekonomalaš kapasitehta .
Det forhold at det samiske samfunn er relativt lite og spredt over store områder med sårbar institusjonsstruktur , gjør at det på samfunnsområder som i stor grad reguleres av markedsmekanismer med tilbud og etterspørsel , ikke finnes et nødvendig minimumsplatå .	Dat bealli go sámi servodagas leat viehka unna ja bieđgguid stuorra guovllut ja go ásahusstruktuvra lea rašši , dagaha dan ahte servodatsurggiin maid oalle guhkás márkanmekanismmat regulerejit fálaldagaiguin ja jearaldagaiguin , ii gávdno dárbbašlaš unnimus vuođđu .
Dette kan dreie seg om utdanning ( studentgrunnlag ) , kursvirksomhet , utredningsvirksomhet , mediemangfold og læremiddelutvikling .	Dan oktavuođas sáhttá leat sáhka oahpahusas ( studeantavuođđu ) , kursadoaimmas , čielggadandoaimmas , mediagirjáivuođas ja oahpponeavvoráhkadeamis .
For sikring og bygging av kapasitet på slike samfunnsområder vil det derfor være mer påkrevd med en aktiv politikk for institusjonsutvikling innefor det samiske samfunnet enn hva en ellers tenker seg i samfunnet for øvrig .	Danne gáibiduvvo dán lágan servodatsurggiid kapasitehta sihkkarastimii ja huksemii eanet aktiivvalaš ásahusovddidanpolitihkka sámi servodagas dan ektui mii muđui lea servodagas .
Situasjonen er imidlertid den at mens det har vært stor grad av institusjonsbygging i det norske samfunnet , der det stadig etableres nye offentlige finansierte institusjoner som i hovedsak virker i og for det norske samfunnet , er en tilsvarende utvikling svak i det samiske samfunnet .	Dilli lea dál dattetge nu ahte norgalaš servodagas leat huksejuvvon ollu ásahusat , ja doppe ásahuvvojit dađistaga ođđa almmolaččat ruhtaduvvon ásahusat , ja mat váldoáššis leat norgalaš servodaga várás , de lea sámi servodagas vástesaš ovddideapmi bázahallan .
Sametingsrådet ser derfor samisk institusjonsbygging med nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser som avgjørende viktig for kapasitetsbyggingen i det samiske samfunnet .	Danne dárbbašuvvojit Sámediggeráđi mielas sámi ásahushuksemii dohkálaš ekonomalaš ja olmmošlaš resurssat mii lea mearrideaddji deaŧalaš kapasitehta huksemii sámi servodagas .
8	8
3 .	3 .
Rettslig og politisk grunnlag Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter , samt ivareta og styrke samisk kultur , språk og samfunnsliv .	Rievttálaš ja politihkalaš vuođđu Sámediggi lea Norgga sámiid álbmotválljen orgána , ja nu lea ge Sámedikkis ulbmil bargat sámiid vuođđovuoigatvuođaid dohkkeheami ovddas , ja gozihit ja nannet sámi kultuvrra , giela ja servodateallima .
I Grunnloven § 110 a heter det : Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv .	Vuođđolága § 110a čuodjá ná : Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima .
FNs erklæring om urfolks rettigheter , som ble vedtatt av FNs Generalforsamling i 2007 , innebærer en anerkjennelse av urfolks menneskerettigheter og grunnleggende friheter .	ON cealkámuš álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra , mii mearriduvvui ON váldočoahkkimis 2007:s , sisttisdoallá álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid ja vuođđofriddjavuođaid dohkkeheami .
Erklæringen anerkjenner uttrykkelig urfolks rett til selvbestemmelse , herunder det samiske folkets rett til fritt å bestemme over egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	Cealkámuš deattuha ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat iešmearrideapmái galgá dohkkehuvvot , ja dasa gullá sámi álbmoga vuoigatvuohta ieža beassat mearridit iežaset ekonomalaš , sosiálalaš ja kultuvrralaš ovdáneami .
Denne rettigheten innebærer også retten til fritt å bestemme over sin politiske stilling .	Dán vuoigatvuođa vuollái gullá maid vuoigatvuohta mearridit iežas politihkalaš dili birra .
Urfolkserklæringen er politisk bindende for statene .	Álgoálbmotcealkámuš lea politihkalaččat geatnegahtti stáhtaide .
For samene følger selvbestemmelsesretten imidlertid også av Konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Konvensjon om økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 artikkel 1 ( SP / ØSK artikkel 1 ) .	Sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuohta čuovvoluvvo maiddái Siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid Konvenšuvnnas ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid Konvenšuvnnas 1966:s artihkal 1 ( SP / ESK artihkal 1 ) .
Konvensjonene er ikke bare juridisk bindende for statene , men er også gjort til norsk rett med forrang framfor annen lovgiving , jf. menneskerettsloven § 2-3 .	Konvenšuvnnat eai leat dušše juridihkalaččat geatnegahtti stáhtaide , muhto dat leat maiddái biddjon norgga riektin mat bohtet ovdalii eará lágaid , vrd. Olmmošvuoigatvuođalága § 2-3 .
Det er fortolkningen av ordlyden i SP / ØSK artikkel 1 som danner det rettslige utgangspunkt og rammeverk rundt det materielle innholdet i selvbestemmelsesretten , slik den er formulert i urfolkserklæringen og i forslaget til nordisk samekonvensjon .	SP / ESK artihkal 1 sátnádeami dulkon hábme rievttálaš vuolggahansaji ja rámmaid iešmearridanrievtti ávnnaslaš sisdollui , nu go lea sátnáduvvon álgoálbmotcealkámušas ja davviriikkalaš sámekonvenšuvnna evttohusas .
Det materielle innholdet i selvbestemmelsesretten må i praksis utformes som et resultat av en gradvis og dynamisk internasjonal fortolking av disse folkerettsinstrumentene .	Iešmearridanrievtti ávnnaslaš sisdoallu ferte duohtamáilmmis hábmejuvvot dego boađusin riikkaidgaskasaš ceahkkálagaid ja dynámalaš dulkomis dain álbmotrievtti instrumeanttain .
Det materielle innholdet i selvbestemmelsesretten vil komme til uttrykk på ulike måter avhengig av situasjonen det angjeldende folk eller urfolk er i. .	Iešmearridanvuoigatvuođa ávnnaslaš sisdoallu šaddá doaibmat iešguđege ládje , ja dat boahtá das makkár dilis guoskevaš álbmot dahje álgoálbmot lea .
Det er ikke opp til det enkelte land å fritt fortolke , avgrense og definere urfolks rett til selvbestemmelse i strid med det synet FNs medlemsstater har gitt uttrykk for i FNs erklæring for urfolks rettigheter .	Ii leat daid ovttaskas riikkaid duohken dulkot , muddet ja defineret álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa ON miellahttostáhtaid oainnu vuostá , mii ovdanbuktojuvvo ON cealkámušas álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
Dette ville i så fall kunne bidra til å undergrave selve meningen med både selvbestemmelsesretten og folkeretten som sådan .	Jus nu dahkko , de sáhttá váikkuhit ahte ulbmil sihke iešmearridanvuoigatvuođain ja álbmotrivttiin heađuštuvvo .
Styrking og utvikling av egne institusjoner er et sentralt område for utøvelsen av samisk selvbestemmelse .	Sámi iešmearrideami doaimmahusa guovddáš suorgi lea nannet ja ovdánahttit iežaset ásahusaid .
I urfolkserklæringen er urfolks institusjoner omtalt i flere av artiklene .	Álgoálbmogiid ásahusat leat namuhuvvon máŋgga artihkkalis álgoálbmotcealkámušas .
I artikkel 5 heter det blant annet at urfolk har rett til å opprettholde og styrke sin politiske , rettslige , økonomiske , sosiale og kulturelle institusjoner .	Viđat artihkkalis čuožžu earret eará ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta bisuhit ja nannet iežaset politihkalaš , rievttálaš , ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ásahusaid .
Dette følges opp i artikkel 20 hvor det blant annet heter at urfolk har rett til å opprettholde og utvikle sine politiske , økonomiske og sosiale systemer og institusjoner , for å sikre seg nyttiggjøringen av egne muligheter og egen utvikling , og for fritt å kunne delta i sine tradisjonelle og økonomiske aktiviteter .	Dat čuovvoluvvo 20. artihkkalis gos earret eará čuožžu ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta bisuhit ja ovdánahttit iežaset politihkalaš , ekonomalaš ja sosiála vuogádagaid ja ásahusaid , sihkkarastin dihte ávkkálašvuođa iežaset vejolašvuođain ja iežaset ovdánemiin , ja vai friddja besset oassálastit iežaset árbevirolaš ja ekonomalaš doaimmain .
Videre heter det i artikkel 34 at urfolk har rett til å fremme , utvikle og opprettholde egne institusjonelle strukturer og særegne skikker , tradisjoner og sedvaner .	Viidásit čuožžu artihkal 34:s ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta ovddidit , ovdánahttit ja bisuhit iežaset ásahuslaš struktuvrraid ja earenoamáš dábiid , árbevieruid ja boares vieruid .
I artikkel 14 fremkommer det at urfolk har rett til å etablere og kontrollere sine utdanningssystemer og institusjoner som fremmer deres eget språk på måter som er passende for deres kultur og læringsmetoder .	Artihkal 14:s boahtá ovdan ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta ásahit ja dárkkistit iežaset oahppovuogádagaid ja ásahusaid mat ovddidit sin giela dainna lágiin mii lea heivvolaš sin kultuvrii ja oahppanvugiide .
Etter artikkel 16 skal urfolk kunne etablere sine egne medier på sitt eget språk .	Artihkal 16 mielde galget álgoálbmogat beassat ásahit iežaset mediaid iežaset gillii .
ILO-konvensjon nr. 169 ( ILO 169 ) om urfolk og stammefolk i selvstendige stater omhandler også urfolks institusjoner .	ILO-konvenšuvnnas nr. 169 ( ILO 169 ) álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain čuožžu maid álgoálbmogiid ásahusaid birra .
I artikkel 2 framkommer det blant annet at regjeringen har ansvaret for utviklingen av , med deltakelse av vedkommende folk , samordnende og systematiske tiltak for å verne urfolks rettigheter , og garantere at deres integritet blir respektert .	2. artihkkalis čuožžu earret eará ahte ráđđehusas lea ovddasvástádus fuolahit veahkkálagaid daiguin álbmogiiguin maidda dat gusket , koordinerejuvvon ja systemáhtalaš doaimmaid suodjalit dáid álbmogiid vuoigatvuođaid ja dáhkidit sin oppalašvuođa .
Slike tiltak skal omfatte virkemidler for å fremme full virkeliggjøring av disse folks sosiale , økonomiske og kulturelle rettigheter med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet , skikker , tradisjoner og institusjoner .	Dakkár doaimmaide gullet gaskaoamit ollašuhttit daid álbmogiid sosiála , ekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid , vuhtiiválddidettiin din sosiála ja kultuvrralaš iešvuođadovddu , sin vieruid ja árbevieruid , ja sin ásahusaid .
Etter artikkel 4 skal det også treffes særlige tiltak for å sikre vedkommende folks institusjoner .	4. artihkkala mielde galget maiddái biddjot earenoamáš doaimmat johtui gáhttet dáid álbmogiid ásahusaid .
Artikkel 27 nr. 3 krever at regjeringen anerkjenner urfolks rett til egne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger , og at det avsettes nødvendige ressurser til dette formål .	Artihkal 27 nr. 3 gáibida ahte ráđđehus galgá dohkkehit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid vuođđudit iežaset oahpahusásahusaid , ja ahte galget juolluduvvot ekonomalaš resurssat dan várás .
Folkeretten gir klare forpliktelser for staten i å legge til rette for å styrke og utvikle samiske institusjoner .	Álbmotrievttis leat čielga geatnegasvuođat stáhta ektui heivehit sámi ásahusaid nannema ja ovdánahttima .
Forpliktelsen er særlig konkret og juridisk bindende for samiske utdanningsinstitusjoner .	Dat geatnegasvuohta lea earenoamáš konkrehta ja juridihkalaččat geatnegahtti go guoská oahpahusásahusaide .
Sametingsrådet er av den klare formening at det fremdeles gjenstår mye før man har samiske institusjoner som gir grunnlag for sikring og utvikling av det samiske samfunnet .	Sámediggeráđis leat garra oaivilat dan ektui ahte lea ollu mii váilo ovdal go mis leat sámi ásahusat mat addet vuođu sihkkarastit ja ovdánahttit sámi servodaga .
Forpliktelsene for å styrke og utvikle samiske institusjoner sammenholdt med statens konsultasjonsplikt og samenes rett til selvbestemmelse , nødvendiggjør derfor også at det må etableres budsjettprosedyrer som sikrer de økonomiske rammene til det samiske samfunnet og mulighetene til nødvendig institusjonsutvikling .	Geatnegasvuohta nannet ja ovdánahttit sámi ásahusaid , ovttas stáhta konsultašuvdnageatnegasvuođain ja sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuođain , dagaha ahte maiddái lea dárbu ásahit bušeahttabargovugiid mat sihkkarastet ekonomalaš rámmaid sámi servodahkii ja vejolašvuođaid ovdánahttit dárbbašlaš ásahusaid .
Urfolk har også rett til egen kulturarv og til å bruke og overføre kunnskap forbundet med historie , språk og kunnskapssystemer .	Álgoálbmogiin leat maiddái vuoigatvuođat iežaset kulturárbái ja geavahit ja fievrridit máhtolašvuođa historjjá , giela ja máhttovuogádagaid birra .
Dette følger mest uttalt av urfolkserklæringens artikkel 11 , 12 , 13 og 31 .	Dat boahtá buoremusat ovdan álgoálbmotcealkámuša artihkkaliin 11 , 12 , 13 ja 31 .
Urfolk har rett til å synliggjøre , utøve , utvikle og lære om sin kultur og tradisjoner .	Álgoálbmogiin lea riekti čalmmustahttit , doaimmahit , ovdánahttit ja oahppat iežaset kultuvrra ja árbevieruid birra .
Det følger også av dette at urfolk har rett til å opprettholde , bevare og ha tilgang til og kontroll over sine kulturminner .	Dat čuovvu maiddái das ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta bisuhit ja gáhttet iežaset kulturmuittuid , ja ahte sis lea vejolašvuohta geavahit ja bearráigeahččat daid .
I tillegg har urfolk rett til å gjenbegrave sine levninger i tilfeller der levninger er blitt flyttet eller permanent forstyrret .	Dan lassin lea álgoálbmogiin riekti beassá ođđasit hávdádit iežas álbmoga bázahusaid jus dat leat leamaš sirdojuvvon dahje ráfehuhttojuvvon guhkes áiggi .
I konvensjonen om biologisk mangfold er kapasitetsbygging et gjennomgående tema , også i de oppfølgende vedtak til konvensjonen .	Konvenšuvnnas biologalaš šláddjivuođa birra lea návccaid huksen guovddáš fáddá , nu lea maiddái konvenšuvnna čuovvolanmearrádusain .
Dette er særlig fremtredende i oppfølgingen av artikkel 8 j der bevaring og utvikling av urfolks tradisjonelle kunnskaper , praksiser og fornyelser for det biologiske mangfoldet framheves .	Dat čalmmustahttojuvvo earenoamážit artihkal 8 j čuovvoleamis , gos álgoálbmogiid árbevirolaš máhtolašvuođa ja bargovugiid bisuheapmi ja ovdánahttin ja biologalaš šláddjivuođa ođasteamit deattuhuvvojit .
Et viktig sluttdokument fra FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 er Agenda 21 , hvis handlingsplan skal bidra til å gjøre samfunnsutvikling sosialt , økonomisk og økologisk bærekraftig .	Deaŧalaš loahppadokumeanta ON konferánssas birrasa ja ovdánahttima birra Rio de Janeiros 1992:s lea Agenda 21 , man doaibmaplána galgá váikkuhit servodatovdáneami sosiálalaččat , ekonomalaččat ja ekologalaččat nana bissovažžan .
Handlingsplanen oppfordrer alle regjeringer til å lage nasjonale strategier for en bærekraftig utvikling .	Doaibmaplána ávžžuha buot ráđđehusaid ráhkadit nationála strategiijaid nanabissovaš ovdáneapmái .
Agenda 21 gir retningslinjer for hvordan man kan oppnå en bærekraftig balanse mellom forbruk og befolkningsvekst og jordas økologiske kapasitet .	Agenda 21 neavvu movt sáhttá olahit nanabissovaš dássedeattu gaskal geavaheami ja olmmošlassáneami ja máilmmi ekologalaš kapasiteahta .
Kapittel 26 , pkt. 3 , « Styrking av sentrale aktører , » omhandler urfolks rolle .	Kapihtal 26 , čuokkis 3 , “ guovddáš aktevrraid nannen , ” lea álgoálbmogiid rolla birra .
Der heter det blant annet at regjeringene bør erkjenne at urfolks landområder forutsetter beskyttelse mot aktiviteter som skader miljøet .	Doppe čuožžu earret eará ahte ráđđehus berre mieđihit ahte álgoálbmogiid eatnamiid ferte suddjet doaimmaid vuostá mat billistit luonddu .
Urfolks rettigheter og plikter bør implementeres i nasjonal lovgivning .	Álgoálbmogiid vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat galggašedje biddjot doibmii nationála lágain .
Landene kan også vedta lover og retningslinjer for å bevare sedvaner og urfolkenes råderett over jord , ideer og kunnskaper .	Riikkat sáhttet maiddái mearridit lágaid ja njuolggadusaid bisuhan dihte boares vieruid ja álgoálbmogiid vuoigatvuođa hálddašit eatnamiid , idéaid ja máhtolašvuođa .
Vedtaket legger stor vekt på bred folkelig deltakelse og på gruppers rett til delaktighet i prosesser som påvirker egen situasjon .	Mearrádus deattuha stuora oassálastima álbmogiid gaskkas ja joavkkuid vuoigatvuođa beassat váldit oasi proseassain mat váikkuhit sin dili .
I dette ligger forpliktelser om kapasitetsbygging i urfolkssamfunn for å kunne oppnå reell deltakelse fra urfolk i arbeidet for en bærekraftig utvikling .	Das čuvvot geatnegasvuođat hukset kapasiteahta álgoálbmotservodagain vai nanabissovaš ovdáneami bargui oažžu buori oassálastima álgoálbmogiid gaskkas .
10	10
4 .	4 .
Status for samiske institusjoner Sametinget forvalter i dag en rekke tilskuddsordninger innenfor næringsutvikling , opplæring , språk , kultur , kulturvern og kulturminnevern , helse- og sosialtjenester , etc.	Sámi ásahusaid stáhtus Sámediggi hálddaša dál ollu doarjjaortnegiid ealáhusovddideapmái , oahpahussii , gillii , kultuvrii , kultursuodjaleapmái ja kulturmuitosuodjaleapmái , dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide jna.
Tilskuddsordningene er ett av flere virkemidler for å iverksette Sametingets politikk på de ulike sektorene .	Doarjjaortnegat lea okta máŋgga váikkuhangaskaomis maiguin Sámedikki politihkka iešguđege surggiin biddjojuvvo johtui .
Derfor distribuerer Sametinget årlig ca 200 millioner kroner innenfor disse områdene for å styrke og bidra til den generelle kompetansehevingen i det samiske samfunn .	Danne juohká Sámediggi jahkásaččat sullii 200 miljon ruvnno dáid surggiide nannet ja váikkuhit oppalaš gelbbolašvuođa buorideami sámi servodagas .
En rekke samiske institusjoner er del av Sametingets tilskuddsordninger som i dag er fordelt over direkte tilskudd og søkerbaserte tilskudd .	Ollu sámi ásahusat gullet Sámedikki doarjjaortnegiidda mat dál juogaduvvojit njuolgga doarjjan ja ohcanvuđot doarjjan .
Nedenfor følger en generell omtale av flere av disse institusjonene .	Vuolábealde válddahallojuvvojit oppalaččat eanaš dát ásahusat .
Omtalen er ingen fyllestgjørende statusgjennomgang , men mer en generell beskrivelse av institusjonenes aktiviteter og organisering .	Dás ii válddahallojuvvo dievaslaš stáhtus , muhto oppalaččat čilgejuvvo ásahusaid doaimmaid ja organiserema birra .
Beskrivelsene er basert på institusjonenes hjemmesider og innleverte rapporter .	Čilgehusat leat vuođđuduvvon ásahusaid ruovttusiidduide ja buktojuvvon raporttaide .
4.1 .	4.1 Njuolgga doarjagat
Direkte tilskudd For alle institusjoner og organisasjoner som får direkte tilskudd over Sametingets budsjett stilles det krav om at de utarbeider og oversender følgende til Sametinget : aktivitetsplan for inneværende år , regnskap og årsmelding for foregående år , samt budsjettbehov for kommende år .	Buot ásahusaide ja organisašuvnnaide mat ožžot njuolgga doarjaga Sámedikki bušeahta bokte , biddjojuvvojit gáibádusat ahte dat ráhkadit ja sáddejit čuovvovačča Sámediggái ; guoskevaš jagi doaibmaplána , rehketdoalu ja ovddit jagi jahkedieđáhusa , ja dasto boahttevaš jagi bušeahttadárbbu .
For institusjoner og organisasjoner skal den høyeste myndighet ( årsmøtet ) ha godkjent årsregnskap og årsmelding for foregående år .	Alimus váldi mii lea jahkečoahkkin , galgá leat dohkkehan ásahusaid ja organisašuvnnaid jahkerehketdoalu ja ovddit jagi jahkedieđáhusa .
Er ikke kravene for driftstøtten oppfylt og rapportering sendt Sametinget innen opplyst og fastsatt dato , kan ikke tilskuddsmottaker påregne driftsstøtte fra Sametinget .	Jos gáibádusat doaibmadoarjga hárrái eai leat ollašuhttojuvvon ja raporteren ii leat sáddejuvvon Sámediggái ovdal dieđihuvvon ja mearriduvvon dáhtona , de ii sáhte doarjjaoažžu oažžut doarjaga Sámedikkis .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kravene som forutsatt .	Sámediggi sáhttá sihtat máksit ruovttoluotta doarjaga jos vuostáiváldi ii ollašuhte gáibádusaid nugo eaktuduvvon .
4.2 .	4.2 Ohcanvuđot doarjagat
Søkerbaserte tilskudd Søkerbaserte tilskuddsordninger forvaltet av tilskuddsstyret er samlet i en felles ordning med felles regelverk , jf. Sametingets vedtak i sak 43/07 .	Ohcanvuđot doarjjaortnegat maid Doarjjastivra hálddaša , leat čohkkejuvvon oktasaš ortnegii ja daidda leat oktasaš njuolggadusat , geahča Sámedikki mearrádusa áššis 43/07 .
Regelverket for søkerbaserte tilskudd er tilpasset statens økonomireglement .	Ohcanvuđot doarjagiid njuolggadusat leat heivehuvvon stáhta ekonomiijanjuolggadusaide .
Reglementet pålegger Sametinget å sørge for en målrettet og effektiv tilskuddsforvaltning .	Njuolggadusat geatnegahttet Sámedikki fuolahit ulbmillaš ja beaktilis doarjjahálddašeami .
I det ligger det også et krav om å ha kontroll- og dokumentasjonsordninger slik at bruken av midlene er betryggende dokumentert .	Dain gáibiduvvo maiddái dat ahte galget leat dakkár bearráigeahččan- ja duođaštanortnegat ahte ruđaid geavaheapmi dohkálaččat duođaštuvvo .
Sametingsrådet har fullmakt til å omdisponere inntil 20 prosent av avsatte midler i budsjettet til de enkelte søkerbaserte formål .	Sámediggeráđis lea fápmudus earaláhkai geavahit gitta 20 proseantta bušeahta várrejuvvon ruđain ovttaskas ohcanvuđot ulbmiliidda .
Midlene skal disponeres innenfor rammen avsatt til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger , og Sametingsrådet skal i budsjettåret informere Sametingets plenum om eventuelle omdisponeringer jf. sak 43/07 .	Ruđat galget geavahuvvot rámma siste mii lea várrejuvvon Sámedikki ohcanvuođot doarjjaortnegiidda , ja Sámediggeráđđi galgá bušeahttajagis dieđihit Sámedikki dievasčoahkkimii jos ruđat ležžet earaláhkai geavahuvvon , geahča áššis 43/07 .
For alle søkerbaserte tilskuddsordninger , bortsett fra virkemidler til møtelederskapets disposisjon , gjelder Sametingets overordnede regelverk for søkerbaserte tilskuddsordninger og de tildelingskriterier som fremkommer for den enkelte ordning i budsjettet .	Buot ohcanvuđot doarjjaortnegiidda , earret váikkuhangaskaomiide mat leat čoahkkinjođihangotti geavahusas , gustojit Sámedikki bajimuš njuolggadusat ohcanvuđot doarjjaortnegiid váste ja dat juolludaneavttut mat leat biddjojuvvon ovttaskas ortnega váste bušeahtas .
I tillegg gjelder følgende krav for alle : Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for det året det søkes , og Sametingets søknadsskjema skal benyttes .	Dasa lassin gustojit čuovvovaš gáibádusat buohkaide : Ohcamat fertejit gullat daid vuoruhemiide maid Sámediggi lea mearridan ohcanjahkái , ja Sámedikki ohcanskovvi galgá geavahuvvot .
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av minimum registrert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 100 000 .	Rehketdoalu ruđaid geavaheamis galgá unnimusat registrerejuvvon revisora duođaštit jos doarjja lea badjel 100 000 ruvnno .
Dersom bruken av tilskuddet kan dokumenteres på annen betryggende måte , kan Sametinget frita tilskuddsmottaker fra kravet om revisorbekreftelse .	Jos doarjaga geavaheami sáhttá duođaštit eará dohkálaš vugiin , de sáhttá Sámediggi luvvet doarjjaoažžu gáibádusas ahte galgá leat revisoraduođaštus .
11	11
4.3 .	4.3 .
Avtaler 4.3.1 .	Šiehtadusat 4.3.1 .
Hovedavtale med samiske kunstnerorganisasjoner	Váldošiehtadus sámi dáiddárorganisašuvnnaiguin
Sametinget har i 2004 inngått en hovedavtale med samiske kunstnerorganisasjoner representert ved Samisk kunstnerråd .	Sámediggi lea 2004. s dahkan váldošiehtadusa sámi dáiddárorganisašuvnnaiguin mat ovddastuvvojit Sámi dáiddárráđi bokte .
Formålet er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv og å legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk litteratur , musikk , dans , teater , film , bildende kunst og kunsthåndverk .	Ulbmilin lea ovddidit buori ja šláddjás sámi kultureallima ja láhčit diliid sámi girjjálašvuođa , musihka , dánssa , teáhtera , filmmaid , govvadáidaga ja dáiddaduoji hábmemii ja gaskkusteapmái .
Kunstneravtalen omfatter omforente tiltak innenfor kunstområdet , som gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som partene er blitt enige om .	Dáiddáršiehtadus guoská doaibmabijuide kultursuorggis , mat čađahuvvojit daid ekonomalaš rámmaid siskkobealde maid bealit leat soahpan .
4.3.2 .	4.3.2 .
Hovedavtale i duodji	Duoji váldošiehtadus
Sametinget har i 2005 inngått en hovedavtale for duodjinæringen med duodjiorganisasjonene Landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi .	Sámediggi lea 2005:s dahkan duodjealáhusa váldošiehtadusa duodjeorganisašuvnnaiguin Sámiid Duoji Riikkaservviin ja Duojáriid ealáhusservviin .
Formålet med avtalen er å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji , med økt lønnsomhet og økt omsetning av egenproduserte varer .	Šiehtadusa ulbmilin lea láhčit nannoset ealáhuslaš duoji ovddideami , nu ahte lea buoret gánnáhahttivuohta ja eanet iešbuvttaduvvon gálvvuid vuovdin .
En slik utvikling betinger at man fokuserer sterkt på kompetanseheving , produktutvikling , markedsføring og salg .	Dán lágan ovdáneapmi eaktuda ahte gelbbolašvuođa bajideapmi , buvttaovddideapmi , márkanfievrrideapmi ja vuovdin čalmmustahttojuvvojit nannosit .
Det fremforhandles en årlig næringsavtale for duodji med tiltak som tar sikte på en utvikling av næringen i samsvar med de politiske mål og retningslinjer som til enhver tid er vedtatt i Sametinget .	Jahkásaččat šiehtaduvvo jahkásaš ealáhusšiehtadus duojis mas leat doaibmabijut maid ulbmilin lea ovdánhahttit ealáhusa daid politihkalaš mihttomeriid ja njuolggadusaid mielde mat áiggis áigái mearriduvvojit Sámedikkis .
4.4 .	4.4 .
Samiske språksentre Gjennom samiske språksentre sikres tilgjengeligheten til å lære og videreutvikle våre samiske språkferdigheter .	Sámi giellaguovddážat Sámi giellaguovddážiid bokte sihkkarastojuvvo vejolašvuohta oahppat ja viidáset ovddidit min sámi giellamáhtu .
De samiske språksentrene representerer en mulighet til å lære og utvikle samisk både muntlig og skriftlig , og er derfor viktige for språkets generelle vern og eksistens .	Sámi giellaguovddážat addet vejolašvuođa oahppat ja ovddidit sámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , ja danne leat deaŧalaččat giela oppalaš suodjaleapmái ja bisuheapmái .
De samiske språksentrene er viktige språkarenaer , spesielt der samisk språk står svakt .	Sámi giellaguovddážat leat deaŧalaš giellaarenat , erenoamážit doppe gos sámegiella lea heittot dilis .
Det er etablert i alt ni samiske språksentre i det samiske området i Norge .	Buohkanassii leat ásahuvvon ovcci sámi giellaguovddáža sámi guovllus Norgga bealde .
Disse er Isak Saba guovddáš / Isak Saba senter i Nesseby , Várdobáiki sámi guovddáš / Várdobáiki samisk senter på Evenes , Deanu Giellagáddi / Tana samiske språksenter , Sámi giella- ja kulturguovddáš Leavnnjas / Samisk språk- og kultursenter i Lakselv , Álttá Sámi Giellaguovddás / Alta samiske språksenter , Sámi giellaguovddáš Gáivuonas / Samisk språksenter i Kåfjord , Moskavuonna Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord , Aajege – saemien giele- jih maahtoejarnge / Aajege samisk språk- og kompetansesenter i Røros , og Árran julevsáme guovdásj / Árran lulesamiske senter .	Dat leat Isak Saba guovddáš Unjárggas , Várdobáiki sámi guovddáš Evenáššis , Deanu giellagáddi , Sámi giella- ja kulturguovddáš Leavnnjas , Álttá sámi guovddáš , Sámi giellaguovddáš Gáivuonas , Moskavuona Sámi giellaguovddáš , Aajege – saemien giele- ja maahtoejarnge Rørosis , ja Árran julevsáme guovddásj .
Opprettelse av språksentrene er initiert av lokale aktører , og ideen bak opprettelsene har vært behovet for å samle ressursene og opprette språkarenaer .	Giellaguovddážiid ásaheapmi leat vuolggahuvvon báikkálaččat , ja jurdda ásaheami duogábealde lea leamaš dárbu čohkket resurssaid ja ásahit giellaarenaid .
Tana samiske språksenter er finansiert av Sametinget i Norge og Tana kommune , og er en del av SEG ( Samisk Nærings- og Utredningssenter ) .	Deanu sámi giellaguovddáža ruhtada Sámediggi Norgga bealde ja Deanu gielda , ja dat leat oassi SEG:s ( Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáš ) .
Tana kommune , Nord-Lapplands kommunesammenslutning og Davvi Girji AS eier SEG .	SEG:a eaiggáduššet Deanu gielda , Davvi-Lapplándda gieldaovttastupmi ja Davvi Girji AS .
Alta samiske språksenter er et aksjeselskap lokalisert til Álttá siidas lokaler .	Álttá sámi giellaguovddáš lea oasussearvi mii doaibmá Álttá siidda lokálain .
Språksenteret i Tysfjord er en del av Árran lulesamiske senter som er en stiftelse .	Giellaguovddáš Divttasvuonas lea oassi Árranis mii lea vuođđudus .
Språksenteret på Evenes er en del av Várdobáiki samisk senter som er organisert som et BA .	Giellaguovddáš Evenáššis lea oassi Várdobáikkis mii lea organiserejuvvon BA:in ( lágádus mas lea ráddjejuvvon ovddasvástádus ) .
De resterende språksentrene i Kåfjord , Lakselv , Nesseby , Ullsfjord og Røros er kommunale og / eller fylkeskommunale språksentre med driftsstøtte fra Sametinget .	Eará giellaguovddážat Gáivuonas , Leavnnjas , Unjárggas , Moskavuonas ja Rørosis leat gielddalaš ja/dahje fylkkagielddalaš giellaguovddážat mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikkis .
De samiske språksentrene gir tjenester både til den samiske befolkning og til kommunale og offentlige myndigheter .	Sámi giellaguovddážat fállet bálvalusaid sihke sámi álbmogii ja gielddalaš ja almmolaš eiseválddiide .
I 2008 får hvert språksenter et direkte tilskudd på kr 500 000 fra Sametinget .	Buot giellaguovddážat ožžo 2008:s 500 000 ruvdnosaš njuolgga doarjaga Sámedikkis .
Kommuner og fylkeskommuner bidrar i noe og varierende grad økonomisk overfor språksentrene .	Gielddat ja fylkkagielddat juolludit molsašuddi dásis ekonomalaš doarjaga giellaguovddážiidda .
12	12
Samiske kultursentre I Sametingsrådets tiltredelseserklæring av 2007 er det skissert følgende målsetting for samisk kultur : Kunst og kultur har alltid spilt en viktig rolle for de enkelte nasjoners , samfunns og folkegruppers oppfatning av seg selv .	Kunst og kultur- har alltid spilt en viktig rolle for de enkelte nasjoners , samfunns og folkegruppers oppfatning av seg selv .
Sametingsrådet ser derfor kunstnernes arbeid som et sentralt bidrag i styrkingen av samisk identitet .	Sametingsrådet ser derfor kunstnernes arbeid son et sentralt bidrag i styrkingen av samisk identitet .
Kultur er de immaterielle og materielle verdier , normer , koder og symboler som mennesker overtar og videreformidler fra generasjon til generasjon .	Kultuvrii gullet dat ávnnaskeahtes ja ávnnaslaš árvvut , norpmat , kodat ja symbolat maid olbmot váldet badjelasaset ja gaskkustit viidáseappot buolvvas bulvii .
Kulturlivet er en viktig kraft for å styrke samisk identitet samtidig som det bidrar til trivsel og livskvalitet , og levende lokalsamfunn hvor folk vil bo .	Kultureallin lea deaŧalaš fápmu mainna nannet sámi identitehta mii váikkuha loaktima ja eallinkvalitehta , ja ealli báikegottiid gos olbmot háliidit ássat .
Kultur blir klarest uttrykt gjennom ulike former for kunst som litteratur , scenekunst , billedkunst / duodji musikk , klesdrakt , mat , etc.	Kultuvra boahtá čielgasepmosit oidnosii iešguđetlágan dáiddahámiid bokte nugo girjjálašvuođa , lávdedáidaga , govvadáidaga / duoji musihka , bivttasárbevieruid , borramuša jna. bokte .
Kultursentre er en av flere arenaer der kultur kan formidles og presentrers i alle sine former og fasonger .	Kulturguovddážat leat oassin ollu arenain gos kultuvrra sáhttá gaskkustit ja čalmmustit buotlágan hámiiguin .
Det eksisterer i dag fem samiske kultursentre av en viss størrelse .	Dál leat vihtta sámi kulturguovddáža dihto sturrodagas .
Dette er Árran lulesamiske senter , Ája sámi guovddáš / Ája samisk senter , Sijti Jarnge , Várdobáiki samisk senter og Mearrasámi diehtoguovddáš / Sjøsamisk kompetansesenter som alle mottar årlige direktetilskudd over Sametingets budsjett til kulturhusdrift .	Dat leat Árran julevsámi guovddáš , Ája sámi guovddáš , Sijti Jarnge , Várdobáiki sámi guovddáš ja Mearrasámi diehtoguovddáš mat buohkat ožžot jahkásaš njuolgga doarjaga Sámedikki bušeahtas kulturviessodoibmii .
Felles for disse kultursentrene er at de har et bredt samisk kulturformål vedrørende språk , dokumentasjon , opplæring og allmenn kultur .	Oktasaš dáin kulturguovddážiin lea viiddis sámi kulturulbmil go guoská gillii , duođašteapmái , oahpahussii ja dábálaš kultuvrii .
I tillegg har vi de to sentrene Sámi Dáiddaguovddás / Samisk kunstnersenter og Lásságámmi som har et noe smalere innsatsområde rettet mot samisk kunst .	Dan lassin gávdnojit guokte guovddáža , namalassii Sámi Dáiddaguovddáš ja Lásságámmi , main lea veaháš gáržžibuš áŋgiruššansuorgi sámi dáidaga ektui .
Árran har 20 ansatte fordelt på virksomheter som museum , språkundervisning , samisk barnehage , forskning og dokumentasjon .	Árranis leat 20 bargi juogaduvvon doaimmaide nugo musea , giellaoahpahus , sámi mánáidgárdi , dutkan ja duođašteapmi .
Árran får i 2008 bevilget kr 1 492 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift .	Árran oaččui 2008:s 1 492 000 ruvnno njuolgga doarjaga kulturviessodoibmii .
Ája samisk senter har i dag syv ansatte fordelt på ledelse , renhold , IKT og prosjekt .	Ája sámi guovddážis leat dál čieža bargi jođiheapmái , čorgemii , DGT:ii ja prošektii .
Ája bevilges i 2008 kr 1 094 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift .	Ája oaččui 2008:s 1 094 000 ruvnno njuolgga doarjjan kulturviessodoibmii .
Várdobáiki samisk senter har 4,4 faste stillinger , av dem er 3,4 i Márkománák samisk barnehage som er en integrert del av virksomheten .	Várdobáiki sámi guovddážis leat 4,4 bistevaš virggi , main 3,4 virggi gullet Márkománák sámi mánáidgárdái mii lea oassi doaimmas .
Várdobáiki får i 2008 bevilget kr 551 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift .	Várdobáiki oaččui 2008:s 551 000 ruvnno njuolgga doarjjan kulturviessodoibmii .
Sijti Jarnge i Hattfjelldal bevilges i 2008 kr 1 235 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift , og har tre faste stillinger innen kulturhusdriften som omfatter kurs , konferanser , sløydverksted og bibliotek .	Sijti Jarnge Arborddis oaččui 2008:s 1 235 000 ruvnno njuolgga doarjjan kulturviessodoibmii , ja das leat golbma bistevaš virggi kulturviessodoaimma oktavuođas mat gusket kurssaide , konferánssaide , garraduodjebájiide ja girjerádjui .
I tillegg har senteret to stillinger á 20 prosent til renholder og vaktmester .	Dan lassin leat guovddážis guokte 20 proseantta virggi , nubbi čorgejeaddjin ja nubbi fas viessohoaiddárin .
Sjøsamisk kompetansesenter i Indre Billefjord har som formål å jobbe for sjøsamisk språk og kultur , spre kunnskap om sjøsamiske forhold , samt bidra til å danne andre sjøsamiske miljøer som stimulerer til bevaring og utvikling av språk og kultur .	Billávuona Mearrasámi diehtoguovddáža ulbmilin lea bargat mearrasámi gielain ja kultuvrrain , juohkit dieđuid mearrasámi diliid birra , ja dasto váikkuhit eará mearrasámi birrasiid vuođđudeami maiguin movttiidahttit giela ja kultuvrra suodjaleami ja ovddideami .
Sentret har to ansatte og mottok kr 353 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift i 2008 .	Dán guovddážis leat guokte bargi ja dat oaččui 2008:s 353 000 ruvnno njuolgga doarjjan kulturviessodoibmii .
Det er relativt stor variasjon i aktiviteten ved disse institusjonene .	Dáid ásahusaid doaimmain leat viehka stuorra variašuvnnat .
Dette skyldes dels forskjellig bakgrunn for etablering og dels ulike økonomiske rammevilkår .	Dát boahtá das go dain lea sierralágan duogáš ásaheamis ja leat iešguđetlágan ekonomalaš rámmaeavttut .
Det er imidlertid også slik at institusjonene har vist ulik evne til å utvikle egen virksomhet og aktivitet .	Lea dattetge maiddái nu ahte ásahusat leat čájehan sierralágan dáiddu ovddidit iežaset doaimma ja bargguid .
Ája og Várdobáiki har benyttet relativt store ressurser på å arbeide for egne bygg og intern organisering .	Ája ja Várdobáiki leat geavahan viehka stuorra resurssaid bargat iežas visttiin ja siskkáldas organiseremiin .
Dette gjelder kanskje i særlig grad for Ája som har vært relativt lenge på Sametingets budsjett .	Dát guoská várra erenoamážit Ája guovddážii mii lea viehka guhká leamaš Sámedikki bušeahtas .
Ája samisk senter har planlagt et forprosjekt med det mål å etablere et kompetansesenter for næringskombinasjoner i Kåfjord kommune .	Ája sámi guovddáš lea plánen ovdaprošeavtta dainna ulbmilin ahte ásahit gealboguovddáža lotnolasealáhusaid váste Gáivuona suohkanis .
Målsetting med prosjektet er å avklare innhold , organisering og bemanning ved en etablering av et kompetansesenter for næringskombinasjoner .	Prošeavtta ulbmilin lea čilget sisdoalu , organiserema ja bargiidili lotnolasealáhusaid gealboguovddáža ásaheami oktavuođas .
Med støtte fra Søndre Nordland fylkesbibliotek er det lokalisert en bibliotekavdeling til Sijti Jarnge , men det ønskes fra kultursenteret å etablere et sørsamisk kompetansebibliotek med nytt bygg i tilknytting til eksisterende fasiliteter ved senteret i Hattfjelldal .	Mátta Norlándda fylkkabibliotehta doarjagiin lea ásahuvvon bibliotehkaossodat Sijti Jarnge lokálaide , muhto kulturguovddážis háliidivčče ahte máttasámi gealbobibliotehkii huksejuvvošii ođđa visti dáláš fasilitehtaid oktavuhtii Arbordi guovddážis .
Det understrekes i skisseoversikten at Sørsamisk kompetansebibliotek skal dekke hele det sørsamiske området .	Evttohusas deattuhuvvo ahte Máttasámi gealbobibliotehka galgá bálvalit olles máttasámi guovllu .
13. april 2007 inngikk Árran og Høgskolen i Bodø et langsiktig og gjensidig forpliktende utdanningsog forskningssamarbeid .	Cuoŋománu 13. b. 2007 šiehtadeaigga Árran ja Bodåddjo allaskuvla guhkes áiggi oahpahus- ja dutkanovttasbarggu mii geatnegahttá goappašiid .
Som et konkret tiltak skal det etableres et forskningsinstitutt som skal drive forskning i den lulesamiske regionen med språk og kulturforskning som et hovedanliggende .	Konkrehta doaibmabidjun galgá ásahuvvot dutkaninstituhtta bargat dutkamiin julevsámi guovllus , váldoáššis giella- ja kulturdutkamiin .
Forskningsinstituttet skal i samarbeid med Høgskolen i Bodø utvikle undervisningsprogrammer innrettet mot urfolks kunnskaps- og kulturtradisjoner , nordområdespørsmål og levekår i området for Den nordlige dimensjon .	Dutkaninstituhtta galgá ovttasráđiid Bådoddjo allaskuvllain ovddidit oahpahusprográmmaid eamiálbmogiid máhtolašvuođa- ja kulturárbevieruid ektui , davviguovloáššiide ja eallindiliide Davvi dimenšuvdnaguovllus .
Det faglige ansvaret for forskningsinstituttet skal tillegges Høgskolen i Bodø mens Árran lulesamiske senter skal ha det praktiske , økonomiske og forvaltningsmessige ansvar for etablering og drift av virksomheten .	allaskuvlii ja Árranii fas galgá biddjojuvvot geavatlaš , ekonomalaš ja hálddašan ovddasvástádus doaimmas ja ásaheamis .
Kultursentrene er organisert ulikt .	Kulturguovddážat leat organiserejuvvon sierra láhkai .
Várdobáiki og Ája er organisert som BA og leier ut lokaler til blant andre Sametinget .	Várdobáiki ja Ája leat organiserejuvvon BA:n ja dat láigohit lanjaid earret eará Sámediggái .
Árran er en stiftelse hvor offentlige organer har opprettet stiftelsen .	Árran lea vuođđudus maid almmolaš orgánat leat ásahan .
Árran lulesamiske senter har i tillegg en språkseksjon , og leier ut lokaler til NRK , Sametinget , og Høgskolen i Bodø .	Árran julev sámi guovddážis lea dan lassin giellaossodat , ja dat láigoha lanjaid NRK:ii , Sámediggái ja Bådoddjo allaskuvlii .
Sjøsamisk kompetansesenter og Sijti Jarnge er stiftelser hvor lokale foreninger har opprettet stiftelsen .	Mearrasámi diehtoguovddáš ja Sijti jarnge leat vuođđudusat maid báikkálaš searvvit leat ásahan .
Samisk kunstnersenter ( SDG ) er et formidlings- , informasjons- og koordinerende senter for samiske billedkunstnere , kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer .	Sámi dáiddaguovddáš lea gaskkustan- , diehtojuohkin- ja koordinerenguovddáš sámi govvadáiddáriidda , giehtaduojáriidda ja dáiddalaš govvideaddjiide .
SDG fungerer også som et faglig organ i spørsmål som angår presentasjon av samisk kunst .	SDG doaibmá maiddái fágalaš orgánan áššiin mat gusket sámi dáidaga čalmmusteapmái .
SDG har hittil hatt hovedinnsatsen rettet mot å gjøre sine egne kunstnere kjent , noe senteret blant annet gjør ved utstillingsvirksomheten i egne lokaler .	SDG lea dán rádjai váldoáššis áŋgiruššan dovddusin dahkat iežas dáiddáriid , ja guovddáš lea dan dahkan earret eará čájáhusdoaimma bokte iežas lanjain .
Samisk kunstnersenter eies og drives av Samisk kunstnerforbund som er en medlemsforening .	Sámi dáiddaguovddáža eaiggáduššá ja jođiha Sámi dáiddáriid searvi mii lea lahttosearvi .
SDG bevilges i 2008 kr 1 600 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift .	SDG oaččui 2008:s 600 000 ruvnno njuolgga doarjjan kulturviessoulbmilii .
Stiftelsen Lásságámmi forvalter rettighetene etter Nils-Aslak Valkeapääs kunstneriske produksjon .	Vuođđudus Lásságámmi hálddaša Nils Aslak Valkeapää maŋis báhcán dáiddalaš buvttadusa vuoigatvuođaid .
Formålet er at denne forvaltningen skal skje i den ånd som fremkommer i hans arbeider og utgivelser .	Ulbmilin lea ahte dát hálddašuvvo dan vuoiŋŋa mielde mii boahtá ovdan su bargguin ja almmuhemiin .
Lásságámmi er en stiftelse der offentlige organer har opprettet stiftelsen .	Lásságámmi lea vuođđudus maid almmolaš orgánat leat ásahan .
Stiftelsen lar utvalgte personer bo og arbeide med egen kunst og forskning i huset etter Nils-Aslak Valkeapää .	Vuođđudus diktá válljejuvvon olbmuid ássat ja bargat iežaset dáidagiin ja dutkamiin Nils Aslak Valkeapää viesus .
I perioder er huset også åpent for besøkende .	Muhtun áigodagain lea viessu rabas maiddái gussiide .
Lásságámmi bevilges i 2008 kr 230 000 i direkte tilskudd til kulturhusdrift .	Lásságámmi oaččui 2008:s 230 000 ruvnno njuolgga doarjjan kulturviessoulbmilii .
Alle de sentrene som her er nevnt finansierer i hovedsak sin drift over offentlige midler , og en stor del av driftsfinansieringen gis over Sametingets budsjett .	Buot guovddážat mat dás leat namuhuvvon , ruhtadit váldoáššis doaimmaset almmolaš ruđaiguin , ja stuorra oassi doaibmaruhtadeamis addojuvvo Sámedikki bušeahtas .
Den offentlige forsørgingen av disse sentrene innebærer at Sametinget som det samiske fellesskapets forvalter har en rimelig rett til å utøve et likeartet styringsansvar overfor disse sentrene .	Dáid guovddážii almmolaš goziheapmi mearkkaša dan ahte Sámedikkis , mii lea sámi oktasašvuođa hálddašeaddji , lea govttolaš vuoigatvuohta váldit badjelasas seammalágan stivrenovddasvástádusa dáid guovddážiin .
Det er ikke tilfellet i dag .	Nu ii leat dál .
Álttá siida er et aksjeselskap og eier og driver en samisk barnehage og kulturhus .	Álttá siida lea oasussearvi ja dat eaiggáduššá ja jođiha sámi mánáidgárddi ja kulturviesu .
I henhold til vedtektene skal Álttá Sámiid Searvi / Alta sameforening til enhver tid ha minimum 67 prosent av aksjene .	Njuolggadusaid mielde galgá Álttá Sámiid Searvi álohii eaiggáduššat 67 proseantta ossosiin .
Etter søknad vurderer Sametingets tilskuddstyre støtte til Álttá siida over Sametingets budsjett .	Ohcama vuođul árvvoštallá Sámedikki doarjjastivra doarjaga Álttá siidii Sámedikki bušeahttapoasttas 202 .
For 2008 har Sametinget innvilget siidaen kr 280 000 til drift av kulturhus .	Sámediggi lea 2008:s juolludan siidii 280 000 ruvnno kulturviesu doibmii .
Barnehagen og kulturhuset befinner seg under samme tak og deler arealer .	Mánáidgárdi ja kulturviessu leat oktasaš lanjain ja juogadit areálaid .
Álttá siida har 12 ansatte .	Álttá siiddas leat 12 bargi .
Av disse jobber 10 i barnehagen , mens de øvrige også er tilknyttet kulturhusdelen .	Logis dáin barget mánáidgárddis ja guokte virggi leat čadnojuvvon maiddái kulturviessooassái .
Kulturhuset leier ut lokaler til ulike formål for langtidsleie og kortidsleie .	Kulturviessu láigoda lanjaid iešguđetge ulbmiliidda guhkes ja oanehis áigái .
Alta samiske språksenter , Alta sameforening og barnehagen leier lokaler over lengre tid .	Álttá sámi giellaguovddáš , Álttá sámesearvi ja mánáidgárdi láigohit lanjaid guhkit áiggi badjel .
Álttá siida har et eierstyre bestående av fem medlemmer , etter generalforsamlingens nærmere beslutning .	Álttá siiddas lea eaiggátstivra mas leat vihtta lahtu , maid váldočoahkkin lea lagabuidda mearridan .
Generalforsamlingen gir fullmakter til eierstyret .	Váldočoahkkin addá fápmudusaid eaiggátstivrii .
Styreleder , nestleder og to styremedlemmer velges av generalforsamlingen .	Váldočoahkkin dat vállje stivrajođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja guokte stivralahtu .
Samisk hus på Senja , Samisk hus i Oslo og Pitesamisk hus / stiftelsen Duoddará ráffe er virksomheter som først og fremst fungerer som møteplasser for lag og foreninger , samt utleier av lokaler til lokale aktiviteter som kurs , salg og mindre utstillinger .	Sáčča Sámi viessu , Oslo sámi viessu ja Bihtánsámi viessu / vuođđudus Duoda Rafne leat dakkár doaimmat mat vuosttažettiin doibmet servviid deaivvadansadjin , ja láigohit dasto lanjaid báikkálaš doaimmaide nugo kurssaide , vuovdimii ja unnit čájáhusaide .
Samisk hus på Senja er organisert som et aksjeselskap , Samisk hus i Oslo som medlemsforening og Pitesamisk hus som stiftelse .	Sáčča sámi viessu lea organiserejuvvon oasussearvin , Oslo sámi viessu lahttosearvin ja Bihtánsámi viessu vuođđudussan .
Det er vanskelig å kategorisere disse møteplassene som kultursentre med formål om bredt anlagt egenaktivitet .	Lea váttis kategoriseret dáid deaivvadansajiid kulturguovddážin maid ulbmilin livččii viiddes iežasdoarbmamat .
Møteplassene fungerer imidlertid som viktig infrastruktur for samisk kultur- og språkarbeid i området .	Deaivvadansajit doibmet dattetge guovllu sámi kultur- ja giellabarggu deaŧalaš vuođđostruktuvran .
Samisk hus på Senja er lokalisert til den gamle gjestegården på Svanelvmo i Tranøy kommune .	Sáčča sámi viessu lea báikáduvvon boares guossevissui Njukčavuopmái Ránáidsullo suohkanis .
Hovedmålet med Samisk hus er primært å ivareta samisk kultur og tradisjon .	Sámi viesu váldoulbmilin lea eanaš gozihit sámi kultuvrra ja árbevieruid .
Virksomheten har blant 14 annet omfattet kurs- og konferansevirksomhet , utstillinger , kulturelle aktiviteter , museal virksomhet , konserter og galleri , årlig samisk kirkehelg og utleie til lag og foreninger .	Doibmii leat maiddái earret eará gullan kursa- ja konferánsadoaibma , čájáhusat , kultuvrralaš doaimmat , musea doaibma , konsearttat ja galleriija , jahkásaš sámi girkobasit ja láigoheapmi sierralágan servviide .
Samisk hus på Senja har per i dag ingen ansatte .	Sáčča sámi viesus ii leat dál oktage bargi .
De siste tre til fire år har det imidlertid vært begrenset med kulturaktivitet ved huset da store deler av ressursene er gått med til oppussing og vedlikehold .	Maŋimuš golmma njealji jagis leat dattetge leamaš unnán kulturdoaimmat viesus go stuorra oassi resurssain lea mannan divodemiide ja bajásdoallamii .
Samisk hus i Oslo drives av tre foreninger .	Oslo sámi viesu jođihit golbma searvvi .
De har en virksomhet som spenner seg fra kurs , møter , lørdagskafé , boksalg og markering av Samefolkets dag .	Dat leat čađahan doaimmaid nugo kurssaid , čoahkkimiid , lávvardatkafea , girjevuovdima ja čalmmustan Sámeálbmot beaivvi .
Huset leier ut lokaler til E-skuvla og Sametinget med flere .	Viessu láigoha lanjaid E-skuvlii ja Sámediggái jna.
Pitesamisk hus har som formål å fremme pitesamisk språk og kultur i regionen .	Bihtánsámi viesu / vuođđudusa Duoda Rafne ulbmilin lea ovddidit bihtánsámi giela , kultuvrra guovllus .
Den gamle lensmannsgården ” Heimen ” på Dokkmo i Beiarn ble innviet som kultursenter i 2003 .	Dat boares leasmánnigárdin “ Heimen ” Dokkmos Báiddáris viháhuvvui kulturguovddážin 2003:s .
Intensjonen med dette senteret er å verne , forvalte og styrke pitesamisk språk , kultur og identitet i regionen .	Dán guovddáža áigumuššan lea suodjalit , hálddašit ja nannet bihtánsámi giela , kultuvrra ja identitehta guovllus .
På Sametingets budsjett gis det også støtte til virksomheter som Gamtofta og Vilgesvárri .	Sámedikki bušeahtas addojuvvo doarjja maiddái doaimmaide nugo Gamtofta ja Vilgesvárri .
Gamtofta er et opplevelses- og besøkssted og drives som et enkeltmannsforetak , mens Vilgesvárri er et besøkssted med ulike samiske byggverk og gjenstander .	Gamtofta lea vásihan- ja guossebáiki mii jođihuvvo ovttaolbmofitnodahkan , ja Vilgesvárri fas lea guossebáiki iešguđetlágan sámi huksehusaiguin ja dávviriiguin .
Vilgesvárri eies av Sandmark Bygdeutviklingsselskap som er et aksjeselskap .	Vilgesvári eaiggáduššet Sandmark giliovddidansearvi mii lea oasussearvi .
Disse besøksstedene fungerer som steder for lokal formidling av samisk kultur og historie , men kan vanskelig forstås som kultursentre eller lokale samiske møteplasser .	Dát guossebáikkit doibmet dakkár báikin gos báikkálaččat gaskkustuvvo sámi kultuvra ja historjá , muhto daid lea váttis gohčodit kulturguovddážin dahje báikkálaš sámi deaivvadanbáikin .
4.6 .	4.6 .
Museer De samiske museene er viktige institusjoner i forvaltningen av den samiske kulturarven , og er videre arenaer for overføring av kulturarv og tradisjonell kunnskap til kommende generasjoner .	Sámi museat leat deaŧalaš ásahusat sámi kulturárbbi hálddašeamis , ja leat dasto dakkár arenat gos sámi kulturárbi ja árbevirolaš máhtolašvuohta gaskkustuvvo boahttevaš buolvvaide .
Samiske museer ivaretar og formidler samers kulturelle kunnskaper knyttet til gjenstander , fotografisk materiale , historie og religionshistorie , kulturminner , ressursutnyttelse og kulturlandskap i samiske bruks- og bosettingsområder .	Sámi museat gozihit ja gaskkustit sámi kultuvrralaš máhtolašvuođaid mat čatnasit dávviriidda , govvaávdnasiidda , historjái ja oskkoldathistorjái , kulturmuittuide , resursaávkkástallamii ja kultureatnadahkii sámi geavahan- ja ássanguovlluin .
De er også kunnskapsutviklere på disse feltene , samt på felt som samisk forhistorie og spirituell og materiell kultur .	Dáin surggiin leat maiddái máhtolašvuođa ovddideaddjit , ja dasto suorggit nugo sámi ovdahistorjá ja spirituealla ja ávnnaslaš kultuvra .
Dette representerer både kontinuitet og fornyelse av samisk kultur og samfunn , som har aktualitet i dag og som vil påvirke og gi inspirasjon til fremtidige generasjoner .	Dát ovddasta sámi kultuvrra ja servodaga sihke oktilašvuođa ja ođasmahttima , mii lea áigeguovdil dál ja mii váikkuha ja addá inspirašuvnnaid boahttevaš sohkabuolvvaide .
Sametingsrådets overordnete målsetting for de samiske museene er å sikre en styrket , samordnet og helhetlig samisk museumsvirksomhet basert på samenes egne forutsetninger som folk og urfolk .	Sámediggeráđi bajimuš mihttomearrin sámi muesaid ektui lea sihkkarastit nannejuvvon , oktiiortnejuvvon ja ollislaš sámi museadoaimma sámiid iežaset eavttuid vuođul álbmogin ja eamiálbmogin .
Et av virkemidlene for å nå denne målsettingen er den landsdekkende museumsreformen som de samiske museene er i ferd med å iverksette .	Okta váikkuhangaskaomiin maiguin juksat dán ulbmila lea riikaviidosaš museaođastus maid sámi museat leat álggaheamen .
Reformen innebærer at de samiske museene konsolideres i større museumssiidaer med felles drift , samtidig som den lokale museale aktiviteten opprettholdes og utvikles .	Ođastus mearkkaša ahte sámi museat konsoliderejuvvojit stuorát museasiidan main lea oktasaš doaibma , seammás go báikkálaš musealaš doaibma bisuhuvvo ja ovddiduvvo .
Det er i forbindelse med reformen gitt lovnader fra sentrale myndigheter om økonomisk vekst til museene .	Ođastusa oktavuođas leat guovddáš eiseválddit lohpádallan ekonomalaš ahtanuššama museaide .
Sentrale myndigheter må sørge for at de samiske museene også tar del i denne økonomiske veksten slik at arbeidet med museumsreformen kan sluttføres .	Guovddáš eiseválddit fertejit fuolahit ahte sámi museat maid váldojuvvojit mielde dán ekonomalaš ahtanuššamii vai bargu museaođastusain sáhttá loahpahuvvot .
Sametinget har de seneste årene overtatt tidligere statlige virksomheter og økonomiske støtteordninger til samiske institusjoner , som de samiske museene .	Sámediggi lea maŋimus jagiin váldán badjelasas ovddeš stáhtalaš doaimmaid ja ekonomalaš doarjjaortnegiid sámi ásahusaid várás , nugo sámi museaid .
Dette har skjedd uten at det er tilført nye økonomiske ressurser og uten at Sametinget har hatt reell innflytelse over de samlede økonomiske rammene for den samiske samfunnsutviklingen , og følgelig heller ikke de økonomiske rammene for en samisk museumsutvikling .	Dát lea dahkkojuvvon almmá ahte leat addojuvvon ekonomalaš resurssat ja almmá ahte Sámediggi livččii ožžon duohta váikkuhanfámu daid oktasaš ekonomalaš rámmaide mat leat sámi servodatovddideami várás , ja ii maid eisege leat ožžon ekonomalaš rámmaid sámi museaovddideapmái .
De samiske museene som Sametinget har forvaltningen for strekker seg fra Snåsa i sør til Kirkenes i nordøst .	Dat sámi museat maid Sámediggi hálddaša leat Snoasa rájes máddin gitta Girkonjárgii davveoarjin .
Disse er Saemien Sijte , Árran lulesamiske museum , Gállogiedde samiske friluftsmuseum , Várjjat sámi musea / Varanger samiske museum , Savio-museet , Østsamisk museum , samt Riddo duottar museat ( RDM ) ( konsolidert museumssiida bestående av museene Sámiid VuorkáDávvirat / De samiske samlinger , Guovdageaidnu Gilišilju / Kautokeino bygdetun , Kokelv sjøsamiske museum og Porsanger museum ) .	Dat leat Saemien Sijte , Árran julevsámi musea , Gállogiedde sámi olgomusea , Várjjat sámi musea , Savio musea , Nuortasámi musea , RiddoDuottarMuseat ( RDM ) ( konsoliderejuvvon museasiidan masa gullet Sámiid Vuorká-Dávvirat , Guovdageainnu Gilišillju , Jáhkovuona mearrasámimusea ja Porsáŋggu musea ) .
Várjjat sámi musea / Varanger samiske museum , Savio-museet , Østsamisk museum og Deanu musea / Tana Museum har som målsetting å bli konsolidert som Tana og Varanger museumssiida fra 1.1.2009 .	Ulbmilin lea ahte Várjjat sámi musea , Savio musea , Nuortasámi musea ja Deanu musea galget konsoliderejuvvot Deanu ja Várjjat museasiidan 01.01.09 rájes .
De skal ha stiftelse som organisasjonsform med fem i styret .	Daid organisašuvdnahápmin galgá leat vuođđudus ja vihtta lahtu stivrras .
Sametinget skal oppnevne to av disse , deriblant leder .	Sámediggi galgá nammadit guoktása dain , mas nubbi lea jođiheaddji .
Eierne oppnevner to og de ansatte én .	Eaiggádat nammadit guoktása ja bargit ovtta lahtu .
Formålet til siidaen er å bidra til at samisk identitet , språk og kulturtradisjoner dokumenteres , synliggjøres og utvikles .	Siidda ulbmilin lea váikkuhit dan ahte sámi identitehta , giella ja kulturárbevierut duođaštuvvojit , oainnusin dahkkojuvvojit ja ovddiduvvojit .
Dette gjøres ved å drive dokumentasjon , bevaring , innsamling , formidling og forskning med utgangspunkt i samisk kultur og historie , arbeide for å øke samlingenes tilgjengelighet for et bredt publikum , samt yte museumsfaglig bistand til andre museer og aktuelle institusjoner .	Dát dahkkojuvvo duođašteami , suodjaleami , čohkkema , 15 gaskkusteami ja dutkama bokte maidda vuolggasadjin lea sámi kultuvra ja historjá , bargojuvvo dan ala ahte čoahkádus olahivččii ollu olbmuid , ja dasto fállojuvvo museafágalaš veahkki eará museaide ja áigeguovdilis ásahusaide .
Dagens situasjon for museene i siidaen er at Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum er eid og drevet av Nesseby kommune .	Siidda museaid otnáš dilli lea ahte Várjjat Sámi musea eaiggáduššá ja jođiha Unjárgga gielda .
Museet har fire fast ansatte ( 3,5 årsverk ) , samt vaktmester og renholder som sorterer under annen kommunal virksomhet .	Museas leat njeallje fásta bargi ( 3,5 jahkedoaimma ) , ja viessohoaiddár ja čorgejeaddji mat gullet eará gielddalaš doaimma vuollái .
I tillegg har museet flere i prosjektstillinger og sommerguider .	Dan lassin lávejit museas leat máŋggas prošeaktavirggis ja geasseofelaččat .
I 2008 bevilges museet kr 1 505 000 fra Sametinget i direkte tilskudd til museumsdrift .	Sámediggi lea 2008:s juolludan 1 505 000 ruvnno njuolgga doarjjan museadoibmii .
I tillegg til Sametinget har også Finnmark fylkeskommune og Nesseby kommune bidratt .	Sámedikki lassin leat maiddái Finnmárkku fylkkagielda ja Unjárgga gielda juolludan doarjaga .
Nesseby kommune bidrar med et forholdsvis stort tilskudd til driftsfinansieringen .	Unjárgga gielda láve addit viehka stuorra doarjaga doaibmaruhtadeapmin .
Deanu Musea / Tana Museum er kommunalt eid og drevet .	Deanu musea eaiggáduššá ja jođiha Deanu gielda .
Museet skal dekke Tanadalens kultur , og især den elvesamiske kulturen med det spesielle laksefisket i vassdraget .	Musea galgá fuolahit Deanuleagi kultuvrra , ja erenoamážit johkasámi kultuvrra ja dan erenoamáš luossabivddu čažádagas .
Museet skal samtidig ivareta den finske og den norske kulturtradisjonen i kommunen .	Musea galgá seammás gozihit suoma ja norgga kulturárbbi gielddas .
Museet har én fast ansatt .	Museas lea okta fásta bargi .
Deanu Musea / Tana Museum viktigste arbeidsoppgaver er å samle inn , registrere og formidle kulturhistoriske verdier fra eldre og nyere tid samt samarbeide med lag og foreninger .	Deanu musea deaŧaleamos bargun lea čohkket , registreret ja gaskkustit kulturhistorjjálaš árvvuid boarráset áiggi rájes gitta ođđa áiggi rádjai ja dasto ovttasbargat servviiguin .
På denne måten skal museet delta i lokal samfunnsutvikling , tilrettelegge og gjennomføre formidlingsopplegg for skoleklasser , og bidra til utvikling av utstillinger .	Dieinna lágiin galgá musea searvat báikkálaš servodatovddideapmái , láhčit ja čađahit gaskkustanplána skuvlaluohkáide , ja váikkuhit čájáhusaid ovddideami .
I 2008 bevilges museet kr 290 000 i direkte tilskudd fra Sametinget .	2008:s juolludii Sámediggi 290 000 ruvnno njuolgga doarjjan museai .
I tillegg til Sametinget bidrar Finnmark fylkeskommune og Tana kommune .	Sámedikki lassin juolludit maid Finnmárkku fylkkagielda ja Deanu gielda doarjaga .
Saviomuseet er organisert som en egen enhet under Sør-Varanger kommune .	Savio musea lea organiserejuvvon sierra ovttadahkan Mátta-Várjjaga gielddas .
Museet har som mål å være et nasjonalt museum over John A. Savios kunst og liv .	Musea ulbmilin lea doaibmat nationála musean John A. Savio dáidaga ja eallima ektui .
Museet har én fast ansatt og får i 2008 kr 237.000 i direkte tilskudd fra Sametinget til museumsdrift .	Museas lea okta fásta bargi ja dat oaččui 2008:s 237.000 ruvnno njuolgga doarjaga Sámedikkis museadoibmii .
I tillegg får museet tilskudd fra Sør-Varanger kommune .	Dan lassin addá MáttaVárjjat gielda doarjaga .
Østsamisk museum har siden 2004 vært organisert som et prosjekt under Sør-Varanger kommune med et eget interimsstyre , som er oppnevnt av Sametinget og Sør-Varanger kommune .	Nuortasámi musea lea 2004 rájes leamaš organiserejuvvon prošeaktan Mátta-Várjjat gieldda vuolde ja mas lea sierra gaskaboddasaš stivra , maid Sámediggi ja Mátta-Várjjat gielda leat nammadan .
Når museumsbygget er ferdigstilt vil Østsamisk museum få en permanent organisering gjennom Tana og Varanger museumssiida .	Go museavisti lea gárvvistuvvon de organiserejuvvo Nuortasámi musea bistevažžan Deanu ja Várjjaga museasiidda bokte .
Østsamisk museum skal arbeide med og i hele det østsamiske området .	Nuortasámi musea galgá bargat olles nuortasámi guovllu ektui .
Museet har én fast ansatt .	Museas lea okta bargi .
I 2008 bevilges museet kr 1 400 000 i direkte tilskudd fra Sametinget til museumsdrift og til utbygging av samisk 1000-årssted .	2008:s juolludii Sámediggi 1 400 000 ruvnno njuolgga doarjjan museadoibmii ja sámi 1000 jagibáikki huksemii .
I tillegg bidrar Sør-Varanger kommune .	Dan lassin juolluda Mátta-Várjjat gielda doarjaga .
Kommunen stiller også med kontorlokaler , har regnskapsansvar og bidrar med andre tjenester for museumsprosjektet .	Gielda lea addán maiddái kanturlanjaid , das lea rehketdoalloovddasvástádus ja veahkeha eará bálvalusaiguin museaprošeavtta .
Riddo duottar museat ble stiftet i 2006 .	RiddoDuottarMusea vuođđuduvvui 2006:s .
Siidaen har som formål å aktivt bidra til at samisk identitet , språk og kulturtradisjoner vernes , synliggjøres og utvikles .	Siidda ulbmilin lea aktiivvalaččat váikkuhit dan ahte sámi identitehta , giella ja kulturárbevierut suodjaluvvojit , oainnusin dahkkojuvvojit ja ovddiduvvojit .
Museet er organisert i tre fagenheter : Fagenhet for kulturhistorie , fagenhet for bevaring og fagenhet for kunst .	Musea lea organiserejuvvon vihttan fága ovttadahkan ; kulturhistorjjá fágaovttadat , suodjalan fágaovttadat ja dáidda fágaovttadat .
Sistnevnte omtales også som Samisk kunstmuseum .	Maŋimužžan namuhuvvon gohčoduvvo maiddái Sámi dáiddamusean .
De har en samling bestående av ca 800 kunstverk .	Dain lea čoahkádus mas leat sullii 800 dáiddadahkosa .
Sametinget står som eier av kunsten som er kjøpt inn over innkjøpsordningen .	Sámediggi eaiggáduššá dáidaga ja dat lea ostojuvvon sisaoastinortnega bokte .
I sin museumsplan er en av de planlagte strategiene å avklare eiendoms- og disposisjonsrett til kunstsamlingen .	Museaplánas lea okta plánejuvvon strategiijain dat ahte čilget dáiddačoahkádusa eaiggát- ja geavahanrievtti .
Riddo duottar museat er organisert som en stiftelse med driftsansvar .	RiddoDuottarMusea lea organiserejuvvon vuođđudussan ja das lea jođihanovddasvástádus .
Styret for stiftelsen består av fem medlemmer hvor Sametinget oppnevner to inkludert leder , de tidligere eiere oppnevner to , og de ansatte oppnevner én .	Vuođđudusa stivrras leat vihtta lahtu main Sámediggi nammada guoktása , mas mielde jođiheaddji , ovddit eaiggádat nammadit guoktása , ja bargit nammadit ovtta lahtu .
Stiftelsen har ikke eiendomsretten til grunneiendom , bygninger , gjenstander , kunst og arkivalie til de avdelingene som de drifter .	Vuođđudusas ii leat oamastanriekti daid ossodagaid vuođđoopmodahkii , visttiide , dávviriidda , dáidagii ja arkivaliaide maid jođihit .
For Sámiid Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger er det opprettet en egen eierstiftelse som forvalter eiendomsretten for samlingen i Karasjok , 16 mens kommunene er eiere for de øvrige avdelingene .	Sámiid Vuorká-Dávviriid várás lea ásahuvvon sierra eaiggátvuođđudus mii hálddaša čoahkádusa eaiggátrievtti Kárášjogas , ja gielddat fas eaiggáduššet daid eará ossodagaid .
Museumssiidaen har 11 ansatte fordelt på stedene Kautokeino , Kokelv , Porsanger og Karasjok .	Museasiiddas leat 11 bargi juogaduvvon báikkiide Guovdageaidnu , Jáhkovuotna , Porsáŋgu ja Kárášjohka .
Riddo duottar museat får i 2008 kr 6 452 000 i direkte tilskudd over Sametingets budsjett til museumsdrift .	RiddoDuottarMusea oaččui 2008. s 6 452 000 ruvnno njuolgga doarjjan Sámedikki bušeahtas museadoibmii .
Gállogiedde museum er en stiftelse .	Gállogiedde musea lea vuođđudus .
I 2008 får museet et direkte tilskudd på kr 83 000 fra Sametinget til museumsdrift .	2008:s oaččui musea njuolgga doarjaga 83 000 ruvnno Sámedikkis museadoibmii .
I tillegg til egen inntjening bidrar Nordland fylkeskommune til museets drift .	Lassin iežas dietnasii oažžu musea doarjaga Norlándda fylkkasuohkanis musea
Evenes kommune bistår med 10 prosent av kulturkonsulentens stilling , og dekker kontorutgifter .	doibmii . Evenášši gielda addá 10 proseantta kulturkonsuleantta virgái , máksá kanturgoluid .
Evenes kommune er sekretariat for styret og har ansvar for daglig drift .	Evenášši gielda lea stivrra čállingoddi ja das lea ovddasvástádus beaivválaš doaimmas .
Gallogiedde museum er et friluftsmuseum bestående av et 200 år gammelt markasamisk gårdstun .	Gállogiedde musea lea olgomusea gos lea 200 jagi boaris márkosámi doallošillju .
Gállogiedde formidler kunnskap om markasamisk kultur , historie og tradisjoner .	Gállogiedde gaskkusta máhtolašvuođa márkosámi kultuvrra , historjjá ja árbevieruid birra .
Gállogiedde er også arena for den markasamiske festivalen Markomeannu .	Gállogiedde lea maiddái márkosámi festivála Márkomeanut arenan .
Museet har ingen faste ansatte , men ansetter årlig ca fire guider i sommersesongen .	Museas eai leat bissovaš bargit , muhto virgáda jahkásaččat sullii njeallje ofelačča geasi áigge .
Det er undertegnet en intensjonsavtale mellom Várdobáiki , Gállogiedde , Vilgesvárre og initiativtakerne bak Kvandahl-prosjektet om å få til en samlet museumsadministrasjon under Várdobáiki samisk senter .	Várdobáikki , Gállogiette , Vilgesvári ja Kvandahl-prošeavtta álggaheddjiid gaskka lea vuolláičállojuvvon áigumuššiehtadus ahte oažžut čoahkes museahálddahusa Várdobáikki sámi guovddáža vuollásažžan .
Árran lulesamiske senter har et styre på fem personer .	Árran julevsámi guovddážis lea stivra mas leat vihtta olbmo .
Sametinget oppnevner én person til styret ( leder ) .	Sámediggi nammada ovtta olbmo stivrii ( jođiheaddji ) .
Seksjon for forskning og museal virksomhet har som hovedmål å være et kunnskapssenter for det lulesamiske området .	Dutkan- ja museadoaimma ossodaga váldoulbmilin lea doaibmat máhttoguovddážin julevsámi guovllus .
Målsettingen er å dokumentere og synliggjøre samisk historie , samiske rettigheter , samtid og levekår , formkunst og åndelig kultur med hovedvekt på det lulesamiske området .	Ulbmilin lea duođaštit ja oainnusin dahkat sámi historjjá , sámi vuoigatvuođaid , ođđa áiggi ja eallineavttuid , hábmedáidaga ja vuoiŋŋalaš kultuvrra váldoáššis julevsámi guovllu deattuhemiin .
Museet har fire årsverk og i 2008 får Árran et direkte tilskudd på kr 2 893 000 til museumsdrift .	Museas leat njeallje jahkedoaimma ja 2008:s oaččui Árran 2 893 000 ruvnno njuolgga doarjjan museadoibmii .
Ingen andre instanser gir driftstilskudd til museumsarbeidet .	Makkárge eará ásahusat eai atte doaibmadoarjaga museabargui .
I henhold til vedtaket av delutredning for samisk museumsvirksomhet for Troms og Nordre Nordland tillegges Árran samisk museumsansvar for det pite- og lulesamiske området .	Sámi museadoaimma oassečielggadusa Romssa ja Davvi Norlándda ektui mearrádusa mielde biddjojuvvo Árranii museaovddasvástádus bihtán- ja julevsámi guovllus .
Et museumssamarbeid med Pitesamisk hus i Beiarn er under etablering .	Museaovttasbargu Bihtánsámi viesuin Báiddáris lea ásahuvvomin .
Saemien Sijte er en stiftelse og har et styre på fem medlemmer .	Saemien Sijtes lea stivra mas leat vihtta lahtu .
Sametinget oppnevner to medlemmer , derav leder .	Sámediggi nammada guokte lahtu , nubbi dain lea jođiheaddji .
Kultur- og museumsforeningen Saemien Sijte oppnevner to medlemmer , og de ansatte ett medlem .	Kultur- ja museasearvi “ Saemien Sijte ” nammada guokte lahtu , ja bargit ovtta lahtu .
Saemien Sijtes formål er å verne om og fremme sørsamisk identitet , språk og kultur , blant annet ved å drive museal virksomhet gjennom innsamling av kulturhistorisk materiale , dokumentere , bevare , formidle og forske , for å spre kunnskap om sørsamisk liv og historie og vekke kulturell og historisk interesse .	Saemien Sijte ulbmilin lea suodjalit ja ovdánahttit máttasámi identitehta , giela ja kultuvrra , earret eará dan bokte ahte čađahit musea doaimma kulturhistorjjálaš ávdnasiid čohkkema , duođašteami , suodjaleami , gaskkusteami ja dutkama bokte , juohkin dihte máhtolašvuođa máttasámi eallima ja historjjá birra ja kultuvrralaš ja historjjálaš beroštumi boktima bokte .
Videre skal en drive med kulturaktiviteter som er fremtidsrettet og som styrker den sørsamiske identitet og fellesskapsfølelse , samt samarbeide i og utenfor nettverk med andre samiske museumsregioner , organisasjoner og kultursentra , andre museer , og institusjoner for utdanning og forskning .	Dasto galgá dat jođihit kulturadoaimmaid mat čujuhit boahtteáigái ja mat nannejit máttasámi identitehta ja oktasašvuođaáddejumi , ovttasbargat fierpmádagas ja dan olggobealde eará sámi museaguovlluiguin , organisašuvnnaiguin ja kulturguovddážiiguin , eará museaiguin , ja oahpahus- ja dutkan ásahusaiguin .
Saemien Sijte har syv ansatte og i 2008 får institusjonen et direkte tilskudd på kr 2 223 000 til museumsdrift .	Saemien Sijtes leat čieža bargi ja 2008:s dat oaččui 2 223 000 ruvnno njuolgga doarjjan museadoibmii .
I tillegg får Saemien Sijte driftsstøtte fra Nord-Trøndelag fylkeskommune , hvis tilskudd er søkerbasert .	Dan lassin oažžu Saemien Sijte doaibmadoarjaga Davvi-Trøndelága fylkkasuohkanis , doarjja lea ohcanvuđot .
Husleieinntekter og boksalg bidrar også til driften .	Viessoláigodienas ja girjevuovdin buktet maid ruđaid doibmii .
Saemien Sijte leier ut lokaler til Sametinget og Reindriftsforvaltningen .	Saemien Sijte láigoha lokálaid Sámediggái ja Boazodoallohálddahussii .
4.7 .	4.7 .
Teater og Filmsenter Samisk teater og scenekunst har etablert seg som en essensiell del av den samiske kulturen og fortellertradisjonen .	Teáhter ja Filbmaguovddáš Sámi teáhter ja lávdedáidda leat ásahuvvon sámi kultuvrra ja muitalanárbevieru vuođđooassin .
Scenekunsten strekker seg over et vidt fagfelt og omhandler dans , drama , sang og andre kunstneriske uttrykksformer .	Lávdedáidda lea viiddis fágasuorgi ja dasa gullet dánsun , dráma , lávlun ja eará dáiddalaš ovdanbuktinhámit .
De samiske teatrene gir samisk språk og kultur en ny arena å virke i , og bidrar til å spre kunnskap om og interesse for samiske språk og kultur .	Sámi teáhterat addet sámi gillii ja kultuvrii ođđa arena gos doaibmat , ja dat leat mielde juohkimin máhtolašvuođa sámi giela ja kultuvrra birra ja boktimin dasa beroštumi .
4.7.1 .	4.7.1 .
Beaivváš Sámi Teáhter AS	Beaivváš Sámi Teáhter OS
Teateret ble dannet som en fri gruppe i 1981 med Guovdageaidnu / Kautokeino som vertskommune .	Teáhter vuođđuduvvui friija joavkun 1981:s Guovdageidnui .
Fra 1991 kom teateret inn som fast post på det norske statsbudsjettet .	1991:s bođii teáhter fásta postii Norgga stáhtabušeahtas .
Fra og med 2002 kom teateret inn under Sametingets budsjettforvaltning .	Jagi 2002 rájes bođii teáhter Sámedikki bušeahttahálddašeami vuollásažžan .
I dag er teateret organisert som et aksjeselskap med eierne staten ( 40 % Kautokeino kommune ( 40 % Norske Samers Riksforbund ( NSR ) ( 10 % og Samenes Landsforbund ( SL ) ( 10 % Styret består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer .	Teáhter lea dál organiserejuvvon oasussearvin man eaiggádit stáhta ( 40% Guovdageainnu suohkan ( 40% Norgga Sámiid Riikkasearvi ( NSR ) ( 10% ja Sámiid Eatnansearvi ( SE ) ( 10% Stivrras leat 17 čieža lahtu main leat persovnnalaš várrelahtut .
Personalet er på 11 ( fire skuespillere , to teknikere og fem i administrasjonen ) .	Bargit leat 11 ( njeallje neavttára , guokte teknihkkára ja viđas barget hálddahusas ) .
Styret oppnevnes av Staten ved Sametinget ( fire representanter ) , Kautokeino kommune ( én representant ) NSR / SL ( én vararepresentant ) , mens selskapets ansatte oppnevner én representant .	Stivrra nammada stáhta Sámedikki bokte ( vihtta lahtu ) , Guovdageainnu suohkan ( ovtta lahtu ) , NSR / SE ( ovtta várrelahtu ) , ja searvvi bargit nammadit ovtta lahtu .
I løpet av 2008 overføres statens eierandel i teateret til Sametinget vederlagsfritt .	2008:s sirdojuvvo teáhtera stáhta eaiggátoassi Sámediggái nuvttá .
For budsjettåret 2008 får Beaivváš Sámi Teáhter 14 615 000 kr i direkte tilskudd fra Sametinget .	Bušeahttajagis 2008 juolludii Sámediggi Beaivváš Sámi Teáhterii 14 615 000 ruvnno njuolgga doarjjan .
Formålet er å drive og fremme teatervirksomhet på samisk språk , og å formidle samisk kultur gjennom teaterarbeid og liknende virksomhet .	Ulbmilin lea jođihit ja ovdánahttit teáhterdoaimma sámegillii , ja gaskkustit sámi kultuvrra teáhterbarggu ja sullasaš doaimma bokte .
Teateret skal i første rekke arbeide innen de samiske områder i Norge .	Teáhter galgá vuosttažettiin bargat sámi guovlluin Norggas .
I noe utstrekning skal teateret også kunne gi forestillinger andre steder i landet og i de samiske områder i Norden , samt ellers i utlandet dersom det kan skaffes budsjettmessig dekning .	Teáhter galgá maiddái muhtumin sáhttit fállat čájálmasaid eará báikkiin riikkas ja sámi guovlluin Davviriikkain , ja muđui olgoriikkas jos lea vejolaš gávdnat dasa ruhtadeami .
Teateret leier forestillingslokaler , kontorer og diverse rom i Kulturhuset i Kautokeino kommune .	Teáhter láigoha čájálmaslanjaid , kantuvrraid ja eará lanjaid Guovdageainnu gieldda kulturviesus .
Teaterets øvrige lokaler tilfredsstiller på ingen måte dagens standard og behov .	Teáhtera lanjat eai leat mainnage lágiin dohkálaččat otnáš stándárdda ja dárbbuid mielde .
På grunn av den geografiske plasseringen trenger teateret et stort antall gjesteboliger , og har i dag to egne boliger , noe som fungerer tilfredsstillende .	Geográfalaš sajádaga geažil dárbbaša teáhter ollu guosseviesuid , ja das leat dál guokte iežas dálu , mat doibmet dohkálaččat .
Styret arbeider med etablering av eget teaterbygg i Kautokeino hvor all teatervirksomhet tenkes plassert under samme tak .	Stivra bargá iežas teáhterviesu ásahemiin Guovdageidnui , ja buot teáhterdoaibma lea jurddašuvvon biddjojuvvot ovtta robi vuollái .
Det er opprettet et teaterhusutvalg , bestående av teatersjef og styreleder , hvis utredningsvirksomhet er finansiert av Sametinget .	Lea ásahuvvon teáhterviessolávdegoddi , mas leat teáhterhoavda ja stivrajođiheaddji , ja čielggadandoaimma ruhtada Sámediggi .
Sametingsrådet støtter tankene bak et nytt teaterbygg og deler teaterets ønsker om å få dette realisert innenfor rimelige tidsgrenser .	Sámediggeráđđi doarju jurdagiid ođđa teáhterviesu birra ja doarju teáhtera sávaldaga oažžut dán ollašuhttojuvvot govttolaš áiggis .
Nytt teaterbygg for Beaivváš Sámi Teáhter vil bli drøftet i mer detalj i kapittel 5.6. 4.7.2 .	Beaivváš Sámi Teáhtera ođđa teáhtervisti lea guorahallojuvvon eanet detáljadásis kapihttalis 5.6. 4.7.2 .
Åarjelsaemien teatere / sydsamisk teater	Åarjelsaemien teatere / máttasámi teáhter
Teateret ble formelt etablert i 1985 og har hatt status som prosjektteater fra 2000 .	Teáhter ásahuvvui formálalaččat 1985:s ja dan stáhtus lea jagi 2000 rájes leamaš prošeaktateáhter .
Sydsamisk teater er en forening og ble fast på Sametingets budsjetter fra 2005 med driftstilskudd som dekker en liten administrasjon og noe aktivitet .	Máttasámi teáhter lea searvi ja dat oažžugođii bissovaš doarjaga Sámedikki bušeahtas 2005:s ja dát doaibmadoarjja gokčá smávva hálddahusa ja veaháš doaimmaid .
I 2008 får Sydsamisk teater kr 1 268 000 i direkte tilskudd fra Sametinget .	2008:s oaččui máttasámi teáhter 1 268 000 ruvnno njuolga doarjaga Sámedikkis .
Sydsamisk teater er i dag delt i to avdelinger , Norge og Sverige , der man har hvert sitt styre og felles årsmøte .	Máttásámi teáhteris leat dál guokte ossodaga , Norga ja Ruoŧŧa , ja goappašiid ossodagain lea sierra stivra muhto oktasaš jahkečoahkkin .
Hvert land setter ned hver sin valgkomité og årsmøtet velger styre der styremedlemmene sitter for to år av gangen .	Goappašat riikkat válljeba válgalávdegotti ja jahkečoahkkin vállje stivrra ja stivralahtut čohkkájit guokte jagi háválassii .
I Norge består styret av styreleder , og to styremedlemmer samt to varamedlemmer .	Norggas lea stivrajođiheaddji , ja guokte stivralahtu ja guokte várrelahtu .
Siden økonomien for de to avdelingene er veldig ulike , samt at det er vanskelig i praksis å ha to avdelinger , vil teateret fra og med høsten 2008 arbeide for en deling av avdelingene .	Go dán guovtti ossodaga ekonomiija lea nu guovttelágan , ja go lea váttis geavahusas doallat guokte ossodaga , de áigu teáhter jagi 2008 čavčča rájes juohkit ossodagaid .
På den måten vil sydsamisk teater i Norge og Sverige bli to uavhengige teatre som vil kunne samarbeide der det er gunstig å gjøre det .	Dieppe lágiin šaddet guokte sorjankeahtes teáhtera Norggas ja Ruoŧas mat sáhttet ovttasbargat dalle go lea vuogas nu dahkat .
Dette vil også gjøre det mulig å søke om støtte fra Nordisk hold til samarbeid , noe som i dag er utelukket .	Dán geažil šaddá maid vejolaš ohcat davviriikkalaš doarjaga ovttasbargui , maid dál ii leat vejolaš dahkat .
Teateret har teatersjef i 50 prosent stilling , skuespiller i 50 prosent stilling , samt 30 prosent stilling til teknisk / IT.	Teáhteris lea teáhterhoavda 50 proseantta virggis , neavttár 50 proseantta virggis , ja dasto lea 30 % virgi teknihka / IT váste .
I tillegg er det flere ansatte på prosjektbasis .	Dasa lassin leat máŋga prošeaktabargi .
I tillegg til midler fra Sametinget mottar teateret midler fra Norsk kulturråd og Nordland fylkeskommune , og har også inntekter fra turnesalg .	Sámedikki ruđaid lassin oažžu teáhter ruđaid Norgga kulturráđis ja Norlándda fylkkasuohkanis , ja dienas boahtá maid turnevuovdimis .
4.7.3 . Internasjonalt samisk filmsenter	4.7.3 Riikkaid gaskasaš sámi filbmaguovddáš
Senteret ble opprettet i 2007 som et AS med Kautokeino kommune som eneste eier .	Guovddáš ásahuvvui 2007:s Oasussearvin ja Guovdageainnu suohkan lea oktoeaiggát .
Senteret har som formål å fremme utvikling og produksjon av samisk film i henhold til selskapets til enhver tid gjeldende vedtekter .	Guovddáža ulbmilin lea ovdánahttit sámi filmmaid ovddideami ja buvttadeami searvvi áiggis áigái gustojeaddji njuolggadusaid mielde .
Senteret er i oppstartfasen og endelig eierforhold er ennå ikke avklart .	Guovddáš lea álggahandásis ja loahpalaš eiaiggátdilli ii leat vuos čilgejuvvon .
Sametinget og Finnmark fylkeskommune har i partenes samarbeidsavtale gitt politisk støtte til etableringen av filmsenteret .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda leat beliid ovttasbargošiehtadusas dorjon politihkalaččat filbmaguovddáža ásaheami .
4.8 .	4.8 Festiválat
Festivaler Festivaler representerer en viktig del av det sammensatte samiske og urfolksbaserte kulturuttrykket i dag .	Festiválat ovddastit deaŧalaš oasi ivdnás sámi ja álgoálbmot kultuvrras mii dál lea .
Gjennom festivalene som presenteres nedenfor blir tradisjonelle og moderne kulturuttrykk skildret ved hjelp av musikk , sang , teater , litteratur , duodji .	Festiválaid bokte mat čalmmustuvvojit dás vuolábealde šaddá árbevirolaš ja ođđaáigásaš kultuvra čájehuvvot musihka , lávluma , teáhtera , girjjálašvuođa , duoji jna. bokte .
Festivalene er viktige kulturarrangementer , og er årlige begivenheter som tiltrekker seg publikum , artister og kulturutøvere fra Sápmi og andre urfolkssamfunn .	Festiválat leat deaŧalaš kulturdoalut , ja leat jahkásaš dáhpáhusat mat geasuhit olbmuid , artisttaid ja kulturbargiid Sámis ja eará álgoálbmotservodagain .
4.8.1 .	4.8.1 .
Riddu Riđđu	Riddu Riđđu
Festivalen i Kåfjord ble startet i 1991 .	Festivála Gáivuonas álggahuvvui 1991:s .
Festivalen er en viktig scene for samiske artister og scenekunstnere , og er samtidig en hovedscene for urfolks- og minoritetsmusikk fra de nordlige områder av verden .	Festivála lea deaŧalaš lávdi sámi artisttaide ja lávdedáiddáriidda , ja lea seammás váldolávdi máilmmi davviguovlluid álgoálbmot- ja minoritehtamusihka várás .
Med festivalen ønsker Riddu Riđđu å synliggjøre , utfordre og utvikle samisk kultur og identitet .	Festiválain háliida Riddu Riđđu oainnusin dahkat , hástalit ja ovddidit sámi kultuvrra ja identitehta .
Riddu Riđđu opplever en stadig økende etterspørsel etter informasjon om urfolk og formidling av både samisk og annen urfolkskultur .	Riddu Riđđu oažžu dađistaga eanet jearaldagaid addit dieđuid álgoálbmogiid birra ja sihke sámi ja eará álgoálbmotkultuvrraid gaskkusteami birra .
Samtidig har festivalen hvert år store utfordringer knyttet til oppbygging av et anlegg som ivaretar publikums behov for sanitæranlegg , dusj , bespisning og liknende . Festivalen disponerer et stort utendørsområde til avvikling av festivalen .	Seammás leat festiválas juohke jagi stuorra hástalusat mat čatnasit dakkár rusttega huksemii , man bokte gozihit publikuma dárbbuid nugo sanitehtararusttegiid , rišuid , boradeami ja sullasaččaid Festivála geavaha stuorra olgoguovllu festivála doallamii .
I tillegg benyttes Manndalen skole til kurs og overnattinger .	Dan lassin geavahuvvo Olmmáivákki skuvla kurssaide ja idjademiide .
Manndalen bibliotek benyttes som galleri og Ája samisk senter rommer film- og teatersal , seminarlokale , artistkafé , toalett og dusj .	Olmmáivákki bibliotehka geavahuvvo galleriijan ja Ája sámi guovddážis leat filbma- ja teáhtersála , semináralokála , artistakafea , hivssegat ja rišut .
Riddu Riđđu har et sekretariat som er lokalisert til Ája samisk senter .	Riddu Riđđus lea čállingoddi Ája sámi guovddážis .
Sekretariatet er bemannet med en produsent / daglig leder .	Čállingottis bargá buvttadeaddji / beaivválašjođiheaddji .
I forbindelse med avviklingen av festivalen er sekretariatet styrket med en festivalmedarbeider .	Festivála čađaheami oktavuođas láve čállingottis bargat okta festiválabargi .
Festivalen har i tillegg en kontaktperson og programutvikler for festivalens sibirske og russiske del .	Dan lassin lea festiválas oktavuohtaolmmoš ja prográmmaovddideaddji festivála sibirjalaš ja ruoššalaš oasi váste .
Ansvarlig arrangør av festivalen er Riddu Riđđu Searvi .	Riddu Riđđu searvvis lea ovddasvástádus lágidit festivála .
Staben består av 80 personer som fordeler seg på områdene sikkerhet , anlegg , programgrupper , vertskap og informasjon / dokumentasjon .	Stábas lea 80 olbmo geat barget surggiin sihkarvuohta , rusttegat , prográmmajoavkkut , guossoheaddji ja diehtojuohkin / duođašteapmi .
I tillegg stiller ca 300 frivillige opp under avviklingen .	Dan lassin barget sullii 300 olbmo eaktodáhtolaččat festivála čađaheami oktavuođas .
Riddu Riđđu er i det daglige delt mellom Riddu Riđđu Festivála , som arrangerer den årlige festivalen , og Riddu Riđđu Senter for nordlige folk , som driver helårig formidling av urfolkskultur .	Riddu Riđđu lea beaivválaččat juogaduvvon nu ahte lea Riddu Riđđu festivála , mii lágida dan jahkásaš festivála , ja dasto lea Riddu Riđđu guovddáš davvi álbmogiid váste , mii birra jagi gaskkusta álgoálbmogiid kultuvrra .
Sistnevnte ble opprettet i januar 2008 .	Namuhuvvon guovddáš ásahuvvui ođđajagimánus 2008 .
Både festivalen og nordlige urfolksenteret er underlagt Riddu Riđđu Searvi og dets vedtekter .	Sihke festivála ja davvi álgoálbmotguovddáš gullet Riddu Riđđu searvvi ja lea dan njuolggadusaid vuollásažžan .
Styret i Riddu Riđđu Searvi består av syv styremedlemmer med fire varamedlemmer .	Riddu Riđđu searvvi stivrras leat čieža stivralahtu ja njeallje várrelahtu .
Styret velges av årsmøtet .	Jahkečoahkkin vállje stivrra .
I tillegg til Sametinget bevilger Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune årlig støtte til festivalen .	Sámedikki lassin juolludit maid Romssa fylkkasuohkan ja Gáivuona suohkan jahkásaččat doarjaga festiválii .
For 2008 er det direkte tilskuddet fra Sametinget på kr 688 000 .	2008:s juolludii Sámediggi 688 000 ruvdnosaš njuolgga doarjaga .
Etter flere års arbeid for å bli knutepunktfestival lovet Kultur- og kirkeministeren i juli 2008 Riddu Riđđu status som dette på stasbudsjettet fra og med 2009. 4.8.2 .	Ollu jagiid barggu maŋŋá lohpidii Kultur- ja girkoministtar suoidnemánus 2008 ahte Riddu Riđđu oažžu guovddášfestivála stáhtusa stáhtabušeahtas jagi 2009 rájes . 4.8.2 .
Márkomeannu	Márkomeannu
Dette er en kultur- og musikkfestival som arrangeres på Gállogieddi museum i slutten av juli måned hvert år .	Dát lea kultur- ja musihkkafestivála mii lágiduvvo Gállogieddi museas suoidnemánu loahpas juohke jagi .
I vedtektene til Márkomeannu Searvi står det at Márkomeannu er en samisk festival med ufravikelig samisk profil .	Márkomeannu searvvi njuolggadusain čuožžu ahte Márkomeannu lea sámi festivála čielga sámi profiillain .
Festivalen skal være identitetsskapende for folk i alle aldre , men likevel ha en særlig ungdomsprofil .	Festivála galgá leat buot ahkásaš olbmuid identitehtahábmejeaddji , muhto das dattetge ferte leat erenoamáš nuoraidprofiila .
Festivalen skal fremme markasamisk kultur , men også være en kulturaktør som hele Sápmi kan høste frukter av og delta i. .	Festivála galgá ovdánahttit márkosámi kultuvrra , muhto maiddái leat dakkár kulturoasálaš mas olles Sápmi sáhttá oažžut ávkki ja searvat dasa .
Márkomeannu startet i 1999 og har etter hvert utviklet seg til en stor festival for hele Sápmi .	Márkomeannu álggahuvvui 1999:s ja lea dađistaga ovdánan stuorra festiválan olles Sámi várás .
Festivalen strekker seg over fem dager med blant annet konserter , utstillinger , seminarer , workshops for barn og voksne , markasamiske konkurranser , leker og marked .	Festivála láve bistit vihtta beaivvi gos leat earret eará konsearttat , čájáhusat , seminárat , workshops mánáide ja ollesolbmuide , márkosámi gilvvohallamat , stoahkamat ja márkanat .
Som konsertscene ønsker Márkomeannu å være en fusjon av profesjonelle musikere og unge , og mindre profilerte artister .	Konseartalávdin háliida Márkomeannu ovttastumi mas leat profeššunealla musihkkárat ja nuorat , ja unnit profilerejuvvon artisttat .
I 2007 ble en helt ny konsertscene tatt i bruk .	2007:s váldojuvvui áibbas ođđa konseartalávdi geavahussii .
Fra 2007 har det vært festivalforeningen Márkomeannu Searvi som står for arrangeringen av festivalen .	Jagi 2007 rájes lea festiválasearvi Márkomeannu Searvi lágidan festivála doaluid .
Tidligere var det ungdomsforeningen Stuornjárgga Sámenuorak som var arrangør .	Ovdal daid lei Stuornjárgga Sámenuorak nammasaš nuoraidsearvi lágideaddjin .
Márkomeannu Searvi har et eget styre med generalforsamling som øverste myndighet .	Márkomeannu searvvis lea sierra stivra ja váldočoahkkimis lea bajimuš váldi .
Styret består av syv medlemmer .	Stivrras leat čieža lahtu .
Alle styremedlemmer velges for ett år av gangen ved generalforsamlingen .	Buot stivralahtuid vállje váldočoahkkin jahkái ain háválassii .
Direktetilskuddet fra Sametinget for 2008 er på kr 215 000 .	2008:s juolludii Sámediggi 215 000 ruvdnosaš njuolgga doarjaga .
Troms fylkeskommune , Nordland fylkeskommune , Skånland kommune , Evenes kommune , Nordnorsk kulturråd og Norsk kulturråd har også bevilget midler .	Maiddái Romssa fylkkasuohkan , Norlándda fylkkasuohkan , Skániid suohkan , Evenášši suohkan , Davvi-Norgga kulturráđđi ja Norgga kulturráđi leat juolludan ruđaid .
4.8.3 .	4.8.3 .
Påskefestivalen i Karasjok	Kárášjoga beassášfestivála
Festivaler Karasjok er en stiftelse etablert i oktober 2002 .	Kárášjoga festivála lea vuođđudus mii ásahuvvui golggotmánus 2002 .
Næringslivet , kommunen og frivillige organisasjoner og lag etablerte stiftelsen .	Ealáhuseallin , gielda ja eaktodáhtolaš organisašuvnnat ja searvvit dat ásahedje vuođđudusa .
Fra januar 2008 er det ansatt en daglig leder .	Jagi 2008 ođđajagimánus virgáduvvui beaivválaš jođiheaddji .
Festivaler Karasjok skal først og fremst planlegge , utvikle og arrangere påskefestivalen i Karasjok , men skal også planlegge og utvikle flere festivaler gjennom året , samt andre arrangement som messer , markeder og konserter .	Kárášjoga festiválat galgá vuosttažettiin plánet , ovddidit ja lágidit beassašfestivála Kárášjogas , muhto galgá maiddái plánet ja ovddidit eanet festiválaid jagis , ja dasto eará doaluid nugo meassuid , márkaniid ja konsearttaid .
Påskefestivalen i Karasjok bygger først og fremst på de tradisjonelle elementene som har preget påskefeiringen i Karasjok : konserter , Karasjokrennet , Stadioncross , reinkappkjøring og ulike bygdelagsarrangementer .	Kárášjoga beassášfestivála vuođđuduvvá vuosttažettiin dakkár árbevirolaš doaimmaide mat lávejit leat Kárásjoga beassášávvudeami oktavuođas : nugo konsearttat , Karasjokrennet , Stadioncross , heargevuodjin ja iešguđetlágan gilisearvedoalut .
Stiftelsen har et styre på fem medlemmer og ett varamedlem , hvor næringslivet har to representanter , lag og foreninger to representanter og kommunen én representant .	Vuođđudusas lea stivra mas leat vihtta lahtu ja okta várrelahtu , ealáhusain leat guokte lahtu , servviin guokte lahttui ja gielddas okta lahttu .
For 2008 er direktetilskuddet fra Sametinget på kr 215 000 .	2008:s juolludii Sámediggi 215 000 ruvdnosaš njuolgga doarjaga .
I tillegg er festivalen innvilget kr 200 000 i omsøkte midler grunnet aktivitetsøkning .	Dan lassin lea festivála ožžon 200 000 ruvnno maid lea ohcan doaimmaid lássáneami geažil .
Samerådet , Karasjok kommune og Finnmark fylkeskommune har også bevilget tilskudd .	Sámiráđđi , Kárášjoga gielda ja Finnmárkku fylkkagielda leat maiddái juolludan doarjaga .
4.8.4 .	4.8.4 .
Samisk musikkfestival i Kautokeino	Guovdageainnu musihkkafestivála
Festivalen startet i 1972 . I 1998 ble festivalen en stiftelse eid av Guovdageainnu Sámiid Searvi , Kautokeino kommune og Beaivvás Sámi Teáhter .	Festivála álggahuvvui 1972:s. 1998:s šattai festivála vuođđudussan maid Guovdageainnu Sámiid Searvi , Guovdageainnu suohkan ja Beaivváš Sámi Teáhter eaiggáduššet .
I styret sitter to fra hver av eierne .	Stivrras leat guđesge guokte ovddasteaddji .
Festivalen arrangeres hver påske i Kautokeino .	Festivála lágiduvvo juohke beassážiid Guovdageainnus .
Målet med festivalen er å bidra til presentasjon og utvikling av joik og nyere samisk musikk .	Festivála ulbmilin lea čalmmusdahttit ja ovddidit juoigama ja ođđaset sámi musihka .
Sami Grand prix inngår i festivalen .	Festivála doallá maiddái Sámi Grand prix .
For 2008 er direktetilskuddet fra Sametinget kr 688 000 .	2008:s lei Sámedikki njuolgga doarjja 688 000 ruvnno .
Finnmark fylkeskommune og Kautokeino kommune har også bevilget midler .	Finnmárkku fylkkagielda ja Guovdageainnu suohkan leat maiddái juolludan ruđaid .
4.8.5 .	4.8.5 .
Sámi Filbmafestivála	Sámi filbmafestivála
Festivalen er en internasjonal samisk filmfestival , og er en årlig begivenhet som tiltrekker filminteresserte publikummere .	Festivála lea riikkaidgaskasaš sámi filbmafestivála , ja dat lágiduvvo juohke jagi ja geasuha filbmaberošteaddjiid geahččin .
Festivalen er også en kunstnerisk møteplass for samiske filmskapere og produsenter .	Festivála lea maiddái sámi filbmadahkkiid ja buvttadeddjiid dáiddalaš deaivvadansadji .
Sámi Filbmafestiválal er organisert som en stiftelse med Samisk filmforbund og Kautokeino kommune som eiere , og har over flere år blitt innvilget støtte gjennom Sametingets søknadsbaserte tilskuddordninger .	filbmasearvi ja Guovdageainnu suohkan , ja dat lea máŋga jagi ožžon doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiin .
For 2008 er festivalen innvilget til sammen kr 300 000 til drift og gjennomføring av festivalen .	2008:s lea festiválii juolluduvvon 300 000 ruvnno doibmii ja festivála čađaheapmái .
4.8.6 .	4.8.6 .
Beaivveálgu	Beaiveálgu
Festivalen er en årlig begivenhet i Bjerkvik som arrangeres av foreningen Nissolbojavku i forbindelse med Samenes nasjonaldag 6. februar .	Festivála dollojuvvo jahkásaččat Ráhkás maid searvi Nissonolbmojoavku lágida Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas guovvamánu 6. b.
Festivalen har siden oppstarten utviklet seg til en samisk kulturfestival for Ofoten , og har kulturinnslag og aktiviteter for alle aldersgrupper .	Festivála lea álggaheami rájes ovdánan Ofuohta sámi kulturfestiválan ja doppe lávejit leat kulturoasit ja aktivitehtat buot ahkejoavkkuid várás .
Hovedtyngden av aktivitetene er myntet på barn i barnehage- og skolealder .	Váldooassin doaimmain lávejit leat mánáid várás mánáidgárde- ja skuvlaagis .
Festivalen har over flere år blitt innvilget støtte gjennom Sametingets søknadsbaserte tilskuddordninger .	Sámediggi lea juolludan festiválii máŋga jagi doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid bokte .
For 2008 har festivalen blitt innvilget kr 139 000 i søknadsbasert tilskudd fra Sametinget .	2008:s lea festivála ožžon 139 000 ruvnno doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiin .
4.9 .	4.9 .
NRK Sámi Radio De samiske mediers funksjoner er å informere den samiske befolkning og formidle kunnskaper , fakta og innsikt fra samfunnets store spennvidde .	NRK Sámi Radio Sámi mediaid bargun lea juohkit dieđuid sámi álbmogii ja gaskkustit máhtolašvuođa , fákta ja oainnuid servodaga olles viidodagas .
Mediene skal videre føre kritisk kontroll med myndigheter for å sikre innsyn og åpenhet og motvirke maktmisbruk .	Mediat galget krihtihkalaččat bearráigeahččat eiseválddiid sihkkarastin dihte geahččama ja rabasvuođa ja vuostá bargan dihte válddi boastut geavaheami .
Disse funksjonene er essensielle og avgjørende for utviklingen av samisk selvbestemmelse og demokrati .	Dát doaimmat leat deaŧalaččat ja mearrideaddjit sámi iešmearrideami ja demoktratiija ovddideamis .
NRK Sámi Radios sendinger representerer i dag det eneste allmenne kringkastingstilbudet for den samiske befolkning i Norge .	NRK Sámi Radio sáddagat lea dál áidna dábálaš áibmomediafálaldat sámi álbmoga várás Norggas .
I så måte er NRK Sámi Radio å anse som en samisk allmennkringkaster .	Dieppe lágiin lea NRK Sámi Radio sámi áibmomedia .
NRKs formål er å tilby allmennkringkasting for hele Norges befolkning på fjernsyn , radio , internett og på øvrige nye mediaplattformer .	NRK ulbmilin lea fállat dábálaš áibmomedia olles Norgga álbmogii radios , TV:s , interneahtas ja eará ođđa mediafálaldagain .
NRK skal sikre et bredt tilbud av programmer og tjenester som styrker samisk språk , kultur og identitet .	NRK galgá sihkkarastit viiddis prográmma- ja bálvalusfálaldaga mii nanne sámi giela , kultuvrra ja identitehta .
I NRKs vedtekter , som er grunnlaget for NRKs programvirksomhet nasjonalt og regionalt , er det slått fast at NRK i sin kjernevirksomhet skal legge særlig vekt på sin rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur .	NRK njuolggadusain , mat leat vuođđuduvvon NRK nationála ja guovlulaš prográmmadoibmii , lea nannejuvvon ahte NRK váimmusdoaimmastis galgá earenoamážit deattuhit iežas rolla norgalaš ja sámi dáidaga ja kultuvrra ovddideaddjin ja gaskkusteaddjin .
Der heter det også at NRKs riksdekkende programtilbud i både radio og fjernsyn skal inneholde i det minste daglige sendinger for den samiske befolkning og jevnlige programmer for barn og unge på samisk .	Doppe čuožžu maiddái ahte NRK riikaviidosaš prográmmafálaldagas sihke radios ja TV:s galget leat unnimusat beaivválaš sáddagat sámi álbmoga váste ja jeavddalaš prográmmat mánáide ja nuoraide sámegillii .
NRK Sámi Radio kan på mange måter sies å være kraftsenteret i den samiske mediestrukturen .	2 Sáhttá dadjat ahte NRK Sámi Radio máŋgga láhkai lea fápmoguovddáš sámi mediastruktuvrras .
Med over 50 års historie , har radioen ikke bare befestet sin stilling blant samer , men er også relativt godt kjent i den norske befolkningen .	50 jagi historjjá áiggis , lea radio ii dušše nannen iežas saji sámiid gaskkas , muhto lea maiddái viehka bures dovddus norgalaš álbmoga gaskkas .
Fra 1976 , da radioen flyttet til Karasjok , har bemanningen gradvis vokst til omkring 70 stillinger .	1976 rájes , go radio fárrii Kárášjohkii , lea bargiidlohku dađistaga lassánan nu ahte dál leat birrasii 70 virggi .
3 Sámi Radio er en egen divisjon i NRK .	3 Sámi Radios lea sierra divišuvdna NRK:s .
Direktøren i Sámi Radio er direkte underlagt generaldirektøren / kringkastingssjefen og har ansvaret for alle samiske sendinger som lages ved Sámi Radio .	Sámi Radio direktevra lea njuolga biddjojuvvon váldodirektevrra / áibmomediadirektevrra vuollásažžan ja das lea ovddasvástádus buot sámi sáddagiin maid Sámi Radio ráhkada .
Det finnes sameradioer også i Finland , Sverige og Russland .	Sámeradiot gávdnojit maiddái Suomas , Ruoŧas ja Ruoššas .
I Finland er YLE Sámi Radio i Enare et distriktskontor i YLE Radio og i Sverige er SR Sámi Radio en egen enhet i Sveriges Radio .	Suomas lea YLE Sámi Radio Anáris YLE Radio guovllukantuvra ja Ruoŧas lea SR Sámi Radio sierra ovttadahkan Sveriges Radios .
Sveriges Television har dessuten en egen samisk redaksjon , SvT Sápmi , i Kiruna .	Sveriges Televison:s lea muđui sierra sámi redakšuvdna , SvT Sápmi , Gironis .
Kola Sámi Radio er en uavhengig radiostasjon som eies av de ansatte , russiske sameorganisasjoner og Samerådet .	Guoládaga Sámi Radio lea sorjankeahtes radiostašuvdna maid bargit , Ruošša beale sámeorganisašuvnnat ja Sámiráđđi eaiggáduššet .
Sameradioene i Sverige , Finland og Norge har daglige fellessendinger med nyheter og andre aktualitetsprogrammer .	Ruoŧa , Suoma ja Norgga sámiradioin leat beaivválaš oktasaš sáddagat nugo ođđasat ja eará áigeguovdilis prográmmat .
Det er også vedtatt at det skal etableres en felles digital radiokanal .	Mearriduvvon lea maiddái ahte galgá ásahuvvot oktasaš digitála radiokanála .
Høsten 2001 etablerte NRK Sámi Radio og SvT Sápmi i Kiruna daglige samiske nyhetssendinger i fjernsyn .	Čakčat 2001 ásahii NRK Sámi Radio ja SvT Sápmi Gironis beaivválaš sámi ođassáddagiid TV:s .
Fra januar 2002 har også YLE Sámi Radio deltatt i dette samarbeidet .	Ođđajagimánu 2004 rájes lea maiddái YLE Sámi Radio searvan dán ovttasbargui .
4	4
4.10 .	4.10 .
Helse og sosial Helse- og sosialtjenestene i Norge er lovpålagte tjenester underlagt statens ansvar .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat Norggas leat láhkageatnegahttojuvvon bálvalusat ja stáhtas lea dain ovddasvástádus .
Helsetjenestene er hovedsakelig delt inn i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste .	Dearvvašvuođabálvalus lea váldoáššis juhkkojuvvon guovtti oassái ja dat leat spesialistadearvvašvuođabálvalus ja vuođđodearvvašvuođabálvalus .
De regionale helseforetakene , og helse- og omsorgsministeren i egenskap av å være eier , er ansvarlige for sykehusene og spesialisthelsetjenesten .	Guovllulaš dearvvašvuođa doaimmahagain , ja dearvvašvuođa- ja sosiálaministaris lea dan olis go leat eaiggádat , ovddasvástádus buohcciviesuin ja spesialistabálvalusain .
Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten .	Gielddas lea ovddasvástádus vuođđodearvvašvuođabálvalusas .
Videre er tilbudet innen barnevern organisert under Barne- og familieetaten ( regionkontorer under Barne- , ungdoms- og familiedirektoratet ) og kommunene .	Dasto lea mánáidsuodjalanbálvalus organiserejuvvon Mánáid- ja bearašossodaga vuollásažžan ( Mánáid- , nuoraid- ja bearašdirektoráhta guovllukantuvrrat ) ja gielddain .
Sametingsrådets helsepolitikk bygger på rett til en likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk på lik linje med den øvrige befolkning .	Sámediggeráđi dearvvašvuođapolitihkka vuođđuduvvá dasa ahte sámi álbmogis lea vuoigatvuohta oažžut ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid nugo muđui álbmogis leat .
Et likeverdig helse- og sosialtilbud til det samiske folk forutsetter at ansvaret for å gi et likeverdig tilbud løftes opp på et overordnet nivå , og at kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur etableres på alle nivåer i helse- og sosialtjenesten .	Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmogii eaktudit ahte ovddasvástádus addit ovttadássásaš bálvalusaid loktejuvvo bajimuš dássái , ja ahte galgá leat máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras ja gelbbolašvuohta daid birra buot dásiin dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas .
Sametinget har engasjert seg sterkt i helse- og sosialpolitiske spørsmål som angår samiske tjenestemottakere .	Sámediggi lea bargan garrasit dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiiguin mat gusket sámi bálvalusoažžuide .
Sametinget i Norge har det overordnede ansvaret for samisk helse- og sosialpolitikkutforming , og er den mest sentrale premissleverandør overfor norske myndigheter i utviklingen av et likeverdig tilbud til det samiske folk .	Sámedikkis Norgga bealde lea bajimuš ovddasvástádus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka hábmemis , ja lea dat guovdileamos eaktodeaddji norgalaš eiseválddiid ektui dássásaš fálalagaid ovddideami oktavuođas sámi álbmoga várás .
I 2005 vedtok Sametinget en melding om samiske helse- og sosialtjenester .	Sámediggi mearridii 2005:s dieđáhusa sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra .
I meldingen som beskriver framtidig strategisk arbeid innenfor helse og sosial , fremgår det at dersom man skal lykkes med å utvikle en likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk , må ulike styringsverktøyer brukes , der i blant tilpasset organisering , kompetanseutvikling og finansiering .	Dieđáhusas mii válddahallá dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi boahtteáiggi strategalaš barggu , boahtá ovdan ahte jos galgat lihkostuvvat ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddidemiin sámi álbmoga váste , de ferte geavahit sierralágan stivrengaskaomiid , earret eará heivehuvvon organiserema , gelbbolašvuođa ovddideami ja ruhtadeami .
Samiske pasienter møter spesielle utfordringer i kontakt med det norske helse- og sosialsystemet .	Sámi pasieanttat deaividit erenoamáš hástalusaid go deaividit norgalaš dearvvašvuođa- ja sosiálavuogádagain .
Utfordringer er knyttet til at samiske pasienter har en annen kultur og ofte et annet språk enn tjenesteutøverne .	Hástalusat čatnasit dasa ahte sámi pasieanttain lea eará kultuvra ja dávjá eará giella go bálvalusfálliin .
Det er mangel på kunnskap om og i samisk språk og kultur blant fagfolk på alle nivåer innenfor helse- og sosialtjenester , noe som medfører at samiske pasienter ikke mottar et likeverdig tjenestetilbud .	Váilu máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras ja daid birra fágaolbmuid gaskkas buot dásiin dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid siskkobealde , ja dat dagaha dan ahte sámi pasieanttat eai oaččo dássásaš bálvalusfálaldaga .
Samiske pasienters særskilte rettigheter er nedfelte i norsk rett og internasjonale erklæringer og konvensjoner .	Sámi pasieanttaid sierra rievttit leat čállojuvvon norgalaš rievttis ja riikkaidgaskasaš julggaštusain ja konvenšuvnnain .
Erkjennelsen av samiske pasienters rett og behov for et tilpasset helsetilbud har ført til opprettelsen av en rekke institusjoner .	Sámi pasieanttaid vuoigatvuođa ja dárbbuid julggašteapmi heivehuvvon dearvvašvuođafálaldagaid ektui lea dagahan dan ahte ollu ásahusat leat ásahuvvon .
Disse institusjonene fungerer som særskilte ressursenheter for et helsetilbud til samiske pasienter som tar utgangspunkt i samiske språk og kultur .	Dát ásahusat doibmet sierra resursaovttadahkan sámi pasieanttaid dearvvašvuođafálaldaga várás ja dat váldet vuolggasaji sámi gielas ja kultuvrras .
Hoveddelen av de etablerte samiske institusjoner ligger innenfor psykisk helse .	Váldooassi ásahuvvon sámi ásahusain barget psykalaš dearvvašvuođain .
Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern ( SANKS ) har et nasjonalt ansvar for å bidra til utvikling av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkning .	Sámi našuvnnalaš gealboguovddážis – psykalaš dearvvašvuođasuodjaleapmi ( SANKS ) lea nationála ovddasvástádus dássásaš falaldaga ovddideamis psykalaš dearvvašvuođas sámi álbmoga váste .
Senteret er underlagt Helse Finnmark HF og har distriktspsykiatriske funksjoner i opptaksområdet for Midt-Finnmark .	Guovddáš lea Dearvvasvuođa doaimmahaga Dearvvašvuohta Finnmárku vuollásaš ja dasa gullet guovlupsykiátralaš doaimmat sisaváldinguovllus Gaska-Finnmárkkus .
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk , familiebehandlingsenheten og samisk ungdomsteam gir tilbud til samiske pasienter på landsbasis .	Mánáid- ja nuoraid psykiátralaš poliklinihkka , bearašdikšunossodat ja sámi nuoraidteama addet fálaldagaid sámi pasieanttaide riikka dásis .
Spesialistlegesenteret i Karasjok gir et spesialistlegetilbud innen somatikk til befolkningen i Finnmark , med særlig ansvar for den samisktalende befolkning .	Spesialistaguovddáš Kárášjogas addá spesialistadoavtterfálaldagaid somatihkas álbmogii Finnmárkkus , ja das lea erenoamáš ovddasvástádus sámegielat álbmogis .
Senteret er underlagt Helse Finnmark HF , Hammerfest sykehus .	Guovddáš lea Dearvvasvuođa doaimmahaga Dearvvašvuohta Finnmárku , Hámmárfeastta buohcciviesu vuollásaš .
Senteret har ingen formell nasjonal funksjon / mandat for den samiske befolkning .	Guovddážis ii leat makkárge formálalaš nationála doaibma / mandáhta sámi álbmoga váste .
Undervisningssykehjemmet i Karasjok ( USH ) er direkte underlagt Sosial- og helsedirektoratet som sammen med vertskommunen har ansvaret for driftingen , og som USH forholder seg til når det gjelder budsjett og rapportering .	Kárášjoga oahpahusbuohcceruoktu ( KOB ) lea njuolga Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhta vuollásaš mas ovttas guossoheaddjigielddain lea ovddasvástádus doaimmas , ja man ektui KOB bargá go guoská bušehttii ja raporteremii .
USH skal gjennom et aktivt undervisnings- , kompetanse- , forsknings- og fagutviklingsmiljø mellom sykehjem / kommune og høgskole / universitet bidra til å forbedre forholdene i eldreomsorgen .	KOB galgá aktiivvalaš oahpahus- , gelbbolašvuođa- , dutkan- ja 22 fágaovddidanbirrasiid bokte buohcciruovttu / gieldda ja allaskuvlla / universitehta gaskka , váikkuhit boarrásiidfuolahusa diliid buorideami .
USH fokuserer i denne sammenheng på tilrettelegging av tjenester til den samiske befolkningen .	KOB fokusere dán oktavuođas bálvalusaid láhčima sámi álbmogii .
Innenfor barnevern og familievern er det ikke etablert egne samiske institusjoner .	Mánáidsuodjalusa ja bearašsuodjalusa oktavuođas eai leat ásahuvvon sierra sámi ásahusat .
4.11 .	4.11 .
Næring På Sametingets budsjett står blant annet følgende samiske næringsinstitusjoner : Duodjeinstituhtta , Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu OS .	Ealáhusat Sámedikki bušehttii gullet earret eará čuovvovaš sámi ealáhusásahusat : Duodjeinstituhtta , Unjárgga Sámiid Duodji ja Duojáriid Dállu OS .
Duodjeinstituhtta er en stiftelse , som ble stiftet den 16.4.93 .	Duodjeinstituhtta lea vuođđudus mii vuođđuduvvui 16.04.93 .
Stiftelsens formål er å utvikle duodji som håndverk og næring og ved det bidra til at det skapes næringsutvikling og nye arbeidsplasser basert på samiske håndverkstradisjoner .	Dán vuođđudusa ulbmilin lea ovddidit duoji giehtaduodjin ja ealáhussan ja dan bokte váikkuhit dan ahte ealáhusat ja ođđa bargosajit ovddiduvvojit sámi giehtaduodjeárbevieruid vuođul .
Stiftelsen skal i denne sammenheng medvirke til å utvikle og bistå med fagkompetanse innen duodji , yte bistand til produktutvikling og produksjonsveiledning , initiere og delta i forsøks- og utviklingstiltak .	Vuođđudus galgá dán oktavuođas leat mielde ovddideamen fágagelbbolašvuođa duojis ja leat das veahkkin , fállat veahki buvttaovddideapmái ja buvttabagadeapmái , álggahit geahččalan- ja ovddidandoaibmabijuid ja searvat daidda .
Stiftelsen skal legge stor vekt på at dette utviklingsarbeidet kan skje i et nært og aktivt samarbeid med stiftere , andre foreninger , bedrifter og enkeltpersoner tilknyttet duodjivirksomhet , samiske forsknings- og utdanningsmiljø og offentlige tiltaksorganer .	Vuođđudus galgá bidjat stuorra deattu dasa ahte dán ovddidanbarggu lea vejolaš čađahit lávga ja aktiivvalaš ovttasbargguin vuođđudeaddjiiguin , eará servviiguin , fitnodagaiguin ja ovttaskas olbmuiguin go guoská duodjedoibmii , sámi dutkan- ja oahpahusbirrasiidda ja almmolaš doaibmabiddjoorgánaide .
Stiftelseskapitalen er på kr 604 500 hvor av Sámiid duodji har bidratt med kr 450 000 .	Vuođđuduskapitála lea 604 500 ruvnno masa Sámiid duodji lea bidjan 450 000 ruvnno .
Øvrige stiftere er SIVA , Sámi instituhtta , Sámi allaskuvla og Samisk reindriftsskole og videregående skole .	Eará vuođđudeaddjit lea SIVA , Sámi Instituhtta , Sámi allaskuvla ja Sámi boazodoallo- ja joatkkaskuvla .
Stiftelsens virksomhet skal finansieres ved inntekter fra utviklingsoppdrag , kurs , veiledning , leieinntekter og ved statlig grunnfinansiering .	Vuođđudusa doaibma galgá ruhtaduvvot dietnasiiguin mat bohtet ovddidanbargguin , kurssain , bagadusain , láigodietnasis ja stáhtalaš vuođđoruhtadeami bokte .
Hovedparten av Duodjeinstituhttas virksomhet finansieres av Sametinget som direkte tilskudd .	Sámediggi ruhtada váldooasi Duodjeinstituhta doaimmas njuolgga doarjjan .
I 2008 var det direkte tilskuddet på kr 2 009 000 .	2008:s lei njuolgga doarjja 2 009 000 ruvnno .
Styret består i dag av seks medlemmer som velges av rådsforsamlingen .	Stivrras leat dál guhtta lahtu maid ráđđečoahkádus vállje .
Sametinget har ingen innflytelse på oppnevningen av styret .	Sámedikkis ii leat makkárge váikkuhanfápmu stivrra nammadeapmái .
Unjárgga Sáiid Duodje ( BA ) og Duojáriid Dallu OS ( AS ) har som formål å distribuere for salg , samt tilrettelegge for utleie av lokaler for produksjon av duodjiartikler .	Unjárgga Sámiid Duoji ( BA ) ja Duojáriid Dálu OS ulbmilin lea láhčit vuovdima , ja láhčit láigolanjaid duodjeartihkkaliid buvttadeami várás .
Institusjonene har ingen faste ansatte .	Ásahusas ii leat oktage bistevaš bargi .
4.12 .	4.12 .
Kunnskapsproduksjon og utdanning ( Kompetansesentre , forskning , utredning , høyere utdanning ) 4.12.1 .	Máhtolašvuođa buvttadeapmi ja oahpahus ( Gelbbolašvuođaguovddážat , dutkan , čielggadeamit , alit oahppu ) 4.12.1 .
Universitetet i Tromsø	Romssa universitehta
Ulike kunnskapsinstitusjoner er blitt etablert særlig de siste 30 årene , både i norsk og samisk regi .	Sierralágan máhtolašvuođaásahusat leat ásahuvvon erenoamážit maŋimuš 30 jagis , sihke dáru ja sámiid beales .
Ved etableringen av Universitetet i Tromsø ( UiTø ) på begynnelsen av 1970-tallet fikk kunnskapsproduksjonen om samiske spørsmål et løft .	Go Romssa universitehta ásahuvvui 1970-logu álggus , de buorránii sámi áššiid máhtolašvuođa buvttadeapmi mealgat .
5 I debatten rundt etableringen av UiTø ble det understreket at universitetet hadde en rekke oppgaver å ivareta overfor landsdelens samfunnsliv i vid forstand .	5 Ságastallama oktavuođas go universitehta ásahuvvui deattuhuvvui ahte universitehtas leat ollu barggut maid gozihit riikkaoasi servodateallima ektui viiddis áddejumiin .
Behovet til urfolk og minoritetene - den samiske og kvenske befolkning - ble også understreket i debatten .	Álgoálbmogiid ja minoritehtaid dárbbut – sámi álbmoga ja kvenaid – deattuhuvvojedje maiddái ságastallamiin .
Ruudkomiteen ga klart uttrykk for at UiTø burde få hovedansvaret i Norge for forskning og undervisning i samisk språk og kultur .	Ruudlávdegoddi dovddahii čielgasit ahte universitehta berrešii oažžut váldoovddasvástádusa Norggas sámi giela ja kultuvrra dutkamis .
Både fagutvalget for språkfag og historie samt fagutvalget for samfunnsfag , la i debatten om UiTø vekt på at utvikling av flerfaglig forskning måtte knyttes til fagtradisjonen i landsdelen og ta hensyn til de særlige forpliktelser med hensyn til samisk språk , historie og samfunnsliv .	Sihke giellafága ja historjjá fágalávdegottit ja servodatfága fágalávdegoddi , bidje ságastallamis deattu universitehta ektui dan ahte doaresfágalaš dutkama ovddideapmi ferte čadnojuvvot riikaoasi fágaárbevieruide ja dat ferte váldit vuhtii “ daid erenoamáš geatnegasvuođaid ” mat gusket sámi gillii , historjái ja servodateallimii .
En slik satsing ble begrunnet ut i fra det allerede eksisterende miljøet ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø ( Fagenhet for samisk etnografi ) , og gjennom den forskningsaktiviteten som fra siste halvdel av 1960-tallet var tatt opp av sosiologer , sosialantropologer og pedagoger .	Dát áŋgiruššan vuođustuvvui dainna ahte Romssa museas / Romssa universitehtamuseas ( Sámi etnográfalaš fágaossodagas ) gávdno juo biras ja daid dutkandoaimmaid bokte maid sosiologat , sosiálaantropologat 5 www.nrk.ni/sami 23
I henhold til Ruudkomiteen ble de første stillingene ved UiTø tildelt det samfunnsvitenskapelige og det språklige området .	Nugo Ruudlávdegoddi oaivvilda , de juhkkojuvvojedje vuosttaš virggit universitehtas servodatdieđalaš ja gielalaš suorgái .
6 I dag driver UiTø omfattende samisk forskning og undervisning på områder som språk , arkeologi , helse , historie , juss , etc.	6 Universitehtas lea dál viiddis sámi dutkan ja oahpahus surggiin nugo giella , arkeologiija , dearvvašvuohta , historjá , juridihkka , jna.
Senter for samisk helseforskning er en egen seksjon underlagt Institutt for samfunnsmedisin ved UiTø .	Sámi dearvvašvuođadutkamiid guovddáš lea sierra sekšuvdna Romssa universitehta servodatmedisiinnalaš instituhta vuollásažžan .
Senteret har avdelingskontorer i Karasjok , Tromsø og Skånland , og er fullfinansiert av Helseog omsorgsdepartementet .	Guovddážis leat ossodatkantuvrrat Kárášjogas , Romssas ja Skániin , ja daid ruhtada ollásit Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta .
Senteret er styrt av et fagråd på syv som er underlagt instituttstyret .	Guovddáža stivre čiezaolbmo fágaráđđi mii gullá instituhta stivrra vuollái .
Senterets hovedmål er å fremme interdisiplinær og tverrfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på helse og levekår blant den samiske befolkningen i Norge .	Guovddáža ulbmilin lea ovdánahttit surggiidgaskasaš ja doaresfágalaš dutkan- ja ovddidanbarggu sámi álbmoga dearvvašvuođas ja eallineavttuin .
Senteret skal fremskaffe ny kunnskap om helse og levekår om og blant den samiske befolkningen , og skal bidra til å rekruttere samiske forskere på området .	Guovddáš galgá háhkat ođđa máhtolašvuođa dearvvašvuođas ja eallineavttuin sámi álbmoga birra ja dan gaskkas , ja dat galgá váikkuhit sámi dutkiid rekrutterema suorgái .
Senterets sentrale oppgaver er å gjennomføre befolkningsundersøkelser og systematisere data , kartlegge erfaringer og kunnskaper som grunnlag for forskning og beslutninger .	Guovddáža guovddášdoaibman lea čađahit álbmotiskkademiid ja systematiseret dieđuid , kártet vásihusaid ja dieđuid vuođđun dutkamii ja mearrádusaide .
Videre skal det drives rådgivning overfor kommuner , departementer og Sametinget , og det skal drives undervisning i levekår og urfolkshelse .	Dasto galgá dat addit rávvagiid gielddaide , departemeanttaide ja Sámediggái , ja galgá oahpahit eallineavttuid ja álgoálbmotdearvvašvuođa birra .
UiTø etablerte Senter for samiske studier i 1990 .	1990:s ásahuvvui Romssa universitehtii Sámi dutkamiid guovddáš .
Senteret skal bidra til at forskning og undervisning ved UiTø som har relevans for det samiske samfunn , bedre kan prioriteres og samordnes .	Guovddáš galgá váikkuhit dan ahte dat dutkan ja oahpahus universitehtas , mii lea mávssolaš sámi servodahkii , buorebut vuoruhuvvo ja oktiiortnejuvvo .
Gjennom sitt strategiske utviklings- og planleggingsarbeid er senteret en viktig støttespiller og bidragsyter når det gjelder å styrke de etablerte forskningsmiljøene ved UiTø i omfang og bredde .	Guovddáš lea iežas strategalaš ovddidan- ja plánenbarggu bokte stuorra doarjjan ja veahkkin universitehta ásahuvvon dutkanbirrasiid nannemis sihke viidodagas ja govdodagas .
Gjennom konkrete prosjekter initierer senteret til tverrfaglighet og samarbeid innenfor det samiske og urfolksrelaterte forskningsfeltet .	Konkrehta prošeavttaid bokte vuolggaha guovddáš doaresfágalašvuođa ja ovttasbarggu sámi ja álgoálbmot guoski dutkansuorggis .
Senteret har åtte administrativt ansatte og åtte vitenskapelig ansatte medarbeidere .	Guovddážis leat gávcci hálddahuslaš bargi ja gávcci dieđalaš bargi .
4.12.2 .	4.12.2 .
Sámi allaskuvla / Sámi University College	Sámi allaskuvla
Institusjonen er en høgskole for høyere utdanning og forskning .	Ásahus lea alit oahpu ja dutkama allaskuvla .
Der var to hovedgrunner for etableringen av høgskolen .	Allaskuvlla ásaheapmái ledje guokte váldoákka .
For det første å skape en høgskole med samisk miljø hva angår språk , kultur og innhold .	Vuosttaš aggan lei háhkat dakkár allaskuvlla mas lea sámi biras go guoská gillii , kultuvrii ja sisdollui .
For det andre å bygge opp en samisk høgskole med forskjellige kurser og programmer for høyere utdanning , ikke bare en lærerskole .	Ja nubbi lea dat ahte hukset sámi allaskuvlla sierralágan kurssaiguin ja prográmmaiguin alit oahpu váste .
opprettet en samisk avdeling , hvor det ble undervist i samisk språk og kulturkunnskap .	Álttá allaskuvlii ásahuvvui 1974:s sámi ossodat , gos lei oahpahus sámi gielas ja kulturmáhtus .
Avdelingen ble overført til Sámi allaskuvla ved etableringen i 1989 .	Dát ossodat sirdojuvvui Sámi allaskuvlii go dat ásahuvvui 1989:s .
Sámi allaskuvla skal være en vitenskapelig skole med klare oppgaver i samfunnet og skal utdanne høyt kvalifiserte lærere , førskolelærere og faglærere , og ellers kandidater med spesiell kompetanse .	Sámi allaskuvla galgá leat dieđalaš skuvla čielga servodatdoaimmaiguin ja galgá addit oahpu alla gelbbolašvuođain oahpaheaddjiide , ovdaskuvlaoahpaheddjiide ja fágaoahpaheaddjiide , ja muđui kandidáhtaide erenoamáš gelbbolašvuođain .
All utdanning er rettet inn mot det samiske samfunnets behov i forhold til dagens og fremtidige situasjon .	Buot oahput galget leat sámi servodaga dárbbuid várás otnáš ja boahtteáiggi dilálašvuođaid ektui .
Høgskolen skal være en sentral nordisk institusjon for samisk lærerutdanning , og har som mål å bli en vitenskapelig høgskole og dernest et samisk universitet .	Allaskuvla galgá leat guovddáš davviriikkalaš sámi oahpaheaddjioahppoásahus , ja man ulbmilin lea šaddat dieđalaš allaskuvlan ja dasto sámi universitehtan .
Sámi allaskuvla rekrutterer samiske studenter fra Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámi allaskuvla rekruttere sámi studeanttaid Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Høgskole har til sammen ca. 40 studietilbud .	Allaskuvllas leat oktiibuot sullii 40 oahppofálaldaga .
Det tilbys 15-20 studier i fagseksjonene samisk språk , pedagogikk , reindrift og natur , duodji , samfunn , journalistikk og samisk tro og religion .	15-20 oahppofálaldaga leat fágasekšuvnnain sámi giella , pedagogihkka , boazodoallu ja luondu , duodji , servodat , journalistihkka ja sámi osku ja religiovdna .
Høgskolen har bachelorprogrammer og videreutdanninger , både på heltid og samlingsbaserte , og har i februar 2008 fått akkreditert masterstudiet i samisk språk .	Allaskuvllas lea bachelorprográmmat ja viidásetoahput , sihke ollesáiggis ja čoahkkanemiid bokte , ja lea 2008 guovvamánus ožžon akkrediderejuvvot masteroahpu sámegielas .
Alle studiene har et samisk perspektiv , og det samarbeides med urfolksinstitusjoner i andre land .	Buot fálaldagain lea sámi perspektiiva , ja ovttasbargu lea eará riikkaid álgoálbmotásahusaiguin .
Ett av disse samarbeidene er det sirkumpolare nettverket University of the Arctic .	Okta dáin ovttasbargguin lea sirkumpolára fiermádat University of the Arctic .
Nettverket utgjøres av flere titalls høgskoler , universiteter og andre forsknings- og utredningsinstitusjoner i nordområdene .	Fierpmádagas leat mielde logenar davviguovlluid allaskuvlla , universitehta ja eará dutkan- ja čielggadanásahusa .
Medlemmene deler på ressurser , fasiliteter og ekspertise for å bygge utdanningsprogrammer relevante og tilgjengelige for studenter i nordområdene .	Lahtut juogadit resurssaid , fasilitehtaid ja áššedovdamuša huksen dihte dakkár oahpahusprográmmaid mat leat mávssolaččat ja leat olámuttos davviguovlluid studeanttaide .
University of the Arctics overordnete mål er å skape en sterk og vedvarende sirkumpolar region ved å styrke folk og samfunn i nordområdene med utdanning og delt kunnskap .	University of the Arctic bajimus ulbmil lea háhkat nana ja bissovaš sirkumpolára regiovnna dainna lágiin ahte nannet davviguovlluid álbmoga ja servodaga oahpahusain ja juogaduvvon máhtolašvuođain .
Nettverket vektlegger utdanninger som er sirkumpolare , tverrfaglige og varierte , og utnytter nettverkets kombinerte og gjensidige styrker for å adressere regionens unike utfordringer .	Fierpmádat deattuha oahpuid mat leat sirkumpolára , doaresfágalaččat ja main lea šláddjivuohta , ja geavaha fierpmádaga ovttaidahttojuvvon ja goabbat beallálaš návccaid guovllu erenoamáš hástalusaid ektui .
University of the Arctic anerkjenner urfolks essensielle rolle i nordområdeutdanningen , og søker å engasjere deres perspektiver i alle nettverkets aktiviteter .	University of the Arctic dohkkeha álgoálbmogiid sierra rolla davveguovlooahpus , ja geahččala oččodit sin
Universitetet i Tromsø , Barentsinstituttet , Árran lulesamiske senter , Høgskolene i Narvik , Bodø , Harstad og Finnmark , Gáldu og Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er andre kjente medlemmer av University of the Arctic .	Eará dovddus lahtut University of the Arctic leat Romssa universitehta , Barentsinstituhtta , Árran julevsáme guovdasj , Narviikka allaskuvla , Bådoddjo ja Finnmárkku allaskuvllat , Gáldu ja Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš .
Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt ble opprettet i 1973 som en institusjon under Nordisk ministerråd og lokalisert til Guovdageaidnu / Kautokeino .	Sámi instituhtta ásahuvvui 1973:s Davviriikkaid ministtarráđi vuollásaš ásahussan ja báikáduvvui Guovdegeidnui .
1.1 2005 ble instituttets faglige virksomhet organisert inn under Sámi allaskuvla .	01.01.05 organiserejuvvui instiuhta fágalaš doaibma Sámi allaskuvlla vuollásažžan .
Etter en ny omorganisering ble instituttet 1.8.2007 avløst av en forskningsavdeling med egen forskningsdirektør og eget forskningsstyre underlagt Sámi allaskuvla .	Maŋŋá ođđasis organiserema bođii instituhta sadji 01.08.07 dutkanossodat mas lea sierra dutkandirektevra ja sierra dutkanstivra Sámi allaskuvlla vuollásažžan .
Alle PhD-studentene ved høgskolen er tilknyttet forskningsavdelingen ved Sámi allaskuvla .	Allaskuvlla buot PhD-studeanttat gullet Sámi allaskuvlla dutkanossodahkii .
4.12.3 .	4.12.3 .
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ( Gáldu )	Álgoálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš ( Gáldu )
Gáldu er etablert av den norske regjering , og senteret er lokalisert til Kautokeino .	Norgga ráđđehus lea ásahan Gáldu , guovddáš lea Guovdageainnus .
Gáldu er organisert som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter .	Gáldu lea organiserejuvvon stáhtalaš hálddašanorgánan sierra fápmudusaiguin .
Kompetansesenteret har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolksrettigheter og samiske rettigheter .	Gelbbolašvuođaguovddáža ulbmilin lea buoridit máhtolašvuođa ja áddejumi álgoálbmogiid vuoigatvuođaid ja sámi vuoigatvuođaid birra .
Senteret skal samle inn , bygge opp , systematisere , vedlikeholde , bearbeide , tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt .	Guovddáš galgá čohkket , hukset , systematiseret , bajásdoallat , ráhkadit , láhčit ja gaskkustit mávssolaš dieđuid ja duođaštusa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Senteret kan også påpeke behovet for forskning på aktuelle områder .	Guovddáš sáhttá maiddái čujuha makkár áigeguovdilis surggiin lea dárbu dutkamii .
Målgrupper for senteret er alle som søker kunnskap om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt , som skoler , frivillige organisasjoner , offentlige institusjoner og myndigheter .	Guovddáža ulbmiljovkui gullet buohkat geat ohcet dieđuid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra nationalaččat ja riikkaidgaskasaččat , nugo skuvllat , eaktodáhtolaš organisašuvnnat , almmolaš ásahusat ja eiseválddit .
Senteret skal først og fremst tilrettelegge og formidle informasjon til målgrupper i Norge , men også til målgrupper i andre land i den grad det har kapasitet til det .	Guovddáš galgá vuosttažettiin láhčit ja gaskkustit dieđuid ulbmiljoavkkuide Norggas , muhto maiddái ulbmiljoavkkuide eará riikkain jos lea dasa kapasitehta .
Senterets styre oppnevnes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi nammadit guovddáža stivrra .
Universitetet i Tromsø , Sámi allaskuvla , Senter for menneskerettigheter og Samerådet , foreslår representanter til styret .	Stivralahtuid evttohit Romssa universitehta , Sámi allaskuvla , Olmmošvuoigatvuođaid guovddáš ja Sámiráđđi .
Senteret har tre stillinger ; én daglig leder og to rådgivere .	Guovddážis leat golbma virggi , beaivválaš jođiheaddji ja guokte ráđđeaddi .
4.12.4 .	4.12.4 .
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ( ICR )	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš ( ICR )
Senteret skal bidra til å opprettholde og videreutvikle en bærekraftig reindrift i nordområdene og til å styrke samarbeidet mellom reindriftsfolk .	Guovddáš galgá váikkuhit nana ceavzilis boazodoalu bisuheami ja viidáset ovddideami davviguovlluin ja nannet ovttasbarggu boazodolliid gaskka .
Senteret skal også bidra til å ivareta reindriftens tradisjonelle kunnskaper og fremme kjennskap til og forståelse for reindriften .	Guovddáš galgá maiddái váikkuhit boazodoalu árbevirolaš máhtolašvuođaid goziheami ja ovdánahttit máhtu ja áddejumi boazodoalu hárrái .
Fag- og formidlingssenteret er en faglig selvstendig institusjon , og skal innhente informasjon og skaffe oversikt over relevant kunnskap om tamreindriften .	Fága- ja gaskkustanguovddáš lea fágalaččat iehčanas ásahus , ja dat galgá viežžat dieđuid ja háhkat geahčastaga mávssolaš máhtus boazodoalu birra .
Senteret skal videre formidle informasjon om forhold som har betydning for reindriftens vilkår , kultur og økologi , herunder forskningsresultater og tradisjonelle kunnskaper fra reindriften .	Guovddáš galgá dasto gaskkustit dieđuid diliid birra mat leat deaŧalaččat boazodoalu eavttuide , kultuvrii ja ekologiijii , maiddái dutkanbohtosiid ja árbevirolaš máhtolašvuođaid birra boazodoalus .
Senteret kan påpeke behovet for forskning på aktuelle områder .	Guovddáš sáhttá čujuhit makkár surggiin lea dárbu čađahit dutkama .
Fag- og formidlingssenteret organiseres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter , og ledes av et styre som består av fem medlemmer og tre varamedlemmer .	Fága- ja gaskkustanguovddáš lea organiserejuvvon stáhtalaš hálddašanorgánan mas leat sierra fápmudusat , ja dan jođiha stivra mas leat vihtta lahtu ja golbma várrelahtu .
Daglig leder er ansvarlig for senterets løpende drift .	Beaivválaš jođiheaddjis lea ovddasvástádus guovddáža beaivválaš doaimmas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) oppnevner styrets leder og øvrige styremedlemmer og varamedlemmer i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) nammada stivrra jođiheaddji ja eará stivralahtuid ja várrelahtuid ovttasráđiid Boazodoalloolbmuid máilbmefoanddain .
Oppnevnelsen skal foretas blant foreslåtte kandidater og gjelder for inntil fire år .	Nammadeapmi galgá dahkkojuvvot evttohuvvon evttohasaid gaskkas ja dat guoská gitta njealji jahkái .
Styremedlemmene skal ha kjennskap til reindrift og tradisjonelle kunnskaper relatert til reindrift .	Stivralahtut galget dovdat boazodoalu ja árbevirolaš máhtolašvuođaid go guoská boazodollui .
Institutt for Arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø , Sámi allaskuvla , Norske Reindriftssamers Landsforbund , Verdensforbundet for reindriftsfolk , Samerådet , Svenska Samernas Riksförbund i Sverige , Suoma Boazosámit RS i Finland og Reindeer Herders ’ Union of Russia , inviteres til å fremme forslag på kandidater til styret .	Romssa universitehta árktalaš biologiija instituhtta , Sámi allaskuvla , Norgga boazosápmelaččaid Riikkasearvi , Boazodoalloolbmuid máilbmefoanda , Sámiráđđi , Ruoŧa sámiid riikasearvi Ruoŧas , Suoma Boazosámit RS Suomas ja Reindeer Herders ’ Union of Russia , bovdejuvvojit evttohit evttohasaid stivrii .
Hver institusjon / organisasjon bes om å fremme forslag på både én kvinne og én mann .	Bivdojuvvo ahte juohke ásahus / organisašuvdna evttohit sihke ovtta nissonolbmo ja ovtta almmáiolbmo .
AID og Verdensforbundet for reindriftsfolk kan i samråd invitere andre institusjoner og organisasjoner til å fremme forslag på representanter til styret .	BSD ja Boazodoalloolbmuid máilmmefoanda sáhttet ovttasráđiid bovdet eará ásahusaid ja organisašuvnnaid evttohit lahtuid stivrii .
4.12.5 .	4.12.5 .
Høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag	Bådoddjo ja Davvi-Nordlándda allaskuvllat
I St.meld. nr. 34 ble Høgskolen i Bodø tillagt nasjonalt ansvar for lulesamisk språk som ledd i lærerutdanningen .	Stuorradiggedieđáhusas nr 34 ( 200?-200 ? ) lea Bådoddjo allaskuvlii biddjojuvvon nationála ovddasvástádus julevsámi gielas oahpaheaddjioahpu oassin .
Tema for lulesamiske problemstillinger kan ellers inngå i flere utdanninger .	Julevsámi áššečuolmmaid fáttát sáhttet maid muđui leat mielde máŋgga oahpus .
Som en strategi for kompetanseheving har høgskolen fått tildelt én stipendiatstilling i lulesamisk språk .	Strategiijan gelbbolašvuođa bajideapmái lea allaskuvla ožžon ovtta stipendiáhtavirggi julevsámegielas .
I inneværende år har Árran lulesamiske senter og Høgskolen i Bodø formalisert et samarbeid rundt en samarbeidsavtale med formål om å iverksette et langsiktig samarbeid som omhandler forskning og utdanning innen samisk- og urfolkstudier som nevnt i kapittel 4.5 .	Dán jagi leat Árran julevsáme guovdasj ja Bådoddjo allaskuvla formaliseren ovttasbarggu ovttasbargošiehtadusa bokte man ulbmilin lea álggahit guhkes áiggi ovttasbarggu mii guoská dutkamii ja ohppui sámi- ja álgoálbmot guoski fálaldagain nugo namuhuvvon kapihttalis 4.5 .
Høgskolen i Nord-Trøndelag er tillagt nasjonalt ansvar for sørsamisk språk i lærerutdanning .	Davvi-Trøndelága allaskuvlii lea biddjojuvvon nationála ovddasvástádus oahpaheaddjioahpu máttasámegielas .
Høgskolen har etablert sørsamisk som et halvårlig studietilbud som blant annet innholder språk- og kulturkunnskap .	Allaskuvla lea ásahan máttasámegiela jahkebeallásaš oahppofálaldahkan masa earret eará gullá giella- ja kulturmáhttu .
Det tilbys også etterutdanningskurs i samisk tradisjonskunnskap tilpasset ansatte i skoleverket og i offentlig og privat sektor .	Fállojuvvojit maiddái lasseoahppokurssat sámi árbemáhtus mat leat heivehuvvon skuvladoaimmahaga bargiide ja almmolaš ja priváhta suorgái .
26	26
5 .	5 .
Utfordringer 5.1 .	Hástalusat 5.1 .
Selvstendighet og autonomi Samenes rett til selvbestemmelse legger viktige premisser for utformingen av samiske institusjoner .	Iehčanasvuohta ja iešmearrideapmi Sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuohta bidjá deaŧalaš evttuid sámi ásahusaid hábmemii .
Retten til selvbestemmelse er av sentral betydning for hvordan samhandlingen er mellom Sametinget og statlige myndigheter , og mellom Sametinget og samiske institusjoner .	Iešmearridanvuoigatvuohta mearkkaša hui ollu Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš ovttasdoaibmamii ja Sámedikki ja sámi ásahusaid gaskasaš ovttasdoaibmamii .
I store trekk kan det sies at det er gjennom lovgiving , budsjettrammer og organisering en gjennomfører politikk og samfunnsforming .	Oppalaččat sáhttá dadjat ahte láhkaaddimiin , bušeahttarámmaiguin ja organiseremiin dat čađahuvvo politihkka ja servodathuksen .
Konsultasjonsavtalen er et sentralt verktøy når nye lover skal lages eller lover skal endres .	Konsultašuvdnašiehtadus lea hui deaŧalaš ođđa lágaid ráhkadettiin ja lágaid rievdadettiin .
På institusjonsområdet er det i begrenset grad lovgivingen som er styrende for politikkutviklingen .	Ásahusaid ektui eai stivre lágat nu ollu politihkkahábmema .
Desto større betydning har det hvordan de budsjettmessige rammene styres og hvilke premisser som legges til grunn fra myndighetshold for styring og organisering av institusjonene .	Ollu stuorát mearkkasupmi lea das mo bušeahttarámmat stivrejuvvojit ja dain eavttuin maid eiseválddit bidjet ásahusaid stivermii ja organiseremii .
I dag foreligger det ikke prosedyrer for budsjettkonsultasjoner eller budsjettforhandlinger , selv om konsultasjonsforpliktelsene etter ILO 169 artikkel 6 og 7 også omfatter budsjett .	Dál eai leat prosedyrat bušeahttakonsultašuvnnaide dahje bušeahttašiehtadallamiidda , vaikke vel ILO 169 artihkkaliid 6 ja 7 konsultašuvdnageatnegasvuođat gustojit bušehttii ge .
For institusjoner der Sametinget gir direkte tilskudd og hoveddelen av driftstilskuddet , har Sametinget mulighet til å sette tydeligere krav og forventninger til institusjonens styring og organisering .	Daidda ásahusaide maidda Sámediggi addá njuolgga doarjaga ja váldooasi doaibmadorjagis , sáhttá Sámediggi bidjat čielgaset gáibádusaid ja vuordámušaid ásahusaid stivremii ja organiseremii .
Det samme er imidlertid ikke tilfelle for statsfinansierte samiske institusjoner .	Dan gal ii sáhte dahkat daidda sámi ásahusaide , maid stáhta ruhtada .
Graden av samenes utøvelse av selvbestemmelsesretten kommer blant annet fram i hvordan forholdet til statlige myndigheter reguleres og organiseres .	Man muddui sápmelaččat geavahit iešmearridnavuoigatvuođa , boahtá earret eará ovdan das mo gaskavuohta stáhta eiseválddiide muddejuvvo ja organiserejuvvo .
Sametinget er plassert i en ambivalent mellomposisjon i forhold til sentrale myndigheter på den ene siden og det samiske samfunnet på den andre .	Sámedikki rolla guovddáš eiseválddiid ja sámi servodaga ektui lea eahpečielggas .
Sametinget er etablert som organ og gitt midler og delegert myndighet av det norske Storting .	Sámediggi lea ásahuvvon orgánan ja Norgga Stuorradiggi lea dasa addán ruđaid ja fápmudan válddi .
Slik sett er Sametinget i stor grad avhengig av sentrale styresmakter .	Dan dáfus lea Sámediggi viehka muddui sorjavaš guovddáš eiseválddiin .
Samtidig velges Sametinget og gis legitimitet av det samiske folk gjennom valg .	Seammás dat lea sámi álbmot mii vállje Sámedikki ja mearrida dan lobálašvuođa .
Dette forutsetter et visst samsvar mellom muligheten til myndighet og de forventninger velgerne har til Sametinget .	Dát eaktuda ahte váldečađahanvejolašvuohta oktiivásitda daidda vuordámušaide , mat jienasteaddjiin lea Sámediggái .
7 Skal Sametinget lykkes - innenfor den mellomposisjon en befinner seg i - med å være en tilrettelegger og premissleverandør for den generelle samfunnsutviklingen i Sápmi , må Sametinget gis reelle muligheter til å utvikle forutsetningene for samisk institusjonsutvikling .	7 Jus Sámediggi galggaš lihkostuvvat – dan gaskadilis mas dat lea – doaibmamis Sámi oppalaš servodatovddideami láhčin ja eaktudeaddjin , de ferte Sámediggi oažžut duohta vejolašvuođaid ovddidit sámi ásahusovddideami eavttuid .
Sametinget må ha reelle budsjettkonsultasjoner og budsjettsforhandlinger med statlige myndigheter , som muliggjør at Sametinget kan - på vegne av det samiske folk - ha større kontroll og påvirkningskraft på den generelle samfunnsutviklingen i Sápmi .	Sámedikkis fertejit leat dakkár duohta bušeahttakonsultašuvnnat ja bušeahttašiehtadallamat stáhta eiseválddiiguin , mat dagahit ahte Sámedikkis sáhttá leat – sámi álbmoga bealis – stuorát kontrolla ja váikkuhanfápmu Sámi oppalaš servodatovddideamis .
5.2 .	5.2 .
Selvbestemmelse og budsjettrammer Sametingsrådet vurderer det slik at samiske institusjoner i større grad enn hva tilfellet er i dag må springe ut av og fungere i en samisk samfunnssammenheng .	Iešmearrideapmi ja bušeahttarámmat Sámediggeráđi árvvoštallama mielde fertejit sámi ásahusat eanet go dál vuolggahuvvot ja doaibmat sámi servodagas .
Ut fra en slik forståelse blir det fort problematisk når tilknytningen til staten som eier og / eller finansieringsinstans er for sterk .	Dakkár áddejumi vuođul bohciida fargga váttisvuohta go čatnaseapmi stáhtii eaiggádin ja/dahje ruhtadeaddjin lea menddo nanus .
Når Sametinget er det folkevalgte organet i en samisk offentlighet vil det være prinsipielt mest riktig i henhold til selvbestemmelsesretten , at det er til Sametinget de samiske institusjonene i en eller annen form er tilknyttet , og ikke regjeringen .	Go Sámediggi lea sámi almmolašvuođa álbmotválljen orgána , de lea prinsihpalaččat eanemus riekta iešmearridanvuoigatvuođa ektui ahte sámi ásahusat čatnasit Sámediggái man nu láhkai , eai ge ráđđehussii .
De samiske institusjonene er i hovedsak forsørget av fellesskapet .	Servodat dat vuosttažettiin fuolaha sámi ásahusaid .
Dermed må også Sametinget , som det samiske fellesskapets forvalter , ha rimelig rett til å utøve et styringsansvar overfor institusjonene .	Danne ferte Sámedikkis ge , man sámi servodat hálddaša , leat govttolaš vuoigatvuohta beassat čađahit stiverenovddasvástádusa ásahusaid ektui .
Hvordan dette skal foregå må vurderes opp mot nødvendigheten av å ha selvstendige institusjoner Bjerkli , B. og Selle , P. 2004 : " Den nye samiske offentligheten " , i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift , 4/04 , årgang 20 , Universitetsforlaget , Oslo .	Mo dát galgá čađahuvvot , dan ferte árvvoštallat dan ektui ahte dárbbašuvvojit iehčanas ásahusat mat vuolggahit kritihkalaš digaštallama , oaiviliid hábmema ja diehtojuohkima ealli ja ođđaáigásaš Bjerkli , B. ja Selle , P. 2004 : " Den nye samiske offentligheten " , Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift:s , 4/04 , jahkodat 20 , Universitetsforlaget , Oslo 7
27	27
som virker til kritsk debatt , meningsutveksling , meningsdanning og informasjon for et levende og moderne kunnskapsproduserende samisk demokrati .	diehtobuvttadeaddji sámi demokratiija várás .
Det samiske samfunnet er i mange sammenhenger lite og sammenvevd , noe som gjør behovet for stor grad av selvstendighet og åpenhet for samiske institusjoner særlig stort .	Sámi servodat lea máŋgga oktavuođas uhcci ja seahkalas , mii dagaha ahte sámi ásahusat dárbbašit erenoamáš stuorra iehčanasvuođa ja rabasvuođa .
Sametinget ønsker gjennom økte rammetilskudd og økt beslutningsmyndighet på samfunnsutviklingssiden , å samordne og styrke den samiske institusjonsutviklingen , og knytte de samiske institusjoner nærmere den samiske demokratiske og sivile offentlighet .	Sámediggi háliida lassi rámmadoarjagiid ja lassi mearridanválddi bokte serovdatovddideami dáfus oktiiordnet ja nannet sámi ásahusovddideami , ja čatnat sámi ásahusaid lagabui sámi demokráhtalaš ja siviila almmolašvuhtii .
Dette krever et økonomisk og ressursmessig løft for Sametinget .	Dát gáibida ahte Sámedikki ekonomiija ja resurssat nannejuvvojit mealgadit .
Hvis Sametinget skal påta seg en større grad av forvaltnings- og styringsansvar , krever ikke dette bare et stort og overordnet budsjettmessig arbeid , men også større rom og fleksibilitet i budsjettarbeidet .	Jus Sámediggi galgá váldit badjelasas eanet hálddašan- ja stivrenovddasvástádusa , de dat ii gáibit dušše stuorra ja bajitdásit bušeahttabarggu , muhto maiddái stuorát doaibmanvejolašvuođa ja dávggasvuođa bušeahttabarggus .
Sametinget , må som alle andre , prioritere innenfor de økonomiske rammene en har i dag .	Sámediggi ferte , nu mo buohkat earát ge , vuoruhit daid ekonomalaš rámmaid siskkobealde , mat biddjojuvvojit dál .
Men disse rammene minsker fra år til år , da den generelle samfunnsutviklingen i Sápmi øker i større omfang enn nåværende økonomiske rammebevilgninger .	Muhto dát rámmat uhccot jagis jahkái go Sámi oppalaš servodatovddideapmi viidána eanet go dálá ekonomalaš rámmajuolludeamit sturrot .
I dag prioriterer Sametinget så stramt at viktige samfunnsområder må bortprioriteres .	Dál vuoruha Sámediggi nu čavga ahte deaŧalaš servodatsurggiid ferte vuoruhit eret .
Det samiske samfunn er ennå inne i en samfunnsbyggende fase , der basisområder innenfor kultur og språk har vært prioritert og fortsatt må prioriteres .	Sámi servodat lea ain huksejuvvomin ja kultuvrra ja giela vuođđosuorggiid lea ferten ja ain ferte vuoruhit .
I flere samiske områder er morsmålet borte og erstattet med storsamfunnets språk .	Ollu sámi guovlluin lea eatnigiella jávkan ja lonuhuvvon stuorraservodaga gielain .
Sametinget prioriterer derfor språkarbeidet sterkt .	Danne vuoruha Sámediggi giellabarggu hui bajás .
Samtidig må den generelle institusjonsmessige infrastrukturen styrkes slik at det kulturelle og språkrettede arbeidet får trygge og faste institusjonsmessige løsninger som sikrer nåtidig og framtidsrettet arbeid .	Seammás ferte oppalaš ásahuslaš vuođđostruktuvrra nannet vai kultur- ja giellabarggut ožžot oadjebas ja bistevaš ásahuslaš čovdosiid mat sihkkarastet dálá ja boahtteáiggediđolaš barggu .
Dette fordrer en kraftig innsats av det samiske samfunnet selv , de samiske institusjoner , Sametinget og statlige myndigheter .	Dát gáibida nana áŋgiruššama sámi servodagas alddis , sámi ásahusain , Sámedikkis ja stáhta eiseválddiin .
Sametinget ser det som sitt ansvar å være en sentral premissleverandør i denne prosessen .	Sámediggi atná iežas ovddasvástádussan doaibmat guovddáš eaktudeaddjin dán barggus .
Statlige myndigheter innehar likevel det overordnete ansvar for å legge forholdene til rette slik at det samiske samfunn selv får mulighet til å videreutvikle sin samfunnsbygging .	Stáhta eiseválddiin lea dattetge bajimus ovddasvástádus das ahte láhčit dilálašvuođaid dasa ahte sámi servodat ieš oažžu vejolašvuođa ovddidit iežas servodathuksema .
Prioriterte tiltak :	Vuoruhuvvon doaibmabijut :
- Arbeid for etablering av reelle budsjettforhandlinger mellom Sametinget og regjeringen om budsjett til samiske formål og Sametinget .	- Bargat dan ala ahte duohta bušeahttašihtadallamat ásahuvvojit Sámedikki ja ráđđehusa gaskkas sámi áigumušaid ja Sámedikki bušeahta oktavuođas .
- Samiske institusjoner gis statlig driftsstøtte gjennom Sametingets budsjett , eventuelt fra statlige myndigheter etter reelle konsultasjoner med regjeringen om budsjettrammene .	- Sámi ásahusaide addojuvvo stáhtalaš doaibmadoarjja Sámedikki bušeahta bokte , vejolaččat stáhta eiseválddiid bealis duohta konsultašuvnnaid vuođul ráđđehusain bušeahttarámmaid birra .
5.3 .	5.3 .
Selvbestemmelse og organisering For at de samiske institusjonene skal kunne videreutvikles og oppfylle sitt formål innen sine respektive områder , med en bred og inkluderende aktivitet , er det nødvendig å vurdere en styrings- og organisasjonsform som bidrar til at de kan fungere som samiske ressurssentre for alle i sine områder , og for hele det samiske samfunnet innefor sine fagområder .	Iešmearrideapmi ja organiseren Sámi ásahusaid várás ferte árvvoštallat dakkár stivren- ja organisašuvdnamálle mii dagaha ahte dat sáhttet doaibmat sámi resursaguovddážin buohkaid várás iežaset guovlluin , ja olles sámi servodahkii iežaset fágasurggiin , jus dat galget viidásetovddiduvvot ja ollašuhttit iežaset surggiid ulbmiliid .
I den forbindelse er valg av riktig organisasjonsform viktig .	Dan oktavuođas lea rivttes organisašuvdnamálle deaŧalaš .
Sametingsrådet vurderer stiftelsesformen som den mest hensiktsmessige organisasjonsformen for de fleste samiske kulturinstitusjonene .	Sámediggeráđđi árvvoštallá vuođđudusa vuohkkaseamos orgainsašuvdnamállen eanaš sámi kulturásahusaide .
Stiftelsesformen gir trygghet for at verdiene i institusjonen blir holdt samlet og at beslutningsmyndigheten vil ligge i institusjonenes egne organer .	Vuođđudus sihkkarastá ahte ásahusa árvvut leat čoahkis ja ahte mearridanváldi lea ásahusa iežas orgánain .
Stiftelsesformen ivaretar også best hensynet til at det bør være en armlengdes avstand til bidragsytere og forvaltningsnivåene .	Vuođđudus fuolaha maiddái buoremusat dan deastta ahte doarjjaaddit ja hálddašandásit leat nu lahka go vejolaš .
Dette anses som særlig viktig siden det samiske samfunnet er relativt lite og oversiktelig med sammenvevde kontaktnett .	Dát adnojuvvo erenoamáš deaŧalažžan dan sivas go sámi servodat leat viehka uhcci ja fierpmádagat ja oktavuođat leat ruossut doarrás .
Stiftelsesformen vil videre best ivareta institusjonenes faglige integritet , i tillegg til at styremedlemmene lettere vil identifisere seg med en stiftelse og i mindre grad med det organ som har oppnevnt dem.	Vuođđudus fuolaha maiddái buoremusat ásahusaid fágalaš integritehta , dan lassin ahte stivralahtut álkibut dovdet eanet gullevašvuođa vuođđudussii go dan orgánii mii sin lea nammadan .
Stiftelsesformen gir selvstendighet og fokus på faglige oppgaver , samtidig som den muliggjør at Sametinget , som den største økonomiske bidragsyter til drift , kan oppnevne styrerepresentanter .	Vuođđudus hukse iehčanasvuođa ja čalmmustahttá fágalaš bargamušaid , seammás go dat addá vejolašvuođa Sámediggái , doaimma stuorámus ruhtadeaddjin , nammadit stivralahtuid .
og engasjement hos eiere eller hos medlemmer i en forening .	Ii ge vuođđudus sorjá eaiggádiid dahje searvvi lahtuid molsašuddi oainnuin ja áŋgiruššamiin .
De kommunalt eide institusjonene er i dag i stor grad avhengig av de enkelte kommunenes budsjetter og lokalpolitikernes vilje til å prioritere .	Gielddaid ásahusat sorjájit dál buori muddui ovttaskas gieldda bušeahtain ja báikkálaš politihkkáriid vuoruhandáhtus .
Sametingsrådet ser det som viktig at det ved opprettelse av nye stiftelser , foretas grundige vurderinger av hvilke organer som skal oppnevne styret .	Sámediggeráđi mielas lea deaŧalaš ahte go ođđa ásahusat ásahuvvojit , de galgá vuđolaččat guorahallat guđe orgánat dat galget nammadit stivrra .
Videre er det av betydning at de oppnevnende organer koordinerer seg slik at styrets sammensetning blir best mulig .	Viidáseappot lea deaŧalaš ahte nammadeaddji orgánat barget ovttas vai stivra oažžu buoremus čoahkádusa .
Det er også viktig at organene har for øye hva som tjener den aktuelle institusjonen , og ikke er opptatt av at det enkelte styremedlemmet skal representere særinteresser .	Maiddái lea deaŧalaš ahte orgánat galget atnit muittus dan mii lea ávkin guovdilis ásahussii , eai ge jurddašit ahte ovttaskas stivralahttu galgá ovddastit sierraberoštumiid .
Sametingsrådet ser at det ut fra særlige forhold i de enkelte områdene kan være naturlig å velge andre organisasjonsformer enn stiftelse , for eksempel aksjeselskap .	Sámediggeráđđi oaidná ahte muhtun guovlluid erenoamáš diliid geažil sáhttá leat lunddolaš válljet eará organisašuvdnamálliid go vuođđudusa , ovdamearkka dihtii oasussearvvi .
Problemet med foreninger som organisasjonsform er at oppslutningen om foreningens arbeid kan variere sterkt over tid .	Dakkár servviid váttisvuohta , mat doibmet organisašuvdnan , lea ahte searvan searvvi bargui sáhttá molsašuddat sakka áiggis áigái .
Det kan også være en fare for at foreningseide institusjoner kan " kuppes , " ved at en gruppe som forbereder seg og møter opp med samordnet stemmegivning på årsmøtet i realiteten kan overta institusjonen .	Sáhttá maiddái dáhpáhuvvat ahte ásahusaid maid searvvit eaiggáduššet , sáhttet earát “ rihpat ” alcceseaset fámuin danne go dakkár joavku , mii ráhkkana dasa ja oktasaččat jienasta jahkečoahkkimis , han duođas sáhttá oamastit alccesis dan ásahusa .
Interkommunale selskaper som organisasjonsform ser ikke ut til i tilstrekkelig grad å ivaretar hensynet til at institusjonen skal være selvstendig i forhold til forvaltningsnivåene .	Gielddaidgaskasaš searvi organisašuvdnamállen ii oro doarvái bures váldimin vuhtii ahte ásahus galgá leat iehčanas hálddašandási ektui .
Det kan også stilles spørsmålstegn ved en organisasjonsform hvor kommuner og fylkeskommuner kan inngå på eiersiden , men hvor Sametinget som tilskuddsyter utelukkes .	Sáhttá maiddái eahpidit lea go dakkár organisašuvdnamálle heivvolaš , mas gielddat ja fylkkagielddat sáhttet leat mielde eaiggádin , muhto mas Sámediggi doarjjaaddin olgguštuvvo .
Selskaper med begrenset ansvar ( BA ) er den samme organisasjonsform som de tidligere andelslag .	Searvi mas lea ráddjejuvvon ovddasvástádus ( RO ) , lea seamma organisašuvdnamálle go ovddeš oasussearvi .
Ansvarsformen her er den samme som i et aksjeselskap , og det er vanskelig å se noen fordel ved denne formen i forhold til aksjeselskap .	Das lea seammalágan ovddasvástádus go oasussearvvis , ja lea váttis oaidnit makkárge ovdamuniid dán organiseremis oasussearvvi ektui .
Formen har vært mest brukt i selskaper med et større antall medlemmer hvor det har vært ønskelig med et varierende antall deltakere gjennom inn- og utmeldinger .	Dán málle lea eanaš dakkár servvit geavahan main leat hui ollu lahtut ja sávvamuš lea leamaš ahte oassálastiid lohku galggai molsašuddat sisa- ja eretdieđihemiid bokte .
For flesteparten av de samiske institusjonene synes det mest naturlig å velge selskapsformer som er lovregulerte og som har et noe fastere preg enn et BA .	Eanaš sámi ásahusaide orru leamen lunddoleamos válljet dakkár searvemálliid mat leat muddejuvvon lágaid bokte ja main lea čavgaset dovdomearka go dan mii RO searvvis lea .
Hvordan de samiske institusjonene bør organiseres og hvilken rolle Sametinget har til disse institusjonene avhenger imidlertid i stor grad av hvilken type virksomhet de representerer .	Mo sámi ásahusat berrejit leat organiserejuvvon ja makkár rolla Sámedikkis berre leat daid ásahusaid ektu , sorjá dattetge ollu doaimma šlájas .
5.3.1 .	5.3.1 .
Institusjoner hvis hoveddel av driftstilskuddet bevilges av Sametinget	Ásahusat geaidda Sámediggi juolluda stuorámus oasi doaibmadoarjagis
Sametinget har en klart definert ambisjon om å være den sentrale tilrettelegger for den samiske institusjonsutviklingen i det sivile samiske samfunn .	Sámedikki čielga gudneáŋgirvuohta lea doaibmat siviila sámi servodaga sámi ásahusovddideami deaŧaleamos láhččin .
I dette ligger det at Sametinget må gis reelle muligheter til å utvikle rammebetingelsene for samiske samfunn .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi ferte oažžut duohta vejolašvuođaid ovddidit sámi servodagaid rámmaeavttuid .
Det er gjennom dette at Sametinget kan vise sitt ansvar overfor det samiske folk . Dette innebærer viljen og muligheten til aktivt å utvikle samiske institusjoner .	Dainna lágiin sáhttá Sámediggi čájehit ovddasvástádusas sámi álbmogii ja dáhtu ja vejolašvuođa árjjalaččat ovddidit sámi ásahusaid .
Ved en slik utvikling bør Sametinget ha styreoppnevningsmyndighet overfor alle institusjoner der Sametinget gir direkte tilskudd , og i alle tilfeller der Sametinget gir hoveddelen av driftstilskuddet .	Dakkár ovddideamis berre Sámedikkis leat váldi nammadit stivrra buot ásahusaide maidda Sámediggi juolluda njuolgga doarjaga , ja erenoamážit go Sámediggi juolluda stuorámus oasi doaibmadoarjagis .
I den sammenheng er det viktig å understreke at Sametinget må vektlegge faglig kompetanse og profesjonalitet i styreoppnevningene , og ikke politisk representasjon .	Dan oktavuođas lea deaŧalaš deattuhit ahte Sámediggi ferte deattuhit fálgalaš gelbbolašvuođa ja profešonalitehta stivrra nammadeamis , ii ge politihkalaš ovddastusa .
Det må vektlegges en aktiv dialog med de øvrige som oppnever styret .	Ferte deattuhit árjjalaš gulahallama daiguin earáiguin , geat nammadit stivrra .
Samarbeidet med fylkeskommunene og kommunene må også understrekes .	Ferte maiddái deattuhit ovttasbarggu fylkkagielddaiguin ja gielddaiguin .
Sametinget oppnevner allerede representanter , både i flertall og mindretall , i en rekke av de samiske institusjonene .	Sámediggi nammada dál jo ovddasteaddjiid , sihke eanetlogu ja unnitlogu , ollu sámi ásahusaide .
Men det er ingen systematikk i hvor Sametinget oppnevner styrerepresentanter og i hvilken grad Sametinget har en aktiv styringsdialog med institusjonene .	Muhto ii leat mihkkege systematihkaid das guđe ásahusaide Sámediggi nammada stivralahtuid ja man muddui Sámedikkis lea árjjalaš jođihangulahallan ásahusaiguin .
Eksempler på samiske institusjoner der Sametinget oppnevner styremedlemmer er Riddo Duottar Museat , Saemien Sijte og Árran lulesamiske senter .	Ovdamearkan dakkár ásahusaide maidda Sámediggi nammada stivralahtuid , lea Davveoarjesámi museasiida , Saemien Sijteii ja Árran julevsámi guovddáš .
At Sametinget ønsker en funksjon som styreoppnevnende instans , er ikke det samme som at Sametinget skal instruere eller detaljregulere virksomhetene i institusjonene .	Dat ahte Sámediggi háliida leat stivranammadeaddjin , ii mearkkaš dan seammá ahte Sámediggi galgá bagadit dahje bienasta bitnii muddet ásahusaid doaimma .
Stiftelser er som nevnt selvstendige institusjoner , der styret eier og driver seg selv .	Nu mo namuhuvvon dás , de leat vuođđudusat iehčanas ásahusat , main stivra eaiggáduššá ja jođiha iežas .
styret i en stiftelse representerer således stiftelsen , og ikke de som har oppnevnt styret .	Nappo ovddastit ge vuođđudusa stivralahtut vuođđudusa , eai ge sin geat leat nammadan stivrra .
Stiftelse gir selvstendighet og en viss avstand til Sametinget samtidig som Sametinget har en viss styringsmulighet gjennom oppnevning av representanter .	Vuođđudus addá iehčanasvuođa ii ge leat čadnon nu lávga Sámediggái seammás go Sámedikkis lea muhtun muddui stivrenvejolašvuohta stivralahtuid nammadeami bokte .
Aksjeselskapsmodellen kan i visse tilfeller også være en mulig løsning .	Oasussearvemálle sáhttá maiddái muhtumin leat velolaš čoavddus . 29
Det er Sametingsrådets vurdering at institusjonene Ája samisk senter , Várdobáiki samisk senter , Sijti Jarnge , Samisk kunstnersenter , Sjøsamisk kompetansesenter , Duodjiinstituhta , Påskefestivalen i Karasjok , Musikkfestivalen i Kautokeino og de samiske museene i Tana og Varanger , må gjennomføre organiseringsprosesser som gir en organisasjonsform tilpasset den offentlige rollen de har gjennom direkte tilskudd fra Sametinget .	Sámediggeráđi árvvoštallan lea ahte ásahusat Ája sámi guovdddáš , Várdobáiki sámi guovdddáš , Sijti Jarnge , Sámi dáiddaguovddáš , Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš , Duodjeinstituhtta , Kárášjoga beassašfestivála , Guovdageainnu musihkkafestivála ja sámi museat Deanus ja Várjjagis fertejit nuppástuhttit organisašuvnnaid nu ahte dat heivejit dan almmolaš rollii maid sii leat ožžon Sámedikki doaibmadoarjaga bokte .
Dette innebærer at de må organiseres som stiftelser , eventuelt om særlige grunner tilsier det , som aksjeselskaper der Sametinget oppnevner antall styrerepresentanter som står i forhold til størrelsen på direktetilskuddet .	Dat mearkkaša ahte dat fertejit organiserejuvvot vuođđudussan . Muhto jus ležžet erenoamáš sivat dasa , de dat fertejit organiserejuvvot oasussearvin masa Sámediggi nammada nu ollu stivralahtuid ahte dat dávista njuolggadoarjaga sturrododahkii .
For Sjøsamisk kompetansesenter , Sijti Jarnge , Påskefestivalen i Karasjok , Musikkfestivalen i Kautokeino , Sámi filbmafestivála samt Duodjiinstituhta sin del , er de allerede organisert som stiftelser .	Sijti Jarnge , Kárášjoga beassašfestivála , Guovdageainnu musihkkafestivála , Sámi filbmafestivála ja Duodjeinstituhtta leat juo organiserejuvvon vuođđudussan .
Utfordringen er at Sametinget ikke er en av stifterne og ikke har oppnevningsmyndighet til styrene .	Hástalussan lea ahte Sámediggi ii leat okta vuođđudeaddjiin ii ge das leat váldi nammadit stivralahtuid .
Sametingsrådet foreslår en omdanning eller endring av stiftelsenes vedekter , jf. Lov om stiftelser kapittel 6 , slik at Sametinget kan oppnevne representanter til styrene i disse stiftelsene .	Sámediggeráđđi evttoha ahte vuođđudusaid njuolggadusat rievdaduvvojit , gč. Lága vuođđudusaid birra 6. kapihttala , vai Sámediggi sáhttá nammadit stivralahtuid dáidda vuođđusaide .
Sametingsrådet understreker at der det er hensiktsmessig bør omorganiseringene og vedtektsendringene gjennomføres i løpet av budsjettåret 2009 .	Sámediggeráđđi deattuha ahte go lea heivvoleamos , de berre ođđasisorganiserema ja njuolggadusrievdadusaid čađahit bušeahttajagis 2009 .
Der dette foreslås vil selvsagt Sametinget være i kontinuerlig dialog med de relevante institusjoner , slik at omorganiseringsprosessene og vedtektsendringene ivaretar institusjonenes egenart og tradisjoner på best mulig måte .	Sámediggi áigu gulahallat oktilaččat daid áshusaiguin main dákkár evttohus boahtá vai ođđasisorganiseren ja njuolggadusrievdadeapmi fuolaha ásahusa iešlági ja vieruid buoremus láhkai .
Sametingsrådet foreslår forøvrig å henvise Sámi filbmafestivála til post 204 Samiske festivaler på Sametingets budsjett , som innebærer et direkte tilskudd til festivalen fra og med budsjettåret 2009 .	Sámediggeráđđi evttohah muđui čujuhit Sámi filbmafestivála postii 204 Sámi festiválat Sámedikki bušeahtas , mii mearkkaša njuolggadoarjja festiválii bušeahttajagi 2009 rájes .
Sámi filbmafestivála har vokst siden etableringen og vil med direktetilskuddet ha større forutsetninger for å gi et enda bredere samisk filmtilbud i fremtiden .	Sámi filbmafestivála lea sturron ásaheami rájes ja njuolggadoarjagiin dat sáhttá ain buoridit sámi filbmafálaldaga boahtteáiggis .
Tilskuddet forutsetter imidlertid at festivalen vurderer å endre stiftelsens vedtekter slik at Sametinget gis myndighet til å oppnevne styrerepresentanter i stiftelsens styre .	Doarjja eaktuda ahte festivála árvvoštallá rievdadit vuođđudusa njuolggadusaid vai Sámediggi oažžu válddi nammadit stivralahtuid vuođđudusa stivrii .
Når det gjelder Riddu Riđđu og Márkomeannu som begge er organisert som medlemsforeninger , må også deres organisering tilpasses den offentlige rollen de har gjennom direktetilskudd fra Sametinget .	Maiddái Riddu Riđđu ja Márkomeannu , mat leat organiserejuvvon searvin mas leat lahtut , fertejit heivehit iežaset organiserema dan almmolaš rollii mii sis lea Sámedikki njuolggadoarjaga bokte .
Sametingsrådet mener dette må skje i forbindelse med en samorganiseringsprosess med henholdsvis Ája samisk senter og Várdobáiki samisk senter .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte dát ferte dahkkojuvvot ovttasorganiserema bokte nammalassii Ája sámi guovddážiin ja Várdobáikki sámi guovddážin .
Dette er nærmere omtalt under kapittel 5.4.1 .	Dát lea dárkileappot máinnašuvvon kapihttalis 5.4.1 .
Gjennom museumsreformen og etableringen av de nye samiske museumssiidaene har Sametinget tatt ansvar for å være den sentrale tilrettelegger for institusjons- og organisasjonsutviklingen i det sivile samiske samfunn .	Museaođastusa ja ođđa sámi museasiiddaid ásaheami bokte lea Sámediggi váldán badjelasas ovddasvástádusa das ahte doaibmat siviila sámi servodaga sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid deaŧaleamos ovddideaddjin .
Sametinget har derfor engasjert seg som styreoppnevnende myndighet og har også lagt klare føringer for valg av organisasjonsform for de nye enhetene .	Danne lea Sámediggi bargan dan ala ahte doaibmat ođđa ásahusaid stivranammadeaddjin ja lea maiddái bidjan čielga eavttuid daid organisašuvdnamálliid válljemii .
I arbeidet med museumsreformen har Sametinget lagt opp til at de nye enhetene skal være stiftelser , dette har vært i tråd med Sametingsrådets melding om samiske museer , ABM-meldingen og juridiske anbefalinger .	Museaođastusbarggus lea Sámediggi bargan dan ala ahte ođđa ásahusat galget leat vuođđudusat nu go boahtá ovdan Sámediggeráđi dieđáhusas sámi museaid birra , ABM-dieđáhusas ja juridihkalaš rávvagiin .
Sametinget har også uttalt at en ikke ønsker at de nye styrene består av mer enn fem representanter .	Sámediggi lea maid dadjan ahte stivrrain eai galggašii leat eanet go vihtta lahtu .
Når det gjelder antall representanter Sametinget har oppnevnt , har dette vært sett i forhold til Sametingets økonomiske ansvar .	Sámediggi lea nammadan lahtuid Sámedikki ekonomalaš ovddasvástádusa mielde .
I de tilfellene der Sametinget bidrar med hele eller størsteparten av driftstilskuddet er det naturlig at Sametinget oppnevner et flertall i styret .	Dalle go Sámediggi juolluda olles doaibmadoarjaga dahje eanaš oasi das , de lea lunddolaš ahte Sámediggi nammada stivrra eanetlogu .
I Riddo Duottar Museat og Saemien Sijte har Sametinget fått gjennomslag for et styre bestående av fem medlemmer , der Sametinget oppnevner to medlemmer , tidligere eiere to medlemmer og de ansatte ett medlem .	Davvioarjesámi museasiida ja Saemien Sijte leat mieđihan nammadit 5 lahttosaš stivrra , masa Sámediggi nammada guokte lahtu , ovddeš eaiggádat guokte lahtu ja bargit ovtta lahtu .
Sametinget har avvist interkommunalt selskap som organisasjonsform , ettersom Sametinget ikke får anledning til å oppnevne representanter ved en slik selskapsform .	Sámediggi ii leat mieđihan gielddaidgaskasaš servvi organisašuvdnamállen sivas go Sámediggi dalle ii beasa nammadi stivralahtuid .
Sametingsrådet ønsker å opprettholde og utvikle aktiviteten i de samiske institusjonene , både gjennom å ha en klar politikk og årlige virkemiddelbruk .	Sámediggeráđđi háliida doalahit ja ovddidit sámi ásahusaid doaimma , sihke čielga politihka ja jahkásaš váikkuhangaskaomiid bokte .
Institusjonene selv har imidlertid et eget ansvar i å opprettholde og utvikle seg som institusjon , og etablere gode samarbeidsrelasjoner til ulike aktører .	Ásahusain lea dattetge alddiset ovddasvástádus doalahit ja ovdánit ásahussan , ja hukset buriid ovttasbargovugiid sierranas oassálastiide .
Sametingsrådet vil derfor stille klarere krav til virksomheten ved alle institusjoner og 30 organisasjoner som får direkte tilskudd over Sametingets budsjett .	Danne áigu Sámediggeráđđi bidjat čielgaset gáibádusaid buot daid ásahusaid ja organisašuvnnaid doaimmaide , mat ožžot njuolgga doarjaga Sámedikki bušeahtas .
Sametingsrådet vil framover vurdere å bruke finansieringsstøtten til de samiske institusjonene mer aktivt ved at økt egeninitiert aktivitetsnivå resulterer i bedre budsjettmessige betingelser .	Sámediggeráđđi áigu dás duohko árvvoštallat geavahit ruhtadandoarjaga sámi ásahusaide árjaleappot dakko bokte ahte iežasvuolggahan doaibmadási lokten buorida bušeahttaeavttuid .
Det vil stilles krav til at aktivitetsplanen skal være realistisk og gjennomførbar .	Dat gáibida ahte doaibmaplána galgá leat realisttalaš ja čađahahtti .
Aktivitetsplanen skal godkjennes av Sametinget og rapporteringen skal i større grad speile den faktiske aktiviteten .	Sámediggi galgá dohkkehit doaibmaplána ja raporteren galgá buorebut dávistit duohta doibmii .
Gjennom den økonomiske rapporteringen skal man kunne lese den faktiske virkemiddelbruken til de ulike virksomhetene i institusjonen .	Ekonomalaš raporterema bokte galgá sáhttit oaidnit mo váikkuhangaskaoamit ásahusa iešguđet doaimmaide duođas leat geavahuvvon .
Tana kommune har gjennom mange år arbeidet for å få etablert et senter for laksefiske og elvesamisk kultur ved Tana bru .	Deanu gielda lea máŋga jagi oččodan ásahuvvot luossabivdo- ja johkasámi kultuvraguovddáža Deanu šaldái .
Dette senteret er tiltenkt navnet Joddu .	Dán guovddáža namma galgá leat Joddu .
Senteret er tiltenkt funksjoner som kultursenter , kunnskapssenter , museum samt opplevelses- og næringslivsaktør .	Guovddáš galgá doaibmat kulturguovddážin , máhttoguovddážin , musean ja vásáhusgaskkusteaddjin ja ealáhusdoaimmaheaddjin .
Joddu skal reflektere det kulturelle mangfoldet ( samisk , kvensk og norsk ) og næringsrettede aktivitetene som omslutter Tanaelva .	Joddu galgá dávistit kultuvrralaš máŋggabealatvuođa ( sámi , kvena ja dáru ) ja Deanu joga ealáhusdoaimmaid .
Hva gjelder finansiering tenkes det fra Tana kommunes side at ulike finansiører som har interesse av opprettelsen av et slikt senter , fordeler kostnadene seg imellom .	Deanu gieldda jurdda lea ahte iešguđet ruhtadeaddjit geain lea beroštupmi dákkár guovddáža ásaheamis , juogadit goluid gaskaneaset .
Dette vil i følge kommunen gjelde lokale , regionale , nasjonale og internasjonale instanser .	Gielda oaivvilda ahte dát guoská báikkálaš , regionála , nationála ja riikkaidgaskasaš instánssaide .
Fra Sametingsrådets side stiller man seg positiv til et slikt senter .	Sámedikki mielas dákkár guovddáš lea buorre jurdda .
Det understrekes at det er kommunen og staten som er ansvarlige for å profilere det kulturelle mangfold i Tana .	Dás deattuhuvvo ahte gielddas ja stáhtas dat lea ovddasvástádus čalmmustahttit Deanu kultuvrralaš máŋggabealatvuođa .
Sametingsrådet avventer mer konkrete planer og søknader før en tar stilling til Sametingets rolle i Joddu .	Sámediggeráđđi vuordá dárkilet plánaid ja ohcamiid ovdalgo mearrida Sámedikki rolla Joddu ásaheami oktavuođas .
Sametingsrådet vil vurdere Álttá siida som mottaker av direkte tilskudd over post 202 samiske kulturhus til støtte for kulturhusdrift .	Sámediggeráđđi áigu árvvoštallat Álttá siidii juolludit njuolggadoarjaga poasttas 2002 sámi kulturviesut doarjun dihtii kulturviessodoaimma .
Institusjonen har to ansatte tilknyttet siidaens kulturhusvirksomhet og viser i dag til forsvarlig aktivitet og drift .	Ásahusas doaimmahit guovttis kulturviessobargguid , mii čájeha ahte doaimmat čađahuvvojit dohkálaččat .
Det er også ønskelig med et samisk kulturhus i Finnmarks største kommune sett i forhold til folketall .	Finnmárkku stuorámus gielddas go geahččá olmmošlogu ektui , berrešii maiddái leat sámi kulturviessu .
Imidlertid forutsetter et slikt tilskudd at Álttá siida foretar en organisasjonsendring til stiftelse der Alta samiske språksenter er en del av virksomheten , og hvor Sametinget er én av stifterne .	Dattetge eaktuda dákkár doarjja ahte Álttá siida rievdada organisašuvnnamálle vuođđudussan mas Álttá sámi giellaguovddáš lea oassi doaimmas , ja mas Sámediggi lea okta vuođđudeaddjiin .
Sekundært kan Sametingsrådet vurdere en fortsatt drift som AS der Sametinget kommer inne på eiersiden og gjennom generalforsamlingen får oppnevningsmyndighet .	Vejolaččat sáhtášši Sámediggeráđđi dohkkehit ahte doaibma jotkojuvvo oasussearvin mas Sámediggi searvá okta eaiggádiin ja váldočoahkkimis oažžu nammadanválddi .
Videre direktetilskudd til Alta samiske språksenter over post 153 forutsetter også at språksenteret vurderer en sammenslåing med Álttá siida .	Jus Álttá sámi giellaguovddáš ain galgá oažžut njuolggadoarjaga poasttas 153 , de dat ferte árvvoštallat ovttastahttima Álttá siiddain .
Uten en slik organisasjonsendring av Álttá siida mener Sametingsrådet at institusjonen vil måtte vurderes som en samisk møteplass som gis en nærmere omtale og vurdering under kapittel 5.4.1 .	Jus Álttá siida ii čađat dakkár organisašuvdnarievdadusa , de oaivvilda Sámediggeráđđi ahte ásahusa ferte atnit sámi deaivvadanbáikin mii máinnašuvvo ja árvvoštallojuvvo lagabui kapihttalis 5.4.1 .
Prioriterte tiltak :	Vuoruhuvvon doaibmabijut :
- Samiske institusjoner der Sametinget gir hoveddelen av driftstilskuddet skal som hovedregel være organisert som stiftelser .	- Sámi ásahusat maidda Sámediggi juolluda váldooasi doaibmadoarjagis , galget váldonjuolggaduslaččat leat organiserejuvvon vuođđudussan .
Der særlige grunner tilsier det kan de eventuelt organiseres som aksjeselskaper .	Jus ležžet erenoamáš sivat dasa , de dat sáhttet leat organiserejuvvon oasussearvin .
- Sametinget skal ha styreoppnevningsmyndighet i alle institusjoner der Sametinget gir direkte tilskudd .	- Sámedikkis galgá leat váldi nammadit stivrra buot daid ásahusaide maidda Sámediggi juolluda njuolggadoarjaga .
Dette tilsier at det må gjennomføres en omorganisering av Várdobáiki samisk senter og Samisk kunstnersenter til stiftelser , der Sametinget er én av stifterne .	Dát mearkkaša ahte Várdobáiki sámi guovddáš , Sámi dáiddaguovddáš ja Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš fertejit ođđasisorganiserejuvvot vuođđudussan , mas Sámediggi lea okta vuođđudeaddjiin .
- Sametingsrådet foreslår en omdanning eller endring av vedtektene i stiftelsene Sjøsamisk kompetansesenter , Sijti Jarnge , Duodjiinstituhta , Påskefestivalen i Karasjok , Sámi filbmafestivála og Musikkfestivalen i Kautokeino , slik at Sametinget kan oppnevne representanter til styret til tross for at Sametinget ikke er en av stifterne .	- Sámediggeráđđi evttoha ahte Sijti Jarnge , Duodjiinstituhta , Kárášjoga beassašfestivála , Sámi filbmafestivála ja Guovdageainnu musihkkafestivála vuođđususat dahje njuolggadusat rievdaduvvojit nu ahte Sámediggi sáhttá nammadit stivralahtuid vaikke vel Sámediggi ii leat ge okta vuođđudeaddjiin .
Sametingsrådet foreslår at Sámi filbmafestivála får innvilget direktetilskudd fra og med budsjettåret 2009 .	Sámediggeráđđi evttoha ahte Sámi filbmafestivála oažžu juolluduvvot njuolggadoarjaga bušeahttajagi 2009 rájes .
Direktetilskuddet til Sámi filbmafestivála forutsetter at festivalen vurderer endringer av sine vedtekter .	Njuolggadoarjja Sámi filbmafestiválii eaktuda ahte festivála árvvoštallá rievdadit njuolggadusaidis nu mo namuhuvvon bajábealde .
- Sametingsrådet vil virke til at Tana museum , Varanger Samiske museum , Østsamisk museum og Saviomuseet organiseres til en felles stiftelse fra 2009 .	- Sámediggeráđđi áigu váikkuhit dasa ahte Deanu musea , Várjjat sámi musea , Nuortasámi musea ja Saviomusea organiserejuvvojit oktasaš vuođđusussan 2009 rájes .
- Sametingsrådet vil virke til at Ája samisk senter kan organiseres som et aksjeselskap , med hensyn til institusjonens historie og fylkeskommunens ønsker om slik organisasjonsform .	- Sámediggeráđđi áigu váikkuhit dasa ahte Ája sámi guovddáš sáhttá organiserejuvvot oasussearvin , ásahusa historjjá vuođul ja dannego fylkkasuohkan háliida dakkár organisašuvdnamálle .
- Álttá siida vurderes for direkte tilskudd over post 202 samiske kulturhus om de samorganiseres med Alta samiske språksenter , og har organisasjonsform der Sametinget er en av eierne eller stifterne .	- Árvvoštallojuvvo juolludit Álttá siidii njuolggadoarjaga poasttas 202 sámi kulturviesut jus dat ovttasorganiserejuvvo Álttá sámi giellaguovddážiin , ja das lea dakkár organisašuvdnamálle mas Sámediggi lea okta eaiggádiin dahje vuođđudeaddjiin .
Videre direkte tilskudd til Alta samiske språksenter over post 153 forutsetter også en vurdering av sammenslåing med Álttá siida .	Jus Álttá sámi giellaguovddáš áin galgá oažžut njuolggadoarjaga poasttas 153 , de dat maid eaktuda ovttastahttima Álttá siiddain .
5.3.2 .	5.3.2 .
Statsfinansierte samiske institusjoner	Stáhta ruhtadan sámi ásahusat
Sametingets rolle i forhold til samiske institusjoner som er fullfinansierte av statlige myndigheter er litt annerledes sammenliknet med institusjoner hvor Sametinget er direkte inne på finansieringssiden .	Sámedikki rolla daid sámi áshusaid ektui maid stáhta eiseválddit ruhtadit ollislaččat , lea veaháš earalágan go daid ásahusaid ektui maid Sámediggi lea njuolgga mielde ruhtadeamen .
Sametinget har også et ansvar i forhold til statlige eide institusjoner med et klart samisk samfunnsformål som nevnt i kapittel 1 .	Sámedikkis lea maiddái ovddasvástádus dain stáhta ásahusain main lea čielga sámi servodatulbmil nu mo namuhuvvon 1. kapihttalis .
Sametinget har også i henhold til norsk lov og internasjonal folkerett rettigheter i så henseende .	Sámedikkis lea maiddái Norgga lágaid ja riikkaidgaskasaš álbmotrievtti vuođul vuoigatvuođat dan dáfus .
Sametingsrådets overordnete strategi i forhold til slike institusjoner er langt på vei å ha innflytelse i styresammensetningen og bidra med å oppnevne personer man anser for å være kompetente og skikket til å bidra i ledelsen av institusjonen .	Sámediggeráđi bajimus strategiija dákkár ásahusaid ektui lea mealgadit dat ahte váikkuhit stivračoahkádussii ja leat mielde nammadeamen olbmuid geat leat gelbbolaččat ja leat dohkálaččat leat mielde ásahusa njunnošis .
5.3.2.1 .	5.3.2.1 .
Høyere utdanning , forskning og kunnskapsformidling	Alit oahppu , dutkan ja máhttogaskkusteapmi
De eksterne styremedlemmene ved universiteter og høgskoler oppnevnes i dag av departementet på fritt grunnlag etter forslag fra styret , med unntak for Sámi allaskuvla .	Dál leat departemeanttat mat friidja nammadit universitehtaid ja allaskuvllaid olggobeale stivralahtuid stivrra evttohusa vuođul , earret eará Sámi allaskuvlii .
Sametinget foreslår i dag de eksterne styremedlemmene i Sámi allaskuvla overfor departementet , jf. Universitets- og høyskoleloven § 9-4 nr. 5 .	Sámediggi evttoha dál Sámi allaskuvlla olggobeale stivralahtuid departementii , gč. Universitehta- ja allaskuvllalága § 9-4 nr. 5 .
Dette er en situasjon Sametingsrådet ikke er fornøyd med .	Dáinna diliin ii leat Sámediggeráđđi duhtavaš .
Sametinget er samenes folkevalgte organ og samene har rett til egne utdanningsinstitusjoner .	Sámediggi lea sápmelaččaid álbmotválljen orgána ja sápmelaččain lea vuoigatvuohta iežaset ohppoásahusaide .
Selvbestemmelsesretten tilsier at det er problematisk at Sametinget ikke har en klar selvstendig rolle overfor departementene ved oppnevning av eksterne styremedlemmer .	Iešmearridanvuoigatvuohta meakkaša dan ahte lea váttisvuohtan go Sámedikkis ii leat čielga iehčanas rolla departemeanttaid ektui olggobeale stivralahtuid nammadeami oktavuođas .
Med utgangspunkt i disse rettighetene bør det forutsettes at Sametinget oppnevner de eksterne styremedlemmene til Sámi allaskuvla etter forslag fra institusjonens styre .	Dáid vuoigatvuođaid vuođul berre eaktuduvvo ahte Sámediggi nammada Sámi allaskuvlla olggobeale stivralahtuid áshusaid stivrra evttohusa vuođul .
Dette forutsetter at Universitets- og høyskoleloven endres .	Dat eaktuda ahte Universitehta- ja allaskuvllaláhka rievdaduvvo .
Sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet oppnevner Sametinget representantene til styret i Gáldu .	Sámediggi nammada lahtuid Gáldu stivrii ovttas Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain .
Likeledes anser Sametingsrådet det som nødvendig at Sametinget får anledning til å oppnevne styremedlemmer og varamedlemmer til styret i ICR .	Maiddái lea Sámedikki mielas dárbbašlaš ahte Sámediggi beassá nammadit stivralahtuid ja várrelahtuid ICRa stivrii .
Slik ordningen er nå er det Arbeidsog inkluderingsdepartementet ( AID ) som oppnevner styrets leder og øvrige styremedlemmer og varamedlemmer i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk .	Dál nammada Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ( BSD ) stivrra jođiheaddji ja eará stivralahtuid ja várrelahtuid ovttasráđiid boazodoalloálbmogiid máilmmilihtuin .
I henhold til allerede nevnte rettigheter må Sametingets myndighet endres slik at man også her kan oppnevne representanter til en viktig institusjon .	Daid ovddabealde namuhuvvon vuoigatvuođaid vuođul ferte Sámedikki váldi rievdaduvvot nu ahte dat dás maiddái beassá nammadit ovddasteddjiid dán deaŧalaš ásahussii .
5.3.2.2 .	5.3.2.2 .
NRK Sámi Radio Medieinstitusjonen har en helt særegen stilling i det samiske samfunnet og blant samiske medier .	NRK Sámi Radio mearkkaša hui ollu sámi servodahkii ja das lea sierra sadji sámi mediaid gaskkas .
Folkeretten sikrer samene og urfolk retten til å opprette sine egne medier på egne språk , og har også krav på tilgang til alle øvrige typer medier , uten forskjellsbehandling .	Álbmotriekti sihkkarastá sápmelaččaide ja álgoálbmogiidda vuoigatvuođa vuođđudit iežaset mediaid iežaset gillii , ja sis lea maid vuoigatvuohta beassat geavahit buot earalágan mediad , seamma láhkai go buohkain earáin ge .
I FNs erklæring om urfolks rettigheter heter det at statene skal treffe effektive tiltak for å sikre at statseide medier på tilbørlig vis speiler mangfoldet i urfolkskulturen .	ONa julggaštusas álgoálmotvuoigatvuođaid birra daddjojuvvo ahte stáhtat galget čađahit beaktilis doaibmabijuid vai sihkkarastojuvvo ahte mediat maid stáhta eaiggáduššá , dohkálaččat dávistit álgoálmotkultuvrra máŋggabealatvuođa .
Statene bør , uten at det er til hinder for å sikre full ytringsfrihet , oppmuntre privateide medier til i tilstrekkelig grad å speile mangfoldet i urfolkskulturen .	Stáhtat berrejit , heađuškeahttá sihkkarastimis dievaslaš sátnefriddjavuođa , movttiidahttit priváhta mediaid dohkálaččat čájehit álgoálbmotkultuvrra máŋggabealatvuođa .
Etableringen av egne medier for urfolk kan betraktes som etablering av egen medieoffentlighet for denne gruppen , og som en styrking av deres muligheter til å komme til ordet i majoritetssamfunnets offentlighet .	Sierra mediaid vuođđudeapmi álgoálbmogiid várás sáhttá áddejuvvot sierra mediaalmmolašvuođa vuođđudeapmin dán joavkku várás , ja sin vejolašvuođaid nannen ahte oažžut sáni saji eanetlohkoservodaga almmolašvuođas .
Mediestruktur og mediebruk i det samiske samfunnet er dermed viktige kilder til forståelsen av samisk offentlighet .	Sámi servodaga mediastruktuvra ja mediageavaheapmi lea danne deaŧalaš gáldun sámi almmolašvuođa áddemii .
8 Spørsmålet man må stille seg er om NRK Sámi Radio oppfyller kravene som forespeiles i urfolkserklæringen om at urfolk har rett til å opprette sine egne medier .	8 Jearaldat lea ahte ollašuhttá go NRK Sámi Radio álgoálbmotjulggaštusa gáibádusaid ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta vuođđudit iežaset sierra mediaid .
Det faktum at NRK Sámi Radio er en egen divisjon i NRK og at Sámi Radios programdirektør er direkte underlagt kringkastingssjefen , representerer ikke den medieautonomien Sametingsrådet ønsker i den samiske offentlighet .	Dat duohtavuohta ahte NRK Sámi Radio lea sierra ossodat NRKas ja ahte Sámi Radio prográmmadirektevra lea njuolgga áibmomediahoavdda vuollásaš , ii ovddas dan mediafriddjavuođa maid Sámediggeráđđi háliida sámi almmolašvuhtii .
Det er vanskelig å forstå NRK Sámi Radio som en mediebedrift uavhengig av regjeringen når den er underlagt NRK-systemet og staten .	Lea váttis áddet NRK Sámi Radio dakkár mediafitnodahkan mii ii leat sorjavaš Skogerbø , E. 2003 : " Mediene og de samiske samfunnet : Stereotypier og identitetskonflikter " , Bjerkli , B. ja Selle , P. čállosis 2003 : Samer , makt og demokrati .
Sametingsrådet ser det som prinsipielt mest riktig at Sámi Radio i fremtiden organisatorisk og finansielt tilknyttes Sametinget .	ráđđehusas , nu guhká go dat le NRK-vuogádaga ja stáhta vuollásaš . Sámediggeráđđi oaidná prinsihppalaččat eanemus riekta ahte Sámi Radio boahtteáiggis čadnojuvvo Sámediggái organisatovrralaččat ja ekonomalaččat .
Gjennom demokratiske styringsprinsipper vil en slik relasjon mellom Sametinget og Sámi Radio være et folkestyrt anliggende av og for samer , slik NRK er det for Storting og Regjering .	Demokráhtalaš stivrenprinsihpaid bokte livččii dakkár oktavuohta Sámedikki ja Sámi Radio gaskkas álbmotstivrejuvvon sápmelaččaid gaskavuohta sápmelaččaid várás , seamma láhkai go NRK lea Stuorradiggái ja Ráđđehussii .
Sametingsrådet vil sterkt understreke at Sametinget selvsagt ikke skal ha noe som helst styring over de redaksjonelle beslutninger foretatt i kanalen .	Sámediggeráđđi deattuha garrasit ahte Sámediggi dieđusge ii galgga mange láhkai stivret daid doaimmahuslaš mearrádusaid maid kanála dahká .
Relasjonen mellom Sametinget og Sámi Radio vil måtte være på samme måte som Stortinget og regjeringen forholder seg til NRK i dag .	Sámedikki ja Sámi Radio gaskavuohta ferte leat seammalágan go Stuorradikkis ja ráđđehusas lea NRK ektui dál .
Men Sametinget må være styringsdyktige i forhold til vedtekter og de budsjettmessige rammene kanalen virker innenfor .	Muhto Sámedikkis ferte leat stivrenváldi daid njuolggadusaid ja bušeahttarámmaid ektui maid vuođul kanála doaibmá .
Selvbestemmelsesretten og utviklingen av det samiske samfunnet tilsier at det samiske folk gjennom Sametinget får avgjøre hvordan en offentlig eid samisk mediebedrift skal utvikle seg i fremtiden .	Sámi servodaga iešmearridanvuoigatvuohta ja ovddideapmi eaktuda ahte sámi álbmot Sámedikki bokte bessá mearridit mo almmolaččat eaiggáduššojuvvon sámi mediafitnodat galgá ovdánit boahtteáiggis .
Selv om en prinsipiell tilnærming til styring og organisering av Sámi Radio tilsier en sterkere og mer avgjørende rolle for Sametinget , er det flere ulike hensyn som må vurderes i en slik sammenheng .	Vaikke vel Sámediggi ferte ge oažžut nannoset ja deaŧaleappo rolla Sámi Radio stivremis ja organiseremis , de leat máŋga iešguđet deastta maid ferte árvvoštallat dákkár oktavuođas .
Blant disse er spørsmålet om mulighetene for opprettholdelse og utvikling av de budsjettmessige rammene for Sámi Radio .	Earret eará lea jearaldat lea go vejolaš bisuhit ja ovddidit Sámi Radio bušeahttarámmaid .
NRK er i all hovedsak lisensfinansiert .	NRK ruhtaduvvo measta ollásit liseanssaiguin .
Ved å skille ut Sámi Radio som en egen offentlig eid samisk mediebedrift reises spørsmål om hvordan denne skal finansieres og hvordan den framtidige budsjettutviklingen sikres .	Jus Sámi Radio sirrejuvvo sierra almmolaččat eaiggáduššojuvvon sámi mediafitnodahkan , de lea jearaldat mo dan sáhttá ruhtadit ja mo boahttevaš bušeahttaovddideami sáhttá sihkkarastit .
Det vil også reise seg spørsmål om behovet for lovendring eller egen lovgiving for en offentlig samiskeid mediebedrift .	Gažaldahkan šaddá maiddái dárbbašuvvo go láhkarievdadus dahje sierra láhka dakkár mediafitnodahkii maid sámi almmolašvuohta eaiggáduššá .
Videre hersker det ingen tvil om at Sámi Radio faglig og redaksjonelt sett har hatt sterke fordeler av å være tilknyttet et stort mediakonsern som NRK .	Viidáseappot ii leat eahpádus ge das ahte fágalaččat ja doaimmahuslaččat lea Sámi Radioi stuorra ovdun ain leat čadnojuvvon dakkár stuorra mediakonsernii go NRKii .
Siden etablering i 1933 har kringkastingsselskapet en erfaring rik på historie og kompetanse i organisatorisk og journalistisk forstand .	Ásaheami rájes 1933:s lea áibmomediafitnodat háhkan ollu organisatovrralaš ja journalisttalaš vásáhusaid ja gelbbolašvuođa .
Som del av denne helheten høster Sámi Radio av dette og har alle forutsetninger for å fremme god og kritisk journalistikk av og på vegne av det samiske folk .	Go lea oassi dán ollisvuođas , de dat boahtá buorrin Sámi Radioi ja das leat buot vejolašvuođat ovddidit buori ja kritihkalaš journalistihka sápmelaččain ja sápmelaččaid várás .
Hvordan slike stordriftsfordeler skal ivaretas eller kompenseres for krever inngående vurderinger .	Mo daid ovdduid maid stuorra fitnodat addá , sáhttá fuolahit dahje buhttet , ferte árvvoštallat dárkilit .
Sametingsrådet ser at både prinsipielle og praktiske forhold knyttet til samisk styring , kontroll og mulighet for samisk mediemessig egenutvikling , tilsier at det utføres en inngående utredning av NRK Sámi Radios fremtid , organisering og tilknytning .	Sámediggeráđđi oaidná ahte sihke prinsihpalaš ja geavatlaš bealit mat čatnasit sámi mediaid iešovddideami sámi stivremii , dárkkisteapmái ja vejolašvuhtii , eaktuda ahte ferte dárkilit čielggadit NRK Sámi Radio bohtteáiggi , organiserema ja čatnaseami .
Sametingsrådet foreslår derfor at det gjennomføres en slik utredning for å undersøke alle sidene av hvordan den samiske medieoffentlighet skal institusjonaliseres og utvikles på vegne av det samiske folks fremtid , og for kritiske og offentlige refleksjon .	Sámediggeráđđi evttoha danne ahte čađahuvvo dakkár čielggadeapmi mii guorahallá buot beliid das mo sámi mediaalmmolašvuohta galgá lágiduvvot ja ovddiduvvot sámi álbmoga várás , ja kritihkalaš ja almmolaš digaštallamii .
Prioriterte tiltak :	Vuoruhuvvon doaibmabijut :
- Sametingsrådet skal arbeide for å endre Universitets- og høyskoleloven slik at Sametinget kan oppnevne eksterne styrerepresentanter til Sámi allaskuvla .	- Sámediggeráđđi galgá oččodit Universitehta- ja allaskuvlalága rievdaduvvot nu ahte Sámediggi nammada olggobeale stivralahtuid Sámi allskuvlii .
- Sametinget oppnevner styrerepresentanter i ICR.	- Sámediggi nammada ICRa stivralahtuid .
- Utredning om framtidig styring og organisering av NRK Sámi Radio .	- NRK Sámi Radio boahttevaš stivrema ja organiserema čielggadeapmi .
Sametingsrådet går inn for at denne utredningen finansieres over Sametingets budsjett .	Sámediggeráđđi evttoha ahte dát čielggadus ruhtaduvvo Sámedikki bušeahtas .
5.3.2.3 .	5.3.2.3 .
Interesseorganisasjoner og generelle kulturtiltak	Beroštusorganisašuvnnat ja oppalaš kulturdoaibmabijut
Interesseorganisasjoner og frivillige medlemsforeninger og lag representerer viktige deler av det sivile samiske samfunn .	Beroštusorganisašuvnnat ja eaktodáhtolaš searvvit main leat lahtut , ja joavkkut ovddastit deaŧalaš osiid siviila sámi servodagas .
Vi har mange slike institusjoner innen for eksempel næring , kultur , likestilling og internasjonale forhold .	Mis leat ollu dakkár ásahusat ovdamearkka dihtii ealáhusain , kultuvrras , dásseárvvus ja riikkaidgaskasaččat .
De holder liv i samiske lokalsamfunn og kaster lys på forhold som kanskje den politiske norske og samiske offentlighet ikke evner å fremme like godt .	Dat ealihit sámi báikegottiid ja čalmmustahttet dakkár beliid , maid politihkalaš norgga ja sámi almmolašvuohta eai dáidde nagodit ovddidit seamma bures .
Samtidig har interesseorganisasjoner og frivillige medlemsforeninger en viktig funksjon i den demokratiske styringskjede , og fungerer som essensielle grupperinger av interesser og behov som er viktige for den samiske offentlighet .	Seammás lea beroštusorganisašuvnnain ja dain eaktodáhtolaš servviin main leat lahtut , deaŧalaš doaibma demokráhtalaš stivrejumis , ja ovddastit beroštusaid ja dárbbuid mat leat deaŧalaččat sámi almmolašvuhtii .
Sametingsrådet er opptatt av å ha et aktivt og dynamisk sivilt samfunn som utgangspunkt for det samiske demokratiet , og har derfor søkerbaserte tilskuddsordninger for å støtte opp om frivillig og interessefokusert samisk arbeid og virksomhet .	Sámediggeráđđi háliida árjjalaš ja dynámalaš siviila servodaga vuođđun sámi 33 demokratiijii , ja lea danne ásahan ohcanvuđot doarjjaortnegiid mat dorjot eaktodáhtolaš barggu Sámis ja dakkár barggu mii čalmmustahttá beroštusaid .
5.4 Styrke og mangfold Samiske institusjoners styrke og mangfold er en annen problemstilling som må vurderes i en politikk for institusjonsutvikling .	5.4 Nanusvuohta ja máŋggabealatvuohta Sámi ásahusaid nanusvuohta ja máŋggabealatvuohta lea maiddái čuolbmačilgehus maid ferte árvvoštallat ásahusovddideami politihkas .
Skal samiske institusjoner kunne fungere som steder for demokratiutvikling , kunnskapsproduksjon og kapasitetsbygging , må de ha en viss robusthet i forhold til økonomiske rammevilkår og menneskelige ressurser .	Jus sámi servodatásahusat galget sáhttit doaibmat báikin gos lea demokratiijaovddideapmi , máhtolašvuođabuvttadeapmi ja kapasiteahtahuksen , de dain ferte leat vissis nanusvuohta ekonomalaš rámmaeavttuid ja olmmošlaš resurssaid ektui .
Den enkleste tilnærmingen til denne utfordringen er å arbeide for økte økonomiske rammer til samiske institusjoner .	Álkimus čoavddus dan hástalussii lea geahččalit lasihit ekonomalaš rámmaid sámi ásahusaide .
Det kan likevel være grunn til å vurdere om det er en tilstrekkelig tilnærming til problemstillingen .	Sáhttá goitge árvvoštallat lea go dat doarvái čoavddus dan čuolbmačilgehussii .
5.4.1 Kultursentre , språksentre , museer , festivaler og næringsinstitusjoner	5.4.1 Kulturguovddážat , giellaguovddážat , museat , festiválat ja ealáhusásahusat
Sametinget og fylkeskommunene har gjennom samarbeidsavtalene synliggjort fylkeskommunenes ansvar for utviklingen av den samiske kulturen i regionene .	Sámediggi ja fylklasuohkan leat ovttasbargošiehtadusaid bokte čalmmustahttán fylkkasuohkana ovddasvástádusa ovdánahttit sámi kultuvrra sin regiovnnas .
Gjennom aktiv og samordnet virkemiddelbruk er Sametinget og fylkeskommunene i fellesskap med på å utvikle det samiske kulturtilbudet .	Aktiiva ja oktiiheivehuvvon ruhtajuolludeami bokte leat Sámediggi ja fylkkasuohkan veahkkin ovdánahttime sámi kulturfálaldaga .
Dette dreier seg også om formidling av samisk kultur .	Das lea maiddái sáhka sámi kultuvrra gaskkusteamis .
På denne måten skapes det en felles forståelse mellom de tradisjonelle norske institusjonene og Sametinget om hvilke behov samiske samfunn har på kulturområdet .	Dainna lágiin ožžot árbevirolaš dáčča ásahusat ja Sámediggi oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dárbbuid birra kultursuorggis .
Det eksisterer i dag relativt mange små samiske institusjoner med null til fem ansatte , dette gjelder særlig for kultursentre , språksentre , museer og festivaler .	Odne gávdnojit oalle ollu smávva sámi ásahusa gos leat gitta 5 bargi , earenoamážit kulturguovddážiin , giellaguovddážiin , museain ja festiválain .
Dette gjør institusjonene svært sårbare og lite fleksible .	Dat dagaha ahte ásahusat leat hui hearkkit ii ge dain leat stuora heivehanmunni .
Selv med betydelig bedrede økonomiske rammevilkår er det grunn til å tro at disse institusjonene i lang tid framover vil være relativt små .	Vaikko ekonomalaš rámmaeavttut buorránivčče olu , de lea jáhkehahtti ahte dát ásahusat guhkit áigge goitge bissot unnin .
Denne situasjonen reiser spørsmålet om behovet for å styrke institusjonene ved å gjennomføre sammenslåinger til større enheter .	Dan dili dihte ilbmá jearaldat ahte galggašii go nannet ásahusaid dainna lágiin ahte ovttastahttit daid stuorát ásahussan .
Med unntak for Alta samiske språksenter er språksentrene forankret i kommunen eller i eksisterende institusjoner .	Earret Álttá sámi giellaguovddáža de gullet giellaguovddážat suohkaniid dahje bissovaš ásahusaid vuollái .
Sametingsrådet mener det er viktig at språksentrene er knyttet til større samiske kultursentre eller kommuner .	Sámediggeráđi mielas lea deaŧalaš ahte giellaguovddážat leat čadnon stuorát sámi kulturásahusaide dahje suohkaniidda .
Dette ivaretar en forsvarlig økonomisk og administrativ styring og sikrer lokalt engasjement og styring av sentrene .	Dainna lágiin bissu dohkálaš ekonomalaš ja hálddahuslaš stivrejupmi ja sihkkarastojuvvo ahte guovddážiin leat báikkálaš bargit ja ahte dat stivrejuvvojit báikkálaččat .
Når språksentrene er organisert som kommunale virksomheter er Sametingsrådet opptatt av at det også er egne lokale styrer for språksentrene .	Go giellaguovddážat leat organiserejuvvon suohkanlaš doaibman , de lea Sámediggeráđi mielas deaŧalaš ahte giellaguovddážiin maiddái leat báikkálaš stivrrat .
Sametingsrådet mener at språksentrene som allerede er etablert , bør kunne utvide sitt virkeområde slik at de fungerer som regionale språksentre og som koordinatorer for språkprosjekter innenfor sine områder .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte giellaguovddážat mat leat juo ásahuvvon , galget beassat viiddidit iežaset doaibmaguovllu nu ahte sáhttet doaibmat regionála giellaguovddážin ja sin guovlluid giellaprošeavttaid koordináhtorin .
Samorganisering av flere små institusjoner og virksomheter i større konsoliderte enheter kan virke til større faglige miljø , økt robusthet og rasjonalisering av økonomiske og administrative driftsoppgaver , slik at oppmerksomheten mot det faglige arbeidet kan styrkes .	Smávit ásahusaid ja doaimmahusaid ovttastahttin stuorát ja gievrrat ovttadagaide sáhttá mielddisbuktit viidát fágalaš birrasa , nannoseabbo ásahusaid ja ekonomalaš ja hálddahuslaš bargguid rašonaliserema , nu ahte beassá fágalaš bargguide bidjat eambbo návccaid .
Innenfor museumsområdet foregår det en slik konsolideringsprosess .	Museasuorggis lea dál dakkár nanusmahttinproseassa .
En slik tilnærming kan imidlertid i seg selv ofte være svært kostnadskrevende både økonomisk , menneskelig og faglig .	Muhto dakkár bargovuohki sáhttá dattetge šaddat hui divrrasin , sihke ekonomalaš , olmmošlaš ja fágalaš resurssaid ektui .
Et annet forhold er at sammenslåing ofte reduserer mangfoldet av institusjoner i det samiske samfunnet .	Nubbi ášši lea ahte dakkár ovttastahttin dávjá headjuda máŋggabealatvuođa sámi servodaga ásahusain .
Det samiske samfunnet er variert og strekker seg over store områder noe som kan gjøre sammenslåinger praktisk vanskelig , samtidig som det kan bidra til for stor grad av ensretting på enkelte institusjonsområder .	Sámi servodat lea molsašuddi ja gárgá viidát , ja dat sáhttá dagahit ahte ovttastahttin šaddá váttis praktihkalaččat , seammás go sáhttá váikkuhit ahte muhtun ásahussurggiin nohká máŋggabealatvuohta .
Det er derfor Sametingsrådet vurdering at det må foretas konkrete og situasjonsbestemte vurderinger av hvilke institusjoner og virksomheter det vil være hensiktsmessig å slå sammen i felles organisasjoner .	Danne oaivvilda Sámediggeráđđi ahte ferte konkrehtalaččat ja diliid mielde árvvoštallat makkár ásahusaid ja doaimmahusaid lea vuogas ovttastahttit oktasaš organisašuvdnan .
Der det er flere virksomheter som delvis er overlappende og lokalisert i nærheten av hverandre , og hvor det uansett må foregå en gjennomgang av styrings- og organisasjonsform som resultat av den offentlige driftsstøtten Sametinget gir , vil det være naturlig å vurdere nye sammenslåtte enheter .	Olu doaimmahusain leat belohahkii seamma doaimmat ja leat lahkalaga , ja go goitge fertejit geahčadit iežaset stivren- ja organiserenmálle Sámedikki almmolaš doaibmadoarjaga dihte , de lea lunddolaš árvvoštallat ođđa ovttastahttojuvvon ovttadagaid .
Sametingsrådet understreker at der det er hensiktsmessig bør sammenslåingene gjennomføres i løpet av budsjettåret 2009 .	Sámediggeráđđi deattuha ahte doppe gos lea ulbmillaš , doppe berre čađahit ovttastahttima bušeahttajagis 2009 .
Der det foreslås sammenslåinger vil selvsagt Sametinget være i kontinuerlig dialog med de relevante institusjoner slik at omorganiseringsprosessene ivaretar institusjonenes egenart og tradisjoner på best mulig måte .	Doppe gos evttohuvvojit ovttastahttimat , doppe lea dieđusge Sámedikkis oktilis gulahallamat guovdilis ásahusaiguin vai ođđasisorganiserenproseassa fuolaha ásahusaid iešlági ja vieruid buoremus láhkai .
Sametingsrådet ser det som fordelaktig om samiske institusjoner i henholdsvis Nord- og Sør-Troms slår seg sammen i større organisatoriske enheter .	Sámediggeráđđi oaidná ovdamuniid ovttastahttit sámi ásahusaid Davvi- ja Lulli-Romssas stuorát organisatuvrralaš ovttadagaide .
Slik situasjonen er i dag vil det være naturlig at denne prosessen fokuseres til dagens Ája samisk senter og Várdobáiki samisk senter .	Nu movt dilli lea odne de orošii lunddolaš heivehit dan proseassa otná Ája sámi guovddážii ja Várdobáiki sámi guovddážii .
Disse sentrene bør dekke virksomhet innen blant annet samisk språk , kultur , museum , bibliotek , festivaler og eventuelt næringsvirksomhet .	Dat guovddážat berrešedje earret eará gokčat doaibmasurggiid nugo sámi giela , kultuvrra , museaid , girjerájuid , festiválaid ja vejolaš ealáhusdoaimmaid .
En styringsgruppe bestående av Ája samisk senter , Kåfjord kommune , Riddu Riđđu festivála , Sametinget og Troms fylkeskommune , har i rapport av 17.4.08 levert sin anbefaling om den fremtidige organiseringen av Ája samisk senter .	Stivrenjoavku mas leat áirasat Ája sámi guovddážis , Gáivuona suohkanis , Riddu Riđđu festiválas , Sámedikkis ja Romssa fylkkasuohkanis , buvttii raporttas beaiváduvvon 17.04.08 , rávvaga Ája sámi guovddáža boahttevaš organiserema ektui .
Rapporten konkluderer med at Ája samisk senter og Riddu Riđđu skal organiseres som et aksjeselskap , og skal videre omfatte dagens funksjoner som drift av samisk senter , språksenter , bibliotek , bokbuss , museum , lokaler til utstilling / kulturformidling kjøkken og festival i tillegg til nye funksjoner .	Raporta konkludere ahte Ája sámi guovddáš ja Riddu Riđđu galget organiserejuvvot oasussearvin , ja galget boahtteáiggis bargat otná doaimmaid nu go doaimmahit sámi guovddáža , giellaguovddáža , girjeráju , girjebusse , museaid , čájáhus / kulturgaskkustanvisttiid gievkkaniid ja festiválaid ja vel lassin ođđa doaimmaid doaimmahit .
Selskapets formål og ambisjon er å være en knutepunktinstitusjon med lokale , regionale , nasjonale og internasjonale oppgaver , med et spesielt ansvar for sjøsamisk og nordlige folks kultur .	Searvvi ulbmil ja áigumuš lea doaibmat guovddášásahussan mas leat báikkálaš , regionála , našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš barggut , ja earenoamáš ovddasvástádus mearrasámi ja davviálbmoga kultuvrii .
Selskapet skal også ha som ambisjon å utvikle geoturisme og næringsvirksomhet som kan knyttes til selskapets formål .	Searvvis galgá maid leat áigumuššan ovdánahttit geoturismma ja ealáhusdoaimmaid mat gullet searvvi ulbmiliidda .
Ved opprettelse av et AS anbefales det at Sametinget , Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune går inn på eiersiden .	Go OS galgá ásahuvvot , de ávžžuhuvvo ahte eaiggádiid bealde leat Sámediggi , Romssa fylkkasuohkan ja Gáivuona suohkan .
Sametingsrådet stiller seg i hovedsak positiv til denne løsningen , men anbefaler at det nye selskapet primært organiseres som stiftelse , og sekundært som et 100 prosent offentlig eid AS .	Sámediggeráđđi lea buori muddui positiiva dan čovdosii , muhto ávžžuha ahte ođđa searvi álgoálggus organiserejuvvo vuođđudussan , ja maŋŋel organiserejuvvo 100% almmolaš eaiggáduvvon OS:n .
Samtidig anser Sametingsrådet det som positivt hvis Lásságámmi inkluderes i sammenslåingen .	Seammás lea Sámediggeráđi mielas buorre jus Lássagámme beassá mielde ovttastahttimii .
Lásságámmi har ingen faste ansatte og det eksisterende bygget er ikke egnet for museumsvirksomhet .	Lássagámmes eai leat fásta bargit ja sin visti ii dohkke museadoibmii .
Styret i stiftelsen er i gang med å utarbeide en strategiplan for stiftelsens videre arbeid .	Vuođđudusa stivra lea ráhkadeame strategiijaplána vuođđudusa viidásit doibmii .
En sammenslåing vil bidra til at Lásságámmi får styrket sin posisjon og får daglig oppfølging i det viktige arbeidet forbundet med å sikre og fremme Nils Aslak Valkeapääs kulturarv .	Dakkár ovttastahttin mielddisbuktá Lássagámmii nannoseabbo saji ja sii ožžot beaivválaš čuovvoleami dan deaŧalaš barggus sihkkarastimiin ja ovddidemiin Nils Aslak Valkeapää / Áillohaš rohki kulturárbbi .
Uavhengig av denne sammenslåingen har Riddu Riđđu som nevnt i kapittel 4.5.1 søkt Kultur- og kirkedepartementet om status som knutepunktfestival , en søknad Kultur- og kirkeministeren ved åpningen av Riddu Riđđu i 2008 sa ville bli imøtekommet med et årlig tilskudd over statsbudsjettet på omlag kr 1,5 mill. I St.meld. nr. 10 ( 2007-2008 ) Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget , uttaler regjeringen følgende : " [ … .	Riddu Riđđu 2008 rahpamis celkkii Kultur- ja girkoministtar ahte ohcan dustejuvvo jahkásaš doarjagiin stáhtabušeahtas sullii 1,5 miljon ruvnnuin . Stuoradiggedieđáhusas nr. 10 ( 2007-2008 ) Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget , cealká ráđđehus čuovvovačča : " [ … .
. ] regionane skal ha større ansvar for oppnemning av styreleiarar og stymemedlemer til region / landsdelsinstitusjonar og knutepunkt frå 2010 .	. ] regionane skal ha større ansvar for oppnemning av styreleiarar og stymemedlemer til region / landsdelsinstitusjonar og knutepunkt frå 2010 .
Hovudregelen skal vere at det nye regionale forvaltingsnivået har ansvar for å nemne opp styreleiar og eventuelt nokre av eller alle styremedlemene , men at regjeringa i særskilde høve kan vike frå denne regelen .	Hovudregelen skal vere ahte de nye regionale forvaltingsnivået har ansvar for å nemne opp styreleiar og eventuelt nokre av eller dalle styremedlemene , men ahte regjeringa i særskilde høve kan vike frå denne regelen .
I kvart enkelt tilfelle må ein gjennomgå og ta stilling til nøyaktig fordeling .	I kvart enkelt tilfelle må ein gjennomgå og ta stilling til nøyaktig fordeling .
35	35
36	36
På Sametingets budsjett er det i dag en rekke institusjoner som defineres som samiske kulturhus og som tildeles eller vurderes tildelt direkte tilskudd av varierende størrelse .	Dakkár ortnet mielddisbuvttášii ahte doarjagat buorebut heivehuvvojit čoahkkananbáikkiid plánejuvvon doaimmaide ja dainna lágiin sáhttet olahit eanet doarjagiid , juste danne go ohcamiid kvalitehta ja sturrodat mearrida juolludansupmi .
Samisk hus på Senja , Samisk hus i Oslo og Álttá siida utgjør noen av disse i dag . Kravene som stilles til disse fremgår av beskrivelsen for direkte tilskudd i kapittel 4 .	Lassin beassá Sámediggi eambbo searvat čoahkkananbáikkiid ovdánahttimii ja viiddideapmái jahkásaš ohcanmeannudemiid ja bagadallamiid bokte .
Foreslåtte søknadsordning vil måtte forutsette en engangsutbetaling for ett virksomhetsår á 12 måneder , og inkludere utgifter til lokaler og husleie .	Dakkár evttohuvvon ohcanortnegat eaktudivčče ahte ovtta doaibmajahkái mas leat 12 mánu , máksojuvvo doarjja oktii , ja das čuvvot golut visttiide ja viessoláigui .
Sametingsrådet vurderer en slik ordning til å gi rom for utvikling og nødvendig grad av forutsigbarhet .	Sámediggeráđđi árvvoštallá ahte dakkáraš ortnet čorge saji ovdánahttimii ja dárbbašlaš einnostuvvomii .
Sametingsrådet foreslår også å henvise Beaivveálgu til samme søknadsbaserte ordning .	Sámediggeráđđi evttoha čujuhit Beaivveálgu seamma ohanvuđot ortnegii .
Festivalen vil i fremtiden kunne vurderes for direktetilskudd hvis en sammenslåing med Várdobáiki finner sted .	Festivála sáhttá boahtteáiggis árvvoštallojuvvot oažžut njuolggadoarjaga jus dat ovttastahttojuvvo Várdobáikkiin .
Fra og med budsjettsåret 2009 henvises næringsinstitusjonene Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu til en søkerbasert tilskuddsordning .	Bušeahttajagi 2009 rájes čujuhuvvojit ealáhusásahusat Unjárgga Sámiid Duodji ja Duojáriid Dállu ortnegiidda gos sáhttá ohcat doarjagiid .
Sametinget har foretatt en evaluering av blant andre disse institusjonene 10. Med bakgrunn i denne evalueringen avvikles tilskuddsordningen med direkte tilskudd til disse .	Sámediggi lea árvvoštallan earret eará daid ásahusaid 10. Dan árvvoštallama vuođul heaittihit njuolgadoarjaga doarjjaortnega sidjiide .
Sametingsrådet anser det som hensiktsmessig at Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu henvises til en ny og styrket søkerbasert tilskuddsordning .	Sámediggeráđi mielas livččii heivvolaš čujuhit Unjárgga Sámiid Duoji ja Duojáriid Dálu ođđa ja nannejuvvon doarjjaortnegii .
Eventuelt kan institusjonene henvises til duodjiavtalens søkerbaserte driftstilskuddsordning .	Muđui sáhttá daid ásahusaid maiddái ávžžuhit duodješiehtadusa doaibmadoarjjaortnegiin ohcat doarjagiid .
Samiske museer og samiske kultursentre har kompetansemiljøer som kan videreutvikles innen forsknings- og utredningsvirksomhet .	Sámi museain ja sámi kulturguovddážiin leat gelbbolašvuođabirrasat mat sáhttet viiddiduvvot dutkanja guorahallandoaimmaid hárrái .
Av museene , blant annet ved Árran og Várjjat Sámi Musea , er det høyere forskningsfaglig kompetanse om samisk kulturhistorie .	Museain , earret eará Árranis ja Várjjat Sámi Museas , lea alit dutkanfágalaš gelbbolašvuohta sámi kulturhistorjjá birra .
Samtidig som det ved samiske institusjoner eksiterer slik kompetanse har Sametinget forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner .	Seammás go sámi ásahusain gávdno dakkár gelbbolašvuohta , de lea Sámedikkis hálddašanváldi sámi kulturmuittuid ektui .
Til tross for at Sametinget siden 1994 har forvaltet samiske kulturminner og har betydelig egenkompetanse om samisk kulturhistorie , opplever Sametingsrådet at det har skjedd en viss stagnasjon i utviklingen av det samiske kulturminnevernet .	Vaikko sámediggi lea hálddašan sámi kulturmuittuid 1994 rájes , ja lea buorre gelbbolašvuohta sámi kulturhistorjjá birra , de lea Sámediggeráđi mielas sámi kulturmuitosuodjaleami ovdáneapmi veahá bisánan .
Dette skyldes blant annet at det er få og svake kompetansemiljøer utenfor forvaltningen .	Sivvan dasa lea earret eará ahte gávdnojit unnán ja heajos gelbbolašvuođabirrasat kulturmuitohálddašeami olggobealde .
Grunnlaget for en god kulturminneforvaltning legges ofte gjennom forskning , utredninger , rapporter og registreringer .	Buori kulturmuitohálddašeami vuođus leat dávjá dutkamat , guorahallamat , raporttat ja registreremat .
Sametingsrådet er derfor opptatt av å videreutvikle og styrke samspillet med forsknings- og utredningsmiljøene som arbeider med samisk kulturhistorie .	Danne lea Sámedikki mielas deaŧalaš viidásiidovdánahttit ja nannet ovttasdoaibmama gaskal dutkan- ja guorahallanbirrasiid mat barget sámi kulturhistorjjáin .
Dette gjøres både ved at forvaltningen løfter fram og synliggjør faglige problemstillinger og ved å se til at større utredingsarbeider blir lagt til , bygger oppunder og styrker fagmiljø som arbeider med samisk kulturhistorie .	Dan sáhttá olahit jus lokte ja čalmmustahttá fágalaš čuolbmačilgehusaid ja jus bearráigeahččá ahte stuorát čielggadanbarggut lasihuvvojit , loktejit ja nannejit fágabirrasiid mat barget sámi kulturhistorjjáin .
Men det krever også at det gis muligheter for å utvikle egne samiske forsknings- og utredningsmiljøer knyttet til kulturhistorie , kulturminner og kulturmiljø .	Muhto das gáibiduvvo maiddái ahte addo vejolašvuohta ovdánahttit sierra sámi dutkan- ja guorahallanbirrasiid kulturhistorjjá , kulturmuittuid ja kulturbirrasiid váste .
Kulturminnevern og kulturminneforskning er også tett knyttet til tradisjonell kunnskap noe som også gjør det naturlig med et strategisk samarbeid mellom forsknings- og utredningsmiljøer med kompetanse på samisk kulturhistorie .	Kulturmuitosuodjaleapmi ja kulturmuitodutkan leat maiddái bures čadnojuvvon árbedihtui , ja dat dagaha ge ahte lea lunddolaš strategalaččat ovttasbargat dutkan- ja guorahallanbirrasiiguin main lea gelbbolašvuohta sámi kulturhistorjjás .
Som en del av et oppdrag fra Sametinget til Sámi allaskuvla for å utarbeide en rapport om grunnlaget for en kunnskapsbasert forvaltning av tradisjonell kunnskap , er det inngått et samarbeid mellom Sámi allaskuvla , samiske museer og Norsk institutt for kulturminneforskning ( NIKU ) .	Oassin barggus maid Sámediggi lea bivdán Sámi allaskuvlla bargat , mii lea ahte ráhkadit raportta mii galgá leat vuođđun máhtolašvuođavuođđudeaddji hálddašeapmái árbedieđus , de lea álggahuvvon ovttasbargu gaskal Sámi allaskuvlla , sámi museaid ja Norsk Institutt for kulturminneforskning ( NIKU ) .
Evaluering av salgsorganisasjonene i duodji og Duojáriid Dállu 2007. 37 forsknings- og utredningsmiljøer , særlig knyttet til samisk kulturhistorie og kulturarv ved samiske museer .	Sámediggeráđi mielas livččii nanusmahttán dili jus sáhtášii viidásiidovdánahttit dutkan- ja guorahallanbirrasiid , earenoamážit sámi kulturhistorjjá ja kulturárbbi guoski birrasiid sámi museain .
Sametingsrådet vil derfor være positiv til å understøtte initiativ som tas for en slik utvikling .	Danne áigu Sámediggeráđđi positiivalaččat doarjut dakkár ovdánahttinvuolggahemiid .
Sametingsrådet vil også være positiv til liknende initiativer for å etablere forsknings- og utredningsmiljøer ved samiske kultursentre knyttet til samisk kultur , språk og tradisjonell kunnskap .	Sámediggeráđđi áigu maiddái leat positiiva sullasaš vuolggahemiide ásahit kultuvra- , giella- ja árbevirolaš máhtolašvuođa dutkan- ja guorahallanbirrasiid sámi kulturguovddážiidda .
Árran lulesamiske senter har som nevnt inngått en avtale med Høgskolen i Bodø med felles ønske om å etablere forskningskompetanse i tilknytning til Árran .	Nu go namuhuvvui de lea Árran julevsámi guovddáš ráhkadan šiehtadusa Bådåddjo allaskuvllain dainna oktasaš áigumušain ahte ásahit dutkangelbbolašvuođa Árranii .
Dette er initiativer som styrker samiske kunnskapsmiljøer og som Sametingsrådet anser som overordnet viktig at kultursentrene og faginstansene realiserer i fellesskap .	Dat leat vuolggaheamit mat nannejit sámi máhtolašvuođabirrasiid ja maid Sámediggeráđi mielas lea hirbmat deaŧalaš ahte kulturguovddážat ja fágainstánssat duohtandahket ovttas .
Prioriterte tiltak :	Vuoruhuvvon doaibmabijut :
- Ája samisk senter , Riddu Riđđu , Samisk språksenter i Kåfjord og Lássagammi slås sammen til en felles enhet , primært organisert som en stiftelse opprettet av Sametinget , Troms fylkeskommune , Kåfjord kommune og Storfjord kommune , subsidiært som aksjeselskap med de samme instansene som eiere .	- Ája sámi guovddáš , Riddu Riđđu , Gáivuona Sámi giellaguovddáš ja Lássagámme ovttastahttojuvvojit oktasaš ovttadahkan , mii álgoálggus organiserejuvvo vuođđudussan maid Sámediggi , Romssa fylkkasuohkan , Gáivuona suohkan ja Stuoravuona suohkan ásahit , ja maŋŋel organiserejuvvo oasussearvin mas dat seamma instánssat šaddet eaiggádat .
- Várdobáiki samisk senter , Gallogieddi museum , Vilgesvárri , Gamtofta og Márkumeannu slås sammen til en felles enhet , primært som stiftelse med Sametinget , Evenes kommune , Skånland kommune , Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune som stiftere , subsidiært som aksjeselskap med de samme instansene som eiere .	- Várdobáiki sámi guovddáš , Gállogieddi musea , Vilgesvárri , Gamtofta ja Márkomeannu ovttastahttojuvvojit oktasaš ovttadahkan , álgoálggus vuođđudussan maid Sámediggi , Evenášši suohkan , Skánit suohkan ja Romssa fylkasuohkan ásahit , ja maŋŋel oasussearvin mas dat seamma instánssat šaddet eaiggádat .
- Árran lulesamiske senter og Pitesamisk hus slås sammen i en felles stiftelse .	- Árran julevsámi guovddáš ja Bihtánsámi viessu ovttastahttojuvvojit oktasaš vuođđudussan .
Det må foretas en gjennomgang av vedtektene og stifterne for også å inkludere det pitesamiske området i institusjonens virksomhet .	Njuolggadusaid ja vuođđudeddjiid ferte guorahallat vai maiddái bihtánsámi guovlu sáhttá fátmmastuvvot ásahusa doibmii .
Pitesamisk museumsvirksomhet må være en del av denne sammenslåingen .	Bihtánsámi museadoaibma ferte šaddat oassin dan ovttastahttimii .
- Det opprettes en egen styrket søknadsbasert tilskuddspost for samiske møteplasser som Samisk hus på Senja , Samisk hus i Oslo og Beaivveálgu .	- Sierra nanusmahttojuvvon doarjjapoasta mas galgá ohcat doarjaga , ásahuvvo sámi čoahkkananbáikkiide nu go Sáččá Sámi Viessu ja Oslo Sámi Viessu .
Festivalen vil i fremtiden kunne vurderes for direktetilskudd hvis en sammenslåing med Várdobáiki finner sted .	Festivála sáhttá boahtteáiggis árvvoštallat oažžut njuolggadoarjaga jus dat ovttastahttojuvvo Várdobáikkiin .
Samisk hus på Senja og Samisk hus i Oslo gis ikke lenger et direkte tilskudd .	Sáččá Sámi Viessu ja Oslo Sámi Viessu eai šat oaččo njuolgadoarjaga .
Álttá Siida vil kunne vurderes som søknadsberettiget for en slik ordning om de ikke omorganiseres , jf kapittel 5.3.1 .	Álttá Siida árvvoštallojuvvo maid dakkár ortnegii jus eai organiserejuvvo ođđasit , gč. kapihtal 5.3.1 .
- Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu henvises til en søkerbasert driftstilskuddsordning .	- Unjárgga Sámiid Duodji ja Duojáriid Dállu čujuhuvvojit doaibmadoarjjaortnegii mas sáhttá ohcat doarjaga .
- Sametingsrådet vil støtte arbeidet for å videreutvikle forsknings- og utredningskompetanse ved samiske museer og kultursentre .	- Sámediggeráđđi háliida doarjut dutkan- ja guorahallangelbbolašvuođa viidásetovddidanbarggu sámi museain ja kulturguovddážiin .
5.4.2 .	5.4.2 .
Høyere utdanning , forskning og kunnskapsformidling	Alit oahppu , dutkan ja máhtolašvuođagaskkusteapmi
Det er i dag etablert et miljø med videre utviklingspotensial ved Sámi allaskuvla i Kautokeino .	Sámi allaskuvlii Guovdageainnus lea dál ásahuvvon biras mas lea vejolašvuohta ovdánit viidáseappot .
Mulighetene for utviklingen av dette miljøet bør ses i et allsamisk og internasjonalt urfolksperspektiv , ikke bare når det gjelder høyere utdanning og forskning , men også for utvikling av utredningskompetanse og kunnskapsformidling .	Dan birrasa ovdánanvejolašvuođa ferte geahččat buotbeallásaš sámi ja riikkaidgaskasaš álgoálbmotperspektiivvas , ii dušše alit oahpu ja dutkama ektui , muhto maiddái guorahallangelbbolašvuođa ja máhtolašvuođagaskkusteami ovdáneami ektui .
En viktig faktor for å styrke etterrettelig kunnskapsproduksjon vil være å bygge sterke fagmiljøer og gjerne flere fagmiljøer , slik at nyansert faglig produksjon og debatt kan etableres .	Deaŧalaš ášši doallevaš máhtolašvuođabuvttadeami nanusmahttimis lea hukset nana lfágabirrasiid ja áinnas ollu fágabirrasiid , vai sáhttá ásahit máŋggabeallásaš fágalaš buvttadeami ja digaštallama .
Samer selv må gis anledning til både å virke i de norske fagmiljøene og å bygge opp egne fagmiljøer .	Sápmelaččat fertejit ieža oažžut vejolašvuođa sihke searvat dáčča fágabirrasiidda ja hukset iežaset fágabirrasiid .
Noen slike finnes , og som kunnskapsprodusenter om ulike samiske samfunnsforhold vil det være nødvendig at de bygges ut .	Dál gávdnojit moadde dakkára , ja daid lea dárbu viiddidit go galget doaibmat máhtolašvuođabuvttadeaddjin iešguđetlágan sámi servodatdiliid birra .
Samtidig er det også nødvendig at det vi kan karakterisere som " norske " institusjoner , på bredt grunnlag , viser interesse for samiskrelaterte spørsmål .	Seammás lea maid mávssolaš ahte nu gohčoduvvon “ dáčča ” ásahusat čájehit viiddis beroštumi sámi áššiid birra .
Ellers risikerer vi at det samiske lukkes 38 inne , blir arena for de spesielt interesserte , og at allmennheten verken får kunnskap eller interesse for det samiske .	Muđui sáhttit ribahit čiehkat sámi áššiid , nu ahte dušše olbmot geain lea earenoamáš beroštupmi , olahit daid , ja álbmot muđui ii oaččo dieđuid sámi áššiid birra iige beroš dain .
11 Regjeringen oppnevnte 24. mai 2006 et utvalg for å utrede den videre utviklingen innenfor høyere utdanning .	11 Miessemánu 24. b. 2006 nammadii Ráđđehus lávdegotti mii galggai guorahallat alit oahpu viidáset ovdáneami .
Med et tidsperspektiv på 10–20 år ble utvalget bedt om å foreslå tiltak for å sikre at strukturen av universiteter og høgskoler bidrar til å møte samfunnets behov og sikrer en god ressursutnyttelse .	Sii leat bivdán lávdegotti evttohit doaibmabijuid , 10-20 jagi áigeperspektiivvain , maiguin soahpá fuolahit ahte universitehtat ja allaskuvllat vástidit servodaga dárbbuid ja sihkkarastet buori resursaávkkástallama .
Utvalget ble ledet av Steinar Stjernø .	Steinar Sternø jođihii lávdegotti .
Utvalget vurderte den videre utviklingen av norsk høyere utdanning i lys av samfunnets behov .	Sametinget og den nye samiske offentligheten , Gyldendal Norsk Forlag AS , Oslo 11 38
Utredningen tok utgangspunkt i universitetenes og høgskolenes samfunnsrolle .	Guorahallama vuolggasadji lei universitehtaid ja allakuvllaid servodatrolla .
Stjernøutvalget leverte 22. januar 2008 innstillingen NOU 2008:3 Sett under ett - ny struktur i høyere utdanning .	Stjernø-lávdegoddi buvttii iežas evttohusa ođđajagimánu 22. b. 2008 ; NOU 2008:3 Sett under ett - ny struktur i høyere utdanning .
For å skape større og mer robuste enheter foreslo utvalget at institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning endres gjennom sammenslåinger , og at dette hovedgrepet kombineres med en prosesstilnærming der alle de statlige universitetene og høgskolene uttaler seg om hvilke institusjoner de ønsker å slås sammen med .	Lávdegoddi evttoha rievdadit norgga alit oahpu ásahusstruktuvrra ovttastahttimiid bokte , nu ahte šaddet stuorát ja nannoset ovttadagat , ja dan váldodoaimma heiveha oktii proseassalahkonemiin gos buot stáhtalaš universitehtat ja allaskuvllat dieđihit makkár ásahusaiguin sii háliidivčče ovttastahttojuvvot .
Det ble foreslått at høgskolene blir en del av universitetet i sin region .	Sii evttohit ahte allaskuvllat šaddet oassin sin regiovnna universitehtii .
Det vil si at et foreslått Universitet i Nord-Norge vil inkludere eksempelvis UiTø , høgskolene i Finnmark , Tromsø , Harstad , Bodø , Narvik og Nesna , samt Sámi allaskuvla .	De šaddá namalassii nu ahte evttohuvvon Davvi-Norgga universitehtii gullet UiTø , allaskuvllat Finnmárkkus , Romssas , Harstadas , Bådådjos , Narvikas ja Nesnas , ja Sámi allaskuvla .
Generelt er det i utredningen gitt lite vurderinger og drøftelser av samisk forhold og rettigheter , og i mandatet er ikke samiske interesser og rettigheter nevnt .	Oppalaččat leat guorahallamis unnán árvvoštallamat ja digaštallamat sámi diliid ja vuoigatvuođaid birra , ja mandáhtas eai leat sámi beroštumit eaige vuoigatvuođat namuhuvvon .
Sametingsrådet ser at flere forhold kan tale for at strukturen i norsk høyere utdanning vurderes .	Sámediggeráđđi oaidná máŋga ovdamuni norgga alit oahppostruktuvrra árvvoštallamis .
Videre ser Sametinget at det på noen områder kan være formålstjenlig med sammenslåinger av utdanningsinstitusjoner .	Dasto oaidná Sámediggi ahte muhtun surggiin sáhttá leat vuogas ovttastahttit oahppoásahusaid .
I den grad slike vurderinger også berører samiske institusjoner , som Sámi allaskuvla , må det imidlertid også vurderes i forhold til hvordan dette virker overfor det samiske samfunnet og for samisk samfunnsutvikling .	Go dakkár árvvoštallamat maiddái gusket sámi ásahusaide , nu go Sámi allaskuvlii , de ferte dakkár árvvoštallamis maiddái váldit mielde movt dat sáhttá váikkuhit sámi servodahkii ja sámi servodatovdáneapmái .
Dette er ikke gjort i utredningen og Sametingsrådet foreslo derfor i sin høringsuttalelse en egen utredning på dette området .	Dat ii leat dahkkon dán guorahallamis ja danne evttohii Sámediggeráđđi iežas gulaskuddancealkámušas ahte ráhkaduvvo sierra guorahallan dan suorggis .
En slik utredning må naturlig nok også ta utgangspunkt i det som følger av folkeretten i ILO 169 artikkel 27 , FNs konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 artikkel 1 , samt urfolkserklæringen artikkel 3 , 4 og 14 .	Lea lunddolaš ahte dan guorahallama vuođus lea álbmotriekti ILO 169 artihkal 27 , ON konvenšuvnnat siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái , ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid hárrái 1966 artihkal 1 , ja álgoálbmotcealkámuš artihkal 3 , 4 ja 14 .
En slik utredning må se på muligheten for utvikling av Sámi allaskuvla mot et urfolksuniversitet .	Dakkár guorahallan ferte maid geahčadit vejolašvuođa ovddidit Sámi allaskuvlla álgoálbmotuniversitehtan .
Gáldu og ICR er i dag organisert som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter .	Gáldu ja ICR leat odne organiserejuvvon stáhtalaš hálddašanorgánan earenoamáš fápmudusaiguin .
Begge disse relativt nyetablerte institusjonene er små .	Goappašat dát ođđaásahuvvon ásahusat leat unnit .
De vil være lokalisert til det nye vitenskapsbygget i Kautokeino .	Dat galget fárret ođđa diehtosiidii Guovdageidnui .
De er nært knyttet til kunnskapsproduksjon og politikkutvikling rettet mot samiske samfunn og urfolkssamfunn .	Ásahusaid bargosuorggit gullet máhtolašvuođabuvttadeapmái ja politihkkahábmemii sámi servodaga ja álgoálbmotservodaga ektui .
Dette tilsier etter Sametingsrådets vurdering at de bør ha større grad av uavhengighet overfor regjeringen enn det de har i dag , og at de mer formelt knyttes til den samiske demokratiske offentligheten representert ved Sametinget .	Dan vuođul oaivvilda Sámediggeráđđi ahte dát ásahusat galggašedje beassat eambbo ieža ráđđet go odne besset ráđđehusa ektui , ja ahte formálalaččat čadnojuvvošedje sámi demokráhtalaš almmolašvuhtii ovddastuvvon Sámedikki bokte .
Tilknyttingen til Sametinget bør likevel ikke være så sterk som tilknyttingen i dag er til regjeringen .	Muhto dat eai berre dattetge leat nu garrasit čadnojuvvon Sámediggái go odne leat čadnojuvvon ráđđehussii .
Videre bør disse institusjonene ha større frihet enn i dag til å utvikle sin faglige , kunnskapsproduserende og kunnskapsformidlende profil .	Viidásit berrejit dát ásahusat friddjabut beassat ovdánahttit iežaset fágalaš , máhtolašvuođahábmejeaddji ja máhtolašvuođagaskkusteaddji hámi .
Ingen av disse institusjonene har på nåværende tidspunkt anledning til å stå for brukerorientert forskningsaktivitet eller utredningsoppdrag for offentlige eller private aktører .	Dát ásahusat eai beasa odne doaimmahit dutkandoaimmaid geavaheddjiid váste dahje guorahallanbargguid almmolaš dahje priváhta aktevrraid ovddas .
Sametingsrådet vurderer det som naturlig at Gáldu og ICR videreutvikler en tettere organisatorisk tilknytting til Sámi allaskuvla , samtidig som deres selvstendighet i form av eget styre videreføres .	Sámediggeráđđi árvvoštallá ahte lea lunddolaš ahte Gáldu ja ICR organisatuvrralaččat čatnasit lagabui Sámi allaskuvlii , seammás go sin iešbirgejupmi sierra stivrra hámis joatkašuvvá .
Sametingsrådet ser det videre som rimelig at to slike mindre virksomheter vil være tjent med å inngå i en felles enhet med felles styre og administrering .	Viidáseappot oaidná Sámediggeráđđi govttolažžan ahte dán guovtti smávva ásahussii lea ovdamunnin ovttastahttojuvvot oktasaš ovttadahkan mas lea oktasaš stivra ja hálddahus .
Sametingsrådet mener organiseringen av hensynene til robuste fagmiljøer , samarbeid og nærhet med Sámi allaskuvla , større selvstendighet i forhold til regjeringen og samtidig sterkere tilknytning til den Bjerkli , B. og Selle , P. 2003 : " Samisk offentlighet og makt " , i Bjerkli , B. og Selle , P. 2003 : Samer , makt og demokrati .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte organiseren galggašii mielddisbuktit nannoset fágabirrasiid , ovttasbarggu ja lagašvuođa Sámi allaskuvlii , stuorát iešbirgejumi ráđđehusa ektui ja seammás nannoset čanastaga sámi almmolašvuhtii , ja danne galggašedje Gáldu ja ICR ovttastahttojuvvot ja organiserejuvvot ravdaavádatásahussan Sámi allaskuvlii .
Randsone forstås som et nettverk av selvstendige rettssubjekter og prosjekter som har et faglig samarbeid med en sentralinstitusjon , og som driver med randsonevirksomhet .	Ravdaavádahkan oaivvilduvvo fierpmádat mas leat mielde dakkár iehčanas riektesubjeavttat ja prošeavttat , mat fágalaččat ovttasbarget muhtun guovddášásahusain , ja main lea ravdaavádatdoaibma .
Randsonevirksomhet betyr virksomhet som drives av eller i tilknytning til en sentralinstitusjon ved siden av sentralinstitusjonens ordinære hovedvirksomhet .	Ravdaavádatdoaibma lea doaibma mii jođihuvvo muhtun guovddášásahusas , dahje lea čadnojuvvon dasa , ja dat dahkko dan ásahusa dábálašbargguid bálddas .
Definisjonene er hentet fra avtalen mellom Universitetet i Oslo og randsoneselskapet Unirand .	Dat definišuvdna lea vižžon šiehtadusas gaskal Oslo Universitehta ja ravdaavádatlágádusa Unirand .
Randsoneorganisering gir ulike muligheter og innebærer fleksibilitet .	Ravdaavádatorganiseren addá iešguđetlágan vejolašvuođaid ja stuora máškitvuođa .
Randsoneinstitusjoner knyttes vanligvis til universiteter eller høgskoler gjennom randsoneselskaper , enten som underlagte paraplyselskaper , eller som egne virksomheter .	Ravdaavádatásahusat čatnasit dábálaččat universitehtaide ja allaskuvllaide ravdaavádatlágádusaid bokte , juogo vuollásaš goavdesearvin , dahje sierra doaibman .
Utgangspunktet for å organisere en aktivitet i randsonen er todelt : Aktiviteten skal ligge utenfor hovedinstitusjonens primære virksomhetsområder , og den skal finansieres av eksterne midler eller med stor grad av ekstern finansiering .	Vuođđun organiseret doaimma ravdaavádatdoaibman lea juhkkon guovtti oassái : Doaibma galgá leat olggobealde váldoásahusa vuođđobargosurggiid , ja dat galgá ollislaččat ruhtaduvvot dahje stuora oassi 39 das galgá ruhtaduvvot olggobealde ruhtademiin .
Begge disse kriteriene har relevans for Sámi allaskuvla i relasjon til Gáldu og ICR .	Goappaš dat eavttut heivehit Sámi allaskuvlii Gáldu ja ICR ásahusaid ektui .
Sámi allaskuvlas hovedvirksomhet er forskning og undervisning .	Sámi allaskuvlla váldodoaibma lea dutkan ja oahpahus .
Gáldu og ICRs randsonevirksomhet vil i relasjon til Sámi allaskuvla dreie seg blant annet om eksternt finansiert utredningsarbeid , formidling og konsulentvirksomhet .	Gáldu ja ICR ravdaavádatdoaibma lea Sámi allaskuvlla ektui earret eará olggobealde ruhtaduvvon guorahallanbargu , gaskkusteapmi ja konsuleantadoaibma .
I valg av organisering , virksomhet og styringsform som randsoneinstitusjon er det relativt stor frihet .	Ravdaavádatdoaibma beassá oalle friddja válljet organiserema , doaimmaheami ja stivrenhámi .
Man er vanligvis omfattet av en samarbeids- eller rammeavtale med hovedinstitusjonen .	Dábálaččat lea ovttasbargo- dahje rámmašiehtadus váldoásahusain .
Ansatte i randsoneinstitusjoner har i enkelte tilfeller engasjementer og / eller bistillinger ved universitetet eller høgskolen .	Oassi ravdaavádatásahusa bargiin leat virggis mearriduvvon áigái universitehtas dahje allaskuvllas ja/dahje sis lea dat bargu liigebargun universitehtas dahje allaskuvllas .
Det vil ligge vesentlige fordeler i organiseringen av nevnte institusjoner som randsoneinstitusjoner .	Leat stuora ovdamunit organiseret daid namuhuvvon ásahusaid ravdaavádatásahussan .
Randsoneinstitusjonene kan utvikle faglige og organisatoriske bånd til hovedinstitusjonen , samtidig som de opprettholder stor grad av uavhengighet og autonomi i forhold til prioriteringer og utviklingsmuligheter .	Ravdaavádatásahusat sáhttet ásahit fágalaš ja organisatuvrralaš oktavuođaid váldoásahussii , seammás go bissot iehčanassan ja ieža besset ráđđet vuoruhemiid ja ovdánanvejolašvuođaid ektui .
Samtidig blir man som randsoneinstitusjon ikke underordnet målbarhetskrav som er dårlig tilpasset underinstitusjonenes virksomheter .	Ravdaavádatásahusat eai ge dárbbat čuovvut mihttomearregáibádusaid mat soitet hejot heivet vuollásaš ásahusa doaimmaide .
Randsoneinstitusjonene vil kunne ha behov for å disponere juridisk og økonomisk kompetanse innen regnskapsføring og lønnstjenester .	Ravdaavádatásahusain sáhttá leat dárbu hálddašit juridihkalaš ja ekonomalaš gelbbolašvuođa rehketdoallodeavdimis ja bálkábálvalusas .
Samtidig kan randsoneinstitusjonene ha direkte faglig kontakt med hovedinstitusjonen og de enkelte fagmiljøer under dette .	Seammás sáhttá ravdaavádatásahusas leat fágalaš njuolgaoktavuohta váldoásahusain ja dan ovttaskas fágabirrasiiguin .
Under universitetenes randsoneorganisering finnes i dag både stiftelser og aksjeselskaper .	Universitehta ravdaavádatorganiserema vuolde gávdnojit odne sihke vuođđudusat ja oasussearvvit .
Som tidligere vurdert finner Sametingsrådet det mest hensiktsmessig å benytte stiftelsesformen for selvstendige samiske institusjoner .	Nugo ovdal juo lea árvvoštallojuvvon , de oaivvilda Sámediggeráđđi ahte vuođđudusmálle lea vuohkkaseamos sámi ásahusaide .
Sametingsrådet mener derfor Gáldu og ICR bør omorganiseres til en stiftelse med Sametinget , Sámi allaskuvla og eventuelt Verdensforbundet for reindriftsfolk som stiftere .	Danne oaivvilda Sámediggeráđđi ahte Gáldu ja ICR galggašedje organiserejuvvot vuođđudussan mas Sámediggi , Sámi allaskuvla ja vejolaččat Boazosápmelaččaid máilmmisearvi leat vuođđudeaddjit .
Samtidig bør det inngås en samarbeidsavtale mellom den nye randsoneinstitusjonen og Sámi allaskuvla .	Seammás berrešedje ravdaavádatásahusat ja Sámi allaskuvla ráhkadit ovttasbargošiehtadusa .
Kunnskapsdepratementet ( KD ) har i brev til Sámi allaskuvla foreslått en sammenslåing av høgskolen og Gáldu i forbindelse med samlokalisering ved Vitenskapsbygget i 2009 .	Máhttodepartemeanta ( MD ) evttohii reivvestis Sámi allaskuvlii ovttastahttit allaskuvlla ja Gáldu dan oktavuođas go galget fárret Diehtosiidii 2009:s .
Gáldu er én av enhetene som skal inn i Samisk Vitenskapsbygg i Kautokeino .	Gáldu lea okta dain guovddážiin mat galget Sámi Diehtosiidii Guovdageainnus .
Primært vurderer KD at Gáldu administrativt blir en del av Sámi allaskuvla , samtidig som høgskolen ikke blir ansvarlig for senterets faglige virksomhet .	MD álgojurdda lea ahte Gáldu šaddá hálddahuslaččat oassin Sámi allaskuvlii , muhto allaskuvllas ii galgga leat ovddasvástádus guovddáža fágalaš barggus .
Det vises videre til at Universitets- og høyskoleloven § 1-4 åpner for en slik løsning .	Das viidáseappot čujuhit ahte Universitehta- ja allaskuvlalága § 1-4 láhčet dili dakkár čovdosii .
Denne bestemmelsen sier at ” [ departementet ] kan i samråd med institusjonen legge driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon , uten at institusjonens egne styringsorgan har ansvar for den faglige virksomheten . ”	Dan mearrádusas čuožžu ahte departemeanta sáhttá ovttasráđiid ásahusain bidjat muhtun našuvnnalaš oktasašbarggu ovtta ásahussii , muhto ásahusa iežas stivrenorgánas ii dárbbat leat ovddasvástádus fágalaš doaimmas .
Sametingsrådet vurderer departementets forslag til sammenslåing som utilstrekkelig .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte departemeanta ovttastahttinevttohusas leat váilevašvuođat .
Det er viktig å inkludere ICR i denne sammenheng .	Dan oktavuođas lea deaŧalaš váldit mielde ICR .
ICR er på mange måter lik Gáldu både i størrelse og funksjon .	ICR lea máŋgga dáfus seammalágan go Gáldu , sihke sturrodagas ja bargguid ektui .
Samtidig har de ulike nedslagsfelter innenfor urfolkstematikken .	Seammás lea sis guovttelágan “ seaivvasadji ” álgoálbmotfáttáin .
Det er viktig å inkludere begge institusjonene da det samiske kompetansemiljøet er relativt nyetablert i nasjonal og internasjonal sammenheng , og har et sårbart kapasitets- og ressursgrunnlag .	Lea deaŧalaš fátmmastit goappaš ásahusaid dan sivas go sámi gelbbolašvuođabiras lea oalle ođas našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš oktavuođas , ja das lea rašes kapasiteahta- ja resursavuođđu .
Samtidig er samiske kunnskapsinstitusjoner avhengig av autonomi og uavhengighet for å realisere egenutvikling på vegne av seg selv og det samiske samfunnet generelt .	Seammás fertejit sámi máhtolašvuođaásahusat leat iehčanasat ja ieža beassat ráđđet jus galget sáhttit duohtandahkat iežaset ovdáneami iežaset ektui ja sámi servodaga ektui oppalaččat .
Gjennom foreslåtte randsonetilknyting vurderer Sametingsrådet at Gáldu og ICRs autonomi og tilknytningsbehov til Sámi allaskuvla ivaretas tilfredsstillende .	Sámediggeráđđi árvvoštallá ahte bajábeale namuhuvvon ravdaovttastahttimiid bokte gozihuvvo Gáldu ja ICR iešstivrejupmi ja dárbu ovttastahttojuvvot Sámi allaskuvlii dohkálaččat .
I departementets brev til Sámi allaskuvla åpnes det for andre former for tilknytning .	Departemeantta reivves Sámi allaskuvlii láhččojuvvo maiddái eará ovttastahttinmálliide .
Sametingsrådet foreslår i den forbindelse randsoneorganisering av Gáldu og ICR under Sámi allaskuvla .	Dan oktavuođas evttoha Sámediggeráđđi ravdaavádatortnega Gáldui ja ICR:i Sámi allaskuvlla vuollái .
Prioriterte tiltak :	Vuoruhuvvon doaibmabijut :
- Det arbeides opp imot Kunnskapsdepartementet for å nedsette et utvalg for å utrede mulighetene og rammene for videreutviklingen av en selvstendig nordisk samisk utdannings- og forskningsinstitusjon , der en også ser på mulighetene for utvikling av Sámi allaskuvla mot et urfolksuniversitet .	- Leat bargame Máhttodepartemeanttain ovttas nammadit lávdegotti mii galgá guorahallat vejolašvuođaid ja rámmaid ovdánahttit iehčanas davviriikkalaš sámi oahppo- ja dutkanásahusa , gos maiddái geahčada vejolašvuođaid ovddidit Sámi allaskuvlla universitehtan .
- Gáldu og ICR slås sammen til en stiftelse som randsoneinstitusjon til Sámi allaskuvla .	- Gáldu ja ICR ovttastahttojuvvojit vuođđudussan ravdaavádatásahussan Sámi allaskuvlla vuollái .
Stifterne er Sametinget , Sámi allaskuvla og Verdensforbundet for reindriftsfolk .	Vuođđudeaddjit leat Sámediggi , Sámi allaskuvla ja Boazodolliid máilmmisearvi .
Det inngås en samarbeidsavtale mellom den nye randsoneinstitusjonen og Sámi allaskuvla .	Ođđa ravdaavádatásahus ja Sámi allaskuvla ráhkadit ovttasbargošiehtadusa .
5.4.3 Helse- og sosial	5.4.3 Dearvvašvuohta ja sosiála
Helse- og sosialtjenestene i Norge er offentlige lovpålagte oppgaver , og nevnte samiske institusjoner i kapittel 4.10 er en del av det offentlige helsesystemet .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat Norggas leat lága bokte geatnegahtti almmolaš doaimmat , ja sámi ásahusat mat namuhuvvojit kapihttalis 4.10 leat oassin dan almmolaš dearvvašvuođavuogádagas .
De betraktes som samiske institusjoner da de bærer preg av å ha et særskilt samisk samfunnsformål gjennom å utvikle helse- og sosialtjenester til det samiske folk med utgangspunkt i samisk språk og kultur .	Dat gohčoduvvojit sámi ásahussan danne go sis orru leamen sierra sámi servodatulbmil dan ektui ahte ovddidit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii sámegiela ja sámi kultuvrra vuođul .
Samiske pasienter har som andre behov for helse- og sosialtjenester som faller inn under alle aspektene ved helse- og sosialtjenestene .	Sámi buohccit , nu go eará buohccit ge , dárbbašit buot lágan dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid .
Man må anta at samiske pasienter , som andre , alltid vil søke den til enhver tid best kvalifiserte medisinske hjelp .	Árvideamis sámi buohccit , nu go eará buohccit , álo ohcet dan buot buoremus dálkkodanveahki mii gávdnoš áiggis áigái .
Det framgår av forskningsmaterialet fremlagt av Senter for samisk helseforskning at samiske pasienter rapporterer mindre tilfredshet med helse- og sosialtjenestene som tilbys .	Dutkanbohtosat maid Sámi dearvvašvuođadutkanguovddáš ovdanbuvttii , čájehit ahte sámi buohccit eai leat nu duhtavaččat fállojuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain .
12 Få muligheter til bruk av eget språk i tillegg til kulturforskjeller oppgis som årsak .	12 Vejolašvuohta geavahit iežas giela ja kulturerohusat leat almmuhuvvon sivvan dasa .
Stadig rapportering av at samiske pasienter ikke møter forståelse i helse- og sosialsystemet har aktualisert en debatt om hvorvidt tilbudet til samiske pasienter må organiseres særskilt , blant annet ved opprettelse av et eget samisk helseforetak og flere institusjoner med nasjonalt ansvar .	Dávjá gullo ahte sámi buohccit eai dovdda iežaset ipmirduvvon dearvvašvuođa- ja sosiálavuogádagas , ja dat lea mielddisbuktán digaštallama dan ektui ahte berre go sámi buhcciid dearvvašvuođafálaldat organiserejuvvot sierra , earret eará ásahit sierra sámi dearvvašvuođavuođđudusa ja eambbo ásahusaid main lea našuvnnalaš ovddasvástádus .
Sametingsrådet mener at samiske pasienters rett til en likeverdig tjeneste må følge pasienten og ikke begrenses av organisering .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte sámi buhcciid vuoigatvuođat oažžut ovttaárvosaš bálvalusa galget čuovvut dan ovttaskas buohcci iige galgga gáržžiduvvot organiserema dihte .
For å oppnå en likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk må derfor kunnskap om samisk språk og kultur implementeres i den allerede eksisterende helse- og sosialtjenesten .	Jus galgá olahit ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmogii , de ferte máhtolašvuohta sámi giela ja kultuvrra birra buoriduvvot otná dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalussii .
Dette betyr ikke at egne samiske tilbud utelukkes .	Dat ii mearkkaš ahte sierra sámi fálaldagat lihccojuvvojit .
Det er på mange områder behov for særskilte tilbud og løsninger rettet mot samiske pasienter og brukere .	Máŋgga suorggis lea dárbu earenoamáš fálaldahkii ja čovdosiidda sámi buhcciid ja geavaheddjiid várás .
Noen løsninger må utvikles for implementering i det ordinære helse- og sosialsystemet , som system for bruk av tolk .	Muhtun čovdosiid ferte ovdánahttit vai sáhttet doaibmat dábálaš dearvvašvuođa- ja sosiálavuogádagas , nu go dulkageavaheapmi .
Men det er også nødvendig å etablere institusjoner som spesielt ivaretar samiske brukere der en har erfart at det ordinære tilbudet har vært mangelfullt .	Muhto lea maiddái dárbu ásahit ásahusaid mat earenoamážit gozihit sámi geavaheddjiid dakkár surggiin gos leat oaidnán dábálaš fálaldagaiguin váilevašvuođaid .
Sametingsrådet mener det er viktig å heve institusjonenes status og styrke disse organisatorisk , økonomisk og personellmessig .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte lea deaŧalaš loktet ásahusaid stáhtusa ja nannet daid organisatuvrralaččat , ekonomalaččat ja bargiid ektui .
Institusjonene er i dag ulikt organisert , både i forhold til mandat og institusjonstilknytning .	Odne leat ásahusat organiserejuvvon iešguđetládje , sihke mandáhta ektui ja ásahusaid gullevašvuođaid ektui .
Sametingsrådet ser at det kan være uheldig at institusjoner med tenkte funksjoner for den samiske befolkning er så ulikt organisert , og vurderer det som formålstjenelig med en egen utredning om de samiske helse- og sosialinstitusjonenes framtidige organisering og tilknytning .	Sámediggeráđđi oaidná ahte ii soaitte nu vuogas go ásahusat main leat vissis funkšuvnnat sámi álbmoga várás leat nu máŋgga ládje organiserejuvvon , ja árvvoštallá ahte livččii vuogas guorahallat sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusaid boahttevaš organiserema ja gullevašvuođa .
Valg av organisering må ta hensyn til at det er begrenset tilgang på samiske fagfolk innenfor alle fagspesifikke områder .	Go galgá válljet organiserenmálle , de ferte váldit vuhtii ahte juohke fágasuorggis váilot sámi fágaolbmot .
Det samiske folk er derfor avhengig av organisasjonsformer som fører til at en kan benytte samiske fagfolk mest mulig effektivt .	Danne ferte sámi álbmogii dakkár organiserenmálle mainna sáhttá ávkkástallat sámi fágaolbmuiguin nu bures go vejolaš .
Nystad , T. , Melhus , M. , Lund , E. 2006 : " Samisktalende er mindre fornøyde med legetjenestene " , i Medisin og Vitenskap .	Nystad , T. , Melhus , M. , Lund , E. 2006 : " Samisktalende er mindre fornøyde med legetjenestene " , i Medisin og Vitenskap .
Tidskrift for Den norske legeforening , nr 6 , Oslo .	Tidskrift for Den norske legeforening , nr 6 , Oslo .
12	12
41	41
- Sametingsrådet vil gjennom påvirkning av sentrale myndigheter sikre at institusjoner som yter helseog sosialtjenester til samiske pasienter , igangsetter tiltak slik at samiske pasienters rett til bruk av eget språk ivaretas , herunder også bruk av tolk .	- Sámediggi áigu guovddáš eiseválddiid váikkuhallama bokte sihkkarastit ahte ásahusat mat fállet dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi buhcciide , álggahit doaimmaid mat fuolahit ahte sámi buohccit beasašedje geavahit iežaset giela , dasa gullá maid dulkka geavaheapmi .
- Videreutvikle Sametingets tilskuddordninger for å styrke kompetanse i samisk språk og kultur innenfor offentlige helse- og sosialinstitusjoner .	- Sámedikki doarjjaortnega ovddidit vai dan bokte sáhttá buoridit sámegiela ja sámi kultuvrra gelbbolašvuođa dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis .
5.5 Samhandling Muligheter for samhandling og samarbeid mellom samiske institusjoner , og mellom samiske institusjoner og andre institusjoner er en viktig problemstilling .	5.5 Oktavuođa doallan Vejolašvuohta doallat oktavuođa ja ovttasbargat sámi ásahusaid gaskka ja sámi ásahusaid ja eará ásahusaid gaskka lea deaŧalaš áššečuolbma .
Det er i dag etablert flere typer nettverk mellom samiske institusjoner .	Dál leat ásahuvvon máŋggalágan fierpmádagat sámi ásahusaid gaskka .
Det være seg samiske institusjoners nordområdenettverk , museumsnettverk , språksenternettverk eller forskningsnettverk .	Nugo sámi ásahusaid davviguovlofierpmádat , museafierpmádat , giellaguovddášfierpmádat dahje dutkanfierpmádat .
Slike nettverk er ofte verdifulle for utveksling av erfaringer og for utvikling og gjennomføring av felles prosjekter .	Dán lágan fierpmádagat leat dávjá mávssolaččat vásihusaid lonuhallamii ja oktasaš prošeavttaid ovddideapmái ja čađaheapmái .
Nettverkssamarbeid kan bidra til merverdi eller meraktivitet som institusjonene enkeltvis ikke klarer å oppnå .	Fierpmádatovttasbargguin sáhttá olahit dobbelii dahje čađahit eanet doaimmaid maid ásahusat okto eai nagodivčče .
Sametingsrådet har i denne meldingen foreslått sammenslåinger blant annet i forhold til de ulike kultursentrene .	Sámediggeráđđi lea dán dieđáhusas evttohan ovttastahttit earret eará muhtun kulturguovddážiid .
Innenfor en slik ordning vil færre , men sterke institusjoner ha gode forutsetninger for å etablere dynamiske og levedyktige nettverk .	Šattašedje buorit eavttut beaktilis ja ceavzin vejolaš fierpmádagaid ásaheapmái jos ásahusaid geahpedivččii , ja loahppa ásahusaid nannešii .
Sentrene vil individuelt sett være varierte og dynamiske i seg selv .	Guovddážat sierranassii leat máŋggaláganat ja beaktilat iešalddis .
Når dette er utgangspunktet for et kultursenternettverk er mulighetene gode for at sentrene sammen vil vokse og sørge for en variert , levedyktig og særdeles kompetent kulturvirksomhet i Sápmi .	Go dát lea kulturguovddášfierpmádaga vuolggasadjin , de leat guovddážiin buorit vejolašvuođat ovttas ahtanuššat ja fuolahit máŋggalágan , birgenvejolaš ja erenoamáš gelbbolaš kulturguovddášdoaimma Sámis .
Det er likevel også grunn til å bemerke at nettverkssamarbeid kan resultere i fragmenterte ansvarsforhold og overorganisering som utydeliggjør målsettingene med samarbeidet .	Dattetge lea maiddái ágga muittuhit ahte fierpmádatovttasbargu sáhttá dagahit dan ahte ovddasvástádus hádjána ja buvttiha bajábeal organiserema mii eahpečielggasmahttá ovttasbarggu ulbmiliid .
Det er derfor viktig at partene i et nettverkssamarbeid konstituerer realistiske organisasjonsformer og mål for samarbeidet .	Danne lea deaŧalaš ahte fierpmádatovttasbarggu oasálaččat vuođđudit realisttalaš organisašuvdnamállliid ja ulbmiliid ovttasbarggu várás .
Selv om samiske institusjoner springer ut av og fungerer i en samisk samfunnssammenheng , inngår de også i en større nasjonal og internasjonal sammenheng .	Vaikko sámi ásahusat leat vuolgán ja doibmet sámi servodatoktavuođas , de leat dat maiddái oassin stuorát oktavuođas sihke nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Derfor vil det være naturlig og nødvendig å inngå samarbeid og nettverk med internasjonale institusjoner .	Danne lea ollu oktavuođain lunddolaš ja dárbbašlaš ovttasbargat ja dahkat fierpmádagaid riikkaidgaskasaš ásahusaiguin .
Spørsmål om det er mulig og eventuelt hvordan det kan legges føringer eller tilskyndelser for nettverkssamarbeid , er aktuelt i forhold til problemstillinger om samhandling og samarbeid .	Gažaldat leago vejolaš ja movt vejolaččat sáhttá bidjat čanastagaid dahje oalgguhit fierpmádatovttasbarggu , lea áigeguovdil oktavuođa doallama ja ovttasbarggu áššečuolmmaid ektui .
Hvordan en kan legge til rette for at samiske institusjoner samarbeider for å påvirke og trekker veksler på andre institusjoners kunnskap og virksomhet nasjonalt som internasjonalt , er en annen problemstilling .	Movt lea vejolaš láhčit sámi ásahusaid ovttasbarggu dainna lágiin ahte váikkuhit eará ásahusaid máhtolašvuođa ja doaimma , ja lonuhallat daiguin dieđuid sihke nationalalaččat ja riikkaidgaskasaččat , lea eará áššečuolbma .
Sametingsrådet vil i denne sammenheng vurdere tiltak som skal bidra til å stimulere til produktivt nettverkssamarbeid på flere fagområder .	Sámediggeráđđi áigu dán oktavuođas árvvoštallat doaibmabijuid mat movttiidahtášedje produktiivvalaš fierpmádatovttasbarggu eanet fágasurggiin nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Dette vil handle om søkerbaserte tilskuddsordninger .	Das lea sáhka ohcanvuđot doarjjaortnegiid birra .
Målgruppe for tilskuddsordningen vil være kompetanseinstitusjoner , kultur- og språksentre og museer av en viss størrelse , som ønsker å opprette eller videreføre eksistrenede nettverk innenfor sitt fagområde .	Doarjjaortnega olahusjoavkun leat dihto stuoro gelbbolašvuođa ásahusat , kultur- ja giellaguovddážat ja museat , mat háliidit ásahit dahje viidáset fievrridit dáláš fierpmádagaid iežaset fágasuorggis .
Nettverk som også ønsker en internasjonal profil i sitt samarbeid , og som vektlegger konkret prosjektsamarbeid , vil bli vektlagt .	Fierpmádat mii maiddái háliida riikkaidgaskasaš profiila iežas ovttasbarggus , ja mii deattuha konkrehta prošeaktaovttasbarggu , deattuhuvvo .
Prioriterte tiltak : - Sametingsrådet vil vurdere etablering av søknadsbaserte tilskuddsordninger som stimulere til produktivt nettverkssamarbeid mellom kompetanseinstitusjoner , kultursentre , språksentre og museer nasjonalt og internasjonalt .	Vuoruhuvvon doaibmabijut : - Sámediggeráđđi áigu árvvoštallat ohcanvuđot doarjjaortnegiid ásaheami mii movttiidahttá produktiivvalaš fierpmádatovttasbarggu gelbbolašvuođaásahusaid , kulturguovddážiid , giellaguovddážiid ja museaid gaskka nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
5.6 Finansiering av nye bygg Hvordan nye bygg og utbygginger av eksisterende bygg for samiske institusjoner skal finansieres , er en problemstilling som må vurderes i en politikk for institusjonsutvikling .	42 5.6 Ođđa visttiid ruhtadeapmi Movt sámi ásahusaid ođđa visttit ja dáláš visttiid viiddideapmi galgá ruhtaduvvot , lea áššečuolbma mii ferte árvvoštallojuvvot ásahusovddidan politihkas .
Samiske institusjoner kjennetegnes ofte av at de ikke er initiert av lokale eller regionale myndigheter , da samene oftest er i en minoritetssituasjon .	Sámi ásahusaid dovdomearkan lea dávjá dat ahte daid eai leat vuolggahan báikkálaš dahje guovlulaš eiseválddit dan geažil go sámit dávjá leat unnitlogus .
Som regel er de samiske institusjonene initiert av det samiske lokalsamfunnet eller fra sentralt samepolitisk hold .	Dábálaččat leat sámi ásahusaid ásaheami vuolggahan sámi báikkálaš servodat dahje guovddáš dásis sámepolitihkalaččat .
Dette medfører at det svært ofte er vanskelig å få en lokal og regional finansiering av bygg til samiske institusjoner .	Dán geažil leage hui dávjá váttis oažžut sámi ásahusaid huksema ruhtaduvvot báikkálaččat ja guovlulaččat .
For eksempel forvalter Kultur- og kirkedepartementet overskuddet fra statlige spill til tilskuddsordninger for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur .	Ovdamearkka dihte hálddaša Kultur- ja girkodepartemeanta stáhtalaš spealuid doarjjaortnega badjelbáhcaga guovlulaš kulturdeaivvadansajiid ja - gaskkustanarenaid várás .
Ordningen er imidlertid slik at det bare kan gis inntil en tredjedel av investeringskostnadene til slike bygg .	Ortnet lea dattetge nu ahte dákkár visttiid huksemiidda sáhttá addit doarjaga dušše goalmmadas oasi investerengoluin .
De resterende to tredjedelene må finansieres med egenandel , private midler eller lokale og regionale tilskudd .	Loahppa guokte goalmmadasoasi ferte ruhtadit ieš , priváhta ruđaiguin dahje báikkálaš ja guovlulaš doarjagiin .
Ordningen er dermed ikke tilpasset samenes situasjon som urfolk og minoritet .	Nu ii leatge ortnet heivehuvvon sámiid dillái go lea álgoálbmot ja unnitlogus .
nr. 28 ( 2007-2008 ) Samemeldingen heter det at regjeringen legger Sametingets prioritering til grunn ved behandling av søknader om tilskudd til samiske kulturbygg .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 28 ( 2007-2008 ) Sámedieđáhusas čuožžu ahte ráđđehus bidjá Sámedikki vuoruhemiid vuođđun doarjjaohcamiid meannudeamis sámi kulturviesuide .
Videre heter det at : " Regjeringen foreslår at en som hovedregel tar i bruk [ … ] husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget , og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter .	Dasto čuožžu ahte : " Ráđđehus evttoha ahte váldonjuolggadussan váldojuvvojit atnui dakkár viessoláigoortnegat ođđa kulturviesuid stáhtalaš ruhtadeapmái maid Sámediggi vuoruha , ja ahte Sámediggi oažžu ovddasvástádusa vuoruhit guovdilis huksenprošeavttaid gaskkas .
Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter .	Evttohus guoská buot ođđa huksenprošeavttaide maid Sámediggi mearrida .
Med mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme , må Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter med Kultur- og kirkedepartementet .	Jus Sámediggi iežas ođđa vuoruheamis ii sáhte ruhtadit ollásit viessoláiggu ja doaibmagoluid rievdatkeahtes bušeahttarámmaid siskkobealde , ferte Sámediggi válit ovdan gažaldaga Kultur- ja girkodepartemeanttain lassedoarjaga birra viessoláiggu ja lassánan doaibmagoluid oasseruhtadeapmái .
Før Sametinget igangsetter nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer for innhold , omfang og økonomi for det enkelte prosjekt og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kultur- og kirkedepartementet .	Ovdalgo Sámediggi álggaha ođđa prošeavttaid mat gáibidit lasi stáhtadoarjaga , fertejit juohke prošeavtta sisdoalu , viidodaga ja ekonomiija rámmat ja boahtteáiggi viessoláigui ja doaibma čielggaduvvot Kultur- ja girkodepartemeanttain .
Eventuelt økt tilskudd må bevilges innenfor de årlige driftsbevilgninger på statsbudsjettets kapittel 320 post 53 Samiske kulturformål .	Vejolaš lassánan doarjja ferte juolluduvvot jahkásaš doaibmajuolludemiid siskkobealde mat bohtet stáhtabušeahta kapihttalis 320 poasttas 53 Sámi kulturulbmilat .
Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres .	Kultur- ja girkodepartemeanta áigu bovdet Sámedikki konsultašuvnnaide ovdalgo viessoláigoortnet vejolaččat biddjojuvvo doibmii .
Fordelen med denne ordningen er at det etableres en ordning som ivaretar finansieringen av forvaltning , drift og vedlikehold av bygningene .	Dán ortnega ovdamunni lea ahte ásahuvvo dakkár ortnet mii fuolaha daid goluid ruhtadeami maid viesuid hálddašeapmi , doaibma ja ortnegisdoallan dagahit .
I flere sektorer innen offentlig forvaltning ser en at virksomheter som eier sine bygninger og har et annet hovedformål lett nedprioriterer planmessig , verdibevarende vedlikehold til fordel for ressurser til virksomhetenes hovedformål .	Almmolaš hálddašeami máŋgga suorggis oaidná olmmoš dan ahte doaimmahusat mat eaiggáduššet iežaset viesuid ja main lea eará váldoulbmil , illá vuoruhit ulmmálaš árvoseailluheaddji ortnegisdoallama ja baicce geavahit resurssaid doaimmahusaid váldoulbmilii .
Innen statsforvaltningen er regelen et organisatorisk skille mellom eier , forvalter og bruker av bygninger .	Stáhtahálddašeami siskkobealde lea dábálaš ahte lea organisatuvrralaš erohus viesuid eaiggádiid , hálddašeddjiid ja geavaheddjiid gaskkas .
Brukerne betaler husleie til eiendomsforvalterne , som har ansvaret for å disponere disse midlene til blant annet verdibevarende vedlikehold .	Geavaheaddjit mákset viessoláiggu opmodathálddašeddjiide , geain lea ovddasvástádus geavahit dáid ruđaid earret eará árvobisuheaddji ortnegisdoallamii .
Dette bidrar til å klargjøre oppgaver , ansvar og øvrige rammebetingelser for eiendomsforvaltningen . "	Dát veahkeha čielggasmahttit bargamušaid , ovddasvástádusa ja eará rámmaeavttuid opmodathálddašeddjiide . "
13 Sametingsrådet stiller seg i utgangspunktet positiv til en slik husleiefinansiering som finansieringsordning .	13 Sámediggeráđđi oaivvilda ahte vuolggasajis lea dán lágan viessoláigoruhtadeapmi buorre ruhtadanortnet .
Det forutsetter imidlertid at det etableres reelle konsultasjoner om de budsjettmessige rammene for Sametinget , samt at regjeringens budsjettmessige prioriteringer for nye samiske institusjonsbygg også skjer i forhold til den samlede nybyggprioriteringen i Norge .	Dattetge eaktuduvvo ahte ásahuvvojit duohta konsultašuvnnat Sámedikki bušeahttarámmaid hárrái , ja ahte ráđđehus bušeahtalaš vuoruhemiin ođđa sámi ásahushuksemiidda vuoruha maid ollislaččat ođđa visttiid huksema vuoruheami ektui Norggas .
Sametingsrådet vil ta ansvar for bygging av nye institusjonsbygg ved å prioritere byggeprosjekter .	Sámediggeráđđi váldá ovddasvástádusa ođđa ásahusvisttiid huksemis dainna lágiin ahte vuoruha huksenprošeavttaid .
Det understrekes at Sametinget og regjeringen gjennomfører konsultasjoner for å avklare de økonomiske konsekvensene , forpliktelsene og vilkårene før ordningen innføres .	Deattuhuvvo ahte Sámediggi ja ráđđehus čađahit konsultašuvnnaid ekonomalaš váikkuhusaid , geatnegasvuođaid ja eavttuid čilgema ektui ovdalgo go ortnet váldojuvvo atnui .
Videre stiller Sametinget seg positiv til å finansiere forprosjekter for etablering av nye samiske kulturbygg og andre institusjonsbygninger innenfor husleieordningen .	Dasto livččii Sámediggi mielas dasa ahte ovdaprošeavttat ođđa sámi kulturviesuid ja eará ásahushuksehusaid ásaheami várás ruhtaduvvošedje viessoláigoortnega siskkobealde .
Det forutsettes imidlertid at institusjoner som bevilges forprosjektmidler er stiftelser hvor Sametinget er én av stifterne og / eller har oppnevningsmyndighet til styret .	Dattetge eaktuduvvo ahte ásahusat maidda juolluduvvojit ovdaprošeaktaruđat leat vuođđudusat maid oktavuođas 13 Stuorradiggedieđáhus nr. 28 ( 2007-2008 ) : Sámepolitihkka , kapihtal 14.6.2. 43
Sekundært kan aksjeselskaper der Sametinget har oppnevningsmyndighet søke om forprosjektmidler .	Dasto sáhttet oasussearvvit maidda Sámediggi lea nammadanváldi ohcat ovdaprošeaktaruđaid .
Sametingsrådet ser det ikke som hensiktsmessig å utarbeide en prioriteringsliste for nye samiske kulturbygg som strekker seg over seks år .	Sámediggeráđi mielas ii leat ulbmillaš ráhkadit vuoruhanlistta ođđa sámi kulturviesuid várás guđa jahkái .
Sametingsrådet vektlegger nødvendigheten av å ha en realistisk og veloverveid prioriteringsliste .	Sámediggeráđđi deattuha ahte dárbbašuvvo realisttalaš ja bures vihkkehallojuvvon vuoruhanlista .
Fra 2015 vil det være naturlig å gjøre opp status og utarbeide en ny prioritering .	Jagi 2015 rájes lea lunddolaš árvvoštallat dili ja ráhkadit ođđa vuoruheami .
Østsamisk museum og Vitenskapsbygget i Kautokeino er engangsfinansierte og ferdigstilles i 2009 , og utbyggingen av Saemien Sijte er igangsatt og prioritert av departementet .	Nuortasámi musea ja Diehtosiida Guovdageainnus leat oktii ruhtaduvvon ja gárvánit 2009. s , ja Saemien Sijte huksen lea álggahuvvon ja vuoruhuvvon departemeantta beales .
Derfor er ikke disse inne på Sametingets prioriteringsliste .	Danne eai leat dat mielde Sámedikki vuoruhanlisttas .
Ája samisk senters byggeprosjektplaner er heller ikke inne på Sametingets prioriteringsliste for perioden 2009-2014 , da byggetrinn nummer tre er prioritert på statsbudsjettet for 2008 .	Ája sámi guovddáža huksenprošeaktaplánat maid eai leat mielde Sámedikki vuoruhanlisttas áigodahkii 2009-2014 , go goalmmát huksenceahkki lea vuoruhuvvon 2008 stáhta bušeahtas .
Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge og gjennomføre prosjektet .	Kultur- ja girkodepartemeanta lea bidjan Statsbygg plánet ja čađahit prošeavtta .
Det antas fra regjeringens side at Ájas tilbygg ferdigstilles i løpet av 2010 .	Ráđđehusa beales jáhkket ahte Ája laktavisti gárvvistuvvo 2010:s .
Sametingsrådets prioritering av samiske institusjonsbygg for perioden 2009-2014 er som følger : 1 .	Sámediggeráđi vuoruheamit sámi ásahushuksemiid ektui áigodagas 2009-2014 leat ná : 1 .
Samisk kunstmuseum : Prosjektering 2008-2009 , byggestart 2010 2 .	Sámi dáiddamusea : Prošekteren 2008-2009 , huksen álggahuvvo 2010 2 .
Várdobáiki samisk senter : Prosjektering 2011-2012 , byggestart 2013 3 .	Várdobáiki : prošekteren 2011-2012 , huksen álggahuvvo 2013 3 .
Beaivváš Sámi Teáhter : Prosjektering 2013-2014 .	Beaivváš Sámi Teáhter : prošekteren 2014-2015 .
Sametingsrådet legger opp til en prosjektering av Beaivváš Sámi Teáhter innenfor nevnte seksårsperioden .	Sámediggeráđđi áigu prošekteret Beaivváš Sámi Teáhtera viesu namuhuvvon guđa jagi áigodaga siskkobealde .
Sametingsrådet mener det må foretas en nærmere vurdering av hvilken finansieringsordning som skal gjelde for et teaterbygg for Beaivváš .	Sámediggeráđi oaivila mielde ferte lagabui árvvoštallat makkár ruhtadanortnega galgá geavahit Beaivváža teáhtervistái .
Dette fordi kostnadene ved et teaterbygg vil være større og annerledes enn for kulturhus .	Danne go golut teáhtervisttis šaddet leat stuorát ja earáláganat go kulturviesuide .
Det er derfor ikke gitt at en husleieordning vil være den mest hensiktsmessige finansieringsordningen for teateret .	Danne ii leat áibbas sihkar man ulbmillaš viessoláigoruhtadanortnet lea teáhtera várás .
Sijti Jarnge har i 2007 og 2008 utarbeidet en skisse med situasjonsplan , tegninger og kostnadsoverslag for utbygging og etablering av et sørsamisk kompetansebibliotek tilknyttet nåværende bygg i Hattfjelldal .	Sijti Jarnge lea 2007:s ja 2008:s ráhkadan dilleplána , tevnnet ja gollumeroštallan evttohusa máttasámi gelbbolašvuođabibliotehka viiddideami ja ásaheami várás dálá vistti oktavuhtii Árborddis .
Kompetansebiblioteket foreslås å inneholde språksenter , lesesal , grupperom , studiecelle , arbeidsplasser i biblioteket og gjestekontor , i tillegg til garasje til bokbussen .	Evttohuvvo ahte gelbbolašvuođabibliotehkas galget leat giellaguovddáš , lohkansála , joavkolatnja , studiecelle , bargosajit bibliotehkas ja guossekantuvra , girjebusse biilastálla lassin .
Ut i fra Sijti Jarnges behovsoverslag vil etableringen innebære en utviding på ca 1000 kvm av eksiterende lokaler .	Sijti Jarnge dárbomeroštallama vuođul fertešii dáláš lokálaid viiddidit 1000 kvm:iin .
Sametingsrådet understreker at nåværende prioriteringsliste ikke tillater ytterligere prioriterte nybygg i perioden 2009-2014 .	Sámediggeráđđi deattuha ahte dáláš vuoruhanlistta mielde ii leat šat vejolaš vuoruhit ođđa visttiid áigodags 2009-2014 .
Samisk kompetansebibliotek ved Sijti Jarnge kan tidligst planlegges påbegynt i 2015 .	Sámi gelbbolašvuođabibliotehka Sijti Jarnge oktavuhtii sáhttá áramusat plánegoahtit 2015:s .
44	44
6 .	6 .
Økonomiske og administrative konsekvenser Utvikling av samiske institusjoner kan innebære betydelige økonomiske konsekvenser .	Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Sámi ásahusaid ovddideapmi sáhttá dagahit stuorra ekonomalaš goluid .
Sametingsrådet har likevel søkt å utforme meldingen med realistiske tiltak også i forhold til den økonomiske utviklingen .	Sámediggeráđđi lea dattetge geahččalan hábmet dieđáhusa realisttalaš doaibmabijuiguin maiddái ekonomiija ektui .
En positiv samisk institusjonsutvikling vil innebære økte driftsutgifter , større tilskuddsrammer , samt utgifter knyttet til omorganisering og nybygg .	Positiivvalaš sámi ásahusovddideapmi buvttiha eanet doaibmagoluid , stuorát doarjjarámmaid , ja goluid ođđasis organiserema ja ođđa visttiid ektui .
Skal Sametinget kunne ha en positiv innflytelse på den samiske institusjonsutviklingen vil det være avgjørende viktig at det etableres budsjettkonsultasjons- eller budsjettforhandlingsprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget .	Jos Sámediggi galgá sáhttit positiivvalaččat váikkuhit sámi ásahusovddideapmái , de lea mearrideaddji deaŧalaš ahte ásahuvvojit bušeahttakonsultašuvnnat dahje bušeahttašiehtadanprosedyrat ráđđehusa ja Sámedikki gaskka .
Sametinget bevilger i 2008 i underkant av kr 50 mill. i direkte tilskudd til samiske institusjoner .	Sámediggi juolludii 2008:s masá 50 miljon ruvnno njuolgga doarjjan sámi ásahusaide .
Større og bredere aktivitet ved disse institusjonene vil kreve en gradvis styrket budsjettmessig utvikling .	Stuorát ja viidát doaibma dáin ásahusain gáibida ahte bušeahtta dađistaga nannejuvvo .
Det kan bare skje om også Sametingets budsjettrammer økes .	Dán lea vejolaš čađahit dušše dalle jos maiddái Sámedikki bušeahttarámmat nannejuvvojit .
I tillegg bevilges det driftstilskudd direkte over statsbudsjettet til flere samiske institusjoner ; dette gjelder særlig institusjoner innefor høyere utdanning , forskning og kunnskapsformidling .	Dasa lassin juolluduvvo doaibmadoarjja njuolga stáhtabušeahtas máŋgga sámi ásahussii ; erenoamážit ásahusaide main lea alit oahpahus , dutkan ja máhtolašvuođa gaskkusteapmi .
Sametingsrådet finner at en slik finansieringsordning kan fortsette , men at det forutsetter at Sametinget gis faktisk konsultasjonsinnflytelse over disse institusjonenes økonomiske rammer .	Sámediggeráđi mielas sáhttá dákkár ruhtadanortnegiin joatkit , muhto dat eaktuda ahte Sámediggái duođas addojuvvo konsultašuvdna váikkuhanfápmu dáid ásahusaid ekonomalaš rámmaide .
Den driftsmessige styrkingen av de enkelte institusjoner vil måtte skje i tilknytting til de årlige budsjettforhandlingene med regjeringen og fastsettingen av Sametingets budsjett .	Ovttaskas ásahusaid doaimma ferte nannet jahkásaš bušeahttašiehtadallamiid bokte ráđđehusain ja Sámedikki bušeahta mearrideami oktavuođas .
Sametingsrådet foreslår omdanning av flere samiske institusjoner til stiftelser der Sametinget også er gitt oppnevningsmyndighet til styrene .	Sámediggeráđđi evttoha rievdadit máŋga sámi ásahusa vuođđudussan main Sámediggái addojuvvo maiddái váldi evttoha nammadit stivrra .
Ája samisk senter og museene i Tana og Varanger har så godt som ferdigstilt en omorganiseringsprosess .	Ája sámi guovddáš ja Deanu ja Várjjaga museat leat nu bures go gárvvistan nuppástuhttinproseassaid .
For Várdobáiki samisk senter er det også snakk om en større samorganiseringsprosess som skal gjennomføres .	Várdobáiki sámi guovddáža oktavuođas lea maiddái sáhka stuorát oktiiorganiserenproseassas mii galgá čađahuvvot .
Det er forbundet med noen kostnader å gjennomføre slike omdanninger og samorganiseringer .	Dan oktavuođas go čađahuvvojit dán lágan nuppástuhttimat ja oktiiorganiseremat šaddet veaháš golut .
I utgangspunktet mener Sametingsrådet at dette er kostnader institusjonene må være innstilt på å dekke innenfor de eksisterende driftsrammer .	Vuolggasajis oaivvilda Sámediggeráđđi ahte dát leat dakkár golut maid ásahusat fertejit leat gergosat máksit dáláš doaibmarámmaid siskkobealde .
Det kan likevel åpnes for en viss økning av driftsbudsjettene for det år omdanning og samorganisering finner sted ; dette avhenger imidlertid av omfanget av en slik prosess .	Dattetge sáhttá rahpat vejolašvuođa veaháš bajidit doaibmabušeahtaid dan jagi go nuppástuhttin ja oktiiorganiseren čađahuvvo ; dat sorjá dattetge dán lágan proseassa viidodagas .
Da det foreslås at omorganiseringsprosessene gjennomføres i 2009 vil driftsstøtten i 2010 måtte sees i lys av institusjonenes planlagte og / eller gjennomførte omorganiseringer foregående år .	Go evttohuvvo ahte nuppástuhttinproseassat čađahuvvojit 2009:s , de ferte jagi 2010 doaibmadoarjaga geahččat ásahusaid plánejuvvon ja/dahje čađahuvvon ođđasis organiserema olis ovddit jagi ektui .
Sametingsrådet har satt opp to husleiefinansierte nybygg for perioden 2009-2014 .	Sámediggeráđđi lea ceggen guokte viessoláigoruhtaduvvon ođđa vistti áigodagas 2009-2015 .
Det understrekes at realiseringen av disse nybyggene forutsetter at Sametingets budsjettmessige rammer styrkes .	Deattuhuvvo ahte dáid ođđa visttiid realiseren eaktuda ahte Sámedikki bušeahtta rámmat nannejuvvojit .
Forprosjekteringsutgiftene for Samisk kunstmuseum er dekket i 2008 , med planlagt byggestart i 2010 .	Sámi dáiddamusea ovdaprošekterengolut leat máksojuvvon 2008:s , ja huksen lea plánejuvvon álggahuvvot 2010:s .
Forprosjekteringskostnadene for Várdobáiki samisk senter vil bli gitt i 2011 og beregnes å være i størrelsesorden kr 600 000 .	Várdobáiki sámi guovddáža ovdaprošekterengoluide addojuvvo ruhta 2011:s ja daid sturrodahkan lea meroštallojuvvon 600 000 ruvnno .
Forprosjekteringskostnadene for Beaivváš Sámi Teáhter fra 2013 beregnes til å kunne være opp mot én mill kr da de tekniske kravene for et teaterbygg vil kunne være mer omfattende enn for et kultursenter .	Rehkenastojuvvo ahte Beaivváš sámi teáhtera ovdaprošekterema gollun 2013 rájes sáhttá leat gitta miljon ruvnno danne go teáhtervistti teknihkalaš gáibádusat sáhttet šaddat stuorábun go ovtta kulturguovddážis .
Om Sametinget formelt står som oppdragsgiver vil Statsbygg kunne stå for prosjekteringsarbeidet uten at det gjennomføres anbudskonkurranse for forprosjekteringen , jf. forskrift til lov om offentlige anskaffelser § 1-3 , h. Husleieordningen medfører at Sametinget står som garantist for husleie til Satsbygg .	Jos Sámediggi formálalaččat doaibmáge barggaheaddjin , de sáhttá Statsbygg čađahit prošekterenbarggu almmá ahte čađahuvvo fálaldatgilvu ovdaprosekteremii , geahča láhkaásahusa almmolaš oastimiid birra § 1-3 , h. Viessoláigoortnet mielddisbuktá dan ahte Sámediggi dáhkida viessoláiggu Statsbygg:ii .
Husleien består av utgifter til forvaltning , drift og vedlikehold samt kapitalkostnader .	Viessoláiggus leat mielde hálddašan , doaibma ja bajásdoallan golut ja kapitálagolut .
Husleien vil derfor variere avhengig av byggets utforming og innhold .	Danne molsašuddá viessoláigu dađi mielde makkár hápmi ja sisdoallu visttis lea .
Det er derfor vanskelig å operere med eksakte summer på nåværende tidspunkt for perioden 2009-2014 .	Danne lea váttis juste dál diehtit dárkilis supmiid go guoská 2009-2014 áigodahkii .
Trolig vil kvadratmeterprisen for Samisk kunstmuseum og Várdobáiki utgjøre fra kr 2000 til kr 2700 .	Várra šaddá Sámi dáiddamuseas ja Várdobáikkis njealjehasmehtera haddin gaskal 2.000 ja 2.700 ruvnno .
Et bygg i størrelsesorden 1000 kvm gir dermed et årlig budsjettbehov på 2 til 2,7 mill kr , mens et bygg på ca 2000 kvm vil gi et budsjettbehov på ca 4 til 5,4 millioner kroner .	1000 kvm sturrosaš vistái šaddáge jahkásaš bušeahttadárbun gaskal 2 – 2,7 miljon ruvnno , go fas sullii 2000 kvm sturrosaš vistái šaddá bušeahttadárbun sullii 4 – 5,4 miljon ruvnno .
Finansieringen av nybygg til Beaivváš Sámi Teáhter vil komme inn fra 2015 .	Beaivváš Sámi teáhtera ođđa visti boahtá sisa 2015:s .
Hvilken finansieringsordning som velges , og hvilke kostnader et slikt nybygg vil kunne innebære , er det for tidlig å gi noen vurdering av .	Dál lea menddo árrat movtge árvvoštallat makkár ruhtadanortnet válljejuvvo , ja makkár golut dákkár visttis sáhttet šaddat .
Sametinget gir i dag kr 825 000 til Álttá siida , Beaivveálgu , Samisk hus på Senja og Samisk hus i Oslo .	Sámediggi juolluda dál 825 000 ruvnno Álttá siidii , Sáčča Sámi vissui ja Oslo Sámi vissui .
Sametingsrådet vil overføre disse tilskuddene til en forsterket søknadsbasert tilskuddsordning fra 2009 .	Sámediggeráđđi háliida sirdit dán doarjaga nannejuvvon ohcanvuđot doarjjaortnegii 2009 rájes .
Sametingsrådet vil i forbindelse med budsjettforslaget 2009 komme tilbake til hvor mye denne nye tilskuddspotten skal styrkes med .	Sámediggeráđđi áigu 2009 bušeahttaevttohusa oktavuođas geahččat man ollu dát ođđa doarjjapoasta galgá nannejuvvot .
Sametingsrådets forslag om å henvise Sámi Filbmafestivála til post 204 , direktetilskudd til samiske festivaler , innebærer en budsjetteknisk endring fra søkerbasert støtte til direktetilskudd .	Sámediggeráđi evttohus ahte bidjat Sámi filbmafestivála postii 204 , njuolgga
Sametingsrådets prioriterte tiltak om å vurdere etablering av søknadsbaserte tilskuddsordninger som stimulerer til nettverkssamarbeid mellom kultursentre , språksentre og museer nasjonalt og internasjonalt , vil det bli tatt stilling til for budsjettet i 2010 .	2010 bušeahta oktavuođas geahčaduvvojit Sámediggeráđi vuoruhuvvon doaibmabijut ohcanvuđot doarjjaortnegiid ásaheami árvvoštallama hárrái mat movttiidahttet fierpmádatovttasbarggu kulturguovddážiid , giellaguovddážiid ja museaid gaskka nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
I løpet av 2009 vil det bli klarere hvordan organiseringstiltakene i meldinga er gjennomført og dermed også hvilke forutsetninger det er for utviklingen av nettverkssamarbeidet .	Jagi 2009 áigge šaddá čielgaset movt dieđáhusa organiserendoaibmabijut leat čađahuvvon ja maiddái makkár eavttut leat fierpmádatovttasbarggu ovddideapmái .
Sametingsrådets prioriterte tiltaket om å foreta en utredning om framtidig styring og organisering av NRK Sámi Radio beregnes til å ha en kostnadsramme på 0,7 til 1 mill kr.	Sámediggeráđi vuoruhuvvon doaibmabiju go guoská Sámi Radio boahtteáiggi stivrema ja organiserema guorahallamii gollurámman rehkenastojuvvo leat gaskal 0,7 – 1 miljon ruvnno .
Dette utredningsarbeidet vil måtte ta to til tre år med oppstart tidligst i budsjettåret 2010 .	Dán guorahallanbargui manná guokte golbma jagi ja dat álggahuvvo áramusat 2010 bušeahttajagi .
Organiserings- og utredningsprosesser forbundet med Sámi allaskuvla og samiske helse- og sosialinstitusjoner , vil måtte dekkes av departementene .	Departemeanttat fertejit ruhtadit Sámi allaskuvlla ja sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusaid organiseren- ja guorahallanproseassaid goluid .
De administrative kostnadene av de totalt 214 mill kr som Sametinget i 2008 gir i tilskudd , er på 12 mill kr , eller 5,6 prosent av tilskuddsrammen .	Hálddahuslaš golut mat ollásit leat 214 miljon ruvnno maid Sámediggi 2008:s addá doarjjan , leat 12 miljon ruvnno dahje 5,6 proseantta doarjjarámmas .
Dette er svært lavt , også sammenlignet med alle andre offentlige tilskuddsmyndigheter .	Dát lea hui unnán , maiddái go buohtastahttá buot eará almmolaš doarjjaeiseválddiiguin .
Den lave andelen administrative ressurser for tilskuddsforvaltningen i Sametinget gir sen saksbehandling og begrenset mulighet til å veilede og følge opp søkere .	Dat go leat vánis hálddahuslaš resurssat doarjjahálddašeapmái Sámedikkis njoahcuda áššemeannudeami ja gáržuda vejolašvuođa bagadit ja čuovvolit ohcciid .
Ressursmangelen har også medført at Sametinget i liten grad har evnet å ha en tett og god dialog med de samiske institusjonene .	Resursaváilivuođa geažil lea maiddái Sámedikkis leamaš unnán vejolašvuohta lávga ja bures gulahallat sámi ásahusaiguin .
Skal institusjonene ha den positive utviklingen som er ønskelig må forutsetningene for Sametingets oppfølging styrkes .	Jos dain ásahusain galgá leat positiivvalaš ovdáneapmi nugo sávvojuvvo , de ferte eavttuid Sámedikki čuovvoleami hárrái nannet .
Denne meldinga har flere prioriterte tiltak som krever forsterket kompetanse i Sametinget .	Dán dieđáhusas leat máŋga vuoruhuvvon doaibmabiju maid geažil Sámediggi dárbbaša eanet gelbbolašvuođa .
Dette knytter seg særlig til forprosjektering og oppføring av nybygg , samt omdanning og samorganisering .	Dát čatnasit erenoamážit ovdaprošekteremii ja ođđa visttiid ceggemii , ja dasto nuppástuhttimii ja oktiiorganiseremii .
De nye tiltakene i denne meldingen medfører et samlet merarbeid for Sametinget i størrelsesorden 1,2 til 2,4 mill. kr. I tillegg vil det være behov for administrativ styrking for å hente inn den underbemanning som allerede eksisterer .	Ođđa doaibmabijut mat leat dán dieđáhusas buktet Sámediggái oktiibuot gaskal 1,2 – 2,4 miljon ruvnno lassigoluid . Dasa lassin lea dárbu nannet hálddahusa , go doppe juo dál leat unnán bargit .
Sametingsrådet vil i forbindelse med de årlige budsjetter komme tilbake til de økonomiske rammene for administrering av Sametingets tilskuddordninger .	Sámediggeráđđi áigu jahkásaš bušeahtaid oktavuođas geahčadit ođđasis Sámedikki doarjjaortnegiid ekonomalaš rámmaid hálddašeami .
46	46
Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 02/10	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Čoahkkingirji 02/10
Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
10 Sted : Karasjok Saksliste Saksnr.	Áigi : 26.05.10-28.05.10 Báiki : Kárášjohka Áššelistu : Saksnr.
Sakstittel	Sakstittel
004/10 005/10 006/10 007/10	004/10 005/10 006/10 007/10
Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av saks- og skyggeordfører Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel	Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi Áššejođiheaddji ja suoivvanáššejođiheaddji válljen Sámedikki minerálaplánaveahkki minerálaresurssaid iskkademiide ja roggamiidda Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii
Tilstede	Sajis :
Leder Kåven , Toril Bakken Nestleder Pedersen , Geir Tommy Medlem Haaker , Heidi P. Greiner Medlem Oskal , Margit Eli Anti Medlem Store , Knut Medlem Eira , Mathis Nilsen Medlem Bæhr , Per A. Medlem Eliassen , Olaf Medlem : Jensen , Skjalg Varamedlem Nystad , Sten-Egil For Marthinsen , Aud ( FrP ) Varamedlem Grape , Cecilie for Randi Skum ( NSR ) Varamedlem Inga , Arild Pettersen For Sundset , Inga-Lill ( AP ) Permisjoner : Medlem Randi Skum Medlem Gunn Britt Retter Medlem : Inga-Lill Sundset Medlem Aud Martinsen Varamedlem Arild Pettersen Inga , hadde permisjon 28.05.10	Jođiheaddji Kåven , Toril Bakken Nubbinjođiheaddji Pedersen , Geir Tommy Miellahttu Haaker , Heidi P. Greiner Miellahttu Oskal , Margit Eli Anti Miellahttu Store , Knut Miellahttu Eira , Mathis Nilsen Miellahttu Bæhr , Per A. Miellahttu Eliassen , Olaf Miellahttu : Jensen , Skjalg Várrelahttuhttu Nystad , Sten-Egil Marthinsen , Aud ( OB ) ovddas Várrelahttu Grape , Cecilie Randi Skum ( NSR ) ovddas Várrelahttu Inga , Arild Pettersen Sundset , Inga-Lill ( BB ) ovddas
Nordkalottfolket ( NKF ) Norske samers riksforbund ( NSR ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Norske samers riksforbund ( NSR ) Flyttsamelista ( FSL ) Árja ( Á ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Fremskrittspartiet ( FrP ) Norske samers riksforbund ( NSR ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP )	Nordkalottfolket ( NKF ) Norgga Sámiid Riikkasearvi ( NSR ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB ) Norgga Sámiid Riikkasearvi ( NSR ) Johttisápmelaččaid listu ( FSL ) Árja ( Á ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB ) Ovddádusbellodat ( OB Norgga Sámiid Riikkasearvi ( NSR ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB )
Norske samers riksforbund ( NSR ) Norske samers riksforbund ( NSR ) ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Fremskrittspartiet ( FrP ) Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP )	Norgga Sámiid Riikkasearvi ( NSR ) Norgga Sámiid Riikkasearvi ( NSR ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB ) Ovddádusbellodat ( OB ) Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( BB )
Fra administrasjonen	Hálddahusas
Siv Marit Romsdal Eira Spørsmål til sametingsrådet	Siv Marit Romsdal Eira Gažaldat Sámediggeráđđái
Komiteen ved NSR hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 21/10 .	Lávdegottis NSR bealis lei gažaldat Sámediggeráđđái áššis 21/10 .
Egil Olli i sametingsrådet svarte på spørsmålene 26.05.10 kl 13.30 Komiteen ved NSR hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 23/10 .	Egil Olli sámediggeráđis vástidii gažaldahkii 26.05.10 dii 13.30 Lávdegottis NSR bealis lei gažaldat Sámediggeráđđái áššis 23/10 .
Vibeke Larsen i sametingsrådet svarte på spørsmålet 26.05.10 kl 15.35 Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Vibeke Larsen sámediggeráđis vástidii gažaldahkii 26.05.10 dii 15.35 Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 2 av 12	2 siidu 12 siiddus
Komiteen ved FSL hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 21/10 .	Lávdegottis JLa bealis ledje gažaldagat Sámediggeráđđái áššis 21/10 .
Vibeke Larsen i sametingsrådet svarte på spørsmålene 27.05.10 kl 09.30 , i tillegg svarte hun på spørsmål fra komiteen om mineralloven .	Vibeke Larsen sámediggeráđis vástidii gažaldagaide 27.05.10 dii 09.30 , dan lassin son vástidii lávdegotti gažaldagaide minerálalága birra .
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 3 av 12	3 siidu 12 siiddus
NKK 004/10 : Godkjenning av innkalling og saksliste	EKL 004/10 : 20 : Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Vedtak :	Mearrádusárvalus :
Godkjenning av innkallingen Innkallingen av 24.03.10 ble enstemmig godkjent Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent , med følgende endringer : Møtet i komiteen er åpent .	Gohččuma dohkkeheapmi 24.03.10 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat Gohččumii mielddistuvvon áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš rievdadusaiguin : Lávdegotti čoahkkin lea rabas .
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 4 av 12	4 siidu 12 siiddus
NKK 005/10 : Valg av saks- og skyggeordfører	EKL 005/10 : 20 : Áššejođiheaddji ja suoivvanáššejođiheaddji válljen
Sak 21/10 Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralresursser Saksordfører Skjalg Jensen Skyggesaksordfører Geir Tommy Pedersen Sak 23/10 Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv Saksordfører Mathis N. Eira Skyggesaksordfører Knut Store	Ášši 21/10 Sámedikki minerálaplánaveahkki minerálaresurssaid iskkademiide ja roggamiidda Áššejođiheaddji Skjalg Jensen Suoivanáššejođiheaddji Geir Tommy Pedersen Ášši 23/10 Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii Áššejođiheaddji Mathis N. Eira
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 5 av 12	5 siidu 12 siiddus
NKK 006/10 : Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser	EKL 006/10 : Sámedikki minerálaplánaveahkki minerálaresurssaid iskkademiide ja roggamiidda
Nærings- og kulturkomiteens innstilling Innledning	Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus Álgu
Etter at Stortinget vedtok den nye mineralloven ble det viktig for Sametinget å kunne ha en direkte påvirkning på den fremtidige mineralvirksomheten i de samiske områdene i Norge .	Maŋŋágo Stuorradiggi dohkkehii ođđa minerálalága de šattai deaŧalaš Sámediggái sáhttit njuolgga váikkuhit boahtteáiggi mineráladoaimma sámi guovlluin Norggas .
Mineralveilederen som Nærings og kulturkomiteen har behandlet skal være Sametingets veileder for hvordan samisk kultur , næring og bosetning blir ivaretatt ved mineralvirksomhet i de samiske områdene .	Dat minerálaplánaveahkki maid Ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan , galgá leat Sámediggái veahkkin das mo sámi kultuvra , ealáhusat ja ássan fuolahuvvo mineráladoaimmaid oktavuođas sámi guovlluin .
Merknader Komiteens flertall , medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Knut Store , Arild Pettersen Inga , Heidi Persdatter Greiner Haaker , Margit Eli Anti Oskal og Skjalg Jensen , medlemmet fra Árja Olaf Eliassen og medlemmet fra Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven , Ser at mineralveilederen er et viktig verktøy i forhold til å sikre samiske interesser i forbindelse med mineraldrift i samiske områder .	Lávdegotti eanetlohku , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ( BB ) lahtut Knut Store , Arild Pettersen Inga , Heidi Persdatter Greiner Haaker , Margit Eli Anti Oskal ja Skjalg Jensen , Árja lahttu Olaf Eliassen ja Nordkalottfolket lahttu Toril Bakken Kåven , oidnet minerálaplánaveahki deaŧalaš reaidun das ahte sihkkarastit sámi beroštusaid mineráladoaimmaid oktavuođas sámi guovlluin .
Som basis for forhandlinger med eventuelle mineralselskaper , må det foreligge en helhetlig næringspolitikk og i særdeleshet mineralpolitikk .	Vuođđun šiehtadallamiidda vejolaš minerálafitnodagaiguin ferte leat ollislaš ealáhuspolitihkka ja erenoamážit minerálapolitihkka .
Sametingets politikk innenfor mineralutvikling fremkommer av flere ulike dokumenter og vedtak , blant annet sak 47/08 , sak 27/09 Dette , sammen med saksutredningen i denne saken er et godt grunnlag for en helhetlig politikk innenfor mineralvirksomhet som næring i samiske områder .	Sámedikki politihkka minerálaroggamiid oktavuođas boahtá ovdan iešguđet dokumeanttain ja mearrádusain , earret eará áššiin 47/08 ja 27/09 . Dát oktan dán ášši áššečielggadusain lea buorre vuođđun ollislaš politihkkii mineráladoaimmaid oktavuođas ealáhussan sámi guovlluin .
Komiteen ber om at sametingets mineralpolitikk stadfestes som helhet , enten som del av en sak om helhetlig samisk næringspolitikk , eller som eget politikkområde .	Lávdegoddi bivdá ahte Sámedikki minerálapolitihkka mearriduvvo ollislažžan , juogo oassin áššis ollislaš sámi ealáhuspolitihka birra , dahje sierra politihkkasuorgin .
Viktige tema til klargjøring vil være etiske retningslinjer , opprydding etter endt gruvedrift , eierstrukturer og miljøstandarder .	Deaŧalaš fáttát mat livčče čielggadanveahkkin , leat etihkalaš njuolggadusat , čorgen maŋŋá ruvkedoaimmaid , eaiggátvuođastruktuvrrat ja birasstandárddat .
Medlemmene fra Norske samers riksforbund ( NSR ) , Geir Tommy Pedersen , Cecilie Grape og Mathis N. Eira Mineralvirksomhet i Samiske områder Komiteens medlemmer fra NSR , Geir Tommy Pedersen , Cecilie Grape , Mathis Nilsen Eira viser til Sametingets vedtak i sak 47/08 og 27/09 .	Norgga sámiid riikkasearvvi ( NSR ) láhtut , Ger Tommy Pedersen , Cecilie Grape ja Mathis N. Eira Mineráladoaimmat sámi guovlluin Norgga sámiid riikkasearvvi ( NSR ) láhtut , Ger Tommy Pedersen , Cecilie Grape ja Mathis N. Eira čujuhit Sámedikki mearrádusaide áššiin 47/08 ja 27/09 .
Stortinget vedtok 10.06.09 mineralloven og denne trådte i kraft 01.01.10 .	Stuorradiggi dohkkehii 10.06.09 minerálalága ja dat bođii fápmui 01.01.10 .
Disse medlemmene mener at Sametinget aktivt må sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , og ivareta samens land- og ressursrettigheter etter folkeretten , intern rett , historiske rettigheter , samt samisk rettsforståelse og bruk .	Dát lahtut gávnnahit ahte láhka ii ollašuhte stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid ektui eai ge sii sáhte mieđihit minerálaláhkii , ja ahte Sámediggi dán vuođul ii ge sáhte mieđihit daidda doaimmaide maid láhkaevttohus áiggošii muddet .
Disse medlemmene mener at minerallovforslaget regulerer erverv og utvinning av mineralressurser , uten at forslaget sikrer tilstrekkelig vern i forhold samens rettigheter ved inngrep , deltakelse i beslutningsprosesser og tilføring av nytteverdi ved utvinning .	Dát lahtut oaivvildit ahte Sámediggi árjjalaččat ferte sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuđđosa , ja fuolahit sámi eana- ja resursavuoigatvuođaid álbmotrievtti , siskkáldas rievtti , historjjálaš vuoigatvuođaid , ja sámi riekteáddejumi ja geavaheami vuođul .
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 6 av 12	6 siidu 12 siiddus
Disse medlemmene konstaterer at loven slik den nå foreligger ikke gir grunnlag for samarbeid for mineralbasert næringsutvikling i tradisjonelle samiske områder .	Dát lahtut oaivvildit ahte minerálaláhkaevttohus mudde minerálaoamasteami ja - ávkkástallama , vaikke vel evttohus ii sihkkarastte doarvái suodjaleami sámi vuoigatvuođaide sisabahkkema oktavuođas , oassálastima mearrádusproseassaide ja ávkki roggama oktavuođas .
Medlemmene ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer .	Dát lahtut gávnnahit ahte láhka nu mo dat lea dál , ii atte ovttasbargovuođu minerálavuđot ealáhusovddideapmái árbevirolaš sámi guovlluin .
En av konsekvensene av loven slik den nå foreligger medfører at loven i stedet for å fremme mineralvirksomhet setter hindringer for slik virksomhet i det tradisjonelle samiske bosetningsområdet så lenge loven ikke ivaretar samiske rettigheter .	Láhtut háliidit dakkár lágaid maid vuođul buohkain lea vejolaš plánet boahtteáiggi ja mat addet vejolašvuođa árbevirolaš ja ođđa ealáhusaide doaibmat bálddalagaid . Nu mo láhka lea dál , de dat hehtte mineráladoaimmaid dan sajis go ovddidit daid árbevirolaš sámi ássanguovlluin nu guhká go láhka ii fuolat sámi vuoigatvuođaid .
Medlemmene advarer mot en utvikling hvor ny industriell aktivitet truer tradisjonell bruksutøvelse eller samiske næringer og gjennom dette det materielle grunnlaget for den samiske kulturen .	Lahtut várrejit dakkár ovddideami vuostá mas ođđa industriijadoaibma áitá árbevirolaš geavaheami dahje sámi ealáhusaid ja dakko bokte sámi kultuvrra vuđđosa .
Disse medlemmene mener at Sametinget må utarbeide en helhetlig rammeverk for mineralvirksomhet gjeldende for samiske tradisjonelle områder , som også innebærer etiske standarder for Sametingets mineralpolitikk .	Dát lahtut oaivvildit ahte Sámediggi ferte ráhkadit ollislaš rámmaid daidda mineráladoaimmaide mat čađahuvvojit sámi árbevirolaš guovlluin , mat maid bidjet etihkalaš standárddaid Sámedikki minerálapolitihkkii .
Dette rammeverket vil danne grunnlag for forhandlinger mellom Sametinget og mineralselskaper om mineralvirksomhet i samiske områder .	Dát rámmat galget leat vuođđun Sámedikki ja minerálafitnodagaid gaskasaš šiehtadallamiidda mineráladoaimmaid birra sámi guovlluin .
Et slikt rammeverk vil omfatte etiske retningslinjer for slik virksomhet , miljøhensyn , sosiale og kulturelle hensyn , økonomisk vederlag og Sametingets rolle som næringsutvikler og aktør i samiske områder , herunder avklaring av forretningsmessig eierskap i tilknytning til den industrielle virksomhet og deltakelse i industriutviklingen .	Dakkár rámmaide gullet etihkalaš njuolggadusat dakkár doaimmaide , birasdeasttat , sosiála ja kultuvrralaš deasttat , ekonomalaš buhtadus ja Sámedikki rolla ealáhusovddideaddjin ja oassálastin sámi guovlluin , dás maiddái gávppálaš eaiggátvuođa čielggadeapmi industriijadoaimmaid oktavuođas ja industriijaovddideami oassálastima oktavuođas .
Disse medlemmene mener at Sametinget må uforme en modell for forhandlinger som klargjør på hvilken måte forhandlinger skal foregå og hva som skal inngå i eventuelle avtaler .	Dát lahtut oaivvildit ahte Sámediggi ferte ráhkadit šiehtadallanmálle mii čielggada guđe láhkai šiehtadallamat galget dahkkojuvvot ja mii dat galgá leat mielde vejolaš šiehtadusain .
I forhold til den enkelte forhandling må det først inngås en avtale om hvilke parter som er del av forhandlingene , samt betingelsene og rammene for forhandlingene .	Šiehtadallamiid oktavuođas ferte vuos šiehtaduvvot guđe bealit galget oassálastit šiehtadallamiidda , ja šiehtadallamiid eavttut ja rámmat .
Disse medlemmene mener at Sametinget har ansvar for å ta et helhetlig hensyn til alle berørte samiske interesser i sin behandling av mineralvirksomhet , folkeretten er en del av rammen for mineralvirksomhet i samiske områder .	Dát lahtut oaivvildit ahte Sámedikkis lea ovddasvástádus das ahte atnit ollislaš fuola buot guoskevaš sámi beroštusain go meannuda mineráladoaimmaid , álbmotriekti lea oassi sámi guovlluid mineráladoaimmaid rámmas .
Disse medlemmene vil understreke at undersøkelser og drift på mineralresursene vil bare kunne skje i full respekt for og ved aktiv etterlevelse av de globale menneskerettighetene , og vil slik bidra til en rettferdig og bærekraftig utvikling .	Dát lahtut deattuhit ahte minerálaid iskkadeapmi ja roggan sáhttá dušše čađahuvvot go máilmmiviidosaš olmmošvuoigatvuođat adnojit dievaslaččat árvvus ja doahttaluvvojit árjjalaččat , ja dan láhkai dat leat mielde duddjomin rehálaš ja ceavzilis ovddideami .
Medlemmet fra Flyttsamelista ( Fsl ) Per A. Bæhr Har sett at ut fra den nye plan- og bygningsloven har Sametinget fått en rolle som gir Sametinget ansvaret med å ivareta samiske hensyn ved at Sametinget har innsigelsesrett i forhold til slike planer som har store innvirkninger på naturgrunnlaget for samisk kultur i det hele tradisjonelle samiske området .	Johttisápmelaččaid listtu ( JL ) lahttu Per A. Bæhr lea oaidnán ahte ođđa plána- ja huksenlága oktavuođas lea Sámediggi ožžon rolla mii addá Sámediggái ovddasvástádusa fuolahit sámi beroštumiid dakko bokte ahte Sámediggi sáhttá vuosttaldit dakkár plánaid , main leat stuorra váikkuhusat sámi kultuvrra luondduvuđđosii olles árbevirolaš sámi guovllus .
Reindrifta har en slik rolle utfra den nye plan- og bygningsloven .	Boazodoalus lea dákkár rolla ođđa plána- ja huksenlágas .
Reindriften hadde også en slik rolle utfra den forrige plan- og bygningsloven , nemlig å ivareta reindriftas interesser .	Boazodoalus lei maid dákkár rolla ovddit plána- ja huksenlágas , fuolahit boazodoalu beroštumiid .
Man må først utrede hvilken virkning en slik mineralveileder kan ha på den rollen som f.eks. reindrifta , andre primærnæringer og andre interesser har og hadde , i forhold til tidligere og nåværende plan- og bygningslov og grunnlovens § 105 b , før man kan vedta en slik mineralplanveileder .	Ferte vuos guorahallat mo dákkár minerálaplánaveahkki sáhttá váikkuhit dan rollii mii omd. boazodoalus , eará vuođđoealáhusain ja bealálaččain lea ja lea leamaš , ovddeš ja dáláš plána- ja huksenlága ja vuođđolága § 105 b oktavuođas , ovdalgo dákkár minerálaplánaveahkki dohkkehuvvo .
Erstatter Sametingsrådets innstilling Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 7 av 12	7 siidu 12 siiddus
Mineralvirksomhet i Samiske områder Sametinget viser til Sametingets vedtak i sak 47/08 og 27/09 .	Boahtá Sámediggeráđi árvalusa sadjái Mineráladoaimmat sámi guovlluin Sámediggi čujuha Sámedikki mearrádusaide áššiin 47/08 ja 27/09 .
Stortinget vedtok 10.06.09 mineralloven og denne trådte i kraft 01.01.10 .	Stuorradiggi dohkkehii 10.06.09 minerálalága ja dat bođii fápmui 01.01.10 .
Sametinget konstaterer at loven ikke oppfyller statens folkerettslige forpliktelser ovenfor samene og kan ikke gi sitt samtykke til mineralloven .	Sámediggi gávnnaha ahte láhka ii ollašuhte stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid ektui eai ge sii sáhte mieđihit minerálaláhkii .
Dette innebærer at Sametinget på denne bakgrunn heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere . Sametinget vil aktivt sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , og ivareta samens land- og ressursrettigheter etter folkeretten , intern rett , historiske rettigheter , samt samisk rettsforståelse og bruk .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi dán vuođul ii ge sáhte mieđihit daidda doaimmaide maid láhkaevttohus áiggošii muddet Sámediggi áigu árjjalaččat sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuđđosa , ja fuolahit sámi eana- ja resursavuoigatvuođaid álbmotrievtti , siskkáldas rievtti , historjjálaš vuoigatvuođaid , ja sámi riekteáddejumi ja geavaheami vuođul .
Minerallovforslaget regulerer erverv og utvinning av mineralressurser , uten at forslaget sikrer tilstrekkelig vern i forhold samens rettigheter ved inngrep , deltakelse i beslutningsprosesser og tilføring av nytteverdi ved utvinning .	Minerálaláhkaevttohus mudde minerálaoamasteami ja - ávkkástallama , vaikke vel evttohus ii sihkkarastte doarvái suodjaleami sámi vuoigatvuođaide sisabahkkema oktavuođas , oassálastima mearrádusproseassaide ja ávkki roggama oktavuođas .
Sametinget konstaterer at loven slik den nå foreligger ikke gir grunnlag for samarbeid for mineralbasert næringsutvikling i tradisjonelle samiske områder .	Sámediggi háliida dakkár lágaid maid vuođul buohkain lea vejolaš plánet boahtteáiggi ja mat addet vejolašvuođa árbevirolaš ja ođđa ealáhusaide doaibmat bálddalagaid .
Sametinget ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer .	Nu mo láhka lea dál , de dat hehtte mineráladoaimmaid dan sajis go ovddidit daid árbevirolaš sámi ássanguovlluin nu guhká go láhka ii fuolat sámi vuoigatvuođaid .
Sametinget advarer mot en utvikling hvor ny industriell aktivitet truer tradisjonell bruksutøvelse eller samiske næringer og gjennom dette det materielle grunnlaget for den samiske kulturen .	Sámediggi várre dakkár ovddideami vuostá mas ođđa industriijadoaibma áitá árbevirolaš geavaheami dahje sámi ealáhusaid ja dakko bokte sámi kultuvrra vuđđosa .
Sametinget vil utarbeide en helhetlig rammeverk for mineralvirksomhet gjeldende for samiske tradisjonelle områder , som også innebærer etiske standarder for Sametingets mineralpolitikk .	Sámediggi áigu ráhkadit ollislaš rámmaid daidda mineráladoaimmaide mat čađahuvvojit sámi árbevirolaš guovlluin , mat maid bidjet etihkalaš standárddaid Sámedikki minerálapolitihkkii .
Dette rammeverket vil danne grunnlag for forhandlinger mellom Sametinget og mineralselskaper om mineralvirksomhet i samiske områder .	Dát rámmat galget leat vuođđun Sámedikki ja minerálafitnodagaid gaskasaš šiehtadallamiidda mineráladoaimmaid birra sámi guovlluin .
Et slikt rammeverk vil omfatte etiske retningslinjer for slik virksomhet , miljøhensyn , sosiale og kulturelle hensyn , økonomisk vederlag og Sametingets rolle som næringsutvikler og aktør i samiske områder , herunder avklaring av forretningsmessig eierskap i tilknytning til den industrielle virksomhet og deltakelse i industriutviklingen .	Dakkár rámmaide gullet etihkalaš njuolggadusat dakkár doaimmaide , birasdeasttat , sosiála ja kultuvrralaš deasttat , ekonomalaš buhtadus ja Sámedikki rolla ealáhusovddideaddjin ja oassálastin sámi guovlluin , dás maiddái gávppálaš eaiggátvuođa čielggadeapmi industriijadoaimmaid oktavuođas ja industriijaovddideami oassálastima oktavuođas .
Sametinget vil uforme en modell for forhandlinger som klargjør på hvilken måte forhandlinger skal foregå og hva som skal inngå i eventuelle avtaler .	Sámediggi áigu ráhkadit šiehtadallanmálle mii čielggada guđe láhkai šiehtadallamat galget dahkkojuvvot ja mii dat galgá leat mielde vejolaš šiehtadusain .
I forhold til den enkelte forhandling må det først inngås en avtale om hvilke parter som er del av forhandlingene , samt betingelsene og rammene for forhandlingene .	Šiehtadallamiid oktavuođas ferte vuos šiehtaduvvot guđe bealit galget oassálastit šiehtadallamiidda , ja šiehtadallamiid eavttut ja rámmat .
Sametinget har ansvar for å ta et helhetlig hensyn til alle berørte samiske interesser ved mineralvirksomhet , folkeretten er en del av rammen for mineralvirksomhet i samiske områder .	Sámedikkis lea ovddasvástádus das ahte atnit ollislaš fuola buot guoskevaš sámi beroštusain go meannuda mineráladoaimmaid , álbmotriekti lea oassi sámi guovlluid mineráladoaimmaid rámmas .
Leting , undersøkelser og drift på mineralresursene vil bare kunne skje i full respekt for og ved aktiv etterlevelse av de globale menneskerettighetene , og vil slik bidra til en rettferdig og bærekraftig utvikling .	Dát lahtut deattuhit ahte minerálaid iskkadeapmi ja roggan sáhttá dušše čađahuvvot go máilmmiviidosaš olmmošvuoigatvuođat adnojit dievaslaččat árvvus ja doahttaluvvojit árjjalaččat , ja dan láhkai dat leat mielde duddjomin rehálaš ja ceavzilis ovddideami .
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 8 av 12	8 siidu 12 siiddus
Man må først utrede hvordan denne mineralplanveilederen kan virke inn på reindriftas , andre primærnæringers og andre interessers rolle før og nå i forhold til tidligere og nåværende plan- og bygningslov og grunnlovens § 105 b. .	Ferte vuos guorahallat mo dát minerálaplánaveahkki sáhttá váikkuhit dan rollii mii omd. boazodoalus , eará vuođđoealáhusain ja bealálaččain lea ja lea leamaš , ovddeš ja dáláš plána- ja huksenlága ja vuođđolága § 105 b oktavuođas .
Fra FrP Forslag 3	OBas Evttohus 3
Mineralutvinning er regulert i lover og forskrifter gitt av Storting og Regjering .	Minerálaroggan lea muddejuvvon dain lágain ja láhkaásahusain maid Stuorradiggi ja Ráđđehus addet .
Konsesjoner gis av direktoratet .	Direktoráhta addá konsešuvnnaid .
I den grad det skal gis vilkår som skal begrense skadevirkninger og bidra til bærekraftig utvikling , skal disse sikre allmenne interesser for alle innbyggere .	Jus galget biddjojuvvot eavttut mat unnidit vahágiid ja váikkuhit ceavzilis ovddideapmái , de dat galget sihkkarastit oppalaš beroštusaid buot ássiide .
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende : Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling .	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa .
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 9 av 12	9 siidu 12 siiddus
NKK 007/10 : Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel	EKL 007/10 : Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii
Nærings- og kulturkomiteens innstilling Innledning	Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus Álgu
Sametingets planveileder danner grunnlag for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Sámedikki plánaveahkki lea vuođđun sámi kultuvrra , ealáhusdoaimmaheami ja servodateallima sihkkarastimii .
Ny plandel i Plan- og bygningsloven ble vedtatt av Stortinget 05.06.08 og trådte i kraft 01.01.09 .	Stuorradiggi dohkkehii Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi 05.06.08 ja dat bođii fápmui 01.01.09 .
Sametinget ga i sak 24/07 sitt samtykke til lovforslaget .	Sámediggi mieđihii láhkaevttohussii áššis 24/07 Mineráladoaimmat Sámi guovlluin
Forslag	Evttohusat
Fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Knut Store , Arild Pettersen Inga , Heidi Persdatter Greiner Haaker , Margit Eli Anti Oskal og Skjalg Jensen , fra Norske samers riksforbund ( NSR ) Mathis N. Eira , Geir Tommy Pedersen og Cecilie Grape , fra Árja Olaf Eliassen , fra Flyttsamelista ( Fsl ) Per A. Bæhr og fra Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven ,	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ( BB ) lahtuin Knut Store , Arild Pettersen Inga , Heidi Persdatter Greiner Haaker , Margit Eli Anti Oskal ja Skjalg Jensen , Norgga sámiid riikkasearvvi ( NSR ) lahtuin Mathis N. Eira , Geir Tommy Pedersen ja Cecilie Grape , Árja lahtus Olaf Eliassen , Johttisápmelaččaid listtu ( JL ) lahtus Per A. Bær ja Nordkalottfolket lahtus Toril Bakken Kåven ,
Forslag 1	Evttohus 1
Tillegg tredje avsnitt siste setning i Sametingsrådets forslag til innstilling : Samisk kulturutøvelse og næringer som er truet og sterkt presset , som kulturbasert høsting , utmarksnæringer , sjøsamisk fiske og kombinasjonsbruk , jordbruk og reindrift , må det tas spesiell hensyn til i planarbeidet .	Lasáhus Sámediggeráđi árvalusevttohusa goalmmát teakstaoasi maŋimus cealkagii : Plánabarggus ferte váldit erenoamáš deastta dain sámi kulturdoaimmain ja ealáhusain , mat leat áitojuvvon ja garrasit gáržžiduvvo , nu go kulturvuđot ávkkástallama , meahcceealáhusaid , mearrasámi guolásteami ja lotnolasdoaluid , eanadoalu ja boazodoalu .
Punkt 6.3 Tillegg : … som bruket kan vinterfø , samt arealer for nødvendige installasjoner .	Čuokkis 6.3 Lasáhus : … go šibitdoallu sáhttá biebmat dálvvi miehtá , ja areálaid dárbbašlaš installašuvnnaide .
Punkt 6.4 Endring : Stryk ordet ” samt ” i 3. linje .	Čuokkis 6.4 Rievdadus : Sihko sáni ” ja ” 3. linjás .
Tillegg siste setning ; Dette gjelder blant annet områder for jakt , fiske , vedhugst , sanking av bær , urter og sennagress , samt uttak av virke for duodji som enkeltpersoner eller grupper av personer helt eller delvis har sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av , samt arealer for nødvendige installasjoner .	Lasáhus maŋimus cealkagii ; Dát guoská earret eará guovlluide fuođđobivddu , guollebivddu , muorračuohppama , murjema ja gámasuinniid čuohppama várás , ja maiddái ávdnasiid viežžama várás duddjomii ja dakkár doaimmaide main eaŋkalolbmot dahje joavkkut ollásit dahje muhtun muddui ellet ja maidda dárbbašit ávdnasiid , ja areálaid dárbbašlaš installašuvnnaide .
6.5 endres til å lyde som følger : Kommuneplandelens arealdel og reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre arealer for reindrifta , dette gjelder blant annet nødvendig vår- , sommer- , høst- vinterbeite , herunder flytteleier , trekkveier , drivningsleier , slakte- , og merkeplasser , og kalvings- luftings- , brunst- og parringsområder , samt arealer for nødvendige installasjoner .	6.5 rievdaduvvo dánin : Gielddaplána areálaoassi ja regulerenplánat galget nu guhkás go lea dárbu sihkkarastit boazodoalloareálaid boazodoalu deaŧaleamos resursavuođđun , dát guoská earret eará dárbbašlaš giđđa- , geasse- , čakča- ja dálveguohtumiidda , ja maiddái johtolagaide , boazobálgáide , vuojehangaskkaide , njuovvan- ja mearkunbáikkiide , guottet- , bálgan- ja ragatguovlluide , areálaide dárbbašlaš installašuvnnaide .
Punkt 7 Kompensasjon ved skade , ulemper eller fortrengsel Punkt 7 endres til å lyde som følger : I vurderingen av enkel om vedtak etter plan- og bygningslovens bestemmelser medfører skade , ulempe eller fortrengsel , for tradisjonell bruk , kan det legges vekt om disse kompenseres med tiltak til fordel for samisk kultur , næringsutøvelse eller samfunnsliv .	Čuokkis 7 Buhtadus vahága , heađušteami dahje eretduvdima ovddas Čuokkis 7 rievdaduvvo dánin :
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 10 av 12	10 siidu 12 siiddus
Fra FrP Forslag 2	OBas Evttohus 2
Første avsnitt i Sametingsrådets forslag til innstilling endres til å lyde som følger :	Sámediggeráđi árvalusevttohusa vuosttaš cealkkaoassi rievdaduvvo dánin : Stuorradiggi dohkkehii plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi 05.06.08 ja dat bođii fápmui 01.07.09 .
formålsbestemmelsen for lovens plansystem .	Sámediggi mieđihii láhkaevttohussii Áššis 24/07 .
Et viktig hensyn å ta i planleggingen er etter loven å sikre naturgrunnlaget for allmennhetens interesse hva gjelder kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Deaŧalaš deasta plánemis lága vuođul lea sihkkarastit almmolašvuođa beroštusaid kultuvrii , ealáhusdoaibmamii ja servodateallimii .
( Ny tekst er understreket ) Resten av innstillingen fra rådet strykes .	( Ođđa teaksta lea vuolláisárgojuvvon ) Buot dat eará ráđi evttohusas sihkkojuvvo .
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende : Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling .	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa .
Møtesekretær : Siv Marit Romsdal Eira	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Side 11 av 12	11 siidu 12 siiddus
Undertegnede har lest møteprotokollen og funnet at de vedtak som er ført inn i protokollen er i overensstemmelse med Nærings- og kulturkomiteens vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduovvon mearrádusat leat nu mo * lávdegoddi lea mearridan .
Karasjok , 28.05.10 Nærings- og kulturkomiteen	Kárášjohka , 28.05.10
Toril Bakken Kåven komitéleder	Toril Bakken Kåven lávdegotti jođiheaddji
Skjalg Jensen saksordfører	Skjalg Jensen Áššejođiheaddji
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Čoahkkingirjji čálli : Siv Marit Romsdal Eira
Mathis N. Eira saksordfører	Mathis N. Eira áššejođiheaddji
Side 12 av 12	12 siidu 12 siiddus
Oppvekst- , omsorg- og utdanningskomite Møtebok 04/09	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi Čoahkkingirji 04/09
Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
Tid : 17.11.2009 Sted : Karasjok Saksliste Saksnr.	Áigi : 17.11.2009-19.11.2009 Báiki : Kárášjohka Áššelistu : Saksnr.
Sakstittel	Sakstittel
008/09 009/09 010/09	008/09 009/09 010/09
Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av saks- og skyggeordfører Samefolkets fond - prioriteringer for ny valgperiode	Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi Áššejođiheaddji ja várreáššejođiheaddji válljen Sámeálbmotfoandda - ođđa válgaáigodaga vuoruheamit
Tilstede	Sajis :
Leder Silje Karine Muotka , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Nestleder Geir Johnsen , Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ( Ap ) Medlem Jørn Are Gaski , Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ( Ap ) Medlem Anne Helene Saari , Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ( Ap ) Medlem Kirsti Guvsám , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Medlem Miriam Paulsen , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Medlem Olof Anders Kuhmunen , varamedlem for Åge Nordkild , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Medlem Trond Are Anti , Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti ( NSR / SfP Medlem Odd Iver Sara , Árja Medlem Anders Somby , Flyttsamelista Medlem Hans Eriksen , Fremskrittspartiet Medlem og rådsmedlem Marianne Balto , Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ( Ap ) Medlem og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Permisjoner	Jođiheaddji Silje Katrine Muotka , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Nubbinjođiheaddji Geir Johnsen , Bargiidbellodaga Sámedikkejoavku ( Bb ) Lahttu Jørn Are Gaski , Bargiidbellodaga Sámedikkejoavku ( Bb ) Lahttu Anne Helene Saari , Bargiidbellodaga Sámedikkejoavku ( Bb ) ) Lahttu Kirsti Guvsám , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Lahttu Miriam Paulsen , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) ) Lahttu Olof Anders Kuhmunen , várrelahttu Åge Nordkild ovddas , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Lahttu Trond Are Anti , Norgga Sámiid Riikasearvi / Sámi álbmot bellodat ( NSR / SáB Lahttu Odd Iver Sara , Árja Lahttu Anders Somby , Johttisámilista Lahttu Hans Eriksen , Ovddádusbellodat Lahttu ja ráđđelahttu Marianne Balto , Bargiidbellodaga Sámedikkejoavku ( Bb ) Lahttu ja ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma , Åarjel-Saemiej Gielh Permišuvnnat :
Medlem Åge Nordkild , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) 17.-19.11.2009 Medlem og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) 19.11.2009 Fra administrasjonen	Lahttu Åge Nordkild , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) 17.-19.11.2009 Hálddahusas
Sekretær : Inger Eline Eira Buljo Spørsmål til sametingsrådet / møtelederskapet / kontrollkomiteen	Čállin : Inger Eline Eira Buljo Gažaldat Sámediggeráđđái :
Komiteen hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 47/09 .	Lávdegottis ledje gažaldagat Sámediggeráđđái dievasčoahkkima áššis 47/09 .
Medlem i sametingsrådet Marianne Balto svarte på spørsmålene .	Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto vástidii gažaldagaide .
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 2 av 6	2 siidu 7 siiddus
008/09 : Godkjenning av innkalling og saksliste	008/09 : Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Vedtak : Godkjenning av innkallingen Innkallingen av 06.11.09 ble enstemmig godkjent Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	Mearrádus : Gohččuma dohkkeheapmi 06.11.09 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat . Gohččumii mielddistuvvon áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat
009/09 : Valg av saks- og skyggeordfører	009/09 : Áššejođiheaddji ja várreáššejođiheaddji válljen
Vedtak : Sak 47/09	Mearrádus : Ášši 47/09
Saksordfører Skyggesaksordfører	Áššejođiheaddji Várreáššejođiheaddji
Jørn Are Gaski ( DnA ) Kirsti Guvsám ( NSR )	Jørn Are Gaski ( Bb ) Kirsti Guvsám ( NSR )
010/09 : Samefolkets fond - prioriteringer for ny valgperiode	010/09 : Sámeálbmotfoandda - ođđa válgaáigodaga vuoruheamit
Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteens innstilling :	Bajášaddan- , fuolahus ja oahppolávdegotti árvalus : Mearkkašumit :
Komiteens medlemmer fra Norske samers riksforbund ( NSR ) Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Trond Are Anti , Olof Anders Kuhmunen og Miriam Paulsen , og fra Flyttsamelista ( Fsl ) Anders Somby jr. har følgende merknad : Fordobling av Samefolkets Fond	Lávdegotti lahtuin Norgga sámiid riikkasearvvis ( NSR ) Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Trond Are Anti , Olof Anders Kuhmunen ja Miriam Paulsen , ja Johttisámilisttas ( Fsl ) Anders Somby jr. leat čuovvovaš mearkkašumit : Sámeálbmotfoandda duppalastin
Komiteen mener at Samefolkets fond må fordobles .	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámeálbmotfoanda ferte duppalastojuvvot .
Med et fond på 75 millioner gis det en årlig avkasting på rundt 4,5 millioner .	75 miljovdnasaš foanddas boahtá sullii 4,5 miljovdna reantun .
Fornorskningspolitikken staten førte mot samene første til enorme kulturelle , språklige og identitetsmessige tap .	Stáhta dáruiduhttinpolitihkka sápmelaččaid ektui mielddisbuvttii issoras stuorra kultuvrralaš , gielalaš ja identitehtalaš massimiid .
For å rette på noe av skadene , blant annet ved å øke antall samiske språkbærere trengs et stort økonomisk løft .	Vai sáhttá muhtun muddui váidudit dáid vahágiid , earret eará dainna lágiin ahte sámegielagiid lohku lassánivččii , de dárbbašuvvo stuorra ekonomalaš lassáneapmi .
Komiteen mener den årlige avkastningen ikke er tilstrekkelig for å bøte på skadene av fornorskningen , og ber derfor sametingsrådet om å jobbe for å få fordoblet Samefolkets fond .	Lávdegoddi oaivvilda ahte jahkásaš reanttut eai leat doarvái dasa ahte buhtadit dáruiduhttima vahágiid , ja bivdá sámediggeráđi bargat dan ala ahte Sámeálbmotfoanda duppalastojuvvo .
Støtte til kvenfond	Doarjja kvenafondii
Komiteen har lagt merke til at det fra norske kveners side er uttrykt ønske om at det opprettes et kvenfond tilsvarende Samefolkets fond .	Lávdegoddi lea oaidnán ahte Norgga kvenaid bealis lea dovddahuvvon sávaldat ahte ásahuvvo kvenafoanda mii lea Sámeálbmotfoandda sullasaš .
Kvener er en minoritet i Norge , og norske myndigheter er derfor forpliktet til å ivareta og utvikle kvensk kultur og språk .	Kvenat lea minoritehta Norggas , ja Norgga eiseválddit leat danne geatnegahttojuvvon gáhttet ja ovddidit kvena kultuvrra ja giela .
Komiteen ønsker at norske myndigheter oppretter et kvenfond , da de allerede er opprettet fond for samer og for romanifolket .	Lávdegoddi háliida ahte Norgga eiseválddit ásahit kvenafoandda , go gearddi lea jo ásahuvvon foanda sápmelaččaid ja romániálbmoga várás .
Samisk filmfond	Sámi filbmafoanda
Komiteen ønsker at Sametinget bidrar til opprettelse av et samisk filmfond , og mener det vil styrke og øke samisk filmproduksjon .	Lávdegoddi háliida ahte Sámediggi váikkuha dasa ahte sámi filbmafoanda ásahuvvo , ja oaivvilda dat nannešii ja lasihivččii sámi filbmabuvttadeami .
Film både dokumenterer og formidler på samme tid , samt styrker både kultur , språk og samisk tradisjonskunnskap .	Filbma seammás sihke duođašta ja gaskkusata , ja nannet sihke kultuvrra , giela ja sámi árbedieđu .
Komiteen mener at fem millioner til et filmfond i utgangspunktet er en engangsinvestering .	Lávdegoddi oaivvilda ahte vihtta miljovnna filbmafondii lea álgojurdaga mielde ovttagearddi investeren .
Evaluering	Árvvoštallan
Ved utgangen av neste Sametingsperiode har Samefolkets fonds midler virket i bortimot seks år .	Boahtte sámediggeáigodaga loahpageahčen leat Sámeálbmotfoandda ruđat doaibman lagabui guhtta jagi .
Komiteen ser behov for at det før strategiene legges i perioden 2013- 2018 er en omfattende evaluering av virkningene av Samefolket fond .	Lávdegoddi oaidná ahte ovdalgo áigodaga 2013 - 2018 strategiijat biddjojuvvojit , dárbbašuvvo viidát árvvoštallat Sámeálbmofoandda váikkuhusaid .
Komiteen mener også at man da må se på om det er andre områder som da vil være viktig å satse på .	Lávdegoddi oivvilda maiddái ahte dalle ferte geahčadit leat go eará suorggit maiguin lea deaŧalaš áŋgiruššat .
Forslag :	Evttohus :
Forslag fra NSR og Flyttsamelista : Forslag 1 Nytt punkt 4 ) Film Mål : økt samisk filmproduksjon Sametinget vil bruke fem millioner av den oppsparte kapitalen til et filmfond Forslag 2	Evttohus NSRas ja Johttisámilisttas : Evttohus 1 Ođđa čuokkis 4 ) Filbma Mihttomearri : lassi sámi filbmabuvttadeapmi Sámediggi áigu geavahit vihtta miljovnna sestojuvvon kapitálas filbmafondii Evttohus 2
Side 4 av 6 Sametinget vil synliggjøre for allmennheten hvilke prosjekter som er støttet av Samefolkets fond .	Lasáhus : Sámeálbmotfoandda čalmmustahttin Sámediggi áigu čalmmustahttit almmolašvuhtii guđe prošeavttat leat ožžon doarjaga Sámeálbmotfoanddas .
Sametinget vil derfor merke alle produkter / prosjekter som er støttet av Samefolkets fond .	Sámediggi áigu danne merket buot buktagiid / prošeavttaid maid Sámeálbmotfoanda lea dorjon .
Forslag fra Fremskrittspartiet ( FrP ) Hans Eriksen : Forslag 3	Evttohus Ovvádusbellodagas ( FrP ) Hans Eriksen bokte : Evttohus 3
I stedet for Sametingsrådets forslag til innstilling foreslås følgende : Sametinget ønsker å avskaffe Samefolkets fond , og vil anmode Stortinget om dette .	Sámediggeráđi evttohusa sadjái árvaluvvo ahte : Sámediggi háliida loahpahit Sámeálbmotfoandda , ja ávžžuha Stuorradikki dahkat dan .
Inntil Stortinget fatter vedtaket om å avskaffe fondet , vil Sametinget benytte avkastningen fra Samefolkets fond til forbedring av skolene med samisk undervisning , der det er skrikende mangel på både samiske læremidler og samiskspråklige lærere .	Dassážiigo Stuorradiggi mearrida loahpahit foandda , áigu Sámediggi geavahit Sámeálbmotfoandda reanttuid buoritdit daid skuvllaid main lea sámegiel oahpahus , gos váilot issoras ollu sihke oahpponeavvut ja sámegielat oahpaheaddjit .
Sametinget vedtar følgende satsingsområder i perioden 2009-2013 : 1 ) Språkutviklingstiltak Mål : Gjøre samisk språk tilgjengelig for de som ønsker å bruke det .	Sámediggi mearrida čuovvovaš áŋgiruššansurggiid áigodahii 2009-2013 : 1 ) Giellaovddidandoaibmabijut Mihttomearri : Dahkat nu ahte buohkat geat háliidit geavahit sámegiela , besset dan dahkat .
2 ) Tradisjonell kunnskap - dokumentasjon og formidlingsprosjekter Mål : Tradisjonell kunnskap skal være levende kunnskap 3 ) Litteratur Mål : Sikre nye utgivelser av samisk litteratur Komiteens tilrådning :	2 ) Árbediehtu - duođašteapmi ja gaskkustanprošeavttat Mihttomearri : Árbediehtu galgá leat ealli máhttu 3 ) Girjjálašvuohta Mihttomearri : Sihkkarastit ođđa sámi girjjálašvuođa almmuhemiid Lávdegotti ráva :
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende : Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling .	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa .
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 5 av 6	6 siidu 7 siiddus
Undertegnede har lest møteprotokollen ja funnet at de vedtak som er ført inn i protokollen er i overensstemmelse med Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteens vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduovvon mearrádusat leat nu mo Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea mearridan .
Karasjok , 19.11.09 Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen	Kárášjohka , 19.11.09 Bajášaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi
Silje Karine Muotka komitéleder	Silje Karine Muotka lávdegoddejođiheaddji
Jørn Are Gaski saksordfører	Jørn Are Gaski áššejođiheaddji
Side 6 av 6	7 siidu 7 siiddus
Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomite Møtebok 01/10	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi Čoahkkingirji 01/10
Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
Tid : 09.02.2010 kl. 09:00 10.02.2010 kl. 09:00-15:30 , 17:00-18:00 , fraksjonsledermøte kl. 20:00-20:30 11.02.2010 kl. 09:00 Sted : Karasjok Saksliste	Áiggit : 09.02.2010 dii. 09:00 10.02.2010 dii. 09:00-15:30 , 17:00-18:00 , frakšunjođiheaddjičoahkkin dii. 20:00-20:30 11.02.2010 dii. 09:00 Báiki : Kárášjohka Áššelistu : Áššenr.
Sakstittel	Áššenamahus
001/10 002/10 003/10	001/10 002/10 003/10 004/10
Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av saks- og skyggeordfører Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for de samiske språksentrene Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige	Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi Áššejođiheaddji ja suoivvanáššejođiheaddji válljen - Davvisámegiella Sámi giellaguovddážiid raporttat Sámedikki 2008 njuolggodoarjagiin Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa
004/10	Sajis :
Leder Silje Karine Muotka , Norske samers riksforbund ( NSR ) Nestleder Geir Johnsen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Medlem Kirsti Guvsám , Norske samers riksforbund ( NSR ) Medlem Miriam Paulsen , Norske samers riksforbund ( NSR ) Medlem Åge Norkild , Norske samers riksforbund ( NSR ) Medlem Rolf Mathi Reisænen , Norske samers riksforbund ( NSR ) varamedlem for Trond Are Anti , Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti ( NSR / SfP Medlem Anders Somby jr. .	Jođiheaddji Silje Karine Muotka , Norgga sámiid riikasearvi ( NSR Nubbinjođiheaddji Geir Johnsen , Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu Kirsti Guvsám , Norgga sámiid riikasearvi ( NSR Lahttu Miriam Paulsen , Norgga sámiid riikasearvi ( NSR Lahttu Åge Nordkil , Norgga sámiid riikasearvi ( NSR Lahttu Rolf Mathi Reisænen , Norgga sámiid riikasearvi ( NSR ) várrelahttu Trond Are Anti , Norgga sámiid riikasearvvi ( NSR ) / Sámeálbmotbellodat ( NSR / SáB ovddas Lahttu Anders Somby jr. .
, Flyttsamelista Medlem Jørn Are Gaski , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Medlem Ronny Wilhelmsen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) , varamedlem for Anne Helene Saari , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Medlem Hans Eriksen , Fremskrittspartiet ( Frp ) Medlem og rådsmedlem Marianne Balto , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Medlem og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Permisjoner : Medlem Anne Helene Saari , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) 08.-11.02.10 Medlem Trond Are Anti , Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti ( NSR / SfP 08.-11.02.10 Medlem Odd Iver Sara , Árjá 08.-11.02.10 Fra administrasjonen	, Johttisápmelaččaid listu Lahttu Jørn Are Gaski , Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu Ronny Wilhemsen , Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( Bb ) , várrelahttu Anne Helene Saari , Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( Bb ) ovddas Lahttu Hans Eriksen , Ovddádusbellodat ( Frp ) Lahttu ja ráđđelahttu Marianne Balto , Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu ja ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Permišuvnnat : Lahttu Anne Helene Saari , Bargiidbellodaga Sámediggejoavku ( Bb ) 08.-11.02.10 Lahttu Trond Are Anti , Norgga sámiid riikasearvi ( NSR ) / Sámeálbmotbellodat ( NSR / SáB 08.11.02.10 Lahttu Odd Iver Sara , Árjá 08.-11.02.10 Hálddahusas
Sekretær : Inger Eline Eira Buljo Spørsmål til sametingsrådet	Čállin : Inger Eline Eira Buljo Gažaldat Sámediggeráđđái / Čoahkkinjođihangoddái / Bearráigeahččanlávdegoddái
Komiteen hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 07/10 og sak 08/10 Medlem i sametingsrådet Marianne Balto svarte på spørsmålene til sak 07/10 .	Lávdegottis ledje gažaldagat Sámediggeráđđái áššis 07/10 ja 98/10 . Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto vástidii ášši 07/10 gažaldagaid .
Medlem i sametingsrådet Ellinor Marita Jåma svarte på spørsmålene til sak 08/10 .	Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma vástidii ášši 08/10 gažaldagaid .
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 2 av 7	2 siidu 7 siiddus
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 3 av 7	3 siidu 7 siiddus
001/10 : Godkjenning av innkalling og saksliste	BFOL 001/10 : Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Godkjenning av innkallingen Innkallingen av 28.01.10 ble enstemmig godkjent .	Mearrádus : 28.01.10 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat
Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	Gohččumii mielddistuvvon áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Komiteens arbeidsform Komiteen er enig om at møtetidspunkt som avviker fra programmet som regel protokolleres .	Lávdegoddi lea ovttaoaivilis ahte čoahkkináiggit mat spiehkkasit prográmmas dábálaččat galget protokollerejuvvot .
Komiteen fastsetter som hovedregel fast frist for spørsmål til Sametingsrådet til kl.12 00 : den dagen komitemøtene begynner .	Lávdegoddi mearrida váldonjuolggadussan bistevaš áigemeari bidjat gažaldagaid Sámediggeráđđái diibmu 12:00 dan beaivve go lávdegoddečoahkkimat álget .
002/10 : Valg av saks- og skyggeordfører	BFOL 002/10 : Áššejođiheddjiid ja suoivvanáššejođiheddjiid válljen
Sak 07/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for de samiske språksentrene Saksordfører : Åge Norkild Skyggesaksordfører Ronny Wilhelmsen Sak 08/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige Saksordfører Geir Johnsen Skyggesaksordfører Anders Somby jr. .	Ášši 07/10 Sámi giellaguovddážiid raporttat Sámedikki 2008 njuolggodoarjagiin Áššejođiheaddji Åge Norkild Suoivvanáššejođiheaddji Ronny Wilhelmsen Ášši 08/10 Boazodoallokonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa Áššejođiheaddji Geir Johnsen Suoivvanáššejođiheaddji Anders Somby jr.
003/10 : Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for de samiske språksentrene	BFOL 003/10 : Sámi giellaguovddážiid raporttat Sámedikki 2008 njuolggodoarjagiin
Merknader :	Mearkkašumit :
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sametingsgruppe Geir Johnsen , Jørn Are Gaski , Ronny Wilhelmsen , Marianne Balto og Fremskrittspartiets Hans Eriksen konstaterer at språksentrene jobber med å fremme og styrke samisk språk i henhold til Sametingets målsettinger for tilskudd .	Lávdegoddi , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ( Bb ) lahtut Geir Johnsen , Jørn Are Gaski , Ronny Wilhelmsen ja Marianne Balto ja Ovddádusbellodaga lahttu Hans Eriksen duođaštit ahte giellaguovddážat barget sámegiela ovddidemiin ja nannemiin Sámedikki ulbmiliid ektui oažžut doarjaga .
Det er imidlertid beklagelig at det fortsatt er skrikende mangel på samiske læremidler og samiskspråklige lærere .	Muhto lea váidalahtti go ain váilot nu olu sámi oahpponeavvut ja sámegielat oahpaheaddjit .
Komiteens mindretall ved medlemmer fra Norske samers riksforbund ( NSR ) Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Åge Norkild , Rolf Mathi Reisænen og Miriam Paulsen mener at retten til å lære og å utvikle sitt morsmål er Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Lávdegotti unnitlohku , Norgga sámiid riikasearvvi ( NSR ) lahtut Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Åge Norkild , Rolf Mathi Reisænen ja Miriam Paulsen oaivvildit ahte vuoigatvuohta oahppat ja ovdánahttit Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 4 av 7	4 siidu 7 siiddus
grunnleggende .	iežas eatnigiela lea hui dehálaš .
Mange samer har vokst opp uten samisk språk , og andre har vokst opp uten lese- og skrivetrening på samisk .	Olu sápmelaččat leat bajásšaddan sámegiela haga , ja earát fas leat bajásšaddan sámegiela lohkan- ja čállinhárjehallama haga .
Komiteens mindretall konstaterer at de samiske språksentrene bidrar til å legge til rette for at alle samer får mulighet til å lære å bruke samisk , både muntlig og skriftlig .	Lávdegotti unnitlohku duođašta ahte sámi giellaguovddážat váikkuhit diliid láhčimii vai buot sápmelaččat ožžot vejolašvuođa oahppat geavahit sámegiela , sihke njálmmálaččat ja čálalaččat .
Språksentrene gir bedre muligheter for å ivareta og sikre utvikling for de forskjellige samiske språkene .	Buot giellaguovddážat leat guovddáš aktevrrat sámegielaid iešguđetlágan hástalusaid dustemii .
Komiteens mindretall registrerer at de samiske språksentrene jobber for å sikre likeverdige samiske språktilbud .	Giellaguovddážat addet buoret vejolašvuođaid gozihit ja sihkkarastit sámegielaid ovdánahttima .
Språksentrenes virksomhet viser både relevant og målrettet innsats for å styrke samisk språk .	Lávdegotti unnitlohku oaidná ahte sámi giellaguovddážat geahččalit sihkkarastit ovttaárvosaš sámi giellafálaldagaid .
De samiske språksentrene er også sentrale i forhold til tilrettelegging for språklig mangfold , blant annet ved at dokumentasjon av og videreutvikling av samiske dialekter prioriteres i språkarbeidet .	Giellaguovddážiid doaimmat čájehit sihke relevánta ja ulbmillaš rahčamušaid nannet sámegiela . Sámi giellaguovddážat leat maiddái guovddážis gielalaš máŋggabealatvuođa heiveheamis , earret eará go sii iežaset giellabarggus vuoruhit sámi suopmaniid duođašteami ja ovddideami .
Språkbrukere og spesielt språkbærere er helt avgjørende for å bevare et språk og de samiske språksentrene er arenaer for å ivareta den kompetanse som disse har og formidle denne kunnskapen til flere .	Giellageavaheaddjit ja earenoamážit giellaoamasteaddjit leat hui dárbbašlaččat giela seailluheapmái ja sámi giellaguovddážat leat arenat mat gáhttejit sin gelbbolašvuođa ja gaskkustit sin máhtuid viidásit earáide .
Komiteens mindretall merker seg at språksentrene er viktige arenaer for både barn og voksne samer .	Lávdegotti unnitlohku mearkkaša ahte giellaguovddážat leat dehálaš arenat sihke sámi rávisolbmuide ja mánáide .
De samiske språksentrene bidrar til å synliggjøre samisk språk , og dermed øke bruken av samisk på ulike nivåer .	Sámi giellaguovddážat čalmmustahttet sámegiela , ja dakko bokte viidána sámegiela geavaheapmi iešguđetge dásiin .
Språksentrene iverksetter og driver frem mange spennende lokale og regionale språkprosjekter .	Giellaguovddážat álggahit ja jođihit máŋga gelddolaš báikkálaš ja regiovnnalaš giellaprošeavtta .
Sametinget registrerer viktigheten av at de samiske språksentrene sikres gode muligheter for lokalt og regionalt språkarbeid .	Sámediggi oaidná man dehálaš livččii sihkkarastit sámi giellaguovddážiidda buriid vejolašvuođaid doaimmahit giellabargguid báikkálaččat ja regiovnnalaččat .
Dette er bakgrunnen for at NSRs sametingsgruppe i budsjett 2009 foreslo å styrke de samiske språksentrenes virksomhet med kr 300.000,- til hvert språksenter .	Dat lea duogáš manne NSR sámediggejoavku 2009 bušeahtas evttohii nannet sámi giellaguovddážiid doaimmaid 300.000,- juohke giellaguovddážii .
Komiteens mindretall vil at språksentrene tilføres ressurser , slik at de kan iverksette ytterlige språktiltak .	Lávdegotti unnitlohku háliida ahte giellaguovddážat ožžot eanet resurssaid , vai besset álggahit eanet gielladoaimmaid .
Forslag :	Evttohusat :
Komiteen , medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) , Norske samers riksforbund ( NSR ) , medlemmet fra Åarjel Saemiej Gielh ( ÅaSG ) , medlemmene fra Flyttsamelista og Fremskrittspartiet fremmer følgende tilleggsforslag : Forslag 1 : Etter de 2 første linjene side 2 tilføyes : Sametinget mener at de samiske språksentrenes rapportering for 2008 dokumenterer et behov for en gjennomgang av framtidig organisering , finansiering og rollefordeling når det gjelder samisk språkarbeid i en egen utredning , jamfør vedtak i sak 45/09 .	Lávdegoddi , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku lahtut ( Bb ) , Norgga sámiid riikasearvvi ( NSR ) lahtut , Åarjel Saemiej Gielh ( ÅaSG ) lahttu , Johttisápmelaččaid listtu lahtut ja Ovddádusbellodat ovddidit čuovvovaš liigeevttohusa : Evttohus 1 : 2 . Siiddus 2 vuosttaš linjjá vuollái lasihuvvo : Sámediggi oaivvilda ahte sámi giellaguovddážiid raporttat 2008 ovddas duođaštit ahte lea dárbu geahčadit sámi giellabarggu boahttevaš organiserema , ruhtadeami ja rollaid juogadeami sierra čielggadusas , veardit mearrádusa áššis 45/09 .
Sametinget merker seg behovet for at det etableres flere samiske språksentre og at de eksisterende sentrene fortsatt utvikles .	Sámediggi oaidná ahte livččii dárbu ásahit eanet sámi giellaguovddážiid ja ovdánahttit dálá guovddážiid .
Komiteens tilrådning :	Lávdegotti ávžžuhus :
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende : Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling .	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi evttohusa árvalussii .
004/10 : Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige	BFOL 004/10 : Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 5 av 7	5 siidu 7 siiddus
Komiteens tilrådning :	Lávdegotti ávžžuhus :
Dette fordi Sametinget ikke kan se at grunnlaget for en behandling av saken er tilstede på det nåværende tidspunkt .	Lávdegoddi rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat : Sámediggi bivdá dán ášši meannudeami maŋidit boahtte lávdegoddečoahkkimii ja dievasčoahkkimii .
Komiteen trenger mere tid på å sette seg bedre inn i saken .	Sivvan dasa lea ahte Sámedikkis ii leat doarvái vuođđu meannudit ášši dál .
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Lávdegoddi dárbbaša eanet áiggi čiekŋudit áššái .
Side 6 av 7	6
Undertegnede har lest møteprotokollen og funnet at de vedtak som er ført inn i protokollen er i overensstemmelse med Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteens vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduovvon mearrádusat leat nu mo Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea mearridan .
Karasjok , 11.02.10 Oppvekst- og utdanningskomiteen	Kárášjohka , 11.02.10 Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi
Silje Karine Muotka komitéleder	Silje Karine Muotka lávdegoddejođiheaddji
Åge Norkild saksordfører	Åge Norkild áššejođiheaddji
Geir Johnsen saksordfører	Geir Johnsen áššejođiheaddji
Møtesekretær : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 7 av 7	7 siidu 7 siiddus
Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen Møtebok 02/10	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi Čoahkkingirji 02/10
Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
Tid : 26.05.10 kl 13.00 - 14.00 og kl 15.30 - 18.00 27.05.10 kl 09.00 - 10.30 og 13.30 - 14.30 , fraksjonsledermøte 1430 - 1500 28.05.10 kl 09.00 - 10.30 og 13.00 - 15.00 Sted : Karasjok	26.05.10 dii. 13.00 - 14.00 ja 15.30 - 18.00 27.05.10 dii 09.00 - 10.30 ja 13.30 - 14.30 , frakšunjođiheaddjičoahkkin dii. 14.30 - 1500 28.05.10 dii 09.00 - 10.30 ja 13.00 - 15.00
Saksnr.	Báiki : Kárášjohka Áššelistu : Áššenr.
Sakstittel	Áššenamahus
005/10 006/10 007/10 008/10	005/10 006/10 007/10 008/10
Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av saks- og skyggeordfører Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige Tanavassdraget - lokal forvaltning	Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi Áššejođiheaddji ja suoivvanáššejođiheddjiid válljen Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa Deanu čázádat – báikkálaš hálddašeapmi
Tilstede	Sajis
Leder , Muotka , Silje Karine , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Nestleder , Johnsen , Geir , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Medlem , Magga , Mariann Wollmann , Arbeiderparitets sametingsgruppe ( AP ) Medlem , Gaski , Jørn Are , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Medlem , Saari , Anne Helene , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( AP ) Medlem , Sara , Odd Iver , Árja Medlem , Bransfjell , Ida Marie ( permisjon 26.05.10 ) , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Medlem , Guvsám , Kirsti , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Medlem , Anti , Trond Are , Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti ( NSR / SfP Medlem , Nordkild , Åge , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Medlem , Paulsen , Miriam , Norske Samers Riksforbund ( NSR ) Medlem , Anders Somby jr. .	Jođiheaddji , Muotka , Silje Karine , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Nubbinjođiheaddji , Johnsen , Geir , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu , Magga , Mariann Wollmann , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu , Gaski , Jørn Are , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu , Saari , Anne Helene , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ( Bb ) Lahttu , Sara , Odd Iver , Árja Lahttu , Bransfjell , Ida Marie ( permišuvdna 26.05.10 ) , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Lahttu Guvsám , Kirsti , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Lahttu , Anti , Trond Are , Norgga Sámiid Riikasearvi / Sámeálbmot bellodat ( NSR / SáB Lahttu , Nordkild , Åge , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Lahttu , Paulsen , Miriam , Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) Lahttu , Anders Somby jr. .
, Flyttsamelista ( FsL ) Medlem , Hans Eriksen , Fremskrittspartiet ( FrP ) Permisjoner	, Johttisápmelaččaid listu ( JsL ) Lahttu , Hans Eriksen , Ovddádusbellodat ( FrP )
Ida Marie Bransfjell , 25. - 26.05.10 .	Ida Marie Bransfjell , 25. - 26.05.10 .
Geir Johnsen , 25.05.10 Kirsti Guvsám , 25.05.10 .	Geir Johnsen , 25.05.10 Kirsti Guvsám , 25.05.10 .
Fra administrasjonen	Hálddahusas
Sekretærer : Kirsten Anne Guttorm og Kåre Balto	Čállin : Kirsten Anne Guttorm ja Kåre Balto
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 2 av 11	2 siidu 11 siiddus
Åpen høring om reinbeitekonvensjonen	Rabas gulaskuddan boazoguohtonkonvenšuvnna birra
Sametingets oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen inviterte til åpen høring i saken om reinbeitekonvensjonen .	Sámedikki bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi bovdii rabas gulaskuddamii boazoguohtonkonvenšuvnna áššis .
Interesserte var bedt om å melde sin interesse innen 25.05. kl 12.00 .	Berošteaddjit ledje bovdejuvvon dieđihit beroštumi ovdal 25.05. kl 12.00 .
Høringen ble avholdt 26.05.10 , kl 13.00 - 14.00 og 17.00 - 1800 .	Gulaskuddan dáhpáhuvai 26.05.10 , dii 13.00 - 14.00 ja 17.00 - 1800 .
Innen fristen var følgende påmeldt : Per Anders Nutti , ordförande for Saarivuoma Sameby John Tomas Påve , viceordförande for Saarivuoma Sameby Per Ole Oskal , Saltfjellet reinbeitedistrikt Nina Oskal , Saltfjellet reinbeitedistrikt Per Mathis Oskal , nestleder i Hjerttind reinbeitedistrikt Høring kl 13.00 - 14.00 : Per Anders Nutti la frem sitt syn i saken .	Áigemeari siskkobealde ledje čuovvovaččat dieđihan : Per Anders Nutti , Saarivuoma Čearu ságadoalli John Tomas Påve , Saarivuoma Čearu nubbin ságadoalli Per Ole Oskal , Saltfjellet boazodoalloorohat Nina Oskal , Saltfjellet boazodoalloorohat Per Mathis Oskal , Hjerttind boazodoalloorohat nubbinjođiheaddji Gulaskuddan dii 13.00 - 14.00 : Per Anders Nutti ovddidii iežas oainnu áššis .
Komiteen fikk utdelt et brev fra Saarivuoma Sameby .	Lávdegoddái juhkkojuvvui reive Saarivuoma čearus .
Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra komiteen .	Lávdegoddi beasai jearrat gažaldagaid ja kommenteret .
Per Anders Nutti og John Tomas Påve svarte på spørsmål fra komiteen .	Per Anders Nutti ja John Thomas Påve vástideigga lávdegotti gažaldagaide .
Høring kl 17.05 - 17.45 : Per Mathis Oskal la frem sitt syn i saken .	Gulaskuddan dii 17.05 - 17.45 : Per Mathis Oskal ovddidii iežas oainnu áššis .
Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra komiteen .	Lávdegoddi beasai jearrat gažaldagaid ja kommenteret .
Per Mathis Oskal svarte på spørsmål fra komiteen .	Per Mathis Oskal vástidii lávdegotti gažaldagaide .
Per Ole Oskal la frem sitt syn i saken .	Per Ole Oskal ovddidii iežas oainnu áššis .
Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra komiteen .	Lávdegoddi beasai jearrat gažaldagaid ja kommenteret .
Per Ole Oskal svarte på spørsmål fra komiteen .	Per Ole Oskal vástidii lávdegotti gažaldagaide .
Spørsmål til sametingsrådet	Gažaldat Sámediggeráđđái
Komiteen ved NSR hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 24/10 Tanavassdraget - lokal forvaltning .	Lávdegottis NSR bokte ledje gažaldagat ráđđái dievaščoahkkima áššis 24/10 Deanučázádat- báikkálaš halddašeapmi .
Medlem i sametingsrådet Marianne Balto svarte på spørsmål i sak 24/10 Tanavassdraget - lokal forvaltning , onsdag 26.05.10 , kl 15.36 - 15.50 .	Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto vástidii gažaldagaid áššis 24/10 Deanučázádat- báikkálaš halddašeapmi . , gaskkaváhku 26.05.10 , dii 15.36 - 15.50 .
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 3 av 11	3 siidu 11 siiddus
OOUK 005/10 : Godkjenning av innkalling og saksliste	BFOL 005/10 : Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Vedtak :	Mearrádus :
Godkjenning av innkallingen Innkallingen av 10.05.10 ble enstemmig godkjent Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent , med følgende tillegg : Møtet i komiteen er åpent .	Gohččuma dohkkeheapmi 10.05.10 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat Gohččumii mielddistuvvon áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš rievdadusaiguin : Lávdegotti čoahkkin lea rábas .
Frist for innlevering av merknader og forslag fredag 28.05.10 , kl 0900 .	Áigemearri buktit mearkkašumiid ja evttohusaid bearjadaga 28.05.10 , dii 0900 .
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 4 av 11	4 siidu 11 siiddus
OOUK 006/10 : Valg av saks- og skyggeordfører Saksordfører Skyggesaksordfører Sak 22/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige Geir Johnsen Anders Somby jr. .	BFOL 006/10 : Áššejođiheddjiid ja suoivvanáššejođiheddjiid válljen Áššejođiheaddji Suoivvanáššejođiheaddji Ášši 22/10 Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa Geir Johnsen Anders Somby jr. .
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm Hans Eriksen	Ášši 24/10 Deanu čázádat – báikkálaš hálddašeapmi Hans Eriksen Magga
Mariann Wollmann Magga	Mariann Wollmann
Side 5 av 11	5 siidu 11 siiddus
OOUK 007/10 : Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige	BFOL 007/10 : Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa
Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteens innstilling Innledning	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus Álggahus
Komiteen har behandlet sak 22/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige .	Lávdegoddi meannudii ášši 22/10 Boazoguohtunkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskal Norgga ja Ruoŧa .
Komiteen har behandlet sametingsrådets innstilling til høring .	Lávdegoddi lea meannudan sámediggeráđi gulaskuddanevttohusa .
I forbindelse med grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751 , ble det inngått en særskilt avtale om samenes fortsatte rett til å gjøre bruk av land og vann på begge sider av grensen og etter " gammel sædvane " flytte med sine rein høst og vår over grensen inn i det andre land for der å kunne gjøre seg nytte av land og strand til eget og sine dyrs underhold .	1751 rádješiehtadusa oktavuođas gaskal Norgga ja Ruoŧa dohkkehuvvui earenoamáš šiehtadus sápmelaččaid rievtti birra ávkkástallat eatnamiid ja čáziid goappašiid bealde ráji ja " boares vieru " vuođul čakčat ja giđđat johtit ealuiguin rastá ráji vai besset atnit ávkki eatnamiin ja gáttiin sihke iežas ja bohccuid bajásdoallama várás .
Sametinget har saken til høring før endelig behandling i Stortinget .	Ášši lea gulaskuddamis Sámedikkis ovdal go loahpalaččat meannuduvvo Stuoradikkis .
Merknader	Mearkkašumit
Komiteens , medlemmer fra Norske samers riksforbund ( NSR ) Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Trond Are Anti , Åge Nordkild og Miriam Paulsen , fremmet følgende merknad : Reinbeitekonvensjonen Komiteen vil fremheve at det er viktig å få på plass konvensjonen som regulerer reinbeiteforholdene mellom Norge og Sverige .	Lávdegoddi , Norgga Sámiid Riikkasearvvi ( NSR ) lahtut Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Åge Nordkild , Miriam Paulsen ja Norgga Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga ( NSR / SáB lahtu Trond Are Anti , ovddideddje čuovvovaš mearkkašumi : Boazoguohtunkonvenšuvdna Lávdegoddi deattuha ahte lea dehálaš sajáiduhttit konvenšuvnna mii regulere boazoguohtundili gaskal Norgga ja Ruoŧa .
Komiteen registrerer at høringsrundene som Sametinget har gjennomført avdekker at deler av områdeprotokollen ikke kan sies å harmonere med de intensjonene i konvensjonen art 2 hvor formålet som oppgis med konvensjonen skal være å sikre et langsiktig grunnlag for en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift .	Lávdegoddi oaidná ahte gulaskuddamat maid Sámediggi lea čađahan čájehit ahte oassi guovlluprotokollas ii oro soahpame konvenšuvnna art 2 intenšuvnnaiguin main ulbmil konvenšuvnnain livččii sihkkarastit guhkilmas vuođu ekologalaččat , ekonomalaččat ja kultuvrralaččat ceavzi boazodollui .
Komiteen konstaterer at konvensjonsteksten artikkel 7 representerer en løsning hvor reinbeitedistrikt og samebyer har anledning til å gjøre interne avtaler for bruken av beitearealer .	Lávdegoddi mearkkaša ahte konvenšuvnna teaksta artihkal 7 govvida čovdosa man vuođul orohagat ja čearut sáhttet siskkáldasat šiehtadit guohtuneatnamiid geavaheami birra .
Komiteen vil fremheve denne delen av konvensjonsforslaget som et sentralt element i forhold til å finne lokale løsninger som kan tre i funksjon fremfor konvensjonens fremforhandlede områdeprotokoll ved behov .	Lávdegoddi háliida deattuhit dán oasi konvenšuvdnaevttohusas guovddáš elemeantan dan ektui ahte gávdnat báikkálaš čovdosiid mat dárbbu mielde sáhttet doaibmat ovdalii konvenšuvnna šiehtadallojuvvon guovlluprotokolla .
Komiteen mener det er viktig med dialog og forhandlinger mellom partene , og ser det som svært viktig at reinbeitedistrikter / samebyer kommer til enighet seg i mellom om fordeling av arealer .	Lávdegoddi oaivvilda ahte gulahallan ja šiehtadallan beliid gaskkas lea dehálaš , ja oaidná hui dehálažžan ahte orohagat / čearut soabadit gaskaneaset eatnamiid juogadeami ektui .
Komiteen mener at de berørte parter har en konsultasjonsrett , og at dette medfører en plikt for den norske staten i å konsultere berørte parter og at staten fortsatt har denne plikten etter at konvensjonen er trådt i kraft .	Lávdegoddi oaivvilda ahte guoskevaš beliin lea konsultašuvdnariekti , ja ahte dat mielddisbuktá norgga stáhtii geatnegasvuođa konsulteret guoskevaš beliiguin ja ahte stáhtas ain lea dat geatnegasvuohta maŋŋel go konvenšuvdna lea gustogoahtán .
Komiteen vil peke på at det er behov for at en rettighetskommisjon for reindrifta opprettes for å gjennomgå de respektive rettighetsgrunnlagene .	Lávdegoddi mearkkašahttá ahte šiehtadallanlávdegottis ii lean riektevuođuid árvvoštallan oassin sin mandáhtas , earret eará Sámedikki ovdalaš várašumiid dihte .
NSRs sametingsgruppe fremmet forslag om opprettelse av en rettighetskommisjon for reindrifta for sametingsrådet i oktober 2008 .	Lávdegoddi čujuha ahte lea dárbu ásahit Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 6 av 11	6 siidu 11 siiddus
Forslag	Evttohusat
Fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Geir Johnsen , Mariann Wollmann Magga , Jørn Are Gaski og Anne Helene Saari , medlemmet fra Árja Odd Iver Sara , medlemmet fra Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Ida Marie Bransfjell og medlemmet fra Flyttsamelista ( FsL ) Anders Somby jr	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ( Bb ) lahtuin Geir Johnsen , Mariann Wollmann Magga , Jørn Are Gaski ja Anne Helene Saari , Árjja lahtus Odd Iver Sara , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) lahtus Ida Marie Bransfjell ja Johttisápmelaččaid listtu ( JsL ) lahtus Anders Somby jr
Forslag 1	Evttohus 1
1. avsnitt erstattes med : Sametinget viser til innstillingen fra Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon av 1997 , og de prosessene som har ledet til det framforhandlede utkastet til ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon .	1. teakstabihtá sadjái čuovvovačča : Sámediggi čujuha Norgga-Ruoŧa Boazoguohtunkommišuvnna jagi 1997 árvalussii , ja proseassaide mat leat doalvvuhan ođđa šiehtadallojuvvon Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvdnaevttohussii .
Sametinget slutter seg til det overordnede formålet med reinbeitekonvensjonen som er å fremmet og utvikle samarbeid på tvers av landegrensene , mellom reinbeitedistrikter og enkelte siidaer , samarbeid som gir både økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i begge land .	Sámediggi čuovvola boazoguohtunkonvenšuvnna bajimus mihttomeari mii lea ovddidit ja ovdánahttit ovttasbarggu riikkarájiid rastá , gaskal orohagaid ja ovttaskas siiddaid , ovttasbargu mii dagaha sihke ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzi boazodoalu goappaš riikkain .
Sametinget mener at det er av avgjørende betydning for at formålet med konvensjonen oppnås , at konvensjonen sikrer forutsigbarhet , åpenhet og trygge rammer for den grenseoverskridende reindriften .	Sámediggi oaivvilda hui dárbbašlažžan ahte konvenšuvdna sihkkarastá rabasvuođa , einnostahtti ja oadjebas rámmaid rájiidrasttideaddji boazodollui , vai konvenšuvnna ulbmila olahit .
Sametingets behandling av konvensjonsutkastet , herunder skriftlig høringsrunde og muntlig høring i saken , har gitt tinget utfyllende opplysninger i saken som har vært av stor betydning for Sametingets vedtak .	Konvenšuvdnaevttohusa gieđahallama bokte , sihke čálalaš ja njálmmálaš gulaskuddamiin áššis , lea Sámediggi ožžon dárkilis dieđuid ášši birra mat lea leamaš stuora mearkkašupmi Sámedikki mearrádussii .
Sametinget konstaterer at reinbeitekonvensjonen med tilhørende områdeprotokoller for områdene sør for Saltfjellet på en tilfredsstillende måte ivaretar reindriften på norsk side .	Sámediggi mearkkaša ahte boazoguohtunkonvenšuvdna oktan gullevaš guovlluprotokollaiguin guovlluide lulábealde Sáltoduoddara dohkálaččat goziha norgga bealde boazodoalu .
Sametinget ser imidlertid at det er problematisk hvis reinbeitekonvensjonen med de foreslåtte områdeprotokollene fra Saltfjellet reinbeitedistrikt og nordover gjøres gjeldende så lenge det etter Sametingets oppfatning har vært både åpenbare mangler i prosessen forut for fastsettelse av områdeprotokollene for disse områdene og manglende hensyntaken til den faktiske bruken som er utøvd av reindriftssamene på norsk side .	Muhto Sámediggi oaidná dattetge váttisvuohtan jus boazoguohtunkonvenšuvdna oktan evttohuvvon guovlluprotokollaiguin Sáltoduoddaris ja davvelis gustogoahtá , go Sámedikki mielas ledje čielga váilevašvuođat proseassas ovdal go dáid guovlluid guovlluprotokollat dohkkehuvvojedje , ja go norgga bealde boazosápmelaččaid duohta geavaheapmi ii leat doarvái bures vuhtiiváldojuvvon .
Dette gjelder særlig mangel på anerkjennelse av nødvendig og forsvarlig vinterbeiteland for enkelte distrikter , slik som Hjerttind / Stallonjarga Mauken , Helligskogen , Gielas , Skjomen og Saltfjellet reinbeitedistrikter .	Dat guoská earenoamážit dasa ahte muhtun orohagaid dárbbašlaš ja dohkálaš dálveguohtumat eai leat dohkkehuvvon , nugo Hjerttind / Stállonjárgga Mievkki , Basevuovddi , Gielas , Skievvá ja Sáltoduoddara orohagat .
For å avhjelpe på de manglene som forhandlingsprosessen har hatt i de nordlige områdene mener derfor Sametinget at det er behov for at det igangsettes en snarlig prosess med nyforhandlinger om områdeprotokoller for områdene Hjerttind / Stallonjarga Mauken , Helligskogen , Gielas , Skjomen og Saltfjellet hvor man kommer frem til en rimelig fordeling av beitearealer mellom reinbeitedistriktene på norsk og svensk side .	Njulgen dihte daid váilevašvuođaid mat leat leamaš davit guovlluid šiehtadallanproseassas oaivvilda Sámediggi ahte lea dárbu jođánit álggahit ođđa šiehtadallanproseassa guovlluprotokollaid ektui guovlluide Hjerttind / Stállonjárga Mievki , Basevuovdi , Gielas , Skievvá ja Sáltoduottar , mas boađusin galggašii šaddat govttolaš juogadeapmi guohtuneatnamiin norgga ja ruoŧa beale orohagaid gaskkas .
Sametinget ønsker å bidra til at Staten kan finne egnet måte for nyforhandlinger med det formål å oppnå enighet , forutsigbarhet og godt samarbeid mellom reinbeitedistriktene på begge sider av grensen .	Sámediggi áigu váikkuhit dasa ahte Stáhta gávnnašii dohkálaš ođđašiehtadallanvuogi mas ulbmil lea olahit ovttamielalašvuođa ja einnostahtti ja buori ovttasbarggu orohagaid gaskkas goabbat bealde ráji .
En slik prosess må sikre nødvendig deltakelse fra de berørte reinbeitedistrikter i tråd med konvensjonsutkastets formål .	Dakkár proseassa ferte sihkkarastit dárbbašlaš searvama guoskevaš orohagain nu mot konvenšuvnna evttohusa ulbmilis daddjo .
Det tas til etterretning av dette innebærer en gjensidig forpliktelse til å avstå fra enhver handling som er i strid med forhandlingsresultatet .	Váldo diehtun ahte dát mearkkaša goabbatbeallásaš geatnegasvuođa hilgut buot doaimmaid mat rihkkot šiehtadusbohtosa .
Sametinget forutsetter at de åpenbare manglene under forhandlingene som har ført til at enkelte områdeprotokoller i områdene fra Saltfjellet og nordover ikke tar hensyn til de norske reinbeitedistriktenes behov for forsvarlig beiteland , rettes opp ved en igangsetting av en prosess som vil sikre konvensjonsutkastets formål om styrking av det grenseoverskridende reindriftssamarbeidet .	Sámediggi bidjá eaktun ahte šiehtadallamiid čielga váilevašvuođat mat leat dagahan ahte muhtun guovlluprotokollat Sáltoduoddara guovlluin ja davás eai vuhtiiváldde norgga orohagaid dárbbuid dohkálaš guohtuneatnamiidda , njulgejuvvojit dan bokte ahte álggahuvvo Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 7 av 11	7 siidu 11 siiddus
Artikkel 6 : Artikkel 6 , nest siste avsnitt , 2. setning endres til : Sametinget har merket seg Helligskogen reinbeitedistrikts betenkeligheter om begrensninger i adgangen til å begjære Overprøvingsnemndens avgjørelser overprøvd av de nasjonale domstoler .	Artihkal 6 : Artihkal 6 , nubbinmaŋemus teakstabihttá , 2. cealkka rievdaduvvo dánin : Sámediggeráđđi lea mihtten Basevuovddi boazoorohaga eahpádusaid gáržžidusaid birra beassat gáibidit ahte nationála duopmostuolut dárkkistit Dárkkistannammagotti mearrádusaid .
Artikkel 6 , siste avsnitt erstattes med : Sametinget anerkjenner de inngåtte områdeprotokoller unntatt områdeprotokollene for reinbeitedistriktene Hjerttind / Stallonjarga Mauken , Helligskogen , Gielas , Skjomen og Saltfjellet , jfr. de paragrafer som omhandler disse distrikt i områdeprotokollen .	Artihkal 6 , maŋemus teakstabihtá sadjái boahtá čuovvovaš teakstabihttá : Sámediggi dohkkeha šiehtaduvvon guovlluprotokollaid earret Hjerttind / Stállonjárga Mievkki , Basevuovddi , Giellasa , Skievvá ja Sáltoduoddara orohagaid guovlluprotokollaid , vrd. daid paragráfaid mat guoskkahit daid orohagaid guovlluprotokollas .
Disse reinbeitedistriktene som får en betydelig reduksjon i sine tradisjonelle vinterbeiter som en følge av reinbeitekonvensjonen , har et særlig vern etter Grunnlovens § 110 a og da de står i fare for å miste naturgrunnlaget for sin næring og kultur .	Orohagain geaid árbevirolaš dálveguohtumat gáržžiduvvot boazoguohtunkonvenšuvnna geažil , lea earenoamáš suodjalus Vuođđolágas § 110 a , go sii leat dan dilis ahte sáhttet massit iežaset ealáhusa ja kultuvrra luondduvuođustusa .
Disse reinbeitedistriktene , skal gjennom å tilføres ressurser settes i stand til å kunne føre videre avtaleforhandlinger .	Dat boazoorohagat galget resursalasiheami bokte oažžut vejolašvuođa joatkit šiehtadallamiid .
Det påhviler Staten i å ta et slikt ansvar og Sametinget forutsetter at dette ansvaret oppfylles .	Dat lea stáhta ovddasvástádus ja Sámediggi vuordá ahte dát ovddasvástádus devdojuvvo .
Artikkel 7 Siste setning erstattes med : Sametinget viser imidlertid til sitt prinsipielle syn når det gjelder de nordligste konvensjonsområdene , hvor det etter tingets syn må igangsettes en ny prosess med hensyn til områdeprotokoller som vil muliggjøre et slikt fremtidig samarbeid og fravikelse om fremforhandlet protokoll som artikkel 7 forutsetter .	Artihkal 7 Maŋemus cealkaga sadjái dát cealkka : Sámediggi čujuha dattetge iežas prinsihpalaš oidnui go guoská davimus konvenšuvdnaprotokollaide , gos Sámedikki mielas ferte biddjot johtui ođđa proseassa guovlluprotokollaid ektui mat rahpet vejolašvuođa dakkár boahttevaš ovttasbargui ja spiehkasteapmái šihttojuvvon protokollas nu go artihkal 7 eaktuda .
Artikkel 8 2. avsnitt , 3. setning erstattes med : Sametinget forutsetter at de åpenbare manglene under forhandlingene som har ført til enkelte områdeprotokoller i områdene fra Saltfjellet og nordover ikke tar hensyn til de norske reinbeitedistriktenes behov for forsvarlig beiteland , rettes opp ved en igangsetting av en prosess som vil sikre konvensjonsutkastets formål om styrking av det grenseoverskridende reindriftssamarbeidet .	Artihkal 8 2. teakstabihttá , 3. cealkaga sadjái dát : Sámediggi bidjá eaktun ahte šiehtadallamiid čielga váilevašvuođat mat leat dagahan ahte muhtun guovlluprotokollat Sáltoduoddara guovlluin ja davás eai vuhtiiváldde Norgga bealde orohagaid dárbbuid dohkálaš guohtuneatnamiidda , njulgejuvvojit dan bokte ahte álggahuvvo proseassa mii sihkkarastá konvenšuvdnaevttohusa ulbmila nannet rájiidrasttideaddji boazodoalloovttasbarggu .
Siste avsnitt erstattes med : Sametinget konstaterer at de fleste vinterbeiteområder som er tildelt reinbeitedistrikter fra norsk side betinger flytting av rein med bil .	Maŋemus teakstabihtá sadjái dát teakstabihttá : Sámediggi gávnnaha ahte eanaš dálveguohtunguovlluin , mat leat ožžon orohagaid Norgga bealde , fertejit biillaiguin fievrridit ealuid .
Bruk av konvensjonsbeitene vil kunne medføre store kostnader for reinbeitedistriktene , både med hensyn til selve flyttingen og med oppbygging av ny infrastruktur .	Konvenšuvdnaguohtumiid geavaheapmi mielddisbuktá stuora goluid orohagaide , sihke johtima oktavuođas ja ođđa infrastruktuvrra huksema oktavuođas .
Sametinget forutsetter at Staten etablerer nye økonomiske ordninger knyttet til Reinbeitekonvensjonen , som fullt ut kompenserer merkostnadene ved bruk av konvensjonsbeiter på svensk side . Sametinget har merket seg at enkelte reinbeitedistrikter ikke har deltatt i reinbeitekonvensjonsforhandlingene , og forutsetter at reinbeitedistrikt som mener å ikke være hørt i konvensjonsarbeidet blir gitt anledning til dette i det videre arbeidet .	Sámediggi eaktuda ahte Stáhta ásaha ođđa ekonomalaš ortnegiid Boazoguohtunkonvenšuvnna oktavuođas , mat ollislaččat gokčet Ruoŧa bealde konvenšuvdnaguohtumiid geavaheami lassigoluid Sámediggi mihtte ahte muhtun boazoorohagat eai leat searvan boazoguohtunkonvenšuvnna šiehtadallamiin , ja eaktuda ahte orohagat mat eai loga beassan buktit iežaset oaiviliid konvenšuvdnabarggus ožžot vejolašvuođa dan dahkat viidásit barggus .
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 8 av 11	8 siidu 11 siiddus
Fra Norske samers riksforbund ( NSR ) Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Trond Are Anti , Åge Nordkild og Miriam Paulsen	Norgga Sámiid Riikkasearvvi ( NSR ) lahtut Silje Karine Muotka , Kirsti Guvsám , Åge Nordkild , Miriam Paulsen ja Norgga Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga ( NSR / SáB lahtu Trond Are Anti ,
Forslag 2	Evttohus 2
Tilleggsforslag etter siste avsnitt : Behovet for en egen rettighetskommisjon for reindrifta Sametinget konstaterer at forhandlingsutvalget ikke hadde vurdering av rettsgrunnlagene som en del av mandatet , blant annet som følge av Sametingets tidligere reservasjoner .	Liigeevttohus maŋemus teakstabihtá maŋŋái : Dárbu sierra riektakommišuvdnii boazodollui Sámediggi mearkkašahttá ahte šiehtadallanlávdegottis ii lean riektevuođuid árvvoštallan oassin sin mandáhtas , earret eará Sámedikki ovdalaš várašumiid dihte .
Sametinget vil peke på at det er behov for at en rettighetskommisjon for reindrifta opprettes for å gjennomgå de respektive rettighetsgrunnlagene .	Sámediggi čujuha ahte lea dárbu ásahit riektekommišuvnna boazodollui mii geahčada gullevaš riektevuođuid .
NSRs sametingsgruppe fremmet forslag om opprettelse av en rettighetskommisjon for reindrifta for sametingsrådet i oktober 2008 .	NSR sámediggejoavku ovddidii sámediggeráđđái golggotmánu 2008 evttohusa ásahit riektekommišuvnna boazodollui .
Fra Fremskrittspartiet ( FrP ) Hans Eriksen	Ovddádusbellodaga lahtu , Hans Eriksen
Forslag 3	Evttohus 3
Alternativt forslag til rådets innstilling : Saken om Reinbeitekonvensjonen er godt utredet og belyst i saksfremlegget .	Molssaevttolaš evttohus ráđi árvalussii : Boazoguohtunkonvenšuvnna ášši lea bures čielggaduvvon ja čuvgejuvvon áššečilgehusas .
Dette er en grenseoverskridende problemstilling , og våre to lands nasjonalforsamlinger avgjør denne saken uten Sametingets innblanding .	Dat lea rájiidrasttideaddji čuolbma , ja min guovtti riikka našunálačoahkkimat mearridit dán áššis almmá Sámedikki seaguheami haga .
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ávžžuhus
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende : Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling .	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi evttohusa árvalussii .
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 9 av 11	9 siidu 11 siiddus
OOUK 008/10 : Tanavassdraget - lokal forvaltning	BFOL 008/10 : Deanu čázádat – báikkálaš hálddašeapmi
Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteens innstilling Innledning	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus Álggahus
Komiteen har behandlet høringsuttalelse i sak Tanavassdraget - lokal forvaltning .	Lávdegoddi lea meannudan gulaskuddancealkámuša áššis Deanu čázádat – báikkálaš hálddašeapmi .
Forslag	Evttohusat
Fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ( Ap ) Geir Johnsen , Mariann Wollmann Magga , Jørn Are Gaski og Anne Helene Saari , medlemmet fra Árja Odd Iver Sara , medlemmet fra Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) Ida Marie Bransfjell og medlemmet fra Flyttsamelista ( FsL ) Anders Somby jr.	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ( Bb ) lahtut Geir Johnsen , Mariann Wollmann Magga , Jørn Are Gaski og Anne Helene Saari , Árjja lahtu Odd Iver Sara , Åarjel-Saemiej Gielh ( ÅaSG ) lahtu Ida Marie Bransfjell ja Johtisápmelaččaid listu ( JsL ) lahtu Anders Somby jr
Forslag 1	Evttohus 1
3. avsnitt strykes .	3. teakstaoassi sihkkojuvvo .
Tillegg : Siste setning , 4. avsnitt , følgende tillegg til slutten av setningen : " … for den lakseførende delen av tanavassdraget " .	Lasáhus : Maŋimus cealkka , 4. teakstaoassi , čuovvovaš lasáhus cealkaga lohppii : " … dan oassái deanučážádagas gosa luossa manná " .
Tillegg , settes som 3. siste avsnitt : Sametinget er uenig i Tanautvalgets forslag til virkeområde , og mener virkeområdet for forskriften , jmf § 1 , må begrenses til lakseførende strekning , som foreslått i Samerettsutvalget .	Lasáhus , biddjojuvvo 3. maŋimus teakstaoassin : Sámediggi ii leat ovttamielas Deanulávdegotti evttohussii doaibmaguovlun , ja oaivvilda ahte láhkaásahusa doaibmaguovlu , vrd. § 1 , ferte gáržžiduvvot dan oassái gosa luossa manná , nu mo Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan .
En endring som foreslått av Tanautvalget , vil gi utvidete rettigheter , og dette kan ikke sametinget akseptere .	Dakkár rievdadus maid Deanulávdegoddi lea evttohan , attášii viiddiduvvon vuoigatvuođaid , ja dan ii sáhte Sámediggi dohkkehit .
Sametinget noterer seg at utvalget foreslår å utvide virkeområde uten å innlemme berørte parter fra det foreslåtte virkeområdet .	Sámediggi mearkkaša ahte lávdegoddi evttoha viiddidit doaibmaguovllu almmá searvvaheames daid beliid geaidda evttohuvvon doaibmaguovlu guoská .
Fra Fremskrittspartiet ( FrP ) Hans Eriksen	Ovddádusbellodaga lahtu , Hans Eriksen
Forslag 2	Evttohus 2
Sametinget slutter seg til Tanautvalgets enstemmige forslag .	Sámediggi guorrasa Deanulávdegotti ovttajienalaš evttohussii .
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ávžžuhus
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende : Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling .	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi evttohusa árvalussii .
Møtesekretær : Kirsten Anne Guttorm	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 10 av 11	10 siidu 11 siiddus
Undertegnede har lest møteprotokollen og funnet at de vedtak som er ført inn i protokollen er i overensstemmelse med Oppveksts- , omsorgs- og utdanningskomiteens vedtak .	Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduovvon mearrádusat leat nu mo Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea mearridan .
Karasjok , 28.05.10 Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen	Kárášjohka , 28.05.10
Silje Karine Muotka komitéleder	Silje Karine Muotka lávdegotti jođiheaddji
Geir Johnsen saksordfører	Geir Johnsen áššejođiheaddji
Hans Eriksen saksordfører	Hans Eriksen áššejođiheaddji
Side 11 av 11	11 siidu 11 siiddus
Sametingets jordbruksmelding Vedtatt den 29. november 2007 Sak 62/07	Sámedikki eanandoallodieđáhus Mearriduvvon skábmamánu 29. b. 2007 Ášši 62/07
Ávjovárgeaidnu 50 N- 9730 Karasjok / Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjovárgeaidnu 50 N- 9730 Karasjok / Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
1 INNLEDNING ... 4 1.1 1.2	1 ÁLGGAHUS ... 4 1.1 1.2
BAKGRUNN ... 4 ARBEIDSMETODE ... 4	DUOGÁŠ ... 4 BARGOVUOGIT ... 4
2	2
MÅLSETTINGER FOR JORDBRUKET I SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER ... 4	SÁMI ÁSSANGUOVLLUID EANANDOALU MIHTTOMEARIT ... 4
3	3
OPPSUMMERING AV 2001-PLANEN ... 5 En samisk jordbrukspolitisk sone og Regionalisering av nasjonal jordbrukspolitikk ... 5 Et verdiskapningsprogram for samisk jordbruk ... 5	2001 PLÁNA ČOAHKKÁIGEASSU ... 5 Sámi eanandoallopolitihkalaš avádat ja nationála eanandoallopolitihka regionaliseren ... 5 Árvobuvttadanprográmma sámi eanandoalu váste ... 5
4	4
SAMISK JORDBRUK ... 6 4.1 4.2 4.3	SÁMI EANANDOALLU ... 6 4.1 4.2 4.3
5	5
6	HISTORJÁ ... 6 MII SÁMI EANANDOALLU LEA ? ...
UTFORDRINGER FOR JORDBRUKET I SAMISKE OMRÅDER ... 19 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 8	7 EANANDOALLU SÁMI KULTURGUODDIN JA RIEVTTÁLAŠ GEATNEGASVUOĐAT ... 8
DATAGRUNNLAG ... 9 ANTALL BRUK ... 9 JORDBRUKSAREAL I DRIFT OG GJENNOMSNITTLIG BRUKSSTØRRELSE ... 10 BRUKSSTRUKTUREN ETTER PRODUKSJONSFORM ... 10 SKOGBRUK ... 11 ANDRE PRODUKSJONER ... 12 SYSSELSETTING I JORDBRUKET ... 13 RINGVIRKNINGER AV JORDBRUKET ... 13 VERDISKAPNING I JORDBRUKET ... 15 ROVVILT ... 16 KULTURLANDSKAP I ENDRING ... 16	DÁLÁŠ DILLI SÁMI ÁSSANGUOVLLUID EANANDOALUS ... 9 5.1 Diehtovuođđu ... 9 5.2 Doallolohku ... 9 5.3 Eanandoalloeatnamat doaimmas ja gaskamearálaš doallosturrodat ... 10 5.4 Doallostruktuvra buvttahanhámiid mielde ... 10 5.5 Vuovdedoallu ... 11 5.6 Eará buvttadeamit ... 12 5.7 Barggolašvuohta eanandoalus ... 13 5.8 EANANDOALU RIEKKISVÁIKKUHUSAT ... 13 5.9 ÁRVOBUVTTADEAPMI EANANDOALUS ... 15 5.10 BORASPIRET ... 16 5.11 KULTUREATNADAT RIEVDADUSAS ... 16
RAMMEBETINGELSER ... 17 6.1 6.2 6.3	6 RÁMMAEAVTTUT ... 17 6.1 6.2 6.3
7	7
HISTORIE ... 6 HVA ER SAMISK JORDBRUK ? ...	HÁSTALUSAT SÁMI GUOVLLUID EANANDOALUS ... 19 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6
7 JORDBRUKET SOM BÆRER AV SAMISK KULTUR OG RETTSLIGE FORPLIKTELSER ... 8	8 GUOVLLULAŠ RÁMMAEAVTTUT ... 17 NATIONÁLA RÁMMAEAVTTUT ... 18 INTERNATIONÁLA RÁMMAEAVTTUT ... 18
BEHOV FOR BEDRE LØNNSOMHET I NÆRINGEN ... 19 OVERPRODUKSJON OG OVERKAPASITET ... 19 MELKEPRODUKSJON ... 20 REKRUTTERING TIL JORDBRUKET ... 20 BEHOV FOR ØKT PRODUKTMANGFOLD ... 21 BEHOV FOR RÅDGIVNING ... 21	DÁRBU BUORIDIT GÁNNÁHAHTTIVUOĐA EALÁHUSAS ... 19 LIIGEBUVTTADUS JA LIIGEKAPASITEHTA ... 20 MIELKEBUVTTADUS ... 20 REKRUTTEREN EANANDOLLUI ... 20 DÁRBU BUORIDIT BUVTTAŠLÁDDJIVUOĐA ... 21 RÁVVENDÁRBU ... 21
BRUK AV SAMETINGETS TILSKUDDSMIDLER TIL NÆRINGSUTVIKLING ... 22 8.1 MÅL OG STRATEGIER ... 22 8.2 VIRKEOMRÅDE ... 23 8.3 VIRKEMIDLER ... 23 8.4 VIRKEMIDDELBRUK ... 23 8.4.1 Tilskudd til investeringer i jordbruket ... 23 8.4.2 Næringskombinasjoner ... 25	SÁMEDIKKI EALÁHUSOVDDIDANDOARJAGIID GEAVAHEAPMI ... 23 8.1 MIHTTOMEARIT JA STRATEGIIJAT ... 23 8.2 DOAIBMAGUOVLU ... 23 8.3 VÁIKKKUHANGASKAOAMIT ... 23 8.4 VÁIKKUHANGASKAOMIID GEAVAHEAPMI ... 23 8.4.1 Doarjja eanandoalu investeremiidda ... 23 8.4.2 Lotnolasealáhusat ... 25
9	9
SATSINGSOMRÅDER ... 25 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 9.10	ÁŊGIRUŠŠANSUORGGIT ... 25 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 9.10
BAKGRUNN ... 25 BEDRE LØNNSOMHET ... 25 MELKEPOLITIKKEN ... 26 EN REGIONALISERING AV NASJONAL LANDBRUKSPOLITIKK ... 27 ØKT LOKAL VIDEREFOREDLING ... 28 LEGGE TIL RETTE FOR NÆRINGSKOMBINASJONER ... 30 KOMPETANSEUTVIKLING OG NETTVERKSBYGGING ... 32 UTNYTTELSE AV UTMARKSRESSURSENE ... 33 RETTIGHETER I UTMARK ... 35 KULTURLANDSKAP ... 35 2	DUOGÁŠ ... 25 BUORET GÁNNÁHAHTTIVUOHTA ... 26 MIELKEPOLITIHKKA ... 26 NATIONÁLA EANANDOALLOPOLITIHKA REGIONALISEREN ... 27 EANET BÁIKKÁLAČČAT NÁLÁŠTUHTTIT ... 28 LÁHČIT DILÁLAŠVUOĐAID LOTNOLASEALÁHUSAIDE ... 30 GELBBOLAŠVUOĐA OVDDIDEAPMI JA FIERPMÁDAGAID HUKSEN ... 33 MEAHCCERESURSSAIGUIN ÁVKKÁSTALLAN ... 34 VUOIGATVUOĐAT MEHCIIN ... 35 KULTUREATNADAT ... 36 2
10	10
FORHOLDET TIL FINNMARKSEIENDOMMEN ( FEFO ) ... 35	OKTAVUOHTA FINNMÁRKKUOPMODAHKII ( FEFO ) ... 36
11	11
NÆRINGS- OG KULTURKOMITEENS BEHANDLING ... 36 NÆRINGS- OG KULTURKOMITEENS BEHANDLING AV 14.09.07 ... 36 Innledning ... 36 Merknader : ... 36 Komiteens tilrådning : ... 38 NÆRINGS- OG KULTURKOMITEENS BEHANDLING AV 15.11.07 ... 38 Komiteens tilrådning : ... 38	EALÁHUS- JA KULTURLÁVDEGOTTI MEANNUDEAPMI ... 36 EALÁHUS- JA KULTURLÁVDEGOTTI MEANNUDEAPMI 14.09.07 ... 36 Álggahus ... 36 Mearkkašumit : ... 36 Lávdegotti ráva : ... 38 EALÁHUS- JA KULTURLÁVDEGOTTI MEANNUDEAPMI 15.11.07 ... 38 Lávdegotti ráva : ... 39
3	3
Innledning 1.1	1 Álggahus 1.1
Bakgrunn	Duogáš
Sametingsrådet har i sitt politiske program for perioden 2006 – 2009 bestemt at det skal utarbeides en ny jordbruksmelding for samiske bosettingsområder .	Sámediggeráđđi lea iežas politihkalaš prográmmas 2006 – 2009 áigodahkii mearridan hábmet ođđa eanandoallodieđáhusa sámi ássanguovlluid várás .
Det fremgår at det er viktig å fokusere på opprettholdelse av jordbruksdrift og nyskapning i tilknytning til jordbruket .	Prográmmas čuožžu ahte lea deaŧalaš deattuhit eanandoalu bisuheami ja ođđabuvttadeami eanandoalu oktavuođas .
Sametinget har også tidligere vedtatt overordnede strategier for jordbruket i samiske bosettingsområder .	Sámediggi lea maiddái ovdal mearridan bajitdási strategiijaid sámi ássanguovlluid eanandollui .
I 1994 nedsatte Sametinget et utvalg for utarbeiding av en egen jordbruksplan og utvalgets utkast ble overlevert Sametinget høsten 1995 .	1994:s ásahii Sámediggi lávdegotti mii galggai ráhkadit sierra eanandoalloplána , ja lávdegotti evttohus addojuvvui Sámediggái čakčat 1995 .
Sametinget vedtok Samisk jordbruksplan i sak 10/96 .	Sámediggi dohkkehii Sámi eanandoalloplána áššis 10/96 .
Samisk Næringsråd tok i 1999 initiativ til å rullere jordbruksplanen og oppnevnte et eksternt utvalg for å gjøre dette arbeidet .	Sámi ealáhusráđđi vuolggahii 1999:s jurdaga ođasmahttit eanandoalloplána ja nammadii olggobeale olbmuid lávdegoddái bargat dainna .
Utvalget la i august 2000 frem resultatet av sitt arbeid i dokumentet ” Jordbruksplan for samiske bosettingsområder – et prosjekt for Sametinget ” .	Lávdegoddi ovdanbuvttii borgemánus 2000 barggus bohtosa dokumeanttas ” Sámi ássanguovlluid eanandoalloplána – prošeakta Sámediggái ” .
På bakgrunn av dette dokumentet , vedtok Sametinget i sak 08/01 en revidert jordbruksplan .	Dán dokumeanta vuođul mearridii Sámediggi áššis 08/01 ođasmahttojuvvon eanandoalloplána .
1.2	1.2
Arbeidsmetode	Bargovuogit
I arbeidet med en jordbruksmelding for de samiske bosettingsområdene , har det vært naturlig å ta utgangspunkt i det arbeidet som allerede er gjort .	Sámi ássanguovlluid eanandoallodieđáhusbarggus lei lunddolaš vuolggahit dan barggus mii lei juo dahkkojuvvon .
Det foreligger mye informasjon om jordbruket i samiske bosettingsområder i dokumentet " Jordbruksplan for samiske bosettingsområder - et prosjekt for Sametinget " fra august 2000 .	Dokumeanttas " Sámi ássanguovlluid eanandoalloplána – Sámedikki prošeakta " gávdnojit ollu dieđut sámi ássanguovlluid eanandoalu birra .
Sametinget har derfor ikke sett det nødvendig denne gangen å etablere et eksternt prosjekt , men har utført det meste av arbeidet selv .	Danne ii leat Sámedikki mielas dán háve leamaš dárbbašlaš ásahit olggobealde prošeavtta , muhto lea baicce doaimmahan eanaš bargguid siskkáldasat .
Samtidig er det tatt hensyn til utviklingen siden 2001 og de erfaringer vi har gjort oss i løpet av disse årene .	Seammás leat váldán vuhtii ovdáneami 2001 rájes ja daid vásáhusaid maid daid jagiid leat vásihan .
For å sikre den praktiske jordbruksfaglige tilnærmingen i arbeidet , har vi knyttet til oss ressurspersoner i en referansegruppe .	Mii leat referánsajovkui váldán mielde resursaolbmuid sihkkarastin dihte praktihkalaš eanandoalofágalaš lahkonanvuogi barggus .
Referansegruppen har bestått av Gunnar Johnsen ( sauebonde fra Porsanger og leder i Finnmark Bonde og Småbrukerlag ) , Fred Johnsen ( melkebonde fra Tana og leder i Finnmark Bondelag ) , Svein Peter Pedersen ( melkebonde fra Kåfjord ) og Ole Edgar Nilssen ( fylkesagronom ved fylkesmannen i Finnmark ) .	Referánsajoavkkus ledje mielde Gunnar Johnsen ( sávzaboanda Porsáŋggus ja Finnmárkku Boanddaid ja Smávvadálolaččaid searvvi jođiheaddji ) , Fred Johnsen ( mielkeboanda Deanus ja Finnmárkku Boanddaidsearvvi jođiheaddji ) , Svein Peter Pedersen ( mielkeboanda Gáivuonas ) ja Ole Edgar Nilssen ( fylkkaagronoma Finnmárkku fylkkamánnis ) .
Det har vært arrangert to samlinger med referansegruppen .	Referánsajoavkkuin leat dollojuvvon guokte čoahkkima .
I tillegg har det vært kontakt per post og telefon .	Dasa lassin leat gulahallan poastta ja telefovnna bokte .
Utkastet til ny jordbruksmelding er behandlet av Sametingsrådet , og referansegruppen er således ikke ansvarlig for innholdet og de politiske prioriteringene i meldingen .	Sámediggeráđđi lea meannudan ođđa eanandoalodieđáhusa evttohusa , ja nu ii leat referánsajoavkkus ovddasvástádus dieđáhusa sisdollui ja politihkalaš vuoruhemiide .
2	2
Målsettinger for jordbruket i samiske bosettingsområder	Sámi ássanguovlluid eanandoalu mihttomearit
Primærnæringene har en viktig plass i samiske samfunn , både som næringer og kulturbærere .	Vuođđoealáhusain lea deaŧalaš sadji sámi servodagas , sihke ealáhussan ja kulturguoddin .
I samiske samfunn er sammenhengen mellom næring og kultur sterkt vektlagt .	Sámi servodagas deattuhit ealáhusaid ja kultuvrra oktavuođa .
Det gjelder derfor å utvikle og ivareta den næringsvirksomheten som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet .	Danne lea deaŧalaš ovdánahttit ja vuhtiiváldit dan ealáhusa mii lea sámi kultuvrra ja identitehta ávnnaslaš vuođđun .
Selv om samer deltar i det moderne differensierte yrkeslivet , har primærnæringene særlig betydning for bo- og sysselsettingen i samiske områder .	Vaikko sápmelaččat leat oassin ođđaáigásaš heivehuvvon fitnodateallimis , de lea vuođđoealáhusain earenoamáš mearkkašupmi sámi guovlluid ássamii ja bargodilálašvuhtii .
Tradisjonelt har produksjonen innenfor jordbruk , fiske , reindrift , utmark , duodji og kombinasjoner av disse dannet grunnlaget for bo- og sysselsettingen .	Árbevirolaččat leat eanandoalu , guolásteami , meahcásteami ja duoji buvttadeapmi , ja daid lotnolas buvttadeapmi , leamaš vuođđun ássamii ja barggolašvuhtii .
Yrkesvalg er for mange i samiske samfunn sterkt knyttet til ønsket om lokalt tilhold i bygdene .	Danne lea čielga oktavuohta gaskal sámi giliássama ja vuođđoealáhusaid saji barggolašvuođas .
Derfor står fortsatt primærnæringsvirksomhet sterkt lokalt i bygdene .	Ollugat sámi servodagas válljejit iežaset ámmáha báikkálaš gullevašvuođa vuođul giliide .
I likhet med øvrige primærnæringer , spiller jordbruket en sentral rolle i å opprettholde samiske kulturtradisjoner og er en viktig sysselsettingsfaktor i samiske områder .	Danne leat vuođđoealáhusat ain nu nannosat giliin . Nu go eará vuođđoealáhusat de lea eanandoallu maiddái guovddážis sámi kulturárbevieruid bisuheamis , ja lea deaŧalaš sámi guovlluid barggolašvuhtii .
I Sametingsrådets politiske 4	Sámediggeráđi politihkalaš prográmmas 4
program for perioden 2006 – 2009 fremgår det at Sametingets hovedmål for næringen er å opprettholde sysselsettingen og bruksstrukturer vi har i dag .	2006 – 2009 áigodahkii čuožžu ahte Sámedikki váldoulbmil ealáhusain lea bisuhit dan barggolašvuođa geavaheaddjistruktuvrra mii odne lea .
Utviklingen for jordbruket i de samiske bosettingsområdene er imidlertid dramatisk , og rammevilkårene for jordbruket i samiske strøk har endret seg betraktelig de siste årene .	Muhto eanandoalu ovdáneapmi sámi ássanguovlluin lea dramáhtalaš , ja eanandoalu rámmaeavttut sámi guovlluin leat ollu rievdan daid maŋimuš jagiin .
Samisk jordbruk er i løpet av de siste 30 - 40 år blitt standardisert etter norsk landbrukspolitikk og dette har fratatt det samiske folk en viktig kulturarv .	I Sámi eanandoallu lea hálddašuvvon norgga eanandoallopolitihka vuođul daid maŋimuš 30 – 40 jagiin , ja nu lea sámi álbmot massán deaŧalaš kulturárbbi .
I framtida er det et mål å ta tilbake en del av kulturen i utøvelse av primærnæringen .	Boahtteáigái lea vuođđoealáhusa doaimmaheamis mihttomearrin váldit ruovttoluotta osiid dan kultuvrras .
Mangfoldet som tidligere har kjennetegnet samisk jordbruk må derfor spille en viktig rolle .	Danne ferte máŋggabealatvuohta mii ovdal lei mihtilmas sámi eanandoalus , leat guovddážis .
Det gjelder både innenfor primærproduksjoner som skjer på gården og det gjelder de produktene som videreforedles på gården .	Dat guoská sihke vuođđobuvttadeapmái mii dáhpáhuvvá dálus , ja maiddái gálvvuide mat viidásitbuvttaduvvojit dálus .
Det er viktig å satse på å dyrke fram samiske mattradisjoner .	Sámi biepmoárbevieruid lea deaŧalaš ovddidit .
Dette vil samtidig bidra til økt verdiskapning i jordbruket .	Dat seammás váikkuha buoret árvobuvttadeami eanandoalus .
Det er videre et mål at jordbruket i de samiske bosettingsområdene sikrer matforsyningen til disse områdene .	Viidásit lea ulbmil ahte sámi ássanguovlluid eanandoallu sáhttá sihkkarastit biebmohivvodaga daidda guovlluide .
Dette er viktig i forhold til matberedskap og i et miljøperspektiv .	Dat lea deaŧalaš biepmodustehusa ja birasperspektiivva ektui .
3	3
Oppsummering av 2001-planen	2001 plána čoahkkáigeassu
Jordbruksplanen fra 2001 hadde tre sentrale innsatsområder - en regionalisering og omlegging av nasjonal landbrukspolitikk , et verdiskapningsprogram for samisk jordbruk og en omlegging av Sametingets virkemiddelbruk overfor jordbruket .	2001 eanandoalloplánas ledje golbma guovddáš vuoruhansuorggi – regionaliseren ja nationála eanandoallopolitihka rievdadus , sámi eanandoalu árvobuvttadanprográmma ja Sámedikki doarjjageavaheami rievdadus eanandoalu ektui .
Sametingets plenum vedtok i sak 8/01 et overordnet mål for jordbruket i samiske områder : Å sikre stabil sysselsetting slik at man gjennom dette kan bevare og utvikle samisk språk og kultur .	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii áššis 8/01 bajitdási mihttomeari sámi guovlluid eanandollui : Sihkkarastit dássedis ássama nu vai sáhttá dainna lágiin ovdánahttit sámi giela ja kultuvrra .
Plenum vedtok følgende innsatsområder : 1 .	Dievasčoahkkin mearridii čuovvovaš áŋgiruššansurggiid : 1 .
Inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv 2 .	Čáhkkehit sámi eanandoallopolitihkalaš biire našuvnnalaš eanandoalloperspektiivii 2 .
Verdiskapningsprogram for samisk jordbruk 3 .	Sámi eanandoalu árvoháhkanprográmma 3 .
Tilpasse Sametingets virkemiddelpolitikk innenfor jordbruket . I den samme saken vedtok plenum at virkemiddelbruken ved redskapskjøp ikke skulle endres før en konsekvensvurdering var foretatt .	Heivehit Sámedikki váikkuhangaskaomiid geavaheami eanandoalus Dan seamma áššis mearridii dievasčoahkkin ahte váikkuhangaskaomiid geavaheapmi bargoreaidduid oastima oktavuođas ii galgga rievdaduvvot ovdalgo váikkuhanárvvoštallan lea čađahuvvon .
En samisk jordbrukspolitisk sone og Regionalisering av nasjonal jordbrukspolitikk	Sámi eanandoallopolitihkalaš avádat ja nationála eanandoallopolitihka regionaliseren
En vesentlig del av jordbrukspolitikken utformes gjennom de årlige jordbruksforhandlingene .	Stuora oassi eanandoallopolitihkas hábmejuvvo jahkásaš eanandoalošiehtadallamiin .
De innspillene Sametinget har gjort til den nasjonale landbrukspolitikken har i hovedsak vært i forbindelse med disse .	Eanaš cealkámušat maid Sámediggi lea buktán nationála eanandoallopolitihka hárrái , leat leamaš daid šiehtadallamiid oktavuođas .
Sametinget har bl.a. understreket viktigheten av å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Sámediggi lea earret eará deattuhan man deaŧalaš lea sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Sametinget har ikke fått gjennomslag for å endre den nasjonale jordbrukspolitikken , og heller ikke fått etablert noen jordbrukspolitisk sone .	Sámedikki evttohus rievdadit nationála eanandoallopolitihka ii váldojuvvon vuhtii , ii ge Sámediggi ožžon mieđiheami ásahit eanandoallopolitihkalaš avádaga .
Sametinget har etterlyst Regjeringen om hvilke konsekvenser en WTO-avtale vil få for det samiske jordbruket .	Sámediggi lea jearran Ráđđehusas makkár váikkuhusat WTO-šiehtadusas livčče sámi eanandollui .
Både i denne sammenheng og i forbindelse med innspill til jordbruksavtalen har Sametinget lagt vekt på sentrale myndigheters ansvar for samene som urfolk .	Sihke dan oktavuođas ja eanandoalošiehtadusa mearkkašumiid oktavuođas lea Sámediggi deattuhan guovddáš eiseválddiid ovddasvástádusa sápmelaččaid ektui eamiálbmogin .
Et verdiskapningsprogram for samisk jordbruk	Árvobuvttadanprográmma sámi eanandoalu váste
Samtidig med arbeidet med den forrige planen igangsatte Landbruksdepartementet et verdiskapningsprogram for mat .	Ovddit plána bargguid áiggi álggahii Eanandoallodepartemeanta árvobuvttadanprográmma biepmu váste .
Reindriftsnæringen fikk sitt verdiskapningsprogram i 2002 .	Boazodoallu oaččui iežas árvobuvttadanprográmma 2002:s .
Sametingets intensjoner med det foreslåtte programmet samsvarte med det sentrale VSPmatprogrammet .	Sámedikki áigumušat evttohuvvon prográmmain ledje seamma go guovddáš VSP-biebmoprográmmas .
I ettertid har det vist seg at samiske jordbrukere i liten grad har kunnet dra nytte av det programmet .	Maŋŋel čájehuvvui ahte sámi eanandoallit besse unnán ávkki dan prográmmas .
Det har vært ikke vært tradisjon å drive med produktutvikling og markedsføring av for eksempel nisjeprodukter blant samiske gårdbrukere .	Sámi eanandoalus ii leat leamaš árbevierrun buvttadit gálvvuid ja márkanfievrridit ovdamearkka dihte buktagiid dihto márkana várás .
I andre områder utgjør videreforedlingsbedrifter en større del av jordbruksmiljøene .	Eará guovlluin leat viidásetbuvttadanfitnodagat stuora oassi eanandoallobirrasiin .
Slike bedrifter har større forutsetninger for å drive med for eksempel produktutvikling .	Dakkár fitnodagain lea buoret vejolašvuohta ovdamearkka dihte ovdánahttit buktagiid .
Sametinget har engasjert seg i forarbeidene med 5	Sámediggi lea áŋgiruššan ovdabarggus 5
Regjeringens satsning på et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske områder og satsningen på samisk reiseliv .	Ráđđehusa árvobuvttadanprográmma vuoruhemiid ektui lotnolasealáhusaid váste sámi guovlluin ja sámi mátkkoštusealáhusa vuoruhemiid ektui .
Sametinget har i perioden lagt vekt på å legge til rette for å utvikle næringskombinasjoner framfor å etablere driftsstøtteordninger .	Dán áigodagas lea Sámediggi deattuhan heivehit dili baicce lotnolasealáhusaid ovdánahttimii ovdal go ásahit doaibmadoarjjaortnegiid .
Innen natur- og kulturbasert reiseliv er det gjennomført flere kompetansehevende kurs og flere reiselivsvirksomheter har mottatt investeringsstøtte .	Luonddu- ja kultuvravuođđuduvvon mátkkoštusealáhusas leat čađahan máŋga gelbbolašvuođalokten kurssa ja máŋga mátkkoštusealáhusfitnodaga leat ožžon oastindoarjagiid .
Vektlegging av kvalitet og ekthet er viktige stikkord i utviklingen av det samiske reiselivet .	Deaŧalaš čoavddasánit sámi mátkkoštusealáhusas leat kvalitehta ja eaktivuođa deattuheapmi .
Innen utmarksnæringer har utviklingen av innlandsfiske og utnyttelse av krøkebær som vin og helsekost har vært prioriterte områder .	Meahcceealáhusas leat vuoruhuvvon suorggit leamaš sáivaguollebivddu ovddideapmi ja čáhppesmurjjiin ráhkadit viinna ja dearvvašvuođabiepmu .
Fusjon av forsøksringer i Troms kan bidra til å bedre nettverket mellom gårdbrukere og forsøksringene .	Geahččalanrieggáid ovddastupmi Romssas sáhttá váikkuhit fierpmádaga buorideami eanandolliid ja geahččalanrieggáid gaskka .
Sametinget har også fulgt opp arbeidet som Tana videregående skole gjennomfører med tanke på småskala og lokalprodusert mat , grunderkurs og etablererkurs .	Sámediggi lea maiddái čuovvolan barggu maid Deanu joatkkaskuvla čađaha smávit ja báikkálaččat buvttaduvvon biepmu birra , gründerkursa ja álggahankursa birra .
Koblingen mellom arktisk mat og reiseliv begynner å ta form og vil ha et stort utviklingspotensial så fremt reiselivet prioriterer dette samarbeidet med matprodusenter .	Lea šaddagoahtimin buoret oktavuohta gaskal davvieatnama biepmu ja mátkkoštusealáhusa , ja jus mátkkoštusealáhus vuoruha dan ovttasbarggu biebmobuvttadeddjiiguin de dat sáhttá viidát ovdánahttojuvvot .
Nisje- og lokale matprodukter etterspørres av reisende og av reiselivet .	Mátkkošteaddjit ja mátkkoštusealáhus jearahit dihto márkanbuktagiid ja báikkálaš biepmu .
Etter utvidelsen av fondet i 2005 har spesielt Lyngen kommune hatt mange utbygginger av gårdsbruk .	Guovddáš eiseválddiid ekonomalaš rámmat buori muddui mearridit man gánnáhahtti eanandoallu lea .
De fleste finansieringssakene skjer i samfinansiering med Innovasjon Norge .	Go guoská oastingoluide de lea Sámi ovddidanfoanda juolludan ollu doarjagiid viiddidemiide .
Landbruksetaten har en god veiledningstjeneste overfor jordbrukere slik at den informasjon som Sametinget har kanaliseres gjennom kommunene og Sametingets hjemmeside .	Maŋŋel go foanda stuorui 2005:s de leat earenoamážit Ivggu suohkanis viiddidan ollu šibitdáluid . Eanaš ruhtadanáššit ruhtaduvvojit ovttas Innovašuvdna Norggain .
Bruksrettighetene i Svartskogen i Kåfjord er avklart og det gir store muligheter for bygdefolket å nyttiggjøre seg av utmarksressursene på egne vilkår .	Eanandoalloossodagas lea buorre diehtojuohkinbálvalus eanandolliide , nu ahte dat dieđut mat Sámedikkis leat kanaliserejuvvojit suohkaniid bokte ja Sámedikki ruovttusiidduin .
Etableringen av Finnmarkseiendommen gjør det mulig å prøve ut bygdebruksmodeller uten at det er nødvendig å bruke rettsapparatet til det .	Geavahanvuoigatvuođat Čáhppuhis Gáivuonas leat čielggaduvvon ja dasto lea báikkálaš olbmuin buorre vejolašvuohta ávkkástallat meahcceresurssaiguin iežaset eavttuid vuođul .
Sametinget har deltatt i det norsk-finske samarbeidet om forvaltningen av Tanavassdraget .	Finnmárkkuopmodaga ásaheami dihte lea vejolaš geahččaladdat giligeavatmálliid dárbbaškeahttá geavahit riekteapparáhta .
Arbeidet er ikke sluttført , men det er nødvendig å enes om bruken av vassdraget .	Bargu ii leat loahpahuvvon , muhto lea dárbbašlaš boahtit ovttaoaivilii čázádaga geavaheami ektui .
Rovviltforvaltning er blitt prioritert i Sametinget de siste årene .	Sámediggi lea vuoruhan boraspiriid hálddašeami daid maŋimuš jagiin .
Foruten å delta i fire rovviltnemnder og i det sentrale samarbeidsutvalget for rovviltforvaltning , har Sametinget ved en rekke anledninger tatt opp de problemer rovvilt forårsaker av tap både i jordbruket og i reindriften .	Sámediggi lea leamaš mielde njealji boraspirelávdegottis ja boraspiriid hálddašeami guovddáš ovttasbargolávdegottis , ja dasa lassin lea Sámediggi máŋgii lokten áššin daid vahágiid maid boraspiret dahket eanandollui ja boazodollui .
Rovvilt er en stor trussel mot sau på beite .	Boraspiret leat áittan daid sávzzaide mat leat guohtumin meahcis .
Økonomien i saueholdet er i stor grad avhengig av at det finnes gode beiteområder som gir god tilvekst og lite tap .	Jus sávzadoallu galgá gánnáhit de fertejit leat buorit guođohanguovllut gos sávzzat ahtanuššet bures ja gos leat unnán vahágat .
Sametinget har i sin politikk bl.a. lagt vekt på at beitedyr og rovvilt ikke kan være i samme område .	Sámediggi lea iežas politihkas earret eará deattuhan ahte boraspiret eai galgga leat doppe gos šibihat ja bohccot guhtot .
4	4
Samisk jordbruk	Sámi eanandoallu
4.1	4.1
Historie	Historjá
Jordbruket har i flere århundrer vært en viktig næring for den samiske befolkning .	Sámi álbmogis lea eanandoallu leamaš deaŧalaš ealáhus máŋga čuohte jagi .
I Håkon Jarls saga er det beretninger om fehold blant samene i Nordland allerede på 900-tallet .	Håkon Jarl sagas leat muitalusat šibitdoalu birra sámiid gaskkas Norlánddas juo 900-logus .
Arkeologiske funn i Finnmark indikerer at husdyrhold i enkelte samiske strøk kan dateres tilbake til 1300-tallet .	Arkeologalaš gávdnosat Finnmárkkus čájehit ahte šibitdoallu muhtun sámi báikkiin gávdnui juo 1300-logus .
Husdyrhold eller februk var tilpasningen i samiske områder fram til 1700-tallet .	Oapmedoallu dahje šibitdoallu lei heiveheapmi sámi guovlluin gitta 1700-logu rádjai .
Med den kvenske innvandring på 1700-tallet ble jordbruket utviklet med jordrydding og dyrking .	Dalle go kveanat boahtigohte 1700-logus de ovddiduvvui eanandoallu dainna lágiin ahte olbmot álge beldet ja gilvit eatnamiid .
Jordbrukets begynnelse preges av en ekstensiv tilpasning med “ nogle køer , faar og 1 eller 2 oxer at køre deres tømmer , veed ( brende og høe med ” .	Eanandoalu álggu dovdomearka lei ekstensiiva heiveheapmi “ nogle køer , faar og 1 eller 2 oxer ahte køre deres tømmer , veed ( brende og høe med ” .
I tillegg til denne kombinasjonen eide mange noen rein .	Dasa lassin ledje olbmuin soames bohcco .
Vinterfôret til husdyrholdet ble skaffet på utmarksslåtter , myrer , ved sanking av mose , lyng og lav .	Šibihiid dálvebiebmun láddjejedje suinniid meahcis ja jekkiin , ja dohpo sámmáliid , dakŋasiid ja jeahká 6
På kysten ble bl.a. tang og tare brukt til gjødsel og fisk / fiskeslog brukt til fôr som lenge var et viktigere fôr enn høy .	Rittus geavahedje earret eará táŋggaid ja debbuid veahkan ja guollebázahusaid šibitbiebmun mat guhká ledje ge deaŧáleabbot šibitbiebmun go suoinnit .
Jordbruk og fehold var en del av en kombinasjon med jakt , fiske , bærplukking og 6	Eanandoallu ja šibitdoallu lei oassin buohtalaga bivdduin , guolástusain , muorječoaggimiin ja giehtadujiin .
Håndverksproduktene var viktige i byttehandel med reindriftssamenes produkter .	Giehtaduojit ledje deaŧalaš buktagat lonuhusgávppis badjesápmelaččaiguin .
I historisk perspektiv har samenes næringstilpasning vært kjennetegnet med stor fleksibilitet .	Historjjálaš perspektiivvas lea sámiid ealáhusheiveheapmi leamaš dovdomearka stuorra dávggasvuođain .
Kunnskapen og evnen til å utnytte tilgjengelige ressurser har ført til stor variasjon i næringstilpasning over tid og mellom personer og distrikter .	Máhtolašvuohta ja dáidu geavahit daid resurssaid mat ledje fidnemis čájeha ahte ledje stuorra variašuvnnat ealáhusheiveheamis áiggis áigái ja olbmuid ja guovlluid gaskka .
Etter grensefastsetting mot Sverige i 1751 definerte staten seg som eier av jorda i Finnmark og begynte å selge jord fra 1775 .	Maŋŋá go rádji Ruoŧain biddjojuvvui 1751:s de meroštalai stáhta iežas Finnmárkku eatnamiid eaiggádin ja vuovdigođii eatnamiid 1775 rájes .
Da kom den første Jordutvisningsresolusjonen og det ble formelt mulig å eie jord i Finnmark .	Dalle bođii dat vuosttaš nu gohčoduvvon ” Jordutvisningsresolusjon ” ja formálalaččat šattai vejolaš eaiggáduššat eatnamiid Finnmárkkus .
Gjennom jordlovene fra 1863 og 1902 med staten som eier av grunn i Finnmark ble en fornorskningslinje vedtatt .	1863 ja 1902 mánnosaš eanalágaid bokte mearriduvvui dáruiduhttinlinjá go stáhta šattai Finnmárkku eatnamiid eaiggát .
I 1902 ble reglement etter lov om jordsalg i Finnmark vedtatt i Stortinget hvor “ Afhændelse må kun skje til norske statsborgere ... som kan tale , læse og skrive det norske sprog og benytter dette til daglig brug ” og “ Udmaalt jordeiendom gis særskilt norsk navn ” .	1902:s mearridii Stuorradiggi njuolggadusaid eanavuovdinlága mielde Finnmárkui mas čuožžu “ Afhændelse må kun skje til norske statsborgere ... son kan tale , læse og skrive de norske sprog og benytter dette til daglig brug ” og “ Udmaalt jordeiendom gis særskilt norsk navn ” .
Mulighetene for å eie jord fikk ikke noen stor innvirkning på samenes jordbruksdrift .	Das go šattai vejolašvuohta eaiggáduššat eatnama eai šaddan makkárge stuorra váikkuhusat sámiid eanandollui .
Samene brukte eiendomsretten på en annen måte enn den norske bonden , odel eksisterte ikke og jorda ble delt mellom barna og videre til barnebarn .	Sámit geavahedje oamastanrievtti eará láhkai go norgalaš boanda , odel ii gávdnon ja eana juogaduvvui mánáid gaskka ja viidáseappot mánáidmánáide .
Jordsalgsloven medførte imidlertid at samiske bønder som ville eie jord måtte ta norske etternavn .	Eanavuovdinláhka dagahii dattetge dan ahte dat sámi boanddat geat háliidedje eaiggáduššat eatnama fertejedje váldit norgalaš goarggu .
Utover på 1950- og 60-tallet endret samfunnet seg fra å være preget av primærnæringer med selvhushold , til mer industrialisering og spesialisering i jordbruk og fiske .	1950- ja 60-logus rievdagođii servodat dainna lágiin ahte vuođđoealáhusaid ja iešbirgejumi sadjái boahtegođii eanet industiija ja spesialiseren eanandoalus ja guolástusas .
Oppbygging av meierier og slakterier førte til at jordbruket ble endret til et handelsjordbruk med muligheter for pengeinntekter .	Maŋŋá go meieriijat ja njuovahagat huksejuvvojedje rievddai eanadoallu gávpeeanadoallun ja šattai vejolašvuohta dinet ruđaid .
I de samiske områdene kom handelsjordbruket inn langt senere enn ellers i landet .	Sámi guovlluide bođii gávpeeanandoallu mealgat maŋŋelis go muđui riikii .
4.2	4.2
Hva er samisk jordbruk ?	Mii sámi eanandoallu lea ?
Utviklingen av nasjonal landbrukspolitikk har medført endringer i det samiske jordbruket slik at dette er blitt mer standardisert .	Nationála eanandoallopolitihka ovdáneami olis lea sámi eanandoallu rievdan nu ahte dat lea eanet standardiserejuvvon .
Jordbruket er nå først og fremst en viktig bosettings- og sysselsettingsfaktor i de samiske bosettingsområdene , og dermed et viktig materielt grunnlag for å ivareta samisk kultur .	Dál lea eanandoallu vuosttažettiin deaŧalaš ássan- ja barggolašvuođafaktuvra sámi ássanguovlluin , ja dieinna lágiin dat lea deaŧalaš ávnnaslaš vuođđu sámi kultuvrra áimmahuššama oktavuođas .
Til tross for en økende standardisering av jordbruket er det fortsatt flere forhold som skiller et samisk jordbruk fra et norsk jordbruk Her kan nevnes : Allsidig næringstilpasning .	Vaikko eanandoallu lea eanet standardiserejuvvon , de das leat ain máŋga beali mat earuhit sámi eanandoalu norgalaš eanandoalus . Dan oktavuođas sáhttá namuhit : Buotbeallálaš ealáhusheiveheapmi .
Den samiske næringstilpasning har alltid vært preget av allsidighet .	Sámi ealáhusheiveheami dovdomearkan lea álohii leamaš buotbeallálašvuohta .
Allsidigheten og den ekstensive ressurshøstingen ga en fleksibilitet som gjorde samene i stand til å motstå svingninger , både i ressurstilgang og tilgang på inntekt , avsetningsmuligheter .	Buotbeallálašvuođas ja ekstensiiva resursaávkkástallamis lei dat dávggasvuohta mii lei dárbbašlaš sámiid birgejupmái birra jagi , sihke go guoská resursafidnemii ja dietnasa fidnemii , vuovdinvejolašvuođaide .
Næringstilpasningen var en direkte nødvendighet for å skaffe livsmidler , og en strategi for spredning av risiko , det å ha “ flere bein å stå på ” .	Ealáhusheiveheapmi lei njuolga dárbbašlaš go galggai fidnet birgejupmái ruđaid , ja lei strategiija riskka dássemis , vai lea buoret birgenvejolašvuohta .
Ressurssyn og bruk av utmark .	Resursaoaidnu ja meahcceávkkástallan .
Fleksibilitet i ressurshøstingen har bidratt til å bevare knappe ressurser .	Vátna resurssat resursaávkkástallamis leat suodjaluvvon dávggasvuođain .
I stedet for å overbeskatte en naturressurs , høstet man mindre av flere .	Makkárge luondduriggodat ii guorbaduvvon oalát , muhto baicce ávkkástalle mearálaččat iešguđetlágan resurssaiguin .
Jordbruk kombinert med utmarkshøsting har vært en tradisjonell samisk ressursforvaltning .	Eanandoallu buohtalaga meahcceriggodagaiguin ávkkástallamiin lea leamaš árbevirolaš sámi resursahálddašeapmi .
Tidligere utnyttet man mye av utmarka for å høste tilleggsfôr til dyra , som utmarksslått , lav og mose som tilleggsfôr om våren o.s.v. .	Ovdal lávejit ollu ávkkástallat mehciin ja viežžat lassibiebmu elliide , nugo jekkiid láddjet , doahpput jeahkáliid ja sámmáliid lassibiebmun giđđat jna. .
I dag er fortsatt utmarka viktig for jordbruket som beiteressurs , biinntekt og som matauk .	Ain dál lea meahcci deaŧalaš eanandollui nugo guođohanresursan , lassidienasin ja borramušjoatkan .
For sauenæringen er utmarka den viktigste ressursen .	Sávzadoalus lea meahcci dat deaŧaleamos resursa .
Fjorden har for de sjøsamiske områdene alltid vært det viktigste området for høsting i utmark .	Vuonat mearrasámi guovlluin leat álohii leamaš deaŧaleamos guovllut meahcceávkkástallamis .
Rettsoppfatning .	Riekteáddejupmi .
Etter samisk sedvane har det yngste barnet førsteretten til å overta gården .	Sámi boares vieru mielde lea nuoramusas vuosttašvuoigatvuohta váldit badjelasas doalu .
( kilde NOU 2003 : 26 s. 111 ) Odelsloven har også i dag en svak posisjon i det samiske samfunn og har ført til en del konflikter i overdragelse , hvor eldste krever gården overtatt p.g.a. odel , mens det etter samisk sedvane er den yngste som skal overta .	Dat lea leamaš ulbmillaš danne go nuoramusat dábálaččat lávejedje ássat guhkimusat ruovttus ja dieinna lágiin lávii sis leat stuorámus ovddasvástádus bargat doaluin dađistaga go vánhemat boarásmuvve . ( gáldu NOU 2003 : 26 s. 111 ) Árbevuoigatvuohtaláhka ( Odelsloven )
Det vanligste var nok at yngste sønn overtok gårdsbruket , men det kunne like godt være en datter dersom hun var yngst .	Dábáleamos lei dattetge ahte nuoramus bárdni válddii badjelasas doalu , muhto dat sáhtii maid leat nieida jos son lei nuoramus .
Dette varierte nok en del i de samiske områdene .	Muhto sámi guovlluid gaskka ledje dattetge veaháš erohusat dán ektui .
Økonomisk tilpasning .	Ekonomalaš heiveheapmi .
Husholdet , som økonomisk produksjonsvirksomhet , er fortsatt levende i de samiske områdene .	Dállodoallu lea dávgasis ja rašonealla ovttadat mas lea ávki sosiálalaččat ja ekonomalaččat .
Husholdet er en fleksibel og rasjonell enhet med sosialt og økonomisk	Sámi dállodoalus ii leat leamaš nu ollu dáhpin čohkket kapitála ja laskadit badjelbáhcaga .
Språk .	Giella .
Samisk språk er en sentral kilde til kunnskap om samiske næringer og naturforståelse .	Sámegiella lea guovddáš máhtolašvuođa gáldu sámi ealáhusaid ja luondduáddejumi birra .
I utøvelsen av jordbruk i samiske områder er språket svært sentralt .	Sámi guovlluin lea giella hui guovddážis eanandoallobarggus .
Samisk språk har mange egne ord for ulike deler og gjøremål i jordbruket .	Sámegielas leat ollu sierra sánit iešguđet beliide ja bargguide eanandoalus .
Man kan trygt si at det samiske språk har et aktivt og stort eget ordforråd for jordbruket som det er viktig å ta vare på for ettertida .	Sáhttá oadjebasat dadjat ahte sámegielas lea árjjalaš sátneriggodat ja ollu sierra sánit eanandoalu oktavuođas main boahtteáiggis ferte vára váldit .
4.3	4.3
Jordbruket som bærer av samisk kultur og rettslige forpliktelser	Eanandoallu sámi kulturguoddin ja rievttálaš geatnegasvuođat
Jordbruket spiller en sentral rolle i å opprettholde samiske kulturtradisjoner og er en viktig sysselsettingsfaktor i samiske områder .	Eanandoallu lea hui deaŧalaš sámi kulturárbevieruid bisuheamis ja lea deaŧalaš bargoaddi sámi guovlluin .
Næringstilhørighet bidrar til å identifisere det samiske folk .	Ealáhusgullevašvuohta váikkuha sámi álbmoga identifiserema .
Jordbrukets betydning for samisk kultur ligger på mange plan .	Eanandoalus lea mearkkašupmi sámi kultuvrii máŋgga dáfus .
Som næring gir jordbruket et økonomisk grunnlag for bosetting i samiske områder .	Eanandoallu ealáhussan addá ekonomalaš vuođu ássamii sámi guovlluin .
Bosetting i tradisjonelle samiske områder er den viktigste enkeltfaktor for at samisk kultur i bred forstand kan opprettholdes , videreføres og utvikles .	Ássan árbevirolaš sámi guovlluin viiddis áddejumiin lea dat deaŧaleamos eaŋkilfaktuvra sámi kultuvrra bisuheamis , gaskkusteamis ja ovddideamis .
Siden samer har drevet jordbruk i mange hundre år bidrar dessuten næringen i seg selv til å opprettholde samisk kultur .	Go sámit leat bargan eanandoaluin máŋga čuohtejagi , de ealáhus iešalddis dasa lassin dagaha dan ahte sámi kultuvra doalahuvvo .
Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner , erklæringer og avtaler som gir samene et særlig kulturvern .	Norga lea dohkkehan máŋga internationála konvenšuvnna , julggaštusa ja šiehtadusa maid bokte sámi kultuvra erenoamážit suodjaluvvo .
De viktigste internasjonale rettsregler er FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater .	Deaŧaleamos internationála riektenjuolggadusat leat 1966 mánnosaš ON konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái 27. artihkkalis ja ILOkonvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
Også Agenda 21 fra verdenskonferansen for miljø og utvikling , kap. 26 , om anerkjennelse og styrking av urbefolkninger og deres samfunn er sentral .	Guovddážis leat maiddái Biras- ja ovdáneami máilmmekonferánssa Agenda 21 , 26. kapihtal , eamiálbmogiid ja sin servodagaid dohkkeheami ja nannema hárrái .
ILO-konvensjon nr. 169 har et hovedprinsipp om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur , og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet .	ILO-konvenšuvnnas nr. 169 lea okta váldoprinsihppa eamiálbmogiid vuoigatvuođaid hárrái ahte suodjalit ja viidáset ovddidit sin kultuvrra , ja ahte eiseválddiin lea geatnegasvuohta čađahit doaibmabijuid maiguin doarjut dán barggu .
Artikkel 14 og 15 gjelder rettigheter til landområder , og artikkel 23 pålegger myndighetene å anerkjenne bygdenæringer o.l. som viktige faktorer for å opprettholde urfolks kultur , økonomisk bæreevne og utvikling .	14. ja 15. artihkal guoská eanavuoigatvuođaide , ja 23. artihkal geatnegahttá eiseválddiid dohkkehit giliealáhusaid j.d. deaŧalaš faktuvran eamiálbmogiid kultuvrra , ekonomalaš ceavcinnávcca ja ovdáneami bisuheamis .
Myndighetene må også , hvis nødvendig , styrke og fremme slik virksomhet .	Eiseválddit fertejit maiddái , jos lea dárbu , nannet ja ovdánahttit dákkár doaimma .
Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern om minoriteter .	1966 mánnosaš ON konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái 27. artihkkalis lea guovddáš mearrádus internationála rievttis minoritehtaid suodjaleami hárrái .
Norske myndigheter har anerkjent samene som en minoritet og dermed at samene har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen .	Norgga eiseválddit leat dohkkehan sámiid minoritehtan ja dan bokte dan ahte sámiin leat vuoigatvuođat dán mearrádusa ektui .
Artikkel 27 uttaler at minoriteter ikke skal berøves retten til , sammen med andre medlemmer av sin gruppe , å dyrke sin kultur , bekjenne og praktisere sin egen religion , eller bruke eget språk .	27. artihkkalis celko ahte minoritehtaid ii galgga vealahit nu ahte sis ii leat riekti , ovttas čeardda eará lahtuiguin , nannet sin kultuvrra , dovddastit ja geavahit sin oskku , dahje geavahit iežaset giela .
Et spørsmål har vært mulighetene for positiv diskriminering .	Gažaldahkan lea leamaš vejolašvuohta positiivvalaččat vealahit .
I forarbeidet til Grunnlovens § 110 a ble dette drøftet , og det er alminnelig tolkning at bestemmelsen gir hjemmel for krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelser .	Vuođđolága § 110a ovdabargguin lea dán birra ságaskuššon , ja dábálaš dulkon lea ahte dán mearrádusa vuođul sáhttá eiseválddiin gáibidit positiivvalaš doaibmabijuid maiguin ollašuhttit dáid geatnegasvuođaid .
Et annet sentralt spørsmål har vært kulturbegrepets tolkning i artikkel 27 .	Nubbi eará guovddáš gažaldat lea leamaš 27. artihkkala kulturdoahpaga dulkon .
I forhold til samer som urfolk er det en alminnelig tolkning at bestemmelsene også omfatter de materielle forutsetningene for samenes totale kulturutøvelse .	Sámiid ektui eamiálbmogin dulkojuvvo dat dábálaččat nu ahte mearrádus guoská maiddái sámiid ollislaš kulturbarggu ávnnaslaš eavttuide .
( St.meld. nr. 41(1996-97 ) .	( Sd. dieđáhus nr. 41 ( 1996-97 ) .
Stortingets justiskomité uttalte under behandlingen av Sameloven følgende : “ Komiteen slutter seg til oppfatningen om at staten har en forpliktelse til positivt å bidra til at den samiske folkegruppe har materielle forutsetninger for å dyrke sin kultur og sitt språk , samt gis innflytelse på det fysiske og økonomiske grunnlaget for sin kulturform . ” ( Innst. O. nr. 79 for 1980-87:5 ) Norsk lovgivning har i den senere tid styrket samenes rettstilling , først og fremst gjennom Grunnlovens § 110 a , sameloven og finnmarksloven .	Stuorradikki Justiisalávdegoddi celkkii Sámelága meannudeami oktavuođas čuovvovaččat : ” Komitea guorrasa dan ipmárdussii ahte stáhtas lea geatnegasvuohta positiivvalaččat váikkuhit dan ahte sámi álbmotjoavkkus leat ávnnaslaš eavttut nannet sin kultuvrra ja giela , oažžut váikkuhanfámu sin kulturhámi fysalaš ja ekonomalaš vuđđui ” ( Árvalus O. nr. 79 1980-87:5 )
8	8
5 Dagens situasjon i jordbruket i de samiske bosettingsområdene 5.1	Dáláš dilli sámi ássanguovlluid eanandoalus 5.1
Datagrunnlag	Diehtovuođđu
Når en skal se nærmere på jordbruksstrukturen i de samiske bosettingsområdene , er det naturlig å ta utgangspunkt i de områdene som er innenfor virkeområdet til Samisk Utviklingsfond .	Go áigu lagabuidda geahčadit sámi ássanguovlluid eanandoallostruktuvrra , de lea lunddolaš váldit vuolggasaji dain guovlluin mat leat Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu siste .
Statistisk sentralbyrå ( SSB ) utarbeidet en samisk statistikk i 2006 for SUFs geografiske virkeområde slik dette var i 2005 .	Statistisk sentralbyrå ( SSB ) ráhkadii sámi statistihka 2006:s SOF geografalaš doaibmaguovllu birra nugo dat lei 2005:s .
SSB sier i en kommentar til statistikken at denne måten å avgrense det samiske bosettingsområdet på har klare svakheter .	SSB dadjá muhtun kommentáras statistihka birra ahte das go sámi ássanguovllut dáinna lágiin ráddjejuvvojit leat čielga heittot bealit .
En av de vesentligste er at SUFs geografiske virkeområde kun dekker områder nord for Saltfjellet .	Čielgaseamos dain lea dat go SOF geografalaš doaibmaguvlui gullet dušše guovllut davábealde Sáltoduoddara .
Dermed faller hele det sørsamiske bosettingsområdet utenfor .	Man geažil olles máttasámi ássanguovlu báhcá olggobeallái .
SSB sier imidlertid at det gjenstår å finne fram til metoder for å konkretisere sørsamiske bosettingsområder på en slik måte at det kan lages særskilt samisk statistikk som inkluderer disse .	SSB dadjá dattetge ahte ferte hutkat vugiid movt konkretiseret máttasámi ássanguovlluid nu ahte sáhttá ráhkadit sierra sámi statistihka mas dat leat mielde .
Ettersom SSB har utarbeidet en samisk statistikk er datagrunnlaget ikke identisk med datagrunnlaget da forrige jordbruksmelding ble utarbeidet .	Go SSB lea ráhkadan sámi statistihka , de danne dat diehtovuođđu ii dávis dainna diehtovuođuin mii lei ovddit eanandoallodieđáhusas .
SSBs samisk statistikk anses som en vesentlig forbedring av mulighetene til å si noe om dagens jordbruksstruktur i de samiske bosettingsområdene .	Sáhttá dadjat ahte SSB sámi statistihkka addá mealgat buoret vejolašvuođaid dadjat juoga juoidá sámi ássanguovlluid dálá eanandoallostruktuvrra birra .
Følgende kommuner er med i datagrunnlaget : Nordland Hele Tysfjord kommune og deler av Narvik , Hamarøy og Evenes kommuner .	Čuovvovaš gielddat leat mielde diehtovuođus : Norlánda Olles Divttasvuona suohkan ja oasit Narviikka , Hábmira ja Evenášši suohkaniin .
Troms Hele Skånland , Lavangen , Lyngen , Storfjord , Gáivuotna-Kåfjord og Kvænangen kommuner , og deler av Tromsø , Gratangen og Sørreisa kommuner .	Romsa Skániid , Loabágiid , Ivggu , Omasvuona , Gáivuona ja Návuona suohkanat ollásit , ja oasit Romssa , Rivttáid ja Ráisavuona suohkaniin .
Finnmark Finnmárku Hele Guovdageaidnu-Kautokeino , Loppa , Kvalsund , Porsanger , Kárášjohka-Karasjok , Deatnu-Tana og Unjárga-Nesseby kommuner , og deler av Alta , Måsøy , Nordkapp , Lebesby , Gamvik og SørVaranger kommuner .	Finnmárku Guovdageainnu , Láhpi , Fálesnuori , Porsáŋggu , Kárášjoga , Deanu ja Unjárgga gielddat ollásit , ja oasit Álttá , Muosáid , Nordkáhpa , Davvisiidda , Gáŋgaviikka ja Mátta-Várjjaga gielddain .
5.2	5.2
Antall bruk	Doallolohku
Bruksutviklingen i de samiske bosettingsområdene er negativ .	Doaluid lohku sámi ássanguovlluin lea njiedjan sakka .
Fra 1989 til 2003 ble antallet bruk redusert fra 1549 til 743 , noe som tilsvarer en reduksjon på over 50 % .	1989:s rájes 2003 rádjai lea doaluid lohku geahppánan 1549:s 743:ii , mii vástida badjel 50% geahppáneami .
Sett i forhold til landet som helhet har de samiske områdene hatt en sterkere reduksjon i antall bruk .	Go buohtastahttá muđui riikkain ollislaččat , de leat sámi guovlluin eanemusat geahppánan doalut .
Nasjonalt var det 99.382 jordbruksbedrifter i 1989 og 58.231 i 2003 .	Nationála dásis ledje 99.382 eanandoallofitnodaga 1989:s ja 58.231 jagis 2003 .
( Kilde SSB , Jordbruksstatistikk 2005 tabell 1.2 . )	( Gáldu SSB , Eanandoallostatistihkka 2005 tabealla 1.2 . )
Dette tilsvarer en nasjonal nedgang på 41 % .	Dát vástida ahte doalut nationála dásis leat geahppánan 41 %:in .
9	9
Tabell 1 Antallet jordbruksbedrifter i SUF-området Jordbruksbedrifter i alt	Tabealla 1 Eanadoallofitnodagaid lohku SOF-guovllus Eanadoallofitnodagat buohkanassii
Mannlig hovedbruker	Almmáiolmmoš váldodoallin
Kvinnelig hovedbruker	ii-peršovnnalaš doalli
Upersonlig bruker	283 218 212 184 166 146
1989 1 549	21 9 8 8 15 13
1 245	1989 1 549 1 245 1999 1 012 785 2000 980 760 2001 890 698 2002 819 638 2003 743 584 Gáldu : SSB , Sámi statistihkka 2006 , tabealla 55
5.3	5.3
Jordbruksareal i drift og gjennomsnittlig bruksstørrelse	Eanandoalloeatnamat doaimmas ja gaskamearálaš doallosturrodat
Størrelsen på jordbruksareal i drift i de samiske bosettingsområdene har økt siden 1989 .	Eanandoalloeatnamat mat leat geavahusas sámi ássanguovlluin leat sturron 1989 rájes .
Arealet økte fra 115 712 dekar i 1989 til 130 933 dekar i 2003 , noe som tilsvarer en økning på 11 – 12 % .	Areála viiddui 115 712 dekáras 1989:s 130 933 dekarii 2003:s , mii vástida 11 – 12% lassáneami .
Dette betyr at gjennomsnittlig bruksstørrelse i samiske områder økte fra 74 dekar i 1989 til 176 dekar i 2003 .	Dát mearkkaša ahte gaskamearálaš doallosturrodat sámi guovlluin stuorui 74 dekáras 1989:s 176 dekárii 2003:s .
Tempoet i strukturrasjonaliseringen er raskere i de samiske områdene enn i landet for øvrig , se kap. 5.2 .	Struktuvrarasjonaliseremis lea stuorát leaktu sámi guovlluin go muđui riikkas , geahča kapihttala 5.2 .
I tillegg endres bruksstrukturen i de samiske områdene til å bli likere den bruksstrukturen vi har i landet forøvrig .	Dasa lassin sulastišgoahtá doallostruktuvra sámi guovlluin eanet dan mis lea muđui riikkas .
Det er imidlertid et viktig moment at arealgrunnlaget i de samiske bosettingsområdene ikke er direkte sammenlignbart med resten av landet .	Dattetge lea deaŧalaš muitit ahte areálavuođu sámi ássanguovlluin ii njuolga sáhte buohtastahttit dainna mii muđui lea riikkas .
I den nordlige landsdelen er arealbehovet i mange tilfeller dobbelt så stort som i Sør-Norge ettersom det ikke er mulig å foreta to årlige høstinger i Nord-Norge .	Davimus riikkaoasis lea areáladárbu ollu oktavuođain guovtti gearddi stuorát go Mátta-Norggas danne go Davvi-Norggas ii sáhte guktii jagis láddjet .
Tabell 2 Jordbruksareal i drift i SUF-området .	Tabealla 2 Eanandoalloareála doaimmas buohkanassii SOF - guovllus .
Dekar Jordbruksareal i drift i alt	váikkuhusat gielddaide ja báikegottiide .
Rotvekster til Andre vekster på åker Eng til slått fôr , grønnfôr og Poteter og i hage inkl. brakk og beite silovekster	Mielkebuvttadan doalut leat nugo tabealla vuolábealde čájeha , geahppánan 317:s 1989:s 220:ai 2003:s , mii vástida 30% .
95 288	Seamma áigodagas lea gaskamearálaš doalu sturrodat sturron 12,4 mielkegusas gaskamearálaččat 1989:s 15,3 mielkegussii 2003:s .
1999	Riikkadásis dat lea lassánan 1999 rájes ( eai leat logut 1989:sa ) 2003:ii 13,8 šibihis 15,9 šibihii .
133 772 8 735	Mielkegáiccat
598	1989
478	388
109 720	317 968
2000	114
134 328	29 23,5
7 952	12,4
597	24,5
713	55,2
109 170 2001	1999 2000 2001 2002
132 718 7 196	317 297 286 269
512 124 371	259 246 233 228
108 217 2002	559 539 511 476
132 931	80 76 67 60
5 848 655	45 34 32 28
545	14,2 14,6 14,6 14,8
125 883 109 941	44,1 45,3 48,0 51,1
2003 130 933	66,3 68,8 72,3 77,2
5 671	55 26
503	34,7
553	15,3
108 224	54,3 80,3
Kilde : SSB , Samisk statistikk 2006 , tabell 49	220 437 Gáldu : SSB , Sámi statistihkka tabealla 52 2003
5.4	250
Bruksstrukturen etter produksjonsform Melkeproduksjonen er fortsatt bærebjelken i distriktsjordbruket , så også i de samiske områdene .	Árbevirolaččat lea sámi vuovdedoalu dovdomearkan leamaš várrugas čuollamat go lávejit váldit boaldinmuoraid , huksenávdnasiid ja čuolddaid lávvo- ja goahtehuksemii .
Melkeproduksjonen har den største verdiskapningen pr. bruk og gir betydelige ringvirkninger for 10	Muhtun guovlluin lávejit lahttet ja dieinna lágiin fievrridit hirssaid sahá lusa .
Bruk med melkeproduksjon er som tabellen nedenfor viser , redusert fra 317 i 1989 til 220 i 2003 , noe som tilsvarer 30 % .	Vuovdegeavaheapmi lea leamaš lunddolaš ja deaŧalaš oassi sámi guovlluid meahccegeavaheamis .
I samme periode er størrelsen på gjennomsnittsbruket økt fra 12,4 melkekyr i gjennomsnitt i 1989 til 15,3 melkekyr i 2003 .	Váldomuorrašládja sámi guovlluin lea soahki . Sogiiguin ávkkástallui eanemusat ja dat váldojuvvojedje sihke boaldámuššan iežas atnui ja vuovdinmuorran .
På landsbasis har økningen fra 1999 ( har ikke tall for 1989 ) til 2003 vært fra 13,8 dyr til 15,9 dyr .	Muoraid hatti ja jearaldaga geažil lea muorrabuvttadeamis šaddan gánnáhahtti oalgeealáhus min guovlluin .
( Kilde : SSB , Jordbruksstatistikk 2005 tabell 3.5 ) Det er i dag overproduksjon av melk på landsbasis .	Romssa fylkkas ja Norlándda davimus osiin ráhkaduvvojit sogiin maid sponpláhtat .
Det har de siste årene blitt innført flere produksjonsregulerende tiltak for å få ned den totale melkeproduksjonen .	Registreremat čájehit ahte Davvi-Norggas lastavuovddit ( erenoamážit soagit ) sihke lasket ja suhkot eanet ja eanet .
I 1997 ble det innført en ordning med kjøp og salg av melkekvoter .	Dál šaddet muorat johtileabbot go dat 11
Denne ordningen har slått uheldig ut for jordbruket i de samiske områdene .	čuhppojuvvojit , man geažil ollu resurssat misket meahccái ja guohtumiid kvalitehta hedjona .
Bare i Finnmark solgte 71 melkebønder melkekvoten fra innføring av ordningen i 1997 fram til 2006 .	Strategisk Bygdeutviklingsplan for Finnmark 2005-2008 nammasaš plána logut čájehit man ollu fylkkas leat vuovdedoalloopmodagat ja vuovdeareálat .
I et område hvor jordbruket er så marginalt og hvor melkeproduksjon er såvidt viktig , er det en uheldig virkning av en nasjonal ordning .	Vuovdekultuvrra loguid vuođđun lea maŋimuš vihtta jagi gaskamearri . Logut čájehit ahte šaddu lea mealgat stuorát jahkásaččat go geavaheapmi , geahča tabealla dás vuolábealde .
Antall bruk med sau over 1 år og geit er i perioden 1989-2003 redusert fra 1082 til 492 , noe som tilsvarer 54,5 % .	1 163 12 500 000 829 000 150 000 1 900 000 5 000 000 20 000 200 2 500 130 000 20 000 1 500 30 132 604 16 %
Nasjonalt er antall sauebruk redusert fra 28.887 i 1989 til 19.909 i 2003 .	Logut čájehit ahte Finnmárkkus lea mealgat stuorát geavahanvejolašvuohta .
( Kilde : SSB , Jordbruksstatistikk 2005 tabell 3.1 ) Dette tilsvarer en reduksjon på 31 % .	Namuhuvvo maiddái vejolašvuohta háhkat dietnasa smávitlágan doaimmaiguin nugo ceahkkumiin ja meahccepanelaiguin .
Antallet geitebruk er redusert fra 751 i 1999 ( tall fra 1989 ikke tilgjengelig ) til 588 i 2003 .	Sámediggi oaidná stuorra vejolašvuođa lasihit čuohppama maiddái eará sámi ássanguovlluin .
I perioden 1989 til 2003 økte gjennomsnittstørrelsen på bruk med sau over 1 år i SUF-området fra 24,5 dyr til 54,3 dyr .	Eará buvttadeamit Eanaš eanandoallu sámi guovlluin lea šibitbuvttadus nugo mielki , sávzzat ja gáiccat .
( Kilde : SSB , Samisk statistikk 2006 , tabell 55 ) Nasjonalt skjedde det i samme periode en økning fra 31,1 dyr per bruk til 49,6 dyr .	Sámi guovlluid eanandoallu buvttada dattetge ollu eará buktagiid go dáid . Earret eará gávdno buvttadus nugo spiinnit , villaspiinnit ja biebmolottit .
( Kilde : SSB , Jordbruksstatistikk 2005 tabell 3.5 ) Dette betyr at økningen i antallet dyr per bruk i SUF-området var på 121 % mens den nasjonalt var på 59 % .	Maŋimuš áiggiid leat ollu doalut buvttadišgoahtán suinniid vuovdimassii . Dát leat dattetge sorjavaččat das ahte lea árjjalaš ja nana eanandoallu mii sáhttá oastit suinniid .
Sauebruk er utbredt over store deler av det samiske bosettingsområdet , men har en spesielt viktig funksjon i de samiske kyst- og fjordområder .	Suoidnebuvttadeapmi lea maid deaŧalaš kultureatnadaga bajásdoallamii . Ođđaset buvttadusain sáhttá namuhit honnetbuvttadeami ja urtasiid šaddadeami .
Sauebruk har hatt den sterkeste nedgangen i antall bruk og dermed har kyst- og fjordområdene hatt en negativ utvikling , spesielt i Finnmark .	Heastadoallu lea dábálaš lotnolaga eará buvttadusain , muhto leat maiddái doalut mat erenoamážit fállet vásihusaid ja feara makkár doaimmaid heasttaiguin .
Sauenæringen sliter med utfordringer i form av økt press på utmarka , både i form av allmenn bruk og i form av rovdyr .	Heastadoalut leat laskan mealgat , ja lea eanaš nuorra nieiddaid astoáiggedoaibma , muhto dát doaibma lea mielde addimin leavttu eanandoalu árvobuvttadeapmái .
Næringen sliter også generelt med svak økonomi . Tabell 3	Sámi identitehta ja kultuvra čatnasit lávga árbevirolaš sámi ealáhusaide .
Jordbruksbedrifter med forskjellige husdyr og gjennomsnittlig buskapsstørrelse i SUF - området Jordbruksbedrifter med	SOF-guovllus davábealde Sáltoduoddara barget eanandoalus , vuovdedoalus , guolástusas ( ja boazodoalus ) 1831:s SSB loguid mielde .
Storfe	Vuođđoealáhusaid bokte leat sámit álohii beassan ovddidit ja bisuhit sin kultuvrra ja giela .
Kyr	Go vuođđoealáhusat suodjaluvvojit ja ovddiduvvojit sámi guovlluin , de nanne dat maiddái sámi álbmoga ássan- ja bargovuođavejolašvuođaid .
Sau over 1 år	SSB logut čájehit ahte geavaheaddji ja náittosbeallálaš bargaba sullii 1 jahkedoaimma doalu nammii ( SSB : eanandoallolohkan 1999 ) .
Dyretall pr. jordbruksbedrift	Goappašat Albmát sohkabealit
Storfe	Nissonat
Kyr	100,0
Sau over 1 år Mjølkegeiter	Eanandoallu , vuovdedoallu ja guolástus
1989	100,0
388	100,0
317	10,3
968	16,0
114	3,7
29	7,2
23,5	10,0
55,2	3,8
1999	0,3
317	0,5
259	0,0
559	1,1
80	1,7
45	0,3
29,9	8,2
14,2	14,3
44,1	1,0
66,3	13,6
2000	12,6
297	14,8
246	6,5
539	9,8
76	2,5
34	0,5
286	0,5
233	0,6
511	3,9
67	4,5
32	3,2
30,9 14,6	Almmolaš háldd .
48,0	10,9
72,3	10,8
2002	10,9
269 228	Oahpahus
476	10,1
28	6,5
32,8	14,4
14,8	22,2
51,1	39,0
77,2	4,6
55	4,1
26	5,1
34,7 15,3	Namutkeahtes
54,3	0,7
80,3	0,7
220 437 Kilde : SSB , Samisk statistikk , tabell 52 2003	0,7 Gáldu : SSB , Sámi statistihkka 2006 , tabealla 39
5.5	5.8
250	13
Tradisjonelt har det samiske skogbruket vært preget av forsiktige hogster der man har tatt ut virke til ved , bygningsmaterialer og stenger til lavvo- og gammebygging . I noen områder ble tømmerfløting også benyttet for å få tømmeret fram til sag .	Eanandoallu dárbbaša eará ealáhusaid gálvvuid ja bálvalusaid , sihke investeremiid ja golahusa oktavuođas Eanandoallu buvttada gálvvuid maid eará ealáhusat sáhttet náláštuhttit Eanandoalu riekkisváikkuhussan sáhttá lohkat barggolašvuođa ja ekonomalaš gávpejođu guovllus ja gielddas .
Utnytting av skogen har vært en naturlig og viktig del av utmarksnæringene i samiske områder . Det dominerende treslaget i de samiske områdene er bjørk .	Eanandoallu lea dakkár vuođđoealáhus mii váldoáššis fievrrida gálvvuid eret guovllus ja mii buvttiha doaimmaid bálvalussektuvrii ja eará das vuolggahuvvon doaimma .
Bjørk er det størst utnytting av , både for ved til eget bruk og til vedproduksjon .	Ollu fitnodagat vuvdet gálvvuid ja bálvalusaid eanandollui , ja eanandoallogálvvuide čatnasa viiddis náláštuhttin- ja gávppašandoaibma .
Prisene og etterspørselen etter ved har gjort vedproduksjon til en lønnsom binæring i våre områder .	Ollu dain bargguin mat ovdal dahkkojedje doalus , leat earát váldán badjelasaset ođđaset áiggis .
I Troms fylke , samt nordre deler av Nordland er bjørka også et råstoff til sponplateproduksjon .	Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning ( NILF ) geavaha " Utsyn over norsk landbruk .
I dag er tilveksten større enn uttaket , noe som gjør at store 11	Tilstand og utviklingstrekk 2005 " dienas- ja barggolašvuođamultiplikáhtorin 1,5 .
Også reindrifta er avhengig av at skogen utnyttes og vedlikeholdes og at beitene opprettholdes . Furuskogen er spredt i indre deler av Nord-Norge .	Dat mearkkaša ahte juohke jahkedoaibma mii čađahuvvo eanandoalu vuođđobuvttadusas lea sullii dat seamma go bealle jahkedoaibma eará ealáhusain .
Furu utgjør den viktigste økonomiske skogressurs og brukes til trelast , laftetømmer og villmarkspanel .	NILF čállá dattetge ahte dienas- ja barggolašvuođamultplikáhtora dássi lea eahpesihkar ja vuođđuduvvo boares analysaide 1984:s .
I de samiske områdene skjer dette mest på små lokale sagbruk , ofte som binæring til jordbruket .	Multiplikáhtora váikkuhus molsašuddá guovlluid ja doaibmavugiid gaskka .
Gran er i hovedsak innført i landsdelen og er det treslaget som har dominert skogreisinga .	Sámedikki árvvoštallama mielde lea multiplikáhtora váikkuhus sámi ássanguovlluin 1,5 .
Tall fra Strategisk Bygdeutviklingsplan for Finnmark 2005-2008 viser en oversikt over antallet skogbrukseiendommer og skogareal i fylket .	Tabealla 6 Barggolašvuohta eanandoalus Njuolga barggus eanandoalus Barggus eará ealáhusain multiplikáhtor 1,5 váikkuhusain Eanandoalu ollislaš barggolašvuohta
Tallene for skogkultur baserer seg på gjennomsnittet for siste 5 år .	Jahkedoaibma 743 jahkedoaimma 370 jahkedoaimma 1 100 jahkedoaimma
Tallene viser at årlig tilvekst er langt større enn årlig avvirkning , se tabellen nedenfor . Tabell 4 Oversikt over skogeiendommer og skogareal i Finnmark fylke	Eanandoalu ollislaš barggolašvuohta sámi guovlluin lea 1100 jahkedoaimma go váldá vuhtii daid riekkisváikkuhusaid mat eanandoalus leat eará ealáhusaide .
Kilde : Strategisk Bygdeutviklingsplan for Finnmark 2005-2008 , kapittel 2.6 .	Eanandoalus leat eará deaŧalaš riekkisváikkuhusat go mat bajábealde leat ožžojuvvon mielde .
Tallene viser at det er potensial for en vesentlig høyere avvirkning i Finnmark .	Bisuha ássama sámi guovlluin mii fas lea deaŧalaš sámi kultuvrra ja sámegiela doalaheapmái .
I Strategisk bygdeutviklingsplan vises det bl.a. til muligheter til økt lokal verdiskapning i form av vedproduksjon og andre bioenergiformål .	Dieinna lágiin váikkuha eanandoallu nationála ja internationála geatnegasvuođaid ja ovddasvástádusa ollašuhttima go guoská sámi kultuvrra , giela ja servodateallima sihkkarastimii .
Det nevnes også muligheter til å skape inntekt basert på småskala produkter innen lafting og villmarkspanel .	Eanandoalu geažil šaddá eará doaibma ja dat addá ekonomalaš vuođu bálvalusdási bisuheapmái gielddain .
Sametinget legger til grunn at det er stort potensiale for høyere avvirkning også i de øvrige samiske bosettingsområdene .	Eanandoallu hálddaša ja bisuha kultureatnadaga sámi guovlluin , ja dasto sosiála ja kultuvrralaš kvalitehta giliin .
5.6 Andre produksjoner	Bufferdoaibma bargomárkanis .
Jordbruket i de samiske bosettingsområdene har imidlertid langt flere produksjoner enn dette .	Eanandoallu lea doallan dahje geavahan bargonávccaid dain áigodagain goas lea leamaš alla bargguhisvuohta .
Blant annet er det produksjon av svin , villsvin og fjørfe . Det er i den senere tid blitt en god del bruk som produserer gras / høy for salg til andre .	Bargonávccaid geavaheapmi eanandoalus lea dávggas , erenoamážit go eanandoallu lea bearašdoaibma ja bearašbargonávccaiguin ávkkástallojuvvo dávgasit ja dat leat oktiiordnejuvvon .
Disse er i hovedsak avhengig av at det finnes et aktivt og sterk jordbruk som kan etterspørre fôret .	Dállodoallu .
Klimaendringer og vanskeligere beiteforhold for rein kan føre til at det blir mer aktuelt enn tidligere å selge høy til reindriftsutøvere .	Eanandoallu lea dávjá oassin ealáhusávkkástallamis lotnolaga eará ealáhusaiguin ja dienasgálduiguin man oktavuođas dállodollui sihkkarastojuvvo dohkálaš dienasdássi .
Produksjon av gras / høy har også en viktig funksjon i forhold til å holde kulturlandskapet ved like .	Dállodoallu ekonomalaš ovttadahkan lea leamaš árbevirolaš ja deaŧalaš heiveheapmi sámi guovlluin .
Hest er vanlig å kombinere med andre produksjoner , men også her er det bruk som har spesialisert seg på å tilby opplevelser og aktiviteter knyttet til hest .	Giella ja kultuvrralaš mihtilmasvuohta . Ealli eanandoallu váikkuha daid osiid bisuheamis sámi gielas mat leat mihtilmasat ja erenoamážat eanandoalus .
Hold av hester har fått en større utbredelse .	Almmá eanandoalu haga šaddá sámegiella geafit .
Hovedsakelig er det unge jenter som har det som hobby , men denne aktiviteten bidrar til økt verdiskapning i jordbruket .	Eanandoallu váikkuha maiddái kultuvrralaš mihtilmasvuođa doalaheami iešguđet osiin sámi ássanguovlluin , omd. mearrasámiid ja boazodoallosámiid mihtilmasvuođa .
Antall sysselsatte i jordbruk , skogbruk , fiske ( og reindrift ) er fra SSB beregnet til 1831 i SUF-området nord for Saltfjellet .	Eanandoallu ja buotbeallálaš bargo- ja ealáhuseallin lea sorjavaš nubbi nuppis ássama ja barggolašvuođa doalaheami oktavuođas sámi guovlluin .
Dette utgjør 10,3 % av de sysselsatte , se tabellen nedenfor .	Eanandoallu okto ii sáhte bisuhit ássama ja bálvalusdási 14
Andelen kvinner sysselsatt i disse næringene er vesentlig lavere enn andelen menn .	giliin , ja dan ii sáhte maid eará ealáhuseallin okto dahkat .
Mens 16,0 % av mennene er sysselsatt i en av næringene , er andelen kvinner bare 3,7 % .	Muhtun ferte jearahit gálvvuid ja bálvalusaid jos lagašgávpi , kafeeja ja bensinstašuvdna galget ceavzit .
( Kilde : SSB , Registerbasert sysselsettingsstatistikk , 4. kvartal 2006 , tabell 9 ) Andelen sysselsatte i primærnæringen i samiske områder er dermed betydelig over landsgjennomsnittet .	Eanandoallu lea vuođđoealáhus mii dárbbaša eará sektovrraid gálvvuid ja bálvalusaid . Bargit eanandoalus ožžot dietnasa mii geavahuvvo oastit gálvvuid ja bálvalusaid báikkálaš ealáhuseallimis .
Gjennom primærnæringene har samene i all tid fått utvikle og beholde sin kultur og sitt språk .	Dieinna lágiin ávkkástallet eanandoallu ja eará ealáhusat guđet guimmiineasetguin . 5.9
Ved å ivareta og utvikle primærnæringene i de samiske områdene vil en også styrke bo- og sysselsettingsmulighetene for det samiske folk .	Árvobuvttadeapmi eanandoalus Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning ( NILF ) ráhkada jahkásaš doaibmaguorahallamiid eanandoalus .
Tall fra SSB viser at det utføres omlag 1 årsverk pr. bruk av bruker og ektefelle ( SSB : jordbrukstellingen 1999 ) .	Dát statistihkka lea vuođđuduvvon rehketdollui ja soaittáhagas válljejuvvon doaluid dieđuide miehtá riikka .
Antallet bruk i de samiske områdene er 743 , se kap. 5.2 .	Ollásit guoská iskkadeapmi 928 dollui 2005:s .
Det betyr at av de 1831 sysselsatte i primærnæringene er anslagsvis 40 % sysselsatt i jordbruket .	Davvi-Norggas ledje mielde 113 doalu , main 59 ledje Norlánddas , 39 Romssas ja 15 Finnmárkkus .
Sysselsatte i prosent i 2004 fordelt på næringsgrupper i SUF-området nord for Saltfjellet .	Doaibmaguorallamat bidjet vuođu earret eará jahkásaš eanandoallošiehtadallamiidda .
Inndelingen av SUF-området for 2005 er lagt til grunn .	Tabealla 7 Doaibmavuogit 2005 Mielki , gussaeallit 71 290 3 504 279 500
SUF-området nord for Saltfjellet i alt	175 300 446 100 53 Gáicamielki 15 123 2 928 221 100
Begge kjønn Menn	172 700 474 900 55
Kvinner 100,0	152 400 405 400 24
100,0	Submi
100,0	437 220
Industri og bergverksdrift	177.159.800 98.142.000
0,5	55
0,0	Buot gáicadoaluid ollislaš buvttadusdienas Ollislaš buvttadusdienas ruvnnuiguin
Kraft- og vannforsyning	405.400 446.100 474.900
Bygge- og anleggsvirksomhet	26.119.500 301.421.300
8,2	15
14,3	Stuorradiggedieáđáhusas nr. 15 ( 2003-2004 ) " Rovvilt i norsk natur " ( boraspiriid birra Norgga luonddus ) muittuha komitea ahte Norggas lea geatnegasvuohta sihkkarastit ahte buot stuorra boraspirenálit sáhttet eallit Norgga luonddus .
1,0	Seammás celkkii komitea ahte ain ferte leat vejolaš bargat eanandoaluin boraspireguovlluin nu ahte dat gánniha .
Jordbruk , skogbruk og fiske Varehandel , hotell- og restaurantv .	Vahágat maid boraspiret leat dagahan leat laskan 2003 rájes 2006 rádjái .
13,6	2006:s attii Romsa buhtadusa 521 sávzza ja 3365 lábbá ovddas , ja 2003:s addojuvvui 433 sávzza ja 2980 lábbá ovddas .
12,6	Geaŧki dat lea sávzzaid ja lábbáid stuorámus vašálaš Romssas , doppe buhtaduvvojedje 2162 ealli 2006:s .
14,8 Transport og kommunikasjon	Dasto 627 ealli maid albbas lei goddán .
6,5	Ii ovttage sávzza ovddas máksojuvvui buhtadus maid gonagasgoaskin dahje gumpe lei goddán 2006:s .
9,8	Tabealla 9 Máksojuvvon buhtadus Finnmárkkus ja Romssas juogaduvvon jagiid mielde Jahki
2,5	Ohcamiid lohku
Finansiell tjenesteyting	Luitojuvvon Massojuvvon
0,5 0,5	Buhtaduvvon
0,6	Submi
Forr. tjenesteyting , eiendomsdrift	Sávzzat Lábbát Sávzzat Lábbát Sávzzat Lábbát
3,9	Sávzzaid / lábbáid lohku mat leat buhtaduvvon , juogaduvvon vahátdahkkiid gaskka Albbas Geaŧki Guovža Gumpe Goaskin Eará
4,5	2003
3,2	46
10,9	4425
10,8	6958
10,9	217
10,1	771
6,5	106
14,4	448
22,2	987956
7,9	104
39,0	447 3
4,6	2004
4,1	38
5,1	3577
Uoppgitt	5476 238
0,7	673
0,7	276
0,7	195
5.8	175
Tilstand og utviklingstrekk 2005 " med en inntekts- og sysselsettingsmultiplikator på 1,5 .	2005
Det vil si at hvert årsverk som blir utført i jordbrukets primærproduksjon medfører omtrent et halvt årsverk i andre næringer . NILF skriver imidlertid at nivået på inntekts- og sysselsettingsmultiplikator er usikkert og baserer seg på gamle analyser fra 1984 .	5.11 Kultureatnadat rievdadusas Kultureatnadahkan oaivvilduvvojit eatnamat maid olbmot leat dikšon ja gilván ja mat leat šaddan eanandoalu guhkes áiggi kultiverema bokte nugo šibitdoalu , ( guođoheapmi ja fuođđarbuvttadus ) ja eatnama dikšuma bokte dállodollui ( bealddut ) .
Sametinget stipulerer multiplikatoreffekten til å være 1,5 i de samiske bosettingsområdene .	Dál lea kultureanadat billašuvvamin go eanandoallu ollu báikkiin lea heaittihuvvon .
Tabell 6 Sysselsettingseffekt av jordbruket Direkte sysselsatt i jordbruket Sysselsatt i andre næringer Med en multiplikatoreffekt på 1,5 Total sysselsettingseffekt av jordbruket	Dán geažil hilskuluvvet , bohtuluvvet / suovkaluvvet ja meahcciluvvet dat eatnamat mat ovdal ledje gilvojuvvon dahje geavahuvvojedje láidumin . Dieinna lágiin billašuvvet eanandoalloeatnamat ja geahčastat billašuvvá .
Årsverk 743 årsverk 370 årsverk 1 100 årsverk	Dasa lassin luskkiidit visttit ollu báikkiin .
Den totale sysselsettingseffekt av jordbruket i samiske områder utgjør 1100 årsverk når en tar i betraktning de ringvirkninger jordbruket har i andre næringer .	Eananláhka dadjá oppalaččat ahte gilvojuvvon eana galgá dikšojuvvot .
Det er andre viktige ringvirkninger av jordbruket som det ovenfor ikke fanger .	Eatnamiid sáhttá ieš dikšut dahje láigohit eará dolliide .
Ringvirkninger av jordbruket er : Lokaliseringsfaktor .	Eanasuodjaleapmi lea vuoruhuvvon nationála mihttomearri .
Opprettholder bosetting i de samiske områdene som igjen er viktig for å opprettholde den samiske kulturen og det samiske språket .	Kultureatnadat lea deaŧalaš buot guovlluin . Kultureatnadat addá gullevašvuođa sidjiide geat leat eret doppe , ja addá vásihusaid mátkkošteddjiide .
Jordbruket bidrar således til å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser og ansvar i forhold til å sikre samisk kultur , språk og samfunnsliv .	Hurtigrute-máđiijas lea ássamis ja kultureatnadagas mearkkašupmi , dan ektui maid mátkkošteaddjit sáhttet oaidnit .
Servicenivå på bygdene .	Rabas johttingeainnut leat deaŧalaččat dainna jurdagiin ahte mii galgat beassat oaidnit min luonddu .
Skaper grunnlag for annen virksomhet og gitt et økonomisk grunnlag for å opprettholde et servicenivå i kommunene .	Dás lea sáhka sihke psykalaš ja fysalaš dearvvašvuođas . Árvvolaš visttiid divodandoaibmabijut leat deaŧalaččat kulturmuitun .
Jordbruket forvalter og opprettholder kulturlandskapet i de samiske områdene , samt sosiale og kulturelle kvaliteter på bygdene .	Jos ollugat sáhtášedje searvat kulturmuittuid ja kultureatnama seailluhanbargui , de sáhtášii boares bargovuogi fievrridit viidáseappot .
Jordbruket har holdt på eller absorbert arbeidskraft i perioder med høy arbeidsledighet .	Gaskkustuvvon historjját ja duođašteapmi leat deaŧalaččat go galgá leat oktavuohta kulturmuittuide ja kultureatnamii .
Det er en betydelig fleksibilitet i forhold til arbeidskraftforbruket , spesielt siden jordbruket er familiedrevet og familiearbeidskraften utnyttes fleksibelt og samordnet .	Diehtojuohkimiin addojuvvo áddejupmi kultureatnadaga ja kultureatnadaga árvvuid birra . Buoremus vuohki dikšut eanandoalu kultureatnadaga lea ahte eanandoallu ávkkástallá eatnamiiguin ja guođoha daid .
Et levende jordbruk bidrar til å opprettholde de deler av samisk språk som er særegent og spesielt for jordbruket .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta addá almmolaš doarjaga eanandollui birasáŋgiruššamiid váste máŋgga doarjjaortnega bokte .
Uten jordbruket vil det samiske språk bli fattigere .	Dat leat nationála , regionála ja gielddalaš birasdoarjagat .
Jordbruket bidrar også til å opprettholde et kulturelt særpreg i ulike deler av de samiske bosettingsområdene , for eksempel særpreget til sjøsamer og reindriftssamer .	Tabealla 10 Doarjagiid sturrodat Finnmárkku fylkkas lei 2006:s :
Jordbruket og et allsidig arbeids- og næringsliv er gjensidig avhengig av hverandre for å opprettholde bosetting og sysselsetting i de samiske områdene . Jordbruket alene kan ikke opprettholde bosetting og et servicenivå i bygdene , og det kan heller ikke det øvrige næringslivet gjøre alene .	Nationála buvttadandoarjja - Areála- ja kultureatnadatdoarjja - Elliid meahcceguođohandoarjja - Elliid guođohandoarjja Regionála birasdoarjja eanandoalus ( jahkásaš dikšun ja guođoheapmi kultureatnadagas ) Gieldalaš birasdoarjja SMIL ( visttiid divodeapmái ja beldejuvvon eatnamiid ođđasis ráhkadeapmái ) Gieldalaš vuovderuđat ( gilvimiidda , njáskamiidda j.d. )
Noen må etterspørre varer og tjenester for at nærbutikken , kafeen og bensinstasjonen skal overleve .	Miljon ruvnnuiguin 33,3 2,4 1,1 2,1 1,5 0,6 Finnmárkkus guhtot meahcis oktiibuot 25 000 sávzza ja lábbá .
er en basisnæring som etterspør varer og tjenester fra andre sektorer .	Dasa lassin guhtot 5 000 gussaealli gittiin seamma fylkkas , mat juohkásit 160 doalu gaskka .
De sysselsatte i jordbruket får inntekter som blir brukt til kjøp av varer og tjenester fra det lokale næringsliv . Slik har jordbruket og andre næringer gjensidig nytte av hverandre .	Romssas leat čuovvovaš juolludanrámmat biras- ja kultureatnadahkii 2007:s : SMIL – doarjja sierralágan birasdoaimmaide eanadoalus : 3 800 000 ruvnnu NMSK – doarjja ealáhus- ja birasdoaimmaide vuovdedoalus : 2 000 000 ruvnnu
5.9	6.1
Verdiskapning i jordbruket	Guovlulaš rámmaeavttut
Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning ( NILF ) utarbeider årlige driftsgranskninger i jordbruket .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta addá juohke jagi ruđaid Innovašuvdna Norgii ja fylkkamánnii giliovddideapmái .
Dette er en statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet .	Eanandoalloguovdásaš ealáhusovddideami ulbmilin lea háhkat gánnáhahtti bargosajiid ja váikkuhit ássama ja barggolašvuođa olles riikkas .
Totalt omfatter undersøkelsen 928 bruk i 2005 .	17
Fra Nord-Norge var det med 113 bruk , der 59 var fra Nordland , 39 fra Troms og 15 fra Finnmark . Driftsgranskningene danner blant annet grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene .	Giliovddidanfoandda ruđat leat deaŧaleamos váikkuhangaskaoamit Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas maiguin juksat ealáhusovddideami mihttomeari ja eanandoalu oktavuođas .
Tabellen nedenfor viser driftsgranskingen for melke- og kjøttproduksjon i Nord-Norge i 2005 . Et årsverk er på 1845 timer .	Dán oktavuođas lea fylkkamánnis , Innovašuvdna Norggas , fylkkagielddain ja gielddain hirbmat deaŧalaš sadji , guđesge sierra – ja erenoamážit ovttasbarggus .
De tre hoveddriftsformene melk- og kjøttproduksjon på storfe , geitmelkproduksjon og sauekjøttproduksjon hadde ulik størrelse , arbeidskrav og økonomisk resultat .	Eanandoallošiehtadallamiin 2006:s šadde bealit ovttaoaivilii ahte Norlándda , Romssa ja Finnmárkku fylkkain ja Namdalenis ii galgga leat bajimuš rádji man ollu sáhttá oažžut doarjaga .
Tabell 7 Driftsformer 2005 Melk , storfe Geitemelk Sauekjøtt Antall deltakerbruk 71	Doarjja sáhttá addojuvvot doaibmavisttiid investeremiidda gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollumeroštallamis .
184	6.2
Timeforbruk jordbruk	Nationála rámmaeavttut
3504	Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet . "
2928	Dasto oidno viidáseappot ahte Ráđđehus háliida earret eará addit doaibmadoarjjaortnegii čielgaseabbo distriktaprofiila , áŋgiruššat giliovddidandoaibmabijuiguin ja ovddidit ođđa politihka duottarguovlluide .
2187	6.3
Driftsoverskudd per bruk , kr	Internationála rámmaeavttut
279500	WTO-šiehtadallamiid mat leat jođus , bohtosis šaddá leat stuorra mearkkašupmi sámi ássanguovlluid eanandollui .
221100	Lea hui eahpesihkar goas dákkár šiehtadus vejolaččat sáhttá leat gárvvis ja makkár sisdoallu das lea .
128100	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea ráhkadan áigeguovdilis stáhtusa WTOšiehtadallamiin eanandoalu oktavuođas .
Vederlag til arb./e.kap . pr. årsverk , kr.	Stáhtus lea áigeguovdilastojuvvon 2007 njukčamánus .
24	18
Kilde : NILF - driftsgranskningene i jordbruket , utfyllende pressemelding 29.11.06 fra Distriktskontoret i Bodø Samla verdiskapning er viktige tall i en samfunnsøkonomisk betraktning .	Departemeanta dadjá ahte dat váddáseamos šiehtadallanfáttát eanandoalus čatnasit márkanvejolašvuođaide , ja čatnasit erenoamážit oppalaš tuollovuoládusaide ja movt meannudit sensitiiva ja erenoamáš eanandoallobuktagiid ja man viidát .
Forenklet er verdiskapningen i jordbruket i de samiske kommune estimert utfra nettoinntekten på bruket , fordelt på brukstype .	Daddjojuvvo ahte leat maiddái ollu stuorra čoavddetkeahtes váttisvuođat eará šiehtadallansurggiin go eanandoalus .
Tabell 8 Estimert samla nettoinntekt for samiske områder Samla produksjonsinntekter for alle sauebruk Samla produksjonsinntekter for alle melkebruk	Ministtarčoahkkimis Hongkongas juovlamánus 2005 šattai ovttaoaivilvuohta ahte buotlágan eksportadoarjagat galget heaittihuvvot ovdal go jahki 2013 nohká .
26.119.500 301.421.300 Samla produksjonsinntekter for alle geitebruk Samla produksjonsinntekter kr.	Stuorra oassi dáin sihkkojuvvojit implementerenáigodaga beallemuttus , mii mearkkaša ovdal go jahki 2010 lea nohkan .
Den samlede verdiskapning i jordbruket i samiske områder utgjør 300 millioner kroner .	Seammás galgá sáhttit meroštallat muhtun buktagiid sentitiivan , ja dain galgá unnibut vuoliduvvot tuollu .
I tillegg har utnyttelse av utmarka alltid vært viktig for jordbruket i samiske områder .	EO gártá dalle bajimuš báddái , USA ja Japána nubbin ja buot eará riikkat dan maŋimuš báddái .
Det er imidlertid vanskelig å anslå hvilken økonomisk betydning dette har for jordbruket .	Vuolggasadjin lea dattetge ahte tuollomáksomearit ja doarjjadássi galget unniduvvot .
En viktig utmarksressurs for de samiske områdene har vært laksefisket .	Dat riikkat main lea alimus doarjjadássi galget unnidit eanemusat .
I Tana-vassdraget ble det for eksempel i 2006 fisket ca. 46 tonn laks på norsk side , hvorav ca. 60 % ble fisket av laksebreveiere .	Doarjjaoassi buvttadanárvvu ektui lea alimus davimus riikkaoasis – ovttaskas doaluin ( dat unnimusain ) lea doarjjaoassi gitta 60 % rádjai .
De tall vi har estimert for laksefisket er førstehåndsverdi og kan naturligvis økes betraktelig ved å ta i bruk en større grad av videreforedling .	2003 doaibmaguorahallamiin leat doarjagat eanandoalus rehkenastojuvvon dietnasiid ektui . Romssas ja Finnmárkkus leat doarjagat 57 % ja 53 % buvttadandietnasiin .
Både av selve laksen som produkt , men også av laksefisket som reiselivsprodukt , herunder aktiviteter og tilrettelegging i form av overnatting , roing , servering m.m.	Vástesaš logut Østfolddas ja Hedmárkkus leat 18 % ja 25 % . Buvttadandoarjagiid unnideapmi eanandoalus čuohcá eanemusat guovlluide main leat alimus doarjagat , mii mearkkaša sámi guovlluide .
15	7.1
5.10 Rovvilt Situasjonen for saueholdet preges av maktesløshet i forhold til rovviltforvaltningen .	Haddi maid boanda sáhttá oažžut márkanis sorjá ollu ulbmilhattis mii šiehtaduvvo eanandoallošiehtadusas .
Rovviltforvaltningens mål om å ha både en bærekraftig rovviltbestand og et levende landbruk skaper en rekke utfordringer for begge parter .	Unniduvvon ulbmilhattit čuhcet sámi ássanguovlluid eanandoalu buvttadandietnasiidda ja gánnáhahttivuhtii .
Under behandlingen av St.meld. nr. 15 ( 2003-2004 ) " Rovvilt i norsk natur " bemerket komiteen at Norge har en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur .	Gáibádus ahte doalli galgá leat registrerejuvvon momsadivatlogus lea dagahan dan ahte ollu doallit sámi riddo- ja vuotnaguovlluin eai šat leat vuoigadahttojuvvon oažžut buvttadandoarjaga .
Komiteen uttalte samtidig at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt .	Dasa lassin eai sáhte dat doalut main lea unnán dienas ávkkástallat dienasvuoládusain vearu rehkenastima oktavuođas .
Tapene som er forvoldt av rovvilt økte fra 2003 til 2006 .	Nu čuohcáge dat garrasepmosit sámi guovlluid eanandollui .
I Troms ble det i 2006 gitt erstatning for 521 sau og 3365 lam , mens det i 2003 ble gitt erstatning for 433 sau og 2980 lam .	Dasa leat lunddolaččat máŋga siva manne nu ollu doalut sámi guovlluin heaittihuvvojit , muhto deaŧaleamos lea dattetge áiggis áigái man gánnáhahtti doallu lea .
Jerven er den største skadevolderen på sau og lam i Troms , med 2162 erstattede dyr i 2006 .	Buorre gánnáhahttivuohta mearrida dieđusge válljego doalli heaittidit doalu vai joatkit dainna .
Deretter følger gaupe med 627 erstattede dyr .	Liigebuvttadus ja liigekapasitehta
Det ble i tillegg utbetalt erstatning for 111 dyr drept av kongeørn og 101 dyr drept av bjørn .	Mielkebuvttadeami oktavuođas lea liigekapasitehta sihke vuođđobuvttadusas ja industriijas .
I Finnmark er bjørn den største skadevolderen på sau . I 2006 ble 351 sauer erstattet som tatt av bjørn .	Liigekapasitehta boahtá oidnosii gávpejohtodivadaga sturrodagas ja dan geavaheamis márkanmuddendoaibmabijuide .
Jerv er den nest største skadevolderen med 254 erstattede dyr , og deretter følger gaupe med 202 dyr .	Stuorámus oassi márkanmuddendoaibmabijuin čatnasit vilgesvuosttá muddeneksportii , skuvlamielkki haddevuoládussii ja vuoja eksportii .
Ingen sauer ble erstattet som drept av kongeørn eller ulv i 2006 .	Dat mearkkaša dan ahte boanddat sámi guovlluin fertejit máksit liigebuvttadusa goluid , ja dasa lassin fertejit dat boanddat geat vel leat báhcán juogadit daid goluid .
Tabell 9 Erstattet beløp i Finnmark og Troms fordelt etter år År	Oppalaččat dagaha dat dan ahte gánnáhahttivuohta ovttaskas doalu nammii unnu .
Lam	7.3
Sau Erstattet	Mielkebuvttadus
Lam	Hástalusat mielkebuvttadusas sámi guovlluin leat viidát ja čatnasit erenoamážit mielkeeriid oastin- ja vuovdinortnegii .
Sau	Dasa lassin leat hástalusat dan ektui movt dainna milkkiin mii buvttaduvvo sámi guovlluin ávkkástallat ulbmillaččat .
Lam	Nationála dásis lea deaŧalaš ahte nu stuorra oassi go vejolaš riikka borramušgálvvuin lea Norggas buvttaduvvon ja ahte dat buvttadusjuohku mii dán rádjai lea leamaš bisuhuvvo .
Beløp	Guovddáš mihttomearrin lea ahte Davvi-Norga ja sámi guovllut bisuhit dan buvttadusoasi mii lea leamaš dán rádjai mielkebuvttadusas ja ahte náláštuhttin ja gávpejohtu dáhpáhuvvá guovllus .
Antall sau / lam erstattet , fordelt på skadevolder Gaupe	Deaŧalaš lea ahte Davvi-Norga ii šatta vuođđoávnnasbuvttadeaddjin .
Ulv	Eanandoallu lea čađamuddejuvvon ealáhus mii dagaha dan ahte liigebuvttadus riikkadásis čuohcá vástevaččat sámi guovlluid eanandollui .
K. ørn	Vaikko buvttadus sámi guovlluin lea dušše 1 % nationála buvttadusas , de fertejit boanddat min guovlluin liikká heivehallat daid seamma márkanmudden doaibmabijuid mielde go eará boanddat riikkas .
Uspes .	Mielkeeriid oastin- ja vuovdinortnet lea leamaš deaŧaleamos márkanmudden maŋimuš jagiid .
2003	Jagi 2003 rájes lea leamaš vejolaš gávppašit mielkeeriiguin priváhta dasa lassin go stáhtain .
46	7.4
4425	Gaskamearálaččat lea juohke njealját nissonolmmoš geat váldet doaluid badjelasaset .
6958	Nissonolbmot váldet badjelasaset eanet unnit doaluid go stuorra doaluid .
217	Dan njeallje maŋimuš jagis ovdal eanandoallolohkamiid 1999:s válde 20 % nissonolbmot badjelasaset doaluid mat ledje eanet go 150 dekára go fas vástevaš logut go guoská doaluide vuollel 150 dekára lei 27 % .
771	1999:s ledje sullii 40 % albmáin geat válde badjelasaset
448	20
987956	( SSB .
885	7.5
Troms	Dárbu buoridit buvttašláddjivuođa
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning	Sámi vuođđoealáhusat buvttadit ollu standárdabuktagiid .
Dette medfører at ugras , kratt og skog vokser fram på arealer som tidligere var dyrket eller brukt som beite .	Dat leat váldoáššis biergu mii buktojuvvo njuovahagaide ja mielki dolvojuvvo meieriijáide . Dáin buvttadanhámiin deattuhuvvo sakka valljodat .
Det skjer dermed en forringelse av jordbruksarealene og utsikten blir ødelagt .	Sámi eanandoalus leat diehttelas vejolašvuođat buvttadit stuorát šláddjivuođaid borramušaid .
I tillegg forfaller bygningsmassen flere steder . Jordloven sier generelt at dyrka jord skal holdes i drift .	Buohtalaga nana oastinfámuiguin ja stuorát šláddjivuođain lea stuorra vejolašvuohta buvttadit eanet árvvuid .
Det kan skje med egen drift eller med bortleie til andre gårdbrukere . Jordvern er en prioritert nasjonal målsetting .	Olbmot mákset eanet gálvvuid ovddas mat leat earáláganat go standárdabuktagat mat leat buvttaduvvon stuorra guovddáštahttojuvvon rusttegiin .
I sentrale strøk gjelder det i hovedsak å unngå nedbygging , mens det på bygdene i hovedsak dreier seg om å hindre gjengroing .	Álgomerken ja kvalitehtamerken leat deaŧalaš doaibmabijut maiguin buoridit árvobuvttadeami eanet oalgebuktagiiguin .
Kulturlandskapet er viktig i alle distrikter . Kulturlandskapet gir tilhørighet for de som er derfra , og gir opplevelser for de reisende .	Hástalussan ovddos guvlui lea lasihit buktagiid šláddjivuođa , ja berre eanet áŋgiruššat oalgebuktagiiguin ja kvalitehtabuktagiiguin .
Levende kulturlandskap gir økt opplevelse av naturen og er en 16	Fágabiras unnu go boanddaid lohku geahppána sámi ássanguovlluin .
trivselsfaktor for de som bor og ferdes .	Dan dilis go guovllus leat unnán boanddat ja unnit fágabirrasat , lea hástalussan sihkkarastit ahte boanddain lea vejolašvuohta oažžut dárbbašlaš rávvagiid .
Langs hurtigruteleia har bosettingen og kulturlandskapet stor betydning for de visuelle inntrykk reisende kan oppleve .	Dasto ii leat buot gielddain eanandoallohoavda ja sis geat barget eanandoaluin leat dávjá eará doaimmat vel lassin .
Åpne ferdselsveger er viktig med tanke på at vi skal få oppleve naturen vår .	Boađusin dás šaddá ahte gielddain lea unnit áigi fállat oaivadusa boanddaide .
Dette omhandler både psykisk og fysisk helse . Restaureringstiltak av verdifulle bygninger er viktig som kulturminner .	TINE Rådgivning čujuha " Faglig rapport KU 2006 " nammasaš raporttas gusaid mielkebuvttadeami bohtosiidda jagis 2006 .
Hvis flere kan delta i skjøtsel og arbeid på kulturminner og kulturmark , vil gammel arbeidsmåte kunne videreføres .	Dieđut leat váldoáššis vižžojuvvon gussabearráigeahčus , dearvvasvuođačállosiin , vuvdojuvvon mielkki kvalitehtas ja suvrafuođaranalysain .
Overleverte historier og dokumentasjon er viktig for å ha et forhold til kulturminner og kulturmark .	Raporta čájeha ahte muhtun sámi guovlluin rahčet oažžut optimála buvttadusa . Dát muitala midjiide ahte leat vejolašvuođat buoridit .
Med informasjon vil det gis forståelse for kulturlandskap og kulturlandskapets verdier .	Vuolábealde čuovvu raportta govva 18 mas oidno elitemielkeoassi ollislaš buvttadusa ektui .
Den beste måten å holde jordbrukets kulturlandskap i hevd er ved jordbruksdrift med høsting og beiting .	Jáhkkit ahte dát tabealla addá buori geahčastaga das makkár gielddain leat buorit vejolašvuođat buoridit .
Det gis offentlig støtte til jordbruket for deres miljøinnsats gjennom flere tilskuddsordninger fra Landbruks- og matdepartementet .	Tabealla čájeha earret eará ahte Guovdageainnu , Kárášjoga ja Ivggu gielddain leat mealgat unnit oassi elitemielki go gaskamearálaččat Davvi-Norggas .
Dette gjelder nasjonale , regionale og kommunale miljøtilskudd .	Govva 1 Elitemielkki oassi oppalaš buvttadeami ektui
Tabell 10 Størrelsesorden på tilskuddene i Finnmark fylke i 2 006 : Nasjonale produksjonstilskudd : - Areal og kulturlandskapstilskudd - Tilskudd til dyr på utmarksbeite - Tilskudd til dyr på beite Regionale miljøtilskudd i jordbruket ( årlig skjøtsel og beiting i kulturlandskapet ) Kommunale miljøtilskudd SMIL ( bygningsrestaurering og istandsetting av tidligere dyrka jord ) Kommunale skogmidler ( plantinger , tynninger m.m. )	Dán áiggi goas gielddat geavahit unnánot resurssaid eanandollui , lea erenoamáš deaŧalaš bisuhit geahččalanrieggáid .
Millioner kroner 33,3 2,4 1,1 2,1 1,5 0,6 Totalt beiter 25 000 sau og lam årlig i utmarka i Finnmark .	Dát addet dieđuid eana- ja šaddogilvimis , ja leat mielde bisuheamen dakkár fágalaš birrasa maid eanandoallu dárbbaša .
I tillegg beiter 5000 storfe i innmarka i samme fylke , som fordeler seg på 160 bruk .	Ovttaskas eanandoallis leat ain vejolašvuođat buoridit gánnáhahttivuođa dainna lágiin ahte vuolidit goluid .
Troms fylke har følgende rammer til fordeling i 2007 til miljø- og kulturlandskap : SMIL – tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket : kr 3 800 000,NMSK – tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket : kr 2 000 000,-	Mekaniseren- ja kapitálagolut eanandoalus leat ain stuorrát , ja go leat leamaš dihtomielalaččat goluid ektui de leat nagodan buoridit gánnáhahttivuođa . Erenoamážit livččii vejolašvuohta vuolidit goluid omd. mašiidnaovttasbarggu bokte , muhto dat gáibida miellaguottuid rievdama ja movttiidahttima .
Regionale rammebetingelser Landbruks- og matdepartementet tildeler hvert år midler til Innovasjon Norge og fylkesmannen til bygdeutvikling .	Finnmárkku , Romssa ja Norlándda fylkkamánni eanandoalloossodagat , Innovašuvdna Norga , Norgga dutkanráđđi ja Biras- ja biodiehtaga universitehta álggahedje prošeavtta man namma lea “ Landbruksbygg i arktis ” 2000:s .
Departementet har ved forskrift gitt retningslinjer for bruken av bygdeutviklingsmidlene i 2007 .	Davvi-Suomas ja Davvi-Ruoŧas leat buorit ja guhkes vásihusat sihke biergo- ja mielkebuvttadeamis galbma návehiin .
Målet for landbruksrelatert næringsutvikling er å skape lønnsomme arbeidsplasser og å bidra til bosetting og sysselsetting i hele landet .	Vásihusat prošeavttas čájehit ahte mielkegusain šaddá alladot proteinaproseanta ja ahte šibitdoavttirgolut leat unnit galbmanávehiin .
Departementet understreker at landbrukspolitikken generelt og den landbruksrelaterte næringsutviklingen spesielt skal være et verktøy for å nå distriktspolitiske målsettinger .	Dán lágan visttiid lea maid veaháš hálbbit hukset ja dat unnidivččii doaibmagoluid , sihke ođđa ja ođastuvvon visttiin , sámi guovlluin .
BU-midlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks- og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket .	Dat go gáibiduvvo ahte 2024 rájes galget šibihat leat luovus návehiin , de dat maid dagaha stuorát gáibádusaid rávvenbargui .
Her spiller fylkesmannen , Innovasjon Norge , fylkeskommunene og kommunene en svært viktig rolle , hver for seg - og ikke minst i samarbeid .	Njuolggadusaid ulbmiljoavkun lea meroštallojuvvon sámi álbmot Norggas ja olles álbmot geográfalaš doaibmaguovllu siste .
I jordbruksforhandlingene 2006 ble det enighet mellom partene om at det ikke settes tak for maksimalt støttebeløp i fylkene Nordland , Troms og Finnmark samt Namdalen .	Doarjja addojuvvo earret eará ovdaprošeavttaide , investeremiidda , buvttaovddideapmái , álggahanstipeandan , doaibmadoarjjan duodjái ja márkanfievrrideapmái .
Det kan gis tilskudd til investeringer i driftsbygg med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag .	Duoji ealáhusšiehtadus dahkkojuvvui 2005:s ja rámman leat leamaš birrasii 8,5 miljon ruvnno jahkái .
Tabell 11 Fordeling av BU-midler for 2007 for de nordligste fylkene : BU-tilskudd Låneramme som grunnlag for rentestøtte Nordland 26,5 50,4 Troms 17,9 37,8 Finnmark 12,4 26,6 SUM LANDET 371,0 700,0 Tabell 12 Fordeling av særlige midler til økologisk jordb ruk for 2007 for de nordligste fylkene : Beløp kr. .	Doarjjaproseanta ja maksimála doarjjasturrodat molsašuddá ohcamiid ulbmila ektui .
Nordland 400 000 Troms 400 000 Finnmark 375 000 SUM LANDET 7 000 000	Buot doaibmabijuide ja investeremiidda gáibiduvvo viehka stuorra iežasoassi .
6.2	8.2
Hovedlinjene i Regjeringens landbrukspolitikk fremgår av Soria Moria-erklæringen og statsbudsjettet .	Doaibmaguovlu
St.meld. nr. 19 ( 1999-2000 ) er også en viktig premiss for landbrukspolitikken .	Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovlu lea stuoris ja dasa gullet gielddat ja oasit muhtun gielddain .
I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen bl.a. følgende om landbruk : " Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet .	Foandda geográfalaš doaibmaguovlu lea ráddjejuvvon olles dahje osiide 27 gielddas .
Landbruket i Norge har flere funksjoner : produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet .	Geahčastat dain gielddain oidno kapihttalis 5.1 . Daid gielddaide lassin gullet sámi álbmot Sáčča ja Leaŋgaviikka gielddain ja máttasámeguovllus Sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui .
Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk , skogbruk , beitebruk og reindrift , og den er viktig også for næringer som reiseliv , kultur og næringsmiddelindustri .	Foanda sáhttá addit doarjaga čuovvovaš ulbmiliidda eanandoalus : Investerendoarjaga visttiide Investerendoarjaga oastit mášiinnaid ja bargoreaidduid Oktasaš doaibmabijuide , doaibmabiddjoprošeavttaide jna. .
Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere .	Doarjja doaibmavisttiide lea ráddjejuvvon bajásguvlui 250.000 ruvdnui , gitta 30 % gollumeroštusas .
Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet . "	Doarjjavuoigatdahttojuvvon leat ođđa visttit , viiddideamit ja stuorát ođastusat .
Det fremgår videre at Regjeringen bl.a. ønsker å gi driftstilskuddsordningen en klarere distriktsprofil , satse på bygdeutviklingstiltak og utvikle en ny politikk for fjellområdene .	Mášiinnaide ja bargoreaidduide maid sáhttá addit gitta 25 % ovttaskas ohccái ja gitta 50 % bargoreaidoservviide / mašiidnarieggáide . Bajimuš rádji ovttaskas ohccái lea 50.000 ruvnno ja 100.000 ruvnno bargoreaidoservviide / mašiidnarieggáide .
6.3	8.4
Internasjonale rammebetingelser	Váikkuhangaskaomiid geavaheapmi
Statusen er oppdatert i mars 2007 .	8.4.1 Doarjja eanandoalu investeremiidda
Det oppgis at det også er store uløste problemer på andre forhandlingsområder enn landbruk .	Sámediggi lea deaŧalaš ruhtadanoasálaš sámi guovlluid ealáhusaid oktavuođas .
Kriteriene for hvordan andre former for eksportstøtte , for eksempel eksportkreditter , statshandelsforetak og matvarehjelp skal behandles , skal man bli enige om innen utgangen av april 2006 .	Áigodagas 2002 - 2006 lea juolluduvvon sullii 109 miljon ruvnno Sámi ovddidanfoandda bokte iešguđet ealáhusovddidanprošeavttaide sámi doaibmaguovllus . Birrasii 14 % daid gaskkas , 15,2 miljon ruvnno lea mannan eanandoalloulbmiliidda .
Ulike tollkutt skal foretas for de varer som havner i de enkelte bånd , med utgangspunkt i at de høyeste tollsatsene skal reduseres mest .	Tabealla vuolábealde čájeha ollislaš juolludusaid ja movt doarjja eanandollui juohkása . Birrasii bealli doarjagis lea mannan mašiinnaide ja bargoreaidduide .
Samtidig skal man kunne definere noen produkter som sensitive , og disse skal utsettes for lavere tollkutt .	23
Når det gjelder internstøtte , ble det enighet om at medlemslandene inndeles i tre bånd etter hvor høyt internt støttenivå de har , og de land med høyest støttenivå skal kutte sin interne 18	Tabealla 13 Poasta 51.1 SOF – Doarjagiid juohkáseapmi iešguđet ealáhusaide 2002-2006 Sámi ovddidanfoanda Doaibmavisttit Mašiinnat ja bargoreaiddut Eará doaibmabijut Submi eanandoallu Submi SOF
støtte mest .	2002 573 000
Andelen tilskudd i forhold til produksjonsverdien er høyest i den nordlige landsdel – enkelte bruk ( de minste ) har en tilskuddsandel på opp mot 60 % .	% 29
I Driftsgranskningene for 2003 er tilskuddene i jordbruket beregnet i forhold til inntektene .	910 700 47 465 000 24 1 948 700 8,4 23 252 700 100 2003 317 000
I Troms og Finnmark utgjør tilskuddene 57 % og 53 % av produksjonsinntektene .	% 17
Tilsvarende tall for Østfold og Hedmark er henholdsvis 18 % og 25 % .	828 000 45 680 000 37 1 825 000 7,2 25 289 300 100 2004 1 120 000
Et kutt i produksjonstilskuddene i jordbruket vil i størst grad ramme områder med de høyeste tilskuddene , dvs de samiske områdene .	% 36
Konsekvensene for f.eks. Østlandet vil ikke være like dramatiske i og med at tilskuddene ikke utgjør så stor andel av produksjonsverdien som i den nordlige landsdel .	2005 2 042 000
7.1	% 53
Behov for bedre lønnsomhet i næringen	2006 2 860 000
Inntektene i jordbruket kommer fra priser i markedet og som direkte støtte over jordbruksavtalen .	% 64
Prisen som bonden kan ta ut av markedet avhenger i stor grad av målprisen som avtales i jordbruksoppgjøret .	1 309 000 43 1 476 000 38 644 000 21 371 000 10 3 073 000 14,3 3 889 000 21 21 468 200 100 18 517 000 100
Reduserte målpriser vil påvirke produksjonsinntektene og lønnsomheten for jordbruket i de samiske bosettingsområdene .	1 177 325 458 400 4 495 725 20 510 772
Kravet om at gårdbrukere må være registrert i merverdiavgiftsmanntallet har ført til at flere gårdbrukere i samiske kyst- og fjordområdene ikke lenger er berettiget til å få produksjonstilskudd .	26 10 21,9 100
I tillegg vil de bruk som har lav inntjening ikke kunne nyttiggjøre seg av inntektsfradraget ved skatteberegningen .	Govva 2 Juolludusat iešguđetlágan eanandoalloulbmiliidda Sámi ovddidanfoandda bokte jagiin ( 2002 2006 )
Landbruket i samiske områder blir således straffet hardere enn andre steder .	5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 Andre tiltak
I de siste tiårene har det vært en voldsom strukturrasjonalisering i det samiske bosettingsområdet , se kap. 5 .	Driftsbygninger
Den store nedleggelsen av bruk i de samiske områdene har naturlig nok mange årsaker , men den viktigste vil til enhver tid være lønnsomheten på det enkelte bruk .	Maskiner og redskaper
God lønnsomhet er avgjørende for om gårdbrukeren velger å legge ned eller fortsette driften .	1 500 000 1 000 000 500 000 2002
Lønnsomheten er også avgjørende for om unge vil overta bruket og det er avgjørende for muligheten til å starte opp med tilleggsnæringer eller videreforedling på gården .	2003
7.2	2004
Overproduksjon og overkapasitet	2005
Nasjonalt sett er overproduksjon av melk og kjøtt kanskje den største utfordringen framover .	2006
Innenfor melkeproduksjon er det en overkapasitet både i primærproduksjonen og i industrien .	Gáldu : Sámediggi Beroštupmi eanandoalu váikkuhangaskaomiide lea lassánan mealgat jagi 2002 rájes .
Overkapasiteten vises i form av størrelsen på omsetningsavgiften og bruk av denne til markedsreguleringstiltak .	Doaibmaguovllu viiddideapmi lea vissa okta sivva dasa . Nubbi čilgehus lea bajiduvvon doarjjasturrodat doaibmavisttiide .
Tall fra Omsetningsrådets årsmelding og regnskap 2005 viser at markedsreguleringskostnadene i meierisektoren i 2005 beløp seg til ca. 193 millioner kroner .	Eanandolliin lea maiddái leamaš veaháš čoaská čoalit doaibmavisttiid viiddidemiide gitta jagi 2003 rádjai guovddáš eanandoallopolitihka geažil .
Størstedelen av markedsreguleringskostnadene knytter seg til reguleringseksport av hvitost , prisnedskrivning av skolemelk og eksport av smør .	Doarjja gielddaid gaskka čájeha ahte stuorra eanandoallogielddaide dat lea mannan stuorámus oassi ollislaš juolludusain mat leat addojuvvon eanandollui .
Det betyr at bønder i de samiske områdene må bære kostnader for overproduksjon , og i tillegg vil 19	Tabealla 14 Juolludusat eanandoalloulbmiliidda Sámi ovddidanfoandda bokte ruvnnuiguin movt juohkásan gielddaid gaskka 2006:s .
færre bønder føre til at de samme kostnadene må deles på de som blir igjen .	Gielda Ivgu Gáivuotna Kárášjohka Deatnu Loabát Romsa Mátta-Vájjgat Áltá Rivttát Omasvuotna Davvisiida
Samlet sett fører det til at lønnsomheten på hvert enkelt bruk svekkes .	Juolluduvvon gildii 757 000 531 325 480 000 367 000 300 000 278 000 276 000 212 000 203 000 200 000 200 000
7.3	24
Utfordringene innenfor melkeproduksjonen i de samiske områdene er omfattende og knytter seg spesielt til ordningen med kjøp og salg av melkekvoter .	Divttasvuotna Unjárga Guovdageaidnu Skánit Hábmir Návuotna Poršáŋgu Submi 180 000 130 000 70 000 65 000 37 000 21 000 10 000 4 317 325
I tillegg er det utfordringer knyttet til en hensiktsmessig utnyttelse av den melken som produseres i de samiske områdene .	Gáldu : Sámediggi Gielddaid politihkas ja áŋgiruššamiin eanandoalu ektui lea mearkkašupmi dasa man ollu ohcamat bohtet Sámi ovddidanfondii .
Nasjonalt sett er det viktig at en størst mulig andel av landets forbruk av matvarer er basert på norske råvarer og at den produksjonsfordelingen som har vært hittil beholdes .	Ollu oktavuođain dat lea olbmuid duohken ja leago gielddain doarvái buorre apparáhta mii sáhttá oaivadit ja juohkit dieđuid eanandolliide áigeguovdilis ortnegiid birra .
Det er en sentral målsetting at Nord-Norge og de samiske områdene beholder den produksjonsandel som har vært i melkeproduksjonen og at foredling og omsetning skjer i regionen .	Lotnolasealáhusat ovddiduvvojit dál ovddidandoaibmabijuiguin earret eará duodješiehtadusa bokte ja sierra strategiijaiguin meahcceealáhusaid ovddideami oktavuođas .
Det er viktig at Nord-Norge ikke blir en råvareprodusent .	Sámi ovddidanfoandda doarjja manná váldoáššis unnitlágan doaimmaide .
Jordbruket er en gjennomregulert næring som gjør at overproduksjon på landsbasis gir seg tilsvarende utslag på jordbruket i samiske områder .	Eanandoallu sámi ássanguovlluin lea issorasat rievdan maŋimuš logjagis , ja lea sivva ballat ahte ovdáneapmi joatkašuvvá jos eai álggahuvvo dárbbašlaš doaibmabijut .
Til tross for at produksjonen i samiske områder kun utgjør 1 % av den nasjonale produksjonen må bønder i våre områder innrette seg etter de samme markedsregulerende tiltak som øvrige bønder i landet .	Unnán sáhttá jáhkkit ahte hástalusaid eanandoalus sáhttá čoavdit buvttadusa lasihemiin , geahča kapihttala 7.2 hástalusaid birra liigebuvttadusa geažil .
Ordningen med kjøp og salg av melkekvoter har vært den viktigste markedsreguleringen de senere år .	Seammás lea ballu ahte fievrridemiid stáhtas ferte unnidit WTO-šiehtadallamiid geažil , geahča kapihttala 6.3 .
Siden 2003 har det vært mulig å omsette melkekvoter privat i tillegg til staten . Prisen i 2005 var på kr. 9,48 pr. liter ved kjøp privat i Finnmark og kr. 3,50 ved kjøp fra staten .	Gili- ja ealáhusovddideapmi lea deaŧalaš mainna gievrudit sámi servodaga ja vai dat ii leat nu rašši go guoská rievdadusaide nationála ja internationála čanastagaid ja ekonomalaš struktuvrraid oktavuođas .
Utfordringen for de samiske områdene er å sikre at kvotene forblir i området og ikke forsvinner ut av regionen , men tilføres jordbruket som rekrutteringskvoter eller ved at andre bønder kan kjøpe dem opp .	Nana strukturrašonaliserema vuođul mat leat leamaš eanandoalus , lea dárbu ovddidit ođđa ealáhusaid ja lassiealáhusaid vai ássama ja barggolašvuođa sáhttá bisuhit eanandoalus ja eanandollui gullevaš doaimmain .
Rekruttering til jordbruket	Navdit ahte vuođđobuvttadeapmi eanandoalus ii leat doarvái jos galgá bisuhit doaluid logu ja olbmuid ealáhusas nu movt Sámedikki beales sávašeimmet , earret go jos árvobuvttadeapmi ealáhusas bajiduvvošii mealgat .
Gjennomsnittlig alder ved overtakelse av landbrukseiendommer ligger på vel 40 år . I snitt blir hver fjerde gård overtatt av kvinner .	Danne lea hui deaŧalaš ahte álggahuvvojit doaibmabijut maiguin sihkkarastit dan ahte maiddái boahtteáiggis lea vuođđu birget eanandoaluin sámi ássanguovlluin .
Kvinner overtar i noe større grad mindre bruk enn større bruk .	Dán oktavuođas lea ágga fuomášit ahte álbmot doarju hui ollu eanandoalu .
I løpet av de fire siste årene før jordbrukstellingen i 1999 overtok kvinner ca. 20 % av bruk med mer enn 150 daa , mens tilsvarende tall for bruk under 150 da .	Synovate / MMI lea 1979 rájes čađahan jahkásaš iskkademiid Norges Bondelag ja Norsk Landbrukssamvirke ovddas dan birra makkár miellaguottut olbmuin Norggas leat eanandollui .
I 1999 hadde ca. 40 % av menn som overtok gård en eller en annen form for landbruksutdanning , tilsvarende tall for kvinner i 1999 var omlag 10 % .	2007 iskkadeamit čájehit Synovate / MMI mielde ahte stuorra eanetlohku álbmogis ain doarju eanandoalu go guoská viidodaga bisuheapmái .
( SSB .	25 9.2
Jordbrukstellingen 1999 ) .	Buoret gánnáhahttivuohta
Jordbruket i de samiske bosettingsområdene har behov for flere kvinner i næringen .	Gánnáhahttivuođa sáhttá buoridit gávpejođu lasihemiin dahje goluid vuolidemiin .
Dette vil blant annet bidra til å sikre bosetting og sysselsetting i bygdene . Det vil også øke mulighetene for en mangfoldig landbruksproduksjon og verdiskapning .	Buvttadeami lasiheapmi orru unnán realisttalaš , ja danne lea oanehut áiggi badjel buoremus vuohki unnidit goluid ja dieinna lágiin buoridit gánnáhahttivuođa .
Det vises i den forbindelse til at kvinner har hatt en sterk posisjon i det samiske jordbruket , og at det tidligere stort sett var kvinner som sto for gårdsdriften i de samiske områdene .	Lea dárbu áŋgiruššat oktasaš oaivadusbálvalusa hárrái dainna áigumušain ahte unnidit dárbbašmeahttun goluid . Unniduvvon árja buvttadusas sáhttá buoridit bohtosa doaluin ja sáhttá maid buorebut ávkkástallat daid báikkálaš resurssaiguin mat doppe leat .
Det samiske jordbruket ble tidligere derfor omtalt som et kvinnejordbruk .	Jođus leat máŋga miellagiddevaš prošeavtta maid ulbmilin lea unnidit eanandoalu goluid .
I takt med den teknologiske utviklingen i jordbruket er det gått over til å bli et mannsdominert yrke .	Prošeakta ” Landbruksbygg i Arktis ” maid Finnmárkku fylkkkamánni eanandoalloossodat lea čađaheamen lea okta ovdamearka .
Det antas at en større andel kvinner i jordbruket vil øke mulighetene for å revitalisere gamle mattradisjoner .	Doarjjastivra lea ollu jagiid addán doarjaga doaibmavisttiid ja mašiinnaid ja bargoreaidduid investeremiidda .
I arbeidet med å styrke rekrutteringen til jordbruket er det en utfordring å nå fram til barn og unge .	Dat lea váikkuhan positiivaččat ja man geažil golut eanandoalus leat geahppánan ja ásaheamit fas lassánan .
I motsetning til tidligere generasjoner er det langt færre som får anledning til å vokse opp på en gård .	Mii oaivvildit ahte ferte álggahit stuorát prográmma eanandoalu doaibmavisttiid divodeami ja huksema váste .
Positive holdninger til og positive erfaringer fra gården vil være viktig for at barn og unge skal kunne tenke seg en framtid i jordbruket .	Dát berre leat stuorát ovttasbargoprošeakta Sámedikki , Innovašuvdna Norga , Fylkkamánni eanandoalloossodaga ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta gaskka .
Her kan Sametinget arbeide for at samisk læreplan brukes til å integrere jordbruk som en del av undervisningen .	Ferte álggahuvvot stuorát ovddidanprográmma doaibmavisttiid váste eanandoalus ovttasbargoprošeaktan eanandoalu guovddáš oasálaččaid gaskka .
Jordbruksutdanning med studieretning naturbruk i videregående skoler ( landbruksskolene ) er viktig for det fremtidige jordbruket i de samiske bosettingsområdene .	Ovttasbargočovdosat . Deaŧalaš lea ahte váikkuhangaskaoapmeapparáhta ain movttiidahttá ovttasbargočovdosiid eanandolliid gaskka vuolidan dihte goluid .
20	9.3
7.5	2006 eanandoallošiehtadallamiin šadde oasálaččat ovttaoaivilii ahte biddjojuvvo oasálaččaid gaskasaš bargojoavku mii galgá evalueret ja geahčadit mielkeeriid oastin- ja vuovdinortnegiid .
Behov for økt produktmangfold De samiske primærnæringene produserer i stor grad standardiserte produkter .	Bargojoavkku bargun lei erenoamážit deattuhit : • Mielkeeriid juogu buvttadeddjiid , doallosturrodagaid ja distrivttaid gaskka .
Dette er i hovedsak kjøtt levert til slakteri og melk levert til meieri .	• Váikkuhusaid mielkebuvttadeami ekonomiijai , oanehis ja guhkes áiggis .
Disse produksjonsformene har sterkt fokus på volum .	Bargojoavku geigii loahpparaportta njukčamánus 2007 .
Mulighetene for større mangfold av matprodukter fra det samiske jordbruket er absolutt til stede . Kombinasjonen av et kjøpekraftig publikum og et ønske om større mangfold utgjør til sammen et stort potensial for høyere verdiskapning .	Bargojoavkku eanetlohku oaivvilda maŋŋá go leat geahčadan gusamielkeeriid gávpejohtoortnega , ahte dat doaibmá nugo lea jurddašuvvon ja buorida dávggasvuođa mielkeearreortnegis ja ortnet lea láhččojuvvon ealáhusa struktuvraovddideami váste .
Folk betaler mer for varer som er annerledes enn for standardprodukter som er produsert i store sentraliserte anlegg .	Eanetlohku oaivvilda ahte dáláš eanandoallopolitihkalaš ulbmiliid vuođul ii leat mihkkege man vuođul berrešii rievdadit ortnega .
Opprinnelsesmerking og kvalitetsmerking er viktige tiltak for å øke verdiskapningen gjennom mer nisjeproduksjon .	Bargojoavku rávve ahte ortnet vuovdinvejolaš eriiguin bisuhuvvo ja ahte ortnega váldoprinsihpat eai rievdaduvvo vuđolaččat .
Utfordringen framover er å øke mangfoldet av produkter , og det bør i sterkere grad satses på nisjeprodukter og kvalitetsprodukter .	Norgga Boanddaid- ja smávvadálolaččaid ovddasteaddjit gal baicce rávvejit heaittihit mielkeeriid oastin- ja vuovdinortnegiid .
7.6	26
Dessuten er flere kommuner nå uten jordbrukssjef og de som arbeider med jordbruk har ofte andre oppgaver i tillegg .	Ovttasbargofitnodagaid bokte Davvi-Norggas lea ollu jagiid áŋgiruššon dan ala ahte nannet ovttasbarggu Davveoarje-Ruošša ja Davvi-Norgga gaskka .
Resultatet av dette er at kommunene har mindre tid til å gi veiledning til bøndene .	Tine lea geavahan viehka ollu resurssaid beassat davveoarji ruošša márkaniidda .
TINE Rådgivning viser i " Faglig rapport KU 2006 " til resultater fra melkeproduksjon på ku i år 2006 .	Lunddolaš lea geahččalit ovddidit márkaniid nuppe bealde ráji go mielkebuvttadeapmi ja kapasitehta lea allat Davvi-Norggas .
Data er i hovedsak hentet fra kukontrollen , helseutskriften , kvalitet på levert melk og fra analyser av surfôr .	Das livččii ávki davvinorgalaš eanandollui ja ruoššalaš golaheaddjiide sáhtášedje šaddat buorit mielkebuktagat .
Rapporten viser at noen samiske områder sliter med å nå optimal produksjon .	Barentsguovllus lea hástalussan láhčit eanet ovttasbarggu riikkarájiid rastá .
Det forteller oss at det er muligheter til forbedring .	Dál leat nu ollu formálalaš cakkit mat hehttejit dán lágan ovdáneami .
Denne figuren anses å gi godt uttrykk for hvilke kommuner som har gode muligheter til forbedringer .	Dásto lea sávaldahkan eanet viidáset náláštuhttit mielkki .
Figuren viser bl.a. at kommunene Kautokeino , Karasjok og Lyngen har vesentlig lavere andel elitemelk enn gjennomsnittet i Nord-Norge .	Hástalusat dán oktavuođas leat ollu , earret eará lea deaŧalaš ávkkástallat buorebut mielkekapasitehtain ja sihkkarastit eanet ráhkadeami ja viidáset náláštuhttima min guovlluin .
Figur 1 Andel elitemelk i forhold til totalproduksjonen	Detnui lea ásahuvvon ultrafiltrerenrusttet Tine rusttegiid oktavuođas .
I en tid der kommunene bruker færre ressurser på jordbruket , er det spesielt viktig å beholde forsøksringene .	Ultrafiltreren addá mielkebuktaga Kvarg ( Kesam ) maid sáhttá geavahit máŋggalágan meieriijábuktagiidda .
Disse bidrar med kunnskap innen jord- og plantedyrking , og er med på å opprettholde det faglige miljø som er nødvendig i jordbruket .	Dát lea dagahan dan ahte ii šat leat dárbu eksporteret konsummielkki eret fylkkas . Kvarg-buvttadus Deanu rusttegis sihkkarastá ahte buot mielki oažžu jođu Finnmárkkus .
For den enkelte gårdbruker er det fortsatt muligheter til å forbedre lønnsomheta ved å redusere kostnadene .	Danne lea deaŧalaš álggahit eanet doaibmabijuid dainna áigumušain ahte viidáset náláštuhttit báikkálaččat .
Mekaniserings- og kapitalkostnadene er fortsatt store i jordbruket , og bruk med bevisst kostnadsjakt har klart å skape god lønnsomhet .	Nationála eanandoallopolitihka regionaliseren Dárbu lea nuppástuhttit nationála eanandoallopolitihka sámi ássanguovlluin .
Fylkesmannens landbruksavdelinger i Finnmark , Troms og Nordland , Innovasjon Norge , Norges forskningsråd og Universitet for miljø- og biovitenskap satte i gang et prosjekt kalt “ Landbruksbygg i arktis ” i 2000 .	Sámediggi berre ovttasráđiid fágaservviiguin oččodit oahpu ja čielggadusa das movt nannosabbot regionaliseret nationála eanandoallopolitihka daid vásihusaid ja málliid vuođul mat leat eará riikkain ja guovlluin .
I Nord-Finland og Nord-Sverige har en gode og lange erfaringer med både kjøtt og melkeproduksjon i kalde fjøs . Erfaringene i prosjektet viser at melkekyr får høyere proteinprosent og at utgifter til veterinær er mindre i kaldfjøs .	Jos omd. Davvi-Norga livččii ( vejolaččat ávádat 7 ) sierra eanandoallopolitihkalaš ávádat , de sáhtášii geahččalit eanandoallopolitihkalaš málle mii eanet lea heivehuvvon daid hástalusaide ja luonddu attáldagaide mat leat sámi guovlluin .
Slike bygg vil kunne være noe rimeligere og vil kunne redusere kostnadene til driftsbygg , både nye og ombygde , i de samiske områdene .	Ođđa guovlulaš nationála eanandoallopolitihka váldooassin sáhttá leat čuovvovaš : Buvttasorjavaš doarjaga eanet deattuheapmi .
Overgangen til løsdriftsfjøs fra 2024 vil også stille store krav til rådgivning . 8	Stuorát doarjja eanadekára nammii dollui roavafuođđariid borri elliide , dásset doaibmadoarjaga ja sullasaš .
Bruk av Sametingets tilskuddsmidler til næringsutvikling	Eanet deattuhit báikkálaš resurssaid geavaheami ja ávkkástallama .
Sametingsrådets politiske program for 2006-2009 trekker opp de overordna føringene for Sametingsrådets virksomhet .	Šibihiid guođoheapmi deattuhuvvo eanet . Eanet áŋgiruššat oalgebuvttadusain ja báikkálaš sierrabuktagiiguin .
De fleste tildelingene går til søkere innenfor det geografiske virkeområdet for utviklingsfondet .	Stuorát deaddu eanandollui ássan- ja kulturpolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin .
Målgruppa er i retningslinjene definert som den samiske befolkning i Norge og hele befolkningen innenfor det geografiske virkeområdet .	Stuorát vejolašvuođat geahčadit sektoriserejuvvon váikkuhangaskaomiid mat hehttejit árbevirolaš sámi lotnolasealáhusaid ovddideami ja bisuheami .
Det gis tilskudd blant annet til forprosjekter , investeringer , produktutvikling , etablererstipend , driftstilskudd til duodji og markedsføring .	Máŋga siva dasa manne dákkár čovdosis livččii ávki sámi guovlluide guhkkit áiggi vuollái : a ) Buvttasorjjasmeahttun doarjja unnidivččii deattu buvttadit nu ollu go vejolaš unnimus vejolaš haddái .
Næringsavtalen for duodji ble inngått i 2005 og rammene har vært rundt 8,5 millioner kroner årlig . Tilskuddsprosenten og maksimal tilskuddsstørrelse varierer i forhold til formålet i søknadene .	Oktasaš buorit nugo ealli kultureanadat , bieđgguid ássan , sámi kultuvrra doalaheapmi ja borramušgálvosihkarvuohta das maid Davvi-Norgga eanandoallu buvttada , leat hui deaŧalaš buktagat maid buvttasorjjasmeahttun doarjagiid bokte sáhtášii máksit .
Virkeområde Virkeområdet for Samisk Utviklingsfond er stort og omfatter både kommuner og deler av enkelte kommuner .	Sámedikkis lea čielga mihttomearri ahte eanandoallu galgá váikkuhit ássama ja barggolašvuođa doalaheami , ja leat sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođđun .
Fondets geografiske virkeområde er avgrenset til hele eller deler av 27 kommuner . Oversikt over disse kommunene fremgår av kap. 5.1 .	Danne lea buvttasorjjasmeahttun doarjja buoret váikkuhangaskaoapmi go váikkuhangaskaoamit mat movttiidahtet eanet buvttadit ja vel eanet struktuvrarašonaliseret .
I tillegg til disse kommunene er den samiske befolkning på Senja og Lenvik kommune og i sørsameområdet omfattet av virkeområdet for Samisk Utviklingsfond .	b ) Buvttasorjjasmeahttun doarjja unnida buvttadanbákku ja dan vuođul lea álkit ekologalaččat heivehallat sámi guovlluid luonddu attáldagaid ektui .
8.3	27
Virkemidler Sametingets tilskuddsstyre forvalter bl.a. midler til næringsutvikling og midler til næringsavtalen i duodji .	c ) Boahtteáiggi sámi eanandoallu vuoitá guhkkit áiggi vuollái jos eanet áŋgiruššá oalge- ja kvalitehtabuktagiiguin dan sadjái go buvttadit ollu ja hálbái .
Fondet kan yte støtte til følgende formål i jordbruket : investeringstilskudd til bygninger investeringstilskudd ved kjøp av maskiner og redskaper felles tiltak , tiltaksprosjekter m.m. .	Gávdnojit stuorra vejolašvuođat buvttadit erenoamáš ja gelddolaš buktagiid . d ) Sámi guovlluin lea stuorra meahcceresurssat mat sáhttet leat vuođđun ealáhusovddideapmái .
Tilskudd til driftsbygninger er begrenset oppad til kr. 250.000 , inntil 30 % av kostnadsoverslaget .	Go galgá nannet eanandoalu ealáhus- ja dienasvuođu , de lea dárbu ahte ealáhussii sihkkarastojuvvojit stuorát meahcceávkkástallan vejolašvuođat .
Maskiner og redskaper i jordbruk kan også støttes med inntil 25 % for enkeltsøkere og inntil 50 % for redskapslag / maskinringer .	Eanandoallopolitihka regionaliserema oktavuođas berre geahččalit báikkálaččat ja guvllolaččat heivehuvvon hálddašanmálliid go guoská meahcceresurssaiguin ávkkástallamii .
Øvre grense for enkeltsøkere er kr. 50.000 og kr. 100.000 for redskapslag / maskinringer .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš ovttas bargat boazodoalu beroštumiiguin .
8.4	9.5
Virkemiddelbruk 8.4.1 Tilskudd til investeringer i jordbruket	Árbevirolaččat lea sámi eanandoallu buvttadan máŋggalágan buktagiid iežas atnui .
Sametinget er en betydelig finansieringsaktør for næringslivet i samiske områder .	Maŋimuš 20-30 jagis leat jávkan ollu árbevierut ráhkadit sierra buktagiid .
I perioden 2002 2006 er det bevilget ca. 109 millioner kroner over Samisk Utviklingsfond til ulike næringsutviklingsprosjekter i det samiske virkeområdet .	Norgga eanandoallopolitihkka dagahii dan ahte sámi guovlluid eanandoallu huksejuvvui sakka 1970-logus , muhto dan geažil jávke seammás dat erenoamáš borramušárbevierut .
Om lag 14 % av dette , 15,2 mill. kr. er gått til jordbruksformål .	Okta buorre vuohki movt háhkat oalgeja kvalitehta buktagiid lea ođđasis ealáskuhttit dološ árbevieruid .
Tabellen nedenfor viser de totale bevilgninger og hvordan støtten til jordbruket er fordelt .	Iskan čájeha ahte golaheaddjiid mielas lea álgomerken deaŧalaš , ja das fertejit sámi guovlluid boanddat atnit ávkki .
Om lag halvparten av støtten er gått til maskiner og redskaper .	Strategiijan lea leamaš ja lea ain buvttadit mielkki nu ollu lihtteriid go vejolaš .
Tabell 13 Post 51.1 SUF - Fordeling av tilskuddene på de ulike næringene 2002 -2006 Samisk utviklingsfond Driftsbygninger	Spesialitet-mearka heive norggas buvttaduvvon borramušbuktagiidda main lea erenoamáš kvalitehta go guoská álgoávdnasiidda , buvttadanvugiide dahje smáhkkii . ”
2002 573 000	Beskyttede betegnelser ” lea almmolaš mearkaortnet mii addá vejolašvuođa lágain suodjalit buvttanamahusaid eanandoalu borramušávdnasiin , guliin ja guollegálvvuin main lea dihto árbevierru ja/dahje mihtilmasvuohta ja leat vuolgán dihto geográfalaš guovllus .
% 29	Ortnega lea Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ásahan 2002:s EU riikkaid minstara mielde .
2003 317 000	Borramušmearka čájeha ahte mearkaortnet lea deaŧalaš strategiija sihkkarastit buoret ja stuorát borramuššlájaid norgga márkaniin .
% 17	Šláddjivuohta mii vuođđuduvvo nana báikkálaš árbevieruide ja mihtilmas kvalitehtaide , ja mii sáhttá addit ahtanuššanvuođu báikkálaš árvobuvttadeapmái ja optimismma .
2004 1 120 000	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ásahan KSL Matmerk ođđajagimánu 1. b. 2007 rájes ja vuođđudusa viidáset bargu lea oiddolaš sámi ássanguovlluid eanandollui .
% 36	Organisašuvdna geavaha interneahta aktiivvalaččat barggus ja das lea earret eará sierra ruovttusiidu mas juohká dieđuid doaluin vuovdima birra .
2005 2 042 000	Organisašuvdna doaibmá maiddái fágalaš ja sosiálalaš fierpmáhkan ja mas leat eanet go 500 lahtu miehtá riikka .
% 53	Smávvalágan borramušbuvttadusain áŋgiruššan šaddá ollugiidda hui ođas dáláš mielke- ja biergogávpejođu ektui , ja šaddá dárbu oažžu ođđa máhtolašvuođa ollu surggiin .
2006 2 860 000	Dát ođđa buvttadeapmi gáibida dađistaga eanet gelbbolašvuođa , erenoamážit jos áigu olahit stuorra márkaniidda olggobealde báikkálaš márkaniid .
% 64	Ođđa ja viiddis márkaniid lea dávjá dárbu juksat jos doaibma galgá šaddat doarvái gánnáhahttin .
Maskiner og redskaper Andre tiltak	Sámi guovlluin lea báikkálaš márkan unni .
1 476 000 371 000	Danne leat stuorát hástalusat mat čatnasit báikkálaččat viidáset náláštuhttimii ja vuovdimii go eará osiin riikkas .
38 10	Jos galgá lihkostuvvat barggus buoridit doalu árvobuvttadeami ja ealáskuhttit boares lotnolasealáhusaid earret eará oalge- ja kvalitehtabuktagiiguin áŋgiruššama bokte , de lea hui deaŧalaš oažžut nissonolbmuid eanet boahtit ruovttoluotta eanandollui .
26 10	Nissonolbmot leat maiddái leamaš deaŧalaččat árbevieruid fievrrideami oktavuođas nuoraide , erenoamážit borramuš- ja duodjeárbevieruid gaskkusteamis .
3 073 000 14,3 3 889 000 21 21 468 200 100 18 517 000 100 4 495 725 20 510 772	Dien lágan áŋgiruššamiin lea dárbu earret eará : Gávdnat báikkálaš ovttasbargočovdosiid .
21,9 100	Báikkálaš borramušbuktagiid viidáset náláštuhttima ja buvttadeami oktavuođas lea vejolaš gávdnat ovttasbargočovdosiid .
Sum jordbruk Sum SUF	Huksengolut unnot mealgat
23	29
Figur 2 Bevilgninger til ulike jordbruksformål gjennom Sa misk utviklingsfond ( 2002 -2006 )	Dien lágan máŋggageavatvisttiin sáhttá buvttadit vuosttáid ja vuoja , geassáduvvon guliid , buvttadit honnega , suovastuhttit guliid ja biergguid jna. .
5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000	Fierpmádat buvttadeddjiid gaskka ja buvttadeddjiid ja fágabirrasa gaskka .
Kilde : Sametinget Interessen for virkemidler til jordbruket har økt betydelig siden 2002 .	Dárbu lea ovddidit fierpmádatovttasbarggu sámi árbevierrobuktagiid buvttadeddjiid gaskka .
Utvidelse av virkeområdet er sannsynligvis en årsak til dette .	Borramušbearráigeahčus lea ovddasvástádus ráhkadit vuogádagaid eanandoalu borramušgálvosihkarvuhtii .
Heva støttesats ved tilskudd til driftsbygninger er en annen forklaring på dette .	Márkaniskkadeapmi lea deaŧalaš eaktu oalge- ja kvalitehtabuktagiiguin áŋgiruššamis .
Gårdbrukere har også hatt en avventende holdning til utvidelser av driftsbygninger fram til 2003 som følge av den sentrale landbrukspolitikken .	Deaŧalaš lea iskat makkár buktagiid olbmot sávvet , ja čatnat daid oktii daid gáibádusaide mat golaheaddjiin leat ja makkár sodju márkaniin lea .
Støtten fordelt på kommuner viser at de store jordbrukskommunene har hatt størst andel av de totale tilsagn gitt til jordbruk .	Lunddolaš lea ahte álggahuvvo oahpahusplána eanandoallobuktagiid báikkalaččat viidáset náláštuhttimis joatkkaskuvllaid olis .
Tabell 14 Tilsagn til jordbruksformål gjennom Samisk Utviklingsfond i kroner fordelt på kommuner i 2006 Kommune Lyngen	Lunddolaš lea maid ahte dat gelbbolašvuohta sámi borramušaid náláštuhttimis mii lea johtán buolvvas bulvii heivehuvvo plánii .
Tilsagn pr kommune 757 000	Álgo- ja kvalitehtamerken .
Kåfjord Karasjok	Márkan lea mielas máksit eanet dakkár gálvvuid ovddas mat leat earáláganat ja mat leat mihtilmasat .
Tromsø Sør-Varanger 278 000 276 000	Ovttasbargu eanandoalu ja boazodoalu gaskka .
Gratangen Storfjord 203 000 200 000	Báikkálaččat buvttaduvvon borramuš ja ekologalaš buktagat .
Lebesby Tysfjord 200 000 180 000	Láhčit dilálašvuođaid lotnolasealáhusaide
Skånland Hamaraøy	Lotnolasealáhusat leat álohii leamaš deaŧalaččat ássamii sámi guovlluin .
65 000 37 000	Ovdalis áiggiid lei eanaš lotnolasoktavuohta eanandoalu ja guolástusa gaskka ja dainna ožžo doarvái dietnasa dállodollui .
Kvænangen	Maŋŋá lea eanandoaluin bargojuvvon lotnolaga earret eará huksen- ja rusttetdoaimmain ja gieldda
21 000	30
Porsanger Sum	bargguiguin .
Kommunens politikk og innsats overfor jordbruk har betydning for omfanget av søknader til Samisk utviklingsfond .	Dál oaidnit ahte boanddat eanet ja eanet servet ođđa ealáhusaide DGT , media ja bálvalusaid buvttadeami oktavuođas .
I mange tilfeller er det personavhengig og om kommunene har et tilstrekkelig apparat som kan veilede og informere gårdbrukere om aktuelle ordninger .	Jáhkkit ahte boahtteáiggi heiveheamit gávdnojit várra lotnolagaid árbevirolaš ealáhusaid , ođđa máhtolašvuođa ja ođđa teknologiija gaskka .
8.4.2 Næringskombinasjoner	Vaikko lotnolasealáhusat rivdet , de lea guolástus muhtun guovlluin ain deaŧalaš oalgeealáhus eanandollui , muhto dávjá eará hámis go ovdal .
Ordningen med driftstilskudd ble avviklet i 2005 og avløst bl.a. av en næringsavtale for duodjinæringen .	Nu sáhttetge omd. guollebiebman , mearrageavaheapmi ja mariidnašlájaid biebman leat deaŧalaš oalgeealáhusat boahtteáiggis .
Utviklingen innen næringskombinasjoner skjer nå med utviklingstiltak bl.a. gjennom duodjiavtalen og egne strategier for utvikling av utmarksnæringer .	Boanddain oppalaččat leat buorit eavttut bargat guollebiebmamiin ja molssaeaktosaš mariidnašlájaid biebmamiin , dan sivas go ealáhusat vuođđuduvvojit ovttalágan jurddašanvuohkái ja prinsihpaide .
En slik småskalaprofil favoriserer kombinasjoner der både nye og tradisjonelle næringstilpasninger inngår .	Lassi dienas boanddaide sámi guovlluin ferte dattetge boahtit máŋggalágan doaibmabijuid bokte ja máŋgga suorggis .
Det er lite trolig at utfordringene i landbruket kan løses ved økt produksjon , se kap 7.2 om utfordringen knyttet til overproduksjon .	Luondduresurssat okto eai leat doarvái oažžut ovdáneami ja ođđa ealáhusdoaimma . Olmmošlaš resrussat gelbbolašvuođa hámis šaddet deaŧaleamos gilvalanfaktuvran .
Det er samtidig fare for at overføringene fra staten vil måtte reduseres som følge av WTO-forhandlingene , se kap. 6.3 .	Ovttaskas eannadoalli árbevirolaš gelbbolašvuohta ferte ovddiduvvot ođđa gelbbolašvuođain earret eará márkana ja buvttaovddideami hárrái .
Med bakgrunn i den sterke strukturrasjonaliseringen som jordbruket har vært inne i , er det nødvendig å utvikle nye næringer og tilleggsnæringer for å opprettholde bosetting og sysselsetting i landbruket og landbrukstilknytta virksomhet .	Go galgá ávkkástallat dainna ovdamuniin mii lea oktasaš sámi kultuvrras , gielas ja eallinvugiin de sáhttá buoremus vuogi mielde ealáskuhttit árbevirolaš lotnolasealáhusaid ja ovddidit bargosajiid maid resursabásan lea doallu .
Primærproduksjonen i jordbruket er trolig ikke tilstrekkelig til å opprettholde det antall bruk og folk i næringen som er ønskelig fra Sametingets side , med mindre verdiskapningen i næringen økes vesentlig .	Vejolaš lea buoridit barggolašvuođa iešguđet ealáhusaiguin ja sámi mátkkoštusealáhusain lotnolagaid áŋgiruššamiin . Dieinna lágiin sáhttá viidáset fievrridit árbevirolaš sámi ealáhusheiveheami .
Det er den forbindelse grunn til å merke seg at befolkningen i stor grad støtter opp om landbruket .	Maiddái dat go luondduresurssaiguin ávkkastallan lea dávjá čadnojuvvon áigodahkii , man geažil lea dárbu oažžut eará dietnasiid .
Lønnsomheten kan forbedres ved å øke omsetningen eller redusere kostnadene .	Jos ovtta ealáhusain ii dine nu bures , de sáhttá dorvvastit eará dietnasiidda .
Økt volumproduksjon synes lite realistisk , og reduserte kostnader vil derfor på kort sikt være den beste måten å bedre lønnsomheten på .	Lotnolasealáhusain lea dat vejolašvuohta ahte goappašat náittosbeallásaččaid bargosadji sáhttá leat ruovttus .
NILF har påvist en sammenheng mellom god lønnsomhet i jordbruket og en bevisst kostnadsjakt på alle kostnadstyper .	Eanandoalloopmodagaid resurssaid ja boanddaid gelbbolašvuođa vuođul ealáhusdoallin lea buorre ásahit ođđa doaimmaid ja hutkat juoga ođđa .
En satsing på en samordna veiledningstjeneste med sikte på å redusere unødige kostnader er nødvendig .	Dán sáhttá dahkat sihke árbevirolaš ealáhusaid ja ođđa ealáhusaid oktavuođas .
Redusert intensitet i produksjonen kan gi et bedre resultat på gårdsbruk samt utnytte tilgjengelige lokale ressurser i større grad .	Opmodagas leat resurssat areálaid hámis mii sáhttá geavahuvvot ođđa buvttademiide , ja visttiid sáhttá atnit ávkin ođđa ealáhusain nugo omd. turistadoaimmas .
Det er mange interessante pågående prosjekt som tar sikte på å redusere kostnadene i jordbruket .	Dattetge leat persovnnalaš resurssat deaŧaleamos faktuvrrat ásaheapmái ja ođđa hutkamii .
Prosjektet ” Landbruksbygg i Arktis ” i regi av Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark er et eksempel .	Ollu boanddain lea eanet beroštupmi buoridit dietnasa ja bargoáŋgiruššamiid doalus go váldit dahje lasihit eará bálkábarggu olggobealde doalu .
Rammene som Tilskuddstyret disponerer er imidlertid små .	Danne oaidnit ahte lea vejolašvuohta ovddidit ealáhusa doalus .
Behovet for midler til utbedring og investering i driftsbygg vil være større enn de midler som Sametinget til enhver har til disposisjon .	Otnáš márkandili geažil lea unnán sávahahtti buvttadit eanet árbevirolaš eanandoallobuktagiid , spiehkastahkan leat dattetge buktagat sávzzain ja lábbáin .
Vi mener derimot at det må initieres et større program for opprusting og utbygging av driftsbygninger i landbruket .	Eatnašat goittotge háliidit joatkit dainna maid barget dál , vejolaččat veaháš viidábut .
Dette bør være et større samarbeidsprosjekt mellom Sametinget , Innovasjon Norge , Fylkesmannens landbruksavdeling og Landbruks- og matdepartementet .	Jos ođđa ealáhusaide eanandoalu oktavuođas galgá šaddat stuorát mearkkašupmi , de fertejit miellaguottut ja geavahus viehka ollu rievdat .
Vi anbefaler : Finansiering av driftsbygninger i landbruket .	Dál ferte ollu hástalusaid láhčit lotnolasealáhusaid ovddideapmái .
Med økte krav til driftsbygninger som følge av dyrehelse og kvalitetssikring i landbruket , samt et stort behov for modernisering av driftsbygninger er det nødvendig at finansieringsmulighetene bedres betraktelig i de samiske områdene .	Earret eará ballet muhtun boanddat ásaheames lassidoaimma doalus . Lassidoaimma ásaheapmi sáhttá dagahit nu stuorra ekonomalaš investeremiid ahte šaddá stuorra eahpesihkarvuohta boahtteáiggi dienasvejolašvuođaid ektui .
Et større utbyggingsprogram for driftsbygninger i jordbruket må initieres som et samarbeidsprosjekt mellom sentrale aktører i landbruket .	Dasto lea dávjá nu , ahte bargoáŋgiruššan mii gáibiduvvo ođđaásahemiid oktavuođas , lea stuorát go dat resurssat mat leat doalus .
Det er viktig at virkemiddelapparatet fortsatt stimulerer til samarbeidsløsninger mellom gårdbrukere for å redusere kostnadene .	Dát hástalusat dagahit ahte vaikko boanddain leat buorit ideat lassiealáhusaid hárrái , de ii leat nu gallis áigi ja ekonomiija duohtan dahkat idéaid .
Samdriftsløsninger ved at bønder går sammen om driftsbygning bør videreføres .	Seamma láhkai lea dilli ođđa sohkabuolvvaid doalliin ja sii dávjá barget aivve fal eanandoaluin .
Melkeproduksjonen i de samiske områdene betyr lite nasjonalt sett , men er svært viktig for å opprettholde jordbruket i de samiske områdene .	Nuorat buolva lea duostilet go vánhenbuolva ásahit lassidoaimma doalus . Doalut leat šaddan stuorát struktuvrarašonaliserema geažil .
I mange områder er melkeproduksjonsmiljøet så marginalt at en ytterligere reduksjon vil kunne føre til at jordbruksmiljøet rakner og nærmest forsvinner .	Dát dagaha ahte báhcá unnit áigi eará doaimmaide go bargui doalus . Áŋgiruššamat lassiealáhusaiguin dagahit ahte boanda ferte eanet vuhtii váldit márkanbeliid go ovdal .
Ved jordbruksoppgjøret 2006 ble partene enige om å nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å foreta en evaluering og gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter .	Boanddaide lea sihkkarastojuvvon árbevirolaš buktagiid gávpejohtu mearriduvvon ulbmilhaddái ovttasdoaibmaorganisašuvnnaid bokte , ii ge haddi leat sorjan boandda iežas márkanáŋgiruššamiin .
Arbeidsgruppen fikk i oppgave å legge spesielt vekt på : Fordeling av kvoter mellom produsenter , bruksstørrelser og distrikter .	Lassiealáhusaid ásaheapmi gáibida ođđa bargovugiid ja eará gelbbolašvuođa go mii boanddain árbevirolaččat lea leamaš .
Arbeidsgruppen avleverte sluttrapport i mars 2007 .	31
Flertallet i arbeidsgruppen mener gjennomgangen av omsetningsordningen for kumelkkvoter har vist at ordningen som tiltenkt har bidratt til å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk og tilrettelagt for strukturutvikling i næringen .	Soria Moria-julggaštusa kapihttalis 15 čuožžu : Regjeringen vil sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk ( Ráđđehus áigu álggahit árvobuvttadanprográmma sámi guovlluid lotnolasealáhusaid váste ) Regjeringen vil satse på samisk reiselivsutvikling son skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder ( Ráđđehus áigu áŋgiruššat mátkkoštusa ovddidemiin mii galgá sihkkarastit ja nannet sámi guovlluid ealáhusaid ) Rámmaeavttuin lea stuorra mearkkašupmi lotnolasealáhusaide , maid guovddáš eiseválddit dábálaččat mearridit .
Flertallet mener også at det ut fra dagens landbrukspolitiske mål ikke er noe som tilsier at det bør foretas omlegginger av ordningen .	Dat leat earret eará vearro- ja divatnjuolggadusat , márkanmudden doaibmabijut , earreortnegat šibitsektuvrras ja guolástusealáhusas ja mohtorjohtolaga njuolggadusat meahcis .
Arbeidsgruppen anbefaler at ordningen med omsettbare kvoter videreføres og at det ikke foretas grunnleggende endringer av hovedprinsippene i ordningen .	Jos áŋgirušášii olles árvoráidduin álgoávdnasiid buvttadeami rájes gitta golaheaddji rádjái , de dat sáhtášii addit lotnolasealáhusaide birra jagi barggu ja buori ekonomiija .
Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag anbefaler derimot at ordningene med kjøp og salg av melkekvoter avvikles .	Ođđa lotnolasealáhusaid doalu vuođul sáhttá ovddidit mat leat nugo : Máhtolašvuhtii vuođđuduvvon ealáhusat diehtojuohkima oktavuođas , media j.d. .
Det er ønskelig med økt utnyttelse av melken .	DGTteknologiijain .
Gjennom samvirkebedriftene i Nord-Norge , har det i en årrekke vært satset på økt samarbeid mellom Nordvest-Russland og Nord-Norge .	Ovdamearkan sáhttet leat skuvlagirjjit sámi guovlluid eanandoalu ja luonddudoalu vuođul . Ođđa mariidna šlajat ođđa ealáhussan sámi riddo- ja vuotnaguovlluid doaluin .
Tine har brukt betydelige ressurser på å komme seg inn i det nordvestrussiske marked .	Skálžžuid , gáranasbáhtiid j.d. biebman addá ođđa vejolašvuođaid lotnolasealáhusaide .
Kolahalvøya representerer et svært marked for nordnorske landbruksprodukter .	Ruoná fuolahusa oktavuođas leat eanandoalus lassidienasvejolašvuođat .
Med den høye melkeproduksjonen og kapasiteten vi har i Nord-Norge er det naturlig å forsøke å utvikle markedet på andre siden av grensa .	Go leat eanet boarrásat geat ellet guhkit , nu gohčoduvvon ” eldrebølgen ” , de rahppojuvvo vejolašvuohta boarrásiid fuolahusas eanandoalu olis .
Det vil kunne avhjelpe nordnorsk landbruk og det vil kunne gi russiske forbrukere gode melkeprodukter .	Dat fálaldagat maid boarrásat dál ožžot leat iešguđet láganat ja dávjá gieldda beaiveguovddážiin j.s. gos boarrásat sáhttet omd. duddjot .
Det er en utfordring å legge til rette for økt samarbeid over landegrensene i Barentsregionen .	Eanandoallu sáhttá addit boarrásiidda áibbas earálágan fálaldaga nugo fysalaš lihkadeami , olggostullama ja astoáiggevásihusaid .
I dag er det for mange formelle hindringer som setter en stopper for en slik utvikling . 26	Norgga murjjiid , urtasiid , šattuid ja rahttádagaid ivdneávdnasiin leat dievva ávkkálaš ja dearvvaslaš antioksidánttat .
Det er videre ønskelig med økt videreforedling av melken .	Ollu dutkanraporttat čájehit ahte gávdno márkka dán lágan buktagiidda .
Utfordringene knyttet til dette er flere , hvorav det er sentralt å utnytte produksjonskapasiteten bedre og sikre en større grad av bearbeiding og videreforedling i våre områder .	Ollu ávdnasat sáhttet leat gávppálaččat miellagiddevaččat nugo antioksidánttat miettaurttain ja dielkogoppásiin , antimikrobiolaš ávdnasat luopmániin ja gáiccamurjjiin , ivdneávdnasiin , oljjuin , buoidesivrrain ja ollu deaŧalaš enzymain .
Det er etablert et ultrafiltreringsanlegg ved Tines anlegg i Deatnu / Tana .	Ollu meahccebuktagat sáhttet leat vuođđun lotnolasaide eanandoaluin .
Ultrafiltreringen gir melkeproduktet Kvarg ( Kesam ) som kan inngå i flere typer meieriprodukt . Ingen andre anlegg i Norge har et slikt anlegg .	Meahcceealáhusaid ovddidandieđáhusas ( 2007 ) leat namuhuvvon ollu buktagat mat sáhttet leat áigeguovdilat meahcceealáhusaid ovddideamis .
Denne satsingen har bidratt til at det ikke lenger er nødvendig med eksport av konsummelk ut av fylket .	Murjjiide ja urtasiidda lassin leat dat sáivačáhcebivdu , guobbarat , meahccešattuid kultiveren .
Kvarg-produksjon ved anlegget i Deatnu / Tana vil sikre avsetning på all melk i Finnmark . Det er derfor viktig å iverksette flere tiltak med sikte på lokal videreforedling .	Guovddážis dáid ovddideami oktavuođas lea buoridit rámmaeavttuid bargat meahcceealáhusaiguin , kvalitehtasihkkarastimiin , gelbbolašvuođa bajidemiin ja dutkamiin ja ovddidemiin , vuovdimiin ja márkanbargguin ja buoridit fierpmádaga ja ovttasbarggu ealáhusas .
En regionalisering av nasjonal landbrukspolitikk	Mátkkoštusealáhusas leat ain vejolašvuođat eanandoalus .
Det er behov for en nyorientering av den nasjonale landbrukspolitikken i de samiske bosettingsområdene .	Erenoamážit sámi guovlluin leat ovddiduvvon viehka unnán mátkkoštanbuktagat dahje giliturismadoaibmabijut eanandoalu vuođul .
Sametinget bør sammen med faglagene arbeide for en studie og utredning av en sterkere regionalisert nasjonal landbrukspolitikk med bakgrunn i erfaringer og modeller fra andre land og områder .	Sámediggi lei mielde prošeavttas man ulbmilin lea ráhkadit gárvves birrajohtinpáhkaid girdiin ja hurtigrute nammasaš fatnasiin man oktavuođas sámi kultuvra ja sámi vásihusat leat guovddážis .
Regionalisert i en egen landbrukspolitisk sone , eksempelvis for Nord-Norge ( evt. sone 7 ) vil en kunne prøve ut en landbrukspolitisk modell som mer er tilpasset de utfordringer og naturgitte forhold som er i de samiske områdene .	Prošeavttas biddjojuvvui deaddu gelbbolašvuođa bajideapmái , fierpmádathuksemii , báhkkemii ja márkanfievrrideapmái / vuovdimii . Luonddu- ja kulturvuđot mátkkoštusas leat stuorra vejolašvuođat iešalddis ja daid sáhttá viidáset ovddidit .
Hovedelementene i ny regionalisert nasjonal landbrukspolitikk kan være følgende : Større vekt på produksjonsuavhengige tilskudd .	Sámis lea erenoamáš kultuvra ja eamiálbmogat riekta buvttaovddidemiin sáhttet leat miellagiddevaš mátkkoštusulbmil ollugiidda .
Mer bruk av støtte pr. dekar jord i drift , pr. grovfôretede husdyr , flate driftstilskudd og lignende . Større vekt på bruk og utnyttelse av lokale ressurser .	Sámediggi jáhkká ahte gelbbolašvuođa gáibádusat sturrot ain boahtteáiggi hástalusaid geažil birasáddjás ja ekologalaš doaibmavugiid , olámuttu resurssaid viidáset náláštuhttima ja márkanfievrrideami / vuovdima oktavuođas .
Beite for husdyr tillegges større vekt . Sterkere satsing på nisjeproduksjon og lokale spesialprodukter .	Deaŧalaš lea hukset gelbbolašvuođa ja buohtalastit sámi árbevieruid dáláš servodatgáibádusaid mielde .
Større vekt på jordbruket som bosettings- og kulturpolitisk virkemiddel .	Eanandoalu ja sáiváčáhcebivddu váste lea ásahuvvon davvinorgga gelbbolašvuođaguovddáš .
Større muligheter for å se på de sektoriserte virkemidler som er flaskehalser for utvikling og opprettholdelse av tradisjonelle samiske næringskombinasjoner .	Deaŧalaš lea nannet dutkama ja ovddidit gelbbolašvuođa ođđa ealáhusaid , márkaniskkademiid , buvttaovddideami , márkanfievrrideami j.d. ektui .
Det er flere grunner til at de samiske områdene på lang sikt kan ha fordeler av en slik løsning : a ) Produksjonsuavhengige tilskudd vil lette på presset om å produsere mest mulig volum til lavest mulig pris .	Gelbbolašvuođaguovddáš lea okta oassi NAV:s mas olles DavviNorga lea ulbmiljoavkun . Deaŧalaš lea sihkkarastit ahte guovddáš bargá maiddái sámi beliiguin eanandoalu ja sáivačáhcebivddu oktavuođas .
Sametinget har en klar målsetting om at landbruket skal bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting , og som et materielt grunnlag for samisk kultur .	Fuones ovdáneami geažil eanandoalus lea sivva árvvoštallat ahte berrešiigo Sámediggi árjjaleabbot čuollat ealáhusa beali .
Derfor er produksjonsuavhengige tilskudd et bedre virkemiddel enn virkemidler som stimulerer til økt produksjon og ytterligere strukturrasjonalisering .	Boanddas gii háliida ovddidit ealáhusdoaimma stuorábuččat ja gártá váttisvuođaide almmolaš muddemiid geažil , lea dárbu oažžut veahki jeavddalaččat .
b ) Produksjonsuavhengige tilskudd reduserer produksjonspresset og gir en mer økologisk tilpasning som mer samsvarer med de naturgitte forhold man har i de samiske områdene .	Dat go ferte doallagoahtit šibihiid luovus návehiin 2024 rájes ovdamearkka dihte buktá stuorra rávagáibádusaid . Boanddat sáhttet dárbbašit bagadusa maid jos áigot vuovdigoahtit viidáset náláštuhttojuvvon doallobuktagiid .
Dersom økologiske direkte utbetalinger øker , vil en kunne få en ytterligere dreining mot økologisk produksjon , og uten de strenge krav som norske landbruksmyndigheter i dag har for definisjon av økologisk landbruk .	Sámediggi berre leat árjjalaččat mielde dainna áigumušain ahte oččodit eret daid dárbbašmeahttun cakkiid boanddaid ealáhusovddideamis . Hui deaŧalaš lea politihkalaš proseassaid bokte iskat duođai álkiduhttit njuolggadusaid .
c ) Et fremtidig samisk jordbruk vil på lang sikt ha mest å vinne på en sterkere satsing på nisje- og kvalitetsprodukter framfor volum og lavprisprodukter .	Sámediggi ii berre gal leat mielde addimin konkrehta eanandoallofágalaš oaivadusa . Dat barggut gullet váldoáššis fylkkamánniide , gielddaide ja geahččalanrieggáide .
Potensialet er stort for unike og spennende produkter .	DGT-teknologiija sáhttá eanet geavahuvvot doalu doaimmaid ovddideapmái .
For å styrke nærings- og inntektsgrunnlaget for landbruket er det nødvendig at næringen sikres muligheter for økt utnyttelse av utmarka .	Interneahta aktiivvalaččat geavaheapmi , sihke kanálan márkaniid ektui , siskkáldas fierpmádahkan eará boanddaiguin ja veahkkeneavvun ođđa buktagiid ovddideami oktavuođas doalus .
I en regionalisering av landbrukspolitikken bør det prøves ut lokal- og regionalt tilpassede forvaltningsmodeller for utnytting av utmarksressursene .	Dat joatkkaskuvllat mat fállet eanandoallo- ja luonddufágalaš oahpu riikkaoasis leat stuorra resursan eanandollui .
I en slik sammenheng er det viktig å koordinere og samordne med reindriftens interesser .	Lunddolaš lea joatkit ovttasbarggu viidáset Davvinorgga gelbbolašvuođaguovddážiin .
Tradisjonelt har samisk jordbruk produsert et mangfold av produkter som har blitt nyttet til eget forbruk .	Joatkkaskuvllat ovttasráđiid elektrovnnalaš luohkkálanjaiguin sáhttet leat mielde bargamin gelbbolašvuođa bajidemiin ja addit dolliide oahpu .
I løpet av de 20-30 siste årene har en stor del av tradisjonene med å lage ulike produkter blitt borte .	Deaŧalaš lea ahte skuvllat bajásdollet máhtolašvuođa eana- , šibit- ja eanandoallobuvttadeami birra .
Norsk landbrukspolitikk førte til en enorm oppbygging av jordbruket i samiske områder på 1970-tallet , men bidro samtidig til at tradisjonene med de spesielle matrettene forsvant .	Joatkkaskuvllat sáhttet fágain eanandoallu ja boazodoallu šaddat báikkálaš gelbbolašvuođaguovddážin go guoská ohppui , maŋŋáohppui ja ovddideapmái dan oktavuođas ahte nannet árvobuvttadeami vuođđoealáhusain .
Samtidig med at kvinnene ble « effektivisert og rasjonalisert » bort fra gården , ble også de lokale gårdsmatproduktene borte .	Nannoseabbot áŋgiruššat fierpmádagaide vuođđuduvvon oalge- ja kvalitehtabuktagiiguin gáibida gelbbolašvuođa , sihke teorehtalaš ja geavatlaš gelbbolašvuođa .
Småskalaproduksjonen i samisk jordbruk er således systematisk ødelagt de siste tiårene .	Danne lea deaŧalaš láhčit báikkálaš buvttaovddideami , vejolašvuohta láigohit buvttadanbargoreaidduid ja láhčit eará lunddolaš oktasašdoaimmaid .
En god måte å skape nisjebaserte kvalitetsprodukter er å revitalisere gamle tradisjoner .	Eanandoalu Davvinorgga gelbbolašvuođaguovddáža geavaheapmii livččii lunddolaš dás .
Samiske tradisjoner kan vekkes til live igjen og kan bli lønnsomme kvalitetsnisjer som kan skape nye arbeidsplasser og aktivitet på bygdene .	Dárbu lea nannosabbot oččodit fitnodeami fágan joatkkaskuvllaide vai šaddá stuorát fokus ođđa ealáhusaide eanandoalu oktavuođas .
Det er snakk om å gjenreise en kultur og gjenoppta de tradisjoner som samisk jordbruk tidligere har hatt for å foredle råvarer til salgbare produkter .	Fitnodeapmi lea mearrideaddji ođđa doaimmaid ásaheamis ja dáláš doaimmaid ovddideamis go galgá buvttadit eanet árvvuid ja oažžut eanet bargosajiid sámi guovlluide .
Oppbyggingen av det samiske jordbruket var tuftet på at man kunne utnytte de lokale ressursene til å produsere mat .	Diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija lea dárbbašlaš go galgá a ) háhkat fierpmádagaid buvttadeddjiid gaskka , b ) buktit dárbbašlaš
Det er mulig å hente gode eksempler fra andre land på hvordan en kan konkurrere på mangfold og kvalitet , og ikke på volum og pris .	gelbbolašvuođa gillái , c ) sáhttit márkanfievrridit ja vuovdit márkanis olggobealde báikkálaš márkana ja d ) ovddidit ealáhusaid ja giliid birrasa vuolde .
Meierisektoren i Frankrike har således en langt mer desentralisert struktur enn i Norge .	Gelbbolašvuođa oktavuođas leat erenoamáš vejolašvuođat láhčit gáiddusoahpahusa DGT bokte .
Sametinget tror at mat produsert i samiske områder kan konkurrere på kvalitet og at det også blant forbrukere kan oppfattes som eksotisk og attraktivt .	Rájárastá ovttasbargu . Davveoarje-Ruošša ja Norgga sámi gielddaid gaskka lea ovttasbargu ja dat leat huksen fierpmádaga máŋggaid jagiid .
Det bør derfor arbeides aktivt med økt bruk av opprinnelsesmerking av matvarer .	Deaŧalaš lea joatkit ovttasbarggu ustitvuođa gielddaiguin ja doarjut dan .
Studier viser at opprinnelsesmerking er viktig for forbrukerne , og dette må bønder i samiske områder utnytte .	Ovdamearkan sáhttá leat mielkki fievrrideapmi Finnmárkkus Davvioarje-Ruššii ja oastit bohccobierggu Davveoarje-Ruoššas .
Jordbruket i det samiske bosettingsområdet må være effektivt og rasjonelt for å kunne følge med i utviklingen på landsbasis når det gjelder kvalitet og produksjonsnivå .	Inter-regovttasbargu Davvikalohtas lea buvttihan ollu ovttasbargooktavuođaid , erenoamážit Deanus ja Tornedalena ja Omasvuona / Gáivuona- guovllu gaskka .
TINEs undersøkelser fra 2006 som det er henvist til i kap. 7.6 , viser at gårdbrukere i enkelte samiske kommuner har utfordringer når det gjelder kvalitet på melk . Det har vært og er fortsatt en strategi å produsere så mange liter melk som mulig .	2007 rájes álggahuvvo ođđa intereg-prográmma , man oktavuođas leat vejolašvuođat geahčadit daid strategiijaid ja doaibmabijuid maid lávdegoddi lea evttohan stuorát oktavuođas ja hukset fierpmádaga ja ovttasbarggu miehtá Davvikalohta .
En produksjon basert på høyest mulig kvantum med stor grad av innsatsfaktorer tilført gården vil ikke være fremtidsrettet , samtidig som den både er kostnads- og ressurskrevende .	Berre ovdamearkka dihte leat vejolaš geahčadit čovdosiid man oktavuođas Ohcejoga boanddat sáhttet vuovdit mielkki ja bierggu rusttegii rájá duohken Deanus / Kárášjogas oktasaš viidáset náláštuhttimii .
Produksjonen bør i sterkere grad fokusere på å få reell verdiskapning basert på gårdens egne ressurser .	Meahcceresurssaiguin ávkkástallan Sámi gilleservodagain eai leat čielga rájit iešguđetlágan doaimmaid gaskka meahcis .
I en tid hvor det trolig ikke er rom for økte inntekter i form av statlige overføringer til jordbruket er det behov for å se nærmere på alternative inntektskilder , nye markeder eller nye utnyttelser av gårdens ressurser .	Dát lea juste áibbas nuppelágan go almmolaš sektovrraid gaskasaš luondduresursavuođu hálddašeapmi . Dan sáhttá govvet sektovrraid bokte mat leat Fylkkamánni birasgáhttenossodat , Stáhtavuovddit , Finnmárkkuopmodat , eanandoalloeiseválddit ja Boazodoallohálddašeapmi .
Likeledes er det behov for å se nærmere på bedre utnyttelse av gårdens og utmarkas ressurser for å redusere kostnadene på innsatsfaktorer .	Dán oktavuođas suodjaluvvojit maid nannosit allmenneha beroštumit ja báikki olbmuin šaddá unnán vejolašvuohta báikkálaččat stivret ja hálddašit resurssaid .
Stiftelsen KSL Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon gjennom å arbeide med kvalitetsstyring , kompetanse og synliggjøring av konkurransefortrinn og opprinnelse overfor forbruker og marked .	Innovašuvdna Norggas lea ovddasvástádus dan golmma oassái juhkkojuvvon innovašuvdnaprográmmas mas lea sullii 35 miljon ruvdnosaš ruhtarámma 2007:s .
Oppgavene er blant annet forvaltning og videreutvikling av merkeordningene " Spesialitet " og " Beskyttede betegnelser " .	Dat ođđa golmmaoasat innovašuvdnaprográmma lea oaivvilduvvon innovašuvdnii fitnodagain ja dat deattuha oktavuohtabeliid oasálaččaid gaskka árvoráiddus .
Spesialitet-merket går god for norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter når det gjelder råvarebruk , produksjonsmetoder eller smak . "	Áŋgiruššan galgá fokuseret golbma doaibmabiddjosuorggi : Industiijalaš huksema , muorrabuktagiid ja árbevirolaš muoraid ja innovašuvdnavuogádagaid .
Beskyttede betegnelser " er en offentlig merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler , fisk og fiskevarer som har en spesiell geografisk opprinnelse , tradisjon og / eller særpreg .	Dat maŋimuš doaibmabiddjosuorgi siskkilda doaibmabijuid mat váikkuhit innovašuvnna fitnodagain , dutkamis ja ovddideamis ja gelbbolašvuođa bajideamis . Oahpahus ja gelbbolašvuođa bajidan doaibmabijut leat maiddái deaŧalaš gaskaoamit .
Ordningen ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2002 etter mønster fra EU-landene .	Meahccedoalus sámi guovlluin lea hástalussan ávkkástallat daid vejolašvuođaiguin maid árvobuvttadanprográmma láhčá .
Matmerk oppgir at satsingen på merkeordningen er en viktig strategi for å sikre et bedre og større matmangfold på det norske markedet .	Erenoamážit lea hástalussan sámi guovlluin ovddidit dáláš ja ođđa oalgebuktagiid muorraávdnasiid vuođul .
Et mangfold som er basert på sterke lokale tradisjoner og særegne kvaliteter , og som skal gi grobunn for lokal verdiskaping og optimisme .	Dát bidjá vuođu ođđajurddašeapmái ja ođđabuvttadeapmái man oktavuođas sáhttá váldit vára ja ávkkástallat dainna maid meahcis sáhttá viežžat .
Landbruks- og matdepartementets opprettelse av KSL Matmerk 1. januar 2007 og stiftelsens videre arbeid vil være gunstig for jordbruket i de samiske bosettingsområdene .	Soahkevuvddiid ektui lea hástalussan eanet čuohppat , go fas beahcevuvddiid ektui lea hástalussan ávkkástallat dimpariiguin buorebut nu ahte válljet vuovdimassii dan mas oažžu buori hatti .
Når ordningene blir bedre kjent og utviklet , vil dette trolig gi en merverdi gjennom hele verdikjeden , sammenlignet med 28	Meahcceláidumiiguin ávkkástallan lea buorre ovdamearka movt geavahit báikkálaš resurssaid ja seammás váldit vára biologalaš šláddjivuođas .
Det antas at merke- og kontrollordninger vil gi bedre vilkår for lokale og tradisjonspregede produkter i de deler av matmarkedet der det etterspørres spesialprodukter og mangfold .	Dattetge ii leat boraspirehálddašeamis dárbbašlaš luohttámuš ahte sáhtášii oažžut oktasaš áddejumi ja áŋgiruššamiid meahcceláidumiid hárrái deaŧalaš resursan .
Markedsføring av småskalaprodukter identifisert med opprinnelsesstedet har lenge vært en suksess i bl.a. Frankrike og Italia , og den senere tid også i Norge .	Dál lea nu ahte boares ja árvvolaš kultureatnadagat vesáluvvet danne go ollugat eai duostta luoitit olggos šibihiid go balahit daid boraspiriin .
Interessen for det samiske generelt tilsier at en slik satsing med utgangspunkt i samiske områder har store muligheter .	Mehciin buorebut ávkkástallamis lea deaŧalaš ahte sámi ealáhusat eanandoallu ja boazodoallu leat ovttas ja ovttasbarget gáibádusa hárrái hálddašit 34
Organisasjonens Norsk Bygdeturisme og Gardsmat ( NBG ) er en landsomfattende medlemsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme og gardsmat i Norge .	Deaŧalaš lea ahte Sámediggi láhčá diliid nu ahte dat guokte ealáhusa ovttasráđiid bargaba buoridit boraspirehálddašeami ja gáhttet meahci stuorát lihkahallamiid vuostá .
Organisasjonen bruker internett aktivt i arbeidet med bl.a. egen hjemmeside for informasjon om gårdsutsalg .	Boraspireváttisvuođat sámi guovlluin leat laskan mealgat ja sávzadoalus dat lea okta dain stuorámus hástalusain .
Organisasjonen fungerer også som et faglig og sosialt nettverk med mer enn 500 medlemmer over hele landet .	Dárbu lea viiddidit bivdoáiggi vai lea vejolaš bivdit daid elliid maidda lea addojuvvon bivdolohpi .
Satsing på småskala matproduksjon vil for mange innebære mye nytt i forhold til dagens avsetning på melk og kjøtt , og dermed behov for ny kunnskap på en del områder .	Váttis dálkkádatlaš ja geografalaš dilit váttásmahttet bivddu ja dan eari masa lea addojuvvon bivdolohpi ii leat vejolaš deavdit jos bivdoáigi ii viiddiduvvoš .
Denne nye produksjonen blir stadig mer kompetansekrevende , spesielt hvis en skal nå større markeder utenfor lokalmarkedet .	Doallit gártet ekonomalaš vahága lassin gillát ollu oktavuođain maid psyhkálaččat go fertejit ohcat ja duođaštit ráppiid .
Nye og utvidede markeder vil ofte være nødvendig for å få den nødvendige lønnsomheten i virksomheten .	Ollu oktavuođain mearrida boraspire-giksi sáhttet go joatkit doaluin vai fertejitgo heaittihit dan .
Lokalmarkedet i de samiske områdene er begrenset .	Sámediggi evttoha : Geahččalanortnegat giligeavahanmálliiguin .
Utfordringene knyttet til lokal videreforedling og salg er derfor større enn i andre deler av landet .	Máŋggageavatplánat meahccegeavaheapmái . Meahci geavaheapmi lea muddejuvvon máŋgga sektuvralága bokte .
Dersom en skal lykkes i arbeidet med å øke verdiskapningen på gården og utvikle nye og revitalisere gamle næringskombinasjoner ved bl.a. å satse på nisje- og kvalitetsprodukter er det en sentral forutsetning at kvinnene i større grad vender tilbake til jordbruket .	Báikkálaš ja guovlulaš máŋggageavatplánaid geahččaleami bokte meahccegeavaheami hárrái sáhttá ovttasbarggu bokte sektuvraberoštumiid gaskka nugo boazodoallu , eanandoallu , olggustallanberoštumit , gielddaid ja stáhtalaš hálddašeapmi gozihit sihke ealáhus- , olggustallan- ja oppalaš servodatberoštumiid .
Kvinner har tradisjonelt vært “ omsorgsbonden ” og stelt inne og ute og bidratt til trivsel på gården .	Boraspriid hálddašeapmi . Boraspiret buktet stuorra váttisvuođaid eanandollui sámi guovlluin .
Kvinner har også vært viktig i forhold til å overføre tradisjoner til de unge , spesielt mat- og duodjitradisjoner .	Boazodoalus ja eanandoalus leat oktasaš beroštumit muddet boraspirenáli nu ahte boazo- ja šibitvahágat unniduvvojit dohkkehahtti dássái .
I senere tid har kvinnen vært viktig i forhold til kvalitetssikring på gården .	Boraspireváttisvuohta gáržžida dál eanandoalu vejolašvuođa ávkkástallat mehciin .
Dersom samiske mattradisjoner skal kunne tas i bruk som nye og eksklusive nisjeprodukter fra samisk jordbruk , må kvinnene som har tradisjonene være sentrale i en slik satsing .	Buvttaovddideapmi ja ođđabuvttadeapmi leat deaŧalaččat go galgá fuomášit idéaid ja álgagiid ja dasto ollašuhttit ođđa vejolašvuođaid dán sektuvrra siskkobealde .
Satsing på landbruksprodukter for et betalingsvillig marked som etterspør mangfold , miljø , tradisjon og særpreg må være en overordna strategi .	Guovddáš strategiijan leat dasto maiddái movttiidahttin ja gelbbolašvuođa bajideapmi .
Økt satsing på lokalt og regionalt særpreg i matkulturen er en langsiktig og krevende satsing .	Vuoigatvuođat mehciin Deaŧalaš lea sihkkarastit eanandollui rievtti guođohit šibihiid meahcis .
Det anses imidlertid som en nødvendig satsing for å sikre at det også i fremtiden er et levedyktig jordbruk i de samiske bosettingsområdene .	Finnmárkkulágas § 23 lea láhkačanas ahte eanandoalu opmodagas lea riekti guođohit stuorra elliid maid sáhttá dálvit biebmat doalus .
I en slik satsing er det bl.a. behov for : Samarbeidsløsninger lokalt .	Sámediggi oaivvilda ahte vástevaš vuoigatvuohta ferte gustot eará sámi ássanguovlluin maid .
De bygningsmessige investeringer kan bli vesentlig redusert ved samarbeidsløsninger mellom gårdbrukere og andre i våre bygder .	Dasto lea deaŧalaš ahte eanandoallu ovttasráđiid boazodoaluin gávdná dakkár jierpmálaš ja ceavzilis hálddašančovdosiid mat vuhtii váldit goappašiid ealáhusaid dárbbu .
I slike flerbrukerbygg kan ost- og smørproduksjon skje , rakfisklegging , honning , røyking av kjøtt og fisk m.m. .	Das bessetgo boanddat mohtorfievrruiguin meahcis vánddardit sáhttá leat mearkkašupmi ealáhusa ovddidanvejolašvuođaide .
Det er nødvendig å utvikle et nettverkssamarbeid mellom produsenter av samiske tradisjonsprodukter .	Seammás sáhttá eará olbmuid mohtorfievrruiguin válddardeamis meahcis leat negatiivvalaš váikkuhusat eanandollui .
Det system som Norsk Bygdeturisme og Gardsmat har bygd opp er et godt eksempel på nettverk mellom produsenter og mellom produsenter og kunder .	Sámediggi diehtá ahte prošeakta ” Motorferdsel og samfunn ” ( MoSa ) lea loahpahuvvon , ja loahpparaporta lea geigejuvvon Luondduhálddašan direktoráhtii mii lea bargoaddi .
IKT-teknologi vil være avgjørende for å utvikle et velfungerende nettverk der forbrukerne på en enkel måte får informasjon om hvilke produkter som er til salgs .	9.10 Kultureatnadat Kultureatnadagas lea mearkkašupmi eanandoalu identitehtii ja gullevašvuhtii .
Det er samtidig nødvendig å bygge nettverk mellom nisjeprodusenter om vi skal få et større mangfold av produkter .	Kultureatnadagas leat stuorra buvttadanárvvut dolliide ja mearkkašahtti vásihusárvvut oppalaččat buohkaide .
Mattilsynet har ansvaret for å lage systemer for matvaresikkerhet i landbruket .	Kultureatnadat lea ovdu mii sorjá buvttadusas ja maid mii oažžut ovttas borramušbuvttadusain .
Dette fordrer et tett samarbeid mellom matprodusenter og Mattilsynet både sentralt og lokalt .	Das lea stuorra árvu maid báikkálaš álbmogii ja sidjiide geat johtet dán eatnadagas .
En markedsundersøkelse er en grunnleggende forutsetning for satsing på nisje og kvalitetsprodukter .	Vásihusárvui lea mearrideaddji ahte lagašguovllut geidnui ja eará johttinmáđijaide rahpet geahčastaga .
Det er viktig å få en vurdering av hva som er ønskelige produkter , relatert til de krav forbrukerne stiller og de trender som er i markedet .	Jos galgá hehttet vesáluvvama ja bajásdoallat kultureatnadaga , de lea áibbas mearrideaddji ahte lea doaibmi ja ealli eanandoallu , ja dalle erenoamážit buvttadus guođohanelliid vuođul .
Kort sagt bør det gjøres et arbeid for å få svar på hvilke produkter forbrukeren ønsker .	10
Kompetanse og kunnskapsutvikling .	Oktavuohta Finnmárkkuopmodahkii ( FeFo )
En bred satsing på kompetansehevende tiltak er nødvendig . Det er naturlig at et undervisningsopplegg i lokal videreforedling av 29	Go Finnmárkkus galgá sihkkarastit birgenvejolaš eanandoalu , de lea deaŧalaš ahte aktiiva boanddaide sihkkarastojuvvojit eanadoalloeatnamat ja ahte haddi lea dohkálaš dásis .
landbruksprodukter iverksettes og ledes fra videregående skoler .	Finnmárkkuopmodat ( FeFo ) sáhttá leat deaŧalaš dákko .
Det er naturlig at innsamling av eksisterende kompetanse på foredling av samisk mat som har gått fra generasjon til generasjon inngår i det opplegget . Opprinnelses og kvalitetsmerking .	FeFo dadjá strategalaš plánastis ahte árvobuvttadeamis galgá leat ávki oktasašvuhtii , ja ahte eatnamiid vuovdin- ja láigohanhattit galget danne čuovvut márkana , nu ahte vuoitu ii juohkásuva botnjut ja atte jobbárastinvejolašvuođaid .
Det krever imidlertid en tung markedsføringssatsing for å lansere samisk mat som et merkenavn .	Sámediggi lea ovttaoaivilis prinsihpalaččat ahte eatnamiid vuovdin- ja láigohanhattit dábálaččat galget čuovvut márkana .
Det kreves kapital fra det offentlige for at samiske produkter skal klare å etablere seg i et marked til høyere pris enn standardvare .	Sámediggi oaivvilda ahte lea deaŧalaš ahte FeFo go lea váldo eanaeaiggát Finnmárkkus várre doarvái eatnamiid eanandoalloulbmiliidda .
Samarbeid mellom jordbruk og reindrift .	Ealáhus- ja kulturlávdegotti meannudeapmi
Jordbruket står på mange områder overfor de samme utfordringene som reindrifta , øke mangfoldet av produkter og utnytte ressursene lokalt i langt større grad .	Ealáhus- ja kulturlávdegotti meannudeapmi 14.09.07 Álggahus Sámediggi lea ovdal mearridan bajimus strategiijaid eanadoalu várás sámi ássanguovlluin .
Ved å utnytte hverandres råstoff ligger det store muligheter for gjensidig større nytte .	1994 nammadii Sámediggi lávdegotti mii galggai ráhkadit sierra eanadoalloplána ja lávdegotti evttohus geigejuvvui Sámediggái 1995 čavčča .
Et samarbeid om bruken av slike mobile anlegg kan redusere kostnadene for begge næringene .	Sámediggi dagai mearrádusa ássis 1996:s. 1999 álggahii Sámi ealáhusráđđi eanadoalloplána ođasmahttima .
Lokalprodusert mat og økologiske produkter .	Olggobeale lávdegoddi nammaduvvui dán bargui .
Forbrukerne som er vårt marked ønsker å kjøpe lokalprodusert mat og økologiske produkter .	Dán dokumeantta vuođul mearridii Sámediggi áššis 08/01 reviderejuvvon eanadoalloplána .
Interessen for det samiske samfunn er økende i reiselivssammenheng og regionen opplever stor gjennomfart av turister hver sommer .	Eanadoallu lea okta dain geađgejulggiin man ala sámi servodat lea huksejuvvon , ja lea deaŧalaš borramušbuvttadeaddji ja deaŧalaš ássamii .
Vi har et internasjonalt marked som kommer til oss hver sommer , det ligger en utfordring i å utvikle produkter og salgsarena som er attraktive for turistene .	Lávdegoddi , earret lahtu Olaf Eliassen Guovddášbellodagas oaidná ahte kapihttalis 9.2 ” Buoret gánnáhahttivuohta ” - čuoggás daddjojuvvo ahte buvttadeami lassáneapmi orru leamen uhccán 36
En forutsetning for dette er at gjøres en kartlegging i forkant om hvilke mattradisjoner vi har innenfor samisk mat og hva er mulig i dag å produsere og selge .	realisttalaš , ja ahte oanehut áiggi badjel buoremus vuohki lea unnidit goluid ja dieinna lágiin buoridit gánnáhahttivuođa .
Næringskombinasjoner har alltid vært viktig for bosettingen i samiske områder .	Lávdegoddi oaivvilda dattege ahte sámi eanadoallu ferte sáhttit searvat lassánan buvttadeapmái .
I tidligere tider var det kombinasjonen jordbruk og fiske som dominerte og som samlet ga tilstrekkelig inntektsgrunnlag til husholdet .	Sámi guovlluid eanadoalus leat rabas buvttadannávccat dakko bokte ahte leat eatnamat , bargofámut ja visttit mat eai geavahuvvo .
Senere er jordbruket drevet i kombinasjon med blant annet bygge- og anleggsvirksomhet og kommunalt arbeid .	Danne sáhttá gánnáhahttivuohta maiddái buoriduvvot lassáneami buvttadeami bokte almmá stuorra goluid haga .
I dag ser vi hvordan bøndene i større grad tar del i framveksten av nye næringer relatert til IKT , media og tjenesteproduksjon .	Dieđusge ferte maiddái deattuhit ahte goluid sáhttá vuolidit dainna lágiin ahte buorebut ávkkástallá bijusfáktoriiguin ja geavaha jierpmálaš ovttasbargočovdosiid nu go maiddái boahtá ovdan dieđáhusas .
Mens de foregående epokene « tvang » ektefellen bort fra gården , gir dagens epoke med informasjons- og kommunikasjonsteknologien mulighet for å ta jobbene med tilbake til bygda og gården .	Eanadoalu gánnáhahttivuođa buorideapmi lea eaktun dasa ahte bisuhit buvttadanovttadagaid logu ja oažžut eanebuid álgit fidnui . Lávdegoddi oaivvilda danne ahte maiddái mielkeearit fertejit dahkkojuvvot buorebut olámuddui sámi eanadollui .
Fremtidige tilpasninger vil vi trolig finne innenfor kombinasjonen mellom tradisjonell næring , ny kunnskap og ny teknologi .	Mielkeeriid márkanhaddi lea menddo allin ja smávva doalliin eai leat gallásis ráđđi gilvvohallat mielkeeriid alde márkanháttiid geažil .
Selv om det skjer en utvikling i kombinasjonsnæringene , vil fiskerinæringen i enkelte områder fortsatt være en viktig binæring til landbruket , men ofte i en annen form enn tidligere .	Golut šaddet menddo stuorrát ja váldá menddo guhkes áiggi ovdalgo mielkeearit rentegohtet . Danne ferte gávdnat eará ortnegiid vai mielkeearit šaddet olámuddui sámi guovlluide .
Således kan for eksempel fiskeoppdrett , havbruk og oppdrett av marine arter være viktige binæringer fremover .	Danne ferte meahcceresurssaid viežžan oažžut stáhtusa ealáhussan . Lávdegoddi oaidná ahte kapihttalis 5.10 lea boraspiriid váikkuhus eanadollui namuhuvvon .
Bønder vil generelt ha gode forutsetninger for å drive fiskeoppdrett og oppdrett av alternative marine arter , ettersom næringene bygger på samme tankegang og prinsipper .	Maiddái sámi eanadoalus leat vahágat ráfáiduhttojuvvon boraspiriid geažil . Lávdegoddi oaivvilda ahte boraspirehálddašeapmi ferte ain buoriduvvot .
Økte inntekter til bønder i samiske områder må imidlertid komme gjennom flere ulike tiltak og på flere områder . Naturressurser alene er ikke nok for å få til utvikling og ny næringsvirksomhet .	Erenoamážit váilot resurssat máddodatgoziheapmái , ja dát hehtte dakkár hálddašeami mii čuovvu Stuorradikki mearrádusa ja regionála hálddašanplánaid .
Den menneskelige ressursen i form av kompetanse blir den viktigste konkurransefaktoren .	Lávdegoddi oaivvilda ahte fertejit várrejuvvot doarvái resurssat vai máddodatgoziheami sáhttá čađahit dohkálaččat .
Den tradisjonelle kompetansen til den enkelte gårdbruker må utvikles med ny kompetanse om blant annet marked og produktutvikling .	Olbmot jearahit eanet ja eanet ekologalaš buktagiid ja lávdegoddi čujuha dasa ahte ráđđehusa mihttu lea ahte 15 proseanta borramušbuvttadeamis ja borramušgeavaheamis 2015:s galgá leat ekologalaš .
På den måten kan man videreføre den tradisjonelle samiske næringstilpasningen .	Maiddái sámi guovlluin lea nákca ja vejolašvuohta čađahit ekologalaš doalu .
Et annet forhold er at tilgangen på naturressursene ofte er sesongbetont , og at det av den grunn gjør det nødvendig å ha andre inntekter .	Sáhttá earret eará namuhit ahte sámi guovlluin eai leat nu ollu billeboatkkahasat ja vaháteallit go máddeleabbos , ja danne ii dárbbaš riškkuhit nu ollu kemiijalaš ávdnasiid .
Om inntjeningen i en næring skulle 30 svikte , så har man andre inntekter å basere seg på .	Lávdegoddi gávnnaha ahte eanadoaloopmodagat sámi ássanguovlluin árbevirolaččat leat leamaš oalle smávvát .
Kombinasjoner gir mulighet for at begge ektefellene har sin arbeidsplass hjemme .	Dát lea mielddisbuktán ahte sámi álbmot lea ferten leat hui dávggas resursaávkkástallamis .
Dette gjelder både i forhold til tradisjonelt næringsliv og nye næringer .	Ođđaset áiggis šattai nu ahte ollu smávva doalut heaittihuvvojedje .
Likevel er det de personlige ressursene som er den viktigste faktor for etablering og nyskaping .	Dát mielddisbuvttii dávjá ahte dat láigohuvvojedje eret goanjádalaide mat fas sáhtte lasihit dollo- ja ealáhusvuođu .
Mange bønder er mer interessert i å øke inntekten og arbeidsinnsatsen på gården enn å ta eller øke omfanget av lønnsarbeid ute . Det anses derfor å være potensial for næringsutvikling på gårdsbruk .	Konsešuvdnalágaid bokte lei almmolašvuođas ovdadastinvuoigatvuohta ja dainna lágiin sáhtte hálddašit gávppašeami eanadoaloopmodagaiguin nu ahte dat vuosttažettiin geavahuvvojedje eanadoaloáigumušaide .
Med dagens markedssituasjon er det lite ønskelig med økt produksjon av tradisjonelle landbruksbruksprodukter , dog med unntak av produkter av sau og lam .	Ođđa konsešuvdnalágas massii almmolašvuohta dán vuoigatvuođa hálddašit gávppašeami vuollel 100 mihtošaš eanadoaloopmodagaiguin go ovdadastinvuoigatvuohta jávkkai .
For at nye næringer i tilknytning til jordbruket skal få en større betydning må det derfor skje relativt store endringer i holdninger og praksis .	Dát opmodagat vuvdojuvvojit dál liberála ássan- ja doaimmahangeaskku gáibádusain ja ođđa eaiggádat eai beroš láigohit eanadoalloáigumušaide .
Det er flere utfordringer når det skal legges til rette for utvikling av næringskombinasjoner .	Lávdegoddi oaidná ahte okta čuovus dás lea ahte eanadoallu sámi ássanguovlluin uhccu garrasit .
Blant annet er enkelte bønder skeptiske til å etablere tilleggsvirksomhet på gården .	Danne geafahuvvet sámi ássanguovllut go ássiidlohku uhccu ja mii fas dagaha ahte sámi giella ja kultuvra jávká .
Oppstart av tilleggsvirksomhet kan medføre så store økonomiske investeringer at det blir for stor usikkerhet knyttet til den fremtidige inntjeningen .	Dát mearkkaša ahte vuollel 100 mihttosaš eanadoalloopmodagaid ii sáhte šat vuovdit astoáigeopmodahkan almmá ássan- ja doaimmahangeaskkuin .
Den arbeidsinnsatsen som kreves ved nyetableringer er dessuten ofte mer enn de tilgjengelige ressursene på gården .	Ferte fas čađahit doaibmabijuid mat addet almmolašvuhtii vejolašvuođa hálddašit gávppašeami vuollel 100 mihttosaš eanadoalloopmodagaiguin .
Disse utfordringene medfører at selv om bøndene har gode ideer om tilleggsnæringer , er det få som har tid og økonomi til å sette ideene ut i livet .	Sámi eanadoalu rámmaeavttuid ii sáhte standardiseret Norgga eanadoallopolitihka mielde earret eará go doallosturrodagat leat smávvát sámi ássanguovlluin .
Likeledes er det slik at den nye generasjonen gårdbrukere oftest har landbruk som eneyrke .	Sámedikki váldoulbmil sámi eanadoalus lea ahte barggaheapmi ja doallostruktuvra bisuhuvvo dálá dásis .
Det typiske er at mannen jobber på gården , mens kvinnen har tatt utdannelse og har en karriere utenom bruket .	Lávdegoddi registrere ahte riikkaidgaskasaš rámmaeavttuin lea mearkkašupmi sámi eanadollui .
Gårdene er blitt større som følge av strukturrasjonaliseringen .	Eanaš doalut mat leat doaimmas sámi guovlluin , leat huksejuvvon 1970- ja 1980-logus .
Det medfører at det blir mindre tid til andre aktiviteter enn gårdsarbeidet .	Sámi guovlluid eanadoallit leat vuordán vistedivodemiiguin dassážiigo WTO-šiehtadusat čilget .
Satsning på tilleggsnæringer fører til at bonden må ta større hensyn til markedsforhold enn før .	Dan ovdal lei hui stuorra eahpesihkarvuohta eanadoalu EU-heiveheami oktavuođas .
Bonden har vært sikret avsetning på tradisjonelle produkter til en fastsatt målpris gjennom samvirkeorganisasjonene , og har ikke vært avhengig av bondens egen markedsinnsats .	Dát viehka guhkes eahpesihkarvuohta boahttevaš riikkaidgaskasaš rámmaeavttuid ektui leat jáhkkimis leamaš mielde dagaheamen ahte dállodoallit leat riehkidan ja ain riehkidit ortnegisdoallamis ja ođasmahttimis visttiid .
Etablering av tilleggsnæring krever nye måter å jobbe på og en annen kompetanse enn det bonden tradisjonelt har hatt .	Dan lassin leat riikkaidgaskasaš gáibádusat dagahan ahte ollu doalut sámi ássanguovlluin leat heaittihuvvon .
Det dreier seg blant annet om skatte- og avgiftsregler , markedsregulerende tiltak , kvoteordninger innen husdyrsektoren og fiskerinæringen og bestemmelser om motorferdsel i utmark .	Lávdegoddi gávnnaha ahte doaibmi boanddat álohii fertejit sihkkarastojuvvot eatnamiid eanadoallodoaimmaide . Stuorámus eanaeaiggádin Finnmárkkus lea FeFo:s deaŧalaš servodatbargamuššan várret doarvái eatnamiid eanadollui .
En satsning som tar for seg hele verdikjeden fra råvareprodusent til forbruker vil kunne gi kombinasjonsnæringene helårig sysselsetting med god økonomi .	Lávdegoddi gávnnaha ahte Finnmárkkukommišuvdna galgá čielggadit geavahan- ja eaiggáduššanvuoigatvuođaid daidda eatnamiidda maid FeFo dál hálddaša .
Forbedring av rammebetingelsene for å drive disse vil være en sentral del av en slik satsning .	Jus leš nu de boanddat ožžot eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuođa nuvttá .
Nye næringskombinasjoner med utgangspunkt i gården kan utvikles i forhold til Kunnskapsbaserte næringer innenfor informasjon , media m.m. ved hjelp av IKT-teknologi .	Lávdegottis eai leat muđui makkárge mearkkašumit dahje evttohusat áššái ja rávve Sámedikki dohkkehit čuovvovačča : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusevttohusa .
Eksempler kan være skolebøker med utgangspunkt i landbruk og naturbruk i samiske områder .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi oažžu duohta váikkuhanfámu eanandoallopolitihka hábmemii .
Nye marine arter som ny næring for gårdsbruk i samiske kyst og fjordområder .	Jus galgá lihkostuvvat , de ferte ásahit buori gulahallama boanddaide ja eanandoalloeiseválddiide .
31	38
Innenfor Grønn omsorg har landbruket muligheter for tilleggsinntekter .	Dát mearkkaša earret eará ahte Sámedikkis galgá leat guovddáš rolla eanandoallošiehtadallamiin .
Med flere eldre som lever lenger , omtalt som eldrebølgen , åpnes det et potensiale for eldreomsorg i regi av landbruket . Det tilbud omsorgstrengende eldre får i dag er svært varierende og ofte kommunale dagsentre e.l. hvor de eldre gjerne tilbys hobbypregede håndarbeidssysler .	Ovdal go šiehtadallamat álget , de berre Sámediggi ságastallat Eanandoallo- ja biepmodepartemeantta politihkalaš njunnožiiguin vai beassá ovdanbuktit daid erenoamáš hástalusaid mat gávdnojit sámi guovlluin , ja boktit áddejumi daidda hásttalusaide mat eanadoalus leat sámi ássanguovlluin .
Landbruket kan gi de eldre et helt annet tilbud knyttet til fysisk trening , uteliv og friluftsopplevelser .	Sámedikki vuoruheamit dáid eanandoallošiehtadusa loahppabohtosiin galget leat guovddáš áššin .
Fargestoffer i norske bær , urter , frukt og grønnsaker er fulle av nyttige og sunne antioksidanter .	Ovdal dáid ságastallamiid Eanandoallo- ja biepmodepartemeantain ferte Sámediggi ságastallat sámi ássanguovlluid ealáhusserviiguin .
Andre utmarksprodukter . Det er en rekke utmarksprodukter som kan danne grunnlag for kombinasjoner med jordbruk .	Buorre oktavuohta ealáhusdoalliiguin lea eaktun dasa ahte Sámedikkis galgá galgá doarvái bures dovdat sámi ássanguovlluid eandoalu hástalusaid .
I Melding om utvikling av utmarksnæringer ( 2007 ) er det nevnt flere produkter som kan være aktuelle i utviklingen av utmarksnæringer .	Dávjá lea dárbu gulahallat ealáhusdoalliiguin ja eanandoalloeiseválddiiguin , olggobeale daid jahkásaš eanandoallošiehtadallamiid .
Reiseliv har fortsatt et potensiale i landbruket .	Ovdamearkka dihte go áiggeguovdilis láhkaprossessaid oktavuođas .
Spesielt i de samiske områdene er det utviklet relativt få reiselivsprodukter eller bygdeturismetiltak med utgangspunkt i jordbruket .	Lávdegotti ráva :
Sametinget var med i prosjekt som hadde som mål å lage ferdige rundreisepakker med fly og hurtigrute der samisk kultur og samiske opplevelser er sentrale . I prosjektet ble det satt fokus på kompetanseheving , nettverksbygging , pakking og markedsføring / salg .	Lávdegottis eai leat muđui makkárge mearkkašumit dahje evttohusat áššái ja rávve Sámedikki dohkkehit čuovvovačča : Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusevttohusa ja mearkkašumiid mat bohte Ealáhus- ja kulturlávdegotti čoahkkimis 12.-14.09.07 ášši 10/07 Sámedikki eanandoallodieđáhus .
9.7	39
SAMEDIGGI	S1MEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET Beavdeqi ~ji
SAEMIEDIGKIE 2/91	1 igi : SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	SAMEDIGGE 2/91
: 28. mai 1991 , kl. 09.00 - 12.00 , 15.00 - 18.00 29 . • ai 1991 , kl. 09.00 - 12.00 , 15.00 - 19.45	Miessemánu 28. b. 1991 , dii. 09.00 - 12.00 , 15.00 - 18.00 Miessemánu 29. b. 1991. dii. 09.00 - 12.00. 15.00 - 19.45
Sted : Scandic Hotel , TromsØ Representanter : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9 .	Báiki : Scandic Hotel . Tromsa Airasat : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7 .
12. 13. 14. 15 .	B. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20 .
Olav M. Dikkanen Magnhild Mathisen Inger K. Juuso Johan Jernsletten Ingrid Smuk Rollstad Jon V. Aslaksen Hans Guttorm John Henrik Eira Egil Olli Ole H. Magga Mathis M. Sara Mikkel A. Gaup Alf E. Nystad Josef Vedhugnes Peder Mathisen Svein H. Bårdsen Ruth Rye Josefsen Mimmi Bæivi Eilif o. . Larsen Lars Nilsen	Olav M. Dikkanen Magnhild Mathisen Inqer K. Juuso Johan Jernsletten Inqrid Smuk Rollstad Jon V. Aslaksen Hans Guttorm John Henrik Eira Eqil Olli Ole H. Magga Mathis M. Sara Mikkel A. Gaup Alf E. Nystad Josef Vedhugnes Peder Mathisen Svein H. BArdsen Ruth Rye Josefsen Mimmi Breivi Eilif O. Larsen Lars Nilsen
21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33 . 34. 35 .	21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39 .
Mary Mikalsen Trollvik Nils Jernsletten Aage Pedersen Esther Fjellheim Olav Andersen Haldis Thommassen Inger-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inger A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante Eriksen Ing-Lill Pavall ElIa Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Maret Guhttor Ingrid Wernberg Johan M. Sara	Marv Mikalsen Trollvik Nils Jernsletten Aaqe Pedersen Ester Fjellheim Olav Andersen Haldis Thommassen Inqer-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inqer A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante Eriksen Inq-Lill Pavall Ella Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Máret Guhttor Ingrid Wernberg Johan M. Sara
SØknad om permisjon ble referert og innvilget for fØlgende representanter : nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr.	Virqelobi ohcamat almmuhuvvojedje ja juolluduvvoje áirasiidda :
18 : 20 : 24 : 30 : 36 : 32 : 31 :	čuovvovaS
Mimmi Bæivi Lars Nilsen Esther Fjellheim Inger Anne Johansen Jarle Jonassen Ante M. Eriksen , fra kl. 1700 28. mai og ut plenumsmøtet Lennart Mikkelsen , fra kl. 1800 29. mai og ut plenumsmøtet	Olav Dikkanen Ingrid Smuk Rollstad Peder Mathisen Mimmi Breivi Lars Nilsen Ester Fjellheim Inqer Anne Johansen Jarle Jonassen Ante M. Eriksen . dii. 17.00 rájes miessemánu 28. b. gitta coahkkima lohppii .
Merknad : I de saker der det er fremmet forslag som senere under behandlingen er trukket tilbake , framgir ikke dette særskilt av denne protokoll .	Fuom : 1 SSiin main lei ovddiduvvon evttohus . mii meannudeami vuolde gessui , ii boaoe dát erenoamázit ovdan dán beavdegirjjis .
Slike forslag framgir av - og følger som særskilt vedlegg t i l møtelederskapets vedtaksprotokoll for plenumsmøtet .	Diekká~ evttohusat bohtet ovdan ja cuvvot sierra mielddusin coahkkinjooihangotti ollescoahkkima mea ~~ádusgirjjis .
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEHIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET	SAMEDIGGE
Vararepresentant for representanten nr. 1 : Øystein Ballari tok sete .	beavdeqirji 2/91 Airasa nr. nr. aSSi 11/91 Airasa nr. 1 sadjasae airras : 0 ystein Ballari manai sadjasis .
Vararepresentant for representant nr. 4 : Ivar Hansen tok sete fra sak 11/91 .	4 sad1ésae AirraS : Ivar Hansen manai sad1ésis rájes .
Vararepresentantene for nr 15 : 1. vararepresentant Eva KollstrØm Nedrejord innkalt , men kunne ikke møte og 2. vararepresentant Ingunn utsi innkalt , men kunne heller ikke møte .	15 sad1asas Airras : nr. 1 Eva Kollstrem Nedre10rd lei ~ohččojun .
Vararepresentant for representanten nr. 18 : Terje K. Haugen tok sete .	Airasa nr. 18 sadjAsae Airras : Terje K. Hauqen manai sadjAsis .
Vararepresentant for representant nr. 20 : Johan Larsen tok sete .	Airasa nr. 20 sad1ásae áittas : Johan Larsen manai sadiásis .
Vararepresentant for representant nr. 24 : Henry Minde tok sete .	Airasa nr. 24 sadjasae airras : Henrv Minde manai sadjasis .
Vararepresentant for representant nr. 30 : Age Nordkil innkalt , men kunne ikke møte .	Airasa nr. 30 sadiásae éirras : Aqe Nordkil lei qohéčoiun . muhto ii sáhttán boahtit .
Vararepresentantene for representant nr 36 : 1. vararepresentant Laura Jåma Renfjell var ikke tilgjengelig for innkalling og 2. vararepresentant Sigvart Jåma innkalt , men kunne ikke møte .	Airasa nr. 36 sad1ésaš áirasat : nr. 1 Laura Jáma Renfjell ii lean ~avdnamis gohčéumii . ja sadjasaS airras nr. 2 Sigvart Jama lei qohééo1un .
Vararepresentant for representant nr. 32 : Kirsti Knutsen tok sete .	Airasa nr. 32 sadjasae Airras : Kirsti Knutsen manai sadjásis .
Saksliste :	ASSlT ASSl
9/91	9/91
KONSTITUERING AV SAMLINGEN - NAVNEOPPROP , PERMISJONER / INNKALTE VARAMEDLEMMER - GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE	OLLESCOAHKKlMA VUODDUDEAPMl - nammačuorvun , vir elobit / gohččojun vArrelahtut - qOhééuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
SAK 10/91	ASSl 10/91
NYTT VALGOPPGJØR - GODKJENNING AV VARAREPRESENTANT I VALGKRETS NR. 2 TANA .	ODDA VALGABOADUS - VARRELAHTU OOHKKEHEAPMl 2 . VALGABllRES DEATNU
SAK 11/91	ASSl 11/91
KUNNGJØRING AV NYE SAKER .	ODDA ASSllD ALMMUHEAPMl
SAK 12/91	ASSI 12/91
SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN HERUNDER REFERATSAKER .	SAMEDlKKERADI ClLGEHUS DOAlMMA BIRRA DAS MAlDDAl REFERAHTAASSlT
SAK 13/91	ASSl 13/91
SAMETINGETS ARSMELDING FOR 1990 .	SAMEDlKKI JAHKEDIEDAHUS 1990
SAK 14/91	ASSl 14/91
SAMETINGSPLAN FOR PERIODEN 1991 - 93 .	SAMEDlGGEPLANA 1991 - 1993 AlGODAHKII
SAK 15/91	ASSl 15/91
SAMETINGETS VIRKSOMHETSPLAN FOR 1991 .	SAMEDlKKl DOAIBHAPLANA 19'91
SAK 16/91	ASSI 16/91
Næringskombinasjoner I SAMISKE OMRADER - UTKAST TIL FORSKRIFTER FOR EN FORSØKSORDNING .	LOTNOLASEALAHUSAT SAMI GUOVLLUIN Geahccaladdanortnegil Njuolggadusevttohus
SAK 17/91	ASSI 17/91
PROSPEKTERING AlS - NATURSTEINDRIFT I NARANAS PRØVEDRIFT	PROSPEKTERING A / S - LUONDDUGEADGE-DOAIBHA NARANASAS GEAHCCALAN-DOAIBMA
SAK 18/91	ASSI 18/91
BARNEOMBUDET - TILTAK FOR SAMISKE BARN	Manaiaittardeaddji - DOAIMMAT SAMI MANAlD VARAS
SAK 19/91	ASSl 19/91
VIDEREGAENDE OPPLÆRING FOR SAMER .	JOATKKAOAHPAHUS SAMlID VARAS SAMETINGET
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAEHIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET	SAMEDIGGE
2/91	ASSI
SIDE	9/91
3	s. 3
KONSTITUERING AV SAMLINGEN	OLLESCOAHKKIMA VUODDUDEAPMI
MØtelederskapet ved Johan Mikkel Sara åpnet møtet .	Coahkkin ; ooihanqoddi Johan Mikkel Sara bokte rabai éoahkkima .
a ) Godkjenning av innkalling Vedtak : Innkallingen av 10.05.1991 ble enstemmig godkjent .	10.5.1991 dohkkehuvvui
b ) Godkjenning av saksliste Vedtak : Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	dohkkehuvvui
SAK 10/91 I	ASSI 10/91 I
NYTT VALGOPPGJØR - GODKJENNING AV VARAREPRESENTANT I VALGKRETS NR _ 2 TANA	ODDA VALGABOADUS - VARRELAHTU DOHKKEHEAPMI 2 .
DOKUMENTER	VALGABIIRES .
- Kopi av brev av 22.04.91 fra kretssamevalgstyret i valgkrets 2 , Tana til Ivar Hansen - underretning om valg til Sametinget .	DEATNU
- MØteprotokoll fra kretssamevalgstyret i valgkrets 2 møte 19.04 1991 - Brev av 22.02.91 fra Sametinget til kretssamevalgstyret l valgkrets 2 , Tana . Il TILRADNING Fullmaktskomiteens fremmet fØlgende tilrådning ovenfor Sametinget ved saksordfØrer Josef Vedhugnes : Under Sametingets møte 27 .	- kopi reivves 22.04.91 kreatsasámeválqastivrras 2. válqakreatssas Deatnu Ivar Hansenii - diehtu Sámediqgeválqga birra - Beavdegirji kreatsasámeválqastivrra 2 , Deatnu - čoahkkimis 19.04.91 - Sámedikki reive 22.02.91 kreatsasámeválqastivrii 2 Deatnu ARVALUS Fápmuduslávdeqoddi Josef Vedhuqnes bokte ovddidii Sámediqgái cuovvovaě árvalusa : Sámedikki čoahkkimis skábmamánu 27 .
- 29. november 1990 i sak 39/90 ble det under pkt. c med hjemmel i samelovens § 2 - 9 ( jfr. valgreglene § 75 ) fattet fØlgende vedtak : Steinar Pedersen fritas for sitt verv som Sametingsrepresentant i den tid han sitter som personlig rådgiver for Kommunalministeren .	- 29. beivviid áěěis 39/90 cuogqás c sámeláqa § 2 - 9 vuooul ( qc . válqanjuolgqadusaid § 75 ) mearriduvvui čuovvovaě : Steinar Pedersen čovdoiuvvo doaimmastis Sámediqgeáirrasin dan áiggis qo son lea Gielddaidministara persuvnnalaS ráooeaddin .
Ingrid Smuk Rollstad tar sete i det tidsrom Steinar Pedersen er fritatt .	Inqrid Smuk Rollstad lea áirrasin dan áiqgi qo Steinar Pedersen lea covdojuvvon .
Det foretas nytt valgoppgjør i valgkrets 2 , Tana , for å kåre vararepresentant for Ingrid Smuk Rollstad .	Oooa valqaboaous válqakreatssas Deatnu mearrida Inqrid Smuk Rollstadii sadjása~ áirasa .
I brev av 22.02.91 påla Sametinget med hjemmel i valgreglene § 74 kretssamevalgstyret i valgkrets 2 , Tana , å foreta nytt valgoppgjør for å kåre vararepresentant til Ingrid Smuk Rollstad .	Reivves 22.02.91 qeatneqahtii Sámediqgi válqanjuolqgadusaid vuoOul , kreatsasámeválgqastivrra válqakreatssas 2 Deatnu , oooa válqabohtosa vuooul mearridit Inqrid Smuk Rollstadii sadjása~ áirasa . 74
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET	SAMEDIGGE
2/91 SIDE	Beavdeqirji 2/91
4	s. 4
Kretsamevalgstyret i valgkrets 2 , Tana , har i møte den 19.04.91 kåret Ivar Hansen , Laksjok , 9845 TANA som vararepresentant for Ingrid Smuk Rollstad ( jfr. valgreglene § 52 ) .	Kreatsasámeválqastivra válqakreatssas 2 Deatnu lea coahkkimis 19.04.91 mearridan Ivar Hansen .
Fullmaktskomiteen slutter seg til dette og tilrår at Sametinget å fatte fØlgende vedtak : " Fullmakten for vararepresentant Ivar Hansen , valgkrets 2 , Tana , godkjennes , og vararepresentant Ivar Hansen tar sete· .	" SadíásaS áirasa Ivar Hansena válqakreatssas 2 Deatnu .
III	III
VOTERING :	JIENASTEAPHI
Fullmaktskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt . SAK 11/91	Fápmuduslávdeqotti árvalus mearriduvvui ÁSSI 11/91
KUNNGJØRING AV NYE SAKER	ODDA ASSIID ALHMUHEAPHI
Det ble fremmet fØlgende nye saker : 1 ) Magnhild Mathisen :	ovddiduvvoiedje : 1 ) Magnhild Mathisen :
2 ) Henry Minde : Koloniseringen av det amerikanske kontinent 500 års jubileet . 3 ) Jon V. Aslaksen : InnfØring av allmenningsrett til kommunene i Finnmark .	Oahpahusproqrámmat sámi mánáid ja nuoraid várás 2 ) Henry Minde : Ameriikka koloniseren - 500 jagi ávvudeapmi 3 ) Jon V. Aslaksen : Almennetvuoiqatvuoša ásaheapmi qielddaide Finnmárkkus .
5 ) Johan Jernsletten : Samisk konvensjon mellom statene Norge , Sverige , Finland og Sovjet .	4 ) Inqer-Ann Fossli : Váikkuhandoaimmaid viiddideapmi 5 ) Johan Jernsletten : Sámi Norgga , Ruo ~a Suoma ja stáhtaid qaskkal
6 ) Mathis M. Sara : Endring av hovedavtalen for reindriftsnæringen . Det ble fattet f_Igende vedtak til kunngjØring av nye saker : 1 )	6 ) Mathis M. Sara : Boazoealáhusa váldoSiehtadusa rievdadeapmi CuovvovaS mearriduvvui ošša áSSiid almmuheami áSSis : 1 ) Coahkkinjošihangoddi rávve dievascoahkkima sáddet Sámediqgeráši meannudeapmái .
MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	á ~~i
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaccat dohkkehuvvon .
2 ) MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	2 ) Coahkkiníošihanqoddi rávve dievaséoahkkima sáddet Sámediggeráši meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaécat dohkkehuvvon .
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE 2/91	Beavdeqirji 2/91
SAMETINGET SIDE	3 ) Coahkkinjooihan90ddi rávve dievascoahkkima s8ddet Sámediqgeráoi meannudeapmái .
5	s. 5
MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	8ě$i
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaécat dohkkehuvvon .
4 ) MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	4 ) Coahkkiniooihanqoddi r8vve dievaséoahkkima s8ddet a $$i Sámediggeráoi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	Ovttaiienalaééat dohkkehuvvon .
5 ) MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	5 ) Coahkkinjooihan90ddi rávve dievascoahkkima sáddet ášši S8mediqger8oi meannudeapm8i .
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaccat dohkkehuvvon .
6 ) MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	6 ) Coahkkiniooihanqoddi rávve dievaséoahkkima s8ddet አ$i Sámedigqeráoi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	Ovttaiienalaééat dohkkehuvvon .
SAK 12/91	ÁSSI 12/91
SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN HERUNDER REFERATER	SÁMEDIGGERÁDI CILGEHUS DOAIMMA BIRRA DÁS MÁIDDÁI REFERÁHTAÁSSIT
Sametingets president Ole Henrik Magga orienterte om rådets virksomhet .	S8medikki presideanta Ole Henrik Magqa ci19ii ráoi doaimma birra .
Rådets beretning ble tatt til orientering .	Ráoi éilqehus lei dieoáhussan .
. SAK 13/91 I	ÁSSI 13/91 I
SAMETINGETS ARSMELDIRG FOR 1990 .	SÁMEDIKKI JAHKEDIEDÁHUS 1990
DOKUMENTER	ÁSSEBÁHPIRAT
Sametingets og Sametingsrådets møteprotokoller for 1990 .	- Sámedikki ja Sámediqger80i éoahkkimiid beavdeqirjjit 1990 .
Hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål fremmet fØlgende innstilling for Sametinget ved saksordfØrer Olav Andersen : Sametinget legger med dette i henhold til lov av 12. juni 1987 nr. 56 Om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) , § 1-3 , Sametingets melding om virksomheten i 1990 fram for Kongen .	II EVTTOHUS Orqanisašuvnna ja vuoooudusá $šiid v81dolávdeqoddi , á $$evuoddji Olav Andersen bokte ovddidii cuovvova$ evttohusa Sámediqgái : Sámediqgi ovddida Gonaqassii dieo8husa doaimmas birra . lága vuooul geassemánu 12. b 1987 nr. 56 Sámedikki ja eará riektidiliid birra ( Sámeláhka ) . §
III	1-3 .
VOTERING Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	III JIENASTEAPMI Váldolávdeqotti evttohus dohkkehuvvui ovttajienalaééat .
f	SAMETINGET
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAK 14/91 I	ASSI 14/91
6	s. 6
SAMETINGSPLAN FOR PERIODEN 1991 - 93 .	SAMEDIGGEPLANA 1991-1993 AI GODAHK I I
Hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspørsmål fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Josef Vedhugnes : SAMETINGSPLAN FOR PERIODEN 1991 - 93 Komiteen foreslår : Sametinget viser til Hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål sitt forslag av 15. mai 1991 til sametingsplan for perioden 1991-1993 , og godkjenner denne som retningsgivende for Sametingets virksomhet ut valgperioden .	I ASSEBAHPIRAT - OrqanisaSuvnna- ía vuoššudusáSSiid váldolávdeqotti Sámediqgeplána evttohus 1991-1993 áigodahkii , 04.02.1991 - Lassievttohus 06.05.1991 sosiála- ja dearvvaSvuošaáSSiid váldolávdegottis - Lassievttohus 13.05.91 vuoigatvuošaid váldolávdeqottis - Lassievttohus 13.05.91 kultuvrra ) a giela váldolávdegottis II EVTTOHUS OrganisaSvunna- ía vuoššudusáSSiid váldolávdeqoddi ovddidii áSSevuoddji Josef vedhugnes bokte cuovvovaS evttohusa : SAMEDIGGEPLANA 1991-93 AIGODAHKII Lávdegoddi evttoha : Sámediggi cuíuha orqanisaSuvnna- ía vuoššudusáSSiid váldolávdegotti 15.05.1991 evttohuvvon Sámediggeplána 1991-93 áigodahkii ía dohkkeha dan Sámedikki doaimma niuolqgadussan válgaáigodaga lohppii .
Representanten Ivar Simonsen fre. aet fØlgende endringsforslag til pkt. 3.5.6 , andre avsnitt : Skal fondet i fremtiden kunne spille en selvstendig rolle i næringssammenheng , må det opprettes en sterkere sammenheng mellom virkemidler og tiltak .	Airras Ivar Simonsen ovddidii cuovvovaS rievdadusevttohusa cuoggái 3.5.6 , nuppi oassái : Jus foanda qalgá boahtte áiqgis doaibmat ieSrášalaccat ealáhusaid oktavuošas ferte dahkkot nannoset oktavuohta ~askal váikkuhanqaskaomiid ja doaimmaid .
For å utvide fondets virkeområde ytterligere , må det arbeides aktivt , for å tilfØre midler til en slik utvidelse .	Jus ain qalqá viiddidit foandda doaibmaguovllu , ferte áktiivvalačcat bargojuvvot occodit ru &aid dakkar viiddideapmái .
Representanten Ivar Simonsen fre. met fØlgende tilleggsforslag som innledning til pkt. 5.5.6 : Sametinget vil i lØpet av planperioden arbeide aktivt for tilfØrsel av mer midler til fondet , slik at flest mulig samer kan sØke støtte fra fondet , på like vilkår .	Airras Ivar Simonsen ovddidii cuovvovaS lassievttohusa álqun cuoggái 5.5.6 : Sámediqgi áigu plána áiqodaqas áktiivvalaccat barqat eambbo ruša occodemiin fondil . vai nu ollu sámlt go vejolaS sáhttet doaríaga ohcat foanddas .
VOTERING	ovttaid eavttuid mielde .
Ivar Simonsens endringsforslag til henholdsvis pkt. 3.5.6 ble forkastet mot 8 stemmer , og tilleggsforslaget til pkt. 5.5.6 ble forkastet mot 6 stemmer .	III JIENASTEAPMI Ivar Simonsena rievdadusevttohus éuoqgái 3.5.6 hilqojuvvui 8 jiena vuostá . ja lassievttohus éuog ~ái 5.5.6 hilgojuvvui 6 jiena vuostá .
Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdeqotti evttohus dohkkehuvvui ovttajienalaééat .
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
IV	IV
7	s. 7
Protokolltilførsel	Beavdegirjelasáhus
Ingrid Wernberg fremmet fØlgende protokolltilfØrsel til kap. 5	Inqrid Wernberq ovddidii éuovvoas beavdeqirielasáhusa 5 .
Konsulent for samiske spØrsmål i SØr-Norge : Sviktende ressursgrunnlag og manglende utdanningstilbud tilpasset det samiske samfunn har fØrt til at stadig større andel av samene har vært tvunget til å forlate samiske bosettingsområdene .	kap. ' ii : Sámi ássiid ásSedovdi lUlli-Norgqas : Hedioneaddii ealáhusvuooou ja váilevas oah ~ahusfálaldaqat heivehuvvon sámi servodahkii leat daoahan ahte daoistaoa eanet sámit leat báqgehallan quoooit sámi ássanquovlluid .
Mange har etablert seg i de sør-norske områdene , men fØler tilhØrighet til det samiske samfunnet .	Oallu ~at let ásaiduvván lulli-Nor ~ii . muhto atnet iezaset qullevazzan sámi servodahkii .
Andelen av barn og ungdom som vokser opp i SØr-Norge blir stadig flere og det er viktig at nye generasjoner i disse områder aktiviseres , slik at de kjenner naturlig tilhØrighet til det samiske samfunn .	Daoistaga eanet mánát ja nuorat saddet bajás lulli-Norgqas ja lea deatalaS ahte oooa buolvvat dáin quovlluin áktiviserejuvvojit , nu ahte dovdet lunddolaS qullevasvuooa sámi servodahkii .
Det må arbeides med å få ansatt en konsulent som vil ha et særlig ansvar å koordinere , informere og veilede om alle samiske aktiviteter i SØr-Norge .	Ferte qeahččaluvvot oazžut áSSedovdivirqgi mas qalqá leat eremoamážit ovddasvástádus oktiičatnat ja láidestit buot sámi doaimmaid lUlli-Norqgas ja dieouid addit daid birra .
Sametinget vil i lØpet av 1991 ta opp med fylkeskommunale og kommunale myndigheter spØrsmålet om opprettelse aven egen stilling som konsulent for samiske spørsmål i SØr-Norge .	Sámediggi áigu 1991 mielde ovddidit gažaldaga fylkagielddaid ja gielddaid eiseváldiide , sierra sámi áSSiid áSSedovdi-virqgi ásaheami birra lulli-Norggas .
Representanten Mathis M. Sara fremmet fØlgende protokolltilfØrsel til pkt. 5.5.4 Reindrift : Lov- og regelverk skal gjennomgås på et bredt grunnlag planperioden .	Fylkaqieldda ja gielddaid eiseválddiin lea maiddái áSSedovdivirggi dáfus ekonomalas ovddasvástádus . Áirras Mathis M. Sara ovddidii cuoggái 5.5.4 Boazodoallu :
1	Láqat ja njuolggadusat qalqet plána áiqodaqas viidát árvvostallot .
, SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	Beavdeqir-
SAK 15/91 I	ASSI 15/91
SAEHIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	SAMETINGET ji
8	s. 8
SAMETINGETS VIRKSOMHETSPLAN FOR 1991 .	SAMEDIKKI DOAIBMAPLANA 1991
Innstilling fra hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål i sak 5/91 andre avsnitt - Sametingsrådets forslag av 13. april 1991 til sametingsplan for 1991-1993 Il	I ASSEBAHPIRAT - Orqanisšuvnna- ja vuoooudusáššiid váldolávdeqotti evttohus áššis 5/91 , nubbi oassi - Sámediqgeráoi cuonománu 13. b. 1991 evttohuvvon Sámediqgeplána 1991-93 áigodahkii II
INNSTILLING	EVTTOHUS
Hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Hans Guttorm : SAMETINGETS VIRKSOMHETSPLAN FOR 1991 Komiteen foreslår : Sametinget viser til Sametingsrådets forslag av 8. mai 1991 til virksomhetsplan for 1991 , og godkjenner denne som Sametingets virksomhetsplan for 1991 .	Orqanisašuvnna- ja vuoooudusáššiid váldolávdeqoddi ovddiidii ášševuoddji Hans Guttorm bokte čuovvovaš evttohusa : SAMEDIKKI DOAIBMAPLANA 1991 Lávdeqoddi evttoha : Sámediqgi čujuha Sámediqgeráoi miessemánu 8. b. 1991 evttohuvvon doaibmaplánai 1991 , ja dohkkeha dan Sámedikki doaibmaplánan 1991 .
VOTERING Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	III JIENASTEAPMI Váldolávdeqotti evttohus dohkkehuvvui ASSI 16/91
SAK 16/91 I	I ovttaiienalaččat .
Næringskombinasjoner I SAMISKE OMRADER - UTKAST TIL FORSKRIFTER FOR EN FORSØKSORDNING .	LOTNOLASEALAHUSAT SAMI GUOVLLUIN Geahccaladdanortnegii Njuolggadusevttohus
DOKUMENTER	ASSEBAHPIRAT
- Brev av 24.4.91 fra KOM - oversendelse til hØring - Utkast til retningslinjer for prøveprosjekt fra prosjektgruppe , datert 20.4.91 - NOU 1988 : 42 Næringskombinasjoner i samiske områder Tilleggsdokument : - Særutskrift av sak R 79/91 Il	- Reive 24.4.91 KOM ' as - qulaskuddamii sádden - ProSeaktajoavkku njuolggadusárvalus geahččaladdanortnegii , beaiváduvvon 20.4.1991 - NOU 1988:42 Lotnolasealáhusat sámi quovlluin Lassi áššebábir : II
INNSTILLING	EVTTOHUS
Hovedkomiteens for næringer , natur og miljØ fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Ruth Rye Josefsen :	Ealáhusaid , luonddu ja bir-r-asa váldolávdeqoddi ovddidii ášševuoddji Ruth Rye Josefsen bokte , čuovvovaš evttohusa :
SAHEDIGGI	SAMETINGET
SAMEDIGGE	SAMEDIGGI
SAEHIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
MØTEBOK Næringskombinasjoner I FOR EN FORSØKSORDNING	SAMEDIGGE
S ~SKE 2/91	Beavdeqirji 2/91
SAMETINGET SIDE	ASSI 16/91 8.9
9	LOTNOLASEAL !
OMRADER - UTKAST TIL FORSKRIFTER	HUSAT SAMI GUOVLLUIN Geahccaladdanortnegii Njuolggadusevttohus
Komiteen foreslår :	Lávdegoddi evttoha :
Generelt Sametinget er tilfreds med at myndighetene vil gjennomfØre et prøveprosjekt for næringskombinasjoner .	Sámediqgi lea qo eiseválddit áiqot éaÓahit geahčealaddandoaimma lotnolasealáhusai ~uin .
Prosjektet vil kunne være et viktig bidrag til å styrke bosettingen i samiske bosettingsområder og vil i neste omgang kunne danne rammen for utvidete og permanente ordninger .	ProBeakta sáhttá leat deatalaS veahkkin ássama nannet sámi ássanquovlluin ja sáhttá dasto fas leat vuoššun viidát ja bistevaB ortnegiidda .
Formål Poenget med stØtteordningen er å treffe de grupper som i dag ikke sikres tilstrekkelige inntekter gjennom de ordinære næringsavtaler eller andre stimuleringsordninger .	Ulbmilin doarjjaortneqiin lea joksat joavkkuid qeain otne ii leat sihkkaraston dienas dábálaS ealáhusSiehtadusaid dahje doarjjaortneqiid bokte .
Det er særlig viktig å bevare bosettingen i samiske områder og derved styrke den samiske kultur .	Vuosttažettiin lea deatalaS qáhttet ássama sámi guovlluin ja dan bokte nannet sámi kultuvrra .
Videre er det en særlig oppgave å sikre og utvikle arbeidsplasser for kvinner og ungdom .	Dasto lea deatalaS sihkkarastit ja ovdánahttit barqosajiid nissonolbmuide ja nuoraide .
Det er en illusjon å forvente at det foreliggende prøveprosjekt kan dekke hele spekteret av målgrupper som de samiske bosettingsområder representerer .	Lea niehku vuordit ahte jurddaSuvvon qeahééaladdanproSeakta fátmmasta buot joavkkuid mat ~avdnojit sámi ássan ~uovlluin .
Det vil derfor være nØdvendig å gjøre et valg ut fra visse kriterier .	Dan dihte lea dárbbaSlaS váli jet vissis eavttuid mielde . Ovddiduvvon árvalus .
Det fremlagte forslag til formål for prøveprosjektet synes å danne en fornuftig ramme for prosjektet .	ulbmila birra ja dan birra ortnet lea jurddaSuvvon . orru leamen dohkálaS .
Samiske næringer Grunnkomponentene jordbruk , fiske , reindrift , utmarksnæringer og duodji representerer stammen i samiske næringer og det synes derfor rimelig å vektlegge disse i forbindelse med prØveprosjektet .	Eanandoallu . guolásteapmi , boazodoallu , meahcásteapmi ja duodji 1 eat oktii sámi ealáhusmátta ja orru leamen govttolaS dáid ealáhusaid deattuhit qeahééaladdanproSeavtta oktavuoÓas .
Virkemidler Situasjonen for mange næringskombinasjonsutøvere er at det foreligger ordninger som til en viss grad dekker investeringsbehovet , men det mangler Økonomiske virkemidler på driftssiden .	Dilli máŋgga lotnolasealáhusas lea nu ahte qávdnojit ortneqat mat muhtin muddui gokčet oastámuSaid / huksemiid dárbbu , muhto ekonomalaS váikkuhanqaskaoamit doaimma dáfus Y i ! Q !
på denne bakgrunn er det fornuftig å prioritere virkemidlene i prøveprosjektet på driftssiden .	. Dan vuošul lea govttolaB geahččaladdanproSeavtta olis . bidjat gaskaomiid doaimma dáfus vuosttažin .
SAHEDIGGI	SAHEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAHETINGET
SAEHIEDIGKIE 2/91	SAEHIEDIGKIE SAHEDIGGE
SAHETINGET SIDE 10	Beavdeqirji 2/91 s. 10
Sara . Eriksen og Storelv foreslår : Med de svært begrensede Økonomiske ressurser ( 5.5 mill. kr. pr år ) sammenholdt med tidsavgrensningen vil det være fornuftig å prØve ordningen innen et begrenset geografi område .	Eanetlohku mas leat áirasat Larsen , Sara , Eriksen ja Storelv , evttoha : Hui gáržžes ekonomala~ merllguin ( 5.5 mill. ru. jahkásaččat ) ja áigemeriiguin livččii jierpmála~ geahčcalit ortnega vissis geográfala~ guovllus .
Det vil , i forbindelse med vurdering av geografisk forsØksområde , være riktig å legge vekt på aktuelle grunnkomponenter som foreligger til utprØving .	Geográfalae geahččaladdanquovllu árvvo ~tallama dáfus , lea vuoiggala~ vuosttazettiin bidjat deattu i ~~~gQvdili~ ~~1áh~~ID~gg~gii ja dasto sávaldahkii vissis geográfala ~vuoba birra .
Sekundært er det rimelig å vektlegge et Ønske om en viss geografisk spredning av ordningen .	árvvoStallama ja geográfalaS biogema ja ie ~qubet guovlluid bargosadje-dilálaSvuooa vuooul , árvala Sámediggi geahččaladdanortnega geográfalaS guovlun :
Ut i fra en samlet vurdering og med vektlegging av den geografiske spredningen og de sysselsettingsmessige utsiktene for de forskjellige områdene vil Sametinget foreslå at det geografiske forsØksområde omfatter : Kautokeino kommune i Finnmark Nesseby kommune i Finnmark Porsanger kommune i Finnmark Kåfjord kommune i Troms , avgrenset til Samisk utviklingsfonds virkeområde Tysfjord kommune i Nordland , avgrenset til Samisk utviklingsfonds virkeområde . Porsanger foreslås av hensyn til grunnkomponenten jordbruk hvor bruk under 0.5 årsverk er dominerende og hvor kvinneandelen av gårdbrukere er hØY .	Guovdageainnu suohkan Finnmárkkus Unjárgga gielda Finnmárkkus Porsáŋggu gielda Finnmárkkus Gáivuona suohkan Romssas , Sámi Ovddidanfoandda doaibmaquovllu mielde Divttasvuona suohkan Nordlánddas , Sámi Ovddidanfoandda doaibmaguovllu mlelde Porsáŋgu evttohuvvo dan dihte qo vuooookomponeanttas ean ngQ ~lg leat eanas doalut vuollel O 5 , jahkedoaimma ja go leat eanas nissonolbmot eanandolliid qaskkas dáppe .
Brorparten av brukene har sauedrift som driftsgrunnlag .	Bealli doaluin atná sávzzaid ealáhusvuoooun .
Grunnlagsmaterialet for NOU 1988 : 42 er omfattende for Porsangers del .	NOU 1988:42'is leat Porsánqgu birra arvat duoqáS dieout .
Komponenter som fiske og oppdrett vil utmerket kunne dekkes av Porsanger og det foreligger også et potensiale for andre kombinasjoner som reiseliv , serviceyting og utnyttelse av utmarksressurser .	Maiddái guollebivdu ja guollebiebman leat Porsáŋggus ja doppe leat maid eará vejolaS lotnolasat , nuqo mátkkoStan-ealáhus , servicedoaimmat ja meahci ávkkástallan .
Komiteen foreslår : GjennomfØring av forsØksordningen .	Lávdegoddi evttoha :
Med bakgrunn i at forsØksordningen er av tidsavgrenset karakter er det rimelig å knytte ordningen til et etablert organ .	Go geahctaladdanortnet lea duS ~e vissis áigái , de lea vuogas bidjat ortnega ásahuvvon orgána vuollái .
I den forbindelse mener Sametinget at styret for Samisk utviklingsfond skal være prosjektstyre for forsØksordningen .	Dan oktavuooas oaivvilda Sámediggi ahte . Sámi Ovddidanfoandda stivra galgá leat geahččaladdanortnega proSeaktastivran .
Ved at fondsstyret får denne funksjonen vil det kunne gi en god koordinering med det ansvar fondet forusettes å ha på investeringssiden i prosjektet .	Go foandda stivra oažžu dán doaimma , de Saddá buoret ovttasteapmi ovddasvástádusain mii foanddas lea pro ~eavtta investeremiid dáfus .
Sametingets administrasjon opptrer som sekretær for prosjektstyret , men det forutsettes at administrasjonen tilfØres tilleggsressurser til å forestå oppgaven .	Sámedikki hálddahus Saddá proSeaktastivrra eállinqoddin , muhLO eaktun lea ahte hálddahus oažžu lasi návccaid dán barqgu doaimmaheapmái .
SAHEDIGGI	SAMEDlGGl
SAMETINGET SIDE 11	SAMETlNGET Beavdeqir
sametinget vil understreke behovet for en god koordiering på kommunalt nivå ved prøveprosjektet gjennom å etablere et veiledningsapparat som fungerer tverrsektorielt .	Sámediggi nanne ahte lea dárbu doallat gielddaid dásis buori ovttasteami qeahééaladdandoaimma hárrái . dan bokte ahte ásaha bagadallandoaimma mii fátmmasta buot beliid .
Hovedkomiteen for næringer , natur og miljØ går inn for at prØveprosjektet igangsettes primo januar 1992 .	Ealáhusaid , birrasa ja luonddu váldolávdeqoddi dáhttu ahte geahccalandoaibma álgá oooajagemánu álggus 1992 .
En oppstart ved årskiftet 1991/92 vil komiteen begrunne ut fra fØlgende : Det synes naturlig at avtaleperioden fØlger kalenderåret .	Lávdegotti oainnu mielde qalqá álqgahuvvot 1991/92 1 ahkemolsumis , dan dihte go : Orru lunddola~ ahte ~iehtadusáiqodat čuovvu kálenddarjaqi .
De kommuner som kommer inn under ordningen bØr gis anledning til å utforme et prosjektopplegg ut fra lokale forutsetninger hva gjelder både utvelgelse av grunnkomponenter og geografi .	Suohkanát mat leat geahccaladdandoaimmas mielde , galqet oaZZUL vejolasvuooa hábmet proSeavtta čaoaheami báikkála~ eavttuid mielde , sihke vuooookomponeanttaid válljema ja geográfia dáfus .
Kommunene gis frist til 15. august 1991 å fremme et opplegg for gjennomfØring av prØveprosjektet .	Suohkaniidda addo áiqemearrin borqemánu 15. b. 1991 rádjái ovddidit árvalusa mo caoahit geahččalandoaimma .
På bakgrunn av komiteen forslag om egne kommunale opplegg for prøveprosjektet , foreslår komiteen at forskriftene for prØveprosjektet tas opp til behandling i plenum 17.-19. sept 1991 med sikte på oppstart ved årskiftet 1991/92. sametingets organer må gis anledning til å drØfte og vurdere forslaget til forskrifter .	suohkaniid éaoaheami árvaleami birra , evttoha lávdegoddi ahte geahččalandoaimma njuolgqadusat meannuduvvojit ollesčoahkkimis éakéamánu 17 . - 19. b. 1991 nu ahte sáhttá ~ii álggahit doaimma jahkemolsumis 1991/92 .
Dette gjelder særlig forhold som omhandler målgrupper , grunnkomponenter , omsetning , virkemidler , organisering , kompetansehevende- og utviklingstiltak .	vuooookompneanttaid , rUhtajorrama . váikkuhangaskaomiid , organiserema , gelbbolaSvuooa loktema ja ovddidandoaimmaid birra .
Komiteen innstiller derfor ovenfor plenum at saken oversendes sametingsrådet for ny behandling på bakgrunn av de momenter som er nevnt foran .	Lávdegoddi evttoha dan dihte ollesčoahkkima máhcahit áS ~i Sámediqgeráooái oooasit meannudeapmái ovdalis namuhuvvon ákkaid geažil .
Det ble freaaet fØlgende fellesforslag fra Samarbeidsgruppen / NSR ved Ole Henrik Magga og Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ved Eilif o. .	NSR / Ovttasbargojoavku Ole Henrik Magga bokte ja barqiidbellodaga SámediggejoavKú , Eilif O. Larsen bokte ovddidedje éuovvova 9 oktasa 9 evttohusa : LOTNOLASEALÁHUSAT SÁMl GUOVLLUIN GEAHššALADDANORTNEGII Njuolggadusevttohus
Larsen : Næringskombinasjoner I SAMISKE OMRADER - UTKAST TIL FORSKRIFTER FOR EN FORSØKSORDNING Generelt Sametinget er tilfreds med at myndighetene vil gjennomfØre et prøveprosjekt for næringskombinasjoner .	Sámediggi lea duhtavaS qo eiseválddit áiqot čaoahit geahččaladdandoaimma lotnolasealáhusaiguin .
Prosjektet vil kunne være et viktig bidrag til å styrke bosettingen i samiske bosettingsområder og vil i neste omgang kunne danne rammen for utvidete og permanente ordninger .	ProSeakta sáhttá leat deatala~ veahkkin ássama nannet sámi ássanquovlluin ja sáhttá dasto fas leat vuoooun viidát ja bistevaB ortnegiidda .
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEHIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 12	Beavdeqirji 2/91 S. 12
Formål Poenget med stØtteordningen er å treffe de grupper som i dag ikke sikres tilstrekkelige inntekter gjennom de ordinære næringsavtaler eller andre stimuleringsordninger .	Ulbmilin doarjjaortnegiin lea joksat joavkkuid qeain otne ii leat sihkkaraston dienas dábálaS ealáhusSiehtadusaid dahje doarjjaortneqiid bokte .
Det er særlig viktig å bevare bosettingen i samiske områder og derved styrke den samiske kultur .	Vuosttažettiin lea deatalaS qáhttet ássama sámi guovlluin ja dan bokte nannet sámi kultuvrra .
Videre er det en særlig oppgave å sikre og utvikle arbeidsplasser for kvinner og ungdom .	Dasto lea deatalaS sihkkarastit ja ovdánahttit barqosajiid nissonolbmuide ja nuoraide .
Det er en illusjon å forvente at det foreliggende prøveprosjekt kan dekke hele spekteret av målgrupper som de samiske bosettingsområder representerer .	Lea niehku vuordit ahte jurddaSuvvon qeahccaladdanproSeakta fátmmasta buot joavkkuid mat gávdnojit sámi assanguovlluin .
Det vil derfor være nØdvendig å gjøre et valg ut fra visse kriterier .	Dan dihte lea dárbbaSlaS válI jet vissis eavttuid mielde .
Det fremlagte forslag til formål for prøveprosjektet synes å danne en fornuftig ramme for prosjektet .	Ovddiduvvon árvalus ulbmila birra ja dan birra geaidda ortnet lea jurddaSuvvon , orru leamen dohkálaS .
Samiske næringer Grunnkomponentene jordbruk , fiske , reindrift , utmarksnæringer og duodji representerer stammen i samiske næringer og det synes derfor rimelig å vektlegge disse i forbindelse med prØveprosjektet .	Eanandoallu , guolásteapmi , boazodoallu , meahcásteapmi ja duodji leat oktii sámi ealáhusmatta ja orru leamen govttolaS dáid ealáhusaid deattuhit qeahééaladdanproSeavtta oktavuočas .
Virkemidler Situasjonen for mange næringskombinasjonsutøvere er at det foreligger ordninger som til en viss grad dekker investeringsbehovet , men det mangler Økonomiske virkemidler på driftssiden . På denne bakgrunn er det fornuftig å prioritere virkemidlene i prøveprosjektet på driftssiden .	Dilli máŋgga lotnolasealáhusas lea nu ahte qávdnojit ortneqat mat muhtin muddui gokcet oastámuSaid / huksemiid dárbbu , muhto ekonomalaS váikkuhangaskaoamit doaimma dáfus Y ~klQ Dan vuočul lea govttolaS geahccaladdanproSeavtta olis , bidjat gaskaomiid doaimma dáfus vuosttažin .
Geografiske forsØksområder Med de svært begrensede Økonomiske ressurser ( 5.5 mill. kr. pr år ) sammenholdt med tidsavgrensningen vil det være fornuftig å prØve ordningen innen et begrenset geografi område .	Hui gáržžes ekonomalaS meriiguin ( 5,5 mill. ru. jahkásaččat ) ja áigemeriiguin livééii jierpmálaS geahééalit ortnega vissis geográfalaS guovllus .
Det vil , i forbindelse med vurdering av geografisk forsØksområde , være riktig å legge vekt på aktuelle grunnkomponenter som foreligger til utprøving . Sekundært er det rimelig å vektlegge et Ønske om en VlSS geografisk spredning av ordningen .	GeográfalaS geahčcaladdanguovllu árvvoStallama dáfus , lea vuoiggalaS vuosttažettiin bidjat deattu iS ~SYQygili~ ~~1~hH~m~gg~11 ja dasto sávaldahkii vissis geográfalaSvuooa birra .
Ut i fra en samlet vurdering og med vektlegging av den geografiske spredningen og de sysselsettingsmessige utsiktene for de forskjellige områdene vil Sametinget foreslå at det geografiske forsØksområde omfatter :	ObbalaS árvvoStallama ja geográfalaS bičqema ja ieSgučet guovlluid bargosadje-dilálaSvuooa vuooul , árvala Sámediggi geahééaladdanortnega geográfalaS guovlun :
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET SAEMIEDIGKIE
SAEHIEDIGKIE 2/91	Beavdeqirii 2/91
SAMETINGET SIDE 13	SAMEDIGGE s. 13
Tana kommune i Finnmark Kautokeino kommune i Finnmark Nesseby kommune i Finnmark Porsanger kommune i Finnmark Kåfjord kommune i Troms , avgrenset til Samisk utviklingsfonds virkeområde Tysfjord kommune i Nordland , avgrenset til Samisk utviklingsfonds virkeområde . Porsanger foreslås av hensyn til grunnkomponenten jordbruk hvor bruk under 0.5 årsverk er dominerende og hvor kvinneandelen av gårdbrukere er hØY .	Deanu gielda Finnmárkkus Guovdaqeainnu suohkan Finnmárkkus Unjárgga gielda Finnmárkkus Porsánqgu gielda Finnmárkkus Gáivuona suohkan Romssas , Sám i Ovddidanfoandda doaibmaquovllu mielde Divttasvuona suohkan Nordlánddas , Sámi Ovddidanfoandda doaibmaquovllu mielde Porsáŋgu evttohuvvo dan dihte go vuoObokomponeanttas ~~n~ngQ~!Y~ leat eanas doalut vuollel O 5 , jahkedoaimma ja go leat eanas nissonolbmot eanandolliid qaskkas dáppe .
Brorparten av brukene har sauedrift som driftsgrunnlag .	Bealli doaluin atná sávzzaid ealáhusvuobOun .
Grunnlagsmaterialet for NOU 1988 : 42 er omfattende for Porsangers del .	NOU 1988:42'is leat Porsánqgu birra arvat duoqá~ dieout .
Komponenter som fiske og oppdrett vil utmerket kunne dekkes av Porsanger og det foreligger også et potensiale for andre kombinasjoner som reiseliv , serviceyting og utnyttelse av utmarksressurser .	Maiddái guollebivdu ja guollebiebman leat Porsáŋggus ja doppe leat maid eará veiola~ lotnolasat , nuqo mátkkoStan-ealáhus , servicedoaimmat ja meahci ávkkástallan .
GjennomfØring av forsØksordningen Med bakgrunn i at forsØksordningen er av tidsavgrenset karakter er det rimelig å knytte ordningen til et etablert organ .	Go geahééaladdanortnet lea du ~~e vissis áiqái , de lea vuoqas bidjat ortnega ásahuvvon orgána vuollái .
I den forbindelse mener Sametinget at styret for Samisk utviklingsfond skal være prosjektstyre for forsØksordningen .	Dan oktavuobas oaivvilda Sámediqgi ahte Sámi Ovddidanfoandda stivra qalqá leat geahécaladdanortnega proSeaktastivran .
Ved at fondsstyret får denne funksjonen vil det kunne gi en god koordinering med det ansvar fondet forusettes å ha på investeringssiden i prosjektet .	Go foandda stivra oažžu dán doaimma , de ~addá buoret ovttasteapmi ovddasvástádusain mii foanddas lea proSeavtta investeremiid dáfus .
Sametingets administrasjon opptrer som sekretær for prosjektstyret , men det forutsettes at administrasjonen tilfØres tilleggsressurser til å forestå oppgaven .	Sámedikki hálddahus ~addá pro ~eaktastivrra čállinqoddin , muhto eaktun lea ahte hálddahus oažžu lasi návccaid dán barggu doaimmaheapmái .
Sametinget vil understreke behovet for en god koordiering på kommunalt nivå ved prØveprosjektet gjennom å etablere et veiledningsapparat som fungerer tverrsektorielt .	Sámediqgi nanne ahte lea dárbu doallat qielddaid dásis buori ovttasteami geahččaladdandoaimma hárrái , dan bokte ahte ásaha bagadallandoaimma mii fátmmasta buot beliid .
Sametinget gir sametingsrådet fullmakt til endelig utforming av forskriftene .	Sámediggi addá sámediggeráOOái válddi loahpalacčat mearridit njuolggadusaid .
Dette gjelder særlig forhold som omhandler målgrupper , grunnkomponenter , omsetning , virkemidler , organisering , kompetansehevende- og utviklingstiltak , virkeområde .	Dát quoská erenoamážit osiide mihttojoavkkuid , vuoOOokomponeanttaid , rUhtajorrama , váikkuhangaskaomiid , organiserema , gelbbolaSvuooa loktema , ovddidandoaimmaid ja doaibmaguovllu birra .
Sametinget ber myndighetene skaffe mer midler til prosjektet og henviser til foreslåtte midler til alternative sysselsettingstiltak og bygdeutviklingsfond .	Sámediqgi bivdá eiseválddiid skáhppot doibmii eambbo ručaid ja éujuha evttohuvvon juolludeapmái vejola~ bargodoaimmaide ja giliid ovdánahttin doaimmaide .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MøTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 14	Beavdeqirji 2/91 s. 14
Videre vil Sametinget se det som viktig i en total nærings- og distriktspolitisk sammenheng , at de aktuelle fylkeskommunene i forsØksområdet bØr delta aktivt med i prØveprosjektet og bidra med midler til forsØket med næringskombinasjoner i de utvalgte kommunene .	Viidaseappot atna Sámediggi deatalazzan obbala~ ealahus- ja guovllupolitihkkala~ oktavuooas , ahte a ~Sai qulli fylkagielddat geahccalanguovllus berrejit leat doaimmas áktiivvala~ oassevaldin ja ruoalaééat veahkehit lotnolasealahusgeahééaleami valljejuvvon suohkaniin .
Sametinget foreslår at prøveprosjektet igangsettes i lØpet av hØsten 1991 .	Sámediggi evttoha geahééalan-doaimma alggahuvvot 1991 éávééa mielde .
III	III
VOTERING	JIENASTEAPMI
Hovedkomiteens innstilling ble forkastet med 1 mot 34 stemmer som ble avgitt for fellesforslaget fra Samarbeidsgruppen / NSR og Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Váldolávdegotti evttohus hilgojuvvui 1 jiena vuostá , 34 jienain mat addoje Ovttasbargojoavkku / NSR ja Bargiidbellodaga sámediggejoavkku searve evttohussii .
SAK 17/91 I PROSPEKTERING AlS - NATURSTEINSDRIFT I NARANAS PRøVEDRIFT	ASSI 17/91 PROSPEKTERING A / S - LUONDDUGEADGE-DAOIBMA NARANASAS GEAHCCALAN-DOAIBMA I ASSEBAHPIRAT II
- Brev av 06.07.90 fra Guovdageainnu suohkan - anmodning om uttalelse - Vedtak i sak 43/90 - Brev av 22.11.90 fra Bergvesenet - Brev av 11.03.91 fra Prospektering AS	Reive 06.07.90 Guovdaqeainnu suohkanis Mearrádus áSSis 43/90 Reive 22.11.90 Bergvesenis Reive 11.03.91 Prospektering a / s
II	cealkámu ~a
INNSTILLING	bivdin EVTTOHUS
Hovedkomiteen for rettigheter fre. . et f_Igende innstilling ved saksordfØrer Inger K. Juuso : PROSPEKTERING AlS - NATURSTEINDRIFT I NARANAS - PRøVEDRIFT Komiteen foreslår : I :	Vuoigatvuooaid váldolavdeqoddi oVddidii , áSSevuoddji Inger K. Juuso bokte cuovvovaS evttohusa : PROSPEKTERING A / S LUONDDUGEADGE-VALDDAHAT NARANASAS GEAHCCALAN-DOAIBMA I
Sametinget viser til sitt vedtak av 27.- 29.11. 1990 i sak 43/90 , der tinget fremmer en del forutsetninger som må oppfylles fØr Sametinget kan ta endelig standpunkt i saken .	Lávdegoddi evttoha : Sámediggi čujuha iežas mearradussii 27.-29.11.1990 á ~~is 43/90 , mas diggi bidjá eavttuid mat galget devdot ovdal 90 Sámediggi loahpalačéat sáhttá mearridit áSSi .
Dette omfattet : 1 : En konsekvensanalyse for å klargjØre virkninger for miljØ , naturintresser og andre samfunnsforhold siden det omsØkte området omfattet 1.6 km 2 .	Dát led je : 1 : 2 : 3 : Vaikkuhusiskkadeapmi éilget vaikkuhusaid birrasii , luondduberoStumiide ja eará servodatdiliide , go ohccojuvvon guovlu lea 1,6 kV .
2 : Hensynet til reindriften i området 3 : En oversikt over antall arbeidplasser natursteinsbruddet vil gi kommunen .	km Guovllu boazodoalu vuhtii valdin . Dieout bargosajiid logu blrra , mald luondduqeaňqe-doaibma buvttaSii suohkanii .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET SAEMIEDIGKIE
SAEMIEDIGKIE 2/91	Beavdeqirji 2/91
SAMETINGET SIQE 15	SAMEDIGGE s. 15
Sametinget aksepterte imidlertid at planleggingen av tiltaket kunne fortsette etter forannevnte forutsetninger .	Sámediggi dohkkehii almmotge ahte doaimma plánen oažžu jotkojuvvot ovdalis namuhuvvon eavttuid mielde .
Prospektering AlS fremmer i brev av 11.03.91 en del momenter overfor Sametinget med sikte på muligheter for start av prØvedrift senest 1. juli 1991 .	Prospektering A / S ovddida reivvestis 11.03.1991 Sámediggái muhtin ákkaid oazžut vejolaSvuooa álqgahit geahééalan-doaimma mannemustá suoidnemánu 1. beaivvi 1991 .
Prospektering AlS frykter at nye utsettelser vil bringe natursteinen i miskreditt på eksportmarkedet .	Prospektering A / S ballá ahte oooa manideamit daqahit luonddugeaoggi ovdii eksportamárkaniin .
Spesielt fremheves hensynet til markedet i EF og USA som fryktes å sØke substitutter dersom prØvedriften utsettes til 1992 .	Erenoamážit deattuhit sii EO ja USA márkaniid vuhtii váldima . qo dat soitet ohcat eará qeoggiid sadjái jus geahččalandoaibma maniduvvo 1992 rádjái .
Il :	II
Når det gjelder de foranstående forutsetninger ( jfr. I ) vil Sametinget med utgangspunkt i opplysninger av 11.03.91 fra Prospektering AlS bemerke : 1	Ovdalis namuhuvvon eavttuid hárrái ( gea . I ) mearkkaSa Sámediqgi Prospektering A / S dieouid vuooul 11.03.91 : 1 .
I Prospektering AlS opprinnelige plan omfattet det omsØkte området 1.6 km 2 .	Prospektering A / S álgoplánain lei ohccojuvvon quovlu 1.6 kV .
Prospektering AlS presiserer at det er rettighetsområdet som dekker et areal på 1.6 km 2 , men selve driftsområdet neppe vil overstige 35 dekar~ alt etter resultatet fra prØvedriften .	km Prospektering AIS čilge ahte YYQQ ~gYQylY lea 1.6 kV . km muhto ieS gQ iQm g ~Qyl~ ii suige Satta badjel 35 dekara , muhto dan oaidná geahččalandoaimma bohtosiin .
Begrunnelsen for ervervet av et rettighetsområde på 1.6 km 2 er å hindre konkurerende foretak i å etablere seg i området .	Aggan ohcat nu viidát qo 1.6 kV . km lea hehttet gilvaleaddji fitnodagaid doaibmagoahtit seamma sajis .
Sametinget viser til at det tildels er fremkommet nye momenter i forhold til den opprinnelige sØknaden .	Sámediggi éujuha dasa ahte leat muhtin muddui boahtán oooa dieout vuosttaS ohcama rájes .
Likevel er det forsatt uklart hva som omfattes av " driftsområdet " , f. eks med hensyn til vei , skrotsteinstipp , rigg , maskinparkering m.m. 2	Liikká lea ain eahpečielggas mii oaivvilduvvo " doaibmaguovlluin " , o.m.d. luotta , bázáhusgeoggiid guoooima , rusttegiid , máSiinnaid guoooeleami birra j. n. a. 2 .
Prospektering AlS viser til en muntlig avtale med reineiere i området , om at natursteinsproduksjonen skal gjennomfØres i sommerhalvåret , og at den skal avvikles når dyrene kommer tilbake på hØsten i oktober - november måned .	Prospektering A / S éujuha njálmmalaS Siehtadusaide guovllu boazoeaiggádiiguin . dan birra ahte luonddugeaoge-produkSuvdna galgá doaimmahuvvot geasi áiqge ja bissehuvvot go ealut bohtet ruovttoluotta čakčat golggotmánus - skábmamánus .
Sametinget finner denne formen for overkomster med enkel personer å være uakseptabel .	Sámediggi ii ane dákkár Siehttamiid ovttaskas olbmuiguin dohkkehahttin .
En avklaring om praktiske forhold f.eks. til reindriftsnæringen må foretas med de organer som er opprettet for blant annet slike formål .	PraktihkkalaS diliid birra soahpan , o.m.d. boazoealáhusain , galgá dahkkot orgánaiguin mat leat ea.ea. dan várás ásahuvvon .
3	3 .
Sysselsettingseffekten for prosjektet er beregnet over en etableringsperiode på 3 - 4 år , ved fullt produksjonsvolum , å bli på ca. 8 - 9 årsverk , eller 16 - 17 dagsverk ved en 2- skiftsordning .	Bargosajiid lohku dán doaimma oktavuooas lea rehkenaston , álggahanáigodahkii mii lea 3 - 4 jagi , olles produkSuvnnas , Saddat 8 - 9 jahkedoaimma , dahje 16 - 17 beaivedoaimma qo guovtii vuorus barget .
I tillegg forventes ringvirkninger .	Lassin rehkenastojuvvojit birasváikkuhusat .
Ved etablering av anleggsveier vil behovet ligge på ca. 10 dagsverk .	Luottaid ásaheami oktavuooas lea dárbu 18 beaivedoibmii .
Sametinget finner opplysninger om sysselsettingseffekten å være tilstrekkelig klarlagt så langt det er mulig å anslå dette .	Sámediggi atná dieouid bargosajiid dáfus leat dievaslažžan dan muddui go dál sáhttá arvvoStallat . SAMETINGET
. SAHEDIGGI	SJ . MEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	Bea vdeq i III
SAEHIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE L
SAMETINGET	SAMEDIGGE
2/91	2/ 91
SIDE 16	ji s. 16
Sametinget viser til tingets tidligere vedtak om de prinsippielle forhold vedrØrende samiske rettigheter i Naranasområdet .	dikki ieZas ovdala~ mearrádussii beliid birra sámi vuoigatvuooaid hárrái Náranasguovllus .
Disse står fast .	Dát doalahuvvojit .
Komiteens flertall bestående av representantene Jernsletten , Juuso og Simonsen foreslår : Sametinget har forståelse for at skal den videre planlegging av en eventuell permanent drift av naturstein kunne utfØres , trengst det en prØvedrift for å få testet steinens egenskaper og for å teste natursteinen på markedet .	Sámediggi ipmirda ahte jus galgá sáhttit viidáseappot ráhkkanit vejola~ bisteva~ luonddugeaogedoaimma ásaheapmái . de lea dárbu geahttalanáiqái , goas iskkáda geaoggi dohkála ~vuooaid ja geahtčala geaoggi márkaniin .
Ut fra dette kan Sametinget tillate at det foretas en begrenset prØvedrift i området i 1991 .	Dan vuooul sáhttá Sámediggi mieoihit ahte taoahuvvo unnit qeahtčalandoaibma guovllus 1991'as .
Tinget legger spesielt vekt på sysselsettingssituasjonen i Kautokeino og forutsetter at lokal arbeidskraft engasjeres i størst mulig grad .	Diggi deattuha eanemustá bargodilálaSvuooa Guovdageainnus ja atná eaktun ahte báikki olbmot eanemus láqi mielde ožžot barggu .
Tinget viser forØvrig til Bergvesenets generelle vilkår for drift av masseuttak , og forutsetter at Prospektering legger disse til grunn i prØvedriften .	Diggi čujuha muoui Bergvesena dábálaS eavttuide eananroggamiid hárrái ja rehkenastá ahte Prospektering A / S tuovvu dáid geahčtalandoaimmastis .
Sametinget viser til sitt tidligere vedtak i saken , der tinget forutsetter at det utarbeides en konsekvensutredning for en eventuell permant drift .	Sámediggi čujuha loahpas iežas ovddit mearrádussii áSSis , mas diggi bidjá eaktun ahte dahkko váikkuhusiskkádeapmi vejola~ bistevaS doaimma hárrái .
Sametinget vil da foreta en endelig vurdering og avgjøre om konsesjon skal gis .	Sámediggi áigu dasto loahpalaččat guorahallat áSSi ja mearridit addo go konsešuvdna .
Mindretallet bestående av representanten Paval foreslår : Sametinget kan ikke se at det foreligger nye vesentlige opplysninger som gir grunnlag for å gå bort fra det tidligere kravet om konsekvensanalyse .	Unnitlohku , áirras Pavall árvala : Sámediggi ii ane ahte leat boahtán oooa mearkkašahtti dieout mat dagahit ahte lea ágga rievdadit ovdalaš gáibádusa váikkuhusiskkádeami birra .
Konsekvensene for miljØ , naturinteresser og andre samfunnsforhold er forsatt like usikre .	Váikkuhusat birrasii , luondduberoštumiide ja eará servodatdiliide leat ain eahpesihkkarat .
En prØvedrift vil bety en virksonhet når det gjelder uttak , deponering , transport o.l. som en ikke kjenner omfanget av , og som kan være en naturlig oppstart på en permanent drift .	Geahčtalandoaibma lea goaivuma , bázáhusaid guoooima , fievrredeami j. ea. dáfus dakkár mas ii dieoe viidodaga , ja mii sáhttá leat bistevaš doaimma lunddolaš álgun .
Sametinget opprettholder derfor sitt vedtak om en konsekvensanalyse fØr tinget tar stilling til en eventuell drift i Naranas .	Sámediggi doalaha dan dihte iežas mearrádusa váikkuhaniskkadeami dáfus ovdal go diggi ovddida oainnus vejolaš doaimma birra Náranasas .
Dette gjelder også for en prØvedrift .	Dát guoská maiddái geahttalandoibmii .
Samarbeidsgruppen / NSR ved Nils Jernsletten fremmet fØlgende tilleggsforslag til pkt. III , soa ny siste setning i andre avsnitt : Ut fra dette kan sametinget tillate at det foretas en begrenset prØvedrift i 1991 etter den fremlagte planen med et driftsområde på ca. 35 dekar . SAMEDIGGI	Ovttasbargojoavku / NSR Nils Jernsletten bokte ovddidii tuovvovaš lassievttohusa tuoggái III , oooa mannemus cealkkan nuppi oasis : Dán vuooul sáhttá Sámediggi mieoihit ahte tačahuvvo unnit qeahčéalandoaibma 1991'as ovddiduvvon pIána mielde mas doaibmaguovlu lea 35 dekára .
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMEDIGGI SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 17	Beavdeqirji 2/91 s. 17
Ny redigering i Jernslettens forslag gir følgende avsnittsinndeling for resten av forslaget :	Jernslettena evttohusa oooa redigeren dahká evttohusa lohppii čuovvovaS oassejuohkima : Diggi deattuha eanemustá bargodilálaSvuooa Guovdaqeainnus .
Tinget legger spesiell vekt på sysselsettingssituasjonen i Kautokeino og forutsetter at lokal arbeidskraft engasjeres i størst mulig grad .	ja atná eaktun ahte báikki olbmot eanemus lági mielde ozzot barggu .
Tinget viser forØvrig til Bergvesenets generelle vilkår for drift av masseuttak , og forutsetter at Prospektering legger disse til grunn i prØvedriften .	Diggi čujuha mučui Bergvesena dábálaS eavttuide eananroqgamiid hárrái ja rehkenastá ahte Prospektering A / S cuovvu dáid geahččalandoaimmastis .
Sametinget viser til sitt tidligere vedtak i saken , der tinget forutsetter at det utarbeides en konsekvensutredning for en eventuell permant drift .	Sámediggi čujuha loahpas iežas ovddit mearrádussii áSSis , mas diggi bidjá eaktun ahte dahkko váikkuhusiskkádeapmi vejolaS bistevaS doaimma hárrái .
Sametinget vil da foreta en endelig vurdering og avgjøre om konsesjon skal gis .	Sámediggi áigu dasto loahpalaččat guorahallat áSSi ja mearridit addo go konseSuvdna .
III	III
VOTERING	čuoggái :
Til pkt. Ill : Hovedkomiteens flertallsinnstilling ble vedtatt med 24 mot 12 stemmer som ble avgitt for forslaget fra hovedkomiteens mindretallsinnstilling .	Váldolávdegotti eanetlogu evttohus dohkkehuvvui 24 jienain 12 jiena vuostá , maid lávdegotti unnitlogu evttohus oačČui .
Tilleggsforslaget fra Samarbeidsgruppen / NSR ble enstemmig vedtatt .	Ovttasbargojoavkku / NSR lassievttohus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
SAK 18/91	A ~~I
I	I.
BARNEOMBUDET - TILTAK FOR SAMISKE BARN DOKUMENTER	18/91 Manaidaittardeaddji - DOAIMMAT SAMI MANAID VARAS
INNSTILLING	A ~SEBAHPIRAT
Hovedkomiteen for helse- og sosialspØrsmål fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Haldis Thomassen :	- Reive 22.02.91 Mánáidáittardeaddjis Sámediqgái - Reive 08.03.91 Sámedikkis Mánáidáittardeaddjái - Reive 21.03.91 Mánáidáittardeaddjis Sámediqgái II EVTTOHUS ja sosiála áSSiid váldolávdeqoddi ovddidii áSSevuoddji Haldis Thomassen bokte čuovvovaS evttohusa :
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEHIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAHETINGET SIDE 18	Beavdegirji 2/91 s. 18
BARNEOMBUDET - TILTAK FOR SAMISKE BARN Komiteen foreslår : Sametinget er positiv til at Barneombudet oppretter et tilbud for samiske barn .	Manaidaittardeaddji - DOAIMMAT SAMI MANA ID VÁRÁS Lávdegoddi evttoha : Sámediggi atná buorren ahte Mánáidáittardeaddji ásaha fálaldaga sámi mánáide .
Sametinget viser til at samiske barn i likhet med andre barn trenger institusjoner som ivaretar deres oppvekstvilkår og fremmer deres interesse overfor samfunnet .	Sámediggi čujuha ahte sámi mánát dárbbaSit , nu qo eará mánát nai , ásahusaid mat áittardit sin bajasSaddandiliid ja ovddidit sin beroStumiid servodahkii .
Samiske barn , kan i likhet med andre barn ha problemer under oppveksten .	Sámi mánáin sáhttet , nu go maiddái eará mánáin , leat váttisvuooat bajásSattadettiin .
Dette kan også omfatte problemer knyttet til kulturelle konflikter .	Dát sáhttet maiddái leat váttisvuooat kultuvrralaS soabatmeahttunvuooaid geažil .
Sametinget viser til at Barneombudet ikke har registrert henvendelser fra barn med samisk språk- og kulturbakgrunn .	Sámediggi čujuha ahte Mánáidáittardeaddji bi_l~~ ! registreren mánáid main lea sámi giella- ja kultuvraduogáS váldime oktavuooa iežainis .
Det etablerte hjelpeapparatet mangler ofte den språklige og kulturelle kompetanse som er nØdvendig for å kunne yte hjelp i forhold til barn og foreldre med samisk kulturbakgrunn .	Asahuvvon veahkkeguovddážiin váilu dávjá diehtu giela ja kultuvrra birra , mii livččii dárbbaSlaS sáhttit veahkehit mánáid ja váhnemiid main lea sámi kultuvraduoqáS .
Det fØrer igjen til at disse barna og deres foreldre ikke tar kontakt med dette hjelpeapparatet .	Dat fas dagaha ahte dát mánát ja sin vánhemat eai váldde oktavuooa veahkkeguovddážiiguin .
Dermed oppnår ikke samiske barn de rettigheter som andre norske barn har .	Dainna lágiin eai oaččo sámi mánát seamma vuoigatvuooaid go eará mánát Norggas .
Sametinget ber derfor departementet bevilge midler , fra og med 1992 , til opprettelse av egen stilling som faglig og administrativt er tilknyttet Barnombudet i Norge og underlagt denne .	Sámediggi bivdá dan dihte departemeantta juolludit ruoa , jahkái 1992 ja dan rájes , ásahit sierra virggi mii fágalaččat ja hálddahuslaččat lea čatnon Norgga Mánáidáittardeaddjái ja mii lea dan vuolde .
Stillingen skal være ansvarlig å fØlge med i utviklingen av samebarns oppvekstvilkår og fremme barnas interesser overfor det offentlige og private .	Virggis galgá leat ovddasvástádus čuovvut sámi mánáid bajásSaddandiliid ovdáneami ja ovddidit sámi mánáid beroStumiid almmolaS ja priváhta ásahusaid ektui .
Spesiellt viktig er det å vektlegge arbeidet med forslag til tiltak som lØser eller bidrar til å forebygge konflikter mellom samfunnet og samiske barn .	ErenoamáS deatalaS lea gávnnahit vugiid movt coavdit dahje eastadit váttisvuooaid servodaga ja sámi mánáid gaskkas .
Representanten Måret Guhttor fremmet fØlqende tilleggsforslag til andre avsnitt :	Airras Máret Guhttor evttohii nuppi oassái
Forslag : " rettigheter , samt " tilfØyes i slutten av andre linje etter " oppvekstvilkår og " , slik at hele avsnittet lyder : Sametinget viser til at samiske barn i likhet med andre barn trenger institusjoner som ivaretar deres oppvekstvilkår og rettigheter , samt fremmer deres interesser overfor samfunnet . SAMEDIGGI	Evttohus : " vuoigatvuooat , ja " lasihuvvo nuppi oasi lohppii , nu ahte obba oassi Saddá ná : Sámediggi čujuha ahte sámi mánát dárbbaSit , nu qO eará mánát nai , ásahusaid mat áittardit sin bajasSaddandiliid ja vuoigatvuooaid ja ovddidit sin beroStumiid servodahkii .
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMEDIGGI SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SIDE 19	SAHEDIGGE
Representanten Håret Guhttor freaaet f_lgende endrings- og tilleggsforslag til siste avsnitt :	Beavdeqir:-ji 2/91 Airras Máret Guhttor ovddidii dus- ja lassievttohusa :
Forslag : FØrste ord " Stillingen " erstattes med " Stillingsinnehaveren " . Videre et tillegg " og rettigheter " fØyes etter " barnas interesser " i andre linje .	Evttohus : VuosttaS sáni " virqgis " sadjái boahtá Dasto lasihuvvo " ja vuoigatvuoOaid " 2. linnjás " mánáid beroStumiid " mal ) l ) ái .
Hele femte avsnitt lyder da således : Stillingsinnehaveren skal være ansvarlig å fØlge med i utviklingen av samebarns oppvekstvilkår og fremme barnas interesser og rettigheter overfor det offentlige og private .	Olles viOat oassi Saddá dalle na : galgá leat ovddasvástádus čuovvut sámi mánáid bajásSaddandiliid ovdáneami ja ovddidit sámi manáid beroStumiid i ~_Y~Q!g~!Y~QQ~!Q almmolaS ja priváhta ásahusaid ektui .
Spesielt viktig er det å vektlegge arbeidet med forslag til tiltak som lØser eller bidrar til å forebygge konflikter mellom samfunnet og samiske barn .	ErenoamáS deatalaS lea gavnnahit vugiid movt čoavdit dahje eastadit váttisvuoOaid servodaqa ja sámi mánáid qaskkas .
III VOTERING	Virggálaččas
Hovedkomiteens innstilling med unntak av fØrste ord " stillingen " i siste avsnitt ble enstemmig vedtatt .	III JIENASTEAPMI Váldolávdeqotti evttohus , earret sáni " Virqgis " mal ) l ) emus oasis , dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Endringsforslag til fØrste ord i siste avsnitt lydende " stillingsinnehaver " ble vedtatt med 28 mot 8 stemmer .	Rievdadusevttohus vuosttaS sáni dáfus mal ) l ) emus oasis , " virggálaččas " , dohkkehuvvui 28 jienain 8 jiena vuostá .
Maret Guhttors tilleggsforslag til andre avsnitt ble enstemmig vedtatt .	Máret Guhttora lassievttohus nuppi oassái dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Maret Guhttors tilleggsforslag til siste avsnitt ble enstemmig vedtatt .	Máret Guhttora lassievttohus mal ) l ) emus oassái dohkkehuvvui ovttajienalačcat .
SAK 19/91 I	A ~~I I.
VIDEREGAENDE OPPLÆRING FOR SAMER .	19/91 JOATKKAOAHPAHUS SAMIID VARAS
DOKUMENTER	A ~~EBAHPIRAT
- NOU 1985:24 - NOU 1987:20 - Notat " Tilknytningsform for de samiske videregående skolene " av 18.06.90 - Notat om videregående opplæring for samer fra styret for de samiske videregående skolene av 04.04.91 .	- NOU 1985:24 - NOU 1987:20 - čálus " Tilknytningsform for de samiske videreqáende skolene " 18.06.90 - Sám i Joatkkaskuvllaid stivrra éálus 4.4.91 , birra sámiid várás .
Il	II
INNSTILLING	EVTTOHUS
Hovedkomiteen for undervisning og forskning fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Mikkel A. Gaup :	Oahpahusa ja dutkama váldolávdeqoddi ovddidii áSSevuoddji Hikkel A. Gaup bokte cuovvovaS evttohusa :
SAMEDIGGI	SAMEOIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET	Beavdegirji 2/91
2/91 SIDE 20	SAMEDIGGE s. 28
VIDEREGAERDE OPPLÆRING FOR SAMER	JOATKKAOAHPAHUS SAMIID VARAS
Komiteen foreslår : Styret for de samiske videregående skolene har , i tillegg til formålsparagrafen i lov om videregående opplæring , vedtatt denne målsetting for det samiske innholdet i videregående opplæring for samer : " De samiske videregående skolene skal være ressurssentra for samisk videregående opplæring og imØtekomme de behov og de krav elevene har som medlemmer i et samisk samfunn , rikssamfunnet og verdenssamfunnet .	Lávdegoddi evttoha : Sámi Joatkkaskuvllaid stivra lea , lassin joatkkaoahpahusa lága ulbmilparagráfai , mearridan dán ulbmila sámi sisdoalu dáfus joatkkaoahpahussii sámiid várás : " Sámi Joatkkaskuvllat galget leat sámi joatkkaoahpahusa ressursaguovddážin ja deavdit daid dárbbuid ja gáibádusaid mat ohppiin leat sámi servodaga , riikka servodaga ja máilmmi servodaqa oasseváldin .
Skolen skal styrke den samiske identiteten til elevene og gi dem grunnlag for å fØre videre den samiske kulturarven .	Skuvla galgá nannet ohppiid sámi ieSdovddu ja addit sidjiide vuoou viidáseappot doalvut sámi kulturárbbi .
De samiske videregående skolene har et spesielt ansvar for å gi undervisning i og på samisk , i samisk kultur , historie og yrkesliv , og gi elevene kompetanse til å velge yrke og virkested hvor som helst i det samiske samfunnet , rikssamfunnet og verdenssamfunnet . "	Sámi Joatkkaskuvllain lea erenoamáS ovddasvástádus addit oahpu sámegillii ja sámegielas , sámi kultuvrra , historjjá ja bargoeallima birra , ja addit ohppiide máhtolaSvuooa válljet virggi ja doaibmabáikki vaikko gos sámi servodagas , riikka servodagas ja máilmmi servodaqas . "
Sametinget slutter seg til denne målsetting og uttaler : 1 .	Sámediggi searvá dán mihttomeari oidnui ja cealká : 1 .
De samiske videregående skolene skal som ressurssentra i det samiske samfunnet bidra til at skolene kartlegger kunnskapsbehovet i det samiske samfunnet og gir utdanningstilbud i samsvar med dette behov .	Sámi Joatkkaskuvllat galget ressursaguovddážin sámi servodagas bargat dan badjelii ahte skuvllat diůoStit sámi servodaga oahppodárbbu ja addet oahpu dán dárbbu mielde .
Skolenes landsdekkende funksjon forutsetter at det tas hensyn til hele det samiske samfunnet .	Go skuvllat leat obba riikka várás , de vurdojuvvo ahte dat váldet vuhtii olles sámi servodaga .
Utvikling av skolens , elevenes og nærsamfunnets kompetanse må skje gjennom en prioritert satsing på utbygging av alle nåværende tilbud til 3-årige studietilbud .	Skuvlla , oahppi ja lagasbirrasa máhtolaSvuooa ovddideapmi galgá dahkkot dan bokte ahte ovddemussii biddjo bargu ásahit buot dálá fálaldagaid 3-jahkásaS oahppofálaldahkan .
Skolenes kontakt med samfunnet og næringslivet må styrkes .	Skuvlla oktavuohta servodagain ja ealáhusaiguin galgá nannejuvvot .
Det er en klar målsetting å forberede flest mulig til et aktivt liv , enten i form av yrkesutdannelse eller forberedelse til hØyere utdanning .	Lea čielga mihttomearrin ráhkkanahttit nu oallugiid go vejolaě áktiivvalaS eallimii , juogo fitno-oahpu bokte dahje alit ohppui ráhkkanahttimiin .
Skolene skal gi sine elever handlingskompetanse til å virke i et moderne samfunn i utvikling , uten at de derved skal måtte oppgi sin identitet og sin kulturarv .	Skuvllat galget addit ohppiidasaset gelbbolaSvuooa doaibmat ovdáneaddji oooaáigásaS servodagas , almmá Saddat hilgut iezaset ieSdovddu ja kulturárbbi .
Skolene har en klar plikt til å bidra bærekraftig samisk samfunn .	Skuvllain lea čielga geatnegasvuohta leat mielde birgejeaddji sámi servodaga ovdánahttimis .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 21	Beavdegirii 2/91 s. 21
2 .	2 .
Skolenes samiske innhold må styrkes .	Skuvllaid sámi sisdoallu galgá nannejuvvot .
Dette kan skje allerede nå bl.a. ved at forholdene legges til rette for bredere innsats innen utvikling av et eget fagplanverk for videregående opplæring for samer og for Økt satsing på læremiddelutviklingen .	Dat sáhttá dáhpáhuvvat juo ea.ea. dan bokte ahte dilálaSvuooat lágiduvvojit nu ahte eambbo sáhttá bargat sierra fágaplánaid ráhkademiin joatkkaoahpahussii sámiid várás ja ahte eanet návccat biddjojit oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Skolens organisasjon må styrkes og fleksibiliteten Økes .	Skuvlla organisaSuvdna galgá nannejuvot ja heivehanvejolaSvuohta buoriduvvot .
Skolene må være i stand til å mØte nye krav gjennom aktivt utviklingsarbeid innenfor de samiske fagområdene , spesielt nevnes reindrift , duodji og samisk språk .	sámi fáqasurggiid áktiivvalaS ovdánahttinbarggu bokte . erenoamážit namuhuvvo boazodoallu , duodji ja sámegiella .
3 .	3 .
Samisk språk skal ha en spesiell stilling innen vårt skoleverk .	Sámegielas galgá leat erenoamáS sádii min skuvladoaimmas .
Skolene må gi tilbud i alle tre hoveddialektene og undervisningen må være på forskjellige nivåer .	Skuvllain galgá leat fálaldat buot golmma váldosuopmanis ja oahpaheapmi galgá leat máŋgga dásis .
Samisk skal inngå i fagkretsen til alle skolens elever .	Sámegiella galgá leat skuvlla juohke oahppi fágaid searvvis .
Skolene må forberedes til å mØte de krav som innfØringen av Samisk språklov stiller ~ nordsamiske områder .	Skuvllat galget gárvvistuvvot vuostá váldit daid gáibádusaid maid sámi giellalága ásaheapmi buktá davvisámi guovlluide .
4 .	4 .
De samiske videregående skolene må i samarbeid med staten , fylkeskommunene , kommunene og arbeidsmarkedsetaten ha et ansvar for voksenopplæringstiltak .	Sámi Joatkkaskuvllat galget ovttasráoiid stáhtain , fylkagielddaiguin , gielddaiguin ja bargomárkanásahusain atnit ovddasvástádusa rávisolbmuid oahpaheami ovddas .
Sametinget vil senere ta opp organisering av voksenopplæring for samer .	Sámediggi áigu mannel váldit ovdan samiid várás rávisolbmuid oahpaheami organiserema .
Forutsetningen for å nå disse undervisningsmessige mål er at : 5 .	Eaktun olahit dáid oahpahusfálaldagaid lea ahte : 5 .
Skolene tilfØres nye stillingshjemler slik at det blir et samsvar mellom antall hjemler og undervisningsaktiviteten .	Skuvllat ožžot eambbo virggiid nu ahte leat doarvái virggit oahpahusdoaimmaid ektui .
Samisk videregående skole og reindriftsskole må , som angitt skolens budsjett for 1992 , få tilfØrt 3,5 stillingshjemler for å fylle denne forutsetning .	Sám i Joatkkaskuvla ja Boazoddoalloskuvla ferte , nu go skuvlla 1992 budSeahtas daddjo . oažžut 3,5 virggi deavdit dán eavttu .
6 .	6 .
Skolenes lokaliteter tilpasses og utformes i forhold til den undervisning skolene driver .	Skuvlla lanjat heivehuvvojit dan oahpahusa ektui man skuvla doaimmaha .
Samisk videregående skole i Karasjok har i de siste år utvidet sitt studietilbud med et treårig lØp innen helse- og sosialfag .	Sámi Joatkkaskuvla Káráejogas lea mannemus jagiid viiddidan fálaldagas maiddái gOlmma-jahkásaS dearvvaSvuooaja sosiálfága oahpahusain .
Lokalitetsbehovet for dette studietilbud kan ikke lØses innenfor skolens egne lokaler .	Dát fálaldat ii tága lanjaid dáfus skuvlla iežas vissui .
Leie av lokaler er problematisk og kostbart i et lite bygdesamfunn .	Lanjaid láigoheapmi lea váttie ja divrras unna gilážis .
En ber derfor om at skolen utvides til også å romme dette studietilbudet .	Bivdojuvvo dan dihte ahte skuvla viiddiduvvo nu ahte maiddái dán oahppofálaldahkii lea sad ji .
7 .	7 .
Elevenes velferdstilbud må være minst på det nivå som forutsettes i lov om organisering av velferd for elever og studenter .	Ohppiid dili buoridan doaimmat galget leat unnimusat dan dásis go daddjo lágas ohppiid ja studeanttaid di lei organiserema birra .
SAMEDIGGI	AAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 22	Beavdeqirji 2/91 s. 22
8 .	8 .
Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino må så snart som mulig sette igang vk Il i reindrifts fag og landbruksmekaniker , slik at skolen kan gi fullverdig yrkesutdanning i disse to fag .	Sámi Joatkkaskuvla ja Boazodoalloskuvla Guovdageainnus galgá farqgamusat alggahit jk II boazodoallosuorggis ja eanandoallo-mekanihkkarsuorggis , nu ahte skuvla sáhttá addit dievas fitno-oahpu dán guovtti suorggis .
Videre må allmennfaglig studieretning bygges ut med vk I og vk Il med mulighet for reindriftsfag eller duodjifag som studieretningsfag .	Viidaseappot ferte dabala ~faga suorgi viiddiduvvot jk I ' ain ja II ' iin ja galg~ leat vejola~ válljet boazodoallosuorggi dahje duoji čiekDnudansuorgin .
Studietilbudet i handels- og kontorfag utvides også med vk Il .	Oahppofalaldat gavpe- ja kanturoahpus viiddiduvvo maiddái jk II ' iin .
9 .	9 .
Budsjettene til skolene er , etter departementets pålegg , satt opp etter antallet tildelte stillingshjemler .	Skuvllaid bud ~eahtat leat , departemeantta gohččuma mielde ráhkaduvvon juolluduvvon virggiid logu mielde .
Skolene har så fått departementets samtykke til å opprette nye studietilbud , uten at de er tilfØrt nye stillingshjemler .	Departemeanta lea dasto mieoihan skuvllaid álggahit oooa oahppofálaldagaid . vaikko eai oaččo eambbo virggiid .
Det medfØrer at skolene får betydelige overskridelser på driften og at grå stillinger må opprettes .	Dat dagaha ahte skuvllain ~adda stuora bud ~eahttarihkkun doaimma namas ja ahte ránes virggit ~addet ásahuvvot .
En ber om at skolene tilfØres midler slik at overskridelser som skyldes dette forhold kan unngås .	Bivdojuvvo ahte skuvllat ožžot ruoa nu ahte budSeahttarihkkumat dán dáfus sáhttet eastaduvvot .
Behovet for ekstra ressurser for undervisning i samisk må kvantifiseres for hver enkelt studieretning og tilfØres skolene .	Liige návccaid dárbu sámegiela oahpaheapmái ferte ieSguoet oahpposuorgái rehkenastot ja juolluduvvot skuvllaide .
10 .	10 .
Voksenopplæring på videregående skoles nivå for samer styrkes .	Rávisolbmuid oahpaheapmi joatkkaskuvlla dásis sámiid várás nannejuvvo .
Styret for de samiske videregående skolene tildeles en årlig ramme på 20 uketimer til denne virksomhet .	Sámi Joatkkaskuvllaid stivrii juolluduvvo jahkásaččat 20 vahkkodiimmu mearrin dan doibmii .
11 .	11 .
Det må arbeides for at rekrutteringen til og stabiliteten på lærerkollegiet Økes .	Galgá bargojuvvot dan ala ahte oažžut earnbbo oahpaheddjiid ja sin buorebut bisuhit skuvllain .
Dette kan blant annet skje ved at boligtiltakene for de ansatte styrkes og ved bibehold av dagens virkemiddelordning .	Dát sáhttá dahkkot ea.ea. orrunsaji falaldaga buoriderniin ja otná váikkuhandoaimmaid doalahemiin .
Det må innfØres obligatorisk opplæring i samisk for norsktalende pedagogisk og administrativt personell .	Galgá darogielat pedagogala~ ja hálddahusla~ bargiide ásahuvvot bákkolaS sámegiela oahpahus .
Forvaltningsmodellen må tilpasses skolens eier- og driftsforhold .	Hálddahusmálle galgá heivehuvvot skuvlla eaiggat- ja doaibmadiliide .
12 .	12 .
Sametinget vil ved en senere anledning avklare sitt ansvarsog myndighetsområdet i samiske skolespØrsmål , deriblant også til de samiske videregående skoler .	Sámediggi áigu maDDel čielggadit iežas ovddasvástádusa ja válddi sámi skuvlagažaldagain , ea.ea. maiddái sámi joatkkaskuvllaid hárrái .
Inntil så skjer ser Sametinget det som nØdvendig å styrke styrets rolle i ledelsen av de to skolene .	Dassožii go dat dahkko , atná Sámediggi darbbaSlažzan nannet stivrra doaimma dan guovtti skuvlla jooiheaddjin .
Det må utvikles en styringsmodell som gir styret reell innflytelse og ansvar både politisk og forvaltningsmessig for de to videregående skolene for samer .	Perte ráhkaduvvot stivrenmálle mii addá stivrii duohta váikkuheami ja ovddasvástádusa sihke politihkalaččat ja halddahuslaččat dan guovtti joatkkaskuvlla hárrái mat leat samiid váras .
En styrking av styrets stilling vil også medfØre et avklarende forhold til KUF og en forenkling av prosessen for overfØring av forvaltningen av de samiske videregående skolene til Sametinget .	Stivrra nannen dag aha maiddái čielgaset oktavuooa KUF ' ii ja ahte sámi joatkkaskuvllaid háldda ~earni sirdin Sámediggái dahkko álkibun . SAMETINGET
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAEMIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET	SAMEDIGGE
2/91 SIDE 23	Beavdegirji 2/91
13 .	13 .
Styrets sekretariat bØr styrkes og gis oppgaver og ansvar i henhold til de oppgaver styret er tildelt .	berre nannejuvvot ja berre oažžut ja ovddasvástádusa daid doaimmaid ektui mat stivrii leat addon .
14 .	14 .
Undervisning i samisk språk og kultur må styrkes og bygges ut i videregående skole i de samiske områder utenom indre Finnmark .	Sámi giela ja kultuvrra oahpahus galgá nannejuvvot ja viiddiduvvot joatkkaskuvllain olggobealde siskkit Finnmárkku .
Dette gjelder HamarØY videregående skole som gir undervisning i lulesamisk , og Grong og MosjØen videregående skoler som gir undervisning i sørsamisk .	Dát guoská Hápmira Joatkkaskuvlii mii oahpaha julevsámeqiela ja Grong ja Mosj0en Joatkkaskuvllaide mat oahpahit lUlli-sámegiela .
Men det gjelder også videregående skoler som sogner til kystsamiske områder i Troms og Finnmark .	Muhto dat guoská maiddai joatkkaskuvllaide riddosámi guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus .
15 .	15 .
Sametinget må ta initiativ til å vurdere integrering av Finnmark Landbruksskole i Tana 1 et samisk videregående tilbud .	Sámediggi galgá oažžut áigái ahte árvvo ~tallo bidjat Finnmárkku Eanandoalloskuvlla Deanus oassin sámi joatkkaoahpahus fálaldahkii .
Forslag fra Saaarbeidsgruppen / NSR ved Age Pedersen :	Ovttasbargojoavkku / NSR evttohus ! ge Pedersen bokte : I
SAMISKE VIDEREGAENDE SKOLER Styret for de samiske videregående skolene har , i tillegg til formålsparagrafen i lov om videregående opplæring , vedtatt denne målsetting for det samiske innholdet i videregående opplæring for samer : " De samiske videregående skolene skal være ressurssentra for samisk videregående opplæring og imØtekomme de behov og de krav elevene har som medlemmer i et samisk samfunn , rikssamfunnet og verdenssamfunnet .	Sámi Joatkkaskuvllaid stivra lea , lassin joatkkaoahpahusa lága ulbmilparagráfai , mearridan dán ulbmila sámi sisdoalu dáfus joatkkaoahpahussii sámiid várás : " Sámi Joatkkaskuvllat galget leat sámi joatkkaoahpahusa ressursaguovddážin ja deavdit daid dárbbuid ja gáibádusaid mat ohppiin leat sámi servodaga , riikka servodaga ja máilmmi servodaga oasseváldin .
Skolen skal styrke den samiske identiteten til elevene og gi dem grunnlag for å fØre videre den samiske kulturarven .	Skuvla galgá nannet ohppiid sámi ie ~dovddu ja addit sidjiide vuoou viidáseappot doalvut sámi kulturárbbi .
De samiske videregående skolene har et spesielt ansvar for å gi undervisning i og på samisk , i samisk kultur , historie og yrkesliv , og gi elevene kompetanse til å velge yrke og virkested hvor som helst i det samiske samfunnet , rikssamfunnet og verdenssamfunnet . "	Sámi Joatkkaskuvllain lea erenoamá~ ovddasvástádus addit oahpu sámegillii ja sámegielas , sámi kultuvrra , historjjá ja bargoeallima birra , ja addit ohppiide máhtola vuo ~a válljet virggi ja doaibmabáikki vaikko gos sámi servodagas , riikka servodagas ja máilmmi servodagas . "
Sametinget slutter seg til denne målsetting og uttaler : 1 .	Sámediggi searvá dán mihttomeari oidnui ja cealká : 1 .
De samiske videregående skolene skal som ressurssentra i det samiske samfunnet bidra til at skolene kartlegger kunnskapsbehovet i det samiske samfunnet og gir utdanningstilbud i samsvar med dette behov .	Sámi JoatkkasKuvllat galget ressursaguovddážin sámi servodagas bargat dan badjelii ahte skuvllat dioo ~tit sámi servodaga oahppodárbbu ja addet oahpu dán dárbbu mielde .
Skolenes landsdekkende funksjon forutsetter at det tas hensyn til hele det samiske samfunnet .	Go skuvllat leat obba riikka várás , de vurdojuvvo ahte dat váldet vuhtii olles sámi servodaqa .
utvikling av skolens , elevenes og nærsamfunnets kompetanse må skje gjennom en prioritert satsing på utbygging av alle nåværende tilbud til 3-årige studietilbud .	Skuvlla . oahppi ja lasasbirrasa mahtola ~vuooa ovddideapmi galgá dahkkot dan bokte ahte ovddemussii biddjo bargu ásahit buot dalá falaldasaid 3-jahkasa~ oahppofálaldahkan .
Skolenes kontakt med samfunnet og næringslivet må styrkes .	Skuvlla oktavuohta servodagain ja ealáhusaiquin galgá nannejuvvot .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 24	Beavdegicji 2/91 s. 24
Det er en klar målsetting å forberede flest mulig til et aktivt liv , enten i form av yrkesutdannelse eller forberedelse til hØyere utdanning .	Lea čielga mihttomeaccin cáhkkanahttit nu oallugiid go vejolaS áktiivvalaS eallimii , juogo fitno-oahpu bokte dahje alit ohppui ráhkkanahttimiin .
Skolene skal gi sine elever handlingskompetanse til å virke i et moderne samfunn i utvikling , uten at de derved skal måtte oppgi sin identitet og sin kulturarv .	Skuvllat galget addit ohppiidasaset gelbbolaSvuoša doaibmat ovdáneaddji oooaáigásaS servodagas , almmá Saddat hilgut iežaset ieSdovddu ja kulturárbbi .
Skolene har en klar plikt til å bidra i utviklingen av et bærekraftig samisk samfunn .	Skuvllain lea čielga geatnegasvuohta leat mielde bicgejeaddji sámi secvodaga ovdánahttimis .
2 .	2 .
Skolenes samiske innhold må styrkes .	Skuvllaid sámi sisdoallu galgá nannejuvvot .
Dette kan skje allerede nå bl.a. ved at forholdene legges til rette for bredere innsats innen utvikling av et eget fagplanverk for videregående opplæring for samer og for Økt satsing på læremiddelutviklingen .	Dat sáhttá dáhpáhuvvat juo ea.ea. dan bokte ahte dilálaSvuošat lágiduvvojit nu ahte eambbo sáhttá bargat sierra fágaplánaid cáhkademiin joatkkaohpahussii sámiid várás ja ahte eanet návccat biddjojit oahpponeavvuid ráhkadeapmái .
Skolens organisasjon må styrkes og fleksibiliteten Økes .	Skuvlla organisaSuvdna galgá nannejuvot ja heivehanvejolaSvuohta buoriduvvot .
Skolene må være i stand til å mØte nye krav gjennom aktivt utviklingsarbeid innenfor de samiske fagområdene , spesielt nevnes reindrift , duodji og samisk språk .	Skuvllat galget sáhttit vuostá váldit ošša gáibádusaid , sámi fágasurggiid áktiivvala 9 ovdánahttinbarggu bokte , erenoamážit namuhuvvo boazodoallu , duodji ja sámegiella .
3 .	3 .
Samisk språk skal ha en spesiell stilling innen vårt skoleverk .	Sámegielas galgá leat erenoamáS sadji min skuvladoaimmas .
Skolene må gi tilbud i alle tre hoveddialektene og undervisningen må være på forskjellige nivåer .	Skuvllain galgá leat fálaldat buot golmma váldosuopmanis ja oahpaheapmi galgá leat máŋgga dásis .
Samisk skal inngå i fagkretsen til alle skolens elever .	Sámegiella galgá leat skuvlla juohke oahppi fágaid searvvis .
Skolene må forberedes til å mØte de krav som innfØringen av Samisk språklov stiller i nordsamiske områder .	Skuvllat galget gárvvistuvvot vuostá váldit daid gáibádusaid maid sámi giellalága ásaheapmi buktá davvisámi guovlluide .
Forutsetningen for å nå disse undervisningsmessige mål er at : A. Skolene tilfØres nye stillingshjemler slik at det blir et samsvar mellom antall hjemler og undervisningsaktiviteten .	Eaktun olahit dáid oahpahusfálaldagaid lea ahte : A. Skuvllat ožžot eambbo virggiid nu ahte leat doarvái virggit oahpahusdoaimmaid ektui .
Samisk videregående skole og reindriftsskole må , som angitt i skolens budsjett for 1992 , få tilfØrt 3,5 stillingshjemler for å fylle denne forutsetning .	Sámi Joatkkaskuvla ja Boazoddoalloskuvla ferte , nu go skuvlla 1992 budSeahtas daddjo , oažžut 3,5 virggi deavdit dán eavttu .
B. Skolenes lokaliteter tilpasses og utformes i forhold til den undervisning skolene driver .	B. Skuvlla lanjat heivehuvvojit dan oahpahusa ektui man skuvla doaimmaha .
Samisk videregående skole i Karasjok har i de siste år utvidet sitt studietilbud med et treårig lØp innen helse- og sosialfag .	Sámi Joatkkaskuvla KáráSjogas lea mannemus jagiid viiddidan fálaldagas maiddái golmma-jahkásaS dearvvaSvuooaja sosiálfága oahpahusain .
Lokalitetsbehovet for dette studietilbud kan ikke lØses innenfor skolens egne lokaler .	Dát fálaldat ii čága lanjaid dáfus skuvlla iežas vissui .
Leie av lokaler er problematisk og kostbart i et lite bygdesamfunn .	Lanjaid láigoheapmi lea váttis ja divrras unna gilážis .
En ber derfor om at skolen utvides til også å romme dette studietilbudet .	Bivdojuvvo dan dihte ahte skuvla viiddiduvvo nu ahte maiddái dán oahppofálaldahkii lea sadji .
C. Elevenes velferdstilbud må være minst på det nivå som forutsettes i lov om organisering av velferd for elever og studenter .	C. Ohppiid dili buocidan doaimmat galget leat unnimusát dan dásis go daddjo lágas ohppiid ja studeanttaid dili ocganisecema bicca .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEHIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 25	Beavdeqirji 2/91 s. 25
D. Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino må så snart som mulig sette igang vk Il i reindrifts fag og landbruksmekaniker , slik at skolen kan gi fullverdig yrkesutdanning i disse to fag .	D. Sámi Joatkkaskuvla ja Boazodoalloskuvla Guovdageainnus galgá farggamusat álggahit jk II boazodoallosuorggis ja eanandoallo-mekánihkkársuorggis , nu ahte skuvla sáhttá addit dievas fitno-oahpu dán guovtti suorggis .
Videre må allmennfaglig studieretning bygges ut med vk I og vk Il med mulighet for reindrifts fag eller duodjifag som studieretningsfag .	Viidáseappot ferte dábálaSfága suorgi viiddiduvvot jk I ' ain ja II ' iin jagalgá leat vejolaS válI jet boazodoallosuorggi dahje duoji čieknnudansuorgin .
Studietilbudet i handels- og kontorfag utvides også med vk Il .	Oahppofálaldat gávpe- ja kánturoahpus viiddiduvvo maiddái jk II ' iin .
E. Budsjettene til skolene er , etter departementets pålegg , satt opp etter antallet tildelte stillingshjemler .	E. Skuvllaid budSeahtat leat , departemeantta gohččuma mielde ráhkaduvvon juolluduvvon virggiid logu mielde .
Skolene har så fått departementets samtykke til å opprette nye studietilbud , uten at de er tilfØrt nye stillingshjemler .	Departemeanta lea dasto mieoihan skuvllaid álggahit oooa oahppofálaldagaid , vaikko eai oaééo eambbo virggiid .
Det medfØrer at skolene får betydelige overskridelser på driften og at grå stillinger må opprettes .	Dat dagaha ahte skuvllain Saddá stuora budSeahttarihkkun doaimma namas ja ahte ránes virggit Saddet ásahuvvot .
En ber om at skolene tilfØres midler slik at overskridelser som skyldes dette forhold kan unngås .	Bivdojuvvo ahte skuvllat ožžot ruoa nu ahte budSeahttarihkkumat dán dáfus sáhttet eastaduvvot .
Behovet for ekstra ressurser for undervisning i samisk må kvantifiseres for hver enkelt studieretning og tilfØres skolene .	Liige návccaid dárbu sámegiela oahpaheapmái ferte ieSguoet oahpposuorgái rehkenastot ja juolluduvvot skuvllaide .
F. Det må arbeides for at rekrutteringen til og stabiliteten på lærerkollegiet Økes .	F. Galgá bargojuvvot dan ala ahte oažžut eambbo oahpaheddjiid ja sin buorebut bisuhit skuvllain .
Dette kan blant annet skje ved at boligtiltakene for de ansatte styrkes og ved bibehold av dagens virkemiddelordning .	Dát sáhttá dahkkot ea.ea. orrunsaji fálaldaga buoridemiin ja otná váikkuhandoaimmaid doalahemiin .
Det må innfØres obligatorisk opplæring i samisk for norsktalende pedagogisk og administrativt personell .	Galgá dárogielat pedagogalaS ja hálddahuslaS bargiide ásahuvvot bákkolaS sámegiela oahpahus .
Forvaltningsmodellen må tilpasses skolens eier- og driftsforhold .	Hálddahusmálle galgá heivehuvvot skuvlla eaiggat- ja doaibmadiliide .
G. Sametinget vil ved en senere anledning avklare sitt ansvarsog myndighetsområdet i samiske skolespØrsmål , deriblant også til de samiske videregående skoler .	G. Sámediggi áigu mannel čielggadit iežas ovddasvástádusa ja válddi sámi skuvlagažaldagain , ea.ea. maiddái sámi joatkkaskuvllaid hárrái .
Inntil så skjer ser Sametinget det som nØdvendig å styrke styrets rolle i ledelsen av de to skolene .	Dassožii go dat dahkko , atná Sámediqgi dárbbaSlažžan nannet stivrra doaimma dán guovtti skuvlla jooiheaddjin .
Det må utvikles en styringsmodell som gir styret reell innflytelse og ansvar både politisk og forvaltningsmessig for de to videregående skolene for samer .	Ferte ráhkaduvvot stivrenmálle mii addá stivrii duohta váikkuheami ja ovddasvástádusa sihke politihkalaččat ja hálddahuslaéčat dan quovtti joatkkaskuvlla hárrái mat leat sámiid várás .
En styrking av styrets stilling vil også medfØre et avklarende forhold til KUF og en forenkling av prosessen for overfØring av forvaltningen av de samiske videregående skolene til Sametinget .	Stivrra nannen dagaha maiddái čielgaset oktavuooa KUF ' ii ja ahte sámi joatkkaskuvllaid hálddaSeami sirdin Sámediggái dahkko álkibun .
H. Styrets sekretariat bØr styrkes og gis oppgaver og ansvar henhold til de oppgaver styret er tildelt .	H. Stivrra čállingoddi berre nannejuvvot ja berre oažžut geatnegasvuooa ja ovddasvástádusa daid doaimmaid ektui mat stivrii leat addon .
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET Beavdeqlcji
Il	II
SAEHIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET	SAMEDIGGE
2/91	2/~1
SIDE 26	s. 26
ANDRE VIDEREGAENDE SKOLER Sametinget vil arbeide for at undervisningen i samisk språk og kultur styrkes og bygges ut i andre videregående skoler som rekrutterer samisk ungdom .	EARA JOATKKASKUVLLAT Sámediqgi áiqu barqat dan ala ahte sámi qiela ja kultuvrra oahpahus nannejuvvo ja viiddiduvvo eará ~oatkkaskuvllain qos sámi nuorat vázzet .
Jordbruket er en viktig næring for oppdrettholdeise av bosetning og sysselsetning i de samiske områder .	Eanandoallu lea deatalaš ealáhussan ássama ja barqosajiid doalaheamis sámi guovlluin .
Finnmark landbruksskole gir utdanning til samisk ungdom både innen jordbruk og utmarksnæring .	Finnmárkku Eanandoalloskuvla adda oahpu sámi nuoraide sihke eanandoalus ja meahcásteamis .
Sametinget vil derfor også vurdere skolens utdanningstilbud og framtidige plass i det samiske videregående skolesystem .	Sámediggi áigu dan dihte maiddái árvvoštallat skuvlla oahpahusfálaldaqa ja boahttevaš saji sám i joatkkaoahpahussystemas .
III VOKSENOPPLÆRING Sametinget vil senere ta opp organisering av voksenopplæring for samer .	III RAVISOLBMUID OAHPAHEAPMI Sámediqgi áigu mannel váldit ovdan sámiid várás rávisolbmuidoahpahusa organiserema .
Representanten Mikkel A. Gaup fremaet fØlgende forslag : Styret for de samiske videregående skolene har , i tillegg til formålsparagrafen i lov om videregående opplæring , vedtatt denne målsetting for det samiske innholdet i videregående opplæring for samer : " De samiske videregående skolene skal være ressurssentra for samisk videregående opplæring og imØtekomme de behov og de krav elevene har som medlemmer i et samisk samfunn , rikssamfunnet og verdenssamfunnet .	Airras Mikkel A. Gaup ovddidii éuovvovaš evttohusa : Sámi Joatkkaskuvllaid stivra lea , lassin joatkkaoahpahusa láqa ulbmilparagráfai , mearridan dán ulbmila sámi sisdoalu dáfus joatkkaoahpahussii sámiid várás : " Sámi Joatkkaskuvllat qalqet leat sámi joatkkaoahpahusa ressursaguovddážin ja deavdit daid dárbbuid ja gáibádusaid mat ohppiin leat sámi servodaqa , riikka servodaqa ja máilmmi servodaga oasseváldin .
Skolen skal styrke den samiske identiteten til elevene og gi dem grunnlag for å fØre videre den samiske kulturarven .	Skuvla galgá nannet ohppiid sámi iesdovddu ja addit sidiiide vuoou viidáseappot doalvut sámi kulturárbbi .
De samiske videregående skolene har et spesielt ansvar for å gi undervisning i og på samisk , i samisk kultur , historie og yrkesliv , og gi elevene kompetanse til å velge yrke og virkested hvor som helst i det samiske samfunnet , rikssamfunnet og verdenssamfunnet . "	Sámí Joatkkaskuvllain lea erenoamአovddasvástádus addit oahpu sámegillii ja sámegielas , sám i kultuvrra , historjjá ja barqoeallima birra , ja addit ohppiide máhtolasvuooa válljet virggi ja doaibmabáikki vaikko gos sám i servodaqas , riikka servodaqas ja máílmmí servodaqas . "
Sametinget slutter seg til denne målsetting og uttaler : 1 .	Sámediggi searvá dán mihttomeari oidnui ja cealká : 1 .
De samiske videregående skolene samt andre videregående skoler med elever med samisk bakgrunn skal som ressurssentra bidra til at skolene kartlegger kunnskapsbehovet i det samiske samfunnet og gir utdanningstilbud i samsvar med dette behov .	Sámí Joatkkaskuvllat ja eará ioatkkaskuvllat qos vázzet oahppit main lea sámi duogáS , galget ressursaguovddážin barqat dan badjelíi ahte skuvllat dioostit sámi servodaga oahppodárbbu ja addet oahpu dán dárbbu mielde . Go sámi joatkkaskuvllaide váldojit oahppit miehtá riikka .
Da de samiske videregående skolene har hele landet som opptaksområde har de et spesielt ansvar for hele det samiske samfunnet .	main lea sámi duogáš . de leat daln ecenoamáS ovddasvástádus olles sám i servodaqa ovddas .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET SAEMIEDIGKIE
SAEMIEDIGKIE 2/91	Beavdeqírjí 2/91
SAMETINGET SlUE 27	SAMEDIGGE s. 27
De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino må prioritere en utbygging av nåværende tilbud til fullverdige 3-årige studietilbud .	Sámi Joatkkaskuvllat Guovdaqeainnus ja KáráSjoqas qalqet ovddemussii bidiat barqgu ásahit buot dálá fálaldaqaid dievas 3-jahkásaS oahppofálaldahkan .
Skolenes kontakt med samfunnet og næringslivet må styrkes .	Skuvlla oktavuohta servodaqain ja ealáhusaiquin qalqa nannejuvvot .
Det er en klar målsetting å forberede flest mulig til et aktivt liv , enten i form av yrkesutdannelse eller forberedelse til hØyere utdanning .	Lea tielqa mihttomearrin rahkkanahttit nu oalluqiid qo vejolaS áktiivvalaS eallimii , juoqo fitno-oahpu bokte dahje alit ohppui ráhkkanahttimiin .
Skolene skal gi sine elever handlingskompetanse til å virke i et moderne samfunn i utvikling , uten at de derved skal måtte oppgi sin identitet og sin kulturarv .	Skuvllat galqet addit ohppiidasaset gelbbolaSvuooa doaibmat ovdaneaddji oooaaigásaS servodagas . almmá Saddat hllqut le2aset íeSdovddu ja kulturarbbí .
Skolene har en klar plikt til å bidra bærekraftig samisk samfunn .	Skuvllain lea čielga geatnegasvuohta leat mlelde birqejeaddji sámi servodaqa ovdánahttimis .
2 .	2 .
Skolenes samiske innhold må styrkes .	Skuvllaid sámi sisdoallu galgá nannejuvvot .
Dette kan skje allerede nå bl.a. ved at forholdene legges til rette for bredere innsats innen utvikling av et eget fagplanverk for videregående opplæring for samer og for Økt satsing på læremiddelutviklingen .	Dat sáhttá dáhpáhuvvat juo ea.ea. dan bokte ahte dilálaSvuooat láqiduvvojit nu ahte eambbo sáhttá bargat sierra fágaplanaid ráhkademiin loatkkaohppui sámííd várás ja ahte eanet návccat biddjojit oahpponeavvuid ráhkadeapmál .
Skolens organisasjon må styrkes og fleksibiliteten Økes .	Skuvlla orqanisaSuvdna qalgá nannejuvot ja heivehanvejolaSvuohta buoriduvvot .
Skolene må være i stand til å mØte nye krav gjennom aktivt utviklingsarbeid innenfor de samiske fagområdene , spesielt nevnes reindrift , duodji og samisk språk .	Skuvllat galqet sáhttit vuostá váldit oooa qáibádusaid , sámi fáqasurqgiid áktiivvalaS ovdánahttinbarggu bokte , erenoamážit namuhuvvo boazodoallu , duodji ja sámeqiella .
3 .	3 .
Samisk språk skal ha en spesiell stilling innen vårt skoleverk .	Sámeqielas galgá leat erenoamáS sadji min skuvladoaimmas .
Skolene må gi tilbud i alle tre hoveddialektene og undervisningen må være på forskjellige nivåer .	Skuvllain galqá leat falaldat buot golmma váldosuopmanis ja oahpaheapmi galgá leat mánqga dásis .
samisk skal inngå i fagkretsen til alle elever ved de samiske videregående skolene .	Sámeqiella qalqá leat sámi joatkkaskuvllaid juohke oahppi fágaid searvvis .
Skolene må forberedes til å mØte de krav som innfØringen av Samisk språklov stiller i nordsamiske områder .	Skuvllat qalget gárvvistuvvot vuostá váldit daid qáibádusaid maid sámi giellalaga asaheapmi buktá davvisámi quovlluide .
4 .	4 .
Voksenopplæring for samer må også bli et ansvar for de videregående skolene .	Rávisolbmuid oahpaheapmi sámiid várás qalqá maiddái leat joatkkaskuvllaid ovddasvástádus .
Det må utarbeides en plan for denne undervisning .	Ferte ráhkaduvvot plána dán oahpaheapmái .
Samenes mulighet for utdanning må styrkes .	Sámiid vejolaSvuohta oahpu váldit ferte nanneiuvvot .
Organer , institusjoner og etater som har ansvar for videregående opplæring må tilfØres ekstra , Øremerkede tilskudd til voksenopplæring og til vanlig skoletilbud .	ásahusat ja ossodagat main lea joatkkaoahpahusa ovddasvástádus fertejit oažžut sierra . várrejuvvon doariaga rávisolbmuid oahpaheapmái ja dábálaS skuvlafálaldagaide .
De videregående skolene i Karasjok og Kautokeino må få et spesielt ansvar for utvikling av tilbud i nordsamisk , HamarØY videregående skole får ansvar for utvikling av skoletilbud l lulesamisk og MosjØen videregående skole og Grong videregående skole får ansvar for tilbud i sørsamisk .	Sámi Joatkkaskuvllat Guovdaqeainnus ja KáráSjoqas qalqet oažžut erenoamáS ovddasvástádussan ovddidit davvisámegielfálaldaqa . Hápmir joatkkaskuvla fas julevsámeqiela skuvlafálaldaga ja Mosj0en ja Grong joatkkaskuvllat lullisámegiela skuvlafálaldaqa .
SAMEDIGGI	SAMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEMIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 28	Beavdeqirii 2/91 s. 28
5 .	5 .
Skolene tilfØres nye stillingshjemler slik at det blir et samsvar mellom antall hjemler og undervisningsaktiviteten .	Skuvllat ozzot eambbo virggiid nu ahte leat doarvái virggit oahpahusdoaimmaid ektui .
Samisk videregående skole og reindriftsskole må , som angitt skolens budsjett for 1992 , få tilfØrt 3,5 stillingshjemler for å fylle denne forutsetning .	Sámi Joatkkaskuvla ja Boazoddoalloskuvla ferte , nu go skuvlla 1992 budSeahtas daddjo , oažžut 3,5 virqgi deavdit dán eavttu .
6 .	6 .
Skolenes lokaliteter tilpasses og utformes i forhold til den undervisning skolene driver .	Skuvlla lanjat heivehuvvojit dan oahpahusa ektui man skuvla doaimmaha .
Samisk videregående skole i Karasjok har i de siste år utvidet sitt studietilbud med et treårig lØp innen helse- og sosialfag .	Sámi Joatkkaskuvla KáráSioqas lea mannemus jaqiid viiddidan fálaldagas maiddái gOlmma-jahkásaS dearvvaSvuooaja sosiálfáqa oahpahusain .
Lokalitetsbehovet for dette studietilbud kan ikke lØses innenfor skolens egne lokaler .	Dát fálaldat ii éáqa laniaid dáfus skuvlla iežas vissui .
Leie av lokaler er problematisk og kostbart i et lite bygdesamfunn .	Lanjaid láigoheapmi lea váttis ja divrras unna qilážis .
En ber derfor om at skolen utvides til også å romme dette studietilbudet .	Bivdojuvvo dan dihte ahte skuvla viiddiduvvo nu ahte maiddái dán oahppofálaldahkii lea sadji .
7 .	7 .
Elevenes velferdstilbud må være minst på det nivå som forutsettes i lov om organisering av velferd for elever og studenter .	Ohppiid dili buoridan doaimmat qalget leat unnimusát dan dásis go daddjo lágas ohppiid ja studeanttaid dili organiserema birra .
8 .	8 .
Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino må så snart som mulig sette igang vk Il i reindriftsfag og landbruksmekaniker , slik at skolen kan gi fullverdig yrkesutdanning i disse to fag .	Sámi Joatkkaskuvla ja Boazodoalloskuvla Guovdaqeainnus qalgá farggamusat álggahit jk II boazodoallosuorggis ja eanandoallo-mekánihkkársuorqgis , nu ahte skuvla sáhttá addit dievas fitno-oahpu dán guovtti suorggis .
Videre må allmennfaglig studieretning bygges ut med vk I og vk Il med mulighet for reindriftsfag eller duodjifag som studieretningsfag .	Viidáseappot ferte dábálaSfága suorgi viiddiduvvot jk I ' ain ja II ' iin ja galgá leat vejolaS váli jet boazodoallosuorggi dahje duoji éieknnudansuorgin .
Studietilbudet i handels- og kontorfag utvides også med vk Il .	Oahppofálaldat gávpe- ja kánturoahpus viiddiduvvo maiddái jk II ' iin .
9 .	9 .
Budsjettene til skolene er , etter departementets pålegg , satt opp etter antallet tildelte stillingshjemler .	Skuvllaid budSeahtat leat , departemeantta gohéčuma mielde ráhkaduvvon juolluduvvon virggiid logu mielde .
Skolene har så fått departementets samtykke til å opprette nye studietilbud , uten at de er tilfØrt nye stillingshjemler .	Departemeanta lea dasto mieoihan skuvllaid álqgahit oooa oahppofálaldagaid , vaikko eai oaččo eambbo virggiid .
Det medfØrer at skolene får betydelige overskridelser på driften og at grå stillinger må opprettes .	Dat dag aha ahte skuvllain Saddá stuora budSeahttarihkkun doaimma namas ja ahte ránes virggit Saddet ásahuvvot .
En ber om at skolene tilfØres midler slik at overskridelser som skyldes dette forhold kan unngås .	Bivdojuvvo ahte skuvllat ozzot ruoa nu ahte budSeahttarihkkumat dán dáfus sáhttet eastaduvvot .
Behovet for ekstra ressurser for undervisning i samisk må kvantifiseres for hver enkelt studieretning og tilfØres skolene .	Liiqe návccaid dárbu sámeqiela oahpaheapmái ferte ieSguoet oahpposuorgái rehkenastot ja juolluduvvot skuvllaide .
10 .	10 .
Styret for de samiske videregående skolene tildeles en årlig ramme på 20 uketimer til organisering av voksenopplæringstilbud .	Sámi Joatkkaskuvllaid stivrii juolluduvvo jahkásaččat 20 vahkkodiimmu organiseret rávisolbmuidoahpahus-fálaldaga .
11 .	11 .
Det må arbeides for at rekrutteringen til og stabiliteten på lærerkollegiet på de samiske videregående skolene Økes .	Galgá bargojuvvot dan ala ahte oažžut eambbo oahpaheddjiid ja ja sin buorebut bisuhit skuvllain .
Dette kan blant annet skje ved at boligtiltakene for de ansatte styrkes og ved bibehold av dagens virkemiddelordning .	Dat sáhttá dahkkot ea.ea. orrunsaji fálaldaga buoridemiin ja otná váikkuhandoaimmaid doalahemiin .
SAHEDIGGI	SAMEDIGGI
SAHEDIGGE MØTEBOK	SAMETINGET
SAEHIEDIGKIE 2/91	SAEMIEDIGKIE SAMEDIGGE
SAMETINGET SIDE 29	Beavdeqirji 2/91 s. 29
Det må innfØres obligatorisk opplæring i samisk for norsktalende pedagogisk og administrativt personell .	Galgá dárogielat pedagogalaS ja hálddahuslaS bargiide ásahuvvot bákkolaS sámeqiela oahpahus .
Forvaltningsmodellen må tilpasses skolens eier- og driftsforhold .	Hálddahusmálle galgá heivehuvvot skuvlla eaiggat- ja doaibmadiliide .
12 .	12 .
Sametinget vil ved en senere anledning avklare sitt ansvarsog myndighetsområdet i samiske skolespØrsmål , deriblant også til de samiske videregående skoler .	Sámediqgi áigu mannel éielqgadit iežas ovddasvástádusa ja válddi sámi skuvlagazaldagain . ea.ea. maiddái sámi joatkkaskuvllaid hárrái .
Inntil så skjer ser Sametinget det som nØdvendig å styrke styrets rolle i ledelsen av de to skolene .	Dassozii qo dat dahkko , atná Sámediqgi dárbbaSlazzan . nannet stivrra doaimma dán guovtti skuvlla iošiheaddjin .
Det må utvikles en styringsmodell som gir styret reell innflytelse og ansvar både politisk og forvaltningsmessig for de to videregående skolene for samer .	Ferte ráhkaduvvot stivrenmálle mii addá stivrii duohta váikkuheami ja ovddasvástádusa sihke politihkalaččat ja hálddahuslaééat dan quovtti joatkkaskuvlla hárrái mat leat sámiid várás .
En styrking av styrets stilling vil også medfØre et avklarende forhold til KUF og en forenkling av prosessen for overfØring av forvaltningen av de samiske videregående skolene til Sametinget .	Stivrra nannen daqaha maiddái éielqaset oktavuoša KUF ' ii ja ahte sámi joatkkaskuvllaid hálddaSeami sirdin Sámediggái dahkko álkibun .
13 .	13 .
Styrets sekretariat bØr styrkes og gis oppgaver og ansvar i henhold til de oppgaver styret er tildelt .	Stivrra éállinqoddi berre nannejuvvot ja berre oažžut geatnegasvuooa ja ovddasvástádusa daid doaimmaid ektui mat stivrii leat addon .
14 .	14 .
Sametinget må ta initiativ til å vurdere en integrering av Finnmark landbruksskole i Tana l et samisk videregående skoletilbud .	Sámediqgi galgá oažžut áiqái ahte árvvoStallo bidiat Finnmárkku Eanandoalloskuvlla Deanus oassin sámi joatkkaoahpahus fálaldahkii .
Hovedkomiteens innstilling til vedtak ble enstemmig forkastet .	III JIENASTEAPMI Váldolávdeqotti mearrádusevttohus hilqojuvvui
Forslag til vedtak fra Samarbeidsgruppen / NSR v / Aage Pedersen ble vedtatt med 27 mot 9 stemmer som ble avgitt for Mikkel A. Gaups forslag .	Ovttasbargojoavkku / NSR mearrádusevttohus dohkkehuvvui 27 jienain 9 jiena vuostá maid Mikkel A. Gaup evttohus oaččui .
Per Anders Bær referent	04.06.91 Per Anders Brer beavdegirjji éálli
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
Tid	SAMEDIOOE
SAEMIEDIGKIE	SAEMrEDIGKIE
4/91	ČDAI-IKI:ThGIRJI 4/91 Áigi : Skábmamánu 26. b. 1991 , dii. 0900 - 1100 / 1500 - 1815 Skábmamánu 28. b. 1991 , dii. 0900 - 1200 / 1400 - 1500 Báiki : Samelandssenteret , Kárášjohka Áirasat : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20 .
SIDE	Olav M. Dikkanen Magnhild Mathisen Inger K. Juuso Johan Jernsletten Ingrid Smuk Rollstad Jon V. Aslaksen Hans Guttorm John H. Eira Egil Olli Ole H. Magga Mathis M. Sara Mikkel A. Gaup Alf E. Nystad Josef Vedhugnes Peder Mathisen Svein H. Bardsen Ruth Rye Josefsen Mimmi B.:eivi Eilif O. Larsen Lars Nilsen
26. november 1991 , kl.09 . 00 - 11.00 / 28. november 1991 , kl.09 .	21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39 .
Mary Mikalsen Nils Jernsletten Aage Pedersen Esther Fjellheim Olav Andersen Haldis Thommassen Inger-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inger A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante Eriksen Ing-Lill Pavall ElIa Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Maret Guhttor Ingrid Wernberg Johan M. Sara	Mary Mikalsen Nils Jernsletten Aage Pedersen Esther Fjellheim Olav Andersen Haldis Thomrnassen Inger-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inger A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante Eriksen Ing-LilI Pavall Ella Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Máret Guhttor Ingrid Wernberg Johan M. Sara
SØknader om permisjon ble referert og innvilget for fØlgende representanter : Representant Representant Representant Representant Representant	Virgelohpeohcamat almmuhuvvojedje ja juolluduvvojedje áirasiidda : Áirras Áirras Áirras Áirras Áirras čuovvovaš
nr. 5 : nr. 6 : nr.20 : nr.35 : nr.36 :	nu .
Ingrid Smuk Rollstad Jon Viktor Aslaksen Lars Nilsen John Nordfjell Jarle Jonassen	5 : Ingrid Smuk Rollstad nu . 6 : Jon Viktor Aslaksen nu .
Vararepresentant for representant Vararepresentant for representant sete 26. 11 .	35 : John Nordfjell nu .
91 kl. 15.00 .	36 : Jarle Jonassen
Vararepresentant for representant innkalt , men kunne ikke møte .	Áirasa nu .
nr. 5 : Ivar Hansen tok sete .	5 sadjásaš áirras : Ivar Hansen manai sadjásis .
nr. 6 : Magnar Helander tok nr. 20 nr. 35	6 sadjásaš áirras : Magnar Helander manai sadjásis 26.11.91 diL 1500 .
Johan Larsen tok sete .	20 sadjásaš áirras : Johan Larsen manai sadjásis .
Nora M. Bransfjell tok	35 sadjásaš áirras : Nora M. Bransfjell manai sadjásis .
nr. 36	Áirasa nu .
Laura Jåma Renfjell	36 sadjásaš alrras : Laura Jama Renfjell gohččojuvvon , muhto ii sáhtán boahtit .
SAMEDIGGI	SAMEDlOOE
SAEMIEDIGKIE 4/91	SÁMEDloor SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAI-IKKlN:;IRJ
2	2
Vararepresentant for representant nr. 16 : Leif Dunfjeld tok sete 28.11.91 Representant Olav Dikkanen tok sete 28.11.91 kl. 14.00 .	16 sadjásaš áirras : Leif Dunfjell manai sadjásis 28.11.91 Áirras Olav Dikkanen manai sadjásis 28.11.91 dii. 1400 . Gaskaboddosaš virgelobiid ožžo
Midlertidige permisjoner ble innvilget for fØlgende representanter : • Representant Svein Henning Bårdsen ble innvilget permisjon f.o.m. onsdag 27.11.91 , kl. 14.30 og ut resten av møtet .	Áirras Svein Henning Bardsen oaččui virgelobi gaskavahku 27.11.91 , dii. 1430 rájes gitta čoahkkima lohppii .
Representant Nora Bransfjell ble innvilget permisjon fra torsdag 28.11.91 , kl. 12.00 og ut resten av møtet .	Áirras Nora Bransfjell oaččui virgelobi duorastaga 28.11.91 , dii. 1200 rájes gitta čoahkkima lohppii .
Representant Haldis Thomassen ble innvilget permisjon 26.11.91 , kl. 15.00 og ut resten av mØtedagen .	Áirras Haldis Thomassen oaččui virgelobi 26.11.91 , dii. 1500 rájes loahppa čoahkkinbeaivái .
Saksliste :	Áššelistu :
SAK 32/91	ÁŠŠI 32/91
- godkjenning av innkalling og saksliste	OLLESČDAHKKIMA VOClDJDE ' AFMI -
33/91	ÁŠŠI 33/91 ÁŠŠI 34/91
SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN , HERUNDER REFERAT SAKER	nammačuorvun , virgelobit , gohččujun gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
SAK 34/91	várrelahtut
KUNNGJØRING AV NYE SAKER	SÁMEIIí ~I DIIDÁHUS~ BIRRA , DÁS
SAK	Zr
35/91 FORSKRIFTER TIL SAMELOVENS SPRAKREGLER - HØRING .	MšI 35/91 sÁMELÁGA GIELLANJOOIillAUJSAID LAGÁT MEARRÁIlJSAT GlJLASKUI ) JJAN
SAK	, ~~
36/91	ASSI 36/91
FRAMTIDIG ORGANISERING AV SAMISK KULTURMINNEVERN	sÁM ! KULWRMUITIUID ORGANISEREN OOAHITEÁIOOIS
SAK 37/91	ÁŠŠI 37/91
FORSLAG TIL ENDRINGER I KULTURMINNELOVEN - HØRING	KUL ' lURMUflOLÁGA VDA [ VI ' IOHUS - GULASKUDJJAN
SAK 38/91	ÁŠŠI 38/91
REGLER FOR VALG PA SAMETING	SÁMEDlffiIWÁIGANJOOIillAUJSAT
SAK 39/91	ÁŠŠI 39/91
MADDJA R. NILLJUT - SØKNAD OM FRITAK FOR VERVET SOM VARAREPRESENTANT TIL SAMETINGET I VALGSKRETS 5 PORSANGER	~ R. NILLJUr - Cl:JCAN BFJ . SSAT EREl ' S ~IKKI VARRELl-HI ' IUi - VAIGAKRFATSA 5 - roRS~
SAK 40/91	ÁŠŠI 40/91
MØTEPLAN FOR SAMETINGET 1992	, ~~
SAK	ASSI
41/91	41/91
SAMISK UTDANNINGSRAD - OPPNEVNING AV NYE MEDLEMMER FOR PERIODEN 01.01.1992 - 31.12.1993	AIGODAHKII 01.01.1992 - 31.12.1993 ČDAHKKJNJOOIHANDITI VÁLLJEN sÁMEDIGTI
SAK	fMI
42/91	ÁŠŠI 32/91
VALG AV MØTELEDERSKAP .	Čoahkkinjođihangoddi
SAMEDIGGI	a ) SIIIXJ
SAMEDIGGE MØTEBOK	Gohččuma čoahkkima .
SAEMI EDI GIIE 4/91	dohkkeheapmi Gohččun
SAMETINGET SIDE	Mearrádus :
Sak 32/91 Konstituering av samlingen MØtelederskapet ved Mimmi Bæivi åpnet møtet .	Mimmi Bffiivi bokte rabai
a ) Godkjenning av innkalling Vedtak : Innkallingen av 08.11.1991 ble enstemmig godkjent .	08.11.91 dohkkehuvvui
b ) Godkjenning av saksliste : Vedtak : Sakslisten ble enstemmig godkjent .	b ) Áššelisttu dohkkeheapmi Mearrádus : ' Áššelistu mii čuovui gohččuma dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Sak 33/91	ÁŠŠI 33/91
Sametingets president Ole Henrik Magga orienterte om rådets virksomhet .	Sámedikki presideanta Ole Henrik Magga birra . Rádi či1gehus 1 ei diedáhussan .
Sak 34/91	ÁŠŠI 34/91
KunngjØring av nye saker	OĐĐA ÁŠŠIID DIIDIHF . l-BYJI
Det ble fremmmet fØlgende nye saker : 1 ) Aage Pedersen :	ođđa áššit ovddiduvvojedje : 1 ) Aage Pedersen :
Samiske media mot år 2000	Sámi media jagi 2000 guvlui
2 ) Ester Fjellheim : Fagutviklingen innen samisk kulturminnevern	2 ) Ester Fjellheim : Sámi kulturmuittuid gáhttema fága1aš ovdáneapmi Čuovvovaš
Det ble fattet fØlgende vetak til kunngjØring av nye saker : 1 ) MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	1 ) Čoahkkinjođihangoddi rávve ollesčoahkkima sáddet ášši
Enstemmig vedtatt .	mearriduvvuon .
2 ) MØtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	2 ) Čoahkkinjođihangoddi rávve ollesčoahkkima sáddet ášši Sámediggeráđi meannudeapmái . Ovttajienalaččat
Enstemmig vedtatt .	SÁMEDImI SAMEDIOOE
SAMEDIGGI	SAEMIEDIGKIE
SAMEDIGGE MØTEBOK	ČDAHIIThGIRJI 4/91
Sak 35/91	ÁŠŠI 35/91
SAMETINGET SIDE	SIllU
4	4
FORSKRIFTER TIL SAMELOVENS SPRAKREGLER - HØRING	sÁMELÁGA GIELLANJOOIillAIlJSAID MEARRÁIXJSAT GULl-SK.UDIlAN
I_ DOKUMENTER -	SAMEl ' Jl ' GEr
Brev av 25.09.91 fra Kulturdepartementet HØringsuttalelse fra Porsanger kommune av 31.10.91 .	Reive 25.09.91 Kulturdepartemeanttas Porsáŋggu gieldda gulaskuddančálus 31.10.91 Davvi-Halugalándda Bismma gulaskuddančálus 04.10.91 Davvi-Norgga suodjalushálddahusa gulaskuddančálus 22.10.91 Tinglysningsdata A / S gulaskuddančálus 23.10.91 Ságat - sámi áviisa A / S gulaskuddančálus 04.11.91 Finnmárkku fylkagieldda gulaskuddančálus 28.10.91 Reive Kulturdepartemeanttas - sámi dátabánkku báiki ja ruhtadeapmi
Tilleggsdokumenter : - HØringsuttalelse av 18.11.91 fra Nordnorsk kulturråd - HØringsuttalelse av 18.11.91 fra Sami Allaskuvia - HØringsuttalelse av 17.11.91 fra Sami Studenttaid Searvi Romssas - HØringsuttalelse av 18.11.91 fra Sami Instituhtta - HØringsuttalelse av 14.11.91 fra Fylkeslandbrukskontoret l Finnmark - HØringsuttalelse av 14.11.91 fra Gaivuodna Samiid Searvi - HØringsuttalelse av 13.11.91 fra Barne- og familiedepartementet - HØringsuttalelse av 15.11.91 fra Norske Reindriftsamers Landsforbund - HØringsuttalelse av 20.11.91 fra Sorenskriveren i Hammerfest - HØringsuttalelse av 15.11.91 fra Kåfjord kommune - HØringsuttalelse av 14.11 91 fra Radio Porsanger - Kopi av brev fra Kulturdepartementet til Tinglysningsdata II INNSTILLING	Lassi áššebáhpirat : - Gulaskuddancealkámuš 18.11.91 Davvi-Norgga kulturrádis - Gulaskuddancealkámuš 18.11.91 Sámi Allaskuvllas - Gulaskuddancealkámuš 17.11.91 Sámi Studeanttaid Searvvis Romssas - Gulaskuddancealkámuš 18.11.91 Sámi Instituhtas - Gulaskuddancealkámuš 14.11.91 Finnmárkku fylkka eanadoallokántuvrras - Gulaskuddancealkámuš 14.11.91 Gáivuona Sámiid Searvvis - Gulaskuddancealkámuš 13.11.91 Mánáid- ja bearaš departemeanttas - Gulaskuddancealkámuš 15.11.91 Norgga boazosápmelaččaid Riikasearvvis - Gulaskuddancealkámuš 20.11.91 Hámmárfeastta sunddikántuvrras - Gulaskuddancealkámuš 15.11.91 Gáivuona gielddas - Gulaskuddancealkámuš 14.11 91 Porsanggu radios - Kopia reives - Kulturdepartemeanttas Tinglysningsdatai
Hovedkomiteen for kultur og språk fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Svein H_ Bårdsen : FORSKRIFTER TIL SAMELOVENS SPRAKREGLER - HØRING	Kulturvrra- ja giela váldolávdegoddi ovddidii čuovvovaš árvalusa Sámediggái áššejođiheaddji Svein H. Bardsen bokte :
Komiteen foreslår : Sametinget vil i utgangspunktet si seg fornØyd med utkast til forskrifter til samelovens språkregler .	Lávdegoddi árvala : Álgovudolaččat lea Sámediggi duhtavaš Sámelága giellanjuolggadusaid mearrádus-evttohusa hárrái .
Utkastat gir et godt utgangspunkt til gjennomfØringen av same lovens språkregler .	Evttohus lea buorrin álgovuoddun čađahit sámelága giellanjuolggadusaid .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMEDImE
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAEMIEDIGKIE
Sametinget vil si seg spesiellt fornØyd med forslaget om å opprette et Samisk språkråd .	ČDAHKKIlillRJI 4/91 Sámediggi sáhttá dadjat iežas leat erenoamáš duhtavaš go lea evttohuvvon ásahuvvot Sámi giellaráddi .
Språkrådet vil få en sentral plass i og utvikle og bevare det samiske språk i Norge , og vil bidra til at samisk språk kan få en naturlig plass innom de offentlige forvaltningsorgan .	Giellarádi guovddáš bargun livčče ovdánahttit ja doalahit sámegiela Norggas , ja veahkehit ahte sámegiella oččošii lunddolaš saji almmolaš hálddahusorgánaid doaimmas .
I og med at Sametinget vil få Samisk språkråds årlige rapport til behandling kan tinget komme med politisk initativ i forbindelse med utØvelsen av den offentlige språkforvaltning .	Ja go Sámediggi oažžu Sámi giellaráđi jahkásaš ráportta giehtadallamii sáhttá diggi buktit politihkalaš álgagiid almmolaš giellahálddašeami hárjeheami oktavuođas .
Under § 2 nr. 1 foreslår Sametinget at fØrste alternativ legges til grunn og at reglene blir å lyde : 1 Samisk språkråd er et organ for Sametinget og andre offentlige organ i spørsmål om samisk språk i Norge .	1 vuolde evttoha Sámediggi ahte vuosttaš molsaeaktu biddjo vuođđun ja ahte njuolggadus galgá čuodjat : 1 Sámi giellará ~~i lea Sámedikki ja eará almmolaš orgánaid vástevaš giellaáššiid meannudeaddji orgána a Norggas .
Medlemmer fra Norge til et felles nordisk samisk språkorgan skal være medlemmer av Samisk språkråd .	Sámi giellará ~i Norgga beale lahtut galget leat mielde davviriikkalaš sámi giellaorgánas lahtun .
Sametinget er også fornØyd med at Kulturdepartementet er satt til å fØre tilsyn med gjennomfØringen av samelovens språkregler og forutsetter at dette blir gjort i nært samarbeid med Samisk språkråd og Sametinget .	Sámediggi lea maiddái duhtavaš dainna go Kulturdepartemeanta lea biddjojuvvon bearrái geahččat sámelága giellanjuolggadusaid čadaheami ja eaktuda ahte dát dahkkojuvvo lagáš ovttas bargguin Sámi giellarádiin ja Sámedikkiin .
Sametinget uttalte 18.- 19.03. 1991 i sak R 34/91 at etableringen aven samisk orddatabank i Guovdageidnu var et framtidsrettet godt prosjekt med stort potensiale .	Sámediggi celkkii 18. - 19.03.1991 áššis R 34/91 ahte sámi dátabáokku ásaheapmi Guovdageainnus lei boahtteáigái čujuheaddji buorre prošeakta mas leat stuorra vejolašvuođat .
Denne ville bli et sentralt element i utviklingen av det samiske språk i framtiden , og av uvurderlig betydning for organer i forvaltningsområdet for de nye språkbestemmelsene i sameloven ( jf. kapittel 3 ) .	Dát šattašii guovddáš oassin sámegiela boahtteáiggi ovdánahttimis , ja das lea cealkemeahttun mearkkašupmi sámelága ođđa giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu orgánaide ( gč. kap. 3 ) .
Videre uttalte tinget at prØveprosjektet med den samiske orddatabanken nå bØr bli en permanent ordning finansiert med statlige midler .	Viidáseappot celkkii diggi ahte sámi dátabáokku geahččalanprošeakta dál berre šaddat bissovažžan ja ruhtaduvvot stáhtalaš váriid bokte .
Tinget mente at orddatabanken ville bli en naturlig del av virksomheten til det framtidige Samisk språkråd og vedtok at orddatabanken fysisk skal legges til Samisk hØgskole .	Diggi oaivvildii ahte dátabáokku doaimmat sáhtašedje šaddat lunddolaš oassin boahttevaš sámi giellaráđi doaimmas ja mearridii ahte kánturlanjat galget biddjojuvvot Sámi Allaskuvlii .
på grunn av den tette koblingen mellom orddatabanken og språkrådet ble forholdet mellom disse og lokaliseringen av sekretariatet til Samisk språkråd behandlet som egen sak 17.20.09. 1991 i Sametingets plenum .	Dan vuođul go dátabáoku ja giellaráddi čatnaseaba nu garrasit oktii , de meannuduvvui dát sierra áššin 17. - 20.09.1991 Sámedikki ollesčoahkkimis ja mearriduvvui maiddái sámi giellaráđi báiki .
Dette fØrst og fremst for å legge til rette for finansieringen av orddatabank , mens vi vil understreke at tinget da uttalte at : " Den samiske orddatabank vil i framtiden bli et kjerneinstrument for offentlige organer i oppfølgingen av bestemmelser om samisk språk i sameloven .	Dát ovddimuš dan geažil vai lea vejolaš láhčit dátabáokku ruhtadan dilálašvuoda , mii áigut deattuhit ahte diggi celkkii dalle ahte : " Sámi dátabáI } ku sáhttá šaddat boahtteáiggis guovddáš instrumeanta almmolaš orgánaide go sii šaddet čuovvut sámelága sámegiela njuolggadusaid .
Planene om den videre oppbygging av orddatabank omfatter først og fremst samisk administrativ terminologi så langt Sametinget erfarer skal Samelovens språkregler tre i kraft 1. januar 1992 .	DátabáI } kku huksenplánat mat joatkašuvvet sisttisdollet ovddimuš sámegiela hálddahuslaš terminologiija . Dan maid Sámediggi lea dán rádjái ožžon diehtit de galget sámelága giellanjuolggadusat boahtit fápmui o ~~ajagimánu 1. beaivvi 1992 .
Det er da av overordnet betydning at den samiske databank er i virksomhet pJ dette tidspunkt .	De livčče stuorra mearkkašupmi jos sámi dátabáI } ku livčče doaimmas dalle . "
« [ jf. sak 24/91 pkt.4J .	( gč. ášši 24/91 čuokkis 4 ) .
SAMEDIGGI	SÁMEDImI
SAMEDIGGE	SAMEDIOOE
SAEMIEDIGKIE	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAHIKI:tGIRJ 4/91
6	6
Sametinget har ikke endret standpunkt siden disse to foranstående vedtak ble fattet .	Sámediggi ii leat rievdadan oainnus dan rájes go ovddabealde namuhuvvon áššis dahkkui mearrádus .
Tinget vil derfor at det tilfØyes pt nytt punkt g under forskrifter § 2.2 som lyder : gl forestå driften aven samisk orddatabank .	Danin háliida diggi ahte lasihuvvo ođđa čuokkis , mii lea g , njuolggadusaid § 2-2:ii mii gullo ná :
Sametinget vil ogåpåpeke at forskriftenes § 4 ikke er ferdig utarbeidet .	g ) stivret sámi sátnebánkku doaimma Sámediggi áigu maiddái čujuhit ahte mearrádusaid § 4 ii leat gárvvistuvvon .
I lovens § 3-3 andre ledd er Kongen gitt hjemmel til å unnta bestemte regionale offentlige organer i særlige tilfeller .	Lága §:a 3-3 mielde lea Gonagas ožžon vuoigatvuođa luvvet mearriduvvon almmolaš guovllu orgánaid erenoamáš dilálašvuoaaid geažil .
Tinget vil oppfordre til måtehold i bruken av denne unntaksregelen og ber departementet vurdere nøye om enkelte regionale offentlige organer skal unntas fra hovedregelen om skriftelig svar på samisk .	Diggi áigu ávžžuhit ahte meari mielde geavahuvvo dát spiehkastat-njuolggadus ja bivdá departemeantta dárkilit árvvoštallat galgetgo almmolaš guovllu orgánat luvvejuvvot dán váldonjuolggadusas mii guoská oažžut vástádusa sámegillii .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vI Josef Vedhugnes fremmet tilleggs- og endringsforslag : § 3 - Tillegg til 2. avsnitt , ny setning : Avisannonser skal innrykkes for statsannonsering .	Barggidbellodaga sámediggejoavku Josef Vedhugnes bokte ovddidii čuovvovaš lassi- ja rievdadus-evttohusa : § 3 - Lassin 2. ossehussii , oaaa cealkka : Aviidaalmmuhusat galget biddjot sámi aviissaide mat leat fievrriduvvon stáhtaalmmuhusaid várás .
~	§
§ 4 - Tillegg , ny 1. setning :	4 - Lassi , oada 1. cealkka :
Unntaksreglene for visse regionale organer fra samelovens prg . 3-3 andre ledd gjelder ikke innenfor språklovens virkeområde .	Spiehkastat-njuolggadusat dihto guovlulaš orgánaide , sámelága § 3-3 nubbi laaas ii guoskka giellalága doaibmaguvlui .
§ 5 - Tillegg til 2. avsnitt i 2. setning tilfØyes mellom ordene " omfattende " og " enn " fØlgende : utover samisk grunnfag .	5 - Lassi 2. ossehussii 2. cealkágii lasihuvvo sániid " viidát " ja " go " gaskii čuovvovaš : eambbo go vuoddofága sámegielas .
§ 5 - Tillegg , ny siste setning i 2. avsnitt sålydende :	5 - Lassi , ođđa manimuš cealkka 2. ossehussii mii gullo ná :
Hva som er nØdvendig for tjenesten , skal ved uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver , tas opp i forhandlinger mellom organisasjonene i arbeidslivet .	Mii lea dárbu bálvalussii , galgá eahpesoabalašvuoda geažil bargiid ja bargoaddi gaskka , šiehtadallot organisašuvnnaid gaskka mat leat bargo-oktavuodain .
§ 5 - Tillegg , nytt siste avsnitt :	§ 5 - Lassi , ođđa manimuš ossehus :
De offentlige organer som må gi permisjon i henhold til disse permisjonsregler , må få tilfØrt ekstra midler til sine budsjetter på grunn av permisjoner etter permisjonsreglene .	Dat almmolaš orgánat mat fertejit addit virgelobi dáid virgelohpenjuolggadusaid ektui , fertejit oažžut sierra ruđaid iežaset bušeahttaide virgelobiid geažil mat leat virgelohpenjuolggadusaid mielde .
§ 7 - Tillegg , fØres tilslutt i 2. avsnitt etter ordene Universitetet i TromsØ : og Riksantikvaren .	§ 7 - Lassi , biddjojuvvo 2. ossehusa lohppii manná sániid Tromssa Universitehta : ja Riika-antikvára .
1. avsnitt 1. setning hvor ordet " kan "	sÁMEDImr
SAMEDIGGI	SAMEDIG3E
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAI-IKIlmIRJI
7	7
Endring av 2. avsnitt til sålydende :	8 - Rievdadus 2. ossehusas mii gullo ná :
I brev , kunngjØringer , skjema o.l. som er utarbeidet av organ som omfattes av lovens kapittel 3 og disse forskrifter , skal det samiske og norske navnet benyttes både i samisk og norsk tekst .	Reivviin , almmuhusain , skoviin j.d. maid orgánat leat ráhkadan ja mat gullet lága 3. kapihttala ja dáid njuolggadusaid vuollái , galgá sámegiel ' ja dárogiel ' namma geavahuvvot sihke dáro- ja sámegielat teavsttas .
Representanten 01 av Dikkanen fremmet f_1gende ti11eggsfors1ag : Samer som ikke har fått morsmålopplæring må få rett til utdanning gjennom arbeidsmarkedstiltak .	Áirras Olav Dikkanen ovddidii čuovvovaš lassievttohusa : Sámit geat eai leat ožžon oahpahusa eatnigielas fertejit oažžut oahpu bargomárkandoaimmaid bokte .
III VOTERING Josef Vedhugnes tilleggs- og endringsforslag ble enstemmig oversendt Sametingsrådet til videre behandling .	Josef Vedhugnesa las si- ja rievdadusevttohus sáddejuvvon Sámediggeráddái meannudeapmái .
Olav Dikkanens tilleggsforslag til hovedkomiteens innstilling ble forkastet mot 3 stemmer .	Olav Dikkanen lassievttohus váldolávdegotti árvalussii hilgujuvvui 3 jiena vuostá .
Hovedkomiteens innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti mearrádus-árvalus ovttajienalaččat
SAK 36/91 FRAMTIDIG ORGANISERING AV SAMISK KULTURMINNEVERN SAMETINGETS UTREDNING I	ÁŠŠI 36/91 I
DOKUMENTER	ÁŠŠEBÁHPIRAT
- Saksframlegg i sak R 47/91 - Sametingets utredning 1:1991 Framtidig organisering av samisk kulturminnevern Tilleggsdokumenter : - Trekk ved fagfeltet Samisk kulturminnevern , Johan A. Kalstad TromsØ 1991 - Brev av 21.11.91 fra De Samiske Samlinger i Karasjok .	- Áššeovddidus áššis R 47/91 - Sámedikki čielggadus 1:1991 Sámi kulturmuittuid gáhttema organiseren boahtteáiggis Lassi áššebáhpirat : - Sámi kulturmuittuid gáhttema fágafealtta mearkkat , Johan A. Kalstad Tromsa 1991 - Reive 21.11.91 Kárášjoga Sámi Vuorkádávviris - Reive 14.11.91 Divttasvuona gieladdas - Reive 15.11.91 Sverre Fjellheimas , Snasa
v Brev av 14.11.91 fra Tysfjord kommune .	SAEMIEDIGKlli ČDAHIKIJ:.mRJI 4/91
v - Brev av 15.11.91 fra Sverre Fjellheim , Snåsa v Il INNSTILLING	I I ÁRVAWS
Hovedkomiteen for organissasjons- og konstitusjonssp_rsmål fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Olav Andersen : FRAMTIDIG ORGANISERING AV SAMISK KULTURMINNEVERN - SAMETINGETS UTREDNING	Ku1tuvra- ja giela vá1do1ávdegoddi dagai čuovvovaš evttohusa Sámediggái áššejođiheaddji Olav Andersen bokte . S~ KULWijMUITIUID GÁHITEMA ORGANISEREN OOAHITEÁIcmB SAMEDIKKI CIEI .
SAMEDIGGI	Q ; A [ US
Komiteen foreslår : Sametinget viser til utredningen SU 1:1991 FRAMTIDIG ORGANISERING AV SAMISK KULTURMINNEVERN og slutter seg i hovedsak til utredningens forslag til organisering og styringsstruktur for forvaltningen av distriktsapparatet for samisk kulturminnevern .	Lávdegotti árva1us : Sámediggi čujuha čielggadussii SU 1:1991 SÁMI KULTURMUITTUID GÁHTTEMA ORGANISEREN BOAHTTEÁIGGIS ja guorrasa dan evttohussii mii lea čielggaduvvon , sámi kulturmuittuid guovlluápparáhta há1ddašeami organiserema ja stivrenstruktuvrra hárrái .
Sametinget forslår overfor MiljØverndepartementet at denne organiseringen trer i kraft fra 1. januar 1993 .	Sámediggi evttoha Birasgáhttendepartementii ahte dát organiseren boahtá fápmui oddajagimánu 1. b. 1993 .
Sametinget foreslår at med hjemmel i § 10 i forskrift om faglig ansvarsfordeling innen kulturminnevernet og om Statens kulturminneråds nærmere oppgaver , organisasjon og arbeidsmåte , fastsatt ved kgl.res. 09.02. 1979 , fastsettes det regler for organiseringen av det samisk kulturminnevern på distriktsnivå med utgangspunkt i fØlgende prinsipper : 1 : Det opprettes et Samisk kulturminneråd til å forestå fØlgende oppgaver : a : myndighetsoppgaver etter kulturminneloven §§ 3 , 6 , 8 , 9 , 11 a , 13 , 17 , 19 , 20 og 25 for samisk kulturminnevern .	Sámediggi evttoha ahte njuo1ggadusaid § 10 vuođul kulturmuittuid gáhttema fága1aš ovddasvástádus ja Stáhta ku1turmuitorádi 1 agát doaimmat , organiseren ja bargovuohki , mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnna bokte 09.02.1979 , mearriduvvojit " sámi ku1turmuittuid gáhttema organiseren-njuolggadusat guovl1u dásis mas 1 ea á1govuoddu čuovvovaš prinsihppain : 1 : Ásahuvvo Sámi kulturmuitoráddi mii galgá jođihit čuovvovaš doaimmaid : a : sámi ku1turmuittuid gáhttema vá1didoaimmaid ku1turmuito 1 á 9 a § § 3 , 6 , 8 , 9 , 1 1 a , 1 3 , 1 7 , 1 9 , 2 O j a 2 5 mii e 1 de .
I tillegg skal rådet kunne fatte vedtak om midlertidig fredning etter kulturminneloven § 22 nr 4 inntil saken er avgjort , og kunne reise innsigelse i plansaker etter planog bygningsloven for samisk kulturminnevern .	Lassin galgá ráddi dahkat mearrádusaid gaskaboddosaš ráfáiduhttima hárrái ku1turmuito1ága § 22 nu . 4 mielde dassážii go ášši 1 ea mearriduvvon , ja sáhttá biehttalit p1ánen áššiid sámi ku1turmuittuid gáhttema p1ána- ja huksen1ága mielde .
Kulturminnerådets geografiske ansvarsområde er hele landet .	Ku1turmuitorádis 1 ea riikkas . eanadiedá1aččat
b : å være et fagpolitisk råd for Sametinget og andre offentlige organ i samiske kulturminnevernspØrsmål .	b : galgá 1 eat Sámedikki ja eará almmolaš orgánaid fágapolitihkkálaš ráddi sámi ku1turmuittuid gáhttema gaža1dagain .
2 .	2 .
Sametinget oppnevner rådets fem medlemmer med personlige varamedlemmer for en periode av fire år .	Sámediggi nammada ráddái vihtta 1 ahtu golmma jahkái ja peršuvdna1aš várre1ahtuid . sÁMEDImr
3 .	3 .
Samisk kulturminneråd utarbeider en årlig rapport til Sametinget om situasjonen for samisk kulturminnevern i Norge .	Sámi kulturmuitoráooi ráhkada jahkásaš ráportta Sámediggái Norgga sámi kulturmuittuid gáhttema dilis .
Denne oversendes Riksantikvaren og vedlegges Sametingets årlige melding til Kongen .	Dát sáddejuvvo Riikka-antikvarii ja biddjo mieldosiin Sámedikki jahkásaš dieoáhussii mii sáddejuvvo Gonagassii .
Samisk kulturminneråd utarbeider årlige forslag til bevilgning for samisk kulturminnevern i statsbudsjettet og årlige virksomhetsplaner og fremmer disse overfor Sametinget til behandling .	Sámi kulturmuitoráooi ráhkada juohke jagi evttohusa sámi kulturmuittuid gáhttema ruhtajuolludeami hárrái stáhtabušehtii ja jahkásaš doaibmaplánaid ja ovddida dáid Sámediggái giehtadallama várás .
4 .	4 .
Personalet ved administrasjonen ansettes av rådet .	Sámi kuuturmuitoráois galgá leat sierra hálddahus .
Personalreglementet fastsettes av Sametinget .	Bargiid hálddahussii nammada ráooi .
SAMEDIGGI SAHEDIGGE MØTEBOK	Sámediggi mearrida bargiid njuolggadusaid .
5 .	5 .
Samisk kulturminneråds utgifter dekkes over statsbudsjettet .	Sámi kulturmuitoráoi golut bokte . gokčojuvvojit
Sametinget ber MiljØverndepartementet avsette midler i samsvar med de Økonomiske konsekvenser som utredningen setter opp slik at forvaltningen lar seg gjennomfØre som foreslått .	Sámediggi bivdá Birasgáhttendepartemeantta várret ruoaid dasa mat dávistit daid ekonomalaš váikkuhusaid maid čielggadus buktá nu ahte hálddašeami sáhttá čađahit nugo lea evttohuvvon .
Sametinget vil ta disse med i sitt problemnotat i forbindelse med statsbud ~jettet 1993 .	Sámediggi áigu váldit dáid mielde iežas čállosis ( problemnotat stáhtabušeahta 1993 oktavuođas .
Sametinget ber også departementet sikre ekstra midler til forberedelse og planlegging i 1992 .	Sámediggi ávžžuha maiddái ahte departemeanta sihkkarásta sierra váriid válmmaštallamii ja plánemii 1992:s .
Hovedkomiteens mindretall ved Josef Vedhugnes fremmer fØlgende endringsforslag ; 1 .	Váldolávdegotti uhccitlohku Josef Vedhugnes bokte ovddidii čuovvovaš rievdadus-evttohusa : 1 .
Betegnelsen " Samisk kulturminneråd " erstattes med fØlgende ny betegnelse : " Forvaltningsorgan for samisk kulturminnevern "	Sámediggi bivdá sámi kulturmuittuid gáhttema hálddahusorgána čielggadit gažaldaga gosa loahpalaččat šaddá orgána báiki .
III VOTERING Hovedkomiteens mindretallsinnstilling til endringsvedtak ble forkastet mot 9 stemmer .	Váldolávdegotti uhcitlogu rievdadus-árvalus hilgujuvvui 9 jiena vuostá .
Hovedkomiteens mindretallsinnstilling til tilleggsvedtak ble forkastet mot 11 stemmer .	Váldolávdegotti uhcitlogu lassi mearrádus-árvalus hilgujuvvui 11 vuostá . SÁMEDIOOI
Det ble fremmet en protokolltilfØrsel fra representanten Inger K. Juuso : Varjjat Sami Musea galga veardiduvvot sihke halddahusbaikkin Sami kulturmuitoraaaai ja maiddai baikkalas kulturmuitohalddahuskantuvran .	beavdegirjelasáhusa ovddidii áirras Inger K. Juuso : Várjjat Sámi Musea galgá veardiduvvot sihke hálddahusbáikin Sámi kulturmuitoráddái ja maiddái báikkálaš kulturmuitohálddahuskántuvran .
IV ENDELIG VEDTAK Hovedkomiteens innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt .	IV
SAMEDIGGI	Váldolávdegotti mearrádus-árvalus mearriduvvon .
SAMEDIGGE MØTEBOK	ovttajienalaččat
SAK 37/91 I	ÁŠŠI 37/91
- HØringsbrev fra MiljØverndepartementet av 30.08.91 - Lov om kurturminner ( Lov av 9. juni 1978 nr. .	- Gulaskuddančálus Birasgáhttendepartemeanttas 30.08.91 - Kulturmuitoláhka ( Láhka geassemánu 9. beaivve 1978 nr.50 )
SO	II
II INNSTILLING Hovedkomiteen for kultur og språk fremmer fØlgende innstilling ved saksordfØrer Ingrid Wernberg : FORSLAG TIL ENDRING I KULTURMINNELOVENB - HØRING Komiteen foreslår : Sametinget ser på samisk kulturminnevern som et viktig satsningsområde for samisk samfunn i framtiden .	Kultuvrra- ja giela váldolávdegoddi ovddidii áššejooiheaddji Ingrid Wernberg bokte čuovvovaš árvalusa Sámediggái : KULWRMUrIOLÁGA RIEVDAIlJS-EWIOHUS - GULASKUDDAN Lávdegotti árvalus : Sámediggi oaidná ahte sámi kulturmuittuid gáhtten lea dehálaš suorgi mainna bargat boahtteáiggis sámi servodaga dihte .
Kulturminnene gjør at samene med hensyn på egen identitet får et perspektiv bakover i tid .	Kulturmuittut dagahit ahte sámit , go vuhtii váldit sin iešdovddu ožžot oainnuid maoosguvlui áiggis .
Tidsdybden dette gir er spesielt viktig for et folk med få skriftlige kilder til sin historie .	Erenoamáš dás lea olbmuide go dát doalvu min maoosguvlui guhkkás historjjás , mas mis leat uhccán čálalaš gáldut .
Kulturminnelovgivningen og forvaltningen av lovverket vil derfor være viktige redskap for å styrke relasjonene mellom et folk og dets fortid .	Kulturmuittuidláhka-addin ja lágaid hálddašeapmi livčče danin dehálaš vearju mainna nannet oktavuođaid olbmuid ja sin dološáiggi gaskka .
Sametingets overordnede mål tar nettopp utgangspunkt i kulturell kontinuitet , og delmål 3.4 i samtingsplanens målstruktur lyder : Bevare og gjøre bruk av kulturminner på en slik måte at det samiske samfunn kan bruke dette i sin utvikling .	Sámedikki bajit dási mihttomearri váldá justa álgovuoču dan kultuvrralaš bistevašvuooas , ja oassemihttomearri 3.4 sámediggepiána mihttomearre-struktuvra guilo ná : Suodjalit ja kulturmuittuid geavahit dan láhkái ahte sámi servodat sáhttá geavahit daid iežaset ovdánahttimis .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAMEDIOOE SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	SAMEl ' lN3EIT
11	11
Etter Sametingets oppfatning vil forslagene til ny § 1 Lovens formål og § 2 Kulturminner og kulturmiljØer - definisjoner ; gjøre at det blir en større grad av overensstemmelse mellom lovens begreper og det begrepsapparatet som er nyttet innenfor samisk kulturminnevern .	Sámedikki áddejumi mielde sáhttet evttohusat ođđa § 1 Lága ulbmil ja § 2 Kulturmuittut ja kulturbiras - meroštallamat , dagahit ahte šaddet stuorát váttisvuooat lága doahpagiid ja doaba-apparáhta gaskka mii lea geavahuvvon sámi kulturmuittuid oktavuođas .
Sametlnget Sler seg glad for at lovens formålsparagraf blant annet vektlegger den betydning kulturminner og kulturmiljØ har for kulturarv og identitet .	Sámediggi lea ilus go lága ulbmilparagráfa ea.ea. deattuha kulturmuittuid ja kulturbirrasa mearkkašumi kulturárbái ja iešdovdui .
Dette er av de forhold som har stått meget sentralt fra samisk side i argumentasjonen for betydningen aven egen forvaltning av samisk kulturminnevern .	Dát daid diliid vuođul mat lea leamaš guovddážis sámiid bealis go lea čilgijuvvon makkár mearkkašupmi sámi kulturmuittuid gáhtten sierra hálddašeamis lea .
Sametinget er også tilfreds med at vern av kulturmiljØ nå er tatt inn i selve formålsparagrafen .	Sámediggi lea maiddái duhtavaš dainna go dál lea kulturbirrasii gáhtten váldojuvvon ieš ulbmilparagráfii .
Samisk kulturminnevern har lagt sterk vekt på kulturlandskapet i sitt vernearbeid , ut fra en forståelse av sammenhengen mellom kulturminner , landskapet og bruken av dette .	Sámi kulturmuittuid gáhtten lea deattuhan garrasit kultureanadaga iežas gáhtten barggus , áddejumi vuođul mii lea kulturmuittuid , eanadagaid ja dan geavaheami oktavuođa gaskka .
Sametinget er også tilfreds med det nye forslaget til definisjon av begrepet kulturminner , hvor også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser , tro og tradisjon til , er kommet med .	Sámedikkis lea dakkár áddejupmi ahte doaba kulturbiras lea buoret ja gokčá buorebut dan gáhttenfilosofiija mii dál ráooe go doaba mii lea geavahuvvon dán rádjái ; kultueanadat .
Det vil uten tvil ha en positiv effekt overfor brukerne at de blir møtt med samme begrep både fra den samiske og den Øvrige kulturminnevernforvaltningen .	Sámi guovlluid kulturbirrasat eai dušše sisttisdoala dan eanadaga mii lea oidnosis , muhto maiddái leat rikkis gaskaoamit materialekeahtes kulturmuittuin ja sámi báikenamain .
For den kommende , fullstendige revisjonen av kulturminneloven , vil Sametinget bemerke at det bØr vurderes å skille ut samiske kulturminner i et eget kapittel .	Sámediggi lea maiddái duhtavaš dan odoa evttohusa hárrái mo meroštallat doahpaga kulturmuittut , gos maiddái báikkit mat čatnasit historjjálaš dáhpáhusaide , jáhkkui ja árbevirrui , leat mielde .
Hjemmelen for organiseringen av distriktsapparatet for det samiske kulturminnevernet bØr gis her .	Dát čujuha čielgasit dan áddejupmái ahte ii leat dušše olmmoš mii váikkuha birrasii , muhto maiddái biras váikkuha olbmui .
Denne ordningen er meget uoversiktlig og bØr revideres i forbindelse med endringen av kulturminneloven .	Dát nannešii materialekeahtes kulturárbbi suodjaleami go dát dál lea váldojuvvon mielde kulturmuito-doahpagii .
SAMEDIGGI	SÁMEDIOOI
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAMEDIOOE SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAHIKlNTIRJI 4/91
12	12
III VOTERING Hovedkomiteens innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt . SAK 38/91 I	Sámediggi guorrasa maiddái evttohussii ahte ovttastahttit doaba geavaheami mii guoská doahpagii dološmuittut / kulturmuittut .
- Sametingsrådets drØftelsesnotat av 17.7.91 - Organisasjonskomiteens tilleggsnotat av 05.09.91 Tilleggsdokument : - Brev av 20.11.91 fra Kommunaldepartementet	Dás lea eahpitkeahttá positiivalaš váikkuhus geavaheddjiide go sii besset deaivvadit seammá doahpagiin sámi ja eará kulturmuittuid gáhtten hálddašeami oktavuođas .
Il INNSTILLING Hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål fremmet fØlgende innstilling ved saksordfØrer Hans Guttorm :	Boahtevaš ja ollislaš kulturmuitolága divodeapmái áigu Sámediggi mearkkašit ahte berre árvvoštallat sirret sámi kulturmuittuid sierra kapihttalis .
REGLER FOR VALG PA SAMETING Komiteen foreslår : 1 Innledning .	Vuođđu sámi kulturmuittuid guovlluapparáhta organiseremii berre addot dás .
Sametinget er nå inne i sin fØrste valgperiode . Sametinget ble valgt ved direkte valg samtidig som stortingsvalget ble holdt i 1989 .	njuolggadusaid 09.02.79 § 10 , ja ieš organiseren lea mearriduvvon čállosis ( rundskriv T-6 89 / geassemánnu 1989 mii lea rievdaduvvon cuooománu 30. b. 1990 .
Regjering og Storting hadde flere forslag om hvordan valget til Sametinget kunne gjennomfØres .	Dán ortnegis lea hirbmat heittot oppalaš geahčastat ja berre divvojuvvot kulturmuitolága rievdadusa oktavuođas .
Det vises her til samelovens forarbeider , NOU 1984 : 18 , Ot. prp nr 33 ( 1986-87 ) og Innst. nr 79 ( 1986-87 ) . Etter at sameloven var blitt vedtatt kom det også inn endringsforslag til sarneloven .	Sámediggi oaidná maiddái ahte vástida ulbmila jos kulturmuittuid hálddašeapmi boahtteáiggis dan ođđa lágas hábmejuvvo nu ahte ráfáiduhttin-njuolggadusat váldet mielde mo materialekeahtes kulturmuittuid galgá sáhttit ráddjet oidnon láhkái .
Det vises her til dokument nr 8:18 ( 1987-88 ) og Innst. O. nr 35 ( 1987-88 ) .	Váldolávdegotti mearrádus-árvalus
SAMEDIGGI	ÁŠŠI I 38/91
SAMEDIGGE MØTEBOK	ovttajienalaččat
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAMEDlmE SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAI-IIIllGIR 4/91 I :
13	13
Stortingets jusiskomite uttalte ved behandlingen av sameloven at : Sametinget selv - etter at det er valgt- bør foreta en gjennomgang og vurdering av hele valgordningen , og at Sametinget dersom erfaringene skulle tilsi at den vedtatte valgordhing ikke fungerer tilfredstillende , kan fremme forslag om endringer i valgordningen .	1 .
Under gjennomfØringen og etterarbeidet i forbindelse med sametingsvalget i 1989 ble det også gjort en del erfaringer som tilsier at valgreglene bØr forandres på enkelte punkt .	Álgu Sámediggi lea dál doaibmamin iežas vuosttáš áigodagas . Sámediggi válljijuvvui njuolggo válggain oktanaga Stuorradikki válggain mat ledje 1989:s .
Også i Sametinget har blitt reist forslag til endringer i valgreglene og Sametinget har i sin strategiplan forutsatt at valgreglene skal gjennomgås med sikte på eventuelle endringer i reglene .	Sámedikki álggaheami proseassas bohte ovdan čuolmmat , erenoamážit válgánjuolggadusaid oktavuođas . Sámedikki ásaheami proseassa áiggi bohte ovdal mángga1ágan čuolmmat mat guske Sámedikki válgii .
Sametinget vil imidertid påpeke at det på nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for omfattende endringer i valgreglene , men at valgreglene bØr forandres på enkelte punkter .	Ráddehusas ja Stuorradikkis 1 edje máŋga evttohusa man 1 áhkái Sámedikki vá1gga galgá sáhttit čađahit . Dás čujuhuvvo Sámelága ovdabargui , NAČ 1984 : 18 , Od.prp. nu .
Sametinget vil imidlertid ta opp valgreglene til ny revisjon når erfaringer med gjennomfØring av flere valg er gjort .	Manná go Sáme1áhka lei mearriduvvon bohte maiddái sisa árvalusat rievdadit Sámelága . Dás čujuhuvvo áššebáhpirii nu .
2	O. nu .
Konkrete lovendringsforslag Når det gj ~lder sameloven vil Sametinget foreslå lovendringer på noen punkter i loven .	35 ( 1987-88 ) . Stuorradikki 1 áhkalávdegoddi celkkii sámelága giehtadaladettiin ahte :
Disse er § 2- 6 der Sametinget vil foreslå en endring slik at språkkriteriet endres til også å omfatte oldeforeldregenerasjonen og at barn av personer som står i samemanntallet gis rett til innskrivning i manntallet selv om de ikke oppfyller de Øvrige vilkårene i § 2-6 .	Sámediggi ieš - ma ~~á go lea válljejuvvon - berre geahčadit ja árvvoštallat olles válgaortnega , ja jos vásihusat maid Sámediggi oažžu dagahit ahte mearriduvvon válganjuolggadusat eai doaimma dohkálaččat , sáhttá ovddidit evttohusa rievdadit válgaortnega .
Begrunnelsen for dette er at Sametinget Ønsker å være mest mulig representativ i forhold til den samiske befolkning og vil ikke at reglene skal ekskludere noen som oppfatter seg som same og Ønsker å stå i manntallet .	Maiddái Sámediggi lea buk tán ovdan evttohusa rievdadit válganjuolggadusaid ja Sámediggi lea eaktudan strategiijaplánastis ahte vá1ganjuolggadusaid ferte guorahallat dan olis leago dárbu rievdadit njuo1ggadusaid .
Av den grunn vil Sametinget at reglene skal være mest mulig inklderende , innenfor akseptable prinsipielle rammer , slik at flest mulig av den samiske befolkning kan innskrives i samemanntallet .	Sámediggi áigu goittotge čujuhit ahte dál ii leat vuođđu rievdadit stuorrát válganjuo1ggadusaid , muhto válganjuolggadusaid berre rievdadit muhtun sajiin .
En streng avgrensing i språkkriteriet vil slå spesiellt uheldig ut for kyst- og fjordområdene i Nord-Norge og for den sØrsamiske befolkning der den samiske identitet er veldig sterk mens språkets stilling er svak .	Sámediggi áigu goittotge ođđasit guorahal1at válganjuo1ggadusaid rievdadeami go lea ožžon vásihusaid eanet válggaid vuođu 1. 2 . Konkrehtalaš láhka-rievdadus evttohus Sámediggi áigu evttohit rievdadit sámelága muhtun
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
MØTEBOK	l ' IlGEr
14	SIIDU 14 Sámediggi áigu evttohit rievdadit § 2-6 giellakriteriija guoskat maiddái máttarvánhenbulvii ja daid olbmuid mánát geat leat sámi jienatuslogus ožžot vuoigatvuođa čálihit iežaset jienastuslohkui váikko eai deavddege eará eavttuid §:as 2-6 .
Når det gjelder barns rett til innskrivning bØr dette fØlge naturlig slik det ellers fØlger i av lovregler i samfunnet forØvrig der barn overtar foreldrenes rettigheter slik som f.eks. statsborgerskap .	Mii guoská mánáid vuoigatvuhtii čálihit iežaset jienastuslohkui de berre dát lunddolaččat čuvvojuvvot nu mo muouige čuovvut servodaga láhkanjuolggadusaid gos mánát árbijit vánhemiid vuoigatvuođaid nugo omd. riikii gull " evašvuohta ( statsborgerskap ) .
Departementet hadde da også foreslått dette i Ot. prp. nr 33 ( 1986-89 ) , avsnitt 5.5.4 s. 83 .	Departemeanta lei maiddái evttohan dán Od. prp. nu . 33 ( 1986-89 ) , ossehus " 5.5.4 s. 83 .
foreslå~	Evttohuvvo ahte § 2-6
da at § 2- 6 endres til :	§ 2-6 rievdaduvvo leat ná :
§ 2-6 Samemantall Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same og som enten	Sámedikki áddejumi mielde lea Sámediggi ieš guhte berret ráhkadit lassimearrádusaid Sámediggeválgii .
a. b. c.	SÁMEDIGGI
har samisk som hjemmespråk , eller har eller har hatt en forelder , besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk , eller er barn av person som står eller har stått i samemantall ,	§:as 2-10 lea Sámediggi biddjon bajimuš válgaváldin Sámediggeválggain . Dán geažil lea lunddolaš ahte Sámediggi berre leat orgána mii ráhkada lassimearrádusaid Sámediggeválgii .
kan kreve seg innført i bostedskommunen .	Sámediggi evttohage ahte § 2-11 rievdaduvvo leat ná : § 2-11
et eget samemantall i	Lassimearrádusat válgii
I § 2-10 er Sametinget satt til Øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget .	Eará sadji vel gokko Sámedikki oaivila mielde berre rievdadit sámelága lea § 2-7 nubbi oassi mii guoskkaha listtaid ráhkadeami .
Sametinget ser for se 9 en ordning der politiske enheter lar seg registrere for valg t 11 Sametinget på samme måte som da nåværende ordning med at politiske parti kan la seg registrere for valg på storting , fylkesting og kommunestyre .	Sámediggi vállje alccesis ortnega gos politihkalaš oktavuođat sáhttet registrerijuvvot Sámediggeválgii seammá láhkái go dál politihkalaš bellodagat registrerijuvvojit stuorradigge- , fylkadigge- ja gieldastivraválggaide .
Dette harmonerer ikke med det som lovteksten angir .	Dát ii heive oktii dainna maid láhkateaksta dadjá .
Et annet moment er at 15 underskrifter for å få godkjent en valgliste kan synes å være lite .	Nubbi čuokkis lea ahte 15 vuolláičállosa , ráhkadit ovtta listta orrot leamen menddo uhccán .
Regelen om dette står også i valgforskriftene .	Válganjuolggadusain lea maiddái dát mearrádus .
En regel av lite prinsipiell verdi hØver ikke i lovteksten .	Mearrádus mas lea uhccán prinsihpalaš árvu ii heive láhkatekstii .
Den kan reguleres i forskrifter slik som andre mindre prinsipielle temaer .	Dan sáhttá reguleret njuolggadusain ( forskrifter ) nugo eará uhcit prinsihpalaš áššiid .
Sametinget vil da foreslå at andre ledd i § 2-7 strykes av lovteksten og at dette reguleres i valgforskriftene .	Sámediggi áiguge evttohit ahte nubbi oassi §:as 2-7 sihkkojuvvo láhkateavsttas ja regulerijuvvo válganjuolggadusain ( valgforskrifter ) .
Sametinget vil forØvrig komme tilbake til andre endringer i sameloven når dette blir aktuellt .	Sámediggi áigu muđui maŋŋá suokkartallat eará sámelága rievdadusaid go šaddá dárbu dan dahkat .
3	3 .
ENDRINGER I ·FORSKRIFTENE . Sametinget vil fØrst påpeke at en av de største svakheter med valgforskriftene er at samemanntallet ble lukket etter fØrste sametingsvalg .	Njuolggadusaid ( forskrifter rievdadusat Sámediggi áigu ovddimuš čujuhit ahte okta daid stuorámus heittotvuodain mat válganjuolggadusain leat lea go sámi jienastuslohku giddijuvvui maŋŋá vuosttaš sámediggeválgga .
Sametinget har , etter at tinget har kommet i funksjon og oppnådd anerkjennelse , hatt stor pågang av personer som har Ønsket å innskrive seg i samemanntallet .	Sámediggái lea , maŋŋá go diggi lea doaibmagoahtán ja ožžon dohkkeheami , boahtán ollugiin sávaldat beassat čálihit iežaset sámi jienastuslohkui .
Sametinget vil som fØrste målsetting sØke om å få samemanntallet åpnet slik at en innskrivning i manntallet kan foregå kontinuerlig .	Sámedikkis lea ovddimuš dakkár mihttomearri ahte oažžut sámi jienastuslogu doaibmat nu ahte jienastuslohkui livčče vejolaš dađistaga čálihit , oaivvilda rabas oppa áiggi .
Sametinget vil derfor foreslå endringer i de paragrafer som regulerer innskrivningen i samemanntallet .	Sámediggi áiguge danin evttohit rievdadit daid paragráfaid mat regulerejit sámi jienastuslohkui čáliheami .
Sametinget ser også behov for å endre på fristene som valgforskriftene angir for innskrivning i manntallet og for listedannelser .	Sámediggi oaidná maiddái dárbbu rievdadit áigemeriid mat leat válganjuolggadusain dan ektui mo galgá čálihit jienastuslohkui ja man láhkái ráhkadit listtaid .
Erfaringene som ble gjort i forbindelse med valget i 1989 viser at fristen for innskrivning ble satt for tidlig .	Vásihusat 1989 válggain čájehit ahte čálihan áigemearri lei menddo árrat .
Debatten om valget til Sametinget kom ikke i gang fØr de forskjellige grupperinger begynte med å danne lister til valget .	Digáštallamat Sámediggeválgga geažil eai boahtán johtui ovdalgo iešguđetge joavkkut ráhkadišgohte listtaid válgii .
Sametinget vil derfor foreslå at disse fristene settes til samme dato og at datoen settes til 1. juli i valgåret . I og med at disse fristene forskyves må også fristene for godkjenning av manntallet og tilbakekallelse av valglister forskyves .	Sámediggi áiguge danin evttohit ahte dát áigemearit biddjojuvvojit seammá beaivái ja ahte áigemearri biddjojuvvo suoidnemánu 1. beaivái válgajagi~ Go áigemearit sirdojuvvojit de ferte maiddái jienastuslogu dohkkeheami ja válgalisttaid ruovttoluotta máhcaheami áigemeriid sirdit .
I det norske demokratiske system blir i hovedsak valg til folkevalgte organ slik som f. eks Storting , fylkeskommuner , og kommuner gjort på grunnlag av valglister utgått på grunnlag av registrerte politiske partier .	Norgga demokráhtalaš systemas lea váldoáššálaččat nu ahte álbmotválljen orgána válga , nugo omd. Stuorradikki , fylkagielddaid ja gielddaid válga dahkkojuvvo válgalisttuid vuođul mat dahkkojuvvojit registrerejuvvon politihkalaš bellodagaid vuođul .
Sametinget Ønsker at tilsvarende regler skal gjelde ved valg til sameting .	Sámediggi háliida ahte dán vástideaddji njuolggadus galgá guoskat maiddái sámediggeválgii .
I og med at Sametinget er valgt på grunnlag av et eget manntall bØr det også utarbeides en registreringsordning for samepolitiske enheter .	Dan bokte go Sámediggi lea válljijuvvon sierra jienastuslogu bokte de berre maiddái ráhkaduvvot registrerenortnet sámepolitihkalaš oktavuodaide .
Disse samepolitiske enheter kan , når de er registrerte , stille til valg uten at det kreves de underskrifter som behØves for å stille lister .	Dát sámepolitihkalaš oktavuođat sáhttet , go leat registrerejuvvon , bidjat listtaid válgii gáibiduvvon listtaid bidjan vuolláičállosiid haga .
For å få registrtert en slik samepolitisk enhet bØr det kreves at minst 500 personer som har stemmerett ved sametingsvalget underskriver en slik registreringssØknad .	Jos galgá oažžut registrerijuvvot dákkáraš sámepolitihkalaš oktavuođaid de berre gáibiduvvot ahte unnimus 500 olbmo leat vuolláičállán registrerenohcama geain lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain .
Registreringsordningen bØr administreres av notarius publicus Oslo slik det er for registrering av politiske partier .	Registrerenortnega berre hálddašit notarius publicus Oslos nugo politihkalaš bellodagaid registreren dahkkojuvvo .
l	Sámeválgastivra doaimmaha jienastuslogu čállima , muhto sáhttá dan praktihkalaš barggu bidjat earáide .
SAMEDIGGI	SÁMEDIoor
SAMEDIGGE	SAMEDIG:iE
SAEMIEDIGIIE	SAEMIEDIGKIE
MØTEBOK	S~
4/91	SIIDU
16	17
Dette antallet bØr heves til 50 underskrifter .	Sámi jienastuslohku ráhkaduvvo daid jagiin goas lea sámediggeválga .
Dette bØr skje uansett om registreringen iverksettes fØr Sametingsvalget i 1993 , eller ikke . 4 Konkrete endringsforslag i forskriftene	VUOochzn geavahuvvo gii elddaid álbmotregistar , ovddit válggaid jienastuslohku ja daid čálihan ávžžuhusaid vuođul mat leat boahtán válgaáigodaga mielde .
§ 6	§ 7
Samemanntall	§ čáliheapmi
Det skal føres samemanntall for hver kommune .	5 eavttuide , ja duoaašta iežas sápmelažžan
Samevalgstyret forestår manntallsføringen , men kan overlate det praktiske arbeide i forbindelse med manntallsføringen til andre .	sámi jienastuslohkui
Samemanntallet utarbeides i de år det er sametingsvalg . Til grunn legges folkeregisteret i kommunen .	Sámi jienastuslohkui čáliheami sáhttá dahkat daaistaga dasa mearriduvvon skovi bokte mii sáddejuvvo Sámediggái .
samemanntallet ved siste valg og de begjæringer om innføring som er kommet i løpet av valgperioden .	Sámediggi mearrida skovi sámi jienastuslogu čállima varas ja beavdegirjji fievrrideami mearrádusaid ja váldá vára skoviin .
§	§
7 Innføring i samemanntallet	Almmuhit jienastllslohkui
Den som oppfyller stemmerettsvilkårene etter § 5 , og som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same og som enten a. b. c. har samisk som hjemmespråk , eller har eller har hatt en forelder , besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk , eller er barn av person som står eller har stått i samemantall ,	Ovdal njllkčamánu 1. beaivvi válgajagi galgá kreatsa sámeválgastivra almmuhit dieoáhusa mas oidno geain lea jienastan vlloigatvuohta § 5 mielde , ja geat ovdal eai leat čálihan iežaset sámi jienastuslohkui dahje eai leat sádden ávžžuhusa Sámediggái čáliheami hárrái , ovdal suoidnemánll 1. beaivve sáhttet sáddet dieoáhusa sámeválgastivrii gildii gos orrot ja ávžžuhit čálihuvvot sámi jienastuslohkui gielddas .
Sametinget skal så snart som mulig etter 1. mars i valgåret sette opp en liste om begjæringer om innføring i samemanntallet og sende aenne sammen med de innkommede begjæringer om innføring i samemanntallet til samevalgstyret i den enkelte kommune .	Almmuhlls galgá maiddái sisttisdoallat dieouid ahte dat guhte ii leat čálihan iežas sámi jienastuslohkui ovdal slloidnemánu 1. beaivve ii sáhte oasi váldi t válgii . Sámediggi sáhttá mearridi t skovi almmuhusa varas vuosttaš oasi mielde .
SAMEDIGGI	SÁMIDIGTI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMEDI ( I ; E
SAEMIEDIGJIE 4/91	SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAHIKIlGIRJI 4/91 §
17	SAMEn ' JN:EI
§ 8 .	SIIDU
Sametinget gir bestemmelser om utsending av de fastsatte skjemaer .	18
§ 9 Utkast til samemanntall	Árvaluvvon sámi jienastuslohku
Samevalgstyret utarbeider utkast til samemanntall på grunnlag av de meldinger som er innkommet i medhold av § 8 fØrste ledd .	Sámeválgastivra hábme álggos sámi jienastuslogu daid dieđuid vuođul mat bohtet § 8 vuosttaš oasi mielde .
Det skaL legges til grunn at de opplysninger som er gitt i meldingskjemaet er riktige , med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier noe annet .	Jáhkkit ferte ahte dat dieđut mat leat addojuvvon diedihanskoviin , dollet deaivása , namalassii go eai leat erenoamáš sivat eahpidit .
Samevalgstyret kan , dersom det er grunnlag for det , foreta nærmere undersØleiser fØr det fØrer den enkelte inn i utkastet til samemanntall .	Sámeválgastivra sáhttá , go lea sivva dasa , dárkileappot suokkardit ovdalgo čállá olbmo nama árvaluvvon sámi jienastuslohkui .
Norske samer bosatt på svalbard , Jan Mayen eller i utlandet skal manntallsfØres i den kommunen der de sidt var folkeregisterfØrt som bosatt dersom samevalgstyret seinest 1. juli har mottatt sØknad fra vedkommende om å bli innfØrt i manntallet .	Norgga sámit gudet ásset Svalbarddas , Jan Mayenis dahje olgoriikkas , galget čálihuvvot jienastuslohkui dan gielddas mas álbmotregistara mielde ma ~imuštá ásse , go sámeválgastivra lea ma ~imuštá suoidnemánu 1. beaivvi ožžon sis ohcama beassat jienastuslohkui .
Utkastet til samemanntall skal være ferdig seinest 24. juli .	Árvaluvvon sámi jienastuslohku galgá gárvánit suoidnemánu 24. beai vái .
innen samme frist skal det settes opp en liste over dem som har sØkt om å bli innfØrt i samemanntallet , men som samevalgstyret ikke har funnet å kunne ta med i utkastet .	Seammá áigái galgá gárváni t lista mii čájeha mat olbmuid leat ohcan lobi beassat sámi jienastuslohkui , muhto geaid namaid sámeválgastivrá ii leat sáhttán váldit fárrui árvaluvvon jienastuslohkui .
Samevalgstyret sØrger for at disse straks blir gitt melding om dette .	Sámeválgastivra geahččá bearrái ahte daidda olbmuide dallánaga diedihuvvo .
Meldingen skal inneholde opplysninger om hvorfor vedkommende ikke er innfØrt i manntallsutkastet .	Diedáhusas galgá boahtit ovdan manne dan olbmo namma ii leat váldojuvvon fárrui árvaluvvon jienastuslohkui .
Videre skal det opplyses om reglene for klage etter § 11 , og om tid og sted for kjennelsesmØtet etter § 12. § 10 Gjennomsyn av samemanntallet .	Dasto galgá diedáhusas § 11 Iilielde boahtit ovdan maid njuolggadusaid mielde sáhttet váidalit , ja goas ja gos váidalusa meannudančoahkkin dollojuvvo § 12 mielde .
Det utkast til samemanntall som er utarbeid i henhold til § 9 skal i tidsrommet fra den 26. juli til den 15. august ligge ute til offentlig gjennomsyn etter nærmere bestemmelser av samevalgstyret .	Sámi jienastuslogu , mii árvaluvvo ja hábmejuvvo § 9 mielde , galget olbmot beassat oaidnit suoidnemánu 26. beaivvi rájes gitta borgemánu 15. beaivvi rádjái , nugo sámeválgastivra dárkileappot mearrida .
Samevalgstyret skal på forhånd kunngjØre hvor manntallet legges ut til gjennomsyn , sammen med en oppfordring til enhver om å klage , dersom en mener at en selv eller noen annen med urette er innfØrt i eller utelatt fra manntallet .	Sámeválgastivra galgá ovddal gihtii almmuhit gosa jienastuslohku biddjojuvvo ovdan olbmuid oaidnemassii , ja ávžžuhit juohkehačča váidalit guhte oaivvilda ahte son ieš dahje muhtun eará olmmoš lea lobiheamet čállojuvvon jienastuslohkui dahje das báhcán eret .
Kunngjøringen skal dessuten gjøre rede for fremgangsmåten ved klage , sammen med opplysninger om hvor klagen skal innleveres , og om fristen for når den må være innkommet .	Go almmuha , de galgá maid addit diehttevassii mo olbmot sáhttet váidalit , gosa sii galget sáddet váidalusaset , ja man áigái váidalus ferte joavdat .
samtidig kunngjøres tid og sted for kjennelsesmøtet etter § 12 .	Seammás diedihuvvo goas ja gos váidalusa ( id meannudančoahkkin dollojuvvo § 12 mielde .
§ 11 Klåge over samemanntallet Klage over samemanntallet må være kommet inn til samevalgstyret seinest den 15. august i valgåret .	Go váidala sámi jienastuslogu Sámi jienastuslogu váidalusat fertejit leat joavdan sámeválgastivrii ma ~imuštá válgajagi borgemánu 15. beaivvi .
Klagen skal være skriftelig og begrunnet .	Váidalusat galget boahtit čállosis ja ákkaiguin .
Samevalgstyret skal straks etter klagefristens utløp sette opp en oversikt over dem klagen gjelder .	Sámeválgastivra galgá dasttá ma ~~elaš váidalusaid áigemeari ráhkadit oppalaš váidalusgeahčaldaga mii čájeha geat dat váidaledje .
Denne oversikten skal ligge ute til offentlig gjennomsyn etter nærmere bestemmelser av samevalgstyret .	Dát oppalaš geahčalda t galgá biddjojuvvot olbmuid várás ovdall nu mo sámeválgastivra dárkileappot mearrida .
Samevalgstyret skal straks underrette dem hvis stemmerett det er reist innsigelse mot .	ČOAHKKJlGIRJI 4/91 Sámeválgastivra galgá dallánaga dieđihit daidda olbmuide geaid jienastanvuoigatvuhtii lea vuosteháhku .
§ 12 Kjennelsesm .	12 Meannudančoahkkin
Samevalgstyret skal seinest den 20. august i valgåret avholde møte for å avsi kjennelse om innføring og strykniger i samemanntallet .	Sámeválgastivra galgá válgajagis mal } imušta borgemánu 20. beaivvi doallat čoahkkima mas meannudit jienastuslohkui čálihemiid ja jienastuslogus sihkuhemiid .
Den hvis stemmerett skal behandles , og den som har klaget , har rett til selv eller ved fullmektig å uttale seg og føre bevis under møtet . I kjennelsesmøtet kan innføring i samemanntallet skje etter klage , oppdaget feil eller når vedkommende har fått eller vil få stemmerett seinest på valgdagen .	Dat olmmoš gean jienastanvuoigatvuohta meannuduvvo ja dat olmmoš guhte váidalii , leaba goappašagat vuoigadis ieža dahje sadjásačča bokte čilget ja duooaštit čoahkkimis ; sáhttetčálli t jienas-tuslohkui go dohkkehi t váidalusa , ja go meaddádllsaid leat fllomášan dahje go olmmoš lea ožžon dahje oažžu jienastanvuoigatvllooa mal } imuštá válgabeaivve .
Innføring kan også skje av samer som har flyttet til Norge fra utlandet etter 1. juli dersom samevalgstyret seinest dagen før kjennelsesmøtet har fått melding fra folkeregisteret om flytting , og vedkommende innen samme frist har søkt om innføring i samemanntallet .	Jienastuslohkui sáhttet maid čállit sámiid guoet leat olgoriikkas fárren Norgii mal } l } á suoidnemánu 1. beaivvi , jos sámeválgastivra lea álbmotregistaris ožžon dieou fárrema birra mal } imuštá beaivvi ovdal meannudančoahkkima , ja jos fárrejeaddji lea ovdal áigemeari loahpa ohcan lobi beassat sámi jienastuslohkui .
Strykning kan skje etter klage , oppdaget feil eller når vedkommende har mistet stemmeretten eller avgått ved døden .	Sihkkut galget go váidaluvvo , go meaddádusat leat fuomášuvvon , go olmmoš lea manahan iežas jienastanvuoigatvuoaa dahje jápmán .
Er det grunn til å tro at den som er blitt innført også står i samemanntallet i en annen kommune , skal underretning om innføringen straks sendes til samevalgstyret der .	Jos lea sivva jáhkkit ahte olmmoš gean namma čállojuvvo jienastuslohkui , lea earáge gieldda sámi jienastuslogus , de galgá dan gieldda sámeválgastivrii dallánaga dieđihit ahte dat olmmoš lea čállojuvvon jienastuslohkui .
§ 17 .	§ 17
Forslagsrett	Eavttuhanvuoigatvuohta
Enhver som er innført i samemanntall i fram forslag til valgliste i kretsen .	Juohkehaš guhte lea válgakreatssa sámi jienastuslogus , sáhttá eavttuhit válgalistta kretsii .
valgkretsen kan sette	17 a
§ 17 a Registrering av samepolitiske enheter En organisasjon , et politisk parti eller en annen enhet kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt navn for valg til Sametinget .	Sámepolitihkkálaš oktavuoaaid registreren Organisašuvdna , politihkalaš bealladat dahje eará oktavuooat sáhttet ohcat Sámedikkis beassat registrerijuvvot mearrenamain Sámediggeválgii .
Søknaden m~ være underskrevet av medlemmer av hovedstyret .	Ohcama galgá leat vuolláičállán váldostivrra miellahttu .
Sammen med sØknaden om registrering må det legges frem for Sametinget egenhendig erklæring fra minst 500 personer . som har stemmerett ved sametingsvalg , om at de Ønsker enheten registrert .	Registrerehan-ohcama mielde Sámediggái ferte čuovvut iežas gieoain čállojuvvon julkkáštus ahte uhcimus 500 olbmos lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain , ja ahte sii háliidi t registrerehit oktavuoaa .
Hver underskrift må være datert , og dateringen må ikke være mer enn 6 måneder eldre enn sØknaden .	Juohke vuolláičálus ferte leat beaiváduvvon , ja beaivádus ii galgga leat 6 mánu boarráseappot go ohcan .
Hver underskrivers postadresse og fØdselsdato må være påfØrt .	Juohke vuolláičálli poastačujuhus ja riegádanbeaivi galget leat mielde .
•	18
§ 18 .	SIIIlJ
KunngjØring .	Dieoiheapmi
Kretssamevalgstyret skal seinest den 15. mai i valgåret kunngjØre en oppfordring til de stemmeberettigede om å sende inn forslag til valgliste .	Kreatsasámeválgastivra galgá ma ~imuštá miessemánu 15. beaivvi válgajagis dieoihi t ávžžuhusa olbmuide geain lea jienastanvuoigatvuohta , vai sáddejit stivrii iežaset eavttuhan listtaid .
Kravene til valgliste skal framgå av kunngjØringen .	Makkár gáibádusaid válgalista ferte deavdit , dat boahtá ovdan dan dieoiheamis .
§ 19 .	§ 19
Krav til valgliste .	ovdalgo dohkkehuvvo ,
Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes a. være innlevert seinest 1. juli i valgåret .	suoidnemánu 1. beaivvi válgajagis . Eavttuhuvvon lista lea siste go dat lea kreatssa sámeválgastivrra duohkái ollen .
Det anses også innlevert når det er levert til posten eller telegrafstasjon for viderebefordring , eller til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å motta listeforslaget .	Dat lea maid siste go lea joavdan postii dahje telegráffaguovddážii , gos dan doaimmahit vi i dáseappot , dahje almmoláš virggalačča duohkái geasa lea addon lohpi vuostáiváldit eavttuhuvvon listtaid .
b. tydelig angi hvilket valg det gjelder , og ha en overskrift som angir hvilken gruppe det utgår fra , og som ikke kan lede til forveksling . Utgår listeforslaget fra en enhet som er registrert etter § 17 a , skal betegnelsen i listeoverskriften være enslydende med registrerte navn .	Čielgasit čájehit man válggas lea sáhka , ja das ferte bajilčála almmuhit mii joavkkuiddan ovddida , ja bajilčállaga ii galgga sáhttit eará listta bajilčállagiin malssihi t. Jos listaeavttuhus lea heaittihuvvon dan oktavuođas mii lea registrerejuvvon § 17 a mielde , galgá listabajilčála dávistit registrerejuvvon namain .
c. være utfylt i tydelig rekkefØlge med navnene på åtte personer som er valgbare i kretsen , jfr. § 14 .	c. leat čielgasit čállojuvvon , gávcci válljehahtti kreatsaolbmo namat ma ~~álagaid vrd. § 14 .
Forslaget kan dessuten i fortsatt rekkefØlge være utfylt med navnene på inntil seks andre personer .	Eavttuhuvvon listtas sáhttet ma ~~álagaid leat eanemustá vel eará guoa olbmo namat .
Kandidatene skal være betegnet med for- , mellom og etternavn , og - hvis det er nØdvendig for å unngå forveksling - med stilling og / eller bostedsadresse .	Eavttohasat galget leat namahuvvon ovdanamain , gaskanamain ja goargguin ( sohkanamain ) , ja - jos nu ferte eastadit malssiheami - sin doaimmat ja/dahje sin ássanbáikki čujuhusge ( adreassa ) .
d. være egenhendig undertegnet av minst femti samer med forslagsrett , jfr. § 17 .	d. leat unnimustá vihttalogi sápmelačča iežaset gieoain vuolláičállojuvvon , guoet leat vuoigadis eavttuhit , vrd. § 17 .
Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet forslag . Utgår forslaget fra en enhet som er registrert etter § 17 a , er det nok at forslaget er underskrevet av leder og sekretær for enhetens lokalavdeling i kretsen .	Vuolláičállit eai sáhte eai ovttage ea ~á listta eavttuhi t. Jos listaeavttuhus heaittihuvvo oktavuođas mii lea registrerejuvvon § 17 a mielde , lea doarvái jos evttohusa leat vuolláičállán kreatsa oktavuođa báikkálaš ossodaga jođiheaddji ja čálli .
Dersom enheten ikke har lokalavdeling i kretsen gjelder bestemmelsen i fØrste ledd .	Jos oktavuođas ii leat báikkálaš ossodat kreatsas gusket dasa vuosttaš oasi mearrádusat .
SAMEDIGGI	sÁMEDlmr
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMEDlOOE SAEMIEDIGKIE
SAEMI EDI GIIE 4/91	ČDAI-IKIa1:GIR 4/91
SAMETINGET SIDE	I ' ThGEIT SIIDU
20	21
e. ikke ha kandidat felles med noe annet forslag .	e. leat dakkár evttohasa haga guhte lea eará listtas .
Et listeforslag må inneholde angivelse aven tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget , som kretssamevalgstyret kan henvende seg til ved forKandiinger om listeforslaget .	Eavttuhuvvon listtas ferte almmuhuvvot guhtemuš vuolláičálli lea luohttámušolmmoš , ja gii lea su sadjásaš , vai kreatsasámeválgastivra diehtá geasa váldit oktavuočJa go šiehtadallamat álget eavttuhuvvon listtaid hárrái .
Som vedlegg til listeforslaget skal følge en fortegnelse over forslagsstillernes og kandidatenes fødselsdato og bostedsadresse .	Eavttuhuvvon listta mieldečuovus galgá leat bábir mas leat gučJege eavttuheaddji ja eavttohasa riegádanbeaivi ja ássanbáikki čujuhus .
Forslagene skal legges ut til offentlig gjennomsyn etter hvert som de kommer inn .	Evttohusat galget olbmuid várás biddjojuvvot ovdan dačJistaga go bohtet .
§ 20 .	§ 20
Tilbakekallelse av listeforslag .	Eavttuhuvvon listtaid ruovttoluotta geassin
Et forslag til valgliste kan tilbakekalles av minst halvparten av forslagsstillerne .	Eavttuhuvvon válgalistta sáhttetunnimustá bealli eavttuheddjiin geassit ruovttoluotta .
Erklæring om tilbakekallelse må være innlevert seinest 20. juli i valgåret .	Ruovttoluotta geassima dieaihit ma ~imuštá suoidnemánu 20. beaivvi válgajagis .
Bestemmelsene i § 19 punkt a annet ledd gjelder tilsvarende .	Dásge gusto mearrádussan § 19 čuoggá a ma ~it oassi .
§ 21 .	§ 21
Underretning til listekandidatene .	Dieaiheapmi lista-eavttohasaide
Kretssamevalgstyret skal underette samtlige kandidater på listeforslagene .	Kreatsasámeválgastivra galgá dieaihit buot eavttuhuvvon listta eavttohasaide .
Underretningen skal sendes snarest mulig ett e r 1. i u l i og bør s kje i forma v rek o mm and ert bre v .	Diehtu galgá sáddejuvvot sidjiide nu árrát go vejolaš dasttá ma ~~elaš suoidnemánu " 1. beaivvi , ja dat berre dahkkojuvvot máhcahangeatnegahtti reivve ( rek. ) bokte .
I underretningen skal gjøres rede for fritaksgrunnene , jfr. § 16 , og at krav om fritak må framsettes og - sammen med nødvendige begrunnelser og attester - være kommet inn til kretssamevalgstyrets adresse innen en bestemt dato som fastsettes ikke seinere enn 10. august .	DiečJiheames galgá boahtit ovdan makkár beassanákkat dohkkehuvvojit , vrd. § 16 , ja ahte bessejassii háliideaddji olbmo gáibádus oktan dárbbašlaš čilgehusaiguin ja duoaaštusaiguin - ferte leat joavdan kreatsasámeválgastivrii dihto beaivái , mii mearriduvvo , muhto mii ii leat ma ~~elis go borgemánu 10. beaivi .
Underretningen skal også inneholde opplysning om at retten til fritak vil gå tapt dersom krav ikke blir framsatt på den måten og innen den fristen som er fastsatt .	Dieaiheamis galgá maid boahtit ovdan ahte eavttohas manaha vuoigatvuoaa ohcat alcces lobi geassádit jos ii sádde gáibádusa mearriduvvon vuogi mielde ja ovdalgo áigemearri nohká .
Departementet fastsetter skjema for underretningen .	Departemeanta mearrida diečJihanskovi ( skjema for underretning ) .
§ 22 .	§ 22
Godkjenning av valglistene .	Válgalisttaid dohkkeheapmi
Kretssamevalgstyret avgjør om de innkomne forslag til valglister , tilbakekalleiser etter § 20 og erklæringer etter § 21 skal godkjennes , og undersøker om kandidatene og forslagsstillerne fyller de lovbestemte vilkår .	Kreatsaválgastivra mearrida dohkkejitgo eavttuhuvvon válgalisttat , ruovttoluotta geassimat § 20 mielde ja duočJaštusat § 21 mielde , ja dat iská dávistitgo eavttohasat ja eavttuheaddjit eavttuide maid láhka bidjá .
Reglene i valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 § 26 nr. 1 om behandling av listeforslag ved stortingsvalg og fylkestingsvalg gjelder tilsvarende .	3 § 26 nu . 1 : Mo eavttuhuvvon listtaiguin meannudit stuorradiggeválggas ja fylkkadiggeválggas .
Oversittelse av fristene etter § 19 punkt a , kan ikke avhjelpes .	Guhte ma ~~ona dassá go áigemearri nohká § 19 21 mielde , ii sáhte vuhtii váldojuvvot .
§ 20 og § 21 ,	a , § 20 ja §
SAMEDIGGI	SÁMEDImI
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAMEDIa:;E SAEMIEDIGKIE
Seinest 10. august i valgåret skal kretssamevalgstyret ta stilling til om de innkomne listeforslag skal godkjennes .	ČDAHKKIN:mill 4/91 Kreatsasámeválgastivra galgá válgajagis ma ~imušta borgemánu 10. beaivvi mearridit dohkkejitgo eavttuhuvvon listtat .
Bestemmelsene i valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 § 26 nr. 2 om oppslag og kunngjØring av offisielle valglister gjelder tilsvarende .	Dás gustojit dan válgalága njuolggadusat mii bOoii jagi 1985 njukčamánu 1. beaivvi , ml. . 3 § 26 nu .
§ 52 Kår ' ing av representantene Nytt tredje ledd Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter med tillegg av to .	Áirasiid válljejupmi Ođđa goalmmát oassi : Juohke lista galgá oažžut - maoe mielde lea vejolaš - seammá ollu várrelahtuid go leat áirasat , ja vel lassin guokte .
vararepresentantplassene besettes ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt foran for representantene .	Várrelah ttun eavttohasa t válljejuvvoji t joa tkevaš lohkamiin seammá láhkái go áirrasin dás bajábealde .
Sametinget viser til at det i henhold til sametingsvalgreglene § 79 , gitt ved kgl.res. 08.07.1988 , er forutsatt at samemanntallet skal oppbevares under betryggende forsegling med mindre Sametinget bestemmer at det skal tilintetgjøres .	II : Sámediggi čujuha ahte sámediggeválganjuolggadusaid § 9 mielde , addojuvvon gonagaslaš resolušuvnna bokte 08.07.1988 , lea eaktuduvvon ahte sámi jienastuslohku galgá seailluhuvvot oadjebasat čadnojuvvon ( forseglet earret jos Sámediggi mearrida ahte dat galgá duššin dahkkot .
I Kommunaldepartementets rundskriv H- 14/88 av 25.10.1988 pkt 16.4 er det forutsatt at Sametinget skal ta stilling til om samemanntallet skal oppbevares når valget er endelig , og at dette skal meddeles samevalgstyrene ( jfr. s.37 ) Sametinget vil understreke at det samemanntallet som ble lagt til grunn ved sametingsvalget 1989 skal oppbevares for ettertiden .	Gieldadepartemeantta čállosis ( rundskriv ) H-14 88 / 25.10.1988 čuokkis 16.4 lea eaktuduvvon ahte Sámediggi galgá mearridit galgágo sámi jienastuslohku seailluhuvvot manná loahpalaš válgga , ja ahte dát galgá dieoihuvvot sámeválgastivrraide ( gč. s. 37 ) . Sámediggi áigu deattuhit ahte sámi jienastuslohku mii lei biddjojuvvon vuođđun sámediggeválggas 1989 galgá seailluhuvvot manit áiggi várás .
Dette er et historisk dokument som det er av overmåte stor betydning for det samiske folk og det norske samfunn å ivareta for fremtiden .	Dát lea historjjálaš dokumeanta ja lea hirbmat stuorra mearkkašupmi sámi álbmogii ja norgga servodahkii seailluhit dan boahtteáiggi várás .
Derfor har Sametinget også foreslått at dette manntallet skal legges til grunn for de etterfØlgende sametingsvalg ( jfr. punkt 1.4. § 6 annet ledd ) .	Danin lea Sámediggi maiddái evttohan ahte dát jienastuslohku galgá biddjojuvvot vuođđun boahttevaš sámediggeválggain ( gč. čuokkis I. 4 § 6 nubbi oassi ) .
Ill.	III.
Forskriftsendringene trer i kraft fra det tidspunkt Stortinget har kunngjort endringene av sameloven i flg. Sametingets vedtak i sak 38/91 Regler for valg av sameting .	Njuolggadusrievdadusat bohtet fápmui dan rájes go Stuorradiggi lea almmuhan sámelága rievdadusaid Sámedikki mearrádusa mielde áššis 38/91 Sámediggeválganjuolggadusat .
IV INNLEVERTE FORSLAG Arbeiderpartiets sametingsgruppe ved Eilif fØlgende tilleggs- og endringsforslag : o.	Bargiidbellodaga sámediggejoavku Eilif O. Larsen bokte ovddidii čuovvovaš lassi- ja rievdadusevttohusa : Čuokkis 1 - Álgu Lassievttohus , ođđa manimuš ossehus mii gullo ná :
P. 1 - Innledning Tilleggsforslag , ny siste avsnitt sålydende : Sametinget vil nedsette et utvalg for å utrede konsekvenser ved å utvide kriteriene i § 7 i forskriftene til også å gjelde inngifte og samboere av personer som har adgang til innskriving i samemanntallet .	Sámediggi bidjá lávdegotti čielggadit makkár váikkuhusat šaddet jos njuolggadusaid §:a 7 viiddiduvvo guoskat maiddái daidda geat leat náitalan ja geat ovttas orrot daiguin geain lea vejolašvuohta čálihit iežaset sámi jienastuslohkui .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
P. 3 -	Čuokkis
SAEMI EDI GJIE 4/91	SAMEDIOOE SAEMIEDIGKIE
Endring i forskriftene	3 - Njuolggadusaid ( forskrifter ) rievdan
Endringsforslag i 6. avsnitt hvor tallet 500 endres til tallet 300 og i 8. avsnitt hvor tallet 50 endres til tallet 30. § 17 a - Registrering av samepolitiske enheter	Rievdadusevttohus 6. ossehusas gos lohku 500 rievdaduvvo 300:tin ja 8. ossehusas rievdaduvvo lohku 50 lohkun 30. § 17 a - Sámepolitihkkálaš oktavuođaid registreren
Endringsforslag hvor tallet personer på 500 endres til tallet 300. § 19 p. d.	Rievdadus-evttohus gos olbmuid lohku 500 rievaduvvo lohkun 300. § 19
Endringsforslag til § 19 p. d. hvor gruppa foreslår at tallteksten " minst femti samer " endres til " minst 30 - tredve samer " .	Rievdadus-evttohus § 19:ái čuoggái d. gokko joavku evttoha ahte lohkuteaksta " uhcimus 50 sápmelačča " rievdaduvvo leat " uhcimus 30 - golbmalogi " sápmelačča .
Den frie gruppe ved Mikkel A_ Gaup fremmet fØ1gende fors1ag : Den frie gruppe vise~ til forslag fra komiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål og fremmer fØlgende forslag : 1 .	Friddja joavku čujuha organisašuvdna- ja vuoaaudusáššiid váldolávdegotti evttohussii ja ovddida čuovvovaš evttohusa : 1 .
Antallet underskrifter på 15 for å kunne stille liste ved sametingsvalget må stå uendret .	Lohku 15 vuolláicállosa hárrái , jOs galgá sáhttit bidjat listta sámediggeválgii ii galgga rievdaduvvot .
2 .	2 .
Avsnittet om 500 underskrifter for å bli registrert som samepolitisk enhet utgår .	Ossehus 500 vuolláičállosa hárrái , jos galgá sáhttit registrerehit sámepolitihkalaš oktavuoaaid sihkkojuvvo .
Vårt forslag innebærer at avsnittene 4 - 5 - 6 - 7 og 8 under punkt 3 side 3 i komiteens forslag strykes .	Min evttohus oaivvilda ahte ossehusat 4 - 5 - 6 - 7 ja 8 čuoggá 3 vuolde siiddus 3 lávdegotti árvalusas sihkkojuvvojit .
Videre må forslaget om endring av § 17 Registrering av samepolitiske enheter utgå .	Viidáseappot ferte § 17 rievdadus-evttohus Sámepolitihkkálaš oktavuođaid registreren sihkkojuvvot .
§ 19 Krav til valgliste punkt d der det står " være undertegnet av minst femti samer " endres til " 15 manntallsregistrerte " .	§ 19 gáibádusat válgalisttuide čuokkis d , gos čuožžu " galget leat vihttalogi sápmelačča vuolláičállán " rievdaduvvo leat " 15 geat leat fievrriduvvon jienastuslohkui " .
Samarbeidsgruppen / NSR ved Aage Pedersen fremmet fØ1gende endringsforslag til § 2-7 Valgbarhet og forslagsrett : Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst tretti samer med forslagsrett .	Ovttasbargojoavku / NSR Aage Pedersen bokte ovddidii čuovvovaš rievdadus-árvalusa §:ii 2-7 Gean lea vejolaš válljet ja eavttuhan vuoigatvuohta : Válgalistta evttuhusa galget leat uhcimus 30 vuollái geain lea eavttuhanvuoigatvuohta .
Representanten John H_ Eira fremmet fØlgende endringsforslag til Same lovens § 2 -4 Valgkretser og mandatfordeling : Ved valg til Sametinget velges 39 medlemmer .	Áirras John H. Eira ovddidii čuovvovaš rievdadus-evttohusa Sámelága §:ii 2 -4 Válgakreatsat ja áirasiid juohkáseapmi :
SAMEDIGGI	SÁMEDIOOI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SAMEDImE
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAEMIEDIGKIE
23	Válgga bokte válljejuvvojit Sámediggái 39 áirasa .
1 .	13 áirasa , okta áirras ja várrelahttu , válljejuvvo okta guhtege čuovvovaš válgakreatsain : 1 .
Varanger 2 .	Várjjat 2 .
Tana 3 .	Deatnu 3 .
Karasjok 4 .	Kárášjohka 4 .
Guovdageaidnu 5 .	Guovdageaidnu 5 .
Porsanger 6 .	Poršaogu 6 .
Alta / Kvalsund 7. Nord-Troms 8 .	Álaheadju / Fálesnuorri 7. Davvi-Tromsa 8 .
Midt-Troms 9 .	Gaska-Tromsa 9 .
SØr-Troms 10 .	Mátta-Tromsa 10 .
Nordre Nordland 11 .	Davvi Nordlánda 11 .
Midtre Nordland 12. SØrsameområdet 13.SØr-Norge De resterende 26 mandater fordeles forholdsmessig etter antall godkjente stemmer .	Gaska Nordlánda 12. Mátta sámi guovlu 13.Mátta-Norga Loahppa 26 saji juohkkásit mielde .
III VOTERING FØrste avsnitt i Eilif O. Larsens forslag ble oversendt til Sametingsrådet for videre behandling .	JI:ENAS:IEAEMI Vuosttáš ossehus Eilif o. Larsensa evttohusas sáddejuvvo Sámediggeráččái meannudeapmái .
John Henrik Eiras forslag ble forkastet mot 2 stemmer .	John Henrik Eira evttohus hilgujuvvui 2 jiena vuostá .
Mikkel A. Gaups forslag punkt 2 ble forkastet mot 9 stemmer .	2 hilgujuvvui 9 jiena vuostá . Mikkel A. Gaup evttohus
Mikkel A. Gaups forslag punkt 1 ble forkastet mot 8 stemmer .	1 hilgujuvvui 8 jiena vuostá .
Eilif O. Larsens forslag til § 19 og Aage Pedersens forslag til § 3-7 ble enstemmig vedtatt .	Eilif O. Larsen evttohus §:ii 19 ja Aage Pedersen evttohus §:ii 3-7 ovttajienalaččat mearriduvvon .
Eilif O. Larsens forslag punkt 3 ble vedtatt med 22 stemmer mot 15 stemmer som ble avgitt for hovedkomiteens innstilling .	Eilif O. Larsen evttohus čuoggái 3 mearriduvvon 22 jienain 15 jiena vuostá mat addojuvvojedje váldolávdegotti árvalussii .
IV_ ENDELIG VEDTAK Hovedkomiteens innstilling med de vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus oktan daid mearriduvvon rievdadusain ovttajienalaččat mearriduvvon .
SAK 39/91 MADDJA R _ NILLJUT - SØKNAD OM FRITAK FOR VERVET SOM VARAREPRESENTANT TIL SAMETINGET I VALGKRETS 5 PORSANGER I	~ R. NILLJUr - OIjCAN BFASSAT EREl ' SÁMEDIKKI VARRELAI-fI ' IOAS - VAIGABIIRE 5 , IORSNpJ 39/91
DOKUMENTER SØknad av 14.10.91	ÁŠŠEBÁHPIRAT - Ohcan 14.10.91
SAMEDIGGI	II ÁRVAWS
SAMETINGET SIDE	Čoahkkinjođihangoddi
Il INNSTILLING MØtelederskapet fremmet fØlgende innstilling til vedtak ved mØteleder Ester Fjellheim : MØtelederskapet foreslår :	ovddida mearrádus-árvalusa čoahkkinjođiheaddji Ester Fjellheim bokte :
Maddja R. Nilljut fritas fra sitt verv som vararepresentant i Sametinget for resten av perioden .	Máddjá R. Nilljut luvvejuvvo Sámedikki várrelahttovuooas loahppa áigodahkii .
Det foretas nytt valgoppgjør i valgkrets S - Porsanger for å kåre ny vararepresentant for Maddja R. Nilljut .	Válgaboadus válgakreatsa 5 - Poršaogu čilgejuvvo oooasit ja válljejuvvo ođđa várreáirras Máddjá R. Nilljut sadjái .
III VEDTAK MØtelederskapets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjodihangotti mearrádus-árvalus ovttajienalaččat
SAK 40/91 I	ÁŠŠI I 40/91
MØTEPLAN FOR SAMETINGET	SÁMEDIKKI oLLESČDAHKKIMIID ČDAHIKINPLÁNA 1992
Dokumenter Kalender 1992	ÁŠŠEBÁHPlRAT - 1992 kalender
Il INNSTILLING MØtelederskapet fremmet fØlgende innstilling til vedtak i Sametinget for Sametingets plenumsmøter 1992 ved mØteleder Ester Fjellheim : MØtelederskapet foreslår : 11. -	Čoahkkinjođihangoddi ovddida čuovvovaš mearrádus-árvalusa Sámedikki ollesčoahkkimiid čoahkkinplána 1992 várás čoahkkinjođiheaddji Ester Fjellheim bokte : Guovvamánu 11. - 14. b.
14. februar	ollesčoahkkin
Plenumsmøte J. Sametinget 02 .	Geassemánu 02. - 05. b.
OS . JunJ .	Sámedikki
Plenumsmøte J. Sametinget	ollesčoahkkin Čakčamánu
18. september	15. - 18. b.
Plenumsmøte i Sametinget	Sámedikki ollesčoahkkin
24. - 27. november	Skábmamánu 24. - 27. b.
SAMEDIGGI	Sámedikki
SAMEDIGGE MØTEBOK	ollesčoahkkin
SAK 41/91	SAMEDlmE
SAEMIEDIGKIE 4/91	SÁMEDlOOI SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	ČDAHIKINnRJI 4/91
INNSTILLING	MEARRÁIXJs
SAMISK UTDANNINGSRAD - OPPNEVNING AV NYE MEDLEMMER FOR PERIODEN 01.01. 1992 - 31.12. 1993 Komiteen foreslår : I : Sametinget oppnevner fØlgende medlemmer med varamedlemmer i Samisk utdanningsråd for perioden 01.01.1992 - 31.12.1993 : 1- Jan Henry Keskitalo	III
Mai Britt Utsi 2 .	čoahkkinjodihangotti
Nora Bransfjell Harald Eliassen 3 .	mearrádus-árvalus mearriduvvon ovtta-
Kjell Ballari	jienalaččat .
Svein Ottar Helander 4 .	~ÁMI OAHPAHUSRÁDDI - OĐĐA LAHIUID ~
Anne Kalstad Mikkelsen	AI~
May Lisbeth Myrhaug	01.01.1992 - 31.12.93
SAMEDIGGI	ÁŠŠEBÁHPIRAT
SAMEDIGGE MØTEBOK	- Sámi Oahpahusrádi njuolggadusat , mearriduvvon Gonagaslaš resolušuvnna vuođul 01.01.82 - Rádi doaibmaplána 1991 várás , kap 3 s. 13 - 20 - Reive 23.09.91 Girko- , oahpahus- ja diedadepartemeanttas - Reive 18.11.91 Girko- , oahpahus- ja diedadepartemeanttas mildosiiguin - Reive 20.11.91 sámi váldoorganisašuvnnaide - Reive 21.11.91 Sámi eatnansearvvis - Reive 22.11.91 Norgga Sámiid Riikasearvvis - Reive 25.11.91 Boazu Ealáhus Searvvis - Reive 25.11.91 Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvis
5 .	II
if Sol .	Árvalus
medl. em	Oahpahusa ja dut:kama váldolávdegoddi ovddidii čuovvovaš mearrádus-evttohusa Sámediggái áššejođiheaddji Inger A. Johansen bokte :
Odd Mathis Hætta personlig varamedlem	SÁMI OAHPAHUSRÁrnI - OĐĐA LAHIUID ~ ÁICDDAHKII
6 .	01 .
1 . Tryqve Lund Guttormsen	01. 1992 - 31. 12. 1993
medlem personlig varamedlem	Lávdegotti evttohus : I : Sámediggi nammada čuovvovaš lahtuid ja várrelahtuid Sámi oahpahusráddái áigodahkii 01.01.1992 - 31.12.1993 : 1 .
Jan Henry Keskitalo Som nestl .	Jan Henry Keskitalo Mai Britt utsi 2 .
foreslås endret til fØlgende :	Nora Bransfjell Harald Eliassen
I denne forbindelse heter det i St.meld.nr. 37 ( 1990-91 ) at :	lahttu peršuvdnálaš várrelahttu lahttu peršuvdnálaš várrelahttu
SAMEDIGGI	SÁMEDIOOI
SAEMIEDIGKIE 4/91	SAMEDIOOE SAEMIEDIGKIE
SAMETINGET SIDE	Kjell Ballari SIIlli
27	27
" Samisk utdanningsr ~d har bedt Sametinget om ~ oppnevne et utvalg som skal utrede hvordan samarbeidet mellom Samisk utdanningsr ~d .	lahttu
Sametinget og departementet skal være .	Svein ottar Helander peršuvdnálaš várrelahttu
IV .	4 .
SAK 42/91 VALG AV MØTELEDERSKAP I	Anne Kalstad Mikkelsen lahttu
DOKUMENTER Valgkomiteens innstilling av 27.11.91	May Lisbeth Myrhaug peršuvdnálaš várrelahttuŽ
SAMEDIGGE SAEMIEDIGKIE	Eilif Solberg Odd Mathis
MØTEBOK	S~ lahttu
4/91	Hčetta
SAMETINGET SIDE	peršuvndálaš várrelahttu
VALG AV MØTELEDERSKAP	Asbj0rg SkAden lahttu
( AP ) ( AP )	Liv Karin Jáma
Hans Guttorm Ester Fjellheim	Trygve Lund Guttormsen lahttu
( NSR / S nestleder ( NSR / S varamedlem	Jooiheaddjin nammaduvvo : Jan Henry Keskitalo
Ante M. Eriksen Mikkel A. Gaup	Nubbin jOoiheaddjin nammaduvvo :
( Fg ) ( Fg )	Asbj0rg Skáden
III	Ráai
leder varamedlem	čoahkkáigeassu
medlem varamedlem	evttohuvvo ná :
VEDTAK	" Sámediggi nammada rátJi ja sierra nammada jotJiheaddji , nubbinjotJiheaddji ja 5 eará lahtu 4 jahkái háválassii . "
Valgkomiteens innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt .	Loahppa njuolggadus § 2:is evttohuvvo sihkkojuvvot .
Sametingets administrasjon ~~ Per A. Bær referent	Sámediggi meannuda ráai doaibmaplána juohke jagi .
30.11.91	SAMEDIOOE
28	28
SAMEDIGGI	SÁMEDIc ; m
SAMEDIGGE MØTEBOK	SÁMEDI:n : ČDAHKKINTIRJI
Tid	Áigi
2. 4 . juni 1992 , kl.09 .	geassemánu 2. b. 1992 , dii.09 .
00 juni 1992 , kl.10 .	00 - 12.00 / 15.00 - 16.30 geassemánu 4. b. 1992 , dii.10 .
00 - 16.30 kl.14 . 00 - 15.30	00 - 12.00 / 14.00 - 15.30
2. 3. 4. 5. 6 .	Báiki : R0ros hotealla , R0ros Áirasat : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20 .
Olav M. Dikkanen Magnhild Mathisen Inger K. Juuso Johan ·Jernsletten Ingrid Smuk Rollstad Jon V. Aslaksen Hans Guttorm John H. Eira Egil Olli Ole H. Magga Mathis M. Sara Mikkel A. Gaup Alf E. Nystad Josef Vedhugnes Peder Mathisen Svein H. Bårdsen Ruth Rye Josefsen Mimmi Bæivi Eilif O. Larsen Lars Nilsen	Olav M. Dikkanen Magnhild Mathisen Inger K. Juuso Johan Jernsletten Ingrid Smuk Rollstad Jon V. Aslaksen Hans Guttorm John H. Eira Egil Olli Ole H. Magga Mathis M. Sara Mikkel A. Gaup Alf E. Nystad Josef Vedhugnes peder Mathisen Svein H. Bardsen Ruth Rye Josefsen Mimmi Breivi Eilif O. Larsen Lars Nilsen
:28. 29. 30. 31 . 32. 33. 34. 35. 36. 37 .	21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39 .
Mary Mikalsen Trollvik Nils Jernsletten Aage Pedersen Esther Fjellheim Olav Andersen Haldis Thommassen Inger-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inger A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante Eriksen Ing-Lill Pavall ElIa Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Maret Guht . tor Ingrid Wernberg Johan M. Sara	Mary Mikalsen Trollvik Nils Jernsletten Aage pedersen Ester Fjellheim Olav Andersen Haldis Thommassen Inger-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inger A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante Eriksen Ing-LilI Pavall Ella Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Máret Guhttor Ingrid Wernberg Johan M. Sara
SØknader om permisjon ble referert og innvilget for fØlgende representanter : nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr.	nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr. nr.
1 : Olav M. Dikkanen 3 : Inger K. Juuso 4 : Johan Jernsletten 5 : Ingrid Smuk Rollstad 6 : Jon Viktor Aslaksen 12 : Mikkel A. Gaup 15 : Peder Mathisen 26 : Haldis Thommasen 28 : Oddvin Storelv 29 : Ivar M. Simonsen 31 : Ante ~1 .	Olav M. Dikkanen Inger K. Juuso Johan Jernsletten Ingrid Smuk Rollstad Jon Viktor Aslaksen Mikkel A. Gaup peder Mathisen Haldis Thommasen Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Ante M. Eriksen Máret Guhttor geassemánu 2 .
Vararepresentant for representant nr. 1 : Øystein Ballari tok sete .	b. nr. nr. nr. nr. 1 várrelahttu : 0 ystein Ballari manai sadjásis .
Vararepresentant for representant nr. 3 : Wenke TØrmænen tok sete .	3 várrelahttu : Wenke T0rmrenen manai sadjásis .
Vararepresentant for representant nr. 4 : Marianne Balto Hendr i. k:3en tok set .	4 várrelahttu : Marianne Balto manai sadjásis . 5 várrelahttu : Ivar Hansen manai sadjásis .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGTI
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE
Vararepresentant for representant Vararepresentant for representant sete .	Áirasa nr. 6 várrelahttu : Magnar Helander manai sadjásis .
Vararepresentant for . representant innkalt , men kunne ikke møte .	Áirasa nr. 12 várrelahttu : Kirsten Anne B. Eira gohččojuvvon , muhto ii sáhttán boahtit .
Vararepresentant for representant innkalt , men kunne ikke møte Vararepresentant for representant innkalt .	Áirasa nr. 15 várrelahttu : Ingunn utsi gohččojuvvon , muhto ii sáhttán boahtit .
Vararepresentant for representant Vararepresentant for representant sete .	Áirasa nr. 29 várrelahttu : Roger Pedersen manai sadjásis .
Vararepresentant for representant sete 2. juni kl 11.00 .	Áirasa nr. 31 várrelahttu : Kirsti Knutsen manai sadjásis geassernánu 2. b. dii. 11.00 .
Vararepresentant for representant tirsdag 2. juni . SAMETINGET SIDE	Áirasa nr. 37 várrelahttu : Haldis Balto manai sadjásis geassemánu 2. b.
nr. 5 : Ivar Hansen tok sete .	Čuovvovaš áirasat ožžo virgelobiid :
nr. 6 : Magnar Hellander tok nr. 12 : Kirsen A. B. Eira nr. 15 : Ingunn utsi nr. 26 : Anders Oskal ikke	Inger Ann Fossli , geassernánu 4. b. dii. 09.00 rájes . Olav Andersen , geassernánu 4. b. dii. 12.00 rájes .
nr. 28 : Ingolf Huvva tok sete .	Ing-LilI Pavall , geassemánu 4. b. dii. 15.30 rájes .
Permisjoner ble innvilget for fØlgende representanter : Egil Olli fra 4. juni kl. 09.00 Øystein Ballari fra 4. juni kl. 12.30 Inger Ann Fossli fra 4. juni kl. 09.00 Olav Andersen fra 4. juni kl. 12.00 Ing- Lill Pavall fra 4. juni kl. 15.30 Wenke TØrmænen fra 4. juni kl. 12.00 .	Wenke T0rrnrenen , geassernánu 4. b. dii. 12.00 rájes .
Saksliste : SAK 18/ 92	ÁŠŠI 18/92 ll1OfJIXJIJEAE
KONSTITUERING AV SAMLINGEN - navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter - godkjenning av innkalling og sakliste	- OOHCXlJMA JA ASSELISTlU IXlIKKEHFA1:MI
SAK 19/ 92	ÁŠŠI 19/92
SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN , HERUNDER REFERATSAKER .	SÁMEII!:~I DIIDÁHUS 00AJMv1AS BIRRA , DÁS REFRRAHrAASSIT
SAK 20/ 92	ÁŠŠI 20/92
KUNNGJØRING AV NYE SAKER	OODA ÁŠŠIID DIEIIHEAEMI
SAK 21/92	ÁŠŠI 21/92
OVERFØRING AV OPPGAVER OG MYNDIGHET TIL SAMETINGET utsatt sak 4/92	BARnJ JA VÁIIDI SIRDIN sÁMEDImÁI rnaoiduvvon ášši 4/92
SAK 22/92	ÁŠŠI 22/92
SAMI RADIO MOT AR 2000 - HØRING SAK 23/92	sÁM [ RADIO J1.GI 2000 w::erÁ - ~ sÁM [ ŽGIEL1JDAIN - ~
SAK 24/92	ÁŠŠI23 92 / ÁŠŠI 24/92
FYLKESPLAN FOR SØR-TRØNDELAG - HØRING	MÁ.'1:'m.~ FYLKKAP . LÁNA - ~
SAK 25/92 REGLER FOR BRUKEN AV SAMISK SpAK I SAMETINGET	ÁŠŠI 25/92 sÁMEGIELA GE ' AVAHE ' AMI NJUOIillAOOSAT SÁMEDIKKIS ÁŠŠI 18/92 ČDAHKKIMA VUOIDJDF .
SAMEDIGGI	SÁMEDIG:;E
SAMEDIGGE MØTEBOK	SÁMEDIa ; I ČD .
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE srrru
SAMETINGET SIDE	ovttajienalaččat
a ) Godkjenning av innkalling Vedtak : Innkallingen av 12.05.1992 ble enstemmig godkjent .	dohkkehuvvon .
b ) Godkjenning av saksliste : Vedtak : Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	b ) Áššelisttu dohkkeheapmi : Mearrádus : Áššelistu mii čuovui gohččuma mearriduvvui ovttajienalaččat . ÁŠŠI
SAK 19/92 SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN , HERUNDER REFERATSAKER Sametingets president Ole Henrik Magga orienterte om rådets virksomhet .	Sámedikki presideanta Ole Henrik Magga čilgii ráđi doaimmaid birra .
Rådets beretning ble tatt til orientering .	Rádi čilgehus váldojuvvui diedáhussan .
SAK 20/92 KUNNGJØRING AV NYE SAKER Det ble fremmet fØlgende nye saker : 1 )	1 .
John H. Eira : Borgelig vigsel	John Henrik Eira : Boargárlaš .
2 ) Age Pedersen : Landbrukskomiteens innstilling om fremtidig reindriftspolitikk .	2 . Aage Pedersen : Eanadoallolávdegotti árvalus boahtteáiggi boazodoallopolitihka birra .
3 ) Age Pedersen : Den samiske fagboka 4 ) Josef Vedhugnes : SjØfiske , et viktig grunnlag for samisk matriell kultur .	Josef Vedhugnes : Mearrabivdu - vuođđun sámi materiálalaš kultuvrii .
Det ble fattet fØlgende vedtak til kunngjØring av nye saker : 1 )	Odda áššiid almmuheames mearriduvvui čuovvovaččat :
MØtelederskapet innstiller ovenfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	Čoahkkinjodihangoddi evttoha ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuvvo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	mearriduvvon .
2 ) MØtelederskapet innstiller ovenfor plenum at sakerl behandles under denne samling i ny sak 26/92 En 3 : temmiq ved t. ct tt : .	2 . Čoahkkinjodihangoddi evttoha ollesčoahkkimii ahte ášši meannuduvvo dán čoahkkimis ođđa áššin 26/92 Ovttajienalaččat
SAMETINGET SIDE	mearriduvvon .
3 ) MØtelederskapet innstiller ovenfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	3 . Čoahkkinjodihangoddi evttoha ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuvvo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	mearriduvvon .
4 ) MØtelederskapet innstiller ovenfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	4 . Čoahkkinjodihangoddi evttoha ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuvvo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	SÁMEDImE ČDAHIKJNTIRJI
SAK 21/92 OVERFØRING AV MYNDIGHET TIL SAMETINGET- ····UTSATT SAK	MŠI 21/92
4/92	3/92
I	I
DOKUMENTER	ÁŠŠEBÁHPIRAT
- Se delutredning nr 1. fra utvalget til å utrede aktuelle spØrsmål vedrØrende Sametingets organisering og saksbehandling .	nr. 1 lávdegottis mii galgá čielggadit áigeguovdilis áššiid mat gusket Sámedikki organiseremii ja áššemeannudeapmái
Il INNSTILLING Utredningsutvalget fremmet fØlgende innstilling overfor Sametinget ved leder Sametingspresident Ole Henrik Magga :	Čielggadanlávdegoddi ovddidii čuovvovaš árvalusa Sámediggái joaiheaddji Sámedikki presideantta Ole Henrik Magga bokte :
INNLEDNING Sametinget oppnevnte under sak 5/92 et utvalg til å utrede aktuelle spørsmål vedrØrende Sametingets organisering og saksbehandling .	ÁIffiAHUS Sámediggi nammadii áššis 5/92 lávdegotti mii galggai čielggadit áigeguovdilis gažaldagaid Sámedikki organiserema ja áššemeannudeami oktavuoaas .
Utvalget fikk denne sammensetning : Ole Henrik Magga , leder Maret Guhttor , nestleder Hans Guttorm Mimmi Beaivi Mathis M. Sa ra Under behandling av sak 4/92 OverfØring av oppgaver og mydighet til Sametinget ble avsnittet om forvaltning av nærings-og kultursaker utsatt i påvente av utvalgets arbeid .	Lávdegoddái biddjojuvvojedje : Ole Henrik Magga , joaiheaddji Máret Guhttor , nubbinjoaiheaddji Hans Guttorm Mimmi Beaivi Mathis M. Sara Giehtadaladettiin ášši 4/92 Doaimmaid ja válddi sirdin Sámediggái maniduvvui kultur- ja ealáhusáššiid hálddašeami teakstaoassi vuordit lávdegotti barggu .
Dette er neppe å oppfatte bokstavelig slik at utvalget skal gjøre ferdig alt sitt arbeid fØr saken om myndighetsoverfØring kan tas opp igjen .	Dán ii galgga várra áddet justa nu mo lea daddjon ahte lávdegoddi galgá geargat bargguinis ollásit ovdalgo ášši válddisirdin sáhttá fas meannuduvvot .
Det antas å være tilstrekkelig at utvalget vurderer aktuelle saker en for en og avgir en delutredning med forslag overfor plenum .	Navdit leamen doarvái ahte lávdegoddi árvvoštallá áigeguovdilis áššiid ovttaid mielde ja addá oassečielggadus-evttohusa ollesčoahkkima ovdii .
Vedtaket synes ikke nØdvendigvis å innebære at det er utvalget som skal fremme forslag om de deler av sak 4/92 som ble utsatt , men dette er den mest sannsynlige tolkning .	Mearrádus ii oro dárbbašeamen mearkkašit ahte lea lávdegoddi mii galgá ovddidit árvalusa daid osiid birra áššis 4/92 mat maniduvvojedje , muhto ná lea várra buoremus dán dulkot .
Utvalget er Jlemlig sammensatt på en måte som gjør at det skal fungere mer som el politisk utvalg enn som et rent utredningsutvalg .	Lávdegoddi lea namalassii oktiibiddjojuvvon dan láhkái mii dagaha ahte dát galgá doaibmat eambbo politihkalaš lávdegoddin go seaiva čielggadanlávdegoddin .
overleverer sin utrec1ninq til m ' , tlt . elec1erskapet som aV ' Jjør den videre saksgang .	Lávdegoddi buktá čielggadusas čoahkkinjoaihangoddái mii mearrida viidáseabbo áššejoau .
Utvalget har tatt utgangspunkt i fØlgende dokumenter : - Innstilling fra den interdepartementale arb. grp . om overfØring av overfØring av oppgaver og myndighet til Sametinget ( tidl. utsendt ) - Vedtak i sak 5/92 ( Utsendt med protokoll 1/92 ) - Innstilling fra Hovedkomiteen for organisasjons- og konstitusjonsspØrsmål under sak 4/92 samt vedtak i samme sak ( Utsendt med protokoll 1/92 ) - Forskrift ~r for Samisk Utviklingsfond av 7.2.92 ( Vedlegg ) I denne omgang tas det stilling ~il forhOldet mel !	Lávdegoddi lea álggahan barggus čuovvovaš áššebáhpiriid vuoaul : - Departemeanttaid gaskasaš bargojoavkku árvalus doaimmaid ja válddi sirdima birra Sámediggái ( ovdal sáddejuvvon ) - Mearrádus áššis 5/92 ( sáddejuvvon čoahkkingirjjis 1/92 ) - Organisašuvdna- ja vuoooudusáššiid váldolávdegotti árvalus áššis 4/92 ja mearrádus seamma áššis ( sáddejuvvon čoahkkingirjjis 1/92 ) - Sámi ovddidanfoandda njuolggadusat 07.02.92 ( mielddus )
Q~ administrasjon av kultursaker og administrasjon av Samisk Utviklingsfond .	Dán vuorus rnearriduvvo oktavuohta gaskal kulturáššiid ja Sámi ovddidanfoandda hálddahusaid .
Det haster med avgjØrelsen av organisering av kulturforvaltningen og forvaltning av Samisk Utviklingsfond .	Lea hoahppu rnearridit kulturhálddašearni ja Sárni ovddidanfoandda hálddašearni organiserema .
Regjeringen har fastsatt forskrifter for fondet og det er derfor viktig å få en avklaring raskest mulig .	Ráččehus lea rnearridan foandda njuolggadusaid ja lea danin dehálaš oažžut dán čilgejuvvot jočánearnos lági rnielde .
For neste års budsjettarbeid er det hensiktsmessig å få avklaret forvaltningen av kultursaker så tidlig som mulig for ikke å risikere at overfØringen blir forsinket .	Boahtte jagi bušeahttabarggu várás lea ulbrnilavástideaddji oažžut čilgejuvvot kulturáššiid hálddašeami nu árrat go vejolaš vai garvit sirdirna rnanidearni vára .
Utvalget har vurdert de ulike argumenter for organisering av SUF og et samisk kuturråd .	Lávdegoddi lea árvvoštallan sierralágan ákkaid SOF ja sárni kulturráči organisererna oktavuooas .
De argumenter som tidligere er anfØrt til stØtte for en samordning av nærings- og kultursaker , er holdbare og utviklingen ellers i samfunnet går i retning av mer samordning mellom disse sektorer .	Dat ákkat rnat ovdal leat biddjon bajirnuššii dorjot ealáhus- ja kulturáššiid ovttastahttirna , leat dohkálaččat ja ovdáneaprni servodagas rnučui manná earnbbo dan guvlui ahte ovttastahttit dáid surggiid .
SØknadsmassen til SUF viser også at en samordning ville være hensiktsmessig .	Ohcciid rnearri SOF:s čájeha rnaiddái ahte ovttastahttin vástidivčče ulbrnila .
Dessuten ligger det muligheter for en viss rasjonalisering her .	Muoui leat vejolašvuočat rnuhtun rnuddui rášunaliseret dás .
Utvalget har på den andre siden merket seg uttalelser fra kulturarbeidere og kulturorgan som frarår sammenslåing av nærings- og kulturforvaltning .	Lávdegoddi lea nuppe bealis oaidnán kulturbargiid ja kulturorgánaid cealkárnušaid rnat eai bealuš ealáhus- ja kulturhálddašearni oktiibidjarna .
Vi antar at også hensynet til medvirkning fra grupper og interesser har en viss vekt .	Mii navdit rnaiddái ahte lea vissis deaddu das jos vuhtiiváldit joavkkuid ja berošteddjiid váikkuhearni .
Forvaltning i to enheter kan gi større rom for interesserepresentanter i råd og styrer .	Hálddašeaprni guovtti ovttadagas sáhttá addit stuorát vejolašvuoča berošteddjiid áirasiidda ráčiin ja stivrrain .
Sametingsrådet vil i et slikt system som vi her bygger opp kun spille rollen som initiativtaker i politiske spØrsmål , representere Sametinget utad , eventuelt oppnevne medlemmer til styrer og råd ( utvalget skal senere ta stilling til dette ) og være ankeinstans for forvaltningsorganene .	Sárnediggeráois lea dákkáraš vuogádaga oktavuočas rnaid rn 11 dás leat huksernin dušše vuolggaheaddji sajádat politihkalaš gažaldagain , Sárnedikki ovddastearnis olggosguvlui , vejolaš narnrnadanáššiin stivrraide ja ráčiide ( lávdegoddi galgá rnanná rnearridit dán ) ja leat váidalanásahussan hálddašanorgánaide .
Forvaltningen skal skje etter regler fastsatt av Sametinget og Regjering / Storting .	Hálddašeaprni galgá dáhpáhuvvat njuolggadusaid rnielde rnaid Sárnediggi ja Ráččehus / Stuorradiggi leat rnearridan .
Eks ~mpelvis har Regjeringen allerede avskåret rådsmedlemmer fra å delta i SUFs styre og dermed må man vel fØlge sammen prosedyre for de andre organene .	Ovdarnearkkadihte lea Ráččehus juo čuoldán ráčoelahtuid oasálastirnis SOF:a stivrii ja nu fertet várra čuovvut searnrna áššerneannudan vuogi eará orgánaid guovdu .
UTVALGETS FORSLAG Det etableres et fondstyre for Samisk Utviklingssfond og et Samisk Kulturråd til å forvalte kultursaker .	LÁVDElDITI E. VrIOHUS Ásahuvvo sierra foandastivra Sárni ovddidanfondii ja sierra Sámi kulturráčoi hálddašit kulturáššiid .
Disse to organene skal være selvstendige organ .	Dát guokte orgána galget leat iešrnearrideaddji orgánat .
Med dette oppnås et skille mellom r r V " l l t n i n ( ] o J P o l i t i ska r b re ' i. d r ( ) r cl j : " , :3 e :3 aks [ f~ l ter s	Dán láhkái lea vejolaš sirret hálddašearni ja politihkalaš barggu dáid áššesurggiin .
Dette er i tråd med Sametingets egne målsettinger og de signaler Regjeringen har gitt i St. m. 28(1991-92 ) ( s.87 ) .	Dát dávistit Sárnedikki iežas rnihttorneriide ja daidda signálaide Ráččehus lea addán Sd. dieč . nr. 28 ( 1991-92 ) ( s.87 ) .
Vilkårene i SUFs forskrifter om klagebehandling oppfylles .	SOF:a njuolggadusaid eavttut váidalerniid rneannudearni oktavuočas devdojuvvojit .
På samme måte kan klagebehandlingen for vedtak i Samisk Kulturråd også avsluttes innen Sametingssystemet .	Seammaláhkái sáhttet rnaiddái Sámi kulturráđi mearrádusaid váidalusaid meannudeapmi loahpahuvvot Sámedikki systemas .
Samisk Utviklingsfond opprettes som egen forvaltningsenhet innen Sametingssystemet , men knyttet til Sametinget formelt ved sin oppnevning og arbeidsmåte .	Sárni ovddidanfoanda ásahuvvo sierra hálddašanovttadahkan Sámedikki systemas , muhto čadnojuvvon Sámediggái formálalaččat iežas nammademiid ja bargovugiid bokte .
I henhold til vedtak i sak 5/92 oppnevner Sametinget et styre for Samisk Utviklingsfond med sammensetning og mandat slik det fremgår av forskrifter for fondet av 7.2.92 .	Mearrádusa ektui áššis 5/92
Sekretariatet .	ČDAHIKIJ:-rnRJI
fo .	3/92
r Samisk Utviklingsfond skilles fra Sametingets administrasjon s6m en egen- ~nhet .	Sámi ovddidanfoandda čállingoddi sirrejuvvo Sámedikki hálddahusas sierra ovttadahkan .
. Det opprettes et Samisk Kulturråd som en egen forvaltningsenhet knyttet til Sametinget formelt ved sin oppnevning og arbeidsmåte .	Ásahuvvo Sámi kulturráddi sierra hálddašanovttadahkan mii lea čadnojuvvon Sámediggái formálalaččat iežas nammademiid ja bargovugiid bokte .
Samisk Kulturråd opprettes fra 1.1.93 med 7 medlemmer med personlige varamedlemmer .	Sámi kulturráddi ásahuvvo oddajagimánu 1. b. 1993 mas leat 7 lahtu ja sis persovnnalaš várrelahtut .
Rådets arbeidsoppgaver skal være i tråd med vedtaket i sak 4/92 .	Rádi barggut galget dávistit mearrádussii áššis 4/92 .
Sametingsrådet bes justere budsjettforslaget for 1993 , herunder stillingshjemler , i tråd med dette vedtaket ( jfr. vedtak i sak 8/92 og sak 4/92 ) .	Sámediggeráddi ávžžuhuvvo dárkkistit 1993 bušeahttaevttohusa , dás mielde maiddái virgedáhkádusat , mat dávistit dán mearrádussii ( gč. mearrádusa áššiin 8/92 ja 4/92 ) .
Sametingsrådet bes fremme et begrunnet forslag til lokalisering av sekretariatet for Samisk Utviklingsfond og Samisk Kulturråd .	Sámediggeráddi ávžžuhuvvo ovddidit čilgejuvvon evttohusa gosa Sámi ovddidanfoandda ja Sámi kulturráđi čállingottit biddjojit .
Representanten Egil Olli fremmet fØlgende forslag : Sametinget anbefaler at sametingsrådet i forbindelse med utredningen om lokaliseringen av kulturrådet og næringsrådet , samtidig vurderer et fremtidig stedsvalg for samisk kulturminneråd .	Áirras Egil Olli ovddidii čuovvovaš árvalusa : Sámediggi ávžžuha sámediggerád ~kulturrádi ja ealáhusrádi báikki mearrideami oktavuodas , seammás árvvoštallat gosa boahttevaš sámi kul turmui toráddi galgá biddjot . "
III Votering Utredningsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt .	Čielggadanlávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Egil Ollis tilleggsforslag vedtatt med 31 stemmer .	Egil Olli lassiárvalus mearriduvvui 31 jienain .
IV Endelig vedtak Utredningsutvalgets innstilling med Egil Ollis tilleggsforslag ble vedtatt .	IV Čielggdanlávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat oktan Egil Olli lassiárvalusain .
SAMEDIGGI	22/92 sÁM !
SAMEDIGGE MØTEBOK SAEMIEDIGKIE 3/92	RADIO JAGI 2000 VlO3TÁ - CFALKÁMUŠ
SAMETINGET SIDE	ÁŠŠEBÁHPIRAT
ekkende at en i plandokumentet ser det som sin oppgave at Sami Radio skal dekke de samiske miljØer i hele sitt kringkastingsområde .	- Sámi Radio pIána jagi 2000 vuostá , Kárášjohka 27.01.92
I tiltaksplanen er ikke rekrutterings- og utdanningstiltakene tatt opp .	II
Sametinget vil understreke at en slik plan er en klar forutsetning å få fremlagt for i det hele tatt å kunne lykkes i det fremtidige arbeid med å gi et fullverdig samisk etermedietilbud gjennom NRK Sami Radio .	ÁRVALUS
sametinget har tiltro til at den nye rammeplanen vil danne grunnlaget for oppbygging aven fullverdig samisk kringkasting j og med at utarbeidelsen av planen er et resultat av NRK ' s egen erkjennelse og vilje til å styrke samisk radio- og fjernsynsvirksomhet som en del av NRK ' s eget programtilbud . Alt i alt er Sametinget godt fornØyd med planen og henstiller til NRK og bevilgende myndigheter om å gjøre alt de kan for å realisere den .	Kulturáššiid váldolávdegoddi ovdanbuktá čuovvovaš ovttajienalaš árvalusa áššeovddideaddji Inger A. Johansen bokte : Sámediggi lea cealkán ahte galgá fievrriduvvot mediapolitihkka sámi álbmoga guovdu mii dávista daid mihttomeriide mat prinsihppalaččat leat biddjon eiseválddiid bealis sihkkarastit ja ovdánahttit sámiid giela , kultuvrra ja servodateallima .
III ENDELIG VEDTAK Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Dákkáraš nášuvnnalaččat geatnegahtti sámepolitihkkálaš oainnuin
SAMEDIGGI	SÁMEDImI
SAMEDIGGE MØTEBOK	SÁMEDImE ČD .
SAK 23/92	AHKKINTIRJI
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE 3/92
SAMETINGET SIDE	srrru
10	7
TDSPRAKLIGHET I SAMISKE KOMMUNER - HØRING	lea erenoamážit hástalussan láhčit politihka mii galgá suodjalit sihke kultuvra- , diehtojuohkima- ja gielalaš beroštumiid dakkár mediasuorggis go sáddehatsuorgi lea .
I DOKUMENTER - Kopi av brev av 24.0190 fra Kommunaldepartementet til Nordisk Samisk institutt- tilsagnnr S 2/90 - Brev av 24.09.91 fra Kommunaldepartementet til Sametinget , tospråkelighet i samiske kommuner - hØring .	Sámediggi áigu deattuhit dan riikapolitihkkálaš ovddasvástádusa mii lea vai dat láhkanjuolggadusat devdojuvvojit mat galget sihkkarastit vuoigatvuođa sámi kultuvrra doallamii ja nu ráhkadit vuođu kultuvrralaš dássevuhtii Norggas .
- Kopi av hØringsbrevet 24.09.91 fra Kommunaldepartementet med liste over hØringsinnstanser - Brev av 09.12.91 fra Sametinget til Kommunaldepartementet utsettelse av hØringsfristen .	Sámi sáddehatdoaimma boahttevaš ovdáneapmi lea Norgga riikasáddehaga bargu , dábálaš sáddehaga olis , maid ferte prioriteret jos dát riikaásahus galgá deavdit oasis eiseválddiid sámepolitihkkálaš geatnegasvuodain ja ovddasvástádusas .
- HØringsuttalelser - Kommunaldepartamentes rapport " Tosprkelighet i samiske kommuner i Indre- Finnmark , utarbeidet av Nordisk Samisk Institutt - Brev av 14.04.92 fra Kommunaldepartementet med sammendrag av hØringsuttalelser til rapporten " Tospråkelighet i samiske kommuner " .	NRK Sámi Radio lea ovdanbidjan plánadokumeantta mii lea oaivvilduvvon leat ođđa rápmaplánan sámi sáddehatdoibmii jagi 2000 vuostá . Lea positiivalaš go mihtut dan ovddit rápmaplánas leat muhtun muddui devdojuvvon ja mii danin eaktuda ođđa mihtuid boahttevaš radio- ja TV-doibmii .
Il INNSTILLING Hovedkomiteen for kultursaker fremmet fØlgende innstilling ovenfor Sametinget ved saksordfØrer Ester Fjellheim : 1 Innledning	Go dát ovdanbiddjon pIánaáššebábir lea ovddimužžan jurddašuvvon stivrenáššebábirin , orro dát dohkálaččat suodjaluvvon .
Sametinget er tilfreds med at Kommunaldepartementet har sett nØdvendigheten av å evaluere effekten av tilskuddet som gis over departementets budsjett Kap. 503 , post 60 , til dekning av merutgifter pga. tospråklighet i de samiske kommunene i indre Finnmark .	PIána lea vudolaččat ráhkaduvvon dan bokte ahte dat geažáda konkrehtalaš guhkkeáiggi mihtuid jahkečuodi molsuma vuostá strategiijaid ja doaimmaid bokte juksan dihte ulbmálašmihtuid addin dihte ollesárvosaš sámi viidodatmediafálaldaga .
Prosjektrapporten som Nordisk Samisk Institutt har utarbeidet på oppdrag fra Kommunaldepartementet gir et godt bilde av dagens situasjon med hensyn til bruk av samisk språk i den kommunale forvaltning i de aktuelle kommunene .	PIána lea maiddái hábmejuvvon nu ahte suodjala dan ceIkojuvvon kommunikašuvdnaperspektiivva dan bokte ahte áššebábir čielgasit gaskkusta sámeradio diehtojuohkin doaimmaid ja dan kultuvrralaš mearkkašumi sihke riikaservodagas oppalaččat ja erenoamážit sámi servodagas .
Sametinget tror at denne rapporten vil gi sentrale myndigheter en bedre forståelse av hva det med hensyn til Økonomi vil si å drive en tospråklig kommune .	Sámediggi lea dán oktavuođas bealuštan ahte čadnojuvvon sámi sáddagiid viiddidanplána berre ráhkaduvvot . Dákkáraš pIána lea dál ovdan biddjon mii dohkálaččat šáhttá ráhkadit vuođu viidáseappot hukset sámi sáddedatdoaimma .
Rapporten anskueliggjØr også hvilke forutsetninger som må oppfylles i de enkelte kommunene for at de i praksis skal kunne være tospråklige . Dette må etter Satnei:ingets meninq danne grunnlaqet for stØrrelsen på 1.~os[råk ] igheL5tilskuc1det .	Muhto lea čielga vuođđu deattuhit ahte Sámi Radio lea erenoamáš dilis eará distriktakantuvrraid ektui ja ahte dat iežas erenoamáš doaimmaid ja geatnegasvuodaid vuođul ferte danin ovddiduvvot olggobealde daid rápmáid mat gustojit dábálaš distriktakantuvrraide .
Il INNSTILLING Hovedkomi teen for kultursaker fremlegger ' fØlgende " i-nnstilling ovenfor Sametinget ved saksordfØrer Inger A. Johansen Sametinget har uttalt at det skal fØres en mediapolitikk overfor den samiske befolkning som er i samsvar med de målsettinger som prinsipielt er nedfelt fra myndighetenes side for å sikre og utvikle samenes språk , kultur og samfunnsliv .	NRK Sámi Radio galgá leat riikasáddehat sámi álbmoga várás miehtá riikka , nugo prinsihppalaččat lea mearriduvvon dálá gustovaš rápmaplánas .
Med et slikt nasjonalt forpliktende samepolitisk perspektiver det en særlig utfordring å tilrettelegge for en politikk som skal ivareta både kultur- , informasjons- og språklige hensyn innenfor et mediaområde som kringkastingssektoren .	Dát prisihppalaš oaidnu ferte dieđusge gustot joatkevaččat nu ahte NRK Sámi Radio viidáseabbo huksemis sáhttá addit sámiide seamma viiddis prográmmafálaldaga maid NRK muđui addá norgga álbmogii . Politihkkálaččat dohkkehuvvon vuoddo-oaidnu dássevuoda ja ovttadássásašvuoda hárrái gaskal sáme- ja
Sametinget vil understreke det rikspolitiske ansvar en har for å oppfylle de lovbestemmelser som skal sikre retten til samisk kulturutØvelse og dermed skape grunnlaget for kulturell likeverd i Norge .	dárogiela , nugo ovdan boahtá sámi giellalágas , buktá geatnegasvuodaid ja bidjá eambbo gáibádusaid NRK:a ovdáneapmái sámi sáddehahkan juksan dihte dási maid vuočdo-oainnu áigumušat garrasit barget beali .
Den fremtidige utviklingen av samisk kringkastingsvirksomhet er en oppgave Norsk rikskringkasting , som allmennkringkaster , må prioritere for at denne riksinstitusjonen skal oppfylle sin del av myndighetenes samepolitiske forpliktelser og ansvar .	Go lea julggáštuvvon ahte dákkáraš sáddagat gáibidit ollu návccaid , ferte guhkkit áiggi vuo1lái systemáhta1aččat bargat dan ala ahte nannet oktasaš davviriikkalaš sámi TV-sáddagiid ovtťastahttima . Nannejuvvon ovttasbargu davviriikkalaš dásis seasttašii juohke ovttaskas davviriikkalaš radio~ ja TV-ovttastumi .
I ,	Lassin eahpitkeahttá nannešii sámi oktavuođa riikka rájáid rastá .
NRK Sami Radio har fremlagt et plandokument som er ment å være en ny rammeplan for samisk kringkastingsvirksomhet frem mot år 2000 .	Sámediggi doarju strategiija jurddašeami maid rápmap1ána árva1a , dan bokte ahte NRK ásaha sierra sámi radiokánala go vá1dá atnui digitála sáddehaga jagi 2000 vuostá .
Det er positivt at at målene i den forrige rammeplanen er noenlunde oppfylt og som derfor betinger nye mål for den fremtidige radio- og fjernsynsvirksomheten .	Sámediggi lea cealkán ahte guovddáš mihttomearri sámi sáddehatdoaimmain ferte leat nannet ju1ev- ja máttasámi sáddagiid . Bajida 1 uohttámuša go plánaaššebáhpiris oidnet iežaset doaibman dan ahte Sámi Radio ga1gá sáddagiinnis juksat sámi birrasiid olles sáddehatguovlustis .
Når det fremlagte plandokumentet fØrst og fremst er å betrakte som et styringsdokument , synes dette å være tilfredsstillende ivaretatt .	Go lea plánas ásahit báikkálaš kantuvrraid Davvi- ja Mátta Tromsii nannen dihte sámi prográmmafálaldagaid lea positiivalaš vai sámi eatnatgeardánvuohta nannejuvvo .
Planen er grundig gjennomarbeidet ved at den angir konkrete langsiktige mål frem mot århundreskiftet gjennom strategier og tiltak for å nå de intensjonelie målene om å gj et fullverdig samisk etermedietilbud_ Plarujokumentet har også en slik utforming at det ivaretar det uttalte kommunikasjonsperspektivet ved at dokumentet klart formidler sameradioens informasjonsoppgaver og dens kulturelle betydning både i rikssamfunnet generelt og i det samiske samfunnet spesielt .	Seammaláhkái lea mávssolaš ja dárbbašlaš sihkkarastit julev- ja máttasámi sáddagiid ollu buorebut go dil1i lea otne . Go lea plánas ásahit sierra prográmmadoaimmaheaddjiid virggiid dáid guovlluid várás , ovttasbargguin NRK:ain ja SR:ain , sáhttá leat buorre čoavddus sihkkarastin ja nannen dihte Sámi Radio prográmmaviidodaga dáid guovlluin .
SAMEDIGGI	SÁMEDImI
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE 3/92
SAMETINGET SIDE	SIIaJ
8	9
NRK sami Radio er definert som et distriktskontor i NRK på lik linje med de distriktskontorene .	Plánaáššebábir , mii eaktuduvvo leat dat ođđa rápmaplána NRK Sámi Radioi , lea gutniáogiris plána .
Men det er en åpenbar grunn til å understreke at Sami Radio er i en særstilling i forhold til de andre distriktskontorene og at den på bakgrunn ·av ·sine spesielle oppgaver og forpliktelser derfor må utvikles utenfor de rammer som gjelder for de ordinære distriktskontorene .	Jos plána galgá čuvvojuvvot nu mo lea hábmejuvvon , gáibida dát stuorra resurssaid ja bures ovttastahttit resuršageavaheami ja mihttomearre juksama . Álohii gávdnojit mat ráddjejit , jáhkkimis eanemus rekruttema bealis , hukset ollesárvosaš sámi viidodatmediafálaldaga .
NRK Sami Radio skal være en rikskringkasting for det samiske folk i hele landet , slik det prinsipielt er fastslått i den någjeldende rammeplanen .	Doaibmaplánas eai leat váldojuvvon rekrutteren- ja oahppodoaimmat . Diedihuvvon lea ahte dát ráhkaduvvo maooil sierra plánan mas leat rekrutteren ja oahpahus / oahppu sámi mediabargiide .
Dette prinsipielle synet må selvsagt gjelde fortsatt slik at NRK Sami Radio i sin videre oppbygging kan gi samene det samme brede programtilbud som NRK ellers gir for det norske folk .	Sámediggi áigu deattuhit ahte dákkáraš pIána lea čielga eaktun gos galgá oažžut ovdanbiddjot oppanassiige ja sáhttit lihkostuvvat boahttevaš barggus ahte addit ollesárvosaš sámi viidodatmediafálaldaga NRK Sámi Radio bokte .
sametinget støtter det syn som den nye rammeplanen legger opp til , nemlig at samisk kringkasting som samisk rikskringkasting må ha riksdekkende sendinger , slik at alle samer i landet kan ta del i Sami Radios programtilbud .	Sámediggi jáhkká dasa ahte ođđa rápmaplána ráhkada vuođu hukset ollesárvosaš sámi sáddehaga danin go pIána ráhkadeaprni lea boadus NRK:a iežas julggástudasas ja dáhtus nannet sámi radioja TV-doaimmaid oassin NRK:a iežas prográ ~nafálaldagain .
InnfØringen av et 3-kanalsystem i NRK vil kunne gi plass for betydelig utvidede samiske sendinger over riksnettet og dermed nå samisktalende over hele landet .	Buohkanassii lea Sámediggi hirbmat duhtavaš plánain ja ávžžuha NRK:a ja juolludeaddji eiseválddiid dahkat buot maid sáhttet vai dát duohtan dahkkojuvvošii .
I tillegg vil dette være i tråd med Stortingets forutsetninger for å gi NRK anledning til å opprette en ny radiokanal , slik Kirke- og undervisningskomiteen har bemerket i Innst. S.nr. ( 1990-91 ) .	Eren " oamáži t lea hoahppu oažžut : - Fásta TV-sáddagiid sárnegillii - Sierra sámi radiokánala - Mánáid- ja oahpahusprorgámmaid sámegillii Váldolávdegotti árvalus mearriduvvui
samiske fjernsynssendinger på riksnettet må styrkes , slik den nye rammeplanen slår til lyd for .	ovttajienalaččat .
Den samiske fjernsynsproduksjonen idag er for spredt til å gi et tilfredsstillende tilbud .	ÁŠŠI 23/92
I erkjennelsen av at slike sendinger er svært ressurskrevende , må en på sikt systematisk arbeide for en styrket samordning av fellesnordiske samiske fjernsynssendinger . Et styrket samarbeid på nordisk basis vil være besparende for hver enkelt av de nordiske radio- og fjernsynsselskapene .	- Kopia reivves 24.01.90 Gieldadepartemeanttas Davviriikkaid Sámi Instituhttii - lohpádus nr S 2/90 - Reive 24.09.91 Gieldadepartemeanttas Sámediggái , guovttegielalašvuohta sámi gielddain - gulaskuddan - Kopia gulaskuddanreivves 24.09.91 Gieldadepartemeanttas , mielde listu gulaskuddaninstánssaid badjel - Reive 09.12.91 Sámedikkis Gieldadepartementtii - gulaskuddanáigemeari manideaprni
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE SÁMEDIcm :
SAMETINGET SIDE	I ' IN3Er srrru
12	10
I DOKUMENTER 1 ) Brev av 10.04.92 fra SØr- TrØndelag fylkeskommune 2 ) Fylkesplen for SØr- TrØndelag 1992-1995 hØringsutkast .	- Gulaskuddancealkámušat ( eai leat mielddusin ) - Gieldadepartemeantta ráporta " Guovttegielalašvuohta saml gielddain Sis-Finnmárkkus " , Davviriikkaid Sámi Instituhtta ráhkadan ( ii leat mielddusin , lea ovdal sáddejuvvon ) - Reive 14.04.92 Gieldadepartemeanttas mas mielde ráporta gulaskuddancealkámušaid čoahkkáigeasut " Guovttegielalašvuohta sámi gielddain "
Il	II
INNSTILLING	ÁRVALUs
Hovedkomiteen for organisasjonssaker fremmet fØlgende innstilling ovenfor Sametinget ved saksordfØrer John Nordfjell .	Kulturáššiid váldolávdegoddi dagai Sámediggái Ester Fjellheim bokte : čuovvovaš
1 : Sametinget finner utkastet til fylkesplan for SØr-TrØndelag 1992-1995 å være et godt utgangspunkt for å bygge opp om det overordnede målet fylkeskommunen har satt . 2 : Fylkesplanutkastet inkluderer et avsnitt og en strategi for arbeidet med samiske spØrsmål i fylket .	1 Álggahus Sámediggi lea duhtavaš go Gieldadepartemeanta lea oaidnán dárbbu árvvoštallat doarjaga beavttu mii addojuvvo departemeantta bušeahta kap. 503 , poasta 60 bokte , daid liigegoluide mat bohtet guovttegielalašvuočas sámi gielddain Sis-Finnmárkkus .
Det kan synes som om man på bakgrunn aven sektororientering , hat valgt å omtale samiske spØrsmål under kapittelet " Kultur og regional utvikling " . Sametinget er prinsippielt opptatt av å bryte med sektortenkningen i samepolitisk sammenheng .	Prošeaktaráporta maid Davviriikkaid Sámi Instituhtta lea ráhkadan Gieldadepartemeantta ávžžuhusa mielde addá buori gova otnáš dilis sámegiela geavaheami ektui gieldalaš hálddašeamis daid áigeguovdilis gielddain .
Tinget ser det som viktig at fylkeskommunen sØker å presentere utfordringer i forhold til den samiske befolkningen i en mer helhetlig sammenheng .	Sámediggi jáhkká ahte dát ráporta sáhttá addit guovddáš eiseválddiide buoret áddejumi das mii guoská ekonomiijai jOčihit guovttegielalaš gieldda .
Sametinget vil på denne bakgrunn fremme fØlgende forslag til tilleggspunkt under kapittel 3 :	Ráporta čájeha maiddái makkár eavttut fertejit devdot daid ovttaskas gielddain nu ahte geavatlaččat galget sáhttit leat guovttegielalaččat .
ARBEIDE FOR EN DYNAMISK SAMISK KULTURUTVIKLING MED BÆREKRAFTIGE SAMISKE SAMFUNN I SØR-TRØNDELAG FYLKE .	Dát ferte Sámedikki oaivila mielde ráhkadit vuođu guovttegielalašvuođa doarjaga sturrodahkii stáhtas gielddaide .
Sametinget mener at også andre forslag til tiltak for å styrke bruken av samisk språk i samiske kommuner hØrer inn under Samisk språkråds arbeidsoppgaver .	Sámediggi jáhkká maiddái ahte gielddat iežaset sámegiela geavaheami strategiijalaš plánain ja doaibmaplánain gieldalaš hálddašeamis , sáhttet geavahit ávkin daid dieđuid mat ovdanbohtet ráporttas .
1 : Sametinget finner utkastet til fylkesplan for SØr-TrØndelag 1992-1995 å være et godt utgangspunkt for å bygge opp om det overordnede målet fylkeskommunen har satt . 2 : Fylkesplanutkastet inkluderer et avsnitt og en strategi for arbeidet med samiske spØrsmål i fylket .	Ráporta čujuha namalassii ahte gielddain eai oro leamen čielga giellapolitihkkálaš strategiijat , ja ahte mihttomearit buorebut fertejit dávistit plánaide ja daid duohtan dahkamiidda .
Det kan synes som om man på bakgrunn aven sektororientering , hat valgt å omtale samiske spØrsmål under kapittelet " Kultur og regional utvikling " .	Sámediggi oaidná deháIažžan ahte gieIddat ráhkadit vuogádaga mii čájeha man Iáhkái guovttegielalašvuođa ruđat konkrehtaIaččat Ieat geavahuvvon .
Tinget ser det som viktig at fylkeskommunen sØker å presentere utfordringer i forhold til den samiske befolkningen i en mer helhetlig sammenheng .	Dákkáráš duodaštus mieIddisbuktá ahte gielddat leat ollu gievrabot go galget duodaštit lassijuolludusaid dárbbu dán ulbmilii .
Sametinget vil på denne bakgrunn fremme fØlgende forslag til tilleggspunkt under kapittel 3 :	Doaibmabijut
ARBEIDE FOR EN DYNAMISK SAMISK KULTURUTVIKLING MED BÆREKRAFTIGE SAMISKE SAMFUNN I SØR-TRØNDELAG FYLKE .	Sámediggi doarju gulaskuddaninstánssaid cealkámušaid ahte lea stáhta ovddasvástádus láhčit diliid nu ahte sámi gielddat
SAMEDIGGI	SÁMEDIXIT
SAMEDIGGE MØTEBOK	SÁMEDImE ČDAI-IKKnmRJI
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE 3/92
SAMETINGET SIDE	SIIru
13	11
Ved siden av å være en næring med bra lØnnsomhet og et balansert ressursuttak , representerer den forutsetningen for de samiske samfunns eksistens i SØr-TrØndelag fylke .	maiddái ekonomiija dáfus galget sáhttit bidjat johtui doaimmaid maiguin nannet sámegiela geavaheami gielddain .
Sametinget vil vise til Stortingsmelding nr. 28 ( 1991-92 ) En bærekraftig reindrift , der reindriften i de sØr-samiske områder berØmmes for den måten næringen har utviklet seg , med hensyn til ressursforvaltning og lØnnsomhet .	Diggi áigu goittotge deattuhit ahte maiddái gielddain lea ovddasvástádus ja geatnegasvuohta suodjalit gielalaš ja kultuvrralaš eatnatgeardáivuoda iežaset gielddain . Sámegielas galgá leat árvu iešalddis , ja iige noaddi ja váttisvuohta .
Samtidig gjør Stortingsmeldingen det klart at . den samiske reindriften i sØr må skjermes mot arealinng ~ep og få styrket rettighetene innen reinbeitedistriktene .	Sámediggi oaivvilda ahte gielddain lea ovddasvástádus prioriteret doaimmaid maiguin nannet sámegiela geavaheami iežaset dábálaš bušeahttarápmaid siste .
·på bakgrunn av det ovenstående foreslår Sametinget at fØlgende avsnitt innarbeides i kapittel 7.3 : REINDRIFT Reindriftsnæringen i Sør-Trøndelag , representerer på den ene siden det viktigste grunnlaget for den sør-samiske kultur og samfunnsliv , og på den annen side en lønnsom næring med et enestående produkt .	Sámediggi čujuha mearrádussii áššis 4/92 válddi ja doaimmaid sirdima birra Sámediggái , ja áigu bargat dan ala ahte poasttat departemeantta bušeahtas sámi ulbmiliidda sirdojuvvojit oktasaš bušeahttakapihttalii ; kap. 503 Doarjja sámi ulbmiliidda , mas leat poasttat 01 Bálkkát ja mávssut 11 Dávvirat ja bálvalusat 50 Sámi kultur- ja ealáhusfoanda 70 Eará sámi ulbmilat
På den annen side utnytter næringen ressurser som har liten alternativ mulighet for anvendelse i næringsøyemed .	Dáláš kap. 503 , poasta 60 Sámi dulkabálvalus ja guovttegielalašvuohta , doarjja gielddaide , sirdojuvvojit postii 70 Eará sámi ulbmilat .
Sør-Trøndelag fylke er innstilt på å følge opp de intensjoner som ligger i St. meld nr : 28 [ 1991-92 ) En bærekraftig reindrift , med hensyn til å styrke arealvernet for reindriften i fylket .	Sámediggi čujuha Sámi giellaráđi ásaheapmái ja addá giellaráddái bargun evttohit ođđa kriteriijaid gielddaid guovttegielalašvuođa doarjaga juohkkimii .
DELMAL REINDRIFT REINDRIFTENS AREALER OG RESSURSGRUNNLAG MA SIKRES INNENFOR Reinbeitedistriktene I FYLKET .	Sámediggi oaivvilda ahte giellaráddi berre juohkit ruđaid mat otne leat várrejuvvon sámi dulkabálvalussii ja guovttegielalašvuhtii , kap. 503 poasta 60 .
Reindriftspolitikken MA TILSTREBE EN OPTIMAL VERDISKAPNING I FORHOLD TIL DE TILGJENGELIGE BEITEOMRADER FOR A SIKRE DET MATERIELLE GRUNNLAGET FOR DEN SAMISKE BEFOLKNING I FYLKET .	Sámediggi oaivvilda ahte maiddái eará doaibma evttohusat nannet sámegiela geavaheami sámi gielddain gullet Sámi giellaráđi bargosuorgái . Váldolávdegotti árvalus mearriduvvui
FYLKET SKAL TILSTREBE A ØKE INFORMASJONEN OG KUNNSKAPEN OM NÆRINGEN , OG FOREBYGGE KONFLIKTER MELLOM REINDRIFTEN OG ANORF .	ÁŠŠI 24/92 I
PRIMÆRNÆRINGER .	ovttajienalaččat .
SAMEDIGGI	ÁŠŠEBÁHPIRAT
SAMEDIGGE MØTEBOK	sÁMEDIan
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE 3/92 II
SAMETINGET SIDE	SIIDJ
14	12
Tilsvarende som for jordbruket og viltstell bØr reindriften nevnes i kapittel 8.3 under arealbruk .	ÁRVALUs
4 : Samiske spØrsmål er i fylkesplanen berØrt under kapittel 10.3 . Sametinget foreslår at avsnittet om samene i fylket får egen overskrift og plasseres foran punktet kalt " Samordningsoppgaver " som eget punkt .	Organisašuvdnaáššiid váldolávdegotti ovddida čuovvovaš árvalusa Sámediggái áššeovddideaddji John Nordfjell bokte : 1 : Sámediggi gávnnaha ahte Mátta-Tr0ndelága fylkaplána 1992-1995 lea buorre álgun dasa ahte juksat dan bajitdási mihttomeari maid fylkagielda lea bidjan .
Dette vil danne en innledning til de samordningsoppgaver og strategier fylket skisserer .	2 : Fylkaplánas lea teakstaoassi ja strategiija fylkka sámi gažaldagaid barggu várás .
Sametinget foreslår at punktet om samiske spØrsmål får fØlgende utforming : SAMENE I SØR-TRØNDELAG Samene er en etnisk minoritet i Norge .	Orru leamen nu ahte sektuvrraide ráddjejuvvoma duogážin , lea válljejuvvon váldit sámi gažaldagaid barggu birra kapihttalis " Kul tuvra ja guovlulaš ovdáne .
og danner en del av befolkningen i Sør-Trøndelag fylke . '	apmi " .
Samenes bidrag til det kulturelle og etniske mangfoldet i fylket er av sentral verdi .	Sámediggi lea prinsihppalaččat áigumin heaittihit sektuvralaš jurddašeami sámepolitihkkálaš oktavuooain .
Dette med sikte på at framtidige samepolitiske tiltak får en bredest mulig oppslutning i de	Diggi oaidná dehálažžan ahte fylkagielda geahččala ovdanbidjat hástalusaid sámi álbmoga ektui eambbo ollislaš oktavuooas .
lokalmiljø tiltakene iverksettes . Et godt samarbeid med Sametinget vil bidra til en slik utvikling .	Sámediggi áigu dainna duogážin ovddidit čuovvovaš evttohusa lassičuokkisin kapihttalii 3 : .
Dette også med sikte på en mest mulig harmonisk sameksistens mellom samisk og norsk kultur i fylket .	BARGAT NANA SÁMI KULTUVRALAŠ OVDÁNEAMI BEALI MAS LEA NANA BISSOVAŠ SÁMI SERVODAT MÁTTA-TR0NDELÁGA FYLKKAS .
Den sør-samiske befolkningen representerer en minoritetskultur i hele det sør-samiske området . og i samisk sammenheng forøvrig .	Lassin go ealáhus bures lea gánnáhahtti ja mas resuršageavaheapmi lea dássedeattus , ovddasta eavttu sámi servodaga eallinvejolašvuhtii Mátta-Tr0ndelága fylkkas .
Befolkningsgruppen er utsatt for sterk p ~virkning fra storsamfunnet . og deres livs- og kulturform står i fare for å dø ut .	Sámediggi áigu čujuhit Stuorradiggedieoáhussii nr. 28 ( 1991-92 ) Nana bissovaš boazodoallu , mas boazodoallu máttá-sámi guovlluin rápmojuvvo man láhkái ealáhus lea ovdánan , resuršahálddašeami ja gánnáhahttivuooa dáfus .
Denne tendensen ble ytterligere forsterket gjennom Tjernobyl-katastrofens følger for sør-samene og deres viktigste næring . reindriften .	Seammás boahtá Stuorradiggedieoáhusas čielgasit ovdan ahte sápmelaččaid boazodoallu máddin ferte gáhttejuvvot arealameaššumiid vuostá ja vuoigatvuooaid ferte nannet boazodoalloguovlluin .
SAMEDIGGI	Danin gávnnaha Sámediggi lunddolažžan ahte boazodoallu ealáhussan oažžu fuopmášumi fylkaplánas .
Spesielt viktig er det å sikre det sØr-samiske språket samt de rike håndverkstradisjonene ( duodji ) .	Bajábealde namuhuvvoma duogážin evttoha Sámediggi ahte čuovvovaš teakstaoassi biddjojuvvo kapihttalii 7.3 : BOAZODOALLU
Her må det satses på samarbeid med samiske institusjoner ( bl.a. Samiid Duodji ) og Sametinget . Dessuten er det viktig å sikre sØr-samisk næringsvirksomhet· gjennom å sikre naturgrunnlaget .	Boazodoalloealáhus Mátta-Trt2Jlldelágas , ovddasta álggos vuos deháleapmos VUOaU mátta-sámi kultuvrii ja servodateallimii , ja nuppe bealis gánnáhahtti ealáhusa vearditmeahttun produvttain .
Sametinget har i sin plan for 1991 - 1993 uttalt at strategien for den framtidige nærings- og samfunnsutvikling i de samiske områdene nå bØr legges om fra å betrakte disse som distriktspolitiske norske utkanter til samiske sentra med b ~hov for ekstraordinære tiltak .	Ealáhus ovddasta ovttabeallásaš oainnu mielde borramušgálvoprodukšuvnna vuoaauduvvon oaasmahttin vejolaš resurššaide mas resurša geavaheapmi lea dássedeattlls , ja mas uhccán leat birasváikkuhusat .
SØr-TrØndelag fylkeskommune slutter seg tiL . dette ~ynsptmktet .	Boazodoallu fylkkas lea stuorra hástalusaid ovddabealde areála sihkkarastima dáfllS .
Det er de statlige myndighetene som fØrst og fremst har ansvaret for å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i landet kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Ealáhlls gáibida veahka ollu areálaid , ja lea rašši meaššumiidda ja nuoskkideapmái . Nuppe bealis geavaha ealáhus resurssaid main lea uhccán molsaeaktolaš geavahan vejolašvuohta ealáhusulbmiliidda .
Samtidig har fylkeskommunen og kommunene ansvar for at den almenne samfunnsplanleggingen særlig ivaretar hensynet til samiske næringer .	Mátta-TH:mdelága fylka lea gearggus ČtlOvvoli t daid áigumušaid mat leat Sd. dieeJ . nr. 28 ( 1991-92 ) Nana bissovaš boazodoallu , dainna ulbmiliin ahte nannet areálagáhttema boazodollui fylkkas .
Det må derfor tas spesielle hensyn til samiske forhold i all fylkeskommunal planvirksomhet , og det må også gis bred plass for samiske spØrsmål i den kommunale planleggingen ( i de kommuner det bor samer ) .	OASSEMlHTTOMEARRl BOAZODOALLU BOAZODOALU AREÁLAT JA RESURŠAVUODDU FERTE SlHKKARASTOT FYLKKA Boazodoalloguovlluln . BOAZODOALLOPOLlTlHKKA FERTE RAHČAT DAN ALA AHTE OAŽŽUT BUOREMUS BOHTOSllD GUOHTONRESURŠŠAlN DAlD GUOHTONGUOVLLUlD EKTUl MAT GÁVDNOJlT SlHKKARASTlN DlHTE MATERlALAŠ VUODU SÁMl ÁLBMOGA VÁRÁS FYLKKAS .
A gjennomfØre nasjonale samepolitiske retningslinjer for forholdet til samene er en utfordring i denne sammenhengen .	FYLKA GALGÁ BARGAT DAN ALA AHTE LASlHlT DlEHTOJUOHKlMA JA DlEDUlD EALÁHUSA BlRRA , JA OVDDALGlHTll GEAHČČALlT CAGGAT RllDDUlD GASKAL BOAZODOALU JA EARÁ VUODDOEALÁHUSAlD .
Oppbygning av kompetanse om samiske forhold på det kommunale og fylkeskommunale plan er en forutsetning for dette .	STRATEGllJAT BOAZODOALLU Arealplánen gieldalaš ja fylkagieldalaš dásis , ferte áššálaččat vuhtiiváldit boazodoalu dili .
SpØrsmålet om lokale sameutvalg og egne samekonsulenter i kommunene bØr vurderes i denne sammenhengen . 5 : Forslaget om egne sameutvalg ble reist av Samerettsutvalget i NOU 1984:18 , men ble ikke lovfestet .	Dutkan , máhttaheapmi ja diehtonjuohkin sierralágan vuoeJeJoealáhusaid ovttasbarggu birra ja gueJet guoimmiset váikkuhusat luondduresurššaid geavaheamis fylkkas ferte lasihuvvot dainna ulbmiliin ahte ovddalgihtii hehttet riidduid gaskal boazodoalu ja eará vuoeJeJoealáhusaid .
SpØrsmålet bØr nå tas opp til drØftelser både i fylkeskommunen og i aktuelle kommuner .	Bohccobiergo márkanvejolašvuoeJaid ferte ovddidit plánaáigodagas mas ulbmiliin lea vuovdit olgomárkaniidda .
Sameutvalgene vil kunne bidra til å styrke det samiske preg og det samepolitiske arbeidet i kommunene .	Seammaláhkái go eanandoallu ja fuoddoealáhus berre boazodoallu namuhuvvot kapihttalis 8.3 areála geavaheami vuolde .
Utvalgene vil sterkt bidra til å synliggjØre arbeidet med samiske spØrsmål i kommunene .	4 : Sámi gažaldagat leat fylkaplánas guoskkahallon kapihttalis 10.3 .
I denne forbindelsen vil det være naturlig å reise spørsmål om statlig finansiering av utgiftene til utvalgene og til eventuelle kommunale samekonsulenter . Samisk representativitet er viktig i utvalgene .	Sámediggi evttoha ahte teakstaoassi sámiid birra fylkkas oažžut sierra bajilčállosa ja biddjojuvvo ovddabeallái čuoggá mii lea gohčoduvvon " OVTTASTAHTTlNDOAlMMAT " sierra čuokkisin .
Det vil derfor være naturlig at Sametinget fastsetter kriterier for etablering av ordningen og tildeling av midJ .	Dát ráhkadivčče álggu daid ovttastahttindoaimmaide ja strategiijaide fylka hábme . Sámediggi evttoha ahte čuokkis sámi gažaldagat oažžu čuovvovaš hámi :
SAMEDIGGI	SÁMEDImI
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE 3/92
SAMETINGET SIDE	SIIDJ
16	14
6 : Sametinget har i sin plan for 1991 - 1993 en uttalt strategi om å fortsette å bygge ut gode samarbeidsformer med andre organer , instanser og .	SÁMIT MÁTTA-TR0NDELÁGAS Sámit 1 eat etnihkká1aš veahádat Norggas , ja 1 eat oassin Mátta-Trl2JDde1ága fy1kka á1bmogis . Sámiin gl. lovddáš árvl .
Med utgangspunkt i den betydning fylkeplanleggingen har fått og vil få i framtiden er det av stor betydning så snart som mulig å finne fram til konkrete ordninger som medfØrer at Sametinget kommer inn i fylkesplanprosessen på et tidligere tidspunkt enn i hØringsrun9.en .	l oassin kl. l1tl.lvrra1aš ja etnihkka1aš eatnatgeardáivuoi1as mii 1 ea fy1kkas , ja bajit dási mihttomearrin berre danin 1 eat gáhttet ja ovddidit dán rikkisvuoi1a . Dát dainna u1bmi1iin ahte boahtteáiggi sámepo1itihkka1aš doaimmat nu govdádit go vejo1aš dohkkehuvvojit báikká1aš birrasiin gos doaimmat biddjojit johtui .
Samenes bruksrett står her svakt i rettspraksisen .	Buorre ovttasbargu Sámedikkiin veahkehivčče dákkáraš ovdánahttima .
Private grunneiere bestrider samenes beiterett også innenfor reinbeitedistriktene , og for medhold i dette også i hØyesterett , slik som KorssjØfjelldommen .	Dát 1 ea maiddái dainna u1bmi1iin ahte sámi ja dáčča ku1tuvra fylkkas nu bures go vejo1aš sáhttet 1 eat bá1dda1agaid .
Representanten Ester Fjellheim fremmet fØlgende forslag : Tsjernobylulykken har rammet den sØr- samiske befolkning sterkt på grunn av deres næring og leveform .	Mátta-sámi á1bmot ovddasta veahádatku1tuvrra olles mátta-sámi guov11us , ja mui1ui sámiid oktavuoi1as . Á1bmotjoavku 1 ea gi11án garra váikkuhusaid stuorra servodaga bea1is , ja sin ea11in- ja ku1turvuogit 1 eat váras jávkat eret .
De strålehygieniske konsekvenser av ulykken er en stor utfordring både i den forebyggende helsetjenesten og i helseforskningen .	Dát šattai ain eambbo-gievrut Tjernoby1-1ihkohisvuoi1a váikkuhusaid bokte maid dat buvttii mátta-sámiide ja sin dehá1eapmos ea1áhussii , boazodo11ui .
Staten og fylkeskommunen bØr i samarbeid snarest initiere prospektive forskningsprosjekter for å avdekke de langsiktige konsekvenser den radioaktive stråling har , spesielt innen kreftforskningen .	Dás ferte geahčča1it ovttasbargat sámi ásahusaiguin ( ea.ea. Sámiid Duodji ) ja Sámedikkiin . Mui1ui 1 ea dehá1aš sihkkarastit mátta-sámi ea1áhusdoaimmaid 1uondduvuoi1u sihkkarastima bokte .
Representanten John Nordfjell fremmet fØlgende forslag : I arbeide med å styrke samisk kulturliv vil Mijjieh Aarjeledtjh også nevne behovet for bygging av eget ~amisk kulturhus på RØros som er det naturlige samiske sentrum for samene i RØrosregionen .	Sámediggi 1 ea p1ánastis 1991 - 1993 cea1kán ahte strategiija boahttevaš ea1áhus- ja servodatovdáneami hárrái sámi guov11uin berre dál nuppástahttot nu ahte ii šat oidnit dáid guov11upo1itihkká1aččat norgga boaittobea11in muhto sámi guovddážin mat dárbbašit sierra doaimmaid .
Et eget kapittel i Fylkesplanen for SØr- TrØndelag vil måtte få samiske spØrsmål klarere frem med virkninger ned på de enkelte kommuners nivå .	Perte danin erenoamážit vuhtiivá1dit sámi di1iid buot fy1kagie1da1aš p1ánema oktavuoi1as , ja ferte addot govda sadji sámi gaža1dagaide gie1da1aš p1ánemis ( daid gie1ddain gos sámit orrot ) .
III	Lea hásta1ussan dán oktavuoi1as ráhkadit nášuvnnalaš sámepolitihkká1aš njuolggadusaid oktavuoi1a birra sámiide .
VOTERING Jarle Jonassens tilleggsforslag til punkt 4 enstemmig vedtatt .	Máhtolašvuoi1a huksen sámi diliid birra gieldalaš ja fylkagieldalaš dásis leat eaktun dasa .
nytt 3 avsnitt ble Ester Fjellheims tilleggsforslag til nytt siste avsnitt ble enstemmig vedtatt .	Gažaldat báikkálaš sámelávdegottiid ja sierra sámekonsuleanttaid birra gielddain berre árvvoštallot dán oktavuoi1as .
SAMEDIGGI	SÁMEDIG ; I
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE srrru
SAMETINGET SIDE	3/92
17	15
John Nordfjells forslag ble enstemmig oversendt til Sametingsrådet for innredigering i teksten .	5 : Gažaldat sierra sámelávdegottiid hárrái evttohuvvui Sámi vuoigatvuođaid lávdegotti bealis NAC:as 1984.18 , muhto ii čadnojuvvon láhkii .
ENDELIG VEDTAK . Hovedkomiteens innstilling med tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt .	Gažaldat berre dál váldojuvvot guorahallama vuollái sihke fylkagielddas ja áigeguovdilis gielddain .
SAK 25/92 , REGLER FOR BRUKEN AV SAMISK SPAK I SAMETINGET	Sámelávdegottit sáhtašedje veahkehit nannet sámevuoda ja sámepolitihkkálaš barggu gielddain .
I DOKUMENTER Sametingsplen - strategi 5.6.3.2 5 ameioven jf. kap~ 3 , språkbestemmelsene og same lovens §§ 2-13 og 2-14 .	Sámedikki áddejumi vuooul lea lávdegottiid ásaheapmi ovddimuččat . áigeguovdil gielddain gos ássan lea bieogguid ja gos uhccán orrot sámit .
Forskrifter til same lovens språkregler Veiledning til forskrift til samelovens spåkregler Ot.prp. nr. 60 ( 1989~90 ) Samisk språk	Dán oktavuooas livčče lunddolaš jurddašit ahte stáhta ~uhtadivčče lávdegottiid ja gieldalaš sámekonsuleanttaid goluid .
Il INNSTILLING Hovedkomiteenfor organisasjonsaker fremmet fØlgende innstilling overfor Sametinget ved saksordfØrer Maret Guhttor :	Sámiid ovddadus livčče dehálaš lávdegottiin .
GENERELT Sametinget vil med henvisning til Sametingsplanen 1991-93 og VP 1992 , fastsette fØlgende kriterier for styrking av samisk språk i sitt system .	Danin livčče lunddolaš ahte Sámediggi mearridivčče kriteriijaid ortnega ásaheapmái ja ruoaid juohkimiidda . Sámediggi áigu doarjut dákkáraš vuolggahemiid .
Disse punktene er veiledende når fremtidige mål , strategier og virkemidler utformes . a } Opplæring i samisk må prioriteres i forhold til dagens ordning .	6 : Sámediggi lea plánastis 1991 - 1993 cealkán strategiija ahte joatkit hukset buori ovttasbargovugiid eará orgánaiguin , ásahusaiguin ja eiseválddiiguin .
b ) Forholdene skal tilrettelegges slik at personalet er i stand til å imØtekomme de prinsipper Sametingets plenum har vedtatt .	Ulbmil ~in livčče ásahit ovttasbargovugiid gažaldagain mat čujuhit eambbo ruovttoluotta nugo omd. sierralágan plánen , j.d.
Målsettingen bØr være at ansatte i Sametinget skal lære samisk muntlig og kunne skrive dokumenter de selv produserer på samisk . c ) Ansatte skal gis mulighet til permisjon med lØnn for å studere samisk .	Goálggos váldá vuoou makkár mearkkašupmi fylkaplánen lea ožžon ja oažžu boahtteáiggis lea stuorra mearkkašupmi nu jooánit go vejolaš gávdnat konkrehtalaš ortnegiid mat mielddisbuktet ahte Sámediggi boahtá fylkaplána prosessii mielde ovdal gulaskuddanvuoru .
SAMEDIGGI SAMEDIGGE MØTEBOK	Áirras Jarle Jonassen ovddidii
SAMETINGET SIDE	čuovvovaš árvalusa :
e ) Bruk av samisk skriftlig i tillegg til norsk i den daglige saksbehandlingen bØr honoreres .	Erenoamáš áitta lullisámi kultuvrii leat guohtoneatnamiid rihkkumat . Sámiid geavahanvuoigatvuooain lea heajos doarjja riektigeavaheamis .
f ) Det utarbeides en plan der målsettingen bØr være at 50% av ansatte kan bruke samisk skriftlig og 80 - 100% av ansatte bruker samisk muntlig om 3 år .	Priváhta eananeaiggádat biehttalit sámiid guooodanvuoigatvuooaid maiddái boazobiirriid siste , ja Allariekti ge mieoiha dasa , nu go Korssj0fjell-duomus .
REGLER FOR BRUKEN AV SAMISK SPRAK I SAMETINGET - UTKAST	Áirras Ester Fjellheim ovddidii čuovvovaš
( Fastsatt av Sametinget ... / ... 1992 med hjemmel i Sametingets forretningsorden § 41 ) § 1	Tsjernolbyl-lihkohisvuohta lea deaividan mátta-sámi álbmoga garrasit sin ealáhusa ja eallinvugiid geažil .
Formålet er å realisere bruken av samisk språk i Sametinget og stimulere til og styrke kompetansen i samisk i Sametingets organisasjon . §	Lihkohisvuooa suonjarbuhttisvuooa váikkuhusat leat stuorra hástalussan sihke gáhttejeaddji dearvvasvuooabálvalussii ja dearvvasvuooa dutkamii . SÁMEDIGTI
2	16
Samisk språk - definisjon	Stáhta ja fylkagielda berrejit ovttasrádiin farggamusat bidjat johtui du ~kanprošeavttaid prográmma gávdnan dihte makkár guhkešáigásaš váikkuhusat bohtet rádioáktiivvalaš suonjarteamis , erenoamážit borasdávdadutkama oktavuođas .
Med samisk språk forstås en av hovedmålformene nordsamisk , lulesamisk og sørsamisk . §	Áirras John Nordfjealla ovddidii čuovvovaš árvalusa : Sámi kultureallima nannen barggus áigu Mijjieh Áarjeledtjh maiddái namuhit dárbbu hukset sierra sámi kulturviesu R0rosii mii lea lunddolaš sámi guovddáš sámiide R0rosguovllus .
Saksfremlegg , innstillinger , uttalelser og vedtak , samt protokoller og forhandlingsreferater skal foreligge på samisk og norsk . §	Sierra kapihttal Lulli-Tr0ndelága fylkaplánas galggašii oažžut sámi áššiid čielgaseabbot ovdan mas leat mielde váikkuhusat gitta eaokil gielddaid dássái .
4 Pressemeldinger , kunngjØringer , annonser og skjema	Jarle Jonassena lassiárvalus čuoggái 4 , ođđa 3. teakstaoassi mearriduvvui ovttajienalaččat .
Pressemeldinger og alle kunngjøringer og annonsering skal skje på samisk og norsk .	Ester Fjellheima lassiárvalus ođđa maoimuš teakstaoassin mearriduvvui ovttajienalaččat .
Skjema som brukes skal foreligge på samisk og norsk , samt rettledninger for disse . §	John Nordfjella lassiárvalus sáddejuvvui ovttajienalaččat Sámediggeráddái teavstta sisa hápmemii .
5	Váldolávdegotti árvalus oktan lassiárvalusaiguin mearriduvvui ovttajijenalaččat .
Korrespondanse	ÁŠŠI I 25/92
Korrespondanse med offentlige lokale og regionale organ ( def .	sÁMEGIELA GFAVAHE'.AMI NJOOIillAIlJSAT SÁMEDIKKIS ÁŠŠEBÁHPIRAT
i Samelovens kap. 3 § 3-1 ) i forvaltningsområdet skal i hovedsak skje på samisk . Dette gjelder også offentlige og private samiske institusjoner og organisasjoner .	- Sámediggeplána - strategiija 5.6.3.2 Sámeláhka gč. kap. 3 , giellanjuolggadusat ja Sámelága §§ 2-13 ja 2-14 - Sámelága giellanjuolggadusaid ásahus - Sámelága giellanjuolggadusaid ásahusa oaivadus - Od.prp. nr. 60 ( 1989-90 ) Sámegiella ( ii mielddusin )
Korrespondanse med offentlige og private samiske institusjoner og organisasjoner utenfor forvaltningsområdet , skal foregå på samisk og norsk .	I I ÁRVAWS Organisašuvdnaáššiid váldolávdegoddi ovddidii čuovvovaš árvalusa Sámediggái áššeovddideaddji Máret Guhttor bokte : 1 .
SAMEDIGGI	OPPALAčřm '
SAMEDIGGE MØTEBOK	SÁMEDIa ; I
SAEMIEDIGKIE 3/92	SAEMIEDIGKIE 3/92
SAMETINGET SIDE	SAMEIT ' t ' GEr
19	17
Den individuelle rett ·til språkfrihet i fØlge same lovens § 2-13 skal kunne praktiseres under Sametingets forhandlinger i plenum og møter i komiteer og andre utvalg . §	Sámediggi áigu čujuhettiin Sámediggeplánii 1991-93 og doaibmapláni i 1992 , mearridit čuovvovaš kriterijaid nannet sámegiela iežas vuogádagas . Dát čuoggát galget čujuhit mo boahttevaš mihtut , strategiijat ja váikkuhangaskaoamit hábmejuvvojit .
Sametingets plenum kan foreta endringer i reglene . §	a ) Sámegiela oahpaheami galgá prioriteret otnás ektui .
Til § 3 Saksbehandling I § 3 i reglementet er det foreslått at saksfremlegg og forslag til vedtak skal skrives på samisk og norsk .	b ) Diliid galgá láhčit nu ahte bargit sáhttet dustet daid prinsihpaid maid Sámedikki ollesčoahkkin lea mearridan .
Her vil en velge å bruke samisk og norsk på dokumenter som gjelder den utadrettete virksomhet , derfor vil en ikke foreslå at saksfremlegg for saker i Samisk utviklingsfond skrives på samisk .	Mihttomearrin ' berre leat ahte Sámedikki bargit galget oahppat sárnegiela njálmmálaččat ja sáhttit geavahit dan daid áššebáhpiriin maid sii ieža ráhkadit .
Fondssakene er unndratt offentlighet og legges kun frem for fondsstyret til behandling .	c ) Bargit galget oažžut vejolašvuođa virgelohpái oktan bálkkáin lohkan dihte sárnegiela .
Vedtakene sendes ut til offentligheten . Til § 4 Pressemeldinger , kunngjØringer , annonser og skjema Al .	d ) Giellaoahpahusdoairnrnat galget váldojuvvot mielde jahkásaš doaibrnaplánaide sierra teakstaoassin .
le kunngjØringer , annonser og pressemeldinger jf. § 4 i reglementet foreslås sendt ut på samisk og norsk .	e ) Jos geavaha sámegiela čálalaččat lassin dárogillii beaivválaš áššerneannudearnis berre dát bálkášuvvot .
Skjema som brukes i Sametinget skal så langt det er mulig foreligge også på samisk . Alle kunngjØringene må være både på samisk og norsk , fordi Tinget henvender seg til samer over hele landet .	f ) Ráhkaduvvo pIána gos mihttornearrin berre leat ahte 50% bargiin sáhttet geavahit sárnegiela čálalaččat ja 80 100 % bargiin geavahit sárnegiela njálrnrnálaččat golrnma jagi geahčen .
Dette vil være med på å synliggjØre og tilgjengeliggjØre samisk språk også utenfor virkeområdet .	g ) Doairnrnaid johtui bidjarna sáhttá árvvoštallot biddjot bargiidlávdegoddái nu ahte bargiid ovddasteaddjit leat mielde go gielladoaimmaid duohtan dahkan galgá rnearriduvvot nugo lea eaktuduvvon sierralágan šiehtadusain gaskal bargoaddi ja bargiid .
SAMEDIGGI	2 .
SAMEDIGGE MØTEBOK SAEMIEDIGKIE 3/92	sÁMEmELA GFAVAI-IE'.AMI NJUOIG3AUJSAT SÁMEDIKKIS - ÁRVALUs
SAMETINGET SIDE	čoahkkinortnega
20	§ 1
Til § 5 Korrespondanse All korrespondanse med offentlige lokale og regionale organer l forvaltningsområdet jf. § 5 i reglementet er foreslått å skje 1 hovedsak på samisk .	Ulbrnil Ulbrniliin lea duohtan dahkat sárnegiela geavahearni Sárnedikkis ja rnovttidahttit ja nannet sámegiela máhtolašvuoda Sárnedikki oganisašuvnnas . §
Dette er ikke pålagt i Same lovens språkbestemmelser , men foreslås som et virkemiddel for å oppfylle lovens intensjoner .	2
Av samme grunn er det også naturlig at samiske organisasjoner og institusjoner bruker samisk i korrespondansen med hverandre .	Sárnegiella - definišuvdna
I tillegg har alle som henvender $eg skriftlig på samisk , rett til skriftlig svar på samisk ( jf. kap. 3 § 3-3 i Sameloven ) .	Sárnegiellan áddejuvvojit váldosuoprnanvuogit davvisárnegiella , julevsámegiella ja rnáttasárnegiella . § 3
Dette foreslås å gjelde alle som vil bruke samisk språk ~~erfor Sametinget~ også fra personer utenfor virkeområdet og utenfor landets grenser .	Áššerneannudeaprni
Til § 6 Samisk språk - praktisering Det synes å være urimelig å forlange andre regler for forhandlingsspråk i sametingsrådet . ,	Áššeovddidus , árvalusat , cealkámušat ja rnearrádusat , ja čoahkkingirjjit ja šiehtadusreferáhtat galget leat sárne- ja dárogillii . SÁMEDIGGE ČDAHKKINTIRJI
4 .	§ 4
FORHANDLINGER	SABYITEDIGKIE
Sametingsrådet bemyndiges å iverksette reglene etter gjennomgående forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene .	Preassadiedáhusat , diedáhusat , almmuhusat ja skovit Preassadiedáhusat ja buot diedáhusat ja almmuhusat galget dahkkojuvvot sáme- ja dárogillii .
III ENDELIG VEDTAK : Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Skovit mat geavahuvvojit galget leat sámegillii ja dárogillii , ja daid rávačállagat . §
SAI 26/92	5 Reivviid
Landbrukskomiteens INNSTILLING OM FREMTIIG Reindriftspolitikk	Reivviid čállin almmolaš báikkálaš ja guovlulaš orgánaiguin ( def .
I INNLEVERTE FORSLAG Representant . en Age Pedersen fremmet fØlgende forslag .	Dát guoská maiddái alrnrnolaš ja priváhtalaš sámi institušuvnnaide ja organisašuvnnaide .
Sametinget finner at landbrukskomiteens innstilling til St.meld. 28 1991-92 på sentrale punkter er motstridende og dermed utjenelig som grunnlag for fremtidens reindriftspolitikk , og anmoder innstendig de politiske partigrupper i Stortinget om å vurdere saken en gang til fØr den avgjØres i Stortinget .	Čállosat galget vástiduvvot dan gillii maid sáddejeaddji lea geavahan . Reivelonuhallan alrnrnolaš ja priváhta sámi institušuvnnaiguin ja organisašuvnnaiguin olggobealde hálddašanguovllu , galget dahkkot sáme- ja dárogillii . §
xxxxxxxxxxxxxxxx Sametinget~	6 Sámegiella - praktiseren
administrasjon 15.06.92	Njuolggadusaid rievdadeapmi
Ro { Ifti &-L~	ollesčoahkkin
~ ref .	Fapmuibidjan
lalstad	SÁMEDIG3I
Tid :	Áigi :
08.06.93 , kl. 09.00 - 12.00/15.00 - 18.20 09.06.93 , kl. 09.00 - 12.00/15.00 - 18.10 10.06.93 , kl. 09.00 -12.10	08.06.93 , dii. 09.00 - 12.00/15.00 - 18.20 09.06.93 , dii. 09.00 - 12.00/15.00 - 18.10 10.06.93 , dii. 09.00 - 12.10
Sted : Samelandssenteret , Karasjok	Báiki : Samelandssenter , Kárášjogas Áirasat : (
Representanter : 1 .	1 .
Olav M. Dikkanen 2 .	Olav M. Dikkanen 2 .
Magnhild Mathisen 3 .	Magnhild Mathisen 3 .
Inger K. Juuso 4 .	Inger K. Juuso 4 .
Johan Jemsletten 5 .	Johan Jernsletlen 5 .
Ingrid Smuk Rollstad 6 .	Ingrid Smuk RolIstad 6 .
Jon V. Aslaksen 7 .	Jon V. Aslaksen 7 .
Hans Guttorm 8 .	Hans Gutlorm 8 .
John H. Eira 9 .	John H. Eira 9 .
EgilOIli 10 .	Egil Olli 10 .
Ole H. Magga 11 .	Ole H. Magga 11 .
Mathis M. Sara 12 .	Mathis M. Sara 12 .
Mikkel A. Gaup 13 .	Mikkel A. Gaup 13 .
Alf E. Nystad 14 .	Alf E. Nystad 14 .
JosefVedhugnes 15 .	JosefVedhugnes 15 .
Peder Mathisen 16 .	Peder Mathisen 16 .
Svein H. Bårdsen 17 .	Svein H. Bardsen 17 .
Ruth Rye Josefsen 18 .	Ruth Rye Josefsen 18 .
Mimmi Bæivi 19 .	Mimmi Breivi 19 .
Eilif O. Larsen 20 .	Eilif O. Larsen 20 .
Lars Nilsen	Lars Nilsen
21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39 .	21 .
Mary Mikalsen Trollvik Nils Jemsletten Aage Pedersen Ester Fjellheim Olav Andersen Haldis Thommassen Inger-Ann Fossli Oddvin Storelv Ivar M. Simonsen Inger A. Johansen Lennart Mikkelsen Ante M. Eriksen Ing-Lill Pavall Elia Holm Bull John Nordfjell Jarle Jonassen Måret GuhUor Ingrid Wemberg Johan M. Sara	Mary Mikalsen Trollvik 22 .
Representant nr.	Nils Jernsletlen 23 .
Representant nr.	Aage Pedersen 24 .
4 , Johan Jemsletten .	Ester Fjellheim 25 .
18 , Mimmi Bæivi .	Olav Andersen 26 .
26 , Haldis Thommasen .	Haldis Thommassen 27 .
Vararepresentant for representant nr. 18 : Terje K. Haugen tok sete .	Inger-Ann Fossli 28 .
Vararepresentant for representant nr. 26 : Anders Oskal tok sete .	Oddvin Storelv 29 .
Permisjoner ble innvilget for følgende representanter : Inger Anne Johansen , tirsdag 8. juni kl. 11.45 - 15.00 .	Inger A. Johansen 31 .
Magnar Helander , tirsdag 8. juni .	Ante M. Eriksen 33 . Ing-lili Pavall 34 .
Ruth Rye Josefsen , onsdag 9. juni fra kl. 16.30 og ut dagen Alf Nystad tok sete tirsdag 8. juni kl. 09.50 .	Ella Holm Bull 35 .
Ester Fjellheim tok sete tirsdag 8. juni kl. 15.00. g:brukerlingetlplen293.doc;c:winwordlplen293.doc	John Nordfjell 36 .
SIDE 2 Saksliste :	Jarle Jonassen 37 .
SAK 12/93	Máret Guhtlor 38 .
KONSTITUERING AV SAMLINGEN	Ingrid Wernberg 39 . Johan M. Sara
- navneopprop , permisjoner , innkalte vararepresentanter - godkjenning av innkalling og sakliste	Pearmišuvdnaohcamat gulahuwojedje , ja permišuvdna miedihuwui áirasiidda : Áirras Áirras Áirras Áirras
SAK 13/93	nr. nr. nr. nr.
SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN , HERUNDER REFERATSAKER	4 , Johan Jernsletlen . 6 , Jon Viktor Aslaksen .
SAK 14/93	18 , Mimmi Breivi .
KUNNGJØRING AV NYE SAKER	26 , Haldis Thommasen .
SU 1 :1993 INNSTILLING FRA UTVALG NEDSATT AV SAMETINGET 11 .	4. áirasa várreáirras Marianne B. Henriksen manai sadjásis .
FEBRUAR 1992 FOR A VURDERE AKTUELLE SPØRSMAL VEDRØRENDE SAMETINGETS ORGANISERING OG SAKSBEHANDLING .	6. áirasa várreáirras Magnar Helander manai sadjásis gaskavahku 09.06. 18. áirasa várreáirras Terje K. Haugen manai sadjásis .
RETNINGSLINJER FOR STIPENDORDNING FOR SAMISK UNGDOM .	26. áirasa várreáirras Anders Oskal manai sadjásis .
SAK 17/93	čuovvovaš
SAK 18/93	áirasiidda :
SAK 19/93 RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL DUODJI / SAMISK HUSFLID .	Inger Anne Johansen , mal ' ) l ' ) ebárgga geassemánu 8. b. dii. 11.45 - 15.00 .
SAK 20/93	SilOU 2
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SAMISKE BARNS OPPVEKSTMILJØ .	Ruth Rye Josefsen , gaskavahku geasemánu 9. b. diL 16.30 rájes dán beaiwi
SAK 21/93	lohppii .
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SAMISKE ORGANISASJONER .	Alf Nystad manai sadjásis mal ) l ) ebárgga geassemánu 8. b. diL 09.50 .
SAK 22/93	ÁŠŠelistu :
INNSTILLING FRA SAMETINGETS UTREDNINGSGRUPPE FOR SØR-SAMISK SpRAK .	ÁŠŠl13 93 / SÁMEDIGGERÁDI DIEDÁHUS DOAIMMAS BIRRA , DÁS MAIDDÁI REFERÁHTAÁŠŠIT
SAK 23/93	ÁŠŠl14 93 / oaDA ÁŠŠIlD ALMMUHEAPMI ÁŠŠl15 93 / SČ 1:1993 ÁRVALUS LÁVDEGOTTIS MAID SÁMEDIGGI NAMMADII GUOWAMÁNU 11 .
Utmarkskommisjonen FOR NORDLAND OG TROMS .	B. 1992 ÁRWOŠTALLAT GAžALDAGAID MAT GUSKET SÁMEDIKKI ORGANISEREMII JA ÁŠŠEMEANNUDEAPMÁI ÁŠŠl16 93 / SÁMI NUORAID STIPEANDA-ORTNEGA NJUOLGGADUSAT ÁŠŠl17 93 / SÁMI GIRJELÁGÁDUSAID DOAIBMADOARJAGA NJUOLGGADUSAT ÁŠŠl18 93 / SÁMIKULTURRÁDI NJUOLGGADUSAT ÁŠŠl19 93 / SÁMI DUOJI DOARJJA-NJUOLGGADUSAT ÁŠŠl20 93 / SÁMI MÁNÁID Bajásšaddaneavttuid NJUOLGGADUSAT (
SAK 24/93 OPPNEVNING AV FORBEREDENDE FULLMAKTSKOMITE ( jfr. Sametingets forretningsorden § 42 ) .	ÁŠŠI21 93 / SÁMI ORGANISAŠUVNNAID DOARJJA-NJUOLGGADUSAT ÁŠŠI22 93 / ÁRVALUS SÁMEDlKKI Čielggadanjoavkkus MÁTTASÁMEGIELA HÁRRÁI ÁŠŠl23 93 / NORLÁNDDA JA TROMSSA Meahccekommišuvdna ÁŠŠI24 93 / VÁLMMASTEADDJI Fápmuduslávdegotti NAMMADEAPMI ( gč. Sámedikki čoahkkinortnega § 42 ) .
KONSTITUERING AV SAMLINGEN Møtelederskapet ved Hans Guttorm åpnet møtet .	ÁŠŠI 12/93 ČOAHKKIMA VUODDUDEAPMI Čoahkkinjodihangoddi Hans Guttorm bokte rabai čoahkkima .
a ) Godkjenning av innkalling Vedtak : Innkallingen av 13.05.93 ble enstemmig godkjent .	dohkkeheapmi
SIDE 3 b ) Godkjenning av saksliste : Vedtak :	SIIDU 3 Mearrádus : 13.05.93 gohččun dohkkehuwui
SAK 13/93 Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent .	b ) Áššelistu dohkkeheapmi : Mearrádus : Áššelistu mii čuovui gohččuma dohkkehuwui ovttajienalaččat .
SAMETINGSRADETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN , HERUNDER REFERATSAKER Sametingets president Ole Henrik Magga orienterte om rådets virksomhet .	ÁŠŠI13 93 / SÁMEDIGGERÁDI DIEDÁHUS DOAIMMAS BIRRA , DÁS MAIDDÁI REFERÁHTAÁŠŠIT Sámedikki presideanta Ole Henrik Magga diehtun .
Rådets beretning ble tatt til orientering .	ráđi doaimmaid birra . Rádi diedáhus váldojuwui
SAK 14/93 KUNNGJØRING AV NYE SAKER Det ble fremmet følgende nye saker : 1 ) Josef Vedhugnes : Nye kommune- og fylkesmønstre .	1 ) Josef Vedhugnes : Odda gieldda- ja fylkkaminstarat .
2 ) Maret Guhttor : Behov for ekstraordinære midler til opprettelse aven stilling for saker innen internasjonalt samarbeid .	2 ) Máret Guhtlor : Dárbu lassirudaide ásahit virggi gaskariikkalaš ovttasbarggu áššiide .
3 ) Peder Mathisen : Veiutløsning for Nervei , Laggo og Langfjordnes .	3 ) Peder Mathisen :
4 ) Aage Pedersen : Elgjakt i samiske områder - krav om tilpasning av lover , forskrifter og andre forvaltningsregler til lokale forhold .	4 ) Aage Pedersen : Ealgabivdu sámi guovlluin - gáibádus heivehit lágaid , láhkaásahusaid ja eará hálddašannjuolggadusaid báikkálaš diliide .
5 ) Mikkel A. Gaup : Avviklingslønn for reineiere .	5 ) Mikkel A. Gaup : Heaitlihanbálká boazoeaiggádiidda .
6 ) Mikkel A. Gaup : Pensjonsalder i reindrifts- og utmarksnæring .	6 ) Mikkel A. Gaup : Penšonahki boazodoalus ja meahcásteamis .
Omstillingslønn ! avviklingslønn m.m.	Nuppástuhttinbálkál heaittihanbálká j. ea. (
7 ) Ruth Rye Josefsen : Norsk tilskudd til Bio-Bio i Chile .	7 ) Ruth Rye Josefsen : Norgga doarjja Bio-Bio:i Chiles .
Det ble faUet følgende vedtak til kunngjøring av nye saker : 1 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	1 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmáL Ovttajienalaččat mearriduwon .
Enstemmig vedtatt 2 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	2 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmáL Ovttajienalaččat mearriduwon .
Enstemmig vedtatt 3 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	3 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmáL Ovttajienalaččat mearriduwon .
Enstemmig vedtatt 4 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	SIIDU 4 4 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaččat mearriduwon .
SIDE 4 5 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	5 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaččat mearriduwon .
6 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	6 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Enstemmig vedtatt .	Ovttajienalaččat mearriduwon .
7 ) Møtelederskapet innstiller overfor plenum at saken oversendes Sametingsrådet til behandling .	7 ) Čoahkkinjodihangoddi árvala ollesčoahkkimii ahte ášši sáddejuwo Sámediggeráđi meannudeapmái .
Ruth Rye Josefsen foreslo at saken tas opp som egen sak på dette plenumsmøtet .	Ruth Rye Josefsen evttohii ášši bidjat sierra áššin dán čoahkkimis .
. Møtelederskapets innstilling ble vedtatt med 33 mot 4 stemmer som ble avgitt for Ruth Rye Josefsens forslag .	Čoahkkinjodihangotti árvalus mearriduwui 33 jienain 4 jiena vuostá mat dorjo Ruth Rye Josefsen:a evttohusa .
SAK 15/93 SU 1:1993 INNSTILLING FRA UTVALG NEDSATT AV SAMETINGET 11 .	ÁŠŠI 15/93 SČ 1 :1993 ÁRVALUS LÁVDEGOTTIS MAID SÁMEDIGGI NAMMADII GUOWAMÁNU 11 .
-13 .	-13 .
FEBRUAR 1992 FOR A VURDERE AKTUELLE SPØRSMAL VEDRØRENDE SAMETINGETS ORGANISERING OG SAKSBEHANDLING Dokumenter Som i innstillingen i sak 15/93 .	B. 1992 ÁRWOŠTALLAT GAžALDAGAID MAT GUSKET SÁMEDIKKI ORGANISEREMII JA ÁŠŠEMEANNUDEAPMÁI Áššebáhpirat Nu go árvalusas áššis 15/93 .
Il	II
Innstilling	Árvalus
Møtelederskapets innstilling .	Čoahkkinjodihangotti árvalus .
Lederen for utvalget nedsatt av Sametinget for å vurdere aktuelle spørsmål vedrørende Sametingets organisering og saksbehandling , Ole Henrik Magga fremmet utvalgets innstilling .	Dan lávdegotti jođiheaddji maid Sámediggi nammadii árwoštallat gažaldagaid mat gusket Sámedikki organiseremii ja áššemeannudeapmái , Ole Henrik Magga , ovddidii lávdegotti árvalusa Sámediggái .
III	III
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Representanten Josef Vedhugnes fremmet følgende forslag : Tillegg til pkt. 4.2 , nytt underpunkt 5. 5 .	Áirras Josef Vedhugnes ovddidii čuowovaš evttohusa : Lassi
Oppnevning av faste råd bør i hovedsak skje i 1. plenum etter konstituerende møte .	čuoggái
Tillegg til pkt. 4.3 , 2. setning til sålydende : Denne ordningen har fungert tilfredsstillende og utvalget foreslår at praksisen videreføres .	4.2 , ođđa
Oppnevninger bør gjenspeile den politiske sammensetningen i Sametinget .	Bissuvaš rádiid nammadeapmi berre vuoddudančoahkkima . 5. dábálaččat
4. avsnitt i pkt. 4.3 , endres til sålydende : Av hensyn til kontinuiteten i de underliggende råd , bør oppnevningsperioden normalt være 4 år , og oppnevningsperioden bør følge Sametingets valgperiode .	4. oassi čuoggás 4.3 rievdaduwo ná : Kontinuitehta dihte vuollásaš rádiin , berre nammadanáigodat dábálaččat leat 4 jagi , ja nammadanáigodat berre čuowut Sámedikki válgaáigodaga . Čuoggás 5.1.1 , 2. ja 3. oassi rievdaduwo ná :
SIDE 5 Til pkt. 5.1.1 , 2. og 3. avsnitt endres til sålydende : Økonomiske ressurser som frigjøres ved nedlegging av hovedkomiteene nyttes til gruppenes politiske virksomhet på grunnlag aven fordeling etter gruppenes representasjon i Sametinget .	Ekonomálaš resuššat váldolávdegottiid heaittihemiid oktavuodas , geavahuwojit joavkkuid politihkálaš doaimmaide , ja juogaduwojit joavkkuid áirraslogu vuođul Sámedikkis .
14 , side 17 : Ordet " hovedkomiteer " endres til " råd / utvalg " .	Paragrafii 14 s. 17 : Sátni " váldolávdegottit " rievdaduwo " ráddinllávdegoddin " .
Representanten Ruth Rye Josefsen fremmet følgende forslag : avsnitt 1. 1 .	Áirras Ruth Rye Josefsen ovddidii čuowovaš evttohusa : 1. oassi . 1 .
Sametingsrådet velges av og blant de folkevalgte tingmedlemmene .	Sámediggeráđi vállje Sámediggi iežas áirasiid logus .
2 .	2 .
Rådsmedlemmene skallede hvert sitt fagråd .	Ráddelahtut galget jođihit iešguđetge fága ráđi .
3 .	3 .
Plenum kan kreve at fagrådets leder svarer på spørsmål fra plenum .	Ollesčoahkkin sáhttá gáibidit ahte fágarádi jođiheaddji vástida ollesčoahkkima gažaldagaid .
Muligens kan fagrådslederen måtte fratre , slik det skjer i den norske regjering .	Lea vejolaš ahte fágaráddi sáhttá šaddat guoddit sajis , seamma láhkái go Norgga ráddehusas dáhpáhuwá .
avsnitt 2. 2 .	2. gurgalas .
p. Plenum avgir merknader til meldingen , meldingen kan også bli gjenstand for avstemming .	Ollesčoahkkin buktá meakkašumiid diedáhussii , ja diedáhus sáhttá maid biddjot jienasteapmái .
( Resten står ) .	( Loahppa galgá bissut ) .
avsnitt 3. 4 .	3. oassi . 4. gurgalas .
p. Sametingsrådet er sjøl ikke medlem av plenum , vararepresentantene trer inn i stedet .	Sámediggeráddi ii leat ieš ollesčoahkkima miellahttun , ja várreáirasat loidet sin sadjái .
avsnitt 5. 3. p. der det står " en aner en større mulighet for politisk styring .	3. gurgalas . Gos čuožžu " vuhtto stuorát vejolašvuohta politihkalaččat stivret .
Resten av punktumet utgår .	Loahppa gurgalasas sihkkojuwo .
Siste setning der det står " alle forslag med mulighet osv. " kan strykes . Neste avsnitt utgår .	Mal ' ) imuš cealkka gokko čuožžu " buot evttohusat ma in lea vejolašvuohta jnv. " sáhttá sihkkojuvvot .
Også de 2 siste avsnitt utgår .	Maiddái 2 mal ) imuš oasi sihkkojuwojit .
IV	IV
Endring av forslag	Evttohusaid rievdadeapmi
Josef Vedhugnes fremmet forslag etter § 22 i Sametingets forretningsorden om endring av sitt kl. 9-forslag .	Josef Vedhugnes ovddidii evttohusa , Sámedikki 9-evttohusa .
Ole Henrik Magga fremmet forslag etter § 22 i Sametingets forretningsorden om endring av møtelederskapets innstilling .	Ole Henrik Magga ovddidii evttohusa , Sámedikki árvalusa . čoahkkinjodihangotti
Forslagene ble enstemmig godkjent .	Evttohusat dohkkehuvvojedje ovttajienalaččat .
Josef Vedhugnes ' forslag endres til : Tillegg til pkt. 4.2 , nytt undeæunkt 5. 5 .	a evttohus rievdaduvvo ná : Lassi
Oppnevning av faste råd bør i hovedsak skje i 1. plenum etter konstituerende møte .	Bissuvaš rádiid nammadeapmi berre dábálaččat dahkkot 1. ollesčoahkkimis mal ) l ) á vuoddudančoahkkima .
Tillegg til pkt. 4.3 , 2. setning til sålydende : Denne ordningen , oppnevning til andre utvalg , har fungert tilfredsstillende og utvalget foreslår at praksisen videreføres .	Lassi čuoggái 4.3. 2. cealkka ná : Dát ortnet , nammadeapmi eará lávdegottiide , lea doaibman dohkálaččat ja lávdegoddi evttoha ahte vuohki doalahuwo .
Oppnevningen til alle råd / utvalg bør gjenspeile den politiske sammensetningen i Sametinget .	Buot rádiid / lávdegottiid nammadeamit berrejit gowet Sámedikki politihkálaš čoahkádusa .
SIDE 6 4. avsnitt i pkt. 4.3 , endres til sålydende : Av hensyn til kontinuiteten i de underliggende råd , bør oppnevningsperioden normalt være 4 år og oppnevningsperioden bør følge Sametingets valgperiode .	4.3 rievdaduwo ná : Kontinuitehta dihte vuollásaš rádiin , berre nammadanáigodat dábálaččat leat 4 jagi , ja nammadanáigodat berre čuowut Sámedikki válgaáigodaga .
Til pkt. 5.1.1 , 2. og 3. avsnitt - merknader : Økonomiske ressurser som frigjøres ved nedlegging av hovedkomiteene nyttes til gruppenes politiske virksomhet på grunnlag aven fordeling etter gruppenes representasjon i Sametinget .	Čuoggás 5.1.1. 2. ja 3. oassi mearkkašumit rievdaduwo ná : Ekonomálaš resuššat váldolávdegottiid heaittihemiid oktavuodas , geavahuwojit joavkkuid politihkálaš doaimmaide , ja juogaduwojit joavkkuid áirraslogu vuođul Sámedikkis .
14 , side 17 : Ordet " hovedkomiteer " , endres til " råd / utvalg " .	Paragrafii 14 s. 17 : Sátni " váldolávdegottit " rievdaduwo " ráddin / lávdegoddin " .
Ole Henrik Maggas endringsforslag : 1 .	Ole Henrik Magga rievdadusevttohus : 1 .
Sametinget slutter seg til konklusjonene i innstillingen fra utvalg nedsatt av Sametinget for å vurdere aktuelle spørsmål vedrørende Sametingets organisering og saksbehandling i pkt. 5.1 , med følgende merknad til pkt. 4.3 : Denne ordningen har fungert tilfredsstillende , og utvalget foreslår at praksisen videreføres .	Sámediggi doarju dan lávdegotti loahppajurdagiid maid diggi nammadii árvvoštallat áigeguovdilis gažaldagaid Sámedikki organiserema ja áššemeannudeami birra čuoggás 5.1 , čuowovaš mearkkašumiiguin čuoggái 4.3 : Dát ortnet lea doaibman dohkálaččat , ja lávdegoddi evttoha ahte vuohki jotkojuwo .
Oppnevningen bør gjenspeile den politiske sammensetningen i Sametinget .	Nammadeapmi berre gowet Sámedikki politihkálaš čoahkádusa .
2 .	2 .
Framlagte utkast til forretningsorden trer i kraft 11. juni 1993 , med unntak av setningen " Valgkomiteen angir innstilling om hvordan Sametingets hovedkomiteer bør være sammensatt " som strykes .	Ovdanbiddjon čoahkkinortnetevttohus biddjo fápmui geassemánu 11. b. 1993 , earret cealkka " Válgalávdegoddi evttoha makkár Sámedikki váldolávdegottiid čoahkádus berre leat " , mii sihkkojuvvo .
V	V
Votering	Jienasteapmi
Ruth Rye Josefsens forslag ble forkastet med 35 mot 1 stemme .	Ruth Rye Josefsen:a evttohus hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá .
JosefVedhugnes ' forslag ble forkastet med 22 mot 14 stemmer .	Josef Vedhugnes:a evttohus hilgojuvvui 22 jienain 14 jiena vuostá .
Ole Henrik Maggas forslag ble enstemmig vedtatt .	Ole Henrik Magga evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
VI	VI
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
1 .	1 .
Sametinget slutter seg til konklusjonene i innstillingen fra utvalg nedsatt av Sametinget for å vurdere aktuelle spørsmål vedrørende Sametingets organisering og saksbehandling i pkt. 5.1 med følgende merknad til pkt. 4.3 : Denne ordningen har fungert tilfredsstillende , og utvalget foreslår at praksisen videreføres .	Sámediggi doarju dan lávdegotti loahppajurdagiid maid diggi nammadii árvvoštallat áigeguovdilis gažaldagaid Sámedikki organiserema ja áššemeannudeami birra čuoggás 5.1 , čuovvovaš mearkkašumiiguin čuoggái 4.3 : Dát ortnet lea doaibman dohkálaččat , ja lávdegoddi evttoha ahte vuohki jotkojuwo .
Oppnevningen bør gjenspeile den politiske sammensetningen i Sametinget .	Nammadeapmi berre gowet Sámedikki politihkálaš čoahkádusa .
2 .	2 .
Fremlagte utkast til forretningsorden trer i kraft 11. juni 1993 , med unntak av setningen " Valgkomiteen avgir innstilling om hvordan Sametingets komiteer bør være sammensatt " , som strykes .	Ovdanbiddjon čoahkkinortnetevttohus biddjo fápmui geassemánu 11. b. 1993 , earret cealkka ' Válgalávdegoddi evttoha makkár Sámedikki váldolávdegottiid čoahkádus berre leat mii sihkkojuvvo .
SIDE 7 SAMETINGETS FORRETNINGSORDEN ( Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 med hjemmel isameloven § 2-14 )	SÁMEDIKKIČ ' OAHKKINORTNET ( Sámedikkis mearriduwon geassemánu 9. b. 1993 sámelága § 2-14 vuođul )
KAPITTEL 1 SAMETINGETS KONSTITUERING , MIDLERTIDIG LEDELSE OG PRØVING AV VALG	KAPIHTTAL 1 SÁMEDIKKI VUOODUDEAPMI , GASKABODDOSAŠ JODIHEAPMI JA VÁLGAISKKADEAPMI
§ 1 Første ordinære plenumsmøte	§ 1 Vuosttamuš dábálaš ollesčoahkkin
Første ordinære plenumsmøte i Sametinget holdes innen utgangen av oktober måned , dog ikke før 1. oktober det året valget foretas , jf. sameloven 2-3 , fjerde ledd .	Sámedikki vuosttamuš dábálaš ollesčoahkkin dollojuvvo ovdal golggotmánu loahpa , válgajagis ii dattetge árat go golggotmánu 1. b. , vrd. sámelága § 2-3 , njealját lađđasa .
Sametingets plenumsmøte skal gjøres alminnelig kjent med høvelig varsel ved kunngjøring .	Sámedikki dábálaš ollesčoahkkin galgá dábálaš bures almmuhuwot ja buori áiggis . § 2 Vuosttamuš dábálaš
§ 2 Apning av den første ordinære plenumsmøte etter valget Sametingets første ordinære plenumsmøte etter valget åpnes av den Kongen utpeker .	ollesčoahkkima rahpan mál ) l ) á válgga Sámedikki vuosttamuš dábálaš ollesčoahkkima mal ) l ) á válgga ráhppá son gean Gonagas dasa bidjá .
§ 3 Midlertidig ledelse Sametingets første ordinære plenumsmøte etter valget kunngjøres og ledes av presidenten i det foregående sameting , inntil møtelederskap i det nye Sametinget er valgt .	§ 3 Gaskaboddosaš jodiheapmi Sámedikki vuos ' ttamuš dábálaš ollesčoahkkima mal ) l ) á válgga almmuha ja jodiha ovddeš sámedikki presideanta , dasságo ođđa sámedikki čoahkkinjodihangoddi lea válljejuwon .
Presidenten foretar navneopprop og mottar representantenes og vararepresentantenes fullmakter .	čuorvu namaid ja vuostáiváldá áirasiid ja sadjásaš áirasiid fápmudusaid .
§ 4 Permisjoner og forfall Søknad om permisjon behandles av Sametinget etter innstilling av presidenten .	§ 4 Virgelobit ja heaibamat Ohccojuwon virgelobiid Sámediggi meannuda presideantta eavttuhusa mielde .
Meldte forfall og permisjonssøknader refereres og avgjøres .	Diedihuwon heaibamat ja ohccojuvvon virgelobit gulahuvvojit ja mearriduvvojit .
Sametingets plenumsmøte kan ikke begynne før minst halvparten av representantene er tilstede .	ollesčoahkkin ii sáhte álgit ovdalgo áirasiin leat unnimusat bealli das
§ 5 Representantenes plassering I det samlede sameting tar representantene plass etter nummerorden av valgkretsene ( jf. sameloven § 2-4 ) .	de leat áirasiin sajit válgakreatssaid nummiriid mielde ( vrd. sámelága
§ 6 Fullmaktskomiteen Sametinget velger blant sine representanter en komite på 5 medlemmer til prøving av fullmaktene for representanter og vararepresentanter i det nye Sametinget .	§ 6 Fápmuduslávdegoddi Sámediggi vállje iežas áirasiin vida olbmo lávdegotti mii iská áirasiid ja sadjásaš áirasiid fápmudusaid ođđa sámedikkis .
Samtidig velger Sametinget komiteens leder og nestleder .	Seammás Sámediggi vállje lávdegotti jođiheaddji ja su sadjásačča .
I komiteen bør medlemmene være så vidt mulig geografisk fordelt på valgkretsene .	Lávdegotti olbmot berrejit gullat válgakreatssaide mat leat geográfalaččat biedgguid .
Sammen med de mottatte fullmaktene behandler komiteen innstillingen fra den forberedende fullmaktskornite ( jf. § 42 ) .	Oktan vuostáiváldojun fápmudusaiguin lávdegoddi meannuda válmmasteaddji fápmuduslávdegotti eavttuhusaid ( vrd. § 42 ) .
Fullmaktskomiteen legger fram endelig innstilling om godkjenning av valget til avgjørelse i Sametinget .	Fápmuduslávdegoddi ovddida Sámediggái iežas loahpalaš eavttuhusa mearridit dohkkego válga .
Prøving av fullmaktene skjer så snart som mulig av Sametinget i henhold til §§ 54-56 i regler for valg av sameting .	Sámediggi iskkada fápmudusaid nu árrat go vejolaš Sámediggeválgga njuolggadusaid §§ 54-56 mielde .
§ 7 Godkjenning av fullmaktene Representantenes fullmakter godkjennes ved avstemming .	§ 7 Fápmudusaid dohkkeheapmi Áirasiid fápmudusat dohkkehuwojit jienastemiin .
Den enkelte representant deltar ikke i avstemningen om godkjennelse av sin egen fullmakt .	Áirasat eai searwa iežaset fápmudusaid dohkkehanjienasteapmái .
SIDE 8 Mangler det nødvendige opplysninger til godkjennelse aven representant , kan denne gis en midlertidig godkjennelse inntil endelig godkjennelse kan avgjøres .	. Jos váHot dárbbašlaš dieđut áirasa fápmudusa dohkkeheapmái , de sáhttet dan áirasa fápmudusa dohkkehit gaskaáigásaččat dasságo lea vejolaš dan mearridit loahpalaččat .
§ 8 Plikt til å motta verv Representantene har plikt til å påta seg de verv som de blir valgt til i Sametinget .	§ 8 Geatnegasvuohta váldit badjelasas doaimmaid Áirasiin lea geatnegasvuohta váldit badjelasaset daid doaimmaid maidda Sámediggi sin vállje .
VALG AV MØTELEDERSKAP . SAMETINGSRAD OG VALGKOMITE	KAPIHTTAL 2 Čoahkkinjooihangotii , SÁMEDIGGERÁDI JA VÁLGALÁVDEGOTTI VÁLLJEJUPMI
§ 9 Møtelederskap Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen er ferdig- behandlet , velger Sametinget et møtelederskap på 3 medlemmer med like mange varamedlemmer som deretter overtar ledelsen av plenumsmøtet .	§ 9 Čoahkkinjodihangoddi Mal ' ) l ' ) ágo fápmuduslávdegotti eavttuhus lea meannuduwon gárwisin , de Sámediggi vállje 3-0lbmosaš čoahkkinjodihangotti ja seamma logu várreláhtuid , mii dasto álgá jođihit ollesčoahkkima .
Møtelederskapet skal bestå aven leder , nestleder og et medlem , som velges av og blant Sametingets representanter .	Čoahkkinjodihangottis galget leat jodiheaddji , su sadjásaš ja okta lahttu , gudet leat válljejuwon Sámedikkis ja Sámedikki áirasiin .
I møtelederskapet bør gruppene være best mulig representert .	Čoahkkinjodihangottis berrejit joavkkut buoremus lági mielde leat ovddastuwon .
Møtelederskapets funksjonstid er to år .	Čoahkkinjodihangoddi doaibmá guokte jagi .
§ 10 Sametingsrådet Sametinget velger et sametingsråd til ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	§ 10 Sámediggeráddi Sámediggi vállje sámediggerádi mii jodiha ja hovde Sámedikki doaimmaid .
Sametingsrådet skal være sammensatt aven president , visepresident og 3 medlemmer .	čoakkádus galgá leat presideanta , sadjásaš presideanta ja 3 lahtu .
President og visepresident er også leder og nestleder av Sametinget .	Presideanta ja sadjásaš presideanta leaba maiddái Sámedikki jodiheaddjin ja sadjásaš jodiheaddjin .
I presidentens og visepresidentens fravær velges en setteleder av og blant Sametingsrådets medlemmer .	Go presideanta ja sadjásaš presideanta eaba leat das , de válljejuvvo Sámediggeráđi lahtuin soamis gaskaboddosaš jodiheaddjin .
Ved fravær av lengere varighet velges setteleder av Sametinget .	Go guhkibuš áiggis lea sáhka , de Sámediggi vállje gaskaboddosaš jođiheaddji .
§ 11 Valg President , visepresident og medlemmer av Sametingsrådet velges av og blant Sametingets representanter .	§ 11 Válga Presideantta , sadjásaš presideantta ja Sámediggeráđi lahtuid vállje Sámediggi iežas áirasiid logus .
Valg av president , visepresident og medlemmer til Sametingsrådet skjer ved særskilt avstemning om hver enkelt plass .	Presideanta , sadjásaš presideanta ja Sámediggeráđi lahtut válljejuwojit sierra jienasteami bokte gudege saji nammii .
En kandidat er valgt til henholdvis president , visepresident eller medlem av Sametingsrådet , dersom vedkommende oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	( Eavttohas lea válljejuwon jogo Sámedikki presideantan , sadjásaš presideantan dahje Sámediggeráđi lahttun , jos fidne eambu go beali jienastagain vuosttamuš jienasteamis .
Oppnår ingen mer enn halvparten av de avgitte stemmer , foretas en ny avstemning .	Jos ii guhtege oaččo eambu go beali jienastagain , de jienastuwo ođđasis .
Her regnes den som valgt som har flest stemmer ( enkelt flertall ) .	De rehkenastojuwo son válljejuwon olmmožin geas leat eanemus jienastagat ( ovttagerdásaš eanetlohku ) .
Har flere fått samme stemmetall , foretas ny avstemning blant disse .	Jos eanebut leat ožžon ovtta made jienastagaid , de jienastuwo ođđasis sin gaskkas .
Oppnår disse kandidatene like mange stemmer ved denne avstemning , avgjøres valget ved loddtrekning .	Jos dát eavttohasat ožžot ovtta made jienastagaid dán jienasteamis , de vuorbádus mearrida jienasteami .
§ 12 Beslutningsdyktighet Sametingsrådet er beslutningsdyktig når minst 3 av rådets medlemmer er til stede .	§ 12 Mearridanváldi Sámediggerádis lea mearridanváldi go unnimustá bealli áirasiin leat čoahkis .
§ 13 Sametingsrådets funksjonstid Valg av sametingsråd har gyldighet for Sametingets valgperiode , med mindre Sametinget avsetter rådet som følge av mistillit .	§.13 Sámedikki doaibmanáigi Sámediggeráđi válljejupmi lea fámus Sámedikki áigodaga , jos jo Sámediggi ii lihco ráđi eahpeluohttámuša geažil .
Dersom dette skjer , velges nytt råd etter reglene i § 10 foran .	Jos nu geavvá , de ođđa ráddi válljejuwo čuožžu § 10 njuolggadusaid mielde .
§ 14 Valgkomite Etter at Sametinget har konstituert seg , velges en valgkomite på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer .	( § 14 Válgalávdegoddi Mal ' ) l ' ) ágo Sámediggi lea iežas vuođdudan , de válljejuwo válgalávdegoddi mas leat vihtta lahtu ja seamma made vel várrelahtut .
Leder og nestleder velges av Sametinget .	Sámediggi vállje ovdaolbmo ja nuppi ovdaolbmo .
I komiteen bør gruppene være best mulig representert .	Lávdegottis berrejit joavkkut leat ovddastuwon buoremus lági mielde .
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som Sametinget overdrar til den å forberede .	Válgalávdegoddi eavttuha buot válggaide maid Sámediggi bidjá dan válmmaštit .
Valgkomiteen fungerer . i hele valgperioden .	Válgalávdegoddi doaibmá olles válgaáigodaga .
KAPITTEL 3 SAMETINGETS PLENUMSMØTE , OPPTAKELSE AV SAKER OG MØTELEDELSE	KAPIHTTAL 3 SÁMEDIKKI OLLESČOAHKKIN , ÁSSIID OVDANVÁLDIN JA Čoahkkinjodiheapmi
§ 15 Sametingets plenumsmøter Sametinget skal holde minst 3 plenumsmøter i løpet av kalenderåret .	Sámediggi galgá doallat unnimustá 3
§ 16 Innkalling og møteledelse Møtelederskapet setter opp sakliste for Sametingets forhandlinger , innkaller og leder Sametingets plenumsmøter .	čoahkkinjodiheapmi Čoahkkinjodihangoddi ráhkada áššelisttuid Sámedikki ráddádallamiid várás , gohčču čoahkkái ja jodiha ollesčoahkkimiid .
§ 17 Beslutningsdyktighet Søknad om permisjon behandles av Sametinget etter innstilling fra møtelederskapet .	§ 17 Mearridanfápmu Ohccojuwon virgelobiid Sámediggi meannuda go čoahkkinjodihangoddi lea buktán árvalusas .
Meldte forfall og permisjonssøknader refereres og avgjøres .	Diedihuwon heaibamat ja virgelobi ozalmasat almmuhuwojit ja mearriduwojit .
Sametinget er beslutningsdyktig når minst 20 representanter deltar i avstemningen .	Sámedikkis lea mearridanfápmu go unnimustá 20 áirasa servet jienasteapmái .
§ 18 Møteoffentlighet og taushetsplikt Sametingets plenumsmøter holdes for åpne dører .	§ 18 Čoahkkinalmmusvuohta ja čiegusindoallan-geatnegasvuohta Sámediggi čoahkkinstallá almmustaga ( rabas uvssaid ) .
Likevel kan Sametinget treffe avgjørelser om at en sak skal behandles for lukkede dører .	Dattetge Sámediggi sáhttá mearridit meannudit ášši giddejun uvssaid duohken .
Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører hvis Sametingets møtelederskap foreslår det og Sametinget vedtar det .	Ságastallan dán birra lea giddejun uvssaid duohken jus Sámedikki čoahkkinjođihangoddi árvala ja Sámediggi dan dohkkeha .
Sametingets representanter har taushetsplikt i saker som behandles for lukkede dører , og ellers i saker som er unntatt fra offentlighet .	Sámedikki áirasiin lea geatnegasvuohta orrut muitalkeahttá daid áššiid birra mat meannuduwojit giddejun uvssaid duohken , ja muđui maid dakkár áššiid birra mat leat čuldojuwon almmusvuodas .
Tilsvarende gjelder taushetsplikt i Sametingets råd .	Seamma láhkái lea čiegusindoallan-geatnegasvuohta Sámedikki rádis .
§ 19 Tale- og forslagsrett Kun valgte representanter og innkalte vararepresentanter har tale- og forslagsrett under forhandlinger i Sametinget .	§ 19 Jietnadan- ja eavttuhanvuoigatvuohta Duššefal válljejuwon áirasiin ja čoahkkimii gohččojuwon sadjásaš áirasiin lea vuoigatvuohta jietnadit ja eavttuhit Sámedikki čoahkkimiin .
§ 20 Forhandlingsspråk Under plenumsmøtene i Sametinget har alle rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske Ufo sameloven § 2-13 ) .	§ 20 Čoahkkingiella Sámedikki čoahkkimiin lea buohkain vuoigatvuohta iežaset dáhtu mielde sárdnut jogo sámegillii dahje dárogillii ( vrd. sámelága § 2-13 ) .
Enhver representant har adgang til å reise en ny sak under Sametingets plenumsmøte .	§ 21 Odda áššit Juohke áirras sáhttá Sámedikki ollesčoahkkimiin ovddidit ođđa ኚi .
Saken eller forslaget skal leveres skriftlig i så god tid at møtelederskapet kan kunngjøre saken til alle representanter før forhandlingene tar til .	Ášši dahje eavttuhus galgá ovddiduwot čálalaččat nu buori áiggis ahte čoahkkinjodihangoddi sáhttá ášši diedihit buot áirasiidda ovdalgo čoahkkin álgá .
Den som reiser saken , får opptil 5 minutter taletid til å fremføre saken .	Guhte ášši ovddida , oažžu 5 minuktasaš sárdnunáiggi áššis .
Sametingets representanter får adgang til spørsmål og replikker , til sammen opptil 10 minutter .	Sámedikki áirasat ožžot liibba gažadit ja vástidit , gitta 10 minuhta oktiibuot . Sámediggi mearrida ,
Sametinget beslutter , etter innstilling fra møtelederskapet , hvordan saken skal behandles : a ) sendes til Sametingsrådet uten realitetsvotering , for å innhente rådets uttalelse eller forslag , b ) legges ut til gjennomsyn for tingets medlemmer i minst en dag og deretter føres opp på kartet til behandling , c ) tas opp til avgjørelse straks hvis ikke møtelederen eller 1/5 av de medlemmer som er tilstede , motsetter seg dette , d ) avvises eller ikke tas under behandling .	a ) sáddejuwo Sámediggeráddái jienaskeahttá sisdoalu hárrái , oažžut cealkámuša dahje eavttuhusa , SilOU 11 b ) biddjojuvvo diggeáirasiid ovdii unnimustá ovtta beaivásaš geahčamassii ja fievrriduwo dasto áššelistui , c ) meannuduwo dasttánaga jos čoahkkinjodiheaddji dahje 1/5 oassi áirasiin gudet leat čoahkis , eai vuosttal dan , d ) hilgojuvvo dahje ii meannuduwo .
Finner møtelederskapet at en ny sak egner seg for avgjørelse i samme møte , bør møtelederskapet føre dem opp særskilt på dagsordenen , med opplysning om at de vil bli foreslått behandlet straks .	Jos čoahkkinjođihangoddi gávnnaha ahte ášši heive mearridit seammá čoahkkimis , de berre čoahkkinjodihangoddi čállit dan sierran áššelistui , ja diedihit ahte dan áigot eavttuhit meannudit dallánaga .
KAPITTEL 4 BEHANDLING AV FORSLAG , DEBATTER OG SPØRSMAL TIL SAMETINGSRADET	KAPIHTTAL 4 EAVTTUHUSAID MEANNUDEAPMI , RÁaaÁDALLAMAT JA GAžALDAGAT SÁMEDlGGERÁaaÁI
§ 22 Behandling av forslag Alle forslag skal leveres skriftlig til møtelederen . Forslag som fremsettes i tilknytning til en sak under debatten , behandles i samsvar med følgende bestemmelser : Forslag som er omhandlet og utformet i innstillingen fra Sametingsrådet , tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren krever det .	§ 22 Eavttuhusaid meannudeapmi Buot eavttuhusat galget ovddiduwot čállaga hámis čoahkkinjodiheaddjáL Eavttuhusat mat ovddiduwojit dan ášši oktavuođas man birra ráddádallojuwo , meannuduwojit čuowovaš mearrádusaid mielde : Go lea eavttuhus man birra Sámediggeráddi lea čállán , ja man lea hábmen iežas árvalussii , de dat váldojuwo ovdan ja mearriduwo oktan dainna árvalusain go eavttuheaddji nu gáibida .
Det samme gjelder andre forslag vedkommende samme sak når de er forhåndsvarslet ved innlevering til møtelederskapet gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Sametinget .	Seammá gusto eará eavttuhusaid dáfus mat gusket seamma áššái ja mat leat ovddalgihtii dieđihuwon dainna lágiin ahte dat leat čoahkkinjodihangoddái biddjojuwon Sámedikki hálddahusa čađa mal ) imustá dii. 09.00 dan beaiwi goas ášši meannuduwo Sámedikkis .
I særskilte tilfelle kan vedkommende ting med 2/3 flertall vedta å sette bestemmelsene i dette ledd ut av kraft .	Erenoamáš dáhpáhusain sáhttá diggi 2/3 eanetloguin mearridit fámuhuhttit dán lađdasa njuolggadusaid .
Saksliste og saker som behandles etter § 21 c foran , omfattes ikke av bestemmelsene i denne paragraf .	Áššelisttut ja áššit mat meannuduwojit čuožžu § 21 c mielde , eai gula dán paragráfa njuolggadusaid vuolláL
§ 23 Debatter Representantene taler fra Sametingets talerstol .	§ 23 Ráddádallamat Áirasat sárdnot Sámedikki sáhkastuolus .
Taleren retter ordet til Sametingets møteleder , og skal holde seg strengt til den sak som er under behandling .	Guhte sárdnu , ovddida sártnis Sámedikki čoahkkinjodiheaddjái , ja galgá čavga doaladit áššis maid meannudit .
SIDE 11 Taletiden for en saksordfører eller forslagsstiller i en sak skal ikke overskride 15 minutter taletid .	Áššeovddideaddji dahje eavttuheaddji sárdnunáigi ii galgga guđege áššis guhkidit 15 minuhta .
Ingen talere kan ha ordet mer enn to ganger under behandling av samme sak , første gang inntil 10 minutter og andre gang inntil 5 minutter . Finner møtelederen det nødvendig , kan saken deles i flere avsnitt , dersom Sametinget gir samtykke .	Ii ovttage sártnodeaddjis sáhte leat sáhkavuorru eambbo go guktii ovtta ja seammá ášši meannudettiin , ovddit geardde gitta 10 minuhta ja mal ) it geardde gitta 5 minuhta rádjaL Jos čoahkkinjodiheaddji gávnnaha dárbbašlažžan , de ášši sáhttet juohkit eanet osiide , go Sámediggi dasa miehtá .
Taletiden for hvert avsnitt er den samme som for en sak .	Juohke oasi várás lea sárdnunáigi seamma guhkki go ášši várás .
De ulike gruppers talsmenn får ordet i rekkefølge .	Gudege joavkku áššeovddideaddji beassá vuorustis jietnadit .
Møtelederen eller representantene kan foreslå satt strek i debatten .	Čoahkkinjodiheaddji dahje áirasat sáhttet eavttuhit ahte ráddádallan loahpahuwo .
Når Sametinget har vedtatt å sette strek , kan det ikke fremmes nytt forslag i saken .	Go Sámediggi lea mearridan bidjat loahppasázu , de ii sáhte áššis ovddiduwot ođđa eavttuhus .
§ 24 Replikkdebatt Møtelederen kan gi adgang til replikk-debatt .	§ 24 Replihkkavurostallan Čoahkkinjodiheaddji sáhttá čáhkket saji replihkka- vurostallamii .
Et enkelt innlegg skal da ikke overskride 2 minutter , og hele replikkdebatten skal ikke overskride 15 minutter .	Ii oktage sáhkavuorru galgga dalle guhkidit 2 minuvtta , ja oppa replihkkavurostallan ii galgga guhkidit 15 minuhta .
§ 25 Protokolltilførsler I hver sak skal det gis adgang til protokolltilførsel .	§ 25 Beavdegirjelasáhusat Juohke áššis lea vejolaš ovddidit beavdegirjái lasáhusa .
Denne skal fremmes skriftlig til møtelederen under forhandlingene .	Dat galgá čálalaččat ovddiduwot čoahkkinjodiheaddjái ságastallama vuolde .
§ 26 Spørsmål til Sametingsrådet Det er adgang for representanter å rette spørsmål til Sametingsrådet under Sametingets plenumsmøte .	§ 26 Gažaldagat 5 ámediggeráddái Áirasiin lea vejolašvuohta bidjat gažaldaga Sámediggeráddái go Sámedikkis lea ollesčoahkkin .
Spørsmålet må leveres skriftlig til møtelederskapet senest en uke før Sametingets plenumsmøte , og gjøres kjent for representantene før forhandlingene i Sametinget tar til .	Gažaldat ferte ovddiduwot čálalaččat čoahkkinjodihangoddái-mal ) imustá vahku ovdal Sámedikki ollesčoahkkima , ja diedihuwot áirasiidda ovdalgo ráddádallamat álget Sámedikkis .
Spørreren får opptil 5 minutter og svareren opptil 10 minutters taletid .	Gažadeaddji oažžu gitta 5 minuhta ja vástideaddji gitta 10 minuhta guhkkosaš sárdnunáiggi .
Det er adgang til et kort tilleggsspørsmål og svareren får opptil 5 minutter taletid .	Lea sadji oanehis lassegažaldahkii ja vástideaddji oažžu gitta 5 minuhta guhkkosaš sárdnunáiggi .
KAPITTEL 5 AVSTEMNI NGER	KAPIHTTAL 5 JIENA5TEAMIT
§ 27 Avstemningsordningen Når de talere som har tegnet seg , har hatt ordet , erklærer møtelederen debatten for avsluttet .	§ 27 Jienastanortnet Go sii gudet ledje čálihan iežaset sáhkalistui , leat geargan sáhkavuoruineaset , de čoahkkinjodiheaddji gulaha ahte sátnevurostallan lea nohkan .
Saken tas opp til avstemming .	Áššis dasto jienastuwo .
Foreligger det flere forslag i en sak , skal møtelederen sette hvert av dem under avstemning i logisk rekkefølge .	Go áššis leat eanet eavttuhusat , de čoahkkinjodiheaddji galgá bidjat daid jienasteapmái soahppevaš vuoruset mielde .
Avstemningsmåten må være oppgitt og godtatt på forhånd .	Jienastanvuohki ferte leat diedihuwon ja dohkkehuwon ovddalgihtii .
De enkelte forslag kan også tas opp til avstemning etter hvert som de fremmes .	Evttuhusaid lea vejolaš jienastit dađistaga go ovddiduwojit .
Alle tilstedeværende representanter har plikt til å stemme for eller i mot ved avstemning etter § 29 a og b. .	Buot čoahkkima áirasiin lea geatnegasvuohta jienastit jogo vuostái dahje beale go jienastuwo § . 29 a ja b mielde .
En representant som ikke er tilstede i salen når møtelederen erklærer at en sak er tatt opp til avstemning , deltar ikke i avstemningen .	Áirras guhte ii leat čoahkkinlanjas go čoahkkinjodiheaddji gulaha ahte áššis jienastuwo , ii searwa jienasteapmái .
De representanter som er tilstede , må ikke forlate salen før avstemningen er ferdig .	Áirasat gudet leat čoahkis , eai galgga guoddit čoahkkinlanja ovdalgo lea jienastuwon .
§ 28 Avstemningens gyldighet For at vedtak i Sametinget skal være gyldige , kreves det at de er fattet med flertall av de stemmer som er avgitt , hvis ikke annet er bestemt i denne forretningsordenen .	§ 28 Jienasteami dohkálašvuohta Ovdalgo Sámedikki mearrádusat leat fámus , de gáibiduwo ahte jienastuwon jienastagain lea eanetlohku daid dohkkehan , jos jo eará láhkai ii leačča mearriduwon dán čoahkkinortnegis .
Står stemmene likt , gjør møtelederens stemme utslaget , unntatt hvor annet er bestemt i dette reglementet .	Go ovtta made leat jienastagat vuostálagaid , de čoahkkin- jođiheaddji jienastat mearrida , earret dalle go nuppe láhkai lea mearriduvvon dáin njuolggadusain .
§ 29 Avstemningsmåter Avstemningen ordnes på en av følgende måter : a ) Ved at møtelederen oppfordrer enten de representanter som er imot et forslag , eller de som er for , om å reise seg .	SilOU 13 § 29 Jienastanvuogit Jienasteapmi ordnejuwo ná : a ) Čoahkkinjoáiheaddji gohčču jogo daid áirasiid guáet vuosttaldit eavttuhusa , dahje sin guáet dorjot , čuožžilit .
Møtelederen kan da foreta kontravotering:Alternativt kan voteringsanlegg nyttes .	Čoahkkinjoáiheaddji de sáhttá čaáahit vuostejienasteami . Nubbi vejolašvuohta lea atnit jienastanreaiddu .
. b ) Ved navneopprop .	b ) Nammačuorvumiin .
Finner møtelederen at det må være unødvendig med navneopprop , men en representant setter fram krav om opprop , avgjør Sametinget avstemningsmåten uten debatt ved avstemningen etter bokstava .	Jos čoahkkinjoáiheaddji gávnnaha nammačuorvuma dárbbašmeahttumin , muhto muhtun áirras gáibida nammačuorvuma , de Sámediggi mearrida jienastanvuogi sátnevurostallama haga jienastettiinis bustáva a mielde .
Likeledes skal det brukes navneopprop dersom det først er holdt avstemning som nevnt under a , men møtelederen eller en fjerdedel av de som stemmer erklærer at utfallet ikke kan regnes som sikkert . Oppropet i Sametinget begynner med den valgkrets og den representant hvis nummer er trukket ut ved loddtrekning på forhånd .	Nammačuorvun galgá maid dahkkojuwot jos vuos álggos lea jienastuwon nugo a muitala , muhto čoahkkinjoáiheaddji dahje jienasteddjiin njealjádas gulaha ahte bohtosa eai sáhte atnit luohtehahttin::Nammačuorvun álgá Sámedikkis dainna válgakreatssain ja dainna áirasiin gean nummára vuorbádallan mearridii ovddalgihtii .
c ) Ved sedler uten underskrift .	Vuolláičállatkeahtes lihpuiguin .
Denne avstemningsmåten brukes bare ved valg .	Dát jienastanvuohki lea dušše válggain .
De som stemmer , skal på seddelen skrive navnene på de personer som de stemmer på og personlig legge seddelen i urnen .	Guáet jienastit , galget lihppui čállit iežaset jienastan olbmuid namaid ja ieža coggat lihpu urdnii .
Stemmer noen på flere enn det skal velges , skal det eller de navn som står sist på stemmeseddelen ikke telles med .	Jos muhtun jienasta eanebuid go dan logu mii galgá válljejuwot , de dat namma dahje namat mat leat vuolimuččas , eai rehkenastojuwo fárrui .
§ 30 Avstemninger etter § 29 a , b og c a ) Ved avstemning etter § 29 a og b avgjøres saken ved vanlig stemmeflertall , dvs. over halvparten av de avgitte stemmer .	§ 30 Jienasteamit § 29 a , b ja c mielde a ) Go jienastuwo § 29 a ja b mielde , de ášši mearriduwo dábálaš jienastateanetloguin , nammalassii badjel beliin .
Viser avstemningen like mange stemmer for og imot , gjør møtelederens stemme utslaget .	Jos jienasteapmi čájeha ovtta maáe jienastagaid vuostálagaid , čoahkkinjoáiheaddji jienastat mearrida .
b ) Ved avstemning etter § 29 c er et enkelt flertall , dvs. flere stemmer enn for noe annet forslag , avgjørende for utfallet av valget , dersom det ikke i reglement eller i det enkelte tilfelle er bestemt at det skal kreves mer enn halvparten av stemmene for at noen skal regnes for valgt .	b ) Go jienastuwo § 29 c mielde , de ovttageardásaš eanetlohku , nammalassii go muhtun eavttuhusas leat eanet doarju jienastagat go guáege nuppi eavttuhusas , mearrida válgga bohtosa , jos njuolggadusain dahje guáege dáhpáhusas ii gáibiduwo jienastagain eanet go bealli ovdalgo guhtege lea válljejuwon .
Dersom noen har levert blanke stemmesedler , skal disse tas med ved opptellingen når det gjelder å slå fast om tinget er beslutningsdyktig , men de skal ikke telles ved selve stemmeoppgjøret .	Jos muhtun lea addán buhtes jienastan lihpu , de dat váldojuwo fárrui lohkamii go lea dárbu gávnnahit leago dikkis marridanfápmu , muhto dat ii lohkkojuwo ieš jienastatlohkamis .
Dersom høyeste stemmetall ved avstemningen faller likt på flere , kan hvert medlem av vedkommende ting straks kreve ny avstemning mellom de kandidater som har oppnådd likt stemmetall .	Jos alimus jienastatlohku lea jienasteamis juohkásan ovttain meriin eanebuidda , de sáhttá diggeáirasiinvaikko gii dallánaga gáibidit oááa jienasteami daid áirasiid gaskkas guáet fidnejedje ovtta maáe jienastagaid .
Kommer ingen med slike krav , eller blir stemmetallet likt også ved ny avstemning , skal valget avgjøres ved loddtrekning .	Jos ii oktage dan gáibit , dahje jos jienastatlogut leat ovtta stuoru oááa jienasteamis , de válga mearriduwo vuorbádemiin .
Avstemning ved ansettelser Ved ansettelser gjelder følgende regler : Hvis ingen får mer en halvparten av de stemmer som er avgitt , holdes ny avstemning .	§ 31 Jienasteamit virgáibidjamiid oktavuođas Virgáibidjamiid oktavuoáas gustojit čuovvovaš njuolggadusat : Jos ii guhtege oaččo eanet go beali buot jienastuvvon jienastagain , de jienastuwo oááasis .
Det kan før ny avstemning fattes vedtak om at det bare skal stemmes på to eller flere av den som ved første avsteming har fått høyest stemmetall .	Ovdal oááa jienasteami lea vejolaš mearridit jienastit duššefal guoktása dahje eanebuid sis guáet álgojienasteamis ožžo alimus jienastatlogu .
SIDE 13 Ved neste avstemning regnes den for ansatt som har fått flest stemmer ( enkelt flertall ) .	Mal ' ) it jienasteamis dat olmmoš rehkenastojuvvo virgái beassan geas leat eanemus jienastagat ( ovttageardásaš eanetlohku ) .
Hvis ansettelsen fremdeles ikke er avgjort fordi flere har fått like mange stemmer treffes avgjørelsen ved loddtrekning .	Jos virgáibidjan ii vel leat čielgan dannego eanebut leat ožžon ovtta maáe oUu jienastagaid , de mearriduvvo vuorbádemiin .
KAPITTEL 6 PROTOKOLLERING OG EKSPEDISJON AV SAKENE	KAPIHTTAL 6 BEAVDEGIRJEČÁLLlN JA ÁŠŠIlD DOAIMMAHEAPMI
§ 32 Protokollering av forhandlingene Sametingets møtelederskap sørger for at det føres protokoll fra Sametingets forhandlinger , der forslag , taleliste , voteringer og vedtak registreres .	Sámedikki čoahkkinjodihangoddi geahččá bearrái ahte Sámedikki ráddádallamiin čállojuwo beavdegi ~ái masa eavttuhusat , sárdnunlistu , jienasteamit ja mearrádusat registrerejuwojit .
Møtelederskapet underskriver forhandlingsprotokollen for hvert møte .	ČOahkkinjodihangoddi čállet namaset ráddádallanbeavdegi ~ái juohke čoahkkimis .
Det foretas fullstendige opptak av forhandlingene i Sametingets plenumsmøte .	Ráddádallamat báddejuwojit ollásit Sámedikki ollesčoahkkimiin .
Sametinget fastsetter nærmere regler for utskrift av forhandlingene .	Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid ráddádallamiid čálalaččat almmuheami birra .
§ 33 Underretning om vedtak Det skal etter hvert møte sendes utskrift av Sametingets og Rådets møteprotokoll til Sametingets representanter og vararepresentanter .	§ 33 Mearrádusaid diediheapmi Juohke čoahkkima mal ' ) l ' ) il sáddejuwo Sámedikki ja Rádi čoahkkinbeavdegirjji čálus Sámedikki áirasiidda ja sadjásaš áirasiidda .
Presidenten sørger videre for at underretning om vedtak og om melding fra offentlige myndigheter blir sendt rette vedkommende uten unødig opphold .	Presideanta geahččá dasto bearrái ahte dieđut mearrádusaid birra ja almmolaš eiseválddiid diedáhusat sáddejuwojit rivttes sadjái vuorddekeahtlá dárbbašmeahtlumit .
Sametinget kan fastsette nærmere regler for omfanget av underretning av vedtak .	Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid das man viidát gálgá diedihuwot mearrádusaid birra .
§ 34 Oppbevaring av dokumenter Sametingets president sørger for at Sametingets og Sametingsrådets protokoller og dokumenter holdes forsvarlig oppbevart og ordnet .	§ 34 Áššebáhpiriid rájadeapmi Sámedikki presideanta geahččá bearrái ahte Sámedikki , Sámediggeráđi ja váldolávdegotliid beavdegirjjit leat dohkálaš rájus ja ortnegis .
KAPITTEL 7 ANDRE BESTEMMELSER	KAPIHTTAL 7 EARÁ MEARRÁDUSAT
§ 35 Administrasjon Sametinget har egen administrasjon .	§ 35 Hálddahus Sámedikkis lea sierra hálddahus .
Personalet tilsettes i følge gjeldende personalreglement godkjent av Sametinget .	Dan bargit biddjojit virgái , gustojeaddji bargiidnjuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea dohkkehan .
§ 36 Arsmelding Den årlige melding om Sametingets virksomhet vedtas av Sametinget snarest det påfølgende år , hvoretter meldingen sendes til Kongen Uf . sameloven § 3-1 ) . §	§ 36 Jahkediedáhus Jahkásaš diedáhus Sámedikki doaimma birra dohkkehuvvo Sámedikkis nu árrat go vejolaš čuowovaš jagi , ja dasto sáddejuwo diedáhus Gonagassii ( vrd. sámelága § 3-1 ) .
37 Andre retningslinjer Sametinget kan fastsette retningslinjer for Sametingets råd , Sametingets møtelederskap og Sametingets administrasjon .	§ 37 Eará njuolggadusat Sámediggi sáhttá mearridit Sámediggerádi , Sámedikki njuolggadusaid . čoahkkin
SIDE 14	SIIDU 15
§ 38 Forberedende fullmaktskomite I siste plenumsmøte i valgperioden velges av og blant Sametingets representanter en komite på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer til foreløpig prøving av fullmaktene for representantene og vararepresentantene i det nye sameting .	§ 38 Válmmašteaddji fápmuduslávdegoddi Válgaáigodaga mal ' ) imuš ollesčoahkkimis vállje Sámediggi iežas áirasiid logus lávdegotti mas leat vidas ja vel sin sadjásaš várrelahtut vai siř gaskaboddosaččat iskkadit ođđa sámedikki áirasiid ja sadjásaš áirasiid fápmudusaid .
Samtidig velges leder og nestleder .	Seammás válljejuwo jođiheaddji ja sadjásaš jođiheaddji .
I komiteen bør medlemmene være så vidt mulig geografisk fordelt på valgkretsene .	Lávdegotti lahtut berrejit leat bidgejuwon geográfalaččat válgakreatssaid mielde nu bures go vejolaččat .
Komiteen skal så langt det er nødvendig , gjennomgå og gjøre rede for innholdet av de dokumenter som er kommet fra kretssamevalgstyrene og for alle klager og ankemål som er sendt inn i rett tid , dersom de har noe å si for fullmaktsavgjørelsen .	Lávdegoddi galgá dárbbu mielde geahčadit ja oažžut čielgasa dain áššebáhpiriin mat leat boahtán kreatsaválgastivrrain ja buot dain váidalusain ja ákkain mat sáddejuwojedje rivttes áigái , jos dat mearkkašit maidege mearrádusaide mat dahkkojuwojit fápmudusaid hárrái .
Komiteen har på vegne av Sametinget fullmakt til å skaffe fram alle opplysninger som den finner nødvendig i denne sammenheng .	Lávdegottis lea Sámedikki beales fápmudus háhkat buot dieđuid maid ieš gávnnaha dárbbašlažžan dán oktavuođas .
§ 39 Foreløpig innstilling Komiteen skal , før Sametinget trer sammen , levere en foreløpig innstilling til Sametingets administrasjon om alle valg- og fullmaktsspørsmål som den regner med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye sameting .	§ 39 Gaskaáigásaš árvalus Lávdegoddi galgá , ovdalgo Sámediggi čoahkkana , buktit gaskaáigásaš árvalusa Sámedikki hálddahussii buot válga- ja fápmudusáššiid hárrái maid rehkenastá sáhttet váikkuhit dasa mat áirasat besset leat ođđa Sámedikkis .
Dagen før Sametinget trer sammen , slutter den forberedende fullmaktskomite å fungere .	8 eaiwi ovdal Sámedikki-čoahkkaneami heaitá válmmašteaddji fápmuduslávdegoddi doaibmamis .
Må den foreberedende fullmaktskomite gi sin foreløpige innstilling før den har skaffet fram de nødvendige opplysninger om hver enkelt fullmakt , skal det gjøres særskilt rede for årsakene til forsinkelsen , og når et endelig resultat kan foreligge .	Jos válmmašteaddji fápmuduslávdegoddi ferte buktit iežas gaskaáigásaš árvalusa ovdalgo lea fidnen buot dárbbašlaš dieđuid juohke áidna fápmudusa birra , de dat galgá sierra čilget manne leat mál ' ) l ' ) onan ja goassážii loahpalaš boadus gárvána .
Den foreløpige innstilling og alle bilag til den , skal i registrert stand , legges fram for fullmaktskomiteen i det nye sameting straks denne trer sammen .	Gaskaáigásaš árvalus ja buot dan mieldečuwosat galget registrerejuwon hámis biddjojuwot ođđa sámedikki fápmudus- lávdegoddái dallánaga go Sámediggi čoahkkana .
offentliggjøres av den forberedende fullmaktskomite .	Válmmašteaddji lávdegoddi ii galgga árvalusa almmuhit .
§ 40 Forretningsordenens gyldighet Denne forretningsorden trer i kraft fra det tidspunkt Sametinget bestemmer det .	§ 40 Čoahkkinortnega gustovašvuohta ( Dát čoahkkinortnet boahtá fápmui dan rájes go Sámediggi mearrida .
Sametinget godkjenner forretningsorden på det første plenumsmøte i et nytt kalenderår .	Sámediggi dohkkeha
SAK 16/93	ÁŠŠl16 93 /
RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGSSTIPEND FOR SAMISK UNGDOM .	' SAMI NUORAID STIPEANDA-ORTNEGA NJUOLGGADUSAT Áššebáhpirat Nu go II
Dokumenter Som i saksfremstillinen i sak R 46/93 , pkt. 1 .	áššis R 46/93 ,
Il	1 .
Innstilling	Árvalus
Hovedkomiteen for næringssaker ved saksordfører John Henrik Eira fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Ealáhusáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji John Henrik Eira bokte ovddidii lávdegotti árvalusa Sámediggái .
III	III
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
SIDE 15 § 7 : " Sametinget i 1. setning endres til " Samisk næringsråd " .	Áirras Ingrid Wernberg ovddidii čuowovaš evttohusa : § 7 : " Sámediggi " 1. cealkagis rievdaduwo " Sámi ealáhusráđđin " .
Første setning flyttes deretter til § 4 som siste setning .	Vuosttaš cealkka sirdojuwo dasto 4 . §:ii mal ) imuš cealkkan . §
§ 8 : Første setning erstattes med følgende : Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	8 : Vuosttaš cealkaga sadjái biddjo čuowovaš : Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta mearrida .
IV	IV
Votering	Jienasteapmi
Ingrid Wernbergs forslag ble enstemmig vedtatt .	Ingrid Wernberg:a evttohus mearriduwui ovttajienalačČ8t .
Hovedkomiteens innstilling med Ingrid Wernbergs endringsforslag ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus oktan Ingrid Wernberg:a rievdadusevttohusain mearriduwui ovttajienalaččat .
V	V
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGSSTIPEND FOR SAMISK UNGDOM . Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 .	SÁMI NUORAID OAHPPOSTIPEANDDA NJUOLGGADUSAT Mearriduwon Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993 .
§ 1 Formål Stipendordningen tar sikte på å stimulere samisk ungdom til å velge undervisning på eller i samisk i den videregående skolen .	Ulbmil Spipeandaortnega áigumuš lea movttiidahttit sámi nuoraid joatkkaskuvllas válljet oahpahusa sámegielas dahje sámegillii .
§ 2 Vilkår for stipend Samisk ungdom i videregående skole i Norge som i tillegg oppfyller følgende vilkår tildeles stipend : nr. 1 Søker må være støtteberettiget i Statens lånekasse for utdanning , nr. 2 Søker må dokumentere at vedkommende er heltidselev ved en videregående skole i Norge , og at vedkommende har samisk i fagkretsen .	Ohcci ferte leat vuoigadis oažžut loana Statens lanekasse for- ungdom nammasaš ásahusas .
§ 3 Støttebeløp I tillegg til den ordinære stipendstøtte fra Statens lånekasse for utdanning og / eller annen stipendordning , gis et særskilt stipend .	Doarjaga sturrodat Lassin Statens lanekasse for utdanning nammasaš ásahusa dábálaš stipeandadoarjagii ja/dahje eará doarjagii , addo erenoamáš stipeanda .
Alle som oppfyller vilkårene i § 2 tildeles like stor stipendstøtte , det foretas ingen behovsprøving .	Buohkat geat devdet § 2 eavttuid ožžot seamma ollu stipeandda , ja dárbu ii iskkaduwo mange láhkái .
Det settes en øvre støttegrense på kr. 10.000 pr. undervisningsår for hver søker .	Juohke ohccii biddjo bajimus doarjjarádjá mii lea 10.000 kr. oahpahusjahkái .
Støtten utbetales halvårig til søkerne .	Doarjja mákso ohcciide guovtti geardde jahkái .
§ 4 Administrativ ordning Samisk næringsråd skal forestå utlysning og fordeling av stipendstøtte til samisk ungdom .	Hálddašeapmi Sámi ealáhusráddi galgá doaimmahit almmuheami ja stipeandadoarjaga juogadeami sámi nuoraide .
Samisk næringsråd skal føre kontroll med at midlene nyttes i samsvar med retningslinjene .	Sámi ealáhusráddi galgá fuolahit ahte ruđat geavahuvvojit njuolggadusaid mielde .
Samisk næringsråd skal også utarbeide årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi ealáhusráddi galgá maiddái ráhkadit jahkásaččat diedáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
Samisk næringsråd kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av retningslinjene .	Sámediggi sáhttá njuolggadusaid dárkimii ja čadaheapmái addit dárkilat njuolggadusaid .
§ 5 Klage Sametingsrådet er klageinstans .	§ 5 Váidaleapmi Sámediggeráddi lea váidalusásahus .
§ 6 Tilsyn Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med de fastsatte retningslinjene .	Sámediggi galgá geahččat bearrái ahte ruđat hálddašuvvojit mearriduvvon njuolggadusaid mielde .
§ 7 Endringer i retningslinjene Sametinget kan også endre retningslinjene , Kommunal- og arbeidsdepartementet skal orienteres som endringene .	§ 7 Njuolggadusaid rievdadeapmi Sámediggi sáhttá máiddái rievdadit njuolggadusaid . Galgá diedihuwot Gieldda- ja bargodepartementii njuolggadusaid rievdadeami birra .
§ 8 Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingets president bestemmer .	Fápmuibidjan Njuolggadusat biddjujit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
Fra samme tidspunkt settes forskrifter om særlig utdanningsstønad til ungdom i Indre Finnmark fastsatt av Kultur- og vitenskapsdepartementet 3. juli 1989 ut av kraft .	Seamma áiggi rájes ii leat šat fámus ásahus erenoamáš oahppo-stipeanda birra Sis-Finnmárkku sámi nuoraide maid Kultur- ja diedadepartemeanta lea mearridan suoidnemánu 3. beaiwi 1989 .
SAK 17/93 RETNINGSLINJER FOR STØTTEORDNING FOR SAMISK FORLAGSDRIFT Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 47/93 , pkt. 1 .	ÁŠŠl17 93 / SÁMI GIRJELÁGÁDUSAID DOAIBMADOARJAGA NJUOLGGADUSAT Áššebáhpirat Nu go áššečilge , busas áššis R 47/93 , čuo. 1 .
Il	II
Innstilling	Árvalus
Hovedkomiteen for næringssaker ved saksordfører Magnhild Mathisen fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Ealáhusáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji Magnhild Mathisen bokte ovddidii lávdegotti árvalusa Sámediggái .
III	III
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Representanten Eilif o. .	Eilif O. Larsen ovddidii
Larsen fremmet følgende forslag : Paragraf 1 .	§ 1 .
Formål .	Ulbmil .
Formålet med støtteordninger for samisk forlagsdrift er å sikre jevn produksjon av samisk litteratur og musikk , samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon .	Sámi girjelágádusaid doarjjaortnega ulbmillea sihkkarastit ahte sámi girjjálašvuohta ja musihkka ráhkaduvvo jeavddalaččat , ja sihkkarastit beaktilis márkantievrrideami ja distribušuvnna .
Paragraf 2 .	SIIDU 18 § 2 .
Vilkår for støtte . Driftsstøtte tildeles på grunnlag av søknad fra samisk forlag .	Doarjaga eavttut Doaibmadoarjja addo sámi girjelágádusaid ohcamiid vuođul .
Med samisk forlag forstås forlag som er registrert i Norge , og som i all hovedsak utgir bøker og musikk på samisk .	Sámi girjelágádussan oaiwilduwo lágádus mii lea registrejuwon Norggas , ja man váldodoaibma lea almmustahttit sámegiel girjjiid ja sámi musihka .
Driftsstøtte gis på grunnlag av den generelle driften , med særlig vekt på forlagets samlede bok- og musikkproduksjon på samisk i omsetning og antall .	Doaibmadoarlia ad do oppalaš doaimma vuodul , ja biddjo erenoamáš deaddu lágádusa ollislaš sámi girje- ja musihkkaprodukšuvdnii sihke vuovdima ja logu hárrái .
Forslag fra John Nordfjell : Endring til § 2 : I første avsnitt 2. linje " i all hovedsak " strykes .	Rievdadus 2 . §-ii : Vuosttaš oasis 2. linjáš sihkkojuwo " váldo- " .
SIDE 17 Nytt 2. avsnitt : Driftsstøtte kan også gis til andre forlag som utgir bøker på samisk .	Odda nubbi oassi : Doaibmadoarlia sáhttá maid addot eará lágádusaide mat almmustahttet sámegiel girjjiid .
Komiteens 2. avsnitt blir 3. avsnitt . Forslag fra Ingrid Wernberg :	Lávdegotti 2. oassi gártá 3. oassin : Ingrid Wernberg ovddidii
§ 6 : " Sametinget " endres til " Samisk næringsråd " i 1. setning .	§ 6 : " Sámediggi " rievdaduwo " Sámi ealáhusráddin " 1. cealkagis .
1. setning flyttes deretter til § 3 som siste setning . "	1. cealkka sirdojuwo dasto mal ) imuš cealkkan 3 . §-ii . "
også " strykes i 2. setning .	maiddái " sihkkojuwo 2. cealkagis . §
§ 7 skal lyde : " Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingets president bestemmer " .	7 galgá leat ná : " Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
Eilif O. Larsen trakk sitt forslag tilbake .	Eilif O. Larsen gesii evttohusas ruovttoluotta .
IV	IV
Votering	Jienasteapmi
John Nordfjells forslag ble forkastet med 31 mot 5 stemmer .	John Nordfjell:a evttohus hilgojuwui 31 jienain 5 jiena vuostá .
Ingrid Wernbergs forslag ble enstemmig vedtatt .	Ingrid Wernberg:a evttohus mearriduwui ovttajienalaččat .
Hovedkomiteens innstilling med Ingrid Wernbergs forslag ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus oktan Ingrid Wernberg:a rievdadusevttohusain mearriduwui ovttajienalaččat .
V	V
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
RETNINGSLINJER FOR DRIFTSSTØTTE TIL SAMISKE FORLAG Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 .	SÁMI GIRJELÁGÁDUSAID DOAIBMADOARJAGA NJUOLGGADUSAT Mearriduvvon Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993 .
§ 1 Formål Formålet med støtteordningen for samisk forlagsdrift er å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur , samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon .	Sámi girjelágádusa doarjjaortnega ulbmillea sihkkarastit sámi girjjálašvuodas jeavddalaš
§ 2 Vilkår for støtte Driftsstøtte tildeles på grunnlag av søknad fra samiske forlag .	Doarjaga eavttut Doaibmadoarjjajuogaduwo sámi girjelágádusaid ohcamiid vuođul .
Med samisk forlag forstås forlag som er registrert i Norge , og som i all hovedsak utgir bøker på samisk .	Sámi girjelágádussan oaiwliduwo lágádus mii lea registrejuwon Norggas , ja man váldodoaibma lea almmustahttit sámegiel girjjiid .
Driftstøtte gis på grunnlag av den generelle driften , med særlig vekt på forlagets samlede bokproduksjon på samisk i omsetning og antall .	Doaibmadoarjja addo dábálaš jodiheami vuodul , ja erenoamáš deaddu biddjo lágádusa ollislaš sámegiel gii ~eráhkadeapmái vuovdima ja logi dáfus .
§ 3 Administrativ ordning Samisk næringsråd skal forestå utlysning , behandling av søknader og tildeling av driftsstøtte til samiske forlag .	§ 3 Hálddašeapmi Sámi ealáhusráddi galgá doaimmahit almmuheami , ohcamiid meannudeami ja doaibmadoarjaga juolludeami sámi girjelágádusaide .
Samisk næringsråd utarbeider en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi ealáhusráddi ráhkada jahkásaččat diedáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
Samisk næringsråd kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av retningslinjene .	Sámi ealáhusráddi sáhttá njuolggadusaid dárkimii ja čadaheapmái addit dárkilat njuolggadusaid .
§ 4 Klage Sametingsrådet er klageinstans .	§ 4 Váidaleapmi Sámediggeráddi lea váidalusásahus .
§ 5 Tilsyn Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med retningslinjene .	bearrái ahte ruđat hálddašuwojit njuolggadusaid mielde .
§ 6 Endring av retningslinjene Sametinget kan endre retningslinjene .	§ 6 Njuolggadusaid rievdadeapmi Sámediggi sáhttá rievdadit njuolggadusaid .
§ 7 Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	Fápmuibidjan Njuolggadusat::-biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
RETNINGSLINJER FOR SAMISK KULTURRAD Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 50/93 , pkt. 1 .	ÁŠŠI18 93 / SÁMI KULTURRÁDI NJUOLGGADUSAT Áššebáhpirat Nu go áššečilgehusas áššis R 50/93 , čuokkis 1 .
Il	II
Innstilling	Árvalus
Hovedkomiteen for kultursaker ved saksordfører Svein Henning Bårdsen fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Kulturáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji Svein Henning Bárdsen bokte ovddidii lávdegotti árvalusa SámediggáL
Ingrid Wernberg fremmet komiteens mindretallsinnstilling .	Ingrid Wernberg ovddidii lávdegotti unnitlogu árvalusa .
III	III
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Representanten Aage Pedersen fremmet følgende forslag :	Áirras Aage Pedersen ovddidii čuowovaš evttohusa :
§ 6 skal lyde : Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	§ 6 galgá leat ná : Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
IV	IV
Votering	Jienasteapmi
Hovedkomiteens mindretallsinnstilling utenom § 7 ble vedtatt med 23 mot 13 stemmer som ble avgitt for komiteens flertallsinnstilling .	Váldolávdegotti unnitlogu árvalus earret § 7 mearriduwui 23 jienain 13 jiena vuostá mat dorjo lávdegotti eanetlogu árvalusa .
Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Aage Pedersen:a evttohus mearriduwui ovttajienalaččat .
Hovedkomiteens mindretallsinnstilling med Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti unnitlogu árvalus oktan Aage Pedersen:a evttohusain mearriduwui ovttajienalaččat .
V	V
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
RETNINGSLINJER FOR SAMISK KULTURRAD Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 .	SÁMI KULTURRÁel DOARJJA-JUOGADEAMI NJUOLGGADUSAT Mearriduwon Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993 .
§ 1 Formål Formålet med tildeling av tilskudd er å fremme utviklingen av samisk kultur .	§ 1 Ulbmil Doarjjajuogadeami ulbmil lea ovddidit sámi kultuvrra ovdáneami .
§ 2 Administrasjon Samisk kulturråd Samisk kulturråd Samisk kulturråd tilskudd i særlige skal forestå fordelingen av tilskudd av de midler som til enhver tid er gitt å forvalte .	§ 2 Hálddašeapmi Sámi kulturráddi galgá doaimmahit juogadit daid ruáaid matáiggis áigái leataddon Sámi kulturráái hálddašeapmái .
kan gi sin administrasjon fullmakt til å treffe avgjørelse om fordeling av saker .	Sámi kulturrááái sáhttá erenoamáš áššiin fápmudit iežas hálddahusa mearridit doarjjajuogadeami .
§ 3 - Sametinget Sametinget har tilsyn med at tilskuddet forvaltes i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt .	§ 3 Sámediggi Sámediggi geahččá bearrái ahte ruđat hálddašuwojit mearriduwon njuolggadusaid mielde .
Samisk kulturråd skal utarbeide en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi kulturráddi ráhkada jahkásaččat diedáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
§ 4 - Saksbehandlingen - klageinstans Samisk kulturråd kan fastsette utfyllende regler samt sette vilkår for tildeling av tilskudd .	§ 4 Áššemeannudeapmi - váidalusásahus Sámi kulturráddi sáhttá mearridit dárkilat njuolggadusaid ja bidjat eavttuid doarjja-juogadeapmái .
Vedtak fattet av Samisk kulturråd kan påklages til Sametingsrådet .	Sámi kulturráđi mearrádusaid sáhttá váidalit Sámediggeráddái .
§ 5 - Endringer i retningslinjene Sametinget kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av retningslinjene .	§ 5 Njuolggadusaid rievdadeapmi Sámediggi sáhttá njuolggadusaid dárkimii ja čadaheapmái addit dárkilat njuolggadusaid .
Sametinget kan også endre retningslinjene .	Sámediggi sáhttá maiddái rievdadit njuolggadusaid .
§ 6 - Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	§ 6 Fápmuibidjan • ( - Njuolggadusat biddjojit fápmui go Sámediggepresideanta nu mearrida
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL DUODJI Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 48/93 , pkt. 1 .	. ÁŠŠ119 93 / SÁMI DUOJI DOARJJA-NJUOLGGADUSAT Áššebáhpirat Nu go áššečilgehusas áššis R 48/93 , čuo. 1 .
Innstilling	II Árvalus
Hovedkomiteen for næringssaker ved saksordfører Eilif O. Larsen fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Ealáhusáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji Eilif O. Larsen bokte ovddidii lávdegotti árvalusa SámediggáL
III	III
Innkomne forslag	Ovddiduvvon árvalusat
Representanten Aage Pedersen fremmet følgende forslag : § 6 : " Sametinget " i 1. setning erstattes med " Samisk næringsråd " .	Áirras Aage Pedersen ovddidii čuowovaš evttohusa : § 6 : " Sámedikki " sadjái 1. cealkagis galgá biddjot " Sámi ealáhusráddi " .
Første setning flyttes deretter til § 4 som siste setning .	Vuosttaš cealkka galgá dasto sirdot 4 . §-ii maf ) imuš cealkkan .
§ 8 skal lyde : Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer : Representanten John Nordfjell fremmet følgende forslag :	§ 8 galgá leat ná : Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida . Áirras John Nordfjell ovddidii čuowovaš evttohusa : § 2 , čuo. d : Sátni " Duodjeorganisašuvnnat " sihkkojuwo .
Punkt d lyder da slik : Det kan gis tilskudd til enkeltprosjekter innen produktutvikling , produksjon og markedsføring .	čuokkis d lea dalle ná : Sáhttá addot doarjja ovttaskas prošeavttaide mat gusket gálvvuid ovdánahttimii , duddjomii ja márkanfievrrideapmái .
IV	IV
Votering	Jienasteapmi
John Nordfjells forslag ble forkastet med 30 mot 6 stemmer .	John Nordfjell:a evUohus hilgojuwui 30 jienain 6 jiena vuostá .
Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Aage Pedersen:a evttohus mearriduwui ovttajienalaččat .
Hovedkomiteens innstilling med Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus oktan Aage Pedersen:a evttohusain mearriduvvui ovttajienalaččat .
V	V
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL DUODJI Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 .	SÁMI DUOJI Doarjjanjuolggadusat Mearriduwon Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993 .
§ 1 . Formål Formålet med tilskuddet er å bevare , utvikle og fremme duodji som næring og som kulturell ytringsform .	§ 1 Ulbmil Doarjaga ulbmillea seailudit , ovdánahttit ja ovddidit duoji ealáhussan ja kultuvrralaš dovdomearkan .
§ 2 . Støtteberettigede a ) Hovedorganisasjoner i duodji Hovedorganisasjoner i duodji som arbeider på landsbasis kan gis støtte .	§ 2 Doarjjavuoigadasat a ) Sámi duoji váldoorganisašuvnnat Sámi duoji váldoorganisašuvnnat mat barget riikaviidosaš dásis sáhttet oažžut doarjaga .
Tilskudd kan gis til konsulent - og opplæringstjenester og til drift av organisasjoner . Organisasjoner kan gis tilskudd til enkeltprosjekter .	Doarjja sáhttá addot konsuleantabálvalusaide ja organisašuvnnaid jodiheapmáL Organisašuvnnat sáhttet oažžut doarjaga ovttaskas prošeavttaide .
SIDE 21 b ) Lokale duodjisentraler Lokale duodjisentraler kan gis tilskudd til dekning av opplæringstiltak , veilednings- og serviceutgifter som er rettet mot produsenter .	b ) Báikkálaš duodjeguovddážat Báikkálaš duodjeguovddážat sáhttet oažžut doarjaga máksit oaivadan- ja bálvalusgoluid mat leat duojáriid várás .
Det kan også gis tilskudd til etablering og drift av råvarelager for duodjiproduksjon .	Sáhttá maiddái addot doarjja ásahit ja jođihit álgoávnnasrádjosa duoji várás .
c ) Veiledningsverksteder Det kan gis tilskudd til etablering og drift av veiledningsverksted i duodji , dersom formålet er produktutvikling og / eller produksjon av kvalitetsprodukter .	c ) Oaivadusbájit Sáhttá addot doarjja ásahit ja jođihit oaivadusbáji duodjái , jos ulbmillea gálwuid ovdánahttin ja/dahje kvalitehtagálwuid duddjon .
d ) Andre tiltak Duodjiorganisasjoner kan gis tilskudd til enkeltprosjekter innen produktutvikling , produksjon og markedsføring .	d ) Eará doaimmat Duodjeorganisašuvnnat sáhttet oažžut doarjaga ovttaskas prošeavttaide mat gusket gálwuid ovdánahttimii , duddjomii ja márkanastimii .
§ 3 Krav til tilskuddsmottakere Ved søknad om tilskudd skal det gis en fullstendig oversikt over virksomheten .	§ 3 Gáibádusat doarjaga vuostáiváldiide Doarjjaohcamis galgá doaimma op palaš govva ollásit čilgejuwot .
Tilskuddsmottakere plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Doarjaga vuostáiváldit leat geatnegasat fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Dersom tilskuddet utgjør kroner femti tusen eller mer skal regnskapet revideres av registrert eller statsautorisert revisor .	Jos doarjja lea vihttalogi duhát dahje eanet , galgá registrerejuvvon dahje stáhta dohkkehuvvon dárkkisteaddji dárkkistit rehketdoalu .
Samisk næringsråd kan forøvrig fastsette vilkår for de enkelte tildelinger .	Sámi ealáhusráddi sáhttá muđui mearridit eavttuid iešdudetge juolludemiide .
§ 4 Administrasjon Samisk næringsråd skal forestå fordeling av tilskudd til duodji .	§ 4 Hálddašeapmi Sámi ealáhusráddi galgá doaimmahit sámi duoji doarjja-juogadeami .
Samisk næringsråd utarbeider årlig en rapport til Sametinget vedrørende forvaltningen av midlene .	Sámi ealáhusráddi ráhkada jahkásaččat diedáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
Samisk næringsråd kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av retningslinjene .	Sámi ealáhusráddi sáhttá njuolggadusaid dárkimii ja čadaheapmái addit dárkilat njuolggadusaid .
§ 5 Klage Sametingsrådet er klageinstans	§ 5 Váidaleapmi Sámediggeráddi lea váidalusásahus .
§ 6 Tilsyn Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med de fastsatte retningslinjene .	Bearráigeahčču Sámediggi geahččá bearrái ahte ruđat hálddašuvvojit mearriduwon njuolggadusaid mielde .
§ 7 Endringer av retningslinjene Sametinget kan også endre retningslinjene .	§ 7 Njuolggadusaid rievdadeapmi Sámediggi sáhttá maiddái rievdadit njuolggadusaid .
Kommunal- og arbeidsdepartementet skal orienteres om endringene .	Gálgá diedihuwot Gieldda- ja bargodepartementii rievdadusaid birra .
§ 8 Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt Sametingspresidenten bestemmer .	§ 8 Fápmuibidjan Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
SAK 20/93 RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SAMISKE BARNS OPPVEKSlVlLKAR	( ÁŠŠI20 93 / SÁMI MÁNÁID Bajásšaddaneavttuid NJUOLGGADUSAT Áššebáhpirat Nu go
Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 49/93 , pkt. 1 .	áššis R 49/93 ,
Il	1 .
Innstilling	Árvalus
Hovedomiteen for kultursaker ved saksordfører Oddvin Storelv fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Kulturáššiid váldolávdegoddi Oddvin Storelv bokte ovddidii lávdegotti árvalusa Sámediggái .
11	III
Innleverte forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Representanten Aage Pedersen fremmet følgende forslag :	Áirras Aage Pedersen ovddidii čuowovaš evttohusa :
§ 6 : " Sametinget i 1. setning erstattes med " Samisk kulturråd " .	§ 6 : " Sámedikki " sadjái 1. cealkagis biddjo " Sámi kulturráddi " .
Første setning flyttes deretter til § 3 som siste setning .	Vuosttaš cealkka sirdojuvvo dasto 3 . §-ii ma'1imuš cealkkan . §
§ 7 skal lyde : Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet Sametingspresidenten bestemmer .	7 galgá leat ná : Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
IV	IV
Votering	Jienasteapmi
Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Aage Pedersen:a evttohus mearriduwui ovttajienalaččat .
Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus oktan Aage Pedersen:a evttohusain mearriduwui
V	V
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SAMISKE BARNS OPPVEKSTVILKAR Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 .	( . . SÁMI MÁNÁID Bajássaddaneavttuid DOARJJA-JUOGADEAMI NJUOLGGADUSAT Mearriduwon Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993 .
§ 1 Formål Formålet med tilskuddet er å bidra til å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur .	§ 1 Ulbmil Doa ~aga ulbmillea veahkehit ovddidit sámi mánáid bajásšaddaneavttuid doaimmaiguin mat nannejit ja seailudit sámi giela ja kultuvrra .
§ 2 Vilkår for tilskudd Tilskudd tildeles på grunnlag av søknad .	§ 2 Doarjaga eavttut Doarjja juogaduwo ohcama vuođul .
Søknaden skal inneholde en utførlig beskrivelse av tiltaket , videre skal søknaden inneholde budsjett .	Ohcamis galget leat dárkilis dieđut doaimma birra , ja bušeahttá maid galgá čuowut ohcama .
Etter at tiltaket er sluttført kreves det rapport med evaluering og revidert regnskap over det disponerte tilskuddet .	Ma'1'1á go doaibma lea loahpahuwon gáibiduwo diedáhus ja árwoštallan , ja geavahuwon doarjagis dárkkistuwon rehketdoallu .
Samisk kulturråd kan dispansere fra disse vilkårene dersom samiske barn er søkere .	Sámi kulturráddi sáhttá luwet dáin gáibádusain jos sám i mánát leat ohccit .
Sametinget har adgang til å tilbakekalle tildelt tilskudd , dersom tilskuddet ikke benyttes i samsvar med formålet for tildelingen .	Sámediggi sáhttá addojuwon doarjaga gohččut ruovttoluotta jos doarjja ii geavahuwo juolludeami ulbmila mielde .
§ 3 Administrasjon Samisk kulturråd skal forestå utlysning av søknader og tildeling av tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår .	§ 3 Hálddašeapmi Sámi kulturráddi galgá doaimmahit sámi almmuheami ja juolludeami .
Samisk kulturråd utarbeider en årlig rapport til Sametinget om forvaltningen av midlene .	Sámi kulturráddi ráhkada jahkásaččat diedáhusa Sámediggái ruđaid hálddašeami birra .
Samisk kulturråd kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av retningslinjene .	Sámi kulturráddi sáhttá njuolggadusaid dárkimii ja
§ 4 Klage Sametingsrådet er klageinstans .	§ 4 Váidaleapmi Sámediggeráddi lea váidalusásahus .
§ 5 Tilsyn Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med retningslinjene .	Bearráigeahčču Sámediggi geahččá bearrái ahte ruđat hálddašuwojit njuolggadusaid mielde .
§ 6 Endring av retningslinjene Sametinget kan også endre retningslinjene , Kommunal- og arbeidsdepartementet skal .	§ 6 Njuolggadusaid rievdadeapmi Sámediggi sáhttá maiddái rievdadit njuolggadusaid . Galgá diedihuwot Gieldda- ja bargodepartementii rievdadusaid birra .
§ 7 Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet sametingspresidnten bestemmer .	§ 7 Fápmuibidjan Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SAMISKE ORGANISASJONER Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 51/93 , pkt. 1 .	ÁŠŠl21 93 / SÁMI ORGANISAŠUVNNAID DOARJJA-NJUOLGGADUSAT Áššebáhpirat Nu go áššečilgehusas áššis R 51/93 .
Il	II
Innstilling	Árvalus
Hovedkomiteen for organisasjonssaker ved Maret Guhttor fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Organisašuvdnaáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji Máret Guhttor bokte ovddidii lávdegotti árvalusa Sámediggái .
Representanten Josef Vedhugnes fremmet komiteens mindretallsinnstilling med de endringer som framkommer i hans forslag .	Áirras Josef Veđhugnes ovddidii lávdegotti unnitlogu árvalusa daiguin rievdadusaiguin mat bohtet ovdan evttohusas .
III	III
Innkomne forslag	Ovddiduwon evttohusat
Representanten Josef Vedhugnes fremmet følgende forslag : SIDE 24 1 .	Áirras Josef Vedhugnes ovddidii čuowovaš evttohusa : 1 .
ORDET " LANDSOMFATTENDE " STRYKES I FØLGENDE PARAGRAFER :	SÁTNI " RIlKAVIIDOSAŠ " SIHKKOJUWO ČUOWOVAŠ PARAGRÁFAIN :
Ordet " landsomfattende " strykes i paragraf 1 , FORMAL Ordet " landsomfattende " strykes på 2 steder i paragraf 2 , Tilskuddsberettigede .	Sátni " riikaviidosaš " sihkkojuvvo 1. paragráfas , ULBMIL . Sátni " riikaviidosaš " sihkkojuvvo guovtti sajis 2. paragráfas , Doarjjavuoigadasat .
Ordet " de landsomfattende " strykes på 2 steder i paragraf 4. pkt. 4 , ANNET TILSKUDD .	Sátni " riikaviidosaš " sihkkojuvvo guovtti sajis 4. paragráfas 4. čuoggás , EARÁ DOARJAGAT .
2 .	2 .
Medlemstallsendring I PARAGRAF 2 .	MIELLAHTTULOGU RIEVDADEAMIT 2 .
Medlemstallet i paragraf 2 , endres fra fem hundre ( 500 ) , til tre hundre ( 300 ) .	PARAGRÁFAS . Miellahttulohku 2. paragráfas rievdaduvvo vida 3 .
3 .	2 .
PARAGRAF 2 , Tilskuddsberettigede , ENDRES MED ENDRINGS- OG TILLEGGSFORSLAG TIL SALYDENDE :	Doarjjavuoigadasat . RIEVDADUWO RIEVDADUS- JA LASSIEVTTOHUSAIN NÁ :
Tilskuddsberettigede er samepolitiske organisasjoner , herunder også samiske politiske grupperinger med tilknytning til registrerte norske politiske partier , og som har minst tre hundre ( 300 ) betalende medlemmer og lokallag i minst tre ( 3 ) fylker .	Doarjjavuoigadasat leat sámepolitihkalaš organisašuvnnat , dás maiddái sámepolitihkalaš joavkkut mat leat čadnon registrerejuvvon norgalaš politihkálaš bellodagaide . ja main leat unnimusat golbma čuodi ( 300 ) máksán miellahtu , ja báikkálaš searvvit unnimusat golmma ( 3 ) fylkkas .
Et lokallag må ha minst tjue ( 20 ) medlemmer for å komme med i denne beregningen .	Báikkálaš searvvis fertejit leat unnimusat guoktelogi ( 20 ) miellahtu jos galgá beassat mielde dán rehkegii .
Det kan registreres inntil tre ( 3 ) lokallag i hver kommune dersom et av disse er ungdomslag .	Sáhttet registrerejuvvot oktiibuot golbma(3 ) báikkálaš searvvijuohke gielddas , jos okta dain lea nuoraidsearvi .
Andre samiske organisasjoner kan gis tilskudd ( jfr. § 4 nr. 4 ) .	Eará sámi organisašuvnnat sáhttet oažžut doarjaga ( gč. § 4 nr. 4 ) .
Representanten Mathis Mathisen Sara fremmet følgende forslag :	Áirras Mathis Mathisen Sara ovddidii čuovvovaš evttohusa :
§ 2 : Tilskuddsberettigede Tilskuddsberettigede er landsomfattende samepolitiske organisasjoner med minst 200. betalende medlemmer , og lokallag i minst 3 fylker .	§ 2 : Doariiavuoigadasat : Doa ~javuoigadasat leat sámepolitihkalaš organisašuvnnat main leat unnimusat 200 čuodi máksán miellahtu , ja báikkálaš searvvit unnimusat 3 fylkkas .
Det kan registreres inntil 3 lokallag i hver kommune dersom et av disse er ungdomslag .	Sáhttet registrerejuvvot oktiibuot 3 báikkálaš searvvi juohke gielddas , jos okta dain lea nuoraidsearvi .
Representanten Aage Pedersen fremmet følgende forslag :	Áirras Aage Pedersen ovddidii čuovvovaš evttohusa :
§ 9 skal lyde : Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet Sametingspresidenten bestemmer .	§ 9 galgá leat ná : Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
IV	IV
Votering	Jienasteapmi
Hovedkomiteens innstilling § 2 ble tatt opp til votering og ble vedtatt med 22 mot 15 stemmer .	Váldolávdegotti árvalus § 2 biddjui jienasteapmái ja mearriduvvui 22 jienain 15 jiena vuostá .
Dermed falt Josef Vedhugnes ' forslag pkt. 2 , og Mathis M. Saras forslag .	Nu hilgojuvvui Josef Vedhugnes:a evttohus čuo. 2 , ja Mathis M. Sara evttohus .
Josef Vedhugnes ' forslag pkt. 1 , 1. setning til § 1 , og 2. setning til § 2 , ble forkastet mot 10 stemmer .	Josef Vedhugnes:a evttohus 10 jiena vuostá .
Josef Vedhugnes ' forslag pkt. 1 , tredje setning til § 4 pkt. 4 , 1. del , ble forkastet mot 10 stemmer .	Josef Vedhugnes:a evttohus čuo. 1 , § 4 čuo. 4 , 1. oasi goalmmát cealkka , hilgojuvvui 10 jiena vuostá .
Josef Vedhugnes ' forslag pkt. 1 , tredje setning til § 4 pkt. 4 , 2. del , ble enstemmig vedtatt .	Josef Vedhugnes:a evttohus čuo. 1 , § 4 čuo. 4 , 2. oasi goalmmát cealkka mearriduvvui ovttajienalaččat .
Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Aage Pedersen:a evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Hovedkomiteens innstilling med Josef Vedhugnes ' og Aage Pedersens forslag ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus oktan Josef Vedhugnes:a ja Aage Pedersen:a evttohusaiguin mearriduvvui ovttajienalaččat .
SIDE 25 V	V
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL SAMISKE ORGANISASJONER Fastsatt av Sametinget 9. juni 1993 .	SilOU 27 SÁMI ORGANISAŠUVNNAIO OOARJJA-NJUOLGGAOUSAT Mearriduvvon Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993 .
§ 1 .	§ 1 .
Formål Formålet med tilskuddet er å styrke samepolitisk virksomhet gjennom landsomfattende samiske organisasjoner som har det formål å fremme samisk identitet , språk , kultur og samfunnsliv .	Ulbmil Doarjaga ulbmil lea nannet sámepolitihkalaš doaimma riikkaviidosaš sámi organisašuvnnaid bokte maid ulbmillea ovddidit sámi identitehta , giela , kultuvrra ja servodateallima .
§ 2 .	§ 2 .
Tilskuddsberettigede Tilskuddsberettigede er landsomfattende samepolitiske organisasjoner , med minst fem hundre ( 500 ) betalende medlemmer og lokallag i minst tre ( 3 ) fylker , et lokallag må ha minst tjue ( 20 ) medlemmer for å komme med i denne beregningen .	Doarjjavuoigadasat leat riikaviidosaš sámepolitihkalaš organisašuvnnat , ma in leat unnimusat ( 500)-máksán lahtu , ja unnimusat golmma ( 3 ) fylkkas báikkálaš searvvit , ja báikkálaš searvvis galget leat unnimusat guoktelogi ( 20 ) lahtu jos galget jOksat dán doarjaga .
Det kan registreres inntil tre ( 3 ) lokallag i hver kommune dersom et av disse er ungdomslag .	Sáhttá registrerehit oktiibuot golbma ( 3 ) báikkálaš searvvi juohke gielddas jos okta dain lea nuoraid searvi .
Andre landsomfattende samiske organisasjoner kan gis tilskudd .	Eará riikkaviidosaš sámi organisašuvnnaide sáhttá addit doarjaga .
( jfr. § 4 nr. 4 )	4 . § , nr.4 )
§ 3 .	§ 3 .
Krav til tilskuddsmottakere Ved søknad om tilskudd skal det gis en fullstendig oversikt over organisasjonens virksomhet .	Gáibádusat doarjaga vuostáiváldiide Go ohcá doarjaga galgá addit ollislaš čilgehusa organisašuvnna doaimma . birra .
Tilskuddsmottakere plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Doarjaga vuostáiváldiin lea geatnegasvuohta fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Dersom tilskuddet er på kr. femti tusen ( 50 000 ) eller mer skal regnskapet revideres av registrert eller statsautorisert revisor .	Jos doarjja lea vihttalogi duhát ( 50 000 ) ruvnnu dahje eambbo , galgá rehketdoalu dárkkistit registrerijuwon dahje stáhtafápmuduwon revisora .
Organisasjonene må ha en reell medlemskontingent , dvs. kontingentinntekten må ikke være uforholdsmessig lav .	Organisašuvnnain galgá leat duohta miellahttomáksu , dat mearkkaša ahte miellahttumávssu sisaboahtu ii galgga leat eahpegorálaš vuollin .
Sametingsrådet kan forøvrig fastsette vilkår for de enkelte tildelinger .	Mudui sáhttá Sámediggeráddi mearridit eavttuid ovttaskas juogademiide .
§ 4 .	§ 4 .
Tilskuddsformer 1 .	Doarjjavuogit 1 .
Grunntilskudd Tjuefem prosent ( 25% av bevilgningen gis i form av grunntilskudd .	Vuoddodoarjja Guoktelogivihtta proseantta ( 25% juolludeamis addojuwo vuoddodoarjjan .
Grunntilskuddet fordeles likt mellom de landsomfattende organisasjonene .	Vuoddodoarjja juogaduvvo seammasturrosaš oassin riikkaviidosaš organisašuvnnaide .
2 .	2 .
Aktivitetstilskudd Førti prosent ( 40% av bevilgningen gis i form av aktivitetstilskudd til de landsomfattende organisasjonene .	Aktivitehtadoarjja Njealljelogi proseantta ( 40% juolludeamis addojuwo aktivitehtadoarjjan riikkaviidosaš organisašuvnnaide .
Aktivitetstilskuddet fordeles henholdsvis etter medlemstallet ved utgangen av forrige ( forut for foregående ) år .	Aktivitehtadoarjja juogaduvvo gorálaččat ovddit jagi loahpa miellahttulogu mielde .
Ved beregning av medlemstallet kan det gjøres fradrag for de lag I foreninger som er kollektivt tilknyttet de landsomfattende organisasjoner og som ikke har det som formål som er nevnt i § 1 .	Miellahttologu rehkenastima oktavuođas sáhttá geahpedit daid servviid ovddas mat oktasaččat gullet riikkaviidosaš organisašuvnnaide ja main ii leat dat ulbmil mii lea namuhuvvon 1 .
SIDE 26 3 .	§:s. 3 .
Tilskudd til nordisk samarbeid Inntil femten prosent ( 15% av bevilgningen kan gis til samarbeid på nordisk plan .	SIIDU 28 Gitta vihttanuppelohkái proseantta rádjái ( 15% juolludeamis sáhttá addit dawiriikkalaš ovttasbargui .
Dette omfatter sammenslutninger av landsomfattende organisasjoner med nasjonale seksjoner i Norge , Sverige , Finland og eventuelt Russland .	Oasa gullet riikkaviidosaš organisašuvnnaid ovttastumit nášuvnnalaš juhkosiiguin Norggas , Ruotas , Suomas ja vejolaččat Ruoššas .
4 .	4 .
Annet tilskudd Den resterende del av bevilgningen , tjue prosent ( 20% eller mer fordeles skjønnsmessig til de landsomfattende organisasjonene .	Eará doarjja Loahppaoassi juolludeamis , guoktelogi proseantta ( 20% dahje eambbo juogaduwo árwoštallama vuođul riikkaviidosaš organisašuvnnaide .
Tilskuddet beregnes på grunnlag av antall lokallag , aktivitetsnivå og egen finansieringsandel .	Doarjaga sturrodat rehkenasto báikkálaš serwiid logu , aktivitehta ja iežas ruhtadanoasi vuođul .
Andre samiske organisasjoner kan også gis tilskudd .	Eará sámi organisašuvnnaide sáhttá maiddái addit doa ~aga .
§ 5 .	§ 5 .
Administrasjon Sametingsrådet skal forestå tildelingen av tilskuddet til samepolitiske organisasjoner .	Hálddašeapmi Sámediggeráddi galgá juogadit doarjaga sámepolitihkalaš organisašuvnnaide .
Det utarbeides en årlig rapport til Sametinget vedrørende forvaltningen av midlene .	Sámediggái ráhkaduwo jahkásaš raporta ruđaid hálddašeami birra .
§ 6 .	§ 6 .
Klage En særskilt klagenemnd oppnevnt av Sametinget er klageinstans .	Váidaleapmi Váidalanásahussan lea sierra váidaluslávdegoddi maid Sámediggi lea nammadan .
§ 7 .	§ 7 .
Tilsyn Sametinget har tilsyn med at midlene forvaltes i samsvar med retningslinjene .	ahte ruđat hálddašuwojit njuolggadusaid mielde .
§ 8 .	§ 8 .
Endring av retningslinjene Sametinget kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av retningslinjene .	Njuolggadusaid rievdadeapmi Sámediggi sáhttá njuolggadusaid dárkimii ja čadaheapmái addit dárkilat njuolggadusaid .
Sametinget kan også endre retningslinjene .	Sámediggi sáhttá maiddái rievdadit njuolggadusaid .
Kommunal- og arbeidsdepartementet skal orienteres om endringene .	Gielda- ja bargodepartementii galgá diedihit rievdadusaid birra .
§ 9 .	§ 9 .
Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunktet Sametingspresidenten bestemmer .	Fápmuibidjan Njuolggadusat biddjojit fápmui dan rájes go Sámediggepresideanta nu mearrida .
INNSTILLING FRA SAMETINGETS GRUPPE FOR SØRSAMISK SpRAK Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 62/93 , pkt. 1 .	ÁŠŠl22 93 / ÁRVALUS SÁMEDIKKI Čielggadanjoavkkus MÁTTASÁMEGIELA HÁRRÁI Áššebáhpirat Nu go
II	II
Innstilling	áššis R 62/93 ,
Hovedkomiteen for kultursaker ved saksordfører Ingrid Wernberg fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Kulturáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji Ingrid Wernberg bokte ovddidii lávdegotti árvalusa Sámediggái .
SIDE 27 III	III Jienasteapmi
Hovedkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Váldolávdegotti árvalus mearriduwui ovttajienalaččat .
IV	IV
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
Sametingets utredningsgruppe for sørsamisk la i desember 1992 fram sin innstilling til forslag til tiltak på ulike sektorer for å øke bruken av samisk i det sørsamiske . dialektområdet .	Sámedikki čielggadusjoavku mátta-sámegiela hárrái ovdanbuvttii iežas čielggadusa 1992 juovlamánus , doaibmaevttohussan sierralágan sektuvrraide sámegiela geavaheami lasiheami várás mátta-sámegiela suopmanguovllus .
Denne innstillingen bør være et viktig dokument i det videre arbeidet med å styrke bruken av sørsamisk språk .	Dát árvalus berre leat dehálaš áššebábir go viidáseappot bargojuwo nannet mátta-sámegiela geavaheami .
Utredningsgruppens innstilling gir et godt bilde av situasjonen for samisk språk , og Sametinget har kun en konkret merknad til innstillingen ; side 29 Sameloven ; Denne bestemmelsen i kap. 3 , paragraf 3-8 gjelder imidlertid bare innenfor et avgrenset område som omfatter kommunene Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger , Tana og Kåfjord .	Dát mearrádus 3. kapihttalis , 3-8. paragráfas guoská goittotge dušše ráddjejuwon eanandiedá / aš guvlui masa gullet Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáf } ggu Deanu ja Gáivuona gielddat .
Dette er imidlertid ikke en riktig forståelse av loven .	Láhka ii feat goittotge áddejuwon riekta .
I Ot.prp. nr. 60 ( 1989 - 90 ) , merknadene til § 3-8 Rett til opplæring i samisk , står det bl.a. at : Bestemmelsen retter seg mot dem som p.g.a. alder , bosted m. v. ikke omfattes av annet regelverk som i praksis gir rett til opplæring i samisk .	§:a mearkkašumiin , Vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas , čuožžu ea.ea. ahte : Mearrádus guoská sidjiide geat agi , orrunsaji j.d. geažil eai gula eará njuolggadusaid vuollái mat geavahusas addet vuoigatvuođa oažžut oahpu sámegielas .
Retten etter denne paragrafen gjelder for alle , både samer og ikke-samer .	Vuoigatvuohta dán paragráfa mielde guoská buohkaide , sihke sápmelaččaide ja daidda geat eai leat sápmelaččat .
I de tilfeller reglene kun gjelder i forvaltningsområdet for samisk språk , står dette presisert i de enkelte paragrafene .	Ovttaskas paragáfain lea dárkilaston sierra jos njuolggadusat gusket dušše sámegiela hálddašanguvlui .
Generelle kommentarer : Utgangspunktet for forslagene utredningsgruppen foreslår er gruppens målprioritering i kapittel 11.2 .	Oppalaš mearkkašumit : Vuolggasadjin evttohusaide maid čielggadusjoavku evttoha lea joavkku ulbmilprioriteren 11.2. kapihttalis .
Den overordnede målsetting uttrykkes slik : Sørsamisk språk og kultur skal bevares og gies mulighet for videre utvikling .	Bajitdási mihttomearri lea biddjon ná : Mátta-sámegiella ja kultuvra ga / get suodja / uvvot ja oažžut vejo / ašvuoda viidáseabbo ovddiduvvot .
Denne målsettingen er helt i tråd med formålet for Sameloven som er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Dát mihttomearri dávista Sámelága ulbmilii , lágidit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela , kultuvrra ja servodateallima . Bajitdási mihttomeari vuolde lea
Under det overordnede mål , har utredningsgruppen prioritert 4 delmål ; 1. 2. 3. 4 .	čielggadusjoavku prioriteren njeallje oassemihttomeari ;
Sørsamisk skal kunne brukes aktivt både muntlig og skriftlig .	Mátta-sámegie / a galgá sáhttit geavahit čála / aččat . 2 .
Sørsamisk språk må gies status .	Mátta-sámegielas galgá leat stáhtus .
Styrke sørsamiske barns identitet . Styrke samisk fellesskapsfølelse .	Nannet mátta-sámegielat mánáid identitehta Nannet sámiid searvevuoáa dovddu
Arbeidet mot måloppnåelse på dette felt fordrer at det arbeides målbevisst , samt at nødvendige prioriteringer i tiltak gjennomføres .	Mihttomeriid juksan dán suorggis gáibida ulbmildidolaš barggu , ja ahte dárbbášlaš doaibmaprioriteremat dahkkojuvvojit .
Skal sørsamisk språk revitaliseres og bli levedyktig , medfører det at arenaer hvor samisk benyttes naturlig må styrkes , samt at flere skapes . Arenaer for samisk språk må med andre ord også skapes utenfor læringsinstitusjoner som barnehage og skole .	Jos mátta-sámegiella galgá ealáskuhttot ja das galgá leat vejolašvuohta eallit de mearkkaša dát ahte sajiid gos sámegiella geavahuvvo lunddolaččat ferte nannet , ja dákkár sajiid ferte háhkat lasL Sámegiela geavaheami galgá nuppiin sániin daddjon nannet maiddái oahpahusásahusaid nugo skuvlla ja mánáidgárddi olggobealde .
SIDE 28 Et målsetting om aktivt bruk av sørsamisk krever i tillegg til at barn for opplæring i samisk , også at foreldregenerasjonen må være aktive språkbrukere .	Mihttomearri aktiivvalaš mátta-sámegiela geavaheami hárrái gáibida lassin ahte mánát ožžot oahpu sámegielas , nu ahte vánhengeardige lea aktiiwalačéat giellageavaheaddjin .
Barn må ha andre arenaer en barnehage og skole for sin språklige utfoldelse - og hjemmet er et naturlig sted for aktivitet og språkutvikling .	Mánát galget beassat geavahit giela eará sájiinge go dušše mánáidgárddis ja skuvllas - ja ruoktu lea lunddolaš sadji doaimmaide ja giellaovdáneapmái .
Om det ikke satses på at også foreldregenerasjonen gjenvinner sitt språk vil resultatene sannsynligvis ikke bli etter forventningene , fordi kun eldre og barn / unge behersker samisk i varierende grad .	Jos ii ál ) giruššo dan ala maiddái ahte vánhenbuolvage oahpá giela de bohtosat eai šatta nugovurdojuwojit , danin go dušše boarrásat ja mánátlnuorat máhttet sámegiela iešguđet dásis .
For at det sørsamiske språk skal høyne sin status må det satses på å gjøre språket mer tilgjengelig og synlig .	Jos mátta-sámegiella galgá oažžut bajit stáhtusa de ferte ál ) giruššat dan ala ahte gieUa eambbo guUo ja oidno .
Samisk språk må kunne brukes offentlig , f.eks. ved kirkelige handlinger .	Sámegiela galgá sáhttit geavahit almmolaččat , omd. girkolaš doaimmahusaid oktavuođas .
Høyere status for sørsamisk vil i seg selv være en motivasjon til å lære språket .	Jos mátta-sámegielas livčče bajit stáhtus de movttiidahtašii dát iešalddis oahppat giela .
For å styrke barns identitet må det skje et nært samarbeid mellom barnas hjem og . barnehage / skole .	Go máná identitehta galgá nannet de ferte leat lagaš ovttasbargu máná ruovttu ja mánáidgárddi / skuvlla gaskka .
En sterk identites- og fellesskapsfølelse vil være en av forutsetningene for å motivere barn og unge til å lære og dernest ta i bruk et språk med lav status og lite bruksområde .	Nana identitehta- ja searvevuodadovdu lea oassi dain eavttuin ahte mánát ja nuorat movttiidit oahppat , ja de váldit atnui giela mas lea heajos stáhtus ja mii uhccán geavahuvvo .
For å ha muligheter til å lykkes i arbeidet med å reetablere og revitalisere sørsamisk språk er det nødvendig med en langsiktig planlegging .	Jos galget leat vejolašvuođat Iihkostuwat fas geavahišgoahtit mátta-sámegiela ja ealáskuhttit dan de lea dárbu ráhkadit guhkkit áiggi plánaid .
I planlegging av tiltak vil det være svært viktig å ha i tankene de menneskelige faktorene .	Doaimmaid plánedettiin lea dehálaš atnit muittus olmmošlaš fáktuvrraid .
Stor mangel på menneskelige ressurser gjør det nødvendig å prioritere tiltak som gir de beste og mest varige resultater , d. v. s. størst mulig effekt av ressursbruken .	Go váilot oUu olmmošlaš návccat de lea dárbu prioriteret doaimmaid mat addet buoremus ja eanemus bissovaš bohtosiid , dát mearkkaša ahte geavahit návccaid buoremusat ávkin .
Oppbygging av kompetanse , samt opplæring i sørsamisk må nødvendigvis være høyt prioriterte oppgaver .	Máhtolašvuoda huksema , ja mátta-sámegiela oahpaheami lea eandalii dárbu prioriteret hirbmat bajás .
Konklusjon : Sametinget støtter utredningsgruppens framlagte forslag til tiltak .	Čoahkkáigeassu : Sámediggi doarju čielggadusjoavkku ovdanbuktojuvvon doaibma-evttohusa .
Et utviklingsprosjekt som det forslaget innebærer , vil kunne være et godt egnet middel til å revitalisere bruken av sørsamisk språk .	Ovddidanprošeakta mii evttohusas lea , Iivčče bures heiwolaš gaskaoapmi ealáskuhttit mátta-sámegiela geavaheami .
Et prosjekt kan lettere involvere og aktivisere forskjellige parter i dette arbeidet .	Go prošeavtta hámis bargá de sáhttá álkibut oažžut mielde jaaktiviseret sierralágan oasálaččaid dán barggus .
Sametinget ser det som naturlig at oppfølgingsansvaret for prosjektet tillegges Samisk språkråd . Samisk Språkråds samarbeidspartnere i gjennomføringen av arbeidet kan være Høyskolen i Levanger , Samisk Utdanningsråd , Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt .	Sámediggi atná lunddolažžan ahte prošeavtta čuovvolanovddasvástádus biddjo Sámi gieUaráddáL Sámi gieUarádi ovttasbargoguoimmit barggu čadaheamis sáhttet leat H0yskolen i Levanger , Sámi oahpahusráddi , Sámi Allaskuvla ja Davviriikkaid Sámi Instituhtta .
Den foreslåtte budsjettrammen for prosjektet må vurderes av Samisk Språkråd .	Prošeavtta evttohuvvon bušeahttarámma ferte Sámi gieUaráddi árvvoštallat .
Sametinget og Samisk Språkråd søker å skaffe økonomiske midler til prosjektet gjennom ulike fagdepartement .	Sámediggi ja Sámi giellaráddi geahččalit ohcat ruđaid prošektii sierralágan fágadepartemeanttaid bokte .
I tillegg må det arbeides for at økonomiske midler til prosjekter for styrking av samisk språk utenfor forvaltningsområdet for språkloven , innarbeides i budsjettet for Samisk Språkråd .	Lassin ferte bargat dan ala ahte Sámi giellaráđi bušehttii biddjojuvvojit ruđat prošeavttaide maiguin nannet sámegiela olggobealde Sámelága hálddašanguovllu .
SAK 23/93 Utmarkskommisjonen FOR NORDLAND OG TROMS	ÁŠŠI 23/93 NORLÁNDDA JA TROMSSA Meahccekommišuvdna
Dokumenter Som i saksframlegget i sak R 42/93 , pkt. 1 .	áššis R 42/93 ,
Il	1 .
Innstilling	Árvalus
Hovedkomiteen for næringssaker ved saksordfører lng-Lill Pavall fremmet komiteens innstilling overfor Sametinget .	Ealáhusáššiid váldolávdegoddi áššejodiheaddji Ing-lili Pavall bokte ovddidii lávdegotti árvalusa SámediggáL
SIDE 29 III	III - C.
Innkomne forslag	Ovddiduvvon evttohusat
Representanten Mary Mikalsen Trollvik fremmet følgende forslag : Tillegg til side 3 , nest siste avnitt .	Áirras Mary Mikalsen Trollvik ovddidii
I Tysfjordfeltet vil dette i henhold til Jebens og Kalstad omfatte hele det omstridte området . Dette har en del av de private parter nettopp påberopt seg i sitt prosesskrift av 28.05.93. til utmarkskomisjonen .	nubbin maoimuš oassái : Jebens ja Kalstad mielde guoská dat Divttasvuonfealttas olles nággovuloš guvluL Dan leat muhtun priváhta oasálaččat justa čuoččuhan proseassačállosis 28.05.93 meahccekomišuvdnii .
Kåfjord / Manndalen er områder av samme kategori / type som Tysfjordfeltet .	Gáivuotna / Olmmáivággi gullet seamma kategoriijai go Divttasvuonfealtage .
Problemstillingen vil her gjelde tilsvarende Otr . notat av 30.09.92 til Kommunaldepartementet side 10 og 14 ) .	Seamma váttisvuodat leat doppege ( gč. notáhta 30.09.92 Gieldadepartementii , siiddut 10 ja 14 ) .
Et annet moment er at staten forutsetter at de private parter nytter advokaten knyttet til Norges Bondelag .	Nubbi eará momeanta lea ahte stáhta eaktuda priváhta oasálaččaid geavahit Norges Bondelag:a advokáhta .
Det er særdeles betenkelig at staten henvender seg til en organisasjon hvis rettsoppfatning ikke er almengjengelig i disse tvistefeltene , for å be dem utpeke en advokat til samtlige parter .	Lea erenoamáš eahpidahtti go stáhta manná ovtta organisašuvdnii gos riektiáddejupmi ii soaba dan riekteáddejupmái mii dáin nággofealttain lea , ja dáhttu sin gávdnat seamma advokáhta buot oasálaččaide .
Dette medfører at de private står overfor en fullbyrdet kjensgjerning med hensyn til advokatvalg . Denne praksis finner Sametinget meget betenkelig og viser til at bondelagets og samenes interesser ikke nødvendigvis er sammenfallende i alle henseende .	Dát dagaha ahte priváhtat eai beasa váikkuhit advokáhta válljemiLDán geavahusa atná Sámediggi hirbmat váralažžan , ja čujuha ahte boanddaidsearwi ja sámiid beroštumit eai dárbbaš leat seammaláganat buot sajiin .
IV	III
Votering	Jienasteapmi
Mary Mikalsen Trollviks forslag ble enstemmig vedtatt .	Mary Mikalsen Trollvik:a evttohus mearriduwui ovttajienalaččat .
Hovedkomiteens innstilling med Mary Mikalsen Trollviks forslag ble enstemmig vedtatt .	VáldolávdegottLárvalus oktan Mary Mikalsen Trollvik:a evttohusain mearriduwui ovttajienalaččat .
V	IV
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
Sametinget er kjent med at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms skal behandle flere felt i 1993-95 , hvor staten v / Landbruksdepartementet ønsker å få fastsatt sikre grenser mellom statsgrunn og privat grunn . De områder som utmarkskommisjonen behandler berører tradisjonelle samiske bosetningsområder .	Sámediggi diehtá ahte Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvdna galgá meannudit mál ) ga fealtla 1993-95:s , mas stáhta Eanandoallodepartemeantta bokte háliida oažžut mearriduwot sihkkaris rájáid stáhtaeatnamiid ja priváhta eatnamiid gaskiL Guovllut maid meahccekomišuvdna meannuda gullet árbevirolaš sámi ássanguovlluide .
Sametinget vil derfor gjøre myndighetene oppmerksom på konfliktgraden som kan oppstå mellom samiske interesser og staten og andres private interesser .	Danin áigu Sámediggi fuomášuhttit vuostálasvuodaid mat sáhttet boahtit sámi beroštumiid ja stáhta gaskii ja eará priváhta beroštumiid gaskii .
Statens rolle som " grunneier " er omstridt , og oppfattes som en " tilsnikelse " av rettigheter på bekostning av de uklare rettsforhold i de samiske områder .	Stáhta sadji " eanaeaiggádin " lea nággovuloš , ja adnojuwo " vearálaš " vuoigatvuohtan eahpečielga riektidili geažil sámi guovlluin .
Dette kommer klart fram i stevning til kommisjonen for Tysfjordfeltet der det heter : " På statens grunn innenfor tvistefeltet hviler det ikke bruksrettigheter på grunnlag av almenningsrett , hevd eller alders tids bruk " .	Dat boahtá čielgasit ovdan DivUasvuonfealtta komišuvnna stevdnemis gos čuožžu ahte : " Stáhta eatnamis nággofealtta siste ii leat geavahanvuoigatvuohta almennetrievtti , vuoigatvuođa dahje guhkkit áiggi geavaheami vuođul " .
( Jfr. Stevning for kommisjonen av 05.11.92 ) .	( Gč. komišuvnna stevdnema , 05.11.92 ) .
Sametinget vil her vise til at det er en påstand de private parter allerede bestred i forbindelse med anførslene til Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms , ( Jfr. NOU 1980:41 s. 38 der de private har anført følgende : " Tysfjordfeltet er et særskilt , isolert felt med samisk bosetting .	Sámediggi áigu dás čujuhit ahte priváhta bealitjuo Norlándda ja Tromssa stáhtaoamastusa lávdegotti mearkkašumiid oktavuodas , ( gč. NAČ 1980:41 s. 38 ) čuoččuhedje čuovvovaččat : " Divttasvuonfealta lea erenoamáš , sierranas fealta gos orrot sámit .
Når gårdenes utstrekning skal vurderes , må det gjøres med utgangspunkt i den gruppe som har slått seg ned i området .	Go dáluid eatnamiid viidodaga galgá árvvošta / lat ferte vuoááun atnit joavkku mii lea ásaiduwan dán guvlui .
Det må tas hensyn til at samene har andre rettsoppfatninger , andre former for bruk og el annet syn på eiendomsforhold for grenser enn den tradisjonelle norske bonde . "	Ferte vuhtiiváldit ahte sámiin leat eará riektiáddejumit , eará vuogit geavahit ja eará oaidnu eaiggátvuoáadi / lái rájiid ektui go árbevirolaš dáčča boanddas . "
Sametinget viser til at siden den gang har de prinsipielle sider ved forholdet til samisk befolkning blitt revidert .	Sámediggi čujuha ahte dan rájes leat prinsihpalaš bealit sámi álbmoga oktavuođas rievdaduwon .
Det nye grunnlaget i forholdet til samene tar utgangspunkt i at samene er et folk , en urbefolkning og utgjør en egen etnisk minoritet i det norske	Odda vuođđu sámiid oktavuođas váldá vuolggasaji das ahte sámit leat sierra álbmot , eamiálbmot ja lea sierra etnalaš veahádat Norgga servodagas .
Dette forholdet reguleres aven del internrettslige og folkerettslige instrumenter .	Daid regulerejit sisláhkalaš ja álbmotláhkalaš gaskaoamit .
De viktigste instrumentene er :	Deháleamos gaskaoamit leat :
dJ Grunnlovens § 110 a. om samiske rettigheter t ' t Sameloven av 12 , juni 1987 med senere endringer til ' ) Kulturvernbestemmelsene i artikkel 27 i FN ' s konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 dJ ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater dJ Lappekodisillen av 1751 Alle disse instrumentene , samlet sett , har gitt helt nye rammebetingelser i arbeidet med samiske spørsmål , både politisk , rettslig og moralsk .	Vuoddolága § 110 a. sámi vuoigatvuođaid birra Sámeláhka , geassemánu 12. b. 1987 mii mal ' ) l ' ) á lea rievdaduvvon Kulturgáhttenmearrádus ON:aid konvenšuvnna 27. artihkkalis siviila ja politihkálaš vuoigatvuođaid birra , 1966:s ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogatja čearddalaš álbmogat iešmearrideaddji riikkain 1751 Lappekodisilla Buot dát gaskaoamit ovttas leat addán áibbas ođđa rámmaeavttuid sámi áššiid bargui , sihke politihkálaččat , láhkalaččat ja moralalaččat .
De bestemmelser som er vedtatt og anerkjent , fastlegger klare forpliktelser for den norske stat overfor samene .	Dát mearriduwon ja dohkkehuwon mearrádusat bidjet čielga geatnegasvuodaid Norgga stáhtii sámiid guovdu .
Bestemmelsene gir klare retningslinjer for statsmyndighetenes samepolitikk .	Mearrádusat addet čielga njuolggadusaid stáhtaeiseválddiid sámepolitihkkii .
Et viktig dokument i denne sammenheng som er blitt til siden utmarkskommisjonen ble ' opprettet , er ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater , som Stortinget ratifiserte 18. mai 1990 .	Dehálaš áššebábir dán oktavuođas mii lea boahtán mal ' ) l ' ) á go meahccekomišuvdna ásahuvvui , lea ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , maid Stuorradiggi dohkkehii miessemánu 18. b. 1990 .
Sametinget finner i denne sak blant annet å gjøre oppmerksom på artikkel 8 nr. 1 og artikkel 14 nr. 3 der det heter ( Jfr. St.prp. nr. 102 ( 1989-90 ) vedlegg 2 s. 45 og 46 ) :	Sámediggi gávnnaha dán áššis ea.ea. fuomášuhttit 8. artihkkala nr. 1 ja 14. artihkkala nr. 3 gos čuožžu ( gč. Sd. dieid . nr. 102 ( 1989-90 ) 2. mielddus s. 45 ja 46 ) :
" Ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter overfor vedkommende folk skal det tas tilbørlig hensyn til deres sedvaner og sedvanerett . " Og videre i artikkel 14 nr. 3 :	( " Go riikka lágat ja njuolggadusat doaimmahuvvojit dáid álbmogiid guovdu , de galgá sin vieruid ja árbevirolaš lágaid váldit vuhtii : Ja viidáseappot 14. artihkkal nr. 3 :
" Hensiktsmessige ordninger skal etableres i nasjonal rettsorden for å avgjøre rettskrav til landområder fra vedkommende folk " .	" Riikkaid láhkaortnegiid olis berre ráhkadit heiwo / aš doaibmanvuogi mainna dáid álbmogiid eanangáibádusat gieáaha / lojuwojit .
Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ble opprettet ved lov av 7. juni 1985 til tross for samisk motstand .	Norlándda ja Tromssa meahccekomišuvdna ásahuvvui geassemánu 7. b. 1985 lága bokte vaikko sámit dán vuostálaste .
Etter Sametingets mening vil det arbeidet som kommisjonen gjør berøre de forhold som art. 14 i ILO- 169 omtaler : Det synes derfor nødvendig at mandatet til kommisjonen vurderes på nytt i lys av K- 169 og blant annet til Grunnlovens § 110 a , til same loven og til en rekke politiske utsagn i andre sammenhenger .	Sámedikki áddejumi mielde guoskkaha bargu maid komišuvdna dahká daid diliid mat čužžot ILO-169:a 14. artihkkalis : Danin orru leamen dárbu ahte komišuvnna mandáhta árvvoštallo oddasit K- 169 olis ja ea.ea. Vuoddolága §:a 110 a ja sámelága ektui ja daid oUu politihkálaš cealkámušaid ektui mat leat daddjon eará oktavuođain .
Justis- og politidepartementet uttaler at :	Justis- ja politidepartemeanta cealká ahte :
" Gjennom slike vedtak og uttalelser har norske myndigheter gjennom det siste tiåret på det mer generelle plan gitt uttrykk for en vesentlig mer positiv innstilling til særlige rettigheter for den samiske befolkningen i Norge enn tidligere . "	" Dákkáraš mearrádusaid ja cealkámušaid bokte leat Norgga eiseválddit maf } imuš logijagi bokte eambbo oppalaš dásis dovddahan eambbo positiiva oainnu Norgga sámi álbmoga sierra vuoigatvuođaide go ovdal / . "
( Jfr. St.prp. nr. 102 ( 1989-90 ) s. 5 ) .	( Gč. Sd.prp.nr. 102 ( 1989-90 ) s. 5 ) .
Etter Sametingets oppfatning er kommisjonen ikke en " hensiktsmessig ordning " for å avgjøre rettskrav knyttet til landområder til vedkommende folk ( samene ) .	Sámedikki áddejumi mielde ii leat komišuvdna " vuogálaš ortnet " mo mearridit riektigáibádusaid mat gullet guoskevaš olbmuid ( sámiid ) eatnamiidda .
Det råder derfor en stor usikkerhet om hvorvidt kommisjonen har tatt og vil ta tilbørlig hensyn til samisk bruk og sedvanerett som artikkel 8 omtaler og hvordan dette eventuelt gjøres .	Danin rádde stuorra eahpesihkkarvuohta das man viidát komišuvdna lea váldán ja áigu áššálaččat vuhtiiváldit sámi geavahan- ja árbevirolašvuoigatvuodaid mat leat 8. artihkkalis ja mo dán dahká .
At samiske rettigheter ikke er tilfredsstillende utredet og ivaretatt , er konstatert og erkjent av norske myndigheter i og med at Samerettsutvalget ble nedsatt i 1981 .	Norgga eiseválddit leat nannen ja dovddastan ahte sámiid vuoigatvuodat eai leat dohká-Iaččat ja suodjaluwon go nammadii Sámi vuoigatvuodaidlávdegotti 1981:s .
Fra samisk side har det aldri vært akseptert at den tradisjonelle samiske eiendomsretten skulle være oppgitt .	Sámiid bealis eai leat goassige dohkkehan ahte árbevirolaš sámi eaiggádanvuoigatvuohta livčče loahpahuwon .
Når ILO-konvensjon nr. 169 er ratifisert av Norge og trådt i kraft , medfører dette klare føringer for myndighetene i å satse på konfliktforebyggende tiltak , og ikke virke konfliktskapende , slik opprettelsen av utmarkskommisjonen oppfattes fra samisk side , På den annen side vil Sametinget også vise til at i de samiske områdene som kommisjonen vil behandle , er det etter all sannsynlighet områder som berøres av ILOkonvensjonens artikkel 14 nr. 1 første punktum .	Go Norga lea dohkkehan ILO-konvenšuvnna nr. 169 ja dat lea boahtán fápmui , mielddisbuktá dát čielga geatnegasvuoda eiseválddiide ál ' ) giruššat gáhttet vuostálasvuodaid ovddalgihtii , iige doaibmat nu ahte ráhkada vuostálašvuodaid , nugo sámit áddejit .
SIDE 31	čielggaduwon
I en kortfattet utredning utført av Jebens og Kalstad ( 1992 ) for Kommunaldepartementet , hevdes det at det faktisk er områder av kategori 1-type i Norge i dag .	Oanehis čielggadusas maid Jebens ja Kalstad leaba dahkan ( 1992 ) Gieldadepartementii , čuoččuhuwo ahte dat duodalaččat leat guovllut odne Norggas mat gullet 1-málle kategoriijai .
Etter den definisjonen de legger til grunn , er kategori 1-områder de områder hvor den samiske befolkning like fram til våre dager har vært alene eller helt dominerende med hensyn til bosetning og utøvelse av næringsdrift .	Dan definišuvnna mielde maid soai bidjaba vuoddun , leat kategoriija 1-guovllut dat guovllut gos sámi álbmot gitta min beiwiid rádjái leat ássan okto dahje lea leamaš eanetlogus ássama ja ealáhusdoalu ektui .
( Jfr. Kommunaldepartementets utredning Samene i Europa punkt 3.2.4 s.22 ) I Tysfjordfeltet vil dette i henhold til Jebens og Kalstad omfatte hele det omstridte området .	( Gč. Gieldadepartemeantta čielggadusa Sámit Eurohpas , čuo. 3.2.4 s. 22 ) . Jebens ja Kalstad mielde guoská dat Divttasvuonfealttas olles nággovuloš guvlui .
Det samme gjelder for Kåfjord / Manndalen ( Jfr. notat av 30.09.1992 til Kommunal-departementet s. 10 og 14 ) .	Seamma láhkái lea maid Gáivuonas / Olmmáivákkis ( Gč. notáhta , 30.09.1992 Gieldadepartementii s. 10 ja 14 ) .
I Tysfjordfeltet vil dette i henhold til Jebens og Kalstad omfatte hele det omstridte området .	Jebens ja Kalstad mielde guoská dat Divttasvuonfealttas olles nággovuloš guvlui .
Dette har en del av de private parter nettopp påberopt seg i sitt prosesskrift av 28.05.93 til utmarkskomisjonen .	Dán leat muhtun priváhta oasálaččat justa čuoččuhan proseassačállosis 28.05.93 meahccekomišuvdnii .
Kåfjord / Manndalen er områder av samme kategori / type som Tysfjordfeltet .	Gáivuotna / Olmmáivággi gullet seamma kategoriijai go Divttasvuonfealtage .
Problemstillingen vil her gjelde tilsvarende Ofr . notat av 30.09.92 til Kommunaldepartementet side 10 og 14 .	Seamma váttisvuodat leat doppege ( gč. notáhta 30.09.92 Gieldadepartementii , siiddut 10 ja 14 ) .
Et annet moment er at staten forutsetter at de private parter nytter advokaten knyttet til Norges Bondelag .	Nubbi eará momeanta lea ahte stáhta eaktuda priváhta oasálaččaid geavahit Norges Bondelag:a advokáhta .
Det er særdeles betenkelig at staten henvender seg til en organisasjon hvis rettsoppfatning ikke er almengjengelig i disse tvistefeltene , for å be dem utpeke en advokat til samtlige parter .	Lea erenoamáš eahpidahtti go stáhta manná ovtta organisašuvdnii gos riektiáddejupmi ii soaba dan riekteáddejupmái mii dáin nággofealttain lea , ja dáhttu sin gávdnat seamma advokáhta buot oasálaččaide .
Dette medfører at de private står overfor en fullbyrdet kjensgjerning med hensyn til advokatvalg .	Dát dagaha ahte priváhtat eai beasa váikkuhit advokáhta válljemii .
Denne praksis finner Sametinget meget betenkelig og viser til at bondelagets og samenes interesser ikke nødvendigvis er sammenfallende i alle henseende .	Dán geavahusa atná Sámediggi hirbmat váralažžan , ja čujuha ahte boanddaidsearwi ja sámiid beroštumit eai dárbbaš leat seammaláganat buot sajiin .
Sametinget vil derfor understreke viktigheten av at man ikke praktiserer dagens retts- og forvaltningspraksis med hensyn til landområder i samiske områder før de samiske rettigheter i området er nærmere avklart .	Danin áigu Sámediggi deattuhit ahte lea dehálaš ahte ođđa riekti- ja hálddašangeavahus ii geavahuwo eatnamiid ektui sámi guovlluin ovdal go sámiid vuoigatvuodat guovllus leat lagabuidda čilgejuwon .
Forutsetningen for Samerettsutvalgets utredning og forslag er at de skal underlegges en grundig politisk gjennomgang på alle nivå , med høringer der samiske organer får delta , før Stortinget gjør sine vedtak .	Eaktun Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadussii ja evttohussii lea ahte galget biddjot vudolaš politihkálaš guorahallamii buot dásiin , ja galget sáddejuvvot gulaskuddamii sámi orgánaide ovdal go Stuorradiggi dahká mearrádusaidis .
En tilsvarende prosess er ikke mulig med det opplegget som utmarkskommisjonen arbeider etter .	Meahccekomišuvnna bargovuogi mielde ii leat vejolašvuohta bargat dákkár proseassa bokte .
I tiIIlegg mener Sametinget at prosessen i utmarkskommisjonen er i strid med de forpliktelser norske myndigheter har påtatt seg gjennom sameloven , grunnlovens § 110 a , ILO-konvensjon nr. 169 , samt andre internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har sluttet seg til .	ILO-konvenšuvnna nr. 169 bokte , ja eará gaskariikkalaš konvenšuvnnaid ja šiehtadusaid bokte maidda Norga lea guorrasan .
Sametinget krever derfor at prosessen i utmarkskommisjonen stilles i bero .	Sámediggi gáibida ahte meahccekomišuvdna heaittihuwo .
Det er videre grunn til å stille spørsmål om de dommer som utmarkskommisjonen allerede har avsagt , er fattet på sviktende grunnlag .	Dasto lea ágga jearrat leatgo duomut maid meahccekomišuvdna lea juo cealkán , dahkkon dohkketmeahttun vuoduin .
OPPNEVNING AV FORBEREDENDE FULLMAKTS-KOMITE ( Jfr. Sametingets forretningsorden § 42 ) Dokumenter Valgkomiteens innstilling i sak 24/93 .	ÁŠŠ124 93 / VÁLMMASTEADDJI Fápmuduslávdegotti NAMMADEAPMI Áššebáhpirat Válgalávdegotti árvalus áššis 24/93 .
II	II
Innstilling	Árvalus
Innstilling fra valgkomiteen fremmet av valgkomiteens leder Olav Andersen .	Válgalávdegotti árvalus ovddiduwon válgalávdegotti jođiheaddji lav Andersen bokte .
III	III
Votering	Jienasteapmi
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV	IV
Endelig vedtak	Loahpalaš mearrádus
Sametinget oppnevner følgende medlemmer til Sametingets forberedende fullmaktskomite : Medlemmer :	Sámediggi nammada čuowovaš miellahtuid Sámedikki válmmasteaddji fápmudus-Iávdegoddái : Miellahtut :
Varamedlemmer :	Várrelahtut :
Måret Guhttor , ( leder ) NSRIsamarbeidsgr .	Máret Guhttor , ( jodiheaddji ) NSRlovttasbargojoav .
Josef Vedhugnes , ( nestleder ) AP Ante Martin Eriksen , FG Mary Mikalsen Trollvik , NSRIsamarbeidsgr .	Josef Vedhugnes , ( nubbijodiheaddji ) BB Ante Martin Eriksen , FJ Mary Mikalsen Trollvik , NSRlovttasbargojoav .
Hans Guttorm , NSRIsamarbeidsgr .	Hans Guttorm , NSRlovttasbargojoav .
lng-Lill Pavall Ingrid Smuk Rollstad Mikkel A. Gaup Jarle Jonassen Inger Ann Fossli	Ing-lili Pavall Ingrid Smuk RolIstad Mikkel A. Gaup Jarle Jonassen Inger Ann Fossli
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3/93 SIDE : 1	SilOU : 1 Áigi : .
6. oktober 1993 kl. 17:45 - 18:00 7. oktober 1993 kl. 10:00 - 13 :00 Sted : Kulturhuset , Karasjok	golggotmánu 6. beaivvi 1993 diL 17.45 - 18.00 golggotmánu 7. beaiwi 1993 dii. 10.00 - 13.00 Báiki : Kárášjoga kulturviessu
Representanter : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9 .	Marianne Balto Henriksen 6 . Hartvik Hansen 7 .
Olav M. Dikkanen Magnhild Mathisen Berit Ranveig I. Nilssen Steinar Pedersen Marianne Balto Henriksen Hartvik Hansen Ragnhild Nystad EgilOIii John Henrik Eira 10 .	John Henrik Eira 10 .
Ole Henrik Magga 11 .	Ole Henrik Magga 11 .
Heaika Skum 12 .	Heaika Skum 12 .
Inger Anne S. Gaup 13 .	Inger Anne S. Gaup 13 .
Peder Mathisen 14 .	Peder Mathisen 14 .
Alf Edvard Nystad 15 .	Alf Edvard Nystad 15 .
Jens Petter Olsen 16 .	Jens Petter Olsen 16 .
Tore Bongo 17 .	Tore Bongo 17 .
Terje K. Haugen 18 .	Terje K. Haugen 18 .
Ingar Eira 19 .	Ingar Eira 19 .
Mary Mikalsen Trollvik 20 .	Mary Mikalsen Trollvik 20 .
Eilif O. Larsen	Eilif O. Larsen
21 .	21 .
Geir Tommy Pedersen 22 .	Geir Tommy Pedersen 22 .
Sven Roald Nystø 23 .	Sven Roald Nyst 23 .
Aage Pedersen 24 .	Aage Pedersen 24 .
Margreta Påve Kristiansen 25 .	Margreta Pave Kristiansen 25 .
Olav Andersen 26 .	Olav Andersen 26 .
Anders Oskal 27 .	Anders Oskal . 27 .
Inger-Ann Fossli 28 .	Inger-Ann Fossli 28 .
Magne A. S. Huuva 29 . Per Solli 30 .	Magne A. S. Huuva 29. PerSoIli 30 .
Roger Pedersen 31. Ing-LiIl.Pavall 32 .	Roger Pedersen 31 . Ing-lili Pavall 32 .
Amund Eriksen 33 .	Amund Eriksen 33 .
Nils O. Nilsen 34 .	Nils O. Nilsen 34 .
Jarle Jonassen 35 .	Jarle Jonassen 35 .
Asta Vangberg 36 .	Asta Vangberg 36 .
Odd Kappfjell 37 .	Odd Kappfjell 37 .
Maret Guhttor 38 .	Máret Guhttor 38 .
Johan Mikkel Sara 39 . Berit Johnskareng	Johan Mikkel Sara 39.B~ritJohnskareng
Saksliste : SAK 25/93 KONSTITUERING AV SAMLINGEN - Navneopprop av representantene - 1. mandat i hver krets overleverer valgkretsens fullmakter SAK 26/93 VALG AV FULLMAKTSKOMITE SAK 27/93 INNSTILLING OM FULLMAKTENE FRA FULLMAKTSKOMITEEN SAK 28/93 VALG AV M0TELEOERSKAP SAK 29/93 VALG AV SAMETINGSRAD	Áššelistu : ÁŠŠI 25/93 ČOAHKKIMA VUOO9UDEAPMI - Áirasiid nammačuorvun - Juohke kreatssa 1. áirras buktá válgakreatssa fápmudusaid . ÁŠŠI 26/93 FÁPMUDUSLÁVDEGOTTI VÁLLJEN ÁŠŠI 27/93 FÁPMUDUSLÁVDEGOTTI ÁRVALUSAT FÁPMUDUSAID HÁRRÁI ÁŠŠI 28/93 ČOAHKKINJOOIHANGOTTI VÁLLJEN ÁŠŠI 29/93 SÁMEDIGGERÁEI VÁLLJEN
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R. Balto	čoahkkingirji : Randi R. Salto ja Rune s.
Protokollen består av 8 paginerte sider .	čoahkkingirjjis leat oktiibuot 8 siiddu .
Sign : ... . / ...	v. č. ... .1 ...
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3193 SIDE : 2	3/93 SilOU : 2
SAK 30/93 VALG AV VALGKOMITE SAK 31/93 MØTEPLAN FOR SAMETINGET 1993/94 SAK 32/93 KUNNGJØRING AV NYE SAKER ***************************************************************************	ÁŠŠI 30/93 VÁLGALÁVDEGOTTI VÁLLJEN ÁŠŠI 31/93 SÁMEDIKKI ČOAHKKINPLÁNA 1993/94 ÁŠŠI 32/93 OEIDA ÁŠŠIID ALMMUHEAPMI ***************************************************************************
SAK 25193 KONSTITUERING AV SAMLINGEN Navneopprop ble foretatt og fullmaktene ble overlevert møteledelsen av 1. kandidaten i hver krets .	25/93 ČOAHKKIMA VUOOOUOEAPMI NammačuOlvun dahkkui , ja juohke kreatssa vuosttaš áirras buvttii fápmudusaid
SAK 26193 VALG AV FULLMAKTSKOMITE Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : Mary Mikalsen Trollvik som leder Berit R. I. Nilsen som medlem Steinar Pedersen fremmet følgende forslag : Egil om som nestleder Hartvik Hansen fremmet følgende forslag : Odd Kappfjell som medlem Peder Mathisen fremmet følgende forslag : Ingar Eira som medlem Avstemming : Forslagene på de fem medlemmene til fullmaktskomiteen ble enstemmig vedtatt .	26/93 FÁPMUOUSLÁVOEGOTTI VÁLLJEN Sven Roald Nyst buvttii čuovvovaš evttohusa : Mary Mikalsen Trollvik jodiheaddjin Berit Ranveig I. Nilssen miellahttun Steinar Pedersen buvttii čuowuvaš evttohusa : Egil om nubbi jodiheaddjin Hartvik Hansen buvttii čuowuvaš evttohusa : Odd Kappfjell miellahttun Peder Mathisen buvttii čuowuvaš evttohusa : Ingar Eira miellahttun Mearrádus EvUohus vida miellahttu hárrái fápmuduslávdegoddái mearriduvvui
Mary Mikalsen Trollvik , enstemmig valgt som leder Egil om , enstemmig valgt som nestleder	Mary Mikalsen Trol / vik válljejuwui ovttajienalaččat jodiheaddjin . Egil om válljejuwui ovttajienalaččat nubbi jodiheaddjin .
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for valgkrets 1 Varanger , valgkrets 2 Tana , valgkrets 3 Karasjok , valgkrets 4 Kautokeino , valgkrets 5 Porsanger , valgkrets 6 Alta / Kvalsund valgkrets 7 Nord-Troms , valgkrets 8 MidtTroms , valgkrets 9 Sør-Troms , valgkrets 10 Nordre - Nordland . valgkrets 11 MidtreNordland , valgkrets 12 sørsameområdet godkjennes .	27/93 FÁPMUOUSLÁVOEGOTTI ÁRVALUS FÁPMUOUSAIO HÁRRÁI Fápmuduslávdegotti jođiheaddji Mary Mikalsen Trollvik ovddidii fápmuduslávdegotti árvalusa : Lávdegoddi čujuha válmmašteaddji fápmuduslávdegotti ávžžuhussii ja ávžžuha Sámedikki mearridit čuowuvaččat : " Fápmudusat mat gusket áiarasiidda ja várreáirasiidda válgakreatssas 1 Várjjat , válgakreatssas 2 Deatnu , válgakreatssas 3 Kárášjohka , válgakreatssas 4 Guovdageaidnu , válgakreatssas 5 Porsár ] gu válgakreatssas 6 Áltá / Fálesnuorri
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R. Balto	Čoahkkingirji : Randi R. Balto ja Rune S. Fjetlheim
Protokollen består av 8 paginerte sider .	čoahkkingirjjis leat okliibuol 8 siiddu .
1. ...	V. Č. .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3/93 SIDE : 3	SIIDU : 3
Flertallet i fullmaktskomiteen ved Mikalsen Trollvik , om og Nilssen slutter seg til tilrådningen fra den forberedende fullmaktskomiteen om at valget for valgkrets 13 Sør-Norge godkjennes .	Fápmuduslávdegotti eanetlohku Mikalsen Trollvik , om ja Nilsen dorjot válmmašteaddji fápmuduslávdegotti ávžžuhusa dohkkehit válgakreatssa 13 MáttaNorgga válgga .
Mindretallet i fullmaktskomiteen ved I. Eira og Kappfjell fremmer følgende innstilling : " Fullmaktskomiteen har behandlet anken fra Samelista i Sør-Norge .	Fápmuduslávdegotti miellahttu Ingar Eira ovddidii unnitlogu árvalusa : Fápmuduslávdegotti unnitlohku Eira ja Kappfjell ovddideaba čuowuvaš árvalusa : Fápmuduslávdegoddi lea meannudan Mátta-Norgga Sámelistta váidalusa .
Momentene synes å være aven slik art at godkjenning av valget i valgkrets 13 Sør-Norge ikke synes å være riktig .	Ákkat orrot leamen dakkárat ahte ii oro leamen riekta dohkkehit válgakreatssa 13 MáttaNorgga válgga .
Fullmaktskomiteen finner derfor ikke å kunne innstille overfor Sametinget å godkjenne valget i valgkrets 13 Sør-Norge .	Danin ii sáhte fápmuduslávdegoddi árvalit Sámediggái dohkkehit válgakreatssa 13 Mátta-Norgga válgga .
Derfor innstiller fullmaktskomiteen at det gjennomføres nyvalg i denne kretsen . "	Fápmuduslávdegoddi árvala danin ahte dán kreatssas šaddá doltot ođđa válga . "
Avstemming Fullmaktskomiteens innstillings første del ble enstemmig vedtatt .	Fápmuduslávdegotti árvalus vuosttaš oassi mearreduwui ovttajienalačat .
Flertallets forslag til innstilling ble vedtatt med 30 mot 9 stemmer .	Fápmuduslávdegotti eanetlogu árvalus nuppi oasis mearreduwui 30 jienain 9 jiena vuostá .
Den representant avstemmingen gjaldt deltok ikke i avstemmingen . Olav Dikkanens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Dasto jienastuwui iešguđet áirasiid fápmudusaid hárrái : Olav Dikkanena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaČČ8t .
Berit Ranveig Nilssens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Berit Ranveig Nilssena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Magnhild Matisens fullmakt ble enstemmig godkjent~ Steinar Pedersens fullmakt ble enstemmig godkjent . .	Magnhild Matisena fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat . Steinar Pedersena fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Marianne Balto Henriksens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Marianne Balto Henriksena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Hartvik Hansens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Hartvik Hansena fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaČČ8t .
Ragnhild Nystads fullmakt ble enstemmig godkjent .	Ragnhild Nystada fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
John Henrik Eiras fullmakt ble enstemmig godkjent .	John Henrik Eira fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Egil Ollis fullmakt ble enstemmig godkjent .	Egil om fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Ole Henrik Maggas fullmakt ble enstemmig godkjent .	Ole Henrik Magga fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Inger Anne S. Gaups fullmakt ble enstemmig godkjent .	Inger Anne S. Gaupa fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Heaika Skums fullmakt ble enstemmig godkjent .	Heaika Skuma fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Peder Mathisens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Peder Mathisena fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Alf .	Alf .
E. Nystads fullmakt ble enstemmig godkjent .	E. Nystada fápmudus dohkkehuwui ovattajienalaččat .
Jens Petter Olsens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Jens Petter Olsena fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Tore Bongos fullmakt ble enstemmig godkjent .	Tore Bongo fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Terje K. Haugens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Terje K. Haugena fápmudus dohkkehuwui ovattajienalaččat .
Ingar Eiras fullmakt ble enstemmig godkjent .	Ingar Eira fápmudus dohkkehuwui ovttajienalaččat .
Mary Mikalsen Trollviks fullmakt ble enstemmig godkjent .	Mary Mikalsen Trollvika fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R. Balto	Čoahkkingirji : Randi R. Balto ja Rune S. FJellheim
Protokollen består av 8 paginerte sider .	éoahkkingirjjis leat oktiibuol 8 siiddu .
Sign : ... .	v. č. ... .
/ ...	1. ...
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3/93 SIDE : 4	SUDU : 4
Olav Andersens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Olav Andersena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Inger Ann Fosslis fullmakt ble enstemmig godkjent .	Inger Ann Fossli fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Anders Oskals fullmakt ble enstemmig godkjent .	Anders Oskala fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Magne A. S. Huuvas fullmakt ble enstemmig godkjent .	Magne A. S. Huuva fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Per Sollis fullmakt ble enstemmig godkjent .	Per Solli fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Roger Pedersens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Roger Pedersena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
lng-Lill Pavalls fullmakt ble enstemmig godkjent .	Ing-lili Pavalla fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Nils O. Nilsens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Nils O. Nilsena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Amund Eriksens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Amund Eriksena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Jarle Jonassens fullmakt ble enstemmig godkjent .	Jarle Jonassena fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Asta Vangbergs fullmakt ble enstemmig godkjent .	Asta Vangberga fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Odd Kappfjells fullmakt ble enstemmig godkjent .	Odd Kappfjella fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Maret Guhttors fullmakt ble enstemmig godkjent .	Guhttora fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Berit Johnskarengs fullmakt ble enstemmig godkjent .	Berit Johnskarenga fápmudus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
Sametingsvalget 1993 anses derfor som godkjent .	1993 Sámedikki válga lea dakko bokte dohkkehuvvon .
Representanten Aage Pedersen fikk enstemmig innvilget permisjon fra kl. 11.30 **********	Áirasii Aage Pedersenii addui ovttajienalaččat virgelohpi diL 11.30 rájes .
SAK 28/93 VALG AV MØTELEDERSKAP Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : Mary Mikalsen Trollvik nestleder Aage Pedersen varamedlem Per Solli fremmet følgende forslag : EgilOIli Magnhild Mathisen	ÁŠŠI 28/93 ČOAHKKINJOOIHANGOTTI VÁLLJEN Sven-Roald Nyst buvttii čuovvovaš evttohusa : Mary Mikalsen Trollvik nubbi jodiheaddjin Aage Pedersen várrelahtlun Per Solli buvttii čuovvovaš evttohusa : Egil Olli jodiheaddjin Magnhild Mathisen várrelahttun Hartvik Hansen buvttii čuovvuvašŽevttohusa : Heaika Skum miellahttun Anders Oskal várrelahttun Árvalusat mearreduvvojedje ovttajienalaččat .
Aage Pedersen forlot møtet etter innvilget permisjon .	Aage Pedersen válddii virgelobi ja gudii
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R Balto	éoahkkingirji : Randi R. 8 alto ja Rune s. Fjellheim
Protokollen består av 8 paginerte sider .	éoahkkingirjjis leat oktiibuot 8 siiddu .
Sign : ... L ...	v. č. ... .1 ... • .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3193 SIDE : 5	SilOU : 5
SAK 29193 VALG AV SAMETINGsRAD Valg på Sametingets president Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : Ole Henrik Magga Eilif O. Larsen fremmet følgende forslag : Steinar Pedersen	Presideaantta válljen : Sven-Roald Nyst buvttii čuovvovaš evttohusa : Ole Henrik Magga Eilif O. Larsen buvttii čuowuvaš evttohusa : Steinar Pedersen Ingar Eira evttohii
Avstemming Ole Henrik Magga fikk 24 stemmer Steinar Pedersen fikk 9 stemmer Det var 5 blanke stemmer Ole Henrik Magga ble valgt til Sametingets president .	Ole Henrik Magga válljejuwui Sámedikki presideantan . Sadjásaš presideantta válljen : Sven-Roald Nyst buvttii Ing-lili Pavall
Valg på visepresident : Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : lng-Lill Pavall Eilif O. Larsen fremmet følgende forslag : Magnhild Mathisen	Eilif O. Larsen buvttii čuowuvaš evtohusa : Magnhild Mathisen Jienasteapmi Ing-lili Pavall oaččui 24 jiena . Magnhild Mathisen oaččui 9 jiena .
Avstemming lng-Lill Pavall fikk 24 stemmer Magnhild Mathisen fikk 9 stemmer Det var 5 blanke stemmer lng-Lill Pavall ble valgt til visepresident .	Ing-lili Pavall válljejuwui Sámedikki sadjásaš presideantan . Sámediggeráđi lahtu válljen : Sven-Roald Nyst buvttii Jarle Jonassen
Valg på rådsmedlem Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : Jarle Jonassen Eilif O. Larsen fremmet følgende forslag : Johan Mikkel Sara Hartvik Hansen fremmet følgende forslag : Anders Oskal **********	Eilif O. Larsen buvttii čuowuvaš evttohusa : Johan Mikkel Sara Hartvik Hansen buvttii Anders Oskal
**********	čuowuvaš
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R. Salto	Čoahkkingirji : Randi R. Balto ja Rune s. Fjellheim
Protokollen består av 8 paginerte sider .	éoahkkingirjjis leat oktiibuot 8 siiddu .
Sign : ... . .	v. č. ... .
/ . ...	/ ...
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3/93 SIDE : 6	SUDU : 6 čoahkkima
Avstemming Jarle Jonassen fikk 23 stemmer Johan Mikkel Sara fikk 10 stemmer Anders Oskal fikk 5 stemmer Det var 1 blank stemme Jarle Jonassen ble valgt som rådsmedlem .	Johan Mikkel Sara oaččui 10 jiena .
Valg på rådsmedlem Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : Maret Guhttor Eilif o. .	Sámediggeráđi lahtu válljen : Sven-Roald Nyst buvttii Máret Guhttor
Larsen fremmet følgende forslag : Margaretha Påve Kristiansen Hartvik Hansen fremmet følgende forslag : Anders Oskal Avstemming Maret Guhttor fikk 21 stemmer Margaretha Påve Kristiansen fikk 9 stemmer Anders Oskal fikk 5 stemmer Det var 4 blanke stemmer Maret Guhttor ble valgt som rådsmedlem .	Eilif O. Larsen buvttii čuowuvaš evttohusa : Margrethe P. Kristiansen Hartvik Hansen buvttii Anders Oskal
Valg på rådsmedlem Sven Roald Nystø fremmet følgende forslag : Alf Nystad Eilif O. Larsen fremmet følgende forslag : Per Solli Hartvik Hansen fremmet følgende forslag : Anders Oskal Avstemming Alf Nystad fikk 22 stemmer Per Solli fikk 9 stemmer Anders Oskal fikk 5 stemmer Det var 3 blanke stemmer Alf Nystad ble valgt som rådsmedlem .	čuowuvaš
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R Balto	Margretha P. Kristiansen oaččui 9 jiena .
Protokollen består av 8 paginerte sider .	Máret Guhttor válljejuwui Sámediggeráđi lahttun .
Sign : ... .	Sven-Roald Nyst buvttii Alf Nystad
/ . . ...	čuowuvaš
SAMETINGET	évttohusa :
SAK 30/93 VALG AV VALGKOMITE Marianne Balto Henriksen fremmet følgende forslag Ragnhild Nystad leder Inger-Ann Fossli medlem Olav Andersen varamedlem for Ragnhild Nystad Geir Tommy Pedersen varamedlem for Inger-Ann Fossli Johan Mikkel Sara fremmet følgende forslag Eilif O. Larsen nestleder Per Solli varamedlem Peder Mathisen fremmet følgende forslag Ingar Eira medlem Peder Mathisen varamedlem Hartvik Hansen fremmet følgende forslag Roger Pedersen medlem Anders Oskal varamedlem Avstemming Hele valgkomiteen ble tatt opp til avstemming under ett .	Eilif O. Larsen buvttii čuowuvaš evttohusa : PerSoIli Hartvik Hansen buvttii čuowuvaš evttohusa : Anders Oskal Jienasteapmi
Valgkomiteen ble enstemmig valgt .	Alf Nystad oaččui 22 jiena .
Avstemming Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt Steinar Pedersens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt oversendt Sametingsrådet .	Per Solli oaččui 9 jiena .
Møtebok : Rune S. FJellheim og Randi R. Salto	éoahkkingirji : Randi R Balto ja Rune s. Fjellheim
Protokollen består av 8 paginerte sider .	éoahkkingirjjis leat oktiibuot 8 siiddu .
Sign : ... . . ! . ...	v. č. ... .1 ...
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAMEDIGKIE	SAMEDIGKIE
SAMETINGET	SAMETINGET
MØTEBOK 3/93 SIDE : 8	Ledje 3 guoros jiena .
SAK 32/93 KUNNGJØRING AV NYE SAKER	Alf Nystad válljejuvvui Sámediggeráđi lahltun .
Ingen nye saker ble fremmet .	skábmamánu 22. - 26. beiwiid
Ved møteboken :	dievasčoahkkimiid
Møtebok : Rune S. Fjellheim og Randi R. Balto	Čoahkkingirji : Randi R. Salto ja Rune s. Fjellheim
Protokollen består av 8 paginerte sider .	čoahkkingirjjis leat oktiibuot 8 siiddu .
Sign : ... . .	/ ... SÁMEDIGGI
/ . ...	čuowuvaš
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETlNGET
MØTEBOK 4/93 • VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 1	siidu 1
23. november 1993 kl. 09.00-12.00 og kl. 15.00 - 18.15 24. november 1993 kl. 09.00-12.00 og kl. 15.00 -18.15 25. november 1993 kl. 09.00-12.00 og kl. 13.15 -14.15	Áigi : skábmamánu 23. b. 1993 dii. 0900 - 1200 ja 1500 - 1815 skábmamánu 24. b. 1993 dii. 0900 - 1200 ja 1500 - 1815 skábmamánu 25. b. 1993 dii. 0900 - 1200 ja 1315 - 1415
Saksliste : SAK	Ášielistu : Á ! !
33/93 KONSTITUERING AV SAMLINGEN .	I 33/93 COAHKKIMA VUOĐĐUDEAPMI Á ! !
34/93 SAMETINGSRÅDETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN , HERUNDER REFERATSAKER .	I 34/93 SÁMEDIGGERÁĐI DIEaÁHUS DOAIMMAS BIRRA , DÁS MAIDDÁI REFERÁHTAÁ ! !
SAK	IT Á ! !
35/93 KUNNGJØRING AV NYE SAKER	I 35/93 OĐĐA Á ! ! IID DIEalHEAPMI Á ! !
36/93 NOU 1992:15 KOMMUNE- OG FYLKESINNDELINGEN I ET NORGE I FORANDRING - HØRING	I 36/93 NAČ 1992:15 GIELDDAID JA FYLKAGIELDDAID JUOHKIN NUPPÁSTUVVINORGGAS-GULASKUDDAN Á!!137 93 / SÁMI LAHTTOVUOHTA DAVVIRIIKKAID RÁĐIS Á ! !
38/93 SAMARBEID MELLOM DE SAMISKE FOLKEVALGTE ORGAN	I 38/93 SÁMI ÁLBMOTVÁLWEN ORGANAID GASKASA ! OVTTASBARGU Á ! !
SAK	I 39/93
39/93 NOU 1993:18 - LOVGIVNING OM MENNESKERETTIGHETER - HØRING	NAČ 1993 : 18 - LÁHKA OLMMO ! VUOIGATVU09AID HARRÁIGU LAS KU DDAN
SAK	A ! !
40/93 FREMTIDIG SAMISK AVISSTRUKTUR	I 40/93 BOAHTTEVA ! SÁMI AIVIISASTRUKTUVRA A ! !
41/93 LETING ETTER , OG UTVINNING AV MINERALSKE RESSURSER I SAMISK OMRÅDER	I 41/93 MINERÁLA RESURSSAID OHCAN JA ROGGAN SÁMI GUOVLLUIN A ! !
42/93 SAMETINGETS BUDSJETT FOR 1994 - FORDELING	I 42/93 SÁMEDIKKI BU ! EAHTTA 1994 vARAS-JUOHKIN A ! !
43/93 GODTGJØRELSER TIL SAMETINGETS REPRESENTANTER OG UNDERLIGGENDE RÅD	I 43/93 BUHTADUSAT SÁMEDIKKI ÁlRASIIDDA JA VUOLLÁSA ! RÁDIID LAHTUIDE A ! !
44/93 FORSLAG TIL NY LOV OM BARNEHAGER - HØRING	I 44/93 099 A MÁNAIDGÁRDELÁHKA EVTTOHUS - GULASKUDDAN A ! !
45/93 SAMISK KULTURMINNEVERN - OVERTAKELSE OG RETNINGSLINJER	I 45/93 KULTURMUITOGAHTTEN - SIRDIN JA NJUOLGGADUSAT Á ! !
1	IT
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 2	siidu 2
Sametingets president Ole Henrik Magga orienterte om rådets virksomhet .	Sámedikki presideanta Ole Henrik Magga čilgii ráđi doaimmaid birra .
Rådets beretning ble tatt til orientering .	Rádi čilgehus váldojuwui diehtun .
Følgende spørsmål ble fremmet og besvart etter forretningsordens § 26 : Spørsmål fra representanten Egil	Čuovvovai gaialdagat , ~oahkkinortnega 26. § vuođul , ovddiduvvojedje ja vástiduvvojedje : Airasa Egil
om av 15.11.93	om gažaldat 15.11.93 .
Etter første plenumssamling i Sametinget i høst , gikk sametingspresidenten ut med til dels oppsiktsvekkende synspunkter i en pressemelding av 08.10. d.å. .	Vuosttaš Sámedikki ollesčoahkkima mal ) l ) á čakčat , buvttii Sámedikki presideanta muhtun muddui imašlaš oainnuid preassadiedáhusas 08.10.93 .
Der hevdet han blant annet at : -	Oas čuoččuha son earret eará ahte : • • •
vår nyvalgte gruppeleder Steinar Pedersen er så usaklig at undertegnede fortsatt burde innehatt det vervet .	min ođđa joavkojodiheaddji Steinar Pedersen lea nu eahpeáššálaš ahte vuolláičállis ain .
Arbeiderpartiets gruppe i forrige periode " alltid " har vært meget fornøyd med sametingsrådets arbeid , og at det er merkverdig at vi er bekymret for demokratiet i et organ som i alt vesentlig har rådgivende myndighet .	livčče berren leat dát doaibma ovddit áigodaga Bargiidbellodaga joavku lea " álohii " leamaš hirbmat duhtavaš sámediggeráđi bargguin , ja ahte lea imašlaš ahte mii moraštit demokratiija orgánas mas váldoáššis lea ráddeaddi váldi
Spørsmål : Mener sametingspresidenten det er riktig å blande seg inn i de andre gruppenes interne anliggende , og spre generelt feilaktige opplysninger om vår gruppes holdning til sametingsrådets arbeid i forrige periode ?	Gažaldat : Oaiwildago Sámedikki presideanta ahte lea riekta seaguhit iežas eará joavkkuid siskkáldas áššiide , ja oppalaččat gilvit boasttu dieđuid min joavkku miellaguottu ektui sámediggeráđi bargui ovddit áigodagas ?
I tillegg er det grunn til å spørre om sametingspresidenten mener at demokratistandardene er lavere i et rådgivende organ , enn i organer med beslutningsmyndighet ?	Lassin lea siwa jearrat oaiwildago Sámedikki presideanta ahte dábálaš demokratiija vuogit lea heajut rádđeaddi orgánas , go orgánain ma in lea mearridanváldi ?
om ved sametingspresident Ole Henrik Magga : Representanten Egil om har stilt tre spørsmål .	Sámediggeráđi vástádus Egil OIU , Sámedikki presideanta Ole Henrik Magga bokte : Áirras Egil om lea diwon golbma gažaldaga .
Spørsmålene har sitt utgangspunkt i store overskrifter i Finnmark Dagblad etter Sametingets åpning der " AP ( er ) bekymret for " samedornkratiet " ( FD 8.10.93 ) .	Gažaldagat leat vuolgán stuorra bajilčállagiin Finnmark Oagblad nammasaš áviissas mal ) l ) á Sámedikki rahpama gos " Bargiidbellodat morašta sámedemokratiija " ( FO 8.10.93 ) .
Jeg har uttrykt forbauselse over at Ap er bekymret fordi vi jo ikke behandlet andre saker enn møteplanen for 1993-94 på denne samling .	Mun lea dadjan ahte imaštalan Bargiidbellodaga morašteami daningo mii han eat giedahallan eará áššiid go 1993-94 čoahkkinplána dan dievasčoahkkimis .
Så til de spørsmål som er stilt .	Ja dasto gažaldagaide mat leat diwojuwon .
Svar på Ollis to første spørsmål er nei .	Vástádusat Olli guovtti vuosttaš gažaldahkii leat " in " .
Begge spørsmål inneholder innbakte påstander .	Goappašiid gažaldagain leat mielde čuoččuhusat .
Den første påstanden er ikke riktig da jeg ikke har blandet meg inn i andre gruppers indre anliggender , men kommentert AP-gruppens meninger uttrykt ved leder Pedersen .	Vuosttaš čuoččuhus ii leat riekta go in leat seaguhan ieŽ8n eará joavkkuid siskkáldas áššiide , muhto buktán mearkkašumiid Bargiidbellodat-joavkku oainnuide maid jođiheaddji Pedersen lea buktán .
Også den andre påstanden er uriktig .	Maiddái nubbi čuoččuhus lea boastut .
APs gruppe har jevnt over i forrige periode uttrykt tilfredshet med Rådets arbeid og jeg har således ikke spredt " generelt feilaktige påstander " om dette når jeg har uttrykt tilfredshet med APs gruppe .	Bargiidbellodat-joavku lea ovddit áigodagas oppalohkái dadjan ahte lea duhtavaš ráđi bargguin , ja Mun in leat dasto gilván " oppalaš boastu dieđuid " dán birra go lean dovddahan ahte lean duhtavaš Bargiidbellodat-joavkkuin .
Jeg gjentar at Egil Olli i forrige periode førte en saklig opposisjonspolitikk og jeg håper han vil forsette på	Mun geardduhan ahte Egil om ovddit áigodagas fievrridii áššálaš opposišuvdnapolitihka , ja sávan ahte son joatkkášii seamma áššálaš vugiin .
2	Sámedikki demokratiija ii áitojuwo .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETlNGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKS DEL	COAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 3	siidu 3
Ellers må jeg bemerke at frimodige ytringer må være også meg tillatt i pressen på lik linje med andre .	Muđui ferten mearkkašit ahte maiddái Munge seamma láhkái go earát ferten pressii beassat buktit duostilis cealkámušaid .
Jeg viser til at Steinar Pedersen i Finnmark Dagblad i denne sak har kommet til orde både med store førstesideoverskrifter og senere innlegg på kommentarplass under rubrikken " debatt " , mens min ytring kun ble tatt inn som leserinnlegg .	Čujuhan dasa ahte Steinar Pedersen lea FD:as dán áššis ožžon sáni saji stuorra wosttašsiido-bajilčállagiiguin , ja mar ) r ) á bihtáin kommentára-sajis " debatt " vuolde , go tas mu cealkámuš dušše váldui lohkiidbihttán .
Når redaksjonen åpenbart tar parti for motparten , skal man ikke forsøke seg i en avis .	Go redakšuvdna ná čielgasit bealušta nuppi beali , de ii ábut áviissas geahččalit .
En så ulik og urettferdig behandling i en tidligere AP-avis gjorde at jeg ikke gikk videre i debatten .	Dákkár eahperehálaš vuohki ovdalis Bargiidbellodat-áviissas dagahii ahte in vuolgán viidáseappot digaštallamis .
APs synspunkter er vel kommet til uttrykk i denne sak .	Bargiidbellodat oainnut leat várra boahtán oidnosii dán áššis .
Behovet for å ta opp saken som forhåndsanmeldt spørsmål i plenum synes meg derfor ikke å være stor .	Danin ii oro mu mielas nu stuorra dárbu ovddidit ášši ovddalgihtii diedihuvvon gažaldahkan .
Spørsmål fra representanten Eilif O. Larsen av 15.11.93 Jeg har hørt rykter om at Sametinget har igangsatt et utredningsarbeid om fiskerispørsmål .	Airasa Eilif O. Larsena gažaldat 15.11.93 . Lea beaggán ahte Sámediggi lea johtuibidjan čielggadusbarggu guolástusáššiin .
Jeg ber om å få belyst dette nærmere .	Mun bivddán dasa čilgehusa lagabuidda .
Hvilket mandat har dette arbeidet fått ?	Makkár mandáhta lea dán barggus ?
Hvordan er dette arbeidet organisert ?	Mo lea dát bargu organiserejuvvon ?
Sametingsrådets svar til Eilif O. Larsen ved sametingspresident Ole Henrik Magga : I høringsuttalelsen om strukturmeldingen ( St.meld. nr. 58 ( 1991-92 ) tok Sametinget til ordet for som uttalt målsetting å kunne forvalte naturressursene i samiske nærområder .	Sámediggeráđi vástádus Eilif O. Larsenii , Sámedikki presideantta Ole Henrik Magga bokte : Gulaskuddancealkámušas , strukturdiedáhussii ( Sd. dieid . nr. ( 1991-92 ) namuhii Sámediggi celkojuvvon mihttomearrin beassat hálddašit luondduresurssaid sámi lagašguovlluin .
Sametinget gikk i denne sammenheng inn for opprettelse aven samisk fiskerisone i NordreNordland , Troms og Finnmark .	Sámediggi áiggui dan oktavuođas bargat dan ala ahte ásahuwo sámi guolástusbiire DavviNorlanddas , Tromssas ja Finnmárkkus .
Samtidig ba Sametinget om at det burde nedsettes et " adhoc " utvalg for å vurdere samiske interesser i fiskerisammenheng .	Seammás bivddii Sámediggi ahte berrešii bidjat " adhoc " lávdegotti árvvoštallat sámi beroštumiid guolástusáššiid oktavuođas .
Etter den tid er det nedsatt et samepolitisk fiskeriutvalg ( Gregussen-utvalget ) som arbeider nettopp med sjøsamiske fiskeriinteresser .	Dán áiggi mar ) r ) il lea nammaduvvon sámepolitihkalaš guolástuslávdegoddi ( Gregussen-utvalget ) mii bargá jura justa mearrasámiid guolástusberoštumiiguin .
Videre har NSR i brev av januar 1993 bedt Samisk næringsråd om at det avsettes midler til utarbeidelse aven handlingsplan for gjennomføring av samisk fiskerisone .	Dasto lea NSR reivvestis oddajagimánus 1993 bivdán Sámi ealáhusráđi bidjat sierra ruđaid dan várás ahte ráhkadit doaibmaplána sámi guolástusbiirre ášši čadaheapmái .
Med bakgrunn i NSR ' s henvendelse vedtok Samisk næringsråd i mai 1993 , sak 130/93 , å iverksette et prosjektarbeid med nettopp å konkretisere nærmere et opplegg for en egen samisk fiskerisone .	NSR oktawodaváldima vuođul mearridii Sámi ealáhusráddi miessemánus 1993 , ášši 130/93 johtuibidjat prošeaktabarggu jura justa konkretiseret lagabuidda sierra sámi guolástusbiirre piána .
Tiltaket ble også forut for vedtaket drøftet med medlemmer i sametingsrådet i april 1993 , og er senere drøftet med Sametingets ledelse .	Doaibma guorahallui ovdal mearrádusa maiddái sámediggeráđi lahtuiguin cuor ) ománus 1993 , ja mar ) r ) á guorahallui Sámedikki jodiheaddjiiguin .
Det ble fra Samisk næringsråds side vurdert som viktig å iverksette dette prosjektet også for å kunne bistå Sametingets medlemmer i det arbeidet som utføres i Gregussen-utvalget .	Sámi ealáhusráđi bealis árvvoštallui deatálažžan johtuibidjat dán prošeavtta maiddái danin vai sáhttit veahkehit Sámedikki lahtuid dán barggus mii dahkkojuvvo Gregussen-Iávdegottis .
Det ble av Samisk næringsråd vedtatt å avsette fondsmidler ; kr. 450 000 , til prosjektet .	Sámi ealáhusráddi mearridii bidjat sierra foandda ruđaid ; 450 000 kruvnnu dán prošektii .
Til å forestå fremdriften og det daglige arbeid , er Einar Storslett engasjert som prosjekt-leder for ett år .	Einar Storslett lea biddjojuvvon prošeaktajodiheaddjin jođihit doaimma ja beaivválaš barggu .
Samtidig ble Kåfjord kommune forespurt å påta seg arbeidsgiveransvaret for prosjektet .	Seammás jerrojuvwi Gáivuona suohkanis váldágo badjelasas prošeavtta bargoaddiovddasvástádusa .
Etter avtale mellom Samisk næringsråd og Kåfjord kommune , utfører Storslett nå sitt arbeid med kontorsted i Kåfjord rådhus .	Sámi ealáhusráđi ja Gáivuona suohkana gaskasaš soahpamuša mielde bargá Storslett dál Gáivuona ráddeviesus gos sus lea kantursadji .
Det er i tillegg oppnevnt en egen referansegruppe for prosjektet .	Lassin lea nammaduvvon sierra reteránsajoavku prošektii .
Disse er : Leif Halonen , leder i Samisk næringsråd Ragnhild Sandøy , Tromsø Peter Ørebech , Tromsø Odd Olsen , Revsneshamn Sven-Roald Nystø , Tromsø Det er forutsatt at virksomheten til referansegruppa for prosjektet utføres innenfor rammen av tilsagnet som er gitt til selve prosjektet .	Jovkui gullet : Leif Halonen , Sámi ealáhusráđi jođiheaddji Ragnhild SandlZJY , Tromsa Peter rebech , Tromsa Odd Olsen , Revsneshamn Sven-Roald NystlZJ , Tromsa
Det har frem til nå vært avholdt to møter i ref. gruppen hvor spesielt folkerettslige og historiske rettigheter til deltakelse i fisket har stått sentralt .	Dán rádjái lea referánsajoavku doallan guokte čoahkkima gos erenoamážit álbmotrievttálaš ja historjjálaš vuoigatvuođat guolástussii oassalastimis leat leamaš guovddážis .
I tillegg har gruppen også tatt for seg torskereguleringene for 1994 hvor det er gjort innspill overfor Sametinget i deres arbeid med det samme spørsmål .	Lassin lea joavku maiddái bargan 1994 dorskereguleremiiguin mas joavku lea buktán árvalusa Sámediggái go lea bargan dainnaŽ seamma áššiin .
Spørsmål fra representanten Margaretha Påve Kristiansen av 15.11.93 Ap - gruppa i Sametinget ser det som noe av det aller viktigste i kommende periode at flest mulig samer skriver seg inn i samemanntallet .	Airasa Margaretha Påve Kristiansena gaža Idat -15;11.93 . Sámedikki Bargiidbellodaga joavkku mielas okta buot deatáleamos áššiin boahttevaš áigodagas ahte nu ollu sámit go vejolaš čálihit iežaset sámi jienastuslohkui .
Når vil sametingsrådet legge fram en handlingsplan for å øke oppslutningen om valgmanntallet til sametingsvalget 1997 ?	Goas áigu sámediggeráddi ovdanbidjat doaibmaplána mainna lasihit válgamanntallii 1997 válggaid oktavuođas ? čáliheami
Sametingsrådets svar til Margaretha Påve Kristiansen ved sametingspresident Ole Henrik Magga : Sametingsrådet ser det som svært viktig at flest mulig samer slutter opp om sametingsvalgene .	Sámediggeráđi vástádus Margaretha Påve Kristiansenii , Sámedikki presideantta Ole Henrik Magga bokte : Sámediggeráddi atná hirbmat deatálažžan ahte nu ollu sámit go vejolaččat do ~ot sámediggeválggaid .
Det vil derfor være en viktig oppgave fremover å få økt oppslutning om innføringen i samemanntallet .	Danin leage deaŧalaš bargu ovddos guvlui ahte oažžut olbmuid čálihit iežaset sámi jienastuslohkui .
Samemanntallet er åpen for innføring hele valgperioden , innføring skjer i den enkeltes bostedskommune eller i Sametinget Sametingsrådet ser på informasjon om Sametinget som en viktig stategi for å øke oppslutningen om samemanntallet .	Sámi jienastuslohku lea rabas čáliheami várás olles válgaáigodaga , jienastuslohkui sáhttá čálihit gielddas gos orru dahje Sámedikkis . Sámediggeráddi atná diehtojuohkima Sámedikki birra deaŧalaš strategiijan mainna lasihit sámi jienastuslohkui čáliheami .
Sametingsrådet er i ferd med å utvikle informasjonsstrategier for Sametingets egen informasjonsvirksomhet .	Sámediggeráddi lea dál ovddideamen diehtojuohkinstrategiijaid Sámedikki iežas diehtojuohkima várás .
Dette vil fremkomme i en helhetlig informasjonsplan med handlingsplan ( tiltak ) .	Dát boahtá ovdan ollislaš diehtojuohkinplánas mas lea doaibmaplána ( doaimmat ) .
I denne planen vil nødvendigvis ikkemanntallsførte samer bli en vesentlig målgruppe for Tingets informasjonsvirksomhet Planen er beregnet å være ferdig våren 1994 .	Dán plánas eai dárbbaš justa dat sámit geat eai leat čálihan iežaset jienastuslohkui šaddat váldoáššálaš olahusjoavkun Dikki diehtojuohkindoibmii . Piána lea rehkenaston gárvánit giddat 1994 .
Foruten dette har hver enkel Sametingsrepresentant en viktig oppgave å være informatør om samemanntallet og Sametinget i lokalsamfunnene .	Dán lassin lea deaŧalaš ahte juohke ovttaskas Sámediggeáirras juohká dieđuid sámi jienastuslogu ja Sámedikki birra báikkálaš servodagain .
Sametingets fullmaktskornite har i sin tilrådning om fullmaktene for Sametingsrepresentantene og vararepresentantene på det andre ordentlige Sameting , foreslått at det oppnevnes et utvalg som får i oppgave å vurdere gjennomføringen av valget ,	Sámedikki fápmuduslávdegoddi lea árvalusas nuppi dábálaš Sámedikki áirasiid ja várrelahtuid fápmudusaid hárrái , evttohan ahte nammaduvvo lávdegoddi man bargun lea árvvoštallat válgga čadaheami , ja evttohit dárbbašlaš rievdadusaid .
4	1 ) Airras Ragnhild Nystad ovddidii čuovvovaš ášši :
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 5	siidu 5
Følgende nye saker oversendes sametingsrådet for videre behandling : 1 .	Sámediggái Parlameantaviessu Sámediggi lea sápmelaččaid deháleamos politihkalaš ásahus Norggas .
Det er en sentral målsetting at tignets politikk og forvaltning skal styrkes og synliggjøres .	Guovddáš ulbmillea ahte dikki politihka ja hálddašeapme galgá nannejuwot ja oidnot .
Sametinget vil i framtiden ha langt større ansvar og flere arbeidsoppgaver enn i dag .	Sámedikkis šaddá boahtteáiggis leat stuorát ovddasvástádus ja eambbo doaimmat go dál .
I den forbindelse er det derfor nødvendig at de fysiske arbeidsforholdene for politikere og administrasjon blir tilrettelagt best mulig .	Dan oktavuođas lea dárbbašlaš lágidit fysihkalaš bargodilálašvuodaid buoremusat politihkkariidda ja hálddahussii .
Det er videre viktig at Sametinget også er lett tilgjengelig og synlig for publikum .	Viidáseappot lea deaŧalaš ahte Sámediggi maiddái lea álkit gávdnamis ja oidnomis diehtojuohkima dáfus .
Sametinget vil derfor ha behov for en egen bygning med større fysisk plass , hvor både politiske og administrative oppgaver kan løses .	Sámedikkis dárbbaša dan dihtii sierra viessu gos lea stuorát fysihkalaš sadji , gos sihke politihkalaš ja hálddahus barggut sáhttet čovdot .
En egen Sametingsbygning har en egenverdi og vil løfte Sametingets status .	Sierra Sámedikkeviesus livčče iešárvu ja sáhtášii loktet Sámedikki árwu .
Parlamentsbygningen som en fysisk størrelse vil i seg selv også virke styrkende og oppbyggende på samisk identitet og kultur , samt virke symbolsk samlende for samene i Norge .	Párlameantaviessu , fysihkalaš sturrodat , sáhttá iešalddis juo nannet sámi iešdovddu ja kultuvrra , ja symbolalaččat nannet sápmelaČČ8id Norggas .
I denne sammenheng er det viktig å merke seg at både samene selv og den øvrige allmenhet vil kunne identifisere Sametinget med parlamentsbygningen .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš mearkkašit ahte sihke sápmelaČČ8t ja álbmot muđui ge sáhttá identifiseret sámedikki parlameantta viesuin .
NSR gruppa ber derfor Sametingsrådet utrede muligheten for å etablere en egen parlamentsbygning for Sametinget .	NSR-joavku bivdá Sámediggeráđi guorahallat vejolašvuođaid ásahit sierranas parlameantaviesu Sámediggái .
5	2 ) Áirras Peder Mathisen ovddidii čuovvovaš áili : BohkangeahčČ8leamit
SAMEDIGGI	Norlánddas
Representanten Peder Mathisen fremmet følgende sak : Prøveboring utenfor Nordland Sametinget er betenkt over at det nå skal igangsettes prøveboring utenfor kysten av Nordland og helt opp til grensen av Troms fylke .	Sámediggi lea balus dan hárrái go dál álggahuwojit geahČČ8lanbohkamat Norlándda riddoguovlluin ja gitta Tromssa fylkka ráji .
Det aktuelle området er veldig sårbart der viktige fiskearter , innkludert den norsk-arktiske torskestammen kan bli påført ubotelig skade ved et eventuelt uhell .	Guovlu gos leat jurddašan álgit bohkat lea hirbmat rašši gos leat deaŧalaš guollešlájat , maiddái norgga-arktálaš dorskái sáhttet boahtit buhttetmeahttun vahágat vejolaš lihkohisvuođaid oktawodas .
I tillegg blir unike fuglestammer utsatt .	Lassin uhdiduwojit erenoamáš lottit .
Det vi vet er at grensen for letevirksomheten i store områder går under 4 km fra land .	Dan maid diehtit lea ahte ohcandoaimmaid rádji lea ollu sajiin vuollel 4 km eret nannámis .
Med de uante konsekvenser et uhell kan få ved framtidig utvinning kan Sametinget ikke akseptere at olje prioriteres foran fisken og fuglelivet .	Go boahttevaš bohkamiid oktavuođas sáhttet šaddat árvitmeahttun váikkuhusat lihkohisvuođaid geažil , de ii sáhte Sámediggi dohkkehit ahte olju prioriterejuwo guliid ja lottiid ovddabeallái .
Samiske bosetningsområder som i flere år har fått store problemer på grunn aven langvarig ressurskrise , må ikke påføres mere og større belastninger med den usikkerhet en framtidig oljeutvinning kan medføre .	Sámi ássanguovlluin lea leamaš ollu jagiid stuorra váttisvuođat bistevaš resursaheahtedili geažil , eaige dat galgga šat eambbo ja stuorrábot losidahttot dainna maid eahpesihkkaris boahtteáigi , oljogávdnosiid ektui sáhttá dagahit .
Representanten Peder Mathisen fremmet følgende sak : Mottakssituasjonen for fiskeflåten i de samiske områder . På grunn av flere års krise i torskefiskeriene og dertil strenge reguleringer , er ikke bare fiskeflåten drastisk redusert .	3 ) Áirras Peder Mathisen ovddidii čuovvoval áili : Guliid vuostáiváldindilll sámi guovlluin Dan geažil go dorskebivddus lea ollu jagiid leamaš heahtedilli ja čavga reguleremat , de ii leat dušše guollebivdu mii lea hirbmadit geahppánan .
Store deler av kyst og fjordområdene i Nord-Troms og Finnmark , som til daglig går under benevnelsen samiske bosetningsområder , er i dag uten fiskemottak .	Stuorra oasit riddo- ja vuotnaguovlluin Dawi-Tromssas ja Finnmárkkus , mat gullet sámi ássanguovlluid namahussii , leat odne guollevuostáiváldinrusttega haga .
I og med at resurssituasjonen nå har normalisert seg , skaper leveringsvanskene store problemer for sjarkflåten i de samiske områder .	Go resursadilli dállea šaddan dábálažžan , de dagahit vuovdinváttisvuodat stuorra váttisvuodaid sjárkafatnasiidda sámi guovlluin .
For de eksisterende konvensjonelle fiskemottak skaper også kontrollverkets krav til forbedring , så store økonomiske problemer at mange av disse etterhvert ser seg tvunget til å legge ned virksomheten .	Dábálaš guollevuostáiváldinrusttegiidda mat dál gávdnojit dagahit bearráigeahču gáibádusat buoridit rusttegiid nu stuorra ekonomalaš váttisvuodaid ahte ollugat dáin dađistaga bággehallet heaittihit doaimma .
En konsekvens av dette er at eksistensgrunnlaget i disse områdene drastisk reduseres .	Boađus dás lea ahte eksisteansavuoddu dáin guovlluin njeadjá issorasat . SÁMEDIGGI
I Finnmark er 41 konvensjonelle fiskemottaksanlegg lagt ned siden 1974 .	Finnmárkkus leat 41 dábálaš guollevuostáiváldinrusttega heaittihuwon 1974 rájes .
Ytterligere reduksjoner vil derfor være direkte katastrofalt for sjøsamisk bosetting .	Jos ain eambbo heaittihuwojit , de lea dát njulgestaga katastrofálaš mearrasámiid ássamii .
Sametinget ser med bekymring på denne utviklingen og er derfor av den oppfatning at skal de samiske fiskeriområder berges fra en avfolking , må statlige midler tilføres næringen for å få igang leveringsmuligheter for fiskeflåten i disse områdene .	Sámediggi oaidná baluin dán ovdáneami ja danin lea das dakkár áddejupmi ahte jos sámi guolástusguovlluid galgá sáhttit gádjut ávdimin šaddamis , de fertejit stáhtalaš ruđat biddjot ealáhussii vai sáhttá álggahit guolleoastinrusttegiid dáin guovlluin .
4 . Representanten Per Solli fremmet følgende sak : Arbeiderpartiets Sametingsgruppe foreslår at Sametingsrådet arrangerer et temaseminar angående rovdyr - viltforvaltninga snarest .	4 ) Áirras Per SolU ovddidii čuovvovaš áiii:Bargiidbellodaga Sámediggejoavku evttoha ahte Sámediggeráddi lágida beaiwi guhkkosaš fáddáseminára mii guoská borasspiriide - fuoddohálddašeapmi jođánepmosit .
Aktuelle seminardeltakere bør være : -	Seminára berre leat áigeguovdil : • • •
politisk ledelse i Miljøvem- og Landbruksdepartementet . ledelsesnivået i de ulike administrative organer som står for den daglige forvaltningen av rovdyr / vilt .	Birasgáhtten- ja Eanandoallodepartemeantta politihkalaš jođiheddjiide sierranas hálddahuslaš orgánaid jođiheddjiide geaidda boraspiriid / fuodduid beaiwálaš hálddašeapmi gullá sámi organisašuvnnaide
5 . Representanten Heaika Skum fremmet følgende sak : Økonomisk tilskudd til det nasjonale distriktskvinnesenteret Sametinget ber Regjeringen snarest stille til rådighet de nødvendige økonomiske ressurser slik at Det nasjonale Distriktskvinnesenteret i Alta kan bli en realitet .	5 ) Áirras Heaika Skum ovddidii čuovvovaš ášši : Ekonomálai doarjja náiuvnnalai distriktanissonguovddážii Sámediggi dáhttu Ráđđehusa jođánepmosit bidjat dárbbašlaš ekonomalaš resurssaid geavahussii nu ahte Det nasjonale Distriktskvinnesenteret Álttás šaddá duohtandahkkot .
6 . Representanten Heaika Skum fremmet følgende sak : Utsett arbeidet med reindriftsloven Sametinget krever at revideringa av reindriftsloven inntil videre stilles i bero .	6 ) Áirras Heaika Skum ovddidii čuovvovaš ášši : Mal ) idit boazodoallolága barggu Sámediggi gáibida ahte boazodoallolága nuppástuhttin bissehuwo doaisttážii .
Bakgrunnen er at Samerettsutvalget ikke er ferdig med sin andre delinnstilling som omhandler retten til land og vann .	Duogáš dasa lea go Sámi vuoigatvuođaidlávdegoddi ii leat geargan iežas nuppiin oassečilgehusain mii guoská eana- ja čáhcevuoigatvuodaide .
Det er uheldig at reindrifta på en slik måte defineres som den eneste samiske næring som behøver en spesiell rettsbeskyttelse .	Ii leat nu buorre go boazodoallu dán láhkái definerejuwo áidna sámi ealáhussan mii dárbbaša erenoamáš riektisuodjalusa .
Sametinget oppnevner et råd for Indre-Finnmark , som skal foreta en samlet vurdering av situasjonen for alle de samiske næringene .	Sámediggi nammada ráđi Sis-Finnmárkku várás , mii galgá ollislaččat árvvoštallat buot sámi ealáhusaid dili .
Målet med utvalget er å få lagt fram en felles lov for alle de samiske primærnæringene ( reindrift , jordbruk , fiske , duodji og utmarksnæring ) .	Ulbmillávdegottiin lea sáhttit ovdanbidjat oktasaš lága buot sámi vuođđoealáhusaid várás ( boazodoallu , eanandoallu , guolástus , duodji ja meahcce-ealáhus ) .
Representanten Heaika Skum fremmet følgende sak : Valg av medlemmer til Sametingets råd : Virksomhetsperioden for de fire rådene som er underlagt Sametinget skal alltid følge valgperioden for det sittende Sameting .	7 ) Áirra Heaika Skum ovddidii čuovvovaš ášši : Lahtuid válljen Sámedikki ráđiide Njeallji Sámedikki vuollásaš ráđi doaibmaáigodat galgá álohii leat dat seamma go válgaáigodaga Sámedikki .
Det betyr at det alltid er det nyvalgte Sametinget som velger medlemmer til rådene .	Dát mearkkaša ahte lea álohii ođđa válljejuwon Sámediggi mii vállje lahtuid ráđiide .
Sametingets første plenumsmøte i 1994 foretar valg av nye medlemmer til Samisk Næringsråd , Samisk Språkråd , Samisk Kulturråd og Samisk Kulturminneråd , som besitter sine verv ut valgperioden for dette Sameting . 8 .	8 ) Áirras Ásta Vangberg ovddidii čuowovai ášši : Oahppo- ja oahpahusfálaldagaid ovddideami piána mátta-sámi guovlluin Sámediggi berre árvvoštallat bidjat máttasámegiela guovllu várás lávdegotti mii ráhkada viiddis oahppo- ja oahpahusfálaldagaid ovddidanplána máttasámi kultuvrra ja ealáhusa ektui .
Dette bør være en 5-års utviklingsplan med klare målsettinger .	Dát berre leat 5-jagi ovddidanplána mas leat čielga mihttomearit .
Noen av arbeidsoppgavene for en slik gruppe ville f.eks. være å vurdere følgende : -	Dákkár joavkkus sáhtášii leat omd ; bargunárvvoštallat dánlágan doaimmaid : • •
hvordan er innholdet i undervisningstilbudene som i dag gis i forskjellige fag , f.eks. språk , duodji , kulturhistorie .	• • • makkár sisdoallu oahpahusfálaldagain lea odne sierralágan fágain , omd. gielas , duojis , kulturhistorjjás .
hvordan utvikle og utbygge de institusjoner som finnes i dag med tanke på etterutdanning .	mo ovddidit ja hukset institušuvnnaid mat gávdnojit od ne joatkkaoahpahusa ektui .
( Med institusjoner tenkes det her på Sameskolen i Snåsa , Sameskolen for midt-Norge , Sijte Jamge og Saemien Sijte ) .	( Institušuvnnain dás oaivvilduvvojit Snoasa sámeskuvla , Gaska-Norgga sámeskuvla , Sijte Jamge ja Saemien Sijte ) .
vil det være ønskelig å jobbe for en felles sørsamisk folkehøgskole / videregående skole / reindriftsskole .	Dáid ja eará gažaldagaid berre divaštallat vUđolaččat , nu ahte evttohuvvon , berre boahtit johtui jođánepmosit .
SÅMEDIGGI SAMEDIGGE	čielggadusjoavku
SIDE : 8	mii lea
Vi i sør-samisk område bor spredt , og bare et enhetlig samarbeid vil gjøre oss sterkere når vi ønsker å jobbe mot felles mål .	Mii máttasámiguovllus ássat biedgguid , ja dušše oktasaš ovttasbargu dahká min gievrrabon go háliidit bargat oktasaš mihttomeari guvlui .
9 . Representanten Hartvik Hansen fremmet følgende sak : Høring - endring av retningslinjer for tildeling av tospråklighetsmidler Retningslinjer for tildeling av tospråklighetsmidler fastsatt av Sametinget 18. februar 1993 må revurderes og endres da det har vært stor misnøye med disse .	9 ) Áirras Hartvik Hansen ovddidii čuovvovaš ášši : Gulaskuddan - guovttegielalaivuodarudaid juohkima njuolggadusaid rievdadus Guovttegielalašvuođa ruđaid njuolggadusaid , mearriduvvon Sámedikkis guovvamánu 18. b. 1993 ferte ođasmahttit ja rievdadit go olbmot eai leat leamaš duhtavaččat daidda .
A : Fordelingskriteriene må sendes til høring til berørte kommuner og fylkeskommuner som kommuner inn under forvaltningsområdet for samelovens språkregler .	A : Juohkinkriteriijaid ferte sáddet gulaskuddamii guoskevaš gielddaide ja fylkagielddaide mat gullet sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui .
Videre må disse sendes til høring til samiske organisasjoner m.m. .	Dasto galget dat sáddejuvvot gulaskuddamii sámi organisašuvnnaide j.d. .
B : Tildeling av tospråklighetsmidlene må også komme den øvrige samiske befolkning til gode , og ikke bare til de offentlige ansatte i stat og kommuner som i dag får tilbud om opplæring i samisk .	B : Guovttegielalašvuođa ruđaid juohkin ferte maiddái leat ávkin earáge sámi álbmogii , iige dušše almmolaš bargiide geat barget stáhtas ja gielddain geat odne ožžot fálaldaga oahppat sámegiela .
10 . Representanten Hartvik Hansen fremmet følgende sak : Delegasjon til overenskomst med Finland om fisket i Tanavassdraget I brev fra det kgl. utenriksdepartement av 13. januar 1992 krever Finland forhandlinger om ny overenskomst Sametinget krever minst 2 representanter til forhandlingsdelegasjonen valgt av Sametinget .	10 ) Áirras Hartvik Hansen ovddidii čuowovai ášši : Soahpamuisáttagoddi Suomain Deanujoga guolásteami hárrái Reivves Gonagaslaš Olgoriikkadepartemeanttas , odđajagimánu 13. b. 1992 gáibida Suopma šiehtadusaid ođđa soahpamuša hárrái .
Dette må selvfølgelig ikke gå gå bekostning av representanter til delegasjonen for Deanu gielda - Tana kommune , Karasjoga gielda - Karasjok kommune og laksefiskeforeningen i Tanavassdraget Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget og Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget må bli fullverdige delegasjonsmedlemmer , og ikke som forrige gang bare observatørstatus .	Dát dieđusge ii galgga dáhpáhuvvat Deanu ja Kárášjoga gieldda , ja Deanujoga luossabivdosearvvi lahtuid , mat leat sáttagottis , oskálii .
SÅMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 9	siidu 8
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at tida nå er inne til å ta for seg ytterligere en næringssektor som har hatt stor betydning i samisk kombinasjonsnæringssammenheng .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oavvilda ahte áigi lea dálláddan gozihit ain eambbo ealáhussektuvrra mas lea leamaš stuorra mearkkašupmi sámi lotnolasealáhusaid oktavuođas .
Det gjelder laksefisket .	Dát guoská luossabivdui .
I den forbindelse er det aktuelt med både kortsiktige og langsiktige tiltak .	Dán oktavuođas lea áigeguovdil bidjat sihke oanehisáiggi ja guhkesáiggi doaimmaid .
Kortsiktige : Sametinget bør umiddelbart ta opp redskapsbegrensningene innen det tradisjonelle sjølaksefisket med de ansvarlige miljøvernmyndighetene .	Oanehisáigái : Sámediggi berre dakkavide guorahallat bivdoneaworáddjejumiid árbevirolaš mearraluossabivddus daiguin birasgáhtteneiseválddiiguin geain lea ovddasvástádus .
Etter vår oppfatning er det helt urimelig at sjølaksefiskerne , slik reglene er i dag , må investere i både kilenøter og krokgarn for å drive et fiske hvor lønnsomheta har gått dramatisk nedover de seinere årene , p.g.a. at oppdrettslaksen har pressa prisene .	Min áddejumi mielde lea áibbas eahpegovttolaš ahte mearraluossabivdit , nu go njuolggadusat leat odne , fertejit oastit sihke kilanuohti ja mohkkefierpmi vai sáhttet guolástit dakko gokko gánnáhahttivuohta lea issorasat njeadjan mar ) imaš jagiin , dan geažil go biebmorusttetluossa lea njeaiddihan hattiid .
Kravet Sametinget bør stille , er at fiskerne selv må kunne bestemme om de vil bruke krokgarn eller kilenot gjennom hele sesongen .	Gáibádus maid Sámediggi berre bidjat , lea ahte guolásteaddjit ieža fertejit sáhttit mearridit háliiditgo geavahit mohkkefierpmi vai kilanuohti olles sesongga áigge .
Forbudet mot krokgarn de to første , og tre siste ukene av sesongen , må derfor bort f.o.m. våren 1994 .	Mohkkefierpmi gielddus guovtti vuosttamuš , ja golmma mar ) imaš váhkus sesongas , galgá danin heaittihuwot 1994 giđa rájes .
Langsiktige : Når det gjelder tiltak av mer langsiktig karakter - for å sette laksefisket på kartet som en viktig materiell bærer av samisk kultur - bør det nedsettes et bredt sammensatt utvalg , med representasjon fra Sametinget , andre folkevalgte organer , departementet , og næringsorganisasjoner .	Guhkesáigái : Mii guoská doaimmaide mat gullet eambbo guhkesáigái - vai luossabivdu biddjojuwo deaŧalaš materiálalaš sámi kultuvrra guoddin - berre bidjat viidásit oktiibiddjojuwon lávdegotti , mas leat lahtut Sámedikkis , eará álbmotválljen orgánain , departemeanttas , ja ealáhusorganisašuvnnain .
Dette utvalget må ha en helhetlig tilnærming til temaet , ta for seg både sjø og elv , og muligens også ta for seg de øvrige anadrome fiskeartene - sjøørret og sjørøye .	Dát lávdegoddi galgá ollislaČČ8t lagadit fáttá , guorahallat sihke meara ja jogaid , ja vejolaččat maiddái guorahallat eará vádjolusguollešlájaid - guvžžá ja vallasa .
Hovedtrekkene i utvalgets mandat bør være : -	Lávdegotti mandáhtas berrejit leat dát váldočuoggát : • • •
å definere de samiske interessene innen laksefisket - herunder klargjøre den plass laksefisket har hatt , og har i kombinasjonsnæringssammenheng i samiske strøk . redegjøre for statens tidligere håndtering av disse interessene ut fra det eksisterende rettsgrunnlag komme med forslag til hvordan laksefisket i fremtiden best kan være med på å sikre det materielle grunnlaget i samiske områder , blant annet angi tiltak for å høyne prisen på villaks .	Defineret sámi beroštumiid luossabivddus - dasa gullá čilget dan makkár sadji luossabivddus lea leamaš , ja lea lotnolasealáhusaid oktavuođas sámi guovlluin čilget dan mo stáhta dáid beroštumiid lea ovdal meannudan dáláš riektivuodu vuođul buktit árvalusa mo luossabivdu boahtteáiggis sáhttá lea mielde sihkkarastimin materiálalaš vuođu sámi guovlluin , earret eará buktit doaimmaid maiguin bajidit villaluosaid hatti .
Et meget viktig punkt i utvalgets arbeid må også være å foreta en gjennomgang av den praksis staten som grunneier har hatt i Finnmark , når det gjelder sjølaksefiskeplassene .	Hirbmat deaŧalaš čuokkis lávdegotti barggus ferte leat maiddái guorahallat dan geavahusa mii stáhtas lea leamaš eananeaiggádin Finnmárkkus , mii guoská mearraluossabivdosajiide .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMlEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 • VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
36/93	siidu 9
SIDE : 10	Dát lea áibbas čielgasit geahpehan ealáhusvejolašvuodaid ollu sajiin , eaige jur dávis daid prinsihpaide maid guovddášeiseválddit odne bidjet vuođđun iežaset eamiálbmot- ja minoritehtapolitihkalaš doaimmain .
NOU 1992:15 KOMMUNE· OG FYLKESINNDELINGEN I ET NORGE I FORANDRING· HØRING	Á ~~I 36/93 NAČ 1992:15 GIELDDAID JA FYLKAGIELDDAID JUOHKIN
-	NUPPÁSTUVVINORGGAS-GULASKUDDAN Áššebáhpirat : • • •
Brev av 13.08 1992 - Høring Brev av 01.09.1992 fra Kommunaldep . - ettersendeise av liste over høringsinstanser NOU 1992 : 15 Kommune og fylkesinndelingen i et Norge i forandring	Reive 13.08.92 - Gulaskuddan Reive 01.09.1992 Gieldadepartemeanttas - gulaskuddanásahusaid listtu sádden NAČ 1992 : 15 Gielddaid ja fylkagielddaid juohkin nuppástuvvi Norggas
Sametinget fattet følgende vedtak : Sametinget ser det som viktig at prinsipielle retningslinjer for den fremtidige kommune og fylkesinndeling blir vurdert .	mearrádusa : Sámediggi oaidná dehálažžan ahte prinsihpalaš njuolggadusat boahttevaš gielddaid ja fylkagielddaid juohkimis árvvoštallojuvvojit .
Dette synes nødvendig ut fra de endringer som har skjedd innen kommunesektoren og i de øvrige samfunnsforhold over lengere tid .	Dát orru leamen dárbu daid rievdadusaid vuođul mat leat dáhpáhuvvan gieldasektuvrras ja eará servodatosiin guhkkit áiggi .
Sentralt i dette finner en betydelige strukturelle endringer .	Guovddážis dás gávdnojit mearkkašahtti struktuvrralaš rievdadusat .
Som utredningen viser til , taler den utvikling en har opplevd i løpet av de siste ti-årene for , at en ser nærmere på hvorvidt de geografiske grenser for administrasjonsområdene på kommune- og fylkesplan fungerer tilfredsstillende , både i forhold til befolkningens ønsker og krav , samt ut fra mer overordnede samfunnsmessige mål .	Nugo čielggadus čájeha , bealušta ovdáneapmi maid leat vásihan mal ' ) imaš logijagiid geahččat lagabuidda doibmetgo eatnandieđalaš rájit hálddahusguovlluin gielda- ja fylkadásis dohkálaččat , sihke ássiid sávaldagaid ja gáibádusaid ektui , ja eambbo bajitdási servodatlaš mihttomeriid ektui .
Utredningen åpner for interessante problemstillinger , men Sametinget vil innledningsvis bemerke at det er en generell mangel ved slike utredninger at samiske perspektiver utelates ved fastsettelse av mandat , oppnevning av utvalg og i selve utredningsprosessen .	Čielggadus rahpá miellagiddevaš čuolmmaid , muhto Sámediggi áigu álggos mearkkašit ahte oppalaččat vajálduvvet dákkáraš čielggadusaid oktavuođas sámi oainnut go lávdegottiid mandáhta ja nammadeapmi dáhpáhuvvá , ja ieš čielggadusproseassas .
Dette har medført at viktige samiske hensyn er utelatt i denne utredningen .	Dát lea dagahan ahte deaŧalaš sámi beroštumit leat vajálduvvan dán čielggadusas .
A finne frem til den mest hensiktsmessige kommune- og fylkesstruktur omfatter selvsagt mer enn bare å endre geografiske grenser .	Jos galgá gávdnat dan eanemus ulbmilaš gielda- ja fylkagieldastruktuvrra de ferte iešalddis dahkat ollu eambbo go dušše rievdadit eatnandieđalaš rájiid .
Her dreier det seg om et meget sammensatt problemkompleks hvor flere prinsipielt viktige hensyn må veies mot hverandre i en vurdering av hvilke funksjoner kommuner og fylkeskommuner skal ha i den samlede offentlige forvaltning .	Dás lea sáhka hirbmat mál ' ) ggabealálaš váttisvuodas mas ollu prinsihpalaččat deaŧalaš áššiid / beliid ferte vihkkedallat nuppiid vuostá go árvvoštallo makkár doaimmat gielddain ja fylkagielddain galget leat ollislaš almmolaš hálddašeamis .
Samtidig med målet om å skape rasjonelle og bærekraftige enheter er det også viktig å legge forholdene til rette for å oppnå forvaltningsenheter som er i stand til å bevare og videreutvikle ideen om lokalt selvstyre .	Dássálága mihttomeriin ahte hukset rašuvnnalaš ja gánnáhahtti ovttadagaid , lea maiddái deaŧalaš láhčit diliid vai oažžut hálddašanovttadagaid mat sáhttet suodjalit ja ovddidit báikkálaš iešstivrejumi jurdaga .
Sametinget mener det er nødvendig å sette spørsmålstegn ved utvalgets avgjørende vektlegging på teknisk-økonomiske argumenter .	Sámediggi oaivvilda leat deaŧalaš bidjat gažaldatmearkka dasa go lávdegoddi bidjá mearkkašahtti deattu teknihkalaš-ekonomálaš ákkaide .
Ved vurdering av fremtidige kommune - og fylkesavgrensninger i samiske områder bør også andre samfunnsmessige forhold enn effektivitets- og rasjonaliseringshensyn legges til grunn .	Go árvvoštallojuvvojit boahttevaš gielda- ja fylkagieldarájit sámi guovlluin de berre earáge servodatlaš diliid iige dušse beaktilisvuoda ja ralionaliserema bidjat vuođđun .
Etnisitet , språk og kultur er faktorer som i denne forbindelsen må tillegges betydelig vekt .	Etnisitehta , giella ja kultuvra lealoasit maidda dán oktavuođas ferte bidjat stuorra deattu .
Et nødvendig utgangspunkt for vurderingen er at kulturelle og naturgitte forutsetninger varierer såvidt mye fra landsdel til landsdel , at det neppe er mulig å finne· frem til . en homogen ideell kommunestørrelse eller en homogen kommunestruktur .	Dárbbašlaš vuolggasadji árvvoštallamii lea dat go kultuvrralaš ja luonddu eavttut leat nu hirbmat sierraláganat iešgudege riikaoasis , ahte lea veadjemeahttun gávdnat ovtta áidna ideálalaš gieldasturrodaga dahje ovtta áidna gieldastruktuvrra .
Hva som vil være den mest tjenlige inndeling må vurderes konkret ut fra forholdene på stedet .	Dan mo livčče eanemus ávkkálaš juohkit , ferte árvvoštallat konkrehta báikkálaš diliid vuođul .
I forslaget til fremtidig inndeling av kommunene med en minimumsstørrelse på 5000 , ligger det at det forutsettes at de geografiske forholdene ligger til rette for dette .	Boahttevaš gieldajuohkima evttohusas , uhcimus sturrodat 5000 , lea eaktun ahte eanandiedálaččat heive nu .
Inndelingen baseres på funksjonelle regioner , med et naturlig senter i hver kommune .	Juohkin vuođđuduvvo doaibmevaš regiuvnnaide , gos lea lunddolaš guovddáš juohke gielddas .
Tinget er derimot i tvil om utvalgets forslag kan nyttes i samme grad i samiske bosettingsområder med mer spredt bosettingsstruktur og lavere befolkningstetthet .	Sámediggi atná boahttevaš gielda- ja fylkagielda juohkima prinsihpalaš njuolggadusaid leat realisttalaš vuođđun guovlluin min riikkas gos
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETlNGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 11	siidu 10
tradisjonell samisk bosetting er forholdene slik at utvalgets forslag til prinsipielle retningslinjer vanskelig kan nyttes for å nå samfunnsmessige mål .	Dattetge diggi eahpida sáhtágo lávdegotti evttohusa geavahit seamma láhkái sámi ássanguovlluin gos olbmot ásset eambbo biedgguid eaige oro nu lahkalágaid .
I samiske områder er avstandene store og antall innbyggere forholdsvis lav , slik at prinsippet om funksjonelle regioner vanskelig kan nyttes som utgangspunkt for gode kommunale løsninger .	Gielddain ja fylkagielddain gos sámit árbevirolaččat orrot lea dilli nu ahte lávdegotti prinsihpalaš njuolggadus-evttohusa ii leat nu álki geavahit juksan dihte servodatlaš mihttomeriid .
Forslagene utredningen fremmer synes dermed å være lite tilpasset og mindre anvendelige som grunnlag for å vurdere situasjonen i de nordligste fylker og fylkeskommuner .	Sámi guovlluin leat guhkes gaskkat ja ássiid lohku uhcci , nu ahte prinsihpa doaibmevaš regiovnna hárrái sáhttá leat váttis geavahit vuolggasadjin buriid gielddalaš čovdosiidda .
Sametinget er av den oppfatning at det ikke synes å foreligge nok tungtveiende argumenter for kommunesammenslåinger i de nordlige deler av landet . Dette synes heller ikke å gi store effektivitets- og rasjonaliseringsgevinster .	Evttohusat maid čielggadus ovddida eai oro danin áktánasat heivehuvvon eaige nu buorit geavahit vuodđun árvvoštallat dili davimus fylkkain ja fylkagielddain ; Sámedikki áddejumi mielde eai leat doarvái nana ákkat ovttastahttit gielddaid riikka davimus osiin .
Men tinget ser likevel ikke bort fra at det vil kunne være behov for enkelte grensejusteringer kommunene og fylkene imellom .	Muhto dattetge dikki mielas sáhttá leat dárbu veaháš divodit gielddaid ja fylkagielddaid gaskasaš rájiid .
Generelt vil ulike hensyn og argumenter legges til grunn ved vurdering av kommunestørreiser .	Oppalaččat biddjojit sierralágan beroštumit ja ákkat vuođđun go gielddaid sturrodagat árvvoštallojuwojit .
Større kommuner tilsier bedre unytteise av stordriftsfordeler .	Stuorát gielddat sáhttet buorebut geavahit stuorradoaimma ovdamuniid .
Gjennom etablering et større territorielt nedslagsfelt , reduserer en faren for uheldige sidevirkninger i form av at problemene eksempelvis transporteres til nabokommunen .	Dan bokte go ásahuwo stuorát guovlulaš doaibmafealta , geahpeduwo várra oažžut eahpeoiddolaš oalgeváikkuhusaid dainna lágiin ahte váttisvuođat ovdamearkka dihte fievrriduvvojit siidaguoimmi gildii .
Større enheter bidrar også til økte planleggingsmuligheter med hensyn til helhetlige løsninger , samt bedre muligheter for innsats innen miljøvern og næringsengasjement .	Stuorát ovttadagat váikkuhit maiddái dasa ahte plánenvejolašvuodat buorránit ollislaš čovdosiid ektui , ja šaddet buoret vejolašvuođat ál ' ) giruššat birasgáhttemiin ja ealáhusáššiin .
Mindre kommuner vil derimot kunne være mer tilpasset lokale preferanser og behov , og vil øke mulighetene for lokalpolitisk deltakelse .	Dán oktavuođas lea veara fuomášit dutkanbohtosiid main vuhtto ahte olbmot leat eambbo duhtavaččat go gielddat uhceduwojit .
Grunnlovens § 11 DA og same loven har medført nye rammebetingelser for arbeidet med samiske spørsmål i Norge .	Vuođđolága §:a 110 A ja sámeláhka leat buktán ođđa rámmaeavttuid sámi áššiid bargui Norggas .
Sametinget er et redskap som blant annet skal bidra til å styrke samenes politiske stilling og til en rettferdig behandling av det samiske mindretall .	Sámediggi lea gaskaoapmi mii earret eará galgá váikkuhit dasa ahte sámepolitihkalaš sadji nanosmuwá ja sámi uhccitlohku giedahallo vuoiggalaččat .
Tinget ser det som viktig at det tas hensyn til samiske interesser i kommuner hvor samene er i klar minoritet .	Diggi atná dehálažžan ahte sám i beroštumit vuhtiváldojuwojit gielddain gos sápmelaččat leat čielga uhcitlogus .
Gjennom store enheter kan minoriteten få vanskeligere kår for egen kulturutvikling og politisk interesseartikulering .	Stuorát ovttadagaid bokte sáhtášii uhccitlohkui šaddat heajut dilli iežas kultuvrra ovddideami ja politihkalaš beroštupmicealkámušaid dáfus .
Dette er også argumentasjon som Sametinget tidligere har lagt til grunn i spørsmålet om fusjonering av kommuner .	Dát leat maiddái ákkat maid Sámediggi ovdallea bidjan vuođđun gielddaid ovttastahttima áššis .
Sametinget vurderte forhold omkring kommunesammenslåing i forbindelse med Buvikutvalgets innstilling , NOU 1989 : 16 om kommuneinndelingen for byområdene Sarpsborg , Fredrikstad , Arendal , Hamar , og Hammerfest .	Sámediggi árvvoštalai gielddaid ovttastahttima Buviklávdegotti árvalusa oktavuođas , NAČ 1989 : 16 gielddaid juohkima birra gávpotguovlluin Sarpsborg , Fredrikstad , Arendal , Hamar ja Hámmárfeasta .
Sametinget frarådet dengang kommunesammenslåing hvor Kvalsund kommune inngår i en storkommune med Hamm ~rfest og Sørøysund .	Dan háve ii ráwen Sámediggi ovttastahttit gielddaid nu ahte Fálesnuori gielda livčče ovttastahtton stuorragieldan Hammerfeasttain ja Sállannuriin .
Dette ut fra kulturelle og geografiske hensyn .	Dát dahkkui kultuvrralaš ja eatnandieđalaš sivaid vuođul .
Sametinget viste til at Kvalsund er en sjøsamisk kommune hvor næringsstrukturen i stor grad er basert på kombinasjonstilpasning som småbruk og lokalt fiske og at mindre kommuner på en bedre måte ivaretar spesielle særtrekk enn større kommuner er i stand til .	Sámediggi čujuhii ahte Fálesnuorri lea mearrasámi gielda gos ealáhusstruktuvra viehka guhkás lea wodduduwon lotnolasheivehallamii nugo smáwadálolaččat ja báikkálaš guollebivdit ja ahte uhcit gielddain lea buoret vejolašvuohta gozihit erenoamáš dovdomearkkaid stuorát gielddaid ektui .
Sametinget pekte også på mulighetene . som ligger i styrking og videreutvikling av det interkommunale og regionale samarbeidet .	Sámediggi oaiwildii dalle ahte Fálesnuori gielda sáhttá buorebut gozihit ja ovddidit mearrasámi kultuvrra ja ássama go Hámmárfeasta stuorragieldan .
En annen side , som etter Sametinget vurdering bør tillegges oppmerksomhet i debatten , er nasjonalstatsgrensenes betydning i samiske områder .	Sámediggi čujuhii maiddái daid vejolašvuodaide mat šattašedje jos gielddaid gaskasaš ja regiuvnnalaš ovttasbargu nannejuwošii ja ovddiduwošii .
Fra samisk hold er det blitt hevdet at riksgrensene skaper et større problem en nåværende kommune- og fylkesgrenser .	Sámediggi anii gielddalaš ovttasbargomálliid ovdáneami ollu sajiin leamen seamma buorrin čoavddusin gielddaid gaskasaš váttisvuodaide go maid gielddaid ovttastahttin lea .
Riksgrensene har over tid medført et unaturlig skille blandt befolkningen og er nærmest en bremsekloss for samisk samarbeid på Nordkalotten .	Nubbi bealli , masa Sámedikki árvvoštallama mielde berrešii bidjat fuomášumi ságastallamis , lea maid nášuvnnalaš riikkaid rájit mearkkašit sámi guovlluin .
For Sametinget er det en målsetting å oppnå et større og bredere samisk samarbeid over landegrensene .	Sámiid bealis lea čuoččuhuwon ahte riikkaid rájit ráhkadit stuorát váttisvuodaid go dáláš gielda- ja fylkarájit .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 12	siidu 11
spesielt tilstøtende kommuner kunne spille en viktig rolle , noe som skaper en ekstra utfordring for nevnte kommuner .	Riikkarájit leat áiggi mielde dagahan eahpelunddolaš rájiid olbmuid gaskii ja leat measta caggin sámiid ovttasbargui Davvikálohtas .
Selv om det generelt har falt utenfor utvalgets mandat å evaluere gjeldende funksjonsfordeling mellom staten , fylkeskommunene og kommunene , er det her nødvendig å vurdere Sametingets rolle i henhold til øvrige forvaltningsnivåer .	Sámedikkis lea mihttomearrin oažžut stuorát ja viidát ovttasbarggu sámiid gaskka riikkarájáid rastá .
I og med opprettelsen av Sametinget er også de institusjonelle rammebetingelsene i tillegg til de strukturelle beltngelsene , endret .	Dákkáraš ovttasbarggus sáhtášii erenoamážit gielddain main leat dákkár rájit leat deaŧalaš sadji , juoga mii buktá erenoamáš hástalusa namuhuvvon gielddaide .
Selv om Sametinget i dag ikke innehar noen klar teritoriell forankring med forvaltningsmyndighet over bestemte geografiske områder på linje med fylkeskommuner og kommuner , vil en eventuell utvidelse av Sametingets myndighetsområde også være av betydning og bidra til endrede rammevilkår for fylkeskommuner og kommuner .	Vaikko Sámedikkis odne ii leat makkárge čielga guovlulaš oktavuohta hálddašaneiseválddiiguin dihto eatnandieđalaš guovlluin seamma dásis go fylkagielddain ja gielddain , de sáhttá jos Sámedikki váldesuorgi viiddiduwo maiddái mearkkašit ja rievdadahttit fylkagielddaid ja gielddaid rámmaeavttuid .
Når det gjelder den framtidige organisering av de virksomheter som omtales i utredningen er det svært viktig i framtiden å legge et helhetlig syn på samfunnsutviklingen i samiske områder .	Mii guoská doaimmaid boahttevaš organiseremii mii namuhuvvo čielggadusas de lea hirbmat deaŧalaš boahtteáiggis ollislaš oainnuin guorahallat servodatovdáneami sámi guovlluin .
Dette omfatter ikke bare kriterier for dragning av kommune- og fylkesgrenser og funksjonsfordelingen mellom stat , fylkeskommune og kommune .	Oasa eai gula dušše gielda- ja fylkarájáid geassima kriteriat ja stáhta , fylkagielddaid ja gielddaid gaskasaš doaibmajuohkáseapmi .
På sikt er det en rekke tilstøtende spørsmål som det vil være naturlig å ta med i vurderingen i denne sammenheng .	Guhkkit áiggi vuollái leat ollu gažaldagat mat bohtet ovdan maid lea lunddolaš váldit mielde árvvoštallamii dán oktavuođas .
Siktemålet er å legge forholdene til rette for større samisk selvbestemmelse på områder hvor tinget finner dette maturlig og rimelig .	Mihttomearrin lea láhčit dilálašvuođaid dasa vai sámit eambbo besset ieža mearridit surggiin gokko dikki mielas orru lunddolaš ja govttolaš .
Sametinget vil her vise til det arbeid som utføres i Samerettsutvalget vedrørende spørsmål om rettigheter til land og vann .	Sámediggi áigu dás čujuhit dan bargui maid Sámi vuoigatvuođaidlávdegoddi lea dahkamin áššiin mat gusket eana- ja čáhcevuoigatvuodaide .
Eventuelle forslag om lokale forvaltningsløsninger i samiske områder vil også få konsekvenser for kommunenes virksomhet .	Vejolaš evttohusat báikkálaš hálddašančovdosiid hárrái sámi guovlluin váikkuhit maiddái gielddaid doibmii .
Tinget viser også til at det i dag pågår en drøftelse av intemasjonaliserings- og regionaliseringsprosesser i Norge .	Diggi čujuha ahte odne leat jođu s intemašunaliserema- ja regionaliserema proseassaid guorahallamat Norggas .
Det arbeid som forestås og planlegges i forbindelse med opprettelsen av Det euroarktiske barentssamarbeid , nordkalottsamarbeidet og spørsmålet om en egen samisk region hører naturlig til dette saksfeltet I tillegg vil Sametinget henlede oppmerksomheten mot spørsmålet om en samekonvensjon , det samiske samarbeidet over landegrensene , spørsmålet om en egen samisk fiskerisone og de erfaringer som er gjort i forbindelse med forsøksordningen med frikommuner i Norge .	Bargu mii jodihuwo ja plánejuwo Euroarktálaš barentsovttasbarggu , davvikalohttaovttasbarggu ja sámi regiovnna ásaheami oktavuođas gullet lunddolaččat dán áššesuorgái . Lassin áigu Sámediggi giddet fuomášumi áššiide mat gusket sámekonvenšuvdnii , sámiid ovttasbargui riikkarájáid rastá , sierra sámi guolástusbiirii ja daid vásihusaide mat leat dahkkon friddjagielddaid geahččalan ortnega oktavuođas Norggas .
En naturlig fortsettelse av denne vil i samiske områder kunne være å utvikle forsøksordninger der det legges til rette for egne inndelinger i ressursområder .	Dán lunddolaš joatkimin sámi guovlluin sáhtášii ovddidit geahččalanortnegiid gos láhččojuvvo nu ahte resursaguovllut juhkkojuvvojit sierraláhkái .
Sametinget viser til at det foreligger et historisk grunnlag for dette i den tradisjonelle inndelingen av de samiske områdene i ulike siidaer .	Sámediggi čujuha ahte gávdno histo ~álaš vuođđu sámi guovlluid árbevirolaš juohkimii sierralágan siidan .
Det er derfor en utfordring å gi også dette begrepet et framtidsrettet meningsfylt innhold som et framtidig forvaltningsbegrep med utgangspunkt i dagens problemstillinger .	Danin lea hástalussan addit maiddái dán doahpagii dakkár sisdoalu mii čujuha boahtteáigái ja mas lea oaivil boahttevaš hálddašan-doahpagin mas vuolggasadji lea otnáš čuolmmain .
SAMEDIGGI	Sámediggi áigu loahpas čujuhit ahte dáid gažaldagaid ollislaš árvvoštallan sáhttá mielddisbuktit ođđa čovdosiid eatnandieđalaš juohkima , doaibmajuohkima ja hálddašandásiid ektui sámi ássanguovlluin .
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL SAK 37/93	Aaal 37/93 SAMI LAHTTOVUOHTA DAWIRIIKKAID RÁĐIS Áiiebáhpirat •
Dokumenter : - SOU 1990 : 91 Sameratt och samiskt språk , bilaga 2 , sidene 295- 312 .	SOU 1990 : Sameratt och samiskt sprék , bilaga 2 , siiddut 295 - 312
Medlemsskapssøknaden legges fram for Sametinget til endelig godkjennelse .	SÁMEDIGGI
SAK 38/93	SÁMEDIGGE
SAMARBEID MELLOM DE SAMISKE FOLKEVALGTE ORGAN	SAEMIEDIGKIE
Dokumenter : - Innstilling i sak R 108/93	SAMETINGET ČOAHKKINGIRJI4I 93. MEARRÁDUSAT
Sametinget fattet følgende vedtak : Med utgangspunkt i at samene er ett folk , går Sametinget i Norge inn for at det skal utvikles et stadig nærmere samarbeid mellom de tre samiske folkevalgte organ i Norge , Sverige og Finland .	Sámediggi dagai
Samarbeidet skal ha som siktemål å koordinere behandlingen av enkeltspørsmål som angå samer i mer enn ett land og samene som ett folk , å utvikle praktiske samarbeidsformer mellom de samiske folkevalgte organ på alle områder hvor det er naturlig å legge til rette for felles samiske opptreden og felles samisk representasjon i nordiske og internasjonale organer .	čuovvovaš
For å løse disse oppgaver , kan det opprettes egnede samarbeidsorgan .	siidu 12
SAK 39/93	mearrádusa :
NOU 1993:18 - LOVGIVNING OM MENNESKERETTIGHETERHØRING	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ohcat sámi lahttovuoda Davviriikkaid rááis .
Sametinget viser til at utvalgets forslag vil bety en dyptgående reform med hensyn til mennneskerettighetenes stilling i norsk rett .	Sámediggerááái oažžu fápmudusa hábmet lahttovuodaohcama ovttasrááiid Suoma Sámi Parlameanttain ja Ruoŧa Sámedikkiin .
Samenens og urbefolkningers rettstilling er i denne sammenheng sentral .	Lahttovuodaohcan biddjojuvvo Sámediggái loahpalaš dohkkeheapmái .
Utredningen har ikke tatt tilstrekelig hensyn til dette og ut fra Sametingets mening er det en svakhet som må rettes opp .	Á §§I 38/93 SÁMI ÁLBMOTVÁLLJEN ORGÁNAID GASKASA § ORGANISEREJUWON OVTTASBARGU Áššebáhpirat : • Árvalus áššis R 108/93
13 SAMEDIGGI	Sámediggi dagai
SAMEDIGGE	čuovvovaš
SIDE : 14	mearrádusa :
I denne sammenheng vil vi gi full støtte til utvalgsmedlemmenes K. Nandrup Dahl og C. Smiths forslag om innkororasjon av all folkerett Norge er bundet av .	Dan vuođul go sámit lea okta álbmot , áigu Norgga Sámediggi bargat dan ala ahte ovddiduvvo dađistaga lagat ovttasbargu dán golmma sámi álbmotválljen orgána gaskka Norggas .
Sametinget slutter seg til at forslaget om endring i GrI .	Čoavdin dihte dáid doaimmaid , sáhttá ásahit heivvolaš ovttasbargo-orgána .
§ 26 ved tillegg av følgende nye tredje ledd : " Folkeret , herunder Traktater at hvilke Norge er bundet , er en Del at norsk rett . "	Á §§I 39/93 NAČ 1993:18 LÁHKA OLMMO §VUOIGATVUOOAID HÁRRÁIGULASKUDDAN Áššebáhpirat : • •
Dette innebærer en inkorporasjon av all folkerett , både spesiell og allminnelig folkerett .	Reive 30.07.93 Justisdepartemeanttas NAČ 1993 : 18 Olmmošvuoigatvuodaidláhka Sámediggi dagai
Konsekvensen av dette er at man går over til monistisk system , dvs. at skillet mellom norsk og internasjonal rett fjernes .	Sámediggi čujuha ahte olmmošvuoigatvuođaid lávdegoddi lea addán čielggadusa ; NAČ 1993 : 18 Láhka olmmošvuoigatvuođaid hárrái , mii lea sáddejuvvon gulaskuddamii .
Sametinget anser at dette forslaget er i samsvar med de systemer og utviklingen i de rettsstater det er naturlig å sammenligne seg med .	Sámediggi čujuha ahte lávdegotti árvalus sáhttá dagahit ahte olmmošvuoigatvuođaid sadji Norgga rievttis oáasmahtto vuáolaččat .
Det vil også gi de internasjonale konvensjoner den betydning de bør ha når Norge har ratifisert disse .	Dát addá maiddái gaskariikkalaš konvenšuvnnaide dan mearkkašumi mii dain berre leat go Norga lea dohkkehan dáid .
Dette vil bety at alle relevante konvensjoner som Norge har og eventuelt kommer til å ratifisere automatisk blir en del av norsk rett .	Dát mearkkaša ahte buot deaŧalaš konvenšuvnnat maid Norga lea ja vejolaččat boahtá dohkkehit , šaddet automáhtalačČ8t oassin Norgga rievttis .
Dermed behøver man ingen særskilt formell innarbeideisesakt .	Nu ii dárbbašge álohii sierra formálalačČ8t ovttastahttit .
For samene vil dette i første omgang få virkning for ILO konvensjon nr. 169 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter .	Sámiid dáfus váikkuhivčče dát vuosttas vuorus ILO konvenšuvdnii nr. 169 ja ON-konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái .
Skulle mindretallets forslag i utvalget ikke få gjennomslag , med opprettholdelsen av det dualistiske systemet som resultatet , mener Sametinget at også ILO konvensjon nr. 169 bør inkorporeres ved lov på samme linje som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon , FN-konvensjon om økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter og FNkonvensjon om sivile og politiske rettigheter .	Jos lávdegotti uhcitlogu evttohus ii mearriduwo , ja dualistalaš vuogádat bisuhuwo , oaivvilda Sámediggi ahte maiddái ILO konvenšuvnna nr. 169 berre ovttastahttit lága bokte seamma dásis go Eurohpalaš olmmošvuoigatvuođaid konvenšuvnna , ON konvenšuvnna ekonomalaš , sosiálalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid hárrái ja ON-konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái .
Dersom ILO konvensjon nr. 169 ikke blir inkorporert ved lov vil den i realiteten fremstå mer som et politisk dokument enn et juridisk bindende dokument Selv om det er slik at folkerettslige regler i stor utstrekning blir lagt til grunn av norske domstoler og forvaltningsmyndigheter uten en uttrykkelig innarbeideise så kan man på ingen måte være sikker på at dette alltid vil skje .	Jos ILO konvenšuvdna nr. 169 ii ovttastahtto lága bokte , de šaddá dat duohtavuođas eambbo politihkalaš ášsebábirin go juridihkalačČ8t geatnegahtti áššebábirin . Vaikko lea nu ahte álbmotrievttálaš njuolggadusat viehka guhkás leat biddjon vuođđun Norgga duopmostuoluin ja hálddašaneiseválddiin almmá ahte erenoamážit leat biddjojuvvon lágaide de ii sáhte mange láhkái leat sihkkar ahte álohii ná dáhpáhuvvá .
Sametinget viser til at ILO konvensjon nr. 169 - som den eneste globale urbefolkningskonvensjon må betegnes som helt sentral på området for urbefolkningsrettigheter .	Sámediggi čujuha ahte ILO konvenšuvdna nr. 169 - áidna máilmmi viidosaš eamiálbmotkonvenšuvdnan - ferte leat áibbas guovddážis suorggis mii guoská eamiálbmotvuoigatvuodaide .
Likeledes som den også er helt sentral for samene i Norge - som fremstår som rettssubjekter i forhold til konvensjonsbestemmelsene .	Seamma láhkái go dát lea áibbas guovddážis sámiide Norggas - geat leat čájehuwon leat riektisubjeaktan konvenšuvnnaid mearrádusaid ektui .
For å være sikker på at norske domstoler og forvaltningsmyndigheter tar hensyn til konvensjonsbestemmelsene er derfor inkorporasjonsbehovet påtrengende .	Jos galgá leat sihkkar ahte Norgga duopmostuolut ja hálddašaneiseválddit vuhtiiváldet konvenšuvnnaid mearrádusaid , de lea áibbas dárbbašlaš ovttastahttit .
En inkorporasjon vil også ha en betydelig signaleffekt både i forhold til det internasjonale samfunnet og i forhold til den samiske befolkningen .	Ovttastahttimis livčče maiddái mearkkašupmi signálabeaktun sihke gaskariikkalaš servodaga ektui ja sámi álbmoga ektui .
Signaleffekten i forhold til det internasjonale samfunnet må antas å ha særlig betydning , ved at Norge på den måten kan gi et viktig bidrag til aksepteringsprosessen i forhold til denne konvensjonen .	Signálabeavttus gaskariikkalaš servodaga ektui livčče jáhkkimis erenoamáš mearkkašupmi , dan bokte ahte Norga dán láhkái sáhtášii váikkuhit dán konvenšuvnna dohkkeheami prosessii .
En inkorporasjon vil også medføre at konvensjonen blir mer kjent og lettere tilgjengelig for alle aktører , det være seg domstoler , forvaltningsmyndigheter og andre naturlige berørte aktører .	Ovttastahttin dagahivčče maiddái ahte konvenšuvdna šattašii eambbo dovddusin ja livčče álkibot olámuttos buot oasálaččaide , omd. duopmostuoluide , hálddašaneiseválddiide ja eará oasálaččaide maidda lunddolačČ8t guoská .
I tråd med det positive initiativ myndighetene har vist for at de internasjonale konvensjoner skal innarbeides i norsk lov , bør derfor ILO-konvensjonen også inkorporeres .	Dávistettiin daid positiivvalaš álgagiidda maid eiseválddit leat čájehan ahte gaskariikkalaš konvenšuvnnat galget ovttastahttot Norgga lágaide , berre danin maiddái ILO-konvenšuvdna ovttasta httot .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMlEDIGKlE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETlNGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEAR ~DUSAT
SIDE : 15	sUdu 14
Sametinget krever derfor at ILO konvensjon nr. 169 formuleres i et direkte lovvedtak for å være sikker på at den vil bli anvendt av norske domstoler og forvaltningsmyndigheter .	Sámediggi gáibida danin ahte ILO konvenšuvdna nr. 169 hábmejuvvo njuolggo láhkamearrádussii dan dihte vai Norgga duopmostuolut ja hálddašaneaiseválddit dan sihkkarit šaddet geavahit .
40/93	ÁŠŠI 40/93 BOAHTTEVAŠ SÁMI ÁVIISASTRUKTUVRA Áššebáhpirat : • • • • • •
Brev av 17. juni 1993 fra Kulturdepartementet .	Reive geassemánu 17. b. 1993 Kulturdepartemeanttas
Utskrift av møtebok i sak R 70/93 Sametingsrådet Brev av 09.07.93 fra Sametingsrådet til Kulturdepartementet Brev av 09.07.93 fra Kulturdepartementet til Sametinget .	Čoahkkingirjeoassi , ášši R 70/93 Sámediggeráddi Reive 09.07.93 Sámediggeráđis Kulturdepartementii Reive 09.07.93 Kulturdepartemeanttas Sámediggái Dihto publikašuvnnaid doarjagiid njuolggadusat Sámi publikašuvnnaid ja áviissaid giellaovdáneami doarjaga njuolggadusat
Retningslinjer for tilskudd til visse publikasjoner Retningslinjer for tilskudd for språkutvikling i samiske publikasjoner og aviser	mearrádusa :
Sametinget fattet følgende vedtak : Sametinget viser til at media for den samiske befolkning gjennom de siste 15 år har hatt en rivende utvikling .	Sámediggi čujuha ahte mediija sámi álbmoga várás lea mal ) imaš 15 jagis ovdánan issorasat .
Da forbudet mot samisk i skolene i ble opphevet på 60- tallet var det ingen som kunne forutse den utvikling som har funnet sted .	Go sámegiela geavahan gielddus skuvllain heaittihuvvui 60-logus de lea dáhpáhuvvan ovdáneapmi maid oktage ii livčče sáhttán ávaštit .
Sendingene på samisk i NRK har utviklet seg fra kun noen minutter daglig til dagens modell med over to timers sendetid daglig .	Sámegielat sáddagat NRK:s leat lassánan , álggos ledje dušše moadde minuhta ja dállea guovttediibmosaš sáddenáigi beaivválaččat .
Også for det skrevne ord har utviklingen gått fremover . .	Maiddái sámegillii čállojuvvon teavsttat leat lassánan .
Utviklingen har imidlertid ikke skjedd med samme tempo på dette området .	Ovdáneapmi goittotge ii leat dáhpáhuvvan nu johtilit dán suorggis .
Det er nå ca. 15 år siden den første samiskspråklige avis ble til i nyere tid .	Lea sullii 15 jagi dassá go vuosttas sámegielat áviisa ilmmai dán oddasot áiggis .
Statusen for samisk språk har siden den gang hatt en rivende utvikling .	Sámegiela árvu lea dan rájes issorasat lassánan .
Samisk er lovfestet som likeverdig med norsk i samelovens språkregler og samisk brukes som aldri før i offisiell sammenheng .	Sámegiella lea lága bokte ožžon seamma árvvu go dárogielasge lea sámelága giellanjuolggadusaid bokte ja sámegiella geavahuvvo eambbo go goassige ovdal almmolaš oktavuođain .
I løpet av de siste år har det blitt etablert folkevalgte samiske organ i både Norge og Sverige .	Mal ) imaš jagiin leat sihke Norgii ja Ruttii ásahuvvon álbmotválljen sámi orgánat .
Finland fikk sitt sameparlament for 20 år siden .	Supmii bođii Sámi Parlameanta 20 jagi dassái .
I den sammenheng er utbyggingen aven differensiert dagspresse fundamental for en demokratisk utvikling .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš hukset sierranahtton beaivválaš preassafálaldagaid demokratálaš ovdáneami várás .
Dette bl. annet for å få en fri og uavhengig formidling av de folkevalgte organs virksomhet . .	Dát earret eará dan dihte vai friddja ja čanakeahttá sáhttá juohkit dieđuid álbmotválljen orgánaid doaimmaid birra .
Sametinget har derfor som en av sine mål å sikre en differensiering av den samiske pressen for å sikre en demokratisk utvikling i det samiske samfunn .	Danin lea Sámedikkis oassin iežas mihttomeriin sihkkarastit sirrejuvvon sámi preassa dan . dihte vai demokratálaš ovdáneapmi sámi servodagas sihkkarasto .
Samiskspråklige tekster , og særlig aviser , har til nå vært en mangelvare i Norge .	Sámegielat čállosat , ja erenoamážit áviissat eai leat dál ollu Norggas .
Det samiske samfunn har i likhet med det norske behov for pressetilbud på et vidt felt .	Sámi servodagas lea seammalágan dárbu go Norgga servodagasge viiddis preassafálaldagaide .
Det trengs tilbud for alle grupper innenfor det samiske samfunn , her kan nevnes tilbud for barn , tilbud for unge og tilbud for mer voksne .	Lea dárbu oažžut fálaldagaid juohkelágan joavkkuide sámi servodagas , dákko sáhttá namuhit fálaldagaid mánáide , nuoraide ja eambbo ollesolbmuide .
Dette eksisterer i liten grad i dag .	Dál eai leat áktánasat dákkár fálaldagat .
En større bredde i tilbudet er både ønskelig og nødvendig .	Lea sihke dárbu ja sávahahtti oažžut stuorát fálaldaga .
Derfor bør man ivareta flest mulige initiativ som fremmer utgivelse av stoff på samisk .	Danin berrešii gozihit eanaš vejolaš álgagiid mat ovddidit sámegielat čállosiid olggosaddima .
Dette har også med alfabetisering av befolkningen å gjøre .	Dás lea sáhka maiddái oahpahit olbmuid lohkat ja čállit .
Sametinget har derfor som målsetting at følgene pressetilbud skal etableres : - Samiskspråklige dagsaviser - Samiskspråklige ungdomsmagasin - Samiskspråklige barneblad De samme tilbud bør også utgis på lule- og sørsamisk .	Danin lea Sámedikkis mihttomearrin ahte čuovvovaš preassafálaldagat ásahuvvojit • • • Sámegielat beaiveáviissat Sámegielat nuoraid magasiinnat Sámegielat mánáidbládit
15	Dáid seamma fálaldagaid berrešii almmuhit maiddái julev- ja máttasámegillii .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4193 - VEDTAKS DEL	ČOAHKKINGIRJI4 93 / - MEARRÁDUSAT
SIDE : 16	siidu 15
Samiske media bør også ta ansvar for hele det samiske folk .	Sámi mediija berre maiddái guoddit ovddasvástádusa oppa sámi álbmogis .
Samisk presse bør da ikke ha en for sentralisert struktur .	Dalle ii berre sámi preassas leat menddo guovddáštahtton struktuvra .
Dette kan medføre at nyhetsformidlingen blir ensidig .	Dát sáhttá dagahit ahte oddasat šaddet menddo ovttabealálaččat .
Behovet til de mindre dialektene , lule- og sørsamisk , bør også vektlegges .	Uhcit suopmaniid , julev- ja máttasámegiela dárbbu berre maiddái deattuhit .
Av den grunn bør en ha en desentralisert struktur over samisk media slik at nyhetsformidlingen griper fatt i spørsmål som angår hele den samiske befolkning og når ut til de dette gjelder .	Dan geažil berrešii leat háddjejuvvon struktuvra sámi mediijain nu ahte oddasiid juohkin fáhte daid gažaldagaid mat gusket oppa sámi álbmogii ja jukset daid geaidda dát guoská .
En samisk presse må være fri og uavhengig .	Sámi preassa ferte leat friddja ja čanakeahtes .
Imidlertid har ikke det samiske samfunn de samme rammebetingelsene som det norske og f.eks. vil samisk avisdrift sjelden bli bedriftsøkonomisk lønnsomt .	Sámi servodagasgoittotge eaileat dat seamma rámmaeavttut go Norgga servodagas ja lea hui hárve ahte sámi áviisadoaibma šaddá fitnodatekonomálaččat gánnáhahttin .
Privat kapital vil derfor ikke være tilgjengelig til oppstart av samiske avisbedrifter .	Danin ii leat vejolašvuohta oažžut priváhta kapitála sámi áviisafitnodagaid ásaheapmái .
Av den grunn må det offentlige inn med kapital til oppstart og drift av pressebedrifter .	Dán geažil ferte almmolašvuohta bidjat kapitála álggaheapmái ja preassafitnodagaid jodiheapmái .
Utfordringen for Sametinget blir å tilpasse finansierings- og driftstilskuddsordningene slik at det ikke etableres monopol eller at enkelte grupperinger får for stor innflytelse over samisk media .	Sámediggái šaddá hástalussan heivehit ruhtadan- ja jodihandoarjjaortnegiid nu ahte eai ásahuvvo monopolat dahje ahte ovttaskas joavkkut ožžot menddo stuorra váikkuhanfámu sámi mediijain .
Prinsipielt bør samisk presse være styrt av samene selv .	Prinsihpalaččat berrešedje ieža sápmelaččat stivret sámi preassa .
Samisk presse trenger særskilte virkemidler for å kunne bestå .	Sámi preassa dárbbaša erenoamáš váikkuhangaskaomiid jos galgá ceavzit .
På grunn av den skolepolitikk som ble ført er det kun de siste 20 år at den samiske befolkning har hatt anledning til å lære å lese og skrive sitt eget språk .	Skuvlapolitihka geažil mii lea fievrriduvvon de lea dušše mal ' ) imaš guovttelotjagis ahte sámi álbmot lea ožžon vejolašvuođa oahppat lohkat ja čállit sin iežaset eatnigiela .
En stor del av den samiske befolkning er dermed analfabeter i sitt eget språk .	Nu leage stuorra oassi sámi álbmogis geat eai máhte lohkat eaige čállit iežaset giela .
Dette medfører at samisk presse ikke har så stort nedslagsfelt som kunne forventes og samiske publikasjoner vil dermed i løpet av nærmeste fremtid ikke forvente å kunne oppnå så store oppslagstall at driften kan gå med balanse .	Dát dagaha ahte sámi preassas eai leat nu ollu geavaheaddjit maid sáhtášii vuordit iige sáhte vuordit ahte sámegielat publigašuvnnat lagamus boahtteáiggis jukset nu ollu geavaheddjiid ahte doaimma sáhtášii jođihit dássedeattuin .
De pressestøtteordninger som i dag eksisterer administreres i dag av Kulturdepartementet .	Odne hálddaša Kulturdepartemeanta daid preassadoarjagiid mat gávdnojit .
Nå som Sametinget er etablert kan det være naturlig at Sametinget tar ansvar for administrere denne ordningen .	Dál go Sámediggi lea ásahuvvon de livčče lunddolaš ahte Sámediggi válddášii ovddasvástádusa hálddašit dán ortnega .
Sametinget ber derfor Kulturdepartementet gjøre framlegg for å øke posten for tilskudd til samiske aviser for å øke bredden i den samiskspråklige pressen .	Danin bivdá Sámediggi Kulturdepartemeantta ovddidit lasihuvvot sámi áviisadoarjaga poastta dan dihte vai sámegielat preassa šaddá viidáseabbon .
Sametinget vil også for fremtiden i samarbeid med departementet vurdere hensiktsmessige ordninger slik at Sametinget kan overta posten for dette tilskuddet .	Sámediggi áigu maiddái boahtteáiggis ovttasrádiid departemeanttain árvvoštallat ulbmilaš ortnegiid nu ahte Sámediggi sáhttá váldit badjelasas poastta mii gullá dán doarjagii .
Inntil disse ordningene er etablert bør de eksisterende samiskspråklige aviser tildeles støtte på samme vilkår .	Dan rádjái go dát ortnegat leat ásahuvvon berrejit dáláš sámegielat áviissat oažžut doarjaga seamma eavttuid mielde .
Ved vurderingen av støtte bør det legges vekt på hvorvidt avisene også bruker lulesamisk og sydsamisk , idet disse hoveddialektene er meget forsømt i avissammenheng .	Go árvvoštallo doarjja de berre bidjat deattu dasa man viidát áviissat geavahit maiddái julev- ja máttasámegiela , danin go dát váldosuopmanat eai leat áktánasat geavahuvvon áviisaoktavuodas .
De ordninger for samisk pressestøtte som finnes bør i det vesentligste ta sikte på å støtte opp om samiskspråklig presse .	Sámi preassadoarjja ortnegat mat gávdnojit berrejit váldoáššis doarjut sámegielat preassa .
Imidlertid må det også alltid finnes rom for å opprettholde og videreutvikle en nyhetsformidling på norsk om samiske forhold .	Goittotge ferte leat álohii sadji maiddái doalahit ja ovddidit odasjuohkima dárogillii sámi áššiid birra .
16	Á $$I 41/93 MINERÁLA RESURSSID OHCAN JA ROGGAN SÁMI GUOVLLUIN Áššebáhpirat :
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKlE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETlNGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
Dokumenter :	• • • • • • • •
-	siidu 16
Brev av 21.09.93 fra Statskog Finnmark til Sametinget Brev av 16.09.93 fra Statskog Finnmark til kommunene Brev av 03.09.93 fra Simonæs & Musæus til Statskog Finnmark Brev av 03.09.93 fra Simonæs & Musæus til 10 kommuner i Finnmark Erklæring om rett til leting og prøvetaking for Rio Holding Norway AlS m.h.t. forekomster av ikke mutbare mineraler av 23.08.93 Brev av 1. november 1993 fra Rio Holding Norway AlS Brev av 9. november 1993 fra Karasjok kommune til Statsskog SF Brev av 5. november 1993 fra Kautokeino kommune til ulike adressater	Reive 21.09.93 Statskogas Sámediggái Reive 16.09.93 Statskogas gielddaide Reive 03.09.93 Simonæs & Musæusis Statskog:ii Finnmárkkus Reive 03.09.93 Simonæs & Musæusis logi Finnmárkku gildii Duodaštus , Rio Holding Norway A/S vuoigatvuohta ohcat ja roggat muhtekeahtes minerálaid , 23.08.93 Reive 01.11.1993 Rio Holdin Norway a / s:s Reive 09.11.1993 Kárášjoga gielddas Statskog SF-ásahussii Reive 05.11.1993 Guovdageainnu suohkanis , sáddejuwon adreassalisttu mielde
Sametinget fattet følgende vedtak :	mearrádusa :
I den senere tid har det vært en økende fokusering på de samiske områders ressursrikdom .	Mal ' ) imaš áiggiid lea sámi guovlluid resursariggodagaid guorahallan šaddan eambbo ja eambbo guovddážii .
Gjennom Barentsregionen og andre internasjonale fora fokuseres det på de naturgitte forutsetningene i nordområdene .	Barentsguovllu ja eará gaskariikkalaš foraid bokte leat luonddus vižžojuwon eavttut dawiguovlluin šaddan guovddážii .
Dette gjør det til et potensielt vekstområde med hensyn på økonomisk virksomhet basert på både fornybare og ikke-fornybare ressurser .	Dát dahká guovllu vejolaš ovddidanguovlun go guoská ekonomalaš doaimmaide , huksejuvvon sihke odasmahtti ja odasmahtekeahtes resurssaide .
I denne sammenheng er de rike mineralforekomstene fokusert på som svært sentrale .	Dán oktavuođas leat rikkis minerálagávdnosiid atnán áibbas dehálalažžan .
Det seneste eksempelet er initiativet fra det multinasjonale storkonsernet Rio Tinto Zinc som gjennom sitt datterselskap Rio Holding Norway AlS ( RHN ) ønsker å drive diamantleting og eventuell drift i Finnmark .	Mal ' ) imaš ovdanmearka lea dat go mál ' ) gganášuvnnalaš stuorrakonseamna Rio Tinto Zinc iežas nieidafitnodaga Rio Holding Norway A/S ( RHN ) bokte háliida ohcat diamánttaid ja vejolaččat doaibmat Finnmárkkus .
Sametinget vil gjennom dette uttrykke sin prinsippielle holdning til slik virksomhet i lys av de mål tinget selv har etablert for sin virksomhet , men også de nasjonale og internasjonale målsettinger og forpliktelser som er knyttet til samenes rettigheter som urbefolkning .	Sámediggi áigu dákko bokte addit diehttevassii iežas prinsihpalaš miellaguottu dánlágan doaimmaide daid mihttomeriid olis maid diggi ieš lea ásahan iežas doaimmaide , muhto maiddái nášuvnnalaš ja gaskariikkalaš mihttomeriid ja geatnegasvuođaid olis mat leat čadnon sámiid vuoigatvuođaide eamiálbmogin .
I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene i de tradisjonelle bosetningsområdene kan og bør forvaltes .	Dás leat čielga njuolggadusat mo árbevirolaš ássanguovlluid resurssaid sáhttá ja berre hálddašit .
Den enkeltsaken som nå er kommet frem avdekker svikt i sentralmyndighetenes praktisering av egne forpliktelser overfor samene som urbefolkning .	Dán eal ' ) kiláššis mii dál lea boahtán , bohtet albmosii makkár váilevašvuodat leat guovddáš eiseválddiid geavahusas daid geatnegasvuođaid ektui mat dain leat sámiid guovdu eamiálbmogin .
Samtidig avdekkes forvaltnings-apparatets mangel på kunnskap om det lovverk som er etablert , og de politiske vedtak som er fattet , for å sikre samene medinnflytelse .	Seammás boahtá albmosii ahte hálddašanapparáhtas váilu diehtu daid lágaid birra mat leat ásahuwon , ja daid politihkalaš mearrádusaid birra mat leat dahkkon , maiguin sihkkarastit sámiide beassat leat mielde váikkuheamen .
På møte med de samiske organisasjoner 17. februar 1981 lovet Regjeringen bl.a. følgende :	Čoahkkimis mas sámi organisašuvnnat ledje mielde guowamánu 17. b. 1981 lohpidii Ráđđehus ea.ea. čuowovačča :
6 .	6 .
Det vil ikke fra Regjeringense side bli tatt initiativ til større inngrep i naturområdene på Finnmarksvidda utover den begrensede utbygging av Altaelva som nå er vedtatt - før Samerettsutvalget har avsluttet sitt arbeid med rettighetsspørsmålene .	Ráđđehusa bealis ea ; vuolggahwvo stuorát meaššumat luondduguovllu ; n F ; nnmárlcku duoddaris eambbo go maid Álttajohka huksejuvvo , ráddjejumiin mii dálleat mearriduwon ovdalgo Sámi vuoigatvuođa lávdegoddi lea geargan bargguinis vuoigatvuođa gažaldagaid hárrái .
( Ot.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) pkt. 2.3 , s. 9 ) Sametinget har ved flere anledninger uttrykt prinsippielle motforestillinger mot naturinngrep i samiske områder .	Doaimmaid mat leat sávahahttit johtalusa ja dánlágan doaimmaid ektui galgá guorahallat sierra ea.ea. sámi organisašuvnnaiguin ( Od.prp. nr. 33 ( 1986-1987 ) čuokkis 2.3 , s. 9 ) .
I sak 43/90 Prospektering AlS - søknad om konsesjon for uttak av naturstein - Naranas - uttalelse , sies det blant annet :	Aššis 43/90 Prospektering A/S - konsešuvnnaohcan roggat luonddugedggiid - Naránaš - cealkámuš , daddjojuvvo earret eará : Sámediggi háliida nannet ahte vuoigatvuohta guvlui mas dás lea sáhka oktan buot guovllu resurssaiguin sihke eatnama alde ja vuolde gu / let sámi álbmogii . .
17	• .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAM ~TINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI4 93 / - MEARRÁDUSAT
SIDE : 18	čearddalaš
I denne sammenheng er det viktig å gjøre oppmerksom på at Norske myndigheter gjennom ratifiseringen av ILO - konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater , 1989 , også tilkjennegir sin støtte til denne oppfatningen .	álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , 1989 , maiddái dorjon dán oainnu . Konvenšuvnna 14. artihkkalis daddjojuvvo earret eará ahte : Bene dohkkehit dáid álbmogiid oamastan- ja hálddašanvuoigatvuoda eatnamiidda main sii árbevieru mielde ásset . ...
Konkret berører også konvensjonen den problemstilling som i denne saken er sentral , forholdet til mineraler og ressurser under jorden .	Konkrehta guoskkaha maiddái dát konvenšuvdna dan čuolmma mii dán áššis lea guovddážis , oktavuohta minerálaide ja resurssaide mat leat eatnama vuolde .
I de tilfeller der staten beholder eiendomsretten til mineraler , ressurser under jorden eller andre ressurser som finnes i landområdet , skal myndighetene ikke sette i gang eller tillate noen tiltakfor utforslång eller utnytting av slike ressurser i disse folks landområder , før det er opprettet eller tatt i bruk rådføringsordninger med disse folk , for å fastslå om og i hvilken utstrekning deres interesser kan bli skadelidende . ...	15. artihkkalis čuožžu earret eará ahte : Dakkár dáhpáhusain main stáhta váne alccesis oamastanvuoigatvuoda minerála- dahje eatnanvuo / áš riggodagaide dahje vuoigatvuođaid eatnamiid eará luondduriggodagaide , galget ráddehusat ásahit dahje doalahit meannudanvugiid maid mielde dat sáhttet ráddádallat dáid álbmogiiguin oažžun dihte éielggasin goaridago muhtin prográmma , ja man muddui , dáid álbmogiid eallinvejolašvuodaid , ovdalgo biddjojuvvo johtui makkárge dutkan- dahje ávkkastallanprográmma mii guoská dáid á / bmogiid eatnamiidda , dahje addojuvvo lohpi dákkár prográmmii . ...
Under henvisning til artikkel 15 i konvensjonen uttalte Sametinget i sak 39/92 ILO-rapport over ratifiserte konvensjoner - konvensjon nr. 169 om urbefolkninger av 1989 førstegangsrapport følgende : Art. 15 forutsetter at urbefolkningene har rett til naturressursene innenfor sine landområder .	Čujuhettiin konvenšuvnna 15. artihkkalii celkkii Sámediggi áššis 39/92 ILO-rapporta , dohkkehuwon konvenšuvnnat - konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid hárrái 1989:s vuosttas gearddi dieđiheapmi , čuowovačča : Artihkkal 15 eaktuda ahte eamiálbmogiin lea vuoigatvuohta luondduváriide iežaset eananosiin .
Dette innebærer blant annet rett til fallrettigheter , friske trær , jaktbart vilt , fiske i innsjøer og vassdrag , og blant annet de rettigheter som er tillagt grunneieren i henlwld til bergverkslovgivningen .	Dát guoská earret eará vuoigatvuođaide geavahit éáhcegahéahagaid , eallVdearvvas muoraid , fuodduid maid sáhttá bivdit , bivdit guliid jávrriin ja éáhcadagain , ja earret eará daid vuoigatvuođaid mat gullet eananeaiggádiidda bákteruvke / ága olis .
Bestemmelsen antas også å omfatte rett til en mer aktiv deltagelse i form av den økonomiske utnyttelsen av eventuelle ressurser .	Jáhkkimis mearrádus maiddái sisdoallá vuoigatvuođa eambbo aktiiwa / aééat oažžut ekonomá / aš ávkki vejolaš resurssaid geavaheamis .
Dette innebærer at samene har rett til avgifter feks . ved at andre utnytter ressurser i samiske områder . ...	Dát sisdoallá ahte sámiin lea vuoigatvuohta oažžut divadagaid omd. das go earát geavahit resurssaid sámi guovlluin . ...
ILO-konvensjonen pålegger myndighetene å foreta en systematisk gjennomgang av lover , regelverk og administrativ organisering for å verne samenes rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert .	ILO-konvenšuvdna geatnegahttá eiseválddiid systemáhtalaččat guorahallat lágaid , njuolggadusaid ja hálddahuslaš organiserema gáhtten dihte sámi vuoigatvuođaid ja dáhkidit ahte sin integritehta doahttaluwo .
Sametinget har ved gjentatte anledninger påpekt forhold som viser at det er svært mye som gjenstår før man kan si at dette er tilfelle .	Sámediggi lea nuppát gearddi čujuhan daid diliid mat čájehit ahte lea ain hirbmat ollu mii váilu ovdalgo sáhttá dadjat ahte dilálašvuohta lea ná .
I Finnmark har staten påstått seg som eier av i hovedsak all grunn .	Stáhta lea čuoččuhan eaiggáduššat váldoáššis buot eatnamiid Finnmárkkus .
Forvaltningen av denne grunnen ble endret ved at direktoratet for statens skoger ble omorganisert til et statsforetak , Statskog SF .	Dáid eatnamiid hálddašeapmi rievddai go Statens Skog direktoráhta nuppástahttui stáhtafitnodahkan , Statskog SF .
Den såkalte statens umatrikulerte grunn i Finnmark er nå registrert og grunnbokhjemmelen overført et annet rettssubjekt , Statskog SF .	Nu gohčoduvvon stáhta mátrikulerekeahtes eatnamat Finnmárkkus leat dál registrerijuwon ja eanagirjedáhkádus sirdojuwon eará riektisubjektii , Statskog SF .
Sametinget uttrykte i sin behandling av omorganiseringen bekymring for at staten på denne måten svekket den politiske styringen med forvaltningen av disse områdene og etablerte en forvaltningsordning der forretningsmessige kriterier ble mer sentrale .	Sámediggi buvttii diehttevassii giedahaladettiinis nuppástuhttima dan balu ahte stáhta dán láhkái geanohuhttá dáid guovlluid hálddašeami politihkalaš stivrejumi ja ásaha hálddahuslaš ortnega mas fitnodatlaš kriteriat leat eambbo guovddážis .
Tinget er klar over at Statskog SF representert ved jordsalgskontoret i Finnmark er pålagt å følge samme retningslinjer som før omorganiseringen m.h.t. forvaltningen .	Diggi diehtá ahte Statskog SF ovddastuwon Finnmárkku eananvuovdinkantuvrra bokte lea geatnegahtton čuowut seamma njuolggadusaid mat ledje ovdal nuppástuhttima hálddašeami ektui .
Det skapes imidlertid betydelig usikkerhet m.h.t. hvorvidt organene underlagt Statskog SF i sin daglige virksomhet fatter forvaltningsvedtak som kan påklages , eller om vedtak betraktes som forretningsmessige dispOSisjoner som tilligger foretaket å fatte uten klageadgang .	Dát dagaha dattetge hirbmat stuorra eahpesihkkarvuoda ahte dahket go orgánat mat gullet Statskog SF vuollái iažaset beaiwálaš doaimmain hálddašanmearrádusaid maid sáhttá váidalit , vai leatgo mearrádusat fitnodatlaš disposišuvnnat mat gullet fitnodahkii mearridit almmá váidalanvuoigatvuoda .
På denne bakgrunn vil Sametinget fortsatt hevde at omorganiseringen av direktoratet for statens skoger til statsforetak har medført en endring av forvaltningsordningen , og er dermed i seg selvet 18	Dán vuođul áigu Sámediggi ain joatkevaččat čuoččuhit ahte Statens Skoger direktoráhta nuppe láhkái organiseren stáhtafitnodahkan lea rievdadahttán hálddašanortnega , ja nu leage iešalddis rihkkojuvvon dat lohpádusat maid eiseválddit leat addán sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu oktavuođas .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET-	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4193 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 19	siidu 18
Konkret har søknaden fra RHN om eksklusive leterettigheter etter diamanter og opsjon på eventuelle funn aktualisert svært prinsippielle spørsmål , og avdekket klare svakheter i statlige myndigheters behandling av slike saker .	Konkrehta lea RHN ohcan masa gullet diamánttaid ohcanvuoigatvuodat ja hálddašanlohpi vejolaš gávdnosiidda dahkan áigeguovdilin hirbmat prinsihpalaš gažaldaga , ja buktán albmosii čielga váilevašvuodaid mat leat dan oktavuođas go stáhtalaš eiseválddit meannudit dákkár áššiid .
Sametinget mener at prinsippene i bergverkslovgivningen vedrørende mutbare mineraler , og forvaltningspraksis vedrørende de ikke-mutbare mineraler , bryter totalt med tradisjonene i samisk kultur og næringsvirksomhet .	Sámediggi oavvilda ahte bákteruvkelága prinsihpat mat gusket muhtihahtti ( mutbar minerálaide , ja hálddahuslaš geavahus mii guoská muhtakeahtes ( ikke-mutbare ) minerálaide , rihkkot ollásit sámi kultuvrra ja ealáhusdoaimmaid árbevieruid .
Dette uttrykkes ved at det å finne og eventuelt utvinne drivverdige forekomster av mineraler gjennom alle tider har vært oppfattet som en klar rettighet som går foran andre samfunnsinteresser .	Dát boahtá ovdan das go gánnáhahtti minerálaid gávdnan ja roggan lea leamaš áiggiid čađa áddejuvvon čielga vuoigatvuohtan mii manná meattá buot eará servodatberoštumiid .
Det er blant annet etablert norsk rettsoppfatning og forvaltningspraksis at enhver har rett til å lete etter mineraler hvor de måtte ønske .	Earret eará lea dábálaš riektiáddejupmi ja hálddahuslaš geavahus Norggas ahte juohkehaččas lea vuoigatvuohta ohcat minerálaid gos ieš háliida .
I henhold til lovgivningen kan man faktisk ikke stille spørsmålstegn med leterens kvalifikasjoner , eller i praksis avgrense områdene det blir bedt om leterett .	Lága ektui ii sáhte duodas eahpidit ohcci gelbbolašvuoda , dahje geavahusas ráddjet guovlluid gosa lea ohccojuwon oheanvuoigatvuohta .
Dette illustreres da også i ovenfor nevnte sak der RHN uten høringsrunde har fått leterettighet i omlag 80% av Finnmark fylke .	Dát gowiduwoge dalle bajábealde namuhuvvon áššis mas RHNAl~ " " almmá gulaskuddanvuoru lea ožžon ohcanvuoigatvuođa sullii 80 prosentii Finnmárkku fylkkas .
Sametinget er kjent med rutinene ved jordsalgskontoret i Finnmark når det søkes om leterettighet etter ikke-mutbare mineraler der leteavtale normalt gis ved enkel saksbehandling uten høringsrunde i henhold til den frie skjerperetten .	Sámediggi dovdá Finnmárkku eananvuovdinkantuvrra rutiinnaid go ohcco oheanvuoigatvuohta muhtihahtti minerálaide maidda ohcanšiehtadus addojuwo ear ) kilis áššemeannudeami bokte almmá gulaskuddanvuoru friddja oheanrievtti ( skjerperett mielde .
Det må imidlertid kunne stilles visse krav til forvaltningsorganene med hensyn på å gi såvidt omfattende rettigheter uten grundigere vurdering som det i ovenforstående sak er gjort .	Goittotge ferte sáhttit bidjat dihto gáibádusaid hálddahuslaš orgánaide dan ektui ahte addit nu viiddis vuoigatvuođaid almmá vuđolaš guorahallama nugo dán áššis lea dahkkon .
I dette tilfellet kan det også stilles spørsmålstegn ved om man ikke allerede i denne fasen har brutt med intensjonene i ILO-konvensjonens artikkel 15 .	Dán oktavuođas sáhttá maid biddjot gažaldat dasa ahte iigo juo dán dásis leat rihkkojuvvon ILOkonvenšuvnna 15. artihkkala áigumušat .
I behandlingen av sentrale saker med avgjørende betydning for bevaringen og utviklingen av egen kultur og samfunnsliv , forutsettes det i sameloven at forvaltningsorgan uoppfordret gir Sametinget anledning til å uttale seg .	Meannudettiin guovddáš áššiid main lea mearkkašahtti mearkkašupmi suodjalit ja ovddidit iežas kultuvrra ja servodateallima , eaktuduwo sámelágas ahte hálddašanorgánat ávžžutkeahttá galget addit Sámediggái vejolašvuođa addit eealkámuša .
Det er derfor svært beklagelig og direkte kritikkverdig at Sametinget har vært nødt til å kreve høringsrett når det nå viser seg at RHN i realiteten også har søkt om håndgivningsavtale , det vil si enerett på leting og opsjon på drift innenfor det samme området .	Danin lea hirbmat váidalahtti ja njulgestaga moaittehahtti ahte Sámediggi lea ferten gáibidit gulaskuddanvuoigatvuoda go dál čájeha ahte RHN duohtavuođas lea maiddái ohcan doaibmavuoigatvuoda , dát mearkkaša oktovuoigatvuođa ohcat ja hálddašit doaimma dán seamma guovllus .
I brev av 21.09.93 hevder Statskog Finnmark at det kreves regelendring dersom Sametinget skal gjøres til høringsinstans i slike saker .	Reiwes 21.09.93 čuoččuha Finnmárkku Statskog ahte ferte rievdadit njuolggadusaid jos Sámediggi galgá šaddat gulaskuddanásahussan dákkáraš áššiin .
Det skulle være unødvendig å forklare norsk lov for et forvaltningsorgan , men ovenstående påstand tyder på at sentrale myndigheter har unnlatt å informere egne organ om innholdet i sameloven .	Galggašii leat dárbbašmeahttun čilget Norgga lága hálddašanorgánii , muhto ovddabealde namuhuvvon čuoččuhus čájeha ahte guovddáš eiseválddit eai leat juohkán dieđuid iežaset orgánaide sámelága sisdoalu birra .
Der er det i § 2.2 en klar henstilling til alle offentlige organer om uoppfordret å gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde .	Doppe lea čielga ávžžuhus buot almmolaš orgánaide ahte ávžžutkeahttá galget addit Sámediggái vejolašvuođa addit eealkámuša ovdalgo dahket mearrádusaid áššiin mat gusket Sámedikki bargosuorgái .
Sametinget forutsetter at Statskog Finnmark ikke oppfatter mineralleting og eventuell drift i 80% av Finnmark fylke som utenfor Sametingets arbeidsområde .	Sámediggi eaktuda ahte Finnmárkku Statskog ii ádde minerálaid ohcama ja vejolaš doaimma 80 % Finnmárkku fylkkas gullamin Sámedikki bargosuorggi olggobeallái .
Sametinget vil på bakgrunn av det . ovenstående be jordsalgsmyndighetene omgjøre vedtaket om leterett i det området som er beskrevet i erklæringen av 23. august 1993 , og krever at foreliggende søknad fra RHN om enerett til leting og utvinning av diamanter avslås .	Bajábealde namuhuwoma vuođul áigu Sámediggi bivdit eananvuovdineiseválddiid nuppástuhttit mearrádusa ohcanvuoigatvuođa hárrái dan guovllus mii lea daddjojuwon julggáštusas , beaiváduwon borgemánu 23. b. 1993 , ja gáibida ahte ohcan mii lea boahtán RHN:as oktovuoigatvuođa hárrái ohcat ja roggat diamánttaid biehttaluwo .
Sametinget konstaterer et behov for justering av regelverket for behandling av tilsvarende saker med sikte på en ivaretakelse av samiske interesser i tråd med lovgivning , internasjonale konvensjoner og politiske løfter .	Sámediggi čujuha ahte lea dárbu heivehit njuolggadusaid vástevaš áššiid meannudeapmái dainna ulbmilin ahte sáhttá gozihit sámi beroštumiid mat dávistit lágaide , gaskariikkalaš konvenšuvnnaide ja pOlitihkalaš lohpádusaide .
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SÅMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4/93 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 20	siidu 19
SAMETINGETS BUDSJETT FOR 1994 - FORDELING Dokumenter : -	ÁŠŠI 42/93 SÁMEDIKKI BUŠEAHTTA 1994 VÁRÁs - JUOHKIN AŠŠebáhpirat : • •
St.prp. nr. 1 ( 1993-1994 ) for budsjetterminen 1994-Kommunaldepartement Sak 7/93 Statsbudsjettet for 1994 , kap. 503 - tilskudd til samiske formål- problem og stillingsnotat	Sd. prp. nr 1 ( 1993-1994 ) bušeahtta áigodahkii 1994 - Gieldadepartemeanta Ášši 7/93 Stáhtabušeahtta 1994 várás , kap. 503 - doarjja sámi ulbmiliidda - doaibma- ja virgečálus
Sametinget fattet følgende vedtak : Sametingets virksomhetsplan er fra 1993 erstattet med en ren budsjettbehandling der de ulike rammebevilgninger til tiltak er fordelt , samt at det er foretatt en fordeling av midler til hhv politisk- og administrativt arbeid .	mearrádusa : 1993 rájes lea Sámedikki doaibmaplána sadjái biddjojuwon seaiva bušeahttameannudeapmi mas sierralágan doaibmabijuid rámmajuolludusat lea juhkkojuvvon , ja ahte ruđat leat juhkkojuvvon politihkalaš- ja hálddahuslaš bargui sierra .
Fordelingen av ressursene under post 01 og 11 vil bli foretatt på første plenumssamling i 1994 .	Resurssaid juohkin vuolit poasttas 01 ja 11 dahkkojuwo vuosttas ollesčoahkkimis
Fordeling av forvaltningsoppgaver Sametinget legger opp til at forvaltningsoppgavene skal fordeles som følger :	Hálddahuslaš doaimmaid juohkáseapmi Sámediggi árvala hálddahuslaš doaimmaid juohkit ná :
Samisk kulturråd : Samisk kulturfond Samisk kultursenter Hattfjelldal Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner Tilskudd til samiske bams oppvekstvilkår Samisk kultursenter Arran Samisk forlagsdrift	Sámi kulturráddi : Sámi kulturfoanda Sámi kulturguovddáš Árbordes Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide Doarjja sámi mánáid bajásšaddan eavttuide Sámi kulturguovddáš Árran Sámi lágádusdoaibma
Samisk næringsråd : Samisk utviklingsfond Forsøksprosjekt med næringskombinasjoner Tilskudd til samisk husflid Utdanningsstipend til samisk ungdom	Sámi ealáhusráddi : Sámi ovddidanfoanda Lotnolasealáhusaid geahččalanprošeakta Doarjja sámi duodjái Oahppostipeanda sámi nuoraide
Samisk språkråd : Tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámi giellaráddi : Guovttegielalašvuođa ruđat gielddaide ja fylkagielddaide sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
Sametingsrådet : Tilskudd til gruppesekretærer i Sametinget Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner Det foretas en viss omfordeling av forvaltningsoppgaver tillagt de underliggende råd i 1994 .	Sámediggeráddi : Doarjja Sámedikki joavkočálliide Doarjja sámi váldo-organisašuvnnaide Dihto hálddahuslaš doaimmat mat gullet vuollásaš ráđiide rievdaduwojit 1994:5 .
Samisk kulturråd overtar forvaltningen av tilskuddet til samiske forlag .	Sámi kulturráddi váldá badjelasas sámi gii ~elágádusaid doa ~aga hálddašeami .
Begrunnelsen er at	Vuodustussan lea ahte fágalaš hálddahuslaš ovddasvástádus eará ortnegiidda mat gusket sámi lágádusaid doibmii leat hui lahka čadnon eará doaimmaide mat gullet kulturráddái .
20	Kap. 3540 poasta 52 Sámi kulturráddi
SAMEDIGGI	SÁMEDIGGI
SAMEDIGGE	SÁMEDIGGE
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET	SAEMIEDIGKIE SAMETINGET
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	ČOAHKKINGIRJI 4193 - MEARRÁDUSAT
SIDE : 21	siidu 20
Kap. 3540 post 52 Samisk kulturråd I forhold til bevilgningene for 1993 er rammen for de ulike tiltakene som til nå har vært· fordelt via kulturdepartementet økt med kr 701.000,- .	1993 Juolludusaid ektui lea rámma sierralágan doaibmabijuide mat dálleat juhkkojuvvon kulturdepartemeantta bokte lasihuvvon 701.000,- kruvnnuin .
Sametinget vil for 1994 fordele rammen på kr 8.705.000,- som følger :	Sámediggi áigu 1994 várás juohkit rámma mii lea 8.705.000,- kr čuovvovaččat :
1993	1993
1994	1994
Samisk kulturfond Samisk kultursenter Hattfjelldal Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner Samisk forlagsdrift Samisk kultursenter Arran	Sámi Sámi Sámi Sámi Sámi
5.144 725 635 1.500	5.144 725 635 1.500
5.200 765 740 1.500 500	5.200 765 740 1.500
Sum	Supmi
8.004	8.004
8.705 Tiltak	SOO 8.705
Samisk kultursenter Arran i Drag i Tysfjord ferdigstilles i løpet av 1994 .	Sámi kulturguovddáš Árran Ájluovttas Divttasvuonas garvána jagi 1994 mielde .
Det avsettes inntil kr. 500.000,- i driftsstøtte for andre halvår 1994 .	Guovddážii juolluduvvo 500.000,- kruvdnosaš jodihandoarjja nuppi jahkebeallái 1994 .
Sametinget ser på etableringen av senteret som et viktig redskap i styrkingen av samisk kultur i området og vil ta initiativ til å få etablert en fast driftstilskuddsordning for samiske kulturhus i løpet av 1994 .	Rudat galget muhtun muddui mannat kulturguovddáža jodiheapmáL Sámedikki mielas lea guovddáža ásaheapmi dealálaš gaskaoapmin nannet sámi kultuvrra guovllus ja áigu dahkat álgaga vai ásahuvvo bissovaš jodihandoarjjaortnet sámi kulturviesuide jagi 1994 mielde .
Tilskuddet til samiske kulturorganisasjoner styrkes som resultat av de nye retningslinjene for samiske organisasjoner på kap. 3540 post 70 . I 1994 vil organisasjoner som tidligere mottok støtte gjennom denne ordningen , men som faller utenom retningslinjene for samiske organisasjoner kunne søke om tilskudd til samiske kulturorganisasjoner .	Doarjja sámi kulturorganisašuvnnaide nannejuwo dát boahtá sámi organisašuvnnaid ođđa njuolggadusat geažil kap. 3540 poasta 70. 1994:s sáhttet organisašuvnnat mat ovdal ožžo doa ~aga dán ortnega bokte , muhto mat báhcet sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid olggobeallái ohcat sámi kulturorganisašuvnnaid doa ~aga .
Kap. 3540 post 70 Tilskudd til andre samiske formål I forhold til statsbudsjettet for 1993 er rammen på post 70 økt med kr 55.000,- .	Kap. 3540 poasta 70 Doarjja eará sámi ulbmiliidda 1993 stáhtabušeahta ektui lea rámma poasttas 70 lasihuwon 55.000,- kruvnnuin .
Sametinget vil for budsjettperioden 1994 fordele post 70 som følger :	Sámediggi áigu 1994 bušeahttaáigodagas juohkit poastta 70 čuovvovaččat :
1993	1993
1994	1994
Tilskudd til samiske organisasjoner Tilskudd til samisk husflid Tilskudd til gruppesekretærer i Sametinget Utdanningsstipend til samisk ungdom Tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår	Doarjja sámi organisašuvnnaide Doarjja sámi duodjái Doarjja Sámedikki joavkočálliide Sámi nuoraid oahppostipeanda Doarjja sámi mánáid bajásšaddan eavttuide
2.665 4.350 700 700 1.230	2.665 4.350 700 700 1.230
2.700 4.100 850 800 1.250	2.700 4.100 850 800 1.250
Sum	Supmi
9.645	9.645
9.700	9.700
Tilskuddet til samisk husflid ble i 1992 styrket med kr. 1,5 mill. grunnet etableringen av utviklingssenteret i Guovdageaidnu .	Doarjja sámi duodjái nannejuvvui 1992:s 1,5 milj. kruvnnuin dan geažil go Guovdageidnui ásahuvvui ovddidanguovddáš .
For 1994 foreslås det en tilleggsbevilgning på kr. 1,25 mill. da Sametinget ser det som sentralt at utviklingssenteret skal få tid til å stabilisere sin virksomhet .	Dát juolludus doalahuwui 1993:s. 1994 várás evttohuvvo 1,25 milj. kruvdnosaš lassijuolludus go Sámediggi atná dehálažžan ahte ovddidanguovddáš beassá geavahit áiggi stádásmahttit iežas doaimma .
Tilskuddet til gruppesekretærer ble i Sametingets problem- og stillingsnotat til statsbudsjettet 1994 foreslått øket med kr. 500000 .	Sámedikki doaibma- ja virgedárbočállosis 1994 stáhtabušehttii evttohuvvui joavkočálliid doarjja lasihuvvot 500.000,- kruvnnuin .
Det foreslås derfor en økning på kr. 150 000 på denne bevilgningen for å styrke gruppene på Sametinget neste år .	Danin evttohuvvo lasihuvvot dátjuolludus 150.000,kruvnnuin nannen dihte joavkkuid Sámedikkis boahtte jagi .
Utdanningsstipendet til samisk ungdom ble første gang utdelt høsten 1993 med en ramme på kr. 700 000 for skoleåret 1993-1994 .	Sámi nuoraid oahppostipeanda juhkkojuwui vuosttas gearddi 1993 čavčča 700.000,kruvdnosaš rámmain skuvlajahkái 1993-1994 .
På bakgrunn av den relativt store søkermassen til dette stipendet foreslås rammen økt til kr. 900 000 for skoleåret 1994-1995 med forutsetning om en tilsvarende bevilgning fra Stortinget i 1995 . Det tas forbehold om Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet .	Dan vuođul go ledje hirbmat ollugat geat ohce dan stipeandda , evttohuvvo rámma lasihuvvot 900.000,- kruvdnui skuvlajahkái 19941995 dainna eavttuin ahte Stuorradiggiaddá vástesašjuolludusa 1995:s ; Váldit várašumi Stuorradikki loahpalaš stáhtabušeahta meannudeapmái .
43/93 GODTGJØRELSER TIL SAMETINGETS REPRESENTANTER OG UNDERLIGGENDE RAD	ÁŠŠI 43/93 BUHTADUSAT SÁMEDIKKI ÁIRASIIDDA JA VUOLLÁSAŠ RÁDIIO LAHTUIDE Sámediggi dagai
Sametinget fattet følgende vedtak : 1 .	1 .
Saken om godtgjørelser til Sametingets representanter og underliggende råd utsettes til neste plenumsmøte .	Sámedikki áirasiid ja vuollásaš ráđiid buhtadusášši maf ) iduvvo boahtte ollesčoahkkimii .
2 .	2 .
Sametingsrådet nedsetter en gruppe med representasjon fra Sametingets grupper til å forberede godtgjørelsessaken , herunder også sametingsgruppenes økonomi .	Sámediggeráddi nammada joavkku mas leat Sámedikki joavkkuid ovddasteaddjit gárvvistit buhtadusášši , ja maiddái sámedikki joavkkuid ekonomiija .
22 SAMEDIGGI	Sámediggi dagai
SÅMEDIGGE	čuovvovaš
SIDE : 23	mearrádusa :
FORSLAG TIL NY LOV OM BARNEHAGER - HØRING Dokumenter : Brev av 11.08.93 fra Bame- og familiedepartementet vedlagt høringsnotat .	Mánáid- ja bearašdepartemeantta gulaskuddančállosis , mii guoská ođđa mánáidgárdeláhkii lea positiivvalaš vuoif ) ga sámi mánáid mánáidgárdefálaldagaid ektui .
Det er derfor beklagelig at departementet i forslaget til lovtekst avgrenser samiske barns rettigheter til gjeldende i " samiske distrikt " .	Danin lea váidalahtti ahte departemeanta láhkaevttohusas ráddje sámi mánáid vuoigatvuođaid guoskat dušše " sámi distrivttaide " .
Sametinget har i sin behandling av sak 4193 , Rammeplan for barnehagen - det samiske tillegget , påpekt at samiske barn skal ha en lovfestet individuell rett til et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur .	Sámediggi lea meannudettiinis ášši 4/93 , Mánáidgárddi rámmaplána - sámi lasáhus , čujuhan ahte sámi mánáin galgá leat lága mielde individuálalaš vuoigatvuohta mánáidgárdefálaldagaide mat leat huksejuvvon sámi giela ja kultuvrra ala .
I Regjeringens melding til Stortinget , St. meld. nr. 52 Om norsk samepolitikk , kap. 15.2.1 , heter det : Bame- og familiedepartementet arbeider med endringer i barnehageloven og vil foreslå at kommunenes ansvar for at bamehagetilbudet for samiske barn er tilpasset deres språk og kultur , tydeliggjøres .	Sd. diedáhusas nr. 52 Norgga sámepolitihkka , daddjojuvvo kapihttalis 15.2.1 čuovvovaččat : Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea rievdadeamen mánáidgárdelága ja evttoha ahte gielddaid ovddasvástádus , sámi mánáid mánáidgárdefála / daga ektui mii lea heivehuvvon sin gii / lii ja kultuvrii , čilgejuwo .
Departementets forslag lyder som følger ( § 3 , 3. ledd ) : Barnehager for samiske bam i samiske distrikt skal bygge på samisk språk	Departemeantta evttohus gullo ná ( § 3 , 3. lađas ) : Mánáidgárddit sámi mánáide sámi distrivttain ga / get huksejuvvot sám ; giela ja ku / tuvrra ala .
og kultur .	SAMETINGET
Departementets forslag til § 3 , 3. ledd , sikrer sam . iske barn i samiske distrikt retten til et barnehagetilbud tilpasset deres språk og kultur .	Departemeantta evttohus §:ii 3 , 3. lađas , sihkkarastá sámi mánáide sámi distrivttain vuoigatvuođa mánáidgárdefálaldahkii mii lea heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii .
Departementet bruker grunnskolelovens § 40 a som argument for å begrense retten til et geografisk område .	Departemeanta geavaha vuođđoskuvlalága §:a 40a ággan ahte ráddjet vuoigatvuođa eatnandieđalaš guvlui .
Departementet viser til Sametingets behandling av samisk tillegg til nasjonal rammeplan for barnehagene , der det understrekes at barnehageloven må tilføyes en bestemmelse som sikrer at samiske barn får et barnehagetilbud tilpasset deres språk og kultur .	Departemeanta čujuha mánáidgárddiid našuvnnalaš rámmaplána sámi lasáhusa meannudeapmái Sámedikkis , mas deattuhuwo ahte mánáidgárdeláhkii ferte lasihit njuolggadusa mii sihkkarastá ahte sámi mánát ožžot mánáidgárdefálaldaga mii lea heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii .
Departementet sier derimot i sitt høringsnotat ingenting om Sametingets syn på samiske barns individuelle rettigheter .	Oattetge departemeanta ii daja iežas gulaskuddančállosi maidege makkár oaidnu Sámedikkis lea sámi mánáid individuálalaš vuoigatvuođaide .
Høringsnotatet viser videre til Norges særlige ansvar for egen urbefolkningsgruppe , og nevner ILO-konvensjon 169 og Grunnlovnes § 110 A , som bakgrunn for å foreslå tillegget i § 3 som omhandler samiske barns rettigheter .	Oasto čujuha gulaskuddančálus Norgga erenoamáš ovddasvástádussii iežas eamiálbmotjovkui , ja namuha ILO-konvenšuvnna 169 ja Vuođđolága §:a 110 A , vuođđun evttohit lasáhusa 3. §:ii mas leat sámi mánáid vuoigatvuođat .
I høringsnotatets kap. 9.3 Forslag tillovhjemling av samiske barnehager , sies følgende : ... , foreslår departementet som tredje ledd i § 3 i ny barnehagelov ( om kommunenes ansvar ) at barnehager for samiske bam i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur .	Gulaskuddančállosis , kap. 9.3 , Láhkadáhkádus evttohus sámi mánáidgárddiide , daddjojuvvo čuovvovaččat : ... , evttoha departemeanta ođđa mánáidgárdeláhkii goalmmát lađasin , 3. paragráfii ( gieldda ovddasvástádusa birra ) ahte mánáidgárddit sámi mánáide sámi distrivttain galget huksejuvvot sámi giela ja kultuvrra ala .
SAEMIEDIGKIE SAMETINGET MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL	Seamma láhkái go vuođđoskuvlalágas guoská dát sámi distrivttaide .
distriktene tilrettelegger barnehagetilbud for samiske barn som er tilpasset deres språk og kultur .	Dattetge dát ii galggašii hehttet ahte gielddat olggobealde sámi distrivttaid láhčet mánáidgárdefálaldaga sámi mánáide mii lea heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii .
Sametinget har i sak 41/92 Grunnskoleloven § 40 A - forslag til endring , sagt følgende om samiske distrikter . Sametinget kom i sak S 26/90 , med en høringsuttalelse til Samelovens språkregler , som blant annet vedrørte § 40 a. .	Sámediggi lea áššis 41/92 , Vuoddoskuvlalága §:a 40a - rievdadus-evttohus , dadjan čuovvovaččat sámi distrivttaid hárrái : Sámediggi buvttii áššis S 26/90 , gulaskuddančállosa Sámelága giellanjuolggadusaide , mii earret eará guoskkai §:ii 4 Oa .
I saken uttalte Sametinget blant annet ; Når det gjelder paragraf 40 a nr. 1 viser Sametinget til at begrepet ·samiske distriktskaper avgrensningsproblemer .	Aššis celkkii Sámediggi earret eará ; Mii guoská paragráfii 40a nr. 1 čujuha Sámediggi ahte doaba " sámi distrikta " dagaha Danin galgá doaba čilgejuwot lagabui lága ásahusain .
Samiske distrikter omfatter etter Sametingets mening de kommuner innen fylkene Hedemark , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms og Finnmark , der det ; bor samer .	Sámi distrivttat leat Sámedikki áddejumi mielde dat gielddat Hedemárkkus , LulliTr ( lJndelágas Dawi-Tr ( lJndelágas Nordlánddas , Tromssas ja Finnmárkkus , gos sámit ásset .
Paragraf 40 a nr. 1 ble ikke forandret etter høringsrunden , og det er heller ikke utarbeidet forskrifter som nærmere definerer samiske områder .	Paragráfa 40a , nr. 1 ii rievdaduwon maf ] f ] á gulaskuddanvuoru , eaige leat ráhkaduwon ásahusat mat livčče defineren sámi guovlluid lagabui .
Erfaring viser at § 40 a , slik den er utformet , skaper problemer for gjennomføring av samiskundervisning i deler av det samiske området utenfor forvaltningsområdet for språkloven .	Vásihusat čájehit ahte § 40a , nugo lea hábmejuwon , dagaha váttisvuođaid sámegiela oahpaheami čađaheapmái dain sajiin sámi guovlluin mat leat olggobealde Sámelága giellanjuoiggadusaid hálddašanguovllu .
Meningen med Sameloven var ikke at bruken av samisk skulle begrenses til forvaltningsområdet , men tvertimot bidra til å styrke bruken av samisk språk i hele landet .	Sámelága ulbmil ii lean ahte sámegiela geavaheapmi galggai ráddjejuwot hálddašanguvlui , muhto baicce nuppe láhkái veahkehit sámegiela geavaheami nannema olles riikkas .
En individuell rett til samiskopplæring for barn med samisk bakgrunn må befestes i lovs form .	Daid mánáid ovttaskaslaš vuoigatvuohta , oažžut sámegiela oahpahusa geain lea sámeduogáš ferte mearriduwot lágain .
Denne retten kan begrunnes i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 26 og 28 , samt i FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 29 pkt. 1 c og 30 .	Dán vuoigatvuhtii sáhttit gávdnat vuođu ILOkonvenšuvnnas nr. 169 , vuoigatvuođaid birra , artihkal 29 , čuoggát 1 c ja 20 .
Retten til et barnehagetilbud tilpasset samisk språk og kultur må være en individuell rett uavhengig av hvor i landet barnet bor .	Vuoigatvuohta mánáidgárdefálaldahkii mii lea heivehuvvon sámi gillii ja kultuvrii ferte leat individuálalaš vuoigatvuohta iige leat dan duohken gos riikkas orru .
Departementets forslag i paragraf 3 begrenser denne retten til et avgrenset geografisk område .	Departemeantta evttohus 3. §:ii ráddje dán vuoigatvuođa ráddjejuvvon eatnandieđalaš guvlui .
Departementet har ikke definert samiske distrikt , og det er lite trolig at dette vil bli gjort ( Jfr. grunnskoleloven ) .	Departemeanta ii leat defineren sámi distrivtta , ja uhccán sáhttá jáhkkit ahte dát dahkkojuwo ( gč. vuođđoskuvlalága ) .
Det er beklagelig at departementet overfører en formulering fra grunnskoleloven ukritisk til sitt lovforslag .	Lea váidalahtti go departemeanta fievrrida hápmehusa kritihka haga vuoddoskuvlalágas iežas láhkaevttohussii .
Erfaringsmessig har dette vist seg å skape store vansker for gjennomføring av tiltak for samiske barn utenfor forvaltningsområdet for Samelovens språkregler .	Vásihusat leat čájehan ahte dát dagaha stuorra váttisvuodaid doaimaid čadaheapmái sámi mánáide mat leat olggobealde Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllu .
Et barnehagetilbud som nevnt over , må også gis til ikkesamiske barn i områder der tospråklighet er et uttalt mål i kommunen og samiskopplæring er obligatorisk .	Mánáidgárdefálaldaga mii lea namuhuvvon ovddabealde , ferte maiddái addit mánáide dakkár guovlluin gos guovttegielalašvuohta lea celkojuvvon mihttomearri gielddas ja sámegiela oahpahus lea bákkolaš .
For at norskspråklige barn skal ha mulighet til å utvikle tospråklighet , må det finnes arenaer der de kan høre og praktisere samisk .	Jos dárogielat mánát galget oažžulvejolašvuoda šaddat guovttegielagin , de fertejit gávdnot sajit gos sámegiela sáhttá gullat ja geavahit .
Barnehagen er en naturlig arena der de fleste av kommunens barn er samlet på dagtid .	Mánáidgárdi lea lunddolaš sadji oahppat gos eanaš mánát gielddas leat ovttas beaivválaččat .
At en ikke segregerer barn i barnehagen etter språk , vil kunne gi et postivt utslag for det samiske språks status i den enkelte kommune .	Go mánát eai sirrejuvvo mánáidgárddis giela mielde , de sáhtášii dat váikkuhit positiiwalaččat sámi giela stahtusii iešguđet gielddain .
I forslaget til lovtekst er det opp til kommunen å avgjøre om det skal gis et tilpasset samisk barnehagetilbud utifra om de definerer seg som et samisk distrikt eller ikke .	Láhkateakstaevttohusa mielde šaddá gieldda duohkái mearridit addojuwogo heivehuvvon sámi mánáidgárdefálaldat dan vuođul definerego gielda ieŽ8s sámi distriktan vai ii .
At tilbudet skal være avhengig av politisk skiftende tendenser på lokalt nivå er meget uheldig .	Lea hirbmat eahpeoiddolaš jos fálaldat galgá leat báikkálaš dási politihkalaš molsašumiid duohken .
Sametingets syn vedrørende samiske barns individuelle rettigheter må derfor tas til følge .	Sámedikki oainnu mii guoská sámi mánáid individuálalaš vuoigatvuođaide ferte danin vuhtiiváldit .
SAMEDIGGI	Dán vuođul evttoha Sámediggi lađas :
SAMEDIGGE	čuovvovaš
MØTEBOK 4/93 - VEDTAKSDEL SIDE : 25	sátnehámi ođđa mánáidgárdeláhkii , § 3 , 3 .
Barnehager for samiske barn skal bygge på samisk språk og kultur .	Mánáidgárddiid sámi mánáid várás galgá hukset sámi giela ja kultuvrra ala .
At barnehageloven gir samiske barn rett til et tilpasset tilbud , medfører at rammebetingelsene for samiske barnehager og for barnehager med samiske barn , tilpasses dette .	Go mánáidgárdeláhka ad dá sámi mánáide vuoigatvuođa heivehuvvon fálaldagaide , mielddisbuktá ahte rámmaeavttut sámi mánáide ja mánáidgárddiide gos leat sámi mánát heivehuvvojit dasa .
Lovutkastet må i § 2 barnehagens innhold , ta hensyn til at det er snakk om en nasjonal rammeplan med et likestilt samisk tillegg .	Láhkaevttohus ferte 2. paragráfas , mánáidgárddiid sisdoallu , váldit vuhtii dan ahte dás lea sáhka nášuvnnalaš rámmaplána birra mas lea dássálagaid sámi lasáhus .
I § 11 personalet , må det være en forutsetning at det stilles krav til personale i samiske barnehager om kompetanse i samisk språk og kultur .	11. paragráfas , bargit , ferte leat eaktun ahte sámi mánáidgárddiid bargiin gáibiduwo sámegiela ja sámi kultuvrra máhttu .
I barnehager med samiske barn må eventuell manglende kompetanse hos det faste personalet , kompenseres ved at det ansettes f.eks. morsmålstrener .	Mánáidgárddiin gos leat sámi mánát ferte jos bissovaš bargiin váilu gelbbolašvuohta , dan buhtadit dan bokte ahte virgái biddjo omd. eatnigiela hárjeheaddji .
Sametinget foreslår at § 11 personalet , tilføyes følgende tillegg :	Sámediggi evttoha ahte 11. paragráfii , bargit , lasihuvvo čuovvovaš :
Kommunen bør i størst mulig grad påta seg ansvaret for å skaffe tilstrekkelig kvalifisert personell til samiske barnehager .	Gielddat berrejit nu guhkás go lea vejolaš váldit badjelasas ovddasvástádusa háhkat doarvái gelbbolaš olbmuid sámi mánáidgárddiide .
SIDE : 26 45/93 SAMISK KULTURMINNEVERN - OVERTAKELSE OG RETNINGSLINJER	Á §§I 45193 SÁMI KULTURMUITOGÁHTTENŽ SIRDIN JA NJUOLGGADUSAT ÁššebáhDiratj • • • • •
Dokumenter : - SU 1:1991 Fremtidig organisering av Samisk kulturminnevern Sametingets utredninger - Utskrift av møtebok Sametinget sak 36/91 Framtidig organisering av samisk kulturminnevern - Sametingets utredning - Utskrift av møtebok Sametinget sak 37/92 Lokalisering av sekretariater for underliggende råd - Brev fra Miljøverndepartementet av 10.nov. 1993 , organisering av samisk kulturminnevern - St.meld.nr. 52 ( 1992-93 ) Om norsk samepolitikk	SČ : 1:1991 Kulturmuitogáhttema boahttevaš organiseren , Sámedikki čielggadus Čoahkkingirjeoassi , Sámediggi , ášši 36/91 Sámi kulturmuitogáhttema boahttevaš organiseren - Sámedikki čielggadus Čoahkkingirjeoassi , Sámediggi , ášši 37/92 - Vuollásaš ráđiid čállingottiid lokaliseren Reive Birasgáhttendepartemeanttas 10.11.93 , Sámi kulturmuitogáhttema organiseren Sd. dieid . nr. 52 ( 1992-93 ) Norgga sámepolitihkka
Sametinget fattet følgende vedtak : Sametinget ser det som svært viktig at det snarlig foretas avklaring i spørsmålet om overtagelse av samisk kulturminnevern .	SAMETINGET
Det er av avgjørende betydning for det fremtidige vernearbeid at en permanent ordning snarlig trer i kraft .	Lea hirbmat stuorra mearkkašupmi boahttevaš gáhttenbargui ahte bissovaš ortnet boahtá jodánit fápmui .
Tinget ser nødvendigheten av å frembringe konkrete løsninger samt å iverksette øyeblikkelige tiltak for fremtidig virksomhet .	Diggi atná dárbbašlažžan buktit konkrehta čovdosiid ja johtuibidjat dakkavide doaibmabijuid boahttevaš doibmii .
Snarlige løsninger er nødvendig ikke minst av hensyn til de ansatte i virksomheten .	Jodánis čovdosat leat dárbbašlaččat erenoamážit bargiid eklui dán doaimmas .
Sametinget er tilfreds med at Miljøverndepartementet slutter seg til Sametingets vedtak om å opprette Samisk kulturminneråd .	Sámediggi lea duhtavaš go Birasgáhttendepartemeanta guorrasa Sámedikki mearrádussii ahte ásahit Sámi kulturmuitoráđi .
Tinget fremmer følgende retningslinjer for samisk kulturminneråd : RETNINGSLINJER FOR SAMISK KULTURMINNERAD 1. 2 .	Diggi ovddida čuovvovaš njuolggadusaid sámi kulturmuitoráddái : NJUOLGGADUSAT - SÁMI KULTURMUITORAool 1 .
Samisk kulturminneråd er et organ for samisk kulturminnevern .	Sámi kulturmuitoráddi lea sámi kulturmuitogáhttema orgána 2 .
Samisk kulturminneråd skal ha følgende oppgaver : a. å forestå forvaltningen av samisk kulturminnevern b. å være et fagpolitisk råd for Sametinget og andre offentlige organ i samiske kulturminnevernspørsmål . 3 .	Sámi kulturmuitoráđis galget leat čuovvovaš doaimmat : a. sámi kulturmuitogáhttema hálddašeami jodiheapmi b. leat fágapolitihkalaš ráddi Sámedikki ja eará almmolaš orgánaid várás sámi kulturmuitogáhtten áššiin 3 .
Sametinget oppnevner rådets fem medlemmer . med personlige varamedlemmer for en periOde på fire år .	Sámediggi nammada ráđi vihtta lahtu ja persovnnalaš várrelahtuid njealljejagi áigodahkii háválassii .
4 .	4 .
Samisk kulturminneråd utarbeider en årlig rapport til Sametinget om situasjonen for samisk kulturminnevern i Norge .	Sámi kulturmuitoráddi ráhkada jahkásaš ráportta Sámediggái sámi kulturmuitogáhttema dili birra Norggas .
Denne oversendes Riksantikvaren og vedlegges Sametingets årlige melding til Kongen .	Dát sáddejuvvo Riikkaantikvárii ja biddjojuwo mielddusin Sámedikki jahkediedáhussii mii sáddejuvvo Gonagassii .
Samisk kulturminneråd utarbeider årlig forslag til bevilgning for samisk kulturminnevern i statsbudsjettet og årlige virksomhetsplaner og fremmer disse overfor Sametinget til behandling .	Sámi kulturmuitoráddi ráhkada jahkásaš juolludusevttohusa stáhtabušehttii sámi kulturmuitogáhttema várás ja jahkásaš doaibmaplánain ja ovddida dan Sámedikki meannudeapmái .
5 .	5 .
Samisk kulturminneråd skal ha en egen administrasjon .	Sámi kulturmuitoráđis galgá leat sierra hálddahus .
Personalet ved administrasjonen tilsettes av Sametinget .	Bargiid hálddahussii bidjá Sámediggi .
6 .	6 .
Samisk kulturminneråds utgifter dekkes over statsbudsjettet .	Sámi kulturmuitoráđi golut gokčojuwojit stáhtabušeahta bokle .
Sametinget vil påpeke behovet for betydelige økonomiske midler utover det budsjetterte for Samisk kulturminnevern .	Sámediggi áigu čujuhit ahte lea stuorra dárbu ekonomalaš váriide eambbo go mii lea biddjon Sámi kulturmuitogáhttema bušehttii .
En omorganiseringsprosess vil ventelig medføre betydelige ekstrakostnader i forhold til ordinær drift .	Lea vuordimis ahte nuppástuhttinproseassa dagaha mearkkašahtti liigegoluid dábálaš doaimma ektui .
Tinget ber Miljøverndepartementet se til at Samisk kulturminnevern innehar nødvendige økonomiske forutsetninger for omstillingen .	Diggi bivdá Birasgáhttendepartemeantta fuolahit ahte Sámi kulturmuitogáhttemis leat dárbbašlaš ekonomalaš eavttut nuppástuhttima várás .
Sametinget kan ikke se at det lar seg gjøre å drive det fremtidige samiske kulturminnevern tilfredsstillende med 8 stillinger slik departementet antyder .	Sámedikki mielas ii meinnestuva jođihit boahttevaš sámi kulturmuitogáhttema dohkálaččat 8 virggiin nugo departemeanta namuha .
Det bør være en forutsetning at virksomheten bygges ut over flere budsjettår , slik at en oppnår det antall stillinger som Sametinget har skissert .	Eaktun berre leat ahte doaibma huksejuvvo már ) gga bušeahttajagi badjel , nu ahte juksat dan virgelogu maid Sámediggi lea evttohan .
Det er sannsynlig at det over tid vil være ytterligere behov for stillingshjemler også ut over Sametingets forslag .	Lea jáhkehahtti ahte áiggi mielde lea dárbu ain eambbo virgedáhkádusaide maiddái eanet go maid Sámediggi lea evttohan .
Sametinget vil overta arbeidsgiveransvaret for de ansatte innen Samisk kulturminnevern snarest etter 1. januar 1994 .	Sámediggi váldá badjelasas Sámi kulturmuitogáhttema bargiide bargoaddiovddasvástádusa nu johtilit go vejolaš mal ) l ) á oááajagimánu 1. b. 1994 .
r , ; p~ e ~~rn	Čoahkkingirji :
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Utskrift av møtebok 3/04	Čoahkkingirjji oassi 3/04
Tid : 20. – 24. september 2004	Áigi : Čakčamánu 20. – 24. b. 2004
Sted : Karasjok	Báiki : Kárášjohka
Saksliste	Áššelistu
Saksnr. Sakstittel	Saksnr. Sakstittel
032/04 Konstituering	032/04 Vuođđudeapmi
033/04 Sametingsrådets beretning om virksomheten	033/04 Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus
034/04 Spørsmål til Sametingsrådet i. h. t. Sametingets forretningsorden đ 11	034/04 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
035/04 Kunngjøring av nye saker	035/04 Ođđa áššiid dieđiheapmi
036/04 Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst og fjordområdene	036/04 Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddu ja vuotnaguovlluin
037/04 Hálkavárri og Mauken / Blåtind skytefelt	037/04 Hálkavári ja Meavkki / Blåtind báhčinguovlu
038/04 St.meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidene samer og kvener	038/04 Sd. dieđáhus nr 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide
039/04 Næringsavtale for duodji - forlengelse av driftsstøtteordninger for næringskombinasjoner	039/04 Duodjeealáhusšiehtadus - lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega joatkka
040/04 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner	040/04 Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja sámi dáiddárservviid gaskkas
041/04 Innspill til reindriftsavtalen 2005 - 2006	041/04 2005/2006 boazodoallošiehtadussii cealkámuš
042/04 Høringsuttalelse til revisjon av Sameloven - utjevningsmandater	042/04 Gulaskuddancealkámuš Sámelága ođasteapmái – dievadasmandáhtat
043/04 OL i Tromsø 2014	043/04 Olympiijagilvvut Romssas 2014
044/04 Sametingets møteplan 2005	044/04 Sámedikki jagi 2004 čoahkkinplána
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
20.09.2004 kl. 09.00 – 15.00 032/04 4	20.09.04 dii. 09.00 – 15.00 32/04 4
033/04 7	33/04 7
22.09.2004 kl. 15.25 – 16.45 034/04 20	22.09.04 dii. 15.25 - 16.45 34/04 22
035/04 23	35/04 25
044/04 77	44/04 81
23.09.2004 kl. 09.00 – 13.00 036/04 30	23.09.04 dii. 09.00 – 13.00 36/04 32
23.09.2004 kl. 14.20 – 18.40 037/04 36	23.09.04 dii. 14.20 – 18.40 37/04 38
038/04 43	38/04 46
039/04 49	39/04 51
040/04 53	40/04 55
24.09.2004 kl. 08.30 – 12.00 041/04 55	24.09.04 dii. 08.30 – 12.00 41/04 58
042/04 68	42/04 71
043/04 73	43/04 76
Originalspråk : norsk og samisk	Vuođđogiella : sámegiella ja dárogiella
Sak 32/04	Ášši 32/04
Konstituering	Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt 20. september 2004 kl. 09.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 20. b. 2004 dii. 09.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Áirasat Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis :
1 .	1 .
Olav M. Dikkanen 21 .	Olav M. Dikkanen 21 .
Olaf Skogmo tok plass 21.09 vara for Svein Peter Pedersen	Olaf Skogmo válddii saji 21.09 Svein Peter Pedersen várrelahttu
2 .	2 .
Magnhild Mathisen 22 .	Magnhild Mathisen 22 .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
3 .	3 .
Berit Ranveig Nilssen 23 .	Berit Ranveig Nilssen 23 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
4 .	4 .
Steinar Pedersen 24 .	Steinar Pedersen 24 .
Per-Bjørn Lakselvnes	Per-Bjørn Lakselvnes
5 .	5 .
Janoš Trosten 25 .	Janoš Trosten 25 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
6 .	6 .
Jon Erland Balto 26 .	Jon Erland Balto 26 .
Henrik Eriksen vara for Berit Oskal Eira	Henrik Eriksen Berit Oskal Eira várrelahttu
7 .	7 .
Ragnhild Nystad , tok plass 20.09 kl. 15.20 27 .	Ragnhild Nystad válddii saji 20.09 dii. 15.20 27 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
8 .	8 .
Berit Alette Utsi Eira vara for Egil Olli 28 .	Berit Alette Utsi Eira Egil Olli várrelahttu 28 .
Åge Nordkild	Åge Nordkild
9 .	9 .
Terje Tretnes 29 .	Terje Tretnes 29 .
Roger Pedersen tok plass 20.09 kl. 15.20	Roger Pedersen válddii saji 20.09 dii. 15.20
10 .	10 .
Per A. Bæhr 30 .	Per A. Bæhr 30 .
Per Solli	Per Solli
11 .	11 .
Klemet Erland Hætta vara for Ole Henrik Magga 31 .	Klemet Erland Hætta Ole Henrik Magga várrelahttu 31 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta tok plass 20.09 kl. 10.00 32 .	Isak Mathis O. Hætta válddii saji 20.09 dii. 10.00 32 .
Simon Ivar Andersen tok plass 22.09.04 kl. 09.00 vara for Stig Eriksen	Simon Ivar Andersen válddii saji 22.09 dii. 09.00 Stig Eriksen várrelahttu
13 .	13 .
Josef Vedhugnes 33 .	Josef Vedhugnes 33 .
Anders Urheim	Anders Urheim
14 .	14 .
Olaf Eliassen 34 .	Olaf Eliassen 34 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
15 .	15 .
Sverre Anderssen 35 .	Sverre Anderssen 35 .
Kjell Jøran Jåma	Kjell Jøran Jåma
16 .	16 .
Per Edvin Varsi vara for Willy Olsen 36 .	Per Edvin Varsi Willy Olsen várrelahtu 36 .
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
17 .	17 .
Jon Harald Skum 37 .	John Harald Skum 37 .
Birger Nymo	Birger Nymo
18 .	18 .
Per Arnesen vara for Tormod Bartholdsen 38 .	Per Arnesen Tormod Bartholdsen várrelahttu 38 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
19 .	19 .
Geir Tommy Pedersen 39 .	Geir Tommy Pedersen 39 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
20 .	20 .
Olaug Eliassen vara for Willy Ŋrnebakk	Olaug Eliassen Willy Ørnebakk várrelahttu
Innvilgede permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat
Innvilgede permisjoner for hele plenumsmøtet	Juolluduvvon permišuvnnat olles dievasčoahkkimis
Representant nr. 8 Egil Olli .	Áirras nr. 8 Egil Olli .
Representant nr. 11 Ole Henrik Magga	Áirras nr. 11 Ole Henrik Magga
Representant nr. 16 Willy Olsen	Áirras nr. 16 Willy Olsen
Representant nr. 18 Tormod Bartholdsen	Áirras nr. 18 Tormod Bartholdsen
Representant nr. 20 Willy Ŋrnebakk	Áirras nr. 20 Willy Ørnebakk
Representant nr. 21 Svein Peter Pedersen	Áirras nr 21 Svein Peter Pedersen
Representant nr. 26 Berit Oskal Eira	Áirras nr. 26 Berit Oskal Eira
Representant nr. 32 Stig Eriksen	Áirras nr. 32 Stig Eriksen
Permisjoner for deler av plenumsmøtet	Permišuvnnat osiin dievasčoahkkimis
Representant nr. 2 Magnhild Mathisen innvilget permisjon 23.09.04 - 24.09.04	Áirras nr. 2 Magnhild Mathisen oaččui permišuvnna 23. - 24.09.04 .
Representant nr. 4 Steinar Pedersen innvilget permisjon 24.09.04	Áirras nr. 4 Steinar Pedersen oaččui permišuvnna 24.09.04 .
Representant nr. 18 Per Arnesen innvilget permisjon 23.09.04 - 24.09.04	Áirras nr. 18 Per Arnesen oaččui permišuvnna 23.09 - 24.09.04
Representant nr. 22 Randi A. Skum innvilget permisjon 23.09.04 fra kl. 12.00 og 24.09.04	Áirras nr. 22 Randi Skum oaččui permišuvnna 23.09 dii. 12.00 rájes .
Vararepresentanter	Várrelahtut
Arild Jonsen møtte for representant nr. 2 Magnhild Mathisen fra 23.09.04	Arild Johnsen lei čoahkkimis 23.09.04 rájes áirasa nr. 2 Magnhild Mathisen ovddas .
Mildrid Pedersen møtte for representant nr. 22 Randi A. Skum 24.09.04 fra kl. 12.00	Mildrid Pedersen lei čoahkkimis 23.09.04 dii 12.00 rájes áirasa nr. 22 Randi Skum ovddas .
Gunnvald Nilsen møtte for representant nr. 18 Per Arnesen fra 23.09.04 .	Gunvald Nilsen lei čoahkkimis 23.09.04 rájes áirasa nr. 18 Per Arnesen ovddas .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 27. august 2004 med forslag til saksliste .	Borgemánu 27. b. 2004 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái
Innkalling av 27.08.04 med innstilling til saksliste og følgende tilleggssak godkjennes :	Borgemánu 27. b. 2004 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo ja čuovvovaš liigeášši dohkkehuvvo :
44/04 Møteplan for Sametinget 2005 .	044/04 Sámedikki jagi 2005 čoahkkinplána .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 34 tilstede .	39 áirasis ledje 34 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
Josef Vedhugnes , saksordfører	1 Josef Vedhugnes , áššeovddideaddji
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Innkalling av 27. august 2004 og saksliste med tilleggssak 44/04 Møteplan for Sametinget 2005 ble enstemmig vedtatt .	Borgemánu 27. b. 2004 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu mearriduvvui ovttajienalaččat oktan liigeáššiin 44/04 Sámedikki jagi 2005 čoahkkinplána .
Saken ble avsluttet 20. september 2004 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 20. b. 2004 dii. 09.15 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 33/04	Ášši 33/04
Sametingsrådets beretning om virksomheten	Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
32 Arkivsaksnr. 2004003938	32 Arkiiváššenr. 2004003942
Saken påbegynt 22. september 2004 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 09.00 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 09.09.04 04/639 - 14 Møter og representasjoner	1. 09.09.04 04/639-14 Čoahkkimat ja ovddasteamit
2 09.09.04 04/1482-7 Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune – status 07.07.04	2. 09.09.04 04/1482-7 Sámedikki ja Romssa fylkkagieldda gaskasaš ovttasbargošiehtadus – stáhtus 07.07.04 nammii
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 11.05.2004 – 06.09.2004	Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : Dieđáhus guoská Sámediggeráđi doaimmaide áigodagas 11.05.2004 – 06.09.2004
1 Om virksomheten	1 Doaimma birra
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 3 møter og behandlet 48 saker .	Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan golbma čoahkkima ja lea meannudan 48 ášši .
Det vises til møtebok R05/04 , R06 04 / og R07 04 /	Čujuhit čoahkkingirjjiide R05/04 , R06 04 / ja R07 04 /
Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden .	Sámediggeráđđi áigu dán dieđáhusas muitalit soames áššiid birra maiguin ráđđi lea bargan dán áigodagas .
Som det framgår av vedlegg har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de lea ráđđi dasa lassin searvan ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide .
2 Saksområder	2 Áššesuorggit
2.1 Opplæring og utdanning	2.1 Oahpahus ja oahppu
2.1.1 Utdanningsdirektorat	2.1.1 Oahpahusdirektoráhta
På nasjonalt nivå under Utdannings- og forskningsdepartementet er det opprettet et nytt Utdanningsdirektorat som skal forvalte alle faglige spørsmål angående grunnopplæring i Norge .	Našuvnnalaš dásis Oahpahus- ja dutkandepartemeantta vuolde lea ásahuvvon ođđa Oahpahusdirektoráhta mii galgá hálddašit buot fágalaš gažaldagaid mat gusket vuođđooahpahussii Norggas .
Sametinget har etablert samarbeid med Utdanningsdirektoratet og skal drøfte fremtidige samarbeidsformer .	Sámediggi lea ásahan ovttasbarggu Oahpahusdirektoráhtain ja galgá guorahallat boahtteáiggi ovttasbargovugiid .
2.1.2 Stortingsmelding Kultur for læring	2.1.2 Stuorradiggedieđáhus « Kultur for læring »
St.meld. nr. 30 ( 2003 – 2004 ) Kultur for læring – kunnskap , mangfold og likeverd om den 13-årige grunnopplæringa ble vedtatt i Stortinget 17.06.04 .	Stuorradiggedieđáhus nr. 30 ( 2003 – 2004 ) Kultur for læring – kunnskap , mangfold og likeverd 13-jagáš vuođđooahpahusa birra mearriduvvui Stuorradikkis 17.06.04 .
Sametinget har hatt møter med Utdannings – og forskningsdepartementet og med statsråden før behandlingen i Stortinget .	Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat Oahpahus- ja dutkandepartemeanttain ja stáhtaráđiin ovdal go dieđáhus meannuduvvui Stuorradikkis .
Sametinget fremmet sine synspunkter til Kirke- , utdannings- og forskningskomiteen før meldinga ble behandlet i Stortinget .	Sámediggi ovddidii oainnuidis Girko- , oahpahus- ja dutkanlávdegoddái ovdal go dieđáhus meannuduvvui Stuorradikkis .
I forbindelse med Stortingsmeldingen er det igangsatt arbeid med fornying av læreplaner for grunnopplæringen .	Stuorradiggedieđáhusa oktavuođas lea álggahuvvon bargu ođasmahttit vuođđooahpahusa oahppoplánaid .
Sametinget har startet med utarbeiding av nye samiske læreplaner .	Sámediggi lea álggahan barggu ráhkadit ođđa sámi oahppoplánaid .
Dette arbeidet vil foregå skoleåret 2004/2005 , med forventet behandling i Sametinget våren 2005 .	Dát bargu dahkkojuvvo skuvlajagi 2004/2005 , ja daid meannudeapmi Sámedikkis vurdojuvvo giđđat 2005 .
2.1.3 Forsøk med læreplan for videregående kurs 1 duodji og design	2.1.3 Oahppoplána geahččaleapmi joatkkakurssa 1 várás duojis ja hábmemis
Sametinget har godkjent forsøk med læreplan for videregående kurs 1 duodji og design .	Sámediggi lea dohkkehan oahppoplána geahččaleami joatkkakurssa 1 várás duojis ja hábmemis .
Forsøket er godkjent for 2 år .	Geahččaleapmi lea dohkkehuvvon guovtti jahkái .
2.1.4 Spesialpedagogisk arbeid	2.1.4 Erenoamášpedagogalaš bargu
Som et ledd i oppfølging av " Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004 – 2006 ” , har Sametinget tilsatt prosjektkoordinator i 75 % stilling .	Oassin " Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004 – 2006 » , čuovvoleames lea Sámediggi bidjan virgái prošeaktakoordináhtora 75 % virgái .
Under forutsetning av at det bevilges penger til prosjektet utover 2004 , tas det sikte på at prosjektet vil vare ut 2006 .	Dainna eavttuin ahte juolluduvvo ruhta prošektii maŋŋá 2004 , bisttášii prošeakta jagi 2006 lohppii .
Målgruppen for kompetanseheving er sør- og lulesamisk område samt områdene i Sør-Troms og nordre Nordland .	Gelbbolašvuođa bajideami olahusjoavkun lea oarjel- ja julevsámi guovlu ja guovllut Lulli-Romssas ja davvi Norlánddas .
Det vil bli holdt et felles oppstartseminar for involverte parter i Bodø 20.- 21. oktober i år .	Dollojuvvo oktasaš álggahanseminára guoskevaš oasálaččaide Bodeajjus golggotmánu 20. – 21. b. dán jagi .
2.1.5 Nordisk Samisk Institutt	2.1.5 Sámi instituhtta
Nordisk ministerråd har invitert Sametingspresidentene til å inngå en hensiktserklæring om Nordisk Samisk Institutts ( NSI ) fremtidige organisering .	Davviriikkaid ministtarráđđi lea bovden Sámedikkiid presideanttaid dahkat áigumušjulggaštusa Sámi Instituhta boahtteáiggi organiseremis .
Forslag til organisering følger i store trekk Brändströmrapportens hovedanbefalinger angående NSI .	Organiserenevttohus čuovvu hui ollu Brändströmraportta váldorávvagiid mii guoská Sámi Instituhttii .
Dette innebærer følgende :	Dat mearkkaša čuovvovačča :
a ) NSI overføres til nasjonalt nivå og tilpasses vertslandets rettslige forhold .	a ) Sámi Instituhtta biddjojuvvo našuvnnalaš dássái ja heivehuvvo isitriikka rievttálaš diliide
b ) Basisfinansieringen fra Nordisk Ministerråd til NSI fortsetter inntil videre fram til 2007	b ) Davviriikkaid ministtarráđđi joatká Sámi Instituhta vuođđoruhtadeami doaittážii gitta jahkái 2007
c ) NSI kan ut over basisfinansieringen skaffe seg eksterne midler på markedsvilkår fra internasjonale , nordiske , nasjonale og andre kilder .	c ) Sámi Instituhtta sáhttá lassin vuođđoruhtadeapmái háhkat ruđaid riikkaidgaskasaš , davviriikkalaš , našuvnnalaš ja eará olggobealde gálduin márkaneavttuiguin .
d ) NSIs nordiske dimensjon skal sikres gjennom et nordisk styre som er tilpasset til vertslandets lover .	d ) Sámi Instituhta davviriikkalaš dimenšuvdna sihkkarastojuvvo davviriikkalaš stivrra bokte mii lea heivehuvvon isitriikka lágaide
e ) NSIs nåværende treårige kontrakt endres til fireårig kontrakt for perioden 2004-2007 med mulighet til forlengelse .	e ) Sámi Instituhta dáláš golmmajagáš kontrákta rievdaduvvo njealljejagáš kontráktan áigodahkii 2004-2007 maid lea vejolaš guhkidit
f ) NSIs vedtekter og kontrakt tilpasses den nye situasjonen .	f ) Sámi Instituhta njuolggadusat ja kontrákta heivehuvvo ođđa dillái
Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe der de berørte partene skal gi innspill til ny kontrakt for Nordisk Samisk Institutt .	Biddjojuvvui bargojoavku man oktavuođas bealit galget árvalit ođđa kontrávtta Sámi Instituhta ektui .
Arbeidsgruppen består av representanter for Nordisk Samisk Institutt , Utdannings- og forskningsdepartementet i Norge , Utbildningsministeriet i Sverige , Undervisningsministeriet i Finland , Nordisk Ministerråd , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole og Samisk parlamentarisk råd .	Bargojoavkkus leat Sámi Instituhta , Oahpahus- ja dutkandepartemeantta Norgga bealde , Oahpahusdepartemeantta Ruoŧa bealde , Oahpahusdepartemeantta Suoma bealde , Davviriikkaid Ministtarráđi , Sámi allaskuvlla ja Sámi parlamentáralaš ráđi ovddasteaddjit .
Kommunal- og regionaldepartementet i Norge har hatt observatørstatus .	Gielda- ja guovlodepartemeanttas Norggas lea áicisadji .
På bakgrunn av kommentarer fra møtene i arbeidsgruppen har Nordisk Ministerråd utarbeidet en revidert kontrakt om videreføringen av Nordisk Samisk Institutt .	Mearkkašumiid vuođul bargojoavkkuid čoahkkimiin lea Davviriikkaid Ministtarráđđi ráhkadan ođđasis kontrávtta Sámi Instituhta joatkimis viidáseappot .
Denne kontrakten tar til orde for at NSI skal ha et nordisk styre med fem medlemmer .	Dán kontrávtta vuođul galgá Sámi Instituhtas leat davviriikkalaš stivra mas leat vihtta lahtu .
Tre av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra Sametingene , ett medlem oppnevnes etter forslag fra Nordisk Ministerråd og ett medlem oppnevnes av og blant de ansatte ved NSI .	Golbma lahtuin galget nammaduvvot Sámedikkiid evttohusaid mielde , okta lahtuin nammaduvvo Davviriikkaid Ministtarráđi evttohusa mielde ja ovtta lahtuin nammada Sámi Instituhtta bargiidis gaskkas .
Styret ved NSI rapporterer årlig til Nordisk Ministerråd	Sámi Instituhta stivra buktá raportta jahkásaččat Davviriikkaid Ministtarráđđái .
Det allsamiske perspektivet ved NSI vil langt på vei sikres gjennom et eget nordisk styre , egen direktør og øremerkede midler som kommer fra både Finland , Sverige og Norge samt Nordisk Ministerråd .	Visotsámi perspektiiva Sámi Instituhtas sihkkarastojuvvo oalle guhkás sierra davviriikkalaš stivrra , sierra direktevrra ja merkejuvvon ruđaid bokte mat bohtet sihke Suomas , Ruoŧas ja Norggas ja dasto Davviriikkaid ministtarráđis .
Ved å innlemme Nordisk Samisk Institutt som en faglig , selvstendig avdeling ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole vil man også bidra til å øke det allsamiske perspektivet ved hele høyskolen	Sámi Instituhta laktimiin fágalaš , iešheanalis ossodahkan Sámi allaskuvlii váikkuha maiddái visotsámi perspektiivva buorideami olles allaskuvllas .
2.2 Språk	2.2 Giella
2.2.1 Samiske korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling	2.2.1 Sámegiela korrektuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallamii
Etter at Sametinget i plenum i mai 2004 vedtok å sette i gang prosjektet ” Samiske korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling ” , har Regjeringen bevilget 6 millioner kroner til prosjektet .	Maŋŋel go Sámedikki dievasčoahkkin miessemánus dán jagi mearridii álggahit prošeavtta » Sámegiela korrektuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallamii » , lea Ráđđehus juolludan 6 miljovnna ruvnno prošektii .
Prosjektets totalbudsjett over tre år er 11,3 millioner kroner .	Prošeavtta obbalaš bušeahtta golmma jagis lea 11,3 miljovnna ruvnno .
Sametingsrådet har søkt og fått bevilget kr 400.000 fra Nordplus-sprog programmet i 2004 , og vil sende søknad om midler også for 2005 .	Sámediggeráđđi lea jagi 2004:s ohcan ja ožžon 400.000 ruvnno Nordplus-sprog prográmmas , ja áigu maid ohcat doarjaga jagi 2005:s .
Sametingsrådet vil i tillegg søke om midler fra den svenske og finske stat , da det er naturlig at også de bidrar med støtte til et prosjekt som samer i Sverige og Finland vil dra nytte av .	Sámediggeráđđi áigu maiddái ohcat doarjaga ruoŧa ja suoma stádain , go lea lunddolaš ahte sii ge dorjot prošeavtta mas Ruoŧa ja Suoma sápmelaččat sáhttet atnit ávkki .
Sametingsrådet jobber kontinuerlig med å få fullfinansiert prosjektet og vil , dersom det blir nødvendig , foreslå å avsette midler over Sametingets budsjett .	Sámediggeráđđi oččoda čađat prošeavtta ollásit ruhtaduvvot , ja áigu , jus lea dárbu , evttohit ruhtadit prošeavtta Sámedikki bušeahta bokte .
I forbindelse med prosjektet er det lyst ledig prosjektlederstilling og tre prosjektmedarbeidere .	Prošeavtta oktavuođas leat almmuhuvvon prošeaktajođiheaddjevirgi ja golbma prošeaktamielbargevirggi .
Ansettelsesprosessen av prosjektlederstillingen er godt i gang og en ansettelse vil skje i løpet av september .	Prošeaktajođiheaddji virgáibidjanbargu lea jođus ja čakčamánus galgá leat virgáibidjan .
Så snart prosjektleder er på plass , vil prosjektet settes i gang og det vil avholdes et oppstartseminar i løpet av høsten .	Prošeakta álggahuvvo dakkaviđe go prošeaktajođiheaddji lea álgán bargui , ja čavčča mielde lágiduvvo álggahanseminára .
2.2.2 Samisk orddatabank	2.2.2 Sámi sátnevuorká
I forbindelse med fornying av samisk orddatabank har Sametinget fått innvilget kr. 580.000 fra Nordplus-sprog programmet til å oversette " Ordbok for samfunn og helse " til sør- , lule- og nordsamisk .	Sámi sátnevuorkká ođasteami oktavuođas lea Sámediggi ožžon 580.000 ruvnno Nordplus-sprog prográmmas » Servodat- ja dearvvašvuohtasátnegirjji » jorgaleapmái oarjel- , julev- ja davvisámegillii .
Prosjektet er godt i gang og Sametingsrådet vil sende søknad om midler for 2005 for å videreføre prosjektet .	Prošeakta lea jođus ja Sámediggeráđđi áigu ohcat doarjaga jagi 2005:s prošeavtta joatkimii .
Sametingets språkstyre har i møte 19.08.04 vedtatt at den nye orddatabanken skal hete " Risten " , og domenenavnet blir www.risten.no .	Sámedikki giellastivra lea čoahkkimis 19.08.2004 mearridan ođđa sátnebáŋkku nama » Risten » in ja domenenamman šaddá www.risten.no .
Begrunnelse for valget er at navnet " risten " brukes i alle de tre samiske språk i Norge , og man behøver ingen spesialtegn for å skrive navnet .	Čilgehus dán nama válljemii lea ahte » risten » - namma geavahuvvo buot golmma sámegillii Norggas , ja ii ge dárbbaš earenoamáš čálamearkkaid nama čálidettiin .
Offisiell åpning av den nye orddatabanken er planlagt 02.11.04 .	Ođđa sátnebáŋkku almmolaš rahpan galggašii plána mielde leat 02.11.2004 .
2.2.3 Samiske språksentra	2.2.3 Sámi giellaguovddážat
Sametingsrådet har den siste tiden mottatt mange henvendelser og søknader fra ulike instanser om opprettelse av samiske språksentra .	Maŋemus áiggi leat iešguđetlágán searvvit sádden ohcamiid ja váldán oktavuođa Sámediggeráđiin sámi giellaguovddážiid ásaheami birra .
De som har sendt søknad og vist interesse for opprettelse av samisk språksenter er ; Sør-Trøndelag fylkeskommune v / Rørossamisk opplæringsprogram , Snåsa kommune , Foreningen Samisk hus i Oslo og Kunnskapssenteret i Gildeskål .	Dat mat leat sádden ohcamiid ja čájehan beroštumi sámi giellaguovddáža ásaheapmái leat : Lulli-Trøndelaga fylkkasuohkan Rørossamisk opplæringsprogram bokte , Snåsa suohkan , Foreningen Samisk Hus i Oslo ja Kunnskapssenteret i Gildeskål .
Sametingsrådet har anmodet disse til å søke om prosjektmidler de første årene før de kan innlemmes i Sametingets fast tilskuddsordning til språksentra .	Sámediggeráđđi lea ávžžuhan sin ohcat prošeaktaruđaid daid vuosttaš jagiid , ovdal go besset mielde Sámedikki bistevaš giellaguovddášdoarjjaortnegii .
Sametingsrådet planlegger et nettverksseminar mellom etablerte samiske språksentra , hvor også de som planlegger å etablere språksentra er invitert .	Sámediggeráđđi lea pláneme fierpmádatseminára ásahuvvon giellaguovddážiidda , gosa maiddái sii , geat plánejit ásahit giellaguovddážiid , leat bovdejuvvon .
Seminaret finner sted i Tromsø 30.09.-01.10.04 .	Seminára galgá leat Romssas 30.09. – 01.10.04 .
2.2.4 Utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk	2.2.4 Sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi
Sametingets administrasjon hadde møte med Kultur- og kirkedepartementet 25.05.04 vedrørende utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámedikki hálddahusas lei čoahkkin Kultur- ja girkodepartemeanttain 25.05.04 sámegiela hálddašanguovllu viiddideami birra .
På møtet kom det fram at Stortingets behandling av lovendringen tidligst vil skje i løpet av vinteren 2004/2005 .	Čoahkkimis bođii ovdan ahte Stuoradiggi meannuda láhkarievdadanášši áramusat 2004/2005 dálvvi .
2.3 Næringer	2.3 Ealáhusat
2.3.1 Jordbruk	2.3.1 Eanadoallu
Sametingsrådet har i brev av 01.09.04 bedt om en redegjørelse fra Landbruksminister Lars Sponheim om hvordan samiske jordbruksinteresser kan sikres når de videre forhandlingene for WTO-avtalen skal gjennomføres .	Sámediggeráđđi lea 01.09.04 beaiváduvvon reivves bivdán čilgehusa Eanadoalloministtaris Lars Sponheim movt sámi eanadoalloberoštumiid sáhttá sihkkarastit go viidáseappot šiehtadallamat WTO-šiehtadusa ektui galget čađahuvvot .
Sametingsrådet ba også om å bli tatt med i drøftingene når detaljene for WTO-avtalen skal fastsettes .	Sámediggeráđđi bivddii maiddái beassat searvat guorahallamiidda dalle go WTO-šiehtadusa detáljjat galget mearriduvvot .
Dette er en oppfølging av en henvendelse av 03.08.04 fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe til Sametingsrådet om hvilke konsekvenser WTO-avtalen ville få for jordbruk i samiske områder .	Dát lea Bargiidbellodaga sámediggejoavkku 03.08.04 beaiváduvvvon jearaldaga Sámediggeráđđái čuovvoleapmi ahte makkár váikkuhusat WTO-šiehtadusas šattašedje sámi guovlluid eanadollui .
2.3.2 Reindrift	2.3.2 Boazodoallu
2.3.2.1 Reindriftens styringsorgan	2.3.2.1 Boazodoalu stivrenorgánat
Sametinget og de aktuelle fylkestingene oppnevnte i fjor medlemmer til områdestyrene for reindriften for perioden 2004 - 2007 .	Sámediggi ja guoskevaš filkadikkit leat diibmá nammadan olbmuid boazodoallu guovllustivrraide áigodahkii 2004 - 2007 .
Reindriftsnæringen kritiserte oppnevningene og styresammensetningene .	Boazodoalloealáhusas bohte moaitámušat stivrraid nammademiide ja konstitueremiidda .
Sametinget har i brev av 27.08.04 til aktuelle fylkesting oppfordret til bedre rådføringer og samarbeid om fremtidige oppnevninger .	Sámediggi lea sádden reivviid guoskevaš filkadikkiide gos mii ávžžuhit buorebut ovttasbargui boahttevaš nammademiid ektui .
Sametinget har dessuten i brev av 03.09.04 til Landbruksdepartementet foreslått at man i forbindelse med revisjon av reindriftsloven legger følgende kriterier til grunn for oppnevningene :	Sámediggi lea maid sádden reivve Eanandoallodepartementii gos mii evttohit ahte boazodoallolága ođasmahttimis bidjojuvvojit čuovvovaš eavttut boazodoallu stivrenorgánaid nammademiide :
flertallet av medlemmene i reindriftens styringsorganer kommer fra reindriften	• boazodoallu stivrenorgánain galgá leat boazosápmelaš eanetlohku
leder i reindriftens styringsorganer er fra reindriften	• Boazodoallu stivrenorgánain galgá leat boazosápmelaš jođiheaddji
2.3.2.2 Revisjon av reindriftsloven	2.3.2.2 Boazodoallolága ođamahttin
Statssekretær i Landbruksdepartementet har i brev av 28.05.04 informert om at reindriftslovens lovproposisjon blir fremlagt for Stortinget høsten 2004 .	Eanadoallodepartemeantta stádačálli lea reivves 28.05.04 lohkan ahte sii áigot čakčat 2004s ovddidit boazodaollo láhkaevttohusa Stuoradiggái .
Tidspunktet for konsultasjoner med Sametinget er satt til etter sommeren 2004 .	Son maid čállá ahte sii áigot ráđđadallat sámedikkiin maŋŋil geasi 2004s .
Sametinget etterlyste i brev av 03.09.04 til Landbruksdepartementet en fremdriftsplan for arbeidet og tidspunkt for konsultasjoner .	Sámediggi lea reivves 03.09.04 Eanandoallodepartementii bivdán oažžut diehtit áigemeriid ráđđadallamiidda .
2.3.3 Fiskeri	2.3.3 Guolástus
Sametingsrådet har ved flere anledninger tatt opp med fiskeridepartementet fjordfiskerne i Ŋst-Finnmark sine rettigheter til fangst av kongekrabben .	Sámediggeráđđi lea ollu gerddiid váldán ovdan guolástusdepartemeanttain Nuorta-Finnmárkku vuotnabivdiid vuoigatvuođaid bivdit gonagasreappá .
Både i møte og i brev av 09.06.04 og i brev av 06.08.04 til fiskeriministeren har man bedt om endringer i forskriftene og inkorporering av urfolksdimensjonen i regelverket for fangst av kongekrabbe .	Sihke čoahkkimis ja 09.06.04 ja 06.08.04 beaiváduvvon reivviin guolástusministtarii leat bivdán rievdadit láhkaásahusaid ja heivehit eamiálbmotdimenšuvnna njuolggadusaide mat gusket gonagasreabbábivdui .
Sametingsrådet beklager at forskriftene ble fastsatt uten at departementet tok hensyn til innspillene fra verken Sametinget , Finnmark Fylkeskommune og berørte kommuner	Sámediggeráđđi šálloša go láhkaásahusat mearriduvvojedje almmá ahte departemeanta válddii vuhtii Sámedikki , Finnmárkku fylkkagieldda ja guoskevaš gielddaid árvalusaid .
2.4 Regionalt samarbeid	2.4 Guovlulaš ovttasbargu
2.4.1 Samarbeidsavtalene	2.4.1 Ovttasbargošiehtadusat
2.4.1.1 Sametinget og Finnmark fylkeskommune	2.4.1.1 Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda
Det er avholdt et møte mellom administrasjonene i Sametinget og Finnmark fylkeskommune 27.05.04 i Karasjok .	27.05.04 dollojuvvui čoahkkin Kárášjogas Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda hálddahusaid gaskka .
Tema var artiklene i samarbeidsavtalen innenfor kulturområdet , unntatt museum / kulturminnevern .	Fáddán ledje ovttasbargošiehtadusa artihkalat kultursuorggis , earret museaid / kulturmuitosuodjaleami birra .
På møtet ble det drøftet om sametingspresidenten og fylkesordføreren burde gi en felles uttalelse til kulturministeren om behovet for en samisk musikkformidling .	Čoahkkimis lei sáhka dan birra ahte galggašeigga go Sámedikki presideantta guovttos fylkka sátnejođiheddjiin addit oktasaš cealkámuša kulturministarii sámi musihkkagaskkusteami dárbbu birra .
En slik uttalelse ble sendt 08.07.04 til kulturministeren , Kirke- og kulturdepartementet og til representantene fra Finnmark på Stortinget .	08.07.04 sáddejuvvui cealkámuš kulturministarii , Girko- ja kulturdepartementii ja Stuorradikki Finnmárkku áirasiidda .
Sametinget og Finnmark fylkeskommune ble på et møte 06.07.04 i Tana enige om å finansiere et forprosjekt for utredning av anlegg for reinkappkjøring og lassokasting i tråd med samarbeidsavtalens artikkel 16 .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda leigga ovttaoaivilis 06.07.04 čoahkkimis Deanus ahte ruhtadit ovdaprošeavtta čielggadusa heargevuodjen- ja njoarostanrusttega ektui ovttasbargošiehtadusa 16. artihkkala ektui .
SVL-N har fått i oppdrag å utarbeide forprosjektet og utgiftene dekkes av Sametinget og Finnmark fylkeskommune med hver sin halvdel .	SVL-N lea ožžon bargun ráhkadit ovdaprošeavtta ja goluid mákset Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda , goabbáge beali .
I lys av samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune , er det gjennomført et felles forprosjekt om utvikling av en urfolkssone : ” Samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget om utvikling av en urfolkssone ” .	Ovttasbargošiehtadusa vuođul Finnmárkku fylkkagielddain lea čađahuvvon oktasaš ovdaprošeakta eamiálbmotavádaga ovddideami birra : “ Samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Sámetinget om utviklingen av en urfolkssone » ( Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttabargu eamiálbmotavádaga ovddideami oktavuođas ) .
Dette samarbeidsprosjektet er ment å danne grunnlaget for en positiv regional utvikling i nord .	Dát ovttasbargoprošeakta lea jurddašuvvon leat vuođđun positiiva ovddideapmái davvin .
2.4.1.2 Sametinget og Troms fylkeskommune	2.4.1.2 Sámediggi ja Romssa fylkkagielda
Oppfølging av samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune er kommet godt i gang .	Ovttasbargošiehtadusa čuovvoleapmi Romssa fylkkagielddain lea boahtán bures johtui .
Partene har utarbeidet en felles statusrapport , datert 07.07.04 som viser hvilke artikler som er fulgt opp .	Bealit leat ráhkadan oktasaš stáhtusraportta , beaiváduvvon 07.07.04 mii čájeha makkár artihkkalat leat čuovvoluvvon .
Partene tar sikte på og avholde årlige møter for å følge opp avtalen og vurdere nye behov og om nødvendig foreta endringer i avtalen .	Oasálaččaid ulbmilin lea doallat jahkásaš čoahkkimiid čuovvolan dihte šiehtadusa ja árvvoštallat ođđa dárbbuid ja jos dárbu de rievdadit šiehtadusa .
Etter Sametingsrådets syn har samarbeidsavtalen ført til tettere og mer målrettet arbeid i samiske saker i Troms som omfattes av samarbeidsavtalen .	Sámediggeráđi oaivila mielde lea ovttasbargošiehtadus leamaš mielde buktimin lávgadeabbo ja ulbmileabbo barggu sámi áššiin Romssas daid áššiid ektui mat leat ovttasbargošiehtadusas .
2.4.1.3 Sametinget og Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner / Sørsameavtalen	2.4.1.3 Sámediggi ja Norlándda , Davvi- ja Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddat / oarjelsámešiehtadus
Det arbeides med å få til en samarbeidsavtale med Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner .	Dál lea bargojuvvomin ovttasbargošiehtadusa ektui Norlándda , Davvi- ja Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddaiguin .
Avtalen vil i likhet med avtalene med Finnmark og Troms fylkeskommune omfatte felles arbeidsområder , som språk og utdanning , men er likevel tilpasset forholdene i det sørsamiske området .	Dán šiehtadusas leat nugo Finnmárkku ja Romssa fylkkagielddaid šiehtadusain oktasaš bargosuorggit nugo giella ja oahppa , muhto leat dattetge heivehuvvon oarjelsámeguovllu dilálašvuođaide .
Avtalen forventes å være klar til politisk behandling i løpet av høsten 2005 .	Vurdojuvvo ahte šiehtadus válbmana politihkalaččat meannudeami váste čakčat 2005 .
2.4.2 Sametingets fellesseminar med kommunene	2.4.2 Sámedikki oktasašseminára gielddaiguin
Årets fellesseminar mellom Sametinget og kommunene vil finne sted i Alta 30.09.-01.10.04 .	Dán jagi Sámedikki ja gielddaid gaskasaš oktasašseminára lágiduvvo Álttás 30.09.-01.10.04 .
Tema for seminaret er knyttet til prosessen med forslag til ny regional inndeling av landet , arbeidet med en urfolkssone og prosessen med en utvidelse av Samisk utviklingsfonds virkeområder .	Seminára fáttát čatnasit evttohuvvon prosessii juohkit riikka ođđa regiovnnaide , eamiálbmotavádatbargui ja Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viddideami prosessii .
Det foreligger 5 nye søknader om å komme med innenfor fondets virkeområdet .	5 ođđa ohcama leat boahtán beassat mielde foandda doaibmaguvlui .
Det tas også sikte på å gi en informasjon om Sametingets virkemiddelordninger som berører kommunene med hensyn til næringsutvikling og kulturformål .	Áigumuš lea maiddái juohkit dieđuid daid Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiid birra , mat gusket gielddaide ealáhusovddideami ja kulturulbmiliid dáfus .
2.4.3 Troms fylkeskommunes regionaliseringsutvalg	2.4.3 Romssa fylkkagieldda regionaliserenlávdegoddi
Regionaliseringsutvalget har lagt fram rapporten ” Hvem skal styre i nord ?	Regionaliserenlávdegoddi lea geigen raportta “ Hvem skal styre i nord ? »
I tillegg til en bred sektorgjennomgang har utvalget også søkt å ivareta nordområdenes internasjonale perspektiv og urfolksdimensjonen i egne kapitler .	Lassin viiddes suorgesuokkašdallama lea lávdegoddi geahččalan vuhtiiváldit davviguovlluid riikkaidgaskasaš perspektiivva ja eamiálbmotdimenšuvnna sierra kapihttaliin .
Det gjelder å ha et grunnleggende avklart forhold til samiske rettigheter som folk og urfolk og holde en høy standard i oppfølgingen av nasjonal og internasjonal rett som berører samene , heter det bl.a. i utredningen .	Lea deaŧalaš bidjat vuođđun dan áddejuvmi ahte sámiin leat vuoigatvuođat sihke álbmogin ja eamiálbmogin ja doalahit alla standárdda dan našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš rievtti čuovvoleamis , mii guoská sámelaččaide , daddjojuvvo čielggadeamis .
Sametingsrådet tar sikte på å legge fram en politisk redegjørelse under plenum i november der blant annet forprosjekt om utvikling av en urfolkssone og regionaliseringutvalgets rapport vil bli omtalt .	Sámediggeráđđi áigu ovddidit politihkalaš čieggadusa skábmamánu dievasčoahkkimis , mas earret eará máinnaša eamiálbmotavádaga ovddideami ovdaprošeavtta ja regionaliserenlávdegotti raportta .
2.5 Miljø- og kulturminnevern	2.5 Birasgáhtten ja kulturmuitosuodjaleapmi
2.5.1 Forvaltning av kulturmiljø	2.5.1 Kulturbirrasa hálddašeapmi
Sametinget som forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner har ved brev av 03.05.04 delegert ansvaret for skjøtselen for Ceavccageađge / Mortensnes kulturminneområde til Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum ( jfr. fredningsbestemmelsene pkt. X av 24. juni 1988 ) .	Sámediggi sámi kulturmuittuid hálddašeaddjin lea 03.05.04 reivve bokte fápmudan ovddasvástádusa Ceavccageađgge / Mortensnes kulturmuitoguovllu seailluheami Várjjat Sámi Museai / Varanger Samiske Museum ( geahča ráfáiduhttinmearrádusa X. čuoggá , geassemánu 24. b. 1988 ) .
Sametinget har samtidig tildelt midler for skjøtsel og formidling ihht Sametinget budsjettvedtak .	Dasto lea Sámediggi juolludan ruđaid seailluheapmái ja gaskkusteapmái Sámedikki bušeahttamearrádusa ektui .
Sametinget har ved brev av 04.06.04 formelt overført til Ŋstsamisk museum det praktiske arbeidet med gjennomføringen av skjøtselen i det fredete området Skoltebyen kulturmiljø .	Sámediggi lea 04.06.04 beaiváduvvon reivve bokte formálalaččat sirdán Nuortasámi museii dan geavatlaš barggu čađahit seailluheami ráfáidahttojuvvon guovllus Nuortalašgili kulturbirrasis .
Ŋstsamisk museum er også tildelt midlene for skjøtsel og formidling ihht Sametingets budsjettvedtak .	Nuortasámi musea lea maiddái ožžon ruđaid seailluheapmái ja gaskkusteapmái Sámedikki bušeahttamearrádusa ektui .
Skjøtselen for begge områdene skal skje etter Sametingets vedtatte forvaltningsplan for områdene .	Goappašiid guovlluid seailluheapmi galgá čáđahuvvot Sámedikki mearridan hálddašanplána mielde guovlluid várás .
2.6 Rettigheter	2.6 Vuoigatvuođat
2.6.1 Finnmarksloven	2.6.1 Finnmárkkuláhka
Sametingsrådet har etter Sametingets plenum i mai informert Sametingets representanter om det pågående arbeidet i forhold til finnmarksloven .	Sámediggeráđđi lea maŋŋá Sámedikki dievasčoahkkima dieđihan Sámedikki áirasiidda barggu birra mii lea jođus finnmárkkulága ektui .
Det vises i den forbindelse til notat av 05.07.04 med vedlegg .	Dien oktavuođas čujuhit 05.07.04 beaiváduvvon notáhtii mildosiiguin .
24.06.04 var Sametinget i sitt andre møte med Stortingets Justiskomité i forbindelse med behandlingen av forslaget til ny finnmarkslov .	24.06.04 lei Sámedikkis nubbi čoahkkin Stuorradikki Justislávdegottiin ođđa finnmárkkuláhka árvalusa meannudeami ektui .
Sametinget har holdt fast ved at en klar forutsetning fra Sametingets side er at en finnmarkslov ligger innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Sámediggi lea doallan gitta das ahte Sámedikki čielga eaktun lea ahte finnmárkkuláhka lea čielga álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
Sametingets politiske delegasjon var president Sven-Roald Nystø , visepresident Ragnhild Nystad og gruppeleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe Egil Olli .	Sámedikki politihkalaš sáttagottis ledje presideanta Sven-Roald Nystø , várrepresideanta Ragnhild Nystad ja Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji Egil Olli .
Hovedinntrykket fra dette møtet er at konsultasjonene er konstruktive og foregår i en positiv ånd .	Váldooaidnu dán čoahkkima ektui lea dat ahte ráđđádallamat leat konstruktiivva ja čađahuvvojit positiivva vuoiŋŋas .
Neste møte mellom Sametinget og Stortingets Justiskomité er foreløpig ikke berammet .	Doaisttážii ii leat vuos mearriduvvon goas boahtte čoahkkin Sámedikki ja Stuorradikki Justislávdegotti gaskka galgá dollojuvvot .
Sametinget er i løpende kontakt med komiteen om dette .	Sámedikkis lea oktilaš oktavuohta lávdegottiin dán ektui .
2.6.2 Tanavassdraget	2.6.2 Deanu čázádat
Det var møte mellom sametingspresidenten , leder av Arbeiderpartiets sametingsgruppe , og ordførerne i Karasjok og Tana 29.06.04 om behandlingen av Tanalov .	29.06.04 dollojuvvi čoahkkin Sámedikki presideantta , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku jođiheaddji ja Kárášjoga ja Deanu sátnejođiheddjiid gaskka Deanulága meannudeami birra .
Det var enighet om følgende konklusjoner :	Čuovvovaš jurddabohtosiid ektui lei ovttamielalašvuohta :
Det arbeides målrettet for å få inn lovbestemmelser om rettigheter til og forvaltning av fiske i Tana gjennom konsultasjonene Sametinget har med Stortingets justiskomité .	Bargojuvvo ulbmillaččat dan ala ahte oažžut láhkamearrádusaid bivdovuoigatvuođaid ja bivddu hálddašeami birra Deanus Sámedikki ja Stuorradikki justislávdegotti gaskasaš ráđđádallamiid bokte
Nye lovbestemmelser må bygge på forslaget til Samerettsutvalget .	Ođđa láhkamearrádusat galget vuođđuduvvot Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa ala
Sametinget skal søke å holde kommunene orientert om arbeidet med dette temaet .	Sámediggi galgá geahččalit dieđihit gielddaide dán fáttá barggu birra
Kommunene kan ved behov bistå med faglige innspill i prosessen	Gielddat galget dárbbu mielde buktit fágalaš árvalusaid proseassas
Sametinget vil sende brev til Miljøverndepartementet og gjøre de oppmerksom på at rettigheter og forvaltning av fiske i Tana er ett av temaene i Sametinget konsultasjoner med Stortingets justiskomité	Sámediggi áigu sáddet reivve Birasgáhttendepartementii ja fuomášuhttit daidda ahte bivdovuoigatvuođat ja bivddu hálddašeapmi Deanus lea okta dain fáttáin maid birra Sámediggi ráđđádallá Stuorradikki justislávdegottiin .
2.7 Permanent Forum for urfolkssaker i FN	2.7 ON Eamiálbmotáššiid Bistevaš Forum
Rådsmedlem Johan Mikkel Sara og vararepresentant i Sametingets ungdomsutvalg , Marie Therese Nordsletta , deltok på den 3. sesjonen i Permanent Forum for urfolkssaker i FN , New York , i perioden 10.-14.05.04 .	Ráđđlahttu Johan Mikkel Sara ja Sámedikki nuoraidlávdegotti várreáirras , Marie Therese Nordsletta , oassálasttiiga ON Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma 3. sešuvnnas New Yorkas áigodagas 10.-14.05.04 .
Sametinget deltok i den norske delegasjonen .	Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagottis .
Delegasjonen , ledet av statssekretær Anders Eira , holdt et innlegg under tema kultur der man bl. a fremhevet behovet for økt bruk av samisk språk i offentlig sammenheng , samt viktigheten av å bruke samisk som originalspråk i samisk forskning .	Sáttagottis , man stáhtačálli Anders Eira jođihii , lei sáhkavuorru fáddán kultuvra , mas earret eará deattuhuvvui dárbu geavahit eanet sámegiela almmolaš oktavuođain , ja ahte lea deaŧalaš geavahit sámegiela vuođđogiellan sámi dutkamis .
Under innlegget ble det også sagt at Regjeringen , i likhet med Sametinget , anser det som viktig å verne om og å fremme samisk kultur .	Sáhkavuorus daddjojuvvui maiddái ahte Ráđđehusa mielas , nu mo Stuorradikki mielasge , lea deaŧalaš suodjalit ja ovddidit sámi kultuvrra .
Selv om vi har nådd langt i løpet av de siste 10 år , står vi overfor store utfordringer .	Vaikke vel leatge ovdánan ollu maŋimuš 10 jagis , de leat stuorra hástalusat .
Derfor vil samisk kultur få høy prioritet fremover , framholdt Eira for øvrig .	Danne vuoruhuvvo sámi kultuvra hui bajás boahtteáiggis , lasihii Eira .
2.8 Valg	2.8 Válga
2.8.1 Forskrifter	2.8.1 Láhkaásahusat
Kommunal- og regionaldepartementet har sendt utkast til valgforskrifter på høring med høringsfrist 08.10.04 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta lea sádden válgaláhkaásahusárvalusa gulaskuddamii gulaskuddanáigemeriin 08.10.04 .
Det kan blant annet være viktig å merke seg at fristen for registrering av samepolitisk enhet er foreslått til 02.01.05 . Ved valget i 2001 var denne fristen 01.02.01 , en måned senere .	Sáhttá earret eará leat deaŧalaš fuomášit ahte áigemearrin logahallat sámepolitihkalaš ovttadaga lea evttohuvvon 02.01.05. 2001 válggas dát áigemearri lei 01.02.01 , mánu maŋŋá .
Sametinget kan bestemme at hvert kjønn skal være representert med minst 40% blant de foreslåtte kandidatene på hver liste .	Sámediggi sáhttá mearridit ahte válgalisttain galget leat unnimustá 40 % evttohasain goappáge sohkabealis .
Et slikt vedtak må være truffet senest 1. desember året før valgåret , dvs. 1. desember i år .	Dakkár mearrádusa ferte dahkat maŋimustá juovlamánu 1. b. jagi ovdal válgajagi , dm . juovlamánu 1. b. dán jagi .
Det vises for øvrig til utkast til valgforskrifter som er oversendt alle representanter .	Muđui čujuhuvvo válgaláhkaásahusárvalussii , mii lea sáddejuvvon buot áirasiidda .
Disse er også tilgjengelig på Sametingets og Kommunal- og regionaldepartementets internettsider .	Dat leat maiddái fidnemis Sámedikki ja Gielda- ja guovlodepartemeantta interneahttasiidduin .
2.8.2 Kvinnekampanjen	2.8.2 Nissonkampánnja
Kampanjen for å øke kvinnerepresentasjonen fortsetter .	Kampánnja eanedit nissonovddastusa jotkojuvvo .
19.-20 oktober arrangeres det et motivajsonsseminar for kvinnelige representanter og kvinner som er tillitsvalgte i Sametingets politiske system .	Guokte doaibmabiju álggahuvvojit : Golggotmánu 19.-20. b. lágiduvvo movttiidahttinseminára nissonáirasiid ja Sámedikki politihkalaš vuogádaga luohttámušnussoniid várás .
Hensikten med seminaret er å motivere kvinner som allerede er i Sametinget til å gjøre en ekstra innsats i nominasjonsprosessen og i valgkampen .	Áigumuš seminárain lea movttiidahttit nissoniid , mat leat jo Sámedikkis , ražastit eanebuš nominašuvdnaproseassas ja válgagiččus .
Det andre tiltaket er en tilskuddsordning for de politiske partiene / gruppen på Sametinget .	Nubbi doaibmabidju lea doarjjaortnet Sámedikki politihkalaš bellodagaid / joavkkuid várás .
Målsetningen er å ansvarliggjøre partiene / listene i arbeidet med å få kvinner til å stille til valg , fortrinnsvis på topp på listene .	Ulbmilin lea bidjat ovddasvástádusa bellodagaide / listtaide das , ahte oažžut eanet nissoniid vuolgit evttohassan , vuosttažettiin listta bajimužžan .
2.8.3 Samemanntallet	2.8.3 Sámi jienastuslohku
I 2003 og 2004 er det registrert en økning i antall personer som ønsker å registrere seg i samemanntallet .	Oaidnit ahte 2003 ja 2004 lassánii daid olbmuid lohku , geat háliidit čálihuvvat sámi jienastuslohkui .
I første halvår av 2004 konstaterer vi at flertallet nyregistrerte er kvinner .	Mii gávnnahat ahte vuosttas jahkebealis 2004 ledje ođđa sisačáliheaddjiid gaskkas nissonat eanetlogus .
Antallet registrerte i samemanntallet er nå omkring 11.000 , mot 9.923 i valgåret 2001 .	Dál leat sullii 11.000 olbmo čálihan iežaset sámi jienastuslohkui , dan ektui go válgajagis 2001 lei lohku 9.923 .
Sametingsrådet er så langt fornøyd med resultatene av de informasjonstiltak som er satt inn for å rekruttere flere til samemanntallet og sametingsvalget siden 2001 og fram til nå .	Sámediggeráđđi lea dán rádjai duhtavaš daiguin diehtojuohkindoaibmabijuid bohtosiiguin , mat leat čađahuvvon oažžut eanebui čálihit iežaset sámi jienastuslohkui ja oassálastit sámediggeválggas 2001 rájes dássážii .
Tiltakene fortsetter denne høsten og våren 2005 .	Doaibmabijut jotkojuvvojit dán čavčča ja 2005 giđa .
2.9 Interreg	2.9 Interreg
Den økonomiske situasjonen i Interreg har endret seg fra at man nesten ikke hadde søknader , til at alle de statlige IR-midlene er blitt brukt opp i begge programmene .	Interrega ekonomalaš dilli lea rievdan dan rájes go eai lean measta ohcamatge , dassážiigo visot stáhta IR-ruđat geavahuvvojedje goappašiid prográmmas .
Denne situasjonen er kommunisert til Kommunal- og regional departementet , men KRD har ennå ikke gitt noen tilbakemelding om spørsmålet .	Dán dili leat dieđihan Gieldda- ja guolvodepartementii , muhto GGD ii leat vel vástidan áššái .
Det arbeides med å få til en økt bevilgning i 2005 ( fra de nasjonale utviklingsmidlene ) på minimum 1 mill pr delprogram .	Mii bargat dan ala ahte oažžut 2005 juolludeami ( našuvnnalaš ovddidanuđaid ) lassánit unnimustá 1 milj. ruvnnuin juohke oasseprográmmii .
2.10 Flytting av Sametingets kontor i Tromsø til Ája samiske senter , Kåfjord kommune	2.10 Sámedikki Romssa kantuvrra fárreheapmi Ája sámi guovddážii Gáivuona suohkanis
Ája samiske senter startet 30.08.04 delutbyggingen av sentret .	Ája sámi guovddáš álggahii 30.08.04 guovddáža oassehuksema .
De nyutbygde lokalene skal blant annet inneholde kontorlokaler for Sametinget .	Ođđa lanjain galget earret eará leat kántorlanjat Sámediggái .
Delutbyggingen planlegges ferdigstilt juli 2005 .	Oassehuksen plánejuvvo leat gárvvis suoidnemánus 2005 .
Sametinget har igangsatt en omstillingsprosess med tjenestemannsorganisasjonene i Sametinget for flytting av vårt tromsøkontor til Ája Sámi Guovvdaš i henhold til Sametinget vedtak i Sak 37/92 .	Sámediggi lea álggahan nuppástuhttinproseassa Sámedikki bargiidorganisašuvnnaiguin min Romssa kantuvrra fárreheami oktavuođas Ája sámi guovddážii Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 37/92 .
Det tas sikte på flytting seinhøsten / tidlig vinteren 2005 , dette på bakgrunn av medarbeidernes krav på rimelig tid til omstilling , samt praktiske forhold med hensyn til avvikling av arbeidstopp og feltsesong i barmarksperioden for kulturminneforvaltningen .	Áigumuš lea čađahit fárreheami maŋitčavčča / árradálvvi 2005 , danne go mielbargiin lea vuoigatvuohta oažžut govttolaš áiggi nuppástuhttimii , ja danne go ferte váldit vuhtii geavatlaš beliid go galgá loahpahit eanemus bargguid ja loahpahit kulturmuitohálddašeami gieddebargguid bievlaáigodagas .
3 Kunngjøring av nye saker – oppfølging	3 Ođđa áššiid dieđiheapmi - čuovvoleapmi
3.1 Rådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøtet sak 21/04	3.1 Dievasčoahkkimis áššis 21/04 almmuhuvvon ođđa áššiid čuovvoleapmi ráđi beales
Forslag 1 – 12 er sendt Sametingsrådet for videre behandling :	Evttohusat 1 – 12 leat sáddejuvvon Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái :
Forslag 1 Samene bestemmer selv over medlemskap i EU	Evttohus 1 : Sámit mearridit ieža EU lahttovuođas
Sametingsrådet tar utgangspunkt i at samene er et folk - et urfolk- med lang historisk tilknytning til egne områder .	Sámediggeráđđi váldá vuolggasaji das ahte sámit lea okta álbmot – eamiálbmot - mas lea guhkes historjjálaš oktavuohta iežas guovlluide .
Samene er anerkjent som urfolket i Norge og Norge er grunnlagt på territoriet til to folk - samer og nordmenn .	Sámit leat Norggas dohkkehuvvon eamiálbmot ja Norga lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala – sápmelaččaid ja norgalaččaid .
Rettighetsgrunnlaget for samene , som urfolk , er knyttet opp mot nasjonal lovgivning og Norges ratifisering av internasjonale konvensjoner .	Sámiid riektevuođđu eamiálbmogin lea čadnojuvvon našuvnnalaš láhkaaddimii ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid dohkkeheapmái Norggas .
Folkenes rett til selvbestemmelse er en vesentlig prinsipp og en grunnleggende rettighet , som er nedfelt i rettslig bindende internasjonale konvensjoner .	Álbmogiid iešmearridanriekti lea deaŧalaš prinsihppa ja vuođđovuoigatvuohta , rievttálaččat čatnevaš riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid mielde .
Sentralt i denne sammenheng er FN konvensjonene av 1966 om henholdsvis sivile og politiske rettigheter og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter .	Guovddážis dán oktavuođas leat 1966 mánnosaš ON-konvenšuvnnat siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja dasto ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra .
Urfolksrettigheter er ikke rettigheter samene har tiltatt seg eller er blitt tildelt av myndigheter i Norge .	Eamiálbmotvuoigatvuođat eai leat dakkár vuoigatvuođat maid sámit leat váldán alcceseaset dahje ožžon daid Norgga eiseválddiin .
Det handler ikke om hvorvidt myndigheter skal gi samene spesielle rettigheter eller ikke .	Ii leat sáhka das ahte galget go eiseválddit addit sámiide erenoamáš vuoigatvuođaid vai eai .
Derimot handler det om hvorvidt landets myndigheter skal anerkjenne rettigheter samene har som urfolk .	Baicce lea sáhka das ahte galget go riikka eiseválddit dohkkehit sámiid vuoigatvuođaid go dat lea eamiálbmot .
Samtidig som samene er et eget folk – urfolk , er de statsborgere av de respektive stater de bor i. .	Seammás go sámit lea sierra álbmot – eamiálbmot , de sii leat iežaset ássanriikka stáhtalahtut .
Medlemskap i Den europeiske union inngås av stater .	Stáhtat dahket lahttovuođašiehtadusa Eurohpá uniovnnain .
Gjennom Finlands og Sveriges medlemskap i EU , er en del av samene EU-medlemmer , og samene i Norge og Russland står utenfor .	Suoma ja Ruoŧa EU-lahttovuođa bokte lea oassi sámiin EU-lahtut , ja Norgga ja Ruošša beale sámit leat olggobealde .
Norges tilknytningsform til EU reguleres av EŊS-avtalen .	EØS-šiehtadus mudde Norgga čatnasanvuogi EU:i .
Dersom det i framtiden blir tale om å endre denne tilknytningsformen , må alle sider vedrørende samiske rettigheter og samenes interesser utredes nærmere i forhold til forpliktelser et EU-medlemskap på det angjeldende tidspunkt medfører .	Jus boahtteáiggis šaddá sáhka das ahte rievdadit dán čatnasanvuogi , de ferte buot beliid sámi vuoigatvuođaid ja sámi beroštumiid oktavuođas čielggadit lagabui daid geatnegasvuođaid ektui , maid EU-lahttovuohta dan áigemuttus geatnegahttá .
Dette for å skaffe til veie et best mulig beslutningsgrunnlag for de drøftelser som skal foretas i den sammenheng .	Dan fertet dahkat vai oažžut buoremus mearridanvuođu daidda digaštallamiidda , maid dalle ferte čađahit .
De folkerettslige sider i forhold til samiske rettigheter , som representanten peker på , vil i tillegg til en rekke andre forhold , være sentrale i denne sammenheng .	Álbmotrievttálaš bealit sámi vuoigatvuođaid ektui , maidda áirras čujuha , šaddet lassin máŋgga eará dilálašvuođaide deaŧalaččat dán oktavuođas .
Forslag 2 og forslag 3 : Utvidelse av SUFs virkeområde	Evttohus 2 ja evttohus 3 : Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viiddideapmi
Spørsmålet om utvidelse av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde er blitt fremmet både i Sametinget og fra kommunalt hold gjennom fattede vedtak .	Sámi ovddidanfoandda eanadieđalaš doaibmaguovllu viiddidanášši lea ovddiduvvon sihke Sámedikkis ja gielddaid beales mearrádusaid bokte .
Både Sør-Varanger , Loppa , Nordkapp , Lyngen og Sørreisa har søkt om å komme med innenfor fondets virkeområdet .	Mátta-Várjjat , Láhppi , Nordkapp , Ivgu ja Ráisavuotna leat ohcan siskkildeami foandda doaibmaguvlui .
Likeledes er det kommet forespørsler om å regulere virkeområdet også i noen andre kommuner .	Dasto leat boahtán jearaldagat muddet doaibmaguovllu maiddái muhtun eará gielddain .
Det tas sikte på å fremme saken for Sametingets plenum i november d.å. .	Áigumuššan lea ovddidit ášši Sámedikki dievasčoahkkimii skábmamánus dán jagi .
Saken er under behandling og det innhentes opplysninger om kommunale næringsplaner , demografiske forhold m.v. som skal danne grunnlag for behandlingen av saken i Sametinget .	Ášši lea meannuduvvomin ja vižžojuvvojit dieđut gielddalaš ealáhusplánain , demográfalaš beliid j.d. birra mat galget leat vuođđun ášši meannudeapmái Sámedikkis .
Med reviderte og nye retningslinjer for fondet tar en sikte på at eventuell ny utvidelse av virkeområdet vil bli gjort gjeldende for 01.01.2005 .	Áigumuššan lea ahte foandda ođasmahttojuvvon ja ođđa njuolggadusat gustogohtet 01.01.2005 main mielde vejolaš doaibmaguovllu ođđa viiddideapmi .
Spørsmålet må også ses i sammenheng med budsjettbehandlingen for 2005 .	Ášši ferte maid geahčaduvvot jagi 2005 bušeahta meannudeami ektui .
Forslag 4 : Sametingets uttalelse om kultur og læring ( St. meld nr. 30 ( 2003-2004 )	Evttohus 4 : Sámedikki cealkámuš kultuvrra ja oahppama birra ( Sd. dieđáhus nr. 30 ( 2003-2004 )
Sametinget har hatt møte med stortingskomiteen før Stortinget behandlet Stortingsmeldingen .	Sámedikkis lea leamaš čoahkkin stuorradikki lávdegottiin ovdal go Stuorradiggi meannudii Stuorradiggedieđáhusa .
I etterkant har Sametingsrådet i brev av 04.06.04 gjort en henvendelse til utdanningsministeren hvor man bla ber om at grendeskoler skal ha særskilte økonomiske bevilgninger .	Maŋŋá lea Sámediggeráđđi čállán oahpahusministtarii 04.06.04 reivve ja lea dan bokte earret eará bivdán giliskuvllaide sierra ekonomalaš juolludusaid .
Forsalg 5 : Samisk forskningsprogram	Evttohus 5 : Sámi dutkanprográmma
Sametingsrådet er bekymret for konsekvensene ved at Norges forskningsråds ( NFR ) Program for samisk forskning er planlagt nedlagt ved utgangen av 2005 .	Sámediggeráđđi lea fuolastuvvan daid váikkuhusaid geažil go Norgga dutkanráđi Sámi dutkanprográmma lea plánejuvvon heaittihuvvot jagi 2005 loahpas .
Sametingsrådet ønsket opprinnelig et tiårig program for samisk forskning .	Sámediggeráđđi sávai álgoálggus logijagi prográmma sámi dutkama várás .
Regjeringen mente at det femårige programmet som løper ut neste år skulle dekke mye av de områdene det foreslåtte tiårsprogrammet tok til orde for .	Ráđđehus oaivvildii ahte dan viđajagáš prográmmas mii nohkká boahtte jagi galge leat mielde ollu dat suorggit mat ledje evttohuvvon logijagi prográmmas .
Sametingsrådet har i brev av 08.03.04 til Norges forskningsråd foreslått at Program for samisk forskning må utvides med ytterligere fem år .	Sámediggeráđđi lea 08.03.04 beiváduvvon reivves Norgga dutkanráđđái evttohan ahte Sámi dutkanprográmma viiddiduvvo vel viđain jagiin .
Dette vil sikre nødvendige midler til samisk forskning og medføre forutsigbarhet for samiske forskere .	Dát sihkarastášii dárbbašlaš ruđaid sámi dutkamii ja addá einnostan vejolašvuođa sámi dutkiide .
Samisk forskning er nødvendig for å sikre ei bærekraftig utvikling av det samiske samfunn og vil også gi oss en dypere kulturforståelse , samt gi befolkningen forøvrig økt innsikt i samiske samfunnsforhold .	Sámi dutkamii lea dárbu go galgá sihkkarastit ceavzilis sámi servodaga ovdáneami ja dasto addá dat midjiide maiddái čiekŋaleabbo kulturáddejumi , ja álbmogii muđui buoret geahčastaga sámi servodatdiliid birra .
Norges forskningsråd skriver i sitt svarbrev av 16.04.04 : ” vi kan allerede nå signalisere at det ikke ligger an til en avslutning av Forskningsrådets engasjement når det gjelder samisk forskning ” .	Norgga dutkanráđđi lea 16.04.04 beaiváduvvon reivves čállán : » vi kan allerede nå signalisere ahte de ikke ligger an til en avslutning av Forskningsrådets engasjement når de gjelder samisk forskning » .
Sametingsrådet har påpekt overfor Norges forskningsråd at forskning på samisk språk må styrkes .	Sámediggeráđđi lea čujuhan Norgga dutkanráđđái ahte dutkama sámegillii ferte nannet .
Dette har også Sametingsrådet gitt innspill på i forbindelse med planleggingen av den kommende St.meld. om forskning som skal behandles i Stortinget våren 2005 .	Dasa lea Sámediggeráđđi maiddái buktán árvalusaid boahttevaš Stuorradiggedieđáhusa dutkama birra plánema oktavuođas , mii galgá meannuduvvot Stuorradikkis giđđat 2005 .
Sametingsrådet har gitt uttrykk for at det bør opprettes et fast program for samisk forskning innenfor Norges forskningråd , men NFR har avvist dette fordi de ikke opererer med noen faste prosjekter .	Sámediggeráđđi lea dovddahan ahte galggašii ásahuvvot bissovaš sámi dutkanprográmma Norgga dutkanráđis , muhto dat lea hilgon evttohusa go dain eai leat makkárge fásta prošeavttat .
Sametingsrådet arbeider også for at det på sikt skal opprettes et eget nordisk samisk forskningsråd som vil kunne bidra til ei vesentlig økning i disponible midler for samisk forskning .	Sámediggeráđđi bargá maiddái dan ala ahte áiggi mielde galgá ásahuvvot sierra davviriikkalaš sámi dutkanráđđi mii sáhtášii geavahit eanet ruđa sámi dutkamii .
Regjeringen har gitt tydelige signaler på at stadig større deler av forskningmidlene skal knyttes til kvalitetskriterier .	Ráđđehus lea addán čielga signálaid das ahte dađistaga stuorát oassi dutkanruđain galgá čadnojuvvot kvalitehtaeavttuide .
Dette gjelder også for samisk forskning .	Dát guoská maiddái sámi dutkamii .
Derfor vil Sametingsrådet arbeide for å få tilført økte ressurser til samisk høyere utdanning slik at rekruttering til samisk forskning sikres i ei tid da det blir stadig hardere kamp om forskningsmidler .	Danne áigu Sámediggeráđđi bargat dan ala ahte biddjojuvvojit eanet resurssat sámi alit ohppui vai rekrutteren sámi dutkamii sihkkarastojuvvo dál goas šaddá stuorát ja stuorát gilvu dutkanruđaid alde .
Forslag 6 : Samisk videregående skole og reindriftsskole mister studieretninger	Evttohus 6 : Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla masset oahpposurggiid
Utdanningsdepartementet innvilget kr 2,53 mill. til de to samiske videregående skolene i mai 2004 .	Oahpahusdepartemeanta juolludii 2,53 miljon ruvnno dien guovtti sámi joatkkaskuvlii miessemánus 2004 .
Sametingsrådet har derfor tro på at denne saken nå er løst .	Danne lea Sámedikkis jáhkku ahte dát ášši dál lea čoavdášuvvan .
Forslag 7 : Nasjonalparker	Evttohus 7 : Álbmotmeahcit
Sametingsrådet er enig i at de nåværende fredningsforskriftene for Reisa og Ŋvre Anarjohka nasjonalpark på ingen måte tar nødvendig høyde for at dette er sentrale samiske områder .	Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis ahte dáláš ráfáiduhttinláhkaásahusat Ráissa ja Bajit Anárjoga álbmotmeahci ektui eai man ge láhkái vuhtii váldde dan ahte dat leat guovddáš sámi guovlluin .
Det samme kan imidlertid sies om alle nasjonalparker og landskapsvernområder i samiske områder , som f. eks Ŋvre Dividalen , Saltfjellet – Svartisen , Rago og Gressåmoen .	Seamma sáhttá dattetge dadjat buot álbmotmehciid ja eatnadatsuodjalanguovlluid birra , nugo omd. Øvre dividalen , Sáltoduottar-Svartisen , Rago ja Gressåmoen birra .
Sametingsrådet mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av alle tidligere vedtatte fredningsforskrifter i samiske områder .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte ferte ollislaččat geahčadit buot daid ovdal mearriduvvon ráfáiduhttinláhkaásahusaid sámi guovlluin .
Før dette gjøres må det imidlertid være etablert klare retningslinjer om verneprosesser i samiske områder .	Ovdal go dán sáhttá dahkat , de fertejit dattetge ásahuvvot čielga njuolggadusat sámi guovlluid suodjalanproseassaide .
Sametinget har en pågående dialog med Miljøverndepartementet som søker å få i stand slike retningslinjer .	Sámediggi lea gulahallamin Birasgáhttendepartemeanttain mii geahččala ráhkadit dáid njuolggadusaid .
Sametingsrådet har også i brev av 12.08.04 bedt om et møte med Statsråd Knut Arild Hareide hvor verneplanarbeid i samiske områder ønskes drøftet som eget tema .	Sámediggeráđđi lea maiddái 12.08.04 beaiváduvvon reivves bivdán čoahkkima stáhtaráđiin Knut Arild Hareide , man ektui sávaldahkan lea ságastallat sámi guovlluid suodjalanplánabarggu birra sierra fáddán .
Forslag 8 : Reintallet i Vest-Finnmark	Evttohus 8 : Oarje-Finnmárkku boazologu birra
Sametingsrådet mener det er viktig at arbeidet med soneinndeling ikke utsettes mer enn nødvendig .	Sámediggeráđđi mielas lea dehálaš ahte orohatjuohkin ii maŋiduvvo eambbo go dárbbašlaš .
Avklarte grenseforhold skaper trygghet i næringa og er konfliktforbyggende .	Čielggaduvvon rájit dagahit oadjebasvuođadili ealáhussii ja eastadit riidduid .
Reindriftsforvaltning har opprettet et eget prosjektkontor som arbeider med reintalltilpassingen .	Boazodoallohálddahus lea ásahan sierra prošeaktakántuvrra mii bargá dušše boazologu heivehemiin .
Det vil ikke være naturlig for Sametinget å utnevne et eget utvalg som skal vurdere hvorvidt det er grunnlag til videre arbeidet .	Ii leat lunddolaš ahte Sámediggi nammada sierra lávdegotti mii galgá veardidit lea go vuođđu viidáset bargui .
Sametinget har oppnevningsmyndighet til reindriftens styringsorganer og har tillit til at de vil løse disse utfordringene på best mulig måte .	Sámedikkis lea nammadanvuoigatvuohta boazodoalu stivrenorgánaide ja luohttá dasa ahte sii čovdet váttisvuođaid buoremus lágiid mielde .
Det er viktig med nær dialog med reindriftsnæringen og at man oppnår god oppslutning for de nødvendige tiltakene .	Lagas gulahallan boazodoalloealáhusain lea dehálaš , ja ahte eatnasat dorjot daid dárbbašlaš doaimmaid .
Sametinget vil oppfordre styringsorganene om å avsette menneskelige og økonomiske ressurser til kommunikasjonsprosessen og samarbeidet med næringen .	Sámediggi ávžžuha stivrenorgánaid juolludit olmmošlaš ja ekonomalaš resurssaid ealáhusa gulahallamii ja ovttasbargui .
Sametinget vil også oppfordre styringsorganene om å ruste opp reinbeitedistriktene slik at de har nødvendige ressurser og kapasitet til å følge opp spørsmål og utfordringer i arbeidet med reintallstilpassingen .	Sámediggi maid ávžžuha stivrenorgánaid ruđalaččat nannet orohagaid vai sis leat dárbbašlaš resurssat ja návccat čuovvolit daid gažaldagaid ja hástalusaid mat čuožžilit boazologu heiveheami barggus .
Sametinget er opptatt av at reindriftsnæringen ( styringsorganene , siidaene og distriktene ) skal få økt myndighet i interne forhold som reintall , intern fordeling av reinbestanden og intern disponering av beitearealer .	Sámediggi háliida ahte boazodaolloealáhus ( stivrenorgánat , siiddat ja orohagat ) galgá oažžut stuora iešmearridanválddi siskkáldas áššiin nugo boazolohku , guohtoneatnamiid siskkáldas juohkin ja guohtoneatnamiid siskkáldas geavaheapmi .
Dette vil Sametingsrådet følge opp i konsultasjonene med regjeringen vedr .	Dán áigu Sámediggi čuovvolit go ráđđehusain ráđđádallá boazodoallolága ođasmahttima birra .
En forutsetning for å lykkes med reintalltilpassingen er at den nye reindriftsloven blir ferdigstilt og trer ikraft .	Eaktun lihkostuvvat boazologu heivehemiin lea ahte ođđa boazodoalloláhka gárvvistuvvo ja doaibmagoahtá .
Forslag 9 : Retningslinjer til samefolkets fond	Evttohus 9 : Sámeálbmotfoandda njuolggadusat
Viser til sak 30/04 - Retningslinjer for Samefolkets fond	Čujuhit áššá 30/04 - Sámeálbmotfoandda njuolggadusat
Forsalg 10 : Nedsette utvalg som skal se på situasjonen til fastboende samer	Evttohus 10 : Nammadit lávdegotti , mii galgá geahčadit dáloniid dili
Det er foreslag om at det nedsettes et utvalg som skal se på situasjonen som de fastboende samer har i forhold til utmarkshøsting og tilgang på naturressurser .	Lea evttohuvvon nammadit lávdegotti , mii galgá geahčadit dáloniid vejolašvuođa ávkkástallat meahcceresurssaiguin ja beassat viežžat luondduresurssaid .
I tillegg innebærer forslaget at utvalget bør finne en løsning slik at den fastboende samiske befolkning kan bruke motorkjøretøy i sine områder , samt mulighet til bygging av gammer / hytter i områder brukt i generasjoner .	Dan lassin mielddisbuktá evttohus ahte lávdegoddi berre gávdnat čovdosa vai dálonat sáhttet geavahit mohtorfievrruid guovlluineaset , ja vel vejolašvuođa hukset gođiid / barttaid dain guovlluin , maid sii leat geavahan buolvvaid čađa .
Forslaget inneholder aktuelle problemstillinger .	Evttohusas leat áigeguovdilis čuolbmačilgehusat .
Spørsmålet om identifisering og anerkjennelse av samiske rettigheter og muligheter til å høste utmarksressursene er sentrale problemstillingene i forbindelse med arbeid med av finnmarksloven .	Sámi vuoigatvuođáid dovdán ja dohkkeheapmi ja meahcceresurssaiguin ávkkástallan leat guovddáš čuolbmačilgehusat finnmárkkuláhkabarggu oktavuođas .
I sak 21/03 vedtok Sametinget bl.a. :	Áššis 21/03 mearridii Sámediggi earret eará ahte :
” Samiske utmarksnæringer og bruksmåter , særskilt kombinasjonsbruk , er viktige for å bevare , utvikle og sikre den samiske kulturen og må derfor anerkjennes og lovfestet . ”	» Sámi meahcceealáhusaid ja geahusvugiid , erenoamážit lotnolasdoaluid , lea dehálaš sámi kultuvrra suodjaleapmái , oddideapmái ja sihkkarastimii , ja danne fertejit dat dohkkehuvvot ja lágain suddjejuvvot . »
Når det gjelder spørsmålet om barmarkskjøring har Sametingsrådet gitt en uttalelse om dette i forbindelse med Finnmark fylkeskommunes prosjekt ” Barmarkskjøring i Finnmark ” .	Bievlavuodjima birra lea Sámediggi addán cealkámuša Finnmárkku fylkkagieldda prošektii “ Bievlavuodjin Finnmárkkus » .
I uttalelsen sies det :	Cealkámušas daddjo ahte :
” Sametinget er av den prinsipielle oppfatning at motorferdsel i utmarka må reguleres etter lokale forhold .	» Sametinget er av den prinsipielle oppfatning ahte motorferdsel i utmarka må reguleres etter lokale forhold .
Barkmarksløyper bør i størst mulig grad legges til eller i tilknytning til allerede eksisterende ferdselsårer og veier .	Barkmarksløyper bør i størst mulig grad legges til eller i tilknytning til allerede eksisterende ferdselsårer og veier .
Barmarksløypene bør ha som formål å lette tilgangen til tradisjonelle høstingsområder for befolkningen i de lokalsamfunn som tradisjonelt har brukt områdene .	Barmarksløypene bør ha son formål å lette tilgangen til tradisjonelle høstingsområder for befolkningen i de lokalsamfunn son tradisjonelt har brukt områdene .
Barmarkskjøring vil i sum kunne virke til naturødeleggelser , også i sentrale samiske områder .	Barmarkskjøring vil i sum kunne virke til naturødeleggelser , også i sentrale samiske områder .
Slik sett er barmarkskjøring på sikt med på å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur .	Slik sett er barmarkskjøring på sikt med på å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur- .
Samtidig er barmarkskjøring for mange en måte å oppnå kontinuitet i utmarksbruk og utmarkshøsting .	Samtidig er barmarkskjøring for mange en måte å oppnå kontinuitet i utmarksbruk og utmarkshøsting .
Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid , og motorferdsel er ett uttrykk for det .	Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid , og motorferdsel er ett uttrykk for de .
På den ene siden kan økt motorferdsel svekke naturgrunnlaget for samisk kultur .	På den ene siden kan økt motorferdsel svekke naturgrunnlaget for samisk kultur- .
På den andre vil motorferdsel for ganske mange være med på å styrke og videreutvikler den samiske kulturell identiteten .	På den andre vil motorferdsel for ganske mange være med på å styrke og videreutvikler den samiske kulturelle identiteten .
Dette er et svært viktig perspektiv å ha med seg i utforming og praktisering av retningslinjer , samt den videre debatt om barmarkskjøring ” .	Dette er et svært viktig perspektiv å ha med seg i utforming og praktisering av retningslinjer , samt den videre debatt om barmarkskjøring » .
Sametingsrådet ser det ikke som hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å nedsette et eget utvalg for å arbeide med problemstillingene , men vil følge opp rettighetsspørsmålene i arbeidet med finnmarksloven .	( Sámedikki vuođđooaidnu lea ahte mohtorjohtolaga mehciin ferte heivehallat báikkálaš diliide . Bievlaluottaid berre nu guhkás go vejolaš bidjat dakko gokko leat jo johtolagat ja geainnut .
Rettigheter til gamme / hytte innenfor tradisjonelle høstningsområder er spørsmål som henger naturlig sammen med rettighetsproblematikken .	Bievlaluottaid ulbmil berre leat álkidit báikegottiid álbmoga beassama daidda árbevirolaš ávkkástallanguovlluide , maid sii árbevirolaččat leat geavahan .
Når det gjelder barmarkskjøring vil dette være spørsmål som Sametingsrådet vil følge opp i tida fremover .	Oppalohkái sáhttá bievlavuodjin billistit luonddu , maiddái guovddáš sámi guovlluin .
Forslag 11 : Tapt skolegang	Nu lea bievlavuodjin mielde raššudeamen sámi kultuvrra luondduvuđđosa guhkit áiggi vuollái .
Viser til sak 38/04 St. meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener	Seammás lea bievlavuodjin máŋgasii vuohki mo oažžut meahccedoalu ja meahcceresurssaiguin ávkkástallama joatkašuvvat . Eanadaga geavaheapmi ja lagašvuohta lundui lea rievdan áiggi mielde , ja mohtorjohtolat lea mearkan dasa .
Forslag 12 : Tilbudene ved Skånland videregående må bevares	Nuppi bealis sáhttá mohtorjohtolat raššudit sámi kultuvrra luondduvuđđosa .
Ved Skånland videregående skole er to klasser nedlagt fra denne høsten , en grunnkursklasse ( Gk ) og en videregående kurs 1 - klasse ( Vk1 ) .	Vuoigatvuođat hukset gođiid / barttaid árbevirolaš ávkkástallanguovlluin leat gažaldagat mat čatnasit lunddolaččat vuoigatvuođaáššái .
Skolen har fortsatt en grunnkursklasse og en Vk1-klasse .	Skuvllas lea ain vuođđokursaluohkká ja Jk1-luohkká .
Nedleggelsen har ikke innvirket på samisktilbudet ved skolen .	Heaittiheapmi ii leat váikkuhan skuvlla sámegiel fálaldaga .
En forutsetning for nedleggelsen var at samisktilbudet ikke skulle bli redusert .	Eaktun heaittiheapmái lei ahte sámegiel fálaldat ii galgan vuoliduvvot .
Skolen har inneværende skoleår 14 elever som har valgt samisk som første- , andre- eller C-språk og 7 elever som har valgt samisk kulturkunnskap .	Skuvllas leat dán skuvlajagi 14 oahppi geat leat válljen sámegiela vuosttaš- , nubbi- dahje C-giellan ja 7 oahppi geat leat válljen sámi kulturmáhtu .
I følge skolen vil det være potensiale til ytterligere flere elever som ønsker samisk som C-språk .	Skuvla muitala ahte doppe leat eanet oahppit geat dáidet háliidit sámegiela C-giellan .
Skolen mener at samisktilbudet ikke er redusert , men heller styrket siden skolen er med i prosjektet ” Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms ” , som er en følge av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune .	Skuvla oaivvilda ahte sámegiel fálaldat ii leat vuoliduvvon , muhto baicce nannejuvvon dannego skuvla lea mielde prošeavttas “ Prošeakta sámi kulturmáhtu joatkkaskuvllain » , mii lea boađusin Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana gaskasaš ovttasbargošiehtadusas .
Sametingsrådet drøftet denne saken med Skånland og Evenes kommuner i et møte 21.06.04 .	Sámediggeráđđi ságaškuššá dán ášši Skániid ja Evenášši suohkaniiguin čoahkkimis 21.06.04 .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble behandlet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sven-Roald Nystø , saksordfører	1 Sven-Roald Nystø áššeovddideaddji
2 Magnhild Mathisen Johan Mikkel Sara	2 Magnhild Mathisen Johan Mikkel Sara
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
3 Roger Pedersen Ragnhild Lydia Nystad	3 Roger Pedersen Ragnhild Lydia Nystad
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 Berit Ranveig Nilssen Sven-Roald Nystø	4 Berit Ranveig Nilssen Sven-Roald Nystø
5 Terje Tretnes Johan Mikkel Sara	5 Terje Tretnes Johan Mikkel Sara
Anders Urheim	Anders Urheim
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Olaf Eliassen Per Solli	6 Olaf Eliassen Per Solli
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
7 Anders Urheim Johan Mikkel Sara	7 Anders Urheim Johan Mikkel Sara
8 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes	8 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
9 Per A. Bæhr Randi A. Skum	9 Per A. Bæhr Randi A. Skum
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
10 Steinar Pedersen	10 Steinar Pedersen
11 Klemet Erland Hætta	11 Klemet Erland Hætta
12 Johan Mikkel Sara	12 Johan Mikkel Sara
13 Ann-Mari Thomassen	13 Ann-Mari Thomassen
14 Janoš Trosten	14 Janoš Trosten
15 Josef Vedhugnes	15 Josef Vedhugnes
16 Henrik Eriksen	16 Henrik Eriksen
17 Ragnhild Lydia Nystad	17 Ragnhild Lydia Nystad
18 Olav Dikkanen	18 Olav Dikkanen
19 Jon Erland Balto	19 Jon Erland Balto
20 Magnhild Mathisen	20 Magnhild Mathisen
21 Ove Johnsen	21 Ove Johnsen
22 Berit Alette Utsi	22 Berit Alette Utsi
23 Ragnhild Lydia Nystad	23 Ragnhild Lydia Nystad
24 Steinar Pedersen	24 Steinar Pedersen
25 Sven-Roald Nystø	25 Sven-Roald Nystø
Terje Tretnes ( til forretningsorden )	Terje Tretnes ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametingsrådets beretning om virksomheten tas til etterretning .	Sámediggiráđi doaibmadieđáhus váldojuvvui diehtun .
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 15.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 22. beaivvi 2004 dii. 15.00 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 34/04	Ášši 34/04
Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden đ 11	Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
39 Arkivsaksnr. 2004003939	39 Arkiiváššenr. 2004003943
Saken påbegynt 22. september 2004 kl. 15.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 15.25 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 14.09.04 Representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe Samisk reiselivssatsing	1 14.09.04 Áirras Magnhild Mathisen , BB sámediggejoavku Sámi mátkkoštusealáhusáŋgiruššamat
II Spørsmål og svar	II Gažaldagat ja vástádusat
Spørsmål 1 fra representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe	Gažaldat 1 , áirasa Magnhild Mathisen bokte , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Samisk reiselivssatsing	Sámi mátkkoštusealáhusáŋgiruššamat
I samiske områder ligger det et stort potensiale i utviklingen av reiselivet blant annet som en tilleggsnæring til eksisterende næringsliv .	Sámi guovlluin leat stuorra vejolašvuođat mátkkoštusealáhusa ovddideami oktavuođas earret eará lassiealáhussan dáláš ealáhusaide .
Reiseliv , og særlig det som betegnes som småskala reiselivsvirksomhet tilpasset bygdene , åpner for interessante muligheter .	Mátkkoštusealáhus , ja erenoamážit dat mii gohčoduvvo smávva mátkkoštusealáhusdoaibman ja mii lea heivehuvvon giliide , rahpá miellagiddevaš vejolašvuođaid .
Samisk kulturopplevelse kan bli en enda viktigere del av det samlede tilbudet innen reiselivet i fremtiden .	Sámi kulturvásihus sáhttá šaddat ain deaŧaleabbo oassi ollislaš fálaldagain mátkkoštusealáhusa siskkobealde boahtteáiggis .
Sametinget skal være en viktig premissleverandør i utviklingen av denne næringen .	Sámediggi galgá leat deaŧalaš eavttuidbiddji dán ealáhusa ovdánahttimis .
Mitt spørsmål til Sametingsrådet er :	Mu gažaldat Sámediggeráđđái lea :
Hvilke prioriteringer har Sametingsrådet gjort med hensyn til utarbeidelse av en reiselivsplan , dette med siktemål å utvikle reiselivet til en attraktiv samisk næring ?	Makkár vuoruhemiid lea Sámediggeráđđi dahkan mátkkoštusealáhusplána ráhkadeami ektui , dainna áigumušain ahte ovddidit mátkkoštusealáhusa geasuheaddji sámi ealáhussan ?
Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden đ 11 – Samisk reiselivssatsing – Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe	Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul - Áŋgiruššan sámi mátkkoštusealáhusain – Bargiidbellodaga sámedikkejoavkkus áirasa Magnhild Mathisen bokte
I reiselivsnæringen er det en økende etterspørsel etter opplevelsesprodukter basert på samisk kultur- og levemåte .	Mátkkoštusealáhusas jearahišgohtet eanet ja eanet dakkár vásihusbuktagiid maid vuođđun leat sámi kultur- ja eallinvuogit .
Markedet etterspør opplevelser , aktiviteter og informasjon med samisk innhold , noe som kan skape næringsmuligheter i samiske lokalsamfunn .	Márkan jearrá vásihusaid , doaimmaid ja dieđuid sámi sisdoaluin , ja dat sáhttá buktit sámi báikegottiin ealáhusaide vejolašvuođaid .
Samisk kultur vil være et bærende element i utviklingen av reiselivet i nord .	Sámi kultuvra lea guoddi oassi mátkkoštusealáhusa ovdánahttimis davvin .
Produktfokus må dreie seg om å tilby opplevelser og aktiviteter , helst i kombinasjon med mat- og kulturformidling .	Buktagiid oktavuođas ferte deattuhit vásihusaid ja doaimmaid fállama , áinnas borramuš- ja kulturgaskkustemiin lotnolaga .
Sametinget fikk utarbeid en samisk reiselivsplan i 1999 , og på denne bakgrunn er det vedtatt en reiselivspolitikk som slår fast prinsippene for en samisk reiselivssatsing .	Sámediggi ráhkadahtii sámi mátkkoštusealáhusplána 1999:s , ja dan vuođul lea mearriduvvon mátkkoštusealáhuspolitihkka mas sámi mátkkoštusealáhusáŋgiruššamiid prinsihpat nannejuvvojit .
Den skal bygge på ekthet og troverdighet som ivaretar et etisk nivå i samsvar med samiske interesser , levesett , normer og skikker .	Dat galget vuođđuduvvot eaktivuhtii ja jáhkehahttivuhtii vai etihkalaš dássi gozihuvvo dávistettiin sámi beroštumiide , eallinvuohkái , norpmaide ja dábiide .
Dette kan best sikres gjennom styring og engasjement fra det samiske miljøet lokalt , regionalt og nasjonalt .	Dien sáhttá sámi biras ieš buoremusat sihkkarastit báikkálaččat , guvllolaččat ja našuvnnalaččat stivremiin ja áŋgiruššamiin .
Bruk av samiske kulturuttrykk i reiselivssammenheng er det viktig å ta hensyn til at de som står bak samiske produkter er folk med samisk kulturell kompetanse og kunnskap .	Deaŧalaš lea vuhtii váldit sámi kulturdovdomearkkaid geavaheami mátkkoštusealáhusoktavuođas nu ahte sii guđet márkanastet sámi buktagiid leat dakkár olbmot geain lea kultuvrralaš gelbbolašvuohta ja máhtolašvuohta .
Næringen er arbeidsintensiv og vil kunne være en virksomhet hvor potesialet for ytterlige sysselsetting er tilstede .	Dát ealáhus gáibida ollu návccaid ja das leat vejolašvuođat addit vel ain eanet barggolašvuođa .
Spesielt gir veksten i natur- og kulturbasert turisme muligheter for å utvikle småskala-reiseliv i bygdene .	Erenoamážit buktá luonddu- ja kulturvuođus turismma lassáneapmi vejolašvuođaid ovddidit unnibuš mátkkoštusealáhusaid giliin .
Gjennom de virkemidler Sametinget disponerer gis det støtte til både investeringer og kompetanseoppbygging i samarbeid med andre relevante samarbeidspartnere .	Daid váikkuhangaskaomiid bokte maid Sámediggi hálddaša addojuvvo doarjja sihke investeremiidda ja gelbbolašvuođa huksemii ovttas eará guoskevaš ovttasbargo oasálaččaiguin .
På den måten er Sametinget med på å fremme en reiselivsutvikling med basis i samisk kultur og samfunn .	Dáinna lágiin lea Sámediggi mielde ovddideamen dakkár mátkkoštusealáhusaid mat leat vuođđuduvvon sámi kultuvrii ja servodahkii .
Reiseliv er i dag også et av arbeidsområdene i Samisk parlamentarisk råd og på det arktiske plan .	Mátkkoštusealáhus lea maiddái okta bargosuorgi Sámi parlamentáralaš ráđis ja arktálaš dásis .
Næringen preges av mange småbedrifter som er i en utviklingsfase .	Ealáhusas leat ollu unnibuš fitnodagat mat leat ovdánahttindásis .
Kampen om kundene er stor og det er en viktig utfordring å være skikkelig synlig i markedet og kunne tilby de produktene som etterspørres .	Gilvu oččodit kundáriid lea stuoris ja deaŧalaš hástalussan leat albmaláhkai oidnosis márkanis ja sáhttit fállat daid buktagiid mat jerrojuvvojit .
Hver for seg er bedriftene for små til klare dette på egenhånd , slik at Sametinget prioritererer arbeidet med å tilrettelegge for samarbeid i nettverk både lokalt , regionalt og nasjonalt .	Oktonassii leat fitnodagat menddo unnit nagodit dán ieža , nu ahte Sámediggi vuoruha barggu láhčit ovttasbarggu fierpmádagas sihke báikkálaččat , guvllolaččat ja našuvnnalaččat .
I utvikling av reiselivsplaner vil Sametinget spille an aktiv rolle som tilrettelegger for utvikling i nært samarbeid med fylker og regionale reiselivsselskaper med hensyn både til kompetanse , produktutvikling og markedsorientering .	Mátkkoštusealáhusplánaid ovddideami oktavuođas áigu Sámediggi doaibmat aktiivvalaččat ja áigu lagaš ovttasbargguin fylkkaiguin ja guovlulaš mátkkoštusealáhusservviiguin ovddidit sihke gelbbolašvuođa , buvttaovddideami ja márkaniid .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Saken ble behandlet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Magnhild Mathisen	1 Magnhild Mathisen
2 Sven-Roald Nystø	2 Sven-Roald Nystø
3 Magnhild Mathisen	3 Magnhild Mathisen
4 Sven-Roald Nystø	4 Sven-Roald Nystø
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Se pkt. III.	Geahča čuoggá III.
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 15.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahku čakčamánu 22. b. 2004 dii. 15.30 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 35/04	Ášši 35/04
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
19 Arkivsaksnr. 2004003940	19 Arkiiváššenr. 2004003944
Saken påbegynt 22. september 2004 15.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 15.30 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 21.09.04 Steinar Pedersen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Ordningen med dobbel økonomisk støtte til NSR må avvikles	1 21.09.04 Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Duppal ruhtadoarjjaortnet NSR:i ferte heaittihuvvot
2 21.09.04 Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Laks- og ørretkonsesjoner i Musken , Tysfjord kommune	2 21.09.04 Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat Moskkis Divttasvuona suohkanis
3 21.09.04 Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Utvidelse av Samisk utviklingsfonds virkeområde	3 21.09.04 Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viiddideapmi
4 21.09.04 Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Årets idrettsutøver i Sápmi i Norge	4 21.09.04 Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Dán jagáš faláštalli Norgga beale sámis
5 21.09.04 Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Idrettstipend – juniorer	5 21.09.04 Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Faláštallanstipeanda – nuorahaččat
6 21.09.04 Josef Vedhugnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe Politireformen	6 21.09.04 Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Politiijareforbma
7 21.09.04 Terje Tretnes , Samefolkets parti og Samer bosatt i Sør Regjeringen ønsker å fjerne behovsprøvingen på taxi-løyve	7 21.09.04 Terje Tretnes , Sámeálbmot bellodat ja Sámit lulli-Norggas Ráđđehus háliida sihkkut dárboárvvoštallama taksi-doaibmalohpái
8 21.09.04 Jon Erland Balto og Jánoš Trosten , NSR ’ s samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe Samisk idrettsmelding	8 21.09.04 Jon Erland Balto ja Jánoš Trosten , NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat Sámi valáštallandieđáhus
9 21.09.04 Olaf Eliassen , NSR samarbeidsgruppe Indre Finnmark politidistrikt	9 21.09.04 Olaf Eliassen , NSR ovttasbargojoavku Sis-Finnmárkku politiijaguovlu
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Forslag 1 , representant Steinar Pedersen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 1 , áirras Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Ordningen med dobbel økonomisk støtte til NSR må avvikles .	Duppal ruhtadoarjjaortnet NSR:i ferte heaittihuvvot
Motivering :	Ákkasteapmi :
Norske Samers Riksforbund mottar i dag økonomisk støtte fra Sametinget , både som kulturorganisasjon og politisk parti .	Norgga Sámiid Riikasearvi oažžu odne ruhtadoarjaga Sámedikkis , nu go kulturorganisašuvdnan ja politihkalaš bellodahkan .
Organisasjonsstøtten dreier seg om mer enn en million kroner pr. år , og bidrar til at	Organisašuvdnadoarjja lea badjel miljovnna jahkásaččat , ja das čuovvu ahte duohta kulturorganisašuvnnaide šaddá heajut dilli .
Det samiske demokratiet kan vanskelig være tjent med at man innenfor Sametingssystemet opererer med doble økonomiske støtteordninger til seg selv - ordninger som for øvrig er helt ukjente innenfor , organsisasjons- og partilivet for øvrig .	Sámi demokrátiijii ii dáidde boahtit buorrin go Sámediggi iežas systema siskkobealde bargá duppal ruhtadoarjjaortnegiin alccesis – dakkár ortnegat leat dasa lassin apmasat organisašun- ja bellodateallimis muđui .
Forslag til vedtak :	Mearrádusárvalus :
Sametinget konstaterer at Sametingsrådet ennå ikke har fremmet noen vurdering av problematikken omkring organisasjonsstøtte til organisasjoner som også er politiske partier , selv om dette allerede ble lovt for fire år siden	Sámediggi oaidná ahte Sámediggeráđđi ii leat vel ovddidan árvvoštallama čuolmmas mii guoská organisašuvdnadoarjagii organisašuvnnaide , mat maid leat politihkalaš bellodagat , vaikko dát lohpiduvvui juo njeallje jagi áigi .
I og med at Sametingsrådet ikke har vist noen aktiv vilje til å fremme eller belyse saken , finner Sametinget at man ut fra de viktige prinsipielle sidene i forhold til demokrati og organisasjonsliv , vil gå inn for følgende :	Go Sámediggeráđis ii oro leahkime hállu ovddidit ja čuvget ášši , de Sámediggi – dehálaš prinsihpalaš beliid jelgii mat gusket demokrátiijii ja organisašuneallimii – dáhttu čuovvuvačča :
Ordningen med at enkelte organisasjons- / partienheter mottar støtte fra Sametinget både som kulturorganisasjon og politisk parti , avvikles fra om med budsjettåret 2005 .	Ortnet , mas soames organisašun- / bellodatovttadagat ožžot doarjaga Sámedikkis nu go kulturorganisašuvdnan ja politihkalaš bellodahkan , heaittihuvvo 2005 bušeahttajagi rájes .
Forslag 2 , representant Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 2 , áirras Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Laks- og ørretkonsesjoner i Musken , Tysfjord kommune	Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat Moskkis Divttasvuona suohkanis
Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmet under plenum i mai 2002 forslag om presiserende merknader / forslag til forskrifter for nevnte vederlagsfrie konsesjoner , at Sametinget understreker bl.a. at det ved tildelingen av konsesjoner må det legges vekt på hvorvidt søker oppfyller intensjonene i den opprinnelige formålsparagrafen , i tillegg til de vanlige kriterier nedfelt bl.a. i akvakulturloven ( kompetanse , kapital og lokaliteter ) .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku árvalii miessemánu dievasčoahkkimis 2002 aiddostahttit namuhuvvon mávssekeahtes konsešuvnnain ahte Sámediggi deattuha earret eará dan ahte konsešuvnnaid addima oktavuođas ferte leat deaŧalaš dat ahte ollašuhttá go ohcci álgoálgosaš ulbmilparagráfa áigumušaid , lassin daid dábálaš eavttuide , mat leat biddjojuvvon ee. akvakultuvralágas ( gelbbolašvuohta , kapitála ja lanjat ) .
Videre fremmet Arbeiderpartiets sametingsgruppe at det må være realisme i de forslag som konsesjonssøkerne fremmer og at søkers mulighet til å realisere tiltakene tas med i betraktning , samt at tiltakene bør være i overensstemmelse med de behov som er reelle og uttrykt bl.a. i daværende kommunedelsutvalg for Hellemofjordens behandlinger av saken .	Dasto árvalii Bargiidbellodaga sámediggejoavku ahte ferte leat realisma konsešuvdnaohcciid árvalusain ja ahte ohcci vejolašvuohta duohtandahkat doaibmabijuid váldojuvvojit mielde árvvoštallamii , ja ahte doaibmabijut berrejit dávistit duohta dárbbuide , mat bohtet ovdan ee. dalá Oarjevuona gieldaoasselávdegotti áššemeannudeamis .
Videre fremmet Arbeiderpartiets sametingsgruppe i forslaget at Sametinget skulle kreve at for Musken-konsesjonene burde kvinner oppfordres til å søke og at Sametinget uttrykker tilfredshet med at Fiskeridepartementet ikke foreslår at det betales vederlag for Musken-konsesjonene .	Viidáseappot ovddidii Bargiidbellodaga sámediggejoavku árvalusas ahte Sámediggi galggai gáibidit ahte Moski-konsešuvnnaid oktavuođas berrii ávžžuhit nissoniid ohcat ja ahte Sámediggi dovddaha duhtavašvuođa dainna ahte Guolástusdepartemeanta ii evttot ahte galgá máksit buhtadusa Moski-konsešuvnnain .
Sametinget har avgitt en rekke uttalelser , som av 14.09.2001 og ny uttalelse av 14.06.2002 .	Sámediggi lea buktán máŋga cealkámuša , nugo 14.09.2001 ja ođđa cealkámuša 14.06.2002 .
I forbindelse med den nasjonale utlysningen av slike konsesjoner , fastsatte Fiskeridepartementet 21. juni 2002 særskilte forskrifter for tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjøvann til Musken i Tysfjord kommune .	Dákkár konsešuvnnaid riikkalaš almmuhemiid oktavuođas mearridii Guolástusdepartemeanta geassemánu 21. b. 2002 sierra láhkaásahusaid konsešuvnnaid addimii Moskkis Divttasvuona suohkanis luosaid ja dápmohiid biepmama oktavuođas borramušguollin mearračázis .
I motsetning til de nasjonale konsesjonene , ble disse gitt vederlagsfritt , som innebar en samlet besparelse for konsesjonæren på 10 millioner kroner .	Mii lei nuppe láhkái go riikkalaš konsešuvnnaid oktavuođas , de addojuvvojedje dát konsešuvnnat nuvttá , mii mearkkašii 10 miljon ruvdnosaš seastu konsešuvdnaoažžuide .
Av forskriftene og merknader framgår formål , virkeområde , utlysning , innhold i søknaden , vilkår som må oppfylles ved tildeling , gebyr , vilkår ved eventuell overdragelser / endringer i forutsetninger for tildelingen m.v.	Láhkaásahusain ja mearkkašumiin bohtet ovdan ulbmilat , doaibmaguovllut , almmuheapmi , ohcama sisdoallu , juolludaneavttut maid ferte ollašuhttit , divadagat , eavttut vejolaš eretaddima / juolludeami eavttuid rievdadeami oktavuođas jna.
Formålet med konsesjonene er å bidra til å styrke det lulesamiske samfunnet i Musken og Hellemofjorden i Tysfjord kommune , fastsatt gjennom egne forskrifter for disse konsesjonene .	Konsešuvnnaid ulbmil lea váikkuhit nannet Moskki ja Oarjevuona julevsámi servodaga Divttasvuona suohkanis ja lea mearriduvvon dáid konsešuvnnaid sierra láhkaásahusain .
Departementet har utarbeidet presiserende merknader til forskriftene , der det understrekes at :	Departemeanta lea ráhkadan aiddostahtti mearkkašumiid láhkaásahusaide , main deattuhuvvo ahte :
” Formålet med tildeling av to konsesjoner til Tysfjord kommune , er å styrke det lulesamiske samfunnet Musken .	« Formålet med tildeling av to konsesjoner til Tysfjord kommune , er å styrke de lulesamiske samfunnet Musken .
Tildelingen har til hensikt å bidra til at det skapes varige og sikre arbeidsplasser i Muskensamfunnet .	Tildelingen har til hensikt å bidra til ahte de skapes varige og sikre arbeidsplasser i Muskensamfunnet .
Samtidig skal etableringen bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetting og vekst for på denne måten opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø . ”	Samtidig skal etableringen bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetning og vekst for på denne måten opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø » ( mearkkašupmi 1. paragráfii Ulbmilat )
( merknad til đ 1 Formål ) .	Seammás galgá ásaheapmi veahkehit nannet vuođu viidáset ássamii ja ovdáneapmái nu ahte muđui rašis julevsámi kultuvra- ja giellabiras bisuhuvvo ja ovdána . )
Fiskeridepartementet antar at Sametinget er fornøyd med utfallet av denne saken , jamfør brev av 25.11.2002 .	Guolástusdepartemeanta jáhkká ahte Sámediggi lea duhtavaš dán ášši bohtosiin , geahča 25.11.2002 beaiváduvvon reivve .
Videre har Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) i brev til Fiskeridepartementet av 02.07.2001 klargjort hvilke vilkår som bør knyttes til konsesjonstildelingen .	Viidáseappot lea Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) 02.07.2001 beaiváduvvon reivves Guolástusdepartementii čielggadan makkár eavttuid berre bidjat konsešuvdnaaddimii .
KRD klargjør vektleggingen av at tildelingen av disse to konsesjonene bør ha som effekt at det skapes varige og sikre arbeidsplasser i Muskensamfunnet , og at etableringen skal bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetning og vekst for på denne måte å opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø .	GGD deattuha ahte dán guovtti konsešuvnna addin berre mielddisbuktit ahte ásahuvvojit bistevaš ja sihkkaris bargosajit Moskki servodahkii , ja ahte ásaheapmi galgá veahkehit nannet vuođu viidáset ássamii ja ovdáneapmái nu ahte muđui rašis julevsámi kultuvra- ja giellabiras bisuhuvvo ja ovdána .
KRD uttrykker klare forventninger til at målsetningene med konsesjonene oppfylles og at angitte målsettinger skal kunne realiseres med den næringslivssatsning en tildeling av to opprettskonsesjoner representerer .	GGD dovddaha čielga vuordámušaid dasa ahte konsešuvnna ulbmilat galget ollašuvvat ja ahte biddjojuvvon eavttuid galgá sáhttit ollašuhttit dainna ealáhusáŋgiruššamiin , mii lea guovtti biebmankonsešuvnnas .
Kommunal- og regionaldepartementet klargjør tilleggsvilkår i nevnte brev til Fiskeridepartementet , eksempelvis at konsesjonæren forpliktes til å etablere og finansiere de infrastrukturtiltak virksomheten krever og øvrig tilpliktes å delta i finansieringen av forskjellige tiltak / anlegg enten ved direkte bidrag eller ved avsetning til fond som kommunen disponerer .	Gielda- ja guovlodepartemeanta čielggada lasseeavttuid namahuvvon reivves Guolástusdepartementii , ovdamearkka dihtii ahte konsešuvdnaoažžut leat geatnegahttojuvvon ásahit ja ruhtadit daid vuođđostruktuvra doaibmabijuid , maid doaibma gáibida , ja muđui geatnegahttojuvvojit leat mielde ruhtadit sierranas doaibmabijuid / rusttegiid jogo njuolgga doarjjan dahje sajustemiin suohkana hálddašan fondii .
Gjennom Fiskeridirektoratets ankebehandling etter tildelingen i april 2003 , mener direktoratet at det er gjennomført en forsvarlig saksbehandling og oppfølgelse av tildelingen .	Guolástusdirektoráhta guoddalusmeannudeamis maŋŋá juolludeami cuoŋománus 2003 , oaivvilda direktoráhtta ahte juolludeamis lea leamaš dohkálaš áššemeannudeapmi ja čuovvoleapmi .
Blant annet anses det som dokumentert og sannsynliggjort at konsesjonæren har en kapital- og kredittilgang på over 21 millioner kroner .	Earret eará adno duođaštuvvon ja lea jáhkehahtti ahte konsešuvdnaoažžus lea vejolaš fidnet badjel 21 miljon ruvdnosaš kapitála ja kredihta .
Videre mener direktoratet at konsesjonæren gjennom vilkårene i tilsagnet er bundet til å følge opp selskapets skisserte planer i deres søknad , herunder også lokalt eierskap .	Viidáseappot oaivvilda direktoráhtá áhte konsešuvdnaoažžu juolluduseavttuid bokte lea čadnojuvvon čuovvut daid plánaevttohusaid , mat ledje searvvi ohcamis , dás maiddái báikkálaš eaiggátvuođa .
Eksempelvis gjelder dette drift av butikk i bygdesenteret Musken , planlagt barnehagevirksomhet , fiskemottak , samisk akvakulturopplæring , bygging av komplett kai / landbase investering og finansiering av datautstyr og nettverk for Musken skole , bredbåndsutbygging til Musken , initiering og iverksettelse av veiutbygging fra Musken til Jo-Sommerseth , forbedret vanntilførsel i Ytre Musken .	Ovdamearkka dihtii guoská dát buvdadoaimmaheapmái giliguovddážis Moskkis , plánejuvvon mánáidgárdedoibmii , guollevuostáiváldimii , sámi akvakultuvraoahpaheapmái , ollislaš brugga / gáddebása huksemii , Moskki skuvlla dihtoriid ja fierpmádaga háhkamii ja ruhtadeapmái , diehtošávahaga huksemii Moskái , geaidnohuksema álggaheapmái ja čađaheapmái Moskkis Jo-Gidádibmii , čáhcefievrrideapmái olggut Moskái .
Det synes som om en rekke av disse vilkårene ikke er oppfylte .	Orru leamen nu ahte ollu dáin eavttuin eai leat ollašuhttojuvvon .
Ingen nye tiltak er påbegynt , etter det Sametinget kjenner til .	Ii oktage ođđa doaibmabidju leat álggahuvvon Sámedikki dieđu mielde .
Konsesjonæren har tvert i mot lagt ned butikken i Musken og flyttet en av selskapets ansatte og selskapets kontor ut av Musken .	Konsešuvdnaoažžu lea baicce heaittihan buvdda Moskkis ja sirdán ovtta searvvi bargiin ja searvvi kantuvrra eret Moskkis .
Sametinget ber derfor Sametingsrådet bidra overfor sentrale myndigheter og departementet til at konsesjonæren oppfyller konsesjonsvilkårene , i tråd med intensjonene og forskrifter for tildelingen av disse vederlagsfrie konsesjonene – slik at man oppfyller de samfunnsnyttige formål som ble fastsatt ved denne tildelingen .	Danne bivdá Sámediggi Sámediggeráđi oaččuhit guovddášeiseválddiid ja departemeantta váikkuhit ahte konsešuvdnaoažžu ollašuhttá konsešuvdnaeavttuid dáid mávssekeahtes konsešuvnnaid juolludemiid áigumušaid ja láhkaásahusaid mielde – vai ollašuvvet dat servodatávkkálaš ulbmilat , mat leat biddjojuvvon dán juolludeapmái .
Forslag 3 , representant Anders Urheim , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 3 , áirras Anders Urheim , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Utvidelse av Samisk Utviklingsfonds virkeområde	Sámi ovddidanfoandda doaibmaguovllu viiddideapmi
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametinget snarest mulig innlemmer hele Tysfjord , Hamarøy og Ballangen kommuner i Samisk Utviklingsfonds virkeområde .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá ahte Sámediggi jođáneamos lági mielde lahttuda olles Divttasvuona , Hábmera ja Bállága suohkaniid Sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui .
Forslag 4 , representant Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 4 , áirras Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Årets idrettsutøver i Sápmi i Norge	Dán jagáš faláštalli Norgga beale sámis
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår at det opprettes en egen post på Sametingets budsjettet for 2005 beregnet til årets idrettsutøver .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha ahte Sámediggi ásaha sierra poastta iežas jagi 2005 bušehttii dan jagáš faláštalli várás .
Prisen tildeles en idrettsutøver som på en positiv måte har representert det samiske folket i idrettssammenheng .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo muhtun faláštallái gii lea positiivvalaččat ovddastan sámi álbmoga faláštallamiid oktavuođas .
Det utarbeides egne statutter for prisen .	Ráhkaduvvojit sierra njuolggadusat bálkkašumi juohkimii .
Forslag 5 , representant Magnhild Mathisen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 5 , áirras Magnhild Mathisen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Idrettstipend - juniorer	Faláštallanstipeanda - nuorahaččat
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår at Sametinget oppretter et eget idrettstipend for juniorer .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha ahte Sámediggi ásaha sierra faláštallanstipeandda nuorahaččaide .
Dette med formål å stimulere barn og unge til å satse på idrett .	Dán ulbmil galgá leat movttiidahttit mánáid ja nuoraid áŋgiruššat faláštallamiin .
Sametingsrådet utarbeider retningslinjene for stipendet , disse fremlegges til godkjenning i plenum i 2005 .	Sámediggeráđđi ráhkada stipeandanjuolggadusaid , maid dievasčoahkkin galgá dohkkehit jagi 2005:s .
Forslag 6 , representant Josef Vedhugnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 6 , áirras Josef Vedhugnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavku :
Politireformen	Politiijareforbma
Sametinget krever at Sametinget tas med i den videre behandlingen av Politireformen og at lensmannsdistriktene i samiske områder opprettholdes på minst dagens nivå	Sámediggi gáibida ahte Sámediggi váldojuvvo mielde politiijareforpma viidáset gieđahallamii ja ahte sámi guovllu lensmánnebiiret bisuhuvvojit juobán otná doaibmadásis
Sametinget viser til det arbeidet som politiets ulike organer gjennomfører med ulike forslag om bl.a. gjennomgang og forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen , forslag til sammenslåinger av driftsenheter , lensmannsdistrikter og samlokalisering av de minste tjenestesteder mv.	Sámediggi čujuha dan bargui maid politiija iešguđet orgánat čađahit ja mas leat iešguđet árvalusat , e.e. doaibmaovttadagaid struktuvrra guorahallamii ja rievdadanevttohusaide , doaibmaovttadagaid , leansmánnebiiriid ja unna virgesajiid ovttastahttinevttohusaide jna.
Sametinget viser til at ” de minste ” driftsenhetene ofte lokalisert til befolkningstynne områder , herunder de samiske områdene .	Sámediggi čujuha dasa go dat » unnimus » doaibmaovttadagat dávjá leat doppe gos leat unnimus olbmot , nugo sámi guovlluin .
Sametinget er bekymret dersom politiservicen blir nedlagt , eller sentralisert til større enheter med dertil redusert tilgjengelighet for publikum i samiske bosettingsområder .	Sámedikkis lea oalle surru das ahte politifuolahus heaittihuvvo , dehe ahte čohkke unna ovttadagažiid stuoribun ja sámi guovlluid olbmuin de šaddá guhkit mátki lagamus leansmánnekantuvrii .
Sametinget ber Sametingsrådet behandle saken om Politireformen så snart som mulig .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi gieđahallat ášši politiijareforpma birra farggamusat .
Sametinget vil anbefale at dagens organisasjonsstruktur , og tjenesteytelse fra lensmannskontorene i de samiske områdene opprettholdes og styrkes .	Sámediggi rávve ahte otná organisašunstruktuvra ja virgedássi sámi guovlluid lensmánnekántuvrrain bisuhuvvo ja nannejuvvo .
Forslag 7 , representant Terje Tretnes , Samefolkets parti og Samer bosatt i Sør :	Árvalus 7 , áirras Terje Tretnes , Sámeálbmot bellodat ja Sámit Lulli-Norggas
Regjeringen ønsker å fjerne behovsprøvingen på taxiløyve	Ráđđehus háliida sihkkut dárboárvvoštallama taksi-doaibmalohpái
Det foreligger nå ett høringsutkast sendt fra samferdselsdepartementet . Som kort fortalt går ut på å fjerne behovsprøvingen for taxier for hele landet .	Johtalusdepartemeanta lea sádden gulaskuddamii álgoevttohusa , mas evttohit sihkkut dárboárvvoštallama taksi-doaibmalobiide olles riikkas .
Høringsfristen er september 2004 .	Gulaskuddanáigemearri lea čakčamánus 2004 .
Ved å fjerne behovsprøvingen ( deregulering ) kan alle starte med drosjer nesten hvor som helst , det fjerner også kjøreplikten ( Helg og – helligdager samt natt kjøring ) .	Dárboárvvoštallama sihkkun váikkuha ahte juohkehaš sáhttá álgit taksiin vuodjit measta vaikko gos , dat sihkku vuodjingeatnegasvuođa ( vahkkoloahppa- , bassebeaive- ja idjavuodjin ) .
Man er heller ikke pliktig å være tilknyttet en sentral .	Ii leat geatnegasvuohta čadnojuvvot makkárge guovddážii .
Historisk sett er behovsprøvingen tilstede for å sikre et godt og stabilt tilbud i hele landet .	Historjjálaččat lea dárboárvvoštallan ásahuvvon sihkkarastin dihte buori ja dássedis fálaldaga olles riikkas .
Drosjeløyve medfører en kjøreplikt , helg- helligdager samt natt-kjøring .	Taksi-doaibmalohpi mielddisbuktá vuodjingeatnegasvuođa , vahkkoloahppa- , bassebeaive- ja idjavuodjima .
Og næringen er underlagt forskrifter om maksimal pris – med unntak av større byer .	Dát ealáhus ferte čuovvut láhkaásahusaid alimus hattiid birra – earret stuorát gávpogiin .
Høringsutkastet går imot distriktenes interesser i ønsket om ” frie ” etableringer , frie priser og ingen kjøreplikt , dette er anbefalt brukt som virkemiddel for bl.a. økt konkurranse .	Álgoevttohus ii čuovo guovlluid sávaldaga go háliida friija álggahemiid , friija hattiid , ja ii ge galgga leat vuodjingeatnegasvuohta , dat leat ávžžuhuvvon geavahuvvot gaskaoapmin e.e. oažžut gilvolassáneami .
I distriktene vet man at konkurransene og mulighetene i yrket er små , og sett opp mot ønsket om et godt og stabilt tilbud til befolkningen bør dette veie tyngst som argument mot deregulering .	Guovlluin dihtet ahte ealáhusas leat unnán gilvovejolašvuođat , ja jus háliida ahte álbmot galgá oažžut buori fálaldaga , de berrešii dat leat stuorimus ággan muddemiid sihkkuma vuostá .
Ŋnsket fra drosjenæringen i distriktene er derfor at dagens ordning videreføres .	Guovlluid taksiealáhusa sávaldat lea ahte dálá ortnet bisuhuvvo .
I Sverige ble dette gjennomført noe som førte til at prisene steg med 30% .	Ruoŧas čađahuvvui dát , ja dat váikkuhii 30% haddelassáneami .
Et annet argument mot dereguleringen er behovsprøving for turvogn , i Finnmark er det ingen turvogner utenom drosjenæringen som er tilpasset funksjonshemma , derfor vil denne gruppen være tapere i distriktene .	Eará ágga manne ferte bisuhit muddemiid dárboárvvoštallamiiguin sáhttobiillaide lea ahte Finnmárkkus eai leat eará sáhttobiillat go taksibiillat mat leat heivehuvvon doaimmashehttejuvvon olbmuide , danne lea guovlluin dát joavku mii šaddá gillát .
Sametinget mener at behovsprøvingen i distriktene videreføres og at eventuelt deregulering kun gjennomføres i større byer .	Sámediggi oaivvilda ahte dárboárvvoštallan guovlluin bisuhuvvo , ja jus muddemiid galgá sihkkut , de dat čađahuvvo stuorát gávpogiin .
Dette for å sikre befolkningen i distriktene et godt og stabilt drosjetilbud .	Dán evttohit vai guovlluid álbmogii sihkkarastejuvvo buorre ja dássedis taksifálaldat .
Forslag 8 , representant Jon Erland Balto og representant Jánoš Trosten , NSR ’ s samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe :	Árvalus 8 , áirras Jon Erland Balto ja áirras Jánoš Trosten , NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat :
Samisk idrettsmelding	Sámi valáštallandieđáhus
NSRs samarbeidsgruppe og SP ber Sametingsrådet om å sette i gang arbeidet med en Samisk idrettsmelding .	NSR ovttasbargojoavku ja GB dáhttu Sámediggeráđi álggahit barggu Sámi valáštallandieđáhusain .
Forslag 9 , representant Olaf Eliassen , NSR samarbeidsgruppe :	Árvalus 9 , áirras Olaf Eliassen , NSR ovttasbargojoavku :
Indre Finnmark politidistrikt	Sis-Finnmárkku politiijaguovlu
NSR , SP og samarbeidsgruppe mener at det bør opprettes et eget politidistrikt for Indre Finnmark , etter mønster av Indre Finnmark tingsrett .	NSR , Guovddášbellodat ja ovttasbargojoavku oaivvildit ahte galggašii ásahuvvot sierra Sis-Finnmárkku politiijaguovlu , Sis-Finnmárkku diggegoddemálle mielde .
Vi ser med bekymring på forslaget over nye lensmannsdistrikt fra politimesteren i Vest-Finnmark der samiske lensmannsdistrikt blir avsluttet og overflyttet til ” norske ” lensmannsdistrikt .	Mii oaidnit fuolastumiin Oarje-Finnmárkku politimeaštára evttohusa ođđa lensmanneguovlluid ektui man oktavuođas sámi lensmanneguovllut heaittihuvvojit ja sirdojuvvojit » norgalaš » lensmanneguovlluide .
Hvis dette forslaget blir en realitet vil det kunne medføre at rettsikkerheten til den samiske befolkningen ikke blir ivaretatt i den grad den burde .	Jos dát evttohus čađahuvvo , de sáhttá dat mearkkašit dan ahte sámi álbmoga riektesihkarvuohta ii gozihuvvo nugo dat galggašii .
Det må være et absolutt krav om at politiet ved kontakt med befolkningen behersker språket og har kjennskap til samisk rettsoppfatning , sedvaner , kultur og levemåter .	Ferte leat vealtameahttun gáibádussan ahte politiija go lea oktavuohta álbmogii , máhttá sámegiela ja dovdá sámi riekteáddejumi , boares vieruid , kultuvrra ja eallinvugiid .
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái :
Forslag 1 behandles i plenum .	Árvalus 1 meannuduvvo dievasčoahkkimis .
Forslag 2 – 9 oversendes Sametingsrådet for videre behandling .	Árvalus 2 – 9 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 ble forkastet med 20 stemmer .	Árvalus 1 hilgojuvvui 20 jienain .
Forslag 2 – 9 ble enstemmig vedtatt oversendt til Sametingsrådet for videre behandling .	Árvalus 2 – 9 mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Steinar Pedersen Olaf Eliassen	1 Steinar Pedersen Olaf Eliassen
2 Steinar Pedersen	2 Steinar Pedersen
3 Anders Urheim Geir Tommy Pedersen	3 Anders Urheim Geir Tommy Pedersen
Simon Ivar Andersen	Ivar Simon Andersen
Anders Urheim	Anders Urheim
4 Magnhild Mathisen	4 Magnhild Mathisen
5 Josef Vedhugnes	5 Josef Vedhugnes
6 Terje Tretnes	6 Terje Tretnes
7 Jon Erland Balto Janoš Trosten	7 Jon Erland Balto Janoš Trosten
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
8 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi	8 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Steinar Pedersen , til forr. orden	Steinar Pedersen , čoahkkinortnegii
9 Svein-Roald Nystø	9 Sven-Roald Nystø
Terje Tretnes , til forr. orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
Per Solli , til forr. orden	Per Solli , čoahkkinortnegii
Magnhild Mathisen , til forr. orden	Magnhild Mathisen , čoahkkinortnegii
Steinar Pedersen , til forr. orden	Steinar Pedersen , čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Forslag 2 – 9 ble enstemmig vedtatt oversendt til Sametingsrådet for videre behandling .	Árvalusat 2 – 9 mearriduvvui ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 16.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 16.40 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 36/04	Ášši 36/03
Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst og fjordområdene	Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddu ja vuotnaguovlluin
Arkiv SF- 411 Arkivsaksnr. 2004000300	Arkiva SF- 411 Arkiiváššenr. 2004000300
Saken påbegynt 23. september 2004 kl.09 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 09.00 .
Fiskeriminister Svein Ludvigsen holdt innlegg til Sametinget .	Guolástusministar Svein Ludvigsen doalai ságastallama Sámediggái .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 082/04	1 Sámediggeráđi ášši R 082/04
2 Plenum Sametingets vedtak i fiskerisaker 1990-2003	2 Dievasčoahkkin Sámedikki mearrádusat guolástusáššiin 1990-2003
3 04/927 - 23 Norut NIBR Finnmark Kjønn og etnisitet i fiskeripolitikken	3 04/927 - 23 Norut NIBR Finnmark Kjønn og etnisitet i fiskeripolitikken
4 04/300 – 7 16.08.2004 Sametingsrådet Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst og fjord områdene	4 04/300 – 7 16.08.2004 Sámediggeráđđi Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddo- ja vuotnaguovlluin .
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 082/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 082/04
Nærings- og kulturkomiteen 21.09.2004 NKK 006/04	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.09.2004 EKL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 36/03	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 36/03
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget tar til orientering Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområder og støtter de forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehtun Sámedikki dieđáhusa guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran sámi guovlluin ja doarju dieđáhusa vuoruhanevttohusaid mat bohtet ovdan dieđáhusas .
Merknader fra komiteen	Lávdegotti mearkkašumit
Komiteen , med medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Jarle Jonassen , Ann Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Janos Trosten , fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Steinar Pedersen , Sverre Andersen , Per Solli , fra SfB / SBS Johan Mikkel Sara , fra SVF , Ove Johnsen , fra Senterpartiets sametingsgruppe Olaf Eliassen og Flyttsamelista / Høyre Per A. Bæhr er tilfreds med Sametingsrådets og Sametingets fiskeriutvalgets prioriteringer som er skissert i Sametingets melding om fiske som kultur og næring i kyst – og fjordområdene .	Lávdegottis , NSR ovttasbargojoavkku lahtuin , Jarle Jonassen , Ann-Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Jánoš Trosten , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , Steinar Pedersen , Sverre Andersen , Per Solli , SfB / SBSa bealis Johan Mikkel Sara , SVFa bealis Ove Johnsen , Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus Olaf Eliassen ja Johttisámilisttas / Olgešbellodagas Per A. Bæhr
Prioriteringene er i samsvar med de signaler som Sametinget tidligere har påpekt og lagt vekt på i fiskeripolitiske debatter i plenum .	Vuoruheamit čuvvot daid signálaid , maid Sámediggi ovdal lea čujuhan ja deattuhan guolástuspolitihkalaš divaštallamiin dievasčoahkkimiin .
Komiteen vil understreke følgende :	Lávdegoddi deattuha čuovvovačča :
1 ) Folk i de kyst – og fjordsamiske områder har smertelig måttet oppleve at norsk fiskeripolitikk bit for bit har fratatt folk retten til å livnære seg av de marine ressursene .	1 ) Sámi riddo- ja vuotnaguovlluid ássit leat bahčavuođain ferten vásihit ahte Norgga guolástuspolitihkka lea veahážiid mielde rivven sin vuoigatvuođa ávkašuvvat mearraresurssaiguin .
Nærhet til fiskeressursene må gi rett - og Nord-Norges historiske andel må tilbakeføres landsdelen .	Lagašvuohta guolleresurssaide galgá addit vuoigatvuođaid – ja Davvi-Norgga historjjálaš oassi galgá ruovttoluotta riikkaoassái .
Det tradisjonelle fjordfisket i kombinasjon med andre næringer er en viktig bærer av den sjøsamiske kulturen og en forutsetning for bosetting i disse områdene .	Árbevirolaš vuotnabivdu lotnolasat eará ealáhusaiguin lea deaŧalaš mearrasámi kultuvrra joatkimii ja eaktun dáid guovlluid ássamii .
Sametinget aksepterer ikke at folk systematisk blir fratatt retten til å drive fisket .	Sámediggi ii dohkket ahte olbmuin vuogádatlaččat váldojuvvojit eret bivdovuoigatvuođat .
Den urett som ble begått mot småskalafiskere da disse ble frarøvet retten til fiske mot slutten av åttitallet må få en rettferdig utgang , og folk som ble fratatt muligheten til en reell inntekt av fiske , må få den tilbake .	Dan vearrivuođa , mii dahkkojuvvui smávvaguolásteddjiid vuostá go sis váldojuvvui eret bivdovuoigatvuohta gávccilotlogu loahpageahčen , ferte njulget vuoiggalažžan , ja dat olbmot , geain váldojuvvui eret duohta vejolašvuohta oažžut dietnasa guollebivddus , fertejit oažžut ruovttoluotta dan vejolašvuođa .
2 ) Komiteen understreker for at tilgangen til bruk av sjøallmenningen og sjøarealene er en stor arealutfordring i de sjøsamiske områdene .	2 ) Lávdegoddi deattasta ahte beassat geavahit oktasašmearraguovlluid ja mearraareálaid lea stuorra areálahástalus mearrasámi guovlluin .
Komiteen mener at kyst og fjorbefolkningens rett til bruk av sjøarealene må sees i sammenheng med tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder .	Lávdegoddi oaivvilda ahte riddo- ja mearraguovlluid ássiid vuoigatvuohta beassat geavahit mearraareálaid čatnasa guolástusvuoigatvuođaid ruovttoluottaaddimii sámi riddo- ja vuotnaguovlluide .
3 ) Komiteen mener at den norske fiskeriforvaltningen ikke er i samsvar med nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner som forplikter staten Norge til å bidra til å sikre det næringsmessige grunnlaget for sjøsamisk kultur .	3 ) Lávdegoddi oaivvilda ahte Norgga guolástushálddašeapmi ii čuovo daid riikkalaš ja riikkaidgaskasaš lágaid ja soahpamušaid , mat geatnegahttet Norgga stáhta váikkuhit ahte mearrasámi kultuvrra ealáhusvuođđu sihkkarastojuvvo .
Dagens forvaltningsordninger må legges om .	Dálá hálddašanortnegiid ferte rievdadit .
En fremtidig forvaltning må bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet der ressursene forvaltes regionalt og lokalt slik at de sikrer grunnlaget for sysselsetting og bosetting i kyst- og fjordområdene .	Boahttevaš hálddašeami vuođđun ferte leat dakkár lagašvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppa , mas resurssat hálddašuvvojit guovlulaččat ja báikkálaččat vai sihkkarastet riddo- ja vuotnaguovlluid barggaheami ja ássama .
Sametinget skal , i henhold til det rettsgrunnlaget som foreligger , være part i forvaltningen av ressurser i samiske kyst og fjordområder .	Sámediggi galgá gustojeaddji riektevuođu vuođul oassálastit sámi riddo- ja vuotnaguovlluid resursahálddašeamis .
Når det gjelder rettigheter til de marine ressursene i de sjøsamiske områdene har regjeringen plikt til å konsultere Sametinget .	Vuoigatvuođaid oktavuođas mearrasámi guovlluid resurssaide lea ráđđehusas geatnegasvuohta ráđđádallat Sámedikkiin .
Regjeringen skal , i samarbeid med Sametinget , legge frem konkrete forslag som ivaretar de hensynene som lå til grunn i Samerettsutvalgets forslag i 1997 , NOU 1997:4 , innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg , 1997 , Sametingets fiskerimelding 2004 .	Ráđđehus galgá ovttas Sámedikkiin ovddidit konkrehta evttohusaid , mat vuhtiiváldet daid eavttuid maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttohii 1997 , NAČ 1997:4 , Sámi guolástuslávdegotti 1997-mannosaš evttohusa ja Sámedikki 2004-mannosaš guolástusdieđáhusa .
I dette ligger også at de tiltakene som gjennomføres , er tuftet på et helt folkerettslig grunnlag .	Dása gullá maiddái dat ahte doaibmabijut , mat čađahuvvojit , leat vuođđuduvvon álbmotriektái .
4 ) Komiteen er svært bekymret for den kraftige økningen i kobbe- , havert- og kongekrabbebestandene .	4 ) Lávdegoddi lea sakka fuolastuvvan go áhpenjuorjo- , deavut- ja gonagasreabbámáddodagat leat sturron nu sakka .
Ŋkningen er til skade for det tradisjonelle sjøsamiske fisket .	Ferte suovvat bivdit ollu eanet áhpenjurjuid ja deavuhiid go dál .
De som har vært og er mest plaget med kongekrabben – småbåtfiskerne i fjordene fra og med Porsanger og østover , får ikke delta i fisket etter denne arten .	Sii , geat leat giksašuvvan ja giksašuvvet eanemusat gonagasreappá geažil – smávvafanasbivdit vuonain Porsáŋggu rájes nuorttas – eai beasa bivdit dán šlája .
Det er derfor et ubetinget krav at alle fiskere i disse områdene , med båter under 15 m , skal kunne delta uansett båtstørrelse .	Danne lea eavttuhis gáibádus ahte buot dat guolásteaddjit dáin guovlluin , geain leat vuollel 15 mehter guhkkosaš fatnasat , galget beassat oassálastit beroškeahttá fanassturrodagas .
5 ) Det skal ikke være adgangsbegrensning for fartøy under ti meter i Finnmark og Nord-Troms og i andre nærmere definerte områder .	5 ) Ii galgga caggat vuollel logi mehter guhkkosaš fatnasiid bivdimis Finnmárkkus ja Davvi-Romssas ja eará lagabui mearriduvvon guovlluin .
Når det gjelder å definere områder med samiske fiskeriinteresser vil en fra Sametingets side bemerke at siden samisk fiskeriutvalg la fram sin innstilling har det skjedd mye når det gjelder å beskrive samiske fiskerirettigheter og hvor disse har gyldighet .	Go galgá mearridit guđe guovlluin leat sámi guolástusberoštumit , de háliida Sámediggi mearkkašit ahte dan rájes go sámi guolástuslávdegoddi ovddidii čielggadusas , de lea ollu dáhpáhuvvan sámi guolástusvuoigatvuođaid válddahallama oktavuođas ja gosa dat gustojit .
Samiske fiskeriinteresser står spesielt sterkt i Troms og Nordland i kommunene Gratangen , Lavangen , Skånland , Evenes og Tysfjord .	Sámi guolástusberoštumit leat erenoamáš nannosat Romssa ja Nordlándda suohkaniin Rivttáhis , Loabágis , Skániin , Evenáššis ja Divttasvuonas .
Dette er sentrale samiske fiskeriområder med stor samisk bosetting .	Dát leat guovddáš sámi guolástusguovllut , gos ásset ollu sápmelaččat .
Sametinget forutsetter at det nye Samerettsutvalget fra Troms , Nordland og sørover også tar høyde for å behandle samiske rettigheter til marine ressurser .	Sámediggi eaktuda ahte ođđa Sámi vuoigatvuođalávdegoddi Romssas ja Nordlánddas máttásguvlui maiddái meannuda sámi vuoigatvuođaid mearraresurssaide .
6 ) Sametingsrådet må følge opp de prioriteringer som er skissert i fiskerimeldinga ovenfor den norske Regjering og Storting .	6 ) Sámediggeráđđi ferte čuovvolit Norgga Ráđđehusa ja Stuorradikki ektui daid vuoruhemiid , mat leat árvaluvvon guolástusdieđáhusas .
7 ) Det må avsettes økonomiske midler i de årlige budsjettbehandlingene i Sametinget til dette arbeidet .	7 ) Ferte várret ekonomalaš resurssaid Sámedikki jahkásaš bušeahttašiehtadallamiin dán bargui .
Merknad / forslag fra komiteens medlem fra Flyttsamelista / Høyre	Lávdegotti lahttu Johttisámilisttas / Olgešbellodagas háliidit mearkkašit / árvalit
viser til punkt 7.3 Sametingets prioriteringer , side 65 , første strekpunkt .	Čujuhuvvo čuoggái 7.3 Sámedikki vuoruheamit , siidu 65 , vuosttas sárggisčuokkis .
Meldingen inneholder svært lite om landanleggene og deres betydning for den samiske befolkningen i form av bl.a. arbeidsplasser .	Dieđáhusas lea hui uhccán gádderusttegiid birra ja maid dat mearkkašit sámi álbmogii earret eará bargosajiid oktavuođas .
Større landanlegg krever regelmessige leveranser av fisk for å ha sikre arbeidsplasser .	Stuorra gádderusttegat gáibidit oažžut guliid jeavddalaččat vai bargosajit sihkkarastojuvvojit .
Dette kan kun trålere og andre større fiskebåter levere .	Dan sáhttet dušše feastonuohttefatnasat ja stuorra guollefatnasat skáhppot .
Sjarker og andre mindre fiskebåter kan levere fisk svært uregelmessig av ulike årsaker .	Šárkkat ja eará uhcit guollefatnasat sáhttet skáhppot guliid hui jeavddaheamit iešguđetlágan sivaid geažil .
Dårlig vær er et hinder for mindre båter , oppfiskete kvoter er et annet hinder .	Heajos dálki sáhttá hehttet uhcit fatnasiid , eará hehttehus lea bivdojuvvon earit .
Myndighetene må sette inn tiltak av ulike slag for å få trålerne til å levere fisk til landanlegg i henhold til sine konsesjonsforpliktelser .	Eiseválddit fertejit álggahit iešguđetlágan doaibmabijuid vai feastonuohttefatnasat skáhppojit guliid gádderusttegiidda konsešuvdnageatnegasvuođaideaset mielde .
En reaksjonsform kan være økonomiske virkemidler eller inndragninger .	Doaibmabidjun sáhttet leat ekonomalaš váikkuhangaskaomit dahje ruovttoluotta váldimat .
En mønsterbedrift i så måte er Norway Seafood Hammerfest AS ( NWS ) som har 5-6 trålerkonsesjoner , hvor 3-4 trålere står for leveransene til fabrikkanlegget i Rypefjord .	Dan dáfus lea Norway Seafood Hammerfest AS ( NWS ) dakkár ovdagovvafitnodat , mas leat 5-6 feastonuohttefatnasa ja 3-4 feastonuohttefatnasis lea ovddasvástádus skáhppot guliid fabrihkkarusttegii Lávželuovttas .
Sikre leveranser og høyforedling av fisken gjør at bedriften fortsatt går med overskudd går med overskudd også etter at bedriften investerte 150 mill kroner i nytt industrianlegg .	Sihkkaris guolleskáhppon ja alladási guollereiden dagaha ahte fitnodagas ain lea vuoitu maiddái maŋŋágo fitnodat investerii 150 milj. ru ođđa industriijarusttegii .
Etter flyttingen til Rypefjord til et moderne produksjonsanlegg har bedriften fortsatt omkring 200 ansatte .	Maŋŋá fárrema Lávželuktii ođđaáigásaš buvttadanrusttegii lea fitnodagas ain sullii 200 bargi .
Mindre fiskebåter kan levere fangster der under forutsetning at de kan levere rett kvalitet .	Uhcit guollefatnasat sáhttet doalvut sállašiid dohko dainna eavttuin ahte sii sáhttet skáhppot rivttes kvalitehta .
Forslag 1 , NSRs samarbeidsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , SfB / SBS SVF , Senterpartiets sametingsgruppe , og Flyttsamelista / Høyre	Árvalus 1 , NSR ovttasbargojoavkku , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , SfB / SBSa Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus ja Johttisámilistta / Olgešbellodaga Árvalus
Sametinget tar til orientering Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområder med ovennevnte merknader og med forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehttevassii Sámedikki dieđáhusa guolástusa birra ealáhussan ja kultuvran sámi guovlluin bajábeale mearkkašumiiguin ja dieđáhusa vuoruhusárvalusaiguin . Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávddegottis :
Forslag 2 , representant Simon Andersen , frie gruppe	Árvalus 2 , áirras Simon Andersen , Friddja joavku :
Tillegg til anførsel under pkt. 6.10 ” Sametingets prioriteringer ”	Lasáhus 6.10 čuoggá mearkkašupmái » Sámedikki vuoruheamit »
Arbeide for å opprettholde og styrke fiskeressursene i samiske kyst og fjordområder .	Bargat dan ala ahte bisuhit ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguovlluid guolleriggodagaid .
Arbeide for at den samiske bosetningen i kyst- og fjordområder ikke får redusert det havbaserte materielle grunnlaget for samisk språk , kultur og identitet , herunder slik at lokalitetene ( havområder ) fortrinnsvis forbeholdes lokale interesser / aktører med dertil egnet råderett .	Bargat dan ala ahte sámiin riddo- ja vuotnaguovlluin ii goariduvvo sámi giela , kultuvrra ja identitehta vejolašvuohta ávkkástallat mearraresurssaiguin , nu ahte mearraguovllut vuosttažettiin várrejuvvojit báikkálaš berošteddjiide oktan heivvolaš hálddašanvuoigatvuođain .
Tillegg til anførsel under pkt. 8.4 ” Sametingets prioriteringer ”	Lasáhus 8.4 čuoggá mearkkašupmái » Sámedikki vuoruheamit »
Arbeide for at oppdrettskonsesjoner tildeles vederlagsfritt i samiske kyst- og fjordområder for å bevare og styrke samisk språk , kultur og identitet .	Bargat dan ala ahte biebmandoaibmalobit juhkkojuvvojit nuvttá sámi riddo- ja vuotnaguovlluin gáhtten ja nannen dihte sámi giela , kultuvrra ja identitehta .
Arbeide for at lokale inntresser / aktører - fortrinnvis enkeltvis eller samlet - står som majoritetseiere og med råderett i henhold til lovgivningen over de aktuelle oppdrettskonsesjonene og virksomheten som driver konsesjonene .	Bargat dan ala ahte báikkálaš berošteaddjit – vuosttažettiin ovttaid mielde dahje oktasaččat – galget leat eanetlohkoeaiggádin geat lágaid vuođul besset hálddašit biebmandoaibmalobiid ja doaimma mii jođiha doaibmalobiid .
Arbeide for at den aktuelle oppdrettsvirksomheten - som er basert på vederlagsfrie konsesjoner - styrker lokalsamfunnet og det materielle grunnlaget for stedlig samisk kultur og identitet .	Bargat dan ala ahte dat biebmandoaimmat – maid nuvttá doaibmalobiiguin leat vuođđudan – nannejit lagasservodaga ja báikkálaš sámi kultuvrra ja identitehta vuođu .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 36 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Komiteens mindretalls forslag ble endret til merknad .	Lávdegotti unnitlogu árvalus rievdaduvvui mearkkašupmin .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sverre Anderssen , saksordfører	1 Sverre Anderssen , áššeovddiheaddji
2 Per A. Bæhr	2 Per A. Bæhr
3 Ann-Mari Thomassen	3 Ann-Mari Thomassen
4 Steinar Pedersen Berit Ranveig Nilssen	4 Steinar Pedersen Berit Ranveig Nilssen
Henrik Eriksen	Henrik Eriksen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
5 Olaf Eliassen	5 Olaf Eliassen
6 Simon Ivar Andersen Anders Urheim	6 Simon Ivar Andersen Anders Urheim
7 Ove Johnsen	7 Ove Johnsen
8 Terje Tretnes Olaf Eliassen	8 Terje Tretnes Olaf Eliassen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Steinar Pedersen , til forslagene	Steinar Pedersen , evttohusaide
9 Gunvald Nilsen Steinar Pedersen	9 Gunvald Nilsen Steinar Pedersen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Ove Johnsen	Ove Johnsen
Gunvald Nilsen	Gunvald Nilsen
10 Ragnhild Lydia Nystad	10 Ragnhild Lydia Nystad
11 Berit Ranveig Nilssen	11 Berit Ranveig Nilssen
12 Per Solli	12 Per Solli
13 Olav skogmo	13 Olav Skogmo
14 Geir Tommy Pedersen Terje Tretnes	14 Geir Tommy Pedersen Terje Tretnes
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
15 Anders Urheim Simon Ivar Andersen	15 Anders Urheim Simon Ivar Andersen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Anders Urheim	Anders Urheim
16 Janoš Trosten Olav Dikkanen	16 Janoš Trosten Olav Dikkanen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Janoš Trosten	Janoš Trosten
17 Josef Vedhugnes	17 Josef Vedhugnes
18 Olav Dikkanen	18 Olav Dikkanen
19 Klemet Erland Hætta	19 Klemet Erland Hætta
20 Simon Ivar Andersen	20 Simon Ivar Andersen
21 Sverre Anderssen	21 Sverre Anderssen
Gunvald Nilsen , til forr. orden	Gunvald Nilsen , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen , til forslagene	Berit Ranveig Nilssen , evttohusaide
Steinar Pedersen , til forslagene	Steinar Pedersen , evttohusaide
Jørn Are Gaski , til forslagene	Jørn Are Gaski , evttohusaide
Gunvald Nilsen , til forr. orden	Gunvald Nilsen , čoahkkinortnegii
Fiskeriminister Svein Ludvigsen holdt tale ved avslutning av saken .	Guolástusministar Svein Ludvigsen doalai ságastallama ášši loahpadettiin .
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget tar til orientering Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområder med ovennevnte merknader og med forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehttevassii Sámedikki dieđáhusa guolástusa birra ealáhussan ja kultuvran sámi guovlluin bajábeale mearkkašumiiguin ja dieđáhusa vuoruhusárvalusaiguin .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 13.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23. b. 2004 dii. 13.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 37/04	Ášši 37/04
Hálkavárri og Mauken / Blåtind skytefelt	Hálkavári ja Meavkki / Blåtind báhčinguovlu
Arkiv SF- 66 Arkivsaksnr. 2004000113	Arkiva SF- 66 Arkiiváššenr. 2004000113
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 14.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 14.20 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 059/04	1 .
2 1982 Sven Skjenneberg og Hans Prestbakmo Hammerfest Herredsrett .	Sven Skjenneberg ja Hans Prestbakmo Hammerfest Herredsrett .
Sak nr 46/1979B , Porsangmoen og Halkavarre skyte og øvingsfelt .	Ášši nr 46/1979B , Iŋggášguolbana ja Hálkavári báhčin- ja hárjehallanguovlu .
Skytefeltenes innvirkning på reindriften i Reinbeitedistrikt nr 14 A , Spiertagaissa	Báhčinguovlluid váikkuhus boazodollui Orohagasas nr 14 A , Spiertagáisá ( 1982 )
3 1996 Sven Skjenneberg Porsangmoen - Halkavarre skyte- og øvingsfelt .	Sven Skjenneberg Iŋggášguolbana - Hálkavári báhčin- ja hárjehallanguovlu .
Utredning vedrørende reindriftsnæringen	Čielggadus mii guoská boazodollui ( 1996 )
4 2002 Christian Nellemann og Ingunn Vistnes , med vedlegg av Peer Gaup Halkavarre - Porsangmoen skytefelt .	Christian Nellemann ja Ingunn Vistnes , med vedlegg av Peer Gaup Hálkavárie – Iŋggášguolbana báhčinguovlu .
Konsekvenser og muligheter for reindriften og Forsvaret .	Váikkuhusat ja vejolašvuođat boazodollui ja Suodjalussii .
Vedlegg 1 : Reindriftens bruk av arealer innenfor reinbeitedistrikt 14 a Spiertagaissa , Calbmelanrassa , Halkavarri og Munkavarri siidaområder	Mielddus 1 : Boazodoalu eanageavaheapmi Orohagas 14a Spiertagáissá , Čalbmelanrassa , Hálkavári ja Munkavári siiddat .
5 2001 Egil Reimers Halkavarre skytefelt .	4 . Egil Reimers Hálkavári báhčinguovlu .
Våpenflygning og militære øvelser .	Vearjogirdin ja suodjalusa hárjehallamat .
En litteraturoversikt og analyse av virkningen på rein og caribou av militær og annen mennesklig virksomhet	Girjjálašvuođageahčastat ja váikkuhusaid analyseren boazodollui ja suodjalusa caribou ja eará olmmošlaš doaibma ( 2001 )
6 1990 Lloyd Villmo Beiteundersøkelser for Mauken Reinbeitedistrikt ( revisjon av undersøkelse fra 1979 )	Lloyd Villmo Meavkki Orohaga guohtoniskkadeamit ( iskkadeami ođasmahttin 1979 rájes ) . ođđajagemánu 7. b. 1990 ( KU nr 10 ) .
7 1990 Sven Skjenneberg Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt .	7 . Sven Skjenneberg Meavkki ja Blåtind báhčinguovlluid oktiilaktin .
Følgene forreindriften	Váikkuhusat boazodollui .
8 1992 Bernt Johansen og Hans Tømmervik Reinbeitekartlegging i Mauken - Blåtind .	8 . Bernt Johansen ja Hans Tømmervik Boazoguohtumiid kárten Meavkkis – Blåtind:as .
FORUT IT , Tromsø	FORUT IT , Romsa , publikašonnr .
9 1992 .	9 .
Lloyd Villmo Kommentarer til rapport fra FORUT IT	Lloyd Villmo Mearkkašumit FORUT IT 1992 raportii .
10 1992 Sven Skjenneberg Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt .	10 . Sven Skjenneberg Meavkki ja Blåtind báhčinguovlluid oktiilaktin .
Følgene for reindriften .	Váikkuhusat boazodollui .
Tillegg til utredning av 13. jan. . 1990	Lasáhus čielggadussii ođđajagemánu 13. b. 1990 .
11 1992 Sven Skjenneberg Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt .	11 . Sven Skjenneberg Meavkki ja Blåtind báhčinguovlluid oktiilaktin .
Følgene for reindriften av en ny øvingsordning for Forsvaret .	Suodjalusa ođđa hárjehallanortnega váikkuhusat boazodollui .
Tillegg til utredning av 13. jan. . 1990 og tilleggsutredning av 24. sep . .	Lasáhus čielggadussii ođđajagemánu 13. b. 1990 ja lassi čielggadus čakčamánu 24. b. 1992 .
3 jun 1994	Geassemánu 3. b. 1994 ( KU nr 15 ) .
12 1999 Hans Tømmervik Reinbeitekartlegging Mauken - Blåtind - Fagerfjell .	12 Hans Tømmervik Meavkki - Blåtind - Fagerfjell boazoguohtonkárten .
Norsk Institutt for Naturforskning ( NINA )	Norsk Institutt for Naturforskning ( NINA ) , Romsa 1999 .
13 2001 Danell / Danielsen Värdering av renskötselmässiga konsekvenser och förslag till ätgjerder	Danell / Danielsen » Värdering av renskötselmässiga konsekvenser och förslag till ätgjerder » . Miessemánu 21. b. 2001 .
14 2001 Johan K. H. Kalstad Sakkyndig uttalelse om Sosiokulturelle virkninger for reindriften	Johan K. H. Kalstad Áššedovdi cealkámuš sosiokultuvrralaš váikkuhusaid birra boazodollui Guovdageaidnu cuoŋománu 14. b. 2001 .
15 2002 Jens H. Mosli m. fl Framtidig reindrift i Mauken – en utredning av KonTur AS	15 . Jens H. Mosli ja earát Boahtteáiggi boazodoallu Meavkkis - KonTur AS čielggadus , golggotmánnu 2002
16 2002 Harald Rundberg m. fl Andøya – vinterbeiter	16 . Harald Rundberg ja earát Andøya – dálveguohtumat , golggotmánnu 2002
17 2002 Bernt Johansen Andøya – kartlegging av vegetasjon og reinbeiter . NORUT	Bernt Johansen Andøya – šattuid ja boazoguohtumiid kárten NORUT ođđajagemánu 28. b. 2002 .
18 .	18 .
2002 Bernt Johansen Lenvikhalvøya – kartlegging av vegetasjon og reinbeiter .	Bernt Johansen Lenvikhalvøya – šattuid ja boazoguohtumiid kárten . NORUT golggotmánu 28. b. 2002
19 2004 Harald Sletten m. fl Samlet vurdering og løsning	19 . Harald Sletten ja earát Oktasaš árvvoštallan ja čovdosat
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 059/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 059/04
Oppvekst- og utdanningskomiteen 21.09.2004 KKM 006/04	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 21.09.2004 BVL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 37/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 37/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til vedtak overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
1 .	1 .
Sametinget ber om at Forsvaret mer aktivt og målrettet søker å komme til minnelige løsninger og avtaler med reindrifta om hvordan henholdsvis reindrifta og Forsvaret skal kunne eksistere i de samme områdene i fremtida .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalus árjjaleappot ja ulbmillaččat geahččala gávdnat eaktodáhtolaš čovdosiid ja šiehtadusaid boazodoaluin dan ektui movt boazodoallu ja Suodjalus galget sáhttit leahkit dain seamma guovlluin boahtteáiggis .
Sametinget finner det uakseptabelt med ekspropriasjonsprosesser hvor reindriftas interesser blir overkjørt .	Sámedikki mielas lea dohkketmeahttun čađahit dakkár bággolonistanproseassaid man oktavuođas boazodoalu beroštumit duolmmahallet .
Sametinget ser det som meget uheldig at Forsvaret har signalisert ekspropriasjon allerede i nær fremtid både i Halkavarre og Mauken / Blåtind dersom man ikke kommer frem til en minnelig løsning innen kort tid .	Sámediggi atná hui eahpeoiddolažžan dan go Suodjalus lea signaliseren bággolonisteami juo lagaš boahtteáiggis sihke Hálkaváris ja Meavkkis / Blåtindas jos ii gávdno eaktodáhtolaš čoavddus oanehis áiggis .
2 .	2 .
Sametinget viser til de senere års nasjonale og internasjonale rettsutvikling for styrking av urfolks eiendoms- , besittelses og bruksrettigheter .	Sámediggi čujuha dasa movt maŋimuš jagiid lea našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš riekti ovdánan eamiálbmogiid eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođaid nannema oktavuođas .
For eventuell ekspropriasjon krever Sametinget politisk og juridisk ryddig prosesser der det blant annet foreligger forsvarlig juridiske dokumentasjon for at staten kan gå til ekspropriasjon , samt hva som skal eksproprieres og hvem sin eiendoms- og besittelsesrett som eksproprieres .	Vejolaš bággolonisteami oktavuođas gáibida Sámediggi politihkalaččat ja juridihkalaččat čorgadis proseassaid maid oktavuođas earret eará dohkálaččat juridihkalaččat duođaštuvvo ahte stáhta sáhttá bággolonistit , ja mii dat galgá bággolonistuvvot ja gean eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta dat bággolonistuvvo .
Slik dokumentasjon foreligger ikke i dag .	Otnáš dili mielde ii sáhte duođaštit dien .
3 .	3 .
For Hálkavárris vedkommende er en identifisering av landområdene i Finnmark på trappene ifm Finnmarkslovsprosessen slik staten er forpliktet til etter ILO nr 169 art. 14 nr 2 .	Hálkavári ektui galget eatnamat Finnmárkkus identifiserejuvvot Finnmárkkuláhka-proseassa oktavuođas nugo stáhta lea geatnegahttojuvvon ILO nr 169 artihkkala 14.2 mielde .
Dette innebærer at det sannsynligvis vil være rettigheter langt utover beiteretten som eventuelt vil bli ekspropriert .	Dat mearkkaša dan ahte soaitá leat sáhka ollu eanet vuoigatvuođaid birra go guođodanvuoigatvuođa birra mat vejolaččat šaddet bággolonistuvvot .
For Mauken / Blåtind er situasjonen at Samerettsutvalget II nylig har søkt om midler til å starte identifiseringsarbeidet i områdene sør for Finnmark .	Meavkki / Blåtind ektui lea dilli nu ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II gieskat lea ohcan ruđaid álggahit identifiserenbarggu guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Dette for at staten også her kan oppfylle sine forpliktelser etter ILO art 14 nr. 2 .	Vai stáhta maiddái dákko sáhttá ollašuhttit geatnegasvuođaidis ILO 14.2 artihkkala mielde .
Også her vil det være unaturlig å gå inn i en ekspropriasjonsprosess før rettighetsbildet er klarlagt , noe som også understøttes av kritikken ILOs ekspertkomite rettet mot Norge i forbindelse med regjeringens forslag til finnmarkslov .	Maiddái dákko lea eahpelunddolaš álggahit bággolonistanproseassa ovdal go vuoigatvuođabealli lea čilgejuvvon , maid ILO ekspeartalávdegotti cuiggodeapmi maid doarju Norgga ektui ráđđehusa finnmárkkuláhkaárvalusa oktavuođas .
4 .	4 .
Sametinget ber om at det for Hálkavárri inngås en avtale mellom reindrifta og Forsvaret om bruken av området .	Sámediggi bivdá ahte Hálkavári ektui dahkkojuvvo šiehtadus boazodoalu ja Suodjalusa gaskka guovllu geavaheames .
Forsvaret har tidligere signalisert at en reindriftsfaglig utredning utført av NINA ikke var tilfredstillende og at det måtte utføres en ny utredning .	Suodjalus lea ovdal dovddahan ahte boazodoallofágalaš čielggadus maid NINA lea čađahan ii lean dohkálaš ja ahte ferte dahkkojuvvot ođđa čielggadus .
Forsvaret ved Forsvarbygg har uttalt at det ikke vil bli utført noen ny utredning om reindrift nå .	Suodjalus Forsvarbygg bokte lea cealkán ahte dál ii čađahuvvo makkárge ođđa šiehtadus boazodoalu hárrái .
Sametinget ber derfor om at Forsvaret forholder seg til NINAs ( Nelleman og Vistnes ) rapport og de konklusjoner som fremkommer i den .	Danne bivdá Sámediggi ahte Suodjalus doalaha iežas NINA ( Nelleman ja Vistnes ) raportta ektui ja daid jurddabohtosiidda mat das leat .
Sametinget ber om at Forsvarets aktivitet i området holdes innenfor et nivå som er akseptabelt for reindrifta og sauenæringa i området .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalusa doaibma guovllus doalahuvvo dakkár dásis mii lea dohkálaš guovllu boazodollui ja sávzaealáhussii .
5 .	5 .
For området i Mauken / Blåtind ber Sametinget om at Forsvaret aktivt søker å komme reindrifta i møte og at man kommer til en samforståelse med reindrifta .	Meavkki / Blåtind guovllu ektui bivdá Sámediggi ahte Suodjalus árjjalaččat geahččala deaivvadit boazodoaluin ja ahte šaddá oktasaš áddejupmi boazodoaluin .
Løsninger som innebærer reduksjon fra dagens nivå må under alle omstendigheter skje i samforståelse med reindrifta .	Gáibádussan ferte leat dat ahte Suodjalus láhčá dilálašvuođaid nu ahte boazodoallu sáhttá bisuhuvvot dáláš dásis .
Forsvaret må nå frem til en minnelig løsning med reindriftsnæringen .	Čovdosiid fuonideapmi dáláš dásis ferte álohii čađahuvvot ovttasráđiid boazodoaluin .
I denne forbindelse vil det være nødvendig å kunne gi et betraktelig høyere og dermed mer realistisk tilbud for frivillig innløsning av driftsenheter enn dagens såkalte Finnmarksmodell .	Suodjalus ferte dál gávdnat eaktodáhtolaš čovdosa boazodoaluin . Dán oktavuođas lea dárbu sáhttit fállat mealgat buoret ja nu eanet realisttalaš fálaldaga eaktodáhtolaččat lotnut doaluid dáláš nu gohčoduvvon Finnmárkkumálle ektui .
Det er her tross alt snakk om å gi avkall på tidligere og fremtidige generasjoners kulturbærende næring .	Dákko lea liikká sáhka ovddeš ja boahtteáiggi sohkabuolvvaid kulturguoddi ealáhusas vejolaš heaitimis .
6 .	6 .
Sametinget ser det som viktig at Forsvaret opprettholder forsvarsarbeidsplasser i Porsanger med de positive virkningene det har for lokalsamfunnet .	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte Suodjalus doalaha suodjalusa bargosajiid Porsáŋggus daiguin positiivvalaš váikkuhusaiguin mat das leat báikegoddái .
Det er for Sametinget ikke akseptabelt at utvidet øvelsesbombing skjer i Porsanger samtidig som Forsvarets tilstedeværelse med personell og arbeidsplasser bygges ned .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš ahte Porsáŋggus viiddiduvvo hárjehallanbomben go seammás geahpeduvvojit bargit Suodjalusas ja bargosajit heaittihuvvojit .
Forslag fra komiteen :	Lávdegotti árvalus :
Forslag fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs samarbeidsgruppe , Klemet Erland Hætta	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku , Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen , ja NSR ovttasbargojoavkku , Klemet Erland Hætta árvalus
Tilføyelser til Sametingsrådets innstilling .	Lasáhusat Sámediggeráđi árvalussii .
Forslag 1	Árvalus 1
Foreslår tillegg etter siste setning i pkt 4 .	Árvalit lasáhusa maŋŋá 4. čuoggá maŋimuš cealkaga .
I den nye miljøinformasjonsloven som er gjeldende fra 1. januar 2004 er det hjemlet at forsvaret er forpliktet til å gjennomføre en proaktiv arealforvaltning som kultivering av fiskevann , aktiv revegetering / skogsplanting m.v. for å redusere ulempene med den militære tilstedeværelsen .	Ođđa birasdiehtojuohkinlágas , mii bođii fápmui ođđajagemánu 1. b. 2004 , lea nannejuvvon ahte suodjalus lea geatnegahttojuvvon čađahit dakkár areálahálddašeami boahtteáiggis nu go dikšut guollejávrriid , aktiivvalaččat ođđasis gilvit eatnamiid / gilvit muoraid jna vai geahpeda daid hehttehusaid , maid suodjalus dagaha .
Overvåking av utslipp fra skytefeltene er et krav .	Gáibádussan lea ahte luoitimat báhčinšiljuin gozihuvvojit .
Derfor må forsvaret informere om hva de ulike våpentyper inneholder av forurensing ( produktdatablad ) .	Danne ferte suodjalus dieđihit makkár nuoskkidanávdnasat iešguđetlágan vearjjuin leat ( ávnnasdieđut ) .
En slik åpenhet gir også en større trygghet for de berørte parter .	Dakkár rabasvuohta addá maiddái stuorát oadjebasvuođa guoskevaš beliide .
Forslag 2	Árvalus 2
Foreslår tillegg , som ny andre setning til rådets innstilling i pkt 6 sålydende :	Árvalit lasáhusa , ođđa 2. cealkkan ráđi árvalusa 6. čuoggái mii čuodjá ná :
Som første kompensasjonstiltak vil Sametinget anmode at HV-distriktsstaben for Vest-Finnmark lokaliseres til Garnisonen i Porsanger .	Vuosttas buhtadusdoaibmabidjun ávžžuha Sámediggi bidjat Oarje-Finnmárkku RS ( ruovttusuodjalusa ) - guovluhoavdagotti Porsáŋggu Garnisonenii .
Forslag 1 ( siste del )	Árvalus 1 ( maŋit oassi )
For øvrig støtter komiteen Sametingsrådets innstilling .	Muđui doarju lávdegoddi Sámediggeráđi árvalusa .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteen :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag 3 , fra representant Terje Tretnes , Samefolkets Parti :	Árvalus 3 áirasis Terje Tretnes , Sámeálbmot Bellodat
Halkkavarre / Mauken Blåtind	Hálkavárri / Meavki Blåtind
Forsvaret bør snarest gjenoppta forhandlingene med reindriftsnæringen ( distrikt 14 a ) , landbruksnæringen ( sauehold ) samt med Porsanger kommune med tanke på en avtale om Halkkavarre samt Mauken / Blåtind .	Suodjalus berre farggamusat joatkit šiehtadallamiid boazodoaluin ( orohagain 14a ) , eanadoaluin ( sávzadoaluin ) ja Porsáŋggu gielddain dainna áigumušain ahte dahkat šiehtadusa Hálkavári ektui , ja dasto boazodoaluin Meavki / Blåtind ektui .
Fra forsvarets side skal det være forhandlere som aktivt kan ta del i forhandlingene med partene og som kan ta avgjørelser .	Suodjalusa bealis galget leat šiehtadallit , geat árjjalaččat sáhttet šiehtadallat beliiguin ja dahkat mearrádusaid .
Derfor skal det fra forsvarets side være andre en kun forsvarsbygg som deltar i disse forhandlingene .	Danne galget suodjalusa bealis leat earát go dušše Forsvarsbygg ( suodjalushuksehus ) , geat oassálastet dáin šiehtadallamiin .
Ved bruk av Halkkavarre til bombing skal Banak ( North cape airport ) , så langt det er mulig og forsvarlig brukes som base for all aktivitet .	Go geavaha Hálkavári bombemiidda , de galgá Banak ( North cape airport ) nu guhkás go vejolaš geavahuvvot básan dán doaimmas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 3 ble vedtatt med 21 stemmer .	Árvalus 3 mearriduvvui 21 jienain
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt og forslag 2 ble trukket tilbake og lagt ved som merknad .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat ja árvalus 2 gessojuvvui ja biddjui mearkkašupmin .
Sametingsrådets forslag til vedtak overfor komiteen , foruten vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái , earret mearriduvvon rievdadusat mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
John Harald Skum , Per Edvin Varsi og Gunvald Nilsen fremmet følgende protokolltilførsel :	John Harald Skum , Per Edvin Varsi ja Gunvald Nilsen ovddidedje čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Sametinget har på sviktende grunnlag fremmet merknad om å flytte HV- 17 fra Alta til Porsanger .	Sámediggi lea boasttu vuođul ovddidan dan mearkkašumi ahte sirdit HV- 17 Álttás Porsáŋgui .
Dette på grunnlag av at det ikke har blitt forelagt noen dokumenter som skal vise at Porsanger er bedre enn Alta eller motsatt .	Sivvan lea ahte ii leat biddjojuvvon ovdan ii oktage dokumeanta , mii čájeha ahte Porsáŋgu livččii buoret go Áltá dahje nuppeláhkai .
Det foreligger imidlertid 2 forskjellige Stortingsproposisjoner som Sametinget ikke har vedlagt saken , nemlig St.prp. nr. 42 , St.prp. nr. 70 og St.prp. nr 45 .	Dattetge gávdnojit 2 sierranas Stuorradiggeproposišuvnna , maid Sámediggi ii leat bidjan mielddusin áššái ; nammalassii Stuorradiggeproposišuvdna nr. 42 , nr. 70 ja nr. 45 .
Jánoš Trosten og Geir Tommy Pedersen fremmet følgende protokolltilførsel :	Jánoš Trosten ja Geir Tommy Pedersen ovddideigga čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Sametingsrepresentantene fra NSR , Jánoš Trosten og Geir Tommy Pedersen , er forferdet over at Sametinget nå skal delta i samtaler om lokalisering av militære aktiviteter .	NSR sámediggeáirasat Jánoš Trosten ja Geir Tommy Pedersen , leaba hirpmástuvvan go Sámediggi dál searvá lokaliserendigáštallamiidda militæra doaimmaid olis .
Sametinget skal forholde seg nøytral i slike lokaliseringsspørsmål .	Sámediggi galgá leat nøytrala dákkár lolkáliseren áššiin .
Det er ikke riktig av Sametinget å delta aktivt i slike og liknende militære spørsmål .	Iige leat riekta ahte Sámediggi aktiivvalaččat searvá dákkár ja sullasaš militæráššiin .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jørn Are Gaski , saksordfører Jon Harald Skum	1 Jørn Are Gaski , áššeovddideaddji Jon Harald Skum
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
2 Per Edvin Varsi Jon Harald Skum	2 Per Edvin Varsi Jon Harald Skum
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
3 Ove Johnsen	3 Ove Johnsen
4 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi	4 Olaf Eliassen Per Edvin Varsi
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
5 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta	5 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Per Solli	Per Solli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Gunvald Nilsen	6 Gunvald Nilsen
7 Isak Mathis O. Hætta	7 Isak Mathis O. Hætta
8 Jon Harald Skum	8 Jon Harald Skum
9 Ragnhild Lydia Nystad	9 Ragnhild Lydia Nystad
10 Klemet Erland Hætta	10 Klemet Erland Hætta
11 Josef Vedhugnes	11 Josef Vedhugnes
12 Per A. Bæhr	12 Per A. Bæhr
13 Olaf Eliassen	13 Olaf Eliassen
14 Jon Harald Skum	14 Jon Harald Skum
15 Roger Pedersen	15 Roger Pedersen
16 Ragnhild Lydia Nystad	16 Ragnhild Lydia Nystad
17 Jørn Are Gaski	17 Jørn Are Gaski
Jon Harald Skum , til forr. orden	Jon Harald Skum , čoahkkinortnegii
Terje Tretnes , til forr. orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen , til forr. orden	Berit Ranveig Nilssen , čoahkkinortnegii
Jørn Are Gaski , til forr. orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Janoš Trosten , til forr. orden	Janoš Trosten , čoahkkinortnegii
Jørn Are Gaski , til forr. orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen , til forr. orden	Berit Ranveig Nilssen , čoahkkinortnegii
Jørn Are Gaski , til forr. orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Janoš Trosten , til forr. orden	Janoš Trosten , čoahkkinortnegii
Geir Tommy Pedersen , til forr. orden	Geir Tommy Pedersen , čoahkkinortnegii
Per Edvin Varsi til forr. orden	Per Edvin Varsi , čoahkkinortnegii
Åge Nordkild , til forr. orden	Åge Nordkild , čoahkkinortnegii
Jørn Are Gaski , til forr. orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
Ragnhild Lydia Nystad , til forr. orden	Ragnhild Lydia Nystad , čoahkkinortnegii
Terje Tretnes , til forr. orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
1 .	1 .
Sametinget ber om at Forsvaret mer aktivt og målrettet søker å komme til minnelige løsninger og avtaler med reindrifta om hvordan henholdsvis reindrifta og Forsvaret skal kunne eksistere i de samme områdene i fremtida .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalus árjjaleappot ja ulbmillaččat geahččala gávdnat eaktodáhtolaš čovdosiid ja šiehtadusaid boazodoaluin dan ektui movt boazodoallu ja Suodjalus galget sáhttit leahkit dain seamma guovlluin boahtteáiggis .
Sametinget finner det uakseptabelt med ekspropriasjonsprosesser hvor reindriftas interesser blir overkjørt .	Sámedikki mielas lea dohkketmeahttun čađahit dakkár bággolonistanproseassaid man oktavuođas boazodoalu beroštumit duolmmahallet .
Sametinget ser det som meget uheldig at Forsvaret har signalisert ekspropriasjon allerede i nær fremtid både i Halkavarre og Mauken / Blåtind dersom man ikke kommer frem til en minnelig løsning innen kort tid .	Sámediggi atná hui eahpeoiddolažžan dan go Suodjalus lea signaliseren bággolonisteami juo lagaš boahtteáiggis sihke Hálkaváris ja Meavkkis / Blåtindas jos ii gávdno eaktodáhtolaš čoavddus oanehis áiggis .
2 .	2 .
Sametinget viser til de senere års nasjonale og internasjonale rettsutvikling for styrking av urfolks eiendoms- , besittelses og bruksrettigheter .	Sámediggi čujuha dasa movt maŋimuš jagiid lea našuvnnalaš ja riikkaidgaskasašriekti ovdánan eamiálbmogiid eaiggáduššan- , háldo- ja geavahanvuoigatvuođaid nannema oktavuođas .
For eventuell ekspropriasjon krever Sametinget politisk og juridisk ryddig prosesser der det blant annet foreligger forsvarlig juridiske dokumentasjon for at staten kan gå til ekspropriasjon , samt hva som skal eksproprieres og hvem sin eiendoms- og besittelsesrett som eksproprieres .	Vejolaš bággolonisteami oktavuođas gáibida Sámediggi politihkalaččat ja juridihkalaččat čorgadis proseassaid maid oktavuođas earret eará dohkálaččat juridihkalaččat duođaštuvvo ahte stáhta sáhttá bággolonistit , ja mii galgá bággolonistuvvot ja gean eaiggáduššan- ja háldovuoigatvuohta dat bággolonistuvvo .
Slik dokumentasjon foreligger ikke i dag .	Otnáš dili mielde ii sáhte duođaštit dien .
3 .	3 .
For Hálkavárris vedkommende er en identifisering av landområdene i Finnmark på trappene ifm Finnmarkslovsprosessen slik staten er forpliktet til etter ILO nr 169 art. 14 nr 2 .	Hálkavári ektui galget eatnamat Finnmárkkus identifiserejuvvot Finnmárkkuláhka-proseassa oktavuođas nugo stáhta lea geatnegahttojuvvon ILO nr 169 artihkkala 14.2 mielde .
Dette innebærer at det sannsynligvis vil være rettigheter langt utover beiteretten som eventuelt vil bli ekspropriert .	Dat mearkkaša dan ahte soaitá leat sáhka ollu eanet vuoigatvuođaid birra go guođohanvuoigatvuođa birra mat vejolaččat šaddet bággolonistuvvot .
For Mauken / Blåtind er situasjonen at Samerettsutvalget II nylig har søkt om midler til å starte identifiseringsarbeidet i områdene sør for Finnmark .	Meavkki / Blåtind ektui lea dilli nu ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II gieskat lea ohcan ruđaid álggahit identifiserenbarggu guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Dette for at staten også her kan oppfylle sine forpliktelser etter ILO art 14 nr. 2 .	Vai stáhta maiddái dákko sáhttá ollašuhttit geatnegasvuođaidis ILO 14.2 artihkkala mielde .
Også her vil det være unaturlig å gå inn i en ekspropriasjonsprosess før rettighetsbildet er klarlagt , noe som også understøttes av kritikken ILOs ekspertkomite rettet mot Norge i forbindelse med regjeringens forslag til finnmarkslov .	Maiddái dákko lea eahpelunddolaš álggahit bággolonistanproseassa ovdal go vuoigatvuođabealli lea čilgejuvvon , maid ILO ekspeartalávdegotti cuiggodeapmi maid doarju Norgga ektui ráđđehusa finnmárkkuláhkaárvalusa oktavuođas .
4 .	4 .
Sametinget ber om at det for Hálkavárri inngås en avtale mellom reindrifta og Forsvaret om bruken av området .	Sámediggi bivdá ahte Hálkavári ektui dahkkojuvvo šiehtadus boazodoalu ja Suodjalusa gaskka guovllu geavaheames .
Forsvaret bør snarest gjenoppta forhandlinger med reindriftsnæringen ( distrikt 14 a ) , med tanke på en avtale om Hálkkavárre .	Suodjalus berre farggamusat oččodit fas šiehtadallamiid boazodoaluin ( orohagain 14a ) , dainna áigumušain ahte dahkat šiehtadusa Hálkavári ektui .
Fra forsvarets side skal det være forhandlere som aktivt kan ta del i forhandlingene med partene og som kan ta avgjørelser .	Suodjalusa bealis galget leat šiehtadallit , geat árjjalaččat sáhttet šiehtadallat beliiguin ja dahkat mearrádusaid .
Derfor skal det fra forsvarets side være andre en kun forsvarsbygg som deltar i disse forhandlingene .	Danne galget suodjalusa bealis leat earát go dušše Forsvarsbygg ( suodjalushuksehus ) , geat oassálastet dáin šiehtadallamiin .
Ved bruk av Hálkkavárre til bombing skal Banak ( North cape airport ) , så langt det er mulig og forsvarlig brukes som base for all aktivitet .	Go geavaha Hálkavári bombemiidda , de galgá Banak ( North cape airport ) nu guhkás go vejolaš geavahuvvot básan dán doaimmas .
Forsvaret har tidligere signalisert at en reindriftsfaglig utredning utført av NINA ikke var tilfredstillende og at det måtte utføres en ny utredning .	Suodjalus lea ovdal dovddahan ahte boazodoallofágalaš čielggadus maid NINA lea čađahan ii lean dohkálaš ja ahte ferte dahkkojuvvot ođđa čielggadus .
Forsvaret ved Forsvarbygg har uttalt at det ikke vil bli utført noen ny utredning om reindrift nå .	Suodjalus Forsvarbygg bokte lea cealkán ahte dál ii čađahuvvo makkárge ođđa šiehtadus boazodoalu hárrái .
Sametinget ber derfor om at Forsvaret forholder seg til NINAs ( Nelleman og Vistnes ) rapport og de konklusjoner som fremkommer i den .	Danne bivdá Sámediggi ahte Suodjalus doalaha iežas NINA ( Nelleman ja Vistnes ) raportta ektui ja daid jurddabohtosiidda mat das leat .
Sametinget ber om at Forsvarets aktivitet i området holdes innenfor et nivå som er akseptabelt for reindrifta og sauenæringa i området .	Sámediggi bivdá ahte Suodjalusa doaibma guovllus doalahuvvo dakkár dásis mii lea dohkálaš guovllu boazodollui ja sávzaealáhussii .
I den nye miljøinformasjonsloven som er gjeldende fra 1. januar 2004 er det hjemlet at forsvaret er forpliktet til å gjennomføre en proaktiv arealforvaltning som kultivering av fiskevann , aktiv revegetering / skogsplanting m.v. for å redusere ulempene med den militære tilstedeværelsen .	Ođđa birasdiehtojuohkinlágas , mii bođii fápmui ođđajagemánu 1. b. 2004 , lea nannejuvvon ahte suodjalus lea geatnegahttojuvvon čađahit dakkár areálahálddašeami boahtteáiggis nu go dikšut guollejávrriid , aktiivvalaččat ođđasis gilvit eatnamiid / gilvit muoraid jna vai geahpeda daid hehttehusaid , maid suodjalus dagaha .
Overvåking av utslipp fra skytefeltene er et krav .	Gáibádussan lea ahte luoitimat báhčinšiljuin gozihuvvojit .
Derfor må forsvaret informere om hva de ulike våpentyper inneholder av forurensing ( produktdatablad ) .	Danne ferte suodjalus dieđihit makkár nuoskkidanávdnasat iešguđetlágan vearjjuin leat ( ávnnasdieđut ) .
En slik åpenhet gir også en større trygghet for de berørte parter	Dakkár rabasvuohta addá maiddái stuorát oadjebasvuođa guoskevaš beliide .
5 .	5 .
For området i Mauken / Blåtind ber Sametinget om at Forsvaret aktivt søker å komme reindrifta i møte og at man kommer til en samforståelse med reindrifta .	Meavkki / Blåtind guovllu ektui bivdá Sámediggi ahte Suodjalus árjjalaččat geahččala deaivvadit boazodoaluin ja ahte šaddá oktasaš áddejupmi boazodoaluin .
Det må være et krav at Forsvaret legger forholdene til rette slik at reindriften kan opprettholdes på dagens nivå .	Gáibádussan ferte leat dat ahte Suodjalus láhčá dilálašvuođaid nu ahte boazodoallu sáhttá bisuhuvvot dáláš dásis .
Løsninger som innebærer reduksjon fra dagens nivå må under alle omstendigheter skje i samforståelse med reindrifta .	Čovdosiid fuonideapmi dáláš dásis ferte álohii čađahuvvot ovttasráđiid boazodoaluin .
Forsvaret må nå frem til en minnelig løsning med reindriftsnæringen .	Suodjalus ferte dál gávdnat eaktodáhtolaš čovdosa boazodoaluin .
I denne forbindelse vil det være nødvendig å kunne gi et betraktelig høyere og dermed mer realistisk tilbud for frivillig innløsning av driftsenheter enn dagens såkalte Finnmarksmodell .	Dán oktavuođas lea dárbu sáhttit fállat mealgat buoret ja dan bokte eanet realisttalaš fálaldaga doaluid eaktodáhtolaš lotnumi go dáláš nu gohčoduvvon Finnmárkkumálle .
Det er her tross alt snakk om å gi avkall på tidligere og fremtidige generasjoners kulturbærende næring .	Dás han lea sáhka heaittihit ovddeš ja boahtteáiggi sohkabuolvvaid kulturguoddi ealáhusa .
6 .	6 .
Sametinget ser det som viktig at Forsvaret opprettholder forsvarsarbeidsplasser i Porsanger med de positive virkningene det har for lokalsamfunnet .	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte Suodjalus doalaha suodjalusa bargosajiid Porsáŋggus daiguin positiivvalaš váikkuhusaiguin mat das leat báikegoddái .
Det er for Sametinget ikke akseptabelt at utvidet øvelsesbombing skjer i Porsanger samtidig som Forsvarets tilstedeværelse med personell og arbeidsplasser bygges ned .	Sámedikki mielas ii leat dohkálaš ahte Porsáŋggus viiddiduvvo hárjehallanbomben go seammás geahpeduvvojit bargit Suodjalusas ja bargosajit heaittihuvvojit .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 15.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 15.45 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 38/04	Ášši 38/04
St.meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidene samer og kvener	Sd. dieđáhus nr 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide
Arkiv SF- 169 Arkivsaksnr. 2004000013	Arkiva SF- 169 Arkiiváššenr. 2004000013
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 15.45	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 15.45 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat :
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 061/04	1 Sámediggeráđi ášši R 061/04
2 02.07.2004 St. meld nr 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatneinfsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener	2 02.07.2004 St. meld nr 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningssordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener .
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 061/04	Sámediggeráđđi 19.09.2004 R 061/04
Oppvekst- og utdanningskomiteen 21.09.2004 OUK	Bajásšaddán- ja oahppolávdegoddi 21.09.2004 BOL 005/04
Sametingets plenum 24.09.2004 38/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 38/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget viser til St. meld nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolket / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha Sd. dieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Komiteens behandling	Lávdegotti meannudeapmi
Komiteen , medlemmene fra : NSRs sametingsgruppe ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Flyttsamelista / Høyre Per Arnesen , :	Lávdegotti čuovvovaš lahtuin : Norga Sámiid Riikasearvvi sámediggejoavkkus , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Guovdášbellodaga sámediggejoavkkus , Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodagas ; Per Arnesen
Sametinget inviteres til å avgi en uttalelse til regjeringens St.meld.nr. 44 ( 2003-2004 ) som omhandler – Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi bovdejuvvo buktit cealkámuša ráđđehusa stuorradiggedieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) mas lea sáhka – Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
I denne St.meld. legger regjeringen frem konkrete forslag til tilpasninger av Stortingets billighetserstatningsordning for ovennevnte grupper .	Dán Stuorradiggedieđáhusas bidjá ráđđehus ovdan konkrehta árvalusaid movt heivehit Stuorradikki ánsobuhtadusortnega namuhuvvon joavkkuide .
Sametingsrådet har behandlet saken i møte 19.08.2004 og rådets forslag til vedtak overfor komiteen er sålydende :	Sámediggeráđđi lea meannudan ášši 19.08.2004 čoahkkimis ja ráđi mearrádusárvalus lávdegoddái čuodjá ná :
Sametinget viser til St.meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) . Erstatningsordninger for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha stuorradiggedieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Merknader	Mearkkašupmi :
Komiteen , medlemmene fra : NSRs sametingsgruppe ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Flyttsamelista / Høyre Per Arnesen , vil bemerke :	Lávdegotti čuovvovaš lahtuin : Norga Sámiid Riikasearvvi sámediggejoavkkus , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Guovdášbellodaga sámediggejoavkkus , Jon Erland Balto , Olaf Skogmo , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodagas ; Per Arnesen , háliidit mearkkašit :
1 .	1 .
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Lávdegoddi lea duhtavaš go Ráđđehus lea ovddidan stuorradiggedieđáhusa buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Med dette synes saken om de utdanningsskadelidte samer og kvener etter andre verdenskrig , nå å ville finne sin løsning .	Dál orru ášši oahppováillat sámiid ja kvenaid birra maŋŋá nuppi máilmmisoađi čoavdášuvvamin .
Komiteen slutter seg derfor til Sametingsrådets syn i saken .	Danne doarju lávdegoddi Sámediggeráđi oainnu áššis .
2 .	2 .
Komiteen vil dog bemerke at det kan reises spørsmål om de tilpasninger som foreslås som veiledende med hensyn til kriterier for hvem som kan søke og innvilges erstatning for tap av skolegang på grunn av krigen , kan virke for begrensende .	Lávdegoddi áigu dattetge mearkkašit ahte sáhttá divvut gažaldaga daid heivehemiid birra mat evttohuvvojit oaivadeaddjin daid eavttuid ektui geat sáhttet ohcat ja oažžut juolluduvvot buhtadusa skuvlamassima geažil soađi geažil , sáhttet orrut ráddjemin .
Det påhviler derfor Billighetserstatningsutvalget et stort ansvar i vurderingen av den enkelte søknad , der det også må tas hensyn til når et tilfredsstillende skoletilbudet ble gjenopprettet .	Billighetserstatningslávdegottis lea danne stuorra ovddasvástádus ovttaskas ohcamiid árvvoštallamis , man oktavuođas ferte vuhtii váldit maiddái dan ahte goas dohkálaš skuvlafálaldat ásahuvvui .
3 .	3 .
Når det gjelder den praktiske oppfølgingen av de forslag som fremmes i stortingsmeldingen om billighetserstatninger , vil det fordre at det offentlige bistår eventuelle søkere i blant annet utforming av søknader .	Mii guoská daid árvalusaid geavatlaš čuovvoleapmái mat ovddiduvvojit stuorradiggedieđáhusas ánsobuhtadusaid ektui , de gáibida dat dan ahte almmolašvuohta veahkeha vejolaš ohcciid earret eará ohcamiid hábmemis .
Derfor fremmer komiteen også et forslag om det i tillegg til Sametingsrådets innstilling .	Danne ovddida lávdegoddi árvalusa maiddái dan birra lassin Sámediggeráđi árvalussii .
4 .	4 .
Komiteen viser til at det er andre grupper i samfunnet som har lidt overlast på grunn av fornorskningen og krigen , enn de som omtales i stortingsmeldingen .	Lávdegoddi čujuha ahte eará joavkkut servodagas go dat mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas dat leat gillán dáruiduhttima ja soađi geažil .
Det gjelder derfor å legge til rette for en framtidig vurdering av mulige ordninger for oppresning og kompensasjoner .	Danne seađášii boahtteáiggis árvvoštallat láhčit vejolaš buhtadusortnegiid .
Komiteen har derfor funnet å ville fremme et forslag om dette i tillegg til Sametingsrådets innstilling .	Danne lea lávdegoddi gávnnahan ahte áigu ovddidit árvalusa dán birra lassin Sámediggeráđi árvalussii .
På denne bakgrunn fremmer Oppvekst- og utdanningskomiteen følgende innstilling overfor Sametinget :	Dán vuođul ovddida Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi čuovvovaš árvalusa Sámediggái :
Komiteens Forslag	Lávdegotti árvalus
Forslag fra : NSRs sametingsgruppe , Senterpartiets sametingsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Flyttsamelista / Høyre .	Árvalus NSR sámediggejoavku , Guovdášbellodaga sámediggejoavku , Bargiidbellodaga sámediggejoavku , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodat háliidit mearkkašit :
Avsnitt 1 :	1. teakstaoassi :
Som Sametingsrådets forslag til innstilling :	Nugo Sámediggeráđi árvalus :
Sametinget viser til St.meld. nr. 44 ( 2003-2004 ) . Erstatningsordninger for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha stuorradiggedieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Sametinget ber Stortinget bevilge midler til sekretariatsordninger hvor folk kan henvende seg og få hjelp til å utforme søknader om billighetserstatninger .	Sámediggi bivdá Stuorradikki juolludit ruđaid čállingoddeortnegiidda maiguin olbmot sáhttet váldit oktavuođa ja oažžut veahki čállit ánsobuhtadusohcamiid .
Sametinget vil sterkt understreke at foruten de grupper som omhandles av stortingsmeldingen , er det et omfattende behov for en utredning av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer og kvener innenfor ulike samfunnsområder .	Sámediggi áigu garrasit deattuhit dan ahte lassin daid joavkkuide mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas , lea stuorra dárbu čielggadit movt dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan sámiide ja kvenaide iešguđet servodatsurggiin .
Tilsvarende og like sterkt gjelder konsekvenser for andre grupper som har lidt overlast under og etter siste verdenskrig enn de som omtales i stortingsmeldingen .	Vástesaččat ja seamma garrasit čuhcet váikkuhusat eará joavkkuide mat leat gillán maŋimuš soađi áigge ja dan maŋŋá , go mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas .
Sametinget ber Stortinget om å slutte seg til at slike konsekvensutredninger utføres og følges opp med konkrete tiltak snarest .	Sámediggi bivdá Stuorradikki doarjut dan ahte dán lágan váikkuhančielggadusat čađahuvvojit ja čuovvoluvvojit konkrehta doaibmabijuiguin jođáneamos lági mielde .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteen :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag fra : representant Terje Tretnes , Samefolkets Parti :	Árvalus , áirras Terje Tretnes , Sámeálbmot Bellodat :
Stortingsmelding 44	Stuoradiggedieđáhus 44
Fornorskningspolitikken er en av de mørkeste kapitler av Norges historie .	Dáruiduhttinpolitihkka lea okta Norgga historjjá seavdnjadeamos kapihttaliin .
Bl.a. så kan man nevne opprettelsen av Finnefondet i 1851 , som premierte lærere som fornorsket samiske / kvenske skolebarn .	Earret eará sáhttá namuhit Finnefondet ásaheami 1851:s , mii bálkkašii oahpaheddjiid guđet dáruiduhtte sámi / kvena skuvlamánáid .
Samt jordsalgloven av 1902 , der samer måtte ta norske etternavn for å få tildelt jord til småbruk .	Sáhttá maid namuhit 1902 eananvuovdinlága , mas sápmelaččat šadde dárogiel goargguid geavahišgoahtit vai ožžo eatnamiid smávvadállodollui .
Når stortingsmelding 44 åpner for at eldre utdanningsskadelidte samer / kvener kan få billighetserstatning , kreves det dokumentasjon fra den enkelte søker om b. a. hvor mye skolegang som er tapt , samt virkningene av den tids fornorskningspolitikk .	Go Stuoradiggedieđáhus 44 addá vejolašvuođa boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide oažžut ánsobuhtadusa , de gáibiduvvo duođaštus ovttaskas ohccis man olu oahpu lea massán , ja dan áiggi dáruiduhttinpolitihka váikkuhusat .
Et slikt krav om dokumentasjon er helt uakseptabelt .	Dákkár gáibádus lea áibbas dohkkemeahttun .
Det foreligger enorme mengder dokumentasjon om de negative virkninger av fornorskningspolitikken , ytterlig dokumentasjon er helt unødvendig .	Gávdnojit olu duođaštusat dáruiduhttinpolitihka heitot váikkuhusain , eambbo duođaštusat leat dárbbašmeahttumat .
Fornorskningspolitikkens negative innvirkninger på den enkelte same er allerede erkjent av H. M . kong Harald den 5. i åpningstalen til sametinget i 2001 .	Gonagas Harald V lea Sámedikki rahpansártnis 2001:s juo mieđihan dáruiduhttinpolitihka heitot váikkuhusaid mat gusket ovttaskas sápmelažžii .
Kongens hilsen er i ettertid fulgt opp av statsminister Bondeviks nyttårstale .	Gonagasa dearvvuođaid lea stáhtaministtar Bondevik maŋŋel čuovvolan iežas ođđabeaisártnis .
Det er påkrevd at storting og regjering nå i 2004 erkjenner de faktiske forhold av fornorskningspolitikkens negative sider , ytterlig krav om dokumentasjon fra den enkelte søkere om billighetserstatning , samt det samiske samfunn forøvrig er forkastelig fra storting / regjering .	Lea gáibiduvvon ahte Stuoradiggi ja ráđđehus 2004:s mieđiha dáruiduhttima heitot beliid , gáibádus ahte ovttaskas ohcci gii ohcá ánsobuhtadusa galgá eambbo duođaštit , maid Stuoradiggi / ráđđehus gáibida , ja maiddái sámi servodat muđui , ii leat dohkálaš .
Det er også foreslått en erstatning til den enkelte søker på mellom 60-100 000 kr. .	Lea maiddái árvaluvvon ovttaskas ohccái buhtadus gaskal 60-100 000,- ruvnno .
Vi vil be om at storting og regjering åpner for maks erstatning for disse søker på kr. 200 000,- samt at avkortinger unngås .	Mii bivdit ahte Stuoradiggi ja ráđđehus addá vejolašvuođa dáid ohcat buhtadusa eanemusat 200 000,- ruvnno , ja ahte garvet unnidemiid .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komitten og komiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái oktan lávdegotti árvalusaiguin mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag fra Terje Tretnes ble trukket tilbake og fremmet som merknad .	Terje Tretnesa árvalus gessojuvvui ruovttoluotta ja ovddiduvvui mearkkašupmin .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes , saksordfører	1 Josef Vedhugnes , áššeovddideaddji
2 Åge Nordkild	2 Åge Nordkild
3 Jon Erland Balto	3 Jon Erland Balto
4 Sven-Roald Nystø Janoš Trosten	4 Sven-Roald Nystø Janoš Trosten
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 Terje Tretnes Åge Nordkild	5 Terje Tretnes Åge Nordkild
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Anders Urheim	6 Anders Urheim
7 Sten Erling Jønsson	7 Sten Erling Jønsson
8 Henrik Eriksen	8 Henrik Eriksen
9 Isak Mathis O. Hætta	9 Isak Mathis O. Hætta
10 Janoš Trosten	10 Janoš Trosten
11 Åge Nordkild	11 Åge Nordkild
12 Per A. Bæhr	12 Per A. Bæhr
13 Olaf Eliassen	13 Olaf Eliassen
Terje Tretnes , til forr. orden	Terje Tretnes , čoahkkinortnegii
14 Anders Urheim	14 Anders Urheim
15 Sven-Roald Nystø	15 Sven-Roald Nystø
16 Johan Mikkel Sara	16 Johan Mikkel Sara
17 Josef Vedhugnes	17 Josef Vedhugnes
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget viser til St. meld nr. 44 ( 2003-2004 ) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolket / tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener .	Sámediggi čujuha Sd. dieđáhussii nr. 44 ( 2003-2004 ) Buhtadusortnegiid birra soahtemánáide ja buhtadusortnegiid birra romaniálbmogii ja boarráset oahppováillat sámiide ja kvenaide .
Sametinget støtter forslagene og anmoder Stortinget om å vedta disse .	Sámediggi doarju evttohusaid ja ávžžuha Stuorradikki mearridit daid .
Sametinget ber Stortinget bevilge midler til sekretariatsordninger hvor folk kan henvende seg og få hjelp til å utforme søknader om billighetserstatninger .	Sámediggi bivdá Stuorradikki juolludit ruđaid čállingoddeortnegiidda maiguin olbmot sáhttet váldit oktavuođa ja oažžut veahki čállit ánsobuhtadusohcamiid .
Sametinget vil sterkt understreke at foruten de grupper som omhandles av stortingsmeldingen , er det et omfattende behov for en utredning av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer og kvener innenfor ulike samfunnsområder .	Sámediggi áigu garrasit deattuhit dan ahte lassin daid joavkkuide mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas , lea stuorra dárbu čielggadit movt dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan sámiide ja kvenaide iešguđet servodatsurggiin .
Tilsvarende og like sterkt gjelder konsekvenser for andre grupper som har lidt overlast under og etter siste verdenskrig enn de som omtales i stortingsmeldingen .	Vástesaččat ja seamma garrasit čuhcet váikkuhusat eará joavkkuide mat leat gillán maŋimuš soađi áigge ja dan maŋŋá , go mat namuhuvvojit stuorradiggedieđáhusas .
Sametinget ber Stortinget om å slutte seg til at slike konsekvensutredninger utføres og følges opp med konkrete tiltak snarest .	Sámediggi bivdá Stuorradikki doarjut dan ahte dán lágan váikkuhančielggadusat čađahuvvojit ja čuovvoluvvojit konkrehta doaibmabijuiguin jođáneamos lági mielde .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 16.50 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 39/04	Ášši 39/04
Næringsavtale for duodji - forlengelse av driftsstøtteordninger for næringskombinasjoner	Duodjeealáhusšiehtadus - lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega joatkka
Arkiv SF- 421 Arkivsaksnr. 2004000434	Arkiva SF- 421 Arkiiváššenr. 2004000434
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 17.20	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 17.20 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R058 04 /	1 Sámediggeráđi ášši R 058/04
2 Jaruma rapport : Er det grunnlag for en næringsavtale for duodji ?	2 Jaruma rapport : Er de grunnlag for en næringsavtale for duodji ?
3 Jaruma rápoarta : Lea go govttolaš duodjái ásahit ealáhusšiehtadusa ?	3 Jaruma rápoarta : Lea go govttolaš duodjái ásahit ealáhusšiehtadusa ?
4 15.03.04 Boazosápmelaččaid Riikkasearvi – Norske reindriftsamers Landsforbund Høringsuttalelse	4 15.03.04 Boazosápmelaččaid Riikkasearvi – Norske reindriftsamers Landsforbund Gulaskuddancealkámuš
5 22.03.04 Duojáriid ealáhussearvi – Næringsorganisasjon for duodjeprodusenter Høringsuttalelse	5 22.03.04 Duojáriid ealáhussearvi – Næringsorganisasjon for duodjeprodusenter Gulaskuddancealkámuš
6 18.03.04 Tromssa Sámiid duodji Høringsuttalelse	6 18.03.04 Tromssa Sámiid duodji Gulaskuddancealkámuš
7 23.03.04 Manndalen Husflidslag – Olmmáivákki duodjesearvi Høringsuttalelse	7 23.03.04 Manndalen Husflidslag – Olmmáivákki duodjesearvi Gulaskuddancealkámuš
8 25.03.04 Sámi Allaskuvla – Samisk Høgskole Høringsuttalelse	8 25.03.04 Sámi Allaskuvla – Samisk Høgskole Gulaskuddancealkámuš
9 23.03.04 Duodjeinstituhtta Høringsuttalelse	9 23.03.04 Duodjeinstituhtta Gulaskuddancealkámuš
10 17.06.04 Sámiid Duodji – Riikasearvi sámi duojis – Landsorganisasjonen for samisk husflid Høringsuttalelse	10 17.06.04 Sámiid Duodji – Riikasearvi sámi duojis – Landsorganisasjonen for samisk husflid Gulaskuddancealkámuš
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 058/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 058/04
Plan- og finanskomiteen 21.09.2004 PFK 006/04	Plána- ja finansalávdegoddi 21.09.2004 PFL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 39/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 39/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget vil ha en grundigere vurdering av grunnlaget for å etablere en næringsavtale for duodji .	Sámediggi háliida vuđoleappot árvvoštallat man vuođul lea govttolaš duodjái ásahit ealáhusšiehtadusa .
I påvente av dette arbeidet forlenges ordningen med driftstilskudd til næringskombinasjoner ut 2005 med de samme kriteriene som gjelder for 2004 .	Vuorddedettiin dán barggu čađáheami , de jotkojuvvo lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnet jagi 2005 lohppii dain seamma eavttuiguin mat leat 2004:s .
Forslag fra komiteen	Lávdegotti árvalus
Komiteens flertall , medlemmene Birger Nymo , Olav Dikkanen , Ragnhild Nystad , Per Bjørn Lakselvnes , Geir Tommy Pedersen og Randi A. Skum fra Norske Samers Riksforbunds sametingsgruppe , medlemmene Magnhild Mathisen , Berit Alette Utsi Eira , Per Edvin Varsi og Olaug Eliassen fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , medlem Terje Tretnes fra Samefolkets liste og medlem Roger Pedersen fra Samenes Valgforbund fremmet følgende forslag :	Lávdegotti eanetlohku , lahtut Birger Nymo , Olav Dikkanen , Ragnhild Nystad , Per Bjørn Lakselvnes , Geir Tommy Pedersen ja Randi A. Skum Norgga Sámiid Riikkasearvvi sámediggejoavkkus , lahtut Magnhild Mathisen , Berit Alette Utsi Eira , Per Edvin Varsi ja Olaug Eliassen Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , lahttu Terje Tretnes Sámeálbmot bellodagas ja lahttu Roger Pedersen Sámi Válgalihtus ovddidit čuovvovaš árvalusa :
Forslag 1 :	Árvalus 1 :
Komiteen går inn for å forlenge ordningen med driftstilskudd til næringskombinasjoner ut 2005 med de samme kriteriene som gjelder for 2004 .	Plána- og finánsalávdegoddi háliida joatkit lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega jagis 2005 seamma eavttuiguin go dat mat leat 2004:s .
En næringsavtale bør tas sikte på å være fremforhandlet i løpet av første halvdel av 2005 .	Ealáhussoahpamuš galggašii leat válmmasin šiehtaduvvon 2005 vuosttas jahkebealis .
Komiteen ser veldig positivt på at Sametingsrådet har igangsatt arbeidet med å etablere en næringsavtale for duodjiutøvere , og ber om at Sametingsrådet snarest tar kontakt med bl.a. Duojáriid Ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji , samt institusjoner og organisasjoner som berøres av en næringsavtale , med tanke på en fremdriftsplan for det videre arbeidet .	Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi go lea bargagoahtán oččodit ealáhussoahpamuša duojáriidda , ja bivdá Sámediggeráđi farggamusat váldit oktavuođa Duojáriid Ealáhusservviin ja Riikkaorganisašuvnnain Sámiid Duodji ja iežá organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin , maidda ealáhussoahpamuš guoská , viidáset barggu ovdánanplána dihte .
Denne saken er meget omfattende og en grundig gjennomgang av prinsippene vedrørende næringsavtale er nødvendig .	Dát ášši lea oppa viiddis ja lea bággu vuđolaččat mannat čađa prinsihpaid mat gusket ealáhussoahpamuššii .
Det vises til høringsuttalelsene til Jaruma rapporten hvor de fleste er positive til en næringsavtale .	Čujuhuvvo Jaruma raportta cealkámušaide mas eanas oassi dorjot ealáhussoahpamuša .
Komiteen ser saken som svært viktig og ber Sametingsrådet arbeide videre med forslaget , og avklare de prinsipielle sidene før saken kan fremmes for plenum .	Lávdegoddi atná ášši hui dehálažžan ja bivdá Sámediggeráđi bargat viidáseappot evttohusain , ja čielggadit prinsihpalaš beliid ovdal go ášši sáhttá bidjat dievasčoahkkima ovdii .
Komiteen forutsetter at saken fremmes for plenum senest i februar 2005 .	Lávdegoddi vuordá ahte ášši biddjo dievasčoahkkima ovdii maŋimus guovvamánus 2005 .
Komiteens mindretall , medlem Isak Mathis O. Hætta , Fastboendes liste fremmet følgende forslag :	Lávdegotti unnitlohku , áirras Isak Mathis O. Hætta , Dáloniid listu ovddidii čuovvovaš árvalusa :
Forslag 2 :	Árvalus 2 :
Komiteen mener at sametinget burde kommet frem til en bedre ordning for de som driver med samisk håndverk , det er meget beklagelig at saken ikke er prioritert fra rådets side .	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi livččii galgan gávdnat buoret ortnega daidda geat barget sámi dujiin , lea hui šállošahtti go ráđđi ii leat vuoruhan ášši .
Den overgangsordningen som sametinget vedtok , skulle bare virke et år .	Molsunortnet maid Sámediggi mearridii ii galgan doaibmat eanet jagi .
Etter et år skulle næringsavtalen være på plass .	Jagi maŋŋá galggai soahpamuš válmmastuvvat .
Videre mener Komiteen at situasjonen uholdbar for samiske håndverkere / Duodji utøvere , og duodji utøvere er blitt skadelidende p.g.a. sametingets håndtering av saken .	Lávdegoddi vel oaivvilda duojáriid dili dohkketmeahttumin , ja duojárat leat šaddan gillát Sámedikki áššegieđahallama dihte .
Samisk duodji er en så viktig del av samisk kultur / levesett og identitet , og derfor mener komiteen at man er nødt til å gi tilskudd etter retningslinjer fra forrige periode spesielt siden man ikke har komme fram til næringsavtale .	Sámi duodji lea nu dehálaš oassi sámi kultuvrras / eallinvuogis ja identiteahtas , ja dainna lávdegoddi oaivvilda ahte lea bággu addit doarjaga mannán áigodaga njuolggadusaid mielde , earenoamážit go eai leat ožžon válmmasin ealáhusšiehtadusa .
Derfor foreslår komiteen at :	Danin lávdegoddi evttoha :
Man bruker de retningslinjene som var i forrige periode som tilskudds grunnlag i år ( dvs 50 % inntil næringsavtalen er på plass .	Mannán áigodaga njuolggadusat čuvvojuvvojit doarjjavuođđun ( 50% dassážii go ealáhusšiehtadus lea válmmas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 31 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 31 jienain .
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Olav Dikkanen , saksordfører	1 Olav Dikkanen , áššeovddideaddji
2 Klemet Erland Hætta	2 Klemet Erland Hætta
3 Isak Mathis O. Hætta Janoš Trosten	3 Isak Mathis O. Hætta Janoš Trosten
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
4 Johan Mikkel Sara Klemet Erland Hætta	4 Johan Mikkel Sara Klemet Erland Hætta
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
5 Per Edvin Varsi Johan Mikkel Sara	5 Per Edvin Varsi Johan Mikkel Sara
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
6 Roger Pedersen Johan Mikkel Sara	6 Roger Pedersen Johan Mikkel Sara
Roger Pedersen	Roger Pedersen
7 Per A. Bæhr	7 Per A. Bæhr
8 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta	8 Terje Tretnes Isak Mathis O. Hætta
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
Simon Andersen	Simon Andersen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
9 Klemet Erland Hætta	9 Klemet Erland Hætta
10 Berit Alette Utsi Eira	10 Berit Alette Utsi Eira
11 Geir Tommy Pedersen	11 Geir Tommy Pedersen
12 Olav Dikkanen	12 Olav Dikkanen
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget går inn for å forlenge ordningen med driftstilskudd til næringskombinasjoner ut 2005 med de samme kriteriene som gjelder for 2004 .	Sámediggi háliida joatkit lotnolasealáhusaid doaibmadoarjjaortnega jagis 2005 seamma eavttuiguin go dat mat leat 2004:s .
En næringsavtale bør tas sikte på å være fremforhandlet i løpet av første halvdel av 2005 .	Ealáhussoahpamuš galggašii leat válmmasin šiehtaduvvon 2005 vuosttas jahkebealis .
Sametinget ser veldig positivt på at Sametingsrådet har igangsatt arbeidet med å etablere en næringsavtale for duodjiutøvere , og ber om at Sametingsrådet snarest tar kontakt med bl.a. Duojáriid Ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji , samt institusjoner og organisasjoner som berøres av en næringsavtale , med tanke på en fremdriftsplan for det videre arbeidet .	Sámediggi doarju Sámediggeráđi go lea bargagoahtán oččodit ealáhussoahpamuša duojáriidda , ja bivdá Sámediggeráđi farggamusat váldit oktavuođa Duojáriid Ealáhusservviin ja Riikkaorganisašuvnnain Sámiid Duodji ja iežá organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin , maidda ealáhussoahpamuš guoská , viidáset barggu ovdánanplána dihte .
Denne saken er meget omfattende og en grundig gjennomgang av prinsippene vedrørende næringsavtale er nødvendig .	Dát ášši lea oppa viiddis ja lea bággu vuđolaččat mannat čađa prinsihpaid mat gusket ealáhussoahpamuššii .
Det vises til høringsuttalelsene til Jaruma rapporten hvor de fleste er positive til en næringsavtale .	Čujuhuvvo Jaruma raportta cealkámušaide mas eanas oassi dorjot ealáhussoahpamuša .
Sametinget ser saken som svært viktig og ber Sametingsrådet arbeide videre med forslaget , og avklare de prinsipielle sidene før saken kan fremmes for plenum .	Sámediggi atná ášši hui dehálažžan ja bivdá Sámediggeráđi bargat viidáseappot evttohusain , ja čielggadit prinsihpalaš beliid ovdal go ášši sáhttá bidjat dievasčoahkkima ovdii .
Sametinget forutsetter at saken fremmes for plenum senest i februar 2005 .	Sámediggi vuordá ahte ášši biddjo dievasčoahkkima ovdii maŋimus guovvamánus 2005 .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 18.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 18.20 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 40/04	Ášši 40/04
Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner	Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja sámi dáiddárservviid gaskkas
Arkiv SF- 99 Arkivsaksnr. 2004001914	Arkiva SF- 99 Arkiiváššenr. 2004001914
Saken påbegynt 23. september 2004 kl. 18.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii. 18.25 .
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 062/4 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner	1 Sámediggeráđi ášši R 062/4 Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja sámi dáiddárservviid gaskkas
2 Sak 18/04 Sametingsrådets kulturpolitiske redegjørelse	2 Ášši 18/04 Sámediggeráđi kulturpolitihkalasj diedádus
3 Underskrevet avtaletekst	3 Vuolláičállon šiehtadusteaksta
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 62/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 62/04
Nærings- og kulturkomiteen 21.09.2004	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.09.2004 PFL 007/04
Sametingets plenum 24.09.2004 40/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 40/04
II Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	II Árvalusat ja mearkkašumit Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget gir tilslutning til fremlagt avtaletekst til Hovedavtale og til Kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasjoner ved Samisk kunstnerråd , undertegnet 19. august 2004 .	Sámediggi doarju dokumeantta " Hovedavtale og kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasasjoner ved Samisk kunstnerråd " ( váldošiehtadus ja dáiddáršiehtadus gaskal Sámedikki ja sámi kulturorganisašuvnnaid Sámi dáiddárráđi bokte ) ovdanbiddjojuvvon šiehtadusteavstta , vuolláičállojuvvon borgemánu 19. b. 2004 .
Merknader fra komiteen	Lávdegotti mearkkašumit :
Komiteen , med medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe , Birger Nymo , Per Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Aps samarbeidsgruppe Berit Alette Utsi Eira , Magnhild Mathisen , Olaug Eliassen , Per Edvin Varsi , fra SfP / SBS Terje Tretnes , fra SVF , Roger Pedersen og fra DL / MNS Isak Mathis O. Hætta	Lávdegoddi , lahtut Birger Nymo , Per Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Sámiid Riikkasearvvi ovttasbargojoavkkus , Berit Alette Utsi Eira , Magnhild Mathisen , Olaug Eliassen , Per Edvin Varsi , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , Terje Tretnes , Sámeálbmot bellodagas , Roger Pedersen , Sámi Válgalihtus ja Isak Mathis O. Hætta , Dáloniid listu / Gaska Nordlánda Sijdda
er tilfreds med at det nå er inngått en samarbeidsavtale mellom kunstnerorganisasjonene og Sametinget .	lea duhtavaš go dál lea sohppojuvvon ovttasbargošiehtadus gaskal dáiddárorganisašuvnnaid ja Sámedikki .
Komiteen ber Sametingsrådet arbeide for at Sametinget i et framtidig perspektiv legger til grunn en målsetting om at det framtidige kultursamarbeidet utvikles i et grenseoverskridende perspektiv , hvor en av målsetningene bør være å utvikle en felles allsamisk kulturplan .	Lávdegoddi bivdá Sámediggeráđi bargat dan ala ahte Sámediggi boahtteáiggi perspektiivvas atná vuođđun dan ulbmila ahte ovdánahttit boahttevaš kulturovttasbarggu rájáid badjel , mas okta ulbmiliin berre leat ovdánahttit oktasaš sámi kulturplána .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Isak Mathis O. Hætta , saksordfører Terje Tretnes	1 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes
2 Per-Bjørn Lakselvnes	2 Per-Bjørn Lakselvnes
Ragnhild Lydia Nystad , til forret .	Ragnhild Lydia Nystad , čoahkkinortnegii
3 Janoš Trosten	3 Janoš Trosten
4 Sven-Roald Nystø	4 Sven-Roald Nystø
5 Ragnhild Lydia Nystad	5 Ragnhild Lydia Nystad
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget gir tilslutning til fremlagt avtaletekst til Hovedavtale og til Kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasjoner ved Samisk kunstnerråd , undertegnet 19. august 2004 .	Sámediggi doarju dokumeantta " Hovedavtale og kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kulturorganisasasjoner ved Samisk kunstnerråd " ( váldošiehtadus ja dáiddáršiehtadus gaskal Sámedikki ja sámi kulturorganisašuvnnaid Sámi dáiddárráđi bokte ) ovdanbiddjojuvvon šiehtadusteavstta , vuolláičállojuvvon borgemánu 19. b. 2004 .
Saken ble avsluttet 23. september 2004 kl. 18.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 23. b. 2004 dii 18.40 .
Originalspråk : samisk	Vuođđogiella : sámegiella
Sak 41/04	Ášši 41/04
Innspill til reindriftsavtalen 2005 - 2006	2005/2006 boazodoallošiehtadussii cealkámuš
Arkiv SF- 412 Arkivsaksnr. 2004003742	Arkiva SF- 412 Arkiiváššenr. 2004003742
Saken påbegynt 24. september 2004 kl. 08.30	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 08.30 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 084/4	1 Sámediggeráđi ášši R 084/4
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 084/4	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 084/4
Nærings- og kulturkomiteen 21.09.2004 EKL 007/04	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.09.2004 EKL 007/04
Sametingets plenum 24.09.2004 41/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 41/04
II Forslag og merknad	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametingsrådet har merknader til følgende punkter til årets forhandlinger : :	Sámediggeráđđi guoskkahallá čuovvovaš hástalusaid dán jagáš šiehtadallamiidda :
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli Besten ja barggahus
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Reindriften har i den siste tiden opplevd at krav fra myndighetene og tilpassinger til EŊS , og EUs regelverk skaper problemer for samisk reindrift , og skaper hindringer for den tradisjonelle måten å utøve reindrift på .	Boazodoallu lea maŋimus áiggiid vásihan ahte eiseválddiid gáibádusat ja eiseválddiid heiveheapme EØS / EU njuolggadusaid ektui dagahit váttisvuođaid sámi boazodollui ja hehttejit boazodoalu doaibmavuogi árbevirolaš bargguid fievrrideames .
Dette har vi flere eksempler på i dag .	Dán barggu dahke boazosápmelaččat ieža .
Kastrering av rein har gjennom tidene blitt utført av reindriftssamene selv .	Elliidsuodjalan láhka gáržžida bohccuid gáldema go lea dušše veterinearas geas lea lohpi gáldet .
Den nye ordningen er tidkrevende og utgjør en økonomisk belastning for reindriften .	Dát mielddisbuktá ahte bargu gártá áddjábun ja divraseabbon .
For reindriftsutøverne er det økonomisk lønnsomt å ha så mange kastrerte rein som mulig i flokken .	Boazodolliide lea ruđalaččat gánnáhahtti atnit nu ollu gáldejuvvon bohccuid go vejolaš ealus .
Kastrater er viktige både i kjøttproduksjon og som råstoff til duodjiproduksjon .	Dat lea dehálaš ee. duodjeávdnasiid ja biergogilo lassáneami dihte .
Regelverk som setter forbud mot bruk krumkniv , hygienekrav ved slakting , samt forskrifter for avhending av slakterester begrenser reindriftsutøvernes mulighet til å utøve tradisjonell reindrift .	Niskebuikku geavaheami gielddus , njuovadeami hygienegáibádusat ja njuovvanbázahusaid rádjama njuolggadusat , leat sivat dasa ahte boazosápmelaččat eai beasa árbevieru mielde doaimmahit boazodoalu , ja nu váikkuhit dát gildosat sin dietnasii .
Sametinget vedtok i sak 27/04 reindriftsavtalen for 2004-2005 : Sametinget har ved flere anledninger pekt på at en av forutsetningene for å lykkes med verdiskaping er hygienekrav tilpasset tradisjonell produksjon , dagens regler må derfor liberaliseres .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 Boazodoallošiehtadus 2004 – 2005 cealkán : Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte árbevirolaš buvttadeapmái heivehuvvon hygienagáibádus ferte leat ovdehussan jus árvoháhkan galggaš lihkostuvvat .
Tradisjonell reindrift krenkes også i saker hvor reinbeitemarkene innsnevres som følge av inngrep .	Dálá njuolggadusaid ferte nappo ložžet . Nissonat fertejit árvoháhkanprográmma bokte beassat oassálastit ealáhusas .
Dette foreslås ofte avbøtet gjennom tiltak som medfører endringer i driftssystemer som både avviker fra tradisjonell reindrift og er naturstridig .	Go guohtumat gáržot , de fállojuvvojit dávjá eará bargovuogit mat mielddisbuktet rievdamiid ja mat sihke spiehkastit árbevirolaš boazodoalus ja maiddái leat njulgestaga luonddu vuostá .
Sametinget ber om at myndighetene i større grad konsentrerer seg om å verne reindriftens områder .	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid eambbo návccaid atnit dasa ahte suodjalit boazodoalloguovlluid .
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
Arbeidet med å tilpasse reintallet i forhold til beitegrunnlaget må ses i lys av inngrep , rovviltbestanden og ferdsel i reinbeiteområdene .	Boazodoallu guohtuneatnamat leat áiggiid mielde veahážiid mielde gáržžiduvvon , ja otná dilli ii luoitte eambbo gáržžidemiid nu ahte ii čuoza boazolohkui ja birgejupmái .
Myndighetene vil ikke bli ajour med reintalltilpassingen så lenge ressursgrunnlaget stadig innskrenkes .	Boazologu heiveheapmi guohtumiid ektui ferte veardidit sisabáhkkehemiid , borasspiriid ja johtolaga ektui orohagain .
Sametinget anbefaler at forhandlingspartene blir enige om å nedsette et utvalg som får i mandat å kartlegge og analysere konsekvensene av inngrep av fysisk art som hytter , bygninger , forsvarets skytefelter , veier og for ferdsel i reindriftsområder osv. .	Sámediggi evttoha šiehtadallanbeliid soabadit ásahit joavkku mas lea mandáhtta kártet ja ráhkadit váikkuhusguorahallama sisabáhkkehemiin , sihke fysalaš rusttegiid hárrái nu go bártat , viesuid , suosjalusa báhčinšiljuid , máđijaid , luottaid jna. , ja johtolaga boazodoalloguovlluin .
Sametinget mener dette arbeidet er myndighetenes ansvar og bør finansieres utenfor reindriftsavtalens økonomiske rammer .	Sámediggi oaivvilda dát bargu lea eiseválddiid ovddasvástádus ja berre ruhtaduvvot olggobealde boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmaid .
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Reindriften har tradisjonelt vært en næring der begge kjønn har hatt sin plass .	Boazodoallu lea árbevirolaččat dakkár ealáhus gos goappašat sohkabeliin leamaš dihto sadji .
I dag er situasjonen slik at kvinner gradvis blir mer og mer fraværende i næringens gjøremål og i reindriftspolitikken .	Dán áigge leat nissonolbmot gáidan eanet ahte eanet ealáhusa dahkamušain sihke ealáhusa doaimmas ja lopolitihkas .
Sametinget er bekymret for at dette forringer reindriftens sosiale miljø , kultur , språk , rekruttering og inntjening .	Sámediggi ballá dán dili čuohcat boazodoalu sosiálalaš birrasii , kultuvrii , gillii , bestemii ja dietnasii .
Sametinget etterlyser en mer aktiv holdning fra avtalepartene til likestillingsutfordringene .	Sámediggi ohcala šiehtadallanbeliin árjjalat beroštumi dásseárvvohástalusain .
Sametinget har tidligere uttalt at reduksjonen av ektefelletilskuddet ville bidra til at kvinners situasjon ble ytterligere svekket .	Sámediggi lea ovdalaččas maid cealkán ahte beallalašdoarjaga vuolideapmi heajosmahtii boazodoallonissoniid dili vel eanet .
Innføringen av produksjonspremie kompenserte ikke dette .	Buvttadanvuoittu ásaheapmi ii buhtte dán .
Sametinget mener likevel at kvinners stilling og plass i reindriften kan styrkes bl a gjennom verdiskapsprogrammet .	Sámediggi oaivvilda almmage ahte nissonolbmuid árvvu ja saji boazodoalus sáhttá loktet ee. árvohahkanprográmma oktavuođas .
Søknader som fremmer likestilling må prioriteres i verdiskapingsprogrammet og i reindriftens utviklingsfond .	Árvoháhkanprográmma ja boazodoallu ovddidanfoanda fertejit vuoruhit ohcamiid mat buoridit dásseárvvu .
Under sak 27/04 uttalte Sametinget :	Sámediggi celkkii mannan boazodoallošiehtadusa áššis :
Den største andelen av dagens reindriftskvinner er i fulltids- eller deltidsarbeid utenfor reindriften .	Stuorámus oassi dálá boazodoallonissoniin leat ollesáiggi- dahje oasseáiggibarggus olggobealde boazodoalu .
I de fleste tilfellene er familiene avhengige av denne faste inntekten .	Dábálaččat dárbbašit bearrašat dán bistevaš dietnasa .
Sametinget mener tilskuddsordningene må tilrettelegges for at disse kvinnene får muligheten til i perioder å delta i reindriften uten miste inntekt .	Sámediggi oaivvilda ahte doarjjaortnegiid ferte láhčit nu ahte dát nissonat besset áigodagaid oassálastit boazodoalus almmá uhcimus dietnasa haga .
Sametinget ber myndighetene om å tilrettelegge situasjonen slik at reindriftskvinner får reell mulighet til å delta i reindriftens daglige arbeid .	Sámediggi bivdá eiseválddiid láhčit dili boazodoallonissoniidda vai sidjiide addo duohta vejolašvuohta searvat boazodoalu beaivválaš bargguide .
Kvinner må få større innflytelse i de politiske fora og i de styringsorganene der avgjørelser i forhold til næringen tas .	Nissonat galget beassat searvat politihkalaččat ja doppe dain stivrenorgánain gos mearrádusat ealáhusa ektui dahkkojit .
Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli
Reinslaktingen har ikke vært i samsvar med produksjonen i reindrifta , som generelt har økt som følge av gode år .	Boazonjuovvan ii leat dávistan boazodoalu buvttadeami mii obbalaččat lea lassanan buriid jagiid geažil .
En av grunnene til den begrensede slaktingen har vært problemer med å få levert / solgt rein .	Sivvan dasa go leat unnán njuovvan lea ee. go máŋgga sajis eai leat boazosápmelaččat beassan vuovdit dan meari go ledje áigon .
Dette har bl a medført at distrikter ikke oppnår distriktstilskudd i år pga for høyt reintall .	Dát lea earret eará mielddisbuktán ahte orohagat eai jovssa orohatdoarjaga alla boazologu dihte .
Sametinget mener det er en viktig utfordring for reindriftsmyndighetene å bidra til at markedssituasjonen for reindriften forbedres slik at reineiere får levert all slakt til akseptabel pris .	Sámediggi oaidná dán dehálaš hástalussan boazodoalloeiseváldiide ahte bohccobierggu márkandilli buorrána nu ahte boazoeaiggádat besset vuovdit visot gávpebohccuid dohkálaš biergohaddái .
Det er etter Sametingets vurdering gjort for lite for å bedre situasjonen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea unnán dahkkon eiseválddiid bealis buoridan dihte dili .
Et absolutt krav må være at det iverksettes tilpassede tiltak , slik at den enkelte reineier er sikret avsetning av produksjonen .	Lea čielga dárbu álggahit doaimmaid mat sihkkarastet ahte ovttaskas boazodoalli beassá vuovdit iežas buktaga .
Dette er spesielt viktig i en situasjon der myndighetene krever en kraftig reduksjon av reinbestanden .	Dát lea erenoamáš dehálaš dán dilis go eiseválddit gáibidit ollu unnidit otná boazologu .
Avtalepartene bør igangsette tiltak som avhjelper det økonomiske tapet den enkelte reineier eventuelt får på grunn av manglende og / eller forsinket levering av slakterein .	Šiehtadanbealit berrejit bidjat johtui doaimmaid mat geahpidivčče ekonomalaš váttisvuođaid maid ovttaskas boazodoalli sáhttá oažžut go ii beasa vuovdit nu ollu bohccobierggu go háliida dehe maŋiduvvo vuovdin .
Eksempelvis bør tidligslaktetilskuddet på kr. 10,- per kilo levert kjøtt gjelde ut driftsåret .	Ovdamearkkadihte berre árratnjuovvandoarjja , mii dahká 10,- ruvnno gilos vuvdon bohccos , jotkojuvvot doaimmajagi lohppii .
Likeledes må manglende mulighet for slakting ikke medføre tap av tilskudd verken for den enkelte reineier eller distrikt .	Váilevaš vejolašvuohta vuovdit ii galgga mielddisbuktit ahte ovttaskas boazodoalli ja orohagat eai jovssa doarjagiid .
I tillegg må det vurderes igangsetting av kortsiktige , direkte markedsføringstiltak for å stimulere til økt salg .	Dasa lassin ferte árvvoštallat bidjat johtui oanehisáigge , njuolgga márkanfievrridandoaimmaid mat ávžžuhit lassi vuovdimii .
Det er uholdbart at næringen skal bære det økonomiske ansvaret for manglende mottakskapasitet og fulle kjøttlagre .	Ii leat dohkálaš ahte ealáhus galgá guoddit ekonomalaš ovddasvástádusa váilevaš biergovuostáiváldima ja dievvan biergovuorkkáid dihte .
Sametinget er bekymret for at den nye produksjonspremieordningen vil kunne svekke reindriftsavtalens inntektsutjevnede effekt og medføre reduserte inntekter for reineiere i etableringsfasen og reineiere i områder med høye rovvilttap .	Sámediggi fuolastuvvá ahte ođđa ásahuvvon buvttadanvuoitodoarjja čuohcá boazodoalu dienasjevdemii ja čuohcá ekonomalaččat boazodolliide álggahandásis ja boazodolliide guovlluin gos leat stuora boraspirevahágat .
Sametinget vil foreslå at den største andelen av tilskuddet går til de med gjennomsnittsproduksjon .	Sámediggi evttoha baicce addit stuorámus oasi doarjagis sidjiide geain lea gaskamearálaš buvttadeapmi .
Sametinget forutsetter at Landbruksdepartementet og Miljødepartementet foretar en avklaring om hvordan det skal kompenseres for bortfall av produksjonspremie pga. produksjonstap grunnet rovvilt .	Sámediggi eaktuda ahte dan oasi buvttadanvuoitodoarjagis maid boazodoallit masset go boraspirevahágat eai lohkko buvttadeapmin , fertejit eiseválddit buhttet .
Sametinget ser viktigheten av å øke driftstilskuddet til reindriftsutøvere .	Sámediggi oaidná dehálažžan lasihit doaibmadoarjaga boazodolliide .
Den økonomiske situasjonen i reindriften er vanskelig og uforutsigbar .	Boazodoalus lea ekonomalaš dilli hui rašši , oalle heittot muhtomin ja buoret eará háviid .
Driftstilskuddet virker stabiliserende på inntekten og bidrar til å opprettholde inntjeningsnivået for de som lever av reindrift .	Doaibmadoarjagis lea dakkár váikkuhus ahte dienas lea stáđđáseabbo ja bisuha dienasdási dáidda geain lea boazodoallu birgenláhkin .
” Forskriftene til reindriftsavtalen ” fastslår de endelige og detaljerte bestemmelsene for å oppnå de ulike tilskuddene .	" Boazodoallošiehtadusa njuolggadusat " buktet loahpalaš ja bienalaš gáibádusaid iešguđet doarjagiid joksamii .
Sametinget beklager at forskriftsheftet ikke er ferdig i god tid før høstslaktingen .	Sámediggi šálloša go njuolggadusgihpa ii gárván buori áiggis čakčanjuovvamii .
Dette vanskeliggjør den enkelte reineiers planlegging av slakteuttaket .	Dat vádduda ovttaskas boazodoalli njuovvanplánema .
Sametinget anmoder derfor at forskriftene ferdigstilles og sendes distriktene i første halvdel av august .	Sámediggi ávžžuha danne ahte njuolggadusat gárvvistuvvojit ja sáddejuvvojit orohagaide borgemánu álgogeahčen .
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Nuoraid vejolašvuohta álgit ja bissut boazodoalus
Reindriften trenger ung og kompetent arbeidskraft .	Boazodoallu dárbbaša nuorra ja gelbbolaš bargonávccaid .
Sametinget er meget fornøyd med at reindriften har en lærlingeordning som ser ut til å fungere bra .	Sámediggi lea hui duhtavaš go lea oahppoordnet boazodoalus mii orro doaibmame bures .
Sametinget anbefaler at jenter prioriteres ved opptak til lærlingeordningen for å rette opp den skjeve kjønnsfordelingen innenfor dagens reindrift .	Sámediggi ávžžuha ahte nieiddat vuoruhuvvojit beassat dán oahpahusa čuovvut vai dássejuvvo otná sohkabeliid lohku boazodoalus .
Sametinget har i vedtak i sak 27/04 foreslått at det etableres førtidspensjonsordninger for aldersgruppen over 50 år som tiltak for å lette generasjonsoverganger i reindriften .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 evttohan ásahit ovdaláiggepenšuvdnaortnegiid olbmuide geat leat badjel 50 jagi , vai álkidivččii buolvamolsuma boazodoalus .
Ved førtidspensjonering vil en beholde tilhørigheten til reindriftskulturen og fremdeles være en ressurs for næringen , og vil gi flere ungdommer mulighet til å utvikle sin reindrift .	Ovdaláigge penšuneremiin doalaha olmmoš gullevašvuođa boazodoallokultuvrii ja lea ain resursan boazodoalus , ja addá eanet nuoraide vejolašvuođa ovdánit iežaset boazodoaluiguin .
Ordningen med frivillig innløsninger av driftsenheter er en god ordning i distrikter med mange driftsenheter i forhold til ressursgrunnlaget .	Eaktodáhtolaš ortnet vuovdit doaluid lea buorre ortnet orohagain gos leat beare ollu doalut guohtunresurssaid ektui .
I samme vedtak uttaler Sametinget også :	Sámediggi lea seamma mearrádusas maid cealkán :
Uten planmessige tiltak vil det i enkelte distrikter kunne utvikles en situasjon med manglende kulturell kontinuitet og manglende kompetanse .	Ulbmillaš doaibmabijuid haga sáhttá dilli muhtun orohagain šaddat nu ahte váilu kultuvrralaš oktilašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Et tiltak vil være tilrettelegging av generasjonsoverganger .	Okta doaibmabijuin livččii buolvamolsumiid láhčit .
Sametinget vil foreslå at det godkjennes ordninger enten med midlertidige driftsenheter for ungdom eller togenerasjonsdriftsenheter .	Sámediggi árvala ahte dakkár ortnegat dohkkehuvvojit nugo gaskaboddasaš nuoraiddoalut dahje guoktebuolvvadoalut .
Tiltaket krever ikke lovendringer og kan innføres straks .	Doaibmabidju ii gáibit láhkarievdadusa ja dan sáhttá čađahit dalán .
Sametinget forventer at myndighetene løser disse problemene , og med det verner samisk kultur , bedrer likestillingen i reindriften samt gjør næringen mer lønnsom i forhold til dagens ressurser .	Sámediggi vuordá eiseválddit gálget dáid čuolmmaid ja dakko bokte suodjalit sámi kultuvrra , buoridit dásseárvvu boazodoalus ja dagahit boazodoalu eambbo gánnáhahttin otná resurssaid ektui .
Merknader fra komiteen	Lávdegotti mearkkašumit
Komiteen , med medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Jarle Jonassen , Ann Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Janos Trosten , fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Steinar Pedersen , Sverre Andersen , Per Solli , fra SfB / SBS Johan Mikkel Sara , fra SVF , Ove Johnsen , fra SP Olaf Eliassen og JL / H Per A. Bæhr	Lávdegottis , NSR ovttasbargojoavkku lahtuin , Jarle Jonassen , Ann-Mari Thomassen , Kjell Gjøran Jåma , Jánoš Trosten , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , Steinar Pedersen , Sverre Anderssen , Per Solli , SfB / SBSa bealis Johan Mikkel Sara , SVFa bealis Ove Johnsen , Guovddášbellodagas Olaf Eliassen ja Johttisámilisttas / Olgešbellodagas Per A. Bæhr
For det samiske samfunn , utgjør reindriften en av de sentrale materielle bærebjelkene i styrkingen og utviklingen av den samiske kulturen .	Boazodoallu lea guovddáš máteriálalaš vuođđu sámi kultuvrra nannemii ja ovdáneapmái sámi servvodagas .
Det er samtidig en sårbar næring i en tid med stadig økende press på naturgrunnlaget .	Seammás lea rašes ealáhus dakkár áiggis go guohtuneatnamat gáržot eanet ja eanet .
Komiteen legger vekt på at reindrifta skal være en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig næring .	Lávdegoddi deattuha ahte boazodoallu galgá leat ekologalaš , ekonomalaš ja kultuvrralaš nanaguoddevaš ealáhus .
Komiteen er redd for at utviklingen i reindriften i dag ikke fører til oppnåelse av de mål Stortinget har trukket opp i stortingsmelding nr 28 1991-1992 verken i forhold til økonomisk , økologisk eller kulturell bærekraft .	Lávdegoddi ballá ahte otnáš ovdáneapmi boazodoalus ii jovssa ulbmiliid maid Stuoradiggi lea buktán Stuoradiggedieđáhusas nr 28 ( 1991-92 ) go guoská ekonomalaš , ekologalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuhtii .
I arbeidet med å oppnå en bedre balanse mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal ha inntekts- og sysselsettingsgrunnlag i næringen , er det viktig å stimulere til større verdiskapning hos den enkelte reineier .	Dan bargui ahte háhkat buoret dássema gaskkal ealáhusa resursavuođu ja olmmošlogus geain galgá leat dienas- ja bargovuođđu ealáhusas , lea dehálaš movttiidahttit ovttaskas boazodoalli lassi árvoháhkamiid .
Debatten omkring WTO danner usikkerhet .	WTO ságastallamat dagahit lassi eahpesihkkaris dili .
Næringen er per dato ikke parat til å ta de utfordringer som kommer og er ikke økonomisk robust nok å møte utfordringer sett fra ulike sårbarhetsperspektiv .	Odne ii leat ealáhus gearggus dustet daid hástalusaid mat bohtet . Ealáhus lea máŋga dáfus rašši ja ii leat ekonomalaččat doarvái nanus dustet iešguđet hástalusaid .
Komiteen vil be forhandlingspartene utrede hvilke konsekvenser WTO-avtalen vil ha for reindriftsnæringen .	Lávdegoddi bivdá šiehtadallanbeliid guorahallat WTO-šiehtadusa váikkuhusaid boazodoalu ektui .
Komiteen vil vise til at i følge Reindriftsloven av 1978 , er reindriften pålagt objektiv erstatningsansvar for den skade reinen måtte gjøre innenfor et reinbeiteområde .	Lávdegoddi čujuha ahte 1978 Boazodoallolága ektui , lea boazodoalus objektiivvalaš buhtadanovddasvástádus jus boazu billista maidege siskkobealde boazoguohtunguovllu .
Utbyggeren har i utgangspunktet ikke noe ansvar for å treffe tiltak som hindrer eventuelle skader .	Huksejeaddjis ii leat álgoálggus ovddasvástádus eastadit billistemiid .
Dette betyr at reindriften kan bli stilt til ansvar for store erstatningsbeløp .	Dát mearkkaša ahte boazodoallu sáhttá boahtit dan dillái ahte ferte máksit stuora buhtadusaid .
I reindriftsavtalen er det opprettet en ordning med konfliktløsende tiltak .	Boazodoalllošiehtadusas lea ásahuvvon dakkár ordnet mas leat riidočoavdi doaibmabijut .
Denne posten må økes for å dekke opp behovet for konfliktløsende tiltak .	Dát poasta ferte lasihuvvot vai gokčá riidoeastadeaddji doaibmabijuid .
Komiteen vil foreslå at forhandlingspartene tar opp refusjonsordningen ved sykdom som må gjeninnføres .	Lávdegoddi evttoha ahte šiehtadallanbealit bidjet fas doibmii buozalmasvuođa refušunsordnegiid .
Naturgrunnlaget	Luondduvuođđu
Komiteen mener at årlig tas store deler av reindriftens beitearealer til annen bruk .	Lávdegoddi oaivvilda ahte jahkásaččat váldojuvvojit stuora oasit boazodoalu guohtuneatnamiin eará atnui .
Dersom dette fortsetter vil det i enkelte områder være vanskelig å drive reindrift i fremtiden .	Jus ná joatkašuvvá , de šaddá boahtteáiggis muhtun guovlluin váttis bargat boazodoaluin .
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet , SVF :	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodagas , SVL:s oaivvildit :
I Stortingsmelding 28 er bærekraftig utvikling definert som en utvikling ” som tilfredstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter ” .	Stuoradiggedieđáhusas 28 lea ovdáneami ceavzilvuođa mearkkašupmi » ovdáneapmi mii lea heivehuvvon otná dili dárbbuide ja dattege ii billis boahtteáigge buolvvaid vejolašvuođaid » .
I forhold til økologisk bærekraft kreves det i følge meldingen at ” at det skjer en ressurs forvaltning og beiteutnyttelse som gjør at reindriftsnæringen kan videreføres og videreutvikles som næring også i fremtiden uten at naturens mangfold forringes ” .	Dieđáhusa mielde gáibiduvvo ekologalaš ceavzilvuhtii » ahte resursahálddašeapmi ja guohtuneatnamiid geavaheapmi mii dagaha ahte boazodoallu sáhttá joatkašuvvat ja ain ovdánit ealáhussan maiddái boahtteáiggis bissu , ja ahte luonddu riggodat ii hedjon » .
De stiller spørsmål ved om diskusjonen omkring virkeliggjøring av Konvensjonen om biologisk mangfold i forhold til offentlig reindriftspolitikk er fraværende .	Sii divvot gažaldaga dasa go eai leat ságastallamat duohtandahkat Biologalaš girjáivuođa soahpamuša almmolaš boazodoallopolitihka ektui .
En konsekvens er at det i diskusjonene om økologisk bærekraftig reindrift bare og ensidig fokuseres på reindriftens egen ivaretakelse av beitegrunnlaget .	Dát mielddisbuktá ahte ekologalaš ceavzilis boazodoalu ságastallamiin čalmmustahtto dušše ja ovttageardánit boazodoalu iežas fuolaheapmi guohtuneatnamiin .
Komiteen , medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , SfB / SBS , SVF , Senterpartiets sametingsgruppe og Flyttsamelista / Høyre mener :	Lávdegotti NSR ovttasbargojoavku , Bargiidbellodaga sámediggejoavku , SáB , SVL , Guovddášbellodaga sámediggejoavku ja Johttisámilistta / Olgešbellodat oaivvildit :
Reintallstilpassningen i Finnmark	Boazologu heiveheapmi Finnmárkkus
Landbruksdepartementet har bedt Reindriftsforvaltningen i Alta om å utarbeide en plan for reintallsreduksjon med basis i loven der et element er fordeling av reintallet på den enkelte driftsenhet .	Eanandoallodepartemeanta lea sihtán boazodoallohálddahusa Álttás gárvvistit boazologu-unnidan plána mas lea vuođđu lágas ahte ovttaskas dollui mearridit boazologu .
Videre å forberede et opplegg for eventuell tvungen reintallsreduksjon i tilfeller hvor reineierne ikke innretter seg i henhold til vedtak som fattes .	Ja maid ráhkkanahttit dasa ahte soaitá fertet čađahit bággonjuovvamiid doppe gos boazoeaiggádat eai čuovvol mearrádusaid mat leat dahkkon .
Komiteen er bekymret for reintallsutviklingen og at reineierne ikke får slaktet tilstrekkelig for å unngå reintallsøkning .	Lávdegoddi ballá boazologuheiveheapmi ii lihkkostuva ja ahte boazoeaiggádat eai beasa njuovvat dan mađe ahte eastadit lassánemiid .
Det er nødvendig med et bredt samarbeid og tilrettelegging både med hensyn til slaktekapasitet , markedsføring og logistikk .	Dása fertejit maŋggas ovttas bargat ja heivehit dili sihke njuovvanhivvodaga , márkkafievrrideami ja logistihka ektui .
Komiteen er redd for at bebuding av tvangstiltak nå kan forringe klimaet for den nødvendige dialogen mellom reindriftsmyndighetene og reindriften for å lykkes med reintallstilpasningen .	Lávdegoddi ballá ahte go dál ávaštit bággonjuovvamiid de dat čuohcá gulahallamii gaskal boazodoalloeiseváldiid ja boazodoalu , mii livččii hui dárbbašlaš boazologuheiveheami lihkostuvvamii .
Komiteen er også redd for at konsekvensene av tvangstiltak skal gå utover andre reineiere i landet .	Lávdegoddi maid ballá dát bággonjuovvamat čuhcet eará boazoeaiggádiidda maid .
En forutsetning for å lykkes er også at distriktsinndelingen i Finnmark blir gjennomført og at forslag til endringer i reindriftsloven ( NOU 2001:35 ) blir vedtatt .	Eaktu lihkostuvvat lea maid ahte Finnmárkku orohatjuohkin čađahuvvo ja ahte evttohus boazodoallolága ođasmahttimii ( NOU 2001:35 ) mearriduvvo .
Dette vil gi reineierne , siidaene og reinbeitedistriktene rammer og nødvendig verktøy for reguleringer av reindriftens indre forhold .	Dalle ožžot boazoeaiggádat , siiddat ja orohagat dárbbašlaš rámmaeavttuid boazodoalu siskkáldas áššiid čoavdimiidda .
Selv om det har vært en stor økning av reinantallet både på grunn av gode år og på grunn av manglende muligheter for slakting og salg av kjøttet , vil det være nødvendig at man ikke ensidig fokuserer på struktureringstiltak og på de som skal ut av næringa .	Vaikko lea boazolohku hirbmosit lassánan sihke buriid jagiid dihte ja váilevaš njuovvan- ja biergovuovdima dihte , de lea dehálaš ahte eat ovttageardánit dušše fokusere strukturerendoaimmaid ja sin geat galget eret ealáhusas .
Komiteen mener at reineiere har et selvstendig ansvar for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget .	Lávdegoddi oaivvilda boazoeaiggádiin lea iešheanalis ovddasvástádus heivehit boazologu guohtuneatnamiid ektui .
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet , SVF :	Lávdegotti lahtut Bargiidbellodagas , SVL:s oaivvildit :
De som har sin vesentlige inntekt utenom reindrifta må innskrenke sin drift først .	Sis geain lea stuora oassi dietnasis olggobealde boazodoalu fertejit ovddemus unnidit sin doaimma .
Det betyr ikke at komiteen er i mot at reindrift drives i kombinasjon med andre næringer som støtter opp under inntekten fra reindriften .	Dat ii mearkkaš ahte lávdegoddi vuostálastá lotnolasealáhusaid mat leat lassidienasin boazodollui .
Komiteen , medlemmene fra NSRs samarbeidsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , SfB / SBS , SVF , Senterpartiets sametingsgruppe og Flyttsamelista / Høyre mener :	Lávdegoddi , lahtut NSR ovttasbargojoavku , Bargiidbellodaga ovttasbargojoavku , SáB , SVL , Guovddášbellodaga ovttasbargojoavku ja Johttisámilistta / Olgešbellodat oaivvildit
Ŋkonomisk bærekraft	Ekonomalaš ceavzilvuohta
at for å oppnå bedre pris til produsent må frakttilskuddet til de store reinslakteriene gjeninnføres .	ahte jus buvttadeaddji galgá fidnet buoret hatti , de fertejit stuora njuovahagat fas oažžut fievrredandoarjaga .
Likestillingsutfordringer i reindrifta	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Komiteen mener at i forbindelse med verdiskapningsprogrammet må man vesentlig vekt på duodjiproduksjonen .	Lávdegoddi oaivvilda ahte árvoháhkanprográmmas ferte deattuhit duodjebuvttadeami .
Rovdyrproblematikken	Boraspireváttisvuođat
Den rovdyrpolitikken som føres i Norge i dag er til stor skade for reindrifta , spesielt i enkelte områder .	Norgga otná boraspirepolitihkka lea stuora hehttehussan boazodollui , erenoamážit muhtun guovlluin .
Myndighetene må innføre en mer effektiv rovdyrforvaltning i uttaking av skadevoldende rovdyr og bestandsmålene må settes mye lavere .	Eiseválddit fertejit boraspirehalddašeamis beaktileappot jávkadit vahágahtti boraspiriid ja nállemihtut fertejit olu unniduvvot .
Rovdyrtap gir grunnlag for erstatning .	Boraspirevahát addá vuođu buhtadeapmái .
I grunnlaget for produksjonsstøtte må også rovdyrerstatning legges til grunn .	Buvttadandoarjaga gáibádusas ferte maiddái boraspirebuhtadeapmi lohkot .
Alle reelle tap til rovvilt må erstattes fullt ut .	Buot duohta vahágiid ferte ollásit buhtadit .
Utviklingsfondet / Verdiskapningsprogrammet	Ovdánahttinfoanda / Árvoháhkanprográmma
Komiteen vil påpeke at det er et stort behov for midler i RUF til grunnleggende infrastruktur som gjerder og slakteanlegg samt utviklingstiltak , innenfor ulike områder .	Lávdegoddi čujuha dasa ahte BOF:s lea stuora dárbu ruđaide infrastruktuvrii nu go áiddiide ja njuovvanrustegiidda ja ovdánahttindoaimmaide iešguđet sajiin .
Det er avgjørende å øke reineiernes muligheter ved etablering av mindre reineierstyrte slakterier og foredlingsanlegg .	Boazodoalu vejolašvuođaid ásahit unnit boazoeaiggátstivrejuvvon njuovahagaid ja biergobuvttadanrusttegiid lea dárbbašlaš lasihit .
Komiteen ber forhandlingspartene legge opp til en satsing på infrastruktur og utviklingstiltak med tilføring av midler til RUF- Reindriftens utviklingsfond .	Lávdegoddi bivdá šiehtadallanbeliid láhčit dili vai BOF:ii – Boazodoallu ovdánahttinfondii juolluduvvot eanet ruđat vuoruhit infrastruktuvrra ja ovdánahttindoaimmaid .
Verdiskapningsprogrammet for reindrift må få tilført mer midler slik at reindriftsutøverne har muligheter til å styrke økonomien i næringa .	Boazodoalu árvoháhkanprográmma ferte oažžut lassi ruđaid vai boazodolliin lea vejolašvuohta nannet ealáhusa ekonomiija .
Til en slik satsing vil det være nødvendig å tilføre midler utover rammene for reindriftsavtalen i en tidsavgrenset periode .	Dakkár vuoruheapmái lea dárbu , ráddjejuvvon áigodagas , viežžat ruđaid boazodoallošiehtadusa rámmaid olggobealde .
Dette må komme alle reineierne til gode .	Dát ferte boahtit buot boazoeaiggádiidda buorrin .
Målformuleringen i verdiskapningsprogrammet for reindrift må gjenspeile det som var den opprinnelige intensjonen med programmet .	Boazodoalu árvoháhkanprográmma ulbmilat galget leat seammaláganat go prográmma álgoáigumušat ledje .
Målet er at programmet skal bidra til å styrke rein eiernes økonomi gjennom økt verdiskapning .	Ulbmil lea ahte prográmma galgá nannet boazoeaiggáda ekonomiija árvoháhkama bokte .
Det er viktig å videreutvikle eksisterende og tradisjonelle produkter i reindriften .	Lea dehálaš ahte boazodoalu dálá ja árbevirolaš buktagat ovdanahttojuvvojit .
Men også utvikling av nye produkter og utnytting av andre deler av dyret enn slakteskrotten rettet mot nye markeder vil være viktig , samtidig som en ikke må miste fokuset på primærproduktet , nemlig reinkjøttet .	Muhto maiddái ahte ođđa buktagat ráhkaduvvojit ja ahte geavaha eará osiid bohccos go bierggu , ja lea dehálaš ohcat ođđa márkaniid seammás go ii galgga vajálduhttit vuođđobuktaga , nammalassii bierggu .
Utviklingsarbeid må nødvendigvis konsentrere seg om bestemte prosjekter , men vil på sikt komme hele næringen til gode .	Ovdánahttinbarggus ferte vuoruhit dihto prošeavttaid , muhto boahtá áiggi mielde olles ealáhussii ávkin .
Verdiskapingsprogrammet for reindrift er første aktive steg myndighetene tar for å stimulere en allsidig og lokal videreforedlende reindrift .	Boazodoallu árvoháhkanprográmma lea vuosttaš doaibmabidju maid eiseválddit bidjet johtui movttiidahttit máŋggabealat ja báikkálaš boazobuvttadeapmái boazodoalus .
Forutsetning for en vellykket videreforedling av nisjeprodukter er gode råvarer .	Buorit vuođđoávdnasat leat eaktun unnitbuktagiid ovdánahttimii .
Dette krever at dyreeier og slakteri har bevisste kvalitetsmål ved utvelgelse av slaktedyr og at begge er bevisst hvilke forventninger , ønsker og krav forbruker har til sluttproduktet .	Dasa gáibiduvvo ahte bohccoeaiggádat ja njuovahagat kvalitehta ektuija ulbmilaččat válljit njuovvanbohccuid , ja ahte sii dovdet oasti vuordámušaid , sávaldagaid ja gáibádusaid loahppabuktagii .
Næringen må fortsatt være markedsorientert og kundeorientert Det framtidige markedet vil kreve bedre kvalitet , høy sporbarhet , dokumentert dyrevelferd og bedre distribusjon .	Ealáhus galgá ain leat márkan- ja oastiheivehuvvon . Boahttevaš márkan gáibida buoret kvalitehta , dárkilis buvttadeaddjiguorrama , dohkkehuvvon elliddilli ja buoret vuovdinbijuid .
Det må til en renomeoppbygging og bevisstgjøring for reinkjøtt som et godt produkt .	Beaggin ja ipmárdus dasa ahte bohccobiergu lea buorre buvta ferte buoriduvvot .
Slakteavfallet er en ressurs , det må derfor iverksettes forskning for å nyttiggjøre denne ressursen .	Njuovvanbázahusat lea resursa , dan dihte ferte dutkojuvvot mot atnit dain ávkki .
Reindriften har før opplevd at forsknings- og utviklingsmidler forsvinner i et sentralstyrt og administrativt tungrodd system .	Boazodoallu lea ovdal ge vásihan ahte dutkan- ja ovdánahttinruđat leat jávkan guovddášstivrejuvvon ja hálddahuslaččat lossa systemas .
Mange gode ideer forsvinner lett når midler suges opp i uproduktiv virksomhet .	Ollu buorit jurdagat jođánit helbet go ruđat mannet dušši doaimmaide .
Det er å håpe at programstyret klarer å sette innovasjon og nytenking i høysetet .	Sávvamis lea ahte prográmmastivra nagoda vuoruhit innovašuvnna ja ođđajurddašeami .
Fokuset må rettes mot prosjekt som kan løfte og utvikle reindriften .	Ferte čalmmustahttit prošeavttaid mat nannejit boazodoalu ovdáneami .
Forslag fra NSRs samarbeidsgruppe , Senterpartiets sametingsgruppe	Árvalus NSR ovttasbargojoavkkus , Guovddašbellodaga sámediggijoavkkus
Forslag 1	Árvalus 1
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
I årenes løp har reindriftens beiteområder gradvis blitt innskrenket . Dagens situasjon tilsier at dersom dette fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for reindriftas fremtid .	Boazodoalloguohtuneatnamat leat áiggiid mielde veahážiid mielde gáržžiduvvon ja otná dilli ii luoitte eambbo gáržžidemiid nu ahte ii čuoza boazodoalu boahtteáigái .
Myndighetene vil ikke bli à jour med reintalltilpasningen så lenge ressursgrunnlaget stadig innskrenkes .	Eiseválddit eai goassege nagot gávdnat rievttes boazologu go guohtumat gáržot ja gáržot .
Sametinget anbefaler at forhandlingspartene blir enige om å nedsette et utvalg som får mandat å kartlegge og analysere konsekvensene av inngrep av fysisk art som hytter , forsvarets skytefelt , veier og forstyrrelser i reindriftsområder osv. .	Sámediggi evttoha šiehtadallanbeliid soabadit ásahit joavkku mas lea mandáhtta kártet ja ráhkadit váikkuhusguorahallama sisabahkkehemiin , sihke fysalaš rusttegiid hárrái , nu go barttaid , suodjalusa báhčinšiljuid , máđijaid , luottaid ja eará ráfehuhttimiid boazodoalloguovlluin jna. .
Sametinget mener dette arbeidet er myndighetenes ansvar og bør finansieres utenfor reindriftsavtalens økonomiske rammer .	Sámediggi oaivvilda dát bargu lea eiseválddiid ovttasvástádus ja berre ruhtaduvvot olggobealde boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmaid .
Forslag fra Flyttsamelista / Høyre	Árvalus Johttisámpelaččaidlisttas / Olgešbellodagas
Forslag 2	Árvalus 2
Strykes i Sametingsrådets forslag :	Sihkut Sámediggeráđi árvalusa :
Hele 4. avsnitt under overskriften Produksjon og markedssituasjonen i reindrifta ” Sametinget er bekymret for at den nye produksjonspremieordningen … ”	Olles 4. avsnitta dán čuoggás Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandillii » Sámediggi fuolastuvvá ahte ođđa ásahuvvon buvttadanvuoitodoarjja … … . »
Gruppa foreslår eget punkt etter Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Joavku árvala ođđa čuoggá maŋabeallai Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandillii
Forslag 3	Árvalus 3
Reintallstilpasningen	Boazologuheiveheapmi
Sametinget mener at det nå er på tide å gjennomføre en ny utredning / kartlegging av reindriftens beitegrunnlag og vurdere reintallet i forhold til dette .	Sámediggi oaivvilda dal lea áigi ođastit guorahallat / kartet boazoguohtuneatnamiid ja árvvoštallat boazologu guohtuneatmamiid ektui , ja mas galgá lea vuođđun boazodoallofágalaš máhttu .
Det ser ut som om at Stortinget har fått feil opplysninger gjennom den forskningen som til nå er gjennomført .	Dat orru čájehuvvome ahte Stuorradiggi lea ožžon boasttu ipmárdusa dain dutkamin mat leat čađahuvvon ovdal .
Reintallet i Vest Finnmark er fastsatt til ca. 64 000 , mens reintallet i dag er dobbelt så stort som fastsatte .	Boazolohku lea mearriduvvon sullii 64 000 Oarje Finnmárkui , ja otne lea sullii beali eambbo boazolohku go dat mii lea mearriduvvon .
I de siste fire årene har reintallet økt , det har også gjennomsnittsvekten .	Dan maŋemuš njealji jagi lea boazolohku mannan bajás ja gaskamearálaš deaddu lea maid lassánan .
Dette i seg selv taler for at forskning ikke har holdt mål .	Dat muitala ieš alddis ahte dutkamat eai doala deaivása .
Reintallet vil i fremtiden ikke kunne være så høyt som det er i dag .	Otná boazolohku lea beare badjin guhkit áiggi vuollái .
Det betyr ikke at fastsatt tall trenger å endres i vesentlig grad .	Dat ii mávsse dan ahte mearriduvvon lohku dárbbaha rievdat nu ollu .
Men det er behov for å finne akseptable tall for de ulike distriktene , som reineierne kan godta og som de makter å begynne å redusere ut i fra .	Muhto lea dárbu gávnnahit vuogas logu ieš guđetge orohahkii , maid boazoeaiggádat dohkkehit ja mainna arvet unnidišgoahtit boazologu .
Det har ingenting å si dersom distriktene i utgangspunktet har et reintall på ca. 10 000 mer enn fastsatt reintall i Vest-Finnmark .	Dat ii daga maidege jus boazolohku orohagain álggádettin lea sullii 10 000 eambbo go dat mii lea mearriduvvon Oarje-Finnmárkui .
På den måten unngår myndighetene å ta i bruk tvangstiltak mot reineierne slik de nå har forespeilet .	Ja dasa lea ággan ahte eiseválddit eai dárbbat bákku jođihit boazoeaiggádit vuosttái nu go dal áitet .
Sametinget ber om at forhandlingspartene , Staten og NRL snarest mulig setter i gang en ny utredning og kartlegging av beitegrunnlaget og reintallet .	Sámediggi bivdá ahte šiehtadallit , Stáda ja NBR bidjaba mátkái ođđa guorahallama ja kártema guohtuneatnama ja boazologu ektui nu jođánit go vejolaš .
Det presiseres at reindriftsfaglig kompetanse ligger til grunn .	Dasa deattuhuvvo ahte váldojuovvo boazodoallofágalaš gelbbolašvuohta .
Utredningen skal være i samsvar med dem som berøres og som troverdig grunnlag for forskningen .	Dat ferte dakkár boađus maid olbmot geaidda guoská dohkkehit ja boađus maid dutkan sáhttá čájehit .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteene :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag 4 , representant Isak Mathis O. Hætta , Kautokeino fastboendeliste :	Árvalus 4 : áirras Isak Mathis O. Hætta , Guovdageainnu dáloniidlista :
Side 2	Siidu 2
Begrunnelse : Sametinget mener at det vil være feil å nedsette et utvalg i forbindelse med denne saken .	Teakstaoassi boazodoalloguovlluid suodjaleami birra sihkkojuvvo . Ákkasteapmi : Sámedikki mielas lea boastut nammadit lávdegotti dán áššis .
Sametinget ser at det er nødvendig å gjøre en jobb i forbindelse med areal disponering , og da spesielt i forhold til å sikre de fastboendes samers livs grunnlag , tradisjon osv. .	Sámediggi oaidná ahte juoidá ferte dahkat areálahálddašemiin , ja dalle erenoamážit dainna áigumušain ahte sihkkarastit dáloniid eallinvuođu , árbevieruid jna. .
, Siden områdene ikke bare brukes av reindriften , så vil det være feil å nedsette et utvalg bare på bakgrunn av reindriftens inntresser .	Go ii leat dušše boazodoallu mii geavaha dáid guovlluid , de livččii boastut nammadit lávdegotti dušše boazodoalloberoštusaid vuođul .
Selv om Sametinget ser at samisk livs grunnlag ofte har behov for store arealer , så anser man at vi kan ikke frede områdene i forhold til å skape nye arbeidsplasser i distriktene , samt annen utvikling .	Vaikke vel Sámediggi oaidnáge ahte sámi eallinvuođđu dávjá dárbbaša stuorra areálaid , de lea oaidnu dat ahte eat sáhte ráfáiduhttit guovlluid dan ektui ahte cegget ođđa bargosajiid báikegottiin , ja eará ovddideami ektui .
Forslag 5 , representant Isak Mathis O. Hætta , Kautokeino fastboendeliste :	Árvalus 5 : áirras Isak Mathis O. Hætta , Guovdageainnu dáloniidlista :
I arbeidet med å tilpasse reintallet i forhold til beitegrunnlaget bør Sametinget og landbruksdep . , reindriftsnæringen ( NRL ) og berørte kommuner nedsette et utvalg som får som mandat å komme med innspill før det øvre reintall fastsettes .	Dan barggus ahte heivehit boazologu guohtumiidda , berre Sámediggi ja Eanadoallodepartemeanta , boazodoallu ( NBR ) ja guoskevaš suohkanat nammadit lávdegotti , mii oažžu váldin buktit evttohusa ovdalgo bajimuš boazolohku mearriduvvo .
Samt at utvalget ser på slaktesituasjonen og slaktekapasiteten også over tid før en eventuell tvangsslakting igangsettes .	Lassin dasa berre lávdegoddi geahčadit njuovvandili ja njuovvankapasitehta , maiddái guhkit áiggi vuollái , ovdalgo vejolaš bággonjuovvan álggahuvvo .
Utvalget bør også se på markedssituasjonen , slik at markede ikke oversvømmes av reinkjøtt over kort tid .	Lávdegoddi berre maiddái geahčadit márkandili amas márkan heavvanit bohccobirgui oanehis áiggis .
Det uheldige med tvangsslakting vil da medføre at pris pr. kg produsert kjøtt synkes betraktelig og at produsentene blir tapere .	Dan váivvádusa maid bággonjuovvan mielddisbuktá , lea ahte buvttaduvvon bierggu gilohaddi njiedjá sakka ja ahte buvttadeaddjit dat šaddet vuoittáhallin .
Det øvre reintall skal tilpasses beitland som er reelt for hvert område / distrikt .	Bajimuš boazologu ferte heivehit juohke guovllu / orohaga duohta guohtumiidda .
Det økonomiske ansvar for dette utvalgs arbeid bør landbruksdep . , bære og utgiftene bør holdes unna Sametingets og NRL sine budsjett .	Eanadoallodepartemeanta berre váldit ovddasvástádusa lávdegotti ekonomalaš dilis , ja goluid berre doallat olggobealde Sámedikki ja NBR bušeahtaid .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 33 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 33 jienain .
Forslag 3 ble forkastet med 31 stemmer .	Árvalus 3 hilgojuvvui 31 jienain .
Forslag 4 ble forkastet med 32 stemmer .	Árvalus 4 hilgojuvvui 32 jienain .
Forslag 5 ble forkastet med 34 stemmer .	Árvalus 5 hilgojuvvui 34 jienain .
Sametingsrådets innstilling overfor komiteen og forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái ja árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Representanter fra Ap ’ s sametingsgruppe og SVF ’ s sametingsgruppe fremmet følgende protokolltilførsel til Sametingsrådets innstilling til ” innspill til reindriftsavtale 2005-2006 ” .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ja SVL sámediggejoavku ovddidedje beavdegirjelasáhusa :
AP ’ s sametingsgruppe og SVF ’ s sametingsgruppe kan ikke stille seg bak siste avsnitt i rådets innstilling :	Bargiid bellodaga sámediggejoavku ja SVL sámediggejoavku eai sáhte doarjut ráđi mearrádusárvalusa maŋemus oasi : “ Sámediggi vuordá eiseválddit … »
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jarle Jonassen , saksordfører	1 Jarle Jonassen , áššeovddideaddji
2 Per A. Bæhr Jarle Jonassen	2 Per A. Bæhr Jarle Jonassen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
3 Per Solli Janoš Trosten	3 Per Solli Janoš Trosten
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Per Solli	Per Solli
4 Isak Mathis O. Hætta	4 Isak Mathis O. Hætta
5 Berit Alette Utsi Eira	5 Berit Alette Utsi Eira
6 Ann-Mari Thomassen	6 Ann-Mari Thomassen
7 Terje Tretnes	7 Terje Tretnes
8 Margreta Påve Kristiansen	8 Margreta Påve Kristiansen
9 Per Solli	9 Per Solli
10 Roger Pedersen	10 Roger Pedersen
11 Johan Mikkel Sara	11 Johan Mikkel Sara
12 Jarle Jonassen	12 Jarle Jonassen
Jarle Jonassen , saksordfører	Jarle Jonassen , čoahkkinortnegii
Per Solli , saksordfører	Per Solli , čoahkkinortnegii
Per A. Bæhr , saksordføerer	Per A. Bæhr , čoahkkinortnegii
Per A. Bæhr , saksordfører	Per A. Bæhr , čoahkkinortnegii
Per Solli , saksordfører	Per Solli , čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget har merknader til følgende punkter til årets forhandlinger :	Sámediggi guoskkahallá čuovvovaš hástalusaid dán jagáš šiehtadallamiidda :
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli Besten ja barggahus
Tradisjonell reindrift	Árbevirolaš boazodoallu
Reindriften har i den siste tiden opplevd at krav fra myndighetene og tilpassinger til EŊS , og EUs regelverk skaper problemer for samisk reindrift , og skaper hindringer for den tradisjonelle måten å utøve reindrift på .	Boazodoallu lea maŋimus áiggiid vásihan ahte eiseválddiid gáibádusat ja eiseválddiid heiveheapme EØS / EU njuolggadusaid ektui dagahit váttisvuođaid sámi boazodollui ja hehttejit boazodoalu doaibmavuogi árbevirolaš bargguid fievrrideames .
Dette har vi flere eksempler på i dag .	Dán barggu dahke boazosápmelaččat ieža .
Kastrering av rein har gjennom tidene blitt utført av reindriftssamene selv .	Elliidsuodjalan láhka gáržžida bohccuid gáldema go lea dušše veterinearas geas lea lohpi gáldet .
Den nye ordningen er tidkrevende og utgjør en økonomisk belastning for reindriften .	Dát mielddisbuktá ahte bargu gártá áddjábun ja divraseabbon .
For reindriftsutøverne er det økonomisk lønnsomt å ha så mange kastrerte rein som mulig i flokken .	Boazodolliide lea ruđalaččat gánnáhahtti atnit nu ollu gáldejuvvon bohccuid go vejolaš ealus .
Kastrater er viktige både i kjøttproduksjon og som råstoff til duodjiproduksjon .	Dat lea dehálaš ee. duodjeávdnasiid ja biergogilo lassáneami dihte .
Regelverk som setter forbud mot bruk av krumkniv , hygienekrav ved slakting , samt forskrifter for avhending av slakterester begrenser reindriftsutøvernes mulighet til å utøve tradisjonell reindrift .	Niskebuikku geavaheami gielddus , njuovadeami hygienegáibádusat ja njuovvanbázahusaid rádjama njuolggadusat , leat sivat dasa ahte boazosápmelaččat eai beasa árbevieru mielde doaimmahit boazodoalu , ja nu váikkuhit dát gildosat sin dietnasii .
Sametinget vedtok i sak 27/04 reindriftsavtalen for 2004-2005 : Sametinget har ved flere anledninger pekt på at en av forutsetningene for å lykkes med verdiskaping er hygienekrav tilpasset tradisjonell produksjon , dagens regler må derfor liberaliseres .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 boazodoallošiehtadus 2004 – 2005 cealkán : Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte árbevirolaš buvttadeapmái heivehuvvon hygienagáibádus ferte leat ovdehussan jus árvoháhkan galggaš lihkostuvvat .
Tradisjonell reindrift krenkes også i saker hvor reinbeitemarkene innsnevres som følge av inngrep .	Dálá njuolggadusaid ferte nappo ložžet . Nissonat fertejit árvoháhkanprográmma bokte beassat oassálastit ealáhusas .
Dette foreslås ofte avbøtet gjennom tiltak som medfører endringer i driftssystemer som både avviker fra tradisjonell reindrift og er naturstridig .	Go guohtumat gáržot , de fállojuvvojit dávjá eará bargovuogit mat mielddisbuktet rievdamiid ja mat sihke spiehkastit árbevirolaš boazodoalus ja maiddái leat njulgestaga luonddu vuostá .
Sametinget ber om at myndighetene i større grad konsentrerer seg om å verne reindriftens områder .	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid eambbo návccaid atnit dasa ahte suodjalit boazodoalloguovlluid .
Vern av reindriftsområder	Gáhttet boazodoalloguovlluid
I årenes løp har reindriftens beiteområder gradvis blitt innskrenket . Dagens situasjon tilsier at dersom dette fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for reindriftas fremtid .	Boazodoallu guohtuneatnamat leat áiggiid mielde veahážiid mielde gáržžiduvvon ja otná dilli ii luoitte eambbo gáržžidemiid nu ahte ii čuoza boazodoalu boahtteáigái .
Myndighetene vil ikke bli à jour med reintalltilpasningen så lenge ressursgrunnlaget stadig innskrenkes .	Eiseválddit eai goassege nagot gávdnat rievttes boazologu go guohtumat gáržot ja gáržot .
Sametinget anbefaler at forhandlingspartene blir enige om å nedsette et utvalg som får mandat å kartlegge og analysere konsekvensene av inngrep av fysisk art som hytter , forsvarets skytefelt , veier og forstyrrelser i reindriftsområder osv. .	Sámediggi evttoha šiehtadallanbeliid soabadit ásahit joavkku mas lea mandáhtta kártet ja ráhkadit váikkuhusguorahallama sisabahkkehemiin , sihke fysalaš rusttegiid hárrái , nu go barttaid , suodjalusa báhčinšiljuid , máđijaid , luottaid ja eará ráfehuhttimiid boazodoalloguovlluin jna. .
Sametinget mener dette arbeidet er myndighetenes ansvar og bør finansieres utenfor reindriftsavtalens økonomiske rammer .	Sámediggi oaivvilda dát bargu lea eiseválddiid ovttasvástádus ja berre ruhtaduvvot olggobealde boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmaid .
Likestillingsutfordringer i reindriften	Dásseárvohástalusat boazodoalus
Reindriften har tradisjonelt vært en næring der begge kjønn har hatt sin plass .	Boazodoallu lea árbevirolaččat dakkár ealáhus gos goappašat sohkabeliin leamaš dihto sadji .
I dag er situasjonen slik at kvinner gradvis blir mer og mer fraværende i næringens gjøremål og i reindriftspolitikken .	Dán áigge leat nissonolbmot gáidan eanet ahte eanet ealáhusa dahkamušain sihke ealáhusa doaimmas ja boazodoallopolitihkas .
Sametinget er bekymret for at dette forringer reindriftens sosiale miljø , kultur , språk , rekruttering og inntjening .	Sámediggi ballá dán dili čuohcat boazodoalu sosiálalaš birrasii , kultuvrii , gillii , bestemii ja dietnasii .
Sametinget etterlyser en mer aktiv holdning fra avtalepartene til likestillingsutfordringene .	Sámediggi ohcala šiehtadallanbeliin árjjalat beroštumi dásseárvvohástalusain .
Sametinget har tidligere uttalt at reduksjonen av ektefelletilskuddet ville bidra til at kvinners situasjon ble ytterligere svekket .	Sámediggi lea ovdalaččas maid cealkán ahte beallalašdoarjaga vuolideapmi heajosmahtii boazodoallonissoniid dili vel eanet .
Innføringen av produksjonspremie kompenserte ikke dette .	Buvttadanvuoittu ásaheapmi ii buhtte dán .
Sametinget mener likevel at kvinners stilling og plass i reindriften kan styrkes bl a gjennom verdiskapsprogrammet .	Sámediggi oaivvilda almmage ahte nissonolbmuid árvvu ja saji boazodoalus sáhttá loktet ee. árvohahkanprográmma oktavuođas .
Søknader som fremmer likestilling må prioriteres i verdiskapingsprogrammet og i reindriftens utviklingsfond .	Árvoháhkanprográmma ja boazodoallu ovddidanfoanda fertejit vuoruhit ohcamiid mat buoridit dásseárvvu .
Under sak 27/04 uttalte Sametinget :	Sámediggi celkkii áššis 27/04 :
Den største andelen av dagens reindriftskvinner er i fulltids- eller deltidsarbeid utenfor reindriften .	Stuorámus oassi dálá boazodoallonissoniin leat ollesáiggi- dahje oasseáiggibarggus olggobealde boazodoalu .
I de fleste tilfellene er familiene avhengige av denne faste inntekten .	Dábálaččat dárbbašit bearrašat dán bistevaš dietnasa .
Sametinget mener tilskuddsordningene må tilrettelegges for at disse kvinnene får muligheten til i perioder å delta i reindriften uten miste inntekt .	Sámediggi oaivvilda ahte doarjjaortnegiid ferte láhčit nu ahte dát nissonat besset áigodagaid oassálastit boazodoalus almmá uhcimus dietnasa haga .
Sametinget ber myndighetene om å tilrettelegge situasjonen slik at reindriftskvinner får reell mulighet til å delta i reindriftens daglige arbeid .	Sámediggi bivdá eiseválddiid láhčit dili boazodoallonissoniidda vai sidjiide addo duohta vejolašvuohta searvat boazodoalu beaivválaš bargguide .
Kvinner må få større innflytelse i de politiske fora og i de styringsorganene der avgjørelser i forhold til næringen tas .	Nissonat galget beassat searvat politihkalaččat ja doppe dain stivrenorgánain gos mearrádusat ealáhusa ektui dahkkojit .
Produksjonen og markedssituasjonen i reindriften	Boazodoalu buvttadeapmi ja márkandilli
Reinslaktingen har ikke vært i samsvar med produksjonen i reindrifta , som generelt har økt som følge av gode år .	Boazonjuovvan ii leat dávistan boazodoalu buvttadeami mii obbalaččat lea lassanan buriid jagiid geažil .
En av grunnene til den begrensede slaktingen har vært problemer med å få levert / solgt rein .	Sivvan dasa go leat unnán njuovvan lea ee. go máŋgga sajis eai leat boazosápmelaččat beassan vuovdit dan meari go ledje áigon .
Dette har bl a medført at distrikter ikke oppnår distriktstilskudd i år pga for høyt reintall .	Dát lea earret eará mielddisbuktán ahte orohagat eai jovssa orohatdoarjaga alla boazologu dihte .
Sametinget mener det er en viktig utfordring for reindriftsmyndighetene å bidra til at markedssituasjonen for reindriften forbedres slik at reineiere får levert all slakt til akseptabel pris .	Sámediggi oaidná dán dehálaš hástalussan boazodoalloeiseváldiide ahte bohccobierggu márkandilli buorrána nu ahte boazoeaiggádat besset vuovdit visot gávpebohccuid dohkálaš biergohaddái .
Det er etter Sametingets vurdering gjort for lite for å bedre situasjonen .	Sámediggi oaivvilda ahte lea unnán dahkkon eiseválddiid bealis buoridan dihte dili .
Et absolutt krav må være at det iverksettes tilpassede tiltak , slik at den enkelte reineier er sikret avsetning av produksjonen .	Lea čielga dárbu álggahit doaimmaid mat sihkkarastet ahte ovttaskas boazodoalli beassá vuovdit iežas buktaga .
Dette er spesielt viktig i en situasjon der myndighetene krever en kraftig reduksjon av reinbestanden .	Dát lea erenoamáš dehálaš dán dilis go eiseválddit gáibidit ollu unnidit otná boazologu .
Avtalepartene bør igangsette tiltak som avhjelper det økonomiske tapet den enkelte reineier eventuelt får på grunn av manglende og / eller forsinket levering av slakterein .	Šiehtadanbealit berrejit bidjat johtui doaimmaid mat geahpidivčče ekonomalaš váttisvuođaid maid ovttaskas boazodoalli sáhttá oažžut go ii beasa vuovdit nu ollu bohccobierggu go háliida dehe maŋiduvvo vuovdin .
Eksempelvis bør tidligslaktetilskuddet på kr. 10,- per kilo levert kjøtt gjelde ut driftsåret .	Ovdamearkkadihte berre árratnjuovvandoarjja , mii dahká 10,- ruvnno gilos vuvdon bohccos , jotkojuvvot doaimmajagi lohppii .
Likeledes må manglende mulighet for slakting ikke medføre tap av tilskudd verken for den enkelte reineier eller distrikt .	Váilevaš vejolašvuohta vuovdit ii galgga mielddisbuktit ahte ovttaskas boazodoalli ja orohagat eai jovssa doarjagiid .
I tillegg må det vurderes igangsetting av kortsiktige , direkte markedsføringstiltak for å stimulere til økt salg .	Dasa lassin ferte árvvoštallat bidjat johtui oanehisáigge , njuolgga márkanfievrridandoaimmaid mat ávžžuhit lassi vuovdimii .
Det er uholdbart at næringen skal bære det økonomiske ansvaret for manglende mottakskapasitet og store kjøttlagre .	Ii leat dohkálaš ahte ealáhus galgá guoddit ekonomalaš ovddasvástádusa váilevaš biergovuostáiváldima ja dievvan biergovuorkkáid dihte .
Sametinget er bekymret for at den nye produksjonspremieordningen vil kunne svekke reindriftsavtalens inntektsutjevnede effekt og medføre reduserte inntekter for reineiere i etableringsfasen og reineiere i områder med høye rovvilttap .	Sámediggi fuolastuvvá ahte ođđa ásahuvvon buvttadanvuoitodoarjja čuohcá boazodoalu dienasjevdemii ja čuohcá ekonomalaččat boazodolliide álggahandásis ja boazodolliide guovlluin gos leat stuora boraspirevahágat .
Sametinget vil foreslå at den største andelen av tilskuddet går til de med gjennomsnittsproduksjon .	Sámediggi evttoha baicce addit stuorámus oasi doarjagis sidjiide geain lea gaskamearálaš buvttadeapmi .
Sametinget forutsetter at Landbruksdepartementet og Miljødepartementet foretar en avklaring om hvordan det skal kompenseres for bortfall av produksjonspremie pga. produksjonstap grunnet rovvilt .	Sámediggi eaktuda ahte dan oasi buvttadanvuoitodoarjagis maid boazodoallit masset go boraspirevahágat eai lohkko buvttadeapmin , fertejit Eanandoallodepartemeantta ja Birasgáhttendepartemeantta gaskaneaset soahpat mot buhttet .
Sametinget ser viktigheten av å øke driftstilskuddet til reindriftsutøvere .	Sámediggi oaidná dehálažžan lasihit doaibmadoarjaga boazodolliide .
Den økonomiske situasjonen i reindriften er vanskelig og uforutsigbar .	Boazodoalus lea ekonomalaš dilli hui rašši , oalle heittot muhtomin ja buoret eará háviid .
Driftstilskuddet virker stabiliserende på inntekten og bidrar til å opprettholde inntjeningsnivået for de som lever av reindrift .	Doaibmadoarjagis lea dakkár váikkuhus ahte dienas lea stáđđáseabbo ja bisuha dienasdási dáidda geain lea boazodoallu birgenláhkin .
” Forskriftene til reindriftsavtalen ” fastslår de endelige og detaljerte bestemmelsene for å oppnå de ulike tilskuddene .	" Boazodoallošiehtadusa njuolggadusat " buktet loahpalaš ja bienalaš gáibádusaid iešguđet doarjagiid joksamii .
Sametinget beklager at forskriftsheftet ikke er ferdig i god tid før høstslaktingen .	Sámediggi šálloša go njuolggadusgihpa ii gárván buori áiggis čakčanjuovvamii .
Dette vanskeliggjør den enkelte reineiers planlegging av slakteuttaket .	Dat vádduda ovttaskas boazodoalli njuovvanplánema .
Sametinget anmoder derfor at forskriftene ferdigstilles og sendes distriktene i første halvdel av august .	Sámediggi ávžžuha danne ahte njuolggadusat gárvvistuvvojit ja sáddejuvvojit orohagaide borgemánu álgogeahčen .
Rekruttering og sysselsetting i reindriften	Nuoraid vejolašvuohta álgit ja bissut boazodoalus
Reindriften trenger ung og kompetent arbeidskraft .	Boazodoallu dárbbaša nuorra ja gelbbolaš bargonávccaid .
Sametinget er meget fornøyd med at reindriften har en lærlingeordning som ser ut til å fungere bra .	Sámediggi lea hui duhtavaš go lea oahppoordnet boazodoalus mii orro doaibmame bures .
Sametinget anbefaler at jenter prioriteres ved opptak til lærlingeordningen for å rette opp den skjeve kjønnsfordelingen innenfor dagens reindrift .	Sámediggi ávžžuha ahte nieiddat vuoruhuvvojit beassat dán oahpahusa čuovvut vai njulgejuvvo otná boasttu sohkabeliid lohku boazodoalus .
Sametinget har i vedtak i sak 27/04 foreslått at det etableres førtidspensjonsordninger for aldersgruppen over 50 år som tiltak for å lette generasjonsoverganger i reindriften .	Sámediggi lea mearrádusas áššis 27/04 evttohan ásahit ovdaláiggepenšuvdnaortnegiid olbmuide geat leat badjel 50 jagi , vai álkidivččii buolvamolsuma boazodoalus .
Ved førtidspensjonering vil en beholde tilhørigheten til reindriftskulturen og fremdeles være en ressurs for næringen , og vil gi flere ungdommer mulighet til å utvikle sin reindrift .	Ovdaláigge penšuneremiin doalaha olmmoš gullevašvuođa boazodoallokultuvrii ja lea ain resursan boazodoalus , ja addá eanet nuoraide vejolašvuođa ovdánit iežaset boazodoaluiguin .
Ordningen med frivillig innløsninger av driftsenheter er en god ordning i distrikter med mange driftsenheter i forhold til ressursgrunnlaget .	Eaktodáhtolaš ortnet vuovdit doaluid lea buorre ortnet orohagain gos leat beare ollu doalut guohtunresurssaid ektui .
I samme vedtak uttaler Sametinget også :	Sámediggi lea seamma mearrádusas maid cealkán :
Uten planmessige tiltak vil det i enkelte distrikter kunne utvikles en situasjon med manglende kulturell kontinuitet og manglende kompetanse .	Ulbmillaš doaibmabijuid haga sáhttá dilli muhtun orohagain šaddat nu ahte váilu kultuvrralaš oktilašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Et tiltak vil være tilrettelegging av generasjonsoverganger .	Okta doaibmabijuin livččii buolvamolsumiid láhčit .
Sametinget vil foreslå at det godkjennes ordninger enten med midlertidige driftsenheter for ungdom eller togenerasjonsdriftsenheter .	Sámediggi árvala ahte dakkár ortnegat dohkkehuvvojit nugo gaskaboddasaš nuoraiddoalut dahje guoktebuolvvadoalut .
Tiltaket krever ikke lovendringer og kan innføres straks .	Doaibmabidju ii gáibit láhkarievdadusa ja dan sáhttá čađahit dalán .
Sametinget forventer at myndighetene løser disse problemene , og med det verner samisk kultur , bedrer likestillingen i reindriften samt gjør næringen mer lønnsom i forhold til dagens ressurser .	Sámediggi vuordá eiseválddit gálget dáid čuolmmaid ja dakko bokte suodjalit sámi kultuvrra , buoridit dásseárvvu boazodoalus ja dagahit boazodoalu eambbo gánnáhahtti otná resurssaid ektui .
Saken ble avsluttet 24. september 2004 kl. 10.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 10.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 42/04	Ášši 42/04
Høringsuttalelse til revisjon av Sameloven - utjevningsmandater	Gulaskuddancealkámuš Sámelága ođasteapmái – dievadasmandáhtat
Arkiv SF- 002 Arkivsaksnr. 2004000241	Arkiva SF- 002 Arkiiváššenr. 2004000241
Saken påbegynt 24. september 2004 kl. 10.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 10.20 .
I Dokumenter	I Mildosat :
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 057/04	1 Sámediggeráđi ášši R 057/04
2 05.07.2004 KRD / Sametinget Høringsbrev med vedlegg av høringsnotat	2 05.07.2004 KRD / Sámediggái Høringsbrev med vedlegg av høringsnotat
3 19.09.2002 Sametinget Sak 35/02 - Regler for valg av Sametinget	3 19.09.2002 Sámediggái Sak 35/02 - Regler for valg av Sametinget
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 057/04	Sámediggeráđđi 19.09.2004 R 057/4
Kontroll- og konstitusjonskomiteen 21.09.2004 KKK 007/04	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 21.09.2004 BVL 007/04
Sametingets plenum 24.09.2004 42/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.09.2004 42/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget har i vedtak i sak 35/02 Regler for valg av Sameting , av 19.09.02 gitt uttrykk for at : ” … det er naturlig at Sametinget selv , som samenes folkevalgte organ , drøfter og avgjør de problemstillinger man finner aktuelle i tilknytning til Sametingets valgregler .	Sámediggi lea 19.09.02 áššis 35/02 Sámedikki válganjuolggadusat dovddahan ahte : » … lea lunddolaš ahte Sámediggi ieš , sámiid álbmotválljen orgánan , guorahallá ja mearrida daid čuolbmačilgehusaid , maid gávnnaha áigeguovdilin Sámedikki válganjuolggadusaid oktavuođas .
Sametingets valgregelutvalg har i sin rapport fra 2001 , pkt. 7.2 uttalt at det er snakk om en grunnleggende demokratisk rett for det samiske folket til selv å være med å utforme sin egen fremtid .	Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi lea iežas 2001 raporttas , čuoggás 7.2 cealkán ahte dás lea sáhka demokráhtalaš vuoigatvuođas , man vuođul sámi álbmot ieš galgá leat mielde hábmemin iežas boahtteáiggi .
Dette er også slått fast i Grunnlovens đ 110 a .	Dat lea mearriduvvon maiddái Vuođđolágas § 110a .
Dette prinsippet ligger til grunn for Sametingets arbeid og gjelder også utforming av valgreglene . ”	Dát prinsihppa lea vuođđun Sámedikki bargui ja guoská maiddái válganjuolggadusaid hábmemii . »
Sametingets syn må være tungtveiende ved utformingen av valgreglene .	Válganjuolggadusaid hábmedettiin ferte ollu deaddu biddjot Sámedikki oidnui .
Vi beklager sterkt at departementet ikke finner grunnlag for å imøtekomme Sametingets vedtak om å forbeholde utjevningsmandatene det underrepresenterte kjønn .	Mii šállošit sakka go departemeanta ii mieđa vuhtiiváldit Sámedikki mearrádusa ahte várret dievadasmandáhtaid dan sohkabeallái , mas lea unnit ovddastus .
Departementet har heller ikke sluttet seg til Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4 % av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Iige departemeanta leat guorrasan Sámedikki árvalussii ahte dušše dat listtat , mat ožžot unnimusat 4 % buot dohkkehuvvon jienain sámediggeválggas , sáhttet oažžut dievadasmandáhtaid .
Valg av representanter til Sametinget er et nasjonalt valg , og det er nødvendig å se hvilken oppslutning et parti / listestiller oppnår totalt sett .	Sámedikki áirasiid válljen lea našuvnnalaš válga , ja fertege oaidnit man bures bellodat / listaevttoheaddji ovddastuvvo oppalohkái .
Ved fordeling av utjevningsmandatene bør kun de partiene / listestillerne som har oppnådd en viss samlet oppslutning bli tilkjent utjevningsmandater .	Go juogada dievadasmandáhtaid , de berrejit dušše dat bellodagat / listaevttoheaddjit oažžut dievadasmandáhtaid , mat leat ožžon vissis meari doarjaga .
Sametinget fastholder vedtaket i sak 35/02 vedrørende utjevningsmandater , og forutsetter således at endringsforslaget i Sameloven đ 2-4 siste ledd skal lyde :	Sámediggi doalaha mearrádusas áššis 35/02 dievadasmandáhtaid hárrái ja dainna lágiin eaktuda ahte rievdadusárvalus Sámelága § 2-4 maŋimus lađđasis galgá leat ná :
” Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	“ Lassin válljejuvvojit njeallje dievadasmandáhta .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn .	Dát addojuvvojit unnimus ovddastuvvon sohkabeallái dassážiigo leat unnimusat 40 % goappáge sohkabealis .
Sperregrensen er 4% .	Dievadasmandahtárádjá lea 4 % .
Det vises for øvrig til Sametingets merknader under punkt 2.3 i departementets høringsnotat .	Muđui čujuhuvvo Sámedikki mearkkašumiide 2.3 čuoggás departemeantta gulaskuddannotáhtas .
Sametingsrådets mindretallsinnstilling til komiteen ved Johan Mikkel Sara :	Sámediggeráđi unnitlogu árvalus lávdegoddái Johan Mikkel Sara bokte
Mindretallet støtter Kommunal- og regionaldepartementets forslag .	Unnitlohku doarju Gielda- ja guovlodepartemeantta árvalusa .
Forslag fra komiteen :	Lávdegotti árvalusat :
Forslag 1 : Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs samarbeidsgruppe , Klemet Erland Hætta	Árvalus 1 : Bargiidbellodaga sámediggejoavkku , Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen ja NSR ovttasbargojoavkku , Klemet Erland Hætta bokte
Komiteen foreslår en helhetlig utredning om endringene i forhold til Sametingets valgordning der det særlig legges vekt på valgkretsenes sammensetning , måten Sametingsvalgene organiseres på , herunder informasjon , manntallskriterier , manntallsorganisering , sperregrenser og fordeling mellom kjønn hvor det er særlig viktig å få svar på hvorfor Sametingets kvinneandel ikke er tilfredstillende .	Lávdegoddi evttoha ahte ollislaččat čielggadit rievdadusaid Sámedikki válgaortnega ektui man oktavuođas erenoamážit deattuhuvvojit válgabiirriid čoahkkádus , vuohki movt sámediggeválggat organiserejuvvojit , mas mielde maiddái diehtojuohkin , jienastuslogu eavttut , jienastuslogu organiseren , dievadasmandáhtarádjá ja juohkáseapmi sohkabeliid gaskka man oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš oažžut vástádusa manne Sámedikki nissonoassi ii leat dohkálaš .
I denne sammenheng nedsettes det et bredt sammensatt utvalg med politikere og fagfolk .	Dán oktavuođas biddjojuvvo viidát čohkkejuvvon lávdegoddi mas leat politihkkarat ja fágaolbmot .
Dette utvalgets arbeid og innstilling skal danne grunnlaget for debatt og vedtak til forandringer av Sametingets valgordning til 2009 .	Dát lávdegotti bargu ja árvalus galgá leat vuođđun ságastallamiidda ja mearrádusaide movt rievdadit Sámedikki válgaortnega 2009 rádjai .
Forslag 2 : Arbeiderpartiets sametingsgruppes komite forslag	Árvalus 2 : Bargiidbellodaga sámediggejoavku
Sametinget utsetter behandlingen av valgordningen til Sameting .	Sámediggi maŋida Sámedikki válgaortnega meannudeami .
Forslag 3 : NSRs samarbeidsgruppe	Árvalus 3 : NSR ovttasbargojoavkku
Sametingets kontroll- og konstitusjonskomite er fornøyd med endringsforslaget fra Det Kongelige kommunal- og regionaldepartementet angående revidering av sameloven – valg av fire utjevningsmandater til Sametinget .	Sámedikki Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi lea duhtavaš dainna rievdadusárvalusain maid Gielda- ja guovlodepartemeanta lea evttohan mii guoská sámelága ođasteapmái – njeallje dievadasmandáhta válljen Sámediggái .
Forslag fra grupper som ikke har medlemmer i komiteene :	Árvalusat joavkkuin geain eai leat lahtut lávdegottis :
Forslag 4 : representant Olaf Eliassen , Senterpartiet	Árvalus 4 : áirras Olaf Eliassen , Guovddášbellodat ja Sámiid Válgalihttu
Sametinget slutter seg til Sametingsrådets forslag til innstilling i sak 42/04	Sámediggi doarju Sámediggeráđi árvalussii áššis 42/04 .
Forslag 5 : representant Roger Pedersen , Samenes valgforbund :	Árvalus 5 : áirras Roger Pedersen , Sámiid Válgalihttu
Det velges fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	Válljejuvvojit njeallje dievadasmandáhta várrelahtuiguin .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40 % av hvert kjønn .	Dáid juogada Sámedikki válgalávdegoddi vuolleovddastuvvon sohkabeallái dassážii go unnimusat leat 40% goappáge sohkabealis .
Utjevningsmandater tildeles kun lister med en oppslutning på minst 4 % ( Sperregrense ) av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget .	Dievadasmandáhtat juogaduvvojit dušše daid listtuide mat leat ožžon unnimusat 4% ( dássenmandáhtarádjá ) buot jienastagain mat leat dohkkehuvvon sámediggeválggas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 35 tilstede .	39 áirasis ledje 35 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 24 stemmer mot 11 stemmer	Árvalus 2 hilgojuvvui 24 jieanain 11 jiena vuostá .
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Forslag 4 ble vedtatt med 29 stemmer	Árvalus 4 mearriduvvui 29 jienain .
Forslag 3 ble forkastet med 29 stemmer	Árvalus 3 hilgojuvvui 29 jienain .
Forslag 5 ble trukket tilbake .	Árvalus 5 gessojuvvui .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Klemet Erland Hætta , saksordfører Sten Erling Jønsson	1 Klemet Erland Hætta , áššeovddideadji Sten Erling Jønsson
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Per Edvin Varsi	Per Edvin Varsi
Anders Urheim	Anders Urheim
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Berit Ranveig Nilssen , til forr. orden	Berit Ranveig Nilssen , čoahkkinortnegii
2 Jørn Are Gaski Berit Ranveig Nilssen	2 Jørn Are Gaski Berit Ranveig Nilssen
Berit Ranveig Nilssen Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta , čoahkkinortnegii
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen , jienasteapmái
3 Åge Nordkild Isak Mathis O. Hætta	3 Åge Nordkild Isak Mathis O. Hætta
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Åge Nordkild	Åge Nordkild
4 Roger Pedersen Geir Tommy Pedersen	4 Roger Pedersen Geir Tommy Pedersen
5 Olaf Eliassen Geir Tommy Pedersen	5 Olaf Eliassen Geir Tommy Pedersen
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
6 Ragnhild Lydia Nystad	6 Ragnhild Lydia Nystad
7 Gunvald Nilsen	7 Gunvald Nilsen
8 Jon Erland Balto	8 Jon Erland Balto
9 Isak Mathis O. Hætta	9 Isak Mathis O. Hætta
10 Terje Tretnes	10 Terje Tretnes
11 Sten Erling Jønsson	11 Sten Erling Jønsson
12 Berit Ranveig Nilssen	12 Berit Ranveig Nilssen
13 Geir Tommy Pedersen	13 Geir Tommy Pedersen
14 Janoš Trosten	14 Janoš Trosten
15 Ann-Mari Thomassen	15 Ann-Mari Thomassen
16 Johan Mikkel Sara	16 Johan Mikkel Sara
17 Anders Urheim	17 Anders Urheim
18 Ragnhild Lydia Nystad	18 Ragnhild Lydia Nystad
19 Per A. Bæhr	19 Per A. Bæhr
20 Klemet Erland Hætta	20 Klemet Erland Hætta
21 Olaf Eliassen , til forr. orden	Olaf Eliassen , jiensteapmái
22 Johan Mikkel Sara , til forr. orden	Johan Mikkel Sara , čoahkkinortnegii
23 Olaf Eliassen , til forr. orden	Olaf Eliassen , čoahkkinortnegii
24 Roger Pedersen , til forr. orden	Roger Pedersen čoahkkinortnegii
25 Johan Mikkel Sara , til forr. orden	Jørn Are Gaski , čoahkkinortnegii
26 Terje Tretnes , til forr. orden	Terje Tretnes , jienasteapmái
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget har i vedtak i sak 35/02 Regler for valg av Sameting , av 19.09.02 gitt uttrykk for at : ” … det er naturlig at Sametinget selv , som samenes folkevalgte organ , drøfter og avgjør de problemstillinger man finner aktuelle i tilknytning til Sametingets valgregler .	Sámediggi lea 19.09.02 áššis 35/02 Sámedikki válganjuolggadusat dovddahan ahte : » … lea lunddolaš ahte Sámediggi ieš , sámiid álbmotválljen orgánan , guorahallá ja mearrida daid čuolbmačilgehusaid , maid gávnnaha áigeguovdilin Sámedikki válganjuolggadusaid oktavuođas .
Sametingets valgregelutvalg har i sin rapport fra 2001 , pkt. 7.2 uttalt at det er snakk om en grunnleggende demokratisk rett for det samiske folket til selv å være med å utforme sin egen fremtid .	Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi lea iežas 2001 raporttas , čuoggás 7.2 cealkán ahte dás lea sáhka demokráhtalaš vuoigatvuođas , man vuođul sámi álbmot ieš galgá leat mielde hábmemin iežas boahtteáiggi .
Dette er også slått fast i Grunnlovens đ 110 a .	Dat lea mearriduvvon maiddái Vuođđolágas § 110a .
Dette prinsippet ligger til grunn for Sametingets arbeid og gjelder også utforming av valgreglene . ”	Dát prinsihppa lea vuođđun Sámedikki bargui ja guoská maiddái válganjuolggadusaid hábmemii . »
Sametingets syn må være tungtveiende ved utformingen av valgreglene .	Válganjuolggadusaid hábmedettiin ferte ollu deaddu biddjot Sámedikki oidnui .
Vi beklager sterkt at departementet ikke finner grunnlag for å imøtekomme Sametingets vedtak om å forbeholde utjevningsmandatene det underrepresenterte kjønn .	Mii šállošit sakka go departemeanta ii mieđa vuhtiiváldit Sámedikki mearrádusa ahte várret dievadasmandáhtaid dan sohkabeallái , mas lea unnit ovddastus .
Departementet har heller ikke sluttet seg til Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4 % av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat .	Iige departemeanta leat guorrasan Sámedikki árvalussii ahte dušše dat listtat , mat ožžot unnimusat 4 % buot dohkkehuvvon jienain sámediggeválggas , sáhttet oažžut dievadasmandáhtaid .
Valg av representanter til Sametinget er et nasjonalt valg , og det er nødvendig å se hvilken oppslutning et parti / listestiller oppnår totalt sett .	Sámedikki áirasiid válljen lea našuvnnalaš válga , ja fertege oaidnit man bures bellodat / listaevttoheaddji ovddastuvvo oppalohkái .
Ved fordeling av utjevningsmandatene bør kun de partiene / listestillerne som har oppnådd en viss samlet oppslutning bli tilkjent utjevningsmandater .	Go juogada dievadasmandáhtaid , de berrejit dušše dat bellodagat / listaevttoheaddjit oažžut dievadasmandáhtaid , mat leat ožžon vissis meari doarjaga .
Sametinget fastholder vedtaket i sak 35/02 vedrørende utjevningsmandater , og forutsetter således at endringsforslaget i Sameloven đ 2-4 siste ledd skal lyde :	Sámediggi doalaha mearrádusas áššis 35/02 dievadasmandáhtaid hárrái ja dainna lágiin eaktuda ahte rievdadusárvalus Sámelága § 2-4 maŋimus lađđasis galgá leat ná :
” Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter .	“ Lassin válljejuvvojit njeallje dievadasmandáhta .
Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn .	Dát addojuvvojit unnimus ovddastuvvon sohkabeallái dassážiigo leat unnimusat 40 % goappáge sohkabealis .
Sperregrensen er 4% .	Dievadasmandahtárádjá lea 4 % .
Det vises for øvrig til Sametingets merknader under punkt 2.3 i departementets høringsnotat .	Muđui čujuhuvvo Sámedikki mearkkašumiide 2.3 čuoggás departemeantta gulaskuddannotáhtas .
Sametinget foreslår en helhetlig utredning om endringene i forhold til Sametingets valgordning der det særlig legges vekt på valgkretsenes sammensetning , måten Sametingsvalgene organiseres på , herunder informasjon , manntallskriterier , manntallsorganisering , sperregrenser og fordeling mellom kjønn hvor det er særlig viktig å få svar på hvorfor Sametingets kvinneandel ikke er tilfredstillende .	Sámediggi evttoha ahte ollislaččat čielggadit rievdadusaid Sámedikki válgaortnega ektui man oktavuođas erenoamážit deattuhuvvojit válgabiirriid čoahkkádus , vuohki movt sámediggeválggat organiserejuvvojit , mas mielde maiddái diehtojuohkin , jienastuslogu eavttut , jienastuslogu organiseren , dievadasmandáhtarádjá ja juohkáseapmi sohkabeliid gaskka man oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš oažžut vástádusa manne Sámedikki nissonoassi ii leat dohkálaš .
I denne sammenheng nedsettes det et bredt sammensatt utvalg med politikere og fagfolk .	Dán oktavuođas biddjojuvvo viidát čohkkejuvvon lávdegoddi mas leat politihkkarat ja fágaolbmot .
Dette utvalgets arbeid og innstilling skal danne grunnlaget for debatt og vedtak til forandringer av Sametingets valgordning til 2009 .	Dát lávdegotti bargu ja árvalus galgá leat vuođđun ságastallamiidda ja mearrádusaide movt rievdadit Sámedikki válgaortnega 2009 rádjai .
Saken ble avsluttet 24.09.2004 kl. 11.50 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 11.50 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 43/04	Ášši 43/04
OL i Tromsø 2014	Olympiijagilvvut Romssas 2014
Arkiv SF-161.2 1902 / Arkivsaksnr. 2004001530	Arkiva SF-161.2 1902 / Arkiiváššenr. 2004001530
Saken påbegynt 24. september 2004 kl. 11.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 11.50 .
I Vedlegg :	I Áššebáhpirat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 083/04 OL i Tromsø 2014	1 Sámediggeráđi ášši R 083/04
2 Mai 2004 Tromsø 2014 Nasjonal søknad : De Olympiske Vinterleker 2014 ( tidligere utdelt )	2 Miessemánnu 2004 Romsa 2014 Našunálalaš ohcan lágidit 2014 dálveolymiijagilvvuid ( ovdal juhkkojuvvon )
3 19.05.2004 Lene Hansen , medlem av styringsgruppa i Tromsø 2014 AS Notat – orientering om Tromsø 2014 AS ’ OL-søknad	3 19.05.2004 Lene Hansen , Romssa 2014 AS stivrenjoavkku miellahttu Notáhtta – čilgehus Romssa 2014 AS olympiijagilvvuid ohcamuša birra
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 19.08.2004 R 083/04	Sámediggeráđđi 19.08.2004 R 083/04
Oppvekst- og utdanningskomiteen 21.09.2004 OUK 006/04	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 21.08.2004 BOL 006/04
Sametingets plenum 24.09.2004 43/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.08.2004 43/04
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen :	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái :
Sametinget stiller seg positiv til søknaden om å få arrangere de olympiske vinterlekene i 2014 i Tromsø , og ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet .	Sámediggi lea positiiva ohcamii beassat lágidit 2014 olymiijadálvegilvvuid Romssas , ja oaidná lunddolažžan ahte sápmelaččat leat mielde doaluid guossuheaddjin .
Sametinget ser at et OL i Tromsø vil kunne ha en positiv effekt for det samiske samfunnet på mange områder , blant annet når det gjelder idrett og organisasjonsliv , kunst- og kulturliv og næringsliv , og det vil også kunne bidra til et løft for reiselivet .	Sámediggi oaidná ahte olympiijagilvvuid lágideapmi Romssas sáhttá sámi servvodahkii addit positiivalaš váikkuheami máŋgga oktavuođas , earret eará dasa mii guoská valáštallamii ja organisašuvdnadoaimmaide , dáidagii ja kulturdoaimmaide ja ealáhusdoaimmaide , ja dat sáhttá váikkuhit dasa ahte mátkkoštanealáhus ovdána .
For Sametinget vil det imidlertid være en forutsetning at hensynet til samiske kulturminner og reindrifta ivaretas i hele OL – prosessen .	Sámediggái lea mearrideaddji ahte sámi beroštumit váldojit vuhtii sihke doaluid ráhkkananproseassas ja maiddái doaluid lágideami oktavuođas .
For Sametinget vil det være avgjørende at de samiske interessene blir ivaretatt både i prosessen med å forberede arrangementet og i selve arrangementet av lekene .	Dát mielddisbuktá Sámedikki oaivila mielde ahte sámi beroštumit galget čađa váldot vuhtii sihke hálddahusas ja organisašuvnna iešguđetge mearridanjoavkkuin .
Gjennom denne deltakelsen på alle nivå i OL-prosjektet vil en sikre at verdifull kompetanse og nettverk på mange områder vil kunne komme det samiske samfunnet til gode .	Dán oasseváldima bokte iešguđetge OG-prošeavtta dásiin sihkkarasttášii ahte mávssolaš gelbbolašvuohta ja fierpmadagat bohtet sámi servvodahkii buorrin .
Det foregår et arbeid med å oppnå fast samisk medlemskap i Arctic Winter Games .	Lea bargu jođus oččodit fástá sámi miellahttovuođa arktalaš dálveriemuide , Arctic Winter Games .
Et slikt medlemskap vil også gi forpliktelser i fremtiden når det gjelder arrangement av disse arktiske ungdomslekene .	Dakkár miellahttovuohta mielddisbuktá boahtteáiggis maiddái geatnegasvuođa lágidit dáid arktalaš nuoraidriemuid .
Sametinget ser Tromsø som et av få alternative arrangementsteder for et slikt stort arrangement , og stiller seg derfor meget positiv til at en i OL-søknaden har innlemmet mulighetene for å kunne arrangere AWG i Tromsø .	Sámediggi oaidná ahte eai leat máŋga eará saji go Romsa gos sáhtášii lágidit dakkár stuora doaluid , ja dan dihte lea hui positiivalaš dasa ahte OG-ohcamii lea váldon mielde dat vejolašvuohta ahte lágidit AWG-doaluid Romssas .
Sametinget er videre opptatt av at det skal jobbes med mulighetene for at samisk idrett og samisk kultur direkte skal ha nytte av etterbruken av de anlegg og installasjoner .	Sámediggi lea muđui dan oaivilis ahte galgá guorahallojuvvot makkár vejolašvuođat leat das ahte sámi valáštallan ja sámi kultuvra sáhttet oažžut ávkki rusttegiid geavaheamis maŋŋel og doalut leat čađahuvvon .
I den forbindelse ser Sametinget blant annet muligheter for å se dette i sammenheng med det store behovet en har for samiske kulturbygg .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi earret eará vejolažžan geahččat dán daid stuora dárbbuid ektui mat leat sámi kulturviesuide .
Komiteens behandling :	Lávdegotti meannudeapmi :
Forslag fra hele komiteen : NSRs sametingsgruppe ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Flyttsamelista / Høyre Per Arnesen .	Árvalus olles lávdegottis : NSR sámediggejoavku ; Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Rannveig Nilssen , John Harald Skum , Guovddášbellodaga sámediggejoavku ; Jon Erland Balto , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Anders Urheim , Henrik Eriksen , Johttisápmelaččaidlistu ja Olgešbellodagat ; Per Arnesen .
Komiteen viser til Sametingsrådets forslag til innstilling , og slutter seg til rådets syn i saken .	Lávdegoddi čujuha Sámediggeráđi mearrádusárvalussii , ja guorrasa ráđi oaivilii áššis .
Komiteen viser videre til at Tromsø 2014 AS har fått Econ analyse til å foreta en vurdering av Tromsø 2014 AS`s søknad om OL i 2014 .	Lávdegoddi čujuha maiddái ahte Tromsø 2014 AS lea bivdán Econ analyse árvvoštallat Tromsø 2014 AS OG 2014 ohcama .
Av vurderingene av 10.08.2004 , framgår det blant annet at søknaden ikke inneholder konkrete analyser av hvilke konsekvenser OL kan ha for det samiske samfunnet .	Árvvoštallmiin mat leat dahkkojuvvon 10.08.2004 , boahtá ovdan ahte ohcamis eai leat guorahallamat mat muitalit makkár bohtosiid OG sáhttá buktit sámi servodahkii .
Komiteen har merket seg at Econ analyses vurdering ikke forelå som dokument ved Sametingsrådets vedtak av innstillingen .	Lávdegoddi lea mearkkašan ahte Econ analyse árvvoštallan ii lean dokumeantan áššis go Sámediggeráđđi mearridii iežas árvalusa .
Komiteen mener at de momenter som framgår av Econ analyses vurdering må ivaretas i Sametingets vedtak i saken .	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi ferte ášši mearridettiin váldit vuhtii daid čuoggáid mat bohtet ovdan Econ analyse árvvoštallamis .
Blant annet på denne bakgrunn finner komiteen det nødvendig å foreslå enkelte justeringer og utdypende tillegg til Sametingsrådets innstilling .	Ee. dán geažil lea lávdegotti mielas dárbu evttohit muhtun rievdadusaid ja čilgejeaddji lasáhusaid Sámediggeráđi mearrádusárvalussii .
Dette for å styrke urfolksprofilen i OL Tromsø 2014 .	Dán evttoha nannen dihte eamiálbmothámádaga OG:in Romssas 2014 .
Komiteens forslag :	Lávdegotti árvalus :
Sametinget stiller seg positiv til søknaden om å få arrangere de olympiske vinterlekene i 2014 i Tromsø , og ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet .	Sámediggi lea positiiva ohcamii beassat lágidit olympiijagilvvuid Romssas jagi 2014:s , ja oaidná lunddolažžan ahte sápmelaččat leat mielde doaluid guossoheaddjin .
Sametinget ser at et OL i Tromsø vil kunne ha en positiv effekt for det samiske samfunnet på mange områder .	Sámediggi oaidná ahte OG Romssas váikkuhit positiivalaččat sámi servodahkii máŋgga ládje .
Vinterlekene vil kunne gi gode muligheter til å profilere moderne samisk kultur- og idrettsliv , bidra til å gi samisk reiseliv et løft , stimulere samisk kunst og duodji-miljøer , tilføre verdifull kompetanse til organisasjoner og arrangementsmiljøer og ikke minst gi oppdrag og markedskanaler til samisk næringsliv .	Dálvegilvvut buktet vejolašvuođaid dahkat dovddusin ođđaáigásaš sámi kultur- ja faláštallaneallima , buoridit mátkkoštanealáhusa , movttiidahttit sámi dáidda- ja duodjebirrasiid , lasihit mávssolaš gealbbuid organisašuvnnaide ja lágideddjiide , ja sámi ealáhusat sáhttet maiddái oažžut bargguid ja jođihangeainnuid .
Gjennom det samiske vertskap , med samisk deltakelse på alle nivå i OL-prosjektet , vil en sikre at verdifull kompetanse og nettverk på mange områder vil kunne komme det samiske samfunnet til gode før , under og etter lekene .	Sápmelaččaid oassálastin sihke doallogottis ja buot OG-prošeavtta dásiin , sihkkarastá ahte mávssolaš gealbbut ja fierpmádat máŋgga ládje bohtet ávkin sámi servodahkii sihke ovdal , gilvvuid áiggi , ja maŋŋel gilvvuid .
Forutsetningene er at arrangørene legger til rette for god informasjonsflyt og en aktiv medvirkning fra samiske myndigheter og aktører i alle faser av prosjektet .	Eaktun lea ahte lágideaddjit láhčet dilálašvuođaid nu ahte lea buorre diehtojuohkinjohtu ja ahte sámi eiseválddit ja oassálastit váikkuhit aktiivvalaččat buot prošeavtta dásiin .
For Sametinget er det avgjørende at en i OL-prosjektet ivaretar de samiske interessene både i søknadsprosessen , i arbeidet med å forberede arrangementet , i selve gjennomføringen av lekene og i forhold til før- og etterbruk av anlegg mv. .	Sámediggái lea mearrideaddji váikkuhussan ahte sámi beroštumit váldojuvvojit vuhtii OG-prošeavtta oktavuođas , sihke ohcanmannolagas , doaluid ráhkkananbargguin , doaluid čađaheamis ja rusttegiid geavaheami ektui sihke ovdal ja maŋŋel doaluid jna. .
For Sametinget er det særlig viktig at en i anleggsplanleggingen og i gjennomføringen av lekene tar hensyn til samiske kulturminner og samiske næringer .	Sámediggái lea earenoamáš dehálaš ahte rusttegiid plánemis ja doaluid čađaheami oktavuođas čájehuvvo fuolalašvuohta sámi kulturmuittuide ja sámi ealáhusaide .
Sametinget er av den oppfatning at dette kan skje ved at en i søkerselskapets administrasjon og i de ulike beslutningsgruppene i organisasjonen innehar relevant samisk kompetanse , og at det prioriteres interne ressurser til dette i alle faser av prosjektet .	Sámediggi doaivu dán vejolažžan jus ohcanfitnodaga hálddahusas ja organisašuvnna iešguđetge mearridanjoavkkuin leat áššáigullevaš sámi gealbbut , ja jus dása vuoruha siskkáldas resurssaid juohke dásis prošeavttas .
Det foregår et arbeid med å oppnå samisk medlemskap i Arctic Winter Games ( AWG ) .	Dál lea bargu jođus oččodit sámi miellahttovuođa arktalaš dálveriemuide , Arctic Winter Games:ii ( AWG ) .
Et slikt medlemskap vil også gi forpliktelser i fremtiden når det gjelder arrangering av disse arktiske ungdomslekene .	Dakkár miellahttovuohta mielddisbuktá boahtteáiggis maiddái geatnegasvuođa lágidit dáid arktalaš nuoraidriemuid .
Sametinget ser Tromsø som et av få alternative arrangementsteder for et slikt stort arrangement , og stiller seg derfor meget positiv til at en i OL-søknaden har innlemmet mulighetene for å kunne arrangere AWG i Tromsø .	Sámediggi oaivvilda Romssa leat okta moatti vejolaš lágidanbáikkis dakkár stuora doaluide , ja lea ge hui positiiva dasa ahte vejolašvuohta lágidit AWG Romssas lea váldojuvvon mielde OG-ohcamii .
Sametinget er utover dette opptatt av at det skal jobbes sterkere med mulighetene for at samisk idrett , kultur og organisasjoner skal ha direkte nytte av før- og etterbruk av bygg , anlegg og installasjoner .	Sámediggái lea muđui dehálaš ahte bargojuvvo garrasit dan ala ahte sámi faláštallamis , kultuvrras ja organisašuvnnain lea vejolašvuohta atnit ávkki huksehusain ja rusttegiin sihke ovdal ja maŋŋel doaluid .
I den forbindelse ser Sametinget muligheter for å se dette i sammenheng med det store behovet en har for samiske kulturbygg og idrettsarenaer .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi vejolažžan geahččat dán daid stuora dárbbuid ektui mat leat sámi kulturviesuide ja faláštallanrusttegiidda .
Den nasjonale søknaden inneholder ingen konkret analyse av hvilke konsekvenser lekene kan ha for det samiske samfunnet og hvordan de positive effektene for samisk kultur- , nærings- og samfunnsliv skal utløses , slik også Econ analyse har påpekt .	Našuvnnalaš ohcamis eai leat čielga guorahallamat mat čájehit makkár váikkuhusat doaluin leat sámi servodahkii , ja movt galget bohciidit positiivalaš váikkuhusat sámi kultuvrii , ealáhussii ja servodahkii , maid Econ analyse ge lea mearkkašan .
De samfunnsmessige verdiene er vanskelige å tallfeste , men det er viktig å utdype det samlede potensiale for det samiske samfunn , slik at det kan komme med i vurderingen .	Servodatárvvuid lea váttis lohkun bidjat , muhto lea dehálaš čielggadit sámi servodaga obbalaš vejolašvuođaid , nu ahte dat vuhtiiváldojuvvojit .
Det bør gjennomføres en mulighetsstudie for å dokumentere potensialet .	Berrešii guorahallat vejolašvuođaid duođaštan dihte daid .
Sametinget forutsetter at prosjektorganisasjonen for Tromsø 2014 utreder og legger til rette for at virkningene av arrangementet blir så gode som mulig for det samiske samfunn .	Sámediggi eaktuda ahte Romsa 2014 prošeaktaorganisašuvdna guorahallá ja láhčá dilálašvuođaid nu ahte doaluid váikkuhusat šaddet nu buorit go vejolaš sámi servodahkii .
Derfor gjelder det også å prioritere ressurser til konkrete urfolkstiltak i gjennomføringen av lekene .	Danne fertešii ge vuoruhit resurssaid eamiálbmotdoaimmaide doaluid čađaheami oktavuođas .
Et vellykket samisk vertsskap for et OL i Tromsø i 2014 forutsetter positiv medvirkning fra samisk idrett , kultur , nærings- og organisasjonsliv .	Sámi doallogotti lihkostuvvan OG:s Romssas 2014 eaktuda ahte sámi faláštallan , kultuvra , ealáhusat ja organisašuvnnat váikkuhit positiivalaččat dasa .
Sametinget ønsker å medvirke til dette .	Sámediggi áigu leat mielde das .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Komiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Lávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jon Harald Skum , saksordfører	1 Jon Harald Skum , áššeovddideaddji
2 Sven-Roald Nystø	2 Sven-Roald Nystø
3 Terje Tretnes	3 Terje Tretnes
4 Geir Tommy Pedersen	4 Geir Tommy Pedersen
5 Olav Dikkanen	5 Olav Dikkanen
6 Olaf Eliassen	6 Olaf Eliassen
7 Jon Erland Balto	7 Jon Erland Balto
8 Jon Harald Skum	8 Jon Harald Skum
9 Johan Mikkel Sara	9 Johan Mikkel Sara
10 Jon Harald Skum	10 Jon Harald Skum
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget stiller seg positiv til søknaden om å få arrangere de olympiske vinterlekene i 2014 i Tromsø , og ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet .	Sámediggi lea positiiva ohcamii beassat lágidit olympiijagilvvuid Romssas jagi 2014:s , ja oaidná lunddolažžan ahte sápmelaččat leat mielde doaluid guossoheaddjin .
Sametinget ser at et OL i Tromsø vil kunne ha en positiv effekt for det samiske samfunnet på mange områder .	Sámediggi oaidná ahte OG Romssas váikkuhit positiivalaččat sámi servodahkii máŋgga ládje .
Vinterlekene vil kunne gi gode muligheter til å profilere moderne samisk kultur- og idrettsliv , bidra til å gi samisk reiseliv et løft , stimulere samisk kunst og duodji-miljøer , tilføre verdifull kompetanse til organisasjoner og arrangementsmiljøer og ikke minst gi oppdrag og markedskanaler til samisk næringsliv .	Dálvegilvvut buktet vejolašvuođaid dahkat dovddusin ođđaáigásaš sámi kultur- ja faláštallaneallima , buoridit mátkkoštanealáhusa , movttiidahttit sámi dáidda- ja duodjebirrasiid , lasihit mávssolaš gealbbuid organisašuvnnaide ja lágideddjiide , ja sámi ealáhusat sáhttet maiddái oažžut bargguid ja jođihangeainnuid .
Gjennom det samiske vertskap , med samisk deltakelse på alle nivå i OL-prosjektet , vil en sikre at verdifull kompetanse og nettverk på mange områder vil kunne komme det samiske samfunnet til gode før , under og etter lekene .	Sápmelaččaid oassálastin sihke doallogottis ja buot OG-prošeavtta dásiin , sihkkarastá ahte mávssolaš gealbbut ja fierpmádat máŋgga ládje bohtet ávkin sámi servodahkii sihke ovdal , gilvvuid áiggi , ja maŋŋel gilvvuid .
Forutsetningene er at arrangørene legger til rette for god informasjonsflyt og en aktiv medvirkning fra samiske myndigheter og aktører i alle faser av prosjektet .	Eaktun lea ahte lágideaddjit láhčet dilálašvuođaid nu ahte lea buorre diehtojuohkinjohtu ja ahte sámi eiseválddit ja oassálastit váikkuhit aktiivvalaččat buot prošeavtta dásiin .
For Sametinget er det avgjørende at en i OL-prosjektet ivaretar de samiske interessene både i søknadsprosessen , i arbeidet med å forberede arrangementet , i selve gjennomføringen av lekene og i forhold til før- og etterbruk av anlegg mv. .	Sámediggái lea mearrideaddji váikkuhussan ahte sámi beroštumit váldojuvvojit vuhtii OG-prošeavtta oktavuođas , sihke ohcanmannolagas , doaluid ráhkkananbargguin , doaluid čađaheamis ja rusttegiid geavaheami ektui sihke ovdal ja maŋŋel doaluid jna. .
For Sametinget er det særlig viktig at en i anleggsplanleggingen og i gjennomføringen av lekene tar hensyn til samiske kulturminner og samiske næringer .	Sámediggái lea earenoamáš dehálaš ahte rusttegiid plánemis ja doaluid čađaheami oktavuođas čájehuvvo fuolalašvuohta sámi kulturmuittuide ja sámi ealáhusaide .
Sametinget er av den oppfatning at dette kan skje ved at en i søkerselskapets administrasjon og i de ulike beslutningsgruppene i organisasjonen innehar relevant samisk kompetanse , og at det prioriteres interne ressurser til dette i alle faser av prosjektet .	Sámediggi doaivu dán vejolažžan jus ohcanfitnodaga hálddahusas ja organisašuvnna iešguđetge mearridanjoavkkuin leat áššáigullevaš sámi gealbbut , ja jus dása vuoruha siskkáldas resurssaid juohke dásis prošeavttas .
Det foregår et arbeid med å oppnå samisk medlemskap i Arctic Winter Games ( AWG ) .	Dál lea bargu jođus oččodit sámi miellahttovuođa arktalaš dálveriemuide , Arctic Winter Games:ii ( AWG ) .
Et slikt medlemskap vil også gi forpliktelser i fremtiden når det gjelder arrangering av disse arktiske ungdomslekene .	Dakkár miellahttovuohta mielddisbuktá boahtteáiggis maiddái geatnegasvuođa lágidit dáid arktalaš nuoraidriemuid .
Sametinget ser Tromsø som et av få alternative arrangementsteder for et slikt stort arrangement , og stiller seg derfor meget positiv til at en i OL-søknaden har innlemmet mulighetene for å kunne arrangere AWG i Tromsø .	Sámediggi oaivvilda Romssa leat okta moatti vejolaš lágidanbáikkis dakkár stuora doaluide , ja lea ge hui positiiva dasa ahte vejolašvuohta lágidit AWG Romssas lea váldojuvvon mielde OG-ohcamii .
Sametinget er utover dette opptatt av at det skal jobbes sterkere med mulighetene for at samisk idrett , kultur og organisasjoner skal ha direkte nytte av før- og etterbruk av bygg , anlegg og installasjoner .	Sámediggái lea muđui dehálaš ahte bargojuvvo garrasit dan ala ahte sámi faláštallamis , kultuvrras ja organisašuvnnain lea vejolašvuohta atnit ávkki huksehusain ja rusttegiin sihke ovdal ja maŋŋel doaluid .
I den forbindelse ser Sametinget muligheter for å se dette i sammenheng med det store behovet en har for samiske kulturbygg og idrettsarenaer .	Dán oktavuođas oaidná Sámediggi vejolažžan geahččat dán daid stuora dárbbuid ektui mat leat sámi kulturviesuide ja faláštallanrusttegiidda .
Den nasjonale søknaden inneholder ingen konkret analyse av hvilke konsekvenser lekene kan ha for det samiske samfunnet og hvordan de positive effektene for samisk kultur- , nærings- og samfunnsliv skal utløses , slik også Econ analyse har påpekt .	Našuvnnalaš ohcamis eai leat čielga guorahallamat mat čájehit makkár váikkuhusat doaluin leat sámi servodahkii , ja movt galget bohciidit positiivalaš váikkuhusat sámi kultuvrii , ealáhussii ja servodahkii , maid Econ analyse ge lea mearkkašan .
De samfunnsmessige verdiene er vanskelige å tallfeste , men det er viktig å utdype det samlede potensiale for det samiske samfunn , slik at det kan komme med i vurderingen .	Servodatárvvuid lea váttis lohkun bidjat , muhto lea dehálaš čielggadit sámi servodaga obbalaš vejolašvuođaid , nu ahte dat vuhtiiváldojuvvojit .
Det bør gjennomføres en mulighetsstudie for å dokumentere potensialet .	Berrešii guorahallat vejolašvuođaid duođaštan dihte daid .
Sametinget forutsetter at prosjektorganisasjonen for Tromsø 2014 utreder og legger til rette for at virkningene av arrangementet blir så gode som mulig for det samiske samfunn .	Sámediggi eaktuda ahte Romsa 2014 prošeaktaorganisašuvdna guorahallá ja láhčá dilálašvuođaid nu ahte doaluid váikkuhusat šaddet nu buorit go vejolaš sámi servodahkii .
Derfor gjelder det også å prioritere ressurser til konkrete urfolkstiltak i gjennomføringen av lekene .	Danne fertešii ge vuoruhit resurssaid eamiálbmotdoaimmaide doaluid čađaheami oktavuođas .
Et vellykket samisk vertsskap for et OL i Tromsø i 2014 forutsetter positiv medvirkning fra samisk idrett , kultur , nærings- og organisasjonsliv .	Sámi doallogotti lihkostuvvan OG:s Romssas 2014 eaktuda ahte sámi faláštallan , kultuvra , ealáhusat ja organisašuvnnat váikkuhit positiivalaččat dasa .
Sametinget ønsker å medvirke til dette .	Sámediggi áigu leat mielde das .
Saken ble avsluttet 24. september 2004 kl. 12.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 24. b. 2004 dii. 12.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : sámegiella
Sak 44/04	Ášši 44/04
Sametingets møteplan 2005	Sámedikki jagi 2004 čoahkkinplána
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
19 Arkivsaksnr. 2004004201	19 Arkiiváššenr. 2004004201
Saken påbegynt 22. september 2004 kl. 16.40 .	Ášši meannudeapmi álgghuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 16.40 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sak 29/04 Fellesmøte mellom sametingene	1 Ášši 29/04 Sámedikkiid oktasaščoahkin
2 Kalender	2 Kaleanddar
II Forslag og merknader	II Árvalusat ja mearkkašumit
Sametingets møtelederskaps forslag til vedtak overfor Sametinget :	Sámedikki čoahkinjođihangotti mearrádusárvalus Sámediggái :
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i år 2005 :	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jahkái 2005 :
Sametingets samlinger 2005 :	Sámedikki dievasčoahkimat 2005 :
Uke 8 : 21. – 24. februar ( Fellesmøte mellom Sametingene , vedtatt av Sametinget i mai 2004 )	8. vahkus : guovvamánu 21. – 24. b. ( sámedikkiid oktasaščoahkkin , gieđahallon Sámedikkis miessemánu 2004 dievasčoahkimis )
Uke 21 : 25. – 27. mai	21. vahkus : miessemánu 25. – 27. b.
Sametingets komitemøter 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
Uke 6 : 09. – 11. februar	6. vahkus : guovvamánu 09. – 11. b.
Uke 19 : 11. – 13. mai	19. vahkus : miessemánu 11. – 13. b.
Sametingets møteplan for komitemøter kan endres om det er behov for det ved utprøving av komitemodeller .	Sámedikki lávdegoddečoahkinplána lea vejolaš rievdadit jus geahččaleamit ođđa lávdegoddemodeallain gáibidit dan .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes , saksordfører	1 Josef Vedhugnes , áššejođiheaddji
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i år 2005 :	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jahkái 2005 :
Sametingets samlinger 2005 :	Sámedikki dievasčoahkimat 2005 :
Uke 8 : 21. – 24. februar ( Fellesmøte mellom Sametingene , vedtatt av Sametinget i mai 2004 )	8. vahkus : guovvamánu 21. – 24. b. ( Sámedikkiid oktasaščoahkkin , gieđahallon Sámedikkis miessemánu 2004 dievasčoahkimis )
Uke 21 : 25. – 27. mai	21. vahkus : miessemánu 25. – 27. b.
Sametingets komitemøter 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
Uke 6 : 09. – 11. februar	6. vahkus : guovvamánu 09. – 11. b.
Uke 19 : 11. – 13. mai	19. vahkus : miessemánu 11. – 13. b.
Sametingets møteplan for komitemøter kan endres om det er behov for det ved utprøving av komitemodeller .	Sámedikki lávdegoddečoahkinplána lea vejolaš rievdadit jus geahččaleamit ođđa lávdegoddemodeallain gáibidit dan .
Saken ble avsluttet 22. september 2004 kl. 16.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui čakčamánu 22. b. 2004 dii. 16.45 .
--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 01/05	Čoahkkingirji 01/05
Tid : 08. – 10. februar 2005	Áigi : Guovvamánu 08. b. – 10. b. 2005
Sted : Karasjok	Báiki : Kárášjohka
Saksliste	Áššelistu
Saksnr. Sakstittel	Saksnr. Sakstittel
001/05 Konstituering	001/05 Vuođđudeapmi
002/05 Sametingets forretningsorden	002/05 Sámedikki čoahkkinortnet
003/05 Sametingsrådets redegjørelse for utvalgte politikkområder ( fremmet for Sametingets plenum 24.11.04 )	003/05 Sámediggeráđi čilgehus válljejuvvon politihkkasurggiin ( ovddiduvvon Sámedikki dieavasčoahkkimii 24.11.04 )
004/05 Sametingsrådets redegjørelse om Sametingets økonomiforvaltning	004/05 Sámediggeráđi čilgehus Sámedikki ekonomiijahálddašeami birra
005/05 Sametingsrådets melding om samiske museer 2004	005/05 Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra 2004
006/05 Valg av representant til Samisk parlamentarisk råd	006/05 Lahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
08.02.05 kl. 10.00 -10.15 01/05 4	08.02.05 dii. 10.00 – 10.15 01/05 4
08.02.05 kl 13.00 – 19.00 02/05 7	08.02.05 dii. 13.00 – 19.00 02/05 7
03/05 26	03/05 26
04/05 43	04/05 43
09.02.05 kl 09.00 - 11.25 05/05 54	09.02.05 dii. 09.00 – 11.25 05/05 55
06/05 68	06/05 69
10.02.05 kl. 08.30 – 11.30 04/05 forts .	10.02.05 dii. 08.30 – 11.30 04/05 joatkka
05/05 forts .	05/05 joatkka
Sak 01/05	Ášši 01/05
Konstituering	Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt tirsdag 8. februar 2005 kl. 10.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 10.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Áirasat Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis :
1 .	1 .
Olav M. Dikkanen 21 .	Olav M. Dikkanen 21 .
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
2 .	2 .
Magnhild Mathisen 22 .	Magnhild Mathisen 22 .
Nils Djupen Vara for Randi A. Skum	Nils Djupen Randi A. Skum várrelahtu
3 .	3 .
Reidun Vælidalo Vara for Berit Ranveig Nilssen 23 .	Reidun Vælidalo Berit Ranveig Nilssen várrelahtu 23 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
4 .	4 .
Steinar Pedersen 24 .	Steinar Pedersen 24 .
Per-Bjørn Lakselvnes	Per-Bjørn Lakselvnes
5 .	5 .
Janoš Trosten 25 .	Janoš Trosten 25 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
6 .	6 .
Jon Erland Balto 26 .	Jon Erland Balto 26 .
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
7 .	7 .
Ragnhild Nystad 27 .	Ragnhild Nystad 27 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
8 .	8 .
Egil Olli 28 .	Egil Olli 28 .
Åge Nordkild	Åge Nordkild
9 .	9 .
Terje Tretnes 29 .	Terje Tretnes 29 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
10 .	10 .
Per A. Bæhr 30 .	Per A. Bæhr 30 .
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
11 .	11 .
Ole Henrik Magga 31 .	Ole Henrik Magga 31 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta 32 .	Isak Mathis O. Hætta 32 .
Stig Eriksen	Stig Eriksen
13 .	13 .
Josef Vedhugnes 33 .	Josef Vedhugnes 33 .
Anders Urheim	Anders Urheim
14 .	14 .
Olaf Eliassen 34 .	Olaf Eliassen 34 .
Sigfred Hilmar Jåma Vara for Jarle Jonassen	Sigfred Hilmar Jåma Jarle Jonassen várrelahtu
15 .	15 .
Edvard Pedersen Vara for Sverre Anderssen 35 .	Edvard Pedersen Sverre Anderssen várrelahtu 35 .
16 .	16 .
Inger Anne I. Eira Vara for Willy Olsen 36 .	Inger Anne I. Eira Willy Olsen várrelahtu 36 .
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
17 .	17 .
John Harald Skum 37 .	John Harald Skum 37 .
Birger Nymo	Birger Nymo
18 .	18 .
Tormod Bartholdsen 38 .	Tormod Bartholdsen 38 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
19 .	19 .
Geir Tommy Pedersen 39 .	Geir Tommy Pedersen 39 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
20 .	20 .
Olaug Eliassen Vara for Willy Ørnebakk	Olaug Eliassen Willy Ørnebakk várrelahtu
Innvilgende permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat
Permisjoner for deler av plenumsmøtet	Permišuvnnat osiid dievasčoahkkimis
Representant nr 3 Berit Ranveig Nilssen innvilget permisjon 08. og 10. februar 2005	Áirras 3 Berit Ranveig Nilssen oaččui permišuvnna guovvamánu 08. b. ja 10. b. 2005
Permisjoner for hele plenumsmøtet	Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis
Representant nr. 15 Sverre Andersen	Áirras nr. 15 Sverre Andersen
Representant nr. 16 Willy Olsen	Áirras nr. 16 Willy Olsen
Representant nr. 20 Willy Ørnebakk	Áirras nr. 20 Willy Ørnebakk
Representant nr. 22 Randi A. Skum	Áirras nr. 22 Randi A. Skum
Representant nr. 34 Jarle Jonassen	Áirras nr. 34 Jarle Jonassen
Representant nr. 35 Kjell Jøran Jåma	Áirras nr. 35 Kjell Jøran Jåma Várrelahtut
Reidun Vælidalo møter 08. og 10. februar for representant nr. 3 Berit Ranveig Nilssen	Reidun Vælidalo lei čoahkkimis guovvamánu 08. ja 10. b. 2005 áirasa nr. 3 Berit Ranveig Nilssen ovddas
Edvard Pedersen møter for representant nr. 15 Sverre Andersen	Edvard Pedersen lei čoahkkimis áirasa nr. 15 Sverre Andersen ovddas
Inger Anne I. Eira møter 08. og 09. februar for representant nr. 16 Willy Olsen	Inger Anne I. Eira lei čoahkkimis guovvamánu 08. ja 09. b. 2005 áirasa nr. 16 Willy Olsen ovddas
Per Edvin Varsi møter 10. februar for representant nr. 16 Willy Olsen	Per Edvin Varsi lei čoahkkimis guovvamánu 10. b. 2005 áirasa nr. 16 Willy Olsen ovddas
Olaug Eliassen møter for representant nr. 20 Willy Ørnebakk	Olaug Eliassen lei čoahkkimis áirasa nr. 20 Willy Ørnebakk ovddas
Nils Djupen møter for representant nr. 22 Randi A. Skum	Nils Djupen lei čoahkkimis áirasa nr. 22 Randi A. Skum ovddas
Sigfred Hilmar Jåma møter for representant nr. 34 Jarle Jonassen	Sigfred Hilmar Jåma lei čoahkkimis áirasa nr. 34 Jarle Jonassen ovddas
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 18.01.05 med forslag til saksliste .	Ođđajagimánu 18. b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái
Innkalling av 18.01.05 med innstilling til saksliste godkjennes .	Ođđajagimánu 18. b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkehuvvo .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Avstemningen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
Josef Vedhugnes ( møteleder )	Josef Vedhugnes ( čoahkkinjođiheaddji )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Innkalling av 18.01.05 med innstilling til saksliste godkjent .	Ođđajagimánu 18. b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvui .
Saken ble avsluttet tirsdag 8. februar 2005 kl. 10.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 10.15 .
Sak 02/05	Ášši 02/05
Sametingets forretningsorden	Vuođđogiella : Dárogiella
Saken påbegynt tirsdag 8. februar 2005 kl. 13.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 13.00 .
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
Arkivsaksnr. 2004000642	Arkiiváššenr. 2004000642
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Dato Saksnr	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Møtelederskapet 21.12.04	Čoahkkinjođihangoddi 21.12.04
Kontroll- og konstitusjonskomiteen 003/05	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 003/05
Sametingets plenum 08.02.05 02/05	Sámedikki dievasčoahkkin 08.02.05 02/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling	Čoahkkinjođihangotti evttohus
Kapittel 1 Sametingets plenumsmøte , opptakelse av saker og møteledelse	Kapihtal 1 Sámedikki dievasčoahkkin , áššiid ovdanváldin ja čoahkkinjođiheapmi
§ 1 Sametingets plenumsmøter	§ 1 Sámedikki dievasčoahkkimat
Sametinget skal holde minst 3 plenumsmøter i løpet av kalenderåret .	Sámediggi galgá doallat unnimusat 3 dievasčoahkkima kaleanddarjagis .
§ 2 Møteledelse og beslutningsdyktighet	§ 2 Čoahkkinjođiheapmi ja mearridanfápmu
Møtelederskapet fremmer forslag til saksliste og tidsplan for Sametingets forhandlinger .	Čoahkkinjođihangoddi ovddida áššelisto- ja áigeplánaárvalusa Sámedikki ráđđádallamiid várás , ja gohčču čoahkkái ja jođiha dievasčoahkkimiid .
Disse godkjennes av Sametinget i begynnelsen av hvert plenumsmøte .	Sámediggi dohkkeha dáid juohke dievasčoahkkima álggus .
Sametinget er beslutningsdyktig når minst 20 representanter deltar i avstemningen .	Sámedikkis lea mearridanfápmu go unnimusat 20 áirasa servet jienasteapmái .
§ 3 Permisjoner	§ 3 Virgelobit
Permisjoner til den enkelte samling refereres i plenum .	Iešguđet dievasčoahkkimiid virgelobit refererejuvvojit dievasčoahkkimis .
Søknader om permisjon av lengere varighet avgjøres av Sametinget etter innstilling fra møtelederskapet .	Virgelobiid guhkit áigái mearrida Sámediggi čoahkkinjođihangotti evttohusa vuođul .
§ 4 Nye saker	§ 4 Ođđa áššit
Enhver representant har adgang til å reise en ny sak under Sametingets plenumsmøte .	Juohke áirras sáhttá Sámedikki dievasčoahkkimis ovddidit ođđa ášši .
Saken eller forslaget skal leveres skriftlig i så god tid , slik at møtelederskapet kan kunngjøre saken til alle representanter før forhandlingene tar til , jfr § 6 .	Ášši dahje árvalus galgá ovddiduvvot čálalaččat nu buori áiggis nu ahte čoahkkinjođihangoddi sáhttá ášši dieđihit buot áirasiidda ovdal go čoahkkin álgá , geahča § 6 .
Den som reiser saken , får opptil 5 minutter taletid til å fremføre saken .	Guhte ášši ovddida , oažžu 5 minuktasaš sárdnunáiggi áššis .
Sametingets representanter får adgang til spørsmål og replikker , til sammen opptil 10 minutter .	Sámedikki áirasat ožžot liibba buktit gažaldagaid ja replihkaid , gitta 10 minuhta rádjai oktiibuot .
Sametinget beslutter , etter innstilling fra møtelederskapet , hvordan saken skal behandles :	Sámediggi mearrida , čoahkkinjođihangotti evttohusa vuođul , mo ášši galgá meannuduvvot :
a ) sendes til Sametingsrådet uten realitetsvotering , for å innhente rådets uttalelse eller forslag ,	a ) sáddejuvvot Sámediggeráđđái jienaskeahttá sisdoalu , oažžut ráđi cealkámuša dahje árvalusa ,
b ) legges ut til gjennomsyn for tingets medlemmer i minst en dag og deretter føres opp på kartet til behandling ,	b ) biddjojuvvot diggeáirasiid ovdii unnimustá ovtta beaivásaš geahččamassii , ja biddjot dasto áššelistui ,
c ) tas opp til avgjørelse straks hvis ikke møtelederen eller 1/5 av de medlemmer som er tilstede , motsetter seg dette ,	c ) meannuduvvot dasttánaga jos čoahkkinjođiheaddji dahje 1/5 áirasiin guđet leat čoahkis eai vuosttal dan ,
d ) avvises eller ikke tas under behandling .	d ) hilgojuvvot dahje ii meannuduvvot .
Finner møtelederskapet at en ny sak egner seg for avgjørelse i samme møte , bør møtelederskapet føre den opp særskilt på dagsordenen , med opplysning om at den vil bli foreslått behandlet straks og utenfor oppsatte tidspunkter for kunngjorte saker .	Jos čoahkkinjođihangoddi gávnnaha ahte ođđa ášši heive mearridit seamma čoahkkimis , de galggašii čoahkkinjođihangoddi bidjat dan sierra áššin áššelistui , ja dieđihit ahte dan áigot eavttuhit meannudit dallánaga ja olggobealde almmuhuvvon áššiide biddjojuvvon áigemeriid .
Kapittel 2 Behandling av forslag , debatter og spørsmål til Sametingsrådet	Kapihtal 2 Árvalusaid meannudeapmi , ráđđádallamat ja gažaldagat Sámediggeráđđái
§ 5 Framleggelse av forslag	§ 5 Árvalusaid ovddideapmi
På Sametingets plenumsmøter fremmes innstilling og forslag til vedtak i sakene i følgende rekkefølge fra Sametingets talerstol : Det innstillende organ , Sametingets grupper og Sametingets representanter .	Sámedikki dievasčoahkkimiin ovddiduvvojit evttohusat ja mearrádusárvalusat Sámedikki sárdnestuolus čuovvovaš vuoru mielde : Evttoheaddji orgána , Sámedikki joavkkut ja Sámedikki áirasat .
Alle forslag skal leveres skriftlig til møtelederen .	Buot árvalusaid galgá ovddidit čálalaččat čoahkkinjođiheaddjái .
§ 6 Behandling av forslag	§ 6 Árvalusaid meannudeapmi
Forslag som fremsettes i tilknytning til en sak under debatten , behandles i samsvar med følgende bestemmelser :	Árvalus mii ovddiduvvo áššái ráđđádallamis , meannuduvvo čuovvovaš njuolggadusaid mielde :
Forslag som er utformet på bakgrunn av en innstilling til plenum , tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren har fremmet det .	Go lea árvalus mii lea hábmejuvvon evttohusa vuođul mii galgá dievasčoahkkimii , de dat mearriduvvo oktanaga eavttuhusain go árvaleaddji lea ovddidan dan .
Forslaget må være forhåndsvarslet ved innlevering til møtelederskapet gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 16.00 dagen før saken skal behandles i Sametinget .	Árvalus galgá leat ovddalgihtii dieđihuvvon ja buktojuvvon čoahkkinjođihangoddái Sámedikki hálddahusa bokte maŋimustá dii. 16.00 beaivvi ovdal go galgá meannuduvvot Sámedikkis .
I særskilte tilfeller kan vedkommende ting med 2/3 flertall vedta å sette bestemmelsene i dette ledd ut av kraft .	Erenoamáš dáhpáhusain sáhttá diggi 2/3 eanetloguin mearridit fámuhuhttit dán lađđasa mearrádusaid .
Saksliste og saker som behandles etter § 4 d foran eller etter § 20 fjerde ledd , omfattes ikke av bestemmelsene i denne paragraf .	Áššelistui ja áššiide mat meannuduvvojit ovdalisčuožžu § 4 d mielde dahje § 20 njealját lađđasa mielde , eai guoskka dán paragráfa mearrádusat .
§ 7 Om debattene	§ 7 Digáštallamiid birra
Debattene bør ikke ha lengre varighet enn det som er vedtatt i tidsplan i henhold til § 2 .	Digáštallamat eai galggaše bistit guhkit go mii § 2 vuođul lea mearriduvvon áigeplánan .
Ved innledning av debatten kan Sametinget , etter forslag fra møtelederskapet , vedta å begrense taletiden , samt å fordele taletiden mellom gruppene .	Digáštallamiid álggus sáhttá Sámediggi , čoahkkinjođihangotti árvalusa vuođul , mearridit gáržžidit sárdnunáiggi , ja maiddái juogadit dan joavkkuid gaskka .
Taletiden fordeles forholdsmessig etter de forskjellige gruppers størrelse , dog slik at grupper med få representanter får mer taletid enn det de forholdsmessig skulle ha fått .	Sárdnunáigi juogaduvvo gorrelaččat joavkkuid sturrodaga mielde , dattetge dan láhkai ahte joavkkut main leat unnán áirasat , ožžot guhkit sárdnunáiggi go gorrelaččat livčče galgan .
Dersom gruppene på forhånd har levert møtelederskapet en liste over representanter som ønsker å delta i debatten , kan møtelederskapet på dette grunnlag sette opp liste over rekkefølgen av talene .	Jos joavkkut leat ovddalgihtii buktán čoahkkinjođihangoddái listtu mas leat áirasiid namat geat háliidit searvat digaštallamiidda , de sáhttá čoahkkinjođihangoddi dáid namaid vuođul ráhkadit sáhkavuorrolisttu .
En taler fra hver gruppe skal stå øverst på talelisten .	Juohke joavkku ságastalli namma galgá leat bajimuččas listtus .
§ 8 Debatter	§ 8 Digáštallamat
Representantene taler fra Sametingets talerstol .	Áirasat sárdnot Sámedikki sárdnestuolus .
Anmodning om ordet til en sak skal skje fra representantens plass .	Áirasat galget leat iežaset sajis go bivdet sáhkavuoru .
Taleren retter ordet til Sametingets møteleder , og skal holde seg strengt til den sak som er under behandling .	Guhte sárdnu , ovddida sártnis Sámedikki čoahkkinjođiheaddjái , ja galgá čavga doaladit áššis maid leat meannudeamen .
Taletiden for saksordføreren kan ikke overstige 15 minutt .	Áššejođiheaddji sáhkavuorru ii galgga bistit guhkit go 15 minuhta .
Gruppenes hovedinnledere gis inntil 10 min. taletid .	Joavkkuid váldoságasteaddjit ožžot eanemusat 10 minuhta sárdnunáiggi .
De ulike gruppers talsperson får ordet i rekkefølge etter gruppenes størrelse .	Iešguđet joavkkuid ságasteaddjit ožžot sáhkavuoru joavkkuid sturrodaga mielde .
Sametingsrådets medlemmer kan gis inntil 5 minutters taletid i saker som berører vedkommendes saksområde .	Sámediggeráđi lahtut sáhttet oažžut eanemusat 5 minuhta sárdnunáiggi áššiin mat gusket sin áššesuorgái .
Saksordføreren og de ulike gruppenes hovedinnleder kan i tillegg til hovedinnlegget ta ordet opptil 2 ganger , første gang inntil 10 minutter og andre gang inntil 5 minutter .	Áššejođiheaddji ja iešguđet joavkku váldoságasteaddjit sáhttet váldosága lassin beassat sárdnut eanemusat guktii , vuosttaš geardde gitta 10 minuhta rádjai , ja maŋit geardde gitta 5 minuhta rádjai .
Øvrige representanter har rett til å få ordet inntil to ganger .	Eará áirasiin lea vuoigatvuohta beassat sárdnut eanemusat guktii .
Første gang inntil 10 minutter . Andre gang inntil 5 minutter .	Vuosttaš geardde gitta 10 minuhta rádjai , ja nuppi geardde gitta 5 minuhta rádjai .
Finner møtelederen det nødvendig , kan saken deles i flere avsnitt , dersom Sametinget gir samtykke .	Jos čoahkkinjođiheaddji gávnnaha dárbbašlažžan , de ášši sáhttá juohkit máŋgga oassái go Sámediggi dasa miehtá .
Taletiden for hvert avsnitt er den samme som for en sak .	Juohke oasi várás lea sárdnunáigi seamma guhkki go áššiin lea .
De ulike gruppers talsmenn får ordet i rekkefølge .	Iešguđet joavkkuid ovddasteaddjit besset vuoruid mielde sárdnut .
Møtelederen eller representantene kan foreslå satt strek i debatten .	Čoahkkinjođiheaddji dahje áirasat sáhttet árvalit bidjat sázu digaštallamis .
Når Sametinget har vedtatt å sette strek , kan det ikke fremmes nytt forslag i saken .	Go Sámediggi lea mearridan bidjat sázu digaštallamis , de ii sáhte áššis ovddidit ođđa árvalusa .
Møtelederen kan foreslå at taletiden blir innskrenket i alminnelighet dog ikke under 3 minutter , jfr § 7 .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá árvalit ahte sárdnunáigi gáržžiduvvo dábálaččat ii dattetge vuollel 3 minuhta , geahča § 7 .
Etter forslag fra møtelederen kan det gjøres unntak for rådsmedlemmer , lederen for den komité hvis sak er under behandling , samt saksordfører og skyggeordfører .	Čoahkkinjođiheaddji árvalusa mielde sáhttá spiehkastit ráđđelahtuid , dan lávdegotti jođiheaddji ektui man ášši lea meannuduvvomin , ja dasto áššejođiheaddji ja suoivvanáššejođiheaddji ektui .
§ 8 a	§ 8a
Upassende eller fornærmelig adferd eller tale er ikke tillatt .	Ii leat lohpi heivetmeahttumit láhttet dahje sárdnut dahje láhttemiin dahje sárdnumiin loavkašuhttit .
Støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene er heller ikke tillatt .	Ii maid leat lohpi riedjamiin čájehit vuostehágu dahje čájehit doarjaga ráđđádallamiin .
Slik adferd eller tale skal påtales av møtelederen .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá cuiggodit dán lágan láhttenvugiid dahje sárdnumiid .
§ 8 b	§ 8 b
Ordet til forretningsorden på inntil 1 min skal rette seg direkte til saksbehandlingen , og møteleder kan avgrense dette til en representant fra hver gruppe , fortrinnsvis gruppelederen .	Sáhkavuorru čoahkkinortnegii gitta 1 minuhta rádjai galgá ovddiduvvot njuolga áššemeannudeapmái , ja čoahkkinjođiheaddji sáhttá gáržžidit ja addit sáhkavuoru dušše ovtta áirasii guđege joavkkus , vuosttažettiin joavkojođiheaddjái .
§ 8 c	§ 8 c
Dersom noen representanter setter seg ut over reglene i denne forretningsorden , kan møtelederen gi vedkommende en advarsel som gjentas dersom det er nødvendig .	Jos buot áirasat eai doahttal dán Čoahkkinortnega njuolggadusaid , de sáhttá čoahkkinjođiheaddji cuiggodit guoskevaš áirasa ja geardduhit cuiggodeami dađi mielde go lea dárbu .
Hvis representanten likevel ikke retter seg etter forretningsordenen , setter møtelederen under avstemning om vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingen for dagen .	Jos áirras dattetge ii mieđa doahttalit čoahkkinortnega , de dáhttu čoahkkinjođiheaddji jienasteami das ahte galgá go guoskevaš áirras manahit sáhkavuoru dahje dáhttojuvvot eret čoahkkimis dan beaivái .
§ 9 Replikkordskifte	§ 9 Replihkkavurostallan
Møtelederen kan gi adgang til replikkordskifte .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá čáhkket saji replihkkavurostallamii .
Til saksordfører og gruppenes hovedinnlederes innlegg kan det gis inntil 3 replikker .	Áššejođiheaddji ja joavkkuid váldoságasteaddjiid sáhkavuoruide sáhttá addit eanemusat 3 replihka .
Hver replikk skal ikke overstige 2 minutter og svaret inntil 2 minutter .	Ii oktage replihkka galgga bistit guhkit go ovtta minuhta iige vástádus guhkkit go guokte minuhta .
Møtelederen kan begrense replikktiden .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá gáržžidit replihkkaáiggi .
§ 10 Protokolltilførsler	§ 10 Beavdegirjelasáhusat
I hver sak skal det gis adgang til protokolltilførsel .	Juohke áššis lea vejolaš ovddidit beavdegirjái lasáhusa .
Denne skal fremmes skriftlig til møtelederen under forhandlingene .	Dan galgá ráđđádallamiin čálalaččat ovddidit čoahkkinjođiheaddjái .
Det er ikke anledning å referere eller sitere nedstemte forslag som allerede forefinnes i protokollen i protokolltilførselen .	Beavdegirjelasáhusas ii sáhte refereret dahje siteret daid hilgojuvvon árvalusaid mat juo leat čoahkkingirjjis .
Protokolltilførselen kan kun angi anmerkninger til saksbehandlingen og en redegjørelse til stemmegivingen .	Beavdegirjelasáhusas sáhttá dušše buktit mearkkašumiid áššemeannudeapmái ja čilgehusa jienasteapmái .
§ 11 Spørsmål til Sametingsrådet	§ 11 Gažaldagat Sámediggeráđđái
Det er adgang for representanter å rette spørsmål til Sametingsrådet under Sametingets plenumsmøte .	Áirasiin lea vejolašvuohta divvut gažaldaga Sámediggeráđđái Sámedikki dievasčoahkkimis .
Spørsmålet må leveres skriftlig til møtelederskapet senest en uke før Sametingets plenumsmøte , og gjøres kjent for representantene før forhandlingene i Sametinget tar til .	Gažaldat ferte ovddiduvvot čálalaččat čoahkkinjođihangoddái maŋimustá vahku ovdal Sámedikki dievasčoahkkima , ja dieđihuvvot áirasiidda ovdal go Sámedikki ráđđádallamat álget .
Spørreren får opp til 3 minutters taletid og svareren opp til 5 minutters taletid .	Gažadeaddji oažžu gitta 3 minuhta rádjai ja vástideaddji gitta 5 minuhta rádjai sárdnut .
Det er adgang til tilleggsspørsmål .	Lea vejolaš buktit lassigažaldagaid .
Spørreren får opp til 2 minutters taletid og svareren opp til 3 minutters taletid .	Gažadeaddji oažžu gitta 2 minuhta rádjai sárdnut ja vástideaddji gitta 3 minuhta rádjai sárdnut .
Det kan settes frem forslag i forbindelse med spørsmål .	Gažaldagaid oktavuođas sáhttá ovddidit árvalusaid .
Disse behandles i overensstemmelse med § 6 .	Dát meannuduvvojit § 6 mielde .
Kapittel 3 Avstemminger	Kapihtal 3 Jienasteamit
§ 12 Avstemningsordningen	§ 12 Jienastanortnet
Når de talere som har tegnet seg , har hatt ordet , erklærer møtelederen debatten for avsluttet .	Go sii guđet leat čálihan iežaset sáhkalistui leat beassan sárdnut , de čoahkkinjođiheaddji gulaha ahte digaštallan lea nohkan .
Saken tas opp til avstemming .	Áššis dasto jienastuvvo .
Foreligger det flere forslag i en sak , skal møtelederen sette hvert av dem under avstemning i logisk rekkefølge .	Go áššis leat eanet árvalusat , de čoahkkinjođiheaddji galgá bidjat daid jienasteapmái jierpmálaš vuoru mielde .
Avstemningsmåten må være oppgitt og godtatt på forhånd .	Jienastanvuohki ferte leat dieđihuvvon ja dohkkehuvvon ovddalgihtii .
De enkelte forslag kan også tas opp til avstemning etter hvert som de fremmes .	Árvalusaid lea maid vejolaš jienastit dađistaga go dat ovddiduvvojit .
Alle tilstedeværende representanter har plikt til å stemme for eller i mot ved avstemning etter § 14 a og b.	Buot čoahkkima áirasiin lea geatnegasvuohta jienastit juogo vuostái dahje beale § 14 a ja b vuođul go jienastuvvo .
En representant som ikke er tilstede i salen når møtelederen erklærer at en sak er tatt opp til avstemning , deltar ikke i avstemningen .	Áirras guhte ii leat čoahkkinlanjas go čoahkkinjođiheaddji gulaha ahte áššis jienastuvvo , ii beasa jienastit .
De representanter som er tilstede , må ikke forlate salen før avstemningen er ferdig .	Áirasat guđet leat das , eai galgga guođđit čoahkkinlanja ovdal go jienasteapmi lea loahpahuvvon .
§ 13 Avstemningens gyldighet	§ 13 Jienasteami dohkálašvuohta
For at vedtak i Sametinget skal være gyldige , kreves det at de er fattet med flertall av de stemmer som er avgitt , hvis ikke annet er bestemt i denne forretningsordenen .	Ovdal go Sámedikki mearrádusat leat fámus , de gáibiduvvo ahte jienastuvvon jienastagaid eanetlohku lea daid mearridan , jos juo eará láhkai ii leačča mearriduvvon dán čoahkkinortnegis .
Står stemmene likt , gjør møtelederens stemme utslaget , unntatt hvor annet er bestemt i dette reglementet .	Go ovtta mađe leat jienastagat vuostálagaid , de čoahkkinjođiheaddji jienastat mearrida , earret dalle go nuppi láhkai lea mearriduvvon dáin njuolggadusain .
§ 14 Avstemninger	§ 14 Jienastanvuogit
Avstemningen ordnes på en av følgende måter :	Jienasteapmi lágiduvvo nuppi čuovvovaš vugiin :
a ) Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er imot et forslag å vise det ved stemmetegn å reise seg .	a ) Čoahkkinjođiheaddji gohčču daid áirasiid guđet vuosttaldit árvalusa čájehit dan čuožžilemiin .
Møtelederen kan foreta kontravotering .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá čađahit vuostejienasteami .
b ) Ved bruk av voteringsanlegg , og ved at møtelederen oppfordrer enten de representanter som er imot et forslag , eller de som er for , om å reise seg .	b ) Jienastanreaiddu geavahemiin ja go čoahkkinjođiheaddji gohčču juogo daid áirasiid guđet vuosttaldit árvalusa , dahje sin guđet dorjot árvalusa , čuožžilit .
Møtelederen kan da foreta kontravotering .	Čoahkkinjođiheaddji de sáhttá čađahit vuostejienasteami .
c ) Ved navneopprop .	c ) Nammačuorvumiin .
Finner møtelederen at det må være unødvendig med navneopprop , men en representant setter fram krav om opprop , avgjør Sametinget avstemningsmåten uten debatt ved avstemningen etter bokstav a. .	Jos čoahkkinjođiheaddji gávnnaha nammačuorvuma dárbbašmeahttumin , muhto muhtun áirras gáibida nammačuorvuma , de Sámediggi mearrida jienastanvuogi digaštallama haga jienastettiinis bustáva a mielde .
Sametingets president kan kreve navneopprop i betydningsfulle voteringer .	Sámedikki presideanta sáhttá gáibidit nammačuorvuma deaŧalaš jienastemiid oktavuođas .
Oppropet i Sametinget begynner med den valgkrets og den representant hvis nummer er trukket ut ved loddtrekning på forhånd .	Nammačuorvun Sámedikkis álgá dan válgakreatsas ja dan áirasis gean nummara vuorbádallan lea mearridan ovddalgihtii .
§ 15 Avstemning ved ansettelser	§ 15 Jienasteamit virgáibidjamiid oktavuođas
Ved ansettelser gjelder følgende regler :	Virgáibidjamiid oktavuođas gustojit čuovvovaš njuolggadusat :
Den som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene , ansettes .	Son gii oažžu eanet go beali buot jienastuvvon jienastagain , lea biddjojuvvon virgái .
Hvis ingen får mer enn halvparten av de stemmer som er avgitt , holdes ny avstemning .	Jos ii guhtege oaččo eanet go beali buot jienastuvvon jienastagain , de jienastuvvo ođđasis .
Det kan før ny avstemning , fattes vedtak om at det bare skal stemmes på to eller flere av den som ved første avstemming har fått høyest stemmetall .	Ovdal ođđa jienasteami lea vejolaš mearridit jienastit duššefal guoktása dahje eanebuid sis guđet álgojienasteamis ožžo alimus jienastatlogu .
Ved neste avstemning regnes den som ansatt som har fått flest stemmer ( enkelt flertall ) .	Maŋit jienasteamis son rehkenastojuvvo virgái biddjon geas leat eanemus jienastagat ( ovttageardásaš eanetlohku ) .
Hvis ansettelsen fremdeles ikke er avgjort fordi flere har fått like mange stemmer , avgjør møtelederens stemme ansettelsen .	Jos virgáibidjan ii leat velge mearriduvvon danne go eambbosiin leat ovtta mađe jienastagat , de mearrida virgáibidjama čoahkkinjođiheaddji jienastat .
Kapittel 4 Møtelederskap , komiteer og Sametingsråd	Kapihtal 4 Čoahkkinjođihangoddi , lávdegottit ja sámediggeráđđi
§ 16 Møtelederskapet	§ 16 Čoahkkinjođihangoddi
Sametinget velger et møtelederskap etter grunnreglene § 2-2 .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti vuođđonjuolggadusaid § 2-2 mielde .
Møtelederskapet skal bestå av en leder , nestleder og tre medlemmer .	Čoahkkinjođihangottis galget leat jođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu .
Møtelederskapets leder innkaller møtelederskapets medlemmer til møte .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gohčču čoahkkinjođihangotti miellahtuid čoahkkimii .
Møtelederskapet er beslutningsdyktig når tre medlemmer er samlet .	Čoahkkinjođihangottis lea mearridanfápmu go golbma lahtu leat čoahkis .
Møtelederskapet kan delegere avgjørelsesmyndighet til møtelederskapets leder .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá addit čoahkkinjođihangotti jođiheaddjái mearridanfámu .
Møtelederskapets funksjonstid følger Sametingets valgperiode .	Čoahkkinjođihangotti doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga .
§ 17 Møtelederskapets oppgaver	§ 17 Čoahkkinjođihangotti barggut
Møtelederskapets oppgaver er å :	Čoahkkinjođihangotti bargun lea :
a ) Innkalle og lede Sametingets forhandlinger etter reglene i kapitlene 1 og 3 .	a ) Gohččut čoahkkimii ja jođihit Sámedikki ráđđádallamiid 1. ja 3. kapihttaliid njuolggadusaid mielde .
b ) Oversende saker fra Sametingsrådet til en av komiteene i Sametinget , jf. § 22 .	b ) Sáddet áššiid Sámediggeráđis ovtta Sámedikki lávdegoddái , gč. § 22 .
c ) Avgjøre søknader om permisjon til komitémøter og det enkelte plenum .	c ) Mearridit lávdegottečoahkkimiid ja iešguđet dievasčoahkkimiid virgelohpeohcamiid .
Søknader om permisjon skal kun innvilges når det foreligger tungtveiende grunner .	Virgelohpeohcamiid galgá mieđihit duššefal go leat nana ákkat .
d ) Fremme forslag til vedtak overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen i spørsmål vedrørende Sametingets forretningsorden og reglement for Sametingets politiske nivå , jf. § 25 .	d ) Ovddidit mearrádusárvalusa Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái áššiin mat gusket Sámedikki čoahkkinortnegii ja Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaide gč. § 25 .
e ) Fatte nødvendige bestemmelser for Sametingets saksforberedelser og avgjøre spørsmål i tolkning av reiseregulativet og reglementer omtalt ovenfor i §17 d , jf. § 25 .	e ) Dahkat dárbbašlaš mearrádusaid Sámedikki ášševálmmaštemiid oktavuođas ja mearridit movt dulkot gažaldagaid mat gusket mátkeregulatiivii ja daid njuolggadusaide mat leat namuhuvvon bajábealde §:s 17 d , gč. § 25 .
f ) Utpeke Sametingets deltakere på invitasjon til parlamentariske møter og konferanser .	f ) Nammadit Sámedikki ovddasteddjiid bovdejumiin parlamentáralaš čoahkkimiidda ja konferánssaide .
g ) Utføre andre oppgaver Sametinget overdrar til møtelederskapet .	g ) Dahkat eará bargguid maid Sámediggi addá čoahkkinjođihangoddái .
h ) I samråd med Sametingets gruppeledere , fastsette tidspunkt for behandling av de meldinger Sametingsrådet fremmer overfor Sametingets plenum , jf. § 20 .	h ) Mearridit , ovttasráđiid Sámedikki joavkojođiheddjiiguin , man guhkes áigi biddjojuvvo Sámediggeráđi dieđáhusaid ovddideapmái Sámedikki dievasčoahkkimis , gč. § 20
§ 18 Valgkomiteen	§ 18 Válgalávdegoddi
Etter at Sametinget har konstituert seg , velges en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer .	Maŋŋá go Sámediggi lea iežas vuođđudan , de válljejuvvo válgalávdegoddi mas leat vihtta lahtu ja seamma mađe várrelahtut .
Leder og nestleder velges av Sametinget .	Sámediggi vállje jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
I komiteen bør gruppene være best mulig representert .	Lávdegottis galggašedje joavkkut leat ovddastuvvon buoremus lági mielde .
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som Sametinget overdrar til den å forberede .	Válgalávdegoddi ovddida evttohusa buot válggain maid Sámediggi bidjá dan válmmaštit .
Jf. forøvrig grunnreglene § 2-3 .	Vrd. muđui vuođđonjuolggadusaid § 2-3 .
§ 19 Valg av Sametingsråd	§ 19 Sámediggeráđi válljen
Sametingsrådet velges etter bestemmelsene i grunnreglene § 2-4 første ledd .	Sámediggeráđđi válljejuvvo vuođđonjuolggadusaid § 2-4 mearrádusaid vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde .
Når forslag til Sametingsråd er fremmet , foretas det avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Go sámediggeráđđi lea árvaluvvon , de jienastuvvo olles ráđi čoahkkádus ovttas .
Sametingsrådet er valgt dersom det oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	Sámediggeráđđi lea válljejuvvon jos vuosttaš jienasteamis oažžu eanet go beali jienastuvvon jienastagain .
Oppnås ikke mer enn halvparten av de avgitte stemmer , foretas en ny avstemning .	Jos ii oaččo eanet go beali jienastuvvon jienastagain , de jienastuvvo ođđasis .
Her regnes det rådet som valgt som har flest stemmer ( enkelt flertall ) .	Dál lea válljejuvvon ráđđin dat árvalus mii oažžu eanemus jienastagaid ( ovttageardásaš eanetlohku ) .
Har to forslag fått samme stemmetall , foretas ny avstemning blant disse .	Jos guokte árvalusa leat ožžon seamma mađe jienastagaid , de galgá dán guokte árvalusa ođđasis jienastit .
§ 20 Sametingsrådets arbeid	§ 20 Sámediggeráđi barggut
Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets virksomhet , jf. grunnreglene §2-4 tredje ledd .	Sámediggeráđi bargun lea doaimmahit ja jođihit Sámedikki doaimma , gč. vuođđonjuolggadusaid § 2-4 goalmmát lađđasa .
Sametingsrådet bør avholde jevnlige møter med gruppelederne .	Sámediggeráđđi berre doallat čoahkkimiid jeavddalaččat joavkojođiheddjiiguin .
Sametingsrådet som kollegium er beslutningsdyktig når minst halvparten av rådets medlemmer er tilstede .	Sámediggeráđis lea mearridanfápmu go unnimusat bealli ráđi lahtuin leat čoahkis .
Sametingsrådets møter er lukkede dersom ikke Sametingsrådet selv bestemmer noe annet .	Sámediggeráđi čoahkkimat leat gitta jos Sámediggeráđđi ieš ii mearrit eará .
Sametingsrådet skal fremme forslag til vedtak i følgende saker , jf. § 23 :	Sámediggeráđđi galgá ovddidit mearrádusárvalusa čuovvovaš áššiin , gč. § 23 :
1. fordeling av Sametingets årlige budsjett	1 . Sámedikki jahkásaš bušeahta juogadeapmi
2. tiltak til påfølgende års statsbudsjett	2 . Doaibmabijut čuovvovaš jagi stáhtabušehttii
3 .	3 .
Sametingets årsmelding	Sámedikki jahkedieđáhus
4. hovedretningslinjer for Sametingets tilskuddsordninger	4 . Sámedikki doarjjaortnegiid váldonjuolggadusat
5. andre saker etter en selvstendig vurdering i Sametingsrådet	5 . Eará áššit Sámediggeráđi iešheanalis árvvoštallama vuođul
I tillegg fremmer Sametingsrådet meldinger på ulike politikkområder , jf. § 17 h.	Dasa lassin ovddida Sámediggeráđđi dieđáhusaid sierra politihkkasurggiid birra ( gč. 17 h ) .
På plenumsmøtets første dag legger Sametingsrådet fram som egen sak en beretning om rådets virksomhet mellom plenumsmøtene .	Dievasčoahkkima vuosttas beaivvi ovddida Sámediggeráđđi sierra áššin dieđáhusa ráđi doaimmaid birra dievasčoahkkimiid gaskka .
Det er anledning til å fremme forslag og / eller merknader i forbindelse med behandlingen av Sametingsrådets beretning om sin virksomhet .	Lea vejolaš buktit árvalusaid ja/dahje mearkkašumiid Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa gieđahallama oktavuođas .
Sametingsrådet kan fremme redegjørelser overfor plenum om utviklingen innenfor ulike saksområder .	Sámediggeráđđi sáhttá ovddidit čilgehusaid dievasčoahkkimii ovdáneami birra iešguđet áššesurggiin .
Redegjørelsen fremmes på plenumsmøtets første dag , og settes opp til debatt senere på møtet .	Čilgehusat ovddiduvvojit dievasčoahkkima vuosttas beaivvi , ja biddjojuvvojit divaštallamii maŋŋelis čoahkkimis .
Det kan ikke fremmes mer enn en redegjørelse pr. plenumsmøte .	Juohke dievasčoahkkima nammii sáhttá ovddidit dušše ovtta čilgehusa .
Forslag som fremmes i forbindelse med redegjørelsene , behandles i overensstemmelse med §§ 6 og 25 .	Árvalusat mat ovddiduvvojit čilgehusaid oktavuođas , meannuduvvojit §§ 6 ja 25 mielde .
§ 21 Sametingsrådets funksjonstid	§ 21 Sámediggeráđi doaibmanáigi
Sametingsrådets funksjonstid følger Sametingets valgperiode etter grunnreglene § 2-4 tredje ledd .	Sámediggeráđi doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga vuođđonjuolggadusaid § 2-4 goalmmát lađđasa mielde .
Har Sametingets flertall uttrykt mistillit til Sametingsrådet , meddeler presidenten Sametingsrådets avgang .	Jos Sámedikki eanetlohku lea ovddidan eahpeluohttámuša Sámediggeráđđái , de dieđiha presideanta ahte Sámediggeráđđi guođđá doaimmas .
Nytt Sametingsråd velges etter reglene i § 19 andre ledd .	Ođđa sámediggeráđđi válljejuvvo njuolggadusaid § 19 nuppi lađđasa mielde .
Tilsvarende gjelder for Sametingets vedtak etter grunnreglene § 2-4 tredje ledd litra b ) og fjerde ledd .	Seamma gusto Sámedikki mearrádusaide vuođđonjuolggadusaid § 2-4 goalmmát lađđasa b ) čuoggá ja njealját lađđasa mielde .
Fratrer presidenten etter grunnreglenes § 2-4 fjerde ledd , fratrer hele Sametingsrådet .	Jos presideanta guođđá doaimmas vuođđonjuolggadusaid § 2-4 njealját lađđasa vuođul , de guođđá olles Sámediggeráđđi doaimmas .
§ 22 Valg av komiteer	§ 22 Lávdegottiid válljen
Sametinget velger følgende fire komiteer : Plan- og finanskomiteen med 13 medlemmer og leder fra flertallet .	Sámediggi vállje čuovvovaš njeallje lávdegotti : Plána- ja finánsalávdegotti 13 lahtuin ja jođiheaddji eanetlogus .
Oppvekst- og utdanningskomiteen med 12 medlemmer og leder fra flertallet med dobbeltstemme .	Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti 12 lahtuin ja jođiheaddji eanetlogus duppaljienain .
Nærings- og kulturkomiteen med 11 medlemmer , leder fra mindretallet og Kontroll- og konstitusjonskomiteen med 3 medlemmer med leder og nestleder fra mindretallet .	Ealáhus- ja kulturlávdegotti 11 lahtuin , jođiheaddji unnitlogus ja Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 3 lahtuin jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji unnitlogus .
Komiteene settes sammen av alle sametingsrepresentantene .	Lávdegottiin galget buot sámediggeáirasat leat mielde .
Det skal velges en leder og en nestleder til komiteene .	Lávdegottiide galgá válljejuvvot jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
Der flertallet har leder , velges nestleder fra mindretallet , og der mindretallet har leder , velges nestleder fra flertallet .	Go eanetlogus lea jođiheaddji , de válljejuvvo nubbinjođiheaddji unnitlogus , ja go unnitlogus lea jođiheaddji , de válljejuvvo nubbinjođiheaddji eanetlogus .
Til Kontroll- og konstitusjonskomiteen velges både leder og nestleder fra opposisjonen .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái válljejuvvo sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji opposišuvnnas .
§ 23 Komiteenes arbeid	§ 23 Lávdegottiid bargu
Komiteene skal fremme innstilling til plenum i saker der Sametingsrådet har fremmet forslag til vedtak og som møtelederskapet oversender fra Sametingsrådet .	Lávdegottit galget ovddidit evttohusaid dievasčoahkkimii dakkár áššiin main Sámediggeráđđi lea ovddidan mearrádusárvalusa ja maid čoahkkinjođihangoddi sádde Sámediggeráđis .
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal fremme innstilling etter § 24 første ledd litra c og § 24 siste ledd .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi galgá ovddidit evttohusa § 24 vuosttas lađđasa c čuoggá mielde ja § 24 maŋimus lađđasa mielde .
Komitèen kan avholde møte når minst 3/5 av medlemmene er til stede .	Lávdegottit sáhttet doallat čoahkkima go uhcimusat 3/5 lahtuin leat čoahkkimis .
Komitèsammensetningen gjenspeiler styrkeforholdet i komitèene og fraksjonene legger inn merknader og forslag på vegne av fraksjonen .	Lávdegottiid čoahkkádus dávista mo fápmu juohkása lávdegottiin ja joavkkut ovddidit mearkkašumiid ja árvalusaid joavkkuid bealis .
Møtene i komiteene er lukket så lenge komiteene selv ikke bestemmer noe annet .	Lávdegoddečoahkkimat leat gitta nu guhká go lávdegottit ieža eai mearrit eará .
§ 24 Kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgaver	§ 24 Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti barggut
Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeidsoppgaver er å :	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti bargun lea :
a ) Utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett .	a ) Doaimmahit parlamentáralaš bearrráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahta bokte .
b ) Kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen	b ) Bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu , ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda .
c ) Fremme innstilling til plenum i saker som oversendes fra møtelederskapet og der møtelederskapet fremmer forslag til vedtak , herunder godtgjørelsesreglement og forretningsorden .	c ) Ovddidit evttohusa dievasčoahkkimii dakkár áššiin maid čoahkkinjođihangoddi sádde ja main čoahkkinjođihangoddi ovddida mearrádusárvalusa , ee. buhtadusnjuolggadusaid ja čoahkkinortnega .
Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon , som den anser nødvendig for Sametingets kontroll .	Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte .
Før komiteen selv foretar slike undersøkelser , skal Sametingsrådet underrettes og anmodes om å framskaffe de ønskede opplysninger .	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid , de galgá dieđihit Sámediggeráđđái ja dáhttut dan buktit dieđuid maid bivdá .
Komiteen kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling , jf. § 25 .	Lávdegoddi sáhttá ovddidit evttohusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda , gč. § 25 .
Sametinget kan fastsette særskilte regler for Kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvars- og arbeidsområde .	Sámediggi sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái .
Kapittel 5 Saksbehandling , protokollføring og ekspedisjon av sakene	Kapihtal 5 Áššemeannudeapmi , beavdegirječállin ja áššiid doaimmaheapmi
§ 25 Saksbehandling	§ 25 Áššemeannudeapmi
Saker som Sametingsrådet fremmer overfor komiteene skal meldes møtelederskapet senest 6-seks uker før plenumsmøtet .	Áššit maid Sámediggeráđđi ovddida lávdegottiide , galget dieđihuvvot čoahkkinjođihangoddái maŋimuštá 6 guhtta vahku ovdal dievasčoahkkima .
Forslag til vedtak i sakene skal sendes representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet .	Mearrádusárvalusat áššiin galget sáddejuvvot áirasiidda maŋimuštá 3 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Tilsvarende frister gjelder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen .	Seamma njuolggadusat gustojit Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái .
Møtelederskapets forslag til vedtak i saker etter § 17 første ledd litra d ) sendes representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet .	Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus áššiin § 17 vuosttaš lađđasa d ) čuoggá mielde sáddejuvvo áirasiidda maŋimuštá 3 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Møtelederskapet kan la være å fremme saker overfor komiteene dersom Sametingsrådet oversitter forannevnte frister .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá biehttalit bidjamis áššiid lávdegottiid ovdii jus Sámediggeráđđi ii doala ovddabealde namuhuvvon áigemeriid .
I saker som legges fram for Sametingets plenum , skal det være et klart skille mellom hva som er saksutredning , merknader og innstilling .	Áššiin mat ovddiduvvojit Sámedikki dievasčoahkkimii galgá čielgasit oidnot mii lea áššečilgehus , mat leat mearkkašumit ja mii fas eavttuhus .
Innstilling fra komiteene må kopieres og gjøres kjent for representantene minst 36 timer før saken behandles i plenum .	Lávdegottiid evttohusat galget máŋgejuvvot ja almmuhuvvot áirasiidda uhcimusat 36 diimmu ovdal go ášši meannuduvvo dievasčoahkkimis .
De gruppene som ikke er representert i en komité som fremmer innstilling til plenum , har anledning til å fremme forslag og merknader til enhver sak som behandles i Sametinget .	Dain joavkkuin main eai leat ovddasteaddjit dan lávdegottis mii ovddida evttohusa dievasčoahkkimii , lea vejolašvuohta ovddidit árvalusaid ja mearkkašumiid juohke áidna áššái maid Sámediggi meannuda .
Dette skal skje innen samme frist og med samme behandling som for innlevering av forslag etter § 6 .	Dán galget dahkat seamma áigemeari siste ja seamma meannudemiin go eavttuhusain mat buktojuvvojit § 6 mielde .
§ 26 Protokollføring	§ 26 Beavdegirječállin
Sametingets møtelederskap sørger for at det føres protokoll fra Sametingets forhandlinger , der forslag , merknader , taleliste , voteringer og vedtak registreres .	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi geahččá bearrái ahte Sámedikki ráđđádallamiin čállojuvvo beavdegirji , masa árvalusat , mearkkašumit , sárdnunlistu , jienasteamit ja mearrádusat registrerejuvvojit .
Møtelederskapet underskriver forhandlingsprotokollen for hvert møte .	Čoahkkinjođihangotti lahtut čállet namaset ráđđádallanbeavdegirjái juohke čoahkkimis .
Det foretas fullstendige opptak av forhandlingene i Sametingets plenumsmøte .	Sámedikki dievasčoahkkima ráđđádallamat báddejuvvojit ollásit .
Sametinget fastsetter nærmere regler for utskrift av forhandlingene .	Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid ráđđádallamiid čálalaš almmuheami birra .
Møtelederskapets , Sametingsrådets og komiteenes møter protokollføres .	Čoahkkinjođihangotti , Sámediggeráđi ja lávdegottiid čoahkkimiin galgá čállit beavdegirjji .
§ 27 Underretning om vedtak	§ 27 Mearrádusaid dieđiheapmi
Det skal etter hvert møte sendes utskrift av Sametingets og Sametingsrådets møteprotokoll til Sametingets representanter og vararepresentanter .	Juohke čoahkkima maŋŋá sáddejuvvo Sámedikki ja Sámediggeráđi čoahkkinbeavdegirjji čálus Sámedikki áirasiidda ja várreáirasiidda .
Utskrift av møtelederskapets og Kontroll- og konstitusjonskomiteens møteprotokoll omdeles representantene i den grad det finnes nødvendig .	Čoahkkinjođihangotti ja Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti čoahkkinbeavdegirjji čálus juhkkojuvvo áirasiidda dađi mielde go lea dárbu .
Presidenten sørger videre for at underretning om vedtak og om melding fra offentlige myndigheter blir sendt rette vedkommende uten unødig opphold .	Presideanta fuolaha dasto ahte dieđut mearrádusaid birra ja almmolaš eiseválddiid dieđáhusat sáddejuvvojit rivttes sadjái vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit .
Sametinget kan fastsette nærmere regler for omfanget av underretning av vedtak .	Sámediggi sáhttá mearridit dárkilet njuolggadusaid das man viidát galgá dieđihit mearrádusaid birra .
§ 28 Oppbevaring av dokumenter	§ 28 Áššebáhpiriid rádjan
Presidenten sørger for at Sametingets og Sametingsrådets protokoller og dokumenter holdes forsvarlig oppbevart og ordnet .	Sámedikki presideanta geahččá bearrái ahte Sámedikki ja Sámediggeráđi beavdegirjjit ja čállosat leat dohkálaš rájus ja ortnegis .
Kapittel 6 Andre bestemmelser	Kapihtal 6 Eará mearrádusat
§ 29 Protokollære bestemmelser	§ 29 Formálalaš mearrádusat
Ved Sametingets representasjoner følges følgende orden : President , møtelederskapets leder , visepresident , møtelederskapets nestleder , Sametingsrådets medlemmer og møtelederskapets medlemmer .	Sámedikki ovddastemiin galgá čuovvut čuovvovaš vuoru : Presideanta , čoahkkinjođihangotti jođiheaddji , várrepresideanta , čoahkkinjođihangotti nubbinjođiheaddji , Sámediggeráđi lahtut ja čoahkkinjođihangotti lahtut .
§ 30 Administrasjon	§ 30 Hálddahus
Sametinget har egen administrasjon .	Sámedikkis lea sierra hálddahus .
Personalet tilsettes i følge gjeldende personalreglement godkjent av Sametinget .	Bargit biddjojit virgái gustovaš njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea dohkkehan .
§ 31 Endringer i forretningsordenen	§ 31 Čoahkkinortnega rievdadeapmi
Sametinget kan vedta endringer i forretningsordenen .	Sámediggi sáhttá mearridit rievdadusaid čoahkkinortnegis .
Kontroll- og konstitusjonskomiteens tilrådning	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti rávven
Forslag 1 , Kontroll- og konstitusjonskomiteen , med medlemmer fra Arbeidspartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og NSRs sametingsgruppe , Ole Henrik Magga .	Árvalus 1 : Lávdegotti árvalus , lahtuin Bargiidbellodaga sámediggejoavku , Jørn Are Gaski ja NSR sámediggejoavku , Ole Henrik Magga .
§ 4 Nye saker	§ 4 Ođđa áššit
5. avsnitt – tilføyelse i kursiv :	5. teakstaoassi – lasáhus vinjubustávaiguin :
Finner møtelederskapet at en ny sak egner seg for avgjørelse i samme møte , bør møtelederskapet føre den opp særskilt på dagsordenen , med opplysning om at den vil bli foreslått behandlet straks og om nødvendig utenfor oppsatte tidspunkter for kunngjorte saker .	Jos čoahkkinjođihangoddi gávnnaha ahte ođđa ášši heive mearridit seamma čoahkkimis , de galggašii čoahkkinjođihangoddi bidjat dan sierra áššin áššelistui , ja dieđihit ahte dan áigot eavttuhit meannudit dallánaga ja jos dárbu olggobealde almmuhuvvon áššiide biddjojuvvon áigemeriid .
§ 8 c	§ 8 c
2. setning - tilføyelse i kursiv :	2. cealkka – lasáhus vinjubustávaiguin :
Hvis representanten likevel ikke retter seg etter forretningsordenen , setter møtelederen under avstemning om vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingen i den angjeldende sak eller for resten av dagen .	Jos áirras dattetge ii mieđa doahttalit čoahkkinortnega , de dáhttu čoahkkinjođiheaddji jienasteami das ahte galgá go guoskevaš áirasis váldojuvvot sáhkavuorru eret dahje dáhttojuvvot eret čoahkkimis guoskevaš áššis dahje loahppa beaivái .
§ 11 Spørsmål til Sametingsrådet	§ 11 Gažaldagat Sámediggeráđđái
Nytt 2. avsnitt :	Ođđa nubbi teakstaoassi :
Andre kan ta ordet til spørsmålet .	Earát sáhttit váldit sáni gážaldagaide .
Disse får opp til 2 minutters taletid .	Sii ožžot gitta 2 minuhta rádjái sárdnut .
§ 25 Saksbehandling	§ 25 Áššemeannudeapmi
1. avsnitt , 1. linje – endring i kursiv :	1. teakstaossi , 1. linjá - rievdadus vinjubustávaiguin :
Saker som Sametingsrådet fremmer overfor komiteene skal meldes møtelederskapet senest 4-fire uker før plenumsmøtet .	Áššit maid Sámediggeráđđi ovddida lávdegottiide , galget dieđihuvvot čoahkkinjođihangoddái maŋimuštá 4 – njeallje vahku ovdal dievasčoahkkima .
Forslag 2 , representant Terje Tretnes , Samefolkets parti	Árvalus 2 : Áirras Terje Tretnes , Sámeálbmot Bellodat
Endringsforslag :	Rievdadusárvalusat :
1 ) § 9 : Replikkordskifte	1 ) § 9 Replihkkavurostallan
Hver replikk skal ikke overstige 2 minutter ( opprinnelig forslag fra møtelederskapets innstilling til komiteen : 1 minutt ) og svaret inntil 2 minutter .	Ii oktage replihkka galgga bistit guhkit go 2 minuhta ( čoahkkinjođihangotti álgoárvalus lávdegoddái : ovtta minuhta ) iige vástádus guhkit go guokte minuhta .
2 ) § 11 : Spørsmål til Sametingsrådet	2 ) § 11 : Gažaldagat Sámediggeráđđái
Møtelederskapets innstilling til § 11 støttes .	Mii doarjut čoahkkinjođihangotti árvalusa paragráfii 11 .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Avstemningen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 , del 1 ble vedtatt mot 1 stemme .	Árvalus 2 vuosttaš oassi mearriduvvui ovtta jiena vuostá .
Forslag 2 , del 2 ble vedtatt mot 11 stemmer , som ble avgitt for Kontroll- og konstitusjonskomiteens forslag § 11 .	Árvalus 2 , nubbi oassi mearriduvvui 11 jiena vuostá , maid Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti § 11 árvalus oaččui .
Forslag 1 med møtelederskapets forslag unntatt § 11 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 1 oktan čoahkkinjođihangotti árvalusain earret § 11 mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jørn Are Gaski ( saksordfører )	1 Jørn Are Gaski ( áššejođiheaddji )
2 Terje Tretnes	2 Terje Tretnes
3 Roger Pedersen	3 Roger Pedersen
4 Jørn Are Gaski	4 Jørn Are Gaski
Birger Nymo ( til forretningsorden )	Birger Nymo ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Kapittel 1 Sametingets plenumsmøte , opptakelse av saker og møteledelse	Kapihtal 1 Sámedikki dievasčoahkkin , áššiid ovdanváldin ja čoahkkinjođiheapmi
§ 1 Sametingets plenumsmøter	§ 1 Sámedikki dievasčoahkkimat
Sametinget skal holde minst 3 plenumsmøter i løpet av kalenderåret .	Sámediggi galgá doallat unnimusat 3 dievasčoahkkima kaleanddarjagis .
§ 2 Møteledelse og beslutningsdyktighet	§ 2 Čoahkkinjođiheapmi ja mearridanfápmu
Møtelederskapet fremmer forslag til saksliste og tidsplan for Sametingets forhandlinger .	Čoahkkinjođihangoddi ovddida áššelisto- ja áigeplánaárvalusa Sámedikki ráđđádallamiid várás , ja gohčču čoahkkái ja jođiha dievasčoahkkimiid .
Disse godkjennes av Sametinget i begynnelsen av hvert plenumsmøte .	Sámediggi dohkkeha dáid juohke dievasčoahkkima álggus .
Sametinget er beslutningsdyktig når minst 20 representanter deltar i avstemningen .	Sámedikkis lea mearridanfápmu go unnimusat 20 áirasa servet jienasteapmái .
§ 3 Permisjoner	§ 3 Virgelobit
Permisjoner til den enkelte samling refereres i plenum .	Iešguđet dievasčoahkkimiid virgelobit refererejuvvojit dievasčoahkkimis .
Søknader om permisjon av lengere varighet avgjøres av Sametinget etter innstilling fra møtelederskapet .	Virgelobiid guhkit áigái mearrida Sámediggi čoahkkinjođihangotti evttohusa vuođul .
§ 4 Nye saker	§ 4 Ođđa áššit
Enhver representant har adgang til å reise en ny sak under Sametingets plenumsmøte .	Juohke áirras sáhttá Sámedikki dievasčoahkkimis ovddidit ođđa ášši .
Saken eller forslaget skal leveres skriftlig i så god tid slik at møtelederskapet kan kunngjøre saken til alle representanter før forhandlingene tar til , jfr § 6 .	Ášši dahje árvalus galgá ovddiduvvot čálalaččat nu buori áiggis nu ahte čoahkkinjođihangoddi sáhttá ášši dieđihit buot áirasiidda ovdal go čoahkkin álgá , geahča § 6 .
Den som reiser saken , får opptil 5 minutter taletid til å fremføre saken .	Guhte ášši ovddida , oažžu 5 minuktasaš sárdnunáiggi áššis .
Sametingets representanter får adgang til spørsmål og replikker , til sammen opptil 10 minutter .	Sámedikki áirasat ožžot liibba buktit gažaldagaid ja replihkaid , gitta 10 minuhta rádjai oktiibuot .
Sametinget beslutter , etter innstilling fra møtelederskapet , hvordan saken skal behandles :	Sámediggi mearrida , čoahkkinjođihangotti evttohusa vuođul , mo ášši galgá meannuduvvot :
a ) sendes til Sametingsrådet uten realitetsvotering , for å innhente rådets uttalelse eller forslag ,	a ) sáddejuvvot Sámediggeráđđái jienaskeahttá sisdoalu , oažžut ráđi cealkámuša dahje árvalusa ,
b ) legges ut til gjennomsyn for tingets medlemmer i minst en dag og deretter føres opp på kartet til behandling ,	b ) biddjojuvvot diggeáirasiid ovdii unnimustá ovtta beaivásaš geahččamassii , ja biddjot dasto áššelistui ,
c ) tas opp til avgjørelse straks hvis ikke møtelederen eller 1/5 av de medlemmer som er tilstede , motsetter seg dette ,	c ) meannuduvvot dasttánaga jos čoahkkinjođiheaddji dahje 1/5 áirasiin guđet leat čoahkis eai vuosttal dan ,
d ) avvises eller ikke tas under behandling .	d ) hilgojuvvot dahje ii meannuduvvot .
Finner møtelederskapet at en ny sak egner seg for avgjørelse i samme møte , bør møtelederskapet føre den opp særskilt på dagsordenen , med opplysning om at den vil bli foreslått behandlet straks og om nødvendig utenfor oppsatte tidspunkter for kunngjorte saker .	Jos čoahkkinjođihangoddi gávnnaha ahte ođđa ášši heive mearridit seamma čoahkkimis , de galggašii čoahkkinjođihangoddi bidjat dan sierra áššin áššelistui , ja dieđihit ahte dan áigot eavttuhit meannudit dallánaga ja jos dárbu olggobealde almmuhuvvon áššiide biddjojuvvon áigemeriid .
Kapittel 2 Behandling av forslag , debatter og spørsmål til Sametingsrådet	Kapihtal 2 Árvalusaid meannudeapmi , ráđđádallamat ja gažaldagat Sámediggeráđđái
§ 5 Framleggelse av forslag	§ 5 Árvalusaid ovddideapmi
På Sametingets plenumsmøter fremmes innstilling og forslag til vedtak i sakene i følgende rekkefølge fra Sametingets talerstol : Det innstillende organ , Sametingets grupper og Sametingets representanter .	Sámedikki dievasčoahkkimiin ovddiduvvojit evttohusat ja mearrádusárvalusat Sámedikki sárdnestuolus čuovvovaš vuoru mielde : Evttoheaddji orgána , Sámedikki joavkkut ja Sámedikki áirasat .
Alle forslag skal leveres skriftlig til møtelederen .	Buot árvalusaid galgá ovddidit čálalaččat čoahkkinjođiheaddjái .
§ 6 Behandling av forslag	§ 6 Árvalusaid meannudeapmi
Forslag som fremsettes i tilknytning til en sak under debatten , behandles i samsvar med følgende bestemmelser :	Árvalus mii ovddiduvvo áššái ráđđádallamis , meannuduvvo čuovvovaš njuolggadusaid mielde :
Forslag som er utformet på bakgrunn av en innstilling til plenum , tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren har fremmet det .	Go lea árvalus mii lea hábmejuvvon evttohusa vuođul mii galgá dievasčoahkkimii , de dat mearriduvvo oktanaga eavttuhusain go árvaleaddji lea ovddidan dan .
Forslaget må være forhåndsvarslet ved innlevering til møtelederskapet gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 16.00 dagen før saken skal behandles i Sametinget .	Árvalus galgá leat ovddalgihtii dieđihuvvon ja buktojuvvon čoahkkinjođihangoddái Sámedikki hálddahusa bokte maŋimustá dii. 16.00 beaivvi ovdal go galgá meannuduvvot Sámedikkis .
I særskilte tilfeller kan vedkommende ting med 2/3 flertall vedta å sette bestemmelsene i dette ledd ut av kraft .	Erenoamáš dáhpáhusain sáhttá diggi 2/3 eanetloguin mearridit fámuhuhttit dán lađđasa mearrádusaid .
Saksliste og saker som behandles etter § 4 d foran eller etter § 20 fjerde ledd , omfattes ikke av bestemmelsene i denne paragraf .	Áššelistui ja áššiide mat meannuduvvojit ovdalisčuožžu § 4 d mielde dahje § 20 njealját lađđasa mielde , eai guoskka dán paragráfa mearrádusat .
§ 7 Om debattene	§ 7 Digaštallamiid birra
Debattene bør ikke ha lengre varighet enn det som er vedtatt i tidsplan i henhold til § 2 .	Digaštallamat eai galggaše bistit guhkit go mii § 2 vuođul lea mearriduvvon áigeplánan .
Ved innledning av debatten kan Sametinget , etter forslag fra møtelederskapet , vedta å begrense taletiden , samt å fordele taletiden mellom gruppene .	Digaštallamiid álggus sáhttá Sámediggi , čoahkkinjođihangotti árvalusa vuođul , mearridit gáržžidit sárdnunáiggi , ja maiddái juogadit dan joavkkuid gaskka .
Taletiden fordeles forholdsmessig etter de forskjellige gruppers størrelse , dog slik at grupper med få representanter får mer taletid enn det de forholdsmessig skulle ha fått .	Sárdnunáigi juogaduvvo gorrelaččat joavkkuid sturrodaga mielde , dattetge dan láhkai ahte joavkkut main leat unnán áirasat , ožžot guhkit sárdnunáiggi go gorrelaččat livčče galgan .
Dersom gruppene på forhånd har levert møtelederskapet en liste over representanter som ønsker å delta i debatten , kan møtelederskapet på dette grunnlag sette opp liste over rekkefølgen av talene .	Jos joavkkut leat ovddalgihtii buktán čoahkkinjođihangoddái listtu mas leat áirasiid namat geat háliidit searvat digaštallamiidda , de sáhttá čoahkkinjođihangoddi dáid namaid vuođul ráhkadit sáhkavuorrolisttu .
En taler fra hver gruppe skal stå øverst på talelisten .	Juohke joavkku ságastalli namma galgá leat bajimuččas listtus .
§ 8 Debatter	§ 8 Digaštallamat
Representantene taler fra Sametingets talerstol .	Áirasat sárdnot Sámedikki sárdnestuolus .
Anmodning om ordet til en sak skal skje fra representantens plass .	Áirasat galget leat iežaset sajis go bivdet sáhkavuoru .
Taleren retter ordet til Sametingets møteleder , og skal holde seg strengt til den sak som er under behandling .	Guhte sárdnu , ovddida sártnis Sámedikki čoahkkinjođiheaddjái , ja galgá čavga doaladit áššis maid leat meannudeamen .
Taletiden for saksordføreren kan ikke overstige 15 minutt .	Áššejođiheaddji sáhkavuorru ii galgga bistit guhkit go 15 minuhta .
Gruppenes hovedinnledere gis inntil 10 min. taletid .	Joavkkuid váldoságasteaddjit ožžot eanemusat 10 minuhta sárdnunáiggi .
De ulike gruppers talsperson får ordet i rekkefølge etter gruppenes størrelse .	Iešguđet joavkkuid ságasteaddjit ožžot sáhkavuoru joavkkuid sturrodaga mielde .
Sametingsrådets medlemmer kan gis inntil 5 minutters taletid i saker som berører vedkommendes saksområde .	Sámediggeráđi lahtut sáhttet oažžut eanemusat 5 minuhta sárdnunáiggi áššiin mat gusket sin áššesuorgái .
Saksordføreren og de ulike gruppenes hovedinnleder kan i tillegg til hovedinnlegget ta ordet opptil 2 ganger , første gang inntil 10 minutter og andre gang inntil 5 minutter .	Áššejođiheaddji ja iešguđet joavkku váldoságasteaddjit sáhttet váldosága lassin beassat sárdnut eanemusat guktii , vuosttaš geardde gitta 10 minuhta rádjai , ja maŋit geardde gitta 5 minuhta rádjai .
Øvrige representanter har rett til å få ordet inntil to ganger .	Eará áirasiin lea vuoigatvuohta beassat sárdnut eanemusat guktii .
Første gang inntil 10 minutter . Andre gang inntil 5 minutter .	Vuosttaš geardde gitta 10 minuhta rádjai , ja nuppi geardde gitta 5 minuhta rádjai .
Finner møtelederen det nødvendig , kan saken deles i flere avsnitt , dersom Sametinget gir samtykke .	Jos čoahkkinjođiheaddji gávnnaha dárbbašlažžan , de ášši sáhttá juohkit máŋgga oassái go Sámediggi dasa miehtá .
Taletiden for hvert avsnitt er den samme som for en sak .	Juohke oasi várás lea sárdnunáigi seamma guhkki go áššiin lea .
De ulike gruppers talsmenn får ordet i rekkefølge .	Iešguđet joavkkuid ovddasteaddjit besset vuoruid mielde sárdnut .
Møtelederen eller representantene kan foreslå satt strek i debatten .	Čoahkkinjođiheaddji dahje áirasat sáhttet árvalit bidjat sázu digaštallamis .
Når Sametinget har vedtatt å sette strek , kan det ikke fremmes nytt forslag i saken .	Go Sámediggi lea mearridan bidjat sázu digaštallamis , de ii sáhte áššis ovddidit ođđa árvalusa .
Møtelederen kan foreslå at taletiden blir innskrenket i alminnelighet dog ikke under 3 minutter , jfr § 7 .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá árvalit ahte sárdnunáigi gáržžiduvvo dábálaččat ii dattetge vuollel 3 minuhta , geahča § 7 .
Etter forslag fra møtelederen kan det gjøres unntak for rådsmedlemmer , lederen for den komité hvis sak er under behandling , samt saksordfører og skyggeordfører .	Čoahkkinjođiheaddji árvalusa mielde sáhttá spiehkastit ráđđelahtuid , dan lávdegotti jođiheaddji ektui man ášši lea meannuduvvomin , ja dasto áššejođiheaddji ja suoivvanáššejođiheaddji ektui .
§ 8 a	§ 8a
Upassende eller fornærmelig adferd eller tale er ikke tillatt .	Ii leat lohpi heivetmeahttumit láhttet dahje sárdnut dahje láhttemiin dahje sárdnumiin loavkašuhttit .
Støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene er heller ikke tillatt .	Ii maid leat lohpi riedjamiin čájehit vuostehágu dahje čájehit doarjaga ráđđádallamiin .
Slik adferd eller tale skal påtales av møtelederen .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá cuiggodit dán lágan láhttenvugiid dahje sárdnumiid .
§ 8 b	§ 8 b
Ordet til forretningsorden på inntil 1 min skal rette seg direkte til saksbehandlingen , og møteleder kan avgrense dette til en representant fra hver gruppe , fortrinnsvis gruppelederen .	Sáhkavuorru čoahkkinortnegii gitta 1 minuhta rádjai galgá ovddiduvvot njuolga áššemeannudeapmái , ja čoahkkinjođiheaddji sáhttá gáržžidit ja addit sáhkavuoru dušše ovtta áirasii guđege joavkkus , vuosttažettiin joavkojođiheaddjái .
§ 8 c	§ 8 c
Dersom noen representanter setter seg ut over reglene i denne forretningsorden , kan møtelederen gi vedkommende en advarsel som gjentas dersom det er nødvendig .	Jos buot áirasat eai doahttal dán Čoahkkinortnega njuolggadusaid , de sáhttá čoahkkinjođiheaddji cuiggodit guoskevaš áirasa ja geardduhit cuiggodeami dađi mielde go lea dárbu .
Hvis representanten likevel ikke retter seg etter forretningsordenen , setter møtelederen under avstemning om vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingene i den angjeldende sak eller for resten av dagen .	Jos áirras dattetge ii mieđa doahttalit Čoahkkinortnega , de dáhttu čoahkkinjođiheaddji jienasteami das ahte galgá go guoskevaš áirras manahit sáhkavuoru dahje dáhttojuvvot eret čoahkkimis guoskevaš áššis dahje loahppa beaivái .
§ 9 Replikkordskifte	§ 9 Replihkkavurostallan
Møtelederen kan gi adgang til replikkordskifte .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá čáhkket saji replihkkavurostallamii .
Til saksordfører og gruppenes hovedinnlederes innlegg kan det gis inntil 3 replikker .	Áššejođiheaddji ja joavkkuid váldoságasteaddjiid sáhkavuoruide sáhttá addit eanemusat 3 replihka .
Hver replikk skal ikke overstige to minutter og svaret inntil to minutter .	Ii oktage replihkka galgga bistit guhkit go guokte minuhta iige vástádus guhkkit go guokte minuhta .
Møtelederen kan begrense replikktiden .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá gáržžidit replihkkaáiggi .
§ 10 Protokolltilførsler	§ 10 Beavdegirjelasáhusat
I hver sak skal det gis adgang til protokolltilførsel .	Juohke áššis lea vejolaš ovddidit beavdegirjái lasáhusa .
Denne skal fremmes skriftlig til møtelederen under forhandlingene .	Dan galgá ráđđádallamiin čálalaččat ovddidit čoahkkinjođiheaddjái .
Det er ikke anledning å referere eller sitere nedstemte forslag som allerede forefinnes i protokollen i protokolltilførselen .	Beavdegirjelasáhusas ii sáhte refereret dahje siteret daid hilgojuvvon árvalusaid mat juo leat čoahkkingirjjis .
Protokolltilførselen kan kun angi anmerkninger til saksbehandlingen og en redegjørelse til stemmegivningen .	Beavdegirjelasáhusas sáhttá dušše buktit mearkkašumiid áššemeannudeapmái ja čilgehusa jienasteapmái .
§ 11 Spørsmål til Sametingsrådet	§ 11 Gažaldagat Sámediggeráđđái
Det er adgang for representanter å rette spørsmål til Sametingsrådet under Sametingets plenumsmøte .	Áirasiin lea vejolašvuohta divvut gažaldaga Sámediggeráđđái Sámedikki dievasčoahkkimis .
Spørsmålet må leveres skriftlig til møtelederskapet senest en uke før Sametingets plenumsmøte , og gjøres kjent for representantene før forhandlingene i Sametinget tar til .	Gažaldat ferte ovddiduvvot čálalaččat čoahkkinjođihangoddái maŋimustá vahku ovdal Sámedikki dievasčoahkkima , ja dieđihuvvot áirasiidda ovdal go Sámedikki ráđđádallamat álget .
Spørreren får opp til 3 minutters taletid og svareren opp til 5 minutters taletid .	Gažadeaddji oažžu gitta 3 minuhta rádjai ja vástideaddji gitta 5 minuhta rádjai sárdnut .
Det er adgang til tilleggsspørsmål .	Lea vejolaš buktit lassigažaldagaid .
Spørreren får opp til 2 minutters taletid og svareren opp til 3 minutters taletid .	Gažadeaddji oažžu gitta 2 minuhta rádjai sárdnut ja vástideaddji gitta 3 minuhta rádjai sárdnut .
Det kan settes frem forslag i forbindelse med spørsmål .	Gažaldagaid oktavuođas sáhttá ovddidit árvalusaid .
Disse behandles i overensstemmelse med § 6 .	Dát meannuduvvojit § 6 mielde .
Kapittel 3 Avstemminger	Kapihtal 3 Jienasteamit
§ 12 Avstemningsordningen	§ 12 Jienastanortnet
Når de talere som har tegnet seg , har hatt ordet , erklærer møtelederen debatten for avsluttet .	Go sii guđet leat čálihan iežaset sáhkalistui leat beassan sárdnut , de čoahkkinjođiheaddji gulaha ahte digaštallan lea nohkan .
Saken tas opp til avstemming .	Áššis dasto jienastuvvo .
Foreligger det flere forslag i en sak , skal møtelederen sette hvert av dem under avstemning i logisk rekkefølge .	Go áššis leat eanet árvalusat , de čoahkkinjođiheaddji galgá bidjat daid jienasteapmái jierpmálaš vuoru mielde .
Avstemningsmåten må være oppgitt og godtatt på forhånd .	Jienastanvuohki ferte leat dieđihuvvon ja dohkkehuvvon ovddalgihtii .
De enkelte forslag kan også tas opp til avstemning etter hvert som de fremmes .	Árvalusaid lea maid vejolaš jienastit dađistaga go dat ovddiduvvojit .
Alle tilstedeværende representanter har plikt til å stemme for eller i mot ved avstemning etter § 14 a og b.	Buot čoahkkima áirasiin lea geatnegasvuohta jienastit juogo vuostái dahje beale § 14 a ja b vuođul go jienastuvvo .
En representant som ikke er tilstede i salen når møtelederen erklærer at en sak er tatt opp til avstemning , deltar ikke i avstemningen .	Áirras guhte ii leat čoahkkinlanjas go čoahkkinjođiheaddji gulaha ahte áššis jienastuvvo , ii beasa jienastit .
De representanter som er tilstede , må ikke forlate salen før avstemningen er ferdig .	Áirasat guđet leat das , eai galgga guođđit čoahkkinlanja ovdal go jienasteapmi lea loahpahuvvon .
§ 13 Avstemningens gyldighet	§ 13 Jienasteami dohkálašvuohta
For at vedtak i Sametinget skal være gyldige , kreves det at de er fattet med flertall av de stemmer som er avgitt , hvis ikke annet er bestemt i denne forretningsordenen .	Ovdal go Sámedikki mearrádusat leat fámus , de gáibiduvvo ahte jienastuvvon jienastagaid eanetlohku lea daid mearridan , jos juo eará láhkai ii leačča mearriduvvon dán čoahkkinortnegis .
Står stemmene likt , gjør møtelederens stemme utslaget , unntatt hvor annet er bestemt i dette reglementet .	Go ovtta mađe leat jienastagat vuostálagaid , de čoahkkinjođiheaddji jienastat mearrida , earret dalle go nuppi láhkai lea mearriduvvon dáin njuolggadusain .
§ 14 Avstemninger	§ 14 Jienastanvuogit
Avstemningen ordnes på en av følgende måter :	Jienasteapmi lágiduvvo nuppi čuovvovaš vugiin :
a ) Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er imot et forslag å vise det ved å reise seg .	a ) Čoahkkinjođiheaddji gohčču daid áirasiid guđet vuosttaldit árvalusa čájehit dan čuožžilemiin .
Møtelederen kan foreta kontravotering .	Čoahkkinjođiheaddji sáhttá čađahit vuostejienasteami .
b ) Ved bruk av voteringsanlegg , og ved at møtelederen oppfordrer enten de representanter som er imot et forslag , eller de som er for , om å reise seg .	b ) Jienastanreaiddu geavahemiin ja go čoahkkinjođiheaddji gohčču juogo daid áirasiid guđet vuosttaldit árvalusa , dahje sin guđet dorjot árvalusa , čuožžilit .
Møtelederen kan da foreta kontravotering .	Čoahkkinjođiheaddji de sáhttá čađahit vuostejienasteami .
c ) Ved navneopprop .	c ) Nammačuorvumiin .
Finner møtelederen at det må være unødvendig med navneopprop , men en representant setter fram krav om opprop , avgjør Sametinget avstemningsmåten uten debatt ved avstemningen etter bokstav a. .	Jos čoahkkinjođiheaddji gávnnaha nammačuorvuma dárbbašmeahttumin , muhto muhtun áirras gáibida nammačuorvuma , de Sámediggi mearrida jienastanvuogi digaštallama haga jienastettiinis bustáva a mielde .
Sametingets president kan kreve navneopprop i betydningsfulle voteringer .	Sámedikki presideanta sáhttá gáibidit nammačuorvuma deaŧalaš jienastemiid oktavuođas .
Oppropet i Sametinget begynner med den valgkrets og den representant hvis nummer er trukket ut ved loddtrekning på forhånd .	Nammačuorvun Sámedikkis álgá dan válgakreatsas ja dan áirasis gean nummara vuorbádallan lea mearridan ovddalgihtii .
§ 15 Avstemning ved ansettelser	§ 15 Jienasteamit virgáibidjamiid oktavuođas
Ved ansettelser gjelder følgende regler :	Virgáibidjamiid oktavuođas gustojit čuovvovaš njuolggadusat :
Den som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene , ansettes .	Son gii oažžu eanet go beali buot jienastuvvon jienastagain , lea biddjojuvvon virgái .
Hvis ingen får mer enn halvparten av de stemmer som er avgitt , holdes ny avstemning .	Jos ii guhtege oaččo eanet go beali buot jienastuvvon jienastagain , de jienastuvvo ođđasis .
Det kan før ny avstemning , fattes vedtak om at det bare skal stemmes på to eller flere av den som ved første avstemming har fått høyest stemmetall .	Ovdal ođđa jienasteami lea vejolaš mearridit jienastit duššefal guoktása dahje eanebuid sis guđet álgojienasteamis ožžo alimus jienastatlogu .
Ved neste avstemning regnes den som ansatt som har fått flest stemmer ( enkelt flertall ) .	Maŋit jienasteamis son rehkenastojuvvo virgái biddjon geas leat eanemus jienastagat ( ovttageardásaš eanetlohku ) .
Hvis ansettelsen fremdeles ikke er avgjort fordi flere har fått like mange stemmer , avgjør møtelederens stemme ansettelsen .	Jos virgáibidjan ii leat velge mearriduvvon danne go eambbosiin leat ovtta mađe jienastagat , de mearrida virgáibidjama čoahkkinjođiheaddji jienastat .
Kapittel 4 Møtelederskap , komiteer og Sametingsråd	Kapihtal 4 Čoahkkinjođihangoddi , lávdegottit ja sámediggeráđđi
§ 16 Møtelederskapet	§ 16 Čoahkkinjođihangoddi
Sametinget velger et møtelederskap etter grunnreglene § 2-2 .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti vuođđonjuolggadusaid § 2-2 mielde .
Møtelederskapet skal bestå av en leder , nestleder og tre medlemmer .	Čoahkkinjođihangottis galget leat jođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu .
Møtelederskapets leder innkaller møtelederskapets medlemmer til møte .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gohčču čoahkkinjođihangotti miellahtuid čoahkkimii .
Møtelederskapet er beslutningsdyktig når tre medlemmer er samlet .	Čoahkkinjođihangottis lea mearridanfápmu go golbma lahtu leat čoahkis .
Møtelederskapet kan delegere avgjørelsesmyndighet til møtelederskapets leder .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá addit čoahkkinjođihangotti jođiheaddjái mearridanfámu .
Møtelederskapets funksjonstid følger Sametingets valgperiode .	Čoahkkinjođihangotti doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga .
§ 17 Møtelederskapets oppgaver	§ 17 Čoahkkinjođihangotti barggut
Møtelederskapets oppgaver er å :	Čoahkkinjođihangotti bargun lea :
a ) Innkalle og lede Sametingets forhandlinger etter reglene i kapitlene 1 og 3 .	a ) Gohččut čoahkkimii ja jođihit Sámedikki ráđđádallamiid 1. ja 3. kapihttaliid njuolggadusaid mielde .
b ) Oversende saker fra Sametingsrådet til en av komiteene i Sametinget , jf. § 22 .	b ) Sáddet áššiid Sámediggeráđis ovtta Sámedikki lávdegoddái , gč. § 22 .
c ) Avgjøre søknader om permisjon til komitémøter og det enkelte plenum .	c ) Mearridit lávdegottečoahkkimiid ja iešguđet dievasčoahkkimiid virgelohpeohcamiid .
Søknader om permisjon skal kun innvilges når det foreligger tungtveiende grunner .	Virgelohpeohcamiid galgá mieđihit duššefal go leat nana ákkat .
d ) Fremme forslag til vedtak overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen i spørsmål vedrørende Sametingets forretningsorden og reglement for Sametingets politiske nivå , jf. § 25 .	d ) Ovddidit mearrádusárvalusa Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái áššiin mat gusket Sámedikki čoahkkinortnegii ja Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaide gč. § 25 .
e ) Fatte nødvendige bestemmelser for Sametingets saksforberedelserog avgjøre spørsmål i tolkning av reiseregulativet og reglementer omtalt ovenfor i §17 d , jf. § 25 .	e ) Dahkat dárbbašlaš mearrádusaid Sámedikki ášševálmmaštemiid oktavuođasja mearridit movt dulkot gažaldagaid mat gusket mátkeregulatiivii ja daid njuolggadusaide mat leat namuhuvvon bajábealde §:s 17 d , gč. § 25 .
f ) Utpeke Sametingets deltakere på invitasjon til parlamentariske møter og konferanser .	f ) Nammadit Sámedikki ovddasteddjiid bovdejumiin parlamentáralaš čoahkkimiidda ja konferánssaide .
g ) Utføre andre oppgaver Sametinget overdrar til møtelederskapet .	g ) Dahkat eará bargguid maid Sámediggi addá čoahkkinjođihangoddái .
h ) I samråd med Sametingets gruppeledere , fastsette tidspunkt for behandling av de meldinger Sametingsrådet fremmer overfor Sametingets plenum , jf. § 20 .	h ) Mearridit , ovttasráđiid Sámedikki joavkojođiheddjiiguin , man guhkes áigi biddjojuvvo Sámediggeráđi dieđáhusaid ovddideapmái Sámedikki dievasčoahkkimis , gč. § 20
§ 18 Valgkomiteen	§ 18 Válgalávdegoddi
Etter at Sametinget har konstituert seg , velges en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer .	Maŋŋá go Sámediggi lea iežas vuođđudan , de válljejuvvo válgalávdegoddi mas leat vihtta lahtu ja seamma mađe várrelahtut .
Leder og nestleder velges av Sametinget .	Sámediggi vállje jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
I komiteen bør gruppene være best mulig representert .	Lávdegottis galggašedje joavkkut leat ovddastuvvon buoremus lági mielde .
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som Sametinget overdrar til den å forberede .	Válgalávdegoddi ovddida evttohusa buot válggain maid Sámediggi bidjá dan válmmaštit .
Jf. forøvrig grunnreglene § 2-3 .	Vrd. muđui vuođđonjuolggadusaid § 2-3 .
§ 19 Valg av Sametingsråd	§ 19 Sámediggeráđi válljen
Sametingsrådet velges etter bestemmelsene i grunnreglene § 2-4 første ledd .	Sámediggeráđđi válljejuvvo vuođđonjuolggadusaid § 2-4 mearrádusaid vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde .
Når forslag til Sametingsråd er fremmet , foretas det avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Go sámediggeráđđi lea árvaluvvon , de jienastuvvo olles ráđi čoahkkádus ovttas .
Sametingsrådet er valgt dersom det oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	Sámediggeráđđi lea válljejuvvon jos vuosttaš jienasteamis oažžu eanet go beali jienastuvvon jienastagain .
Oppnås ikke mer enn halvparten av de avgitte stemmer , foretas en ny avstemning .	Jos ii oaččo eanet go beali jienastuvvon jienastagain , de jienastuvvo ođđasis .
Her regnes det rådet som valgt som har flest stemmer ( enkelt flertall ) .	Dál lea válljejuvvon ráđđin dat árvalus mii oažžu eanemus jienastagaid ( ovttageardásaš eanetlohku ) .
Har to forslag fått samme stemmetall , foretas ny avstemning blant disse .	Jos guokte árvalusa leat ožžon seamma mađe jienastagaid , de galgá dán guokte árvalusa ođđasis jienastit .
§ 20 Sametingsrådets arbeid	§ 20 Sámediggeráđi barggut
Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets virksomhet , jf. grunnreglene §2-4 tredje ledd .	Sámediggeráđi bargun lea doaimmahit ja jođihit Sámedikki doaimma , gč. vuođđonjuolggadusaid § 2-4 goalmmát lađđasa .
Sametingsrådet bør avholde jevnlige møter med gruppelederne .	Sámediggeráđđi berre doallat čoahkkimiid jeavddalaččat joavkojođiheddjiiguin .
Sametingsrådet som kollegium er beslutningsdyktig når minst halvparten av rådets medlemmer er tilstede .	Sámediggeráđis lea mearridanfápmu go unnimusat bealli ráđi lahtuin leat čoahkis .
Sametingsrådets møter er lukkede dersom ikke Sametingsrådet selv bestemmer noe annet .	Sámediggeráđi čoahkkimat leat gitta jos Sámediggeráđđi ieš ii mearrit eará .
Sametingsrådet skal fremme forslag til vedtak i følgende saker , jf. § 23 :	Sámediggeráđđi galgá ovddidit mearrádusárvalusa čuovvovaš áššiin , gč. § 23 :
1. fordeling av Sametingets årlige budsjett	1 . Sámedikki jahkásaš bušeahta juogadeapmi
2. tiltak til påfølgende års statsbudsjett	2 . Doaibmabijut čuovvovaš jagi stáhtabušehttii
3 .	3 .
Sametingets årsmelding	Sámedikki jahkedieđáhus
4. hovedretningslinjer for Sametingets tilskuddsordninger	4 . Sámedikki doarjjaortnegiid váldonjuolggadusat
5. andre saker etter en selvstendig vurdering i Sametingsrådet	5 . Eará áššit Sámediggeráđi iešheanalis árvvoštallama vuođul
I tillegg fremmer Sametingsrådet meldinger på ulike politikkområder , jf. § 17 h.	Dasa lassin ovddida Sámediggeráđđi dieđáhusaid sierra politihkkasurggiid birra , gč. 17 h.
På plenumsmøtets første dag legger Sametingsrådet fram som egen sak en beretning om rådets virksomhet mellom plenumsmøtene .	Dievasčoahkkima vuosttas beaivvi ovddida Sámediggeráđđi sierra áššin dieđáhusa ráđi doaimmaid birra dievasčoahkkimiid gaskka .
Det er anledning til å fremme forslag og / eller merknader i forbindelse med behandlingen av Sametingsrådets beretning om sin virksomhet .	Lea vejolaš buktit árvalusaid ja/dahje mearkkašumiid Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa gieđahallama oktavuođas .
Sametingsrådet kan fremme redegjørelser overfor plenum om utviklingen innenfor ulike saksområder .	Sámediggeráđđi sáhttá ovddidit čilgehusaid dievasčoahkkimii ovdáneami birra iešguđet áššesurggiin .
Redegjørelsen fremmes på plenumsmøtets første dag , og settes opp til debatt senere på møtet .	Čilgehusat ovddiduvvojit dievasčoahkkima vuosttas beaivvi , ja biddjojuvvojit divaštallamii maŋŋelis čoahkkimis .
Det kan ikke fremmes mer enn en redegjørelse pr. plenumsmøte .	Juohke dievasčoahkkima nammii sáhttá ovddidit dušše ovtta čilgehusa .
Forslag som fremmes i forbindelse med redegjørelsene , behandles i overensstemmelse med §§ 6 og 25 .	Árvalusat mat ovddiduvvojit čilgehusaid oktavuođas , meannuduvvojit §§ 6 ja 25 mielde .
§ 21 Sametingsrådets funksjonstid	§ 21 Sámediggeráđi doaibmanáigi
Sametingsrådets funksjonstid følger Sametingets valgperiode etter grunnreglene § 2-4 tredje ledd .	Sámediggeráđi doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga vuođđonjuolggadusaid § 2-4 goalmmát lađđasa mielde .
Har Sametingets flertall uttrykt mistillit til Sametingsrådet , meddeler presidenten Sametingsrådets avgang .	Jos Sámedikki eanetlohku lea ovddidan eahpeluohttámuša Sámediggeráđđái , de dieđiha presideanta ahte Sámediggeráđđi guođđá doaimmas .
Nytt Sametingsråd velges etter reglene i § 19 andre ledd .	Ođđa sámediggeráđđi válljejuvvo njuolggadusaid § 19 nuppi lađđasa mielde .
Tilsvarende gjelder for Sametingets vedtak etter grunnreglene § 2-4 tredje ledd litra b ) og fjerde ledd .	Seamma gusto Sámedikki mearrádusaide vuođđonjuolggadusaid § 2-4 goalmmát lađđasa b ) čuoggá ja njealját lađđasa mielde .
Fratrer presidenten etter grunnreglenes § 2-4 fjerde ledd , fratrer hele Sametingsrådet .	Jos presideanta guođđá doaimmas vuođđonjuolggadusaid § 2-4 njealját lađđasa vuođul , de guođđá olles Sámediggeráđđi doaimmas .
§ 22 Valg av komiteer	§ 22 Lávdegottiid válljen
Sametinget velger følgende fire komiteer : Plan- og finanskomiteen med 13 medlemmer og leder fra flertallet .	Sámediggi vállje čuovvovaš njeallje lávdegotti : Plána- ja finánsalávdegotti 13 lahtuin ja jođiheaddji eanetlogus .
Oppvekst- og utdanningskomiteen med 12 medlemmer og leder fra flertallet med dobbeltstemme .	Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti 12 lahtuin ja jođiheaddji eanetlogus duppaljienain .
Nærings- og kulturkomiteen med 11 medlemmer , leder fra mindretallet og Kontroll- og konstitusjonskomiteen med 3 medlemmer med leder og nestleder fra mindretallet .	Ealáhus- ja kulturlávdegotti 11 lahtuin , jođiheaddji unnitlogus ja Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 3 lahtuin jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji unnitlogus .
Komiteene settes sammen av alle sametingsrepresentantene .	Lávdegottiin galget buot sámediggeáirasat leat mielde .
Det skal velges en leder og en nestleder til komiteene .	Lávdegottiide galgá válljejuvvot jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
Der flertallet har leder , velges nestleder fra mindretallet , og der mindretallet har leder , velges nestleder fra flertallet .	Go eanetlogus lea jođiheaddji , de válljejuvvo nubbinjođiheaddji unnitlogus , ja go unnitlogus lea jođiheaddji , de válljejuvvo nubbinjođiheaddji eanetlogus .
Til Kontroll- og konstitusjonskomiteen velges både leder og nestleder fra opposisjonen .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái válljejuvvo sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji opposišuvnnas .
§ 23 Komiteenes arbeid	§ 23 Lávdegottiid bargu
Komiteene skal fremme innstilling til plenum i saker der Sametingsrådet har fremmet forslag til vedtak og som møtelederskapet oversender fra Sametingsrådet .	Lávdegottit galget ovddidit evttohusaid dievasčoahkkimii dakkár áššiin main Sámediggeráđđi lea ovddidan mearrádusárvalusa ja maid čoahkkinjođihangoddi sádde Sámediggeráđis .
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal fremme innstilling etter § 24 første ledd litra c og § 24 siste ledd .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi galgá ovddidit evttohusa § 24 vuosttas lađđasa c čuoggá mielde ja § 24 maŋimus lađđasa mielde .
Komitèen kan avholde møte når minst 3/5 av medlemmene er til stede .	Lávdegottit sáhttet doallat čoahkkima go uhcimusat 3/5 lahtuin leat čoahkkimis .
Komitèsammensetningen gjenspeiler styrkeforholdet i komitèene og fraksjonene legger inn merknader og forslag på vegne av fraksjonen .	Lávdegottiid čoahkkádus dávista mo fápmu juohkása lávdegottiin ja joavkkut ovddidit mearkkašumiid ja árvalusaid joavkkuid bealis .
Møtene i komiteene er lukket så lenge komiteene selv ikke bestemmer noe annet .	Lávdegoddečoahkkimat leat gitta nu guhká go lávdegottit ieža eai mearrit eará .
§ 24 Kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgaver	§ 24 Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti barggut
Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeidsoppgaver er å :	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti bargun lea :
a ) Utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett .	a ) Doaimmahit parlamentáralaš bearrráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahta bokte .
b ) Kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen	b ) Bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu , ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda .
c ) Fremme innstilling til plenum i saker som oversendes fra møtelederskapet og der møtelederskapet fremmer forslag til vedtak , herunder godtgjørelsesreglement og forretningsorden .	c ) Ovddidit evttohusa dievasčoahkkimii dakkár áššiin maid čoahkkinjođihangoddi sádde ja main čoahkkinjođihangoddi ovddida mearrádusárvalusa , ee. buhtadusnjuolggadusaid ja čoahkkinortnega .
Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon , som den anser nødvendig for Sametingets kontroll .	Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte .
Før komiteen selv foretar slike undersøkelser , skal Sametingsrådet underrettes og anmodes om å framskaffe de ønskede opplysninger .	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid , de galgá dieđihit Sámediggeráđđái ja dáhttut dan buktit dieđuid maid bivdá .
Komiteen kan l avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling , jf. § 25 .	Lávdegoddi sáhttá ovddidit evttohusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda , gč. § 25 .
Sametinget kan fastsette særskilte regler for Kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvars- og arbeidsområde .	Sámediggi sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái .
Kapittel 5 Saksbehandling , protokollføring og ekspedisjon av sakene	Kapihtal 5 Áššemeannudeapmi , beavdegirječállin ja áššiid doaimmaheapmi
§ 25 Saksbehandling	§ 25 Áššemeannudeapmi
Saker som Sametingsrådet fremmer overfor komiteene skal meldes møtelederskapet senest 4 - uker før plenumsmøtet .	Áššit maid Sámediggeráđđi ovddida lávdegottiide , galget dieđihuvvot čoahkkinjođihangoddái maŋimuštá 4 - njeallje vahku ovdal dievasčoahkkima .
Forslag til vedtak i sakene skal sendes representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet .	Mearrádusárvalusat áššiin galget sáddejuvvot áirasiidda maŋimuštá 3 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Tilsvarende frister gjelder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen .	Seamma njuolggadusat gustojit Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái .
Møtelederskapets forslag til vedtak i saker etter § 17 første ledd litra d ) sendes representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet .	Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus áššiin § 17 vuosttaš lađđasa d ) čuoggá mielde sáddejuvvo áirasiidda maŋimuštá 3 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Møtelederskapet kan la være å fremme saker overfor komiteene dersom Sametingsrådet oversitter forannevnte frister .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá biehttalit bidjamis áššiid lávdegottiid ovdii jus Sámediggeráđđi ii doala ovddabealde namuhuvvon áigemeriid .
I saker som legges fram for Sametingets plenum , skal det være et klart skille mellom hva som er saksutredning , merknader og innstilling .	Áššiin mat ovddiduvvojit Sámedikki dievasčoahkkimii galgá čielgasit oidnot mii lea áššečilgehus , mat leat mearkkašumit ja mii fas eavttuhus .
Innstillingene fra komiteene må kopieres og gjøres kjent for representantene minst 36 timer før saken behandles i plenum .	Lávdegottiid evttohusat galget máŋgejuvvot ja almmuhuvvot áirasiidda uhcimusat 36 diimmu ovdal go ášši meannuduvvo dievasčoahkkimis .
De gruppene som ikke er representert i en komité som fremmer innstilling til plenum , har anledning til å fremme forslag og merknader til enhver sak som behandles i Sametinget .	Dain joavkkuin main eai leat ovddasteaddjit dan lávdegottis mii ovddida evttohusa dievasčoahkkimii , lea vejolašvuohta ovddidit árvalusaid ja mearkkašumiid juohke áidna áššái maid Sámediggi meannuda .
Dette skal skje innen samme frist og med samme behandling som for innlevering av forslag etter § 6 .	Dán galget dahkat seamma áigemeari siste ja seamma meannudemiin go eavttuhusain mat buktojuvvojit § 6 mielde .
§ 26 Protokollføring	§ 26 Beavdegirječállin
Sametingets møtelederskap sørger for at det føres protokoll fra Sametingets forhandlinger , der forslag , merknader , taleliste , voteringer og vedtak registreres .	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi geahččá bearrái ahte Sámedikki ráđđádallamiin čállojuvvo beavdegirji , masa árvalusat , mearkkašumit , sárdnunlistu , jienasteamit ja mearrádusat registrerejuvvojit .
Møtelederskapet underskriver forhandlingsprotokollen for hvert møte .	Čoahkkinjođihangotti lahtut čállet namaset ráđđádallanbeavdegirjái juohke čoahkkimis .
Det foretas fullstendige opptak av forhandlingene i Sametingets plenumsmøte .	Sámedikki dievasčoahkkima ráđđádallamat báddejuvvojit ollásit .
Sametinget fastsetter nærmere regler for utskrift av forhandlingene .	Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid ráđđádallamiid čálalaš almmuheami birra .
Møtelederskapets , Sametingsrådets og komiteenes møter protokollføres .	Čoahkkinjođihangotti , Sámediggeráđi ja lávdegottiid čoahkkimiin galgá čállit beavdegirjji .
§ 27 Underretning om vedtak	§ 27 Mearrádusaid dieđiheapmi
Det skal etter hvert møte sendes utskrift av Sametingets og Sametingsrådets møteprotokoll til Sametingets representanter og vararepresentanter .	Juohke čoahkkima maŋŋá sáddejuvvo Sámedikki ja Sámediggeráđi čoahkkinbeavdegirjji čálus Sámedikki áirasiidda ja várreáirasiidda .
Utskrift av møtelederskapets og Kontroll- og konstitusjonskomiteens møteprotokoll omdeles representantene i den grad det finnes nødvendig .	Čoahkkinjođihangotti ja Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti čoahkkinbeavdegirjji čálus juhkkojuvvo áirasiidda dađi mielde go lea dárbu .
Presidenten sørger videre for at underretning om vedtak og om melding fra offentlige myndigheter blir sendt rette vedkommende uten unødig opphold .	Presideanta fuolaha dasto ahte dieđut mearrádusaid birra ja almmolaš eiseválddiid dieđáhusat sáddejuvvojit rivttes sadjái vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit .
Sametinget kan fastsette nærmere regler for omfanget av underretning av vedtak .	Sámediggi sáhttá mearridit dárkilet njuolggadusaid das man viidát galgá dieđihit mearrádusaid birra .
§ 28 Oppbevaring av dokumenter	§ 28 Áššebáhpiriid rádjan
Presidenten sørger for at Sametingets og Sametingsrådets protokoller og dokumenter holdes forsvarlig oppbevart og ordnet .	Sámedikki presideanta geahččá bearrái ahte Sámedikki ja Sámediggeráđi beavdegirjjit ja čállosat leat dohkálaš rájus ja ortnegis .
Kapittel 6 Andre bestemmelser	Kapihtal 6 Eará mearrádusat
§ 29 Protokollære bestemmelser	§ 29 Formálalaš mearrádusat
Ved Sametingets representasjoner følges følgende orden : President , møtelederskapets leder , visepresident , møtelederskapets nestleder , Sametingsrådets medlemmer og møtelederskapets medlemmer .	Sámedikki ovddastemiin galgá čuovvut čuovvovaš vuoru : Presideanta , čoahkkinjođihangotti jođiheaddji , várrepresideanta , čoahkkinjođihangotti nubbinjođiheaddji , Sámediggeráđi lahtut ja čoahkkinjođihangotti lahtut .
§ 30 Administrasjon	§ 30 Hálddahus
Sametinget har egen administrasjon .	Sámedikkis lea sierra hálddahus .
Personalet tilsettes i følge gjeldende personalreglement godkjent av Sametinget .	Bargit biddjojit virgái gustovaš njuolggadusaid mielde maid Sámediggi lea dohkkehan .
§ 31 Endringer i forretningsordenen	§ 31 Čoahkkinortnega rievdadeapmi
Sametinget kan vedta endringer i forretningsordenen .	Sámediggi sáhttá mearridit rievdadusaid čoahkkinortnegis .
Saken ble avsluttet tirsdag 8. februar 2005 kl. 13.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 13.25 .
Sak 03/05	Ášši 03/05
Sametingsrådets redegjørelse for utvalgte politikkområder ( fremmet for Sametingets plenum 24.11.04 )	Sámediggeráđi čilgehus válljejuvvon politihkkasurggiin ( ovddiduvvon Sámedikki dieavasčoahkkimii 24.11.04 )
Saken påbegynt tirsdag 8. februar 2005 kl. 13.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 13.25 .
Arkiv SF- Arkivsaksnr. 2005000049	Arkiva SF- Arkiiváššenr. 2005000130
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus
1 24.11.2004 Sametingsrådets redegjørelse for utvalgte politkkområder	1 24.11.2004 Sámediggeráđi čilgehus válljejuvvon politihkkasurggiin .
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Dato Saksnr	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
Sametingets plenum 24.11.04 46/04	Sámedikki dievasčoahkkin 24.11.05 46/04
Sametingets plenum 08.02.05 03/05	Sámedikki dievasčoahkkin 09.02.05 03/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingrådets innstilling overfor Sametingets plenum	Sámediggeráđi evttohus Sámediggái Ášši digaštallojuvvo .
Sametingsrådets redegjørelse for utvalgte politikkområder ( fremmet for Sametingets plenum 24.11.04 )	Sámediggeráđi čilgehus válljejuvvon politihkkasurggiin ( ovddiduvvon Sámedikki dievasčoahkkimii 24.11.04 )
Norges historie vitner om at ” samenes problemer ” aldri vil bli løst av andre enn samene selv .	Norgga historjá čájeha ahte ” sápmelaččaid váttisvuođaid ” eai čoavdde earát og sápmelaččat ieža .
Staten har tidligere prøvd med assimilering , - samene skulle bli norske .	Stáhta lea ovdal geahččalan oktiisuddademiin , - sápmelaš galggai šaddat dážan .
Deretter integrering via skole , velferdstiltak og distriktspolitiske virkemidler .	Dasto ovttaiduhttimiin skuvlla , čálgodoaimmaid ja guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaomiid bokte .
Det har endt opp med at statsmyndighetene og kirken har bedt samene om unnskyldning .	Boađusin lea ahte stáhtaeiseválddit ja girku leat bivdán ándagassii sámiin .
Nå har man valgt en annen vei .	Dál sii leat válljen eará vuogi .
Det er vedtatt et nytt prinsipielt grunnlag i statens politikk overfor samene .	Ođđa prinsihpalaš vuođđu lea mearriduvvon stáhta politihkkii sámiid guovdu .
Her nevnes at :	Sáhttá namuhit ahte :
Samene er inkludert i landets konstitusjon via en egen grunnlovsparagraf ( 110 a )	Sámit leat beassan mielde riikka konstitušuvdnii sierra vuođđolágaparagráfa ( 110a ) bokte .
Samenes politiske rettigheter er styrket ved en egen samelov og opprettelse av et samevalgt sameting .	Sámiid politihkalaš vuoigatvuođat leat nannejuvvon sierra sámelágain ja sámiid válljen sámedikki ásahemiin .
Samenes språklige , kulturelle og utdanningsmessige rettigheter er styrket og er under utvikling .	Sámiid gielalaš , kultuvrralaš ja oahpu dáfus vuoigatvuođat leat nannejuvvon ja ovddiduvvomin .
Spørsmålet om samiske rettigheter til land , vann og naturressurser er dels i en lovgivningsfase og i en utredningsfase .	Gažaldat sámi vuoigatvuođaid birra eatnamiidda , čáziide ja luondduriggodagaide lea osohahkii láhkaaddinmuttus ja osohahkii čielggadanmuttus .
Regjeringen la i fjor fram et forslag til en finnmarkslov , og et eget samerettsutvalg utreder rettighetsforholdene fra Troms og sørover til Hedmark .	Mannan jagi ovddidii ráđđehus Finnmárkkuláhkaevttohusa , ja sierra sámi vuoigatvuođalávdegoddi čielggada vuoigatvuođadiliid Romssa fylkka rájes máttásguvlui Hedmárkui .
Storting og regjering har i årevis uttalt å ville gi Sametinget økt myndighet .	Stuorradiggi ja ráđđehus leat máŋga jagi cealkán ahte áiggošedje addit eanet válddi Sámediggái .
Vi er i en periode der samiske institusjoner , tilskuddsordninger og andre forvaltningsoppgaver overføres Sametinget .	Mii leat dakkár áigodagas goas sámi ásahusat , doarjjaortnegat ja eará hálddašandoaimmat sirdojuvvojit Sámediggái .
Sametinget har dreid en god del av sin oppmerksomhet fra sentrale myndigheter , med sikte på å :	Sámediggi lea sirdán ollu beroštumis guovddášeiseválddiin dasa ahte :
1 .	1 .
Sette forhold i det sivile samiske samfunn mer i fokus .	Eanet čalmmustahttit siviila sámi servodaga .
2 .	2 .
Utvikle forholdet til kommuner og fylkeskommuner	Ovddidit gaskavuođa gielddaide ja fylkkagielddaide .
3 .	3 .
Utvikle det samiske samarbeidet over landegrensene , og forsterke den samiske fellesstemmene internasjonalt .	Ovddidit sámi ovttasbarggu riikkarájáid rastá ja nannet sámiid oktasaš jiena riikkaidgaskasaččat .
Til å arbeide med dette har Sametingen i Finland , Norge og Sverige opprettet et fellesorgan Samisk parlamentarisk råd .	Dán bargui lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa beale sámedikkit ásahan oktasašorgána namalassii Sámi parlamentáralaš ráđi .
Av spesiell betydning i denne sammenheng er arbeidet med en egen nordisk samekonvensjon , opprettelsen av FN ’ s permanente forum for urfolkssaker og forhandlingene om en egen erklæring om urfolk i FN.	Erenoamáš deaŧalaš dán oktavuođas lea bargu sierra davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain , ON bistevaš eamiálbmotforuma ásaheapmi ja šiehtadallamat sierra eamiálbmotjulggaštusain eamiálbmogiid birra ONas .
Når det gjelder Sametingets forholdet til det sivile samiske samfunn , er det en rekke oppgaver og utfordringer som venter .	Go guoská Sámedikki gaskavuhtii siviila sámi servodahkii , de leat ollu barggut ja hástalusat vuordimin .
Det gjelder blant annet forholdet til enkeltpersoner , ulike grupper i befolkningen , organisasjoner , institusjoner , bygder og andre typer organiserte samfunn .	Dát guoská earret eará gaskavuhtii ovttaskasolbmuide , álbmoga iešguđet joavkkuide , organisašuvnnaide , ásahusaide , giliide ja earalágan organiserejuvvon servodagaide .
Sametingsrådet har løpende arbeidet med dette , men det er ennå langt igjen før vi har utviklet et tilfredsstillende system av møteplasser og arenaer til dette formål innenfor de ulike samfunnsområder .	Sámediggeráđđi lea oktilaččat bargan dáinna áššiin , muhto lea ain ollu vel ovdalgo leat ovddidan dohkálaš vuogádaga mas servodaga iešguđet surggiin leat deaivvadansajit ja arenat .
Dette er et arbeid som også må ses i et langsiktig perspektiv i forhold til de løpende endringer samiske samfunn står overfor .	Dát lea bargu maid ferte geahččat guhkit áiggi perspektiivvas daid rievdamiid ektui mat dáhpáhuvvet dálá sámi servodagas .
Det er viktig at Sametinget oppleves som relevant og viktig for folks hverdag og muligheter for livsutfoldelse .	Deaŧalaš lea ahte Sámediggi vásihuvvo áššáigullevažžan ja deaŧalažžan olbmuid árgabeaivvis ja doaibmanvejolašvuođain .
Språk	Giella
Det samiske språket er en av våre viktigste kulturbærere .	Sámegiella lea okta min deaŧaleamos kulturguoddiin .
Det er viktig for rådet å ivareta og styrke den samiske språkutviklingen i alle de samiske bosettingsområdene , men det er særskilt viktig å styrke lule- og sørsamisk både i skoleverket og i samfunnet for øvrig .	Ráđđái lea deaŧalaš fuolahit ja nannet sámi giellaovddideami buot sámi ássanguovlluin , muhto lea erenoamáš deaŧalaš nannet julev- ja oarjelsámegiela sihke skuvllain ja servodagas muđuige .
Sametingsrådet har tatt initiativ til utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk , og bedt regjeringen om å endre sameloven slik at flere kommuner kan innlemmes i forvaltningsområdet .	Sámediggeráđđi lea evttohan viiddidit sámegiela hálddašanguovllu ja bivdán ráđđehusa rievdadit Sámelága vai eanet gielddat sáhttet searvat hálddašanguvlui .
Hittil har Tysfjord og Snåsa kommune vedtatt at de ønsker å bli en del av forvaltningsområdet , og det er Sametingsrådet meget tilfreds med .	Sámediggeráđđi lea hui duhtavaš go guokte gieldda , Snåasa suohkan ja Divttasvuona suohkan , leat mearridan ahte sii háliidit searvat sámegiela hálddanšanguvlui .
Vi forventer at Regjeringen følger dette opp med en lovendring snarest .	Mii vuordit ahte Ráđđehus farggamusat čuovvola dán láhkarievademiin .
For sør- og lulesamisk vil en innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk være et meget stort løft for språkutviklingen i framtiden .	Oarjel- ja julevsámegiela ovdáneapmái livččii stuorra veahkkin beassat mielde sámegiela hálddašanguvlui .
Sametingsrådet er opptatt av at flere samiske språksentre kommer inn under Sametingets faste ordning med grunntilskudd til språksentre .	Sámediggeráđđi háliida ahte eanet sámi giellaguovddážat galget beassat mielde Sámedikki bistevaš doarjjaortnegii , mas lea vuođđodoarjja giellaguovddážiidda .
I inneværende valgperiode har Sametinget tatt inn tre språksentre .	Dán válgaáigodagas lea Sámediggi váldán mielde golbma giellaguovddáža vel .
Sametingsrådet har foreslått inkludert et nytt språksenter i Røros i rådets budsjettforslag 2005 .	Sámediggeráđđi lea ráđi 2005 bušeahttaevttohusas evttohan váldit mielde ođđa giellaguovddáža Rørosas .
Samiske språktiltak fra ulike myndigheters side og utvikling av arenaer der samisk brukes , er svært viktige .	Lea deaŧalaš ahte iešguđet eiseválddit álggahit sámi gielladoaibmabijuid ja ahte ovddiduvvojit dakkár deaivvadansajit , gos sámegiella geavahuvvo .
Men uansett tiltak ligger de samiske språkenes framtid til slutt i samefolkets egne hender .	Muhto beroškeahttá doaibmabijuin , de lea sámegielaid boahtteáigi aŋkke sámi álbmoga iežas duohken .
Derfor mener rådet at samene selv må ta et større ansvar for den praktiske bruken av samisk i livets ulike faser , og på de ulike samfunnsområder de deltar i.	Danne oaivvilda ráđđi ahte sámit fertejit ieža váldit eanet ovddasvástádusa sámegiela geavatlaš geavaheamis eallima iešguđet áigemuttuin , ja dain iešguđet servodatsurggiin , maidda sii oassálastet .
Sametingsrådet viser for øvrig til de utfordringer som framgår av rådets melding om samisk språk som ble behandlet av plenum i mai i år .	Sámediggeráđđi čujuha muđui daidda hástalusaide , mat bohtet ovdan ráđi dieđáhusas sámegiela birra maid dievasčoahkkin meannudii miessemánus dán jagi .
Opplæring – barn og unge	Oahpahus – mánát ja nuorat
Sametingsrådet har videre arbeidet for at samiske barns rettigheter styrkes i en ny barnehagelov .	Sámediggeráđđi lea viidáseappot bargan dan ala ahte sámemánáid vuoigatvuođat nannejuvvojit ođđa mánáidgárdelágas .
Samiske barn skal ha rett til et barnehagetilbud som er tilpasset deres samiske bakgrunn .	Sámemánáin galgá leat vuoigatvuohta dakkár mánáidgárdefálaldahkii , mii lea heivehuvvon sin sámi duogážii .
Det vil styrke barnas muligheter til å utvikle sin samiske identitet , kulturtilhørighet og språklige ferdigheter .	Dat nannešii mánáid vejolašvuođaid ovddidit sin iešdovddu , kulturgullevašvuođa ja gielalaš gálggaid .
Sametingsrådet mener også at samiske barn skal få en individuell rett til barnehagetilbud på samisk .	Sámediggeráđđi oaivvilda maiddái ahte sámemánát galget oažžut oktagaslaš vuoigatvuođa sámegielat mánáidgárdefálaldahkii .
Sametingsrådet er svært opptatt av å styrke den samiske skolen og å bygge opp et utdanningssystem som er grunnlagt på samenes egne premisser .	Sámediggeráđi mielas lea hui deaŧalaš nannet sámi skuvlla ja hukset oahppovuogádaga sámiid iežaset eavttuid ala .
I forbindelse med oppfølgingen av stortingsmelding nr. 30 ( 2003 – 2004 ) ” Kultur for læring – kunnskap , mangfold og likeverd om den 13-årige grunnopplæringen ” , er det igangsatt arbeid med fornying av læreplaner for grunnopplæringen .	St. d. dieđáhusa nr. 30 ( 2003 – 2004 ) ” Kultur for læring – kunnskap , mangfold og likeverd om den 13-årige grunnopplæringen ” ( oahppankultuvra – máhttu , máŋggabealatvuohta ja dásseárvu 13-jagi vuođđooahpahusas ) čuovvoleapmin lea álggahuvvon vuođđooahpahusa oahppoplánaid ođastanbargu .
Sametingsrådet har startet arbeidet med utarbeiding av nye samiske læreplaner .	Sámediggeráđđi lea ráhkadišgoahtán ođđa sámi oahppoplánaid .
Målet med dette arbeidet er at opplæring gitt etter samisk læreplanverk skal være likeverdig med opplæring etter det nasjonale læreplanverket med hensyn til innhold i de enkelte fag , fagenes kompetansebeskrivende mål , arbeidsmengde , tidsbruk og uttelling .	Mihttomearri dáinna bargguin lea ahte oahpahus sámi oahppoplánaid mielde galgá leat ovttaárvosaš oahpahusain našunála oahppoplánaid mielde iešguđet fágaid sisdoalu , fágaid gelbbolašvuođa válddahallanulbmiliid , bargohivvodaga , áigegeavaheami ja deattu dáfus .
Dette arbeidet skal foregå skoleåret 2004-2005 med forventet Sametingsbehandling våren 2005 .	Dát bargu galgá dahkkojuvvot skuvlajagis 2004-2005 ja vurdojuvvo meannuduvvot Sámedikkis 2005 giđa .
Sametingsrådet har foreslått for Regjeringen at opplæringsloven som skal revideres nå bør endres slik at samiske barn og ungdom uansett bosted får individuell rett til opplæring på samisk .	Sámediggeráđđi lea evttohan Ráđđehussii ahte oahpahusláhka mii galgá ođastuvvot , berre rievdaduvvot nu ahte sámi mánát ja nuorat beroškeahttá ássanbáikkis , ožžot oktagaslaš vuoigatvuođa sámegielat oahpahussii .
Loven må også sikre voksne samer , som tidligere ikke har fått opplæring i samisk språk og samfunnsliv , individuell rett til opplæring .	Láhka ferte maid sihkkarastit ahte sápmelaš rávisolbmot , geat ovdal eai leat ožžon oahpu sámegielas ja sámi servodateallimis , ožžot oktagaslaš oahppanvuoigatvuođa .
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Sametingsrådet har hatt fokus på helse- og sosialpolitiske saker .	Sámediggeráđđi lea bargan áŋgirit dervvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš áššiiguin .
Samer må sikres et likeverdig helsetilbud på alle nivå .	Sámiide ferte sihkkarastojuvvot dásseárvosaš dearvvašvuođafálaldat buot dásiin .
Dette innebærer at samisk språk og kultur må være sentrale element i tjenesteutøvelsen .	Dát mielddisbuktá ahte sámegiella ja sámi kultuvra galgá leat guovddážis bálvalusas .
Sametingsrådet avholder jevnlige møter med helseministeren om aktuelle saker .	Sámediggeráđđi doallá oktilis čoahkkimiid dearvvašvuođaministariin áigeguovdilis áššiid birra .
Dette har blant annet omfattet :	Earret eará leat leamaš dát áššit :
opprettholdelse av Seidajok behandlingssenter	Sieiddájoga Mánáidpsykiátralaš Divššohaga bisuheapmi ,
statens ansvar for sykehusene ,	stáhta ovddasvástádus buohcceviesuin ,
legedekningen i primærhelsetjenesten i de samiske kommunene ,	sámi guovlluid vuođđodearvvašvuođabálvalusa doavtterdilli ,
rusreformen ,	gárrenmirkkoođastus
Samiske pasienter er bosatt i forskjellige regionale helseforetaks virkeområder .	Sámi divššohasat ásset iešguđet regionála dearvvašvuođadoaimmaid doaibmaguovlluin .
Sametingsrådet er opptatt av at de regionale helseforetakene skal få et helhetlig bilde av samiske pasienters behov .	Sámediggeráđđi háliida ahte regionála dearvvašvuođadoaimmat galget oažžut ollislaš gova sámi divššohasaid dárbbuin .
Rådet har derfor fått aksept hos helseministeren for at det opprettes et samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene .	Danne lea Ráđđi ožžon dearvvašvuođaministara dohkkehit ahte ásahuvvo ovttasbargoorgána Sámedikki ja regionála dearvvašvuođadoaimmaid gaskkas .
Dette vil skje etter Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2005 .	Dát dáhppáhuvvá maŋŋágo Stuorradiggi lea meannudan jagi 2005 bušeahttaevttohusa .
opprusting av psykisk helsevern for samene ,	psykalaš dearvvašvuođasuodjalusa huksen sápmelaččaid várás ,
samiske pasienters behov for helhetlig rehabiliteringstilbud ,	sámi divššohasaid dárbu ollislaš veajuiduhttinfálaldahkii ,
helsetiltak i samarbeidsavtalen mellom Norge og Finland – Grenseløst i nord , og	dearvvašvuođadoaimmat ovttasbargošiehtadusas Norgga ja Suoma gaskkas – Rájáid haga davvin , ja
oppfølging av Regjeringens handlingsplan mangfold og likeverd .	Ráđđehus doaibmaplána máŋggabealatvuođa ja ovttadássásašvuođa čuovvoleapmi .
Rådet har spesielt arbeidet aktivt med å bedre legesituasjonen i primærhelsetjenesten i de samiske kommunene samt stimuleringstiltak for å rekruttere leger .	Ráđđi lea erenoamáš árjjalaččat geahččalan buoridit sámi gielddaid vuođđodearvvašvuođa doavtterdili ja movttiidahttit doaktáriid váldit barggu sámi gielddain .
Sametingsrådet oppfatter at ministeren og helsedirektoratet tar saken alvorlig da de har satt i verk en del tiltak og vil vurdere ytterlig nye tiltak dersom nødvendig .	Sámediggeráđi áddejumi mielde váldet ministtar ja dearvvašvuođadirektoráhta ášši duođas go leat álggahan muhtun doaibmabijuid ja áigot árvvoštallat vel eanet ođđa doaibmabijuid álggahit jus lea dárbu .
Det er fortsatt en rekke utfordringer i samisk helse- og sosialpolitikk .	Áin leat ollu hástalusat sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkas .
Vi må få bedre gjennomslag for samiske pasienters behov for et tilrettelagt helsetilbud .	Mii fertet oažžut buorebut dohkkehuvvot sámi divššohasaid dárbbuid láhččojuvvon dearvvašvuođafálaldahkii .
Sametinget har finansiert en rekke prosjekter til å avklare samers behov for særskilte helse- og sosialtiltak i de ulike samiske områdene .	Sámediggi lea ruhtadan máŋga prošeavtta mat čielggadit sápmelaččaid dárbbu sierra dearvvašvuođa- ja sosiáladoaibmabijuide iešguđet sámi guovlluin .
Det gjelder å makte å gripe fatt i de variasjoner områdene representerer .	Dás lea sáhka áddemis ahte leat erohusat guovlluid gaskkas .
Det omfatter også tilbud for våre eldre , som ønsker å bo i sitt nærmiljø så lenge som mulig .	Dása gullet maiddái fálaldagat min boarrásiidda , geat háliidit ássat iežaset lagasbirrasis nu guhká go vejolaš .
Sametingsrådet vil legge fram en redegjørelse om samiske helse- og sosialpolitikk overfor Sametingets plenum i mai 2005 .	Sámediggeráđđi áigu bidjat ovdan čielggadeami sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka birra Sámedikki dievasčoahkkimii miessemánus 2005 .
Kultur	Kultuvra
Sametingsrådet har fremmet en melding om samiske museer , der museenes rolle som møteplass og samfunnsbyggende funksjon framheves .	Sámediggeráđđi lea ovddidan dieđáhusa sámi museaid birra , mas museaid rolla deaivvadansadjin ja servodathuksejeaddji doaibma deattuhuvvo .
Sametingsrådet viser til de tiltak og utfordringer som omtales i meldingen , som behandles på dette plenumsmøtet I denne sammenheng finner rådet det positivt at Regjeringen har foreslått midler til bygging av Østsamisk museumsbygg i forslaget til statsbudsjettet 2005 .	Sámediggeráđđi čujuha dan dieđáhusa doaibmabijuide ja hástalusaide , mii meannuduvvo dán dievasčoahkkimis . Dan oktavuođas lea ráđi mielas positiiva go ráđđehus lea evttohan juolludit ruđaid Nuortasámi museavistti huksemii 2005 stáhtabušeahttaárvalusas .
Sametingsrådet har arbeidet aktivt for å legge til rette for kunst og kulturpolitikken overfor samiske kunstnere .	Sámediggeráđđi lea bargan árjjalaččat láhčit dilálašvuođaid dáidagii ja kulturpolitihkkii sámi dáiddáriid ektui .
Sametingsrådet la frem en kulturpolitisk redegjørelse overfor Sametingets plenum i mai i år .	Sámediggeráđđi lea ovddidan kulturpolitihkalaš čielggadeami dievasčoahkkimii miessemánus dán jagi .
Der var rådet opptatt av at :	Das lea ráđđi deattuhan ahte
samiske kunstnere får tilfredsstillende rammevilkår i sitt arbeid , og at	sámi dáiddárat galget oažžut dohkálaš rámmaeavttuid barggusteaset , ja ahte
Sametinget får en god samhandling med kunstnerne og deres organisasjoner i utformingen av kunst- og kulturpolitikken .	Sámedikkis galgá leat buorre ovttasdoaibman dáiddáriiguin ja sin organisašuvnnaiguin hábmedettiin dáidda- ja kulturpolitihka .
Dette sluttet Sametinget seg til .	Dása guorrasii Sámediggi .
På bakgrunn av dette framforhandlet Sametingsrådet den samarbeidsavtalen mellom Sametinget og samiske kunstnere som plenum godkjente i september i år .	Dán vuođul šiehtadalai Sámediggeráđđi ovttasbargošiehtadusa Sámedikki ja sámi dáiddáriid gaskkas , maid dievasčoahkkin dohkkehii čakčamánus dán jagi .
Sametingsrådet har sterkt beklaget ovenfor Stortinget at Regjeringen ikke tar sitt ansvar for utvikling av samisk kunst og kultur .	Sámediggeráđđi lea garrasit šállošan Stuorradiggái go Ráđđehus ii leat váldán ovddasvástádusa sámi dáidda ja kultuvrra ovddideamis .
Stortingsmelding nr. 48 ( 2002-2003 ) Kulturpolitikk fram mot 2014 hadde ikke noen perspektiver om utviklingen av samisk kunst og kultur i neste 10-års periode .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 48 ( 2002-2003 ) Kulturpolitihkka 2014 rádjai , eai lean oainnut sámi kultuvrra ovdáneami hárrái lagamus 10 jagis .
Sametingsrådet vurderer derfor å legge frem en egen melding om temaet i første halvår 2005 .	Danne árvvoštallá Sámediggeráđđi ovddidit sierra dieđáhusa dán fáttá birra vuosttas jahkebealis 2005 .
Siktemålet er å få frem en overordnet og prinsipiell drøftelse av de kulturpolitiske utfordringer for samisk kunst og kultur .	Mihttomearri lea oččodit bajitdási ja prinsihpalaš ságaškuššama daid hástalusaid birra mat sámi dáidagis ja kultuvrras leat .
I denne sammenheng er det en rekke spørsmål som melder seg .	Dan oktavuođas čuožžilit máŋga gažaldaga .
Det kan blant annet være :	Dat sáhttet earret eará leat :
Hva er egentlig samisk kultur ?	Mii duođaid lea sámi kultuvra ?
Er samiske kulturytringer egentlig så forskjellige fra øvrig vestlig kultur ?	Leat go sámi kultuvraovdanbuktimat gal nu earáláganat muđui oarjemáilmmi kultuvrra ektui ?
Er det samisk kunst når en same rosemaler , eller når en norsk maler en lávvu og noen rein ?	Lea go sápmelačča hearvanjuohtan norgalaš álbmotdáidaga vuogi mielde sámi dáidda , dahje go dáža njuohtá lávu ja moadde bohcco ?
Når kan man kalle det for samisk kunst ?	Lea go dalle go ulbmiljoavku , fáddá dahje dáiddár lea sápmelaš , dahje leat go eará eavttut ?
Er idrett kultur ?	Lea go valáštallan kultuvra ?
Kan i så fall fotball sies å være samisk kultur ?	Sáhttá go de dadjat ahte spábbačiekčan lea sámi kultuvra ?
Er det noe vits i å produsere f.eks. samisk kunst og litteratur , hvis det allikevel bare støver ned på et lager ?	Lea go veara ráhkadit omd. sámi dáidaga ja girjjálašvuođa jus dat liikká dušše ráddjojuvvo vuorkái ?
Hvordan få samisk kunst og kulkturprodukter ut til brukerne ?	Mo oažžut sámi dáidaga ja kulturbuktagiid geavaheaddji ovdii ?
Vil samisk kultur sakte men sikkert dø ut , fordi ungdommen heller hører på Britney Spears enn på Áillohaš , heller kler seg i dongeribukser enn i kofte osv ?	Jápmá go sámi kultuvra veahážiid mielde go nuorat ovdal guldalit Britney Spears go Áillohačča , ovdal gárvodit doŋgeribuvssaiguin go gávttiin jna. ?
Hvem har ansvaret for å lære kommende generasjoner om samisk kultur og levesett ?	Geas lea ovddasvástádus oahpahit boahtte buolvvaide sámi kultuvrra ja eallinvuogi birra ?
Hvem har ansvar for at samiske kulturprodukter faktisk blir brukt ?	Geas lea ovddasvástádus das ahte sámi kulturbuktagat duođaid geavahuvvojit ?
Politikerne , kunstnerne , kulturarbeiderne , det samiske folket , eller andre ?	Politihkkáriin , dáiddáriin , kulturbargiin , sámi álbmogis , vai earáin ?
Er det i det hele tatt interessant å debattere samisk kunst og kultur ?	Lea go oppanassiige miellagiddevaš divaštallat sámi dáidaga ja kultuvrra ?
Vil dette ha noen innvirkning på dagliglivet til folk ?	Leat go das váikkuhusat olbmuid beaivválaš eallimii ?
Ønsker vi en situasjon der mesteparten av samisk kulturarbeid finansieres av det offentlige ?	Háliidit go mii dakkár dili mas almmolašvuohta ruhtada eanaš oasi sámi kulturbarggus ?
Hva er viktigst å prioritere når det gjelder kultur ?	Mii lea deaŧaleamos vuoruhit kultuvrra oktavuođas ?
Bør man heller bruke pengene på å gi ut bøker med samisk innhold på norsk , i stedet for på samisk , når det er så mange som ikke behersker samisk ?	Berrešii go baicce geavahit ruđaid almmuhit dárogiel girjjiid main lea sámi sisdoallu , dan sajis go sámegillii , go ollugat eai hálddaš sámegiela ?
Bør man satse på tradisjonell joik eller på moderne samisk musikk ?	Berrešii go geavahit návccaid árbevirolaš juoigamii vai ođđamállet sámi musihkkii ?
Samisk filmproduksjon og teater er veldig kostnadskrevende .	Sámi filbmabuvttadeapmi ja teáhter lea hui divrras .
Hvordan skal vi i framtiden prioritere mellom dette og andre samiske kulturtiltak ?	Mo galgat mii boahtteáiggis vuoruhit dán ja eará sámi kulturdoaimmaid gaskkas ?
Vil vi ha mange amatørkunstnere eller et par profesjonelle kunstnere ?	Háliidat go mii máŋga ásttuáiggástalli dáiddára vai moadde fidnodáiddára ?
Hva skal til for å skape arbeidsplasser av samisk kultur ?	Maid váldá háhkat bargosajiid sámi kultuvrras ?
Og hvordan rekruttere unge til samisk kunst- og kulturarbeid ?	Ja mo háhkat nuoraid dáidda- ja kulturbargui ?
Er det samiske folket villig til selv å betale for samisk kultur ?	Lea go sámi álbmogis dáhttu ieža máksit sámi kultuvrra ovddas ?
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Sametingsrådet har i sitt arbeid lagt stor vekt på å styrke samiske rettigheter .	Sámediggeráđđi lea barggustis bidjan ollu návccaid sámi vuoigatvuođaid nannemii .
Dette gjelder både rett til selvbestemmelse og rettigheter til naturressurser i samiske områder .	Dát guoská sihke iešmearridanvuoigatvuhtii ja vuoigatvuođaide sámi guovlluid luondduriggodagaide .
Regjeringen la fram sitt forslag til Finnmarkslov i april 2003 , jf. Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) .	Ráđđehus ovddidii Finnmárkkuláhkaevttohusa cuoŋománus 2003 , gč. Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) .
I denne sammenheng er det viktig å merke seg at FN komiteen for økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter ( CCESCR ) i mai i år ( 2004 ) har stilt Norge spørsmål om prosessen angående samenes landrettigheter her i landet .	Dan oktavuođas lea deaŧalaš mearkkašit ahte ON ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođalávdegoddi ( CCESCR ) miessemánus dán jagi ( 2004 ) lea jearran Norggas proseassa birra sámiid eanavuoigatvuođaid hárrái min riikkas .
Tilsvarende spørsmål er blitt stilt i 1999 av FNs Menneskerettighetskomite i forbindelse med Norges periodiske rapport til komiteen , da i direkte tilknytning til artikkel 1 ( 2 ) i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ( SP ) , som omhandler folkenes selvbestemmelsesrett over egne naturressurser .	Seamma gažaldaga lea ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi ovddidan 1999 Norgga birrajohtolas raportta oktavuođas lávdegoddái , ja dalle njuolgga oktavuođas 1. artihkkalii ( 2 ) siiviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ( SP ) birra , mat gieđahallet álbmogiid iešmearridanvuoigatvuođaid iežaset luondduriggodagaide .
Forvaltningen av grunn og naturressurser er ett av de områdene hvor det er naturlig og rimelig at man utvikler modeller for økt samisk selvbestemmelse .	Eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddašeapmi lea okta dain surggiin , masa lea lunddolaš ráhkadit modeallaid mo ovddidit sámi iešmearrideami .
Det siste året har Sametingsrådet brukt mye tid og krefter på regjeringens forslag til Finnmarkslov .	Maŋimus jagi lea Sámediggeráđđi geavahan ollu áiggi ja návccaid ráđđehusa Finnmárkkuláhkaevttohussii .
Dette har skjedd i nært samarbeid med opposisjonen .	Dat lea dáhpáhuvvan lagas ovttasbarggus opposišuvnnain .
Sametingsrådet ser denne saken som en av de største sakene i Sametingets historie .	Sámediggeráđi mielas lea dát ášši okta dain stuorámus áššiin Sámedikki historjjás .
Sametinget har besøkt nesten alle kommunene i Finnmark og avholdt folkemøter med informasjon om lovforslaget .	Sámediggi lea galledan buot Finnmárkku gielddaid ja doallan álbmotčoahkkimiid ja juohkán dieđuid láhkaevttohusa birra .
Videre har Sametingsrådet engasjert uavhengige eksperter til å vurdere lovforslagets ulike sider .	Viidáseappot lea Sámediggeráđđi bálkáhan sorjjasmeahttun áššedovdiid árvvoštallat láhkaevttohusa iešguđet beliid .
Vi er fornøyd med at Stortinget påla Justisdepartementet å innhente en uavhengig vurdering om lovforslaget var i tråd med folkeretten .	Mii leat duhtavaččat go Stuorradiggi gohčui Justisdepartemeantta viežžat sorjjasmeahttun árvvoštallama das ahte guorrasa go láhkaevttohus álbmotriektái .
Professorene Ulfstein og Graver har i sin uavhengige rapport fastslått at lovforslaget strider mot folkeretten .	Professorat Ulfstein ja Graver leaba sorjjasmeahttun raporttasteaskka nannen ahte láhkaevttohus rihkku álbmotrievtti .
Det samme har ILOs ekspertkomité gjort i sin uttalelse publisert i 2004 .	Seamma lea ILO áššedovdilávdegoddi dahkan cealkámušastis , mii almmuhuvvui 2004 .
Det er altså en bred nasjonal og internasjonal folkerettslig ekspertise som står samlet bak Sametingets oppfatning .	Nappo lea viiddes riikkalaš ja riikkaidgaskasaš álbmotrievttálaš áššedovdijoavku dán Sámedikki oainnu duogábealde .
Våren og sommeren 2004 er det blitt avholdt to konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Stortingets justiskomité .	2004 giđa ja geasi dollojuvvojedje guokte ráđđádallančoahkkima Sámedikki ja Stuorradikki justislávdegotti gaskkas .
Møtene har foregått i en positiv ånd selv om partene stadig står et godt stykke fra hverandre .	Čoahkkimiin lea leamaš positiiva vuoigŋa vaikke vel bealit ain leat guhkkálagaid .
Vårt ufravikelige hovedsyn er at loven må ligge innefor udiskutable folkerettslige rammer .	Min eavttohis váldooaidnu lea ahte láhka galgá leat čielga álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
Sametinget kan ikke forhandle bort rettigheter som tilkommer det samiske folk .	Sámediggi ii sáhte šiehtadit eret sámi álbmoga vuoigatvuođaid .
Finnmarksloven krever at vi både snakker om rettigheter og ikke minst om rettsstaten Norge .	Finnmárkkuláhka gáibida ahte mii hállat sihke vuoigatvuođaid birra ja erenoamážit riektestáhta Norgga birra .
Det må gjøres i et historisk , nåtidig og framtidig perspektiv .	Dan ferte dahkat historjjálaš , dálááiggi ja boahtteáiggi perspektiivvas .
Derfor behandles ikke forslaget til finnmarkslov som hvilken som helst enkeltsak i Stortinget .	Danne ii meannuduvvo Finnmárkkuláhka dego vaikke makkár eaŋkiláššiid Stuorradikkis . Go guoská ;
rettigheter , så har man få tradisjoner i Finnmark i å hevde rettigheter .	vuoigatvuođaide , de leat unnán árbevierut Finnmárkkus čuoččuhit vuoigatvuođaid .
Det meste har skjedd via politiske flertallsreguleringer .	Eanaš lea dáhpáhuvvan politihkalaš eanetlohkoheivehemiiguin .
Staten har opptrådt i kapasitet av å være grunneier , suverenitetsutøver og som offentlig myndighetsutøver i ulike sektorer samtidig .	Stáhta lea doaibman eanaeaiggádin , sorjjasmeahttun doaimmaheaddjin ja iešguđet sektoriid almmolaš eiseváldedoaimmaheaddjin oktanaga .
Folk flest makter ikke skille mellom disse .	Eatnašat eai nagot earuhit dáid .
Det synes å være en utbredt oppfatning at statlig eiendomsrett til grunnen nærmest er en absolutt betingelse for landets suverenitet over Finnmark .	Orru leamen dábálaš áddejupmi ahte stáhta eanaeaiggáduššanvuoigatvuohta lea vealttakeahtes eaktun riikka ráđđemii Finnmárkku badjel .
Det er historiske forklaringer på hvorfor det er slik , men slik trenger det ikke å være for all framtid .	Dasa leat historjjálaš čilgehusat manne nu lea , muhto nu ii dárbbaš leat agibeaivái .
Slik er det jo ikke i landet forøvrig .	Ii han nu leat riikkas muđui .
rettsstatshensyn , er det viktig at det prinsipielle grunnlaget for statens samepolitikk får sterke lovforankring i landet .	riektestáhta vuhtiiváldimii , de lea deaŧalaš ahte stáhta sámepolitihka prinsihpalaš vuođđu lea nannosit čadnojuvvon riikka lágaide .
Nedarvete rettigheter skal ikke kunne fratas noen ved mer eller mindre tilfeldige flertallsvedtak .	Ii galgga sáhttit geasge rivvet árbejuvvon vuoigatvuođaid sahtedohko eanetlohkomearrádusaiguin .
Derfor er det positivt at Regjeringen og flere av partiene på Stortinget nå varsler at de vil komme med ” supplerende tiltak ” for identifisering av eksisterende rettigheter .	Danne leage buorre go Ráđđehus ja máŋga bellodaga Stuorradikkis dál dieđihit ahte sii áigot lassi doaibmabijuiguin dovdáhit dálá vuoigatvuođaid .
Det er på denne bakgrunn at Sametinget blant annet har lagt til grunn at :	Danne lea Sámediggi earret eará bidjan eaktun ahte :
Loven må stå på udiskutabel , folkerettslig grunn , og særskilt sikre samiske rettigheter samtidig som den øvrige befolkningens interesser ivaretas .	Láhka galgá eahpitkeahttá vuođđuduvvot álbmotriektái , ja erenoamážit sihkkarastit sámi vuoigatvuođaid seammás go dat fuolaha eará álbmogiid beroštumiid
Loven må være en samlende lov skapt gjennom dialog mellom Sametinget og norske myndigheter .	Láhka ferte leat čohkkejeaddji láhka , mii lea vuolgán ságastallamis Sámedikki ja Norgga eiseválddiid gaskkas .
Det er fortsatt tid .	Mis lea ain áigi .
Sametingsrådet har derfor bedt Stortingets justiskomite om konkrete tilbakemeldinger på de innspill vi hittil har kommet med i prosessen .	Danne lea Sámediggeráđđi bivdán Stuorradikki justislávdegotti buktit konkrehta ruovttoluottadieđuid min evttohusaide proseassas .
I tillegg har vi bedt statsministeren om å engasjere seg direkte og aktivt for at saken skal finne en tilfredsstillende løsning .	Mii leat maiddái bivdán stáhtaministara oassálastit njuolgga ja áŋgiruššat gávdnat dohkálaš čovdosa .
Tilsvarende gjelder en rekke parlamentariske ledere på Stortinget .	Seammá guoská máŋgga parlamentáralaš jođiheaddjái Stuorradikkis .
Norges håndtering av sine folkerettslige forpliktelser vil få betydning for hvordan andre stater behandler sitt urfolk .	Norgga iežas álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid gieđahallamis lea mearkkašupmi dasa mo eará stáhtat gieđahallet iežaset eamiálbmoga .
Sametingsrådets intensjoner i spørsmål om samiske rettigheter , enten det gjelder ” retten til land og vann ” , mineraler eller marine ressurser , er at Sametingets innflytelse i disse sakene skal være med på å styrke de samiske samfunnene , gi økt sysselsetning og en positiv utvikling av samiske bosettingsområder .	Sámediggeráđi mihttomearri sámi vuoigatvuođagažaldagain , guoskkaš dal ” eana- ja čáhcevuoigatvuođaide ” , minerálaide vai mariidnaresurssaide , lea ahte Sámediggi dáin áššiin galgá váikkuhit ahte sámeservodagat nannejuvvojit , ahte barggolašvuohta lassána ja ahte sámi ássanguovllut ovdánit positiivvalaččat .
Etter rådets oppfatning er Sametingets innflytelse over naturressursene helt avgjørende for å snu den negative samfunnsutviklingen som de samiske samfunnene er inne i. .	Ráđi áddejumi mielde lea Sámedikki váikkuhanfápmu luondduriggodagaid oktavuođas áibbas mearrideaddjin dasa ahte jorgalahttit dan heajos servodatovdáneami , mii dáhpáhuvvá sámi servodagain .
Det gjelder å skape sikkerhet for alle parter i den framtidige samfunnsutviklingen .	Lea deaŧalaš oččodit oadjebasvuođa buohkaide boahttevaš servodatovdáneamis .
Det omfatter også de som skal investere i næringslivet .	Dát guoská maiddái ealáhuseallima investerejeaddjiide .
Næringer	Ealáhusat
Sametingsrådet er svært opptatt av å utvikle og styrke både tradisjonelle og nye næringer i de samiske samfunnene .	Sámediggeráđđi berošta hui ollu das ahte ovddidit ja nannet sihke árbevirolaš ja ođđa ealáhusaid sámi servodagain .
Det er en utfordring å bevare den tradisjonelle samiske levemåten i møtet med det moderne samfunnet .	Lea hástalus fuolahit árbevirolaš sámi eallinvuogi seammás go sápmelaččat ellet ođđaáiggi servodagas .
Sametingsrådet er tilfreds med at Tilskuddsstyret prioriterer småskalavirksomhet og at Sametinget fører en ” motkonjunktur ” politikk i forhold til andre finansieringsaktører .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go Doarjjastivra vuoruha smávva ealáhusdoaimmaid ja go Sámedikkis lea “ vuostekonjunktuvra ” - politihkka eará ruhtadeaddjiid ektui .
Sametingsrådet legger fram for dette plenum en sak om utvidelse av forvaltningsområdet for Samisk utviklingsfond .	Sámediggeráđđi ovddida dán dievasčoahkkimii Sámi ovddidanfoandda hálddašanguovllu viiddideami áššin .
Vi er svært fornøyd med tilbakemeldingene fra kommunene i fondets virkeområde som forteller at tilskuddsordningen er svært viktig for å opprettholde småskala næringsvirksomhet og bosetting , spesielt i utkantområdene , som ellers trues av fraflytting og sentralisering .	Mii leat hui duhtavaččat daiguin ruovttoluottadieđuiguin maid mii leat ožžon foandda doaibmaguovllu gielddain . Dát muitala ahte doarjjaortnet lea hui deaŧalaš go galgá bisuhit smávva ealáhusdoaimmaid ja ássama , erenoamážit boaittobeale guovlluin , mat muđui vásihit eretfárrema ja guovddáštahttima .
Å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur er viktig .	Sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu sihkkarastin lea deaŧalaš .
Derfor må vi spørre oss selv : Vil det fortsatt være slik for fremtidige generasjoner at det er tradisjonell produksjon innenfor jordbruk , fiske , reindrift , duodji , utmark og kombinasjoner av disse som alene danner grunnlaget for samisk identitet og kulturvirksomhet i de samiske områdene ?	Danne fertet jearrat alddámet : Vel go boahtteáiggi buolvvain lea dakkár árbevirolaš buvttadeapmi eanadoalus , guolástusas , boazodoalus , duojis , meahcceealáhusain ja lotnolasealáhusain , mii okto láhčá vuođu sámi identitehtii ja kulturdoaimmaide sámi guovlluin ?
Eller har omstruktureringen mot et mer moderne differensiert yrkesliv medført at det i fremtiden vil være småindustri , bygg- og anleggsvirksomhet , varehandel og privat tjenesteyting som danner det materielle grunnlaget for samisk kulturliv ?	Dahje dagaha go dakkár ođđasis struktureren , mas lea ođđaáigásaš máŋggabealat fidnoeallin , dan ahte boahtteáiggis lea smávvaindustriija , huksen- ja ráhkadusdoaimmat , gálvogávppašeapmi ja priváhta bálvalusat mat láhčet ávnnaslaš vuođu sámi kultureallimii ?
Kanskje er også dette for gammeldags .	Daidá datge leat boaresáigásaš .
Vil det heller være slik at innbyggerne i de fremtidige samiske samfunn vil være å finne i arbeid innen økonomistyring , markedsføring og produktutvikling av moderne kunnskapsprodukter ?	Šaddá go baicce nu ahte boahtteáiggi sámi servodagaid ássit barget ekonomiijastivrejumiin , vuovdalemiin ja ođđaáiggi diehtobuktagiid buvttaovddidemiin .
Sametingsrådet har lagt fram for Sametinget en fiskerimelding som ble utarbeidet i samarbeid med Sametingets fiskeriutvalg .	Sámediggeráđđi lea ovddidan Sámediggái guolástusdieđáhusa mii ráhkaduvvui ovttas Sámedikki guolástuslávdegottiin .
Den ble behandlet av Sametingets plenum i september i år .	Sámediggi meannudii dan čakčamánu dievasčoahkkimis dán jagi .
Sametingsrådet har og vil fortsatt kjempe for å få tilbakeført tapte fiskerettigheter til samiske områder , og bidra til opprettelse av lokale og regionale forvaltningsordninger som bygger på nærhets- og avhengighetsprinsippet .	Sámediggeráđđi lea rahčan ja áigu ain rahčat dan ala ahte máhcahit manahuvvon guolástusvuoigatvuođaid sámi guovlluide , ja váikkuhit ahte dakkár báikkálaš ja regionála hálddašanortnegat ásahuvvojit , mat vuođđuduvvojit lagašvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihpa ala .
Tilbakeføringen må skje i et urfolksrettlig og sedvanerettslig perspektiv .	Máhcaheapmi ferte dahkkojuvvot eamiálbmotrievttálaš ja vieruiduvvanrievttálaš perspektiivva .
Fiskeriallmenningen må fortsatt være åpen , slik at fiskere i samiske kyst- og fjordområdene får drive sitt sedvanemessige fiske .	Guolástusalmennet ferte ain leat rabas vai sámi riddo- ja vuotnaguovlluid guolásteaddjit besset doaimmahit vieruiduvvan bivdduset .
Et framtidig forvaltningssystem hvor Sametinget er medaktør , må bygge på prinsippet om allmenningsretten og dette utelukker et system som baserer seg på prinsippet om kjøp og salg av fiskekvoter .	Boahttevaš hálddašanvuogádat , mas Sámediggi oassálastá , ferte huksejuvvot almennetrievttálaš prinsihpa ala ja dat eastada dakkár vuogádaga , mii vuođđuduvvo guolleeriid oastin- ja vuovdinprinsihppii .
Vi kan ikke gi vår tilslutning til et system som selger urfolksrettigheter .	Mii eat sáhte doarjut dakkár vuogádaga mii vuovdá eamiálbmotvuoigatvuođaid .
Systemet må bygge på klare målsettinger om at kyst- og fjordflåten tilgodeses , og en målsetting om at kvoter overføres fra trålerflåten til den mindre flåten .	Vuogádat ferte huksejuvvot dan čielga ulbmilii ahte riddo- ja vuotnafatnasat oidojuvvojit , ja dan ulbmilii ahte earit sirdojuvvojit feastonuohttefatnasiin smávit fatnasiidda .
Sametingsrådet har også arbeidet for at de som har vært mest plaget av sel og kongekrabbe skal få høste av ressursene .	Sámediggeráđđi lea maid bargan dan ala ahte sii , geat giksašuvvet eanemusat njurjuiguin ja gonagasreappáiguin , galget beassat ávkkástallat resurssaiguin .
Regionale spørsmål	Regionála gažaldagat
Sametingsrådet viser til at det er undertegnet en samarbeidsavtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner .	Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte ovttasbargošiehtadusat leat vuolláičállojuvvon Romssa fylkkasuohkaniin ja Finnmárkku fylkkagielddain .
Det arbeides videre med å inngå avtaler med de andre fylkeskommunene Nordland ,	Leat maid oččodeamen šiehtadusaid Nordlándda , Lulli- ja Davvi-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkasuohkaniiguin .
Sametingsrådets målsetting i arbeidet med avtalene er først og fremst å bygge allianser på utvalgte politikkområder og samle styrke i forhold til fremtidige utfordringer sett i regionalt , nasjonalt og internasjonalt perspektiv .	Sámediggeráđi mihttomearri šiehtadusaiguin lea vuosttažettiin hukset ovttasbargooktavuođaid dihto válljejuvvon politihkkasurggiin ja čohkket fámuid boahttevaš hástalusaid ektui regionála , našunála ja riikkaidgaskasaš perspektiivvas .
Norge , og spesielt Nord-Norge , er under sterk omlegging .	Norga , ja erenoamážit Davvi-Norga , lea sakka rievdaduvvomin .
Derfor har Samtingsrådet engasjert seg sterkt i regionalpolitikken og prøvd å bidra til en folkelig debatt om fremtidens løsninger .	Danne lea Sámediggeráđđi áŋgiruššan garrasit regionálapolitihkain ja geahččalan oččodit álbmotlaš digaštallama mo áššiid čoavdit boahtteáiggis .
Distriktskommisjonen har nylig fremlagt sitt arbeid som også bredt omhandler fremtidens regionalpolitikk .	Guovlokommišuvdna lea gieskat geigen barggus mii maiddái viidát gieđahallá boahtteáiggi regiovdnapolitihka .
Sametingsrådet har avgitt et bredt innspill til kommisjonens arbeid hvor vi særlig har pekt på Sametingets rolle og myndighet i den fremtidige regionalpolitikken .	Sámediggeráđđi lea buktán viiddes evttohusa kommišuvnna bargui , mas mii erenoamážit čujuhit Sámedikki rollii ja váldái boahtteáiggi regiovdnapolitihkas .
Dette har i temmelig stor grad blitt fulgt opp i Distriktskommisjonens forslag .	Dát lea viehka muddui čuovvoluvvon Guovlokommišuvnna evttohusas .
En utvidelse av samenes politiske rettigheter må også sees i et regionalt og lokalt perspektiv .	Sámiid politihkalaš vuoigatvuođaid viiddideami ferte maid geahččat regionála ja báikkálaš perspektiivvas .
Fremtidige løsninger må bygge på en litt annen tilnærming enn tidligere .	Boahttevaš čovdosiin ferte leat veaháš earalágan lahkoneapmi go ovdal .
Det prinsipielle grunnlaget for landets samepolitikk har hittil bygd på forholdet mellom stat og urfolk .	Dán rádjai lea riikka sámepolitihka prinsihpalaš vuođđu leamaš stáhta ja eamiálbmoga gaskavuohta .
Dette må utvides .	Dán ferte viiddidit .
Samene er urfolk og statsborgere av Norge .	Sámit leat Norgga eamiálbmot ja stáhtalahtut .
Samtidig er de også innbyggere i de kommuner og regioner som de bor i. .	Seammás sii leat maiddái daid gielddaid ja regiovnnaid ássit , gos sii orrot .
Derfor må regionen med som en tredjepart i det nevnte bilaterale forholdet mellom stat og urfolk , for framtidige løsninger .	Danne ferte regiovdna mielde goalmmát beallin namuhuvvon guovttebealat gaskavuhtii gaskal stáhta ja eamiálbmoga , boahttevaš čovdosiid várás .
Redskapet er forhandlinger . Forhandlinger mellom tre likeverdige parter .	Reaidun leat šiehtadallamat , šiehtadallamat golmma ovttaárvosaš beali gaskkas .
Disse er samer , stat og region , institusjonalisert ved sameting , regjering og fylkeskommunene .	Dat leat sámit , stáhta ja regiovdna , ásahuvvon Sámedikki , ráđđehusa ja fylkkagielddaid bokte .
Sametingsrådet er svært tilfreds med at Distriktskommisjonen har sluttet seg til Sametingets forslag om slike trepartsforhandlinger om det samiske innholdet for det framtidige regionale nivå .	Sámediggeráđđi lea hui duhtavaš go Guovlokommišuvdna lea guorrasan Sámedikki evttohussii ásahit diekkár golmmabeallásaš šiehtadallamiid sámi čovdosiid várás boahttevaš regionála dasis .
Det framtidige regionale nivå må ha et grunnleggende avklart forhold til samiske rettigheter som folk og urfolk og skal holde en høy standard i oppfølgingen av nasjonal og internasjonal rett som berører samene .	Boahttevaš regionála dásis galgá leat čielga vuođđogaskavuohta daid vuoigatvuođaide , mat sámiin leat álbmogin ja eamiálbmogin , ja das galgá leat alla standárda sámiide guoski riikkalaš ja riikkaidgaskasaš vuoigatvuođaid čuovvoleamis .
En annen viktig side ved Distriktskommisjonens forslag er spørsmålet om utvikling av det framtidige regionale nivå i Norge .	Nubbi bealli Guovlokommišuvnna evttohusas lea boahttevaš regionála dási ovddideapmi Norggas .
Sametingsrådet mener at vi fortsatt må ha et regionalt nivå i Norge .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte mis ain galgá leat regionála dássi Norggas .
I den framtidige debatten må det først avklares hvilken myndighet og hvilke oppgaver det regionale nivå skal ha , før man drøfter det geografiske omfanget av regionenes størrelse .	Boahttevaš digaštallamis ferte vuosttažettiin regionála dási váldi ja bargamušat čielggaduvvot ovdalgo regiovnnaid geográfalaš viidodat digaštallojuvvo .
Urfolksdimensjonen vil kunne nødvendiggjøre og kan gi legitimitet til løsninger for den nordlige landsdel , som kanskje ikke vil kunne la seg gjennomføre på samme måte i andre deler av landet .	Eamiálbmotdimenšuvdna sáhttá dagahit dárbbašlažžan ja lobálažžan dakkár čovdosiid davimus riikaoassái , maid ii sáhtášii čađahit seamma láhkai eará riikaosiin .
I lys av samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune , er det gjennomført et felles forprosjekt om utvikling av en urfolkssone .	Ovttasbargošiehtadusa olis Finnmárkku fylkkagielddain lea čađahuvvon oktasaš ovdaprošeakta eamiálbmotavádaga ovddideami oktavuođas .
Sametingsrådets visjon for urfolkssonen er at den skal bidra til bedre rammebetingelser , lokale forvaltningsmodeller og lokal råderett over naturressursene og at dette skal gi alle som bor i urfolkssonen gode utviklingsmuligheter .	Sámediggeráđi višuvdna eamiálbmotavádagain lea ahte dat galgá váikkuhit buoret rámmaeavttuid , báikkálaš šiehtadallanmálliid ja luondduriggodagaid báikkálaš hálddašeami ja ahte dát galgá buot eamiálbmotavádaga ássiide addit buriid ovdánanvejolašvuođaid .
Det er etter Sametingsrådets oppfatning ikke mulig å utvikle sterkere regioner i Norge uten at samene er med , sett i et nasjonalt perspektiv .	Sámediggeráđi oainnu mielde ii leat vejolaš ovddidit nannoset regiovnnaid Norggas jus sápmelaččat eai leat mielde , riikkalaš perspektiivvas .
Derfor må også modeller for hvordan samene på en best mulig måte skal sikres en egen samisk representasjon i et eventuelt nytt regionalt folkevalgt organ i nord , og eventuelt i andre deler av landet .	Danne ferte maid ráhkadit dakkár modeallaid , main sápmelaččat sihkkarastojuvvojit sierra ovddasteami vejolaš ođđa regionála álbmoválljen orgánii davvin , ja vejolaččat eará guovlluin riikkas .
Det må også tas hensyn til tradisjonell og moderne samfunnsgeografi ved oppbyggingen av et nytt regionalt folkevalgt nivå .	Ferte maid vuhtiiváldit árbevirolaš ja ođđaáiggi servodatgeografiija go hukse ođđa regionála álbmotválljen dási .
Konsultasjoner og forhandlinger	Ráđđádallamat ja čoahkkáigeassu
Sametingsrådet har ovenfor sentrale myndigheter stilt krav om konsultasjoner og forhandlinger i alle saker som angår den samiske befolkning .	Sámediggeráđđi lea guovddášeiseválddiin gáibidan ahte galget leat ráđđádallamat ja šiehtadallamat buot sámi álbmogiid guoski áššiin .
Det har vært en høyt prioritert oppgave å få satt i gang en prosess for å få etablert prosedyrer for konsultasjoner .	Ráđđádallanvugiid ásahišgoahtin lea vuoruhuvvon hui bajás .
Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet er det derfor nedsatt en felles administrativ arbeidsgruppe , som har fått i oppgave å utarbeide en rapport som skal klargjøre grunnlaget for konsultasjoner , samt foreslå mål og prosedyrer for gjennomføring av konsultasjoner .	Danne lea ovttas Gielda- ja guovlodepartemeanttain nammaduvvon oktasaš hálddahuslaš bargojoavku , man bargun lea ráhkadit raportta , mii galgá čielggadit ráđđádallamiid vuođu ja evttohit ráđđádallamiid ulbmiliid ja bargovugiid mo čađahit daid ráđđádallamiid .
Rapporten vil ligge til grunn for politiske drøftinger mellom Sametinget og regjeringen om framtidige konsultasjonsordninger .	Raporta galgá leat vuođđun politihkalaš ságaškuššamiidda Sámedikki ja ráđđehusa gaskkas boahttevaš ráđđádallanortnegiid birra .
Etablering av samordnende og systematiske konsultasjonsordninger mellom regjeringen og Sametinget vil være et viktig grep for at Sametinget skal kunne utvikle sin rolle som et selvstendig politisk organ .	Oktiiordnejuvvon ja systemáhtalaš ráđđádallanortnegat ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas lea deaŧalaš vuohki Sámediggái ovdánit iešheanalis orgánan .
I denne sammenhengen er det viktig å understreke at hva som oppleves som betydningsfullt for den samiske samfunnsutviklingen sterkere må innarbeides i Sametingets reelle myndighetsområde .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš deattuhit ahte dan , mii sámi servodatovddideapmái vásihuvvo mávssolažžan , ferte nannaseappot laktit Sámedikki duohta váldesuorgái .
Etablerte konsultasjonsordninger , trygt innenfor folkeretten , vil legge til rette for at partnerskapsperspektivet mellom regjeringen og Sametinget kan utvikles .	Ásahuvvon ráđđádallanortnegat mat čielgasit leat álbmotrievtti siskkabealde , láhčet dilálašvuođa dasa ahte ovddidit searvevuođaperspektiivva ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas .
Sametingets arbeid med internasjonale spørsmål kanaliseres gjennom Sametingets representasjon i Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) .	Sámedikki riikkaidgaskasaš bargu dahkkojuvvo Sámedikki ovddasteami bokte Sámi parlamentáralaš ráđis ( SPR ) .
Sametingsrådet vil sørge for at en sak om SPR ’ s virksomhet forberedes overfor Sametingets plenum i februar 2005 .	Sámediggeráđđi áigu fuolahit ahte ášši SPRa doaimma birra ovddiduvvo Sámedikki dievasčoahkkimii guovvamánus 2005 .
Sametingsrådet ønsker at alle representantene i Sametinget skal føle at deres innsats er meningsfull og har derfor brukt mye ressurser på å finne fram til en organisasjonsmodell som ivaretar dette .	Sámediggeráđđi sávvá ahte buot Sámedikki áirasat galget oažžut dakkár dovddu ahte sin árja lea mávssolaš ja lea danne geavahan ollu návccaid ovddidit dakkár organisašuvdnamálle mii fuolaha dan .
Sametingsrådet setter stor pris på de positive tilbakemeldinger som er kommet fra representantene etter igangsetting av prøveprosjektet med komiteer .	Sámediggeráđđi lea giitevaš daid positiiva ruovttoluottadieđuid ovddas maid lea ožžon áirasiin maŋŋágo geahččalanprošeakta lávdegottiiguin álggahuvvui .
Rådet er av den oppfatning at organiseringen av sametingets representanter i komiteer , er en ordning som er kommet for å bli .	Sámediggeráđđi lea dan oaivilis ahte ortnet juogadit dievasčoahkkima lávdegottiide , šaddá bistevaš ortnegin .
Merknad 1 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Egil Olli	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavku Egil Olli bokte
Rådets redegjørelse er holdt i en så generell og glatt form , at den gir et så positivt bilde av sametingsrådets virksomhet , at det er på kanten av det saklige forsvarlige .	Ráđi čilgehus lea hábmejuvvon nu oppalaččat ja liktásit , ja govvida sámediggeráđi doaimma nu positiivvalaččat , ahte lea measta áššálaččat dohkketmeahttun .
Sametingsrådets politiske redegjørelse , og de erfaringer man har gjennom 16 år , viser at Sametinget under ledelse av Norske Samers Riksforbund og dets samarbeidspartnere , ikke har maktet å oppfylle de målsettinger det samiske samfunnet har hatt til etableringen av Sametinget i 1989 .	Sámediggeráđi politihkalaš čilgehus , ja 16 jagi vásihusat , čájehit ahte Sámediggi Norgga Sámiid Riikkasearvvi ja dan ovttasbargiid jođiheami vuolde ii leat nagodan ollašuhttit daid mihttomeriid , maid sámi servodat bijai Sámediggi ásaheapmái 1989 .
Sametingsrådet sier i sin redegjørelse at det er viktig at Sametinget oppleves som relevant og viktig for folks hverdag og muligheter for livsutfoldelse .	Sámediggeráđđi deattuha čilgehusastis man deaŧalaš dat lea ahte Sámediggi vásihuvvo relevántan ja deaŧalažžan olbmuid árgabeaivái ja eallindoaibmamii .
Men det er langt mellom liv og lære .	Muhto eallima ja oahpu gaska lea guhki .
Sametinget under ledelse av Norske Samers Riksforbund , og Senterpartiet etter 1991 , har ikke maktet å sette det samiske samfunn i fokus .	Sámediggi , Norgga Sámiid Riikkasearvvi jođiheami vuolde ja maŋŋá 1991 ovttas Guovddášbellodagain , ii leat nákcen čalmmustahttit sámi servodaga .
Det gjelder forholdet til enkeltpersoner , ulike grupper i befolkningen , organisasjoner , institusjoner , bygder og andre typer organiserte samfunn .	Lehkos dal gaskavuohta ovttaskas olbmuide , álbmoga iešguđet joavkkuide , organisašuvnnaide , ásahusaide , giliide ja eará láhkai organiserejuvvon servodagaide .
Sametinget er etter hvert blitt et stort forvaltningsorgan og i mindre grad et sterkt politisk organ .	Áiggi mielde lea Sámediggi šaddan stuorra hálddašanorgánan ja iige šat nu nana politihkalaš orgánan go ovdal .
Det til tross av at det går millioner av kroner hvert år til Sametingsrådets 5 - 6 heltidsansatte politikere .	Dát lea dáhpáhuvvan vaikke vel Sámedikki 5 - 6 ollesáiggi politihkarii mannet miljovnnat ruvnnot juohke jagi .
Sametinget har overtatt forvaltningsoppgaver fra staten over samiske institusjoner , tilskuddsordninger og andre forvaltningsoppgaver , uten at Sametingets overtakelse har medført bedre rammebetingelser for de dette gjelder .	Sámediggi lea stáhta váldán badjelasas hálddašit sámi ásahusaid ja doarjjaortnegiid ja eará hálddašandoaimmaid almmá buvttekeahttá buoret rámmaeavttuid sidjiide geaidda dat guoská . Lea baicce geavvan nuppeláhkai .
Ved Sametingets overtakelse har alt for mye av støtten gått til selve forvaltningen av ordningene , og de økonomiske rammene har ikke økt i takt med prisstigningen .	Sámedikki badjelasasváldin lea dagahan ahte menddo stuorra oassi doarjagis lea mannan ortnegiid hálddašeapmái , ja ekonomalaš rámmat eai leat čuvvon haddegoargŋuma .
Dette har i praksis medført at rammene til utdeling har blitt mindre og ikke større , som man hadde forventet da Sametinget overtok forvaltningen av tiltakene og institusjonene .	Dát lea baicce dagahan ahte juolludusrámmat leat uhccon eaige sturron , nugo lei vurdojuvvon go Sámediggi váddii badjelasas doaibmabijuid ja ásahusaid hálddašeami .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har hatt og har som prinsipp at mesteparten av budsjettøkningen skal gå til virkemidler .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku prinsihppa lea ja lea leamaš ahte eanašoassi bušeahttalassáneamis galgá mannat váikkuhangaskaomiide .
Vi har spesielt prøvd å prioritere kultur- og ungdomsarbeid .	Mii leat erenoamážit geahččalan vuoruhit kultur- ja nuoraiddoaimmaid .
Driftsstøtten blant annet til samiske kulturorganisasjoner , kunstnere , litteratur formål , har stått på stedet hvil over lengre tid .	Doaibmadoarjja earret eará sámi kulturorganisašuvnnaide , dáiddáriidda ja girjjálašvuođa ulbmiliidda lea bisson seamma dásis guhkes áiggi .
Det er beklagelig at flertallet i Sametinget gjennom budsjettbehandlingene ikke har vist vilje til å prioritere virkemidler til samisk kultur .	Lea šállošahtti go Sámedikki eanetlohku bušeahttašiehtadallamiin ii leat čájehan dáhtu vuoruhit váikkuhangaskaomiid sámi kultuvrii .
Mesteparten av økningen på budsjettet har gått til egen virksomhet .	Eanašoassi bušeahttalassáneamis lea mannan iežas doibmii .
Det nytter lite å ha gode målsetninger , når man i praktisk politikk ikke er villig til å prioritere , slik at man oppnår de målsetninger man har programfestet .	Lea uhcán ávki buriin ulbmiliin go geavatlaš politihkas ii leat dáhttu vuoruhit nu ahte ollašuhtášii prográmmas mearriduvvon ulbmiliid .
Språk	Giella
Arbeiderpartiets sametingsgruppe er enig med Sametingsrådet i at samisk språk er vår viktigste kulturbærer .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea ovttaoaivilis Sámediggeráđiin das ahte sámegiella lea min deaŧaleamos kulturguoddi .
Vi er også enige i at det er viktig å ivareta og styrke den samiske utviklingen i alle de samiske bosettingsområdene .	Mii leat maid ovttaoaivilis das ahte lea deaŧalaš áimmahuššat ja nannet sámi ovdáneami buot sámi ássanguovlluin .
Innenfor språkforvaltningsområdene er man kommet ganske langt , men utenfor virkemiddelområdet står språket meget svakt .	Giellahálddašanguovlluin leat ollen viehka guhkás , muhto váikkuhangaskaoapmeguovllu olggobealde lea giella hui rašis dilis .
Sametingets flertall har heller ikke her vist vilje til å sette av ekstra midler til språkarbeidet i de mest utsatte områdene .	Iige Sámedikki eanetlohku leat čájehan dáhtu várret liigeruđaid giellabargui rašimus guovlluin .
Vi er kjent med at det har vært stor interesse til språkprosjekter fra mange områder utenfor forvaltningsområdet .	Mii diehtit ahte máŋgga guovllus hálddašanguovllu olggobealde lea leamaš stuorra beroštupmi giellaprošeavttaide .
Dette vitner om at samefolket selv er villig til å ta ansvar for sitt språks framtidige utvikling , men Sametinget har ansvar for at å gi politiske og økonomiske rammer for arbeidet .	Dát duođašta ahte sámeálbmot ieš dáhtošii váldit ovddasvástádusa iežas giela boahttevaš ovdáneamis , muhto Sámedikkis lea ovddasvástádus bidjat politihkalaš ja ekonomalš rámmaid bargui .
Det samiske samfunn har store behov hva angår språk utenfor samisk språkforvaltningsområde .	Sámi servodagas leat stuorra dárbbut giela oktavuođas sámi giellahálddašanguovllu olggobealde .
NSR sitt styre sammen med Senterpartiet og Lista samer bosatt i sør , har dessverre valgt å nedprioritere språksatsingen utenfor språkforvaltningsområdet .	NSR ’ stivra ovttas Guovddášbellodagain ja Listtain sámit geat ásset lullin , lea dađibahábut válljen vulos vuoruhit giellaáŋgiruššama giellahálddašanguovllu olggobealde .
Arbeiderpartiet sametingsgruppe vil arbeide for å forbedre muligheten for samisk opplæring for alle aldersgrupper .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu bargat dan ala ahte buoridit sámegiel oahpahusvejolašvuođa buot ahkejoavkkuid várás .
Opplæring i samisk språk må bli mer tilgjengelig , særlig ved kysten av nordsamiske områder .	Galgá šaddat álkibun oažžut sámegiel oahpahusa , erenoamážit davvisámi riddoguovlluin .
Motiveringstiltak må iverksettes for å styrke det samiske språk og særlig sørsamisk og lulesamisk trenger et stort løft .	Ferte álggahit movttiidahttindoaibmabijuid nannen dihtii sámegiela , ja erenoamážit oarjelsámegiela ja julevsámegiela ferte sakka nannet .
Opplæring – barn og unge	Oahpahus – mánát ja nuorat
Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell er en viktig forutsetning for utviklingen av samiske samfunn .	Sámi fágaolbmuid háhkan ja oahpaheapmi lea deaŧalaš eaktun sámi servodaga ovdáneapmái .
Å utvikle gode kompetanseinstitusjoner er et av de beste virkemidlene man har for å få vekst .	Buriid gelbbolašvuođaásahusaid ovddideapmi lea okta buoremus váikkuhangaskaomiin ovdáneamis .
Samer som har et velutviklet samisk muntlig språk , må brukes som ressurspersoner i barnehage og skoleverk , slik at samiske barn og unge har gode språkmodeller og gode samtalepartnere .	Sápmelaččat , geain lea bures ovdánan njálmmálaš sámegiella , fertejit geavahuvvot resursaolmmožin mánáidgárddiin ja skuvllain vai sámi mánáin ja nuorain leat buorit giellamodeallat ja buorit háleštallanguoimmit .
De uformelle språkarenaer skal styrkes .	Eahpeformálalaš giellaarenat galget ovddiduvvot .
Samiske barn , unge og voksne skal ha mulighet til å høre og bruke samisk språk i daglig omgang med andre samisktalende , også på offentlige arenaer .	Sámi mánáin , nuorain ja ollesolbmuin galgá leat vejolaš gullat ja geavahit sámegiela beaivválaš ovttastallamis eará sámegiel hálliiguin , maiddái almmolaš deaivvadansajiin .
Det bør arbeides for at det blir gitt barnehagetilbud til samiske barn , tilpasset det enkelte barns samisk språklige og kulturelle bakgrunn .	Berre bargat dan ala ahte fállojuvvojit dakkár mánáidgárdesajit sámi mánáide , mat leat heivehuvvon mánáid giella- ja kulturduogážii .
Utbygging og drift av samiske barnehager må ha prioritet .	Sámi mánáidgárddiid huksema ja doaimmaheami ferte vuoruhit .
Tidlig språkopplæring er den sikreste vei til flerspråklighet .	Árra giellaoahpaheapmi lea buoremus vuohki ovddidit máŋggagielalašvuođa .
Retten til individuell opplæring i og på samisk må gjelde alle samiske barn i grunn- og videregående skole , uavhengig av bosted .	Vuoigatvuohta oktagaslaš oahpahussii sámegielas ja sámegillii ferte gustot buot sámi mánáide vuođđo- ja joatkkaoahpahusas , beroškeahttá ássanbáikkis .
Arbeiderpartiet vil bidra til en økt satsing i utviklingen av samiske læremidler .	Bargiidbellodat áigu váikkuhit stuorát áŋgiruššama sámi oahpponeavvuid ráhkadeamis .
Teknologi til fjernundervisning må prioriteres .	Gáiddusoahpahusteknologiija ferte vuoruhit .
Loven må også sikre voksne samers rett opplæring , som tidligere ikke har fått opplæring i samisk språk , slik Arbeiderpartiet sametingsgruppe har gått inn for i Sametinget .	Danne ferte rievdadit oahppolága vai sámi mánát ja nuorat beroškeahttá ássanbáikkis ožžot oktagaslaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas ja sámegillii , nu mo Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea evttohan Sámedikkis .
Kompetanse og forskning er et av de viktigste instrumenter for at samfunnet skal kunne utvikle seg etter de behov som oppstår .	Gelbbolašvuohta ja dutkan lea okta deaŧaleamos reaidduin go servodat galgá ovdánit daid dárbbuid vuođul mat čuožžilit .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil understreke at alle nasjonale utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å styrke forståelsen for , og fokus på samisk kultur , språk og levesett .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku deattuha ahte buot riikkalaš oahppoásahusain lea ovddasvástádus nannet sámegiela , sámi kultuvrra ja sámi eallinvuogi áddejumi ja čalmmusteami .
Vi vil legge vekt på det ansvaret Sámi Allaskuvla , Sámi Instituhtta og Universitetet i Tromsø har for samisk forskning og høyere utdanning .	Mii deattuhit Sámi allaskuvlla Sámi Instituhta ja Romssa universitehta ovddasvástádusa sámi dutkamis ja alit oahpus .
Dette betyr imidlertid ikke at andre regionale og samiske institusjoner fraskrives ansvar .	Dát dattetge ii mearkkaš dan ahte eará regionála ja sámi ásahusain váldojuvvo ovddasvástádus eret .
Enhver institusjon skal ivareta samisk forskning og høyere utdanning innen sitt ansvarsområde og sin virksomhet .	Juohke ásahus galgá fuolahit sámi dutkama ja alit oahpu ovddasvástádussuorggistis ja doaimmastis .
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Helse- og sosialsektoren har kontakt med mennesker som har behov for hjelp og støtte .	Dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis lea oktavuohta olbmuiguin geat dárbbašit veahki ja doarjaga .
Det er av stor betydning at kontakten mellom ansatt og pasient / klient bygger på trygghet og tillit .	Lea hui mávssolaš go bargi ja buohcci / divššohasa oktavuođa vuođđun lea oadjebasvuohta ja luohttámuš .
Dette oppnås blant annet gjennom forståelse og kunnskaper om menneskers kulturbakgrunn , språk og identitet .	Dan fidne earret eará áddejumi ja máhtu bokte olbmuid kulturduogáža , giela ja identitehta birra .
Språk- og kulturbarrierer har medført at helse- og sosialtilbudet har vært mindre tilgjengelig for en stor del av den samiske befolkningen .	Giella- ja kultureastagat leat dagahan ahte dervvašvuođa- ja sosiálafálaldagat eai leat leamaš nu juvssahahttit stuorra oassái sámi álbmogis .
Målet er å utvikle en god helse- og sosialtjeneste tilpasset den samiske befolkningens behov .	Ulbmil lea ovddidit buori dervvašvuođa- ja sosiálabálvalusa , mii lea heivehuvvon sámi álbmoga dárbbuide .
Det kan best skje ved at disse bygges på bærende elementer for samisk språk- , kultur og samfunnsliv .	Dat sáhttá dáhpáhuvvat dakko bokte ahte fálaldagat huksejuvvojit sámegiela , sámi kultuvrra ja sámi servodateallima geađgejuolggi ala .
Staten må ta et særlig ansvar for å sikre det økonomiske grunnlaget for tilrettelegging av de samiske helse- og sosialtjenestene , uten at det fritar kommunene for deres ansvar .	Stáhtas ferte leat erenoamáš ovddasvástádus sihkkarastit ekonomalaš vuođu sámi dervvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid láhččimii , almmá válddekeahttá gielddain eret sin ovddasvástádusa .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil arbeide for at hele den samiske befolkning skal få likeverdige helse- og sosialtjenester som den øvrige befolkningen , ikke minst blant barn og eldre utenfor språkforvaltningsområdet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu bargat dan ala ahte olles sámi álbmot galgá oažžut ovttaárvosaš dervvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid álbmogiin muđuige , erenoamážit mánáide ja boarrásiidda giellahálddašanguovllu olggobealde .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil jobbe for at det på kommunalt nivå finnes personell innenfor helse- og sosialsektoren som har språk og kulturkunnskap og kunnskaper om lokale forhold .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu bargat dan ala ahte gielddadásis leat olbmot dervvašvuođa- ja sosiálabálvalusas , geain lea giella ja kulturmáhttu ja máhttu báikkálaš diliid birra .
Det må utdannes tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere som behersker samisk språk og som har god kunnskap om samisk kultur og samfunnsforhold .	Ferte oahpahit doarvái dervvašvuođa- ja sosiálabárgiid geat hálddašit sámegiela ja geain lea buorre máhttu sámi kultuvrra ja servodateallima birra .
Helse- og sosialpersonell som ikke snakker samisk må tilbys opplæring i muntlig samisk språk og i kulturforståelse .	Dervvašvuođa- ja sosiálabargiide geat eai hála sámegiela , ferte fállat oahpu njálmmálaš sámegielas ja kulturáddujumis .
Også den samiske rusmisbruker og spilleavhengige har behov for hjelp fra andre enn familie og slekt .	Maiddái sámi gárrenmirkkuid boasttogeavaheaddjit ja sii geat leat cieggan speallalasvuhtii , dárbbašit veahki earáin go bearrašis ja fulkiin .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ser det som nødvendig at det finnes tilbud både for rusmisbrukere og spilleavhengige som er tilpasset det samiske mangfoldet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaidná ahte dárbbašuvvojit dakkár fálaldagat sihke gárrenmirkkuid boasttogeavaheaddjiide ja sidjiide geat leat cieggan speallalasvuhtii , mat leat heivehuvvon sámi máŋggabealatvuhtii .
Dette gjelder både forebygging , behandling og ettervern , og nye tiltak ut i fra de behov som oppstår .	Dát guoská sihke eastádeapmái , dikšui ja suodjalussii maŋŋágo sii leat beassan ruoktot ásahusas , ja ođđa doaibmabijuide daid dárbbuid vuođul mat čuožžilit .
De overordnede myndigheter har et ansvar for at barnevernet ; både kommunalt , regionalt og på statlig nivå har kompetanse til å gi også samiske barn rett hjelp til rett tid .	Bajimus eiseválddiin lea ovddasvástádus das ahte mánáidsuodjalusas , sihke gieldda , guovllu ja stáhta dásis , lea dat gelbbolašvuohta ahte addit maiddái sámi mánáide veahki rivttes áiggi .
Dette innebærer at ansatte innenfor barnevernet også har samiske språkkunnskaper og kulturperspektiv .	Dát mearkkaša ahte maiddái mánáidsuodjalusbargiin lea sámegiel máhtolašvuohta ja sámi kulturáddejupmi .
Det må satses på utvikling og forskning i forhold til samiske barn i barnevernet .	Ferte geavahit návccaid ovvdideapmái ja dutkamii mánáidsuodjalusas sámi mánáid ektui .
I tillegg til å bringe kunnskaper om samiske barns problemområder , vil forskningen være med på å bringe flerkulturell tenking inn i hele barnevernssektoren .	Dan lassin ahte oahpahit sámi mánáid váttisvuođaid birra , de váikkuha dutkan ahte olles mánáidsuodjalussuorggis šaddá máŋggakultuvrralaš jurddašeapmái .
Mennesker med psykiske problemer hjelpes som oftest ved at de får sette ord på sine tanker og følelser .	Olbmot psykalaš váttisvuođaiguin ožžot dávjjimusat veahki dainna lágiin ahte sii besset bidjat sániid jurdagiiddáseaset ja dovdduidasaset .
Dette gjøres best på morsmålet og i trygge omgivelser .	Dan dahká buoremusat eatnigillii ja oadjebas birrasiin .
Derfor har det stor betydning at ansatte i psykiatrien ; både terapeuter og miljøarbeidere behersker samisk i møte med samisktalende samer .	Danne lea deaŧalaš ahte psykiatriijabargit , sihke terapevttat ja birasbargit , hálddašit sámegiela go deivet sámegielat sápmelaččaid .
Det er videre viktig at behandlere har god kjennskap til lokal historie og tradisjoner , særlig i forhold til tidligere tiders undertrykking av samer .	Viidáseappot lea deaŧalaš ahte dikšut dovdet bures báikkálaš historjjá ja árbevieruid , erenoamážit ovddešáiggiid vealahuvvon sápmelaččaid ektui .
Dette har ofte betydning for hvilken trygghet og tilhørighet dagens samer har til sin egen bakgrunn , noe som kan være med på skape grobunn for den psykiske helsen .	Dát lea dávjá mávssolaš dan oadjebasvuhtii ja gullevašvuhtii mii dálá sápmelaččain lea iežaset duogážii , juoga mii sáhttá leat deaŧalš psykalaš dearvvašvuhtii .
Her bør det utvikles tilbud i brukernes hjemmemiljø .	Dán oktavuođas berre cegget fálaldaga geavaheaddji ruovttubirrasii .
Pasienter på somatiske sykehus møtes ofte av både ukjente mennesker og kulturer .	Somáhtalaš buohcceviesuid buohccit deaivvadit dávjá sihke amas olbmuiguin ja kultuvrraiguin .
Å få kunne snakke sitt eget språk både ved sykdom og ved fødsler , gir trygghet og er tillitsskapende .	Dat ahte beassat hállat iežas gillii , addá oadjebasvuođa ja duddjo luohttámuša .
Det er derfor av stor betydning at pasienter på somatiske sykehus blir møtt på sitt eget språk og av ansatte som har kompetanse i deres kulturelle bakgrunn .	Danne lea deaŧalaš ahte somáhtalaš buohcceviesuid buhcciid váldet vuostái dakkár bargit , geat máhttet sin giela ja geain lea máhttu sin kulturduogáža birra .
Da flesteparten av ansatte i helse- og sosialsektoren ikke behersker samisk , har de ofte behov for bruk av tolk i møte med sine pasienter / klienter .	Go eanaš dervvašvuođa- ja sosiálasuorggi bargit eai hálddaš sámegiela , de sii dávjá dárbbašit dulkka go deaivvadit buohcciideasetguin / divššohasaideasetguin .
Arbeiderpartiet mener at det er behov for et landsdekkende system for tolketjenester for helse- og sosialsektoren , hvor det å bruke tolk og det å finne en tolk blir en del av rutinene for en samtale med pasienter .	Bargiidbellodat oaivvilda ahte dárbbašuvvo riikaviidosaš dulkabálvalusvuogádat dervvašvuođa- ja sosiálasuorggis , mii lea nu ahte dulkka geavaheapmi ja háhkan gullá bargovugiide go galget háleštit divššohasaiguin .
Kultur	Kultuvra
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at samisk kultur trenger et løft , derfor foreslo Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2005 en kraftig økning i Sametingets budsjett på 10 millioner kroner til kulturformål .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte sámi kultuvra ferte nannejuvvot . Danne evttohii Bargiidbellodat molssaeaktosaš stáhtabušeahtastis 2005 várás stuorra 10 miljon ruvdnosaš lassáneami Sámedikki bušeahtas kulturáigumušaide .
Det er viktig å ta tak i det engasjementet som kulturarbeiderne viser , dette for å få til en god kulturutvikling i samiske samfunn .	Lea deaŧalaš bidjat kulturbargiid áŋgiruššama vuođđun kulturbargui vai oččošii buori ovdáneami sámi servodagain .
Kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten , samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn .	Kultureallin lea deaŧlaš fápmi identitehta nannemis , seammás go dat váikkuha ealli báikegottiid .
Kultur og kulturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form av trivsel og økt livskvalitet .	Kultuvra ja kulturdoaimmat duddjojit gullevašvuođa mii fas addá dakkár oalgeváikkusaid go loaktima ja buoret eallindási .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil prioritere kultur i neste stortinge- og sametingsperiode .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu vuoruhit kultuvrra boahtte stuorradigge- ja sámediggeáigodagas .
Gjennomføring av Sametingets prioriteringer i planen for kulturbygg og museer forutsetter at det gis større bevilgninger , både til drift og investeringer .	Sámedikki kulturviesso- ja museaplána vuoruhemiid čađaheapmi eaktuda ahte oažžut stuorát juolludusaid , sihke doibmii ja háhkamiidda .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil jobbe for å styrke og bygge opp den kulturbaserte næringen .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu bargat dan ala ahte nannet ja bajáshukset kultuvrii čadnojuvvon ealáhusa .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil arbeide for å bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu bargat dan ala ahte buoridit sámi dáiddáriid ja kulturbargiid rámmaeavttuid .
Vi mener at det er viktig å ha et godt samarbeid med organisasjonene , derfor vil vi også i fremtiden ha god samhandling med kunstnere og deres organisasjoner utforming av kunst- og kulturpolitikken .	Mii oaivvildit ahte ovttasbargu organisašuvnnaguin lea deaŧalaš . Danne galgá mis maiddái boahtteáiggis leat buorre ovttasdoaibman dáiddáriiguin ja sin organisašuvnnaiguin dáidda- ja kulturpolitihka hábmemis .
Et nasjonalt samisk kunstmuseum må realiseres , i tillegg prioriteres høyere samisk kunstfaglig utdanning .	Našuvnnalaš sámi dáiddamusea ferte šaddat duohtan , dan lassin vuoruhuvvo sámi alit dáiddafágalaš oahppu .
Moderne samisk kunstutøvelse skal kunne utvikles og få forankring i den samiske kulturen .	Ođđaáiggi sámi dáidda galgá ovddiduvvot ja dat galgá vuođđuduvvot sámi kultuvrii .
De eksisterende institusjonene gis rammebetingelser som gir utviklingsmuligheter .	Dálá ásahusat galget oažžut dakkár rámmaeavttuid , mat addet ovddidanvejolašvuođaid .
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Arbeiderpartiets sametingsgruppe har i sitt arbeid med Finnmarksloven lagt stor vekt på å styrke samiske rettigheter .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea barggustis Finnmárkkulágain garrasit deattuhan sámi vuoigatvuođaid nannema .
Spesielt vil sjøsamiske rettigheter være et prioritert område nå i sluttfasen av arbeidet med loven .	Erenoamážit mearrasámi vuoigatvuođat galget vuoruhuvvot dál loahpageahčen láhkabarggu .
For Arbeiderpartiets sametingsgruppe er en løsning av rettsgrunnlaget for den sjøsamiske befolkning en prioritert sak .	Bargiidbellodaga sámediggejovkui lea mearrasámi álbmoga riektevuođu čoavdin vuoruhuvvon ášši .
Vi er godt fornøyd med at Arbeiderpartiets stortingsgruppa har arbeidet aktivt og positivt med utforming av Finnmarksloven i justiskomiteen .	Mii leat hui duhtavaččat go Bargiidbellodaga stuorradiggejoavku lea bargan árjjalaččat ja bures Finnmárkkulága hábmemiin Justiisalávdegottis .
Det er enighet om at loven skal ligge innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Lea ovttamielalašvuohta das ahte láhka galgá leat čielgasit álbmotrievttálaš rámmaid siskkabealde .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe kan ikke akseptere en lov der størsteparten av Finnmark holdes utenfor , nemlig de sjøsamiske fjordområdene .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ii sáhte dohkkehit dakkár lága , mii doallá stuorámus oasi Finnmárkkus olggobealde , nammalassii mearrasámi vuotnaguovlluid .
Det er nettopp disse områdene som har mistet mye av sine opparbeidede rettigheter .	Dát guovllut han leat massán ollu sin oamastuvvon vuoigatvuođain .
Arbeiderpartiets sametingsgruppas intensjoner i spørsmål om samiske rettigheter , enten det gjelder retten til land og vann , mineraler eller marine ressurser , er at Sametingets innflytelse i disse sakene skal være med å styrke de samiske samfunnene , gi økt sysselsetning og en positiv utvikling av samiske bosetningsområder .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku áigumušat sámi vuoigatvuođaidáššis , leš dal vuoigatvuohta eatnamiidda ja čáziide , minerálaide vai mariidnaresurssaide , lea ahte Sámedikki váikkuhus dáin áššiin galgá leat mielde nannemin sámi servodagaid , lasiheamen barggolašvuođa ja ovddideamen positiivvalaččat sámi ássanguovlluid .
Vi registrerer at Sametingsrådet støtter oss i dette synet .	Mii oaidnit ahte Sámediggeráđđi doarju min dán oainnus .
Når Stortinget har vedtatt den nye loven ” Finnmarksloven ” vil Sametinget og Finnmark fylkeskommune komme i eierposisjon .	Go Stuorradiggi lea dohkkehan dan ođđa lága ” Finnmárkkulága ” , de šaddet Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda oamasteaddjin .
For Sametinget vil det være nødvendig å utarbeide politikk for forvaltning av finnmarkseiendommen .	Sámediggi ferte hábmet hálddašanpolitihka finnmárkkuopmodaga várás .
Dette vil være en prioritert politikk område for Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Dát šaddá vuoruhuvvon politihkkasuorgin Bargiidbellodaga sámediggejovkui .
Vi vil utøve en ansvarlig forvaltningspolitikk slik at grunn og naturressurser i Finnmark brukes og forvaltes på en økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket .	Mii áigut doaimmahit ovddasvástideaddji hálddašanpolitihka vai Finnmárkku eatnamat ja luondduriggodagat geavahuvvojit ja hálddašuvvojit buoremussan fylkka ássiide .
En særlig sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringer , utmarksbruk og samfunnsliv er påkrevd .	Erenoamážit ferte sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusaid , meahccegeavaheami ja servodateallima luondduvuđđosa .
Næringer	Ealáhusat
Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv er en definert målsetting for Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Nana ja ealli servodagat stabiila ássamiin ja buotlágan ealáhuseallimiin lea definerejuvvon ulbmil Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus .
For gruppa er det helt sentralt at det skapes gode rammevilkår for næringsutøvelse i samiske bosettingsområder .	Jovkui lea áibbas guovddáš dat ahte háhkkojuvvojit buorit rámmaeavttut sámi ássanguovlluid ealáhusbargui .
Tradisjonell næringsutøvelse skal sikres og nye næringer gis utviklingsmuligheter .	Árbevirolaš ealáhusbargu galgá sihkkarastojuvvot ja ođđa ealáhusaide addojuvvojit ovdánanvejolašvuođat .
En helhetlig næringspolitikk må utformes slik at mulighetene for ulike næringskombinasjoner sikres på en tilfredsstillende måte .	Ollislaš ealáhuspolitihkka galgá hábmejuvvot nu ahte vejolašvuođat iešguđet lotnolasealáhusaide sihkkarastojuvvojit dohkálaš vugiin .
Sametinget må sikres økte økonomiske ressurser for å kunne være en reell aktør i næringspolitikken .	Sámediggái ferte sihkkarastit buoret ekonomalaš resurssaid go galgá sáhttit leat duohta oasálažžan ealáhuspolitihkas .
Miljø og økologi	Biras ja ekologiija
Alt liv er avhengig av at menneskene har respekt for naturen .	Buot eallin sorjá das ahte olbmot gudnejahttet luonddu .
Det er særlig viktig å bevare de samiske næringer i tråd med samisk naturforståelse .	Erenoamáš deaŧalaš lea suodjalit sámi ealáhusaid sámi luondduáddejupmái dávistemiin .
Den kulturelle og sosiale verdi som ligger i utøvelsen av våre primærnæringer og i bruk av utmarka er et viktig grunnlag for vår framtid .	Dat kultuvrralaš ja sosiálalaš árvu mii lea min vuođđoealáhusain ja mehciid geavaheamis lea deaŧalaš vuođđu min boahtteáigái .
Arbeiderpartiet er prinsipielt av den oppfatning at bruken av naturressursene i samiske områder i første rekke må komme bosetningen i de aktuelle distriktene til gode .	Bargiidbellodagas lea prinsihpalaččat dat áddejupmi ahte luondduresurssaid geavaheapmi sámi guovlluin vuosttažettiin galgá boahtit ávkin ássamii guoskevaš guovlluin .
Dette vil sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Dat sihkkarastá sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu .
Det gjelder i utgangspunktet både overflate- , undergrunns- og marine ressurser .	Dát guoská iešalddis sihke resurssaide eatnama alde ja vuolde ja mariidnaresurssaide .
En forutsetting for dette er politisk styring og kontroll med de tradisjonelle landområder og ressurser , for å bidra til en bærekraftig utvikling i pakt med egne tradisjoner .	Eaktun dasa lea politihkalaš stivren ja bearráigeahčču árbevirolaš eatnamiid ja resurssaid ektui , váikkuhan dihte nana ceavzilis ovdáneami lihttolága iežas árbevieruiguin .
Miljøplanlegging , naturforvaltning og annen offentlig virksomhet som arbeider med slike problemstillinger , må innarbeide samiske verdier og naturforståelse i plangrunnlaget .	Birasplánen , luonddusuodjaleapmi ja eará almmolaš doaibma mii bargá dán lágan čuolbmačilgehusaiguin , ferte heivehuvvot sámi árvvuide ja luondduáddejupmái plánavuođus .
Sametinget må utvikle en egen miljøpolitikk som synliggjør de samiske verdiene .	Sámediggi ferte ovddidit iežas biraspolitihka sámi árvvuid oainnusin dahkamiin .
Arbeiderpartiet vil at det skal utarbeides helhetlige planer for vindkraftproduksjon i de enkelte fylkene hvor alle forhold blir saklig belyst .	Bargiidbellodat dáhttu ahte ráhkaduvvojit ollislaš plánat bieggafápmobuvttadeapmái ovttaskas fylkkain gos buot bealit čuvgejuvvojit áššálaččat .
Reindrift	Boazodoallu
Arbeiderpartiets sametingsgruppes visjoner for reindriftspolitikken bygger på trygghet for det reindriftssamiske samfunn .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku boazodoallopolitihka višuvnnat vuođđuduvvet oadjebasvuhtii go guoská boazodoallosámi servodahkii .
De som driver med reindrift skal kunne livnære seg av den .	Sii guđet barget boazodoaluin galget sáhttit eallit dainna .
Det drives i dag reindrift på 40 % av Norges areal .	Dál lea boazodoallu 40% Norgga areálain .
I arbeidet med å oppnå en bedre balanse mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal ha inntekts- og sysselsettingsgrunnlag i næringen , er det viktig å stimulere til større verdiskaping hos den enkelte reineier .	Barggu oktavuođas ahte juksat buoret balánssa ealáhusaid resrusavuođu ja dan olmmošlogu gaskka mat galget oažžut sisaboađu ja barggu ealáhusas , lea deaŧalaš movttiidahttit ovttaskas boazodoalli stuorát árvobuvttadeapmái .
Reindrift skal også i fremtiden være en vesentlig del av samisk næringsstruktur , og dette innebærer at samfunnet tar ansvar for å beskytte reinbeitearealer mot inngrep .	Boazodoallu galgá maiddái boahtteáiggis leat stuorra oassi sámi ealáhusstruktuvrras , ja dat mearkkaša dan ahte servodat váldá ovddasvástádusa boazoguohtonareálaid suodjaleamis sisabahkkemiid vuostá .
Disse inngrep kan være ødeleggende for reindriftas eksistens .	Dát duohtadeamit sáhttet billistit boazodoalu leahkima .
I utforminga av reindriftspolitikken vil Arbeiderpartiets sametingsgruppe , ta særlige hensyn til de ulike driftsforholdene næringen har i landet .	Boazodoallopolitihka hábmemis áigu Bargiidbellodaga sámediggejoavku váldit erenoamážit vuhtii iešguđet beliid mat ealáhusas leat riikkas .
Det forutsetter at det føres en reindriftspolitikk der staten og andre nivå i offentlig forvaltning tar ansvar for å sikre at reindriftssamene har en sikker og forutsigbar avsetning for sine produkter .	Dát eaktuda ahte fievrriduvvo boazodoallopolitihkka mas stáhta ja eará almmolaš dássi hálddašeamis váldá ovddasvástádusa das ahte boazodoallosámiin lea sihkkaris ja einnostahtti dienas buktagiiddiset ovddas .
Arbeiderpartiet vil arbeide for bedre muligheter for tilgang på norsk reinkjøtt innen EU og andre internasjonale markeder .	Bargiidbellodat áigu bargat dan ala ahte buoridit vejolašvuođaid fidnet norgalaš bohccobierggu EU ja eará riikkaidgaskasaš márkaniin .
Arbeiderpartiet vil at verdiskapingsprogrammet for reindriften skal spisses mot produktutvikling og markedsføring av reinkjøttprodukter .	Bargiidbellodat dáhttu ahte boazodoalu árvobuvttadanprográmma galgá ovddiduvvot buvttaovddideami ja boazodoalu buktagiid márkanfievrrideami ektui .
Arbeiderpartiet vil føre en reindriftspolitikk som legger opp til en aktiv fordelingspolitikk , der forsvarlig forvaltning av beiteressurser står sentralt .	Bargiidbellodat fievrrida boazodoallopolitihka man vuođđun lea árjjalaš juogadanpolitihkka , man oktavuođas dohkálaš guohtonresurssaid hálddašeapmi lea guovddážis .
Flokkstruktur , optimal slakteuttak og en hensiktsmessig slaktestruktur er viktige elementer i dette .	Eallostruktuvra , eanemus njuovvan ja ulbmillaš njuovvanstruktuvra leat deaŧalaš elemeanttat das .
Likestillingspolitiske tiltak må differensieres og tilpasses ulike forhold .	Dásseárvopolitihkalaš doaibmabijut fertejit ceahkálastojuvvot ja heivehuvvot iešguđet beliide .
De kvinnerettede økonomiske strukturer og virkemidler må tilpasses slik at alle kvinner i alle aldre kan nyttiggjøre seg disse .	Nissonguovdásaš ekonomalaš struktuvrrat ja váikkuhangaskaoamit fertejit heivehuvvot nu ahte buot ja buotahkásaš nissonolbmot sáhttet ávkkástallat daiguin .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil legge til rette for at barn og unge kan delta i reindriftstilknyttede aktiviteter i opplæringssammenheng og i fritida , samt legge til rette for demokratiske og fleksible styringsformer i nært samarbeid med næringsutøverne , lokalt , regionalt og nasjonalt .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku háliida láhčit dilálašvuođaid nu ahte mánát ja nuorat sáhttet searvat boazodollui čadnojuvvon doaimmaide oahpahusoktavuođas ja astoáiggis , ja háliida dasto láhčit demokráhtalaš ja máškidis stivrenvugiid lagas ovttasbargguin ealáhusdoalliiguin , báikkálaččat , guvllolaččat ja našuvnnalaččat .
Jordbruk	Eanadoallu
Jordbruk som en tradisjonell samisk næring er et særegent trekk ved samisk kultur .	Eanadoallu árbivirolaš sámi ealáhussan lea erenomáš dovdomearka sámi kultuvrras .
Utfordringen er å tilrettelegge forholdene slik at jordbruket i distriktene prioriteres .	Hástalussan lea láhčit dilálašvuođaid nu ahte eanadoallu guovlluin vuoruhuvvo bajás .
Økonomiske virkemidler og andre ordninger må ta hensyn til at jordbruket er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Ekonomalaš váikkuhangaskaoamit ja eará ortnegat fertejit vuhtii váldit dan ahte eanadoallu lea oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođus .
Arbeiderpartiet mener at levende bygder og et aktivt jordbruk henger nøye sammen .	Bargiidbellodat oaivvilda ahte ealli gilit ja árjjalaš eanadoallu gullet lávga oktii .
Levende kultur og landskapsmiljøer har stor betydning for livskvaliteten for innbyggerne i bygdene .	Ealli kultuvrras ja eatnadatbirrasiin lea stuorra mearkkašupmi ássiid eallinkvalitehtii giliin .
Levende bygder er også grunnlaget , og den beste garanti for at samisk kultur og språk får en sikker framtid .	Ealli gilit leat maiddái vuođđun , ja buoremus dáhkádussan dasa ahte sámi kultuvra ja giella ožžot sihkkaris boahtteáiggi .
Jordbruk i samiske områder må være et prioritert område nasjonalt og regionalt .	Eanadoallu sámi guovlluin ferte leat vuoruhuvvon suorgi našuvnnalaččat ja guvllolaččat .
Jordbruket i samiske områder trenger stabile politiske rammebetingelser og anledning til å utnytte den produksjonskapasitet som finnes i samiske områder .	Eanadoallu sámi guovlluin dárbbaša stabiila politihkalaš rámmaeavttuid ja vejolašvuođa geavahit dan buvttaduskapasitehta mii lea sámi guovlluin .
Dette gjelder både innen kjøtt- og innen melkeproduksjonen .	Dát guoská sihke biergo- ja mielkebuvttadeapmái .
På mange av melkeproduksjonsbrukene som fortsatt er i drift , fins det i dag ledig produksjonskapasitet .	Ollu mielkebuvttadandoaluin mat ain leat doaimmas , lea dál guoros buvttaduskapasitehta .
Disse brukene har behov for å styrke driftsgrunnlaget .	Dáin doaluin lea dárbu nannet doaibmavuođu .
Stabile rammebetingelser og styrking av driftsgrunnlaget er viktige elementer hvis man skal sikre rekrutteringen til næringen .	Dássidis rámmaeavttut ja doaibmavuođu nannen leat deaŧalaš oasit jos galgá sihkkarastit rekrutterema ealáhussii .
Arbeiderparti vil arbeide for å ta vare på og utvikle jordbruket i de samiske områdene , samt satse på forskjellige former for kombinasjonsnæringer .	Bargiidbellodat áigu bargat dan ala ahte suodjalit ja ovddidit eanadoalu sámi guovlluin , ja áŋgiruššat iešguđet vugiid ektui lotnolasealáhusain .
Fiske	Guolástus
En stor del av den samiske befolkning har tilknytning til fiske .	Stuorra oasis sámi álbmogis lea gullevašvuohta guolástussii .
For å styrke denne næringen som fortsatt materielt grunnlag for samisk kultur , må kvote- og adgangsbetingelsene være innenfor gjeldende urfolksrett .	Go galgá nannet dán ealáhusa ain sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođđun , de fertejit mielkeearre- ja beassaneavttut leat siskkobealde gustovaš eamiálbmotrievtti .
Den tradisjonelle rett til å fiske i nærområdene må sikres .	Árbevirolaš riekti guolástussii lágašguovlluin ferte sihkkarastojuvvot .
Det er et mål for Arbeiderpartiet at de minste fartøytypene skal ha fortrinnsrett til fisket i fjordene og nært mottaksanleggene .	Bargiidbellodagas lea mihttomearrin ahte unnimus fatnasiin galgá leat ovdamunni guolástussii vuonain ja lahka vuostáiváldinrusttegiid .
Fjordfiske alene , og fjordfiske i kombinasjon med andre næringer , er en viktig sysselsettingsfaktor med rike sjøsamiske tradisjoner .	Vuotnabivdu okto , ja vuotnabivdu lotnolaga eará ealáhusaiguin , lea deaŧalaš barggolašvuođa faktuvra rikkis mearrasámi árbevieruiguin .
Er det et mål å bevare og videreutvikle den sjøsamiske kulturen , må både nytenkning og tradisjonell næringsutøvelse til .	Jos mihttomearrin lea suodjalit ja viidásetovddidit mearrasámi kultuvrra , de dárbbašuvvo sihke ođđajurddašeapmi ja árbevirolaš ealáhusbargu .
Folk langs kysten og i fjordene har en sedvanemessig og urfolksbasert rett til å høste av fiskeriallmenningen .	Álbmogis miehtá rittu ja vuonain lea boaresvirot riekti ja eamiálbmotguovdásaš riekti ávkkástallat oktasašguolástusguovlluiguin .
Arbeiderpartiet vil arbeide for at de sjøsamiske områdene får tilbake sine historiske rettigheter når det gjelder andelen av fiskekvotene .	Bargiidbellodat áigu bargat dan ala ahte mearrasámi guovllut ožžot ruovttoluotta iežaset historjjálaš vuoigatvuođaid go guoská bivdoearreoassái .
Folk i disse områdene skal ha rett til et rimelig utkomme av de lokale og regionale marine ressursene .	Olbmuin dien guovlluin galgá leat vuoigatvuohta oažžut govttolaš sisaboađu báikkálaš ja guovlulaš mariidnaresurssain .
Retten til fiske i kyst- og fjordområdene slik de er praktisert i århundrer må sikres juridisk .	Guolástanriekti riddo- ja vuotnaguovlluin galgá nugo dat lea geavahuvvon čuđiid jagiid sihkkarastojuvvot juridihkalaččat .
Vårt hovedmål innenfor fiskeriene i de sjøsamiske områdene er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring .	Min váldoulbmil guolástusaid oktavuođas mearrasámi guovlluin lea háhkat nana ceavzilis ja gánnáhahtti guolástus- ja áhpegeavahusealáhusa .
Ressursgrunnlaget må sikres , slik at folk får trygge og gode arbeidsplasser .	Resursavuođđu ferte sihkkarastojuvvot nu ahte olbmot ožžot oadjebas ja buriid bargosajiid .
Med slike strategier vil også målsettingen om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret kunne oppnås .	Dán lágan strategiijaiguin sáhttit juksat maiddái mihttomeari ahte doalahit ássanminstara váldodovdomearkkaid .
Arbeiderpartiet vil være åpen for at bestemte områder kan inngå i utprøving av lokale forvaltningsmodeller og tiltak rettet mot siktemålet om å sikre og utvikle sjøsamiske lokalsamfunn i kyst- og fjordområder , og vurdere fredning mot store aktive redskaper .	Bargiidbellodat lea rabas dan ektui ahte dihto guovllut sáhttet gullat báikkálaš hálddašanmálliid ja doaibmabijuid geahččaleapmái dan ulbmila ektui ahte sihkkarastit ja ovddidit mearrasámi báikegottiid riddo- ja vuotnaguovlluin , ja árvvoštallat ráfáiduhttima stuorra aktiivvalaš reaidduid geavaheami vuostá .
Det må gis mulighet for at fjorder kan fredes mot bruk av aktive redskap .	Ferte addojuvvot vejolašvuohta ahte vuonat sáhttet ráfáidahttojuvvot aktiivvalaš bivdoneavvuid geavaheami vuostá .
Det vil være viktig å styrke forskningen for å reetablere den økologiske balansen i fjordene .	Deaŧalaš lea nannet dutkama ásahan dihte fas ekologalaš dássedeattu vuonain .
Kvotene på fangst av kongekrabbe må fortsatt økes , og lokale fiskere som har vært skadelidende på grunn av kongekrabben må ha en ubetinget rett til å delta , uavhengig av båtstørrelse og fangst av andre fiskeslag .	Gonagasreappáid bivdoeriid ferte ain lasihit , ja báikkálaš guolásteaddjit mat leat gillán gonagasreappáid geažil fertejit oažžut eavttutkeahtes vuoigatvuođa searvat , beroškeahttá fanassturrodagas ja eará guollešládjabivddus
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Saken ble avsluttet uten votering .	Ášši loahpahuvvui jienasteami haga .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jon Erland Balto	1 Jon Erland Balto
Egil Olli ( til forretningsorden )	Egil Olli , čoahkkinortnegii
Steinar Pedersen ( til forretningsorden )	Steinar Pedersen , čoahkkinortnegii
Jon Erland Balto	Jon Erland Balto
Birger Nymo ( til forretningsorden )	Birger Nymo , čoahkkinortnegii
Sven-Roald Nystø ( til forretningsorden )	Sven-Roald Nystø , čoahkkinortnegii
Jon Erland Balto	Jon Erland Balto
2 Egil Olli Sven-Roald Nystø	2 Egil Olli Sven-Roald Nystø
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Egil Olli	Egil Olli
3 Terje Tretnes Sten Erling Jønsson	3 Terje Tretnes Sten Erling Jønsson
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Egil Olli	Egil Olli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
4 Roger Pedersen Magnhild Mathisen	4 Roger Pedersen Magnhild Mathisen
Roger Pedersen	Roger Pedersen
5 Geir Tommy Pedersen Egil Olli	5 Geir Tommy Pedersen Egil Olli
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Steinar Pedersen ( til forretningsorden )	Steinar Pedersen , čoahkkinortnegii
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
6 Olaf Eliassen Egil Olli	6 Olaf Eliassen Egil Olli
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
7 Per A. Bæhr Ole Henrik Magga	7 Per A. Bæhr Ole Henrik Magga
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
8 Magnhild Mathisen	8 Magnhild Mathisen
9 Janoš Trosten	9 Janoš Trosten
10 Ragnhild Lydia Nystad	10 Ragnhild Lydia Nystad
11 Steinar Pedersen	11 Steinar Pedersen
12 Svein Peter Pedersen	12 Svein Peter Pedersen
13 Birger Nymo	13 Birger Nymo
14 Sten Erling Jønsson	14 Sten Erling Jønsson
15 Johan Mikkel Sara	15 Johan Mikkel Sara
16 Ann-Mari Thomassen	16 Ann-Mari Thomassen
17 Olav Dikkanen	17 Olav Dikkanen
18 Isak Mathis O. Hætta	18 Isak Mathis O. Hætta
19 Magnhild Mathisen	19 Magnhild Mathisen
20 Stig Eriksen	20 Stig Eriksen
21 Sven-Roald Nystø	21 Sven-Roald Nystø
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametingsrådets redegjørelse ble tatt til orientering .	Sámediggeráđi čilgehus váldojuvvui diehtun .
Saken ble avsluttet tirsdag 8. februar 2005 kl. 17.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 17.35 .
Sak 04/05	Ášši 04/05
Sametingsrådets redegjørelse om Sametingets økonomiforvaltning	Sámediggeráđi čilgehus Sámedikki ekonomiijahálddašeami birra
Saken påbegynt tirsdag 8. februar 2005 kl. 17.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui maŋŋebárgga guovvamánu 8. b. 2005 dii. 17.35 .
Arkiv SF- 121 Arkivsaksnr. 2004005585	Arkiva SF- 121 Arkiiváššenr. 2004005585
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus
1 01.02.05 Sametingsrådet Bakgrunnsnotat for rådets redegjørelse	1 01.02.05 Sámediggeráđđi Duogášnotahta ráđi čilgehussii
Behandling	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet	Sámediggeráđđi
Sametingets plenum 08.–10.02.05 04/05	Sámedikki dievasčoahkkin 08.–10.02.05 04/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets redegjørelse	Sámediggeráđi čilgehus
På slutten av 2004 var det stor offentlig oppmerksomhet og kritikk mot Sametingets økonomiforvaltning .	Jagi 2004 loahpas čájehuvvui hui stuorra almmolaš fuomášupmi Sámediggái ja Sámedikki ekonomiijahálddašeami cuiggoduvvui sakka .
Omtalen og utsagn om Sametingets økonomiforvaltning har levnet ett inntrykk av at Sametinget er preget av økonomisk rot og uryddighet .	Válddahallan ja cealkámušat Sámedikki ekonomiijahálddašeami birra leat guođđán dakkár dovddu ahte Sámedikkis lea ekonomalaš moivi ja skihkahisvuohta .
Sametingsrådet vil meget sterkt tilbakevise påstander om at Sametingets virksomhet preges av manglende økonomistyring .	Sámediggeráđđi biehttala hui sakka dohkkeheames daid čuoččuhusaid ahte Sámedikki doaimmas váilu ekonomiijastivren .
Dette betyr imidlertid ikke at også Sametinget har en utfordring i å bedre internkontrollen , og at revisjonsordningen og kontrollkomiteens arbeidsbetingelser bør forbedres .	Dát ii mearkkaš dattetge dan ahte Sámedikkis maid ii livčče munni buoridit siskkáldas bearráigeahču , ja revišuvdnaortnega ja bearráigeahččanlávdegotti bargoeavttut berrejit buoriduvvot .
For Sametinget er det svært viktig å ha stor troverdighet og legitimitet både i det samiske samfunn og i storsamfunnet .	Sámediggái lea hui deaŧalaš ahte sámi servodagas ja stuorra servodagas lea nana luohttámuš ja legitimitehta dikki ektui .
Sametingsrådet ser det derfor som svært viktig at kritikken av Sametinget bygger på riktig faktagrunnlag , og at politisk uenighet omkring prioriteringer og vegvalg ikke forveksles med i hvilken grad det er forsvarlig økonomistyring og kontroll .	Danne lea Sámediggeráđi mielas hui deaŧalaš ahte Sámedikki moaitin vuođđuduvvá rivttes dieđuide , ja ahte politihkalaš sierramielalašvuohta vuoruhemiid ja geaidnoválljemiid ektui ii malssihuvvo dainna mii lea dohkálaš ekonomiijastivren ja bearráigeahčču .
Økonomistyring handler om tre forhold som skal fungere selvstendig og hver for seg , men hvor de samlet utgjør en nødvendig helhet .	Ekonomiijastivremis leat golbma beali mat galget doaibmat iešheanalit ja sierranassii , muhto mat ovttas doibmet dárbbašlaš ollisvuohtan .
Disse tre forholdene er internkontroll , eksternkontroll eller revisjon , og kontrollkomiteens arbeidsbetingelser .	Dat golbma beali leat siskkáldas bearráigeahčču , olgguldas bearráigeahčču dahje revišuvdna , ja bearráigeahččanlávdegotti bargoeavttut .
Internkontrollen handler om interne administrative rutiner for at økonomiske midler blir benyttet til det Sametinget har besluttet de skal brukes til , at midlene benyttes mest mulig effektivt og målrettet , at rapporteringsrutiner er forsvarlige , at budsjettene holdes og at en følger regelverk for økonomiforvaltning .	Siskkáldas bearráigeahččama oktavuođas lea sáhka siskkáldas hálddahuslaš rutiinnain ahte ekonomalaš várit geavahuvvojit dasa masa Sámediggi lea mearridan galget geavahuvvot , ja ahte ruđat geavahuvvojit effektiivvalaččamusat ja ulbmillaččamusat , ahte raporterenrutiinnat leat dohkálaččat , ahte bušeahtat dollojuvvojit ja ahte ekonomiijahálddašeami njuolggadusat čuvvojuvvojit .
Sametingsrådet har det parlamentariske ansvaret overfor plenum for at internkontrollen er god nok .	Sámediggeráđis lea parlamentáralaš ovddasvástádus dievasčoahkkimii ahte siskkáldas bearráigeahčču lea doarvái buorre .
Noe av kritikken mot Sametingets økonomiforvaltning må forstås som kritikk mot mangelfull internkontroll .	Muhtun oasi Sámedikki ekonomiijahálddašeami láitimis ferte áddet kritihkkan váilevaš siskkáldas bearráigeahču guovdu .
Til dette må det sies følgende :	Dasa ferte daddjojuvvot čuovvovaččat :
I alle år siden 2001 , da Sametinget la om sitt budsjettvedtak til klarere prioriteringer med poster og føringer , har Sametinget holdt sine budsjetter , så også i 2004 .	Buot jagiin 2001 rájes , dalle go Sámediggi rievdadii bušeahtta mearrádusas čielgaset vuoruheapmin poasttaiguin ja čanastagaiguin , lea Sámediggi doallan bušeahtaidis , maiddái 2004:s .
Åpenheten og den demokratiske påvirkningsmulighetene på Sametingets budsjettbeslutninger har aldri vært større enn etter omleggingen av budsjetteringssystemet i 2001 .	Rabasvuohta ja demokráhtalaš váikkuhanvejolašvuođat Sámedikki bušeahttamearrrádusaide eai goassige leat leamaš stuorát ovdal go maŋŋá go bušeahttavuogádat nuppástahttojuvvui 2001:s .
Sametinget har hvert år fått godkjent sine regnskaper av Riksrevisjonen .	Riikarevišuvdna lea juohke jagi dohkkehan Sámedikki rehketdoaluid .
Når dette er sagt så betyr ikke dette at alt er perfekt og at det ikke finnes forbedringspotensiale i vår internkontroll .	Go dát lea daddjojuvvon , de ii mearkkaš dat dan ahte buot lea perfeakta ja ahte ii leat buoridanmunni min siskkáldas bearráigeahčus .
I den såkalte ” Jønsonsaken ” har det i ettertid vist seg at det kan stilles spørsmål ved kontroll av innleverte reiseregninger og fakturaer .	Maŋŋá lea čájehan dan nu gohčoduvvon ” Jønson-áššis ” sáhttá divvut gažaldagaid sisabuktojuvvon mátkerehkegiid ja rehkegiid bearráigeahččamis .
De øvrige sidene ved denne saken anser rådet å være Møtelederskapet sitt ansvar og rådet har forstått at Møtelederskapet har satt i gang et arbeid med å utrede saken .	Ráđđi atná ahte eará bealit dán áššis gullet dan ovddasvástádussii mii Čoahkkinjođihangottis lea ja ráđđi lea ádden ahte Čoahkkinjođihangoddi lea álggahan ášši čielggadeami .
Rådet finner det derfor ikke riktig å kommentere dette nærmere .	Danne ii leat ráđi mielas riekta buktit mearkkašumiid dasa lagabui .
I den såkalte ” overtidsgodtgjørelsessaken ” til personer i ledende stillinger i Sametingets administrasjon , er tilfellet at personer i slike ledende stillinger har rett til overtidsgodtgjørelse når det er pålagt av direktøren .	Nu gohčoduvvon ” badjeláigebuhtadusáššis ” jođiheddjiide Sámedikki hálddahusas , lea dilli nu ahte olbmuin geat leat jođiheaddjevirggiin lea vuoigatvuohta oažžut badjeláigebuhtadusa dalle go direktora lea gohččon bargat .
Det har imidlertid vært en mangel at det ikke har vært beskrevet og dokumentert hvilke personer i ledende stillinger dette omfatter .	Váilivuohta lea dattetge leamaš das go ii leat čilgejuvvon ja duođaštuvvon geaidda dat jođiheaddji virggiin guoská .
I møte med tjenestemannsorganisasjonene 14.02.03 ble dette avtalt , men ikke protokollført .	Čoahkkimis bargiidorganisašuvnnaiguin 14.02.03 šihttojuvvui dat , muhto dalle ii čállojuvvon protokolla .
Ny avtale om at avdelingsdirektører har rett til overtidsbetaling etter pålagt arbeid fra direktøren ble inngått og protokollført 14.07.2004	Ođđa šiehtadus ahte ossodatdirektorain lea vuoigatvuohta oažžut badjeláigemávssu jos direktora lea gohččon bargat , šiehtaduvvui ja das čállojuvvui protokolla 14.07.04 .
Sametinget foretar hvert år anskaffelser både av tjenester og varer .	Sámediggi oastá sihke bálvalusaid ja dávviriid juohke jagi .
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser ble endret i 2001 .	Almmolaš oastimiid láhka ja láhkaásahus rievdaduvvui 2001:s .
Sametinget foretok i 2003 en anskaffelse av en utarbeidelse av et informasjonsblad som ikke i tilstrekkelig grad fulgte forskrift om offentlige anskaffelser .	Sámediggi osttii 2003:s diehtojuohkinbláđi ráhkadanbálvalusa man oktavuođas ii dohkálaččat čuvvojuvvon almmolaš oastimiid láhkaásahus .
Rådet redegjorde for dette i sin beretning under februar plenumet i 2004 .	Ráđđi čilgii dán birra dieđáhusastis guovvamánu 2004 dievasčoahkkimis .
Sametingsrådet vil ikke benekte at det er et utviklingsbehov for å forbedre økonomistyringen .	Sámediggeráđđi ii biehttal dan ahte livččii buoridanmunni ekonomiijastivrema ovddideamis .
Dette framgår da også i Sametingsbudsjettet for 2005 som plenum behandlet i november 2004 .	Dát oidno maiddái Sámedikki 2005 bušeahtas maid dievasčoahkkin meannudii skábmamánus 2004 .
Der står det ” Sametinget står overfor nye utfordringer med hensyn til å utvikle de økonomiske og administrative systemene .	Das čuožžu : ” Sámediggái leat stuorra hástalusat ovddidit ekonomalaš ja hálddahuslaš vuogádagaid .
Antallet ansatte og antallet personer som representerer Sametinget , politisk og administrativt har økt de senere årene .	Bargiidlohku ja Sámedikki ovddasteddjiid , sihke politihkalaččat ja hálddahuslaččat , lohku lea lassánan maŋimus jagiid .
Dette gjør at mer og mer av dagens ressurser på økonomisiden må brukes til den daglige driften .	Dát dagaha ahte eanet ja eanet dálá ekonomalaš resurssain ferte geavahit beaivválaš jođiheapmái .
Dette har ført til at utviklingen av økonomisystemet og de rutiner og kontroller som følger av dette , har måttet tas når det oppstår prekære situasjoner .	Dát lea dagahan ahte dan ekonomiijavuogádaga ovddideami ja daid bargovugiid ja dárkkástemiid , mat das čuvvot , leat ferten dahkat go leat čuožžilan heahtedilit .
I tillegg er det nye økonomireglementet for staten iverksatt fra 01.01.04 med en overgangsordning mht. tilpasning til denne ut 2004 .	Dan lassin lea stáhta ođđa ekonomiijanjuolggadusat boahtán fápmui 01.01.04 rájes sirdásanortnegiin olggos 2004 .
For å styrke funksjonen for utviklingen av økonomiforvaltningen , herunder innkjøps- og controllerfunksjonen , opprettes en innkjøps- controllerstilling knytet til dagens Plan- og administrasjonsavdeling med en årlig ramme på kr. 600.000 , ”	Ásahuvvo oastin- / controllervirgi dálá Plána- ja hálddahusossodahkii 600 000 ruvdnosaš jahkásaš rámmain vai Sámediggi sáhttá áimmahuššat daid gáibádusaid , mat biddjojit min ekonomiija- ja dárkkástusvuogádagaide . ”
Både i 2004 og 2005 har det vært iverksatt flere tiltak for å bedre internkontrollen i Sametingets økonomistyring .	Sihke 2004:s ja 2005:s leat álggahuvvon máŋga doaibmabiju buoridan dihte Sámedikki ekonomiijastivrema siskkáldas bearráigeahču :
Igangsatt arbeid med oppdatering av ny økonomihåndbok for Sametinget for å sikre mer effektive rutiner og bedre intern kontroll .	Bargu lea álggahuvvon mii guoská Sámedikki ođđa ekonomiijagiehtagirjji ođasteapmái sihkkarastin dihte beaktileappo rutiinnaid ja buoridan dihte siskkáldas bearráigeahču .
Oppdatert økonomihåndbok forventes å være ferdigstilt til sommeren 2005 .	Vurdojuvvo ahte ođastuvvon ekonomiijagiehtagirji lea gárvvis geassit 2005 .
Utarbeidet detaljerte rutiner for innkjøp og offentlige anskaffelser som trådte i kraft 03.03.04 , i tillegg ble det gjennomført kurs i innkjøpsbestemmelser slik at kompetansen på dette området er sterkt forbedret .	Leat ráhkaduvvon dárkilis rutiinnat oastimiidda ja almmolaš háhkamiidda mat gustogohte 03.03.04 , dasto lea čađahuvvon kursa oastinmearrádusaid birra nu ahte gelbbolašvuohta dán suorggis lea mealgat buoriduvvon .
Igangsatt arbeid med innføring av ny kontoplan , opprettelse av et eget fondsfirma .	Lea álggahuvvon bargu ođđa kontoplána atnui váldimiin , sierra foandafitnodaga ásahemiin .
Dette vil bli fulgt opp med utvikling av nye elektroniske løsninger for bilagshåndtering , fakturering , rapportering , utvikling av nye modeller og verktøy for budsjettering når Økonomihåndboka er ferdigstilt .	Dát čuovvoluvvo ođđa elektrovnnalaš čovdosiid ovddidemiin guittiid meannudeapmái , faktureremii , raporteremii , ođđa málliid ja reaidduid ovddideapmái bušehterema váste go Ekonomiijagiehtagirji lea gárvvistuvvon .
Klargjort for utlysning av stilling med arbeidsfelt innkjøps- og kontrolleroppgaver	Virgi man bargosuorgin leat oastin- ja bearráigeahččandoaimmat lea gárvvistuvvon almmuheami várás .
Fremmet innstilling for plenum om klargjøring av ansvar og myndighet for økonomiforvaltningen i Sametinget	Lea ovddiduvvon árvalus dievasčoahkkimii ovddasvástádusa ja válddi čilgema hárrái Sámedikki ekonomiijahálddašeami oktavuođas .
Arbeidet med utarbeidelse av ny økonomiinstruks som vil kunne fastsettes når Sametinget har foretatt et vedtak som klargjør ansvar og myndighet for økonomiforvaltningen for Sametinget .	Bargu ođđa ekonomiijainstruvssa ráhkademiin sáhttá mearriduvvot dalle go Sámediggi lea dahkan mearrádusa mii čilge Sámedikki ekonomiijahálddašeami ovddasvástádusa ja válddi .
Foretatt en forbedring mot en kontinuerlige budsjettprosess internt	Oktilaš bušeahttaproseassa siskkáldasat lea buoriduvvomin .
Vedtatt nye retningslinjer for tilskuddsforvaltning i Sametinget plenum i november 2003	Leat mearriduvvon ođđa doarjjahálddašan njuolggadusat skábmamánu 2003 Sámedikki dievasčoahkkimis .
Eksternkontroll handler om revisjon av regnskaper og forvaltningsutøvelsen .	Olggobeale bearráigeahččamis lea sáhka rehketdoalu revideremis ja hálddašeami čađaheamis .
Riksrevisjonen foretar revisjonen av Sametinget som en statlig virksomhet .	Riikarevišuvdna revidere Sámedikki stáhtalaš doaibman .
Riksrevisjonens arbeid styres av lov og instruks om Riksrevisjonen .	Riikarevišuvnna barggu stivrejit lágat ja instruvssat Riikarevišuvnna hárrái .
Ihht Riksrevisjonsloven utfører Riksrevisjonen sine oppgaver uavhengig og selvstendig .	Riikarevišuvdnalága olis čađaha Riikarevišuvdna doaimmaidis sorjjakeahttá ja iešheanalit .
Det er Stortinget som fastsetter rammene for Riksrevisjonens virksomhet både rettlig ( ved lov , instruks eller plenarvedtak ) og økonomisk ( budsjett og bevilgningsreglement ) .	Stuorradiggi dat mearrida sihke rievttálaš ( lágaid , instruvssaid dahje dievasčoahkkin mearrádusaid bokte ) ja ekonomalaš ( bušeahtta ja juolludusnjuolggadus ) rámmaid Riikarevišuvnna doibmii .
Stortinget kan bare gjennom plenarvedtak instruere Riksrevisjonen til å granske enkeltsaker .	Stuorradiggi sáhttá dušše dievasčoahkkin mearrádusaid bokte instrueret Riikarevišuvnna dárkkistit eaŋkiláššiid .
Riksrevisjonen rapporterer resultater av sin revisjon og kontroll til Stortinget , men før en sak rapporteres til Stortinget skal Riksrevisjonens bemerkninger forelegges ansvarlig statsråd til uttalelse .	Riikarevišuvdna raportere iežas revišuvnna ja bearráigeahččama bohtosiid birra Stuorradiggái , muhto ovdal go ášši raporterejuvvo Stuorradiggái , de galget Riikarevišuvnna mearkkašumit ovddiduvvot ovddasvástideaddji stáhtaráđđái cealkámuša várás .
Riksrevisjonen foretar årlig revisjon av Sametingets virksomhet .	Riikarevišuvdna revidere Sámedikki doaimma jahkásaččat .
I denne sammenhengen blir Sametinget alltid bedt om å redegjøre for spørsmål Riksrevisjonen reiser .	Dán oktavuođas bivdá Riikarevišuvdna Sámedikki álohii buktit čilgehusa daid gažalagaide maid dat ovddida .
Riksrevisjonens ferdige rapport blir også sendt til Sametinget .	Riikarevišuvnna gárvves raporta sáddejuvvo maiddái Sámediggái .
Riksrevisjonens kontroll av Sametinget er et svært nyttig korrektiv og bidrar til god veiledning for bedre økonomistyring .	Riikarevišuvnna Sámedikki bearráigeahčus lea hui ávkkálaš korrektiiva ja dat váikkuha buori oaivadusa buoret ekonomiijastivrema hárrái .
Riksrevisjonen foretar ikke en vurdering av Sametingets politiske skjønn , men kan ellers foreta alle ønskelige revideringer av regnskap , samt spørsmål om måloppnåelse , produktivitet og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger .	Riikarevišuvdna ii árvvoštala Sámedikki polititihkalaš árvvoštallamiid , muhto muđui sáhttá nugo háliida dárkkistit rehketdoalu , ja divvut gažaldagaid mihttomeriid olaheami birra , produktivitehtas ja váikkuhusain Stuorradikki mearrádusaid ja eavttuid vuođul .
I praksis har Riksrevisjonen så langt bare foretatt tradisjonell regnskapsrevisjon av Sametinget .	Geavahusas lea Riikarevišuvdna dán rádjai dušše dábálaš vuogi mielde revideren Sámedikki rehketdoalu .
Grunnen til at det ikke er foretatt mer forvaltningskontroll er nok for det første at Riksrevisjonen gjør slike undersøkelser på store områder , og for det andre at Stortinget i liten grad legger sterke føringer på Sametingets budsjettbruk som en post 50 institusjon .	Sivvan dasa go ii leat eanet čađahuvvon hálddašanbearráigeahčču , lea vuos dat go Riikarevišuvdna dahká dán lágan iskkademiid stuorra surggiin , ja go Stuorradiggi ii ollu dáhto bidjat nana čanastagaid Sámedikki bušeahttageavaheapmái poasta 50 ásahussan .
Forholdet mellom Riksrevisjonen og Sametinget belyser i denne sammenhengen to viktige forhold .	Oktavuohta Riikarevišuvnna ja Sámedikki gaskka čuvge dán oktavuođas guokte deaŧalaš beali .
Det ene er at Riksrevisjonen formelt sett ikke rapporterer til Sametinget .	Vuos lea dat go Riikarevišuvdna formálalaččat ii raportere Sámediggái .
Sametingets kontrollkomité kan selvsagt på grunnlag av Riksrevisjonens rapporter vurdere å fremme saker til plenum .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi sáhttá dieđusge Riikarevišuvnna raporttaid vuođul árvvoštallat ovddidit áššiid dievasčoahkkimii .
Men Riksrevisjonens rapporter er i liten grad tilpasset det behov Sametinget kan ha , særlig vil dette gjelde mål og effektivitetsvurdering av forvaltningsutøvelse , institusjonsstøtte , og bruk av kultur- , nærings- og språkutviklingsmidler .	Muhto Riikarevišuvnna raporttat leat unnán heivehuvvon dárbbuide mat Sámedikkis sáhttet leat , erenoamážit guoská dat hálddašeami čađaheami mihttomeriide ja beaktivuođaárvvoštallamiidda , ásahusdoarjagii , ja kultur- , ealáhus- ja giellaovddidanruđaid geavaheapmái .
Hvis Sametinget ønsker særlige forhold belyst vil Sametinget ikke kunne instruere Riksrevisjonen om dette .	Jos Sámediggi háliida ahte erenoamáš bealit galget čuvgejuvvot , de ii sáhte Sámediggi instrueret Riikarevišuvnna dan hárrái .
Dette kan formelt sett bare skje ved at Sametinget fremmer slike forhold gjennom statsråden og Stortinget .	Dán sáhttá formalaččat dahkat dušše dalle go Sámediggi ovddida dán lágan beliid stáhtaráđi ja Stuorradikki bokte .
Det andre er at Riksrevisjonens rolle overfor Sametinget synliggjør at Sametinget ikke er et fullt ut selvstendig organ i budsjettmessige sammenhenger .	Nubbi leat dat go Riikarevišuvnna rolla Sámedikki guovdu oainnusin dahká dan ahte Sámediggi ii leat ollásit iešheanalis orgána bušeahtalaš oktavuođain .
Riksrevisjonen forholder seg i prinsippet til Sametinget som til en hvilken som helst statlig etat .	Riikarevišuvdna meannuda prinsihpas Sámedikkiin seamma láhkai go makkár ihkinassii stáhtalaš etáhtain .
Statsråden har et konstitusjonelt ansvar for Sametingets bruk av budsjettmidlene ihht Stortingets bevilgningsreglement § 17 .	Stáhtaráđis lea konstitušuvnnalaš ovddasvástádus Sámedikki bušeahtta ruđaid geavaheamis Stuorradikki juolludusnjuolggadusaid § 17 ektui .
Ved overgangen til en friere budsjettmessig stilling til Sametinget i 1999 ble det ikke foretatt en avklaring av hva slags rolle regjeringen / departementene skal ha for Sametingets bruk av bevilgningene .	Go Sámediggi oaččui friijaset bušeahtalaš dili 1999:s , de ii čilgejuvvon makkár sadji ráđđehusas / departemeanttain galgá leat Sámedikki juolludusaid geavaheamis . Ráđi mielas lea dát dohkketmeahttun dilli .
I forhold til den legitime interesse og innsyn den samiske offentligheten bør ha om økonomiforvaltningen ved Sametinget kan det derfor stilles spørsmål om Sametinget budsjettmessige stilling overfor regjeringen / departementet og Riksrevisjonen i lengden er tilfredsstillende .	Dan legitiima beroštumi ja geahččama ektui mii sámi almmolašvuođas berrešii leat Sámedikki ekonomiijahálddašeami ektui , sáhttá ge danne divvut gažaldaga ahte lea go Sámedikki bušeahtalaš dilli ráđđehusa / departemeantta ja Riikarevišuvnna guovdu guhkkit áigái dohkálaš .
Dette er av de spørsmål rådet forventer at den nedsatte administrative arbeidsgruppa mellom Kommunal- og regionaldepartementet , Sametinget og Riksrevisjonen ( observatører ) vil vurdere og ha forslag til løsninger på .	Ráđđi vuordá maid ahte Gielda- ja guovlodepartemeantta , Sámedikki ja Riikarevišuvnna ( áicit ) gaskasaš hálddahuslaš bargojoavku árvvoštallá dáid gažaldagaid ja evttoha čoavddusárvalusaid .
Rådet tar sikte på at denne arbeidsgruppens rapport vil ligge til grunn for en egen sak som fremmes for plenum i mai 2005 .	Ráđi áigumuššan lea ahte dán bargojoavkku raporta biddjojuvvo vuođđun sierra áššái mii ovddiduvvo dievasčoahkkimii miessemánus 2005 .
Kontrollkomiteens arbeidsforhold handler om Sametingets egen mulighet til å ta initiativ til redegjørelser fra Sametingsrådet , og ta opp om vedtak og regningslinjer fra plenum , samt annet regelverk blir fulgt opp som forutsatt .	Bearráigeahččanlávdegotti bargodili oktavuođas lea sáhka Sámedikki iežas vejolašvuođas vuolggahit čilgehusa Sámediggeráđi bealis , ja guorahallat čuovvoluvvojit go eavttuid mielde dievasčoahkkima mearrádusat ja njuolggadusat , ja maiddái eará njuolggadusat .
Kontrollkomiteens arbeid i Sametinget berører i stor grad behovet for en parlamentarisk kontroll med Sametingsrådets arbeid .	Bearráigeahččanlávdegotti bargu Sámedikkis guoská viehka muddui dasa ahte dárbbašuvvo parlamentáralaš bearráigeahčču Sámediggeráđi doaimmain .
Sametingsrådet ser at Sametingets kontrollkomité har begrensede muligheter til å ivareta sine oppgaver på en fullgod måte , siden det ikke er avsatt egne administrative sekretariatsressurser til dette arbeidet .	Sámediggeráđđi oaidná ahte Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis leat ráddjejuvvon vejolašvuođat fuolahit barggus dohkálaččat , go eai leat várrejuvvon sierra hálddahuslaš čállingodderesurssat dán bargui .
Dette er et forhold rådet ser behov for at det må ses nærmere på .	Ráđđi oaidná dárbbu dán geahčadit lagabui .
Så snart kontrollkomiteen fremmer konkret forslag om tilleggsressurser til komiteen , er rådet beredt til å medvirke til at det avsettes ressurser til komiteen .	Dalán go bearráigeahččanlávdegoddi ovddida konkrehta evttohusa oažžut lassiresurssaid lávdegoddái , lea ráđđi gearggus váikkuhit ahte várrejuvvojit ruđat lávdegoddái .
Den nedsatte administrative arbeidsgruppen mellom Kommunal- og regionaldepartementet , Sametinget og Riksrevisjonen ( observatører ) skal i henhold til sitt mandat også foreslå tiltak for å bedre kontrollkomiteens arbeidsmuligheter .	Gielda- ja guovlodepartemeantta , Sámedikki ja Riikarevišuvnna ( áicit ) nammadan hálddahusalaš bargojoavku galgá mandáhtas mielde evttohit doaibmabijuid mat buoridivčče bearráigeahččanlávdegotti bargovejolašvuođaid .
Kontrollkomiteen arbeidssituasjon kan imidlertid på ingen måte forveksles med at kontrollkomiteen ikke har innsyn i Sametingets økonomistyring .	Bearráigeahččanlávdegotti bargodili ii galgga dattetge mange láhkai malssidit dainna ahte bearráigeahččanlávdegottis ii leat lohpi geahččat mo Sámediggi stivre ekonomiijas .
Det er full åpenhet og innsyn om alle regnskaper og økonomiske disposisjoner i Sametinget .	Lea dievaslaš rabasvuohta ja lohpi geahččat buot rehketdoaluid ja ekonomalaš hálddašemiid Sámedikkis .
Som rådet også har forsøkt å redegjøre for her skal ikke kontrollkomiteen foreta revisjonsarbeid , men skal i utstrakt grad bygge sitt arbeid på den revisjon som foretas .	Nugo maiddái ráđđi lea dás geahččalan čilget , de ii galgga bearráigeahččanlávdegoddi dahkat revišuvdnabargguid , muhto nu guhkás go vejolaš bidjat čađahuvvon revišuvnna vuođđun iežas bargui .
I brev av 13.01.05 ba rådet kontrollkomiteen ved dets leder om en oversikt over antall saker , sakstyper og øvrig aktivitet kontrollkomiteen har hatt i inneværende valgperiode .	13.01.05 beaiváduvvon reivves bivddii ráđđi bearráigeahččanlávdegotti , dan jođiheaddji bokte , almmuhit galle ášši ja guđelágan áššiid bearráigeahččanlávdegoddi lea meannudan ja eará doaimmaid maid dat lea čađahan dán válgaáigodagas .
Kontrollkomiteens leder har i brev av 04.02.05 vist til Kontrollkomiteens virksomhetsberetning behandlet i Sametinget hhv i november 2002 og februar 2004 .	Bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji lea 04.02.05 beaiváduvvon reivves čujuhan Bearráigeahččanlávdegotti doaibmadieđáhusaide maid dievasčoahkkin lea meannudan skábmamánus 2002 ja guovvamánus 2004 .
Rådet er ikke kjent med at kontrollkomiteen selv har drøftet , eller at den som komité har fremmet sak overfor plenum om problemstillinger knyttet til økonomistyringen i Sametinget eller egen arbeidssituasjon .	Ráđđi ii dieđe ahte bearráigeahččanlávdegoddi ieš lea divaštallan čuolbmačilgehusaid Sámedikki ekonomiijastivrema oktavuođas dahje iežas bargodili oktavuođas , dahje dat lávdegoddin livččii ovddidan dakkár áššiid dievasčoahkkimii .
Slike problemstillinger er heller ikke tatt opp i form av Kontrollkomiteens virksomhetsberetning , forslag til vedtak , spørsmål til rådet , kunngjøring av nye saker , eller merknader fra noen av gruppene på Sametinget , heller ikke fra gruppa til kontrollkomiteens leder .	Eaige dakkár čuolbmačilgehusat leat váldojuvvon ovdan Bearráigeahččanlávdegotti doaibmadieđáhusas , mearrádusevttohussan , gažaldahkan ráđđái , ođđa áššiid dieđiheapmin , dahje mearkkašupmin guđege Sámedikki joavkkus , iige bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji joavkkusge .
Så vidt vites har kontrollkomiteens leder ikke satt opp verken enkeltsaker eller spørsmålet om ressurser til komiteen som sak til komiteen .	Dađi mielde go diehtit , de ii leat bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji ovddidan eaŋkiláššiid dahje gažaldagaid resurssaid hárrái lávdegoddái áššin lávdegoddái .
Etter rådets mening er det derfor overraskende og svært alvorlig i forhold til Sametingets autoritet og troverdighet når kontrollkomiteens leder fremmer påstander i media om at Sametinget ikke har noen kontroll og økonomistyring uten at disse forholdene på noen måte , noen gang er tatt opp der slikt skal tas opp – i Sametinget selv .	Danne lea ráđi mielas dát hirpmástuhtti ja hui duođalaš Sámedikki autoritehtii ja luohttámuššii go bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji mediaid bokte ovddida čuoččuhusaid ahte Sámedikkis ii leat kontrolla ja ekonomiijastivrejupmi , vaikke vel dát bealit eai mangeláhkai dahje goassege leat váldojuvvon ovdan doppe gos dat galget váldojuvvot ovdan – nammalassi ieš Sámedikkis .
Heller ikke i etterkant av komitélederens påstander i media har kontrollkomiteens leder tatt initiativ til å fremme en sak i plenum .	Go vel maŋŋáge go lávdegotti jođiheaddji lea buktán čuoččuhusaid mediain , de ii ovddit bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji ášši dievasčoahkkimii .
Bedre blir det heller ikke når kontrollkomiteens leder sine påstander ikke følges med dokumentasjon av noe slag .	Ii datge buorit ášši go bearráigeahččanlávdegotti čuoččuhusat eai čuovvoluvvo mangelágan duođaštusaiguin .
Derimot har kontrollkomiteen fattet følgende vedtak i sin virksomhetsberetning for perioden 24.10.02-26.01.04 : ” Sametingets kontrollkomité kan på bakgrunn av Riksrevisjonens godkjenning av Sametingets årsregnskap for 2002 konstatere at de nødvendige kontrollene er gjort ”	Baicce lea bearráigeahččanlávdegoddi dahkan čuovvovaš mearrádusa iežas doaibmadieđáhusas áigodahkii 24.10.02 – 26.01.04 : “ Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi sáhttá , dan vuođul go Riikarevišuvdna lea dohkkehan Sámedikki 2002 rehketdoalu konstateret ahte dárbbašlaš bearráigeahččamat leat dahkkojuvvon . ”
Til slutt vil rådet knytte noen kommentarer til Sametingets aktivitet og prioriteringer .	Loahpas áigu ráđđi buktit muhtun mearkkašumiid Sámedikki doaimmaidde ja vuoruhemiide .
Den alt overveiende delen av kritikken som er reist mot Sametingets økonomiforvaltning av kontrollkomiteens leder er en kritikk av de politiske prioriteringer Sametinget har foretatt .	Measta visot moaitámušat Sámedikki ekonomiijahálddašeapmái bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji beales lea moaitámuš politihkalaš vuoruhemiide .
Dette er legitimt , men kan ikke på noe som helst vis blandes sammen med økonomistyring .	Dat lea lobálaš , muhto dan ii sáhte mangeláhkai malssidit ekonomiijastivremiin .
Midlene til samiske tiltak har ikke gått ned som følge av at de forvaltes av Sametinget .	Ruđat sámi doaibmabijuide eai leat njiedjan dan geažil go Sámediggi daid hálddaša .
Det er derfor forståelig at det brer seg en viss frustrasjon i det samiske samfunnet over at etableringen av Sametinget ikke har virket til enda bedre økonomiske rammebetingelser .	Muhto eai dat leat lassánange nu mo vurdojuvvon . Danne leage áddemis ahte sámi servodat duššástuvvá go Sámedikki ásaheapmi ii ain eanet leat buoridan ekonomalaš rámmaeavttuid .
Siden 1998 har det nesten ikke vært økning av midler til samiske formål over statsbudsjettet , det nye er at Sametinget i større grad fordeler og prioriterer mellom disse .	1998 rájes eai leat ruđat sámi ulbmiliidda báljo lassánan stáhtabušeahtas . Dat mii lea ođas , lea ahte Sámediggi eanet go ovdal dál juogada dáid ruđaid ja vuoruha daid gaskkas .
I samme periode har statsbudsjettet hatt en voldsom vekst .	Seamma áigodagas lea stáhtabušeahtta sturron issorasat .
Sametingsrådet sitter derfor med en sterk fornemmelse av at de skiftende regjeringer de siste 6-8 år ikke ønsker å se utfordringen med å sikre og utvikle samisk språk , kultur og samfunnsliv som en felles utfordring for statsmyndighetene og Sametinget , men som en utfordring for Sametinget alene .	Danne lea Sámediggeráđis dakkár dovdu ahte maŋimus 6-8 jagi molsašuddi ráđđehusat eai háliit oaidnit hástalusaid sámegiela ja sámi kultuvrra ja servodateallima sihkkarastima ja ovddideami oktavuođas oktasaš hástalussan stáhtaeiseválddiide ja Sámediggái , muhto dušše hástalussan Sámediggái .
Sametingets innflytelse over regjeringens budsjettprosesser er i dag minimal .	Sámedikki váikkuhus ráđđehusa bušeahttaprosessii lea dál minimála .
Det er derfor påkrevd at det ganske raskt settes i gang et arbeid med å få på plass forhandlingsmodeller mellom regjeringen og Sametinget om budsjettet til samiske formål .	Danne dárbbašuvvoge ahte viehka fargga álggahuvvo bargu oažžut áigálii ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš šiehtadusmálliid bušeahta oktavuođas sámi ulbmiliid várás .
Av Sametinget totale budsjett på 235 millioner kr i 2005 går 54 millioner kr til administrativ drift .	Sámedikki 2005 ollislaš 235 miljon ruvdnosaš bušeahtas geavahuvvo 54 miljon ruvnno hálddahusa doibmii .
Dette kan umiddelbart høres mye ut .	Dát soaitá orrut ollu .
Men hovedtyngden av disse midlene går til utøvende forvaltningsoppgaver , som tidligere ble gjort utenfor Sametinget .	Muhto eanaš oassi dáin ruđain manná dakkár hálddašanbargguide , mat ovdal leat dahkkojuvvon Sámedikki olggobealde .
Hvordan får vi laget lærebøker , utviklet språktermer , fordelt og kontrollert bruk av tilskuddsmidler , og tatt vare på vår kulturarv annet enn gjennom en egen samisk forvaltning med mennesker med innsikt og kompetanse under samisk demokratisk kontroll .	Mo bat mii sáhttit ráhkadahttit oahppogirjjiid , ovddidit giellaterpmaid , juohkit doarjjaruđaid ja dárkkistit daid geavaheami , ja áimmahuššat kulturárbbimet earret iežamet sámi hálddašeami bokte dakkár olbmuid vehkiin geain lea áddejupmi ja gelbbolašvuota sámi demokráhtalaš bearráigeahču vuolde .
Når det fra ulikt hold antydes at Sametingets administrasjon er overdimensjonert eller resultat av feilprioriteringer , så sies det samtidig at det samiske samfunnet må ta til takke med tjenester som er mye dårligere enn for samfunnet for øvrig når det gjelder å få lærebøker , sikre og utvikle språket , formidle og tilgjengeliggjøre litteratur eller ta vare på våre kulturminner .	Go máŋgga sajis geažiduvvo ahte Sámedikki hálddahus lea mearihis stuoris dahje boasttuvuoruhemiid boađus , de daddjojuvvo seammás ahte sámi servodat ferte duhtat bálvalusaide mat leat ollu fuonibut go servodahkii muđui , go guoská oahppogirjjiid fidnemii , giela sihkkarastimii ja ovddideapmái , girjjálašvuođa gaskkusteapmái ja daid olahahttin dahkamii dahje kulturmuittuideamet áimmahuššamii .
Vi skal bestrebe oss på effektivitet og målrettetthet i forvaltningsarbeidet og vi kan selvsagt forbedre oss på dette området , men når det er sagt så vil rådet mene det vil være vanskelig å finne noen offentlig administrasjon med et høyere aktivitetsnivå enn Sametingets .	Mii galgat oččodit beaktilis ja ulbmillaš hálddašeami ja sáhttit dieđusge ovdánit dán barggus , muhto go dat lea daddjojuvvon , de lea ráđi mielas váttis gávdnat almmolaš hálddahusa mas lea stuorát gelbbolašvuohta go Sámedikkis .
I tillegg er det særlig krevende å drive en virksomhet med ansatte plassert 7 forskjellige steder i landet .	Dan lassin gáibida ollu resurssaid čađahit dakkár doaimma mas leat bargit 7 iešguđet guovllus riikkas .
Sametinget rolle er ikke ensidig å forvalte og fordele Stortingets bevilgninger .	Sámedikki rolla ii leat duššea hálddašit ja juohkit Stuorradikki juolludusaid .
Til det trenger vi ikke 39 folkevalgte representanter .	Dasa eat dárbbaš 39 álbmotválljen áirasa .
Sametinget skal være politikkutformer , premissleverandør og iverksetter .	Sámediggi galgá leat politihkkahábmejeaddji , eaktobiddji ja čađaheaddji .
Det arbeides aktivt for å få politisk gjennomslag på helt sentrale områder for samiske samfunns framtid som landrettigheter , kulturelle møteplasser og næringsutvikling .	Bargojuvvo árjjalaččat dainna ulbmiliin ahte oažžut dohkkehuvvot sámi servodaga boahtteáigái áibbas guovddáš áššiid , nugo eanavuoigatvuođaid , kulturdeaivvadansajiid ja ealáhusovddideami .
Sametinget har i ingen tidligere perioder behandlet så mange egne politikkutformende dokumenter som i den siste perioden .	Sámediggi ii leat ovttage áigodagas ovdal meannudan nu ollu iežas politihka vuođul hábmejuvvon dokumeanttaid go dán maŋimus áigodagas .
For å få til den samfunnsutviklingen vi ønsker i samiske samfunn trengs det et aktivt politisk nivå , men også høy faglig kompetanse på en rekke områder .	Vai oččošeimmet dan servodatovdáneami maid mii dáhtošeimmet sámi servodagas , de dárbbašuvvo árjjalaš politihkalaš dássi , muhto maiddái alla fágalaš gelbbolašvuohta ollu surggiin .
I Sametinget er det stor faglig kompetanse , men vi må også innse at nødvendig kompetanse ofte er vanskelig å få i samiske samfunn , det er også i mange sammenhegner lite fleksibelt å ansette slik kompetanse fast for dermed å binde seg til framtidige faste utgifter .	Sámedikkis lea alla fágalaš gelbbolašvuohta , muhto mii fertet maid dovddastit ahte dárbbašlaš gelbbolašvuođa lea dávjá váttis háhkat sámi servodagain . Máŋgii lea maid heivetmeahttun virgádit dakkár gelbbolašvuođa bistevaččat nu ahte čatná goluid bistevaččat boahtteáigái .
Sametinget foretar derfor til en viss grad konsulentkjøp .	Danne oastáge Sámediggi konsuleantaveahki muhtumin .
I 2003 og 2004 har kjøp av slike konsulenttjenester i stor grad vært knyttet til arbeidet med Finnmarksloven .	Jagiin 2003 ja 2004 lea diekkár konsuleantaveahki oastin eanaš dahkkojuvvon Finnmárkkuláhkabarggu oktavuođas .
Sametingets kjøp av rådgivningstjenester i denne saken er både naturlig og forsvarlig .	Sámedikki ráđđeaddinbálvalusaid oastin dán áššis lea sihke lunddolaš ja dohkálaš .
Regjeringens forslag til Finnmarkslov var preget av mangelfullt juridisk forarbeid og dårlig politisk håndverk .	Ráđđehusa Finnmárkkuláhkaevttohusas lei váilevaš juridihkalaš ovdabargu ja dat lei maid heajos polihkalaš giehtaduodji .
Vi har måtte forsøke å kompensere for dette i vårt påvirkningsarbeid , men det er ikke lett å skulle matche den norske statsforvaltningen når det gjelder utredningskapasitet , breddekunnskap og gjennomslagskraft .	Mii leat ferten dan geahččalit duokŋat vaikkuhanbarggusteamet , muhto ii leat álki dávistit Norgga stáhtahálddahussii čielggadannávccaid , gelbbolašvuođaviidodaga ja váikkuhanfámu ektui .
Derfor har Sametinget til en viss grad benytte eksterne konsulenter .	Danne leage Sámediggi muhtun muddui geavahan olggobeale konsuleanttaid .
Å unnlate å gjøre dette ville ha vært en klar forsømmelse , gitt sakens eksistensielle betydning for samene som urfolk .	Jus dan eat livčče dahkan , de dat livččii lean čielga fuollameahttunvuohta dan ektui man mearrideaddjin ášši leage sámiide eamiálbmogin .
For Sametingets politikere og administrasjon er det til tider mye reising .	Muhtumin leat Sámedikki politihkkariin ja hálddahusas ollu mátkkošteamit .
Til hvert eneste plenum blir det i rådets beretning gitt en oversikt over avholdte møter .	Ráđđi buktá juohke dievasčoahkkimii ráđi dieđáhusas geahčastaga dollojuvvon čoahkkimiin .
Dette gir også en oversikt over rådets reisevirksomhet .	Dás lea maiddái geahčastat ráđi mátkedoaimmain .
Reiseaktiviteten kan sikkert være mer gjennomtenkt og rasjonell , men samtidig er det samiske samfunn spredt over store geografiske områder i fire land .	Mátkkošteamit sáhtášedje várra leat buorebut plánejuvvon ja ulbmilaččat , muhto seammás lea sámi servodat viidát lávdan geográfalaččat njealji riikii .
Det er også områder hvor den offentlige kommunikasjonen er dårlig .	Doppe leat maid guovllut gos lea váilevaš almmolaš kommunikašuvdna .
Beslutninger av betydning for våre samfunn tas dessverre i alt for stor grad i Oslo .	Dađibahábut dahkkojuvvojit min servodahkii deaŧalaš mearrádusat menddo dávjá Oslos .
I tillegg vil det være en forsømmelse om ikke Sametinget aktivt tar del i det internasjonale urfolksarbeidet både av solidaritet med urfolk som ofte har det verre enn oss , men også fordi folkerettsutviklingen på den internasjonale arena er en av de sikreste muligheten vi har for å trygge og utvikle vår framtid .	Dan lassin livččii fuollameahttunvuohta jus Sámediggi ii árjjalaččat oassálasttášii riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggus sihke solidaritehtain daidda eamiálbmogiidda geain lea fuonit dilli go mis , muhto maiddái dannego olmmošvuoigatvuođaid ovdáneapmi riikkaidgaskasaš deaivvadansajiin lea okta sihkkareamos vejolašvuođain mat mis lea , go galgat sihkkarastit ja ovddidit boahtteáiggimet .
Sametinget har økonomistyring .	Sámedikkis lea ekonomiigastivrejupmi .
Men vi skal ikke benekte at internkontrollen kan bli bedre , flere tiltak er derfor satt i verk .	Muhto mii eat galgga biehttalit dan ahte siskkáldas bearráigeahču ii livčče munni buoridit , danne leatge máŋga doaibmabiju čađahuvvon .
Systemet med eksternkontroll fortjener en kritisk vurdering , og kontrollkomiteen bør få bedre arbeidsbetingelser .	Olggobeale bearráigeahččanvuogádaga berre árvvoštallat kritihkalaččat , ja bearráigeahččanlávdegoddi berre oažžut buoret bargoeavttuid .
Rådet ønsker en debatt om budsjettmessige prioriteringer og valg velkommen .	Ráđđi háliida mielas divaštallama bušeahttavuoruhemiid ja válgga oktauođas .
Men la oss alle være tydelig , og ikke målbære politisk uenighet under dekke av påstander om økonomisk rot og uryddighet .	Muhto lehkos čielggas , allot ovddit politihkalaš sierramielalašvuođa ekonomalaš moivvi ja skihkahisvuođa čuoččuhusaid gokčasa vuolde .
Merknad 1 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Egil Olli	Mearkkašupmi 1 , Bargiidbellodaga sámediggejoavku , Egil Olli bokte
1 .	1 .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe beklager at Sametingsrådet ikke la fram redegjørelsen om Sametingets økonomiforvaltning før saken ble satt under behandling i Sametinget .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku šálloša go Sámediggeráđđi ii bidjan ovdan čilgehusa Sámedikki ekonomiijahálddašeami birra ovdalgo ášši galggai meannuduvvot Sámedikkis .
Det vil si at Sametingsrådet ikke har gitt plenum mulighet til å drøfte Sametingets saken på en tilfredsstillende måte	Dat mearkkaša ahte Sámediggeráđđi ii leat addán dievasčoahkkimii vejolašvuođa ságaškuššat Sámedikki ášši dohkálaččat .
2 .	2 .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ser imidlertid med tilfredshet på at Sametingsrådet er enig med oss i at både den interne og eksterne kontrollen bør forbedres , og at Kontroll- og konstitusjonskomitèen bør få bedre arbeidsbetingelser .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea dattege duhtavaš go Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis minguin das ahte sihke siskkáldas ja olgguldas bearrágeahču berret buoridit , ja ahte Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi ferte nannejuvvot ekonomalaš resurssaiguin vai lávdegoddi beassá doaimmahit dohkálaš áššemeannudeami ja bearráigeahču .
For vår del vil vi bidra aktivt og positivt for at det for ettertiden ikke kan reises tvil om Sametingets egne kontrollrutiner .	Iežamet bealis áigut váikkuhit árjjalaččat ja positiivvalaččat dan ahte boahtteáiggis ii galgga sáhttit eahpidit Sámedikki iežas bearráigeahččanrutiinnaid .
3 .	3 .
Etter Arbeiderpartiets sametingsgruppe mening er det likevel både overraskende og alvorlig at Sametingsrådet i sin redegjørelse , skyver ansvaret over på Kontroll- og konstitusjonskomitèens leder , for at komitèen ikke har skikkelige arbeidsbetingelser .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mielas lea dattetge sihke hirpmástuhtti ja duođalaš go Sámediggeráđđi čilgehusastis duvdá ovddasvástádusa Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti jođiheaddjái das ahte lávdegottis eai leat albma bargoeavttut .
Det er merkelig all den stund Sametingsrådets egen redegjørelse viser det samme som Kontroll- og konstitusjonskomitèens leder har pekt på , - at det er et betydelig rom for forbedringer ,	Dat lea imaš danne go Sámediggeráđi iežas čilgehus čájeha dan seamma maid Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti jođiheaddji lea čujuhan , - nammalassii ahte dilálašvuođa sáhttá sakka buoridit .
4 .	4 .
Arbeiderpartiet sametingsgruppe mener at en velfungerende kontrollordning bidrar til å fjerne enhver tvil om at de midler som Sametinget får tilført gjennom statsbudsjettet , brukes til beste for det samiske folk og samfunn , og at Sametinget ikke bruker mer enn det som er nødvendig til intern virksomhet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte buresdoaibmi bearráigeahččanortnet sihkastivččii eret buot eahpádusaid das ahte dat ruđat maid Sámediggi oažžu stáhtabušeahta bokte , geavahuvvojit buorrin sámi álbmogii ja servodagaide , ja ahte Sámediggi ii geavat eanet go dan mii dárbbašuvvo siskkáldas doibmii .
5 .	5 .
I så måte har Arbeiderpartiets sametingsgruppe vært meget kritisk til Sametingsflertallets prioriteringer i budsjettet .	Dan dáfus lea Bargiidbellodaga sámediggejoavku leamaš hui kritihkalaš Sámedikki eanetlogu bušeahttavuoruhemiide .
Vi er selvsagt innforstått med at Sametinget har en fri rolle til selv å prioritere fritt , innenfor tildelte budsjettrammer .	Mii áddet dieđusge ahte Sámedikkis lea friijavuohta ieš sáhttit vuoruhit nu mo háliida juolluduvvon bušeahttarámmaid siskkobealde .
For Arbeiderpartiets sametingsgruppe er det viktig at virkemidlene til kultur , næring , språk , undervisning og helse får en akseptabel andel av det totale budsjettet .	Danne lea Bargiidbellodaga sámediggejovkui deaŧalaš ahte váikkuhangaskaoamit kultuvrii , ealáhusaide , gillii , oahpahussii ja dearvvašvuhtii ožžot dohkkehahtti oasi ollislaš bušeahtas .
Dette vil vi følge opp i vårt politiske arbeid i neste periode , og sørge for at en relativt større del av midlene går direkte til styrking av samiske næringer og kultur .	Dan áigut čuovvolit politihkalaš barggusteamet boahtte áigodagas , ja fuolahit ahte gorálaččat stuorát oassi ruđain geavahuvvo sámi ealáhusaid ja kultuvrra nannemii .
6 .	6 .
Sametingsrådet sier i redegjørelsen at Sametinget skal være politikkutformer , premissleverandør og iverksetter . Dette på en slik måte at det skaper utvikling i det samiske samfunnet .	Sámediggeráđđi dadjá čilgehusastis ahte Sámediggi galgá leat politihkkahábmejeaddji , eaktudeaddji ja čađaheaddji , dan láhkai ahte oaččuha ovdáneami sámi servodagas .
Når sametingsrådet forklarer store konsulentkostnader med blant annet mangel på fagkunnskap i det samiske miljøet , må Arbeiderpartiets sametingsgruppe få lov til å påpeke at dette nærmer seg en fallitt erklæring etter 16 år med NSR styrt Sameting .	Go Sámediggeráđđi čilge daid stuorra konsuleantagoluid dainna ahte sámi birrasis váilu fágamáhttu , de ferte Bargiidbellodat beassat čujuhit ahte dát lea measta vuolláneapmi maŋŋá 16 jagi NSR stivrejumi Sámedikkis .
Tilskuddsforvaltning	Doarjjahálddašeapmi
Sametingsrådet har ansvar overfor plenum når det gjelder tilskuddstyrets prioriteringer .	Sámediggeráđis lea ovddasvástádus dievasčoahkkimii doarjjastivrra vuoruhemiin .
I den forbindelse merker man seg at førstnevnte , i enkelte tilfeller har overkjørt tilskuddsstyret , og bevilget støttemidler langt ut over det tilskuddstyret definerte for å være innenfor reglene .	Dan oktavuođas mearkkašit ahte vuosttas namuhuvvon orgána muhtun áššiin lea baddjelgeahččan doarjjastivrra ja juolludan doarjagiid mat leat ollu stuorát go dan maid doarjjastivra lea mearridan njuolggadusaid vuođul .
Sametingets reisevirksomhet	Sámedikki mátkkošteamit
Sametinget har høstet kritikk for sin omfattende reisevirksomhet .	Sámediggi lea ožžon moaitámušaid viiddis mátkkoštemiid geažil .
Vi konstaterer at Sametingsrådet ikke noen selvkritikk for dette .	Mii konstateret ahte Sámediggeráđđi ii váldde ovddasvástádusa iežas doaimmas .
I Sametingsrådets redegjørelse av 08.02.05 , blir ikke Sametingets reisevirksomhet godt nok belyst og det kommer heller ikke frem hva den totale reisevirksomheten beløper seg til .	Sámediggeráđi 08.02.05 beaiváduvvon čilgehusas eai čuvgejuvvo Sámedikki mátkkošteamit doarvái bures eaige das boađe ovdan ollislaš mátkkoštemiid golut .
Etter vår oppfatning kan Sametingets reiseutgifter reduseres betraktelig , ved :	Min oaivila mielde sáhttá hui ollu unnidit Sámedikki mátkkoštagoluid go :
systematisert reisevirksomhet blant rådets medlemmer	systematisere ráđđálahtuid mátkkiid
mer bruk av lokale Sametings representanter	go eanet geavaha báikkálaš Sámediggeáirasiid
bedre gjennomtenkt og planlagt reisevirksomhet for pålagte reiser blant de ansatte .	go buorebut árvvoštallá ja pláne mátkkiid ovdago gohčču bargiid vuolgit mátkái
Doble bevilgninger til flertallets egen organisasjon / parti	Duppalgeardásaš juolludusat eanetlogu iežas organisašuvdnii / bellodahkii
Ett forhold som også må opphøre øyeblikkelig , som er med på å sette Sametinget i vanry blant folk , er det politiske partiet , Norske Samers Riksforbunds , årlige bevilgninger til seg selv som en ideell samisk kulturorganisasjon .	Dat dilli mii bidjá Sámedikki heajos čuvgii álbmoga gaskkas , ferte loahpahuvvot dallánaga , ahte politihkalaš bellodat Norgga Sámiid Riikkasearvi addá jahkásaš juolludusaid alccesis idealálaš sámi kulturorganisašuvdnan .
Samtidig som man får støtte som et samepolisk parti , tar man også – i kraft av sin flertallsposisjon – av de midler som skal gå til samisk kulturarbeid .	Seammás go ožžot doarjaga sámepolitihkalaš bellodahkan , de váldá maiddái eanetlohku posišuvnna namas – ruđaid mat galggašedje mannat sámi kulturbargui .
Her bør Sametingets flertall selv utvise politisk etikk og avslutte ordningen .	Dás berre Sámedikki eanetlohku čájehit politihkalaš etihka ja loahpahit ortnega .
Slike doble bevilgninger vil bli avskaffet , forutsatt et skifte av det politiske flertallet i Sametinget ved kommende valg .	Dákkár duppalgeardásaš juolludusat loahpahuvvojit , jus Sámedikki politihkalaš eanetlohku nuppástuvvá boahtte válggas .
Konsulentbistand	Konsuleantaveahkki
Gruppa er innforstått med at det i noen tilfeller er nødvendig å kjøpe konsulentbistand .	Joavku ádde ahte muhtumin lea dárbu oastit konsuleantaveahki .
Men Sametinget bør først ta i bruk den politiske kompetansen som finnes blant Sametingets representanter .	Muhto Sámediggi berre vuos geavahit dan politihkalaš gelbbolašvuođa mii lea Sámedikki áirasiid gaskkas .
Denne kompetansen har Sametingsrådet stort sett ikke benyttet seg av .	Sámediggeráđđi ii leat measta goassige geavahan dán gelbbolašvuođa .
Egen kompetanse kan blant annet brukes til å lage strategier til å oppnå de politiske mål som vi vedtar i Sametinget .	Dikki iežas gelbbolašvuođa sáhttá earret eará geavahit strategiijaid ráhkadeapmái , dalle go galgat juksat daid politihkalaš mihttomeriid maid mii Sámedikkis mearridit .
Slik inkludering av all politisk kunnskap i Sametinget har dessverre vært meget fraværende .	Dađibahábut ii leat Sámedikki politihkalaš máhtolašvuohta geavahuvvon measta ollenge .
I løpet av Sametingets 16 år , kunne besparelsene her vært flere titalls millioner kroner , hvis man hadde gjort det .	Sámediggi livččii sáhttán 16 jagis seastit máŋgalogi miljovnna ruvnnu , jos dát máhtolašvuohta livččii geavahuvvon .
Konklusjon	Jurddaboađus
Sametingsrådets redegjørelse viser som nevnt innledningsvis , at det må iverksettes bedre interne og eksterne kontrollfunksjoner i Sametinget .	Sámediggeráđi čilgehus čájeha nugo namuhuvvon álggos , ahte ferte bidjat johtui buoret siskkáldas ja olgguldas bearráigeahččandoaimmaid Sámedikkis .
Tingets egen kontroll- og konstitusjonskomite må også styrkes med saksbehandlerkapasitet , som er fristilt Sametingets administrasjon .	Dikki iežas bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi ferte maiddái nannejuvvot áššemeannudankapasitehtain , mii ii leat čadnojuvvon Sámedikki hálddahussii .
En revisjon som er grunnlagt på Sametingets egne premisser vil kunne være et utmerket styringsverktøy for blant annet den utvikling som Sametinget ønsker .	Ođasteapmi mii lea vuođđuduvvon Sámedikki iežas eavttuide , sáhtášii leat erenoamáš stivrenreaidu earret eará ovdáneapmái nugo Sámediggi háliida .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe krever at Sametingsrådet avgir tertialsvise rapporter om Sametingets regnskap .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku gáibida ahte Sámediggeráđđi addá áigodatraporttaid Sámedikki rehketdoalu birra .
Regnskapet skal gi mer utfyllende klargjøring av utgiftsfordeling på flere større samleposter , som blant annet angår konsulenthonorarer , reiseutgifter for politisk virksomhet og administrasjon .	Rehketdoallu galgá addit dievasleappo čilgejumi gollojuohkáseamis ollu stuorát čoahkkepoasttaid birra , nugo earret eará go guoská konsuleantabuhtadusaide , ja politihkalaš doaimma ja hálddahusa mátkegoluide .
Merknader fra Stortingets kommunalkomite om bedre kontrollordninger i Sametinget må tas på alvor .	Stuorradikki gieldakomitea mearkkašumiid buoret bearráigeahččanortnegiid ektui Sámedikkis ferte váldit duođas .
Arbeidet med forbedring av kontrollen må komme i gang snarest .	Bearráigeahččama buoridanbarggu ferte álggahit farggamusat .
Politisk referansegruppe må velges av plenum , eller i samråd med gruppelederne , og opposisjonen må ha flertall i referansegruppa .	Dievasčoahkkin ferte válljet politihkalaš refereansajoavkku , dahje dat ferte válljejuvvot ovttasráđiid joavkojođiheddjiiguin , ja opposišuvnnas galgá leat eanetlohku refereansajoavkkus .
For å drive politikk og utøve forvaltning er reiser en forutsetning for å ha kontakt med samfunnet og ulike myndigheter .	Go galgá bargat politihkain ja čađahit hálddašeami , de ferte mátkkoštit maid ja nu doallat oktavuođa servodagain ja iešguđet eiseválddiiguin .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil tilrå at møtelederskapet utarbeider utkast til nye rutiner for politikernes reisevirksomhet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku árvala ahte čoahkkinjođihangoddi ráhkada ođđa rutiidnaárvalusa politihkalaš mátkkoštemiid várás .
Konsulentbistand må kun benyttes der det ikke finnes kompetanse eller kapasitet i Sametinget .	Konsuleanttaveahki ferte sáhttit geavahit dalle go ii gávdno gelbbolašvuohta dahje kapasitehta Sámedikkis .
Avslutningsvis vil vi bemerke at den situasjon vi nå er oppe i , henger også sammen med NSR – flertallets langvarige motstand mot en kontrollordning i Sametinget Hadde vi hatt en Kontroll- og konstitusjonskomité på plass på et mye tidligere tidspunkt , hadde vi i dag vært i en helt annen stilling i forhold til omverdenens syn på våre økonomiske disposisjoner .	Loahpas mearkkašat vel ahte dát dilli mas mii dál leat , boahtá maiddá das go NSR eanetlohku guhkes áigge lea vuostálastán bearráigeahččanortnega Sámedikkis . Jos mis livččii lean Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi sajis ollu árat , de livččiimet mii áibbas eará dilis dan ektui maid biras min birra oaivvilda min ekonomalaš disposišuvnnaid ektui .
Forslag 1 , representant Egil Olli , Arbeiderpartiets sametingsgruppe	Árvalus 1 , áirras Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku
1 .	1 .
Sametinget beklager at Sametingsrådet ikke har etterkommet Arbeiderpartiets sametingsgruppas krav om et grundig saksfremlegg for de økonomiske disposisjoner som er belyst offentlig , og som folk flest er blitt meget urolige over .	Sámediggi sállaša go Sámediggeráđđi ii leat dohkkehan Bargiidbellodaga gáibádusa ahte ovddidit vuđolaš áššečilgehusa daid ekonomalaš hálddašemiid oktavuođas , mat leat boahtán ovdan almmolaččat ja mat leat sakka fuolastuhttán eatnašiid .
2 .	2 .
Sametinget slår fast at Sametingets kontroll- og konstitusjonskomite øyeblikkelig må rustes opp med blant annet egen saksbehandlerkapasitet , slik at komiteen virkelig kan utøve den funksjon den er tiltenkt .	Sámediggi nanne ahte Sámedikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi dalánaga ferte oažžut resurssaid earret eará áššemeannudeaddjái vai lávdegoddi duođaid beassá doaibmat nugo lea jurddašuvvon .
Forslag 2 , representant Isak Mathis O. Hætta , Fri gruppe	Árvalus 2 , áirras Isak Mathis O. Hætta , Friijajoavku
Sametinget har ikke tillit til kontrollkomitéleder , og derfor vil Sametinget bytte ut lederen i kontrollkomité .	Sámedikkis ii leat luohttámuš bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddjái , ja danne háliida Sámediggi lonuhit bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji .
Begrunnelse : Sametinget ser at lederen mangler vurderingsevne .	Sivva : Sámediggi oaidná ahte jođiheaddjis váilu árvvoštallannákca .
III Votering	III Jienasteapmi
Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ved Steinar Pedersen fremmet forslag om å utsette behandlingen av redegjørelsen til torsdag 10.02.05 kl. 08.30 .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku Steinar Pedersen evttohii maŋidit ášši meannudeami duorastahkii 10.02.05 dii. 08.30 .
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Avstemningen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt .	MaŋidanÁrvalus dohkkheuvvui ovttajienalaččat .
Representant Isak Mathis O. Hætta trakk siste setning av sitt forslag .	Isak Mathis O. Hætta gesii maŋemuš gurgalusa evttohusastis .
Representant Egil Olli strøk ordet øyeblikkelig i andre avsnitt i sitt forslag .	Egil Olli gesii sáni dalánaga nuppi teakstaoasis .
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Avstemningen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 falt med 36 stemmer .	Árvalus 2 hilgojuvvui 36 jienain .
Forslag 1 , første del falt med 24 stemmer .	Árvalus 1 , vuosttaš oassi hilgojuvvui 24 jienain .
Forslag 1 , andre del falt med 22 stemmer .	Árvalus 1 , nubbi oassi hilgojuvvui 22 jienain .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Representant Birger Nymo fremmet følgende protokolltilførsel på vegne av NSRs samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe :	Áirras Birger Nymo ovddidii čuovvovaš beavegirjelasáhusa NSR ovttasbargojoavkku ja Guovddášbellodaga sámediggejoavkku bealis :
Siden lederen i Kontrollkomiteen overfor Sametignets plenum uttrykkelig har beklaget sin opptreden og sitt arbeid som leder i komiteen og lovet en forbedring , har NSRs samarbeidsgruppe og SPs gruppe ved denne anledning valgt å ikke stemme for mistillitsforslaget som har vært fremmet mot han .	Go Bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji čielgasit lea Sámedikki dievasčoahkkimii šállošan geavahusas ja barggus lávdegotti jođiheaddjin ja lohpidan buorádusa , de lea NSR ovttasbargojoavku ja GBa joavku dán dilálašvuođas válljen ahte eai áiggo jienastit dan eahpeluohttámuševttohusa mielde , mii lea ovddiduvvon su vuostá .
Representant Jørn Are Gaski , Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmet følgende protokolltilførsel :	Áirras Jørn Are Gaski , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus , ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Jeg har ikke beklaget eller bedt om unnskyldning for min opptreden og håndtering , men sagt at jeg skal ta lærdom av den kritikk som har kommet .	Mun in leat šállošan inge átnon ándagasii iežan geavahusa ja meannudeami ovddas , muhto dadjan ahte áiggun váldit oahpu moaitámušain .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Svein Peter Pedersen ( saksordfører )	1 Svein Peter Pedersen ( áššeovddideaddji )
Jørn Are Gaski ( til forretningsorden )	Jørn Are Gaski ( čoahkkinortnegii )
Tormod Bartholdsen ( til forretingsorden ) Steinar Pedersen	Tormod Bartholdsen ( čoahkkinortnegii ) Steinar Pedersen
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
2 Egil Olli	2 Egil Olli
3 Birger Nymo	3 Birger Nymo
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Svein Peter Pedersen ( til forretningsorden )	Svein Peter Pedersen ( čoahkkinortnegii )
Birger Nymo	Birger Nymo
Janoš Trosten ( til forretningsorden )	Janoš Trosten ( čoahkkinortnegii )
Jørn Are Gaski ( til forretningsorden )	Jørn Are Gaski ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta ( forretningsorden )	Isak Mathis O. Hætta ( čoahkkinortnegii )
4 Egil Olli Ragnhild Lydia Nystad	4 Egil Olli Ragnhild Lydia Nystad
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Egil Olli	Egil Olli
5 Isak Mathis O. Hætta Janoš Trosten	5 Isak Mathis O. Hætta Janoš Trosten
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Åge Nordkild	Åge Nordkild
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
6 Birger Nymo Steinar Pedersen	6 Birger Nymo Svein Peter Pedersen
Birger Nymo	Birger Nymo
7 Åge Nordkild Jørn Are Gaski	7 Åge Nordkild Jørn Are Gaski
Åge Nordkild	Åge Nordkild
8 Ole Henrik Magga Egil Olli	8 Ole Henrik Magga Egil Olli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
9 Janoš Trosten Steinar Pedersen	9 Janoš Trosten Steinar Pedersen
Egil Olli	Egil Olli
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Janoš Trosten	Janoš Trosten
10 Ove Johnsen	10 Ove Johnsen
11 Geir Tommy Pedersen	11 Geir Tommy Pedersen
12 Tormod Bartholdsen	12 Tormod Bartholdsen
13 Margreta Påve Kristiansen	13 Margreta Påve Kristiansen
14 Terje Tretnes	14 Terje Tretnes
15 Svein Peter Pedersen	15 Svein Peter Pedersen
16 Johan Mikkel Sara	16 Johan Mikkel Sara
17 Jørn Are Gaski	17 Jørn Are Gaski
18 Egil Olli	18 Egil Olli
19 Isak Mathis O. Hætta	19 Isak Mathis O. Hætta
20 Svein Peter Pedersen ( saksordfører )	20 Svein Peter Pedersen ( áššejođiheaddji )
Egil Olli ( til voteringen )	Egil Olli ( jienasteapmái )
Birger Nymo ( til voteringen )	Birger Nymo ( jienasteapmái )
Terje Tretnes ( til forr. orden	Terje Tretnes ( jienasteapmái )
Egil Olli ( til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortnegii )
21 Birger Nymo	21 Birger Nymo
Svein Peter Pedersen ( til voteringen )	Svein Peter Pedersen ( jienasteapmái )
Jørn Are Gaski ( til forr. orden	Jørn Are Gaski ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametingsrådets redegjørelse ble tatt til etterretning .	Sámediggeráđi čilgehus váldojuvvui diehtun .
Saken ble avsluttet torsdag 10. februar 2005 kl. 11.30 . Originalspråk : norsk	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui duorastaga guovvamánu 10. b. 2005 dii. 11.30 .
Sak 05/05	Ášši 05/05
Sametingsrådets melding om samiske museer 2004	Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra 2004
Saken påbegynt onsdag 9. februar 2005 kl 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku guovvamánu 9. b. 2005 dii. 09.00 .
Arkiv SF- 462 Arkivsaksnr. 2004000306	Arkiva SF- 462 Arkiiváššenr. 2004000306
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus
1 . Sametingsrådets melding om samiske museer 2004	1 Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra 2004
Behandling	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 14.06.04	Sámediggeráđđi 14.06.04
Oppvekst- og utdanningskomitéen 10. -11.11.04	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 10.-11.11.04
Sametingets plenum 26.11.04 51/04	Sámedikki dievasčoahkkin 26.11.04 51/04
Sametingets plenum 08.–10.02.05 05/05	Sámedikki dievasčoahkkin 08.-10.02.05 05/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag :	Sámediggeráđđi ovddida čuovvovaš árvalusa :
Sametinget tar til orientering Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 og støtter de forslag til prioriteringer som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehtun Sámediggeráđi dieđáhusa sámi museaid birra 2004 ja doarju dieđáhusa vuoruhanevttohusaid mat bohtet ovdán dieđáhusas .
Sammendrag av Sametingsrådets meldingen om samisk museer 2004	Čoahkkáigeassu Sámediggeráđi dieđáhusas sámi museaid birra 2004
Utfordringer og prioriterte tiltak for de samiske museene .	Sámi museaid hástalusat ja vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget ønsker å gi grunnlag for en bred og helhetlig drøfting av samisk museumspolitikk .	Sámediggi háliida bidjat vuođu sámi museapolitihka viiddis ja ollislaš guorahallamii .
Meldingen om samiske museer er ment å danne et utgangspunkt for framtidig strategisk museumspolitisk arbeid i Sametinget .	Dieđáhus sámi museaid birra lea jurddašuvvon leat vuolggasadjin boahtteáiggi strategalaš museapolitihkalaš bargui Sámedikkis .
Meldingen tar for seg blant annet definisjonen av et samisk museum .	Dieđáhus váldá ovdan earret eará movt sámi musea meroštallojuvvo .
Deretter følger utfordringene på museumsfeltet med de prioriterte tiltakene .	Dasto čuvvot museasuorggi hástalusat oktan vuoruhuvvon doaibmabijuiguin .
Til slutt siste kapittelet i melding om de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene i melding .	Loahpas dieđáhusa maŋimus kapihttalis gieđahallojuvvojit dieđáhusa doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat .
Hva er et samisk museum	Mii lea sámi musea « Sdo _Tittel
Et samisk museum kan være et samisk kultursenter , men et samisk kultursenter kan ikke uten videre kalle seg et samisk museum , selv om det arbeides med samisk språk og kultur og har en formidlingsfunksjon .	Sámi musea sáhttá leat sámi kulturguovddáš , muhto sámi kulturguovddáža ii sáhte beare gohčodit sámi musean , vaikko vel bargojuvvo ge sámi gielain ja kultuvrrain ja das lea gaskkustandoaibma .
Samiske museer blir følgelig institusjoner med en virksomhet som består av innsamling , bevaring og formidling av samisk materiell og immateriell kultur .	Sámi museat šaddet dieđusge dakkár ásahussan man doibmii gullá sámi ávdnasiid ja ávnnaskeahtes kultuvrra čohkken , seailluheapmi ja gaskkusteapmi .
Private gjenstandssamlinger eller samlinger av kulturhistoriske bygninger , uten noen museumsvirksomhet som beskrevet ovenfor , og uten fast ansatte med faglig kompetanse , kan derfor ikke benevnes som et museum .	Danne ii sáhte priváhta dávvirčoahkádusaid dahje kulturhistorjjálaš visttiid čoahkádusaid , main ii leat álggáge museadoaibma nugo čilgejuvvon bajábealde , ja main eai leat bissovaš bargit geain lea fágalaš gelbbolašvuohta , gohčodit musean .
På grunnlag av dette bør definisjonen på samiske museer være :	Dán vuođul galggašii sámi museaid defineret ná :
Museet må ha en forvaltningsmessig tilknytning til Sametinget , der Sametinget er faglig og politisk premissleverandør .	Museas galgá leat hálddašanoktavuohta Sámediggái , man oktavuođas Sámediggi bidjá fágalaš ja politihkalaš eavttuid .
Museer som virker i en samisk samfunnskontekst .	Museat mat doibmet sámi servodatoktavuođas .
Museer som har samisk kultur- og naturhistorie som ett sentralt virkeområde .	Museat main lea sámi kultur- ja luondduhistorjá guovddáš doaibmasuorgin .
Sametinget vil legge føringer på museenes faglige virksomhet , slik at de museene som allerede er under Sametingets forvaltning i størst mulig grad må oppfylle de nevnte intensjonene .	Sámediggi áigu bidjat čanastagaid museaid fágalaš doibmii , nu ahte museat mat juo gullet Sámedikki hálddašeapmái , nu bures go vejolaš ollašuhttet namuhuvvon áigumušaid .
Følgende krav må være oppfylt for å kunne søke å komme inn under Sametingets forvaltning :	Ferte deavdit čuovvovaš gáibádusaid jos galgá sáhttit ohcat beassat Sámedikki hálddašeapmái :
Museet må være en klart definert virksomhet med eget driftsbudsjett og med minst ett årsverk knyttet til museumsfaglig arbeid .	Museas galgá leat čielgasit definerejuvvon doaibma , sierra doaibmabušeahtta ja unnimusat okta jahkedoaibma museafágalaš barggu oktavuođas .
Museet må drive en reell virksomhet knyttet til innsamling , bevaring og formidling av samiske gjenstander , tro og tradisjoner , og ha en langsiktig plan for dette .	Museas ferte leat duohta doaibma sámi dávviriid , oskku ja árbevieruid čohkkema , seailluheami ja gaskkusteami oktavuođas , ja das galgá leat guhkesáigge plána .
Museet må kunne vise til en godkjent virksomhetsberetning .	Musea ferte sáhttit čujuhit dohkkehuvvon doaibmadieđáhussii .
Utfordringer og prioriterte tiltak	Hástalusat ja vuoruhuvvon doaibmabijut
Framtidig organisering	Boahtteáiggi organiseren
Prioriterte tiltak	Vuoruhuvvon doaibmabijut
Det arbeides for at nordøstsamisk og nordvestsamisk museumssiida etableres som konsoliderte samiske museumsenheter . Stiftelser ses som den mest hensiktsmessige organisasjonsform .	Áigumuššan lea ahte Davvenuortasámi ja Davveoarjesámi museasiiddat ásahuvvojit nannejuvvon sámi museaovttadahkan , go leat oaidnán ahte vuođđudus dat lea eanemus ulbmillaš organisašuvdnahápmi .
Det må inngås intensjonsavtaler mellom de involverte museene , deres eiere og Sametinget om etablering av nye museumssiidaer .	Ferte dahkat áigumuššiehtadusaid guoskevaš museaid , daid eaiggádiid ja Sámedikki gaskka ođđa museasiiddaid ásaheami hárrái .
Det må arbeides for å organisere Saemien Sijte som en stiftelse , slik at det i større grad fungerer som et museum for hele det sørsamiske området .	Ferte bargat dan ala ahte Saemien Sijte organiserejuvvo vuođđudussan , vai dat eanet doaimmašii musean olles oarjelsámi guovllu várás .
Der Sametinget bidrar med hoveddelen av driftstøtten til museene , og kulturinstitusjonene med museumsvirksomhet , bør Sametinget oppnevne styrerepresentanter .	Sámediggi addá váldooasi museaid doaibmadoarjagis , ja daid kulturásahusaide main lea museadoaibma , galggašii Sámediggi nammadit stivralahtuid .
Sametinget vil arbeide videre for at de samiske museene skal få sin del av den budsjettmessige økningen over statsbudsjettet til museumsreformen .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámi museat galget oažžut sin oasi bušeahta lasiheames stáhtabušeahtas museaođastussii .
Nettverksoppbygging	Fierpmádathuksen
Det bør etableres et faglig nettverkssamarbeid med museer som har samisk kultur- og naturhistorie som en del av sin virksomhet .	Galggašii ásahuvvot fágalaš fierpmádatovttasbargu daid museaiguin maid doibmii gullá sámi kultur- ja luondduhistorjá .
Ansvaret for koordinering av et slikt nettverkssamarbeid legges til én museumssiida .	Ovddasvástádus dán lágan fierpmádatovttasbarggu oktiiortnemis biddjojuvvo museasiidii .
De samiske museene bør også delta i aktuelle tematiske nettverk med andre museer i Norge .	Sámi museat galggašedje maiddái searvat áigeguovdilis temáhtalaš fierpmádagaide eará museaiguin Norggas .
Det bør etableres samarbeid mellom de samiske museene , samisk spesialbibliotek , bokbussene og samisk arkiv .	Galggašii ásahuvvot ovttasbargu sámi museaid , sámi sierrabibliotehka , girjebussiid ja sámi arkiivvva gaskka .
Innsamling og dokumentasjon	Čohkken ja duođašteapmi
Det bør utarbeides strategier for innsamling og dokumentasjon av samisk gjenstandsmateriale og kulturhistorie .	Galggašii ráhkadit strategiijaid sámi dávviriid ja kulturhistorjjá čohkkemii ja duođašteapmái .
Konservering og oppbevaring	Konserveren ja seailluheapmi
Det bør etableres én felles konserveringstjeneste for alle de samiske museene .	Galggašii ásahuvvot oktasaš konserverenbálvalus buot sámi museaid váste .
Magasinene ved de lokale museene må oppgraderes i den grad det er nødvendig , slik at mesteparten av gjenstandsmaterialet kan oppbevares lokalt .	Báikkálaš museaid magasiinnat ođasmahttojuvvojit dađi mielde go lea dárbu , nu ahte eanaš dávviriid sáhttá seailluhit báikkálaččat .
Utstillinger og formidling	Čájáhusat ja gaskkusteapmi
Ressurser til nye utstillinger og formidling må på plass for en god og informativ formidling av samisk kultur og historie .	Adnojit resurssat ođđa čájáhusaide ja gaskkusteapmái jos sámi kultuvrra ja historjjá galgá sáhttit gaskkustit bures ja informatiivvalaččat .
Bruk av moderne teknologi som IKT bør tas i bruk	Galggašii váldit atnui ođđaáigásaš teknologiija nugo IKT.
Bygningsvern	Huksensuodjalus
Det bør bygges opp én felles tjeneste med kompetanse i restaurering og vedlikehold av vernede og verneverdige samiske bygninger	Galggašii huksejuvvot oktasaš bálvalus mas lea gelbbolašvuohta divodit ja bajásdoallat suodjaluvvon ja suodjalanárvosaš sámi visttiid .
Det bør avsettes midler til vedlikehold av kulturhistoriske bygninger ved de samiske museene over museumsbudsjettene .	Galggašedje várrejuvvot ruđat kulturhistorjjálaš visttiid bajásdoallamii sámi museain museabušehtaid bokte .
Vedlikeholdet utføres i samråd med Sametingets kulturminneforvaltning .	Bajásdoallan čađahuvvo ovttasráđiid Sámedikki kulturmuitosuodjalanhálddašemiin .
Museer , natur- og kulturminnevern	Museat , luonddu- ja kulturmuitosuodjaleapmi
Det bør arbeides for et nærmere samarbeid mellom Sametinget som forvaltningsmyndighet og de samiske museene for registrering og dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø , samt for praktisk forvaltning og formidling av freda og verneverdige samiske kulturmiljø .	Fertešii oččodit lagat ovttasbarggu Sámedikki go das lea hálddašanváldi , ja sámi museaid gaskka mii guoská kulturmuittuid ja kulturbirrasa registreremii ja duođašteapmái , ja dasto ráfáidahttojuvvon ja suodjalanárvosaš sámi kulturbirrasa geavatlaš hálddašeapmái ja gaskkusteapmái .
Eventuelle etableringer av nasjonalparksentra i samiske områder bør vurderes integrert i eller knyttet til samiske museer .	Álbmotmeahcceguovddážiid vejolaš ásahemiid sámi guovlluin galggašii árvvoštallat heivehit dahje čatnat oktii sámi museaide .
Organiseringen av myndigheten for utførsel av samiske gjenstander må vurderes i lys av ny samisk museumsstruktur .	Sámi dávviriid fievrridanválddi organiseren galgá árvvoštallojuvvot ođđa sámi museastruktuvrra olis .
Sametinget skal fortsette å være klagemyndighet ved vedtak om utførsel av samiske gjenstandsmateriale .	Sámedikkis galgá ain leat guoddalanváldi sámi dávvirávdnasiid fievrridanmearrádusaid oktavuođas .
Forskning og dokumentasjon	Dutkan ja duođašteapmi
Det bør avsettes midler til forskningsprosjekter ved de samiske museene .	Sámi museain galggašedje várrejuvvot ruđat dutkanprošeavttaide .
Ansvaret for koordinering av forskningsprosjekt ved de samiske museene legges til én museumssiida .	Ovddasvástádus dutkanprošeavtta oktiiortnemis sámi museain biddjojuvvo ovtta museasiidii .
Norges forskningsråd sitt Program for samisk forskning bør forlenges med ytterligere fem år .	Norgga dutkanráđi Sámi dutkanprošeavttain jotkojuvvo vel ain vihtta jagi .
Samisk språk i museene	Sámegiella museain
Det bør arbeides for utvikling av en felles samisk nomenklatur til bruk i alle de samiske museene .	Galggášii ráhkaduvvot oktasaš sámi nomenklatura buot sámi museaid geavaheami váste .
Markedsføring og reiseliv	Márkanfievrrideapmi ja mátkkoštus
Det må satses på økt markedsføring og bruk av digital teknologi i museumssammenheng .	Ferte rahčat márkanfievrrideami buoridemiin ja digitála teknologiija geavahemiin museaoktavuođas .
Én av de samiske museumssiidaene får som hovedoppgave å arbeide for felles markedsføring av de samiske museene .	Okta sámi museasiiddain oažžu váldobargun oktasaččat márkanfievrridit sámi museaid .
Offentlige organer som jobber med museer	Almmolaš orgánat mat barget museaiguin
Sametinget må i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet , ABM-utvikling og fylkeskommunene komme i dialog for å bedre forutsetningene for de samiske museene .	Sámediggi ferte ovttasráđiid Kulturdepartemeanttain , ABM-ovddidemiin ja fylkkagielddaiguin ságastallagoahtit buoret eavttuid birra sámi museaide .
Nye samiske museer	Ođđa sámi museat
Sametinget vil komme i dialog med museer som ikke er tilknyttet Sametingets forvaltning , men som ønsker å bli det .	Sámediggi áigu ságastallagoahtit museaiguin mat eai leat čadnojuvvon Sámedikki hálddašeapmái , muhto mat háliidit dan dahkat .
Sametinget overtar forvaltningsansvaret for Sør-Varanger Museum , slik de har søkt om .	Sámediggi váldá badjelasas hálddašanovddasvástádusa Mátta-Várjjaga Museas , nugo leat ohcan .
Sametinget vil kunne gi prosjektstøtte til private virksomheter og organisasjoner med museumsliknende aktiviteter .	Sámediggi sáhttá addit prošeaktadoarjaga priváhta doaimmaide ja organisašuvnnaide main leat museasullasaš doaimmat .
Sametinget vil oppmuntre de samiske museene til å samarbeide med disse virksomhetene .	Sámediggi áigu movttiidahttit sámi museaid ovttasbargat dáiguin doaimmaiguin .
Kunst i samiske museer	Dáidda sámi museain
Samisk kunstmuseum videreutvikles som en del av Sámi Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger .	Sámi dáiddamusea ovddiduvvo viidáset Sámiid Vuorká-Dávviriid oassin .
Det bør utvikles et tett faglig samarbeid mellom De samiske samlinger og Savio-museet .	Galggašii ovddiduvvot lávga fágalaš ovttasbargu Sámiid Vuorká-Dávviriid ja Savio-musea gaskka .
Det bør arbeides for en løsning for en bedret arealsituasjon ved Savio-museet og Sámi Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger .	Galggašii gávdnat čovdosa movt buoridit areáladili Savio-museas ja Sámiid Vuorká-Dávviriin . Sámi dáidda ferte gaskkustuvvot fágalaččat dohkálaš vugiin , ja viidát .
Det bør utarbeides en plan for innkjøp av samisk kunst .	Sámi dáidaga oastima váste galggašii ráhkaduvvot plána .
Dette må skje i tett samarbeid mellom de samiske kunstmuseene og de samiske kunstnerorganisasjonene .	Dát galgá čađahuvvot lávga ovttasbargguin sámi dáiddamuseaid ja sámi dáiddárorganisašuvnnaid gaskka .
Sametinget vil i samråd med de samiske kunstmuseene og de samiske kunstnerorganisasjonene se på mulighetene for å overføre innkjøpsordningen for samisk kunst til Sámi Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger .	Sámediggi áigu ovttasráđiid sámi dáiddamuseaiguin ja sámi dáiddárorganisašuvnnaiguin geahčadit vejolašvuođaid fievrridit sámi dáidaga oastinortnega Sámiid Vuorká-Dávviriidda . Sámi museaid huksema ruhtadeapmi
Sametinget vil samarbeide med samiske museer for å sikre finansiering for utbygging av nødvendige lokaler .	Sámediggi áigu ovttasráđiid sámi museaiguin sihkkarastit dárbbašlaš lokálaid viiddideami ruhtadeami .
Finansiering av nye basisutstillinger	Ođđa vuođđočájáhusaid ruhtadeapmi
Sametinget vil arbeide for å bedre de økonomiske rammene for bygging av nye basisutstillinger .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ođđa vuođđočájáhusaid ceggema ekonomalaš rámmat buoriduvvojit .
Tilbakeføring av / rettigheter til den samiske kulturarven	Vuoigatvuođaid ruovttoluotta fievrrideapmi sámi kulturárbái
Det må arbeides for å få en oversikt over omfanget av samisk gjenstandsmateriale som er oppbevart ved ikke-samiske institusjoner .	Ferte bargat dan ala ahte oažžut geahčastaga man ollu sámi dávvirávdnasat leat seailluhuvvon ii-sámi ásahusain .
Sametinget må formelt ha forvaltningsansvaret for musealt gjenstandsmateriale som i dag ikke er ved samiske institusjoner , men som eies av det samiske folk .	Sámedikkis galgá leat formálalaš hálddašanovddasvástádus museaálalaš dávvirávdnasiin mat dál eai leat sámi ásahusain , muhto maid sámi álbmot oamasta .
Det må utarbeides retningslinjer for forvaltningen av dette materialet , som også sikrer en faglig forsvarlig bevaring av det .	Ferte ráhkadit njuolggadusaid dáid ávdnasiid hálddašeapmái , mii maiddái sihkkarastá daid fágalaččat dohkálaš seailludeami .
De samiske museene skal kunne ha tilgang til samisk musealt gjenstandsmateriale for sin forskning , dokumentasjon og formidling .	Sámi museain galgá leat vejolašvuohta sámi museaálalaš dávvirávdnasiidda sin dutkama , duođašteami ja gaskkusteami geažil .
Internasjonalt arbeid	Riikkaidgaskasaš bargu
De samiske museene bør etablere nettverk med samiske museer utenfor Norge .	Sámi museat galggašedje ásahit fierpmádaga sámi museaiguin mat leat olggobealde Norgga .
De samiske museene bør samarbeide med museer som urfolk står bak , spesielt i det arktiske området .	Sámi museat galggašedje ovttas bargat museaiguin maid duogábealde leat eamiálbmogat , erenoamážit arktalaš guovllus .
Ansvaret for koordinering av et nettverkssamarbeid legges til én museumssiida .	Ovddasvástádus fierpmádatovttasbarggu oktiiortnemis biddjojuvvo ovtta museasiidii .
Administrative og økonomiske konsekvenser	Hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusat
Sametinget kan ikke gjennomføre alle de skisserte tiltakene uten økninger på sametingsbudsjettet .	Sámediggi ii sáhte čađahit buot daid árvaluvvon doaibmabijuid jos ii oažžu lassiruđaid Sámedikki bušehttii .
Sametinget vil åpne for en dialog med de berørte departementene for å finne en løsning på Sametingets museumssatsing .	Sámediggi áigu gulahallagoahtit guoskevaš departemeanttaiguin gávdnan dihte čovdosa Sámedikki museaáŋgiruššamiidda .
Det er særdeles viktig at Sametinget raskt kommer i en konsultasjons- og forhandlingssituasjon med sentralmyndighetene om de økonomiske rammevilkårene for samisk samfunnsutvikling .	Hui deaŧalaš lea ahte Sámediggi johtilit joavdá ráđđádallan- ja šiehtadallandillái guovddáš eiseválddiiguin sámi servodatovddideami ekonomalaš rámmaid ektui .
Dette vil også skape mer forutsigbare og ryddige prosesser for Sametingets satsing på samiske museer .	Dát buvttášii maiddái buoret einnostanvejolašvuođa ja čorgadis proseassaid Sámedikki áŋgiruššamiidda sámi museaid ektui .
Det forutsettes at nyorganiseringen av de samiske museene over litt tid vil medføre mer museumsarbeid og flere museumstjenester enn i dag .	Eaktuduvvo ahte sámi museaid ođđasis organiserema bokte áiggi mielde šaddá eanet museabargu ja eanet museabálvalusat otnáža ektui .
Dette vil være tilstrekkelig for å følge opp de prioriterte tiltak i meldingen .	Čuovvolan dihte dán dieđáhusa ii leat dárbu nannet Sámedikki hálddahuslaččat .
Flere av de forslagene som fremmes i meldingen vil ha betydelige økonomiske konsekvenser .	Sámediggi lea 2002:s ásahan sierra virggi sámi museaid čuovvoleami ja ovdánahttima váste .
Det er et svært stort behov for en økonomisk styrking av de samiske museene .	Ollu evttohusain mat ovddiduvvojit dieđáhusas , leat viehka stuorra ekonomalaš váikkuhusat .
St. meld nr 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving legger opp til en styrking av museumssektoren over en femårsperiode på 202 mill kr. .	Stuorradiggedieđáhusa nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving mielde lea áigumuš nannet museasuorggi viđajageáigodagas 202 miljon ruvnnuin .
Sametinget har tidligere sagt at de samiske museene må ha en viktig andel av denne styrkingen og at de i løpet av femårsperioden bør være oppe i et statlig tilskudd på totalt 20 mill kr. .	Sámediggi lea ovdal dadjan ahte sámi museat galget leat deaŧalaš oassin dán nannemis ja dat galggašedje viđajageáigodagas joksat stáhtalaš doarjaga oktiibuot 20 miljon ruvnno .
Dette var før Porsanger museum og eventuelt Sør-Varanger museum ble innlemmet i de samiske museene .	Dát vuordámuš lei ovdal go Porsáŋggu musea ja vejolaš Mátta-Várjjaga musea laktojuvvui sámi museaide .
Sametinget forventer en økning på 10 mill kr til de samiske museene fra 2004 års nivå .	Sámediggi vuordá ahte sámi museat ožžot 10 miljon ruvdnosaš lasáhusa 2004 rájes .
En slik økning vil omfatte ressurser til teknisk konserveringstjeneste , forskningsfaglig koordinering , internasjonalt samarbeid , markedsføring , samisk nomenklaturarbeid og noe faglig nettverksbygging , og utvikling av samisk bygningsteknisk kompetanse .	Dán lasáhussii gullet resurssat teknihkalaš konserverenbálvalussii , dutkanfágalaš oktiiortnemii , riikkaidgaskasaš ovttasbargui , márkanfievrrideapmái , sámi nomenklaturabargui ja veaháš fágalaš fierpmádathuksemii , ja sámi huksenteknihkalaš gelbbolašvuođa ovddideapmái .
Faglig nettverksbygging og internasjonalt samarbeid må også søkes tilleggsfinansiert over særskilte tilskuddsordninger for dette .	Fágalaš fierpmádathuksemii ja riikkaidgaskasaš ovttasbargui ferte maiddái ohcat lassiruđa sierra doarjjaortnegiid bokte dáid várás .
ABM-utvikling rår over i dag over slike midler .	ABM-utvikling hálddaša dál diekkár ruđaid .
Sametinget vil virke til en finansiering for museenes praktiske oppfølging og forvaltning av freda samiske kulturmiljø .	Sámediggi áigu oččodit ruhtaduvvot museaid geavatlaš čuovvoleami ja ráfáidahttojuvvon sámi kulturbirrasa hálddašeami .
Disse kostnadene er i 2004 på 175.000 kr. .	Dát golut 2004:s leat 175.000 ruvnno .
Eventuelle etableringer av nasjonalparksentra i eller i tilknytning til samiske museer må også forutsettes finansiert av Miljøverndepartementet / Direktoratet for naturforvaltning .	Ferte maid eaktudit ahte Birasgáhttendepartemeanta / Luondduhálddašan direktoráhta ruhtadit álbmotmeahcceguovddážiid vejolaš ásaheami sámi museaide dahje daid oktavuhtii .
Det vil i tillegg til hva som er nevnt her være behov for investeringskostnader til IKT-utvikling med blant annet internettjenester fra de samiske museene .	Lassin dasa mii dás lea namuhvvon lea dárbu oažžut ruđaid IKT-ovddideami investerengoluide , earret eará oažžut interneahttabálvalusaid sámi museaide .
Erfaringsmessig vil dette beløpe seg til kostnader fra 3-5 mill kr. , og må i stor grad belage seg på prosjektfinansiering .	Vásihusaid vuođul sáhttá meroštallat ahte golut gártet leat gaskal 3-5 miljon ruvnno , ja daid ferte oalle guhkás ruhtadit prošeaktaruđaiguin .
I hvilken grad de prioriterte tiltakene i denne museumsmeldingen kan følges opp , vil mye avhenge av de årlige budsjetter til Sametinget og Sametingets egne prioriteringer .	Dat movt dán dieđáhusa vuoruhuvvon doaibmabijuid sáhttá čuovvolit , sorjá ollu Sámedikki jahkásaš bušeahtain ja Sámedikki iežas vuoruhemiin .
Oppvekst- og utdanningskomiteens behandling	Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti meannudeapmi
Hele komiteen med medlemmene fra : NSRs sametingsgruppe ; Tone Kristin Finnesen , Åge Nordkild , Reidun Vælidalo , Senterpartiets sametingsgruppe ; Jon Erland Balto , Ingebjørg Jensen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Berit Oskal Eira , Anders Urheim , Flyttsamelista / Høyre Tormod Bartholdsen , Frie grupper ; Stig Eriksen .	Olles lávdegoddi lahtuiguin : NSRs sámediggejoavkkus ; Tone Kristin Finnesen , Åge Nordkild , Reidun Vælidalo , Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus ; Jon Erland Balto , Ingebjørg Jensen , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Berit Oskal Eira , Anders Urheim , Johttisámilisttus / Olgešbellodagas Tormod Bartholdsen , Friijajoavkkus ; Stig Eriksen .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
Komiteen er tilfreds med at Sametingsrådet har lagt fram melding om samiske museer som grunnlag for en helhetlig drøfting av samisk museumspolitikk og som utgangspunkt for framtidig strategisk museumspolitisk arbeid i Sametinget .	Lávdegoddi lea duhtavaš go Sámediggeráđđi ovddida dieđáhusa sámi museaid birra vuođđun sámi museapolitihka guorahallamii ja vuolggasadjin boahtteáiggi strategalaš museapolitihkalaš bargui Sámedikkis . Lávdegotti mielas mearkkaša sámi museaid nannen ollu sihke ekonomalaččat ja gelbbolaččat .
Det er etter komiteens menig av stor betydning å styrke de samiske museene både økonomisk og kompetansemessig .	Sámi museaid árvvu guorahallan čájeha stuorra dárbu ođastit visttiid , ođasmahttit čájáhusaid ja konserveren- ja seailluhanvejolašvuođaid .
Samtidig mener komiteen at Sametinget bør avsette midler til samarbeid mellom norske og samiske museer .	Seammás oaivvilda lávdegoddi ahte Sámediggi berre várret ruđaid ovttasbargui dáru ja sámi musaid gaskkas .
Samene har bodd spredt over hele landet .	Sámit ásset bieđgguid miehtá riikka .
Lokale museer har vist liten interesse eller har hatt manglende ressurser til å dokumentere den lokale samiske historien .	Báikkálaš museat leat čájehan uhcán beroštumi dahje dain leat leamaš uhcán resurssat duođaštit báikkálaš sámi kultuvrra .
Her bør de samiske museene inngå avtaler med øvrige museer , slik at nødvendig dokumentasjon kan frembringes .	Dás berrejit sámi museat šiehtadit daid eará museaiguin vai sáhttet háhkat dárbbašlaš duođaštusaid .
Komiteen vil påpeke at den omfattende omstillings- og konsolideringsprosessen av de samiske museene som det legges opp til i museumsmeldingen , må følges opp av betydelige statlige driftsmidler .	Lávdegoddi čujuha ahte dakkár viiddes nuppástuhttin- ja konsoliderenproseassa , mii lea museadieđáhusa áigumuš , ferte čuovvolit mearkkašahtti ollu stáhta doaibmaruđaiguin .
Komiteen mener på denne bakgrunn at det er viktig at de samiske museene får sin andel av midlene som er bebudet i St. meld nr 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og opplæring der det legges opp til en styrking av museumssektoren over en femårsperiode med 202 mill kr. .	Danne lea lávdegotti mielas deaŧalaš ahte sámi museat ožžot sin oasi daid ruđain , mat leat lohpiduvvon St. dieđáhusas nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og opplæring ( diehto- ja oahppogáldut ) , man oaivil lea nannet museasuorggi 202 miljon ruvnnuin viđajagi áigodagas .
Komiteen viser videre til Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommuner og har forventinger til at fylkeskommuner bidrar til styrking av samiske museer .	Lávdegoddi čujuha maiddái Sámedikki ovttasbargošiehtadusaide fylkkagielddaiguin ja vuordá ahte fylkkagielddat leat mielde nannemin sámi museaid .
For øvrig har hele komiteen merknader og forslag til følgende punkter i meldingen :	Muđui leat olles lávdegottis mearkkašumit ja árvalusat čuovvovaš čuoggáide dieđáhusas :
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.1.1 Framtidig organisering	5.1.1 Organiseren boahtteáiggis
Komiteen vil be om en ny delutredning når det gjelder museene i Troms og Nordre-Nordland .	Lávdegoddi dáhttu ođđa oassečiealggadeami Romssa fylkka ja Davit-Nordlándda museaid várás .
Arbeidet med organisering av museer og innsamling av historisk materiale er ennå i støpeskjeen i dette området .	Museaid organiserenbargu ja historjjálaš ávdnasiid čohkken lea ain álgodásis dán guovllus .
I en slik situasjon er det for tidlig å begynne med organisering og legge Troms inn under midtsamisk museumssiida .	Dakkár dilis lea menddo árrat álggahit organiserema ja bidjat Romssa fylkka gaskasámi museasiidda vuollásažžan .
Komiteen vil derfor be om en ny gjennomgang av forholdene i Troms og Nordre-Nordland , med strategier for nettverksbygging og oppbygging av museumsvirksomheten .	Danne dáhttu lávdegoddi ođđasis geahčadit diliid Romssa fylkkas ja Davit-Nordlánddas , ja bidjat strategiijaid fierpmádathuksemii ja museadoaimma ovddideapmái .
Dette området omfatter en stor samisk befolkning og et viktig samisk kjerneområde med basis i historiske tradisjoner .	Dán guovllus lea stuorra sámi veahkadat ja dat lea deaŧalaš sámi guovddášguovlu historjjálaš árbevieruiguin .
Dette synliggjøres konkret gjennom særegne dialektformer , draktformer , duodjitradisjoner , felles slekts- og bekjentskapsnettverk mellom de samiske bygdene på norsk og svensk side , samt andre særlige fellestrekk .	Dát boahtá čielgasit ovdan mihtilmas suopmaniin , biktasiin , duodjevieruin , oktasaš bearaš- ja oahppásiidfierpmádagain sámi giliid gaskkas Norgga ja Ruoŧa bealde , ja maiddái eará erenoamáš oktasašiešvuođain .
Komiteen er enig i at Sametinget bør arbeide for å samordne museumssektoren .	Lávdegoddi lea ovttaoaivilis das ahte Sámediggi berre váikkuhit museasuorggi oktiiordnema .
En vellykket samordning forutsetter imidlertid at dette skjer frivillig .	Jus oktiiordnen galggaš lihkostuvvat , de dat ferte dáhpáhuvvat eaktodáhtus .
I dette inngår valg av organisasjonsform .	Dasa gullá maiddái organisašovdnavuogi válljen .
Mange museer har tilkommet gjennom et lokalt engasjement , som det er viktig å opprettholde .	Báikkálaš áŋgiruššan lea vuolggahan ollu museaid ja dan lea deaŧalaš bisuhit .
Sametinget bør støtte opp om dette , ved å hjelpe de ulike aktørene med å finne den beste organisasjonsformen uten å diktere vilkårene for samarbeidet .	Sámediggi berre doarjut dan dakko bokte ahte veahkeha iešguđet oassálastiid válljet buoremus organisašuvdnavuogi almmá bijakeahttá eavttuid ovttasbargui .
Forslag 1 fra hele komiteen	Árvalus 1 olles lávdegottis
Komiteen foreslår å stryke kulepunkt 3 under prioriterte tiltak 5.1.1 : Det må arbeides for å organisere … . .	Lávdegoddi evttoha sihkkut kuvlačuoggá 3 vuoruhuvvon doaibmabijuin 5.1.1 : Ferte bargat dan ala ahte Saemien Sijte organiserejuvvo …
Forslag 2 fra hele komiteen	Árvalus 2 olles lávdegottis
Nytt kulepunkt under prioriterte tiltak 5.1.1 :	Ođđa kuvlačuokkis vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.1.1 :
Det foretas en ny gjennomgang av forholdene for museene i Troms og Nordre-Nordland med strategier for nettverksbygging og oppbygging av museumsvirksomheten .	Romssa fylkka ja Davit-Nordlándda museaid dilli guorahallojuvvo ođđasis oktan strategiijaiguin hukset fierpmádagaid ja ovddidit museadoaimma .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.1.3 Lokalt engasjement	5.1.3 Báikkálaš áŋgiruššamat
Det er viktig at lokalt engasjement videreføres og forsterkes .	Lea deaŧalaš ahte báikkálaš áŋgiruššan jotkojuvvo ja nannejuvvo .
I dag er det store forskjeller mellom museene når det gjelder engasjementet og hvordan dette ivaretas .	Dál leat stuorra erohusat museaid gaskkas áŋgiruššama oktavuođas ja movt dan fuolahit .
Bl.a. bør alle vertskommuner oppfordres til å bidra med økonomiske midler til museumsdrifta .	Berre bargat dan ala ahte sámi museaid dilli dán dáfus šaddá boahtteáiggis sullii seammalágan .
Lokale museumsforeninger vil være verdifulle bidrag til lokalhistorisk arbeid og i formidlingsarbeidet , men dette vil være avhengig av den frivillige innsatsen .	Earret eará berre ávžžuhit buot lágideaddjigielddaid várret ruđaid museadoibmii . Báikkálaš museasearvvit leat mávssolaččat báikkálašhistorjjá barggus ja gaskkustanbarggus , muhto dát lea eaktodáhtolaš árjja duohken .
Forslag 3 fra hele komiteen	Árvalus 3 olles lávdegottis
Kulepunkt som prioriterte tiltak under 5.1.3 :	Kuvlačuoggát vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.1.3 :
Alle vertskommuner oppfordres til å bidra økonomisk til museumsdriften	Buot lágideaddjigielddat ávžžuhuvvojit várret ruđaid museadoibmii .
Nivået på kommunalt bidrag bør på sikt jevnes ut slik at de ulike kommuner bidrar med en andel som er i samsvar med så vel museets som kommunens størrelse .	Gielddaid máksu berre áiggi mielde boahtit dakkár dássái ahte juohke gieldda oassi dávista sihke musea ja gieldda sturrodaga .
For å opprettholde lokalt engasjement og lokal innflytelse i de framtidige museumssiidaene bør det opprettes lokale museumsutvalg .	Vai báikkálaš áŋgiruššan ja váikkuhanfápmu boahtteáiggi museasiiddain bisuhuvvo , de berre ásahit báikkálaš musealávdegottiid .
Disse utvalgene skal spesielt ha til oppgave å se til at lokale museale interesser ivaretas .	Dát lávdegottit galget erenoamážit bearráigeahččat ahte báikkálaš museaberoštumit fuolahuvvojit .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.2.1 Innsamling og dokumentasjon	5.2.1 Čohkken ja duođašteapmi
Store mengder verdifullt fotomateriale finnes i private hjem .	Fotográfalaš ávdnasat leat deaŧalaš diehtogáldun sámi vássánáiggi birra .
Det bør utføres et målrettet innsamlingsarbeide , før store deler av materialet og også informasjonen om det som bildene viser , går tapt .	Priváhta ruovttuin leat ollu mávssolaš fotoávdnasat . Ferte ulbmillaččat čohkket dáid govaid ja dieđuid daid birra ovdalgo lea menddo maŋŋit .
Det bør videre sørges for at de samiske museene har den nødvendige kompetansen til å ta vare på fotografisk materiale .	Ferte maid fuolahit ahte sámi museain lea dat gelbbolašvuohta , mii gáibiduvvo go galget seailluhit fotográfalaš ávdnasiid .
Forslag 4 fra hele komiteen	Árvalus 4 olles lávdegottis
Nytt kulepunkt som prioritert tiltak under 5.2.1 :	Ođđa kuvlačuokkis vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.2.1 :
Det bør etableres en felles ” fototjeneste ” for de samiske museene .	Berre ásahit okasaš ” govvabálvalusa ” sámi museaid várás .
Det opprettes også en felles database for fotografier som dokumenterer samisk fortid .	Ásahuvvo maiddái oktasaš diehtovuođđu daid govaid várás , mat duođaštit sámi vássánáiggi .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.2.2 Konservering og oppbevaring	5.2.2 Konserveren ja seailluheapmi
Fagstillingene ved et museum / museumssiida må inkludere konservator NKF-N stillinger ( for eksempel objektkonservator ) og inngå som en nødvendig del av et fagpersonale ved et museum .	Musea / museasiidda fágavirggiide fertejit maid gullat konserváhtor NKF-N virggit ( ovdamearkka dihtii objeaktakonserváhtor ) ja leat dárbbašlaš oassin musea fágabargogottis .
Konserveringsfaget er et universitetsstudium på lik linje med for eksempel etnologi , antropologi , arkeologi og kunsthistorie .	Konserverenfága lea univeritehtaoahppu seamma dásis go etnologiija , antropologiija , arkologiija ja dáiddahistorjá .
Bevaringskompetansen må på lik linje med andre fagstillinger etableres og sørge for nødvendig kontinuitet i bevaringsarbeidet ved et / en museum / museumssiida .	Seailluhangelbbolašvuođa ferte ásahit seamma láhkai go earáge fágavirggiid ja fuolahit dárbbašlaš joatkevašvuođa musea / museasiidda seailluhanbarggus .
Konserveringsfaget er etablert i en naturvitenskapelig tradisjon hvor de faglige retningslinjer i stor grad kun har vært rettet mot selve materialets integritet .	Konserverenfága lea ásahuvvon luonddudiehtaga árbevierus , mas fágalaš njuolggadusat viehka muddui leat guoskan dušše ávdnasa oppalašvuhtii .
I de senere år har de immaterielle kultur- og naturelementer fått en mer fremtredende betydning innen museumsfagene og også innenfor konserveringsfaget .	Maŋimuš jagiid leat eahpeávnnaslaš kultur- ja luonddubealit šaddan deaŧaleabbot museafágain ja maiddái konserverenfágas .
For de samiske museer / museumsiidaer er det viktig at konserveringsfaget ikke bare tar høyde for den materielle og immaterielle kultur – men i tillegg etablerer retningslinjer for gjenstanders bruk og tilgjengelighet , og utvikler behandlingsmetoder for materialgrupper som baseres på tradisjonelle samiske bevarings- og vedlikeholdsmetoder .	Sámi museaide / museasiiddaide lea deaŧalaš ahte konserverenfága ii dušše fátmmas ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš kultuvrra – muhto maiddái bidjá njuolggadusaid biergasiid geavaheapmái ja juvssahahttivuhtii ja ovddida ávnnasjoavkkuid várás dakkár gieđahallanvugiid , mat vulget árbevirolaš sámi seailluhan- ja bajásdoallanvugiin .
For de samiske museers identitet vil det vært viktig at en også innenfor konserverings- og bevaringsarbeidet kan videreutvikle den samiske fagkunnskap og de samiske tradisjoner som eksisterer som et ledd i oppbyggingen av museumssiidaenes bevaringskompetanse .	Sámi museaid identitehtii lea hui deaŧalaš ahte konserveren- ja seailluhanbarggusge sáhttá viidásetovddidit dálá sámi fágamáhtu ja sámi árbevieruid oassin museasiiddaid seailluhangelbbolašvuođa ovddideamis . Lea lunddolaš máŋgga jagi badjel hukset ja ásahit seailluhan- ja konserverngelbbolašvuođa .
I først omgang vil etableringen av en stilling med kompetanse i bevaringsarbeid for hver museumssiida være nødvendig .	Vuos lea dárbu ásahit juohke museasiidii virggi , mas lea gelbbolašvuohta seailluhanbarggus .
I meldingen nevnes det at kontinuitet er viktig i flere av museenes oppgaver , så også innen bevaring .	Dieđáhusas namuhuvvo ahte ollu museabargguin lea joatkevašvuohta deaŧalaš , nu maiddái seailluheamis .
Disse fagstillinger vil kunne drive langsiktig forebyggende arbeid og føre oppsyn med museenes utstillinger , bygninger ( fredede bygninger ) og magasiner innenfor siidaen .	Dát fágavirggit sáhtášedje doaimmahit guhkesáiggi eastadanbarggu ja gozihit museaid čájáhusaid , visttiid ( ráfáidahttojuvvon visttiid ) ja magasiinnaid mat leat siiddain .
Vedkommende vil få oversikt over behovene for gjenstandsmaterialet ved hver siida og kunne legge til rette for at nødvendig konserveringsarbeid blir utført .	Sii oidnet iešguđet siidda bierggasávdnasiid dárbbuid ja sáhttet lágidit nu ahte dárbbašlaš konserverenbargu doaimmahuvvo . Lea dárbu ásahit konserverenguovddáža buot museasiiddaid várás .
Det er behov for etablering av et konserveringssenter for alle museumssiidaene .	Dás sáhtášii doaimmahit stuorát konserverenbargguid ja dutkama áigeguovdilis čuolbmačilgehusain .
Samtidig vil en kunne utføre / koordinere større samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser og fagområder .	Seammás sáhtášii doaimmahit / oktiiordnet stuorát ovttasbargoprošeavttaid riikkarájáid ja fágasurggiid rastá .
Her må man etter hvert tilføre kompetanse innenfor de ulike grener av konserveringsfaget : innenfor kunst gjenstander ( maleri , skulptur ) , papir ( grafikk , fotografi etc ) , objekter ( metaller , tre , kunststoffer , lær / pels keramikk , glass , bein , takk etc ) , naturhistoriske gjenstander ( utstoppede dyr , geologisk og botanisk materiale ) og bygninger .	Das ferte dađis lasihit gelbbolašvuođa konservernfága iesguđet surggiin ; dáiddabiergasat ( njuohtamat , govvačullosat ) , bábir ( grafihkka , fotografiija jna. ) , biergasat ( metállat , muorat , dahkuávdnasat , leaira / náhkki bálseduodji , glássa , dákti , čoarvi jna. ) , luondduhistorjjálaš biergasat ( coggojuvvon eallit , geologalaš ja botanihkalaš biergasat ) ja visttit .
Forslag 5 fra hele komiteen	Árvalus 5 olles lávdegottis
Nye kulepunkt som prioritert tiltak under 5.2.2 :	Ođđa kuvlačuoggát vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.2.2 :
Det bør opprettes en stilling med kompetanse i bevaringsarbeid i hver museumssiida .	Berre ásahuvvot juohke museasiidii virgi , mas lea seailluhangelbbolašvuohta .
Det bør etableres et konserveringssenter for alle museumssiidaene .	Berre ásahuvvot konserverenguovddáš buot museasiiddaid várás .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.2.3 Utstilling og formidling	5.2.3 Čájáhusat ja gaskkusteapmi
Komiteen mener det er viktig å synliggjøre bergkunst i et urfolksperspektiv , noe som er vanlig i andre deler av verden som for eksempel i Australia .	Lávdegotti mielas lea deaŧalaš čalmmustahttit báktedáidaga eamiálbmotperspektiivvas , mii lea dábálaš eará sajiin máilmmis nugo Austrálias .
Derfor ser komiteen det som viktig å få satt i gang dokumentasjonsprosjekt som er med på å synliggjøre et slikt perspektiv .	Danne lea lávdegotti mielas deaŧalaš álggahit duođaštanprošeavtta mii čalmmustahttá dakkár perspektiivva .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.2.5 Museer , natur- og kulturminnevern	5.2.5 Museat , luonddu- ja kulturmuitosuodjaleapmi
Med denne bakgrunn finner komiteen det vanskelig å gi sin tilslutning til at nasjonalparksentra i samiske områder skal inkluderes i eller knyttes til de samiske museer .	Sámediggi lea ovdal cealkán ahte diggi vuosttalda álbmotmehciid ásaheami sámi guovlluin , earret go jus sámit ieža leat oassálastán proseassas ja mieđihan álbmotmehciid ásaheapmái .
Dersom forutsetningen for etablering av nasjonalparker blir endret kan Sametinget ta stilling til saken på ny .	Dán vuođul lea lávdegoddái váttis guorrasit dasa ahte álbmotmeahcceguovddážat sámi guovlluin galget gullat dahje čadnojuvvot sámi museaide .
Komiteen viser også til det pågående arbeidet i regi av ” nasjonal utvalg for prosessen for bruk og vern i lulesamisk område ” , og finner det naturlig å avvente resultatet av dette arbeidet .	Lávdegoddi čujuha maiddái dan bargui mii dál dahkkojuvvo riikkalaš lávdegotti olis mii guorahallá julevsámi guovlluid geavaheami ja suodjaleami , ja gávnnaha lunddolažžan vuordit dán barggu bohtosiid .
Komiteen mener at etablerte nasjonalparksentra i samiske områder må tilføres nødvendige ressurser for å ivareta oppgavene med nasjonalparkene på en forsvarlig måte .	Lávdegoddi oaivvilda ahte ásahuvvon álbmotmeahcceguovddážat fertejit oažžut dárbbašlaš resurssaid vai sáhttet fuolahit álbmotmeahccedoaimmaid dohkálaččat .
Tilknytning til museene må avgjøres på individuelt og selvstendig grunnlag .	Čatnaseami museaide ferte mearridit oktagaslaččat ja iešheanalaččat .
Forslag 6 fra hele komiteen	Árvalus 6 olles lávdegottis
Utvidet kulepunkt 2 til prioriterte tiltak under 5.2.5 :	Viiddiduvvon kuvlačuokkis 2 vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.2.5 :
Eventuelle etableringer av nasjonalparksentra i samiske områder bør vurderes integrert i eller knyttet til samiske museer .	Álbmotmeahcceguovddážiid vejolaš ásaheami oktavuođas sámi guovlluin berre árvvoštallat galget go dat leat juogo sámi museaid vuollásažžan dahje čadnojuvvon sámi museaide .
Det forutsettes at etableringene får en tilfredsstillende finansiering for drift også fra statens side .	Eaktun lea ahte ásahusaid doaibma ruhtaduvvo dohkálaččat stáhta bealis .
I områder hvor det ikke er samiske museer må den lokale samiske befolkningen involveres i etableringen av nasjonalparksentre .	Dain guovlluin gos eai leat sámi museat , ferte báikkálaš sámi álbmot beassat fárrui álbmotmeahcceguovddáža ásaheapmái .
Merknad fra hele komiteen	Mearkkašupmi olles lávdegottis
5.3.6 Tilbakeføring av rettigheter til den samiske kulturarv	5.3.6 Vuoigatvuođaid ruovttoluotta fievrrideapmi sámi kulturárbái
Komiteen viser til vedtaket i Samisk Parlamentarisk råd i SPR 009/04 , der SPR sier at det skal utarbeides en felles strategi med hensyn til tilbakeføring av samiske gjenstander til samene .	Lávdegoddi čujuha Sámi Parlamentáralaš ráđi mearrádussii áššis SPR 009/04 , mas SPR dadjá ahte galgá ráhkaduvvot oktasaš strategiija sámi biergasiid ruovttoluotta fievrrideami oktavuođas sámiide .
Komiteens mindretall med medlemmene fra : Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Berit Oskal Eira , Anders Urheim , Flyttsamelista / Høyre Tormod Bartholdsen :	Lávdegotti unnitlohku lahtuiguin : Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Berit Oskal Eira , Anders Urheim , Johttisámiidlisttas / Olgešbellodagas Tormod Bartholdsen :
Merknad fra dette mindretallet	Mearkkašupmi dán unnitlogus
5.2.6 Forskning og dokumentasjon	5.2.6 Dutkan ja duođašteapmi
Disse medlemmene mener det er et stort behov for forskning og dokumentasjon av flyktningetrafikken over Tysfjord .	Dát lahtut oaivvildit ahte lea stuorra dárbu dutkat ja duođaštit báhtareaddjijohtolaga Divttasvuona rastá .
Komiteens mindretall med medlemmene fra : Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Berit Oskal Eira , Anders Urheim , har i tillegg følgende merknad til meldingen :	Lávdegotti unnitlogu lahtuin : Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Sten Jønsson , Josef Vedhugnes , Berit Oskal Eira , Anders Urheim , lea vel čuovvovaš mearkkašupmi dieđáhussii :
Merknad fra dette mindretallet	Mearkkašupmi dán unnitlogus
5.2.6 Forskning og dokumentasjon	5.2.6 Dutkan ja duođašteapmi
Dette mindretall mener at det i liten grad har vært rettet oppmerksomhet på den betydelige innsats den samiske befolkningen utviste under krigen .	Dát unnitlohku oaivvilda ahte sámi álbmoga fuopmášahtti rahčan soađi áiggi lea uhccán čalmmustahttojuvvon .
Dette gjelder blant andre de som var kjentmenn og på annen måte hjalp de norske og russiske styrker , og også de som ikke lot seg frivillig bli evakuert av nazistene .	Dát guoská earret eará sidjiide geat ofelaste ja muđui veahkehedje Norgga ja Ruošša soahteveagaid , ja maiddái sidjiide geat eaktodáhtolaččat eai diktán nasisttaid evakueret sin .
Denne innsatsen må bli alminnelig kjent som en del av historien .	Dát árja ferte šaddat almmolaččat dovddus oassin historjjás .
Det bør igangsettes et forskningsprosjekt som belyser og dokumenterer følgene av de påkjenninger som enkeltmennesker og grupper ble påført som et resultat av dette .	Dutkanprošeakta berre álggahuvvot , mii čuvgeha ja duođašta daid dávgguid maid ovttaskas olbmot ja joavkkut gillájedje dán geažil .
Dette mindretall viser også til grenselosens arbeid .	Dát unnitlohku čujuha maiddái rádjelovssaid bargui .
Under krigen påtok den samiske befolkningen med stor oppofrelse og i mange tilfeller med livet som innsats , å lose flyktninger over til friheten .	Dát árja lea ožžon uhcán fuomášumii ja dát unnitlohku oaidná dárbbašlažžan álggahit dutkan- ja duođaštanbarggu oažžut ovdan dán oasi soahtehistorjjás .
Det vises til blant annet grenselosene i Tysfjord .	Dás čujuhuvvo earret eará rádjelovssaide Divttasvuonas .
Komiteens tilrådning :	Lávdegotti rávven :
Komiteen har ellers ingen andre merknader , viser til Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 og rår Sametinget å gjøre følgende vedtak :	Lávdegottis eai leat muđui eará mearkkašumit , čujuhit Sámediggeráđi dieđáhussii sámi museaid birra ja árvala Sámedikki mearridit čuovvovaččat :
Forslag 1 fra hele komiteen	Árvalus 1 olles lávdegottis
Komiteen foreslår å stryke kulepunkt 3 under prioriterte tiltak 5.1.1 : Det må arbeides for å organisere … . .	Lávdegoddi evttoha sihkkut kuvlačuoggá 3 vuoruhuvvon doaibmabijuin 5.1.1 : Ferte bargat dan ala ahte Saemien Sijte organiserejuvvo …
Forslag 2 fra hele komiteen	Árvalus 2 olles lávdegottis
Nytt kulepunkt under prioriterte tiltak 5.1.1 :	Ođđa kuvlačuokkis vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.1.1 :
Det foretas en ny gjennomgang av forholdene for museene i Troms og Nordre-Nordland med strategier for nettverksbygging og oppbygging av museumsvirksomheten .	Romssa fylkka ja Davit-Nordlándda museaid dilli guorahallojuvvo ođđasis oktan strategiijaiguin hukset fierpmádagaid ja ovddidit museadoaimma .
Forslag 3 fra hele komiteen	Árvalus 3 olles lávdegottis
Kulepunkt som prioriterte tiltak under 5.1.3 :	Kuvlačuoggát vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.1.3 :
Alle vertskommuner oppfordres til å bidra økonomisk til museumsdrifta	Buot lágideaddjigielddat ávžžuhuvvojit várret ruđaid museadoibmii .
Nivået på kommunalt bidrag bør på sikt jamnes ut slik at de ulike kommuner bidrar med en andel som er i samsvar med så vel museets som kommunens størrelse .	Gielddaid máksu berre áiggi mielde boahtit dakkár dássái ahte juohke gieldda oassi dávista sihke musea ja gieldda sturrodaga .
For å opprettholde lokalt engasjement og lokal innflytelse i de framtidige museumssiidaene bør det opprettes lokal museumsutvalg .	Vai báikkálaš áŋgiruššan ja váikkuhanfápmu boahtteáiggi museasiiddain bisuhuvvo , de berre ásahit báikkálaš musealávdegottiid .
Disse utvalgene skal spesielt ha til oppgave å se til at lokale museale interesser ivaretas .	Dát lávdegottit galget erenoamážit bearráigeahččat ahte báikkálaš museaberoštumit fuolahuvvojit .
Forslag 4 fra hele komiteen	Árvalus 4 olles lávdegottis
Nytt kulepunkt som prioritert tiltak under 5.2.1 :	Ođđa kuvlačuokkis vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.2.1 :
Det bør etableres en felles ” fototjeneste ” for de samiske museene .	Berre ásahit okasaš ” govvabálvalus ” sámi museaid várás .
Det opprettes også en felles database for fotografier som dokumenterer samisk fortid .	Ásahuvvo maiddái oktasaš diehtovuođđu daid govaid várás , mat duođaštit sámi vássánáiggi .
Forslag 5 fra hele komiteen	Árvalus 5 olles lávdegottis
Nye kulepunkt som prioritert tiltak under 5.2.2 :	Ođđa kuvlačuoggát vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.2.2 :
Det bør opprettes en stilling med kompetanse i bevaringsarbeid i hver museumssiida	Berre ásahuvvot juohke museasiidii virgi , mas lea seailluhangelbbolašvuohta .
Det bør etableres et konserveringssenter for alle museumssiidaene .	Berre ásahuvvot konserverenguovddáš buot museasiiddaid várás .
Forslag 6 fra hele komiteen	Árvalus 6 olles lávdegottis
Utvidet kulepunkt 2 til prioriterte tiltak under 5.2.5 :	Viiddiduvvon kuvlačuokkis 2 vuoruhuvvon doaibmabijuide 5.2.5 :
Eventuelle etableringer av nasjonalparksentra i samiske områder bør vurderes integrert i eller knyttet til samiske museer .	Álbmotmeahcceguovddážiid vejolaš ásaheami oktavuođas sámi guovlluin berre árvvoštallat galget go dat leat juogo sámi museaid vuollásažžan dahje čadnojuvvon sámi museaide .
Det forutsettes at etableringene får en tilfredsstillende finansiering for drift også fra statens side .	Eaktun lea ahte ásahusaid doaibma ruhtaduvvo dohkálaččat stáhta bealis .
I områder hvor det ikke er samiske museer må den lokale samiske befolkningen involveres i etableringen av nasjonalparksentre .	Dain guovlluin gos eai leat sámi museat , ferte báikkálaš sámi álbmot beassat fárrui álbmotmeahcceguovddáža ásaheapmái .
For øvrig har komiteen ingen andre merknader til Sametingsrådets forslag til innstilling – Sametingsrådets melding om samiske museer vedlegges protokollen .	Muđui eai leat lávdegottis eará mearkkašumit Sámediggeráđi mearrádusevttohussii – Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra biddjo mielddusin beavdegirjái .
Forslag 7 , representant Ove Johnsen , Samenes Valgforbund	Árvalus 7 , áirras Ove Johnsen , SVL
En ny delutredning for Troms og Nordre-Nordland :	Ođđa oassečielggadus Romssa ja Davvi-Nordlándda várás :
Det opprettes en referansegruppe som skal gi faglige råd og innspill i utredningsarbeidet .	Ásahuvvo referánsajoavku mii galgá buktit fágalaš ráđiid ja evttohusaid čielggadanbargui .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 34 tilstede .	39 áirasis ledje 34 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 7 ble enstemmig vedtatt .	Árvalus 7 mearriduvvui ovttajienalaččat .
Komiteens innstilling enstemmig vedtatt .	Lávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Protokoll tilførsel v / Anders Urheim – fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe :	Beavdegirjelasáhus Anders Urheim bokte – Bargiidbellodaga sámediggejoavku .
Dette store flertallet , foruten to representanter , viser til oppvekst- og utdanningskomiteens forslag 6 i utvidet kulepunkt 2 til prioriterte tiltak under 5.2.5 : ” Sametingsrådets melding om samisk museer 2004 ” .	Dát stuorra eanetlohku , earret guokte lahtu , čujuha bajásšaddan- ja oahppolávdegotti evttohussii 6 viiddiduvvon kuvlačuoggás 2 vuoruhuvvon doaibmabijuid čuoggás 5.2.5 : ” Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra 2004 ” .
Alle verneplanprosesser i samiske områder må underlegges et helhetssyn der hensynet til den samiske befolkningen skal veie tyngst .	Buot suodjalanplánaproseassat sámi guovlluin fertejit ollislaččat geahčaduvvot dainna lágiin ahte sámi álbmoga vuhtii váldin lea buot deaŧaleamos .
Det vises til det pågående arbeid i regi av ” Nasjonalt utvalg for bruk og vern i lulesamisk område ” , og det forutsettes at man avventer resultatet av dette arbeidet , samt arbeidet med ” Finnmarkseiendommen ” .	Čujuhit bargui mii lea jođus “ Nasjonalt utvalg for bruk og vern i lulesamisk område ” olis , ja eaktudit ahte dán barggu ja ” Finnmárkkuopmodat ” barggu bohtosiin vurdojuvvo .
Sametinget forutsetter at det innføres umiddelbar og midlertidig stans i alt verneplanarbeid i samiske områder , inntil man har gjennomført en helhetlig behandling av verneplanprosesser i samiske områder .	Sámediggi eaktuda ahte buot suodjalanplánabargu bissehuvvo dallánaga ja doaisttážii sámi guovlluin , dassážii go suodjalanplána proseassat leat ollislaččat meannuduvvon sámi guovlluin .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Stig Eriksen ( saksordfører )	1 Stig Eriksen ( áššejođiheaddji )
2 Ove Johnsen Ann-Mari Thomassen	2 Ove Johnsen Ann-Mari Thomassen
Ove Johnsen	Ove Johnsen
3 Åge Nordkild Johan Mikkel Sara	3 Åge Nordkild Johan Mikkel Sara
4 Berit Oskal Eira Åge Nordkild	4 Berit Oskal Eira Åge Nordkild
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
5 Josef Vedhugnes	5 Josef Vedhugnes
6 Anders Urheim Jon Erland Balto	6 Anders Urheim Jon Erland Balto
7 Vibeke Larsen	7 Vibeke Larsen
8 Terje Tretnes	8 Terje Tretnes
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Egil Olli	Egil Olli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
9 Berit Ranveig Nilssen Terje Tretnes	9 Berit Ranveig Nilssen Terje Tretnes
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
10 Josef Vedhugnes Stig Eriksen	10 Josef Vedhugnes Stig Eriksen
11 Johan Mikkel Sara Anders Urheim	11 Johan Mikkel Sara Anders Urheim
Stig Eriksen	Stig Eriksen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
12 Ragnhild Lydia Nystad	12 Ragnhild Lydia Nystad
13 Johan Mikkel Sara	13 Johan Mikkel Sara
14 Olav Dikkanen	14 Olav Dikkanen
15 Terje Tretnes Anders Urheim	15 Terje Tretnes Anders Urheim
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
16 Jon Erland Balto	16 Jon Erland Balto
17 Johan Mikkel Sara	17 Johan Mikkel Sara
18 Stig Eriksen	18 Stig Eriksen
Anders Urheim ( til forretningsorden )	Anders Urheim ( čoahkkinortnegii )
Anders Urheim ( 10.02.05 : til protokolltilførselen , )	10.02.05 Anders Urheim ( beavdegirjelasáhussii )
Birger Nymo ( til protokolltilførselen )	Birger Nymo ( beavdegirjelasáhussii )
Olaf Eliassen ( til protokolltilførselen )	Olaf Eliassen ( beavdegirjelasáhussii )
Roger Pedersen ( til protokolltilførselen )	Roger Pedersen ( beavdegirjelasáhussii )
Stig Eriksen ( til protokolltilførselen )	Stig Eriksen ( beavdegirjelasáhussii )
Terje Tretnes ( til protokolltilførselen )	Terje Tretnes ( beavdegirjelasáhussii )
Per A. Bæhr ( til protokolltilførselen )	Per A. Bæhr ( beavdegirjelasáhussii )
Anders Urheim ( til protokolltilførselen )	Anders Urheim ( beavdegirjelasáhussii )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 ble tatt til orientering sammen med merknader og vedtatte endringer .	Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra váldojuvvui diehtun oktan mearriduvvon mearkkašumiiguin ja evttohusaiguin .
Saken ble avsluttet onsdag 9. februar 2005. kl. 11.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku guovvamánu 9. b. 2005 dii. 11.10 .
Originalspråk : Norsk	Ášši meannuduvvui ođđasit 10.02.05 .
Sak 06/05	Ášši 06/05
Valg av representant til Samisk parlamentarisk råd	Lahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
Saken ble påbegynt onsdag 9. februar 2005 kl 11.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku guovvamánu 9. b. 2005 dii. 11.10 .
Arkiv SF- 911 Arkivsaksnr. 2005000243	Arkiva SF- 911 Arkiiváššenr. 2005000243
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus
1 Sak 33/01 Valg av representanter til Samisk parlamentarisk råd	Ášši 33/01 Lahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
Behandling	Meannudeamit
Politisk nivå Dato Saksnr	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
Sametingets plenum 09.02.05 06/05	Sámedikki dievasčoahkkin 09.02.05 06/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Valgkomiteen fremmer følgende innstilling overfor plenum	Válgalávdegoddi ovddida čuovvovaš árvalusa dievasčoahkkimii :
På grunn av representant Per Sollis bortgang , må det velges ny representant til Samisk parlamentarisk råd :	Danne go áirras Per Solli lea jápmán , ferte válljejuvvot ođđa áirras Sámi parlamentáralaš ráđđái :
Medlem til Samisk parlamentarisk råd : Magnhild Mathisen	Sámi parlamentáralaš ráđi lahttun válljejuvvo Magnhild Mathisen .
Personlig vara for Magnhild Mathisen i Samisk parlamentarisk råd : Sten Jønsson	Magnhild Mathisena persovnnalaš várrelahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái válljejuvvo Sten Jønsson .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Avstemningen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Magnhild Mathisen ble enstemmig valgt som representant for Samisk parlamentarisk råd .	Magnhild Mathisen válljejuvvui ovttajienalaččat lahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Sten Jønsson ble valgt som vararepresentant for Samisk parlamentarisk råd mot 3 stemmer .	Sten Jønsson válljejuvvui várrelahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái 3 jiena vuostá .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Margreta Påve Kristiansen ( saksordfører ) Berit Ranveig Nilssen	1 Margreta Påve Kristiansen ( áššejođiheaddji ) Berit Ranveig Nilssen
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
2 Isak Mathis O. Hætta Egil Olli	2 Isak Mathis O. Hætta Egil Olli
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Magnhild Mathisen ble valgt som representant for Samisk parlamentarisk råd .	Magnhild Mathisen válljejuvvui lahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Sten Jønsson ble valgt som vararepresentant for Samisk parlamentarisk råd .	Sten Jønsson válljejuvvui várrelahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Saken ble avsluttet onsdag 9. februar 2005 kl. 11.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku guovvamánu 9. b. 2005 dii. 11.25 .
--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Utskrift av møtebok 3/05	Čoahkkingirji 3/05
Tid : 13.05.2005	Áigi : 13.05.2005
Sted : Karasjok	Báiki : Kárášjohka
Saksliste	Áššelistu
Saksnr. Sakstittel	Ášše nr. . Áššenamma
018/05 Konstituering	018/05 Vuođđudeapmi
019/05 Utkast til innstilling fra Stortingets Justiskomité til Finnmarksloven	019/05 Stuorradikki Justislávdegotti Finnmárkkuláhkaevttohus
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
Fredag 13.05 kl 09.00 – 09.10 18/05 4	Bearjadaga 13.05 dii 09.00 – 09.10 18/05 4
kl 09.10 – 14.40 19/05 7	dii 09.10 – 14.40 19/05 7
Sak 18/05	Ášši 18/05
Konstituering	Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt fredag 13.05.05 kl 09.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga 13.05.05 dii. 09.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Áirasat Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis :
1 .	1 .
Olav M. Dikkanen 21 .	Olav M. Dikkanen 21 .
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
2 .	2 .
Magnhild Mathisen 22 .	Magnhild Mathisen 22 .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
3 .	3 .
Berit Ranveig Nilssen 23 .	Berit Ranveig Nilssen 23 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
4 .	4 .
Steinar Pedersen 24 .	Steinar Pedersen 24 .
Per-Bjørn Lakselvnes	Per-Bjørn Lakselvnes
5 .	5 .
Janoš Trosten 25 .	Janoš Trosten 25 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
6 .	6 .
Jon Erland Balto 26 .	Jon Erland Balto 26 .
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
7 .	7 .
Ragnhild Nystad 27 .	Ragnhild Nystad 27 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
8 .	8 .
Egil Olli 28 .	Egil Olli 28 .
Åge Nordkild	Åge Nordkild
9 .	9 .
Terje Tretnes 29 .	Terje Tretnes 29 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
10 .	10 .
Per A. Bæhr 30 .	Per A. Bæhr 30 .
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
11 .	11 .
Ole Henrik Magga 31 .	Ole Henrik Magga 31 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta 32. ( Ingen vara for Stig Eriksen )	Isak Mathis O. Hætta 32. ( Stig Eriksen ovddas ii lean várrelahttu )
13 .	13 .
Josef Vedhugnes 33 .	Josef Vedhugnes 33 .
Anders Urheim	Anders Urheim
14 .	14 .
Olaf Eliassen 34 .	Olaf Eliassen 34 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
15 .	15 .
Sverre Anderssen 35 .	Sverre Anderssen 35 .
Kirsten Appfjell ( vara for Kjell Jøran Jåma )	Kirsten Appfjell ( Kjell Jøran Jåma várrelahttu )
16 .	16 .
Willy Olsen 36 .	Willy Olsen 36 .
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
17 .	17 .
John Harald Skum 37 .	John Harald Skum 37 .
Birger Nymo	Birger Nymo-
18 .	18 .
Gunvald Nilsen ( vara for Tormod Bartholdsen ) 38 .	Gunvald Nilsen ( Tormod Bartholdsena várrelahttu ) 38 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
19 .	19 .
Geir Tommy Pedersen 39 .	Geir Tommy Pedersen 39 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
20 .	20 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Innvilgende permisjoner	Juolluduvvon permišuvnnat
Hele plenum	Áigodat / Tidsrom 13.05.05
Áirras Representant Várrelahttu Vararepresentant Bellodat / lista Parti / liste Lávdegoddi Komite :	Áirras Representant Várrelahttu Vararepresentant Bellodat / lista Parti / liste Lávdegoddi Komite :
Tormod Bartholdsen Gunvald Nilsen Høyre / Olgešbellodat Oppvekst- og utdanning	Tormod Bartholdsen Gunvald Nilsen Oppvekst- og utdanning
Kjell Jøran Jåma Kirsten Appfjell Sørsamelista Nærings- og kulturkomiteen	Kjell Jøran Jåma Kirsten Appfjell Nærings- og kulturkomiteen
Stig Eriksen Midtre Nordland Siida Oppvekst- og utdanningskomiteen	Stig Eriksen Oppvekst- og utdanningskomiteen
Representant nr. 15 Sverre Anderssen ; permisjon etter kl 14.00 fredag 13. mai .	Áirras nr. 15 Sverre Andersen ; permišuvdna maŋŋil dii 14.00 bearjadaga miessemánu 13. b.
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Møteinnkalling av med forslag til saksliste .	Cuoŋománu 26. b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja vejolaš mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái
Innkalling av 26.04.05 med saksliste godkjennes .	Cuoŋománu 26. b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes , áššeovddideaddji
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Cuoŋománu 26. b. 2005 gohččun ja áššelistu mearriduvvui ovttajienalaččat .
Saken ble avsluttet fredag 13.05 kl. 09.10 . Originalspråk : Norsk	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui miessemánu 13. b. 2005 dii. 09.10 .
Sak 19/05	Ášši 19/05
Utkast til innstilling fra Stortingets Justiskomité til Finnmarksloven	Stuorradikki Justislávdegotti Finnmárkkuláhkaevttohus Vuođđogiella : Dárogiella
Arkiv SF- 310 Arkivsaksnr. 04/292	Arkiva SF- 310 Arkiiváššenr. 04/292
Saken ble påbegynt fredag 13.05.05 kl. 09.10 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga 13.05.05 dii. 09.00 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 23.05.03 Sametinget Sak 21/03	1 23.05.03 Sámediggi Ášši 21/03
2 19.06.03 Stortingets Justiskomité / Justisminister Odd Einar Dørum Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven )	2 19.06.03 Stuorradikki Justiisalávdegoddi / Justiisaministtar Odd Einar Dørum Od.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka )
3 22.07.03 Justisminister Odd Einar Dørum / Stortingets Justiskomité Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven )	3 22.07.03 Justiisaministtar Odd Einar Dørum / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Od.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka )
4 22.08.03 Sametinget / justisministeren Uavhengig juridisk vurdering av forslaget til Finnmarkslov	4 22.08.03 Sámediggi / justiisaministtar Sorjjasmeahttun juridihkalaš árvvoštallan Finnmárkkuláhkaevttohussii
5 27.08.03 Justisdepartementet / Sametinget Uavhengig juridisk vurdering av forslaget til Finnmarkslov	5 27.08.03 Justiisadepartemeanta / Sámediggi Sorjjasmeahttun juridihkalaš árvvoštallan Finnmárkkuláhkaevttohussii
6 22.08.03 FN Rapport fra FNs rasediskrimineringskomite	6 22.08.03 ON ON nállevealahanlávdegotti raporta
7 24.10.03 Stortingets Justiskomité / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Justiskomiteens besøk i Sametinget 8. –9. okt 2003	7 24.10.03 Stuorradikki Justiisalávdegoddi / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Justiisalávdegotti galledeapmi Sámedikkis golggotmánu 8. –9. b. 2003
8 03.11.03 Geir Ulfstein og hans Petter Graver / justisdepartementet Folkerettslige vurderinger av forslaget til ny finnmarkslov	8 03.11.03 Geir Ulfstein ja Hans Petter Graver / justiisadepartemeanta Ođđa finnmárkkuláhka evttohusa álbmotrievttálaččat árvvoštallamat
9 18.12.03 Stortingets Justiskomité / justisminister Odd Einar Dørum Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven )	9 18.12.03 Stuorradikki Justiisalávdegoddi / Justiisaministtar Odd Einar Dørum Od.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka )
10 ILOs ekspertkomité Observasjoner fra ILOs ekspertkomité om Norges oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169	10 ILO áššedovdilávdegoddi ILO áššedovdilávdegotti áicamat movt Norga čuovvola ILO-konvenšuvnna nr. 169
11 22.01.04 Sametingspresident Sven-Roald Nystø / Stortingspresidenten og Stortingets Justiskomité v / leder Trond Helleland Det videre arbeidet med Finnmarksloven	11 22.01.04 Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø / Stuorradikki presideanta ja Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddji Trond Helleland bokte Viidáset bargu Finnmárkkulágain
12 29.01.04 Stortingets Justiskomité v / leder Trond Helleland / Sametings-president Sven-Roald Nystø Justiskomiteens behandling av forslaget til finnmarkslov	12 29.01.04 Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddji Trond Helleland bokte / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Finnmárkkuláhka evttohusa meannudeapmi Justiisalávdegottis
13 02.02.04 Stortingspresident Jørgen Kosmo / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Det videre arbeidet med Finnmarksloven	13 02.02.04 Stuorradikki presideanta Jørgen Kosmo / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Viidáset bargu Finnmárkkulágain
14 06.04.04 Justisminister Odd Einar Dørum / Stortingets Justiskomité Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) med vedlegg	14 06.04.04 Justiisaministtar Odd Einar Dørum / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Od.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka ) mildosiiguin
15 22.04.04 Justisminister Odd Einar Dørum / Stortingets Justiskomité Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) med vedlegg	15 22.04.04 Justiisaministtar Odd Einar Dørum / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka ) mildosiiguin
16 07.06.04 Stortingets Justiskomité v / leder Trond Helleland / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Videre konsultasjoner mellom Stortingets Justiskomité og Sametinget i arbeidet med Finnmarksloven	16 07.06.04 Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddji Trond Helleland / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Viidáset ráđđádallamat Stuorradikki Justiisalávdegotti ja Sámedikki gaskka Finnárkkuláhkabarggu ektui
17 14.06.04 Justisminsiter Odd Einar Dørum / Stortingets Justiskomité Ot.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven )	17 14.06.04 Justiisaministtar Odd Einar Dørum / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Od.prp.nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka )
18 02.10.04 Stortingets Justiskomité v / leder Trond Helleland / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Det videre arbeidet med Finnmarksloven	18 02.10.04 Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddjiTrond Helleland / Sámedikki presideantaSven-Roald Nystø Viidáset bargu Finnmárkkulágain
19 12.11.04 Statsminister Kjell Magne Bondevik / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Samiske rettigheter og Finnmarksloven	19 12.11.04 Stahtaministtar Kjell Magne Bondevik / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Sámiid vuoigatvuođat ja Finnmárkkuláhka
20 12.11.04 Parlamentarisk leder Jens Stoltenberg / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Samiske rettigheter og Finnmarksloven	20 12.11.04 Parlamentáralaš jođiheadjji Jens Stoltenberg / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Sámiid vuoigatvuođat ja Finnmárkkuláhka
21 12.11.04 Parlamentarisk leder Kristin Halvorsen / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Samiske rettigheter og Finnmarksloven	21 12.11.04 Parlamentáralaš jođiheadjji Kristin Halvorsen / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Sámiid vuoigatvuođat ja Finnmárkkuláhka
22 12.11.04 Parlamentarisk leder Marit Arnstad / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Samiske rettigheter og Finnmarksloven	22 12.11.04 Parlamentáralaš jođiheadjji Marit Arnstad / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Sámiid vuoigatvuođat ja Finnmárkkuláhka
23 12.11.04 Stortingets Justiskomité v / leder Trond Helleland / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Samiske rettigheter og Finnmarksloven	23 12.11.04 Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddji Trond Helleland / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Sámiid vuoigatvuođat ja Finnmárkkuláhka
24 30.11.04 Statsminister Kjell Magne Bondevik / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Samiske rettigheter og Finnmarksloven	24 30.11.04 Stáhtaministtar Kjell Magne Bondevik / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø Sámiid vuoigatvuođat ja Finnmárkkuláhka
25 24.01.05 Stortingets Justiskomité / Sametinget Justiskomiteens behandling av forslaget til ny Finnmarkslov	25 24.01.05 Stuorradikki Justiisalávdegoddi / Sámediggi Finnmárkkuláhka evttohusa meannudeapmi Justiisalávdegottis
26 01.02.05 Stortingets Justiskomite v / leder Trond Helleland / Sametingspresident Sven-Roald Nystø Justiskomiteens behandling av forslaget til ny Finnmarkslov	26 01.02.05 Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddji Trond Helleland Finnmárkkuláhka evttohusa meannudeapmi Justiisalávdegottis
27 04.02.05 Stortingets justiskomité v / leder Trond Helleland / Sametings-president Sven-Roald Nystø Brev av 01.02 vedrørende notater til konsultasjonene	27 04.02.05 Stuorradikki Justiisalávdegotti jođiheaddji Trond Helleland / Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø 01.02. beaiváduvvon reive mii guoská ráđđádallannotáhtaide
28 08.04.05 Sametnigspresident Sven-Roald Nystø / Stortingspresiden Jørgen Kosmo Behandling av Finnmarksloven i Stortinget	28 08.04.05 Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø / Stuorradikki presideanta Jørgen Kosmo Finnmárkkulága meannudeapmi Stuorradikkis
29 26.04.05 Stortingets presidentskap / Sametinget Behandling av Finnmarksloven	29 26.04.05 Stuorradikki presideantagoddi / Sámediggi Finnmárkkulága meannudeapmi
30 29.03.04 Sametinget / Stortingets Justiskomité Statens konsultasjons- og forhandlingsplikt ihht folkeretten – generelt i forhold til Finnmarksloven	30 29.03.04 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Stáhta ráđđádallan- ja šiehtadallangeatnegasvuohta álbmotrievtti ektui – oppalaččat Finnmárkkulága ektui
31 24.06.04 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 1 – juridisk posisjonsnotat for Sametinget	31 24.06.04 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 1 . Bargodokumeanta – juridihkalaš posišuvdnanotáhta Sámedikki váste
32 12.11.04 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 2 – Kapittel 1	32 12.11.04 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 2 . Bargodokumeanta – Kapihtal 1
33 02.03.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 3 - Rettighetskommisjon	33 02.03.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 3 . Bargodokumeanta - Vuoigatvuođakomišuvdna
34 02.03.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 4 - saltvannsfiske	34 02.03.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 4 . Bargodokumeanta - sáltečáhcebivdu
35 02.03.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 5 – fiske i de store elvene	35 02.03.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 5 . Bargodokumeanta – guollebivdu stuorra jogain
36 23.03.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 6 – fornybare ressurser	36 23.03.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 6 . Bargodokumeanta – ođasmuvvi resurssat
37 13.04.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Tilleggsdokument til arbeidsdokument 6 – fornybare ressurser	37 13.04.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Lassidokumeanta 6 . Bargodokumentii – ođasmuvvi resurssat
38 28.04.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Arbeidsdokument 7 – forvaltningsordninger	38 28.04.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi 7 . Bargodokumeanta – hálddašanortnegat
39 28.04.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Notat om økonomiske og administrative konsekvenser	39 28.04.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Notáhta ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid birra
40 002.03.05 Sametinget / Stortingets Justiskomité Notat – Sametinget kommentarer til konsultasjonsmøte 2. mars 20005	40 002.03.05 Sámediggi / Stuorradikki Justiisalávdegoddi Notáhta – Sámedikki mearkkašumit njukčamánu 2. b. 2005 dollojuvvon ráđđádallančoahkkimii
41 Stortinget / Sametinget Referat fra 1. konsultasjonsmøte 29. mars 2004	41 Stuorradiggi / Sámediggi 1. ráđđádallančoahkkima referáhta , 29.03. 2004
42 Stortinget / Sametinget Referat fra 2. konsultasjonsmøte 24. juni 2004	42 Stuorradiggi / Sámediggi 2. ráđđádallančoahkkima referáhta 24.06.2004
43 Stortinget / Sametinget Referat fra 3. konsultasjonsmøte 2. mars 2005	43 Stuorradiggi / Sámediggi 3. ráđđádallančoahkkima referáhta 02.03. 2005
44 Stortinget / Sametinget Referat fra 4. konsultasjonsmøte 13. april 2005	44 Stuorradiggi / Sámediggi 4. ráđđádallančoahkkima referáhta 13.04. 2005
45 09.05.05 Stortinget / Sametinget Utkast til Innstilling fra Stortingets Justiskomité til Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven )	45 09.05.05 Stuorradiggi / Sámediggi Stuorradikki Justiisalávdegotti árvalus Od.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka )
Saksfremstilling	Áššeovddidus
Sametinget vedtak	Sámedikki mearrádus
Regjeringen la fram Ot. prp . . nr. 53 ( 2002-2003 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) 4. april 2003 .	Ráđđehus ovddidii Od.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka ) cuoŋománu 4. b. 2003 .
Sametinget behandlet lovforslaget og fattet vedtak i sak 21/03 Finnmarksloven 23. mai 2003 .	Sámediggi meannudii láhkaevttohusa ja dagai mearrádusa áššis 21/03 Finnmárkkuláhka miessemánu 23. b. 2003 .
Sametinget ga klart uttrykk for at det ikke kan aksepteres at regjeringens lovforslag vedtas av Stortinget .	Sámediggi dovddahii čielgasit ahte ii sáhte dohkkehit ahte ráđđehusa láhkaevttohus mearriduvvo Stuorradikkis .
Det ble konstatert at det kreves betydelige endringer i lovforslaget på bakgrunn av grundige faglige vurderinger , og at det må foretas vidtfavnende konsultasjoner med Sametinget hvor formålet er å få i stand et lovgrunnlag Sametinget også kan slutte seg til .	Konstaterejuvvui ahte gáibiduvvojit stuorra rievdadusat láhkaevttohusas vuđolaš fágalaš árvvoštallamiid vuođul , ja ahte Sámedikkiin ferte viidát ráđđádallat dainna ulbmilin ahte oažžut dakkár láhkavuođu masa maiddái Sámediggi sáhttá guorrasit .
Sametinget ba i sitt vedtak Stortinget om å sikre at det ble gjennomført en folkerettslig forsvarlig prosess og behandling , innefor udiskutable folkerettslige rammer , og at dette måtte skje på basis av klart definerte rettsgrunnlag for folk i Finnmark .	Sámediggi bivddii mearrádusastis Stuorradikki sihkkarastit ahte čađahuvvo álbmotrievttálaččat dohkálaš proseassa ja meannudeapmi , čielga álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde , ja ahte dat dahkkojuvvo čielgasit meroštallojuvvon riektevuođu vuođul álbmoga ektui Finnmárkkus .
Sametingets vedtak må leses i sin helhet , men i korte punkter inneholdt vedtaket følgende krav fra Sametinget :	Sámedikki mearrádus ferte lohkkojuvvot ollislaččat , muhto oanehaččat daddjojuvvon ledje mearrádusas čuovvovaš gáibádusat Sámedikki beales :
Loven må særskilt sikre samiske rettigheter i samsvar med folkeretten	Láhka ferte erenoamážit sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid álbmotriektái dávistemiin
Loven må uttrykkelig slå fast at folkeretten bestemmelser har forrang foran lovens bokstav ved motstrid	Láhka ferte čielgasit deattastit ahte álbmotrievtti mearrádusain lea ovdamunni lága bustáva ektui go lea sierraoaivilvuohta
Loven må identifisere og anerkjenne samenes rettigheter , bruksmåter og tradisjoner	Láhka ferte dovdáhit ja dohkkehit sámiid vuoigatvuođaid , geavahanvugiid ja árbevieruid
Det må etableres en kommisjon for å undersøke , vurdere og avgjøre mulige rettskrav som er bygd på sedvane , alders tids bruk , urfolksrettligs grunnlag	Ferte ásahuvvot kommišuvdna iskat , árvvoštallat ja mearridit vejolaš riektegáibádusaid mat leat vuođđuduvvon boares vieruide , dološ áiggiid rájes geavaheapmái , eamiálbmotriektái
Rettigheter til fiske i Alta , Neiden og Tana må avklares	Guollebivdovuoigatvuođaid Álttás , Njávdámis ja Deanus ferte čilget
Østsamene må sikres et særskilt vern av sin kultur og samfunnsliv	Ferte sihkkarastojuvvot ahte nuortasámiid kultuvra ja servodateallin erenoamážit suodjaluvvo
Samiske rettigheter til saltvannsfiske og bruk av sjøarealer og sjøbaserte ressurser må lovfestes	Sámiid vuoigatvuođaid sáltečáhcebivdui ja mearraguovlluid geavaheapmái ja mearravuođus resurssaide ferte lágain sihkkarastit
Loven må skapes i dialog mellom Sametinget og norske myndigheter	Láhka ferte dahkkojuvvo Sámedikki ja norgalaš eiseválddiid gaskasaš gulahallamiiguin
Reindriftens areal- og beiteressurser må sikres tilstrekkelig	Boazodoalu eatnamiid ja guohtonresurssaid ferte dohkálaččat sihkkarastit
Rettigheter til ressurser under bakken ( mineraler ) må lovfestes	Vuoigatvuođaid resurssaide eatnama vuolde ( minerálat ) ferte lága bokte nannet
Forholdet til andre lover må utredes og avklares .	Oktavuohta eará lágaide ferte čielggaduvvot ja čilgejuvvot
Folkeretten	Álbmotriekti
Ankepunktet fra Sametinget mot regjeringens forslag til Finnmarkslov var at det var et klart brudd på Norges folkerettslige forpliktelser .	Sámediggi ii dohkkehan ráđđehusa Finnmárkkuláhkaevttohusa dan geažil go dat čielgasit lei Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid rihkkun .
Stortingets Justiskomité opplevde også et behov for å få større klarhet i dette og ba derfor i brev av 19. juni 2003 Justisministeren få foretatt en kvalifisert uavhengig folkerettslig vurdering av forslaget til finnmarkslov , samtidig ba komiteen om at Justisministrene svarte på flere konkrete spørsmål .	Stuorradikki Justiisalávdegoddi vásihii maiddái ahte dán lei dárbu eanet čielggadit ja bivddii geassemánu 19. b. 2003 beaiváduvvon reivves Justiisaministtaris gelbbolaš sorjankeahtes álbmotrievttálaš árvvoštallama Finnmárkkuláhkaevttohusas , ja seammás bivddii lávdegoddi ahte Justiisaministtar vástida ollu konkrehta gažaldagaide .
Justisdepartementet engasjerte ved brev av 24.07.03 professorene Geir Ulfstein og Hans Petter Graver ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo til foreta denne vurderingen .	Justiisadepartemeanta bivddii 24.07.03 beaiváduvvon reivve bokte professora guoktá Geir Ulfstein ja Hans Petter Graver Oslo Universitehta Juridihkalaš ossodagas árvvoštallat dán .
3. november 2003 oversendes Ulfstein og Gravers ” Folkerettslige vurderinger av forslaget til ny Finnmarkslov ” fra Justisdepartementet til Justiskomiteen .	Skábmamánu 3. b. 2003 sáddejuvvui Ulfstein ja Graver guoktá ” Álbmotrievttálaš árvvoštallan ođđa finnmárkkuláhkaevttohusas ” Justiisadepartemeanttas Justiisalávdegoddái .
I denne rapporten konkluderer Ulfstein og Graver med at :	Ulfstein ja Gravera loahppajurdda dán raporttas lea ahte :
Utkastet til Finnmarkslov griper ikke inn i denne typen rettigheter samene måtte ha til deler av Finnmark , og større eller mindre deler av fylket vil dermed ikke gå inn under Finnmarkeiendommens kompetanse .	Utkastet til Finnmarkslov griper ikke inn i denne typen rettigheter samene måtte ha til deler av Finnmark , og større eller mindre deler av fylket vil dermed ikke gå inn under Finnmarkeiendommens kompetanse .
Det er imidlertid fortsatt meget usikkert hvilke arealer i Finnmark som norske domstoler vil komme til at samene må anses å ha eiendomsrett eller besittelsesrett til .	Det er imidlertid fortsatt meget usikkert hvilke arealer i Finnmark son norske domstoler vil komme til ahte samene må anses å ha eiendomsrett eller besittelsesrett til .
Utviklingen av norsk rett på dette punktet er dermed ikke tilstrekkelig til at konvensjonens krav til anerkjennelse av eier- eller besittelsesrettigheter kan anses å være oppfylt .	Utviklingen av norsk rett på dette punktet er dermed ikke tilstrekkelig til ahte konvensjonens krav til anerkjennelse av eier- eller besittelsesrettigheter kan anses å være oppfylt .
Vi mener at heller ikke den forvaltningsordning som lovutkastet legger opp til oppfyller konvensjonens krav .	Vi mener ahte heller ikke den forvaltningsordning son lovutkastet legger opp til oppfyller konvensjonens krav .
Konvensjonen krever at samene skal gis eier- eller besittelsesrettigheter til de deler av Fylket hvor samene tradisjonelt er den enerådende befolkning .	Konvensjonen krever ahte samene skal gis eier- eller besittelsesrettigheter til de deler av Fylket hvor samene tradisjonelt er den enerådende befolkning .
Når det ikke skilles mellom disse og andre områder i fylket , må utgangspunktet være at forvaltningsordningen må oppfylle de krav som konvensjonen stiller til de samiske områder .	Når de ikke skilles mellom disse og andre områder i fylket , må utgangspunktet være ahte forvaltningsordningen må oppfylle de krav son konvensjonen stiller til de samiske områder .
Det er etter vårt syn klart at lovutkastets forvaltningsordning ikke tilfredsstiller disse krav .	Det er etter vårt syn klart ahte lovutkastets forvaltningsordning ikke tilfredsstiller disse krav .
Konvensjonen krever mer enn anerkjennelse av urfolks rett til bruk av tradisjonelle områder og vern av naturgrunnlaget for kulturen .	Konvensjonen krever mer enn anerkjennelse av urfolks rett til bruk av tradisjonelle områder og vern av naturgrunnlaget for kulturen .
Anerkjennelse av samenes bruksrettigheter i Finmark oppfyller ikke konvensjonens krav til eier- og besittelsesrettigheter , heller ikke med de føringer lovutkastet legger for å sikre hensynet til samisk kultur , reindrift , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Anerkjennelse av samenes bruksrettigheter i Finmark oppfyller ikke konvensjonens krav til eier- og besittelsesrettigheter , heller ikke med de føringer lovutkastet legger for å sikre hensynet til samisk kultur- , reindrift , næringsutøvelse og samfunnsliv .
Beslutningsreglene for Finnmarkseiendommen er ikke utformet slik at samene er sikret den disposisjon og kontroll over områdene som ligger til en eier- eller besitterposisjon i norsk rett for øvrig eller i andre sammenlignbare rettsordner .	Beslutningsreglene for Finnmarkseiendommen er ikke utformet slik ahte samene er sikret den disposisjon og kontroll over områdene son ligger til en eier- eller besitterposisjon i norsk rett for øvrig eller i andre sammenlignbare rettsordner .
[ … ] Skal Finnmarksloven oppfylle ILO-konvensjonens krav til landrettigheter må beslutningsreglene endres slik at samene sikres den kontroll som ligger til en eierposisjon .	[ … ] Skal Finnmarksloven oppfylle ILO-konvensjonens krav til landrettigheter må beslutningsreglene endres slik ahte samene sikres den kontroll son ligger til en eierposisjon .
Hvis dette ikke er aktuelt for hele fylket , må de særlige samiske områder identifiseres , med sikte på å sikre samene kontroll og disposisjonsrett over disse .	Hvis dette ikke er aktuelt for hele fylket , må de særlige samiske områder identifiseres , med sikte på å sikre samene kontroll og disposisjonsrett over disse .
Hjemmelen behøver ikke overføres .	Hjemmelen behøver ikke overføres .
Det er altså ikke noe krav til at samene gis den rettslige disposisjonsrett over områdene , med unntak for den disposisjonsrett som er nødvendig for å foreta de disposisjoner innad i den samiske folkegruppe som følger av samenes egne rettssedvaner .	Det er altså ikke noe krav til ahte samene gis den rettslige disposisjonsrett over områdene , med unntak for den disposisjonsrett son er nødvendig for å foreta de disposisjoner innad i den samiske folkegruppe son følger av samenes egne rettssedvaner .
[ … ] I den ustrekning særlige samiske områder blir identifisert gjennom en slik utvikling [ domstolene foretar identifikasjon ] , vil det av seg selv vokse frem en delt eiendoms- og forvaltningsordning for fylket .	[ … ] I den ustrekning særlige samiske områder blir identifisert gjennom en slik utvikling [ domstolene foretar identifikasjon ] , vil de av seg selv vokse frem en delt eiendoms- og forvaltningsordning for fylket .
Men det forhold at loven ikke stenger for en slik utvikling , er ikke tilstrekkelig til å si at konvensjonens krav er oppfylt , siden den krever aktive tiltak for å sikre anerkjennelse av samenes rettigheter .	Men de forhold ahte loven ikke stenger for en slik utvikling , er ikke tilstrekkelig til å sii ahte konvensjonens krav er oppfylt , siden den krever aktive tiltak for å sikre anerkjennelse av samenes rettigheter .
Når det gjelder rådigheten over ressurser , mener vi at rett for allmennheten til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og rett for de som er bosatt i Finnmark fylke til jakt på storvilt , plukking av multer og uttak av trevirke til husflid på samiske områder vil kunne være i strid med artikkel 15 .	Når de gjelder rådigheten over ressurser , mener vi ahte rett for allmennheten til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og rett for de son er bosatt i Finnmark fylke til jakt på storvilt , plukking av multer og uttak av trevirke til husflid på samiske områder vil kunne være i strid med artikkel 15 .
Skal loven oppfylle artikkel 15 må dessuten samene sikres deltakelse i offentlige beslutninger om offentligrettslige avgjørelser som berører deres rettigheter .	Skal loven oppfylle artikkel 15 må dessuten samene sikres deltakelse i offentlige beslutninger om offentligrettslige avgjørelser son berører deres rettigheter .
I brev av 18.12.03 ber Justiskomiteen om svar på hvordan regjeringen vurderer Ulftsein / Gravers utredning .	18.12.03 beaiváduvvon reivves bivddii Justiisalávdegoddi vástádusa das movt ráđđehus árvvoštallá Ulfstein / Graver guoktá čielggadusa .
6. april 2004 oversender Justisminister Odd Einar Dørum brev til Justiskomiteen med svar på noen av spørsmålene komiteen reiste i brev av 18.12.03 .	Cuoŋománu 6. b. 2004 sáddii Justiisaministtar Odd Einar Dørum reivve Justiisalávdegoddái mas ledje vástádusat muhtun gažaldagaide maid lávdegoddi ovddidii 18.12.03 reivves .
I brevet sier Dørum :	Reivves cealká Dørum :
” Regjeringen kan ikke fullt ut slutte seg til utredningens beskrivelse av gjeldende folkerett , herunder ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk artikkel 14 .	” Regjeringen kan ikke fullt ut slutte seg til utredningens beskrivelse av gjeldende folkerett , herunder ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk artikkel 14 .
Regjeringen kan derfor heller ikke slutte seg til alle konklusjonene som forfatterne trekker i utredningen [ … ] Regjeringen mener lovforslaget er innefor folkeretten , men for å ivareta konvensjonens målsetting med henblikk på å identifisere opparbeidede individuelle og kollektive rettigheter kan det være hensiktsmessig å vurdere supplerende tiltak ” .	Regjeringen kan derfor heller ikke slutte seg til dalle konklusjonene son forfatterne trekker i utredningen [ … ] Regjeringen mener lovforslaget er innefor folkeretten , men for å ivareta konvensjonens målsetting med henblikk på å identifisere opparbeidede individuelle og kollektive rettigheter kan de være hensiktsmessig å vurdere supplerende tiltak ” .
I brev av 22.04.05 oversender Justisministeren til komiteen materialet som lå til grunn for hans brev .	22.04.05 beaiváduvvon reivves sáddii Justiisaministtar lávdegoddái ávdnasiid mat ledje vuođđun su reivves .
Vedlagt fulgte en ” motutredning ” fra Utenriksdepartementets juridiske rådgiver professor Carl August Fleischer og en vurdering foretatt av Utenriksdepartementets rettsavdeling .	Mielddusin čuovui “ vuostečielggadus ” maid Olgoriikkadepartemeantta juridihkalaš ráđđeaddi professor Carl August Fleischer lei dahkan , ja árvvoštallan maid Olgoriikkadepartemeantta riekteossodat lei dahkan .
I Fleischers rapport heter det blant annet at :	Fleischera raporttas čuožžu earret eará ahte :
” … det kan gi et uheldig inntrykk av at man her setter folkeretten og mulige fortolkninger av denne foran det som virkelig skulle være det vesentlige i et slikt lovforslag : nemlig å komme fram til en samlet løsning som ivaretar både hensynet til samiske interesser og hensynet til Finnmarks befolkning forøvrig , - og , ikke minst , å oppnå en løsning som ikke innebærer at noen samer får urimelig styrket stilling på andre samers bekostning .	” … de kan gii et uheldig inntrykk av ahte man her setter folkeretten og mulige fortolkninger av denne foran de son virkelig skulle være de vesentlige i et slikt lovforslag : nemlig å komme fram til en samlet løsning son ivaretar både hensynet til samiske interesser og hensynet til Finnmarks befolkning forøvrig , - og , ikke minst , å oppnå en løsning son ikke innebærer ahte noen samer får urimelig styrket stilling på andre samers bekostning .
At man også trekker inn som et vesentlig hensyn at det kan være grunn til å gi den samiske befolkning noe igjen for de urimeligheter som måtte ha forekommet tidligere , og kanskje spesielt i tidligere generasjoner , er en sak for seg . ”	At man også trekker inn son et vesentlig hensyn ahte de kan være grunn til å gii den samiske befolkning noe igjen for de urimeligheter son måtte ha forekommet tidligere , og kanskje spesielt i tidligere generasjoner , er en sak for seg . ”
( … … ) ” … folkeretten – eller mer forsiktig , påstander om denne – synes å ha spilt en uforholdsmessig stor rolle i både juridisk og politisk diskusjon om samiske interesser og rettigheter ” .	( … … ) ” … folkeretten – eller mer forsiktig , påstander om denne – synes å ha spilt en uforholdsmessig stor rolle i både juridisk og politisk diskusjon om samiske interesser og rettigheter ” .
( … … ) ” Rent generelt er det grunn til å si at problemene om hvordan Finnmarks landområder og ressurser forøvrig skal forvaltes fremover i tid , fortrinnsvis bør løses ut fa vurderinger som tar alle menneskelige og samfunnsmessige interesser i betraktning – i stedet for ved juridisk-teoretiske overveielser på tvilsomt grunnlag til fordel for enkelte grupper som betegnes som samer , … ”	( … … ) ” Rent generelt er de grunn til å sii ahte problemene om hvordan Finnmarks landområder og ressurser forøvrig skal forvaltes fremover i tid , fortrinnsvis bør løses ut fa vurderinger son tar dalle menneskelige og samfunnsmessige interesser i betraktning – i stedet for ved juridisk-teoretiske overveielser på tvilsomt grunnlag til fordel for enkelte grupper son betegnes son samer , … ”
I brev av 14.06.04 til Justiskomiteen kommer Justisminister Odd Einar Dørum med svar på de spørsmål som ikke framkom i hans brev av 06.04.04 .	14.06.04 beaiváduvvon reivves Justiisalávdegoddái vástida Justiisaministtar Odd Einar Dørum daid gažaldagaide mat eai ovdan boahtán su 06.04.04 beaiváduvvon reivves .
Dørum foreslår her identifiseringskommisjon som ett supplerende tiltak i loven , han åpner for at staten ikke har en styrerepresentant i Finnmarkseiendommen og at allmennhetens rettigheter trekkes ut av lovens formålsparagraf .	Dørum evttoha dás dovdáhankomišuvnna deavdda doaibmabidjun lágas , su mielas ii galgga stáhtas leat stivraovddasteaddji Finnmárkkuopmodagas ja ahte buohkaidvuoigatvuođat váldojuvvojit eret lága ulbmilparagráfas .
I slutten av august 2003 kom FNs komite for avskaffelse av rasediskriminering ( CERD ) med følgende uttalelse i sluttkommentaren i rapporten fra Norge :	Borgemánu loahpas 2003 celkkii ON nállevealaheami vuostálastinlávdegoddi ( CERD ) čuovvovaččat Norgga raportta loahppamearkkašumis :
“ 19 .	“ 19 .
Komiteen er bekymret for at det nye forslaget til Finnmarkslov i vesentlig grad vil innskrenke kontrollen og beslutningsmyndigheten den samiske befolkningen har over retten til å eie og bruke land og naturressurser i Finnmark fylke .	Komiteen er bekymret for ahte de nye forslaget til Finnmarkslov i vesentlig grad vil innskrenke kontrollen og beslutningsmyndigheten den samiske befolkningen har over retten til å eie og bruke land og naturressurser i Finnmark fylke .
Komiteen gjør regjeringen oppmerksom på sin generelle anbefaling ( General Recommendation ) XXIII om urfolks rettigheter , som blant annet anmoder staten om å anerkjenne og verne om de rettigheter urfolk har til å eie , utvikle , kontrollere og bruke sine felles landområder , territorier og ressurser .	Komiteen gjør regjeringen oppmerksom på sin generelle anbefaling ( General Recommendation ) XXIII om urfolks rettigheter , son blant annet anmoder staten om å anerkjenne og verne om de rettigheter urfolk har til å eie , utvikle , kontrollere og bruke sine felles landområder , territorier og ressurser .
Komiteen anbefaler at regjeringen kommer til enighet med det samiske folk om en hensiktsmessig løsning for kontroll og beslutningsmyndighet over retten til landområder og naturressurser i Finnmark fylke.”(vår oversettelse )	Komiteen anbefaler ahte regjeringen kommer til enighet med de samiske folk om en hensiktsmessig løsning for kontroll og beslutningsmyndighet over retten til landområder og naturressurser i Finnmark fylke.”(vår oversettelse )
ILOs ekspertkomité kommer fram bl. a med følgende observasjon i forbindelse med behandlingen av den norske periodiske rapporten november / desember 2003 :	ILO áššedovdilávdegoddi lea earret eará fuomášan čuovvovačča meannudettiinis norgalaš skábmamánu / juovlamánu 2003 áigodatraportta :
Prosess og innhold er uoppløselig knyttet sammen i konvensjonens krav , og i den gjeldende konflikt .	Prosess og innhold er uoppløselig knyttet sammen i konvensjonens krav , og i den gjeldende konflikt .
Komiteen er av den oppfatning at om Sametinget , som det representative organet for samene i Norge , er villig til å gi sitt samtykke til forslaget , kan komiteen akseptere denne løsningen som oppfyllelse av kravene om landrettigheter , som lenge har vært tema for forhandlinger mellom samene og myndighetene .	Komiteen er av den oppfatning ahte om Sametinget , son de representative organet for samene i Norge , er villig til å gii sitt samtykke til forslaget , kan komiteen akseptere denne løsningen son oppfyllelse av kravene om landrettigheter , son lenge har vært tema for forhandlinger mellom samene og myndighetene .
Etablering av Finnmarkseiendommen uten at det er gitt slikt samtykke , vil på den annen side innebære ekspropriasjon av rettigheter som er anerkjent i rettslige avgjørelser i Norge og som følge av Konvensjonen .	Etablering av Finnmarkseiendommen uten ahte de er gitt slikt samtykke , vil på den annen side innebære ekspropriasjon av rettigheter son er anerkjent i rettslige avgjørelser i Norge og son følge av Konvensjonen .
Under disse forholdene henstiller komiteen regjeringen og Sametinget til å fornye diskusjonen om disponering av landrettigheter i Finnmark , i ånden til dialog og konsultasjon nedfelt i artiklene 6 og 7 i ILO konvensjon nr. 169 .	Under disse forholdene henstiller komiteen regjeringen og Sametinget til å fornye diskusjonen om disponering av landrettigheter i Finnmark , i ånden til dialog og konsultasjon nedfelt i artiklene 6 og 7 i ILO konvensjon nr. 169 .
Komiteen vil igjen rette oppmerksomheten mot bestemmelsen i artikkel 14(1 ) om at ” når forholdene tilsier det , skal det treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til landområder der de ikke er de eneste som lever , men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livdsopphold og sin tradisjonelle virksomhet ”	Komiteen vil igjen rette oppmerksomheten mot bestemmelsen i artikkel 14(1 ) om ahte ” når forholdene tilsier de , skal de treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til landområder der de ikke er de eneste son lever , men son de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livdsopphold og sin tradisjonelle virksomhet ”
Behandlingen av Finnmarksloven i Stortinget	Finnmárkkulága meannudeapmi Stuorradikkis
I brev av 08.04.05 fra Sametingspresidenten til Stortingspresidenten bes det om at Stortinget legger til rette for at Sametinget skal kunne behandle Finnmarksloven før den endelig vedtas i Stortinget .	08.04.05 beaiváduvvon reivves Sámedikki presideanttas Stuorradikki presidentii bivdojuvvo ahte Stuorradiggi láhčá dilálašvuođaid nu ahte Sámediggi galgá sáhttit meannudit Finnmárkkulága ovdal go dat loahpalaččat meannuduvvo Stuorradikkis .
Dette på bakgrunn av ILO-konvensjonen nr. 169 art. 6 og 7 og ILOs ekspertkomités sin vurdering av Finnmarksloven .	Dát galggai dahkkojuvvot ILO-konvenšuvnna nr 169 guđát ja čihččet arihkkaliid vuođul ja ILO áššedovdilávdegotti Finnmárkkulága árvvoštallama vuođul .
I brev av 26.04.05 oversender Stortingets presidentskap innstilling som Stortinget har fattet vedtak i samsvar med hvor det heter at :	26.04.05 beaiváduvvon reivves sáddii Stuorradikki presideantagoddi árvalusa maid Stuorradiggi lei mearridan dasa dávistettiin mas čuožžu ahte :
” Justiskomiteen forelegger sitt utkast til innstilling om Ot.prp. nr. 53(2002-2003 ) finnmarksloven – foruten for kommunalkomiteen – for Sametinget og Finnmark fylkesting til uttalelse før innstilling av gis , jf. § 64 i Stortingets foretningsorden ” .	” Justiskomiteen forelegger sitt utkast til innstilling om Ot.prp. nr. 53(2002-2003 ) finnmarksloven – foruten for kommunalkomiteen – for Sametinget og Finnmark fylkesting til uttalelse før innstilling av gis , jf . § 64 i Stortingets foretningsorden ” .
Samarbeid i Sametinget	Ovttasbargu Sámedikkis
Det var et tilnærmet enstemmig Sametinget som sto bak vedtaket i Sak 21/03 23. mai 2003 .	Lagabui ovttajienalaš Sámediggi lei duogábealde mearrádusa áššis 21/03 miessemánu 23. b. 2003 .
I det oppfølgende arbeidet med Finnmarksloven har det vært av stor betydning at hele Sametinget har vært delaktig og informert om framdriften .	Lea stuorra mearkkašupmi das go olles Sámediggi lei mielde ja juohkán dieđuid meannudeami viidáset proseassa birra .
Gruppeleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe og det største opposisjonspartiet på Sametinget har deltatt på alle konsultasjonsmøter med komiteen .	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku joavkojođiheaddji ja Sámedikki stuorámus opposišuvdnabellodat lea searvan buot ráđđádallančoahkkimiidda lávdegottiin .
Han har også deltatt i arbeidet med å utforme strategier og tiltak .	Son lea maid searvan strategiijaid ja doaibmabijuid hábmenbargui .
Dette har vært svært nyttig og verdifullt i arbeidet med denne saken .	Dat lea leamaš hui ávkkálaš ja mávssolaš barggus dáinna áššiin .
Alle gruppelederne deltok på møte med Justiskomiteen i Karasjok 9. oktober 2003 .	Buot joavkojođiheaddjit serve čoahkkimii Justiisalávdegottiin mii dollojuvvui Kárášjogas golggotmánu 9. b. 2003 .
Gruppelederne har også deltatt på seminarer og konferanser om Finnmarksloven .	Joavkojođiheaddjit leat maiddái searvan semináraide ja konfereanssaide Finnmárkkulága birra .
Gruppelederne ble orientert om arbeidet med Finmarksloven i notat av 28.04.04 , notat av 05.07.04 og notat av 21.02.05 .	Joavkojođiheaddjiide dieđihuvvui Finnmárkkeláhka barggu birra 28.04.04 beaiváduvvon notáhtas , 05.07.04 beaiváduvvon notáhtas ja 21.02.05 beaiváduvvon notáhtas .
Til alle notatene har det vært lagt ved en rekke brev , utredninger og arbeidsdokumenter .	Buot notáhtain ledje mielde ollu reivvet , čielggadusat ja bargodokumeanttat .
Notatet av 21.02.05 lå til grunn for en relativt grundig orientering og gjennomgang av lovarbeidet i Sametingsrådets møte med gruppelederne i Jokkmokk 21.02.05 .	21.02.05 beaiváduvvon notáhta lei vuođđun láhkabarggu viehka vuđolaš čilgehusas Sámediggeráđi čoahkkimis joavkojođiheddjiiguin Johkamohkis 21.02.05 .
Konsultasjoner og kontakt mellom Stortingets Justiskomité og Sametinget	Ráđđádallamat ja oktavuohta Stuorradikki Justiisalávdegotti ja Sámedikki gaskka
Sametinget deltok på en åpen høring med Justiskomiteen 12. juni 2003 hvor Sametinget vedtak ble lagt fram .	Sámediggi lei mielde rabas gulaskuddamis Justiisalávdegottiin geassemánu 12. b. 2003 gos Sámedikki mearrádus ovddiduvvui .
7-10 oktober 2003 var Justiskomiteen på rundreise i Finnmark og hadde blant annet møte med Sametinget i Karasjok 8-9. oktober .	Golggotmánu 7. – 10. b. 2003 mátkkoštii Justiisalávdegoddi miehtá Finnmárkku ja das lei čoahkkin earret eará Sámedikkiin Kárášjogas golggotmánu 8. – 9. b. 2003 .
Utover høsten 2003 var det samtaler og kontakt mellom Sametingspresidenten , Justiskomiteens leder og Stortingspresidenten om det videre arbeidet med Finnmarksloven .	Čavčča 2003 mielde ledje ságastallamat ja oktavuohta Sámedikki presideantta , Justiisalávdegotti jođiheaddji ja Stuorradikki presideantta gaskka viidáset barggu birra Finnmárkkulágain .
31.10.03 fattet Justiskomiteen vedtak om at de i den videre behandlingen av Finnmarksloven gjennomføre i konsultasjoner iht ILO-konvensjon nr. 169 med sikte på å oppnå en best mulig løsning .	31.10.03 mearridii Justiisalávdegoddi ahte Finnmárkkulága viidáset meannudeamis galget ráđđádallat ILO-konvenšuvnna nr 169 ektui dainna áigumušain ahte juksat buoremus čovdosa .
I brev av 22.01.04 ber Sametingspresidenten om en tilbakemelding fra Stortingspresidenten og Justiskomiteens leder om hvordan de ønsker det videre samarbeidet med Sametinget og hvilken prosess det legges opp til i lovbehandlingen .	22.01.04 beaiváduvvon reivves bivddii Sámedikki presideanta vástádusa Stuorradikki presideanttas ja Justiisalávdegotti jođiheaddjis movt sii háliidit ahte ovttasbargu viidáset Sámedikkiin galgá leat ja makkár proseassa biddjojuvvo láhkameannudeamis .
Justiskomiteen leder svarer i brev av 29.01.04 at det om praktisk mulig legges opp til to konsultasjonsmøter våren 2004 .	Justiisalávdegotti jođiheaddji vástida 29.01.04 beaiváduvvon reivves ahte jos geavatlaččat lea vejolaš de čađahuvvojit guokte ráđđádallančoahkkima giđđat 2004 .
Sametingspresidenten inviteres også med på komiteens studietur til Canada 13.-20. april 2004 .	Sámedikki presideanta bovdejuvvo maiddái lávdegotti oahppomátkái Kanadai cuoŋománu 13. – 20. b. 2004 .
Stortingspresident Jørgen Kosmo viser i sitt brev av 02.02.04 til Justiskomiteens svarbrev av 29.01.04	Stuorradikki presideanta Jørgen Kosmo čujuha 02.02.04 beaiváduvvon reivves Justiisalávdegotti 29-01.04 beaiváduvvon vástádusreivii .
Det første konsultasjonsmøte mellom Stortingets Justiskomité og Sametinget ble holdt 29. mars 2004 .	Vuosttaš ráđđádallančoahkkin Stuorradikki Justiisalávdegotti ja Sámedikki gaskka dollojuvvui njukčamánu 29. b. 2004 .
På møtet var det viktig for Sametinget å understreke og få enighet om at Finnmarksloven udiskutabelt skal holde seg innenfor folkerettens krav og forpliktelser .	Dán čoahkkimis lei deaŧalaš Sámediggái deattuhit ja oažžut ovttamielalašvuođa das ahte Finnmárkkuláhka čielgasit galgá dollojuvvot siskkobealde álbmotrievtti gáibádusaid ja geatnegasvuođaid .
På dette møtet la også Sametinget fram et notat om statens konsultasjons- og forhandlingsplikt iht folkeretten .	Dán čoahkkimis ovddidii Sámediggi maid notáhta stáhta ráđđádallan- ja šiehtadallangeatnegasvuođa hárrái álbmotrievtti ektui .
På møtet var det brei enighet om at loven må klart ligge innenfor folkeretten , samtidig reiste komiteen en del spørsmål til Sametinget som Sametinget i hovedsak tok med seg for å svare på til neste konsultasjonsmøte 24. juni i Tana .	Čoahkkimis lei viiddis ovttamielalašvuohta das ahte láhka ferte čielgasit leat álbmotrievtti siskkobealde , seammás ovddidii lávdegoddi muhtun gažaldagaid Sámediggái maid Sámediggi váldoáššis válddii mielde vástidan dihte daid boahtte ráđđádallančoahkkimis geassemánu 24. b. .
I brev av 07.06.04 fra Sametingspresidenten til Justiskomiteen gis det uttrykk for at komiteen må komme med synspunkter på hvordan vi kan sikre at loven klart ligger innenfor folkeretten rammer .	07.06.04 beaiváduvvon reivves Sámedikki presideanttas Justiisalávdegoddái dovddahuvvo ahte lávdegoddi ferte buktit oainnuid movt mii sáhttit sihkkarastit ahte láhka čielgasit lea álbmotrievtti rámmaid siskkobealde .
Brevet ble også sendt på bakgrunn av Regjeringens ” motutredning ” til Ulfstein og Gravers rapport og særlig de uttalelser Utenriksdepartementets folkerettsrådgiver Carl August Fleischer kommer med i sin betenkning .	Reive sáddejuvvui maiddái Ráđđehusa Ulfstein ja Graver guoktá raportta " vuostečielggadusa " vuođul ja erenoamážit daid cealkámušaid vuođul maid Olgoriikkadepartemeantta álbmotriekteráđđeaddi Carl August Fleischer buktá iežas čielggadusas .
Sametingspresidenten uttrykker i sitt brev til komiteen at Fleischers uttalelse representerer holdninger Sametinget hadde håpet norske myndigheter ikke ville gi uttrykk for .	Sámedikki presideanta dovddaha reivvestis lávdegoddái ahte Fleischer cealkámuš ovddasta daid miellaguottuid maid Sámediggi doaivvui Norgga eiseválddit eai háliidan dovddahit .
I Sametingspresidentens brev sies det videre at Fleischers uttalelse uttrykker en holdning til folkerett – og til samer – som vil sette forholdet mellom det samiske folk og norske myndigheter tilbake til utgangspunktet for hele samerettsarbeidet , noe som vil være et katastrofalt sluttresultat av mange års godt arbeid .	Sámedikki presideantta reivves daddjojuvvo dasto ahte Fleischer cealkámuš čájeha dakkár miellaguottu álbmotriektái - ja sámiide - mii bidjá oktavuođa sámi álbmoga ja Norgga eiseválddiid gaskka ruovttoluotta olles sámi vuoigatvuođabarggu vuolggasadjái , mii lea roassun ollu jagiid buori barggu loahppabohtosii .
Presidenten uttrykker derfor stor overraskelse og skuffelse over Regjeringens handlemåte i saken .	Danne lea presideanta sakka hirpmástuvvan ja beahttašuvvan Ráđđehusa láhttenvuogi geažil áššis .
Det å skaffe til veie en slik motutredning utført av sine egne , mot Regjeringens egne oppnevnte uavhengige eksperter , bidrar ikke til å skape tillit i den videre prosess , sies det i brevet .	Reivves daddjojuvvo ahte dán lágan vuostečielggadusa viežžan maid iežas olbmot leat dahkan , Ráđđehusa nammadan sorjankeahtes áššedovdiid vuostá , ii buvttit luohttámuša viidáset proseassas .
På det andre konsultasjonsmøtet i Tana 24.06.04 er det en viss framdrift i arbeidet ved at det blir klarere at det i lovens formålparagraf tydeligere vil framgå at den skal styrke naturgrunnlaget for samisk kultur og at allmennhetens rettigheter kan utgå .	Nuppi ráđđádallančoahkkimis Deanus 24.06.04 oidno ahte bargu lea ovdánan ja lea šaddan čielgaseabbon ahte lága ulbmilparagráfas čielgaseappot šaddá ovdan boahtit dat ahte dat galgá nannet sámi kultuvrra luondduvuođu ja ahte buohkaidvuoigatvuođaid sáhttá váldit eret .
Det er også enighet om at det må egne bestemmelser om identifisering av landrettigheter .	Ovttamielalašvuohta lea maiddái das ahte fertejit leat sierra mearrádusat eanavuoigatvuođaid dovdáheami váste .
Sametinget overleverte sitt Arbeidsdokument 1 – som ga uttrykk for Sametingets posisjoner og samtidig svarte på de spørsmål komiteen reiste på det første konsultasjonsmøte .	Sámediggi geigii vuosttaš Bargodokumeanttas – mas čilgejuvvojedje Sámedikki posišuvnnat ja addojuvvui vástádus daid gažaldagaide maid lávdegoddi lei ovddidan vuosttaš ráđđádallančoahkkimis .
På konsultasjonsmøtet framkommer det fremdeles stor avstand når det gjelder inkorporering av ILO-konvensjonen , fiskerettigheter og fiske i de store elvene .	Ráđđádallančoahkkimis boahtá maiddái ovdan dat ahte ain lea stuorra gaska go guoská ILO-konvenšuvnna heiveheapmái , guolástanvuoigatvuođaide ja guollebivdui stuorra jogain .
Komiteens leder avsluttet det 2. konsultasjonsmøtet med bl. a å si at :	Lávdegotti jođiheaddji loahpahii nuppi ráđđádallančoahkkima earret eará dáid sániiguin :
” Vi har kommet et skritt lenger i dag , kanskje flere skritt , føler jeg .	” Vi har kommet et skritt lenger i dag , kanskje flere skritt , føler jeg .
Komiteen begynner nå å jobbe med utkast til både merknader og lovendringsforslag .	Komiteen begynner nå å jobbe med utkast til både merknader og lovendringsforslag .
Men i mellomtiden , som er sommeren og tidlig høst , er det naturligvis fullt lovlig å komme med innspill , komme med tilakemeldinger på ting som eventuelt har blitt reist som spørsmål i dag ” .	Men i mellomtiden , son er sommeren og tidlig høst , er de naturligvis fullt lovlig å komme med innspill , komme med tilakemeldinger på ting son eventuelt har blitt reist son spørsmål i dag ” .
Etter dette var det ingen kontakt mellom komiteen og komiteens leder før i desember 2004 , dette til tross for flere skriftlige henvendelser fra Sametinget .	Dán maŋŋá ii lean makkárge oktavuohta lávdegotti ja lávdegotti jođiheaddji gaskka ovdal go juovlamánus 2004 , vaikko Sámediggi máŋgii lei čalalaččat váldán oktavuođa .
I brev av 02.10.04 til Justiskomiteen etterspør Sametinget tilbakemeldinger på de posisjoner Sametinget formidlet både skriftlig og muntlig på det 2. konsultasjonsmøtet .	02.10.04 beaiváduvvon reivves Justiisalávdegoddái jearrá Sámediggi vástádusa daid posišuvnnaide maid Sámediggi gaskkustii sihke čálalaččat ja njálmmálaččat nuppi ráđđádallančoahkkimis .
Det ble særlig framhevet viktigheten på å få avklart komiteens forståelse av ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 14 , 13 og 15 .	Erenoamážit lea deattuhuvvon man deaŧalaš lea oažžut čielggasin dan movt lávdegoddi ádde ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 14 , 13 ja 15 .
Det ble også bedt om en tilbakemelding på komiteens syn på sakens videre gang .	Bivddiimet maiddái vástádus lávdegottis makkár oaidnu das lea viidáset áššejođus .
12.11.04 ble det sendt brev til statsministeren hvor han ble bedt om å engasjere seg i saken .	12.11.04 sáddejuvvui reive stáhtaministarii mas bivddiimet su áŋgiruššat áššiin .
Det ble også bedt om et møte om arbeidet med Finnmarksloven , dette særlig med bakgrunn i at Sametinget , 18 måneder etter at saken ble fremmet av regjeringen , fortsatt avventer tilbakemeldinger fra komiteen som muliggjør reelle konsultasjoner og en dypere substansiell drøfting av lovens forhold til folkeretten .	Bivddiimet maiddái čoahkkima Finnmárkkuláhka barggu birra , erenoamážit dan vuođul go Sámediggi , 8 mánu maŋŋá go ášši ovddiduvvui ráđđehussii , ain lei vuordimin vástádusa lávdegottis duohta ráđđádallamiid birra ja čiekŋaleabbo deaŧalaš ságaškuššama birra dan hárrái makkár oktavuohta lágas lea álbmotriektái .
Statsministeren svarer i brev av 30.11.04 at han ikke ser det som hensiktsmessig med et særskilt møte mellom Regjeringen og Sametinget på det nåværende stadiet i prosessen .	Stáhtaministtar vástidii 30.11.04 beaiváduvvon reivves ahte son ii oainne ulbmillažžan dan ahte doallat sierra čoahkkima Ráđđehusa ja Sámedikki gaskka proseassa dán dásis .
Samme dag ble det sendt brev til de parlamentariske lederne for Ap , SV og SP for å be disse partiene aktivt engasjere seg for en framdrift i arbeidet .	Seamma beaivve sáddejuvvui reive Bargiidbellodaga , Gurotbellodaga ja Guovddášbellodaga parlamentáralaš jođiheddjiide mas bivddiimet dáid bellodagaid aktiivvalaččat áŋgiruššat barggu ovdáneami hárrái .
På bakgrunn av disse henvendelsene ble det avholdt møter med Parlamentarisk leder Jens Stoltenberg og Parlamentarisk leder Marit Arnstad 11.12.04. 12.11.04 ble det også sendt brev til Justiskomiteen v / leder Trond Helleland hvor sakens alvor og betydning ble understreket samtidig som Arbeidsdokument 2 med forslag til bestemmelser for lovens kapittel 1 ble vedlagt som innspill .	Dáid oktavuođa váldimiid vuođul dollojuvvojedje čoahkkimat Parlamentáralaš jođiheddjiin Jens Stoltenberg ja Parlamentáralaš jođiheddjiin Marit Arnstad 11.12.04. 12.11.04 sáddejuvvui reive maiddái Justiisalávdegoddái jođiheaddji Trond Helleland bokte , mas deattuhuvvui ášši duohtavuohta ja mearkkašupmi , seammás go nubbi Bargodokumeanta mas lei mearrádusevttohus lága vuosttaš kapihttalii lei mielddusin árvalussan .
Rett før jul 2004 ble det igjen etablert kontakt mellom Justiskomiteens leder og Sametinget .	Ovdalaš juovllaid 2004 ásahuvvui fas oktavuohta Justiisalávdegotti jođiheaddji ja Sámedikki gaskka .
Det ble avtalt møte for å drøfte framdrift i lovarbeidet 11. januar 2005 .	Šiehtaduvvui ahte dollojuvvo čoahkkin gos ságaškuššat láhkabarggu áššejođu birra ođđajagimánu 11. b. 2005 .
Møtet ble fulgt opp med brev fra Justiskomiteen av 24.01.05 hvor de ble foreslått en konkret framdriftsplan .	Čoahkkin čuovvoluvvui Justiisalávdegotti beales 24.01.05 beaiváduvvon reivviin mas evttohuvvui konkrehta áššejohtoplána .
Sametingspresidenten svarte i brev av 01.02.05 hvor Sametinget slutter seg til tidsplanen , men hvor det understrekes at dokumentene komiteen sender Sametinget er forpliktende , at de fullt ut inneholder de ulike partienes synspunkter og at de dekker helheten i det komiteen arbeider med .	Sámedikki presideanta vástidii 01.02.05 beaiváduvvon reivves ahte Sámediggi guorrasa áigeplánii , muhto das deattuhuvvo ahte áššebáhpirat maid lávdegoddi sádde Sámediggái geatnegahttet , ahte dain ollásit leat iešguđet bellodagaid oainnut ja ahte dain oidno ollisvuohta das mainna lávdegoddi bargá .
Det ble også understreket at det må være full åpenhet om det ferdigstilte lovforslagsdokumentet som Sametinget skal ta stilling til og gi sitt samtykke til .	Deattuhuvvui maiddái dat ahte ferte leat ollislaš rabasvuohta dan gárvvistuvvon láhkaevttohusáššebáhpira ektui masa Sámediggi galgá dahkat oainnu ja masa galgá miehtat .
I e- post av 04.02.05 fra Justiskomiteens leder bekreftes at notatene som oversendes Sametinget vil ha det innhold Sametinget har bedt om .	04.02.05 beaiváduvvon šleađgapoasttas Justiisalávdegotti jođiheaddjis duođaštuvvo ahte notáhtain mat sáddejuvvojit Sámediggái galgá leat dat sisdoallu maid Sámediggi lea bivdán .
På det 3. konsultasjonsmøte på Stortinget 2. mars 2005 gir Sametinget en tilbakemelding til komiteens notat av 18.02.05 .	Goalmmát ráđđádallančoahkkimis Stuorradikkis njukčamánu 2. b. 2005 vástida Sámediggi lávdegotti 18.02.05 beaiváduvvon notáhtii .
Fra Sametinget side ble det understreket at det ikke er tilstrekkelig , men en absolutt nødvendighet at ILO-konvensjonen nr. 169 inkorporeres i norsk rett .	Sámedikki beales deattuhuvvui ahte ii leat doarvái , muhto lea čielga eaktu ahte ILO-konvenšuvdna nr 169 heivehuvvo Norgga riektái .
Videre ble det bl. a framhevet at allmennheten ikke skal ha noen særskilt rett i Finnmark , prinsippet om at samene har eiendoms- og bruksrettigheter må fram i loven og saltvannfiske og fiske i de store elvene må omfattes av loven .	Dasto deattuhuvvui earret eará ahte buohkain ii galgga leat makkárge sierra riekti Finnmárkkus , prinsihppa ahte sámiin leat oamastan- ja geavahanvuoigatvuođat ferte oidnot lágas ja láhka ferte sisttisdoallat sáltečáhcebivddu ja guollebivddu stuorát jogain .
Sametinget overleverte og gjennomgikk Arbeidsdokument 3 – rettighetskommisjon , Arbeidsdokument 4 – saltvannsfiske og Arbeidsdokument 5 - fiske i de store elvene på møtet .	Sámediggi geigii ja geahčadii goalmmát Bargodokumeantta – vuoigatvuođakomišuvdna , njealját Bargodokumeantta – sáltečáhcebivdu ja viđát Bargodokumeantta – guollebivdu stuorát jogain čoahkkimis .
Det 3. konsultasjonsmøtet viste relativt lite framgang for å sikre at loven i større grad ville være i overensstemmelse med folkeretten .	Goalmmát ráđđádallančoahkkimis bođii ovdan ahte ášši lei viehka unnán ovdánan dan ektui ahte sihkkarastit lága buorebut dávisteami álbmotriektái .
23. mars 20005 oversendte Sametinget sitt Arbeidsdokument 6 – fornybare ressurser som innspill til komiteen .	Njukčamánu 23. b. 2005 sáddii Sámediggi guđát Bargodokumeantta – ođasmuvvi rerurssat árvalussan lávdegoddái .
Til det 4. konsultasjonsmøte på Stortinget 13. april hadde særlig regjeringspartiene foreslått konkrete endringer av lovteksten .	Njealját ráđđádallančoahkkimii Stuorradikkis cuoŋománu 13. b. ledje erenoamážit ráđđehusbellodagat evttohan konkrehta rievdadusaid láhkatekstii .
Dette knyttet seg til lovens kapittel 1 , identifisering og forvaltning av de fornybare ressursene .	Dát čatnašedje lága vuosttaš kapihttalii , ođasmuvvi resurssaid dovdáheapmi ja hálddašeapmi .
Det 4. konsultasjonsmøte var åpent og Sametinget ga konkrete tilbakemeldinger på hva Sametinget kunne akseptere eventuelt med hvilke endringer .	Njealját ráđđádallančoahkkin lei rabas ja Sámediggi buvttii konkrehta vástádusaid dasa maid Sámediggi sáhtii dohkkehit ja vejolaččat makkár rievdadusaiguin .
Sametinget overleverte også ett tilleggsdokument til Arbeidsdokument 6 som var justert i forhold til regjeringspartienes forslag til bestemmelser .	Sámediggi geigii maiddái ovtta lassidokumeantta guđát Bargodokumentii mii lei muddejuvvon ráđđehusbellodagaid mearrádusevttohusa ektui .
Det 4. konsultasjonsmøte viste større vilje til bevegelse fra komiteen og økt tro på at det ville la seg gjøre å komme fram til en lov innenfor folkerettens krav .	Njealját ráđđádallančoahkkimis čájehuvvui stuorát doaibmadáhttu lávdegotti beales ja lei stuorát jáhkku dasa ahte lei vejolaš hábmet dakkár lága mii lea álbmotrievtti siskkobealde .
I etterkant av konsultasjonsmøte var det også møte mellom parlamentarisk leder Kristin Halvorsen i SV og sametingspresidenten og visepresidenten .	Maŋŋá ráđđádallančoahkkima lei maiddái čoahkkin parlamentáralaš jođiheaddji Kristin Halvorsen Sosialisttalaš gurotbellodagas ja Sámedikki presideantta ja várrepresideantta gaskka .
Fra Sametingets side ble det på møte understreket at spørsmålene knyttet til fullstendig identifiseringsarbeid , inkorporering av ILO-konvensjonen og ingen økte rettigheter til allmennheten var grunnleggende spørsmål for at loven skulle kunne holde seg innefor folkeretten .	Sámedikki beales deattuhuvvui čoahkkimis ahte gažaldagat mat čatnasit ollásit dovdáhanbargui , ILO-konvenšuvnna heiveheapmái ja ahte eai galgga leat stuorát buohkaidvuoigatvuođat , ledje vuođđogažaldahkan jos láhka galggai sáhttit dollojuvvot álbmotrievtti siskkobealde .
27. april oversendte Sametinget Arbeidsdokument 7 – forvaltning og notat med økonomiske og administrative konsekvenser som ett siste formelt innspill til komiteen .	Cuoŋománu 27. b. sáddii Sámediggi čihččet Bargodokumeantta – hálddašeapmi ja notáhta mas leat ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat maŋimuš formálalaš árvalussan lávdegoddái .
I hele prosessen har det i større og mindre grad vært dialog og uformell kontakt mellom Sametinget og medlemmer av justiskomiteen .	Olles proseassas lea leamaš eanet ja unnit gulahallan ja eahpeformálalaš oktavuohta Sámedikki ja Justiisalávdegotti lahtuid gaskka .
Høsten 2004 var imidlertid denne kontakten fraværende , noe som etter Sametinget syn forsinket framdriften i lovarbeidet .	Čakčat 2004 váillui dattetge dát oktavuohta , mii Sámedikki mielas maŋŋonahtii láhkabarggu jođu .
9. mai 2005 fikk Sametinget oversendt Justiskomiteens utkast til innstilling O.nr. 80 ( 2004-2005)om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) .	Miessemánu 9. b. 2005 sáddii Sámediggi Justiisalávdegoddái evttohusa Árvalussii O. nr. 80 ( 2004-2005 ) láhka riektedilálašvuođaid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka ) .
Vurdering	Árvvoštallan
Det er foretatt omfattende og grunnleggende endringer i Regjeringens opprinnelige forslag .	Ráđđehusa álgoevttohus lea sakka ja vuđolaččat rievdaduvvon .
Lovforslagets ånd og prinsipper er endret fra å fokusere på spørsmålet om allmennhetens rettigheter til naturressursene i Finnmark til å fastslå at det overordnede formålet med loven er å særlig sikre samisk kultur , med reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Láhkaevttohusa vuoigŋa ja prinsihpat leat rievdaduvvon das ahte čalmmustahttit almmolašvuođa vuoigatvuođaid Finnmárkku luondduriggodagaide , dasa ahte lága bajimuš ulbmil lea erenoamážit sihkkarastit sámi kultuvrra , oktan boazodoaluin , meahcceealáhusaiguin , ealáhusdoaimmahemiin ja servodateallimiin .
Dette betyr at alle lovens bestemmelser må leses på bakgrunn av formålsbestemmelsen og det grunnsynet og de hensyn som etter den skal tillegges særskilt vekt .	Dat mearkkaša ahte lága mearrádusaid ferte geahččat ulbmilmearrádusa vuođul ja dan vuođđooainnu ja daid deasttaid vuođul , mat dan olis galget deattuhuvvot erenoamážit .
Dette betyr også at det grunnsynet som Samerettsutvalgets bygget sine forslag på nå er tatt inn i loven .	Dat mearkkaša maiddái ahte dat vuođđooaidnu , mii lea vuođđun Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusaide , dál lea váldojuvvon mielde láhkii .
Et av Sametingets hovedkrav har vært at folkeretten skulle få en sentral rolle i lovforslaget .	Okta Sámedikki váldogáibádusain lea leamaš ahte álbmotriekti galgá leat guovddážis láhkaevttohusas .
Sametinget har vært tydelig på at ILO- kovensjonen må gjennomføres i norsk rett ved inkorporering og gis forrang foran norske lover .	Sámediggi lea leamaš čielggas das ahte ILO-soahpamuš galgá ovttastahttot Norgga riektái ja gustot ovddabealde Norgga lágaid .
Justiskomiteens innstilling medfører en delvis inkorporering eller gjennomføring av konvensjonen .	Justiisalávdegotti evttohus mielddisbuktá muhtun muddui dán soahpamuša ovttasteami dahje čađaheami .
Det opprinnelige lovforslaget inneholdt ingen bestemmelser om ressursene i havet .	Dan lassin čuovvu lága mearkkašumiin ahte dát soahpamuš lea deaŧalaš riektegáldu lága dulkomis .
Utgangspunktet for å få dette med i loven har derfor vært vanskelig .	Álgoláhkaevttohusas eai lean mearrádusat mearraresurssaid birra .
Hadde sjøfisket vært omtalt i proposisjonen kunne kanskje muligheten for å få med bestemmelser om de marine ressursene vært større .	Jus mearraguolásteapmi livččii namuhuvvon evttohusas , de livččii várra leamaš buoret vejolašvuohta oažžut mielde mearrádusaid mariidnaresurssaid birra .
Sametinget har hevdet , og hevdet til siste timen i dialogen med komiteen at rettighetene til de kystnære ressursene skulle tas med i loven .	Sámediggi lea čuoččuhan , ja čuoččuhan gitta maŋimus diibmui dialogas lávdegottiin , ahte vuoigatvuođat riddolagaš resurssaide galge leat mielde lágas .
Våre forslag til konkrete lovbestemmelser om marine ressurser fremgår av våre arbeidsdokumenter 2 , 3 , 4 og 6 som er lagt frem for komiteen og nå er offentliggjort .	Min konkrehta láhkamearrádusevttohusat mariidnaresurssaid birra bohtet ovdan min bargodokumeanttain 2 , 3 , 4 , ja 6 , mat leat ovddiduvvon lávdegoddái ja mat dál leat almmolaččat .
Sametinget fikk ikke gjennomslag for konkrete bestemmelser om sjøsamenes og andre finnmarkingers rettigheter til fiske .	Sámediggi ii oččodan váldojuvvot mielde konkrehta mearrádusaid mearrasápmelaččaid ja eará finnmárkulaččaid guolástanvuoigatvuođaid birra .
Utifra det utgangspunktet vi hadde , er likevel komiteens erkjennelse av at fiske er en viktig del av samisk kultur , og pålegget til regjeringen om å sette igang arbeid for å klargjøre rettighetssituasjonen på kysten av Finnmark , til å leve med .	Dan vuolggasaji vuođul mii mis lei , de lea dattetge lávdegotti dohkkeheapmi ahte guolástus lea deaŧalaš oassi sámi kultuvrras , ja dainna gohččosiin ráđđehussii ahte galgá čielggadišgoahtit vuoigatvuođaid Finnmárkku riddoguovlluin , juoga mainna sáhttá eallit .
En politisk prosess har startet , og retningen er positiv .	Politihkalaš proseassa lea álggahuvvon , ja hálti lea positiiva .
I merknadene åpnes det også for at Finnmarkskommisjonen kan kartlegge og anerkjenne også samiske rettigheter til saltvannsfiske i Finnmark .	Mearkkašumit addet maid dan vejolašvuođa ahte Finnmárkkukommišuvdna sáhttá kártet ja dohkkehit maiddái sámi vuoigatvuođaid sáltečáhceguolástussii Finnmárkkus .
Sametinget vil ta dette med seg i det videre arbeid .	Sámediggi váldá dán mielde viidáset barggus .
Forslaget om Finnmarkskommisjon og særdomstol er svært viktige fremskritt .	Evttohus Finnmárkkukommišuvnna ja sierraduopmostuolu birra lea hui stuorra ovdáneapmi .
Det bygger på kjente prinsipper og vil kunne danne modell for løsning av slike spørsmål i våre naboland og for andre urfolk .	Dat bidjá vuođđun oahpes prinsihpaid ja sáhttá šaddat čoavddusmállen sullasaš áššiin min ránjjáriikkaide ja eará álgoálbmogiidda .
Ikke alle positive elementer fremkommer direkte av lovteksten .	Eai buot positiiva bealit boađe ovdan njuolgga láhkateavsttas .
Kommisjonen skal fastslå etablerte rettigheter etter gjeldende nasjonal rett etter § 29- og hvis man leser merknadene så nevnes samiske sedvaner spesielt som en del av grunnlaget for kommisjonens avgjørelser	Kommišuvdna galgá nannet ásahuvvon vuoigatvuođaid gustovaš našuvnnalaš rievtti § 29 mielde ja jus lohká mearkkašumiid , de namuhuvvojit sámi boaresvierut erenoamážit oassin kommišuvnna mearrádusaid vuđđosis .
Etableringen av Finnmarkseiendommen markerer et historisk skille i forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark .	Finnmárkkuopmodaga ásaheapmi lea historjjálaš earru Finnmárkku eatnamiid ja resurssaid hálddašeamis .
Samene sammen med den øvrige befolkning sikres en lovfestet deltakelse i styringen av grunn og ressurser , og kan være med på å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre fremtiden for kommende samiske generasjoner .	Sápmelaččaide , ovttas álbmogiin muđui , sihkkarastojuvvo láhkamearriduvvon oassálastin eatnamiid ja resurssaid stivremis , ja sáhttá leat mielde mearrideamen guđe doaibmabijut dárbbašuvvojit sihkkarastit sámi buolvvaid boahtteáiggi .
Finnmarkslovsaken inneholder svært viktige prinsipielle avklaringer .	Finnmárkkuláhkaáššis leat hui deaŧalaš prinsihpat čielgan .
Fremover vil grunnlaget for vurdering av samiske interesser i saker som angår bruken av utmarka ikke lenger være avhengig av om en saksbehandler kjenner til og har vilje til å vurdere samiske hensyn .	Boahtteáiggis ii šat sorjá sámi beroštumiid árvvoštallan dakkár aššiin mat gusket meahccegeavaheapmái , das ahte dovdet go áššemeannudeaddjit sámi beroštusaid ja das ahte lea go sis dáhtu árvvoštallat daid .
Sametinget har fått et virkemiddel for å påvirke arealforvaltningen i fylket som vi ikke har hatt tidligere .	Sámediggi lea ožžon dakkár váikkuhangaskaoami váikkuhit areálahálddašeami fylkkas , mii ovdal ii leat leamaš .
Selv om bestemmelsen om Sametingets retningslinjer etter vårt syn ikke burde inneholdt noen departemental kontroll , så ser vi likevel på dette som en aksept av Sametingets rolle som forvalter av de samiske interessene og verdiene .	Vaikke vel mearrádusas Sámedikki njuolggadusaid birra min oainnu mielde ii lean berret sisttisdoallat departemanttalaš bearráigeahču , de lea min mielas dát dattetge Sámedikki rolla dohkkeheapmi sámi beroštusaid ja árvvuid hálddašeaddjin .
Sametinget ville selvfølgelig helst sett at lovforslaget bar ennå sterkere preg av samiske sedvaner og en klarere anerkjennelse av det kollektive aspektet av samenes bruk .	Sámediggi gal dieđusge livččii háliidan ahte láhkevttohus buorebut vuhtiiváldá sámi boaresvieruid ja čielgaseappot dohkkehan sámiid geavaheami kollektiiva beliid .
Man vil også gi honnør til flertallet i Stortingets justiskomite som har foreslått slike formuleringer om andres adgang til å utnytte fornybare ressurser i Finnmark som ikke åpner for at folk i EØS-området får samme rett til småviltjakt og fiske med håndsnøre i vann og vassdrag som befolkningen i Finnmark .	Áigut maiddái rámiidit Stuorradikki justiisalávdegotti go sii leat evttohan dakkár cealkámušaid earáid vejolašvuođaid birra beassat ávkkástallat Finnmárkku ođasmuvvi resurssaiguin , mat eai raba EØS-guovllu olbmuide seamma vuoigatvuođa smávvafuođđobivdui ja giehtaváđđoguolastussii jávrriin ja čázádagain , go dat mii Finnmárkku ássiin lea .
Sametinget legger for sin del vekt på at folk utenom Finnmark fortsatt bør ha god tilgang til jakt og fiske i fylket , slik Stortingets justiskomite også har vektlagt .	Sámediggi bealistis deattuha ahte olbmuin olggobealde Finnmárkku ain galgá leat buorre vejolašvuohta bivdit ja oaggut fylkkas , nu mo Stuorradikki justiisalávdeegoddi maiddái lea deattuhan .
Finnmarksloven setter en stopper for at det overskuddet Statskog Sf har hatt hvert år ved salg av ressursene her , forsvinner ut av fylket .	Fáinnmárkkuláhka bisseha dan vieru ahte dat badjebáza mii Statskog Sf:as lei juohke jagi go vuvde dáid resurssaid , sáddejuvvui eret fylkkas .
Finnmarkseiendommen skal ivareta forvaltningen av ressursene og få inntektene av salg av fiske- og jaktkort .	Finnmárkkuopmodat galgá fuolahit resurssaid hálddašeami ja oažžut boađuid oaggun- ja bivdinkoarttaid vuovdimis .
Det samme gjelder de mineralene som tilhører grunneier .	Seammá guoská maiddái daidda minerálaide , mat gullet eanaeaiggádiidda .
Disse vil fra lovens ikrafttredelse tilhøre Finnmarkseiendommen , som vil gi tillatelser til undersøkelser og utvinning av disse .	Dát galget lága fápmuiboahtima rájes gullat Finnmárkkuopmodahkii , mii addá lobiid iskat ja roggat dáid minerálaid .
Når det gjelder mutbare mineraler så skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur med reindrift , utmarksbruk , næringer og samfunnsliv .	Ozolaš minerálaid oktavuođas galgá biddjojuvvot hui stuorra deaddu sámi kultuvrii oktan boazodoaluin , meahcceealáhusaiguin , ealáhusaiguin ja servodateallimiin .
Dette betyr at Sametingets lange kamp for å få en regel om særskilt vektlegging av samiske hensyn ved mineralutvinningssaker endelig har medført resultater .	Dát mearkkaša ahte Sámedikki guhkes rahčan ahte oažžut erenoamážit deattuhuvvot sámi beroštumiid minerálarogganáššiin , viimmat lea lihkostuvvan .
Dette er viktig å merke seg .	Dán lea deaŧalaš fuomášit .
Dette vil forhåpentligvis også gi føringer for behandlingen av mineralsaker i andre samiske områder .	Doaivumis lea ahte dát maiddái bidjá láidestusaid minerálaáššiid meannudeapmái eará sámi guovlluin .
Finnmarksloven er det første viktige steget i prosessen med å anerkjenne samenes rettigheter til grunn og ressurser , og hvordan dette kan gjøres i samarbeid med den øvrige befolkning .	Finnmárkkuláhka lea vuosttas deaŧalaš lávki dan proseassas ahte oažžut sámiid vuoigatvuođaid eatnamiidda ja resurssaide dohkkehuvvot , ja mo dán sáhttá dahkat ovttas álbmogiin muđui .
Nå begynner arbeidet med de gjenværende spørsmål , slik som østsamenes situasjon og konkrete oppfølgninger av lovens andre sider .	Dál álgá bargu daid eará gažaldagaiguin , nu go nuortalaččaid diliin ja lága eará beliid konkrehta čuovvolemiin .
Sametinget vil fortsette å arbeide med disse sakene , det er nå lagt grunnlag for videre diskusjoner med sentrale myndigheter om hvordan det samiske samfunnet skal videreutvikles og hvordan Sametinget skal bidra til en positiv videre utvikling av Finnmark .	Sámediggi áigu joatkit barggu dáiguin áššiiguin , dál han lea biddjojuvvon vuođđu viidáset digaštallamiidda guovddášeiseválddiiguin dan birra mo sámi servodat galgá ovddiduvvot viidáseappot ja mo Sámediggi galgá váikkuhit Finnmárkku positiiva ovdáneami viidáseappot .
II Forslag og merknader	II Mearrádusárvalus ja mearkkašumit
Fellesforslag fra Norske samers riksforbunds sametingsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Senterpartiets sametingsgruppe , Samefolkets parti , Høyre og Kautokeino flyttsamelistas sametingsgruppe , Samenes Valgforbund , Sørsamelista og Samer bosatt i Sør-Norge	Oktasaš evttohus Norgga Sámiid Riikasearvis , Bargiid bellodaga sámediggejoavkkus , Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus , Sámeálbmotbellodagas , Olgešbellodagas ja Guovdageainnu johttisápmelaččaidlisttu sámediggejoavkkus , Sámiid Válgalihttus , Lullisámelisttus ja Sámit mat ásset Lulli-Norggas
Sametinget viser til Justiskomiteens utkast til innstilling O.nr. 80 ( 2004-2005)om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) , av 9. mai 2005 .	Sámediggi čujuha Justiisalávdegotti evttohan árvalussii O.nr. 80 ( 2004-2005 ) láhka eatnamiid ja luondduresurssaid riektediliid ja hálddašeami birra Finnmárkku fylkkas ( finnmárkkuláhka ) miessemánu 9. b. 2005 .
Sametinget konstaterer at Finnmarksloven er et viktig fremskritt i sikringen og anerkjennelsen av samenes rettigheter til land og naturressurser etter intern rett og folkerett .	Sámediggi konstatere ahte Finnmárkkuláhka lea deaŧalaš lávki ovddos guvlui sámiid vuoigatvuođaid sihkkarastimis ja dohkkeheamis eatnamiidda ja čáziide siskkáldas rievtti ja álbmotrievtti mielde .
Finnmarksloven fører sammen samenes fortid , nåtid og fremtid .	Finnmárkkuláhka laktá oktii sámiid ovddešáiggi , dálááiggi ja boahtteáiggi .
Loven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samene for tidligere tiders urett , og behovet for å sikre at samenes mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i fremtiden .	Láhka lea vuođđuduvvon dasa ahte lea dárbu soabadit stáhta ja sámiid gaskka ovddeš áiggi eahperievtti geažil , ja lea dárbu sihkkarastit ahte sámiid šláddjás kultuvra ja eallinvuohki galgá bissut maiddái boahtteáiggis .
Det framheves at Finnmarksloven markerer et historisk skille når det gjelder de prinsipper forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark skal bygge på .	Deattuhuvvo ahte Finnmárkkuláhka čalmmusta historjjálaš ráji mii guoská daidda prinsihpaide maidda eatnamiid ja resurssaid hálddašeapmi Finnmárkkus galgá vuođđuduvvot .
Finnmarkslovens grunnsyn er at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark særlig skal sikre samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Finnmárkkulága vuođđooaidnu lea dat ahte eatnamiid ja luondduresurssaid hálddašeapmi Finnmárkkus erenoamážit galgá sihkkarastit sámi kultuvrra , boazodoalu , meahccegeavaheami , ealáhusbarggu ja servodateallima .
Dette grunnsynet og den prinsipielle anerkjennelsen av samenes rettigheter , er selve fundamentet for Finnmarksloven , og vil forhåpentligvis gi virkninger for tilsvarende prosesser om samenes og andre urfolks rettigheter i andre områder og i andre land .	Dát vuođđooaidnu ja sámiid vuoigatvuođaid prinsihpalaččat dohkkeheapmi , leat vuođđun Finnmárkkulágas , ja doaivumis addá dát váikkuhusaid vástevaš proseassaide sámiid ja eará eamiálbmogiid vuoigatvuođaid oktavuođas eará guovlluin ja eará riikkain .
Det konstateres at lovforslaget anerkjenner at samene gjennom sin bruk etter alders tid har etablert rettigheter til grunn og ressurser i Finnmark , og at disse rettighetene består og skal kartlegges og sikres ved egne prosesser .	Mii konstateret ahte láhkaevttohus dohkkeha ahte sámit dološ áiggiid rájes geavaheami bokte leat ásahan vuoigatvuođaid eatnamiidda ja resurssaide Finnmárkkus , ja ahte dát vuoigatvuođat bissot ja galget kártejuvvot ja sihkkarastojuvvot sierra proseassaid bokte .
Den tradisjonelle samiske utmarksbruken har ved denne loven fått sin første lovmessige anerkjennelse , noe som har vært av stor betydning for Sametinget .	Árbevirolaš sámi meahccegeavaheapmi lea dán lágas vuosttaš gearddi dohkkehuvvon lága bokte , mas lea leamaš stuorra mearkkašupmi Sámediggái .
Sametinget vil framheve at Finnmarkskommisjonen og særdomstolen skal bygge sine avgjørelser på gjeldende rett , og ser det som positivt at samiske sedvaner og rettsoppfatninger og folkeretten anerkjennes som viktige rettskilder .	Sámediggi háliida deattuhit ahte Finnmárkkukomišuvdna ja sierraduopmostuollu galget vuođđudit iežaset mearrádusaid gustovaš riektái , ja oaidná positiivan dan go sámi boares vierut ja riekteáddejumit ja álbmotriekti dohkkehuvvojit deaŧaleamos riektegáldun .
En slik anerkjennelse av samisk sedvanemessig bruk vil bidra til at kommende generasjoner samer sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder .	Sámi vieruiduvvan geavahusa dáinna lágiin dohkkeheapmi váikkuha dan ahte boahtte sohkabuolvva sámiide sihkkarastojuvvo oadjebas boahtteáigi nu ahte sii besset geavahit árbevirolaš guovlluid nugo sin máttut leat dahkan .
Sametinget legger til grunn at dette bør få virkning også i den generelle rettsanvendelsen	Sámediggi oaivvilda ahte dás berre leat váikkuhus maiddái oppalaš riektegeavahussii .
Sametinget vil framheve det positive i at loven gir ILO- konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter forrang foran Finnmarksloven hvis lovens bestemmelser strider mot konvensjonen .	Sámediggi háliida deattuhit dan positiiva beali ahte láhka addá ILO-konvenšuvdnii nr. 169 eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra ovdamuni Finnmárkkulága ovddabealde dalle jos lága mearrádusat eai soaba oktii konvenšuvnnain .
Finnmarksloven innebærer dermed at Norge et stykke på vei gir konvensjonen den status urfolks menneskerettigheter bør ha i landets lovgivning .	Finnmárkkuláhka mearkkaša dalle dan ahte Norga addá konvenšuvdnii muhtun muddui dan stahtusa mii eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođain berre leat riikka láhkaaddimis .
Vi forventer at norsk lovgivning vil utvikle seg videre i denne positive retning .	Mii vuordit ahte norgalaš láhkaaddin ovdána viidáseappot positiivvalaččat .
Sametinget forventer at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av relevant lovgiving slik at også disse er i samsvar med folkeretten og Finnmarksloven .	Sámediggi vuordá ahte guoskevaš lágat ollislaččat geahčaduvvojit nu ahte maiddái dat dávistišgohtet álbmotriektái ja Finnmárkkuláhkii .
Sametinget vil understreke den grunnleggende betydningen av at staten overfører grunnbokshjemmelen og rådigheten til grunn og ressurser til et nytt selvstendig organ , der Sametinget er en likeverdig part .	Sámediggi háliida deattuhit ahte das go stáhta sirdá giddodatvuođu ja eatnamiid ja resurssaid hálddašeami ođđa iešheanalis orgánii , man oktavuođas Sámediggi lea dássásaš beallálaš , lea deaŧalaš mearkkašupmi .
Sametinget konstaterer at loven langt på vei innebærer en anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget skal gi retningslinjer for hvilke hensyn som skal tas av både statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter ved endringer i bruken av utmarka .	Sámediggi konstatere ahte láhka buori muddui mearkkaša Sámedikki dohkkeheami sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámediggi galgá ráhkadit njuolggadusaid daid deasttaid oktavuođas , maid sihke stáhta , fylkkagieldda ja gieldda eiseválddit galget atnit go rievdadit meahccegeavaheami .
Ved vurderinger av om det skal tillates utvinning av mutbare mineraler i Finnmark , skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur med næringer og utmarksbruk .	Go árvvoštallojuvvo galgá go suovvat ávkkástallat ozolaš minerálaiguin Finnmárkkus , de galgá biddjojuvvot mearkkašahtti deaddu sámi kultuvrra vuhtiiváldimii oktan ealáhusaiguin ja meahccegeavahemiin .
Sametinget konstaterer at samene og den øvrige befolkningen i disse områdene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære områdene .	Sámediggi konstatere ahte dáid guovlluid sápmelaččain ja álbmogis muđui leat vuoigatvuođat guolástussii ja eará ođasmuvvi resurssaide riddolagaš guovlluin .
Det tradisjonelle kyst- og fjordfiske må sikres .	Árbevirolaš riddo- ja vuotnabivddu ferte sihkkarastit .
Det framheves derfor som særlig viktig at utredningen om retten til å fiske i havet utenfor Finnmark må gjennomføres raskt , og følges opp med lovfestede rettigheter og en utvidelse av Finnmarkskommisjonens mandat til også å identifisere rettigheter til utnyttelse av de marine ressurser .	Danne deattuhuvvo erenoamáš deaŧalažžan fargga čielggadit bivdovuoigatvuođaid mearas olggobealde Finnmárkku , ja čuovvolit láhkanannejuvvon vuoigatvuođaiguin ja Finnmárkkukommišuvnna mandáhta viiddidemiin maiddái dasa ahte identifiseret vuoigatvuođaid ávkkástallat mearraresurssaiguin .
Utredningen om rettighetene til de marine ressursene må fullføres før utløpet av neste stortings- og sametingsvalgperiode .	Mearraresurssaid vuoigatvuođaid čielggadeami ferte čađahit ovdal boahtte stuorradigge- ja sámediggeválgaáigodaga loahpa .
Det slås fast at sikring av samiske rettigheter , etter intern rett og folkerett , i østsamiske områder og for sjøområdene , er neste skritt i rettighetsarbeidet i Finnmark .	Deattastuvvo ahte sámi vuoigatvuođaid sihkkarastin , siskkáldasrievtti ja álbmotrievtti vuođul , nuortasámi guovlluin ja mearraguovlluin , lea boahtte lávki vuoigatvuođabarggus Finnmárkkus .
Sametinget vil videre understreke at arbeidet med disse spørsmål må igangsettes snarlig og prioriteres .	Viidáseappot deattuha Sámediggi ahte bargu dáiguin áššiiguin ferte álggahuvvot fargga ja vuoruhuvvot .
Sametinget ser det for øvrig som naturlig at arbeidet med å sikre kyst og fjordbefolkningens rett til marine ressurser også følges opp i områdene sør for Finnmark .	Danne lea Sámedikki mielas lunddolaš ahte bargu sihkkarastit riddo- ja vuotnaálbmogii vuoigatvuođaid mearraresurssaide , čuovvoluvvo guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Sametinget vil fremheve at Stortinget har tatt Norges folkerettslige forpliktelse om å konsultere det samiske folk ved arbeidet med Finnmarksloven på alvor , og at dette er nytt i forhold til landets konstitusjon .	Sámediggi deattuha ahte Stuorradiggi lea duođas váldán Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ráđđádallat sámi álbmogiin Finnmárkkuláhkabarggus , ja ahte dát lea ođas riikka konstitušuvnna ektui .
Sametinget vil videre framheve at konsultasjonene har vært svært nyttige i arbeidet med å finne frem til et forslag som Sametinget kan gi sitt samtykke til .	Viidáseappot deattuha Sámediggi ahte ráđđádallamat leat leamaš ávkkálaččat dan barggus ahte hábmet dakkár evttohusa , maid Sámediggi sáhttá dohkkehit .
Debatten omkring Finnmarksloven har avdekket et meget stort informasjonsbehov både om selve loven og de forhold den springer ut fra .	Digaštallan Finnmárkkulága birra lea fuomášahttán stuorra diehtojuohkindárbbu sihke ieš lága birra ja maiddái daid dilálašvuođaid birra , mat leat vuolggahan lága .
Det må derfor – fra Regjeringens side , i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune , snarlig settes i gang et omfattende informasjonsarbeid for å motvirke de feilaktige opplysninger som er systematisk spredt om innholdet i loven og virkningen av den .	Danne ferte Ráđđehus , ovttas Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkagielddain , jođáhit álggahit diehtojuohkima eastadit daid boasttu dieđuid , mat vuogádatlaččat leat gilvojuvvom lága sisdoalu ja dan váikkuhusaid birra .
Sametinget støtter i denne forbindelse justiskomiteens flertall som ber Regjeringen iverksette et hensiktsmessig informasjonsopplegg .	Sámediggi doarju dán oktavuođas Justiisalávdegotti eanetlogu , mii bivdá Ráđđehusa álggahit ulbmillaš diehtojuohkima .
Sametinget kan på denne bakgrunn gi sitt samtykke til at Justiskomiteens flertallsinnstilling fremmes for Stortinget slik den foreligger , og tilrår Stortinget å vedta innstillingen .	Dán vuođul sáhttá Sámediggi miehtat dasa ahte Justiisalávdegotti eanetlohkoevttohus ovddiduvvo Stuorradiggái dálá hámis , ja rávve Stuorradikki dohkkehit evttohusa .
Forslag 1 , representant Isak Mathis O. Hætta , Fri gruppe	Evttohus 1 , áirasis Isak Mathis O. Hætta , Friija joavku
§ 7 Finnmarkseiendommens styre	§ 7 Finnmárkkuopmodaga stivra
Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer .	Finnmárkkuopmodaga jođiha stivra mas leat guhtta olbmo .
Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer hver .	Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi válljejit ieža golbma lahtu persovnnalaš várrelahtuiguin goabbáge .
Medlemmene og varamedlemmene skal være bosatt i Finnmark .	Lahtut ja várrelahtut galget ássat Finnmárkkus .
Både som medlemmer og som varamedlemmer skal begge organer velge både kvinner og menn .	Goappašat orgánat galgaba válljet lahttun ja várrelahttun sihke nissonolbmuid ja dievdduid .
Organet skal velge medlemmer og varamedlemmer samlet .	Orgána guovttos galgaba válljet lahtuid ja várrelahtuid ovtta ollái .
Ansatte i Finnmarkseiendommen , Finnmarkseiendommens revisor og medlemmer og varamedlemmer i kontrollkomiteen kan ikke velges som styremedlemmer eller varamedlemmer .	Finnmárkkuopmodaga bargit , Finnmárkkuopmodaga revisora ja bearráigeahččanlávdegotti lahtut ja várrelahtut eai sáhte válljejuvvot stivralahttun dahje várrelahttun .
Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for inntil fire år av gangen .	Stivralahtut ja várrelahtut nammaduvvojit gitta njealji jahkái háválassii .
Ingen kan være styremedlem i mer enn ti år i sammenheng .	Oktage ii sáhte leat stivralahttun eanet go logi jagi maŋŋálagaid .
Styremedlemmer og varamedlemmer kan avsettes av det organet som har oppnevnt vedkommende .	Dat orgána mii lea nammadan stivralahtuid ja várrelahtuid sáhttá lihccut daid .
Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og varamedlemmer samlet .	Orgána galgá dalle ođđasis válljet lahtuid ja várrelahtuid ovtta ollái .
Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger .	Stivralahtuin ja várrelahtuin lea vuoigatvuohta máhccat ruovttoluotta ovdal go bálvalusáigi lea nohkan jos dasa leat erenoamáš ákkat .
Styret og det organet som har oppnevnt vedkommende , skal gis rimelig forhåndsvarsel .	Stivrii ja dan orgánii mii lea nammadan guoskevačča , galgá dieđihit dan birra govttolaš áiggis ovdagihtii .
Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende .	Njealját lađđasa nubbi čuokkis gusto vástevaččat .
Styret velger selv en leder og en nestleder blant medlemmene .	Stivra vállje ieš jođiheaddji ja nubbijođiheaddji lahtuid gaskkas .
Dersom ingen oppnår flertall , fastsetter Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i partallsår hvem av de seks medlemmene som skal være leder og nestleder .	Jos goabbáge ii oaččo eanetlogu , de mearrida Finnmárkku fylkkadiggi barahislohkojagiin ja Sámediggi fas bárralohkojagiin gii dan guđa lahttu gaskkas galgá leat jođiheaddji ja nubbijođiheaddji .
§ 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse av fast eiendom m.m.	§ 10 Áššit meahccegeavaheami rievdadeami birra ja gittaopmodaga luobaheapmi
I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Áššiin meahccegeavaheami rievdadeami hárrái galgá Finnmárkkuopmodat árvvoštallat makkár mearkkašupmi rievdadusas lea sámi kultuvrii , boazodollui , meahccegeavaheapmái , ealáhusbargui ja servodateallimii .
Sametingets retningslinjer etter § 4 skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum .	Sámedikki njuolggadusat § 4 mielde galget biddjojuvvot vuođđun sámi beroštumiid árvvoštallamii vuosttaš čuoggá mielde .
Vedtak om endret bruk av utmark krever tilslutning fra minst fire styremedlemmer dersom hele mindretallet begrunner sitt standpunkt i hensynet til samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv vurdert på bakgrunn av Sametingets retningslinjer .	Mearrádus meahccegeavaheami rievdadeami hárrái gáibida ahte unnimusat njeallje stivralahtu guorrasit dasa jos olles unnitlohku vuođusta iežas oainnu sámi kultuvrra , boazodoalu , meahccegeavaheami , ealáhusbarggu ja servodateallima destii árvvoštallojuvvon Sámedikki njuolggadusaid vuođul .
Dersom flertallet ikke utgjør flere enn fire , kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sametinget .	Jos eanetlogus eai leat eambbo go njealjis , de sáhttá čoahkis unnitlohku stivračoahkkima áigge gáibidit ahte ášši ovddiduvvo Sámediggái .
Dersom Sametinget ikke godtar flertallets vedtak eller unnlater å behandle saken innen rimelig tid , kan et samlet flertall i styret kreve at Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kongen , som avgjør om vedtaket skal godkjennes .	Jos Sámediggi ii dohkket eanetlogu mearrádusa dahje ii beroš meannudit ášši govttolaš áiggis , de sáhttá čoahkis eanetlohku stivrras gáibidit ahte Finnmárkkuopmodat ovddida ášši Gonagassii , mii mearrida galgá go mearrádus dohkkehuvvot .
Godkjennelse av vedtaket har virkning som styrevedtak .	Mearrádusa dohkkeheapmi váikkuha nugo stivramearrádus .
Dersom et forslag om endret bruk av utmark som enten bare gjelder Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger og Tana kommuner eller bare gjelder resten av Finnmark , får tilslutning fra tre og bare tre styremedlemmer , kan tre styremedlemmer samlet kreve at saken behandles en gang til .	Jos evttohusa meahccegeavaheami rievdadeami hárrái mii guoská juogo dušše Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porgáŋggu ja Deanu gielddaide dahje dušše loahppa Finnmárkui , dorjot golbma ja dušše golbma stivralahtu , de sáhttet golbma stivralahtu čoahkis gáibidit ahte ášši meannuduvvo oktii vel .
Ved denne behandlingen deltar ikke det siste styremedlemmet valgt av Finnmark fylkesting dersom saken gjelder endret bruk av utmark i Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Porsanger eller Tana kommuner .	Dán meannudeapmái ii searvva maŋimuš stivralahttu maid Finnmárkku fylkkadiggi lea válljen jos ášši guoská meahccegeavahusa rievdadeapmái Kárášjoga , Guovdageainnu , Unjárgga , Porsáŋggu dahje Deanu gielddain .
Gjelder saken endret bruk av utmark i resten av Finnmark , deltar ikke det siste styremedlemmet valgt av Sametinget .	Jos ášši guoská meahccegeavaheami rievdadeapmái eará osiide Finnmárkkus , de ii searvva maŋimuš stivralahttu maid Sámediggi lea válljen , meannudeapmái .
Saken avgjøres med alminnelig flertall .	Ášši mearriduvvo dábálaš eanetloguin .
Dersom det blir besluttet endret bruk av utmark med tilslutning fra tre og bare tre styremedlemmer og hele mindretallet begrunner sitt standpunkt i hensynet til samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv vurdert på bakgrunn av Sametingets retningslinjer , kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sametinget .	Jos mearriduvvo meahccegeavaheami rievdadeapmi maid dorjot golbma ja dušše golbma stivralahtu ja olles unnitlohku vuođusta iežas oainnu sámi kultuvrra , boazodoalu , meahccegeavaheami , ealáhusbarggu ja servodateallima destii árvvoštallojuvvon Sámedikki njuolggadusaid vuođul , de sáhttá čoahkis unnitlohku stivračoahkkimis gáibidit ahte ášši ovddiduvvo Sámediggái .
Annet ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende .	Nuppi lađđasa goalmmát ja njealját čuokkis gusto vástevaččat .
Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for bemyndigelse av ansatte og andre til å treffe beslutning om endret bruk av utmark .	Nubbi ja goalmmát lađas gusto vástevaččat bargiid ja earáid fápmudeapmái dahkat mearrádusa meahccegeavaheami rievdadeami birra .
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for saker om avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter i utmark .	Vuosttaš gitta njealját lađas gusto vástevaččat áššiide meahci luobaheami ja láigoheami ektui dahje vuoigatvuođaid ektui meahcis .
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for saker etter kapittel 3 .	Mearrádusat dán paragráfas eai gusto áššiide goalmmát kapihttala mielde .
Vedtak om avhendelse av fast eiendom som er truffet med tilslutning fra mindre enn fire styremedlemmer , må godkjennes av Sametinget og Finnmark fylkesting .	Mearrádus gitta opmodaga luobaheami birra maid unnit go njeallje stivralahtu leat dorjon , fertejit Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi dohkkehit .
Første punktum gjelder ikke for avhendelse av eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til byggeområde i planer etter plan- og bygningsloven , eller fradelte tomter som er bebygd .	Vuosttaš čuokkis ii gusto dakkár opmodaga luobaheapmái mii lea sirrejuvvon almmolaš juohkingávppi bokte ja mii lea biddjojuvvon huksenguvlui plánain plána- ja huksenlága mielde , dahje sirrejuvvon huksejuvvon dutkasajiin .
Forslag 2 , representant Isak Mathis O. Hætta , Fri gruppe	Evttohus 2 , áirasis Isak Mathis O. Hætta , Friija joavku
Sametinget beklager at man ikke fra myndighetenes side legger særlig vekt på den helhetlig tradisjonelle samiske bruken av utmarka i lovteksten , og i proposisjonens arbeid .	Sámediggi šálloša go eiseválddit eai erenoamážit leat deattuhan ollislaš árbevirolaš sámi meahccegeavaheami láhkateavsttas , ja proposišuvdnabarggus .
Sametinget ber om at kommisjonen omgående setter i gang arbeid med lover og forskrifter som legger til grunn utmarksbruk for de fastboende , siden utmarksbruken er en sentral bærer av samisk kultur og fundamentet for bosetting i samiske bygder i Finnmark .	Sámediggi bivdá ahte kommišuvdna dakka viđe álggaha barggu lágaiguin ja láhkaásahusaiguin mat biddjojuvvojit vuođđun dáloččaid meahccegeavaheapmái , go meahccegeavaheapmi lea okta guovddáš sámi kulturguoddi ja ássama vuođđu sámi giliin Finnmárkkus .
Her vil man nevne en noen deler som er meget viktig for den samiske befolkningen :	Dás namuhit muhtun osiid mat leat hui deaŧalaččat sámi álbmogii :
Rypejakt .	Rievssatbivdu .
Rypefangsten ble omsatt gjennom lokale oppkjøpere , på markeder eller solgt til Finland / Sverige .	Rievssatsálaš vuvdojuvvui báikkálaš oastiide , márkaniin dahje vuvdojuvvui Supmii / Ruŧŧii .
Dette skjedde blant annet i Kautokeino .	Nu dahkkojuvvui earret eará Guovdageainnus .
Fra Kautokeino gikk det i gode rypeår mye ryper til Bossekop markedet .	Guovdageainnus manne buriin rievssatjagiin ollu rievssahat Bossegohpi márkaniidda .
For en stor del av den fastboendes befolkningen i indre Finnmark og i fjordstrøkene gav rypefangsten den viktigste inntekta på vinteren .	Dálvveáigge buvttii rievssatbivdu deaŧaleamos dietnasa ollu dálolaččaide Sis Finnmárkkus ja vuotnaguovlluin .
Det fortelles blant annet fra Porsanger at før siste krig var det normalt mer å tjene på rypefangst enn på nødsarbeid i vegvesenet .	Porsáŋggus muitaluvvo earret eará ahte ovdal maŋimuš soađi sáhtii dábálaččat dinet eanet rievssatsállašiin go heahtebarggus geaidnodoaimmahagas .
Omfanget av snarefangsten har gått tilbake og den betyr mindre som næring , men i enkelte bygder og for enkelte personer betyr den mye .	Rievssatsállašat leat vátnon , ja dat mearkkaša unnit ealáhussan , muhto muhtun giliide ja ovttaskas olbmuide dat mearkkaša ollu .
I Kautokeino , Karasjok , Porsanger , Tana og Nesseby er det en del som har jakt / fangst som binæring kombinert med andre utmarksnæringer .	Guovdageainnus , Kárášjogas , Porsáŋggus , Deanus ja Unjárggas lea muhtun olbmuin bivdu / meahcásteapmi oalgeealáhussan lotnolagaid eará meahcceealáhusaiguin .
Av naturlige grunner kan jakt / fangst vanskelig være eneyrke , men kombinert med annet arbeid er det viktig .	Lunddolaš ákkaid geažil ii sáhte bivdu / meahcásteapmi doaibmat oktoámmáhin , muhto buohtalagaid eará bargguin dat lea deaŧalaš .
Av undersøkelser i Kautokeino og Porsanger i 1976/77 går det blant annet 80 % av fastboende drev jakt / fangst .	Iskkadeamit Guovdageainnus ja Porsáŋggus 1976-1977:s čájehit earret eará ahte 80% dálolaččain bivde / meahcástedje .
For Porsanger var de sammen prosenttallene 60 % .	Porsáŋggus ledje dat seamma proseantalogut 60% .
Av reindriftssamene i Kautokeino drev 20 % fangst / jakt .	Boazosápmelaččaid gaskkas Guovdageainnus bivde / meahcástedje 20% .
Av folk i industri og handverk drev 27 % fangst / jakt i Kautokeino .	Industriija olbmuid ja giehtaduojáriid gaskkas Guovdageainnus bivde / meahcástedje 27% .
De samme tall for Porsanger var 13 % og 10 % .	Seamma logut Porsáŋggus ledje 13% ja 10% .
De i Kautokeino som drev samisk husflid som hovednæring , hadde også høy andel av fangst , 40 % og jakt 60 % .	Sis , Guovdageainnus geain sámi duodji lei váldoealáhussan , lei maiddái hui ollu , 40% bivdu ja 60% meahcásteapmi .
Lokalbefolkningens rettsoppfatning på dette felt er at de som har drevet med fangsten har utnytta en naturlig del av næringsgrunnlaget i bygdene .	Báikegottiid olbmuid riekteáddejupmi dán suorggis lea ahte sii geat meahcástedje leat geavahan lunddolaš oasi ealáhusvuođus giliin .
Fangstområdene har vært utnytta av bygdefolk gjennom årtier uten at folk utenfra har blanda seg opp i det .	Bivdoguovlluid leat giliolbmot geavahan logematjagiid čađa almmá ahte olggobeale olbmot leat seaguhan iežaset dasa .
De har hatt sine uskrevne regler når det gjelder forvaltning av denne ressursen og fordeling av områdene .	Sis leat leamaš sin čálekeahtes njuolggadusat go guoská dán resurssa hálddašeapmái ja guovlluid juogadeapmái .
Før utbyggingen av vegnettet i 1950- og 60-åra gjorde det mulig for folk utenfra å komme lett til rypeområdene , har lokalbefolkningen stort sett hatt denne ressursen for seg selv .	Geaidnofierpmádaga huksen 1950 ja 1960 jagiin dagai olggobeale olbmuide álkin boahtit rievssatbivdoguovlluide , de leat báikegotti olbmot ávkkástallan eanaš ieža dainna resurssain .
Jamt over ser de på jegere utenfra som inntrengere på deres områder .	Miehtá adnojuvvojit olggobeale bivdit bahkkejeaddjin sin guovlluide .
Innlandsfiske i Kautokeino drev de fleste husstander med fiske i første halvdel av dette århundret .	Guolástus Vuosttaš oasis dán čuohtejagis lei eanaš dállodoaluin Guovdageainnus sáivačáhcebivdu .
Det hang garn og not ved alle hus i bygda .	Gili buot viesuid luhtte heaŋgájedje fierpmit ja nuohtit .
Den ble helst tatt med not på sommeren .	Geassit nuhttojuvvui ovddemusat .
Redskap og utstyr ble frakta til vannet på vårvinteren .	Reaiddut ja bivdoneavvut fievrriduvvojedje jávrre lusa giđđageasi .
Fisken ble salta og lagra i gammer eller palsmyrer ( myrer med tele hele året ) , til den kunne fraktes hjem på vinterføre .	Guolit sáltejuvvojedje ja vurkkojuvvojedje gođiin dahje balsajekkiin ( jeakkit main lea girsi birra jagi ) , dassážii go dan sáhtte fievrridit ruoktot dálvesiivvu áigge .
Noen fortsatte fisket utover høsten og vinteren , med garn under isen .	Muhtumat jotke bivdduin čakčat ja dálvit , firpmiiguin jieŋa vuolde .
Traktoren , terrengsykkelen og snøscooteren har nå overtatt reinens rolle som transportmiddel til og fra fiskevannene for de fastboende .	Dálolaččat leat álgán geavahit traktora , njealjejuvllaga ja muohtaskohtera herggiid sajis fievrridanreaidun guollečáziid lusa ja fas ruovttoluotta .
Det ble brukt mye fisk til mat .	Guolli lei ollu biepmun .
Men mange solgte fisken .	Muhto ollugat vuvde guliid .
En informant forteller at han normalt hadde rundt 3000 kg .	Okta muitaleaddji muitala ahte sus dábálaččat lei birrasii 3000 – 5000 kilo sálteguolli mii fievrriduvvui ruoktot herggiiguin juohke dálvve .
Han fraktet vanligvis fisken videre til Karesuando ( Sverige ) og solgte den der .	Son fievrridii dábálaččat guliid viidáset Gárasavvonii Ruoŧa beallái ja vuvddii daid doppe .
Mange i Kautokeino solgte og salt sik til Finland .	Ollugat Guovdageainnus vuvde maiddái sáltečuovžžaid Supmii .
Det ser altså ut som om mesteparten av fisken ble eksportert til nabolandene .	Orru čájeheamen nu ahte eanaš oassi guliin fievrriduvvui ránnjáriikkaide .
For å holde en god bestand av fisk , var det nødvendig med kultivering av vannene .	Go galggai bisuhit buori guollenáli , lei dárbu dikšut jávrriid .
Blant annet var det vanlig med :	Earret eará lei dábálaš :
- Alternativ bruk : Når fiskebestanden i et vann gikk tilbake , fikk det hvile noen år til bestanden hadde tatt seg opp	- Molssaeaktosaš geavaheapmi : Dalle go guollenálli jávrris fuotnánii , de dan ii galgan bivdit máŋgga jahkái dassážii go nálli lei buorránan
- Fiske med not : Denne form for kultivering anses meget viktig av informantene	- Nuohttun : Muitaleaddjiid mielas lei dán lágan dikšun hirbmat deaŧalaš
- Opprensking av utløp : Dette ble gjennomført i en viss grad , og på de betingelser at familien ( e var alene om å bruke vannene	- Oivožiid buhtisteapmi : Dát čađahuvvui dihto muddui , ja daid eavttuiguin ahte bearaš / bearrašat okto ledje geavaheamen jávrriid
- Oppdemming : Om våren ble utløpet i vann som hadde for stor bestand av abbor og gjedde , sperret , og det ble skapt nye gyteplasser .	- Báddadeapmi : Giđđat giddejuvvui oaivvuš dain jávrriin gos ledje menddo ollu vuskkonat ja hávggat , ja nu dahkkojuvvojedje ođđa gođđansajit .
Når fisken hadde gytt ( i siv på grunt vann ) , ble vannstanden senka og rogna kom på tørt land og ble ødelagt	Go guolli lei gođđan rávrraid gaskka coahkásis , de coahkudedje jávrri ja meađđemat gárte goikásii ja billašuvve
- Utsetting av fisk og yngel	- Guliid ja veajehiid gilvin
Disse formene for kultivering drives , etter der som er kjent , lite i dag .	Dákkár dikšun lea dál geahppánan , dađi mielde go mii diehtit .
Det ser ut som om familiene har hatt sine spesielle vann der de fisket , og de så på vannene som sine ressursområder .	Orru čájeheamen ahte bearrašiin ledje sin iežaset jávrrit gos bivde , ja sii atne dáid jávrriid iežaset valljodahkan .
Flere i Kautokeino forteller at de hadde sine vann og at det var klare grenser til naboen .	Ollugat Guovdageainnus muitalit ahte sis ledje iežaset jávrrit ja ránnjá ektui ledje čielga rájit .
Særlig vann som ligge i tilknytning til en gård , blir sett på som noe som tilhører gården .	Erenoamážit jávrrit lahka dálu , adnojuvvojedje gullat dállui .
Men det er også eksempel på at vann som ligger langt borte , blir sett på som fiskevann for en bestemt familie .	Muhto leat maiddái ovdamearkkat dasa ahte jávrrit mat leat guhkkin eret , adnojuvvojit gullat dihto bearrašii .
Etter siste krig gikk fisket tilbake i Kautokeino .	Maŋŋá maŋimuš soađi nohkagođii bivdu Guovdageainnus .
Men ennå er det mange som driver garn- og notfiske , og det ser ut til å ha tatt seg opp de siste år .	Muhto ain leat ollugat geat fierpmástallet ja nuhttot , ja dat orru lassáneamen maŋimuš jagiid .
Det er satt i gang kultiveringstiltak for å bedre fiskebestanden i en del overbefolka vann .	Soames jávrriin main leat menddo ollu smávva guolit , leat álggahuvvon dikšundoaibmabijut buoridan dihte guollenáli .
Samtidig arbeides det med å ordne avsetningen av abbor og gjedde som det er mye av .	Seammás geahččaluvvo buoridit vuskkon- ja hávgavuovdima go leat ollut vuskkonat ja hávggat .
I Kautokeino var det tidligere ingen som hadde noen form for forpaktning av fiskevann .	Ovdal ii láven oktage mainna ge lágiin lihttoláigohit jávrriid Guovdageainnus .
Det var deres bruksområder som de utnyttet i næringsøyemed .	Dat ledje sin geavahanguovllut maid sii geavahedje ealáhusulbmiliidda .
Det var de lokale uskrevne lover som gjaldt for bruken .	Geavaheapmái gustojedje báikkálaš čálekeahtes lágat .
I tillegg til næringsfiske drives det i dag et utstrakt fritidsfiske i Kautokeino .	Lassin ealáhusbivdui lea Guovdageainnus dál hui ollu lustabivdu .
Snøscooteren har kommet til å prege isfisket på våren .	Muohtaskohterat lávejit boahtit jávrriide giđđat .
Da er røyevannene særlig gjæve .	Dalle leat rávdojávrrit erenoamáš bivnnugat .
For en stor del av folket i Kautokeino gir fisket et tilskudd til husholdningen .	Ollu olbmuide Guovdageainnus lea guolli deaŧalaš borramušlassi dállodoalus .
Også i Karasjok har innlandsfisket hatt betydning .	Maiddái Kárášjogas lea sáivačáhcebivdu leamaš deaŧalaš .
Her har rettstilstandene vært de samme som i Kautokeino , og enkelte familier har hatt bruksretter til bestemte vann .	Doppe leat leamaš riektedilit seammaláganat go Guovdageainnus , ja muhtun bearrašiin lea leamaš geavahanriekti dihto jávrriide .
Heller ikke her så folk på disse ressursene som noe som tilhørte staten ; det var deres bruksområde .	Eai doppe ge olbmot atnán dáid resurssaid gullat stáhtii , dat lei sin geavahanguovlu .
Det var bruken av områdene i næringsøyemed som hadde verdi for dem .	Guovlluid geavaheamis lei árvu ealáhusulbmiliid váste .
I Porsanger har innlandsfisket hatt stor betydning i første del av dette århundret .	Porsáŋggus lei sáivačáhcebivddus stuorra mearkkašupmi dán čuohtejagi álgobealis .
Opphør av pomorhandelen kan ha vært en medvirkende årsak til det oppsving innlandsfisket ser ut til å ha hatt i 1920- og 30-årene i fjordstrøkene .	Pomorgávppi nohkan sáhttá leat váikkuhan dan sáivačáhcebivddu lassáneami , mii vuhtto vuotnaguovlluin 1920- ja 1930-jagiin .
I Porsanger var det mange som drev med næringsfiske både på sommeren og vinteren .	Porsáŋggus lei ollugiin ealáhusbivdu sihke geassit ja dálvit .
I Porsanger har de enkelte bygdelag hatt sine naturlige områder når det gjelder fisket .	Porsáŋggus lea ovttaskas giliservviin leamaš sin lunddolaš guovllut go guoská guollebivdui .
Innenfor området har fisket stort sett vært fritt , men der det en som drev garnfiske i et vann , respekterte de ande det og trengte seg ikke innpå hans område .	Guovllu siskkobealde lea bivdu leamaš oalle guhkás friija , muhto sii guđet fierpmástalle jávrriin , gudnejahtte earáid dainna lágiin ahte eai bahkken dohko gos nubbi lei bivdimin .
I Porsanger drives også i dag mye innlandsfiske , men ikke i samme grad næringsfiske som tidligere .	Porsáŋggus lea maiddái dál ollu sáivačáhcebivdu , muhto ii nu ollu ealáhusbivdu go ovdal .
Snøscooteren er i dag mye brukt med isfiske på vårvinteren .	Muohtaskohter geavahuvvo dál ollu giđđatdálvvi jieŋa alde oaggumii .
Undersøkelser i kommunene i 1976/77 viser at en stor del av befolkningen i kommunen bruker mye innlandsfisk til mat .	Iskkadeamit gielddain 1976-1977:s čájehit ahte stuorra oassi gieldda álbmogis geavaha ollu sáivačáhceguliid borramuššan .
En eldre informant i Vestertana forteller at i hans barndom og tidligere ble det mest fisket til husbehov .	Boarráset muitaleaddji Deanodagas muitala ahte su mánnávuođas ja ovdal bivdojuvvui eanaš dušše dállodoallodárbbuide .
Da var det ikke mulig å få solgt fisken .	Dalle ii johtán guolli vuovdimassii .
Men i 1928 fikk han og noen andre forbindelser til et firma i Oslo som tok all fisken de kunne sende .	Muhto 1928:s oaččui son ja muhtun earát oktavuođaid ovtta fitnodahkii Oslos mii osttii buot guliid maid sii sáhtte sáddet .
De hadde gode bomullsgarn som de nytta til garnfisk fra isen la seg i oktober og utover hele vinteren .	Sis ledje buorit bummolfierpmit maid geavahedje go jávrrit jikŋo golggotmánus ja miehtá dálvvi .
I bruksområdet sitt hadde de 51 vann som de utnyttet .	Geavahanguovllus ledje sis 51 jávrri maid sii geavahedje .
De fisket en tid i hvert vann .	Sii bivde muhtun áigge juohke jávrri .
Når fisket gikk ned i et vann , flyttet de til neste .	Go guolli vátnugođii ovtta jávrris , de fárrejedje sii nuppi jávrái .
De kom tilbake til alle vannene hvert år .	Sii bohte ruovttoluotta buot jávrriide juohke jagi .
Vannene hadde de kartlagt slik at de visste hvor fisken stod .	Jávrriid sii ledje kárten dainna lágiin ahte sii dihte gokko ledje guolit .
De fisket ikke på steder hvor gytefisken holdt seg .	Sii eai bivdán dakkár sajiin gos gođđanguolli lei .
Det var nødvendig å være minst to eller tre på laget når de drev med dette fisket .	Dán bivdui fertejedje searvat unnimusat guokte dahje golbma olbmo .
Fangsten fraktet de ned på skikjelke .	Sállašiid sii fievrridedje sabetgielkkáiguin .
I bruksområdet sitt hadde de flere gammer som de holdt til i. .	Geavahanguovllus sis ledje máŋga goađi gos sii orostalle .
Dette fisket ble ofte kombinert med fangst av ryper .	Dát lei dávjá lotnolasbivdu rievssatbivdduin .
Fisken pakket de i kasser med skaresnø rundt og mellom lagene før de sendte den til Oslo .	Guliid sii báhkkejedje kássaide cuoŋomuohttaga gaskii ovdal go sáddejedje daid Osloi .
Kassene var dekkslast på hurtigruta .	Kássat sáddejuvvojedje fatnasiid mielde .
Informanten forteller at de hadde sitt område for seg selv og at andre drev i andre områder .	Muitaleaddji muitala ahte sis lei sin iežaset bivdoguovlu gos sii bivde ja earáin lei fas eará sajis .
De hadde ingen form for forpaktning på vannene .	Sii eai mainna ge lágiin láigohan jávrriid .
Å fiske til husbehov her var en bruk som hadde vært vanlig så langt tilbake folk mintes .	Guollebivdu dállodollui dáppe lei leamaš dábálaš nu guhkás áiggis maŋosguvlui go olbmot muitet .
Dette er et eksempel på hvordan innlandsfisket ble drevet for storstilt salg , men det vanligste var at en fisket til eget bruk og for litt salg / bytte der det var mulig .	Dát lea okta ovdamearka movt sáivačáhcebivdu doaimmai viidát vuovdima váste , muhto dábáleamos lei bivdit iežas atnui ja veaháš vuovdima / lonuheami váste doppe gos dat lei vejolaš .
Slik utnytting av fiskeressursene for salg skjedde i bygdelag der mulighetene lå til rette for det i første del av dette århundret .	Guolleresurssaiguin dáinna lágiin ávkkástallan vuovdima váste dáhpáhuvai giliservviid bokte gos ledje dasa vejolašvuođat dán čuohtejagi álgooasis .
På sommeren var nok fisket i innlandet mer tilfeldig i Vestertana .	Geassit lei guollebivdu siseatnamis eanet soaittáhagas Deanodagas .
En fisket det en hadde behov for .	Olbmot bivde dan maid dárbbašedje .
Når en var på bærtur eller på utmarksslått , fisken en med garn der det var mulig .	Go olbmot ledje murjemin dahje ládjemin niittuid , de fierpmástalle sii doppe gos lei vejolaš .
I dag drives og en del fiske i næringsøyemed i Vestertana , men for det meste på sommeren .	Dál lea Deanodagas ain muhtun muddui ealáhusbivdu , muhto eanaš geassit .
Folk sier at det i dag er vanskelig å drive næringsfiske .	Olbmot dadjet ahte dál lea váttis bargat ealáhusbivdduin .
En får omtrent ikke forpaktning på vann .	Jávrriid ii leat measta oppa vejolaš ge lihttoláigohit .
For å få godt utbytte av næringsfiske , er det nødvendig både å kjenne vannene og å ha kontroll med dem .	Jos galgá bures ávkkástallan ealáhusbivdduin de ferte sihke dovdat jávrriid ja daid bearráigeahččat .
Dersom andre skal fiske med garn i samme vann , skaper det problem .	Jos earát galget fierpmástallat seamma jávrris , de buktá dat váttisvuođaid .
Folk som ikke er kjent , setter lett garnene på feil plass og fisker opp gytefisken .	Olbmot geat eai dovdda jávrriid bidjet firpmiid boasttu sadjái ja bivdet gođđi guliid .
Den er av dårlig kvalitet , men nødvendig for rekrutteringen .	Das lea heajos kvalitehta , muhto lea dárbbašlaš šaddadeapmái .
Lokalbefolkningen i primærnæringene peker på at de faktisk er blitt fratatt sin gamle rett til å drive næringsfiske i sine gamle bruksområder og at folk utenfra utnytter vannene i områder som var deres fiskeområder tidligere .	Báikegottiid olbmot vuođđoealáhusain čujuhit ahte sis duođai lea váldojuvvon eret sin boares riekti bargat ealáhusbivdduin sin dološ geavahanguovlluin ja ahte olbmot olggobealde ávkkástallet jávrriiguin dain guovlluin mat ledje sin bivdoguovllut ovdal .
Det pekes og på at fiskebestanden er av dårligere kvalitet nå enn da de drev hardt næringsfiske .	Čujuhuvvo maiddái ahte guollenális lea fuonit kvalitehta dál go dalle go sii duođas barge ealáhusbivdduin .
I spesielle tilfeller er det i dag mulig å forpakte enerett til garnfiske i vann .	Erenoamáš oktavuođain lea dál vejolaš lihttoláigohit oktovuoigatvuođa fierpmástallat jávrriin .
Stangfiske er imidlertid fritt for alle også i vann som er forpaktet til næringsfiske .	Stággobivdu lea dattetge friija buohkaide maiddái dain jávrriin ge mat leat lihttoláigohuvvon ealáhusbivdui .
Fra Nesseby fortelles og om utstrakt innlandsfiske i vannene .	Unjárggas maid muitaluvvo viiddis sáivačáhcebivddu birra jávrriin .
Først på århundret fisket de med garn i vann som lå ved vinterbostedene litt inn i landet .	Vuosttamužžan jahkečuođis bivde sii firpmiiguin jávrriin mat ledje lahka dálvesajiid siskelis .
De hadde og gammer ved vann der de drev fiske .	Sis ledje maiddái goađit daid jávrriid luhtte gos sii bivde .
Her opplyses det at hver familie hadde sitt område , sine vann , som de utnyttet .	Dás muitaluvvo ahte juohke bearrašis lei sin iežaset guovlu , sin iežaset jávrrit maid sii geavahedje .
Disse gikk i arv og det var ingen andre som drev næringsfiske i disse vannene .	Dat ledje árbedávvirat ja dáin jávrriin ii bivdán oktage eará ealáhussan .
Dette systemet ser ut til å virket helt frem til siste krig .	Dát vuogádat orru doaibman gitta maŋimuš soađi rádjai .
På nordsiden av Varangerbotn , i området utover mot Nesseby , fortelles at forlk tidligere på ettersommeren , etter at høyonna var ferdig , reiste innover til Ordojavri og øvre del av Syltefjordvassdraget i Båtsfjord kommune for å fiske vinterforsyning av innlandsfisk .	Várjjatvuona davábealde , guovllus Unjárgga guvlui , muitaluvvo ahte olbmot lávejit ovdalis áigge maŋešgeasi , maŋŋá go ládju lei nohkan , vuolgit Ordojávrái ja Oardavuonjohkii Báhccavuona gielddas bivdit dálvvi várás jávreguliid .
Det var vanlig at de fleste i området gjorde det .	Dábálaš lei ahte eatnašat dán guovllus dahke dan .
Området ble sett på som deres ressursområde .	Guovlu adnojuvvui sin valljodatguovlun .
Etter at veien til Båtsfjord og hytteområdene ved Ordojavri kom , er de blitt fratatt denne mulighet .	Maŋŋá go geaidnu bođii Báhccavutnii ja bartaguovlluide Ordojávrri luhtte , masse sii dán vejolašvuođa .
Vassdraget er i dag forpaktet av en jeger- og fiskeforening fra nordsiden av halvøya , slik at Nessebyfolk er fratatt et av sine gamle ressursområder .	Čázádaga leat dál lihttoláigohan bivdiid- ja guolástansearvi davábealde njárgga , nu ahte Unjárgga olbmot leat massán ovtta sin dološ válljodatguovlluin .
I dag kan de bare drive fritidsfiske her på linje med alle andre .	Dál sáhttet sii dušše leat lustabivdin seamma dásis earáiguin .
Det sies at kommunegrensa her er lagt uten tanke på hvem som har utnyttet området .	Olbmot Báhccavuonas eai geavat meahccevalljodagaid seamma divdnadit go sámit Unjárggas dahke ovdalis áigge .
Befolkningen i Båtsfjord utnyttet ikke utmarksressursene på samme intense måten som samebefolkningen i Nesseby gjorde tidligere .	Dál lea diet Unjárgga olbmuide deaŧalaš valljodatguovlu šaddan áhpásmahttin- ja bartaguovlun njárgga davábeale olbmuide .
I dag er altså det som tidligere var et viktig ressursområde for Nessebyfolk , blitt til rekreasjons- og hytteområde for folk fra nordsiden av halvøya .	Muhto maiddái guovllut máttabealde Várjjatvuona , Galokguovlu , leat leamaš deaŧalaččat ja gieldda olbmot leat divdna geavahan guovllu guovllebivdui miehtá dán čuohte jagi .
Men også områder sør for Varangerfjorden , Galokområdet , har vært viktige og sterkt utnyttet til fiske gjennom hele dette århundret av folk fra kommunen .	Dalle go geaidnu ja barttat huksejuvvojedje ja šattai johtolat , de geavahišgohte olggobeale olbmot daid jávrriid mat ledje lagamusat geainnu .
Lokalbefolkningen er blitt tvunget lengre innover i landet for å fiske matfisk .	Báikegotti olbmot bággehalle guhkkelii siskelii bivdit borramušguoli .
Flere peker på at garnfiskeforbudet i 5 km-sonen langs sentrale veger , har vært med på å redusere muligheten for næringsfiske i vann nær bygda .	Ollugat čujuhit ahte fierbmebivdogielddus 5 km-ávádagas guovddáš geainnuid birrasiin , lea leamaš mielde fuonideamen ealáhusbivdovejolašvuođa jávrriin lahka gili .
Næringsfiske i vann var mest vanlig i fjord- og innlandsbygdene .	Ealáhusbivdu jávrriin lei dábáleamos vuotna- ja siseatnangiliin .
Fra Sørøya fortelles det at innlandsfiske ikke var vanlig .	Sállanis muitaluvvo ahte sáivačáhcebivdu ii lean dábálaš .
Men fisket var en fin avveksling fra det vanlige arbeidet , og dersom en fikk fisk , kom den godt med .	Muhto guollebivdu lei buorre molssaeaktu dábálaš barggus , ja jos godde guliid , de dat lei buorre .
Alle kunne fiske fritt på sin eiendom , og etter at de flytta fra stedene , ble det sagt .	Daddjojuvvui ahte buohkat sáhtte guolástit friija iežaset opmodagas , ja maŋŋá go fárrejedje eret báikkiin .
I kvalsund drev folk i første del av dette århundret litt innlandsfiske til husbehov .	Fálesnuoris bivde olbmot dán čuohtejagi álgooasis veaháš jávrriid dállodoallodárbbuide .
Noe næringsfiske av betydning ble ikke drevet på innlandsfisk .	Sáivačáhcebivdu ii lean movt ge deaŧalaš ealáhusbivdun .
Unntaket var noen familier i Repparfjorddalen .	Spiehkastahkan ledje soames bearraša Riehppovuonas .
Fisket i elver og vassdrag der det går laks , sjørøye og sjøørret , varierer mye .	Guollebivdu jogain ja čázádagain gos lea luossa , valas ja guvžá lea iešguđetlágan .
I de større lakseelvene har fisket i lang tid vært organisert på særmerkte områder .	Stuorát luossajogain lea guollebivdu guhkes áigge leamaš organiserejuvvon sierra guovlluide .
De viktigste her er Altaelva og Tanaelva .	Deaŧaleamosat dáin leat Álttájohka ja Deatnu .
Her har de som har jord og høster bestemte kvanta , spesielle rettigheter .	Dáppe leat sis geain leat eatnamat ja láddjejit dihto meari , erenoamáš vuoigatvuođat .
Befolkningsgrupper som ikke tilfredsstiller disse kravene , har nok også drevet en del fiske .	Olbmot geain eai leat dát vuoigatvuođat , lávejit maid bivdit veaháš .
De som mener å ha fulle rettigheter , har sett på dette som tjuvfiske .	Sii geat oaivvildit ahte sis leat ollislaš vuoigatvuođat , leat atnán dán lobihis bivdun .
De andre har på sin side ofte ment at de hadde de samme rettigheter til å fiske .	Earát bealisteaset oaivvildit dávjá ahte sis maid ledje dat seamma bivdovuoigatvuođat ovdal .
I 1984 ble det reist sak for domstolene om fisket i Tanaelva .	1984:s ovddiduvvui ášši duopmostuoluide Deanu guollebivddu birra .
Her har reineiere og en del andre som ikke tilfredsstiller vilkårene for de spesielle rettigheter , krevd samme rettigheter som de andre .	Dás leat boazodoallit ja muhtumat earát geain eai leat dát erenoamáš vuoigatvuođat , gáibidan seamma vuoigatvuođaid go earát .
Herredsretten har ved dom av 19. mars 1984 avvist dette kravet .	Gihligotteriekti lea njukčamánu 19. b. 1984 duomu bokte hilgon dán gáibádusa .
I en del andre mindre vassdrag der det går laks , sjørøye og sjøørret , har fisket vært utnyttet av lokalbefolkningen så lenge det har bodd folk ved dem .	Muhtun eará unnit čázádagain gos lea luossa , valas ja guvžá , leat guollebivdduin ávkkástallan báikegottiid olbmot nu guhká go olbmot leat ássan lahkosis .
Et eksempel er Repparfjordelva som allerede i begynnelsen av dette århundret var forpakta av en person fra Hammerfest .	Okta ovdamearka lea Riehppovuonjohka mas juo dán čuohtejagi álgogeahčen lei muhtun Hammerfesta olmmoš lihttoláigoheaddjin .
Her har folk fra fjorden og dalen fra gammelt utnytta laksebestanden .	Dáppe leat vuona ja leagi olbmot juo dološ áiggi rájes ávkkastallan luossanáliin .
En eldre mann ( over 70 år ) forteller at han som gutt var med sin far på fiske opp i elva .	Boarráset dievdu ( badjel 70 jagi ) muitala ahte son láve leat áhčis mielde bivdimin johkaráigge bajás .
Fisken ble ofte tatt med garn i kulpene og frakta hjem med hest og vogn .	Guolli váldojuvvui dávjá firpmiiguin jorpmis ja dat fievrriduvvui ruoktot heasttain ja vovnnain .
Det var få som bodde i området og hadde mulighet til å fiske i elva .	Eai nu gallis ássan guovllus ii ge nu gallásis lean vejolašvuohta bivdit jogas .
Folk var nok klar over at elva var bortforpaktet og at lovverket forbød dem å fiske .	Olbmot dihte gal ahte johka lei lihttoláigohuvvon ja ahte láhka gilddii sin bivdimis .
Men det stred mot den gamle måten å utnytte ressursene på , og som samtidig var det nødvendig for å skaffe mat .	Dát ii dávistan dološ vuohkái movt ávkkástallat resurssaiguin , ja seammás lei dárbu háhkat biepmu .
Det ser i det hele ut som om de som bodde ved vassdragene , fisket laksen på den måten som var lettest .	Oppalohkái orru leamen nu ahte sii geat ásse čázadagaid lahkosis , bivde luosaid álkimus vuogi mielde .
Det var fiske for å skaffe mat , ikke sportsfiske .	Guollebivdu lei borramušháhkan , dat ii lean lustabivdu .
For elvene på Varangerhalvøya fortelles at det ble fisket på lignende måter .	Muitaluvvo ahte Várnjárgga jogain bivdojuvvui seamma lágiin .
Enkelte steder i samiske fjordstrøk hadde familiene som bodde ved mindre lakseelver , fordelt rettighetene til fiske i ulike kulper i elva mellom seg .	Muhtun báikkiin sámi vuotnaguovlluin ledje bearrašat mat ásse unnit luossajogaid lahka , bivdovuoigatvuođat sidjiide ledje juogaduvvon iešguđet jorpmiid gaskka jogas .
De anså da vedkommende fiskeområde som sitt .	Dieppe lágiin gulai sin mielas guoskevaš guovlu sidjiide .
Fra Karasjok fortelles om utstrakt samarbeid og delig av fangst med laksefisket med stengsel i elva .	Kárášjogas muitaluvvo luossabivddu birra jogas ahte lei viiddis ovttasbargu ja buođus goddojuvvon sálaš juogaduvvui .
Etter som en fikk utbygd kommunikasjoner , endret forholdene seg og det ble i større grad overgang til forpaktning av flere av lakseelvene .	Maŋimuš soađi rádjai dát ii olus rievdan .
Blant annet i Porsanger er det misnøye blant grunneierne ved lakseelver over at de ikke får fiske laks med garn i elvene .	Maŋŋá go gulahallanoktavuohta buorránii , rievddai dilli ja máŋgga luossajogas šattai eanet ja eanet lihttoláigoheapmi .
Som nettopp nevnt var Repparfjordelva tidlig bortforpaktet .	Nugo aiddo namuhuvvon , de lei Riehppovuonjohka árrat lihttoláigohuvvon .
I 1931 fikk Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening forpaktning av elva .	1931:s oaččui Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening lihttoláigohit joga .
Senere har de drevet kultivering og oppsyn i vassdraget .	Maŋŋá leat sii dikšon ja bearráigeahččan čázádaga .
Dette gjorde at de fleste slutta å fiske på den gamle måten .	Dát dagahii dan ahte eatnašat heite bivdimis boares vuogi mielde .
I dag er de blitt medlemmer i foreninga .	Dál leat sii lahttun dán searvvis .
Når en ser bort fra salg av turistkort ( korttidskort ) , er det bare medlemmer av foreninga som får kjøpe fiskekort .	Go eat váldde mielde turistakoarttaid vuovdima ( oanehisáigekoarttat ) , de besset dušše searvvi lahtut oastit guolástankoartta .
Skal bygdefolk fiske i elva , må de først bli medlem i fiskeforeninga .	Jos guovllu olbmot áigot bivdit jogas , de fertejit sii vuos šaddat guolástussearvvi lahttun .
I en del tilfeller har foreninger utenfra fått forpaktninger i vassdrag .	Muhtun oktavuođain lea searvi olggobealde lihttoláigohan čázádaga .
Dette har ofte skapt irritasjon i lokalbefolkningen .	Dát lea dávjá suhttadan báikegottiid olbmuid .
Det sies av enkelte at forpaktningene i mange tilfeller har tatt fra lokalbefolkningen den lokale ressursen , jfr. det som er nevnt fra Nesseby foran .	Muhtumat dadjet ahte lihttoláigoheapmi ollu oktavuođain lea váldán báikegottiid olbmuin eret báikkálaš resurssa , geahča dan mii lea namuhuvvon Unjárgga ektui ovdalis .
Før var det folk i bygda , de som bodde ved vassdraget , som utnytta ressursen .	Ovdal lei nu ahte gili olbmot , geat ásse čázádaga luhtte dat ávkkástalle resurssain .
Ved forpaktning er det ofte folk utenfra som utnytter ressursen .	Lihttoláigoheami oktavuođas lea dávjá nu ahte olggobeale olbmot dat ávkkástallet resurssain .
Der det er lokale lag / foreninger som forpakter vassdraget , ser irritasjonen over forpaktningene ut til å være mindre , men det er og pekt på at større foreninger har større ressurser å sette inn for å drive vassdraget på en tilfredsstillende måte .	Doppe gos báikkálaš searvvit lihttoláigohit čázádaga , de orru lihttoláigoheapmi unnánot suhttadeamen , muhto lea maid čujuhuvvon ahte stuorát servviin leat stuorát resurssat bargat čázádagain dohkálaš vugiin .
Samla sett var innlandsfisket i tidligere tider av større næringsmessig verdi enn i dag .	Ollislaččat go geahččá de lei sáivačáhcebivddus ovdalis áiggiid stuorát ealáhuslaš árvu go dál .
Det var ett av beina som bosettinga i fjord- og innlandsbygdene sto på .	Dat lei okta juolgi man alde vuotna- ja siseatnangiliid ássan čuoččui .
Det er vanskelig å tallfeste den næringsmessige verdien , men det er klart at det har hatt stor betydning .	Váttis lea loguide čatnat ealáhuslaš árvvu , muhto lea čielggas ahte das lea leamaš stuorra mearkkašupmi .
På mange måter virka innlandsfisket som en mulighet i reserve , var det annet arbeid eller avsetning for fisk fra sjøen , foretrakk en kanskje det framfor innlandsfisket .	Máŋgga láhkai doaimmai sáivačáhcebivdu vejolaš reservan , jos lei eará bargu dahje lei johtu mearraguliide , de geasuhii dat várra eanet go sáivačáhcebivdu .
Da pomorhandelen stoppa i 1914 , var nok innlandsfisket med på å hjelpe mange over kneika i åra etterpå .	Dalle go pomorgávpi nogai 1914:s , de lei sáivačáhcebivdu veahkeheamen ollugiid badjel váttisvuođaid jagiin maŋŋá .
Bær	Muorjjit
Bæra var en viktig og nødvendig del av naturhusholdet .	Muorji lei deaŧalaš ja dárbbašlaš oassi luondduruovttudoalus .
Bær gav vitaminer .	Murjjiin oaččui vitamiinnaid .
Før århundreskiftet var det lite omsetning av bær .	Ovdal čuohtejagimolsuma eai lean muorjjit olus mielde gálvojođus .
Bæra blei for det meste brukt i den enkelte husholdning .	Muorjjit geavahuvvojedje eanaš ovttaskas ruovttudoalus .
Etter første verdenskrig rundt 1920 tok det til å bli marked for bær .	Maŋŋá vuosttas máilmmisoađi sullii 1920 stuorui muorjemárkkan .
Men det var vansker med å oppbevare bæra for salg på en tilfredsstillende måte .	Muhto váttis lei seailluhit murjjiid dohkálaččat vuovdima várás .
Fra Porsanger fortelles at oppkjøpere hadde kokere som de lånte ut .	Porsáŋggus muitaluvvo ahte ostiin ledje vuoššanlihtit maid sii luike .
Molter er den viktigste bærsorten i Finnmark .	Luomi lea deaŧaleamos muorji Finnmárkkus .
I gode år plukka folk det de trengte for eget bruk og det de kunne få avsetning for .	Buriin jagiin čogge olbmot dan maid sii dárbbašedje iežaset atnui ja nu ollu go sii nagodedje vuovdit .
Fra Nesseby fortelles det om store kontantinntekter i molteår .	Dalle sáhtii luomi buktit veaháš reaidaruđa , maid sii dárbbašedje .
Det var vanlig at en der rusta seg ut med hest og drog på moltetur til myrer som ligger litt inn i landet .	Davvi-Várjjagis muitaluvvo ahte olbmot muhtumin fitne luopmániid čoaggimin ovdal láju , vai besse oastit ládjobiergasiid .
For de som ikke hadde hest , var det å bære på ryggen .	Unjárggas muitaluvvo stuorra ruhtadietnasiid birra go lei luomejahki .
Etter siste krig har forholdene endra seg .	Jus ii lean heasta , de fertii nođiid gurput .
Avsetningen for molter er blitt bedre .	Maŋŋá maŋimus soađi lea dilli rievdan .
Mange steder deltar heile familien i plukkinga nå det er bærår .	Máŋgga sajis lea olles bearaš mielde lubmemin go lea luomejahki .
Molter er også i dag ei kjærkommen og god inntektskilde i bærår .	Maiddái dálge addá luomi buori dietnasa go lea luomejahki .
De fleste husholdninger plukker molter til eget bruk .	Eanaš ruovttudoalut lubmejit iežaset atnui .
Det er i første rekke personer fra primærnæringene som plukker for salg .	Lea vuosttažettiin vuođđoealáhusa olbmot geat lubmejit vuovdimassii .
Tidligere var hesten viktig for transporten til og fra moltemyrene .	Dál lea biila , tráktor ja meahccemohtorsihkkel boahtán sadjái .
I dag har bilen , traktoren og terrengmotorsykkelen overtatt oppgaven .	Nu gostet olbmot guhkkelebbui dakkár guovlluide , gosa ovdal eai beassan .
Dermed kan folk komme til mer fjerntliggende områder som tidligere ikke blei utnytta .	Ovdalgo geainnut bohte iige buohkain lean biila , de hálddašedje báikegotti olbmot ieža daid guovlluid .
Før vegene kom og bilen blei allemannseie , hadde lokalbefolkningen områdene for seg sjøl .	Orru leamen nu ahte báikegottiid luomi lei daid ássiid oktasašresursa .
Det ser ut som om molteressursene innenfor lokalsamfunnet har vært felles for de som bodde der .	Unjárggas muitaluvvo dattetge ahte báikegotti bearrašat ledje juogadan luomejekkiid gaskaneaset .
Fra Nesseby fortelles imidlertid at familiene i lokalsamfunnet hadde delt moltemyrene mellom seg .	Dan vuhtiiválde buohkat . Eará muorjjit maiguin ávkkástalle , ledje joŋat , sarrihat ja čáhppesmuorjjit .
Dette blei respektert av alle .	Erenoamážit joŋaid leat olbmot vuovdán .
Flere steder fortelles om salg til bybefolkningen .	Máŋgga sajis muitaluvvo ahte sii vuvde gávpotássiide .
Enkelte steder blei nok blåbær plukka for salg , men de har sin største betydning ved bruk i husholdningen .	Muhtun sajiin gal várra čogge sarrihiid vuovdimassii , muhto dat ledje deaŧalepmosat ruovttudoalus .
I enkelte områder har krekebær hatt ganske stor betydning .	Muhtun guovlluin leat čáhppesmuorjjit leamaš hui deaŧalaččat .
Den blei blant annet brukt som saft blanda med sur melk .	Dan máihlli seaguhedje earret eará loahppemielkái .
Tidligere blei sløke / kvann og samla og nytta i husholdningen .	Ovdal čogge ja geavahedje maiddái boskka ruovttudoalus .
Det fortelles blant annet at sløka blei duppa i tran og spist .	Muitaluvvo ahte earret eará butnjo boskka guollevuojas ja borre .
Det var vitaminholdig kost .	Dan biepmus lei ollu vitamiidna .
Undersøkelser i Kautokeino og Porsanger i 1976/77 viser at størstedelen av lokalbefolkningen utnytter bærressursene .	Iskamat Guovdageainnus ja Porsáŋggus jagiin 1976-1977 čájehit ahte eanaš báikegottiid olbmot ávkkástalle muorjeresurssaiguin .
Det er ingen grunn til å tru at forholdene i det øvrige Finnmark er forskjellig fra de to kommunene .	Iige leat sivva jáhkkit ahte dilli lei earalágan Finnmárkku eará gielddainge .
Ved endringer av jordsalgsloven i 1977 er det gitt mulighet til å gi bygder fortrinnsrett til molter i spesielle områder i tilknytning til bygda .	1977-mannosaš eanvuovdinlága rievdademiin lea vejolaš addit giliide ovddu lubmet sierra guovlluin main lea čatnaseapmi gillái .
Omfanget av dette er meget begrenset .	Dát vejolašvuohta lea sakka ráddjejuvvon .
I første rekke har det skjedd for bygdelag ved indre riksveg i Karasjok og Kautokeino .	Vuosttažettiin dán vejolašvuođa leat gilisearvvit ožžon siskkit riikageainnu guora gaskal Kárášjoga ja Guovdadeainnu .
Lokalbefolkningen hevder over alt at med vegene og bilen som allemannseie , har folk utenfra tatt de bærressursene som ligger nærmest vegen / bygda .	Juohke sajis čuoččuhit báikkálaš olbmot ahte go geainnut leat boahtán ja buohkain lea biila , de leat vierroolbmot váldán daid murjjiid , mat leat lagamusat geainnu / gili .
Lokalbefolkningen er mange steder fortrengt til områder som ligger lengre borte .	Báikegottiid olbmot leat duvdojuvvon doaresbeallái .
Det pekes og på at det plukkes mye umoden bær og at det er uheldig .	Čujuhuvvo maiddái ahte čogget ollu čurrohiid , mii lea hui unohas .
Heile lokalbefolkningen ser på bærressursene som en naturlig del av næringsgrunnlaget for bygdene .	Olles báikegoddi atná muorjeresurssaid lunddolaš oassin giliid ealáhusvuđđosis .
Flere steder , blant annet i Porsanger og på Kvaløya , blir det pekt på belegget av rein fører til mindre bær .	Máŋgga sajis , earret eará Porsáŋggus ja Fálás , čujuhuvvo dasa ahte ollu bohccot vátnudit murjjiid .
Det er sannsynlig at bær blir trampa ned i områder der det er stor konsentrasjon av rein , særlig ved sperregjerder .	Jáhkehahtti lea ahte muorjjit dulbmojuvvojit doppe gos leat ollu bohccot , erenoamážit boazoáiddiid guoras .
3.4.12 Gammer / næringshytter	3.4.12 Goađit / ealáhusbarttat
Skulle utmarksressursene fisk , vilt og bær utnyttes , måtte en ha ly for vær og vind i fjellet .	Jus galggai sáhttit ávkkástallat meahcceriggodagaiguin nugo guliiguin , fuođđuiguin ja murjjiiguin , de dárbbašii suoji dálkki vuostá meahcis .
Før var gamma enerådende til slikt bruk .	Ovdal geavahuvvui measta dušše goahti dan várás .
De seineste år er næringshytter blitt mer vanlig .	Maŋimus jagiid leat ealáhusbarttat šaddan dábáleabbon .
I Sametingsplanen ber Sametinget og at hytter til næring og område tilhørlighet behandles på annen måte en fritidshytter .	Sámediggeplánas bivdá Sámediggi ahte ealáhusbarttat ja barttat , main lea guovllu gullevašvuohta , gieđahallajuvvojit eará láhkai go asttuáigebarttat .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 37 tilstede .	39 áirasis ledje 37 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 fra representant Isak Mathis O Hætta , Fri gruppe forkastet mot 2 stemmer	Evttohus 1 áirasis Isak Mathis O. Hætta , Friijja joavku hilgojuvvui 2 jienaid vuostá .
Forslag 2 fra representant Isak Mathis O Hætta Fri gruppe forkastet mot 1 stemme	Evttohus 2 áirasis Isak Mathis O. Hætta , Friijja joavku hilgojuvvui 1 jienaid vuostá .
Fellesforslaget fra Norske samers riksforbunds sametingsgruppe , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Senterpartiets sametingsgruppe , Samefolkets parti , Høyre og Kautokeino flyttsamelistas sametingsgruppe , Samenes Valgforbund , Sørsamelista og Samer bosatt i Sør-Norge , ble enstemmig vedtatt .	Oktasaš evttohus Norgga Sámiid Riikasearvvis , Bargiid bellodaga sámediggejoavkkus , Guovddášbellodaga sámediggejoavkkus , Sámeálbmotbellodagas , Olgešbellodagas ja Guovdageainnu johttisápmelaččaidlisttu sámediggejoavkkus , Sámiid Válgalihttus , Lullisámelisttus ja Sámit mat ásset Lulli-Norggas , mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Representant Isak Mathis O Hætta , Kautokeino fastboende liste , fremmet følgende protokolltilførsel :	Áirras Isak Mathis O Hætta , Guovdageainnu Dáloniid lista , ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Kautokeino Fastboendes liste stemmer for loven , men er imot følgende i arbeidet med loven og loven .	Guovdageainnu Dáloniid listu jienasta lága beali , muhto lea vuostá čuovvovačča láhkabarggus :
4.4 Særlig om reindriften ; Reindriftens sentrale stilling som bærer av samisk kultur gjør det nødvendig å vie den spesiell oppmerksomhet i lovforslaget o.s.v. .	4.4 Erenoamážit boazodoalu birra ; Boazodoalu guovddáš sadji sámi kulturguoddin dagaha dárbbalažžan addit dasa erenoamáš fuomášumi láhkaevttohusas jna.
§ 7 Finnmarkseiendommens styre , § 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse av fast eiendom m.m. samt § 22 Rettigheter for personer bosatt i kommunen	§ 7 Finnmárkkuopmodaga stivra , § 10 Áššit meahcceeatnamiid j.d. nuppástahttojuvvon geavaheami birra § 22 Gieldda ássiid vuoigatvuođat
Videre er det meget beklagelig at NSR , AP i Sametinget ikke vil prioritere rettighetsarbeidet for fastboende samer .	Dasto lea hui šállošahtti go NSR , Bargiidbellodat Sámedikkis eai vuorut dálonsámiid vuoigatvuođabarggu .
Viser til avstemming i forhold til fastboendes forslag i saken .	Čujuhit jienasteapmái dáloniid evttohusa ektui áššis .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sven-Roald Nystø ( saksordfører )	1 Sven-Roald Nystø , áššjođiheaddji
2 Isak Mathis O. Hætta Sven-Roald Nystø	2 Isak Mathis O. Hætta Sven-Roald Nystø
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
3 Egil Olli	3 Egil Olli
4 Ole Henrik Magga Terje Tretnes	4 Ole Henrik Magga Terje Tretnes
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
5 Olaf Eliassen Egil Olli	5 Olaf Eliassen Egil Olli
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
6 Roger Pedersen	6 Roger Pedersen
7 Per A. Bæhr	7 Per A. Bæhr
8 Terje Tretnes Magnhild Mathisen	8 Terje Tretnes Magnhild Mathisen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
9 Steinar Pedersen Geir Tommy Pedersen	9 Steinar Pedersen Geir Tommy Pedersen
John Harald Skum	John Harald Skum
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
10 Ragnhild Lydia Nystad	10 Ragnhild Lydia Nystad
11 Magnhild Mathisen Olaf Eliassen	11 Magnhild Mathisen Olaf Eliassen
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
12 Berit Ranveig Nilssen	12 Berit Ranveig Nilssen
13 Willy Olsen	13 Willy Olsen
14 Sven-Roald Nystø	14 Sven-Roald Nystø
15 Jon Erland Balto	15 Jon Erland Balto
16 Gunvald Nilsen	16 Gunvald Nilsen
17 Olav Dikkanen	17 Olav Dikkanen
18 Willy Ørnebakk	18 Willy Ørnebakk
19 Janoš Trosten	19 Janoš Trosten
20 Berit Oskal Eira	20 Berit Oskal Eira
21 John Harald Skum	21 John Harald Skum
22 Svein Peter Pedersen	22 Svein Peter Pedersen
23 Randi A. Skum	23 Randi A. Skum
24 Johan Mikkel Sara	24 Johan Mikkel Sara
25 Birger Nymo	25 Birger Nymo
26 Geir Tommy Pedersen	26 Geir Tommy Pedersen
27 Anders Urheim	27 Anders Urheim
28 Isak Mathis O. Hætta	28 Isak Mathis O. Hætta
29 Sven-Roald Nystø ( saksordfører )	29 Sven-Roald Nystø ( áššejođiheaddji )
Isak Mathis O. Hætta ( til forr. orden	Isak Mathis O. Hætta ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget viser til Justiskomiteens utkast til innstilling O.nr. 80 ( 2004-2005 ) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) , av 9. mai 2005 .	Sámediggi čujuha Justiisalávdegotti evttohan árvalussii O.nr. 80 ( 2004-2005 ) láhka eatnamiid ja luondduresurssaid riektediliid ja hálddašeami birra Finnmárkku fylkkas ( finnmárkkuláhka ) miessemánu 9. b. 2005 .
Sametinget konstaterer at finnmarksloven er et viktig fremskritt i sikringen og anerkjennelsen av samenes rettigheter til land og naturressurser etter intern rett og folkerett .	Sámediggi konstatere ahte finnmárkkuláhka lea deaŧalaš lávki ovddos guvlui sámiid vuoigatvuođaid sihkkarastimis ja dohkkeheamis eatnamiidda ja čáziide siskkáldas rievtti ja álbmotrievtti mielde .
Finnmarksloven fører sammen samenes fortid , nåtid og fremtid .	Finnmárkkuláhka laktá oktii sámiid ovddešáiggi , dálááiggi ja boahtteáiggi .
Loven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samene for tidligere tiders urett , og behovet for å sikre at samenes mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i fremtiden .	Láhka lea vuođđuduvvon dasa ahte lea dárbu soabadit stáhta ja sámiid gaskka ovddeš áiggi eahperievtti geažil , ja lea dárbu sihkkarastit ahte sámiid šláddjás kultuvra ja eallinvuohki galgá bissut maiddái boahtteáiggis .
Det framheves at finnmarksloven markerer et historisk skille når det gjelder de prinsipper forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark skal bygge på .	Deattuhuvvo ahte finnmárkkuláhka čalmmusta historjjálaš ráji mii guoská daidda prinsihpaide maidda eatnamiid ja resurssaid hálddašeapmi Finnmárkkus galgá vuođđuduvvot .
Finnmarkslovens grunnsyn er at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark særlig skal sikre samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Finnmárkkulága vuođđooaidnu lea dat ahte eatnamiid ja luondduresurssaid hálddašeapmi Finnmárkkus erenoamážit galgá sihkkarastit sámi kultuvrra , boazodoalu , meahccegeavaheami , ealáhusbarggu ja servodateallima .
Dette grunnsynet og den prinsipielle anerkjennelsen av samenes rettigheter , er selve fundamentet for finnmarksloven , og vil forhåpentligvis gi virkninger for tilsvarende prosesser om samenes og andre urfolks rettigheter i andre områder og i andre land .	Dát vuođđooaidnu ja sámiid vuoigatvuođaid prinsihpalaččat dohkkeheapmi , leat vuođđun finnmárkkulágas , ja doaivumis addá dát váikkuhusaid vástevaš proseassaide sámiid ja eará eamiálbmogiid vuoigatvuođaid oktavuođas eará guovlluin ja eará riikkain .
Det konstateres at lovforslaget anerkjenner at samene gjennom sin bruk etter alders tid har etablert rettigheter til grunn og ressurser i Finnmark , og at disse rettighetene består og skal kartlegges og sikres ved egne prosesser .	Mii konstateret ahte láhkaevttohus dohkkeha ahte sámit dološ áiggiid rájes geavaheami bokte leat ásahan vuoigatvuođaid eatnamiidda ja resurssaide Finnmárkkus , ja ahte dát vuoigatvuođat bissot ja galget kártejuvvot ja sihkkarastojuvvot sierra proseassaid bokte .
Den tradisjonelle samiske utmarksbruken har ved denne loven fått sin første lovmessige anerkjennelse , noe som har vært av stor betydning for Sametinget .	Árbevirolaš sámi meahccegeavaheapmi lea dán lágas vuosttaš gearddi dohkkehuvvon lága bokte , mas lea leamaš stuorra mearkkašupmi Sámediggái .
Sametinget vil framheve at Finnmarkskommisjonen og særdomstolen skal bygge sine avgjørelser på gjeldende rett , og ser det som positivt at samiske sedvaner og rettsoppfatninger og folkeretten anerkjennes som viktige rettskilder .	Sámediggi háliida deattuhit ahte Finnmárkkukomišuvdna ja sierraduopmostuollu galget vuođđudit iežaset mearrádusaid gustovaš riektái , ja oaidná positiivan dan go sámi boares vierut ja riekteáddejumit ja álbmotriekti dohkkehuvvojit deaŧaleamos riektegáldun .
En slik anerkjennelse av samisk sedvanemessig bruk vil bidra til at kommende generasjoner samer sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder .	Sámi vieruiduvvan geavahusa dáinna lágiin dohkkeheapmi váikkuha dan ahte boahtte sohkabuolvva sámiide sihkkarastojuvvo oadjebas boahtteáigi nu ahte sii besset geavahit árbevirolaš guovlluid nugo sin máttut leat dahkan .
Sametinget legger til grunn at dette bør få virkning også i den generelle rettsanvendelsen	Sámediggi oaivvilda ahte dás berre leat váikkuhus maiddái oppalaš riektegeavahussii .
Sametinget vil framheve det positive i at loven gir ILO- konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter forrang foran finnmarksloven hvis lovens bestemmelser strider mot konvensjonen .	Sámediggi háliida deattuhit dan positiiva beali ahte láhka addá ILO-konvenšuvdnii nr. 169 eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra ovdamuni finnmárkkulága ovddabealde dalle jos lága mearrádusat eai soaba oktii konvenšuvnnain .
Finnmarksloven innebærer dermed at Norge et stykke på vei gir konvensjonen den status urfolks menneskerettigheter bør ha i landets lovgivning .	Finnmárkkuláhka mearkkaša dalle dan ahte Norga addá konvenšuvdnii muhtun muddui dan stahtusa mii eamiálbmogiid olmmošvuoigatvuođain berre leat riikka láhkaaddimis .
Vi forventer at norsk lovgivning vil utvikle seg videre i denne positive retning .	Mii vuordit ahte norgalaš láhkaaddin ovdána viidáseappot positiivvalaččat .
Sametinget forventer at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av relevant lovgiving slik at også disse er i samsvar med folkeretten og finnmarksloven .	Sámediggi vuordá ahte guoskevaš lágat ollislaččat geahčaduvvojit nu ahte maiddái dat dávistišgohtet álbmotriektái ja finnmárkkuláhkii .
Sametinget vil understreke den grunnleggende betydningen av at staten overfører grunnbokshjemmelen og rådigheten til grunn og ressurser til et nytt selvstendig organ , der Sametinget er en likeverdig part .	Sámediggi háliida deattuhit ahte das go stáhta sirdá giddodatvuođu ja eatnamiid ja resurssaid hálddašeami ođđa iešheanalis orgánii , man oktavuođas Sámediggi lea dássásaš beallálaš , lea deaŧalaš mearkkašupmi .
Sametinget konstaterer at loven langt på vei innebærer en anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget skal gi retningslinjer for hvilke hensyn som skal tas av både statlige , fylkeskommunale og kommunale myndigheter ved endringer i bruken av utmarka .	Sámediggi konstatere ahte láhka buori muddui mearkkaša Sámedikki dohkkeheami sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámediggi galgá ráhkadit njuolggadusaid daid deasttaid oktavuođas , maid sihke stáhta , fylkkagieldda ja gieldda eiseválddit galget atnit go rievdadit meahccegeavaheami .
Ved vurderinger av om det skal tillates utvinning av mutbare mineraler i Finnmark , skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur med næringer og utmarksbruk .	Go árvvoštallojuvvo galgá go suovvat ávkkástallat ozolaš minerálaiguin Finnmárkkus , de galgá biddjojuvvot mearkkašahtti deaddu sámi kultuvrra vuhtiiváldimii oktan ealáhusaiguin ja meahccegeavahemiin .
Sametinget konstaterer at samene og den øvrige befolkningen i disse områdene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære områdene .	Sámediggi konstatere ahte dáid guovlluid sápmelaččain ja álbmogis muđui leat vuoigatvuođat guolástussii ja eará ođasmuvvi resurssaide riddolagaš guovlluin .
Det tradisjonelle kyst- og fjordfiske må sikres .	Árbevirolaš riddo- ja vuotnabivddu ferte sihkkarastit .
Det framheves derfor som særlig viktig at utredningen om retten til å fiske i havet utenfor Finnmark må gjennomføres raskt , og følges opp med lovfestede rettigheter og en utvidelse av Finnmarkskommisjonens mandat til også å identifisere rettigheter til utnyttelse av de marine ressurser .	Danne deattuhuvvo erenoamáš deaŧalažžan fargga čielggadit bivdovuoigatvuođaid mearas olggobealde Finnmárkku , ja čuovvolit láhkanannejuvvon vuoigatvuođaiguin ja Finnmárkkukommišuvnna mandáhta viiddidemiin maiddái dasa ahte identifiseret vuoigatvuođaid ávkkástallat mearraresurssaiguin .
Utredningen om rettighetene til de marine ressursene må fullføres før utløpet av neste stortings- og sametingsvalgperiode .	Mearraresurssaid vuoigatvuođaid čielggadeami ferte čađahit ovdal boahtte stuorradigge- ja sámediggeválgaáigodaga loahpa .
Det slås fast at sikring av samiske rettigheter , etter intern rett og folkerett , i østsamiske områder og for sjøområdene , er neste skritt i rettighetsarbeidet i Finnmark .	Deattastuvvo ahte sámi vuoigatvuođaid sihkkarastin , siskkáldasrievtti ja álbmotrievtti vuođul , nuortasámi guovlluin ja mearraguovlluin , lea boahtte lávki vuoigatvuođabarggus Finnmárkkus .
Sametinget vil videre understreke at arbeidet med disse spørsmål må igangsettes snarlig og prioriteres .	Viidáseappot deattuha Sámediggi ahte bargu dáiguin áššiiguin ferte álggahuvvot fargga ja vuoruhuvvot .
Sametinget ser det for øvrig som naturlig at arbeidet med å sikre kyst og fjordbefolkningens rett til marine ressurser også følges opp i områdene sør for Finnmark .	Danne lea Sámedikki mielas lunddolaš ahte bargu sihkkarastit riddo- ja vuotnaálbmogii vuoigatvuođaid mearraresurssaide , čuovvoluvvo guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Sametinget vil fremheve at Stortinget har tatt Norges folkerettslige forpliktelse om å konsultere det samiske folk ved arbeidet med finnmarksloven på alvor , og at dette er nytt i forhold til landets konstitusjon .	Sámediggi deattuha ahte Stuorradiggi lea duođas váldán Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ráđđádallat sámi álbmogiin finnmárkkuláhkabarggus , ja ahte dát lea ođas riikka konstitušuvnna ektui .
Sametinget vil videre framheve at konsultasjonene har vært svært nyttige i arbeidet med å finne frem til et forslag som Sametinget kan gi sitt samtykke til .	Viidáseappot deattuha Sámediggi ahte ráđđádallamat leat leamaš ávkkálaččat dan barggus ahte hábmet dakkár evttohusa , maid Sámediggi sáhttá dohkkehit .
Debatten omkring finnmarksloven har avdekket et meget stort informasjonsbehov både om selve loven og de forhold den springer ut fra .	Digaštallan finnmárkkulága birra lea fuomášahttán stuorra diehtojuohkindárbbu sihke ieš lága birra ja maiddái daid dilálašvuođaid birra , mat leat vuolggahan lága .
Det må derfor – fra Regjeringens side , i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune , snarlig settes i gang et omfattende informasjonsarbeid for å motvirke de feilaktige opplysninger som er systematisk spredt om innholdet i loven og virkningen av den .	Danne ferte Ráđđehus , ovttas Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkagielddain , jođáhit álggahit diehtojuohkima eastadit daid boasttu dieđuid , mat vuogádatlaččat leat gilvojuvvom lága sisdoalu ja dan váikkuhusaid birra .
Sametinget støtter i denne forbindelse justiskomiteens flertall som ber Regjeringen iverksette et hensiktsmessig informasjonsopplegg .	Sámediggi doarju dán oktavuođas Justiisalávdegotti eanetlogu , mii bivdá Ráđđehusa álggahit ulbmillaš diehtojuohkima .
Sametinget kan på denne bakgrunn gi sitt samtykke til at Justiskomiteens flertallsinnstilling fremmes for Stortinget slik den foreligger , og tilrår Stortinget å vedta innstillingen .	Dán vuođul sáhttá Sámediggi miehtat dasa ahte Justiisalávdegotti eanetlohkoevttohus ovddiduvvo Stuorradiggái dálá hámis , ja rávve Stuorradikki dohkkehit evttohusa .
Saken ble avsluttet fredag 13. mai kl. 14.40 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui bearjadaga miessemánu 13. b. 2005 dii. 14.40 .
--- Ávjuvárgeaidnu 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Ávjuvárgeaidnu 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 04/05	Čoahkkingirjji oassi 4/05
Tid : 30.05 – 02.06.2005	Áigi : 30.05.2005 – 02.06.2005
Sted : Karasjok	Báiki : Kárášjogas
Saksliste	Áššelistu
Saksnr. Sakstittel	Ášše nr. Áššenamma
020/05 Konstituering	020/05 Vuođđudeapmi
021/05 Sametingsrådets beretning om virksomheten	021/05 Sámediggeráđđi doaibmađiedahus
022/05 Kunngjøring av nye saker	022/05 Ođđa áššiid dieđiheapmi
023/05 Sametingsrådets melding om samiske helse- og sosialtjenester	023/05 Sámediggeráđi dieđáhus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra
024/05 Spørsmål til Sametingsrådet i. h. t. Sametingets forretningsorden § 11	024/05 Gažaldagat Sámediggeráđđái
025/05 Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2001 - 2005	025/05 Raporta Sámedikki doarjjastivrras 2001 - 2005
026/05 Kontrollordninger i Sametinget	026/05 Sámedikki bearráigeahččanortnegat
027/05 Sametingets arbeidsorden - grunnregler	027/05 Sámedikki bargoortnet - vuođđonjuolggadusat
028/05 Sametingets melding om samiske barnehager	028/05 Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárddiid birra
029/05 Hovedavtale for duodjinæringen	029/05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus
030/05 Samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen i sørsamiske områder og Sametinget	030/05 Ovttasbargošiehtadus oarjelsámi guovlluid fylkkasuohkaniid ja Sámedikki gaskkas
031/05 Reglement for Sametingets politiske nivå	031/05 Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat
032/05 Konsultasjonsordninger mellom Regjeringen og Sametinget	032/05 Ráđđehus ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanortnegat
033/05 Sametingsrådets melding om samisk kunst 2005	033/05 Sámediggeráđi dieđáhus sámi dáidaga birra
034/05 Sametingets revidert budsjett for 2005	034/05 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2005
035/05 Sametingets personalreglement	035/05 Sámedikki bárgiidnjuolggadusat
036/05 Valg av forberedende fullmaktskomité	036/05 Válmmašteaddji fápmuduslávdegotti válljen
037/05 Sametingets møteplan 2005 - 2006	037/05 Sámedikki čoahkkinplána 2005/2006
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
30.05.05 kl. 15.00 – 15.15 020/05 4	30.05.05 dii. 15.00 – 15.15 020/05 4
kl. 15.15 – 19.00 021/05 7	dii. 15.15 – 19.00 021/05 7
kl. 19.00 – 20.00 022/05 35	dii. 19.00 – 20.00 022/05 37
31.05.05 kl. 09.00 – 10.20 028/05 66	31.05.05 dii. 09.00 – 10.20 028/05 71
kl. 10.20 – 10.20 024/05 50	dii. 10.20 – 10.20 024/05 52
kl. 10.20 – 10.25 035/05 127	dii. 10.20 – 10.25 035/05 136
kl. 13.35 – 15.35 025/05 51	dii. 13.35 – 15.35 025/05 54
kl. 15.35 021/05 votering	dii. 15.35 021/05 jienasteapmi
kl. 15.35 022/05 votering	dii. 15.35 022/05 jienasteapmi
kl. 15.35 – 16.30 026/05 56	dii. 15.35 – 16.30 026/05 60
kl. 16.30 – 17.35 027/05 60	dii. 16.30 – 17.35 027/05 64
01.06.05 kl. 09.00 – 10.15 032/05 95	01.06.05 dii. 09.00 – 10.15 032/05 102
kl. 11.00 – 11.30 029/05 70	dii. 11.00 – 11.30 029/05 75
kl. 13.35 - 14.45 030/05 72	dii. 13.35 – 14.45 030/05 77
kl. 15.05 – 15.45 031/05 77	dii. 15.05 – 15.45 031/05 82
kl. 15.50 – 15.55 036/05 129	dii. 15.50 – 15.55 036/05 138
kl. 15.55 – 16.20 037/05 132	dii. 15.55 – 16.20 037/05 141
kl. 16.50 – 18.10 023/05 46	dii. 16.50 –18.10 023/05 48
02.06.05 kl. 09.00 – 10.00 033/05 101	02.06.05 dii. 09.00 – 10.00 033/05 108
kl. 10.25 – 11.55 034/05 104	dii. 10.25 – 11.55 034/05 111
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : : Dárogiella
Sak 20/05	Ášši 20/05
Konstituering	Čoahkkima vuođđudeapmi
Saken påbegynt mandag 30 mai 2005 kl. 15.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui mánnodaga miessemánu 30. b 2005 dii. 15.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Áirasat Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis :
1 .	1 .
Olav M. Dikkanen 21 .	Olav M. Dikkanen 21 .
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
2 .	2 .
Magnhild Mathisen 22 .	Magnhild Mathisen 22 .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
3 .	3 .
Berit Ranveig Nilssen 23 .	Berit Ranveig Nilssen 23 .
Margreta Påve Kristiansen	Margreta Påve Kristiansen
4 .	4 .
Steinar Pedersen 24 .	Steinar Pedersen 24 .
Per-Bjørn Lakselvnes	Per-Bjørn Lakselvnes
5 .	5 .
Janoš Trosten 25 .	Janoš Trosten 25 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
6 .	6 .
Jon Erland Balto 26 .	Jon Erland Balto 26 .
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
7 .	7 .
Ragnhild Nystad 27 .	Ragnhild Nystad 27 .
Ove Johnsen	Ove Johnsen
8 .	8 .
Egil Olli 28 .	Egil Olli 28 .
Åge Nordkild	Åge Nordkild
9 .	9 .
Terje Tretnes 29 .	Terje Tretnes 29 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
10 .	10 .
Per A. Bæhr 30 .	Per A. Bæhr 30 .
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
11 .	11 .
Ole Henrik Magga 31 .	Ole Henrik Magga 31 .
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta 32 .	Isak Mathis O. Hætta 32 .
Stig Eriksen	Stig Eriksen
13 .	13 .
Josef Vedhugnes 33 .	Josef Vedhugnes 33 .
Ingen vara for Anders Urheim mandag 30.05.0.5	Ii oktage Anders Urheim ovddas mánnodaga 30.05.05
14 .	14 .
Olaf Eliassen 34 .	Olaf Eliassen 34 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
15 .	15 .
Sverre Anderssen 35 .	Sverre Anderssen 35 .
Kjell Jøran Jåma	Kjell Jøran Jåma
16 .	16 .
Willy Olsen 36 .	Willy Olsen 36 .
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
17 .	17 .
Jon Harald Skum 37 .	Jon Harald Skum 37 .
Birger Nymo	Birger Nymo
18 .	18 .
Per Arnesen ( vara for Tormod Bartholdsen ) 38 .	Per Arnesen Tormod Bartholdsen ovddas 38 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
19 .	19 .
Geir Tommy Pedersen 39 .	Geir Tommy Pedersen 39 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
20 .	20 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Innvilgende permisjoner	Juollujuvvon permišuvnnat
for hele plenumsmøtet	Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis
Representant nr. 18 Tormod Bartholdsen	Áirras nr. 18 Tormod Bartholdsen
For deler av plenumsmøtet	Permišuvnnat osiid dievasčoahkkimis
Representant 1 Olav Dikkanen , tirsdag 31.05.2005 fra kl 14.30 og ut dagen	Áirras 1 Olav Dikkanen oaččui permišuvnna miessemánu 31. b. dii. 14.30 rájes
Representant 3 Berit Ranveig Nilssen , tirsdag 31.05.2005 fra kl. 14.30 og ut dagen .	Áirras 3 Berit Ranveig Nilssen oaččui permišuvnna miessemánu 31. b. dii. 14.30 rájes
Representant 7 Ragnhild L. Nystad onsdag 01.06.2005 kl. 09.00 - 16.50 .	Áirras 7 Ragnhild L. Nystad oaččui permišuvnna geassemánnu 1. b. dii. 16.50 rádjai .
Representant 25 Ann-Mari Thomasen tirsdag 31.05.05 fra kl. 15.30 og resten av dagen .	Áirras 25 Ann Mari Thomassen oaččui miessemánu 31. b. dii. 15.30 rájes
Representant 33 Anders Urheim mandag 30.05.05. hele dagen .	Áirras 33 Anders Urheim oaččui permišuvnna miessemánu 30. b 2005
Vararepresentanter	Várrelahtut
Per Arnesen møtte for representant nr. 18 Tormod Bartholdsen	Per Arnesen lei čoahkkimis áirasa nr 18 Tormod Bartholdsen ovddas
Mathis Nilsen Eira møtte for representant 7 Ragnhild L. Nystad onsdag 01.06.2005 .	Mathis Nilsen Eira lei čoahkkimis áirasa nr. 7 Ragnhild L Nystad ovddas
I Dokumenter	I Áššebáhpirat
Møteinnkalling av 25.04.2005 med forslag til saksliste .	Cuoŋumánu 25 b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu .
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja vejolaš mearkkašumit
Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget	Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái
Innkalling av 25.04.2005 med innstilling til saksliste godkjennes	Cuoŋumánu 25 b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes , møteleder	Josef Vedhugnes ( čoahkkinjođiheaddji )
2 Ragnhild L. Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Innkalling av 25.04.2005 med innstilling til saksliste ble godkjent	Cuoŋumánu 25 b. 2005 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvui .
Saken ble avsluttet mandag 30. mai 2005 kl. 15.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui mánnodaga miessemánu 30. b. 2005 dii. 15.15 .
xOriginalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 21/05	Ášši 21/05
Sametingsrådets beretning om virksomheten	Sámediggeráđi doaibmadieđáhus
Arkiv SF-012 .	Arkiiva SF-012 .
11 Arkivsaksnr. 05/1587	11 Arkiivaáššenr. 05/1592
Saken påbegynt mandag 30. mai 2005 kl. 15.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui mánnodaga miessemánu 30. b. 2005 dii. 15.15 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus
1 Møter og representasjoner 07.02.05 – 13.05.05	1 Čoahkkimat ja ovddasteamit 07.02.-13.05.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget	Sámediggeráđi evttohus Sámediggái
Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 07.02.05 – 13.05.05	Dieđáhusas lea čilgehus Sámediggeráđi doaimmaid birra áigodagas 07.02.05 – 13.05.05
1 Om virksomheten	1 Doaimma birra
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 3 møter og behandlet 27 saker .	Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan golbma čoahkkima ja lea meannudan 27 ášši .
Det vises til møtebok R 3/05 , R 04/05 og R 5/05 .	Čujuhit čoahkkingirjjiide R 3/05 , R 04/05 ja R 5/05 .
Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden .	Sámediggeráđđi áigu dán áigodagas válddahallat ollu áššiid maiguin ráđđi lea bargan áigodagas .
Som det framgår av vedlegg har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner .	Nugo oidno mildosis , de lea ráđđi lassin searvan ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide .
2 Saksområder	2 Áššesuorggit
2.1 Opplæring og utdanning	2.1 Oahpahus ja oahppa
2.1.1 Barnehager	2.1.1 Mánáidgárddit
Sametingsrådet fremlegger for dette plenum en melding om samiske barnehager .	Sámediggeráđđi ovddida dán dievasčoahkkimii dieđáhusa sámi mánáidgárddiid birra .
Sametingsrådet har i denne valgperioden hatt kontakt med alle samiske barnehager i Norge .	Sámediggeráđis lea dán válgaáigodagas leamaš oktavuohta buot sámi mánáidgárddiiguin Norggas .
Resultater og funn fra dette arbeidet er presentert i meldingen .	Dán barggu bohtosiid ja gávdnosiid buktit ovdan dieđáhusas .
Departementet har lagt frem et høringsnotat og en odelstingsproposisjon om lov til barnehager ( ot.prp. nr. 72 ( 2004 - 2005 ) Om lov om barnehager .	Departemeanta lea ovddidan gulaskuddančállosa ja odeldiggeproposišuvnna mánáidgárdelága birra ( od.prp. nr. 72 ( 2004-2005 ) Mánáidgárdelága birra ) .
Sametinget hadde foreslått at samiske barn burde sikres individuell rett til samisk barnehageplass .	Sámediggi lei evttohan ahte sáme mánáide galggai sihkkarastojuvvot oktagaslaš vuoigatvuohta sámi mánáidgárdesajiide .
Den nye loven setter imidlertid større krav til barnehageeiere for å gi samiske barn barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur .	Ođđa láhka bidjá dattetge stuorát gáibádusaid mánáidgárddiid eaiggádiidda addit mánáidgárdefálaldaga mii huksejuvvo sámi giela ja kultuvrra vuođul .
2.1.2 Samisk læreplanarbeid	2.1.2 Sámi oahppaplánabargu
Utdanningsdirektoratet igangsatte i januar 2005 arbeid med læreplaner for første året i videregående opplæring ( vg1 ) .	Oahpahusdirektoráhta álggahii ođđajagimánus 2005 oahppaplánabarggu joatkkaoahpahusa vuosttaš jahkái ( joa-1 ) .
Sametinget oppnevnte i februar referansegrupper som foreslår samisk innhold til nasjonale læreplaner for vg 1 for videregående opplæring .	Guovvamánus nammadii Sámediggi referánsajoavkkuid guđet evttohit sámi sisdoalu nationála oahppaplánaide joa- 1 joatkkaoahpahusas .
Den 27.04.2005 hadde visepresidenten møte med statsråd Kristin Clemet .	27.04.2005 čoahkkinasttiiga várrepresideanta ja stáhtaráđđi Kristin Clemet .
Sametinget tok opp følgende saker :	Sámediggi ovddidii čuovvovaš áššiid :
forslag til samisk læringsplakat	evttohus sámi oahppoplakáhttii
krav om at duodji må beholdes som eget programområde på vg2 , og viste til den satsingen som Sametinget gjør i forhold til duodji som næring	gáibádus ahte duodji bisuhuvvo sierra prográmmasuorgin joa-2`s , ja čujuhii Sámedikki áŋgiruššamii duodjeealáhusa ektui
utvikling av egne samiske læreplaner i fellesfagene i videregående opplæring og at innholdet i faget samisk kulturkunnskap videreføres og tilpasses til de nye programområdene	sierra sámi oahppaplánaid ovdánahttin oktasašfágaide joatkkaoahpahusas ja ahte sisdoallu fágas sámi kulturoahppu jotkojuvvo ja heivehuvvo ođđa prográmmasurggiide
problemet med høye avgifter for å studere sør- og lulesamisk og påpekte behovet for virkemiddeltiltak for å få utdannet flere personer med lule-og sørsamisk kompetanse	váttisvuohta alla divvadiiguin go galgá lohkat lulli- ja julevsámegiela ja fuomášuhtii dárbbu doaimmaide oččodit eanebuid váldit oahpu julev- ja lullisámegielas
krav om endring av opplæringsloven slik at samer får individuell rett til opplæring på samisk	gáibádus rievdadit oahpahuslága nu ahte sápmelaččat ožžot oktagaslaš rievtti oahpahussii sámegillii
oppretting av et nasjonalt senter for samisk språk	álggahit nationála guovddáža sámegiela váras
problemstillinger innen fag- og timefordeling og samisk læreplanarbeid	čuolmmat mat gusket fága- ja diibmojuohkimii ja sámi oahppaplánabargui
Utdannings- og forskningsdepartementet ( UFD ) og Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) besøkte Sametinget , opplæringsavdelingen den 09.05.2005 og hadde møte med visepresidenten .	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ( ODD ) ja Gielda- ja guovlodepartemeanta ( GGD ) gallededje Sámedikki oahpahusossodaga 09.05.2005 ja čoahkkinaste várrepresideanttain .
Her ble eierskapet av de statlige samiske videregående skolene drøftet .	Sámi joatkkaskuvllaid eaiggáduššan digaštallojuvvui .
Sametinget foreslo å sette i gang en prosess på politisk nivå for å avklare eierskapet .	Sámediggi evttohii álggahit proseassa politihkalaš dásis čielggadandihte eaiggáduššama .
Arbeidet med nye samiske læreplaner ble drøftet De samiske læreplanene sammen med samisk læringsplakat sendes ut til høring høsten 2005 .	Ođđa oahppaplánaid ovddidanbargu digaštallojuvvui . Sámi oahppaplánat ja sámi oahppoplakáhtta sáddejuvvojit gulaskuddamii 2005 čavčča .
Det ble enighet om å påbegynne arbeid med endring av opplæringsloven slik at Sametinget kan utarbeide forslag til samiske læreplaner for fellesfag som eleven har på grunnskolen og fortsetter med på videregående opplæring , dvs. for gjennomgående fag .	Sohpe álggahit oahpahuslága rievdadanbarggu vai Sámediggi beassá evttohit sámi oahppaplánaid oktasaš fágaide mat oahppis leat vuođđoskuvllas ja maiguin joatká joatkkaoahpahusas .
Sametinget påpekte at det er behov for økning av midler til produksjon av samiske læremidler i forbindelse med nye læreplaner .	Sámediggi fuomášuhtii ahte lea dárbu lasihit ruđalaš doarjaga sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái ođđa oahppaplánaid oktavuođas .
Sametingsrådet vil i den forbindelse utarbeide en kostnads oversikt over behovet for nye læremidler og oversende dette til Utdannings og forskningsdepartementet .	Sámediggeráđđi áigu dan oktavuođas meroštallat goluid ođđa oahpponeavvuid ráhkadeami oktavuođas ja dan sáddet Oahpahus- ja dutkandepartementii .
Det ble også holdt møte mellom administrasjonen i UFD , Utdanningsdirektoratet og Sametinget 09.-10.05.05 .	Dollui maiddái čoahkkin gaskal ODD , Oahpahusdirektoráhta ja Sámedikki 09.-10.05.05 .
Her ble det drøftet og gjort avklaringer for det videre arbeidet med samisk innhold i nasjonale læreplaner , samiske læreplaner for grunnskole og videregående opplæring , faget norsk og samisk og fag- og timefordeling for begge skoleslagene .	Doppe digaštalle ja čielggadedje mo bargat viidáseappot sámi sisdoaluin našunála oahppaplánain , sámi oahppaplánain vuođđoskuvlii ja joatkkaoahpahussii , fágaiguin dárogiella ja sámegiella ja fága- ja diibmojuohkimiin goappašiid skuvlašlájaide .
2.1.3 Læremidler	2.1.3 Oahpponeavvut
Sametinget har i år mottatt søknader for ca 40. mill kr.	Sámediggái leat dán jagi boahtán ohcamat sullii 40 milj. ruvnno ovddas .
Det er avsatt 11 mill kr i 2005 til læremidler .	Jagis 2005 lea várrejuvvon 11 milj. ruvnno oahpponeavvuide .
Prioriteringer er i hht Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2001-2005 .	Vuoruheamit leat “ Sámi oahpponeavvuid ráhkadeami Strategalaš plána 2001-2005 ” vuođul .
2.2 Språk	2.2 Giella
2.2.1 Utvidelse av forvaltningsområdet	2.2.1 Hálddašanguovllu viiddideapmi
Stortinget har behandlet saken om endring i lov av 12. juni 1987 nr 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold , § 3-1 som omhandler kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk .	Stuoradiggi lea gieđahallan ášši rievdadit lága beaiváduvvon geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra , § 3-1 , mii lea suohkaniid birra mat gullet sámegiela hálddašanguvlui .
Vedtaket ble at det ikke lenger skal stå i loven hvilke kommuner som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk , men at dette skal fastsettes i forskrift .	Mearriduvvui ahte lágas ii galgga šat čuožžut makkár suohkanat gullet sámegiela hálddašanguvlui , dat galget baicca mearriduvvot láhkaásahusain .
Stortingets flertall , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet , er positive til at forvaltningsområdet utvides med Tysfjord kommune , og sier at flere andre kommuner også kan ønske å bli omfattet av forvaltningsområdet for samisk språk i framtiden .	Stuoradikki eanetlohku , buohkat earret Ovddádusbellodaga miellahtut , lea positiiva dasa ahte hálddašanguovlu dál viidána Divttasvuona suohkaniin , ja cealká ahte eará suohkanat maid sáhttet beassat sámegiela hálddašanguvlui boahtte áiggis .
Snåsa kommune har søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet , men departementet vil ikke behandle saken før etter at loven har trådt i kraft og det nødvendige utredningsarbeidet er gjennomført .	Snåase suohkan lea ohcan beassat sámegiela hálddašanguvlui , muhto departemeanta ii sáhte meannudit ášši ovdalgo láhka lea boahtán fápmui ja dárbbašlaš čielggadusbargu lea čađahuvvon .
Sametingsrådet har i sak 26/05 gitt følgende uttalelse til departementet vedrørende søknaden fra Snåsa kommune :	Sámediggeráđđi lea áššis 26/05 cealkán čuvvovačča Snåase ohcama birra departementii :
Sametingsrådet har tatt initiativ til utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk og sendte våren 2002 en forespørsel til seks ulike kommuner om interessen for å bli innlemmet i forvaltningsområdet , der i blant Snåsa kommune .	Sámediggeráđđi lea álggahan barggu oččodit eanet suohkaniid sámegiela hálddašanguvlui , ja sáddii 2002 giđa jearaldaga 6 suohkanii ahte lea go sis beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui , daid gaskkas Snåase .
Sametingsrådet er meget tilfreds med at Snåsa kommune har fattet et positivt vedtak i saken , og vil med dette anbefale at Snåsa kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk etter samme regler som de øvrige kommunene som er definert som forvaltningsområde for samisk språk .	Sámediggeráđđi lea hui duhtavaš go Snåase lea positiiva mearrádusa dahkan áššis , ja háliida dál ávžžuhit ahte Snåase suohkan beassá mielde Sámegiela hálddašanguvlui seamma njuolggadusaid mielde go eará suohkanat mat leat mielde sámegiela hálddašanguovllus .
Sametinget ber i den forbindelse også om at tospråklighetsmidlene økes , slik at innlemmelse av Snåsa kommune ikke fører til en reduksjon i midlene for de kommunene som i dag er definert som forvaltningsområde for samisk språk .	Sámediggi bivdá dán oktavuođas maid ahte guovttegielalašvuođaruđat lasihuvvojit nu ahte Snåase suohkana searvan ii dagat ahte eará suohkaniidda unnu ruhta .
For øvrig vises det til Sametingets vedtak i sak 02/03 Utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk :	Muđui čujuhuvvo Sámedikki mearrádussii áššis 02/03 Sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi :
Sametinget viser til at flere kommuner er blitt forespurt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk , og anbefaler at disse kommunene også innlemmes i språkforvaltningsområdet dersom de gjør vedtak på det .	Sámediggi čujuha dasa ahte leat eambbo suohkanat mat leat ožžon jearaldaga šaddat sámegiela hálddašanguovlun , ja ávžžuha ahte dát suohkanat maid servet sámegiela hálddašanguvlui jus dát suohkanat dahket dakkár mearrádusa .
Det vises også til Sametingets vedtak i sak 16/05 Sametingets årsmelding 2004 :	Čujuhuvvo maid Sámedikki mearrádussii áššis 16/05 Sámedikki jahkedieđáhus 2004 :
Tysfjord og Snåsa kommuner har søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Divttasvuona ja Snåase suohkanat leat ohcan laktojuvvot sámegiela hálddašanguvlui .
Sametinget oppfordrer flere kommuner til å gjøre det samme .	Sámediggi ávžžuha eanet gielddaid dahkat dan seamma .
Sametinget sendte i 2004 en henstilling til Regjeringen v / Kultur- og kirkedepartementet om at sameloven må endres slik at flere kommuner kan innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi sáddii 2004:s ávžžuhusa Ráđđehussii Kultur- ja girkodepartemeantta bokte ahte sámeláhka ferte rievdaduvvot nu ahte eanet gielddat sáhttet laktojuvvot sámegiela hálddašanguvlui .
Regjeringen har nå besluttet at Tysfjord kommune skal innlemmes i forvaltningsområdet ved en forskriftsendring , dersom Stortinget slutter seg til forslaget om lovendring .	Ráđđehus lea dál mearridan ahte Divttasvuona suohkan galgá laktojuvvot hálddašanguvlui láhkaásahusa rievdadeami bokte , jos Stuorradiggi guorrasa láhkarievdadusárvalussii .
Dette vil styrke de samisktalendes rett til å bruke samisk i offentlige sammenhenger .	Dat nannešii sámegielagiid rievtti geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain .
Søknaden fra Snåsa kommune ble sendt til Kultur- og kirkedepartementet høsten 2004 , men departementet kan ikke behandle saken før etter at loven har trådt i kraft og det nødvendige utredningsarbeidet er gjennomført .	Ohcan Snåase suohkanis sáddejuvvui Kultur- ja girkodepartementii čakčat 2004 , muhto departemeanta ii sáhte meannudit ášši ovdalgo láhka lea boahtán fápmui ja dárbbašlaš čielggadusbargu lea čađahuvvon .
En utvidelse av forvaltningsområdet betinger at det tilføres ekstra midler etter hvert som flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk .	Viiddideapmi eaktuda ahte ođđa ruđat čuvvot mielde dađistaga go eanet gielddat laktojuvvojit hálddašanguvlui .
2.2.2 Retteprogrammet	2.2.2 Divvunprográmma
Det tre årige prosjektet " Retteprogram på lule- og nordsamisk " som ble igangsatt 1. desember 2004 , har nå fått navnet " divvun " .	Golmma jagi prošeakta ” Julev- ja davvisámegiel divvunprográmma ” , mii álggahuvvui juovlamánu 1. b. 2004 , lea dál ožžon nama ” divvun ” .
Prosjektet er kommet godt igang , og vil i løpet av kort tid åpne egne nettsider under navnet www.divvun.no .	Prošeakta lea bures jođus , ja fargga rahppojit prošeavtta ruovttusiiddut main lea namma www.divvun.no .
2.2.3 Samiske språksentre	2.2.3 Sámi giellaguovddážat
Sametingsrådets medlem Johan Mikkel Sara hadde et møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune 09.05.05 i forbindelse med opprettelsen av samisk språksenter .	Sámediggeráđđelahtus Johan Mikkel Saras lea leamaš čoahkkin Lulli-Trøndelaga fylkkasuohkaniin 09.05.05 sámi giellaguovddáža rahpama birra .
Språksenteret er planlagt åpnet høsten 2005 .	Plána mielde galgá giellaguovddáš rahppojuvvot 2005 čavčča .
Det er også blitt avholdt møte med samisk språksenter i Ullsfjord , om senterets drift og utvikling .	Čoahkkin lea maid lágiduvvon sámi giellaguovddážiin Moskavuonas , guovddáža jođiheami ja ovdáneami birra .
På møtet deltok også Tromsø kommune og Troms fylkeskommune .	Dán čoahkkimii oassálaste maiddái Romssa suohkan ja Romssa fylkkasuohkan .
Sametinget anmodet kommunen som eier , om å opprette et styre som har budsjett- og driftsansvar for språksenteret .	Sámediggi bivddii suohkana , gii eaiggáda guovddáža , ásahit stivrra mas lea bušeahtta- ja doaibmaovddasvástádus .
2.2.4 Tospråklighetsmidlene – rapportering og evaluering	2.2.4 Guovttegielalašvuođadoarjagat – raporteren ja evalueren
Under fellesmøtet mellom Sametingsrådet og språkstyret 15. mars 2005 , fremmet språkstyret ønske om å behandle tospråklighetsrapportene fra kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Oktasaščoahkkimis Sámediggeráđi ja giellastivrra gaskkas njukčamánu 15. b. 2005 buvttii giellastivra sávaldaga beassat meannudit sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid ja fylkkasuohkaniid guovttegielalašvuođaraporttaid .
Sametingsrådet hadde ingen motforestillinger til dette , og språkstyret har behandlet de første rapportene .	Sámediggeráđis ii lean vuosteháhku dasa , ja giellastivra lea meannudan daid vuosttaš raporttaid .
Noen av kommunene / fylkeskommunene får kritikk av språkstyret for at de ikke redegjør for hvordan de fremmer bruken av samisk språk og hvordan de vil forbedre språkets status i kommunen / fylkeskommunen mens andre kommuner / fylkeskommuner får ros for hvordan de har arbeidet med å fremme og utvikle bruken av samisk språk .	Giellastivra cuiggoda muhtun suohkaniid / fylkkasuohkaniid go sii eai čilge movt sii ovddidit sámegiela geavaheami , eai ge dan movt sii áigot buoridit giela dili suohkanis / fylkkasuohkanis ja muhtun suohkanat / fylkkasuohkanat ožžot rámi dan bargovuogi ovddas movt sii leat ovdánahttán sámegiela geavaheami .
Samisk forfatter- og oversetterforbund arrangerte i slutten av april et seminar hvor ett av temaene var bruken av tospråklighetsmidlene .	Sámi fágagirječálliid- ja jorgaleddjiidsearvi lágidii cuoŋománu loahpageahčen seminára gos okta fáddá lei guovttegielalašvuođadoarjaga geavaheapmi .
Her ble rapporten " Samisk språkutvikling i administrasjonen i Tana kommune 1993-2004 " lagt fram .	Doppe biddjojuvvui ovdan raporta ” Sámi giellaovdáneapmi Deanu gieldda hálddahusas 1993-2004 ” .
Rapporten konkluderer med at samisk språk har hatt en viss fremgang siden 1993 , men at det er vanskelig å se hva kommunen har brukt tospråklighetsmidlene til etter at Sametinget ikke lenger krever revidert regnskap .	Raportta loahppaárvvoštallan lea ahte sámegiella lea muhtun muddui ovdánan jagi 1993 rájes , muhto lea váttis oaidnit masa gielda lea geavahan guovttegielalašvuođadoarjagiid maŋŋel go Sámediggi heittii gáibideames dárkkistuvvon rehketdoalu .
Sametingrådet vil behandle rapporten og vurdere eventuelle endringer i retningslinjene .	Sámediggeráđđi áigu meannudit raportta ja árvvoštallat galgá go rievdadit njuolggadusaid .
Rådsmedlem Johan Mikkel Sara deltok på seminaret .	Ráđđelahttu Johan Mikkel Sara oassálasttii semináras .
2.2.5 Samisk forskning	2.2.5 Sámi dutkan
Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole arrangerte et seminar om situasjonen for forskning på samisk språk og framtidige utfordringer 29.04.05 .	Sámi Instituhtta ja Sámi allaskuvla lágidedje seminára 29.04.05 sámegiela dutkandili birra ja boahtteáiggi hástalusaid birra .
Sametingsrådet er veldig opptatt av at interessen for forskning på samisk språk blir ivaretatt da det er mye ugjort her .	Sámediggeráđis lea stuora beroštupmi das ahte lea fuolla dutkat sámegiela danne go das ain váilot dieđut .
Sametingets visepresident deltok på seminaret .	Sámedikki várrepresideanta oassálasttii semináras .
I mars 2005 la regjeringen fram St.meld. 20 ( 2004-2005 ) Vilje til forskning .	Njukčamánus 2005 bijai Ráđđehus ovdan St.dieđ. 20 ( 2004-2005 ) Vilje til forskning ( dáhttu dutkat ) .
Sametingsrådet ga i forkant av meldingen innspill for betydningen av ei styrking og utvikling av samisk forskning .	Ovdal dieđáhusa buvttii Sámediggeráđđi cealkámuša ahte lea dehálaš nannet ja ovddidit sámi dutkama .
Regjeringens signaler angående samisk forskning som framkommer i Stortingsmeldingen er positive .	Ráđđehusa signálat , mat bohtet ovdan Stuoradiggedieđáhusas , leat positiivat .
Imidlertid er tiltakene lite forpliktende og konkrete .	Doaimmat eai dattetge geatnegahtte eai ge leat konkrehtalaččat .
Derfor har Sametingsrådet tatt initiativ til et møte med Norges forskningsråd for å peke på konkrete tiltak som må iverksettes for samisk forskning på kort og på lang sikt .	Danne lea Sámediggeráđđi dáhtton čoahkkima Norgga dutkanráđiin gos čujuha doaimmaide maid ferte bidjat johtui sámi dutkama ektui oaneheabbo ja guhkit áigái .
Sametingsrådet avholdt et møte 19.05.05 med sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjoner for hele det samiske området .	Sámediggeráđđi lea doallan čoahkkima 19.05.05 olles sámi guovllu guovddáš dutkan- ja oahpahusásahusaiguin .
Her kom det gode og nyttige innspill til tiltak for styrking og utvikling av samisk forskning som Sametingsrådet vil viderebringe til Norges forskningsråd og Stortingets kirke- , utdannings og forskningskomite .	Doppe evttohuvvojedje buorit ja ávkkálaš doaibmabijut mat nannejit ja ovddidit sámi dutkama , maid Sámediggeráđđi de doalvu viidáseappot Norgga dutkanráđđái ja Stuorradikki girko- , oahpahus- ja dutkanlávdegoddái .
Sametingsrådet ved visepresidenten har avholdt møte med lederen for Kirke- , utdannings- og forskningskomiteen om meldingen 24.05.05 .	Sámediggeráđđi várrepresideantta bokte lea doallan čoahkkima Girko- , oahpahus- ja dutkanlávdegotti jođiheddjiin dieđáhusa birra 24.05.05 .
2.2.6 Oppfølging av Sametingets melding om samisk språk ” Samisk er tøft ! ”	2.2.6 Sámedikki dieđáhusa sámegiela birra , ” Sámegiella lea čaffat ” , čuovvoleapmi
Sametingsrådet vil under møtet i juni behandle et oppfølgingsnotat i forhold til tiltakene i meldingen om samisk språk .	Sámediggeráđđi áigu geassemánu čoahkkimis meannudit čuovvolannotáhta doaimmaid ektui mat leat dieđáhusas sámegiela birra
2.2.7 Språkkonsulentstillingen lokalisert til Várdobáiki	2.2.7 Giellakonsuleantavirgi Várdobáikkis
Sametingets kontor på Várdobáiki vil igjen være bemannet fra høsten av .	Sámedikki kantuvrras Várdobáikkis lea fas bargi čavčča rájes .
Ny konsulent er tilsatt og vil tiltre stillingen i løpet av sommeren .	Ođđa konsuleanta lea biddjojuvvon virgái , ja son álgá bargui geasset .
2.3 Næringer	2.3 Ealáhusat
2.3.1 Reindrift	2.3.1 Boazodoallu
2.3.1.1 Forhandlingene om ny reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge	2.3.1.1 Šiehtadallamat ođđa boazoguohtunkonvenšuvnna hárrái Ruoŧa ja Norgga gaskka
Forhandlingene om ny konvensjon om den grenseoverskridende reindrift handler om en ny konvensjon som skal erstatte 1972-konvensjonen .	Ođđa konvenšuvnna šiehtadallamiin rastá boazodoalus lea sáhka ođđa konvenšuvnnas mii galgá boahtit 1972-konvenšuvnna sadjái .
I forhandlingene har det frem til nå ikke vært mulig å komme fram til enighet .	Šiehtadallamiin ii leat dán rádjái leamaš vejolaš boahtit ovttaide .
Forhandlingsdelegasjonene er i hovedsak enige om en rekke av prinsippene og ordningene i en ny konvensjon , men er uenige om den geografiske reguleringen av den grenseoverskridende reindrifta .	Šiehtadallansáttagottit leat váldoáššis ovttaoaivilis ollu prinsihpaid ja ortnegiid hárrái ođđa konvenšuvnnas , muhto eai leat ovttaoaivilis rastá boazodoalu eanadieđalaš muddemis .
På grunn av manglende enighet har Sverige meddelt at de fra 1. mai 2005 vil legge til grunn Lappekodicillen av 1751 for reguleringene , mens Regjeringen i Norge har fremmet et lovforslag som nå ligger i Stortingets næringskomité som midlertidig skal regulere svensk reinbeiting i Norge ( jf. Ot.prp.nr. ( 2004-2005 ) ) .	Go ii leat ovttamielalašvuohta de lea Ruoŧŧa dieđihan ahte sii miessemánu 1. b. 2005 bidjet 1751 Lappekodicilla vuođđun muddemiidda , go fas Ráđđehus Norggas lea ovddidan láhkaevttohusa mii dál lea meannuduvvomin Stuorradikki ealáhuslávdegottis mii gaskaboddosaččat galgá muddet Ruoŧa beale boazoguohtumiid Norgga bealde ( geahča Od.prp.nr. 75 ( 2004-2005 ) ) .
Sametinget har deltatt på to møter med statssekretær Leif Helge Kongshaug i LMD , 16.03.2005 og 01.04.2005 .	Sámediggi lea searvan guovtti čoahkkimii stáhtačálliin Leif Helge Kongshaug EBD:s , 16.03.2005 ja 01.04.2005 .
I begge møtene har Sametinget påpekt at å gjøre konvensjonen av 1972 til norsk lov ville kunne framstå som et ensidig tiltak fra norsk side , og være politisk problematisk .	Goappašiid čoahkkimiin lea Sámediggi čujuhan ahte jos 1972 konvenšuvdna dahkkojuvvo Norgga láhkan , de livččii dat ovttabealát doaibmabidju Norgga bealde , ja livččii politihkalaččat váttis .
Man viste videre til at det i en eventuell norsk lovproposisjon ville være viktig å ha en omtale av de folkerettslige aspektene , jf også Jokkmokk-erklæringen av 24.02.2005 .	Dasto čujuhuvvui viidáseappot ahte vejolaš Norgga láhkaproposišuvnnas livččii deaŧalaš válddahallat álbmotrievttálaš beliid , geahča maiddái Johkamohke-julggaštusa 24.02.2005 .
Det var videre viktig å være klar over at det er inngått en del avtaler mellom berørte reineiere på begge sider av riksgrensen , og en eventuell norsk lov må ikke utformes slik at den sto i veien for slike avtaler , men heller åpne adgang for slike .	Dasto lei deaŧalaš diehtit ahte leat dahkkojuvvon muhtun šiehtadusat guoskevaš boazoeaiggádiid gaskka goappašiid bealde riikaráji , ja vejolaš Norgga láhka ii galgga hábmejuvvot nu ahte dat hehtte dán lágan šiehtadusaid , muhto baicce rahpá dakkár vejolašvuođa .
I den foreliggende lovproposisjonen er Sametingets betenkeligheter knapt nevnt .	Dán láhkaproposišuvnnas illá leat Sámedikki eahpádusat oppa namuhuvvon ge .
På bakgrunn av den fastlåste situasjonen i forhandlingene har sametingene i Sverige og Norge i et felles brev av 28. april 2005 bedt statsministrene ta initiativ til at forhandlingene snarest gjenopptas .	Lohkkašuvvan dili vuođul šiehtadallamiin leat sámedikkit Ruoŧa ja Norgga bealde oktasaš reivves cuoŋománu 28. b. 2005 bivdán stáhtaministariid váldit álgaga dan ektui ahte šiehtadallamat fas jotkojuvvojit jođánepmosit .
I brevet til statsministerne uttrykkes det store betenkeligheter med ensidige tiltak på dette område .	Reivves stáhtaministariidda dovddahuvvo ahte leat stuorra eahpádusat ovttabealát doaibmabijuide dán guovllus .
I forbindelse med Stortingets Næringskomités behandling av Ot.prp. nr. 75 ( 2004 –2005 ) ble saken drøftet med næringskomiteen i et møte 11.05.2005 .	Stuorradikki Ealáhuslávdegotti Od.prp. nr. 75 ( 2004 –2005 ) meannudeami oktavuođas ságaškuššui ášši ealáhuslávdegottiin čoahkkimis 11.05.2005 .
Sametinget ba om at behandlingen av saken utsettes og at Landbruksdepartementet i mye sterkere grad enn fram til nå involverer Sametinget i arbeidet med ny reinbeitekonvensjon .	Sámediggi bivddii ahte ášši meannudeapmi maŋiduvvo ja ahte Eanadoallodepartemeanta váldá dás duohko Sámedikki nannoseabbot mielde bargui ođđa boazodoallokonvenšuvnnain .
Spesielt viktig er det å få på plass viktige prinsipper og samarbeidsorganer for den grenseoverskridende reindrifta .	Erenoamáš deaŧalaš lea oažžut sadjái deaŧalaš prinsihpaid ja ovttasbargoorgánaid rastá boazodollui .
Dette kan og bør gjøres før drøftingen av den geografiske fordeling av beitene .	Dán sáhttá ja berre dahkat ovdal go eanadieđalaš guohtonjuohkima birra ságaškuššojuvvo .
Når ulike samarbeidsorganer er etablert vil disse kunne være aktive redskaper i arbeidet med å finne fram til en balansert løsning som ivaretar reindriftsutøverne på begge sider av grensa .	Go iešguđet ovttasbargoorgánat leat ásahuvvon , de sáhttet dat leat aktiivvalaš gaskaoapmin barggus dássedettolaš čovdosiid gávdnamis maiguin gozihit boazodolliid goappašiid bealde ráji .
Saken handler ikke bare om de reindriftsfamiliene som flytter over grensen selv om deres usikre situasjon er viktigst , men også generelt om det samiske samarbeidet over riksgrensen .	Áššis ii leat sáhka dušše dain boazosámi bearrašiin mat fárrejit rájá rastá , vaikko sin eahpesihkkaris dilli lea deaŧaleamos , muhto maiddái oppalaččat sámi ovttasbarggus riikaráji rastá .
Det er av prinsipiell samepolitisk betydning at sametingene og de som berøres av den grenseoverskridende reindriften får mulighet til å komme fram til en løsning .	Das lea prinsihpalaš sámepolitihkalaš mearkkašupmi go sámedikkit ja sii , geaidda rastá boazodoallu guoská , ožžot vejolašvuođa gávdnat čovdosa .
Sametingene i Sverige og Norge er opptatt av at man nå retter fokuset på å gjenoppta forhandlingene og at rettighetsbildet ikke endres dersom disse prosessene strekker ut i tid .	Sámedikkiin Ruoŧa ja Norgga bealde lea dál beroštupmi ahte deattuhuvvo šiehtadallamiid fas johtuiboahtin ja ahte riektegovva ii rievdda vaikko dát proseassat bistet guhkebuš .
Sametingene i Sverige og Norge har allerede etablert et godt samarbeid .	Sámedikkiin Ruoŧa ja Norgga bealde lea juo ásahuvvon buorre ovttasbargu .
Potensialet til løsning som ligger i det samiske samarbeidet over landegrensene er fram til i dag ikke fullt utnyttet .	Vejolašvuohta gávdnat čovdosa sámi ovttasbarggu bokte riikkarájáid rastá ii leat dán rádjai ollásit geavahuvvon .
Sametinget har bedt om at forhandlingene taes opp igjen og at Sametingene og reindriftsnæringen på begge sider av grensen blir involvert i dette arbeidet ved at regjeringene gir sametingene mulighet og mandat til å arbeide med å finne frem til en løsning .	Sámediggi lea bivdán ahte šiehtadallamat álggahuvvojit fas ja ahte Sámedikkit ja boazoealáhus goappašiid bealde ráji sáhttet leat mielde dán barggus dan bokte ahte ráđđehusat addet sámedikkiidege vejolašvuođa ja mandáhta bargat čovdosa gávdnamiin .
2.3.1.2 Reindriftsavtalen for 2005/2006	2.3.1.2 Boazodoallošiehtadus 2005/2006
Reindriftsavtalen for 2005/2006 er ferdigforhandlet og Sametingsrådets merknader til avtalen er oversendt Stortingets næringskomité .	Boazodoallošiehtadus 2005/2006 lea gárvvisin šiehtadallojuvvon ja Sámediggeráđi mearkkašumit šiehtadussii leat sáddejuvvon Stuorradikki ealáhuslávdegoddái .
Den totale rammen for reindriftsavtalen 2005/2006 ble på 92,5 mill kroner eksklusiv midler til tiltak mot radioaktivitet .	Boazodoallošiehtadusa 2005/2006 ollislaš rámma lea 92,5 miljon ruvnno , mas eai leat mielde ruđat radioaktivitehtadoaibmabijuide .
Dette tilsvarer en reduksjon på 2,5 mill kroner i forhold til inneværende reindriftsavtale .	Dát lea 2,5 miljon ruvnno unnit dán jagi boazodoallošiehtadusa ektui .
Årets reindriftsavtale innebærer ikke store endringer i forhold til gjeldende reindriftsavtale .	Dán jagi boazodoallošiehtadusas eai leat stuorra rievdadusat gustovaš boazodoallošiehtadusa ektui .
Endringene viser at målsetningene om inntektsutjevning mellom de ulike reinbeiteområder og driftsenheter ikke er prioritert .	Rievdadusat čájehit ahte mihttomearit dienasjevdema hárrái iešguđet boazoguohtonguovlluid ja doaluid gaskka eai leat vuoruhuvvon .
Til sammenligning fikk bøndene en økning i inntektsrammen på 450 mill kroner i årets jordbruksforhandlinger .	Go buohtastahttá boanddaiguin de ožžo sii dienasrámmas 450 miljon ruvnno dán jagi eanadoallošiehtadallamiin .
Det tilsvarer en inntektsvekst på ca. 7000 kroner per årsverk .	Dát vástida sullii 7000 ruvnno eanet dietnasa jahkedoaimma nammii .
Årets reindriftsavtale innebærer reduksjoner i overføringene til driftsenheter og svært lite frie midler innen Reindriftens utviklingsfond .	Dán jagi boazodoallošiehtadusas leat fievrrideamit doaluide geahppánan ja Boazodoalu ovddidanfoanddas leat hui unnán friija ruđat .
Manglende økonomiske midler i Reindriftens utviklingsfond vil spesielt gå utover unge etablerere i næringen ved at det ikke er avsatt midler til tilskudd til livdyrkjøp og husvære .	Go Boazodoalu ovddidanfoanddas váilot ekonomalaš várit , de čuohcá dat erenoamážit nuorra ásaheaddjiide ealáhusas dainna lágiin go eai leat várrejuvvon doarjjaruđat oastit ealihanbohccuid ja ásodaga .
Sametingsrådet har i sine merknader til årets reindriftsavtale pekt på at utfordringer innenfor reindriftsnæringen vanskelig kan løses uten en betydelig økning av den økonomiske rammen for reindriftsavtalen .	Sámediggeráđđi lea mearkkašumiinis dán jagi boazodoallošiehtadussii čujuhan ahte hástalusaid boazodoalu siskkobealde sáhttá leat váttis čoavdit jos boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámma ii nannejuvvo mealgat .
I den sammenheng er det spesielt viktig å øke overføringene til driftsenheter med et gjennomsnittlig reintall , slik at det er mulig å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat uten å øke reintallet .	Dán oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš lasihit fievrridemiid daid doaluide main lea gaskamearálaš boazolohku , nu ahte lea vejolaš birget ekonomalaččat dohkálaččat almmá boazologu lasitkeahttá .
Sametinget er bekymret over at driftstilskuddet er redusert da dette medfører inntektstap for de gruppene som er mest sårbare for økonomiske svingninger .	Sámediggi lea fuolastuvvan go doaibmadoarjja lea unniduvvon , go unnida dietnasa daid joavkkuide mat leat rašimusat ekonomalaš rievddademiid oktavuođas .
Sametinget har lenge etterlyst en mer bevisst holdning i forhold til likestilling i reindriften og vil med stor interesse følge med oppfølgingen av evalueringsrapporten ( Rapport fra arbeidsgruppe 22.11.04 Kvinnens situasjon i reindriften / Bargojoavkku rapoarta 22.11.04 Nissonolbmuid dilálašvuohta boazodaolus ) .	Sámediggi lea guhká ohcalan eanet dihtomielalaš miellaguottu dásseárvvu ektui boazodoalus ja áigu nana beroštumiin čuovvut evaluerenraportta čuovvoleami ( Rapport fra arbeidsgruppe 22.11.04 Kvinnens situasjon i reindriften / Bargojoavkku rapoarta 22.11.04 Nissonolbmuid dilálašvuohta boazodoalus ) .
For ytterligere opplysninger vedrørende Sametingsrådets behandling av reindriftsavtalen vises til sak behandlet i rådsmøte 20.05.2005 .	Eanet dieđut Sámediggeráđi boazodoallošiehtadusa meannudeami birra , de čujuhit áššái mii meannuduvvui 20.05.2005 ráđđečoahkkimis .
Regionale rovviltnemnder	Guovllulaš boraspirelávdegottit
Sametingsrådet har oppnevnt medlemmer til de regionale rovviltnemdene etter de kriteriene som Sametingsrådet og Miljøverndepartementet er blitt enige om .	Sámediggeráđđi lea nammadan lahtuid guovlulaš boraspirelávdegottiide daid eavttuid mielde maid ektui Sámediggeráđđi ja Birasgáhttendepartemeanta leat soahpan .
Representantene er valgt for denne valgperioden .	Lahtut leat válljejuvvon dán válgaáigodaga váste .
Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemdene i region 5 Hedmark , 6 Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord- Trøndelag , 7 Nordland , 8 Troms og Finnmark .	Sámediggi nammada lahtuid boraspirelávdegottiide guovllus 5 Hedmárku , 6 Møre ja Romsdal , Mátta-Trøndelága , Davvi-Trøndelága , 7 Nordlánda , 8 Romsa ja Finnmárku .
Den fullstendige listen over Sametingets representanter er følgende :	Ollislaš listu Sámedikki lahtuin lea ná :
Region 5 : 1 ) Aina Kristine Kant , Rennebu . 2 ) Maths Mortensson , Drevsjø	Guovlu 5 : 1 ) Aina Kristine Kant , Rennebu 2 ) Maths Mortensson , Drevsjø
Region 6 : 1 ) Kjell Gøran Jåma , Snåsa . 2 ) Jarle Jonassen , Glåmos	Guovlu 6 : 1 ) Kjell Gøran Jåma , Snåase 2 ) Jarle Jonassen , Glåmos
Region 7 : 1 ) Per Olav Sara , Bardufoss . 2 ) Anders N. Eira , Engan	Guovlu 7 : 1 ) Per Olav Sara , Beardugorži 2 ) Anders N. Eira , Engan
Region 8 : 1 ) Willy Ørnebakk , Skibotn 2 ) Nancy C. Porsanger , Sirbma	Guovlu 8 : 1 ) Willy Ørnebakk , Ivgubahta 2 ) Nancy C. Porsanger , Sirbmá
Fiskeri	Guolástus
Sametinget hadde møte med Fiskeri- og Kystdepartementet den 10.05.2004 .	Sámedikkis lei čoahkkin Guolástus- ja riddodepartemeanttain 10.05.2004 .
Tema for møtet var Sametingets krav om rettigheter til å krabbefangst for de minste båtene .	Čoahkkima fáddán lei Sámedikki gáibádus unnimus fatnasiid vuoigatvuođaid birra bivdit reappáid .
På møtet ble man enige om at Sametinget sammen med departementet og Fiskeridirektoratet skulle utarbeide nødvendig grunnlagsdokumentasjon , slik at Reguleringsrådet på sitt møte den 8. juni d.å. kan gi råd i saken .	Čoahkkimis lei ovttaoaivilvuohta das ahte Sámediggi ovttas departemeanttain ja Guolástusdirektoráhtain galggai ráhkadit dárbbašlaš vuođđoduođaštusa , nu ahte Regulerenráđđi čoahkkimisttis geassemánu 8. b. dán jagi sáhttá addit rávvagiid áššis .
Sametinget hadde møte med Stortingets næringskomité den 11.05.2005 i forbindelse med komiteens behandling av St.meld. nr. 19 ( 2004-20005- Marin næringsutvikling .	Sámedikkis lei čoahkkin Stuorradikki ealáhuslávdegottiin 11.05.2004 dan oktavuođas go lávdegoddi meannudii Stuorradiggedieđáhusa nr 19 ( 2004-20005- Marin næringsutvikling .
Fra Sametinget tok man bl.a. opp følgende :	Sámediggi válddii ovdan earret eará čuovvovačča :
For å ivareta samiske fiskerirettigheter oppfordret Sametinget Stortingets næringskomité til å gi sin tilslutning til følgende formulering :	Gozihan dihte sámi guolástusvuoigatvuođaid ávžžuha Sámediggi Stuorradikki ealáhuslávdegotti doarjut čuovvovaš dajáldagaid :
Næringskomiteen ser alvorlig på dagens situasjon med manglende fiskerettigheter og fraflytting i sjøsamiske områder .	Ealáhuslávdegoddi oaidná duođalažžan dálá dili váilevaš guolástusvuoigatvuođaiguin ja go mearrásámi guovlluin lea eretfárren .
Komiteen vil motvirke denne negative utviklingen med å gjennomføre aktive tiltak for at næringsvirksomhet fortsatt kan være et sentralt materielt fundament for å bevare og styrke samisk kultur , næring og språk .	Lávdegoddi dáhttu váikkuhit vuostá dán negatiivvalaš ovdáneami aktiivvalaš doaibmabijuid čađaheami bokte vai ealáhusdoaibma ain sáhttá leat guovddáš ávnnašlaš vuođđu sámi kultuvrra , ealáhusaid ja giela suodjaleamis ja nannemis .
Komiteen anser i dag sjøsamiske områder for næringssvake distrikt med påtrengendebehov for skaffe råstoff til sysselsetting og næringsutvikling , og vil ut fra dette videreføre Stortingets vedtak fra 1988 , om å avsette egne distriktskvoter til disse områden .	Lávdegotti oainnu mielde leat mearrasámi guovllut heajos dilis ealáhusaid ektui ja dain lea nana dárbu háhkat ráhkadanávdnasiid barggolašvuhtii ja ealáhusovddideapmái , ja dan vuođul viidáset fievrridit Stuorradikki 1988 mearrádusa , ahte várret sierra distriktabivdoeriid dáid guovlluid váste .
Sametinget har i brev av 24.02.2005 til miljøvernminister Knut Arild Hareide påpekt Miljøverndepartementets og forvaltningens manglende ivaretakelse av samiske rettigheter i forvaltningen av anadrome laksefisk .	Sámediggi lea 24.02.2005 beaiváduvvon reivves birasgáhttenministarii Knut Arild Hareide čujuhan ahte Birasgáhttendepartemeanta ja hálddašeapmi eai gozit sámi vuoigatvuođaid anadromalaš luossabivddu hálddašeami oktavuođas .
I sitt svarbrev av 09.05.2005 til Sametinget , skriver miljøvernminister Knut Arild Hareide bl. annet	09.05.2005 beaiváduvvon vástádusreivves Sámediggái , čállá birasgáhttenministtar Knut Arild Hareide earret eará :
Jeg vil imidlertid understreke at dersom det er aktuelt å foreta regelverksendringer som får betydning for utøvelsen av fiske i området med samiske interesser , vil departementet sørge for at Sametinget trekkes inn på en hensiktsmessig måte .	Mun áiggun dattetge deattuhit ahte jos lea áigeguovdil rievdadit njuolggadusaid main lea mearkkašupmi guolástussii guovllus gos leat sámi beroštumit , de áigu departemeanta fuolahit dan ahte Sámediggi váldo mielde ulbmillaš vugiin .
2.3.3 Petroleumsvirksomhet	2.3.3 Petroleumadoaibma
14.03.2005 ble det avholdt et møte i Karasjok mellom Statoil og Sametinget .	14.03.2005 dollojuvvui čoahkkin Kárášjogas Statoil ja Sámedikki gaskka .
Barlighaug AS og Kompetansesenteret for urfolks rettigheter var invitert og deltok på samme møte .	Barlingaug AS ja Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ledje bovdejuvvon ja serve seamma čoahkkimii .
I forbindelse med olje og gass-virksomheten i nord , ønsket Statoil å orientere Sametinget om sine fremtidige planer knyttet til oljevirksomheten i nord .	Oljo- ja gássadoaimma oktavuođas davvin , háliida Statoil čilget Sámediggái iežas boahttevaš plánaid birra mat čatnasit oljodoibmii davvin .
Spesielt ble det redegjort for status og utvikling med Snøhvit-prosjektet .	Erenoamážit čilgejuvvui Snøhvit-prošeavtta stáhtus ja ovdáneapmi .
Statoil ønsker å opprette en tett dialog med Sametinget hva gjelder mulige konsekvenser for samiske interesser knyttet opp mot utbygging og utviklingen av oljevirksomheten i nord .	Statoil háliida lávga gulahallagoahtit Sámedikkiin mii guoská makkár vejolaš váikkuhusat huksemis ja ovddideamis oljodoaimma oktavuođas leat sámi beroštumiide davvin .
Det vises her til krav om egen konsekvensutredning for Snøhvit-prosjektets innvirkning på samiske interesser og reindriften spesielt .	Dás čujuhuvvo gáibádussii dahkat sierra váikkuhaniskančielggadusa Snøhvit-prošeavtta váikkuhusain sámi beroštumiide ja boazodollui erenoamážit .
I den forbindelse ble det vist til to utredningsrapporter Snøhvit og samisk reindrift – framdriftsutsikter , konsekvenser og avbøtende tiltak og til Nellemann-rapporten .	Dán oktavuođas čujuhuvvo guovtti čielggadusraportii ; Snøhvit ja sámi boazodoallu – boahtteáiggi vejolašvuođat , váikkuhusat ja láivudeaddji doaibmabijut ja Nelleman-raporta .
Barlindhaug AS holdt et innlegg om Barentshavet som Europas nye petroleumsprovins og de muligheter og konsekvenser dette kan få for Norge .	Barlinghaug AS doalai sáhkavuoru Barentsábi birra Eurohpá ođđa petroleumaprovinsan ja daid vejolašvuođaid ja váikkuhusaid birra mat das sáhttet leat Norgii .
Urfolksdimensjonen vil bli viktigere i et fremtidsperspektiv .	Eamiálbmot dimenšuvdna šaddá leat deaŧaleamos boahtteáiggi perspektiivvas .
Det bør utvikles et norsk fortrinn i de internasjonale alliansene som krever et godt samarbeid på norsk side .	Berre ovddiduvvot ovdamunni Norgga ektui riikkaidgaskasaš oktavuođain dalle go gáibiduvvo buorre ovttasbargu Norgga bealde .
Det samiske samfunnsperspektivet må bli sterkere integrert i norsk nordområdepolitikk i et noe lengre perspektiv .	Sámi servodatperspektiiva ferte nannoseappot heivehuvvot Norgga davveguovlopolitihkkii guhkit áiggi perspektiivvas .
Dette krever en bredere kunnskapsplattform hvor det gjelder å fylle kunnskapshull om urfolksdimensjonen i nord , særlig sett i sammenheng med utviklingen av petroleumsvirksomheten på russisk side .	Dákko gáibiduvvo buoret máhtolašvuohta ja ferte deavdit máhtolašvuođain daid ráiggiid mat leat eamiálbmotdimenšuvnna oktavuođas davvin , erenoamážit petroleumadoaimma ovddideami oktavuođas Ruošša bealde .
2.4 Samisk kunstnerstipend 2005	2.4 Sámi dáiddárstipeanda 2005
Stipendkomiteen for Sametingets kunstnerstipend har tildelt 13 stipender for 2005 .	Sámedikki dáiddárstipeandalávdegoddi lea juohkán 13 stipeandda 2005:s .
Sametingets kunstnerstipend tildeles samiske kunstnere etter søknad .	Sámedikki dáiddárstipeanda juogaduvvo sámi dáiddáriidda ohcama mielde .
Følgende kunstnere fikk tildelt stipend for 2005 :	Čuovvovaš dáiddárat ožžo stitpeandda jagis 2005 :
3-årig arbeidsstipend til joiker Biret Risten Sara , Karasjok , og 3- årig arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere ble i år ble tildelt filmkunstner Anne Laila Utsi , Oslo ( Kautokeino ) .	3-jagáš bargostipeanda juoigái Biret Risten Sara , Kárášjohka , ja 3-jagáš bargostipeanda nuorra easkkaálgi dáiddárii addojuvvui filbmadáiddárii Anne Laila Utsi , Oslo ( Guovdageaidnu ) .
Etableringsstipend ble tildelt billedkunstner Charlotte Nilsen , Oslo og forfatter Kari Lisbeth Hermansen , Maze .	Álggahanstipeanda addojuvvui govvadáiddárii Charlotte Nilsen , Oslo ja girječállái Kari Lisbeth Hermansen , Máze .
Materialstipend ble tildelt billedkunster May-Liss Nilsen , Oslo , forfatter Jens Martin Mienna , Kautokeino , fotograf Fred Ivar Utsi Klemetsen , Bergen , musiker Niko Valkeapää og musiker Kenneth Hætta , Kautokeino .	Ávnnasstipeanda addojuvvui govvadáiddárii May-Liss Nilsen , Oslo , girječállái Jens Martin Mienna , Guovdageaidnu , govvejeaddjái Fred Ivar Utsi Klemetsen , Bergen , musihkkárii Niko Valkeapää ja musihkkárii Kenneth Hætta , Guovdageaidnu .
Reise- eller studiestipend ble tildelt billedkunstner Per Enoksson , Umeå , forfatter John Gustavsen , Tromsø , skuespiller Leammuid Biret Rávdná , Mo i Rana og dramatiker Sven Henriksen , Oslo .	Mátke- dahje oahppostipeanda addojuvvui govvadáiddárii Per Enoksson , Upmi , Girječállái John Gustavsen , Romsa , neavttárii Leammuid Biret Rávdná , Muoffie ja dramatihkkárii Sven Henriksen , Oslo .
Stipendkomiteen har bestått av Laila Somby Sandvik , Halvdan Nedrejord , Maja Dunfjeld , Sollaug Sárgon og Haukur Gunnarsson , vara for Sara Margrethe Oskal .	Stipeandalávdegottis leat leamaš Laila Somby Sandvik , Halvdan Nedrejord , Maja Dunfjeld , Sollaug Sárgon ja Haukur Gunnarsson , Sara Margrethe Oskala várrelahttu .
2.5 Idrett	2.5 Valáštallan
Sametinget og Kultur- og kirkedepartementet ( KKD ) har i lengre tid vært i dialog angående rammebetingelsene for samisk idrett og Sametinget har fremmet behovet for at samisk idrett skal tilgodeses spillemidler .	Sámediggi ja Kultur- ja girkodepartemeanta ( KGD ) leat guhkes áiggi juo ságastallan go guoská sámi valáštallama rámmaeavttuide ja Sámediggi lea ovddidan dárbbu oažžut speallanruđaid sámi valáštallamii .
Sametinget har gitt Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes Idrettsforbund ( SVL ) i oppdrag å legge frem en dokumentasjon av samiske idrettsaktiviteter .	Sámediggi lea addán Sámiid Valáštallanlihttui / Samenes Idrettsforbund ( SVL ) bargun ovddidit duođaštusa das mat leat sámi valáštallandoaimmat .
I møte med statsråd Valgerd Svarstad Haugland den 14.12.04 ble rapporten ” Dokumentasjon av samisk idretts organisasjon og aktivitet i Norge ” overlevert KKD .	Čoahkkimis stáhtaráđiin Valgerd Svarstad Haugland 14.12.04 geigejuvvui raporta ” Dokumentasjon av samisk idretts organisasjon og aktivitet i Norge ” ( Sámi valáštallama organisašuvnna ja doaimma duođaštus Norggas ) KGD:ii .
I brev av 01.02.05 ba KKD om ytterligere dokumentasjon knyttet til utøvelse av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter .	01.02.05 beaiváduvvon reivves bivddii KGD eanet dieđuid árbevirolaš sámi valáštallandoaimmaid birra .
Sametinget ba SVL-N bringe frem denne dokumentasjonen , og dokumentet ” Tilleggsopplysninger – Dokumentasjon av samisk idrettsorganisasjon og aktivitet i Norge ” ble oversendt KKD den 14.03.2005 .	Sámediggi bivddii SVL-N buktit dán duođaštusa , ja dokumeanta ” Lassidieđut – Sámi valáštallama organisašuvnna ja doaimma duođaštus Norggas ” sáddejuvvui KGD:ii 14.03.2005 .
Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS til idrettsformål i 2005 , vedtatt i statsråd 29. april d.å. er det avsatt kr 300 000 til samisk idrett .	Norsk Tipping AS vuoittu juogadeami oktavuođas valáštallanulbmiliidda 2005 , mearriduvvon stáhtaráđis cuoŋománu 29. b. dán jagi ahte lea várrejuvvon 300 000 ruvnno sámi valáštallamii .
Tilskuddet blir overført Sametinget og det er opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktivitetene som er en del av samisk kultur departementets begrunnelse for et eget tilskudd til samisk idrett fra spillemidlene til idrettsformål .	Doarjja fievrriduvvo Sámediggái ja departemeanta ákkastalai dán dainna ahte sierra sámi valáštallandoaimmaid doalaheapmi ja viidásetovddideapmi lea oassi sámi kultuvrras ja danne ferte addit sierra doarjaga sámi valáštallamii speallanruđain valáštallanulbmilii .
Sametinget og Finnmark fylkeskommune har i fellesskap finansiert en utredning om anlegg for de samiske idrettsgrenene reinkappkjøring og ski / løp med lassokasting .	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda leat ovttas ruhtadan čielggadusa sámi valáštallansurggiid nugo heargevuodjin ja čuoigan / njoarostančuoigan rusttegiid hárrái .
Utredningen som er foretatt av Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes Idrettsforbund ( SVL ) vil bli fulgt opp ovenfor Kultur- og kirkedepartementet .	Čielggadus maid Sámiid Valáštallanlihttu dagai čuovvoluvvo Kultur- ja girkodepartemeantta ektui .
Målsetningen er å få godkjenning av prototype , slik at de enkelte samiske idrettslag kan søke om tippemidler til oppføring av anlegg .	Ulbmilin lea oažžut dohkkehuvvot prototyhpa , nu ahte ovttaskas sámi valáštallansearvvit sáhttet ohcat speallanruđaid rusttegiid ceggemii .
2.6 Regionalt samarbeid - samarbeidsavtalene	2.6 Guovllulaš ovttasbargu - ovttasbargošiehtadusat
2.6.1 Sametinget og Finnmark fylkeskommune – GIS ( geografiske informasjonssystem )	2.6.1 Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda – EDV ( eanadieđalaš diehtojuohkinvuogádat )
Sametingsrådet har tidligere orientert om samarbeidsprosjektet med FFK om innføring av GIS , jf. sak 08/05 Sametingsrådets beretning om virksomheten .	Sámediggeráđđi lea ovdal čilgen ovttasbargošiehtadusaid birra FFG:ain EDV atnui váldima ektui , geahča ášši 08/05 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus .
Samarbeidet mellom Sametinget og FFK har utgangspunkt i samarbeidsavtalens artikkel 5 og artikkel 9 .	Ovttasbargu Sámedikki ja FFG gaskka vuolgá ovttasbargošiehtadusa 5. ja 9. artihkkaliid mielde .
Det er opprettet et felles 2-årig prosjekt med følgende mål :	Oktasaš 2-jagáš prošeakta čuovvovaš mihttomeriiguin lea ásahuvvon :
Etablere et Geografisk informasjonssystem som brukes til saksbehandling og forvaltning av kulturminner og arealplaner .	Ásahit Eanadieđalaš diehtojuohkinvuogádaga mii geavahuvvo áššemeannudeapmái ja kulturmuittuid ja areálaplánaid hálddašeapmái
Samarbeide om innføring , kompetanseutvikling og om mulig etablere felles geodatabase med felles prosjektleder .	Ovttas bargat atnui váldima , gelbbolašvuođa ovddideami hárrái ja vejolaš oktasaš geodiehtovuođu ásahemiin oktasaš prošeaktajođiheddjiin
Det er nå tilsatt en felles GIS-koordinator / prosjekleder som ventelig vil begynne i august / september i år .	Dál lea virgáduvvon oktasaš EDV-oktiiordnejeaddji / prošeaktajođiheaddji guhte vuordimis álgá bargui borgemánus / čakčamánus dán jagi .
I tillegg er prosjektet organisert med både styringsgruppe , referansegruppe og brukergrupper i FFK og SD.	Dasa lassin lea prošeakta organiserejuvvon sihke stivrenjoavkkuin , refereansajoavkkuin ja geavaheaddjijoavkkuin FFG ja Sámedikki beales .
2.6.2 Sametinget og Troms fylkeskommune , artikkel 6 - kulturminneforvaltning	2.6.2 Sámediggi ja Romssa fylkkagielda , artihkal 6 - kulturmuitohálddašeapmi
Sametinget ved sametingspresident Sven-Roald Nystø og rådsmedlem Randi Skum , hadde møte om samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune den 02.05.2005 .	Sámedikkis lei čoahkkin Romssa fylkkagielddain 02.05.2005 ovttasbargošiehtadusa hárrái , čoahkkimii searvvaiga Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø ja ráđđelahttu Randi Skum .
Fra Fylkestinget var fylkesrådsleder Paul Dahlø , fylkesråd Synnøve Søndergaard og fylkesråd Roger Ingebrigtsen representert .	Fylkkadikki beales serve fylkkaráđđejođiheaddji Paul Dahlø , fylkkaráđđi Synnøve Søndergaard ja fylkkaráđđi Roger Ingebrigtsen .
Det ble utarbeidet en statusrapport underveis i møtet som er knyttet opp mot samarbeidavtalens ulike artikler .	Čoahkkimis ráhkaduvvui stáhtusraporta mii lea čadnojuvvon ovttasbargošiehtadusa iešguđet artihkkaliidda .
I forhold til Artikkel 6 – kulturminneforvaltning ble det bestemt at prøveordningen med en geografisk fordeling for en mer forpliktende samarbeid i forvaltning av kulturminner utsettes til arbeidet med utredningen om den fremtidige organisering og myndighetsfordeling innenfor samisk kulturminneforvaltning er sluttført .	Artihkkala 6 – kulturmuitohálddašeapmi ektui mearriduvvui ahte geahččalanortnet eanadieđalaš juogademiin eanet geatnegahtti ovttasbarggu ektui kulturmuittuid hálddašeamis maŋiduvvo dassážiigo bargu čielggadusain boahtteáiggi organiserema ja váldejuohkáseami hárrái sámi kulturmuitohálddašeami oktavuođas lea loahpahuvvon .
Sametinget er med i arbeidsgruppen som utreder dette , og det tas sikte på å avslutte arbeidet innen oktober 2005 .	Sámediggi lea mielde bargojoavkkus mii čielggada dán , ja ulbmilin lea geargat bargguin ovdal golggotmánu 2005 .
Det ble videre avtalt at Troms fylkeskommune innkaller til det årlige møte på etatsledernivå for 2005 .	Dasto šiehtaduvvui ahte Romssa fylkkagielda gohčču etáhtajođiheaddjidási jahkásaš čoahkkimiidda 2005:s .
Hva gjelder Artikkel 7 – museer så konkluderer Sametingets museumsmelding med at det skal utarbeides en delutredning for Sør-Troms og Nordre Nordland med strategier for nettverksoppbygging og oppbygging av museumsvirksomheten i dette området . Jf. pkt 2.7.3 samiske museer .	Go guoská Artihkkalii 7 – museat de konkludere Sámedikki museadieđáhus ahte galgá ráhkaduvvot oassečielggadus Máttá-Romssa ja Davvi-Nordlándda váste mas leat fierpmádathuksema ja museadoaimma huksema strategiijat dán guovllus , geahča čuoggá 2.7.3 Sámi museat .
Det ble avtalt et nytt møte mellom Sametinget og fylkeskommunene for å drøfte museumsvirksomheten ved Ája Samiske Senter .	Šiehtaduvvui ahte dollojuvvo ođđa čoahkkin Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka guorahallat museadoaimma Ája Sámi Guovddážis .
Várdobáiki samisk senter etablerte et samisk dokumentasjonssenter i 2004 .	Várdobáikki sámi guovddáš ásahii sámi duođaštusguovddáža 2004:s .
Partene ble enige om at søknaden må sees i sammenheng med den planlagte utredningen i Sør-Troms og Nordre Nordland , og partene vil derfor ikke ta stilling til søknaden før delutredningen foreligger .	Bealit šadde ovttaoaivilii ahte ohcama ferte geahččat plánejuvvon čielggadusa oktavuođas Mátta-Romssas ja Davvi-Nordlánddas , ja danne eai daga bealit oaivila ohcamii ovdal go oassečielggadus lea boahtán .
Miljø- og kulturminnevern	Birasgáhtten ja kulturmuitosuodjaleapmi
2.7.1 Delegering av myndighet til Sametinget etter kulturminneloven	2.7.1 Válddi fápmudeapmi Sámediggái kulturmuitolága mielde
Det første møtet i den administrative arbeidsgruppa som skal utrede den framtidige organiseringa av den samiske kulturminneforvaltningen ble avholdt i Oslo 12 april 2005 .	Hálddahuslaš bargojoavkku vuosttaš čoahkkin mii galgá čielggadit sámi kulturmuitohálddašeami boahtteáiggi organiserema dollojuvvui Oslos cuoŋománu 12. b. 2005 .
Sametinget deltar med to representanter , Miljøverndepartementet ( MD ) , Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) og Riksantikvaren ( RA ) deltar med hver sin representant .	Sámediggi searvá guvttiin ovddasteaddjiin , Birasgáhttendepartemeanta , Gielda- ja guovludepartemeanta ja Riikaantikvára servet juohkehaš iežas ovddasteddjiin .
Her ble arbeidsgruppas mandat og tidsplan drøftet .	Dáppe guorahallojuvvui bargojoavkku mandáhta ja áigeplána .
Noen av de grunnleggende føringene i gruppas arbeid er folkerettslige forpliktelser , gjeldende regelverk for forvaltning og myndighetsutøvelse , den nye Stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken samt overordnet samepolitikk .	Joavkku barggus leat soames deaŧalaš čanastaga ja dat leat álbmotrievttálaš geatnegasvuođat , gustovaš hálddášan- ja váldečađahannjuolggadusat , dat ođđa Stuorradiggedieđáhus kulturmuitopolitihka birra ja bajimuš dási sámepolitihkka .
Arbeidsgruppa vil ferdigstille sitt arbeid medio oktober i år	Bargojoavku áigu gárvvistit barggus golggotmánu gaskamuddui dán jagi .
2.7.2 Stortingsmelding om kulturminner	2.7.2 Stuorradiggedieđáhus kulturmuittuid birra
Den 25.02.05 la regjeringen frem den nye stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken , Stortingsmelding nr. 16 ( 2004-2005 ) Leve med kulturminner .	25.02.05 ovddidii ráđđehus ođđa stuorradiggedieđáhusa kulturmuitopolitihka birra , Stuorradiggedieđáhusa nr. 16 ( 2004-2005 ) Leve med kulturminner .
Sametinget har i forkant fått anledning til å komme med to skriftlige innspill samt avholdt ett møte på administrativt nivå om utkastet til Stortingsmeldingen .	Sámediggi lea ovddalgihtii beassan buktit guokte čálalaš árvalusa ja lea doallan čoahkkima hálddahuslaš dásis Stuorradiggedieđáhusa árvalusa ektui .
Dette har medført at samiske kulturminnevernperspektiver til en viss grad har blitt integrert i meldingen .	Dát lea mielddisbuktán dan ahte sámi kulturmuitosuodjalanperspektiivvat dihto muddui leat ovttaidahttojuvvon dieđáhusas .
Sametingsrådet har videre vært i møte med Stortingets Energi- og miljøkomité i forbindelse med den kommende stortingsbehandlingen .	Dasto lea Sámediggeráđis leamaš čoahkkin Stuorradikki Energiija- ja biraslávdegottiin boahttevaš stuorradiggemeannudeami ektui .
På møtet overleverte rådet et notat med Sametingets synspunkter på meldingen .	Čoahkkimis geigii ráđđi Sámedikki oainnuid notáhta hámis dieđáhussii .
I notatet ba vi bl.a. komiteen ta opp i sin innstilling at det framsettes mer forpliktende tiltak som også omfatter samiske kulturminner og kulturmiljøer i satsingsområdet for kystkultur , at Sametinget gis ressursmessig mulighet til å arbeide mer aktivt med bergkunst , at det er nødvendig å fortsette med den gradvise styrkingen og utviklingen av den samiske kulturminneforvaltningen , også med tanke på å oppnå de nye nasjonale resultatmålene innen 2020 , samt at både rettighetshavere og brukere av kulturminner bør inkluderes i meldingens omtale av eiere av kulturminner .	Notáhtas bivddiimet earret eará lávdegotti váldit ovdan dieđáhusastis ahte ovddiduvvojit eanet geatnegahtti doaibmabijut mat maiddái siskkildit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid áŋgiruššansurggiid riddokultuvrra várás , ahte Sámediggái addojuvvo resurssaid dáfus vejolašvuohta bargat eanet aktiivvalaččat báktedáidagiin , ahte lea dárbu joatkit sámi kulturmuitohálddašeami dađistaga nannemiin ja ovddidemiin , maiddái dainna áigumušain ahte juksat ođđa nationála olahusmihttomeriid ovdal 2020 , ja ahte sihke kulturmuittuid vuoigatvuođaoamasteaddjit ja geavaheaddjit berrejit siskkilduvvot dieđáhusa válddahallamii kulturmuittuid eaiggádiid birra .
Notatet er tilgjengelig for alle interesserte .	Notáhta lea buot berošteddjiid olámuttos .
Stortingsmeldingen har også vært oppe til diskusjon på administrativ nivå mellom Sametinget , RA og den øvrige regionale kulturminneforvaltningen .	Stuorradiggedieđáhusa birra lea maiddái digáštallojuvvon hálddahuslaš dásis Sámedikki , Riikaantikvára ja muđuid guovlulaš kulturmuitohálddašeami gaskka .
Samiske museer , kultursentra og bygg	Sámi museat , kulturguovddážat ja visttit
2.7.3.1 Samiske museer	2.7.3.1 Sámi museat
Sametingsrådet har avholdt møte med statsråd Valgerd Svarstad Haugland i Kultur- og kirkedepartementet 26.04.2005 .	Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin stáhtaráđiin Valgerd Svarstad Haugland Kultur- ja girkodepartemeanttas 26.04.2005 .
Tema for møtet var samiske museer , med spesiell vekt på Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 .	Čoahkkima fáddán ledje sámi museat , ja erenoamážit deattuhuvvui Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra 2004 .
Det ble lagt særlig vekt på museumsreformen og de faglige utfordringene knyttet til den .	Erenoamážit deattuhuvvui museaođastus ja fágalaš hástalusat dan oktavuođas .
Det ble understreket at de samiske museene også må få ta del i reformen gjennom økte bevilginger .	Deattuhuvvui ahte sámi museat fertejit maiddái beassat searvat ođastussii lassijuolludusaid hámis .
De samiske museene er relativt få , små og unge og har store utfordringer sett i forhold til øvrige museer i Norge .	Sámi museat leat viehka unnán , smávvát ja nuorat , ja dain leat stuorra hástalusat eará museaid ektui Norggas .
Det ble vist til at Stortingsmelding nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving sier at det er nødvendig å oppgradere samiske museum .	Čujuhuvvui ahte Stuorradiggedieđáhusas nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving čuožžu ahte lea dárbu bajáshukset sámi museaid .
Dette har ikke blitt fulgt opp etter at Sametinget overtok forvaltningsansvaret .	Dát ii leat čuovvoluvvon maŋŋágo Sámediggi válddii badjelasas hálddašanovddasvástádusa .
I Sametingets budsjettbehov for 2006 er det foreslått en budsjettøkning på 4 millioner til de samiske museene .	Sámedikki 2006 bušeahttadárbbuin lea evttohuvvon 4 miljon ruvndnosaš bušeahttalasáhus sámi museaide .
I tillegg til de 4 millionene er det bedt om at Østsamisk museum sikres restbevilgningen på 14,2 millioner , justert for prisstigning , over Statsbudsjettet for 2006 .	Dasto lassin dan 4 miljon ruvdnui , lea bivdojuvvon ahte Nuortasámi museii sihkkarastojuvvo 14.2 miljon ruvdnosaš loahppajuolludus , muddejuvvon haddegoargŋumiin , 2006 Stáhtabušeahtas .
Videre må Østsamisk museum sikres fast statlig driftstøtte med kr. 1,4 millioner fra 2006 .	Dasto ferte Nuortasámi museii sihkkarastojuvvot fásta stáhtalaš 1,4 miljon ruvdnosaš doaibmadoarjja 2006 rájes .
For tiden pågår en landsomfattende reform av hele museumssektoren i Norge .	Dál bargojuvvo olles museasuorggi riikkaviidosaš ođastusain Norggas .
Vedtak av Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 konkluderer med at det er nødvendig med en delutredning for museene i Sør-Troms og Nordre-Nordland .	Mearrádus Sámediggeráđi dieđáhus sámi museaid birra 2004 konkludere ahte lea dárbu oassečielggadussii museaide Mátta-Romssas ja Davvi- Nordlánddas .
Delutredningen vil innebære en gjennomgang av forholdene i Sør-Troms og Nordre-Nordland med strategier for nettverksoppbygging og oppbygging av museumsvirksomheten i dette området .	Oassečielggadusas geahčaduvvojit dilit Mátta-Romssas ja Davvi-Nordlánddas fierpmádathuksen strategiijaiguin ja museadoaimma huksemiin dán guovllus .
Rådet har i sin innstilling til revidert budsjett foreslått at det i år settes av kr 50 000 til denne utredningen .	Ráđđi lea árvalusastis reviderejuvvon bušehttii evttohan ahte dál várrejuvvo 50 000 ruvnno dán čielggadussii .
Sametinget vil engasjere en person i til utredningsarbeidet .	Sámediggi áigu bidjat bargui olbmo bargat čielggadusbargguin .
Utredningen er ventet å være ferdig i løpet av høsten 2005 .	Vuordimis lea ahte čielggadus gárvána 2005 čavčča .
Troms fylkeskommune inviteres til å delta i referansegruppa for utredningsarbeidet , og Nordland fylkeskommune vil også få invitasjon til deltakelse .	Romssa fylkkasuohkan bovdejuvvo searvat čielggadusabarggu refereansajovkui , ja Nordlándda fylkkagielda oažžu maid bovdejumi searvat dasa .
Sør-Varanger kommunestyre vedtok 01.10.2003 at Sør-Varanger kommune ønsker Sør-Varanger museum lagt under Sametingets forvaltning .	Mátta-Várjjaga gielddastivra mearridii 01.10.2003 ahte Mátta-Várjjaga gielda háliida ahte Mátta-Várjjaga musea biddjojuvvo Sámedikki hálddašeami vuollásažžan .
I Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 kapittel 5.3.2. fremgår det at Sør-Varanger museum oppfyller de kravene som er listet opp for å bli inkludert som en del av de samiske museene .	Sámediggeráđi dieđáhusas sámi museaid birra 2004 kapihttalis 5.3.2. odino ahte Mátta-Várjjaga musea deavdá daid gáibádusaid maid ferte deavdit go galgá lohkkojuvvot sámi musean .
Rådet har derfor i brev av 18.03.2005 til KKD bedt om overføring av forvaltningsansvaret for Sør-Varanger museum til Sametinget fra 2006 .	Danne lea ráđđi 18.03.2005 beaiváduvvon reivves KGD:ii bivdán ahte Mátta-Várjjaga musea hálddašanovddasvástádus sirdojuvvo Sámediggái 2006 rájes .
KKD har bedt ABM-utvikling ( statens senter for Arkiv , bibliotek og museum ) og Finnmark fylkeskommune om vurdering av saken innen 10.05.2005 .	KGD lea bivdán AGM-ovddideami ( stáhta Arkiiva- , girjerádjo- ja museaguovddáš ) ja Finnmárkku fylkkagieldda árvvoštallat ášši ovdal 10.05.2005 .
2.7.3.2 Samiske kultursentra	2.7.3.2 Sámi kulturguovddážat
Sametingsrådet viser til Samlet plan for samiske kulturbygg – ny prioritering , sak 21/99 .	Sámediggeráđđi čujuha Sámi kulturviesuid ollislaš plánii – ođđa vuoruheapmi , áššis 21/99 .
Etter at sak 21/99 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering ble behandlet i 1999 har tinget behandlet spørsmålet om en utbygging av Ája samisk senter , utbygging av Samien Sijti , Várdobáiki og Samisk kunstmuseum i flere ulike sammenhenger .	Maŋŋá go ášši 21/99 Sámi kulturviesuid ollislaš plána – ođđa vuoruheapmi meannuduvvui 1999 , lea diggi meannudan gažaldaga Ája sámi guovddáža huksemis , Saemien Sijte , Várdobáikki ja Sámi dáiddamusea huksemis ollu iešguđet oktavuođain .
Sametinget har i sitt arbeid med samiske kulturbygg lagt til grunn den prioriteringsliste Sametinget vedtok i juni 1999 .	Sámediggi lea barggustis sámi kulturviesuiguin bidjan vuođđun dan vuoruhanlisttu maid Sámediggi mearridii geassit 1999 .
Der ble Ája prioritert som nr. 1 og Várdobáiki som nr. 2 .	Dalle vuoruhuvvui Ája bajimussan ja Várdobáiki fas nubbin .
Samtidig som det ble vedtatt at :	Dasto mearriduvvui ahte :
” Sametinget ønsker ikke at nye initiativ skal være umulig å gjennomføre på grunn av prioriteringer gjort av tinget , og fastsetter derfor at prosjekter som har sikret driftsfinasiering og ellers er realistiske og realiserbare , fortløpende anbefales av Sametinget for investering , bl.a. gjennom tingets årlige forslag til statsbudsjett .	” Sámediggi ii háliit ahte ođđa vuolggahemiid galgá leat veadjemeahttun čađahit dikki prioriteremiid geažil , ja mearrida ge danne ahte Sámediggi dađistaga doarju daid prošeavttaid investerema maidda lea sihkkarastojuvvon doaibmaruhta ja mat muđui leat realisttalaččat ja maid duohtavuođas lea vejolaš ollašuhttit , earret eará dikki jahkásaš bušeahttaeavttuhusa vuođul .
Investeringer av mindre prosjekter skal kunne gjennomføres via eventuelle andre finansieringsordninger . ”	Unnit prošeavttaid investeremiid galgá sáhttit čađahit vejolaš eará ruhtadanortnegiid bokte . ”
I sak 44/02 i Sametingets forslag til statsbudsjettet 2004 ble det fremmet forslag om utbygging av Saemien Sijte med 20 millioner kroner .	Áššis 44/02 Sámedikki 2004 stáhtabušeahtta evttohusas ovddiduvvui evttohus hukset Saemien Sijte 20 miljon ruvnno ovddas .
I samme sak ble Samisk kunstmuseum og Várdobaiki , foreslått med 1.5 millioner kroner hver til forprosjektering .	Seamma áššis evttohuvvui Sámi dáiddamuseii ja Várdobáikái goabbáige 1,5 miljon ruvnno ovdaprošektii .
Begrunnelsen for Saemien Sijte er at ” sentret har revidert og omarbeidet de opprinnelige utbyggingsplanene og har som mål å få iverksatt byggeprosessen fase 1 , som er restaurering og påbygg av eksisterende bygg ” .	Ággan Saemien Sijtii lea ahte ” guovddáš lea revideren ja rievdadan álgohuksenplánaid ja dan ulbmilin lea álggahit huksenproseassa vuosttas oasi divvut dáláš vistti ja stuoridit dan . ”
Dette med utgangspunkt i at Nord-Trøndelag fylkeskommune satt av 10 millioner til dette formålet i sine budsjettdokumenter i 2002 , og har fulgt opp dette i de påfølgende år .	Dát dainna vuolggasajiin ahte Davvi-Trøndelága fylkkagielda lea várren 10 miljon ruvnno dán ulbmilii iežas 2002 bušeahttadokumeanttain , ja lea čuovvolan dán čuovvovaš jagi .
Snåsa kommune vil bidra med 1,5-2 millioner kroner .	Snåase gielda dáhttu addit 1,5-2 miljon ruvnno .
Prosjektet er innarbeidet i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene for det sørsamiske området , undertegnet 11.02.2005 .	Prošeakta lea heivehuvvon ovttasbargošiehtadusas Sámedikki ja fylkkasuohkaniid gaskka lullisámi guovlluin , vuolláičállojuvvon 11.02.2005 .
Sametinget har satt krav om at det opprettes et eget kultursenterfond , og begrunnes med at ” Fondet et tenkt opprettet for å dekke investeringskostnader av nye regionale og lokale kultursentra .	Sámediggi lea bidjan gáibádusa ahte ásahuvvo sierra kulturguovddášfoanda , ja vuođustii dan ná ahte : ” Foanda lea jurddašuvvon ásahuvvot gokčat ođđa guovlulaš ja báikkálaš kulturguovddážiid investerengoluid .
Fondet etableres med en startkapital på inst 8 millioner kroner og fondskapitalen fornyes med faste årlige bevilgninger fra Stortinget ” . jfr. sak 43/03 Sametingets budsjett 2004 .	Foanda ásahuvvo 8 miljon ruvdnosaš álggahankapitálain ja foandakapitála ođasmahttojuvvo bissovaš jahkásaš juolludusaiguin Stuorradikki beales ” , geahča ášši 43/03 Sámedikki 2004 bušeahtta .
Sametinget har ikke fått gjennomslag for en egen kultursenterfond .	Sámediggi ii leat ožžon čađa sierra kulturguovddášfoandda .
Sametingsrådet viser til statusrapport pr. 02.05 2005 for samarbeidsavtale mellom Troms fylkeskommune og Sametinget .	Sámediggeráđđi čujuha 02.05.2005-mannosaš stahtusraportii Romssa fylkkasuohkana ja Sámedikki gaskka .
Partene gjennomgikk på samarbeidsmøtet status angående full utbygging , herunder ny søknad fra Ája samisk senter til Kultur- og kirkedepartementet og brev fra partene i saken .	Bealit geahčadedje ovttasbargočoahkkimis stáhtusa mii guoská ollislaš huksemii , maiddái Ája sámi guovddáža ođđa ohcama Kultur- ja girkodepartementii ja reivve ášši oasálaččain .
I statsbudsjettet for 2005 er Ája oppført med totalt 21,3 millioner for 2006-07 .	Stáhtabušeahtas 2005 lea Ájai biddjojuvvon oktiibuot 21,3 miljon ruvnno jagiid 2006-2007 váste .
Ája har presentert et mye høyere investeringsbehov , bl.a. som følge av økt areal .	Ája lea almmuhan mealgat stuorát investerendárbbu , earret eará lassi areálaid geažil .
Partene er invitert til å delta i ny plangruppe .	Bealit leat bovdejuvvon searvat ođđa plánajovkui .
Så langt har det vært avholdt separate møter på administrativt nivå mellom Ája og Sametinget og mellom Ája og Troms fylkeskommune .	Dán rádjai leat dollojuvvon sierra čoahkkimat hálddahusa dásis Ája ja Sámedikki gaskka ja dasto Ája ja Romssa fylkkasuohkana gaskka .
Ája har søkt om 500 000 kroner i prosjekteringskostnader for full utbygging .	Ája lea ohcan 500 000 ruvnno ollislaš huksema prošekterengoluide .
En vesentlig kostnadsøkning og / eller endring av plangrunnlag og areal for full utbygging i forhold til omforent plangrunnlag fra 2002 betinger ny behandling i fylkestinget og Sametingets plenum .	Jos golut rivdet ollu ja/dahje plánavuođđu ja areálat rivdet ollislaš huksemis dohkkehuvvon plánavuođu ektui 2002:s , de dat eaktuda ođđa meannudeami fylkkadikkis ja Sámedikki dievasčoahkkimis .
Driftsfinansiering må være avklart før utbygging kan skje .	Doaibmaruhtadeapmi galgá leat čielggas ovdal go huksema sáhttá čađahit .
Partene vil be Ája om å stadfeste sin søknad til Kultur- og kirkedepartementet eller presentere et nytt kvalitetssikret søknadsdokument .	Bealit bivdet Ája váfistit iežaset ohcama Kultur- ja girkodepartementii dahje ođđasis kvalitehta sihkkarastit ohcandokumeantta .
Sametingsrådet viser også til brev av 09.05.2005 fra Kultur- og kirkedepartementet til Ája samisk senter vedrørende søknad om 34 150 000 i tilskudd til utbygging av sentret .	Sámediggeráđđi čujuha maiddái 09.05.2005 beaiváduvvon reivii Kultur- ja girkodepartemeanttas Ája sámi guovddážii mii guoská 34 1500 000 ruvdnosaš doarjjaohcamii guovddáža huksemii .
Departementet forutsetter at opplysninger nevnt i brevet inntas i prosjektbeskrivelsen for videre behandling av søknaden .	Departemeanta eaktuda ahte dieđut mat leat namuhuvvon reivves váldojuvvojit prošeaktačilgehussii ohcama viidáset meannudeami oktavuođas .
Videre vises det til brev av 3. mai 2005 fra samme departement til sametinget om samiske kulturhus- prioriteringer .	Dasto čujuhuvvo 03.05.2005 beaiváduvvon reivii seamma departemeanttas Sámediggái sámi kulturviesuid vuoruhemiid hárrái .
Departementet ber om Sametingets avklaring i forhold til prioriteringsliste .	Departemeanta bivdá Sámedikkis čilgehusa vuoruhanlisttu ektui .
I nevnte brev har departementet ført opp Østsamisk museum , Neiden som 1. prioritet .	Namuhuvvon reivves lea departemeanta čuovvolan Nuortasámi musea , Njávdámis vuosttaš prioritehtan .
Sametingsrådet viser til at Østsamisk museum – samisk tusenårssted et prosjekt som stortinget har vedtatt .	Sámediggeráđđi čujuha ahte Nuortasámi musea – sámi duhátjahkebáikin lea prošeakta maid Stuorradiggi lea mearridan .
Prosjektet inngå ikke i Sametingets prioriteringsliste , jfr. sak 21/99 .	Prošeakta ii leat mielde Sámedikki vuoruhanlisttus , geahča ášši 21/99 .
Det vises også til brev av 16. februar 2005 til De Samiske Samlinger , Karasjok fra Kultur- og kirkedepartementet om midler til forprosjekt – etablering av samisk kunstmuseum .	Čujuhit maiddái 16.02.2005 beaiváduvvon reivii Sámi Vuorká-Dávviriidda , Kárášjogas Kultur- ja girkodepartemeanttas ruđaid hárrái ovdaprošektii – sámi dáiddamusea ásaheapmi .
Departementet har satt frem krav om at det må utarbeides et nytt rom- og funksjonsprogram der arealbehovet blir nærmere vurdert og definert , og analyse av eksisterende arealer og hvordan disse arealene kan brukes sett i sammenheng med nye behov .	Departemeanta lea gáibidan ahte ferte ráhkaduvvot ođđa lantja- ja doaibmaprográmma mas areáladárbu lagabui árvvoštallojuvvo ja meroštallojuvvo , ja ferte analysereret dáláš areálaid ja movt dáid areálaid sáhttá geavahit ođđa dárbbuid ektui go geahččá .
For å realisere realiserbare planlagte og fremtidige utbyggingsprosjekter er Sametinget avhengig av økonomiske ressurser på dette området .	Go galgá duohtan dahkat realiserenvejolaš plánejuvvon ja boahtteáiggi ovddidanprošeavttaid , de dárbbaša Sámediggi ekonomalaš resurssaid dán suorgái .
En del av dette kan muligens løses gjennom inngåtte og kommende samarbeidsavtaler mellom Sametinget og fylkeskommunene , jfr. Troms fylkeskomunnes bidrag til finansiering av 1. delutbygging av Ája .	Muhtun oasi sáhttá várra čoavdit šiehtaduvvon ja boahttevaš ovttasbargošiehtadusaid bokte Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka , geahča Romssa fylkkagieldda oasi Ája vuosttas oassehuksema ruhtadeames .
Men fremdeles vil Sametinget være avhengig av at statens forpliktelser for samisk kultur blir fulgt opp med frie midler .	Muhto ain lea Sámediggi sorjavaš das ahte stáhta geatnegasvuođat sámi kultuvrii čuovvoluvvojit friija ruđaiguin .
Sametingsrådet viser til at Regjeringen har i sin distriktspolitiske redegjørelse 2002 , punkt 5.3.5 Regionalt partnerskap , lagt til rette for at fylkeskommunene fra 2003 , sammen med det regionale partnerskapet skal forvalte regionale utviklingsmidler til ulike formål .	Sámediggeráđđi čujuha ahte Ráđđehus lea guovlopolitihkalaš čielggadusas 2002 , čuoggás 5.3.5 Guovllulaš searvevuohta , árvalan ahte fylkkagielddat 2003 rájes , ovttas guovlulaš searvevuođain galget hálddašit guovlulaš ovddidanruđaid iešguđet ulbmiliidda .
I punkt 5.5 Nord Norge står det at Sametinget bør inngå i det regionale partnerskapet der det er naturlig .	Čuoggás 5.5 Davvi Norga čuožžu ahte Sámediggi berre leat mielde guovlulaš searvevuođas dalle go lea lunddolaš .
Sametingsrådet viser til at gjennom felles innsats ønsker Sametinget sammen med andre parter å gi regional merverdi for utvikling og nyskapning i samiske områder .	Sámediggeráđđi čujuha ahte oktasaš áŋgiruššamiid bokte háliida Sámediggi ovttas eará oasálaččaiguin addit guovlulaš ovddideapmái ja ođđaháhkamiidda eanetárvvu sámi guovlluin .
Dette forutsetter også at Sametinget får bevilget midler fra staten til regionalt samarbeid .	Dát eaktuda maiddái ahte Sámediggi oažžu juolluduvvot ruđaid stáhtas guovlulaš ovttasbargui .
Inngåtte og nye samarbeidsavtaler eller partnerskap styrker samarbeidet og samholdet mellom fylkeskommunene og Sametinget .	Šiehtaduvvon ja ođđa ovttasbargošiehtadusat dahje searvevuohta nannejit ovttasbarggu ja oktavuođa fylkkagielddaid ja Sámedikki gaskka .
Dette er også et positivt bidrag til økt verdiskaping og nyskaping i de samiske lokalsamfunnene , og bidrar til at fylkeskommunene og andre , sammen med Sametinget tar et større ansvar for å utvikle de samiske samfunnene .	Das lea maiddái positiivvalaš váikkuhus lassi árvobuvttadeapmái ja ođđaháhkamiidda sámi báikegottiin , ja váikkuha dan ahte fylkkagielddat ja earát , ovttas Sámedikkiin váldet stuorát ovddasvástádusa sámi servodagaid ovddideamis .
Sametingsrådet viser til at Sametinget har flere ganger gjort henvendelser til statlige myndigheter gjennom budsjettvedtak og brev , spesielt er det rettet henvendelse både i møter og pr. brev til Kultur-og kirkedepartementet angående finansiering av samiske kulturhus uten at det kommet noe konkret av dette .	Sámediggeráđđi čujuha ahte Sámediggi ollu gerddiid lea váldán oktavuođa stáhta eiseválddiiguin bušeahttamearrádusaid ja reivviid bokte , erenoamážit lea oktavuohta váldojuvvon sihke čoahkkimiin ja reivviid bokte Kultur- ja girkodepartementii go guoská sámi kulturviesuid ruhtadeapmái almmá ahte das lea šaddan mihkkege konkrehta .
Derfor kan ikke Sametinget ha så store forventninger til at Kultur- og kirkedepartementet eller Stortinget vil avsette ytterlige frie midler over KKD ’ s budsjett til samiske prosjekter utenom det som er nevnt i St. meld nr. 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving hvor Ája samisk senter og Samisk kunstmuseum er oppført .	Danne eai sáhte Sámedikkis leat stuorát vuordámušat dasa ahte Kultur- ja girkodepartemeanta dahje Stuorradiggi bidjet eanet friija ruđaid KGD bušeahta bokte sámi prošeavttaide lassin daidda mat leat namuhuvvon stuorradiggedieđáhusas nr 22 ( 1999-2000 ) Kjelder til kunnskap og oppleving , mas Ája sámi guovddáš ja Sámi dáiddamusea leat namuhuvvon .
Sametingsrådet vil med bakgrunn i ovennevnte forhold at det gjøres følgende :	Dan vuođul mii bajábealde lea namuhuvvon dáhttu Sámediggeráđđi čuovvovaččat dahkkojuvvot :
Det utarbeides en utvidet rapport om situasjonen for planlagte kulturhus / museumprosjekter og nye prosjekter .	Ráhkaduvvo viiddiduvvon raporta plánejuvvon kulturviesuid / museaprošeavttaid ja ođđa prošeavttaid dili birra
Det foretas en gjennomgang av finansiering og driftkonseptet til hver enkelt utbyggingsplan	Juohke ovttaskas huksenplána ruhtadeapmi ja doaibmakonseapta geahčaduvvo
Samarbeidsavtalpartnere , fylkeskommuner inviteres til å delta i arbeidet .	Ovttasbargoguoimmit , fylkkasuohkanat bovdejuvvojit searvat bargui
Sametinget avventer med å gi støtte til forprosjekteringer av nye kulturhusprosjekter inntil utvidet rapport foreligger og er behandlet av Sametinget .	Sámediggi vuordá addimis doarjaga ođđa kulturviessoprošeavttaid ovdaprošekteremiidda dassážii go viiddiduvvon raporta lea gárvvis ja lea meannuduvvon Sámedikkis
Sametingsrådet viser til at Regjeringen har i sin distriktspolitiske redegjørelse 2002 , punkt 5.3.5 Regionalt partnerskap , lagt til rette for at fylkeskommunene fra 2003 , sammen med det regionale partnerskapet skal forvalte regionale utviklingsmidler til ulike formål .	Sámediggeráđđi čujuha ahte Ráđđehus lea guovlopolitihkalaš čilgehusas 2002 , čuoggás 5.3.5 Guovllulaš searvevuohta , árvalan ahte fylkkagielddat 2003 rájes , ovttas guovlulaš searvevuođain galget hálddašit guovlulaš ovddidanruđaid iešguđet ulbmiliidda .
For å realisere realiserbare planlagte og fremtidige utbyggingsprosjekter må det utarbeides et alternativ til dagens finansieringsordning over KKD ’ s budsjett .	Go galgá duohtan dahkat realiserenvejolaš plánejuvvon ja boahtteáiggi ovddidanprošeavttaid , de ferte ráhkaduvvot molssaeaktu dáláš ruhtadanortnegii KGD bušeahta bokte .
Alternativet er at Sametinget på linje med fylkeskommunen innvilges regionale utviklingsmidler , slik at Sametinget sammen med de aktuelle fylkeskommunene i fellesskap kan ta et helhetlig ansvar for utbygging av kulturhus , museer , m.m. i framtiden .	Molssaeaktu lea ahte Sámediggi seamma dásis fylkkasuohkaniin juolluda guovlulaš ovddidanruđaid , nu ahte Sámediggi ovttas áigeguovdilis fylkkasuohkaniiguin sáhttá váldit ollislaš ovddasvástádusa kulturviesuid , museaid j.d. huksemis boahtteáiggis .
2.7.4 Verneplanarbeidet	2.7.4 Suodjalanplánabargu
Sametingsrådet har fulgt opp sak 13/05 til retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder , ved å avholde et møte med statsråd Knut Arild Hareide i Miljøverndepartementet ( MD ) 03.05.2005 .	Sámediggeráđđi lea čuovvolan ášši 13/05 suodjalanplánabarggu njuolggadusat sámi guovlluin , dainna lágiin ahte lea doallan čoahkkima stáhtaráđiin Knut Arild Hareide Birasgáhttendepartemeanttas ( BD ) 03.05.2005 .
Statsråden uttrykte tilfredshet med Sametingets innspill i denne saken og omtalte dette som konstruktivt og solid .	Stáhtaráđđi dovddahii ahte lea duhtavaš Sámedikki árvalusaiguin dán áššis ja anii daid konstruktiivan ja buorrin .
Statsråden kunne ikke gi tilbakemelding på Sametingets forslag til retningslinjer , ettersom MD ville vurdere retningslinjene i forhold til de kommende konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Stáhtaráđđi ii sáhttán dadjat maidege Sámedikki njuolggadusevttohussii , go BD áigu árvvoštallat njuolggadusaid boahttevaš ráđđádallanprosedyraid ektui stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Statsråden var imidlertid veldig tydelig på at MD skal gjøre sitt for å sikre det som staten er forpliktet til etter internasjonale konvensjoner , og viste til det arbeidet som Biomangfoldlovutvalget har gjort .	Stáhtaráđđi lei dattetge hui čielggas dan ektui ahte BD galgá bealistis bargat dan ala ahte sihkkarastojuvvo dat ahte stáhta bargá dan maid lea geatnegahttojuvvon dahkat riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid mielde , ja čujuhii bargui maid Biošláddjivuođalávdegoddi lea dahkan .
Sametingets innspill vil også bli vurdert i forbindelse med ny naturmangfoldlov som tidligst kommer i 2006 .	Sámedikki árvalusat árvvoštallojuvvojit maiddái ođđa luonddušláddjivuođalága oktavuođas mii áramusat boahtá 2006 .
Statsråden lovet å komme med en tilbakemelding på våre retningslinjer for verneplanarbeid innen rimelig kort tid .	Stáhtaráđđi lohpidii vástidit min suodjalanplánabarggu njuolggadusaide govttolaš áiggi siskkobealde .
Parallelt med Sametingets behandling av forslag til retningslinjer for verneplanarbeid , har en felles administrativ arbeidsgruppe fra KRD og Sametinget arbeidet med en rapport om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Bálddalagaid Sámedikki suodjalanplánabarggu njuolggadusevttohusa meannudemiin , lea oktasaš hálddahuslaš bargojoavku GGD:s ja Sámediggi bargan raporttain stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanprosedyraid hárrái .
Sametingets forslag til retningslinjer for verneplanarbeid er lagt så tett som mulig opp til dette arbeidet , men på et mer detaljert og konkret nivå siden disse retningslinjene bare er ment å gjelde for arbeid med verneplaner .	Sámedikki suodjalanplánabarggu njuolggadusevttohus lea biddjojuvvon nu lávga go vejolaš dáinna bargguin fárrolagaid , muhto eanet detáljadásis ja konkrehta dásis danne go dát njuolggadusat leat oaivvilduvvon guoskat dušše suodjalanplánabargui .
Forslaget er også søkt tilpasset gjeldende saksbehandlingsregler etter naturvernloven ( rundskriv T-3/99 ) .	Evttohus lea maiddái geahččaluvvon heivehuvvot gustovaš áššemeannudannjuolggadusaide birasgáhttenlága mielde ( johtučálus T-3/99 ) .
Selve avtalen om konsultasjonsprosedyrene ble formelt undertegnet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten den 11.05.2005 .	Šiehtadusa ieš ráđđádallanprosedyraid hárrái leaba gielda- ja guovloministtar ja Sámedikki presideanta formálalaččat vuolláičállán 11.05.2005 .
2.7.5 Samisk bygningsvern	2.7.5 Sámi huksensuodjalus
Samisk bygningsvern er et eget satsingsområde i den nye stortingsmeldinga om kulturminnepolitikken .	Sámi huksensuodjaleapmi lea sierra ulbmáluššansuorgi dan ođđa stuorradiggedieđáhusas kulturmuitopolitihka birra .
Det sies i meldinga at det skal satses 5 millioner kr per år og MD vil ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for den videre oppfølgingen av Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv .	Dieđáhusas daddjojuvvo ahte galgá áŋgiruššot 5 miljon ruvnnuin jahkásaččat ja BD áigu vuolggahit barggu ahte ráhkaduvvo plána Sámedikki prošeavtta sámi huksenárbbi viidáset čuovvoleapmái .
2.7.6 Overføring av Finnkoisjøen til Nesjøen	2.7.6 Finnkoisjøen sirdin Nesjøenii
Sametinget som kulturminnemyndighet avgitt uttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) om planendringssøknad fra Trondheim energiverk ( TEV ) angående nytt forslag for overføring av Finnkoisjøen med elva Lødølja til Nesjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag .	Sámediggi kulturmuitoeiseváldin lea buktán cealkámuša Norgga čážadat- ja energiijadirektoráhtii plánarievdadanohcama hárrái Troandima energiijadoaimmahagas go guoská ođđa evttohussii sirdit Finnkoisjøena oktan jogain Lødølja Nesjøenii Tydála gielddas Mátta-Trøndelágas .
I det nye planforslaget kommer 13 registrerte fangstgroper bli liggende mellom og inntil pumpehus , inntaksdam , massedeponi og massetak .	Dan ođđa plánaevttohusas šaddet 13 registrerejuvvon bivdorokki pumpastobu , váldinláddo , mássadeponiija ja mássavieččahaga gaskii ja daid lahka .
Sametinget mener at dette er en utilbørlig skjemming av hele det samiske kulturmiljøet .	Sámediggi oaivvilda ahte dát lea olles sámi kulturbirrasa unohasat heahppášuhttin .
På grunn av sammenhengen og kontinuiteten mellom fangstsamfunn og dagens flyttevei har kulturmiljøet stor historisk tidsdybde og høy verdi .	Oktavuođa ja oktilašvuođa geažil bivdoservodaga ja dáláš johttingeainnuid gaskka , lea kulturbirrasis stuorra historjjálaš mearkkašupmi ja alla árvu .
Det har også fra før av blitt gjennomført store vassdragsutbygginger i Tydal kommune og det har derfor allerede gått tapt store samiske kulturminneverdier i de berørte områdene .	Ovddežis maid leat leamaš stuorra čázádathuksemat Tydála gielddas ja danne leat juo massán stuorra sámi kulturmuitoárvvuid guoskevaš guovlluin .
I tillegg er nå Skarvan – Roltdalen nasjonalpark vedtatt , og Sylane landskapsverneområde under opprettelse .	Dasa lassin lea dál Skarvan-Roltdalen álbmotmeahcci mearriduvvon , ja Sylane eanadatsuodjalanguovlu lea ásahuvvomin .
I begge områdene inngår det betydelige kulkturminneverdier .	Goappašiid guovlluin leat mearkkašahtti kulturmuitoárvvut .
Dette tiltaket planlegges derfor mellom disse to verneområdene , og dette mener Sametinget samlet sett er svært uheldig løsning .	Danne dát doaibmabidju plánejuvvon dán guovtti suodjalaguovllu gaskii , ja Sámediggi oaivvilda ahte dát ollislaččat lea hui eahpeoiddolaš čoavddus .
Samlet sett har derfor Sametinget som kulturminnemyndighet sterkt gått imot at dette tiltaket gjennomføres .	Ollislaččat go geahččá de vuostálastá Sámediggi kulturmuitoeiseváldin danne garrasit dán doaibmabiju čađaheami .
Tiltaket er en utilbørlig skjemming av hele det berørte kulturmiljøet ved Lødølja , jf. kulturminneloven § 3 og § 8 .	Doaibmabidju lea olles guoskevaš kulturbirrasa unohasat heahppášuhttin Lødøljjas , geahča kulturmuitolága § 3 ja § 8 .
Vi har i den forbindelse også gjort oppmerksom på Sametingsrådet sitt vedtak i sak R 113/02 – Høringsuttalelse til konsekvensutredning og konsesjonssøknad for overføring av Finnkoisjøen til Nesjøen , som ble gjort i forbindelse med konsesjonssøknaden for de tidligere omsøkte alternativene ( jf. brev fra Sametinget til NVE av 02.01.2003 ) .	Mii leat maiddái fuomášuhttán Sámediggeráđi mearrádusa áššis R 113/02 – Gulaskuddancealkámuš váikkuhaniskančielggadussii ja konsešuvdnaohcamii Finnkoisjøena sirdimis Nesjøenii , mii dahkkojuvvui konsešuvdnaohcama oktavuođas ovdal ohccojuvvon molssaeavttuide ( geahča Sámedikki 02.01.2003 beaiváduvvon reivve NVE:ii ) .
Der konkluderes med at : en eventuell konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 6 vil Sametinget se som et meget alvorlig overtramp ovenfor det samiske samfunn .	Das konkluderejuvvo ahte : en eventuell konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 6 vil Sametinget se son et meget alvorlig overtramp ovenfor de samiske samfunn .
Konsekvensutredningen viser etter Sametingets syn at en utbygging i området vil ha store negative konsekvenser for samisk reindrift , kulturmiljø , kulturminner og sosiale forhold .	Konsekvensutredningen viser etter Sametingets syn ahte en utbygging i området vil ha store negative konsekvenser for samisk reindrift , kulturmiljø , kulturminner og sosiale forhold .
2.7.7 Fjerning av bygning i Rohči , Porsanger kommune	2.7.7 Vistti gaikun Rožis Porsáŋggu gielddas
Sametinget fikk 14.03.2005 svar fra Landbruksdepartementet vedrørende Sametingets vedtak i sak 53/04 angående Statskogs krav om fjerning av bygning i Rohči , Porsanger kommune .	Sámediggi oaččui vástádusa 14.03.2005 Eanadoallodepartemeanttas Sámedikki mearrádusa áššis 53/04 das mii guoská Sáhtavuovddi gáibádussii gaikut vistti Rožis Porsáŋggu gielddas .
Departementet fremholder at regjeringen er opptatt av at det i den løpende forvaltningen av statlige arealer tas tilbørlig hensyn til tradisjonell bruksutøvelse .	Departemeanta oaivvilda ahte ráđđehusas lea beroštupmi ahte stáhtalaš areálaid hálddašeamis dađistaga váldojuvvo bures vuhtii árbevirolaš geavahanmálle .
All aktivitet og bruksutøvelse må videre skje innenfor rammen av gjeldende regelverk .	Buot doaimmat ja geavaheapmi galgá dasto čađahuvvot gustovaš njuolggadusaid rámmaid siskkobealde .
Når det gjelder den konkrete saken viser departementet til at denne nå endelig er avgjort av domstolene og videre til Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse om ikke å ta anken over lagmannsrettens dom opp til prøvelse .	Go guoská dán konkrehta áššái , de čujuha departemeanta ahte dat dál lea loahpalaččat mearriduvvon duopmostuoluin ja viidáseappot lea Alimusrievtti váiddagotti mearrádus ahte ii geahččalit lágamannerievtti duomu guoddalusa .
Etter departementets oppfating er det ikke grunnlag for å hevde at Statskog under behandlingen av denne saken ikke skal ha tatt tilbørlige hensyn til tradisjonell bruk av utmark .	Departemeantta oaivila mielde ii leat vuođđu čuoččuhit ahte Stáhtavuovdi dán ášši meannudeamis ii livččii váldán bures vuhtii árbevirolaš meahccegeavaheami .
Rådet er ikke tilfreds med departementets tilbakemelding og vil følge opp saken .	Ráđđi ii leat duhtavaš departemeantta vástádusain ja áigu čuovvolit ášši .
2.8 EUs fremtidige regionalpolitikk	2.8 EU boahtteáiggi guovlopolitihkka
Sametinget deltok på en nasjonal konferanse om EU ’ s fremtidige regionalpolitkk i Ålesund 10.-11. mai 2005 arrangert av KRD ; Møre og Romsdal fylke og Vestlandsrådet .	Sámediggi searvvai našuvnnalaš konferensii EU boahtteáiggi guovlopolitihka birra Ålesundas miessemánu 10 . – 11. b. 2005 maid GGD , Møre ja Romsdal fylka ja Vestlandsrådet lágidedje .
Samtidig ble det avholdt et prosjektverksted om Norges engasjement i Interreg-programmene hvor en drøftet erfaringer så langt og hvilke resultater en kan vise til i inneværende programperiode .	Seammás dollojuvvui prošeaktabádji Norgga áŋgiruššamis Interreg-prográmmaiguin mas ságaškuššui vásihusaid birra dán rádjái ja makkár bohtosiid sáhttá oaidnit dáláš prográmmaáigodagas .
Det ble også avviklet stand og prosjektpresentasjoner hvor Sametinget deltok med presentasjonen av Interreg-prosjektet Kola Sami Radio som er under etablering i Lujavre .	Čađahuvvojedje maiddái prošeakta- čalmmusteamit maidda Sámediggi searvvai Interreg-prošeavtta Kola Sámi Radio čalmmustemiin mii lea ásahuvvomin Lujávrris .
Offesiell åpning av dette radioprosjektet vil skje i Lujavre onsdag 22. juni hvor Sametinget vil delta .	Dán rádioprošeavtta almmolaš rahpan lea Lujávrris gaskavahku geassemánu 22. b. dán jagi gosa Sámediggi searvá .
I presentasjonen av EU ’ s fremtidige regionalpolitikk for perioden 2007 – 2013 ble det gitt klare signaler om at en vil styrke EU ’ s regionale politikk gjennom utvidelse av Interreg-programmene for neste periode .	EU boahtteáiggi guovlopolitihka čalmmusteamis áigodahkii 2007 – 2013 addojuvvojedje čielga signálat das ahte áigumuš lea nannet EU guovlopolitihka Interreg-prográmmaid viiddideami bokte boahtte áigodagas .
Kommunalminister Solberg ga signaler om fortsatt norsk engasjement og deltakelse i programmet såfremt Norge blir invitert til å delta gjennom den tilknytning en i dag har til EU .	Gieldaministtar Solberg attii signálaid ahte Norga ain áŋgiruššá ja searvá prográmmii jos Norga bovdejuvvo searvat dan oktavuođa bokte mii dál lea EU:i .
Forberedelse til neste programperiode vil bli initiert fra høsten 2005 .	Ráhkkaneapmi boahtte prográmmaáigodahkii álggahuvvo čakčat 2005 .
2.9 Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU )	2.9 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL )
Sametingets ungdomspolitiske utvalg har besøkt , og skal besøke , ulike videregående skoler for å informere om seg selv , om Sametinget , samemanntallet og sametingsvalget , samt for å få informasjon og innspill på hva som opptar samisk ungdom og ungdom i samiske områder .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea galledan , ja galgá galledit iešguđet joatkkaskuvllaid ja juohkit dieđuid iežas birra , Sámedikki birra , sámi jienastuslogu ja sámediggeválgga birra , ja dasto oažžut dieđuid ja árvalusaid das mas sámi nuorat ja nuorat sámi guovlluin beroštit .
Valget av skoler har SUPU gjort ut fra egen kapasitet og medlemmenes tilknytning til regionene .	Skuvllaid lea SNPL válljen iežas kapasitehta vuođul ja lahtuid oktavuođa vuođul guovlluide .
Det er heller ikke alle forespurte skoler som takket ja til SUPUs forespørsel / tilbud .	Buot skuvllat maid eai leat vástidan ja mieđihan SNPL jearaldahkii / fálaldahkii .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg deltok under Sametingets møte med Barneombud Reidar Hjerman 08.03.05 .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi deaivvadii Sámedikki čoahkkima áigge Mánáidáittardeaddjiin Reidar Hjerman 08.03.05 .
SUPU tok bl.a. opp viktigheten av at Barneombudet styrker sin kompetanse når det gjelder samisk språk og kultur .	SNPL válddii ovdan earret eará dan ahte man deaŧalaš lea ahte Mánáidáittardeaddji nanne gelbbolašvuođas sámi gielas ja kultuvrras .
Barneombudet uttrykte ønske om samarbeid med SUPU i saker som angår samisk ungdom .	Mánáidáittardeaddji dovddahii ahte háliida ovttasbarggu SNPL:in áššiin mat gusket sámi nuoraide .
Muligheten for en egen stilling med slik kompetanse hos Barneombudet ble diskutert .	Ságastallojuvvui vejolašvuođa birra ahte livččii sierra virgi dán lágan gelbbolašvuođain Mánáidáittardeaddjis .
2.10 Manntallskampanjen	2.10 Jienastuslohkokampánja
Manntallskampanjen har resultert i en økning i samemanntallet på vel 1000 innmeldte .	Jienastuslohkokampánja buvttihii bures 1000 ođđa olbmo sámi jienastuslohkui .
Fra å motta rundt 20 innføringer i uka medførte kampanjen til at Sametinget mottok mellom 170 og 250 begjæringer om innføringer i ukene etter at manntallsmateriellet var sendt ut .	Dan sadjái go bohte birrasii 20 čálihanávžžuhusa vahkkui , de dagahii kampánja dan ahte Sámediggi oaččui gaskal 170 ja 250 čálihanávžžuhusa vahkkui maŋŋá go jienastuslohkoávdnasat ledje sáddejuvvon olbmuide .
Det vil bli laget en oversikt over tall for alle valgkretser som deles ut under Sametingets plenum mai / juni .	Ráhkaduvvo lohkogeahčastat buot válgabiirriid váste mii juogaduvvo Sámedikki dievasčoahkkimis miesse- / geassemánus .
I tillegg oppdateres tallene fortløpende på Sametingets hjemmesider .	Dasa lassin áigeguovdilastojuvvojit logut dađistaga Sámedikki ruovttusiidduin .
18.05.05 er det registrert 11 355 i samemanntallet .	18.05.05 ledje registrerejuvvon 11 355 olbmo sámi jienastuslogus .
Av dette er det 6063 menn og 5292 kvinner .	Dás leat 6063 almmáiolbmo ja 5292 nissonolbmo .
Det endelige valgmanntallet vil være ferdig medio juni 2005 .	Loahpalaš válgalohku lea gárvvis gasku geassemánu 2005 .
2.11 Økonomiinstruksen for Sametinget	2.11 Sámedikki ekonomiijainstruksa
Sametingsrådet har den 14.04.05 fastsatt økonomiinstruksen for Sametinget med virkning fra vedtakets dato .	Sámediggeráđđi lea 14.04.05 mearridan ekonomiijainstruvssa Sámediggái mii gusto mearrádusa beaivemeari rájes .
Sametingets økonomiinstruks skal fastsette myndighets- , oppgave- og ansvarsfordeling i Sametingets interne økonomiforvaltning .	Sámedikki ekonomiijainstruksa galgá mearridit válde- , doaibma- ja ovddasvástádusa juohkáseami Sámedikki siskkáldas ekonomiijahálddašeamis .
I sak 17/05 – Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget vedtatt av plenum 23.02.05 ble det under kapittel om Delegering punkt 3 , gjort følgende vedtak :	Áššis 17/05 – Ekonomiijahálddašeami ovddasvástádus ja váldi Sámedikkis mearriduvvon 23.02.05 dievasčoahkkimis kapihttalis Fápmudeapmi čuokkis 3 , lea mearriduvvon ná :
” Sametingets president er ansvarlig for at det utarbeides en detaljert økonomiinstruks .	” Sametingets president er ansvarlig for ahte de utarbeides en detaljert økonomiinstruks .
Presidenten kan delegere fullmakt til direktøren for fastsetting av detaljert økonomiinstruks .	Presidenten kan delegere fullmakt til direktøren for fastsetting av detaljert økonomiinstruks .
Midler forvaltet av Sametingets tilskuddsstyre og Samisk parlamentarisk råd , Norge , skal skje i henhold til detaljert økonomiinstruks . ”	Midler forvaltet av Sametingets tilskuddsstyre og Samisk parlamentarisk råd , Norge , skal skje i henhold til detaljert økonomiinstruks . ”
Økonomiforvaltningen i Sametinget skal følge Reglement for økonomistyring i staten ( R ) og Bestemmelser om økonomistyring i staten ( B ) , med de tilføyelser / presiseringer som fremgår av bestemmelsene i økonomiinstruksen for Sametinget .	Ekonomiijahálddašeapmi Sámedikkis galgá čuovvut stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid ja mearrádusaid ekonomiija stivrema birra stáhtas , daiguin lasáhusaiguin / dárkilastimiiguin mat bohtet ovdan Sámedikki iežas ekonomiijainstruvssa mearrádusain .
Økonomiinstruksen er kvalitetssikret av Senter for statlig økonomistyring region Hamar i forhold til økonomireglementet for staten .	Ekonomiijainstruvssa lea Senter for statlig økonomistyring region Hamar kvalitehtasihkkarastán stáhta ekonomiijanjuolggadusaid ektui .
2.12 Ny organisering	2.12 Ođđasis organiseren
Den administrative ledelsen har sammen med arbeidstakerorganisasjonene fremforhandlet ny organisering av Sametingets administrasjon .	Hálddahuslaš jođiheapmi lea ovttas bargiidorganisašuvnnaiguin šiehtadallan Sámedikki hálddahusa ođđa organiserema .
Administrasjonen vil når den nye organiseringen blir innført bestå av 3 avdelinger og to staber .	Go ođđa organiseren čađahuvvo , de leat hálddahusas golbma ossodaga ja guokte stába .
Stabene er plenumsstaben og rådets og direktørens stab .	Stábat leat dievasčoahkkinstába ja ráđi ja direktevrra stába .
De tre avdelingene er avdeling for administrasjon , avdeling for opplæring , språk og kultur og avdeling for rettigheter , næring og miljø .	Dat golbma ossodaga leat hálddahusossodat , oahpahus- , giella- ja kulturossodat ja riekte- , ealáhus- ja birasossodat .
I avdelingene skal arbeidet organiseres i team .	Bargu ossodagain galgá organiserejuvvot joavkkuin .
Det gjenstår noe arbeid før omstillingen kan settes i verk .	Ain lea veaháš bargu ovdal go nuppástusa sáhttá bidjat johtui .
Den nye organisasjonstrukturen vil etter planen være i drift fra 1. september 2005 .	Plána mielde galgá ođđa organisašuvdnastruktuvra leat sajis čakčamánu 1. b. 2005 .
Informasjon om den nye strukturen vil bli lagt på våre nettsider og også formidlet til våre ulike samarbeidspartnere .	Diehtojuohkin dan ođđa struktuvrra birra biddjojuvvo min neahttasiidduide ja maiddái gaskkustuvvo min iešguđet ovttasbargooasálaččaide .
2.13 Sametingets publiseringsløsning	2.13 Sámedikki almmuhančoavddus
Sametinget har i januar 2005 iverksatt arbeidet med å utvikle en ny publiseringsløsning .	Sámediggi lea ođđajagimánus 2005 álggahan barggu ođđa almmuhančovdosa ovdánahttimiin .
Denne vil bestå av en ny internettløsning , ny intranett løsning og tjenesteportal .	Dan bargui gullet ođđa interneahttačoavddus , ođđa intraneahtta ja bálvalusportála .
Internettløsningen forelå ferdig i mars d.å. og intranettløsningen vil foreligge i løpet av juni måned .	Interneahttačoavddus lei gárvvis njukčamánus dán jagi ja intraneahttačoavddus gárvána geassemánus .
I denne forbindelse vil vi spesielt fremheve tilbudet på vår nettportal om innsyn i alle offentlige dokumenter , saker , postlister , møtekalender og annen nøkkelinformasjon ; et tilbud som gir både representanter , mediefolk og publikum god innsikt i Sametingets daglige virksomhet .	Dán oktavuođas áigut mii erenoamážit deattuhit fálaldaga min neahttaportálas ahte lea vejolaš geahččat buot almmolaš áššebáhpiriid , áššiid , poastalisttuid , čoahkkinkaleandara ja eará čoavddadieđuid ; fálaldat addá sihke áirasiidda , mediabargiide ja álbmogii buori govvosa Sámedikki beaivválaš doaimmas .
Tjenesteportalen vil være et elektronisk tilbud om tjenester på internett til publikum .	Bálvalusportála lea elektrovnnalaš bálvalusfálaldat interneahtas álbmogii .
På portalen vil en søker kunne registrere egne basisopplysninger en gang , og deretter fremme sine søknader til Sametinget ved bruk av digitale skjema utarbeidet for ulike formål .	Portálas sáhttá ohcci registreret iežas vuođđodieđuid oktii , ja dan maŋŋá ovddidit ohcamiid Sámediggái digitála skovi geavahemiin mat leat ráhkaduvvon iešguđet ulbmiliid váste .
Tilbudet vil foreligge i løpet av sommeren og vil bli utvidet etter hvert som nye støtteordninger etableres .	Fálaldat gárvána geassit ja viiddiduvvo dađistaga go ođđa doarjjaortnegat ásahuvvojit .
3 Kunngjøring av nye saker – oppfølging	3 Ođđa áššiid dieđiheapmi - čuovvoleapmi
3.1 Rådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøtet sak 11/05	3.1 Ráđi čovvoleapmi dain áššiin mat almmuhuvvojedje dievasčoahkkimis áššis 11/05
Forslag 1 - 12 er sendt Sametingsrådet for videre behandling :	Evttohusat 1 - 12 leat sáddejuvvon Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái :
Forslag 1 : Forvaltning av fiskevann som ligger på grensen mellom Norge og Finland	Evttohus 1 : Guollejávrriid hálddašeapmi goappašiid bealde Norgga ja Suoma ráji
Sametingsrådet viser til det pågående arbeidet med Finnmarksloven og Justiskomiteens innstilling av 9 mai 2005 til ny lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) , samt Sametingets plenumsbehandling av denne saken 13.05.2005 .	Sámediggeráđđi čujuha bargui Finnmárkkulágain ja Justiisalávdegotti miessemánu 9. b. 2005-mannosaš láhkaevttohussii riektedilálašvuođaid ja luondduvalljodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas ( Finnmárkkuláhka ) , ja Sámedikki dievasčoahkkima 13.05.2005 meannudeapmái dán ášši oktavuođas .
Sametingsrådet viser til at Finnmarksloven skal behandles i Stortingets plenum 24 mai då .	Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte Finnmárkkuláhka galgá meannuduvvot Stuorradikki dievasčoahkkimis miessemánu 24. b. dán jagi .
Forvaltning av fiskevann vil iht lovforslaget i utgangspunktet falle inn under Finnmarkseiendommen .	Guollečáziid hálddašeapmi šaddá láhkaevttohusa mielde gullat Finnmárkkuopmodahkii .
Videre skal en kommisjon og særdomstol identifisere rettighetsforholdene i Finnmark .	Viidáseappot galgá kommišuvdna ja sierraduopmostuollu dovdáhit vuoigatvuođadiliid Finnmárkkus .
Når rettighetsforholdene er identifisert vil neste skritt være å følge opp dette med finske myndigheter slik at man kan komme frem til en felles forvaltning av grensevannene som tjener en økologisk bærekraftig utvikling og bidrar til en felles forvaltning mellom rettighetshaverne på begge sider .	Go vuoigatvuođadilit leat dovdáhuvvon , de lea boahtte lávki dan čuovvolit dainna lágiin ahte váldit oktavuođa Suoma eiseválddiiguin oččodit rádjačáziid oktasaš hálddašeami mii váikkuha ekologalaččat ceavzilis ovdáneami ja oktasaš hálddašeami gaskal vuoigatvuođaeaiggádiid goappašiid bealde .
Finnmarksloven er et viktig første skritt på veien mot å sikre og anerkjenne samiske rettigheter .	Finnmárkkuláhka lea deaŧaláš vuosttas lávki dasa ahte sihkkarastit ja dohkkehit sámi vuoigatvuođaid .
Det vil på en rekke områder være nødvendig med en oppfølgning av Finmarksloven .	Finnmárkkulága ferte čuovvolit máŋgga suorggis .
Sametingsrådet vil i oppfølgningen av Finnmarkslovsarbeidet også jobbe aktivt med å se på hvordan man kan ivareta og sikre lokal og samisk medvirkning til forvaltningen av fiskevann som ligger på grensen mellom Norge og Finland .	Sámediggeráđđi áigu Finnmárkkulága čuovvoleamis maiddái árjjalaččat guorahallat mo sáhttá fuolahit ja sihkkarastit báikkálaš ja sámi oassálastima daid guollečáziid hálddašeamis , mat leat Norgga ja Suoma rájá alde .
En måte å gjøre dette på kan være at forhandlinger med Finland skjer i samråd med rettighetshaverne , slik Sametinget allerede har fått gjennomslag for når det gjelder Tana og Neidenvassdragene i lovforslagets § 28 tredje ledd .	Dan sáhttá dahkat dainna lágiin ahte šiehtadallamat Suomain dáhpáhuvvet ovttasráđiid vuoigatvuođaeaiggádiiguin , nu mo Sámediggi jo lea ožžon čađahuvvot Deanu ja Njávdánčázádagaid oktavuođas láhkaevttohusa § 28 goalmmát lađđasis .
Det vil i forlengelsen av dette være naturlig å aktivt følge opp konklusjonene til Samerettsutvalget sør for Finnmark slik at man kan få et helhetlig regelverk for alle grensevannene mot Finland som sikrer lokal og samisk medvirkning i forvaltningen av fiskevann som ligger på grensen mellom Norge og Finland .	Dán joatkimis lea lunddolaš árjjalaččat čuovvolit Sámi vuoigatvuođalávdegotti loahppajurdagiid guovlluid várás máttabealde Finnmárkku vai oažžu ollislaš njuolggadusaid buot čáziid várás mat leat Suoma ja Norgga rájá alde mii sihkkarastá báikkálaš ja sámi oassálastima daid guollečáziid hálddašeamis , mat leat Norgga ja Suoma rájá alde .
Forslag 2 : Legesituasjonen i distriktene	Evttohus 2 : Doavtterdilli guovlluin
Sametingsrådet er bekymret for utviklingen når det gjelder legedekning i de samiske kommunene .	Sámediggeráđđi lea fuolastuvvan go váilot doaktárat sámi gielddain .
Enkelte kommuner har i en årrekke slitt med rekruttering og stabilitet blant legene .	Muhtun gielddat leat máŋga jagi rahčan fidnet doaktáriid ja oažžut daid bisánit dohko .
Mange leger har ingen kompetanse i samisk språk og kultur , liten kompetanse i norsk og kjenner ikke systemet tilstrekkelig .	Ollu doaktáriin ii leat gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras ja váilevaš gelbbolašvuohta dárogielas eaige sii dovdda vuogádaga doarvái bures .
Dette er med på å redusere kvaliteten på legetjenesten i de samiske kommunene og setter pasientsikkerheten i fare .	Dát lea mielde fuotnudeamen doavtterbálvalusa kvalitehta sámi gielddain ja fuotnuda divššohasa sihkarvuođa .
Sametinget har et ansvar for å bidra til å sikre et likeverdig tilbud til samiske pasienter .	Sámedikkis lea ovddasvástádus váikkuhit ovttaárvosaš fálaldaga sámi divššohasaide .
Sametingsrådet har tatt opp legedekning i primærhelsetjenesten i samiske kommuner med helseministeren flere ganger , siste gang i møte med helseministeren i november 2004 .	Sámediggeráđđi lea máŋgii váldán ovdan sámi gielddaid vuođđodearvvašvuođabálvalusa doavtterdili dearvvašvuođaministariin , maŋimuččat čoahkkimis dearvvašvuođaministariin skábmamánus 2004 .
Sametingsrådet har foreslått følgende tiltak ovenfor helseministeren :	Sámediggeráđđi lea evttohan čuovvovaš doaibmabijuid dearvvašvuođaministarii :
det opprettes en stipendordning til samisk ungdom for å rekruttere til legestudie .	Stipeandaortnet ásahuvvo sámi nuoraid várás vai oažžut daid váldit doavtteroahpu .
I tilknytning til stipendordningen knyttes det også vilkår om plikttjeneste over 1-2års periode i en kommune med samisk bosetning .	Stipeandaortnega oktavuođas geatnegahttojuvvo maiddái bargat 1-2 jagi dakkár gielddas gos ásset sápmelaččat .
Det opprettes videreutdanningstilbud i samisk språk og kulturkunnskap til leger som jobber i samiske områder	Joatkkaoahppu ásahuvvo sámegielas ja sámi kulturáddejumis daid doaktáriid várás , geat barget sámi guovlluin .
Det dannes nettverksgrupper der leger som jobber i samiske områder får anledning til å møtes med jevne mellomrom for å utveksle erfaringer og utfordringer	Fierpmádatjoavkkut ásahuvvojit vai doaktárat geat barget sámi guovlluin , besset deaivvadit jeavddalaččat ja lonohallat vásáhusaid ja hástalusaid .
Det må sikres at turnuskandidater ikke kommer i en situasjon der de får ansvaret for en kommune alene og med stor turnusbelasting .	Ferte sihkkarastit dan ahte turnuskandidáhtat eai boađe dakkár dillái ahte okto ožžot ovddasvástádusa olles gielddas ja stuorra turnusnoađi .
Ministeren har uttrykt at det i stor grad er kommunenes og arbeidsgivernes ansvar å legge forholdene til rette slik at kommunene blir attraktive nok for legene .	Ministtar lea dovddahan ahte lea mealgadii gielddaid ja bargoaddiid ovddasvástádus láhčit vejolašvuođaid dasa ahte geasuhišgohtet doaktáriid .
Han har også bedt Sosial og helsedirektoratet i samarbeid med fylkeslegen i Finnmark og berørte kommuner å legge en plan som på både kort og lang sikt har som formål å bedre legedekningen / rekrutteringen .	Son lea maid bivdán Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhta ovttas Finnmárkku fylkkadoaktáriin ja guoskevaš gielddaiguin ráhkadit dakkár plána , man ulbmil sihke oanehis ja guhkes áiggi vuollái lea buoridit doavtterdili ja oažžut olbmuid váldit doavtteroahpu .
Sametinget samarbeider med Sosial- og helsedirektoratet og Fylkeslegen i Finnmark for å finne konstruktive løsninger for å bedre situasjonen .	Sámediggi bargá ovttas Sosiála- ja dearvvašvuođadirektoráhtain ja Finnmárkku fylkkamánniin gávdnat huksejeaddji čovdosiid mat buoridit dili .
Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark legeforening vil i samarbeid med Sametinget gjennomføre et seminar høsten 2005 , hvor rekruttering og stabilisering av legedekning i Finnmark vil være tema .	Finnmárkku fylkkamánni ja Finnmárkku doavttersearvi áigot ovttas Sámedikkiin lágidit seminára 2005 čavčča , mas doavttirin besten ja dássitvuohta Finnmárkku doavtterdilis leat fáddán .
Fra Sametingets side er det anbefalt at dette arrangeres som et arbeidsseminar hvor konkrete forslag til tiltak fremkommer .	Sámedikki bealis rávvet seminára lágiduvvot bargosemináran mas konkrehta doaibmabidjoevttohusat bohtet ovdan .
Forslag 3 : Opplæringsstilling til Várdobáiki	Evttohus 3 : Oahpahusvirgi Várdobáikái
Sametingsrådet arbeider kontinuerlig med å bidra til at samisk språk og kultur integreres i skole og samfunnsliv i samiske områder og tilstreber at samer i hele Norge får muligheter til opplæring i samisk språk og kultur .	Sámediggeráđđi bargá oktilaččat váikkuhit dan ahte sámegiella ja sámi kultuvra ovttaiduhttojuvvo sámi servodaga skuvllaide ja servodateallimii ja bargá dan ala ahte buot sápmelaččat miehtá Norgga besset oažžut oahpu sámegielas ja sámi kultuvrras .
Sametinget foretok en utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk i 2001 .	Sámediggi lea čielggadan sámegiel oahpahusa olggobealde sámegiela hálddašanguovllu jagis 2001 .
Behovene som kom fram i denne utredningen har medvirket til at sametingsrådet har satt i gang ulike tiltak for å styrke samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet .	Dat dárbbut mat bohte ovdan dán čielggadusas , leat váikkuhan ahte Sámediggeráđđi lea álggahan iešguđetlágan doaibmabijuid nannet sámegiel oahpahusa olggobealde hálddašanguovllu .
Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune har som mål at ” ingen elever skal gå ut av videregående skole i Troms uten grunnleggende kunnskaper om samiske forhold ” .	Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana gaskasaš ovttasbargošiehtadusa ulbmil lea ahte ii oktage galgga čađahit joatkkaoahpahusa Romssa fylkkas almmá vuođđomáhtu haga sápmelašvuođa birra .
Sametingsrådet forventer at denne målsettingen på sikt fører til at samisk språk og kultur blir bedre ivaretatt i skole og samfunnsliv .	Sámediggeráđđi vuordá ahte dát ulbmil guhkit áiggi vuollái dagaha ahte sámegiella ja sámi kultuvra fuolahuvvo buorebut skuvllas ja servodateallimis .
I forbindelse med den forestående innføringen av nye læreplaner for grunnskole og videregående opplæring , er det fra sentralt hold bestemt at skoleledere og øvrig pedagogisk personale får et stort kompetanseløft .	Daid vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa ođđa oahppaplánaid oktavuođas , mat dál fargga galget čađahuvvot , leat guovddáš eiseválddit mearridan ahte skuvlajođiheaddjiid ja eará pedagogalaš bargiid gelbbolašvuohta galgá loktejuvvot mealgadit .
Sametingsrådet har ovenfor Utdannings- og forskningsdepartementet foreslått følgende tillegg til læringsplakaten : Den samiske skolen og lærebedriften skal fremme positive holdninger til urfolk og flerkulturelle samfunn og sørge for at den enkelte lærer / instruktør har slik kompetanse at elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámediggeráđđi lea Oahpahus- ja dutkandepartementii evttohan čuovvovaš lasáhusa oahpahusplakáhtii : Den samiske skolen og lærebedriften skal fremme positive holdninger til urfolk og flerkulturelle samfunn og sørge for ahte den enkelte lærer / instruktør har slik kompetanse ahte elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk , kultur- og samfunnsliv . ( Sámi skuvla ja oahppofitnodat galgá ovddidit positiiva miellaguottuid eamiálbmogii ja máŋggakultuvrralaš servodagaide ja fuolahit ahte juohke oahpaheaddjis / bagadeadddjis lea dakkár gelbbolašvuohta ahte oahppit / fidnooahppit ožžot kvalitatiivva buori oahpu sámegiela , sámi kultuvrra ja sámiservodateallima vuođul . )
Sametingsrådet ser at kontorstedslokalisering kan øke bevisstheten omkring det samiske hos befolkningen i lokalmiljøet .	Sámediggeráđđi oaidná ahte kántorbáikkiid lávdadeapmi sáhttá loktet báikegottiid álbmoga dihtomielalašvuođa sápmelašvuođa birra .
Det er i år ikke budsjettert med flere administrative stillinger i Sametinget , og den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å opprette nye stillinger .	Dán jagi eai leat bušehterejuvvon eanet hálddahusvirggit Sámedikkis , ja ekonomalaš dilli dagaha váttisin ásahit ođđa virggiid .
Sametinget har allerede en språkstilling lagt til Várdobáiki samisk senter .	Sámedikkis lea jo giellavirgi Várdobáikki sámi guovddážis .
Sametingets administrative organisering innebærer at språk og opplæring er i samme avdeling , og det vil derfor være mulig å kombinere saksområder .	Sámedikki hálddahuslaš organiseren dagaha ahte giella ja oahpahus lea seamma ossodagas , ja danne lea vejolaš ovttastahttit áššesurggiid .
Forslag 4 : Ressursskoler / kompetansesentra i lulesamisk område på norsk side	Evttohus 4 : Resursaskuvllat / gelbbolašvuođaguovddážat julevsámis Norgga bealde
I Sametingets vedtak , sak 45/03 Prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkningen , pkt 2.4.2 er det foreslått etablert nasjonale og regionale ressurs- og kompetansesentre for styrking av videregående opplæring og voksenopplæring til den samiske befolkningen .	Sámedikki mearrádusas ášši 45/03 Joatkkaskuvlaoahpahusa prinsihpat ja njuolggadusat sámi álbmoga váste , čuoggás 2.4.2 , lea evttohuvvon ásahit nationála ja regionála resursa- ja gelbbolašvuođáguovddáža vai nannesii joatkkaoahpahusa ja rávesolbmuidoahpahusa sámi álbmoga várás .
I stortingsmelding nr. 30 ( 2003-2004 ) Kultur for læring fremheves betydningen av en helhetlig 13-årig grunnopplæring der grunnskoleopplæring og videregående opplæring i større grad skal sees under ett .	Stuorradiggedieđáhus nr. 30 ( 2003-2004 ) Kultuvra oahppamii deattuha ollislaš 13-jagi vuođđooahpahusa mávssolašvuođa , mas vuođđooahpahus ja joatkkaoahpahus gehččojuvvojit buorebut ovtta olis .
Sametingsrådet viser til at grunnopplæringen i dag er organisert mellom flere forvaltningsnivå .	Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte vuođđooahpahus dál lea organiserejuvvon máŋgga hálddašandási gaskkas .
Skoleeiere som kommuner og fylkeskommuner har et klart ansvar hjemlet i opplæringsloven for å tilby samiske elever en god og helhetlig opplæring som bygger på og ivaretar samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Skuvllaeaiggádiin nugo gielddain ja fylkkagielddain lea čielga ovddasvástádus oahpahuslága vuođul fállat sámi ohppiide buori ja dievaslaš oahpu sámegiela , sámi kultuvrra ja sámi servodateallima vuođul seammás go dat fuolaha sámegiela , sámi kultuvrra ja sámi servodateallima .
Sametingsrådet mener at etablering av ressurssentre / kompetansesentre i ulike samiske områder kan være et godt virkemiddel for å få forbedre kvalitet i samiskopplæringen .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte resursaguovddážiid / gelbbolašvuođaguovddážiid ásaheapmi iešguđet sámi guovlluide sáhttá leat buorre váikkuhangaskaoapmi buoridit sámegiel oahpahusa kvalitehta .
Dessuten bør samisk språk- og opplæringspolitikk samordnes .	Dan lassin berret sámi giella- ja oahpahuspolitihka oktiiordnet .
Tilskudd til utvikling av samiske læremidler er et prioritert område for Sametinget .	Doarjagat sámi oahpponeavvoovdideapmái lea Sámedikki vuoruhuvvon suorgi .
Sametinget har i Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling for perioden 2001-2005 skissert profil , prioritering og omfang for satsing .	Sámediggi lea Áigodaga 2001-2005 sámi oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánas evttohan áŋgiruššama profiilla , vuoruheami ja viidodaga .
Tilskudd tildeles etter søknad til forlag og andre læremiddelprodusenter som har ansvar for fremdrift og gjennomføring .	Doarjja juhkkojuvvo ohcamiid vuođul lágádusaide ja eará oahpponeavvobuvttadeaddjiide main lea ovddasvástádus buvttadusa ovddideamis ja čađaheamis .
Omfanget av lulesamiske læremidler er ikke tilstrekkelig sett i forhold til behovet .	Julevsámi oahpponeavvohivvodat ii leat doarvái dárbbuid ektui .
Når behovet for samiske læremidler og samisk litteratur er langt høyere enn Sametinget har maktet å avsette midler til , har dette medført at prosjekter må vente på finansiering før de kan realiseres .	Go sámi oahpponeavvuid ja sámi girjjálašvuođa dárbu lea ollu stuorát go dan masa Sámediggi lea nagodan juolludit ruđaid , de dát lea dagahan ahte prošeavttat leat ferten vuordit ruhtadeami ovdalgo daid sáhttá čađahit .
Samtidig er også mangel på menneskelige ressurser til utvikling av læremidler og mangel på lærerkrefter med lulesamisk språkkompetanse med på å forsinke en ønsket utvikling .	Seammás njoazida maid dat sávahahtti ovdáneami go váilot olmmošlaš ressursat ráhkadit oahpponeavvuid ja go váilot oahpaheaddjit geain lea julevsámegielgealbu .
Sametinget vil bidra til økt læremiddelproduksjon gjennom de tilskuddsordninger som Sametinget forvalter .	Sámediggi áigu váikkuhit stuorát oahpponeavvobuvttadeami daid doarjjaortnegiid bokte maid Sámediggi hálddaša .
Studietilbud i læremiddelpedagogikk bør tilrettelegges som desentraliserte tilbud lokalisert til lule- og sørsamiske områder for å øke kompetansen i læremiddelproduksjon og rekruttere flere læremiddelutviklere .	Oahpponeavvopedagogihka oahppofálaldaga berre lágidit gáiddusoahpahusfálaldahkan julev- ja lullisámi guovlluide vai oahpponeavvobuvttadeapmi lassána ja eanegat álget ovddidit oahpponeavvuid .
Sametinget har faste samarbeidsmøter med Samisk høgskole og vil i dette forumet fremme saken overfor høgskolen .	Sámedikkis leat bistevaš ovttasbargočoahkkimat Sámi allaskuvllain ja Sámediggi áigu dán forumis ovddidit ášši allaskuvlii .
Sametingsrådet ser det ikke som naturlig å utpeke en eller flere skoler i lulesamisk område som ressursskoler / kompetansesentra da dette bør være et initiativ som skal og bør komme fra og forankres lokalt , og som også må sees i et grenseoverskridende perspektiv opp mot det lulesamiske språk- og opplæringsmiljøet i Sverige .	Sámediggeráđđi ii oainne lunddolažžan válljet ovtta dahje eanet skuvllaid julevsámi guovllus resursaskuvlan / gelbbolašvuođaguovddážin go dát berre leat álgga mas galgá ja berre leat báikkálaš čatnaseapmi , ja maid ferte geahččat rájáidrastideaddji perspektiivvas Ruoŧa beale giella- ja oahpahusbirrasa ektui .
Sametingsrådet stiller seg imidlertid positiv til et slikt initiativ og kan bidra i en eventuell prosess .	Sámediggeráđđi lea dattetge positiiva dakkár álgagii ja sáhttá leat mielde váikkuheamen vejolaš proseassa .
Sametinget oppfordrer sentrale og regionale myndigheter til å støtte opp som slike initiativ og avsette nødvendige ressurser .	Sámediggi ávžžuha guovddáš ja regionála eiseválddiid doarjut dákkár álgagiid ja várret dárbbašlaš resurssaid .
Forslag 5 : Sildekvoter til Nord-norske lokalsamfunn	Evttohus 5 : Sallitbivdoearit Davvi-Norgga báikegottiin
Sametingsrådet støtter konklusjonen om at verdiskapningen av lokale ressurser må komme de enkelte lokalsamfunnene til gode .	Sámediggi doarju dan árvvoštallama ahte báikkálaš riggodaga árvoháhkan galgá leat ávkin ovttaskas báikkálaš servvodagaide .
I sjøsamiske områder gjelder dette spesielt tilgangen og rettigheten til å livnære seg av de marine ressursene .	Mearrasámi guovlluide mearkkaša dát ahte erenoamážit háhkanvejolašvuođat ja vuoigatvuođat birget mariinnalaš riggodagaiguinn , galgá leat sajis .
Sametinget foreslo ovenfor Reguleringsrådet i november 2004 at det skulle avsettes egne kvoter i sildefisket til nyrekruttering , slik at man gjennom dette kunne få tilbakeført rettigheter til områdene , samtidig som dette også ville skape sysselsetting og verdiskapning lokalt .	Sámediggi evttohii skábmamánus 2004 Regulerenráđđái ahte berre liigudit sierra salliteriid easkaálgiide , vai guovllut dáinna lágiin ožžot ruovttoluotta vuoigatvuodaideaset , ja seammás ráhkadit bargosajiid ja árvoháhkama báikkálaš dássái .
Forslaget fikk kun støttet fra Kystfiskerlaget .	Dušše riddoguolástussearvi doarjjui Sámedikki evttohusa .
Sametinget har også gått inn for en lemping av regelverket for fiske med landnot etter sild , slik at landnota ikke blir omfattet av samme ordningen som ringnotfisket , når det gjelder stenging og åpning av fisket .	Sámediggi lea maid evttohan ložžet gáddenuohttunsallitbivdima njuolggadusa , vai gáddenuohttun ii šatta seamma ortnega vuollái go snoaranuohttuobivdin , go guoská guolásteami giddemii ja rahpamii .
Sametinget har i tillegg arbeidet aktivt for å få gjennom dagens ordning med at det er avsatt en egen kvote på 2000 tonn sild til fartøy som fisker med landnot eller garn .	Sámediggi lea dasa lassin áŋgiruššan dasa mii lea otná ordnet ahte oažžut sierra 2000 tonnasaš salliteriid fatnasiidda mat bivdet gáddenuhtiiguin ja firpmiiguin .
Sametinget har ved gjentatte anledninger tatt opp spørsmålet med myndighetene om å nyttegjøre seg av sine lokale ressurser .	Sámediggi lea ovtto jearran eiseválddiin báikkálaš luonddu riggodaga ávkkástallama birra .
Sist Sametinget tok opp denne problemstillingen var i møte med Stortingets næringskomité den 11. mai , i forbindelse med komiteens behandling av St.meld. nr. 19 ( 2004-2005 ) Marin næringsutvikling .	Gieskat miessemánu 11. b. go Sámediggi lei čoahkkimis Stuoradikki ealáhuslávdegottiin , lávdegotti St. dieđáhusa nr. 19 ( 2004-2005 ) Marin næringsutvikling meannudeami oktavuođas , ovddidii Sámediggi fas dán jearaldaga .
Sametingets innspill ovenfor næringskomiteen var bl.a. at :	Sámedikki cealkámuš ealáhuslávdegoddái lei earret eará :
Sametinget oppfordret Stortingets næringskomité til å presisere følgende i sitt vedtak :	Sámediggi ávžžuhii Stuorradikki ealáhuslávdegotti dárkilit čilget čuovvovačča mearrádtusastis :
Næringskomiteen ser alvorlig på dagens situasjon med manglende fiskerettigheter og fraflytting i sjøsamiske områder .	Ealáhuslávdegoddi atná duođalažžan otná dili go leat váilevaš guollebivdinvuoigatvuođat ja go lea eretfárren mearrasámi guovlluin .
Komiteen vil motvirke denne negative utviklingen med gjennomføre aktive tiltak for at næringsvirksomhet fortsatt kan være et sentralt materielt fundament for å bevare og styrke samisk kultur , næring og språk .	Lávdegoddi háliida vuosttaldit dán negatiivalaš rievdama dainna vugiin ahte čađahit aktiivalaš doaimmaid vai ealáhusdoaibma ain lea guovddáš ávnnaslaš vuođđu seailluhan dihtii ja nannen dihtii sámi kultuvrra , ealáhusa ja giela .
Komiteen anser i dag sjøsamiske områder for næringssvake distrikt med påtrengende behov for skaffe råstoff til sysselsetting og næringsutvikling , og vil ut fra dette videreføre Stortingets vedtak fra 1988 , om å avsette egne distriktskvoter til disse områden .	Lávdegoddi atná odne mearrasámi guovlluid headjun ealáhusaid dáfus main lea duođalaš dárbu oažžut vuođđoávdnasiid barggolašvuhtii ja ealáhusovdáneapmái , ja háliida dán vuođul joatkit 1988 Stuorradikki mearrádusa ásahit sierra guovlloeriid dáid guovlluide .
Etter at næringskomiteen har avgitt innstilling kan man fra Sametingets side konstatere at næringskomité ikke fulgte opp Sametinget ønske om å avsette egne distriktskvoter til sjøsamiske områder .	Maŋŋá go eláhuslávdegoddi lea ovddidan árvalusa , de sáhttit Sámedikki bealis dadjat ahte ealáhuslávdegoddi ii leat čuovvolan Sámedikki sávaldaga ásahit sierra guovllueriid mearrasámi guovlluide .
Imidlertid har næringskomiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet , vært enige om at ( innstillingen s. 60 ) :	Ealáhuslávdegotti eanelohku , earret Ovddádusbellodaga miellahtut , lea baicce leamaš ovttaoaivilis dása ahte ( árvulus s. 60 ) :
” … , de sjøsamiske områdene har stor betydning for å opprettholde den samiske kulturen i disse områdene .	” … , mearrasámi guovlluin lea stuorra mearkkašupmi dasa ahte doalahit sámi kultuvrra dáid guovlluin .
Det tradisjonelle fisket som kombineres med en eller flere andre næringer , foregår først og fremst i fjordområdene ”	Árbevirolaš bivdu mii doaimmahuvvo ovttain ealáhusain dahje máŋggain earáin ealáhusaiguin , lea vuosttažettiin dáin vuotnaguovlluin ”
Flertallet av komiteen skriver videre :	Lávdegotti eanetlohku čállá viidáseabbot :
” … det tradisjonelle fjordfisket i kombinasjon med andre næringer , er viktig bærer av den samiske kulturen og en av forutsetningene for bosetting på mange av de minste stedene ”	” … árbevirolaš vuotnabivdu lotnolagaid eará ealáhusaiguin , lea sámi kultuvrra dehálaš guoddi ja okta eavttuin máŋgga smávit báikkiid ássami ” .
Selv om Stortinget i forbindelse med behandlingen av St. melding nr. 19 , 2004-2005 ikke gikk inn for å avsette egne fiskekvoter for sjøsamiske områder , vil man fra Sametingets side fortsette arbeid med å få tilbakeført fiskerettigheter til samiske omtråder , slik Sametinget vedtok i sin melding den 23. september 2004 .	Vaikke Stuorradiggi St. dieđ. nr. 19 , 2004 – 2005 meannudeami oktavuođas ii evttohan ásahit sierra guolleeriid mearrasámi guovlluide , háliidat Sámedikki bealis joatkit bargguin oažžun dihtii guolástanvuoigatvuođaid ruovttoluotta sámi guovlluide , nu mo Sámediggi mearridii dieđáhusastis čakčamánu 23. b. 2004 .
Forslag 6 : Verneplan for rik lauvskog i Finnmark	Evttohus 6 : Suodjalanplána šattolaš lastavuvddiid várás Finnmárkkus
Rådet skrev 10.02.2005 brev vedrørende saken til Fylkesmannen i Finnmark .	Ráđđi čálii 10.02.2005 reivve ášši birra Finnmárkku fylkkamánnii .
I brevet viste vi til at Sametinget ved flere anledninger har behandlet vernesaker i samiske områder , og Sametingets prinsipielle syn for hvordan verneplanarbeidet skal gjennomføres er redegjort for i sak 12/03 Opprettelse og utvidelse av nasjonalparker og landskapsvernområder .	Reivves čujuheimmet dasa ahte Sámediggi máŋgga oktavuođas lea meannudan suodjalusáššiid sámi guovlluid , ja Sámedikki prinsihpalaš oaidnu das mo suodjusplánabargu galgá čađahuvvot , lea čielggaduvvon áššis 12/03 Álbmotmehciid ja eanadatsuodjalanguovlluid ásaheapmi ja viiddideapmi .
Vi viste også til at i sak 014/05 angående opprettelse av Varangerhalvøya nasjonalpark , som ble behandlet i plenum i februar i år , krevde Sametinget at ferdigbehandling av verneforslaget og andre verneplansaker i Finnmark må avventes inntil Finnmarksloven er endelig vedtatt .	Mii čujuheimmet maiddái ahte áššis 014/05 Várnjárgga álbmomeahci ásaheami oktavuođas , maid dievasčoahkkin meannudii guovvamánus dán jagi , gáibidii Sámediggi ahte suodjalusevttohusa ja eará suodjalusplánaáššiid Finnmárkkus loahppameannudemiin ferte vuordit dassážiigo Finnmárkkuláhka lea loahpalaččat dohkkehuvvon .
Det foregår også nå en prosess for få på plass retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder , jf. sak 013/05 .	Dál lea maid jođus proseassa oažžut dohkkehuvvot njuolggadusaid suodjalusplánabargui sámi guovlluin , gč. ášši 013/05 .
Rådet forutsetter at det ikke fattes vedtak i denne saken før disse er på plass .	Ráđđi eaktuda ahte eai dahkkojuvvo mearrádusat dán áššis ovdalgo dát leat sajis .
Saken vil bli fulgt opp .	Ášši galgá čuovvoluvvot .
Forslag 7 : Studitilbud og FOU-arbeid innen sørsamisk språk	Evttohus 7 : Oahppafálaldat ja FoU bargu lullisámegielas
Sametingsrådet er kjent med at de samiske grunnskoler / ressurskoler og andre grunn- og videregående skoler i det sørsamiske området har problemer med å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud i samisk språk og kultur fordi det er vanskelig og til dels umulig å skaffe til veie lærere som har kompetanse i samisk språk og kultur og samtidig pedagogisk / metodisk kompetanse .	Sámediggeráđđi diehtá ahte sámi vuođđoskuvllaide / resursaskuvllaide ja eará vuođđo- ja joatkkaskuvllaide lullisámi guovllus lea váttis addit dohkálaš oahpahusfalaldaga sámegielas ja sámi kultuvrras danne go lea váttis ja measta veadjemeahttun fidnet oahpaheddjiid geain lea gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras ja seammás pedagogalaš / metodihkalaš gelbbolašvuohta .
Sametinget har i 2005 avsatt midler til rekrutteringstiltak som skal brukes til stipend til studenter for å øke kompetansen på områder hvor de samiske samfunn har behov for økt kompetanse bl.a. i samisk språk og kultur .	Sámediggi lea 2005 várren bestendoaimmaide ruđaid mat galget geavahuvvot stipeandan studeanttaide vai gelbbolašvuohta loktana dakkár surggiin , main sámi servodat dárbbaša eanet gelbbolašvuođa , ee. sámegielas ja sámi kultuvrras .
Det er Samisk Høgskole som har det nasjonale ansvaret innen høgere utdanning i det samiske samfunnet og en spesielt knutepunktfunksjon innen samisk lærerutdanning , mens Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag har et delansvar for utvikling av utdanningstilbud for den lulesamiske og sørsamiske befolkning jf NOU 2000 : 3 Samisk lærerutdanning .	Sámi allaskuvllas lea riikkalaš ovddasvástádus sámi servodaga alitoahpahusas ja das lea erenoamáš guovddášdoaibma sámi oahpaheaddjioahpus , ja Bodådjo allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas fas lea oasseovddasvástádus oahppofalaldagaid ovddideamis julevsámi ja lullisámi álbmogii , gč. NAČ 2003:3 Sámi oahpaheaddjioahppu .
Samisk høgskole har tatt initiativ til og berammet et nettverksmøte den 26.05.05 om sørsamisk lærerutdanning og forskningsbehov .	Sámi allaskuvla lea váldán álgaga doallat fierpmádatčoahkkima 26.05.05 lullisámi oahpaheaddjioahpu ja dutkandárbbu birra .
Forskningsmessig er det gjort lite på det sørsamiske området .	Dutkama dáfus lea uhccán dahkkojuvvon lullisámi guovllus .
Sametinget sendte høsten 2004 en forhåndsuttalelse til Stortingsmelding om forskning og uttalte bl.a. følgende :	Sámediggi sáddii 2004 čavčča ovddalgihtiicealkámuša Stuorradiggedieđáhussii dutkama birra ja celkkii ee. čuovvovaččat :
Situasjonen for lule- og sørsamisk er så prekær at skal språket overleve må strakstiltak settes i verk for å øke rekrutteringen til disse fagene .	Situasjonen for lule- og sørsamisk er så prekær ahte skal språket overleve må strakstiltak settes i verk for å øke rekrutteringen til disse fagene .
Samtidig er det en stor mangel på forskere som behersker lule- og sørsamisk språk i tilstrekkelig grad .	Samtidig er de en stor mangel på forskere son behersker lule- og sørsamisk språk i tilstrekkelig grad .
Derfor må det settes inn særlige tiltak for å øke rekrutteringen til disse fagene , og det bør signaliseres at det er vilje til å stille midler til rådighet for at de som velger å fordype seg i disse fagene har mulighet til å bygge seg en karriere innen fagfeltet .	Derfor må de settes inn særlige tiltak for å øke rekrutteringen til disse fagene , og de bør signaliseres ahte de er vilje til å stille midler til rådighet for ahte de son velger å fordype seg i disse fagene har mulighet til å bygge seg en karriere innen fagfeltet .
Den sørsamiske befolkningen er spredt over store områder .	Den sørsamiske befolkningen er spredt over store områder .
Det finnes ikke noe kjerneområde for sørsamisk kultur og språk og dette fører til at det sørsamiske språket er under spesielt sterkt press .	Det finnes ikke noe kjerneområde for sørsamisk kultur- og språk og dette fører til ahte de sørsamiske språket er under spesielt sterkt press .
I Stortingsmelding nr. 20 Vilje til forskning ( 2004-2005 ) heter det at Regjeringen har som mål å styrke samisk forskning og rekruttering av samiske forskere og at det skal bidras til at primær- og grunnlagsforskning om samiske forhold blir organisert og tilrettelagt for samisk forskning .	Stuorradiggedieđáhusas nr. 20 Vilje til forskning ( 2004-2005 ) daddjojuvvo ahte Regjeringen har son mål å styrke samisk forskning og rekruttering av samiske forskere og ahte de skal bidras til ahte primær- og grunnlagsforskning om samiske forhold blir organisert og tilrettelagt for samisk forskning .
Med bakgrunn i Sametingsrådets møte den 19.05.05 med høgskolene og universitetet i Nord-Norge angående forskningsbehov innen samisk forskning har Sametingsrådet ved visepresidenten avholdt møte med lederen i Kirke- , utdannings og forskningskomiteen 24.05.05 og lagt fram en skriftlig uttalelse til St.meld. nr. 20 Vilje til forskning , og ytterligere fremhevet behovet for satsing på forsknings- og utviklingsarbeid spesielt i de lule- og sørsamiske områdene .	Sámediggeráđi 19.05.05 beaivvi čoahkkima vuođul Davvi-Norgga allaskuvllaiguin ja universitehtaiguin dutkandárbbu birra sámi dutkamis lea Sámediggeráđđi sádden čálalaš cealkámuša St. dieđáhussii nr. 20 Vilje til forskning ja ain eanet deattuhan dan dárbbu mii lea áŋgiruššat dutkan- ja ovddidanbargguiguin erenoamážit julev- ja lullisámi guovlluin .
Forslag 8 : Felles nordisk satsing på ungdomsinformasjon	Evttohus 8 : Oktasaš davviriikkalaš nuoraiddiehtojuohkima áŋgiruššan
Samiskspråklige informasjons- og kommunikasjonskanaler for samisk ungdom er viktige arenaer og virkemidler for å heve språkets status og stimulere til samiskspråklige lese- og skrivevaner blant unge .	Diehtojuohkin- ja gulahallankanálat sámegillii sámi nuoraid várás leat deaŧalaš deaivvadansajit ja váikkuhangaskaoamit go galgá loktet giela stáhtusa ja movttiidahttit nuoraid lohkat ja čállit sámegillii .
I tillegg er de anvendelige kilder for kontakt , nettverk og informasjonsutveksling .	Dan lassin dat leat buorit oktavuohta- , fierpmádat- ja diehtojuohkinlonohallangáldut .
Infonuorra Sápmi , hvor tre av de samiske språkene i tillegg til norsk benyttes , har utviklet seg til å bli en viktig og populær informasjons- og kommunikasjons-kanal blant samisk ungdom og andre .	Infonuorra Sápmi , mii geavaha golbma sámegiela lassin dárogillii , lea šaddan deaŧalaš ja bivnnuhis diehtojuohkin- ja gulahallankanálan sámi ja eará nuoraid gaskkas .
Sametinget har sett verdien og potensialet i Infonuorra Sápmi-prosjektet , og har bidratt økonomisk til Infonuorra Sápmis drift ved tilskudd over Samisk kulturfond og Helse- og sosialmidlene .	Sámediggi lea fuobmán Infonuorra Sápmi-prošeavtta mávssolašvuođa ja vejolašvuođaid , ja lea juolludan ruđaid Infonuorra Sápmi doibmii Sámi kulturfoandda ja Dearvvašvuođa- ja sosiálaruđaid bokte .
Tilskudd har vært gitt både til prosjektets første fase som var rettet hovedsakelig mot unge i Nordland , ved den senere utvidelsen mot et allsamisk tilbud på norsk side , og til tilbudet Samisk Klara Klok i regi av Infonuorra Sápmi .	Doarjja lea addojuvvon sihke prošeavtta vuosttas muddui , mii lei vuosttažettiin jurddašuvvon Nordlándda nuoraid várás , go dat maŋŋá viiddiduvvui fáladahkan buot sápmelaččaide Norgga bealde , ja fálaldahkii Sámi Klara Klok Infonuorra Sápmi olis .
Sametingsrådet har vært i møte med Nordland fylkeskommune om prosjektet , og vil se nærmere på muligheten for fortsatt å bidra til drift av prosjektet .	Sámediggeráđđi lea doallan čoahkkima Nordlándda fylkkasuohkaniin dán prošeavtta birra , ja áigu lagabui geahčadit vejolašvuođa ain doarjut prošeavtta doaimma .
Sametingsrådet ser spørsmålet om en felles nordisk satsning på ungdomsinformasjon , og arbeid for å skape en helhetlig og felles allsamisk informasjonskanal for ungdom , som en sak som bør løftes opp på nordisk og fellessamisk nivå .	Sámediggeráđđái lea oktasaš davviriikkalaš áŋgiruššan nuoraiddiehtojuohkimiin , ja ollislaš ja oktasaš diehtojuohkinkanála oččodeapmi buot sámi nuoraid várás , dakkár ášši mii berre loktejuvvot davviriikkalaš ja oktasašsámi dássái .
På Samisk parlamentarisk råds ungdomskonferanse i Honningsvåg i oktober 2004 ble det fra deltakernes side tatt opp at nett-tilbudet SameNet , som drives av Samernas Utbildningscentrum i Jokkmokk , må sikres fortsatt eksistens og drift .	Sámi parlamentáralaš ráđi nuoraidkonferánssas Honnesvágis golggotmánus 2004 válde oassálastit ovdan dan ahte neahttafálaldat SameNet , maid Samernas Utbildningscentrum Johkamohkis doaimmaha , ain ferte veahkehuvvot doaibmat .
Samisk parlamentarisk råd har arbeidet med SameNet-saken .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea bargan SameNet-áššiin .
Sametingsrådet vil ta saken om en felles nordisk satsning på ungdomsinformasjon opp i Samisk parlamentarisk råd og på Ministermøtene , for behandling og kartlegging av mulige samarbeidspartnere og - måter der .	Sámediggeráđđi áigu ovddidit ášši oktasaš davviriikkalaš áŋgiruššama nuoraiddiehtojuohkimiin Sámi parlamentáralaš ráđđái ja Ministtarčoahkkimiidda , vai sáhttet doppe meannudit ášši ja kártet vejolaš ovttasbargobeliid ja - vugiid .
Sametingsrådet ser det som selvsagt og naturlig at Sametingets ungdomspolitiske utvalg involveres i dette arbeidet .	Sámediggeráđđi oaidná diehttalassan ja lunddolažžan ahte Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi váldojuvvo mielde dán bargui .
Forslag 9 : 10-årig handlingsplan for sørsamisk språk , kultur og identitet	Evttohus 9 : 10-jagi doaibmaprográmma lullisámi giela , kultuvrra ja identitehta ektui
Sametingsrådet har tatt til etterretning at prosjektet " Sørsamisk opplæring ved hjemmeskoler " nå er sluttført og at prosjektrapport med tilrådning til videreføring av tiltak er sendt til utdannings- og forskningsdepartementet ( UFD ) .	Sámediggeráđđi lea váldán diehttavassii ahte prošeakta " lullisámi oahpahus ruovttuskuvllain " dál lea loahpahuvvon ja ahte prošeaktaraporta oktan evttohusain mo joatkit doaibmabiju lea sáddejuvvon Oahpahus- ja dutkandepartementii ( ODD ) .
Prosjektet har hatt som mål å gi sørsamiske elever et fullverdig og likeverdig samisk skoletilbud med hjemstedsskolene som hovedbase .	Prošeavtta ulbmil lea leamaš addit lullisámegielat ohppiide dakkár dievaslaš ja dásseárvosaš skuvlafálaldaga , mas ruovttubáikki skuvllat leat váldoorohahkan .
I løpet av prosjektperioden er det bygd opp tilbud om samiskundervisning til sørsamiske elever fra tre ressursskoler .	Prošeaktaáigodagas lea ráhkaduvvon sámegiel oahpahusfálaldat golmma resursaskuvlla lullisámi ohppiide .
Hovedvekten av tilbudet er lagt på fjernundervisning med mulighet for elevene til å delta noen uker hvert skoleår på samlinger på den ressursskolen de har tilknytning til .	Váldooassi fálaldagas lea gáiddusoahpahus mas oahppit besset čoahkkanit muhtun vahkuid skuvlajagis dan resursaskuvlii masa sii gullet .
Sametingsrådet vil følge opp de tilrådninger som er gjort i rapporten .	Sámediggeráđđi áigu čuovvolit raportta rávvagiid .
Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark som ble undertegnet 11. februar 2005 , forplikter partene til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur , språk og samfunnsliv .	Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Nordlándda , Davvi- ja Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkasuohkaniid vuolláičállojuvvui guovvamánu 11. b. 2005 , ja dat geatnegahttá beliid árjjalaččat leat mielde váldimin ovddasvástádusa sámi kultuvrra , giela ja servodateallima sihkkarastimis ja ovddideamis .
Gjennom avtalen er partene forpliktet til å arbeide for at det skal bli mulig å gjennomføre et helhetlig utdanningsforløp i samisk .	Šiehtadus geatnegahttá beliid bargat dan ala ahte galgá leat vejolaš čađahit ollislaš oahpu sámegielas .
Partene vil også involvere statlige og kommunale myndigheter i dette arbeidet .	Bealit áigot maiddái searvvahit stáhta ja gielddaid eiseválddiid dán bargui .
Det sørsamiske folket på tvers av landegrensene har et nært forhold både familiært og kulturelt .	Lullisámi álbmogis guktui bealde riikkarájáid lea lagaš oktavuohta sihke bearašlaččat ja kultuvralaččat .
Dette samholdet må styrkes og utnyttes jf. sak SPR 16/03 der Samisk Parlamentarisk råd understreker betydningen av at det føres en felles nordisk samisk språk- og utdanningspolitikk .	Dán oktiigullevašvuođa ferte nannet ja dainna ferte ávkkástallat , gč. ášši SPR 16/03 mas Sámi parlamentáralaš ráđđi deattuha mávssolašvuođa das ahte jođihuvvo oktasaš davviriikkalaš sámi giella- ja oahpahuspolitihkka .
På denne måten kan menneskelige , økonomiske ressurser og utveksling av fagpersonell best utnyttes .	Dáinna lágiin sáhttá buoremusat ávkkástallat olmmošlaš , ekonomalaš resurssaiguin ja fágaolbmuid lonuhemiin .
Sametingsrådet har også flere ganger tatt opp med UFD om at det er nødvendig med permanente ordninger for all samisk fjernundervisning .	Sámediggeráđđi lea maid máŋgii váldán ovdan ODD:in ahte buot sámi gáiddusoahpahussii dárbbašuvvojit bistevaš ortnegat .
Forslag10 : Samisk læremiddelpedagogikk	Evttohus 10 : Sámi oahpponeavvopedagogihkka
Sametingsrådet ser det som verdifullt å medvirke til en økning av kompetansenivået for samiske lærere .	Sámediggeráđđi oaidná mávssolažžan váikkuhit sámi oahpaheddjiid gelbbolašvuođadási loktema .
I den forbindelse har Sametinget i sak 07/02 vedtatt følgende :	Dan oktavuođas lea Sámediggi áššis 07/02 mearridan čuovvovačča :
Det opprettes en stipendordning for inntil 3 år som har til formål å rekruttere nye forfattere som ønsker å ta læremiddelpedagogikk ved Samisk høgskole som et videreutdanningstilbud ( 10 vekttall ) .	Stipeandaortnet galgá ásahuvvot gitta 3 jagi rádjái , man ulbmil galgá leat bestet ođđa čálliid geat háliidit čađahit oahpponeavvopedagogihka Sámi allaskuvllas joatkkaoahppofálaldahkan ( 10 oahppočuoggá ) .
Stipendets størrelse fastsettes inntil kr 50 000 pr. person , og det kan tildeles inntil 10 stipender pr. skoleår .	Stipeandda sturrodat mearriduvvo leat eanemusat 50 000 ruvnno juohke olbmo nammii , ja eanemusat sáhttá juohkit 10 stipeandda juohke skuvlajagi .
Midlene til stipendet tas fra post 56.0 – samiske læremidler .	Stipeandaruđat váldojuvvojit poasttas 56.0 Sámi oahpponeavvut .
Sametingsrådet delegeres fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer for stipendordningen .	Sámediggeráđđái fápmuduvvo váldi mearridit lagat njuolggadusaid stipeandaortnega várás .
Sametinget har i løpet av 3 år tildelt 26 stipender til studenter som har tatt læremiddelpedagogikkstudier .	Sámediggi lea golmma jagis juohkán 26 stipeandda studeanttaide geat leat čađahan oahpponeavvo-pedagogihkkaoahpu .
Studentene har i hovedsak vært lærere som har tatt studiet som videreutdanning .	Vuosttažettiin leat oahpaheaddjit čađahan dán joatkkaoahpu .
Videre har Sametinget satt i gang prosjektet " Spesialpedagogisk kompetanseheving 2004 – 2006 i lule- og sørsamiske områder samt områdene i sør-Troms og nordre Nordland " .	Viidáseappot lea Sámediggi álggahan prošeavtta ” Erenoamášpedagogihka gelbbolašvuođalokten 2004-2006 julev- ja lullisámeguovlluin ja Lulli-Romssa ja Davvi-Nordlándda guovlluin ” .
Målgruppe er i hovedsak personale i skole og barnehage samt PP-tjenesten i områdene .	Ulbmiljoavku lea vuosttažettiin skuvllaid ja mánáidgárddiid bargit ja guovlluid PP-bálvalusa bargit .
Som en del av denne kompetansehevinga arrangeres det kortere kurs i læremiddelutvikling for deltakerne .	Oassin dán gelbbolašvuođaloktemis lágiduvvojit oanehis kurssat oahpponeavvoráhkadeamis oassálastiide .
Forslag 11 : Nervei må få en veiløsning	Evttohus 11 : Njeareveadji ferte oažžut geainnu
Gamvik kommune har søkt Sametinget om støtte på kr. 100 000 til medfinansiering av forprosjektering av veitrase til bygda Nervei .	Gáŋgaviikka gielda lea ohcan Sámedikkis 100 000 ruvdnosaš doarjaga vai beassá leat mielde ruhtadeamen ovdaprošeavtta geaidnoráhkadeami oktavuođas Njeareveadjái .
Totalkostnadene er beregnet til kr. 220 000 , hvorav Finnmark fylkeskommune har innvilget en støtte på kr. 100 000 .	Golut buohkanassii leat meroštallojuvvon 220 000 ruvdnosažžan , mas Finnmárkku fylkkagielda lea juolludan 100 000 ruvdnosaš doarjaga .
Sametinget har forståelse for behovet for en veiløsning til Nervei .	Sámediggi ádde ahte Njeareveadji dárbbaša geainnu .
Sametinget vil påpeke at det er et kommunalt ansvar å stå for planlegging gjennom utarbeidelse av reguleringsplaner .	Sámediggi čujuha dasa ahte plánenbargu lea gieldda ovddasvástádus muddenplánaid ráhkadeami bokte .
På grunn av begrensede budsjettrammer i Sametinget må en prioritere strengt , både prinsipielt og økonomisk , mellom ulike tiltak .	Gáržžes bušeahttarámmaid geažil ferte Sámediggi vuoruhit čavga iešguđet doaibmabijuid gaskkas , sihke prinsihpalaččat ja ekonomalaččat .
Prosjektering av veitraseer er svært kostnadskrevende og er dessuten et kommunalt ansvar .	Geaidnoprošekteren lea hui divrras ja lea vel gieldda ovddasvástádus .
Støtte til dette veiplanprosjektet vil generelt åpne for finansiering av kommunalt planarbeid som vil gi betydelige økonomiske konsekvenser for Sametinget i liknende saker .	Jus Sámediggi doarju dán geaidnoplánaprošeavtta , de dat rahpá oppalaš vejolašvuođaid ruhtadit gielddaid plánabargguid , mii buvttiha stuorra ekonomalaš váikkuhusaid Sámediggái sullasaš áššiin .
Sametingsrådet vil likevel vurdere saken over samarbeidsavtalmidlene .	Sámediggi áigu liikká árvvoštallat ášši ovttasbargošiehtadusruđaid oktavuođas .
Forslag 12 : Rasering av landbruket i samiske områder kan ikke fortsette	Evttohus 12 : Sámi guovlluid eanadoallu ii galgga šat goariduvvot
Sametinget behandlet jordbruksplan for samiske bosettingsområder i sak 08/01 .	Sámediggi meannudii sámi ássanguovlluid eanadoalloplána áššis 08/01 .
Planen har vært retningsgivende for Sametingets jordbrukspolitikk .	Plána lea leamaš njuolggadussan Sámedikki eanadoallopolitihkkii .
Flere av innsatsområdene i planen er fortsatt aktuelle .	Máŋga plána áŋgiruššansuorggi leat ain áigeguovdilat .
Et av innsatsområdene var å regionalisere og legge om nasjonal landbrukspolitikk i samiske områder .	Okta áŋgiruššansurggiin lei sámi guovlluid eanadoallopolitihka regionaliseren ja nuppástuhttin .
Det har skjedd til en viss grad ved at kommunene og fylkene har fått flere fullmakter i arealsaker og tilskuddssaker , men de økonomiske vilkårene for gårdbrukere har imidlertid ikke bedret seg .	Dat lea muhtun muddui dáhpáhuvvan dainna lágiin ahte gielddaide ja fylkkaide lea fápmuduvvon váldi areálaáššiin ja doarjjaáššiin , muhto eanadolliid ekonomalaš eavttut eai gal leat buorránan .
Den økonomiske utviklingen i jordbruket har vært negativ med den konsekvens at rekruttering til næringen er svekket , mange gårdsbruk er lagt ned og at flere av de gjenværende brukene sliter økonomisk .	Eanadoalu ekonomalaš ovdáneapmi lea leamaš negatiiva ja dat lea dagahan ahte lea leamaš váttis oažžut olbmuid álgit ealáhussii , ollu eanadoalut leat heaittihuvvon ja máŋggas geat ain leat ealáhusas , rahčet ekonomalaččat .
Rådet har også registrert at vedlikehold og fornyelse av driftsbygninger prioriteres ned .	Ráđđi lea maid mearkkašan ahte doallovisttiid bajásdoallu ja ođasmahttin ii vuoruhuvvo .
Rådet har påpekt dette flere ganger overfor Landbruksdepartementet i forbindelse med avtaleforhandlingene .	Dán lea ráđđi máŋgii cuiggodan Eanadoallodepartementii šiehtadallamiid oktavuođas .
De pågående WTO-forhandlingene vil heller ikke kunne gi noen økonomiske fordeler verken for jordbruket i samiske områder eller i resten av landet .	Eaige dálá WTO-šihtadallamat atte ekonomalaš ovdduid sámi guovlluid eanadollui eaige muđuige riikkas .
Sametingsrådet er enig i at den utviklingen vi ser i jordbruket i samiske områder ikke kan fortsette .	Sámediggeráđđi lea ovttamielas das ahte sámi guovlluid eanadoallu ii sáhte ovdánit nu mo dál .
Sametinget må ha en ny gjennomgang av situasjonen for jordbruket i samiske områder .	Sámediggi ferte ođđasis guorahallat sámi guovlluid eanadoalu .
Sametingsrådet vil oppnevne et arbeidsutvalg som skal komme med en melding om jordbruket i samiske områder våren 2006 .	Sámediggeráđđi áigu nammadit bargojoavkku mii galgá buktit dieđáhusa sámi guovlluid eanadoalu birra 2006 giđa .
Samtidig vil rådet angi mandat og øvrige rammer for arbeidet .	Seammás áigu ráđđi bidjat mandáhta ja eará rámmaid bargui .
Utvalget skal utrede det økonomiske grunnlaget for jordbruk i samiske områder , Sametingets rolle i utformingen av norsk landbrukspolitikk og jordbrukets betydning for samisk kultur , samfunnsliv og bosetting .	Lávdegoddi galgá čielggadit sámi guovlluid eanadoalu ekonomalaš vuođu , Sámedikki rolla Norgga eanadoallopolitihka hábmemis ja eanadoalu mearkkašumi sámi kultuvrii , servodateallimii ja ássamii .
Utvalget må også vurdere om de overordnete målene for den eksisterende jordbruksplanen er oppnådd .	Lávdegoddi galgá maiddái árvvoštallat leat go dálá eanadoalloplána bajimus ulbmilat ollašuvvan .
Forslag 1 , representant Willy Ørnebakk , APs sametingsgruppe	Evttohus 1 , áirras Willy Ørnebakk , BB:a sámediggejoavku
Sametinget vedtok enstemmig i februar 05 at det er prioriteringene i kulturhusplanen , sak 21/99 som fortsatt skal gjelde .	Sámediggi mearridii ovttajienalaččat guovvamánus 2005 ahte vuoruheamit kulturviessoplánas , áššis 21/99 , galget ain gustot .
Sametingsrådet har i brev av 18.04.05 overfor Kultur- og kirkedepartementet uttrykt seg så uklart om vedtaket , at departementet i brev av 03.05.05 ( vedlagt ) ber Sametinget klargjøre hva som er riktig prioritering .	Sámediggeráđđi lea 18.04.2005 beaiváduvvon reivves Kultur- ja girkodepartementii dadjan nu eahpečielgasit mearrádusa birra , ahte departemeanta 03.05.05 beaiváduvvon reivves mii lea mielddusin , lea bivdán Sámedikki čilget mii lea rivttes vuoruheapmi .
Sametinget ber Sametingsrådet umiddelbart å klargjøre overfor Kultur- og kirkedepartementet at det er prioriteringslisten fra 1999 som gjelder for de utbyggingsklare kulturhusene , slik at man ikke risikerer at samtlige samiske kulturhus - prosjekter ramler ut av statsbudsjettet for 2006 .	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi dakkaviđe čilget Kultur- ja girkodepartementii ahte lea dat 1999 vuoruhanlistu mii gusto huksengearggus kulturviesuide , nu ahte ii geava nu funet ahte buot sámi kulturviesso-prošeavttat báhcet eret 2006 stáhtabušeahtas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 , fra representant Willy Ørnebakk ble oversendt Sametingsrådet for videre behandling ; enstemmig vedtatt .	Evttohus 1 , áirras Willy Ørnebakkas mearriduvvoi ovttajienalaččat sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Representant Egil Olli , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , fremmet følgende protokolltilførsel :	Áirras Egil Olli ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa Bargiidbellodaga sámediggejoavkku bealis :
Protokolltilførsel , sak 21/05 , pkt. 3 . Kunngjøring av nye saker :	Beavdegirjelasáhus , áššis 21/05 , čuokkis 3 Ođđa áššiid almmuheapmi :
Ad . forslag 11 .	Guoská evttohussii 11 .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil bemerke at søknaden om delfinansieringen av reguleringsplan for vei i Nervei , har vært til behandling i Sametinget i uforholdsmessig lang tid .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku áigu mearkkašit ahte oasseruhtadeami ohcan muddenplánii geainnu oktavuođas Njeareveadjái , lea leamaš meannuduvvon Sámedikkis heivetmeahttun guhkes áiggi .
Veiutløsning til Nervei har vært fremma for Sametingets plenum ved flere anledninger og stemningen har vært positiv .	Geaidnočoavddus Njeareveadjái lea leamaš ovddiduvvon Sámedikki dievasčoahkkimii máŋgga oktavuođas ja vuoigŋa lea leamaš positiiva .
Vi må nå få en avgjørelse , og ber Sametingsrådet , uten videre opphold , å bidra til at saken blir behandlet med et positivt utfall .	Dál ferte mearrádus dahkkojuvvot ja mii bivdit Sámediggeráđi , almmá vuorddekeahttá , váikkuhit ahte ášši meannuduvvo positiiva čovdosiin .
Representant Steinar Pedersen , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , fremmet følgende protokolltilførsel :	Áirras Steinar Pedersen ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa Bargiidbellodaga sámediggejoavkku bealis :
Protokolltilførsel sak 21/05 , pkt. 2.3.2 Fiskeri	Beavdegirjelasáhus áššis 21/05 , čuokkis 2.3.2 Guolástus .
I dette punktet fremgår det at Sametinget har hatt møte med Fikseridepartementet , om krabbesaken .	Dán čuoggás boahtá ovdan ahte Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Guolástusdepartemeanttain reabbáášši birra .
Videre er Arbeiderpartiets sametingsgruppe kjent med at Sametingsrådet , 20.05.05 , har kommet med et nytt innspill til departementet – om vilkår for å delta i krabbefisket .	Viidáseappot diehtá Bargiidbellodaga sámediggejoavku ahte Sámediggeráđđi , 20.05.05 , lea ovddidan ođđa evttohusa departementii – eavttuid birra beassat searvat reabbábivdui .
Der gjør man rede for den fortvilte situasjonen mange er kommet i på grunn av at krabben ødelegger for deres øvrige fiske , rettsgrunnlaget for fiske i sjøsamiske områder , og en rekke alternativer for videre konsultasjoner om saken .	Das čilgejuvvo dat vártnuhis dilli masa ollugat leat šaddan go reappát bilidit sin guolástusa ovddas muđui , das čilgejuvvo riektevuoigatvuohta beassat bivdit mearrasámi guovlluin ja das čilgejuvvojit máŋga molssaeavttu mo viidáset ráđđádallat ášši oktavuođas .
Men – så fremmer man ett konkret forslag , som bryter fullstendig med dette : de som ikke har maktet å oppfylle kvalifiseringskravet av torsk eller rognkjeks for å få krabbekvote , skal dokumentere en sammenhengende driftstid på minst 10 uker , og dessuten dokumentere at krabben er årsak til at vedkommende ikke har fått nok torsk eller rognkjeks .	Muhto – de ovddiduvvo okta konkrehta evttohus , mii áibbaš rihkku dán : sii geat eai leat nagodan ollašuhttit kvalifiserengáibádusa dorski dahje rundierbmá oktavuođas oažžut reabbáeari , galget duođaštit uhcimusat 10 vahku oktilis doaibmaáiggi , ja maiddái duođaštit ahte reabbá lea sivvan dasa ahte son ii leat ožžon doarvái dorskiid dahke rundierbmáid .
Sametingsrådet burde vite at garnfiske er omtrent helt ødelagt av krabben for de minste båtenes vedkommende , og at kravet om en sammenhengende driftstid på 10 uker derfor er helt meningsløst .	Sámediggeráđđi berre diehtit ahte reabbá lea measta ollásit bilidan uhcimus fatnasiid fierbmebivddu , ja ahte uhcimusat 10 vahku oktilis doaibmaáiggi gáibádus danne lea áibbas ulmmeheapme .
Dette er meget beklagelig og tyder på at Sametingsrådet gjennom dette går bort fra den enigheten som har vært , om at de som er mest plaget av krabben , også skal ha rett til å fange krabbe .	Dát lea hui šállošahtti , ja orru čájeheamen ahte Sámediggeráđđi dákko bokte guođđá dan ovttamielalašvuođa mii lea leamaš , nappo ahte sis , geat eanemusat giksašuvvet reappá geažil , galgá leat vuoigatvuohta bivdit reappá .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sven-Roald Nystø ( saksordfører ) Willy Ørnebakk	1 Sven-Roald Nystø , ( áššejođiheaddji Willy Ørnebakk
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
Egil Olli	Egil Olli
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
2 Egil Olli	2 Egil Olli
3 Isak Mathis O. Hætta Johan Mikkel Sara	3 Isak Mathis O. Hætta Johan Mikkel Sara
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
4 Willy Ørnebakk Johan Mikkel Sara	4 Willy Ørnebakk Johan Mikkel Sara
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
5 Berit Ranveig Nilssen Ragnhild Lydia Nystad	5 Berit Ranveig Nilssen Ragnhild Lydia Nystad
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Per Arnesen	Per Arnesen
Berit Ranveig Nilssen	Berit Ranveig Nilssen
6 Sven-Roald Nystø	6 Sven-Roald Nystø
7 Olaf Eliassen	7 Olaf Eliassen
8 Roger Pedersen Johan Mikkel Sara	8 Roger Pedersen Johan Mikkel Sara
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
Roger Pedersen	Roger Pedersen
9 Per Arnesen Sven-Roald Nystø	9 Per Arnesen Sven-Roald Nystø
John Harald Skum	John Harald Skum
Per Arnesen	Per Arnesen
10 Terje Tretnes Svein Peter Pedersen	10 Terje Tretnes Svein Peter Pedersen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
11 Willy Ørnebakk	11 Willy Ørnebakk
12 Magnhild Mathisen	12 Magnhild Mathisen
13 Geir Tommy Pedersen	13 Geir Tommy Pedersen
14 Steinar Pedersen	14 Steinar Pedersen
15 Åge Nordkild	15 Åge Nordkild
16 Berit Oskal Eira	16 Berit Oskal Eira
17 Ragnhild Lydia Nystad	17 Ragnhild Lydia Nystad
18 Willy Olsen	18 Willy Olsen
19 Jarle Jonassen	19 Jarle Jonassen
20 Sten Erling Jønsson	20 Sten Erling Jønsson
21 Ole Henrik Magga	21 Ole Henrik Magga
22 Vibeke Larsen	22 Vibeke Larsen
23 Ann-Mari Thomassen	23 Ann-Mari Thomassen
24 Johan Mikkel Sara	24 Johan Mikkel Sara
25 Isak Mathis O. Hætta	25 Isak Mathis O. Hætta
26 Olav Dikkanen	26 Olav Dikkanen
27 Svein Peter Pedersen	27 Svein Peter Pedersen
28 Per A. Bæhr	28 Per A. Bæhr
29 Per Arnesen	29 Per Arnesen
30 Egil Olli	30 Egil Olli
31 Janoš Trosten	31 Janoš Trosten
32 Steinar Pedersen	32 Steinar Pedersen
33 Sven-Roald Nystø ( saksordfører )	33 Sven-Roald Nystø ( áššejođiheaddji )
Berit Ranveig Nilssen ( til forr. orden	Berit Ranveig Nilssen ( čoahkkinortnegii )
Steinar Pedersen ( til forr. orden	Steinar Pedersen ( čoahkkinortnegii )
Johan Mikkel Sara ( til forr. orden	Johan Mikkel Sara ( čoahkkinortnegii )
Willy Ørnebakk ( til forr. orden	Willy Ørnebakk ( čoahkkinortnegii )
Johan Mikkel Sara ( til forr. orden	Johan Mikkel Sara ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Beretningen ble tatt til orientering .	Dieđáhus váldui diehtun .
Se for øvrig pkt. III.	Geahča muđui čuo. III.
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 15.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 15.35 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : dárogiella
Sak 22/05	Ášši 22/05
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkiv Arkivsaksnr. 05/1589	Arkiva Arkiiváššenr. 05/1594
Saken påbegynt mandag 30. mai 2005 kl. 19.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui mánnodaga miessemánu 30. b. 2005 dii. 19.00 .
I Dokumentliste	I Dokumeantalistu
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 30.05.2005 Representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe Barentsinstituttet	1 30.05.2005 Áirras Magnhild Mathisen , BB : sámediggejoavku Barentsinstituhtta
2 30.05.2005 Representant Berit Oskal Eira , APs sametingsgruppe Samiskundervisning i videregående skole	2 30.05.2005 Áirras Berit Oskal Eira , BB : sámediggejoavku Sámegiel oahpahus joatkkaskuvllain
3 30.05.2005 Representant Jørn Are Gaski , APs sametingsgruppe Samiskundervisning på grunnskolenivå	3 30.05.2005 Áirras Jørn Are Gaski , BB : sámediggejoavku Sámegiel oahpahus vuođđoskuvladásis
4 30.05.2005 Representant Josef Vedhugnes , APs sametingsgruppe Sametinget anser at utbygging av molo i Smørfjord i Porsanger kommune vil bedre sikkerheten for fiskere	4 30.05.2005 Áirras Josef Vedhugnes , BB : sámediggejoavku Sámedikki mielas bárrobuođu huksen Smiervuonas Porsáŋggu gielddas buorida guolásteddjiid sihkarvuođa
5 30.05.2005 Representant John Harald Skum , NSRs samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe Oppdrettsvirksomheten i samiske områder	5 30.05.2005 Áirras John Harald Skum , NSR:a ovttasbargojoavku ja GB:a sámediggejoavku Guollebiebman Sámis
6 30.05.2005 Representant Josef Vedhugnes , APs sametingsgruppe Rekrutteringsordning for unge fiskere	6 30.05.2005 Áirras Josef Vedhugnes , BB : sámediggejoavku Nuorra guolásteddjiid rekruterenortnet
7 30.05.2005 Representantene Jánoš Trosten , representant Steinar Pedersen , John Erland Balto , NSRs samarbeidsgruppe , SPs sametingsgruppe , APs sametingsgruppe , Tana – Det naturlige sted for de juridiske identifiseringsfunksjonene som følger av Finnmarksloven	7 30.05.2005 Áirasat Steinar Pedersen , Janoš Trosten ja John Harald Skum , BB : sámediggejoavku , NSR:a ovttasbargojoavku ja GB:a sámediggejoavku Deatnu – Lunddolaš báiki juridihkalaš identifiserendoaimmaide Finnmárkkulága oktavuođas
8 30.05.2005 Representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe Begynnerkurs i samisk	8 30.05.2005 Áirras Magnhild Mathisen , BB : sámediggejoavku Sámegiel álgokursa
9 30.05.2005 Representant Geir Tommy Pedersen , NSRs samarbeidsgruppe og Senterpartiets sametingsgruppe Samers rett til fiske , marine ressurser , undergrunnsressurser og bruk av sjøarealene	9 30.05.2005 Áirras Geir Tommy Pedersen , NSR:a ovttasbargojoavku ja GB:a sámediggejoavku Sámiid vuoigatvuohta guolástussii , mariidnariggodagaide , eatnanvulošriggodagaide ja mearraareálaid geavaheapmái
10 30.05.2005 Representant Isak Mathis O. Hætta , Kautokeino Fastboende liste Motorferdselloven	10 30.05.2005 Áirras Isak Mathis O. Hætta , Guovdageainnu dáloniid lista Mohtorjohtolatláhka
11 30.05.2005 Representantene Åge Nordkild og Vibeke Larsen , NSRs sametingsgruppe og APs sametingsgruppe Hartvikvannet som drikkevannskilde !	11 30.05.2005 Áirasat Åge Nordkild ja Vibeke Larsen , NSR:a sámediggejoavku ja BB : sámediggejoavku Árajávri juhkančáhcegáldun !
12 27.05.2005 Representant Terje Tretnes , Samefolkets parti Innløsing av driftsenhet samt avviklingsbonus	12 27.05.2005 Áirras Terje Tretnes , Sámiálbmot bellodat Doaluid lonisteapmi ja heaittihandoarjja
13 27.05.2005 Representant Terje Tretnes , Samefolkets parti Opprettelse av komiteer i Sametinget	13 27.05.2005 Áirras Terje Tretnes , Sámiálbmot bellodat Lávdegottiid ásaheapmi Sámedikkis
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Forslag 1 , representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe	Evttohus 1 , áirras Magnhild Mathisen , BB:a sámediggejoavku
Barentsinstituttet	Barentsinstituhtta
Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at det er viktig å styrke kompetansen om nordområdene og det grenseregionale Barentssekretariatet .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte lea deaŧalaš nannet gelbbolašvuođa davviguovlluid hárrái ja rádjaguovlluin Barentsčállingotti oktavuođas .
Etableringen av Barentsinstituttet vil heve kompetansen innenfor samfunnsfaglige spørsmål .	Barentsinstituhtta loktešii gelbbolašvuođa servodatfágalaš áššiin .
Det må gjøres en større innsats på forskning og kompetansebygging både innenfor miljø , natur og petroleumsvirksomhet i nordområdene .	Ferte eanet áŋgiruššat dutkama ja gelbbolašvuođa nannema ektui sihke birrasa , luonddu ja petroleumadoaimmaid oktavuođas davviguovlluin .
Det bør også vies en ekstra innsats for urfolk i Barentsområdet .	Berre maid eanet áŋgiruššat Barentsguovllu eamiálbmogiid ektui .
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametinget å støtte opp om en etablering av et Barentsinstitutt i Sør-Varanger .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámedikki doarjut Barentsinstituhta ásaheami Mátta-Várjjagis .
Forslag 2 , representant Berit Oskal Eira , APs sametingsgruppe	Evttohus 2 , áirras Berit Oskal Eira , BB : sámediggejoavku
Samiskundervisning i videregående opplæring	Sámegiel oahpahus joatkkaskuvllain
Sametinget påpeker viktigheten av at skoleeiere utarbeider bedre rapporteringsrutiner , utarbeider tidsmessig kartlegging og registrering over hvilke elever som ønsker samiskundervisning i videregående opplæring , slik at skoleeiere utarbeider gode rutiner for en kvalitetsmessig god samiskundervisning og at dette gis ved ordinær skolestart .	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte skuvlaeaiggádat buoridit iežaset raporterenrutiinnaid , kártejit ja registrejit makkár oahppit háliidit sámegiel oahpahusa joatkkaskuvllain , nu ahte skuvlaeaiggádat ráhkadit buriid rutiinnaid buori sámegielaoahpahusa kvalitehta sihkkarastima váste ja ahte oahpahus addojuvvo dábálaš skuvlaálgima rájes .
Vedrørende videregående opplæring kan dette gjøres ved at krav / ønsker om samiskundervisning innarbeides på ordinære søknadsskjema .	Joatkkaoahpahusa oktavuođas sáhttá dan dahkat ahte gáibádus / sávaldat sámegiel oahpahusa ektui heivehuvvo dábálaš ohcanskovvái .
Skoleeiers ansvar og plikt til å gi undervisning på videregående skolenivå er vedtatt i lov om videregående skoler .	Skuvlaeaiggáda ovddasvástádus ja geatnegasvuohta addit oahpahusa joatkkaskuvladásis , lea mearriduvvon lágas ” lov om videregående skoler ” .
Forslag 3 , representant Jørn Are Gaski , APs sametingruppe	Evttohus 3 , áirras Jørn Are Gaski , BB : sámediggejoavku
Samiskundervisning på grunnskolenivå	Sámegiel oahpahus vuođđoskuvladásis
Sametinget er kjent med en rekke konkrete eksempler der elever i grunnskolen ikke gis en kvalitetsmessig god nok undervisning .	Sámediggi lea ožžon ollu konkrehta ovdamearkkaid das ahte vuođđoskuvlla oahppit eai oažžu kvalitehta dáfus doarvái buori oahpahusa .
I flere tilfeller har tilbudet om samiskundervisning kommet sent i gang etter ordinær skolestart .	Ollu oktavuođain lea fálaldat sámegiel oahpahusa hárrái boahtán maŋŋit johtui maŋŋá go skuvla dábálaččat láve álgit .
Dette er ikke akseptabelt .	Dát ii leat dohkálaš .
Dette gjelder særskilt i områder utenfor språkforvaltningsområdet .	Dát guoská erenoamážit guovlluide mat leat olggobealde giellahálddašanguovllu .
Sametinget vil ta initiativ overfor kommuner ( som skoleeiere ) for å finne gode og akseptable løsninger , for både elever og foreldre .	Sámediggi áigu váldit álgaga gielddaid ektui ( skuvlaeaiggádat ) gávdnan dihte buriid ja dohkálaš čovdosiid , sihke ohppiide ja vánhemiidda .
Sametinget vil prioritere dette særskilt , og umiddelbart igangsette tiltak for å nå mål om en tilfredsstillende og kvalitetsmessig god samiskundervisning i grunnskolen .	Sámediggi áigu vuoruhit dán erenoamážit , ja áigu dakkaviđe álggahit doaibmabijuid juksan dihte mihttomeari dohkálaš ja kvalitehta dáfus buorre sámegiel oahpahus vuođđoskuvllas .
Sametinget viser til at Grunnskoleloven er et viktig instrument for å nå dette mål , og det er skoleeiers plikt til å påse at loven etterleves .	Sámediggi čujuha ahte Vuođđaskuvlaláhka lea deaŧalaš gaskaoapmi dán mihttomeari juksamis , ja skuvlaeaiggádis lea geatnegasvuohta fuolahit ahte láhka doahttaluvvo .
Forslag 4 , representant Josef Vedhugnes , APs sametingsgruppe	Evttohus 4 , áirras Josef Vedhugnes , BB : sámediggejoavku
Sametinget anser at utbygging av molo i smørfjord i porsanger kommune vil bedre sikkerheten for fiskere	Sámedikki mielas bárrobuođu huksen Smiervuonas Porsáŋggu gielddas buorida guolásteddjiid sihkarvuođa
Sametinget er kjent med at ideen om bygging av molo utenfor kommunens eneste gjenværende fiskemottak i den lille sjøsamiske bygda Smørfjord er en gammel sak fra 1960-tallet .	Sámediggi diehtá ahte jurdda hukset bárrobuođu olggobealde gieldda áidna vel báhcán guollevuostáiváldinbáikki smávva mearrasámi gilážis Smiervuonas , lea boares ášši 1960-jagi rájes .
Utbyggingen er ferdig planlagt , men har prioritetsmessig ikke funnet sin løsning .	Huksen lea gárvásit plánejuvvon , muhto ii leat čovdojuvvon vuoruheami dáfus .
Sametinget er kjent med at Porsanger kommune i lengre periode har arbeidet med finansiering av prosjektet , og at kommunen på ny har søkt om investeringsstøtte fra Kystverket .	Sámediggi diehtá ahte Porsáŋggu gielda lea guhkit áiggi bargan prošeavtta ruhtademiin , ja ahte gielda ođđasis lea ohcan investerendoarjaga Riddolágádusas ( Kystverket ) .
En molo i havneområdet i Smørfjord vil særlig beskytte mot vind fra øst .	Bárrobuođđu Smiervuonas suodjala erenoamážit nuorttadaga vuostá .
En slik værbeskyttelse er av største sikkerhetsmessige betydning for fiskere og fiskebåtene i denne havna .	Dakkár dálkesuojis lea stuorámus sihkarvuođa dáfus mearkkašupmi guolásteddjiide ja dán hámmana bivdofatnasiidda .
Vi er også gjort kjent med de uttalige vanskelige og til dels farlige forholdene som fiskerne har opplevd på vindfulle dager i denne havna ved av og påstigning til fiskefartøy og lasting / lossing av utstyr og fangst .	Mii diehtit maiddái ahte dat lohkameahttun váttis ja muhtumin váralaš dilit , maid guolásteaddjit leat vásihan dálkin dán hámmanis go leat boahtán gáddái fatnasis dahje mannan fatnasii ja go leat lásten / bolton reaidduid ja sállaša .
Det kan også opplyses at Kystverket har en bunnkjetting i dette havnebassenget , nedsatt i 1977 .	Muitalit sáhttá maiddái ahte Riddolágádusas lea botnegehtegat dán hámmanáldásis , biddjojuvvon jagis 1977 .
Bunnkjettingen har representert en særdeles god fortøyningssikkerhet for fiskeflåten i havna .	Botnegehtegat leat leamaš erenoamáš buorit gidderáhkadussihkarvuohtan hámmana bivdofatnasiidda .
Fiskerne opplyser videre at Kystverket fra 2006 vil avhende denne bunnkjettingen .	Guolásteaddjit muitalit viidáseappot ahte Riddolágádus 2006 rájes áigu loabahit dáid botnegehtegiid .
Bunnkjettingen skal visstnok tilbys vederlagsfritt alternativt til kommunen eller til fiskerne eller deres organisasjon for å drive vedlikehold på denne .	Botnegeahtegat galget vissa fállojuvvot nuvttá gildii dahje guolásteddjiide dahje sin organisašuvdnii vai dat máđas adnojuvvojit .
En overføring til fiskerne selv å bekoste vedlikeholdet , vil ytterligere forverre fiskernes økonomi .	Jus guolásteaddjit ožžot dáid ja ieža fertejit máksit máđas atnima ovddas , de dat ain eanet hedjonahttá sin ekonomalaš dili .
Sametinget vil anbefale at Sametingsrådet tar snarlig initiativ til å påvirke en løsning slik at moloprosjektet kan realiseres innen rimelig tid .	Sámediggi rávve ahte Sámediggeráđđi fargga váikkuhišgoahtá čovdosa vai bárrobuođđoprošeavtta sáhttá ollašuhttit govttolaš áiggis .
Sametinget krever at moloen i Smørfjord opprioriteres på Kystverkets liste over fremtidige moloutbygginger .	Sámediggi gáibida ahte Smiervuona bárrobuođđu vuoruhuvvo bajás Riddolágádusa boahtteáiggi bárrobuođđohuksenlisttas .
Forslag 5 , representant John Harald Skum , NSRs samarbeidsgruppe og SPs sametingsgruppe	Evttohus 5 , áirras John Harald Skum , NSR ovttasbargojoavku ja GB:a sámediggejoavku
Oppdrettsvirksomhet i samiske områder	Guollebiebman Sámis
Oppdrettsnæringen er i dag en av Norges aller største næringer når det gjelder å skape eksportinntekter til lander .	Guollebiebmanealáhus lea dál okta Norgga buot stuorámus ealáhusain go guoská háhkat dietnasa riikii olgoriikii vuovdima bokte .
Oppdrett foregår i nære kyst og fjordområder som tradisjonelt er brukt av samiske fiskere og dette skaper interessekonflikter , både når det gjelder bruken av sjøarealene og eventuell påvirkning av miljøet i fjordene .	Guollebiebman dáhpáhuvvá daid lagaš riddo- ja vuotnaguovlluin , maid sámi guolásteaddjit leat árbevirolaččat geavahan , ja dát buvttiha beroštusriidduid , sihke mearraareálaid geavaheami dáfus ja vejolaš vuotnabirrasiid váikkuheami dáfus .
Fra sjøsamiske fiskere hevdes det at en rekke problemer knyttet til deres yrkesutøvelse kan skyldes oppdrettsvirksomhet .	Mearrasámi guolásteaddjit čuoččuhit ahte máŋgga váttisvuođa sivvan ealáhusdoaibmama oktavuođas sáhttá leat guollebiebman .
Det påpekes at fiske i en rekke fjorder er gått tilbake særlig i fjorder med stor oppdrettsvirksomhet .	Čujuhuvvo dasa ahte guolásteapmi máŋgga vuonas lea hedjonan erenoamážit dain vuonain gos lea ollu guollebiebman .
I blant annet Alta krever kommunestyret stans i all nyetablering av opprettsanlegg i fjordene .	Earret eará Álttás gáibida gielddastivra buot biebmanrusttegiid ođđaásahemiid vuonain bissehuvvot .
Som resultat er sterk økende algevekst , samt langt mindre gyting i oppdrettsfjordene .	Boađusin lea stuorra njivlelaskan , ja ahte gođđan lea unnon biebmanvuonain .
Det betyr også at oppdrettsnæringa båndlegger langt større områder til sin virksomhet enn tidligere antatt , og derfor fortrenger den lokale fjordflåten ytterligere .	Dat mearkkaša maiddái ahte biebmanealáhus háldogáržžida mealgat stuorát guovlluid doaibmasis go ovdal navdojuvvui , ja danne dat duvdá báikkálaš bivdofatnasiid ain guhkkelebbui .
Hvilke miljøkonsekvenser opprettsnæringen totalt sett vil medføre , gjennom blant annet utslipp av store mengder næringssalter , fortrengingen av kysttorsken , og reduksjonen av gyteområder er ikke avklart godt nok , men forskning så langt viser at de negative ringvirkningene kan være store .	Eai leat doarvái bures čielggaduvvon man stuorrát biebmanealáhusa birasváikkuhusat šaddet buohkanassii go earret eará luitet ollu biebmosálttiid , duvdet eret riddodorski ja gáržžidit gođđosajiid , muhto dutkan dán rádjai čujuha ahte negatiiva oalgeváikkuhusat sáhttet leat stuorrát .
Skadevirkningene for det tradisjonelle fiske i de sjøsamiske områdene , og dermed også for bosettinga i distriktene kan bli katastrofale .	Vahátváikkuhusat árbevirolaš guolástussii mearrasámi guovlluin , ja nu guovlluid ássamii , sáhttet šaddat roassun .
NSRs samarbeidsgruppe og Senterpartiet mener at det er viktig at forskningsinnsatsen økes betydelig særslig med vekt på de økologiske konsekvensene som oppdrettsaktivitet medfører for økosystemet i fjordene .	NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat oaivvildit ahte lea deaŧalaš lasihit dutkama mealgat ja erenoamážit deattuhit daid ekologalaš váikkuhusaid , maid biebman buvttiha vuonaid ekologiijavuogádahkii .
Forslag 6 , representant Josef Vedhugnes , APs sametingsgruppe	Evttohus 6 , áirras Josef Vedhugnes , BB:a sámediggejoavku
Rekrutteringsordning for unge fiskere	Nuorra guolásteddjiid rekruterenortnet
Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametinget snarest utrede støtteordninger for kjøp av fiskebåter med kvoter , dette innenfor Sametingets egne finansieringsordninger .	Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámedikki farggamusat čielggadit dorjjaortnegiid bivdofatnasiid , oktan eriiguin , oastima várás , dát Sámedikki iežas ruhtadanortnegiid siskkobealde .
Nå gjeldende kvoteregime tillater kjøp av en eller flere fiskebåter med kvoter som kan fiskes på samlet kvote eller hver for seg .	Dálá earreráđđenvuohki addá lobi oastit ovtta dahje eanet guollebivdofatnasiid eriiguin maid sáhttá bivdit čoahkis dahje sierra .
Det er særlig viktig at unge fiskere kan tilbys støtteordninger , som gir disse mulighet for bedre økonomisk utkomme .	Erenoamáš deaŧalaš lea ahte nuorra guolásteddjiide leat doarjjaortnegat , vai sidjiide lea buoret dienas .
Forslag 7 , representantene Steinar Pedersen , Janoš Trosten , John Erland Balto , APs sametingsgruppe , NSRs samarbeidsgruppe og SPs sametingsgruppe	Evttohus 7 , áirasat Steinar Pedersen , Janoš Trosten , John Erland Balto , BB:a sámediggejoavku , NSR:a sámediggejoavku , GB:a sámediggejoavku
Tana – Det naturlige sted for de juridiske indentifiseringsfunksjonene som følger av Finnmarksloven	Deatnu – lunddolaš báiki juridihkalaš identifiserendoaimmaide Finnmárkkulága oktavuođas
Undertegnede sametingsrepresentanter fra valgkrets 02 , Tana – Gamvik – Berlevåg , er kjent med at det tidligere år ble rettet en tverrpolitisk henvendelse fra alle partiene i Tana kommunestyre , til Stortingets justiskomite , om Tana som det riktige sted når det gjelder lokaliseringen av de juriske avklaringsfunksjonene som følger av Finnmarksloven .	Vuolláičálli sámediggeáirasat 2. válgabiires Deatnu - Gáŋgaviika – Bearalváhki , diehtit ahte ovdalis dán jagi bođii politihkarasttideaddji evttohus buot Deanu gieldda politihkalaš bellodagain Stuorradikki justiisalávdegoddái ahte Deatnu lea rivttes báiki gos doaimmahit juridihkalaš čielggademiid Finnmárkkulága oktavuođas .
Loven er nå vedtatt i Odelstinget .	Odeldiggi lea dál dohkkehan lága .
Det er klart at det skal opprettes en kommisjon som skal avklare hvorvidt noen andre har rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn , og det skal etableres en utmarksdomstol for å behandle saker innenfor rettssystemet , hvis det skulle bli behov for det .	Čielggas lea ahte kommišuvdna galgá ásahuvvot čielggadit lea go earáin vuoigatvuohta Finnmárkkuopmodaga eatnamiidda , ja galgá maiddái ásahuvvot meahcceduopmostuollu mii galgá meannudit áššiid riektevuogádaga siskkobealde , jus dasa šaddá dárbu .
I forbindelse med denne saken henleder vi også oppmerksomheten på justisministerens brev til Stortingets justiskomite , 14.6.04 , ref .	Dán ášši oktavuođas mii čujuhit maiddái justiisaministara reivii Stuorradikki justiisalávdegoddái , beaiváduvvon 14.6.04 , ref.
200300740 .	200300740 .
Der har vi med stor interesse merket oss at justisministeren viser til Indre Finnmark tingrett – som ligger i Tana :	Das mii leat stuorra beroštumiin merkon ahte justiisaministtar čujuha Sis-Finnmárkku diggegoddái – mii lea Deanus :
” Man bør ( … ) se på om Indre Finnmark tingrett vil kunne spille en rolle , for eksempel slik at kommisjonens sekretariat samlokaliseres med tingretten med felles støttefunksjoner . ”	” Man bør ( … ) se på om Indre Finnmark tingrett vil kunne spille en rolle , for eksempel slik ahte kommisjonens sekretariat samlokaliseres med tingretten med felles støttefunksjoner . ”
Vi synes dette er en meget konstruktiv tilnærming , og ber Sametinget legge vekt på dette i sin videre kontakt med Regjeringen , når det gjelder opprettelse av kommisjonen , og lokalisering av kommisjonens sekretariat .	Min mielas dát lea huksejeaddji lahkoneapmi ja bivdit Sámedikki deattuhit dán viidáset oktavuođastis Ráđđehusain kommišuvnna ásaheami ja kommišuvnna čállingotti sajusteami oktavuođas .
I og med at Indre Finnmark tingrett allerede er etablert i Tana , har man allerede et juridisk miljø hvor samrettslige problemstillinger og samisk juridisk språk står sentralt .	Go Sis-Finnmárkku diggegoddi lea jo ásahuvvon Detnui , de lea jo juridihkalaš biras das mas sámirievttálaš čuolbmačilgehusat ja sámi juridihkalaš giella leat guovddážis .
Dette vil for øvrig også være viktig i forbindelse med mulige rettshjelpstiltak i forbindelse med avklaring av eiendoms- og bruksrettigheter , tiltak som også nevnes i Justisministerens brev av 14.6.04 .	Dát lea maid deaŧalaš vejolaš riekteveahkkedoaibmabijuid oktavuođas go galgá čielggadit oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaid , doaibmabijut mat maiddái namuhuvvojit justiisaministara 14.6.04 beaiváduvvon reivves .
Tana er derfor det naturlige sted for de nye juridiske funksjonene som følger av Finnmarksloven .	Danne lea Deatnu lunddolaš báikin daidda ođđa juridihkalaš doaimmaide mat čuvvot Finnmárkkulága .
Forslag 8 , representant Magnhild Mathisen , APs sametingsgruppe	Evttohus 8 , áirras Magnhild Mathisen , BB:a sámediggejoavku
Begynnerkurs i samisk	Sámegiel álgokursa
Samisk høgskole har utviklet en kursrekke for å gi ikke-samisktalende mulighet til å bygge opp språkkompetanse , slik at de kan følge undervisningen ved høgskolens ordinære studier .	Sámi allaskuvla lea ovddidan kursaráiddu sidjiide geat eai hála sámegiela buoridan dihte giellagelbbolašvuođa , nu ahte sii sáhttet čuovvut allaskuvlla dábálaš oahpahusa .
Denne kursrekken består av :	Dán kuršaráidui gullet :
Begynnerkurs 1	Álgokursa 1
Begynnerkurs 2	Álgokursa 2
Samisk semesteremne	Sámegiel lohkanbadji
Studentene kan følge de av modulene som er nødvendige i forhold til deres kunnskapsnivå i samisk .	Studeanttat sáhttet čuovvut ovtta dain modulain mat leat dárbbašlaččat sin máhtolašvuođa dási ektui sámegielas .
Etter fullført eksamen i samisk semesteremne har studentene tilstrekkelig kompetanse for å begynne på ordinære studier ved Samisk høgskole ( profesjonsstudier , samisk grunnfag ) .	Studeanttain lea go leat čađahan eksamena sámi lohkanbajis doarvái gelbbolašvuohta álgit dábálaš ohppui Sámi allaskuvllas ( profešuvdnaoahpahusat , sámegiela vuođđofága ) .
Samisk høgskole har vanligvis ikke mulighet til å prioritere denne kursrekken innenfor høgskolens ordinære budsjett .	Sámi allaskuvllas ii dábálaččat leat vejolašvuohta vuoruhit dán kursaráiddu allaskuvlla dábálaš bušeahta siskkobealde .
Det er da nødvendig å søke om ekstern finansiering år for år .	Danne dat ferte ohcat ruhtadeami olggobealde jagis jahkái .
Dette gjør tilbudet usikkert og lite forutsigbart , noe som er til ulempe med hensyn til studentrekruttering .	Dát dahká dan ahte fálaldat lea eahpasihkar ja unnán einnostahtti , mii lea heittot studeantarekturerema ektui .
Dette vil kunne løses gjennom en egen finansieringsordning ( finansieringspakke ) for denne kursrekken , slik at tilbudet blir stabilt og forutsigbart for potensielle studenter .	Dán sáhttá čoavdit sierra ruhtadanortnegiid bokte ( ruhtadanpáhkka ) dán kursaráidui , vai fálaldat lea sihkkaris ja einnostahtti vejolaš studeanttaide .
En fast finansieringsordning for denne kursrekken vil ha flere positive virkninger , både for de samiske samfunn og for Samisk høgskole :	Fasta ruhtadanortnegis dán kursaráidui livččii positiiva váikkuhus , sihke sámi servodahkii ja Sámi allaskuvlii :
et tilpasset tilbud for studenter som ønsker å begynne på profesjonsutdanninger ved Samisk høgskole ( studentrekruttering )	heivehuvvon fálaldat studeanttaide geat háliidit váldigoahtit oahpu Sámi allaskuvllas ( studeanta rekruteren )
et tilpasset tilbud for samer som av ulike grunner mangler kompetanse i samisk språk .	heivehuvvon fálaldat sámiide geain iešguđet sivaid geažil váilu gelbbolašvuohta sámegielas .
Dette tilbudet vil være særlig relevant i de områder der fornorskningspolitikken har gjort størst skade .	Dán fálaldagas livččii erenoamáš mearkkašupmi daid guovlluide gos dáruiduhttinpolitihkka lea eanemusat vaháguhttán
et tilbud som direkte går inn for å revitalisere det samiske språket for eksempel i kystområdene	dát fálaldat ealáskuhtašii sámegiela njuolga ovdamearkka dihte riddoguovlluin
En slik finansieringsordning kan for eksempel planlegges som et eget revitaliseringstiltak for samisk språk , over en bestemt tiltaksperiode .	Dán lágan ruhtadanortnega sáhttá ovdamearkka dihte plánet sierra ealáskuhttindoaibmabidjun sámegiela váste , dihto doaibmabiddjoáigodahkii .
En kan da tenke seg et tiltaksprogram som omfatter både finansiering av selve kursrekken og stipender til studenter som benytter seg av tilbudet .	Sáhttit jurddašit ovtta doaibmabiddjoprográmma mii guoská sihke ieš kursaráiddu ruhtadeapmái ja daid studeanttaid stipeanddaide geat geavahit fálaldaga .
Kursrekken vil også kunne skreddersys som tilbud til kommuner / etater som ønsker og bygge opp kompetanse i samisk språk blant sine ansatte .	Kursaráiddu sáhttá maiddái heivehit fálaldahkan gielddaide / etáhtaide mat háliidit nannet gelbbolašvuođa sámegielas iežaset bargiid gaskkas .
Det vil kunne være i Sametingets interesse å støtte opp om en slik kursrekke .	Sámediggái sáhtášii leat ávkkálaš doarjut dán lágan kursaráiddu .
Kursene vil virke positivt på styrking av samisk språk og kultur , og kan også ha en positiv langtidseffekt for rekruttering til samemanntallet .	Kurssat váikkuhivčče positiivvalaččat sámi giela ja kultuvrra nannema , ja dain sáhtášii maiddái leat positiivvalaš váikkuhus guhkkit áigái olbmuid rekruterema ektui sámi jienastuslohkui .
Forslag 9 , representant Geir Tommy Pedersen , NSRs samarbeidsgruppe og SPs sametingsgruppe	Evttohus 9 , áirras Geir Tommy Pedersen , NSR ovttasbargojoavku ja GB:a sámediggejoavku
Samers rett til fiske , marine ressurser , undergrunnsressurser og bruk av sjøarealene	Sámiid vuoigatvuohta guolástussii , mariidnariggodagaide , eatnanvulošriggodagaide ja mearraareálaid geavaheapmái
Ressursene utenfor kysten og i de nære havområder har i ualminnelige tider dannet det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur .	Resurssat olggobealde rittu ja lagaš áhpeguovlluin leat don doloža rájes leamaš mearrasámi kultuvrra ávnnaslaš vuođđun .
Det er i de sjøsamiske områdene at den samiske befolkningen ble utsatt for det sterkeste fornorskningspresset .	Mearrasámi guovlluin dat garttai sámi álbmot eanemusat gillát dáruiduhttima geažil .
Dette ble av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith fremmet i en vurdering etter oppdrag fra fiskeridepartementet i 1991 , der han fremholdt at den samiske kulturen i denne forbindelse sto i en ” fem på tolv ” situasjon .	Dán lea ovddeš Alimusriekteduopmár Carsten Smith ovddidan árvvoštallamis maid Guolástusdepartemeanta lei bivdán dahkat 1991:s , mas son čuoččuhii ahte sámi kultuvra dán oktavuođas lei ” vihtta váile guoktenuppelohkái ” dilis .
Under behandling av Finnmarksloven i Odelstinget ønsket et stort flertall at samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark skulle avklares .	Finnmárkkulága meannudeami oktavuođas Odeldikkis háliidii stuorra eanetlohku ahte sámiid ja earáid vuoigatvuohta guolástussii ábis olggobealde Finnmárkku galggai čielggaduvvot .
NSRs samarbeidsgruppe og Senterpartiet vil beklage , at Sametingets krav om å inkludere samiske rettigheter til sjøområdene i Finnmarksloven ikke ble fulgt opp , og dermed ikke samenes rett til fiske og til de marine ressurser omfattet av loven .	NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat šállošit go Sámedikki gáibádus siskkildit sámi vuoigatvuođaid mearraguovlluide Finnmárkkulágas ii čuovvoluvvon , ja nu ii šaddan sámiid vuoigatvuohta guollebivdui ja mariidnariggodagaide mielde láhkii .
Fra NSRs samarbeidsgruppes og Senterpartiets side slås det fast at sikring av samiske rettigheter , etter intern rett og folkerett , for havområdene er neste skritt i rettighetsarbeidet .	NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat čuoččuhit nannosit ahte sámiid vuoigatvuođaid sihkkarastin , siskkáldas rievtti ja álbmotrievtti mielde , áhpeguovlluide lea boahtte lávki vuoigatvuođa barggus .
Vi konstaterer at Sametinget har slått fast at samene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i samiske sjøområder .	Mii konstateret ahte Sámediggi lea váfistan ahte sámiin leat vuoigatvuođat guolástussii ja eará ođasmuvvi mariidnariggodagaide sámi mearraguovlluin .
Vi fremhever at det er særlig viktig at det snarest gjennomføres en utredning om samers og andres rett til fiske , marine ressurser , undergrunnsressurser og bruk av sjøarealene i alle samiske sjøområder .	Mii deattuhit erenoamáš deaŧalažžan oažžut čielggaduvvot sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa guolástussii , mariidnariggodagaide , eatnanvulošriggodagaide ja mearraareálaid geavaheapmái buot sámi mearraguovlluin .
NSRs samarbeidsgruppes og Senterpartiet krever at utredningen skal innbefatte blant annet :	NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat gáibidit ahte čielggadeamis galget earret eará leat mielde :
rettighetene til fiske , marine ressurser , undergrunnsressurser og bruken av sjøarealene	vuoigatvuođat guolástussii , mariidnariggodagaide , eatnanvulošriggodagaide ja mearraareálaid geavaheapmái
Hvordan ivareta samiske interesser på alle nivå i forvaltningen av de marine ressurser	mo fuolahit sámi beroštumiid buot mariidnariggodagaid hálddašeami dásis
At forvaltningen av sjøpattedyr ( som sel ) og fremmede arter inkluderes i dette arbeidet	ahte mearranjiččehasat ( nugo njurjot ) ja vieris šlájat váldojuvvojit mielde dán barggus
Utredningsarbeidet må ende opp i et eget lovforslag om rett til fiske , marine ressurser , undergrunnsressurser og bruk av sjøarealene , hvor også spørsmålet om en marin urfolkssone ivaretaes .	Čielggadanbarggu boađus ferte leat sierra láhkaevttohus vuoigatvuođaid birra guolástussii , mariidnariggodagaide , eatnanvulošriggodagaide ja mearraareálaid geavaheapmái , gos maiddái mariidna eamiálbmotavádaga ášši fuolahuvvo .
NSRs samarbeidsgruppe og Senterpartiet tar for gitt at i de videre prosessene med å avklare rettighetene til fiske , marine ressurser , undergrunnsressurser og til bruken av sjøarealene også innbefatter de samiske sjøområdene sør for Finnmark .	NSR ovttasbargojoavku ja Guovddášbellodat atnet diehttalassan ahte viidáset proseassain čielggadit vuoigatvuođaid guolástussii , mariidnariggodagaide , eatnanvulošriggodagaide ja mearraareálaid geavaheapmái , maiddái leat mielde sámi mearraguovllut máttabealde Finnmárkku .
Forslag 10 , representant Isak Mathis O. Hætta , Kautokeino Fastboende liste	Evttohus 10 , Áirras Isak Mathis O. Hætta , Guovdageainnu dáloniid lista
Motorferdselsloven	Mohtorjohtolatláhka
Kautokeino Fastboende liste ber om at sametingsplenum gjør prinsipp vedtak om at Sametingsrådet skal ta opp problemer som samer i Indre-Finnmark opplever ved at Fylkesmannen i Finnmark ikke gir dispensasjon fra motorferdselloven i forbindelse med fiske , og utmarkshøsting til fastboendesamer i Indre-Finnmark .	Guovdageainnu dáloniid lista bivdá ahte Sámedikki dievasčoahkkin dahká prinsihpalaš mearrádusa das ahte Sámediggeráđđi galgá bargat daid váttisvuođaiguin maid sámit Sis Finnmárkkus vásihit ahte Finnmárkku fylkkamánni ii atte sierra vuodjenlobi mohtorjohtaluslága ektui dálonsámiide guolásteami ja meahcceávkkástallama oktavuođas Sis Finnmárkkus .
Det vises spesielt til medias oppslag siste uka der man hadde en sak om en fastboende same som hele sitt liv har benyttet sitt fødested på fjellet til høsting av naturen .	Čujuhit erenoamážit mediabeaggimii maŋimuš vahkus gos lei okta ášši dálonsámi birra guhte olles eallinagis lei geavahan iežas šaddanbáikki duoddaris luonddu ávkkástallamii .
Nå viser det seg at fylkesmannen ikke vil gi denne samen dispensasjon til denne tradisjonelle høstingen som skjer på en tradisjonell og skånsom måte i forhold til bruken av naturen .	Dál čájeha ahte fylkkamánni ii áiggo addit dán sápmelažžii sierra vuodjenlobi dán árbevirolaš ávkkástallamii , mii lea árbevirolaš ja várrugas luonddugeavahan vuohki .
Dette er bare et eksempel som vi har mange av i Indre-Finnmark .	Dát lea dušše okta ovdamearka mat mis leat ollu Sis Finnmárkkus .
Er det slik praksis Sametinget ønsker ?	Háliida go Sámediggi dán lágan geavahusa ?
Hvis så er tilfellet er det alvorlig i forhold til tradisjonell samisk naturbruk fra tidenes morgen .	Jos nu háliideš , de lea dat surgat árbevirolaš sámi luonddugeavaheami ektui áiggiid álggu rájes .
Dette kan ikke Fastboende liste akseptere og ber Sametinget klargjøre sitt syn i forhold til slike saker .	Dán ii sáhte Dáloniid lista dohkkehit ja bivdá Sámedikki čilget oainnus dán lágan áššiid ektui .
Det bes om en prinsipputtalelse fra Sametinget slik at Fastboende samer vet hva Sametingets holdning til tradisjonell høsting er i forhold til disse rettigheter , og hva Sametinget vil gjøre for å sikre denne retten .	Bivdit prinsihppacealkámuša Sámedikkis nu ahte Dálonsámit dihtet makkár oaidnu Sámedikkis lea sin árbevirolaš ávkkástallanvuoigatvuođaid ektui , ja maid Sámediggi áigu dahkat dán vuoigatvuođa sihkkarastima ektui .
Dette spesielt med tanke på at Sametinget har godtatt justiskomiteens snikinnføring av reindriftas representasjon i styret av Finnmarkseiendommen , som eneste representant innenfor samiske næringer .	Erenoamážit go jurddašit dan go Sámediggi lea dohkkehan justiisalávdegotti njokkardan boazodoalu ovddastusa Finnmárkkuopmodaga stivrii , mii lea áidna sámi ealáhusovddasteaddji .
Forslag til vedtak :	Mearrádusevttohus :
Sametinget aksepterer ikke den måten norske myndigheter overkjører den samiske befolkningen i Indre-Finnmark , derfor ber Sametinget om at fylkesmannen ikke nekter lokalbefolkningen til å bruke motorkjøretøy i forbindelse med den tradisjonelle høstingen .	Sámediggi ii dohkket dan vuogi movt Norgga eiseválddit badjelgehččet sámi álbmoga Sis Finnmárkkus , danne bivdá Sámediggi ahte fylkkamánni ii biehttal báikegottiid olbmuid geavaheames mohtorfievrruid árbevirolaš ávkkástallama oktavuođas .
Sametinget tolker dette som brudd på ILO konvensjonen og artikkel 27 .	Sámediggi dulko dán ILO konvenšuvnna ja 27. artihkkala rihkkumin .
Sametinget har tillit til kommunenes behandling av dispensasjoner fra motorferdselloven , og støtter den .	Sámedikkis lea luohttámuš dasa movt gielddat meannudit sierralohpeohcamiid mohtorjohtaluslágas , ja doarju dan .
Videre vil Sametinget be om at fylkesmannen og Miljøverndepartementet hører på de samiske kommunene , og ikke overkjører dem.	Dasto dáhttu Sámediggi ahte fylkkamánni ja Birasgáhttendepartemeanta guldalit sámi gielddaid , eaige badjelgeahča daid .
Forslag 11 , representantene Åge Nordkild og Vibeke Larsen , NSRs sametingsgruppe og APs sametingsgruppe	Evttohus 11 , áirasat Åge Nordkild ja Vibeke Larsen , NSR:a sámediggejoavku ja BB:a sámediggejoavku
Hartvikvannet som drikkevannskilde !	Árajávri juhkančáhcegáldun !
Vi representantene Vibeke Larsen fra AP og Åge Nordkild fra NSR , legger frem saken på vegne av befolkningen i Vassdalen .	Moai , áirasat Vibeke Larsen , BB , ja Åge Nordkild , NSR , oddidit ášši Áravuomi álbmoga bealis .
Vassdalen ligger i Narvik kommune i Nordre-Nordland valgkrets .	Áravuopmi lea Narviikka suohkanis Davit Nordlándda válgabiires .
Bygda har ca 100 innbyggere som for det meste er samisk befolkning .	Gilis leat 100 ássi ja eatnašat leat sápmelaččat .
Vassdalen har et aktivt grunneierlag som har gjennomført mange tiltak angående rekreasjon og trivsel for å høyne befolkningens livskvalitet .	Áravuomis lea aktiivvalaš eanaeaiggátsearvi , mii lea čađahan ollu virkkosmahtti ja čálgudeaddji doaibmabijuid buoridan dihtii álbmoga eallindási .
Rund 400 000 kr av offentlige midler er brukt til dette	Birrasii 400 000 almmolaš ruvnno leat geavahuvvon dása .
Grunneierlaget har mange planer for nye tiltak samt videreutvikling av eksisterende	Eanaeaiggátsearvvis leat ollu plánat álggahit ođđa doaibmabijuid ja viidáset ovddidit dála doaibmabijuid .
I Vassdalen er det i dag utøvere som opprettholder vår samiske primærnæring ; jordbruk og sauehold	Áravuomis leat dál doallit geat bisuhit min sámi vuođđoealáhusaid ; eanadoalu ja sávzadoalu .
Vassdalen er med SUF ’ s virkeområde	Áravuopmi gullá SOFa doaibmaguvlui .
Vassdalen er del av et reinbeitedistrikt med aktiv reindriftsnæring .	Áravuopmi lea oassi boazoorohagas mas lea aktiiva boazodoallu .
Narvik kommune har lagt fram planer om å ta Hartvikvannet i Vassdalen til drikkevannskilde for Bjerkvik .	Narviikka suohkan lea ovddidan plánaid geavahišgoahtit Árajávrri Áravuomis juhkančáhcegáldun Ráhká álbmoga várás .
Vannet er laveste punkt i bygda .	Jávri lea gili vuolimus sadji .
Vannet som drikkevannskilde vil medføre omfattende restriksjoner som kommer til å ramme . befolkningen i Vassdalen meget hardt .	Jávri juhkančáhcegáldun mielddisbuktá stuorra gáržžidemiid mii čuohcá Áravuomi álbmogii garrasit .
Noen av restriksjonene :	Muhtun gáržžideamit :
Det tillates ikke nye anlegg eller ny bebyggelse .	Ii beasa hukset ođđa rusttegiid iige viesuid .
Gjødsling og kultivering blir forbudt .	Dutken ja gilvin gildojuvvo .
Noen konsekvenser av restriksjonene :	Gáržžidemiid muhtun váikkuhusat :
Utøvere av vår samiske primærnæring ; jordbruk og sauehold , må legge ned drifta .	Min sámi vuođđoealáhusaid doallit , eanadoalus ja sávzadoalus , fertejit heaittihit doaluideaset .
Grunneierlagets tiltak for rekreasjon , friluftsliv og trivsel opphører .	Eanaeaiggátsearvvi doaibmabijut árvvosmahttima , olgoeallima ja čálggu várás nohket .
Grunneierlagets videre planer må skrinlegges .	Eanaeaiggátsearvi ferte loahpahit viidáset plánema .
Ny bosetting opphører .	Ođđaássan nohká .
Sosiale problemer .	Sosiála váttisvuođat .
På sikt vil dette føre til avfolkning av Vassdalen .	Guhkit áiggi vuollái dát dagaha ahte olbmot fárrejit eret Áravuomis .
For oss synes det som at Narvik kommune ” overkjører ” oss samer i Vassdalen , og det kan vi ikke godta .	Min mielas orru leamen nu ahte Narviikka suohkan „ badjelgeahččá “ min sápmelaččaid Áravuomis , ja dan eat sáhte mii dohkkehit .
Vi søker hjelp hos Sametinget og vil at Sametinget engasjerer seg så mye som mulig i denne saken .	Mii ohcat veahki Sámedikkis ja háliidit ahte Sámediggi áŋgiruššá dáinna áššiin nu ollu go sáhttá .
Vedlegg :	Mildosat :
Informasjon fra Narvik kommune	Dieđut Narviikka suohkanis .
Utdrag av Narvik kommunes hovedplan for vannforsyning med foreslåtte restriksjoner .	Oassi Narviikka suohkana váldoplánas čáhcelágideami várás oktan evttohuvvon gáržžidemiiguin .
Forslag 12 , representant Terje Tretnes , Samefolkets parti	Evttohus 12 , áirras Terje Tretnes , Sámiálbmot bellodat
Innløsing av driftsenhet samt avviklingsbonus .	Doaluid lonisteapmi ja heaittihandoarjja
Staten har opprettet en ordning med innløsing av driftsenhet samt en avviklingsbonus ordning på bakgrunn av det høye reintallet i Finnmark .	Stáhta lea ásahan doaluid lonistanortnega ja heaittihandoarjjaortnega Finnmárkku alla boazologu vuođul .
Disse to ordningene er en økonomisk motiverende for reindriftsutøvere til å slutte i næringen ved å selge konsesjonen de har til staten samt slakte all rein de har .	Dát guokte ortnega galget ekonomalaččat giktalit boazodolliid heaitit ealáhusas ja vuovdit konsešuvnna stáhtii ja njuovvat buot bohccuid mat sis leat .
Ordningen er vell ment , men Samefolkets parti er ikke fornøyd med praksisen og hvordan dette blir utført .	Ortnegis lea várra buorre áigumuš , muhto Sámiálbmot bellodat ii leat duhtavaš geavahusain ja movt dat čađahuvvo .
De som tar tilbudet fra staten ( og er med på å få reintallet ned ) må betale skatt av det staten tilbyr for innløsning av driftenhet .	Sii geat váldet vuostá stáhta fálaldaga ( ja leat mielde unnideamen boazologu ) fertejit máksit vearu das maid stáhta fállá doaluid lonisteapmái .
Dette er urimelig da andre i primærnæringene i Norge slipper skatt av liknede tilbud .	Dát lea eahpegovttolaš danne go eará vuođđoealáhusat Norggas eai dárbbaš máksit vearu sullasaš fálaldagas .
Melkebønder som selger melkekvotene og tar avviklingsstønad slipper å skatte av dette .	Mielkeboanddat , geat vuvdet mielkeeriid ja váldet heaittihandoarjaga , eai dárbbaš dan ovddas máksit vearu .
Det samme slipper fiskere som selger sin kvote rett og slutter i yrket .	Guolásteaddjit maid eai dárbbaš máksit vearu das go vuvdet bivdovuoigatvuođa ja heitet ámmáhis .
Vi mener dette er diskriminerende og vil at Sametinget ber sametingsrådet ta dette opp i møte med landbruksministeren og finansministeren og får en slutt på denne forskjellsbehandling av de som er i primærnæringene .	Mii oaivvildit ahte dát lea vealaheaddji ja bivdit ahte Sámediggi bivdá Sámediggeráđi váldit dán ovdan čoahkkimis eanadoalloministariin ja finánsaministariin vai dáinna lágiin earuheapmi vuođđoealáhusain heaittihuvvo .
Vi vil at dette , hvis regjeringen går med på at det ikke skal forskjellsbehandles får en tilbakevirkende kraft slik at de som tidligere har mottatt dette får refundert det de innbetalte i skatt for avviklingen .	Mii dáhttut ahte dát , jos ráđđehus miehtá dasa ahte eai galgga sierraláhkai meannuduvvot , váikkuha ruovttoluotta nu ahte sii guđet ovdal leat ožžon dán doarjaga ožžot ruovttoluotta máksojuvvon vearu heaittiheami ovddas .
Forslag 13 , representant Terje Tretnes , Samefolkets parti	Evttohus 13 , áirras Terje Tretnes , Sámiálbmot bellodat
Opprettelse av komiteer i sametinget .	Lávdegottiid ásaheapmi Sámedikkis
Da det ble bestemt at det skulle opprettes komiteer i Sametinget , var det etter en grundig vurdering .	Dalle go mearriduvvui ásahit lávdegottiid Sámedikkis , de dat dahkkojuvvui vuđolaš árvvoštallama mielde .
Blant annet ble det lagt frem modeller for hvordan arbeidet i komiteene skulle kunne fungere .	Earret eará ovddiduvvojedje mállet movt bargu lávdegottiin galggašii doaibmat .
Det kom også klart frem at flere av modellene for komite arbeidet ville bli fordyrende for Sametinget .	Bođii maiddái čielgasit ovdan ahte máŋga málle lávdegottiid barggu váste šaddet divraseabbon Sámediggái .
Fra posisjonsgruppen ville Samefolkets Parti at når vi skulle velge å gå inn for komitemodell måtte vi velge den modell som ble minst fordyrende .	Posišuvdnajoavkku beales háliidii Sámiálbmot bellodat ahte go mii válljet lávdegoddemálle , de fertet válljet dan málle mii lea unnimusat divrudahtti .
Mens fra den største opposisjonsgruppen ( Arbeiderpartiet ) kom det klare signaler om at alle de fremsatte modellene skulle utprøves , uavhengig av hvilke ekstra kostnader dette ville påføre Sametinget .	Stuorámus opposišuvdnajoavkkus ( Bargiidbellodagas ) bohte gal čielga signálat ahte buot ovddiduvvon mállet galge geahččaluvvot , sorjankeahttá das makkár liigegolut das gártet Sámediggái .
Videre skulle Sametinget når alle modellene for komiteer var utprøvd , da skulle et samlet Sameting kunne evaluere dette og velge hvilken modell som er beste egnet for fremtiden .	Dasto galggai Sámediggi go buot lávdegoddemállet leat geahččaluvvon , čoahkis sáhttit árvvoštallat dán ja válljet dan málle mii lea heivvoleamos boahtteáigái .
Nå når det siste plenum skal avvikles for denne periode er denne evaluering ennå ikke gjort , når skal eller burde dette vært gjort og av hvem ?	Dál go dán áigodaga maŋimuš dievasčoahkkin galgá dollojuvvot , de ii leat dát árvvoštallan vel dahkkojuvvon . Goas dát galgá dahje livččii galgan dahkkojuvvot ja gii dan galgá dahkat ?
Er det kun Sametingsrådet som skal evaluerer dette , eller Sametingsrepresentantene som nå sitter inne i denne perioden eller blir det de nye som velges inn kommende høst som skal evaluerer noe de ikke har vært med på ?	Galgá go dušše Sámediggeráđđi dan árvoštallat , vai dat Sámedikki áirasat geat dál čohkkájit dán áigodagas , vai galget go dat ođđa áirasat , geat čakčat válljejuvvojit , árvvoštallat dakkára mas sii eai leat leamaš mielde ?
Samefolkets Parti forsto det slik at en helhetlig evaluering skulle finne sted der både økonomi , effektivitet og hvilken modell som var mest hensiktsmessig vurderes og velges .	Sámiálbmot bellodat áddii nu ahte ollislaš árvvoštallan galggai dahkkojuvvot mas sihke ekonomiija ja beaktilvuohta galggai árvvoštallojuvvot ja dat málle mii lei ulbmilleamos , galggai válljejuvvot .
Samefolkets Parti kan ikke se at vi har valgt fast modell som skal brukes i fremtiden .	Sámiálbmot bellodat ii sáhte oaidnit ahte mii leat válljen fásta málle mii galgá geavahuvvot boahtteáiggis .
Da evalueringen som skulle vært gjort ikke er gjennomført , bør vi velge den modell som er minst fordyrende som fremtidig modell .	Dál go árvvoštallan ii leat dahkkojuvvon , de berret mii válljet hálbbimus málle boahtteáiggi mállen .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 10 , fra representant Isak Mathis O. Hætta , ble tatt opp til votering mandag 30.05.05 og bleforkastet mot 8 stemmer , i hht Sametingets forretningsordens §4 d. .	Evttohus 10 , áirras Isak Mathis O Hætta jienastuvvui mánnodaga 30.05.05 ja hilgojuvvui 8 jienainSámedikki bargoortnet § 4 d vuođul .
Forslag 1 – 9 oversendes til Sametingsrådet for videre behandling .	Evttohus 1 – 9 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
Forslag 11- 13 oversendes til Sametingsrådet for videre behandling .	Evttohus 11 – 13 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Magnhild Mathisen	1 Magnhild Mathisen
2 Berit Oskal Eira	2 Berit Oskal Eira
3 Jørn Are Gaski	3 Jørn Are Gaski
4 Josef Vedhugnes	4 Josef Vedhugnes
5 John Harald Skum	5 John Harald Skum
6 Janoš Trosten	6 Janoš Trosten
7 Geir Tommy Pedersen	7 Geir Tommy Pedersen
8 Isak Mathis O. Hætta	8 Isak Mathis O. Hætta
9 Åge Nordkild	9 Åge Nordkild
10 Terje Tretnes	10 Terje Tretnes
Åge Nordkild , ( til forr. orden	Åge Nordkild , ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta , ( til forr. orden	Isak Mathis O. Hætta , ( čoahkkinortnegii )
Terje Tretnes , ( til forr. orden	Terje Tretnes , ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta , ( til forr. orden	Isak Mathis O. Hætta , ( čoahkkinortnegii )
Ole Henrik Magga , ( til forr. Orden )	Ole Henrik Magga , ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta , ( til forr. orden	Isak Mathis O. Hætta , ( čoahkkinortnegii )
Berit Ranveig Nilssen , til forr. orden	Berit Ranveig Nilssen , ( čoahkkinortnegii )
Isak Mathis O. Hætta , ( til forr. orden	Isak Mathis O. Hætta , ( čoahkkinortnegii )
Terje Tretnes , ( til forr. orden	Terje Tretnes , ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Forslag 10 , fra representant Isak Mathis O. Hætta , ble forkastet mot 8 stemmer , i hht Sametingets forreningsordens §4 d. .	Evttohus 10 , áirras Isak Mathis O Hættas , hilgojuvvui 8 jienaiin Sámedikki bargoortnet § 4 d vuođul .
Forslag 1 – 9 og 11- 13 oversendes til Sametingsrådet for videre behandling	Evttohus 1 – 9 ja 11 – 13 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái viidáset meannudeapmái .
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 15.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 15.35 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 23/05	Ášši 23/05
Sametingsrådets melding om samiske helse- og sosialtjenester	Sámediggeráđi dieđáhus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra
Arkiv SF-79 , ENAVN- Arkivsaksnr. 04/384	Arkiva SF-79 , ENAVN- Arkiiváššenr. 04/384
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 16.50 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 16.50 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådet Sak R044 05 /	1 Sámediggeráđđi Ášši R044 05 /
2 Melding om samiske helse- og sosialtjenester	2 Dieđáhus Sámi dearvvaš- ja sosiála bálvalusa birra
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 044/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 044/05
Plan- og finanskomiteen 008/05	Plána- ja finánsalávdegoddi 008/05
Sametingets plenum 30.05 . – 02.06.05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget tar til etteretning Sametingsrådets melding om samisk helse- og sosialtjeneste 2005 og støtter forslag til strategi for det videre arbeidet med samisk helse- og sosialtjeneste .	Sámediggi váldá diehttavassii Sámediggeráđi dieđáhusa sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra 2005 ja doarju evttohuvvon strategiija viidáset bargui sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui .
Innstilling fra Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus
Merknad	Mearkkašupmi
Komiteens medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk og Samenes valgforbund ; Roger Pedersen ,	Lávdegoddi , áirasat NSR`ovttasbargojoavkkus Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Bargiidbellodaga sámedikkejoavkkus Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk ja Sámiid válgalihtus Roger Pedersen ,
fremmer følgende merknad :	ovddidit čuovvovaš mearkkašumi :
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Komiteen er tilfreds med at Sametingsrådet har lagt frem en melding om helse-og sosial tjenester for den samiske befolkningen .	Lávdegoddi lea duhtavaš go Sámediggeráđđi lea ovddidan dieđáhusa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra Sámi álbmoga várás .
Komiteen viser til kapitel 2 side 6 3. avsnitt og påpeker at Sametinget aktivt skal få være med på å oppnevne styremedlemmer til styrene i Helseforetakene . Dette for blant annet å påse at det samiske perspektivet blir ivaretatt .	Lávdegoddi čujuha 2. kapihttalii siidu 6 , 3. teakstaoassái , ja čujuha dasa ahte Sámediggi árjjalaččat galgá leat mielde nammadeamen lahtuid Dearvvašvuođafitnodagaid stivrraide , earret eará bearráigeahččat ahte sámi beroštumit fuolahuvvojit .
Komiteen påpeker viktigheten av dette , selv om det i løpet av 2005 skal opprettes et samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale Helseforetak .	Lávdegoddi čujuha man deaŧalaš dát lea , vaikke vel 2005 mielde galgá ásahuvvot ovttasbargoorgána Sámedikki ja guovlulaš Dearvvašvuođafitnodagaid gaskkas .
Videre vil komiteen at ;	Lávdegoddi háliida viidáseappot ahte ;
det etableres et samisk rehabiliteringssenter som inkluderer både medisinsk og yrkesmessig rehabilitering for den samiske befolkningen , da det i dag ikke finnes et organisert tilbud innen rehabilitering tilpasset den samiske befolkningen , selv om dette er et nasjonalt satsningsområde .	ásahuvvo sámi veajuiduhttinguovddáš gos lea sihke medisiinnalaš ja barguiguoskevaš veajuiduhttin mii lea heivehuvvon sámi álbmogii , danne go dál ii gávdno organiserejuvvon veajuiduhttinfálaldat mii lea heivehuvvon sámi álbmogii , vaikke vel dát leage našuvnnalaš áŋgiruššansuorgi .
Den norske befolkningen på sin side har allerede flere slike institusjoner .	Dáža álbmogis han leat jo máŋga dakkár ásahusa .
det er viktig at et slikt helsetilbud etableres i et levende samisk miljø hvor innholdet av tilbudet tilpasses pasientens språklige , sosiale og kulturelle situasjon .	deaŧalaš lea ahte dakkár dearvvašvuođafálaldat ásahuvvo ealli sámi birrasii gos fálaldaga sisdoallu heivehuvvo divššohasa gielalaš , sosiála ja kultuvrralaš dillái .
Tilbudet vil dermed være mer relevant for den samiske befolkningen , og gi den samiske pasienten sosial trygghet og bedre muligheter for samhandling i rehabiliteringsprosessen , fordi behandling dermed i større grad vil kunne skje etter brukerens egne premisser .	Fálaldat šattašii dalle áigeguovdileabbun sámi álbmogii , ja dat attášii sámi divššohassii sosiála oadjebasvuođa ja buoret ovttasdoaibmanvejolašvuođa veajuiduhttinproseassas danne go dikšun dalle dáhpáhuvašii geavaheaddji iežas eavttuid vuođul .
Forslag	Evttohus
Komiteens medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk og Samenes valgforbund ; Roger Pedersen ,	Lávdegoddi , áirasat NSR`ovttasbargojoavkkus Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Bargiidbellodaga sámedikkejoavkkus Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk ja Sámiid válgalihtus Roger Pedersen ,
fremmer føgende forslag :	ovddidit čuovvovaš evttohusa :
Forslag 1	Evttohus 1
Plan- og finanskomitèen ber Sametingsrådet følge opp meldingen hvor følgende , og eventuelt andre punkter blir utdypet :	Plána- ja finánsalávdegoddi bivdá Sámediggeráđi čuovvolit dieđáhusa nu ahte čuovvovaš , ja vejolaš eará čuoggát čilgejuvvojit dárkileappot :
personell ved helse- og sosialinstitusjonene , med samisktalende klienter / pasienter I denne sammenheng ber vi om at den samiske kulturdimensjonen spesielt ivaretas .	dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusaid bargit main leat sámegiela hálli áššehasat / divššohas Dán oktavuođas bivdit mii ahte sámi kulturdimenšuvdna erenoamážit gozihuvvo .
Samisk språk- og kulturforståelse er viktige poeng som bes kommentert og behandlet særskilt .	Sámi giella- ja kulturáddejupmi lea deaŧalaš bealli masa mii bivdit buktit mearkkašumiid ja man mii bivdit meannuduvvot sierra .
Institusjonseierne , private som offentlige , hvor samer er omsorgsmottakere , må få tilrettelagt aktiviteter i lokale aktiviseringsarenaer , som for eksempel , i tilknytning til lokale næringer og eventuelt andre tradisjonelle virksomheter .	ásahuseaiggádat , sihke priváhta ja almmolaš , gos sámit leat fuolahusdárbbašeaddjin , fertejit oažžut láhčit doaimmaid báikkálaš doaibmasajiin , nugo omd. báikkálaš ealáhusaid ja vejolaš eará árbevirolaš doaimmaid oktavuođas .
Dette er ment som et ledd i å utvide det helhetlige totale helsetilbudet , både på det psykiske og det somatiske forebyggende plan .	Dát lea oaivvilduvvon oassin ollislaš dearvvašvuođafálaldaga viiddideamis , sihke psyhkalaččat ja somáhtalaččat eastadeaddji dásis .
Komiteen ber om at dette legges frem for plenum i løpet av 2006 .	Lávdegoddi bivdá ahte dát ovddiduvvo dievasčoahkkimii oktii 2006:s .
For øvrig støtter komiteen Sametingsrådets forslag .	Muđui doarju lávdegoddi Sámediggeráđi evttohusa .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Plan- og finanskomiteens forslaget ble enstemmig vedtatt .	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus mearriduvvui ovtta jienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Willy Olsen ( saksordfører ) Terje Tretnes	1 Willy Olsen ( áššejođiheaddji Terje Tretnes
Stig Eriksen	Stig Eriksen
Willy Olsen	Willy Olsen
2 Ragnhild Lydia Nystad	2 Ragnhild Lydia Nystad
3 Egil Olli	3 Egil Olli
4 Olaf Eliassen Ragnhild Lydia Nystad	4 Olaf Eliassen Ragnhild Lydia Nystad
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
5 Terje Tretnes Olaf Eliassen	5 Terje Tretnes Olaf Eliassen
6 Ann-Mari Thomassen	6 Ann-Mari Thomassen
7 Jon Erland Balto	7 Jon Erland Balto
8 Magnhild Mathisen Ragnhild Lydia Nystad	8 Magnhild Mathisen Ragnhild Lydia Nystad
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
9 Janoš Trosten Margreta Påve Kristiansen	9 Janoš Trosten Margreta Påve Kristiansen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Janoš Trosten	Janoš Trosten
10 Ragnhild Lydia Nystad	10 Ragnhild Lydia Nystad
11 Stig Eriksen	11 Stig Eriksen
12 Willy Olsen ( saksordfører )	12 Willy Olsen ( áššejođiheaddji
Sven-Roald Nystø , ( til forr. orden	Sven-Roald Nystø ( čoahkkinortnegii )
Stig Eriksen , ( til forr. orden	Stig Eriksen ( čoahkkinortnegii
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget ber Sametingsrådet følge opp meldingen hvor følgende , og eventuelt andre punkter blir utdypet :	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi čuovvolit dieđáhusa nu ahte čuovvovaš , ja vejolaš eará čuoggát čilgejuvvojit dárkileappot :
Personell ved helse- og sosialinstitusjoner , med samisktalende klienter / pasienter I denne sammenheng ber vi om at den samiske kulturdimensjonen spesielt ivaretas .	dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusaid bargit main leat sámegiela hálli áššehasat / divššohas Dán oktavuođas bivdit mii ahte sámi kulturdimenšuvdna erenoamážit gozihuvvo .
Samisk språk- og kulturforståelse er viktige poeng som bes kommentert og behandlet særskilt .	Sámi giella- ja kulturáddejupmi lea dehálaš bealli masa mii bivdit buktit mearkkašumiid ja man mii bivdit meannuduvvot sierra .
Institusjonseierne , private som offentlige , hvor samer er omsorgsmottakere , må få tilrettelagt aktiviteter i lokale aktiviseringsarenaer , som for eksempel , i tilknytning til lokale næringer og eventuelt andre tradisjonelle virksomheter .	ásahuseaiggádat , sihke priváhta ja almmolaš , gos sámit leat fuolahusdárbbašeaddjin , fertejit oažžut láhčit doaimmaid báikkálaš doaibmasajiin , nugo omd. báikkálaš ealáhusaid ja vejolaš eará árbevirolaš doaimmaid oktavuođas .
Dette er ment som et ledd i å utvide det helhetlige totale helsetilbudet , både på det psykiske og det somatiske forebyggende plan .	Dát lea oaivvilduvvon oassin ollislaš dearvvašvuođafálaldaga viiddideamis , sihke psyhkalaččat ja somáhtalaččat eastadeaddji dásis .
Komiteen ber om at dette legges frem for plenum i løpet av 2006 .	Lávdegoddi bivdá ahte dát ovddiduvvo dievasčoahkkimii oktii 2006:s .
For øvrig tar Sametinget Sametingsrådets melding om samisk helse- og sosialtjeneste 2005 , til etterretning og støtter forslag til strategi for det videre arbeidet med samisk helse- og sosialtjeneste .	Sámediggi váldá muđui diehttavassii Sámediggeráđi dieđáhusa sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra ja doarju evttohuvvon strategiija viidáset bargui sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ektui .
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 18.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 18.10 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 24/05	Ášši 24/05
Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11	Gažaldagat Sámedikkeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
Arkiv Arkivsaksnr. 05/1588	Arkiva Arkiiváššenr. 05/1593
Saken påbegynt og avsluttet tirsdag 31. mai kl. 10.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui ja loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 10.20 .
I Dokumentliste	I Dokumeantalistu
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Ingen spørsmål fremmet .	Eai lean gažaldagat
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 38 tilstede .	39 áirasis ledje 38 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes ( møteleder )	Josef Vedhugnes , ( čoahkkinjođiheaddji )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 15.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. dii. 10.20 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 25/05	Ášši 25/05
Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2001 - 2005	Raporta Sámedikki doarjjastivrras 2001 - 2005
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
59 Arkivsaksnr. 05/1298	59 Arkiiváššenr. 05/1298
Saken påbegynt tirsdag 31. mai 2005 kl. 13.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 13.35 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Namma
1 Tilskudsstyrets sak 080/05	1 Sámedikki doarjjastivra šši 080/05
2 20.04.05 Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2001 - 2005	2 20.04.2005 Sámedikki doarjjastivrra 2001 – 2005 rapoarta
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Tilskuddsstyret 18.04.05 080/05	Sámedikki doarjjastivra 18.04.05 080/05
Plan- og finanskomiteen 009/05	Plána- ja finánsalávdegoddi 009/05
Sametingets plenum 30.05 – 02.06.05	Sámediggi dievasčoahkkin 30.05 . – 02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Tilskuddsstyrets innstilling overfor komitene	Doarjjastivrra mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget tar til etterretning Sametingets tilskuddsstyres rapport om deres arbeid .	Sámediggi dohkkeha Sámedikki doarjjastivrra rapoartta doaimmastis birra .
Sametinget vil videreføre et politisk forvaltningssystem for virkemidlene , evaluere virkemiddelbruken og arbeide for en styrking av virkemiddelrammene .	Sámediggi áigu joatkit politihkkalaš hálddašanortnega váikkuhangaskaomiid várás , árvvoštallat ruhtageavaheami ja bargat dan nammi ahte lasihit ruhtarámmaid .
Innstilling fra Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus
Innledning	Álgu
Plan- og finanskomiteen viser til tilskuddstyrets innstilling og rapport .	Plána- ja finánsalávdegoddi čujuha doarjjastivrra árvalussii ja raportii .
I henhold til sak 50/04 Sametingets budsjett 2005 ble det vedtatt at Sametingets tilskuddstyre skal fremlegge en melding om sin virksomhet i valgperioden 2001- 2005 for plenum i mai 2005 .	Áššis 50/04 Sámedikki 2005 bušeahtta mearriduvvui ahte Sámedikki doarjjastivra galgá ovddidit dieđáhusa doaimmas birra válgaáigodagas 2001- 2005 miessemánu 2005 dievasčoahkkimii .
Komiteen viser til at rapporten gir en oversikt over hvilke midler tilskuddstyret har disponert og til hvilke formål .	Lávdegoddi čujuha ahte raporttas oidno maid ruđaid doarjjastivrra lea hálddašan ja makkár ulbmiliidda .
Rapporten inneholder tabeller og kommentarer for hvert av virksomhetsområdene som er tillagt tilskuddstyret .	Raporttas leat tabeallat ja mearkkašumit juohke doaibmasuorgái mat leat biddjojuvvon doarjjastivrii .
Dette er følgende :	Dat leat :
Midler som forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre	Ruđat maid sámedikki doarjjastivra hálddaša
År : 2001 2002 2003 2004 2005	Jahki : 2001 2002 2003 2004 2005
Sametingets budsjett 145 590 000 200 917 000 218 676 000 230 289 000 239 912 000	Sámedikki bušeahtta 145 590 000 200 917 000 218 676 000 230 289 000 239 912 000
Samisk utviklingsfond 22 680 000 22 130 000 21 517 000 19 267 000 19 350 000	Sámi ovddidanfoanda 22 680 000 22 130 000 21 517 000 19 267 000 19 350 000
Samisk kulturfond 9 475 000 9 000 000 8 837 000 7 958 000 7 543 000	Sámi kulturfoanda 9 475 000 9 000 000 8 837 000 7 958 000 7 543 000
Samisk forlagsstøtte 1 500 000 1 500 000 1 573 000 1 573 000 1 673 000	Sámi lágádusdoarjja 1 500 000 1 500 000 1 573 000 1 573 000 1 673 000
Språkprosjekter 4 050 000 4 450 000 3 710 000	Giellaprošeavttat 4 050 000 4 450 000 3 710 000
Rehabilieringsstipend 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000	Veajuiduhttinstipeanda 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000
Kulturminnetiltak 1 000 000 1 500 000 1 500 000 1 325 000 1 325 000	Kulturmuitodoaibmabijut 1 000 000 1 500 000 1 500 000 1 325 000 1 325 000
Utvikling av læremidler 12 039 000 12 990 000	Oahpponeavvuid ovddideapmi 12 039 000 12 990 000
Kompetanseheving 1 750 000 2 210 000 2 300 000 2 235 000 2 050 000	Gelbbolašvuođa bajideapmi 1 750 000 2 210 000 2 300 000 2 235 000 2 050 000
Barnehager 7 310 000 7 210 000 6 913 000 8 913 000 9 200 000	Mánáidgárddit 7 310 000 7 210 000 6 913 000 8 913 000 9 200 000
Sum som tilskuddsstyret disponerer 43 815 000 43 650 000 46 790 000 57 860 000 56 268 000	Ruđaid submi maid doarjjastivra hálddaša 43 815 000 43 650 000 46 790 000 57 860 000 56 268 000
I prosent 30,1 21,7 20,03 25,1 23,5	Proseantalohku 30,1 21,7 20,03 25,1 23,5
Rapporten inneholder også en vurdering av hvordan ordningen med et politisk valgt forvaltningsorgan har fungert i valgperioden .	Raporttas lea maid árvvoštallojuvvon makkár ortnegat politihkalaččat válljejuvvon hálddašanorgánain leat doaibman válgaáigodagas .
Merknad	Mearkkašupmi
Komiteens medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk og Samenes valgforbund ; Roger Pedersen ,	Lávdegotti lahtut NSR ovttasbargojoavkkus ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavku ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk ja Sámi válgalihtu áirras ; Roger Pedersen ,
fremmer føgende merknad :	ovddidit čuovvovaš mearkkašumi :
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Sametingets plenum har ved opprettingen av et politisk valgt tilskuddsstyre , og ved utarbeiding av retningsliner for ulike søknadsbaserte ordninger , etablert en politisk forvaltningsmodell for Sametingets økonomiske virkemidler , noe som har fungert etter forutsetningene .	Sámedikki dievasčoahkkin lea politihkalaččat válljejuvvon doarjjastivrra ásaheami oktavuođas ja njuolggadusaid ráhkadeami oktavuođas iešguđet ohcanortnegiidda , ásahan politihkalaš hálddašanmálle Sámedikki ekonomalaš váikkuhangaskaomiid váste , mii lea doaibman eavttuid mielde .
Denne måten å arbeide på har ført til at forvaltningen er forutsigbar og målretta .	Dáinna lágiin bargan lea dagahan einnostahtti ja ulbmillaš hálddašeami .
I tillegg gir føringene i de årlige budsjettene og målsetningene i retningslinjene god politisk kontroll med hva midlene brukes til .	Dasa lassin lea politihkalaš bearráigeahčču das , masa ruđat geavahuvvojit , doaibman bures jahkásaš bušeahtaid čanastagaid bokte ja njuolggadusaid mihttomeriid bokte .
Komiteen vil bemerke at grunnlaget for tilskuddstyrets prioriteringer og disposisjoner er Sametingets vedtak i plenum i de ulike saker og de økonomiske rammene for tildeling fastsatt ved Sametingets årlige budsjetter .	Lávdegoddi mearkkaša ahte vuođđun doarjjastivrra vuoruhemiide ja hálddašeapmái leat Sámedikki dievasčoahkkima mearrádusat iešguđet áššiin ja ekonomalaš rámmat mat leat mearriduvvon Sámedikki jahkásaš bušeahtain .
Det gjelder både fastsetting av økonomiske rammer for de ulike ordninger og målsetningene for de ulike økonomiske virkemidler .	Dát guoská sihke iešguđet ortnegiid ekonomalaš rámmaid mearrideapmái ja iešguđet ekonomalaš váikkuhangaskaomiid mihttomeriide .
Komiteen bemerker også at i møter med kommuner og søkere gis det positive tilbakemeldinger .	Lávdegoddi mearkkaša maiddái ahte čoahkkimiin gielddaiguin ja ohcciiguin addojuvvojit buorit signálat .
Spesielt framheves det at det er positivt at midlene til næringsformål i så stor grad går til småskalavirksomhet .	Erenoamážit deattuhuvvo ahte lea buorre go dien muttos ollu ruđat ealáhusulbmiliidda mannet smávvafitnodatdoaimmaide .
Samisk utviklingsfond er den viktigste finansieren for samiske prosjekter .	Sámi ovddidanfoanda lea sámi prošeavttaid deaŧaleamos ruhtadeaddji .
Komiteen viser til at tilskuddsstyret nå forvalter ulike søknadsbaserte ordninger som omfatter en rekke saksfelt for Sametingets virksomhet .	Lávdegoddi čujuha ahte doarjjastivra dál hálddaša iešguđet ohcanortnegiid mat gusket ollu áššesurggiide Sámedikki doaimmas .
De ulike tilskuddsordningene og retningslinjene for disse har endret seg i perioden .	Iešguđet doarjjaortnegat ja daid njuolggadusat leat rievdan áigodagas .
Sametinget har inngått avtaler med en rekke fylkeskommuner og har inngått / er i ferd med å inngå avtaler med brukere av tilskuddsordningene som direkte virker inn på Sametingets virkemiddelbruk og fordelingen av disse .	Sámediggi lea dahkan šiehtadusaid máŋggain fylkkagielddain ja lea dahkan / lea dahkamin šiehtadusaid doarjjaortnegiid geavaheddjiiguin mat njuolga váikkuhit Sámedikki váikkuhangaskaomiid geavaheami ja daid juogadeami .
Avsetningene til søknadsbaserte ordninger er redusert i Sametingets budsjett .	Juolludusat ohcanortnegiidda leat unniduvvon Sámedikki bušeahtas .
Dette har ført til at stadig flere får avslag på søknadene og tilskuddene som tildeles blir lavere .	Dát lea dagahan dan ahte dađistaga eanet ja eanet ohcamat hilgojuvvojit ja doarjagat mat juolluduvvojit geahppánit .
Sametinget får overført nye oppgaver , men får ikke de nødvendige midlene til å følge opp disse oppgavene .	Sámediggi lea ožžon ođđa doaimmaid , muhto ii oaččo dárbbašlaš ruđaid dáid doaimmaid čuovvoleapmái .
Resultatet er at en stadig større del av de frie midlene blir brukt til de nye oppgavene .	Boađusin lea dat ahte dađistaga stuorát ja stuorát oassi friija ruđain geavahuvvojit dáid ođđa doaimmaide .
I sum fører dette til at Sametingets muligheter til å styrke vekst og utvikling blir redusert i det samiske samfunnet .	Oktiibuot dagaha dát dan ahte Sámedikki vejolašvuođat nannet ahtanuššama ja ovdáneami unnu sámi servodagas .
Det er også grunn til å understreke at selv om Sametingets budsjett , så langt det er mulig , tar høyde for å ivareta oppgavene som tilligger tinget , så innebærer ikke dette at andre ansvarlige myndigheter er fritatt for ansvar i forhold til disse oppgavene .	Lea maiddái sivva deattuhit ahte vaikko Sámedikki bušeahtta , nu guhkás go lea vejolaš , váldá vuolggasaji daid doaimmaid goziheamis mat gullet diggái , de ii mearkkaš dat dan ahte eará ovddasvástideaddji eiseválddiin lea luvvejuvvon ovddasvástádus dáid doaimmaid ektui .
Sametinget står overfor enorme utfordringer i det samiske samfunn noe som også har gjenspeilet de årlige budsjettinnspill til Stortinget .	Sámedikkis leat stuorra hástalusat sámi servodagas mii maiddái lea oidnon jahkásaš bušeahttaárvalusain Stuorradiggái .
Noe som kan illustreres med følgende eks :	Dan sáhttá govvet čuovvovaš ovdamearkkaiguin :
SUF`s geografiske virkeområde er utvidet , noe som har medført en befolkningsøkning på 36% innenfor SUF`s virkeområde .	Sámi ovddidanfoandda ( SOF ) eanadieđalaš doaibmaguovlu lea viiddiduvvon , mii lea lasihan 36% olmmošlogu siskkobeale SOF doaibmaguovllu .
Til samisk kulturfond var det i 2004 et samlet søknadsbeløp på over kr 30 900 000 og til fordeling var det kr. 7 958 000.- det vil si 25% av søknadssummen kunne realiseres .	Sámi kulturfoanddas lei 2004:s ohcamiid submin ru 30 900 000 ja juogadeami váste lei ru 7 958 000.- mii lei 25% ohcansubmis .
Samisk forlagsstøtte var i 1993 på kr 1 500 000 og i 2004 på kr 1 573 000 , noe som har medført til misnøye og mindre forutsigbarhet for forlagsbransjen .	Sámi lágádusdoarjja lei 1993:s ru 1 500 000 ja 2004:s dat lei ru 1 573 000 , mii lea buktán duhtameahttunvuođa ja unnit einnostahttivuođa lágádussuorgái .
Til prosjektmidler for språkprosjekt utenfor forvaltningsområde var det søknader for kr 25 197 796 , mens det var avsatt kr 9 756 000 i perioden 2001 - 2004 .	Prošeaktaruhtaohcamat giellaprošeavttaide olggobealde hálddašanguovllu ledje ru 25 197 796 ja daidda lei várrejuvvon dušše ru 9 756 000 áigodagas 2001 – 2004 .
Komiteen er kjent med at prosessen for utgivelse av samiske lærebøker ikke er tilfredsstillende .	Lávdegoddi diehtá ahte sámi oahppogirjjiid almmuhanproseassa ii leat dohkálaš .
Komiteen er av den oppfatning at det er viktig å se på metoden dette gjøres på .	Lávdegotti oaivila mielde lea deaŧalaš geahčadit almmuhanvuogi .
Siktemålet er å få utgivelsen gjort på en mer effektiv måte .	Ulbmilin lea beavttálmahttit almmuheami .
Komiteen vil understreke at det er et stort behov for læremidler både i grunnskolen , videregående skole og innenfor voksenopplæringen .	Lávdegoddi deattuha ahte lea stuorra dárbu oažžut oahpponeavvuid sihke vuođđoskuvllas , joatkkaskuvllain ja rávisolbmuidoahpahusas .
Komiteen er også kjent med at utgivelsen av skjønnlitterære bøker går tregt .	Lávdegoddi diehtá maiddái ahte čáppagirjjálašvuođa girjjiid almmuheapmi manná njozet .
Komiteen vil også be om at sametingsrådet iverksetter en prosess for oversettelse av barnebøker til samisk .	Lávdegoddi áigu maiddái bivdit ahte Sámediggeráđđi álggaha mánáidgirjjiid jorgalahttima sámegillii .
Komiteen vil avslutningsvis bemerke at tilskuddstyret har gjort en god jobb når det gjelder å prioritere fordelingen mellom kjønnene .	Loahpas áigu lávdegoddi mearkkašit ahte doarjjastivra lea bargan buori barggu go guoská juogademiid vuoruhemiide sohkabeliid gaskka .
For eksempel innen Samisk utviklingsfond er 41% av tilsagnsbeløpene for 2004 , gitt til kvinner , selv om søknadsmassen fra kvinnene utgjorde kun vel 30% av søknadsmassen .	Ovdamearkka dihte lea 41% juolludemiin 2004:s addán nissonolbmuide , vaikko nissonohcamiid lohku lei dušše 30% ohcamiid gaskkas .
Komiteen ber om at den årlige rapporten fra tilskuddstyret til plenum for ettertiden inneholder opplysninger om finansingspraksis og eventuelt når dette er fraveket .	Lávdegoddi bivdá ahte dat jahkásaš raporta doarjjastivrras dievasčoahkkimii maŋit áiggis sisttisdoallá dieđuid finánsapraksisa birra ja jus das lea spiehkasan .
Komiteen registrerer at det er lite søknader fra enkelte geografiske områder .	Sámediggi bidjá merkii ahte muhtun eanadieđalaš guovlluin leat boahtán unnán ohcamat .
En årsak til dette kan være manglende informasjon angående tilskuddsordningene .	Okta sivva dasa sáhttá leat váilevaš diehtojuohkin doarjjaortnegiid birra .
Komiteen ber Sametinget medvirke til at informasjonstiltak iverksettes for å gjøre tilskuddene mer kjent blant potensielle søkere .	Lávdegoddi bivdá Sámedikki váikkuhit dan ahte diehtojuohkindoaibmabijut álggahuvvojit eanet dovddusin dahkan dihte doarjagiid vejolaš ohcciide .
Forslag	Evttohus
Komiteens medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk og Samenes valgforbund ; Roger Pedersen ,	Lávdegotti lahtuin NSR ovttasbargojoavkkus ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk ja Sámi válgalihtu áirras ; Roger Pedersen ,
fremmer føgende forslag :	ovddidit čuovvovaš evttohusa :
Forslag 1	Evttohus 1
Sametinget tar til etterretning Sametingets tilskuddstyrets rapport .	Sámediggi váldá diehttevassii Sámedikki doarjjastivrra raportta .
Sametinget vil evaluere virkemiddelbruken og arbeide for at de økonomiske rammene for virkemiddelordningene styrkes .	Sámediggi áigu evalueret váikkuhangaskaomiid geavaheami ja bargat dan ala ahte váikkuhangaskaomiid ortnegiid ekonomalaš rámmat nannejuvvojit .
Sametinget vil se nærmere på de ulike tilskuddsordningene for å videreutvikle de politiske forvaltningssystemer for virkemidlene .	Sámediggi áigu lagabui geahčadit iešguđet doarjjaortnegiid viidáset ovddidan dihte váikkuhangaskaomiid politihkalaš hálddašanvuogádaga .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Plan- og finanskomiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Roger Pedersen ( saksordfører )	1 Roger Pedersen ( áššejođiheaddji )
2 Per-Bjørn Lakselvnes Willy Ørnebakk	2 Per-Bjørn Lakselvnes Willy Ørnebakk
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Per-Bjørn Lakselvnes	Per-Bjørn Lakselvnes
3 Magnhild Mathisen	3 Magnhild Mathisen
4 Sven-Roald Nystø Terje Tretnes	4 Sven-Roald Nystø Terje Tretnes
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 Jarle Jonassen Stig Eriksen	5 Jarle Jonassen Stig Eriksen
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
6 Per A. Bæhr Terje Tretnes	6 Per A. Bæhr Terje Tretnes
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Per A. Bæhr	7 Per A. Bæhr
7 Olav Dikkanen	7 Olav Dikkanen
8 Terje Tretnes Egil Olli	8 Terje Tretnes Egil Olli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
9 Olaf Eliassen Egil Olli	9 Olaf Eliassen Egil Olli
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
10 Janoš Trosten	10 Janoš Trosten
11 Jon Erland Balto	11 Jon Erland Balto
12 Willy Olsen	12 Willy Olsen
13 Willy Ørnebakk	13 Willy Ørnebakk
14 Terje Tretnes	14 Terje Tretnes
15 Roger Pedersen ( saksordfører )	17 Roger Pedersen
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget tar til etterretning Sametingets tilskuddstyrets rapport .	Sámediggi váldá diehttevassii Sámedikki doarjjastivrra raportta .
Sametinget vil evaluere virkemiddelbruken og arbeide for at de økonomiske rammene for virkemiddelordningene styrkes .	Sámediggi áigu evalueret váikkuhangaskaomiid geavaheami ja bargat dan ala ahte váikkuhangaskaomiid ortnegiid ekonomalaš rámmat nannejuvvojit .
Sametinget vil se nærmere på de ulike tilskuddsordningene for å videreutvikle de politiske forvaltningssystemer for virkemidlene .	Sámediggi áigu lagabui geahčadit iešguđet doarjjaortnegiid viidáset ovddidan dihte váikkuhangaskaomiid politihkalaš hálddašanvuogádaga .
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 15.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 15.35 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 26/05	Ášši 26/05
Kontrollordninger i Sametinget	Sámedikki bearráigeahččanortnegat
Arkiv SF- 121 Arkivsaksnr. 04/5585	Arkiva SF- 121 Arkiiváššenr. 04/5585
Saken påbegynt tirsdag 31. mai 2005 kl. 15.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 15.35 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådet Sak R 045/05 Kontrollordninger i Sametinget	1 Sámediggeráđi Ášši R 045/05 Bearráigeahččanortnegat Sámedikkis
2 Arbeidsgruppe Rapport kontrollordninger i og for Sametinget	2 Arbeidsgruppe for kontrollordninger i Sametinget Rápporta
3 26.01.1995 Kommunal- og arbeidsdepartement Utredning av konsekvenser forbundet med en friere budsjettmessig stilling for Sametinget	3 26.01.1995 Kommunal- og arbeidsdepartement Utredning av konsekvenser forbundet med en friere budsjettmessig stilling for Sametinget
4 Sametingets kontroll- og konstitusjonskomite Sak 01/05 Sekretær og saksbehandlingskapasitet i kontroll- og konstitusjonskomiteen .	4 Bearráigeahččan — ja vuođđudanlávdegoddi Ášši 01/05 čálli ja áššemeannudeaddjinávccat Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddái
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 045/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 045/05
Plan- og finanskomiteen 011/05	Plána- ja finánsalávdegoddi 011/05
Sametingets plenum 30.05 . – 02.06.05 26/05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05 26/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametingets konstitusjons- og kontrollkomité styrkes med saksbehandlerkapasitet og undersøkelsesressurser for 2005 med kr 300 000 .	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi nannejuvvo áššemeannudeaddjinávccaiguin ja guorahallanresurssaiguin 2005 várás 300 000 ruvnnuin .
Fra 2006 styrkes dette med kr 800 000 årlig .	2006 rájes dat nannejuvvo 800 000 ruvnnuin jahkásaččat .
Sametinget styrker ressursene for internkontroll med kr 600 000 fra 2006 .	Sámediggi nanne siskkáldasbearráigeahču resurssaid 600 000 ruvnnuin 2006 rájes .
Den budsjettmessige styrkingen for Sametingets kontrollordninger forutsetter økte bevilgninger fra Stortinget over revidert nasjonalbudsjett 2005 og statsbudsjettet 2006 .	Sámedikki bearráigeahččanortnegiid bušeahttanannen eaktuda lassi juolludusaid Stuorradikkis 2005 reviderejuvvon našunálabušeahtas ja 2006 stáhtabušeahtas .
Om Stortinget ikke budsjettmessig styrker Sametinget for bedre kontrollordninger i revidert nasjonalbudsjett 2005 må det vurderes om det må foretas omdisponeringer av post 01 Driftsutgifter til politisk ledelse .	Jus Stuorradiggi ii nanne Sámedikki bušeahta 2005 reviderejuvvon našunálabušeahtas bearráigeahččanortnegiid buorideami várás , de ferte árvvoštallat ođđasis juogadit poastta 01 Politihkalaš jođiheami doaibmagoluid .
En slik eventuell omdisponering må skje av Sametingsrådet i samråd med møtelederskapet .	Dakkár vejolaš ođđasisjuogadeami ferte Sámediggeráđđi ovttasráđiid čoahkkinjođihangottiin dahkat .
Sametinget ber om at Kommunal- og regionaldepartementet igangsetter utredning av Sametinget som eget rettssubjekt .	Sámediggi bivdá Gielda- ja guovlodepartemeantta čielggadišgoahtit galgá go Sámediggi leat sierra riektesubjeaktan .
Det forutsettes at en slik utredning skjer i konsultasjoner med Sametinget .	Eaktuduvvo ahte dakkár čielggadeapmi dahkkojuvvo ráđđádallamiid vuođul Sámedikkiin .
Innstilling fra Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus
Forslag	Evttohus
Komitéens medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk og Samenes valgforbund ; Roger Pedersen ,	Lávdegoddi , áirasat NSR`ovttasbargojoavkkus Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen , Terje Tretnes , Bargiidbellodaga sámedikkejoavkkus Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen , Willy Ørnebakk ja Sámiid válgalihtus Roger Pedersen ,
fremmer føgende forslag :	ovddidit čuovvovaš evttohusa :
Forslag 1	Evttohus 1
Plan- og finanskomiteen ber om at Sametingets kontrollkomité styrkes med saksbehandlerkapasitet og undersøkelsesressurser for 2005 med kr 300 000 .	Plána- ja finánsalávdegoddá bivdi ahte Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi nannejuvvo áššemeannudeaddjinávccaiguin ja guorahallanresurssaiguin 2005 várás 300 000 ruvnnuin .
Fra 2006 styrkes dette med ytterligere kr 500 000 .	2006 rájes dat nannejuvvo vel 500 000 ruvnnuin .
Sametinget styrker ressursene for internkontroll med kr 600 000 fra 2006 .	Sámediggi nanne siskkáldasbearráigeahču resurssaid 600 000 ruvnnuin 2006 rájes .
Den budsjettmessige styrkingen for Sametingets kontrollordninger forutsetter økte bevilgninger fra Stortinget over revidert nasjonalbudsjett 2005 og statsbudsjettet 2006 .	Sámedikki bearráigeahččanortnegiid bušeahttanannen eaktuda lassi juolludusaid Stuorradikkis 2005 reviderejuvvon našunálabušeahtas ja 2006 stáhtabušeahtas .
Om Stortinget ikke budsjettmessig styrker Sametinget for bedre kontrollordninger i revidert nasjonalbudsjett 2005 skal det foretas omdisponeringer av post 01 Driftsutgifter til politisk ledelse .	Jus Stuorradiggi ii nanne Sámedikki bušeahta 2005 reviderejuvvon našunálabušeahtas bearráigeahččanortnegiid buorideami várás , de ferte árvvoštallat ođđasis juogadit poastta 01 Politihkalaš jođiheami doaibmagoluid .
En slik omdisponering må skje av Sametingsrådet i samråd med møtelederskapet .	Dakkár vejolaš ođđasisjuogadeami ferte Sámediggeráđđi ovttasráđiid čoahkkinjođihangottiin dahkat .
Sametinget ber om at Kommunal- og regionaldepartementet igangsetter utredning av Sametinget som eget rettssubjekt .	Sámediggi bivdá Gielda- ja guovlodepartemeantta čielggadišgoahtit galgá go Sámediggi leat sierra riektesubjeaktan .
Det forutsettes at en slik utredning skjer i konsultasjoner med Sametinget .	Eaktuduvvo ahte dakkár čielggadeapmi dahkkojuvvo ráđđádallamiid vuođul Sámedikkiin .
Avhengig av behovet innleies det eksterne saksbehandlingstjenester for å styrke kontrollfunksjonen i Sametinget .	Dárbbu mielde láigohuvvojit sierra áššemeannudanbálvalusat nannen dihte Sámedikki bearráigeahččandoaimma .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Saksordfører Willy Ørnebakk trakk det fjerde avsnittet i forslag 1 .	Áššejođiheaddji Willy Ørnebakk gesii njealját oasi 1. evttohusas .
Deretter ble voteringen gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui de čuovvovaš vuogi mielde :
Plan- og finanskomiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Plána- ja finansalávdegotti evttohus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Willy Ørnebakk ( saksordfører )	1 Willy Ørnebakk , ( áššejođiheaddji )
2 Terje Tretnes	2 Terje Tretnes
3 Josef Vedhugnes	3 Josef Vedhugnes
4 Willy Olsen Janoš Trosten	4 Willy Olsen Janoš Trosten
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
Willy Olsen	Willy Olsen
5 Svein Peter Pedersen	5 Svein Peter Pedersen
6 Egil Olli	6 Egil Olli
7 Ole Henrik Magga Sten Erling Jønsson	7 Ole Henrik Magga Sten Erling Jønsson
8 Jørn Are Gaski	8 Jørn Are Gaski
9 Willy Ørnebakk ( saksordfører )	9 Willy Ørnebakk
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget ber om at Kontrollkomiteen styrkes med saksbehandlerkapasitet og undersøkelsesressurser for 2005 med kr 300 000 .	Sámediggi bivdá ahte Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi nannejuvvo áššemeannudeaddjinávccaiguin ja guorahallanresurssaiguin 2005 várás 300 000 ruvnnuin .
Fra 2006 styrkes dette med ytterligere kr 500 000 .	2006 rájes dat nannejuvvo vel 500 000 ruvnnuin .
Sametinget styrker ressursene for internkontroll med kr 600 000 fra 2006 .	Sámediggi nanne siskkáldasbearráigeahču resurssaid 600 000 ruvnnuin 2006 rájes .
Den budsjettmessige styrkingen for Sametingets kontrollordninger forutsetter økte bevilgninger fra Stortinget over revidert nasjonalbudsjett 2005 og statsbudsjettet 2006 .	Sámedikki bearráigeahččanortnegiid bušeahttanannen eaktuda lassi juolludusaid Stuorradikkis 2005 reviderejuvvon našunálabušeahtas ja 2006 stáhtabušeahtas .
Sametinget ber om at Kommunal- og regionaldepartementet igangsetter utredning av Sametinget som eget rettssubjekt .	Sámediggi bivdá Gielda- ja guovlodepartemeantta čielggadišgoahtit galgá go Sámediggi leat sierra riektesubjeaktan .
Det forutsettes at en slik utredning skjer i konsultasjoner med Sametinget .	Eaktuduvvo ahte dakkár čielggadeapmi dahkkojuvvo ráđđádallamiid vuođul Sámedikkiin .
Avhengig av behovet innleies det eksterne saksbehandlingstjenester for å styrke kontrollfunksjonen i Sametinget .	Dárbbu mielde láigohuvvojit sierra áššemeannudanbálvalusat nannen dihte Sámedikki bearráigeahččandoaimma .
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 16.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 16.35 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 27/05	Ášši 27/05
Sametingets arbeidsorden - grunnregler	Sámedikki bargoortnet - vuođđonjuolggadusat
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
20 Arkivsaksnr. 05/682	20 Arkiiváššenr. 05/682
Saken påbegynt tirsdag 31. mai 2005 kl. 16.30 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 1. b. 2005 dii. 16.30 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 043/05	1 Sámediggeráđi ášši R 043/05
2 12.04.05 Arbeidsgruppe for kontrollordninger i Sametinget Kontrollordninger i Sametinget ( vedlegg i sak Kontrollordninger i Sametinget )	2 12.04.05 Sámedikki bearráigeahččanortnegiid bargojoavku Sámedikki bearráigeahččanortnegat ( mildosat áššis Sámedikki bearráigeahččanortnegat )
3 Sametingets arbeidsorden	3 Sámedikki bargoortnet
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 043/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 043/05
Kontroll- og konstitusjonskomiteen 09.12.04 006/04	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 09.12.04 006/05
Sametingets plenum 30.05 . – 02.06.05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådet forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget viser til Sametingets grunnregler § 5-4 , og vedtar følgende endringer :	Sámediggi čujuha Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 5-4 , ja mearrida čuovvovaš rievdadusaid :
I :	I :
Kapittel 1 Sametingets konstituering , midlertidig ledelse og prøving av valg	Kapihtal 1 Sámedikki vuođđudeapmi , gaskaboddosaš jođiheapmi ja válgaiskkadeapmi
§ 1-3 : siste punkt strykes .	§ 1-3 : maŋimuš čuokkis sihkkojuvvo .
§ 1-3 Representantenes plassering	Paragráfa šaddá ná : § 1-3 Áirasiid sajit
I det samlede sameting tar representantene plass etter nummerorden av valgkretsene , jf. bestemmelsene i sameloven .	Go Sámediggi lea čoahkis , galget áirasat čohkkát válgabiirriid nummarvuoruid mielde , vrd. sámelága mearrádusaid .
Kapittel 2 Valg av sametingsråd , møtelederskap , komiteer og representanter til samisk parlamentarisk råd	Kapihtal 2 Sámediggeráđi , čoahkkinjođihangotti , lávdegottiid , ja sámi parlamentáralaš ráđđái áirasiid válljen
§ 2-1 endres til å lyde :	§ 2-1 rievdaduvvo leat ná :
§ 2-1 Sametingets faste organer	§ 2-1 Sámedikki bissovaš orgánat
Sametingets høyeste organ er plenumsmøtet .	Sámedikki bajimuš orgána lea dievasčoahkkin .
Sametinget velger et møtelederskap , et sametingsråd , en valgkomite , en fullmaktskomite , en kontrollkomite og øvrige komiteer .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti , sámediggeráđi , válgalávdegotti , fápmudanlávdegotti , bearráigeahččanlávdegotti ja . eará lávdegottiid .
§ 2-2 : 1. ledd endres til å lyde :	§ 2-2 : 1. oassi rievdaduvvo leat ná :
§ 2-2 Møtelederskap	§ 2-2 Čoahkkinjođihangoddi
Sametinget velger et møtelederskap av og blant Sametingets representanter .	Sámediggi vállje iežas áirasiid logus čoahkkinjođihangotti .
Møtelederskapet skal bestå av leder , nestleder og tre medlemmer som deretter overtar ledelsen av plenumsmøtet .	. Čoahkkinjođihangottis galget leat jođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu geat galget dasto jođihit dievasčoahkkima .
Valget skjer som forholdsvalg .	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
§ 2-3 endres ved at den nå omhandler Sametingsrådet .	§ 2-3 rievdaduvvo nu ahte dat dál guoská Sámediggeráđđái .
Paragrafen lyder da slik :	Paragráfa šaddá ná :
§ 2-3 Sametingsrådet	§ 2-3 Sámediggeráđđi
a ) Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen er ferdigbehandlet , velger Sametinget av og blant Sametingets representanter et sametingsråd .	a ) Maŋŋá go fápmuduslávdegotti árvalus lea meannuduvvon gárvvisin , vállje Sámediggi iežas áirasiid logus sámediggeráđi .
Sametingsrådet skal være sammensatt av en president , en visepresident og minst tre rådsmedlemmer .	Sámediggeráđis galget leat mielde presideanta , várrepresideanta ja unnimusat golbma ráđđelahtu .
Valget skjer på grunnlag av en politisk tiltredelseserklæring , som flertallsvalg ved avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Válga dahkko politihkalaš álgojulggaštusa vuođul , eanetlohkoválgan gos jienastuvvo olles ráđi čoahkádus ovttas .
b ) De representantene som velges inn i Sametingsrådet , trer straks ut av funksjonen som representant i Sametinget , og 1. vararepresentant rykker opp som fast representant og tar sete i Sametinget .	b ) Dat áirasat geat válljejuvvojit Sámediggeráđđái , luhpet dalán doaimmas Sámedikki áirrasin , ja 1. várrelahttu boahtá bissovaš áirrasin ja váldá saji Sámedikkis .
c ) Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	c ) Sámediggeráđi bargun lea doaimmahit ja jođihit Sámedikki doaimmaid .
Dette omfatter dog ikke oppgaver Sametingets plenum har tillagt andre organer .	Dát ii guoskka dattetge bargguide maid Sámedikki dievasčoahkkin lea bidjan eará orgánaide .
d ) Sametingsrådets funksjonstid følger Sametingets valgperiode med mindre :	d ) Sámediggeráđi doaibmaáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga earret jos :
1 ) Sametingets plenum har uttrykt mistillit til Sametingsrådet .	1 ) Sámedikki dievasčoahkkin dovddaha eahpeluohttámuša Sámediggeráđđái .
2 ) Sametingets plenum godkjenner Sametingsrådets søknad om fratredelse .	2 ) Sámedikki dievasčoahkkin dohkkeha Sámediggeráđi luohpanohcama .
I slike tilfeller velges nytt sametingsråd etter reglene i første ledd , og medlemmene i det avgåtte Sametingsrådet trer inn igjen som representanter i Sametinget .	Dákkár oktavuođain válljejuvvo ođđa sámediggeráđđi njuolggadusaid vuosttaš lađđasa mielde , ja Sámediggeráđi luohpan lahtut leat fas Sámedikki áirasat .
e ) Sametingspresidenten kan når som helst i valgperioden søke Sametingets plenum om endringer i Sametingsrådets sammensetning .	e ) Sámedikki presideanta sáhttá goas ihkinassii válgaáigodagas ohcat Sámedikki dievasčoahkkimis rievdadit Sámediggeráđi čoahkádusa .
Dersom plenum godkjenner søknaden , velges nye rådsmedlemmer etter reglene i første ledd .	Jos dievasčoahkkin dohkkeha ohcama , de válljejuvvojit ođđa ráđđelahtut njuolggadusaid vuosttaš lađđasa mielde .
f ) Sametinget fastsetter nærmere regler for Sametingsrådet i sin forretningsorden .	f ) Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid Sámediggeráđđái čoahkkinortnegisttis .
Kapittel 3 Sametingets forhandlinger	Kapihtal 3 Sámedikki ráđđádallamat
§3-5 ; 2. ledd strykes i sin helhet	§3-5 ; 2. oassi sihkkojuvvo ollásit .
Kapittel 5 Andre bestemmelser	Kapihtal 5 Eará mearrádusat
§5-1 bestemmelsen utvides med nedforstående 2. ledd	§5-1 mearrádussii lasihuvvo čuovvovaš 2. lađas
§ 5-1 Sametingets ledelse	§ 5-1 Sámedikki jođiheapmi
Leder i møtelederskapet er leder for Sametingets plenum .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji lea Sámedikki dievasčoahkkima jođiheaddji .
Når leder i møtelederskapet er fraværende , fungerer nestlederen som leder .	Go čoahkkinjođihangotti jođiheaddji ii leat das , doaibmá nubbinjođiheaddji jođiheaddjin .
Dersom også nestlederen er fraværende , velges en setteleder av og blant møtelederskapets medlemmer .	Jos nubbinjođiheaddjige ii leat das , de vállje čoahkkinjođihangoddi iežas lahtuid logus sadjásaš jođiheaddji .
Ved fravær av lengre varighet velges setteleder av Sametinget .	Guhkit áigge jávkamiin vállje Sámediggi sadjásaš jođiheaddji .
II :	II :
Disse endringene trer i kraft fra det tidspunktet Sametinget fastsetter ihht . grunnreglenes § 5-4 .	Dát rievdadusat bohtet fápmui dan áigemearis go Sámediggi dahká mearrádusa vuođđonjuolggadusaid § 5-4 ektui .
Dette gjelder ikke bestemmelsen i § 2-3 b ) som kan gis et særskilt iverksettelsestidspunkt .	Dát ii guoskka § 2-3 b ) mearrádussii masa sáhttá biddjojuvvot sierra fápmuibidjanáigemearri .
Innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen :	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti árvalus
Forslag :	Evttohusat :
Hele komiteen med medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs sametingsgruppe , Ole Henrik Magga .	Lávdegotti buot lahtut mas mielde leat Bargiidbellodaga sámediggejoavku ; Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen ja NSR sámediggejoavku ; Ole Henrik Magga .
Forslag 1	Evttohus 1
§ 2-2 foreslås lydende til : Møtelederskapet skal bestå av leder ( Sametingets plenumsleder ) , nestleder … osv.	§ 2-2 evttohuvvo čuodjat ná : Čoahkkinjođihangottis galger leat jođiheaddji ( Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji ) , nubbinjođiheaddji … jna.
§ 5-1 foreslås lydende : Leder i møtelederskapet , Sametingets plenumsleder , er leder for Sametingets plenum .	§ 5-1 evttohuvvo čuodjat ná : Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji , Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji , lea Sámedikki dievasčoahkkima jođiheaddji .
Når Sametingets plenumsleder er fraværende … osv	Go Sámedikki dievasčoahkkima jođiheaddji ii leat das … jna
Flertallets forslag med medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe	Eanetlogu , Bargiidbellodaga sámediggejoavkku lahtuid , evttohus
Forslag 2	Evttohus 2
§ 2-3 b ) strykes .	§ 2-3 b ) sihkkojuvvo .
Tilsvarende siste setning i pkt. II i Sametingsrådets forslag til innstilling .	Nu maiddái Sámediggeráđi evttohusa maŋimus cealkka čuoggás II.
For øvrig støtter komiteen resten av Sametingsrådet forslag .	Muđui doarju lávdegoddi Sámediggeráđi evttohusa .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 31 tilstede .	39 áirasis ledje 31 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 ble forkastet med 20 stemmer	Evttohus 2 hilgojuvvui 20 jienain
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt	Evttohus 1 mearriduvvoi ovttajienalaččat
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Ole Henrik Magga ( saksordfører )	1 Ole Henrik Magga ( áššejođiheaddji )
2 Egil Olli Sven-Roald Nystø	2 Egil Olli Sven-Roald Nystø
Egil Olli	Egil Olli
3 Steinar Pedersen	3 Steinar Pedersen
4 Sven-Roald Nystø Steinar Pedersen	4 Sven-Roald Nystø Steinar Pedersen
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 Svein Peter Pedersen Willy Ørnebakk	5 Svein Peter Pedersen Willy Ørnebakk
Egil Olli	Egil Olli
Steinar Pedersen	Steinar Pedersen
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
6 Ragnhild Lydia Nystad	6 Ragnhild Lydia Nystad
7 Ove Johnsen	7 Ove Johnsen
8 Per Arnesen	8 Per Arnesen
9 Ole Henrik Magga ( saksordfører )	9 Ole Henrik Magga ( áššejođiheaddji )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget viser til Sametingets grunnregler § 5-4 , og vedtar følgende endringer :	Sámediggi čujuha Sámedikki vuođđonjuolggadusaide § 5-4 , ja mearrida čuovvovaš rievdadusaid :
I :	I :
Kapittel 1 Sametingets konstituering , midlertidig ledelse og prøving av valg	Kapihtal 1 Sámedikki vuođđudeapmi , gaskaboddosaš jođiheapmi ja válgaiskkadeapmi
§ 1-3 : siste punkt strykes .	§ 1-3 : maŋimuš čuokkis sihkkojuvvo .
§ 1-3 Representantenes plassering	Paragráfa šaddá ná : § 1-3 Áirasiid sajit
I det samlede sameting tar representantene plass etter nummerorden av valgkretsene , jf. bestemmelsene i sameloven .	Go Sámediggi lea čoahkis , galget áirasat čohkkát válgabiirriid nummarvuoruid mielde , vrd. sámelága mearrádusaid .
Kapittel 2 Valg av sametingsråd , møtelederskap , komiteer og representanter til samisk parlamentarisk råd	Kapihtal 2 Sámediggeráđi , čoahkkinjođihangotti , lávdegottiid , ja sámi parlamentáralaš ráđđái áirasiid válljen
§ 2-1 endres til å lyde :	§ 2-1 rievdaduvvo leat ná :
§ 2-1 Sametingets faste organer	§ 2-1 Sámedikki bissovaš orgánat
Sametingets høyeste organ er plenumsmøtet .	Sámedikki bajimuš orgána lea dievasčoahkkin .
Sametinget velger et møtelederskap , et sametingsråd , en valgkomite , en fullmaktskomite , en kontrollkomite og øvrige komiteer .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti , sámediggeráđi , válgalávdegotti , fápmudanlávdegotti , bearráigeahččanlávdegotti ja eará lávdegottiid .
§ 2-2 : 1. ledd endres til å lyde :	§ 2-2 : 1. oassi rievdaduvvo leat ná :
§ 2-2 Møtelederskap	§ 2-2 Čoahkkinjođihangoddi
Sametinget velger et møtelederskap av og blant Sametingets representanter .	Sámediggi vállje iežas áirasiid logus čoahkkinjođihangotti .
Møtelederskapet skal bestå av leder ( Sametingets plenumsleder ) , nestleder og tre medlemmer som deretter overtar ledelsen av plenumsmøtet .	. Čoahkkinjođihangottis galget leat jođiheaddji , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu geat galget dasto jođihit dievasčoahkkima .
Valget skjer som forholdsvalg .	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
§ 2-3 endres ved at den nå omhandler Sametingsrådet .	§ 2-3 rievdaduvvo nu ahte dat dál guoská Sámediggeráđđái .
Paragrafen lyder da slik :	Paragráfa šaddá ná :
§ 2-3 Sametingsrådet	§ 2-3 Sámediggeráđđi
a ) Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen er ferdigbehandlet , velger Sametinget av og blant Sametingets representanter et sametingsråd .	a ) Maŋŋá go fápmuduslávdegotti árvalus lea meannuduvvon gárvvisin , vállje Sámediggi iežas áirasiid logus sámediggeráđi .
Sametingsrådet skal være sammensatt av en president , en visepresident og minst tre rådsmedlemmer .	Sámediggeráđis galget leat mielde presideanta , várrepresideanta ja unnimusat golbma ráđđelahtu .
Valget skjer på grunnlag av en politisk tiltredelseserklæring , som flertallsvalg ved avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Válga dahkko politihkalaš álgojulggaštusa vuođul , eanetlohkoválgan gos jienastuvvo olles ráđi čoahkádus ovttas .
b ) De representantene som velges inn i Sametingsrådet , trer straks ut av funksjonen som representant i Sametinget , og 1. vararepresentant rykker opp som fast representant og tar sete i Sametinget .	b ) Dat áirasat geat válljejuvvojit Sámediggeráđđái , luhpet dalán doaimmas Sámedikki áirrasin , ja 1. várrelahttu boahtá bissovaš áirrasin ja váldá saji Sámedikkis .
c ) Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	c ) Sámediggeráđi bargun lea doaimmahit ja jođihit Sámedikki doaimmaid .
Dette omfatter dog ikke oppgaver Sametingets plenum har tillagt andre organer .	Dát ii guoskka dattetge bargguide maid Sámedikki dievasčoahkkin lea bidjan eará orgánaide .
d ) Sametingsrådets funksjonstid følger Sametingets valgperiode med mindre :	d ) Sámediggeráđi doaibmaáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga earret jos :
1 ) Sametingets plenum har uttrykt mistillit til Sametingsrådet .	1 ) Sámedikki dievasčoahkkin dovddaha eahpeluohttámuša Sámediggeráđđái .
2 ) Sametingets plenum godkjenner Sametingsrådets søknad om fratredelse .	2 ) Sámedikki dievasčoahkkin dohkkeha Sámediggeráđi luohpanohcama .
I slike tilfeller velges nytt sametingsråd etter reglene i første ledd , og medlemmene i det avgåtte Sametingsrådet trer inn igjen som representanter i Sametinget .	Dákkár oktavuođain válljejuvvo ođđa sámediggeráđđi njuolggadusaid vuosttaš lađđasa mielde , ja Sámediggeráđi luohpan lahtut leat fas Sámedikki áirasat .
e ) Sametingspresidenten kan når som helst i valgperioden søke Sametingets plenum om endringer i Sametingsrådets sammensetning .	e ) Sámedikki presideanta sáhttá goas ihkinassii válgaáigodagas ohcat Sámedikki dievasčoahkkimis rievdadit Sámediggeráđi čoahkádusa .
Dersom plenum godkjenner søknaden , velges nye rådsmedlemmer etter reglene i første ledd .	Jos dievasčoahkkin dohkkeha ohcama , de válljejuvvojit ođđa ráđđelahtut njuolggadusaid vuosttaš lađđasa mielde .
f ) Sametinget fastsetter nærmere regler for Sametingsrådet i sin forretningsorden .	f ) Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid Sámediggeráđđái čoahkkinortnegisttis .
Kapittel 3 Sametingets forhandlinger	Kapihtal 3 Sámedikki ráđđádallamat
§3-5 ; 2. ledd strykes i sin helhet	§3-5 ; 2. oassi sihkkojuvvo ollásit .
Kapittel 5 Andre bestemmelser	Kapihtal 5 Eará mearrádusat
§5-1 bestemmelsen utvides med nedforstående 2. ledd	§5-1 mearrádussii lasihuvvo čuovvovaš 2. lađas
§ 5-1 Sametingets ledelse	§ 5-1 Sámedikki jođiheapmi
Leder i møtelederskapet , Sametingets plenumsleder , er leder for Sametingets plenum .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji lea Sámedikki dievasčoahkkima jođiheaddji .
Når Sametingets plenumsleder er fraværende , fungerer nestlederen som leder .	Go čoahkkinjođihangotti jođiheaddji ii leat das , doaibmá nubbinjođiheaddji jođiheaddjin .
Dersom også nestlederen er fraværende , velges en setteleder av og blant møtelederskapets medlemmer .	Jos nubbinjođiheaddjige ii leat das , de vállje čoahkkinjođihangoddi iežas lahtuid logus sadjásaš jođiheaddji .
Ved fravær av lengre varighet velges setteleder av Sametinget .	Guhkit áigge jávkamiin vállje Sámediggi sadjásaš jođiheaddji .
II :	II :
Disse endringene trer i kraft fra det tidspunktet Sametinget fastsetter ihht . grunnreglenes § 5-4 .	Dát rievdadusat bohtet fápmui dan áigemearis go Sámediggi dahká mearrádusa vuođđonjuolggadusaid § 5-4 ektui .
Dette gjelder ikke bestemmelsen i § 2-3 b ) som kan gis et særskilt iverksettelsestidspunkt .	Dát ii guoskka § 2-3 b ) mearrádussii masa sáhttá biddjojuvvot sierra fápmuibidjanáigemearri .
Saken ble avsluttet tirsdag 31.05.2005 kl. 17.35 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 17.35 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 28/05	Ášši 28/05
Sametingets melding om samiske barnehager	Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárddiid birra
Arkiv SF- 512 Arkivsaksnr. 05/997	Arkiva SF- 512 Arkiiváššenr. 05/997
Saken påbegynt tirsdag 31. mai 2005 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 09.00 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 036/05 Sametingets melding om samiske barnehager	1 Sámediggeráđi ášši R 036/05 Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárddiid birra
2 Sametinget Sametingets melding om samiske barnehager	2 Sámediggi Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárddiid birra
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 036/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 036/05
Oppvekst- og utdanningskomiteen 006/05	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 006/05
Sametingets plenum 30.05 . – 02.06.05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05
II Forsalg og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget tar til orientering Sametingsrådets melding om samiske barnehager og støtter de forslag til tiltak som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehtun Sámediggeráđi dieđáhusa sámi mánáidgárddiid birra ja doarju dieđáhusa doaibmaevttohusaid .
Innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajášaddan- ja oahppolávdegoddi evttohus
Merknader	Mearkkašumit
Hele komiteen , medlemmene John Harald Skum , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norske Samers Riksforbund , Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Gunvald Nilsen , Høyre og Magne Ballovara , Senterpartiet har følgende merknad :	Olles lávdegottis , láhttut John Harald Skum , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norgga Sámiid Riikkasearvi , Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Bargiidbellodat sámedikkejoavku , Gunvald Nilsen , Olgešbellodat ja Magne Ballovara , Guovddášbellodat lea čuovvovaš merkkašumit :
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Komiteen er tilfreds med at Sametingsrådet har lagt fram en melding om situasjonen i samiske barnehager og har merket seg at meldingen bygger på visepresidentens besøk i alle samiske barnehager , hvor det har vært avholdt møter med kommunene , de ansatte og barnas foreldre .	Lávdegoddi lea duhtavaš go Sámediggeráđđi lea ovddidan dieđáhusa sámi mánáidgárddiid dili birra ja lea mearkkašan ahte dieđáhus lea vuođđuduvvon dasa go várrepresideanta lea galledan buot sámi mánáidgárddiid , ja man oktavuođas leat dollojuvvon čoahkkimat gielddaiguin , bargiiguin ja mánáid vánhemiiguin .
Meldingen er en god beskrivelse av situasjonen for samiske barn i barnehagen .	Dieđáhus addá buori gova sámi mánáid dilis mánáidgárddiin .
Meldingen viser at det er ulike utfordringer i de ulike samiske områdene ;	Dieđáhusas oidno ahte iešguđet sámi guovlluin leat iešguđetlágan hástalusat ;
Samiskspråklige barnehager	Sámegielat mánáidgárddit
Norske barnehager med samiskspråklige barn	Norgalaš mánáidgárddit sámegielat mánáiguin
Samiske barn i norske barnehager uten samiskspråklig tilbud	Sámi mánát norgalaš mánáidgárddiin almmá sámegiel fálaldaga haga
Komiteen viser til de statistikkene som er lagt fram i meldingen og mener disse burde vært bedre forklart da det ikke framkommer hva som er grunnlaget for tallene i statistikkene .	Lávdegoddi čujuha daid statistihkaide mat leat ovddiduvvon dieđáhusas ja oaivvilda dát livčče galgan buorebut čilgejuvvot go dain ii boađe ovdan mii lea vuođđun statistihkaid loguide .
Det vises spesielt til endringer i antall barn i samiske barnehager , hvor en annen måte å føre statistikk på kan være årsaken til endringene .	Čujuhuvvo erenoamážit mánnalogu rievdamiidda sámi mánáidgárddiin , man oktavuođas earálágan vuohki fievrridit statistihka sáhttá leat sivvan rievdadusaide .
Komiteen viser til at meldingen også omtaler situasjonen for samisk språk i barnehagene og rekruttering av samisktalende ansatte til barnehagene .	Lávdegoddi čujuha ahte dieđáhusas namuha maiddái sámegiela dilli mánáidgárddiin ja mot oččudit sámegielat bargiid mánáidgárddiide .
Sett i et kjønnsperspektiv vil komiteen vise til at det er spesielt viktig å rekruttere menn både til førskolelærerutdanning og til barnehagepersonell .	Sohkabealperspektiivvas geahčadettiin čujuha lávdegoddi ahte erenoamáš deaŧalaš lea oččodit dievdduid sihke ovdaskuvlaoahpaheaddjiohppui ja mánáidgárdebargui .
Komiteen viser til at det er nødvendig å rekruttere flere samisktalende ansatte til de samiske barnehagene , slik at språkkompetansen blant de ansatte ikke lenger blir avhengige av den enkelt ansattes tilstedeværelse i barnehagen eller at ansvaret blir lagt på enkelt ansatte i barnehagen .	Lávdegoddi čujuha ahte lea dárbu oččodit eanet sámegielat bargiid sámi mánáidgárddiide , vai giellagelbbolašvuohta bargiid gaskkas ii šat leat ovttaskas bargi duohken mánáidgárddis dahje ahte ovddasvástádus biddjojuvvo ovttaskas bargái mánáidgárddis .
Videre vil komiteen understreke at ” det samiske ” er noe mer enn samisk språk , her kommer også samisk kulturkunnskap og samiske verdier inn som viktige elementer i barnas sosialisering i barnehagen .	Dasto deattuha lávdegoddi ahte ” sámevuohta ” ii leat dušše sámegiella , dasa gullá máiddái sámi kultureanadat ja sámi árvvut mat leat deaŧalaš oasit mánáid sosialiseremis mánáidgárddis .
Når det gjelder prioriterte tiltak vil komiteen understreke at økt kompetanse , veiledning og holdningsskapende arbeid omkring flerkulturell forståelse bør være høyt prioriterte satsingsområder .	Go guoská vuoruhuvvon doaibmabijuide , de áigu lávdegoddi deattuhit ahte buoret gelbbolašvuohta , bagadallan ja bargu miellaguottuid máŋggakultuvrralaš áddejumi ektui berre leat áŋgiruššansuorgi mii vuoruhuvvo bajás .
Det er etter komiteens mening også viktig at det settes i gang evaluering av hvordan innføring av kontantstøtte har virket inn på etterspørselen etter samiske barnehageplasser .	Lávdegotti oaivila mielde lea maiddái deaŧalaš ahte reaidadoarjga váikkuhus sámi mánáidgárdesajiid jearrama , árvvoštallo .
For å styrke , vitalisere og revitalisere det samiske språket er det nødvendig å sette inn ekstra ressurser .	Sámegiela nannemii , ealáskuhttimii ja ođđasisealáskuhttimii lea dárbu bidjat liigenávccaid .
Behovene er ulike fra område til område .	Dárbbut eai leat ovttaláganat buot guovlluin .
Komiteen ser behovet for evaluering av retningslinjene .	Lávdegoddi oaidná ahte lea dárbu árvvoštallat njuolggadusaid .
Eventuelt nytt forslag til retningslinjer må sendes ut på en bred høring til brukerne og kommunene .	Vejolaš ođđa njuolggadusevttohus ferte sáddejuvvot viiddis gulaskuddamii geavaheddjiide ja gielddaide .
Det er behov for mer forskning om barns oppvekstvilkår og metoder tilpasset de ulike behovene .	Dárbu lea eanet dutkat mánáid bajásšaddaneavttuid ja vugiid heivehuvvon iešguđet dárbbuide .
Sametingsrådet bør ta kontakt med Mattilsynet for å løse forholdet angående tolkning av regelverket , slik at tilsynets regler ikke er til hinder for at barnehagene kan benytte tradisjonelle aktiviteter innenfor fiske , jordbruk og reindrift i undervisningssammenheng .	Sámediggeráđđi berre váldit oktavuođa Biepmobearráigeahčuin čoavdin dihte njuolggadusaid dulkoma , nu ahte bearráigeahču njuolggadusat eai hehtte mánáidgárddiid bargamis árbevirolaš doaimmaid guolástusa , eanadoalu ja boazodoalu oahpahusoktavuođas .
Samiske barnehager må gis rom til å jobbe i samarbeid med samiske kulturformidlere og bærere .	Dasto ferte mánáidgárddiide addojuvvot vejolašvuohta bargat ovttas sámi kulturgaskkusteaddjiiguin ja - guddiiguin .
I handlingsplanen er det behov for å konkretisere prioriteringene .	Doaibmaplánas ferte konkretiseret vuoruhemiid .
Forslag	Evttohus
Hele komiteen foreslår :	Olles lávdegoddi evttoha :
Forslag 1	1. evttohus
Oppvekst- og utdanningskomiteen viser til merknadene og tilrår Sametinget å gjøre følgende vedtak : Sametinget tar til etterretning Sametingsrådets melding om samiske barnehager og støtter de forslagene til tiltak som framkommer i meldingen .	Bajášaddan- ja oahppolávdegoddi čujuha mearkkašumiide ja evttoha Sámedikki dahkat čuovvovaš mearrádusa : Sámediggi váldá diehtun Sámediggeráđi dieđáhusa sámi mánáidgárddiid birra ja doarju dieđáhusa doaibmaevttohusaid
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Oppvekst- og utdanningskomiteen forslag ble enstemmig vedtatt .	Bajášaddan- ja oahppolávdegoddi evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Berit Ranveig Nilssen ( saksordfører )	1 Berit Ranveig Nilssen ( áššejođiheaddji )
2 Berit Oskal Eira	2 Berit Oskal Eira
3 Magnhild Mathisen	3 Magnhild Mathisen
4 Olaf Eliassen	4 Olaf Eliassen
5 Ole Henrik Magga	5 Ole Henrik Magga
6 Janoš Trosten Olaf Eliassen	6 Janoš Trosten Olaf Eliassen
7 Egil Olli Olaf Eliassen	7 Egil Olli Olaf Eliassen
Egil Olli	Egil Olli
8 Olav Dikkanen Janoš Trosten	8 Olav Dikkanen Janoš Trosten
Olav Dikkanen	Olav Dikkanen
9 Ragnhild Lydia Nystad Terje Tretnes	9 Ragnhild Lydia Nystad Terje Tretnes
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
10 Stig Eriksen	10 Stig Eriksen
11 Terje Tretnes	11 Terje Tretnes
12 Berit Ranveig Nilssen	12 Berit Ranveig Nilssen
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget tar Sametingsrådets melding om samiske barnehager til etterretning og støtter forslagene til tiltak som framkommer i meldingen .	Sámediggi váldá diehtun Sámediggeráđi dieđáhusa sámi mánáidgárddiid birra ja doarju dieđáhusa doaibmaevttohusaid .
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 10.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessmánu 31.05.2005 dii 10.20 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 29/05	Ášši 29/05
Hovedavtale for duodjinæringen	Duodjeealáhusa váldošiehtadus
Arkiv SF- 421 Arkivsaksnr. 04/434	Arkiva SF- 421 Arkiiváššenr. 04/434
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 11.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 11.00 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 040/05	1 Sámediggeráđđi ášši R 040/05
2 29.03.05 Hovedavtale for duodjinæringen	2 29.03.05 Hovedavtale for duodjinæringen – Duodjeeláhusa váldošiehtadus
3 04.04.05 Internt notat Framdriftsplan for etablering av næringsavtale for duodji	3 04.04.05 Siskkáldas notáhta Framdriftsplan for etablering av næringsavtale for duodji – Duodješiehtadusa ásaheami ovdánanplána
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 040/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 040/05
Nærings- og kulturkomiteen 09 . – 12.05.05 007/05	Ealáhus- ja kulturlávdegodde 09.-12.05.05 007/05
Sametingets plenum 30.06 . – 02.06.05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametingsrådet anbefaler at hovedavtalen for duodjinæringen , som er underskrevet av partene , godkjennes .	Sámediggeráđđi evttoha dohkkehit dan duodjeealáhusa váldošiehtadusa , maid bealit leat vuolláičállán .
Innstilling fra Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus
Komiteen har ingen merknader i sak 29/05 Hovedavtale for duodjinæringen og støtter Sametingsrådets forslag .	Lávdegottis eai leat mearkkašumit áššái 29/05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus , ja lávdegoddi doarju Sámediggeráđi evttohusa .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 33 tilstede .	39 áirasis ledje 33 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Nærings- og kulturkomiteens forslaget ble enstemmig vedtatt .	Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Ann-Mari Thomassen ( saksordfører )	1 Ann-Mari Thomassen ( áššejođiheaddji )
2 Johan Mikkel Sara	2 Johan Mikkel Sara
3 Berit Oskal Eira Johan Mikkel Sara	3 Berit Oskal Eira Johan Mikkel Sara
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
4 Olaf Eliassen	4 Olaf Eliassen
5 Terje Tretnes	5 Terje Tretnes
6 Johan Mikkel Sara	6 Johan Mikkel Sara
7 Ann-Mari Thomassen ( saksordfører )	7 Ann-Mari Thomassen ( áššejođiheaddji )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget godkjenner hovedavtalen for duodjinæringen .	Sámediggi dohkkeha duodjeealáhusa váldošiehtadusa .
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 11.30 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 11.30 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 30/05	Ášši 30/05
Samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen i sørsamiske områder og Sametinget	Ovttasbargošiehtadus oarjelsámi guovlluid fylkkasuohkaniid ja Sámedikki gaskkas
Arkiv SF- 99 Arkivsaksnr. 04/640	Arkiva SF- 99 Arkiiváššenr. 04/640
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 13.35 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 13.35 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets tiltredelseserklæring	1 Sámediggeráđi doibmiiálginjulggaštus
2 Underskrevet avtaletekst	2 Vuolláičállojuvvon šiehtadusteaksta
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 14.03.05 R 033/05	Sámediggeráđđi 14.03.05 R 033/05
Oppvekst- og utdanningskomiteen 09.–12.05.05 007/05	Bajasšaddan- ja oahppolávdegoddi 09.-12.05.05 007/05
Sametingets plenum 30.05-02.06.05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05.-02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget godkjenner samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner , undertegnet 11. februar 2005 .	Sámediggi dohkkeha ovttasbargošiehtadusa Sámedikki ja Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkasuohkaniid gaskkas , vuolláičállojuvvon guovvamánu 11. b. 2005 .
Innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi evttohus
Merknader	Mearkkašumit
Hele komiteen , medlemmene John Harald Skum , Svein Peter Pedersen , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norske Samers Riksforbund , Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Gunvald Nilsen , Høyre og Magne Ballovara , Senterpartiet har følgende merknad :	Olles lávdegottis , lahtut John Harald Skum , Svein Peter Pedersen , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norgga Sámiid Riikkasearvi , Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Bargiidbellodat sámedikkejoavku , Gunvald Nilsen , Olgešbellodat ja Magne Ballovara , Guovddášbellodat , leat čuovvovaš merkkašumit :
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Hele komiteen uttrykker stor tilfredshet over at foreliggende samarbeidsavtale er inngått .	Olles lávdegoddi dovddaha ahte lea duhtavaš go dát ovttasbargošiehtadus lea dahkkojuvvon .
Komiteen vil rose Sametingsrådet og fylkeskommunene for å ha utvist stor kompromissvilje og vilje til samarbeid .	Lávdegoddi háliida rámiidit Sámediggeráđi ja fylkkagielddaid go leat čájehan soabadandáhtu ja dáhtu bargat ovttas .
Gjennom sine merknader ønsker komiteen å forsterke en del av innholdet i avtalen .	Lávdegoddi háliida lávdegotti mearkkašumiid bokte nannet oasi šiehtadusa sisdoalus .
Komiteen støtter de strategiene som samarbeidspartene har blitt enige om i avtalen .	Lávdegoddi doarju daid strategiijaid maid ektui ovttasbargobealit leat soahpan šiehtadusas .
Komiteen er fornøyd med at avtalepartene har tatt inn arealplanlegging i samarbeidsavtalen , og understreker at dette har særlig betydning for reindrifta .	Lávdegoddi lea duhtavaš go šiehtadusbealit leat váldán areálaplánema mielde ovttasbargošiehtadussii , ja deattuha ahte das lea erenoamáš mearkkašupmi boazodollui .
Komiteen er positiv til at partene gjennom samarbeidsavtalen er enige om at det er nødvendig å utvikle et bedre nettverk mellom de videregående skolene , Sametinget og fylkeskommunene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , for å oppnå en bedre kompetanseutnyttelse .	Lávdegotti mielas lea buorre go bealit ovttasbargošiehtadusa bokte leat ovttaoaivilis das ahte lea dárbu ovddidit buoret fierpmádaga joatkkaskuvllaid , Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , vai gelbbolašvuođain buorebut sáhttá ávkkástallat .
Komiteen mener at nettverksoppbyggingen mellom Sametinget og de videregående skolene bør konkretiseres mer i forståelse med skoleeiere , og at man involverer elevene i nettverket gjennom elevenes egen organisasjon , Elevorganisasjonen og / eller andre representative organisasjoner .	Lávdegoddi oaivvilda , go geahččá doaibmaoasi ektui , ahte fierpmádathuksen Sámedikki ja joatkkaskuvllaid gaskka berre konkretiserejuvvot eanet ovttasráđiid skuvlaeaiggádiiguin , ja ahte oahppit váldojuvvojit mielde fierpmádahkii ohppiid iežaset organisašuvnna bokte , Ohppiidorganisašuvnna ja/dahje eará ovddasteaddji organisašuvnnaid bokte .
Komiteen anser det som påkrevd at det sikres samisk representasjon .	Lávdegoddi oaidná ahte lea dárbu sámi ovddastussii .
Vedrørende samiskopplæring i videregående skoler , mener komiteen at skoleeiere må utarbeide gode rutiner for registrering av samiskundervisning , som starter ved ordinær skolestart .	Go guoská sámegieloahpahussii joatkkaskuvllain , oaivvilda lávdegoddi ahte skuvlaeaiggádat fertejit ráhkadit buriid rutiinnaid sámegieloahpahusa registreremii , ja mii álggahuvvo dalle go skuvllat dábálaččat álget .
Det er viktig at søknadsskjema tilpasses elever som har krav på samiskundervisning .	Deaŧalaš lea ahte ohcanskovvi heivehuvvo ohppiide geain lea vuoigatvuohta sámegieloahpahussii .
Komiteens flertall , medlemmene John Harald Skum , Svein Peter Pedersen , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norske Samers Riksforbund , og Magne Ballovara , Senterpartiet har følgende merknad :	Lávdegotti eanetlohku , lahtut John Harald Skum , Svein Peter Pedersen , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norgga Sámiid Riikkasearvi ja Magne Ballovara , Guovddášbellodat , lea čuovvovaš mearkkašupmi :
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Flertallet finner det unødvendig at AP og H fremmer merknader om universiteter , høgskoler og grunnskoler , som fylkeskommunene ikke har ansvar for .	Eanetlogu mielas eai dárbbaš Bargiidbellodat ja Olgešbellodat ovddidit mearkkašumiid universitehtaid , allaskuvllaid ja vuođđoskuvllaid birra , main fylkkagielddain ii leat ovddasvástádus .
Disse er ikke en del av samarbeidsavtalen og flertallet finner det ikke naturlig at de omtales i denne saken .	Dát eai gula ovttasbargošiehtadussii , ja eanetlogu mielas ii leat lunddolaš dáid namuhit dán áššis .
Komiteens mindretall , medlemmene Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Gunvald Nilsen , Høyre , har følgende merknad :	Lávdegotti unnitlohku , lahtut Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Bargiidbellodat sámediggejoavku ja Gunvald Nilsen , Olgešbellodat , lea čuovvovaš mearkkašupmi :
Merknad 3	Mearkkašupmi 3
Avtalen er delt inn i en handlingsdel og en strategidel .	Šiehtadusas lea doaibmaoassi ja strategiijaoassi .
Komiteens mindretall bemerker at innspill ved Sametingets behandling av avtalen i hovedsak bør betraktes i forhold til handlingsdelen .	Lávdegotti unnitlohku mearkkaša ahte evttohusaid , šiehtadusa meannudeami oktavuođas Sámedikkis , berre vuosttažettiin geahččat doaibmaplána ektui .
Det vises til avtalens punkt om oppfølging at " Det avholdes årlige møter på administrativt og politisk nivå " .	Čujuhuvvo šiehtadusa čuoggái čuovvoleami birra gos čuožžu ahte galget dollojuvvot jahkásaš čoahkkimat hálddahuslaš ja politihkalaš dásis .
Komiteens mindretall bemerker at det hadde vært fordelaktig om Sametinget er bredere representert , med hensyn til innspill og åpenhet og konstruktiv involvering av ulike miljøer og at dette for Sametingets del betyr at under de årlige møtene på politisk og administrativt nivå er fordelaktig om opposisjonen involveres og deltar på disse møtene for å sikre bedre representativitet .	Dát lahtut mearkkašit ahte livččii buorre jus Sámediggi livččii buorebut ovddastuvvon , sihke evttohusaid dáfus ja rabasvuođa ja iešguđet birrasiid huksejeaddji searvvaheami dáfus . Dát lahtut mearkkašit danne ahte dát čuokkis mearkkaša Sámediggái ahte dáid jahkásaš čoahkkimiin politihkalaš ja hálddahuslaš dásis lea ovdamunni go opposišuvdna váldojuvvo mielde ja searvá dáidda čoahkkimiidda , vai dainna lágiin sihkkarasto buoret ovddastus .
Komiteens mindretall vil videre bemerke at høgskolene og Universitetet i Tromsø er viktige utdanningsinstitusjoner i et nettverk mellom de videregående skolene , Sametinget og fylkeskommunene .	Viidáseappot mearkkaša lávdegotti unnitlohku ahte allaskuvllat ja Romssa universitehta leat deaŧalaš oahpahusásahusat fierpmádagas joatkkaskuvllaid , Sámedikki ja fylkkasuohkaniid gaskkas .
Lærerutdanning og spesielt studietilbud bør legge til rette for og tilby samisk utdanning med særlig vekt på samisk språk , kultur og samfunnsliv , som egne eller integrerte fag / studier .	Oahpaheaddjioahpahus ja erenoamáš oahppofálaldagat berrejit láhčit saji sámi ohppui mas sámegiella ja sámi kultluvra ja servodateallin deattuhuvvojit erenoamážit , ja fállat dakkár oahpu sierra dahje ovttastuvvon fágan / oahppun .
Det må også gjøres en innsats for å gjøre disse studiene mer attraktive for aktivt å rekruttere flere studenter som søkere .	Ferte maiddái bargat dan ala ahte dát oahput šaddet eanet geasuheaddjin vai eanet studeanttat ohcet dáidda oahpuide .
Komiteens mindretall er kjent med at der er stor mangel på fagpersoner som behersker sør- og lulesamisk .	Lávdegotti unnitlohku diehtá ahte váilot ollu fágaolbmot , geat hálddašit oarjel- ja julevsámegiela .
Det er imidlertid vanskelig å studere fagene ved høgskoler som beregner forholdsvis stor studieavgift for disse studiene .	Dattetge lea lossat lohkat giellafágaid dain allaskuvllain , mat gáibidit oalle stuorra oahppomávssu .
Det er derfor viktig at Utdannings- og forskningsdepartementet som et virkemiddel bevilger ekstra tilskudd til høgskoler som tilbyr studier i sør- og lulesamisk språk .	Danne lea deaŧalaš ahte Oahpahus- ja dutkandepartemeanta váikkuhangaskaoapmedoaibmabidjun juolluda lassi doarjaga daidda allaskuvllaide , mat fállet oahpu oarjel- ja julevsámegielas .
Komiteens mindretall er kjent med en rekke konkrete eksempler der igangsetting av samiskundervisning er kommet sent i gang , og at tilfredsstillende rutiner for registrering av ønske om samiskundervisning og kvalitetssikring av slik undervisning ikke er godt nok gjennomarbeidet per i dag .	Lávdegotti unnitlohku dovdá máŋga konkrehta ovdamearkka gos sámegiel oahpahus lea maŋŋit álggahuvvon , ja gos dál eai leat dohkálaš rutiinnat iskat gallis háliidit sámegiel oahpahusa ja kvalitehtasihkkaruššat dakkár oahpahusa .
Det er derfor høyst nødvendig med strakstiltak og langsiktige tiltak for å ivareta en tilfredsstillende undervisning .	Danne lea áibbas dárbu álggahit doaibmabijuid dalán ja čađahit guhkit áiggi doaibmabijuid vai ollašuhttá dohkálaš oahpahusa .
Et konkret forslag er eksempelvis at avtalepartene utarbeider felles rundskriv for hvordan man skal forholde seg til og følge opp opplæringslovens § 6-1 ( om videregående opplæring ) .	Konkrehta evttohus sáhttá dalle leat ahte šiehtadusbealit oktasaš johtočállosis čujuhit mo galgá vuhtiiváldit ja čuovvolit Oahpahuslága § 6.1 ( joatkkaoahpahusa birra ) .
De nye læreplanene vil kreve et samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler .	Ođđa oahppoplána gáibida ovttasbarggu vuođđoskuvllaid ja joatkkaskuvllaid gaskkas .
Komiteens mindretall forventer at man styrker kvaliteten på undervisningen blant annet med hensyn til å garantere kvalifiserte lærere og der det er nødvendig , en felles utnyttelse av de læreressursene som finnes .	Lávdegotti unnitlohku vuordá ahte oahpahusa kvalitehta nannejuvvo earret eará dan dáfus ahte dáhkidit gelbbolaš oahpaheaddjiid , ja doppe gos dárbbašuvvo , oktasaččat ávkkástallat daiguin oahpaheaddjiresurssaiguin mat gávdnojit .
Komiteens mindretall vil avslutningsvis bemerke at Nordland fylke er i en særstilling i og med at fylket har tre samiske språk ; nord- , lule- og sørsamisk , samt andre mindre utbredte samiske språk .	Loahpas mearkkaša lávdegotti unnitlohku ahte Nordlándda fylka lea erenoamáš dilis go fylkkas leat golbma sámi váldogiellajoavkku ; davvi- , julev- ja oarjelsámegiella ja muhtun smávit giellajoavkkut .
Dette vil medføre særlige utfordringer i den bebudede samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget .	Dát mielddisbuktá erenoamáš hástalusaid lohpiduvvon ovttasbargošiehtadusas Nordlándda fylkkasuohkana ja Sámedikki gaskkas .
Det vil derfor være fordelaktig om Sametinget representeres bredere og trekker inn medlemmenes samlede kompetanse i langt større grad .	Danne livččii buorre jus Sámedikkis livččii buoret ovddastus , ja ahte áirasiid gelbbolašvuođain ávkašuvašii buorebut .
Med utgangspunkt i avtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene Troms og Finnmark og den nå foreliggende Sørsameavtalen , anser komiteens mindretall det som påkrevd og naturlig at sametingsrepresentantene for sørsamiske , lulesamiske og nordsamiske områder sikres representasjon og deltakelse i utarbeidelsen av den kommende avtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget .	Sohppojuvvon šiehtadusaid vuođul Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ja Finnmárkku fylkkagieldda gaskkas , ja dán oarjelsámi šiehtadusa vuođul , lea dáid lahtuid mielas danne dárbu ja lunddolaš ahte dat sámediggeáirasat , geat ovddastit oarjel- , julev- ja davvisámi guovlluid , sihkkarastojuvvojit ovddastusa ja oassálastima go boahtti šiehtadus Nordlándda fylkkasuohkana ja Sámedikki gaskkas hábmejuvvo .
Forslag	Evttohus
Hele komiteen foreslår :	Olles lávdegoddi evttoha :
Forslag 1	Evttohus 1
Oppvekst- og utdanningskomiteen viser til merknadene og tilrår Sametinget å gjøre følgende vedtak : Sametinget godkjenner samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner , undertegnet 11. februar 2005 .	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi čujuha mearkkašumiide ja evttoha Sámedikki dahkat čuovvovaš mearrádusa : Sámediggi dohkkeha ovttasbargošiehtadusa Sámedikki ja Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkasuohkaniid gaskkas , vuolláičállojuvvon guovvamánu 11. b. 2005 .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 34 tilstede .	39 áirasis ledje 34 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Oppvekst- og utdanningskomiteens forslaget ble enstemmig vedtatt .	Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti evttohus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Anders Urheim ( saksordfører ) Ole Henrik Magga	1 Anders Urheim ( áššejođiheaddji ) Ole Henrik Magga
Anders Urheim	Anders Urheim
2 Åge Nordkild Anders Urheim	2 Åge Nordkild Anders Urheim
Åge Nordkild	Åge Nordkild
3 Jarle Jonassen	3 Jarle Jonassen
4 Sven-Roald Nystø Vibeke Larsen	4 Sven-Roald Nystø Vibeke Larsen
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
5 Ole Henrik Magga Anders Urheim	5 Ole Henrik Magga Anders Urheim
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Ole Henrik Magga	Ole Henrik Magga
6 Egil Olli	6 Egil Olli
7 Anders Urheim	7 Anders Urheim
8 Terje Tretnes	8 Terje Tretnes
9 Stig Eriksen	9 Stig Eriksen
10 Roger Pedersen	10 Roger Pedersen
11 Berit Ranveig Nilssen	11 Berit Ranveig Nilssen
12 Anders Urheim ( saksordfører )	12 Anders Urheim ( áššejođiheddji )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget godkjenner samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner , undertegnet 11. februar 2005 .	Sámediggi dohkkeha ovttasbargošiehtadusa Sámedikki ja Nordlándda , Davvi-Trøndelága , Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku fylkkasuohkaniid gaskkas , vuolláičállojuvvon guovvamánu 11. b. 2005 .
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 14.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 14.45 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 31/05	Ášši 31/05
Reglement for Sametingets politiske nivå	Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat
Arkiv SF- 119 Arkivsaksnr. 04/1640	Arkiva SF- 119 Arkiiváššenr. 04/1640
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 15.05 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskaváhkku geassemánu 01. b. 2005 dii. 15.05 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Møtelederskapet Sak 01/05 Reglement for Sametingets politiske nivå	1 Čoahkinjođihangoddi Ášši 01/05 Sámedikki politihkalaš dasi njuolggadusat
2 20.08.2004 Sametinget Reglement for politisk nivå	2 20.08.2004 Sámediggi Sámedikki politihkalaš dasi njuolggadusat
3 Sametinget Sak 50/04 Sametingets budsjettvedtak for 2005	3 Sámediggi Ášši 50/04 Sámedikki bušeahtta mearradus 2005
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Møtelederskapet 12.04.05 01/05 Reglement for Sametingets politiske nivå	Čoahkkinjođihangoddi 12.04.05 01/05 Sámedikki politihkalaš dasi njuolggadusat
Kontroll- og konstitusjonskomiteen 09 .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 09 .
- 12.05.05 007/05	– 12.05.05 007/05
Sametingets plenum 30.05 – 02.06.05	Sámediggi dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Møtelederskapets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámedikki čoáhkinjođihangotti mearrádusárvalus lávdegoddái
1 Virkeområde	1 Doaibmasuorgi
Dette reglement omfatter Sametingets politiske nivå og revideres om nødvendig etter hver budsjettbehandling i Sametinget .	Dát njuolggadusat gusket Sámedikki politihkalaš dássái ja reviderejuvvojit jus lea dárbu maŋŋá juohke bušeahttameannudeami Sámedikkis .
2 Godtgjørelser og dekning av utgifter til Sametingets representanter og politiske rådgivere	2 Jahkebuhtadus ja bálká Sámedikke áirasiidda ja politihkalaš ráđđeaddiide
Reglene omfatter :	Mearrádusat gusket :
Godtgjøring for arbeid som utføres ; fast godtgjøring og godtgjøring for oppdrag , representasjon eller deltakelse i møte for Sametinget	Buhtadusaide barggu ovddas mii dahkkojuvvo ; fásta buhtadus ja bargobuhtadus , ovddastus dahje oasseváldin Sámedikki čoahkkimiin .
Dekning av utgifter ; til reise og opphold , til barnepass eller annet omsorgsarbeid , til telefon og tekniske hjelpemidler , for tapt arbeidsfortjeneste med mer .	Goluid máksimii ; mátke- ja orrungoluide , mánnabiigái dahje eará fuolahusbargui , telefongoluide ja teknihkalaš veahkkeneavvuide , massojuvvon bargodietnasii ja eará .
2.1 Faste godtgjørelser	2.1 Fásta buhtadusat
2.1.1 For Sametingsrådet	2.1.1 Sámediggeráđi lahtuide
Sametingspresidentens årsgodtgjørelse følger regjeringsmedlemmenes godtgjørelser med et fratrekk av kr 150 000 .	Sámedikki presideantta jahkebuhtadus čuovvu ráđđehuslahtuid buhtadusa , mas gessojuvvo 150 000 ru.
Regulering av presidentens godtgjørelse knyttes opp mot regjeringsmedlemmenes endring av godtgjørelse av samme virkedato .	Presideantta buhtadusa mudden čuovvu ráđđehuslahtuid buhtadusa muddemas ja gusto seamma beaivvi rájes .
Årsgodtgjørelsen til Sametingets visepresident fastsettes årlig av Sametinget ved budsjettbehandling .	Sámedikke várrepresideantta jahkebuhtadus mearriduvvo jahkásaččat Sámedikki bušeahttameannudeami oktavuođas .
Sametingsrådets medlemmer som arbeider på heltid i Sametinget , har en årsgodtgjørelse som utgjør 90% av visepresidentens årsgodtgjørelse .	Sámedikki ráđđelahtuide , geain lea ollesáiggebargu , máksojuvvo 90% jahkebuhtadus Sámedikki várrepresideantta jahkebuhtadusas .
Sametingsrådets medlemmer som arbeider i en halv stilling i Sametinget , har en årsgodtgjørelse som utgjør 50% av visepresidentens årsgodtgjørelse .	Sámedikki ráđđelahtuide , geain lea 50% virgi Samedikkis , máksojuvvo 50% jahkebuhtadus Sámedikki várrepresideantta jahkebuhtadusas .
Godtgjørelsene utbetales som lønn .	Buhtadus máksojuvvo bálkán .
2.1.2 For møtelederskapet	2.1.2 čoahkkinjođihangoddái
Leder i møtelederskapet som arbeider i full stilling i Sametinget , har samme årsgodtgjørelse som visepresidenten .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gii lea ollesáiggebarggus Sámedikkis , oažžu seamma jahkebuhtadusa go Sámedikki várrepresideanta .
Godtgjørelsen utbetales som lønn .	Buhtadus máksojuvvo bálkán .
2.1.3 For politiske rådgivere	2.1.3 Politihkalaš ráđđeaddiide
Presidenten fastsetter årsgodtgjørelsen til politiske rådgivere .	Sámediggepresideanta mearrida buhtadusa politihkalaš ráđđeaddiide .
Politiske rådgivere tilstås ikke overtidsgodtgjørelse .	Politihkalaš ráđđeaddiide ii máksojuvvo buhtadus badjeláiggi ovddas .
Ferielovens bestemmelser legges til grunn for politiske rådgivere med de tillempinger som ellers gjelder for statens embets- og tjenestemenn .	Luopmolága njuolggadusat gustojit politihkalaš ráđđeaddiide daid heivehemiiguin mat muđui gustojit stáhta ámmát- ja virgeolbmuide .
Godtgjørelsen utbetales som lønn .	Buhtadus máksojuvvo bálkán .
2.1.4 For de politiske gruppene	2.1.4 Politihkalaš joavkkuide
Gruppeledernes godtgjørelse pr. måned beregnes på grunnlag av gruppens størrelse .	Joavkojođiheddjiide árvvuštallo mánnobuhtadus joavkkuid sturrodagaid mielde :
Grunngodtgjørelse kr 7 000 .	Vuođđobuhtadus 7 000 ru.
Godtgjørelse pr. representant i gruppen kr 500 .	Buhtadus juohke joavkoáirasa ovddas 500 ru.
Som gruppeleder i Sametinget forstås den som er utnevnt som leder for en sammenslutning av representanter på to eller flere personer .	Joavkojođiheaddjin Sámedikkis áddejuvvo son gii lea nammaduvvon jođiheaddjin áirrasčoahkkádussii mas leat guokte olbmo dahje eanet .
Status som gruppeleder i henhold til dette reglement tilstås ved innlevert dokumentasjon på dette til møtelederskapet innen 01.11 det året nytt sameting konstitueres .	Joavkojođiheaddji stáhtusa dáid njuolggadusaid ektui oažžu go buktá čoahkkinjođihangoddái duođaštusa das , ovdal 01.11. dan jagi go ođđa Sámediggi vuođđuduvvo .
Etablering av nye grupper med gruppeleder kan gis status etter dette reglement fra 01.01 i et nytt år forutsatt at det er innlevert dokumentasjon på dette til møtelederskapet innen den 15.12 i det forutgående året .	Ođđa joavkkuid ásaheapmái ja go válljejuvvo ođđa joavkojođiheaddji , sáhttá addojuvvot stáhtus dáid njuolggadusaid mielde 01.01. rájes juohke jagi , eaktun lea ahte buktojuvvo duođaštus dan birra čoahkkinjođihangoddái ovdal 15.12. ovddit jagi .
2.1.5 For komiteene	2.1.5 Lávdegottiide
Lederne for Sametingets fagkomiteer har en årsgodtgjørelse som tilsvarer 25 % av visepresidentens årsgodtgjørelse .	Sámedikki fágalávdegottiid jođihedjjiid jahkebuhtadus lea 25% Sámedikki várrepresideantta jahkebuhtadusas .
2.1.6 For de øvrige faste representantene	2.1.6 Sámedikki eará fásta áirasiidda
Sametingets faste representanter , med unntak av medlemmene i Sametingsrådet , møtelederskapets leder , komitélederne og gruppelederne , har en årsgodtgjørelse på kr 48 000 .	Sámedikki fásta áirasiidda , earret Sámediggeráđi lahtuide , čoahkkinjođihagotti jođiheaddji , lávdegotti jođiheaddjide ja joavkojođiheddjiide , máksojuvvo 48.000 ru jahkebuhtadussan .
2.2 Variable godtgjørelser	2.2 Molsašuddi buhtadusat
2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til plenumsmøtene	2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus dievasčoahkkimiid oktavuođas
Representantene og innkalte vararepresentanter , med unntak av medlemmene i Sametingsrådet , møtelederskapets leder , komitélederne og gruppelederne , godtgjøres for aktiv deltakelse i komitémøter , ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte , plenumsmøter og ledelse av plenumsmøtene etter følgende satser :	Sámedikki áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide , earret Sámediggeráđi lahtuide , čoahkkinjođihangotti jođiheadji , lávdegotte jođiheaddji ja joavkojođiheddjiide , buhtaduvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas lávdegoddečoahkkimiin , ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas , diavasčoahkkimiid ovddas ja dievasčoahkkimiid jođiheami ovddas dáid máksomeriid mielde :
telefonmøte i komité Kr 750	Telefončoahkkin lávdegottiin 750 ru
møte i plenum eller komité , pr. dag inntil 4 timer Kr 800	Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin , 4 diimmu rádjai beaivái 800 ru
møte i plenum eller komité , pr. dag over 4 timer Kr 1 200	Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin , badjel 4 diimmu beaivái 1.200 ru
pr gruppemøte Kr 1 550	Joavkočoahkkin 1.550 ru
aktiv deltakelse i møteledelse , pr. plenumsmøte Kr 1 500	Aktiivvalaš oassálastin čoahkkinjodihangottis , juohke dievasčoahkkimis 1.500 ru
2.2.2 For medlemmer i styrer og utvalg	2.2.2 Stivrraid ja lávdegottiid lahtuide
Ledere og medlemmer i Sametingets styrer og utvalg godtgjøres etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår etter Regulativ for godtgjørelse m. v til leder , medlemmer og sekretærer i utvalg , jf. statens personalhåndbok pkt. 3.10.11 .	Sámedikki stivrraid ja lávdegottiid jođiheddjiide ja lahtuide máksojuvvo buhtadus daid máksomeriid ja eavttuid mielde , mat bohtet ovdan áiggis áigái gustovaš Buhtadusregulatiivvas jna. lávdegottiid jođiheaddjiid , lahtuid ja čálliid várás ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 3.10.11 ) .
2.2.3 Andre tjenesteoppdrag for Sametinget	2.2.3 Eará virgedoaimmat ( Sámedikki ovddasteamit )
Representasjon eller møtedeltakelse for Sametinget – etter oppdrag fra presidenten eller leder i møtelederskapet – godtgjøres etter følgende satser :	Go ovddasta Sámedikki dahje oassálastá čoahkkimis Sámedikki ovddas – presideantta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gohččuma mielde – sáhttá máksojuvvot čuovvovaš buhtadus :
pr tjenesteoppdrag inntil 4 timer Kr 750	Virgedoaibma gitta 4 diimmu rádjái 750 ru
pr. tjenesteoppdrag over 4 timer Kr 1.200	Virgedoaibma badjel 4 diimmu 1.200 ru
Denne godtgjørelsen omfatter også forberedelse til møte , representasjon eller annet oppdrag .	Buhtadus lea čoahkkima / ovddasteami ráhkkaneapmái ja čoahkkinoassálastimii .
Godtgjørelsen gjelder oppdrag både i inn- og utland .	Buhtadus gusto sihke sis- ja olgoriikka čoahkkinoassálastimii / ovddasteapmái .
2.3 Om utbetaling av godtgjørelser	2.3 Máksima birra
Godtgjørelser utbetales samtidig med lønn for tilsatte i staten .	Buhtadus máksojuvvo dalle go stáhtabargiide máksojuvvo bálká .
Det utbetales med et likt beløp hver måned .	Juohke mánus máksojuvvo seamma sturrosaš submi .
Godtgjøreleser som ikke utbetales som lønn utbetales uten ferielønnstillegg eller utbetaling av feriepenger .	Buhtadusat mat eai máksojuvvo bálkán máksojuvvojit luopmobálkálasáhusa dahje luopmoruđaid haga .
2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste	2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra
2.4.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste	2.4.1 Duođaštus massojuvvon bargodietnasa ovddas
Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2 000 pr. dag .	Massojuvvon bargodietnasa ovddas maid sáhttá duođaštit , máksojuvvo gitta 2.000 ru beaivái .
Godtgjørelsen ytes bare til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten .	Eaktun lea ahte bargodienas lea massojuvvon ja ahte dat lea dohkálaččat duođaštuvvon .
Som dokumentasjon kan godtas :	Duođaštussan sáhttá dohkkehuvvot :
bekreftelse om foretatt lønnstrekk fra arbeidsgiver .	duođaštus das ahte bargoaddi lea geassán bálkkás .
dokumentasjon på utbetalt lønn til stedfortreder	duođaštus das ahte lea máksán bálkká sadjásažžii .
utskrift av foregående års ligning for selvstendig næringsdrivende , som viser at man faktisk har hatt næringsinntekt .	livnnetduođaštus mannan jagi ovddas , mii čájeha ahte dus duođaid lea leamaš ealáhusdienas .
Sametinget kan på bakgrunn av et refusjonskrav utbetale tapt arbeidsfortjeneste direkte til kommunale og statlige arbeidsgivere dersom dette kan dokumenteres med en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker , som for eksempel en permisjonssøknad .	Sámediggi sáhttá máksit massojuvvon bargodietnasa ovddas njuolga bargoaddái ( gildii dahje stáhta fitnodagaide ) go refušuvdnagáibádus buktojuvvo , ja go dát lea šiehtaduvvon bargoaddi ja bargi gaskkas , nu go mahkká virgelohpeohcamuš .
I kravet om refusjon for lønnsutgifter skal avregningen spesifisere dato , hvilke møter det gjelder , dagssatsen , inkludert sosiale utgifter .	Bálkágoluid refušuvdnagáibádusas gálgá boahtit ovdan beaivi , guđe čoahkkimiin lea sáhka , beaivemáksomearri , oktan sosiálagoluiguin .
Refusjonskravet skal sendes etter hver gang representanten har fått innvilget permisjon med lønn .	Refušuvdnagáibádus galgá sáddejuvvot juohke háve maŋŋágo áirras lea ožžon virgelobi bálkkáin .
Dokumentasjonen må vise at alle disponible permisjonsdager med lønn til politisk verv faktisk er oppbrukt når den aktuelle permisjonen blir innvilget .	Duođaštus ferte čájehit ahte buot virgelohpebeaivvit maid sáhttá oažžut , duođai leat geavahuvvon go dat virgelohpi mas lea sáhka , addojuvvo .
2.4.2 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste	2.4.2 Massojuvvon bargodienas duođaštusa haga
Hjemmeværende , studenter , pensjonister og andre som ikke kan legitimere tapt arbeidsfortjeneste , kan godtgjøres med kr 800 pr. dag .	Sii geat barget ruovttus , studeanttat , penšunisttat ja earát , geat eai sáhte duođaštit bargodietnasa massima , sáhttet oažžut buhtadusa massojuvvon bargodietnasa ovddas duođaštusa haga máksomeriid mielde . Dát lea dál 800 ru beaivái .
Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste gis ikke til lønnsmottakere .	Massojuvvon bargodietnasa ovddas duođaštusa haga ii máksojuvvo bálkábargiide .
Delpensjonister har rett til ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste i prosentvis forhold til pensjonsdel .	Oassepenšunisttain lea vuoigatvuohta oažžut buhtaduvvot duodaškeahtes bargodienasmassima penšonproseantta mielde .
3 Om statens tariffavtaler	3 Stáhta tariffašiehtadusaid birra
Sametingets politiske nivå omfattes ikke av Hovedtariffavtalen eller av statens særavtaler , men disse gis tilsvarende anvendelse i den utstrekning de er nevnt særskilt nedenfor .	Sámedikki politihkalaš dássái ii guoskka Váldotariffašiehtadus eaige stáhta sierrašiehtadusat , muhto dat geavahuvvojit vástesaččat dađi mielde go dat sierra lea namuhuvvon vuolábealde .
Hvor regler i statens tariffavtaler får tilsvarende anvendelse , er det til enhver tid gjeldende regler som får anvendelse .	Dakko gokko stáhta tariffašiehtadusa njuolggadusat geavahuvvojit , de gustojit áiggis áigái gustovaš njuolggadusat .
Når det vises til Fellesbestemmelsene er dette Fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten .	Go čujuhuvvo Oktasašnjuolggadusaide , de leat dat stáhta Váldotariffašiehtadusa Oktasašnjuolggadusat .
Opphører en tariffavtale vil Sametingets politiske nivå ikke lenger ha tilsvarende rettigheter .	Jos tariffašiehtadus heaitá gustomis , de eai guoskka Sámedikki politihkalaš dássái ge šat vástesaš vuoigatvuođat .
4 Utgifter til omsorgsarbeid	4 Fuolahusbargogoluid buhtadus
Sametingets politikere kan ved nødvendige tjenestereiser få dekket dokumenterte utgifter til omsorgsarbeid og eventuelle reiseutgifter til den som utfører omsorgsarbeidet etter følgende satser :	Sámedikke politihkkarat sáhttet dárbbašlaš bargomátkkiid oktavuođas oažžut buhtaduvvot duođaštuvvon fuolahusbargogoluid ja vejolaš mátkegoluid fuolahusbargái čuovvovaš máksomeriid mielde :
Til stedfortreder med inntil kr 1 500 pr. dag .	sadjásažžii 1.500 ru rádjai beaivái .
Til barnepassbegrenset oppad til kr 600 pr. dag for første barn og kr 300 for hvert av de neste barna , dog ikke mer enn kr 1 200 til sammen .	Mánnageahččái lea eanemusat 600 ru vuosttaš mánás ja 300 ru juohke eará mánás , muhto oktiibuot ii máksojuvvo badjel 1.200 ru.
Stell og / eller tilsyn av syke , eldre og funksjonshemmede godtgjøres med kr 1 200 pr. dag .	Buohcci , boarrása ja doaibmahehttejuvvon olbmo dárbbašlaš divššu ja/dahje geahčču ovddas buhtaduvvo 1.200 ru beaivái .
Unntaksvis kan ektefelle , samboer eller annen som deler den daglige omsorgen være med på reise for å ta hånd om barnet , og få dekket reise- og oppholdsutgifter .	Náittosguoibmi / ovttasássi dahje muhtun eará geainna juogada máná beaivválaš fuola , sáhttá muhtun spiehkastagain leat mielde mátkkiin , go galgá máná geahččat , ja oažžut máksojuvvot mátke- ja orrungoluid .
Dette begrenses til å gjelde de tilfeller der det er viktig at barnet er med på reisen , eksempelvis for å amme barnet .	Dát ráddjejuvvo gustot dušše dalle go lea deaŧalaš ahte mánná lea mielde , dihte máná njamaheami oktavuođas .
Ordningen gjelder inntil barnet er ett år .	Ortnet guoská gitta dassážiigo mánná deavdá jagi .
Ved spesielle tilfeller kan Sametinget vurdere å dekke utgiftene for barn over 1-ett år .	Sámediggi sáhttá árvvoštallat erenoamáš diliin buhtadit goluid badjel jahkásaš máná ovddas .
Tapt arbeidsfortjeneste for ledsager dekkes ikke .	Mieđušteaddjái ii máksojuvvo massojuvvon bargodietnasa ovddas .
Regning utstedes av den som utfører omsorgsarbeidet , og representanten attesterer arbeidsforholdet på skjema for Lønn og godtgjørelse .	Rehkega čállá son , gii bearráigeaččá máná / olbmo ja áirras duođašta bargooktavuođa Bálká- ja buhtadusskovvái .
Her skal navnet på den man har tilsyn for , og / eller navn og alder på barn fremkomme .	Dasa galgá maid čállit gean lea dikšun dahje / ja máná nama ja jagi .
Far , mor eller andre medlemmer av egen husstand kan ikke motta godtgjørelse for omsorgsarbeid .	Áhčči , eadni dahje eará iežas bearašlahttu ii sáhte oažžut buhtadusa mánnageahču / fuolahusbarggu ovddas .
5 Bolig- og hjemreiseutgifter	5 Ásodat- ja ruovttusfitnanmátkegolut
Sametingets heltidspolitikere og rådets politiske rådgivere som har bosted mer enn 40 km fra arbeidsstedet og opprettholder utgifter til bolig på heimstedet , og ikke leier den ut , får stilt bolig til rådighet kostnadsfritt inkludert enkel møblering , strøm , oppvarming og rundvask en gang i året samt ved utflytting .	Sámedikki ollesáiggipolitihkkárat ja ráđi politihkalaš ráđđeaddit , geat orrot guhkkelis go 40 km eret bargosajis ja doalahit ásodaga ruovttubáikkis eai ge láigot dan eret , ožžot nuvttá geavahussii dakkár ásodaga mas leat eaŋkilis viessogálvvut . Maiddái elrávdnji , liekkas ja birranbassan oktii jagis ja fárrengolut leat nuvttá .
Flytteutgifter dekkes etter regulativ for offentlige tjenestemenns flyttegodtgjørelse , jf Statens personalhåndbok pkt. 7.05 .	Fárrengolut máksojuvvojit almmolaš bargiid fárrenbuhtadusregulatiivva mielde , gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 7.05 .
Sametingsrådets heltidspolitikere og politiske rådgivere som har bosted mer en 40 km fra arbeidsstedet får dekket utgifter til heimreise en gang hver uke .	Sámediggeráđi ollesáiggipolitihkkárat ja politihkalaš ráđđeaddit geat orrot guhkkelis go 40 km eret bargosajis , ožžot máksojuvvot ruovttumátkki ovddas oktii vahkkui .
Heimreise skal så langt mulig kombineres med tjenestereise .	Mátki ruoktot , galgá nu guhkás go vejolaš heivehuvvot bargomátkkiin .
Statens reiseregulativ innenlands legges til grunn for refusjon av utgifter .	Stáhta mátkeregulatiiva sisriikkas biddjojuvvo vuođđun goluid máksimii .
Det er kun direkte reiseutgifter som dekkes ved slike reiser , ikke kost- / nattillegg .	Dákkár mátkkiin máksojuvvo dušše sieiva mátkegoluid ovddas , borran- / idjadanlasáhus ii máksojuvvo .
6 Ferierettigheter	6 Luopmovuoigatvuođat
Ferielovens bestemmelser legges til grunn for Sametingets heltidspolitikere , inkl. politiske rådgivere .	Luopmoláhka gusto Sámedikki ollesáiggipolitihkkariidda , maiddái politihkalaš ráđđeaddiide .
7 Permisjoner	7 Virgelobit
For heltidspolitikere med full godtgjøring fra Sametinget gjelder følgende permisjonsregler :	Ollesáiggepolitihkkariidda geat ožžot ollislaš buhtadusa njuolga Sámedikkis , gusket čuovvuvaš virgelohpenjuolggadusat :
7.1 Fødselspermisjon	7.1 Riegádahttinvirgelohpi
I forbindlese med fødsel kan det kan gis permisjon i inntil 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80% lønn .	Riegádahttima oktavuođas sáhttá addit virgelobi gitta 42 vahku rádjai olles bálkkáin dahje 52 vahku rádjai 80% bálkkáin .
Fødselspermisjon med lønn kan forlenges med 5 uker ( 7 uker ved 80% lønn ) for hvert barn som fødes utover ett ved samme fødsel .	Riegádahttinvirgelohpi bálkkáin sáhttá guhkiduvvot viđain vahkuin ( 7 vahkuin go lea 80% bálká ) juohke máná nammii , jos oktanaga riegádahttá eanet go ovtta máná .
Er vilkårene for fødselspenger i folketrygdloven oppfylt , gis full lønn i samsvar med Fellesbestemmelsene § 19 ( jf. statens personalhåndbok pkt. 4.03 ) .	Jos deavdá álbmotoadjolága riegádahttinruhtaeavttuid , de addojuvvo olles bálká Oktasašnjuolggadusaid § 19 ektui ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
Dette gjelder selv om vedkommende politiker fratrer i perioden .	Dát guoská vaikko guoskevaš politihkar heaittášii ge áigodagas .
Rett til lønn fra Sametinget bortfaller , hvis vedkommende mottar annen lønn , næringsinntekt eller lignende .	Dalle jos oažžu eará bálkká , ealáhusdietnasa dahje sullasačča , de ii leat šat vuoigatvuohta oažžut bálkká Sámedikkis .
Fedre som er innvilget lønnet permisjon tilsvarende Hovedtariffavtalen , i et tilfelle som ikke omfattes av folketrygdloven , har rett til lønn ut den påbegynte permisjonstiden .	Áhčiin , geat leat ožžon bálkávirgelobi Váldotariffašiehtadusa ektui , dakkár oktavuođas masa álbmotoadjoláhka ii guoskka , lea vuoigatvuohta oažžut bálkká álggahuvvon virgelohpeáigodaga lohppii .
Fedre bør som hovedregel få omsorgspermisjon ved fødsel for å ta hånd om mor og barn .	Váldonjuolggadussan lea ahte áhčit galggašedje riegádahttima oktavuođas oažžut áimmahuššanvirgelobi fuolahit eatnis ja mánás .
7.2 Adopsjonspermisjon	7.2 Adopterenvirgelohpi
Ved adopsjon av barn under 15 år kan det gis permisjon i inntil 39 uker med full lønn eller inntil 49 uker med 80% lønn .	Dan oktavuođas go adoptere máná gii lea vuollel 15 jagi , sáhttá oažžut virgelobi gitta 39 vahku rádjai olles bálkkáin dahje gitta 49 vahku rádjai 80% bálkkáin .
Adopsjonspermisjon med lønn kan forlenges med 5 uker ( 7 uker med 80% lønn ) for hvert barn utover ett som adopteres samtidig .	Adopterenvirgelohpi bálkkáin sáhttá guhkiduvvot viđain vahkuin ( 7 vahkuin go lea 80% bálká ) juohke máná nammii , jos oktanaga adoptere eanet go ovtta máná .
Er vilkårene for adopsjonspenger i folketrygdloven oppfylt , gis full lønn i samsvar med Fellesbestemmelsene § 19 ( jf. Statens personalhåndbok pkt. 4.03 ) .	Jos deavdá álbmotoadjolága adopterenruhtaeavttuid , de addojuvvo olles bálká Oktasašnjuolggadusaid § 19 ektui ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
Dette gjelder selv om vedkommende politiker fratrer i perioden .	Dát guoská vaikko guoskevaš politihkar heaittášii ge áigodagas .
Rett til lønn fra Sametinget bortfaller , hvis vedkommende mottar annen lønn , næringsinntekt eller lignende .	Dalle jos oažžu eará bálkká , ealáhusdietnasa dahje sullasačča , de ii leat šat vuoigatvuohta oažžut bálkká Sámedikkis .
Fedre som er innvilget lønnet permisjon tilsvarende Hovedtariffavtalen , i et tilfelle som ikke omfattes av folketrygdloven , har rett til lønn ut den påbegynte permisjonstiden .	Áhčiin , geat leat ožžon bálkávirgelobi Váldotariffašiehtadusa ektui , dakkár oktavuođas masa álbmotoadjoláhka ii guoskka , lea vuoigatvuohta oažžut bálkká álggahuvvon virgelohpeáigodaga lohppii .
7.3 Velferdspermisjon	7.3 Čálgovirgelohpi
Når viktige velferdsgrunner foreligger , kan det tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil to uker i kalenderåret , jf. Fellesbestemmelsene § 22 , jf. Statens personalhåndbok pkt. 4.03 .	Jos leat deaŧalaš čálgoákkat , de sáhttá oažžut čálgovirgelobi bálkkáin gitta guokte vahku kaleanddarjagis , gč. Oktasašnjuolggadusaid § 22 ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
7.4 Omsorg for sykt barn	7.4 Jávkan máná buohcuvuođa geažil
Permisjon med lønn til omsorg for sykt barn kan gis etter reglene i Fellesbestemmelsene § 20 , jf. Statens personalhåndbok pkt. 4.03 .	Virgelohpi bálkkáin , Oktasašmearrádusaid § 20 njuolggadusaid mielde , sáhttá addojuvvot dalle go ferte áimmahuššat buohcci máná ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
8 Fravær på grunn av egen sykdom	8 Jávkan buohcuvuođa geažil
For Sametinget heltidspolitikere med full direkte godtgjørelse direkte fra Sametinget gis det ved sykdom full lønn i inntil 49 uker og 5 kalenderdager , jf. Fellesbestemmelsene §18 som gis tilsvarende anvendelse .	Sámedikki ollesáiggipolitihkkariidda , geat ožžot njuolga buhtadusa Sámedikkis , addojuvvo ollesbálká buohcuvuođa oktavuođas gitta 49 vahku ja 5 kaleanddarbeaivvi rádjái , gč. Oktasašmearrádusaid § 18 mii gusto vástesaččat .
Retten til lønn under sykdom opphører den dagen stillingen fratres .	Go heaitá virggis , de ii leat šat vuoigatvuohta oažžut bálkká .
9 Tjenestereiser	9 Bargomátkkit
For tjenestereiser / reiser i forbindelse med Sametingets politiske virksomhet legges reglene i Regulativ for reiser innenlands for statens regning og regulativ for reiser i utlandet til grunn .	Sámedikki politihkalaš doaimma bargomátkkiid / mátkkiid oktavuođas biddjojuvvojit vuođđun dat njuolggadusat mat leat Regulatiivvas sis- ja olgoriikka mátkkiid várás , go johtá stáhta rehkegii .
Med tjenestereise forstås reise som er over 15 km fra bosted for Sametingets deltidspolitkere , og bosted og / eller arbeidssted for Sametingets heltidspolitikere .	Bargomátkin lohkko mátki mii lea badjel 15 km Sámedikki oasseáiggipolitihkkariid orrunsajis , ja Sámedikki ollesáiggipolitihkkariid orrunsajis ja/dahje bargosajis .
Sametinget heltidspolitikere kan få dekket legitimerte kostnader for reiser fra arbeidssted / bosted under 15 km. For inntil kr 1000 i året .	Sámedikki ollesáiggipolitihkkárat sáhttet oažžut buhtadusa duođaštuvvon goluid ovddas mátkkiin mat leat vuollel 15 km bargosajis / orrunsajis gitta 1000 ruvnno rádjái jahkái .
Sametingets øvrige representanter kan få dekket legitimerte kostnader som medfører reise under 15 km for oppdrag pålagt av sametingspresidenten .	Sámedikki eará politihkkarat sáhttet oažžut buhtadusa duođaštuvvon goluid ovddas mátkkiin mat leat vuollel 15 km , dalle go Sámediggepresideanta lea geatnegahttán sin mátkái .
Gruppemøter , der Sametinget dekker reise- og oppholdsutgiftene , skal avholdes på en mest mulig kostnadseffektive måte .	Joavkočoahkkimiid main Sámediggi gokčá mátke- ja orrungoluid , galget dollojuvvot hálbbimus vuogi mielde .
9.1 For Sametingets representanter	9.1 Sámediggeáirasiidda
Som tjenestereise regnes reiser for å delta på møter , seminarer , konferanser eller kurs som presidenten eller leder i møtelederskapet innkaller til , godkjenner , eller reiser etter oppdrag fra presidenten eller leder i møtelederskapet .	Bargomátkin lohkkojuvvo mátki oassálastit čoahkkimiin , seminárain , konferánssain dahje kurssain maidda presideanta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji lea gohččon ja dohkkehan , dahje mátki masa presideanta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji lea gohččon .
Representantene får dekket årsavgift for kredittkort .	Áirasat ožžot Sámedikkis máksojuvvot kredihtatkoartta jahkedivaga .
Som hovedregel betales det ikke noen form for reiseforskudd .	Oaivenjuolggadussan lea ahte mátkkiid ovddas ii oaččo ovddalgihtii máksojuvvot .
Reiseutgifter utbetales etter innsendt reiseregning på statens reiseregningsskjema vedlagt eventuell dokumentasjon av utgifter .	Mátkegolut máksojuvvojit go mátkerehket stáhta skovis lea sáddejuvvon ja golut leat duođaštuvvon .
9.2 For politiske rådgivere	9.2 Politihkalaš ráđđeaddiide
For politiske rådgivere regnes reiser som tjenestereiser med unntak av reiser av ren privat karakter som ikke har sammenheng med stillingen og vervet .	Politihkalaš ráđđeaddiid mátkkit lohkkojuvvojit bargomátkin . Spiehkastahkan leat sieiva priváhta mátkkit , main ii leat makkárge oktavuohta virgái ja doibmii .
Reiser til landsmøter , valgmøter og andre rent partipolitiske møter anses ikke som tjenestereiser og dekkes ikke av Sametinget .	Sámediggi ii mávsse mátkkiid riikačoahkkimiidda , válgačoahkkimiidda ii ge eará sieiva bellodatpolitihkalaš čoahkkimiidda , dat eai lohkkojuvvo bargomátkin .
I de tilfeller det skal behandles saker Sametinget aktivt arbeider med , eller hvor det samtidig utføres andre tjenestelige oppdrag i forbindelse med reisen , kan reisen likevel anses som tjenestereise .	Dain oktavuođain goas meannuduvvojit áššit maiguin Sámediggi aktiivvalaččat bargá , dahje go lea doaimmaheamen eará bálvalusbargguid mátkki oktavuođas , sáhttá mátki dattetge lohkkojuvvot bargomátkin .
Dersom det er tvil om hele eller deler av en reise kan anses som tjenestereise , avgjøres saken av presidenten .	Dalle jos lea eahpádus ahte sáhttá go oassi mátkkis dahje olles mátki lohkkojuvvot bargomátkin , mearrida Sámediggepresideanta ášši .
9.3 Utgifter til ledsager	9.3 Mieđušteaddji golut
For Sametingsrådets medlemmer kan ektefelle eller samboer være med ved representasjon av særlig nasjonal eller internasjonal betydning .	Sámediggeráđi lahtuid beallalaččat / guoimmit sáhttet leat mielde ovddasteamen dakkár doaluin main lea erenoamáš našuvnnalaš dahje riikkaidgaskasaš mearkkašupmi .
Før slike utgifter kan dekkes , skal presidenten eller leder i møtelederskapet ha godkjent reisen .	Sámedikki presideanta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji galgá dakkár oktavuođain vuos árvvoštallat sáhttá go goluid beallalaččaid / guoimmi ovddas máksit .
10 Gaver og honorarer	10 Skeaŋkkat ja honorárat
10.1 Mottakelse av gaver	10.1 Skeaŋkkaid oažžun
Alle gaver som mottas på grunnlag av et oppdrag eller en representasjon for Sametinget er å regne som gaver i et arbeidsforhold og skal føres inn i Sametingets gaveprotokoll og forvaltes av Sametinget .	Buot skeaŋkkaid maid oažžu dan olis go lea ovddasteamen Sámedikki , lohkkojuvvojit skeaŋkan bargodilis ja dat galget fievrriduvvot Sámedikki skeaŋkaprotokollii ja daid galgá Sámediggi hálddašit .
Gaver av personlig karakter og vurdert til en verdi under kr 500 kan beholdes av mottakeren .	Skeaŋkkaid , mat leat persovnnalaččat ja daid árvu lea árvvoštallojuvvon leat vuollel 500 ruvnno sáhttá vuostáiváldi ieš doallat .
10.2 Gaver fra Sametinget	10.2 Skeaŋkkat Sámedikkis
Sametinget kan gi gaver til framstående gjester , foredragsholdere og andre for inntil en verdi av kr 2 500 .	Sámediggi sáhttá addit alla gussiide , logaldalliide ja earáide dakkár skeaŋkkaid , maid árvu sáhttá leat gitta 2.500 ruvnno rádjai .
Gaver skal fortrinnsvis gis i form av samisk litteratur , kunst og håndverksprodukter .	Skeaŋkkat mat addojuvvojit galget vuosttažettiin leat sámi girjjálašvuohta , dáidda ja giehtaduojit .
10.3 Honorarer	10.3 Honorárat
Sametingets hel- og deltidspolitikere , og politiske rådgivere har anledning til å ta i mot honorar for artikler eller avisinnlegg der disse sedvanlig honoreres .	Sámedikki olles- ja oasseáigepolitihkkáriin ja politihkalaš ráđđeaddiin lea vejolašvuohta váldit honorára dakkár artihkkaliid dahje aviisačállosiid ovddas , maid ovddas dábálaččat máksojuvvo .
For foredrag innen eget arbeidsområde skal det ikke tas i mot honorar .	Go logaldallá iežas bargosuorggi birra , de dan ovddas ii galgga váldit mávssu .
11 Utgifter til telefon og tekniske hjelpemidler	11 Telefovdna- ja teknihkalaš veahkkeneavvo-golut
11.1 Sametingets heltidspolitikere og politiske rådgivere	11.1 Sámedikki ollesáiggipolitihkkárat ja politihkalaš ráđđeaddit
Sametingets heltidspolitikere og politiske rådgivere får dekket fullt ut utgifter til mobiltelefon og øvrige telefonutgifter for inntil kr 800 pr. kvartal innen statens ordning .	Sámedikki ollesáiggepolitihkkáriidda ja politihkalaš ráđđeaddiide máksojuvvojit mátketelefongolut ollásit ja eará telefongolut gitta 800 ruvnno rádjai jahkenjealjehasas .
Beløpet omfatter både abonnement og bruk .	Buhtadus máksojuvvo sihke doallamii ja geavaheapmái .
Beløpet gjelder både for fast- og mobiltelefon .	Buhtadus máksojuvvo maid sihke fásta- ja mátketelefovdnii .
Annet teknisk utstyr stilles til disposisjon ved Sametingets kontorer , herunder også bærbar PC med internettilkobling .	Eará teknihkalaš rusttegiid besset geavahit Sámedikki kantuvrrain , maiddái mátkedihtora interneahtain .
11.2 Sametingets deltidspolitikere , komitéledere og gruppeledere	11.2 Sámedikki oasseáiggipolitihkkarat , lávdegoddejođiheaddjit ja joavkojođiheaddjit
Sametingets deltidspolitikere får dekket fullt ut utgifter til mobiltelefon .	Sámedikki oasseáiggipolitihkkariidda máksojuvvo mátketelefongolut ollásit .
Sametingets deltidspolitikere , komitéledere og gruppeledere får dekket utgifter til installasjon av ISDN linje eller tilsvarende datatilknytning i tillegg til bruk av linje for inntil kr 800 pr. kvartal , jf. Statens personalhåndbok pkt. 12.2 .	Sámedikki oasseáiggipolitihkkariidda , lávdegoddejođiheaddjái ja joavkojođiheddjiide máksojuvvojit golut ISDN-linjá bidjamii dahje sullasaš dihtoroktavuhtii , ja dasa lassin linnjágeavaheapmái gitta 800 ruvnno rádjai jahkenjealjehasas , gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 12.2 .
Beløpet omfatter både abonnement og bruk .	Buhtadus máksojuvvo sihke doallamii ja geavaheapmái .
Sametinget låner ut PC og telefaks etter behov .	Sámediggi luoiká dihtora ja telefávssa jos lea dárbu .
11.3 Sametingets øvrige faste representanter	11.3 Sámedikki eará fásta áirasat
Sametingets øvrige faste representanter får dekket telefonutgifter for inntil kr 800 pr. kvartal , jf. Statens Personalhåndbok pkt. 12.2 .	Sámedikki eará fásta áirasat ožžot máksojuvvot telefongoluid gitta ru 800,- rádjai jahkenjealjehassii , gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 12.2 .
Beløpet omfatter både abonnement og bruk .	Buhtadus máksojuvvo sihke doallamii ja geavaheapmái .
Utgifter dekkes kun for en telefon .	Dušše ovtta telefovnna ovddas máksojuvvo .
12 Pensjon	12 Penšuvdna
Sametingets hel- og deltidspolitikere , og politiske rådgivere som mottar lønn fra Sametinget meldes inn i Statens pensjonskasse .	Sámedikki olles- ja oasseáigepolitihkkárat geat ožžot bálkká Sámedikkis , dieđihuvvojit Stáhta penšuvdnakássii .
13 Avskjed og fratredelse	13 Doaimmas luohpan ja heaitin
Sametingets heltidspolitikere tilstås etterlønn i en måned fra den dag de fratrer , men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns- eller næringsinntekter , pensjon eller lignende .	Sámedikki ollesáiggepolitihkkáriidda addojuvvo maŋŋábálká ovtta mánu dan rájes go heitet , muhto gitta golmma mánu rádjai jos sis ii leat bálká- / ealáhusdienas penšuvdna dahje sullasaš .
Politiske rådgivere kan ved fratreden tilstås hel eller delvis lønn i inntil en måned etter avgjørelse av presidenten i det enkelte tilfelle , og i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns- eller næringsinntekt , pensjon eller lignende .	Politihkalaš ráđđeaddiide sáhttá , go heitet , addit oasse- dahje ollesbálkká gitta ovtta mánu rádjai , dán mearrida Sámedikki presideanta juohke áššis , muhto gitta golmma mánu rádjai jos sis ii leat bálká- / ealáhusdienas penšuvdna dahje sullasaš .
Etterlønn ut over en måned krever søknad til presidenten , med innlevering av erklæring om at vedkommende ikke har inntekt .	Maŋŋábálkká eanet go mánu ferte ohcat Sámedikki presideanttas ja buktit duođaštusa das ahte sus ii leat dienas .
Reglementet trer i kraft fra den dato Sametinget bestemmer .	Njuolggadusat bohtet fápmui dan beaivvi rájes go Sámediggi mearrida .
Innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen :	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti árvalus
Forslag :	Evttohus :
Hele komiteen med medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs sametingsgruppe , Ole Henrik Magga .	Lávdegotti buot lahtut mas mielde leat Bargiidbellodaga sámediggejoavku ; Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen ja NSR sámediggejoavku ; Ole Henrik Magga .
Endring i Reglement for Sametingets politiske nivå etter innstilling fra Sametingets møtelederskapet :	Rievdadus Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusain Sámedikki čoahkkinjođihangotti evttohusa vuođul :
2.1.4 For de politiske grupper	2.1.4 Politihkalaš joavkkuide
” to eller flere personer ” strykes og erstattes med ” en eller flere ”	” guokte olbmo dahje eanet ” sihkkojuvvo ja sadjái boahtá ” okta dahje eanet ”
Ny tekst andre kulepunkt : Godtgjørelse pr representant for øvrig i gruppen kr 500 .	Ođđa nubbi kuvlačuokkis : Buhtadus juohke áirasa ovddas muđui joavkkus 500 ru.
2.1.5 For komiteene	2.1.5 Lávdegottiide
Hele punktet strykes og ny tekst blir : ” Lederne for Sametingets fagkomiteer har en godtgjørelse som tilsvarer gjeldende sats ( i pkt 2.2.1 ) ganger 1,50 for komité og plenumsmøter . ”	Olles čuokkis sihkkojuvvo ja ođđa teaksta šaddá : ” Sámedikki fágalávdegottiid jođiheddjiid buhtadus galgá leat gustojeaddji máksomearri ( čuoggáš 2.2.1 ) geardde 1,50 lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid ovddas .
2.1.6 For de øvrige faste representanter	2.1.6 Sámedikki eará fásta áirasiidda
” komitélederne ” strykes .	” Lávdegottijođiheaddji ” sihkkojuvvo .
2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til plenumsmøtene .	2.2.1 Akiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus dievasčoahkkimiid oktavuođas .
” komitélederne ” strykes	” Lávdegottijođiheaddji ” sihkkojuvvo .
4 .	4 .
Utgifter til omsorgsarbeid	Fuolahusbargoluid buhtadus
Første kulepunkt forandres til : Til stedfortreder i hjemmet inntil 1500 kr pr. døgn .	Vuosttas kuvlačuokkis rievdaduvvo dánin : Sadjásažžii ruovttus 1500 ru rádjai jándorii .
For øvrig støtter komiteen møtelederskapets forslag .	Muđui doarju lávdegoddi čoahkkinjođihangotti evttohusa .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Kontroll- og konstitusjonskomiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti evttohus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Jørn Are Gaski ( saksordfører )	1 Jørn Are Gaski ( áššejođiheaddji )
2 Jon Erland Balto	2 Jon Erland Balto
3 Willy Ørnebakk Janoš Trosten	3 Willy Ørnebakk Janoš Trosten
4 Per Arnesen	4 Per Arnesen
5 Terje Tretnes	5 Terje Tretnes
6 Jon Erland Balto	6 Jon Erland Balto
7 Sten Erling Jønsson	7 Sten Erling Jønsson
8 Josef Vedhugnes Per Arnesen	8 Josef Vedhugnes Per Arnesen
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
9 Jørn Are Gaski ( saksordfører )	9 Jørn Are Gaski ( áššejođiheaddji )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
1 Virkeområde	1 Doaibmasuorgi
Dette reglement omfatter Sametingets politiske nivå og revideres om nødvendig etter hver budsjettbehandling i Sametinget .	Dát njuolggadusat gusket Sámedikki politihkalaš dássái ja reviderejuvvojit jus lea dárbu maŋŋá juohke bušeahttameannudeami Sámedikkis .
2 Godtgjørelser og dekning av utgifter til Sametingets representanter og politiske rådgivere	2 Jahkebuhtadus ja bálká Sámedikke áirasiidda ja politihkalaš ráđđeaddiide
Reglene omfatter :	Mearrádusat gusket :
Godtgjøring for arbeid som utføres ; fast godtgjøring og godtgjøring for oppdrag , representasjon eller deltakelse i møte for Sametinget	Buhtadusaide barggu ovddas mii dahkkojuvvo ; fásta buhtadus ja bargobuhtadus , ovddastus dahje oasseváldin Sámedikki čoahkkimiin .
Dekning av utgifter ; til reise og opphold , til barnepass eller annet omsorgsarbeid , til telefon og tekniske hjelpemidler , for tapt arbeidsfortjeneste med mer .	Goluid máksimii ; mátke- ja orrungoluide , mánnabiigái dahje eará fuolahusbargui , telefongoluide ja teknihkalaš veahkkeneavvuide , massojuvvon bargodietnasii ja eará .
2.1 Faste godtgjørelser	2.1 Fásta buhtadusat
2.1.1 For Sametingsrådet	2.1.1 Sámediggeráđi lahtuide
Sametingspresidentens årsgodtgjørelse følger regjeringsmedlemmenes godtgjørelser med et fratrekk av kr 150 000 .	Sámedikki presideantta jahkebuhtadus čuovvu ráđđehuslahtuid buhtadusa , mas gessojuvvo 150.000 ru.
Regulering av presidentens godtgjørelse knyttes opp mot regjeringsmedlemmenes endring av godtgjørelse av samme virkedato .	Presidentta buhtadusa mudden čuovvu ráđđehuslahtuid buhtadusa muddemas ja gusto seamma beaivvi rájes .
Årsgodtgjørelsen til Sametingets visepresident fastsettes årlig av Sametinget ved budsjettbehandling .	Sámedikke várrepresideantta jahkebuhtadus mearriduvvo jahkásaččat Sámedikki bušeahttameannudeami oktavuođas .
Sametingsrådets medlemmer som arbeider på heltid i Sametinget , har en årsgodtgjørelse som utgjør 90% av visepresidentens årsgodtgjørelse .	Sámedikki ráđđelahtuide , geain lea ollesáiggebargu , máksojuvvo 90% jahkebuhtadus Sámedikki várrepresideantta jahkebuhtadusas .
Sametingsrådets medlemmer som arbeider i en halv stilling i Sametinget , har en årsgodtgjørelse som utgjør 50% av visepresidentens årsgodtgjørelse .	Sámedikki ráđđelahtuide , geain lea 50% virgi Samedikkis , máksojuvvo 50% jahkebuhtadus Sámedikki várrepresideantta jahkebuhtadusas .
Godtgjørelsene utbetales som lønn .	Buhtadus máksojuvvo bálkán .
2.1.2 For møtelederskapet	2.1.2 čoahkkinjođihangoddái
Leder i møtelederskapet som arbeider i full stilling i Sametinget , har samme årsgodtgjørelse som visepresidenten .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gii lea ollesáiggebarggus Sámedikkis , oažžu seamma jahkebuhtadusa go Sámedikki várrepresideanta .
Godtgjørelsen utbetales som lønn .	Buhtadus máksojuvvo bálkán .
2.1.3 For politiske rådgivere	2.1.3 Politihkalaš ráđđeaddiide
Presidenten fastsetter årsgodtgjørelsen til politiske rådgivere .	Sámediggepresideanta mearrida buhtadusa politihkalaš ráđđeaddiide .
Politiske rådgivere tilstås ikke overtidsgodtgjørelse .	Politihkalaš ráđđeaddiide ii máksojuvvo buhtadus badjeláiggi ovddas .
Ferielovens bestemmelser legges til grunn for politiske rådgivere med de tillempinger som ellers gjelder for statens embets- og tjenestemenn .	Luopmolága njuolggadusat gustojit politihkalaš ráđđeaddiide daid heivehemiiguin , mat muđui gustojit stáhta ámmát- ja virgeolbmuide .
Godtgjørelsen utbetales som lønn .	Buhtadus máksojuvvo bálkán .
2.1.4 For de politiske gruppene	2.1.4 Politihkalaš joavkkuide
Gruppeledernes godtgjørelse pr. måned beregnes på grunnlag av gruppens størrelse .	Joavkojođiheddjiide árvvoštallo mánnobuhtadus joavkkuid sturrodagaid mielde :
Grunngodtgjørelse kr 7 000 .	Vuođđobuhtadus 7 000 ru.
Godtgjørelse pr. representant for øvrig i gruppen kr 500 .	Buhtadus juohke áirasa ovddas 500 ru.
Som gruppeleder i Sametinget forstås den som er utnevnt som leder for en sammenslutning av representanter på en eller flere personer .	Joavkojođiheaddjin Sámedikkis áddejuvvo son gii lea nammaduvvon jođiheaddjin áirrasčoahkkádussii mas leat okta dahje eanet .
Status som gruppeleder i henhold til dette reglement tilstås ved innlevert dokumentasjon på dette til møtelederskapet innen 01.11 det året nytt sameting konstitueres .	Joavkojođiheaddji stáhtusa dáid njuolggadusaid ektui oažžu go buktá čoahkkinjođihangoddái duođaštusa das , ovdal 01.11. dan jagi go ođđa Sámediggi vuođđuduvvo .
Etablering av nye grupper med gruppeleder kan gis status etter dette reglement fra 01.01 i et nytt år forutsatt at det er innlevert dokumentasjon på dette til møtelederskapet innen den 15.12 i det forutgående året .	Ođđa joavkkuid ásaheapmái ja go válljejuvvo ođđa joavkojođiheaddji , sáhttá addojuvvot stáhtus dáid njuolggadusaid mielde 01.01. rájes juohke jagi , eaktun lea ahte buktojuvvo duođaštus dan birra čoahkkinjođihangoddái ovdal 15.12. ovddit jagi .
2.1.5 For komiteene	2.1.5 Lávdegottiide
Lederne for Sametingets fagkomiteer har en godtgjørelse som tilsvarer gjeldende sats ( i pkt 2.2.1 ) ganger 1,50 for komité- og plenumsmøter .	Sámedikki fágalávdegottiid jođiheddjiid buhtadus galgá leat gustojeaddji máksomearri ( čuoggáš 2.2.1 ) geardde 1,50 lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid ovddas .
2.1.6 For de øvrige faste representantene	2.1.6 Sámedikki eará fásta áirasiidda
Sametingets faste representanter , med unntak av medlemmene i Sametingsrådet , møtelederskapets leder og gruppelederne , har en årsgodtgjørelse på kr 48 000 .	Sámedikki fásta áirasiidda , earret Sámediggeráđi lahtuide , čoahkkinjođihagotti jođiheaddji ja joavkojođiheddjiide , máksojuvvo 48.000 ru jahkebuhtadussan .
2.2 Variable godtgjørelser	2.2 Molsašuddi buhtadusat
2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til plenumsmøtene	2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus dievasčoahkkimiid oktavuođas
Representantene og innkalte vararepresentanter , med unntak av medlemmene i Sametingsrådet , møtelederskapets leder og gruppelederne , godtgjøres for aktiv deltakelse i komitémøter , ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte , plenumsmøter og ledelse av plenumsmøtene etter følgende satser :	Sámedikki áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide , earret Sámediggeráđi lahtuide , čoahkkinjođihangotti jođiheaddji ja joavkojođiheddjiide , buhtaduvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas lávdegoddečoahkkimiin , ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas , dievasčoahkkimiid ovddas ja dievasčoahkkimiid jođiheami ovddas dáid máksomeriid mielde :
telefonmøte i komité Kr 750	Telefončoahkkin lávdegottiin 750 ru
møte i plenum eller komité , pr. dag inntil 4 timer Kr 800	Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin , 4 diimmu rádjai beaivái 800 ru
møte i plenum eller komité , pr. dag over 4 timer Kr 1 200	Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin , badjel 4 diimmu beaivái 1.200 ru
pr gruppemøte Kr 1 550	Joavkočoahkkin 1.550 ru
aktiv deltakelse i møteledelse , pr. plenumsmøte Kr 1 500	Aktiivvalaš oassálastin čoahkkinjodihangottis , juohke dievasčoahkkimis 1.500 ru
2.2.2 For medlemmer i styrer og utvalg	2.2.2 Stivrraid ja lávdegottiid lahtuide
Ledere og medlemmer i Sametingets styrer og utvalg godtgjøres etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår etter Regulativ for godtgjørelse m. v til leder , medlemmer og sekretærer i utvalg , jf. statens personalhåndbok pkt. 3.10.11 .	Sámedikki stivrraid ja lávdegottiid jođiheddjiide ja lahtuide máksojuvvo buhtadus daid máksomeriid ja eavttuid mielde , mat bohtet ovdan áiggis áigái gustovaš Buhtadusregulatiivvas jna. lávdegottiid jođiheaddjiid , lahtuid ja čálliid várás ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 3.10.11 ) .
2.2.3 Andre tjenesteoppdrag for Sametinget	2.2.3 Eará virgedoaimmat ( Sámedikki ovddasteamit )
Representasjon eller møtedeltakelse for Sametinget – etter oppdrag fra presidenten eller leder i møtelederskapet – godtgjøres etter følgende satser :	Go ovddasta Sámedikki dahje oassálastá čoahkkimis Sámedikki ovddas – presideantta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gohččuma mielde – sáhttá máksojuvvot čuovvovaš buhtadus :
pr tjenesteoppdrag inntil 4 timer Kr 750	Virgedoaibma gitta 4 diimmu rádjái 750 ru
pr. tjenesteoppdrag over 4 timer Kr 1 200	Virgedoaibma badjel 4 diimmu 1.200 ru
Denne godtgjørelsen omfatter også forberedelse til møte , representasjon eller annet oppdrag .	Buhtadus lea čoahkkima / ovddasteami ráhkkaneapmái ja čoahkkinoassálastimii .
Godtgjørelsen gjelder oppdrag både i inn- og utland .	Buhtadus gusto sihke sis- ja olgoriikka čoahkkinoassálastimii / ovddasteapmái .
2.3 Om utbetaling av godtgjørelser	2.3 Máksima birra
Godtgjørelser utbetales samtidig med lønn for tilsatte i staten .	Buhtadus máksojuvvo dalle go stáhtabargiide máksojuvvo bálká .
Det utbetales med et likt beløp hver måned .	Juohke mánus máksojuvvo seamma sturrosaš submi .
Godtgjøreleser som ikke utbetales som lønn utbetales uten ferielønnstillegg eller utbetaling av feriepenger .	Buhtadusat mat eai máksojuvvo bálkán máksojuvvojit luopmobálkálasáhusa dahje luopmoruđaid haga .
2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste	2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra
2.4.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste	2.4.1 Duođaštus massojuvvon bargodietnasa ovddas
Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2 000 pr. dag .	Massojuvvon bargodietnasa ovddas maid sáhttá duođaštit , máksojuvvo gitta 2.000 ru beaivái .
Godtgjørelsen ytes bare til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten .	Eaktun lea ahte bargodienas lea massojuvvon ja ahte dat lea dohkálaččat duođaštuvvon .
Som dokumentasjon kan godtas :	Duođaštussan sáhttá dohkkehuvvot :
bekreftelse om foretatt lønnstrekk fra arbeidsgiver .	duođaštus das ahte bargoaddi lea geassán bálkkás .
dokumentasjon på utbetalt lønn til stedfortreder	duođaštus das ahte lea máksán bálkká sadjásažžii .
utskrift av foregående års ligning for selvstendig næringsdrivende , som viser at man faktisk har hatt næringsinntekt .	livnnetduođaštus mannan jagi ovddas , mii čájeha ahte dus duođaid lea leamaš ealáhusdienas .
Sametinget kan på bakgrunn av et refusjonskrav utbetale tapt arbeidsfortjeneste direkte til kommunale og statlige arbeidsgivere dersom dette kan dokumenteres med en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker , som for eksempel en permisjonssøknad .	Sámediggi sáhttá máksit massojuvvon bargodietnasa ovddas njuolga bargoaddái ( gildii dahje stáhta fitnodagaide ) go refušuvdnagáibádus buktojuvvo , ja go dát lea šiehtaduvvon bargoaddi ja bargi gaskkas , nu go mahkká virgelohpeohcamuš .
I kravet om refusjon for lønnsutgifter skal avregningen spesifisere dato , hvilke møter det gjelder , dagssatsen , inkludert sosiale utgifter .	Bálkágoluid refušuvdnagáibádusas gálgá boahtit ovdan beaivi , guđe čoahkkimiin lea sáhka , beaivemáksomearri , oktan sosiálagoluiguin .
Refusjonskravet skal sendes etter hver gang representanten har fått innvilget permisjon med lønn .	Refušuvdnagáibádus galgá sáddejuvvot juohke háve maŋŋágo áirras lea ožžon virgelobi bálkkáin .
Dokumentasjonen må vise at alle disponible permisjonsdager med lønn til politisk verv faktisk er oppbrukt når den aktuelle permisjonen blir innvilget .	Duođaštus ferte čájehit ahte buot virgelohpebeaivvit maid sáhttá oažžut , duođai leat geavahuvvon go dat virgelohpi mas lea sáhka , addojuvvo .
2.4.2 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste	2.4.2 Massojuvvon bargodienas duođaštusa haga
Hjemmeværende , studenter , pensjonister og andre som ikke kan legitimere tapt arbeidsfortjeneste , kan godtgjøres med kr 800 pr. dag .	Sii geat barget ruovttus , studeanttat , penšunisttat ja earát , geat eai sáhte duođaštit bargodietnasa massima , sáhttet oažžut buhtadusa massojuvvon bargodietnasa ovddas duođaštusa haga máksomeriid mielde . Dát lea dál 800 ru beaivái .
Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste gis ikke til lønnsmottakere .	Massojuvvon bargodietnasa ovddas duođaštusa haga ii máksojuvvo bálkábargiide .
Delpensjonister har rett til ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste i prosentvis forhold til pensjonsdel .	Oassepenšunisttain lea vuoigatvuohta oažžut buhtaduvvot duodaškeahtes bargodienasmassima penšonproseantta mielde .
3 Om statens tariffavtaler	3 Stáhta tariffašiehtadusaid birra
Sametingets politiske nivå omfattes ikke av Hovedtariffavtalen eller av statens særavtaler , men disse gis tilsvarende anvendelse i den utstrekning de er nevnt særskilt nedenfor .	Sámedikki politihkalaš dássái ii guoskka Váldotariffašiehtadus eaige stáhta sierrašiehtadusat , muhto dat geavahuvvojit vástesaččat dađi mielde go dat sierra lea namuhuvvon vuolábealde .
Hvor regler i statens tariffavtaler får tilsvarende anvendelse , er det til enhver tid gjeldende regler som får anvendelse .	Dakko gokko stáhta tariffašiehtadusa njuolggadusat geavahuvvojit , de gustojit áiggis áigái gustovaš njuolggadusat .
Når det vises til Fellesbestemmelsene er dette Fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten .	Go čujuhuvvo Oktasašnjuolggadusaide , de leat dat stáhta Váldotariffašiehtadusa Oktasašnjuolggadusat .
Opphører en tariffavtale vil Sametingets politiske nivå ikke lenger ha tilsvarende rettigheter .	Jos tariffašiehtadus heaitá gustomis , de eai guoskka Sámedikki politihkalaš dássái ge šat vástesaš vuoigatvuođat .
4 Utgifter til omsorgsarbeid	4 Fuolahusbargogoluid buhtadus
Sametingets politikere kan ved nødvendige tjenestereiser få dekket dokumenterte utgifter til omsorgsarbeid og eventuelle reiseutgifter til den som utfører omsorgsarbeidet etter følgende satser :	Sámedikke politihkkarat sáhttet dárbbašlaš bargomátkkiid oktavuođas oažžut buhtaduvvot duođaštuvvon fuolahusbargogoluid ja vejolaš mátkegoluid fuolahusbargái čuovvovaš máksomeriid mielde :
Til stedfortreder med inntil kr 1 500 pr. døgn .	Sádjásažžii ruovttus 1500 ru rádjái jándorii .
Til barnepassbegrenset oppad til kr 600 pr. dag for første barn og kr 300 for hvert av de neste barna , dog ikke mer enn kr 1 200 til sammen .	Mánnageahččái lea eanemusat 600 ru vuosttaš mánás ja 300 ru juohke eará mánás , muhto oktiibuot ii máksojuvvo badjel 1.200 ru.
Stell og / eller tilsyn av syke , eldre og funksjonshemmede godtgjøres med kr 1 200 pr. dag .	Buohcci , boarrása ja doaibmahehttejuvvon olbmo dárbbašlaš divššu ja/dahje geahčču ovddas buhtaduvvo 1.200 ru beaivái .
Unntaksvis kan ektefelle , samboer eller annen som deler den daglige omsorgen være med på reise for å ta hånd om barnet , og få dekket reise- og oppholdsutgifter .	Náittosguoibmi / ovttasássi dahje muhtun eará geainna juogada máná beaivválaš fuola , sáhttá muhtun spiehkastagain leat mielde mátkkiin , go galgá máná geahččat , ja oažžut máksojuvvot mátke- ja orrungoluid .
Dette begrenses til å gjelde de tilfeller der det er viktig at barnet er med på reisen , eksempelvis for å amme barnet .	Dát ráddjejuvvo gustot dušše dalle go lea deaŧalaš ahte mánná lea mielde , dihte máná njamaheami oktavuođas .
Ordningen gjelder inntil barnet er ett år .	Ortnet guoská gitta dassážiigo mánná deavdá jagi .
Ved spesielle tilfeller kan Sametinget vurdere å dekke utgiftene for barn over 1-ett år .	Sámediggi sáhttá árvvoštallat erenoamáš diliin buhtadit goluid badjel jahkásaš máná ovddas .
Tapt arbeidsfortjeneste for ledsager dekkes ikke .	Mieđušteaddjái ii máksojuvvo massojuvvon bargodietnasa ovddas .
Regning utstedes av den som utfører omsorgsarbeidet , og representanten attesterer arbeidsforholdet på skjema for Lønn og godtgjørelse .	Rehkega čállá son , gii bearráigeaččá máná / olbmo ja áirras duođašta bargooktavuođa Bálká- ja buhtadusskovvái .
Her skal navnet på den man har tilsyn for , og / eller navn og alder på barn fremkomme .	Dasa galgá maid čállit gean lea dikšun dahje / ja máná nama ja jagi .
Far , mor eller andre medlemmer av egen husstand kan ikke motta godtgjørelse for omsorgsarbeid .	Áhčči , eadni dahje eará iežas bearašlahttu ii sáhte oažžut buhtadusa mánnageahču / fuolahusbarggu ovddas .
5 Bolig- og hjemreiseutgifter	5 Ásodat- ja ruovttusfitnanmátkegolut
Sametingets heltidspolitikere og rådets politiske rådgivere som har bosted mer enn 40 km fra arbeidsstedet og opprettholder utgifter til bolig på heimstedet , og ikke leier den ut , får stilt bolig til rådighet kostnadsfritt inkludert enkel møblering , strøm , oppvarming og rundvask en gang i året samt ved utflytting .	Sámedikki ollesáiggipolitihkkárat ja ráđi politihkalaš ráđđeaddit , geat orrot guhkkelis go 40 km eret bargosajis ja doalahit ásodaga ruovttubáikkis eai ge láigot dan eret , ožžot nuvttá geavahussii dakkár ásodaga mas leat eaŋkilis viessogálvvut . Maiddái elrávdnji , liekkas ja birranbassan oktii jagis ja fárrengolut leat nuvttá .
Flytteutgifter dekkes etter regulativ for offentlige tjenestemenns flyttegodtgjørelse , jf Statens personalhåndbok pkt. 7.05 .	Fárrengolut máksojuvvojit almmolaš bargiid fárrenbuhtadusregulatiivva mielde , gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 7.05 .
Sametingsrådets heltidspolitikere og politiske rådgivere som har bosted mer en 40 km fra arbeidsstedet får dekket utgifter til heimreise en gang hver uke .	Sámediggeráđi ollesáiggipolitihkkárat ja politihkalaš ráđđeaddit geat orrot guhkkelis go 40 km eret bargosajis , ožžot máksojuvvot ruovttumátkki ovddas oktii vahkkui .
Heimreise skal så langt mulig kombineres med tjenestereise .	Mátki ruoktot , galgá nu guhkás go vejolaš heivehuvvot bargomátkkiin .
Statens reiseregulativ innenlands legges til grunn for refusjon av utgifter .	Stáhta mátkeregulatiiva sisriikkas biddjojuvvo vuođđun goluid máksimii .
Det er kun direkte reiseutgifter som dekkes ved slike reiser , ikke kost- / nattillegg .	Dákkár mátkkiin máksojuvvo dušše sieiva mátkegoluid ovddas , borran- / idjadanlasáhus ii máksojuvvo .
6 Ferierettigheter	6 Luopmovuoigatvuođat
Ferielovens bestemmelser legges til grunn for Sametingets heltidspolitikere , inkl. politiske rådgivere .	Luopmoláhka gusto Sámedikki ollesáiggipolitihkkariidda , maiddái politihkalaš ráđđeaddiide .
7 Permisjoner	7 Virgelobit
For heltidspolitikere med full godtgjøring fra Sametinget gjelder følgende permisjonsregler :	Ollesáiggepolitihkkariidda geat ožžot ollislaš buhtadusa njuolga Sámedikkis , gusket čuovvuvaš virgelohpenjuolggadusat :
7.1 Fødselspermisjon	7.1 Riegádahttinvirgelohpi
I forbindlese med fødsel kan det kan gis permisjon i inntil 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80% lønn .	Riegádahttima oktavuođas sáhttá addit virgelobi gitta 42 vahku rádjai olles bálkkáin dahje 52 vahku rádjai 80% bálkkáin .
Fødselspermisjon med lønn kan forlenges med 5 uker ( 7 uker ved 80% lønn ) for hvert barn som fødes utover ett ved samme fødsel .	Riegádahttinvirgelohpi bálkkáin sáhttá guhkiduvvot viđain vahkuin ( 7 vahkuin go lea 80% bálká ) juohke máná nammii , jos oktanaga riegádahttá eanet go ovtta máná .
Er vilkårene for fødselspenger i folketrygdloven oppfylt , gis full lønn i samsvar med Fellesbestemmelsene § 19 ( jf. statens personalhåndbok pkt. 4.03 ) .	Jos deavdá álbmotoadjolága riegádahttinruhtaeavttuid , de addojuvvo olles bálká Oktasašnjuolggadusaid § 19 ektui ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
Dette gjelder selv om vedkommende politiker fratrer i perioden .	Dát guoská vaikko guoskevaš politihkar heaittášii ge áigodagas .
Rett til lønn fra Sametinget bortfaller , hvis vedkommende mottar annen lønn , næringsinntekt eller lignende .	Dalle jos oažžu eará bálkká , ealáhusdietnasa dahje sullasačča , de ii leat šat vuoigatvuohta oažžut bálkká Sámedikkis .
Fedre som er innvilget lønnet permisjon tilsvarende Hovedtariffavtalen , i et tilfelle som ikke omfattes av folketrygdloven , har rett til lønn ut den påbegynte permisjonstiden .	Áhčiin , geat leat ožžon bálkávirgelobi Váldotariffašiehtadusa ektui , dakkár oktavuođas masa álbmotoadjoláhka ii guoskka , lea vuoigatvuohta oažžut bálkká álggahuvvon virgelohpeáigodaga lohppii .
Fedre bør som hovedregel få omsorgspermisjon ved fødsel for å ta hånd om mor og barn .	Váldonjuolggadussan lea ahte áhčit galggašedje riegádahttima oktavuođas oažžut áimmahuššanvirgelobi fuolahit eatnis ja mánás .
7.2 Adopsjonspermisjon	7.2 Adopterenvirgelohpi
Ved adopsjon av barn under 15 år kan det gis permisjon i inntil 39 uker med full lønn eller inntil 49 uker med 80% lønn .	Dan oktavuođas go adoptere máná gii lea vuollel 15 jagi , sáhttá oažžut virgelobi gitta 39 vahku rádjai olles bálkkáin dahje gitta 49 vahku rádjai 80% bálkkáin .
Adopsjonspermisjon med lønn kan forlenges med 5 uker ( 7 uker med 80% lønn ) for hvert barn utover ett som adopteres samtidig .	Adopterenvirgelohpi bálkkáin sáhttá guhkiduvvot viđain vahkuin ( 7 vahkuin go lea 80% bálká ) juohke máná nammii , jos oktanaga adoptere eanet go ovtta máná .
Er vilkårene for adopsjonspenger i folketrygdloven oppfylt , gis full lønn i samsvar med Fellesbestemmelsene § 19 ( jf. Statens personalhåndbok pkt. 4.03 ) .	Jos deavdá álbmotoadjolága adopterenruhtaeavttuid , de addojuvvo olles bálká Oktasašnjuolggadusaid § 19 ektui ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
Dette gjelder selv om vedkommende politiker fratrer i perioden .	Dát guoská vaikko guoskevaš politihkar heaittášii ge áigodagas .
Rett til lønn fra Sametinget bortfaller , hvis vedkommende mottar annen lønn , næringsinntekt eller lignende .	Dalle jos oažžu eará bálkká , ealáhusdietnasa dahje sullasačča , de ii leat šat vuoigatvuohta oažžut bálkká Sámedikkis .
Fedre som er innvilget lønnet permisjon tilsvarende Hovedtariffavtalen , i et tilfelle som ikke omfattes av folketrygdloven , har rett til lønn ut den påbegynte permisjonstiden .	Áhčiin , geat leat ožžon bálkávirgelobi Váldotariffašiehtadusa ektui , dakkár oktavuođas masa álbmotoadjoláhka ii guoskka , lea vuoigatvuohta oažžut bálkká álggahuvvon virgelohpeáigodaga lohppii .
7.3 Velferdspermisjon	7.3 Čálgovirgelohpi
Når viktige velferdsgrunner foreligger , kan det tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil to uker i kalenderåret , jf. Fellesbestemmelsene § 22 , jf. Statens personalhåndbok pkt. 4.03 .	Jos leat deaŧalaš čálgoákkat , de sáhttá oažžut čálgovirgelobi bálkkáin gitta guokte vahku kaleanddarjagis , gč. Oktasašnjuolggadusaid § 22 ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
7.4 Omsorg for sykt barn	7.4 Jávkan máná buohcuvuođa geažil
Permisjon med lønn til omsorg for sykt barn kan gis etter reglene i Fellesbestemmelsene § 20 , jf. Statens personalhåndbok pkt. 4.03 .	Virgelohpi bálkkáin , Oktasašmearrádusaid § 20 njuolggadusaid mielde , sáhttá addojuvvot dalle go ferte áimmahuššat buohcci máná ( gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 4.03 ) .
8 Fravær på grunn av egen sykdom	8 Jávkan buohcuvuođa geažil
For Sametinget heltidspolitikere med full direkte godtgjørelse direkte fra Sametinget gis det ved sykdom full lønn i inntil 49 uker og 5 kalenderdager , jf. Fellesbestemmelsene §18 som gis tilsvarende anvendelse .	Sámedikki ollesáiggipolitihkkariidda , geat ožžot njuolga buhtadusa Sámedikkis , addojuvvo ollesbálká buohcuvuođa oktavuođas gitta 49 vahku ja 5 kaleanddarbeaivvi rádjái , gč. Oktasašmearrádusaid § 18 mii gusto vástesaččat .
Retten til lønn under sykdom opphører den dagen stillingen fratres .	Go heaitá virggis , de ii leat šat vuoigatvuohta oažžut bálkká .
9 Tjenestereiser	9 Bargomátkkit
For tjenestereiser / reiser i forbindelse med Sametingets politiske virksomhet legges reglene i Regulativ for reiser innenlands for statens regning og regulativ for reiser i utlandet til grunn .	Sámedikki politihkalaš doaimma bargomátkkiid / mátkkiid oktavuođas biddjojuvvojit vuođđun dat njuolggadusat mat leat Regulatiivvas sis- ja olgoriikka mátkkiid várás , go johtá stáhta rehkegii .
Med tjenestereise forstås reise som er over 15 km fra bosted for Sametingets deltidspolitkere , og bosted og / eller arbeidssted for Sametingets heltidspolitikere .	Bargomátkin lohkko mátki mii lea badjel 15 km Sámedikki oasseáiggipolitihkkariid orrunsajis , ja Sámedikki ollesáiggipolitihkkariid orrunsajis ja/dahje bargosajis .
Sametinget heltidspolitikere kan få dekket legitimerte kostnader for reiser fra arbeidssted / bosted under 15 km. For inntil kr 1000 i året .	Sámedikki ollesáiggipolitihkkárat sáhttet oažžut buhtadusa duođaštuvvon goluid ovddas mátkkiin mat leat vuollel 15 km bargosajis / orrunsajis gitta 1000 ruvnno rádjái jahkái .
Sametingets øvrige representanter kan få dekket legitimerte kostnader som medfører reise under 15 km for oppdrag pålagt av sametingspresidenten .	Sámedikki eará politihkkarat sáhttet oažžut buhtadusa duođaštuvvon goluid ovddas mátkkiin mat leat vuollel 15 km , dalle go Sámediggepresideanta lea geatnegahttán sin mátkái .
Gruppemøter , der Sametinget dekker reise- og oppholdsutgiftene , skal avholdes på en mest mulig kostnadseffektive måte .	Joavkočoahkkimiid main Sámediggi gokčá mátke- ja orrungoluid , galget dollojuvvot hálbbimus vuogi mielde .
9.1 For Sametingets representanter	9.1 Sámediggeáirasiidda
Som tjenestereise regnes reiser for å delta på møter , seminarer , konferanser eller kurs som presidenten eller leder i møtelederskapet innkaller til , godkjenner , eller reiser etter oppdrag fra presidenten eller leder i møtelederskapet .	Bargomátkin lohkkojuvvo mátki oassálastit čoahkkimiin , seminárain , konferánssain dahje kurssain maidda presideanta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji lea gohččon ja dohkkehan , dahje mátki masa presideanta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji lea gohččon .
Representantene får dekket årsavgift for kredittkort .	Áirasat ožžot Sámedikkis máksojuvvot kredihtatkoartta jahkedivaga .
Som hovedregel betales det ikke noen form for reiseforskudd .	Oaivenjuolggadussan lea ahte mátkkiid ovddas ii oaččo ovddalgihtii máksojuvvot .
Reiseutgifter utbetales etter innsendt reiseregning på statens reiseregningsskjema vedlagt eventuell dokumentasjon av utgifter .	Mátkegolut máksojuvvojit go mátkerehket stáhta skovis lea sáddejuvvon ja golut leat duođaštuvvon .
9.2 For politiske rådgivere	9.2 Politihkalaš ráđđeaddiide
For politiske rådgivere regnes reiser som tjenestereiser med unntak av reiser av ren privat karakter som ikke har sammenheng med stillingen og vervet .	Politihkalaš ráđđeaddiid mátkkit lohkkojuvvojit bargomátkin . Spiehkastahkan leat sieiva priváhta mátkkit , main ii leat makkárge oktavuohta virgái ja doibmii .
Reiser til landsmøter , valgmøter og andre rent partipolitiske møter anses ikke som tjenestereiser og dekkes ikke av Sametinget .	Sámediggi ii mávsse mátkkiid riikačoahkkimiidda , válgačoahkkimiidda ii ge eará sieiva bellodatpolitihkalaš čoahkkimiidda , dat eai lohkkojuvvo bargomátkin .
I de tilfeller det skal behandles saker Sametinget aktivt arbeider med , eller hvor det samtidig utføres andre tjenestelige oppdrag i forbindelse med reisen , kan reisen likevel anses som tjenestereise .	Dain oktavuođain goas meannuduvvojit áššit maiguin Sámediggi aktiivvalaččat bargá , dahje go lea doaimmaheamen eará bálvalusbargguid mátkki oktavuođas , sáhttá mátki dattetge lohkkojuvvot bargomátkin .
Dersom det er tvil om hele eller deler av en reise kan anses som tjenestereise , avgjøres saken av presidenten .	Dalle jos lea eahpádus ahte sáhttá go oassi mátkkis dahje olles mátki lohkkojuvvot bargomátkin , mearrida Sámediggepresideanta ášši .
9.3 Utgifter til ledsager	9.3 Mieđušteaddji golut
For Sametingsrådets medlemmer kan ektefelle eller samboer være med ved representasjon av særlig nasjonal eller internasjonal betydning .	Sámediggeráđi lahtuid beallalaččat / guoimmit sáhttet leat mielde ovddasteamen dakkár doaluin main lea erenoamáš našuvnnalaš dahje riikkaidgaskasaš mearkkašupmi .
Før slike utgifter kan dekkes , skal presidenten eller leder i møtelederskapet ha godkjent reisen .	Sámedikki presideanta dahje čoahkkinjođihangotti jođiheaddji galgá dakkár oktavuođain vuos árvvoštallat sáhttá go goluid beallalaččaid / guoimmi ovddas máksit .
10 Gaver og honorarer	10 Skeaŋkkat ja honorárat
10.1 Mottakelse av gaver	10.1 Skeaŋkkaid oažžun
Alle gaver som mottas på grunnlag av et oppdrag eller en representasjon for Sametinget er å regne som gaver i et arbeidsforhold og skal føres inn i Sametingets gaveprotokoll og forvaltes av Sametinget .	Buot skeaŋkkaid maid oažžu dan olis go lea ovddasteamen Sámedikki , lohkkojuvvojit skeaŋkan bargodilis ja dat galget fievrriduvvot Sámedikki skeaŋkaprotokollii ja daid galgá Sámediggi hálddašit .
Gaver av personlig karakter og vurdert til en verdi under kr 500 kan beholdes av mottakeren .	Skeaŋkkaid , mat leat persovnnalaččat ja daid árvu lea árvvoštallojuvvon leat vuollel 500 ruvnno sáhttá vuostáiváldi ieš doallat .
10.2 Gaver fra Sametinget	10.2 Skeaŋkkat Sámedikkis
Sametinget kan gi gaver til framstående gjester , foredragsholdere og andre for inntil en verdi av kr 2 500 .	Sámediggi sáhttá addit alla gussiide , logaldalliide ja earáide dakkár skeaŋkkaid , maid árvu sáhttá leat gitta 2.500 ruvnno rádjai .
Gaver skal fortrinnsvis gis i form av samisk litteratur , kunst og håndverksprodukter .	Skeaŋkkat mat addojuvvojit galget vuosttažettiin leat sámi girjjálašvuohta , dáidda ja giehtaduojit .
10.3 Honorarer	10.3 Honorárat
Sametingets hel- og deltidspolitikere , og politiske rådgivere har anledning til å ta i mot honorar for artikler eller avisinnlegg der disse sedvanlig honoreres .	Sámedikki olles- ja oasseáigepolitihkkáriin ja politihkalaš ráđđeaddiin lea vejolašvuohta váldit honorára dakkár artihkkaliid dahje aviisačállosiid ovddas , maid ovddas dábálaččat máksojuvvo .
For foredrag innen eget arbeidsområde skal det ikke tas i mot honorar .	Go logaldallá iežas bargosuorggi birra , de dan ovddas ii galgga váldit mávssu .
11 Utgifter til telefon og tekniske hjelpemidler	11 Telefovdna- ja teknihkalaš veahkkeneavvo-golut
11.1 Sametingets heltidspolitikere og politiske rådgivere	11.1 Sámedikki ollesáiggipolitihkkárat ja politihkalaš ráđđeaddit
Sametingets heltidspolitikere og politiske rådgivere får dekket fullt ut utgifter til mobiltelefon og øvrige telefonutgifter for inntil kr 800 pr. kvartal innen statens ordning .	Sámedikki ollesáiggepolitihkkáriidda ja politihkalaš ráđđeaddiide máksojuvvojit mátketelefongolut ollásit ja eará telefongolut gitta 800 ruvnno rádjai jahkenjealjehasas .
Beløpet omfatter både abonnement og bruk .	Buhtadus máksojuvvo sihke doallamii ja geavaheapmái .
Beløpet gjelder både for fast- og mobiltelefon .	Buhtadus máksojuvvo maid sihke fásta- ja mátketelefovdnii .
Annet teknisk utstyr stilles til disposisjon ved Sametingets kontorer , herunder også bærbar PC med internettilkobling .	Eará teknihkalaš rusttegiid besset geavahit Sámedikki kantuvrrain , maiddái mátkedihtora interneahtain .
11.2 Sametingets deltidspolitikere , komitéledere og gruppeledere	11.2 Sámedikki oasseáiggipolitihkkarat , lávdegoddejođiheaddjit ja joavkojođiheaddjit
Sametingets deltidspolitikere får dekket fullt ut utgifter til mobiltelefon .	Sámedikki oasseáiggipolitihkkariidda máksojuvvo mátketelefongolut ollásit .
Sametingets deltidspolitikere , komitéledere og gruppeledere får dekket utgifter til installasjon av ISDN linje eller tilsvarende datatilknytning i tillegg til bruk av linje for inntil kr 800 pr. kvartal , jf. Statens personalhåndbok pkt. 12.2 .	Sámedikki oasseáiggipolitihkkariidda , lávdegoddejođiheaddjái ja joavkojođiheddjiide máksojuvvojit golut ISDN-linjá bidjamii dahje sullasaš dihtoroktavuhtii , ja dasa lassin linnjágeavaheapmái gitta 800 ruvnno rádjai jahkenjealjehasas , gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 12.2 .
Beløpet omfatter både abonnement og bruk .	Buhtadus máksojuvvo sihke doallamii ja geavaheapmái .
Sametinget låner ut PC og telefaks etter behov .	Sámediggi luoiká dihtora ja telefávssa jos lea dárbu .
11.3 Sametingets øvrige faste representanter	11.3 Sámedikki eará fásta áirasat
Sametingets øvrige faste representanter får dekket telefonutgifter for inntil kr 800 pr. kvartal , jf. Statens Personalhåndbok pkt. 12.2 .	Sámedikki eará fásta áirasat ožžot máksojuvvot telefongoluid gitta ru 800,- rádjai jahkenjealjehassii , gč. Stáhta bargiidgiehtagirjji čuoggá 12.2 .
Beløpet omfatter både abonnement og bruk .	Buhtadus máksojuvvo sihke doallamii ja geavaheapmái .
Utgifter dekkes kun for en telefon .	Dušše ovtta telefovnna ovddas máksojuvvo .
12 Pensjon	12 Penšuvdna
Sametingets hel- og deltidspolitikere , og politiske rådgivere som mottar lønn fra Sametinget meldes inn i Statens pensjonskasse .	Sámedikki olles- ja oasseáigepolitihkkárat geat ožžot bálkká Sámedikkis , dieđihuvvojit Stáhta penšuvdnakássii .
13 Avskjed og fratredelse	13 Doaimmas luohpan ja heaitin
Sametingets heltidspolitikere tilstås etterlønn i en måned fra den dag de fratrer , men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns- eller næringsinntekter , pensjon eller lignende .	Sámedikki ollesáiggepolitihkkáriidda addojuvvo maŋŋábálká ovtta mánu dan rájes go heitet , muhto gitta golmma mánu rádjai jos sis ii leat bálká- / ealáhusdienas penšuvdna dahje sullasaš .
Politiske rådgivere kan ved fratreden tilstås hel eller delvis lønn i inntil en måned etter avgjørelse av presidenten i det enkelte tilfelle , og i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns- eller næringsinntekt , pensjon eller lignende .	Politihkalaš ráđđeaddiide sáhttá , go heitet , addit oasse- dahje ollesbálkká gitta ovtta mánu rádjai , dán mearrida Sámedikki presideanta juohke áššis , muhto gitta golmma mánu rádjai jos sis ii leat bálká- / ealáhusdienas penšuvdna dahje sullasaš .
Etterlønn ut over en måned krever søknad til presidenten , med innlevering av erklæring om at vedkommende ikke har inntekt .	Maŋŋábálkká eanet go mánu ferte ohcat Sámedikki presideanttas ja buktit duođaštusa das ahte sus ii leat dienas .
Reglementet trer i kraft fra den dato Sametinget bestemmer .	Njuolggadusat bohtet fápmui dan beaivvi rájes go Sámediggi mearrida .
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 15.45 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku miessemánu 01 b. 2005 dii. 15.45 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 32/05	Ášši 32/05
Konsultasjonsordninger mellom Regjeringen og Sametinget	Ráđđehus ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanortnegat
Arkiv SF- 001 Arkivsaksnr. 04/1401	Arkiva SF- 001 Arkiiváššenr. 04/1401
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 01. b. 2005 dii 09.00 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 11.05.05 Statsråd Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget	1 11.05.05 Stáhtaráđđi Erna Solberg ja sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø Ráđđádallamiid prosedyraid soahpamuš gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki
2 12.04.05 Arbeidsgruppe for konsultasjonsprosedyrer Rapport fra arbeidsgruppe : prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget	2 12.04.05 Ráđđádallanprosedyraid bargojoavku Bargojoavkku raporta : prosedyrat ráđđádallamiidda gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki
3 20.02.04 Statsråd Erna Solberg , Kommunal- og regionaldepartementet Konsultasjoner mellom Sametinget og departementene – invitasjon til samtaler	3 20.02.04 Stáhtaráđđi Erna Solberg , Gielda- ja guovlodepartemeanta Ráđđádallamat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid – bovdehus ságastallamiidda
4 26.02.04 President Sven-Roald Nystø , Sametinget Konsultasjoner og forhandlinger	4 26.02.04 Presideanta Sven-Roald Nystø , Sámediggi Ráđđádallamat ja šiehtadallamat
5 12.04.04 Statsråd Erna Solberg , Kommunal- og regionaldepartementet Konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter	5 12.04.04 Stáhtaráđđi Erna Solberg , Gielda- ja guovlodepartemeanta Ráđđádallamat gaskal Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.05.05 R 47/05	Sámediggeráđđi 12.05.05 R 47/05
Oppvekst- og utdanningskomiteen 09.-12.05.05 008/05	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 09.-12.05.05 008/05
Sametingets plenum 30.05 .	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 .
– 02.06.05	– 02.06.05
III Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget godkjenner den inngåtte avtalen av 11.05.05 mellom statsråd Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Sámediggi dohkkeha šiehtadusa maid gielda- ja guovloministtar Erna Solberg ja sámedikki presideantta Sven-Roald Nystø leaba soahpan 11.05.05 , stáhta eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallamiid čađahanvugiid birra stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas .
Innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajášaddan- ja oahppolávdegoddi evttohus
Fra innledningen til avtalen ( underskriftsbladet ) av 11.05.05 siteres .	Sitáhta 11.05.05 dahkkojuvvon šiehtadusa álggahusas ( vuolláičállojuvvon oasis ) .
” Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.	” Sámiin lea , dan geažil go dat lea eamiálbmot , vuoigatvuohta ráđđádallat áššiin main sáhttá leat njuolga mearkkašupmi sámiide .
For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte gjennomføres på en tilfredsstillende måte , er regjeringen og Sametinget enige om å legge vedlagte retningsgivende prosedyrer til grunn ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget . ”	Sihkkarastin dihte dan ahte bargu áššiiguin mii sáhttá njuolga váikkuhit sámiid , čađahuvvo dohkálaš vugiin , lea ráđđehus ja Sámediggi ovttaoaivilis das ahte mielddusin biddjojuvvon ofelastin prosedyrat biddjojuvvojit vuođđun ráđđádallamiidda stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka . ”
En konsultasjonsordning kan noe forenklet omtales som en toveis kommunikasjon med gjensidig respekt og åpenhet overfor hverandres synspunkter , og at dialog legges til rette så tidlig som mulig innenfor de områder som omhandles i denne prosedyreavtalen .	Ráđđádallanortnega sáhttá gohčodit muhtun lágan gaskaneaskka gulahallamin nu ahte goappašiid oainnut gudnejahttojuvvojit rabasvuođain , ja ahte gulahallandilálašvuohta láhččojuvvo nu árrat go vejolaš daid surggiid siskkobealde mat namuhuvvojit dán prosedyrašiehtadusas .
Denne prosedyreavtalen har sin bakgrunn i bl.a. Grunnlovens § 110 a ( av 27.05.88 ) , menneskerettsloven av 1999 , ILO konvensjonen 169 , samt andre folkerettslige bestemmelser , herunder Wien-konvensjonen av 1969 ( ikke ratifisert av Norge ) , FN konvensjon av 1966 .	Dán prosedyrašiehtadusa duogážin leat earret eará Vuođđolága §110a ( 27.05.88 ) , jagi 1999 olmmošvuoigatvuođaláhka , ILO konvenšuvdna 169 , ja dasto eará álbmotrievttálaš mearrádusat , mas mielde maiddái jagi 1969 Wien-konvenšuvdna ( Norga ii leat dan dohkkehan ) , jagi 1966 ON konvenšuvdna .
Denne avtalen legger til rette for at disse konsultasjonsprosedyrene skal gjelde for regjeringen , departementer , direktorater og andre underliggende organer .	Dán šiehtadusa oaivila mielde galget dát ráđđádallanprosedyrat gustot ráđđehussii , departemeanttaide , direktoráhtaide ja eará vuollásaš doaimmaide .
Sametinget skal konsulteres ved utarbeidelse av lovforslag , forskrifter , retningslinjer og beslutninger som vil kunne påvirke samene direkte .	Sámedikkiin galgá ráđđádallat dalle go ráhkaduvvojit láhkaevttohusat , láhkaásahusat , njuolggadusat ja mearrádusat main njuolga sáhttá lea váikkuhus sámiide .
Plikten inntrer også hvor det ikke er åpenbart at tiltakene vil få direkte påvirkning .	Geatnegasvuohta lea maiddái dalle go ii leat čielggas ahte doaibmabijut njuolga sáhttet váikkuhit .
Når det anses sannsynlig at et tiltak vil kunne påvirke samiske interesser direkte skal Sametinget konsulteres .	Go lea govttolaš jáhkkit ahte muhtun doaibmabidju sáhttá váikkuhit sámiid beroštumiid njuolga , de galgá Sámedikkiin ráđđádallojuvvot .
Sametinget får reell innflytelse på prosessen og resultatet .	Danne galgá ge Sámediggi oažžut duohta váikkuhanvejolašvuođa prosessii ja bohtosii .
Dette innebærer bl.a. at Sametinget skal få tilstrekkelig informasjon fra nevnte statlige organer om saker av betydning for samene .	Dát mearkkaša earret eará dan ahte Sámediggi galgá oažžut dohkálaš dieđuid namuhuvvon stáhtalaš orgánain áššiid birra main lea mearkkašupmi sámiide .
Tidlig informasjon er en forutsetning for at Sametinget og eventuelle øvrige berørte samiske interesser kan delta med innflytelse på prosessene og det endelige resultatet .	Dieđuid árrat oažžun lea eaktun dasa ahte Sámediggi ja vejolaš eará guoskevaš sámi beroštumit sáhttet leat mielde váikkuheamen proseassaid ja loahpalaš bohtosa .
Ansvarlig statlig myndighet skal orientere Sametinget om hvilke samiske forhold som kan bli berørt i den aktuelle saken .	Ovddasvástideaddji stáhtalaš eiseváldi galgá dieđihit Sámediggái makkár sámi bealit sáhttet guoskkahuvvot guoskevaš áššis .
Sametinget på sin side har ansvar for så snart som mulig å gi tilbakemelding på dette og på om saken reiser øvrige problemstillinger av betydning for samiske interesser .	Sámedikkis fas lea ovddasvástádus nu johtilit go lea vejolaš buktit vástádusa vejolaš jearaldagaide ja dieđihit leat go áššis eará čuolbmačilgehusat main lea mearkkašupmi sámi beroštumiide .
Sametinget har også et særskilt ansvar for å formidle samenes egen kunnskap og erfaringer inn i de politiske prosesser og å bidra til å hevde de samiske prioriteringer for utviklingsprosessene .	Sámedikkis lea maiddái sierra ovddasvástádus gaskkustit sámiid iežaset máhtolašvuođa ja vásihusaid politihkalaš proseassaide ja váikkuhit sámiid vuoruhemiid čuoččudemiid ovddidanproseassain .
Informasjon som utveksles mellom statlige myndigheter og Sametinget i forbindelse med konsultasjoner skal kunne unntas offentlighet , forutsatt at det foreligger hjemmel for dette .	Diehtojuohkin mii lonuhallojuvvo stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ráđđádallamiid oktavuođas galgá sáhttit leat eahpealmmolaš , jos dasa lea vuoigatvuohta .
Meroffentlighet skal praktiseres .	Eanet almmolašvuohta ferte geavahuvvot .
Partenes endelige standpunkter i de enkelte saker skal være offentlige .	Beliid loahpalaš oainnut ovttaskas áššiin galget leat almmolaččat .
I saker der samiske lokalsamfunn og / eller representative interesseorganisasjoner blir direkte berørt av tiltak , skal staten informere Sametinget om hvilke interesser / organisasjoner staten mener saken berører , og ut fra dette kunne samordne konsultasjonsprosessene med Sametinget .	Áššiin main doaibmabijut njuolga gusket sámi báikegottiide ja/dahje ovddasteaddji beroštupmiorganisašuvnnaide , galgá stáhta dieđihit Sámediggái makkár beroštumiide / organisašuvnnaide dat oaivvilda ahte ášši guoská , ja dan vuođul galgá sáhttit oktiiortnet ráđđádallanproseassaid Sámedikkiin .
Etablering av konsultasjonsordninger mellom sentralmyndighetene og Sametinget vil dermed bli et viktig grep for at Sametinget skal kunne fungere som et selvstendig og helhetlig politisk organ .	Ráđđádallanortnegiid ásaheapmi guovddáš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka leage dalle deaŧalaš bealli das go Sámediggi galgá sáhttit doaibmat bures iešheanalis ja ollislaš politihkalaš orgánan .
Konsultasjonsordninger vil kunne styrke Sametingets legitimitet i samiske samfunn .	Ráđđádallanortnegat sáhttet nannet Sámedikki legitimitehta sámi servodagas .
Dette igjen blir en forutsetning for at sentralmyndighetene kan legge til rette for en god og ønsket utvikling for samisk kultur og samfunn .	Dát lea fas eaktun dasa go guovddáš eiseválddit galget sáhttit láhčit buori ja sávaldatguovdásaš sámi kultur- ja servodatovdáneami .
I pkt. 5 i prosedyren er det anvist at det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten .	Prosedyra viđát čuoggás čujuhuvvo ahte guktii jagis galget dollojuvvot fásta politihkalaš čoahkkimat sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámedikki presideantta gaskka .
Det skal også avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker .	Dasto dollojuvvojit guokte čoahkkima jagis Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid oktiiordnenlávdegotti gaskka .
Fremlagte prosedyreavtale omhandler ikke Sametingets konsultasjonsanledning om regjeringens arbeid med budsjett .	Ovddiduvvon prosedyrašiehtadus ii guoskka Sámedikki vejolašvuhtii ráđđádallat ráđđehusain bušeahta oktavuođas .
Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet er enige om å se nærmere på prosedyrene i tilknytning til utarbeidelsen av Sametingets budsjett .	Sámediggi ja Gielda- ja guovludepartemeanta leat ovttaoaivilis das ahte geahčadit lagabui daid prosedyraid mat gusket Sámedikki bušeahta ráhkadeapmái .
Formål med prosedyren ( § 1 ) er omtalt i 4 punkter :	Prosedyra ulbmil ( § 1 ) lea namuhuvvon čuovvovaš 4 kuvlačuoggás :
bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk .	váikkuhit dan ahte stáhta geavatlaččat ollašuhttá álbmotrievttálaš geatnegasvuođaidis ráđđádallamiin eamiálbmogiin .
søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte .	geahččalit juksat ovttamielalašvuođa stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka dalle go árvvoštallojuvvo váldojuvvot atnui láhka dahje doaibmabidju mii sáhttá váikkuhit sámi beroštumiid njuolga .
legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn .	láhčit dilálašvuođaid beallálašperspektiivva ovddideapmái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka mii váikkuha sámi kultuvrra ja servodaga nannema .
utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn .	ovddidit oktasaš áddejumi das makkár dilli ja ovddidandárbu sámi servodagas lea .
Virkeområdet ( § 2 ) er omtalt i 5 punkter :	Doaibmaguovlu ( § 2 ) namuhuvvo 5 čuovvovaš kuvlačuoggás :
Konsultasjonsprosedyrene gjelder for regjeringen , departementer , direktorater og andre underliggende organer .	Ráđđádallanprosedyrat gustojit ráđđehussii , departemeanttaide , direktoráhtaide ja eará vuollásaš doaimmaide .
Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	Ráđđádallanprosedyrat gustojit áššiin mat njuolga sáhttet váikkuhit sámi beroštumiid .
Det saklige virkeområdet for konsultasjoner vil kunne omfatte ulike sakstyper , slik som lover , forskrifter , enkeltvedtak , retningslinjer , tiltak og beslutninger ( f.eks. i stortingsmeldinger ) .	Ráđđádallamiid áššedoaibmaguovlu sáhttá guoskat iešguđetlágan áššiide , nugo lágaide , láhkaásahusaide , ovttaskas mearrádusaide , njuolggadusaide , doaibmabijuide ja mearrádusaide ( omd. stuorradiggedieđáhusain ) .
Konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur .	Ráđđádallangeatnegasvuohta sáhttá siskkildit buot ideálalaš ja materiálalaš sámi kulturhámiid .
Aktuelle sakstemaer kan f.eks. være musikk , teater , litteratur , kunst , media , språk , religion , kulturarv , immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap , stedsnavn , helse- og sosial , barnehager , utdanning , forskning , eiendoms- og bruksrettigheter , arealinngrep- og arealdisponeringssaker , næringsutvikling , reindrift , fiske , landbruk , mineralvirksomhet , vindkraft , vannkraft , bærekraftig utvikling , kulturminnevern , biomangfold og naturvern .	Áššefáddán sáhttet omd. leat musihkka , teáhter , girjjálašvuohta , dáidda , media , giella , oskkoldat , kulturárbi , matriálmeahttun vuoigatvuođat ja árbevirolaš máhtolašvuohta , báikenamat , dearvvašvuohta ja sosiála , mánáidgárddit , oahpahus , dutkan , oamastan- ja geavahanvuoigatvuođat , areáladuohtadeamit ja areáladisponerenáššit , ealáhusovddideapmi , boazodoallu , guolástus , eanadoallu , mineráladoaibma , bieggafápmu , čáhcefápmu , nana ceavzilis ovdáneapmi , kulturmuittuid suodjaleapmi , biomáŋggabealatvuohta ja luonddu suodjaleapmi .
I saker som er knyttet til det materielle kulturgrunnlaget , slik som arealdisponeringer , arealinngrep og landrettigheter er det geografiske virkeområde for konsultasjoner ( tradisjonelle samiske områder ) Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag fylke , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke , Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke , og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal .	Áššiin mat čatnasit materiálalaš kulturvuđđui , nugo areálageavaheamit , areáladuohtadeamit ja eanavuoigatvuođat , lea eanadieđálaš doaibmaguovlu ráđđádallamiid váste ( árbevirolaš sámi guovllut ) Finnmárkku , Romssa , Norlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkat , ja dasto gielddat Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros Mátta-Trøndelága fylkkas , Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal gielddat Hedmárkku fylkkas ja Surnadal ja Rindal gielddat Møre ja Romsdal fylkkas .
Saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet vil i utgangspunktet ikke omfattes av konsultasjonsplikten .	Ráđđádallangeatnegasvuohta ii vuolggasajis guoskka daid áššiide mat oppalaččat jáhkkimis váikkuhit olles servodaga .
Merknader	Mearkkašumit
Hele komiteen , medlemmene John Harald Skum , Svein Peter Pedsersen , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norske Samers Riksforbund , Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Gunvald Nilsen , Høyre og Magne Ballovara , Senterpartiet har følgende merknad :	Olles lávdegottis , lahtut John Harald Skum , Svein Peter Pedersen , Sven-Roald Nystø , Åge Nordkild , Berit Ranveig Nilssen , Norgga Sámiid Riikkasearvi , Josef I. Vedhugnes , Sten Erling Jønsson , Anders Urheim , Berit Oskal Eira , Bargiidbellodat sámedikkejoavku , Gunvald Nilsen , Olgešbellodat ja Magne Ballovara , Guovddášbellodat , lea čuovvovaš merkkašumit :
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Komiteen er tilfreds med at regjeringen og Sametinget har fremforhandlet en konsultasjonsavtale som tar sikte på å legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Lávdegoddi lea duhtavaš go ráđđehus ja sámediggi ovttas leat šiehtadallan ráđđádallanšiehtadusa man ulbmil lea láhčit dilálašvuođaid bealledatvuođaperspektiivva ovddideapmái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Komiteen er fornøyd med at målet med denne avtalen bl.a. er å bidra til gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med samene som urfolk gjennom Sametinget når statlige myndigheter overveier å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte .	Lávdegoddi lea duhtavaš go dán šiehtadusa ulbmil earret eará lea váikkuhit stáhtalaš álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid čađaheami dainna lágiin ahte ráđđádallat sámiiguin Sámedikki bokte dan geažil go dat lea eamiálbmot , dalle go stáhtalaš eiseválddit árvvoštallet lágaid dahje doaibmabijuid ásaheami mat sáhttet váikkuhit sámi beroštumiid njuolga .
Komiteen har forventninger til at konsultasjonsprosedyrene kan bidra til styrking av samisk kultur og samfunn , samt å utvikle felles forståelse for samenes situasjon og utviklingsbehov for det samiske samfunn .	Lávdegottis leat vuordámušat ahte ráđđádallanprosedyrat sáhttet váikkuhit sámi kultuvrra ja servodaga nannema , ja dasto ovddidit oktasaš áddejumi sámiid dili ja ovddidandárbbu birra sámi servodagas .
Komiteen mener at et partnerskapsperspektiv over tid ytterligere vil styrke Sametingets legitimitet i samfunnet .	Lávdegoddi oaivvilda ahte bealledatvuođaperspektiiva áiggi mielde nanne ain eanet Sámedikki legitimitehta servodagas .
Dette er en forutsetning for at sentrale myndigheter i dialog med Sametinget kan legge til rette for en god og ønsket utvikling for samisk kultur og samfunn .	Dát lea fas eaktun dasa go guovddáš eiseválddit Sámedikkiin gulahallamiin sáhttet láhčit buori ja sávaldatguovdásaš sámi kultur- ja servodatovdáneami .
Komiteen ser positivt på at det årlig avlegges rapport om situasjon og utviklingstrekk basert på blant annet samisk statistikk til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov i samiske samfunn .	Lávdegotti mielas lea buorre dat go šiehtadus sisttisdoallá dan ahte ráhkaduvvo raporta juohke jagi dili ja ovddidandovdomearkkaid birra mii earret eará lea vuođđuduvvon sámi statistihkkii ráđđádallamiid vuođđun konkrehta áššiin ja ráđđádallamiid váste sámi servodaga ovddidandárbbuin .
Komiteen vil bemerke at en videreutvikling av denne konsultasjonsavtalen følges opp med forhandlingsordninger .	Lávdegoddi čujuha ahte dán ráđđádallanšiehtadusa viidásetovddideapmi čuovvoluvvo šiehtadallanortnegiiguin .
Forslag	Evttohus
Hele komiteen foreslår :	Olles lávdegoddi evttoha :
Oppvekst- og utdanningskomiteen viser til merknadene og tilrår Sametinget å gjøre følgende vedtak : Sametinget godkjenner den inngåtte avtalen av 11.05.05 mellom kommunal- og regionalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Bajášaddan- ja oahppolávdegoddi čujuha mearkkašumiide ja evttoha Sámedikki dahkat čuovvovaš mearrádusa : Sámediggi dohkkeha šiehtadusa maid gielda- ja guovloministtar Erna Solberg ja sámedikki presideantta Sven-Roald Nystø leaba soahpan 11.05.05 , stáhta eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallamiid čađahanvugiid birra stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Oppvekst- og utdanningskomiteens forslag ble enstemmig vedtatt .	Bajášaddan- ja oahppolávdegotti evttohus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes ( saksordfører Terje Tretnes	1 Josef Vedhugnes ( áššejođiheaddji ) Terje Tretnes
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
2 Geir Tommy Pedersen	2 Geir Tommy Pedersen
3 Egil Olli Geir Tommy Pedersen	3 Egil Olli Geir Tommy Pedersen
Willy Olsen	Willy Olsen
Egil Olli	Egil Olli
4 Per A. Bæhr	4 Per A. Bæhr
5 Svein Peter Pedersen Steinar Pedersen	5 Svein Peter Pedersen Steinar Pedersen
Egil Olli	Egil Olli
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
6 Johan Mikkel Sara Magnhild Mathisen	6 Johan Mikkel Sara Magnhild Mathisen
Anders Urheim	Anders Urheim
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
7 Jon Harald Skum	7 John Harald Skum
8 Janoš Trosten	8 Janoš Trosten
9 Sven-Roald Nystø	9 Sven-Roald Nystø
10 Ole Henrik Magga	10 Ole Henrik Magga
11 Terje Tretnes	11 Terje Tretnes
12 Anders Urheim	12 Anders Urheim
13 Egil Olli	13 Egil Olli
14 Josef Vedhugnes ( saksordfører )	14 Josef Vedhugnes ( áššejođiheaddji )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget godkjenner den inngåtte avtalen av 11.05.05 mellom kommunal- og regionalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Sámediggi dohkkeha šiehtadusa maid gielda- ja guovloministtar Erna Solberg ja sámedikki presideantta Sven-Roald Nystø leaba soahpan 11.05.05 , stáhta eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallamiid čađahanvugiid birra stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas .
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 10.15 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku geassemánu 1. b. 2005 dii. 10.15 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 33/05	Ášši 33/05
Sametingsrådets melding om samisk kunst 2005	Sámediggeráđi dieđáhus sámi dáidaga birra
Arkiv SF- 485 Arkivsaksnr. 05/36	Arkiva SF- 485 Arkiiváššenr. 05/36
Saken påbegynt torsdag 2. juni 2005 kl. 09.00 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 02. b. 2005 dii. 09.00 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 042/05	1 Sámediggeráđi ášši R042 05 /
2 Melding om samisk kunst 2005	2 Dieđahus sámi dáidaga birra
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 042/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 042/05
Nærings- og kulturkomiteen 006/05	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 006/05
Sametingets plenum 30.05 – 02.06.05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05
II Forslag og merknader	II Eavttuhusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget tar til etterretning Sametingsrådets melding om samisk kunst og støtter målsettingene og forslag til tiltak og prioriteringer for samisk kunstpolitikk .	Sámediggi váldá diehttavassii Sámediggeráđi dieđáhusa sámi dáidaga birra ja doarju mihttomeriid ja evttohuvvon doaibmabijuid ja vuoruhemiid sámi dáiddapolitihka ektui .
Innstilling fra Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus
Merknad	Mearkkašupmi
Hele komiteen med medlemmer fra NSRs sametingsgruppe : Ann-Mari Thomassen , Jarle Jonassen , Janoš Trosten , ; Arbeiderpartiets sametingsgruppe : Sverre Anderssen , Vibeke Larsen ; JL / Høyre Per A. Bæhr ; SVF : Ove Harry Johnsen ; Senterpartiet : Olav Eliassen ; SBS : Johan Mikkel Sara	Olles lávdegottis ; NSR sámediggejoavku : Ann-Mari Thomassen , Jarle Jonassen , Jánoš Trosten ; Bargiidbellodaga sámediggejoavku : , Sverre Andersen , Vibeke Larsen ; JL / Olgešbellodat Per A. Bæhr ; SVL : Ove Harry Johnsen ; Guovddášbellodat : Olaf Eliassen ; Sámit mat ásset Lulli-Norggas : Johan Mikkel Sara
er tilfreds med at Sametingsrådet har lagt fram en melding om samisk kunst .	Lávdegoddi lea duhtavaš go Sámediggeráđđi lea ovddidan dieđáhusa sámi dáidaga birra .
Meldingen omfatter kunst som en egen sektor innenfor kulturområdet .	Dieđáhusas lea sáhka dáidagis sierra sektuvran kultursuorggi siskkobealde .
Det er meget positivt at barn og unge er en prioritert gruppe innen kunst og kultur .	Lea hui buorre go mánát ja nuorat leat vuoruhuvvon joavku dáidaga ja kultuvrra oktavuođas .
Komiteen registrerer at kulturfondet finansierte 25% av søknadsbeløpet i 2004 .	Lávdegoddi bidjá merkii ahte kulturfoanda ruhtadii 25% ohcamiin 2004:s .
Dette er en klar indikasjon på at den samiske kunsten og kulturen er høyst levende , og bør av den grunn gis bedre rammevilkår .	Dát čájeha ahte sámi dáidda ja kultuvra leat eallimin , ja berrejit dan dihte oažžut buoret rámmaeavttuid .
Den største utfordringen vil være å få bevilgende myndigheter til å verdsette denne utviklingen i form av økte økonomiske bevilgninger til samiske kunst og kulturformål .	Stuorámus hástalus lea oažžut juolludeaddji eiseválddiid atnit árvvus dán ovdáneami ruđalaš doarjagiid lasideame bokte sámi dáidda- ja kulturáigumušaide .
Komiteen viser til pkt. 2.2.1 Musikk hvor et verdenssenter for minoritetskulturer er omtalt .	Lávdegoddi čujuha čuoggái 2.2.1 Musihkka , mas lea namuhuvvon máilmmeguovddáš veahádatkultuvrraid váste .
Komiteen er kjent med at det har vært arrangert et seminar hvor ideen om senteret ble presentert og drøftet .	Lávdegoddi diehtá ahte lea lágiduvvon seminára mas idea guovddáža birra čalmmustuvvui ja guorahallojuvvui .
Komiteen mener at planene om et slikt senter ikke må være til hinder for opprettelse av et etnomusikksenter og vil foreslå følgende :	Lávdegoddi oaivvilda ahte dán lágan guovddáža plánen ii hehtte etnomusihkkaguovddáža ásaheami ja evttoha čuovvovačča :
” Sametinget må fortsatt arbeide aktivt for opprettelse av et etnomusikksenter , og at en eventuell søknad om forprosjekt prioriteres .	” Sámediggi ferte ain bargat aktiivvalaččat dan ala ahte ásahuvvo etnomusihkkaguovddáš , ja vejolaš ohcan ovdaprošeavtta hárrái vuoruhuvvo .
Sametinget vil også prioritere formidling av samisk musikk i skolene .	Sámediggi áigu maiddái vuoruhit sámi musihka gaskkusteami skuvllain . ”
Forslag 1	Evttohus 1
Hele komitenen foreslår :	Olles lávdegoddi evttoha :
Sametinget må fortsatt arbeide aktivt for opprettelse av et etnomusikksenter , og at en eventuell søknad om forprosjekt prioriteres .	Sámediggi ferte ain bargat aktiivvalaččat dan ala ahte ásahuvvo etnomusihkkaguovddáš , ja vejolaš ohcan ovdaprošeavtta hárrái vuoruhuvvo .
Sametinget vil også prioritere formidling av samisk musikk i skolene .	Sámediggi áigu maiddái vuoruhit sámi musihka gaskkusteami skuvllain .
For øvrig støtter komiteen Sametingsrådets forslag til vedtak .	Lávdegoddi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusevttohusa .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 32 tilstede .	39 áirasis ledje 32 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Nærings- og kulturkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt	Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus mearriduvvoi ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Olaf Eliassen , ( saksordfører )	1 Olaf Eliassen ( áššejođiheaddji
2 Ann-Mari Thomassen	2 Ann-Mari Thomassen
3 Randi A. Skum Vibeke Larsen	3 Randi A. Skum Vibeke Larsen
Randi A. Skum	Randi A. Skum
4 Magnhild Mathisen	4 Magnhild Mathisen
5 Terje Tretnes Randi A. Skum	5 Terje Tretnes Randi A. Skum
Terje Tretnes	Terje Tretnes
6 Egil Olli	6 Egil Olli Ann-Mari Thomassen
7 Sten Erling Jønsson Geir Tommy Pedersen	7 Sten Erling Jønsson Geir Tommy Pedersen
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
8 Geir Tommy Pedersen Sten Erling Jønsson	8 Geir Tommy Pedersen Sten Erling Jønsson
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
9 Olaf Eliassen	9 Olaf Eliassen ( áššejođiheaddji
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget må fortsatt arbeide aktivt for opprettelse av et etnomusikksenter , og at en eventuell søknad om forprosjekt prioriteres .	Sámediggi ferte ain bargat aktiivvalaččat dan ala ahte ásahuvvo etnomusihkkaguovddáš , ja vejolaš ohcan ovdaprošeavtta hárrái vuoruhuvvo .
Sametinget vil også prioritere formidling av samisk musikk i skolene .	Sámediggi áigu maiddái vuoruhit sámi musihka gaskkusteami skuvllain .
For øvrig støtter komiteen Sametingsrådets forslag til vedtak .	Lávdegoddi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusevttohusa .
Saken ble avsluttet torsdag 2. juni 2005 kl. 10.00 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui duorastaga geassemánu 02. b. 2005 dii. 10.00 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 34/05	Ášši 34/05
Sametingets revidert budsjett for 2005	Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2005
Arkiv SF- 112 Arkivsaksnr. 04/3114	Arkiva SF- 112 Arkiiváššenr. 04/3114
Saken påbegynt torsdag 2. juni 2005 kl. 10.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 2. b. 2005 dii. 10.25 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 29.03.05 Nordland Fylkeskommune Mobil bibliotektjeneste i samiske områder 2005	1 29.03.05 Nordland Fylkeskommune Mobil bibliotektjeneste i samiske områder 2005
2 31.03.05 Goahtegearret Søknad om ekstraordinært tilskudd	2 31.03.05 Goahtegearret Søknad om ekstraordinært tilskudd
3 11.05.2005 Kultur- og kirkedepartementet Tilskudd til samisk idrett 2005	3 11.05.2005 Kultur- og kirkedepartementet Tilskudd til samisk idrett 2005
4 Sametingsrådet Notat til sak 034/05 Revidert budsjett Tilleggsbevilgningen – Sametingets reviderete budsjett 2005	4 Sámediggeráđđi Notáhta áššái 034/05 Reviderejuvvon bušeaaahtta 2005 – Lassijuolludus – Sámedilli jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtta
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 12.04.05 R 041/05	Sámediggeráđđi 12.04.05 R 041/05
Plan- og finanskomiteen 010/05	Plána- ja finánsalávdegoddi 010/05
Plan- og finanskomiteen 013/05	Plána- ja finánsalávdegoddi 013/05
Sametingets plenum 30.05 . – 02.06.05 034/05	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 – 02.06.05 034/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet , derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd .	Sámediggi lea definerejuvvon nettobušeterejuvvon doaibman , danne doalaha ja juohká Sámediggi bušeahttabadjebáhcagis .
Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett .	Vejolaš vuollebáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas .
Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum , på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet .	Sámediggi dárkkista jahkásaččat bušeahta miessemánu dievasčoahkkimis guovvamánus dohkkehuvvon jahkedieđáhusa vuođul , mas lea maiddái jahkerehketdoallu mielde .
Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt .	Sámediggi sáhttá hálddašit sorjjasmeahttumit departemeanttaid poastta 50 juolludan ruđaid .
Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster , så som postene 22 og 72 .	Dát ii gusto várrejuvvon ruđaide eará departemeanttaid poasttain , nugo poasttain 22 ja 72 .
Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet .	Lassijuolludusat váldojit dattetge mielde reviderejuvvon bušehttii .
Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2004 sak 16/05 .	Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jagi 2004 jahkedieđáhussii ášši 16/05 .
Sametingets regnskapet for 2004 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 642 926 .	Sámedikki jagi 2004 rehketdoallu čájeha 642 962 ruvdnosaš badjebáhcaga .
Det vises til Sametingets årsmelding , Sametingets regnskap for 2004 .	Čujuhit Sámediggi jahkedieđáhusa kapihttalii Sámedikki rehketdoallu 2004 .
På bakgrunn av at Sametinget i 2003 hadde et negativt egenkapital på kr 49 575 , vil overskuddet til refordeling i revidert budsjett 2005 være på kr 593 352 .	Dan sivas go Sámedikkis jagis 2003 lei 49 575 ruvdnosaš negatiiva iežaskapitála , de šaddá 593 353 ruvdnosaš badjebáza mii galgá ođđasis juogaduvvot jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas .
Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2005 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster .	Liigejuollusaid juogadeapmi ja jagi 2004 bušeahta ođđasisjuogadeapmi boahtá ovdan vuolábeale tabeallain oktan dasa gulli čilgehusain iešguđet poasttaide .
[ pic ]	[ pic ]
Post 50 Bevilgninger fra departementene	Poasta 50 Juolludeamit departemeanttain
[ pic ]	[ pic ]
Sametinget hadde ved budsjettbehandlingen av sak 50/04 , Sametingets budsjett 2005 , en bevilgning på totalt kr 239 912 000 , inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000 .	Sámedikkis lei bušeahttameannudeami oktavuođas áššis 50/04 Sámedikki jagi 2005 bušeahtta buohkanassii 239 912 000 ru juolludus oktan Sámeálbmotfoandda 4 650 000 ru vuoittuin .
I tildelingsbrevet fra kommunal- og regionaldepartementet til Sametinget er det i tillegg bevilget et tilskudd til Interreg på kr 2 100 000 over kapittel 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling .	Gielda- ja guovludepartemeantta juolludusreivves Sámediggái lea dasa lassin juolluduvvon 2 100 000 ru doarjja Interregii kapihttala 552 poasttas 72 Našuvnnalaš doaibmabijut guolvvuidovddideami
Fordeling av overskuddet	Badjebáhcaga juogadeapmi
Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 593 352 .	Vuolábeale tabealla čájeha mo 593 352 ruvdnosaš badjebáza juogaduvvo .
[ pic ]	[ pic ]
I sak 50/04 Sametingets budsjett 2005 , ble det opprettet en tilskuddsordning for fremtidig utrednings- og utviklingsarbeid vedrørende samiske museer og kulturminnevern .	Áššis 50/04 Sámedikki 2005 bušeahtta , ásahuvvui doarjjaortnet boahttevaš sámi museaid ja kulturmuitosuodjaleami čielggadan- ja ovddidanbarggu várás .
Denne tilskuddsordningen opprettes ikke i 2005 , men vurderes opprettet på nytt i 2006 .	Dát doarjjaortnet ii ásahuvvo 2005 , muhto árvvoštallojuvvo ođđasis ásahuvvot 2006 .
Sametinget avsetter kr 50 000 i revidert budsjett 2005 til utredning av forholdene for museene i Troms og Nordre- Nordland .	Sámediggi várre 50 000 ru 2005 reviderejuvvon bušeahtas čielggadit Romssa fylkka ja Davvi-Nordlándda museaid dili .
Post 22 Spesielle driftsutgifter	Poasta 22 Sierra doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Det forventes at Stortinget vedtar Finnmarksloven i mai 2005 .	Vurdojuvvo ahte Stuorradiggi dohkkeha Finnmárkkulága miessemánus 2005 .
Dette betyr at Sametinget vil prioritere arbeidet med loven til forventet vedtak .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi áigu vuoruhit dán láhkabarggu dassážiigo vurdojuvvon mearrádus dahkkojuvvo .
Dette betyr betydelig økning av utgifter til reisevirksomhet og innkjøp av ulik type ekspertise .	Dat mielddisbuktá mealgat stuorát mátkegoluid ja goluid iešguđetlágan áššedovdibálvalusaid oastimiidda .
Det avsettes kr 293 352 til arbeidet med finnmarksloven i revidert budsjett for 2005 .	Jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi várre 293 352 ru finnmárkkuláhkabargui .
Post 52 Kultur	Poasta 52 Kultuvra
[ pic ]	[ pic ]
Sametinget fikk i november plenum 2004 tilbakemelding fra Sámi Válaštallan Lihttu ( SVL ) om at de har behov for økte midler til sekretariat for å kunne fremme og utvikle idrettsaktiviteten for den samiske befolkningen på en bedre måte .	Sámediggi oaččui skábmamánu dievasčoahkkimis 2004 dan ruovttoluottadieđu Sámi Valáštallan Lihtus ( SVL ) ahte sii dárbbašt lassi ruđaid čállingoddái vai sáhttet buorebut ovddidit valáštallamiid sámi álbmoga várás .
Sametinget avsetter kr 175 000 i revidert budsjett for 2005 for å styrke sekretariat i SVL.	Jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi várre 175 000 ru nannet SVLa čállingotti .
Post 54 Miljø og kulturvern	Poasta 54 Birasgáhten ja kultursuodjaleapmi
[ pic ]	[ pic ]
Várjjat Sámi Musea har meldt inn behov for driftsmidler for å kunne holde informasjonssalen åpent i turistsesongen mai - september 2005 .	Várjjat Sámi Musea lea dieđihan ahte sii dárbbašit doaibmaruđaid vái sáhttet doallat diehtojuohkinlanja rabas turistaáigodaga miessemánus čakčamánnui 2005 .
Sametinget avsetter kr 75000 i revidert budsjett for 2005 til dette formålet .	Jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi várre 75 000 ru dán áigumuššii .
Bevilgningen er ikke en fast årlig økning , men en tilleggsbevilgning for 2005 .	Juolludus ii leat bistevaš jahkásaš lassáneapmi , muhto lassejuolludus 2005 várás .
Ekstra tildeling av Interreg	Liigejuolludeapmi Interregii
Tabellene nedenfor viser fordelingen av ekstra tidelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet til Interreg på kr 2 100 000 .	Vuolábeale tabeallat čájehit mo Gielda- ja guovludepartemeantta 2 100 000 ru liigejuolludeapmi Interregii juohkása .
Post 01 Driftsutgifter administrasjonen	Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Sametinget får teknisk assistanse ( TA ) - midler på til sammen kr 164 500 fra Interreg – delprogram Sápmi og Åarjelsaemien Dajve , til administrering av programmet .	Sámediggi oažžu teknihkalaš veahki ( TA ) - ruđaid buohkanassii 164 500 ru Interreg-oasseprográmmain Sápmi ja Åarjelsaemien Dajve prográmma hálddašeapmái .
Disse midlene skal også dekke utgifter til Interreg overvåkingskomite , to beslutningsgrupper samt lønn til en saksbehandler som skal administrere midlene for Interreg-programmene .	Dát ruđat galget maiddái gokčat Interreg gozihanlávdegotti ja guovtti mearridanjoavkku goluid ja bálkká áššemeannudeaddjái , gii galgá hálddašit Interreg-prográmmaruđaid .
Post 57 Internasjonalt arbeid	Poasta 57 Riikkaidgaskasaš bargu
[ pic ]	[ pic ]
Resterende midler til Interreg – delprogram Sápmi og Åarjelsaemien Dajve på kr 1 935 500 fordeles slik :	1 935 500 ru reastaruđat Interreg – oasseprográmmii Sápmi ja Åarjelsaemien Dajve juohkásit ná :
Kr 100 000 er avsatt til drift av Åarjelsaemien Dajve , altså teknisk assistanse midler	100 000 ru leat várrejuvvon Åarjelsaemien Dajve doibmii , nappo teknihkalaš veahki ruđat
Kr 833 400 er bundet til den statlige andelen av Interreg finansieringen , Syd Sverige-Norge	833 400 ru leat čadnojuvvon stáhta oassái Interreg ruhtadeamis , Lulli Ruoŧŧa-Norga
Kr 1 002 100 er bundet til den statlige andelen av Interreg finansieringen , Nord Sápmi	1 002 100 ru leat čadnojuvvon stáhta oassái Interreg ruhtadeamis , Davvi Sápmi
Innstilling fra Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus
Forslag	Evttohus
Komiteens flertall , medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen og Terje Tretnes og Samenes valgforbund ; Roger Pedersen ,	Lávdegotti eanetlogu lahtuin NSR ovttasbargojoavkkus ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Olav Dikkanen , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen ja Terje Tretnes , ja Sámi válgalihtu áirras ; Roger Pedersen ,
fremmer følgende forslag :	ovddidit čuovvovaš evttohusa :
Forslag 1	Evttohus 1
Side 4 , endring i andre avsnitt , andre setning :	Siidu 4 , rievdadit nuppi cealkkaoasi nuppi cealkaga :
Denne tilskuddsordningen opprettes ikke i 2005 , men vurderes opprettet i 2006 .	Dát doarjjaortnet ii ásahuvvo 2005 , muhto árvvoštallojuvvo ásahuvvot 2006 .
Tillegg side 4 ; nytt avsnitt nederst :	Lasáhus siidu 4 , ođđa teakstaoassi vuolimuččas :
Sametinget viser til søknad fra Maaje as og ber tilskuddsstyret vurdere søknaden om driftstilskudd for Maaje as .	Sámediggi čujuha Maaje as ohcamii ja bivdá doarjjastivrra árvvoštallat Maaje as doaibmadoarjjaohcama .
Side 5 , endring av andre setning under post 54 :	Siidu 5 , rievdadit poastta 54 nuppi cealkaga :
Sametinget avsetter kr. 75 000,- til drift av Varjat Sami Musea .	Sámediggi várre 75 000 ru Várjjat Sámi Musea doibmii .
For øvrig støtter komiteens flertall Sametingsrådets innstilling .	Muđui doarju lávdegotti eanetlohku Sámediggeráđi evttohusa .
Komiteens mindretall , medlemmer fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen og Willy Ørnebakk ,	Lávdegotti unnitlohku lahtuin Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen ja Willy Ørnebakk ,
fremmer følgende forslag :	ovddidit čuovvovaš evttohusa :
Forslag 2	Evttohus 2
[ pic ]	[ pic ]
[ pic ]	[ pic ]
[ pic ]	[ pic ]
Ekstra utgifter til Finnmarksloven dekkes inn via post 01 Driftsutgifter administrasjon og driftsutgifter politisk nivå .	Liigegolut barggu oktavuođas Finnmárkkulágain gokčojuvvojit poasttas 01 Hálddahusa doaibmagolut ja politihkalaš dási doaibmagolut .
[ pic ]	[ pic ]
[ pic ]	[ pic ]
[ pic ]	[ pic ]
Ekstra bevilgning til litteratur skal gå til utgivelse av samisk skjønnlitteratur .	Liigejuolludus girjjálašvuhtii galgá mannat sámi čáppagirjjálašvuođa almmuhemiide .
Ferdig produserte manuser er klare for trykking , men manglende bevilgninger forhindre utgivelsene .	Doppe leat manusat mat leat gárvásat buvttaduvvon prentemii , muhto vájlevaš juolludusaid geažil ii sáhte daid almmuhit .
[ pic ]	[ pic ]
[ pic ]	[ pic ]
I tillegg vil det være behov for avsetning av midler til videreføring av Giellatjiehppe ordningen , lokalisert til Musken og Drag skoler i Tysfjord kommune .	Dan lassin lea dárbu várret ruđaid Giellatjiehppe-ortnega joatkimii , mii doaibmá Moskki ja Áiluovtta skuvllain Divttasvuona suohkanis .
[ pic ]	[ pic ]
Bevilgningen til Sámi Válaštallan Lihttu er tilsvarende Sametingsrådets forslag	Juolludus Sámi Valáštallan Lihttui lea seamma go Sámediggeráđi evttohus .
[ pic ]	[ pic ]
Tilsvarende Sametingsrådets forslag , Várjjat Sámi Musea har behov for ekstra midler for å kunne holde informasjonssalen åpent i sommer .	Seamma go Sámediggeráđi evttohus . Várjjat Sámi Musea dárbbaša liigeruđaid vai sáhttet doallat diehtojuohkinlanja rabas dán geasi .
[ pic ]	[ pic ]
Det bevilges et ekstraordinært tilskudd på kr 50 000 til Sámi Nisson Forum , under posten tilskudd til grenseoverskridende samiske organisasjoner .	Erenoamáš 50 000 ruvdnosaš doarjja juolluduvvo Sámi Nisson Forumii , poasttas doarjagat rádjerasttideaddji sámi organisašuvnnaide .
Artic Winter Games står foran et omfattende arbeid i forbindelse med neste års arrangement av idrettslekene i Alaska , og behøver ekstra midler inneværende år .	Arctic Winter Gamesii lea stuorra bargu boahtte jagi valáštallamiid lágideami oktavuođas Alaskass , ja dárbbaša liigeruđaid dán jagi .
[ pic ]	[ pic ]
Det bevilges et ekstraordinært tilskudd på kr 120 000 til sørsamisk bokbuss .	Erenoamáš 120 000 ruvdnosaš doarjja juolluduvvo oarjelsámi girjebussii .
Sametingsrådets tilleggsforslag jfr. notat revidert nasjonalbudsjett	Sámediggeráđi lassievttohus , gč. Reviderejuvvon nationálbušeahta nohtátá .
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2005 ( St.prp. nr. 65 ( 2004-2005 ) ) å øke Sametingets ramme med til sammen 1 million kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett .	Ráđđehus evttoha jagi 2005 reviderejuvvon nationálabušeahtas ( St.prp. nr. 65 ( 2004-2005 ) ) lasihit Sámedikki rámma buohkanassii 1 miljon ruvnnuin Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtas .
Midlene skal dekke merutgifter som Sametinget får i forbindelse med at antall sametingsrepresentanter økes fra 39 til 43 etter valget og til styrking av Sametingets kontrollordninger .	Ruđat galget geavahuvvot gokčat Sámedikki lassigoluid dan oktavuođas go sámediggeáirasiid lohku lassána 39 áirasis 43 áirasii maŋŋá válgga ja nannet Sámedikki bearráigeahččanortnegiid .
Regjeringen foreslår også å gi Sametinget en tilleggsbevilgning på 2 millioner kroner over Kultur- og kirkedepartementets ( KKD ) budsjett til finansiering av en ny sørsamisk bokbuss .	Ráđđehus evttoha maiddái 2 miljon ruvdnosaš lassijuolludusa Sámediggái Kultur- ja girkodepartemeantta ( KGD ) bušeahtas ođđa oarjelsámi girjebusse ruhtadeapmái .
I tillegg har KKD for første gang tildelt spillemidler til samisk idrettsforbund ( SVL-N ) i 2005 .	Dan lassin lea KGD vuosttas geardde juohkán speallanruđaid sámi valáštallanlihttui ( SVL-N ) 2005 .
Ved fordelingen av overskuddet til Norsk tipping AS til idrettsformål er det avsatt kr 300 000 til samisk Idrett .	Norsk tipping AS vuoittu juohkima oktavuođas valáštallandoaimmaide lea várrejuvvon 300 000 ru sámi valáštallamii .
Tilskuddet vil bli overført Sametinget som er ansvarlig for den videre fordelingen av midlene i tråd med målsettingen for tilskuddet .	Doarjja fievrriduvvo Sámediggái , mas galgá leat ovddasvástádus ruđaid viidáset juogadeamis doarjaga ulbmiliid vuođul .
I forhold til overnevnte punkter vedrørende revidert nasjonalbudsjett 2005 vil Sametingsrådets forslag til Sametingets revidert budsjett endres tilsvarende , med forbehold om vedtak .	Namuhuvvon čuoggáid vuođul reviderejuvvon nationálabušeahta 2005 oktavuođas rievdaduvvo Sámediggeráđi evttohus Sámedikki reviderejuvvon bušeahttan seamma láhkai , dainna várašumiin ahte dat dohkkehuvvo .
Nedenfor vises endrede tabeller med tilhørende omtale av de enkelte postene :	Vuolábealde čájehuvvojit rievdaduvvon tabeallat oktan mearkkašumiiguin iešguđet poasttaide :
[ pic ]	[ pic ]
[ pic ]	[ pic ]
Regjeringen har ved revidert nasjonalbudsjett foreslått tilleggsbevilgning til Sametinget på totalt kr 3 000 000 og i tillegg har KKD bevilget tippemidler til samisk idrett på kr 300 000 .	Ráđđehus lea reviderejuvvon nationálabušeahtas evttohan buohkanassii 3 000 000 miljon ruvdnosaš lassijuolludusa Sámediggái ja dan lassin lea KGD juolludan 300 000 ru tihppenruđaid sámi valáštallamii .
Bevilgningen over kap. 206 , post 50 fra Utdannings- og forskningsdepartementet er redusert med	Oahpahus- ja dutkandepartemeantta juolludus kapihttala 206 poasttas 50 lea vuoliduvvon
kr 30 000 ved revidert nasjonal budsjett .	30 000 ruvnnuin reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas .
Post 01 Driftsutgifter politisk nivå	Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Som følge av at sameloven ble endret 15. april 2005 økes antall representanter på Sametinget fra 39 til 43 representanter fra høsten 2005 .	Dan geažil go sámeláhka rievdaduvvui cuoŋománu 15. b. 2005 , lassána áirasiid lohku Sámedikkis 39 áirasis 43 áirasii 2005 čavčča rájes .
For Sametinget innebærer lovendringen økte utgifter i 2005 .	Sámediggái dát láhkarievdadus mearkkaša eanet goluid jagis 2005 .
Regjeringen foreslår derfor å dekke inn merutgiftene gjennom en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett på kr 400 000 til Sametinget .	Danne evttoha ráđđehus gokčat lassigoluid 400 000 ruvdnosaš lassijuolludusain Sámediggái reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Regjeringen foreslår også å styrke Sametingets kontrollordninger med kr 600 000 i 2005 .	Ráđđehus evttoha maiddái nannet Sámedikki bearráigeahččanortnegiid 600 000 ruvnnuin jagis 2005 .
Av dette skal kr 300 000 gå til styrking av saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomitè og kr 300 000 til styrking av den interne kontrollen i Sametingets administrasjonen ( se tabellen nedenfor , 01 driftsutgifter administrasjon ) .	Dáin ruđain galgá 300 000 ru mannat Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudannávccaid nannemii ja 300 000 ru Sámedikki hálddahusa siskkáldas bearráigeahču nannemii ( geahča vuolábeale tabealla , 01 hálddahusa doaibmagolut ) .
Post 01 Driftsutgifter administrasjonen	Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Utdannings- og forskningsdepartementet har redusert bevilgningen til Sametinget med kr 30 000 over kap. 206 , post 50 .	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea vuolidan juolludusa Sámediggái 30 000 ruvnnuin kapihttala 206 poasttas 50 .
Post 52 Kultur	Poasta 52 Kultuvra
[ pic ]	[ pic ]
Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS for spilleåret 2004 til idrettsformål i 2005 , er det avsatt kr 300 000 til samisk idrett .	Norsk Tipping AS speallanjagi 2004 vuoittu juogadeami oktavuođas jagi 2005 valáštallandoaimmaide lea várrejuvvon 300 000 ru sámi valáštallamii .
Tilskuddet bevilges fra KKD til Sametinget .	Doarjja juolluduvvo KGD:s Sámediggái .
Formålet med tilskuddet er å støtte opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur .	Doarjja áigumuš lea doarjut daid erenoamáš sámi valáštallandoaimmaid bisuheami ja viidásetovddideami , mat leat oassin árbevirolaš sámi kultuvrras .
Det er også en målsetting at midlene skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen .	Ulbmil lea maiddái ahte ruđat galget váikkuhit ahte valáštallan ja rumašlaš doaimmat galget lassánit álbmoga gaskkas .
Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn og ungdom .	Doarjja galgá vuosttažettiin geavahuvvot mánáid ja nuoraid doaimmaide .
Post 60 Akriv- , bibliotek- og informasjonstjeneste	Poasta 60 Arkiiva- , girjerádjo- ja diehtojuohkinbálvalus
[ pic ]	[ pic ]
I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld nr. 11 ( 2004-2005 ) Om Sametingets virksomhet i 2003 , ba et flertall av kommunalkomiteens medlemmer regjeringen legge til rette for finansieringen av ny sørsamisk bokbuss .	Go Stuorradiggi meannudii St. dieđ nr. 11 ( 2004-2005 ) Sámedikki 2003 doaimma birra , bivddii gieldalávdegotti eanetlohku ráđđehusa láhčit dilálašvuođa ođđa oarjelsámi girjebusse ruhtadeapmái .
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320 , post 53 Samiske kulturformål økes med kr 2 000 000 til overnevnte formål , jfr. St. prp. nr 65 ( 2004-2005 ) .	Dan vuođul evttohuvvo ahte juolludus kapihttala 320 poasttas 53 Sámi kulturulbmilat , lasihuvvo 2 000 000 ruvnnuin bajábeale namuhuvvon ulbmilii , gč. St. prp. nr 65 ( 2004-2005 ) .
Innstilling fra plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegotti evttohus
Komiteens medlemmer fra NSRs samarbeidsgruppe ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen og Terje Tretnes , Samenes valgforbund ; Roger Pedersen , og medlemmer fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen og Willy Ørnebakk ,	Lávdegotti miellahtut , NSR ovttasbargojoavkkus ; Birger Nymo , Per-Bjørn Lakselvnes , Randi A. Skum , Ragnhild Nystad , Geir Tommy Pedersen ja Terje Tretnes , ja Sámi válgalihtu áirras ; Roger Pedersen , ja Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ; Magnhild Mathisen , Egil Olli , Willy Olsen ja Willy Ørnebakk ,
har behandlet tilleggsbevilgningen til Sametingets revidert budsjett for 2005 og fremmer følgende innstilling :	Leat meannudan lassijuolludeami Sámedikki jagi 2005 reviderejuvvon bušeahta , ja ovddidit čuovvovaš evttohusa :
Tilleggsforslag	Lassievttohus
Komiteen støtter forslaget til fordelingen av tilleggsbevilgningen over revidert nasjonalbudsjett .	Lávdegoddi doarju evttohusa mo juogadit lassijuolludusa reviderejuvvon nationálabušeahta bokte .
Kr. 400 000 til dekning av merutgifter til økning antall representanter på Sametinget fra 39 til 43 .	400 000 ruvnno gokčat lassigoluid go Sámedikki áirraslohku lassána 39 áirasis 43 áirasii .
Kr. 300 000 til saksbehandlingskapasitet til Sametingets kontrollkomité og kr. 300 000 til styrking av den interne kontrollen i Sametingets administrasjon .	300 000 ruvnno áššemeannudannávccaide Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis ja 300 000 ruvnno Sámedikki siskkáldas bearráigeahču nannemii .
2 mill. kr. til finansiering av ny sørsamisk bokbuss .	2 miljon ruvnno ruhtadit ođđa lullisámi girjebusse .
Kr. 300 000 til samisk idrett ( SVL-N ) .	300 000 ruvnno sámi valáštallamii ( SVL-N ) .
Bevilgningen over kapittel 206 , post 50 fra Utdannings- og forskningsdepartementet er redusert med kr 30 000 ved revidert nasjonal budsjett .	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea vuolidan juolludusa Sámediggái 30 000 ruvnnuin kapihttala 206 poasttas 50 .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 39 tilstede .	39 áirasis ledje 39 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Plan- og finanskomiteens forslag 1 ble vedtatt med 26 stemmer mot 13 stemmer som ble avgitt for forslag 2 .	Plána- ja finánsalávdgotti evttohus 1 mearriduvvui 26 jienain , 13 jiena vuostá maid evttohus 2 oaččui
Tilleggsforslaget fra Plan- og finanskomitéen , ble enstemmig vedtatt .	Lassievttohus lávdegottis dohkkehuvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Geir Tommy Pedersen ( saksordfører )	1 Geir Tommy Pedersen ( áššejođiheaddji )
2 Egil Olli Terje Tretnes	2 Egil Olli Terje Tretnes
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Egil Olli	Egil Olli
3 Roger Pedersen Egil Olli	3 Roger Pedersen Egil Olli
Roger Pedersen	Roger Pedersen
4 Janoš Trosten Egil Olli	4 Janoš Trosten Egil Olli
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
Sten Erling Jønsson	Sten Erling Jønsson
Janoš Trosten	Janoš Trosten
5 Terje Tretnes	5 Terje Tretnes
6 Isak Mathis O. Hætta Jarle Jonassen Terje Tretnes	6 Isak Mathis O. Hætta Terje Tretnes
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
7 Magnhild Mathisen Geir Tommy Pedersen	7 Magnhild Mathisen Geir Tommy Pedersen
Ragnhild Lydia Nystad	Ragnhild Lydia Nystad
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
8 Svein Peter Pedersen	8 Svein Peter Pedersen
9 Willy Olsen	9 Willy Olsen
10 Olaf Eliassen	10 Olaf Eliassen
11 Geir Tommy Pedersen	11 Geir Tommy Pedersen
12 Sven-Roald Nystø	12 Sven-Roald Nystø
13 Isak Mathis O. Hætta	13 Isak Mathis O. Hætta
14 Willy Ørnebakk	14 Willy Ørnebakk
15 Egil Olli	15 Egil Olli
16 Per Arnesen	16 Per Arnesen
17 Terje Tretnes	17 Terje Tretnes
18 Geir Tommy Pedersen ( saksordfører )	18 Geir Tommy Pedersen ( áššejođheadji )
Egil Olli , til forr. orden	Egil Olli ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet , derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd .	Sámediggi lea definerejuvvon nettobušeterejuvvon doaibman , danne doalaha ja juohká Sámediggi bušeahttabadjebáhcagis .
Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett .	Vejolaš vuollebáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas .
Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum , på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet .	Sámediggi dárkkista jahkásaččat bušeahta miessemánu dievasčoahkkimis guovvamánus dohkkehuvvon jahkedieđáhusa vuođul , mas lea maiddái jahkerehketdoallu mielde .
Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt .	Sámediggi sáhttá hálddašit sorjjasmeahttumit departemeanttaid poastta 50 juolludan ruđaid .
Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster , så som postene 22 og 72 .	Dát ii gusto várrejuvvon ruđaide eará departemeanttaid poasttain , nugo poasttain 22 ja 72 .
Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet .	Lassijuolludusat váldojit dattetge mielde reviderejuvvon bušehttii .
Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2004 sak 16/05 .	Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jagi 2004 jahkedieđáhussii ášši 16/05 .
Sametingets regnskapet for 2004 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 642 926 .	Sámedikki jagi 2004 rehketdoallu čájeha 642 962 ruvdnosaš badjebáhcaga .
Det vises til Sametingets årsmelding , Sametingets regnskap for 2004 .	Čujuhit Sámediggi jahkedieđáhusa kapihttalii Sámedikki rehketdoallu 2004 .
På bakgrunn av at Sametinget i 2003 hadde et negativt egenkapital på kr 49 575 , vil overskuddet til refordeling i revidert budsjett 2005 være på kr 593 352 .	Dan sivas go Sámedikkis jagis 2003 lei 49 575 ruvdnosaš negatiiva iežaskapitála , de šaddá 593 353 ruvdnosaš badjebáza mii galgá ođđasis juogaduvvot jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas .
Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2005 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster .	Liigejuollusaid juogadeapmi ja jagi 2004 bušeahta ođđasisjuogadeapmi boahtá ovdan vuolábeale tabeallain oktan dasa gulli čilgehusain iešguđet poasttaide .
[ pic ]	[ pic ]
Post 50 Bevilgninger fra departementene	Poasta 50 Juolludeamit departemeanttain
[ pic ]	[ pic ]
Sametinget hadde ved budsjettbehandlingen av sak 50/04 , Sametingets budsjett 2005 , en bevilgning på totalt kr 239 912 000 , inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000 .	Sámedikkis lei bušeahttameannudeami oktavuođas áššis 50/04 Sámedikki jagi 2005 bušeahtta buohkanassii 239 912 000 ru juolludus oktan Sámeálbmotfoandda 4 650 000 ru vuoittuin .
I tildelingsbrevet fra kommunal- og regionaldepartementet til Sametinget er det i tillegg bevilget et tilskudd til Interreg på kr 2 100 000 over kapittel 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling .	Gielda- ja guovludepartemeantta juolludusreivves Sámediggái lea dasa lassin juolluduvvon 2 100 000 ru doarjja Interregii kapihttala 552 poasttas 72 Našuvnnalaš doaibmabijut guolvvuidovddideami
Regjeringen har ved revidert nasjonalbudsjett foreslått tilleggsbevilgning til Sametinget på totalt kr 3 000 000 og i tillegg har Kultur- og kirkedepartementet bevilget tippemidler til samisk idrett på	Ráđđehus lea reviderejuvvon nationálabušeahtas evttohan buohkanassii 3 000 000 miljon ruvdnosaš lassijuolludusa Sámediggái ja dan lassin lea KGD juolludan 300 000 ru tihppenruđaid sámi valáštallamii .
Bevilgningen over kap. 206 , post 50 fra Utdannings- og forskningsdepartementet ( UFD ) er redusert med	Oahpahus- ja dutkandepartemeantta juolludus kapihttala 206 poasttas 50 lea vuoliduvvon
kr 30 000 ved revidert nasjonal budsjett .	30 000 ruvnnuin reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas .
Fordeling av overskuddet	Badjebáhcaga juogadeapmi
Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 593 352 .	Vuolábeale tabealla čájeha mo 593 352 ruvdnosaš badjebáza juogaduvvo .
[ pic ]	[ pic ]
I sak 50/04 Sametingets budsjett 2005 , ble det opprettet en tilskuddsordning for fremtidig utrednings- og utviklingsarbeid vedrørende samiske museer og kulturminnevern .	Áššis 50/04 Sámedikki 2005 bušeahtta , ásahuvvui doarjjaortnet boahttevaš sámi museaid ja kulturmuitosuodjaleami čielggadan- ja ovddidanbarggu várás .
Denne tilskuddsordningen opprettes ikke i 2005 , men vurderes opprettet på nytt i 2006 .	Dát doarjjaortnet ii ásahuvvo 2005 , muhto árvvoštallojuvvo ođđasis ásahuvvot 2006 .
Sametinget avsetter kr 50 000 i revidert budsjett 2005 til utredning av forholdene for museene i Troms og Nordre- Nordland .	Sámediggi várre 50 000 ru 2005 reviderejuvvon bušeahtas čielggadit Romssa fylkka ja Davvi-Nordlándda museaid dili .
Post 22 Spesielle driftsutgifter	Poasta 22 Sierra doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Det forventes at Stortinget vedtar Finnmarksloven i mai 2005 .	Vurdojuvvo ahte Stuorradiggi dohkkeha Finnmárkkulága miessemánus 2005 .
Dette betyr at Sametinget vil prioritere arbeidet med loven til forventet vedtak .	Dat mearkkaša ahte Sámediggi áigu vuoruhit dán láhkabarggu dassážiigo vurdojuvvon mearrádus dahkkojuvvo .
Dette betyr betydelig økning av utgifter til reisevirksomhet og innkjøp av ulik type ekspertise .	Dat mielddisbuktá mealgat stuorát mátkegoluid ja goluid iešguđetlágan áššedovdibálvalusaid oastimiidda .
Det avsettes kr 293 352 til arbeidet med finnmarksloven i revidert budsjett for 2005 .	Jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi várre 293 352 ru finnmárkkuláhkabargui .
Post 52 Kultur	Poasta 52 Kultuvra
[ pic ]	[ pic ]
Sametinget fikk i november plenum 2004 tilbakemelding fra Sámi Válaštallan Lihttu ( SVL ) om at de har behov for økte midler til sekretariat for å kunne fremme og utvikle idrettsaktiviteten for den samiske befolkningen på en bedre måte .	Sámediggi oaččui skábmamánu dievasčoahkkimis 2004 dan ruovttoluottadieđu Sámi Valáštallan Lihtus ( SVL ) ahte sii dárbbašt lassi ruđaid čállingoddái vai sáhttet buorebut ovddidit valáštallamiid sámi álbmoga várás .
Sametinget avsetter kr 175 000 i revidert budsjett for 2005 for å styrke sekretariat i SVL.	Jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi várre 175 000 ru nannet SVLa čállingotti .
Post 54 Miljø og kulturvern	Poasta 54 Birasgáhten ja kultursuodjaleapmi
[ pic ]	[ pic ]
Várjjat Sámi Musea har meldt inn behov for driftsmidler for å kunne holde informasjonssalen åpent i turistsesongen mai - september 2005 .	Várjjat Sámi Musea lea dieđihan ahte sii dárbbašit doaibmaruđaid vái sáhttet doallat diehtojuohkinlanja rabas turistaáigodaga miessemánus čakčamánnui 2005 .
Sametinget avsetter kr 75000 i revidert budsjett for 2005 til dette formålet .	Jagi 2005 reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi várre 75 000 ru dán áigumuššii .
Bevilgningen er ikke en fast årlig økning , men en tilleggsbevilgning for 2005 .	Juolludus ii leat bistevaš jahkásaš lassáneapmi , muhto lassejuolludus 2005 várás .
Ekstra tildeling	Liigejuolludeapmi
Tabellene nedenfor viser fordelingen av ekstra tidelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD ) til Interreg på kr 2 100 000 , samt tilleggsbevilgningen fra revidert nasjonalbudsjett på kr 3 000 000 fra KRD og Kultur- og kirkedepartementet .	Vuolábeale tabeallat čájehit mo Gielda- ja guovludepartemeantta 2 100 000 ru liigejuolludeapmi Interregii juohkása . ja 3 000 000 ruvdnosaš lassijuolludusa GGDa ja Kultur- ja girkodepartemeantta reviderejuvvon nationálabušeahta bokte .
I tillegg vises KKD`s tildelte spillemidler til Samisk idrettsforbund på kr 300 000 .	Dan lassin oaidná tabeallas GGDa 300 000 ruvdnosaš speallanruhtajuolludusa .
Post 01 Driftsutgifter politisk nivå	Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Som følge av at sameloven ble endret 15. april 2005 økes antall representanter på Sametinget fra 39 til 43 fra høsten 2005 .	Dan geažil go sámeláhka rievdaduvvui cuoŋománu 15. b. 2005 , lassána áirasiid lohku Sámedikkis 39 áirasis 43 áirasii 2005 čavčča rájes .
For Sametinget innebærer lovendringen økte utgifter i 2005 .	Sámediggái dát láhkarievdadus mearkkaša eanet goluid jagis 2005 .
Regjeringen foreslår derfor å dekke inn merutgiftene gjennom en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett på kr 400 000 til Sametinget .	Danne evttoha ráđđehus gokčat lassigoluid 400 000 ruvdnosaš lassijuolludusain Sámediggái reviderejuvvon nationálabušeahtas .
Regjeringen foreslår også å styrke Sametingets kontrollordninger med kr 600 000 i 2005 .	Ráđđehus evttoha maiddái nannet Sámedikki bearráigeahččanortnegiid 600 000 ruvnnuin jagis 2005 .
kr 300 000 gå til styrking av saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontroll- og konstitusjonskomitè og kr 300 000 til styrking av den interne kontrollen i Sametingets administrasjonen ( se tabellen nedenfor , 01 driftsutgifter administrasjon ) .	Dáin ruđain galgá 300 000 ru mannat Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudannávccaid nannemii ja 300 000 ru Sámedikki hálddahusa siskkáldas bearráigeahču nannemii ( geahča vuolábeale tabealla , 01 hálddahusa doaibmagolut ) .
Post 01 Driftsutgifter administrasjonen	Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut
[ pic ]	[ pic ]
Sametinget får teknisk assistanse ( TA ) - midler på til sammen kr 164 500 fra Interreg – delprogram Sápmi og Åarjelsaemien Dajve , til administrering av programmet .	Sámediggi oažžu teknihkalaš veahki ( TA ) - ruđaid buohkanassii 164 500 ru Interreg-oasseprográmmain Sápmi ja Åarjelsaemien Dajve prográmma hálddašeapmái .
Disse midlene skal også dekke utgifter til Interreg overvåkingskomite , to beslutningsgrupper samt lønn til en saksbehandler som skal administrere midlene for Interreg-programmene .	Dát ruđat galget maiddái gokčat Interreg gozihanlávdegotti ja guovtti mearridanjoavkku goluid ja bálkká áššemeannudeaddjái , gii galgá hálddašit Interreg-prográmmaruđaid .
UFD har redusert bevilgningen til Sametinget med kr 30 000 over kap. 206 , post 50	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea vuolidan juolludusa Sámediggái 30 000 ruvnnuin kapihttala 206 poasttas 50 .
Post 52 Kultur	Poasta 52 Kultuvra
[ pic ]	[ pic ]
Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS for spilleåret 2004 til idrettsformål i 2005 , er det avsatt kr 300 000 til samisk idrett .	Norsk Tipping AS speallanjagi 2004 vuoittu juogadeami oktavuođas jagi 2005 valáštallandoaimmaide lea várrejuvvon 300 000 ru sámi valáštallamii .
Tilskuddet bevilges fra KKD til Sametinget .	Doarjja juolluduvvo KGD:s Sámediggái .
Formålet med tilskuddet er å støtte opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur .	Doarjja áigumuš lea doarjut daid erenoamáš sámi valáštallandoaimmaid bisuheami ja viidásetovddideami , mat leat oassin árbevirolaš sámi kultuvrras .
Det er også en målsetting at midlene skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen .	Ulbmil lea maiddái ahte ruđat galget váikkuhit ahte valáštallan ja rumašlaš doaimmat galget lassánit álbmoga gaskkas .
Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn og ungdom .	Doarjja galgá vuosttažettiin geavahuvvot mánáid ja nuoraid doaimmaide .
Post 57 Internasjonalt arbeid	Poasta 57 Riikkaidgaskasaš bargu
[ pic ]	[ pic ]
Resterende midler til Interreg – delprogram Sápmi og Åarjelsaemien Dajve på kr 1 935 500 fordeles slik :	1 935 500 ru reastaruđat Interreg – oasseprográmmii Sápmi ja Åarjelsaemien Dajve juohkásit ná :
Kr 100 000 er avsatt til drift av Åarjelsaemien Dajve , altså teknisk assistanse midler	100 000 ru leat várrejuvvon Åarjelsaemien Dajve doibmii , nappo teknihkalaš veahki ruđat
Kr 833 400 er bundet til den statlige andelen av Interreg finansieringen , Syd Sverige-Norge	833 400 ru leat čadnojuvvon stáhta oassái Interreg ruhtadeamis , Lulli Ruoŧŧa-Norga
Kr 1 002 100 er bundet til den statlige andelen av Interreg finansieringen , Nord Sápmi	1 002 100 ru leat čadnojuvvon stáhta oassái Interreg ruhtadeamis , Davvi Sápmi
Post 60 Akriv- , bibliotek- og informasjonstjeneste	Poasta 60 Arkiiva- , girjerádjo- ja diehtojuohkinbálvalus
[ pic ]	[ pic ]
I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld nr. 11 ( 2004-2005 ) Om Sametingets virksomhet i 2003 , ba et flertall av kommunalkomiteens medlemmer Regjeringen legge til rette for finansieringen av ny sørsamisk bokbuss .	Go Stuorradiggi meannudii St. dieđ nr. 11 ( 2004-2005 ) Sámedikki 2003 doaimma birra , bivddii gieldalávdegotti eanetlohku ráđđehusa láhčit dilálašvuođa ođđa oarjelsámi girjebusse ruhtadeapmái .
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320 , post 53 Samiske kulturformål økes med kr 2 000 000 til overnevnte formål , jfr. St. prp. nr 65 ( 2004-2005 ) .	Dan vuođul evttohuvvo ahte juolludus kapihttala 320 poasttas 53 Sámi kulturulbmilat , lasihuvvo 2 000 000 ruvnnuin bajábeale namuhuvvon ulbmilii , gč. St. prp. nr 65 ( 2004-2005 ) .
Saken ble avsluttet torsdag 2. juni kl. 11.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui duorastaga geassemánu 2. b. 2005 dii. 11.55 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 35/05	Ášši 35/05
Sametingets personalreglement	Sámedikki bárgiidnjuolggadusat
Arkiv SF- 200 Arkivsaksnr. 04/4508	Arkiva SF- 200 Arkiiváššenr. 04/4508
Saken påbegynt tirsdag 31. mai kl. 10.20 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii. 10.20 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingsrådets sak R 154/04	1 Sámediggeráđi ášši R154 04 /
2 Gjeldende personalreglement	2 Gustojeaddji bargiidnjuolggadusat
3 10.12.04 Forhandlingsresultat - Sametingets personalreglement	3 10.12.04 Šiehtadusboađus - Sámedikki bargiidnjuolggadusat
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingsrådet 14.12.04 R 154/04	Sámediggeráđđi 14.12.05 R 154/04
Kontroll- og konstitusjonskomiteen 008/05	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi 008/05
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 .
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkšumit
Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen	Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái
Sametingrådet slutter seg til forhandlingsresultatet mellom Sametinget og arbeidstakerorganisasjonene i Sametinget ; Norsk Tjenestemannslag , Akademikerne og Utdanningsforbundet .	Sámediggeráđđi guorrasa šiehtadusbohtosii Sámedikki ja Sámedikki bargiidorganisašuvnnaid , Norsk Tjenestemannslag , Akademihkkariid ja Oahppolihtu gaskkas .
Innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti árvalus
Hele komiteen med medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe , Jørn Are Gaski og Margreta Påve Kristiansen og NSRs sametingsgruppe , Ole Henrik Magga .	Lávdegotti buot lahtut mas mielde leat Bargiidbellodaga sámediggejoavku ; Jørn Are Gaski ja Margreta Påve Kristiansen ja NSR sámediggejoavku ; Ole Henrik Magga .
Komiteen har ingen merknader og støtter Sametingsrådets forslag	Lávdegottis eai leat makkárge mearkkašumit ja doarju Sámediggeráđi árvalusa .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 32 tilstede .	39 áirasis ledje 32 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Konstitusjons- og kontrollkomiteen innstillingen ble enstemmig vedtatt .	Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Margreta Påve Kristiansen ( saksordfører )	1 Margreta Påve Kristiansen ( áššejođiheaddji )
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametinget har ingen merknader til saken og støtter konstitusjons- og kontrollkomiteens forslag .	Sámedikkis eai leat makkárge mearkkašumit áššái .
Saken ble avsluttet tirsdag 31. mai 2005 kl. 10.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 31. b. 2005 dii 10.25 .
Originalspråk : Norsk	Vuođđogiella : Dárogiella
Sak 36/05	Ášši 36/05
Valg av forberedende fullmaktskomité	Válmmašteaddji fápmuduslávdegotti válljen
Arkiv SF- Arkivsaksnr. 05/1422	Arkiva SF- Arkiiváššenr. 05/1422
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 15.50	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku geassemánu 01. b. 2005 dii. 15.50 .
I Dokumenter	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Sametingets arbeidsorden Forretningsorden og grunnregler	1 . Sámedikki bargoortnet čoáhkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat
2 31.05.01 Sak 23/01 Valg av forberedende fullmaktskomité	2. 31.05.01 Ášši 23/01 Válmmašteaddji fápmuduslávdegotti válljen
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Sametingets plenum 30.05 .	Sámediggi dievasčoahkkin 30.05 .
– 02.06.05	– 02.06.05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Valgkomiteen fremmer følgende innstilling :	Válgalávdegoddi ovddida čuovvovaš árvalusa :
Følgende personer med personlige varamedlemmer oppnevnes til Sametingets forberedende fullmaktskomité i henhold til grunnreglenes § 4-2 :	Čuovvovoš olbmot peršovnnalaš várrelahtuiguin namahuvvojit Sámedikki válmmašteaddji fápmuduslávdegoddái vuođđonjuolggadusaid § 4-2 ektui :
Medlemmer :	Lahttun :
1 .	1 .
Ragnhild Nystad , NSR ’ s samarbeidsgruppe ( leder )	Ragnhild Nystad , NSR:a ovttasbargojoavku ( jođiheaddji )
2 .	2 .
Margreta Påve Kristiansen , Ap ’ s sametingsgruppe ( nestleder )	Margreta Påve Kristiansen , BB:a sámediggejoavku ( nubbinjođiheaddji )
3 .	3 .
Geir Tommy Pedersen , NSR ’ s samarbeidsgruppe	Geir Tommy Pedersen , NSR:a ovttasbargojoavku
4 .	4 .
Stig Eriksen , Frie gruppe	Stig Eriksen , Friddja joavku
5 .	5 .
Ove Johnsen , SVF ’ s sametingsgruppe	Ove Johnsen , SVL sámediggejoavku
Personlige varamedlemmer :	Peršovnnalaš várrelahttun :
1 .	1 .
Åge Nordkild , NSR ’ s samarbeidsgruppe	Åge Nordkild , NSR:a ovttasbargojoavku
2 .	2 .
Willy Olsen , Ap ’ s sametingsgruppe	Willy Olsen , BB:a sámediggejoavku
3 .	3 .
Jon Erland Balto , Sp ’ s sametingsgruppe	Jon Erland Balto , GB:a sámediggejoavku
4 .	4 .
Steinar Pedersen , Ap ’ s sametingsgruppe	Steinar Pedersen , BB:a sámediggejoavku
5 .	5 .
Isak Mathis O. Hætta , Frie gruppe	Isak Mathis O. Hætta , Friddja joavku
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt	Válgalávdgotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Margreta Påve Kristiansen ( saksordfører )	1 Margreta Påve Kristiansen ( áššejođiheaddji
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Følgende personer med personlige varamedlemmer oppnevnes til Sametingets forberedende fullmaktskomité i henhold til grunnreglenes § 4-2 :	Čuovvovoš olbmot peršovnnalaš várrelahtuiguin namahuvvojit Sámedikki válmmašteaddji fápmuduslávdegoddái vuođđonjuolggadusaid § 4-2 ektui :
Medlemmer :	Lahttun :
1 .	1 .
Ragnhild L. Nystad , NSR ’ s samarbeidsgruppe , leder	Ragnhild Nystad , NSR:a ovttasbargojoavku ( jođiheaddji )
2 .	2 .
Margrethe Påve Kristiansen , Ap ’ s sametingsgruppe , nestleder	Margreta Påve Kristiansen , BB:a sámediggejoavku ( nubbinjođiheaddji )
3 .	3 .
Geir Tommy Pedersen , NSR ’ s samarbeidsgruppe	Geir Tommy Pedersen , NSR:a ovttasbargojoavku
4 .	4 .
Stig Eriksen , Frie gruppe	Stig Eriksen , Friddja joavku
5 .	5 .
Ove Johnsen , SVF ’ s sametingsgruppe	Ove Johansen , SVL sámediggejoavku
Personlige varamedlemmer :	Peršovnnalaš várrelahttun :
1 .	1 .
Åge Nordkild , NSR ’ s samarbeidsgruppe	Åge Norkild , NSR:a ovttasbargojoavku
2 .	2 .
Willy Olsen , Ap ’ s sametingsgruppe	Willy Olsen , BB:a sámediggejoavku
3 .	3 .
Jon Erland Balto , Sp ’ s sametingsgruppe	Jon Erland Balto , GB:a sámediggejoavku
4 .	4 .
Steinar Pedersen , Ap ’ s sametingsgruppe	Steinar Pedersen , BB:a sámediggejoavku
5 .	5 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta , Friddja joavku
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 15.55 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahkku geassemánu 01. b 2005 dii. 15.55 .
Originalspråk : norsk	Vuođđogiella : darogiella
Sak 37/05	Ášši 37/05
Sametingets møteplan 2005 - 2006	Sámedikki čoahkkinplána 2005/2006
Arkiv SF-012 .	Arkiva SF-012 .
19 Arkivsaksnr. 04/4201	19 Arkiiváššenr. 04/4201
Saken påbegynt onsdag 1. juni 2005 kl. 15.55 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku geassemánu 01. b. 2005 dii. 15.55 .
I Vedlegg	I Mildosat
Nr Dok. dato Avsender / Mottaker Tittel	Nr Beaivi Geas / Geasa Tihttel
1 Kalender for 2005 og 2006	Kalender jagi 2005 ja 2006
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr.	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.
Møtelederskapet 22.04.05 002/05	Čoahkinjođihangoddi 22.04.05 002/05
Sametingets plenum 30.05 .	Sámedikki dievasčoahkkin 30.05 .
– 02.06.05 037/05	– 02.06.05 037/05
II Forslag og merknader	II Evttohusat ja mearkkašumit
Møtelederskapets forslag til innstilling overfor Sametingets plenum	Sámedikki čoáhkkinjođihangotti mearrádusárvalus Sámediggái :
Sametingets plenumsmøter 2005 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2005 :
- Uke 42 19 .	- 42. vahkus : golggotmánu 19 .
– 20. oktober	- 20. b.
- Uke 49 05 .	- 49. vahkus : juovlamánu 05 .
– 09. desember	- 09. b.
Sametingets komitémøter 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
- Uke 47 21 .	- 47. vahkus : skábmamánu 21 .
– 25. november	- 25. b.
Sametingets plenumsmøter 2006 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2006 :
- Uke 09 27. februar – 03. mars	- 09. vahkus : guovvamánu 27. b. – njukčamánu 03. b.
- Uke 22 29. mai – 02. juni	- 22. vahkus : miessemánu 29 .
- Uke 39 25 .	- 39. vahkus : čakčamánu 25 .
– 29. september	- 29. b.
- Uke 48 27. november - 01. desember	- 48. vahkus : skábmamánu 27. b - juovlamánu 01. b.
Sametingets komitémøter 2006 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006 :
- Uke 07 13 .	- 07. vahkus : guovvamánu 13 .
– 17. februar	- 17. b.
- Uke 19 08 .	- 19. vahkus : miessemánu 08 .
– 12. mai	- 12. b.
- Uke 37 11 .	- 37. vahkus : čakčamánu 11 .
– 15. september	- 15 .
- Uke 46 13 .	- 46. vahkus : skábmamánu 13 .
- 17. november	- 17. b.
III Votering	III Jienasteapmi
Av 39 representanter var 36 tilstede .	39 áirasis ledje 36 čoahkis .
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Møtelederskapets innstilling ble enstemmig vedtatt med endringen om at plenumsmøtet i uke 42 vedtas , mens resten av møteplanen anbefales .	Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvoi ovttajienatalaččat daiguin rievdadusaiguin ahte dievasčoahkkin vahkkus 42 mearriduvvo , ja ahte čoahkkinplána muđui rávvejuvvo .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Josef Vedhugnes ( saksordfører ) Terje Tretnes	1 Josef Vedhugnes ( áššejođiheaddji ) Terje Tretnes
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Svein Peter Pedersen	Svein Peter Pedersen
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
2 Sven-Roald Nystø Olav Dikkanen	2 Sven-Roald Nystø Olav Dikkanen
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
3 Willy Ørnebakk	3 Willy Ørnebakk
4 Terje Tretnes	4 Terje Tretnes
5 Egil Olli	5 Egil Olli
6 Svein Peter Pedersen	6 Svein Peter Pedersen
7 Josef Vedhugnes ( saksordfører )	7 Josef Vedhugnes
VI Sametingets vedtak	VI Sámedikki mearrádus
Sametingets fastsetter plenumsmøtet til uke 42 i år 2005 .	Sámediggi mearrida dievasčoahkkima vahkku 42 .
Resten av møteplanen anbefales .	Muđui rávvejuvvo čoahkkinplána .
Sametingets plenumsmøter 2005 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2005 :
- Uke 42 19 .	- 42. vahkus : golggotmánu 19 .
– 20. oktober	- 20. b.
- Uke 49 05 .	- 49. vahkus : juovlamánu 05 .
– 09. desember	- 09. b.
Sametingets komitémøter 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
- Uke 47 21 .	- 47. vahkus : skábmamánu 21 .
– 25. november	- 25. b.
Sametingets plenumsmøter 2006 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2006 :
- Uke 09 27. februar – 03. mars	- 09. vahkus : guovvamánu 27. b. – njukčamánu 03. b.
- Uke 22 29. mai – 02. juni	- 22. vahkus : miessemánu 29 .
- Uke 39 25 .	- 39. vahkus : čakčamánu 25 .
– 29. september	- 29. b.
- Uke 48 27. november - 01. desember	- 48. vahkus : skábmamánu 27. b - juovlamánu 01. b.
Sametingets komitémøter 2006 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006 :
- Uke 07 13 – .	- 07. vahkus : guovvamánu 13 .
17. februar	- 17. b.
- Uke 19 08 .	- 19. vahkus : miessemánu 08 .
– 12. mai	- 12. b.
- Uke 37 11 .	- 37. vahkus : čakčamánu 11 .
– 15. september	- 15 .
- Uke 46 13 .	- 46. vahkus : skábmamánu 13 .
- 17. november	- 17. b.
Saken ble avsluttet onsdag 1. juni 2005 kl. 16.20 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskaváhkku geassemánu 01. b. 2005 dii. 16.20 .
--- Ávjuvárgeaidnu 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Ávjuvárgeaidnu 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Møtebok 5/05	Čoahkkingirji 5/05
Tid : 19 . – 20. oktober 05	Áigi : Golggotmánu 19 .
Sted : Karasjok	Báiki:Kárášjohka
Saksliste	Áššelistu
Saksnr. Sakstittel	Ášše nr. . Áššenamma
038/05 Konstituering	038/05 Vuođđudeapmi
039/05 Valg av fullmaktskomite i henhold til Sametingets grunnregler § 1-6	039/05 Fápmuduslávdegotti válljen Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 1-6 vuođul
040/05 Fullmaktskomiteens innstilling om fullmaktene - godkjenning av valget	040/05 Fápmuduslávdegotti fápmudusárvalus - válggaid dohkkeheapmi
041/05 Valg av møtelederskap	041/05 Čoahkkinjođihangotti válljen
042/05 Valg av sametingsråd	042/05 Sámediggeráđi válljen
043/05 Sametingets arbeidsorden - endringer i grunnregler og forretningsorden	043/05 Sámedikki bargoortnet - rievdadusat vuođđonjuolggadusain ja čoahkkinortnegis
044/05 Valg av valgkomite	044/05 Válgalávdegotti válljen
045/05 Valg av kontroll- og konstitusjonskomite	045/05 Bearráigeahččanlávdegotti válljen
046/05 Valg av plan- og finanskomite	046/05 Plána- ja finánsalávdegotti válljen
047/05 Valg av oppvekst- og utdanningskomite	047/05 Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti válljen
048/05 Valg av nærings- og kulturkomite	048/05 Ealáhus- ja kulturlávdegotti válljen
049/05 Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd	049/05 Miellahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
050/05 Sametingets møteplan 2005 - 2006	050/05 Sámedikki čoahkkinplána 2005/2006
051/05 Kunngjøring av nye saker	051/05 Ođđa áššiid dieđiheapmi
Møtesekvenser	Čoahkkináiggit
Tid Sak Side	Áigi Ášši Siidu
Onsdag 19.10.05 kl. 17.00 – 17.10 038/05	Gaskavahkku 19.10.05 dii. 17.00 – 17.10 038/05
kl. 17.10 – 17.20 039/05	dii. 17.10 – 17.20 039/05
Torsdag 20.10.05 kl. 09.15 – 12.00 040/05	Duorastat 20.10.05 dii. 09.15 – 12.00 040/05
041/05	041/05
042/05	042/05
043/05	044/05
Torsdag 20.10.05 kl. 15.00 – 16.50 044/05	Duorastaga 20.10.05 dii. 15.00 – 16.50 043/05
045/05	045/05
046/05	046/05
047/05	047/05
048/05	048/05
049/05	049/05
050/05	050/05
Torsdag 20.10.05 kl. 17.25 – 18.40 051/05	Duorastaga 20.10.05 dii. 17.25 – 18.40 051/05
038/05 : Konstituering	038/05 : Vuođđudeapmi
Saken påbegynt onsdag 19. oktober 05 kl. 17.00 . Representanter	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku golggotmánu 19. b. 2005 dii. 17.00 .
Følgende representanter var tilstede ved konstitueringen :	Áirasat Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis :
1 .	1 .
Magnhild Mathisen 23 .	Magnhild Mathisen 23 .
Tor Mikalsen	Tor Mikalsen
2 .	2 .
Gunn-Britt Retter 24 .	Gunn-Britt Retter 24 .
Hilde Nyvoll Vangen	Hilde Nyvoll Vangen
3 .	3 .
Knut Store 25 .	Knut Store 25 .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
4 .	4 .
Marianne Balto Henriksen 26 .	Marianne Balto Henriksen 26 .
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
5 .	5 .
Janoš Trosten 27 .	Janoš Trosten 27 .
Lene Hansen	Lene Hansen
6 .	6 .
Per Ivar Henriksen 28 .	Per Ivar Henriksen 28 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
7 .	7 .
Egil Olli 29 .	Egil Olli 29 .
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
8 .	8 .
Terje Tretnes 30 .	Terje Tretnes 30 .
Susanne Amalie Andersen	Susanne Amalie Andersen
9 .	9 .
Synnøve Solbakken-Härkönen 31 .	Synnøve Solbakken-Härkönen 31 .
Kjersti Myrnes Balto	Kjersti Myrnes Balto
10 .	10 .
Marie Therese Nordsletta Gaup 32 .	Marie Therese Nordsletta Gaup 32 .
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
11 .	11 .
Aili Keskitalo 33 .	Aili Keskitalo 33 .
Roger Pedersen	Roger Pedersen
12 .	12 .
Per Andersen Bæhr 34 .	Per Andersen Bæhr 34 .
Tone Finnesen	Tone Finnesen
13 .	13 .
Isak Mathis O. Hætta 35 .	Isak Mathis O. Hætta 35 .
Anders Urheim	Anders Urheim
14 .	14 .
Klemet Erland Hætta 36 .	Klemet Erland Hætta 36 .
Miriam Paulsen	Miriam Paulsen
15 Josef Vedhugnes 37 .	15 Josef Vedhugnes 37 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
16 .	16 .
Olaf Eliassen 38 .	Olaf Eliassen 38 .
Sten Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
17 .	17 .
Wiebke Synnøve Slåtsveen 39 .	Wiebke Synnøve Slåtsveen 39 .
Kirsten Appfjell	Kirsten Appfjell
18 .	18 .
Per Edvind Varsi 40 .	Per Edvind Varsi 40 .
Rita-Alise Porsanger	Rita-Alise Porsanger
19 .	19 .
Jon Harald Skum 41 .	Jon Harald Skum 41 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
20 .	20 .
Toril Bakken 42 .	Toril Bakken 42 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
21 .	21 .
Inger Jørstad 43 .	Inger Jørstad 43 .
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
22 .	22 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Presidentens innstilling ble enstemmig vedtatt .	Presideanta evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 . Sven-Roald Nystø	1 Sven-Roald Nystø
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus gos mearradus lea ?
Saken ble avsluttet 19.10.05 kl. 17.10 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 19.10.05 dii. 17.10
039/05 : Valg av fullmaktskomite i henhold til Sametingets grunnregler§1- 6	039/05 : Fápmuduslávdegotti válljen Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 1-6 vuođul
Saken påbegynt onsdag 19. oktober 05 kl. 17.10	Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku golggotmánu 19.b.05 dii. 17.10
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi čáđahuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslagene ble enstemmig vedtatt .	Evttohusat mearriduvvojedje ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sven-Roald Nystø	1 . Sven-Roald Nystø
2 Synnøve Solbakken-Härkönen	2 . Synnøve S. Härkönen
3 Magnhild Mathisen	3 . Magnhild Mathisen
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til fullmaktskomiten :	Fápmuduslávdegoddái válljejuvvojedje čuovvovaš áirasat :
Josef Vedhugnes , møteleder	Josef Vedhugnes , jođiheaddji
Kirsti Guovsám , nestleder	Kirsti Guvsám , nubbinjođiheaddji
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Marianne Balto Henriksen	Marianne Balto Henriksen
Toril Bakken	Toril Bakken
Saken ble avsluttet 19.10 05 kl. 17.20 040/05 : Fullmaktskomiteens innstilling om fullmaktene - godkjenning av valget	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 19.10.05 dii. 17.20 040/05 : Fápmuduslávdegotti fápmudusárvalus - válggaid dohkkeheapmi
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl. 09.15 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 09.15
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt .	Fapmuduslavdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Sven-Roald Nystø	1 Sven-Roald Nystø
2 Kirsti Guovsám	2 Kirsti Guvsám
3 Sten Erling Jønsson	3 Sten-Erling Jønsson
4 Ann-Mari Thomassen	4 Ann-Mari Thomassen
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Valgkrets 1 Varanger , valgkrets 2 Tana , valgkrets 3 Karasjok , valgkrets 4 Kautokeino , valgkrets 5 Porsanger , valgkrets 6 Alta / Kvalsund valgkrets 7 Nord-Troms , valgkrets 8 Midt-Troms , valgkrets 9 Sør-Troms , valgkrets 10 Nordre-Nordland , valgkrets 11 Midtre-Nordland , valgkrets 12 Sørsameområde , valgkrets 13 Sør-Norge og varerepresentantenes fullmakt godkjennes	Válgabiire 1 Várjjat , válgabiire 2 Deatnu , válgabiire 3 Kárášjohka , válgabiire 4 Guovdageaidnu , válgabiire 5 Poršáŋgu , válgabiire 6 Áltá / Falesnuorri válgabiire 7 Davvi-Romsa , válgabiire 8 Gaska-Romsa , válgabiire 9 Mátta-Romsa , válgabiire 10 Davvi-Norlánda , válgabiire 11 Gaska-Norlánda , válgabiire 12 máttasámeguovlu , válgabiire 13 Mátta-Norga áirasaiid ja várrelahtuid fápmudusat dohkkehuvvojit .
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 09.25 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 dii. 09.25
041/05 : Valg av møtelederskap	041/05 : Čoahkkinjođihangotti válljen
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl. 09.25 .	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 09.25
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslagene ble enstemmig vedtatt	Evttohusat dohkkehuvvojedje ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Egil Olli	1 Egil Olli
2 John Harald Skum	2 John Harald Skum
3 Sven-Roald Nystø	3 Sven-Roald Nystø
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til møtelederskapet :	Čuovvovaččat válljejuvvojedje Sámedikki čoahkkinjođiheaddjin :
Josef Vedhugnes , møteleder	Josef Vedhugnes , jođiheaddji
Tone Finnesen , nestleder	Tone Finnesen , nubbinjođiheaddji
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Susanne Andersen	Susanne Andersen
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 09.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 dii. 09.30
042/05 : Valg av sametingsråd	042/05 : Sámediggeráđi válljen
Saken påbegynt 20. oktober 05 kl. 09.40	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 09.40
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 ble vedtatt med 22 stemmer mot 21 stemmer .	Evttohus 1 , mearriduvvui 22 jienain 21 jiena vuostá .
Forslag 2 , ble forkastet med 20 stemmer mot 23 stemmer .	Evttohus 2 , gahčai 20 jienain 23 jiena vuostá .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
Terje Tretnes ( forr. orden	Terje Tretnes ( čoahkkinortnegii )
1 Janoš Trosten	1 Janoš Trosten
2 Aili Keskitalo	2 Aili Keskitalo
3 Egil Olli	3 Egil Olli
4 Olaf Eliassen	4 Olaf Eliassen
5 Isak Mathis O. Hætta	5 Isak Mathis O. Hætta
6 Per A. Bæhr	6 Per A. Bæhr
7 Terje Tretnes	7 Terje Tretnes
8 Toril Bakken	8 Toril Bakken
9 Kirsten Appfjell	9 Kirsten Appfjell
10 Johan Mikkel Sara	10 Johan Mikkel Sara
11 Marianne Balto Henriksen	11 Marianne Balto Henriksen
12 Janoš Trosten	12 Janoš Trosten
13 Hilde Anita Vangen	13 Hilde Anita Vangen
14 Bjarne Store-Jakobsen	14 Bjarne Store-Jakobsen
15 Berit Oskal Eira	15 Berit Oskal Eira
16 Willy Ørnebakk	16 Willy Ørnebakk
17 Ann-Mari Thomassen	17 Ann-Mari Thomassen
18 Isak Mathis O. Hætta ( čoahkkinortnegii )	18 Isak Mathis O. Hætta ( čoahkkinortnegii )
19 Janoš Trosten	19 Janoš Trosten
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til sametingsrådet :	Čuovvovččat válljejuvvojedje Sámediggeráđđái :
Aili Keskitalo , president	Aili Keskitalo , presideanta
Johan Mikkel Sara , visepresident	Johan Mikkel Sara , várrepresideanta
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 11.57 .	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 dii. 11.57
043/05 : Sametingets arbeidsorden - endringer i grunnregler og forretningsorden	043/05 : Sámedikki bargoortnet - rievdadusat vuođđonjuolggadusain ja čoahkkinortnegis
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl. 15.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 15.00
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag fra Josef Vedhugnes ble enstemmig vedtatt	Josef Vedhugnes evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
Sak 43/05 med endringer ble enstemmig vedtatt	Ášši 43/05 rievdadusain mearriduvvui ovttajienalaččat
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Egil Olli	1 Egil Olli
2 Josef Vedhugnes	2 Josef Vedhugnes
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Kapittel 1 Sametingets konstituering , midlertidig ledelse og prøving av valg	Kapihtal 1 Sámedikki vuođđudeapmi , gaskaboddosaš jođiheapmi ja válgaiskkadeapmi
§ 1-3 : siste punkt strykes .	§ 1-3 : maŋimuš čuokkis sihkkojuvvo .
§ 1-3 Representantenes plassering	Paragráfa šaddá ná : § 1-3 Áirasiid sajit
I det samlede sameting tar representantene plass etter nummerorden av valgkretsene , jf. bestemmelsene i sameloven .	Go Sámediggi lea čoahkis , galget áirasat čohkkát válgabiirriid nummarvuoruid mielde , vrd. sámelága mearrádusaid .
Kapittel 2 Valg av sametingsråd , møtelederskap , komiteer og representanter til samisk parlamentarisk råd	Kapihtal 2 Sámediggeráđi , čoahkkinjođihangotti , lávdegottiid , ja sámi parlamentáralaš ráđđái áirasiid válljen
§ 2-1 endres til å lyde :	§ 2-1 rievdaduvvo leat ná :
§ 2-1 Sametingets faste organer	§ 2-1 Sámedikki bissovaš orgánat
Sametingets høyeste organ er plenumsmøtet .	Sámedikki bajimuš orgána lea dievasčoahkkin .
Sametinget velger et møtelederskap , et sametingsråd , en valgkomite , en fullmaktskomite , en kontrollkomite og øvrige komiteer .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti , sámediggeráđi , válgalávdegotti , fápmudanlávdegotti , bearráigeahččanlávdegotti ja eará lávdegottiid .
§ 2-2 : 1. ledd endres til å lyde :	§ 2-2 : 1. oassi rievdaduvvo leat ná :
§ 2-2 Møtelederskap	§ 2-2 Čoahkkinjođihangoddi
Sametinget velger et møtelederskap av og blant Sametingets representanter .	Sámediggi vállje iežas áirasiid logus čoahkkinjođihangotti .
Møtelederskapet skal bestå av leder ( Sametingets plenumsleder ) , nestleder og tre medlemmer som deretter overtar ledelsen av plenumsmøtet .	Čoahkkinjođihangottis galget leat jođiheaddji ( Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji ) , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu geat galget dasto jođihit dievasčoahkkima .
Valget skjer som forholdsvalg .	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
§ 2-3 endres ved at den nå omhandler Sametingsrådet .	§ 2-3 rievdaduvvo nu ahte dat dál guoská Sámediggeráđđái .
Paragrafen lyder da slik :	Paragráfa šaddá ná :
§ 2-3 Sametingsrådet	§ 2-3 Sámediggeráđđi
a ) Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen er ferdigbehandlet , velger Sametinget av og blant Sametingets representanter et sametingsråd .	a ) Maŋŋá go fápmuduslávdegotti árvalus lea meannuduvvon gárvvisin , vállje Sámediggi iežas áirasiid logus sámediggeráđi .
Sametingsrådet skal være sammensatt av en president , en visepresident og minst tre rådsmedlemmer .	Sámediggeráđis galget leat mielde presideanta , várrepresideanta ja unnimusat golbma ráđđelahtu .
Valget skjer på grunnlag av en politisk tiltredelseserklæring , som flertallsvalg ved avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Válga dahkko politihkalaš álgojulggaštusa vuođul , eanetlohkoválgan gos jienastuvvo olles ráđi čoahkádus ovttas .
b ) De representantene som velges inn i Sametingsrådet , trer straks ut av funksjonen som representant i Sametinget , og 1. vararepresentant rykker opp som fast representant og tar sete i Sametinget .	b ) Dat áirasat geat válljejuvvojit Sámediggeráđđái , luhpet dalán doaimmas Sámedikki áirrasin , ja 1. várrelahttu boahtá bissovaš áirrasin ja váldá saji Sámedikkis .
c ) Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets virksomhet .	c ) Sámediggeráđi bargun lea doaimmahit ja jođihit Sámedikki doaimmaid .
Dette omfatter dog ikke oppgaver Sametingets plenum har tillagt andre organer .	Dát ii guoskka dattetge bargguide maid Sámedikki dievasčoahkkin lea bidjan eará orgánaide .
d ) Sametingsrådets funksjonstid følger Sametingets valgperiode med mindre :	d ) Sámediggeráđi doaibmaáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga earret jos :
1 ) Sametingets plenum har uttrykt mistillit til Sametingsrådet .	1 ) Sámedikki dievasčoahkkin dovddaha eahpeluohttámuša Sámediggeráđđái .
2 ) Sametingets plenum godkjenner Sametingsrådets søknad om fratredelse .	2 ) Sámedikki dievasčoahkkin dohkkeha Sámediggeráđi luohpanohcama .
I slike tilfeller velges nytt sametingsråd etter reglene i første ledd , og medlemmene i det avgåtte Sametingsrådet trer inn igjen som representanter i Sametinget .	Dákkár oktavuođain válljejuvvo ođđa sámediggeráđđi njuolggadusaid vuosttaš lađđasa mielde , ja Sámediggeráđi luohpan lahtut leat fas Sámedikki áirasat .
e ) Sametingspresidenten kan når som helst i valgperioden søke Sametingets plenum om endringer i Sametingsrådets sammensetning .	e ) Sámedikki presideanta sáhttá goas ihkinassii válgaáigodagas ohcat Sámedikki dievasčoahkkimis rievdadit Sámediggeráđi čoahkádusa .
Dersom plenum godkjenner søknaden , velges nye rådsmedlemmer etter reglene i første ledd .	Jos dievasčoahkkin dohkkeha ohcama , de válljejuvvojit ođđa ráđđelahtut njuolggadusaid vuosttaš lađđasa mielde .
f ) Sametinget fastsetter nærmere regler for Sametingsrådet i sin forretningsorden .	f ) Sámediggi mearrida dárkilet njuolggadusaid Sámediggeráđđái čoahkkinortnegisttis .
Kapittel 3 Sametingets forhandlinger	Kapihtal 3 Sámedikki ráđđádallamat
§3-5 ; 2. ledd strykes i sin helhet	§3-5 ; 2. oassi sihkkojuvvo ollásit .
Kapittel 5 Andre bestemmelser	Kapihtal 5 Eará mearrádusat
§5-1 bestemmelsen utvides med nedforstående 2. ledd	§5-1 mearrádussii lasihuvvo čuovvovaš 2. lađas
§ 5-1 Sametingets ledelse	§ 5-1 Sámedikki jođiheapmi
Leder i møtelederskapet , Sametingets plenumsleder , er leder for Sametingets plenum .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji , Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji , lea Sámedikki dievasčoahkkima jođiheaddji .
Når Sametingets plenumsleder er fraværende , fungerer nestlederen som leder .	Go Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji ii leat das , doaibmá nubbinjođiheaddji jođiheaddjin .
Dersom også nestlederen er fraværende , velges en setteleder av og blant møtelederskapets medlemmer .	Jos nubbinjođiheaddjige ii leat das , de vállje čoahkkinjođihangoddi iežas lahtuid logus sadjásaš jođiheaddji .
Ved fravær av lengre varighet velges setteleder av Sametinget .	Guhkit áigge jávkamiin vállje Sámediggi sadjásaš jođiheaddji .
II :	II :
Disse endringene trer i kraft straks .	Dát rievdadusat bohtet fápmui dalán .
Dette gjelder ikke bestemmelsen i § 2-3 b ) som gis et særskilt iverksettelsestidspunkt .	Dát ii guoskka § 2-3 b ) mearrádussii masa sáhttá biddjojuvvot sierra fápmuibidjanáigemearri .
Forretningsorden	Čoahkkinortnet
Sametinget viser til Sametingets forretningsorden § 31 og vedtar følgende endringer :	Sámediggi čujuha Sámedikki čoahkkinortnegii § 31 ja mearrida čuovvovaš rievdadusaid :
§ 16 endres til å lyde :	§ 16 rievdaduvvo leat ná :
16 Møtelederskapet	§ 16 Čoahkkinjođihangoddi
Sametinget velger et møtelederskap etter grunnreglene § 2-2 .	Sámediggi vállje čoahkkinjođihangotti vuođđonjuolggadusaid § 2-2 mielde .
Møtelederskapet skal bestå av leder ( Sametingets plenumsleder ) , nestleder og tre medlemmer .	Čoahkkinjođihangottis galget leat jođiheaddji ( Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji ) , nubbinjođiheaddji ja golbma lahtu .
Valget skjer som forholdsvalg .	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan .
Møtelederskapets leder innkaller møtelederskapets medlemmer til møte .	Čoahkkinjođihangotti jođiheaddji gohčču čoahkkinjođihangotti miellahtuid čoahkkimii .
Møtelederskapet er beslutningsdyktig når tre medlemmer er samlet .	Čoahkkinjođihangottis lea mearridanfápmu go golbma lahtu leat čoahkis .
Møtelederskapet kan delegere avgjørelsesmyndighet til møtelederskapets leder .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá addit čoahkkinjođihangotti jođiheaddjái mearridanfámu .
Møtelederskapets funksjonstid følger Sametingets valgperiode .	Čoahkkinjođihangotti doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga .
§ 17 , bokstav d ) endres til å lyde :	§ 17 Čoahkkinjođihangotti barggut , bustávva d ) rievdaduvvo leat ná :
§ 17 Møtelederskapets oppgaver	§ 17 Čoahkkinjođihangotti barggut
d ) Fremme forslag til vedtak overfor Kontrollkomiteen i spørsmål vedrørende Sametingets forretningsorden og reglement for Sametingets politiske nivå , jf. § 25 .	d ) Ovddidit mearrádusárvalusa Bearráigeahččanlávdegoddái áššiin mat gusket Sámedikki čoahkkinortnegii ja Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaide , gč. § 25 .
§ 18 Valgkomiteen	§ 18 Válgalávdegoddi
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som Sametinget overdrar til den å forberede	Válgalávdegoddi ovddida eavttuhusa buot válggain maid Sámediggi bidjá dan válmmaštit .
§ 19 endres til å lyde :	§ 19 rievdaduvvo leat ná :
§ 19 Valg av Sametingsråd	§ 19 Sámediggeráđi válljen
Sametingsrådet velges etter bestemmelsene i grunnreglene § 2-3 .	Sámediggeráđđi válljejuvvo vuođđonjuolggadusaid § 2-3 mielde .
Når forslag til sametingsråd er fremmet , foretas det avstemning over hele rådets sammensetning samlet .	Go sámediggeráđđi lea árvaluvvon , de jienastuvvo olles ráđi čoahkádus ovttas .
Sametingsrådet er valgt dersom det oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første avstemning .	Sámediggeráđđi lea válljejuvvon jos vuosttaš jienasteamis oažžu eanet go beali jienastuvvon jienastagain .
Oppnås ikke mer enn halvparten av de avgitte stemmer , foretas en ny avstemning .	Jos ii oaččo eanet go beali jienastuvvon jienastagain , de jienastuvvo ođđasis .
Her regnes det rådet som valgt som har flest stemmer ( enkelt flertall ) .	Dál lea válljejuvvon ráđđin dat árvalus mii oažžu eanemus jienastagaid ( ovttageardásaš eanetlohku ) .
Har to forslag fått samme stemmetall , foretas ny avstemning blant disse .	Jos guokte árvalusa leat ožžon seamma mađe jienastagaid , de galgá dán guokte árvalusa ođđasis jienastit .
§ 20 , 1. ledd endres til å lyde :	§ 20 , vuosttaš lađas rievdaduvvo leat ná :
§ 20 Sametingsrådets arbeid	§ 20 Sámediggeráđi barggut
Sametingsrådets arbeidsoppgaver er å forestå ledelse og drift av Sametingets virksomhet , jf. grunnreglene §2-3 pkt c ) .	Sámediggeráđi bargun lea doaimmahit ja jođihit Sámedikki doaimma , gč. vuođđonjuolggadusaid § 2-3 čuoggá c.
§ 21 endres til å lyde :	§ 21 rievdaduvvo leat ná :
§ 21 Sametingsrådets funksjonstid	§ 21 Sámediggeráđi doaibmanáigi
Sametingsrådets funksjonstid følger Sametingets valgperiode etter grunnreglene § 2-3 bokstav d. .	Sámediggeráđi doaibmanáigi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga vuođđonjuolggadusaid § 2-3 bustáva d mielde .
Har Sametingets flertall uttrykt mistillit til Sametingsrådet , meddeler presidenten Sametingsrådets avgang .	Jos Sámedikki eanetlohku lea ovddidan eahpeluohttámuša Sámediggeráđđái , de dieđiha presideanta ahte Sámediggeráđđi guođđá doaimmas .
Nytt Sametingsråd velges etter reglene i § 19 .	Ođđa sámediggeráđđi válljejuvvo njuolggadusaid § 19 mielde .
Fratrer presidenten etter grunnreglenes § 2-3 bokstav e ) fratrer hele Sametingsrådet .	Jos presideanta guođđá doaimmas vuođđonjuolggadusaid § 2-3 bustáva e ) mielde , de guođđá olles Sámediggeráđđi doaimmas .
§ 22 endres til å lyde :	§ 22 rievdaduvvo leat ná :
§ 22 Valg av komiteer	§ 22 Lávdegottiid válljen
Sametinget velger følgende fire komiteer : Plan- og finanskomiteen med 14 medlemmer , Oppvekst- og utdanningskomiteen med 14 medlemmer , Nærings- og kulturkomiteen med 15 medlemmer og Kontrollkomiteen med 5 medlemmer .	Sámediggi vállje čuovvovaš njeallje lávdegotti : Plána- ja finánsalávdegotti 14 lahtuin , Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti 14 lahtuin , Ealáhus- ja kulturlávdegotti 15 lahtuin ja Bearráigeahččanlávdegoddi 5 lahtuin .
Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke sitte i den komiteen som behandler Sametingets regnskaper og budsjetter .	Darkkistanlavdegotti láhttut eai sahte leat komiteain gos giedahallet Sámedikki rehketdoaluid ja budsjeahttaid .
Komiteene settes sammen av alle sametingsrepresentantene .	Lávdegottiin galget buot sámediggeáirasat leat mielde .
Det skal velges en leder og en nestleder til komiteene .	Lávdegottiide galgá válljejuvvot jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji .
Der flertallet har leder , velges nestleder fra mindretallet , og der mindretallet har leder , velges nestleder fra flertallet .	Go eanetlogus lea jođiheaddji , de válljejuvvo nubbinjođiheaddji unnitlogus , ja go unnitlogus lea jođiheaddji , de válljejuvvo nubbinjođiheaddji eanetlogus .
Til Kontrollkomiteen velges både leder og nestleder fra mindretallet .	Bearráigeahččanlávdegoddái válljejuvvo sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji unnitlogus .
Ved stemmelikhet har komiteleder dobbelstemme .	Go leat ovtta mađe jienat , de lea lávdegoddejođiheaddjis duppaljietna .
§ 23 endres til å lyde :	§ 23 rievdaduvvo leat ná :
§ 23 Komiteenes arbeid	§ 23 Lávdegottiid bargu
Komiteene skal fremme innstilling til plenum i saker der Sametingsrådet har fremmet forslag til vedtak og som møtelederskapet oversender fra Sametingsrådet .	Lávdegottit galget ovddidit eavttuhusaid dievasčoahkkimii dakkár áššiin main Sámediggeráđđi lea ovddidan mearrádusárvalusa ja maid čoahkkinjođihangoddi sádde Sámediggeráđis .
Kontrollkomiteen skal fremme innstilling etter § 24 første ledd bokstav c og § 24 siste ledd .	Bearráigeahččanlávdegoddi galgá ovddidit eavttuhusa § 24 vuosttas lađđasa c čuoggá mielde ja § 24 maŋimus lađđasa mielde .
Komitèen kan avholde møte når minst 3/5 av medlemmene er til stede .	Lávdegottit sáhttet doallat čoahkkima go uhcimusat 3/5 lahtuin leat čoahkkimis .
Komitèsammensetningen gjenspeiler styrkeforholdet i komitèene og fraksjonene legger inn merknader og forslag på vegne av fraksjonen .	Lávdegottiid čoahkádus dávista mo fápmu juohkása lávdegottiin ja joavkkut ovddidit mearkkašumiid ja árvalusaid joavkkuid bealis .
Møtene i komiteene er lukket så lenge komiteene selv ikke bestemmer noe annet .	Lávdegoddečoahkkimat leat gitta nu guhká go lávdegottit ieža eai mearrit eará .
§ 24 endres til å lyde :	§ 24 rievdaduvvo leat ná :
§ 24 Kontrollkomteens oppgaver	§ 24 Bearráigeahččanlávdegotti barggut
Kontrollkomiteens arbeidsoppgaver er å :	Bearráigeahččanlávdegotti bargun lea :
a ) Utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett .	a ) Doaimmahit parlamentáralaš bearrráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahta bokte .
b ) Kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen	b ) Bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu , ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda .
c ) Fremme innstilling til plenum i saker som oversendes fra møtelederskapet og der møtelederskapet fremmer forslag til vedtak , herunder godtgjørelsesreglement og forretningsorden .	c ) Ovddidit eavttuhusa dievasčoahkkimii dakkár áššiin maid čoahkkinjođihangoddi sádde ja main čoahkkinjođihangoddi ovddida mearrádusárvalusa , ee. buhtadusnjuolggadusaid ja čoahkkinortnega .
Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon , som den anser nødvendig for Sametingets kontroll .	Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte .
Før komiteen selv foretar slike undersøkelser , skal Sametingsrådet underrettes og anmodes om å framskaffe de ønskede opplysninger .	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid , de galgá dieđihit Sámediggeráđđái ja dáhttut dan buktit dieđuid maid bivdá .
Komiteen kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling , jf. § 25 .	Lávdegoddi sáhttá ovddidit eavttuhusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda , gč. § 25 .
Sametinget kan fastsette særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde .	Sámediggi sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái .
§ 25 Saksbehandling	§ 25 Áššemeannudeapmi
Saker som Sametingsrådet fremmer overfor komiteene skal meldes møtelederskapet senest 4 uker før plenumsmøtet .	Áššit maid Sámediggeráđđi ovddida lávdegottiide , galget dieđihuvvot čoahkkinjođihangoddái maŋimuštá 4 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Forslag til vedtak i sakene skal sendes representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet .	Mearrádusárvalusat áššiin galget sáddejuvvot áirasiidda maŋimuštá 3 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Tilsvarende frister gjelder for Kontrollkomiteen .	Seamma njuolggadusat gustojit Bearráigeahččanlávdegoddái .
Møtelederskapets forslag til vedtak i saker etter § 17 første ledd litra d ) sendes representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet .	Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus áššiin § 17 vuosttaš lađđasa d ) čuoggá mielde sáddejuvvo áirasiidda maŋimuštá 3 vahku ovdal dievasčoahkkima .
Møtelederskapet kan la være å fremme saker overfor komiteene dersom Sametingsrådet oversitter forannevnte frister .	Čoahkkinjođihangoddi sáhttá biehttalit bidjamis áššiid lávdegottiid ovdii jus Sámediggeráđđi ii doala ovddabealde namuhuvvon áigemeriid .
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 15.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 dii. 15.15
044/05 : Valg av valgkomite	044/05 : Válgalávdegotti válljen
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl. 12.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 12.00 .
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslaget ble enstemmig vedtatt	Evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Egil Olli	1 Egil Olli
2 John Harald Skum	2 John Harald Skum
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til valgkomiten	Čuovvovččat válljejuvvojedje válgalávdegoddái :
1 .	1 .
Magnhild Mathisen , leder	Magnhild Mathisen , jođiheaddji
2 .	2 .
Jon Harald Skum , nestleder	John Harald Skum , nubbinjođiheaddji
3 .	3 .
Kjersti Myrnes Balto	Kjersti Myrnes
4 .	4 .
Sten Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
5 .	5 .
Kirsten Appfjell	Kirsten Appfjell
Saken avsluttet 20.10.05 kl 12.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 12.05
045/05 : Valg av kontroll- og konstitusjonskomite	045/05 : Bearráigeahččanlávdegotti válljen
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl. 15.15	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 15.15
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslagene ble enstemmig vedtatt	Evttohusat bidjojuvvojedje oktii ja mearriduvvoje ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 John Harald Skum	1 John Harald Skum
2 Jørn Are Gaski	2 Jørn Are Gaski
3 Magnhild Mathisen	3 Magnhild Mathisen
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til Kontrollkomiteen :	Čuovvovaččat válljejuvvojedje bearráigeahččanlávdegoddái :
1 .	1 .
Per-Ivar Henriksen , leder	Per Ivar Henriksen , jođiheaddji
2 .	2 .
Hilde Anita Nyvoll vangen , nestleder	Hilde Anita Nyvoll Vangen , nubbinjođiheaddji
3 .	3 .
Per Edvind Varsi	Per Edvind Varsi
4 .	4 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
5 .	5 .
Lene Hansen	Lene Hansen
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl 15.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05. dii. 15.20
046/05 : Valg av plan- og finanskomite	046/05 : Plána- ja finánsalávdegotti válljen
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl 15.40	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 15.40
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 2 , vedtatt med 23 stemmer mot 20 stemmer .	Evttohus 2 ; mearriduvvui 23 jienain 20 jiena vuostá .
Forslag 1 , med endringar som ble vedtatt i forslag 2 ble enstemmig vedtatt .	Evttohus 1 ; mearriduvvui ovttajienalaččat oktan rievdadusain mii lei 2. evttohusas .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Egil Olli fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe kom med følgende protokolltilførsel :	Egil Olli Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa :
Viser til sak 46/05 , valg av plan- og finans komite .	Čujuhit áššái 046/05 , plána- ja finánsalávdegotti válljen .
Arbeiderpartiet beklager at flertallet overkjører mindretallet hvordan mindretallet fordeler sine representanter til komiteene .	Bargiidbellodat šálloša go eanetlohku badjelgeahččá unnitlogu , mo unnitlohku juogada áirasiiddis lávdegottiide .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Magnhild Mathisen	1 Magnhild Mathisen
2 Isak Mathis O. Hætta Egil Olli	2 Isak Mathis O. Hætta Egil Olli
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Janoš Trosten ( forr. orden	Janoš Trosten , ( čoahkkinortnegii )
3 Janoš Trosten Willy Ørnebakk	3 Janoš Trosten Willy Ørnebakk
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Janoš Trosten	Janoš Trosten
Per Edvin Varsi ( forr. orden	Per Edvind Varsi , ( čoahkkinortnegii )
4 Isak Mathis O. Hætta	4 Isak Mathis O. Hætta
5 Egil Olli	5 Egil Olli
6 Egil Olli	6 Egil Olli
7 Isak Mathis O. Hætta	7 Isak Mathis O. Hætta
Terje Tretnes ( forr. orden	Terje Tretnes , ( čoahkkinortnegii )
8 Willy Ørnebakk	8 Willy Ørnebakk
9 Magnhild Mathisen	9 Magnhild Mathisen
Janoš Trosten ( forr. orden	Janoš Trosten , ( čoahkkinortnegii )
Sten Erling Jønsson ( forr. orden	Sten Erling Jønsson , ( čoahkkinortnegii )
10 Egil Olli	10 Egil Olli
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til Plan- og finanskomiteen :	Čuovvovaččat válljejuvvojedje plána- ja finánsalávdegoddái :
1 .	1 .
Roger Pedersen , leder	Roger Pedersen , jođiheaddji
2 .	2 .
Vibeke Larsen , nestleder	Vibeke Larsen , nubbinjođiheaddji
3 .	3 .
Gunn Britt Retter	Gunn-Britt Retter
4 .	4 .
Egil Olli	Egil Olli
5 .	5 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
6 .	6 .
Janoš Trosten	Janoš Trosten
7 .	7 .
Sten Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
8 .	8 .
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
9 .	9 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
10 .	10 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
11 .	11 .
Toril Bakken	Toril Bakken
12 .	12 .
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
13 .	13 .
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
14 .	14 .
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 16.35	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 16.35
047/05 : Valg av oppvekst- og utdanningskomite	047/05 : Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti válljen
Saken påbegynt 20. oktober 05 kl. 16.40	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 , dii. 16.40
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag med endringer i sak 046/05 ble enstemmig vedtatt	Evttohus oktan rievdadusain mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
Bjarne Store-Jakobsen ( forr. orden	Bjarne Store-Jakobsen , ( čoahkkinortnegii )
1 Magnhild Mathisen	1 . Magnhild Mathisen
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valt til oppvekst- og utdanningskomiteen :	Čuovvovaččat válljejuvvojedje bajásšaddan- ja oahppolávdegoddái :
1 .	1 .
Synnøve Solbakken Harkonen , leder	Synnnøve Solbakken Härkönen , jođiheaddji
2 .	2 .
Jørn Are Gaski , nestleder	Jørn Are Gaski , nubbinjođiheaddji
3 .	3 .
Inger Jørstad	Inger Jørstad
4 .	4 .
John Harald Skum	John Harald Skum
5 .	5 .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
6 .	6 .
Rita-Alise Porsanger	Rita-Alice Porsanger
7 .	7 .
Kirsten Appfjell	Kirsten Appfjell
8 .	8 .
Tone Finnesen	Tone Finnesen
9 .	9 .
Hilde Anita Nyvoll Vangen	Hilde Anita Nyvoll Vangen
10 .	10 .
Kjersti Myrnes Balto	Kjersti Myrnes Balto
11 .	11 .
Per-Ivar Henriksen	Per-Ivar Henriksen
12 .	12 .
Wiebke Synnøve Slåttsveen	Wiebke Synnøve Slåtsveen
13 .	13 .
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
14 .	14 .
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
Saken avsluttet 20.10.05 kl. 16.42	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 16.42
048/05 : Valg av nærings- og kulturkomite	048/05 : Ealáhus- ja kulturlávdegotti válljen
Saken påbegynt 20. oktober 05 kl. 16.42	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 dii. 16.42
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslaget ble enstemmig vedtatt .	Evttohus mearriduvvon ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
VI Sametingets vedtak etter voteringen	1 Magnhild Mathisen VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valgt til nærings- og kulturkomiteen :	Čuovvovaččat válljejuvvojedje ealáhus- ja kulturlávdegoddái :
1 .	1 .
Marianne Balto Henriksen , leder	Marianne Balto Henriksen , jođiheaddji
2 .	2 .
Lene Hansen , nestleder	Lene Hansen , nubbinjođiheaddji
3 .	3 .
Miriam Paulsen	Miriam Paulsen
4 .	4 .
Anders Urheim	Anders Urheim
5 .	5 .
Susanne Andersen	Susanne Andersen
6 .	6 .
Knut Store	Knut Store
7 .	7 .
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
8 .	8 .
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
9 .	9 .
Tor Mikalsen	Tor Mikalsen
10 .	10 .
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
11 .	11 .
Marie Therese N. Gaup	Marie Therese N. Gaup
12 .	12 .
Per Edvind Varsi	Per Edvind Varsi
13 .	13 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
14 .	14 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
15 .	15 .
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
Saken avsluttet 20.10.05 kl. 16.44	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 16.44
049/05 : Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd	049/05 : Miellahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái
Saken påbegynt 20. oktober 05 kl. 16.44	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 , dii. 16.44
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslaget ble enstemmig vedtatt .	Válgalávdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Janoš Trosten	1 Janoš Trosten
2 Magnhild Mathisen	2 Magnhild Mathisen
Egil Olli ( forr. orden	Egil Olli , ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak etter voteringen	VI Sámedikki mearrádus
Følgende medlemmer ble valt til sametingets parlamentariske råd :	Čuovvovaččat válljejuvvojedje sámi parlamentáralaš ráđđái :
1 .	1 .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
2 .	2 .
Kirsti Guovsám , personlig vara Ann-Mari Thomassen	Kirsti Guvsám , persuvnnalaš várrelahttu Ann-Mari Thomassen
3 .	3 .
Berit Oskal Eira , personlig vara Marie Therese N. Gaup	Berit Oskal Eira , persuvnnalaš várrelahttu Marie Therese N. Gaup
4 .	4 .
Gunn Britt Retter , personlig vara Synnøve Solbakken-Harkonen	Gunn Britt Retter , persuvnnalaš várrelahttu Synnøve Solbakken-Härkönen
5 .	5 .
Magnhild Mathisen , personlig vara Bjarne Store-Jakobsen	Magnhild Mathisen , persuvnnalaš várrelahttu Bjarne Store-Jakobsen
6 .	6 .
Egil Olli , personlig vara Marianne Balto Henriksen	Egil Olli , persuvnnalaš várrelahttu Marianne Balto Henriksen
Saken avsluttet 20.10.05 kl. 16.47	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 16.47
050/05 : Sametingets møteplan 2005 - 2006	050/05 : Sámedikki čoahkkinplána 2005/2006
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl 16.48	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 , dii. 16.48
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslaget ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslaget ble enstemmig vedtatt .	Evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat .
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Møtelederskap	Čoahkkinjođihangoddi
VI Sametingets vedtak etter voteringer	VI Sámedikki mearrádus
Sametingets plenumsmøte 2005 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2005 :
- Uke 49 05 . – 09. desember	- 49. vahkus : juovlamánu 05. - 09. b.
Sametingets komitémøte 2005 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2005 :
- Uke 47 21 . – 25. november	- 47. vahkus : skábmamánu 21. - 25. b.
Sametingets plenumsmøter 2006 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2006 :
- Uke 09 27. februar – 03. mars	- 09. vahkus : guovvamánu 27. b. – njukčamánu 03. b.
- Uke 22 29. mai – 02. juni	- 22. vahkus : miessemánu 29 .
- Uke 39 25 . – 29. september	- 39. vahkus : čakčamánu 25. - 29. b.
- Uke 48 27. november - 01. desember	- 48. vahkus : skábmamánu 27. b - juovlamánu 01. b.
Sametingets komitémøter 2006 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006 :
- Uke 07 13 – 17. februar	- 07. vahkus : guovvamánu 13. - 17. b.
- Uke 19 08 .	- 19. vahkus : miessemánu 08. - 12. b.
– 12. mai - Uke 37 11 .	- 37. vahkus : čakčamánu 11 .
– 15. september	- 15 .
- Uke 46 13 . - 17. november	- 46. vahkus : skábmamánu 13. - 17. b.
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 16.50	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 16.50
051/05 : Kunngjøring av nye saker	051/05 : Ođđa áššiid dieđiheapmi
Saken påbegynt torsdag 20. oktober 05 kl. 17.25	Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga golggotmánu 20.b.05 , dii. 17. 25
III Votering	III Jienasteapmi
Av 43 representanter var 43 tilstede .	43 áirasis ledje 43 čoahkis .
Forslagene ble gjennomført i følgende rekkefølge :	Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde :
Forslag 1 enstemmig vedtatt .	Evttohus 1 ; mearriduvvui ovttajienalaččat
Forslag 2 enstemmig vedtatt	Evttohus 2 ; mearriduvvui ovttajienalaččat
Forslag 3 enstemmig vedtatt	Evttohus 3 ; mearriduvvui ovttajienalaččat
IV Protokolltilførsel	IV Beavdegirjelasáhusat
Det ble ikke fremmet protokolltilførsel i denne sak .	Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus .
V Talerliste og replikkordskifte	V Sáhkavuorro- ja replihkkalistu
Sammenbinding av skytefeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms	Meavkki ja arvenjárgga báhčinšiljuid ovttastahttin sis-Romssas
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Bjarne Store-Jakobsen Marianne Balto Henriksen	1 Bjarne Store-Jakobsen Marianne Balto Henriksen
2 Janoš Trosten	2 Janoš Trosten
3 Terje Tretnes	3 Terje Tretnes
4 Per A. Bæhr	4 Per A. Bæhr
5 Bjarne Store-Jakobsen	5 Bjaren Store-Jakobsen
6 Aili Keskitalo	6 Aili Keskitalo
7 Bjarne Store-Jakobsen	7 Bjarne Store-Jakobsen
Finnmarkseiendommen – utnevning av utvalg	Finnmárkkuopmodat – lávdegotti nammadeapmi
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Marianne Balto Henriksen	1 Marianne Balto Henriksen
2 Janoš Trosten	2 Janoš Trosten
3 Bjarne Store-Jakobsen	3 Bjaren Store-Jakobsen
4 Johan Mikkel Sara	4 Johan Mikkel Sara
5 Egil Olli	5 Egil Olli
6 Terje Tretnes	6 Terje Tretnes
7 Marianne Balto Henriksen	7 Marianne Balto Henriksen
8 Aili Keskitalo	8 Aili Keskitalo
9 Marianne Balto Henriksen	9 Marianne Balto Henriksen
Laks- og ørretkonsesjoner , Musken i Tysfjord – oppfyllelse av vilkår	Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat , Moskkis Divttasvuonas – eavttuid ollašuhttin
Taler Replikk	Sáhkavuorru Replihkka
1 Anders Urheim	1 Anders Urheim
2 Sten Erling Jønsson	2 Sten-Erling Jønsson
3 Bjarne Store-Jakobsen	3 Bjarne Store-Jakobsen
4 Johan Mikkel Sara	4 Johan Mikkel Sara
5 Anders Urheim	5 Anders Urheim
6 Aili Keskitalo	6 Aili Keskitalo
Bjarne Store-Jakobsen ( forr. orden	Bjarne Store-Jakobsen , ( čoahkkinortnegii )
Willy Ørnebakk ( forr. orden	Willy Ørnebakk , ( čoahkkinortnegii )
VI Sametingets vedtak etter votering	VI Sámedikki mearrádus
Alle tre sakene sendes til Sametingsrådet .	Ovdanbiddjojuvvon evttohusat saddejuvvojit Sámediggeráđđái .
Saken ble avsluttet 20.10.05 kl. 18.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 20.10.05 , dii. 18.40
--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Ávjuvárgeaidnu 50 , N- 9730 Kárášjohka	Ávjuvárgeaidnu 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Utskrift av møtebok 01/04	Čoahkkingirjji oassi 01/04
Tid : 18. mai 2004 kl. 13.00 – 19.00	Áigi : Miessemánu 18. b. 2004 dii. 13.00 – 19.00
Sted : Sametinget , Karasjok	Báiki : Sámedikkis Kárášjogas
Saksliste :	Ásselistu :
Saksnr. Sakstittel	Saksnr. Sakstittel
001/04 Godkjenning av innkalling og saksliste	001/04 Gohččuma ja áššelistu dohkkeheapmi
002/04 Referatsaker / Styrets beretning om virksomheten	002/04 Referáhtat / Stivra doaibmadieđáhus
003/04 Fellesmøte mellom sametingene	003/04 Sámedikkiid oktasaščoahkkin
004/04 Samisk parlamentarisk råds ungdomssatsing	004/04 Sámi parlamentáralaš ráđi áŋgiruššan nuoraid ektui
005/04 Møteplan 2004 - 2005 for Samisk parlamentarisk råd	005/04 Sámi parlamentáralaš ráđđi - Čoahkkinplana 2004 - 2005
006/04 Samisk parlamentarisk råds beretning om virksomhet 2002 - 2003	006/04 Samisk parlamentarisk råds beretning 2002 - 2003 - samisk versjon
007/04 Samisk teaterutdanning	007/04 Sámi teáhterallaskuvla
008/04 Vedtekter for Samisk språknemnd	008/04 Sámi giellalávdegotti njuolggadusat
009/04 Samisk kulturminneforvaltning og et styrket felles samisk kulturminnevern i Sápmi	009/04 Sámi kulturmuitohálddašeapmi ja nannejuvvon oktasaš sámi kulturmuitosuodjaleapmi Sámis
010/04 Samiske IT-strategier	010/04 Sámi IT-strategiijat
011/04 FNs urfolkserklæring	011/04 ON eaiálbmotjulggaštus
012/04 Samisk parlamentarisk råds mediestrategi	012/04 Sámi parlamentáralaš ráđi mediastrategiija
013/04 Samisk parlamentarisk råds EU politikk	013/04 Sámi parlamentáralaš ráđi EO-politihkka
014/04 Golle giella - Nordisk samisk språkpris – Oppnevning av medlemmer i bedømmingskomitéen	014/04 Golle giella – Davviriikkalaš sámi giellabálkašupmi – lahtuid nammadeapmi árvvoštallanlávdegoddái
015/04 Skifte av ledelse i Samisk parlamentarisk råd	015/04 Jođiheadji molsošupmi Sámi parlamentáralaš ráđis
Tilstede :	Čoahkkimis :
Sametinget i Finland :	Suoma beale Sámedikkis :
Pekka Aikio	Pekka Aikio
Ristenrauna Magga	Ristenrauna Magga
Anu Pietikäinen	Anu Pietikäinen
Sametinget i Norge :	Norgga beale Sámedikkis :
Sven-Roald Nystø , president	Sven-Roald Nystø , presideanta
Jon Erland Balto	Jon Erland Balto
Berit Oskal Eira	Berit Oskal Eira
Ragnhild L. Nystad	Ragnhild L. Nystad
Willy Olsen , varamedlem for Steinar Pedersen	Willy Olsen , vara for Steinar Pedersen
Per Solli	Per Solli
Janoš Trosten , varamedlem for Ann-Mari Thomassen	Janoš Trosten , vara for Ann-Mari Thomassen
Sametinget i Sverige :	Ruoŧa beale Sámdikkis :
Lars Anders Baer	Lars Anders Baer
Eva Jejlid	Eva Jejlid
Birger Nilsson	Birger Nilsson
Per-Anders Nutti , varamedlem for Per Labba	Per-Anders Nutti , vara for Per Labba
Bengt Sevä	Bengt Sevä
Sigrid Stångberg	Sigrid Stångberg
Per Mikael Utsi	Per Mikael Utsi
Permanente deltaker :	Bistevaš oasseváldit :
Nina Afanasjeva , Guoládaga Sámiid Searvi	Nina Afanasjeva , Guoládaga Sámiid Searvi
Alexander Kobelev , Murmánska Guovllu Sámiid Álmmolaš Organisašuvnda	Alexander Kobelev , Mumánska Guovllu Sámiid Álmmolaš Organisašuvdna
Heidi Salmi , direktør i Sametinget i Norge	Hálddahusas Heidi Salmi , Norgga beale Sámedikkis
Julie Eira , avdelingsdirektør i Sametinget i Norge	Julie Eira , Norgga beale Sámedikkis
Synnøve Solbakk , underdirektør i Sametinget i Norge	Synnøve Solbakk , Norgga beale Sámedikkis
Rickard Nutti , avdelnings- och ekonomichef i Sametinget i Sverige	Trine Guttorm Anti , Norgga beale Sámedikkis Rickard Nutti , Ruoŧa beale Sámedikkis
Susanna Guttorm , språksekretær i Sametinget i Finland	Susanna Guttorm , Suoma beale Sámdikkis
001/04 : Godkjenning av innkalling og saksliste	001/04 : Gohččuma ja áššelistu dohkkeheapmi
Vedtak :	Mearrádus :
Godkjenning av innkallingen	Gohččuma dohkkeheapmi
Innkallingen av 22.04.2004 ble enstemmig godkjent .	22.04.2004 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat
Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent , med følgende endringer:Disse sakene utsettes til neste SPR møte , 4. – 6. oktober 2004:Sak SPR 07/04 Samisk teaterutdanningSak SPR 09/04 Samisk kulturminneforvaltning og et styrket felles samisk kulturminnevern i SápmiSak SPR 10/04 Samiske IT-strategierSak SPR 12/04 Samisk parlamentarisk råds mediestrategiSak SPR 13/04 Samisk parlamentarisk råds EU-politikk	Ášši SPR 13/04 Samisk parlamentarisk råds EU politikk
002/04 : Referatsaker	002/04 : Referáhtat / Stivra doaibmadieđáhus
Vedtak :	Mearrádus :
Styrets beretning om virksomheten 01.11.03 – 17.05.04	Sámi parlamentáralaš ráđđi váldá dihtun stivra doaibmadieđáhusa , 01.11.03 – 17.05.04
I stedet for å fremlegge en lang liste med referater , vil styret på denne måten rapportere til Samisk parlamentarisk råds ( SPR ) plenumsmøte hva styret har gjort i oppfølgingen av sakene i mellomperioden siden siste SPR-møte .	Stirvra doaibmadieđáhus 01.11.03 – 17.05.04 Dan sadjái go ovddidit guhkes referáhtalisttu , de áigu stivra dainna lágiin čilget SPR-dievasčoahkkimii movt stivra lea čuovvolan áššiid maŋimuš SPR-čoahkkima rájes .
Om virksomheten	Doaimma birra
Styret i Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) har siden SPR-møtet 30. – 31.11.03 avholdt et arbeidsmøte 27. – 28. januar 2004 i Stjørdal og et ordinært styremøte 26. – 27. april 2004 i Anár .	Sámi parlamentáralaš ráđi ( SPR ) stivra lea maŋimuš SPR-čoahkkima rájes 30. – 31.11.03 doallan bargočoahkkima ođđajagemánu 27. – 28. b. 2004 Stjørdal:as ja dábálaš stivračoahkkima cuoŋománu 26. – 27. b. 2004 Anáris .
På grunn av sametingsvalget i Finland i 2003 og klager på valgavviklingen , ble konstitueringen av det nye Sametinget i Finland utsatt til februar 2004 .	2003 sámediggeválgga geažil Suomas ja válgačađaheami guoddaleami geažil , maŋiduvvui ođđa Sámedikki vuođđudeapmi Suoma bealde guovvamánnui 2004 .
Sametinget i Finland valgte ikke sine medlemmer til SPR før 8. april 2004 .	Sámediggi Suoma bealde ii válljen lahtuidis SPR:ii ovdal go golggotmánu 8. b. 2004 .
Dette har ført til utsettelse av oppsatte og vedtatte styremøter og SPR-møter dette halvåret .	Dát lea maŋidan plánejuvvon ja mearriduvvon stivračoahkkimid ja SPR-čoahkkimiid .
SPR er et samarbeidsorgan mellom sametingene , og skal samarbeidet fungere i hht samarbeidsavtalen må alle tre sametingene delta i styre- og plenumsmøtene i SPR .	SPR lea sámedikkiid gaskasaš ovttasbargoorgána , ja jos ovttasbargu galggaš doaibmat ovttasbargošiehtadusa ektui , de fertejit buot golbma sámedikki searvat SPR stivra- ja dievasčoahkkimiidda .
Sametingsvalg gjennomføres annet hvert år , og vi kan komme opp i lignende situasjoner også senere .	Sámediggeválga čađahuvvo juohke nuppi jagi , ja mii sáhttit gártat sullasaš dillái maŋŋáge .
Styret inviterer derfor rådet til her å drøfte hvordan vi kan forhindre dette i fremtiden .	Stivra bovde ráđi guorahallat movt mii sáhtášeimmet dán eastadit boahtteáiggis .
Saker	Áššit
Her vil styret omtale oppfølging av de sakene SPR behandlet i sitt møte 30. – 31. oktober 2003 , samt noen andre saker som er blitt behandlet tidligere .	Dás áigu stivra čilget daid áššiid čuovvoleami birra maid SPR meannudii čoahkkimisttis golggotmánu 30. – 31. b. 2003 , ja dasto muhtun eará áššiid birra mat leat meannuduvvon ovdal .
Samisk læremiddelproduksjon	Sámi oahpponeavvobuvttadeapmi
Styret har igangsatt en kartlegging av opplæringssituasjonen til samiske barn og læremiddelproduksjon i de nordiske landene .	Stivra lea álggahan kártet sámi mánáid oahpahusdili ja oahpponeavvobuvttadeami davviriikkain .
Styret hadde ønsket å presentere denne kartleggingen på dette møtet , men dessverre er arbeidet ikke avsluttet .	Stivra livččii háliidan čalmmustit dán kártema dán čoahkkimis , muhto šállošit go dat ii gárvánan .
Styret vil til neste SPR-møte , 4. – 6. oktober 2004 i Honningsvåg , presentere kartleggingen og samtidig fremme en sak om oppfølgingen av denne .	Stivra áigu boahtte SPR-čoahkkimis golggotmánu 4. – 6. b. 2004 Honnesvagis , čalmmustit kártema ja dan seammás ovddidit čoahkkimii áššin ahte čuovvolit kártema .
Likestilling	Dásseárvu
Som oppfølging av SPRs likestillingskonferanse 5. – 6. mai 2003 i Kiruna , utarbeidet styret prosjektet ” Kjønn og demokrati i Sápmi / Genus and demokracy in Sápmi ” og søkte EU kommisjonen om økonomisk støtte .	SPR dásseárvokonfereanssa , mii dollojuvvui Gironis miessemánu 5. – 6. b. 2003 , čuovvoleapmin ráhkadii stivra prošeavtta ” Kjønn og demokrati i Sápmi / Genus and demokracy in Sápmi ” ja ozai komišuvnnas doarjaga .
Kommisjonen avslo søknaden i brev av 17.11.03 med følgende begrunnelse : ” The applicant has not produced evidence of having the capasity in the managment of transnational operations or the operational resources ( technical , managment ) needed to complete the project for which funding is requested ” .	Komišuvdna biehttalii ohcama 17.11.03 beaiváduvvon reivve bokte čuovvovaš ákkaiguin : ” The applicant has not produced evidence of having the capasity in the managment of transnational operations or the operational resources ( technical , managment ) needed to complete the project for which funding is requested ” .
Styret tar til etterretting avslagsbegrunnelsen , men er oppgitt over at sametingene med til sammen over 200 ansatte ikke vurderes til å ha teknisk og administrativ kapasitet og kompetanse til å gjennomføre et slikt grenseoverskridende prosjekt .	Stivra váldá vuhtii biehttalanákka , muhto imašta go leat árvvoštallan ahte sámedikkiin main leat oktiibuot badjel 200 bargi ii leat teknihkalaš ja hálddahusalš kapasitehta ja gelbbolašvuohta čađahit dán lágan rájárastá prošeavtta .
Dette synliggjør igjen behovet for samisk tilstedeværelse i Brüssel .	Dát fas buktá oidnosii ahte sámiin lea dárbu leat Brüsselis .
Styret er imidlertid i gang med å omarbeide nevnte EU-prosjekt til et Interreg-prosjekt .	Stivra lea dattetge bargamin rievdadit dán EU-prošeavtta Interreg-prošeaktan .
Styret vil også til neste SPR-møte fremme en sak hvor SPRs likestillingsarbeid konkretiseres i form av en handlingsplan .	Stivra áigu maiddái boahtte SPR-čoahkkimii ovddidit ášši mas SPR dásseárvobargu konkrehta dahkkojuvvo doaibmaplána hámis .
FNs Permanente Forum for urfolkssaker ( PF )	ON Eamiálbmotáššiid Bissovaš Forum
SPR vedtok i sak SPR 19/03 å søke om egen status for urfolksparlamenter og andre styrende organer i FNs Permanente Forum for urfolkssaker .	SPR mearridii áššis 19/03 ohcat sierra stahtusa eamiálbmotparlameanttaide ja eará stivrejeaddji orgánaide ON Eamiálbmotáššiid Bissovaš Forumis .
Søknaden er klar , men ikke sendt .	Ohcan lea gárvvis , muhto dat ii leat sáddejuvvon .
Dette beror på at styret ikke har lyktes å finne en eller flere aktuelle å søke sammen med .	Dát čájeha ahte stivra ii leat nagodan gávdnat ovtta dahje máŋga ohcci maiguin ohcat ovttas .
Styret drøftet saken sist i styremøte 26. – 27. april i år , og vurderte situasjonen slik at SPRs representanter ved årets PF-sesjon i New York ( 10. – 28. mai 2004 ) snakker med aktuelle søknadspartnere og andre relevante personer .	Stivra ságastalai ášši birra maŋimuš stivračoahkkimis cuoŋománu 26. – 27. b. dán jagi , ja árvvoštalai dili nu ahte SPR ovddasteaddjit dán jagi PF-sešuvnnas New York:as ( miessemánu 10. – 28. b. 2004 ) háleštit guoskevaš ohcanoasálaččaiguin ja eará vejolaš olbmuiguin .
Styremedlem Eva Jejlid representerte SPR ved årets PF-sesjon .	Stivralahttu Eva Jejlid ovddasta SPR dán jagáš PF-sešuvnnas .
I tillegg deltok administrasjonen .	Dasa lassin lea hálddahus mielde .
Begge inngikk i de respektive staters delegasjon til PF.	Goappašagat leaba mielde stáhtaid PF-sáttagottiin .
Nordisk Samisk Iinstitutt ( NSI )	Davviriikkaid Sámi Instituhtta ( DSI )
Styret avholdt møte med Nordisk ministerråd i Karasjok 20. februar i år .	Stivra doalai čoahkkima Davviriikkaid ministtarráđiin Kárášjogas guovvamánu 20. b. dán jagi .
På møtet deltok generalsekretær Unckel , avd. sjef for forskning og utdanning Riitta Lampola og avd. sjef Rigmor Dun Grande fra Nordisk Ministerråd samt representanter for sentrale myndigheter i Norge .	Čoahkkimis lei mielde váldočálli Unckel , dutkama ja oahpahusa ossodathoavda Riitta Lampola ja ossodathoavda Rigmor Dun Grande Davviriikkaid ministtarráđis ja guovddáš eiseválddiid ovddasteaddjit Norgga bealde .
Styrets utgangspunkt og krav er at NSI fortsatt skal være en nordisk institusjon som ivaretar det allsamiske perspektivet .	Stivra vuolggasadji ja gáibádus lea ahte DSI ain galgá leat davviriikkalaš ásahus mii goziha visotsámi perspektiivva .
Styret mener at ministerrådets representanter fikk forståelse for at NSI er i en særstilling blant de nordiske forskningsinstitusjonene ministerrådet har finansiert .	Stivra oaivvilda ahte ministtarráđi ovddasteaddjit ožžo dan áddejumi ahte DSI lea sierra dilis daid davviriikkalaš dutkanásahusaid gaskkas maid ministtarráđđi lea ruhtadan .
Til tross for at partene var uenige om viktige og prinsipielle sider av saken , var møtet positivt , og styret vil fortsette dialogen med ministerrådet .	Vaikko bealit eai leange ovttaoaivilis ollu áššiid birra , de lei čoahkkin positiiva , ja stivra áigu joatkit diáloga ministtarráđiin .
11. mars i år arrangerte NSI et seminar om instituttets fremtidige rolle og virksomhet i Hætta i Finnland .	11.03.04 doalai DSI seminára instituhta boahtteáiggi rolla ja doaimma birra Heahtás Suoma bealde .
Presidenten i SPR , Sven-Roald Nystø holdt seminarets åpningstale .	SPR presideanta Sven-Roald Nystø doalai seminára ráhpansártni .
Seminaret hadde ingen deltakere fra Nordisk ministerråd eller fra UFD.	Davviriikkaid ministtarráđis eaige ODD:sge lean ovddasteaddjit dán semináras .
Så vidt styret er kjent med vil NSI fra og med 01.07.04 underlegges Utdannings- og forsknings-departementet ( UFD ) i Norge .	Stivra dieđu mielde biddjojuvvo DSI 01.07.04 rájes Oahpahus- ja dutkandepartemeantta ( ODD ) vuollásažžan Norggas .
Etter det vi kjenner til , har ikke UFD hatt kontakt med NSI og heller ikke med SPR siden møtet i februar .	Nugo mii diehtit de ii leat ODD váldán oktavuođa DSI:in iige SPR:inge guovvamánu čoahkkima rájes .
Styret vil i nær fremtid kontakte UFD for å få til en dialog om NSIs fremtid .	Stivra áigu lagamus boahtteáiggis váldit oktavuođa ODD:in oččodan dihte ságastallama DSI boahtteáiggi birra .
Barentssamarbeidet	Barentsovttasbargu
Barents Regionråd har etter initiativ fra Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet , erklært 2005 for Barents urfolksår .	Barents Guovlluráđđi lea Barentsovttasbarggu eamiálbmotbargojoavkku álgaga vuođul julggaštan jagi 2005 Barents eamiálbmotjahkin .
Regionrådet vedtok også at hver region skal gjennomføre en aktivitet i forbindelse med urfolksåret , og arbeidsgruppen for urfolk har fått i oppdrag å spesifisere hvilken aktivitet dette skal være .	Guovlluráđđi mearridii maid ahte juohke regiovdna galgá čađahit juoga nu lágan doaimma eamiálbmotjagi oktavuođas , ja eamiálbmotbargojoavku lea ožžon bargun čilgen dárkileappot makkár doaibma dat galgá leat .
Representanter for arbeidsgruppen og våre representanter i Barentsorganene møtes i Karasjok 19.05.04 , dagen etter SPR-møtet , for å planlegge aktivitetene .	Stivra lea maiddái ožžon ávžžuhusa min ovddasteddjiin iešguđet Barentsorgánain guorahallat eamiálbmogiid dili ja ovddastusa ovttasbarggus , ja dasto ekonomalaš dili .
Styret vil invitere disse til møte i nær fremtid .	Stivra áigu bovdet dáid čoahkkimii lagamus boahtteáiggis .
Styret er ikke tilfreds med den representasjon og stilling urfolkene har i samarbeidet og de økonomiske ressursene som settes av til urfolkenes deltakelse .	Stivra ii leat duhtavaš dainna ovddastusain ja sajiin mii eamiálbmogiin lea ovttasbarggus iige daid ekonomalaš resurssaiguin mat biddjojuvvojit eamiálbmotsearvamii .
Dette vil bli drøftet ( jf også sak SPR 06/04 SPRs virksomhetsberetning 2002 – 2003 , pkt 3.3 Barentssamarbeidet ) .	( geahča maiddái ášši SPR 06/04 SPR 2002 – 2003 doaibmačilgehus , čuoggá 3.3 Barentsovttasbargu ) .
Arktisk samarbeid	Arktalaš ovttasbargu
Samisk parlamentarisk råd deltar i Den arktiske parlamentariske komité ( SCPAR ) .	Sámi parlamentáralaš ráđđi searvá Arktalaš parlamentáralaš komiteai ( SCPAR ) .
Neste parlamentarikerkonferanse i Arktis ( Conference of Parliamentarians of the Arctic Region ) avholdes i Nuuk på Grønland 3.- 6.09. 2004 .	Arktalaš parlamentarihkkariid boahtte konfereansa ( Conference of Parliamentarians of the Arctic Region ) dollojuvvo Nuuk:as Ruonáeatnamis 3.- 6.09. 2004 .
I Arktisk råd er blant annet følgende saker gitt prioritet :	Arktalaš ráđis leat vuoruhuvvon earret eará čuovvovaš áššit :
- Handlingsplan for bærekraftig utvikling .	- Ceavzilis ovdáneami doaibmaplána .
En egen arbeidsgruppe har iverksatt en rekke prosjekter ( Sustainable Development Working Group ( SDWG ) ) .	Okta bargojoavku lea álggahan ollu prošeavttaid ( Sustainable Development Working Group ( SDWG ) ) .
- Endringer i klimaet i Arktis og de samfunnsmessige følger det kan få ( Arctic Climate Impact Assessment ( ACIA )	- Arktalaš dálkkádaga rievdan ja makkár servodatlaš váikkuhusat das leat ( Arctic Climate Impact Assessment ( ACIA )
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Arktis ( ICT )	- Arktisa diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ( ICT )
- Bærekraftig turisme i Arktis ( Sustainable Model for Arctic Regional Tourism , ( SMART ) )	- Ceavzilis turisma Arktisas ( Sustainable Model for Arctic Regional Tourism , ( SMART ) )
- Utarbeidelse av en rapport om levekår i Arktis ( The Arctic Human Development Report ( AHDR ) ) .	- Raportta ráhkadeapmi Arktisa eallineavttuid birra ( The Arctic Human Development Report ( AHDR ) ) .
- Finansiering av prosjekter i Arktis , herunder opprettelse av et eget frivillig fond .	- Arktisa prošeavttaid ruhtadeapmi , maiddái sierra eaktodáhtolaš foandda ásaheapmi .
Dette omfatter også finansiering av urfolksaktiviteter .	Dát guoská maiddái eamiálbmotdoaimmaid ruhtadeapmái .
Urfolkene ( Permanent Participants ) har foreslått opprettet et eget fond for sine aktiviteter ( Permanent Participants Core Fund ) .	Eamiálbmogat ( Permanent Participants ) leat evttohan sierra foandda sin doaimmaide ( Permanent Participants Core Fund ) .
Neste utenriksministermøte i Arktisk råd vil bli avholdt 17.- 18.11. 2004 på Island .	Arktalaš ráđi olgoriikkaministtariid boahtte čoahkkin dollojuvvo 17.- 18.11. 2004 Islánddas .
Det er nå avklart at Russland fra da av vil overta lederskapet i rådet for de neste to år .	Dál lea čielggas ahte Ruošša dan rájes váldá badjelasas ráđi jođihangotti boahtte guovtti jahkái .
Samisk kunstutdanning	Sámi dáiddaohpahus
Etter vedtak i SPR har dette vært fremmet som sak til fellesmøtet 12.11.03 mellom sametingspresidentene og ministrene for samiske saker i Finland , Norge og Sverige .	Maŋŋá SPR mearrádusa lea dát ovddiduvvon áššin oktasaščoahkkimis 12.11.03 mii dollojuvvui sámedikkiid presideanttaid ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámi áššiid ministariid gaskka .
Fellesmøtet støttet SPRs vedtak og uttalte bl.a. følgende : ” Det er naturlig at framtidig tilbud om samisk kunstutdanning blir vurdert positivt i sammenheng med beslutning om nasjonale studietilbud .	Oktasaščoahkkin doarjjui SPR mearrádusa ja lasihii čuovvovačča : ” Det er naturlig ahte framtidig tilbud om samisk kunstutdanning blir vurdert positivt i sammenheng med beslutning om nasjonale studietilbud .
Samisk høgskole i Kautokeino kan ses som et etableringsalternativ i denne vurderingen . ”	Samisk høgskole i Kautokeino kan ses son et etableringsalternativ i denne vurderingen . ”
Styret har oversendt vedtaket fra fellesmøtet til Samisk høgskole .	Stivra lea sádden oktasaščoahkkima mearrádusa Sámi allaskuvlii .
Styret vil kontakte høgskolen for å høre om det er aktuelt å igangsette et slikt studietilbud , og eventuelt når .	Stivra áigu váldit oktavuođa allaskuvllain gullan dihte maid dat árvvoštallet dahkat áššiin .
Nordisk Samekonvensjon	Davviriikkaid sámekonvenšuvdna
Styret hadde invitert Carsten Smith , leder i Ekspertgruppen for Nordisk Samekonvensjon , til det planlagte SPR-møtet i mars i år .	Stivra lei bovden Carsten Smith , Davviriikkaid Sámekonvenšuvnna ekspeartajoavkku jođiheaddji , plánejuvvon SPR čoahkkimii njukčamánus dán jagi .
Han takket ja , men kunne dessverre ikke delta da møtet ble utsatt .	Son lei lohpidan searvat čoahkkimii , muhto lea šállošahtti go ii sáhttán boahtit dan sivas go čoahkkin maŋiduvvui .
Styret vil imidlertid invitere ham til neste SPR-møte .	Stivra áigu dattetge bovdet su SPR boahtte čoahkkimii .
Hensikten med å invitere Smith til SPR-møtet er å få informasjon og innblikk i ekspertgruppens arbeid så langt , samtidig som Smith ønsker dialog og innspill fra SPR til konvensjonsarbeidet .	Ulbmil Smith bovdemiin SPR čoahkkimii lea oažžut dieđuid ja geahčastaga ekspeartajoavkku barggus dán rádjai , dan seammás Smith háliida gulahallat ja oažžut árvalusaid SPR:s sámekonvenšuvdnabargui .
Artic Winter Games	Arctic Winter Games
Se egen og vedlagte rapport fra AWG 2004 .	Geahča sierra ja mielddusin biddjojuvvon raportta AWG:s 2004 .
Samiske IT saker	Sámi dihtoráššit
Apple har lansert sin samiske tegnsettløsning , men den foreligger i dag kun på nordsamisk .	Apple lea ovddidan sámi boallobeavdečovdosa , muhto dat dál lea dušše davvisámegillii .
Microsoft har samisk løsning for språkgruppene nordsamisk , lulesamisk , sørsamisk , skoltesamisk og enaresamisk .	Microsoft:as lea sámi čoavddus giellajoavkkuid nugo davvisámegiela , julevsámegiela , oarjelsámegiela ja anárašsámegiela váste .
De er lansert i form av en oppdatering av windowsXP .	Dat leat ovddiduvvon windowsXP ođasmahttimiin .
Se for øvrig sak SPR 10/04 Samiske IT strategier .	Geahča muđui ášši SPR 10/04 Sámi IT strategiijat .
003/04 : Fellesmøtene mellom sametingene	003/04 : Sámedikkiid oktasaščoahkkin
Vedtak :	Mearrádus :
I avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd , undertegnet 25. april 2002 , har sametingene som formål å legge til rette for varig institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk ( artikkel 1 ) .	Šiehtadusas ovttasbarggu birra sámedikkiid gaskkas Sámi parlamentáralaš ráđi bokte , mii vuolláičállijuvvui cuoŋománu 25. b. 2002 , lea sámedikkiid ulbmil láhčit diliid nu ahte ovttasbargu ásahuvvo bistevaččat sámedikkiid gaskkas dakkár áššiin , mat gusket sámiide máŋgga stáhtas dahje sámiide oktan álbmogin ( 1. artihkal ) .
Som en videreføring av samarbeidet ønsker Samisk parlamentarisk råd å avholde en felles parlamentarikerkonferanse og plenumsmøte i de ulike sametingene 21. – 24. februar 2005 i Jokkmokk , Sverige .	Ovttasbarggu joatkkan áigu Sámi parlamentáralaš ráđđi doallat oktasaš parlamentarihkkariid konfereanssa ja iešguđet sámedikkiid dievasčoahkkimiid guovvamánu 21. – 24. b. 2005 Johkamohkis , Ruoŧa bealde .
Styret får i fullmakt å gå i dialog med sametingene om innholdet og den praktiske gjennomføringen av konferansen og plenumsmøtene .	Stivra oažžu válddi ráđđádallat sámedikkiiguin sisdoalu birra ja dan birra mo konfereansa ja dievasčoahkkimat geavatlaččat čađahuvvojit .
004/04 : Samisk parlamentarisk råds ungdomssatsing	004/04 : Sámi parlamentáralaš ráđi áŋgiruššan nuoraid ektui
Vedtak :	Mearrádus :
Samisk parlamentarisk råd vil arrangere en felles samisk ungdomskonferanse for å styrke samiske unges samfunns- og politiske engasjement , deres deltakelse og påvirkning av det samiske samfunn , og for å øke kontakt , samhandling og samarbeid mellom samisk ungdom på tvers av landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi áigu lágidit oktasaš sámi nuoraidkonferánssa doaibmabidjun nannet sámi nuoraid servodat- ja politihkalaš beroštumi ja sin oassálastima ja váikkuheami sámi servodagas , ja maid oažžut eanet oktavuođa , oktasaš- ja ovttasbarggu sámi nuoraid gaskkas rastá riikarájiid .
Konferansen arrangeres 6. oktober 2004 i Honningsvåg i tilknytning til møtet i Samisk parlamentarisk råd 4. – 6. oktober og Samekonferansen 6. – 9. oktober 2004 .	Konferánsa lágiduvvo golggotmánu 6. b. 2004 Honnesvágis Sámi parlamentáralaš ráđi golggotmánu 4. – 6. b. čoahkkima ja Sámekonferánssa golggotmánu 6. – 9. b. 2004 oktavuođas .
Det opprettes en planleggingsgruppe på fire personer med en representant fra sametings-administrasjonen i Norge og en ungdom fra hvert land , for planlegging og gjennomføring av konferansen .	Ásahuvvo plánenjoavku mas leat njealjis , okta ovddasteaddji Sámedikki hálddahusan Norgga bealde ja okta nuorra guđege riikkas konferánssa plánemii ja čađaheapmái .
Sametingene finansierer deltakelse i planleggingsgruppen for sin ungdomsrepresentant .	Sámedikkit ruhtadit searvama plánenjovkui iežaset nuoraidovddasteaddji ovddas .
Samisk parlamentarisk råd vil utrede interessen og behovet , og eventuelt tilrettelegge for etablering av kontakt og nettverk mellom unge samepolitikere i Sápmi .	Sámi parlamentáralaš ráđđi áigu čielggadit beroštumi ja dárbbu , ja vejolaš láhčima , ásahit oktavuođa ja fierpmadaga nuorra sámepolitihkariid gaskkas dien golmma riikkas .
005/04 : Møteplan 2004 - 2005 Samisk parlamentarisk råd	005/04 : Sámi parlamentáralaš ráđđi - Čoahkkinplana 2004 - 2005
Vedtak	Mearrádus :
Samisk parlamentarisk råds møteplan for 2004 - 2005 :	Sámi parlamentáralaš ráđi 2004 ja 2005 čoahkkinplána :
Samisk parlamentarisk råd Tid og sted	Sámi parlamentáralaš ráđđi Áigi ja báiki
Styremøte 31. august – 1. september 2004 i Kiruna	Stivračoahkkin Borgemánu 31. – čakčamánu 01. b. 2004 Giron
Samisk parlamentarisk råd Tid og sted	Sámi parlamentáralaš ráđđi Áigi ja báiki
SPR-møte 4. – 6. oktober 2004 på hurtigruta / i Honningsvåg	SPR-čoahkkin Golggotmánu 4. – 6. b. 2004 Honnesvágis
Samisk parlamentariker konferanse og fellesmøte mellom sametingene 21. – 24. februar 2005 i Jokkmokk	Sámedikkiid dievasčoahkkimat ja sámi parlamentarihkkárkonfereansa Guovvamánu 21. – 24. b. 2005 Johkamohkki
006/04 : Samisk parlamentarisk råds beretning om virksomhet 2002 - 2003	006/04 : Sámi parlamentáralaš ráđi 2002 ja 2003 doaibmadieđáhus
Vedtak :	Mearrádus :
1 .	1 Álgu
Denne virksomhetsberetningen gir en beskrivelse av arbeidet i Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) i perioden 2002 –2003 og utfordringene fremover .	Dieđáhus govvida Sámi parlamentáralaš ráđi ( SPR ) 2002 ja 2003 áigodaga barggu ja hástalusaid ovddasguvlui .
Meldingen bygger på SPRs protokoller , planer og drøftinger angående SPRs internasjonale rolle og deltakelse .	Dieđáhusa vuođđun lea SPR čohakkingirjjit , plánat ja SPR ságastallan SPR a riikkaidgaskkasaš rollas ja oassálastimis .
Samisk parlamentarisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea parlamentáralaš ovttasbargoorgána Suoma beale , Norgga beale ja Ruoŧa beale sámedikkiid gaskkas .
Samiske organisasjoner fra russisk side er permanente deltakere i SPR , fordi de ikke har et eget folkevalgt organ .	Ruošša beale sámiorgánisašuvnnat leat bistevaš ossálastit ( permanent participants ) SPR:s sivas go sápmelaččain ii leat iežaset álbmotválljen orgána .
Samerådet deltar som observatører .	Sámeráđđi oassálastá áicin .
Samisk parlamentarisk råd ble etablert 2. mars 2000 og sametingspresident Sven-Roald Nystø ble valgt som SPRs første president .	SPR ásahuvvui njukčamánu 2. b. 2000 ja Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø válljejuvvui SPRa vuosttas presideantan .
Sametinget i Sverige tiltrådte SPR i april 2002 .	Ruoŧa beale Sámediggi searvvai SPR:ii cuoŋománu 2002 .
Sekretariatet tilligger det sameting som har presidentvervet .	Čállingoddin doaibmá dat Sámediggi geas lea presideanta .
Hovedsatsingsområdene i perioden 2002 og 2003 har vært bevaring og utvikling av samisk språk , opplæring , produksjon av læremidler og likestilling i det samiske samfunnet .	Sámi parlamentáralaš ráđi váldoáŋgiruššansuorggit áigodagas 2002 ja 2003 leat leamaš sámegiela seailluhit ja ovdánahttit , oahpaheapmi , oahpponeavvobuvttadeapmi ja dásseárvu sámi servodagas .
I tillegg har det vært lagt vekt på samarbeidet med Samerådet og ellers i nordisk sammenheng , bl.a. arbeidet med samekonvensjonen og arbeide for samisk representasjon i Nordisk Råd .	Dasa lassin lea ovttasbargu Sámiráđiin ja muđui davvirikkalaččat deattuhuvvon , ea. gárvvistit sámi konvenšuvnna ja oččodit sámi ovddasteami Davviriikkaid Ráđđái .
Fokus i denne perioden har også vært rettet mot arbeidet med urfolkssaker i etablerte fora som Barentssamarbeidet , det Arktisk samarbeidet , FN og EU.	Dán áigodagas leat maid čalmmustahttán eamiálbmotáššiid ásahuvvon forain nugo Barentsráđis , Árktalaš ovttasbarggus , ON:s ja EU:s .
Hovedsatsingsområdene for SPR i 2004 - 2005 vil fortsatt være bevaring og utvikling av det samiske språket , opplæring og læremiddelutvikling , likestilling samt ungdoms deltakelse i det samiske samfunnet .	SPRa váldoáŋgiruššan áigodagas 2004 - 2005 lea ain sámegiela seailluhit ja ovdánahttit , oahpaheapmi , oahpponeavvobuvttadeapmi ja dásseárvu ja nuoraid oassálastin sámi servodagas . SPRa váldohástalus boahtte áigodagas lea ruhtadit ráđi doaimma .
Det er viktig at de nordiske regjeringene har forståelse for arbeidet SPR utfører .	Lea dehálaš ahte davviriikkaid ráđđehusat áddejit dan barggu maid SPR bargá .
Samenes grenseløse arbeid fra tidligere tider og dagens samarbeidsformer over landegrensene , utgjør et stort potensial .	Sápmelaččaid vásáhusat ovddešáiggid rájákeahtes bargguin ja otná ovttasbargovuogit rastá rájáid leat riggodagat , maiguin ain sáhttá ávkašuvvat .
2 . Felles samiske saker	2 Oktasaš sámeáššit
2.1 Felles samisk språkarbeid - Samisk språknemnd	2.1 Oktasaš Sámi Giellabargu – Sámi giellalávdegoddi
Samisk parlamentarisk råd har påtatt seg det overordnede politiske ansvaret for det felles samiske språkutvalget og har også ansvaret for å oppnevne representasjon for samene på russisk side i Samisk språknemnd .	SPR lea váldán badjelasat bajimus politihkalaš ovttasvástádusa oktasaš sámi giellalávdegottis ja das lea maiddái ovddasvástádus nammadit Ruošša beale sámiid ovddasteddjiid Sámi giellalávdegoddái .
Sámi giellalávdegoddi – Samisk språknemnd ( SGL ) ble overført til Samisk parlamentarisk råd i 2002 .	Sámi giellalávdegoddi ( SGL ) sirdojuvvui SPR:ii 2002 . Čállingoddi juogada lanjaid Norgga beale Sámedikki giellaossodagain .
SPR skal ha det øverste politiske ansvaret for det felles samiske språkarbeidet .	SPR:s galgá leat bajimuš politihkalaš ovddasvástádus oktasaš sámi giellabarggus .
SPR anser det som viktig å utarbeide felles målsetninger for utvikling av språket over landegrensene .	SPR atná dehálažžan mearridit oktasaš mihttomeriid giellaovddideamis riikkarájiid rastá .
Det er også viktig at samarbeidet mellom landene formaliseres slik at de forskjellige landene ikke arbeider på hver sin måte med terminologi , ord og normering .	Lea maiddái dehálaš ahte ovttasbargu riikkaid gaskkas formaliserejuvvo amaset riikkat bargat iešguđet ládje terminologiijain , sániiguin ja normerenáššiiguin .
Det er nødvendig med en harmonisering av språklovene i de ulike landene , slik at man har et felles lovgrunnlag for de ulike samiske språkgruppene .	Iešguđetge riikkaid giellalágaid ferte harmoniseret vai lea oktasaš láhkavuođđu daid iešguđet sámi gielain .
2.2 Opplæring og læremiddelproduksjon	2.2 Oahpahus ja oahpponeavvobuvttadus
Samisk parlamentarisk råd har igangsatt kartlegging av opplæringssituasjonen for samiske barn og samisk læremiddelproduksjon i de nordiske landene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea kártegoahtán sámi mánáid oahppodili ja davviriikkaid oahpponeavvobuvttadeami .
Hensikten er å utnytte de felles ressursene bedre og sikre samiske barn en solid samisk plattform og opplæring .	Áigumuš lea buorebut ávkašuvvat oktasaš resurssaiguin ja sihkkarastit sámi mánáide buori sámi vuođu ja oahpahusa .
Utdanningsspørsmål er viktig slik at samene får mulighet til å bygge opp den kompetansen som det samiske samfunnet trenger i hele Sápmi .	Oahpahusáššit leat dehálažžat sámiide dán njealji riikkas , vai sápmelažžain lea vejolašvuohta hukset dan gelbbolašvuođa maid sámi servodat dárbbaša .
Det er også viktig at det føres en felles nordisk samisk språk- og utdanningspolitikk .	Lea maid dehálaš ahte čađahuvvo oktasaš davviriikkalaš sámi giella- ja oahpahuspolitihkka .
Det er derfor et krav at myndighetene tar hensyn til at samene er ett folk med eget språk , kultur og samfunnsliv i opplæringen av samiske barn .	SPR gáibida ahte eiseválddit sámi mánáid oahpaheamis vuhtiiváldet dan ahte sápmelaččat lea álbmot mas lea iežas giella , kultuvra ja servodateallin .
Samisk parlamentarisk råd har som mål at det skal utarbeides felles mål for samisk opplæring , felles læreplaner og læremidler for samiske skoler på nordisk nivå .	SPR minttomearri lea ahte ráhkaduvvojit oktasaš mihttomearit oahpahussii , oktasaš oahppoplánat ja oahpponeavvut sámi skuvllaid várás davviriikkain .
Dette gjelder også et samarbeid som omfatter opplæring på videregående nivå .	Dát bargu maiddái fátmmasta oahpahusa joatkkaskuvlla dásis .
SPR mener at samisk forskning bør være et ansvar på allsamisk og nordisk nivå .	SPR oaivvilda ahte sámi dutkan galgá leat davviriikkaid ovddasvástádus .
De nordiske landene må samarbeide bedre både faglig og økonomisk i forskning om urfolk og sikre en høy kvalitet på forskningen .	Davviriikkat fertejit buorebut bargat ovttas fagalaččat ja ruđalaččat mii guoská eamiálbmot dutkamii ja sihkkarastit buori kvalitehta dutkamis .
2.2.1 Samisk kunstutdanning	2.2.1 Sámi dáiddaoahppu
Med bakgrunn i ønsket om å bevare og videreutvikle særtrekkene i samisk kunst , arbeider SPR for at det opprettes en høyere samisk kunstutdanning .	Dainna dáhtuin ahte áimmahuššat ja viidásetovddidit sámi dáidaga mihtilmasvuođaid , oččoda SPR ásahuvvot alit sámi dáiddaoahpu .
Det eksisterer i dag ingen tilbud innenfor utdanningssystemet som spesielt ivaretar denne dimensjonen .	Dál ii gávdno makkárge fálaldat oahpahusvuogádagas mii gozihivččii dán beali .
2.2.2 Nordisk Samisk Institutt – omorganisering	2.2.2 Sámi Instituhtta – ođđasisorganiseren
Nordisk Samisk Institutt ( NSI ) er den eneste nordiske forskningsinstitusjon som er etablert med et allsamisk perspektiv .	Sámi Instituhtta ( SI ) lea áidna davviriikkalaš dutkanásahus , mii lea buot sámiid várás .
Det er derfor viktig at NSI også i fremtiden beholdes som en nordisk institusjon .	Danne leage dehálaš ahte SI maiddái boahtteáiggis lea davviriikkalaš ásahus .
SPR har henstilt Nordisk ministerråd om å utrede den fremtidige organisering , tilknytningsform og finansieringsmodell for NSI.	SPR lea bivdán Davviriikkaid ministtarráđi čielggadit SI boahtteáiggi organiserema , čatnasanvuogi ja ruhtadanmodealla .
2.3 Likestilling	2.3 Dásseárvu
SPR vil arbeide for at kvinner og menn i det samiske samfunnet skal ha like muligheter , rettigheter og plikter på alle samfunnsområder .	SPR áigu bargat dan ala ahte nissonolbmuin ja almmáiolbmuin sámi servodagas galget leat ovttalágan vejolašvuođat , vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat buot servodat surggiin .
Dette innebærer bl.a. at menn og kvinner gis like vilkår og forutsetninger for deltakelse både i politikk , på arbeidsmarkedet og i arbeidet hjemme .	Dát mearkkaša ea. nissonolbmuin ja almmáiolbmuin galget leat ovttalágan eavttut searvat sihke politihkkii , bargomárkanii ja ruovttubargguide .
Dette innebærer også frihet fra seksuelle overgrep og vold .	Dát mearkkaša maiddái dan ahte ii galgga gávdnot seksuálalaš veahkaváldin .
Prostitusjon oppfattes som negativt og nedverdigende for individet og for samfunnet som helhet .	Prostitušuvdna lea negatiiva ja njeaidá olmmošárvvu ja lea maiddái heajušteaddjin olles servodahkii .
Det er viktig at både kvinner og menn deltar i besluttende organer og påvirker det videre samarbeidet på alle samfunnsområder .	Lea dehálaš ahte sihke nissonolbmot ja almmáiolbmot servet mearridanorgánaide , ja leat váikkuheamin ovttasbarggu viidáseappo buot servodatsurggiin .
Samisk parlamentarisk råd arrangerte i mai 2003 en likestillingskonferanse .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lágidii dásseárvokonferánssa miessemánus 2003 .
Se egen rapport og uttalelse fra konferansen .	Geahča sierra raportta ja cealkámuša konferánssas .
SPR vil i kommende periode utarbeide en egen handlingsplan for likestilling og bidra til at likestillingsarbeidet igangsettes og formaliseres i sametingene .	SPR áigu boahtte áigodagas ráhkadit sierra doaibmaplána dásseárvvu várs ja bargat dan ála ahte dásseárvobargu álggahuvvo ja formaliserejuvvo sámedikkiin .
For å få en bedre forankring for likestillingsarbeidet , vil SPR innlede et bredere samarbeid med kvinneorganisasjonene og andre som arbeider med likestilling i det samiske samfunnet .	Vai dásseárvobargu oažžu nannoset vuođu , áigu SPR álggahit viidáset ovttasbarggu sámi nissonorganisašuvnnaiguin ja earáguin , geat barget dásseárvvuin sámi servodagas .
3 .	3 .
Internasjonale saker	Riikkaidgaskasaš áššit
Samisk parlamentarisk råds internasjonale engasjement har vært rettet mot utvalgte FN-organer og overfor nordområder , samt EU-systemet og Europa for øvrig .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea riikkaidgaskasažžat vuosttažettiin válljen áŋgiruššat muhtun ON-orgánaid ja máilmmi davviguovlluid ektui , ja vel EU-vuogádaga ja muđui Eurohpá ektui .
Engasjementet har vært omfattende , noe som også har vært en målsetting fra rådets side , uten at de nødvendige ressurser foreligger .	Áŋgiruššan lea leamaš hui viiddis , mii maiddái lei Ráđi ulbmil , vaikke vel eai leat leamaš doarvái resurssat .
SPR legger vekt på å delta aktivt i arbeidet for urfolk på den internasjonale arena .	SPR deattuha oassálastit árjjalaččat riikkaidgaskasaš arenain eamiálbmogiidda guoski áššiin .
Dette innebærer også å videreutvikle eksisterende samarbeid med institusjoner og organisasjoner som arbeider med urfolksspørsmål , og å være åpen for nye parter å samarbeide med .	Árjjalaš oassálastin mearkkaša maiddái viidásetovddidit otná ovttasbarggu daid ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin , riikkagottálaččat ja riikkaidgaskasaččat , mat barget eamiálbmotáššiiguin , ja leat gearggus álggahit ovttasbarggu ođđa oassálastiiguin .
3.1 Arbeidet med urfolkssaker i FN	3.1 ON eamiálbmotáššiid áŋgiruššan:s
3.1.1 FNs urfolkstiår 1995 - 2004	3.1.1 ON eamiálbmotlogijahki 1995 - 2004
FNs generalforsamling vedtok i 1993 å erklære 1995-2004 for et internasjonalt tiår for urfolk .	1993:s ON Váldočoahkkin julggáštii jagiid 1995-2004 riikkaidgaskasaš eamiálbmotlogijahkin .
Målet for tiåret er å styrke det internasjonale samarbeidet for å finne løsninger på de problemene urfolk står overfor , særlig på områder som menneskerettigheter , miljø , utvikling , utdanning og helse .	Logijagi mihttomearri lea nannet riikkaidgaskasaš ovttasbarggu vai eamiálbmogiid váttisvuođat čoavdašuvašedje , erenoamážit olmmošvuoigatvuođa- , biras- , ovddidan- , oahpahus- ja dearvvasvuođasurggiin .
FN satte to konkrete mål for tiåret .	ON mearridii guokte čielga ulbmila dán logijahkái .
Det ene var å vedta en erklæring om urfolks rettigheter , det andre var å etablere et permanent forum for urfolk .	Nubbi lei julggaštit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid . Nubbi fas lei ásahit eamiálbmogiid várás bissovaš foruma .
3.1.2 Permanent Forum for urfolkssaker i FN	3.1.2 ON eamiálbmotáššiid Bissovaš Forum
Diskusjonen om å etablere et permanent forum for urfolk innen FN- systemet har foregått lenge .	Guhká jo lea leamaš sáhka ásahit bissovaš foruma eamiálbmotáššiid várás ON vuogádagas .
Konseptet ble første gang lansert på slutten av 80-tallet .	Dát evttohuvvui vuosttas geardde 80-logu loahpageahčen .
I 1993 anbefalte verdenskonferansen om menneskerettigheter ( The world conference on Human Rights ) for FNs generalforsamling å opprette et permanent forum for urfolk i FN- systemet .	1993:s olmmošvuoigavuođaid máilmmekonfereansa ( The world conference on Human Rights ) neavvui ON váldočoahkkima ásahit bissovaš foruma eamiálbmogiid várás ON vuogádagas .
Målet var å etablere et forum i FN hvor urfolkssaker kan gis både større tyngde og en mer helhetlig behandling enn tilfellet er i dag .	Ulbmil lei ásahit ON foruma gos eamiálbmotáššit deattuhuvvojit eanet ja ollislaččabut go dál .
FNs generalforsamling vedtok i 2000 å opprette et Permanent Forum for urfolkssaker ( Permanent Forum on Indigenous Issues ) .	ON váldočoahkkin mearridii jagis 2000 ásahit Bistevaš Foruma eamiálbmotáššiid váras ( Permanent Forum on Indigenous Issues ) .
Forumet består av 16 uavhengige eksperter , 8 nominert av FNs medlemsstater og 8 utpekt av ECOSOC etter konsultasjoner med urfolksgrupper og organisasjoner .	Forumas leat 16 sorjjasmeahttun áššedovdi . ON lahttoriikkat leat nammadan 8 láhtu , ja ECOSOC fas lea nammadan 8 láhtu ovttasráđiid eamiálbmotjoavkkuiguin ja organisašuvnnaiguin .
Forumet organiseres direkte under ECOSOC .	Forum lea biddjon ECOSOC vuollásaš orgánan .
Forumet hadde sin første samling i New York i mai 2002 , hvor inuittenes og samenes representant Ole Henrik Magga , ble valgt som leder for verdens urfolk .	Forumas lei vuosttaš čoahkkin New Yorkas miessemánus 2002 , gos inuihtaid ja sámiid ovddasteaddji , Ole Henrik Magga , válljejuvvui máilmmi eamiálbmogiid jođiheaddjin .
Samisk parlamentarisk råd deltok både i 2002 og i 2003 i de respektive landenes delegasjoner .	SPR oassálasttii sihke 2002:s ja 2003:s iešguđet stáhtaid sáttagottiin .
Samisk parlamentarisk råds ( SPR-N ) bidrag har vært og er , å bidra med økonomisk støtte til den samiske representantens arbeid i Permanent Forum .	SPR ( Norgga beale Sámedikki sattagoddi ) lea ásaheami rájes dorjon ruđalaččat sámi áirasa barggu Bissovaš Forumas .
Den økonomiske støtten går via Samerådet som også bidrar med sekretariatsstøtte for Magga .	Ekonomalaš doarjja addo Sámeráđi bokte mii maiddái fállá Maggai čállingoddedoarjaga .
I FN-systemet har ikke urfolksparlamenter i motsetning til Non-Governmental Organizations ( NGO ) , som bl.a. Samerådet , konsultasjonsstatus eller observatørstatus .	ON-vuogádagas eai leat eamiálbmotparlameanttain ráđđádallanstáhtus dahje áicistáhtus nugo ee. Sámiráđis lea Non-Governmentál Organizationis .
I forhold til FN koordinerer SPR sametingenes synspunkter og sametingene hver for seg søker deltakelse i de statlige delegasjonene .	SPR oktiiordne sámedikkiid oainnuid ON ektui , ja sámedikkit geahččalit ieža beassat oassálastit iežaset riikkaid sáttagottiin .
Dette anses for å være den beste løsning inntil SPR har undersøkt mulighetene for felles representasjon i de ulike FN fora .	Dát adno leat buoremus čoavddusin dassážii go SPR lea iskan oažžut oktasaš ovddastusa ON iešguđet forain .
Samisk parlamentarisk råd arbeider for at også urfolks parlamenter og andre folkevalgte organer skal kunne delta på selvstendig grunnlag i FNs prosesser og organer i saker som er relevante for urfolk .	Sámi parlamentáralaš ráđđi bargá dan ala ahte maiddái eamiálbmotparlameanttat ja eará álbmotválljen orgánat galget beassat oassálastit iešheanalit ON proseassain ja orgánain eamiálbmogiidda guoski áššiin .
Første skritt vil være å få observatørstatus ved Permanent Forums årlige samlinger .	Vuosttas lávki livččii oažžut áicistáhtusa Bissovaš Foruma jahkásaš čoahkkimiin .
3.1.3 FNs Urfolkserklæring	3.1.3 ON eamiálbmotjulggaštus
Arbeidet med erklæringen startet i 1985 .	Julggaštanbargu álggahuvvui 1985:s .
Utkastet til erklæring om urfolksrettigheter ble lagt fram i 1994 .	Eamiálbmotvuoigatvuođaid julggaštusevttohus ovddiduvvui 1994:s .
Utkastet , formet av en ekspertgruppe i FN , er omfattende og har i flere år vært gjenstand for forhandlinger mellom stater i en arbeidsgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetskommisjon ( MR-kommisjonen ) .	Evttohus , maid ON áššedovdijoavku lea hábmen , lea viiddis ja ON áššedovdijoavkku evttohusa vuođul leat riikkat šiehtadallan ON olmmošvuoigatvuođakommišuvnna ( OV-kommišuvdna ) ásahan bargojoavkkus .
Arbeidsgruppens mandat er å utforme et utkast til FNs globale urfolkserklæring .	Bargojoavkku mandáhta lea hábmet ON máilmmiviidosaš juolggaštusevttohusa .
Erklæringen skal sette en minstestandard for hvilke rettigheter urfolk bør ha uavhengig av hvilket land de er bosatt i. .	Julggaštusas galgá leat uhcimusstandárda das , makkár vuoigatvuođat eamiálbmogiin berrjit leat beroškeahttá makkár riikkain sii ásset .
Arbeidsgruppen består av stats- og urfolksdelegater fra hele verden .	Bargojoavvkus lea stáhta- ja eamiálbmotáirasat miehtá máilmmi .
Urfolksrepresentanter , deriblant Samerådet har observatørstatus i arbeidsgruppen .	Eamiálbmotáirasiin , nu mo Sámiráđis , lea áiciistáhtus bargojoavkkus .
Ambisjonen er å vedta erklæringen innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004 .	Jurdda lea dohkkehit julggaštusa ovdalgo eamiálbmotlogijahki loahppá 2004:s .
Hittil har det vært avholdt ni forhandlingsrunder i Genève , Sveits .	Dán rádjai leat leamaš ovcci šiehtadallanvuoru Genèvas , Sveiccas .
Et av de særlig vanskelige spørsmål har vært urfolks rett til selvbestemmelse , som behandles i artikkel 3 i erklæringsutkastet .	Erenoamáš váttis áššin lea leamaš eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuohta , mii gieđahallo julggaštusa 3. artihkkalis .
SPR har anmodet alle statene der urfolk lever om å samarbeide med sine urfolk i arbeidet med FNs urfolkserklæring , samt delta aktivt for fremgang i arbeidet og for resultater til det beste for urfolkene .	SPR lea ávžžuhan buot stáhtaid , gos sápmelaččat ásset , bargat ovttas eamiálbmogiiguin dán ON juolggastusbarggus , ja oassálasttit árjjalaččat vai bargu ovdána ja bohtosat mat šaddet leat buoremusat eamiálbmogiidda .
I og med at SPR ikke har observatørstatus i arbeidsgruppen , deltar ikke rådet i egen kapasitet i dette arbeidet .	SPR ii oassálastte iežas olis dán barggus , go ii leat áicistáhtus .
Deltakelsen skjer ved at sametingene deltar i de respektive lands delegasjoner .	SPR oassálastá dan bokte go sámedikkit oassálastet iežaset riikkaid sattagottiin .
SPR har aktivt arbeidet for å få aksept for urfolkserklæringen , herunder få de nordiske regjeringene til å anerkjenne samenes rett til selvbestemmelse .	SPR lea árjjálaččat ožžodan eamiálbmotjulggaštusa dohkkehuvvot , dása guoská ožžodit davviriikkaid ráđđehusaid dohkkehit eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa .
SPR vil fortsette å ivareta samiske og andre urfolks interesser i arbeidsgruppen for FNs urfolkserklæring , og vil aktivt bidra til at FNs organer vedtar en urfolkserklæring i tråd med de folkerettslige standarder innen urfolksrett .	SPR áigu ain áimmahuššat sámi ja ieamiálbmogiid beroštumiid ON eamiálbmotjulggaštusa bargojoavkkus , ja áigu árjjalaččat váikkuhit dan ahte ON orgánat dohkkehit eamiálbmotjulggaštusa mii čuovvu eamiálbmotrievtti álbmotrievttálaš standárddaid .
3.1.4 Andre saker i FN	3.1.4 Eará ON áššit
Samisk parlamentarisk råd har ambisjoner om å engasjere seg i sterkere grad om urfolks helse og dette arbeidet vil skje i forhold til WHO ( World Health Organization ) .	Sámi parlamentáralaš ráđis lea áigumuš áŋgiruššat nannoseappot eamiálbmogiid dearvvašvuođain , ja dát galgá dahkkot WHO ( World Helth Organization ) ektui .
Det er i tillegg en rekke organer innen FN-systemet som behandler saker som er viktig for urfolk .	Dasa lassin leat ollu ON-orgánat mat meannudit eamiálbmogiidda dehálaš áššiid .
Dersom SPR tilføres ressurser , vil SPR også engasjere seg på følgende områder ; WIPO ( World Intellectual Property Organization ) .	Jus SPR oažžu resurssaid , de áigu SPR maiddái áŋgiruššat dáin surggiin ; WIPO ( World Intellectual Property Organization ) .
Organisasjonen legger rammebetingelser for internasjonalt vern av immaterielle rettigheter bl.a. kommersiell bruk av tradisjonell kunnskap , kultur etc. .	Organisašuvdna bidjá rámmaeavttuid riikkaidgaskasaš eahpeávnnaslaš vuoigatvuođaid áimmahuššamii ee. árbevirolaš eanadagaid , kultuvrra jna. gávppálaš geavaheapmi .
WTO ( World Trade Organization ) og UNESCO ( Unites Nations Educational , Scientific and Cultural Organization ) er også organisasjoner som det burde vært viet større oppmerksomhet fra SPRs side .	WTO ( World Trade Organization ) ja UNESCO ( United Nations Educational , Scientific and Cultural Organization ) leat maiddái organisašuvnnat , main SPR lei berret beroštit eanet .
3.2 Arbeidet for å bedre forholdene for andre urfolk i verden	3.2 Bargu movt buoridit eará eamiálbmogiid dilálašvuođaid máilmmis
SPR mener det er viktig å arbeide for å bedre forholdene for andre urfolk i verden .	SPR oaivvilda ahte lea deaŧalaš bargat buoridan dihte eará eamiálbmogiid diliid máilmmis .
SPR vil derfor arbeide for at myndighetene i de nordiske land hvert år avsetter midler til ulike tiltak for å bedre situasjonen for urfolk i ulike deler av verden .	Danne áiguge SPR bargat dan ala ahte eiseválddit davviriikkain juohke jagi várrejit ruđaid iešguđet doaibmabijuide buoridan dihte eamiálbmogiid dili iešguđet sajiin máilmmis .
3.3 Barentssamarbeidet	3.3 Barentsovttasbargu
Samarbeidet i The Barents Euro-Arctic Region ( BEAR ) ble etablert i 1993 i Kirkenes .	Ovttasbargu The Barents Euro-Arctic Region ( BEAR ) ásahuvvui 1993:s Girkonjárggas .
Territorielt sett omfatter samarbeidet de tre nordligste fylkene i Norge , de to nordligste län i Sverige og de to nordligste län i Finland , samt Murmansk og Arkhangelsk Oblast , Nenets Autonome Okrug og Den Karelske Republikk i Russland .	Eanadieđalaččat gullet ovttasbargui Norggas golbma davimus fylkka , guokte davimus leana Ruoŧas ja guokte davimus leana Suomas , ja dasto Murmánskka ja Arkhangelsk Oblast:at , Nenets Autonome Okrug ja Den Karelske Republikk Ruoššas .
Komi Republikken i Russland ble medlem fra 2002 .	Komi Republihkka Ruoššas šattai lahttun 2002 rájes .
Barentssamarbeidet kjennetegnes av at det eksisterer to parallelle organer : Barentsrådet og Regionrådet .	Barentsovttasbarggu dovdomearkan lea dat ahte leat guokte bálddalis orgána : Barentsráđđi ja Guovlluráđđi .
I tillegg er det opprettet arbeidsgrupper både på sentralt og regionalt nivå .	Dasa lassin leat ásahuvvon bargojoavkkut sihke guovddáš ja guovlulaš dásis .
Barentsrådet , som er det øverste organ på det sentrale nivået , møtes på utenriksministernivå ved slutten av hver formannskapsperiode som varer i 2 år .	Barentsráđis mii lea bajimuš orgána guovddáš dásis , deaivvadit olgoriikkaministtardásis juohke ovdagoddeáigodaga loahpas , mii bistá guokte jagi .
Rådet består av utenriksministrene i Finland , Norge , Russland og Sverige .	Ráđis leat Suoma , Norgga , Ruošša ja Ruoŧa olgoriikkaministtarat .
I Regionrådet , som er det øverste organ på det regionale nivå , deltar representanter for fylker , län , oblaster og okrug , samt en felles representant for urfolkene .	Guovlluráđis , mii lea bajimuš orgána guovlulaš dásis , servet fylkkaid , leanaid , oblasttaid ja okrugaid ovddasteaddjit , ja das lea dasto eamiálbmogiin oktasaš ovddasteaddji .
Nenetserne , vepserne og samene er urfolkene som er med i Barentssamarbeidet .	Nenetssat , vepsálaččat ja sámit leat mielde Barentsovttasbarggus eamiálbmogiid beales .
Urfolkene har ingen representasjon i Barentsrådet .	Eamiálbmogiin ii leat ovddastus Barentsráđis .
Formannskapet både i Barentsrådet og Regionrådet rullerer mellom landene .	Sihke Barentsráđi ja Guovlluráđi ovdagoddi molsojuvvo riikkaid gaskka .
Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet , etablert av Regionrådet , innehar rådgivende status både overfor Regionrådet og Barentsrådet .	Barentsovttasbarggu eamiálbmotjoavkkus , maid Guovlluráđđi lea ásahan , lea ráđđeaddi sadji sihke Guovlluráđi ja Barentsráđi ektui .
Arbeidsgruppen består av samene fra de fire landene , nenetserne og vepserne .	Bargojoavkkus leat sámit njeallje riikkas , nenetssat ja vepsálaččat .
Urfolksrepresentasjonen har siden etableringen av Barentssamarbeidet fulgt det land som har ledervervet i Regionrådet .	Eamiálbmotovddastus lea Barentsovttasbarggu ásaheami rájes čuvvon dan riikka mas lea jođiheaddjidoaibma Guovlluráđis .
I Finland , Norge og Sverige er det sametingene som har oppnevnt de samiske representantene ( fra Finland , Norge og Sverige ) til Barentssamarbeidets organer .	Suomas , Norggas ja Ruoŧas nammadit sámedikkit sámi ovddasteddjiid ( Suomas , Norggas ja Ruoŧas ) Barentsovttasbarggu orgánaide .
Etter etableringen av Samisk parlamentarisk råd ( SPR ) i 2000 er det vedtatt at SPR oppnevner samenes representanter til Barentssamarbeidets organer .	Maŋŋá go Sámi parlamentáralaš ráđđi ( SPR ) ásahuvvui 2000:s lea mearriduvvon ahte SPR dat galgá nammadit sámiid ovddasteddjiid Barentsovttasbarggu orgánaide .
Regionrådet avholder to møter i løpet av året .	Guovlluráđđi doallá guokte čoahkkima jahkái .
I oktober 2003 ble formannsvervet i Barentsrådet overført til Norge etter Sverige , samtidig ble formannskapet i Regionrådet overført fra Nordland fylkeskommune til Västerbotten län .	Golggotmánus 2003 sirdojuvvui Barentsráđi jođiheaddjidoaibma Ruoŧas Norgii , seammás sirdojuvvui Guovlluráđi ovdagoddi Norlándda fylkkas Västerbottena leanii .
Samene i Sverige overtok urfolksrepresentasjonen for urfolkene i Regionrådet etter samene i Norge .	Sámit Ruoŧa bealde válde badjelasaset Guovlluráđi eamiálbmotovddastusa Norgga beale sámiid maŋŋá .
Urfolkenes representant i Regionrådet er Bengt Sevä som overtok etter Ragnhild L. Nystad .	Guovlluráđi eamiálbmotovddasteaddji lea Bengt Sevä maŋŋá Ragnhild L. Nystad .
SPR er også representert i Arbeidsgruppen for Ungdomsspørsmål i Barentssamarbeidet .	SPR:s lea maid ovddastus Barentsovttasbarggu Nuoraidáššiid bargojoavkkus .
Etter initiativ fra Sametinget i Norge og arbeidsgruppen for Urfolk i Barentssamarbeidet ble urfolkskontoret , Indigenous Peoples Office ( BIPO ) i Murmansk åpnet i 2003 .	Norgga beale Sámedikki ja Barentsovttasbarggu eamiálbmotbargojoavkku álgaga mielde rahppojuvvui eamiálbmotkantuvra , Indigenous Peoples Office ( BIPO ) Murmánskkas 2003:s .
Sametinget i Norge dekker utgiftene for drift av kontoret .	Sámediggi Norgga bealde ruhtada kantuvrra doaibmagoluid .
I 2003 ble det også bevilget midler til urfolksgruppen til etablering av en internett side for arbeidsgruppen .	Maiddái 2003:s juolluduvvojedje ruđat eamiálbmotjovkui ásahit interneahttasiiddu bargojoavkku váste .
SPR er ikke tilfreds med den representasjon og stilling urfolkene har i Barentssamarbeidet .	SPR ii leat duhtavaš Barentsovttasbarggu eamiálbmotovddastusain .
Urfolkenes rolle i Barentssamarbeidet er todelt , dvs. å drive prosjektarbeid og politikkutvikling .	Eamiálbmogiid rolla Barentsovttasbarggus lea guovtteoasat ; dat mearkkaša doaimmahit prošeaktabarggu ja ovddidit politihka .
Til det kreves det deltakelse på alle nivå i samarbeidet og økonomiske ressurser til disposisjon .	Ovttasbarggus ferte searvat buot dásiide ja dasa fertejit gávdnot ekonomalaš resurssat .
SPR legger vekt på å delta aktivt i samarbeidet og fortsatt arbeide for å forbedre urfolkenes stilling i Barentsregionen .	SPR deattuha ahte ferte aktiivvalaččat searvat ovttasbargui ja ain bargat eamiálbmogiid dili buoridemiin Barentsguovllus .
En av utfordringene fremover vil derfor være at urfolkene også er representert på det nasjonale nivå .	Danne lea okta hástalusain ovddos guvlui dat ahte eamiálbmogat ožžot ovddastusa maiddái našuvnnalaš dásis .
I tillegg til dette er mangel på økonomiske ressurser den største begrensede faktor for urfolkenes deltakelse .	Dasa lassin ráddje dat eanemusat go eai leat ekonomalaš resurssat eamiálbmogiid searvamii .
Urfolkene har ikke egne økonomiske midler til rådighet , men er avhengig av de respektive land .	Eamiálbmogiin eai leat ekonomalaš resurssat geavahusas , muhto leat sorjavaččat guoskevaš riikkain .
Ufordringen for Barentssamarbeidet er derfor aktivt å arbeide for å skape økonomiske forutsetninger for urfolkenes deltakelse i samarbeidet , samt finansiering av prosjekter rettet mot urfolksmiljøer i regionen .	Hástalussan Barentsovttasbarggus lea danne aktiivvalaččat háhkat ekonomalaš resurssaid vai eamiálbmogat besset searvat ovttasbargui , ja dasto ruhtadit prošeavttaid guovllu eamiálbmogiid váste .
3.4 Det arktiske samarbeidet	3.4 Arktalaš ovttasbargu
3.4.1 Arktisk Råd	Arktalaš ráđđi
Arktisk råd er et politisk og faglig forum for sirkumpolart samarbeide i nord .	Arktalaš ráđđi lea sirkumpolára ovttasbarggu politihkalaš ja fágalaš forum davvin .
I samarbeidet inngår de fem nordiske land samt Russland , USA og Canada .	Ovttasbarggus leat mielde vihtta davviriikka ja Ruošša , USA ja Kanáda .
Samarbeidet ble innledet i 1991 ved den såkalte Rovaniemi-prosessen som da var begrenset til miljøspørsmål .	Ovttasbargu álggahuvvui 1991:s nu gohčoduvvon Rovaniemi-proseassa bokte mii dalle lei ráddjejuvvon birasgažaldagaide .
Ved den formelle opprettelsen av Arktisk råd i 1996 ble samarbeidet utvidet til å omfatte bærekraftig utvikling .	Arktalaš ráđi formálalaš ásaheami oktavuođas 1996:s viiddiduvvui ovttasbargu guoskat ceavzilis ovdáneapmái .
Ministerkonferansen som er det øverste vedtaksorgan i Arktisk Råd avholdes annet hvert år .	Ministtarkonfereansa mii lea bajimuš mearridanorgána Arktalaš ráđis dollojuvvo juohke nuppi jagi .
Seks urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere og er involvert i arbeidet på lik linje med regjeringene , men har ikke stemmerett ved forhandlinger .	Guđa eamiálbmotorganisašuvnnas lea stáhtus bissovaš oassálastin ja dat leat mielde barggus ráđđehusaiguin ovtta dásis , muhto dain ii leat jienastanvuoigatvuohta šiehtadallamiid oktavuođas .
Samerådet har representert samene siden opprettelsen av Arktisk Råd .	Sámiráđđi lea ovddastan sámiid Arktalaš ráđi ásaheami rájes .
Det er i alt 21 observatører i Arktisk Råd deriblant Standing Committee of Arctic Parliamentarians og Association of World Reindeer Herders .	Arktalaš ráđis leat oktiibuot 21 áici daid gaskkas lea maid Standing Committee of Arctic Parliamentarians ja Association of World Reindeer Herders .
3.4.2 Standing Committee of Arctic Parliamentarians	3.4.2 Standing Committee of Arctic Parliamentarians
SPR vedtok i samråd med Samerådet i 2000 at sametingene samordner sin innsats på dette området og at SPR påtar seg ansvaret for å koordinere arbeidet i forhold til Standing Committee of Parlamentarians of Arctic Region .	SPR mearridii ovttasráđiid Sámiráđiin 2000:s ahte sámedikkit oktiiortnejit iežaset áŋgiruššamiid dán suorggis ja ahte SPR váldá badjelasas ovddasvástádusa oktiiortnet barggu Standing Committee of Parliamentarians of Arctic Region ektui .
I 2002 ble presidenten i SPR Sven-Roald Nystø oppnevnt som medlem for SPR i Standing Committee of Parliamentarians of Arctic Region for en periode på 2 år .	2002:s nammaduvvui SPR presideanta Sven-Roald Nystø lahttun SPR ovddasteaddjin Standing Committee of Parliamentarians of Arctic Region guovtti jagi áigodahkii .
SPR vil fortsette å ivareta samiske interesser i det Arktiske samarbeidet ved sin deltakelse i Standing Committee of Parliamentarians of Arctic Region .	SPR galgá joatkit sámi beroštumiid goziheami Arktalaš ovttasbarggus searvvadettiinis Standing Committee of Parliamentarians of Arctic Region .
3.5 Europa Unionen	3.5 Eurohpá Uniovdna
SPR har deltatt aktivt i arbeidet med EUs handlingsplan for den nordlige dimensjon og i debatten om EUs fremtid ved bl.a. å gi innspill til det europeiske konventets arbeid .	SPR lea searvan aktiivvalaččat bargui EU doaibmaplánain davvi dimenšuvnna váste ja ságastallamii EU boahtteáiggi birra , earret eará nu ahte lea buktán árvalusaid eurohpalaš konveantabargui .
Konventet er EUs grunnlovsforsamling hvis oppgave har vært å utarbeide forslag til nye traktatsendringer i EU .	Konveanta lea EU vuođđoláhkačoahkádus man vuođul ráhkaduvvojit EU ođđa traktáhtarievdadusárvalusat .
SPR har sammen med Samerådet arbeidet med å få inn en tekst om EUs urfolk , samene i grunnlovsforslaget .	SPR lea ovttasráđiid Sámiráđiin oččodan teavstta EU eamiálbmogiid , sámiid birra vuođđoláhkaárvalussii .
Etter invitasjon fra EU parlamentets president , Pat Cox , deltok SPR i april 2003 , i et møte med Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island , der man drøftet det videre arbeidet med handlingsplanen for den nordlige dimensjon og arbeidet med en grunnlov for EU.	SPR searvvai čoahkkimii Eurohpakomišuvnna Norgga ja Islándda sáttagottiin cuoŋománus 2003 , gos ságastallojuvvui viidáset bargu doaibmaplánain davvi dimenšuvnna ektui ja bargu EU vuođđolágain , gosa EU parlameantta presideantta , Pat Cox lei bovden .
For SPR er det fremover behov for ytterligere fokusering på de politiske prosessene innenfor EUs politiske organer , samt EUs byråkratiske system .	SPR:s lea ovddos guvlui dárbu ain eanet fokuseret politihkalaš proseassaid EU politihkalaš orgánaid siskkobealde , ja EU byråkráhtalaš vuogádaga siskkobealde .
Behovet for spesialkompetanse i forhold til EU vil etter hvert vokse , og SPR må settes i stand til å møte de fremtidige utfordringene også på dette området .	Erenoamášgelbbolašvuođa dárbu EU ektui lassána dađistaga , ja SPR ferte oažžut resurssaid deaividit dáiguin hástalusaiguin boahtteáiggis maiddái dán suorggis .
For samene er situasjonen den at Finland og Sverige er med i EU , mens Norge og Russland står utenfor .	Sámiin lea dat dilli dál ahte Suopma ja Ruoŧŧa leat mielde EU:s , muhto Norga ja Ruošša leat olggobealde .
Dette utgangspunktet må SPR forholde seg til .	Dán vuolggasaji ektui ferte SPR doaibmat .
Dette medfører også utfordringer når vi skal samordne samenes virksomhet overfor EU og andre internasjonale samarbeidsorganer .	Dát mielddisbuktá maiddái hástalusaid go mii galgat oktiiortnet sámiid doaimma EU guovdu ja eará riikkaidgaskasaš ovttasbargoorgánaid ektui .
Til tross for svært ulik formell relasjon til EU gjennom de respektive nasjonalstatene er vår utfordring å skape en særskilt samisk relasjon til EU.	Vaikko leat ge hui stuorra erohusat EU oktavuođas guoskevaš našuvnnalaš riikkaid bokte , de lea min hástalussan oččodit sierra sámi oktavuođa EU:i .
SPR vil i kommende periode arbeide med oppfølging av EUs handlingsplan for den nordlige dimensjon , og vil etablere tilstedeværelse i EU-systemet gjennom et eget kontor , eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører .	SPR áigu boahtte áigodagas bargat dan ala ahte EU doaibmaplána davvi dimenšuvnna ektui čuovvoluvvo , ja áigu leat mielde EU-vuogádagas kantuvrras bokte , vejolaččat ovttasbargguin eará áigeguovdilis oasálaččaiguin .
3.5.1 Interreg	3.5.1 Interreg
Det er utarbeidet to samiske delprogrammer for kommende periode .	Boahtte áigodahkii leat ráhkaduvvon guokte sámi oasseprográmma .
Det sørsamiske programmet Interreg Åarjelsamien davje som inngår som sub- eller delprogram i Interreg Norge – Sverige og Interreg Sápmi som er et delprogram innenfor Interreg Nordkalotten .	Oarjelsámi prográmma Interreg Åarjelsaemien davje lea oassi Norgga-Ruoŧa Interreg deavdda- dahje oasseprográmmas ja Interreg Sápmi lea Interreg Davvikalohta oasseprográmma .
Hvert delprogram har sin egen beslutningsgruppe .	Juohke oasseprográmmas lea sierra mearridanjoavku .
I 2003 har sekretariatsarbeidet både på norsk og svensk side i større grad blitt rettet mot informasjon og veiledning av potensielle prosjektsøkere og oppfølging av prosjekter enn tilfellet har vært hittil .	2003:s lea čállingoddi sihke Norgga ja Ruoŧa bealde eanet juohkán dieđuid ja oaivadan vejolaš ohcciid ja čuovvolan prošeavttaid eanet go dán rádjai .
I delprogrammet Sápmi har sekretariatet i Kiruna i stor grad bidratt med veiledning og informasjon til prosjektsøkere , og sekretariatet i Norge har gjennomført en rekke informasjonsrunder til institusjoner m.v. .	Sápmi oasseprográmmas lea čállingoddi Gironis ollu veahkehan prošeaktaohcciid oaivademiin ja diehtojuohkimiin , ja čállingoddi Norgga bealde lea dahkan ollu diehtojuohkinmátkiid ásahusaide jna. .
I delprogrammet Åarjelsaemien Dajve har det blitt gjennomført tilsvarende informasjonstiltak , men her har innsatsen vært større , ettersom dette delprogrammet kom svært sent i gang .	Oasseprográmmas Åarjelsaemien Dajve leat čađahuvvon vástevaš diehtojuohkindoaibmabijut , muhto diekko leat áŋgiruššamat leamaš stuorát , danne go oasseprogámmain bođiimet johtui hui maŋŋit .
I tillegg ble det gjennomført et miniseminar om Interreg i regi av SPR i Stjørdal i januar 2004 .	Dasa lassin čađahii SPR miniseminára Interreg birra Stjørdal:as ođđajagemánus 2004 .
Under dette seminaret ble Interregprogrammene presentert , samt at prosjektet " digitale læremidler " i Åarjelsaemien Dajve delprogram la frem resultatene fra sitt prosjekt .	Dán semináras čalmmustuvvojedje Interregprográmmat , ja prošeakta “ digitála oahpponeavvut ” Åarjelsaemien Dajve oasseprográmmas ovddidii prošeaktabohtosiiddis .
Det ble konkludert med at det må settes inn en større innsats for å gjøre Interregprogrammene bedre kjent og at samarbeidet mellom sametingene må styrkes .	Konkluderejuvvui ahte ferte bidjat eanet barggu Interregprográmmaid buorebut dovddusin dahkamii ja ahte ovttasbargu sámedikkiid gaskka ferte nannejuvvot .
Delprogrammene Åarjelsaemien Dajve og Sápmi har begge kommet sent i gang , men er nå inne i en positiv utvikling .	Oasseprográmmat Åarjelsaemien Dajve ja Sápmi leat boahtán johtui hui maŋŋit , muhto leat dál ovdáneamen positiivvalaččat .
Programperioden for Interreg III A-programmene er over i 2006 .	Interreg III A-prográmmaid prográmmaáigodat nohká 2006:s .
Det svenske ordførerskapet i EU fremmet våren 2003 , forslag om at man omfordeler midler fra EUs strukturfond til de nye medlemslandene .	Ruoŧŧilaš sátnejođihangoddi EU:s ovddidii giđđat 2003 evttohusa ahte eará láhkai juohkit ruđaid EU struktuvrafoanddas daid ođđa lahttoriikkaide .
Det er ikke tatt stilling til dette av EU-landene .	EU-riikkat eai leat dan mearridan .
I den forbindelse er det viktig å understreke at Interreg-programmene er de eneste finansieringskildene for internasjonalt samarbeid som sametingene har .	Dán oktavuođas lea deaŧalaš deattuhit ahte Interreg-prográmmat leat áidna ruhtadangáldun riikkaidgaskasaš ovttasbarggus mat sámedikkiin leat .
Dette gjelder også samene på russisk side av grensen , i og med delprogrammet Kolarctic i Interreg Nord har blitt endret til å bli et fellesskapsprogram , med større vekt på utvikling av det russiske området .	Dát leat maiddái sámiid várás Ruošša bealde , go oasseprográmma Kolartic Interreg Davvin lea rievdaduvvon oktasašprográmman , mas eanet deattuhuvvo ovdáneapmi Ruošša bealde .
4 .	4 .
Samisk samarbeid	Sámi ovttasbargu
Samerådets rolle som en fristilt organisasjon er viktig for det samiske samarbeidet .	Sámiráđi sadji friija organisašuvdnan lea deaŧalaš sámi ovttasbargui .
Samisk parlamentarisk råd og Samerådet kan utfylle hverandre på mange måter , spesielt i forhold til det internasjonale samarbeidet i FN .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ja Sámiráđđi sáhttet dievasmahttit nubbi nuppi ollu sajiin , erenoamážit ON riikkaidgaskasaš ovttasbarggu ektui .
Det vil derfor være viktig å legge grunnlag for – og følge opp samarbeidet med Samerådet .	Danne lea deaŧalaš bidjat vuođu – ja čuovvolit ovttasbarggu Sámiráđiin .
SPR vil følge opp dette samarbeidet .	SPR áigu čuovvolit dán ovttasbarggu .
5 .	5 .
Nordisk samarbeid	Davviriikkalaš ovttasbargu
Det har vært ytret ønske fra samisk hold om samisk representasjon i Nordisk Råd siden opprettelsen av rådet .	Sámit leat dovddahan dan rájes go ráđđi ásahuvvui ahte háliidit sámi ovddastusa Davviriikkaid Ráđis .
Spørsmålet har vært behandlet fem ganger i Nordisk Råd .	Davviriikkaid Ráđđi lea meannudan ášši viđa geardde .
Hittil har samene kun oppnådd en observatørstatus .	Dán rádjai lea sámiin leamaš dušše áicisadji .
SPR vil ikke prioritere medlemskapssaken i kommende periode , men delta aktivt i arbeidet med å bygge ned grensehindringer mellom de nordiske landene .	SPR ii leat jurddašan vuoruhit lahttovuođaášši boahtte áigodagas , muhto searvá aktiivvalaččat rádjacakkiid njeaidinbargui davviriikkaid gaskka .
I 2000 ble det etablert et samarbeid på nordisk nivå med årlige møter mellom sametingspresidentene og ministrene for samisk saker .	2000:s ásahuvvui ovttasbargu davviriikkaid dásis nu ahte dollojuvvojit jahkásaččat čoahkkimat sámedikkiid presideanttaid ja sámeáššiid ministariid gaskka .
Møtene skal bidra til bedre kontakt mellom sametingene og regjeringene .	Čoahkkimat galget váikkuhit oktavuođa buorideami sámedikkiid ja ráđđehusaid gaskka .
Målet er mer helhetlig samepolitikk over landegrensene .	Ulbmilin lea eanet ollislaš sámepolitihkka riikkarájiid rastá .
Saker som har vært oppe til drøfting har vært etablering av samisk kunstutdanning , finansiering av Samisk parlamentarisk råd .	Áššiid nugo sámi dáiddaoahpu ásaheapmi , Sámi parlamentáralaš ráđi ruhtadeapmi , bargu sámekonvenšuvnnain , nuortasámiid / koltálašsámiid dilli , birra lea ságastuvvon .
SPR er positiv til samarbeidet mellom ministrene for samiske saker i Norden og sametingspresidentene .	SPR lea positiiva Davviriikkaid sámeáššiid ministariid ja sámedikkiid presideanttaid gaskasaš ovttasbargui .
SPR vil fortsatt prioritere dette samarbeidet .	SPR áigu ain vuoruhit dán ovttasbarggu .
5.1 Nordisk Samekonvensjon	5.1 Davviriikkaid sámekonvenšuvdna
Samisk parlamentarisk råd anser arbeidet med en samekonvensjon av stor betydning for det samiske folket og er positiv til prosessen med samekonvensjonen .	Sámi parlamentáralaš ráđi mielas lea barggus sámekonvenšuvnnain stuorra mearkkašupmi sámi álbmogii ja lea positiiva prosessii sámekonvenšuvnnain .
SPR har store forventninger til arbeidet og ser frem til ekspertgruppens utkast til konvensjonstekst .	SPR:s leat stuorra vuordámušat bargui ja vuordá mielas áššedovdijoavkku konvenšuvdnateakstaárvalusa .
SPR vil delta aktivt i prosessen med statene når konvensjonen endelig skal vedtas .	SPR áigu aktiivvalaččat searvat prosessii stáhtaiguin , dalle go konvenšuvdna loahpalaččat galgá mearriduvvot .
6 .	6 .
Andre viktige saker for SPR fremover	Eará deaŧalaš áššit SPR:s boahtteáiggis
Dette er saker i tillegg til satsingsområdene , SPR ønsker å fremheve i sitt arbeid fremover :	Dáid áššiid , lassin áŋgiruššansurggiide , háliida SPR deattuhit barggustis ovddos guvlui .
6.1 Barn og ungdom	6.1 Mánát ja nuorat
SPR vil arbeide for ungdomsdeltakelse og påvirkning i det samiske samfunnet , spesielt i besluttende organer .	SPR áigu bargat dan ala ahte nuorat servet ja besset váikkuhit sámi servodagas , erenoamážit mearrideaddji orgánain .
SPR vil i denne perioden initiere et samarbeid med samiske ungdomsorganisasjoner for å øke ungdomsinnflytelse .	SPR áigu dán áigodagas álggahit ovttasbarggu sámi nuoraidorganisašuvnnaiguin buoredan dihte nuoraid váikkuhanfámu .
SPR vil i forbindelse med sitt møte 4. – 6. oktober 2004 arrangere en samisk ungdomskonferanse .	SPR áigu iežas čoahkkima oktavuođas golggotmánu 4. – 6. b. 2004 lágidit sámi nuoraidkonfereanssa .
6.2 Kultur og idrett	6.2 Kultuvra ja valáštallan
Samene bør søke om fast medlemskap i organisasjonen Arctic Winter Games slik at vi kan delta som fullverdige medlemmer fra og med lekene i 2006 .	Sámit galggašedje ohcat bissovaš lahttovuođa organisašuvnnas man namma lea Artcitc Winter Games vai mii sáhttit searvat ollesárvosaš lahttun doaluide jagi 2006 rájes .
SPR vil bistå i å finne midler til å dekke de økonomiske forpliktelser medlemskapet medfører .	SPR áigu veahkehit gávdnat ruđaid lahttovuođa ekonomalaš geatnegasvuođaid váste .
6.3 Bærekraftig utvikling	6.3 Ceavzilis ovdáneapmi
Arbeidet for en bærekraftig utvikling berører alle samfunnsområder , også i det samiske samfunnet .	Bargu ceavzilis ovdánemiin guoská buot servodatsurggiide , maiddái sámi servodagas .
Forståelsen av samspillet mellom miljø , kultur og kunnskap er et vesentlig element for forståelsen av begrepet bærekraftig utvikling .	Birrasa , kultuvrra ja máhtolašvuođa gaskasaš oktavuođa ádden leat deaŧalaš oasit ceavzilis ovdáneami doahpaga áddemis .
Arbeidet for en bærekraftig utvikling er en betydelig utfordring i samiske områder .	Bargu ceavzilis ovdáneami ektui lea stuorra hástalussan sámi guovlluin .
Spørsmålet berører arbeid med samisk fiske , jordbruk , reindrift ( næringer ) , ressursforvaltning og kulturutøvelse .	Gažaldat guoská bargui sámi guolástusain , eanadoaluin , boazodoaluin ( ealáhusat ) , resursahálddašemiin ja kulturbargguin .
En bruk av natur og ressurser som ikke overskrider dets bæreevne er en forutsetning for samisk kulturell kontinuitet og utvikling , og har direkte relevans for samisk næringsutvikling og bosetting .	Luonddu ja resurssaid geavaheapmi ceavzilvuođain lea eaktun sámi kultuvrralaš oktilašvuhtii ja ovdáneapmái , ja das lea njuolga oktavuohta sámi ealáhusovddideapmái ja ássamii .
Samiske områder er utsatt for et tiltakende press mot tradisjonelle næringers arealer , som i sin tur virker til at en bærekraftig arealbruk for disse næringene blir stadig vanskeligere .	Sámi guovlluin lea lassánan áitta árbevirolaš sámi ealáhusareálaide , mii nuppe vuorus váikkuha dát dan ahte dáid ealáhusaid ceavzilis areálageavaheapmi váttásmuvvá dađistaga .
Det biologiske mangfoldet i samiske områder blir tappet .	Dáinna lágiin goariduvvo sámi guovlluid biologalaš šláddjivuohta .
Det svekker det samiske samfunnets utviklingsmuligheter , verdiskaping , kulturell kontinuitet og velferd .	Dát fuonidahttá sámi servodaga ovdánanvejolašvuođaid , árvobuvttadeami , kultuvrralaš oktilašvuođa ja buresbirgema .
Opprettholdelse av samisk kultur , naturkunnskap og næringstilpasning virker også tilbake på muligheten til en bærekraftig ressurs- og naturbruk .	Sámi kultuvrra , luonddumáhtolašvuođa ja ealáhusheiveheami doalaheapmi váikkuha fas ruovttoluotta vejolašvuhtii geavahit resurssaid ja luonddu ceavzilvuođain .
Det er en utfordring for SPR å samarbeide med statsmyndighetene i de nordiske land og Russland for utvikling og aktiv oppfølging av internasjonal miljørett , som konvensjonen om biologisk mangfold , men dette kan ikke skje uten at det også ses i sammenheng med utviklingen på det internasjonale urfolksrettlige området .	SPR:ii lea hástalussan ovttasbargat davviriikkaid ja Ruošša stáhta eiseválddiiguin riikkaidgaskasaš birasrievtti ovddideami ja aktiivvalaš čuovvoleami ektui , nugo biologalaš šláddjivuođa konvenšuvnna ektui , muhto dát ii sáhte dahkkot almmá ahte dát ii dan seammás gehččojuvvo riikkaidgaskasaš eamiálbmot rievttálaš ovdáneami ektui .
6.4 Næringsutvikling og samarbeid	6.4 Ealáhusovddideapmi ja ovttasbargu
Et allsidig og fleksibelt lokalt næringsliv danner det materielle grunnlaget for samisk kultur .	Buotbealálaš ja dávgasis báikkálaš ealáhuseallin bidjá vuođu sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui .
Det overordnede mål for regionalpolitikken i de samiske områdene er å opprettholde bosettingsmønsteret .	Guovllupolitihka bajimuš mihttomearrin sámi guovlluin lea doalahit ássanminstara .
Nærhets- og avhengighetsprinsippet må være grunnlaget for næringspolitikken .	Lagasvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihppa ferte leat vuođđun ealáhuspolitihkkii .
Videre er det viktig at det utvikles forvaltningsmodeller der lokalbefolkningen kan være med på å bidra i utviklingen og i beslutningsprosessene . Dette innebærer både i forhold til tradisjonelle næringer og nyere næringer som mineralutvinning , skogdrift og oljeutvinning .	Dasto lea deaŧalaš ahte ovddiduvvojit hálddašanmállet main báikkálaš álbmot sáhttá leat mielde váikkuheamen ovdáneami ja mearrádusproseassaid sihke árbevirolaš ealáhusaid ja ođđa ealáhusaid ektui nugo minerálaroggan , meahccehoitu ja oljobohkan leat .
I dette arbeidet er det viktig å involvere de samiske næringsorganisasjonene .	Dán barggus lea deaŧalaš siskkildit sámi ealáhusorganisašuvnnaid .
Samene er i den situasjon at vi , sammen med andre urfolk i Arktis , står overfor store planer med hensyn til regionalutvikling i nordområdene .	Sámit leat dan dilis ahte mis ovttas Arktisa eará eamiálbmogiiguin , leat ovddabealde stuorra plánat guovluovdáneami ektui davviguovlluin .
Dette gjelder spesielt utsikter til økt virksomhet innenfor olje- og gassektoren , men også utvinning av mineraler og skogdrift .	Dát hástalusat leat erenoamážit lassánan oljo- ja gássasuorggi doaimma oktavuođas , muhto maiddái minerálaid roggama ja meahccehoitu oktavuođas .
Vi vil møte utfordringer både med hensyn til muligheter og utvikling , men også problemer i forhold til miljø , tradisjonelle næringer og urfolksrettigheter .	Mis leat hástalusat sihke vejolašvuođaid ja ovdáneami ektui , muhto maiddái váttisvuođaid ektui birrasis , árbevirolaš ealáhusain ja eamiálbmotvuoigatvuođain .
6.5 Kulturminnevern	6.5 Kulturmuitosuodjaleapmi
I Finland , Norge , Russland og Sverige må det etableres ordninger for samisk kulturminneforvaltning , der samene har myndighet over egen kulturarv .	Suomas , Norggas , Ruoššas ja Ruoŧas fertejit ásahuvvot dakkár ortnegat sámi kulturmuitosuodjaleapmái , maid bokte sámiin lea vuoigatvuohta sin iežaset kulturárbái .
Statsmyndighetene har et ansvar for at et slikt arbeid igangsettes , og at dette skjer i samråd med sametingene i de nordiske land , og med representative organer / institusjoner i Russland .	Stáhtaeiseválddiin lea ovddasvástádus dán barggu álggaheames , ja ahte dat dahkkojuvvo ovttasráđiid davviriikkaid sámedikkiiguin , ja ovddasteaddji orgánaiguin / ásahusaiguin Ruošša bealde .
Det må også arbeides for at de statlige myndigheter aktivt legger til rette for at det samiske og det nordiske samarbeidet for dokumentasjon , vern og forvaltning av samiske kulturminner utvikles og styrkes .	Ferte maiddái bargat dan ala ahte stáhtalaš eiseválddit aktiivvalaččat láhčet dilálašvuođaid nu ahte sámi ja davviriikkaid ovttasbargu sámi kulturmuittuid duođašteamis , suodjaleamis ja hálddašeamis ovddiduvvo ja nannejuvvo .
6.6 Museum	6.6 Museat
Nettverksoppbygging mellom de samiske museene i Sápmi er av viktighet for å styrke det samiske museumsvesenet , dette for blant annet å virke til igangsetting av samarbeidsprosjekter innen innsamling , dokumentasjon og forskning .	Fierpmádathuksen sámi museaid gaskka Sámis lea deaŧalaš sámi museadoaimma nannemis , earret eará ferte váikkuhit čohkken- , duođaštan- ja dutkanovttasbargoprošeavttaid álggaheami . Fierpmádatbargu sáhttá maiddái nannet gelbbolašvuođa ja buktit oktasaš strategiijaid museasuorggis .
Nettverksarbeidet vil også resultere i kompetanseheving og felles strategier innenfor museumsfeltet .	Danne lea hástalussan bargat formaliserejuvvon ovttasbarggu ásahemiin sámi museaiguin Davviriikkain ja Ruoššas .
Samene som urfolk har mye til felles med andre urfolk rundt om i verden .	Sámiin lea danne go lea eamiálbmot , ollu mii lea oktasaš eará eamiálbmogiiguin miehtá máilmmi .
Det er derfor også en utfordring at de samiske museene samarbeider og etablerer nettverk med urfolks museer rundt om i verden .	Danne lea maiddái hástalussan ahte sámi museat ovttas barget ja ásahit fierpmádagaid eamiálbmogiiguin miehtá máilmmi .
Det må arbeides med å få en avklaring i spørsmålet om rettighetene til den samiske kulturarven .	Ferte geahččalit čilget sámi kulturárbbi vuoigatvuođaášši .
Urfolk i resten av verden har i stadig økende grad stilt krav om tilbakeføring av sin kulturarv som ofte er urettmessig bortført .	Eamiálbmogat miehtá máilmmi leat dađistaga bidjan gáibádusaid ahte fievrridit ruovttoluotta sin kulturárbbi , mii dávjá lea eahperievttalaččat eret váldon .
I enkelte land har det til dels lyktes å få tilbake kulturarven .	Muhtun riikkain leat muhtun muddui lihkostuvvan oažžut ruovttoluotta kulturárbbi .
På dette området er det også naturlig at man samarbeider med andre urfolk .	Dán suorggis lea maiddái lunddolaš bargat ovttas eará eamiálbmogiiguin .
Styret får i fullmakt å foreta de nødvendige justeringer i virksomhetsberetningen på bakgrunn av behandlingen i rådet , jf. Også rådets vedtatte hovedsatsingsområder for 2004 – 2005. 007/04 : Samisk teaterutdanning	Stivra oažžu fápmudusa dahkat daid dárbbašlaš rievdadusaid doaibmadieđáhusas ráđis meannudeami vuođul , geahča maiddái ráđi mearriduvvon váldoáŋgiruššansurggiid jagiid 2004 – 2005 váste . 007/04 : Sámi teáhterallaskuvla
Vedtak :	Mearrádus :
Saken utsettes til neste SPR-møte .	Ášši maŋŋiduvvu boahtte SPR:a čoahkkimii
008/04 : Vedtekter for Samisk språknemnd	008/04 : Sámi giellalávdegotti njuolggadusat
Vedtak :	Mearrádus :
Samisk språknemnds vedtekter :	Sámi giellalávdegotti njuolggadusat :
Samisk språknemnds vedtekter er vedtatt på Samisk parlamentarisk råds møte 18.05.04 i Kárášjohka-Karasjok .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea mearridan sámi giellalávdegotti njuolggadusaid ráđi čoahkkimis 18.05.04 Kárášjogas .
Vedtektene trår umiddelbart i kraft .	Njuolggadusat bohte fápmui dakka viđe go mearrádus dahkkojuvvui .
§ 1	§ 1
Samisk språknemnd er Samisk parlamentarisk råds språkorgan og er det samiske folkets vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål .	Sámi giellalávdegoddi lea Sámi parlamentáralaš ráđi orgána ja dat lea sámi álbmoga oktasaš mearridanorgána sámegiela gažaldagain .
Samisk språknemnds formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det samiske språket , og slik fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk , drive formidling mellom nasjonale samiske språkorganer og koordinere samisk språkarbeid .	Giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi , mii gullá sámegillii , ja ná doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan , ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin , ja koordineret sámi giellabarggu .
I tillegg er Samisk språknemnds formål å få det samiske språkets formelle posisjon på samme nivå i hele det samiske området .	Dasa lassin Sámi giellalávdegotti ulbmil lea oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái olles sámi guovllus .
§ 2	§ 2
Samisk språknemnds oppgave er å fremme virksomhet til gagn for alle språkgruppene som omfattes av det samiske språk .	Sámi giellalávdegotti bargun lea ovddidit doaimmaid buot sámegielaide buorrin buot giellajoavkkuide mat gullet sámegillii .
Slik virksomhet innbefatter bla .	Dán vuođul bargguide gullet ee. :
bevare og utvikle samisk språk ,	1 ) gáhttet ja ovddidit sámegiela ,
besørge felles terminologi- og normeringsarbeid ,	2 ) doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu
holde kontakt med andre institusjoner i Sápmi og internasjonalt ,	3 ) doallat oktavuođaid sierra ásahusaiguin Sámis ja riikkaidgaskasaččat
§ 3	§ 3
Samiske språkbestemmelser i § 1 og 2 gjelder alle samiske språkgrupper og spesielt skriftspråkene .	Sámi giellamearrádusat §:in 1 ja 2 gusket buot sámegieljoavkkuide ja earenoamážit daid čálalaš hámiide .
§ 4	§ 4
Samisk språknemnd består av 12 medlemmer og skal representere samiske språkgrupper på svensk , finsk , norsk og russisk side av det samiske området .	Sámi giellalávdegottis leat 12 lahtu ja sii galget ovddastit Ruoŧa , Suoma , Norgga ja Ruošša beale sámi guovllu giellajoavkkuid .
Medlemmene oppnevnes for fire år av gangen .	Lahtut nammaduvvojit njealji jahkái hávális .
Sametingene og sameforeningene i Russland , foreslår fra hvert land tre ( 3 ) medlemmer med varamedlemmer , som representerer ulike språkgrupper .	Sámedikkit ja Ruošša sámi searvvit evttohit lávdegoddái guđege riikkas golbma ( 3 ) lahtu ja sin sadjásaččaid , geat ovddastit sierra sámegielaid .
Nemndas medlemmer oppnevnes av Samisk parlamentarisk råd .	Sámi parlamentáralaš ráđi nammada lahtuid .
§ 5	§ 5
Disse vedtektene kan endres av Samisk parlamentarisk råd .	Dáid njuolggadusaid sáhttá Sámi parlamentáralaš ráđđi rievdadit .
009/04 : Samisk kulturminneforvaltning og et styrket felles samisk kulturminnevern i Sápmi	009/04 : Sámi kulturmuitohálddašeapmi ja nannejuvvon oktasaš sámi kulturmuitosuodjaleapmi Sámis
Vedtak :	Mearrádus :
Saken utsettes til neste SPR-møte . 010/04 : Samiske IT-strategier	Ášši maŋŋiduvvu boahtte SPR:a čohkkemii 010/04 : Samiske IT-strategier
Vedtak :	Mearrádus :
Saken utsettes til neste SPR-møte .	Ášši maŋŋiduvvu boahtte SPR:a čohkkemii
011/04 : FNs urfolkserklæring	011/04 : ON eaiálbmotjulggaštus
Vedtak :	Mearrádus :
Samisk parlamentarisk råd anser det pågående arbeidet med en urfolkserklæring som svært viktig .	Sámi parlamentáralaš ráđđi atná dán eamiálbmotjulggaštusbarggu hui deaŧalažžan .
Samisk parlamentarisk råd henstiller FNs arbeidsgruppe ( WGDD ) om å påse at forslaget til en urfolkserklæring blir klart innenfor folkerettens rammer .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ávžžuha ON bargojoavkku ( WGDD ) geahččat bearrái ahte eamiálbmotjulggaštusárvalus lea čielgasit eamiálbmotrievtti rámmaid siskkabealde .
Samisk parlamentarisk råd ber styret følge opp saken og foreta de nødvendige innspill i prosessen .	Sámi parlamentáralaš ráđđi bivdá stivrra čuovvolit ášši ja ovddidit dárbbašlaš árvalusaid proseassas .
012/04 : Samisk parlamentarisk råds medieastrategi	012/04 : Sámi parlamentáralaš ráđi mediastrategiija
Vedtak :	Mearrádus :
Saken utsettes til neste SPR-møte .	Ášši maŋŋiduvvu boahtte SPR:a čohkkemii
013/04 : Samisk parlamentarisk råds EU politikk	013/04 : Sámi parlamentáralaš ráđi EO politihkka
Vedtak :	Mearrádus :
Saken utsettes til neste SPR-møte .	Ášši maŋŋiduvvu boahtte SPR:a čohkkemii
014/04 : Golle giella - Nordisk samisk språkpris – Oppnevning av medlemmer i bedømmingskomitéen	014/04 : Golle giella – Davviriikkalaš sámi giellabálkašupmi – lahtuid nammadeapmi árvvoštallanlávdegoddái
Vedtak :	Mearrádus :
Samisk parlamentarisk råd oppnevner følgende medlemmer i bedømmingskomitéen for Nordisk samisk språkpris – Golle giella :	Sámi parlamentáralaš ráđđi nammada čuovvovaččaid lahttun Davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi árvvoštallanlávdegoddái – Golle giella jahkái 2004 :
Nina Afanasjeva	Nina Afanasjeva
Maria Sofia Aikio	Maria Sofia Aikio
Lars Anders Baer	Lars Anders Baer
Nora Brandsfjell	Nora Brandsfjell
015/04 : Skifte av ledelse i Samisk parlamentarisk råd	015/04 : Jođiheadji molsošupmi Sámi parlamentáralaš ráđis
Vedtak :	Mearrádus :
Lars Anders Baer velges som president i Samisk parlamentarisk råd .	Lars Anders Baer válljejuvvo presideantan Sámi parlamentralaš ráđđái .
--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka	--- Kautokeinoveien 50 , N- 9730 Kárášjohka
Telefon +47 78 47 40 00	Telefon +47 78 47 40 00
Telefaks +47 78 47 40 90	Telefaks +47 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
www.samediggi.no	www.samediggi.no
Sametingets tilskuddsstyre Møtebok 1/08	Sámedikki Doarjjastivra Čoahkkingirji 1/08
Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.n o	Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
Tid : 07.02.08 kl 14.00 - 19.00 08.02.08 kl 09.00 - 14.00 Sted : Tromsø Saksliste : Saksnr.	Áigi : 07.02.08 dii. 14.00 - 19.00 08.02.08 dii. 09.00 - 14.00 Báiki : Tromsø Áššelistu : Saksnr.
Sakstittel	Sakstittel
001/08 002/08 003/08 004/08	001/08 002/08 003/08 004/08
Referatsaker Delegasjonssaker MIT-FabLab Norway , Lyngen kommune - klage på avslag i sak DSE 396/07 - søknad om investeringer i teknisk utstyr Tana videregående skole , Tana kommune - søknad om tilleggsstøtte til 3-årig oppfølgings- og tilretteleggingsprogram for grundere innenfor naturbaserte næringer i Finnmark Olsen Edgar , Nesseby kommune - søknad om støtte til kjøp av fiskebåt Gáisá Næringshage , Tana kommune - søknad om støtte til Kvinnovasjon Nord Høgskolen i Tromsø avd. for lærerutdanning , Tromsø kommune - søker om tilskudd til prosjektarbeid : Samiske barn og unge og andre samisk kulturtiltak Samisk høgskole - Kautokeino kommune - prosjektstøtte søknad - Kompetanseheving av ufaglærte samiske språkmedarbeidere i barnehage og skoler Álttá Siida AS , Alta kommune - Søknad om driftsstøtte til samiske kulturhus 2008 Kristelig Pressekontor , Askim kommune - Klage på vedtak i sak HK 115/07 - Søknad om støtte til tekstproduksjon på nordsamisk Saemien Sijte , Snåsa - Utgivelse av årbok : Åarjel-Saemieh- Samer i sør , nr 9 - klage på vedtak i sak DSK 385/07 Statlig Tyngdepunkt Afasi og Stemme , Nordreisa kommune - Økonomisk støtte til kurs for veteranafatikere - klage på vedtak i sak HK 089/07 Foreningen Heiafestivalen , Balsfjord kommune - Tilskudd til Heiafestivalen 2007 - Klage på vedtak i sak DSK 386/07 SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Bodø kommune - Søknad om midler til utstillingsprosjekt Samisk Kunstnerforbund , Karasjok kommune - Søknad om midler til seminar Internasjonale strømninger i samisk samtidskunst Alta kommune - Søknad om støtte til Finnmarkløpets kulturprogram Lakselv grunneierforening , Porsanger kommune - Søknad om tilskudd til forprosjekt The Arctic Crayling Lodge Skaidi Hotell AS , Kvalsund kommune - Søknad om tilskudd til investering i gamme .	Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi Referáhta áššit Fábmudanáššit MIT-FabLab Norway , Ivgu suohkan - váidda ášši DSE 396/07 - doarjjaohcan oastit teknihkalaš rusttegiid Deanu joatkkaskuvla , Deanu gielda - lassidoarjjaohcan 3-jagáš čuovvolan- ja láhčinprográmmii luondduvuđot ealáhusaid fitnodatálggaheaddjiid várás Finnmárkkus Olsen Edgar , Unjárgga gielda - doarjjaohcan oastit guolástanfatnasa Gáisá Næringshage , Deanu gielda - doarjjaohcan Kvinnovasjon Nordii Romssa Allaskuvla , Romssa gielda - Sámi mánát ja nuorat ja eará kulturdoaimmat Sámi allaskuvla - Guovdageainnu suohkan - Prošeaktadoarjjaohcan - Čađahit prošeavtta mánáidgárddiid ja skuvllaid sámegielat giellabargiid gelbbolašvuođaloktema birra Álttá Siida A / S Álttá suohkan - Doaibmadoarjjaga ohcan kulturviesuide 2008 Kristelig Pressekontor , Askim suohkan - Váidalus áššái HE 115/07 - Doarjjaohcan davvisámegielat teakstaráhkadeapmái Saemien Sijte , Snåsa - doarjjaohcan almmuhit jahkkegirjji : Åarjel-Saemieh- Samer i sør , nr 9 mearrádusa váidda áššis DSK 385/07 Statlig Tyngdepunkt Afasi og Stemme , Ráissa gielda - Ruhtadoarjja doallat kurssa veteránafatihkkariidda - váidda áššis HK 089/07 Foreningen Heiafestivalen , Balsfjord suohkan - Doarjja Heiafestivalen 2007 - ášši DSK 386/07 mearrádusá váidda SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Budejju suohkan - Doarjjaohcan prošektii Sámi Dáiddačehpiid Searvi , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan seminárii Internasjonale strømninger i samisk samtidskunst Álttá suohkan - Doarjjaohcan Finnmarkløpets kulturprográmmii Lakselv grunneierforening , Porsáŋggu gielda - Doarjjaohcan The Arctic Crayling Lodge ovdaprošektii Skaidi Hotell AS , Fálesnuori suohkan - Doarjjaohcan háhkat goađi .
Association of World Reindeer Herders , Tromsø kommune - Søknad om støtte til prosjektet 110 år etter Manitoba ekspedisjon Norsk institutt for kulturminneforskning , Tromsø - Historisk bruk - Kontinuitet og endring integrert i et GIS. verktøy . Klage på vedtak i sak DSB 127/07 Påskefestivalen i Karasjok 2008 - Karasjok kommunne- Festivaler Karasjok	Association of World Reindeer Herders , Romssa gielda - Doarjjaohcan prošektii : 110 jagi maŋŋil Manitoba ekspedišuvnna Norsk institutt for kulturminneforskning , Romssa suohkan - Historjjálaš geavaheapmi , oktilašvuohta ja rievdan integrerejuvvon GIS reaidus- Váidalus ášši DSB 127/07
005/08 006/08 007/08 008/08 009/08 010/08 011/08 012/08 013/08 014/08 015/08 016/08 017/08 018/08 019/08 020/08 021/08 022/08	005/08 006/08 007/08 008/08 009/08 010/08 011/08 012/08 013/08 014/08 015/08 016/08 017/08 018/08 019/08 020/08 021/08 022/08
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn* Side 2 av 19	Kulturminnevern 2007 Stiftelsen Festivaler Kárášjohka , Kárášsoga gielda - Doarjjanohcan lágidit Beassášfestivála 2008
Tilstede : Ann-Mari Thomassen , leder John Harald Skum Miriam Paulsen Marie Therese Aslaksen Olaf Eliassen Varamedlemmer : Bjarne Store Jakobsen Forfall : Maja Lisa Kappfjell . Bente Mortensen , varamedlem til Maja Lisa Kapfjell , innkalt men kunne ikke møte .	Ann-Mari Thomassen , jođiheaddji John Harald Skum Miriam Paulsen Marie Therese Aslaksen Olaf Eliassen Saddjasaš : Bjarne Stor Jakobsen Ii boahtán : Maja Lisa Kappfjell Bente Mortenson lei sisagohččojuvvon muhto ii sáhtán boahtit .
Fra administrasjonen Lennart Mikkelsen , underdirektør Lisbeth Vesterheim Skoglund , rådgiver Berit Sara Sara Buljo , førstekonsulent	Lennart Mikkelsen , vuolitdirektevra Lisbeth Vesterheim Skoglund , ráđđeaddi Berit Sara Sara Buljo , vuosttáškonsuleanta
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 3 av 19	3 siidu 22 siiddus
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 4 av 19	4 siidu 22 siiddus
001/08 : Godkj .	001/08 : Gohccuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Forslag til vedtak : Godkjenning av innkallingen Innkallingen av 11.01.08 ble enstemmig godkjent Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent , med følgende endringer : John Harald Skum erklærte seg innhabil i behandling av sakene 010/08 og 017/08 .	Mearrádusárvalus : Gohččuma dohkkeheapmi 11.01.08 gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat Gohččumii mielddistuvvon áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš rievdadusaiguin : John Harald Skum
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
002/08 : Referatsaker	002/08 : Referáhta áššit
Forslag til vedtak : Referatsakene tas til etterretning slik de foreligger .	Mearrádusárvalus : Referáhtaáššit váldojuvvojit diehttevassii nu go leat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
003/08 : Delegasjonssaker	003/08 : Fábmudanáššit
Forslag til vedtak : Administrative vedtak tas til orientering .	Mearrádusárvalus : Hálddahuslaš mearrádusat váldojuvvojit diehttevassii nu go leat .
slik de foreligger .	5 siidu 22 siiddus
004/08 : MIT-FabLab Norway , Lyngen kommune - klage på avslag i sak DSE 396/07 - søknad om investeringer i teknisk utstyr	004/08 : MIT-FabLab Norway , Ivgu suohkan - váidda ášši DSE 396/07 - doarjjaohcan oastit teknihkalaš rusttegiid
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tar klagen til følge og finner å kunne innvilge følgende støtte til MITFabLab Norway , Lyngen kommune , til teknisk utstyr : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra váldá vuhtii váidaga ja gávnnaha sáhttit juolludit čuovvovaš doarjaga fitnodahkii MIT-FabLab Norway , Ivgu suohkanis , teknihkalaš reaidduide : I II III IV
Tilskudd inntil kr 120 000 .	Doarjja gitta 120 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Sametingets midler til næringsformål	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Sámedikki ruđat ealáhusulbmiliidda .
Olaf Eliassen fremmet følgende forslag : Klagen tas ikke til følge .	Olaf Eliassen ovddiidi čuovvovaš evttohusa : Váidda ii váldo vuhtii .
Opprettholder vedtak i sak DSE ( Gratangenmøte)396 07. / Vedtak :	Mearrádus bisuhuvvon nugo áššis DSE 396/07 .
Som administrasjonens innstilling Vedtatt mot 1 stemme	Mearrádus : Nugo hálddahusa evttohus Mearriduvvon 1 jiena vuostá
005/08 : Tana videregående skole , Tana kommune - søknad om tilleggsstøtte til 3-årig oppfølgings- og tilretteleggingsprogram for grundere innenfor naturbaserte næringer i Finnmark	005/08 : Deanu joatkkaskuvla , Deanu gielda - lassidoarjjaohcan 3-jagáš čuovvolan- ja láhčinprográmmii luondduvuđot ealáhusaid fitnodatálggaheaddjiid várás Finnmárkkus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Tana Videregående skole , Tana kommune , til 3-årig gründerprogram : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Deanu joatkkaskuvla , Deanu gielda , 3-jagáš čuovvolan- ja láhčinprográmmii luondduvuđot ealáhusaid fitnodatálggaheaddjiid várás Finnmárkkus : I II III IV
Tilskudd inntil kr 100 000 .	Doarjja gitta 100 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Sametingets midler til næringsformål	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Sámedikki ruđat ealáhusulbmiliidda .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
006/08 : Olsen Edgar , Nesseby kommune - søknad om støtte til kjøp av fiskebåt	006/08 : Olsen Edgar , Unjárgga gielda - doarjjaohcan oastit guolástanfatnasa
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Edgar Olsen , Nesseby kommune , til kjøp av nytt fiskefartøy : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Edgar Olsen , Unjárgga gielda , oastit guolástanfatnasa : I II III IV
Tilskudd inntil kr 300 000 .	Darjja gitta 300 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	II šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Sametingets midler til næringsformål .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Sámedikki ruđat ealáhusulbmiliidda .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
007/08 : Gáisá Næringshage , Tana kommune - søknad om støtte til Kvinnovasjon Nord	007/08 : Gáisá Næringshage , Deanu gielda - doarjjaohcan Kvinnovasjon Nordii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Gáisa næringshage , Tana kommune , til Kvinnovasjon : I II III VI	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Gáisa næringshage , Deanu gielda , Kvinneprosjekt Nordii : I II III IV
Tilskudd inntil kr 50 000 .	Doarjja gitta 50 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , prosjektet er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Prosjektet skal igangsettes innen 6 måneder etter at tilskuddet er bevilget og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot maŋimusat 6 mánu maŋŋágo doarjja lea juolluduvvon ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser i prosjektperioden .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Sametingets midler til næringsformål .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Sámedikki ruđat ealáhusulbmiliidda .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
008/08 : Høgskolen i Tromsø avd. for lærerutdanning , Tromsø kommune - søker om tilskudd til prosjektarbeid : Samiske barn og unge og andre samisk kulturtiltak	008/08 : Romssa Allaskuvla , Romssa gielda - Doarjjaohcan prošektii Sámi mánát ja nuorat ja eará kulturdoaimmat Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Begrunnelse : Sametinget disponerer begrensede midler over Samisk kulturfond , og disponerer heller ikke midler til finansiering av opplæringstilbud og studietilbud for høgskoler .	7 siidu 22 siiddus
Sametinget har ikke øremerkede midler til finansiering av studier ved utdanningsinstitusjoner og anser dette som eierens / skolens ansvar da dette også er mål i rammeplanene for de ulike lærerutdanningene .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo Ákkastallan : Sámediggi oaidná positiivalažžan kulturdoaimmaid mat čalmmustuhttejit sámi kultuvrra ja musihka , muhto Sámediggi ii hálddaš ruhtademiid allaskuvllaid oahppofálaldagaide .
Vi oppfordrer Høgskole i Tromsø til å finne finansiering til søkte formål gjennom andre kilder .	Ruhtadeapmi oahpuin oahppoásahusain berre leat eaiggáda- ja/dahje almmolaš ovddasvástádus .
Vedtak :	Mii ávžžuhit Romssa Allaskuvlla ohcat ruhtadeami dán prošektii eará gálduin .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
009/08 : Samisk høgskole - Kautokeino kommune - prosjektstøtte søknad Kompetanseheving av ufaglærte samiske språkmedarbeidere i barnehage og skoler	009/08 : Sámi allaskuvla - Guovdageainnu suohkan - Prošeaktadoarjjaohcan mánáidgárddiid ja skuvllaid sámegielat giellabargiid gelbbolašvuodaloktema birra
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Biehttaleapmi .
Begrunnelse : Innholdet virker veldig bra og viktig for styrking av kompetansen blant de ufaglærte .	Ákkastallan : Sisdoallu lea buorre ja dehálaš gelbbolašvuođa nannen sidjiide geain ii leat fágalaš oahppu .
Sametinget stiller seg selvfølgelig positive til denne type tiltak , men skolen bør kunne prioritere midler av eget budsjett til dette formålet .	Go dát boahtá oahpu vuollái , de oaidná Sámedikke doarjjastivra ahte lea skuvlla iežas ovddasvástádus gokčat olggosgoluid kártemii , fágapláná ráhkadeapmái ja ahte kurset sin .
Sametinget har ikke i budsjettet for 2008 midler til slike formål .	Sámediggi lea diehttelas positiivalaš dákkár doaimmaide , muhto dađi bahábut de ii leat Sámedikki 2008 bušeahtas vuoruhuvvon ruđat mat galget gokčat oahpu allaskuvllain .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
010/08 : Álttá Siida AS , Alta kommune - Søknad om driftsstøtte til samiske kulturhus 2008	010/08 : Álttá Siida A / S Álttá suohkan - Doaibmadoarjjaga ohcan kulturviesuide 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Álttá Siida AS , Alta kommune , til drift av lokalt kulturbygg i 2008 : 9 I II III IV V	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit Álttá Siidii A / S Álttá suohkan , čuvvováš doaibmadoarjaga báikkálaš kulturvissui 2008:s : I II III IV V
Tilskudd inntil kr 230 000 .	Doarjja gitta 230 000 ru rádjai .
Tilskuddet er gitt i samsvar med søknad av 17.12.07 .	Doarjja juolluduvvo ohcama b. 17.12.07 mielde .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Jus doarjja galgá earáládje adnojuvvot , galgá Sámediggi ovdagihtii dan dohkkehit .
Sametinget disponerer begrensede midler i forhold til stor søkermasse og må av den grunn foreta en streng prioritering ved tildeling av midler .	Sámedikkis lea unnán ruhta ollu ohcamušaid ektui ja ferte dan dihte vuoruhit prošeavttaid juolludettiin doarjagiid . Dán dihte eat leat sáhttán juolludit visot dan ohcojuvvon doarjaga .
En har av den grunn ikke sett seg i stand til å innvilge hele det omsøkte beløp .	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga dán prošektii dahje vejolaš lassigoluide .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling .	Ruhta váldo poasttas 200 kulturovddideapmi
Bjarne Store Jakobsen fremmet følgende forslag . Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Álttá Siida AS , Alta kommune , til drift av lokalt kulturbygg i 2008 : I II III IV V	Bjarne Stor Jakobsen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit Álttá Siidii A / S Álttá suohkan , čuvvováš doaibmadoarjaga báikkálaš kulturvissui 2008:s : I II III IV V
Tilskudd inntil kr 280 000 .	Doarjja gitta 280 000 ru rádjai .
Tilskuddet er gitt i samsvar med søknad av 17.12.07 .	Doarjja juolluduvvo ohcama b. 17.12.07 mielde .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Jus doarjja galgá earáládje adnojuvvot , galgá Sámediggi ovdagihtii dan dohkkehit .
Sametinget disponerer begrensede midler i forhold til stor søkermasse og må av den grunn foreta en streng prioritering ved tildeling av midler .	Sámedikkis lea unnán ruhta ollu ohcamušaid ektui ja ferte dan dihte vuoruhit prošeavttaid juolludettiin doarjagiid . Dán dihte eat leat sáhttán juolludit visot dan ohcojuvvon doarjaga .
En har av den grunn ikke sett seg i stand til å innvilge hele det omsøkte beløp .	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga dán prošektii dahje vejolaš lassigoluide .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20050 Andre tiltak .	Ruhta váldo poasttas 200 kulturovddideapmi , doaibma 20050 Eará doaibma
Vedtak : Som Bjarne Stor Jakobsens forslag Vedtatt mot 2 stemmer	Mearrádus : Nugo Bjarne Store Jakobsena evttohus Mearriduvvon 2 jiena vuostá
011/08 : Kristelig Pressekontor , Askim kommune - Klage på vedtak i sak HK 115/07 - Søknad om støtte til tekstproduksjon på nordsamisk	011/08 : Kristelig Pressekontor , Askim suohkan - Váidalus áššái HE 115/07 Doarjjaohcan davvisámegielat teakstaráhkadeapmái
Forslag til vedtak Klagen tas ikke til følge .	Mearrádusárvalus : Váidda ii vuhtiiváldojuvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddstyre viser til vedtak i sak HK 115/07 .	Ákkastallan : Sámedikki doarjjastivra čujuha mearrádussii áššis HK 115/07 .
I klagen trekkes det frem forskjellen det er mellom støtte til nynorsk og samisk .	Váidalusas ovdánbuktojuvvo ahte lea erohus ođđadárogielat ja sámegielat doarjagiid gaskka .
Tilskuddstyret bestrider ikke dett forholdet , men vil samtidig påpekte at samisk språk er et minoritetsspråk som krever aktiv handling fra myndighetenes side både i form av økonomisk bidrag og annen tilrettelegging , og viser til tidligere vedtak om at ansvaret for økonomisk bidrag ligger hos statlige myndigheter ved ansvarlig departement på lik linje med støtte til	Doarjjastivra ii biehttal dan erohusa , muhto áigu seammás cuiget ahte sámegiella lea unnitlogugiella mii gáibida aktiivvalaš doaimma eiseválddiid bealis sihke ruđalaččat ja earalagan láhčimiid bokte , ja čujuha ovddit mearrádussii ahte ekonomalaš ovddasvástádus gullá stádalaš eiseválddiid ovddasvástideaddji departemeanttii seammalákke go doarjagat ođđadárogillii .
Tilskuddstyret vil for øvrig bemerke at bevilgning til samiske formål skjer etter vedtak i Stortinget .	Doarjjastivra áigu vel mearkkašahttit ahte juolludeamit sámi ulbmiliidda dahkojuvvojit Stuorradikki mearrádusa mielde .
Tilskuddstyret har vurdert saken og klagerens anførsler og kan ikke se at det er kommet nye opplysninger i saken som tidligere ikke var kjent og vil med bakgrunn i forvaltningslovens § 34,annet ledd , opprettholde vedtak i sak HK 115/07 .	Sámedikki doarjjastivra lea árvvoštallan váidi mearkkašumiid ja eat oainne ahte leat boahtán makkárge ođđa dieđut áššis maid birra eat diehtán ja áigut hálddahuslága § 34 nuppi lađđasa vuođul , doalahit mearrádusa áššis HK 115/07 .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
012/08 : Saemien Sijte , Snåsa - Utgivelse av årbok : Åarjel-Saemieh- Samer i sør , nr 9 - klage på vedtak i sak DSK 385/07	012/08 : Saemien Sijte , Snåsa - doarjjaohcan almmuhit jahkkegirjji : Åarjel-SaemiehSamer i sør , nr 9 - mearrádusa váidda áššis DSK 385/07
Forslag til vedtak Klagen tas ikke til følge .	Mearrádusárvalus : Váidda ii vuhtiiváldojuvvo .
Begrunnelse : Sametinget har begrensede midler til disposisjon , og må av den grunn prioritere strengt blant innkomne søknader .	Ákkastallan : Sámi kulturfoandda gáržžes ruhtadili dihte ferte Sámediggi čavgasit vuoruhit daid ollu doarjjaohcamiid gaskal .
Utgivelse av litteratur om sørsamisk kultur og historie ser Sametinget som viktig , men på grunn av de begrensede midlene som er til disposisjon kan Sametinget ikke prioritere alle slike utgivelser .	Girjjálašvuohta lullisámi kultuvrra ja historjjá birra lea dehálaš almmuhit , muhto gáržžes ruhtadili geažil ii sahte Sámediggi vuoruhit buot dákkár almmuhemiid .
Årboken er den niende i rekken og burde i så måte ha forutsetninger for å bli selvfinansierende .	Lea ovccát jahkegirji ráiddus , nu ahte das berrešii leat vejolašvuohta ieš ruhtadit goluid .
Avsetningen for 2007 i Samisk kulturfond er også tildelt , og av den grunn ser ikke Sametinget mulighet til å gi støtte til dette prosjektet .	Jagi 2007 juolludeapmi Sámi kulturfoanddas lea maid juhkkojuvvon , ja danin ii sáhte Sámediggi juolludit doarjaga dán prošektii .
Vedtaket i sak DSK 385/07 opprettholdes .	Mearrádus áššis DSK 385/07 doalahuvvo .
Sametinget vurderer at tiltaket er positiv .	Sámediggi lea positiivalaš dán doibmiid .
Det vises til at tiltaket vil vise viktige elementer i sørsamisk kultur og historie .	Čujuhuvvo ahte doaibma čájeha deaŧalaš osiid lullisámi kultuvrras ja historjás .
Sametinget gir med dette tilsagn om følgende støtte til Saemien Sijti , Snåsa kommune , til Åarjel-Saemieh-Samer i sør , nr. 9 : I II III IV V	Sámediggi lohpida dákko bokte čuovvovaš doarjaga Saemien sijti , Snoasa Tjielte almmuhit jahkkegirjji : Åarjel-Sáemieh-Samer i sør , nr. 9 : I II III IV
Tilskudd inntil kr 70 000 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Doarjja gitta 70 000 ru rádjai . 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Søker kan ikke påregne støtte til tiltaket for kommende år .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 200 , aktivitet 20000 Litteratur	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 , doaibma 20000 Girjjálašvuohta
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
013/08 : Statlig Tyngdepunkt Afasi og Stemme , Nordreisa kommune - Økonomisk støtte til kurs for veteran-afatikere - klage på vedtak i sak HK 089/07	013/08 : Statlig Tyngdepunkt Afasi og Stemme , Ráissa gielda - Ruhtadoarjja doallat kurssa veteránafatihkkariidda - váidda áššis HK 089/07
Forslag til vedtak Det vises til klage datert 21.06.07 .	Mearrádusárvalus : Čujuhuvvo 21.06.07 beaiváduvvon váidagii .
Klagen tas ikke til følge .	Váidda ii vuhtiiváldojuvvo .
Begrunnelse : Sametinget har begrensede midler til disposisjon noe som medfører at det må foretas strenge prioriteringer .	Ákkastallan : Sámedikki gáržžes ruhtadili dihte ferte Sámediggi čavgasit vuoruhit daid ollu doarjjaohcamiid gaskal .
Sametinget har vurdert søknaden opp mot Sametingets tilskuddordninger , men søknaden faller utenfor de prioriteringer og retningslinjer som er satt for disse ordningene .	Sámediggi lea veardidan ášši Sámedikki doarjjaortnegiid vuosttá . Ohcan ii leat daid vuoruhemiid ja njuolggadusaid siskkobealde mat lea biddjon dáidda doarjjaortnegiidda .
Av den grunn ser ikke Sametinget mulighet til å innvilge støtte til prosjektet .	Dán vuođul ii oainne Sámediggi vejolašvuođa juolludit doarjaga prošektii .
Sametinget har vurdert klagers anførsler , men finner ikke grunnlag for å omgjøre tidligere vedtak og opprettholder derfor vedtak i sak HK 089/07 .	Sámediggi maid ii oainne vuođu rievdadit ovdalaš mearrádusa áššis daid mearkkašumiid vuođul mat váidagis ovdanbuktojuvvojit . Dán geažil doalaha Sámediggi mearrádusa áššis HK 089/07 .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
014/08 : Foreningen Heiafestivalen , Balsfjord kommune - Tilskudd til Heiafestivalen 2007 - Klage på vedtak i sak DSK 386/07	014/08 : Foreningen Heiafestivalen , Balsfjord suohkan - Doarjja Heiafestivalen 2007 ášši DSK 386/07 mearrádusá váidda
Forslag til vedtak Det vises til klage datert 17.12.07 .	Mearrádusárvalus : Čujuhuvvo váidagii beaiváduvvon 17.12.07 .
Klagen tas ikke til følge .	Váidda ii vuhtiiváldojuvvo .
Begrunnelse : Sametinget har vurdert saken og klagers anførsler .	Ákkastallan : Sámediggi lea árvvoštallan ášši ja ohcci mearkkašumiid mearrádussii .
Budsjettet for festivalen viser at festivalen går med overskudd selv uten støtte fra Sametinget .	Feastivála bušeahtta čájeha ahte feastivála oažžu badjebáhcaga Sámedikki doarjaga haga .
Det gis vanligvis ikke støtte over Sametingets kulturfond til prosjekter som går eller har til formål til å gå med overskudd .	Sámedikki kulturfoandda maid dábálaččat ii geavahuvvo prošeavttaide mat ožžot dehe main lea ulbmil oažžut badjebáhcaga .
Avsetningen av Sametingets kulturfond for 2007 er også allerede tildelt .	Sámedikki kulturfoandda 2007 juolludeapmi lea maid juo juolluduvvon .
På grunnlag av dette tas ikke klagen til følge , og vedtaket i sak DSK 386/07 opprettholdes .	Dán geažil ii vuhtiiváldojuvvo váidda , ja mearrádus áššis DSK 386/07 doalahuvvo .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
015/08 : SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Bodø kommune - Søknad om midler til utstillingsprosjekt	015/08 : SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Budejju suohkan Doarjjaohcan prošektii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til SKINN , Bodø kommune , til prosjekttilskudd : I II III IV V	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga SKINN , Budejju suohkan , prošektii 1. 2. 3. 4. 5 .
Tilskudd inntil kr 200 000. 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Doarjja gitta 200 000 ru rádjai . 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling .	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovdámeapmi .
John Harald Skum fremmet følgende forslag : Saken utsettes til neste møte .	John Harald Skum ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši máŋiiduvvo boahtte čoahkkimii .
Vedtak :	Mearrádus :
Som John Harald Skums forslag Enstemmig vedtatt	Nugo John Harald Skuma evttohus . Ovttajienalaččat mearriduvvon
016/08 : Samisk Kunstnerforbund , Karasjok kommune - Søknad om midler til seminar Internasjonale strømninger i samisk samtidskunst	016/08 : Sámi Dáiddacehpiid Searvi , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan seminárii Internasjonale strømninger i samisk samtidskunst
13	15 siidu 22 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til SDS , Karasjok kommune , til seminar : I II III IV V	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga SDS , Kárášjoga gielda , seminárii : 1. 2. 3. 4. 5 .
Tilskudd inntil kr 45 000. 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Doarjja gitta 45 000 ru rádjai . 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Beløpet belastes post 200 .	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 .
Olaf Eliassen fremmet følgende forslag : Avslag Begrunnelse : På grunn av at seminaret arrangeres i utlandet .	Olaf Eliassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši biehttaluvvo . Ákkastallan : Seminara lágiduvvo olgoriikas .
Vedtak :	Mearrádus :
Som administrasjonens innstilling Vedtatt mot 1 stemme	Nugo hálddahus evttohus . Mearriduvvon 1 jiena vuostá
017/08 : Alta kommune - Søknad om støtte til Finnmarkløpets kulturprogram	017/08 : Álttá suohkan - Doarjjaohcan Finnmarkløpets kulturprográmmii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Finnmarkløpets kulturprogram 2008 , Alta kommune : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Finnmarksløpets kulturprográmmii , Álttá suohkan : 1. 2. 3. 4. 5 .
Tilskudd inntil kr 145 000. 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Doarjja gitta 145 000 ru rádjai . 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
V	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling .	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovdaneapmi
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
018/08 : Lakselv grunneierforening , Porsanger kommune - Søknad om tilskudd til forprosjekt The Arctic Crayling Lodge	018/08 : Lakselv grunneierforening , Porsáŋggu gielda - Doarjjaohcan The Arctic Crayling Lodge ovdaprošektii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Lakselv grunneierforening , Porsanger kommune , til forprosjektet " The arctic Grayling lodge " . I II	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá čuovvovaš doarjaga Lakselv grunneierforening:ii , Porsáŋggu gielddas , The Arctic Crayling Lodge ovdaprošektii : I II
III IV også V	III IV
Tilskudd inntil kr 50 000. 50 % blir utbetalt når restfinansieringen er løst og etter anmodning .	Doarjja 50 000 ru rádjai . 50 % doarjagis máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon ja ávžžuhusa vuođul .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , rehketdoallu lea duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea bukton .
Prosjektet må være igangsatt 6 måneder etter mottatt tilsagnsbrev og være gjennomført innen 2 år .	Prošeakta galgá leat álggahuvvon 6 mánu maŋŋá go doarjjareive leat ožžon ja galgá gárvvistuvvon ovdal go 2 jagi leat gollan .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Sametinget har ikke i 2008 budsjett avsatt midler til etablererstipend .	Sámediggi ii leat 2008 bušeahtas várren ruđaid álggahanstipendii .
Tilskuddstyret har av den grunn innvilget støtte i forhold til de ordinære beregningsregler .	Doarjjastivra lea doarjaga juolludan bušeahtameroštallannjuolggadusaid vuođul .
Tilskuddstyret har redusert kostnadsoverslaget i forhold til omsøkt da møter , trykkeri- , husleie- , strøm- , telefonkostnader er interne kostnader som søkeren selv bør dekke over egen budsjettramme .	Doarjjastivra lea maiddái sihkkun deaddilan- , stohpoláiggu- , el-rávnnje- ja telefongoluid go dát leat siskkáldas golut maid ohcci berre gokčat iežas bušeahtarámmaid siskkobeale .
Beløpet belastes post 300 næringsutvikling .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 ealáhusovddideapmi .
Ann-Mari Thomassen fremmet følgende forslag : Saken utsettes til neste møte .	Ann-Mari Thomassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši maŋiiduvvo .
Vedtak :	Mearrádus :
Som Ann-Mari Thomassens forslag Enstemmig vedtatt	Nugo Ann-Mari Thomassen evttohus . Ovttajienalaččat mearriduvvon
019/08 : Skaidi Hotell AS , Kvalsund kommune - Søknad om tilskudd til investering i gamme .	019/08 : Skaidi Hotell AS , Fálesnuori suohkan - Doarjjaohcan háhkat goađi .
15	18 siidu 22 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Skaidi Hotell AS , Kvalsund kommune , til investering i gamme : I II III VII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá dákkár doarjjalohpádusa Skaidi Hotell AS:ii , Fálesnuori suohkan , háhkat goađi : II III IV
Tilskudd inntil kr 204 000 .	Doarjja gitta 204 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Prosjektet skal igangsettes innen 6 måneder etter at tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot maŋimusat 6 mánu maŋŋágo doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Sametingets midler til næringsformål .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Sámedikki ruđat ealáhusulbmiliidda .
Olaf Eliassen fremmet følgende forslag : Avslag .	Olaf Eliassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ohca biehttaluvvo .
Begrunnelse : Skaidi Hotell a / s søker om tilskudd til bygging av gamme i tilknytning til hotell på Skaidi .	Ákkastallan : Skaidi Hotell AS ohcá doarjaga hukset goađi Skáiddi hotella oktavuođas .
Totale kostnader knyttet til investering er på 12 millioner .	Obalaš golut lea 12 mill. .
Grensen på kostnader i forbindelse med bygninger er på 3 millioner .	Rádjá golumerostallamis vistiide lea 3 mill. . Dán vuođul ferte ohcan beihtaluvvot .
Vedtak :	Mearrádus :
Som administrasjonens innstilling Vedtatt mot 1 stemme	Ovttajienalaččat mearriduvvon Mearriduvvon 1 jiena vuostá
020/08 : Association of World Reindeer Herders , Tromsø kommune - Søknad om støtte til prosjektet 110 år etter Manitoba ekspedisjon	020/08 : Association of World Reindeer Herders , Romssa gielda - Doarjjaohcan prošektii : 110 jagi maŋŋil Manitoba ekspedišuvnna
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Association of World Reindeer Herders , Tromsø kommune , til markeringen av prosjektet : 110 år etter Manitoba ekspedisjonen : I II III	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Association of World Reindeer Herders , Romssa gielda , prošektii 110 jagi maŋŋil Manitoba ekspedišuvnna : I II III IV V VI VII VIII
Tilskudd inntil kr 70 000 Tilskuddet skal benyttes til kulturarrangementet iforb .	Doarjja gitta 70 000 ruvnno rádjai . Doarjja galgá geavahuvvot kulturdoaluide 110-jagi doaluid oktavuođas .
Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 05.12.07 .	Doarjja lea juolluduvvon ohcama vuođul , b. 05.12.07 .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget	Jus lea dárbu rievdadit ruhtageavaheami , ferte Sámediggi dan ovdagihtii dohkkehit .
Det forutsettes at prosjektet oppnår tilfredstillende finansiering .	Doarjaga eaktu lea ahte doalut olahit dohkálaš ruhtadeami .
50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Sametinget disponerer begrensede midler i forhold til stor søkermasse og må av den grunn foreta en streng prioritering ved tildeling av midler .	Sámedikkis lea unnán ruhta ollu ohcamušaid ektui ja ferte dan dihte garrasit vuoruhit juolludettiin doarjagiid . Dán dihte eat leat sáhttán juolludit visot dan ohcojuvvon doarjaga .
En har av den grunn ikke sett seg i stand til å innvilge hele det omsøkte beløp .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling .	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovddideapmi
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
021/08 : Norsk institutt for kulturminneforskning , Tromsø - Historisk bruk Kontinuitet og endring integrert i et GIS. verktøy . Klage på vedtak i sak DSB 127/07	021/08 : Norsk institutt for kulturminneforskning , Romssa suohkan - Historjjálaš geavaheapmi , oktilašvuohta ja rievdan integrerejuvvon GIS reaidus- Váidalus ášši DSB 127/07 isk bruk - Kontinuitet og endring .
Forslag til vedtak Det vises til klage datert 20.04.07 Klagen tas ikke til følge .	Mearrádusárvalus : Čujuhuvvo 20.04.07 beaiváduvvon váidagii Váidda ii váldojuvvo vuhtii .
Begrunnelse : Sametinget har vurdert klagens innhold , og kan ikke se at det er kommet inn nye opplysninger som ikke var kjent ved forrige gangs behandling av saken og som skulle tilsi en endring av tidligere vedtak i sak HS 20/07 .	Ákkasteapmi : Sámediggi lea árvvoštallan váidaga sisdoalu , ii ge oainne ahte leat boahtán ođđa dieđut maid eat diehtán ovddit háve go ášši meannuduvvui ja mat dagahivčče ahte ášši HS 20/07 ovddidit mearrádus rievddašii .
Det omsøkte prosjektet faller utenfor disse prioriterte områdene for støtteberettigede tiltak i 2007 .	Ohccojuvvon prošeakta gártá olggobeallái daid vuoruhansurggiid , maidda jagis 2007 sáhttá oažžut doarjaga .
Sametinget har også de siste årene bygget seg opp en betydelig GIS-kompetanse gjennom en stor satsing i samarbeid med Finnmark fylkeskommune .	Sámediggi lea maiddái maŋimus jagiid háhkan buori GIS-gelbbolašvuođa stuorra áŋgiruššama bokte ovttas Finnmárkku fylkkagielddain .
Det er i søknaden ikke redegjort for hvordan NIKU sitt omsøkte prosjekt lar seg nyttegjøre av Sametinget eller andre instanser .	Ohcamis ii leat čilgejuvvon mo Sámediggi dahje eará ásahusat sáhtášedje ávkkástallat dainna prošeavttain , masa NIKU lea ohcan doarjaga .
Videre redegjør ikke søker for hvordan tradisjonsdatabasen skal gjøres tilgjengelig for forvaltning og andre relevante myndigheter når den er ferdig utviklet .	Viidáseappot ii čilge ohcci mo árbevierrodiehtovuođu sáhttet hálddašeaddjit ja eará gullevaš eiseválddit geavahit go dat lea válmmas .
Sametinget ønsker ikke å gå inn med finansiering til prosjektet uten at det er klare strategier for hva som skal videreformidles og eventuelt skjermes for offentligheten .	Sámediggi ii háliit geavahit ruđaid prošektii ovdalgo leat čielga strategiijat das mii dat galgá viidásetgaskkustuvvot ja vejolaččat suodjaluvvot almmolašvuhtii .
Olaf Eliassen fremmet følgende forslag : 17 Sametinget innvilger inntil kr 250 000 i støtte til prosjektet .	Olaf Eliassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Sámediggi lohpida doarjaga 250 000 rádjai .
Vedtak :	Mearrádus :
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Ovttajienalaččat mearriduvvon
022/08 : Påskefestivalen i Karasjok 2008 - Karasjok kommunne- Festivaler Karasjok	022/08 : Stiftelsen Festivaler Kárášjohka , Kárášsoga gielda - Doarjjanohcan lágidit Beassášfestivála 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Stiftelsen festivaler Kárášjohka , Karasjok kommune , til gjennomføring av Påskefestivalen 2007 .	Mearrádusárvalus Sámedikki doarjjastivra juolluda čuovvovaš doarjaga Stiftelsen festivaler Kárášjohka , Kárášjoga gielda , čađahit 2008 Beassášfestivála .
I II III IV V VI VII	I II III IV V VI VII
Tilskudd inntil kr 200 000 .	Doarjja kr 200 000 ruvnno rádjái .
Forutsetning for tildelingen er at arrangementet oppnår tilfredsstillende finansiering .	Doarjaga eaktu lea ahte doalut olahit dohkálaš ruhtadeami .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Jus lea dárbu rievdadit ruhtageavaheami , de ferte Sámediggi dohkkehit dan ovdagihtii .
Det forutettes videre at tilskuddet kun benyttes til selve påskefestivalen og ikke til annen drift og arrangement i regi av Stiftelsen Festivaler Kárášjohka .	Doarjaga eaktu lea maiddái ahte doarjja geavahuvvo dušše beassášfestiválii , ii ge eará jođiheapmái ja doaluide Stiftelsen Festivaler Kárášjohka olis .
Tilskuddstyret viser også at Påskefestivalen gir store ringvirkninger for kommunens næringsliv .	Doarjjastivra čujuha maiddái dasa ahte Beassášfestivála váikkuha olu ealáhusaide gielddas .
Dette fordrer etter tilskuddstyrets mening at kommunens næringsliv bør ta et større ansvar for festivalens økonomi .	Doarjjastivrra oaivila mielde geatnegahttá dát gieldda ealáhusaid váldit stuorát ovddasvástádusa festivála ekonomiijii .
Tilskuddstyret viser også til Sametingets budsjettvedtak i sak 60/07 , post 204 Samiske festivaler , hvor Sametinget foretok en direktebevilgning til navngitte festivaler .	Sámedikki doarjjastivra čujuha maiddái bušeahttamearrádussii áššis 60/07 , poasta 204 sámi festiválat , gos Sámediggi juolludii njuolggodoarjaga namahuvvon festiválaide .
Påskefestivalen i Karasjok ble her tildelt kr. 215 000,- i grunntilskudd .	Kárášjoga beassášfestivála oaččui 215 000 ruvnno vuođđodoarjaga .
Tilskuddstyret gjør for øvrig oppmerksom på at likestilling mellom kjønnene er en prioritert fellesmål i Sametinget , og vil oppfordre festivalledelsen til å bidra til å integrere likestillingsog kjønnsperspektivet også i ulike tiltak og arrangement i festivalsammenheng .	Doarjjastivra fuomášuhttá muđui ahte sohkabealdásseárvu lea vuoruhuvvon mihttomearri Sámedikkis , ja ávžžuha festiválajođiheddjiid leat mielde integreret dásseárvo- ja sohkabealperspektiivva iešguđet doaimmain ja doaluin festivála oktavuođas .
Beløpet belastes post 200 Samisk kulturfond .	Ruhta váldo poasttas 200 Sámi kulturfoanda .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 19 av 19	22 siidu 22 siiddus
Sametingets tilskuddsstyre Møtebok 02/08	Doarjjastivra Čoahkkingirji 02/08
Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no	Ávjuvárgeaidnu 50 , N -9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi(at)samediggi.no www.samediggi.no
Tid : 02.04.2008 kl. 09.00 - 12.00/13.00 - 16.00 03.04.2008 kl. 08.00 - 14.00 Sted : Tana hotell , Tana	09.00 - 12.00 / 13.00-16.00 03.04.08 kl. . 08.00 - 14.00 Báiki : Girkonjárga Áššelistu : Saksnr.
Sakstittel	Sakstittel
023/08 024/08 025/08 026/08	023/08 024/08 025/08 026/08
Referatsaker Delegasjonssaker Reinslett Edmund , Evenes kommune - søknad om støtte til snøfreser - klage på vedtak i sak HE 005/08 Rafaelsen Osvald , Skånland kommune - søknad om tilskudd til driftsbygning Duodjiinstituhta , Kautokeino kommune og NatourNor , Tromsø kommune - søknad om støtte til dataportal for duodji Svein Pettersen , Loppa kommune - Søknad om tilskudd til kjøp av fiskefartøy , klage på vedtak i sak HE 020/08 Frank Einar Nordstrand , Gamvik kommune - Søknad om støtte til kjøp av fiskebåt Neiden fjellstue AS , Sør-Varanger kommune - Søknad om støtte til kjøp av båt havfiske- og opplevelsesturer Grand Sebaste Rederi ANS v / Roy-Iver Isaksen , Kvænangen kommune - Søknad om støtte til kjøp av båt for bl.a. reiselivsvirksomhet Anbjørg og Arvid Varsi , Tana kommune - Søknad om støtte til ombygging / påbygging av fjøs Lyngseidet Båtforening , Lyngen kommune - Søknad om støtte til bygg og flytekai Isan , Kautokeino kommune - Søknad om tilskudd til prosjektet produksjon av ATV tilhengere Tysfjord kommune - Søknad om støtte til utbygging av bredbånd i Musken Sámealbmot bellodat / Samefolkets parti : Søknad om støtte til Samiske politiske partier 2008 Samenes folkeforbund / Sámiid Álbmotlihttu - Søknad om tilskudd for å opprette og utvikle samepolitiske partier 2008 Duodjiavtalen 2008 - Stuornjárgga sámiid duodjii , Skånland kommune - søknad om investeringer i utstyr til duodjiverksted Ságat Samisk Avis AS , Porsanger kommune - søknad om tilskudd til nytt underkontor for sørsamisk område Ságat Samisk Avis AS , Porsanger kommune - søknad om støtte til nytt underkontor for Nord-Troms Trykkeri Bygg AS , Porsanger kommune - søknad om støtte til utvidelse av produksjonslokaler Inga-Sámi-Siida v / Laila Inga , Sortland kommune - Søknad om tilskudd til etablering av samisk opplevelsesbedrift .	Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi Referáhta áššit Fábmudanáššit Reinslett Edmund , Evenášši suohkan - doarjjaohcan oastit muohtačorgenrusttega - váidda áššis HE 005/08 Rafaelsen Osvald , Skániid suohkan - doarjjaohcan hukset náveha Duodjeinstituhta , Guovdageainnu suohkan ja NatourNor , Romssa suohkan - doarjjaohcan hukset neahttaportala duodjái Svein Pettersen , Láhppi gielda - Doarjjaohcan oastit fatnasa , ášši HE 020/08 mearrádusa guoddalus Frank Einar Nordstrand , Gáŋgaviika gielda - Doarjjaohcan oastit bivdofatnasa Neiden fjellstue AS , Mátta-Várjjat gielda - Doarjjaohcan oastit fatnasa mearrabivdo- ja vásihustuvrraide Grand Sebaste Rederi ANS v / Roy-Iver Isaksen - Doarjjaohcan oastit fatnasa earret eará mátkkeealáhusa várás Anbjørg ja Arvid Varsi , Deanu gielda - Doarjjaohcan rievdadit / viiddidit náveha Lyngseidet Båtforening , Ivgu gielda - Doarjjaohcan hukset visti ja govdukáija Isan , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan ATV-heaŋgáriid buvttadeami prošektii Divttasvuona gielda - Doarjjaohcan diehtošavahaga háhkamii Måsskái Sámeálbmot bellodat - Sámi politihkalaš bellodagat 2008 Sámiid Álbmotlihttu / Samenes folkeforbund - Sámi politihkalaš bellodagat 2008 Duodješiehtadus 2008 - Stuornjárgga sámiid duodjii , Skániid suohkan - doarjjaohcan oastit reaidduid duodjelatnjii Ságat Sámiid áviisa OS , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan ásahit ođđa guovllukántuvra lullisámiid guvlui Ságat Sámiid áviisa OS , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan ásahit ođđa guovllukántuvra Dávvi-Romsii Trykkeri Bygg AS , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan buvttádanviesu viddiideapmái Inga-Sámi-Siida , Laila Inga bokte , Soartta suohkanis - Doarjjaohcan sámi muosáhusfitnodaga álggaheapmai .
Verdde AS , Kvænangen kommune - Søknad om tilskudd til investeringer i forbindelse med produksjon av reinkjøtt .	Verdde AS , Návuona suohkanis - Doarjjaohcan investeremiidda bohccobierggu buvttadeami oktavuođas .
Jergul Eiendom AS , Karasjok kommune - Søknad om tilrettelegging av utearealer - Klage på vedtak i sak HE 001/08 Snekkeriet AS , Gratangen kommune - søknad om støtte til bedriftsetablering Goahtegearret - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008 Bivdi , sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon - Driftsstøtte til næringsorganisasjoner 2008 Sámi bivdo ja meahcástansearvi - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008 Stuorajavrre ealahussearvi - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008 Sámi fitnodatsearvi - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008 Iđut , Porsanger kommune - Tilleggsstøtte til Ungdomsmagasinet Š år 2008 SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Bodø kommune - Søknad om midler til utstillingsprosjekt Nuorttanaste - Karasjok kommune - Søknad om økt støtte Sámi jienat , Kiruna kommune - Søknad om støtte til deltakelse ved korprosjektet Vox Pacis - Fredens røst i Stockholm ABC-Company E-skuvla AS , Karasjok kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008 Iđut AS , Porsanger kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008 ČálliidLágádus , Karasjok kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	Jergul Eiendom OS , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan olgoreálaid láhčimii - Ášši HE 001/08 mearrádusa váidin Snekkeriet AS , Gratangen gielda - Doarjjaohcan ásahit snihkkehaga Goahtegearret - Doaibmadoarrjja sámi ealahusserviide - 2008 Bivdi - Doaibmadoarjja sámi ealahusserviide - 2008 Sámi bivdo ja meahcástansearvi - Doarjjaohcan sámi ealahusserviide - 2008 Stuorajavrre ealahussearvi - Doaibmadoarjja sámi ealahusserviide - 2008 Sámi fitnodatsearvi - Doaibmadoarjja sámi ealahuserviide - 2008 Iđut , Porsáŋggu gielda - Liigedorarjja Š nammasaš nuoraidbláđđái jagi 2008 SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Budejju suohkan - Doarjjaohcan prošektii Nuorttanaste - Kárášjoga gielda - Lassi doarjjaohcan Sámi jienat , Girona suohkan - Doarjjaohcan oasalasttit Stockholmmas koraprošeavttas Vox Pacis Fredens røst ABC-Company E-skuvla AS , Kárášjoga gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008 Iđut AS , Porsáŋggu gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008 ČálliidLágádus , Kárášjoga gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008 DAT os , Guovdageainnu suohkan - Lágádusdoarjjaohcan 2008 Forlaget Báhko , Divttasvuona suohkan - Lágádusdoarjjaohcan 2008 Davvi Girji os , Kárášjoga gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008 Skániid girjie , Skániid suohkan - Lágádusdoarjjaohcan 2008 Midtre Nordland Sjøsameforening , Divttasvuona suohkan - Doarjjaohcan doallat dávgebáhcinkurssa Haugen Produksjoner Anne Katrine Haugen ja Mikkel Gaup bokte , Romssá suohkan - Doarjjaohcan teáhter / dánssun / musihkka prošektii Joik / luohti Haugen produksjoner , Romssa suohkan - Doarjjaohcan čájálmassii Mátki = Reisen Språkmotiveringsstipend-Anne Hedvig Salmi Nordsletta Skiippagurrafestivalen , Deanu Gielda - Skiippagurrafestivalen 2008
027/08 028/08 029/08 030/08 031/08 032/08 033/08 034/08 035/08 036/08 037/08 038/08 039/08 040/08 041/08 042/08 043/08 044/08 045/08 046/08 047/08 048/08 049/08 050/08 051/08 052/08 053/08 054/08 055/08 056/08 057/08 058/08	027/08 028/08 029/08 030/08 031/08 032/08 033/08 034/08 035/08 036/08 037/08 038/08 039/08 040/08 041/08 042/08 043/08 044/08 045/08 046/08 047/08 048/08 049/08 050/08 051/08 052/08 053/08 054/08 055/08 056/08 057/08 058/08 059/08 060/08 061/08 062/08 063/08 064/08 065/08 066/08 067/08
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 2 av 45	2 siidu 58 siiddus
059/08 060/08 061/08 062/08 063/08 064/08 065/08 066/08 067/08 068/08 069/08 070/08 071/08 072/08 073/08 074/08 075/08 076/08	068/08 069/08 070/08 071/08 072/08 073/08 074/08 075/08 076/08
DAT os , Kautokeino kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008 Forlaget Báhko , Tysfjord kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008 Davvi Girji os , Karasjok kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008 Skániid girjie , Skånland kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008 Midtre Nordland Sjøsameforening , Tysfjord kommune - Søknad om støtte til kurs i bueskyting Haugen Produksjoner v / Anne Katrine Haugen og Mikkel Gaup , Tromsø kommune - Søknad om støtte til teater / danse / musikk prosjektet Joik Haugen produksjoner , Tromsø kommune - Søknad om støtte til forestillingen Mátki = Reisen Språkmotiveringsstipend-Anne Hedvig Salmi Nordsletta Skiippagurrafestivalen , Tana kommune- Skiippagurrafestivalen 2008 Riddu Riđđu , Kåfjord kommune - Søknad om programstøtte for Riddu Riđđu festival 2008 Foreningen Tapt Skolegang , Karasjok kommuen - Søknad om organisasjonstilskudd 2008 Filmrapport Nordkapp Videoproduksjon / TV & Foto , Nordkapp kommune - Søknad om støtte til videoredigering av turistbasert videofilm Nord-Troms TV SUS , Nordreisa kommune - Søknad om støtte til etablering av TV-kanal Ribe Arild , Lyngen kommune - Søknad om støtte til utbygging av melkerom og teknisk utstyr SVL-N - Sámiid Valáštallanlihttu , Deatnu / Tana kommune - Søknad om støtte til medlemslag Márkomeannu , Skånland kommune - Søknad om prosjektmidler til Márkomeannu 2008 Sámi Heargevuoddjin Lihttu , Karasjok kommune - Søknad om driftsstøtte for 2008 Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til reinkappkjøringsbane og drift	Riddu Riđđu Festivála , Gáivuona suohkan - Doarjjaohcan Riddu Riđđu festivála prográmmaoassái 2008 Foreningen Tapt Skolegang , Kárašjoga gielda - Organisašuvdnadoarjjaohcan 2008 Filmrapport Nordkapp Videoproduksjon / TV & Foto , Davvinjárgga gielda - Doarjjaohcan redigeret turisttaide heivehuvvon video Nord-Troms TV SUS , Ráissa suohkan - doarjjaohcan ásahit TV-kánala Ribe Arild , Ivggu suohkan - Doarjjaohcan mielkelanja ja teknihkkalaš rustegiida SVL-N - Sámiid Valáštallanlihttu , Deatnu gielda - Doarjjaohcan mielláhttujovkui Márkomeannu , Skánit suohkan - Doarjjaocan lágidit Márkomeannu 2008 Sámi Heargevuoddjin Lihttu , Kárášjoga gielda - Doaibmadoarjjaohcan 2008 ovddas Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan heargevuodjinbanii ja doibmii
Side 3 av 45	Sajis :
Tilstede : Leder Ann-Mari Thomassen Nestleder Marie Therese Aslaksen Knut Store Miriam Paulsen Olaf Eliassen Varamedlemmer : Tor Mikalsen Bente Mortenson	Jođiheaddji Ann-Mari Thomassen Nubbinjođiheaddji Marie Therese Aslaksen Knut Store Miriam Paulsen Olaf Eliassen Várreláhttut : Tor Mikalsen Bente Mortensen Hálddahusas
Fra administrasjonen Lennart Mikkelsen 02.04.08 Synnøve Solbakk 03.04.08 Anne Marit Triumf Per Anders Bær Anne Marie Hætta	Čállin : Anne Marie Hætta Lennart Mikkelsen 02.04.08 . Synnøve Solbakk 03.05.08 Per Anders Bær
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 4 av 45	3 siidu 58 siiddus
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 5 av 45	4 siidu 58 siiddus
023/08 : Godkjenning av innkalling og saksliste	023/08 : Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
Forslag til vedtak : Godkjenning av innkallingen Innkallingen av 03.03.08 ble enstemmig godkjent Sakslisten som fulgte innkallingen ble enstemmig godkjent , med følgende endringer : Tilleggssaker :	xx gohččun dohkkehuvvui ovttajienalaččat Gohččumii mielddistuvvon áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat čuovvovaš rievdadusaiguin : Lassiáššit :
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
024/08 : Referatsaker 1 .	024/08 : Referáhta áššit
Forslag til vedtak : Referatsakene tas til etterretning slik de foreligger .	Mearrádusárvalus : Referáhtaáššit váldojuvvojit diehttevassii nu go leat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
025/08 : Delegasjonssaker	025/08 : Fábmudanáššit
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
slik de foreligger .	5 siidu 58 siiddus
026/08 : Reinslett Edmund , Evenes kommune - søknad om støtte til snøfreser klage på vedtak i sak HE 005/08	026/08 : Reinslett Edmund , Evenášši suohkan - doarjjaohcan oastit muohtačorgenrusttega - váidda áššis HE 005/08
Forslag til vedtak Klagen tas ikke til følge .	Mearrádusárvalus : Váidda ii vuhtiiváldojuvvo .
Begrunnelse : Klageren viser til at det ikke er utskifting av utstyr , men en utvidelse av eksisterende drift .	Ákkastallan : Váidaleaddji čujuha ahte ii leat sáhka reaidolonuheamis , muhto otnáš doaimma viiddideamis .
Videre vises det til at næringsvirksomheten er viktig i en bygd der det bor mange eldre som har behov for brøytetjenester .	Dasto čujuhuvvo dasa ahte ealáhusdoaibma lea dehálaš gillái gos orrot ollu boares olbmot geat dárbbašit muohtačorgenbálvalusaid .
Sametingets tilskuddsstyre har vurdert klagerens merknader .	Sámedikki doarjjastivra lea árvvoštallan váidaleaddji mearkkašumiid .
Tilskuddsstyret ser behovet for å opprettholde brøytetjenesten i kommunen , men investeringen betraktes likevel som utskiftning av utstyr og kan derfor ikke prioriteres .	Doarjjastivra oaidná dárbbu bisuhit muohtačorgenbálvalusaid gielddas , muhto investeren lohkkojuvvo dattetge reaidolonuheapmin ja dan geažil ii sáhte vuoruhuvvot .
Tilskuddsstyret opprettholder derfor vedtaket i sak HE 005/08 .	Doarjjastivra doalaha dan dihte mearrádusa áššis HE 005/08 .
Olaf Eliassen fremmet følgende forslag : Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til : Reinslett Edmund , Evenes kommune , søknad om støtte til snøfreser : I II III VI	Olaf Eliassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Reinslett , Edmund , Evenes suohkan suohkan , oastit muohtašorgenrusttega : I II III IV
Tilskudd inntil kr 15 600 .	Doarjja 15 600 ru rádjái .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Variert næringsliv	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Juohkelagan ealáhusat .
Som innstillingen Som administrasjonens innstilling mot 3 stemmer	Mearrádus : Nu movt hálddahusa evttohus Mearriduvvon 3 jiena vuostá
027/08 : Rafaelsen Osvald , Skånland kommune - søknad om tilskudd til driftsbygning	027/08 : Rafaelsen Osvald , Skániid suohkan - doarjjaohcan hukset náveha
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Tiltaket ligger innenfor Sametingets budsjettprioriteringer for 2008 .	6 siidu 58 siiddus Doaibmabidju gullá Sámedikki jagi 2008 bušeahttavuoruhemiide .
Det skal satses på nybygg i jordbruket .	Eanadoalu ođđavisttiiguin galgá áŋgiruššojuvvot .
Imidlertid skal man også gjøre en helhetlig vurdering av tiltakets art , finansiering og kostnadsplan .	Dattetge galgá maiddái ollislaččat árvvoštallat doaibmabiju lági , ruhtadeami ja golloplána .
I forbindelse med bruken av midler til næringsformål , legges det vekt på at tilskuddsmidlene har en risikoavlastende effekt .	Ruđaid geavaheami oktavuođas ealáhusáigumušaide deattuhuvvo ahte doarjjaruđat galget geahpedit riskka .
På denne måten vil man bidra til at prosjekter med betydelig risiko får nødvendig risikoavlastning slik at disse kan realiseres .	Dáinna lágiin háliidit váikkuhit ahte dakkár prošeavttain main lea hui stuorra riska , geahpeduvvo riska nu ahte daid sáhttá čađahit .
I den foreliggende søknaden er risikoen lav og den anses allerede å ha oppnådd den nødvendige tilskuddsandelen fra Innovasjon Norge .	Dán ohcamis lea riska uhcci ja árvvoštallama mielde dat lea juo ožžon dan doarjjaoasi Innovasjon Norge:s mii dárbbašuvvo .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
028/08 : Duodjiinstituhta , Kautokeino kommune og NatourNor , Tromsø kommune - søknad om støtte til dataportal for duodji	028/08 : Duodjeinstituhta , Guovdageainnu suohkan ja NatourNor , Romssa suohkan doarjjaohcan hukset neahttaportala duodjái
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Duodjeinstituhta , Kautokeino kommune og NatourNor.com , Tromsø kommune , til etablering av nettportal for duodji : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Duodjeinstituhta , Guovdageainnu suohkan ja NatourNor.com , Romssa suohkan , hukset neahttaportala duodjái : I II III IV
Tilskudd inntil kr 500 000. 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Doarjja gitta 500 000 ru rádjai . 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsavtalen for duodji .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusšiehtadus duojis
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
029/08 : Svein Pettersen , Loppa kommune - Søknad om tilskudd til kjøp av fiskefartøy , klage på vedtak i sak HE 020/08	029/08 : Svein Pettersen , Láhppi gielda - Doarjjaohcan oastit fatnasa , ášši HE 020/08 mearrádusa guoddalus
Forslag til vedtak Klagen tas ikke til følge .	Mearrádusárvalus : Guoddalus ii vuhtiiváldojuvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddstyre viser til vedtak i sak HE 020/08 og søkers brev av 20.02.08 med klage på vedtaket i saken .	Sámedikki doarjjastivra čujuha ášši HE 020/08 mearrádussii ja ohcci 20.02.08 beaiváduvvon reivii mas váidala ášši mearrádusa .
Sametingets tilskuddstyre har vurdert klagerens merknader .	Sámedikki doarjjastivra lea árvvoštallan váidi ákkaid .
Det har ikke kommet inn nye opplysninger i saken som ikke var kjent ved første gangs behandling , og som skulle tilsi en endring av tidligere vedtak i sak HE 020/08 .	Eai leat boahtán ođđa dieđut áššái maid mii eat diehtán vuosttaš meannudeamis , ja mat rievdadivččii ášši HE 020/08 ovddit mearrádusa .
Sametingets tilskuddstyre viser til at siste søknadsfrist på midlene i Samisk utviklingsfond i 2007 var 1. september .	Sámedikki doarjjastivra čujuha dasa ahte Sámi ovvdidanfoandda maŋimuš ohcanáigemearri 2007 lei čakčamánu 1. beaivvi .
Alle søknader som er ankommet etter denne frist er enten blitt avvist med oppfordring om å søke på nytt igjen på nyåret eller at det er opplyst om at søknaden vil bli realitetsbehandlet etter 1. februar 2008 .	Buot ohcamušat mat leat joavdan dien áigemeari maŋŋá leat hilgon ja ávžžuhan ovddidit ohcama ođđasit ođđajagis dahje leat dieđihan ahte ohcan gieđahallojuvvo maŋŋá guovvamánu 1. beaivvi 2008:s .
Tilskuddstyre viser til at søknadsfristen ikke er overholdt og det vil av den grunn ikke være rettferdig at din søknad skulle vært realitetsbehandlet i 2007 .	Doarjjastivra čujuha dasa ahte ohcanáigemearri ii leat dollojuvvon ja dan oktavuođas ii leat vuoiggalaš ahte du ohcama livččiimet galgat gieđahallat 2007:s .
Dette også i forhold til at søknader som er kommet inn etter søknadsfristen 01.09.07 ikke er blitt realitetsbehandlet i 2007 .	Maiddái eará ohcamat mat leat joavdan maŋŋá ohcaáigemeari 01.09.07 eai leat gieđahallojuvvon 2007:s .
Sametingets tilskuddstyre finner med bakgrunn i dette ikke å kunne ta klagen til følge , og vil med hjemmel i forvaltningsloven § 33 , andre ledd , opprettholde vedtak i sak HE 020/08 .	Dán vuođul ii sáhte Sámedikki doarjjastivra váldit váidaga vuhtii , ja doalaha hálddašanlága § 33 , nuppi lađđasa , vuođul ášši HE 020/08 mearrádusa .
Olaf Eliassen fremmet følgende forslag : I II III IV	Olaf Eliassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : I II III IV
Tilskudd inntil kr 45 000 .	Doarjja 45 000 ru rádjái .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , marine næringer .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , mariidna ealáhusat .
Som innstillingen Som administrasjonens innstilling mot 3 stemmer	Mearrádus : Nu movt hálddahusa evttohus Mearriduvvon 3 jiena vuostá
030/08 : Frank Einar Nordstrand , Gamvik kommune - Søknad om støtte til kjøp av fiskebåt	030/08 : Frank Einar Nordstrand , Gáŋgaviika gielda - Doarjjaohcan oastit bivdofatnasa
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette følgende støtte til Frank Einar Nordstrand , Gamvik kommune , til kjøp av fiskebåt : I II III IV Tilskudd inntil kr 150 000 .	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá dákko bokte čuovvovaš doarjaga Frank Einar Nordstrand:ii , Gáŋgaviikka gielddas , oastit bivdofatnasa : I Doarjja 150 000 ru rádjái .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	II Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	III Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , marine næringer .	IV Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , mariidna ealáhusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
031/08 : Neiden fjellstue AS , Sør-Varanger kommune - Søknad om støtte til kjøp av båt havfiske- og opplevelsesturer	031/08 : Neiden fjellstue AS , Mátta-Várjjat gielda - Doarjjaohcan oastit fatnasa mearrabivdo- ja vásihustuvrraide
10	9 siidu 58 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette følgende støtte til Neiden fjellstue AS , Sør-Varanger kommune , til kjøp av båt til havfiske- og opplevelsesturer : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá dákko bokte čuovvovaš doarjaga Neiden Fjellstue AS:ii , Mátta-Várjjat gielddas , oastit fatnasa mearrabivdo- ja vásihustuvrraide : I II III IV
Tilskudd inntil kr 258 000 .	Doarjja 258 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , variert næringsliv	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , máŋggabealat ealáhuseallin .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
032/08 : Grand Sebaste Rederi ANS v / Roy-Iver Isaksen , Kvænangen kommune Søknad om støtte til kjøp av båt for bl.a. reiselivsvirksomhet	032/08 : Grand Sebaste Rederi ANS v / Roy-Iver Isaksen - Doarjjaohcan oastit fatnasa earret eará mátkkeealáhusa várás
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette følgende støtte til Grand Sebaste Rederi ANS , Kvænangen kommune , til kjøp av båt for blant annet reiselivsvirksomhet : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá dákko bokte čuovvovaš doarjaga Grand Sebaste Rederi ANS:ii , Návuona gielddas , oastit fatnasa earret eará mátkkeealáhusa várás : I II III IV
Tilskudd inntil kr 200 000 .	Doarjja 200 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende investeringer eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , variert næringsliv .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , máŋggabealat ealáhuseallin .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
033/08 : Anbjørg og Arvid Varsi , Tana kommune - Søknad om støtte til ombygging / påbygging av fjøs	033/08 : Anbjørg ja Arvid Varsi , Deanu gielda - Doarjjaohcan rievdadit / viiddidit náveha
11	11 siidu 58 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette følgende støtte til Anbjørg og Arvid Varsi , Tana kommune , til ombyggig / påbygging av fjøs : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá dakko bokte čuovvovaš doarjaga Anbjørg ja Arvid Varsi:i , Deanu gielddas , rievdadit / viiddidit náveha : I II III IV
Tilskudd inntil kr 300 000 .	Doarjja 300 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Samisk utviklingsfond .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , eanadoallu
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
034/08 : Lyngseidet Båtforening , Lyngen kommune - Søknad om støtte til bygg og flytekai	034/08 : Lyngseidet Båtforening , Ivgu gielda - Doarjjaohcan hukset visti ja govdukáija
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddstyre viser til at de fleste kommuner som er innenfor Sametingets næringsutviklings geografiske virkeområde er kyst- og fjord kommuner , noe som kan skape stor pågang på søknader om støtte fra båtforeninger .	Ákkasteapmi : Sámedikki doarjjastivra čujuha dasa ahte eanaš gielddat mat leat siskkobealde Sámedikki ealáhusovvdideami eanandieđálaš doaibmaguovllu leat riddo- ja vuotna gielddat . Dát sáhttá mielddisbuktit ollu doarjjaohcamiid fanasservviin .
Tilskuddstyre har begrensede økonomiske rammer til rådighet til næringsutvikling og stor søknadsmengde .	Doarjjastivrras lea gáržžes ekonomalaš rámmat maid hálde ealáhusovddideapmái ja leat ollu ohcamušat .
Dette medfører at det er nødvendig å foreta strenge prioriteringer ved tildeling av midlene , også blant mengden av prosjekter som vurderes som betydningsfulle for lokalsamfunnet .	Dát mielddisbuktá ahte lea dárbu dahkat garra vuoruhemiid go doarjagiid addá . Dan ferte maiddái dahkat daid prošeavttaid gaskkas mat árvvoštallajuvvojit leat mávssolaččat báikkalašservvodahkii .
Nyskaping er et prioritert område ved bruken av midlene til næringsutvikling .	Ođasmahttin vuoruhuvvo ealáhusovddideami ruhtageavaheamis .
Tilskuddstyre vurderer ikke at dette prosjektet vil tilføre vesentlig nytt i markedet og vurderer at hovedaktiviteten med bygging av bygget og flytekaia er å tilrettelegge for fritidsaktiviteter .	Doarjjastivra ii árvvoštala ahte dát visti ja govdukáija buvttášii ođđasa márkanii ja doarjjastivra maid árvvoštallá ahte váldoaktivitehta huksemis lea láhčit dili lustoáigedoaimmaide .
I denne forbindelse viser vi til sak DSE 363/07 hvor tilskuddstyret avslo søknad fra en båtforening i Lavangen til utbygging av båthavna .	Dán oktavuođas maiddái čujuhat áššái DSE 363/07 gos doarjjastivra beahttalii addit doarjaga fanassearvái Loabáhis hukset fanashápmana .
På bakgrunn av ovennevnte momenter finner ikke Sametingets tilskuddstyre å kunne yte støtte til foreliggende søknad .	Bajil namahuvvon sivaid geažil ii gávnnat Sámedikki doarjjastivra sáhttit addit doarjaga dán ohcamuššii .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
035/08 : Isan , Kautokeino kommune - Søknad om tilskudd til prosjektet produksjon av ATV tilhengere	035/08 : Isan , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan ATV-heaŋgáriid buvttadeami prošektii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette følgende støtte til Isan , Kautokeino kommune , til prosjektet produksjon av ATV-hengere : I II III IV V	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra addá dákko bokte čuovvovaš doarjaga Isan:ii , Guovdageainnu suohkanis , ATV-heaŋggáriid buvttadeami prošektii : I II III IV V
Tilskudd inntil kr 150 000 .	Doarjja 150 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , variert næringsliv Søknad om støtte til tilbygg av salgs- og kontorlokaler avslås .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , máŋggabealat ealáhus . Doarjjaohcan hukset vuovdin- ja kánturlánjaid biehttaluvvo .
Begrunnelse : Det vises til at søker har drevet sin virksomhet med salg og service av scootere og utstyr i en årrekke .	Ákkastallan : Čujuhuvvo dasa ahte ohcci lea doaimmahan skuhter- vuovdima ja divvonskuhteriid máŋga jagi .
Utbyggingsprosjektet omfatter en ren kapasitetsutvidelse av eksisterende virksomhet .	Dát viiddidanprošeakta lea dálá doaimma buhtes kapasitehtaviiddideapmi .
Dette vil skje innenfor en bransje som er godt dekt lokalt i Kautokeino .	Dát dáhpáhuvvá dakkár suorggis mii báikkálaččat Guovdageainnus lea bures gokčojuvvon .
Det finnes 3 aktører som driver med salg og service i bransjen som søker opererer innenfor .	Dán suorggis mas ohcci doaibmá , leat juo 3 oassálastit mat doaimmahit vuovdima ja sevica .
Derfor må Sametingets tilskuddstyre være meget varsom med å bruke offentlige virkemidler til å stimulere eller bygge opp en bransje som allerede er godt forsynt med de samme tilbud .	Danne ferte Sámedikki doarjjastivra leat hui várrugas geavaheames almmolaš váikkuhangaskaomiid dasa ahte movttiidahttit dahje veahkehit hukset dakkár suorggi mas leat juo buorit bálvalusat seamma fálaldagaiguin .
Dette vil virke konkurransevridende i et lokalt marked .	Dát bonjašii gilvvohallama báikkálaš márkanis .
I denne sammenheng viser tilskuddstyret også til vedtak i sak DSE 317/07 hvor en søker i lignende sak fikk avslag på sin søknad .	Dán oktavuođas čujuha doarjjastivra maiddái ášši DSE 317/07 mearrádussii gos ohcci oaččui biehttaleami sullasaš ohcamušas .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
036/08 : Tysfjord kommune - Søknad om støtte til utbygging av bredbånd i Musken	036/08 : Divttasvuona gielda - Doarjjaohcan diehtošavahaga háhkamii Måsskái
13	14 siidu 58 siiddus
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddstyre viser til utbyggingsprosjektet og støtter til momenter som fremføres i søknaden om behovet for bredbåndsdekning til Musken .	Ákkasteapmi : Sámedikki doarjjastivra čujuha lassihuksenprošektii ja doarjju akkaid mat bohtet ovdan Måsski diehtošávahaga dárbbu ektui .
Dette for å få tilfredsstillende og fullverdige kommunikasjonslinjer til Musken i Tysfjord kommune .	Sávaldat lea háhkat dohkálaš ja ollislaš gulahallanlinja Måsski gilážii Divttasvuona gielddas .
Sametingets tilskuddstyre viser til at det ikke er prinsipielt riktig å bruke fondets virkemidler til bredbåndsutbygging .	Sámedikki doarjjastivra čujuha dasa ahte ii leat prinsihpalaččat riekta geavahit ruđaid viiddis diehtošávahat huksemiidda .
Sametingets geografiske næringsutviklings virkeområde er veldig vidt og mange bygder har ikke bredbåndstilknytning .	Sámedikki ealáhusovddidandoarjagiid geográfalaš doaibmaguovlu lea oalle viidát ja ollu smávva gilážiin eai leat diehtošavahagat .
Utbygging av bredbånd bør løses på en annen måte enn ved bruk av Sametingets midler til det .	Diehtošavahaga háhkamat berre čovdojuvvot earáladje go Sámedikki ruhtagálduid bokte .
Bruk av Sametingets midler i dette prosjektet vil skape presedens og trolig utløse bruk av Sametingets midler til en rekke andre liknende utbyggingssøknader .	Sámedikki ruhta geavaheapmi dákkáraš prošektii ráhkada presedeansa , ja doaivumis ráhppá vejolašvuođa geavahit Sámedikki ruđaid máŋga sullasaš ohcamiidda .
Sametingets tilskuddstyre viser i til saker DSE 380/04 , HE 003/05 ja HE 371/05 hvor tilskuddstyret avslo om å gi tilskudd til bredbåndsutbygging .	Sámedikki doarjjastivra čujuha dán oktavuođas áššiide DSE 380/04 , HE 003/05 ja HE 371/05 gos Doarjjastivra biehttalii addit doarjaga háhkat diehtošavahagaid .
På bakgrunn av ovennevnte prioriterer Sametingets tilskuddstyre ikke støtte til dette prosjektet .	Bajil namahuvvon ákkaid geažil ii vuorut Sámedikki doarjjastivra doarjaga dán prošektii .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
037/08 : Sámealbmot bellodat / Samefolkets parti : Søknad om støtte til Samiske politiske partier 2008	037/08 : Sámeálbmot bellodat - Sámi politihkalaš bellodagat 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre har behandlet søknaden fra Sámi Albmot Bellodat / Samefolkets parti .	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama* 15 siidu 58 siiddus
vedrørende støtte til utvikling av samepolitiske partier for 2008 , og fattet følgende vedtak : Med utgangspunkt i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008 fordeles Sámi Albmot bellodat / Samefolkets parti tilskudd over post 754 : Samiske politiske partier I II III	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lea meannudan Sámi Albmot Bellodaga doarjjaohcama ovddidit sámi politihkalaš bellodagaid 2008:s , ja dahkan čuovvovaš mearrádusa : Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 060/07 Sámedikki 2008 bušeahtta , juolluduvvo Sámi Albmot Bellodahkii doarjja poasttas 754 : Sámi politihkalaš bellodagat . I II
Tilskudd inntil kr 250 000 .	Doarjja gitta 250 000 ru rádjai .
Alle som mottar støtte plikter å oversende revisjonsbekreftet regnskap for 2007. samt årsberetning til Sametinget . innen 1. august 2008 .	Buohkat geat ožžot doarjaga , leat geatnegahttojuvvon sáddet Sámediggái revisora duođaštan rehketdoalu ja jahkedieđáhusa 2007 várás ovdal borgemánu 1. b. 2008 .
Foreløpig budsjett og plan med prioriterte oppgaver for virksomheten i 2009 skal også følge med oversikten 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % når tildelingskriteriene er oppfylt .	Visogova mielde galgá maiddái čuovvut gaskaboddasaš bušeahtta ja plána mas leat mielde doaimma vuoruhuvvon bargamušat jagis 2009. 50 % máksojuvvo go boahtá máksinávžžuhus , dat 50 % mii vel báhcá máksojuvvo go juolludaneavttut leat ollašuhttojuvvon .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Maŋimus máksinávžžuhus galgá leat boahtán maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 Sáhttá gáibiduvvot ahte doarjagat galget máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus vuostáiváldi ii ollašuhte daid eavttuid mat leat mearriduvvon doarjjareivves , jus son addá boasttu dieđuid dahje jus doarjja ii geavahuvvo juolludeami ulbmiliid mielde dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai leat geavahuvvon , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende Øvrige bestemmelser fremgår av Sametinget årlige budsjettvedtak og Reglement for økonomistyring i staten .	Jus vuostáiváldi ii mávsse ruovttoluotta dakkár diliin , de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit oažžut ruovttoluotta dan mii lea buorrin . Eará mearrádusat bohtet ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas ja Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain .
I samsvar med Stortingets bevilgningsreglement § 10 kan Sametinget iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludannjuolggadusaid § 10 vuođul sáhttá Sámediggi dárkkistit ahte ruđat geavahuvvojit eavttuid mielde .
Beløpet belastes post 754	Ruhta váldojuvvo poasttas 754
Dette vedtaket kan påklages innen 3 uker . Vedtak :	Dán mearrádusa sáhttá váidit ovdalgo 3 vahku leat vássán .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
038/08 : Samenes folkeforbund / Sámiid Álbmotlihttu - Søknad om tilskudd for å opprette og utvikle samepolitiske partier 2008	038/08 : Sámiid Álbmotlihttu / Samenes folkeforbund - Sámi politihkalaš bellodagat 2008 Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre har behandlet søknaden fra Samenes Folkeforbund vedrørende støtte til opprette og utvikle samepolitiske partier for 2008 , og fattet følgende vedtak : Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lea meannudan Sámiid Álbmotlihtu doarjjaohcama bisuhit ja ovddidit sámi politihkalaš bellodagaid 2008:s , ja dahkan čuovvovaš mearrádusa : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : · · · · · · · · ·	Ákkasteapmi : · · · · · · · · · · · ·
Sametinget vedtak i sak 060/07 - Budsjett for 2008 post 754 tilskudd til samiske politiske partier legges til grunn for vurdering .	Sámedikki mearrádus áššis 060/07 – Sámedikki 2008 bušeahta poasta 754 doarjagat sámi politihkalaš bellodagaide , biddjojuvvo vuođđun árvvoaštallamii .
Tildelingskriterier for samiske politiske partier krever at partiet er registrert i partiregister i Brønnøysund .	Doarjjajuolludeami eavttuin sámi politihkalaš bellodagaide gáibiduvvo ahte bellodat galgá leat logahallaojuvvon Brønnøysunda bellodatregistarii .
Videre sier tildelingskriteriene : For partier som kommer inn under denne ordningen - og hvis partiene eventuelt er representert på Sametinget og oppnår til sammen annet tilskudd / annen støtte som overgår grunnbeløpet / grunnstøtten bortfaller krav om grunnstøtte på kr 250 000 . Samenes folkeforbund er ikke registrert i partiregisteret i Brønnøysund .	Viidáseappot dadjet juolludaneavttut : Bellodagat mat bohtet dán ortnega vuollái – ja jos bellodagain lea ovddastus Sámedikkis ja ožžot oktiibuot eará doarjaga mii lea eanet og vuođđosubmi / vuođđodoarjja eai leat vuoigadahttojuvvon oažžut 250 000 ruvdnosaš vuođđodoarjaga Sámiid Álbmotlihttu ii leat logahallaojuvvon Brønnøysunda bellodatregistarii .
folkeforbund driftstøtte fra Sametinget for 2008 som medfører at organisasjonen ikke fyller kriteriene for grunnstøtte over post 774 - samiske politiske organisasjoner .	Viidáseappot oažžu Sámiid Álbmotlihttu doaibmadoarjaga Sámedikkis 2008 várás , mii dagaha ahte organisašuvdna ii ollašuhte eavttuid oažžut vuođđodoarjaga poasttas 754 - sámi politihkalaš bellodagat .
Dette vedtaket kan påklages innen 3 uker . Vedtak :	Dán mearrádusa sáhttá váidit ovdalgo 3 vahku leat vássán .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
039/08 : Duodjiavtalen 2008 - Stuornjárgga sámiid duodjii , Skånland kommune søknad om investeringer i utstyr til duodjiverksted	039/08 : Duodješiehtadus 2008 - Stuornjárgga sámiid duodjii , Skániid suohkan doarjjaohcan oastit reaidduid duodjelatnjii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Stuornjárgga sámiid duodji , Skånland kommune , til investeringer til duodjiverksted : I II III IV V	Mearrádusárvalus : Doarjjalohpádus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Stuornjárgga sámiid duodji , Skániid suohkan , oastit reaidduid duodjelatnjii : I II III IV
Tilskudd inntil kr 78 000 .	Doarjja gitta 78 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama* 17 siidu 58 siiddus
Beløpet belastes post 300 Næringsavtale for duodji Tiltaket kommer ikke umiddelbart innenfor prioriteringene og målgruppen for bruken av midlene til næringsformål i 2008 .	Doaibmabidju ii gula iešalddis jagi 2008 ealáhusruhtageavaheami vuoruhemiide ja ulbmiljovkui .
Man har likevel vurdert verdien av nyrekruttering til duodji som en styrking av rammebetingelsene for duodji som næring og har derfor valgt å prioritere denne søknaden .	Dattetge lea ođđarekrutteren duodjái nu mávssolaš ahte dat árvvoštallojuvvo nannet duoji rámmaeavttuid ealáhussan ja danne leat válljen vuoruhit dán ohcama .
Kostnadene for tilpassing av rom og administrasjon og innkjøp er ikke godkjente utgifter , da det ikke foreligger pristilbud på dette .	Golut duodjelanja heiveheapmái , hálddašeapmái ja oastinhálddašeapmái eai leat dohkkehuvvon sivas go eai leat haddefáladagat dáidda goluide .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
040/08 : Ságat Samisk Avis AS , Porsanger kommune - søknad om tilskudd til nytt underkontor for sørsamisk område	040/08 : Ságat Sámiid áviisa OS , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan ásahit ođđa guovllukántuvra lullisámiid guvlui
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Ságat , Porsanger kommune , til etablering av underkontor i det sørsamiske området : I II III IV V	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Ságat , Porsáŋggu gielda , ásahit ođđa guovllukántuvrra lullisámiid guvlui : I II III IV V
Tilskudd inntil kr 85 000 .	Doarjja gitta 85 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Variert næringsliv Støtteprosenten er satt til 50% utfra en helhetlig vurdering som er i tråd med politiske ønskemål .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Máŋggabealat ealáhuseallin Doarjjaproseanta lea biddjon gitta 50% rádjái ollislaš veardideami vuođul mii muđuid lea maid politihkálaš áigumušaid ektui .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
041/08 : Ságat Samisk Avis AS , Porsanger kommune - søknad om støtte til nytt underkontor for Nord-Troms	041/08 : Ságat Sámiid áviisa OS , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan ásahit ođđa guovllukántuvra Dávvi-Romsii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Ságat , Porsanger kommune , til etablering av underkontor i Nord-Troms : I II III IV V	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Ságat , Porsáŋggu gielda , ásahit ođđa guovllukántuvrra Davvi-Romsii : I II III IV V
Tilskudd inntil kr 85 000 .	Doarjja gitta 85 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Variert næringsliv Støtteprosenten er satt til 50% utfra en helhetlig vurdering som er i tråd med politiske ønskemål .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Máŋggabealat ealáhuseallin Doarjjaproseanta lea biddjon gitta 50% rádjái ollislaš veardideami vuođul mii muđuid lea maid politihkálaš áigumušaid ektui .
17	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Vedtak :	18 siidu 58 siiddus
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
042/08 : Trykkeri Bygg AS , Porsanger kommune - søknad om støtte til utvidelse av produksjonslokaler	042/08 : Trykkeri Bygg AS , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan buvttádanviesu viddiideapmái
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Trykkeribygg ANS , Porsanger kommune , til utvidelse av bygg : I II III VI	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Trykkeribygg , Porsáŋggu gielda , geasa buvttádanviesu viddiideapmái : I II III IV
Tilskudd inntil kr 250 000 .	Doarjja gitta 250 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Variert næringsliv	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Máŋggabealat ealáhuseallin
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
043/08 : Inga-Sámi-Siida v / Laila Inga , Sortland kommune - Søknad om tilskudd til etablering av samisk opplevelsesbedrift .	043/08 : Inga-Sámi-Siida , Laila Inga bokte , Soartta suohkanis - Doarjjaohcan sámi muosáhusfitnodaga álggaheapmai .
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Inga - Sámi - Siida v / Laila Inga , Sortland kommune , til etablering av samisk opplevelsesbedrift .	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte čuovvovaš doarjaga Inga - Sámi – Siidii , Laila Inga bokte , Soartta suohkanis , sámi muosáhusfitnodaga álggaheapmái .
I. II .	I. II .
III.	III .
Tilskudd inntil kr 111 000 .	Doarjja gitta 111 000 ru rádjai .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende investeringer eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
V.	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , variert næringsliv .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , máŋggabealat ealáhus .
Kostnadspostene opparbeidelse av vei , pokk / grus / singel til lavvogrunn + bålplass samt grøfting rundt tunet , til sammen kr 185 500 , er trukket ut fra godkjent kostnadsramme da slike grunnlagsinvesteringer ikke er støtteberettiget .	Gollopoasttat geaidnohuksen , geđggiid / čievrra / sádduid lávvovuđđui + dollasadjái ja roggan šilju birra , buohkanassii 185 000 ru , leat gessojuvvon eret dohkkehuvvon gollorámmas go dakkár vuođđoinvesteremiidda ii sáhte oažžut doarjaga .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
044/08 : Verdde AS , Kvænangen kommune - Søknad om tilskudd til investeringer i forbindelse med produksjon av reinkjøtt .	044/08 : Verdde AS , Návuona suohkanis - Doarjjaohcan investeremiidda bohccobierggu buvttadeami oktavuođas .
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Verdde AS , Kvænangen kommune , til investeringer i forbindelse med produksjon av reinkjøtt : I. II .	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Verdde AS:ii , Návuona suohkanis , investeremiida bohcobierggu buvttadeami oktavuođas : I. II .
III .	III .
IV .	IV .
V.	V.
Tilskudd inntil kr 150 000 .	Doarjja gitta 150 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert .	Doarjjalohpádus máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea čovdojuvvon , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende investeringer eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , variert næringsliv .	Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , máŋggabealat ealáhus .
I følge Sametingets budsjett 2008 kan det ikke ytes tilskudd til driftsbetingede kostnader .	Sámedikki 2008 bušeahta vuođul ii sáhte addit doarjaga doaibmagoluide .
Kostnadspostene husleie / strøm komm . avgifter og vaktmester / vedlikehold er å betrakte som slike kostnader og er dermed ikke støtteberettiget i følge Sametingets budsjett .	Gollopoasttat viessoláigu / el-rávdnji / gielddadivadat ja viessohoaiddár / ortnegisdoallan adnojuvvojit leat dakkár golut ja danne ii sáhte daidda oažžut doarjaga Sámedikki bušeahta vuođul .
Når det gjelder prosjektledelse og uforutsette kostnader så er disse redusert skjønnsmessig .	Mii guoská prošeaktajođiheapmái ja vorddekeates goluide de leat dat unniduvvon árvvu mielde .
Posten andre kostnader , som bedriften har ført opp , er også å betrakte som uforutsette .	Poasta eará golut , maid fitnodat lea váldán mielde , lea maid dakkár maid ferte atnit vuorddekeahtes gollun .
Ut fra dette blir godkjent kostnadsramme på kr 3 204 000 .	Dán vuođul leat golut unniduvvon 3 204 000 ruvnnui .
I følge Sametingets budsjett 2008 kan den totale offentlige investeringstøtte ikke overstige 60 % av kostnadsoverslaget .	Sámedikki jagi 2008 bušeahta vuođul ii sáhte almmolaš investerendoarjja oktiibuot leat badjel 60 % gollomeroštallamis .
Tilskudd fra Innovasjon Norge på kr 1 800 000 sammen med tilskudd fra Sametinget på kr 150 000 gir en offentlig tilskuddsandel på 60 % .	1 800 000 ruvdnosaš doarjja Innovasjon Norges oktan Sámedikki 150 000 ruvdnosaš doarjagiin , dahká 60 % almmolaš doarjjaoasi .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
045/08 : Jergul Eiendom AS , Karasjok kommune - Søknad om tilrettelegging av utearealer - Klage på vedtak i sak HE 001/08	045/08 : Jergul Eiendom OS , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan olgoreálaid láhčimii - Ášši HE 001/08 mearrádusa váidin
Forslag til vedtak Klagen tas ikke til følge .	Mearrádusárvalus : Váidin ii váldojuvvo vuhtii .
Begrunnelse : Det vises til at søknaden omfatter støtte til tilrettelegging av utearealer og skilting .	Ákkástallan : Čujuhuvvo ahte ohcan guoská olgoareálaid láhčimii ja galbemii .
Når det i Sametingets budsjett for 2008 prioriteres støtte til opplevelsesbaserte reiselivsprodukter med basis i samisk kultur , menes det støtte til utbygging og investeringer i reiselivsanlegg og ikke til utearealer eller skilting .	Dainna go Sámedikki bušeahtas 2008 vuoruhuvvo doarjja vásihusvuđot mátkeealáhusbuktagiidda sámi kultuvrra vuođul , oaivvilduvvo doarjja mátkeealáhusrusttegiid huksemiidda ja investeremiidda iige olgoareálaide dahje galbemii .
Dette er driftsbetingende kostnader som må løses over eget driftsbudsjett .	Dát lohkkojuvvojit doaibmavuđot gollun maid ferte ruhtadit iežas doaibmabušeahtas .
Reiselivsbedriften i Jergul har eksistert i mange år , og dette tiltaket som omsøkes støtte til , er å anse som ledd i bedriftens egen utvikling av driftskonseptet .	Mátkeealáhusdoaibma Jergulis lea juo leamaš ollu jagiid , ja dát doaibmabidju masa dál ohccojuvvo doarjja adnojuvvo oassin fitnodaga doaibmakonseaptta iežas ovddideamis .
Når det i klagen vises til tidligere innvilget støtte til liknende investeringer et annet sted , ble dette vurdert særskilt som en inngangsport inn til reiselivet i en bestemt kommune og vurdert som en naturlig del av et helhetskonsept ved oppstart av reiselivsanlegget .	Dat go váidagis čujuhuvvo ahte ovdal lea juolluduvvon doarjja sullasaš investeremiidda eará báikkis , árvvoštallojuvvui sierra dego mátkeealáhusa álggahussan dihto gielddas ja dat árvvoštallojuvvui dego lunddolaš oassin ollislaš konseaptas mátkeealáhusrusttega álggaheami oktavuođas .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
046/08 : Snekkeriet AS , Gratangen kommune - søknad om støtte til bedriftsetablering	046/08 : Snekkeriet AS , Gratangen gielda - Doarjjaohcan ásahit snihkkehaga
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Snekkeriet AS , Gratangen kommune , til utstyrsvesteringer i trappeproduksjon : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra juolluda dákko bokte doarjaga Snekkeriet AS:ii , Rivttáid suohkanis , reaidduid investeremiidda ráhppabuvttadeami oktavuođas : I II III IV
Tilskudd inntil kr 163 000 .	Doarjja addojuvvo gitta 163 000 ru rádjai .
Tilsagnet blir utbetalt når restfinansieringen er løst , investeringene er gjennomført og når utgiftene er dokumentert . .	Lohpiduvvon doarjja máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea ortnegis , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš liigegoluide .
Tilskuddet er redusert i forhold til omsøkt støtte , da det ordinært gis 20% støtte i samfinansiering med andre offentlige finansieringskilder .	Doarjja lea unniduvvon ohccojuvvon doarjaga ektui , go dábálaččat addojuvvo 20% doarjja go eará almmolaš ruhtadangáldut ovttas ruhtadit .
markedsføring , da utvikling av nettside og brosjyremateriell vurderes som driftsbetingede kostnader som må løses over eget driftsbudsjett .	Doarjja maid ii addojuvvo márkanfievrrideapmái , go neahttasiiddu ovddideapmi ja gihppagiid ráhkadeapmi árvvoštallojuvvojit doaibmavuđot gollun maid ferte ruhtadit iežas doaibmabušeahtas .
Beløpet belastes post 300 næringsutvikling , underpost 30030 variert næringsliv i Sametingets budsjett for 2008 .	Submi váldojuvvo Sámedikki 2008 bušeahtas poasttas 300 ealáhusovddideapmi , vuollepoasta 30030 máŋggabealat ealáhusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
047/08 : Goahtegearret - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008	047/08 : Goahtegearret - Doaibmadoarrjja sámi ealahusserviide - 2008
Forslag til vedtak Viser til deres søknad om organisasjonsstøtte over post 303 – Tilskudd til samiske næringsorganisasjoner .	23 siidu 58 siiddus Mearrádusárvalus : Čujuhit din organišuvdnadoarjjaohcamii poasttas 303 – Doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
Sametinget har vurdert deres søknad og fattet følgende vedtak : Med utgangspunkt i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008 tildeles Goahtegearret / Samenes naturressursforbund tilskudd over post 303 : Samiske næringsorganisasjoner .	Sámediggi lea árvvoštallan din ohcama ja lea mearridan čuovvovaččat : Ášši 60/07 Sámedikki 2008 bušeahta vuođul juolluduvvo doarjja Goahtegearregii / Samenes naturressursforbund poasttas 303 : Sámi ealáhusorganisašuvnnat .
Goahtegearret / Samenes naturressursforbund tildeles følgende støtte : Basistilskudd Aktivitetstilskudd	Goahtegearregii / Samenes naturressursforbund juolluduvvo čuovvovaš doarjja : Vuođđodoarjja Aktivitehtadoarjja
kr kr	ru ru
83 333 90 496	83 333 90 496
Sum	Submi
kr	ru
173 829	173 829
II .	II .
Alle som mottar støtte plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Buohkat geat ožžot doarjaga geatnegahttojuvvojit fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Alle som mottar støtte på kr 100 000 eller mer , er pliktig til å sørge for at regnskapet revideres av registrert eller statsautorisert revisor .	Buohkat geat ožžot doarjaga 100 000 ru dahje eanet , leat geatnegahttojuvvon fuolahit ahte registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon revisora lea revideren rehketdoalu .
III .	III .
Alle som mottar støtte plikter å oversende revisjonsbekreftet regnskap for 2007 med oversikt over betalende medlemmer pr. 31.12.2007 , samt årsberetning til Sametinget . innen 1. august 2008 .	Buohkat geat ožžot doarjaga leat geatnegahttojuvvon sáddet revisora duođaštan 2007 rehketdoalu mas leat mielde man ollu leat máksán miellahtut 31.12.2007 nammii , ja jahkedieđáhusa Sámediggái ovdal borgemánu 1. b. 2008 .
Foreløpig budsjett og plan med prioriterte oppgaver for virksomheten i 2009 skal også følge med oversikten .	Mielde galgá maiddái leat gaskaboddosaš bušeahtta ja plána main leat vuoruhuvvon doaimmat 2009:s. ·
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % når tildelingskriteriene er oppfylt .	50 % máksojuvvo dalle go ávžžuhus boahtá , ja loahppa 50 % máksojuvvo dalle go juolluduseavttut leat ollašuhttojuvvon .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Maŋimuš máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Sámediggi sáhttá gáibidit ruovttoluotta máksit doarjaga jos doarjjaoažžu ii ollašuhte eavttuid mat leat biddjojuvvon doarjjareivves , addá boasttu dieđuid , dahje doarjja ii geavahuvvo dan ulbmilii masa dat lea juolluduvvon dahje jos lea menddo ollu máksojuvvon doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Geavatkeahtes ruđaid ferte máksit ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jos doarjjaoažžu ii mávsse ruovttoluotta dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit máksojuvvot ruovttoluotta .
Øvrige bestemmelser fremgår av Sametinget årlige budsjettvedtak og Reglement for økonomistyring i staten .	Eará mearrádusat oidnojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain ja stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain .
I samsvar med Stortingets bevilgningsreglement § 10 kan Sametinget iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludusnjuolggadusaid § 10 mielde sáhttá Sámediggi bearráigeahččat geavahuvvojitgo ruđat eavttuid mielde .
Dette vedtaket kan påklages innen 3 uker .	Dán mearrádusa sáhttá váidit golmma vahku sisa .
Vedtak :	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	24 siidu 58 siiddus
048/08 : Bivdi , sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon - Driftsstøtte til næringsorganisasjoner 2008	048/08 : Bivdi - Doaibmadoarjja sámi ealahusserviide - 2008 Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Forslag til vedtak Viser til deres søknad om organisasjonsstøtte over post 303 – Tilskudd til samiske næringsorganisasjoner .	Mearrádusárvalus : Čujuhit din organisašuvdnadoarjjaohcamii poasttas 303 - Doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
Sametinget har vurdert deres søknad og fattet følgende vedtak : Søknaden avslås .	Sámediggi lea árvvoštallan din ohcama ja mearridan čuovvovačča : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddsstyre viser til de kriterier som er gjort gjeldende i Sametingets budsjettvedtak i sak 60/07 for 2008 hvor det fremgår at støtte til samiske næringsorganisasjoner skal oppfylle visse tildelingskriterier .	Ákkasteapmi : Sámedikki doarjjastivra čujuha daidda eavttuide mat leat biddjojuvvon Sámedikki bušeahttamearrádusas áššis 60/07 jagi 2008 várás , mas boahtá ovdan ahte doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide galgá ollašuhttit vissis juolludaneavttuid .
Støtteberettigede næringsorganisasjoner skal pr. 31.12.2006 ha minst 40 betalende medlemmer fra minst 2 fylker .	Doarjjavuoigaduvvon ealáhusorganisašuvnnnain galget 31.12.2006 muttus leat uhcimusat 40 lahtu uhcimusat 2 fylkkas mat leat máksán lahttovuođaruđa .
Sametinget har vurdert deres søknad og fattet følgende vedtak : Med utgangspunkt i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008 tildeles Bivdi tilskudd over post 303 : Samiske næringsorganisasjoner . Bivdi tildeles følgende støtte : Basistilskudd Aktivitetstilskudd	Revišuvdnaraporta čájeha ahte Bivdi organisašuvnnas leat dušše 31 lahtu mat leat máksán Sámedikki doarjjastivra evttohii čuovvovaččat : Ášši 60/07 Sámedikki 2008 bušeahta vuođul juolluduvvo doarjja Goahtegearregii / Samenes naturressursforbund poasttas 303 : Sámi ealáhusorganisašuvnnat .
kr kr	ru ru
83 333 34 944	83 333 34 944
Sum	Submi
kr	ru
118 277	118 277
II .	II .
Alle som mottar støtte plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Buohkat geat ožžot doarjaga geatnegahttojuvvojit fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Alle som mottar støtte på kr 100 000 eller mer , er pliktig til å sørge for at regnskapet revideres av registrert eller statsautorisert revisor .	Buohkat geat ožžot doarjaga 100 000 ru dahje eanet , leat geatnegahttojuvvon fuolahit ahte registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon revisora lea revideren rehketdoalu .
III .	III .
Alle som mottar støtte plikter å oversende revisjonsbekreftet regnskap for 2007 med oversikt over betalende medlemmer pr. 31.12.2007 , samt årsberetning til Sametinget . innen 1. august 2008 .	Buohkat geat ožžot doarjaga leat geatnegahttojuvvon sáddet revisora duođaštan 2007 rehketdoalu mas leat mielde man ollu leat máksán miellahtut 31.12.2007 nammii , ja jahkedieđáhusa Sámediggái ovdal borgemánu 1. b. 2008 .
Foreløpig budsjett og plan med prioriterte oppgaver for virksomheten i 2009 skal også følge med oversikten .	Mielde galgá maiddái leat gaskaboddosaš bušeahtta ja plána main leat vuoruhuvvon doaimmat 2009:s. ·
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % når tildelingskriteriene er oppfylt .	50 % máksojuvvo dalle go ávžžuhus boahtá , ja loahppa 50 % máksojuvvo dalle go juolluduseavttut leat ollašuhttojuvvon .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Maŋimuš máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon golggotmánu 1. b. 2008 .
IV .	Sámediggi sáhttá gáibidit ruovttoluotta máksit doarjaga jos doarjjaoažžu ii ollašuhte eavttuid mat leat biddjojuvvon doarjjareivves , addá boasttu dieđuid , dahje doarjja ii geavahuvvo dan ulbmilii masa dat lea juolluduvvon dahje jos lea menddo ollu máksojuvvon doarjja .
Sametingets tilskuddsstyre viser til at Bivdi fikk innvilget støtte til sin virksomhet i 2005 , 2006 og 2007 .	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama* 26 siidu 58 siiddus
I Sametingets budsjett for 2008 er det opprettet en egen støtteordning for samiske næringsorganisasjoner med klare tildelingskriterier .	Jos doarjjaoažžu ii mávsse ruovttoluotta dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit máksojuvvot ruovttoluotta .
Bivdi oppfyller ikke kravet om antall medlemmer , men oppfyller de øvrige kriteriene for støtte .	Stuorradikki juolludusnjuolggadusaid § 10 mielde sáhttá Sámediggi bearráigeahččat geavahuvvojitgo ruđat eavttuid mielde .
Tilskuddsstyret viser til at 2008 vil være et overgangsår slik at organisasjonen får anledning til å innrette seg etter Sametingets tildelingskriterier .	049/08 : Sámi bivdo ja meahcástansearvi - Doarjjaohcan sámi ealahusserviide - 2008 Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Fra og med 2009 vil kravene til organisasjonen være absolutte og vil ikke bli fraveket .	Mearrádusárvalus : Čujuhit din organišuvdnadoarjjaohcamii poasttas 303 – Doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
049/08 : Sámi bivdo ja meahcástansearvi - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008 Forslag til vedtak Viser til deres søknad om organisasjonsstøtte over post 303 – Tilskudd til samiske næringsorganisasjoner .	Sámediggi lea árvvoštallan din ohcama ja lea mearridan čuovvovaččat : Ášši 60/07 Sámedikki 2008 bušeahta vuođul juolluduvvo doarjja Sámi bivdo ja meahcástansearvái poasttas 303 : Sámi ealáhusorganisašuvnnat .
Sametinget har vurdert deres søknad og fattet følgende vedtak : Med utgangspunkt i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008 tildeles Sámi bivdo- ja meahcástansearvi næringsorganisasjon tilskudd over post 303 : Samiske næringsorganisasjoner .	Sámi bivdo- ja meahcástansearvái juolluduvvo čuovvovaš doarjja : Vuođđodoarjja Aktivitehtadoarjja
kr kr	ru ru
83 333 124 544	83 333 124 544
Sum	Submi
kr	ru
207 877	207 877
II .	II .
Alle som mottar støtte plikter å føre regnskap over bruken av midlene .	Buohkat geat ožžot doarjaga geatnegahttojuvvojit fievrridit rehketdoalu ruđaid geavaheamis .
Alle som mottar støtte på kr 100 000 eller mer , er pliktig til å sørge for at regnskapet revideres av registrert eller statsautorisert revisor .	Buohkat geat ožžot doarjaga 100 000 ru dahje eanet , leat geatnegahttojuvvon fuolahit ahte registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon revisora lea revideren rehketdoalu .
III .	III .
Alle som mottar støtte plikter å oversende revisjonsbekreftet regnskap for 2007 med oversikt over betalende medlemmer pr. 31.12.2007 , samt årsberetning til Sametinget . innen 1. august 2008 .	Buohkat geat ožžot doarjaga leat geatnegahttojuvvon sáddet revisora duođaštan 2007 rehketdoalu mas leat mielde man ollu leat máksán miellahtut 31.12.2007 nammii , ja jahkedieđáhusa Sámediggái ovdal borgemánu 1. b. 2008 .
Foreløpig budsjett og plan med prioriterte oppgaver for virksomheten i 2009 skal også følge med oversikten .	Mielde galgá maiddái leat gaskaboddosaš bušeahtta ja plána main leat vuoruhuvvon doaimmat 2009:s. ·
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % når tildelingskriteriene er oppfylt .	50 % máksojuvvo dalle go ávžžuhus boahtá , ja loahppa 50 % máksojuvvo dalle go juolluduseavttut leat ollašuhttojuvvon .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Maŋimuš máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Sámediggi sáhttá gáibidit ruovttoluotta máksit doarjaga jos doarjjaoažžu ii ollašuhte eavttuid mat leat biddjojuvvon doarjjareivves , addá boasttu dieđuid , dahje doarjja ii geavahuvvo dan ulbmilii masa dat lea juolluduvvon dahje jos lea menddo ollu máksojuvvon doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Geavatkeahtes ruđaid ferte máksit ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jos doarjjaoažžu ii mávsse ruovttoluotta dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit máksojuvvot ruovttoluotta .
Øvrige bestemmelser fremgår av Sametinget årlige budsjettvedtak og Reglement for økonomistyring i staten .	Eará mearrádusat oidnojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain ja stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain .
I samsvar med Stortingets bevilgningsreglement § 10 kan Sametinget iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludusnjuolggadusaid § 10 mielde sáhttá Sámediggi bearráigeahččat geavahuvvojitgo ruđat eavttuid mielde .
Dette vedtaket kan påklages innen 3 uker .	Dán mearrádusa sáhttá váidit golmma vahku sisa .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
050/08 : Stuorajavrre ealahussearvi - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008	28 siidu 58 siiddus 050/08 : Stuorajavrre ealahussearvi - Doaibmadoarjja sámi ealahusserviide - 2008
Forslag til vedtak Viser til deres søknad om organisasjonsstøtte over post 303 – Tilskudd til samiske næringsorganisasjoner .	Mearrádusárvalus : Čujuhit din organisašuvdnadoarjjaohcamii poasttas 303 - Doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
Sametinget har vurdert deres søknad og fattet følgende vedtak : Søknaden avslås .	Sámediggi lea árvvoštallan din ohcama ja mearridan čuovvovačča : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddsstyre viser til de kriterier som er gjort gjeldende i Sametingets budsjettvedtak i sak 60/07 for 2008 hvor det fremgår at støtte til samiske næringsorganisasjoner skal oppfylle visse tildelingskriterier .	Ákkasteapmi : Sámedikki doarjjastivra čujuha daidda eavttuide mat leat biddjojuvvon Sámedikki bušeahttamearrádusas áššis 60/07 jagi 2008 várás , mas boahtá ovdan ahte doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide galgá ollašuhttit vissis juolludaneavttuid .
Det foreligger ikke ved søknaden for 2008 noen form for bekreftet regnskap for 2006 godkjent av årsmøtet .	Ohcamis 2008 várás ii leat mielde mange lágan jahkečoahkkima dohkkehan duođaštus jagi 2006 rehketdoalus .
Dessuten foreligger det heller ikke noen form for bekreftet medlemsoversikt pr. 31.12.2006 som viser minst 40 betalende medlemmer fra minst 2 fylker .	Eai ge dás leat mielde 31.12.2006 muttu lahttovuođaduođaštusat mat čájehit ahte leat uhcimusat 40 lahtu uhcimusat 2 fylkkas mat leat máksán lahttovuođaruđa .
Manglende dokumentasjon gjør at organisasjonen således ikke oppfyller kriteriene for organisasjonsstøtte i 2008 .	Váilevaš duođašteapmi dagaha ahte organisašuvdna ii ollašuhte jagi 2008 organisašuvdndoarjjaeavttuid .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
051/08 : Sámi fitnodatsearvi - Driftsstøtte til samiske næringsorganisasjoner 2008	051/08 : Sámi fitnodatsearvi - Doaibmadoarjja sámi ealahuserviide - 2008
Forslag til vedtak Viser til deres søknad om organisasjonsstøtte over post 303 – Tilskudd til samiske næringsorganisasjoner .	Mearrádusárvalus : Čujuhit din organisašuvdnadoarjjaohcamii poasttas 303 - Doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
Sametinget har vurdert deres søknad og fattet følgende vedtak : Søknaden avslås .	Sámediggi lea árvvoštallan din ohcama ja mearridan čuovvovačča : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddsstyre viser til de kriterier som er gjort gjeldende i Sametingets budsjettvedtak i sak 60/07 for 2008 hvor det fremgår at støtte til samiske næringsorganisasjoner skal oppfylle visse tildelingskriterier .	Ákkasteapmi : Sámedikki doarjjastivra čujuha daidda eavttuide mat leat biddjojuvvon Sámedikki bušeahttamearrádusas áššis 60/07 jagi 2008 várás , mas boahtá ovdan ahte doarjja sámi ealáhusorganisašuvnnaide galgá ollašuhttit vissis juolludaneavttuid .
Støtteberettigede næringsorganisasjoner skal pr. 31.12.2006 ha minst 40 betalende medlemmer fra minst 2 fylker .	Doarjjavuoigaduvvon ealáhusorganisašuvnnnain galget 31.12.2006 muttus leat uhcimusat 40 lahtu uhcimusat 2 fylkkas mat leat máksán lahttovuođaruđa .
Det foreligger ingen bekreftet medlemsoversikt pr. 31.12.2006 og som derfor gjør at Sámi fitnodatsearvi således ikke oppfyller kriteriene for organisasjonsstøtte i 2008 .	Dás eai leat mielde 31.12.2006 muttu lahttovuođaduođaštusat , mii dahká ahte Sámi fitnodatsearvi ii ollašuhte jagi 2008 organisašuvdndoarjjaeavttuid .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
052/08 : Idut , Porsanger kommune - Tilleggsstøtte til Ungdomsmagasinet Š år 2008	052/08 : Iđut , Porsáŋggu gielda - Liigedorarjja Š nammasaš nuoraidbláđđái jagi 2008
26	31 siidu 58 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Iđut AS , Porsanger kommune , til utgivelse av ungdomsbladet Š i 2008 : I II	Mearrádusárvalus : Doarjjalohpádus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Iđut AS , Porsáŋgu gielda , ilmmuheapmái Š bláđiid 2008 : I. II III IV V VI VII
Tilskudd inntil kr 394 000 .	Doarjja gitta 394 000 ru rádjai .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi dan maŋŋá go doarjjareive lea beaiváduvvon .
Redaksjonen skal bidra med stoff på nordsamisk , stoff på Sør- og lulesamisk skal utgjøre 15 % av bladets innhold .	Doaimmahus galgá fállat čállosiid davvisámegillii , 15 % bláđi sisdoalus galgá leat Lulli- ja julevsámegillii .
III 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	50% juolludusas máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu ávžžuha maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger IV Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter V Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser VI For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd VII Beløpet belastes post 200 Samisk kulturutvikling , aktivitet 20040 Barns oppvekstvilkår	Loahppa 50% máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide Dán prošektii ii addojuvvo šat eanet doarjja dahje vejolaš liigegoluide Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat Ruhta váldojuvvo poasttas 200 sámi kulturovdáneapmi , aktivitehta 20040 Mánáid bajasšaddaneavttut
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
053/08 : SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Bodø kommune - Søknad om midler til utstillingsprosjekt	053/08 : SKINN Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge , Budejju suohkan Doarjjaohcan prošektii
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til SKINN , Bodø kommune , til utstillingsprosjekt : I II	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga SKINN , Budejju suohkan , prošektii I II III IV V VI
Tilskudd inntil kr 200 000 .	Doarjja gitta 200 000 ru rádjai .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato III 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi dan maŋŋá go doarjjareive lea beaiváduvvon 50% juolludusas máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu ávžžuha maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
foreligger Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd Beløpet belastes post 200 , aktivitet 20020 Billedkunst / Duodji .	Loahppa 50% máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon Dán prošektii ii addojuvvo šat eanet doarjja dahje vejolaš liigegoluide Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat Ruhta váldojuvvo poasttas 200 , doaibma 20020 Govvadáidda / Duodji
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
054/08 : Nuorttanaste - Karasjok kommune - Søknad om økt driftsstøtte	054/08 : Nuorttanaste - Kárášjoga gielda - Lassi doarjjaohcan
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametingets tilskuddstyre viser til at støtte til samiske publikasjoner foretas som direkte bevilgning til navngitte publikasjoner i Sametingsbudsjettet , jfr. sak 60/07 Sametingets budsjett 2008 .	Ákkastallan : Sámedikki doarjjastivra čujuha dasa ahte doarjja sámi prentosiidda dahkko njuolggo daorjjan Sámedikki bušeahtas , jfr . ášši 60/07 Sámedikki 2008 bušeahtas .
Sametinget har ikke i budsjett for 2008 avsatte egne midler til tilskuddstyrets disposisjon for tildeling av en eventuell tilleggsstøtte til drift av samiske publikasjoner .	Sámediggi ii leat 2008 bušeahtastis guođđán sierra ruđaid doarjjastivrra hálddašeapmái juolludan dihta liige doarjagiid sámi prentosiid jođiheapmái .
Sametingets tilskuddstyre er av den oppfatning at virkemidler over tilskuddsordningen Samisk kulturutvikling bør ikke nyttes til å gi tilleggsstøtte til samiske publikasjoner som oppnår direkte bevilgning over Sametingsbudsjett .	Sámedikki doarjjastivra lea dan oaivilis ahte váikkuhangaskaoamit doarjjaortnegis Sámi kulturovdáneami poastta vuolde ii sáhte eai sáhte geavahuvvot lassidoarjjan sámi prentosiidda geat juo ožžot njuolggodoarjaga Sámedikki bušeahta bokte .
For øvrig viser tilskuddstyret at det er Sametingets plenum som foretar de nødvendige vedtak og setter de økonomiske rammer til drift av de enkelte samiske publikasjoner i årlige budsjettvedtak .	Seammás čujuha doarjjastivra dasa ahte lea Sámedikki plenum mii meannuda ja bidjá jahkásaččat ruhtadanrámmaid guđege sámi prentosa jahkásaš bušeahttameannudeapmái .
Ann-Mari Thomassen kom med følgende forslag : Saken utsettes til møte 21.-23.05.08 Vedtak : Som Ann-Mari Thomassen forslag Saken vedtatt mot 2 stemmer	Ann-Mari Thomassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši maŋiduvvo Mearrádus : Nu movt Ann-Mari Thomassen evttohus Mearriduvvon 2 jiena vuostá
055/08 : Sámi jienat , Kiruna kommune - Søknad om støtte til deltakelse ved korprosjektet Vox Pacis - Fredens røst i Stockholm	055/08 : Sámi jienat , Girona suohkan - Doarjjaohcan oasalasttit Stockholmmas koraprošeavttas Vox Pacis - Fredens røst
Vedtak : Tilskuddsstyre fremmet følgende forslag : Søknaden avslås .	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Begrunnelse : Sametinget ser på generelt grunnlag positivt på slike initiativ til kulturarrangement som bidrar til synliggjøring av samisk kultur og musikk .	Ákkastallan : Sametinget ser på generelt grunnlag positivt på slike initiativ til kulturarrangement son bidrar til synliggjøring av samisk kultur- og musikk .
Det henvises til Sametingets overordnede retningslinjer og budsjettet for 2008 .	Det henvises til Sametingets overordnede retningslinjer og budsjettet for 2008 .
Sametinget gir vanligvis ikke støtte til prosjekter som foregår i utlandet , herunder turnevirksomhet og konserttur .	Sametinget gir vanligvis ikke støtte til prosjekter son foregår i utlandet , herunder turnevirksomhet og konserttur .
Samtidig henvises det også til sak DSK 389/07 der Sámi Jienat fikk tilsagn om kr 100 000,- i driftsstøtte .	Samtidig henvises de også til sak DSK 389/07 der Sámi Jienat fikk tilsagn om kr 100 000,- i driftsstøtte .
Sametinget har på bakgrunn av ovennevnte ikke kunnet prioritere støtte til prosjektet .	Sametinget har på bakgrunn av ovennevnte ikke kunnet prioritere støtte til prosjektet .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
056/08 : ABC-Company E-skuvla AS , Karasjok kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	056/08 : ABC-Company E-skuvla AS , Kárášjoga gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette ABC-company e-skuvla , Karasjok kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : Tilskudd inntil kr 204 300 , fordelt som følgende : a. .	35 siidu 58 siiddus Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Kárášjoga gielda , ABC-company e-skuvla : I a. b. c. II III IV V
Basis kr 55 300 b. .	VI VII VIII IX X
Markedsførings- og distribusjon kr 71 700 I Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 01.02.08 . II Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 204 300 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 77 300 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii 71 700 ru Doarjja lea addon ohcama b. 01.02.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
III Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
IV Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
057/08 : Idut AS , Porsanger kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	057/08 : Iđut AS , Porsáŋggu gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette Iđut AS , Porsanger kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : I II III IV V VI	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Porsáŋggu gielda , Iđut AS : I a. b. c. II III IV V VI VII VIII
Tilskudd inntil kr 393 800 , fordelt som følgende : Basis kr 55 300 Aktivitet kr 181 300 Markedsførings- og distribusjon kr 157 200 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 01.02.08 . Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 393 800 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 181 300 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii ru 157 200 Doarjja lea addon ohcama b. 01.02.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
VII Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
VIII Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
Hvis tilskuddsmottaker derimot søker om forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
IX For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
X Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende XII For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
XIII Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
058/08 : CálliidLágádus , Karasjok kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	058/08 : ČálliidLágádus , Kárášjoga gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette ČálliidLágádus , Karasjok kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : I II III IV V VI VII VIII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Kárášjoga gielda , ČálliidLágádus : I a. b. c. II III IV V VI VII VIII
IX X XI	IX X
Tilskudd inntil kr 259 600 , fordelt som følgende : Basis kr 55 300 Aktivitet kr 110 200 Markedsførings- og distribusjon kr 94 100 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 01.02.08 . Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 259 600 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 110 200 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii 94 100 ru Doarjja lea addon ohcama b. 01.02.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
Hvis tilskuddsmottaker derimot søker om forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
059/08 : DAT os , Kautokeino kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	059/08 : DAT os , Guovdageainnu suohkan - Lágádusdoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette DAT os , Kautokeino kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : I II III IV V VI VII VIII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Guovdageainnu suohkan , DAT os : I a. b. c. II III IV V VI VII VIII
IX X XI	IX X
Tilskudd inntil kr 320 900 , fordelt som følgende : Basis kr 55 300 Aktivitet kr 113 900 Markedsførings- og distribusjon kr 151 700 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 01.02.08 . Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 320 900 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 113 900 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii 151 700 ru Doarjja lea addon ohcama b. 28.01.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
Hvis tilskuddsmottaker derimot søker om forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
060/08 : Forlaget Báhko , Tysfjord kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	060/08 : Forlaget Báhko , Divttasvuona suohkan - Lágádusdoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette Forlaget Báhko , Tysfjord kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : I II III IV V VI VII VIII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Divttasvuona suohkan , Forlaget Báhko : I a. b. c. II III IV V VI VII VIII
IX X XI	IX X
Tilskudd inntil kr 108 000 , fordelt som følgende : Basis kr 55 300 Aktivitet kr 25 000 Markedsførings- og distribusjon kr 27 700 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 28.01.08 . Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 108 000 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 25 000 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii 27 700 ru Doarjja lea addon ohcama b. 28.01.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
Hvis tilskuddsmottaker derimot søker om forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
061/08 : Davvi Girji os , Karasjok kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	061/08 : Davvi Girji os , Kárášjoga gielda - Lágádusdoarjjaohcan 2008
33	40 siidu 58 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette Davvi Girji os , Karasjok kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : I II III IV V VI VII VIII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Kárášjoga gielda , Davvi Girji os : I a. b. c. II III IV V VI VII VIII
IX X XI	IX X
Tilskudd inntil kr 1 137 100 , fordelt som følgende : Basis kr 55 300 Aktivitet kr 714 300 Markedsførings- og distribusjon kr 367 500 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 01.02.08 . Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 1 137 000 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 714 300 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii 367 500 ru Doarjja lea addon ohcama b. 01.02.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
Hvis tilskuddsmottaker derimot søker om forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
062/08 : Skániid girjie , Skånland kommune - Søknad om forlagsstøtte 2008	062/08 : Skániid girjie , Skániid suohkan - Lágádusdoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre tildeler med dette Skániid girjie , Skånland kommune , tilskudd til forlagsvirksomhet 2008 : I II III	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš lágádusdoaibmadoarjaga 2008 , Skániid suohkan , Skániid girjie : I a. b. c. II III IV V
IV V VI VII VIII	VI VII VIII
IX X XI	IX X
Markedsførings- og distribusjon kr 32 700 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 28.01.08 . Tilskuddet blir utbetalt etter anmodning når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for 2007 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2007 foreligger .	Doarjja gitta 155 300 ru rádjai , juhkkojuvvon čuovvovaččat ; Vuođđodoarjja 55 300 ru Doaimmadoarjja 67 300 ru Doarjja vuodaleapmái ja juohkimii 32 700 ru Doarjja lea addon ohcama b. 28.01.08 vuođul Doarjja máksojuvvo bivdima vuođul go revisora duođaštus ollislaš 2007 girjebuvttadusas ja revisora duođaštan rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 2006:s leat buktojuvvon .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2008 .	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2008 .
Tilskuddet forutsetter at forlaget er offentlig registrert i Brønnøysundregister ( Foretaksregistret ) i Norge .	Doarjja eaktuda ahte lágádusa leat almmolaččat registrerejuvvon Brønnøysundregistarii ( Doaibmaregistarii ) Norggas .
Tilskuddmottaker skal innen 2 år fra tilskuddsbrevets dato levere revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjavuostáiváldii galgá 2 jagis doarjjareivve dáhtona rájes buktit revisora duođaštuvvon rehketdoalu ja raportta movt jagi 2008 juolludeapmi lea geavahuvvon .
Hvis tilskuddsmottaker derimot søker om forlagsstøtte neste år , skal tilskuddsmottaker ha levert nevnte regnskap og rapport før søknad om forlagsstøtte for 2009 sendes til Sametinget .	Jus doarjjavuostáiváldi ohca lágádusdoarjaga boahtte jagi , galgá doarjjavuostáváldii buktán namuhuvvon rehketdoalu ja raporta ovdal go 2009 doaibmadoarjjaohcama sádde Sámediggái .
For resultatvurdering bes forlagene legge fram resultatrapport for bruken av midler til aktivitet , markedsføring og distribusjon .	Boađusárvvoštallamii bivdit lágádusaid buktit ovdan boađusrapportta movt ruđat gelbbolašvuođaloktemii , márkanastimii ja distribušuvdnii leat geavahuvvon .
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager på vedtaket om forlagsstøtte er behandlet .	Doarjjajuolludeapmi ii gusto ovdal og váidináigemearri dievvá ja vejolaš mearrádusváidagat leat mennuduvvon .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doarjjaoažžu ii ollašuhte doarjjareivve eavttuid , addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludeami ulbmila vuođul dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Ubenyttede midler skal tilbakebetales .	Ruđat mat eai geavahuvvo , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
Dersom mottaker ikke betaler i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii mávsse dákkár oktavuođain , de sáhttá Sámediggi čađahit rievttálaš doaibmabijuid vai oažžu ruovttoluotta ruđaid mat leat buorrin . Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 201 , aktivitet 20100 Samiske forlag .	Submi váldojuvvo poasttas 201 , aktivitehta 20100 Sámi lágádusat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
063/08 : Midtre Nordland Sjøsameforening , Tysfjord kommune - Søknad om støtte til kurs i bueskyting	063/08 : Midtre Nordland Sjøsameforening , Divttasvuona suohkan - Doarjjaohcan doallat dávgebáhcinkurssa
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametinget har vurdert søknaden i henhold til de prioriteringer som ligger til grunn i Sametingets budsjett for 2008 .	Ákkastallan : Sámediggi lea veardidan ohcama Sámedikki 2008 bušeahta vuoruhemiid vuođul . Das ohcco doarjja doallat dávgebáhčinkurssa , ja maiddái oasttit ođđa rusttegiid ja ávdnasiid ráhkadit dávgebáhčinšillju .
Det søkes om støtte til arrangering av kurs og investering .	Sámediggi oaivvilda ahte dákkár ođđaáigásaš dávgebáhčima ii sáhte gohčodit earenoamážit sámi árbevierrun ja kultuvran .
Av den grunn faller søknaden utenfor de prioriteringene som ligger til grunn i kapittel 6.3.1 Kulturutvikling i Sametingets budsjett for 2008 .	Dán vuođul ii boađe ohcan vuoruhemiid siskkobealde Sámedikki 2008 bušeahta kapihtal 6.3.1 Kulturovddideapmi . Ohcan biehttaluvvo .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
064/08 : Haugen Produksjoner v / Anne Katrine Haugen og Mikkel Gaup , Tromsø kommune - Søknad om støtte til teater / danse / musikk prosjektet Joik	064/08 : Haugen Produksjoner Anne Katrine Haugen ja Mikkel Gaup bokte , Romssá suohkan - Doarjjaohcan teáhter / dánssun / musihkka prošektii Joik / luohti
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Haugen Produksjoner , Tromsø kommune , til forestillingen " Joik " : I II III IV V VI VII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Haugen Produksjoner , Romssa gielda , čájálmassii " Joik " : I II III IV V VI VII
Tilskudd inntil kr 100 000 .	Doarjja gitta 100 000 ru rádjai .
Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 26.1.2008 .	Doarjja lea juolluduvvon ohcama b. 26.1.2008 vuođul .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Jus doarjja galgá earáládje geavahuvvot , galgá Sámediggi ovdalgihtii dan dohkkehit .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi dan maŋŋá go doarjjareive lea beaiváduvvon .
50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarápporta lea bukton .
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii šat addojuvvo eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš eanet goluide .
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20030 Teaterformål .	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovdáneapmi , aktivitehta 20030 Teáhterulbmilat .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
065/08 : Haugen produksjoner , Tromsø kommune - Søknad om støtte til forestillingen Mátki = Reisen	065/08 : Haugen produksjoner , Romssa suohkan - Doarjjaohcan čájálmassii Mátki = Reisen
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Sametinget har vurdert søknaden i henhold til de prioriteringer som ligger til grunn i Sametingets budsjett for 2008 .	Ákkastallan : Sámediggi lea veardidan ohcama Sámedikki 2008 bušeahta vuoruhemiid vuođul .
Sametingets prioriteringer for posten 6.3.1.4 Teaterformål er teatervirksomhet for og med barn og unge , revyvirksomhet og amatørteatervirksomhet .	Sámedikki vuoruheamit poasttas 6.3.1.4 Teáhterulbmilat , lea teáhterdoaibma mánáid ja nuoraid várás , revydoaibma ja amatevrateáhterdoaibma .
Det søkes om støtte til forestillingen " Mátki - Reisen " .	Dás ohcco doarjaga čájálmassii " Mátki-Reisen " .
Sametinget er av den oppfatning at forestillingen retter seg mot ett voksent publikum , samt at de involverte i forestillingen er profesjonelle artister og kunstnere .	Sámediggi lea dan oaivilis ahte dát čájálmas lea heivehuvvon rávisolbmuide iige mánáide , ja oasseváldit čájálmasas leat profešunála artisttat ja dáiddárat .
Av den grunn faller søknaden utenfor de prioriteringene som ligger til grunn i post 6.3.1.4 Teaterformål .	Dán geažil ii leat ohcan poastta 6.3.1.4 Teáhterulbmilat vuoruhemiid siskkobealde .
Søknaden avslås .	Ohcan biehttaluvvo .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
066/08 : Språkmotiveringsstipend-Anne Hedvig Salmi Nordsletta	066/08 : Giellamovttiidahttinstipeanda joatkkaskuvlaohppiide - Anne Hedvig Salmi Nordsletta
Begrunnelse : Sametingets tillskuddstyret innvilget i møte den 02.04.08 språkmotiveringsstipend for videregående opplæring for skoleåret 2007/08 for elever med samisk som førstespråk . Kr 6680 til Anne Hedvig Salmi Nordsletta .	Sámediggi lohpida dákko bokte addit 6 680 ru doarjagiin Anne Hedvig Salmi Nordslettai , Kárášjoga gielda , geillmovttiidahttinstipeandastipeandda joatkaskuvvla dásis skuvllajági 2007/2009 ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
067/08 : Skiippagurrafestivalen , Tana kommune- Skiippagurrafestivalen 2008	067/08 : Skiippagurrafestivalen , Deanu Gielda - Skiippagurrafestivalen 2008
Forslag til vedtak Ved tilsagn : Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Skippagurra festivalen , Tana kommune , tilskudd til Skippagurrafestivalen .	46 siidu 58 siiddus Mearrádusárvalus : Doarjjalohpádus : Sámedikki doarjjastivra lohpida dákko bokte addit čuovvovaš doarjaga Skippagurrafestivalai , Deanu gielda .
III IV V VI VII VIII	I II III IV V VI VII
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja duođaštuvvon prošeaktarehketdoalu vuođul . 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu sádde máksinávžžuhusa maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20050 Andre tiltak .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja go prošeaktarehketdoallu lea bukton .
Vedtak :	Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovdáneapmi , aktivitehta 20030 Eará doaibmabijut .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
068/08 : Riddu Riddu , Kåfjord kommune - Søknad om programstøtte for Riddu Riddu festival 2008	068/08 : Riddu Riđđu Festivála , Gáivuona suohkan - Doarjjaohcan Riddu Riđđu festivála prográmmaoassái 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette Riddu Riđđu Festivála , Kåfjord kommune , tilsagn om følgende støtte til programdelen av Riddu Riđđu festivalen 2008 : I II III IV V VI VII VIII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida Riddu Riđđu Festiválii , Gáivuona suohkan , čuovvovaš doarjaga Riddu Riđđu Festivála 2007 prográmmii : I II III IV V VI VII VIII Doarjja gitta 215 000 ruvnno rádjái .
Tilskudd inntil kr 215 000 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 11.01.08 Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Doarjja lea juolluduvvon ohcama b. 11.01.08 mielde . Jus doarjja galgá earáládje adnojuvvot , galgá Sámediggi ovdagihtii dan dohkkehit .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi dan maŋŋá go doarjjareive lea beaiváduvvon 50% juolludusas máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu ávžžuha maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20050 Andre tiltak .	Loahppa 50% máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide Dán prošektii ii addojuvvo šat eanet doarjja dahje vejolaš liigegoluide Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat . Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovddideapmi , aktivitehta 20050 Eará doaibmabijut .
I II III IV V VI VII VIII Tilskudd inntil kr 255 000 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 11.01.08 Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Ann-Mari Thomassen ovddidii čuovvovaš evttohusa : Sámedikki doarjjastivra lohpida Riddu Riđđu Festiválii , Gáivuona suohkan , čuovvovaš doarjaga Riddu Riđđu Festivála 2007 prográmmii : I II III IV V VI VII VIII
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi dan maŋŋá go doarjjareive lea beaiváduvvon 50% juolludusas máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu ávžžuha maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20050 Andre tiltak .	Loahppa 50% máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide Dán prošektii ii addojuvvo šat eanet doarjja dahje vejolaš liigegoluide Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat . Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovddideapmi , aktivitehta 20050 Eará doaibmabijut .
Vedtak :	Mearrádus :
Som Ann-Mari Thomassens forslag Som Ann-Mari Thomassens forslag mot 2 stemmer	Nu movt Ann-Mari Thomassen evttohus . Mearriduvvon 2 jiena vuostá .
069/08 : Foreningen Tapt Skolegang , Karasjok kommuen - Søknad om organisasjonstilskudd 2008	069/08 : Foreningen Tapt Skolegang , Kárašjoga gielda - Organisašuvdnadoarjjaohcan 2008
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette , etter særskilt vurdering , tilsagn om engangsstøtte for 2008 til Foreningen Tapt Skolegang i forbindelse med arbeidet om tapt skolegang : I II III IV V VI	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra juolluda , maŋŋel erenoamáš árvvoštallama , čuovvovaš doarjaga 2008 ovddas searvái Tapt skolegang , Kárášjoga gielda , dan oktavuođas go bargojuvvo váilevaš oahpahusain : I II III IV V VI
Tilskudd inntil kr 100 000 .	Doarjja 100 000 ruvnno rádjái .
Midlene er tiltenkt for å holde kontakten med sentrale myndigheter i arbeidet med behandling av billighetserstatningssøknadene , og kan derfor nyttes til å delta på ulike møter og til dekning av andre utgifter .	Ruđat leat jurddašuvvon dasa ahte doallat oktavuođa guovddáš eiseváldiguin šállobuhtadusohcamiid meannudeami oktavuođas , ja sáhttá geavahuvvot oasalasttit iešguđetlágán čoahkkimiin ja eará olggosgoluid gokčat .
Sametinget tildeler årlig støtte til navngitte organisasjoner over sametingsbudsjett .	Sámediggi juolluda jahkásaččat doarjaga namahuvvon organisašuvnnaide Sámedikki bušeahtas .
Det er ikke avsatte frie midler i Sametingsbudsjett for 2008 som kan nyttes til slike formål .	Sámedikki 2008 bušeahtas ii leat várrejuvvon friddja ruđat maid sáhtášii geavahit dákkár ulbmiliidda .
Tilskuddet er derfor ikke organisasjonsstøtte men som engangsstøtte og begrenset til å gjelde for 2008 .	Doarjja ii leat dan geažil organisašundoarjja , muhto lea doarjja mii oktii addojuovvo ja gustojuvvo 2008 .
Bruken av midlene rapporteres og sendes Sametinget .	Doarjja mákso oktan . Ruhtageavaheami ferte rapporteret Sámediggái .
Det gis ikke ytterligere støtte til Foreningen Tapt Skolegang eller til eventuelle ekstra behov for støtte i 2008 .	Ii šat juolluduvvo eanet doarjja Foreningen Tapt Skolegangii dahje lassi dárbbuide 2008:s .
Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20050 Andre tiltak .	Ruhta váldo poasttas 200 Kulturovdaneapmi , aktivitehta 20050 Eará doaibmabijut .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt 39	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
070/08 : Filmrapport Nordkapp Videoproduksjon / TV & Foto , Nordkapp kommune Søknad om støtte til videoredigering av turistbasert videofilm	070/08 : Filmrapport Nordkapp Videoproduksjon / TV & Foto , Davvinjárgga gielda Doarjjaohcan redigeret turisttaide heivehuvvon video
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Jfr. Sametingets budsjett for 2008 er målet for tilskuddsordningen Andre kulturtiltak å opprettholde og utvikle aktiviteter innen andre samiske kulturtiltak .	Ákkastallan : Sámedikki 2008 bušeahta mielde lea doaibmaortnega Eará kulturdoaibmabijuid ulbmil bisuhit ja ovddidit eará sámi kulturdoaibmabijuid doaimmaid .
Etter vår vurdering kan vi ikke se at produksjon og redigering av video som er beregnet for turistnæringen kommer inn under dette formålet .	Min árvvoštallama mielde eat oainne ahte ráhkadit ja redigeret video mii lea jurddašuvvon turistaealáhussii , heive dien ulbmila vuollái .
Samtidig vises det til " Overordnede retningslinjer for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger " , pkt 5 der det kommer fram at søknader om tilskudd må være Sametinget i hende før planlagte tiltak igangsettes .	Geahča maiddái " Bajit njuolggadusat daid doarjagiid várás maid Sámedikkis sáhttá ohcat " 5. čuoggá gos čuožžu ahte doarjjaohcamat galget leat Sámedikkis ovdalgo plánejuvvon doaibmabidju álggahuvvo .
Prosjektet det søkes støtte til er allerede igangsatt , og er dermed ikke støtteberettiget .	Prošeakta masa doarjja ohccojuvvo , lea juo álggahuvvon , ja dan dihte ii leat doarjjavuoigadis .
Sametinget kan på bakgrunn av ovennevnte ikke prioritere søknaden .	Sámediggi ii sáhte bajabeal namuhuvvon ákkáid vuođul vuoruhit ohcama .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
071/08 : Nord-Troms TV SUS , Nordreisa kommune - Søknad om støtte til etablering av TV-kanal	071/08 : Nord-Troms TV SUS , Ráissa suohkan - doarjjaohcan ásahit TV-kánala
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Tiltaket er positivt og man ser behovet for en satsing på en regional TV-kanal .	Ákkastallan : Doaibmabidju lea buorre ja mii oaidnit ahte dárbbašuvvo áŋgiruššat regionála TV-kanálain .
samiske kulturarrangementer og festivaler , delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold og artisthonorarer til samiske musikkutøvere .	Dattetge ii gula doaibmabidju njuolgga 2008 kulturulbmiliid ruhtageavaheami áŋgiruššansurggiide mat leat sámi kulturlágideamit ja festiválat , sámi diliid birra filbmabuvttademiid oasseruhtadeapmi ja artistahonorárat sámi musihkkáriidda .
Selv om kanalen vil tilby sendinger til Kautokeino-området , så tilsier ikke dette nødvendigvis at en slik regional TV-kanal faller inn under de målsettingene som Sametinget har for sin mediepolitikk .	Vaikke vel kanála sáhttá fállat sáddagiid Guovdageainnu birrasii , de ii leat iešalddis čielggas ahte dákkár regionála TV-kanála gullá daidda ulbmiliidda mat Sámedikkis leat iežas mediapolitihas .
Sametinget har som mål at samiske medier i størst mulig grad skal ha samiske eiere , selv om dette ikke er til hinder for at samiske medier delvis kan eies av andre , eller at det inngås allianser av både redaksjonell og økonomisk art med andre medier eller eiere , dersom det bidrar til å styrke samiske det samiske medietilbudet .	Sámedikki ulbmil lea ahte sámi median galget leat sámi eaiggádat nu guhkás go dat lea vejolaš , vaikke vel dát ii hehtte ahte sámi mediad sáhttet maiddái earát leat mielde eaiggáduššamin , dahje ahte ásahuvvojit doaimmahuslaš ja ekonomalaš lihtut eará mediaiguin dahje eaiggádiiguin , jus dat váikkuhit nannet sámi mediafálaldaga .
Samiske medier defineres som medier som er produsert av og for samer , og som har saker og problemstillinger i det samiske samfunnet som mål for sitt journalistiske fokus .	Sámi median adnojuvvojit mediat maid sápmelaččat buvttadit sápmelaččaid várás , ja main leat sámi servodaga áššit ja čuolbmačilgehusat maid sii deattuhit iežaset journalisttalaš barggus .
Målgruppen for bruken av midlene til kulturformål - andre kulturtiltak har samiske kulturorganisasjoner og kulturutøvere som målgruppe .	Kulturulbmila ruhtageavaheami - eará kulturdoaibmabijut - ulbmiljoavku lea sámi kulturorganisašuvnnat ja kulturdoaimmaheaddjit .
TV-kanalen kommer ikke inn under denne målgruppen .	TV-kanála ii gula dán ulbmiljovkui Danne biehttaluvvo ohcan .
Søknaden avslås derfor .	51 siidu 58 siiddus
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
072/08 : Ribe Arild , Lyngen kommune - Søknad om støtte til utbygging av melkerom og teknisk utstyr	072/08 : Ribe Arild , Ivggu suohkan - Doarjjaohcan mielkelanja ja teknihkkalaš rustegiida
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette tilsagn om følgende støtte til Arild Ribe , Lyngen kommune , til investeringer i skinnebane og forblander : I II III IV	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra juolluda dakko bokte doarjaga Arild Ribei , Ivggu suohkan , stállása ja fuođarseaguheaddji investeremiidda : I Doarjja gitta 105 000 ru II Lohpiduvvon doarjja máksojuvvo dalle go loahpparuhtadeapmi lea ortnašuvvan , investeremat leat čađahuvvon ja go golut leat duođaštuvvon .
Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	III Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš liigegoluide .
Sametingets tilskuddsstyre viser til at søker tidligere har fått innvilget støtte til utvidelse av driftsbygning i sak DSE 152/05 .	IV Sámedikki doarjjastivra čujuha ahte ohccái ovdal lea juolluduvvon doarjja doaibmavistti viiddideapmái áššis DSE 152/05 .
Støtte til melkerom og ny båsinnredning anses å tilhøre samme byggeprosjekt som tidligere er innvilget støtte og trekkes derfor ut som grunnlag for ny støttetildeling .	Doarjja mielkelatnjii ja ođđa hiŋgaliidda lohkkojuvvo seamma huksenprošektii masa ovdal lea juolluduvvon doarjja ja danne gessojuvvo dat eret vuođđun ođđa doarjjajuolledeamis .
Det innvilges kun støtte til skinnebane og forblander med en støtteandel på 20% av kostnadsoverslaget Beløpet belastes post 300 Næringsutvikling , underpost 30010 Jordbruk i Sametingets budsjett .	Doarjja juolluduvvo dušše stállásii ja fuođarseaguheaddjái ja doarjjaoassi lea 20% gollumeroštusas . V Submi váldojuvvo Sámedikki bušeahta poasttas 300 Ealáhusovddideapmi , vuollepoasttas 30010 Eanandoallu .
Som innstillingen 41 Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
073/08 : SVL-N - Sámiid Valáštallanlihttu , Deatnu / Tana kommune - Søknad om støtte til medlemslag	073/08 : SVL-N - Sámiid Valáštallanlihttu , Deatnu gielda - Doarjjaohcan mielláhttujovkui
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	53 siidu 58 siiddus
Begrunnelse : Sametingets plenum fastsetter hvert år fordeling av driftstilskudd til samisk idrett .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo Ákkastallan : Sámedikki plenum juolluda jahkásaččat doarjaga sámi valáštallamii .
Det vises til at organisasjonen oppnår direktetilskudd over sametingsbudsjett 2008 på kr. 963 000,- i tillegg tildeles organisasjonen støtte til Sametinget ( tippemidler ) fra Kultur- og kirkedepartementet som nyttes til fremme av samisk idrett .	Dát organisašuvdna oažžu sámedikki bušeahta mielde 963 000 ru. , dasa lassin go vel ožžot tippen-ruđaid sámedikki bokte , maid kultur- ja girkodepartemeanta juolluda čalmmustan dihte sámi valaštallama .
For år 2007 var støtten på kr. 500 000,- .	Diibmá lei dát juolludus 500 000 ru. .
Sametingest tilskuddstyre er av den oppfatning at organisasjonen må prioriterer mellom ulike aktiviteter , spesielt rettet mot barn og unge innefor de økonomiske rammer som tildeles .	Ulbmil doarjagiin lea doalahit aktivitehta badjin orgábisašuvnnain Norggas . Sámedikki doarjjastivra lea dan oaivilis ahte organisašuvdna ferte vuoruhit doaimmaidis gaskkas , erenoamážit dat mii guoská mánáide ja nuoraide .
Det gjelder også med tanke på å styrke det interne arbeidet i medlemslagene i forhold til rekruttering , opplæring , anleggsbygging , organisasjonsbygging mv. .	Dát guoská maiddái jurdagii mii nanne miellahttu lágaid barggu rekrutteremis , oahpahusas , ja muđui eará huksemiidda .
Knut Store fremmet følgende forslag : Saken utsettes til tilskuddsstyrets møte 21.-23.05.08 Vedtak :	Knut Store ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši maŋiduvvo doarjjastivračoahkkimii mii lea 21.23.05.08 Mearrádus :
Som Knut Stores forslag Enstemmig vedtatt	Nu movt Knut Store evttohus .
074/08 : Márkomeannu , Skånland kommune - Søknad om prosjektmidler til Márkomeannu 2008	Ovttajienalaččat mearriduvvon 074/08 : Márkomeannu , Skánit suohkan - Doarjjaocan lágidit Márkomeannu 2008
42	54 siidu 58 siiddus
Forslag til vedtak Sametingets tilskuddsstyre gir med dette Márkomeannu , Skånland kommune , tilsagn om følgende støtte til gjennomføringen av Márkomeannu 2008 : I. II III IV V VI VII VIII	Mearrádusárvalus : Sámedikki doarjjastivra lohpida čuovvovaš doarjaga Márkomeannui , Skánit suohkan , lágidit Márkomeannu 2008 : I. II . III .
Tilskudd inntil kr 200 000 Tilskuddet er gitt på grunnlag av søknad av 27.12.07 .	Doarjja gitta 200 000 ruvnno rádjái . Doarjja galgá geavahuvvot honoráraide sámi artisttaide .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget .	Jus doarjja galgá earáládje adnojuvvot , galgá Sámediggi ovdagihtii dan dohkkehit .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker etter igangsatt prosjekt .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi dan maŋŋá go doarjjareive lea beaiváduvvon 50% juolludusas máksojuvvo dalle go doarjjaoažžu ávžžuha maŋŋá go lea álggahan prošeavtta .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2008 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd Beløpet belastes post 200 Kulturutvikling , aktivitet 20050 Andre tiltak .	Loahppa 50% máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide Dán prošektii ii addojuvvo šat eanet doarjja dahje vejolaš liigegoluide Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja dat gáibádusat mat leat mearriduvvon Sámedikki 2008 bušeahttadokumeanttas , kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat . Ruhta váldojuvvo poasttas 200 Kulturovddideapmi , aktivitehta 20050 Eará doaibmabijut .
Som innstillingen Enstemmig vedtatt	Mearrádus : Ovttajienalaččat mearriduvvon
075/08 : Sámi Heargevuoddjin Lihttu , Karasjok kommune - Søknad om driftsstøtte for 2008	075/08 : Sámi Heargevuoddjin Lihttu , Kárášjoga gielda - Doaibmadoarjjaohcan 2008 ovddas
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Det er positivt med engasjement i forhold til å videreutvikle reinkappkjøring som samisk idrett .	Ákkastallan : Lea buorre go lea beroštupmi viidáseappot ovddidit heargegilvvuid sámi valáštallamin .
Tilskuddstyret legger til grunn at Sametinget i budsjett 2008 har vedtatt at det skal ikke tas inn nye organisasjoner og institusjoner på sitt budsjett for direkte tilskudd før melding om samiske institusjoner er lagt frem for plenum .	Doarjjastivra bidjá vuođđun ahte Sámediggi lea 2008 bušeahtas mearridan ahte eai galgga bušehttii váldojuvvot mielde ođđa organisašuvnnat ja ásahusat maidda addojuvvo njuolgga doarjja , ovdalgo dieđáhus sámi ásahusaid birra biddjojuvvo ovdan dievasčoahkkimii .
I påvente av dette ytes det ikke tilskudd til drift av Sámi Heargevuodjin Lihttu ( SHL ) over tilskuddsordningen Andre tiltak .	Dan vuorddidettiin ii addojuvvo doarjja Sámi Heargevuodjin Lihtu ( SHL ) doibmii doarjjaortnegis Eará doaibmabijut .
- Artisthonorarer til samiske musikkutøvere For øvrig viser tilskuddstyret at Sametinget allerede yter støtte til Sámi Válastallan Lihttu ( SVL-N ) som organiserer utøvere for reinkappkjøring .	Dan oktavuođas čujuhuvvo dasa ahte doarjjaortnegis Kulturovddideapmi , geahča kap. 6.3.1.6 Eará kulturdoaibmabijut , ii addojuvvo doarjja doaibma- ja investerengoluide ja ahte dievas Sámediggi lea vuoruhan dáid váikkuhangaskaomiid : - Sámi kulturlágideamiid ja festiválaiid - Sámi diliid birra filbmabuvttademiid oasseruhtadeami - Sámi musihkkáriid artistahonoráraid Muđui čujuha doarjjastivra dasa ahte Sámediggi lea juo dorjon Sámi Válastallan Lihttu ( SVL-N ) , mii organisere hergegilvovuoddjiid .
Tilskuddstyret anser det som formålstjenlig at eiere og utøvere av reinkappkjøring organiserer seg i en organisasjon / forbund . . .	Doarjjastivrra mielas lea ulbmillaš ahte eaiggádat ja hergegilvovuoddjit organiserejit iežaset organisašuvdnii / lihttui .
Knut Store fremmet følgende forslag : Saken utsettes til tilskuddsstyrets møte 21.-23.05.08 Vedtak :	Knut Store ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši maŋiduvvo doarjjastivračoahkkimii mii lea 21.23.05.08 Mearrádus :
Som Knut Stores forslag Enstemmig vedtatt	Nu movt Knut Store evttohus . Ovttajienalaččat mearriduvvon
076/08 : Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til reinkappkjøringsbane og drift	076/08 : Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan heargevuodjinbanii ja doibmii
Forslag til vedtak Søknaden avslås .	Mearrádusárvalus : Ohcan biehttaluvvo .
Begrunnelse : Det vises til foreliggende søknad om drift- og investeringsstøtte til reinkappkjøring i Kautokeino . Sametingets tilskuddsstyre ønsker å vurdere støtte til reinkappkjøring innenfor en mer koordinert og planmessig ramme .	Sámedikki doarjjastivra čujuha dán ohcamii mas ohccojuvvo doarjja doibmii ja investeremiidda ja háliida árvvoštallat doarjjaortnega heargevuodjimiidda eanet oktiiortnejuvvon ja plánalaš rámma siskkobealde .
Det vises til at det foreligger en rekke søknader fra ulike lag og foreninger om både plan- , drifts- og investeringsstøtte .	Čujuhit ahte iešguđet servviin leat boahtán sihke plána- , doaibma- ja investerendoarjjaohcamat .
Støtte til ulike tiltak innenfor reinkappkjøring må ha som formål å få til en klar og målrettet virkemiddelbruk som bidrar til en samlet organisering og planmessig etablering av anlegg som vil gagne idrettsgrenen som helhet .	Doarjaga ulbmilin iešguđet ulbmiliidda heargevuodjimiid oktavuođas , ferte leat čielga ja ulbmillaš váikkuhangaskaoapmegeavaheapmi mainna váikkuhit oktasaš organiserema ja rusttegiid plánalaš ásaheami ávkin valáštallansuorgái ollislaččat .
Ut fra en samlet vurdering , med de momenter nevnt foran , finner en ikke å kunne prioritere støtte til foreliggende søknad fra et enkelt lokallag innenfor sportsgrenen .	Ollislaš árvvoštallama vuođul , daiguin ákkaiguin mat leat namuhuvvon dás ovdalis , eat sáhte vuoruhit doarjaga ovttaskas báikkálaš searvvi ohcamii dán valáštallansuorggi siskkobealde .
Knut Store fremmet følgende forslag : Saken utsettes til tilskuddsstyrets møte 21.-23.05.08 Vedtak : Som Knut Stores forslag Enstemmig vedtatt	Knut Store ovddidii čuovvovaš evttohusa : Ášši maŋiduvvo doarjjastivračoahkkimii mii lea 21.23.05.08 Nu movt Knut Store evttohus .
Sign : _________________ / _________________ Møtesekretærer : * Skriv inn navn*	Vuolláičála : _________________ / _________________ Čoahkkingirjji čálli : * Čále nama*
Side 45 av 45	58 siidu 58 siiddus
Siste nytt	Ođđasat
Samiske tall forteller 3 lanseres fredag 01 . oktober	Sámi logut muitalit 3 almmuhuvvo bearjadaga golggotmánu 1. b.
Publisert 29.09.2010	Almmuhan 29.09.2010
Sametinget inviterer til pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av boken " Samiske tall forteller 3 " fredag 01.10.2010 kl.13 .	Sámediggi bovde preassakonferánsii " Sámi logut muitalit 3 " girjji almmuheami oktavuođas bearjadaga 01.10.2010 dii.13 .
00 på Sametinget i Karasjok .	00 Sámedikkis Kárášjogas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nytt rådsmedlem i visepresidentens fravær .	Ođđa ráđđelahttu várrepresideantta virgelohpeáigodagas .
Publisert 28.09.2010	Almmuhan 28.09.2010
President Egil Olli informerte i dag plenum om hvem som trer inn i rådet mens visepresident Láilá Susanne Vars går ut i svangerskapspermisjon fra 1. november .	Odne celkkii presideanta Egil Olli dievasčoahkkimii gii šaddá ođđa ráđđelahttun dan áigodagas go várrepresideanta Láilá Susanne Vars lea mánnáoažžunvirgelobis skábmamánu 1. beaivvi rájes .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådsmøte i Tromsø	Sámediggeráđđi doallá čoahkkima Tromssas
Sametingsrådet holder møte i Tromsø 28.-30. mars .	Sámediggeráđđi doallá čoahkkima Tromssas njukčamánu 28.-20. beaivvi .
Noen av sakene som blir behandlet er støtte og velferdsordninger i duodji , oppnevning av Samisk programråd , melding om urfolks framtid , og samisk innhold i nasjonale læreplaner .	Muhtun áššit mat meannoduvvojit leat doarjja ja čálgoortnegat duojis , Sámi prográmmaráđi nammadeapmi , dieđáhus Eamiálbmot boahtteáiggi ovdánahttin , ja sámi sisdoallu našonála oahppoplánain .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 24.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 24.03.2006
Sakslista :	Áššelistu :
14/06 - Godkjenning av innkalling og saksliste	14/06 - Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi
15/06 - Referatsaker	15/06 - Referáhtaáššit
16/06 - Retningslinjer for utviklings- og investeringsstøtte , driftsstøtte og velferdsordninger i duodji	16/06 - Ovdánahttin- ja investerendoarjjanjuolggadusat , doaibmadoarjja ja čálgoortnegat duojis
17/06 - Driftsstøtte til samiske organisasjoner 2006	17/06 - Sámi organisašuvnnaid doaibmadoarjja 2006
18/06 - Oppnevning av Samisk programråd 2006 - 2009	18/06 - Sámi prográmmaráđi nammadeapmi 2006 - 2009
19/06 - Vedtekter for Ája Sámi Guovddáš / Ája Samisk Senter	19/06 - Njuolggadusat - Ája Sámi Guovddáš / Ája Samisk Senter
20/06 - Sametingets internasjonale strategier - Sametingets melding om internasjonale satsningsområder	20/06 - Sámedikki internašunála strategiijjat – Sámedikki dieđáhus riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra
21/06 - Davvi Girji , Karasjok - Sámi osku ja máilmmigovva / Samisk religion og verdensbilde - læremiddel	21/06 - Davvi Girji , Karasjok - Sámi osku ja máilmmigovva / Samisk religion og verdensbilde - digitála / deaddiluvvon oahpponeavvu 2005
22/06 - Administrative navn på samisk - forslag til stedsnavnlovens forskrifter	22/06 - Hálddahusalaš namat sámegillii – evttohus báikenammalága láhkaásahusaide
23/06 - Samisk innhold i nasjonale læreplaner for grunnskolen men også for videregående opplæring - Finsk	23/06 - Sámi sisdoallu vuođđoskuvlla našonála oahppoplánain ja joatkkaoahpus
24/06 - Sametingets revidert budsjett 2006	24/06 - Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006
25/06 - Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget ( UTSETTES - endret 24.03.06 )	25/06 - Ovttasbargošiehtadus Norlándda fylkkagieldda ja Sámedikki gaskka ( MAŊIDUVVON - rievddaduvvon 24.03.06 )
26/06 - Høring : Samiske stadnamn	26/06 - Gulaskuddan – Sámi báikenamat
27/06 - Driftsstøtte til grenseoverskridende samiske organisasjoner 2006	27/06 - Doaibmadoarjja rájárastá sámi organisašuvnnaide 2006
Kontakt	Oktavuohta
Kontaktperson : konsulent Trine Guttorm Anti , tlf. 78 47 40 00	konsuleanta Trine Guttorm Anti , tlf. 78 47 40 00
Saksdokumenter	Áššebáhpirat
Saksdokumentene blir publisert etterhvert under menyen " Sakspapirer og møtebøker " .	Áššebáhpirat almmuhuvvojit dađi mielde menya " Áššit ja čoahkkingirjjit " vuolde .
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå er fastsatt av Sametinget 03. mars 2006	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka mearriduvvon Sámedikkis njukčamánu 03. b. 2006
Hensikten med reisepolitikken :	Ulbmil mátkepolitihkain :
- Felles retningslinjer for hvordan man skal reise billig og hensiktsmessig i tjenesten .	- Sámedikkis galgat leat oktasaš njuolggadusat movt johtit hálbbimus ja ulbmilleamos vuogi mielde bálvalusas .
- Sikre at regelverk , bestemmelser og inngåtte avtaler er kjent og blir praktisert likt blant alle i Sametinget .	- Dat galgá sihkkarastit ahte buohkat Sámedikkid dovdet njuolggadusaid , mearrádusaid ja dahkkojuvvon šiehtadusaid ja ahte dat geavahuvvojit ovtta láhkai buohkaid ektui Sámedikkis
Filer	Fiillat
Reisepolitikk ( norsk )	Mátkepolitihka ( dárugiela )
Reisepolitikk ( samisk )	Mátkepolitihkka ( sámegiela )
Velferdsordninger innenfor duodji	Čálgoortnegiid njuolggadusat duojis
Duodjiutøvere vil få kompensasjon for borfall av arbeidsinntekt ved fødsel og sykdom .	Duojáriidda geat ožžot máná dahje buhcet ožžot buhtadusa bargosisaboađuid manaheami .
Det er blitt klart etter at Sametingsrådet har vedtatt retningslinjer for velferdsordninger i duodji .	Dat lea čielgan maŋŋil go Sámediggeráđđi lea mearridan čálgoortnegiid njuolggadusaid duojis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 30.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 30.03.2006
Velferdsordningene omfatter duodjiutøvere som har et enkelmannsforetag og er registert i duodjiregisteret .	Ortnet guoská duojáriidda geain leat ovttaolbmofitnodagat ja geat leat duodjeregistaris .
Det finnes tilsvarende velferdsordninger i reindriftsavtalen og jordbruksavtalen .	Gávdo seammasullasaš čálgoortnegat boazodoallošiehtadusas ja eanandoallosiehtadusas .
Sametinget inngikk næringsavtale for 2006 med duodjiorganisasjonene Duojáriid ealáhussearvi og Sámiid Duodji i mars 2005 .	Sámediggi duodjeorganisašuvnnat Duojáriid ealáhussearvi ja Riikkasearvi Sámiid Duodji leat soahpan 2006 ealáhusšiehtadusa duodjái miessemánu 2005 .
Velferdsordninger for duodji vil etter avtalen omfatte 320 000 kroner .	Čálgoortnegiid duojis lea šiehtadusa mielde 320 000 ruvnno .
Retningslinjer for duodji vedtatt	Njuolggadusat duojis mearriduvvon
Sametingsrådet har 29. mars vedtatt retningslinjerfor duodji for utviklings- og investeringstiltak , driftstøtte og velferdsordninger .	Sámediggeráđđi lea njukčamánu 29. beaivvi mearridan duoji njuolggadusat ovddidan- ja invisterendoaimmas , duodjedoaibmadoarjagis ja čálgoortnegis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 31.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 31.03.2006
Etter næringsavtalen for duodji er rammen for disse tiltakene 6,6 mill. kroner .	Ealáhusšiehtadusa mielde lea rámma dáin doaimmain 6,6 mill. ruvnno .
Sametingsrådet har vedtatt :	Sámediggeráđđi lea mearridan :
- Retningslinjer for driftstøtte til duodji	- Ovddidan- ja investerendoaimmaid njuolggadusat
- Retningslinjer for velferdsordninger i duodji	- Duodjedoaibmadoarjaga njuolggadusat
Utvilkings- og investeringstiltak , driftstøtte til duodji og velferdsordninger i duodji omfatter 6,6 mill. kroner etter næringsavtalen for duodji for 2006 .	- Čálgoortnegiid njuolggadusat duojis Ovddidan- ja invisterendoaibma , duodjedoaibmadoarjja ja čálgoortnet lea duoji 2006 ealáhusšiehtadusa mielde 6,6 mill. ruvnno .
Hele avtalen har en ramme på 8,5 mill. kroner .	Olles šiehtadusas lea rámma 8,5 mill. ruvnno .
PRM : Forvaltningsplanen mangler urfolksdimensjon	PRD : Eamiálbmotdimenšuvdna váilu hálddašanplána
Regjeringen har i dag lagt fram forvaltningsplan for nordområdene .	Ráđđehus lea odne ovddidan davviguovlluid hálddašanplána .
Sametingspresident Aili Keskitalo er kritisk til at planen mangler urfolksdimensjon .	Sámediggepresideanta Aili Kesktitalo ii leat duhtavaš go plánas váilu eamitálbmotdimenšuvdna .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 31.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 31.03.2006
- Jeg er ikke fornøyd med forslaget til forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten , sier sametingspresident Keskitalo .	- Mun in leat duhtavaš Barentsábi ja Lofoahta mearraguovlluid hálddašanplána evttohusain , cealká Keskitalo .
Forvaltningsplanen tar ikke hensyn til urfolksinteresser .	Eamiálbmot beroštumit eai leat vuhtiiváldjuvvon hálddašanplánas .
Dette er også påpekt tidligere i prosessen av Sametinget , og er ikke tatt til følge , konstaterer Keskitalo .	Sámediggi lea ovdal cuiggodan dán , muhto ii leat vuhtiivaldojuvvon , lohka Keskitalo .
- En fullstendig og helhetlig forvaltningsplan for området må ta hensyn til Norges nasjonale og folkerettslige forpliktelser overfor samene .	- Dán guovllu ollislaš hálddašanplána ferte doahttalit Norgga vuođđolága ja eamiálbmotrievttalaš geatnegasvuođaid sápmelaččaid ektui .
Dette vil Sametinget følge opp videre overfor Regjering og Storting , avslutter Keskitalo .	Dán áigu Sámediggi čuovvilit Ráđđehusa ja Stuorradikki ektui , loahpaha Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Landbruks- og matministeren besøker Sametinget	Eanandoallo- ja biebmoministtar galleda Sámedikki
Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen besøker i dag Sametinget .	Eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen fitná Sámedikkis odne .
Det skal holdes konsultasjon om ny reindriftslov , samt møte om jordbruksforhandlingene og om utfordringer for jord- og skogbruksnæringen i Finnmark .	Galgá dollojuvvut ráđđádallan ođđa boazodoallolága birra , ja maiddái čoahkkin eanandoallošiehtadusaid birra ja Finnmárkku eanan- ja vuovdeealáhusa birra .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 05.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 05.04.2006
I konsultasjoner om reindriftsloven deltakere er blant annet landbruks- og matdepartementet ved statsråd Terje-Riis Johansen , president Aili Keslitalo , rådsmedlem Randi Skum , sametingets arbeiderpartiguppe Marianne Balto Henriksen .	Boazodoallolága ráđđádallamiin oasseválde ea.ea. Eanandoallo- ja biepmodepartemeanta Terje-Riis Johansen bokte , presideanta Aili Keslitalo , ráđđelahttu Randi Skum ja sámedikki bargiidbellodatjoavku Marianne Balto Henriksen .
Kontaktperson : Brita Oskal Eira , tel 78 47 41 84 .	Gulahallanolmmoš : Brita Oskal Eira , tel 78 47 41 84 .
artikler	Artihkkalat
Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget	Stáhta eiseválddiid ja sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid prosedyrat
Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget	Stáhta eiseválddiid ja sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid prosedyrat
Regjeringen og Sametinget inngikk våren 2005 avtale om konsultasjoner i alle saker som berør samene .	Ráđđehus ja Sámediggi leaba giđđat 2005 dohkkehan šiehtadallamiid áššiin mat gusket sámiide .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 06.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 06.04.2006
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	Sápmelaččain lea álgoálbmogin vuoigatvuohta konsulterejuvvot dakkár áššiin , mat sidjiide sáhttet váikkuhit njuolga .
For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte gjennomføres på en tilfredsstillende måte , er regjeringen og Sametinget enige om å legge vedlagte retningsgivende prosedyrer til grunn ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Ráđđehus ja Sámediggi áiguba sihkkarastit ahte bargu dakkár áššiiguin , mat njuolga sáhttet váikkuhit sápmelaččaide , čađahuvvo dohkálaččat , ja leaba ovtta oaivilis das , ahte mielddustuvvon prosedyrat , mat čujuhit guđe láhkai konsultašuvnnaid galgá čađahit , biddjojit stáhta eiseválddiid ja Sámedikki konsultašuvnnaid vuođđun .
Oslo , 11. mai 2005	Oslo , miessemánu 11. b. 2005
Erna Solberg	Erna Solberg
kommunal- og regionalminister	gielda- ja guovloministtar
Sven-Roald Nystø	Sven-Roald Nystø
sametingspresident	sámediggepresideanta
1 .	1 .
Formål	Ulbmil
Formålet med prosedyrene er å :	Prosedyraid ulbmil lea :
● bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk .	● veahkehit stáhta geavadis ollášuhttit geatnegasvuođa , mii das álbmotrievtti vuođul lea konsulteret álgoálbmogiin .
● søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte .	● láhčit dilálašvuođaid dasa , ahte stáhta eiseválddit ja Sámediggi bohtet ovtta oaivilii , go lea ● áigomuš ásahit lágaid dahje doaimmaid , mat soitet njuolga váikkuhit sápmelaččaid beroštumiide .
● legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn .	● láhčit dilálašvuođaid dasa , ahte stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskii ovdána oasálašvuođaperspektiiva , mii nanne sámi kultuvrra ja servodaga .
● utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn .	● ovddidit oktasaš áddejumi sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbu hárrái .
2 .	2 .
Virkeområde	Doaibmaviidodat
Konsultasjonsprosedyrene gjelder for regjeringen , departementer , direktorater og andre underliggende virksomheter .	● Konsultašuvdnaprosedyrat gusket ráđđehussii , departemeanttaide , direktoráhtaide ja daid vuollásaš eará doaimmaide .
● Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte .	● Konsultašuvdnaprosedyrat gustojit áššiin , mat sáhttet váikkuhit sápmelaččaid beroštumiide njuolga .
Det saklige virkeområdet for konsultasjoner vil kunne omfatte ulike sakstyper , slik som lover , forskrifter , enkeltvedtak , retningslinjer , tiltak og beslutninger ( f.eks. i stortingsmeldinger ) .	Konsultašuvnnaid áššedoaibmaviidodahkii sáhttet gullat iešguđet áššešlájat nu movt lágat , láhkaásahusat , ovttaskas mearrádusat , njuolggadusat , doaimmat ja mearrádusat ( omd. stuorradiggedieđáhusain ) .
● Konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur . Aktuelle sakstemaer kan f.eks. være musikk , teater , litteratur , kunst , media , språk , religion , kulturarv , immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap , stedsnavn , helse- og sosial , barnehager , utdanning , forskning , eiendoms- og bruksrettigheter , arealinngrep- og arealdisponeringssaker , næringsutvikling , reindrift , fiske , landbruk , mineralvirksomhet , vindkraft , vannkraft , bærekraftig utvikling , kulturminnevern , biomangfold og naturvern .	Áššefáttát soitet leat omd. musihkka , teáhter , girjjálašvuohta , dáidda , media , giella , osku , kulturárbi , ii-materiála vuoigatvuođat ja árbevirolaš máhttu , báikenamat , dearvvašvuođa- ja sosiálasuorgi , mánáidgárddit , oahppu , dutkan , opmodat- ja geavahanvuoigatvuođat , areálaid eará atnui váldin ja areálageavahanáššit , ealáhusovddideapmi , boazodoallu , guolástus , eanadoallu , mineráladoaimmat , bieggafápmu , čáhcefápmu , nana ovdáneapmi , kulturmuitosuodjaleapmi , biogirjásvuohta ja luonddusuodjaleapmi .
● I saker som er knyttet til det materielle kulturgrunnlaget , slik som arealdisponeringer , arealinngrep og landrettigheter er det geografiske virkeområde for konsultasjoner ( tradisjonelle samiske områder ) Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag fylke , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke , Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke , og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal .	● Áššiin , mat laktásit ávnnaslaš kulturvuđđui , nu mo areálageavaheamis , areálaid eará atnui váldimis ja eanavuoigatvuođain , konsultašuvnnaid geográfalaš doaibmaviidodahkii gullet ( árbevirolaš sámi guovllut ) Finnmárku , Romsa , Nordlánda ja Davvi-Trøndelága fylka , ja Mátta-Trøndelága gielddat Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Plassje ( Røros ) , ja Hedemárkku fylkka gielddat Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal , ja Møre ja Romsdal gielddat Surnadal ja Rindal .
● Saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet vil i utgangspunktet ikke omfattes av konsultasjonsplikten .	● Áššiide , mat leat nu oppalaččat , ahte daid navdet váikkuhit olles servodahkii , ii dábálaččat gusto konsultašuvdnageatnegasvuohta .
3 .	3 .
Informasjon	Dieđuid addin
● Statlige myndigheter skal gi full informasjon om aktuelle saker som kan påvirke samene direkte , og om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken .	● Stáhta eiseválddit galget addit ollislaš dieđuid áigeguovdilis áššiin , mat soitet váikkuhit sápmelaččaide njuolga , ja maiddái relevánta áššiid birra áššemeannudeami buot dásiin .
4 .	4 .
Offentlighet	Almmolašvuohta
● Informasjon som utveksles mellom statlige myndigheter og Sametinget i forbindelse med konsultasjoner skal kunne unntas offentlighet , forutsatt at det foreligger hjemmel for dette .	● Dieđuid , maid stáhta eiseválddit ja Sámediggi addet nubbi nubbái konsultašuvnnaid oktavuođas , sáhttá mearridit ii-almmolažžan , jus dasa lea láhkavuođđu .
Meroffentlighet skal praktiseres .	Viiddiduvvon almmolašvuohta galgá praktiserejuvvot .
Partenes endelige standpunkter i de enkelte saker skal være offentlige .	Oasálaččaid loahpalaš oaivilat iešguđet áššiid hárrái galget leat almmolaččat .
5 .	5 .
Faste møter	Fásta čoahkkimat
● Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten .	● Sámi áššiid stáhtačálli ja Sámediggepresideanta galgaba doallat fásta čoahkkima juohke jahkebeali .
Fagstatsråder deltar på disse møtene etter behov .	Fágastáhtaráđid oassálastet čoahkkimiidda dárbbu mielde .
I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjon og utviklingsbehov for samiske samfunn , saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser .	Fásta politihkalaš jahkebeallečoahkkimiin váldet ovdan sámi servodagaid dili ja ovddidandárbbuid , áššiid , mat gusket vuođđoprinsihpaide ja proseassaid , mat leat jođus .
● Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker .	● Sámediggi ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegoddi galget doallat fásta čoahkkima juohke jahkebeali .
I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende måneder .	Čoahkkimiin galgá earret eará čilget čuovvovaš mánuid áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid .
6 .	6 .
Generelle bestemmelser om konsultasjonsprosedyrene	Konsultašuvdnaprosedyraid oppalaš mearrádusat
● Konsultasjonene med Sametinget skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak .	● Sámedikkiin galgá konsulteret luohttámušain ja dainna ulbmiliin , ahte evttohuvvon doaimma hárrái bohtet ovtta oaivilii .
● Statlige myndigheter skal så tidlig som mulig informere Sametinget om oppstart av aktuelle saker som kan påvirke samene direkte , og om hvilke samiske interesser og forhold som kan bli berørt	● Stáhta eiseválddit galget nu árrat go vejolaš dieđihit Sámediggái , go bohciidit áigeguovdilis áššit , mat soitet váikkuhit sápmelaččaide njuolga , ja guđe sámi beroštumiide ja dilálašvuođaide dat soitet guoskat .
● Etter at Sametinget er blitt informert om aktuelle saker , skal Sametinget gi tilbakemelding så snart som mulig om det er ønskelig at det gjennomføres videre konsultasjoner .	● Go Sámediggi lea ožžon dieđu áigeguovdilis áššiin , Sámediggi galgá nu fargga go vejolaš vástidit , háliditgo sii čađahit eambo konsultašuvnnaid .
● Sametinget skal også kunne ta opp saker hvor Sametinget ønsker å gjennomføre konsultasjoner .	Sámediggi galgá maid sáhttit váldit ovdan áššiid , main Sámediggi háliida dahkat konsultašuvnnaid .
● Dersom statlige myndigheter og Sametinget blir enige om å avholde videre konsultasjoner i en bestemt sak , skal en i fellesskap søke å bli enig om opplegget for disse konsultasjonene , herunder tid og sted for videre kontakt ( f.eks. møter , videokonferanser , telefonkontakt , utveksling av skriftlig materiale ) , tidsfrister for tilbakemeldinger , evt. behov for konsultasjoner på politisk nivå , og politisk behandlingsform .	● Jus stáhta eiseválddit ja Sámediggi leat ovtta oaivilis das , ahte čađahit lasi konsultašuvnnaid dihto ášši hárrái , de galget sii ovttasráđiid soahpat konsultašuvnnaid ollašuhttimis , earret eará boahtte gulahallama áiggi ja báikki ( omd. čoahkkima , videokonferánssa , telefonoktavuođa , čálalaš materiála lonuhaddama ) , vástidanáigemeriid , vej . politihkalaš dási konsulterendárbbu ja politihkalaš meannudanvuogi .
Det skal gis tilstrekkelig tid til gjennomføring av reelle konsultasjoner og politisk behandling av forslag .	Duođalaš konsultašuvnnaid čađaheapmái ja evttohusaid politihkalaš meannudeapmái galgá várret doarvái áiggi .
En evt. plenumsbehandling i Sametinget av den aktuelle saken må skje så tidlig som mulig .	Jus áigeguovdilis ášši galgá gieđahallot Sámedikki dievasčoahkkimis , dan galgá dahkat nu árrat go vejolaš .
● Der sakene krever det skal det legges til rette for at det skal kunne avholdes flere konsultasjonsmøter og at saker ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten antar at det er mulig å oppnå enighet .	● Go áššiid dáfus lea vealtameahttun , de galgá sáhttit lágidit eanet konsultašuvdnačoahkkimiid , eaige áššiid galgga loahpahit nu guhká go Sámediggi ja stáhta navdet vejolažžan boahtit ovtta oaivilii .
● I saker som behandles i regjeringen skal det i foreleggelsen for øvrige berørte departementer fremgå tydelig hvilke forhold det er oppnådd enighet med Sametinget om , og eventuelt hva det ikke er oppnådd enighet om .	● Go áššiid , maid ráđđehus meannuda , ovdanbuktet eará departemeanttaide , maidda ášši guoská , de galgá čielgasit boahtit ovdan man hárrái leat boahtán ovtta oaivilii Sámedikkiin , ja vejolaččat man hárrái eai leat boahtán ovtta oaivilii .
I proposisjoner og meldinger som fremmes for Stortinget , og der regjeringen har et annet standpunkt enn Sametinget , skal Sametingets vurderinger og standpunkter fremgå .	Proposišuvnnain ja dieđáhusain , maid ovddidit Stuorradiggái , ja main Ráđđehusas lea eará oaivil go Sámedikkis , galget Sámedikki árvvoštallamat ja oaivilat boahtit ovdan .
7 .	7 .
Protokoll	Beavdegirji
● Det skal føres protokoll fra alle konsultasjonsmøter mellom statlige myndigheter og Sametinget .	● Buot stáhta eiseválddiid ja Sámedikki konsultašuvdnačoahkkimiin galgá čállit beavdegirjji .
I protokollen skal det gis en kort redegjørelse for hva saken gjelder , partenes vurderinger og standpunkter , og konklusjonen i saken .	Beavdegirjjis galgá oanehaččat čilget makkár áššis lea sáhka , oasálaččaid árvvoštallamiid ja oaiviliid , ja loahppajurdaga ášši hárrái .
8 .	8 .
Behov for utredninger / kunnskapsgrunnlag	Guorahallan- / máhtolašvuođadárbu
Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn .	● Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi ásahit ovttas fágalaš analysajoavkku , mii earret eará sámi statistihka vuođul juohke jagi čállá raportta sámi servodagaid dili ja ovdánansárgosiid birra .
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten .	Raporta biddjo konsulterema vuođđun konkrehta áššiid oktavuođas , ja go konsulterejit sámi servodagaid ovdánahttindárbbuid hárrái sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideantta nuppi jahkebeallečoahkkimis .
● Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inn i konsultasjonsprosessen .	● Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvilda , ahte dárbbašit guorahallamiiguin čohkket fákta- dahje formáladieđuid ja dan láhkai nannet ášši árvvoštallan- dahje mearridanvuođu , de galgá dan ovdanbuktit nu árrat go vejolaš , ja oasálaččat galget konsultašuvdnaproseassas váldit ovdan jearaldagaid guorahallamiid mandáhta birra .
Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat , og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid .	Stáhta ja Sámediggi galget geahččalit boahtit ovtta oaivilii sihke mandáhta hárrái , ja dan hárrái gii vejolaš guorahallanbarggu galgá čađahit .
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet .	Stáhtas ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta ovddidit ášši dárbbašlaš dieđuiguin ja ávdnasiiguin , mat guorahallanbarggus dárbbašuvvojit .
9 .	9 .
Konsultasjoner med øvrige berørte samiske interesser	Konsultašuvnnat eará sámi beroštumiiguin , maidda ášši guoská
● I saker der staten planlegger å konsultere med samiske lokalsamfunn og / eller særskilte samiske interesser som kan bli direkte påvirket av lovgivning eller tiltak , skal staten så tidlig som mulig informere om hvilke interesser / organisasjoner staten mener saken berører , og drøfte samordningen av konsultasjonsprosessene med Sametinget .	● Áššiin , main stáhta áigu konsulteret sámi báikkálaš servodagaiguin ja/dahje dihto sámi beroštumiiguin , maidda láhka dahje doaibma veadjá guoskat njuolga , stáhta galgá nu árrat go vejolaš almmuhit guđe beroštumiide / organisašuvnnaide stáhta oaivvilda ášši guoskat , ja ságastallat Sámedikkiin konsultašuvdnaproseassaid ovttastahttima hárrái .
PRM : Nyttig rapport om verneplanarbeid fra Tysfjord / Hellemo	PRM : Ávkkálaš raporta Divttasvuona / Oarjevuona suodjalanbarggu birra
Visepresident Johan Mikkel Sara og miljøvernminister Helen Bjørnøy mottok i dag en rapport om hvordan det nasjonale arbeidet for bruk og vern i det lulesamiske området ; Tysfjord / Hellemo skal videreføres .	Várrepresideanta Johan Mikkel Sara ja birasgáhttenministtar Helen Bjørnøy oaččuiga odne raportta dan birra mo julevsámeguovllu ; Divttasvuona / Oarjevuona geavaheami ja suodjaleami našuvnnalaš bargu galgá joktojuvvot .
Rapporten er laget på oppdrag fra Sametinget og Miljøverndepartementet .	Raporta lea čállojuvvon Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta diŋgojuvmi vuođul .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 18.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 18.04.2006
Et utvalg med høg lulesamisk representasjon har utarbeidet planene .	Lávegoddi mas lea stuorra julevsámi ovddasteapmi , lea ráhkadan plánaid .
Rapporten som omfatter forslag til organisering , utredningsprogram og fremdriftsplan ble overlevert til visepresidenten og statsråden av lederne for utvalget ; direktør Filip Mikkelsen for Árran - lulesamisk senter og fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt - Fylkesmannen i Nordland .	Lávdegotti jođiheaddjit , Árran julevsámi guovddáža direktevra Filip Mikkelsen ja Nordlándda fylkkamánni fylkkabirasgáhttenhoavda Roar Høgsæt , geigiiga raportta oktan organiserenevttohusain , čielggadanprográmmain ja ovdánanplánain várrepresidentii ja stáhtaráđđái .
- Rapporten er et meget nyttig bidrag i Sametingets arbeid med å få på plass særskilte retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder .	- Raporta lea hui deaŧalaš veahkki Sámedikki bargui oažžut sierra njuolggadusaid sámi guovlluid suodjalanbargguide .
Utvalgsarbeidet for Tysfjord / Hellemo har således fungert som en modell for hvordan verneplanarbeid i samiske områder bør gjøres .	Nu lea Divttasvuona / Oarjevuona lávdegoddebargu doaibman ovdagovvan mo suodjalanbargu sámi guovlluin berre dahkkojuvvot .
Det er viktig at beslutninger knyttet til vern tar utgangspunkt i lokalbefolkningens kulturelle forståelse og bruk av natur , sier visepresident Johan Mikkel Sara .	Deaŧalaš lea ahte dat mearrádusat mat dahkkojuvvojit suodjaleami oktavuođas , bidjet báikki olbmuid kulturáddejumi ja luonddugeavaheami vuođđun , dadjá várrepresideanta Johan Mikkel Sara .
- Jeg hadde en positiv samtale om vern i samiske områder med miljøvernminister Helen Bjørnøy i dag .	- Mus lei ávkkálaš ságastallan birasgáhttenministariin Helen Bjørnøyain odne sámi guovlluid suodjaleami birra .
Vi er i en konstruktiv dialog med Miljøverndepartementet om dette temaet , og vi håper på å oppnå enighet omkring retningslinjene innen kort tid .	Mis lea konstruktiiva gulahallan Birasgáhttendepartemeanttain dán fáttás , ja mii doaivut olahit ovttamielalašvuođa njuolggadusaid dáfus hui fargga .
Både forståelsen og viljen til dette er tilstedet , sier Sara .	Mis lea sihke áddejupmi ja dáhttu dasa , dadjá Sara .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
PRM : Sametinget kvalitetssikrer samiske navn på offentlige institusjoner	PRD : Sámediggi kvalitehtadárkkista sámi namaid almmolaš ásahusain
Sametinget vil være behjelpelig med å kvalitetssikre samiske navn på offentlige institusjoner og etater .	Sámediggi áigu veahkkin kvalitehtasihkkarastit sámi namaid almmolaš ásahusain ja etáhtain .
Oversetting , fastsetting og kvalitetssikring av samiske navn er et samarbeid mellom Sametinget , Arbeids- og inkluderingsdepartementet og SamIT .	Almmolaš ásahusaid sámi namaid jorgaleapmi , mearrideapmi ja kvalitehtassihkarastin lea ovttasbargu gaskal Sámedikki , Bargo- ja searvadahttindepartemeantta ja SamIT .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 19.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 19.04.2006
- I den senere tid er det flere og flere offentlige etater som har begynt å tilby sine tjenester på samisk .	- Maŋemus áiggiid leat eambbo almmolaš ásahusat ja etáhtat geat leat álgán fállat bálvalusaid sámegillii .
Det er veldig gledelig , og det er også i tråd med det Sametinget har etterlyst , nemlig at for samiske brukere av offentlige tjenester er det viktig å få tjenestene på sitt morsmål , sier visepresident Johan Mikkel Sara .	Dát lea movttiidahtti ja lea maid dan maid Sámediggi lea ohcalan , namalassii ahte almmolaš bálvalusaid sámegiel geavaheddjiide lea dehálaš ahte sii ožžot fálaldagaid iežaset eatnigillii , lohká várrepresideanta Johan Mikkel Sara .
Samarbeidet går ut på at Sametinget hjelper oversettere og andre med å kvalitetsikre navn på en offentlige institusjon eller etat , og deretter sender forslaget til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og SamIT for registrering og publisering .	Ovttasbargu doaibma dainna lágiin ahte Sámediggi veahkeha jorgaleddjiid ja earáid almmolaš ásahusaid dahje etáhtaid sámegiel namaid kvalitehtasihkarastimiin , ja dan maŋŋel sádde evttohusa Bargo- ja searvadahttindepartementii ja SamIT:ii registreremii ja almmuheapmái .
- Sametinget har i sin språkmelding sagt at Sametinget vil oppmuntre offentlige institusjoner , etater og organer til å bruke samisk .	- Sámediggi lea iežas gielladieđáhusas cealkán ahte Sámediggi áigu movttiidahttit almmolaš ásahusaid , etáhtaid ja orgánaid atnit sámegiela .
Kvalitetssikring av samiske navn på offentlige institusjoner og etater er et av tiltakene .	Almmolaš ásahusaid ja etáhtaid sámegiel namaid kvalitehtasihkarastin lea okta dáin doaimmain .
Ved å etablerer en slik praksis , vil det gjøre det vanskeligere å først etablere et navn på en etat , for i ettertid å kanskje måtte endre det , avslutter Sara .	Go ráhkada dákkár bargovuogi de šaddá váddásit vuos váldit atnui nama mii maŋŋel soaitá rievdaduvvot , loahpaha Sara .
Oversikten over hvilke offentlige institusjoner og etater som har samiske navn finnes på SamIT sine internettsider : www.samit.no/termer.htm og på Sametingets sider www.samediggi.no	Makkár almmolaš ásahusain lea sámegiel namma gávdná SamITa interneahttasiidduin : www.samit.no/termer.htm ja Sámedikki interneahttasiidduin www.samediggi.no
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Sametingsrådsmøte	Sámediggeráđđecoahkkin
Sametingsrådet holdet møte i Trondheim 19.-21. april .	Sámediggeráđđi doallá coahkkima Troandimis 19.-21.04 .
Noen av sakene som blir behandlet er læreplanene i samisk , samisk læringsplakat , og Sametingets internasjonale strategier .	Muhtun áššit mat meannoduvvojit leat sámegiela oahppoplánat , sámi oahppoplakáhta , ja Sámedikki riikkaidgaskasaš strategiijat .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 20.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 20.04.2006
Sakslista	Áššelistu
29/06 Godkjenning av innkalling og saksliste	29/06 Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi
30/06 Referatsaker	30/06 Referáhtaáššit
31/06 Læreplan i samisk som førstespråk Kunnskapsløftet-samisk	31/06 Oahppoplána sámegielas vuosttašgiellan Máhttolohkten-sámegiella
32/06 Læreplan i samisk som andrespråk Kunnskapsløftet-samisk	32/06 Oahppoplána sámegielas nubbigiellan Máhttolohkten-sámegiella
33/06 Prinsippdel II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet-samisk	33/06 Máhttoloktema oahppoplánaid prinsihppaoassi- sámegiella
34/06 Samisk læringsplakat Kunnskapsløftet-samisk	34/06 Sámi oahppoplakáhta Máhttolohkten-sámegiella
35/06 Oppnevning av medlemmer til styret for stiftelsen Nordvestsamisk museumssiida	35/06 Davvioarjesámi museasiidda ásahusa stivralahtuid nammadeapmi
36/06 Oppnevning av Samisk programråd 2006 - 2009	36/06 Sámi prográmmaráđi 2006 – 2009 nammadeapmi
37/06 Utvikling for urfolks fremtid - Sametingets internasjonale strategier	37/06 Eamiálbmogiid boahtteáiggi ovddideapmi - Sámedikki riikkaidgaskasaš strategiijat
Kontaktperson	Gulahallanolmmoš
konsulent Trine Guttorm Anti , tlf. 48 18 19 33	konsuleanta Trine Guttorm Anti , tlf. 48 18 19 33
PRM : - Mer spillemidler til samisk idrett	PRD : - Eambbo speallanruđat sámi valáštallamii
I 2005 ble det for første gang avsatt spillemidler til samiske idrettsformål .	Sámi valáštallan oaččui 2005:s vuosttaš gearddi speallanruđaid .
Dette var et viktig anerkjennelse , men sametingsrådsmedlem Terje Tretnes mener at det er behov for langt større bevilgninger for å kunne møte utfordringene som samisk idrett står overfor .	Dát lei sámi valáštallandoaimmaid dehálaš dohkkeheapmi , muhto Sámediggeráđi lahttu Terje Tretnes oaivvilda ahte dárbbašuvvojit mihá stuorát doargat jus galgá sáhttit dustet valáštallama hástalusaid .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 20.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 20.04.2006
I 2005 ble det for første gang avsatt spillemidler til samiske idrettsformål .	Sámi valáštallan oaččui 2005:s vuosttaš gearddi speallanruđaid .
Kultur- og kirkedepartementet avsatte kr. 300 000 til formålet .	Kultur- ja girkodepartmeanta bijai 300 000 ruvnno dan doibmii .
Dette var et viktig anerkjennelse av den virksomheten som skjer innen samisk idrett , men sametingsrådsmedlem Terje Tretnes mener at det er behov for langt større bevilgninger for å kunne møte de mange utfordringene som samisk idrett står overfor .	Dát lei sámi valáštallandoaimmaid dehálaš dohkkeheapmi , muhto Sámediggeráđi lahttu Terje Tretnes oaivvilda ahte dárbbašuvvojit mihá stuorát doargat jus galgá sáhttit dustet daid ollu hástalusaid mat sámi valáštallamis leat .
- Samisk idrett har helt spesielle behov og i dag får for eksempel ikke reinkappkjøring og lassokasting den støtten de trenger .	- Sámi valáštallamis leat hui erenoamáš dárbbut ja dál , ovdamearkka dihtii , eai oaččo heargegilvvohallamat ja njoarosteapmi dan doarjaga maid dat dárbbašit .
Vi ser at samisk idrett mange ganger faller utenfor de idrettsmidler som ellers tildeles i Norge .	Mii vásihat ahte sámi valáštallan dávjá ii oaččo maidege dain valáštallanruđain , mat muđui juolluduvvojit Norggas .
Det må også til en satsing på å rekruttere barn og ungdommer til samisk idrett , sier Tretnes .	Ferte maiddái rahčat vai sámi valáštallan geasuha mánáid ja nuoraid , dadjá Tretnes .
Sametinget har for 2006 avsatt over 1,7 million kroner til Samisk idrettsforbund-Norge , Samisk fotballforbund , og til Samisk idrettsforbunds deltakelse i Arctic Winter Games som i år ble arrangert i Alaska .	Sámediggi lea 2006 várás várren 1,7 milj. ruvnno Norgga beale Sámi valáštallanlihttui , Sámi spábbačiehkčanlihttui ja Sámi valáštallanlihtu oassálastimii Arctic Winter Games:ii , mii dán jagi lágiduvvui Aláskas .
Dette mener Tretnes er en viktig satsing , men langt fra nok .	Dát lea Tretnes mielas deaŧalaš áŋgiruššan , muhto guhkkin eret doarvái .
- Sametinget ikke mulighet til å avsette ytterligere midler til samisk idrett innenfor sine budsjettrammer , selv om behovene er store .	- Sámedikkis ii leat vejolašvuohta várret eanet ruđaid Sámi valáštallamii iežas bušeahttarámma siskkobealde , vaikke vel dárbbut leat ge stuorrát .
Derfor vil det være viktig at samisk idrett blir tilført spillemidler også i fremtiden , og at beløpet oppjusteres årlig inntil en når et nivå den fortjener , avslutter Tretnes .	Danne lea deaŧalaš ahte Sámi valáštallan oažžu speallanruđaid maiddái boahtteáiggis , ja ahte submi muddejuvvo juohke jagi dassážiigo boahtá dan dássái maid sámi valáštallan ánssáša , loahpaha Tretnes .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
PRM : Sametinget inviterer til møte i Tjeldsund om valgordningen	PRD : Sámediggi bovde čoahkkimii Dielddanuoris válgaortnega birra
Sametinget har nedsatt et fagutvalg som skal se på alle sider ved sametingsvalget .	Sámediggi lea nammadan fágalávdegotti mii galgá guorahallat buot sámediggeválgga beliid .
Utvalget ledes av professor Per Selle .	Lávdegotti jođiha Per Selle .
For å få innspill til utvalgets arbeid , inviteres det til møte i Tjeldsund 27. april .	Vai oažžu evttohusaid lávdegotti bargui , de bovde čoahkkimii Dielddanuoris cuoŋománu 27. beaivvi .
Møtet vil være åpent for alle interesserte .	Čoahkkin lea rabas buot berošteddjiide .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 20.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 20.04.2006
For å få innspill til utvalgets arbeid , inviteres det til møte på Tjeldsundbrua Kro og Hotell , torsdag 27. april 2006 , kl. 18.30 - 21.00 .	Vai mii oažžut evttohusaid lávdegotti bargui , de bovdet čoahkkimii Tjeldsundbrua Kro og Hotellii , duorastaga cuoŋománu 27. b. 2006 , dii. 18.30 - 21.00 .
Møtet vil være åpent for alle interesserte .	Čoahkkin lea rabas buot berošteddjiide .
Møtet vil spesielt være rettet mot valgkrets 9 Sør-Troms og 10 Nordre Nordland .	Čoahkkin lea erenoamážit jurddašuvvon válgabiirriid Lulli-Romsa 9 ja 10 Davvi-Nordlánda várás .
Tema for møtet er : Valgordning til sametingsvalget - er det behov for endringer ?	Čoahkkima fáddán lea : Sámediggeválgga válgaortnet – dárbbašuvvo go rievdaduvvot ?
Kontaktperson : professor Per Selle , tlf. 480 966 76	Gulahallanommoš : professor Per Selle , tlf. 480 966 76
artikler	Artihkkalat
Om fagutvalget	Fágalávdegotti birra
Samisk programråd oppnevnt	Sámi prográmmaráđđi nammaduvvon
Sametingsrådet har oppnevnt Samisk programråd 2006-2009 .	Sámediggeráđđi lea vahku 16. čoahkkimisttis Troandimis nammadan Sámi prográmmaráđi 2006-2009 .
Programrådet uttaler seg om hovedlinje for NRK Sámi radios programvirksomhet .	Prográmmaráđđi cealká NRK Sámi radio prográmmadoaimmaid váldolinnjáid birra .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 27.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 27.06.2006
Lederen for Samisk programråd sitter i Kringkastingsrådet som drøfter og uttaler seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting .	Sámi prográmmaráđi jođiheaddji čohkká maid Kringkastingsráđis , mii ságaškuššá ja cealká NRK prográmmadoaimmaid váldolinnjáid birra .
Medlemmer av Samisk programråd :	Sámi prográmmaráđi lahtut :
● Sara Marja Magga , leder ( personlig vara Arne Nystad )	● Sara Marja Magga , leder ( persovnnalaš várrelahttu Arne Nystad )
● Olav Skogmo , nestleder ( personlig vara Kirsti Guvsam )	● Olav Skogmo , nestleder ( persovnnalaš várrelahttu Kirsti Guvsam )
● Henrik Eriksen ( personlig vara Per Edvin Varsi )	● Henrik Eriksen ( persovnnalaš várrelahttu Per Edvin Varsi )
● Nancy Porsanger ( personlig vara Berit Marie P. Eira )	● Nancy Porsanger ( persovnnalaš várrelahttu Berit Marie P. Eira )
● Aina Dahl ( personlig vara Svein Ole Granefjell )	● Aina Dahl ( persovnnalaš várrelahttu Svein Ole Granefjell )
Sametingets komitemøter	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til tirsdag 9. mai og avsluttes innen lunsj torsdag 11. mai .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga miessemánu 9. b. ja loahpahuvvojit ovdal lunšša duorastaga miessemánu 11. b . .
Mandag 8. mai er satt av til gruppemøter .	Vuossárga miessemánu 8. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 09.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 09.05.2006
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin :
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder : Marianne Balto Henriksen , tlf : 48 06 33 58	Jođiheaddji : Marianne Balto Henriksen , tlf : 48 06 33 58
e-post : marianne@ifu.no	e-posta : marianne@ifu.no
Nestleder : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90	Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90
e-post : lene@riddu.com	e-posta : lene@riddu.com
- Sak 023/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci ( utmark ) i Finnmark fylke	- Ášši 023/06 Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás
saksordfører : Klemet Erland Hætta , tlf : 91 8717 44	áššejođiheaddji : Klemet Erland Hætta , tlf : 91 8717 44
e-post : keh@kautokeini.kommune.no	e-posta : keh@kautokeini.kommune.no
skyggesaksordfører : Knut Store , tlf : 95 72 06 29 knut.store@nesseby.kommune.no	suoivanáššejođiheaddji : Knut Store , tlf : 95 72 06 29 knut.store@nesseby.kommune.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44	Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44
e-post : rogerpd@online.no	e-post : rogerpd@online.no
Nestleder : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84	Nubbinjođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84
e-post : vibekla@sensewave.com	e-post : vibekla@sensewave.com
- Sak 020/06 Sametingets reviderte budsjett 2006	- Ášši 020/06 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006
saksordfører : Janoš Trosten , tlf. 99 52 32 63	áššejođiheaddji : Janoš Trosten , tlf. 99 52 32 63
e-post : jtrosten@yahoo.no	e-post : jtrosten@yahoo.no
skyggesaksordfører : Vibeke Larsen , tlf. 98 85 88 84	suoivanáššejođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf. 98 85 88 84
e-post : vibekla@sensewave.com	e-post : vibekla@sensewave.com
- Sak 022/06 Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer	- Ášši 022/06 Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat
saksordfører : Toril Bakken , tlf. 91 73 21 73	áššejođiheaddji : Toril Bakken , tlf. 91 73 21 73
e-post : toril@bakken.as	e-post : toril@bakken.as
skyggesaksordfører : kirsti Guvsam , tlf. 90 83 56 49	suoivanáššejođiheaddji : kirsti Guvsam , tlf. 90 83 56 49
e-post : kirstigo@student.uio.no	e-post : kirstigo@student.uio.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00	Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00
e-post : rektor@sami.vgs.no	e-posta : rektor@sami.vgs.no
Nestleder : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98	Nubbinjođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98
e-post : groande@online.no	e-post : groande@online.no
- Sak 019/06 Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk	- Ášši 019/06 Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis
saksordfører : Kjersti Myrnes Balto , tlf : 41 50 35 29	áššejođiheaddji : Kjersti Myrnes Balto , tlf : 41 50 35 29
e-post : kmb@same.net	e-posta : kmb@same.net
skyggesaksordfører : Inger Jørstad , tlf : 99 16 31 99	suoivanáššejođiheaddji : Inger Jørstad , tlf : 99 16 31 99
e-post : ingerjo@student.uit.no	e-posta : ingerjo@student.uit.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 30. mai - 2. juni 2006 .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis miesssemánu 30. b. - geassemánu 2. b. 2006 .
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00	Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-posta : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes ved å gå på hovedmenyen	Áššedokumeantaid gávnnat go manat váldomenyii
Sakspapirer og møtebøker	Áššit ja čoahkkingirjjit
og klikker på den røde ruten for Sametingets plenum uke 22 .	ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 22 vahku rukses ruvttu .
PRM:Nye samiske representanter i helseforetakene	PRD : Ođđa sámi áirasat dearvvašvuođadoaimmain
Sametingsrådet og rådsmedlem Terje Tretnes er tilfreds med at Helse Nord har lyttet til anbefalinger om samiske representanter i styrene for helseforetakene .	Sámediggeráđđi ja ráđđelahttu Terje Tretnes lea duhtavaš go Davi Dearvvašvuohta lea guldalan rávvagiidda dearvvašvuođadoaimmaid stirvrraid áirasiid oktavuođas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 28.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 28.04.2006
- Sametingsrådet har foreslått sine kandidater ut fra den kompetanse vi anser er nødvendig i helseforetakenes styrer , for å sikre at det etableres et samisk perspektiv og slik styrker helsetjenestene til den samiske befolkningen , sier Tretnes .	- Sámediggeráđđi lea nammadan evttohasaidis dan gelbbolašvuođa vuođul , maid mii oaivvildit dárbbašuvvo dearvvašvuođadoaimmaid stirvrrain , nu ahte ásahuvvo sámi perspektiiva ja dan láhkai nannejuvvojit dearvvašvuođabálvalusat sámi álbmoga várás , dadjá Tretnes .
Sametingsrådet er likevel overrasket over at ikke Helse Nord har samiske representanter i samtlige av regionens helseforetak .	Sámediggeráđđi lea dattetge hirpmástuvvan go Davi Dearvvašvuođas eai leat sámi áirasat buot guovllu dearvvašvuođadoaimmain .
- Vi skulle gjerne ønske at Helse Nord så verdien av samiske representanter i alle helseforetakenes styrer .	- Sávašeimmet ahte Davi Dearvvašvuohta oinnášii sámi áirasiid mávssolažžan buot dearvvašvuođadoaimmaid stirvrrain .
Nettopp i områder hvor det samiske er marginalisert , er det behov for at styrene har kompetanse i og kjennskap til samiske problemstillinger og de utfordringer som er knyttet til helsetjenester til et urfolk , mener Tretnes .	Aiddo fal dain guovlluin gos sámit leat marginaliserejuvvon , lea dárbu ahte stivrrain lea gelbbolašvuohta ja máhtu sámi čuolbmačilgehusain ja dain hástalusain , mat čatnasit álgoálbmoga dearvvašvuođabálvalusaide , oaivvilda Tretnes .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Link	Liŋka
Sametingets konferanse med kommunene og fylkeskommunene	Sámedikki konferánsa gielddaiguin ja filkkagielddaiguin
Program for konferansen med kommunene og fylkeskommunene onsdag 03.05.06. Konferansen finner sted på Sametinget .	Konferánssa prográmma gielddaiguin ja filkkagielddaiguin gaskavahku 03.05.06 . Konferánsa dollo Sámedikkis .
Temaet er arbeidet med den nye forvaltningsreformen og samiske interesser .	Fáddán lea bargu ođđa hálddašannuppástusain ja sámi beroštumit .
Konferansen er åpen .	Konferánsa lea rabas .
09.00 - 09.30 Åpning .	09.00 - 09.30 Rahpan .
Sametingets rolle ved innføring av ny forvaltningsreform v / Sametingspresident Aili Keskitalo	Sámedikki rolla go ođđa hálddášannuppástus čađahuvvo , Sámediggepresideantta Aili Keskitalo bokte
09.30 - 10.00 Regionenes ansvar i forbindelse med forvaltningsreformen og samiske interesser v / Roger Ingebrigtsen - fylkesråd for kompetanse og utvikling , Troms fylkeskommune	09.30 - 10.00 Regiuvnnaid ovddasvástádus hálddašanreformma oktavuođas ja sámi beroštumit , Roger Ingebrigtsen bokte - filkkaráđđi gelbbolašvuođas ja ovdáneamis , Romssa filkkasuohkan
10.00 - 10.15 Diskusjon og spørsmål	10.00 - 10.15 Ságastallan ja gažaldagat
10.15 - 10.35 Kommunenes forventninger til oppgaver og myndighetsoverføring til kommunene v / KS sentralt	10.15 - 10.35 Gielddaid vuordámušat doaimmaide ja váldefievrrideapmái , KS bokte
10.35 - 11.00 Pause	10.35 - 11.00 Boddu
11.00 - 11.20 Utfordringer for en samisk kommune i en eventuell større region v / Klemet Erland Hætta , ordfører i Kautokeino kommune	11.00 - 11.20 Sámi gielddaid hástalusat vejolaš stuorát regiuvnnas , Klemet Erland Hætta , Guovdageainnu sátnejođiheaddji
11.20 - 12.00 Diskusjon	11.20 - 12.00 Ságastallan
12.00 - 13.00 Lunsj	12.00 - 13.00 Borran
13.00 - 13.20 Regionreformen , demokratiet og det samiske samfunnet v / professor Nils Aarsæther , Universitetet i Tromsø	13.00 - 13.20 Regiuvdnareforbma , demokratiija ja sámi servodat , professor Nils Aarsæther bokte , Romssa universitehta
13.20 - 13.40 Diskusjon	13.20 - 13.40 Ságastallan
13.40 - 14.00 Fylkesmannens rolle og forventninger ved innføring av ny forvaltningsreform , særlig i forhold til samiske interesser v / Tor Stafsnes , ass. fylkesmann i Finnmark	13.40 - 14.00 Filkkamánni rolla ja vuordámušat ođđa hálddašanreformma oktavuođas erenoamážit sámi beroštumiid ektui , Finnmárkku filkkamánni bokte
14.00 - 14.30 Diskusjon	14.00 - 14.30 Ságastallan
14.30 - 15.00 Pause	14.30 - 15.00 Boddu
15.00 - 15.30 Husbankprosjektet " Utfordringer i planlegging av det bygde miljøet i samiske områder " v / Gunhild Engstad , medlem i prosjektgruppa ( Husbanken , avd. Hammerfest )	15.00 - 15.30 Viessobáŋkoprošeakta " Utfordringer i planlegging av de bygde miljøet i samiske områder " Gunhild Engstad , prošeaktajoavkku lahttu ( Husbanken , ossodat Hammerfest )
15.30 - 15.45 Avslutning	15.30 - 15.45 Loahpaheapmi
Publisert av Grønmo , John Osvald .	Almmuhan Grønmo , John Osvald .
Sist endret 28.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 28.04.2006
Seminar med kommunene og fylkeskommunene	Seminára gielddaiguin ja filkkagielddaiguin
Sametingsrådet har inviterer kommunene og fylkeskommunene i samiske områder til seminar som holdes i dag .	Sámediggeráđđi lea bovden gielddaid ja filkkagielddaid sámi guovlluin seminárii mii dollojuvvo odne .
Hovedtema er forvaltningsreformen i fylkene .	Váldofáddá lea fylkkaid hálddašanreforbma .
Rollene for de to aktørene og Sametinget vil også være tema .	Dien guovtti aktevrraid ja Sámedikki rolla maid guoskkahuvvo .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 03.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 03.05.2006
Program :	Prográmma :
09.00 - 09.30 Åpning .	09.00 - 09.30 Rahpan
Sametingets rolle ved innføring av ny forvaltningsreform v / Sametingspresident Aili Keskitalo	Sámedikki rolla go ođđa hálddášannuppástus čađahuvvo , Sámediggepresideantta Aili Keskitalo bokte
09.30 - 10.00 Regionenes ansvar i forbindelse med forvaltningsreformen og samiske interesser v / Roger Ingebrigtsen - fylkesråd for kompetanse og utvikling , Troms fylkeskommune	09.30 - 10.00 Regiuvnnaid ovddasvástádus hálddašanreformma oktavuođas ja sámi beroštumit , Roger Ingebrigtsen bokte - filkkaráđđi gelbbolašvuođas ja ovdáneamis , Romssa filkkasuohkan
10.00 - 10.15 Diskusjon og spørsmål	10.00 - 10.15 Ságastallan ja gažaldagat
10.15 - 10.35 Kommunenes forventninger til oppgaver og myndighetsoverføring til kommunene v / KS sentralt	10.15 - 10.35 Gielddaid vuordámušat doaimmaide ja váldefievrrideapmái , KS bokte
10.35 - 11.00 Pause	10.35 - 11.00 Boddu
11.00 - 11.20 Utfordringer for en samisk kommune i en eventuell større region v / Klemet Erland Hætta , ordfører i Kautokeino kommune	11.00 - 11.20 Sámi gielddaid hástalusat vejolaš stuorát regiuvnnas , Klemet Erland Hætta , Guovdageainnu sátnejođiheaddji
11.20 - 12.00 Diskusjon	11.20 - 12.00 Ságastallan
12.00 - 13.00 Lunsj	12.00 - 13.00 Borran
13.00 - 13.20 Regionreformen , demokratiet og det samiske samfunnet v / professor Nils Aarsæther , Universitetet i Tromsø	13.00 - 13.20 Regiuvdnareforbma , demokratiija ja sámi servodat , professor Nils Aarsæther bokte , Romssa universitehta
13.20 - 13.40 Diskusjon	13.20 - 13.40 Ságastallan
13.40 - 14.00 Fylkesmannens rolle og forventninger ved innføring av ny forvaltningsreform , særlig i forhold til samiske interesser v / Tor Stafsnes , ass. fylkesmann i Finnmark	13.40 - 14.00 Filkkamánni rolla ja vuordámušat ođđa hálddašanreformma oktavuođas erenoamážit sámi beroštumiid ektui , Finnmárkku filkkamánni bokte
14.00 - 14.30 Diskusjon	14.00 - 14.30 Ságastallan
14.30 - 15.00 Pause	14.30 - 15.00 Boddu
15.00 - 15.30 Husbankprosjektet " Utfordringer i planlegging av det bygde miljøet i samiske områder " v / Gunhild Engstad , medlem i prosjektgruppa ( Husbanken , avd. Hammerfest )	15.00 - 15.30 Viessobáŋkoprošeakta " Utfordringer i planlegging av de bygde miljøet i samiske områder " Gunhild Engstad , prošeaktajoavkku lahttu ( Husbanken , ossodat Hammerfest )
15.30 - 15.45 Avslutning	15.30 - 15.45 Loahpaheapmi
Kontaktperson :	Gulahallanolmmoš
John Osvald Grønmo , tlf. 78 47 40 00	John Osvald Grønmo
Sametingspresidenten møter Troms fylkesråd	Sámediggepresideanta deaivvada Romssa fylkkasuohkana Fylkkaráđiin
Sametingspresident Aili Keskitalo møter i dag fylkesråd Roger Ingebrigtsen fra Troms fylkeskommune for å drøfte framtiden til Skånland videregående skole og det fylkeskommunale utdanningstilbudet overfor den samiske befolkningen i Troms .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo deaivvada odne Romssa fylkkasuohkana Fylkkaráđđi Roger Ingebrigtsen ságaskuššat Skániid joatkkaskuvlla ja fylkkasuohkana oahppofálaldaga boahtteáiggi Romssa sámi álbmoga várás .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 03.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 03.05.2006
Onsdag 3. mai arrangerer Sametinget sin årlige konferanse med samarbeidende kommuner og fylkeskommuner .	Gaskavahku miessemánu 3. b. lágida Sámediggi jahkásaš konferánssa ovttasbargi gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin .
I den forbindelse møtes sametingspresident Aili Keskitalo og fylkesråd Roger Ingebrigtsen fra Troms fylkeskommune for å drøfte framtiden til Skånland videregående skole og det fylkeskommunale utdanningstilbudet overfor den samiske befolkningen i Troms .	Dan oktavuođas deaivvadeaba Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja Romssa fylkkasuohkana Fylkkaráđđi Roger Ingebrigtsen ságaskuššat Skániid joatkkaskuvlla ja fylkkasuohkana oahppofálaldaga boahtteáiggi Romssa sámi álbmoga várás .
Sametingsrådet er bekymret over planene om nedleggelse av Skånland videregående skole , og frykter nedleggelse vil bidra til at færre elever velger samiske fag .	Sámediggeráđđi lea fuolastuvvon plánaid geažil heaittihit Skániid joatkkaskuvlla ja ballá ahte heaittiheapmi dagaha ahte daid ohppiid lohku , geat válljejit sámi fágaid , njiedjá .
Sametingspresidenten ønsker forvaltningsreformen velkommen	Sámediggepresideanta sávvá hálddašanođastussii bures boahtin
Sametinget slutter seg til en ny regionreform som vil svekke og utfordre dagens sentraliserte og sektorinndelte forvaltningssystem , uttalte president Aili Keskitalo på dagens kommunekonferanse .	Sámediggi doarju ođđa regionođastusa mii galgá raššudit ja hástalit otná guovddáštahttojuvvon ja surggiide juhkkojuvvon hálddašanvuogádaga , celkkii presideanta Aili Keskitalo otná suohkankonferánsas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 04.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 04.05.2006
Sametinget vil bli berørt av forvaltingsreformen gjennom den nye oppgavefordelingen som vil finne sted mellom stat , nåværende fylker og kommunenivå .	Hálddašanođastus váikkuha Sámediggái ođđa bargojuohkima ektui mii galgá doaibmat gaskal stáhta , dálá fylkkaid ja suohkandási .
Den politiske prosessen som nå pågår med full styrke , vil i høy grad berøre Sametingets plass og rolle i det nye regionaliserte Norge .	Politihkalaš proseassa mii dál lea hui garas , vuordimis váikkuha Sámedikki sadjái ja rollii garrasit ođđa regionaliserejuvvon Norggas .
- Sametinget slutter seg til det syn at det viktigste argumentet for regionalisering i norsk forvaltning er hensynet til videreutvikling av folkestyret , uttale sametingspresident Aili Keskitalo på dagens konferanse med kommuner og fylkeskommuner .	- Sámediggi doarju dan oainnu ahte Norgga hálddašeami regionaliserema deháleamos ágga lea álbmotstivrra viidásitovddideami vuhtiiváldin , dajai Sámediggepresideanta Aili Keskitalo otná konferánsas suohkaniiguin ja fylkasuohkaniiguin .
artikler	Artihkkalat
Sametingets konferanse med kommunene og fylkeskommunene	Sámedikki konferánsa gielddaiguin ja filkkagielddaiguin
Filer	Fiillat
Nordvestsamisk museumssiida er stiftet	Davveoarjesámi museasiida lea vuođđuduvvon
Stiftelsen Nordvestsamisk museumssiida er nå etablert .	Ásahus Davveoarjesámi museasiida lea dál vuođđuduvvon .
Nordvestsamisk museumssiida er en konsolidering av museene De samiske samlinger , Porsanger museum , Kokelv sjøsamiske museum og Kautokeino bygdetun .	Davveoarjesámi museasiida nanne museaid Sámiid Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger , Porsanger musea , Kokelv sjøsamiske musea ja Guovdageainnu gilišilju / Kautokeino bygdetun .
Konsolideringen er et ledd i en nasjonal museumsreform , og innebærer at museene vil ha en samordnet drift og personalforvaltning .	Nannen lea oassi našuvnnalaš museaođastusas ja mielddisbuktá museaid bálddalas doaimmaheami ja bargiidhálddašeami .
Styreleder for stiftelsen er Liv Østmo .	Ásahusa stivrajođiheaddji lea Liv Østmo .
Med seg i styret har hun Kåre Olli , Ingar Eira , Reidar Erke og Marit Reiersen .	Stivrras leat vel Kåre Olli , Ingar Eira , Reidar Erke ja Marit Reiersen .
Visepresident i Sametinget , Johan Mikkel Sara , er svært glad for at stiftelsen nå er opprettet og har store forventninger til det videre arbeidet .	Sámedikki várrepresideanta , Johan Mikkel Sara , lea hui ilus go ásahus dál lea vuođđuduvvon , ja sus leat stuora vuordámušat viidáset bargui .
- Nå må Kultur- og kirkedepartementet følge opp med bevilgninger til museumsreformen også til de samiske museene , sier Sara .	– Dál ferte Kultur- ja girkodepartemeanta čuovvolit museaođastusa ruhtajuolludemiiguin , maiddái sámi museaide , dadjá Sara .
Styreleder Liv Østmo sier stiftelsen står overfor store utfordringer .	Stivrajođiheaddji Liv Østmo dadjá ahte ásahusas leat stuora hástalusat .
- Konsolideringen av museene er et viktig ledd i utviklingsarbeidet som må til for at museene skal kunne bli solide institusjoner i det samiske samfunn .	– Museaid nannen lea dehálaš oassi ovddidanbarggus mii lea dárbbašalaš vai museat šaddet nanu ásahussan sámi servodagas .
I urfolkssammenheng er det særdeles påkrevd at vi har velorganiserte institusjoner med høy faglig kvalitet , som kan samle , verne og videreformidle vår historie , kulturarv og tradisjonskunnskap .	Álgoálbmotoktavuođas lea earenoamáš dárbbašlaš ahte mis leat bures hábmejuvvon ásahusat main lea alla fágalaš kvalitehta , mat sáhttet čohkket , várjalit ja gaskkustit min historjjá , kulturárbbi ja árbevierromáhtu .
Museene spiller en nøkkelrolle i det å gjøre samisk historie og kultur tilgjengelig for allmennheten .	Musea guovddáš doaibma lea lagadit sámi historjjá ja kultuvrra álbmogii .
De har ikke minst en stor betydning i forhold til det å formidle og videreutvikle samisk identitet , sier Østmo .	Earenoamáš mávssolaš doaibma lea gaskkustit ja viidáset ovddidit sámi identitehta , dadjá Østmo .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci ( utmark )	Sámedikki njuolggadusat mat gusket mehciid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide
Den 1. juli trer store deler av Finnmarksloven i kraft .	Geassemánu 1. beaivvi biddjo Finnmárkkuláhka fápmui .
Loven åpner for at Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samiske interesser skal bedømmes ved endret bruk av utmark .	Lága mielde sáhttá Sámediggi mearridit njuolggadusaid movt galgá árvvoštallat váikkuhusaid sámi beroštumiide mat gusket mehciid rievdaduvvon meahccegeavaheami várás .
Les Sametingsrådets forslag til retningslinjer .	Loga Sámediggeráđi evttohusa njuolggadusaide .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 05.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 05.05.2006
Sametingsrådet har utarbeidet et forslag til midlertidige retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark .	Sámediggeráđđi lea dahkan evttohusa mehciid rievdaduvvon Finnmárkku fylkka meahccegeavaheami várás .
Forslaget skal behandles i Nærings- og kulturkomiteen den 9-12. mai , og i Sametingets plenum den 30. mai – 2. juni .	Evttohus meannoduvvon Ealáhus- ja kulturlávdegottis miessemánu 9.-12. b. , ja Sámedikki dievasčoahkkimis miessemánu 30. b. - geassemánu 2. b.
Retningslinjene er midlertidige fordi det ikke har vært tid til en tilfredsstillende åpen og inkluderende prosess .	Njuolggadusat leat gaskaboddosaččat go lea leamaš unnán áigi rabas ja fátmmasteaddji prosessii .
De midleritidige retningslinjene vil imidlertid danne et viktig grunnlag for oppmerksomhet , debatt og innspill i den videre beslutningsprosessen fram mot vedtak av endelige retningslinjer .	Gaskaboddosaš njuolggadusat dahket dehálaš vuođu fuomášumis , debáhtas ja evttohusat viidáset mearridanproseassas loahpalaš njuolggadusaide .
Filer	Fiillat
Njuolggadusat meahccegeavaheamis	Njuolggadusat meahccegeavaheamis
Retningslinjer for bruk av utmark	Retningslinjer for bruk av utmark
PRM : Glad for oppstart av Østsamisk museum	PRD : Ilus go Nuortasámi musea huksemat leat álggahuvvon
Sametingspresident Aili Keskitalo er svært tilfreds med regjeringens forslag om å bevilge midler til gjennomføring av konkurranse for byggingen av Østsamisk museum i Neiden .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lea hui duhtavaš ráđđehusa evttohusain juolludit ruđaid Njávdáma Nuortasámi musea huksengilvvohallamiida .
Keskitalo forutsetter nå at de øvrige prioriterte samiske institusjonene finansieres og realiseres innenfor denne storingsperioden .	Keskitalo eaktuda dál ahte eará vuoruhuvvon sámi ásahusat ge ruhtaduvvojit ja huksejuvvojit dán stuorradiggeáigodagas .
- De samiske lokalsamfunnene er avhengig av arenaer for utvikling av samisk språk , kultur og samfunnsliv .	- Sámi báikkálaš searvegottit sorjájit sámi giela , kultuvrra ja ealáhusaid deaivvadanbáikkiin .
Særlig den østsamiske kulturen trenger sårt positive tiltak , og har måttet vente lenge på oppstarten av museet .	Erenoamážit nuortasámi kultuvra dárbbaša sakka buriid doaibmabijuid , ja sii leat ferten vuordit guhká ovdalgo musea huksenbarggut álggahuvvojit .
Derfor er denne bevilgningen spesielt gledelig , sier Keskitalo .	Danne lea dát juolludus erenoamáš illudahtti , dadjá Keskitalo .
Sametinget ønsker i denne sametings- og stortingsperioden å prioritere utbygging av Aja samisk senter , Samisk kunstmuseum , Saemien Sijte og Østsamisk museum .	Sámediggi háliida dán sámedigge- ja stuorradiggeáigodagas vuoruhit Ája sámi guovddáža , Sámi dáiddamusea , Saemien Sijte ja Nuortasámi musea huksemiid .
Disse prioriteringene ble også møtt med forståelse fra statsrådene Bjarne Håkon Hansen og Kristin Halvorsen på møte med Sametingsrådet 23. februar 2006 .	Stáhtaráđit Bjarne Håkon Hansen ja Kristin Halvorsen leaigga ovttamielas dán vuoruheapmái čoahkkimis Sámediggeráđiin guovvamánu 23. b. 2006 .
Stortingets kommunal- og forvaltningskomite har , i forbindelse med behandling av Sametingets årsmelding , også understreket betydningen av å realisere disse byggeplanene .	Stuorradikki gielda- ja hálddašanlávdegoddi lea , Sámedikki jahkedieđáhusa meannudeami oktavuođas , maiddái deattuhan dáid huksenplánaid čađaheami mávssolašvuođa .
- De sentrale samiske institusjonene står ikke i forhold til det samiske samfunnets behov , og gjennomføring av disse prosjektene vil derfor være et betydelig løft for hele det samiske samfunnet , understreker Keskitalo .	- Guovddáš sámi ásahusat eai govčča sámi servodaga dárbbuid , ja dáid prošeavttaid čađaheapmi lea danne hui deaŧalaš olles sámi servodahkii , deattuha Keskitalo .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 12.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 12.05.2006
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
PRM : Sametingsrådet holder fast ved midlertidige retningslinjer	PRD : Sámediggeráđđi doalaha gaskaboddosaš njuolggadusaid
Sametingspresident Aili Keskitalo holder fast ved at retningslinjene for endret bruk av meahcci ( utmark ) skal behandles ved neste plenum i slutten av mai .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo doalaha ahte njuolggadusat rievdaduvvon meahccegeavaheami várás galget gieđallojuvvot boahtte dievasčoahkkimis miessemánu loahpas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 18.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 18.05.2006
- Sametingetsrådet har foreslått ovenfor plenum en bred demokratisk prosess og høringsrunde i løpet av høsten 2006 .	- Sámediggeráđđi lea evttohan dievasčoahkkimii demokráhtalaš proseassa ja gulaskuddama 2006 čavčča mielde .
De midlertidige retningslinjene vil danne et viktig grunnlag for oppmerksomhet , debatt og innspill i den videre beslutningsprosessen , sier Keskitalo .	Gaskaboddasaš njuolggadusat leat deaŧalaš vuođđun beroštumi boktimii , digaštallamii ja evttohusaide viidáset mearrádusproseassas , lohká Keskitalo .
Fylkesordfører Kirsti Saxi har bedt sametingspresidenten om å stoppe Sametingets behandlingen av retningslinjene og iverksette en bred høringsrunde .	Fylkkasátnejođiheaddji Kisti Saxi lea sihtan sámediggepresideantta bissehit njuolggadusaid meannudeamis ja baicce bidjat gulaskudddama johtui .
I brevet sametingspresidenten har sendt til Saxi , svarer hun at Sametingsrådet står fast ved at midlertidige retningslinjer skal behandles i neste plenum og dermed kunne foreligge når Finnmarksloven trer i kraft 1. juli i år .	Reivvesttis , maid sámediggepresideanta lea sádden Saxii , vástida son ahte Sámediggeráđdi doalaha oavvilis ahte gaskasboddosaš njuolggadusat meannoduvvojit boahtte dievasčoahkkimis ja sáhttet fámus go finnmárkkuláhka gustogoahtá suoidnemánu vuosttas beaivvi dán jagi .
- Dersom prosessen om retningslinjene stoppes så vil forvaltningsorganene kunne gjøre vedtak som får konsekvenser for samisk kultur og næring , uten at virkningen vurderes særskilt .	- Jus proseassa bissehuvvo , de sáhttet hálddašanorgánat dahkat mearrádusaid mat váikkuhit sámi kultuvrra ja ealáhusaid ovdalgo váikkuhusat árvvoštallojuvvojit erenoamážit .
Den situasjonen vil Sametingsrådet unngå , og har derfor sett nødvendigheten av å ha på plass midlertidige retningslinjer ved ikrafttredelsestidspunktet av finnmarksloven .	Sámediggeráđđi eastadit , ja danne leat ge atnán dárbbašlažžan válmmastit gaskaboddasaš njuolggadusaid fápmuiboahtima rádjai .
Det er viktig å huske på at retningslinjene skal være en veiledning og hjelp til myndigheter og Finnmarkseiendommen når de skal vurdere hvordan virkningen for samiske interesser skal bedømmes ved endret bruk av utmark , avslutter Keskitalo .	Lea deaŧalaš muitit ahte njuolggadusat galget veahkkin ja bagadussan eiseválddiide ja Finnmárkkuopmodahkii go galget árvvoštallat movt sámi beroštumit váikkuhuvvojit rievdaduvvon meahccegeavaheamis , loahpaha Keskitalo .
Sametinget møter i FNs permanente forum for urfolk	Sámediggi searvá ON eamiálbmogiid bistevaš čoahkkimii
Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara deltar denne uken ved FNs permanente forum for urfolk i New York .	Sámedikki várrepresideanta Johan Mikkel Sara oassálastá dán vahku ON eamiálbmogiid bistevaš foruma čoahkkimiin New Yorkas .
Forumet møtes hvert år og har som formål å forene krefter og gi en stemme til urfolk i forhandlingene som finner sted i FN.	Forum čoahkkana juohke jagi ja dan váldoulbmil lea ovttastahttit fámuid ja leat eamiálbmogiid jietnan ON šihtadallamiin .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 15.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 15.05.2006
Tema for denne sesjonen er tusenårsmålene for urfolk .	Dán sešuvnna fáddán leat álgoálbmogiid duhátjahkeulbmilat .
FNs utviklingsprogram , hovedmotoren bak Tusenårsmålene , har lenge fokusert på urfolk i sine fattigdomsbekjempende prosjekter .	ON ovddidanprográmma , Duhátjahkeulbmiliid váldoduvdda , lea guhká čalmmustuhttán eamiálbmogiid geafivuođaeastadeaddji prošeavttain .
Link	Liŋka
FNs permanente forum for urfolkssaker ( UNPFII )	ON duhátjahkeulbmilat ON eamiálbmogiid bistevaš foruma
Hendelser	Hendelser
Les mer om Sametingets deltakelse	Loga eanet Sámedikki oassálastima birra
PRM : Sametinget fikk gjennomslag i årets jordbruksoppgjør	PRD : Sámediggi guldaluvvui dán jagi eanadoallošiehtadallamiid loahppameanuin
Sametingsrådet er tilfreds med at partene i årets jordbruksoppgjør ble enige om å øke melkekvotene for Finnmark , i tråd med Sametingets forslag .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go bealit dán jagi eanadoallošiehtadallamiid loahppameanuin šadde ovttaoaivilii eanedit Finnmárkku mielkeeriid , nu mo Sámediggi lei evttohan .
Økningen er på 1 million liter .	Lassáneapmi lea 1 miljon lihtera .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 18.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 18.05.2006
- Melkeproduksjonen er helt avgjørende for det samiske landbruket og for landbruket i Finnmark .	- Mielkebuvttadeapmi lea áibbas dárbbašlaš sámi eanadollui ja Finnmárkku eanadollui .
og nettopp derfor blir melkeproduksjonen fra kyr så viktig for å opprettholde de samiske kulturtradisjonene , sier rådsmedlem Terje Tretnes .	Fylkkas leat uhccán molssaektosaš eanadoallovuogit , ja aiddo danne lea gussamielkebuvttadeapmi nu deaŧalaš sámi kulturárbbiid bisuheampmái , dadjá ráđđelahttu Terje Tretnes .
Sametingsrådet presenterte sine krav om økte melkekvoter til jordbruksforhandlingene i møte med statsråd Terje Riis-Johansen i april .	Sámediggeráđđi ovddidii gáibádusaidis mielkeeriid lasiheami hárrái eanadoallošiehtadalla ¬miidda čoahkkimis stáhtaráđiin Terje Riis-Johansen cuoŋománus .
Økte melkekvoter vil styrke eksisterende landbruk i fylket , samtidig som det vil lette arbeidet med å rekruttere unge og kvinner til næringen .	Lasihuvvon mielkeearit nannejit dáláš eanadoalu fylkkas , seammás go álkiduhttet barggu rekrutteret nuoraid ja nissonolbmuid ealáhussii .
I Finnmark er det i dag 185 melkeprodusenter spredt over et område på 48.000 kvadratkilometer , og melkekvoten for Finnmark utgjør omkring 19 millioner liter .	Finnmárkkus leat dál 185 mielkebuvttadeaddji lávdaduvvon 48.000 njealjehaskilomehtera sturrosaš guvlui , ja Finnmárkku mielkeearri lea birrasii 19 miljon lihtera
- Vi vil videreføre vårt samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og bidra til at årets kvoteøkning kommer utviklingsbruk og bruk med kvoter under 100.000 liter til gode .	- Mii áigut joatkit min ovttasbarggu Finnmárkku fylkkamanniin ja váikkuhit dan ahte dán jagáš earrelassáneapmi boahtá ávkin ovdánahttindoaluide ja doaluide maid earri lea vuollel 100.000 lihtera .
Vårt mål er at det skal være mulig å leve på inntektene av melkeproduksjon i fylket , understreker Tretnes .	Min ulbmil lea ahte galgá leat vejolaš eallit mielkebuvttadandietnasiin fylkkas , deattasta Tretnes .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
PRM : Urfolksrettigheter viktig for å nå FNs tusenårsmål	PRD : Eamiálbmotvuoigatvuođat leat deaŧalaččat juksamis ON duhátjahkemihttomeari
Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara mener anerkjennelse av urfolks rettigheter er avgjørende for å realisere FNs tusenårsmål .	Sámedikki várrepresideanta Johan Mikkel Sara oaivvilda ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođat lea deaŧalaččat go galgá juksat ON duhátjahkemihttomeari .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 22.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 22.05.2006
I sin tale i FNs permanente urfolksforums sjette sesjon i forrige uke understreket Sara at anerkjennelse av urfolk og deres rettigheter vil være et viktig instrument for å nå FNs tusenårsmål .	Sártnistis ON bistevaš foruma guđát sešuvnnas ovddit vahkus deattuhii Sara ahte eamiálbmogiid ja sin vuoigatvuođaid dohkkeheapmi lea dehálaš reaidu juksamis ON duhátjahkemihttomeari .
- I forbindelse med tusenårsmålet om å redusere fattigdom er det også viktig at tiltak rettet direkte mot urfolksettes i verk .	- Dan duhátjahkemihttomeari oktavuođas ahte unnidit geafivuođa , lea maiddái deaŧalaš álggahit doaibmabijuid eamiálbmogiid várás .
Jeg har utrykt bekymring for at det rammeverk som så langt er laget ikke eksplisitt tar til ordet for dette , sier Sara .	Mun lean fuolastuvvan go dat rámmat mat dán rádjai leat biddjojuvvon , eai čielgasit dovddat dan , dadjá Sara .
I sitt innlegg understreket Sara særlig betydningen av å ferdigstille og vedta FNs erklæring om urfolk .	Sáhkavuorustis deattuhii Sara erenoamážit man deaŧalaš lea gárvvistit ja dohkkehit ON eamiálbmotjulggaštusa .
Han viste videre til betydningen av arbeidet med den nordiske samekonvensjonen .	Son čujuhii viidáseappot davviriikkalaš sámekonvenšuvnna barggu mávssolašvuhtii .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Link	Liŋka
FNs permanente forum for urfolkssaker	ON bistevaš foruma ON duhátjahkemihttomeari
artikler	Artihkkalat
Johan Mikkel Saras tale	Johan Mikkal Sara ON sártni
Sametingets plenumsmøte	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametingets plenumsmøte holdes i Karasjok tirsdag 29. mai - fredag 2. juni 2006 .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo maŋŋebárgga miessemánu 29. b. - bearjadaga geassemánu 2. b. 2006 Kárášjogas .
Mandag 28. mai er satt av til gruppemøter .	Vuossárga miessemánu 28. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 12.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 12.09.2006
Saksliste for plenumsmøtet :	Dievasčoahkkima áššelistu :
- 14/06 Konstituering	- 14/06 Vuođđudeapmi
- 15/06 Sametingsrådets beretning	- 15/06 Sámediggeráđi dieđáhus
- 16/06 Spørsmål til Sametingsrådet	- 16/06 Gažaldagat Sámedifggeráđđái
- 17/06 Sametingsrådets internasjonale satsingsområde - fremlegges tirsdag 30. mai med debatt fredag den 2. juni	- 17/06 Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorggit - ovddiduvvo maŋŋebárgga miessemánu 29. b. ja digaštallan bearjadaga geassemánu 2. b.
- 18/06 Kunngjøring av nye saker	- 18/06 Ođđa áššiid dieđiheapmi
- 19/06 Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk	- 19/06 Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis
- 20/06 Sametingets reviderte budsjett 2006	- 20/06 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006
- 21/06 Kontrollkomiteen - beretning perioden 2005 - april 2006	- 21/06 Bearráigeahččanlávdegoddi- dieđáhus áigodagas 2005 - cuoŋománnu 2006
- 22/06 Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer	- 22/06 Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat
- 23/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci ( utmark ) i Finnmark fylke	- 23/06 Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás
- 24/06 Sametingets møteplan 2007	- 24/06 Sámedikki čoahkkinplána 2007
- 25/06 Oppnevning av klageorgan i henhold til retningslinjer for tilskudd til samiske organisasjoner	- 25/06 Váidalusorgána nammadeapmi sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul
Saksdokumentene finnes ved å gå på hovedmenyen	Áššebáhpiriid gávnnat go manat váldomenyii
sakspapirer og møtebøker	áššebáhpirat ja čoahkkingirjjit
og klikker på den røde ruten for Sametingets plenum uke 22 .	ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkima rukses ruvttu vahkku 22 .
Mer informasjon	Eanet dieđuid
For mer informasjon om sakene eller møtet , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget i Karasjok : tlf : 78 47 40 00	Jus dáhtošit eanet dieđuid áššiid ja čoahkkima birra , geahča mildosiid dahje čále / ringe Sámediggái : tlf : 78 47 40 00
e-post : samediggi@samediggi.no	e-post : samediggi@samediggi.no
Tilskuddsmidler til samisk kulturminnevern 2007	Sámi kulturmuitosuodjalusa 2007 doarjjaruđat
Samisk kulturminnevern er en egen tilskuddsordning for konkrete tiltak eller prosjekter innen samisk kulturminnevern .	Sámi kulturmuitosuodjalusas lea sierra doarjjaortnet konkrehta doaibmabjuide dahje prošeavttaide mat gusket sámi kultur- muito ¬suodjalussii .
For 2007 er den økonomiske rammen på kr 1 884 000 .	Ekonomalaš rámma 2007s lea 1 884 000 ruvnno .
Søknadsfristen	Ohcanáigemearri
1. februar 2007 . Mål	Guovvamánu 1. b. 2007 .
Målet med tilskuddsordningen er å verne samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur .	Doarjjaortnega mihttomearrin lea suodjalit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid nu ahte sámi kultuvra nannejuvvo ja seailuduvvo .
Tilskuddsordningen er et nødvendig virkemiddel for å ivareta den samiske kulturarven .	Doarjjaortnet lea dárbbašlaš váikkuhangaskaoapmi sámi kulturárbbi suodjaleamis .
Ordningen bidrar til aktivitet og engasjement omkring samiske kulturminner og kulturmiljøer i samiske lokalsamfunn .	Ortnet lea mielde bohciidahttimin ealjárvuođa bargat sámi kulturmuittuiguin sámi báikegottiin .
Satsingsområder i 2007	Áŋgiruššansuorggit 2007s
• Tilrettelegging / formidling og skjøtsel av samiske kulturminner og kulturmiljøer	• Sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid láhčin / gaskkusteapmi ja seailluheapmi
• Restaurering , forvaltning og vern av samiske bygninger	• Sámi visttiid ovddešteapmi , hálddašeapmi ja suodjaleapmi
• Arkeologiske undersøkelser / dateringer	• Arkeologalaš iskkadeamit / áigemeroštallamat
For en rask og forsvarlig saksbehandling er det avgjørende at søknaden inneholder de nødvendige opplysningene .	Lea áibbas vealtameahttun , jos áššemeannudeapmi galgá mannat johtilit ja dohkálaččat ahte ohcamis leat buot dárbbašlaš dieđut .
Derfor skal søknadsskjema for tilskudd til samisk kulturminnevern benyttes .	Danne lea deaŧalaš ahte sámi kulturmuito ¬suodjalusa ohcanskovvi geavahuvvo .
Prosjektbeskrivelse / tilleggsinformasjon kan gjøres på eget vedlegg .	Sierra mildosii sáhttá bidjat prošeaktačilgehusa / lassidieđuid .
Sametinget har fastsatt retningslinjer for tilskudd til samisk kulturminnevern , se nedenfor .	Sámediggi lea mearridan njuolggadusaid sámi kulturmuitosuodjalusa doarjagii , geahča vuolábealde .
Søknaden sendes	Ohcan sáddejuvvo
Sametinget , Kautokeinoveien 50 , 9730 Karasjok	Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Sametinget , tlf 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid oažžu Sámedikkis , tlf 78 47 40 00 .
Kontaktperson : Linda van der Spa 75 77 56 79 / 95 70 07 83 .	Gulahallanolmmoš : Linda van der Spa 75 77 56 79 / 95 70 07 83 .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 27.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 27.12.2006
artikler	Artihkkalat
Retningslinjer for tilskudd til samisk kulturminnevern	Sámi kulturmuitosuodjalusa doarjjanjuolggadusat
Filer	Fiillat
Skjema : kulturminnevern ( PDF / norsk	Skovvi : kulturmuitosuodjaleapmi ( PDF / dárugiella
Skjema : kulturminnevern ( PDF / samisk	Skovvi : kulturmuitosuodjaleapmi ( PDF / sámegiella
Skjema : kulturminnevern ( Word / norsk	Skovvi : kulturmuitosuodjaleapmi ( Word / dárugiella
Skjema : kulturminnevern ( Word / samisk	Skovvi : kulturmuitosuodjaleapmi ( Word / sámegiella
PRM : Krever reduserte avgifter for reindriften	PRD : Gáibidit boazodoalu divadiid unniduvvot
Sametingsrådet ønsker å styrke økonomien i reindriftsnæringen gjennom at alle reindriftsutøvere gis kompensasjon for de faktiske skatter og avgifter de betaler i næringssammenheng .	Sámediggeráđđi háliida nannet boazodoalu ekonomiija dainna lágiin ahte buot boazodoallit ožžot buhtadusa duohta vearuid ja divadiid ovddas maid sii mákset ealáhusoktavuođas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 14.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 14.06.2006
Rådsmedlem Randi A. Skum .	Ráddelahttu Randi A. Skum .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
- Dette handler om likebehandling mellom primærnæringene .	- Dás lea sáhka vuođđoealáhusaid ovtta láhkai meannudeames .
Vi ber ikke om andre ordninger for reindriften enn de ordninger som gjelder for andre primærnæringer i Norge .	Mii eat bivdde eará ortnegiid boazodollui go daid ortnegiid mat eará vuođđoealáhusain Norggas leat .
Denne skjevheten bør staten rette opp , sier rådsmedlem Randi A. Skum .	Mii háliidit ahte stáhta njulge dán bonjuvuođa , dadjá ráđđelahttu Randi A. Skum .
Økonomisk utvalg for reindriften har beregnet at den årlige merkostnaden i skatter og avgifter for reindriften i forhold til andre primærnæringer er 31,5 millioner kroner .	Boazodoalu ekonomalaš lávdegoddi lea rehkenastán ahte boazodoalus lea eará vuođđo ¬ealáhusaid ektui 31,5 miljon ruvnno eanet vearro- ja divatgolut jahkásaččat .
I perioden 2003-2004 viser rapporten en kostnadsøkning på investeringer i reindriftsnæringen på 14,3 millioner kroner .	Raporta čájeha áigodagas 2003-2004 ahte investerengolut boazodoalus leat lassánan 14,3 miljon ruvnno .
Sametingsrådet ber Regjeringen ordne opp i saken før de kommende reindriftsforhandlingene .	Sámediggeráđđi bivdá Ráđđehusa ráhkkanahttit ja divvut ášši boahttevaš boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas .
- Reindriften er avhengig av løpende investeringer i nye og hensiktsmessige maskiner og utstyr , på lik linje med andre primænæringer .	- Boazodoallu ferte maid dađistaga investeret ođđa ja ulbmillaš mašiinnaid ja dávviriid , nugo eará ge vuođđoealáhusat .
Og tallene viser at investeringene i næringen øker .	Ja ealáhusa loguin oidno ahte investeremat ealáhusas lassánit .
Da er det urimelig at reindriftsutøvere skal drive under andre skatte- og avgiftsbetingelser enn tilsvarende virksomheter .	Dalle lea eahpegovttolaš ahte boazodolliin leat earálágan vearro- ja divateavttut go vástevaš doaimmain .
Vi forutsetter at opprydding i denne saken ikke kommer til avkortning på reindriftsavtalens rammer , sier Skum .	Mii eaktudit ahte dát ášši ii njulgejuvvo dainna lágiin ahte boazodoallošiehtadusa rámmat unniduvvojit , dadjá Skum .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Medlem av Sametingsrådet .	Lahttu Sámediggeráđis .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
77 75 01 37	77 75 01 37
970 90 338	970 90 338
PRM : Kunstneravtale for 2007	PRD : Dáiddáršiehtadus 2007
Sametinget og Samisk kunstnerråd har inngått kunstneravtale for 2007 .	Sámediggi ja Sámi Dáiddárráđđi leat soabadan dáiddáršiehtadusa jagi 2007 ovddas .
Man er enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over sametingsbudsjett på 4 350 000 kroner .	Ekonomalaš rámma juolludusaide sámediggebušeahta bokte lea šihttojuvvon 4 350 000 ruvdnui .
Dette tilsvarer en økning på 350 000 kroner eller 9 prosent i forhold til kunstneravtale for 2006 .	Dat lea 350 000 ruvnno dahje 9 proseanta lasáhus jagi 2006 dáiddáršiehtadusa ektui .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 15.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 15.06.2006
Duodji John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
- Årets kunstnersavtale innebærer en betydlig økning sammelignet med avtalen fra 2006 .	- Dán jagáš dáiddáršiehtadus lea stuorra lasáhus go buohtastahttá jagi 2006 šiehtadusain .
I avtalen øker vi driftstøtten til kunstnerorganisasjonene og dobler størrelsen på samisk kunstfond .	Šiehtadusas lasihit doaibmadoarjaga dáiddárorganisašuvnnaide ja duppalastet sámi dáiddafoandda sturrodaga .
Med dette styrker Sametinget både samisk kunst og kultur , sier rådsmelden Terje Tretnes .	Dáinna Sámediggi nanne sihke dáidaga ja kultuvrra , lohká ráđđelahttu Terje Tretnes .
Avtalen omfatter driftstøtte til kunstnerorganisasjoner , stipend til samiske kunstnere , innkjøpsordning av billedkunst og dáiddaduodji , og samisk kunstfond .	Šiehtadus fátmmasta dáiddarorganisašuvnnaid doaibmadoarjaga , sámi dáiddárstipeanddaid , govvadáidaga ja dáiddaduoji oastinortnega , ja sámi dáiddafoandda .
Avtalen skal godkjennes av Sametingets plenum september 2006 .	Sámedikki dievasčoahkkin galgá dohkkehit šiehtadusa čakčamánu 2006 .
Avtalen er en oppfølging av Hovedavtalen for Kunstneravtale av 19. august 2004 .	Šiehtadus čuovvola Dáiddaršiehtadusa váldošiehtadusa beaiváduvvon borgemánu 19. beaivvi 2004 .
Samisk Kunstnerråds Forhandlingsutvalg anser Sametingets forhandlere for å ha forholdt seg profesjonelt , og for å ha ført en og dialog gjennom hele forhandlingsprosessen .	Sámi Dáiddárráđi šiehtadallanlávdegoddi oaivvilda ahte Sámedikki šiehtadallit leat leamaš fidnolaččat , ja leat doallan buori ságastallama šiehtadallanproseassas .
- Vi er fornøyd med at Sametinget øker bevilgningene til samiske kunstnerformål .	- Mii leat duhtavaččat go Sámediggi lasiha juolludusa sámi dáiddaulbmiliidda .
Dette viser at Samarbeidsavtalen som vi har underskrevet med Sametinget har positive ringvirkninger , sier leder Mathis Hætta i Samisk Kunstnerråd .	Dat čájeha ahte ovttasbargošiehtadusas maid mii leat vuolláičállán Sámedikkiin leat buorit váikkuhusat , lohká Sámi Dáiddárráđi jođiheaddji Mathis Hætta .
Sametinget inviterer til folkemøte i Røros	Sámediggi bovde albmotčoahkkimii Plassjes
Sametingets tilskuddsstyre avholder sitt møte i Røros den 27.-28. juni .	Sámedikki doarjjastivra doallá čoahkkima Plassjes 27.-28.06 .
I den forbindelse inviteres interesserte til åpent folkemøte om Sametingets arbeid i den sørsamiske regionen .	Dán oktavuođas bovdet berošteddjiid rabas álbmotčoahkkimii Sámedikki barggu birra lullisámi guovllus .
Ann-Mari Thomassen , leder i Sametingets tilskuddsstyre .	Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji , Ann-Mari Thomassen .
Bente Hætta	Bente Hætta
Tid :	Áigi :
18.00-20.00 .	18.00-20.00 .
Sted :	Báiki :
Bergstaden hotell , Røros	Bergstaden hotell , Plassje
Sametinget vil ha en kort orientering om sine tilskuddsordninger til blant annet språk og kulturarbeid .	Sámediggi áigu maiddái oanehaččat muitalit earet eará giella ja kulturdoarjaortnegiid birra .
Publisert av Anti , Tove .	Almmuhan Anti , Tove .
Sist endret 22.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 22.06.2006
LivsIT - informasjon etter din livssituasjon	LivsIT – diehtojuohkin du eallindili mielde
LivsIT er en standardisert måte å få informasjon fra hele den offentlige sektor til å komme sammen i offentlige nettportaler .	LivsIT lea standárda vuohki oažžut dieđuid olles almmolaš suorggis ja oktii boahtit almmolaš neahttauskkádagain .
Informasjonen er knyttet til en bestemt livssituasjon som du som innbygger befinner deg i.	Dieđut leat čadnojuvvon dihto eallindillái dađi mielde makkár dilis don ássin leat .
Tastatur 2 © Scanpix	© Scanpix
Sametingets tjenester vil du finne tilknyttet riktig livssituasjon , men du vil også finne våre tjenester under vår ordinære menystruktur på førstesiden .	Sámedikki bálvalusaid gávnnat don čadnojuvvon rivttes eallindillái , muhto don gávnnat min bálvalusaid maiddái min dábálaš fállostruktuvrras vuosttaš siiddus .
Målet med LivsIT er å gjøre flest mulig offentlige tjenester tilgjengelig for deg på en måte som gjør det mulig å gjøre bruk disse tjenestene .	LivsIT ulbmilin lea buktit nu ollu almmolaš bálvalusaid go vejolaš olámuddui dutnje dakkár vugiin mainna lea vejolaš geavahit dáid bálvalusaid .
Under Sametingets LivsIT-tilbud vil du finne mange andre tjenester fra andre statlige og kommunale aktører .	Sámedikki LivsIT-fálaldagas gávnnat ollu eará stáhtalaš ja gielddalaš oasálaččaid bálvalusaid .
Slik kan våre nettsider være din portal inn til andre offentlige tjenester og informasjon .	Dieinna lágiin sáhttet min neahttasiiddut leat du uskkádahkan eará almmolaš bálvalusaid ja diehtojuohkima ektui .
Livssituasjoner	Eallindilit
Du vil fra den ene dagen til den andre dagen kunne endre livssituasjon .	Don sáhtát beaivvis beaivái rievdadit eallindili .
Du kan derfor velge den livssituasjonen som passer best til de tjenester og den informasjon du har behov for .	Danne sáhtát don válljet dan eallindili mii heive buoremusat daid bálvalusaide ja daid dieđuide maid don dárbbašat .
Du vil kjenne igjen denne måten å organisere informasjon på fra flere andre kommunale og statlige virksomheter .	Don dovdát dán vuogi movt organiseret dieđuid ollu eará gielddalaš ja stáhtalaš doaimmain .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 04.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 04.02.2005
Andre	Eará
Administrasjonen	Hálddahus
Sametinget over 100 ansatte som arbeider i 4 avdelinger og 2 staber .	Sámedikkis leat badjel 100 bargi juhkkojuvvon 4 ossodahkii ja 2 stábii .
Administrasjonen har stedlige kontorer i Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Kåfjord , Evenes , Drag og Snåsa .	Sámedikkis leat báikkálaš kantuvrrat Kárášjogas , Guovdageainnus , Unjárggas , Gáivuonas , Evenáššis , Divttasvuonas ja Snoasas .
Kontakt Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefon ( 47 ) 78 47 40 00 Faks ( 47 ) 78 47 40 90 TELEFONLISTE OG E-POST TIL SAMETINGSRÅDET OG ALLE ANSATTE	Oktavuohta Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna ( 47 ) 78 47 40 00 Fáksa ( 47 ) 78 47 40 90
Avdeling for kommunikasjon har ansvar for Sametinget eksterne og interne kommunikasjon , som for eksempel nettbaserte kanaler , grafisk profil , publikasjoner og biblitiotek .	Gulahallanossodat lea ovddasvástádus olgguldas ja siskkáldas gulahallamii , ovdamearka dihte ođđa interneahtakanálat , gráfalaš profiila , publikašuvnnat ja girjerádju .
Avdeling for rettigheter , næring og miljø har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene samfunnsplanlegging , næring , miljø og rettigheter , helse og sosial , kulturvern og regionalt og internasjonalt samarbeid .	Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodagas lea ovddasvástádus hábmet buot politihka ja hálddašit buot surggiid siskkobealde nugo servodatplánen , ealáhusat , biras ja vuoigatvuođat , dearvvasvuohta ja sosiála , kultursuodjaleapmi ja guovlulaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu .
Avdeling for opplæring , språk og kultur har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene opplæring , språk og kultur .	Oahppo- , giella- ja kulturossodagas lea ovddasvástádus buot politihkkaovddideamis ja hálddašeamis oahpahus , giella ja kultuvrra surggiin .
Avdeling for administrasjon har ansvaret for all administrativ støtte som Sametinget og Sametingets administrasjon har behov for .	Hálddahusossodagas lea ovddasvástádus fállat buot hálddahuslaš bálvalusaid maid Sámediggi ja Sámedikki hálddahus dárbbašit .
Plenumsstaben har ansvaret for avvikling av komite- og plenumsmøtene , og skal ivareta representantenes ” ve og vel ” .	Dievasčoahkkima bargoveaga ovddasvástádus lea lágidit lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid , ja galgá áirasiid bálvalit ja sin áššiid fuolahit .
Staben har også ansvaret for all informasjon innenfor sitt arbeidsområde .	Dasa gullá maid buot diehtojuohkin bargoveaga bargosuorggis .
Sametingsrådets og direktørens stab skal tilrettelegge for rådets og direktørens virksomhet .	Sámediggeráđi ja direktevrra bargoveahka galgá láhčit ráđi ja direktevrra doaimma .
Staben skal bl.a. bistå rådet og direktøren med møtetilrettelegging , informasjonsoppgaver og reiseplanlegging .	Bargoveahka galgá ee. veahkehit ráđi ja direktevrra čoahkkinlágidemiiguin , diehtojuohkimiin ja mátkeplánemiin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.06.2009
Sametingets kontorsteder	Sámedikki kanturbáikkit
Poststed	Poastabáiki
Adresse / kontorsted	Čujuhusat / Kanturbáiki
Telefaks	Telefáksa
9730 Karasjok	9730 Kárášjohka
Ávjovárgeaidnu 50	Ávjovárgeaidnu 50
78 47 40 90	78 47 40 90
9520 Kautokeino	9520 Guovdageaidnu
Hánnoluohkká 45	Hánnoluohkká 45
9840 Varangerbotn	9840 Vuonnabahta
Varanger Samiske Museum	Várjjat Sámi Muesea
78 95 99 09	78 95 99 09
7760 Snåsa	7760 Snoasa
Saemien Sijtie	Saemien Sijte
74 13 80 70	74 13 80 70
8270 Drag	8270 Áiluokta
Árran lulesamiske senter	Árran Julevsáme guodásj
75 77 56 88	75 77 56 88
9144 Samuelsberg	9144 Sá ¡mmolvárri
Ája samisk senter	Ája sámi guovddaš
77 71 63 10	77 71 63 10
8536 Evenes	8536 Evenášši
Várdobáiki	Várdobáiki
artikler	Artihkkalat
Plenumstab	Dievasčoahkkima bargoveahka
Sametingsrådets og direktørens stab	Sámediggeráđi ja direktevrra bargoveahka
Avdeling for kommunikasjon	Gulahallanossodat Hálddahusossodat
Avdeling for administrasjon	Oahppo- , giella- ja kulturossodat
Avdeling for rettigheter , næring og miljø	Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodat
Åpning av Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte-Skæhkere nasjonalpark og Lierne / Lijre nasjonalpark	Låarte-Skæhkere álbmotmeahci ja Lijre álbmotmeahci rahpan
I dag åpnes to nasjonalparker i Nord-Trøndelag : Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte-Skæhkere nasjonalpark og Lierne / Lijre nasjonalpark .	Odne rahppojuvvojit guokte álbmotmeahci Davvi-Trøndelagas : Låarte-Skæhkere álbmotmeahcci ja Lijre álbmotmeahcci .
Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara deltar ved åpningen .	Sámedikki várrepresideanta Johan Mikkel Sara oassálastá rahpamis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 26.06.2006
Reindriftsamer i området er missfornøyd med planprosessene for nasjonalparkene og nektar å delta på åpningen .	Boazosámit guovllus leat duhtameahttumat dán guovtti álbmotmeahci plánaproseassaide ja eai searvva rahpamii .
Visepresidenten kommer å ta opp problemstillingen i sin tale .	Várrepresideanta namuhan dan sártnesttis .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
artikler	Artihkkalat
Tale - Åpningen av Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte - Skæhkere nasjonalpark og Lierne / Lijre nasjonalpark	Sáhkavuorru - Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte - Skæhkere álbmotmeahci ja Lierne / Lijre álbmotmeahci rahpan
Tale - Åpningen av Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte - Skæhkere nasjonalpark og Lierne / Lijre nasjonalpark	Sáhkavuorru - Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte - Skæhkere álbmotmeahci ja Lierne / Lijre álbmotmeahci rahpan
Tale holdt av visepresident Johan Mikkel Sara ved åpningen av Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte - Skæhkere nasjonalpark og Lierne / Lijre nasjonalpark , 26. juni . 2006 .	Várrepresideanta Johan Mikkel Sara sáhkavuorru Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte - Skæhkere álbmotmeahci ja Lierne / Lijre álbmotmeahci rahpamis , geassemánu 26. b. 2006 .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 26.06.2006
Kjære Kronprinsesse Mette-Marit , Fylkesmann , statsråd , biskop , ordførere , ( fylkesordfører ) og gjester .	Ráhkis Kruvdnaprinseassa Mette-Marit , Fylkkamánni , stáhtaráđđi , bisma , sátnejođiheaddjit , ( fylkkasátnejođiheaddji ) ja guossit .
Det er et faktum at halvparten av verdens verneområder er etablert i urfolksområder , Norge og Sverige er intet unntak .	Duohtavuohta lea ahte bealli máilmmi suodjalanguovlluin leat ásahuvvon eamiálbmotguovlluide .
Årsaken til at leveområdene til urfolk er attraktive i forhold til områdevern er det særlige avhengighetsforholdet som finnes mellom urfolks kultur og naturen .	Sivvan dasa go eamiálbmotguovllut geasuhit guovllusuodjaleami ektui , lea dat erenoamáš sorjjasvuođaoktavuohta mii gávdno eamiálbmot kultuvrra ja luonddu gaskka .
Naturen er basis for urfolks eksistens og for deres verdensforståelse , tro , sedvaner , tradisjoner og kultur som helhet .	Luondu lea vuođđun eamiálbmot leahkimii ja sin máilmmeáddejupmái , oskui , vieruide , árbevieruide ja kultuvrii ollislaččat .
Tilknytningsforholdet er ikke bare relatert til rådigheten over land og ressurser eller hvor mye man kan utnytte disse , men like mye til andre aspekter av livet , slik som slektskap , språk og stedsnavn , overlevering av tradisjonell kunnskap og tilhørigheten til områdene .	Oktavuohtavuogit eai guoskka dušše eana- ja resursastivrejupmái dahje man ollu daid sáhttá geavahit , muhto seamma ollu eará beliide eallimis , nugo fuolkevuhtii , gillii , báikenamaide , árbevirolaš máhtolašvuođa gaskkusteapmái ja guovlluide gullevašvuhtii .
For både urfolket og naturen er dette en vinn-vinn situasjon .	Sihke eamiálbmogii ja lundui lea dát vuoitit-vuoitit dilli .
Symbiosen består i at bevaring av levesettet og kulturen til urfolk bidrar til bevaring av det biologiske mangfoldet , og omvendt .	Symbiosa čoahkkana das ahte eamiálbmoga eallinvuogi ja kultuvrra suodjaleapmi váikkuha biologalaš šláddjivuođa suodjaleapmái , ja nuppeguvlui .
De samiske interessene i Norge , og spesielt reindriften , har tidligere vært positive til ulike verneregimer og således støttet opprettelse av nasjonalparker .	Sámi beroštumit Norggas , ja erenoamážit boazodoallu , leat ovdal leamaš positiiva iešguđet suodjalannjuolggadusaide ja nu leat dorjon álbmotmehciid ásaheami .
Det har sin bakgrunn i at reindriften ikke har hatt tilgang til så mange andre former for vern av sine områder .	Duogážin dasa lea dat go boazodoalus ii leat leamaš vejolašvuohta geavahit nu ollu vugiid movt suodjalit guovlluideaset .
Ulike naturvernregimer har således framstått som tiltak som var i reindriftens interesse for å beskytte eget beite- og driftsareal fra ytre press .	Iešguđet luonddusuodjalannjuolggadusat leat ge adnojuvvon dakkár doaibmabidjun ahte gozihit boazodoalu beroštumiid olgguldas bahkkemiid vuostá ja suodjalit guohtoneatnamiid .
Vi må imidlertid konstatere at denne uforbeholdne oppslutning ikke lenger er til stede .	Dattetge fertet mii konstateret ahte dát eai šat dohkkehuvvo eahpádusaid haga .
Dette skyldes blant annet at arronderingen i for stor grad er blitt tilpasset krav fra konkurrerende interesser og , ikke minst , at det er åpnet for en kommersialisering av verneområdet som vil øke presset på allerede utsatte arealer .	Dát boahtá earret eará das go dilli lea menddo guhkás heivehuvvon gilvaleaddji beroštumiid gáibádusaide , ja erenoamážit go suodjalanguovllut leat rahppojuvvon gávppálaš áigmušaide mii sáhttá čuohcat eanet daid guovlluide gosa juo lea bahkkejuvvon .
Sametinget er kjent med at nasjonalparkene som offisielt åpnes i dag , som en forsøksordning er underlagt såkalt lokal forvaltning og forvaltes av nasjonalparkråd hvor også reindriften er tilbudt sete , og at denne forvaltningsordningen skal underkastes evaluering når forsøksperioden utløper i 2008 .	Sámediggi diehtá ahte álbmotmehciin mat dál almmolaččat rahppojuvvojit geahččalanortnegin , lea nu gohčoduvvon báikkálaš hálddašeapmi ja daid hálddašit álbmotmeahcceráđđi masa maid boazodoallu lea ožžon fálaldaga searvat , ja dát hálddašanortnet galgá evaluerejuvvot dalle go geahččalanáigodat lea dievvan 2008:s .
Sametinget imøteser muligheten til å få delta i denne evalueringen , og vi benytter anledningen til å minne om beslutningen under konvensjonen om biologisk mangfold som sier at innen 2010 skal etablering , forvaltning og overvåking av områdevern gjøres med fullverdig urfolksdeltakelse som respekterer deres rettigheter .	Sámediggi vuordá beassat searvat dán evaluremii ja mii geavahit vejolašvuođa muittuhit mearrádusa birra mii lea dahkkojuvvon biologalaš šláddjivuođa konvenšuvnna oktavuođas mas daddjo ahte ovdal jagi 2010 galgá guovllusuodjaleami ásaheapmi , hálddašeapmi ja bearráigeahččan čađahuvvot nu ahte eamiálbmogat ollislaččat sáhttet searvat ja ahte sin vuoigatvuođat árvvus adnojuvvojit .
For det er slik , at det internasjonalt på miljørettssiden , har skjedd store endringer med henhold til urfolks rettigheter og roller i forhold til verneområder de siste tiårene .	Go lea nu ahte riikkaidgaskasaččat birasrievtti oktavuođas lea ollu rievdan eamiálbmotvuoigatvuođaid ektui ja rollat suodjalanguovlluid ektui maŋimuš logijagiin leat rievdan .
Endringene er kort oppsummert at man for det første har anlagt et økosystemperspektiv hvor bærekraftig bruk og vern ses i sammenheng , blant annet både for at områdevernet skal være effektivt , men også for å imøtekomme urfolks legitime rettighetskrav .	Rievdadusat leat oanehaččat nu ahte vuosttaš gearddi lea dakkár ekovuogádatperspektiiva mas nana ceavzilis geavaheapmi ja suodjaleapmi gehččojuvvo fárrolagaid , earret eará vai guovllusuodjaleapmi lea beaktil , muhto maiddái vai eamiálbmogiid legitiima vuoigatvuođagáibádusat vuhtii váldojuvvojit .
Her inkluderes rettferdighetsbetraktninger og menneskerettigheter til verneområder .	Dása gullet vuoigatvuođabealit ja olmmošvuoigatvuođat suodjalanguovlluid ektui .
Denne internasjonale utviklingen har dessverre ennå ikke nådd Norge i særlig grad .	Šállošahtti lea go dát riikkaidgaskasaš ovdánahttin ii leat joavdan Norgii nu ollu .
Sametinget har påpekt overfor vernemyndighetene , gjentatte ganger , at dagens vern legger for lite vekt på samspillet mellom natur og kultur , og vern gjennom bruk .	Sámediggi lea čujuhan suodjalaneiseválddiide , ollu gerddiid ahte dáláš suodjaleamis deattuhuvvo menddo unnán oktavuohta luonddu ja kultuvrra gaskka , ja suodjaleapmi geavaheami bokte .
Vern etter naturvernloven blir i dag for ensidig tilpasset det som faller inn under begrepet " klassisk naturvern " , etter vårt syn blir det for snevert og statisk .	Suodjaleapmi luonddusuodjalanlága mielde lea dál ovttabealádit heivehuvvon dasa maid doaba » klassisk naturvern ” siskkilda , min oainnu mielde lea dát menddo gárži ja statistalaš .
Vi forventer nå at vi oppnår enighet med Miljøverndepartementet om vårt forslag til retningslinjer for vernplanarbeid i samiske områder .	Mii vuordit dál ahte mii šaddat ovttaoaivilii Birasgáhttendepartemeanttain min evttohusa hárrái go guoská suodjalanplánabarggu njuolggadusaide sámi guovlluin .
Vårt krav om en betydelig samisk deltakelse ved opprettelse og forvaltning av vernede områder står fortsatt ved lag .	Mis lea ain gáibádus ahte sámit galget mealgat eanet beassat searvat suodjalanguovlluid ásahan- ja hálddašanbargui .
Som et internasjonal eksempel kan det nevnes at det i Nunavutavtalen fra Canada er hjemlet og gjennomført mekanismer som tar konsekvensen av at naturvern ofte kan bety begrensninger i urfolks næringsmessige bruk av verneområdet .	Riikkaidgaskasaš ovdamearkan sáhttit namahit ahte Nunavutšiehtadus Canadas lea vuoigadahttán ja čađahan mekanismmaid main lea dat váikkuhus ahte luonddusuodjaleapmi dávjá sáhttá ráddjet eamiálbmogiid ealáhuslaš geavaheami suodjalanguovllus .
Enhver kommersiell interesse som kan utvikles på grunnlag av verneregimet er derfor eksklusivt forbeholdt de som påføres mulige tap eller ulemper .	Juohke áidna gávppálaš áigumuš mii sáhttá ovddiduvvot suodjalanjuolggadusaid vuođul , guoská danne erenoamážit sidjiide geaidda vahágat sáhttet čuohcat .
Et av det største utfordringene for urfolkene i mange av verdens nasjonalparker er for øvrig problemene som økt turisme fører med seg .	Okta dain stuorámus hástalusain mat eamiálbmogiin leat ollu máilmmi álbmotmehciin , leat muđui dat váttisvuođat maid lassánan turisma mielddisbuktá .
I denne sammenhengen føler jeg det er riktig å nevne at reindriftsamene innenfor Låarte - Skæhkere nasjonalpark besværer overfor Sametinget at verneregimet legger for store begrensninger på reindriftsamenes næringsinteresser , samtidig som det kan legges opp til en kommersialisering av verneområdet som betyr ytterligere press på reindriftens arealer .	Dán oktavuođas lea mus dat dovdu ahte lea riekta namahit dan maid boazosámit Låarte – Skæhkere álbmotmeahcis leat váidalan Sámediggái ahte suodjalanstivrrat ráddjejit menddo sakka boazosámiid ealáhusberoštumiid , seammás go suodjalanguovllut sáhttet geavahuvvot gávppalaš áigumušain mii čuohcá vel ain eanet boazodoalu eatnamiidda .
For oss oppleves dette som et paradoks .	Midjiide dát lea paradoksa .
Sametinget ønsker å bidra til at de vedtatte verneregimene får en utforming som ivaretar urfolksperspektivet , samtidig som at områdets verneverdige karakter ivaretas for framtidige generasjoner .	Sámediggi háliida váikkuhit dan ahte mearriduvvon suodjalannjuolggadusat hábmejuvvojit nu ahte dain gozihuvvo eamiálbmotperspektiiva , seammás go guovllu gáhttenárvosaš bealli suodjaluvvo boahttevaš sohkabuolvvaid váste .
Det er i denne forbindelse en fornøyelse for meg å minne om at samene har brukt disse to områdene i lang tid , og at det således er et samisk kulturlandskap som nå er underlagt vern som nasjonalpark .	Mus lea suohtas dán oktavuođas muittuhit ahte sámit leat geavahan dán guokte guovllu guhkes áiggi , ja ahte dat dainna lágiin lea sámi kultureanadat mii dál suodjaluvvo álbmotmeahci hámis .
Med disse ord , ønsker jeg oss alle lykke til med vernet .	Dáiguin sániiguin sávan mun midjiide buohkaide lihku suodjalemiin .
PRM : Historisk FN-erklæring om urfolks rettigheter	PRD : Historjjálaš ON-julggaštus eamiálbmot vuoigatvuođain
Sametingsrådet er svært tilfreds med at FNs generalforsamling nå , etter 22 års diplomati , skal behandle utkastet til FNs erklæring om urfolks rettigheter .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go ON váldočoahkkin dál , maŋŋá 22 jagi diplomatiija , meannuda ON eamiálbmot vuoigatvuođa julggaštusárvalusa .
Publisert av Pål Hivand . .	Almmuhan Pål Hivand . .
Sist endret 29.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 29.06.2006
- Jeg vil understreke at det er urfolk som har større grunn til å være tilfreds enn samene , fordi deres situasjon er så mye verre enn vår egen .	- Mun deattuhan ahte eamiálbmogiin lea stuorát ágga lea duhtavaš go sámiin , danne go sin dilli lea nu ollu vearrát go min dilli .
Men også vi er svært tilfredse , særlig fordi vi i arbeidet med erklæringen har fått sterk støtte fra de nordiske landene .	Muhto mii maid leat duhtavaččat , erenoamážit go davviriikkat leat sakka dorjon julggaštusbarggu .
Når FNs generalforsamling vedtar erklæringen , vil den danne et internasjonal rammeverk for bedre samarbeid og respekt mellom nasjonalstatene og urfolkene i verden , mener sametingspresident Aili Keskitalo .	Go ON váldočoahkkin mearrida julggaštusa , de bidjá dat riikkaidgaskasaččat buoret rámma ovttasbarggu ja árvvus atnima hárrái našonala stáhtaid ja eamiálbmogiid gaskka máilmmis , oaivvilda Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Den norske regjeringen har i samarbeid med Sametinget og Samerådet siden 1994 arbeidet aktivt overfor FNs råd for menneskerettigheter ( tidligere kommisjonen ) med utkastet til FNs erklæring om urfolks rettigheter .	Norgga ráđđehus lea ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámiráđiin 1994 rájes bargan aktiivvalaččat ON olmmošvuoigatvuođa ráđi ( ovdal kommišuvdna ) ektui go guoská ON eamiálbmot vuoigatvuođaid julggaštusárvalussii .
FNs råd for menneskerettigheter vedtok i februar i år det endelige utkastet , som i dag ble vedtatt oversendt FNs generalforsamling for endelig behandling .	ON olmmošvuoigatvuođa ráđđi mearridii guovvamánus dán jagi loahpalaš evttohusa , mii otne lea mearriduvvon sáddejuvvot ON váldočoahkkimii loahpalaš mearrádussii .
Det er ventet at generalforsamlingen vedtar erklæringen innen utgangen av 2006 .	Váldočoahkkin mearrideaš julggaštusa ovdal jagi 2006 loahpa .
- Det er prinsippene om urfolks rett til selvbestemmelse som har vært blant de vanskeligste tema .	- Váddáseamos fáttáid gaskkas leat leamaš eamiálbmogiid iešmearridanprinsihpat .
Men vi har fått helhjertet og kompetent hjelp fra Regjeringen ved Utenriksdepartementet og den permanente norske delegasjonen til FN .	Muhto mii leat ožžon ollislaš ja áššedovdi veahki Ráđđehusas Olgoriikkadepartemeantta bokte ja ON bissovaš Norgga degašuvnna bokte .
Det har vært mange interesser involvert og oppfatningene omkring urfolks rettigheter har vært til dels svært ulike .	Ollu beroštumit leat leamaš mielde ja oainnut eamiálbmot vuoigatvuođaide leat leamaš oalle muddui iešguđet láganat .
Men nettopp derfor er også det gode resultatet så gledelig , sier Keskitalo .	Muhto juste dan geažil illudahttá ge maiddái dat buorre boađus , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Filer	Fiillat
FNs urfolkserklæring - utkast	ON-julggaštus eamiálbmot vuoigatvuođain
Sametingspresident Aili Keskitalos tale ved seremoni for Finnmarkseiendommen	Sámedikki presideantta Aili Keskitalo sáhkavuorru seremoniijas Finnmárkoopmodaga oktavuođas
Vedtaket om finnmarksloven i Odelstinget den 24. mai i fjor markerte en konkretisering av en lang samisk rettighetskamp , og denne seremonien er derfor en milepæl .	Mearrádus Finnmárkolága hárrái Odeldikkis diibmá miessemánu 24. b. bijai konkerehta sisdoalu guhkes sámi riektegižžui , ja dát seremoniija lea danne deaŧalaš .
Deres Kongelige Høyhet Kronprins Haakon , Fylkesmann , Stortingsrepresentanter , statsråder , ordførere , fylkesordfører .	Gonagaslaš majestehta Kruvdnaprinsa Haakon , Fylkkamánni , Stuorradikki áirasat , stáhtaráđit , sátnejođiheddjit , fylkkasátnejođiheaddji .
Kjære alle sammen .	Buorit olbmot .
Vedtaket om finnmarksloven i Odelstinget den 24. mai i fjor markerte en konkretisering av en lang samisk rettighetskamp .	Mearrádus Finnmárkolága hárrái Odeldikkis diibmá miessemánu 24. b. bijai konkerehta sisdoalu guhkes sámi riektegižžui .
Vedtaket innebærer et tidsskille når det gjelder prinsippene forvaltningen av land og vann i Finnmark skal bygge på , og denne seremonien er derfor en milepæl .	Mearrádus lea nuppástuhttán dan prinsihpa masa eana- ja čáhcehálddašeapmi galgá vuođđu ¬duvvot dát seremoniija lea danne deaŧalaš .
Loven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samefolket for tidligere urett , og en erkjennelse avbehovet for å sikre at vår mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i fremtiden .	Láhka vuođđu ¬duvvo dasa ahte lea dárbu soabahit stáhta ja sámiid gaskka ovddeš eahperievtti dihte , ja julggašta dan ahte lea dárbu sihkkarastit min rikkis kultuvrra ja eallinvuogi maiddái boahtteáiggis .
Finnmarksloven er en felles løsning på de utfordringene vi har sammen .	Finnmárkoláhka lea oktasaš čoavddus daid hástalusaide mat mis leat ovttas .
For Sametinget er det viktig å understreke de forutsetningene som lå til grunn for at vi kunne godta Finnmarksloven .	Sámediggái lea deaŧalaš deattuhit daid eavttuid mat ledje vuođđun dasa ahte mii sáhtiimet dohkkehit Finnmárkolága .
Jeg vil trekke fram noe av det som gjenstår :	Mun válddán dás ovdan soames ášši maiguin fertet bargat :
- det må fremmes et lovforslag som anerkjenner samiske rettigheter til fiskeressursene .	- Ferte ovddiduvvot láhkaevttohus mas sámiid guollebivdovuoigatvuođat dohkkehuvvojit
- østsamenes rettigheter må sikres .	- nuortasámiid vuoigatvuođat fertejit sihkkarastojuvvojit
- vi trenger en helhetlig gjennomgang av andre lover , slik at disse er i samsvar med folkeretten og finnmarksloven .	- Mii fertet ollislaččat geahčadit eará lágaid vai dat dávistivčče álbmotriektái ja Finnmárkoláhkii
Statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark har alltid vært bestridt .	Stáhta eanaoamastanriekti Finnmárkkus lea álohii leamaš nággovuloš ášši .
Det er identifiseringen i henhold til finnmarksloven § 5 som vil avklare hvem som er rettighetshavere til denne grunnen .	Identifiseren Finnmárkolága § 5 mielde dat šaddá čilget geas leat vuoigatvuođat eatnamiidda .
Det skal opprettes en kommisjon som skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen i dag overtar .	Galgá ásahuvvot kommišuvdna mii galgá čielggadit daid eatnamiid geavahan- ja eaiggátvuoigatvuođaid maid Finnmárkkuopmodat dál váldá badjelasas .
Sametinget forventer at kommisjonen kommer på plass ved årsskiftet , og vi ser med forhåpning frem til kommisjonens arbeid .	Sámediggi vuordá ahte kommišuvdna lea sajis jahkemolsumis , ja mis leat vuordámušat kommišuvnna bargui .
Når disse forutsetningene er oppfylt vil vi være kommet enda et skritt videre i det arbeidet som allerede har vært ført i generasjoner .	Go dát eavttut leatollašuhttojuvvon , de leat fas ovtta lávkki ovdánan dan barggus maid juo ollu sohkabuolvvat leat bargan .
Jeg var et barn under Alta-Kautokeino-konflikten , og rettighetskampen på 70- og 80 tallet er brent inn i minnet mitt for alltid .	Mun ledjen mánná Álttá-Guovdageainnu-gičču áigge , ja vuoigatvuođagižžu 70- ja 80-loguin lea báhcán agibeaivái mu muitui .
Jeg ser fortsatt for meg tv-opptakene av de sultestreikende i lavvoen utenfor Stortinget .	Mun sáhttán ain jurdagiin dego oaidnit TVs nealgudeddjiid lávus olggobealde Stuorra ¬dikki .
Jeg vil aldri glemme synet av politibåten Janina der den lå til kais i Alta , heller ikke frykten og sinnet da det gikk opp for meg hvorfor den lå der , når vi senere så nyhetssendinger fra politiaksjonen i Stilla .	Mun in goassige vajálduhte dan go politiijafanas Janina bođii Áltái , in ge dan balu ja suhttu go áddejin manne fanas le boahtán , go maŋŋelaš oinniimet ođassáddagiid Stilla politijjaakšuvnna birra .
Jeg husker datidens kloke samiske ledere , jeg husker samekvinnene på statsministerens kontor .	Mun muittán dan áigge viissis sámi jođiheddjiid , mun muittán sámenissoniid stáhtaministara kantuvrras .
Mange har betalt en høy pris for å delta i rettighetskampen .	Ollugat leat gártan divrasit máksit dan ovddas go leat searvan vuoigatvuođagižžui .
Mine tanker går i dag til alle de som har strevet for at vi skal kunne oppleve denne dagen .	Mu jurdagat mannet buohkaid sin lusa geat leat rahčan dan ala ahte mii galgat beassat vásihit dán beaivvi .
Tankene går også til de av rettighetsforkjemperne som har gått bort i årenes løp , dem skal vi minnes med den dypeste respekt .	Jurdagat mannet maiddái sin lusa geat ovdalis áiggiid leat rahčan vuoigatvuođaid ovddas muhto eai leat šat min gaskkas dáppe , sin mii fertet muitit ja čiekŋalit sin gudnejahttit .
Alt dette er nå en del av samisk , norsk og internasjonal historie .	Buot dát dál lea oassi sámi , Norgga ja riikkaidgaskasaš historjjás .
Men først og fremst er det en del av de felles minnene som vi som bor i Finnmark deler .	Muhto vuosttažettiin lea dát okta oassi min oktasaš muittuin geat ássat Finnmárkkus .
Dagen i dag er også et resultat av samarbeidet Sametinget hadde med Stortinget om Finnmarksloven i fjor vår .	Otnáš beaivi lea maid boađus Sámedikki ja Stuorradikki ovttasbarggus diimmá giđa Finnmárkolága ektui .
Sametingets gjennomførte konsultasjoner med Stortingets Justiskomitè og jeg vil spesielt berømme innsatsen til både daværende Sametingspresident Sven-Roald Nystø , og daværende leder av justiskomiteen Trond Helleland .	Sámediggi čađahii ráđđádallamiid Stuorradikki Justiisalávdegottiin ja áiggun erenoamážit rámidit Sámedikki dalá presideantta Sven-Roald Nystø , ja justiisalávdegotti dalá jođiheaddji Trond Helleland áŋgiruššamiid .
Disse sammen med nåværende justisminister Knut Storberget og andre i komiteen , på Stortinget og på Sametinget , gjorde en forbilledlig jobb for å få loven i havn .	Dát ovttas dálá justiisaministtariin Knut Storberget ja earáiguin lávdegottis Stuorradikkis ja Sámedikkis barge erenoamáš buori barggu oažžun dihte áigái lága .
Det er en glede å se så mange av dere tilstede her i dag .	Lea hui somá oaidnit go ollugat dis lehpet dáppe otne .
Jeg ønsker oss alle i og utenfor Finnmark til lykke med finmarksloven .	Mun sávan midjiide buohkaide Finnmárkkus ja olggobealde Finnmárkku lihku Finnmárkolágain .
Takk for oppmerksomheten .	Giitu beroštumis .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 30.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 30.06.2006
PRM : 5 millioner til nærings- og kulturprosjekter	PRD : 5 miljon ruvnno ealáhus- ja kulturprošeavttaide
Sametingets tilskuddsstyre har i sitt siste møte vedtatt å tildele i overkant av 5 millioner kroner til søkere av tilskudd innenfor områdene næring og kultur .	Sámedikki doarjjastivra lea maŋimuš čoahkkimis juolludan badjelaš 5 miljon ruvnno doarjjaohcciide ealáhusaid ja kultuvrra siskkobealde .
Publisert av Pål Hivand . .	Almmuhan Pål Hivand . .
Sist endret 30.06.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 30.06.2006
Ann-Mari Thomassen , leder av Sametingets tilskuddsstyre .	Sámedikki doarjjastivra jođiheaddji , Ann-Mari Thomassen .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
2,6 millioner er gitt i tilskudd til utgivelse av skjønnlitteratur , mens 1,5 millioner kroner gikk til ulike næringsprosjekter .	2,6 miljon ruvnno lea addon čáppagirjjálašvuođa almmuheapmái , ja 1,5 miljon ruvnno lea addojuvvon iešguđet ealáhusprošeavttaide .
Det ble til sammen gitt støtte til 17 bokprosjekter , herunder 2 lydbøker .	Oktiibuot lea addojuvvon doarjja 17 girjeprošektii , main 2 leat jietnagirjji .
Av de 17 prosjektene var 11 bokprosjekter for barn og unge .	Dán 17 prošeavtta gaskkas ledje 11 mánáid- ja nuoraid girjeprošeavtta .
1,2 millioner ble tildelt til CD-utgivelser .	1,2 miljon ruvnno juolluduvvui CD-almmuhemiide .
Til sammen 10 CD-prosjekter fikk støtte ; av disse ble det gitt støtte til en ung artist , og til en CD med tradisjonell joik .	Oktiibuot ožžo 10 CD-prošeavtta doarjaga ; dás okta addojuvvui doarjjan nuorra artistii , ja árbevirolaš juoigan CD:ii .
Skiippagurrafestivalen ble tildelt 100.000 kroner for 2006 .	Skiippagurrafestiválii juolluduvvui 100.000 ruvnno jagi 2006 .
Det ble tildelt 1 466 000 kroner til ulike nærings- og kulturprosjekter .	1 466 000 ruvnno juolluduvvui iešguđet ealáhus- ja kulturprošeavttaide .
Blant annet ble Duoddára Ráfe tildelt kr 117 000 til refinansiering av pitesamisk senter .	Earret eará oaččui Duoddára Ráfe 117 000 ruvnno bihtánsámi guovddáža ođđasis ruhtadeami oktavuođas .
Tilskuddsstyret anser det som viktig at senteret settes i stand til å fortsette sitt arbeid med å videreutvikle pitesamisk kultur i tråd med Sametingets overordnede mål om at samene skal få reell mulighet til å utøve sin kultur .	Doarjjastivrra mielas lea deaŧalaš addit guovddážii vejolašvuođa joatkit barggu viidásetovddidit bihtánsámi kultuvrra Sámedikki bajimuš mihttomearrái dávistettiin ahte sámiin galgá leat duohta vejolašvuohta bargat kultuvrrain .
For øvrig ble jordbrukstiltak i Troms tildelt 400 000 kroner og fiskeritiltak med 370 000 kroner .	Dasto juolluduvvui eanadoallodoaibmabijuide Romssas 400 000 ruvnno ja guolástus ¬doaibmabijuide 370 000 ruvnno .
De øvrige tiltakene knytter seg til næringsetableringer og tiltak som har som mål å synliggjøre samisk kultur i en generell sammenheng .	Eará juolludeamit manne ealáhusásahemiide ja doaibmabijuide maid mihttomearrin lea oainnusin dahkat sámi kultuvrra oppalaččat .
PRM : Sjøsamiske rettigheter skal sikres	PRD : Mearrasámi vuoigatvuođat galget sihkkarastojuvvot
Sametingspresident Aili Keskitalo er svært tilfreds med at de samiske rettighetene til havet utenfor Finnmark nå skal sikres for ettertiden .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo lea hui duhtavaš go sámi vuoigatvuođat mearas olggobealde Finnmárkku dál galget sihkkarastojuvvot boahtteáigái .
Publisert av Pål Hivand . .	Almmuhan Pål Hivand . .
Sist endret 05.07.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 05.07.2006
Keskitalo understreker at det ikke er snakk om å etablere nye rettigheter , men en anerkjennelse av rettigheter samene allerede har og aldri har gitt avkall på .	Keskitalo deattuha ahte ii leat sáhka ođđa vuoigatvuođaid ásaheami birra , muhto lea sáhka dohkkehit daid vuoigatvuođaid mat sápmelaččain dál leat ja maid sii eai leat goassege luohpan .
- Havet utenfor Finnmark har vært avgjørende for sjøsamisk kultur og næringsliv gjennom alle år .	- Mearra olggobealde Finnmárkku lea álo leamaš hui dehálaš sámi kultuvrii ja ealáhussii mearragáttiin .
Samene har aldri gitt avkall på ressursene i havet , og det kan derfor ikke herske noen om at samer har rettigheter til ressursene i havet , understreker Keskitalo .	Sápmelaččat eai leat goassege luohpan meara riggodagain , ja danne ii sáhte eahpidit sápmelaččaid vuoigatvuođaid mearrariggodagaide , deattuha Keskitalo .
Regjeringen kunngjorde sist fredag utvalget som skal utrede samers og andres rettigheter til ressursene i havet utenfor Finnmark .	Ráđđehus almmuhii mannán bearjadaga lávdegotti mii galgá čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođaid meara riggodagaide olggobealde Finnmárkku .
Utvalget ledes av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith , og utredningen skal være avsluttet innen utgangen av 2007 .	Ovdalaš alimusrievttijustitiárius Carsten Smith galgá jođihit lávdegotti , ja čielggadeapmi galgá gárvvistuvvon ovdal go jahki 2007 nohká .
Sametingsrådet er tilfreds med utvalgets sammensetning , og med at utredningen foretas av et uavhengig ekspertorgan .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš lávdegotti čoahkádusain , ja go čielggadeami galget iešráđđejeaddji áššedovdit čađahit .
- Vi forutsetter , slik vi gjorde med Finnmarksloven , at utvalget legger folkeretten til grunn .	- Mii eaktudit , nu go dagaimet Finnmárkolága oktavuođas , ahte lávdegoddi atná álbmotrievtti vuođđun .
Det betyr at de konklusjoner og tiltak som utvalget kommer fram til , må ligge udiskutabelt innenfor folkerettens rammer for urfolks rettigheter .	Dat mearkkaša ahte konklušuvnnat ja doaimmat maid lávdegoddi gávnnaha , fertejit vealttakeahttá leat eamiálbmotvuoigatvuođaid álbmotrievtti rámmaid siskkobealde .
Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke ønsker en forvaltning basert på etnisitet , men en område- og bosettingsbasert forvaltning , sier Keskitalo .	Seammás lea dehálaš deattuhit ahte mii eat háliit hálddašeami etnisitehta vuođul , muhto hálddašeami mii lea vuođđuduvvon guovlluide ja ássamii , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
Mandatet	Mandata
Arkitektonisk uttrykk	Arkitektonalaš bealli
De enorme viddene uten de romdannende formasjoner var utgangspunktet for å bruke innhegningen som tema .	Dat stuorra duoddarat eatnamiid ráddjema haga ledje vuolggasadjin geavahit eatnama fáddán .
Huden eller veggen begrenser og beskytter alle funksjoner i bygningen , veggene hegner om og samler menneskene .	Skoađas dahje seaidni ráddje ja suodjala buot doaimmaid visttis , seainnit birastahttet ja čohkkejit olbmuid .
Sametinget © Jaro Hollan	© Jaro Hollan
Sametinget - vandrehallen © Jaro Hollan	© Jaro Hollan © Jaro Hollan
Sametinget - konferanserom © Jaro Hollan	© Jaro Hollan © Jaro Hollan
Sametinget - kantinen © Jaro Hollan	© Jaro Hollan
Mens lufta dirrer av kulde i det iskalde lyset skal menneskene oppleve varme og beskyttelse innendørs .	Go áibmu lea galmmas dan jiekŋagalbma čuovggas , de galget olbmot dovdat lieggasa ja suoji vistti siste .
Hele huset skal gi signaler om et interiør krystallklart avgrenset fra den robuste naturen , fra kulda , fra snøen .	Olles visti galgá addit signálaid sisgovas mii čielgasit lea ráddjejuvvon dan gievrras luonddus , buollašis , muohttagis .
Den matematiske geometrien er entydig og gir bygningen en fortjent verdighet og monumentalitet .	Matemáhtalaš geometriija lea ovttačilggolaš ja addá vistái dan árvvu ja goargaivuođa maid dat ánssáša .
Den skråstilte ytterveggen , innhegningen , reiser seg direkte fra lyngen , den luftige spaltekledningen gir assosiasjoner til huden , eller duken som trekkes rundt .	Dat álu olgoseaidni , biras , loktana njuolga dakŋasiin , ja dat rabas seaidneskoađas buktá assosiašuvnnaid olbmo náhkkái , dahje liidnái mii biddjojuvvo birra .
Det klare sjiktet mellom ute og inne er forsøkt forsterket ved at man går inn i bygningen direkte , overgangen mellom ute og inne er like entydig som i lavvoen .	Čielga gearddádat olgo- ja sisseinniid gaskka lea geahččaluvvon nanosmahttot dainna ahte vistái galgá mannat njuolga , ja olgo- ja sisgova gaskasaš erohus lea seamma ovttačilggolaš go lávus .
Vel innenfor åpner interiøret seg , og man fornemmer rommet like klart og entydig som man oppfatter rommet inne i lavvoen .	Siskkabealde rahpasa sisgovva , ja latnja orru seamma čielggas ja ovttačilggolaš go lávus .
Plenumssalen , biblioteket , vandrehallen , møterommene eksponeres , selv deler av eksteriøret inne i atriet oppfattes som en del av interiøret .	Dievasčoahkkinlatnja , bibliotehka , guhkes feaskkir , čoahkkinlanjat bohtet oidnosii , maiddái oasit olgogovas ráddjejuvvon olgoareálas orrot dego leat sisgova oassin .
Vandrehallen	Guhkes feaskárin
Vandrehallen knytter de ulike funksjoner sammen , samtidig som vandrehallen er husets viktigste rom .	Guhkes feaskárin čadnojuvvojit sierralágan doaimmat oktii , seammás go dat lea vistti deaŧaleamos latnja .
Herfra ser man alle andre funksjoner , alle andre mennesker og har kontakt med naturen .	Das oaidná buot eará doaimmaid , buot eará olbmuid ja lea oktavuohta lundui .
De uformelle , men viktige samtalene kan utfolde seg i dette rommet , som grunnet geometrien oppfattes som en gangsone i den ene enden , mens jo mer man nærmer seg plenumssalen jo mer utvides bredden , og gangen blir til et luftig og vennlig rom med plass til større ansamlinger av mennesker .	Dán lanjas sáhttá eahpeformálalaččat ságastallat deaŧalaš áššiid birra , geometriija geažil sáhttá nuppe geahčen orrut dego dat livččii váccáhat , muhto go eanet lahkona dievasčoahkkinlanja , de govdu guhkes feaskkir masa čáhket eanet olbmot .
Parallelt med vandrehallen løper et åpent galleri i 2. etasje , herfra er utsikt mot det åpne utendørsatriet , mot viddene , mot biblioteket og plenumssalen .	Nuppi gearddis lea rabas galleriija gos sáhttá oaidnit rabas ráddjejuvvon olgoareála , duoddariid , bibliotehka ja dievasčoahkkinlanja .
Sametinget har for tiden plenumsmøter fire uker i året , under disse ukene kommer representanter fra alle regioner sammen og bærer hver sine karakteristiske fargerike kofter .	Sámedikkis lávejit leat dievasčoahkkimat njeljii jagis , dalle čoahkkanit buot guovlluid áirasat ja sis leat sierramállet ivdnás gávttit .
Den sirkulære vandrehallen og de åpne interiørene er som en åpen scene , alle ser hverandre og de - i dobbel forstand - fargerike menneskene forandrer huset til en fargerik og pulserende scene i kontrast til de store viddene på utsiden .	Jorbamállet feaskkir ja rabas sisgovat leat dego rabas lávdi , buohkat oidnet guđet guimmiideaset ja sii - duppalin oidnet - movt ivdnás olbmot rievdadit vistti ivdnás ja ealli lávdin , maid kontrastan leat viiddis duoddarat olggobealde .
Utsmykning	Dáidda
På skivene langs vandrehallen har kunstneren Kristin Ytreberg på en raffinert og elegant måte satt igjen samiske ordspråk i tinntråd og metall-nagler .	Feaskára seinniide lea dáiddár Kristin Ytreberg bidjan vuogas sámegiel sátnevádjasiid datneárppuin ja spihkkáriiguin .
Plenumssalen er eksponert som et eget volum knyttet sammen med hovedhuset via en innelukket bro .	Dát leat ráfálaš govat beahcepanelas , mat rievddadit beaiwáža mielde , ja čuvget máŋggaláhkái seinne vuostá .
Sametingets hellige rom , plenumssalen , framtrer som det genuine rommet det bør være , avsondret fra all annen støy - også visuell .	Dás oažžut bagadussániid , mat leat deatŧalaččat sámi kultuvrras , ovdal go joavdat dievasčoahkkinlatnjii , ja main čielgasit boahtá ovdan oaivil .
Rommet er fullstendig uten vinduer hvor man kan se naturen omkring , et høytsittende glass bringer derimot det til enhver tid karakteristiske lyset inn i salen , og setter stemning til denne , enten det er midnattssol eller bekmørkt med nordlyset flimrende over .	Dievasčoahkkinlatnja lea váldovisttis gitta šaldin mii lea siste .
Små leselamper ved hvert representantbord definerer de intime , små rommene i dette voluminøse rommet .	Sámedikki bassi latnja , dievasčoahkkinlantja mii lea nugo dat galgá ge leat , ráddjejuvvon eret riejas - maiddái visuálalaš .
Selve bygningskroppen er en skjev kjegle som er ytterligere abstrahert ved et dypt kutt som danner foaje og flater for lysinnslipp .	Smávva lohkančuovggat juohke áirasa beavddis čájehit lagašvuođa dan stuorra lanjas . Ieš latnja lea vuolil jorbbas ja bajil čohkat , ja lea čiekŋalit nájastuvvon .
Kunstneren Hilde Schanke Pedersen har dekorert den store betongskiven med et mektig abstrakt bilde ( tittel : Spor ) hvor emalje og bladgull er lagt på store sinkplater .	Dáiddár Hilde Schanke Pedersen lea čiŋahan stuorra betoŋgapláhta stuorra abstrákta govain mas emalja ja golleivdni leat biddjon stuorra siŋkapláhtaide .
Bildet gir klare assosiasjoner til den samiske kultur , og selv om det er mektig , er det ikke overdramatisk i rommet , men gir tvert imot rommet retning og en ytterligere magisk dimensjon .	Govva assosiere čielgasit sámi kultuvrii , ja vaikko dat lea ge stuoris , de dat ii leat menddo dramáhtalaš dan lanjas , muhto baicce čájeha geainnu lanjas ja buktá ain stuorát magihkalaš dimenšuvnna .
Biblioteket	Bibliotehka
Biblioteket terrasseres og knytter seg til uterommet via store glassåpninger mot syd , på galleriet over finnes en masse bokhyller fylt med bøker .	Bibliotehkas lea oktavuohta olgolatnjii stuorra glássaráiggiid čađa máttás guvlui , bajábealde galleriijas leat dievva girjehildut main leat ollu girjjit .
Når man entrer bygningen åpner dette veldige rommet seg , bøkene fyller rommet , mens plenumssalen sees gjennom en stor glassåpning .	Go boahtit sisa vistái , de oaidnit dán hirbmat stuorra lanja , girjjit dievva , ja dievasčoahkkinlatnja oidno fas stuorra glássaráiggiid čađa .
Leseplasser langs vinduene inviterer til studier som i åpne munkeceller .	Lohkansajit miehtá seinniid giktalit lohkkiid boahtit .
Øyet får hvile på den rolige naturen , mer lukkede munkeceller for studier er lokalisert i jevn rytme på galleriet .	Čalmmit besset vuoiŋŋastit dan ráfálaš luonddus , ja lohkansajit leat biddjojuvvon rytmálaččat galleriijas .
Faste innredninger i plenumssal har interiørarkitekt utført i samarbeid med arkitekt , mens bruker selv har engasjert en interiørarkitekt til all løs innredning samt faste montere .	Giddes latnjagálvvuid dievasčoahkkinlanjas lea čiŋahanarkiteakta ovttasráđiid arkiteavttain plánen , ja geavaheaddji lea ieš fas oastán čiŋahanarkiteakta bálvalusaid buot buođu latnjagálvvuid ja giddes čájáhusskáhpaid várás .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 07.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 07.02.2005
artikler	Artihkkalat
Utførelse og materialbruk	Arkitektonalaš bargu
Nye samiske læreplaner for skoleåret 2006/2007	Ođđa sámi oahppoplánat skuvlajahkái 2006/2007
I det nye skoleåret tas nye læreplaner i bruk .	Ođđa skuvlajagi váldojuvvojit atnui ođđa oahppaplánat .
De nye læreplanene er en del av Kunnskapsløftet – Samisk , som er en ny reform og erstatter L97S .	Ođđa oahppoplánat lea oassi Máhtto ¬loktemis – sámegiella , mii lea ođđa ođastus ja boahtá O97S sadjái .
Reformen innføres gradvis og høsten 2006 tas læreplaner på grunnskolens 1.-9. trinn og i videregående trinn 1 i bruk .	Ođastus váldojuvvo atnui dađistaga ja čakčat 2006 váldojuvvojit atnui oahppoplánat vuođđoskuvlla 1. – 9. luohkáide ja joatkkaceahkkái .
Det var den 29. juni 2006 at Kunnskapsdepartementet fastsatte nye læreplaner for Kunnskapsløftet – Samisk , der Sametinget har hatt et særskilt ansvar for utarbeidelsen .	Máhttodepartemeanta mearridii geassemánu 29. b. 2006 ođđa oahppoplánaid Máhttoloktemii – Sámegiella , maid ráhkadeames lea Sámedikkis leamaš erenoamáš ovddasvástádus .
Følgende nye læreplaner er fastsatt :	Čuovvovaš ođđa oahppoplánat leat mearriduvvon :
- Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring : Naturfag og norsk for elever med samisk som førstespråk .	- Oahppoplánat dábálaš fágaide vuođđo- ja joatkkaskuvllas : Luonddufága ja dárogiella ohppiide geain sámegiella lea vuosttaš giella .
- Læreplaner for grunnskolen : Kristendoms- , religions – og livssynskunnskap , samfunnsfag , duodji , musikk og mat og helse .	- Oahppoplánat vuođđoskuvlii : Risttalašvuođamáhttu- , osku- ja eallinoainnumáhttu , servodatfága , duodji ja biebmu ja dearvvašvuohta .
- Tidligere i år fastsatte Sametingsrådet nye læreplaner for opplæring i samisk som førstespråk og samisk som andrespråk .	- Árat dán jagi mearridii Sámediggeráđđi ođđa oahppoplánaid sámegiela vuosttaš- ja nubbin giela oahpahussii .
Kunnskapsdepartementet har etter konsultasjoner med Sametinget fastsatt fag- og timefordeling i grunnskolen og videregående skolen for elever som har samisk opplæring .	- Máhttodepartemeanta lea Sámedikkiin ráđđádallama maŋŋá mearridan fága- ja diibmojuogu vuođđo- ja joatkkaskuvlii ohppiide geain lea oahpahus sámegielas .
I tillegg er det nå høringsrunde på samiske læreplaner for videregående trinn 2 Reindrift og videregående trinn 2 Design og duodji .	Dasa lassin lea dál sámi oahppoplánaid gulaskuddanvuorru joatkkaskuvlla 2. ceahkkái Boazodoallu ja joatkkaceahkkái 2 Hábmen ja duodji .
Høringsfristen for disser er satt til 29. september i år .	Gulaskuddanáigemearri dáidda lea biddjojuvvon čakčamánu 29. b. dán jagi .
Ytterligere syv samiske læreplaner for videregående opplæring vil i løpet av høsten bli sendt på høring .	Vel čieža sámi oahppoplána joatkkaskuvlla várás sáddejuvvojit gulaskuddamii čakčat .
Publisert av Magga , Sárá Márja .	Almmuhan Magga , Sárá Márja .
Sist endret 14.07.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 14.07.2006
Link	Liŋka
Fag- og timefordeling	Fága- ja diibmojuohkin vuođđooahpahusas
Læreplaner for grunnskolen	Oahppoplánat vuođđoskuvlii
Læreplaner for opplæring i samisk	Ođđa oahppoplánat sámegiela oahpahussii
PRM : Høring om retningslinjer for endret bruk av utmark	PRD : Gulaskuddan rievdan meahcci ¬geavaheami njuolggadusain
Sametinget har startet utarbeidelsen av permanente retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark .	Sámediggi lea ráhkadišgoahtán bissovaš njuolggadusaid rievdan meahccegeavaheami váste Finnmárkkus .
I den forbindelse inviteres alle interesserte til å fremme synspunkter om retningslinjenes innhold til Sametinget .	Dan oktavuođas bovdet buot berošteddjiid ovddidit oainnuid Sámedikki njuolggadusaid sisdollui .
Høringsfristen er 15. oktober 2006 .	Gulaskuddanáigemearri lea golggotmánu 15. b. 2006 .
Publisert av Magga , Sárá Márja .	Almmuhan Magga , Sárá Márja .
Sist endret 18.07.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 18.07.2006
- Vi ønsker en bred og folkelig høringsprosess omkring utformingen av de permanente retningslinjene .	- Mii háliidit viiddis ja álbmotlaš gulaskuddanproseassa bissovaš njuolggadusaid hábmema oktavuođas .
Det er viktig både for allmennhetens forståelse og aksept for innholdet , både i retningslinjene og Finnmarksloven .	Deaŧalaš lea ahte álbmot ádde ja dohkkeha njuolggadusaid ja Finnmárkkulága sisdoalu .
Derfor legger vi nå opp til en åpen og inkluderende prosess fram til høringsfristens utløp , sier fungerende sametingspresident Terje Tretnes .	Danne áigut mii čađahit rabas ja searvadeaddji proseassa gitta gulaskuddanáigemeari lohppii , dadjá doaibmi presideanta Terje Tretnes .
Sametinget har etablert en egen nettside hvor all nødvendig informasjon er samlet , og hvor det også er mulighet å sende inn sine synspunkter direkte .	Sámediggi lea bidjan sierra neahttabáikki gosa buot dárbbašlaš dieđut leat čohkkejuvvon , ja gosa lea maiddái vejolaš sáddet iežas oainnuid njuolga .
Alle parter som ønsker å komme med innspill oppfordres til å delta aktivt i. .	Ávžžuhit buot áššeoasálaččaid geat háliidit buktit árvalusaid searvat aktiivvalaččat .
Sametinget har dessuten planlagt å gjennomføre særskilte møter med Finnmark fylkeskommune , kommuner og berørte organisasjoner i løpet av høsten 2006 .	Dasto áigu Sámediggi čađahit sierra čoahkkimiid Finnmárkku fylkkagielddain , gielddaiguin ja guoskevaš organisašuvnnaiguin čakčat 2006 .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
artikler	Artihkkalat
Åpen høring om retningslinjer om endret bruk av meahcci / utmark	Njuolggadusat meahccegeavaheami rievdamis – rabas gulaskuddan
styrelseordförande Lars Anders Baer John-Marcus Kuhmunen	ságadoalli Lars Anders Baer John-Marcus Kuhmunen
PRM : Eget program for urfolksforskning i nordområdene	PRD : Sierra prográmma davviguovlluid eamiálbmotdutkamii
- Det er svært viktig at urfolk selv forsker i sine egne forhold og deltar i den internasjonale kunnskapsoppbyggingen om nordområdene på egne premisseri , uttaler sametingspresident Aili Keskitalo i forbindelse med konferansen for arktiske parlamentarikere som begynner i dag .	- Lea hui dehálaš eamiálbmogiidda ieža dutkat diliset birra ja iežaset eavttuid vuođul searvat riikkaidgaskasaš máhtolašvuođahuksemii davviguovlluid birra , cealká sámediggepresideanta Aili Keskitalo arktalaš parlamentarihkariid konferánssa oktavuođas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 02.08.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 02.08.2006
- Det er svært viktig at urfolk selv forsker i sine egne forhold og deltar i den internasjonale kunnskapsoppbyggingen om nordområdene på egne premisser .	- Lea hui dehálaš eamiálbmogiidda ieža dutkat diliset birra ja iežaset eavttuid vuođul searvat riikkaidgaskasaš máhtolašvuođahuksemii davviguovlluid birra .
Derfor oppfordrer vi samiske forskermiljøer om å søke samarbeid med tilsvarende miljøer blant andre urfolk i Arktis .	Danne mii ávžžuhit sámi dutkanbirrasiid geahččalit ásahit ovttasbarggu eará eamiálbmot dutkanbirrasiiguin Árktisis .
Urfolkenes situasjon vil bli sterkt berørt av den framtidige industrisatsingen i nordområdene .	Boahtteáiggi industriijavuoruheapmi davviguovlluin sáhttá čuohcat garrasit eamiálbmogiid dillái .
Det bør derfor utvikles et eget program for et nærmere framtidig samarbeid mellom urfolksforskere i Alaska , Canada , Grønland , Russland og Skandinavia .	Danne berre boahtteáigái ásahit sierra prográmma lagas ovttasbargui eamiálbmotdutkkiid gaskkas Alaskas , Canadas , Ruonáeatnamis , Ruoššas ja Skandinavias .
Dette vil vi reise som en problemstilling på Den arktiske parlamentarikerkonferansen som åpner i dag i Kiruna , uttaler president Aili Keskitalo i Sametinget i Norge .	Dát šaddá sierra čuolbmačilgehussan Árktalaš parlamentárakonferánssas mii rahppo odne Gironis , dadjá Norgga Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
- Urfolkenes kultur- og kunnskapstradisjon er utviklet over flere tusen år i Arktis .	- Árktalaš eamiálbmogiid kultur- ja máhtolašvuođa árbevierru lea máŋggaid duháhiid jagiid ovdánan .
De ulike urfolksamfunnene har en kulturtradisjon som er basert på høsting av naturressursene i disse områdene .	Iešguđetge eamiálbmotservodagain lea kulturárbevierru man vuođđun lea luondduriggodagaid čohkket iežaset guovlluin .
Deres kulturtradisjoner bærer derfor i seg en grunnleggende kunnskap om naturen og dens bærekraft i disse marginale områdene .	Dan geažil lea sin kulturárbevierus vuđolaš máhttu luonddu ja dan ceavzilvuođa birra dain ravdaguovlluin . Dan máhtu lea hui dehálaš várjalit .
Men det er også viktig at den blir innarbeidet i nye virksomheter som følger med framtidig olje- og gassindustri i Arktis .	Muhto lea maiddái dehálaš fátmmastit dan máhtu ođđa doaimmaide mat čuvvot boahttevaš oljo- ja gássaindustriija Árktisis .
I framtidig forskning på konsekvensene av industrielle aktiviteter i Arktis , vil urfolks erfaring og kunnskap representere et utvidet og særegent perspektiv på miljø og de utfordringer utbyggere står overfor i en meget sårbar natur .	Boahtteáiggi dutkamis industrijáladoaimmaid váikkuhusain Árktisii dahket eamiálbmogiid vásáhusat ja máhtolašvuohta dehálaš ja earenoamáš perspektiivva birrasii ja daidda hástalusaide maid huksejeaddjit šaddet vásihit dakkár rašes luonddus .
Ikke minst vil de menneskelige og kulturelle konsekvensene av industisatsingen i nord kunne belyses på en bredere måte av forskere som selv har bakgrunn fra de samfunn det her er snakk om , sier styreleder Lars-Anders Baer i Sametinget i Sverige .	Earenoamážit movt davviguovlluid industriijavuoruheapmi váikkuha olbmuide ja kultuvrii sáhttet dutkit geain lea dakkár duogáš mas dás lea sáhka , čilget buorebut , dadjá Ruoŧa Sámedikki ságadoalli Lars-Anders Baer .
Konferansen for de arktiske parlamentarikerne avholdes annet hvert år .	Árktalaš parlamentáralaččaid konferánsa lágiduvvo juohke nuppi jagi .
Der møtes valgte representanter fra parlamentene i Canada , Danmark / Grønland Europaparlamentet , Finland , Island , Norge , Russland , Sverige og USA .	Doppe deaivvadit válljejuvvon áirasat parlameanttain Canadas , Danmárkkus / Ruonáeatnamis Eurohpaparlameanttas , Suomas , Islánddas , Norggas , Ruoššas , Ruoŧas ja USA:s .
Sametingene i Finland , Norge og Sverige deltar også med representanter på konferansen .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit maiddái servet konferánsii iežaset áirasiiguin .
Årets konferanse avholdes i Kiruna , Sverige i tiden 2.- 4. august 2006 .	Dán jagáš konferánsa lágiduvvo Gironis , Ruoŧas borgemánu 2.. gitta 4. b. 2006 .
Lars-Anders Baer , Styrelseordførande Sametinget Sverige , +46 70 316 20 56	Eanet dieđut : Lars-Anders Baer , Ruoŧa Sámedikki ságadoalli , +46 70 316 20 56
Aili Keskitalo , President Sametinget Norge , +47 97 12 93 05	Aili Keskitalo , Norgga Sámedikki presideanta , +47 97 12 93 05
Til redaksjonene : Symposium - Stedsnavn og identiteter i mangkulturell kontekst	Redakšuvnnaide : Symposium - Báikenamat ja identitehtat máŋggakultuvrralaš konteavsstas
Sametinget inviteterer journalister til symposiumet Stedsnavn og identiteter i mangkulturell kontekst som blir holdt 17.-20. august i Karasjok .	Sámediggi bovde journalisttaid symposiumii Báikenamat ja identitehtat máŋggakultuvrralaš konteavsttas mii dollojuvvo borgemánu 17.-20. beaivvi Kárášjogas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 08.08.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 08.08.2006
Symposiumet har følgende temaer : stedsnavn og identiteter i en flerspråklig- og urfolkskontekst , urbane stedsnavn og identiteter , og endret status av stedsnavn i ulike fag .	Symposiumas leat čuovvovaš fáttát : báikenamat ja identitehtat máŋggagielalaš- ja eamiálbmotkonteavsttas , urbana báikenamat ja identitehtat , ja báikenamaid rievdan árvu iešguđet fágain .
Symposiumet har ekskursjoner til Porsanger , Tana og Enare .	Symposiumas leat mátkkit Poršaŋgui , Detnui ja Anárii .
Kontaktperson er rådgiver Kaisa R. Helander , tlf. 78 48 42 56 , e-post : kaisa.rautio.helander@samediggi.no	Gulahallanolmmoš lea ráđđeaddi Kaisa R. Helander , tlf. 78 48 42 56 , e-poasta : kaisa.rautio.helander@samediggi.no
For mer informasjon , se link .	Eanet dieđuid oažžu go deaddila vuolit liŋkka .
Symposium - Stedsnavn og identiteter i mangkulturell kontekst	Báikenamat ja identitehtat máŋggakultuvrralaš konteavsstas
Sametinget arrangerer symposiumet Stedsnavn og identiteter i mangkulturell kontekst 17.-20. august i Karasjok .	Sámediggi doallá symposiuma Báikenamat ja identitehtat máŋggakultuvrralaš konteavsttas borgemánu 17.-20. beaivvi Kárášjogas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 08.08.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 08.08.2006
Symposiumet har følgende temaer : stedsnavn og identiteter i en flerspråklig- og urfolkskontekst , urbane stedsnavn og identiteter , og endret status av stedsnavn i ulike fag .	Symposiumas leat čuovvovaš fáttát : báikenamat ja identitehtat máŋggagielalaš- ja eamiálbmotkonteavsttas , urbana báikenamat ja identitehtat , ja báikenamaid rievdan árvu iešguđet fágain .
Symposiumet har ekskursjoner til Porsanger , Tana og Enare .	Symposiumas leat mátkkit Poršaŋgui , Detnui ja Anárii .
Kontaktperson : rådgiver Kaisa R. Helander , tlf. 78 48 42 56 , kaisa.rautio.helander@samediggi.no	Gulahallanolmmoš lea ráđđeaddi Kaisa R. Helander , tlf. 78 48 42 56 , e-poasta : kaisa.rautio.helander@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Til redaksjonene : Symposium - Stedsnavn og identiteter i mangkulturell kontekst	Redakšuvnnaide : Symposium - Báikenamat ja identitehtat máŋggakultuvrralaš konteavsstas
Filer	Fiillat
Møte med Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen	Čoahkkin olju- ja energiijaminstariin Odd Roger Enoksen
Sametingspresident Aili Keskitalo og visepresident Johan Mikkel Sara holder i dag møte med Olje- og energiminster Odd Roger Enoksen .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo ja várrepresideanta Johan Mikkel Sara doallá odne čoahkkmia Olju- ja energiijaminstariin Odd Roger Enokseniin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 14.08.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 14.08.2006
Sametinget vil ta opp prinsipielle spørsmål om olje og gass , samt vindmølleparker .	Sámediggi áigu loktet prinsihpalaš gažaladagaid oljju ja gássa , ja bieggamilluid birra .
Utførelse og materialbruk	Arkitektonalaš bargu
Bygget er tuftet på en presis geometri der en halvsirkel med kontorer og møterom i to etasjer hegner om et vakkert sydvendt uterom med utsikt over Karasjok .	Visttis lea dárkilis geometriija mas beallejorbadas , mas leat kantuvrrat ja čoahkkinlanjat guovtti gearddis , lea gitta čáppa olgolanjas máttásguvlui , ja mas oaidná miehtá Kárášjoga .
Stålbjelker © Pål Hivand	© Pål Hivand
Sittegruppe andre etasje © Pål Hivand	© Pål Hivand
Resepsjonen © Pål Hivand	© Pål Hivand
Sittegrupper auditorium © Pål Hivand	© Pål Hivand © Pål Hivand
Stålbjelker ute © Pål Hivand	© Pål Hivand
Detaljeringen er utformet slik at synlige konstruksjoner i størst mulig grad er en del av ornamentikken .	Detáljjat leat hábmejuvvon nu ahte ráhkkanusat mat leat oidnosis leat nu ollu go vejolaš ornamentihka oassin .
I tillegg til treverk er enkelte stålkonstruksjoner eksponert både ute og inne .	Muorraávdnasiidda lassin leat stálleráhkkanusat sihke olggobealde ja siskkabealde čuovggasmahtton .
Samspillet mellom treverk og stål gir huset en moderne karakter samtidig som det er ytterligere et register som gir assosiasjoner til bebygde elementer i samisk tradisjon .	Muorra- ja ruovdeávdnasiid gaskasaš oktavuohta addá vistái ođđaáigásaš hámi , mii dasa lassin buktá assosiášuvnnain sámi árbevieruin .
Av største viktighet har det også vært at huset blir stående i et naturlandskap med lyng og mose , ikke et kultivert landskap .	Deataleamos lea maiddái leamaš cegget vistti luonddueatnadahkii , dakŋasiid ja sámmáliid gaskii , ii ge ráhkaduvvon eatnanahkii .
Husets verdighet tas vare på også i farge-valget .	Vistti árvu lea maindái gozihuvvon ivnniid válljemis .
Materialer , detaljering og farge skal uttrykke et tidløst hus .	Ávdnasiin , detáljjain ja ivnniin galgá oidnot vistti áiggihis hápmi .
En naturlig form for gjenbruk er en del av den samiske kultur , treverket er således også et symbol på dette .	Lunddolaš vuohki fas ođasmahttit osiin sámi kultuvrras , muorraávdnasat leat maiddái dasa symbolan .
Aldringsprosessen vises hurtig og vakkert i lerketre - denne sølvgrå patinaen får huset til å gli inn i landskap og historie .	Lastaguosa boarásmanproseassa oiđnogoahtá johtilit ja čábbát - dát silbaránes patina heiveha vistti eatnadahkii ja historjái .
Stålsøylene lakkeres med en grafittgrå metallik lakk .	Ruovdebealkkat leat vuidojuvvon grafihttaránes metallihkka láhkain .
Gjennomfargede glass i slisser øverst i fasaden gir både eksteriør og interiør små fargeklatter ettersom lys / mørke endres .	Čađaivdnejuvvon glásain fasádas bajimuččas oidnojit ivnnit sihke olggosja sisaguvlui , ja dat nuppástuvvet čuovgga / seavdnjadasa mielde .
Små fargeklatter på enkelte interiører i tillegg til kunstnerisk utsmykking kontrasterer det rolige huset .	Uhccánaš ivnnit muhtun stohpogálvvuin lassin dáiddalaš čiŋaheapmái kontrasterejit dan boaittus vistti .
Innvendig er også det varme treverket gjennomgående som materiale , mens stålsøyler , stålbjelker og stålprofiler er et uttrykk for de moderne materialer .	Siskkabealde leat geavahuvvon liegga muorraávdnasat , muhto ruovdestoalpput , ruovdebealkkat ja ruovdeprofiilat leat eambbo ođđaáigásaš ávdnasat .
Kostnadsmessig har det vært gunstig å benytte stål i de krumme konstruksjonene .	Goluid dáfus lea leamaš oiddolaš geavahit ruovddi geavrás osiin .
Også innvendig er stålet lakkert i grafittgrå metallik lakk .	Maiddái siskkabealde lea ruovdeoassi vuidojuvvon grafihttaránes metallihkka láhkain .
Utstillingsareal og bibliotek har gulv av massiv eike-parkett .	Čájáhusareálain ja bibliotehkas lea láhttis massiivvalaš eaikaparkeahtta .
Skivene som avgrenser vandrehall fra bibliotek er kledd med smal glattpanel i furu .	Stoalpput mat ráddjejit guhkes feaskára eret bibliotehkas leat skoadastuvvon beahcepanelain .
Opphengsskinner i forbindelse med utstillingsarealet sørger for en fleksibel belysning .	Dán rabas oasis leat dievva smávva čuovggat . Čájáhusárealaid skoađas addá čuovgga davgasit .
Leseplasser og bokreoler er spesielt belyst .	Lohkansajiin ja girjehilduin leat erenoamáš čuovggat .
Kontorer og møteromsarealer har vegger i gråmalt gips , enkelte vegger med metallisk farge .	Kantuvrrain ja čoahkkinlanjain leat ránes gipsapláhtat seinniin , muhtun seinniin lea metalla ivdni .
Himlinger er utført delvis i spilepanel og delvis i gips , mens gulvene er utført i eikeparkett .	Robis siskkabealde lea muhtun ráje asehis panela ja muhtun ráje gipsa , go fas láhtiin lea eaikaparkeahtta .
Skilleveggene både mot korridor og mellom kontorer har større og mindre glassfelt .	Gaskaseinniin sihke korridora vuostá ja kantuvrraid gaskka leat sihke uhca ja stuorra glásat .
Rommenes karakter har selvfølgelig satt høye krav til valg av løse møbler .	Lanjaid hápmi lea dieđusge bidjan stuorra gáibádusaid viessogálvvuid válljemii .
Belysningen forsterker rommenes spesielle geometri og materialvalg .	Čuovggat nannejit lanjaid erenoamáš geometriija ja ávdnasiid válljema .
Den generelle arbeidsbelysningen består i prinsippet av downligths , mens en nyutviklet pendel-armatur svever over bordene og kaster lyset ned på arbeidsplassen .	Oppalaš bargočuovga lea prinsihpas downligths , ja bevđdiiđ alde leat ođđaáigásaš beavdelámppát mat addet čuovgga bargobeavdái .
Plenumssalens interiører er også utført i treverk , gulvet er oppforet over betongdekket og gir plass for installasjoner .	Dievasčoahkkinlanjas lea maiddái muorraláhtti , muorra lea biddjojuvvon betoŋgga ala ja das lea sadji installašuvnnaide .
Gulv i eike-parkett , vegger av spaltepanel i furu med absorbent bak som ivaretar rommets akustikk .	Gárvodan- / njuoskalanjain leat ávdnasat maid lea álki bajásdoallat , ja alde leat fliissat ja linoleuma .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 09.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 09.02.2005
artikler	Artihkkalat
Arkitektonisk uttrykk	Arkitektonalaš bealli
Sametingets ungdomskonferanse 2006	Sámedikki nuoraidkonferánsa 2006
Sametingets ungdomskonferanse i 2006 skal arrangeres 27. – 29. oktober på Svanhovd utenfor Kirkenes .	Sámedikki nuoraidkonferánsa 2006 lea Svanhovdas olggobealde Girkonjárgga . Konferánsa lea golggotmánu 27. – 29 .
Publisert av Hivand , Pål .	b. Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 24.08.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 24.08.2006
SUPU John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Tema for årets konferanse er samiske næringer .	Eambbo dieđut , bovdehus ja almmuheapmi boahtá !
PRM : Forventer avgiftsfritak for reindrifta	PRD : Vuordá divatluvvema boazodollui
Sametingsrådet frykter ytterligere svikt i lønnsomhet og rekruttering til reindriftsnæringen dersom det ikke innføres avgiftsfritak på driftsmidler , tilsvarende det som finnes i øvrige primærnæringer i Norge .	Sámediggeráđđi lea balus ahte gánnáhahttivuohta ealáhusas ain eanet fuotnána ja rekrutteren boazodollui , jos divadagat eai luvvejuvvo doaibmareaidduin , nugo eará vuođđoealáhusain lea dahkkojuvvon Norggas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 25.08.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 25.08.2006
Urimelige rammebetingelser rammer særlig unge utøvere i etableringsfasen .	Eahpegovttolaš rámmaeavttut čuhcet erenoamážit nuoraide ásahandásis .
- Det er urimelig at reindriftsutøvere må betale avgifter for investering og drift av utstyr og installasjoner som det i andre primærnæringar er avgiftsfritak for .	- Lea eahpegovttolaš go boazodoallit fertejit máksit divadiid investeremiin ja reaidduid geavaheames ja installašuvnnain go eará vuođđoealáhusat eai dárbbaš máksit .
Jordbruket har avgiftsfritak , og det finnes ingen rimelig grunn til at reindriftsutøvere skal behandles annerledes , understreker Randi A. Skum , medlem av Sametingsrådet .	Eanadoalus leat divadagat luvvejuvvon , ja ii gávdno makkárge govttolaš ágga meannudit boazodolliiguin eará láhkai , deattuha Randi A. Skum , Sámediggeráđi lahttu .
Sametingetsrådet oppfordrer derfor de ansvarlige departementene om snarest å avklare spørsmålet om avgiftsfritak , slik at saken er avklart innen starten av forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2007/2008 .	Danne ávžžuha Sámediggeráđđi ovddasvástideaddji departemeanttaid jođáneamos lági mielde čilget divatluvvenášši , vai ášši lea čilgejuvvon dassážii go ođđa boazodoallošiehtadusa 2007/2008 šiehtadallamat álget .
Sametingetsrådet oppfordrer også partene under reindriftsavtalen til å øke overføringene Reindriftens utviklingsfond , slik at særlig unge utøvere i etableringsfasen kan få nødvendig tilskudd til nødvendige utviklingstiltak som gjeterhytter , gjerdeanlegg og livdyrkjøp .	Sámediggeráđđi ávžžuha maiddái áššeoasálaččaid boazodoallošiehtadallamiin nannet Boazodoalu ovdánahttinfoandda , vai erenoamážit nuorra doallit ásahandásis sáhttet oažžut dárbbašlaš ovdánahttindoaibmabijuid nugo guođodanbarttaid , áiddiid ja ealihanbohccuid váste .
Forslagene fra Sametingsrådet fremmes for førstekommende plenumsmøte i Sametinget og endelig vedtak oversendes som innspill til reindriftsforhandlingene .	Sámediggeráđi evttohusat ovddiduvvojit Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis ja loahpalaš mearrádus sáddejuvvo árvalussan boazodoallu ¬šiehtadallamiidda .
- Avgiftsfritak er viktigst for å sikre lønnsomhet i næringen og sikre konkurransevilkårene i forhold til annen primærnæring .	- Divatluvven lea deaŧaleamos gánnáhahttivuođa sihkkarastima dihte ealáhusas ja sihkkarastin dihte gilvoeavttuid nuppi vuođđo ¬ealáhusa ektui .
Men vi trenger også fokus på andre tiltak som kan bidra til å sikre nødvendig rekruttering og langsiktighet i næringen , sier Skum ,	Muhto mii fertet deattuhit maid eará doaibmabijuid mat sáhttet váikkuhit dárbbašlaš rekrutterema ja guhkes ¬áiggi plánema ealáhusas , dadjá Skum .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Medlem av Sametingsrådet .	Lahttu Sámediggeráđis .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
77 75 01 37	77 75 01 37
970 90 338	970 90 338
PRM : Grenselosenes innsats anerkjennes	PRD : Rádjalovssaid bargui addojuvvo árvu
Sametingsrådet ønsker å anerkjenne grenselosenes innsats under 2. verdenskrig , og foreslår derfor å bevilge 1 million kroner til forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosenes skjebne , under og etter krigen .	Sámediggeráđđi háliida gudnejahttit rádjalovssaid dahkan barggu nuppi máilmmisoađi áigge , ja evttoha danne ahte juolluduvvo 1 miljon ruvnno dutkat ja duođaštit rádjalovssaid doaimma , soađi áiggi ja dan maŋŋá .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 04.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 04.09.2006
- Grenselosene har ikke fått den anerkjennelse de uten tvil fortjener .	- Rádjalovssaide ii addojuvvon dat árvu maid sii eahpitkeahttá ánssášedje .
De berget livet til mange nordmenn som flyktet under krigen , men har i ettertid vært utsatt for rykter og spekulasjoner og offisielle handlinger som er uverdige , sier visepresident Johan Mikkel Sara .	Sii gádjo ollu norgalaččaid eallima geat báhtaredje soađi áigge , muhto maŋŋá leat gártan gullat árvvohis šláddariid ja spekulašuvnnaid ja almmolaš meanuid , dadjá Sámedikki várrepresideanta Johan Mikkel Sara .
Sametingsrådet forutsetter at bevilgningen brukes til forsknings- og dokumetasjonsarbeid knyttet til grenselostrafikken i samiske områder generelt , med spesielt fokus på grenselosene i Tysfjord .	Sámediggeráđđi eaktuda ahte juolludus geavahuvvo dutkan- ja duođaštanbargui rádjalovsadoaimma oktavuođas sámi guovlluin oppalaččat , ja doaibma Divttasvuonas deattuhuvvo erenoamážit .
Arbeidet skal ha fokus på det generelle ved grenselostrafikken , og ikke på grenselosene som enkeltmennesker .	Barggus deattuhuvvo oppalaš rádjalovsa ¬doaibma eai ge ovttaskas olbmot .
Spesiell fokus skal rettes mot grenselosene skjebne som en del av samenes kollektive historie , sett i lys av fornorskningspolitikken .	Erenoamážit galgá rádjalovssaid dilli deattuhuvvot dego oassin sámiid oktasaš historjjás , go geahččá dáruiduhttin ¬politihka olis .
Árran lulesamiske senter får ansvar for etableringen av virksomheten .	Árranis mii lea julevsámi guovddáš lea ovddasvástádus álggahit doaimma .
- Vi ønsker fokus og oppmerksomhet på hvordan og hvorfor en hel befolkningsgruppe kunne bli utsatt for den tvilsomme behandlingen som grenselosene særlig vil kunne vitne om , sier Sara .	- Mii háliidit deattuhit ja bidjat fuomášumi movt ja manne olles álbmotčearda eahpiduvvui nugo rádjalovssat erenoamážit sáhttet muitalit , dadjá Sara .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
PRM : Forvaltningsreformen må sikre samiske interesser	PRD : Hálddahusođastus ferte sihkkarastit sámiid beroštumiid
Sametingsrådet støtter gjennomføringen av den såkalte forvaltningsreformen , under forutsetning av at de samiske interessene ivaretas tilstrekkelig .	Sámediggeráđđi doarju nu gohčoduvvon hálddahusođastusa čađaheami , dainna eavttuin ahte sámi beroštumit gozihuvvojit dohkálaččat .
Rådet understreker imidlertid at konsultasjoner med Sametinget må gjennomføres før forvaltningsreformen kan iverksettes .	Ráđđi deattuha dattetge ahte ráđđádallamat Sámedikkiin fertejit čađahuvvot ovdalgo hálddahusođastus sáhttá álggahuvvot .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 05.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 05.09.2006
- Gjennom konsultasjonene vil vi avklare og sikre forholdet mellom de nye forvaltningsnivåene på den ene siden , og samenes rettigheter som folk og urfolk på den andre siden .	- Ráđđádallamiid bokte áigut mii čilget ja sihkkarastit makkár oktavuohta ođđa hálddahusdásiid ja sámiid vuoigat ¬vuođaid gaskka leat , dan olis go sámit lea álbmot ja eamiálbmot .
Det innebærer blant annet at Sametingets rolle overfor de øvrige forvaltningsnivåene må være avklart , sier rådsmedlem Jarle Jonassen .	Dát mearkkaša earret eará dan ahte Sámedikki rolla muđui eará hálddahusdásiid ektui ferte leat čilgejuvvon , dadjá ráđđelahttu Jarle Jonassen .
Jonassen understreker at regionene må sikres ressurser slik at tjenestenivået kan opprettholdes over tid .	Jonassen deattuha ahte guovlluide fertejit sihkkarastojuvvot resurssat vai bálvalusaid dássi sáhttá doalahuvvot áiggi mielde .
Regionene med tradisjonell samisk bruks og bosettingsområder , må dessuten sikres nødvendig kompetanse og ressurser til å følge opp den samepolitikk som utformes av statlige , regionale og lokale forvaltningsnivåer .	Guovlluide mat leat árbevirolaš sámi geavahan- ja ássanguovllut , ferte dasto sihkkarastojuvvot dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja resurssat čuovvolit dan sámepolitihka maid stáhta , guovlulaš ja báikkálaš hálddahusdásit hábmejit .
Sametinget må også sikres ressurser for å kunne styrke arbeidet mot regionene .	Sámediggái fertejit maid sihkkarastojuvvot resurssat vai dat sáhttá nannet barggus guovlluid ektui .
Sametingets regionalpolitiske virksomhet har et riksgrenseoverskridende perspektiv .	Sámedikki guovllupolitihkalaš doaimmas lea riikarájá rastá perspektiiva .
- Vi er et folk i fire staten , og det er derfor ønskelig at de samiske bruks- og bosettingsområdene i større grad samles enn hva tilfellet er med dagens organisering , mener Jonassen .	- Min álbmot ássá njeallje riikkas , ja danne sávvat ahte sámi geavahan- ja ássanguovlluin livččii buoret ovttasbargan vejolašvuohta go dál dálá organiseremiin , oaivvilda Jonassen .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
Statsråd Øystein Djupedal fikk samisk alfabet	Sámediggi geigii Stáhtaráđđái Øystein Djupedal sámi alfabehta
Sametingspresident Aili Keskitalo og kunnskapsminister Øystein Djupedal møttes i dag tirsdag 12. september for å drøfte samisk opplæring .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja máhttoministtar Øystein Djupedal deaivvadeaigga otne maŋŋebárgga čakčamánu 12. b. guorahallat sámi oahpahusa .
Djupedal fikk da overrakt en plakat med det samiske alfabetet .	Djupedal oaččui plakáhta mas lea sámi alfabehta .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 12.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 12.09.2006
Statsråd Øystein Djupedal fikk samisk alfabet av sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámediggi geigii Stáhtaráđđái Øystein Djupedal sámi alfabehta .
Pål Hivand	Pål Hivand
Saker som ble drøftet på møtet var :	Čoahkkima eará fáttát :
1 .	1 .
Samisk forskning og strategisk institusjonsbygging	Sámi dutkan ja strategalaš institušuvdnahuksen
2 .	2 .
Opplæringsloven	Oahpahusláhka
3 .	3 .
Kunnskapsløftet - samisk	Máhttolokten - sámi
4 .	4 .
Nasjonale prøver - samisk	Našuvnnalaš geahččaleamit - sámi
5 .	5 .
Kvalitetsutvikling og kompetanseheving i barnehage	Kvalitehtaovddideapmi ja gelbbolašvuođa lokten mánáidgárddiin
6 .	6 .
Billighetserstatning til samer og kvener som ikke fikk utdanning på grunn av andre verdenskrig og fornorskningspolitikken .	Šállobuhtadus daidda sámiide ja kvenaide , geat eai ožžon oahpu nuppi máilmmi soađi ja dáruiduhttinpolitihka geažil .
Møtet fant sted i Sametinget i Karasjok .	Čoahkkin lei Kárášjogas Sámedikkis .
Link	Liŋka
Fylkesmannen i Finnmark	Finnmárkku Fylkkamánni
Statsrådens program	Stáhtaráđđi prográmma ( Word )
Sápmi - en nasjon blir til	Sápmi - nášuvdna riegada
Tromsø Museums utstilling " Sápmi - en nasjon blir til " er nå tilgjengelig på nett .	Tromssa Musea čájehusa " Sápmi - nášuvdna riegada " lea dál interneahttas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 08.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 08.09.2006
" Sapmi - en nasjon blir til " er ment som et korrektiv til den offentlige fortellingen om samene .	” Sápmi – nášuvdna riegáda ” museaprošeakta lea oaivvilduvvon njulget almmolaš muitalusa sámiid birra .
Først og fremst prøver fremstillingen å gripe fatt i hvordan enkeltmennesker gjennom nye tanker og handlinger fikk satt i gang debatter og tiltak som litt etter litt ga form og innhold til det nye Sapmi .	Čájáhus geahččala vuosttamužžan guovdilastit mo ovttaskas olbmot ođđa jurdagiid ja doaimmaid bokte , álggahedje sátnádallamiid ja doaibmabijuid mat vehážiid mielde hábmejedje ja devde ođđa Sámi .
I dag er det vel så mye internasjonale sammenhenger og det globale rommet som preger utviklingen av det samiske fellesskap .	Erenoamážit beroštat das mo dát čearddalaš morráneapmi dihkkáda ođđa čuohtejagi vuostá , sihke ideologalaččat ja kultuvrralaččat .
Link	Liŋka
Sápmi - en nasjon blir til	Sápmi - nášuvdna riegada
Bygningsvern i Sirbmá	Huksensuodjalus Sirpmás
Nå starter byggearbeidene i bygningsvernprosjektet i Sirbmá .	Dál álggahuvvojit huksensuodjalanprošeavtta huksenbarggut Sirpmás .
Det aller første arbeidet vil være å reparere et tretak på et stabbur .	Vuosttamuš bargu lea áitti muorrarobi divvun .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 12.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 12.09.2006
Stabbursdør .	Áiteuksa .
Randi Sjølie	Randi Sjølie
I denne første runden vil prosjektet ta for seg et par stabbur og en bolig .	Prošeavtta vuosttaš vuorus leat mielde moadde áitti ja viessu .
Husene skal restaureres og dokumenteres , samtidig som husenes historie skal nedtegnes .	Visttit galget divvojuvvojit ja duođaštuvvot , ja seammás čállojuvvo visttiid birra historjá .
Gjennom dette arbeidet ønsker Sametinget å etablere erfaringer og rutiner for hvordan samiske hus skal restaureres og dokumenteres .	Dán barggu bokte háliida Sámediggi oažžut vásihusaid ja ásahit rutiinnaid movt sámi visttit galget divvojuvvot ja duođaštuvvot .
Samarbeid	Ovttasbargu
Sametinget har etablert samarbeid med Tana kommune og bygdelaget i Sirbmá .	Sámediggi lea álggahan ovttasbarggu Deanu gielddain ja Sirpmá giliservviin .
Roald Renmælmo og Siv Holmin fra Målselv vil utføre arbeidene sammen med lokale håndverkere .	Roald Renmælmo ja Siv Holmin Málatvuomis galgaba čađahit barggu ovttasráđiid báikkálaš snihkkáriiguin .
Planen er å gå videre med prosjektet og etter hvert ta for seg alle 46 freda hus i Sirbmáområdet .	Áigumuššan lea joatkit prošeavttain ja dađistaga divvut buot 46 ráfáidahttojuvvon viesu Sirbmáguovllus .
Midler til prosjektet er gitt av Riksantikvaren .	Riikaantikvára lea juolludan ruđaid prošektii .
Sametingets plenumsmøte september 2006	Sámedikki dievasčoahkkin 2006 čakčamánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til kl. 09.00 tirsdag 26. september og avsluttes innen kl. 15.30 torsdag 28. september 2006 .	Sámediggi dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá dii. 09.00 maŋŋebárgga čakčamánu 26. b. ja loahpahuvvo ovdal dii. 15.00 duorastaga čakčamánu 28. b.
Mandag 25. september er satt av til gruppemøter .	Vuossárga čakčamánu 25. b. dollojuvvojit joavkočoahkkimat .
Mediaseminaret som var planlagt til onsdag 27. september må utsettes for å gi plass til behandling av forslag til ny reindriftslov .	Mediaseminára mii lei plánejuvvon gaskavahku čakčamánu 27. b. ferte maŋidit ja nu čáhkket saji ođđa boazodoalloláhkaevttohusa gieđahallamii .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 26.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 26.09.2006
Møtelederskapets forslag til saksliste :	Čoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu :
- Sak 028/06 Konstituering	- Ášši 028/06 Vuođđudeapmi
- Sak 029/06 Sametingsrådets beretning om virksomhet iht forretningsorden § 20	- Ášši 029/06 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus
- Sak 030/06 Spørsmål til Sametingsrådet iht forretningsorden § 11	- Ášši 030/06 Gažaldagat Sámediggeráđđái
- Sak 031/06 Kunngjøring av nye saker	- Ášši 031/06 Ođđa áššiid dieđiheapmi
- Sak 032/06 Etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselostrafikken under 2. verdenskrig	- Ášši 032/06 Dutkan- ja duoaštusdoaimma ásaheapmi dan rádjalovsadoaimma hárrái mii lei nuppi máilmmisoađi áigge
- Sak 033/06 Innspill til reindriftsavtalen 2007/2008	- Ášši 033/06 Evttohusat 2007/2008 boažodoallošiehtadussii
- Sak 034/06 Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde	- Ášši 034/06 Sierra njuolggadusat Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái
- Sak 035/06 Nordisk samekonvensjon	- Ášši 035/06 Davviriikkaid sámekonvenšuvdna
- Sak 036/06 Forvaltningsreform - ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene	- Ášši 036/06 Hálddahusođastus – ovddasvástádus- ja bargojuohku hálddahusdásiid gaskkas
- Sak 037/06 Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget	- Ášši 037/06 Ovttasbargošiehtadus gaskal Nordlándda fylkkasuohkana ja Sámedikki
- Sak 038/06 Landbruks- og matdepartementets utkast til ny reindriftslov	- Ášši 038/06 Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ođđa boazodoalloláhkaevttohus
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja dievasčoahkkima birra , geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-posta : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes ved å gå på linken nedenfor eller på hovedmenyen Sakspapirer og møtebøker .	Áššedokumeantaid gávnnat go manat váldomenyii Áššit ja čoahkkingirjjit .
Komiteinnstillingen i sak 038/06 Landbruks- og matdepartementets utkast til ny reindriftslov skal være klar innen kl. 12.00 tirsdag 26. september .	Lávdegoddeárvalus áššis 038/06 Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ođđa boazodoalloláhkaevttohus galgá leat gárvvis dii. 12.00 rádjái maŋŋebárgga čakčamánu 26. b.
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Sakspapirer	Áššebáhbir
Reindrift John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
PRM : Reindriftsloven holder ikke mål	PRD : Boazodoalloláhka ii doala dási
Sametingsrådet har i dag fremmet en sak om regjeringens forslag til ny reindriftslov for næringskomiteen i Sametinget .	Sámediggeráđđi lea odne ovddidan ášši Sámedikki ealáhuslávdegoddái ráđđehusa ođđa boazodoalloláhkaevttohusa oktavuođas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 13.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.09.2006
Reindriften er en sentral samisk næring og en viktig kulturbærer .	Boazodoallu lea dehálaš ealáhus ja dehálaš kulturovddideaddji .
Dette gir reindriften et internasjonalt rettslig vern , det vises særlig til ILO konvensjon 169 .	Dát addá boazodollui riikkaidgaskasaš riektesuodjalusa , dás čujuhuvvo erenoamážit ILO konvenšuvnna nr. 169:ii .
Sametinget ser med bekymring på at reindriften stadig utsettes for press fra ulike hold , slik at situasjonen for reindriften i mange områder er vanskelig .	Sámediggi lea fuolastuvvan das go boazodoallu čađat ferte gillát deaddima iešguđet guovllus nu ahte boazodoallu ollu guovlluin dál lea váttis dilis .
Sametinget er særdeles opptatt av at en ny reindriftslov sikrer og utvikler reindriften slik at vi også i fremtiden kan ha en bærekraftig reindrift .	Sámediggi berošta erenoamážit das ahte ođđa boazodoalloláhka galgá sihkkarastit ja ovddidit boazodoalu vai mis maiddái boahtteáiggis sáhttá leat ceavzilis boazodoallu .
De dokumenter Sametinget hittil har mottatt fra regjeringen gir ikke en betryggelse for at den nye reindriftsloven sikrer og utvikler reindriften .	Dat dokumeanttat maid Sámediggi dán rádjai lea ožžon ráđđehusas , eai atte oadjebasvuođa das ahte ođđa boazodoalloláhka sihkarasttášii ja ovddidivččii boazodoalu .
Sametinget er bekymret for at det rettsvernet reindriften har gjennom internasjonal lov , særlig ILO-konvensjon nr. 169 , nå undergraves .	Sámediggi ballá das ahte dat riektesuodjalus , mii boazodoalus lea riikkaidgaskasaš lágain , erenoamážit ILO-konvenšuvnna nr. 169:s , dál raššuduvvo .
- Vi kan ikke gi vår støtte til regjeringens lovforslag med mindre det gjøres svært omfattende innholdsmessige endringer og det er nå opp til Regjeringen å bidra aktivt til at så skjer , sier Sametingspresident Aili Keskitalo .	- Eat sáhte doarjut ráđđehusa láhkaevttohusa muđui go dahkkojuvvojit hui stuorra rievdadusat sisdoalu dáfus , ja dál lea Ráđđehusa duohken árjjalaččat váikkuhit dasa ahte nu dáhpáhuvvá , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo kommeantan áššái .
Kontaktpersoner :	Gulahallanolbmot :
- rådsmedlem Randi A. Skum , tlf : 970 90 338	ráđđelahttu Randi A. Skum , tlf : 970 90 338
- president Aili Keskitalo , tlf : 971 29 305	ráđđelahttu Aili Keskitalo , tlf : 971 29 305
Ole Henrik Magga mottar menneskerettspris	Ole Henrik Magga oažžu olmmošvuoigatvuođabálkkašumi
Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mottar menneskerettspris .	Sámedikki ovddeš presideanta Ole Henrik Magga oažžu olmmošvuoigatvuođabálkkašumi .
Det er Universitetet i Oslo som har valgt å hedre Maggas arbeid for menneskerettighetene .	Oslo universitehta áigu gudnejahttit Magga barggu olmmošvuoigatvuođaiguin .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 15.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 15.09.2006
Ole Henrik Magga . Bente Hætta	Ole Henrik Magga Bente Hætta
Ole Henrik Magga ( 59 ) er den første presidenten for Sametinget i Norge , i perioden 1989 og til 1997 , og var også den første lederen av FNs permanente forum for urfolk .	Ole Henrik Magga ( 59 ) lei vuosttaš presideanta Norgga Sámedikkis , jagi 1989 rájes 1997 rádjai , ja son lei maid ON bissovaš foruma vuosttaš jođiheaddji .
Magga har vært professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo , og arbeider nå som professor ved Samisk høgskole .	Magga lea leamaš professora suoma-ugralaš gielain Oslo universitehtas , ja dál son bargá professoran Sámi allaskuvllas .
– Og det er nettopp arbeidet for rettane til urfolk både nasjonalt og internasjonalt som har gjort han fortent til å få UiOs menneskerettspris – Lisl og Leo Eitingers fond , fortel juryleiar , prorektor Haakon Breien Benestad til Uniforum .	– Son lea bargan eamiálbmot vuoigatvuođaiguin sihke našonalaččat ja riikkaidgaskasaččat ja danne lea ánssášan oažžut Oslo Universitehta olmmošvuoigatvuođabálkkašumi – Lisl og Leo Eitingers nammasaš foanddas , muitala juryjođiheaddji , prorektor Haakon Breien Benestad Uniforum:ii .
PRM:- Gruveindustrien må anerkjenne urfolkenes rettigheter	PRD : Ruvkeindustriija ferte árvvusatnit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid
Sametingsrådet møter i dag representanter for Mangyanfolket på Filippinene .	Sámediggeráđđi deaivvada odne Filippiinna mangyan-álbmoga ovddasteddjiiguin .
Hensikten med møtet er å bidra til ivaretakelse av urfolkenes rettigheter i forbindelse med selskapet Crew Gold sine planer om nikkelutvinning på Mindoro , Filippinene .	Čoahkkima ulbmil lea váikkuhit ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođat fuolahuvvojit Crew Gold nammasaš fitonodaga nihkkelrogganplánaid oktavuođas Mindoros , Filippiinnain .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 18.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 18.09.2006
Nasjonale filippinske myndigheter har gitt klarsignal for prosjektet , men lokalbefolkningen , Den katolske kirken og lokale myndigheter protesterer .	Našunála filippiinnalaš eiseválddit leat addán lobi álggahit prošeavtta , muhto báikkálaš álbmot , katolalaš girku ja báikkálaš eiseválddit vuostálastet .
- Crew Gold er et delvis norskeid selskap , og vi vil derfor møte våre kollegaer fra Filippinene for å se i hvilken grad Sametinget kan bidra til at urfolkets rettigheter blir bedre ivaretatt i denne saken .	- Crew Gold searvvis leat muhtun muddui norgalaš eaiggádat , ja danne mii háliidit deaivvadit iežamet Filippiina kollegaiguin oaidnin dihtii man muddui Sámediggi sáhttá váikkuhit ahte eamiálbmogiid vuoigatvuođat fuolahuvvojit dán áššis .
Dersom det viser seg hensiktsmessig og nødvendig , vil vi henvende oss direkte til selskapets ledelse og eiere , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Jus čájehuvvo ulbmillažžan ja dárbbašlažžan , de mii váldit njuolgga oktavuođa fitnodaga jođihangottiin ja eaiggádiiguin , dadjá sámediggepresideanta Aili Keskitalo .
Samtidig deltar Sametinget aktivt i ICMMs arbeid ( ICMM - International Council on Mining and Metals ) med å utvikle en internasjonal standard for ivaretakelse av urfolksinteresser i forbindelse med internasjonal gruveindustri .	Seammás oassálastá Sámediggi árjjalaččat ICMMa ( ICMM - International Council on Mining and Metals ) bargui ráhkadit riikkaidgaskasaš standárddaid fuolahit eamiálbmotberoštusaid riikkaidgaskasaš ruvkeindustriija oktavuođas .
ICMM representerer 13 av de største gruveselskapene i verden og 24 av verdens nasjonale og internasjonale bransjeorganisasjoner .	ICMM ovddasta máilmmi 13 stuorámus ruvkefitnodaga ja máilmmi 24 našunála ja riikkaidgaskasaš suorgeorganisašuvnna .
- Den internasjonale gruveindustrien har selv bidratt til sitt dårlige rykte , manglende tillitt og vanskelige samarbeidsforhold mellom industrien og verdens urfolk .	- Riikkaidgaskasaš ruvkeindustriija lea ieš sivalaš iežas heajos beaggimii , go lea váilevaš luohttámuš ja váttes ovttasbargodilli industriija ja máilmmi eamiálbmogiid gaskka .
I så måte er det et framskritt at industrien selv nå ønsker å sette en standard for sitt samarbeid med urfolk og anerkjennelse av deres rettigheter .	Dan dáfus lea ovdáneapmi go industriija ieš dál háliida bidjat standárdda iežas ovttasbargui eamiálbmogiiguin ja sin vuoigatvuođaid dohkkeheapmái .
- Sametingets mål med samarbeidet med ICMM er å få industrien til å anerkjenne urfolks rettigheter til sine landområder og ressurser , i tråd med folkeretten .	- Sámedikki ulbmil ovttasbargguin ICMMin lea oažžut industriija dohkkehit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid sin eatnamiidda ja resurssaide , álbmotrievtti vuođul .
Det må med andre ord mer til , enn runde formuleringer om gode intensjoner , understreker Keskitalo .	Dárbu lea dahkat eará go dušše buktit čáppa sánit buriid áigumušaid birra , deattuha Keskitalo .
Link	Liŋka
Crew Gold : Mindoro Nickel Project	Crew Gold : Mindoro Nickel Project
ICMM sin nettside	ICMM ruoktosiidu
ICMM : Mining and Indigenous Peoples Issues Review	ICMM : Mining and Indigenous Peoples Issues Review
Støtte til småskala matproduksjon	Doarjja smávitlágan biebmobuvttadussii
Sametingets tilskuddsstyre har gitt støtte til til to kvinner i Nyvoll , Alta kommune , som vil etablere småskala matproduksjon basert på eget råstoff fra sauehold .	Sámedikki doarjjastivra lea juolludan doarjaga guovtti nissonolbmui Nyvoll:as , Álttá suohkanis , geat áiguba ásahit smávitlágan biebmobuvttadusa iežaska sávzadoalu vuođđoávdnasiid vuođul .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 19.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 19.09.2006
Sametingets tilskuddsstyre ser det som positivt at kvinner i jordbruket vil satse på produktutvikling og verdiskaping basert på råstoff fra eget sauehold .	Sámedikki doarjjastivrra mielas lea buorre go eanadoalu nissonolbmot háliidit áŋgiruššat buvttaovddidemiin ja árvoháhkamiin iežaset sávzadoalu vuođđoávdnasiid vuođul .
Målsettingen er å få økt lønnsomhet i fra egen produksjon gjennom sine nisjeprodukter .	Mihttomearrin lea buoridit buvttadusa gánnáhahttivuođa oalgebuktagiiguin .
Disse to støttemottakerne har gått gradvis frem gjennom etablererstipend og fagreiser .	Dát guokte doarjjaoažžu leaba veahážiid mielde bargan ovddos guvlui ásahanstipeandda ja fágamátkkiid vehkiin .
Gjennomført prøveproduksjon har falt heldig ut gjennom god avsetning .	Soai leaba lihkostuvvan geahččalanbuvttadusain ja vuovdán bures .
Nå vil de satse mer bevisst med etablering av eget produksjonslokale .	Dál soai áiguba eanet dihtomielalaččat bargat iežaska buvttadan ¬lokálaid ásahemiin .
Det er også gjort en nisjeavtale med Gilde .	Soai leaba maid dahkan oalgebuvttašiehtadusa Gildein .
- Dette prosjektet viser at det finnes vilje til å gjøre produktutvikling og få til verdiskaping ute i distriktene .	- Dát prošeakta čájeha ahte lea dáhttu bargat buvttaovdánahttimiin ja buvttadit árvvuid báikegottiin .
Spesielt positivt er det at kvinner viser initiativ og har pågangsmot til å skape egne arbeidsplasser der de er bosatt , sier styreleder Ann-Mari Thomassen .	Erenoamáš buorre lea go nissonolbmot čájehit beroštumi ja áŋgirvuođain háhket alcceseaset bargosajiid doppe gos sii ásset , dadjá stivrajođiheaddji Ann-Mari Thomassen .
Sametingets tilskuddsstyre har avholdt et møte i Øksfjord tidleger denne måneden .	Sámedikki doarjjastivra lea doallan čoahkkima Ákšovuonas árat dán mánus .
På møtet ble det innvilget støtte til næringsformål på vel 1 million kroner .	Dán čoahkkimis juolluduvvui badjelaš 1 miljon ruvnno doarjjan ealáhusulbmiliidda .
PRM : Fornøyd med løsning i Mauken og Blåtind	PRD : Duđavaš Meavkki ja Arvenjárgga čovdosiin
Sametingsrådet er fornøyd med at det er inngått en frivillig avtale mellom Mauken reinbeitedistrikt ved Oskal Siida , Forsvarsbygg og Hærens styrker om en alternativ korridor for sammenbindingen av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt .	Sámediggeráđđi lea duđavaš , go Meavkki orohat ja Oskala siida , Suodjalushuksehus ja Eanansuodjalusa fámut leat eaktodáhtolaččat soahpan molssaevttolaš sajis ovttastahttit Meavkki ja Arvenjárgga báhčin- ja hárjehallanguovlluid .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 21.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 21.09.2006
- At avtalen sikrer en bærekraftig reindrift i området for fremtiden er svært gledelig , men vi ser at Forsvarsbygg med dette trekker sin trussel om en ekspropriering av samiske rettigheter i Mauken- og Blåtind området .	- Mii leat hui movtta go soahpamuš sihkkarastá nana boazodoalu guvlui , muhto oaidnit ahte Suodjalushuksehus ii šat dál áitte bággolonistit Meavkki ja Arvenjárgga guovllu sámi vuoigatvuođaid .
Dette bekrefter Sametinget prinsipielle holdning om at en storstilt innløsning av samiske rettigheter ved tvang er et brudd på folkeretten , sier rådsmedlem Randi Skum .	Dat nanne Sámedikki prinsihpalaš oainnu dan hárrái , ahte sámi vuoigatvuođaid viiddis bággolonisteapmi rihkku álbmotrievtti , ráđđelahttu Randi Skum dadjala .
Sametingsrådet har tidligere ytret seg sterkt kritisk til de avtaler som tiltakshaverne gjør med berørte reindriftsgrupper i inngrepssaker .	Sámediggeráđđi lea ovdal cealkán hui kritihkalaš oainnuid daid soahpamušaid hárrái , maid doaibmabijuid lágideaddjit dahket boazodoalliiguin .
Ofte blir reindriften stilt ovenfor et valg mellom det å inngå en avtale eller at saken ender opp i et skjønn hvor risikoen for å tape enda mer er større enn om de inngikk en avtale .	Badjeolbmot fertejit máŋgii válljet jogo vuolláičállit soahpamuša dahje diktit ášši čovdojuvvot árvvoštallamiin , mas lea sakka stuorát vejolašvuohta táhpet , go jos dahká soahpamuša .
Utfordringer som reiser seg i inngrepssaker er om reindriften kan forhandle vekk beiteland – som de er forvaltere i henhold til den kollektive , samiske retten .	Dakkár áššiid oktavuođas badjána gažaldat sáhttetgo badjeolbmot soahpamušaiguin luohpat guohtomiin – maid sii hálddašit kollektiiva sámi vuoigatvuođaid vuođul .
Her kommer også retten for kommende generasjoner til å drive reindrift inn .	Dasa lea oktavuođas maiddái boahtte buolvvaid vuoigatvuohta bargat boazodoaluin .
En annen dimensjon er at enkelte siida-grupper innenfor et distrikt , inngår separate avtaler med en tiltakshaver og på den måten selger unna samiske rettigheter og arealgrunnlag , som andre distrikt / siida-grupper også kan ha sedvanerett til .	Nubbi bealli áššis lea ahte orohaga ovttaskas siiddat dahket sierra soahpamušaid doaibmabijuid lágideaddjiiguin , ja dan láhkai vuvdet sámi vuoigatvuođaid ja eatnamiid , maidda maiddái nuppiid orohagain / siiddain soitet leat vieruiduvvan vuoigatvuođat .
- Sametingsrådet vil ikke forskuttere behandlingen av avtalen i de pågående konsultasjonene mellom Forsvarsdepartementet og Sametinget om sammenbindingen av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt .	- Sámediggeráđđi ii áiggo ovddalgihtii dadjat mo soahpamuš meannuduvvo Suodjalusdepartemeantta ja Sámedikki ráđđádallamiin Meavkki ja Arvenjárgga báhčin- ja hárjehallanguovlluid ovttastahttimis .
Men Sametingsrådet vil imidlertid allerede nå signalisere at selve avtalen er akseptabel dersom den forankres innenfor folkeretten .	Sámediggeráđđi háliida dattetge čujuhit dasa , ahte ieš soahpamuš lea dohkálaš , jos dat vuođđuduvvá álbmotriektái .
Fra Sametingsrådets side vil vi understreke at Sametinget legger til grunn at folkerettens forutsetning om et urfolk ikke kan fortrenges fra sine områder med mindre det foreligger eksepsjonelle situasjoner av overgripende nasjonal interesse .	Sámediggeráđi beales mii háliidit deattuhit ahte Sámediggi bidjá vuođđun álbmotrievtti eavttu , man mielde álgoálbmoga ii sáhte duvdit eret iežas guovlluin , earret jos lea gažaldagas erenoamáš dilli , mas lea viiddis nationála beroštupmi , Skum dadjala .
Dersom og når forsvarets behov for området opphører , skal området falle tilbake til samisk bruk , sier Skum .	Jos ja go suodjalus ii šat dárbbaš guovllu , dat galgá máhcahuvvot sámi geavahussii , Skum cealká .
- Sametinget er på et generelt grunnlag avventende til at det gjøres større inngrep før rettighetene er fullt ut identifisert og arealvernregler er på plass .	- Oppalašvuođa vuođul Sámediggi eaktuda ahte stuorát doaibmabijut eai dahkko ovdalgo vuoigatvuođat leat ollásit identifiserejuvvon ja ovdalgo areálasuodjalannjuolggadusat leat fámus .
Til dette hører det med at en rekke områder ikke er identifisert , noe som må avklares før inngrep kan gjøres .	Das lea oktavuohta dainna , ahte ollu guovllut eai leat vel identifiserejuvvon , ja daid ferte guorahallat ovdalgo daidda sáhttá álggahit makkárge doaibmabijuid .
For Finnmarks vedkommende vil en kommisjon og særdomstol foreta en identifisering av bruks og eierrettigheter .	Finnmárkkus sierra kommišuvdna ja duopmostuollu identifiserejit geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid .
For områder utenom Finnmark avventer Sametinget Samerettsutvalgets konklusjoner .	Finnmárkku olggobeale guovlluid hárrái Sámediggi vuordá Sámi vuoigatvuođalávdegotti loahppajurdagiid .
Sametinget forventer derfor at det ikke gjøres store inngrep i samiske områder der samiske rettigheter er under utredning , avslutter Skum .	Sámediggi eaktuda danin ahte sámi guovlluide , maid sámi vuoigatvuođaid leat guorahallamin , eai álggat doaibmabijuid , Skum loahpaha .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Medlem av Sametingsrådet .	Lahttu Sámediggeráđis .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
77 75 01 37	77 75 01 37
970 90 338	970 90 338
Sametingsbygningen - et symbol på det 20. århundrets arkitektur	Sámediggeviessu - 20. jahkečuođi arkitektuvrralaš symbola
Sametingsbygningen er et av 25 norske byggverk som anses som et viktig kulturhistorisk uttrykk for det 20. århundrets arkitektur .	Sámediggeviessu lea okta 25 huksehusa gaskkas Norggas mat adnojuvvojit deaŧalaš kulturhistorjjálaš 20. jahkečuođi arkitektuvrralaš dovdomearkan .
Det mener den norske avdelingen av ICOMOS .	Dan oaivvilda ICOMOS Norgga ossodat .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 26.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 26.09.2006
Sametinget - fasade 3 © Jaro Hollan	© Jaro Hollan
ICOMOS Norge er et faglig forum som arbeider med verdensarvproblematikk og kulturminnespørsmål i Norge .	ICOMOS Norga lea fágalaš forum mii bargá máilmmeárbečuolmmaiguin ja kulturmuitoáššiiguin Norggas .
ICOMOS er et rådgivende organ i kulturminnesaker for FNs organisasjon for utdanning , vitenskap og kultur ( UNESCO ) .	ICOMOS lea ON oahpahus- , dieđa- ja kulturorganisašuvnna ( UNESCO ) ráđđeaddiorgána kulturmuitoáššiin .
ICOMOS har nå utarbeidet en liste på 25 bygninger som de mener representerer det beste eller mest typiske ved det 20. århundrets arkitektur i Norge .	ICOMOS lea dál ráhkadan listtu mas leat 25 huksehusa ja maid dat oaivvilda ovddastit buoremusat 20. jahkečuođi arkitektuvrra Norggas .
Blant disse er Sametingsbygningen i Karasjok .	Sámediggeviessu Kárášjogas lea daid searvvis .
- Sametingsbygningen er både kulturelt , historisk og arkitektonisk viktig i kulturminnesammenheng .	- Sámediggeviessu lea sihke kultuvrralaččat , historjjálaččat ja arki tek ¬tuvrralaččat deaŧalaš kulturmuittuid oktavuođas .
Bygningen er et symbol på den politiske og kulturelle utviklingen i Norge og i forhold til samene , forklarer prosjektleder Eirik Bøe .	Huksehus govvida dan movt politihkka ja kultuvra Norggas leat ovdánan ja maid sámiid ektui , čilge prošeaktajođiheaddji Eirik Bøe .
Hensikten med ICOMOS ( International Council on Monuments and sites ) arbeid er å øke interessen og kunnskapene om arkitektur fra det 20. århundret .	Ulbmil ICOMOS ( International Council on Monuments and sites ) bargguin lea nannet beroštumi ja máhtolašvuođa 20. jahkečuođi arkitektuvrra birra .
Listen som er utarbeidet vil inngå som det norske bidrag til en verdensomfattende oversikt over det 20. århundrets arkitektur .	Listu mii lea ráhkaduvvon gártá leat Norgga oassi máilmmiviidosaš geahčastahkii 20. jahkečuođi arkitektuvrra hárrái .
Andre byggverk på ICOMOS Norge sin liste er Aker Brygge , Tromsdalen kirke og bru , Gardermoen flystasjon og OL-anlegget på Lillehammer .	Eará huksehusat ICOMOS Norgga listtus leat Aker Brygge , Sálašvákki girku ja šaldi , Gardermoen girdišillju ja OL-rusttet Lillehammeris .
Link	Liŋka
ICOMOS Norge	ICOMOS Norga
Statens kulturhistoriske eiendommer	Stáhta kulturhistorjjálaš opmodagat
artikler	Artihkkalat
Arkitektonisk uttrykk	Arkitektonalaš bargu
Kongens signaturer	Arkitektonalaš bealli
Sametingsbygningen	Dáidda Sámediggeviesus
Utførelse og materialbruk	Gonagasa nammačállosat
Ella Holm Bull	Muitosánit - Ella Holm Bull
Sametingspresident Aili Keskitalo holdt minneord over Ella Holm Bull i forbindelse med åpning av plenum .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo doalai muitosáni Ella Holm Bullii go dievasčoahkkima rahppama oktavuođas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 26.09.2006
Det var med stor sorg vi fikk melding om at Ella Holm Bulll hadde gått bort 21. september 2006 .	Stuorra morrašiin gulaimet ahte Ella Holm Bull lei min guođđán čakčamánu 21. b. 2006 .
Ella Holm Bull , døde hjemme hos sin familie i Snåsa .	Ella Holm Bull , jámii ruovttus bearrašis luhtte Snåases .
Våre tanker går til de nærmeste - familie , slekt og venner .	Min jurdagat mannet lagamuččaide – bearrašii , sohkii ja ustibiidda .
Ella Holm Bull ble født 12. oktober 1929 i Røyrvik .	Ella Holm Bull riegádii golggotmánu 12. b. 1929 Røyrvikas .
Ella var eldst i en søskenflokk på fem barn .	Ella lei boarráseamos bearraša viđa mánás .
Foreldrene Nils Pedersen Joma og Anna Sofie Joma var reindriftsamer i Østre Namdal reinbetedistrikt i Nord-Trøndelag .	Váhnenguovttos Nils Pedersen Joma ja Anna Sofie leigga boazosápmelaččat Nuorta Namdala boazoguohtunorohagas Davvi-Trøndelagas .
Ella mistet sin far , tre onkler og to tanter i Dunderlandsulykken sommeren 1948 , da landsmøtedelegater fra Norske Reindriftsamers Landsforbund reiste tilbake etter stiftelsesmøtet i Tromsø .	Ella massii áhččis , golbma etno / čeazi ja guokte muoŧá / siesá Dunderlandlihkohisvuođas 1948 geasi , dalle go Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi riikačoahkkináirasat máhcce ruoktot maŋŋil vuođđudančoahkkima Romssas .
Tapet ga stor innvirking og et varig sår for de etterlatte .	Massin váikkuhii garrasit ja hávvi lea bistán oapmahaččain .
Ella tok lærereksamen ved Nesna Lærerskole i 1954 , og grunnfag i samisk ved Universitetet i Oslo i 1964 .	Ella čađahii oahpaheaddjieksámena Nesna Oahpaheaddjiskuvllas 1954:s , ja sámegiela vuođđofága Osllo universitehtas 1964:s .
Ella Holm Bull giftet seg med reineier Nils Holm Bull fra Røros i 1953 .	Ella Holm Bull náitalii 1953:s boazoeaiggádiin Nils Holm Bull:ain Rørosas eret .
De fikk fire barn : Sigrid Elisabeth ( Sagka - f. 1955 ) , Ellen Kristin ( Ellen - f. 1958 ) , Nils Oskar ( Næjla - f. 1967 ) , Anna Sofie ( Anna Søøfe - f. 1969 ) , og etter hvert femten barnebarn og tre oldebarn .	Soai oaččuiga njeallje máná : Sigrid Elisabeth ( Sagka - r. 1955 ) , Ellen Kristin ( Ellen - r. 1958 ) , Nils Oskar ( Næjla - r. 1967 ) , Anna Sofie ( Anna Søøfe - r. 1969 ) , ja vel 15 mánáidmáná ja golbma máttarmáná .
Ella Holm Bull har i hele sitt liv arbeidet med å fremme bruken av sørsamisk som et muntlig og skriftlig språk , og gjennom dette har hun bidratt til å heve statusen for det sørsamiske språket .	Ella Holm Bull lea olles eallimistis bargan oarjelsámegiela ovddidemiin njálmmálaš ja čálalaš giellan , ja dan bokte lea son lokten oarjelsámegiela árvvu .
Men hun har også vært en støtte for andre , mindre samiske språk .	Muhto son lea maiddái leamaš doarjjan eará , uhcit sámegielaide .
Hun har hele tiden vært en forkjemper for sørsamisk språk i en tid da sørsamisk ikke hadde noen plass i samfunnet , og ble sett på et språk uten verdi .	Son lea čađat dorron oarjelsámegiela ovddas dan áiggis go oarjelsámegielas ii lean makkárge sadji servodagas , ja atnui giellan mas ii leat árvu .
Hennes innsats som lærer og språkarbeider har vært helt avgjørende for språkets bevaring og utvikling .	Su bargu oahpaheaddjin ja giellabargin lea leamaš áibbas mearrideaddjin giela seailluheapmái ja ovdánahttimii .
Hun var den første læreren ved Åarjelsaemien skuvle , Sameskolen på Snåsa , da den ble etablert i 1968 .	Son lei dat vuosttaš oahpaheaddji Åarjelsaemien skuvles , go dat ásahuvvui 1968:s .
Der var hun også tilsatt som lærer og rektor helt til hun gikk av med pensjon .	Doppe lei son virggis oahpaheaddjin ja rektorin gitta dassái go joavddai ealahahkii .
Sammen med professor Knut Bergsland utarbeidet Ella den sørsamiske rettskriving i 1974 .	Ovttas professor Knut Bergslandain ráhkadii Ella oarjelsámi riektačállima 1974:s .
Ella Holm Bull har også skrevet et stort antall lærebøker i sørsamisk som benyttes både i Norge og Sverige .	Ella Holm Bull lea maiddái čállán ollu oarjelsámegiel oahppogirjjiid mat geavahuvvojit sihke Norggas ja Ruoŧas .
I tillegg har hun skrevet egne dikt og sanger på sørsamisk .	Earret dan lea son čállán iežas divttaid ja lávlagiid oarjelsámegillii .
Da hun døde var hun nylig engasjert til å skrive " Den samiske historien i Røyrvik og omegn " .	Go jámii lei son aiddo bálkáhuvvon čállit " Sámi historjá Røyrvikas ja dan birrasis ” ( Den samiske historien i Røyrvik og omegn ) .
Som språk- og kulturarbeider har hun bidratt vesentlig til at det i dag finnes skriftlige kilder til kommende generasjoner .	Giella- ja kulturbargin lea son leamaš nana veahkkin dasa ahte dál leat čálalaš gáldut boahttevaš buolvvaide .
Ella Holm Bull er tildelt en rekke priser for sitt arbeid : Kultur- og kirkedepartmentets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur ( 1976 ) , Nord-Trøndelag fylkes kulturpris , Kongens fortjenestemedalje , Samerådets ærepris , samt den første nordiske språkprisen Gollegiella .	Ella Holm Bull lea ožžon máŋga bálkkašumi barggus ovddas : Kultur- ja girkodepartmeantta mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa jorgalanbálkkašumi , Davvi-Trøndelaga fylkka kulturbálkkašumi , Gonagasa ánsomedálje , Sámeráđi gudnebálkkašumi ja vuosttaš davviriikkalaš giellabálkkašumi Gollegiella .
Ella har hatt en rekke tillitsverv i sitt liv .	Ellas leat leamaš máŋga luohttevašdoaimma .
Ella var medlem i :	Ella lei miellahttun :
● Programrådet for de samiske sendinger	• Sámegiel sáddagiid prográmmaráđis
● Norsk sameråd	• Norgga sámeráđis
● Samisk utdanningsråd	• Sámi oahpahusráđis
● Samisk språknemnd	• Sámi giellalávdegottis
● Utredningsutvalget for Videregående opplæring for samer	• Sápmelaččaid joatkkaoahpahusa čielggadanlávdegottis
● Samekulturutvalget	• Sámekulturlávdegottis
Ella Holm Bull ble valgt inn i det første sametinget i 1989 som representant nr. 1 for valgkrets 12 Sørsameområdet , fra Fellesliste for Samene i Sørsameområdet .	Ella Holm Bull válljejuvvui vuosttaš sámediggái 1989:s nr. 1 áirrasin 12 válgabiires Oarjelsámeguovlu , Oktasašlisttus Oarjelsámeguovllu Sápmelaččaide .
I Sametinget var hun medlem i Sametingsrådet og organisasjonskomiteen .	Sámedikkis lei son Sámediggeráđi ja organisašunlávdegotti miellahttun .
Som menneske blir Ella Holm Bull beskrevet som en varm , omtenksom , inkluderende og sterk person .	Ella Holm Bull govviduvvo liekkusis , fuolalaš , fátmmasteaddji ja nana olmmožin .
Hun var engasjert , samvittighetsfull og arbeidsom .	Son lei berošteaddji , oamedovddolaš ja barggan .
Ella Holm Bull var en stor forkjemper for sørsamisk språk og kultur .	Ella Holm Bull garrasit čuolai oarjelsámegiela ja – kultuvrra beali .
Hun har gjort en uvurderlig innsats i sitt arbeid med barn og unge .	Son lea hirbmat mávssolaš barggu bidjan mánáid ja nuoraid ovddas .
Ella står igjen som et forbilde , inspirasjon og har en sentral plass i den samiske historien , og i våre hjerter .	Ella šattai ovdagovvan , movttiideaddjin ja sus lea guovddáš sadji sámi historjjás , ja min váimmuin .
Hvil i fred .	Vuoiŋŋat ráfis .
( Tyst minutt )	( Jaskes minuhtta )
Verdens urfolk	Máilmmi eamiálbmogat
WIKIPEDIA : http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Blank_maps Wikipedia	Álgoolbmotkárta Wikipedia
Betegnelsen urfolk passer til om lag 300 millioner mennesker som lever i rundt 70 land .	Namahus eamiálbmot heive birrasii 300 miljon olbmui geat ellet birrasii 70 riikkas .
Samene er et urfolk i fire land : Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámit leat njeallje riikka eamiálbmot ; Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Den samiske befolkningen anslås å utgjøre i overkant av 100.000 mennesker .	Meroštallojuvvon lea ahte gávdnojit badjel 100.000 sápmelačča .
Definisjon	Meroštallan
ILO-konvensjon nr. 169 definerer urfolk som : ” folk som har bevart , helt eller delvis , sin tradisjonelle kultur , verdier og institusjoner , og som levde i et visst landområde før storsamfunnet overtok det eller staten ble etablert ” .	ILO-konvenšuvnnas nr. 169 lea eamiálbmot meroštallojuvvon ná : álbmot mii lea doalahan , ollásit dahje belohahkii , iežas árbevirolaš kultuvrra , árvvuid ja ásahusaid , ja mii elii dihto guovllus ovdal go stuorra servodat válddii dan badjelasas dahje ovdal go stáhta ásahuvvui .
Urfolks situasjon varierer betraktelig avhengig av hvilken verdensdel de lever i , hvilke natur- og miljøbetingelser de lever under , og av de politiske , sosiale og økonomiske rammebetingelsene som ulike nasjonalstater setter for sine urfolk .	Eamiálbmogiid dilli molsašuddá mealgat dađi mielde guđe máilmmeoasis sii ellet , makkár luonddu- ja biraseavttuid vuođul sii ellet , ja makkár politihkalaš , sosiálalaš ja ekonomalaš rámmaeavttuid iešguđet našuvnnalaš stáhtat bidjet iežaset eamiálbmogiidda .
Oftest er urfolk i tallmessig minoritet i de land de bor , men i Bolivia , Guatemala og Peru utgjør urfolkene halvparten eller mer av landenes befolkning .	Dávjá leat eamiálbmogat logu dáfus unnitlogus dain riikkain gos ásset , muhto Bolivias , Guatemalas ja Perus lea bealli dahje badjel bealli riikka ássiin eamiálbmogat .
I USA , med en befolkning på 290 millioner mennesker , bor omkring 1,6 millioner personer som regnes som urfolk .	USA:s , gos leat 290 miljon olbmo , ásset birrasii 1,6 miljon olbmo geat lohkkojuvvojit eamiálbmogin .
Det er indianere , inuitter ( eskimoer ) og hawaiianere .	Dat leat indiánat , inuihtat ( eskimot ) ja hawaialaččat .
Annerledeshet	Earáláganvuohta
Felles for urfolk er at de har levd i sine bosettingsområder gjennom historien før disse ble invadert eller kolonisert av storsamfunnene .	Oktasaš eamiálbmogiidda lea dat go sii leat ássan ássanguovlluineaset historjjá čađa ovdal go stuorraservodaga olbmot bahkkejedje sin eatnamiidda dahje koloniserejedje daid .
De har egen kultur , egne språk og egne tradisjoiner som skiller seg fra det øvrige samfunnet rundt .	Sis lea iežas kultuvra , iežaset giella ja iežaset árbevierut mat earuhit sin muđui servodagas .
Ufolkene har gjennom historien blitt undertrykket .	Eamiálbmogat leat vealahuvvon čađa historjjá .
Deres landarealer er beslaglagt , urfolk er tvangsflyttet og deres kulturer har blitt systematisk undertrykket .	Sin eatnamat leat sis eret váldojuvvon , eamiálbmogat leat bággehallan fárret eret ja sin kultuvrrat leat systemáhtalaččat vealahuvvon .
I noen tilfeller har de blitt offer for rene folkemord .	Muhtun oktavuođain leat sii gártan njuolgut álbmotgoddima oaffarin .
Flertallet av verdens urfolk er blant de økonomisk fattigste i verden .	Eanetlohku máilmmi eamiálbmogiin gullá ekonomalaččat geafimusaid searvái máilmmis .
I tillegg trues deres kultur og levesett ved at de fordrives fra sine tradisjonelle områder og språk- og kulturytringer undertrykkes systematisk over store deler av verden .	Dasa lassin áitojuvvo sin kultuvra ja eallinvuohki dainna lágiin ahte sii vuojehuvvojit eret sin árbevirolaš guovlluin ja stuorra osiin máilmmis vealahuvvojit sii systemáhtalaččat giela ja kultuvrra dáfus .
Urfolkenes særegenhet , deres annerledeshet og deres ofte betydelige ulikhet i forhold til majoritetsbefolkningen i de ulike landene , gjør at urfolk kan oppfattes som en trussel mot majoritetsbefolkningenes selvbilde og enhetskultur .	Eamiálbmogiid mihtilmasvuohta , sin earáláganvuohta ja dávjá sin stuorra erohusat majoritehtaálbmoga ektui iešguđet riikkain , dagahit dan ahte eamiálbmogat sáhttet áddejuvvot áittan majoritehtaálbmoga iešgovvii ja ovttadatkultuvrii .
Identititet	Identitehta
De ulike urfolkene knyttes i dag internasjonalt sammen gjennom sin felles historie om kolonisering , understrykkelse , krig , vold , drap og tap av landområder .	Iešguđet eamiálbmogiid čatná dál riikkaidgaskasaččat oktii sin oktasaš historjá nugo koloniseren , vealaheapmi , soahti , veahkaváldi , goddin ja eatnamiid massin .
Identitet som urfolk er nært knyttet til ett eller flere geografisk områder , og med de historiske båndene og med det naturmiljø som folkene har levd i , anvendt og brukt gjennom historien .	Eamiálbmot identitehta lea lávga čadnojuvvon ovtta dahje máŋgga geografalaš guvlui , ja historjjálaš čatnasiiguin ja luonddubirrasiin gos álbmogat leat eallán , maiguin sii leat ávkkástallan ja maid sii leat geavahan historjjá čađa .
Verden forandrer seg og også urfolk forandrer seg og tilpasser seg den nye tiden .	Máilbmi rievdá ja maiddái eamiálbmogat rivdet ja heivehallet iežaset ođđa áigái .
Urfolk beholder visse tradisjoner , mens andre endrer seg med tiden .	Eamiálbmogat bisuhit dihto árbevieruid , ja áigi maid rievdada osiid dain .
Identiteten er – som for alle andre – under stadig forandring .	Identitehta rievdá oppa áiggi nugo buohkain earáin ge .
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
FNs arbeidsgruppe for urfolk holdt sitt første møte 9. august 1982 , som i dag også er verdens urfolksdag .	ON eamiálbmot bargojoavku doalai vuosttaš čoahkkima borgemánu 9. b. 1982 , mii dál lea maiddái máilmmi eamiálbmotbeaivi .
Siden 2002 har representanter for urfolk møtt i FNs permanente forum for urfolk .	Jagi 2002 rájes leat eamiálbmogiid ovddasteaddjit leamaš mielde ON bissovaš eamiálbmot forumis .
Den første leder for FNs permanente forum for urfolk er Ole Henrik Magga .	ON bissovaš eamiálbmot foruma vuosttaš jođiheaddji lea Ole Henrik Magga .
Magga er tidligere president i Sametinget i Norge ( 1989-1997 ) .	Magga lea maid leamaš Sámedikki presideanta Norgga bealde ( 1989-1997 ) .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 09.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 09.02.2005
Link	Liŋka
Om urfolk på Wikipedia	Álgoolbmot birra Wikipedias
Wikipedia på norsk	Wikipedia dárugillii
Wikipedia på samisk	Wikipedia sámegillii
Ann-Mari Thomassen . Kenneth Hætta	Ann-Mari Thomassen Kenneth Hætta
PRM : Ann-Mari Thomassen nytt rådsmedlem	PRD : Ann-Mari Thomassen ođđa ráđđelahttu
Ann-Mari Thomassen blir nytt rådsmedlem i Sametingsrådet . Thomassen går inn i rådet når rådsmedlem Randi Skum tar svangerskapspermisjon fra begynnelsen av november 2006 .	Ann-Mari Thomassen šaddá ođđa ráđđelahttun Sámedikkiráđis go ráđđelahttu Randi A. Skum álgá permišuvdnii skábmamánu álggos .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 29.09.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 29.09.2006
Thomassen er født i 1964 , utdannet lærer , har samboer og fire barn .	Thomassen lea riegádan 1964:s , oahpaheaddji , sus lea ovttasorru ja njeallje máná .
Thomassen representerer Norske Samers Riksforbund ( NSR ) .	Thomassen ovddasta Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) .
Hun sitter i sin andre periode i Sametinget som representant nr. 1 for valgkrets 9 Sør-Troms .	Son lea nuppi áigodagas Sámedikkis áirras nr. 1 ovccát válgabiires Lulli-Romssas .
Verv i Sametinget	Doaimmat Sámedikkis
2005-09 Sametingsrepresentant ; leder i Tilskuddsstyret , medlem i Plan- og finanskomiteen , varamedlem i Samisk parlamentarisk råd	2005-09 Sámediggeáirras ; Doarjjastivrra jođiheaddji , Plána- ja finánsalávdegotti lahttu , Sámi parlamentáralaš ráđi várrelahttu
2001-05 Sametingsrepresentant ; nestleder i Nærings- og kulturkomiteen , medlem i Samisk parlamentarisk råd	2001-05 Sámediggeáirras ; Ealáhus- ja kulturlávdegotti nubbinjođiheaddji , Sámi parlamentáralaš ráđi lahttu
PRM : 100.000 kroner til kvinnebladet Gába	PRD : 100.000 ruvnno nissonbláđđái Gába
Sametingsrådet bevilger 100.000 kroner i et særskilt tilskudd til kvinnebladet Gába .	Sámediggeráđđi juolluda 100.000 ruvnno sierra doarjaga nissonbláđđái Gába .
Med denne bevilgningen ønsker rådet å bidra til målsettingen om utgivelse av seks årlige nummer av bladet .	Dáinna juolludusain háliida ráđđi leat mielde doarjumin dan áigumuša ahte bláđđi sáhttá almmustahttot guđa gearddi jahkái .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 03.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 03.10.2006
- Gába har en viktig funksjon som den eneste publikasjonen dedikert til å dokumentere kvinners situasjon i det samiske samfunnet .	- Gábas lea deaŧalaš doaibma áidna publikašuvdnan mainna lea heivvolaš duođaštit nissonolbmuid dili sámi servodagas .
Bladet bidrar til mangfold i det samiske mediebildet , og dekker saker og saksområder ikke så mange andre publikasjoner gjør .	Bláđđi váikkuha šláddjivuođa sámi mediagovas , ja dat čállá dakkár áššiid ja áššesurggiid birra maid birra eai nu galle eará publikašuvnna čále .
Det er derfor naturlig at Sametinget legger forholdene til rette for en forutsigbar drift av bladet , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Danne lea lunddolaš ahte Sámediggi láhčá bláđđái vejolašvuođa einnostit doaimmas boahtteáiggi , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Sametinget har for 2006 bevilget 400.000 kroner til drift av Gába .	Sámediggi lea 2006:s juolludan 400.000 ruvnno Gába doibmii .
Med tilleggsbevilgningen , vil den samlede bevilgningen til Gába for 2006 være 500.000 kroner .	Dáinna lassijuolludusain , lea ollislaš juolludus Gábai 2006:s 500.000 ruvnno .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
PRM : Samer møter EU kommisjonens president	PRD : Sámit deivet EU kommišuvnna presideantta
Samisk parlamentarisk råd holder i kveld møte med president José Manuel Barroso , leder for EU kommisjonen .	Sámi parlamentáralaš ráđđi doallá eahkes čoahkkima presideanttain José Manuel Barroso , gii lea EU kommišuvnna jođiheddji .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 03.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 03.10.2006
Samisk parlamentarisk råd vil også møte to av lederne av EU parlamentets syv største politiske grupperinger - Graham Watson ( leder for Gruppen Alliansen liberaler og demokrater ) og Monica Frassoni ( leder for Gruppen De Grønne ) .	Sámi parlamenáralaš ráđđi deaivá maiddái guokte jođiheaddji EU parlameantta čieža stuorámus politihkalaš joavkkus - Graham Watson ( Alliansen af Liberaler og Demokrater nammasaš joavkku jođiheaddji ) ja Monica Frassoni ( De Grønne nammasaš joavkku jođiheaddji ) .
Det blir også holdt møte med regionkontorene for Nord-Sverige , Nord-Finland og Nord-Norge .	Dollojuvvo maid čoahkkin Davvi-Ruoŧa , Davvi-Suoma ja Davvi-Norgga guovlokantuvrraiguin .
Hensikten med møtene er å få bedre kontakt med EU , fremme samepolitikk innenfor naturresursutnyttelse , utviklingsplaner for nordområdene , Nordisk samekonvensjon og russiske samers forhold og rettstilling .	Ulbmil čoahkkimiiguin lea oažžut buoret oktavuođa EU:i , ovddidit sámepolitihka luondduvalljodatgeavaheami , davviguovlluid ovdánahttinplánaid , Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ja ruoššabeale sámiid dilálašvuođa ja riektadili ektui .
- Det er viktig at samene som urfolk får sin stemme hørt i EU .	- Lea dehálaš ahte sámit eamiálbmogin ožžot jienaset gullot EU:as .
Samene er bosatt i EU-landene Sverige og Finland , og Norge er medlem EØS-samarbeidet .	Sámit ásset EU-riikkain Ruoŧas ja Suomas , ja Norga lea mielde EØS-ovttasbarggus .
Derfor er det naturlig at Samisk parlamentarisk råd bygger opp kontakter og samarbeid innenfor EU-systemet , sier sametingspresident og medlem av Samisk parlamentarisk råd Aili Keskitalo .	Dan dihte lea lunddolaš ahte Sámi parlamentáralaš ráđđi hukse oktavuođaid ja ovttasbarggu EU-vuogádaga siskkobealde , lohká sámediggepresideanta ja Sámi parlamentáralaš ráđi lahttu Aili Keskitalo .
Samisk parlamentarisk råd er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Samerådet og samene i Russland deltar som observatører .	Sámiráđis ja Ruošša beale sámiin lea áicisadji ráđis .
Rådets oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene .	Ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide rastá riikarájiid .
Målet med det nordiske samarbeidet er å samordne den samiske stemmen internasjonalt , og spesielt i forhold i internasjonal urfolkspolitikk .	Davviriikkalaš ovttasbarggu ulbmil lea oktiiordnet sámiid jiena riikkaidgaskasaččat ja erenoamážit riikkaidgaskasaš eamiálbmotpolitihka ektui .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
Svanhovd	Svanhovd
Filer	Fiillat
Påmelding	Dieđiheapmi
Sametingets ungdomskonferanse 27. - 29. oktober	Sámedikki nuoraidkonferánsa golggotmánu 27. - 29. beaivvi 2006
Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Sametinget arrangerer Sametingets femte ungdomskonferanse fredag 27. – søndag 29. oktober 2006 på Svanhovd miljøsenter i Svanvik utenfor Kirkenes .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ja Sámediggi lágideaba Sámedikki viđat nuoraidkonferánssa bearjadagas golggotmánu 27. – sotnabeaivái 29. beaivái Svanhovd birásguovddážis Svanvikas , olggobealde Girkonjárgga .
Konferansens hovedtema er samiske næringer og entreprenørskap .	Konferánssa fáddá lea sámi ealáhusat ja ealáhushutkan .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 11.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 11.10.2006
Vi i Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) ønsker å sette fokus på tradisjonelle og nye næringer .	Mii Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottis ( SNPL ) áigut čalmmustahttit árbevirolaš ja ođđaáigásaš sámi ealáhusaid .
Hva er eller kan en samisk næring være ?	Mii lea dahje sáhttá leat sámi ealáhus ?
Hvordan kan ungdom være med på å ivareta og utvikle samiske næringer ?	Movt sáhttet nuorat leat mielde váldime vára ja ovdánahttime sámi ealáhusaid ?
Hvilke muligheter og utfordringer kan ungdom som ønsker å satse på en næringsvirksomhet eller etablere en bedrift møte på ?	Makkár vejolašvuođaiguin ja hástalusaiguin sáhttet nuorat deaividit , geat háliidivčče álggahit muhtun ealáhusadoaimma dahje ásahit fitnodaga ?
Frist for påmelding	Dieđihanáigemearri
Påmeldingsfristen er 15. oktober 2006 .	Dieđihanáigemearri lea golggotmánu 15. b. 2006 .
påmeldingsavgift på kr. 200,-	Dieđihandivat mii lea 200 ru.
må betales før konferansestart .	, ferte máksojuvvot ovdagihtii ovdal konferánssa .
Påmeldingsavgiften blir tilbakebetalt til de som deltar på konferansen .	Dieđihandivat máksojuvvo ruovttoluotta sidjiide geat oassálastet konferánssas .
Påmelding skjer pr. brev , e-mail , eller fax .	Dieđiheapmi dahkko breivviin , e-boasttain dahje faksain .
Opplysninger som vi må ha er : Navn , alder , adresse , e-mail-adresse og telefonnummer .	Dieđut maid dárbbbašit , leat namma , čujuhus , e-boastačujuhus ja telefunnummár .
Funky business - samiske næringer i gammel og ny kofte	Funky business : Sámi ealáhusat boares ja ođđa gávttiin
Fra villsvin og duodji til t-skjorter , reindrift og språk .	Meahccespiinni ja duoji rájes oanehissoaját báidái , boazodollui ja gillii .
Vi har invitert noen unge samer til å fortelle om sin næringsvirksomhet / bedrift - som er inspirert av , eller basert på mer tradisjonelle samiske næringer , eller næringer med en ny vri ( ny kofte ) .	Mii leat bovden muhtun nuorra sápmelaččaid muitalit iežaset ealáhusaid / fitnodagaid birra , mii lea boahtán dahje ožžon vuođu sámi árbevirolaš dahje ođđamállet ealáhusain ( ođđa gákti ) .
Ungt Entreprenørskap vil blant annet snakke om hvordan man går fram for å etablere en bedrift , og Sametinget vil orientere om ulike tilskuddsordninger med mer .	Ungt Entrepenørskap áigu hupmat dan birra movt sáhttá álggahit iežas fitnodaga , ja Sámediggi áigu juohkit dieđuid iešguđetlágan doarjjaortnegiid birra .
Går du med en knakende god idé eller drøm , har du en alle tiders mulighet til å få inspirasjon og tips .	Lea go dus hui buorre jurdda dahje sávaldat , de lea dus dál vejolašvuohta oažžut neavvagiid ja ráđiid .
Nå håper vi DU deltar og kommer med dine synspunkter på spørsmål rundt samiske næringer .	Dál sávvat ahte DON searvvat ja buvttát iežat oaiviliid ja gažaldagaid mat gusket sámi ealáhusaide .
Er politikk noe samiske ungdommer kan satse på ?	Lea go politihkka juoga sámi nuoraid várás ?
Det kommer i tillegg til alt det andre kule , noen unge sametingsrepresentanter som vil gi oss et innblikk i hvordan deres hverdag som ungdom på Sametinget er .	Dát boahtá lassin eará suohttasiidda maid sáhtát vásihit konferánssas . Muhtin nuorra Sámediggeáirásat bohtet muitalit makkár sin árgabeaivi lea nuorra olmmožin Sámedikkis .
Det blir gruppearbeid og diskusjon i plenum .	Šaddet joavkobarggut ja digaštallan dievasčoahkkimis .
Konferansen simultantolkes mellom samisk og norsk .	Konferánsa dulkojuvvo sámegielas dárogillii ja nuppeguvlui .
Tid og sted	Áigi ja báiki
Konferansen begynner fredag 27. oktober kl. 14.00 ( lunsj , registrering og innsjekking fra kl. 13.00 ) på Svanhovd miljøsenter .	Konferánsa álgá bearjadaga golggotmánu 27. beaivvi dii. 14.00 ( boradeapmi ja sisačáliheapmi dii. 13.00 rájes ) Svanhovd birasguovddážis / miljøsenteris .
Det vil bli kveldsarrangement med underholdning fredag og lørdag kveld .	Šaddet eahkesdoalut suohtastallamiin bearjadat- ja lávvordateahkeda .
På søndag 29. oktober avsluttes konferansen kl. 12.30 , med avreise kl. 13.30 .	Sotnabeaivvi golggotmánu 29. beaivvi loahpahuvvo konferánsa dii. 12.30 , vuolgga dii. 13.30 .
Påmeldingsskjema med nevnte opplysninger sendes Sámediggi – Sametinget , Avdeling for oppvekst , språk og kultur , 8270 Drag .	Dieđihanskovvi namuhuvvon dieđuiguin sáddejuvvo Sámediggái , Oahpahus- , giella- ja kulturossodahkii , 8270 Drag .
Fax : 75 77 56 88 , E-post : siri.wernberg@samediggi.no .	Faksa : 75 77 56 88 , E-boasta : siri.wernberg@samegiggi.no
Etter påmeldingsfristen sendes bekreftelse på plass og informasjon om reise og opphold .	Maŋŋel dieđihanáigemeari sáddejuvvo duođaštus , ahte beasat oassálastit ja dieđut mátkki ja orruma birra .
Ungdomskonferanse : Funky business	Nuoraidkonferánsa : Funky business
Sametingets ungdomskonferanse fredag 27. – søndag 29. oktober 2006 arrangeres på Svanhovd miljøsenter i Svanvik utenfor Kirkenes .	Sámediggi lágideaba viđat nuoraidkonferánssa bearjadagas golggotmánu 27. – sotnabeaivái 29. beaivái Svanhovd birásguovddážis Svanvikas , olggobealde Girkonjárgga .
Hovedtema er samiske næringer og entreprenørskap .	Konferánssa fáddá lea sámi ealáhusat ja ealáhushutkan .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 11.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 11.10.2006
Vi i Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) ønsker å sette fokus på tradisjonelle og nye næringer .	Mii Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottis ( SNPL ) áigut čalmmustahttit árbevirolaš ja ođđaáigásaš sámi ealáhusaid .
Hva er eller kan en samisk næring være ?	Mii lea dahje sáhttá leat sámi ealáhus ?
Hvordan kan ungdom være med på å ivareta og utvikle samiske næringer ?	Movt sáhttet nuorat leat mielde váldime vára ja ovdánahttime sámi ealáhusaid ?
Hvilke muligheter og utfordringer kan ungdom som ønsker å satse på en næringsvirksomhet eller etablere en bedrift møte på ?	Makkár vejolašvuođaiguin ja hástalusaiguin sáhttet nuorat deaividit , geat háliidivčče álggahit muhtun ealáhusadoaimma dahje ásahit fitnodaga ?
Tid og sted	Áigi ja báiki
Konferansen begynner fredag 27. oktober kl. 14.00 ( lunsj , registrering og innsjekking fra kl. 13.00 ) på Svanhovd miljøsenter .	Konferánsa álgá bearjadaga golggotmánu 27. beaivvi dii. 14.00 ( boradeapmi ja sisačáliheapmi dii. 13.00 rájes ) Svanhovd birasguovddážis / miljøsenteris .
Det vil bli kveldsarrangement med underholdning fredag og lørdag kveld .	Šaddet eahkesdoalut suohtastallamiin bearjadat- ja lávvordateahkeda .
På søndag 29. oktober avsluttes konferansen kl. 12.30 , med avreise kl. 13.30 .	Sotnabeaivvi golggotmánu 29. beaivvi loahpahuvvo konferánsa dii. 12.30 , vuolgga dii. 13.30 .
artikler	Artihkkalat
Mer informasjon og påmelding	Eambbo dieđut ja dieđiheapmi
Enklere å velge : samisk eller norsk på nett	Álkit válljet : sámegiela vai dárogiela neahtas
Vi har gjort det enklere for deg å velge hvilket språk du ønsker å bruke på nettsidene .	Giela válljen neahttasiidduin , lea dál álkidahtton . Dál sáhtát válljet giela juo neahttalohkki čujuhusráiddus .
Nettsider 2005	Neahttasiidu 2005
samediggi.no	samediggi.no
Skriver du www.samediggi.no i nettleseren din , vil du komme til Sametingets samiskspråklige sider .	Jus čálát www.samediggi.no du neahttalohkkái , de boađát Sámedikki sámegiel siidduide .
Samisktalende slipper dermed å aktivt velge samisk språk , slik tidligere .	Sámegielagat eai dárbbaš de ieža válljet sámegiela , nugo ovdal fertii dahkkot .
sametinget.no	sametinget.no
Skriver du www.sametinget.no i nettleseren din , vil du komme til våre norskspråklige sider .	Jus čálát www.sametinget.no du neahttalohkkái , de boađát Sámedikki dárogiel siidduide .
Lenking	Goallosteapmi
Lenking / bokmerking til adressene over fungerer , og du kan også lenke til artikler på norsk og samisk .	Goallosteapmi / neahttačujuhusaid merken bajábealde doaibmá , ja sáhtát maiddái goallostit artihkkaliid sihke sámegillii ja dárogillii .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 06.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 06.10.2006
Link	Liŋka
samediggi.no	samediggi.no
sametinget.no	sametinget.no
PRM : Forpliktende budsjettforhandlinger er nødvendige	PRD : Geatnegahtti bušeahttašiehtadallamat dárbbašuvvojit
Sametingsrådet er tilfreds med at regjeringen nå foreslår å endre budsjettprosessene mellom Sametinget og norske myndigheter .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go ráđđehus dál evttoha rievdadit Sámedikki ja Norgga eiseválddiid gaskasaš bušeahttaproseassa .
Visepresident Johan Mikkel Sara mener årets forslag til statsbudsjett dokumenterer nødvendigheten av reelle og forpliktende forhandlinger mellom Sametinget og regjeringen .	Várrepresideanta Johan Mikkel Sara oaivvilda ahte dán jagi stáhtabušeahttaevttohus duođašta ahte dárbbašuvvojit duohta ja geatnegahtti šiehtadallamat gaskal Sámedikki ja ráđđehusa .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 06.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 06.10.2006
- Sametingets krav for statsbudsjettet 2007 var svært nøkterne og var utarbeidet i forhold til de behov vi mener det samiske samfunnet står overfor .	- Sámedikki gáibádusat 2007 stáhtabušehttii ledje hui mearálaččat ja ledje biddjojuvvon daid dárbbuid mielde maid mii oaivvildit sámi servodagas leat .
Regjeringen velger imidlertid å overse de fleste av våre forslag , og bevilger i praksis bare en marginal økning til Sametinget .	Ráđđehus vállje dattetge badjelgeahččat eatnašiid min gáibádusain , ja juolluda duohtavuođas dušše birzzehis lassáneami Sámediggái .
Misforholdet mellom behov og bevilgninger er det Sametinget som må ta belastningen av , selv om beslutningene er fattet i regjeringen , understreker Sara .	Dárbbuid ja juolludemiid gaskasaš dássehisvuođa dat ferte Sámediggi gillát , vaikke vel lea ge ráđđehus gii lea dahkan mearrádusa , deattuha Sara .
I forslaget for Statsbudsjett 2007 sier regjeringen at det er nødvendig å endre prosedyrene for utarbeidelse av Sametingets budsjett .	2007 stáhtabušeahttaevttohusas dadjá ráđđehus ahte lea dárbu rievdadit prosedyraid mo ráhkadit Sámedikki bušeahta .
Sametinget gjennomførte , i tråd med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen , drøftingsmøter om statsbudsjettet høsten 2005 .	Sámediggi čađahii 2005 čavčča , Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš ráđđádallanšiehtadusa vuođul , ráđđádallančoahkkimiid stáhtabušeahta birra .
Visepresident Johan Mikkel Sara understreker at budsjettprosedyrene må innebære reelle forhandlinger mellom den norske stat og Sametinget .	Várrepresideanta Johan Mikkel Sara deattuha ahte bušeahttaprosedyrat fertejit mielddisbuktit duohta šiehtadallamiid gaskal Norgga stáhta ja Sámedikki .
- Sametinget , som et nasjonalt parlament , kan ikke fortsette og sende politiske ønskelister til et overordnet nivå som selv har politisk interesse i beslutningene om budsjettet .	- Sámediggi , našuvnnalaš parlameantan , ii sáhte šat sáddet politihkalaš sávvanlistta dakkár bajit dássái , mas alddis lea politihkalaš beroštupmi bušeahttamearrádusian .
Dette undergraver i praksis Sametinget som politisk arena .	Dát heađušta duohtavuođas Sámedikki politihkalaš arenan .
Forpliktende budsjettforhandlinger har lenge vært et ønske , og vi er derfor glad for at regjeringen også nå ser nødvendigheten av det , avslutter Sara .	Geatnegahtti bušeahttašiehtadallamat leat guhká sávvojuvvon , ja mii leat danne ilus go maiddái ráđđehus dál oaidná dan dárbbašlažžan , loahpaha Sara .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
artikler	Artihkkalat
PRM : Glad for bevilgning til Ája samisk senter og Østsamisk museum	PRD : Ilus juolludemiiguin Ája sámi guovddážii ja Nuortasámi museii
Filer	Fiillat
Bevilgninger 2007	Stahtabušeahta 2007 Sámediggái
Behov 2007	Dárbbut 2007
PRM : Glad for bevilgning til Ája samisk senter og Østsamisk museum	PRD : Ilus juolludemiiguin Ája sámi guovddážii ja Nuortasámi museii
Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara er svært glad for at regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til Østsamisk museum i statsbudsjettet for 2007 .	Sámedikki várrepresideanta Johan Mikkel Sara lea hui ilus go ráđđehus evttoha juolludit 20 miljon ruvnno Nuortasámi museii 2007 stahtabušeahtas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 06.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 06.10.2006
- Dette betyr at utviklingen av Østsamisk museum har rammer som kan bidra til revitalisering av den østsamiske kulturen .	- Dát mearkkaša ahte Nuortasámi musea oažžu vejolašvuođaid beassat veahkehit ođđasis ealáskuhttit nuortasámi kultuvrra .
Vi har ventet lenge på denne beslutningen , og ikke minst har den østsamiske befolkningen ventet på en håndsrekning fra storsamfunnet , sier Sara .	Mii leat guhká vuordán dán mearrádusa , ja erenoamážit lea nuortasámi álbmot vuordán doarjaga stuorraservodagas , dadjá Sara .
Regjeringen foreslår investerings- og driftsmidler til Østsamisk museum i Neiden på 20 millioner kroner .	Ráđđehus evttoha 20 miljon ruvnno investern- ja doaibmaruhtan Nuortasám museii Njávdámis .
Bevilgningen skal sikre byggingen og samtidig finansiere planleggingen av de kommende utstillingene i museet .	Ruđat galget sihkkarastit huksema ja seammás ruhtadit musea boahttevaš čájáhusaid plánema .
Til Ája Samisk Senter foreslås det bevilget 1,5 millioner til ombygging og nye lokaler .	Ája Sámi Guovddážii evttohuvvo juolludit 1;5 miljon ruvnno lanjaid nuppástuhttimii ja ođđa lanjaid huksemii .
Byggingen av museet i Neiden starter sommeren 2007 .	Njávdán musea huksen álggahuvvo 2007 geasi .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
PRM : Øker bevilgningene til språk og kultur	PRD : Nanne giella- ja kulturbušeahta
Sametingsrådet foreslår å styrke bevilgningene til samisk kultur med 9,9 millioner kroner i neste års budsjett .	Sámediggeráđđi evttoha nannet juolludemiid sámi kultuvrii 9,9 miljon ruvnnuin boahtte jagi bušeahtas .
5 millioner kroner foreslås til styrking av tospråklighet , mens 1,8 millioner kroner bevilges til en styrking av samiske institusjoner og organisasjoner .	5 miljon ruvnno evttohuvvo guovttegielalašvuođa nannemii , ja 1,8 miljon ruvnno fas juolluduvvo sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid nannemii .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 11.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 11.10.2006
- Vi øker også bevilgningen i forhold til samarbeidsavtalene med fylkeskommunene med 1,7 millioner kroner .	- Mii lasihit maiddái juolludeami ovttasbargošiehtadusaide fylkkasuohkaniiguin 1,7 miljon ruvnnuin .
Samarbeidet med fylkeskommunene har vært svært vellykket , og vi ønsker nå å synliggjøre og utvikle det gode samarbeidet om samiske kulturtiltak i regionene , sier Jonassen .	Ovttasbargu fylkkasuohkaniiguin lea lihkostuvvan hui bures , ja mii háliidit dál dahkat oainnusin ja ovddidit dán buori ovttasbarggu guovlluid sámi kulturdoaimmaid oktavuođas , dadjá Jonassen .
500.000 kroner foreslås til utvikling av digital stavekontroll sørsamisk , mens rådet foreslår å øke bevilgningene til stipend for samiske elever i videregående skoler med 300.000 kroner .	500.000 ruvnno evttohuvvo máttasámegiela digitála stávendárkkisteami ovddideapmái , ja ráđđi evttoha maiddái lasihit stipeandajuolludemiid sámi joatkkaskuvlaoahppiide 300.000 ruvnnuin .
I tillegg styrker rådet bevilgningene til samiske bokbusser med 500.000 kroner og 370.000 kroner til styrket vern av samiske kulturminner .	Dan lassin evttoha ráđđi nannet juolludemiid sámi girjebussiide 500.000 ruvnnuin ja 370.000 ruvvno sámi kulturmuitosuodjalusa nannemii .
- Vi hadde håpet på bedre økonomiske rammer fra norske myndigheter , og årets budsjett må sees i forhold til de rammene Sametinget er gitt av regjeringen , sier Jonassen .	- Mii leimmet vuordán buoret ekonomalaš rámmaid Norgga eiseválddiin , ja dán jagi bušeahta ferte geahččat daid rámmaid ektui maid Sámediggi lea ožžon ráđđehusas , dadjá Jonassen .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
artikler	Artihkkalat
PRM : Forpliktende budsjettforhandlinger er nødvendige	PRD : Geatnegahtti bušeahttašiehtadallamat dárbbašuvvojit
PRM : Glad for bevilgning til Ája samisk senter og Østsamisk museum	PRD : Ilus juolludemiiguin Ája sámi guovddážii ja Nuortasámi museii
Filer	Fiillat
Budsjettforslag 2007	Bušeahtaevttuhusa 2007
Kunst i Sametingsbygningen	Dáidda Sámediggeviesus
Sametinget har i sitt eie en rekke ulike kunstverk , av både samiske og norske kunstnere .	Sámediggi eaiggáda máŋggalágan dáidagiid , maid sihke sápmelaš ja norgalaš dáiddárat leat dahkan .
Kunstverkene spenner over alle typer teknikker , herunder tradisjonell samisk duodji , skulpturer og moderne fotokunst .	Dáidagat leat juohkeláganat , earret eará árbevirolaš sámi duodji , govvabáccit ja ođđaáigásaš govvadáidda .
Noen av de kunstnere og kunstverk som er representert i Sametingsbygningen er :	Muhtun dáiddárat ja dáidagat mat leat Sámediggeviesus :
Hilde Skancke Pedersen	Hilde Skancke Pedersen
Det storslåtte og magiske veggmaleriet Luottat – Spor av kunstneren Hilde Skancke Pedersen finnes i og utenfor Sametingets plenumssal .	Dat hirbmat stuorra ja gelddolaš seaidnegovva Luottat – Spor maid dáiddár Hilde Skancke Pedersen lea dahkan lea sihke olggobealde ja siskkobealde Sámedikki dievasčoahkkinsála .
Det er zinkplater på betong bak talerstole / podium i plenumsalen ( utført i emalje og bladgull på sink ) og langs veggene i utenfor plenumsalen ( foajéen ) og i underetasjen utenfor auditoriet , etset på metallplater arkeologiske spor ( fra samiske bo- og gravplasser ) som samekulturen har etterlatt seg i form av hustufter / sirkler og labyrinter .	Dievasčoahkkinsála sárdnestuolu / lávddi duohken leat siŋkapláhtat betoŋgga alde ( emáljjain ja golleivnniin dahkkojuvvon siŋkii ) ja seinniin olggobealde dievasčoahkkinsála ja vuolitgearddis olggobealde auditorija leat arkeologalaš luottat ( sámi ássan- ja hávdesajit ) mat lea sámi kultuvrra bázahusat nugo dutkasajit / gierddut ja labyrinttat , boldojuvvon metállapláhtaide .
Hilde Skancke Pedersen var en av to som vant lukket konkurranse med 12 inviterte kunstnere i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygget .	Hilde Skancke Pedersen lei nubbi dan guoktásis geat giddejuvvon gilvvus masa ledje bovdejuvvon 12 dáiddára Sámediggeviesu čiŋaheami oktavuođas vuittiiga .
Kristin Ytreberg	Kristin Ytreberg
Utsmykningen Den som ... av kunstneren Kristin Ytreberg finnes i alle vegger i vandrehall .	Čiŋaheapmi Den son ... maid dáiddár Kristin Ytreberg lea dahkan lea buot seinniin guhkesfeaskáris .
To elementer er tatt i bruk : tinnbroderi inspirert av samisk ornamentikk og ordspråk og visdomsord fra J. Quigstads samlinger .	Dasa lea geavahuvvon datneherven sámi ornamentihka vuođul ja dasto leat sátnevádjasat ja viissisvuođasánit mat leat vižžojuvvon J. Quigstad čoahkádusain .
Ytreberg var en av to kunstnere som vant lukket konkurranse med 12 inviterte kunstnere i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygget .	Ytreberg lei nubbi dan guoktásis geat giddejuvvon gilvvus masa ledje bovdejuvvon 12 dáiddára Sámediggeviesu čiŋaheami oktavuođas vuittiiga .
Kåre Kivijärvi	Kåre Kivijärvi
I Sametingets bibliotek finnes Kåre Kivijärvis Fra de store banker ( 1959/1961 ) , samt Kvinne ( portrett ) i Nesseby ( 1972 ) .	Sámedikki bibliotehkas leat Kåre Kivijärvi Fra de store banker ( 1959/1961 ) nammasaš govva ja Kvinne ( muohtogovva ) Unjárggas ( 1972 ) .
Fotografiene er kopier ( 2004 ) av original foto 1/9 ( d.v.s. den første av ni fotografier av samme motiv ) .	Govat leat kopiijat ( 2004 ) álgogovas 1/9 ( mii mearkkaša dan ahte dat lea vuosttaš govva ovcci govas main lea ovttalágan motiiva ) .
Fotografiene ble innkjøpt av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygget i 2000 .	Govaid lea oastán Utsmykkingsfondet for offentlige bygg nammasaš ásahus Sámediggeviesu čiŋaheami oktavuođas 2000:s .
De opprinnelige bildene ble skadet av sollys , og kopiene av fotografiene ble hengt opp våren 2004 i biblioteket .	Álgogovaid bilidii beaivváščuovga , govaid kopiijat heŋgejuvvojedje giđđat 2004 bibliotehkii .
Harald Bodøgaard	Harald Bodøgaard
Skulpturen Rød , utført i granitt ( 1999 ) , er laget av kunstneren Harald Bodøgaard og var en gave fra Bjørn Bygg AS , Tromsø i forbindelse med den offisielle åpningen Sametingsbygget . november 2001 .	Rød nammasaš bázzi , mii lea granihtas ráhkaduvvon ( 1999 ) , lea dáiddár Harald Bodøgaard dahkan ja dan lea addán Bjørn Bygg AS , Romssas skeaŋkan Sámediggeviesu almmolaš rahpama oktavuođas skábmamánus 2001 .
Eva Bergmann	Anna-Eva Bergman
Maleriet Finnmark i gull utført i metallfarger ( 1965 ) er laget av kunstneren Anna Eeva Bergman .	Gova Finnmark i gull metállaivnniiguin ( 1965 ) lea ráhkadan dáiddár Anna-Eva Bergman .
Maleriet er en gave fra Nord-Trøndelag , Nordland , Troms og Finnmark fylkeskommuner i forbindelse med åpningen av Sametingsbygget 2. november 2001 .	Gova leat addán skeaŋkan Davvi-Trøndelága , Norlándda , Romssa ja Finnmárkku fylkkagielddat Sámediggeviesu rahpama oktavuođas skábmamánu 2. b. 2001 .
Astri Aasen	Astri Aasen
Malerier av kunstneren Astri Aasen fra det store lappemøte i Trondhjem ” i 1917 finnes blant annet i hallen inn mot plenumssalen .	Dáiddára Astri Aasen vuosttaš sámi čoahkkima govat mii dollojuvvui Troandimis 1917:s leat earret eará feaskáris dievasčoahkkinsála guoras .
Sametinget kjøpte disse av Trondheims Kunstmuseum i forbindelse med 80-års jubileum den 6. februar 1997 .	Sámediggi osttii dáid Troandima Dáiddamuseas 80-jagi ávvudeami oktavuođas guovvamánu 6. b. 1997 .
Bildene var utstilt i kjelleren på Metodistkirken i Trondheim .	Govat ledje čájáhusas Metodistagirku kealláris Troandimis .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 10.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.02.2005
Fra de store banker , 1961 © Kåre Kivijärvi	Fra de store banker ( 1961 ) Kåre Kivijärvi govva .
nieguid doahttala	© Kåre Kivijärvi
Portretter © Pål Hivand	Astri Aasen govat riikkačoahkkimis 1917:s. © Pål Hivand
artikler	Artihkkalat
Kongens signaturer	Gonagasa nammačállosat
Filer	Fiillat
Liste over all kunst	Listu mas lea buot dáidda
Sametingsrådets budsjettforslag for 2007	Sámediggeráđi bušeahttaevttohus jagi 2007 ovddas
Sametingsrådet har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2007 .	Sámediggeráđđi lea bidjan ovdii iežas bušeahttaevttohusa jagi 2007 ovddas .
Hele budsjettet finner du her .	Olles bušeahta gávdná dás .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 31.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 31.10.2006
Se også tidligere utsendte pressemeldinger nedenfor .	Geahča mat maiddái ovddeš preassadieđáhusaid .
artikler	Artihkkalat
PRM : Forpliktende budsjettforhandlinger er nødvendige	PRD : Geatnegahtti bušeahttašiehtadallamat dárbbašuvvojit
PRM : Glad for bevilgning til Ája samisk senter og Østsamisk museum	PRD : Ilus juolludemiiguin Ája sámi guovddážii ja Nuortasámi museii
Filer	Fiillat
Budsjettforslaget 2007 - Samisk versjon	Bušeahtaevttuhusa 2007
PRM : Krever omfordeling av fiskekvoter	PRD : Gáibida ođđasis juohkit guolleeriid
Sametinget mener at arbeidet med omstruktureringen av fiskeflåten må stilles i bero inntil samiske rettigheter til marine ressurser er identifisert og anerkjent .	Sámediggi oaivvilda ahte bivdofatnasiid ođđais struktrueren ferte bissehuvvot dassážiigo sámi vuoigatvuođat mearraresurssaide leat identifiserejuvvon ja dohkkehuvvon .
Rådsmedlem Randi A. Skum mener det vil være urimelig dersom norske myndigheter ensidig endrer rettighetssituasjonen i kystens viktigste næring .	Sámedikki ráđđelahttu Randi A. Skum oaivvilda ahte livččii eahpegovttolaš jus Norgga eiseválddit ovttabeallásaččat rievdadit vuoigatvuođadili rittu deaŧaleamos ealáhusas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 12.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 12.10.2006
- En overordnet målsetning for fiskeriene i samiske områder er å sørge for at kystflåten under 15 meter opprettholdes og styrkes pga. dens betydning for bosetting og sysselsetting i fjord og kystsamfunnene .	- Sámi guovlluid guolástusaid bajimus ulbmil lea fuolahit ahte vuollel 15 mehter guhkkosaš riddofatnasat bisuhuvvojit ja nannejuvvojit daid mávssolašvuođa geažil vuonaid ja riddoservodagaid ássamii ja barggaheapmái .
En omfattende omstrukturering av fiskeflåten kan ikke skje uten at man gjennom konsultasjoner med Sametinget oppnår enighet om ivaretakelse av samiske interesser til forvaltning og fordeling av fiskeressursene , understreker rådsmedlem Randi A. Skum .	Bivdofatnasiid viiddes ođđasis strukurerema ii sáhte čađađhit almmá dakkár ráđđádallamiid haga Sámedikkiin , main sohppojuvvo fuolahit sámi beroštusaid guolleresurssaid hálddašeapmái ja juogadeapmái , dettuha ráđđelahttu Randi A. Skum .
I sin høringsuttalelse til NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten uttaler Sametinget at endringer i fiskeflåten må underlegges konsultasjoner mellom norske myndigheter og Sametinget , slik tidligere avtalt .	Gulaskuddancealkámušastis dokumentii NOU 2006:16 bivdofatnasiid struktuvraváikkuhangaskaomiid birra cealká Sámediggi ahte rievdadusat bivdofatnasiid guovdu galget dahkkojuvvot ráđđádallamiid vuođul Norgga eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas , nu mo ovdal lea sohppojuvvon .
Sametingets grunnleggende syn er at fiskeforvaltningen må bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet , dette innebærer et regionalt forvaltningsnivå hvor Sametinget må ha en reel deltakelse og medbestemmelse .	Sámedikki vuođđooaidnu lea ahte guollehálddašeapmi ferte vuođđuduvvot lagašvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppii , mii meakkaša dakkár guovlulaš hálddašandási mas Sámedikkis galgá leat duohta oassálastin ja mielmearrideapmi .
- Vi er imot at det innføres strukturkvoter for fiskeflåten under 15 meter .	- Mii leat dan vuostá ahte ásahuvvojit struktuvraearit vuollel 15 mehter bivdofatnasiidda .
Denne flåtegruppen må tvert imot styrkes , og derfor skjermes mot reduksjoner og begrensninger i ressursgrunnlaget .	Dán fanasjoavkku ferte baicce nannet , ja danne suodjaluvvot resursavuđđosa geahpádusaid ja gáržžidusaid vuostá .
Det innebærer at deler av fiskekvotene for den havgående fiskeflåten må overføres til kystflåten , mener Skum .	Dát mearkkaša ahte osiid áhpefatnasiid guolleeriin ferte sirdit riddofatnasiidda , oaivvilda Skum .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Medlem av Sametingsrådet .	Lahttu Sámediggeráđis .
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
77 75 01 37	77 75 01 37
970 90 338	970 90 338
Åpne møter om retningslinjene til Finnmarksloven	Rabas čoahkkimat Finnmárkkulága njuolggadusaid birra
Sametinget arrangerer syv åpne møter om retningslinjene for endret bruk av utmark i Finnmark .	Sámediggi lágida čieža rabas čoahkkima Finnmárkku meahccegeavaheami njuolggadusaid birra .
Møtene holdes i oktober og november 2006 i Karasjok , Båtsfjord , Hammerfest , Havøysund , Alta , Nesseby og Kautokeino .	Čoahkkimat dollojuvvojit golggotmánu ja skábmamánu Kárášjogas , Báhcavuonas , Hámmárfeasttas , Muosáhis , Álttás , Unjárggas ja Guovdageainnus .
Møtene inngår som en del av høringsprosessen omkring arbeidet med Sametingets permanente retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark , og er hjemlet i Finnmarksloven .	Čoahkkimat leat oassin gulaskuddanproseassas Sámedikki gaskaboddosaš njuolggadusaid , ja lea vuođđuduvvon finnmárkkulágas .
Høringsfrist er 10. november 2006 .	Gulaskuddanáigemearri lea skábmamánu 10. beaivvi 2006 .
Program :	Prográmma
• Åpning / velkomst	● Rahpan / Bures boahtin
• Overordnede prinsipper og mål bak utforming av	● Njuohlggadusaid ráhkadeami bajimuš prinsihpat
• Innholdet i de foreløpige retningslinjene - problemområder	● Gaskaboddosaš njuolggadusaid sisdoallu - čuolmmat ja čielggadusat
og avklaringer	● Komeanttat
• Kaffepause	● Gáffeboddu
• Åpen debatt , spørsmål og kommentarer fra salen	● Rabas digaštallan , guldaleddjiid jearaldagat ja komeanttat
Spørsmål ?	Jearaldagat
Dersom du har spørsmål om folkemøtene eller innholdet , kan du kontakte seniorrådgiver Leif A. Dunfjeld på telefon 78 47 40 00 .	Jus leat jearaldagat álbmotčoahkkimiid birra , sáhttá váldit oktavuođa Leif A. Dunfjeld , tlf. 78 47 40 00 .
Kalender for åpne møter om retningslinjene til Finnmarksloven .	Rabas čoahkkimat Dás oaidná rabas čoahkkimiid dáhtoniid .
Åpne møter	Rabas čoahkkimat
Kommune	Kommune
Dato	Dato
Tid	Tid
Sted	Sted
Alta	Álta
Torsdag 19. oktober	Duorastat 19.10
Kl. 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Kommunestyresalen	Suohkanstivralatnja
Båtsfjord	Báhcavuotna
Tirsdag 24. oktober	Disdat 24.10
Kl. 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Kommunestyresalen	Suohkanstivralatnja
Karasjok	Kárášjohka
Onsdag 25. oktober	Gaskavahku 25.10
Kl. 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Sametinget	Sámediggi
Måsøy	Muosát
Mandag 30. oktober	Mánnodat 30.10
Kl. 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Havøysund hotell	Havøysund hotell
Kautokeino	Guovdageaidnu
Tirsdag 31. oktober	Maŋŋebárgga 31.10
Kl. 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Kafeen i Báktehárji	Báktehárji kafeas
Nesseby	Unnjárga
Mandag 01. november	Vuossárga 01.11
Kl 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Kommunestyresalen	Suohkanstivralatnja
Hammerfest	Hammerfest
Torsdag 2. november	Duorastaga 02.11
Kl. 18.00-20.00	Dii. 18.00-20.00
Kommunestyresalen	Suohkanstivralatnja
artikler	Artihkkalat
Åpen høring om retningslinjer om endret bruk av meahcci / utmark	Njuolggadusat meahccegeavaheami rievdamis – rabas gulaskuddan
PRM : Sametinget kritisk til nasjonal helseplan	PRD : Sámediggi moaitá našuvnnalaš dearvvašvuođaplána
Nasjonal helseplan 2007-2010 ivaretar ikke samiske pasienters rettigheter og behov , og Sametingsrådet er sterkt kritisk til innholdet i planen og regjeringens manglende strategier for satsing på det samisk helsetilbudet .	Našuvnnalaš dearvvašvuođaplána 2007-2010 ii fuolat sámi divššohasaid vuoigatvuođaid ja dárbbuid , ja Sámediggeráđđi moaitá hui garrasit plána sisdoalu ja ráđđehusa váilevaš áŋgiruššama sámi dearvvašvuođafálaldagaiguin .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 15.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 15.10.2006
- Vi konstaterer at planen mangler perspektiver på den samiske befolkningens helsetjenester , og at samiske pasienters behov verken er identifisert eller vurdert av regjeringen .	- Mii mearkkašit ahte plánas váilu áddejupmi sámi álbmoga dearvvašvuođabálvalusain , ja ahte ráđđehus ii leat sámi divššohasaid dárbbu áican ii ge árvvoštallan .
Som en konsekvens av dette inneholder helseplanen ingen strategier for et likeverdige helsetilbud for den samiske befolkningen , sier rådsmedlem Terje Tretnes .	Danne eai leat dearvvašvuođaplánas strategiijat mo ollašuhttit dásseárvosaš dearvvašvuođafálaldaga sámi álbmogii , dadjá ráđđelahttu Terje tretnes .
Sametinget har ved flere anledninger tidligere presisert overfor regjeringen , at utkastene til Nasjonal helseplan har vært mangelfulle i forhold til den samiske befolkningen .	Sámediggi lea máŋgii ovdal aiddostahttán ráđđehussii ahte Našuvnnalaš dearvvašplánaevttohus lea leamaš váilevaš sámi álbmoga ektui .
Nå konstaterer Sametinget at helse- og sosialtilbudet til samiske pasienter i hovedsak er utelatt i planen .	Dál mearkkaša Sámediggi ahte dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat sámi divššohasaide váldoáššis lea hilgojuvvon plánas .
Rådsmedlem Terje Tretnes mener den videre oppfølgingen av Nasjonal helseplan må bli gjenstand for konsultasjoner mellom Sametinget og norske myndigheter .	Ráđđelahttu Terje Tretnes oaivvilda ahte Našuvnnalaš dearvvašvuođaplána viidáset čuovvuleapmi ferte váldojuvvot ovdan ráđđádallamiin Sámedikki ja Norgga eiseválddiid gaskkas .
- Folkeretten er klar på at helsetjenester overfor urfolk skal skje under urfolkenes ansvar og kontroll .	- Álbmotriekti lea čielggas das ahte dearvvašvuođabálvalusat eamiálbmogiidda galget dáhpáhuvvat eamiálbmogiid ovddasvástádusain ja bearráigeahčuin .
Vi konstaterer at Sametingets innvendinger og innspill ikke er lyttet til i denne saken .	Mii mearkkašit ahte Sámedikki vuosteákkat dán áššis eai leat vuhtii váldojuvvon .
Vi forventer derfor at det videre oppfølgingsarbeidet blir gjenstand for konsultasjoner mellom Sametinget og norske myndigheter , sier Tretnes .	Danne vuordit ahte viidáset čuovvulanbargu váldojuvvo ovdan ráđđádallamiin Sámedikki ja Norgga eiseválddiid gaskkas , dadjá Tretnes .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Link	Liŋka
Nasjonal helseplan ( 2007-2010 )	Našuvnnalaš dearvvašvuohtaplána ( 2007-2010 )
Pressemelding ( ODIN ) om helseplanen	Preassadieđahusa ( ODIN ) dearvvašvuođaplána birra
Kongens signaturer	Gonagasa nammačállosat
Signert fiskeskinn © Pål Hivand olavs skinn	G. M. Gonagas Harald V nammačálus stáinnárčuomas 2000:s. © Pål Hivand
Hans Majestet Kong Olav V foresto den offisielle åpningen av det første sameting 1989 .	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Olav V rabai almmolaččat vuosttaš sámedikki 1989:s .
I den forbindelse signerte han et reinskinn som i dag har en sentral plass i Sametingsbygningen .	Dan oktavuođas čálii son namas bohcconáhkkái mii dál lea guovddáš sajis Sámediggeviesus .
Hans Majestet Kong Harald V signerte tilsvarende et skinn av steinbit i forbindelse med den offisielle åpningen av Sametingsbygningen høsten 2000 .	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Harald V čálii maid namas stáinnárčupmii Sámediggeviesu almmolaš rahpama oktavuođas čakčat 2000 .
Begge ble signert med kullstift og signaturerne er senere bodert med metalltråd .	Goappašat namat čállojuvvojedje čitnastivttain ja namat leat maŋŋá hervejuvvon datneárppuin .
Begge skinn henger i resepsjons- og bibliotekområdet , like ved hovedinngangen .	Stáinnárčuopma ja bohcconáhkki leat heŋgejuvvon resepšuvdna- ja bibliotehkaoassái váldouvssa lahka .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 10.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.02.2005
Tale ved utdeling av Gollegiella-prisen 2006	Sáhkavuorru Gollegiella-bálkkašumi juohkimis 2006
Statsråder , gjester og prisvinnere .	Stáhtaráđit , guossit ja bálkkašumi vuoiti guovttos .
Gratulerer alle sammen , men en særskilt gratulasjon til Harald Gaski og Jouni Moshnikoff .	Lihku buohkaide , muhto erenoamážit sávvat lihku Harald Gaskii ja Jouni Moshnikoffii .
Årets prisvinnere representerer på alle måter essensen i samisk og internasjonalt språkarbeid .	Dán jagi bálkkašumi vuoiti guovttos leaba máŋgga láhkai sámi ja riikkaidgaskasaš giellabarggu áivanat .
De har begge i mange tiår vist engasjement , kompetanse og standhaftighet i forhold til å styrke samisk som språk .	Soai goappašagat leaba máŋga logijagi iežaska gelbbolašvuođain bargan áŋgirit sámegiela nannemiin , ja eaba leat goassige vuollánan .
Og begge har vært viktige premissgivere i den samiske språkutviklingen .	Ja goappašagat leaba leamaš deaŧalaš eavttuid biddjin sámi giella ¬ovddideamis .
For når man arbeider med språk , må man også våge å ha et langt perspektiv på sitt arbeid .	Go bargá gielain , de ferte duostat bargat guhkes áiggi perspektiivvain .
Et perspektiv som strekker lengre enn de prosjekter man til enhver tid arbeider med .	Dakkár perspektiivvain mii manná guhkkelebbui go dan mii lea dábálaš go bargat prošeavttaiguin áiggis áigái .
Lengre enn sin egen karriere .	Guhkkeleabbui go du iežat karriera ollá .
Når vi arbeider med å styrke det samiske språket , må vi våge å se ut over den generasjonen vi er en del av .	Go mii bargat sámegiela nannemiin , de fertet mii duostat geahččat meaddel min iežamet sohkabuolvvaid .
Årets språkvinnere har vist en slik evne .	Dán jagáš giellabálkkašumi vuoiti guovttos leaba čájehan dan .
Først når vi våger å løfte blikket over horisonten , og først når vi våger å se bak de tilbakelagte bakketopper , aner vi betydningen av de tiltak vi hver for oss bidrar med i arbeidet med det samiske språket .	Easkka dalle go mii duostat geahččat albmeravdda badjel , ja easkka dalle go mii duostat geahččat maŋos ¬guvlui daid várrečohkaid duohkai mat leat báhcán , de mii áddegoahtit daid doaibmabijuid mearkkašumi maiguin mii iešguhtege leat rahčan sámegiela oktavuođas .
Til daglig kan mange ting virke små og trivielle , og ikke alltid like betydningsfulle .	Beaivválaččat sáhttá leat ollu mii orru smávis ja ovttageardán , ja mas álohii ii leat nu stuorra mearkkašupmi .
Men når man samler resultatene av livsverkene til de mange som har dedikert sine liv til å arbeide med språk , ja da kjenner man håpet banke i sitt eget hjerte .	Muhto go mii čohkket daid ollugiid bargguid bohtosiid , geat leat bargat gielain , de dalle dovdat doaivaga badjáneamen váimmuineamet .
Og man kan kjenne tryggheten og vissheten om seg selv bre seg som en varm og trygg kappe .	Ja sáhttit dovdat oadjebasvuođa ja iešdovddu leavvamin dego dat livččii liekkas mii leavvá go coggat liegga biktasa .
Paulus Utsi har sagt det slik :	Paulus Utsi lea dadjan ná :
Et språk er trygghet , og morsmålet bærer lykke med seg hvor enn et menneske kommer i denne verden .	Giella lea oadjebasvuohta , ja eatnigiella addá lihku vaikke gos dal leš olmmoš dán máilmmis .
Og det blir med tiden enda dyrere når det begynner å forsvinne .	Ja áiggi mielde dat šaddá ain divraseabbon go dat jávkagoahtá .
Jeg vil imidlertid legge til : ingenting gir en slik lykke , og intet er dyrere for oss , enn nettopp et hjertespråk som er gjenvunnet .	Háliidan vel iežan bealis lasihit : ii mihkkege atte dakkár lihku , ii ge mihkkege leat divraseappot midjiide go aiddo dat váimmu giella maid olmmoš lea rahčan oažžut ruovttoluotta .
Tusen takk Harald Gaski og Jouni Moshnikoff .	Duhát giitu Harald Gaski ja Jouni Moshnikoffi guoktái .
Takk for at dere har valgt en vei og slike liv , at vi andre får oppleve resultatene av dem helt inn i våre hjerter .	Giitu go leahppi válljen dákkár geainnu ja dákkár eallimiid , nu ahte mii earát ge beassat daid bohtosiid muosáhit ja dovdat gitta váimmuineamet .
Og jeg håper dere opplever årets pris som en takk fra alle oss for mange års arbeid , og som en oppmuntring til å fortsette det viktige arbeidet for samisk språk også i framtiden .	Ja sávan doai atnibeahtti dán bálkkašumi giittusin mis buohkain máŋgga jagi barggu ovddas , ja oalgguhussan joatkit dán deaŧalaš barggu ávkin sámegillii maiddái boahtteáiggis .
Gratulerer nok en gang med årets Gollegiella-pris .	Sávan oktii vel lihku dán jagi Gollegiella-bálkkašumiin .
Takk for oppmerksomheten .	Giitu beroštumis .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Sametingspresidenten vil styrke urfolkenes deltakelse i Arktisk råd	Sámedikki presideanta áigu nannet searvama Árktalaš ráđis
Urfolks kunnskaper og deltakelse i forvaltningen blir sentrale tema for sametingspresident Aili Keskitalo , som denne uka deltar i Arktisk råds møte i Salekhard i Russland .	Eamiálbmogiid máhtolašvuođat ja searvan hálddašeamis šaddet leat guovddáš fáddán Sámedikki presideanttas Aili Keskitalo , go son dán vahkus searvá Árktalaš ráđi čoahkkimii Salekhardas Ruoššas .
Ressursutnytting , miljøvern , klima og biologisk mangfold er blant sakene som drøftes .	Resursageavaheapmi , birasgáhtten , dálkkádat ja biologalaš šláddjivuohta leat áššiid gaskkas mat guorahallojuvvojit .
Sametingspresident Aili Keskitalo deltar denne uka i den norske delegasjonen til ministermøte i Arktisk råd den 25.-26. oktober i Salekhard i Russland .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo searvá dán vahkus Norgga delegašuvnna fárus Árktalaš ráđi ministtarčoahkkimii golggotmánu 25. – 26. b. . Salekhardas Ruoššas .
Den norske delegasjonen ledes av utenriksminister Jonas Gahr Støre .	Dán sáttagotti jođiha olgoriikaministtar Jonas Gard Støre .
- Jeg har notert meg utkastet til program for Norges formannskap i Arktisk Råd , og registrerer vektleggingen av framtidig helhetlig økosystembasert ressursforvaltning .	- Mun lean oaidnán Norgga ovdagotti Árktalaš ráđi prográmmaevttohusa , ja lean registreren ahte ollislaš ekovuogádatvuođđuduvvon resursahálddašeapmi deattuhuvvo boahtteáiggis .
Urfolkenes spesielle kunnskap , og den betydning videreføringen av denne har for forståelsen av de arktiske samfunn er fremdeles av stor betydning for å sikre en bærekraftig utvikling i den arktiske regionen , mener Keskitalo .	Eami ¬álbmogiid erenoamáš máhtolašvuođain , ja dat mearkkašupmi mii daid viidásetgaskkus ¬teamis lea árktalaš servodaga birra áddejupmái , lea ain stuorra mearkkašupmi dasa movt sihkkasrastit nana ceavzilis ovddideami árktalaš guovllus oaivvilda Keskitalo .
Hun understreker derfor at urfolksdimensjonen og urfolks kunnskaper og kompetanse må være naturlig del når spørsmål om ressursutnytting , miljøvern , klima og biologisk mangfold skal drøftes .	Son deattuha danne ahte eamiálbmotdimenšuvdna ja eamiálbmogiid máhtolašvuođat ja - gelbbolašvuohta galget leat lunddolaš oassin dain áššiin mat galget guorahallojuvvot , nugo resursageavaheapmi , birasgáhtten , dálkkádat ja biologalaš šláddjivuohta .
Dette er momenter sametingspresidenten vil understreke på ministermøtet i Salekhard .	Dáid čuoggáid áigu Sámedikki presideanta deattuhit ministtarčoahkkimis Salekharddas .
- Jeg vil også benytte reisen til samtaler med statsråd Jonas Gahr Støre om Sametingets rolle i nordområdepolitikken .	- Mun áiggun maid geavahit mátki vejolašvuohtan hupmat stáhtaráđiin Jonas Gahr Støre Sámedikki rolla birra davviguovlopolitihkas .
Jeg vil særskilt fremme Sametingets syn når det gjelder etableringen av et sekretariatet for Arktisk Råd i Tromsø .	Mun áiggun sierra ovddidit Sámedikki oainnu Árktalaš ráđi čállingotti ásahanáššái Romsii .
Det er viktig å sikre urfolkenes representasjon i et slikt sekretariat , sier Keskitalo .	Deaŧalaš lea sihkkarastit eamiálbmogiid ovddastusa dákkár čállingottis , dadjá Keskitalo .
Arktisk Råd	Árktalaš ráđđi
Arktisk Råd er eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte arktiske land : de fem nordiske , USA , Canada og Russland .	Árktalaš ráđđi lea áidna guovlulaš ovttasbargoorgána , mas leat mielde buot dat gávcci árktalaš riikka : vihtta davviriikka , USA , Kanada ja Ruošša .
Rådet har i tillegg permanente deltakere som representerer urbefolkningene i den arktiske regionen .	Dasto leat ráđis bissovaš oasseváldit geat ovddastit árktalaš guovlluid eamiálbmogiid .
Samerådet er en av seks urfolksorganisasjoner som deltar på alle nivå i Arktisk råd .	Sámiráđđi lea okta dan guđa eamiálbmotorganisašuvnnas mat servet buot dásiin Árktalaš ráđis .
Norge overtar nå formannskapsvervet i Arktisk Råd for perioden fram til 2008 .	Norga váldá dál badjelasas Árktalaš ráđi ovddagoddeodaimma áigodahkii gitta 2008 rádjai .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 27.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 27.10.2006
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Sametingets komitemøter i november 2006	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006 skábmamánus
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til etter lunsj tirsdag 14. november 2006 og avsluttes innen kl. 14.30 torsdag 16. november 2006 .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga skábmamánu 14. b. maŋŋá lunšša ja loahpahuvvojit dii. 14.30 rádjái duorastaga skábmamánu 16. b.
Mandag 13. november er satt av til gruppemøter .	Vuossárgga skábmamánu 13. b. dollojuvvojit joavkočoahkkimat .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 13.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.11.2006
Før lunsj tirsdag 14. november arrangerer Sametingsrådet miniseminaret Forvaltningen av ikke-fornybare naturressursen i nord .	Ovdal lunšša maŋŋebárgga skábmamánu 14. b. doallá Sámediggeráđđi miniseminára Ođasmahtekeahtes luondduriggodagaid hálddašeapmi davvin .
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin :
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder : Marianne Balto Henriksen , tlf : 48 06 33 58	Jođiheaddji : Marianne Balto Henriksen , tlf : 48 06 33 58
e-post : marianne.balto.henriksen@samediggi.no	e-post : marianne.balto.henriksen@samediggi.no
Nestleder : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90	Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90
e-post : lene.hansen@samediggi.no	e-post : lene.hansen@samediggi.no
- Sak 047/06 Forslag til Varangerhalvøya og Seiland najsonalparker i Finnmark	- Ášši 047/06 Várnjárgga ja Sievjju álbmotmeahcit Finnmárkkus - evttohus
Saksordfører : Knut Store , tlf : 95 72 06 29	Áššejođiheaddji : Knut Store , tlf : 95 72 06 29
e-post : knut.store@samediggi.no	e-post : knut.store@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Tor Mikalsen , tlf : 99 32 67 44	Suoivanáššejođiheaddji : Tor Mikalsen , tlf : 99 32 67 44
e-post : tor.mikalsen@samediggi.no	e-post : tor.mikalsen@samediggi.no
- Sak 049/06 Melding om internasjonale satsingsområder	- Ášši 49/06 Sámediggeráđi dieđáhusa riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra
Saksordfører : Henrik Eriksen , tlf : 98 04 04 29	Áššejođiheaddji : Henrik Eriksen , tlf : 98 04 04 29
e-post : henrik.eriksen@samediggi.no	e-post : henrik.eriksen@samediggi.no
Saksordfører : Klemet Erland Hætta , tlf : 91 87 17 44	Suoivanáššejođiheaddji : Klemet Erland Hætta , tlf : 91 87 17 44
e-post : klemet.erland.heatta@samediggi.no	e-post : klemet.erland.hætta@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Marie Therese N. Aslaksen , tlf : 41 41 12 99	Suoivanáššejođiheaddji : Marie T. N. Aslaksen , tlf : 41 41 12 99
e-post : marie.aslaksen@samediggi.no	e-post : marie.aslaksen@samediggi.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44	Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44
e-post : roger.pedersen@samediggi.no	e-post : roger.pedersen@samediggi.no
Nestleder : Vibeke Larsen , tlf : 91 14 15 78	Nubbinjođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84
e-post : vibeke.larsen@samediggi.no	e-post : vibeke.larsen@samediggi.no
- Sak 046/06 Sametingets budsjett 2007 og forslag til statsbudsjettet 2008	- Ášši 046/06 Sámedikki 2007 bušeahtta
Saksordfører : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44	Áššejođiheaddji : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44
e-post : roger.pedersen@samediggi.no	e-post : roger.pedersen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Willy Ørnebakk , tlf : 91 17 47 52	Suoivanáššejođiheaddji : Willy Ørnebakk , tlf. 91 17 47 52 ,
e-post : willy.ornebakk@samediggi.no	e-poasta : willy.ornebakk@samediggi.no
- Sak 052/06 Retningslinjer for bruk av midler fra Sametinget til de politiske gruppene	- Ášši 052/06 Geavahannjuolggadusat ruđaide maid Sámediggi juolluda politihkalaš joavkkuide
Saksordfører : Vibeke Larsen , tlf : 91 14 15 78	Áššejođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf. 91 14 15 78
e-post : vibeke.larsen@samediggi.no	e-poasta : vibeke.larsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Martin Urheim , tlf : 99 50 61 95	Suoivanáššejođiheaddji : Martin Urheim , tlf : 99 50 61 95
e-post : murheim@online.no	e-poasta : murheim@online.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00	Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00
e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no
Nestleder : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98	Nubbinjođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98
e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no	e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 050/06 NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke – høring	- Ášši 050/06 Gulaskuddan - Stáda ja Norgga girku NAČ 2006:2
Saksordfører : Hilde Anita Nyvoll , tlf : 91 80 71 30 ,	Áššejođiheaddji : Hilde Anita Nyvoll , tlf : 91 80 71 30 ,
e-post : hilde.nyvoll@samediggi.no	e-post : hilde.nyvoll@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Kjersti Myrnes Balto , tlf : 41 50 35 29	Suoivanáššejođiheaddji : Kjersti Myrnes Balto , tlf : 41 50 35 29
e-post : kjersti.myrnes.balto@samediggi.no	e-post : kjersti.myrnes.balto@samediggi.no
- Sak 051/06 Nasjonal helseplan ( 2007-2010 )	- Ášši 051/06 Nášonála dearvvašvuođaplána ( 2007 – 2010 )
Saksordfører : Tone Finnesen , tlf : 99 52 86 12 ,	Áššejođiheaddji : Tone Finnesen , tlf : 99 52 86 12 ,
e-post : tone.finnesen@samediggi.no	e-post : tone.finnesen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Kirsten Appfjell-Eira , tlf : 95 14 48 04	Suoivanáššejođiheaddji : Kirsten Appfjell-Eira , tlf : 95 14 48 04
e-post : kirsten.appfjell@samediggi.no	e-post : kirsten.appfjell@samediggi.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 28.11 - 1.12. 2006 .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis 28. - 28.11. - 1.12.2006 .
For mer informasjon om sakene og komitmøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00	Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-posta : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes ved å gå på menyen Sakspapirer og møtebøker og klikke på den røde ruten for Sametingets plenum uke 48 .	Áššedokumeantaid gávnnat go manat menyii Áššit ja čoahkkingirjjit ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 48. vahku rukses ruvttu .
PRM : Internasjonalt fokus på nordområdene og urfolks rettigheter	PRD : Davviguovllut ja eamiálbmogiid vuoigatvuođat guovddážis riikkaidgaskasaččat
Nordområdeutvikling , menneskerettigheter og konsekvenser av klimaendringene bør være fokusområder i Sametingets framtidige internasjonale arbeid .	Davviguovloovddideapmi , olmmošvuoigatvuođat ja dálkkádatrievdamiid váikkuhusat berrejit leat guovddášsuorggit Sámedikki riikkaidgaskasaš barggus boahtteáiggis .
Det mener Sametingsrådet , som presenterer meldingen ” Utvikling for urfolks framtid ” for Sametingets plenum i november 2006 .	Dan oaivvilda Sámediggeráđđi , mii čalmmusta dieđáhusa » Eamiálbmogiid boahtteáiggi ovddideapmi ” Sámedikki dievasčoahkkimis 2006 skábmamánus .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 29.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 29.10.2006
Aili Keskitalo ( 1 ) © Kenneth Hætta	© Kenneth Hætta
- Vi vil styrke det grenseoverskridende samarbeidet og betydelig øke oppmerksomheten om de internasjonale spørsmålene i tiden som kommer .	- Mii áigut nannet rájárastá barggu ja ollu bidjat fuomášumi riikkaidgaskasaš áššiide boahttevaš áiggis .
Urfolkene er under sterkt press , industrielt , kulturelt og klimatisk .	Eamiálbmogat ellet garra deattu vuolde industriija dáfus , kultuvrralaččat ja dálkkádatlaččat .
Den internasjonale utviklingen preger sterkt urfolkene og må i større grad også preges av urfolkenes stemme , mener sametingspresident Aili Keskitalo .	Riikkaidgaskasaš ovdáneapmi báidná sakka eami ¬álbmogiid ja dan maid eanet fertet báidnigoahtit eamiálbmogiid jietna , oaivvilda Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Sametingsrådet foreslår derfor en rekke tiltak som skal styrke menneskerettighetene og slik bidra til at urfolkene reelt sett kan bestemme over sin egen utvikling og selv ivareta sine interesser internasjonalt .	Sámediggeráđđi lea evttohan ollu doaibmabijuid mat galget nannet olmmošvuoigatvuođaid ja nie váikkuhit ahte eami ¬álbmogat duohtavuođas sáhttet mearridit iežaset ovdáneami ja ieža gozihit beroštumiiddis riikkaidgaskasaččat .
Målet er å sikre likeverd og like utviklingsmuligheter for alle folkegrupper .	Mihttomearrin lea sihkkarastit dássásašvuođa ja ovttalágan ovdánanvejolašvuođaid buot olmmoščearddaide .
Sametingsrådet ønsker derfor å etablere mekanismer for at samene og andre urfolk sikres deler av overskuddet fra utvinning av mineral- og petroleumsvirksomhet og andre ressurser i urfolkenes områder , og at det etableres etiske og menneskerettslige standarder for næringslivsaktører som opererer i urfolksområdene .	Sámediggeráđđi háliida danne ásahit mekanismmaid nu ahte sámiide ja eará eamiálbmogiidda lea vejolaš sihkkarastit eamiálbmot guovlluid minerála- ja petroleuma ¬doaimma ja eará resurssaid roggamis boahtán oasi badjebáhcagis , ja ahte ásahuvvojit etihkalaš ja olmmošrievttálaš standárddat ealáhuseallinoasálaččaid váste mat doibmet eamiálbmotguovlluin .
- Det innebærer at statene anerkjenner urfolkenes rett til selvbestemmelse og at urfolkenes gis en selvstendig stemme i de organer hvor urfolkspolitikken utformes .	- Dát mearkkaša ahte stáhtat dohkkehit eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa ja ahte eamiálbmogiidda addojuvvo iešheanalis jietna dain orgánain gos eamiálbmotpolitihkka hábmejuvvo .
Urfolkene står overfor enormt press fra industri , storsamfunn og klimautviklingen .	Eamiálbmogiidda čuohcá hui sakka deaddu industriija , stuorraservdoaga ja dálkkadatrievdamiid beales .
Dersom urfolkssamfunnene skal kunne bidra konstruktivt og sikre sin egen framtidige eksistens , må vi gis retten , anledningen og ressursene til å delta i internasjonale arbeidet , sier Keskitalo .	Jos eamiálbmotservodagat galget sáhttit váikkuhit konstruktiivvalaččat ja sihkkarastit iežaset baohtteáiggi , de fertet mii oažžut vuoigatvuođa , vejolašvuođa ja resurssaid searvat riikkaidgaskasaš bargui , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Nordisk Råd med fokus på grensehindringer	Davviriikkaid Ráđđi bidjá guovddážii bargat rádjacakkiiguin
Sametingspresident og visepresident for Samisk Parlamentarisk Råd , Aili Keskitalo , uttrykte tilfredshet for at Nordisk Råd prioriterer arbeidet med å bygge gode , grenseoverskridende ordninger .	Sámedikki presideanta ja Sámi parlamentáralaš ráđi sadjásaš presideanta , Aili Keskitalo , dovddahii ahte lea duhtavaš go Davviriikkaid Ráđđi vuoruha barggu hukset buriid , rájiidrasttideaddji ortnegiid .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 03.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 03.11.2006
Aili Keskitalo ( 2 )	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Keskitalo holdt i dag et innlegg på Nordisk Råds sesjon , hvor hun blant annet understreket viktigheten av Nordisk samekonvensjon .	Keskitalos lei otne sáhkavuorru Davviriikkaid Ráđi sešuvnnas , mas son earret eará deattuhii man deaŧalaš lea davviriikkalaš sámekonvenšuvdna .
- Utkastet til en nordisk samekonvensjon , utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe , ble avgitt til ministrene med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige og har vært på høring våren 2006 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohus , maid davviriikkalaš áššedovdijoavku lea ráhkadan , geigejuvvui ministtariidda geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid presideanttaide , ja dat lea leamaš gulaskuddamis giđđat 2006 .
Et sammendrag av disse høringsuttalelser er blitt presentert for oss , og vi er forespeilet at regjeringene i Finland , Norge og Sverige vil avklare sine posisjoner i løpet av ett år .	Dáid gulaskuddancealkámušaid čoahkkádus lea čalmmustuvvon midjiide , ja midjiide lea lohpiduvvon ahte Suoma , Norgga ja Ruoŧa ráđđehusat áigot čilget iežaset oainnuid jagi sisa .
Samisk parlamentarisk råd har anbefalt at regjeringene og sametingene i Finland , Norge og Sverige støtter forslaget til en nordisk samekonvensjon slik det foreligger , sa Keskitalo .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea ávžžuhan Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid ja ráđđehusaid doarjut davviriikkaid sámekonvenšuvdnaevttohusa nugo dat lea ovddiduvvon , dajai Keskitalo .
Hun minnet også om at samene i lang tid har arbeidet for å bli fullverdig representert i Nordisk Råd , og ga uttrykk for støtte til selvstyrende områders ønske om en slik representasjon .	Son muittuhii maid ahte sámit guhkes áiggi juo leat oččodan ollesárvosaš ovddastusa Davvi ¬riikkaid Ráđis , ja dovddahii ahte doarju iešstivrejeaddji guovlluid sávaldaga oažžut dán lágan ovddastusa .
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
Innlegg på Nordisk råds sesjon 2006 - arbeidet med Nordisk samekonvensjon	Sáhkavuorru Davviriikkaid Ráđi sešuvnnas 2006 – bargu Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain
Innlegg på Nordisk råds sesjon 2006 - arbeidet med Nordisk samekonvensjon	Sáhkavuorru Davviriikkaid Ráđi sešuvnnas 2006 – bargu Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain
Av Aili Keskitalo , visepresident , Samisk Parlamentarisk Råd , president , Sametinget i Norge .	Aili Keskitalo , Sámi parlamentáralaš ráđi várrepresideanta , Sámediggi Norgga bealde
President , medlemmer av Nordisk Råd ,	Presideanta , Davviriikkaid Ráđi lahtut ,
På vegne av Samisk parlamentarisk råd , det parlamentariske samarbeidet mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige , vil jeg uttrykke at vi er fornøyde med at Nordisk råd har fokus på grensehindringer i Norden .	Sámi parlamentáralaš ráđi , Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid gaskasaš parlamentáralaš ovttasbarggu ovddas , háliidan dovddahit ahte mii leat duhtavaččat dainna go Davviriikkaid Ráđđi lea bidjan guovddážii barggu bargat davviikkaid rádjacakkiiguin .
Vi samer er ett folk i fire stater .	Sámit orrot njealji riikkas .
For oss skaper grensehindringer daglige utfordringer .	Beaivválaččat buktet rádjacakkit midjiide hástalusaid .
Ulike nasjonale standarder , lover og forvaltningsmessige ordninger oppleves som grensehindringer og har negativ effekt på vår mulighet til å ivareta vår felles kultur , språk og levesett .	Sierralágan našonála standárddat , lágat ja hálddašanortnegat vásihuvvojit rádjá ¬caggin ja dat váikkuhit negatiivvalaččat min vejolašvuhtii gozihit min oktasaš kultuvrra , giela ja eallinmálle .
Enhver politisk debatt om nedbygging av formelle så vel som fysiske grensehindringer mellom landene vi bor i , er i vår fremste interesse .	Mii beroštit ollu buot lágan politihkalaš ságastallamiin maid áigumuššan lea njeaidit formálalaš ja fysalaš rádjacakkiid daid riikkaid gaskka gos mii orrut .
Sametingene i Finland , Norge og Sverige mener en nordisk samekonvensjon vil være et bidrag til harmonisering av rettigheter på tvers av landegrensene .	Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkit oaivvildit ahte davviriikkalaš sámekonvenšuvdna lea mielde ovttastahttimin vuoigatvuođaid riikkarájiid rastá .
Vi tror den vil bidra til å sikre samene en positiv samfunnsutvikling , der eksistensgrunnlaget vernes og det anerkjennes en selvbestemmelse over egen utvikling og vekst .	Mii jáhkkit , ahte dat sáhttá leat mielde sihkkarastimin sámiide positiivvalaš servodat ¬ovddideami dainna lágiin ahte leahkinvuođđu suodjaluvvo ja dohkkehuvvo ahte álbmot ieš galgá beassat mearridit iežas ovdánahttima ja ahtanuššama .
Utkastet til en nordisk samekonvensjon , utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe , ble avgitt til ministrene med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige og har vært på høring våren 2006 .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohus , maid davviriikkalaš áššedovdijoavku lea ráhkadan , geigejuvvui ministtariidda geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid presideanttaide , ja dat lea leamaš gulaskuddamis giđđat 2006 .
Et sammendrag av disse høringsuttalelser er blitt presentert for oss , og vi er forespeilet at regjeringene i Finland , Norge og Sverige vil avklare sine posisjoner i løpet av ett år .	Dáid gulaskuddancealkámušaid čoahkkádus lea čalmmustuvvon midjiide , ja midjiide lea lohpiduvvon ahte Suoma , Norgga ja Ruoŧa ráđđehusat áigot čilget iežaset oainnuid jagi sisa .
Samisk parlamentarisk råd har anbefalt at regjeringene og sametingene i Finland , Norge og Sverige støtter forslaget til en nordisk samekonvensjon slik det foreligger .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea ávžžuhan Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid ja ráđđehusaid doarjut davviriikkaid sámekonvenšuvdnaevttohusa nugo dat lea ovddiduvvon .
Jeg vil i denne forbindelse også videreformidle den internasjonale interesse utkastet til nordisk samekonvensjon har vakt .	Mun áiggun dán oktavuođas gaskkustit dan ahte davviriikkaid sámekonvenšuvdna lea boktán maid riikkaidgaskasaččat beroštumi .
Gode grenseoverskridende ordninger søkes av mange folk splittet opp av politisk skapte grenser .	Buriid rájiidrasttideaddji ortnegiid ohcalit ollu álbmogat mat leat juhkkojuvvon politihkalaččat dahkkojuvvon rájiiguin .
La Norden nok en gang framstå med det gode eksempel : Nordisk råd bør støtte opp om og bidra til en snarlig vedtakelse av nordisk samekonvensjon .	Davviriikkat galggašedje fas ain čájehit buori ovdamearkka : Davviriikkaid Ráđđi berre doarjut davviriikkaid Davviriikkat galggašedje fas ain čájehit buori ovdamearkka : Davviriikkaid Ráđđi berre doarjut davviriikkaid sámekonvenšuvnna ja váikkuhit dan ahte dat johtilit mearriduvvo .
artikler	Artihkkalat
Nordisk Råd med fokus på grensehindringer	Davviriikkaid Ráđđi bidjá guovddážii bargat rádjacakkiiguin
Seminar : Forvaltningen av ikke-fornybare naturressursen i nord	Seminára : Ođasmuvakeahtes resurssaid hálddašeapmi davvin
Sametingsrådet arrangerer seminar om forvaltningen av de ikke-fornybare ressursene i nordområdene tirsdag 14. november .	Sámediggeráđđi doallá seminárá davviguovlluid ođasmuvakeahtes resurssaid birra dsdaga skábmamánu 14 .
Publisert av Hivand , Pål .	b. Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 13.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.11.2006
- Det er ikke gull alt som glitrer .	- Ii leat golli buot mii šealgu .
Urfolk verden over har historiske erfaringer med det .	Eamiálbmogiin miehtá máilmmi leat dakkáraš vásáhusat .
Og mineralselskapene vet at av tusen leteinitiativ kan kanskje bare ett realiseres i utvinning , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Ja minerálaásahusat dihtet dan ahte duhát ohcamis , soaitá dušše ovttas boahtit boađus , lohka sámediggepresideanta Aili Keskitalo .
Store Norske Gull AS , aktivitet i Finnmark og hensyn til samiske interesser , Jørgen Stenvold	Prográmmaž / bŽ Seminárajođiheaddji : politihkalaš ráđđeaddi Geir Tommy Pedersen Álggahus Sámediggeráđi bokte , Sámediggepresideanta Aili Keskitalo Vásáhusat petroleum- ja mineráladoaimmain eamiálbmotguovlluin , Arktalaš Ráđi eamiálbmotčállingoddi , Rune Fjellheim Petroleumgávpelágádus Eni , Ehtalaš servodatovddasvástádus ja Goliat , Eni Norge DBS jođiheaddji , Liv Nielsen Bosihastin , 09:55 - 10:00 Mineráladoaimmat sámi guovlluin , báktehoavda Per Zakken Brekke , Bergvesenet Minerálagávpelágádus American Anglo , mineráladoaimmat Sámis & eamiálbmotpolicy , Exploration manager Jim Coppard Gáfeboddu 10:50 - 11:00 Store Norske Gull AS , doaimmat Finnmárkkus ja sámi beroštumiide vuhtiiváldin , Jørgen Stenvold Árbevirolaš ealáhusat ođđa ealáhusdoaimmaid ektui , Guovdageainnu suohkana sátnejođiheaddji Klemet Erland Hætta Bosihastin , 11:40 - 11:45 Gažaldagat / digaštallan
artikler	Artihkkalat
... alt som glitrer	… Buot mii šealgu
Forord av samertingspresident Aili Keskitalo til seminaret " Forvaltningen av ikke-fornybare naturressursen i nord " , tirsdag 14. november 2006 .	Aili Keskitalo rahpansárdni seminárii " Ođasmuvakeahtes resurssaid hálddašeapmi davvin " , disdaga skábmamánu 14. b. 2006 .
Både urfolk verden over , og flere multinasjonale selskaper , har bitre erfaringer fra at uttak av naturressurser har blitt til ruin for lokalsamfunn og urfolk .	Sihke eamiálbmogiin miehtá máilmmi ja máŋgganašuvnnalaš gávpelágádusain leat bahča vásáhusat go luondduresurssaid olggosváldimat leat mielddisbuktán ahte báikkálaš servodagat ja eamiálbmogat leat massan ollu .
Det foreligger en lang historie i at lokalsamfunn og urfolks livsvilkår , naturgrunnlag , næringer og samfunn ikke har blitt tatt hensyn til under planlegging og uttak , med tragiske konsekvenser .	Guhkes historjá muitala ahte báikkálaš servodagat ja eamiálbmogiid eallineavttut , luondduvuođus , ealáhusat ja servodat eai vuhtiiváldojuvvo plánema ja olggosváldima vuolde , ja das leat surgadis váikkuhusat .
Urfolkssamfunn i mange deler av verden har betalt kostnadene ved at noen få har bygget sin rikdom på uttak av naturressurser – enten vi snakker om mineraler , petroleum eller fornybare ressurser - i deres områder .	Eamiálbmogat máŋgga sajis máilmmis leat šaddan gillát ja máksit dan ovddas go muhtumat leat huksen iežaset riggodaga sin guovllu luondduresurssaid olggosváldima vuođul - leažžá dal sáhka minerálaid , petroleuma dahje ođasmahtti resurssaid birra .
Utviklingen i Nordområdene gir muligheter , men representerer også trusler , for utviklingen av det samiske samfunn og i forhold til posisjonen for urfolkene i Arktis .	Davviguovlluid ovdánahttin buktá vejolašvuođaid , muhto dat maiddái áitet , sihke sámi servodaga ovddideami ja Arktisa eamiálbmogiid posišuvnna ektui .
Det er nødvendig å se de ulike utviklingstrekkene i sammenheng for å sikre at verdien fra fremtidig næringsutvikling i nord også kommer urfolkene til gode .	Lea dárbbašlaš árvvoštallat daid iešguđetlágan ovddidanvhámiid ovttas vai sáhttá sihkkarastit ahte boahttevaš ealáhusovddideami árvu davvin maiddái boahtá eamiálbmogiidda buorrin .
Vi ser her paralleller til de utfordringer det norske samfunnet sto overfor i starten av oljeeventyret i Nordsjøen .	Mii oaidnit dás prarleallaid hástalusaide mat norgga servodagas ledje Davvimeara oljohistorjjá álggus .
Det samiske samfunn vil måtte forholde seg til nasjonale og internasjonale selskaper som ønsker tilgang til naturressurser på land og utenfor kysten .	Sámi servodat šaddá gulahallat riikasaš ja riikkaidgaskasaš gávpelágádusaiguin geat háliidit beassat luondduresurssaide sihke nannámis ja olggobealde mearragátti .
Det å etablere gode forvaltningsregimer som sikrer en bærekraftig utnyttelse av ressursene i tråd med en ønsket utvikling av det samiske samfunnet vil være utfordrende .	Hástalussan šaddá ásahit buriid hálddašanstivrraid mat sihkkarastet resurssaid ceavzilis ávkkástallama dan ovdáneami ektui mii lea sávahahtti sámi servodahkii .
I nord vil utfordringene til dels være større enn de var i Nordsjøen fordi det samiske og norske samfunn ikke bare må forholde seg til selskaper , men også til andre stater som har interesser og mål som ikke er avklarte .	Dáppe davvin dáidet hástalusat stuorát go Davvimearas ledje danne go sámi ja dáčča servodagat eai dušše ferte gulahallat gávpelágádusaiguin , muhto maiddái eará stáhtaiguin geain leat beroštumit ja mihttomearit mat eai leat vel čielgan .
Når det gjelder de mineralske ressursene så er Sametingsrådet og Regjeringen enige om oppstart av konsultasjoner vedrørende en ny minerallov .	Go guoská minerálaresurssaide de lea Sámediggeráđđi ja Ráđđehus aitto šiehttan ráđđádallamiid ođđa minerallága birra .
Og vi har videre fått signaler fra Regjeringen om at utnyttelse av mineralforekomstene blir presentert i nordområdestrategien som er rett rundt hjørnet .	Ja viidásit leat mii ožžon signálaid Ráđđehusas ahte minerálagávdnosiid birra ovdanbuktojuvvo davviguovllostrategiijas mii lea dál fargga .
Så temaet for seminaret er meget dagsaktuelt .	Nu ahte seminára fáddá lea hui áigeguovdil .
Det er ikke gull alt som glitrer .	Ii leat golli buot mii šealgu .
Urfolk verden over har historiske erfaringer med det .	Eamiálbmogiin miehtá máilmmi leat dakkáraš vásáhusat .
Og mineralselskapene vet at av tusen leteinitiativ kan kanskje bare ett realiseres i utvinning .	Ja minerálaásahusat dihtet dan ahte duhát ohcamis , soaitá dušše ovttas boahtit boađus .
Velkommen til seminaret ! .	Bures boahtin seminárii .
PRM : Seminar om ikke-fornybare ressurser i nordområdene	PRD : Seminára davviguovlluid ođasmuvakeahtes resurssaid birra
Sametingsrådet arrangerer tirsdag 14. november seminar om forvaltningen av ikke-fornybare ressurser i nordområdene .	Sámediggeráđđi lágida disdaga skábmamánu 14. b. seminára davviguovlluid ođasmuvakeahtes resurssaid hálddašeami birra .
Målet med seminaret er å rette fokus på de utfordringer som mineral- og petroleumsvirksomhet i nordområdene representerer for urfolkene i regionen .	Seminára ulbmil lea deattuhit daid hástalusaid maid davviguovlluid minerála- ja petroleumdoaimmat buktet báikki eamiálbmogiidda .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 13.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.11.2006
- Utviklingen i Nordområdene gir muligheter men representerer også trusler , for utviklingen av det samiske samfunn og i forhold til posisjonen for urfolkene i Arktis .	- Davviguovlluid ovdánahttin buktá vejolašvuođaid , muhto dat maiddái áitet , sihke sámi servodaga ovddideami ja Arktisa eamiálbmogiid posišuvnna ektui .
Det er nødvendig å se de ulike utviklingstrekkene i sammenheng for å sikre at verdien fra fremtidig næringsutvikling i nord også kommer urfolkene til gode . , understreker sametingspresident Aili Keskitalo .	Lea dárbbašlaš árvvoštallat daid iešguđetlágan ovddidanvhámiid ovttas vai sáhttá sihkkarastit ahte boahttevaš ealáhusovddideami árvu davvin maiddái boahtá eamiálbmogiidda buorrin , deattuha sámediggepresideanta Aili Keskitalo .
Blant foredragsholderne på seminaret er leder Rune Fjellheim fra Arktisk Råds urfolkssekretariat , HMS-sjef Liv Nilsen i petroleumsselskapet Eni Norge , bergmester Per Zakken Brekke , exploration manager Jim Coppard fra mineralselskapet American Anglo , Jørgen Stenvold fra Store Norske Gull AS , og ordfører Klemet Erland Hætta fra Kautokeino kommune	Sáhkavuoru doallit leat earret eará Arktisa Ráđi eamiálbmotčállingotti jođiheaddji Rune Fjellheim , petroleumgávpelágádusa Eni Noreg DBS-jođiheaddji Liv Nilsen , báktehoavda Per Zakken Brekke , exploration manager Jim Coppard American Anglo minerálaásahusas , Store Norske Gull AS Jørgen Stenvold , ja Guovdageainnu suohkana sátnejođiheaddji Klemet Erland Hætta .
- Det samiske samfunn vil måtte forholde seg til nasjonale og internasjonale selskaper som ønsker tilgang til naturressurser på land og utenfor kysten .	- Sámi servodat šaddá gulahallat riikasaš ja riikkaidgaskasaš gávpelágádusaiguin geat háliidit beassat luondduresurssaide sihke nannámis ja olggobealde mearragátti .
Det vil derfor være utfordrende å etablere gode forvaltningsregimer som sikrer en bærekraftig utnyttelse av ressursene i tråd med en ønsket utvikling av det samiske samfunnet , sier Keskitalo .	Hástalussan šaddá ásahit buriid hálddašanstivrraid mat sihkkarastet resurssaid ceavzilis ávkkástallama dan ovdáneami ektui mii lea sávahahtti sámi servodahkii , dadjá Keskitalo .
Seminaret avvikles på Sametinget i Karasjok , og starter kl. 09.00 .	Seminára lágiduvvo Sámedikkis Kárášjogas , ja álgá dii. 09.00 .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
artikler	Artihkkalat
Seminarprogrammet	Álgosátni Prográmma
PRM : Internasjonalt fokus på nordområdene og urfolks rettigheter	PRD : Davviguovllut ja eamiálbmogiid vuoigatvuođat guovddážis riikkaidgaskasaččat
PRM : Ann-Mari Thomassen nytt rådsmedlem	PRD : Ann-Mari Thomassen ođđa ráđđelahttun
Ann-Mari Thomassen er oppnevnt som nytt rådsmedlem i Sametingsrådet .	Ann-Mari Thomassen lea ođđa ráđđelahttu Sámedikkiráđis .
Thomassen vil fungere i 60 % stilling for rådsmedlem Randi Skum som har svangerskapspermisjon fram til midten av august 2007 .	Thomassen álgggii Sámediggeráđđái go ráđđelahttu Randi A. Skum álggii etniidpermišuvdnii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 21.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 21.11.2006
Saksområder i Sametingsrådet for Thomassen :	Thomassen ovddasta Norgga Sámiid Riikasearvi ( NSR ) .
• Ungdomspolitikk • Andre næringssaker ( utenom landbruk og duodji )	Son lea nuppi áigodagas Sámedikkis áirras nr. 1 ovccát válgabiires Lulli-Romssas .
Thomassen er født i 1964 , utdannet lærer , har samboer og fire barn .	Thomassen doaibmá 75 % virggis ráđđelahttun gaskamuttu borgemánu rádjái 2007 .
Thomassen representerer Norske Samers Riksforbund ( NSR ) .	• Nuoraidpolitihkka • Eará ealáhusáššit ( earret eanandoalu ja duoji )
Verv i Sametinget :	Doaimmat Sámedikkis :
• 2005-09 Sametingsrepresentant ; leder i Tilskuddsstyret , medlem i Plan- og finanskomiteen , varamedlem i Samisk parlamentarisk råd	• 2005-09 Sámediggeáirras ; Doarjjastivrra jođiheaddji , Plána- ja finánsalávdegotti lahttu , Sámi parlamentáralaš ráđi várrelahttu
• 2001-05 Sametingsrepresentant ; nestleder i Nærings- og kulturkomiteen , medlem i Samisk parlamentarisk råd	• 2001-05 Sámediggeáirras ; Ealáhus- ja kulturlávdegotti nubbinjođiheaddji , Sámi parlamentáralaš ráđi lahttu
Kontakt :	Oktavuohta :
rådsmedlem Ann-Mari Thomassen , tlf. 95 16 89 41	ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen , tlf. 95 16 89 41
Høring : Delutredning for samisk museumsvirksomhet	Gulaskuddan - Oassečielggadus sámi museumdoaibma
Utredningen skal behandles i Sametingets plenum i februar 2007 . Det er utvidet høringsfrist til 27. desember 2006 .	Čielggadus meannuduvvo Sámedikki dievasčoahkkimis guovvamánu 2007 , ja lea gulaskuddamáigi lea maŋiduvvon gitta juovlamánu 27. beaivvi .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 13.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.12.2006
Filer	Fiillat
Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms	Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms
Sametinget som arbeidsplass	Sámediggi bargosadjin
Vi tilbyr en arbeidsplass med utfordrende og spennende oppgaver .	Mii fállat bargosaji mas leat hástaleaddji ja gelddolaš bargamušat .
Sametingsbygningen i Karasjok © Jaro Hollan	Sámediggevisti Kárášjogas © Jaro Hollan
Sametinget er en nasjonal folkevalgt forsamling for samene i Norge .	Sámediggi lea Norgga bealde sápmelaččaid nationála álbmotválljen orgána .
Sametingets administrasjon har over 100 ansatte .	Sámedikki hálddahusas leat badjel 100 bargi .
Kontorsteder er i Tysfjord , Evenes , Kåfjord , Kautokeino , Karasjok , Snåsa og Nesseby .	Kántorsajit leat Divttasvuonas , Evenášis , Gáivuonas , Guovdageainnus , Kárášjogas , Snoasas ja Unjárggas .
PRM : Nettbasert leseprogram for samiske brukere	PRD : Neahttavuđot lohkanprográmma sámi geavaheddjiide
Sametingets visepresident , Johan Mikkel Sara , er skuffet over at statsråd Heidi Grande Røys har utelatt samisk språk når hun nå lanserer et gratis verktøy for å gjøre tekst i data- og nettsammenheng om til tale for bokmål og nynorsk .	Sámedikki várrepresideanta Johan Mikkel Sara lea beahtahallan go stáhtaráđđi Heidi Grande Røys lea guođđán sámegiela eret go son dál almmuha nuvttá reaiddu mainna sáhttá rievdadit teavsttaid dihtor- ja neahttaoktavuođas njálmmálaš girjedárrun ja ođđadárogiellan .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 30.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 30.11.2006
- Vi har to offisielle språk i Norge : norsk og samisk .	- Mis leat guokte almmolaš giela Norggas : dáro- ja sámegiella .
Samisktalende data- og nettbrukere har et enormt behov for programvare som gjør samisk lettere tilgjengelig i IT-sammenheng .	Sámegielat dihtor- ja neahttageavaheaddjiin lea stuorra dárbu prográmmagálvui mii buvttášii sámegiela buorebut olámuddui dihtoroktavuođas .
Svært mange samisktalende har det utgangspunktet at de ikke behersker sitt eget skriftspråk , mens de behersker morsmålet muntlig .	Hui ollu sámegielagiin lea dat vuolggasadji ahte sii eai máhte iežaset giela čállit , muhto máhttet gal eatnigielaset njálmmálaččat .
Et tilbud om såkalt talesyntese-program ville derfor være et svært viktig og etterlengtet verktøy for å styrke det samiske språket på alle nivå , sier visepresident Johan Mikkel Sara .	Fálaldat nu gohčoduvvon hállansyntese-prográmma hárrái livččii danne hui deaŧalaš ja váillahuvvon gaskaoapmi mainna nannet sámegiela buot dásiin , dadjá várre ¬presideanta Johan Mikkel Sara .
Fornyingsdepartementet har bedt Telenor og Microsoft om å utvikle et dataprogram som vil gjøre tekst fra programmer og nett om til tale på bokmål og nynorsk .	Ođasmahttindeparemeanta lea bivdán Telenora ja Microsoft ovddidit dihtorprográmma mii sáhttá rievdadit teavstta prográmmain ja neahtas njálmmálaš girjedárrun ja ođđadárogillii .
Programvaren vil være gratis og vil bare kunne kjøres på Windows-plattformen .	Prográmmagálvu lea nuvttá ja dan sáhttá geavahit dušše Windows-plattformen bokte .
Sametinget startet i 2005 arbeidet med å utvikle et eget stavekontroll og orddelingsprogram for nordsamisk og lulesamisk .	Sámediggi álggahii 2005s barggu ovddidit sierra stávenreaiddu ja sátnejuohkinprográmma davvisámegillii ja julevsámegillii .
Programmet skal kunne kjøre på Windows , Linux og MaxOS .	Prográmma galgá sáhttit geavahit Windows , Linux ja MaxOS bokte .
Samtidig har Sametinget laget planer for utvikling av samisk talesyntese .	Seammás lea Sámediggi ráhkadan plánaid ovddidit sámi hállansyntese .
- Når regjeringen ikke tar hensyn til samisk språk i sine utviklingsplaner , så regner jeg med at man viser vilje til å finansiere Sametingets prosjekt for utvikling av samisk talesyntese .	- Go ráđđehus ii váldde vuhtii sámegiela iežas ovddidanplánain , de rehkenasttán mun ahte dat čájeha dáhtu ruhtadit Sámedikki prošeavtta ovddidit sámegiela hállansyntese .
Våre beregninger viser at det vil koste 4,2 millioner kroner per språk .	Min rehkenastimat čájehit ahte dat šattašii máksit 4,2 miljon ruvnno giela nammii .
Nordsamisk og lulesamisk språk vil aktuelt i første omgang , understreker Sara .	Davvisámegiella ja julevsámegiella leat vuosttaš vuorus áigeguovdilat , deattuha Sara .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Link	Liŋka
( Wikipedia )	Hállansyntese birra
artikler	Artihkkalat
eSápmi - samiske IT-strategier	eSápmi - sámi IT-strategiijat
PRM : Skuffet over omkamp om FNs urfolkserklæring	PRM : Beahtahallan go ferte ođđasis dáistalit ON eamiálbmotjulggaštusa alde
Sametingspresident Aili Keskitalo er svært skuffet over at FNs 3. komité nå har vedtatt å utsette behandlingen av FNs urfolkserklæring som ble endelig vedtatt i FNs Menneskerettsråd i juni .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lea beahtahallan go ON 3. komitea dál lea mearridan maŋidit ON eamiálbmotjulggaštusa meannudeami mii loahpalaččat lea dohkkehuvvon ON Olmmošvuoigatvuođaráđis .
I praksis frykter Keskitalo at utsettelsen vil innebære en omkamp om innholdet i den , og at den endelige erklæringen vil innebære en sterk svekkelse av urfolks rettigheter .	Geavahusas ballá Keskitalo ahte dán mearrádusa geažil rievdá julggaštusa sisdoalu , ja ahte loahpalaš julggaštus sáhttá sakka láivudit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 30.11.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 30.11.2006
- Vi trenger en klar og sterk erklæring .	- Mii dárbbašit čielga ja nana julggaštusa .
Etter 24 års forhandlinger om en internasjonal urfolkserklæring er det bittert å se et slikt resultat , nærmest på målstreken .	Riikkaidgaskasaš eamiálbmotjulggaštusa hárrái , 24 jagi šiehtadallamiid maŋŋá lea bahčat oaidnit dákkár bohtosa , measta moalas .
Jeg er dessuten redd for at dagens beslutning innebærer en betydelig svekkelse av den nyopprettede FNs Menneskerettsrådet .	Dasto balan ahte dát mearrádus geanohuhttá sakka gieskat ásahuvvon ON Olmmošvuoigatvuođaráđđi .
Alt i alt er dette en svart dag for verdens urfolk , konkluderer Keskitalo .	Buohkanassii lea dát sevdnjes beaivi máilmmi eamiálbmogiidda , oaivvilda Keskitalo .
Det var Namibia , på vegne av flere afrikanske land , som sammen med USA , Kanada , Australia og New Zealand lykkes i å få flertall for utsettelse av erklæringen for å ” gi tid til ytterligere konsultasjoner ” , som det heter i vedtaket .	Namibia dat , máŋgga afrihkalaš riikka beales , mii ovttas USAin , Kanadain , Austráliain ja Ođđa Selánddain lihkostuvai oažžut eanetlogu maŋidit julggaštusa ” addin dihte eanet áiggi konsultašuvnnaide ” nugo čuožžu mearrádusas .
Ettersom erklæringen nå er stanset på øverste nivå i FN , er det uklart hvordan eller om urfolksrepresentantene vil kunne delta i sluttbehandlingen av erklæringen , ettersom bare statenes representanter er medlem av FNs 3. komité .	Go julggaštus dál lea bissehuvvon ON bajimuš dásis , de lea eahpečielggas movt besset dahje besset go šat eamiálbmotovddasteaddjit searvat julggaštusa loahppameannudeapmái , go dušše stáhtaid ovddasteaddjit leat lahttun ON 3. komiteas .
- Man har overfor ufolkene gitt uttrykk for vilje til medbestemmelse og deltakelse i prosessen , for så å stanse hele prosessen i sluttspurten .	- Eamiálbmogiidda lea dovddahuvvon ahte besset searvat prosessii ja leat mielde mearrideamen , ja de bissehuvvo olles proseassa ovdalaš loahppamearrádusa .
Det er spesielt trist å se at stater med store ufolksgrupper er de som vil ha omkamp om urfolkenes rettigheter , sier Keskitalo .	Erenoamáš ahkit lea oaidnit ahte juste stáhtat main leat stuorra eamiálbmotjoavkkut háliidit ođđasis meannudišgoahtit eamiálbmotvuoigatvuođaid , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
Les mer på Gáldu	Loga eambbo Gáldus
PRM : Fornøyd med Regjeringens nordområdestrategi	PRD : Duhtavaš Ráđđehusa davveguovlostrategiijain
Sametingspresident Aili Keskitalo er fornøyd med Regjeringens strategi for nordområdene , og vektlegger spesielt at norske myndigheter legger til grunn urfolkenes rettigheter i utviklingen av områdene .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lea duhtavaš Ráđđehusa strategiijain davveguovlluid várás , ja deattuha erenoamážit ahte Norgga eiseválddit bidjet eamiálbmogiid vuoigatvuođaid vuođđun guovlluid ovddideapmái .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 01.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 01.12.2006
- Dette danner et godt grunnlag for samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen om nordområdene .	- Dát lea buorre vuođđun Sámedikki ja Ráđđehusa gaskasaš ovttasbargui davveguovlluid ektui .
Anerkjennelse av urfolkenes rettigheter innebærer at vi alle kan utnytte det potensialet som ligger i framtidig utvikling innen næring , forskning og ressursforvaltning , for å skape en sterkere posisjon for samer og andre urfolk i nord , sier Keskitalo .	Eamiálbmogiid vuoigatvuođaid dohkkeheapmi mearkkaša ahte mii buohkat oažžut ávkki dan vejolašvuođas mii lea ealáhusaid , dutkama ja resursahálddašeami boahttevaš ovddideamis , mii addá sápmelaččaide ja davveguovlluid eará eamiálbmogiidda nannoset sajádaga , dadjá Keskitalo .
Keskitalo understreker at styrket samarbeid på tvers av landegrensene , både mellom statene og urfolkene , er nødvendig for en helhetlig og forsvarlig utviklingen av nordområdene .	Keskitalo deattuha ahte nana ovttasbargu rájiid rastá , sihke stáhtaid ja eamiálbmogiid gaskkas , lea dárbbašlaš davveguovlluid ollislaš ja dohkálaš oddideapmái .
Denne uka ga også Sametinget i plenum sin tilslutning til Sametingsrådets melding ” Utvikling for urfolks framtid ” , om Sametingets internasjonale satsingsområder .	Dán vahku doarjjui maiddái Sámedikki dievasčoahkkin Sámediggeráđi dieđáhusa ” Eamiálbmogiid boahtteáiggi ovddideapmi ” , Sámedikki riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra .
Utvikling av nordomådene er der nevnt som ett av tre hovedsatsingsområder .	Davveguovlluid ovddideapmi lea okta dan golbma váldoáŋgiruššansuorggis mat leat namuhuvvon das .
- Jeg er glad for at det i Sametinget og i Regjeringen er enighet om en offensiv og internasjonal innsats for å styrke urfolkenes rettigheter og livsvilkår .	- Lean ilus go Sámedikkis ja Ráđđehusas lea ovttamielalašvuohta offensiiva ja riikkaidgaskasaš áŋgiruššamis nannen dihtii eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ja eallineavttuid .
Fra Sametinget vil vi prioritere det internasjonale rettighetsarbeidet i FN , Barentsregionen , og spesielt fokusere på de utfordringene som klimaendringene representerer , sier Keskitalo .	Sámedikki bealis áigut vuoruhit ON riikkaidgaskasaš vuoigatvuođabarggu , Barentsguovllu , ja erenoamážit čalmmustuhttit hástalusaid dálkkádatrievdama oktavuođas , dadjá Keskitalo .
Til redaksjonene : Sametingets visepresident deltar på Regjerningens presentasjon av nordområdestrategien i Tromsø .	Doaimmahusaide : Sámedikki várrepresideanta oassálastá Ráđđehusa davveguovlluid oahppásmahttimii Romssas .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Jon Harald Skum ny leder av Sametingets tilskuddsstyre	Jon Harald Skum Sámedikki dorjjastivrra ođđa jođiheaddjin
Representanten Jon Harald Skum , fra Norske Samers Riksforbund ( NSR ) , ble i dag valgt som leder av Sametingets tilskuddsstyre .	Áirras Jon Harald Skum , Norgga Sámiid Riikkasearvvis ( NSR ) , válljejuvvui odne Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddjin .
Han fungerer i ledervervet i fram til midten av august .	Son doaibmá jođiheaddjin borgemánu gaskkamuddui .
Jon Harald Skum .	Jon Harald Skum .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Skum fungerer for Ann-Mari Thomassen ( NSR ) , som i samme periode vikarerer som medlem av Sametingsrådet for Randi A. Skum , som har svangerskapspermisjon .	Skum doaibmá Ann-Mari Thomassen ovddas , gii seamma áigodagas lea Sámediggeráđi saččásašlahttun Randi A. Skum ovddas , geas lea áhpehisvuođavirgelohpi .
Representanten Anne Marie Gaup Eira ble i samme periode valgt som medlem av Sametingets tilskuddsstyre , mens representanten Kirsti Guvsam fungerer som Eiras personlige varamedlem .	Áirras Anne Marie Gaup Eira válljejuvvui seamma áigodahkii Sámedikki doarjjastivrra lahttun , ja áirras Kirsti Guvsam fas doaibmá Eira persovnnalš várrrelahttun .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 01.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 01.12.2006
artikler	Artihkkalat
Biografi : Jon Harald Skum	Biografija : Jon Harald Skum
Retningslinjer for tilskudd til samisk kulturminnevern	Sámi kulturmuitosuodjalusa doarjjanjuolggadusat
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter de nye ” skal-kravene ” i Bestemmelser for statlig økonomistyring .	Njuolggadusat leat juhkkon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
DEL I	I OASSI
1 Mål for bruk av midlene	1 Ruhtageavaheami ulbmilat
Hovedmålet er å bidra til å verne samiske kulturminner og kulturmiljø på en måte som styrker samisk kultur og identitet .	Váldoulbmil lea veahkehit suodjalit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa dainna lágiin ahte váikkuhit nannet sámi kultuvrra ja identitehta .
2 Kriterier for måloppnåelse	2 Gáibádusat ulbmiliid juksamii
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi muitala dieđihangáibádusaid birra juolludusreivves .
3 Tildelingskriterier	3 Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealatvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
Det gis blant annet støtte til restaurering av samiske bygg i samiske lokalsamfunn med samisk deltagelse , registrering av samiske kulturminner og planlegging mv. i forbindelse med kulturminnevern .	Doarjja addo earret eará sámi visttiid divodemiide sámi báikegottiin , maidda sámit servet , sámi kulturmuittuid registreremii ja kulturmuitosuodjaleami plánemii jna. .
Tildeling av støtte skal skje på basis av søknader , jf. del II hva søknaden skal inneholde .	Doarjja galgá juhkkot ohcamiid vuođul , geahča II. oasis maid ohcan galgá siskkildit .
Sametingets tilskuddsstyre kan fastsette ytterligere kriterier for støtte .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá mearridit lassi doarjjaeavttuid .
Kriteriene skal være i samsvar med målet for bruken av midlene .	Eavttut galget dávistit ruhtageavaheami ulbmilii .
4 Oppfølging og kontroll	4 Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Tilskuddsmottakere skal sende inn rapport til Sametinget .	Doarjjaoažžut galget sáddet raportta Sámediggái .
Rapporten skal vise at tiltaket / prosjektet er gjennomført , eventuelt en avvikrapport i forhold til planen med forklaringer til hvorfor planen ikke ble gjennomført , en oppstilling av hvordan midlene er brukt ( regnskapsoppstilling ) og om prosjektet har vært vellykket eller ikke slik at man kan fange opp gode og dårlige erfaringer fra prosjektene som andre kan ha nytte av .	Dán raporttas galgá oidnot ahte doaibmabidju / prošeakta lea čađahuvvon , jos plánas lea spiehkastuvvon de galgá čilget mii lea rievdan plána ektui ja manne plána ii leat čađahuvvon , čilgehus movt ruđat leat geavahuvvon ( rehketdoalločilgehus ) ja leago prošeakta lihkostuvvan vai ii , nu ahte prošeavttain sáhttá gávdnat buriid ja heajos vásihusaid main sáhtášii leat ávki earáide .
De som får tilskudd over kr 60 000 skal levere et revisorattestert regnskap .	Sii geat ožžot doarjaga badjel 60 000 ruvnno galget buktit revisora duođaštan rehketdoalu .
Når tilskuddsbeløpet utbetales i flere terminer , skal tilskuddsmottaker sende inn rapport som viser hva som er gjort så langt , og om prosjektet er i tråd med det som var oppgitt i søknaden .	Go doarjjasubmi mákso máŋgga oasis , de galgá doarjjaoažžu sáddet raportta mas oidno mii dán rádjai lea dahkkon , ja dávista go prošeakta ohcamii .
Avvik skal forklares .	Spiehkasteapmi čilgejuvvo .
Rapporten skal være grunnlaget for utbetalinger til tilskuddsmottaker .	Dát raporttat galget leat vuođđun doarjaga máksimii doarjjaoažžui .
Rapporten skal signeres av to personer .	Guokte olbmo galget vuolláičállit raportta .
Sametingets kontroll av rapportene baseres på risiko og vesentlighetsvurderinger .	Sámedikki raporttaid dárkkisteami vuođđun lea riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallan .
5 Evaluering	5 Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus dahkko árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galget bearráigeahččat ahte čađahuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat beaktilat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5 kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvoláhka , 1a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go , dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 Kunngjøringer	6 Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá ulbmiljoavkku ( media , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive formålet med støtteordningen , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden og søknadsfrist .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis ja ohcanáigemeari .
7 Krav til søknadens innhold og form	7 Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Støtte fra tilskuddsordningen tildeles på grunnlag av søknad .	Doarjja doarjjaortnegis addo ohcama vuođul .
Søknaden skal inneholde søkerens navn og adresse , telefon- og faksnummer , e-postadresse , organisasjonsnummer ( eventuelt personnummer ) , målsetting med prosjektet og hva resultatene skal benyttes til , beskrivelse av søkers og samarbeidspartnere og deres erfaring og bakgrunn , søknadssum og budsjett , framdriftsplan , kostnadsoverslag og finansieringsplan .	Ohcamis galgá boahtit ovdan ohcci namma ja čujuhus , telefon- ja fáksanummir , e-poastačujuhus , organisašuvdnanummir ( vejolaččat heagganummir ) , prošeavtta ulbmil ja masa bohtosat galget geavahuvvot , prošeaktaovddasvástideaddji ja miellbargiid vásihusa ja duogáža čilgen , ohcansubmi ja bušeahtta , ovdánanplána , gollomeroštus ja ruhtadanplána .
Det må søkes på særskilt søknadsskjema og innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcan galgá čállot sierra ohcanskovvái ja sáddejuvvot ovdal almmuhuvvon áigemeari .
8 Søknadsbehandling og klagebehandling	8 Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere behandling av søknader til Sametingets administrasjon .	Doarjja addo ohcamiid vuođul . Sámedikki doarjjastivra sáhttá fápmudit ohcanmeannudemiid Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet vuostáiváldái .
Tilskuddsbrevet skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.3.3 čuoggás .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til tilskuddstyret eller den tilskuddstyret har gitt fullmakt .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit doarjjastivrii dahje dasa , geasa doarjjastivra lea fápmudan válddi .
Dersom tilskuddsstyret ikke omgjør opprinnelig enkeltvedtak , går saken til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Jus doarjjastivra ii rievdat álgoálgosaš eaŋkilmearrádusa , de ášši manná Sámediggeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 Utbetaling og tilbakebetaling	9 Máksin ja ruovttoluottamáksin
Tilskuddsbeløp utbetales etter hvert som mottakeren har behov for å dekke sine utgifter .	Doarjjasubmi mákso dađistaga go doarjjaoažžus lea dárbu máksit goluidis .
Inntil 70 % av tilskudd kan utbetales etter anmodning når prosjektet er dokumentert igangsatt , og restfinansieringen er dokumentert .	Gitta 70% doarjagis sáhttá máksit ávžžuhusa mielde go duođaštuvvo ahte prošeakta lea álggahuvvon , ja loahpparuhtadeapmi lea duođaštuvvon .
Siste delutbetaling vil bli foretatt når prosjektet er gjennomført og når prosjektrapport og regnskap er sendt Sametinget .	Maŋimuš oassi mákso dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja go prošeaktaraporta ja rehketdoallu leat sáddejuvvon Sámediggái .
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , tilskuddet ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuorra doarjja , sáhttá Sámediggi gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksot .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake tilskuddet , vil Sametinget vurdere rettslig skritt for å få tilbakebetalt sitt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
10 Overordnet kontroll	10 Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá reivttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan joavdá dassážiigo buot lea máksojuvvon .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeanttas lea ovddasvástádus geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggadusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggadusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 02.12.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 02.12.2005
Høring : Prinsipper for opplæringen i læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk	Gulaskuddan : Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis
Sametinget inviterer til høring til Prinsipper for opplæringen - samisk som en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk , med høringsfrist 31. januar 2007 .	Sámediggi bovde buktit gulaskuddancealkámušaid Oahpahusa prinsihpaid - sámi evttohussii mii galgá leat oassin Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuksosii , gulaskuddanáigemearri lea ođđajagimánu 31. beaivi 2007 .
Høringsinstansene bes uttale seg om utkast til Prinsipper for opplæringen – samisk utdyper og tydeliggjør ut fra et samisk ståsted og perspektiv , de prinsipper som grunnopplæringen i den samiske skolen bør bygge på .	Mii bivdit gulaskuddanásahusaid buktit cealkámušaid das čiekŋuda ja čielggasmahttá go Oahpahusa prinsihpat – sámi gulaskuddanevttohus sámi vuolggasajis ja perspektiivvas , daid prinsihpaid maid vuođu ala sámi skuvla berre huksejuvvot .
Høringsutkastet er på samisk og norsk .	Gulaskuddanevttohus lea sámegillii ja dárogillii .
Høringsinstansene velger selv på hvilket språk de vil uttale seg .	Gulaskuddanásahusat válljejit ieža makkár gillii áigot buktit cealkámušaid .
Høringsinstanser anmodes til å avgi høringsuttalelser elektronisk .	Mii bivdit gulaskuddanásahusaid buktit cealkámušaid elektruvnnalaččat .
Frist 31. januar 2007 .	ođđajagimánu 31. beaivi 2007 .
Høringsutkast	Gulaskuddanevttohusa
Høringsutkastet bygger på " Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet " , og utdyper og tydeliggjør ut fra samisk ståsted og perspektiv , de prinsipper som grunnopplæringen i den samiske skolen bør bygge på .	Gulaskuddanevttohusa vuođđun lea " Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet " , ja čiekŋuda ja čilge sámi vuolggasajis ja sámi perspektiivvas , daid prinsihpaid mat berrejit leat vuođđooahpahusa vuođđun sámi skuvllas .
Prinsipper for opplæringen – Samisk skal :	Oahpahusa prinsihpat - sámi galget :
• være forpliktende for opplæring på alle nivåer i grunnskolen og videregående opplæring for elever som får opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk	• leat geatnegahtti buot dásiin vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas ohppiide geat ožžot oahpahusa Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosa mielde
• sammenfatte og utdype bestemmelser i opplæringsloven , forskrift til loven , herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk , og må ses i lys av det samlede regelverket	• oktiigeassit ja čiekŋudit oahpahuslága ja láhkaásahusa mearrádusaid , das maid Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuvttus , ja dan ferte geahččat buot njuolggadusaid vuođul .
• bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift , i tråd med menneskerettighetene og urfolksrettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov	• leat mielde čielggasmahttime skuvlaeaiggáda ovddasvástádusa fállat oahpahusa mii čuovvu lága ja láhkaásahusaid , olmmošvuoigatvuođaid ja álgoálbmotvuoigatvuođaid ja mii lea heivehuvvon báikkálaš ja oktagasláš eavttuid ja dárbbuid mielde
• inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift	• leat vuođđun vuođđooahpahusa kvalitehta viidásetovdánahttimis ja skuvlla ja oahppofitnodaga systemáhtalaš árvvoštallamis
• inngå som en naturlig del av det lokale læreplanarbeidet	• lunddolaš oassi báikkálaš oahppoplána barggus
• tydeliggjøre skolenes og lærebedriftenes ansvar for at elever og lærlinger får en opplæring som fremmer utvikling av flerkulturell og sosial kompetanse , læringsstrategier og motivasjon .	• čielggasmahttit skuvllaid ja oahppofitnodagaid ovddasvástádusa das ahte oahppit ja fidnooahppit ožžot oahpahusa mii ovddida máŋggakultuvrralaš ja sosiálalaš gealbbu , oahppanstrategiijaid ja movtta .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 21.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 21.12.2006
Link	Liŋka
Send inn uttalelse ( samediggi@samediggi.no )	Saddes sisa cealkámusa:(samediggi@samediggi.no )
Filer	Fiillat
Høringsbrev Kunnskapsløftet ( norsk / samisk	Gulaskuddanásahusat Máhttolokten ( dáru / sáme
Høringsinstanser Kunnskapsløftet ( norsk / samisk	Gulaskuddanevttohusa Máhttolokten ( dárogiella )
Høringsutkast Kunnskapsløftet ( norsk )	Gulaskuddanevttohusa Máhttolokten ( sámegiella )
Høringsutkast Kunnskapsløftet ( samisk )	Gulaskuddanreivve - Máhttolokten ( sámi / dáro
PRM : Ingen reduksjoner i Samisk Utviklingsfond	PRD : Sámi ovddidanfoanda ii unniduvvo
Sametingsrådet ønsker å presisere at medienes oppslag i forrige uke om reduksjoner i bevilgningene til Samisk Utviklingsfond ikke er korrekte .	Sámediggeráđđi háliida aiddostit ahte ii leat riekta nugo mediat mannán vahkus vikkahedje ahte juolludusat Sámi ovddidanfondii leat unniduvvon .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 06.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 06.12.2006
Ut fra Sametingets vedtatte budsjett kan det se ut som om bevilgningen til fondet er redusert med 2,6 millioner .	Sámedikki buseahttamearrádusa vuođul orru dego juolludus fondii livččii unniduvvon 2,6 miljon ruvnnuin .
Det er ikke korrekt .	Dat ii leat dattetge riekta .
- Vi har av fondets ramme bevilget 500.000 kroner til evaluering av Samisk Utviklingsfond , for å se om vi når målene for fondet .	- Mii leat foandda rámmas juolludan 500.000 ruvnno Sámi ovddidanfoandda evalueremii , oaidnin dihte olahitgo mii foandda mihttomeriid .
Målene for fondet er å bidra til etablering av arbeidsplasser i samiske områder og slik legge forholdene til rette for en stabil bosetting i samiske områder .	Foandda mihttomearrin lea váikkuhit bargosajiid ásaheami sámi guovlluin ja dieinna lágiin láhčit dilálašvuođaid bissovaš ássamii sámi guovlluin .
Det vil være svært nyttig å få dette vurdert nå , sier rådsmedlem Jarle Jonassen .	Lea hui deaŧalaš juste dál dan árvvoštallat , dadjá ráđđelahttu Jarle Jonassen .
I tillegg er det i budsjettet tatt høyde for manglende bevilgning til Interreg-programmene som Sametinget har deltatt i. .	Dasa lassin lea bušeahtas vuhtii váldojuvvon váilevaš juolludusat Interreg-prográmmaide maidda Sámediggi searvá .
Disse bevilgningene har tidligere vært gitt i forbindelse med revidert statsbudsjett , og er derfor ikke tatt med i årets ordinære budsjett for Sametinget .	Dát juolludusat leat ovdal addojuvvon reviderejuvvon stáhtabušeahta bokte , ja danne eai leat váldojuvvon mielde dán jagáš Sámedikki dábálaš bušeahtas .
Dette utgjør en reduksjon på 2,1 millioner kroner i forhold til revidert budsjett 2006 .	Dát lea 2,1 miljon ruvnno unnit 2006 reviderejuvvon bušeahta ektui .
Samlet sett gir dette et bilde av en reduksjon i rammen for utvilklingsfondet på 2,6 millioner kroner .	Oktiibuot addá dát dakkár gova ahte ovddidanfoandda rámma lea unniduvvon 2,6 miljon ruvnnuin .
- Det er derfor ikke korrekt at rammene for fondet er redusert .	- Danne ii leat riekta ahte foandda rámmat leat unniduvvon .
Vi bruker noen midler til analyse og evaluering av fondsordningen , og regner med at Regjeringen bevilger Interreg-midler over revidert budsjett dersom man fortsatt ønsker at Sametinget skal delta i Interreg-arbeidet , avslutter Jonassen .	Mii geavahit muhtun ruđaid foandaortnega analyseremii ja evalueremii , ja rehkenastit ahte Ráđđehus juolluda Interreg-ruđaid reviderejuvvon bušeahtas jos ain leš sávaldat ahte Sámediggi galgá searvat Interreg-bargui , dadjá Jonassen loahpas .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
PRM : - Sametinget engasjert i Kautokeino	PRM - Sámediggi berošta Guovdageainnus
Sametingsrådet vil understreke at man tar overgrepene mot mindreårige i Kautokeino kommune svært alvorlig .	Sámediggeráđđi deattuha ahte sii váldet hui duođas daid vearredaguid mat leat dahkkojuvvon agivuloš mánáid vuostá Guovdageainnus .
Sametinget har vært og vil være politisk engasjert i saken .	Sámediggi lea áŋgiruššan ja áigu áŋgiruššat politihkalaččat dáinna áššiin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 15.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 15.01.2007
- Det er ikke riktig av Arbeiderpartiet å forsøke og slå politisk mynt på en så alvorlig sak .	- Ii leat vuoiggalaš Bargiidbellodagas geahččalit ávkkástallat dákkár duođalaš áššiin .
Det er viktig at fokus i denne saken ikke tas bort fra de unge jentene som er i en svært vanskelig situasjon .	Dán áššis lea deaŧalaš ain čalmmustahttit daid nuorra nieiddaid , geat leat hui váttis dilis .
Alle krefter må stå sammen i denne saken for å gjøre en best mulig innsats for ungdommene og samfunnet i Kautokeino , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Ferte čohkket buot fámuid dán áššis ja buoremus lági mielde veahkehit Guovdageainnu nuoraid ja servodaga , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Sametinget har gjennomført en rekke tiltak for å styrke samfunnet i Kautokeino .	Sámediggi lea čađahan ollu doaibmabijuid nannen dihtii Guovdageainnu servodaga .
Blant annet inngikk Sametinget i 2005 dialog og samarbeid med mannsforeningen Dievddut for gjennomføring av et prosjekt om holdningsskapende arbeid .	Earret eará álggahii Sámediggi jagis 2005 ságastallama ja ovttasbarggu Dievdduidservviin dainna áigumušain ahte čađahit prošeavtta guottuidduddjonbarggu oktavuođas .
Dievddut gjør et viktig arbeid for at menn selv tar ansvar slik at overgrep mot unge jenter ikke skjer .	Dievddut čađahit deaŧalaš barggu vai almmáiolbmot ieža váldet ovddasvástádusa das ahte eai dahkkojuvvo rihkkumat nuorra nieiddaid vuostá .
Sametingsrådet bidro med 100 000 kroner til prosjektet som i stor grad vært finansiert over Sametingets likestillingsmidler .	Sámediggeráđđi bijai 100 000 ruvnno prošektii mii buori muddui ruhtaduvvui Sámedikki dásseárvoruđaiguin .
Sametingsrådet har også bidratt med 300 000 kroner for gjennomføring av prosjektet om rusforebyggende tiltak for ungdom ved Nuoraid Siida i Kautokeino .	Sámediggeráđđi lea maid juolludan 300 000 ruvnno čađahit dakkár doaibmabijuid Guovdageainnu Nuoraid Siiddas , mat eastadivčče nuoraid geavaheames gárrenávdnasiid .
Vi er i dialog med kommunen og organisasjoner som kan være med å gi ungdomsarbeid et løft i tiden fremover .	Mii leat dál ságastallamin suohkaniin ja organisašuvnnaiguin , mat sáhttet leat mielde ain eanet áŋgiruššat guottuidduddjonbargguin dás dohko .
- Siden i fjor har Sametinget bevilget betydelige midler til prosjekter rettet mot holdningsskapende arbeid .	- Mannan jagi rájes lea Sámediggi juolludan hui ollu ruđaid prošeavttaide maid ulbmil lea duddjot guottuid .
Sametingsrådet tok også opp problemstillingen rundt vold og seksuelle overgrep i sin likestillingspolitiske redegjørelse for et samlet Sameting i februar 2006 .	Sámediggeráđđi čalmmustuhtii maiddái veahkaválddi ja sekuálalaš rihkkumiid dásseárvopolitihkalš čilgehusastis Sámedikki dievasčoahkkimii guovvamánus 2006 .
Holdninger til vold og seksuelle overgrep er viktig arbeid som fortjener politisk oppmerksomhet uavhengig om det er kvinner eller menn som er representert på Sametinget , understreker Keskitalo .	Guottuidduddjon veahkaválddi ja seksuálalaš rihkkumiid ektui lea deaŧalaš bargu mii ánssáša politihkalaš beroštumi beroškeahttá das leat go nissonolbmot vai almmáiolbmot geat leat ovddastuvvon Sámedikkis , deattuha Keskitalo .
PRM : - Sametingsrådet ønsker sterke regioner	PRD : - Sámediggeráđđi háliida nana háldenguovlluid
En betydelig overføring av oppgaver vil erstatte dagens sentraliserte , sektorinndelte forvaltningssystem .	Mearkkašahtti stuorra bargamušsirdin buhttešii dálá guovdduštuvvon , sektoriidda juhkkojuvvon hálddašanvuogádaga .
Regionene kan dermed styre ressursene fra flere sektorer i samme retning og skape muligheter for en regional planlegging og regionalsatsing som trekker i samme retning .	Nu sáhttet hálddašanguovllut čohkket máŋgga sektovra resurssaid seamma ulbmilii ja láhčit vejolašvuođaid dakkár guovlulaš plánemiidda ja áŋgiruššamiidda , mat doibmet rattálagaid .
Det er imidlertid viktig at de nye regionene sikres ressurser og kompetanse til å følge opp statens samepolitikk .	Dattetge lea deaŧalaš ahte ođđa háldenguovlluide sihkkarastojuvvojit resurssat ja gelbbolašvuohta nu ahte sáhttá čuovvolit stáhta sámepolitihka .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 13.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.12.2006
- Store regioner gir i følge regjeringens stortingsmelding om forvaltningsreformen større oppgaver til regionene .	- Ráđđehusa stuorradiggedieđáhusas hálddašanođastusa birra boahtá ovdan ahte stuorra háldenguovllut buvttihit stuorát bargamušaid háldenguovlluide .
I tillegg vil dette også samle de samiske område i større grad enn i dag .	Dalle sáhttá buorebut plánet ollislašvuođa vuođul . Dát čohkkešii maiddái sámi guovlluid buorebut go dál .
En større samling vil sikre en bedre koordinering og likebehandling av den samiske befolkningen .	Stuorát čoahkkádus sihkkarastá maiddái buoret oktiiordnema ja ahte sámeálbmot oažžu seammalágan bálvalusaid juohke sajis .
Derfor vil det ut i fra et samisk perspektiv være hensiktsmessig å samle de samiske bruks- og bosettingsområdene i større grad enn i dag , sier sametingsrådsmedlem Jarle Jonassen .	Danne livččii sámi oainnu vuođul ulbmilaš čohkket sámi geavahan- ja ássanguovlluid buorebut go dál , dadjá sámediggeráđi lahttu Jarle Jonassen .
En betydelig overføring av oppgaver vil erstatte dagens sentraliserte , sektorinndelte forvaltningssystem .	Mearkkašahtti stuorra bargamušsirdin buhttešii dálá guovdduštuvvon , sektoriidda juhkkojuvvon hálddašanvuogádaga .
Regionene kan dermed styre ressursene fra flere sektorer i samme retning og skape muligheter for en regional planlegging og regionalsatsing som trekker i samme retning .	Nu sáhttet hálddašanguovllut čohkket máŋgga sektovra resurssaid seamma ulbmilii ja láhčit vejolašvuođaid dakkár guovlulaš plánemiidda ja áŋgiruššamiidda , mat doibmet rattálagaid .
Det er imidlertid viktig at de nye regionene sikres ressurser og kompetanse til å følge opp statens samepolitikk .	Dattetge lea deaŧalaš ahte ođđa háldenguovlluide sihkkarastojuvvojit resurssat ja gelbbolašvuohta nu ahte sáhttá čuovvolit stáhta sámepolitihka .
- Sametinget har i dag etablert et godt samarbeid med fylkeskommunene som har tradisjonelle samiske bruks- og bosettingsområder gjennom samarbeidsavtalene .	- Sámediggi lea dál ásahan ovttasbargošiehtadusaid bokte buori ovttasbarggu daiguin fylkkasuohkaniiguin , main leat árbevirolaš sámi geavahan- ja ássanguovllut .
For å styrke Sametingets rolle i den regionale utviklingsarbeidet er det nødvendig at slike avtaler også etableres med de nye regionene .	Go galgá nannet Sámedikki rolla guovlulaš ovddidanbarggus , de ferte dákkár šiehtadusaid maiddái dahkat ođđa háldenguovlluiguin .
Siden dette samarbeidet ikke er forpliktende er det viktig å få til et mer forpliktende samarbeid med de nye regionene .	Go dát ovttasbargu ii leat geatnegahtti , de lea deaŧalaš oččodit eanet geatnegahtti ovttasbarggu ođđa hálddašanguovlluiguin .
Sametinget har i prosessen med regjeringen i denne saken lagt vekt på at konsultasjonsavtalen Sametinget har med staten ikke skal svekkes .	Sámediggi lea barggadettiin dáinna áššiin ráđđehusa ektui atnán deaŧalažžan ahte dat konsultašuvdnašiehtadus mii Sámedikkis lea stáhtain , ii galgga geanohahttojuvvot .
I den grad statlig oppgaver overføres regionene må konsultasjonsretten også følge , sier Jonassen .	Go stáhtalaš doaimmat sirdojuvvojit háldenguovlluide , de ferte maiddái konsultašuvdnavuoigatvuohta čuovvut mielde , dadjá Jonassen .
Oppgavene som foreslås overført innen marin sektor , er oppgaver der Sametinget må spille en rolle .	Dat bargamušat mat evttohuvvojit sirdojuvvot mariidnasektoris , leat dakkár bargamušat main Sámedikkis ferte leat dadjamuš .
Det er viktig at Sametinget får en reell rolle i de styrende organ som forvalter ressursene i regioner med samiske tradisjonelle bruks og bosettingsområder , i henhold til ILO konvensjonen 169 .	Deaŧalaš lea ahte Sámedikkis lea dadjamuš dain stievrenorgánain , mat hálddašit resurssaid sámi árbevirolaš geavahan- ja ássanguovlluin , ILO-soahpamuša 169 vuođul .
Dette prinsippet må komme til anvendelse ved regional forvaltning av ressurser .	Dán prinsihpa ferte geavahit resurssaid guovlulaš hálddašeami oktavuođas .
Regjeringen ønsker å opprette regionale forskningsfond .	Ráđđehus háliida ásahit guovlulaš dutkanfoanddaid .
Dette mener vi i Sametingsrådet er meget positivt .	Sámediggeráđi mielas dát lea hui buorre .
Det er også et behov for å ha en del midler til samisk relatert forsking og Sametinget ønsker et eget samisk forskningsfond .	Maiddái dárbbašuvvojit ruđat sámiide guoski dutkamii ja Sámediggi háliida sierra sámi dutkanfoandda .
- Sametinget må ha en sentral rolle i utformingen av den regional planstrategien i regioner med samisk bruks- og bosettingsområder , spesielt i forhold til Fylkesmannens oppgaver .	- Sámediggi ferte leat guovddážis hábmemin guovlulaš plánastrategiija dain háldenguovlluin , main leat sámi geavahan- ja ássanguovllut , erenoamážit Fylkkamánni bargamušaid ektui .
Det er viktig at Sametinget får en reell innflytelse i planprosessen slik at samiske interesser blir ivaretatt .	Lea deaŧalaš ahte Sámediggi oažžu duohta váikkuhanfámu plánaproseassas vái sámi beroštusat fuolahuvvojit .
Dette kan sikres gjennom for eksempel treparts forhandlinger mellom Sameting , region og staten , avslutter Jonassen .	Dán sáhttá sihkkarastit ovdamearkka dihtii dakko bokte ahte dat golbma beali , Sámediggi , háldenguovlu ja stáhta , šiehtadallet , loahpaha Jonassen .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
Retningslinjer for stipend til studier i spesialpedagogikk	Earenoamášpedagogihka oahppostipeanddaid njuolggadusat
Disse retningslinjer gjelder fra 1. januar 2004 , og erstatter retningslinjer av 1. januar 2002 .	Dát njuolggadusat doaibmagohtet ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes , ja buhttejit ođđajagimánu 1. b. 2002 njuolggadusaid .
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter de nye ” skal-kravene ” i Bestemmelser i statlig økonomistyring .	Njuolggadusat leat juhkkon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
DEL I	I OASSI
1 Mål for bruk av midlene	1 Ruhtageavaheami ulbmilat
Hovedmålet er å bedre det spesialpedagogiske tilbudet til samiske barn med spesialpedagogiske behov .	Váldoulbmil lea buoridit earenoamášpedagogalaš fálaldaga sámi mánáide , geat dárbbašit earenoamášpedagogalaš heiveheami .
Et virkemiddel er å stimulere samisktalende fagfolk til å ta grunn- og videreutdanning i spesialpedagogikk .	Váikkuhangaskaoapmin lea váikkuhit sámegielat fágaolbmuid váldit vuođđo- ja joatkkaoahpu earenoamášpedagogihkas .
2 Kriterier for måloppnåelse	2 Gáibádusat ulbmiliid juksamii
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi dieđiha raporterengáibádusaid birra juolludusreivves .
3 Tildelingskriterier	3 Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealatvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
Hovedmålgruppen for stipendet er samisktalende fagfolk i Norge som tar utdanning i spesialpedagogikk og som arbeider med samisktalende barn , unge og voksne med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging .	Stipeandda váldoulbmiljoavkun leat sámegielat fágaolbmot Norggas , geat váldet earenoamášpedagogalaš oahpu ja barget sámegielat mánáiguin , nuoraiguin ja rávesolbmuiguin , geat dárbbašit earenoamášpedagogalaš heiveheami .
Det kan gjøres unntak fra språkkravet for søkere fra området med få barn , unge og voksne med samisk som førstespråk .	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit , jus ohcci boahtá dakkár guovllus gos leat uhccán mánát , nuorat ja rávesolbmot geain lea sámegiella vuosttašgiellan .
Sametinget prioriterer søkere som tar utdanning innenfor Sametingets prioriterte satsningsområder .	Sámediggi vuoruha ohcciid , geat váldet oahpu Sámedikki vuoruhan ulbmáluššansurggiin .
De årlige satsningsområdene innenfor kompetanseheving vil framgå av kunngjøringen .	Almmuhusas bohtet ovdan jahkásaš gelbbolašvuođaloktema ulbmáluššansuorggit .
Den spesialpedagogiske utdanningen må være på høgskole- eller universitetsnivå .	Earenoamášpedagogalaš oahppu ferte leat allaskuvlla dahje universitehta dásis .
Som videreutdanning må omfanget være på minst 30 studiepoeng fordypning i spesialpedagogikk .	Jus lea joatkkaoahppu , de ferte leat unnimusat 30 čuoggá čiekŋudeapmi earenoamášpedagogihkas .
Som grunnutdanning må omfanget være på minst bachelorgrad , 180 studiepoeng .	Jus lea vuođđooahppu de ferte leat unnimusat bachelorgrádadásis , 180 čuoggá .
I det nordsamiske området vil søknader på andre avdelingsnivå og høyere prioriteres .	Davvisámi guovlluin vuoruhuvvojit ohcamat 2. ossodagas ja bajás .
Det kan søkes stipend til bachelorgrad ( 180 studiepoeng ) , første avdeling ( 30 studiepoeng ) og andre avdeling ( 60 studiepoeng ) , mastergrad ( 120 studiepoeng ) eller embetsstudie .	Stipeandda sáhttá ohcat bachelorgrádii ( 180 čuoggá ) , 1. ossodahkii ( 30 čuoggá ) og 2. ossodahkii ( 60 čuoggá ) , mastergrádii ( 120 čuoggá ) dahje ámmátohppui .
Sametinget tildeler ikke stipend mer enn en gang til hvert nivå , men samme søker kan bli tildelt stipend til to ulike nivå .	Sámediggi ii juoge stipeandda eambbo go oktii juohke dásis , muhto seamma ohcci sáhttá oažžut stipeandda guovtti sierranas dásis .
Det samme vil gjelde for søkere som tar spesialpedagogikk som grunnutdanning .	Seamma gusto ohcciide , geat váldet earenoamášpedagogihka vuođđooahppun .
Sametingets tilskuddsstyre kan fastsette ytterligere kriterier for støtte .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá mearridit lassi doarjjaeavttuid .
Kriteriene skal være i samsvar med målet for bruken av midlene .	Eavttut galget dávistit ruhtageavaheami ulbmilii .
4 Oppfølging og kontroll	4 Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Stipendmottakeren skal under studieperioden , hvert år sende inn rapport til Sametinget .	Stipeandaoažžut galget oahppoáiggis sáddet raportta Sámediggái juohke jagi .
Rapporten skal vise hvordan midlene er brukt og en bekreftelse fra læreinstitusjonen på at stipendmottakeren er elev ved skolen .	Dán raporttas galgá oidnot mo ruđat leat geavahuvvon ja mielddusin galgá leat duođaštus oahppoásahusas ahte stipeandaoažžu lea skuvlla oahppi .
Sametingets kontroll av rapportene baseres på risiko og vesentlighetsvurderinger .	Sámedikki raporttaid dárkkisteami vuođđun lea riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallan .
5 Evaluering	5 Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus čađahuvvo árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galgá bearráigeahččat ahte čađahuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat bevttolaččat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5. kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvolága 1 a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 Kunngjøringer	6 Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá guovdilis ulbmiljoavkku ( media , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive formålet med støtteordningen , satsingsområder , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden og søknadsfrist .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , vuoruhansurggiid , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis ja ohcanáigemeari .
De årlige satsningsområdene innenfor kompetanseheving vil framgå ved kunngjøringen .	Jahkásaš vuoruhansuorggit gelbbolašvuođa loktemis bohtet ovdan almmuhusas .
7 Krav til søknadens innhold og form	7 Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Søknaden må inneholde opplysninger om samisk språkkompetanse , arbeidssted og ansettelsesforhold , bekreftelse på studieplass , studiested , fulltids- eller deltidsstudie og opplysninger om økonomiske forhold som studieavgift , reisekostnader og utgifter til utstyr som er en forutsetning for studiedeltakelse .	Ohcamis galget boahtit ovdan dieđut sámegiel gelbbolašvuođa , bargosaji ja virgeeaktosoahpamuša , oahpposadjeduođaštusa , oahpposaji , ollesáigge- dahje oasseáiggeoahpu birra ja dieđut ekonomalaš diliid birra nugo oahppomáksu , mátkegolut ja golut dakkár biergasiidda , mat leat eaktun ohppooassálastimii .
Søknaden må også inneholde opplysninger om eventuell lønn under studietiden , støtte fra offentlig trygdeordning eller stipend fra andre kilder enn Lånekassen .	Ohcamis galgá almmuhit oažžu go bálkká oahppoáiggis , doarjaga almmolaš oadjoortnegiin dahje stipeandda eará sajiin go Loatnakássas .
Søkere som tar andre avdeling eller høyere må legge ved bekreftelse på bestått 1. avdeling eller bachelorgrad .	Ohccit geat váldet 2. ossodaga dahje bajit ossodaga , galget bidjat mielde duođaštusa ahte lea ceavzán 1. ossodaga dahje bachelorgráda .
Søknaden må også inneholde opplysninger om søkeren har mottatt stipend fra Sametinget til samme studiet tidligere , eventuelt på hvilket nivå .	Ohcamis galgá maiddái almmuhit lea go ožžon stipeandda Sámedikkis seamma ohppui ovdal ja makkár dásis .
Det må søkes på særskilt søknadsskjema og innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcan galgá čállot sierra ohcanskovvái ja sáddejuvvot ovdal almmuhuvvon ohcanáigemeari .
Søkeren har opplysningsplikt og plikter til å melde fra om avbrudd i utdanningen .	Ohccis lea dieđihangeatnegasvuohta ja son lea geatnegahtton dieđihit jus gaskkalduhttá oahpu .
8 Søknadsbehandling og klagebehandling	8 Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere behandling av søknader til Sametingets administrasjon .	Doarjja addo ohcama vuođul . Sámedikki doarjjastivra sáhttá fápmudit ohcanmeannudemiid Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet doarjjaoažžui .
Tilskuddsbrevet skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid čuoggás 6.3.3 .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til tilskuddstyret eller den tilskuddstyret har gitt fullmakt .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit doarjjastivrii dahje dasa , geasa doarjjastivra lea fápmudan válddi .
Dersom tilskuddsstyret ikke omgjør opprinnelig enkeltvedtak , går saken til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Jus doarjjastivra ii rievdat álgoálgosaš eaŋkilmearrádusa , de ášši manná Sámediggeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 Utbetaling og tilbakebetaling	9 Máksin ja ruovttoluottamáksin
Stipendet utbetales hvert halvår .	Stipeanda mákso jahkebeallásaččat .
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i stønadsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , studier ikke fullføres slik det er forutsatt , søker har misligholdt sin opplysningsplikt , stønaden ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt stønad .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , ii čađat oahpu nugo eaktuduvvon , ohcci lea rihkkon dieđihangeaskku , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuorra doarjja , sáhttá Sámediggi gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksojuvvot .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget vurdere rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
10 Overordnet kontroll	10 Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá rievttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan lea joavdan dassážiigo buot lea mákson .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeantta ovddasvástádus lea geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggadusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggadusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 10.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.02.2005
PRM : Sametingsrådet positiv til evaluering av distriktskvoteordning	PRM : Sámediggeráđi mielas lea buorre go guovllubivdoearreortnet evaluerejuvvo
Sametingsrådet stiller seg positive til at det er satt i gang en ekstern evaluering og vil komme med innspill til evalueringsrapporten .	Sámediggeráđi mielas lea buorre go lea álggahuvvon evalueren ja áigu buktit árvalusaid evaluerenraportii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 18.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 18.12.2006
Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Kenneth Hætta	Ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen Kenneth Hætta
- Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang evaluring av distriktskvotene til Fiskeriforskning i Tromsø .	- Guolástus- ja riddodepartemeanta lea álggahan guovllubivdoeriid evaluerema Guolástusdutkamis Romssas .
Sametingsrådet stiller seg positive til at det er satt i gang en ekstern evaluering og vil komme med innspill til evalueringsrapporten .	Sámediggeráđi mielas lea buorre go lea álggahuvvon evalueren ja áigu buktit árvalusaid evalueren ¬raportii .
Hvis resultatet av denne utredningen blir at ordningen med distriktskvoter ikke fungerer , må ordningen tilpasses slik at målsettingen blir oppfylt , sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen .	Jos dán čielggadusa boađus čájeha ahte guovllubivdoearreortnet ii doaimma , de ferte ortnet heivehuvvot nu ahte mihttomearri ollašuvvá , dadjá ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen .
I høringsuttalelsen i høst stilte seg Sametinget positivt til ordningen og påpekte blant annet at flåten under 15 meter må prioriteres .	Gulaskuddancealkámušas čakčat lei Sámediggi mielas ortnegii ja čujuhii earret eará ahte fatnasat mat leat vuollel 15 mehtera galget vuoruhuvvot .
Sametingets rolle må ikke forveksles med Finnmark fylkeskommune , som er direkte forvalter av distriktskvoten .	Sámedikki rolla ii galgga malssiduvvot Finnmárkku fylkkagielddain , mii njuolga hálddaša guovllubivdoearreortnega .
Det er fylkeskommunen som fordeler kvoten innad i fylket .	Fylkkagielda dat juogada bivdoeari fylkka siskkobealde .
Sametinget vil jobbe videre for å få innflytelse i forvaltningen av distriktskvoten .	Sámediggi áigu bargat viidáseappot oččodan dihte váikkuhanfámu guovllubivdoeriid hálddašeapmái .
Sametinget arbeider aktivt med fiskeripolitikk og har i løpet av det siste året vært på flere konsultasjoner med Fiskeri- og kystdepartementet angående fiskeriforvaltning .	Sámediggi bargá aktiivvalaččat guolástuspolitihkain ja lea maŋimuš jagis leamaš mielde konsultašuvnnain Guolástus- ja riddodepartemeanttain go guoská guolástushálddašeapmái .
Ved konsultasjonene med departementet har det vært drøftet urfolksrettigheter og retningslinjer for disse .	Konsultašuvnnaid oktavuođas departemeanttain lea ságaškuššon eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ja daid njuolggadusaid birra .
Det er svært viktig å få avklart rettighetsspørsmålet .	Hui deaŧalaš lea čilgehit riektegažaldaga .
Hvis rettighetene ikke er avklart er det vanskelig å føre politikk på området .	Lea váttis fievrridit politihka dán suorggis jos vuoigatvuođat eai leat čilgejuvvon .
På nyåret skal Sametinget konsultere om strukturordninger .	Ođđajagis áigu Sámediggi konsulteret strukturortnega hárrái .
Strukturmeldningen er viktig for det samiske fiskeri , fordi det blant annet handler om kvotefordeling .	Strukturdieđáhus lea deaŧalaš sámi guolástussii , danne go dat earret eará válddahallá bivdoearrejuohkima .
- Sametinget vil i tiden fremover være en aktiv deltaker i fiskeripolitikken både på nasjonalt og lokalt plan .	- Sámediggi áigu searvat aktiivvalaččat guolástuspolitihkkii sihke našonála ja báikkálaš dásis .
Vi vil i tiden fremover satse på å ha en nær dialog med samiske fiskere og andre lokale aktører i næringen , avslutter Thomassen .	Mii áigut lávga gulahallat sámi guolásteaddjiiguin ja eará báikkálaš oasálaččaiguin ealáhusas , dadjá Thomassen loahpas .
Minside - offentlig servicekontor på internett	Musiidu - almmolaš bálvaluskantuvra interneahtas
Innbyggerportalen Minside skal bidra til en enklere hverdag for folk flest gjennom å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige .	Ássiportála galgá dahkat olbmuid árgabeaivvi álkibun dainna lágiin ahte almmolaš bálvalusat galget leat eanet olámuttos .
Tjenesten finnes på norsk og samisk .	Bálvalusa lea sihke dárogillii ja sámegillii .
Offentlige tjenestetilbud er samlet i èn individuelt tilpasset internettportal .	Almmolaš bálvalusfálaldat cohkkejuvvon ovtta juohkehažžii heivehuvvon interneahttaportálii .
Gjennom Minside får alle innbyggere en egen skreddersydd side .	Musiidduin oažžu juohkehaš alcces sierra siiddu .
Informasjonen er tematisk strukturert , og tjenestene er samlet og sortert ut fra innbyggerens behov .	Diedut leat biddjon fáttaid mielde , ja bálvalusat leat cohkkejuvvon ja sirrejuvvon ássiid dárbbuid vuođul .
Som bruker vil du lett kunne finne fram til de tjenestene du trenger uten forkunnskaper om hvilken offentlig etat som har ansvaret for tjenesten .	Geavaheaddjin gávnnat don álkit daid bálvalusaid maid dárbbašat jus vel it diedege ovdagihtii guhte almmolaš etahta ovddasvástádus bálvalus lea .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 20.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 20.12.2006
Link	Liŋka
Musiidui	Musiidui
Til Minside	Til Minside
PRM : Reindriften må involveres sterkere i tilpasning av reintallet i Finnmark	PRD : Boazodoallu ferte eanet searvvahuvvot boazologu heiveheapmái Finnmárkkus
Sametingspresident Aili Keskitalo understreker at Norge er folkerettslig bundet til et forpliktende samarbeid med Sametinget , og reindriftsnæringen spesielt , i saken om redusert reintall i Finnmark .	Sámedikki presideanta , Aili Keskitalo , deattuha ahte Norga lea álbmotrievttálaččat čadnojuvvon geatnegahtti ovttasbargui Sámedikkiin , ja boazodoaluin erenoamážit , dán áššis .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 15.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 15.01.2007
Sametingsrådet forutsetter nå at manglende resultater fra arbeidet med å tilpasse antall rein til beitegrunnlaget i Finnmark , samt den nye forskningen , vil medføre at Regjeringen i 2007 presenterer en reindriftslov som formelt gir næringen tilstrekkelig innflytelse på forhold som gjelder reindriften .	Keskitalo vuorde ahte váilevaš bohtosat heiveamis boazologu guohtumiidda Finnmárkkus , ja dát ođđa dutkan , mielddis ¬buktet ahte Ráđđehus 2007s ovddida dakkár boazodoallolága mii formálalaččat addá ealáhussii dohkálaš váikkuhanfámu boazodollui guoski áššiin .
- Det er blant annet behovet for reindriftens innflytelse som gjør at Sametinget har krevd at den nye reindriftsloven skal gjelde med de begrensninger som følger av ILO- konvensjonene nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	- Earret eará lea boazodoalu dárbu oažžut váikkuhanfámu dagahan ahte Sámediggi lea gáibidan ahte ođđa boazodoalloláhka galgá gustot daid ráddjemiiguin mat čuvvot ILO-konvenšuvnna nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
Jeg mener at mange av dagens utfordringer i reindrifta kan løses dersom Regjeringen følger opp Sametingets vedtak i reindriftslovsaken , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Mun oaivvildan ahte ollu hástalusaid mat dál leat boazodoalus , sáhttá čoavdit jos Ráđđehus čuovvola Sámedikki mearrádusa boazodoalloláhkaáššis , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Det foreligger en fersk rapport som har vurdert prosessen rundt reintallstilpasning i Vest-Finnmark .	Dál lea gieskat almmuhuvvon raporta mas árvvoštallojuvvo proseassa boazologu heiveheami hárrái Oarje-Finnmárkkus .
Rapporten konkluderer med at Reindriftsstyrets vedtak i 2002 om å oppnå et høyest reintall på 64.300 rein i Vest-Finnmark innen 1. april 2005 , ikke har lykkes .	Raporta konkludere ahte Boazodoallostivrra 2002 mearrádus ahte juksat alimus boazologu 64.300 ovdal cuoŋománu 1. b. 2005 , ii leat lihkostuvvan .
Blant annet skyldes dette at reindriftas tradisjonelle kunnskaper i for liten grad har fått muligheten til å bidra til å danne grunnlaget for vedtaket .	- Sámediggi lea eatnat gerddiid čujuhan dasa ahte boazodoalu orgánat , eaige dušše Norgga eiseválddit , dat fertejit čoavdit boazodoalu siskkáldas áššiid .
Det er viktig for legitimiteten i beslutningene , og for resultatet .	Dat lea deaŧalaš mearrádusaid ja bohtosiid lobálašvuhtii .
Vi konstaterer at verken prosess eller resultat er tilfredsstillende .	Boazologu heiveheami oktavuođas fertet konstateret ahte ii proseassa iige boađus leat dohkálaš .
Myndighetene har ikke maktet å etablere en felles forståelse av verken problem eller løsninger med reindriftsutøverne , sier Keskitalo	Norgga eiseválddit eai leat nagodan ásahit oktasaš áddejumi boazodolliiguin váttisvuođaid eaige čovdosiid hárrái , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Nyttårstale 2007	Ođđajagisárdni 2007
Sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale 2007 .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ođđajagisárdni 2007 .
Sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Kjære alle sammen .	Ráhkis álbmot .
I dag er det den første dagen i ett nytt år .	Otne lea ođđa jagi vuosttaš beaivi .
Den mørkeste tiden på året får oss til å søke sammen og finne trygghet i tradisjoner og ritualer .	Dát seavdnjadeamos áigi jagis oažžu min ohcalit guđet guimmiideamet lusa ja gávdnat oadjebasvuođa árbevieruin ja rituálain .
Julehøytiden er en forsoningens tid , en tid til å dvele ved året som gikk .	Juovlaallabasit lea soabahanáigi , áigi smiehtadit dan jagi birra mii lea vássán .
Nyttårsfeiringen er en markering av at vi får en ny start , og nye muligheter .	Ođđajagi ávvudeapmi čalmmusta ahte mis lea ođđa álgu , ja ođđa vejolašvuođat .
Hvis samefolket skal kunne se framover , må vi få anledning til å legge bak oss noe av det som har vært .	Jos sámi álbmot galgá sáhttit geahččat ovddasguvlui , de ferte dat oažžut vejolašvuođa guođđit juoga das mii lea vássán .
I alle fall to vanskelige saker har hindret oss i å se framover , og det er mitt håp at vi snart klarer å forsone oss med dem og gå videre .	Earenoamážit guokte váttis ášši leat hehtten min geahččamis ovddas ¬guvlui ja mun doaivvun ahte mii fargga nagodivččiimet soabahit daiguin ja joatkit viidásit .
Østsamene er den delen av samefolket som fikk sine landområder delt mellom tre stater , og har dermed mer enn noen andre samer fått hindringer i veien for sin levemåte og kultur .	Nuortasámit leat dat oassi sámi álbmogis geaid eatnamat juogaduvvojedje golmma stáhtii , ja dainna lágiin ledje sis eanet hehttehusat sin eallinvuohkái ja kultuvrii go eará sámiin .
I 2007 starter byggingen av den første østsamiske kulturinstitusjonen .	2007s álggahuvvo vuosttaš nuortasámi kulturásahusa huksen .
La oss sammen bidra til at Østsamisk museum blir en drivkraft i en kulturreisning som både østsamer og andre samer kan være stolte av .	Mii galgat ovttas váikkuhit dan ahte Nuortasámi musea sáhttá geavahuvvot kultuvrra loktemii , ja ahte sihke nuortasámit ja eará sámit sáhttet čevllohallat dainna .
Sametinget vil også arbeide for at fokuset på nordområdene gir et løft for det grenseoverskridende samarbeidet mellom østsamene , slik at vi i ettertiden kan si : det var da det snudde !	Sámediggi áigu maid bargat dan badjelii ahte davviguovlluid beroštupmi lokte rájiidrasttideaddji ovttasbarggu nuortasámiid gaskkas , nu ahte mii maŋit áiggis sáhttit dadjat : dalle dat jorgalahttui !
Mange samer har hatt et vanskelig møte med den norske skolehverdagen .	Ollu sámiin lea leamaš váttis deaividit Norgga skuvlaárgabeivviin .
For én gruppe av våre eldre har den største vanskeligheten vært at de på grunn av krigen og fornorskningspolitikken aldri fikk noen grunnutdanning .	Boarrásiid gaskkas lea joavku geain lea leamaš stuorámus váttisvuohta dat go soađi ja dáruiduhttinpolitihka geažil eai goassege ožžon vuođđooahpu .
I fjor ble 70 av disse eldre endelig tilkjent billighetserstatning , og i løpet av 2007 vil enda flere av dem få sine søknader behandlet .	Diibmá ožžo 70s dáin boarrásiin viimmat šállobuhtadusa , ja 2007s meannuduvvojit vel eanet dakkár ohcamat .
Det er mitt håp at dette kan bli en verdig avslutning på en langvarig kamp for anerkjennelse .	Mun doaivvun ahte dát sáhttá árvvolaččat loahpahit daid guhkesáiggi rahčamusaid .
Sametinget vil arbeide for at det blir etablert en hjelpeordning for de som enda sliter med kontakten med offentlige myndigheter .	Sámediggi áigu geahččalit ásahahttit veahkkeortnega sidjiide geat ain rahčet oktavuođain almmolaš eiseválddiid ektui .
2007 skal være året da vi tar i bruk nye ressurser for å sikre en framtid for våre språk og kultur .	2007 galgá leat dat jahki go mii váldit atnui ođđa resurssaid maiguin sihkkarastit boahtteáiggi min gielaide ja kultuvrii .
Virkningene av fornorskningspolitikken fortsetter stadig , og det må enda sterkere grep til for å bremse – og kanskje greie å snu denne utviklingen .	Dáruiduhttinpolitihka váikkuhusat joatkašuvvet ain , ja mii fertet nanno ¬seappot goazahit dan – ja geahččalit jorgalahttit dán ovdáneami .
Mens vi har ventet i mange år på at staten skal oppfylle de forutsetningene Sametinget satte for å kunne ta i bruk Samefolkets fond , så har rentene på fondet samlet seg , og utgjør nå rundt 30 millioner kroner .	Dan botta go mii leat vuordán máŋggaid jagiid ahte stáhta galgá ollašuhttit daid eavttuid maid Sámediggi bijai sámeálbmotfoandda geavaheapmái , de leat foandda reanttut čoggon , ja leat dál birrasii 30 miljon ruvnno .
Arbeidet for samisk språk og kultur trenger disse ressursene , og vi vil i løpet av året som kommer begynne å ta dem i bruk .	Dát resurssat dárbbášuvvojit bargui sámi gielain ja kultuvrrain , ja mii áigut dán jagi áigge geavahišgoahtit daid .
Jeg mener en vesentlig del av disse midlene , 10 millioner kroner , bør gå til å styrke samisk litteratur .	Mun oaivvildan ahte stuora oassi dáin ruđain , 10 miljon ruvnno , berre adnojuvvot sámegiel girjjálašvuođa nanosmahttimii .
Det vil være et stort bidrag til styrking av samisk skriftspråk , fag- og kulturformidling .	Dás lea stuorra ávki sámi čállingiela , fága- ja kulturgaskkusteami nannemii .
I språket , og i den tradisjonelle kunnskapen , ligger vårt folks livsanskuelse og syn på verden lagret .	Min gielas ja min árbevirolaš máhtolašvuođas leat min álbmoga eallinoainnut ja oaidnu máilbmái vurkejuvvon .
Noe av dette – slik som fordommer mot andre folkegrupper og fordommer mot dem som velger å leve livet litt annerledes – bør vi legge fra oss og ikke formidle videre til våre barn .	Oasi dain – nugo ovdagáttuid eará álbmotčearddaide ja ovdagáttuid sidjiide geat válljejit eallit veaháš earáládje – berret mii guođđit , eat ge šat fievrrididt viidásit min mánáide .
Den mest grunnleggende menneskerett er retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet .	Deaŧaleamos olmmošvuoigatvuohta lea beassat mearridit iežas rupmaša ja seksuali ¬tehta .
Seksuelle overgrep er ikke akseptable , verken i våre eller andre samfunn .	Mii eat dohkket seksuála vearredaguid min gaskkas , eatge eará servodagainge .
Derfor er det med sorg og bekymring jeg ser at barn blir tillagt ansvaret for voksnes handlinger i forbindelse med de beklagelige overgrepssakene i Kautokeino .	Danne mun moraštan ja balan go mánáide biddjojuvvo ovddasvástádus olles ¬olbmuid daguin daid unohis roahcanáššiid oktavuođas Guovdageainnus .
Jeg vil gjerne berømme mannsforeningen Dievddut i Kautokeino for det arbeidet de gjør for å minne oss om at respekt for kvinner og barn er noe som kjennetegner et ekte mannfolk .	Mun áinnas rámiidan Dievddut searvvi Guovdageainnus dan barggu ovddas maid dahket go muittuhit midjiide ahte albma dievddut atnet árvvus nissonolbmuid ja mánáid .
Mange av våre urfolksbrødre og søstre lever under helt andre forhold enn oss .	Ollu eamiálbmotvieljain ja oappáin lea áibbas eará dilli go mis .
Vårt arbeid for en internasjonal anerkjennelse av urfolksrettigheter er derfor også et solidaritetsarbeid .	Danne lea dat bargu maid mii bargat oččodit eamiálbmotvuoigatvuođaid dohkkehuvvot riikkaidgaskasaččat maiddái solidaritehta ¬bargu .
I en verden der utfordringene ikke holder seg innenfor en stats grenser , trenger vi et forpliktende politisk samarbeid , og et rettssamfunn som også er grenseoverskridende .	Máilmmis mas hástalusat eai leat dušše riikka rájáid siskkobealde , dárbbašit mii geatnegahtti politihkalaš ovttasbarggu , ja maid rájiidrasttideaddji riekteservodaga .
Jeg oppfordrer derfor de nordiske statene til å ta en ledende rolle i arbeidet for at FNs generalforsamling vedtar en urfolkserklæring i løpet av året som kommer .	Mun ávžžuhan danne davviriikkaid stáhtaid váldit jođiheaddji saji dan barggus ahte ON váldočoahkkin mearridivččii álgoálbmotjulggaštusa dán jagi áigge .
Vi som bor i nord trenger større innflytelse på forvaltningen av ressursene i våre egne områder .	Mii geat orrut davvin dárbbašit stuorát váikkuhanfámu min resurssaid hálddašeapmái min iežamet guovlluin .
Skal vi lykkes i dette arbeidet , så må vi jobbe sammen , uavhengig av hvilket folk vi tilhører .	Jos mii dáinna bargguin galgat lihkostuvvat , de fertet mii bargat ovttas , beroškeahttá guđe álbmogii mii gullat .
Men skal vi jobbe sammen må urfolks rettigheter anerkjennes i sterkere grad enn i dag .	Muhto jos galgat bargat ovttas , de fertejit eamiálbmogiid vuoigatvuođat gal oažžut buoret dohkkeheami go dál .
Samiske rettigheter kan være grunnlaget for at vi alle får større innflytelse på vår egen hverdag .	Sámi vuoigatvuođat sáhttet leat vuođđun dasa ahte mii buohkat oažžut stuorát váikkuhanfámu min iežamet árgabeaivái .
I forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark har vi lært at vi ikke finner gode løsninger uten dialog , og uten respekt for den tradisjonelle kunnskapen .	Boazologu heiveheami oktavuođas Oarje-Finnmárkkus leat mii oahppan ahte mii eat gávnna buriid čovdosiid jus eat gulahala , ja jus eat ane árvvus árbevirolaš máhtolašvuođa .
Et nytt lovverk for reindrifta , som bedre ivaretar folkerettens forpliktelser og samisk rettsoppfatning , er en målsetning i løpet av året som kommer .	Ulbmil boahtte jahkái livčče oažžut ođđa lága boazodollui , mainna buorebut gozihit álbmotrievtti geatnegasvuođaid ja sámi riekteipmárdusa .
Året 2007 kan også være det året da et offentlig utvalg slår fast at samer og andre i Finnmark har rett til fiskeressursene utenfor kysten vår .	Jahki 2007 sáhttá maid leat dat jahki goas almmolaš lávdegoddi dadjá ahte sámiin ja earáin Finnmárkkus lea vuoigatvuohta guolli ¬riggodagaide olggobealde min rittu .
Sametinget vil arbeide for en lovfesting av disse rettighetene – og for en forvaltning som bedre sikrer bosetting og verdiskapning langs kysten .	Sámediggi áigu oččodit láhkačatnosa dáid vuoigat ¬vuođaide – ja dakkár hálddašeami man bokte buorebut sihkkarastojuvvošii ássan ja árvobuvttadeapmi mearragáttiin .
Men en samisk framtid kan ikke sikres bare på grunnlag av fornybare ressurser .	Muhto sámi boahtteáiggi ii sáhte sihkkarastit dušše ođasmuvvi resurssaid vuođul .
Det materielle grunnlaget for samisk kultur har endret seg i løpet av den siste generasjonen .	Sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođđu lea rievdan maŋimuš sohkabuolvva áigge .
Bruken av ikke-fornybare ressurser må utvikles på en skånsom måte , som kommer flest mulig til gode .	Ođasmuvakeahtes resurssaid geavaheapmi ferte ovddiduvvot várrogasat , ja nu ahte leat ávkin nu oallugiidda go vejolaš .
Samtidig som vi sikrer naturgrunnlaget må det også satses på infrastruktur , utdanningsmuligheter , kompetansearbeidsplasser , og utvikling av det private næringsliv for å sikre ungdom en fremtid i våre områder .	Dan seammás go mii sihkkarastit luondduvuđđosa , de fertet mii áŋgiruššat infrastruktuvrrain , oahppovejolašvuođaiguin , gelbbolašvuođabargosajiiguin , ja priváhta ealáhusaid ovddidemiin ja dainna lágiin sihkkarastit nuoraide boahtteáiggi min guovlluin .
Med disse ordene vil jeg uttrykke håp og forventninger til framtiden , og ønske dere alle et godt nytt år .	Dáiguin sániiguin háliidan dovddahit doaivaga ja vuordámušaid boahtteáigái , ja sávan didjiide buohkaide buori ođđa jagi !
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 10.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 10.01.2007
Retningslinjer for samiske barnehager	Njuolggadusat sámi mánáidgárddiide
Retningslinjene gjelder fra 1. januar 2004 og erstatter retningslinjene fra 1. januar 2002 .	Dát njuolggadusat gustogohtet ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes , ja bohtet ođđajagimánu 1. b. 2002 mánnosaš njuolggadusaid sadjái .
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter de nye ” skal-kravene ” i Bestemmelser i statlig økonomistyring .	Njuolggadusat leat juhkkon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
DEL I	I OASSI
1 Mål for bruk av midlene	1 Ruhtageavaheami ulbmilat
Målet med tilskuddet er å bidra til at samiske barnehager sikrer et tilbud til samiske barn slik at de utvikler sitt samiske språk og kultur , og sin identitet .	Doarjaga ulbmilin lea váikkuhit ahte sámi mánáidgárddit sihkkarastet fálaldaga sámi mánáide nu ahte sii ovddidit iežaset sámegiela ja kultuvrra , ja sin identitehta .
2 Kriterier for måloppnåelse	2 Gáibádusat ulbmiliid juksamii
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi muitala dieđihangáibádusaid birra juolludusreivves .
3 Tildelingskriterier	3 Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealatvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
For å få ordinært tilskudd gjelder disse tildelingskriterier :	Dábálaš doarjagii gustojit dát juolludaneavttut :
• Barnehagen ( enkelte avdelinger eller barnegrupper ) skal bygge på samisk språk og kultur ( jf vedtektene ) .	• Mánáidgárdi ( ovttaskas ossodagat dahje mánnájoavkkut ) galget vuođđuduvvot sámi giela ja kultuvrra ala ( geahča mearrádusaid ) .
• Barnehagens årsplan skal gjennom mål , tiltak og vurdering vise hvilke prosjekter som skal styrke samisk språk og kultur .	• Mánáidgárddi jahkeplána galgá ulbmiliid , doaibmabijuid ja árvvoštallamiid bokte čájehit makkár prošeavttat galget nannet sámi giela ja kultuvrra .
• Det skal være minst en samisktalende ansatt i barnehagen .	• Mánáidgárddis galgá leat unnimusat okta sámegielat bargi .
• Det kan , etter søknad , gis mulighet for dispensasjon fra språkkravet , jf lov om barnehager og dispensasjon fra utdanningskravet .	• Ohcama mielde sáhttá addit vejolašvuođa spiehkastit giellagáibádusas , geahča mánáidgárdelága ja spiehkastaga oahpahusgáibádusas .
• Det må være minst 5 barn under 3 år eller 10 barn over 3 år i en barnehage / barnegruppe	• Mánáidgárddis / mánnájoavkkus galget leat unnimusat 5 máná vuollel 3 jagi dahje 10 máná badjel 3 jagi .
• Etter søknad gis det mulighet til å opprettholde tilskudd til barnehager som tidligere har mottatt tilskudd og som midlertidig kommer under grensen for antall barn .	• Ohcama mielde addojuvvo vejolašvuohta bisuhit doarjaga mánáidgárddiide mat ovdal leat ožžon doarjaga ja main gaskaboddosaččat leat unnit mánát go rádji lea .
Sametingets kan , etter søknad , gi dispensasjon for ett år av gangen .	Ohcama mielde sáhttá Sámediggi addit sierra lobi jahkái háválassii .
• Det må være samlokalisering av samiske barn	• Sámi mánát galget leat ovttasajis .
• For familiebarnehager som har vedtektsfestet at ordningen eller enkelthjemmet bygger på samisk språk og kultur skal assistenten være samisktalende og barna skal ha samisk bakgrunn .	• Bearašmánáidgárddiin , main lea mearriduvvon ahte ortnet dahje eaŋkilruoktu vuođđuduvvo sámi giela ja kultuvrra ala , galgá veahkkebargi leat sámegielat ja mánáin galgá leat sámi duogáš .
Grunnsats for ordinært tilskudd til hver avdeling er inntil kr 60 000 .	Dábálaš doarjaga vuođđomearri juohke ossodahkii lea 60 000 ruvnno .
Grunnsats for familiebarnehagen er inntil kr 40 000 når familiebarnehagen har ansvar for minst 2 hjem .	Bearašmánáidgárddiid vuođđomearri lea gitta 40 000 ruvnno rádjai go bearašmánáidgárddis lea ovddasvástádus unnimusat guovtti ruovttus .
Ambulerende barnehager kan få tilskudd inntil kr 15 000 .	Johtti mánáidgárddit sáhttet oažžut doarjaga gitta 15 000 ruvnno rádjai .
I tillegg tildeles det inntil kr 22 500 pr. samisktalende barnehageansatte i hel stilling , begrenset oppad til to pr. avdeling .	Dasa lassin juhkkojuvvo gitta 22 500 ruvnno rádjai sámegielat mánáidgárdebargi nammii mat leat olles virggis , eanemusat guoktásii juohke ossodagas .
For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse .	Oasseáigevirgái juolluduvvo doarjja virggi sturrodaga mielde .
Dette tilskuddet skal ikke brukes til ordinær drift .	Dát doarjja ii galgga geavahuvvot dábálaš doibmii .
I barnehagens årsplan skal det derfor klart gå frem at tilskuddet skal brukes til de ekstrautgifter som påløper for å gi et samisk tilbud i barnehagen , som økt bemanning , kompetanseheving , opplæring , innkjøp av utstyr og leker , språktreningsopplegg , kulturformidling , turer mv.	Mánáidgárddi jahkeplánas galgá danne čielgasit oidnot ahte doarjja geavahuvvo daidda liigegoluide mat bohtet sámegiel fálaldaga geažil mánáidgárddis , nugo eanet bargit , gelbbolašvuođa bajideapmi , oahpahus , dávviriid ja duhkorasaid oastin , giellahárjehallanplána , kultuvrra gaskkusteapmi , mátkkit jna.
Sametinget kan i tillegg gi støtte til prosjekter og utviklingsarbeid til språkopplæring av enkeltbarn .	Dasa lassin sáhttá Sámediggi addit doarjaga prošeavttaide ja ovddidanbargui mat gusket ovttaskas mánáid giellaoahpahussii .
Prioriterte satsingsområder og vilkår fremkommer i Sametingsplanen og Sametingets strategisk plan for barnehager .	Vuoruhuvvon áŋgiruššansuorggit ja eavttut oidnojit Sámediggeplánas ja Sámedikki strategalaš mánáidgárdeplánas .
Sametingets tilskuddsstyre kan fastsette ytterligere kriterier for støtte .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá mearridit lassi doarjjaeavttuid .
Kriteriene skal være i samsvar med målet for bruken av midlene .	Eavttut galget dávistit ruhtageavaheami ulbmilii .
Tildeling av støtte skjer på basis av søknader , jf. del II hva søknaden skal inneholde .	Doarjja juhkkojuvvo ohcamiid vuođul , geahča II. oasis maid ohcan galgá siskkildit .
Sametingsrådet kan endre satsene ved endringer i bevilgningens størrelse til samiske barnehager .	Sámediggeráđđi sáhttá rievdadit máksomeriid nu ahte rievdada juolludusa sturrodaga sámi mánáidgárddiide .
4 Oppfølging og kontroll	4 Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Tilskuddsmottakere skal sende inn rapport til Sametinget .	Doarjjaoažžut galget sáddet raportta Sámediggái .
Rapporten skal vise hvordan siste års tildelte midler er brukt og hvilke resultater som ble oppnådd , eventuelt en avviksrapport i forhold til planen med forklaringer til hvorfor planen ikke ble gjennomført , en oppstilling av hvordan midlene er brukt ( regnskapsoppstilling ) og om prosjektet har vært vellykket eller ikke slik at man kan fange opp gode og dårlige erfaringer fra prosjektet som andre kan ha nytte av .	Dán raporttas galgá oidnot movt maŋimuš jagi juolluduvvon ruđat leat geavahuvvon ja makkár bohtosat leat leamaš , jus plánas lea spiehkastuvvon de galgá čilget mii lea rievdan plána ektui ja manne plána ii čađahuvvon , čilgehus movt ruđat leat geavahuvvon ( rehketdoalločilgehus ) ja leago prošeakta lihkostuvvan vai ii , nu ahte prošeavttain sáhttá gávdnat buriid ja heajos vásihusaid main sáhtášii leat ávki earáide .
Rapporten skal signeres av to personer .	Guokte olbmo galget vuolláičállit raportta .
Sametingets kontroll av rapportene baseres på risiko og vesentlighetsvurderinger .	Sámedikki raporttaid dárkkisteami vuođđun lea riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallan .
5 Evaluering	5 Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus dahkkojuvvo árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallojuvvot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galget bearráigeahččat ahte dahkkojuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat beaktilat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5 kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvoláhka , 1a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go , dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 Kunngjøringer	6 Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá ulbmiljoavkku ( media , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive formålet med støtteordningen , de årlige prioriteringene , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden og søknadsfrist .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , jahkásaš vuoruhemiid , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis ja ohcanáigemeari .
7 Krav til søknadens innhold og form	7 Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Støtte fra tilskuddsordningen tildeles på grunnlag av søknad .	Doarjja doarjjaortnegis juhkko ohcama vuođul .
Søknaden skal inneholde :	Ohcamis galget leat : •
• Søkers navn og adresse , kontaktperson , telefon- og faksnummer , organisasjonsnummer ( eventuelt personnummer ) .	Ohcci namma ja čujuhus , oktavuohtaolmmoš , telefon- ja fáksanummir , organisašuvdnanummir ( vejolaš heagganummir )
• - Kopi av siste årsmelding .	• Kopiija maŋimuš jahkedieđáhusas .
• Rapport over bruken av siste års tildelte midler og hvilke resultater som ble oppnådd .	• Raporta maŋimuš jagiid juolluduvvon ruđaid geavaheamis ja makkár bohtosiid leat olahan .
• Årsplan for barnehagen som viser hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres for å styrke samisk språk og kultur .	• Mánáidgárddi jahkeplána mas oidno makkár konkrehta doaibmabijut galget čađahuvvot nannen dihte sámi giela ja kultuvrra .
Årsplanen skal vise hvilken kompetanse barnehagen har med hensyn til samisk kultur og språk .	Jahkeplána galgá čájehit makkár gelbbolašvuohta mánáidgárddis lea sámi kultuvrra ja giela ektui .
Det skal klart gå frem av søknadene at omsøkt støtte ikke skal benyttes til rene driftsoppgaver .	Ohcamiin galgá čielgasit oidnot ahte ohccojuvvon doarjja ii galgga geavahuvvot sieiva jođihandoaimmaide .
• Barnehagens langsiktige plan ( 3-5 år ) som inneholder tiltak for styrking av samisk språk og kultur , jf rammeplan for barnehager .	• Mánáidgárddi guhkesáigge plána ( 3-5 jagi ) mas leat doaibmabijut sámi giela ja kultuvrra nannemii , geahča mánáidgárddiid rámmaplána .
• Barnehagens vedtekter viser at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur .	• Mánáidgárddi njuolggadusat čájehit ahte mánáidgárdedoaibma vuođđuduvvo sámi giela ja kultuvrra ala .
Barnehager som har sendt inn vedtekter før , behøver ikke å sende inn vedtekter med mindre det skjer en endring i vedtektene .	Mánáidgárddit mat ovdal leat sádden njuolggadusaid , eai dárbbaš daid sáddet jus njuolggadusat eai rievdaduvvo .
• Dokumentasjon fra kommunen på at det er ansatt samisktalende personell i barnehagen , eventuell utlysningstekst og søknad om dispensasjon fra språkkravet .	• Duođaštus gielddas ahte virgái leat biddjojuvvon sámegielhálli bargit , vejolaš almmuhusteaksta ja ohcan beassat spiehkastit giellagáibádusas .
• Dokumentasjon fra kommunen på at det er minst 5/10 barn i barnehagen / barnegruppen eventuelt en søknad om dispensasjon fra kravet til antall barn i barnehagen / barnegruppen .	• Duođaštus gielddas ahte leat unnimusat 5/10 máná mánáidgárddis / mánnájoavkkus vejolaš ohcan beassat spiehkastit dán gáibádusas .
Det må søkes innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcama ferte sáddet ovdal almmuhuvvon áigemeari .
8 Søknadsbehandling og klagebehandling	8 Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Søknad om ordinært tilskudd sendes via kommunen .	Dábálaš doarjjaohcan sáddejuvvo gieldda bokte .
Kommunen , som tilsynsmyndighet , må bekrefte at den aktuelle barnehagen / avdeling har vedtektsfestet at den bygger på samisk språk og kultur .	Gielda bearráigeahččanváldin , ferte duođaštit ahte guoskevaš mánáidgárddis / ossodagas lea mearriduvvon ahte doaibma vuođđuduvvo sámi giela ja kultuvrra ala .
Dersom kommuner ikke finner at vilkår for å få det særskilte tilskuddet er til stede , må kommunen ta kontakt med barnehageeierne for nærmere oppklaring .	Jos gielda gávnnaha ahte ii leat vuoigadahttojuvvon oažžut sierra doarjaga , de ferte gielda váldit oktavuođa mánáidgárdeeaiggádiiguin oažžun dihte lagat čilgehusa .
Søknader til prosjekter og utviklingsarbeid sendes direkte til Sametinget .	Ohcamat prošeavttaide ja ovddidanbargguide sáddejuvvojit njuolga Sámediggái .
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere behandling av søknader til Sametingets administrasjon .	Doarjja addojuvvo ohcama vuođul . Sámedikki doarjjastivra sáhttá fápmudit ohcanmeannudemiid Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet vuostáiváldái .
Tilskuddsbrevet skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.3.3 čuoggás .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til tilskuddstyret eller den tilskuddstyret har gitt fullmakt .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit doarjjastivrii dahje dasa , geasa doarjjastivra lea fápmudan válddi .
Dersom tilskuddsstyret ikke omgjør opprinnelig enkeltvedtak , går saken til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Jus doarjjastivra ii rievdat álgoálgosaš eaŋkilmearrádusa , de ášši manná Sámediggeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 Utbetaling og tilbakebetaling	9 Máksin ja ruovttoluottamáksin
Tilskuddsbeløpet utbetales når har Sametinget har mottatt alle vedlegg .	Doarjjasubmi máksojuvvo go Sámediggi lea ožžon buot mildosiid .
Siste delutbetaling vil bli foretatt når prosjektet er gjennomført og når prosjektrapport og særskilt regnskap er sendt Sametinget .	Maŋimuš oassi máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon ja go prošeaktaraporta ja sierra rehketdoallu leat sáddejuvvon Sámediggái .
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke rapporterer slik forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , tilskuddet ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuorra doarjja , de sáhttá Sámediggi gáibidit ruovttoluottamáksima .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake tilskuddet , vil Sametinget vurdere rettslig skritt for å få tilbakebetalt sitt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
10 Overordnet kontroll	10 Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá rivttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan lea joavdan dassážiigo buot lea máksojuvvon .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeantta ovddasvástádus lea geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggadusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggadusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 23.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 23.01.2006
Retningslinjer for tilskudd til samiske helse- og sosialtjenester	Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doarjaga njuolggadusat
Disse retningslinjer gjelder fra 1. januar 2004 og erstatter retningslinjer fra 24. november 1998 .	Dát njuolggadusat gustogohtet ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes . Njuolggadusat bohtet skábmamánu 24. b. 1998 mánnosaš njuolggadusaid sadjái .
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter de nye ” skal-kravene ” i Bestemmelser i statlig økonomistyring .	Njuolggadusat leat juhkkon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
DEL I	I OASSI
1 Mål for bruk av midlene	1 Ruhtageavaheami ulbmilat
Hovedmål er å utvikle et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til det samiske folket .	Váldoulbmilin lea ovddidit dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid .
Sametingsrådet fastsetter årlige satsingsområder .	Sámediggeráđđi mearrida jahkásaččat ulbmáluššansurggiid .
2 Kriterier for måloppnåelse	2 Gáibádusat ulbmiliid juksamii
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi muitala dieđihangáibádusaid birra juolludusreivves .
3 Tildelingskriterier	3 Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealatvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
Den som søker må ha virksomhet rettet mot det samiske folket eller mot personell som yter helsetjenester overfor det samiske folket .	Ohccis galgá leat doaibma mii lea sámi álbmoga dahje bargiid váste geat fállet dearvvasvuođabálvalusaid sámi álbmogii .
Sametinget vil prioritere de prosjekter som også forutsetter delvis egenfinansiering .	Sámediggi vuoruha daid prošeavttaid mat maiddái eaktudit oasi iežasruhtadeami .
Aktiviteten bør få varig effekt utover søknadsperioden .	Doaimmas galggašii leat bissovaš beaktu meaddel ohcanáigodaga .
Søker må beskrive hvordan videre oppfølging av tiltaket skal skje innenfor egen budsjettramme etter søknadsperioden .	Ohcci galgá čilget movt doaibmabidju viidáset galgá čuovvoluvvot iežas bušeahttarámmaid siste maŋŋá ohcanáigodaga .
Prosjektene bør inspirere til lokal aktivitet og at deltakerne trekkes med i utformingen av helse- og sosialtjenestene .	Prošeavttat berrejit movttiidahttit báikkálaš doaimmaide ja ahte oasseváldit váldojuvvojit mielde dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid hábmemii .
Prosjektet skal ha overføringsverdi .	Prošeavttas galgá leat sirdinárvu .
Tildeling skal skje i tråd med kriterier for måloppnåelse og de årlige satsingsområdene i helse- og sosialtjenestenes som er vedtatt av Sametinget og søknadene skal for øvrig fylles ut i tråd med Krav til søknadens innhold og form i del II.	Juolludeapmi galgá dahkkojuvvot daid ulbmiliid juksama gáibádusaid ja daid jahkásaš ulbmáluššansurggiid eavttuid mielde maid Sámediggi lea mearridan ja ohcamat galget muđui devdojuvvot Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái vuođul nugo gáibiduvvo II. oasis .
4 Oppfølging og kontroll	4 Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Tilskuddsmottakerne skal sende inn rapport til Sametinget .	Doarjjaoažžu galgá sáddet raportta Sámediggái .
Rapporten skal vise at tiltaket / prosjektet er gjennomført , eventuelt en avviksrapport i forhold til planen med forklaringer til hvorfor planen ikke ble gjennomført , en oppstilling av hvordan midlene er brukt ( regnskapsoppstilling ) og om prosjektet har vært vellykket eller ikke slik at man kan fange opp gode og dårlige erfaringer fra prosjektet som andre kan ha nytte av .	Dán raporttas galgá oidnot ahte doaibmabidju / prošeakta lea čađahuvvon , jos plánas lea spiehkastuvvon de galgá čilget mii lea rievdan plána ektui ja manne plána ii leat čađahuvvon , čilgehus movt ruđat leat geavahuvvon ( rehketdoalločilgehus ) ja leago prošeakta lihkostuvvan vai ii , nu ahte prošeavttain sáhttá gávdnat buriid ja heajos vásihusaid main sáhtášii lea ávki earáide .
De som får tilskudd på over kr 100 000 skal levere et revisorattestert regnskap .	Dat geat ožžot doarjaga badjel 100 000 ruvnno galget buktit revisora duođaštan rehketdoalu .
Når tilskuddsbeløpet deles opp i flere terminer , skal tilskuddsmottaker sende inn rapport som viser hva som er gjort så langt , og om prosjektet er i tråd med det som var oppgitt i søknaden .	Go doarjjasubmi máksojuvvo máŋgga oasis , de galgá doarjjaoažžu sáddet raportta mas oidno mii dán rádjai lea dahkkojuvvon , ja dávista go prošeakta ohcamii .
Avvik skal forklares .	Spiehkasteamit galget čilgejuvvot .
Disse rapportene skal være grunnlaget for utbetalinger til tilskuddsmottaker .	Dát raporttat galget leat vuođđun doarjaga máksimii doarjjavuostáiváldái .
Rapporten skal signeres av to personer .	Guokte olbmo galget vuolláičállit raportta .
Sametingets kontroll av rapportene baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger .	Sámediggi dárkkista raporttaid riska- ja mávssolašvuođárvvoštallamiid vuođul .
5 Evaluering	5 Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus dahkkojuvvo árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallojuvvot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galget bearráigeahččat ahte čađahuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat beaktilat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5 kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvolága 1 a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go , dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 Kunngjøringer	6 Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Norsk Lysningsblad , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá ulbmiljoavkku ( media , Norgga Lysningsblad , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive målet med støtteordningen , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden og søknadsfrist .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis ja ohcanáigemeari .
7 Krav til søknadens innhold og form	7 Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Støtte fra tilskuddsordningen tildeles på grunnlag av søknad .	Doarjja doarjjaortnegis juhkko ohcama vuođul .
Søknaden skal inneholde	Ohcamis galget leat čuovvovaš dieđut :
• Målsetting med prosjektet , hva resultatene skal benyttes til og hvordan prosjektet får varig effekt utover søknadsperioden	Prošeavtta ulbmil , masa bohtosat galget geavahuvvot ja movt prošeakta oažžu bissovaš beavttu meaddel ohcanáigodaga
• Søkerens navn og adresse , telefon- og faksnummer , e-postadresse og organisasjonsnummer ( eventuelt personnummer )	• Ohcci namma ja čujuhus , telefon- ja fáksanummir , e-poastačujuhus ja organisašuvdnanummir ( vejolaš heagganummir )
• Beskrivelse av prosjektansvarlig og medarbeidere og deres erfaring og bakgrunn	• Prošeaktaovddasvástideaddji ja mielbargiid ja sin vásihusaid ja duogáža birra čilgehus
• Søknadssum og budsjett	• Ohcansubmi ja bušeahtta
• Framdriftsplan med milepæler	• Boahtteáiggeplána áigemuttuiguin
• Kostnadsoverslag og finansieringsplan .	• Gollomeroštus ja ruhtadanplána .
• Hvorvidt søker tidligere er mottatt prosjektmidler	• Lea go ohcci ovdal ožžon prošeaktaruđaid
• Offentlige søkere skal angi hvorfor tiltaket ikke kan dekkes over ordinært driftsbudsjett . .	• Almmolaš ohccit fertejit čilget manne doaibmabidju ii sáhte ruhtaduvvot dábálaš doaibmabušeahtas .
Dette gjelder særlig behovet for eventuell ansettelse av prosjektmedarbeider .	Dát guoská erenoamážit dalle go lea dárbu bidjat virgái prošeaktabargi
• Virksomhetens framtidige oppfølging av prosjektet innenfor egne budsjettrammer	• Prošeavtta čuovvoleapmi boahtteáiggis doaimma iežas bušeahttarámmaid siskkobealde
• Beskrivelse av hvordan prosjektet vil inspirere til lokal aktivitet i det samiske samfunnet og deltakernes medvirkning i utformingen av helse- og sosialtjenestene .	• Čilgehus movt prošeakta movttiidahttá báikkálaš doibmii sámi servodagas ja movt oasseváldit váikkuhit dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid hábmema .
Det må søkes innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcama ferte sáddet ovdal almmuhuvvon áigemeari .
8 Søknadsbehandling og klagebehandling	8 Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Tildeling av støtte skal skje på basis av søknader .	Doarjja addo ohcama vuođul .
Sametinget kan innhente faglige uttalelse om prosjektene fra fagpersoner eller institusjoner .	Sámediggi sáhttá viežžat fágalaš cealkámuša prošeavtta birra fágaolbmuin dahje ásahusain .
En av Sametingsrådets medlemmer behandler søknadene .	Ohcama meannuda muhtun Sámediggeráđi lahtuin .
Behandling av søknader kan delegeres til Sametingets administrasjon .	Ohcamiid meannudeami sáhttá fápmudit Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet vuostáiváldái .
Tilskuddsbrev skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.3.3 čuoggás .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til Sametingsrådet .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit Sámediggeráđđái .
Saken går til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Ášši manná Sámediggeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 Utbetaling og tilbakebetaling	9 Máksin ja ruovttoluottamáksin
Sametinget utbetaler tilskuddet etter hvert som det er behov for å dekke aktuelle utgifter , normalt fra 2 til 4 terminer .	Sámediggi máksá dađistaga go lea dárbu gokčat guoskevaš goluid , dábálaččat 2-4 oasis .
For store beløp skal det foreligge en foreløpig rapport før siste utbetaling .	Stuorát supmiid ovddas ferte buktit gaskaboddosaš raportta ovdal maŋimuš oasi máksima .
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , ved brudd på taushetsplikten , tilskuddet ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuorra doarjja , sáhttá Sámediggi gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksot .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget vurdere rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
Tilskuddsmidlene er ikke overførbare til påfølgende budsjettår .	Ruđat mat eai leat geavahuvvon , galget máksojuvvot ruovttoluotta .
10 Overordnet kontroll	10 Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá rivttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan lea joavdan dassážiigo buot lea máksojuvvon .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeantta ovddasvástádus lea geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggadusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggadusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 10.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.02.2005
Retningslinjer for stipend innen rehabiliteringsfag	Njuolggadusat veajuiduhttinfága stipeandda juohkimii
Disse retningslinjer gjelder fra 1. januar 2004 og erstatter retningslinjer av 1. januar 2002 .	Dát njuolggadusat gustogohtet ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes , ja bohtet ođđajagimánu 1. b. 2002 mánnosaš njuolggadusaid sadjái .
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter de nye ” skal-kravene ” i Bestemmelser i statlig økonomistyring .	Njuolggadusat leat juhkkon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
DEL I	I OASSI
1 Mål for bruk av midlene	1 Ruhtageavaheami ulbmilat
Hovedmålet er å utvikle et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til det samiske folket .	Stipeanda galgá geavahuvvot bestet sámegielat fágaolbmuid váldit oahpu veajuiduhttinfágas .
Stipendet skal brukes til å rekruttere samisktalende fagfolk til å ta utdanning innen rehabiliteringsfag .	Dát galgá buoridit veajuiduhttinfálaldaga sámi guovlluin ja addit sámi olbmuide vejolašvuođa geavahit sámegiela veajuiduhttindilis .
2 Kriterier for måloppnåelse	2 Gáibádusat ulbmiliid juksamii
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi muitala dieđihangáibádusaid birra juolludusreivves .
3 Tildelingskriterier	3 Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealatvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
Hovedmålgruppen for stipendet er samisktalende fagfolk i Norge som tar utdanning i rehabiliteringsfag .	Stipeandda váldoulbmiljoavkun lea sámegielat fágaolbmot Norggas , geat váldet oahpu veajuiduhttinfágas .
Det kan gjøres unntak fra språkkravet for søkere fra området med få samisktalende personer .	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit dakkár ohcciid ektui geat bohtet guovlluin gos leat unnán sámegielat olbmot .
Stipend kan gis med inntil kr 50 000 .	Stipeandda sáhttá addit gitta 50.000 ruvnno rádjai .
Som hovedregel tildeles ikke stipend til samme studium mer enn en gang .	Váldonjuolggadussan lea ahte stipeanda ii addojuvvo seamma oahpu váldimii eanet go oktii .
Sametinget prioriterer søkere som tar utdanning innenfor Sametingets prioriterte satsningsområder .	Sámediggi vuoruha ohcciid geat váldet oahpu Sámedikki vuoruhan ulbmáluššansurggiid siskkobealde .
De årlige satsningsområdene innenfor kompetanseheving vil framgå av kunngjøringen .	Jahkásaš gelbbolašvuođa bajideami ulbmáluššansuorggit oidnojit almmuhusas .
Utdanningen må være på høgskole- eller universitetsnivå .	Oahppu galgá leat allaskuvlla dahje universitehta dásis .
4 Oppfølging og kontroll	4 Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Stipendmottakere skal hvert år sende inn rapport til Sametinget .	Stipeandaoažžut galget juohke jagi sáddet raportta Sámediggái .
Rapporten skal vise hvordan midlene er brukt og skal være signert .	Dát raporta galgá čájehit movt ruđat leat geavahuvvon .
Sametingets kontroll av rapporten baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger .	Raporta galgá vuolláičállojuvvot . Sámediggi dárkkista raporttaid riska- ja mávssolašvuođárvvoštallamiid vuođul .
5 Evaluering	5 Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus dahkkojuvvo árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallojuvvot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galget bearráigeahččat ahte čađahuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat beaktilat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5 kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvolága 1 a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go , dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 Kunngjøringer	6 Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá ulbmiljoavkku ( media , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive målet med støtteordningen , satsingsområder , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden og søknadsfrist .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis ja ohcanáigemeari .
De årlige satsningsområdene innenfor kompetanseheving vil framgå ved kunngjøringen .	Jahkásaš gelbbolašvuođa bajideami ulbmáluššansuorggit galget oidnot almmuhusas .
7 Krav til søknadens innhold og form	7 Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Støtte fra tilskuddsordningen tildeles på grunnlag av søknad .	Doarjja doarjjaortnegis juhkko ohcama vuođul .
Søknaden skal inneholde opplysninger om samisk språkkompetanse , arbeidssted og ansettelsesforhold , bekreftelse på studieplass , studiested , fulltids- eller deltidsstudie og opplysninger om økonomiske forhold som studieavgift , reisekostnader og utgifter til utstyr som er en forutsetning for studiedeltakelse .	Ohcamis galget leat dieđut sámi giellagelbbolašvuođa , bargosaji ja virgedili birra , duođašteapmi oahpposajis , oahppobáikki , ollesáigge- dahje oasseáigeoahpu ja ekonomalaš beliid birra nugo oahppodivaga , mátkegoluid ja dávvergoluid birra mat leat eaktun searvat ohppui .
Søknaden må også inneholde opplysninger om eventuell lønn under studietiden , støtte fra offentlig trygdeordning eller stipend fra andre kilder enn Statens lånekasse for utdanning .	Ohcamis galgá maiddái muitalit oažžu go bálkká oahppoáiggis , doarjaga almmolaš oadjoortnegis dahje stipeandda eará sajiin go Loatnakássas oahpu váste .
Sametinget kan gjøre unntak fra språkkravet dersom søkeren er fra samiske områder med få samisktalende personer .	Sámediggi sáhttá spiehkastit giellagáibádusas jos ohcci lea eret sámi guovlluin , gos leat unnán sámegielat olbmot .
Søknaden må også inneholde opplysninger om søkeren har mottatt stipend fra Sametinget til samme studiet tidligere .	Ohcamis galgá maiddái muitalit leago ohcci ožžon stipeandda Sámedikkis seamma ohppui ovdal .
Søkeren har opplysningsplikt og plikter til å melde fra om avbrudd i utdanningen .	Ohccis lea dieđihangeatnegasvuohta ja son geatnegahtto dieđihit jus heaitá oahpus .
Det må søkes på særskilt søknadsskjema og innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcama ferte čállit sierra ohcanskovvái ja dan ferte sáddet ovdal almmuhuvvon áigemeari .
8 Søknadsbehandling og klagebehandling	8 Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere behandling av søknader til Sametingets administrasjon .	Doarjja addo ohcama vuođul . Sámedikki doarjjastivra sáhttá fápmudit ohcanmeannudemiid Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet vuostáiváldái .
Tilskuddsbrevet skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.3.3 čuoggás .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til tilskuddstyret eller den tilskuddstyret har gitt fullmakt .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit doarjjastivrii dahje dasa , geasa doarjjastivra lea fápmudan válddi .
Dersom tilskuddsstyret ikke omgjør opprinnelig enkeltvedtak , går saken til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Jus doarjjastivra ii rievdat álgoálgosaš eaŋkilmearrádusa , de ášši manná Sámediggeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 Utbetaling og tilbakebetaling	9 Máksin ja ruovttoluottamáksin
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i stønadsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , studier ikke fullføres slik det er forutsatt , søker har misligholdt sin opplysningsplikt , stønaden ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt stønad .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuorra doarjja , sáhttá Sámediggi gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksot .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget vurdere rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
10 Overordnet kontroll	10 Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá rivttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan lea joavdan dassážiigo buot lea máksojuvvon .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeantta ovddasvástádus lea geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggadusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggadusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 10.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.02.2005
Sametingets komitemøter i februar 2007	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007 guovvamánus
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til torsdag 15. februar og avsluttes fredag 16. februar .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget duorastaga guovvamánu 15. b. ja loahpahuvvojit bearjadaga guovvamánu 16. b.
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 15.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 15.02.2007
Mandag 12. februar er satt av til gruppemøter , og tirsdag 13. februar holder Sametingsrådet et seminar om Samefolkets fond .	Vuossárgga guovvamánu 12. b. dollojuvvojit joavkočoahkkimat , ja maŋŋebárgga guovvamánu 13. b. doallá Sámediggeráđđi seminára Sámeálbmot foandda birra .
Onsdag 14. februar er hele Sametinget invitert til åpningen av Urfolkenes Internasjonale Polarår i Kautokeino .	Gaskavahku guovvamánu 14. b. lea olles Sámediggi bovdejuvvon Álgoálbmogiid riikkaidgaskasaš Polárjagi rahpamii Guovdageainnus .
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin :
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder : Marianne Balto , tlf : 48 06 33 58	Jođiheaddji : Marianne Balto , tlf : 48 06 33 58
e-post : marianne.balto@samediggi.no	e-post : marianne.balto@samediggi.no
Nestleder : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90	Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90
e-post : lene.hansen@samediggi.no	e-post : lene.hansen@samediggi.no
- Sak 07/07 Retningslinjer for verneplanarbeid etter naturmangfoldloven i samiske områder	- Ášši 07/07 Njuolggadusat suodjalanplánabargui luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin
Saksordfører : Tor Mikalsen , tlf : 99 32 67 44	Áššejođiheaddji : Tor Mikalsen , tlf : 99 32 67 44
e-post : tor.mikalsen@samediggi.no	e-post : tor.mikalsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Marianne Balto , tlf : 49 06 33 58	Suoivanáššejođiheaddji : Marianne Balto , tlf : 49 06 33 58
e-post : marianne.balto@samediggi.no	e-post : marianne.balto@samediggi.no
- Sak 09/07 Kongekrabbe , ressurs eller problem	- Ášši 09/07 Gonagasreabbá , resursa vai váttisvuohta
Saksordfører : Bjarne Store-Jakobsen , tlf : 95 92 62 91	Áššejođiheaddji : Bjarne Store-Jakobsen , tlf : 95 92 62 91
e-post : bjarne.storejakobsen@samediggi.no	e-post : bjarne.storejakobsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Olaf Eliassen , tlf : 48 28 91 29	Suoivanáššejođiheaddji : Olaf Eliassen , tlf : 48 28 91 29
e-post : olaf.eliassen@samediggi.no	e-post : olaf.eliassen@samediggi.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44	Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44
e-post : roger.pedersen@samediggi.no	e-post : roger.pedersen@samediggi.no
Nestleder : Vibeke Larsen , tlf : 91 14 15 78	Nubbinjođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84
e-post : vibeke.larsen@samediggi.no	e-post : vibeke.larsen@samediggi.no
- Sak 05/07 Sametingets årsmelding 2006	- Ášši 05/07 Sámedikki 2007 jahkedieđáhus
Saksordfører : Kirsti Guvsám , tlf : 90 83 56 49	Áššejođiheaddji : Kirsti Guvsám , tlf : 90 83 56 49
e-post : kirsti.guvsam@samediggi.no	e-post : kirsti.guvsam@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Sten Erling Jönsson , tlf : 97 57 77 33	Suoivanáššejođiheaddji : Sten Erling Jönsson , tlf : 97 57 77 33
e-post : sten.erling.jonsson@samediggi.no	e-post : sten.erling.jonsson@samediggi.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00	Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00
e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no
Nestleder : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98	Nubbinjođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98
e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no	e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 10/07 Sametingsrådets politiske program for perioden 2006-2009	- Ášši 10/07 Sámediggeráđi 2006-2009 áigodaga politihkalaš prográmma
- Sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i nordre Nordland og Troms	- Ášši 06/07 Davvi Norlándda ja Romssas guovlluid sámi museadoaimma oassečielggadus
e-post : kjersti.myrnes.balto@samediggi.no	Áššejođiheaddjit eai let vuos válljejuvvon .
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 27.02. - 02.03. 2007 .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis 27.02. - 02.03. 2007 .
For mer informasjon om sakene og komitmøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00	Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-posta : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene kan du finne ved å gå på menyen Sakspapirer og møtebøker og klikke på den røde ruten for Sametingets plenum uke 9 .	Áššedokumeantaid gávnnat go manat menyii Áššit ja čoahkkingirjjit ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 9. vahku rukses ruvttu .
Sametingets plenumsmøte i februar / mars 2007	Sámedikki dievasčoahkkin 2007 guovvamánus / njukčamánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til tirsdag 27. februar og avsluttes fredag 2. mars .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá maŋŋebárgga guovvamánu 27. b. ja loahpahuvvo bearjadaga njukčamánu 2. beaivvi .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 27.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 27.02.2007
Mandag 26. februar er satt av til gruppemøter , og onsdag 28. februar etter lunsj holder Sametingsrådet et seminar om tradisjonell og ny utmarksbruk i samiske områder .	Vuossárga guovvamánu 26. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda , ja gaskavahku guovvamánu 28. b. maŋŋá gaskabeaivvi doallá Sámediggeráđđi seminára árbevirolaš ja ođđa
Møtelederskapets forslag til saksliste :	Čoahkkinjođihangotti evttohan áššelistu :
- Sak 01/07 Konstituering	- Ášši 01/07 Vuođđudeapmi
- Sak 02/07 Sametingsrådets beretning om virksomhet	- Ášši 02/07 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
- Sak 03/07 Spørsmål til Sametingsrådet	- Ášši 03/07 Gažaldagat Sámediggeráđđái
- Sak 04/07 Kunngjøring av nye saker	- Ášši 04/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi
- Sak 05/07 Sametingets årsmelding 2006	- Ášši 05/07 Sámedikki 2007 bušeahtta
- Sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i nordre Nordland og Troms	- Ášši 06/07 Oassečilgehus sámi museadoaimma birra davvi Norlánddas ja Romssas
- Sak 07/07 Retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder	- Ášši 07/07 Njuolggadusat suodjalanplánabargui luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin
- Sak 08/07 Melding om utvikling av utmarksnæringer	- Ášši 08/07 Dieđáhus meahcceealáhusaid ovddideami birra
- Sak 09/07 Kongekrabben , ressurs eller problem	- Ášši 09/07 Gonagasreabbá , riggodat vai váttisvuohta
- Sak 010/07 Melding om Sametingsrådets politiske program 2006-2009	- Ášši 010/07 Dieđáhus Sámediggeráđi 2006-2009 politihkalaš prográmma birra
- Sak 011/07 Sametingsrådets redegjørelse om regionalt samarbeid ( legges fram tirsdag ettermiddag med debatt torsdag ettermiddag )	Ášši 011/07 Sámediggeráđi čilgehus regiovnnalaš ovttasbarggu birra ( ovddiduvvo mannebár maŋŋágaskabeaivvi ja digáštallojuvvo duorastat maŋŋágaskabeaivvi )
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus dáhtut eanet dieđuid áššiid dahje dievasčoahkkima birra , geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-posta : samediggi@samediggi.no
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Sakspapirer ( norsk )	Áššebáhpir ( dárogiella )
Sakspapirer ( samisk )	Áššebáhpir ( sámegiella )
Utdeling av idrettspris for ungdom	Nuoraid valáštallanbálkkašumi juohkin
Sametingets Idrettspris 2007 deles ut onsdag 23. mai kl. 16.30 i Sametinget .	Sámedikki 2007 valáštallanbálkkašupmi juhkkojuvvo gaskavahkku miessemánu 23. b. dii. 1630 Sámediggevisttis .
Idrettsprisen går til to unge idrettsutøvere som på ulikt vis har markert seg positivt .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo guokte nuorra valáštalliide geat leaba goabbat ládje positiivalaččat ovddastan valáštallama .
Prisen er på 25.000 kroner .	Bálkkašumi sturrodat lea 25 000 ruvnno .
Sametinget ønsker å motivere unge til å satse på idrett , og vil i år for første gang dele ut idrettspris til unge samiske idrettsutøvere .	Sámediggi háliida movttiidahttit nuoraid áŋgiruššat valáštallamiin , ja áigu vuosttáš geardde dán jagi juohkit valáštallanbálkkašumi nuorra sámi valáštalliide .
Idrettsprisen kan tildeles enkeltutøvere eller til lag / klubb .	fertejit leat 16-25 jagi boarrásat dan jagi go bálkkašupmi
Ved tildeling av prisen til lag / klubb kan prisen også tildeles til yngre utøvere .	bálkkašupmi sáhttá juhkkojuvvot maiddái nuorat valáštalliide .
Til redaksjonene : Informasjonsmøte om adgangsreglement i Sametinget	Doaimmahusaide : Diehtojuohkinčoahkkin Sámediggái beassama mearrádusaid birra
Møteleder Josef Vedhugnes ønsker å møte redaktører og journalister for å informere om adgangsreglementet for Sametinget .	Čoahkkinjođiheaddji Josef Vedhugnes háliida deaivvadit doaimmaheaddjiiguin ja journalisttaiguin ja juohkit dieđuid Sámediggái beassama mearrádusaid birra .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 29.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 29.01.2007
Plenumsleder Josef Vedhugnes .	Čoahkkinjođiheaddji Josef Vedhugnes .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Sametingets møtelederskap vedtok i desember 2006 nytt adgangsreglement for Sametinget .	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi mearridii juovlamánus 2006 Sámediggái ođđa beassanmearrádusaid .
Hensikten med reglementet har vært å styrke sikkerheten ved sametingsbygningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte .	Mearrádusaid ulbmilin lea leamaš nannet sihkarvuođa sámediggeviesus ja buoridit bargiid bargobirrasa .
- En viktig endring er at vi nå vil ha oversikt over enhver som befinner seg i Sametingsbygningen , bl.a. gjennom registrering av besøkende .	- Okta deaŧalaš rievdadus lea dat ahte mii dál háliidit diehtit buohkaid geat leat sámediggeviesus , earret eará ahte registreret gussiid .
Dette gjør vi for å styrke sikkerheten for alle som er i Sametingsbygningen .	Dán mii bargat dan dihte vai nannešeimmet buohkaid sihkarvuođa geat leat Sámediggeviesus .
En annen viktig endring er at filming , fotografering eller lydopptak av de ansatte skal kun skje etter samtykke fra de ansatte om de ønsker å bli eksponert i media , sier plenumsleder Josef Vedhugnes .	Nubbi eará deaŧalaš rievdadus lea ahte bargiid sáhttá filbmet , govvet dahje báddet aivve dalle go bargit dasa mihtet ja jos sii ieža háliidit mediačuvgii , dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Josef Vedhugnes .
Han understreker at Sametingets målsetting er at pressen skal ha gode arbeidsvilkår på Sametinget , og er åpen for å diskutere eventuelle momenter som er til hinder for det , selv om reglementet tidligere har vært på høring .	Son deattuha ahte Sámedikki ulbmilin lea ahte preassas galget leat buorit bargoeavttut Sámedikkis , ja lea rabas ságastallat vejolaš čuoggáid birra mat hehttejit sin barggu , vaikko mearrádusat leat ge ovdal leamaš gulaskuddamis .
Representanter for mediene inviteres derfor til informasjonsmøte om adgangsreglementet , mandag 12. februar kl. 13.00 i audotoriet i Sametinget , Karasjok .	Danne bovdet mediaid ovddasteddjiid diehtojuohkinčoahkkimii beassanmearrádusaid birra , vuossárga guovvamánu 12. b. dii. 13.00 auditorias Sámedikkis Kárášjogas .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobil
78 47 40 00	78 47 40 00
48 28 91 53	48 28 91 53
Send	Sádde
Filer	Fiillat
Sametingets adgangsreglement ( norsk )	Njuojggadusat Sámediggái beassama birra ( dárogiella )
Sametingets adgangsreglement ( samisk )	Njuolggadusat Sámediggái beassama birra ( sámegiella )
PRM : Avgiftsordninger undergraver samisk reindrift	PRD : Divatortnegat heađuštit sámi boazodoalu
Sametingspresident Aili Keskitalo frykter at systematisk forskjellsbehandling av reindriften , i forhold til landbruket , på sikt vil undergrave muligheten for samisk reindrift .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ballá ahte boazodoalu vuogádatlaččat sierraláhkai meannudeapmi eará vuođđoealáhusaid ektui , áiggi mielde heađušta vejolašvuođa bargat sámi boazodoaluin .
Hun reagerer på at reindriften i enkelte sammenhenger betaler ti ganger mer i avgifter enn andre primærnæringsutøvere .	Son reagere go boazodoallu soames oktavuođain máksá logi gearddi eanet divadiid go eará vuođđoealáhusat .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 30.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 30.01.2007
- Dersom reindrifta skal være levedyktig , må rammebetingelsene være fornuftige og rettferdige .	- Jos boazodoallu galgá ceavzit , de fertejit rámmaeavttut leat jierpmálaččat ja rievttalaččat .
Og det er absolutt ingen fornuft i at eiere av fritidsbåter kan kjøpe avgiftsfri diesel til ren fritidsaktivitet , mens reineiere ikke har noen reduksjon i avgifter ved kjøp av drivstoff .	Ja ii leat álggage jierpmálaš ahte astoáigefatnasiid eaiggádat sáhttet oastit divahis diesela astoáigeulbmiliidda , go boazodoallit gal eai beasa oastit divatvuoliduvvon boaldámuša .
Avgiftsfritt drivstoff er et viktig del av rammebetingelsene for norsk primærnæring , og det er derfor uforståelig at ikke tilsvarende ordning er tilgjengelig for reindriften , sier Keskitalo .	Divahis boaldámuš lea deaŧalaš oassi vuođđoealáhusaid rámmaeavttuin Norggas , ja danne lea váttis áddet ahte ii gávdno vástevaš ortnet boazodolliide , dadjá Keskitalo .
I 2005 betalte næringen 13,2 millioner kroner i engangsavgift ved kjøp av nødvendig utstyr og drivstoff .	2005s mávssii ealáhus 13,2 miljon ruvnno geardedivada dárbbašlaš reaidduid ja boaldámuša oastima oktavuođas .
Dersom næringen hadde vært avgiftsbelagt tilsvarende landbruket , ville besparelsen for reindrifta vært nesten 12 millioner kroner bare i 2005 .	Jos ealáhusas livčče lean seammalágan divatortnet go eanadoalus lea , de livččii boazodoallu dušše 2005s seastán measta 12 miljon ruvnno .
Totalregnskapet for samisk reindrift i Norge viser at kostnadene forbundet med reindrift øker , hvorav investeringer , drift og avskrivninger av maskiner og utstyr utgjør de største kostnadene .	Sámi boazodoalu ollislaš rehketdoallu Norggas čájeha ahte golut mat čatnasit boazodollui lassánit , man oktavuođas stuorámus gollun leat investeremat , doaibma ja geahpádusat mašiinnain ja reaidduin .
Dette skjer samtidig med at inntektene i reindriften reduseres .	Oktanaga dainna unniduvvojit boazodoalu dietnasat .
- Kompensasjon for avgifter ved investering og drift er nødvendig .	- Lea dárbu oažžut divatbuhtadusa investeremiidda ja doibmii .
Bedre og rettferdige rammebetingelser er den viktigste faktoren for en langsiktig positiv , utvikling og en mer lønnsom reindriftsnæring .	Buoret ja rievttalaš rámmaeavttut leat deaŧaleamos bealit guhkes áiggi positiivvalaš ovdáneapmái ja eanet gánnáhahtti boazodollui .
Vi snakker om den eneste , eksklusive urfolksnæringen i landet .	Dás lea sáhka dan áidna , sierra eamiálbmotealáhusa birra min riikkas .
Ikke bare er den viktig for sysselsettingen i samiske områder , men den representerer samtidig en viktig faktor i den språklige og kulturelle utviklingen av det samiske samfunnet , sier Keskitalo .	Dat ii leat deaŧalaš dušše barggolašvuhtii sámi guovlluin , muhto dat lea seammás deaŧalaš sámi servodaga gielalaš ja kultuvrralaš ovddideapmái , dadjá Keskitalo .
Reindriftsforhandlingene for 2007 , mellom Staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) , er startet .	2007 boazodoallošiehtadallamat , stáhta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ( NBR ) gaskka , leat álggahuvvon .
NRLs hovedkrav er at reindriftsutøverne innvilges avgiftsfritt drivstoff for kjøretøy som benyttes i næringsøyemed , samt avgiftsfritak for investeringer i driftsmidler , på linje med ordninger i landbruket .	NBR váldogáibádus lea ahte boazodoallit oččošedje divahis boaldámuša mohtorfievrruide mat geavahuvvojit ealáhusas , ja dasto divahis investeremiid doaibmareaidduin , nie movt ortnegat leat eanadoalus .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
PRM : Enighet om samer og nasjonalparker	PRM : Ovttamielalašvuohta sámiid ja álbmotmehciid hárrái
Sametinget og Miljøverndepartementet er enige om hvordan vernplanarbeid skal foregå for å sikre samisk medbestemmelse ved opprettelse av nasjonalparker eller annet vern i samiske områder .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat ovttamielalaččat das movt suodjalanplánabargu galgá čađahuvvot nu ahte sámi mieldemearrideapmi sihkkarastojuvvo álbmotmehciid ásahemiid dahje muđui eará suodjalanbarggu oktavuođas sámi guovlluin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 05.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 05.02.2007
- Enigheten er viktig , fordi den sikrer at lokalbefolkningens bruk av sine nærområder blir vektlagt i alt arbeid med vern i framtiden .	- Ovttamielalašvuohta lea hui deaŧalaš , go dainna sihkkarastojuvvo ahte báikegottiid olbmuid lagaš guovlluid geavaheapmi deattuhuvvo buot suodjalanbargguin boahtteáiggis .
Gjennom aktiv samisk deltakelse i utrednings- og beslutningsprosesser , og gjennom formidling av samisk kompetanse innen naturbruk , vil vernearbeidet styrkes .	Aktiivvalaš sámi searvama bokte čielggadus- ja mearrádusproseassain , ja sámi gelbbolašvuođa gaskkusteami bokte luonddugeavaheames , nannejuvvo suodjalanbargu .
Og de samiske interessene vil bli bedre ivaretatt enn hva tilfellet har vært til nå , sier Keskitalo .	Ja sámi beroštumit gozihuvvojit buorebut go maid dán rádjai leat gozihuvvon , dadjá Keskitalo .
Sametinget og Miljøverndepartementet har etter konsultasjoner blitt enige om felles retningslinjer for verneplanarbeidet etter naturvernloven i samiske områder .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat konsultašuvnnaid maŋŋá šaddan ovttaoaivilii oktasaš njuolggadusaid hárrái suodjalanplánabargui luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin .
Avtalen ble underskrevet av sametingspresident Aili Keskitalo og miljøvernminister Helen Bjørnøy i Oslo i dag .	Šiehtadusa leaba Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja birasgáhttenministtar Helen Bjørnøy otne vuolláičállán Oslos .
Sametinget har siden 2003 arbeidet for retningslinjer som sikrer samisk deltakelse i alle planstadier ved verneprosesser .	Sámediggi lea 2003 rájes bargan njuolggadusaiguin maiguin sihkkarastit sámi searvama suodjalanproseassaid buot plánadásiin .
Dagens avtale sikrer dette , og er en konkretisering av statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner med samene i tråd med prinsippene i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Otnáš šiehtadus sihkkarastá dan , ja dat konkretisere stáhta geatnegasvuođa čađahit konsultašuvnnaid sámiiguin daid prinsihpaid mielde mat leat ILO-konvenšuvnnas nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
- Avtalen innebærer at det kan opprettes egne lokale arbeidsutvalg med samisk representasjon i arbeidet med nasjonalparker .	- Šiehtadus mearkkaša dan ahte sáhttet ásahuvvot sierra báikkálaš bargolávdegottit sámi ovddastusain barggu oktavuođas álbmotmehciiguin .
Samtidig innebærer dette at det samiske samfunnets kapasitet og kompetanse for vern og forvaltning av verneområder må styrkes .	Dasto mearkkaša dat dan ahte sámi servodaga kapasitehta ja gelbbolašvuohta ferte nannejuvvot suodjalanguovlluid suodjaleami ja hálddašeami ektui .
Det er naturlig at Regjeringen bevilger midler over statsbudsjettet slik at disse oppgavene blir tilfredsstillende løst , sier Keskitalo .	Lunddolaš lea ahte Ráđđehus juolluda ruđaid stáhtabušeahtas vai dáid doaimmaid sáhttá dohkálaččat čoavdit , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
PRM : Sametinget vil forvalte kongekrabben	PRD : Sámediggi áigu hálddašit gonagasreappáid
Sametingsrådet ønsker en ny felles forvaltningsstrategi for kongekrabben og ønsker at det etableres et regionalt forvaltningsnivå .	Sámediggeráđđi háliida ođđa oktasaš hálddašanstrategiija gonagasreappáide ja háliida ahte ásahuvvo guovlulaš hálddašandássi gonagasreappáide .
Denne forvaltningen bør ta utgangspunkt i at kongekrabben er en ressurs med begrenset utbredelse .	Dát hálddašeapmi váldá vuolggasaji das ahte gonagasreabbát lea resursa mii lea gáržžet leavvan .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 01.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 01.02.2007
- Etableringen av regionalt forvaltningsnivå for kongekrabben forutsetter at Sametinget er med å bestemme over blant annet kriterier for deltakelse i og utøvelse av kongekrabbefangst sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen .	- Guovlulaš hálddašandási ásaheapmi gonagasreappáide eaktuda ahte Sámediggi lea mielde mearrideamen earret eará searvaneavttuid ja gonagasreabbábivddu , dadjá ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen .
Alle fiskere øst for Nordkapp med fartøy under 15 meter bør kunne delta i fangst av krabben etter søknad . Dette for å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten .	Buot guolásteaddjit nuorttabealde Nordkapp geain lea fanas vuollel 15 mehter berrejit sáhttit oassálastit reabbábivddus maŋŋil ohcama vai sihkkarastá ja nanne ássanstruktuvrra rittuin ja vuonain .
For fartøy under 15 meter bør også fangst tillates hele året .	Fatnasat mat leat vuollel 15 mehtera berrejit beassat bivdit gonagasreappáid birra jagi .
En utvidelse av kvoteåret vil kunne lette fisket for de mindre båtene både ut fra bedre sikkerhet ( mindre værutsatt ) og mulighet til å drive krabbefiske når tilgangen på andre arter er vanskelig .	Bivdoearrejagi viiddideapmi álkuduhtášii bivddu unnit fatnasiin sihke buoret sihkarvuođa ( neavrres ¬dálkkiid geažil ) ja vejolašvuođa vuođul bivdit reappáid dalle go eará šlájaid fitnen lea váttis .
Ved å spre tilgangen på kongekrabbe over en lengre periode på verdensmarkedet , kan dette også være med på å sikre en bedre pris .	Go biđge gonagasreabbábivddu guhkkit áiggi badjel máilmmemárkanis , de sáhtášii dainna maid sihkkarastit buoret reabbáhatti
- For oss er det viktig at forvaltningen av kongekrabben styrker kystsamfunnene og fiskerinæringen .	- Midjiide lea deaŧalaš ahte gonagasreappáid hálddašeapmi nanne riddoservodagaid ja guolástusealáhusa .
I Sametingets fiskeripolitikk er regional forvaltning , livskraftige kystsamfunn og flåten under 15 meter sentrale momenter for å motvirke negativ utvikling i samiske kyst- og fjordområder , avslutter Thomassen .	Sámedikki guolástuspolitihkas lea guovlulaš hálddašeapmi , nana riddo- ja vuotnaservodagat ja riddofatnasat vuollel 15 mehter guovdilis bealit eastadit heajos ovdáneamis sámi riddo- ja vuotnaguovlluin , dadjá Thomassen loahpas .
Forvaltningen av kongekrabben vil bli behandlet av Sametingets plenum i slutten av februar 2007 .	Gonagasreappáid hálddašeapmi meannuduvvo Sámedikki dievasčoahkkimis 2007 guovvamánu loahpas .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Leder av Sametingets tilskuddsstyre	Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
+47 95 16 89 41	+47 95 16 89 41
Send	Sádde
Link	Liŋka
Åpent seminar om Samefolkets fond	Rabas seminára Sámeálbmotfoandda geavaheapmi birra
Sametingsrådet inviterer alle interesserte til seminar om bruken av Samefolkets fond 13. februar i Karasjok .	Sámediggeráđđi bovde buohkaid Kárášjohkii guovvamánu 13. b. seminárii mas fáddá lea Sámeálbmotfoandda geavaheapmi .
Tidspunkt	Áigi
13.02.2007 kl. 0900 – 1710	13.02.2007 dii. 0900 – 1710
Sted	Báiki
Sametinget , Karasjok	Sámediggi , Kárášjohka
Seminaret er åpent for alle .	Seminára lea rabas buohkaide .
Ingen forhåndspåmelding .	Ii leat dárbu ovdagihtii dieđihit .
Program	Prográmma
09:00-09.10 : Åpning	09:00-09.10 : Rahpan
09:10-10.00 : Ane Sofie Tømmerås : " Samefolkets fond og billighetserstatning ”	09:10-10.00 : Ane Sofie Tømmerås:”Sámeálbmotfoanda ja šallobuhtadus ”
10.00-10.30 : Mary Mikalsen Trollvik : ” Fornorskningen-fortsetter den ? ”	10.00-10.30 : Mary Mikalsen Trollvik : ” Joatkkašuvvá go dáruiduhttin ? ”
10.30-11.20 : Torkel Rasmussen : ” Status for samisk språk i dag ”	10.30-11.20 : Torkel Rasmussen : ” Sámegiela otná dilli ”
11.20-11.30 Pause	11.20-11.30 Boddu
11.30-12.10 : John Gustavsen:"Den samiske kunsten i et nasjonelt byggverk .	11.30-12.10 : John Gustavsen : " Sámi dáidda nášunálalaš huksehusas boahtteáigge perspektiivvas "
12.10-13.00 : Jon Todal : ” Muligheter og utfordringer ved å gjenreise samisk språk – fokus på språkplanlegging ”	12.10-13.00 : Jon Todal : ” Vejolašvuođat ja hástalusat sámegiela ođđasit huksemis – go giellaplánen lea guovddážis
13.00-13.15 : Spørsmål og innspill	13.00-13.15 : Gažaldagat ja oainnut
13.15-14.00 : Lunsj	13.15-14.00 : Borran
14.00-14.20:Anne M. Teigmo Guttorm og Elmine Valkeapää : ” De eldre og fornorskningen ”	14.00-14.20 : Anne M. Teigmo Guttorm ja Elmine Valkeapää : ” Vuorraset olbmot ja dáruiduhttin ”
gjenreise samisk kultur og språk ”	14.20-15.10 : Harald Gaski : ” Vejolašvuođat ja hástalusat sámegiela ja sámi kultuvrra ođđasit huksemis ”
15.10- 15.40 : Ánde Somby : ” Hvordan ta vare på og utvikle joikearven ? ”	15.10- 15.40 : Ánde Somby : ” Movt sáhtášii seailluhit ja ovddidit juoiganárbbi ? ”
15.40-15.50:Pause	15.40-15.50 : Boddu
15.50-16.20 : Rita Mathisen : ” Språk og kultur i Kåfjord i dag ”	15.50-16.20 : Rita Mathisen : ” Giella ja kultuvra otná Gáivuonas ”
16.20-16.50 : Debatt	16.20-16.50 : Ságastallan
16.50-17.10 : Aili Keskitalo : Avslutning og oppsummering	16.50-17.10 : Aili Keskitalo:Loahpaheapmi ja čoahkkáigeassu
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 31.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 31.01.2007
PRM : Glad for samisk lyrikk på førerkort	PRD : Sámediggepresideanta ilus sámi lyrihka ovddas vuodjingoarttas
Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er gledelig at Vegdirektoratet , etter forslag fra Sametinget , har besluttet å bruke samisk lyrikk på neste generasjon førerkort .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo lea ilus go Luoddadirektoráhtta lea mearridan bidjat sámi lyrihka boahtte buolvva vuodjingoarttaide , nugo Sámediggi lea bivdán .
Det er teksten " Dološ muittut " som nå skal pryde baksiden av det norske førerkortet . Teksten er skrevet av Irene Pettersen , kjent fra 70-tallet og gruppa Tanabreddens ungom .	Dat lea " Dološ muittut " mii galgá deaddiluvvot Norgga vuodjingoartta maŋábeallái , teavstta lea Irene Pettersen čállán , gean mii dovdat Tanabreddens ungom joavkkus 70-logus .
Vegdirektoratet regner med at det vil trykkes 900.000 rosa plastkort frem til 2011 .	Luoddadirektoráhtta rehkenastá ahte deaddiluvvojit 900 000 guvgesrukses plastihkkagoartta 2011 rádjái .
Dette vil gjøre teksten den mest utgitte samiske teksten .	- Dat nanne sámegiela nubbin nationála giellan Norggas .
Og ikke minst er dette hyggelig for opphavspersonen Irene Pettersen .	Ja dat lea hui illudahtti sutnje geas teaksta lea vuolgán , namalassii Irene Pettersen .
Dette er en flott gest både overfor Pettersen og overfor samene i Norge , sier Keskitalo .	Lea hirbmat buorre dahkku sihke Pettersena ovddas ja Norgga sápmelaččaid ovddas , dadjá Keskitalo .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 05.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 05.02.2007
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
Vegen og vi	Vegen og vi
Sametingsrådets medlemmer på 6. februar	Sámediggeráđi lahtut guovvamánu 6. b.
Sametingsrådets fem medlemmer deltar på ulike arrangementer på nasjonaldagen 6. februar .	Sámediggeráđi vihtta lahtu servet iešguđetge lágidemiin sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. b. .
Her finner du oversikten , samt mer informasjon om de ulike arrangementene .	Dás oainnát gos guhtege searvá , ja gávnnat dieđuid daid iešguđetge lágidemiid birra .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 05.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 05.02.2007
Sametingspresident Aili Keskitalo	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo
deltar på seminar om sørsamisk språkvitalisering i Elgå i Engerdal .	searvá lullisámi giellaealáskuhttinsemináras Elgås Engerdalas .
Mer informasjon om arrangementet nedenfor .	Eambbo dieđut doaluid birra vuollelis .
Visepresident Johan Mikkel Sara	Várrepresideanta Johan Mikkel Sara
deltar på arrangement på Kvitbrygga i Sortland , i regi av Vesterålen og Omegn Sameforening .	searvá doaluide Kvitbryggas Suorttain , maid Viestterála ja Biras Sámesearvi lágida .
Rådsmedlem Terje Tretnes	Ráđđelahttu Terje Tretnes
deltar på feiringen i Karasjok .	searvá Kárášjoga doaluin .
Rådsmedlem Jarle Jonassen	Ráđđelahttu Jarle Jonassen
deltar på feiringen 6. februar ved Egge barneskole i Steinkjer .	searvá guovvamánu 6. b. ávvudemiin Egge mánáidskuvllas Steinkjeras .
Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen	Ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen
deltar på arrangement på Gamtofta i Sørreisa .	searva doaluide Gamtoftas Sørreisain .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Link	Liŋka
6. februar i Karasjok	Guovvamánu 6. b Kárášjogas
6. februar i Sortland	Guovvamánu 6. b Sortlandas
6. februar i Sørreisa	Guovvamánu 6. b Sørreisas
artikler	Artihkkalat
6. februar i Elgå	Guovvamánu 6. b Elgåas
Seminar om samisk språk og feiring av nasjonaldagen i Elgå	Seminára sámegielas ja álbmotbeaivvi ávvudeapmi Elgås
Resultatene fra Sametingets femårige språkprosjekt i Elgå presenteres på seminar 6. februar .	Bohtosat Sámedikki viđajagáš giellaprošeavttas Elgås čalmmustuvvojit semináras guovvamánu 6. b. .
Blant deltakerne er sametingspresident Aili Keskitalo og representanter for Engerdal kommune og Kompetansesenteret for urfolks rettigheter .	Oasseváldiid searvvis leat earret eará Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja Engerdal gieldda ja Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža ovddasteaddjit .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 05.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 05.02.2007
Språkvitaliseringsprosjektet i Elgå er at samarbeid mellom Sametinget , Samisk høgskole og Elgå skole .	Giellaealáskuhttinprošeakta Elgås lea ovttasbargu Sámedikki , Sámi allaskuvlla ja Elgå skuvlla gaskka .
Prosjektet har maktet å revitalisere sørsamisk og medvirket til at en rekke barn ved Elgå skole nå behersker sørsamisk .	Prošeakta lea nagodan ealáskuhttit lullisámegiela ja váikkuhan dan ahte ollu mánát Elgå skuvllas dál máhttet lullisámegiela .
Språkvitalisering og språkrettigheter i sørsamisk og internasjonalt perspektiv arrangeres 6. og 7. februar i Elgå .	Seminára Giellaealáskuhttin ja giellarievttit máttasámegielas ja riikkaidgaskasaš perspektiivvas lágiduvvo guovvamánu 6. ja 7. beivviid Elgås .
Sametingspresident Aili Keskitalo deltar på saminiaret og på feiringen av 6. februar .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo searvá seminárii ja guovvamánu 6. b. ávvudeapmái .
Link	Liŋka
NRK : Barn snakker sørsamisk igjen	NRK : Mánát hupmet fas lullisámegiela
Filer	Fiillat
Program	Prográmma
Samenes nasjonaldag	Sámi álbmotbeaivi
6. februar er samenes nasjonaldag .	Guovvamánu 6. beaivi lea sámi álbmotbeaivi .
Nasjonaldagen er felles for alle samer , uavhengig om de bor i Norge , Sverige , Finland eller Russland .	Álbmotbeaivi lea oktasaš sámiide , beroškeahttá orrot go sii Norggas , Ruoŧas , Suomas vai Ruoššas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 07.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 07.02.2007
I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang , samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok .	Álbmotbeaivi ávvuduvvui vuosttaš háve 1993:s go ON internášuvnnalaš eamiálbmotjahki almmolaččat rahppojuvvui Kárášjogas .
Den 15. samekonferensen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar .	15. sámekonfereansa mii dollojuvvui Helssegis geassemánus 1992 mearridii ahte sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. beaivi .
Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim .	Duogáš dáhtonii lea ahte sámiid vuosttaš riikkačoahkkin dollojuvvui guovvamánu 6. b. 1917:s Troandimis .
Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger .	Dalle lei vuosttaš háve historjjás go davve- ja lullesámit iešguđet riikkas deaivvadedje divaštallat ja fuomášahttit oktasaš áššiid ja váttisvuođaid .
Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere , derav en stor del kvinner .	Elsa Laula Renberg vuolggahii čoahkkinjurdaga ja duohtan dagai riikkačoahkkima masa bohte badjel čuođi sápmelačča ja eanašat sin gaskkas ledje nissonat .
artikler	Artihkkalat
Flagget	Leavga
Sametingsrådets medlemmer på 6. februar	Sámediggeráđi lahtut guovvamánu 6. b.
Seminar om samisk språk og feiring av nasjonaldagen i Elgå	Seminára sámegielas ja álbmotbeaivvi ávvudeapmi Elgås
Pressekontakter i Sametinget Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål .	Váldde oktavuođa dainna fágaovttadagain mii buoremusat sáhttá vástidit du gažaldagaide .
Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen .	Oppalaš gažaldagaid sáhttá sáddet Sámedikki gulahallanossodahkii
Pressekontakter i Sametinget	Gulahallanolbmot Sámedikkis
Navn	Ossodat
Avdeling	Telefovdna
Mobil	Mobil
Rune Sverre Fjellheim	Rune Sverre Fjellheim
Direktør	Direktevra
78 47 40 40	78 47 40 40
91 00 93 20	91 00 93 20
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør for kommunikasjon	Gulahallanossodat
78 47 41 42	78 47 41 41
48 14 46 96	48 14 46 96
Julie Eira	Julie Eira
Avdelingsdirektør for opplæring , språk og kultur	Oahpahus- , giella- ja kulturossodat
78 48 42 03	78 48 42 03
97 95 75 33	97 95 75 33
Magne Svineng	Magne Svineng
Avdelingsdirektør for rettigheter , næring og miljø	Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodat
78 47 41 64	78 47 41 64
91 54 20 98	91 54 20 98
Tommy Somby	Tommy Somby
Avdelingsdirektør for administrasjon	Hálddahusossodat
78 47 40 70	78 47 40 70
95 82 21 21	95 82 21 21
Randi Romsdal Balto	Randi Romsdal Balto
Avdelingsdirektør for plenumstab	Dievasčoahkkinstába jođiheaddji
78 47 41 53	78 47 41 53
41 54 07 05	41 54 07 05
Kommunikasjon ( GUL )	Diehtojuohkin ja gulahallan
Navn	Virgi
Stilling	Telefovdna
Mobil	Mobiila
Sentralbord	Telefovdnaguovddáš
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
78 47 41 42	78 47 41 42
48 14 46 96	48 14 46 96
78 47 40 00	78 47 40 00
Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
74 13 80 65	74 13 80 65
90 67 38 83	90 67 38 83
78 47 40 00	78 47 40 00
Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
78 47 41 65	78 47 41 65
78 47 40 00	78 47 40 00
* Sametingsrådet - Kontakt	* Sámediggeráđđi - Oktavuohta
Navn	Virgi
Stilling	Telefovdna
Mobil	Mobila
Egil Olli	Egil Olli
President	Presideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
900 26 880	900 26 880
Laila Susanne Vars	Laila Susanne Vars
Visepresident	Várrepresideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
977 54 102	977 54 102
Marianne Balto	Marianne Balto
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
480 63 358	480 63 358
Ellinor Marita Jåma	Ellinor Marita Jåma
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
916 13 460	916 13 460
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
941 30 116	941 30 116
Hagbart Grønmo	Hagbart Grønmo
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
416 79 477	416 79 477
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
959 26 291	959 26 291
Seminar : Tradisjonell og ny utmarksbruk i samiske områder	Seminára : Árbevirolaš ja otná meahcegeavaheapmi sámi guovlluin
Sametingsrådet holdt åpent seminar om utmarksbruk i samiske områder 28. februar .	Sámediggeráđđi bovdii rabas seminárii sámi guovlluid meahccegeavaheami birra guovvamánu 28. b. .
Les alle innleggene her .	Loga buot sáhkavuoruid dáppe .
Bakgrunnen for seminaret er at den samiske bruken av utmark over tid har endret seg , i takt med samfunnsendringene .	Seminára duogáš lea ahte sámi meahccegeavahus lea rievdan áiggiid mielde , nu go servodat ge lea .
Det er viktig for Sametinget å få en oversikt av over de erfaringer og utfordringer samisk bruk av utmark står overfor .	Sámediggái lea dehálaš oažžut dieđuid daid vásáhusaid ja hástalusaid birra mat gusket sámi meahccegeavaheapmái .
Interessene i forhold til utmarka er mange ; ferdsel , bygging av hus , fritids- og næringshytter , anlegg av veier , vindmøller og alpinanlegg , gruvedrift , kultivering av fiskevann og multemyrer , beite , flytteleier , uttak av brensel og materialer , reiseliv m.m.	Beroštumit mat gusket meahcásteapmái lea máŋga ; johtolat , viessohuksen , friijaáige- ja ealáhusbarttat , geaidnohuksen , bieggamillut ja čierastanrustegat , ruvkedoaimmat , guollejávrriid ja luomejekkiid buorideapmi , guohtumat , johtingeainnut , muorra- ja avdnasviežžan , mátkkoštanealáhus j.e.
Seminaret skal søke å gi svar på hvilke utfordringer de samiske brukerne står overfor når det gjelder egen og andres bruk av utmarka , og hvordan man kan forene tradisjon og nyutvikling på naturens premisser .	Seminára galggai buktit vástádusaid dasa ahte makkár hástalusat leat sámi geavaheddjiin go ieža ja earát galget atnit ávkki meahccis , ja mo sáhttá ovttastahttit árbevieru ja ođđahutkama luonddu eavttuid mielde .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 13.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 13.03.2007
Filer	Fiillat
Presentasjon av Johan Henrik Buljo og Hans Isak Olsen	Presentašuvnna Johan Henrik Buljo ja Hans Isak Olsen
Presentasjon av Nils Henrik Sara	Presentašuvnna Nils Henrik Sara bokte
Presentasjon av Toril Bakken	Presentašuvnna Toril Bakken bokte
PRM : Ny museumsstruktur for Nordre Nordland og Sør-Troms	PRD : Ođđa museastruktuvra Davit Nordlándda ja Mátta-Romssa várás
Sametingsrådet støtter forslagene om et sterkere samarbeid mellom de samiske museene i Nordre Nordland og Sør-Troms , og foreslår at det etableres et faglig og administrativt samarbeid i regionale museums-siidaer .	Sámediggeráđđi doarju evttohusaid nannet ovttasbarggu Davit Nordlándda ja Mátta-Romssa sámi museaid gaskkas , ja evttoha ahte ásahuvvo fágalaš ja hálddahuslaš ovttasbargu regionála museasiiddain .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 13.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 13.02.2007
- Norske myndigheter styrker nå ressursene kraftig til den norske museumssektoren , men denne økningen har vi ikke sett når det gjelder de samiske museene .	- Norgga eiseválddit bidjet dál ollu resurssaid Norgga museadoaimmaide , muhto dán lassáneami eat leat oaidnán sámi museaid ektui .
Når vi anbefaler et sterke samarbeid mellom eksisterende kultursentra og museer , så er det for å styrke den samlede faglige kompetansen , det helhetlige samiske perspektivet og samtidig bidra til effektiv drift av kultursentraene og de samiske museene , sier visepresident Johan Mikkel Sara .	Go mii rávvet nannoset ovttasbarggu dálá kulturguovddážiid ja museaid gaskkas , de dat lea danne vai olles fágalaš gelbbolašvuohta ja ollislaš sámi perspektiiva nannejuvvo ja seammás váikkuhit ahte kulturguovddážat ja sámi museat jođihuvvojit beaktileappot , dadjá várrepresideanta Johan Mikkel Sara .
Sametingsrådet anbefaler overfor Sametinget i plenum en ny modell for organisering av den samiske museumsvirksomheten i Nordre Nordland og Sør-Troms .	Sámediggeráđđi rávve Sámedikki dievasčoahkkima váldit atnui ođđa modealla mo organiseret Davit Nordlándda ja Mátta-Romssa sámi museadoaimmaid .
Den innebærer at samiske muséer i større grad samordnes med , og gjøres til en del av utviklingen ved de samiske kultursentraene .	Dát mearkkaša ahte sámi museat buorebut oktiiordnejuvvojit sámi kulturguovddážiiguin ja besset mielde daid ovddideapmái .
Ája Samisk senter , Várdobáiki samisk senter , og Árran lulesamisk senter tillegges hovedansvaret for samisk museumsvirksomhet i sine områder .	Ája sámi guovddáš , Várdobáiki sámi guovddáš , ja Árran julevsámi guovddáš ožžot váldoovddasvástádusa sámi museadoaimmain iežaset guovlluin .
- Jeg understreker at staten har et ansvar for at også den samiske delen av museumsreformen tilføres økonomiske midler .	- Mun deattuhan ahte stáhtas lea ovddasvástádus das ahte maiddái museaođastusa sámi oassi oažžu ekonomalaš resurssaid .
Den samiske museumsvirksomheten er i en oppstartsfase , og det må gis rom for å både etablere nye samiske museer , samt å styrke de allerede eksisterende , sier Sara .	Sámi museadoaimmat leat álggahandásis , ja mii fertet oažžut vejolašvuođa ásahit ođđa sámi museaid ja nannet daid mat leat jo ásahuvvon , dadjá Sara .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Saksliste plenum 27.02.2007	Áššelisttu dievvasčoahkkin 27.02.2007
Tale - Urfolkenes internasjonale polarår	Sárdni - Eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš polárajahki
Urfolkenes internasjonale polarår , Guovdageaidnu , Norge , 14. februar 2007 .	Eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš polárajahki , Guovdageaidnu , Norga , guovvamánu 14. b. 2007 .
Velkomsthilsen av sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámedikki presideantta Aili Keskitalo dearvvahansárdni .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 22.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 22.02.2007
Møteledere , kjære forsamling !	Čoahkkinjođiheaddji , ráhkis olbmot !
På vegne av samene i Norge ønsker jeg velkommen til Sápmi og Guovdageaidnu for åpningen av urfolkenes internasjonale polarår .	Sámiid beales Norggas sávan buresboahtima Sápmái ja Guovdageidnui eamiálbmogiid riikkaid ­gaskasaš polárajagi rahpamii .
Guovdageaidnu har utviklet seg til å bli hovedsetet for samisk forskning og høyere utdanning .	Guovdageaidnu lea šaddan sámi dutkama ja alit oahpu váldobáikin .
Guovdageaidnu er fremdeles i utvikling som sentrum for samisk kunnskapsproduksjon .	Guovdageaidnu lea ahtanuššamin sámi máhtolašvuođabuvttadeami guovddážin .
At det internasjonale polaråret medvirker til en slik utvikling ved markeringer som dette og ved at store forskningsprosjekter også legges til institusjoner her , er riktig og bra .	Dat go riikkaid ­gaskasaš polárajahki váikkuha dán lágan ahtanuššama čalmmustemiid oktavuođas , nugo dát lea ja go stuorát dutkanprošeavttat maiddái biddjojuvvojit ásahusaide dáppe , lea riekta ja buorre .
Det er uttrykk for ny selvbevissthet og vilje til kapasitetsoppbygging i et urfolkssamfunn .	Dát čájeha ođđa dihtomielalašvuođa ja dáhtu hukset kapasitehta eamiálbmotservodagas .
Det er i år 125 år siden det første internasjonale polaråret .	Dál leat 125 jagi vássán vuosttaš riikkaidgaskasaš polárajagi rájes .
Den gangen var også Kautokeino åsted for ett av forskningsprosjektene .	Guovdageaidnu lei dalle ge okta daid dutkanprošeavttaid guovddážin .
Sophus Tromholt oppholdt seg i her og studerte nordlyset .	Sophus Tromholt orui dáppe ja dutkkai guovssahasaid .
Hans innsats har gitt dataene til hvordan forekomsten av nordlys varierer .	Su rahčamuša bokte leat mii ožžon dieđuid guovssahasaid lihkademiid birra .
Jeg vil mene det er grunn til å tro at Tromholts opphold og arbeid her den gangen neppe kunne skje uten at han også benyttet seg av de tradisjonelle kunnskapene samene hadde om bruken av naturen , ressursene og landskapet .	Mun ii jáhke ahte Tromholt livčče sáhttán orrut ja bargat dáppe dalle jus son ii livčče maiddái ávkkástallan dainna árbevirolaš máhtuin , mii sápmelaččain lei luonddu , resurssaid ja eatnadaga geavaheami birra .
Det var andre tider i 1882 og 1932 , da det andre internasjonale polaråret ble avholdt , enn i dag .	1882s ja 1932s ledje earálágan áiggit go dál , dalle go dat nubbi riikkaidgaskasaš polárajahki dollo ­juvvui .
For oss urfolk har vi nå igjen begynt å få instrumenter for å kontrollere våre samfunn og styre vår utvikling .	Mii eamiálbmogat leat fas oažžugoahtán instrumeanttaid maiguin stivret min servodaga ja ahta ­nuššama .
Dette har ikke kommet av seg selv , og mye arbeid gjenstår .	Dát ii leat boahtán nuvttá , ja ollu bargu lea dagakeahttá .
Samtidig skjer endringene av livsgrunnlag og samfunn raskere og mer omfattende enn noen gang før .	Seammás rievdá eallin ­vuođđu ja servodat johtileappot ja mealgat viidábut go goassige ovdal .
Dette stiller store krav til kunnskap , kapasitet og myndighet for faktisk å kunne påvirke vår livssituasjon .	Dát bidjá stuorra gáibádusaid máhtolaš ­vuođa kapasitehta ja válddi ektui , vai duođas sáhttit váikkuhit min eallindili .
For å planlegge for framtida må vi både forstå nåtida og endringene vi utsettes for .	Go galgat plánet boahtte ­áiggi de fertet mii sihke áddet dálááiggi ja rievdadusaid mat čuhcet midjiide .
Våre polare områder møter historiens uten sidestykke største endringer hva gjelder grad av og form for ressursutnyttelser , klimaendringer og teknologiske nyvinninger .	Min polára guovlluide váikkuhit dál historjjá stuorámus rievdadusat eanet go goassige ovdal , resursa ávkkástalla ­miid dálkkádatrievdamiid ja teknologalaš ođđahutkosiid dási ja hámi oktavuođas .
Det er her hos oss klimaendringene først viser seg .	Mii dat dáppe vuohttit dálkkádatrievdamiid ovddimusat .
Høyere middeltemperatur og ny teknologi har økt statenes og petroleumsindustriens interesser for større aktivitet i tradisjonelle urfolks områder i Arktis .	Alit gaskamearálaš temperatuvra ja ođđa teknologiija beroštuhttá stáhta ja petroleaindustriija lasihit doaimmaideaset árbevirolaš eamiálbmotguovlluin Árktisas .
Urfolk risikerer derfor å være de store taperne både ved at naturgrunnlaget endres og ved at store industriinteresser tar seg fram til fortrengsel for vårt livsgrunnlag .	Danne lea ballamis ahte eamiálbmogat vuoittahallet stuorrát sihke dan geažil go luondduvuođus rievdá ja dan geažil go stuorra industriija ­beroštusat bahkkejit sisa min eallinvuđđosii .
Dette trenger ikke skje .	Ná ii dárbbaš dáhpáhuvvat .
Men da må vi som urfolk gis makt og myndighet slik at vi kan bestemme vegvalg av betydning for våre polare områder , og for å gjøre de riktige valgene må vi ha kunnskap .	Mis ferte earret eará leat máhttu das mo mii galgat deaivvadit rievdadusaiguin ja mo mii heivehit iežamet daidda rievdadusaide , ja das guđe guovllut ja doaimmat leat rašit .
Vi må blant annet ha kunnskap om hvordan vi møter og tilpasser endringene , og hvilke områder og virksomheter som er sårbare .	Danne mii dárbbašit duođaštusaid eamiálbmogiid árbevirolaš máhtu birra nu ahte sáhttit gávdnat ođđa heivehan ­strategiijaid .
Jeg er kjent med at Ealát-prosjektet ved forskningsinstitusjonene her i Guovdageaidnu , som er et av det polarårets større forskningsprosjekt , har et viktig fokus nettopp på tradisjonell kunnskap som grunnlag for tilpasningsstrategier i reindrifta som følge av klimaendringer .	Mun dieđán ahte dutkanásahusat dáppe Guovdageainnus , deattuhit Ealát-prošeavttas , mii lea okta polárajagi stuorámus dutkanprošeavttain , deaŧalažžan juste árbevirolaš máhtolašvuođa heivehanstrategiijaid vuođđun boazodoalus dálkkádatrievdamiid čuovusin .
Det er spennende arbeid .	Dát lea gelddolaš bargu .
I Sametingets internasjonale melding ' Utfordringer for urfolks framtid ' er intensivering av dokumentasjonsarbeid for tradisjonell samisk kunnskap prioritert .	Sámedikki riikkaidgaskasaš dieđáhusas , » Hástalusat eamiálbmogiid boahtte ­áiggi várás ” , lea árbevirolaš sámi máhtu duođašteapmi vuoruhuvvon .
Jeg vet Samisk høgskole / Nordisk samisk institutt og det samiske forskningsnettverket vil ta utfordringen med å utvikle et større program for dokumentasjon av tradisjonell kunnskap .	Mun dieđán ahte Sámi allaskuvla / Sámi Instituhtta ja sámi dutkanfierpmádat dustejit dán hástalusa .
Jeg håper regjeringen også tar den og vil virke til en realisering av slikt dokumentasjonsarbeid .	Mun sávan ahte ráđđehus maiddái duste dan ja váikkuha dakkár duođaštanbarggu ollašuhttima .
Først og fremst fordi det er svært viktig , dernest fordi Norge er forpliktet til det etter biomangfoldskonvensjonen og sist fordi det vil være en opplagt oppfølging av regjeringens egen nordområdestrategi .	Vuosttažettiin dannego dat lea hui deaŧalaš , dasto dannego Norga lea geatnegahttojuvvon dasa biošláddjivuođakonvenšuvnna vuođul ja loahpas vel dannego dat livččii ráđđehusa iežas davviguovlostrategiija lunddolaš čuovvoleapmi .
Det internasjonale polaråret gir både oss som bor oppunder Arktis og dere som bor lenger sør muligheten til å se utfordringene for disse områdene med nye øyne .	Riikkaidgaskasaš polárajahki addá sihke midjiide geat ássat Árktisa lahka , ja didjiide geat ássabehtet lullelebbus , vejolašvuođa oaidnit dáid guovlluid hástalusaid ođđa áddejumiin .
Det gjelder å integrere urfolkenes tradisjonelle kunnskap , innsikt i og forståelse av tilpasninger til endringer , inn i planlegging , forvaltning og overvåkning av samfunnsutviklingen i nordområdene .	Lea dehálaš servodatovdánahttima plánemii , hálddášeapmái ja gozihepmái integreret álgoálbmogiid árbevirolaš máhtu , oahpu ja sin áddejumi mo heivehit iežaset rievdadusaide davviguovlluin .
Lykke til i arbeidet med urfolkenes internasjonale polarår !	Lihku bargui eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš polárajagiin !
Adgangsregler for Sametinget	Sámediggái beassama njuolggadusat
Sametingets møtelederskap har fastsatt adgangsreglement for Sametinget .	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi lea mearridan njuolggadusaid Sámediggái beassama várás .
Formålet med adgangsreglementet er å styrke sikkerhet og arbeidsmiljøet i Sametinget for ansatte , folkevalgte og besøkende .	Áigumuš beassannjuolggadusaiguin lea nannet Sámedikki bargiid , álbmotválljen áirasiid ja gallejeaddjiid sihkkarvuođa ja bargobirrasa .
Filer	Fiillat
Sametingets adgangsreglement ( norsk )	Njuojggadusat Sámediggái beassama birra ( dárogiella )
Sametingets adgangsreglement ( samisk )	Njuolggadusat Sámediggái beassama birra ( sámegiella )
" Vávvu " av Synnøve Persen	Synnøve Persena dahkan málagovva " Vávvu "
Synnøve Persen er en av de mest betydningsfulle samiske samtidskunstnerne , som har utmerket seg både innen diktning og billedkunst .	Synnøve Persen lea okta deaŧaleamos sámi dálááiggi dáiddáriin ja son lea šaddan dovddusin sihke girjjálašvuođa ja govvadáidaga bokte .
Det er hennes oljemaleri " Vávvu " som overrekkes H.M. kong Harald V i 70 års gave fra Sametinget .	Su oljomálagovva " Vávvu " dat lea mii dál lea geigejuvvon G. M. gonagasa Harald Vii 70-jagi skeaŋkan Sámedikkis .
" Vávvu " .	" Vávvu " .
Oljemaleri av Synnøve Persen	Synnøve Persena dahkan málagovva
Synnøve Persen er født i 1950 , og bor og arbeider i Bevkop i Porsanger kommune .	Synnøve Persen riegádii 1950 , ja ássá ja bargá Beavgohpis Porsáŋggu gielddas .
Persen tok kunstutdannelse på begynnelsen av 1970-tallet , først ved Granums tegne- og maleskole i Oslo ( 1971 ) , så ved Kunstskolen i Trondheim ( 1972 ) og deretter ved Statens Kunstakademi ( 1972-1978 ) i Oslo .	Persen čađahii dáiddaoahpu álgogeahčen 1970-jagi , vuos Granuma sárgun- ja njuohtanskuvllas Oslos ( 1971 ) , ja de Troandima dáiddaskuvllas ( 1972 ) ja dasto Stáhta dáiddaakademiijas ( 1972-1978 ) Oslos .
Siden sin utdannelse har Persen vært utøvende kunstner , og har gjennom sitt over 30-årige kunstnerkarriere hatt en rekke gruppe- og seperatutstillinger og offentlige utsmykkingsoppdrag .	Persen lea doaibman dáiddárin dan rájes go son čađahii oahpus , ja sus leat 30-jagi dáiddárkarrierastis leamaš ollu joavko- ja sierračájáhusat ja almmolaš čiŋahandoiammat .
Persen har dessuten utgitt flere diktsamlinger , hvorav diktsamlingen " Biekkakeahtes Balggis " ble nimonert til Nordisk Råds litteraturpris i 1992 .	Persen lea dan lassin almmuhan máŋga diktačoakkáldaga , ja okta dain , " Biekkakeahtes Balggis " , nammaduvvui Davviriikkaid Ráđi girjjálašvuođabálkkašupmái 1992 .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 21.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 21.02.2007
Filer	Fiillat
Synnøve Persen - CV	Synnøve Persen - CV
PRM : Sametinget gratulerer H.M. . Kong Harald V på fødselsdagen	PRD : Sámediggi sávvá lihku G. M. Gonagas Harald Vii riegádanbeivviin
Sametinget og det samiske folket gratulerer Hans Majestet Kong Harald V med 70 års dagen i dag .	Sámediggi ja sámi álbmot sávvet lihku Gonagaslaš Majestehtii Gonagas Harald Vii su 70-jagi riegádanbeivviin .
I anledningen overrekker sametingspresident Aili Keskitalo parlamentets og folkets gratulasjoner under dagens gratulasjonsdeputasjon .	Dan oktavuođas geige Sámedikki presideanta Aili Keskitalo parlameantta ja álbmoga lihkusáváldagaid otnáš lihkusávvandeputašuvnnas .
Gaven til H.M. . Kong Harald V er oljemaleriet ” Vávvu ” av kunstneren Synnøve Persen .	Skeaŋkan G. M. Gonagas Harald Vii lea oljomálagovva ” Vávvu ” maid dáiddár Synnøve Persen lea dahkan .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 21.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 21.02.2007
Sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
- Vår folkekjære monark , som i dag fyller 70 år , har gjennom hele sitt virke vist et sterkt engasjement for det samiske folk og det samiske samfunn .	- Min álbmotráhkis monárka , gii deavdá 70 jagi , lea olles áiggi doaimmas oktavuođas bargan sakka sámi álbmoga ja sámi servodaga ovddas .
Dette er vi svært takknemlige for .	Das mii leat hui giitevaččat .
Det er derfor en glede for meg , på vegne av alle samer , å overrekke de hjerteligste gratulasjoner til kongen , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Danne lea munnje illu , go beasan buot sámiid ovddas geiget váimmolaš lihkusávaldagaid gonagassii , dadjá Sámeidkki presideanta Aili Keskitalo .
Kong Harald V understreket i sin tale ved åpningen av den nye sametinget i 1997 , at kongeriket Norge var etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn .	G. M. Gonagas Harald V deattuhii sáhkavuorustis ođđa sámedikki rahpamis 1997s , ahte gonagasriika Norga lea ásahuvvon guovtti álbmoga eatnamiidda – sápmelaččaid ja norgalaččaid .
I den samme talen beklaget også kongen den urett som var blitt samene til del gjennom en lang og hard fornorskningsprosess .	Seamma sáhkavuorus šállošii gonagas maiddái dan eahperievtti maid sámit leat gártan gillát guhkes ja garra dáruiduhttinprosessa čađa .
Men både før og senere har vi sett at H.M. .	- Sámiide lei dat illubeaivi ja soabahanbeaivi .
Kong Harald V , og hele den norske kongefamilien , har vært engasjerte i Sametingets og det samiske folkets ve og vel .	Muhto sihke ovdal ja maŋŋá dan leat mii oaidnán go G. M. Gonagas Harald V , ja olles Norgga gonagasbearaš , leat bargan Sámedikki ja sámi álbmoga ávkin .
Det er derfor i dyp takknemlighet og med stor glede vi deltar i feiringen av kongen i dag , sier Keskitalo .	Danne mii searvat čiekŋalis giitevašvuođain ja stuorra iluin gonagasa riegádanbeaivvi ávvudeapmái otne , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
artikler	Artihkkalat
" Vávvu " av Synnøve Persen	Synnøve Persena dahkan málagovva " Vávvu "
PRM : Tilbakeviser NRKs uriktige påstander om fravær i Sametinget	PRD : Ii leat duohta nugo NRK čuoččuha jávkama birra Sámedikki dievasčoahkkimiin
Sametingets plenumsleder , Josef Vedhugnes , tilbakeviser NRK Sámi radios påstander i Ođđasat tirsdag 20. februar om at halvparten av Sametingets representantene melder forfall til møter .	Sámedikki dievasčoahkkijođiheaddji , Josef Vedhugnes , ii loga duohtan dan maid NRK Sámi radio čuoččuha Ođđasiin maŋŋebárgga guovvamánu 20. b. ahte bealli Sámedikki áirasiin dieđihit ahte eai boađde čoahkkimiidda .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 21.02.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 21.02.2007
Sametingets plenumsleder Josef Vedhugnes .	Sámedikki dievasčoahkkijođiheaddji Josef Vedhugnes .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Fraværet fra plenumsmøter i inneværende valgperiode er på 14% dvs. 6 permisjoner i snitt av 43 representanter .	Jávkan dievasčoahkkimiin dán válgaáigodagas lea 14% mii mearkkaša 6 permišuvnna gaskamearálaččat 43 áriasa gaskkas .
For alle permisjoner møter normalt varamedlemmer , og det er derfor bare unntaksvis tomme stoler under plenumsmøtene .	Buohkaid ovddas geat leat ožžon permišuvnna boahtá dábálaččat várrelahttu , ja dan geažil leat dušše hárve guoros stuolut dievasčoahkkimiin .
- NRK hevdet dessuten at det angivelig høye fraværet skal skyldes representantenes misnøye med egen lønn .	- NRK čuoččuha maiddái ahte dáid jávkamiid sivvan livčče áirasiid duhtameahttunvuohta bálkkáiguin .
Ingen representanter har søkt om permisjon med begrunnelse i å være misfornøyd med lønna , og vi har heller ikke fått sterke signaler om at lønna er en hindring .	Oktage áirras ii leat ohcan permišuvnna dan geažil go lea duhtameahttun bálkkáin , ja midjiide maid eai leat boahtán garrra signálat das ahte bálká livččii hehttehussan .
Alle som har hatt permisjon har fått innvilget ut fra godkjente grunner , understreker Vedhugnes .	Buohkat geat leat ožžon permišuvnna leat ožžon dan dohkálaš sivaid vuođul , deattuha Vedhugnes .
Plenumsleder Vedhugnes reagerer også på at de feilaktige opplysningene om fravær og lønn ble sammenliknet med tilsvarende opplysninger fra det finske Sametinget , hvor fraværet i følge NRK er omkring 30 prosent .	Dievasčoahkkinjođiheaddji Vedhugnes reagere maiddái daid boasttudieđuide jávkama ja bálkká birramat buohtastahttojuvvojit vástevaš dieđuiguin Sámedikkis Suoma bealde , gos jávkan NRK mielde lea birrasii 30 proseantta .
Vedhugnes understreker at han ikke er fornøyd med 14 prosent fravær , og vil arbeide med å redusere det .	Vedhugnes deattuha ahte son ii leat duhtavaš go jávkan lea 14 proseantta , ja áiggošii unnidit jávkama
- Men påstandene om at halvparten melder forfall har rett og slett ikke rot i virkeligheten .	- Muhto čuoččuhusat ahte bealli áirasiin jávká , lea njulgestaga gielis .
Konklusjonen er kort og godt at det norske Sametinget har betydelig mindre fravær enn det finske Sametinget .	Konklušuvdna lea duođai nu ahte Sámedikkis Norgga bealde lea mealgat unnit jávkan go Sámedikkis Suoma bealde .
Altså stikk motsatt av NRKs konklusjon , sier Vedhugnes .	Juste nuppe láhkai go NRK čuoččuhus , dadjá Vedhugnes .
Josef Vedhugnes	Josef Vedhugnes
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobil
78 47 40 00	78 47 40 00
48 28 91 53	48 28 91 53
Send	Sádde
Link	Liŋka
NRK Ođđasat 20.02.2007	NRK Ođđasat 20.02.2007
RSS Feeds	RSS Feed
RSS er en enkel og rask måte å holde seg oppdatert på et nettsteds innhold , uten å besøke det .	RSS lea álkis ja johtilis vuohki čuovvu mielde neahttabáikki sisdoalus , váikke vel ii fina ge doppe .
For å bruke RSS trenger du en nettleser som støtter RSS eller en særskilt RSS-leser .	RSS geavaheapmái dárbbašat dakkár neahttalohkki , mii hálddaša RSS dahje sierra RSS-lohkki .
Det finnes RSS-lesere for de fleste platformer , og i tillegg finnes det flere nettbaserte RSS-lesere .	RSS-lohkkit gávdnojit eanaš vuogádaid várás , ja dan lassin gávdnojit máŋga RSS-lohkki maid sáhttá neahtas geavahit .
Nyere versjoner av de fleste nettlesere har også direkte støtte for RSS , så som Internet Explorer 7 , Opera og Firefox .	Eanaš neahttalohkkiid ođđaset veršuvnnat maid hálddašit RSS , nu mo Internet Explorer 7 , Opera ja Firefox .
Nedenfor finner du RSS Feed fra noen av tjenestene på samediggi.no :	Vuolábealde gávnnat RSS Feed muhtun dain bálvalusain mat leat čujuhusas samediggi.no
Nyheter - norsk	Ođđásat - dárogiella
http://www.sametinget.no/artikkelRSSFeed.asp??NyhetsKategoriID=1&spraak=Norsk	http://www.sametinget.no/artikkelRSSFeed.asp??NyhetsKategoriID=1&spraak=Norsk
Nyheter - samisk	Ođđasat - sámegiella
http://www.sametinget.no/artikkelRSSFeed.asp??NyhetsKategoriID=1&spraak=Samisk	http://www.sametinget.no/artikkelRSSFeed.asp??NyhetsKategoriID=1&spraak=Samisk
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 25.04.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 25.04.2007
Link	Liŋka
Nyheter - norsk	Ođđasat - dárogiella
Nyheter - samisk	Ođđasat - sámegiella
PRM : Økt samisk innflytelse med nye regioner	PRD : Ođđa háldenguovllut addet stuorát sámi váikkuhanfámu
Sametingsrådet forutsetter at Sametingets innflytelse økes dersom nye regioner skal erstatte de nåværende fylkeskommunene .	Sámediggeráđđi eaktuda ahte Sámedikki váikkuhanfápmu buorrána jos dáláš fylkkagielddaid sadjái boktet ođđa háldenguovllut .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 01.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 01.03.2007
- I dag har vi samarbeidsavtaler med i alt seks ulike fylkeskommuner , og samarbeidet med hver enkelt fungerer svært godt .	- Dál leat ovttasbargošiehtadusat oktiibuot guđain iešguđet fylkkagielddain , ja ovttasbargu daiguin lea doaibman hui bures .
Men koordineringsarbeidet mellom så mange forvaltningsenheter er krevende , og vi ser klart fordelen å kunne forholde oss til færre enheter på regionalt nivå .	Muhto oktiiortnenbargu nu máŋggain hálddašanovttadagain lea lossat , ja min mielas lea čielga ovdamunni bargat unnit ovttadagaid ektui regiovnnalaš dásis .
Dersom nye regioner skal erstatte fylkeskommunene , forutsetter vi at Sametinget gis større innflytelse i arbeidet med samiske saker i regionene , sier Jonassen .	Jos ođđa háldenguovllut galget boahtit fylkkagielddaid sadjái , de eaktudit mii ahte Sámediggái addojuvvo stuorát váikkuhanfápmu háldeguovlluid barggus sámi áššiiguin , dadjá Jonassen .
Sametinget har i dag samarbeidsavtaler med hver av fylkeskommunene i Finnmark , Troms , Nordland , samt en felles avtale med Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner i sør .	Sámedikkis leat dál ovttasbargošiehtadusat Finnmárkku , Romssa , Norlándda fylkkagielddaiguin , ja oktasaš šiehtadus Lulli-Trøndelága , Davvi-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkagielddaiguin máddin .
Formålet med avtalene er å styrke samarbeidet mellom Sametinget og fylkeskommunene , og slik styrke arbeidet med samiske og regionalpolitiske saker .	Šiehtadusaid ulbmilin lea nannet ovttasbarggu Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka , ja dieinna lágiin nannet barggu sámi ja regiovdnapolitihkalaš áššiiguin .
Regjeringen har i Soria Moria erklæringen , i forbindelse med forvaltningsreformen , oppgitt tre hovedmål ved etablering av nye regioner : demokratisering , desentralisering og bedre utnyttelse av lokale fortrinn .	Ráđđehus lea Soria-Moria julggaštusas , hálddašanođastusa oktavuođas , almmuhan golbma váldomihttomeari ođđa regiovnnaid ásaheami oktavuođas ; demokratiseren , lávdadeapmi ja báikkálaš ovdamuniin buorebut ávkkástallan .
- Demokratisering og desentralisering av makt og innflytelse i regionene må innebære at også Sametinget gis økt innflytelse og myndighet i samiske og regionalpolitiske saker i regionene .	- Válddi ja váikkuhanfámu demokratiseren ja lávdadeapmi háldenguovlluin mearkkaša maiddái ahte Sámediggái addojuvvo stuorát váikkuhanfápmu ja váldi háldenguovlluid sámi ja regiovdnapolitihkalaš áššiin .
I forbindelse med forvaltningsreformen forventer vi at Sametingets formelle innflytelse og myndighet i forhold til nye regioner avklares , understreker Jonassen .	Hálddašanođastusa oktavuođas vuordit mii ahte Sámedikki formálalaš váikkuhanfápmu ja váldi ođđa háldenguovlluid ektui čielggaduvvo , deattuha Jonassen .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
PRM : Utkast til retningslinjer for endret bruk av utmark	PRD : Njuolggadusevttohus rievdaduvvon meahccegeavaheami várás
Etter en bred og omfattende høringsrunde med 7 folkemøter og 43 høringsuttalelser legger Sametingsrådet nå fram utkast til nye retningslinjer for vurderingen av samiske interesser ved endret bruk av utmark etter finnmarksloven § 4 .	Maŋŋá viiddis ja govdadis gulaskuddanvuoru 7 álbmotčoahkkimiin ja 43 gulaskuddancealkámušain ovddida Sámediggeráđđi dál ođđa njuolggadusevttohusa sámi beroštusaid árvvoštallama váste rievdaduvvon meahccegeavaheami oktavuođas finnmárkkulága § 4 mielde .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 02.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 02.03.2007
På bakgrunn av mange gode innspill har Sametingsrådet søkt å utforme retningslinjene slik at de blir lettere tilgjengelig og enklere å praktisere .	llu buriid árvalusaid vuođul lea Sámediggeráđđi geahččalan hábmet njuolggadusaid nu ahte dat šattašedje álkibut olámuttos ja eaŋkaleabbot geavahusas .
Begrepsbruken er klargjort og enkelte av bestemmelsene er slått sammen .	Doabageavaheapmi lea čielggaduvvon ja ovttaskas mearrádusat leat ovttastahttojuvvon .
Det legges også opp til at tiltak som er i samsvar med vedtatt arealplan ikke forutsetter ny og gjentatt vurdering .	Viggamuššan lea maiddái dat ahte doaibmabijuid mat dávistit mearriduvvon areálaplánaide ii leat dárbu ođđasis árvvoštallat .
- Flere av høringsinnspillene tar til orde for at retningslinjene ikke må være til hinder for næringsutvikling i Finnmark .	- Ollu gulaskuddanárvalusain namuhuvvo ahte njuolggadusat eai galgga leat ealáhusovdáneapmái hehttehussan Finnmárkkus .
Det er viktig for meg med gode og langsiktige rammebetingelser både for tradisjonelle og nye næringer , og vårt utkast til retningslinjer søker å legge bedre til rette for dette .	Munnje lea deaŧalaš ahte leat buorit ja guhkesáigásaš rámmaeavttut sihke árbevirolaš ja ođđa ealáhusaid váste , ja min njuolggadusevttohus geahččala láhčit dan váste buoret dili .
Samtidig er det viktig å understreke at endret bruk av arealene kan medføre at vesentlige verdier og grunnlag for samisk kultur går tapt .	Seammás lea deaŧalaš deattuhit ahte areálaid rievdaduvvon geavaheapmi sáhttá dagahit dan ahte sámi kultuvrra deaŧalaš árvvut ja vuođđu láhppojit .
Retningslinjene er derfor et viktig redskap for å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen tar tilstrekkelig hensyn til samiske interesser i saker om endret bruk av meacchi / utmark sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Danne leat njuolggadusat deaŧalaš gaskaoapmin dan sihkkarastimis ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat dohkálaččat váldet vuhtii sámi beroštusaid áššiin rievdaduvvon meahccegeavaheami hárrái , dadjá sámeikki presideanta Aili Keskitalo .
Sametingsrådet skal ferdigstille innstillingen som oversendes Sametingets plenum for behandling i mai 2007 .	Sámediggeráđđi galgá gárvvistit árvalusa mii sáddejuvvo Sámedikki dievasčoahkkima meannudeapmái 2007 miessemánus .
De nye retningslinjene vil erstatte de midlertidige retningslinjer som ble fastsatt i juni 2006 .	Dat ođđa njuolggadusat bohtet daid gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái mat meannuduvvojedje 2006 geassemánus .
- Det utkastet som nå legges frem er ikke politisk ferdigbehandlet av Sametingsrådet .	- Sámediggeráđđi ii leat politihkalaččat válmmasin meannudan dan evttohusa mii dál ovddiduvvo .
Før vi avgir vår endelige innstiling ønsker vi å gi Finnmark fylkeskommune , Finnmarkseiendommen , Regionrådene , fylkesmannen og Reindriftsforvaltningen muligheter til å komme med ytterligere innspill .	Ovdalgo mii buktit min loahpalaš árvalusa , de háliidit mii addit Finnmárkku fylkkagildii , Finnmárkkuopmodahkii , Regiovdnaráđiide , fylkkamánnii ja Boazodoallohálddašeapmái vejolašvuođaid buktit lassiárvalusaid .
Jeg mener at utkastet er et godt utgangspunkt for sluttføring av arbeidet , sier Keskitalo .	Mun oaivvildan ahte evttohus lea buorre vuolggasadji barggu ollisteapmái , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
artikler	Artihkkalat
Åpen høring om retningslinjer om endret bruk av meahcci / utmark	Njuolggadusat meahccegeavaheami rievdamis – rabas gulaskuddan
Filer	Fiillat
2007	Evttohusa njuolggadusaid Finnmárkkulahkái , guovvamánnu 2007
PRM : Tilfreds med løsning for frakt av fisk på bil	PRD : Duhtavaš čovdosiin fievrridit guliid biillain
Sametingsrådet er tilfreds med at Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag sammen nå ser ut til å ha funnet en løsning for fiskemottaket Sætrums Fiskekjøp i Smørfjord .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš go Guolástusdirektoráhta ja Norges Råfisklag orrot dál ovttas gávdnan čovdosa guollevuostáváldi Sætrums Fiskekjøp ektui Smiervuonas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 05.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 05.03.2007
Politisk rådgiver Geir Tommy Pedersen Bente Hætta	Politihkalaš ráđđeaddi Geir Tommy Pedersen . Bente Hætta
Frakt av fersk fisk med bil til fiskemottaket vil nå tillates , dersom fangsten veies før transport , og følgeseddel fylles ut og sendes inn .	Dál lea lohpi fievrridit biillain varas guliid guollevuostáváldái , jos sálaš vihkkejuvvo ovdalgo dat fievrriduvvo ja čuovusseaddal devdojuvvo ja sáddejuvvo .
- Sametinget gjorde Fiskeridirektoratat oppmerksom på at regelverket faktisk ga anledning til nettopp denne type løsning .	- Sámediggi fuomásuhtii Guolástusdirektoráhta ahte njuolggadusaid vuođul duođai gávdno juste dán lágan čoavddusvejolašvuohta .
For Sætrums fiskemottak og de berørte fiskerne er løsningen god .	Sætrums Fiskekjøp ja guoskevaš guolásteddjiide lea dát dohkálaš čoavddus .
Jeg er svært tilfreds med at løsningen kom raskt , ettersom det er nå fisken står utenfor kysten , sier politisk rådgiver for Sametingsrådet , Geir Tommy Pedersen	Mun lean hui duhtavaš go čoavddus gávdnui johtilit , danne go guolit dál leat olggobealde rittu , dadjá Sámediggeráđi politihkalaš ráđđeaddi , Geir Tommy Pedersen .
Sætrums fiskemottak i Smørfjord i Porsanger mottar fangst fra flere lokale fiskere i nærområdet .	Sætrums Fiskekjøp Smiervuonas Porsáŋggus váldá vuostá guliid máŋgga báikkálaš guolásteaddjis lagašguovllus .
En stor del av fangsten tas i land av fiskerne selv , og fraktes deretter med bil til fiskemottaket i Smørfjord .	Guolásteaddjit váldet ieža stuorámus oasi sállašis gáddái , ja dat fievrriduvvo dan maŋŋá guollevuostáváldái Smiervuonas .
Ifølge Fiskeridirektoratet var dette i strid med regelverket .	Guolástusdirektoráhta oaivvildii ahte dát lei vuostá njuolggadusaid .
Direktoratet hevdet at fangsten måtte tas i land på et godkjent mottak , slik at den kunne veiing og kontroll kunne skje i henhold til regelverket .	Direktoráhta čuoččuhii ahte sállaša fertii váldit gáddái dohkkehuvvon vuostáváldi luhtte , nu ahte guliid sáhtii vihkket ja dárkkistit njuolggadusaid mielde .
- For fjordfiskere og små fiskemottak er dette en praksis som er økonomisk og praktisk vanskelig å gjennomføre .	- Vuotnabivdiide ja smávva guollevuostáváldiide lea dát geavahus dakkár maid lea ekonomalaččat ja geavatlaččat váttis čađahit .
Nå kan de lokale fiskerne gå hjem etter endt tur , og deretter frakte fangsten til et lokal fiskemottak med bil .	Dál sáhttet báikkálaš guollebivdit mannat ruoktot maŋŋá bivdomátki , ja dan maŋŋá fievrridit sállaša báikkálaš guollevuostáváldái biillain .
Volumet som fraktes slik er uansett så lite i den store sammenhengen , at det er ingen grunn til å frykte svindel av kvoter eller svartsalg av fisk . Det er ganske enkelt en fornuftig løsning for fiskerne , fiskekjøperne og kundene , sier Pedersen .	Mearri mii fievrriduvvo lea ain juo nu unni dan stuorra oktavuođas , ahte ii leat makkárge ágga ballat bivdoeriiguin verrošeami dahje guliid čáhppesgávppiin vuovdima , dadjá Pedersen .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Politisk rådgiver	Politihkkalaš ráđđeaddi
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
94 82 31 04	94 82 31 04
PRM : Likestillingspris til Ristenrauna Magga	Dásseárvobálkkašupmi Ristenrauna Magga:i
Nordisk samisk likestillingspris 2007 går til Ristenrauna Magga for hennes arbeid for samisk språk , samiske helsetjenster og sitt arbeid mot rusmisbruk .	Davviriikkalaš sámi dásseárvobálkkašumi 2007 oažžu Ristenrauna Magga , su barggu ovddas sámegielain , sámi dearvvašvuođabálvalusaiguin ja su barggu gárrenmirkogeavaheami vuostá .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 06.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 06.03.2007
Formålet med likestillingsprisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner på tvers av landegrensene i samiske samfunn .	Dásseárvobálkkašumi ulbmil lea movttiidahttit ain eanet bargat dásseárvvu ja ovttaárvosašvuođa ovddidemiin nissoniid ja dievdduid gaskka riikarájáid rastá sámi servodagas .
Prisen blir delt ut av Pekka Aikio på vegne av Samisk parlamentarisk råd , i dag kl. 16.00 i Trondheim .	Pekka Aikio juohká bálkkašumi Sámi parlamentáralaš ráđi ovddas , odne dii. 16.00 Troandimis .
Likestillingsprisen består av et kunstverk og et pengebeløp med en samlet verdi på € 10 000,- .	Dásseárvobálkkášupmi lea dáidda ja ruhtasupmi mas lea oktasaš árvu € 10 000,- .
Prisen kan gis til enkeltpersoner , grupper , bedrifter , organisasjoner , lag eller foreninger , skoler eller andre offentlige etater som engasjerer seg i slikt arbeid , eller har gjennomført tiltak som har styrket og fremmet likestilling i praksis .	Bálkkašumi sáhttet oažžut ovttaskas olbmot , joavkkut , fitnodagat , organisašuvnnat , ovttastumit , searvvit , skuvllat dahje eará almmolaš etahtat mat leat bargan dakkár bargguid , dahje čađahan doaibmabijuid mat leat nannen ja ovddidan dásseárvvu geavatlaččat .
Prisen deles ut hvert femte år .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo juohke viđát jagi .
Komiteen er oppnevnt av Samisk parlametarisk råds styre og består av :	Lávdegoddi lea nammaduvvon Sámi parlamentáralaš ráđis ja lahtut leat :
- Willy Ørnebakk	- Willy Ørnebakk
- Tone Finnesen	- Tone Finnesen
- Nilla Tapiola	- Nilla Tapiola
- Maria Sofia Aikio	- Maria Sofia Aikio
- Birger Nilsson	- Birger Nilsson
- Cecilie Ønnhall	- Cecilie Ønnhall
Tale ved prisutdelingen Ærede prisvinner !	Gudnejahttojuvvon bálkkašumi oažžu !
Gjester og tilhørere !	Guossit ja guldaleaddjit !
Det er en stor glede for meg å få lov til å dele ut Nordisk samisk likestillingspris .	Munnje lea stuora illun juohkit dán dásseárvobálkkašumi . Dásseárvobálkkašupmi juhkkojuvvo dál vuosttaš geardde .
Det er første gang prisen deles ut .	Bálkkašupmi galgá movttiidahttit bargat dásseárvvu ja ovttaárvosašvuođa ovddidemiin gaskal dievdduid ja nissoniid , rastá riikarájiid sámi servodagas .
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner på tvers av landegrensene i samiske samfunn .	Vuoiti lea bargan sámepolitihkain máŋga jagi , sihke Sámediggeáirrasin ja miellahttun Sámi parlamentáralaš ráđis . Son lea máŋggaid jagiid politihkarin ja dehálaš kulturguoddin ovddastan sámi nissoniid .
Vinneren har jobbet med samepolitikk i mange år , både som representant i Sametinget og som medlem av Samisk parlamentarisk råd .	Sámegiela seailluheapmi ja ovdánahttin leat su barggus leamaš guovddážin , sihke su politihkalaš doaimmas ja dain olu virggiin mat sus leat leamaš .
Hun har i en årrekke vært en representant for de samiske kvinnene , både som politiker og som en viktig kulturbærer .	Son ii leat dušše bargan dásseárvvuin , muhto lea áŋgiruššan olu surggiin , ja dásseárvu lea álo leamaš lunddolaš oassi su barggus .
Hun har vært en ivrig forkjemper for at de unge skal benytte det samiske språket i dagligtalen .	Son lea viššalit áŋgiruššan nuoraid ovddas vai sámástišgoađáše árgabeaivvis .
Hun har videre gjort en stor innsats i å skaffe økonomisk hjelp til kommunene slik at de kan tilby samiskspråklige barnehager .	Son lea maiddái garrasit bargan oažžundihte ekonomalaš veahki suohkanii vai dat sáhttet fállat sámegielat mánáidgárddiid .
Årets prisvinner har vært en av drivkreftene for å få etablert bedre helsetjenester på samisk til den eldre delen av befolkningen .	Dan jagáš bálkkašumivuoiti lea leamaš njunuš olmmožin geahččaleame ásahuhttit buoret sámegielat dearvvašvuođafálaldaga servodaga boarrásiidda .
De eldre er en viktig ressurs og nyter stor respekt i de samiske samfunn .	Boarrásat leat dehálaš resurssat sámis , ja sis lea alla árvu sámi servodagas .
Det er derfor veldig viktig at dette arbeidet også ivaretas av ivrige ildsjeler .	Danne lea hui dehálaš ahte viššalis áŋgiruššit gozihit maiddái dan barggu .
Av andre saker prismottakeren har jobbet med vil jeg spesielt nevne narkotikaproblemene mange samiske samfunn på finsk side har slitt med .	Áššiid searvvis maiguin bálkkašumi vuostáiváldi lea bargan , de háliidan earenoamážit namuhit váttisvuođa gárihuhttinmirkkuin mainna olu sámi servodagat suoma bealde leat rahčan .
Her har hennes innsats hatt stor verdi spesielt med tanke på at de unge er en investering for framtida .	Dákko lea su áŋgiruššan leamaš hirbmat mávssolaš , earenoamážit go jurddaša ahte nuorat leat min boahtteáigi .
Dette er bare noen av saksområdene årets prisvinner har arbeidet med .	Dát leat dušše muhtun áššesuorggit maiguin dán jagáš bálkkašumivuoiti lea bargan .
Hun har satt på dagsorden problemstillinger som kanskje ellers ikke ville ha blitt prioritert i så stor grad .	Son lea bidjan guovddážii čuolmmaid mat muđui eai livčče soaitán vuoruhuvvot nu sakka .
Det er med stor takknemlighet vi kan si at hun med sitt engasjement har bidratt til å gi disse sakene økt status i de samiske samfunn , også på tvers av landegrensene i Sápmi .	Stuora giitevašvuođain mii sáhttit dadjat ahte son iežas áŋgiruššamiin lea lokten dáid áššiid árvvu sámi servodagas , maiddái rastá riikarájiid .
Nordisk samisk likestillingspris 2007 går til Ristenrauna Magga , et forbilde for samiske kvinner .	Davviriikkalaš sámi dásseárvobálkkašumi 2007 oažžu Ristenrauna Magga , sámi nissoniid ovdagovva .
Samisk parlamentarisk råd håper at prisen er til inspirasjon for ditt videre arbeid med samepolitikk i et likestillingsperspektiv .	Sámi parlamentáralaš ráđđi sávvá ahte bálkkašupmi movttidahtášii su bargat viidásit dásseárvosaš sámepolitihkain .
Prisen består av et kunstverk og et pengebeløp med en samlet verdi på € 10 000 .	Bálkkašupmi sisttisdoallá dáiddaduoji ja ruđa , ja das lea oktiibuot árvu € 10 000 .
Kunstverket er et bilde av den samiske kunstneren Roland Pantze fra Arjeplog .	Dáiddaduodji lea govva maid sámi dáiddár Roland Pantze Árjepluovis eret lea ráhkadan .
Bildet er uten tittel .	Govas ii leat namma .
Jeg vil på vegne av Samisk parlamentarisk råd gratulere deg med prisen !	Mun háliidan Sámi parlamentáralaš ráđi bealis sávvat dutnje lihku bálkkašumiin
Statutter for nordisk samisk likestillingspris	Njuolggadusat davviriikkalaš sámi dásseárvobálkkašupmái
Formålet med likestillingsprisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner på tvers av landegrensene i samiske samfunn .	Dásseárvobálkkašumi ulbmil lea movttiidahttit ain eanet bargat dásseárvvu ja ovttaárvosašvuođa ovddidemiin nissoniid ja dievdduid gaskka riikarájáid rastá sámi servodagas .
Likestillingsprisen består av et kunstverk og et pengebeløp med en samlet verdi på € 10 000,- .	Dásseárvobálkkášupmi lea dáidda ja ruhtasupmi mas lea oktasaš árvu € 10 000,- .
Prisen kan gis til enkeltpersoner , grupper , bedrifter , organisasjoner , lag eller foreninger , skoler eller andre offentlige etater som engasjerer seg i slikt arbeid , eller har gjennomført tiltak som har styrket og fremmet likestilling i praksis .	Bálkkašumi sáhttet oažžut ovttaskas olbmot , joavkkut , fitnodagat , organisašuvnnat , ovttastumit , searvvit , skuvllat dahje eará almmolaš etahtat mat leat bargan dakkár bargguid , dahje čađahan doaibmabijuid mat leat nannen ja ovddidan dásseárvvu geavatlaččat .
Det opprettes en komité for prisen bestående av 6 medlemmer , der hvert av sametingene i Sverige , Finland og Norge oppnevner 1 kvinne og 1 mann .	Ásahuvvo 6-olbmo lávdegoddi , maid Ruoŧa , Suoma ja Norgga sámedikkit nammadit , guhtege ovtta nissonolbmo ja ovtta albmá .
Komiteen oppnevnes i forkant av hver prisutdeling .	Lávdegoddi nammaduvvo ovdal bálkkašumi juohkima .
Forslag på kandidater til prisen kan komme fra komiteen selv , eller fra samiske organisasjoner og institusjoner etter henvendelse fra komiteen .	Lávdegoddi sáhttá ieš evttohit bálkkašumi vuoitiid , dahje sámi organisašuvnnat ja ásahusat sáhttet evttohit lávdegoddái .
Prisen deles ut hvert femte år .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo juohke viđát jagi .
PRM:Tromsø som nasjonal søkerby i Norge for OL i 2018	Tromsø – Norgga našunála ohccigávpot 2018 olympiagilvvuide
Samisk parlamentarisk råd viser til at et vinter-OL i nord , der urfolk er inkludert , vil kunne løfte urfolksfokuset i hele det internasjonale samfunn .	Sámi parlamentáralaš ráđđi čujuha dasa , ahte dálve-OG davvin , masa gullet maid álgoálbmogat , lokte álgoálbmotfokusa olles riikkaidgaskasaš servodagas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 06.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 06.03.2007
Med samene som medvertskap i et grenseoverskridende perspektiv , vil et vinter-OL i samiske områder , kunne styrke samisk samfunns- og identitetsbygging i hele Sápmi .	Dálve-OG sámiid guovlluin ja sámit mielguossoheaddjin rájáidrasttildeaddji oainnus nannešii sámi servodat- ja identiteahttahuksema olles Sámis .
Samisk parlamentarisk råd viser til at av kandidatene som søkerby om et vinter-OL i Norge i 2018 , har Tromsø inkludert samene som medvertskap , og vil invitere til deltakelse fra andre arktiske urfolk .	Sámi parlamentáralaš ráđđi čujuha dasa , ahte dain Norgga 2018 dálve-OG ohccigávpotkandidáhtain , lea Romsa váldán mielde sámiid mielguossoheaddjin , ja áigu maid bovdet eará árktalaš álgoálbmogiid mielde .
Således vil lekene kunne representere store muligheter til å utvikle sentrale områder av samisk idrett , kultur og samfunnsliv i et grenseoverskridende perspektiv , samtidig som det bidrar til å synliggjøre urfolkenes tilstedeværelse i verden .	Nu gilvvut sáhttet representere stuora vejolašvuođaid ovddidit sámi valáštallama guovddáš osiid , kultuvrra ja ealáhuseallima rájáidrasttildeaddji oainnus , seammás go dat veahkeha čalmmustahttit álgoálbmogiid eksisteanssa máilmmis .
På denne bakgrunn vil Samisk parlamentarisk råd tilrå Norge å velge Tromsø som nasjonal kandidat til å avholde de olympiske vinterleker i 2018 .	Dáinna duogážiin Sámi parlamentáralaš ráđđi ávžžuha Norgga válljet Romssa našunála kandidáhttan lágidit olympia dálvegilvvuid jagi 2018 .
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Navn	Namma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobila
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametinget i Norge	Norgga Sámediggi
+47 78 47 40 00	+ 47 78 47 40 00
+47 97 12 93 05	+47 97 12 93 05
Pekka Aikio	Pekka Aikio
Sametinget i Finland	Suoma Sámediggi
+358 615 090	+358 615 090
+359 400 272 815	+359 400 272 815
Lars Anders Baer	Lars-Anders Baer
Sametinget i Sverige	Ruoŧa Sámediggi
+ 46 971 552 20	+46 971 552 20
+46 70 316 20 56	+46 70 316 20 56
Flagget - dimensjoner og farger	Leavga - dimenšuvnnat ja ivnnit
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 27.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 27.01.2006
Flagget - dimensjoner og farger	Leavga - dimenšuvnnat ja ivnnit
1 .	1 .
Rød	Rukses
2 .	2 .
Grønn	Ruoná
3 .	3 .
Gul	Fiskes
4 .	4 .
Blå	Alit
Pantone 485 C	Pantone 485 C
Pantone 356 C	Pantone 356 C
Pantone 116	Pantone 116 C
Pantone 286 C	Pantone 286 C
PRM : Aili Keskitalo ny president i Samisk parlamentarisk råd	PRD : Aili Keskitalo ođđa presideanta Sámi parlamentáralaš ráđis
Aili Keskitalo er valgt som president for Samisk parlamentarisk råd .	Aili Keskitalo lea válljejuvvon Sámi parlamentáralaš ráđi presideantan .
Hun ble valgt for 16 måneder ved Samisk parlamentarisk råds fellesmøte i Trondheim .	Son válljejuvvui 16 mánu ovddas Sámi parlamentáralaš oktasaš čoahkkimis Troandimis .
Keskitalo ønsker å prioritere arbeidet med Nordisk samekonvensjonen fremover .	Keskitalo háliida vuoruhit Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ovddasguvlui .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 08.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 08.03.2007
Samisk parlamentarisk råd er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Rådets oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide rastá riikarájiid .
Samisk parlamentarisk råd skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá doaibmat oktasašorgánan ja galgá gozihit sámiid beroštumiid ja nannet sámiid ovttasbarggu riikarájiid rastá .
Ledervervene i Samisk parlamentarisk råd roterer mellom de tre sametingene , hvorved hvert av sametingene i løpet av en periode på 4 år vekselvis skal ha vervene som president eller visepresident i en periode på 16 sammenhengende måneder .	Sámiráđis ja ruoššabeale sámiin lea áicisadji ráđis . Jođiheaddjidoaimmat mannet vuoruid mielde gaskal dan golmma sámedikki , nu ahte buot sámedikkiin lea 4-jagi áigodagas presideanta dahje várre-presideanta 16 mánu .
Samisk parlamentarisk råd har bestemt at sekretariatsfunksjonen skal ligge hos det Sametinget som har presidentvervet .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea mearridan ahte čállingoddin galgá doaibmat dat Sámediggi mas lea presideanta .
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Navn	Namma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobila
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametinget i Norge	Norgga Sámediggi
+47 78 47 40 00	+ 47 78 47 40 00
+47 97 12 93 05	+47 97 12 93 05
Pekka Aikio	Pekka Aikio
Sametinget i Finland	Suoma Sámediggi
+358 615 090	+358 615 090
+359 400 272 815	+359 400 272 815
Lars Anders Baer	Lars-Anders Baer
Sametinget i Sverige	Ruoŧa Sámediggi
+ 46 971 552 20	+46 971 552 20
+46 70 316 20 56	+46 70 316 20 56
PRM : - Else Laula Renberg kampskrift på samisk	PRD : - Else Laula Renberga dáisttačála
Den norske delegasjonen i Samisk parlamentarisk råd ønsker å bidra til at tekstene av Else Laula Renbergs historiske kampskrift ” Inför Lif eller Död ? ”	Sámi parlamentáralaš ráđi Norgga beale sáttagoddi háliida váikkuhit dasa ahte Else Laula Renberga máinnalmas dáisttačállaga , ” Inför Lif eller Död ? ”
fra 1904 blir oversatt til samisk .	, teavsttat mat almmuhuvvojedje 1904:s , jorgaluvvojit sámegillii , vai su politihkalaš bargu oahpásmahttojuvvošii sámi almmolašvuhtii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 16.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 16.03.2007
- Elsa Laula Renberg kjempet hele sitt liv for samiske rettigheter .	- Elsa Laula Renberg áŋgirušai olles eallinagis sámi vuoigatvuođaiguin .
Hun er en av de største samepolitiske ledere vi har hatt – om ikke den største , sett i lys av hennes samtid .	Son lea okta dain stuorámus jođiheddjiin mii mis goassege lea leamaš – jus ii leačča dat buot stuorámus , go geahččá su dalááiggi ektui .
Vi mener at det er viktig å løfte fram hennes arbeid utover det at hun stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av det første samiske landsmøtet som er grunnen til at vi feirer den samiske nasjonaldagen 6. februar .	Min mielas lea deaŧalaš oažžut ovdan ahte su bargu lei eanet go dan ahte son dat fuobmái ja duohtandagai vuosttaš sámi riikkačoahkkima , mii lea sivvan go mii ávvudit sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi .
Hennes skrifter er fremdeles aktuelle for at de omhandler grunnleggende forutsetninger for at samene skal kunne overleve som et folk , sier Aili Keskitalo , president i Samisk parlamentarisk råd .	Su čállagat leat ain áigeguovdilat dannego dat gieđahallet vuođđoeavttuid sápmelaččaid ceavzimii álbmogin , dadjá Aili Keskitalo , Sámi parlamentáralaš ráđi presideanta .
Keskitalo poengterer at i dag utvikles det samiske samarbeidet over landegrensene og at samisk likestilling er et av mange samarbeidsområder .	Keskitalo aiddostahttá ahte dál ovddiduvvo sámi ovttasbargu rájáid badjel ja ahte sámi dásseárvu lea okta máŋgga ovttasbargosuorggis .
Blant annet holdes den felles samiske konferansen SÁMIS ” Makt og avmakt i kjønnsperspektiv ” , der kjønnslikestilling i et samisk perspektiv er hovedtema 19.-20. april i Oslo .	Earret eará lágiduvvo Oslos cuoŋománu 19.-20. b. oktasaš sámi konferánsa SÁMIS ” Makt og avmakt i kjønnsperspektiv ” , mas sohkabeale dásseárvu sámi perspektiivvas lea váldofáddán .
Lenker og læringsressurser	Liŋkkat ja oahpporesurssat
Her finner du lenker til relevante norske og samiske læringsressurser på nett .	Dás gávnnat liŋkkaid guoskevaš dáža ja sámi oahpporesurssaide neahtas .
Skolenettet inneholder også en rekke relevante lenker , som vi har lenket til her .	Skuvlaneahtas leat maid ollu guoskevaš liŋkkat , maidda mii leat liŋken dás .
Skolenettet og Sámi Oahpponeahtta inneholder en rekke lenker og læringsressurser .	Skuvlaneahtas ja Sámi Oahpponeahtas leat ollu liŋkkat ja oahpporesurssat .
Du finner veien til disse nederst i artikkelen .	Daid oainnát dán artikkala vuolimuččas .
I tillegg har vi lenket opp flere andre ressurser , spesielt samiske ressurser som vi synes er relevante for samfunnsfaglig fordypning .	Dan lassin leat mii liŋken máŋga eará resurssa , erenoamážit dakkár sámi resurssaid mat min mielas gusket servodatfálgalaš čiekŋudeapmái .
Link	Liŋka
Gáldus faktasamling	Gáldu fáktačoakkáldat
Gáldus filmer om samer	Gáldu filmmat sápmelaččaid birra
Gáldus lenkesamling om urfolk	Gáldu liŋkačoakkáldat álgoálbmogiid birra
InfoNuorra Sápmi	Infonuorra
Izü	Izü
Sametinget	Sámediggi
Skolenettet : Lenker til politikk og demokrati	Skuvlaneahtta : Liŋkkat politihkkii ja demokratiiji
Skolenettet : Lenker til samfunnskunnskap	Skuvlaneahtta : Liŋkkat servodatmáhttui
Stortinget	Stuorradiggi
Tinget.no	Tinget.no
Ung.no	Ung.no
PRM : Løftebrudd fra regjeringen i fiskeripolitikken	PRD : Ráđđehus rihkku lohpádusaid guolástuspolitihkas
Sametingspresident Aili Keskitalo reagerer sterkt på at regjeringen i dag har innkalt til pressekonferanse for å legge fram stortingsmelding nr. 21 om strukturpolitikk for fiskeflåten .	Sámedikki presideantta Aili Keskitalo atná hui unohassan go ráđđehus lea gohččon otne pressakonferánsii gos almmuha Stuoradiggedieđáhusa nr. 21 Gulástusfatnasiid struktuvrapolitihkka .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 16.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 16.03.2007
Keskitalo understreker at konsultasjonene mellom Sametinget og regjeringen på ingen måte var sluttført , og at regjeringens hastverk med omlegging av fiskeripolitikken undergraver Kystfiskeutvalgets arbeid og konsultasjonsinstituttet med Sametinget .	Gulástusfatnasiid struktuvrapolitihkka . Konsultašuvnnat Sámedikki ja ráđđehusa gaskal eai lean máŋge láhkái loahpahuvvon ja bealit leigga hábmen oktasaš geatnegahtti protokolla mas ulbmil lei joatkit konsultašuvnnaid .
- Det er oppsiktsvekkende at regjeringen overfor Sametinget understrekte betydningen av konsultasjoner og dialog , for så bare å avbryte hele prosessen ved å kalle inn til en pressekonferanse hvor stortingsmeldingen legges frem .	- Lea hirpmahuhtti ahte ráđđehus Sámediggái deattuhii konsultašuvnnaid ja gulahallama mávssolašvuođa , ja de botke olles proseassa go gohčču preassakonferánsii ja almmuha Stuoradiggedieđáhusa .
Dette oppfatter vi også som et klart brudd på selve konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og den norske Regjeringen , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Dan lea čielga rihkkun konsultašuvdnašiehtadusas gaskal Sámedikki ja Norgga ráđđehusa , dadjá Sámedikki presideantta Aili Keskitalo .
Sametinget har tidligere gått sterkt imot forslag om fritt og kommersielt omsettelige kvoter , og strukturering av kystfiskeflåten .	Sámediggi lea ovdal garrasit vuosttildan guolleeriid friddja gávpašeami ja riddoguollefatnasiid strukturerema .
Sametinget mener en slik omlegging vil være svært uheldig og bidra til en rasering av spesielt flåten under 15 meter langs hele kysten .	Sámedikki oaivil lea ahte diekkár rievdadeapmi lea hui heitot ja mielddisbuktá ahte earenoamážit fatnasat vuollel 15 m miehta rittu , goariduvvojit .
Sametinget ble senest 27. februar lovet at Fiskeri- og kystdepartementet ville utrede hvilke konsekvenser de foreslåtte strukturtiltakene ville ha for samiske rettigheter knyttet til fiskeressursene og forholdet til internasjonale forpliktelser .	Guolástus- ja riddodepartemeanta lohpidii Sámediggái máŋemusta guovvamánu 27. b guorahallat makkár váikkuhusaid dat árvaluvvon struktuvrabijut mielddisbuktet sámi vuoigatvuođaide guolleressurssaide ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid ektui .
Dette går frem av protokollen fra konsultasjonsmøtet .	Dát boahtá ovdan konsultašuvdnačoahkkima protokollas .
Samtidig pågår et utredningsarbeid i regi av Kystfiskeutvalget , ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith .	Seammás čađaha Riddoguolástuslávdegoddi , man ovddeš alimusriektejustitiarius Carsten Smith jođiha , guorahallanbarggu .
Utvalgets arbeid er et resultat av regjeringens oppfølgning av Stortingets vedtak i forhold til Finnmarksloven , hvor nettopp samenes og kystbefolkningens rett til de marine ressursene er tema .	Lávdegotti bargu lea boađus ráddehusa čuovvoleamis Suoradiggemearrádusas Finnmárkkulága ektui , gos juste sámiid ja riddoálbmoga mearraressurssaid rievttit leat fáddán .
- Det er uakseptabelt å privatisere og kommersialisere kystressursene gjennom et hastevedtak .	- Ii leat dohkálaš privatiseret ja kommersialiseret riddoresurssaid hoahppomearrádusain .
I forbindelse med Finnmarksloven var Sametinget og norske myndigheter enige om å utrede samenes og kystbefolkningens rettigheter .	Finnmárkkulága oktavuođas lei Sámediggi ja norgga eiseválddit ovttaoaivilis guorahallat sámiid ja riddoálbmoga vuoigatvuođaid .
Norske myndigheter viser i dette arbeidet liten respekt , når de på forhånd legger om og kommersialiserer viktige deler av norsk fiskeripolitikk , sier Keskitalo .	Norgga eiseválddit atnet unnán árvvus dien barggu , go ovdalgihtii juo rievdadit ja kommersialiserejit dehelaš osiid Norgga guolástuspolitihkas , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
PRM : Regjeringens strukturmelding er en gavepakke til rike redere	PRD : Ráđđehusa struktuvradieđáhus lea skeaŋka rikkis fanaseaiggádiidda
Sametingsrådet mener at regjeringens melding om strukturering av fiskeflåten vil innebære at fremtidens fiskeressurser vil konsentreres på stadig færre , og stadig mer pengesterke , aktører i norsk fiskerinæring .	Sámediggeráđi oainnu mielde mielddisbuktá ráđđehusa dieđáhus bivdofatnasiid strukturerema birra ahte boahtteáiggi guolleresurssat čohkkejuvvojit hárvelohkosaččaide ja ain riggábut oassálastiide Norgga guolástusas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 19.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 19.03.2007
Rådet reagerer spesielt på innføringen av avskriving på kvotekjøp .	Ráđđi reagere erenoamážit earreoastingeahpedusa ásaheapmái .
Det betyr større lønnsomhet for store fiskerikonsern med betydelig investeringskostnader .	Dát mearkkaša stuorát gánnáheami stuorra guolleovttastumiide .
- Kort fortalt , betyr det stadig mer rikdom og større utbytte for de få aktørene som allerede tjener seg rike på fellesskapets fiskeressurser .	- Oanehaččat daddjojuvvo dát mearkkaša eanet ja eanet riggodaga ja stuorát vuoittu daidda hárvenaš oassálastiide , geat dál jo riggot searvevuođa guolleresurssaiguin .
Dette er stikk i strid med Sametingets politikk , og i strid med det som tjener befolkningen langs kysten på lang sikt , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Dát lea áibbas vuostá Sámedikki politihka , ja vuostá dan mii lea rittu álbmogii buorrin , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Kjøp og salg av kvoter for fiskeflåten mellom 11 og 15 meter kan medføre en dramatisk reduksjon , i verste fall en halvering , av denne flåtegruppen .	Daid guollefatnasiid eriid gávppašeapmi , mat leat gaskal 11 ja 15 mehtera , sáhttá mielddisbuktit dán fanasjoavkku dramáhtalaš geahpedeami ja vaikke beallideami ge .
Sametingsrådet mener denne flåtegruppen er av avgjørende betydning for bosettingen langs kysten , og representerer en garanti for en forsvarlig forvaltning av fiskeressursene .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte dát fanasjoavku lea hui deaŧalaš rittu ássamii , ja lea dáhkádussan dohkálaš guolleresursahálddašeapmái .
Sametingspresident Aili Keskitalo mener regjeringen burde overført kvoteandeler fra havflåten til kyst- og fjordfiskerne .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo oaivvilda ahte ráđđehus lei berret sirdit eriid áhpefatnasiin riddo- ja vuotnaguolásteddjiide .
- Regjeringen hadde nå en historisk anledning til å tilbakeføre ressursene til befolkningen langs kysten .	- Ráđđehusas lei dál historjjálaš vejolašvuohta sirdit resurssaid ruovttoluotta riddoálbmogii .
Istedenfor valgte regjeringen å legge kystbefolkningens livsgrunnlag ut for salg til høystbydende .	Dan sajis válljii ráđđehus bidjat riddoálbmoga eallinvuođu vuovdimassii sidjiide geat fállet alimus hatti .
Det er en trist dag , avslutter Keskitalo .	Odne lea lossa beaivi , loahpa Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
PRM : Regjeringen feilinformerer Stortinget	PRD : Ráđđehus addá boasttu dieđuid Stuorradiggái
Konstituert Fiskeri- og kystminister sier i en pressemelding at avtalen om konsultasjoner er etterlevd i arbeidet med strukturmeldingen .	Gaskaboddasaš Guolástus- ja riddoministtar dajai preassadieđáhusas gieskat ahte sii leat čuvvon konsultašuvdnašiehtadusa struktuvradieđáhusbarggus .
Sametingspresident Aili Keskitalo tilbakeviser dette og fastholder at prosessen ikke har vært i henhold til konsultasjonsavtalen .	Sámedikki presideanta hilgu dan ja doalaha ahte proseassas ii leat konsultašuvdnašiehtadus čuvvojuvvon .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 21.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 21.03.2007
- Jeg ser det som åpenbart at konsultasjonsavtalen er brutt i denne saken .	- Mu mielas lea čielggas ahte konsultašuvdnašiehtadus lea rihkkojuvvon dán áššis .
Konsultasjoner skal foregå i god tro , noe jeg vanskelig kan se er tilfellet når statsråden fremmer meldingen uten å ha overholdt sin egen protokollførte lovnad om å utarbeide et notat der det redegjøres for hvordan strukturtiltakene kan påvirke samiske interesser og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser .	Konsultašuvnnat galget dáhpáhuvvat buriin áigumušain , juoga maid mun ii oainne leat dáhpáhuvvan go stáhtaráđđi ovddida dieđáhusa almmá doalakeahttá iežas protokollerejuvvon lohpádusa ahte ráhkadit notáhta mas čilgejuvvo mo struktuvradoaibmabijut sáhttet váikkuhit sámi beroštusaid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui .
Denne redegjørelsen skulle ligge til grunn for nytt konsultasjonsmøte som aldri ble holdt , sier Keskitalo .	Dát čilgehus galggai leat vuođđun ođđa konsultašuvdnačoahkkimii mii ii dollojuvvon goassege , dadjá Keskitalo .
Regjeringen feilinformerer derfor Stortinget .	Danne addá Ráđđehus boasttu dieđuid Stuorradiggái .
Stortingsmeldingen gir ikke det riktige bildet av konsultasjonen , verken prosess eller posisjoner .	Stuorradiggedieđáhus ii atte rivttes dieđuid konsultašuvnnas , ii proseassa ii ge posišuvnna dáfus .
Sametinget er inneforstått med at regjeringen må fatte en beslutning og at konsultasjonsavtalen skal bidra til at beslutningene oppfyller statens folkerettslige forpliktelser .	Sámediggi vuhtiiváldá ahte ráđđehus ferte dahkat mearrádusa ja ahte konsultašuvdnašiehtadus galgá váikkuhit dasa ahte mearrádusat ollašuhttet stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid .
Det skal gjennomføres reelle konsultasjoner hvor målet er å oppnå enighet mellom Sametinget og regjeringen for tiltak som dette .	Dakkár duohta konsultašuvnnat galget čađahuvvot , maid ulbmil lea geahččalit juksat ovttamielalašvuođa Sámedikki ja ráđđehusa gaskkas dákkár doaibmabijuid oktavuođas .
- I denne saken ble prosessen brått og uten forvarsel avbrutt fra regjeringens side , stikk i strid med det vi hadde blitt enige om .	- Dán áššis botkejuvvui proseassa fáhkka almmá mange ovddalgihtii dieđiheami haga , áibbas nuppe láhkai go dan maid mii leimmet soahpan .
Jeg er bekymret og overrasket over det som har skjedd i denne saken og håper i det lengste at dette ikke er slik regjeringen akter å forholde seg til Sametinget i fremtiden , avslutter Keskitalo .	Mun lean fuolastuvvan ja hirpmástuvvan dan geažil mii lea dáhpáhuvvan ássis , in ge heaitte sávvamis ahte dát ii leat dat vuohki mainna ráđđehus áigu doalahit gaskavuođas Sámedikkiin , loahpaha Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Filer	Fiillat
Miniseminar : fremtidig forvaltning av Tanavassdraget	Miniseminára : Miniseminára Sirbmá gilivistis
Sametingenes Tanautvalg arrangerer miniseminar i Sirma grendehus fredag 23.03.2007 kl 17.00 : Prosessen om fremtidig forvaltning av Tanavassdraget .	Deanu čázádaga vuoigatvuođadilli ovdal ja dál Miniseminára Sirbmá gilivistis , bearjadaga 23.03.2007 dii 17.00 .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 22.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 22.03.2007
Følgende temaer tas opp på miniseminaret i Sirma i dag dit laksefiskere / organisasjoner og spesielt interesserte er velkomne til :	Semináras dákkár fáttáid birra ságastallojuvvo gosa luossabivdit / organisašuvnnat leat bures boahtin :
17.00 – 17.05 Åpning ved Sametingenes Tanautvalg , utvalgsleder Lemet-Jon Ivvár	17.00 – 17.05 Sámedikkiid Deanu čázádaga lávdegotti ovdaolmmoš Lemet-Jon Ivvár rahpá seminára ja muitala oanehaččat lávdegotti barggu birra
17,05 – 17.25 Fremtidig forvaltning av Tanavassdraget , repre-sentanter fra Sametingene	17.05 – 17.25 Deanu čázádaga boahtteáigge hálddašeapmi : Sámedikkiid ovddasteaddjit
17.25 - 18.05 Sentrale dommer og pågående rettighetsprosesser om Tanavassdraget på finsk side : Jurist og doktorgrad-stipendiat Aimo Guttorm	17.25 - 18.05 Suomabeale maŋimuš áiggiid proseassat Deanučázá-daga bivdovuoigatvuođaid hárrái : Jurista Aimo Guttorm , doavttergráda jus .
18.05 - 18.25 Laksebestandens tilstand og utvikling i de senere årene i Tanavassdraget : Lakseforsker Dr. phil. Eero Niemela	18.05 - 18.25 Luossanálle otná ja boahtteáigge dilálašvuohta : Dutki Eero Niemela
18.25 - 19.15 Innspill fra rettighetshavere på finsk og norsk side	18.25 – 19.15 Oasseváldiid sáhkávuorut Suomabeale bivdogielddat
19.15 - 20.00 Debatt	19.15 - 20.00 Dievasčoahkkima sáhkavuorut
20.00 - 20.30 Avslutning m / kaffe og kaker	19.15 – 20.00 Káfestallan ja loahpaheapmi
Filer	Fiillat
Kort pressemelding	Oanehaš preassadieđás
PRM : 200.000 kroner i tilskudd til Bivdi	PRD : 200.000 ruvdnosaš doarjja Bivdái
Sametingets tilskuddsstyre har i møte 20. mars bevilget 200.000 kroner til den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen Bivdi .	Sámedikki doarjjastivra lea čoahkkimis njukčamánu 20. b. juolludan 200.000 ru mearrasámi bivdo- ja guolástansearvái Bivdi .
Beløpet tildeles som driftstilskudd for 2007 .	Ruhta juolluduvvo doaibmadoarjjan jahkái 2007 .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 23.03.2007 Vedtaket :	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2007
I Tilskudd inntil kr 200 000 i driftsstøtte for 2007 .	I Doarjja gitta 200 000 ru rádjai jagi 2007 doaibmadoarjagin .
II 50 % blir utbetalt etter anmodning fra tilskuddsmottaker .	II 50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhus vuođul .
Virksomhetsplan / handlingsplan for inneværende år skal leveres innen 01.08.2007 .	Dán jágáš doaibmaplana gálgá sáddejuvvon ovdal 01.08.2007 .
Resterende 50 % blir utbetalt når årsmelding og revidert driftsregnskap for 2006 foreligger med frist innen 01.08.2007 .	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go jáhkedieđahusa ja reviderejuvvon rehketdoallu 2007 lea bukton maŋimustá 01.08.2007 .
Siste frist for utbetaling er 01.10.2007 .	Maŋimus máksináigemearri lea 01.10.2007 .
III Det gis ikke ytterligere driftsstøtte for 2007 eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	III Ii šat addojuvvo eanet doaibmadoarjja 2007 dahje vejolaš lassigoluide .
IV Beløpet belastes post 300 Samisk utviklingsfond .	IV Ruhta váldojuvvo poasttas 300 Sámi ovddidanfoanda .
Jon Harald Skum	Jon Harald Skum
Leder for Sametingets tilskuddstyre	Sámedikki doarjjastivra jođiheaddji
Jon Harald Skum	Jon Harald Skum
E-post	E-poasta
Mobil	Mobil
Jon Harald Skum	Jon Harald Skum
411 21 529	411 21 529
PRM : Forventer offensiv satsing på jordbruk i samiske områder	PRD : Vuordá vuolggaheaddji áŋgiruššama sámi guovlluid eanadoaluin
Sametingsrådet forventer at regjeringen tilbyr bedre rammebetingelser for jordbruket i de samiske områdene under årets jordbruksforhandlinger .	Sámediggeráđđi vuordá ahte ráđđehus fállá buoret rámmaeavttuid sámi guovlluid eanadollui dán jagáš eanadoallošiehtadallamiin .
Rådsmedlem Terje Tretnes er spesielt bekymret for utviklingen i nordområdene .	Ráđđelahttu Terje Tretnes lea erenoamážit fuolastuvvan davviguovlluid ovdáneami geažil .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 28.03.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 28.03.2007
- Bøndene i nord har tapt i lønnsutviklingen de siste årene .	- Eanadoallit davvin leat vuoittahallan maŋimus jagiid bálkáovdáneamis .
Usikkerhet knyttet til konsekvensene av krav fra EU og WTO og dårlig lønnsomhet har medført at modernisering av driftsbygninger har stanset .	Eahpesihkarvuohta EUa ja WTOa gáibádusaid váikkuhusaid ja heajos gánnáhahttivuođa geažil lea dagahan ahte doaibmavisttiid ođasmahttin lea bisánan .
Dette medfører at rekruttering til nordnorsk jordbruk begynner å bli svært vanskelig .	Dát mielddibuktá ahte lea šaddagoahtán hui váttis fidnet ođđa bargiid Davvi-Norgga eanadollui .
Denne utviklingen må snus , og det håper jeg at regjeringen vil ha forståelse for , sier Tretnes .	Dán ovdáneami ferte máhcahit , ja dan mun jáhkán ráđđehusa áddet , lohká Tretnes .
Rådsmedlem Terje Tretnes skal 29. mars møte statssekretær Ola T. Heggem for å drøfte innholdet i de kommende jordbruksforhandlingene .	Ráđđelahttu Terje Tretnes galgá njukčamánu 29. b. deaivvadit stáhtačálliin Ola T. Heggem:in ja ságaškuššat boahttevaš eanadoallošiehtadallamiid sisdoalu .
I møtet vil Tretnes beskrive utfordringene i det samiske jordbruket og forslag til konkrete tiltak for å bedre betingelsene og øke lønnsomheten i jordbruket i de nordlige områdene .	Čoahkkims áigu Tretnes válddahallat sámi eanadoalu hástalusaid ja ovddidit konkrehta doaibmabidjoevttohusaid mo sáhtášii buoridit davviguovlluid eanadoalu eavttuid ja gánnáhahttivuođa .
Tretnes har tro på at jordbruket fortsatt kan bidra med viktige arbeidsplasser i samiske områder .	Tretnes jáhkká ahte eanadoalus ain sáhttet leat deaŧalaš bargosajit sámi guovlluin .
Sametingsrådet har tidligere gjennomført møter med jordbruksorganisasjonene i den nordlige landsdelen .	Sámediggeráđis leat ovdal leamaš čoahkkimat davi riikkaoasi eanadoalloorganisašuvnnaiguin .
- Tiden er inne for å differensiere mellom tiltak og ordninger som skal gjelde for sentrale områder og for de nordlige områdene i landet .	- Dál lea áigi earuhit daid doaibmabijuid ja ortnegiid , mat galget guoskat guovddáš guovlluide ja riikka davviguovlluide .
De klimatiske , vekstmessige og økonomiske betingelsene for jordbruket i nord og sør er så forskjellig , at tiltakene må i større grad tilpasses de enkelte områdene , mener Tretnes .	Leat nu stuorra erehusat eanadoalus davvin ja máddin dálkkádaga , šaddama ja ekonomiija dáfus , ahte doaibmabijuid ferte buorebut heivehit iešguđet guovlluide , oaivvilda Tretnes .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Stipend til studier i spesialpedagogikk - skoleåret 2007/2008	Earenoamášpedagogihka oahppostipeanda – skuvlajahki 2007/2008
Hovedmålet er å bedre det spesialpedagogiske tilbudet til samiske .	Váldoulbmil lea buoridit earenoamášpedagogalaš fálaldaga sámi mánáide .
Et virkemiddel er å stimulere samisktalende fagfolk til å ta grunn- og videreutdanning i spesialpedagogikk .	Váikkuhangaskaoapmin lea váikkuhit sámegielat fágaolbmuid váldit vuođđo- ja joatkkaoahpu earenoamášpedagogihkas .
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Hovedmålgruppen for stipendet er samisktalende fagfolk i Norge som tar utdanning i spesialpedagogikk og som arbeider med samisktalende barn , unge og voksne med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging .	Stipeandda váldoulbmiljoavku leat sámegielat fágaolbmot Norggas , geat váldet earenoamášpedagogalaš oahpu ja barget sámegielat mánáiguin , nuoraiguin ja rávesolbmuiguin , geat dárbbašit earenoamášpedagogalaš heiveheami .
Det kan gjøres unntak fra språkkravet for søkere fra området med få barn , unge og voksne med samisk som førstespråk .	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit , jus ohcci boahtá dakkár guovllus gos leat uhccán mánát , nuorat ja rávesolbmot geain lea sámegiella vuosttašgiellan .
Prioritering	Vuoruheapmi
Sametinget prioriterer søkere fra lule- og sørsamisk område .	Sámediggi vuoruha ohcciid julev- ja lullisámiguovlluide .
I det nordsamiske området prioriteres søkere som tar minst 60 studiepoeng eller høyere nivå .	Davvisámi guovlluin vuoruhuvvojit ohcciid geat váldet unnimusat 60 oahppočuoggá dahje alit oahpu .
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Den spesialpedagogiske utdanningen må være på høgskole- eller universitetsnivå .	Earenoamášpedagogalaš oahppu ferte leat allaskuvlla dahje universitehta dásis .
Som videreutdanning må omfanget være på minst 30 studiepoeng fordypning i spesialpedagogikk .	Jus lea joatkkaoahppu , de ferte leat unnimusat 30 čuoggá čiekŋudeapmi earenoamášpedagogihkas .
Som grunnutdanning må omfanget være på minst bachelorgrad , 180 studiepoeng .	Jus lea vuođđooahppu de ferte leat unnimusat bachelorgrádadásis , 180 čuoggá .
I det nordsamiske området vil søknader på andre avdelingsnivå og høyere prioriteres .	Davvisámi guovlluin vuoruhuvvojit ohcamat 2. ossodagas ja bajás .
Det kan søkes stipend til bachelorgrad ( 180 studiepoeng ) , påbygning til bachelor i spesialpedagogikk ( 60 studiepoeng ) , mastergrad ( 120 studiepoeng ) eller embetsstudie .	Stipeandda sáhttá ohcat bachelorgrádii ( 180 čuoggá ) , lasáhus earenoamášpedagogihka bachelorgrádii ( 60 čuoggá ) , mastergrádii ( 120 čuoggá ) dahje ámmátohppui .
Sametinget tildeler ikke stipend mer enn en gang til hvert nivå , men samme søker kan bli tildelt stipend til to ulike nivå .	Sámediggi ii juoge stipeandda eambbo go oktii juohke dásis , muhto seamma ohcci sáhttá oažžut stipeandda guovtti sierranas dásis .
Det samme vil gjelde for søkere som tar spesialpedagogikk som grunnutdanning .	Seamma gusto ohcciide , geat váldet earenoamášpedagogihka vuođđooahppun .
Søknadsfrist	Ohcanáigi
01.10.07 .	01.10.07 .
Sametinget	Eanet dieđut
Telefon 78 47 40 00	Telefovdna 78 47 40 00
Telefaks 78 47 40 90	Telefáksa 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Publisert av Karen Lovise Siri .	Almmuhan Karen Lovise Siri .
Sist endret 27.08.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2007
artikler	Artihkkalat
Retningslinjer for stipend til studier i spesialpedagogikk	Earenoamášpedagogihka oahppostipeanddaid njuolggadusat
Filer	Fiillat
Norsk søknadsskjema ( PDF )	Dárugiella ohcanskovi ( PDF )
Samisk søknadsskjema ( PDF )	Sámegiella ohcanskovi ( PDF )
Samisk søknadsskjema ( Word )	Sámegiella ohcanskovi ( Word )
PRM : Glad for valget av Tromsø som kandidat for OL 2018	PRD : PRM : Ilus Romsa lea válljejuvvon OG 2018 evttohassan
Sametingspresident Aili Keskitalo er svært glad for at idrettsstyret har valgt å støtte søknaden til Tromsø som nasjonal søkerby for Olympiske vinterleker i 2018 .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lea hui ilus go valáštallanstivra lea válljen doarjut Romssa ohcama beassat riikka ohccigávpogin 2018 Olympia dálvegilvvohallamiidda .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 02.04.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 02.04.2007
Også den samiske ressursgruppen har bidratt i så måte , og det er grunn til å takke dem for deres innsats i denne perioden .	Maiddái sámi resursajoavku lea váikkuhan dasa , ja sii ánssášit giittu áŋgiruššama ovddas dán áigodagas .
Det er også betryggende at de andre søkerbyene støtter den valgte kandidaten .	Dat maid duhtadahttá go dat eará ohccigávpogat dorjot válljejuvvon evttohasa .
Keskitalo forventer nå at søkerselskapet Tromsø 2018 AS forankrer den videre prosessen også i det samiske samfunnet .	Keskitalo vuordá dál ahte ohccisearvi Tromsø 2018 AS vuođđuda viidáset proseassa maiddá sámi servodahkii .
- Samene og andre urfolk i arktis har behov for den internasjonale oppmerksomheten som OL i Tromsø eventuelt vil medføre .	- Sámit ja Árktisa eará eamiálbmogat dárbbašti dan riikkaidgaskasaš fuomášumii maid OG Romssas vejolaččat mielddisbuktá .
Ikke minst med tanke på de klimautfordringene vi står overfor i arktis og som vil ramme urfolkene sterkt .	Ja áinnas go jurddaša daid dálkkádathástalusaid birra maid mii Árktisas fertet dustet ja mat čuhcet garrasepmosit eamiálbmogiidda .
Sametinget vil derfor bidra til at urfolksinteressene blir ivaretatt i den videre prosessen mot 2018 , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Danne áigu Sámediggi váikkuhit dasa ahte eamiálbmotberoštumit fuolahuvvojit viidáset proseassas 2010 rádjai , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
En formell OL-søknad trenger statsgaranti , og både søknad og konseptet skal derfor vurderes av regjeringen .	Formálalaš OG-ohcan dárbbaša stáhtadáhkádusa , ja danne galgá ráđđehus árvvoštallat sihke ohcama ja árvalusa .
Deretter skal søknaden utformes og oversendes den internasjonale olymiske komite , IOC , innen 2010 .	Dasto galgá ohcan hábmejuvvot ja sáddejuvvot riikkaidgaskasaš olympialávdegoddái , IOC:ii , ovdal 2010 .
Dersom Norge og Tromsø skulle bli vert for OL i 2018 , vil det være første gang de olympiske lekere skal arrangeres nord for polarsirkelen , og i de arktiske urfolks hjemland .	Jus Norga ja Romsa galget lágidit 2018 OGa , de šaddá dat vuosttaš gearddi go olympiagilvvut lágiduvvojit davábealde poláragierddu , ja Árktisa eamiálbmogiid ruovtturiikkas .
- I dette perspektivet er det naturlig å invitere de andre urfolkene i arktis innefor kulturprogrammet , og dele scenen med dem .	- Dan perspektiivvas lea lunddolaš bovdet Árktisa eará eamiálbmogiid searvat kulturprográmmii , ja juohkit lávddi singuin .
Fra samisk hold skal søknaden konkretiseres , og både kapasitet og kompetanse må sikres .	Sámiid bealis galgá ohcan konkretiserejuvvot , ja sihke návccaid ja gelbbolašvuođa ferte sihkkarastit .
Søkerselskapets organisering bør også styrkes med samisk deltakelse , både i styret og i administrasjonen , sier Keskitalo .	Ohcansearvvi organiserema berre maiddái nannet sámi oassálastimiin , sihke stivrras ja hálddahusas , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Til red : Pressekonferanse 10. april kl 12.00 : Ny valgordning for Sametinget	Redakšuvdnii : Preassakonferánsa cuoŋománu 10. b. . : Ođđa válgaortnet Sámediggái
Det avholdes pressekonferanse tirsdag 10. april kl. 12.00 i Sametinget i forbindelse med presentasjon av anbefalningene fra Sametingets fagutvalg for utredning om valgordningene til sametingsvalget .	Disdaga cuoŋománu 10. b. dii. 12.00 dollo Sámedikkis pressakonferánsa Sámedikki fágalávdegotti ávžžuhusaid ovdanbuktima oktavuođas sámediggeválggaid válgaortnega birra .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 10.04.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 10.04.2007
Sametingets fagutvalg for utredning om valgordningene til sametingsvalget ble etablert av Sametingsrådet 30. september 2006 for å gjennomgå hele valgordningen knyttet til Sametingsvalget .	Sámedikki fágalávdegoddi ásahuvvui Sámediggeráđi bokte čakčamánu 30. b. 2205 čađahandihte olles válgaortnega Sámediggeválggaid oktavuođas .
Utvalget overrekker 10. april sine konklusjoner til sametingspresident Aili Keskitalo .	Cuoŋománu 10. b. geige lávdegoddi iežas loahppabohtosiid sámediggepresidentii Aili Keskitaloi .
Etter overrekkelsen vil utvalgsleder Per Selle kort presentere de viktigste konklusjoner og endringer i rapporten " Ny valgordning for Sametinget " .	Dalle áigu lávdegotti jođiheaddji Per Selle oanehaččat ovdanbuktit deháleamos loahppabohtosiid ja rievdademiid raporttas ” Ođđa válgaortnet Sámediggái ” .
Utvalget har bestått av professor Per Selle ( utvalgsleder ) , forsker Torunn Pettersen , professor Bjørn Erik Rasch , forsker Eva Josefsen og professor Nils Oskal .	Lávdegottis ledje mielde ; professor Per Selle ( lávdegotti jođiheaddji ) , dutki Torunn Pettersen , professor Bjørn Erik Rasch , dutki Eva Josefsen ja professor Nils Oskal .
Rapport og sammendrag vil være tilgjengelig på nett fra kl. 12.00 tirsdag 10. april .	Raporta ja čoahkkáigeassu leat gávdnamis interneahtas disdaga cuoŋománu 10. b. dii. 12.00 .
PRM : Utvalg foreslår færre valgkretser og større velgermakt	PRD : Lávdegoddi evttoha unnit válgabiirriid ja eambbo fámu jienasteddjiide
Sametingets fagutvalg for sametingsvalg foreslår å halvere antall valgkretser fra 13 til 7 fra sametingsvalget 2009 .	Sámedikki sámediggeválggaid fágalávdegoddi evttoha unnidit válgabiirelogu beliin , 13 válgabiirres 7 válgabiirii 2009 sámediggeválggain .
Utvalget foreslår samtidig endringer som vil gi velgerne større innflytelse på personvalget .	Lávdegoddi evttoha seammás rievdademiid mat addet jienasteddjiide buoret váikkuhanvejolašvuođa personválggain .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 10.04.2007 Per Selle .	Maŋimustá rievdaduvvon 10.04.2007
- Utvalget foreslår på noen områder omfattende endringer i Sametingets valgordning .	- Lávdegoddi evttoha stuora rievdadusaid muhtun osiide Sámedikki válgaortnegis .
Vi mener forslagene representerer en nødvendig modernisering av Sametingets valgordning , som vil gjøre valgene mer representative og forutsigbare .	Mii oaivvildit ahte rievdadusat ovddastit dárbbašlaš ođasmahttimiid Sámedikki válgaortnegii , ja dat dagaha ahte válggat šaddet eanet ovddasteaddjin ja einnostahttin .
Våre forslag innebærer større samsvar mellom samemanntallets størrelse og antall representanter i de ulike valgkretsene , sier professor og utvalgsleder Per Selle .	Min evttohusat mielddisetbuktet ahte jienastuslogu sturrodat ja iešguđet biirriid áirraslohku soahpá buoret oktii , dadjá proffesor ja lávdegotti jođiheaddji Per Selle .
Utvalget forslår å redusere antall valgkretser fra dagens 13 valgkretser til 7 valgkretser .	Lávdegoddi evttoha unnidit válgabiirelogu 13 válgabiires 7 válgabiirii .
Samtidig foreslår utvalget at det samlede antall representanter reduseres fra 43 til 39 .	Seammás evttoha lávdegoddi ahte ollislaš áirraslohku unnu 43 áirasis 39 áirasii .
Alle kretser tildeles 2 faste mandater , mens de resterende mandatplassene skal fordeles forholdsmessig etter antall registrerte i samemanntallet i valgkretsene ved forrige valg .	Juohke válgabiire oažžu guokte fásta mandáhta , ja mandáhttasajit mat báhcet , juhkkojuvvojit gorálaččat juohke válgabiirre jienastuslogu mielde ovddit válggain .
Etter utvalgets forslag skal alle kommuner med flere enn 30 personer registrert i valgmanntallet kunne telle og rapportere valgresultatet elektronisk i det offisielle valgnattsystemet .	Lávdegotti evttohusa mielde galget buot suohkanat gos leat eambbo go 30 olbmo registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , lohkat ja elektruvnnalaččat raporteret válgabohtosiid almmolaš válgaidjavuogádagas .
Disse kriteriene innebærer at 90 prosent av stemmene vil bli talt opp og gjort tilgjengelig valgnatten .	Dat eavttut mielddisetbuktet ahte 90 % jienain lohkkojuvvojit ja almmuhuvvojit válgaija .
Velgere i øvrige kommuner ( med færre enn 30 registrerte i valgmanntallet ) vil bare kunne forhåndsstemme .	Jienasteaddjit eará suohkaniin ( gos leat unnit go 30 olbmo jienastuslogus ) sáhttet dušše jienastit ovddalgihtii .
- Vårt forslag knyttet til valgkretser og mandatfordeling er et samlet og helhetlig forslag .	- Min evttohus mii guoská válgabiirriide ja mandáhttajuohkimii , lea oktasaš ja ollislaš evttohus .
Forslaget for valgoppgjøret medfører at valgresultatet til være klart og offentlig tilgjengelig på valgnatten .	Evttohus válgaloahppameanuid birra mielddisbuktá ahte válgabohtosat leat gárvásat ja almmolaččat válgaija .
Vi mener utvalgets forslag samlet vil styrke velgernes rettigheter og øke legitimiteten og oppslutningen om valget , sier Selle .	Mii oaivvildit ahte lávdegotti evttohus nanne jienasteddjiid rivttiid ja buorida válggaid rievttalašvuođa ja guorraseami , dadjá Selle .
Fagutvalget forslår å endre betegnelsen " samemanntall " til " Sametingets valgmanntall " i sameloven og forskrift .	Fágalávdegoddi evttoha rievdadit doahpaga " sámi jienastuslohku " doahpagii " Sámedikki jienastuslohku " sámelágas ja láhkaásahusain .
Utvalget understreker betydning av at det subjektive kravet om å " oppfatte seg som same " for registrering i manntallet .	Lávdegoddi deattuha mearkkašumi bealálaš eavttus " atnit iežas sápmelažžan " jienastuslogu dieđiheamis .
Utvalget foreslår dessuten at begrepet " hjemmespråk " bør presiseres som " det språk som ble snakket hjemme under oppvekst " .	Muđui evttoha lávdegoddi ahte doaba " ruovttugiella " njulgejuvvo dáinna lágiin ; " giella mii bajásšaddamia vuolde hubmojuvvui ruovttus " .
Sametingets fagutvalg for utredning av sametingsvalget ble nedsatt av Sametingsrådet 30. september 2006 for å gjennomgå hele valgordningen knyttet til Sametingsvalget .	Sámedikki fágalávdegoddi sámediggeválggaid čielggadeapmái , ásahuvvui Sámediggeráđi bokte čakčamánu 30. b. 2006 čađahandihte olles válgaortnega Sámediggeválggaid oktavuođas .
Utvalget ble spesielt anmodet om å vurdere endringer i valgkretsene og mandatfordelingen blant disse .	Lávdegoddi ávžžuhuvvui earenoamážit árvvoštallat válgabiirriid rievdadeami ja mandáhttajuohkima daid gaskkas .
Utvalget har bestått av professor Per Selle ( utvalgsleder ) , forsker Torunn Pettersen , professor Bjørn Erik Rasch , forsker Eva Josefsen og professor Nils Oskal .	Lávdegottis ledje mielde ; professor Per Selle ( lávdegotti jođiheaddji ) , dutki Torunn Pettersen , professor Bjørn Erik Rasch , dutki Eva Josefsen ja professor Nils Oskal .
Per Selle	Aili Keskitalo
Leder av fagutvalg for utredning av Sametingets valgordning	Sámediggepresideanta
Per Selle	Aili Keskitalo
480 966 76	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Filer	Fiillat
Fagutvalgets rapport ( norsk )	Fágalávdegoddi - oktiigeassu
Forslag til valgkretser	Fágalávdegotti rápporta
Samepolitikken.no - nettsted for debatt om norsk samepolitikk	www.samepolitikken.no : ođđa neahttauskkádaga
Regjeringen har lansert en nettportal for debatt om norsk samepolitikk .	Ráđđehus lea almmuhan neahttauskkádaga gos sáhttá digaštallat Norgga sámepolitihka .
Innspill via portalen skal kunne brukes i utformingen av norsk samepolitikk og høstens stortingsmelding om norsk samepolitikk .	Cealkámušat uskkádagas sáhttet geavahuvvot Norgga sámepolitihka hábmemis ja čavčča stuoradiggedieđáhusas Norgga sámepolitihka birra .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 19.04.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 19.04.2007
I tillegg til muligheten for å si sin mening om samepolitikken inneholder nettportalen blant annet informasjon og bakgrunn for dagens samepolitikk , en grovskisse over temaene i stortingsmeldingen og spørsmål og svar om samepolitikken .	Dan lassin ahte neahttauskkádagas beassá buktit ovdan oaiviliid sámepolitihka birra , de leat das maiddái dieđut dálá sámepolitihka ja dan duogáža birra , oanehaččat stuorradiggedieđáhusa fáttáid birra ja gažaldagat ja vástádusat sámepolitihkkii .
Link	Liŋka
samepolitikken.no	sámepolitihkka.no
Sametingets komitémøter i mai 2007	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007 miessemánus
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til tirsdag 8. mai og avsluttes fredag 11. mai .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga miessemánu 8. b. ja loahpahuvvojit bearjadaga miessemánu 11. beaivvi .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 08.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 08.05.2007
Mandag 7. mai er satt av til gruppemøter .	Vuossárgga miessemánu 7. b. dollojuvvojit joavkočoahkkimat .
På ettermiddagen tirsdag 8. mai er det informasjon om forslag til ny valgordning , og på ettermiddagen torsdag 10. mai holder Sametingsrådet et miniseminar om likestilling .	Maŋŋá gaskabeaivvi maŋŋebárgga miessemánu 8. b. lea diehtojuohkin ođđa válgaortnetevttohusa birra , ja manná gaskabeaivvi duorastaga miessemánu 10. b. doallá Sámediggeráđđi miniseminára dásseárvvu birra .
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin :
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder : Marianne Balto , tlf : 48 06 33 58	Jođiheaddji : Marianne Balto , tlf : 48 06 33 58
e-post : marianne.balto@samediggi.no	e-post : marianne.balto@samediggi.no
Nestleder : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90	Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90
e-post : lene.hansen@samediggi.no	e-post : lene.hansen@samediggi.no
- Sak 20/07 Sametingets tilskuddstyres rapport 2006	- Ášši 20/07 Sámedikki doarjjastivrra raporta 2006
Saksordfører : Susanne Amalie Andersen , tlf : 92 83 56 49	Áššejođiheaddji : Susanne Amalie Andersen , tlf : 92 83 56 49
e-post : susanne.s.andersen@samediggi.no	e-poasta : susanne.s.andersen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Knut Store , tlf : 95 72 06 29	Suoivanáššejođiheaddji : Knut Store , tlf : 95 72 06 29
e-post : knut.store@samediggi.no	e-poasta : knut.store@samediggi.no
- Sak 23/07 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4	- Ášši 23/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul
Saksordfører : Klemet Erland Hætta , tlf : 91 87 17 44	Áššejođiheaddji : Klemet Erland Hætta , tlf : 91 87 17 44
e-post : klemet.erland.hætta@samediggi.no	e-poasta : klemet.erland.hætta@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Per Edvind Varsi , tlf : 95 96 48 96	Suoivanáššejođiheaddji : Per Edvind Varsi , tlf : 95 96 48 96
e-post : per.edvind.varsi@samediggi.no	e-poasta : per.edvind.varsi@samediggi.no
- Sak 24/07 Plan- og bygningsloven	- Ášši 24/07 Plána- ja huksenláhka
Saksordfører : Marie Therese N. Aslaksen , tlf : 41 41 12 99	Áššejođiheaddji : Marie Therese N. Aslaksen , tlf : 41 41 12 99
e-post : marie.aslaksen@samediggi.no	e-poasta : marie.aslaksen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Kirsten Appfjell-Eira , tlf : 95 14 48 04	Suoivanáššejođiheaddji : Kirsten Appfjell-Eira , tlf : 95 14 48 04
e-post : kirsten.appfjell@samediggi.no	e-poasta : kirsten.appfjell@samediggi.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44	Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44
e-post : roger.pedersen@samediggi.no	e-post : roger.pedersen@samediggi.no
Nestleder : Vibeke Larsen , tlf : 91 14 15 78	Nubbinjođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84
e-post : vibeke.larsen@samediggi.no	e-post : vibeke.larsen@samediggi.no
- Sak 19/07 Sametingets reviderte budsjett 2007	- Ášši 19/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007
Saksordfører : Kirsti Guvsám , tlf : 90 83 56 49	Áššejođiheaddji : Kirsti Guvsám , tlf : 90 83 56 49
e-post : kirsti.guvsam@samediggi.no	e-poasta : kirsti.guvsam@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Magnhild Mathisen , tlf : 97 57 25 93	Suoivanáššejođiheaddji : Magnhild Mathisen , tlf : 97 57 25 93
e-post : magnhild.mathisen@samediggi.no	e-poasta : magnhild.mathisen@samediggi.no
- Sak 21/07 St.meld. nr. 21 ( 2006-2007 ) Strukturpolitikk for fiskeflåten	- Ášši 21/07 Sd.dieđ. nr. 21 ( 2006-2007 ) Bivdofatnasiid strukturpolitihkka
Saksordfører : Egil Olli , tlf : 90 02 68 80	Áššejođiheaddji : Egil Olli , tlf : 90 02 68 80
e-post : egil.olli@samediggi.no	e-poasta : egil.olli@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Gunn-Britt Retter , tlf : 91 35 92 22	Suoivanáššejođiheaddji : Gunn-Britt Retter , tlf : 91 35 92 22
e-post : gunn.britt.retter@samediggi.no	e-poasta : gunn.britt.retter@samediggi.no
- Sak 27/07 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering	- Ášši 27/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revireren
Saksordfører : Miriam Paulsen , tlf : 97 61 73 77	Áššejođiheaddji : Miriam Paulsen , tlf : 97 61 73 77
e-post : miriam.paulsen@samediggi.no	e-poasta : miriam.paulsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Vibeke Larsen , tlf : 91 14 15 78	Suoivanáššejođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf : 91 14 15 78
e-post : vibeke.larsen@samediggi.no	e-poasta : vibeke.larsen@samediggi.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00	Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00
e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no
Nestleder : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98	Nubbinjođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98
e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no	e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 18/07 Sametingets møteplan 2008	- Ášši 18/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána
Saksordfører : Kjersti Myrnes Balto , tlf : 41 50 35 29	Áššejođiheaddji : Kjersti Myrnes Balto , tlf : 41 50 35 29
e-post : kjersti.myrnes.balto@samediggi.no	e-poasta : kjersti.myrnes.balto@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98	Suoivanáššejođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98
e-post : jorn.are.gaski@samediggi.no	e-poasta : jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 22/07 Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet	- Ášši 22/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis
Saksordfører : Hilde Anita Nyvoll , tlf : 91 80 71 30	Áššejođiheaddji : Hilde Anita Nyvoll , tlf : 91 80 71 30
e-post : hilde.nyvoll@samediggi.no	e-poasta : hilde.nyvoll@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Synnøve Solbakken-Härkönen	Suoivanáššejođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen
tlf : 41 64 57 35 04	tlf : 41 64 57 35 04
e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post : synnove.s.harkonen@samediggi.no
- Sak 26/07 Endring av hovedavtalen for duodjinæringen	- Ášši 26/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus
Saksordfører : John Harald Skum , tlf : 41 12 15 29	Áššejođiheaddji : John Harald Skum , tlf : 41 12 15 29
e-post : john.harald.skum@samediggi.no	e-poasta : john.harald.skum@samediggi.no
Skyggesaksordfører : Per-Ivar Henriksen , tlf : 93 48 43 47	Suoivanáššejođiheaddji : Per-Ivar Henriksen , tlf : 93 48 43 47
e-post : per.ivar.henriksen@samediggi.no	e-poasta : per.ivar.henriksen@samediggi.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 22.-25.05.2007 .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis 22.05.-25.05. 2007 .
For mer informasjon om sakene og komitmøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00	Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-poasta : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene kan du finne ved å gå på menyen Sakspapirer og møtebøker og klikke på den røde ruten for Sametingets plenum uke 21 .	Áššedokumeantaid gávnnat go manat menyii Áššit ja čoahkkingirjjit ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 21. vahku rukses ruvttu .
Læreplan i fordypning i samisk	Oahppoplána – sámegiela čiekŋudeapmi
Sametinget har fastsatt Læreplan i fordypning i samisk .	Sámediggi lea mearridan Oahppoplána – sámegiela čiekŋudeapmi .
Læreplanen skal inngå som en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk .	Oahppoplána galgá leat oassin Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis .
Den gjelder for elever som velger fordypning i samisk på ungdomstrinnet og som allerede får opplæring etter Læreplan i samisk som førstespråk eller Læreplan i samisk som andrespråk .	Dat gusto ohppiide geat válljejit sámegiela čiekŋudeami nuoraidceahkis ja geat juo ožžot oahpahusa Oahppoplána - sámegiella vuosttašgiellan dahje Oahppoplána - sámegiella nubbingiellan mielde .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 27.04.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 27.04.2007
Link	Liŋka
Fordypning i samisk	Fordypning i samisk
Sámegiela čiekŋudeapmi	Sámegiela čiek
PRM : Rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	PRD : Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og sametingspresident Aili Keskitalo har i dag fått overlevert en arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen ja Sámediggepresideanta Aili Keskitalo leaba odne ožžon bargojoavkoraportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 27.04.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 27.04.2007
I rapporten foreslås det at Sametinget gjennom endringer i sameloven gis en formelt mer uavhengig stilling i forhold til regjeringen enn det tilfellet er i dag .	Raporttas evttohuvvo ahte sámelága rievdademiin galgá Sámediggi šaddat formálalaččat eanet iehčanassan ráđđehusa ektui go ovdal lea leamaš .
Forslaget innebærer i all hovedsak en formalisering av den faktiske situasjonen .	Evttohus mearkkaša dálá dili formaliseren .
Det foreslås videre at det etableres budsjettprosedyrer for fastsetting av de årlige overordnede økonomiske rammene for Sametinget og samiske formål for øvrig .	Muđui evttohuvvo ásahit bušeahttavugiid mo mearridit jahkásaš bajimus ekonomiijarámmaid Sámediggái ja sámi áigumušaide muđui .
Arbeidsgruppen ble nedsatt i forståelse mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten .	Bargo- ja searvadahttinministtar ja sámediggepresideanta leaba ovttas ásahan bargojoavkku .
Arbeidet har tatt sitt utgangspunkt i folkerettslige forpliktelser og ønsket om å styrke de demokratiske prosessene i det samiske samfunnet .	Vuođđun dán bargui leat álbmotrievtti geatnegasvuođat ja háliidus nannet sámi servodaga demokratiija proseassaid .
Det har videre vært en målsetting å styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget og effektivisere regjeringens arbeid med samiske saker .	Muđui lea leamaš ulbmilin nannet ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš ovttasdoaibmama ja beavttálmahttit ráđđehusa barggu sámi áššiiguin .
Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Sametinget , Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Bargojoavkkus leat leamaš lahtut Sámedikkis , Justiisa- ja politiijadepartemeanttas ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas .
Regjeringen og Sametinget vil konsultere om de tiltak som foreslås i rapporten , og saken vil bli drøftet i stortingsmeldingen om samepolitikken som skal legges fram høsten 2007 .	Ráđđehus ja Sámediggi áigot čađahit konsultašuvnnaid gaskaneaset daid doaibmabijuid birra , mat evttohuvvojit rapportas , ja ášši digaštallojuvvo stuoradiggedieđáhusas sámepolitihka birra mii almmuhuvvo 2007 čavčča .
Sametinget tar sikte på å behandle saken i plenumsmøtet i september .	Sámediggi áigu meannudit ášši čakčamánu dievasčoahkkimis .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Filer	Fiillat
Rapport : alle vedlegg	Raportta : bout mielddusat
Rapport : Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Raporta Sámedikki birra
PRM : Retningslinjer for endret bruk av utmark behandles i Sametinget	PRD : Sámediggi meannuda njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid várás
Sametingsrådet fremmer nå sitt endelige forslag til retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark i Finnmark overfor Sametinget .	Sámediggeráđđi ovddida dál Sámediggái loahpalaš evttohusas árvvoštallat sámi deasttaid rievdaduvvon meahccegeavaheami oktavuođas Finnmárkkus .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 09.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 09.05.2007
Sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
© Kenneth Hætta	© Kenneth Hætta
Sametingspresident Aili Keskitalo er svært fornøyd med det brede engasjementet som har vært rundt arbeidet , og understreker at en rekke forslag fra høringsinstansene er tatt med i de endelige retningslinjene .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lea hui duhtavaš dainna stuorra beroštumiin mii lea leamaš bargui , ja deattuha ahte ollu evttohusat gulaskuddanásahusain leat váldojuvvon mielde loahpalaš njuolggadusaide .
- Det forslaget som Sametingsrådet nå fremmer overfor Sametinget , bærer preg av kompromiss .	- Dan evttohusas maid Sámediggeráđđi dál ovddida Sámediggái , vuhtto ahte dat lea gaskaneassoahpamuš .
Vi har forsøkt å ta hensyn til en del av den kritikk som har vært fremmet .	Mii leat geahččalan vuhtiiváldit oasi dain cuiggodemiin mat leat boahtán ovdan .
Derfor er også en rekke forslag til endringer , som ikke er i strid med Finnmarksloven eller som ville innebære en svekkelse av samiske rettigheter , nå innlemmet i retningslinjene , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Danne leat ge máŋga rievdadusevttohusa , mat eai rihko Finnmárkkulága dahje eai fámohuhte sámi vuoigatvuođaid , dál váldojuvvon mielde njuolggadusaide , dadjá sámediggepresideanta Aili Keskitalo .
Retningslinjene for endret bruk av utmark i Finnmark har vært på to omfattende høringsrunder .	Njuolggadusat meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid várás Finnmárkkus leat leamaš guovtti viiddis gulaskuddanvuorus .
I tillegg har det vært gjennomført 7 folkemøter og egne drøftingsmøter med Finnmark fylkeskommune .	Dan lassin leat dollojuvvon 7 álbmotčoahkkima ja sierra ságaškuššančoahkkimat Finnmárkku fylkkagielddain .
Retningslinjene skal bidra til å sikre naturgrunnlaget og utviklingsmuligheter for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Njuolggadusat galget sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa ja ovddidanvejolašvuođaid .
Sametingsrådet har lagt vekt på å etablere retningslinjer som gir gode og langsiktige rammebetingelser for så vel tradisjonelle som nye næringer , men som samtidig sikrer tilstrekkelig ivaretakelse og vern av samiske interesser .	Sámediggeráđđi lea deattuhan ahte njuolggadusat galget addit buriid ja guhkesáiggi rámmaeavttuid sihke árbevirolaš ja ođđa ealáhusaide , muhto mat seammás sihkkarastet dan ahte sámi beroštumit fuolahuvvojit ja suodjaluvvojit dohkálaččat .
- Denne saken er en direkte oppfølging av finnmarksloven og er slik en av de viktigste sakene Sametinget så langt har hatt til behandling i denne perioden .	- Dát ášši lea finnmárkkulága njuolga čuovvoleapmi ja lea nie okta dain deaŧaleamos áššiin maid Sámediggi dán rádjai lea meannudan dán áigodagas .
Det er derfor viktig for meg at behandlingen av retningslinjene skjer i den samme prinsippfaste og samarbeidende ånd som behandlingen av loven , noe jeg tror forslaget legger godt til rette for , sier Keskitalo .	Danne lea munnje deaŧalaš ahte njuolggadusaid meannudeapmi dáhpáhuvvá seamma prinsihppačavga- ja ovttasbargovuoiŋŋain go lága meannudeapmi , ja mun jáhkán ahte evttohus láhčá dasa vejolašvuođaid , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
Saksliste : Sametingets plenum	Áššelisttu : Sámedikki dievascoahkkin
Filer	Fiillat
PRM Samiske interesser styrkes i plan- og bygningsloven	PRD : Sámi beroštusat nannejuvvojit plána- ja huksenlágas
Sametingsrådet og regjeringen har gjennom konsultasjoner kommet til enighet om forslag til ny plan- og bygningslov .	Sámediggeráđđi ja ráđđehus leat konsultašuvnnaid bokte soabadan ođđa plána- ja huksenláhkaevttohusa .
I forslaget gis Sametinget blant annet innsigelsesrett i arealplaner som vesentlig svekker det samiske naturgrunnlaget .	Evttohusas oažžu Sámediggi earret eará vuosttaldanvuoigatvuođa daidda areálaplánaide , mat mearkkašahtti láhkai heajosmahttet sámi luondduvuđđosa .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 09.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 09.05.2007
- Jeg er svært fornøyd , både for resultatet og med konsultasjonsprosessen overfor Miljøverndepartementet .	- Lean hui duhtavaš , sihke bohtosiin ja konsultašuvdnaproseassain Birasgáhttendepartemeanttain .
Dette er utvilsomt en seier for samiske rettigheter .	Dát lea eahpitkeahttá vuoitun sámi vuoigatvuođaide .
Forslaget innebærer at samiske interesser skal sikres i all arealplenlegging , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Evttohus mearkkaša ahte sámi beroštusat galget fuolahuvvot buot areálaplánemiin , dadjá sámediggepresideanta Aili Keskitalo .
I tillegg til innsigelsesrett til Sametinget inneholder forslaget til ny plan- og bygningslov blant annet en formålsbestemmelse om at all arealplanlegging skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Vuosttaldanvuoigatvuođa lassin Sámediggái sisttisdoallá ođđa plána- ja huksenláhka earret eará dan ulbmilmearrádusa , ahte buot areálaplánen galgá sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusdoaibmama ja servodateallima luondduvuđđosa .
Loven synliggjør dessuten tydelig at samisk reindrift er en arealbruker som skal ivaretas i arealplanprosesser .	Láhka dahká maid čielggasin ahte sámi boazodoallu lea dakkár areálageavaheaddji mii galgá fuolahuvvot areálaplánaproseassain .
Konsultasjonene mellom Sametingsrådet og Miljøverndepartementet er gjennomført i perioden november 2006 til april 2007 , og partene er nå enige om et sluttdokument som inneholder utdrag av lovforslag og merknader .	Konsultašuvnnat Sámediggeráđi ja Birasgáhttendepartemeantta gaskkas leat čađahuvvon skábmánu 2006 rájes cuoŋománu 2007 rádjai , ja bealit leat dál soabadan loahppadokumeantta mas leat oasit láhkaevttohusas ja mearkkašumiin .
Sametingsrådet har oversendt forslaget til behandling i Sametingets nærings- og kulturkomité .	Sámediggeráđđi lea sádden evttohusa Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegotti meannudeapmái .
- Denne prosessen viser at det er fullt mulig å oppnå enighet mellom Sametinget og norske myndigheter gjennom konsultasjoner .	- Dát proseassa čájeha ahte Sámediggái lea áibbas vejolaš soabadit Norgga eiseválddiiguin konsultašuvnnaid bokte .
Forutsetningen er at man legger de folkerettslige forpliktelsene til grunn og at prosessen preges av fri tilgang til informasjon og åpenhet fra begge parter , sier Keskitalo .	Eaktun lea ahte álbotrievttálaš geatnegasvuođat biddjojuvvojit vuođđun ja ahte proseassas lea vejolaš fidnet buot dieđuid maid mii dárbbašit ja ahte goappašat bealit čájehit rabasvuođa , dadjá Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Link	Liŋka
Saksliste : Sametingets plenum	Áššelisttu : Sámedikki dievasčoahkkin
Filer	Fiillat
Ot.prp. ny plan- og bygningslov ( plandelen )	Ot.prp. ođđa plána- ja huksenláhka ( evttuhusa )
Sluttprotokoll Sametinget og Miljøverndepartement	Protokolla Sámediggi ja Birasdepartemeanta
Samisk samarbeid over landegrensene	Sámiid ovttasbargu riikarájiid rastá
Medlemmer av Samisk parlamentarisk råd på møte i Karasjok 24.04.02	Sámi parlamentáralaš ráđđi 4
Samisk parlamentarisk råd 1	Sámi parlamentáralaš ráđđi 1
Fellesmøte mellom sameministrene og sametingspresidentene I 2000 ble det etablert et samarbeid på nordisk nivå med årlige møter mellom sameministrene og sametingspresidentene .	Sámeministeriid ja sámedikkiid presideanttaid gaskasaš oktasaščoahkkin Cuoŋománus 2000 vuođđuduvvui davviriikkalaš ovttasbargu mii mielddisbuktá ahte dollojuvvojit oktasaščoahkkimat jahkásaččat sámeministeriid ja sámedikkiid presideanttaid gaskka .
Det første felles møtet ble avholdt i november 2000 .	Vuosttaš oktasaš čoahkkin dollijuvvui skábmamánus 2000:is .
Målet er at man skal oppnå et godt samarbeid med gode dialoger og få en mer enhetlig samepolitikk over landegrensene .	Mihttomearrin lea buoredit ja eanet ovttastahttit ovttasbarggu sámi áššiin ja dasto viiddidit oktavuođaid sámedikkiid ja ráđđehusaid gaskka .
På administrativt nivå er det etablert en samarbeidsordning , Nordisk embetsmannsorgan for samiske saker , som skal forberede og følge opp saker i forhold til det politiske samarbeidet .	Hálddáhusdásis lea maid álggahuvvon ovttasbargu , - Davviriikalaš ámmátolbmuidorgána sámi áššiid váras . Dát orgána galgá ráhkkanahttit áššiid ja ovddidit daid politihkalaš ovttasbargo dássái .
Samarbeidet mellom sametingene Samisk parlamentarisk råd Samisk parlamentarisk råd er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Ovttasbargu sámedikkiid gaskka Sámi parlamentáralaš ráđđi Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Samerådet og samene i Russland har observatørstatus i rådet .	Sámiráđis ja ruoššabeale sámiin lea áicisadji ráđis .
Samisk parlamentarisk råds oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide rastá riikarájiid .
Samisk parlamentarisk råd skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá doaibmat oktasašorgánan ja galgá gozihit sámiid beroštumiid ja nannet sámiid ovttasbarggu riikarájiid rastá .
Samisk parlamentarisk råd har også som mål å samordne den samiske stemme internasjonalt og spesielt i forhold til andre urfolk i verden .	Sámi parlamentáralaš ráđi ulbmilin lea maiddái oktiičatnat sámiid áššiid riikkaidgaskasaččat ja erenoamážit eará eamiálbmogiid ektui máilmmis .
Samisk parlamentarisk råd ble etablert 2. mars 2000 og sametingspresidenten Sven-Roald Nystø ble valgt som rådets første president for 2000 – 2001 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ásahuvvui njukčamánu 2. b. 2000 ja Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø válljejuvvui ráđi vuosttas presideantan áigodahkii 2000 – 2001 .
Samisk parlamentarisk råd har bestemt at sekretariatsfunksjonen skal ligge hos det Sametinget som har presidentvervet .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea mearridan ahte čállingoddin galgá doaibmat dat Sámediggi mas lea presideanta .
Arbeidet i Samisk parlamentarisk råd blir foreløpig finansiert over sametingenes ordinære driftsbudsjett .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargu ruhtaduvvo dál vuos sámedikkiid dábálaš doaibmabušeahtas .
Det første ordinære rådsmøte ble avholdt i Enare 6. oktober 2000 .	Vuosttaš dábálaš ráđđečoahkkin dollojuvvui Anáris golggotmánu 6. b. 2000 .
Neste møte var i Karasjok 22. mai 2001 . Den mest iøyefallende fellessak over landegrensene er det felles samiske språkarbeidet .	Nubbi čoahkkin dollojuvvui Kárášjogas miessemánu 22. b. 2001. Deaŧaleamos oktasaš ášši riikarájiid rastá lea oktasaš sámi giellabargu .
Rådet har påtatt seg ansvaret for den felles samiske språknemnden .	Ráđis lea ovddasvástádus oktasaš sámi giellalávdegottis .
Et annet område som krever samordning og samarbeid over landegrensene er samisk kunst- og kulturarbeid .	Maiddái sámi dáidda- ja kulturbarggu lea dárbu ovttastahttit ja lea dárbu ovttas bargat riikarájiid rastá .
Andre saker som vil være viktig er utdanning , forskning , duodji og annen næringsvirksomhet .	Eará deaŧalaš áššit leat oahpahus , dutkan , duodji ja eará ealáhusdoaibma .
På dagsordenen er også Barentssamarbeidet , Arktisk Råd , Interreg og arbeidet med urfolksspørsmål i FN .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet maiddái Barentsovttasbargu , Árktalaš ráđđi , Interreg ja ON eamiálbmotbargu .
FNs arbeid med urfolksspørsmål omfatter også arbeidet med urfolks helse i Verdens helseorganisasjon .	ON eamiálbmotbargu siskkilda maiddái barggu eamiálbmogiid dearvvasvuođain Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnnas .
Felles Samisk Språknemnd Samisk språknemnd / Sámi giellalávdegoddi , som ble opprettet i 1971 , skal ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det skriftlige og muntlige samiske språk , og skal fungere som et fag- og sakkyndig organ , samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk og drive formidling nasjonale samiske språkorgan imellom .	Sámi Giellalávdegoddi mii vuođđuduvvui 1971:is , galgá gozihit ja ovddidit čálalaš ja njálmmálaš kulturrárbbi , doaibmat fága- ja áššedovdi orgánan , ja heivehit áššiid mat gusket sámi giela geavaheapmái . Dasa lassin galgá juohkit dieđuid riikka giellaorgánaid ektui .
I tillegg er formålet å få det samiske språkets formelle posisjon opp på samme nivå i alle fire land i det samiske området .	Lávdegoddi galgá maid bargat dan ovdii ahte loktet sámi giela formálalaš dási seamma dássái buot njeallje riikkain sámi guovlluin .
Språknemdas sekretariat er i dag samlokalisert med det norske Sametingets språkavdeling i Kautokeino .	Giellalávdegotti čállingoddi lea norggabeale Sámedikki giellaossodagas Guovdageainnus . Presideanttaid gaskasaš čoahkkimat
Presidentmøter Presidentene i de tre sametingene har møter om felles saker etter behov .	Golmma sámedikki presideanttat dollet čoahkkimiid oktasaš áššiid birra dárbbu mielde .
På disse møter drøftes saker som er av felles interesse for de tre sametingene .	Dáin čoahkkimiin meannuduvvojit dakkár áššit main sámedikkiin leat oktasaš beroštumit .
Følgende sametingsrepresentanter utgjør det norske Sametingets delagasjon ( 2009 - 2013 ) til Samisk parlamentarisk råd	Čuovvovaš sámediggeáirasat leat norggabeale Sámediggedelegašuvnnas ( 2009 - 2013 ) mii lea oassin Sámi parlamentáralaš ráđis .
1 .	1 .
Egil Olli ( pers. vara : Willy Ørnebakk ) 2 .	Egil Olli ( pers. várrelahttu : Willy Ørnebakk ) 2 .
Marianne Balto ( pers. vara : Ragnhild Melleby Aslaksen ) 3 .	Marianne Balto ( pers. várrelahttu : Ragnhild Melleby Aslaksen ) 3 .
Sten Erling Jønsson ( pers. vara : Jørn Are Gaski ) 4 .	Sten Erling Jønsson ( pers. várrelahttu : Jørn Are Gaski ) 4 .
Láilá Susanne Vars ( pers. vara : Ellinor Marita Jåma ) 5 .	Láilá Susanne Vars ( pers. várrelahttu : Ellinor Marita Jåma ) 5 .
Aili Keskitalo ( pers. vara : Gunn-Britt Retter ) 6 .	Aili Keskitalo ( pers. várrelahttu : Gunn-Britt Retter ) 6 .
Trond Are Anti ( pers. vara : Åge Nordkild ) 7 .	Trond Are Anti ( pers. várrelahttu : Åge Nordkild ) 7 .
Anders Somby jr. ( pers. vara : Kirsti Guvsám )	Anders Somby jr. ( pers. várrelahttu : Kirsti Guvsám )
Sametingspresident Egil Olli og representant Aili Keskitalo går i styret i Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggepresideanta Egil Olli ja áirras Aili Keskitalo searvaba Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Publisert av Maya Turi .	Almmuhan Maya Turi .
Sist endret 11.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.11.2009
PRM : Nye prinsipper for den samiske skolen	PRD : Ođđa prinsihpat sámi skuvlla várás
Sametinget behandler i neste uke de nye prinsippene for grunnopplæringen for samisk skole .	Sámediggi meannuda boahtte vahkus ođđa prinsihpaid sámi skuvlla vuođđooahpahusa várás .
Samiske barn skal få kvalitetsmessig god grunnopplæring med basis i samisk språk , kultur og samfunnsliv .	Sámi mánát galget oažžut kvalitiatiiva buori vuođđooahpahusa sámi giela , kultuvrra ja servodateallima vuođul .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 14.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 14.05.2007
- Samiske barn har rett til en likeverdig opplæring .	- Sámi mánái lea vuoigatvuohta oažžut dásseárvosaš oahpu .
Det betyr at samiske barn skal tilbys opplæring på samisk , de skal få lære om egen kultur , egen historie og verdier .	Dat mearkkaša ahte sámi mánáide galgá fállojuvvot oahpahus sámegillii , sii galget beassat oahppat iežaset kultuvrra , iežaset historjjá ja árvvuid birra .
De nye prinsippene for samisk skole pålegger skoleeierne å sørge for at samiske barn får sine rettigheter om likeverdig opplæring , understreker rådsmedlem Jarle Jonassen .	Sámi skuvlla ođđa prinsihpat geatnegahttet skuvlaeaiggádiid fuolahit sámi mánáide sin vuoigatvuođaid dásseárvosaš ohppui , deattuha ráđđelahttu Jarle Jonassen .
Prinsipper for opplæringen – Samisk skal være en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og er et ledd i videreutvikling av kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av samisk opplæring .	Oahpahusa prinsihpat – Sámegiella galgá leat oassi Máhttoloktema - Sámi oahppoplánain ja lea oassi kvalitehta viidásetovddideamis vuođđooahpahusas ja sámi oahpahusa vuogádatlaččat árvvoštallamis .
Prinsipper for opplæringen innebærer at den samiske skolen skal fremme forståelse for samiske verdier , språk og kultur og skal bidra til å fremme flerspråklighet og flerkulturell forståelse .	Oahpahusa prinsihpat mearkkašit ahte sámi skuvla galgá ovddidit sámi árvvuid , giela ja kultuvrra áddejumi ja galgá váikkuht máŋggagielalašvuođa ja máŋggakultuvrralaš áddejumi ovddideami .
- Skoleeierne må sørge for at lærere og instruktører har kompetanse innen samisk språk , kultur og samfunnsliv .	- Skuvlaeaiggádat fertejit fuolahit ahte oahpaheddjiin ja bagadeaddjiin lea gelbbolašvuohta sámi gielas , kultuvrras ja servodateallimis .
Skolen må også ha et godt samarbeid med hjem og lokalsamfunn for at elevene skal få gode kunnskaper om tradisjonskunnskap , sier Jonassen .	Skuvllas galgá maiddái leat buorre ovttasbargu ruovttuiguin ja báike ¬gottiiguin vai ohppiid oahpašedje bures árbevirolaš máhtolašvuođa birra , dadjá Jonassen .
Prinsipper for opplæringen – Samisk skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet og skal gjelde fra skoleåret 2007/2008 .	Máhttodepartemeanta galgá mearridit Oahpahusa prinsihpaid – Sámi , ja dat galget gustogoahtit skuvlajagi 2007/2008 rájes .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Saksliste ( norsk )	Áššelistu ( dárogiella )
Saksliste ( samisk )	Áššelistu ( sámegiella )
PRM : Skuffet over revidert statsbudsjett	PRD : Beahtahallan reviderejuvvon stáhtabušeahta geažil
Sametingsrådet er skuffet over at regjeringen ikke finner rom for å justere opp bevilgningene til samiske formål i revidert statsbudsjett .	Sámediggeráđđi lea beahtahallan go ráđđehus ii leat lasihan juolludusaid sámi ulbmiliidda reviderejuvvon stáhtabušeahtas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 15.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 15.05.2007
Rådsmedlem Jarle Jonassen mener budsjettprosessen illustrerer behovet for å endre budsjettprosessene mellom Sametinget og regjeringen .	Ráđđelahttu Jarle Jonassen oaivvilda ahte bušeahttaproseassa čájeha ahte lea dárbu rievdadit bušeahttaproseassa Sámedikki ja ráđđehusa gaskka .
- Regjeringen er godt kjent med situasjonen og de store økonomiske behovene innenfor nærings- og kultursektoren i det samiske samfunnet .	- Ráđđehus dovdá bures dili ja diehtá daid stuorra ekonomalaš dárbbuid birra mat leat ealáhus- ja kultursuorggis sámi servodagas .
Vi står overfor store utfordringer når det gjelder utvikling av samiske læremidler , utvikling av samisk næringsliv og samisk litteratur , for å nevne noe .	Min ovddabealde leat ollu hástalusat go guoská sámi oahpponeavvuid ovddideapmái , sámi ealáhusaid ja sámi girjjálašvuođa ovddideapmái , namuhan dihte oasi .
Derfor er det trist når regjeringen allikevel ikke bidrar til å dekke disse behovene , sier Jonassen .	Danne lea ahkit go ráđđehus dattetge ii veahket gokčat dáid dárbbuid , dadjá Jonassen .
Nå forventer Sametingsrådet at regjeringen raskt følger opp rapporten om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer .	Dál vuordá Sámediggeráđđi ahte ráđđehus johtilit čuovvola raportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttaprosedyraid birra .
I rapporten foreslås det at det etableres budsjettprosedyrer for fastsetting av de årlige overordnede økonomiske rammene for Sametinget og øvrige samiske tiltak .	Raporttas evttohuvvo ahte ásahuvvojit bušeahttaprosedyrat jahkásaš bajimuš ekonomalaš rámmaid mearrideapmái Sámedikki ja eará sámi doaibmabijuid váste .
- Dagens ordning om budsjettene til Sametinget og andre samiske formål er uforutsigbar og setter det samiske samfunnet i en avmaktssituasjon ved hvert budsjett .	- Sámedikki dálá bušeahttaortnet ja eará sámi ulbmiliid váste lea vuorddekeahtes ja bidjá sámi servodaga fámohis dillái juohke bušeahta oktavuođas .
Jeg forventer derfor at Sametinget og regjeringen raskt arbeider seg fram til nye prosedyrer for budsjettfordeling , avslutter Jonassen .	Danne vuorddán mun ahte Sámediggi ja ráđđehus barget johtilit oažžut ođđa prosedyraid bušeahtajuohkimii , dadjá loahpas Jonassen .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
artikler	Artihkkalat
PRM : Rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	PRD : Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra
FoU-midler innen tilpasset opplæring	Heivehuvvon oahpaheapmái DjO-doarjja
Sametinget har i 2007 avsatt midler til forsknings- , forsøks- og utviklingsprosjekt innen tilpasset opplæring for elever som følger læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk .	Sámediggi lea 2007:s várren ruđaid dutkan- , geahččaladdan- ja ovddidanprošeavttaide heivehuvvon oahpaheami várás ohppiide geat čuvvot Máhttolokten – Sámi oahppoplánabuktosa .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 16.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 16.05.2007
Det kan søkes om støtte på inntil kr. 100 000,- til forskningsprosjekt og inntil kr. 50.000,- til forsøks- og utviklingsprosjekt .	Dutkanprošeavttaide sáhttá ohcat gitta 100 000,- ru doarjaga ja geahččaladdan- ja ovddidanprošeavttaide fas gitta 50 000,- ru doarjaga .
Midlene skal gå til dekning av lønn og andre kostnader ved gjennomføring av prosjektene .	Doarjja galgá gokčat bálkká prošeaktaáigodagas ja eará goluid prošeavtta olis .
Det gis ikke støtte til investeringer .	Investeremii ii juolluduvvo doarjja .
Søkeren må være faglig eller administrativt knyttet til en organisasjon i prosjektperioden .	Prošeaktaáigodagas ferte ohcci leat fágalaččat dahje hálddahuslaččat čadnon muhtin organisašuvdnii .
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Målgruppen for midlene er fagpersoner og fagmiljøer som arbeider med aktuelle problemstillinger innen tilpasset opplæring for elever som følger læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk .	Doarjagiid ulbmiljoavku leat fágaolbmot ja fágabirrasat guđet barget áigeguovdilis gažaldagaiguin mat gullet heivehuvvon oahpaheapmái ohppiide geat čuvvot Máhttolokten – Sámi oahppoplánabuktosa .
Søknadsfrist	Ohcanáigemearri
30.06.07	30.06.07
Formål	Ulbmil
Formålet er å utvikle og utprøve ny kunnskap innen tilpasset opplæring for elever som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk , i tråd med Sametingets prioriteringer i budsjettet for 2007 .	Ulbmil lea ovddidit ja geahččalit ođđa máhtolašvuođa heivehuvvon oahpaheamis ohppiide geat čuvvot Máhttolokten – Sámi oahppoplánabuktosa , Sámedikki vuoruhemiid ektui 2007 bušeahtas .
Henvendelser kan rettes til :	Eanet dieđut :
Sametingets avdeling for opplæring , språk og kultur	Sámedikki oahpahus- , giella- ja kulturossodagas
Bredbuktnesveien 50 B	Bredbuktnesveien 50 B
9520 Kautokeino	9520 Kautokeino
telefon : 78 48 42 00	telefovdna : 78 48 42 00
telefaks : 78 48 42 42	telefáksa : 78 48 42 42
artikler	Artihkkalat
FoU midler innen tilpasset opplæring - Veiledning	Heivehuvvon oahpaheapmái DjO-doarjja - Bagadus
FoU-midler innen tilpasset opplæring - Retningslinjer	Heivehuvvon oahpaheapmái Djo-doarjja - Doarjjanjuolggadusat
FoU midler innen tilpasset opplæring - Veiledning	Heivehuvvon oahpaheapmái DjO-doarjja - Bagadus
Søknaden skal inneholde opplysninger om hvert av punktene nedenfor .	Ohcamis galget boahtit ovdan čuovvovaš dieđut – geahča čuoggáid vulobealde .
Opplysningene må være så fyldige som mulig , men søknaden må ikke overskride 6 sider .	Dieđut galget leat ollislaččat , muhto ohcan ii berre leat eambbo go 6 siiddu .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 16.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 16.05.2007
Forpliktende avtaler inngås ved en eventuell tildeling .	Jus doarjja juolluduvvo , de čállo sierra šiehtadus .
Søknader som ikke innfrir de formelle kravene , kan bli avvist .	Ohcamat mat leat váilevaččat formálalaš gáibadusáid ektui , sáhttet hilgojuvvot .
1 .	1 .
Opplysninger om søkeren	Dieđut ohcci birra
Navn	Namma
Postadresse	Čujuhus
E-postadresse	E-poastačujuhus
Telefonnummer	Telefonnummar
Bankkontonummer	Báŋkokontunummar
Personnummer	Riegádannummar
Organisasjonsnummer	Organisašuvdnanummar
2 .	2 .
Faglig kompetanse	Fágalaš gelbbolašvuohta
Utdanning	Oahppu
For å søke på forskningsprosjekt må søkeren minimum ha hovedfag , og prosjektet må være knyttet til høgskole / universitet .	Ohccis ferte leat unnimusat váldofága go ohcá duktanprošeavtta , ja prošeakta ferte leat čadnojuvvuon allaskuvlii / universitehtii .
Nåværende stilling og arbeidssted	Dálá virgi ja bargobáiki
Institusjon som prosjektet er knyttet til ( prosjektene det søkes midler til skal være faglig eller administrativt knyttet til en Institusjon , og søknaden skal inneholde opplysninger om dette ) .	Ásahus masa prošeakta lea čadnon ( prošeakta masa ohcco doarjja galgá leat fágalaččat dahje hálddahuslaččat čadnon muhtin ásahussii , ja dat galgá boahtit ovdan ohcamis )
Relevant erfaring for gjennomføring av prosjektarbeidet .	Guoskevaš bargoduogáš dán prošeaktabargui
3 .	3 .
Tema og problemstilling	Fáddá ja čuolbma
Hva er temaet for prosjektet ?	Mii lea prošeaktabarggu fáddá ?
Hva er problemstillingen ?	Mii lea prošeavtta čuolbma ?
Hvilke hovedmål har prosjektet ?	Mat leat prošeavtta váldoulbmilat ?
Hvilke delmål er satt opp for arbeidet ?	Mat leat prošeavtta oasseulbmilat ?
4 .	4 .
Framdriftsplan	Plána ovdáneapmi
Når har du tenkt å påbegynne prosjektet ?	Goas áiggut álgit prošeaktabargguin ?
Hvor lang tid har du tenkt å bruke på hver del i gjennomføringen av prosjektet ?	Man guhkes áiggi doaivvut geavahit juohke oassái prošeaktabarggus ?
Når planlegger du å avslutte prosjektet ?	Goas leat jurddašan loahpahit prošeaktabarggu ?
Når vil resultatene være tilgjengelig for andre ?	Goas besset earát oaidnit bohtosiid ?
5 .	5 .
Hvordan har du tenkt å gjennomføre prosjektet ?	Bargovuohki Movt áiggut čađahit prošeavtta ?
Hvem skal du samarbeide med ved gjennomføring ?	Geainna / geaiguin áiggut ovttasbargat prošeavtta ?
Er det inngått avtaler om samarbeid ?	Leat go šiehtadan ovttasbargat ?
Hvilken arbeidsform har du tenkt å bruke ?	Makkár bargovugi áiggut geavahit ?
6 .	6 .
Økonomiplan for prosjektet	Prošeavtta ekonomiija
Kostnadsoverslag med beløp	Bušeahtta / golloluoitu ja submi
Finansiering med beløp	Ruhtadeapmi ja submi
Budsjettet skal inneholde opplysninger om andre finansieringskilder som for eksempel hel eller delvis lønn for gjennomføring av prosjektet , andre stipend , veiledning som dekkes av andre og lignende .	Bušeahtas galgá boahtit ovdan ruhtadanplána , earret eará jus oažžu bealle dahje olles bálkká čađahit prošeavtta , eará stipeanttaid , bagadallama maid earát mákset ja nu ain .
7 .	7 .
Vedlegg	Mildosat
Kopi av relevante attester og vitnemål skal legges ved .	Áššáigullevaš bargo- ja skuvladuođastusaid kopiijat galget biddjot mielddusin .
Vedleggene skal nummereres .	Mildosiid galgá nummárastit .
8 .	8 .
Underskrift og samtykke	Vuolláičála ja duođašteapmi
Søknaden skal dateres og underskrives .	Ohcamii galgá čállit dáhtona ja vuolláičállaga .
Søker samtykker også i at Sametinget kan innhente opplysninger fra andre offentlige institusjoner som yter støtte til prosjektet .	Vuolláičállagiin duođašta ohcci ahte ohcamis leat rievttes dieđut , ja ahte Sámediggi sáhttá viežžat dieđuid eará almmolaš ásahusain mat dorjot prošeavtta ekonomalaččat .
9 .	9 .
Søknaden sendes til	Ohcan sáddejuvvo
Sametinget	Sámediggi
Bredbuktnesveien 50 B	Bredbuktnesveien 50 B
9520 Kautokeino	9520 Guovdageaidnu
10 .	10 .
Formidling	Gaskkusteapmi
Etter gjennomført prosjekt skal tilskuddsmottaker levere skriftlig materiale / rapport til Sametinget som viser prosjektets målsetning , arbeidsmetoder , gjennomføring , resultater og evaluering av arbeidet , jf. Retningslinjer for tilskuddet pkt. oppfølging og kontroll .	Maŋŋel loahpahuvvon prošeaktabarggu galgá doarjjavuosttáiváldi addit čálalaš raportta Sámediggái mii čájeha prošeavtta ulbmila , bargovugiid , čađaheami , bohtosiid ja árvvoštallama , čujuhit Doarjjanjuolggadusaide čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi čuoggái .
Rapporten vil bli offentliggjort på www.oahpponeahtta.no	Raporta almmuhuvvo www.oahpponeahtta.no
artikler	Artihkkalat
FoU-midler innen tilpasset opplæring	Heivehuvvon oahpaheapmái DjO-doarjja
FoU-midler innen tilpasset opplæring - Retningslinjer	Heivehuvvon oahpaheapmái Djo-doarjja - Doarjjanjuolggadusat
FoU-midler innen tilpasset opplæring - Retningslinjer	Heivehuvvon oahpaheapmái Djo-doarjja - Doarjjanjuolggadusat
Disse retningslinjer gjelder fra 1. januar 2004 , og erstatter retningslinjer fra 16. mars 2002 .	Dát njuolggadusat doaibmagohtet ođđajagimánu 1. b. 2004 rájes , ja buhttejit njukčamánu 16. b. 2002 njuolggadusaid .
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter de nye ” skal-kravene ” i Bestemmelser i statlig økonomistyring .	Njuolggadusat leat juhkkon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 21.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 21.05.2007
DEL I	I OASSI
1 .	1 .
Mål for bruk av midlene	Ruhtageavaheami ulbmilat
Hovedmålet er å utvikle og utprøve ny kunnskap innen tilpasset opplæring , og å gjøre resultatene fra FoU-arbeidet tilgjengelig for fagmiljøer og andre interesserte gjennom rapporter / skriftlig materiale fra forsknings- , forsøks- og utviklingsarbeid .	Váldoulbmil lea ovddidit ja geahččalit ođđa máhtolašvuođa heivehuvvon oahpaheamis ja dahkat DjO-barggu bohtosiid olámuddui fágabirrásiidda ja eará berošteddjiide dutkan- , geahččaladdan- ja ovddidanbargguid raporttaid / čálalaš materiálaid bokte .
2 .	2 .
Kriterier for måloppnåelse	Gáibádusat ulbmiliid juksamii
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi dieđiha raporterengáibádusaid birra juolludusreivves .
3 .	3 .
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealatvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
Fagpersoner og fagmiljøer som arbeider med problemstillinger innen tilpasset opplæring kan søke om støtte .	Fágaolbmot ja fágabirrasat guđet barget áigeguovdilis čuolbmačilgehusaiguin heivehuvvon oahpaheamis , sáhttet ohcat doarjaga .
Søkeren må i prosjektperioden være faglig eller administrativt knyttet til en offentlig institusjon eller en organisasjon som arbeider med barn .	Ohcci ferte prošeaktaáigodagas leat fágalaččat dahje hálddahuslaččat čadnon muhtun almmolaš ásahussii dahje organisašuvdnii , mii bargá mánáiguin .
Tildeling av støtte skal skje på basis av søknader , jf. del II hva søknaden skal inneholde .	Doarjja addo ohcamiid vuođul , geahča II. oasis mii ohcamis galgá boahtit ovdan .
Sametingets tilskuddsstyre kan fastsette ytterligere kriterier for støtte .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá mearridit lassi doarjjaeavttuid .
Kriteriene skal være i samsvar med målet for bruken av midlene .	Eavttut galget dávistit ruhtageavaheami ulbmilii .
4 .	4 .
Oppfølging og kontroll	Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Tilskuddsmottakere skal sende inn rapport til Sametinget .	Doarjjaoažžut galget sáddet raportta Sámediggái .
Rapporten skal vise at tiltaket / prosjektet er gjennomført , eventuelt en avvikrapport i forhold til planen med forklaringer til hvorfor planen ikke ble gjennomført , en oppstilling av hvordan midlene er brukt ( regnskapsoppstilling ) og om prosjektet har vært vellykket eller ikke slik at man kan fange opp gode og dårlige erfaringer fra prosjektet som andre kan ha nytte av .	Dán raporttas galgá oidnot ahte doaibmabidju / prošeakta lea čađahuvvon , jos plánas lea spiehkastuvvon de galgá čilget mii lea rievdan plána ektui ja manne plána ii leat čađahuvvon , čilgehus masa ruđat leat geavahuvvon ( rehketdoalločilgehus ) ja lea go prošeakta lihkostuvvan vai ii nu ahte prošeavttain sáhttá gávdnat buriid ja heajos vásihusaid , main lea ávki earáide .
De som får tilskudd på over kr 100 000 skal levere et revisorattestert regnskap .	Sii geat ožžot badjel 100 000 ruvdnosaš doarjaga , galget buktit dárkkisteaddji duođaštan rehketdoalu .
Når tilskuddsbeløpet deles opp i flere terminer , skal tilskuddsmottaker sende inn rapport som viser hva som er gjort så langt , og om prosjektet er i tråd med det som var oppgitt i søknaden .	Go doarjja mákso guovtti dahje eanet termiidnan , galgá doarjjaoažžu sáddet raportta mii čájeha mii lea dahkkon dan muddui ja dávista go prošeakta ohcama dieđuide .
Avvik skal forklares .	Erohusat galget čilgejuvvot .
Disse rapportene skal være grunnlaget for utbetalinger til tilskuddsmottaker .	Dát raporttat galget leat vuođđun go doarjja mákso doarjjavuostáiváldái .
Rapporten skal signeres av to personer .	Guokte olbmo galget vuolláičállit raportta .
Sametingets kontroll av rapportene baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger .	Sámedikki raporttaid dárkkisteami vuođđun lea riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallan .
5 .	5 .
Evaluering	Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus čađahuvvo árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galgá bearráigeahččat ahte čađahuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat bevttolaččat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5. kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvolága 1 a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go , dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 .	6 .
Kunngjøringer	Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá guovdilis ulbmiljoavkku ( media , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive målet med støtteordningen , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden , søknadsfrist og veiledningen for tilskuddsordningen .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis , ohcanáigemeari ja bagadus doarjjaortnega birra .
De årlige satsningsområdene innenfor FoU tiltak vil framgå av kunngjøringen .	Almmuhusas bohtet ovdan FoU doaibmabiju jahkásaš vuoruhansuorggit .
7 .	7 .
Krav til søknadens innhold og form	Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Støtte fra tilskuddsordningen tildeles på grunnlag av søknad .	Doarjjaortnega doarjja addo ohcama vuođul .
Søknaden skal inneholde søkers navn og adresse , telefon- og faksnummer , e-postadresse , organisasjonsnummer ( eventuelt personnummer ) , målsetting med prosjektet og hva resultatene skal benyttes til , beskrivelse av prosjektansvarlig og samarbeidspartnere og deres erfaring og bakgrunn , søknadssum og budsjett , framdriftsplan med milepæler , kostnadsoverslag og finansieringsplan .	Ohcamis galgá boahtit ovdan ohcci namma ja čujuhus , telefon- ja fáksanummir , e-poastačujuhus , organisašuvdnanummir ( vejolaččat heagganummir ) , ulbmil prošeavttain ja masa bohtosat galget geavahuvvot , prošeaktaovddasvástideaddji ja ovttasbargiid válddahallan ja sin vásihusat ja duogáš , ohcansubmi ja bušeahtta , ovdánanplána oktan deaŧalaš muttuiguin , gollomeroštus ja ruhtadanplána .
Det må søkes på særskilt søknadsskjema og innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcan galgá čállot sierra ohcanskovvái ja sáddejuvvot ovdal almmuhuvvon ohcanáigemeari .
Søkeren har opplysningsplikt og plikter til å melde fra om avbrudd i utdanningen .	Ohccis lea dieđihangeatnegasvuohta ja son lea geatnegahtton dieđihit jus gaskkalduhttá oahpu .
8 .	8 .
Søknadsbehandling og klagebehandling	Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere behandling av søknader til Sametingets administrasjon .	Doarjja addo ohcama vuođul . Sámedikki doarjjastivra sáhttá fápmudit ohcanmeannudemiid Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet doarjjaoažžui .
Tilskuddsbrev skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.3.3. čuoggás .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til tilskuddstyret eller den tilskuddstyret har gitt fullmakt .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit doarjjastivrii dahje dasa , geasa doarjjastivra lea fápmudan válddi .
Dersom tilskuddsstyret ikke omgjør opprinnelig enkeltvedtak , går saken til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Jus doarjjastivra ii rievdat álgoálgosaš eaŋkilmearrádusa , de ášši manná Sámediggeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 .	9 .
Utbetaling og tilbakebetaling	Máksin ja ruovttoluottamáksin
Tilskuddsbeløp utbetales etter hvert som mottakeren har behov for å dekke sine utgifter , normalt i fra 2 til 4 terminer .	Doarjja mákso dađistaga dárbbu mielde gokčat áššáiguoskevaš goluid , dábálaččat 2-4 termiinnas .
For store beløp skal det foreligge en ( foreløpig ) rapport før siste utbetaling .	Stuorra supmiid oktavuođas gálgá čállit ( gaskaboddasaš ) raportta ovdal maŋimuš máksima .
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , tilskuddet ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt tilskudd .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuorra doarjja , sáhttá Sámediggi gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksot .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake tilskuddet , vil Sametinget vurdere rettslig skritt for å få tilbakebetalt sitt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
10 .	10 .
Overordnet kontroll	Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá rievttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan lea joavdan dassážiigo buot lea máksojuvvon .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeantta ovddasvástádus lea geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggadusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggadusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
PRM : Sametingspresidenten etterlyste FNs erklæring om urfolks rettigheter	PRD : Sámedikki presideanta ohcalii ON eamiálbmovuoigatvuođaid julggaštusa
Sametingspresident Aili Keskitalo etterlyste fortgang FNs arbeid med erklæringen om urfolks rettigheter .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ohcalii mo bargu eamiálbmogiid vuoigatvuođaiguin lea ovdánan .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 16.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 16.05.2007
Sametingspresident Aili Keskitalo og leder for FNs permanente forum for urfolk , Victoria Tauli-Corpuz .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja ON bistevaš eamiálbmotforum jođiheaddji , Victoria Tauli-Corpuz .
Anna Silja Turi	Anna Silja Turi
- Nasjonalstatene må , sammen med urfolkene , identifisere hvilke landområder som urfolkene tradisjonelt bebor og bruker .	- Álbmotstáhtat fertejit , ovttas eamiálbmogiiguin , identifiseret daid eanaviidosiid gos eamiálbmogat ellet ja maid sii geavahit .
Statene må så sørge for at lovverket gir urfolkene en rettslig anerkjennelse av deres eiendomsrett , rett til ressursutnyttelse og rett til utkomme , sa presiden Aili Keskitalo .	Stáhtat fertejit fuolahit ahte lágat suodjalit rievttálaččat eamiálbmogiid oamastanvuoigatvuođaid , resursaávkkástallanvuoigatvuođaid ja birgenláhkevuoigatvuođaid , dajai presideanta Aili Keskitalo .
I den forbindelse må det etableres prosedyrer for åpne og likeverdige konsultasjoner mellom urfolk og myndigheter , og slik skape muligheter for rettferdige og lønnsomme avtaler om utnyttelse av naturressurene i urfolkenes tradisjonelle områder .	Dan oktavuođas ferte ásahit rabas ja dásseárvosaš konsultašuvdnavugiid eamiálbmogiid ja eiseválddiid gaskkas , ja nu dahkat vejolažžan oččodit vuoiggalaš ja gánnáhahtti šiehtadusiad mo ávkkástallat eamiálbmogiid árbevirolaš guovlluid luondduresurssaiguin .
I sitt innlegg tok sametingspresidenten også opp de store konsekvensene som klimaendringene har for urfolkene i nordområdene .	Sáhkavuorustis válddii sámediggepresideanta maiddái ovdan dálkkádatrievdamiid stuorra váikkuhusaid davviguovlluid eamiálbmogiidda .
Keskitalo talte i FN på vegne av den Arktiske regionen i Permanent Forum , bestående av de nordiske urfolksparlamentene ( Grøndlands hjemmestyre og sametingene i Norge , Sverige og Finland ) .	Keskitalo sártnui Bistevaš Foruma Árktalaš guovllu bealis , masa gullet davviriikkaid eamiálbmotparlameanttat ( Ruonáeatama ruovvtusstivra ja sámedikkit Norggas , Ruoŧas ja Suomas ) .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Filer	Fiillat
PRM : - Naturen er rammene for vår eksistens	PRD : - Luondu lea min vuolggasadji
Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen sa i sin tale på Global Eco-tourism Conference 2007 at det spesielle båndet mellom urfolk og natur må beskyttes når turistnæringen skal utvikles i ufolks bosettingsområder .	Ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen dajai sáhkavuorustis Global Eco-tourism Conference:s 2007 ahte erenoamáš báddi eamiálbmogiid ja luonddu gaskka ferte suodjaluvvot go turistaealáhus galgá ovddiduvvot eamiálbmotássanguovlluin .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 22.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 22.05.2007
Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen .	Ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Thomassen understreket at naturen ikke bare er viktig for urfolkenes næringsliv , men også for deres verdisett , tro , tradisjoner og helheten i deres kultur .	Thomassen deattuhii ahte luondu ii leat deaŧalaš dušše eamiálbmogiid ealáhusaide , muhto dat lea deaŧalaš maiddái sin árvvuide , oskui , árbevieruide ja ollislašvuhtii sin kultuvrras .
- Det er derfor spesielt gledelig at denne konferansen har nettopp dette perspektivet , og at man bestreber seg på å se urfolkenes rammebetingelser og forsvarlig forvaltning av naturressursene i sammenheng med framtidig utvikling av turisme basert på naturopplevelser , sa Thomassen .	- Danne illudahttá erenoamážit dat go konferánssas lea juste dát perspektiiva , ja ahte lea áigumuš geahččat eamiálbmogiid rámmaeavttuid ja luondduresurssaid dohkálaš hálddašeami dan oktavuođas go boahtteáiggis ovddiduvvo turisma luondduvásihusaid vuođul , dajai Thomassen .
Hun oppfordet turistnæringen til å lære av etisk bevisste petroleumsselskaper som nå anerkjenner og inkorporerer urfolksrettigheter i egne etiske regelverk .	Son ávžžuhii turistaealáhusa oahppat ehtalaččat dihtomielalaš petroleumaservviin mat dál dohkkehit ja heivehit eamiálbmotvuoigatvuođaid iežaset ehtalaš njuolggadusain .
- Dette krever kompetanse på virksomhetenes side .	- Dát gáibida gelbbolašvuođa doaimma beales .
Et selskap som vurderer å etablere virksomhet i urfolks bosettingsområder bør derfor ha kompetanse i hvordan urfolkenes forhold til natur og ressursutnyttelse er .	Searvvis mii árvvoštallá ásahit doaimma eamiálbmot ássanguovlluide berre danne leat gelbbolašvuohta das makkár oktavuohta eamiálbmogiin lea lundui ja resursaávkkástallamii .
De bør dessuten ha generell kompetanse i urfolkenes tradisjoner , samt i nasjonal og internasjonal rett i forhold til urfolk , sa Thomassen .	Muđui berre dain leat oppalaš gelbbolašvuohta eamiálbmogiid árbevieruin , ja dasto nationála ja internationála rievttis eamiálbmogiid ektui , dajai Thomassen .
artikler	Artihkkalat
Les hele talen	Loga olle sáhkavuoru
Sametingets plenumsmøte i mai 2007	Sámedikki dievasčoahkkin 2007 miessemánu
Plenumsmøtet holdes på Sametinget og tar til tirsdag 22. mai kl. 09:00 og avsluttes innen lunsj fredag 25. mai .	Sámedikki dievasčoahkkin álgá maŋŋábárgga miessemánu 22. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvo lunssa rádjái bearjadaga miessemánu 25. b. .
Mandag 21. mai er satt av til gruppemøter .	Vuossárga guovvamánu 26. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 21.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 21.05.2007
Møtelederskapets forslag til saksliste :	Čoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu :
013/07 Konstituering	013/07 Vuođđudeapmi
014/07 Sametingsrådets beretning	014/07 Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus Sámedikki čoahkkinortnega § 20 vuođul
015/07 Spørsmål til Sametingsrådet	015/07 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul
016/07 Kunngjøring av nye saker	016/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul
017/07 Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse	017/07 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus
018/07 Sametingets møteplan 2008	018/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána
019/07 Sametingets reviderte budsjett 2007	019/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007
020/07 Sametingets tilskuddstyres rapport 2006	020/07 Sámedikki dorajjastivra raporta 2006
021/07 St.meld. nr. 21 ( 2006-2007 ) Strukturpolitikk for fiskeflåten	021/07 Sd.dieđ.nr. 21 ( 2006-2007 ) - Bivdofatnasiid strukturpolitihkka
022/07 Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk	022/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis
023/07 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4	023/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul
024/07 Plan- og bygningsloven	024/07 Plána ja huksenláhka
025/07 Finnmarkseiendommens komtrollkomité - oppnevning av nytt medlem	025/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi
026/07 Endring av hovedavtalen for duodjinæringen	026/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus
027/07 Reglement for Sametinget politiske nivå - revidering	027/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Sakspapirer	Áššebáhpirat
PRM : Oda Utsi Onstad og Siv Anja Mienna mottar Sametingets idrettspris 2007	PRD : Oda Utsi Onstad ja Siv Anja Mienna oažžuba Sámedikki 2007 valáštallanbálkkašumi
17 år gamle Oda Utsi Onstad og 18 år gamle Siv Anja Mienna mottar Sametingets idrettspris for 2007 .	17 jahkášaš Oda Utsi Onstad ja 18 jahkásaš Siv Anja Mienna oažžuba Sámedikki 2007 valáštallanbálkkašumi .
Prisen er 25.000 kroner og et diplom av den samiske duodjeutøveren Aline Mikkelsen fra Tysfjord .	Bálkkašupmi lea 25 000 ruvnno ja diploma man duojár Aline Mikkelsen Divttasvuonas eret lea ráhkadan .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 23.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 23.05.2007
- Begge utøverne har markert seg positivt gjennom sine idrettsgrener og har oppnådd imponerende resultater til tross for sin unge alder .	- Valáštallit leaba goabbat ládje positiivvalaččat ovddastan valáštallama ja leaba olahan buriid bohtosiid vaikko ain leaba nuorat .
Vi håper at prisen vil gjøre det lettere for dem begge å fortsette sine lysende idrettskarrierer , sier rådsmedlem Terje Tretnes i Sametingsrådet .	Bálkkašumiin sávvat veahkehit goappašagaid joatkit sudno čuvges valáštallankarriearain , dadjá Sámediggeráđđelahttu Terje Tretnes .
Oda Utsi Onstad representerer Fagernes IL og har en rekke sterke resultater å vise til i sprint og lengdesprang .	Oda Utsi Onstad ovddasta Fagernes IL ja son lea olahan buriid bohtosiid sihke sprintviehkamis ja guhkkodatnjuikemis .
Hun er i norgestoppen innen friidrett og deltar i det norske sprintlandslaget .	Son lea norgga buoremusaid searvvis bođuvaláštallamis ja oassálastá norgga sprintriikajoavkkus .
I tillegg har hun satt norgesrekord i 60 m for 17-åringer og har vunnet gull- og sølvmedaljer i innendørs NM i friidrett i 2007 .	Dasa lassin lea sus norggaoláhus 60 m viehkamis 17 jahkásaččaide ja lea vuoitán golle ja silbamedaljjaid norggameaštirgilvvuin .
Siv Anja Mienna representerer Mudo Team Heimdal .	Siv Anja Mienna ovddasta searvvi Mudo Team Heimdal .
Som 16-åring ble hun nordisk mester i kampsporten Taekwondo og er nå på det norske landslaget .	16 jahkásažžan šattai son davviriikkaidmeaštir gilvalansuorggis Taekwondo , ja son lea dál norgga riikajoavkkus .
Hun har tidligere vunnet NM , flere nasjonale stevner og en prestisjefull turnering i København .	Son lea vuoitán norggameaštirgilvvuid , vuoitán máŋga našunála gilvvuid Norggas ja maiddái vuoitán stuora gilvvu Københámmanis .
Mienna er nå etablert som senior på det norske landslaget og tar sikte på å delta i Olympiske Leker i London 2012 .	Mienna lea dál oassi norgga seniorriikajoavkkus ja sus lea mihttomearri beassat oassálastit olympiijagilvvuin Londonis 2012 .
- Oda Utsi Onstad og Siv Anja Mienna er utmerkede forbilder for samisk ungdom og framstår derfor som positive rollemodeller og ambassadører for samisk ungdom , sier Tretnes .	- Oda Utsi Onstad ja Siv Anja Mienna leaba erenoamáš buorit ovdagovat sámi nuoraide ja danin soai leaba positiivvalaš rollamodeallat ja ambasadevrrat sámi nuoraide , dadjá Tretnes .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Last ned samisk korrekturverktøy	Viečča sámi riektačállinreaidduid
Fra og med 12. desember 2007 er den første ferdige versjonen av de samiske ordretteprogrammene tilgjengelig .	Juovlamánu 12. b. 2007 rájes lea sámi riektačállinreaidduid vuosttas válmmas veršuvdna olámuttos .
Dette er et historisk øyeblikk i den samiske dataalderen , og det er en viktig milepæl i arbeidet med å bruke samisk i det moderne samfunnet .	Lea historjjálaš dáhpáhus sámi dihtoráldaris , ja lea dehálaš olahus lážidiin saji sámegiela atnui dálá servodagas .
Divvun vil være til hjelp for mange samisktalende som tidligere ikke har kunnet eller våget å skrive sitt eget språk .	Divvun šaddá veahkki ollu sámegielagiidda , mat eai leat ovdal máhttán dehe duostan čállit iežaset gillii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 03.03.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 03.03.2008
Divvun	Divvun
Korrekturverktøyene inneholder stavekontroll og orddeling for nord- og lulesamisk .	Sámi riektačállinreaiddut sisttisetdollet davvi- ja julevsámegiela
Alle verktøyene er gratis og all kildekode som Sametinget har copyright til er fritt tilgjengelig under GPL-lisensen .	Buot reaiddut bohtet nuvttá geavahussii , ja visot Sámedikki dahkan gáldokodat leat friddja oažžumis GPL-liseanssa vuolde .
De samiske korrekturverktøyene som lanseres er laget for MS Office for Windows og Mac , som blant annet inneholder programmene Word , PowerPoint og Excel .	Riektačállinreaiddut mat dál almmuhuvvojit leat MS Office várás , sihke Windows ja Mac geavahanvuogádagaide .
Orddeling for InDesign blir tilgjengelig snart , og stavekontroll for InDesign og verktøy for OpenOffice .	Sátnejuohkin ja stávenkontrolla InDesignii ja reaiddut OpenOffice . orgii bohtet maŋŋil .
OpenOffice .	Manná atnit OpenOffice .
org er et kostnadsfritt alternativ til Microsoft Office , som også finnes for Linux .	org maid nuvttá oažžu viežžat , Microsoft Offica sajis , dat doaibmá Linuxis nai .
Oppdateringer av korrekturverktøyene kommer til å legges ut med jevne mellomrom .	Reaidduid ođasmahttimat biddjojit jámma sisa .
Verktøyene finnes på www.divvun.no og kan lastes ned gratis av alle interesserte .	Reaiddut leat gávdnamis www.divvun.no http : / / www.divvun.no ja buot berošteaddjit ožžot daid viežžat .
Divvun-prosjektet gjennomføres av Sametinget i Norge , og er finansiert av Sametinget , Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Kultur- og kirkedepartementet , Kunnskapsdepartementet , og Nordplus Sprog .	Máhttodepartemeanta ja Nordplus Sprog leat ruhtadan dan .
Prosjektet har et nært samarbeid med språkteknologimiljøet ved Universitetet i Tromsø : giellatekno.uit.no .	Prošeavttas lea lagas ovttasbargu Romssa universitehta giellateknologiijabirrasiin http://giellatekno.uit.no / .
Integrering mot MS Office er levert av Polderland Language & Speech Technology bv : www.polderland.nl .	Ovttaiduvvama MS Officiin lágida Polderland Language & Speech Technology bv http://www.polderland.nl
Link	Liŋka
Divvun-prosjektet	Divvun-prošeakta
PRM : Betaversjon av samiske korrekturverktøy	PRM : Sámediggi almmuha divvunreaidduid beta-veršuvnna
Sametingets Divvun-prosjekt lanserer den første , offentlig tilgjengelige versjonen av samiske korrekturverktøy for Microsoft Office-pakken som blant annet inneholder programmene Word , Outlook , PowerPoint og Excel .	Divvun-prošeakta almmuha dál vuosttaš , almmolaš veršuvnna čállindárkkistanreaiddus mii doaibmá Microsoft Office-páhkas . Microsoft Offices leat earret eará prográmmat Word , Outlook , PowerPoint ja Excel .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 30.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 30.05.2007
De samiske korrekturverktøyene inneholder stavekontroller for nordsamisk og lulesamisk , og en automatisk orddeler for nordsamisk .	Sámi riektačállinreaiddut sisttisdollet čállindárkkisteami davvi- ja julevsámegielaide ja automáhtalaš sátnejuohkkima davvisámegillii .
Orddeling for lulesamisk vil komme senere i år .	Julevsámegiela sátnejuohkkin almmustuvvo maŋŋelut dan jagis .
Alle verktøyene er gratis , inklusive den endelige versjonen , og all kildekode for verktøyene som Sametinget har råderett over , er fritt tilgjengelig .	Buot reaiddut bohtet nuvttá geavahussii , maiddái loahpalaš veršuvdna ja visot Sámedikkis dahkkon gáldokodat leat friddja oažžumis .
Det er ikke de ferdige verktøyene som nå lanseres , men en såkalt betaversjon , en versjon som burde være fri for alvorlige tekniske og andre feil , men som ikke er helt ferdig utviklet og testet .	Dál eai almmuhuvvo gárvves reaiddut , muhto nu gohčoduvvon beta- veršuvdna , mii lea veršuvdna mas eai galgga leat stuorra teknihkalaš vigit dahje eará vigit , muhto ráhkadeapmi ja testen ii leat loahpalaččat gárvvistuvvon .
Målet med betaversjonen er å få viktige tilbakemeldinger når det gjelder manglende ord , eventuelle tekniske problemer , og andre svakheter som måtte finnes , slik at de kan rettes opp før den endelige versjonen lanseres mot slutten av året .	Divvun-prošeakta doaivu dáinna almmuhemiin oažžut dehálaš dieđuid makkár váilevaš sánit , vejolaš teknihkalaš váttisvuođat ja eará heajos bealit dáid reaidduin leat . Dainna lágiin sáhttá daid divvut ovdal go gárvves veršuvdna almmuhuvvo jagi loahpas .
Korrekturverktøyene som lanseres , er korrekturverktøy for MS Office , for Windows og Mac .	Riektačállinreaiddut mat dál almmuhuvvojit leat MS Office várás , sihke Windows ja Mac geavahanvuogádagaide .
Verktøy for InDesign og OpenOffice .	Reaiddut InDesigna ja OpenOffice .
org vil gjøres tilgjengelige senere .	Reaidduid ođasmahttimat biddjojit jámma sisa .
Verktøyene finnes tilgjengelige på www.divvun.no , og kan lastes ned av alle interesserte .	Reaiddut leat gávdnamis www.divvun.no , ja buot berošteaddjit ožžot daid viežžat .
Kontaktperson : prosjektleder Sjur Nørstebø Moshagen , mob. +358 50 56 34 319 og visepresident Johan Mikkel Sara , mob. 908 29 047	Gulahallanolbmot : prošeaktajođiheaddji Sjur Nørstebø Moshagen , mob. +358 50 56 34 319 ja várrepresideanta Johan Mikkel Sara , mob. 908 29 047
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
Last ned samisk korrekturverktøy	Viečča sámi riektačállinreaidduid
PRM : Ny reindriftslov vedtatt	PRD : Ođđa boazodoalloláhka dohkkehuvvon
Stortinget vedtok torsdag en revisjon av reindriftsloven .	Stuorradiggi mearridii duorastaga ođasmahttojuvvon boazodoallolága .
Sametingsrådet mener at lovendringen er en forbedring i forhold til gjeldene lov , men er skuffet over at ILO- konvensjon nr 169 og forslag om et bunnfradrag på 200 dyr ikke er innarbeidet .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte láhkarievdadus lea gustovaš lága buorideapmi , muhto lea beahttašuvvan go ILO-konvenšuvdna nr 169 ja evttohus bidjat 200 ealli vuođđovuoládussan eai leat heivehuvvon .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 01.06.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 01.06.2007
Sametingsrådet har i kommunikasjon med næringskomiteen vært opptatt av å få inn en bestemmelse om at reindriftsloven skal gjelde med de begrensninger som følger av ILO- konvensjonen , og av et bunnfradrag på 200 dyr for og skjerme siidaer med færre rein ved reintallsreduksjon .	Gulahallamis ealáhuslávdegottiin lea Sámediggeráđđái leamaš deaŧalaš oažžut mearrádusa ahte boazodoalloláhka galgá gustot daiguin ráddjejumiiguin mat čuvvot ILO-konvenšuvnna , ja ahte vuođđovuoládussan galget leat 200 ealli vai suodjala daid siiddaid main leat unnánot bohccot boazologu geahpedeami oktavuođas .
En slik beskyttelse ville sikre ungdom i etableringsfasen .	Dainna suodjaluvvošedje nuorat álggahanmuttus .
- Jeg er allikevel fornøyd med at Stortingets næringskomite forutsetter at de mer grunnleggende rettighetsspørsmålene skal vurderes av Samerettsutvalget 2 .	- Mun lea dattetge duhtavaš go Stuorradikki ealáhuslávdegoddi eaktuda ahte Sámi vuoigat ¬vuođalávdegoddi 2 galgá eanet árvvoštallat guovddáš riektegažaldagaid .
Til høsten vil Samerettsutvalgets forslag foreligge , og da forventer jeg at regjeringen raskt igangsetter arbeidet med en ny og helhetlig reindriftslov , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	Čakčat gárvána Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohus , ja mun vuorddán ahte ráđđehus johtilit álggaha barggu ođđa ja ollislaš boazodoallolágain , dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
- Stortingets vedtak gir et godt utgangspunkt for det kommende arbeidet med en helt ny og helhetlig reindriftslov .	- Stuorradikki mearrádus addá buori vuolggasaji bargui áibbas ođđa ja ollislaš boazodoallu ¬lágain .
Jeg vil understreke at ved neste revisjon av loven må vi sikre reindriftssamisk flertall i reindriftas styringsorganer , avslutter Keskitalo .	Mun áiggun deattuhit ahte lága ođasteamis fertet mii sihkkarastit dan ahte boazodoalu stivrenorgánain šaddet boazu ¬sámit eanetlohkui , loahpaha Keskitalo .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
Sametinget hilser juristen og hedersmannen Otto Jebens i anledning hans fylte 90 år	Sámediggi cealká dearvvuođaid gudnejahttojuvvon juristii Otto Jebensii su 90 jagi beaivvi oktavuođas
Sametinget og sametingspresident Aili Keskitalo hilser juristen og hedersmannen Otto Jebens i anledning hans fylte 90 år .	Sámediggi ja Sámedikki presideanta Aili Keskitalo celket dearvvuođaid gudnejahttojuvvon juristii Otto Jebensii su 90 jagi beaivvi oktavuođas .
Sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo .
Det er i stor ærbødighet Sametinget hilser dr. juris Otto Jebens i anledning hans fylte 90 år den 26. mai i år .	Stuora gudnejahttinvuođain cealká Sámediggi dearvvuođaid dr. juristii Otto Jebensii su 90 jagi beaivvi oktavuođas miessemánu 26. b. dan jagi .
Det er videre med stor glede vi hilser en hedersmann som stadig er like vital og inspirerende i sitt faglige engasjement og som har bidratt sterkt til å gi norsk rett et innhold som også vi samer kan ha tillit til .	Ja stuora iluin cealkit mii dearvvuođaid dán gudnejahttojuvvon olbmui gii ain bissu seamma lášmadin ja movttiidahttá iežas fágalaš áŋgiruššamiin , mii garrasit lea váikkuhan Norgga rievtti sisdoalu masa mii sápmelaččat maid sáhttit luohttit .
Otto Jebens har gjennom mange år ved sin deltakelse , først i Samerettsutvalgets rettsgruppe i årene 1985 – 1992 , senere som Sametingets representant i mineralutvalget og sist men ikke minst ved sin doktoravhandling ” Om eiendomsretten til grunnen i I Finnmark ” bidratt til at samenes rettigheter har blitt underkastet en vurdering som kan bidra til at også samenes rettslige sedvaner og bruk opp gjennom historien blir akseptert som rettskapende .	Otto Jebens lea olu jagiid čađa iežas searvama bokte sihke Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuoigatvuođajoavkkus jagiin 1985-1992 , Sámedikki áirrasin minerálalávdegottis ja earenoamážit go čálii iežas doavtternákkusgirjji ” Om eiendomsretten til grunnen i Finnmark ” , váikkuhan dasa ahte sámiid vuoigatvuođat leat árvvoštallojuvvon dainna lágiin mii sáhttá váikkuhit ahte maiddái sámiid rievttálaš árbevierru ja geavaheapmi historjjá čađa dohkkehuvvo vuoigatvuohtahábmejeaddjin .
Samenes bruk av natur og ressurser i sine tradisjonelle bosetningsområder ble langt opp i vår tid framstilt som en uskyldig nyttesrett eller en tålt bruk som alltid måtte vike i tilfeller den kom i konflikt med annen bruk som staten eller dominerende norske interesser ga bedre prioritet .	Sámiid luonddu- ja resurssageavaheapmi sin árbevirolaš ássanguovlluin lea gitta min áigái adnon vigiheames geavahanvuoigatvuohtan dahje gierdan geavaheapmin mii álo lea šaddan garvvašit jus bođii dakkár geavaheami ovdii man stáhta dahje eará mearridahkes dáčča beroštumit vuoruhedje ovdalii .
I motsetning til flere jurister fostret i det norske juridiske miljøet har Otto Jebens evnet å søke etter rettferdighet og respekt for at samisk kultur og levemåte og at tusen års tilpasning til naturmiljøet har skapt spesielle samiske rettsoppfatninger .	Áibbas nuppeládje go olu eará juristtat Norgga juridihkalaš birrasis , lea Otto Jebens nákcen ohcat vuoiggalašvuođa ja gudnejahttima das ahte sámi kultuvra ja eallinvuohki ja duhát jagi heiveheapmi luonddubirrasii lea ráhkadan earenoamáš sámi vuoigatvuođaipmárdusa .
Dette er rettsoppfatninger som folk i et bestemt miljø mener at de må rette seg etter i kontakt med andre mennesker , og som i bygdemiljøet anses riktig med hensyn til rettigheter og forpliktelser .	Dat leat vuoigatvuođaipmárdusat maid vissis birrasa olbmot oaivvildit ahte fertejit čuovvut go lea oktavuohta eará olbmuiguin , ja mii giliservodagas adno riektan go jurddaša vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid .
En annen forutsetning er at rettsoppfatningen av befolkningen i et område anses som rimelig og rettferdig , ut fra de faktiske forhold i et området .	Nubbi eaktu lea ahte ovtta guovllu álbmoga vuoigatvuođaipmárdus adno govttolažžan ja vuoiggalažžan , dan guovllu duohta dilálašvuođa vuođul .
Samiske rettsoppfatninger har i liten grad blitt prøvet med positivt resultat for norske domstoler .	Sámi riekteáddejumit leat unnán geahččaluvvon positiivvalaš bohtosiiguin Norgga duopmo ¬stuoluide .
Vi tillegger den rettferdssøkende juristen Otto Jebens en stor del av æren for Høyesteretts avgjørelse i Svartskogsaken ( Rt. 2001/1229 ) om eiendomsrett på grunnlag av alders tids bruk hvor førstevoterende dommer uttalte blant annet :	Mii addit vuoiggalašvuođaohcci juristii Otto Jebensii stuorra oasi dan gutnis maid Alimusriekti mearridii Čáhputáššis ( Rt. 2001/1229 ) oamastanrievtti hárrái dološ áiggiid rájes geavaheami vuođul man oktavuođas vuosttašjienasteaddji duopmár celkkii earret eará :
” Hadde en tilsvarende bruk vært utøvd av personer med annen bakgrunn , ville den ha avspeilt at de mente å eie området .	” Jos vástevaš ávkkástallama livčče čuoččuhan eará olbmot geain lea eará duogáš , de livččii várra sin áigumuš eaiggáduššet guovllu .
Samene [ … ] har derimot med sin kollektive ressursutnyttelse ikke samme tradisjon for å tenke på eiendomsrett .	Sámiin [ ... ] go sii leat ovttas ávkkástallan resurssaiguin , ii leat seamma vierru jurddašit oamastanvuoigatvuođa .
Likevel finnes det som påpekt en del eksempler på at de har anvendt formuleringer som gir en sterk indikasjon på en oppfatning om eiendomsrett .	Dattetge gávdnojit nugo čujuhuvvon muhtun ovdamearkkat das ahte sii leat geavahan dakkár dajaldagaid maiguin bures vuhtto oaidnu oamastanvuoigatvuođa hárrái .
Skulle det hindre rettserverv ved alders tids bruk at det finnes flest eksempler på at de har talt om bruksrett , ville deres rådighetsutøvelse , som i innhold tilsvarer utøvelse av eiendomsrett , bli satt i en ugunstig særstilling i forhold til befolkningen for øvrig . ”	Jos dat galggašii caggat riekteoažžuma dološ áiggiid rájes geavaheami vuođul , go gávdnojit eanemus ovdamearkkat das ahte lea leamaš sáhka geavahanvuoigatvuođas , de livččii sin hálddašeapmi , mii sisdoalus vástida oamastanvuoigatvuođa oažžuma , gártat unohis sierradillái álbmoga ektui muđui . ”
Otto Jebens var 82 år da han forsvarte sin juridiske doktorgrad .	Otto Jebens lei 82 jagi boaris go válddii juridihkalaš doavttergráda .
I en alder da de fleste nøyer seg med å beskue sin egen solnedgang fant Otto Jebens det formålstjenlig , hyggelig og inspirerende å ta sin doktorgrad .	Dakkár agis háliidit eatnašat dušše geahčadit návddašit iežaset eallima eahkeda , muhto Otto Jebens mielas lei ulbmillaš , somá ja movttiidahtti váldit doavttergráda .
Han skal være en av de to eldste som har tatt doktorgraden ved Universitetet i Oslo .	Son galgá leat nubbi dan guovtti boarrásepmosa gaskkas , geat leaba váldán doavttergráda Oslo universitehtas .
Vi finner det også formålstjenlig , hyggelig og sterkt inspirerende å lese hans doktorgradsavhandling fordi den for alltid har bidratt til å sette nye standarder for både jurister og alle andre som er interessert i samerett .	Min mielas lea maiddái ulbmillaš , somá ja hui movttiidahtti lohkat su doavttergráda nákkosgirjji danne go dat lea agibeaivái buvttihan ođđa standárddaid sihke juristtaide ja buohkaide earáide geat beroštit sámerievttis .
Samtidig er den en veileder i juridisk metode for den som søker rettferdighet og rimelighet i spørsmål om samiske rettigheter til land og vann .	Dasto dat bagada juridihkalaš metodas sin geat ohcalit vuoiggalašvuođa ja govttolašvuođa sámiid eana- ja čáhcevuoigatvuođa áššiin .
For oss samer gir en person av Otto Jebens sin støpning håp om rettferdighet og tillit til at også vår måte å leve på skal anerkjennes å gi rettigheter , og at vår avhengighet til de om råder hvor vi har våre røtter og vår tilknytning skal sikres inn i framtiden .	Midjiide sámiide addá dakkár olmmoš go Otto Jebens lea , doaivaga vuoiggalašvuođas ja addá luohttá ¬muša das ahte maiddái min eallinvuohki galgá dohkkehuvvot dainna lágiin ahte dat addá vuoigatvuođaid , ja ahte min sorjavašvuohta daidda guovlluide gos min ruohttasat ja min gullevašvuohta lea , galgá sihkkarastojuvvot boahtteáigái .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
sametingspresident	Sámedikki presideanta
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 05.06.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 05.06.2007
PRM : Sametinget fikk gjennomslag i fiskeripolitikken	PRM : Sámediggi oaččui doarjaga guolástuspolitihkas
Sametingsrådet er tilfreds med at Stortingets næringskomite har lyttet til de advarsler og råd som har kommet fra Sametinget , befolkningen og fiskerinæringen langs kysten .	Sámediggi lea duhtavaš go Stuoradikki ealáhuslávdegoddi guldalii váruhusaid ja ráđiid mat bohte Sámedikkis , álbmogis ja riddoguolástusealáhusas .
Rådsmedlem Ann-Mari Thomasssen sier eierskapsbegrensninger for kystflåten vil kunne forhindre konsentrasjon av kvoterettigheter på få og mektige aktører i næringen .	Ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen dadjá ahte riddobivdofatnasiid eaiggátvuođaráddjen sáhttá hehttet ahte moadde gievrras aktevrra ealáhusas ožžot eanas vuoigatvuođaid eriide .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 08.06.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 08.06.2007
- Sametingsrådet har vært opptatt av å sikre kystfiskeflåtens framtid gjennom hensiktsmessige og forutsigbare rammebetingelser .	- Sámediggeráđđái lea leamaš dehálaš sihkkarastit riddobivdofatnasiid boahtteáiggi ulbmillaš ja einnostahtti rámmaeavttuid bokte .
Jeg konstaterer at vi har fått gjennomslag for viktige deler av Sametingets fiskeripolitikk , sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen .	Mun mearkkašan ahte mii leat ožžon doarjaga dehálaš osiin Sámedikki guolástuspolitihkas , dadjá ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen .
Sametingsrådet har tidligere kritisert regjeringens forslag til omstrukturmelding av fiskeflåten for ikke å ta hensyn til kystfiskeflåtens behov .	Sámediggeráđđi lea ovdal moaitán ráđđehusa strukturdieđáhusevttohusa bivdofatnasiid hárrái go dat ii vuhtiiváldán riddobivdofatnasiid dárbbuid .
Regjeringens forslag om fritt omsettelige kvoter for de minste båtene ville medført en rask og omfattende reduksjon i flåten .	Ráđđehusa evttohus ahte unnimus fatnasat galge oažžut friddja jođihahtti eriid livččii mielddisbuktán jođánis ja viiddis geahpádusa bivdofatnasiin .
Med begrensninger i omsetting av kvoter for kystfiskeflåten , samt mulighet for overføring av fiskekvoter fra havflåten til kystflåten , er det nå bedre lagt til rette for et aktivt fjord- og kystfiske i samiske områder i framtiden .	Go dál riddobivdofatnasiid eriid jođiheapmi ráddjejuvvo , ja go lea vejolaš sirdit guolleeriid mearrabivdofatnasiin riddobivdofatnasiidda , de lea boahtteáigái aktiivvalaš vuotna- ja riddoguolásteapmi sámi guovlluin buorebut heivehuvvon .
Sametingsrådet mener likevel at fiskerimyndighetene aktivt må endre på fordelingene av kvoterettighetene mellom hav og kystflåten , og slik styrke kystflåtens driftsgrunnlag og prioritere leveranser av ferskt høykvalitetsråstoff , som vil styrke sysselsetting og verdiskapningen langs kysten .	Sámediggeráđđi oaivvilda dattetge ahte guolástuseiseválddit aktiivvalaččat fertejit rievdadit earrevuoigatvuođaid juogadeami gaskal mearrabivdo- ja riddobivdofatnasiid , ja dainna lágiin nannet riddobivdofatnasiid doaibmavuođu ja vuoruhit varas allakvalitehtalaš vuođđoávdnasiid vuovdima , mii nannešii riddoguovlluid barggolašvuođa ja árvoháhkama .
- Jeg er imidlertid svært skuffet over at verken regjeringen eller Stortinget benyttet anledningen til å vurdere fiskeripolitikken i forhold til landets folkerettslige forpliktelser overfor samene , men skyver spørsmålet over til Kystfiskeutvalget , sier Thomassen .	- Mun lean dattetge garrasit beahtahallan go ráđđehus ja Stuorradiggi eai geavahan liibba dál árvvoštallat guolástuspolitihka riikka álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul sámiid ektui , muhto hoigadedje ášši viidáseappot Riddoguolástuslávdegoddái , dadjá Thomassen .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Leder av Sametingets tilskuddsstyre	Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
+47 95 16 89 41	+47 95 16 89 41
Send	Sádde
Søk og finn : databaser	Oza ja gávnna : diehtovuođut
Det finnes ikke mange databaser på nett med spesielt samisk innhold .	Eai gávdno nu máŋga diehtovuođu neahtas main erenoamážit lea sámi sisdoallu .
http://www.sami-statistics.info /	Muhto dat mat gávdnojit , gávnnat dás .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 28.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.01.2009
Link	Liŋka
DemogrAphic Data Base at Umeå University	DemogrAphic Data Base ahte Umeå University
Lapponica ( Northern information service )	Lapponica ( Northern information service )
Libris ( svensk )	Libris ( svensk )
NORA ( Norwegian Opens Research Archives )	NORA ( Norwegian Opens Research Archives )
Ofelaš ( UITØs veiviser til informasjon )	Ofelaš ( UITØs veiviser til informsjon )
Rádju - The Sami Research and Project Daŧabase	Rádju - The Sámi Research and Project Daŧabase
Sami and Indigenous research survey	Sámi and Indigenous research survey
Samisk entymologisk database	Samisk entymologisk database
Samisk statistikk	Samisk statistikk
SARA ( samerett )	SARA ( samerett )
Statistisk sentralbyrå : samisk statistikk	Statistisk sentralbyrå : samisk statistikk
Vaartoe ( Centre for Sami Research )	Vaartoe ( Centre for Sámi Research )
Ordlister på internett	Sátnelisttut interneahtas
Publisert 21.09.2010	Almmuhan 21.09.2010
På internett kan man finne en del ordlister .	Interneahtas sáhttá gávdnat sátnelisttuid .
Nedenfor følger noen linker til nettbaserte ordlister .	Dás vuolábealde leat moadde njuolggogeainnu sátnelisttuide mat leat interneahtas .
Klikk på Les mer for å se linkene .	Deaddel Loga eambbo vai oainnát njuolggogeainnuid .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Kurs i nordsamisk for nybegynnere	Davvisámegielgursa easkaálgiide
Publisert 21.09.2010	Almmuhan 21.09.2010
Nordreisa videregående skole arrangerer nybegynnerkurs i nordsamisk .	Ráissa joatkkaskuvla lágida davvisámegielgurssa easkaálgiide .
Oppstart 5. oktober 2010 .	Álgin lea golggotmánu 5. b. 2010 .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Elevtreff / språkuke	Ohppiidvahkku / giellavahku
Publisert 17.09.2010	Almmuhan 17.09.2010
Det arrangeres e levtreff på Drag i Tysfjord , fra 11. oktober til 13 .	Ohppiid-deaivvadeapmi lágiduvvo Ájluovttas , Divttasvuonas golggotmánu 11.-13 .
oktober .	beaivái .
Árran - julevsáme guovdásj inviterer alle elever som gjennomfører undervisning i lulesamisk språk for skoleåret 10/11 til elevtreff / språkuke .	Árran - julevsáme guovdásj bovde buot ohppiid geat lohket julevsámegiela skuvlajagi 2010-2011 , ohppiidvahkkui / giellavahkui .
Påmeldingsfrist : snarest og senest innen mandag 20 .	Diedihanáigemearri : jođánepmosit ja maŋemusat čakčamánu 20 .
september .	beaivvi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nye samiske bøker	Ođđa álgooahpahusgirjjit
Publisert 15.09.2010	Almmuhan 15.09.2010
Sametinget i Finland har utgitt to nye læremidler , nemlig på nordsamisk Áppes - min meahci máidnasat , som Inga Guttorm har skrevet .	Suoma sámediggi lea almmuhan dál ođđa oahpponeavvuid , namalassii Áppes - min meahci máidnasat , maid Inga Guttorm lea čállán ja Salli Parikka lea govaid dahkan .
Den andre boka er på enaresamisk og heter Muu aabis , čohčâ , som Matti Morottaja har skrevet .	Nubbi girji lea Anárašgillii Muu aabis , čohčâ , maid Matti Morottaja lea čállán ja uŋgárlaš Daniel Gelencsér lea govaid dahkan .
Begge bøkene er beregnet for begynneropplæringen .	Goappašat girjjit leat jurddahuvvon álgooahpahussii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
12 500 euro deles ut – det er tid for å foreslå kandidater til GOLLEGIELLA	12 500 evro geigejuvvo – lea áigi evttohit kandidáhtaid GOLLEGIELLA sámi giellabálkkašupmái
Publisert 09.08.2010	Almmuhan 09.08.2010
1. september er siste frist for å sende inn forslag .	Čakčamánu 1. beaivvi lea maŋemus dieđihanáigemearri sáddet evttohusáid .
Gollegiella - som er en nordisk samisk språkpris , deles for fjerde gang ut til høsten .	Gollegiella - mii davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo njealját geardde čakčat 2010 .
Det er enkeltpersoner , grupper , organisasjoner eller institusjoner som har gjort en verdifull innstats til fremme av samisk språk som kan vinne prisen .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide ( maiddái joavkkuide ) dehe servošiidda ( omd. searvi , ovttastus , ásahus , instituhtta ) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái , dehe seailluheapmái .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nasjonal Samisk barnehage- og skolekonferanse 2010	Sámi našunála mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa - 2010
Publisert 02.07.2010	Almmuhan 02.07.2010
Konferansen med tittelen : " Fra planer til handling " er den 2. og 3. november i Oslo .	Konferánsa man namma lea " Plánain doibmii " lea skábmamánu 2 . Ja 3. b. 2010 Oslos .
Påmeldingsfrist 1. september 2010 .	Dieđihanáigemearri čakčamánu 1. b. 2010
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets bilag publiseres nå fra Trondheim og nordover	Sámedikki diehtojuohkáviisa álmmuhuvvo maiddái davvin
Publisert 29.06.2010	Almmuhan 29.06.2010
Mandag 5. juli får befolkningen i Trondheim og nordover muligheten til å lese Sametingets bilag i Aftenposten .	Sámedikki diehtojuohkináviisa álmmuhuvvo maiddái davvi vuossárgga 05.07.2010 Aftenpostenis .
- Målet med bilaget er at flere skal bli kjent med Sametinget og Sametingets virksomhet , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	- Váldo ulbmil lea ahte eambbogat galget oahpásmuvvat Sámedikkiin ja min doaimmaiguin , dadjá gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny leder valgt i samisk språknemd	Ođđa jođiheaddji válljejuvvon sámi giellalávdegotti ságadoallin
Publisert 27.04.2010	Almmuhan 27.04.2010
David Jonasson ble valgt som leder i samisk språknemd og nye medlemmer ble valgt til arbeidsutvalget for perioden 2010-2011 .	David Jonasson válljejuvvui sámi giellalávdegotti ságadoallin ja ođđa láhttut válljejuvvoje bargolávdegoddái 2010-2011 áigodahkii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Språknemndsmedlemmer valgt for 2010-2011	Sámi giellalávdegotti ođđa lahtut áigodahkii 2010-2011
Publisert 25.03.2010	Almmuhan 25.03.2010
Sametingene i Norge og Sverige har hatt sametingsvalg , og dermed har Samisk språknemnd fått nye medlemmer .	Norggas ja Ruoŧas lea leamaš sámediggeválggat , ja de lea maid Sámi giellalávdegoddi ožžon ođđa lahtuid .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknemnds plenumsmøte	Sámi giellalávdegotti dievasčoahkkin
Publisert 24.03.2010	Almmuhan 24.03.2010
Samisk språknemnd holder plenumsmøte i Sametinget i Karasjok den 27/4-2010 .	Sámi giellalávdegoddi doallá dievasčoahkkima Sámedikki visttis , Kárášjogas , cuoŋománu 27. b. 2010 .
Medlemmene fra Norge , Sverige , Finland og Russland er innkalt til dette møtet , som er beregnet til en dag .	Dohko leat gohččojuvvon láhttut Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas . Čoahkkin bistá ovtta beaivvi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Møte i Sydsamisk språkseksjon	Lullisámi giellajuhkosa čoahkkin
Publisert 17.03.2010	Almmuhan 17.03.2010
Østersund skal være Staare på sydsamisk , og ikke Luvlieluspie slik vi har hørt noen steder .	Østersund nammasaš báiki Ruoŧa bealde Sámis galgá dás duohko leat Staare lullisámegillii , iige Luvlieluspie , no go muhtun sajiin lea oidnon ovdal .
Og Liksjoe er det ofesielle sydsamiske stedsnavnet for Lyksele .	Ja Liksjoe galgá leat almmolaš lullisámi báikenamma Lyksele nammasaš báikái .
Dette er noe av det Samisk språknemnds sydsamiske sekjson har bestemt i møtene i 2009 .	Dat ja olu eará lea maid lullisámi giellajuogus lea mannan jagi mearridan sin čoahkkimiin .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Østersund er Staare på samisk	Østersund lea Staare sámegillii
Publisert 12.02.2010	Almmuhan 12.02.2010
Østersund heter fra nå av Staare på samisk .	Østersund báikenamma lea Staare sámegillii .
Dette har Samisk språknemnds sydsamiske seksjon bestemt .	Dan lea Sámi giellalávdegotti lullisámi juogus mearridan .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Navn på land på sju språk	Riikkaid namat čieža gillii
Publisert 22.10.2009	Almmuhan 22.10.2009
Navn på sju land er en ny webbpublikasjon med navn på selvstendige stater og deras territorier .	Dán fierbmemateriálas leat máilmmi iehčanas riikkaid ja daid gáiddus sierranas territoriaid namat čieža gillii .
Navnene presenteres på finsk , svensk , nordsamisk , engelsk , tysk , fransk og russisk og materialet oppdateres kontinuerlig .	Materiálas leat riikkaid virggálaš namat , muhto maid dábálaččat adnojuvvon eahpevirggálaš nammahámit .
Foruten de offisielle navnene presenteres også frekvente uoffisielle navneformer .	Guđege namas lea iežas siidu suoma- , ruoŧa- , davvisáme- , eaŋgals- , fránskka- , duiskka- ja ruoššagillii .
Gå til forskningssentralens hjemmeside ved å følge linken her .	Mana Ruovttueatnan gielaid dutkanguoddáža ruovttusiidui dákko .
Arkiv	Arkiiva
Lavangen blir innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk	Loabát mielde sámegiela hálddašanguvlui
Publisert 29.09.2009	Almmuhan 29.09.2009
Torsdag 1.10.09 blir Lavangen en del av samisk språkforvaltning .	Duorastaga 1.10.2009 searvá Loabága suohkan sámegiela hálddašanguvlui .
Lavangen er den andre kommunen i Troms som innlemmes i forvaltningsområdet .	Loabát lea nubbi suohkan Romssa fylkkas mii lea mielde sámegiela hálddašanguovllus .
Fra før er Gáivuotna / Kåfjord med i forvaltningsområdet .	Ovdalaččas lea Gáivuona suohkan mielde hálddašanguovllus .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Finner du frem ?	Dádjadat go ?
Publisert 01.12.2008	Almmuhan 01.12.2008
De forskjellige samiske dialektene og språkene har svært like ord for himmelretningene , men du kan fort gå deg vill , spesielt om du er nordsamisk og spør om veien hos en som snakker en annen dialekt enn deg . .	Lea oainnat nu ahte iešguđet sámegielain ja suopmaniin leat seamma sullásaš sánit hálttiide , muhto erenoamážit jus leat davvisápmelaš de soaittát gal áibbas boasttu guvlui bijadit jus eará guovllo sápmelaččaiguin jearat neavvagiid gosa galggat mannat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samiskundervisningen i Finland tar situasjonen tilbake til folkeskoletida – barn som bor utenfor det samiske kjerneområdet blir analfabeter i sitt eget språk	Sámi oahpahusas máhccojuvvo álbmotskuvlla áigge dillái
Publisert 01.12.2008	Almmuhan 01.12.2008
Dagens situasjon i samiskundervisningen peker mot en tilbakegang til tidligere tider når samisk ikke hadde en plass i undervisningen og det var et raskt språkskifte blant samene .	Heajut gielladáiddolaččat masset jogo gielaset obban dahje giella báhcá ovdánkeahttá , go revitalisašuvnna vejolažžan dahkki giela čálalaš hálduiváldin ii leat vejolaš .
Barna som bor utenfor det samiske kjerneområdet har en situasjon som minner om deres besteforeldregenerasjons .	[ 1 ] Sámiid ruovttuguvlui gullet Eanodaga , Anára ja Ohcejoga gielddat ja maiddái Soađegili gieldda davvioassi ( Lappi bálgosa / Vuohču gili guovlu ) .
Når et språk ikke undervises i skolen så er resultatet for de som snakker språket at de ikke lærer å lese eller skrive det .	Jagi 2007 statistihkaid mielde Suoma sámeálbmogis sullii 60 % ássá sámediggelágas meroštallon Sámiid ruovttuguovlu olggobealde .
Antall språkbrukere synker og nye språkbrukere kommer ikke til .	Vuollái 10-jahkásaš sámemánáin olles 70 % ássá sámiid ruovttuguovllu olggobealde .
Med dårlige språkkunnskaper vil disse elevene enten miste språket eller så vil språket ikke utvikles siden de ikke får lese- og skriveferdigheter .	Ruovttuguovllu olggobeale sámeálbmoga čoahkkebáikkit leat Helsset , Oulu ja Roavvenjárga . Ruovttuguovllus leat sámiid giellavuoigatvuođat sihkkaraston buorebut go muđui riikas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Har du hørt dette ordet ?	Dovddatgo dán sáni ?
Publisert 28.11.2008	Almmuhan 28.11.2008
Kjenner du verbet spahčat ?	Dovddatgo spahčat-vearbba ?
Kanskje noen gjør det med trange dongeribukser ?	Soapmásat soitet dan dahkat baskkes doŋgeribuvssaiguin ?
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny organisering av samisk språkarbeid	Sámi giellabargguid ođđa organiseren
Publisert 26.11.2008	Almmuhan 26.11.2008
Samisk Parlamentaarisk råd har besluttet å opprette et eget forsknings- og fag / ressurssenter for samisk språk .	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi lea mearridan ásahit sámegiela dutkan- ja fága / ressursaguovddáža .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Enaresamisk språkdag 30.08.2008 i Enare	Anárašgiela giellabeaivi 30.08.08 Siida museas Anáris .
Publisert 22.09.2008	Almmuhan 22.09.2008
Enaresamisk forening arrangerte sammen med Kotus ( Forskningscentralen för de inhemska språken ) den enaresamiske språkdagen .	Anárašgiela searvi ovttas Kotusin ( Ruovttueatnan gielaid dutkanguovddaš ) ordniiga anárašgiela giellabeaivvi .
Tema var blant annet samiskspråklig oppdragelse .	Fáddán lei earret eará mánáid giellaoahppan .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknemnds uttalelse til svensk språklov	Sámi giellalávdegotti cealkámuš Ruoŧa giellaláhkii
Publisert 10.07.2008	Almmuhan 10.07.2008
Sveriges regjering har kommet med forslag til ny språklov - Värna språken - förslag til språklag .	Ruoŧa ráđđehus lea evttohan ođđa giellalága - Värna språken - förslag til språklag .
Samisk språknemnd har gitt en uttalelse til denne .	Sámi giellalávdegoddi lea addán cealkámuša dasa .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nye ord	Ođđa sánit
Publisert 12.06.2008	Almmuhan 12.06.2008
Har du kommet over nye ord eller oversettelse av ord ?	Leat go don gullan ođđa sámegielsáni dahje jorgaluvvon sáni maid it leat ovdal gullan ?
Eller har du funnet på ett godt ord for noe som ikke er oversatt til samisk før ?	Dahje leat go ieš hutkan ođđa ja buori sáni juoga mas ii leat ovdalaččas jorgaluvvon sátni sámegillii ?
La oss få høre om det , slik at andre også kan få nytte av det .	Dieđit midjiide vai earát maid sáhttet oažžut ávkki das .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
STADGAR FÖR NORDISKT SAMISKT SPRÅKPRIS – GOLLEGIELLA	DAVVIRIIKKALAŠ SÁMI GIELLABÁLKKAŠUPMI - GOLLEGIELLA
Publisert 11.06.2008	Almmuhan 11.06.2008
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Det internasjonale språkåret 2008	Riikkaidgaskasaš giellajahki 2008
Publisert 06.05.2008	Almmuhan 06.05.2008
2008 er FNs internasjonale språkår .	2008 lea ON riikkaidgaskasaš giellajahki .
FN vil gjennom Unesco øke interessen for språk i verden og øke arbeidet med å styrke språk .	ON áigu Unesco bokte boktit beroštumi máilmmi gielaide ja ovddidit giellanannen bargguid .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Tiltak for samisk språk	Doaimmat sámegiela ovddideami várás
Publisert 23.04.2008	Almmuhan 23.04.2008
Både Samiske sentere , kommuner og andre ildsjeler gjør en bra jobb med å motivere voksne og barn til å lære samisk og bruke samisk .	Sihke Sámi giellaguovddážat , suohkanat ja muđui áŋgiris olbmot movttiidahttit bargguideaset bokte sihke rávisolbmuid ja mánáid oahppat ja geavahit sámegiela .
Dette er med på å holde ved like og styrke samisk språk på plasser hvor samisk ikke har så sterk stilling i lokalsamfunnet .	Dát lea mielde seailluheamis ja nannemis sámegiela dakkár báikkiin gos sámegielas ii leat nu nanu sadji báikkálaš servodagas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samiske språkprosjekter i Russland	Giellaprošeavttat Ruošša bealde Sámis
Publisert 23.04.2008	Almmuhan 23.04.2008
Sameforeningen i Murmansk ( OOSMO ) har begynt med samiskkurs på kolahalvøya .	Murmánskka Guovllu Sámi Searvi ( OOSMO ) lea doallagoahtán sámegielgurssaid Guoládatnjárggas .
Målet er å utvide det samiskspråklige miljøet i forkjellige aldersgrupper på Kolahalvøya .	Ulbmilin lea viiddidit sámegiela hállanbirrasa Guoládatnjárgga sámiid iešguđetge ahkejoavkkuin .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk språklov	Sámi giellalágat
Publisert 05.03.2008	Almmuhan 05.03.2008
Norge vedtok sameloven i 1987 .	Norga mearridii sámelága 1987 .
Loven omhandler også samisk språk .	Láhka sisttisdoallá maid giellanjuolggadusaid .
Loven ble revidert i 1992 .	Dasa bohte maŋemus rievdadusat 2002:s .
Finland vedtok ny samisk språklov i år 2004 , mens Sverige vedtok samisk språklov i 1992 .	Suopma mearridii ođđa sámi giellalága j. 2004 . Ruoŧŧa ges mearridii sámi giellalága 1992:s .
Loven gir rett til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organer i samisk forvaltningsområdet .	Láhka addá buot sámegielagiidda rievtti geavahit sámegiela go váldá oktavuođa almmolaš eiseválddiin dain guovlluin mat gullet sámi hálddašanguvlui .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samiske sentre	Sámi guovddážat Norggas
Publisert 05.03.2008	Almmuhan 05.03.2008
I Norge er det samiske sentre fra Elgå i sydsameområdet til Nesseby i nordsameområdet .	Norggas leat sámi guovddážat Elgå rájes lullisámis gitta Unjárgii davvisámis .
Her finner du linkene .	Dás gávnnat njuolggogeainnuid sámi guovddážiidda .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknenmds arbeidsseminar	Sámi giellalávdegoddi lágidii bargoseminára
Publisert 24.08.2007	Almmuhan 24.08.2007
Samisk språknemnd holdt arbeidsseminar i Kautokeino den 15.5.07 .	Sámi giellalávdegoddi lágidii bargoseminára Guovdageainnus 15. b. miessemánus .
Temaet for seminaret var arbeid med samiske termer og samarbeid om dette over landegrensene .	Bargosemináras oassálaste giellalávdegotti lahtut ja Sámedikkiid njunnošat ja giellabargit .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
PRM : Kartportalen NordAtlas utvides	PRD : Kártauskkádat DavviAtlas viiddiduvvo
Kartportalen NordAtlas utvides til å gjelde hele Sametingets virksomhetsområde .	Kártauskkádat lea dál viiddiduvvon guoskat olles Sámedikki doaibmaguvlui .
Nå er det mulig å finne informasjon om kulturminner , verneverdige bygninger og naturfaglige interesser i Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag og Hedmark .	Dat mearkkaša dan ahte šaddá vejolaš gávdnat dieđuid earret eará kulturmuittuid , gáhttenárvosaš visttiid ja luonddufágalaš beroštumiid birra Romssas , Nordlánddas , Davvi-Trøndelágas , Mátta ¬-Trøndelágas ja Hedemárkkus .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 19.06.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 19.06.2007
NordAtlas er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune , Fylkesmannen i Finnmark og Sametinget .	DavviAtlas lea ovttasbargu Finnmárkku fylkkagieldda , Finnmárkku fylkkamánni ja Sámedikki gaskka .
Portalen er et internett basert geografiske informasjonssystem ( GIS ) som brukes til å presentere et bredt spekter av geografiske data til bruk for saksbehandlere , tiltakshavere og enkeltpersoner .	Uskkádat lea geográfalas diehtojuohkinvuogádat ( GDV ) interneahta bokte , mas leat ollu geográfalaš dieđut maid áššemeannudeaddjit , doaibmabiddjoeaiggádat ja ovttaskas olbmot sáhttet geavahit .
Portalen inneholder kartdata for hele det samiske bosettingsområdet på norsk side , og gir tjenester som blant annet omfatter kart , flyfotografier , kulturminner , reinbeiteområder , flomsoner , barmark- og snøskuterløyper , naturtyper , artsforekomster og jordbruksareal .	Uskkádagas leat dieđut olles sámi ássanguovllus Norgga bealde , ja addá bálvalusaid earret eará kárttaid , áibmogovaid , kulturmuittuid , boazoguohtonguovlluid , dulvevárraguovlluid , bievlavuodjen- ja skohterláhtuid , luonddušlájaid , náliid gávdnoštumiid ja eanadoalloareálaid birra .
De landsdekkende datasettene blir hentet direkte fra leverandørene som WMS-tjenester , mens lokale og regionale datasett blir tilrettelagt av samarbeidspartene og levert fra en server i Finnmark .	Riikaviidosaš dieđut vižžojuvvojit njuolga WMS-bálvalusaid lágideaddjiin , muhto ovttasbargobealit láhčet báikkálaš ja guovlulaš dieđuid mat vižžojuvvojit muhtun serveris Finnmárkkus .
For mer informasjon kontakt :	Eanet dieđuid sáhttá oažžut :
Stein Tage Domaas	Stein Tage Domaas
Areal- og kulturvernsjef	Guovllu- ja kulturbirasgáhttenhoavda
Finnmark fylkeskommune	Finnmárkku fylkkasuohkan
78 96 20 73/ 480 60 783	telefovdna 78 96 20 73/ 480 60 783
Link	Liŋka
NordAtlas	NordAtlas
Samisk språk	Sámegiella
Samisk språk brukes i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámegiella lea anus Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samisk språk består av 10 språk eller dialekter , nemlig sør- , ume , - pite , - lule- , nord- , enare- , øst- , kildin- og ter , - og akkalesamisk .	Sámegielas leat 10 iešguđetge giela dahje suopmana , namalassii lulli- , ubmi , - bihtán , - julev- , davvi- , anáraš- , nuortalaš- gieldda- ja dárje , - ja áhkilsámegiella .
Publisert av Heahttá , Sara Ellen Eira .	Almmuhan Heahttá , Sara Ellen Eira .
Sist endret 23.04.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2008
Disse språkene har igjen sine underdialekter .	Dáin gielain leat fas iešguđetge suopmanat .
Foreløpig er det bare sør- , lule- , nord- , enare , øst , - og kildinsamisk som har egen skriftsspråk .	Vuos lea dušše lulli- , julev- , davvi- , anaraš- , nuortalaš- ja gielddasámegielas sierra čállinvuohki .
Samisk språk er beskyttet av blant annet ILO 169 konvensjonen som Norge har ratifisert , Norges grunnlov , Stedsnavnloven , Samelovens språkregel i Norge , Den samisk språkloven i Sverige og Samisk språklov i Finland og gjennom opplæringsloven i de tre landene .	Sámegiella lea suodjaluvvon ee. ILO konvenšuvnna bokte , maid Norga lea dohkkehan , Norgga vuođđolágas , Báikenammalága bokte , Norgga Sámelága giellanjuolggadusaid bokte , Sámi giellalága bokte Ruoŧas ja Suomas , ja dán golmma riika oahpahuslága bokte .
Internasjonalt er samisk språk beskyttet av blant annet Deklaration om nordisk språkpolitik og European Charter for Regional and Minority Languages	Riikkaidgaskasaččat lea ges suodjaluvvon ee. Davviriikkalaš giellapolitihka julggaštusa bokte , Eurohpá ráđi guovllu gielaid ja vehádatgielaid vuođđogirjji bokte .
artikler	Artihkkalat
Nordisk språkdeklarasjon	Davviriikalaš giellapolitihka julggaštus
Samisk språk - et finsk-ugrisk språk	Sámegiella - suoma-ugralaš giella
Samisk språklov	Sámi giellalágat
GIELLA : Samisk språk	GIELLA : Sámegielat
Enaresamisk	Anárašgiela čállinvuohki
Samenes 16. konferanse som ble holdt i Murmansk i 1996 reviderte dagens Enaresamisk ortografi .	Sámiid 16. konfereansa Murmánskkas 1996 dohkkehii virggálaččat anárašgiela dálá čállinvuogi .
Enaresamisk snakkes omkring Enare sjøen på Finsk side av Sápmi .	Anárašgiela hupmet Anárjávrri birra , Anáris , Suoma bealde sámis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Kildinsamisk ortografi	Davvisámegiela čállinvuohki
Kildinsamisk har fire ulike dialekter . Kildinsamsik ortografi har kyrilliske bokstaver .	Sámiid X. konfereansa mii dollojuvvui Árjjátluovis 20.-22.16.1978 , dohkkehii davvisámegiela oktasaš čállinvuogi .
Lulesamisk ortografi Ortografien for det lulesamiske skriftspråket ble vedtatt i 1983 .	Davvisámegiela čállinvuohkái bohte dárkkistusat maid Sámi giellalávdegoddi ja Sámeráđđi dohkkeheigga 1984:s .
Denne ortografien baserer seg på svensk og norsk alfabet . Ortografien følger i stor grad Bersland / Ruong systemet .	Dan rájes galge davvisámegiela oktasaš čállinvuogi njuolggadusat čuvvojuvvot sihke oahpahusas ja buot almmolaš doaimmain .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nordsamisk ortografi	Gielddasámegiela čállinvuohki
Samenes X. konferanse som ble avholdt i Arjeplog den 20.-22.06.1978 , vedtok den nyeste felles nordsamiske ortografien .	Gielddasámegiela hupmet Ruoššas , guovddáš osiin Guoládagas . Eatnasat geat hupmet gielddasámegiela orrot Lujávrris .
Samisk språknemnd og samerådet vedtok korrigeringer til den nordsamiske ortografien den 1984 .	Gielddasámegielas leat njeallje iešguđet suopmana . Gielddasámegielas geavahit kyrillalaš bukstávaid .
Fra da av skulle den nordsamiske skrivemåten benyttes i undervisningen og ellers i alle offentlige dokumenter .	Julevsámi čállinvuohki dohkkehuvvui 1983:s . Dan čállinvuogis lea ruoŧa / norgga alfabehta ja čuovvu oba muddui Bergsland / Ruong vuogádaga .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Arkiv Sydsamisk ortografi	Lullisámegiela čállinvuohki
Det norske Kirke- og undervisningsdepartementet og den Svenske Skolöverstyrelsen vedtok i 1978 den sydsamiske rettskrivingen og språkformen .	Norgga girko- ja oahpahusdepartemeantta ja Ruoŧa Skolöverstyrelse dohkkehii Lullisámegiela čállinvuogi 1978:s .
Denne rettskrivningsnormalen hadde Knut Bergsland og Ella Holm Bull utviklet .	Dán čállinvuohkebarggu leigga Knut Bergsland ja Ella Holm Bull ovddidan .
Arkiv	Arkiiva
Østsamisk ortografi	Nuortalašgiela čállinvuohki
Østsamisk brukes i Finland og Russland , og tidligere har den vært i bruk i Neiden og Pasvik i Norge .	Nuortalašgiella lea anus Suomas ja Ruoššas , ja lea maid ovdal leamaš Njávdámis ja Báhčaveajis Norggas .
Den østsamiske skrifttradisjonen er blitt utviklet i 1990-tallet .	Sámegiella lea suoma-ugralaš giella urálalaš giellajoavkkus .
Arkiv	Arkiiva
Språknormeringer	Giellanormeremat
Samisk språknemnd har hatt ansvaret for språknormering innen samisk språk .	Sámi giellalávdegottis lea ovddasvástádus sámegiela normeremiidda .
Normeringer skjer vanligvis når nye ord kommer til språket og det behøves en vurdering og bestemmelse for hvordan ordet skal skrives og bøyes .	Normeremat dáhkkojuvvojit dábálaččat go ođđa sánit bohtet gillii , ja daid dárbbaha árvvoštallat ja mearridit movt galget čállojuvvot ja movt galget sojahuvvot .
Normeringer skjer i dag gjennom de ulike samiske språkseksjonene som er sør- , lule- , nord- , enare- , øst- , kildin- og tersamiske seksjoner .	Normeremat dahkkojit dál iešguđet ge giellajuhkosa bokte , mat lea lulli- , julev- , davvi- , anáraš- , nuortalaš- gieldda- ja darjjesámegiela juhkosat .
Slike vedtak skal framlegges språknemndas plenum til orientering .	Dákkár mearrádusat galget mannat dievasčoahkkimii dieđáhusáššin .
GIELLA : Språknormering	GIELLA : Giellanormeremat
Nyeste normeringer på sørsamisk	Åarjelsaemien gïelen orremes normeremh
Publisert 20.02.2008	Almmuhan 20.02.2008
Sørsamisk termgruppe har behandlet normeringsspørsmål om hvordan låneord skal skrive og bøyes på sørsamisk .	Åarjelsaemien gïelen dïejvesedåehkie lea normeremeaamhtesh goerehtalleme guktie löönemebaakoeh galka tjaeledh jih guktie dejtie sojjehtidh .
Termgruppen har bestemt at normeringene godtas slik de er foreslått .	Dïejvesedåehkie lea nännoestamme normeremh dååhkasjehtedh guktie lea raeriestamme .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknemndas siste normeringer i Nord-samisk skriftsspråk	Sámi giellávdegotti maŋemus normeremat davvisámegielas
Publisert 01.06.2007	Almmuhan 01.06.2007
Samisk språknemnd har i normeringsmøter i 2005-2006 vedtatt normeringer i Nord-samisk skriftsspråk .	Sámi giellalávdegoddi lea normerenčoahkkimiin 2005-2006 mearridan normeremiid davvisámegiela čállinvuogis .
Her får du bl.a. se om hva som er lov å bruke av forkortelser og dialektforskjeller , hvordan endelsene skrives i lånord , og samiske navn på arbeidslivets grupperinger .	Dás sáhtát lohkat movt galgá čállit organisašuvnnaid oanádusaid ja makkár suopmanerohusaid sáhttá čállit , movt loatnasániid gehčosiid čállá ja dás leat maid bargoeallima joavkkuid sámegielnamat
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samiske bøker og publikasjoner	Girjjit ja áigečállosat sámegillii
Publisert 19.11.2009	Almmuhan 19.11.2009
I Sápmi utkommer det titt og ofte nye fagbøker i og på samisk , men også på andre språk .	Sámis ilbmet duollet dálle ođđa sámegiela fágagirjjit sámegillii .
Her presenteres en rekke bøker om språk som er kommet ut de siste årene .	Dás čájehit girjjiid mat leat ilbman daid maŋemus jagiid .
Vi har laget en oversikt over hvilke ordbøker og andre hjelpemidler som fins på samisk og på andre språk , både i bøker og på internett .	Dás oaidnit maid makkár sátnegirjjit ja veahkkeneavvut gávdnojit sámegilli , ja maiddái eará gielaide , girjjiin ja interneahtas .
På denne siden kan du også lese bladet som Samisk språknemnd utgir , nemlig Giellaságat .	Dáin siidduin maid sáhttá geahččat Sámi giellalávdegoddi Giellaságat-láđážiid .
Arkiv	Arkiiva
Ordlister på internett	Sátnelisttut interneahtas
Publisert 21.09.2010	Almmuhan 21.09.2010
På internett kan man finne en del ordlister .	Interneahtas sáhttá gávdnat sátnelisttuid .
Nedenfor følger noen linker til nettbaserte ordlister .	Dás vuolábealde leat moadde njuolggogeainnu sátnelisttuide mat leat interneahtas .
Klikk på Les mer for å se linkene .	Deaddel Loga eambbo vai oainnát njuolggogeainnuid .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nye samiske bøker	Ođđa álgooahpahusgirjjit
Publisert 15.09.2010	Almmuhan 15.09.2010
Sametinget i Finland har utgitt to nye læremidler , nemlig på nordsamisk Áppes - min meahci máidnasat , som Inga Guttorm har skrevet .	Suoma sámediggi lea almmuhan dál ođđa oahpponeavvuid , namalassii Áppes - min meahci máidnasat , maid Inga Guttorm lea čállán ja Salli Parikka lea govaid dahkan .
Den andre boka er på enaresamisk og heter Muu aabis , čohčâ , som Matti Morottaja har skrevet .	Nubbi girji lea Anárašgillii Muu aabis , čohčâ , maid Matti Morottaja lea čállán ja uŋgárlaš Daniel Gelencsér lea govaid dahkan .
Begge bøkene er beregnet for begynneropplæringen .	Goappašat girjjit leat jurddahuvvon álgooahpahussii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ordbøker og nettressurser	Sátnegirjjit ja neahttaresurssat
Publisert 01.12.2009	Almmuhan 01.12.2009
Ordbøker og ord- / termbanker er gode hjelpemidler når man jobber med oversetting eller behandler saker på to språk .	Sátnegirjjit ja sátne- / tearbmabáŋkkut leat buorit veahkkeneavvut go lea jorgaleame dehe áššiid meannudeame guovtti gillii .
Det finnes en del hjelpemidler for språkarbeidere på de forkjellige samiske språkene , men mest er det blitt utviklet på nordsamisk .	Gávdnojit olu veahkkeneavvut giellabargiide iešguđege sámegielaide , muhto eanas lea davvisámegillii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Språk i Norden 2009	Språk i Norden 2009 girji almmuhuvvon
Publisert 30.11.2009	Almmuhan 30.11.2009
Språkportalen har utgitt ei ugave av Språk i Norden .	Språkportalen lea almmuhan ođđa Språk i Norden girjji .
Språk i Norden er en årbok for språknemndene og språkrådene i Norden .	Språk i Norden lea giellalávdegottiid ja davviriikkalaš giellaráđiid jahkegirji .
Temaet i år er språkpolitikk og språkattityder .	Fáddán dán jagi lea giellapolitihkka ja giellaguottut .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny østsamisk-finsk duodji-ordliste med bilder	Suomagiela – nuorttalašgiela duodjesátnelistu govaiguin
Publisert 29.09.2009	Almmuhan 29.09.2009
Aune Mettäpuro og Satu Moshnikoff har samlet inn en rekke duodjiord av tradisjonelle østsamiske duodjier , og utgitt en ordliste med mange fine bilder .	Aune Mettäpuro ja Satu Moshnikoff leaba čohkken duodjesániid árbevirolaš nuortalašsámiid dujiin , ja almmuhan sátnelistu mas leat olu čáppa duodjegovat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny bok – østsamisk grammatikkbok .	Ođđa girji – nuortalašgiela giellaoahppagirji
Publisert 23.09.2009	Almmuhan 23.09.2009
Satu og Jouni Moshnikoff og Eino Koponen har utgitt den første østsamiske grammatikkboka .	Satu ja Jouni Moshnikoff ja Eino Koponen leat almmuhan vuosttaš nuortalašgiela skuvlagiellaoahppa girjji .
Boka er på finsk og østsamisk og tar for seg østsamiske skriveregler .	Girji lea suomagillii ja nuortalaš gillii ja čilge nuortalašgiela čállingiela njuolggadusaid .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny ordbok - Ávdnasis duodjin	Ođđa girji - Ávdnasis duodjin
Publisert 22.09.2009	Almmuhan 22.09.2009
Gunvor Guttorm og Solveig Labba har nylig kommet ut med en ny ordbok " Ávdnasis duodjin " .	Gunvor Guttorm ja Solveig Labba leaba almmuhan ođđa sátnegirjji " Ávdnasis duodjin " .
Boka er en samling ord og termer innen samisk mykduodji .	Girji lea sátne- ja tearbmačoakkáldat sámi dipmaduojis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Språk i Norden 2008	Davviriikkaid gielat ( Språk i Norden ) 2008
Publisert 26.11.2008	Almmuhan 26.11.2008
Språk i Norden är en årsskrift för språknämnderna runt om i Norden .	Srpåk i Norden lea davviriikkalaš giellalávdegottiid jahkečála .
Temat för i år är namn , såväl personnamn som ortnamn .	Dán jagáš fáddá lea namat , sihke olbmuid namat ja báikenamat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nye grammatiske termer i norskundervisningen	Ođđa grammatihkalaš tearpmat dárogieloahpahusas
Publisert 28.10.2008	Almmuhan 28.10.2008
Har du skolebarn ?	Leatgo dus skuvlamánát ?
Da har du kanskje oppdaget at de nye skolebøkene i norsk er litt annerledes enn før .	De soaittát fuomášan ahte ođđa skuvlagirjjit dárogielas leat earaláganat go ovdal .
Språkrådet og Utdanningsdirektoratet har anbefalt nye grammatikktermer for norskfaget .	Norgga giellaráđđi ja Oahpahusdirektoráhtta leaba rávven ođđa grammatihkkatearpmaid dárogieloahpahussii .
Termene bygger i hovedsak på Norsk referansegrammatikk fra 1997 . Blant annet har man kuttet ut ordklassen tallord og fått en ny klasse , nemlig determinativer .	Tearpmat leat eanaš čuvvon Norsk referansegrammatikk-girjji mii ilmmai 1997. Earret eará leat heaittihan sátneluohká lohkosánit ja lea boahtán ođđa sátneluohkkán determinatiivvat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Kunnskap og fagkommunikasjon : rapport fra konferansen Nordterm 2007	Diehtu ja fágagulahallan : rappoarta Nordterm 2007-konferenssas
Publisert 10.09.2008	Almmuhan 10.09.2008
Nordterm 2007 vart arrangert ved Noregs handelshøgskole i Bergen 13. -16. juni 2007 av Språkrådet i Noreg , Handelshøgskolen , Universitetet i Bergen og forskingsavdelinga Aksis Unifob ved same universitetet .	Nordterm 2007 dollojuvvui Norgga gávpeallaskuvllas Bergenis geassemánu 13.-16. beivviid 2007 . Lágiideaddjit ledje Norgga giellaráđđi , Gávpeallaskuvla , Bergen Universitehta ja dutkanossodat Aksis Unifob seamma universitehtas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Felles nordisk språkdeklarasjon	Davviriikalaš giellapolitihka julggaštus
Publisert 08.09.2008	Almmuhan 08.09.2008
Den første felles nordiske språkdeklarasjonen er utgitt på 8 språk .	Vuosttaš oktasaš davviriikkalaš giellapolitihka julggaštus lea gávcci gillii almmuhuvvon .
Den kan bestilles på Nordisk språkråds nettside .	Julggaštusa sáhttá geahččat ja diŋgot Davviriikkaid giellaráđi neahttasiiddus .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Guide to terminology oversatt til norsk	Guide to Terminology jorgaluvvon dárogillii
Publisert 08.09.2008	Almmuhan 08.09.2008
Språkrådet i Norge har nylig utgitt Termlosen , ett hefte som passer for alle som skal lage nye ordlister og ellers alle som er interessert i terminologi og fagspråk .	Norgga giellaráđđi lea gieskat almmuhan Termlosen-gihppaga , mii heive bures buohkaide geat ráhkadit sátnelisttuid dahje muđui beroštit terminologiijas ja fágagielas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny terminologibok om språkforskning	Ođđa terminologiijagirji gielladutkama várás
Publisert 05.07.2007	Almmuhan 05.07.2007
Pekka Sammallahti har skrevet boken " Gielladutkama terminologiija " , språkforskningens terminologi , som Davvi girji utga i april 2007 .	Pekka Sammallahti lea čállán girjji " Gielladutkama terminologiija " , maid Davvi Girji lea almmuhan cuoŋománu 2007 .
Boken inneholder termer som studenter møter på i samiske språkstudier på høgskole og universitetet .	Girjjis leat tearpmat masa sámegiela oahppit oahpásnuvvet allaskuvllain ja universitehtain .
Boka er også bra for alle som jobber med samisk språk .	Girji lea muđuige buorre buohkaide geat barget sámegielain .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Lenker til samarbeidsorganer	Njuolggogeainnut
Her finner du lenker til våre samarbeidspartnere og andre nyttige nettressurser .	Dás vuolábealde gávnnat njuolggogeainnuid Sámi giellalávdegotti ovttasbargoorgánaide .
Publisert av Sara Ellen J. E. Heahttá .	Almmuhan Sara Ellen J. E. Heahttá .
Sist endret 04.06.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 04.06.2008
Link	Liŋka
Dansk språknævn	Davviriikkalaš giellaráđđi
Føroyska málnevndin	Dánskka giellalávdegoddi
Nettsted for språknemndene i Norden	Davviriikkaid giellalávdegottit
Nordens språkråd	Divvunprográmma sámegillii
Nordplus Sprog	Nordplus Sprog
Sametinget i Norge	Norgga giellaráđđi
Sametinget i Sverige	Norgga sámediggi
Samisk korrekturverktøy	Ruonaeatnama giellalávdegoddi
Samisk ordatabank	Ruoŧa giellaráđđi
Språkrådet i Norge	Suoma giellaráđđi
Sverigefinsk språkvård	Suoma giellaráđđi Ruoŧas
Bibliotekfaglig	Girjeráju fágalašvuohta
Sametingets bibliotek er en del av Sametingets administrasjon .	Sámedikki girjerádju lea oassi Sámedikki hálddahusas .
Biblioteket har Norges største samling av bøker og annet materiell på samisk språk og om samiske forhold .	Bibliotehkas lea Norgga stuorámus girječoakkáldat ja eará ávdnasat sámegillii ja sámi dilálašvuođaid birra .
Biblioteket er åpent for alle .	Girjerádju lea rabas buohkaide .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 06.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 06.03.2009
Samisk bibliografi Samisk bibliografi i Norge forvaltes av Nasjonalbiblioteket .	Sámi bibliografiija Nationalbiblioteket hálddaša Sámi bibliografiija Norggas .
Også i Sverige og Finland utarbeides samiske bibliografier .	Maiddái Ruoŧas ja Suomas ráhkaduvvojit sámi bibliografiijat .
Du finner mer informasjon om dem i venstremenyen .	Eanet dieđut daid birra leat gurotbeale fálus .
Samiske bibliotek Sametinget har utarbeidet oversikter over samiske bibliotek , og andre bibliotek med samiske samlinger og kilder .	Sámi girjerájut Sámediggi lea ráhkadan listta mii čájeha sámi girjerájuid , ja eará girjerájuid main leat sámi čoakkáldagat ja gáldut .
Samiske databaser Samisk spesialbibliotek har katalogen sin i Bibsys Ask .	Sámi girjekátalogaid gáldut Sámi sierrabibliotehka kataloga lea Bibsys Ask:s .
Du finner også andre databaser med samisk innhold på nett .	Neahtas leat maid eará diehtovuođut sámi sisdoaluin .
Under menyen Søk og finn øverst finner du flere av dem .	Oza ja gávnna-fálus bajimuččas gávnnat máŋga dain .
Tilskudd til samiske samlinger Sametinget har etablert en tilskuddsordning til bibliotek og institusjoner som ønsker å etablere eller utvide sin samiske samling .	Doarjja sámi čoakkáldagaide Sámediggi lea ásahan doarjjaortnega daid girjerájuid ja ásahusaid várás , mat háliidit ásahit dahje viiddidit sámi čoakkáldagaideaset .
Kunngjøring skjer årlig og tildeling på bakgrunn av Sametingets prioriteringer .	Almmuheapmi dáhpáhuvvá jahkásaččat ja juolludeapmi dáhpáhuvvá Sámedikki vuoruhemiid vuođul .
Bokbusser Sametinget i Norge bevilger årlig tilskudd til investeringer og drift av bokbusser i samiske bosettingsområder i Norge .	Girjebusset Sámediggi Norggas juolluda jahkásaččat doarjagiid girjebusseháhkamiidda ja - jođiheapmái sámi ássanguovlluin Norggas .
Også i Sverige og Finland finnes det bokbusser som betjener samiske brukere .	Maiddái Ruoŧas ja Suomas leat girjebusset mat bálvalit sámi geavaheddjiid .
Tjenester	Bálvalusat
Bibliotekets viktigste tilbud til deg som lånekunde er muligheten til å søke ( på nett ) og utlån av kilder .	Girjeráju deaŧaleamos fálaldat dutnje luoikkaheaddjin lea vejolašvuohta ohcat ( neahtas ) ja luoikat gálduid .
Vi tilbyr også utlån av mindre boksamlinger til andre bibliotek i tidsavgrensede perioder .	Mii fállat maid luoikat uhcit girječoakkáldagaid eará girjerájuide ráddjejuvvon áigái .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 28.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.01.2009
Sametingets bibliotek © Jaro Hollan	© Jaro Hollan
Nett og multimedia Sametingets bibliotek tilbyr et eget nettsted med søkemotorer og nyttige lenkesamlinger .	Neahtta ja multimedia Sámedikki girjerádju fállá sierra neahttabáikki oktan ohcanreaidduiguin ja ávkkálaš leaŋkačoakkáldagaiguin .
I bibliotekets lokaler i Sametingsbygningen har vi AV- og microfilm-utstyr og datamaskiner som kan benyttes av publikum .	Girjeráju lanjain Sámedikkis leat mis AV- ja microfilbmareaiddut ja dihtorat maid olbmot besset geavahit .
Utlån Biblioteket er åpent for alle .	Luoikkaheapmi Sámedikki girjerádju lea rabas buohkaide .
For lånere som bor utenfor Karasjok foregår utlånet vanligvis gjennom lånerens nærmeste bibliotek .	Luoikkaheaddjit geat eai oro Kárášjogas besset dábálaččat luoikkahit girjjiid lagamus girjerájus .
Vi er behjelpelig med å besvare spørsmål på telefon , e-post eller fax .	Mii vástidit gažaldagaid telefovnnas , e-poasttas dahje fávssa bokte .
Bistand og veiledning Sametingets bibliotek er behjelpelig med å utarbeide lister over anbefalt litteratur og materiell til innkjøp ved oppbygging av egne samiske samlinger på bibliotekene .	Veahkki ja neavvun Sámedikki girjerádju sáhttá neavvut girjerájuid go dat áigot oastit girjjiid ja girjerádjoávdnasiid iežaset sámi čoakkáldagaide .
Ved å henvende seg til biblioteket kan man få hjelp til å finne relevant litteratur og til å søke i databaser og andre informasjonskilder .	Go váldá oktavuođa girjerájuin , de mii sáhttit veahkehit gávdnat guovdilis girjjálašvuođa ja ohcat diehtovuođuin ja eará diehtogálduin .
Forvaltningsbibliotek Sametingets bibliotek er en del av Sametingets administrasjon og lokalisert i Sametingsbygningen i Karasjok , og fungerer som forvaltningsbibliotek for parlamentet .	Hálddašangirjerádju Sámedikki girjerádju lea oassi Sámedikki hálddahusas ja das leat lanjat Sámediggevisttis Kárášjogas , ja doaibmá parlameantta hálddašangirjerádjun .
Prosjektmidler til forsøks- og utviklingsarbeid i samiske barnehager	Prošeaktaruđat geahččaladdan- ja ovdánahttinbargguide mánáidgárddiin
Formålet er at barnehagene gjennom prosjektarbeid skal gjennomføre ulike tiltak med tanke på å fremme bruk av samisk språk og kultur i barnehagen .	Ulbmil lea ahte mánáidgárddit prošeaktabargguid bokte galget sáhttit čađahit iešguđetlágan doaibmabijuid mat ovddidit sámegiela ja kultuvra geavaheami mánáidgárddis .
Sametinget disponener prosjektmidler innen forsøks- og utviklingsarbeid i samiske barnehager .	Sámedikkis leat prošeaktaruđat geahččaladdan- ja ovdánahttinbargguide sámi mánáidgárddiin .
Søknadsfrist	Ohcanáigemearri
1. april 2007 .	Cuoŋománu 1. beaivvi 2007 .
Mer informasjon	Mer informasjon
Sametingets opplærings- , språk- og kulturavdeling	Eanet dieđuid oažžu Sámedikki oahpahus- , giella- ja kulturossodat
telefon 78 48 42 00	telefovdna 78 48 42 00
telefaks 78 48 42 42	telefáksa 78 48 42 42
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Randi Juuso , tlf. 78 48 42 20	Randi Juuso , tlf. 78 48 42 20
Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 48 42 21	Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 48 42 21
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 27.12.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 27.12.2006
artikler	Artihkkalat
Retningslinjer for samiske barnehager	Njuolggadusat sámi mánáidgárddiide
Filer	Fiillat
Skjema - Barnehage prosjekt	Skjema - Barnehage prosjekt
Skovvi - Mánáidgárdi prošeakta	Skovvi - Mánáidgárdi prošeakta
Samisk språknemnds organisering og oppgaver	Sámi giellalávdegotti organiseren ja doaimmat
Samisk språknemnd er et underorgan for Samisk parlamentarisk råd .	SGL lea Sámi parlamentáralaš ráđi vuollásaš orgána .
Sametingene i Norge , Sverige og Finland finansierer Samisk språknemnd .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga sámedikkit ruhtadit SGL doaimma .
SSN`s offentlige språk er samisk , norsk / svensk finsk og russisk .	SGL virggálaš gielat leat sámegiella , suomagiella , dáro- / ruoŧagiella ja ruoššagiella .
Samarbeidsorganer er Sametingene i Norge , Sverige og Finland og sameforeningenen på Russisk side , universiteter , høgskoler og fagorganer .	Ovttasbargoorgánat leat Sámedikkiid giellaorgánat ja Ruoššabealde sámi searvvit , universitehtat , allaskuvllat ja fágaorgánat
Publisert av Eira , Sara Ellen J . .	Almmuhan Eira , Sara Ellen J . .
Sist endret 05.08.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 05.08.2008
Samisk parlamentarisk råds plenum oppnevner språknemndas 12 medlemmer for fire år . Disse har Sametingene og sameforeningene i Russland foreslått .	Sámi parlamentáralaš ráđi dievasčoahkkin nammáda giellalávdegotti 12 lahtu njealji jahkái , maid sámedikkit ja Ruošša sámi searvvit leat evttohan .
Det velges 3 medlemmer og fra hvert land pluss varamedlemmer for hver enkel medlem .	Váljjejuvvojit 3 lahtu ja sin sadjásaččat guđege riikas , Suomas , Ruoŧas , Norggas ja Ruoššas .
Medlemmene fra de enkelte land skal representere de forskjellige samiske språkene : sør , - lule , - nord , - enare , - skolte og kiltin- og tersamisk .	Guđege riika lahtut ovddastit sierra sámegielaid : lulli- , julev- , davvi- , anáraš- nuortalaš- , gieldda- ja darjjesámegiela Sámi giellalávdegotti doaimmat leat earret eará ;
bevare og utvikle samisk språk ,	Gáhttet ja ovddidit sámegiela
besørge felles terminologi- og normeringsarbeid ,	Terminologiija- ja normerenbargut Neavvut sámegiela áššiin
gi råd i saker som gjelder samisk språk ,	Oktasaš tearbma- ja sátnebáŋkku ( Risten.no )
holde kontakt med andre institusjoner i Sápmi og internasjonalt	Doallat oktavuođaid ásahusaiguin sámis ja gaskkariikalaččat
koordinere samisk språkarbeid ,	Koordineret sámi giellaprošeavttaid
bedre det samiske språkets stilling ,	Diehtojuohkin Tearbmajoavkkuid bargu :
Granske nye ord og termer – Termprosjekter – Termlister – Nye ord	Dárkkistit ođđa sániid ja tearpmaid – Tearbmaprošeavttat – Tearbmalisttut – Ođđa sánit
Publisere ord og termer på Internet – Termgruppemøtet » godkjenner ”	Almmuhit sániid ja tearpmaid interneahtas – Tearbmajoavkočoahkkin dohkkeha
Ta imot merknader for ord og termer fra publikum - legge ut nye ord til høring på nettet , slik at publikum kan kommentere disse .	Vuostáiváldit mearkkašumiid sániide ja tearpmaide álbmogis – Bidját ođđa sániid » gulaskuddamii ” nehttii , olbmot besset kommenteret daid .
Samarbeid med andre termgrupper og fagkyndige – Sametingenes språkorganer – Høyere utdanningsinstitusjoner Språkkonsulentenes oppgaver :	Ovttasbargu eará tearbmajoavkkuiguin ja fágaáššedovdiiguin . – Sámedikkiid giellaorgánat – Alitoahppaninstitušuvnnaiguin Giellakonsuleanttaid bargu :
Forberede termlister eller ord til termgruppens møter .	Ráhkkanáhttit tearbmalisttuid / sániid tearbmajoavkku čoahkkimiidda .
Formidle godkjente ord videre ( språknemnda og ordbanken ) Språkseksjonene :	Dohkkehuvvon sániid doaimmahit viidásit . ( giellalávdegoddái ja sátnevuorkái ) Giellajuhkosat :
Hver språkseksjon har minimum 3 medlemmer , hver seksjon har en leder , som igjen er SSNs faste medlem .	Juohke giellajuhkosis golbma lahtu , juohke juhkosis ságadoalli , gii lea SGL fásta lahttu
Vedtakene sendes SSN	Mearrádusaid sáddet SGLii
Vedtakene legges frem som informasjon til plenum .	Mearrádusat dievasčoakkámii dieđáhusáššiin
Språkseksjonenes vedtak legges ut på nettet .	Giellajuhkosiid mearrádusat nehttii
artikler	Artihkkalat
Samisk språknemnds vedtekter	Sámi giellalávdegotti njuolggadusat
Språkrøkt	Giellagáhtten
Publisert 01.03.2010	Almmuhan 01.03.2010
Samisk blir ofte påvirket av svensk , norsk og finsk .	Ruoŧagiella , dárogiella ja suomagiella báidnet dávjá sámegiela .
Derfor er det alltid viktig med språkrøkt .	Danne lea álo dárbu gielladikšumii .
På denne siden tar vi for oss språklige eksempler som kan være til hjelp i hverdagen når en jobber med samisk språk eller underviser i samisk , eller er en samisktalende som lurer på ord og uttrykk på samisk .	Dán oasis váldit ovdan gielalaš ovdamearkkaid mat leat ávkin beaivválaš dilis go bargá sámegielain dahje oahpaha sámegiela , ja maiddái dábálaš sámegielagiidda , geat eahpidit sániid ja dadjanvugiid .
Hvis noen har innspill eller spørsmål som vi burde ta opp her så gi gjerne beskjed til administrasjonen .	Jus álbmogis leat jearaldagat dahje sávaldagat man birra mii berret čállit , de áinnas cavgilehpet Sámi giellalávdegotti hálddahusa .
Kontaktinformasjon fins på hovedsiden .	Oktavuohtadieđut leat almmuhuvvon álgosiidus .
Arkiv	Arkiiva
Om verbet " Leat "	Vearba " Leat "
Publisert 01.03.2010	Almmuhan 01.03.2010
Verbet " Leat " , å være , kan bøyes i tall og personer , og av og til akn man høre at dualisformen og pluralis formen blir blandet sammen .	Vearba " leat " sáhttá sojahuvvot persovnnaide ja loguide , muhto máŋgii sáhttá seaguhit guvttiidlogu hámi ja máŋggaidlogu hámi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Handlernomen	Dahkkinomen
Publisert 01.03.2010	Almmuhan 01.03.2010
I samisk kan en lage nye ord ved å ta utgangspunkt i et annet ord , f.eks. kan en lage substantiver og adjektiver av verb eller omvendt .	Sámegielas sáhttá ođđa sániid ráhkadit eará sáni vuođul , omd sáhttá vearbbas dahkat substantiivva dehe adjektiivva ja nuppe ládje .
Dette kalles for avledning .	Dan gohčodit suorggideapmin .
Her finnes en forklaring på hvordan en lager handlernomen , dvs. substantiver og adjektiver som forteller hva en er eller kalles for når vedkommende gjør noe .	Dás čilgejuvvo movt vearbbain sáhttá ráhkadit dahkkinomeniid , substantiivvaid ja adjektiivvaid mat muitalit mii muhtun lea go dahká juoidá .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Pronomenet " Ieš " på nordsamisk	Pronomen IEŠ
Publisert 01.03.2010	Almmuhan 01.03.2010
Pronomenet " selv " på nordsamisk bøyes på veldig mange måter , og mange ganger brukes nettopp dette pronomenet feil .	Pronomen Ieš sojahuvvo hui máŋgga ládje , ja máŋgii sojahuvvo juste dát pronomen boastut .
Særlig bøyningene i dualis og pluralis kan være vanskelige .	Earenoamážit sáhttet guvttiid- ja máŋggaidlogu hámit leat váddásat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
" Gaskaneaset " - eller hvordan ?	Gaskaneaset vai movt ?
Publisert 15.01.2010	Almmuhan 15.01.2010
Bøŧninga av enkelte adverber på nordsamisk er for mange vanskeligere å huske enn andre .	Soames advearbbaid sojahanmálle lea váddáset muitit dahje fuobmát go earáid .
Dette gjelder særlig når grunnordet + possessive suffikser skal bøyes i personer og tall .	Dát guoská earenoamážit go possessiiva suffivssaid galgá sojahit persovnnaide ja loguide .
Når skal man bruke gaskaneaset ( seg i mellom ) og hvilke andre former finnes ?	Goas galgá leat gaskaneaset ja makkár eará hámit gávdnojit ?
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Adjektivets attributter og predikativer	Adjektiivvaid attribuhttahápmi ja predikáhtahápmi
Publisert 18.03.2008	Almmuhan 18.03.2008
Et adjektiv forklarer om hvordan en substantiv er .	Adjektiiva lea sátni mii čilge movt dehe makkár juoga lea .
Adjektivet brukes som attributt eller predikativ .	Adjektiiva sáhttá leat attribuhtahámis ja predikatiivvahámis .
Som attributt er adjektivet foran substantivet og bøyes ikke .	Adjektiivvas lea attribuhttahápmi ovddabealde substantiivva , ja dalle ii sojahuvvo adjektiiva .
Som predikativ kommer adjektivet etter substantivet .	Adjektiivvas lea predikatiivahápmi maŋábealde substantiivva .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Begge to eller toeina	Guovttá vai guoktin
Publisert 18.12.2007	Almmuhan 18.12.2007
Her er forklaringen på når hver av dem kan brukes .	Guoktin ja guovttá sániin lea goabbat mearkkašupmi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget kjemper for folkeretten	Sámediggi čuolaha álbmotrievtti beale
Arbeidet med Finnmarksloven er en av de største og vanskeligste utfordringene Sametinget har stått overfor .	Bargu Finnmárkkulágain lea okta dain stuorámus ja váddáseamos hástalusain mat Sámedikkis leat leamaš .
Et samlet Sametingsplenum har vedtatt at en framtidig Finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Ovttamielalaš Sámedikki dievasčoahkkin lea mearridan ahte boahttevaš Finnmárkkuláhka ferte leat čielga álbmotrievttálaš rámmaid siskkobealde .
Det forslaget som foreligger i dag oppfyller ikke samenes rettigheter som urfolk .	Dát evttohus mii dál lea ii ollašuhte sámiid vuoigatvuođaid go lea eamiálbmot .
Sametinget og andre representanter for det samiske folk ble langt på vei holdt utenfor da regjeringen utformet sitt lovforslag .	Sámediggi ja eará sámi álbmoga ovddasteaddjit dollojuvvojedje oalle guhkás olggobealde dalle go Ráđđehus barggai láhkaevttohusainis .
Regjeringen brøt dermed konsultasjonsplikten i henhold til ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter .	Dainna rihkui Ráđđehus ráđđádallangeatnegasvuođa ILO-konvenšuvnna nr 169 mielde , eamiálbmogiid vuoigatvuođaid birra .
Dette er i strid med folkeretten , og ILOs ekspertkomité har gjort norske myndigheter oppmerksom på deres brudd med folkerettslige forpliktelser .	Dát ii soaba oktii álbmotrivttiin , ja ILO áššedovdilávdegoddi lea fuomášuhttán Norgga eiseválddiide ahte dat leat rihkkon iežaset álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid .
Vi vet ikke hvorfor Regjeringen har holdt oss utenfor , men konstaterer at lovforslaget vil svekke eksisterende samiske rettigheter .	Mii eat dieđe manne Ráđđehus doalai min olggobealde , muhto konstateret ahte láhkaevttohus fuonida daid vuoigatvuođaid mat sámiin dál leat .
Regjeringens forslag til Finnmarkslov har blitt liggende i Stortinget i snart to år .	Ráđđehusa Finnmárkkuláhkaevttohus lea leamaš Stuorradikkis measta guokte jagi .
Og sjelden , eller kanskje aldri , har vi opplevd at et lovforslag har blitt liggende så lenge .	Ja hárve , dahje várra eat goassige , leat vásihan ahte láhkaevttohus orru doppe nu guhká .
Det er også enestående at Regjeringen , etter fremleggelse av lovforslaget , bestiller to ulike utredninger for å belyse sitt eget lovforslag .	Lea maiddái eahpedábaláš go Ráđđehus , maŋŋá go lea ovddidan láhkaevttohusa , diŋgo guokte sierralágan čielggadusa čuvget iežas láhkaevttohusa .
Dette vitner om mangelfullt juridisk forarbeid og dårlige politiske håndverk fra Regjeringens .	Dát duođašta dan ahte dás lea leamaš váilevaš juridihkalaš ovdabargu ja heajos politihkalaš bargu Ráđđehusa beales .
Vi er nå på oppløpsiden .	Mii leat dál loahpahanoasis .
Stortingets justiskomité har bedt Sametinget om å delta i konsultasjoner i sluttfasen av arbeidet .	Stuorradikki Justiisalávdegoddi lea bivdán Sámedikki searvat ráđđádallamiidda barggu loahppaoasis .
Dette er noe konstitusjonelt helt nytt i Norge , da det er Regjeringen – ikke Stortinget – som skal gjennomføre slike konsultasjoner .	Dat go Stuorradiggi čađaha dán lágan ráđđádallamiid lea konstitušuvnnalaččat áibbas ođas Norggas , go Ráđđehus han dat galgá dan dahkat .
Når justiskomiteen likevel ønsker å oppfylle myndighetenes forpliktelser har vi stilt oss positive til det .	Go Justiisalávdegoddi liikká háliida ollašuhttit eiseválddiid geatnegasvuođaid , de leat dat min mielas buorre .
Sametinget har nylig blitt enig med justiskomiteens leder i Stortinget , Trond Helleland ( H ) , om å prøve å få Finnmarksloven vedtatt innen sommeren 2005 .	Sámediggi lea gieskat šaddan ovttaoaivilii Stuorradikki justiisalávdegotti jođiheddjiin , Trond Helleland ( Olgešbellodat ) , ahte geahččalit geassit 2005 mearridit Finnmárkkulága .
Til nå har Sametinget bidratt mest i konsultasjonene med norske myndigheter .	Dán rádjai lea Sámediggi eanemus váikkuhan ráđđádallamiin Norgga eiseválddiiguin .
Vi forventer nå at justiskomiteen kommer på banen , og etablerer en tett og forpliktende dialog med Sametinget .	Mii vuordit ahte Justiisalávdegoddi váikkuhišgoahtá , ja ásaha čavga ja geatnegahtti diáloga Sámedikkiin .
Vi er overbevist om at Sametingets uttalelse og arbeid forøvrig er en av de viktigste årsakene til at Stortinget har skjønt at Regjeringens forslag ikke kan vedtas uten betydelige endringer .	Mis lea nana jáhkku dasa ahte Sámedikki cealkámuš ja bargu muđui lea okta dain deaŧaleamos ákkain go Stuorradiggi lea ádden ahte Ráđđehusa evttohus ii sáhte meannuduvvot almmá stuorra rievdadusaid haga .
Hovedutfordringen nå er at Regjeringens lovforslag er nokså langt unna det Sametinget ønsker – og langt unna det som er Norges folkerettslige forpliktelser overfor den samiske befolkningen .	Váldohástalussan dál lea dat go Ráđđehusa láhkaevttohus spiehkasta oalle ollu Sámedikki sávaldagas – ja lea guhkkin eret Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođain sámi álbmoga ektui .
På vår side har vi tung norsk og internasjonal folkerettsekspertise , som mener at Regjeringens forslag bryter med internasjonale prinsipper for behandling av urfolk .	Min bealde leat nana norgalaš ja riikkaidgaskasaš álbmotriekteáššedovdit , geat oaivvildit ahte Ráđđehus rihkku riikkaidgaskasaš prinsihpaid dan ektui movt meannudit eamiálbmogiiguin .
Regjeringens lovforslag legger opp til en løsning der samenes rett til naturressursene erstattes med rett til å delta i forvaltning av grunnen i Finnmark .	Ráđđehusa láhkaárvalusas lea dat čoavddus ahte sámiid vuoigatvuođaid sadjái luondduresurssaide biddjojuvvo vuoigatvuohta searvat eanahálddašeapmái Finnmárkkus .
På denne måten blander lovforslaget sammen rettigheter og forvaltning – det prinsipielle og det praktiske .	Dáinna vugiin seaguha láhkaárvalus oktii vuoigatvuođaid ja hálddašeami – prinsihpalaš beali ja geavatlaš beali .
For Sametinget er det åpenbart at vi samer ikke kan gi avkall på rettigheter mot en passelig gjenytelse fra norske myndigheter .	Sámediggái lea čielggas dat ahte mii sámit eat galgga luohpat vuoigatvuođain Norgga eiseválddiid govttolaš vuosteattáldaga fállama vuostá .
Vi krever omfattende endringer i lovforslaget .	Mii gáibidit stuorra rievdadusaid láhkaevttohusas .
Det viktigste er å få på plass lovparagrafer som anerkjenner de rettighetene det samiske folk faktisk har .	Deaŧaleamos lea oažžut sadjái láhkaparagráfaid maiguin dohkkehuvvojit dat vuoigatvuođat mat sámiin duođai leat .
Først når lovens tolkning og tilpasning til folkeretten er foretatt , er det meningsfylt å diskutere praktiske ordninger for forvaltning av land og vann i Finmark .	Easkka dalle go lága dulkon ja heiveheapmi álbmotriektái lea čađahuvvon , lea jierpmálaš ságastallat geavatlaš ortnegiid birra movt hálddašit eatnamiid ja čáziid Finnmárkkus .
Finnmarksloven er den viktigste folkerettslige saken i Norges nyere historie .	Finnmárkkuláhka lea deaŧaleamos álbmotrievttálaš ášši Norggas ođđaset historjjás .
Hvordan saken behandles er av avgjørende betydning for Norges troverdighet i internasjonale spørsmål .	Das movt dat ášši meannuduvvo lea mearrideaddji mearkkašupmi Norgga luohttámuššii riikkaidgaskasaš áššiin .
Dette gjelder også for Norge som internasjonalt forbilde i arbeidet for urfolkenes rettigheter og øvrig menneskerettighetsarbeid .	Dát guoská maiddái Norgii riikkaidgaskasaš ovdagovvan eamiálbmot vuoigatvuohtabarggus ja muđui olmmošvuoigatvuođabarggus .
Sametinget er klar over de forpliktelser vi har , ikke bare overfor samene i Norge , men også overfor samer i våre naboland .	Sámediggi dovdá bures daid geatnegasvuođaid mat mis leat , ii dušše Norgga beale sámiid ektui , muhto maiddái sámiid guovdu min ránnjáriikkain .
Vi vet at vårt arbeid følges nøye av urfolk verden over .	Mii diehtit ahte eamiálbmogat miehtá máilmmi čuvvot dárkilet min barggu .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 21.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 21.02.2005
Kulturminneregistrering i Reisa nasjonalpark	Kulturmuittuid registreren Ráissa álbmotmeahcis
Rundt 70 samiske kulturminner er denne høsten registrert i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde i Troms .	Sullii 70 sámi kulturmuittu leat dán čavčča registrerejuvvon Ráissa álbmotmeahcis ja Ráisduottarháldi eanadatsuodjalanguovllus Romssas .
Publisert av Sveen , Stine B . .	Almmuhan Sveen , Stine B . .
Sist endret 15.11.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 15.11.2007
Čilla ( skyteskjul til jakt ) ved Guhkesjávri , Ráisduottar Ingvild Larsen	Čilla Guhkesjávrris , Ráisduoddaris Ingvild Larsen
Árran ved Guhkesjávri , Ráisduottar Ingvild Larsen	Árran Guhkesjávrris , Ráisduoddaris Ingvild Larsen
Arbeidet er gjort av arkeologer i kulturvernteamet i samarbeid med Cohkolat reinbeitedistrikt ved Peer M. Gaup .	Barggu leat čađahan kultursuodjalanteama arkeologat ovttas Cohkolat boazoorohagain Peer M. Gaup bokte .
Det er funnet ulike typer fangstanlegg , boplasser og gjemmer ( kjøttgjemmer og skattegjemmer ) , gravplasser og lekeplasser for barn .	Doppe leat gávdnon iešguđetlágan bivdorusttegat , ássansajit ja čiegát ( biergočiegát ja árdnahávddit ) , hávdesajit ja mánáid duhkoraddansajit .
Kulturminnene spenner over et langt tidsrom .	Doppe leat guhkesáiggi kulturmuittut .
De ligger i områder som i dag er sentrale for reindrifta og vitner om kontinuitet i bruk .	Dat lea dakkár sajiin mat dál leat hui deaŧalaččat boazodollui ja čájehit oktilaš geavaheami .
Sametinget har fått registreringsoppdraget av Fylkesmannen i forbindelse med forvaltningsplanen for området .	Fylkkamánni lea guovllu hálddašanplána oktavuođas addán Sámediggái registreren ¬barggu .
Hensikten er blant annet å se om ferdsel knyttet til friluftsliv og reindrift har ført til slitasje på kulturminnene .	Ulbmilin lea earret eará geahččat leatgo kulturmuittut billahuvvan astoáiggi ja boazodoalu vánddardeami geažil .
Tilskudd til helse- og sosialtjenester 2007 ( 2. gangs utlysning )	Prošeaktaruđat dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide 2007 ( 2. geardde almmuhus )
Hovedmål er å utvikle et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til det samiske folket .	Váldoulbmilin lea ovddidit dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid .
Samisk mangfold Ola Røe	Ola Røe
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Målgruppe for tiltakene er den samiske befolkningen i Norge .	Doaibmabijuid ulbmiljovku lea sámi álbmot Norggas .
Kommuner , fylkeskommuner , offentlige institusjoner , organisasjoner og bedrifter som har virksomhet rettet mot den samiske befolkning kan søke om prosjektmidler .	Prošeaktaruđaid sáhttet ohcat gielddat , fylkkagielddat , almmolaš ásahusat , organisašuvnnat ja fitnodagat , main leat doaimmat sámi álbmoga várás .
Også prosjekter uten tilknytning til etablerte virksomheter kan tildeles prosjektmidler .	Maiddái dakkár prošeavttaide , mat eai čatnas ásahuvvon doaimmaide , sáhttá oažžut prošeaktaruđaid .
Satsingsområder	Ulbmáluššansuorggit
Årlige satsingsområder bestemmes av Sametinget .	Sámediggi vállje jahkásaš ulbmáluššanšurggiid .
Disse satsingsområdene legges til grunn ved prioritering mellom søknadene .	Dát ulbmáluššansuorggit biddjojit vuođđun go ohcamat vuoruhuvvojit .
For 2007 er det vedtatt følgende satsingsområder :	Jagi 2007 várás leat válljejuvvon čuovvovaš ulbmáluššansuorggit :
• Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet .	• Čielggadan- ja prošeaktabarggut , main lea áigumuš heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii .
• Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder .	• Doaibmabijuid metodaovddideapmi ja láhčin sámi guovlluid dábálaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid iešguđet dárbbuid várás .
• Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse .	• Dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámegielas ja sámi kulturáddejumis .
• Prosjekt som har som formål og utvikle forslag til gode redskaper for å kunne måle og sikre kvalitet på helse og sosialtilbud til den samiske befolkning	• Prošeavttat maid ulbmilin lea ovdánahttit ja evttohit buriid reaidduid dasa movt mihtidit ja sihkkarastit sámi álbmoga vástevaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagaid kvalitehta .
Søknadsfrist	Ohcanáigemearri
30.06.2007	30.06.2007
Personlig veiledning	Persovnnalaš oaivadus
Ta kontakt med Sametinget dersom du har spørsmål eller trenger personlig veiledning til utarbeiding av søknaden :	Jos dus leat gažaldagat dahje dárbbašat persovnnalaš oaivadusa movt čállit ohcama ásaheami birra , de sáhtát váldit oktavuođa Servodatossodagain Kárášjogas .
Telefon 78 47 40 00	Telefovdna 78 47 40 00
Faks 78 47 40 90	Faksa 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Publisert av Lisbeth Vesterheim Skoglund .	Almmuhan Lisbeth Vesterheim Skoglund .
Sist endret 04.06.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 04.06.2007
artikler	Artihkkalat
Retningslinjer for tilskudd til samiske helse- og sosialtjenester	Sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doarjaga njuolggadusat
Filer	Fiillat
Kunngjøring ( samisk )	Almmuhusa ( sámegiella )
Søknadsskjema ( norsk )	Skovi ( dárugiella )
Veiledning for søker ( norsk )	Ohciid bagadus ( dárugiella )
Veiledning for søker ( samisk )	Ohciid bagadus ( sámegiella )
Søknadsskjema ( norsk ) Word	Skovi ( dárugiella ) Word
PRM : Omfattende kampanje for samemanntallet	Viiddes sámi jienastuslohkoáŋgiruššan
Sametinget sender nå ut over 300.000 brosjyrer om samemanntallet og skjema for registrering .	Sámediggi sáddii badjel 300.000 gihppaga sámi jienastuslogu birra ja čálihanskoviid .
Målet er å få flere samer til å registrere seg i samemanntallet .	Áigumuššan lei oččodit eanet sápmelaččaid čálihit iežaset sámi jienastuslohkui .
Kampanjen er den største som er gjennomført siden 1989 .	Áŋgiruššan lea stuorámus mii lea čađahuvvon 1989 rájes .
- Ungdom er en av hovedmålgruppene i kampanjen .	Nuorat lea okta áŋgiruššama váldoulbmiljoavkkuin .
Det er vi veldig tilfredse med , ettersom ungdom i dag er underrepresentert i manntallet .	Dainna mii leat hui duhtavaččat go nuorain dál lea vádjitovddastus jienastuslogus .
Det sier leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) Laila Nystad .	Nu dadjá Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti ( SNPL ) jođiheaddji Laila Nystad .
Landsdekkende distribusjon	Riikkaviidosaš juohkašupmi
Materiellet sendes til til unge velgere og husstander i Finnmark , Troms og valgkrets Nordre Nordland , samt videregående skoler i Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms og Finnmark .	Ávdnasat sáddejuvvojit Finnmárkku , Romssa ja Davit Nordlándda válgabiirre nuorra jienasteddjiide ja bearrašiidda , ja Lulli-Trøndelága , Nordlándda , Romssa ja Finnmárkku joatkkaskuvllaide .
I tillegg vil alle kommuner og fylkeskommuner motta informasjonsmateriell .	Maiddái buot gielddat ja fylkkagielddat ožžot diehtojuohkinávdnasiid .
Kriterier	Eavttut
Et av kravene for å registrere seg i samemanntallet er at minimum en av dine oldeforeldre må ha snakket samisk .	Okta eavttuin beassat čálihit iežas sámi jienastuslohkui lea ahte uhcimusat okta du máttaráhkuin / - ádjáin lei sámegielat .
For mange unge vil dette kravet ikke kunne oppfylles , særlig i områder utenfor indre Finnmark .	Ollu nuorat eai ollašuhte dán gáibádusa , erenoamážit guovlluin olggobealde Sis-Finnmárkku .
Hvis en av foreldrene er registrert , kan også barna registrere seg .	Sii besset čálihit iežaset sámi jienastuslohkui jus nubbi sin váhnemiin lea čálihan iežas dohko .
Fristen for å registrere seg slik at man kan stemme ved dette valget er 31. mai 2005 .	Čálihanáigemearri beassat jienastit dán válggas lea miessemánu 31. b. 2005 .
Foreldre har ansvaret	Váhnemiin lea ovddasvástádus
- Hvis ikke voksne nå tar ansvar og registrerer seg i samemanntallet , tar de også denne muligheten fra kommende generasjoner , sier Nystad avslutningsvis .	- Jus rávesolbmot dál eai váldde ovddasvástádusa ja čálihit iežaset sámi jienastuslohkui , de sii maid bilidit boahtte buolvvaid vejolašvuođaid dan dahkamis , loahpaha Nystad .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Første gang publisert 28.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 28.02.2005
Forskrift om bruk av det samiske flagget	Sámi leavgga geavaheami
Fastsatt av Sametinget 27. mai 2004 , i medhold av Sametingets generelle beslutningsmyndighet , og med hjemmel i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) § 1-6 annet ledd .	Sámediggi mearridii njuolggadusaid miessemánu 27 b. 2004 Sámedikki dábálaš mearridanválddi vuođul , ja geassemánu 12. b. 1987 mánnosaš lága nr. 56 vuođul Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra ( sámeláhka ) § 1-6 nubbi teakstaoassi .
§ 1 Det samiske flagget er felles for samene i Norge , Sverige , Finland og Russland og dermed et felles nasjonalsymbol for hele det samiske folket .	§ 1 Sámiin Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas lea oktasaš leavga , mii dainna lágiin lea olles sámi álbmoga oktasaš álbmotsymbola .
§ 2 Sametinget i Norge gir ved denne forskrift bindende regler for bruk av det samiske flagget på territoriet som omfattes av staten Norge .	§ 2 Norgga beale Sámediggi mearrida dáinna láhkaásahusain geatnegahtti njuolggadusaid das mo sámi leavga galgá geavhuvvot Norgga stáhta eatnamiin .
§ 3 Bruken av det samiske flagget skal gjenspeile den respekt som tilkommer enhver bruk av nasjonale symboler .	§ 3 Sámi leavgga geavaheapmi galgá dávistit dan árvvusatnima , maid juohke álbmotsymbola geavaheapmi ánssáša .
§ 4 Det samiske flagget kan brukes på de fastsatte samiske flaggdagene og ved offisielle samiske anledninger og markeringer .	§ 4 Sámi leavga galgá geavahuvvot mearriduvvon sámi leavgabeivviid ja almmolaš sámi dilálašvuođain ja čalmmustemiin .
Flagget kan brukes ved andre høytider og festlige anledninger for det samiske folket .	Leavgga sáhttá geavahit earáge sámi álbmoga allaáiggálaš ja avvudemiid dilálašvuođain .
De samiske flaggdagene er	Sámi leavgabeaivvit leat
· 6. februar ( Det samiske folkets nasjonaldag )	· guovvamánu 6. b. ( Sámi álbmotbeaivi )
· 25. mars ( Marimesse – Maria bebudelsesdag .	· njukčamánu 25. b. ( Márjjabeaivi – Márjjá ávaštusbeaivi .
Tradisjonell samisk merkedag )	Árbevirolaš sámi mearkabeaivi )
· 24. juni ( Midtsommersdagen – St. Hansdagen .	· geassemánu 24. b. ( Mihcamarbeaivi .
Tradisjonell samisk merkedag )	Árbevirolaš sámi mearkabeaivi )
· 9. august ( FN ’ s internasjonale urfolksdag ) ,	· borgemánu 9. b. ( Ovttastuvvan našuvnnaid álgoálbmotbeaivi )
· 15. august ( Dagen da det samiske flagget ble godkjent – 15. august 1986 )	· borgemánu 15. b. ( Sámi leavgga dohkkehanbeaivi – borgemánu 15. b. 1986 )
· 18. august ( Dagen da Nordisk Sameråd ble opprettet – 18. august 1956 )	· borgemánu 18. b. ( Sámiráđi vuođđudanbeaivi - borgemánu 18. b. 1956 )
· 26. august ( Dagen da Sametinget i Sverige ble åpnet – 26. august 1993 )	· borgemánu 26. b. ( Ruoŧa beale Sámedikki vuođđudanbeaivi - borgemánu 26. b. 1993 )
· 9. oktober ( Dagen da Sametinget i Norge ble åpnet – 9. oktober 1989 )	· golggotmánu 9. b. ( Ruoŧa beale Sámedikki vuođđudanbeaivi – golggotmánu 9. b. 1989 )
· 9. november ( Dagen da Sameparlamentet i Finland ble opprettet – 9. november 1973 )	· skábmamánu 9. b. ( Sámi parlameantta vuođđudanbeaivi – skábmamánu 9. b. 1973 )
Flagget kan også brukes ved offisielle norske flaggdager , ved offisielle norske anledninger og ved høytider og festlige anledninger for det norske folket , samt når det av forskjellige hensyn er spesielt viktig eller ønskelig	Leavgga sáhttá maid geavahit virggálaš norgalaš leavgabeivviid , virggálaš norgalaš dilálašvuođain , norgalaš álbmoga allaáiggálaš ja ávvudemiid dilálašvuođain , ja maiddái go iešguđet deasttaid geažil lea erenoamáš deaŧalaš dahje sávahahtti .
Det samiske flagget kan også benyttes ved høytider av privat karakter .	Sámi leavgga sáhttá maid geavahit priváhta ávvudemiid oktavuođas .
§ 5 Det samiske flagget kan brukes alene eller sammen med det norske statsflagget , det norske handelsflagget , andre nasjoners flagg og andre typer flagg .	§ 5 Sámi leavgga sáhttá geavahit okto dahje ovttas norgalaš stáhtaleavggain , norgalaš gávpeleavggain , eará našuvnnaid leavggaiguin ja earalágan leavggaiguin .
§ 6 Ved bruk av det samiske flagget ved offisielle norske flaggdager og ved offisielle norske anledninger , skal det samiske flagget plasseres på plassen til høyre for det norske flagget .	§ 6 Go sámi leavga geavahuvvo virggálaš norgalaš leavgabeivviid ja virggálaš norgalaš dilálašvuođain , de galgá sámi leavga leat olgešbealde norgalaš leavgga .
Ved bruk av det samiske flagget sammen med det norske flagget på samiske flaggdager og ved samiske anledninger , skal flaggene plasseres som nevnt i første ledd .	Go sámi leavga geavahuvvo ovttas norgalaš leavggain sámi leavgabeivviid ja sámi dilálašvuođain , de galget leavggat biddjot nu mo vuosttas teakstaoassi dadjá .
§ 7 Flagget heises i tidsrommet mars – oktober kl. 08.00 og hales ved solnedgang , dog ikke senere enn kl. 21.00 .	§ 7 Áigodagas njukčamánnu - golggotmánnu gessojuvvo leavga dii. 08.00 ja luitojuvvo go beaivi luoitáda , muhto ii dattetge maŋŋá dii. 21.00 .
I tidsrommet november – februar heises flagget kl. 10.00 og hales kl. 15.00 .	Áigodagas skábmamánnu - guovvamánnu gessojuvvo leavga dii. 10.00 ja luitojuvvo dii. 15.00 .
I områdene sør for Nordland fylke heises flagget kl. 09.00 i tidsrommet november - februar og hales ved solnedgang , dog ikke senere enn kl. 21.00 .	Guovlluin máttabealde Nordlándda fylkka gessojuvvo leavga dii. 09.00 áigodagas njukčamánnu - golggotmánnu ja luitojuvvo go beaivi luoitáda , muhto ii dattetge maŋŋá dii. 21.00 .
§ 8 Sametinget kan i særlige tilfeller tillate bruk av det samiske flagget på annen måte enn hva som framgår av disse regler .	§ 8 Sámediggi sáhttá erenoamáš dilálašvuođain suovvat sámi leavgga geavahit eará láhkai go dan mii dáin njuolggadusain čuožžu .
§ 9 Alle spørsmål om bruk av det samiske flagget på eller fra offentlige bygninger blir i tvilstilfeller å forelegge for Sametinget .	§ 9 Go lea eahpádus sámi leavgga geavaheami birra almmolaš visttiin , de galgá váldit oktavuođa Sámedikkiin .
§ 10 Denne forskriften trer straks i kraft .	§ 10 Dát láhkaásahus biddjo fápmui dalán .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 24.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 24.02.2005
artikler	Artihkkalat
Den formelle hjemmelsangivelsen for denne forskriften er Sameloven § 1-6 annet ledd .	Mearkkašumit : Sámi leavgga geavaheami Dán láhkaásahusa formálalaš láhkavuođđu lea Sámelága § 1-6 nubbi lađas .
Ordlyden i sameloven § 1-6 annet ledd innebærer ikke i seg selv begrensninger for hva Sametinget kan regulere mht. bruken av det samiske flagget .	Sámelága § 1-6 nuppi lađđasa sátnehápmi iešalddis ii ráddje maid Sámediggi sáhttá muddet sámi leavgga geavaheami oktavuođas .
Det er heller ingen begrensninger i andre bestemmelser i sameloven .	Sámelága eará mearrádusat maid eai moktege ráddje .
Det foreligger imidlertid begrensninger i forarbeidene .	Ráddjejumit gávdnojit dattetge ovdabargguin .
De aktuelle forarbeidene er Ot. prp. nr. 34 ( 2002-2003 ) og Innst. O. nr. 59 ( 2002-2003 ) .	Guoskevaš ovdabarggut leat Odeldikki proposišuvdna nr 34 ( 2002-2003 ) ja Árvalus O. nr 59 ( 2002-2003 ) .
Det er i begge disse utrykkelig sagt at Sametinget gjennom forskrift ikke kan pålegge noen å bruke det samiske flagget .	Dain lea čielgasit daddjojuvvon ahte Sámediggi ii sáhte láhkaásahusaiguin geatnegahttit geange geavahit sámi leavgga .
Sametinget kan overfor sitt eget forvaltningsapparat gi bindende regler som inneholder pålegg om bruk i form av instrukser , men dette er forhold som ikke berøres av forskriftene .	Sámediggi sáhttá iežas hálddašanapparáhta ektui addit čadni njuolggadusaid ja ná gohččosiid bokte geatnegahttit geavaheami , muhto dán beali eai guoskkat láhkaásahusat .
Det foreligger imidlertid andre rettsgrunnlag enn de som her er nevnt som innebærer at Sametinget er berettiget til å råde over bruken av det samiske flagget .	Dattetge gávdno eará riektevuođđu go mii dás lea namuhuvvon , man vuođul Sámediggi lea vuoigadahttojuvvon stivret sámi leavgga geavaheami .
Spørsmålet er ikke direkte regulert av de omtalte lovbestemmelsene .	Ášši ii leat njuolga muddejuvvon namuhuvvon láhkamearrádusain .
Sameloven § 2-1 regulerer spørsmålet om Sametingets kompetanse .	Sámelága § 2-1 mudde Sámedikki bargguid ja válddi .
Etter sameloven § 2-1 , siste ledd , har Sametinget beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven , eller er fastsatt på annen måte .	Sámelága § 2-1 maŋimuš lađđasa mielde lea Sámedikkis mearridanváldi go nu oidno eará láhkamearrádusain dahje go eará láhkai lea nu mearriduvvon . Sámedikki vejolaš válddi ferte danne vuolggahit eará riektevuođuin go sámelága vuođul .
Sametinget kan på grunnlag av disse rettsgrunnlag fastsette regler for bruken av det samiske flagget , og samtidig også forby bruk som ikke er i samsvar med disse reglene .	Sámediggi sáhttá dákkár riektevuođu vuođul mearridit njuolggadusaid sámi leavgga geavaheapmái , ja seammás maiddái gieldit geavaheami dalle go dat ii dávis dáid njuolggadusaide .
Dette vil være noe annet enn begrensningene i forarbeidene om at Sametinget ikke kan pålegge noen å bruke flagget .	Dán vuođul lea eará go dat gáržžideamit ovdabargguin ahte Sámediggi ii sáhte geatnegahttit geange geavahit leavgga .
Det viktigste grunnlaget er Samekonferansens forutsetninger da det samiske flagget ble vedtatt .	Deaŧaleamos eavttut leat biddjojuvvon dalle go Sámekonfereansa mearridii sámi leavgga .
Samekonferansen var på vedtakstidspunktet det øverste samiske organ for saker som angår det samiske folket .	Sámekonfereansa lei , dalle go mearrádus dahkkojuvvui , bajimuš sámi orgána áššiin mat gusket sámi álbmogii .
På grunnlag av dette vedtaket , er det fastsatt at det samiske flagget kan brukes i offisielle sammenhenger som andre nasjonalflagg , og følge de respektive lands regler om flagging .	Dáinna lea mearriduvvon ahte almmolaš oktavuođain sáhttá sámi leavgga geavahit nugo eará ge našuvnnalaš leavggaid , ja čuovvut guoskevaš riikkaid levgennjuolggadusaid .
Samekonferansens rolle i slike saker er nå i ferd med å overlates til Samisk parlamentarisk råd , og det vil være dette organet som er kompetent til å råde over bruken av flagget i fremtiden .	Sámekonfereanssa rolla dákkár áššiin lea sirdašuvvamin Sámi parlamentáralaš ráđđái , ja dan orgánas dat gártá leat váldi mearridit leavgga geavaheami boahtteáiggis . Sámediggi ferte dan váldit vuhtii boahtteáiggis .
Sametinget vil måtte forholde seg til dette i framtiden .	Dasto lea vuođđun maiddái Sámedikki oppalaš iešmearridanriekti .
Denne retten kan utledes av prinsippet i Grunnlovens § 110 a. .	Dán rievtti sáhttá vuolggahit Vuođđolága § 110 a prinsihpas .
Bruk av det samiske flagget er en viktig del av den samiske kulturutøvelsen som er sikret i grunnlovsbestemmelsen .	Sámi leavgga geavaheapmi lea okta deaŧalaš oassi sámi kulturbarggus mii lea sihkkarastojuvvon vuođđoláhkamearrádusas .
Sametinget er opprettet nettopp for å ivareta det samiske folkets interesser i denne sammenhengen , og det må derfor ligge innenfor Sametingets myndighetsområde å fastsette regler som sikrer de forskjellige former for kulturutøvelse .	Sámediggi lea ásahuvvon juste gozihit sámi álbmoga beroštumiid dán oktavuođas , ja danne ferte dat ahte mearridit njuolggadusaid maiguin sihkkarastit kulturbarggu iešguđet hámiid , gullat Sámedikki váldesuorgái .
Et tredje grunnlag er ILO-konvensjon nr. 169 .	Dasto lea vuođđun maiddái ILO konvenšuvdna nr 169 .
Konvensjonen har ingen bestemmelse som direkte regulerer spørsmålet , men preamblets femte avsnitt inneholder en relevant forutsetning for de stater som har ratifisert konvensjonen .	Konvenšuvnnas ii leat makkárge mearrádus mii njuolga muddešii dán beali , muhto dokumeantta álggahusa viđát teakstaoasis lea lunddolaš eaktu mii guoská daid riikkaide mat leat dohkkehan konvenšuvnna .
Denne delen av preamblet har følgende ordlyd :	Dokumeantta dien oasis lea čuovvovaš sátnehápmi :
” som anerkjenner disse folks ønskemål om kontroll over sine egne institusjoner , sin livsform og økonomiske utvikling , og om å opprettholde og utvikle videre sin identitet , språk , og religion innen rammen av de stater de lever i , ”	” mat dohkkehit dáid álbmogiid sávaldaga bearráigeahččat sin iežaset ásahusaid , eallinvuogi ja ekonomalaš ovdáneami ja doalahit ja ovddidit viidáseappot sin identitehta , giela ja oskku daid stáhtaid rámmaid siskkobealde gos sii ásset , ... ”
Også ordlyden i art. 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 , må sies å omfatte kulturutøvelse i form av bruk av flagget som folkets identitetssymbol .	Ferte dadjat ahte maiddái ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna 27. artihkkala sátnehápmi guoská kulturbargui leavgga geavahettiin álbmoga identitehtasymbolan .
Ved menneskerettighetsloven av 21. mai . nr. 30. 1999 er FN-konvensjonen gjort til en del av norsk rett .	Miessemánu 21. b. 1999 mánnosaš Olmmošvuoigatvuođalága nr 30 bokte lea ON konvenšuvdna dahkkojuvvon oassin Norgga rievttis .
Art. 27 er dermed gjort direkte anvendelig ved tolkning av sameloven § 2-1 .	27. artihkkala sáhttá dalle njuolga geavahit sámelága § 2-1 dulkomis .
På bakgrunn av disse rettskildene , må Sametingets antas å inneha en kompetanse som strekker seg lenger en sameloven § 1-6 annet ledd og de forhold som er omtalt ved vedtakelsen av bestemmelsen .	Jáhku mielde dáid riektegálduid vuođul lea Sámedikkis váldi guhkkelii go sámelága § 1-6 nuppi lađđasa mielde ja daid beliid vuođul mat leat namuhuvvon mearrádusa mearridettiin .
Bestemmelsen kan dermed leses slik at den kun presiserer enkelte forhold ved bruken det samiske flagget .	Danne sáhttá mearrádusa lohkat nu ahte dat dárkilastá dušše muhtun beliid sámi leavgga geavaheami oktavuođas .
Forskriften er derfor utformet slik at det ikke foreligger noen påbud om bruk .	Láhkaásahus leage hábmejuvvon nu ahte dat ii moktege geatnegahte geavaheami .
Dersom man velger å bruke flagget , vil man derimot måtte legge reglene til grunn .	Dasa gal baicce , jos vállje geavahit leavgga , ferte bidjat njuolggadusaid vuođđun .
Kommentarer til de enkelte bestemmelsene :	Mearkkašumit ovttaskas mearrádusaide
Både Sametingets generelle beslutningsmyndighet og Sameloven § 1-6 annet ledd er oppført som hjemmel for forskriftene .	Sihke Sámedikki oppalaš mearridanváldi ja Sámelága § 1-6 nubbi lađas leat biddjojuvvon láhkavuođđun láhkaásahusaide .
§ 1 Paragrafen klargjør flaggets status som symbol for hele det samiske folket .	§ 1 Paragráfas čilgejuvvo leavgga stáhtus olles sámi álbmoga symbolan .
§ 2 Paragrafen klargjør to forhold .	§ 2 Dán paragráfas čilgejuvvojit guokte beali .
Denne kompetanse samsvarer med de forhold som er gjennomgått tidligere mht. hjemmelsangivelse .	Vuos lea dat ahte Sámedikkis okto lea váldi addit njuolggadusaid sámi leavgga geavaheapmái .
Det andre forholdet er Sametingets begrensning .	Dát váldi dávista daid beliide mat leat čađahuvvon ovdal láhkavuođu ektui .
Sametinget i Norge kan ikke gi regler for områdene på svensk , finsk og russisk side .	Dasto gáržžiduvvo Sámedikki váldi , dan geažil go Sámediggi Norgga bealde ii sáhte bidjat njuolggadusaid Ruoŧa , Suoma ja Ruošša beallái .
Dette følger både av det tradisjonelle lovgrunnlaget for Sametingets virksomhet , samt den interne samiske ordningen ved vedtakelsen av flagget , og den etterfølgende ordningen mellom Sametingene .	Dát čuovvu sihke Sámedikki doaimma árbevirolaš láhkavuođu siskkáldas sámi ortnega go leavga mearriduvvui ja Sámedikkiid gaskasaš ortnega , mii bođii maŋŋá .
§ 3 Bestemmelsen understreker flaggets symbolverdi .	§ 3 Mearrádusas deattuhuvvo leavgga symbolaárvu .
§ 4 Bestemmelsen regulerer bruken av flagget ved samiske anledninger og ved de samiske flaggdagene .	§4 Mearrádusas muddejuvvo leavgga geavaheapmi sámi dilálašvuođain ja sámi leavgabeivviin .
De samiske flaggdagene er de dagene som ble fastsatt av Samekonferansen i Helsingfors i 1992 , samt ytterligere to som senere er fastsatt .	Sámi leavgabeaivvit leat dat beaivvit maid Sámekonfereansa lea mearridan Helssegis 1992 , ja dasto dat guokte beaivvi mat maŋŋá leat mearriduvvon .
Flagget er vedtatt av Samekonferansen , og bestemmelsene om flaggdagene som konferansen har fastsatt vil være bindende for Sametinget .	Leavga lea mearriduvvon Sámekonfereanssas , ja mearrádusat leavgabeivviid birra maid konfereansa lea mearridan čatnet Sámedikki .
Ved fastsetting av nye samiske flaggdager eller andre endringer i reglene om flagget , vil forskriftene måtte endres i samsvar med dette .	Sámi leavgabeivviid ođđa mearrádusa dahje eará rievdadusaid oktavuođas leavganjuolggadusain ferte láhkaásahusaid rievdadit vástesaččat .
Forskriftsbestemmelsen gir også rett til bruk av flagget ved offisielle norske flaggdager og andre offisielle norske anledninger , ved andre høytider , samt ved private anledninger .	Láhkaáasahusmearrádus addá vuoigatvuođa geavahit leavgga Norgga almmolaš leavgabeivviin ja eará almmolaš oktavuođain Norggas , eará allaáiggálaš doaluid oktavuođas , ja dasto eará priváhta oktavuođain .
Bestemmelsen følger resonnementet om at Sametinget ensidig kan bestemme bruken av flagget på norsk side innen rammen av de forutsetninger som Samekonferansen har lagt .	Mearrádusa čuovvu dat geahččanvuohki ahte Sámediggi ovttabealálaččat sáhttá mearridit leavgga geavaheami Norgga bealde daid rámmaid siskkobealde maid Sámekonfereansa lea bidjan .
Bestemmelsen vil dermed være den formelle grunnlaget for bruk ved offisielle norske anledninger .	Mearrádus sáhttáge dalle leat formálalaš vuođđun geavaheami mearrideapmái almmolaš oktavuođain Norggas .
Bestemmelsen skiller imidlertid ikke mellom statlige og kommunale institusjoners bruk av flagget .	Mearrádusas dattetge ii sirrejuvvo leavgga geavaheapmi stáhtalaš ja gielddalaš ásahusaid gaskka .
§ 5 Bestemmelsen klargjør at flagget kan brukes alene eller sammen med andre flagg .	§ 5 Mearrádusas čilgejuvvo ahte leavgga sáhttá geavahit okto dahje oktanaga eará leavggaiguin .
§ 6 Bestemmelsen angir hvordan flagget skal plasseres i de tilfellene den brukes sammen med det norske flagget ved offisielle norske anledninger .	§ 6 Mearrádusas daddjojuvvo movt leavga galgá biddjojuvvot dalle go dat geavahuvvo ovttas Norgga leavggain almmolaš oktavuođain Norggas .
Bestemmelsen må tolkes slik at den innebærer et påbud mht. plassering dersom man velger å bruke det samiske flagget sammen med det norske .	Mearrádus galgá dulkojuvvot nu ahte dat geatnegahttá saji dáfus dalle go sámi leavgga vállje geavahit Norgga leavggain bálddalagaid .
Bestemmelsen tar hensyn til de norske reglene hvor det opereres med en såkalt hedersplass for det norske flagget .	Mearrádusas vuhtii váldojuvvojit norgalaš njuolggadusat , dalle go lea sáhka Norgga leavgga nu gohčoduvvon gudnisaji birra .
Det norske flagget sikres dermed gitt den såkalte hedersplassen , og dette vil gjelde også for flagging i de samiske områdene .	Norgga levgii sihkkarastojuvvo dalle dat nu gohčoduvvon gudnisadji , ja dát guoská maiddái levgemii sámi guovlluin .
Bestemmelsen påbyr også plassering av det samiske flagget når det flagges med andre nasjoners flagg eller andre typer flagg , uansett hvilke flagg det er snakk om .	Mearrádusas geatnegahttojuvvo maiddái sámi leavgga sadji dalle go levgejuvvo eará našuvnnaid leavggaiguin dahje earálágan leavggaiguin , beroškeahttá das makkár leavggas lea sáhka .
Dette har sammenheng med erkjennelsen om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk , det norske og det samiske .	Dás lea oktavuohta julggaštussii ahte Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiid ala , norgalaččaid ja sápmelaččaid .
Brukes norsk terminologi kan man si at hedersplassen utvides til å gjelde to flagg , det norske og det samiske .	Jos geavahuvvo norgalaš terminologiija , de sáhttá dadjat ahte gudnisadji viiddiduvvo guoskat guovtti levgii , norgga ja sámi levgii .
Dersom dette prinsippet viser seg å være vanskelig å gjennomføre ved flagging , kan vedkommende statsorgan eller andre anmode Sametinget om tillatelse til å plassere flagget på annen måte etter forskriften § 8 .	Jos čájeha ahte dán prinsihpa lea váttis čađahit levgema oktavuođas , de sáhttá guoskevaš stáhtaorgána dahje earát ávžžuhit Sámedikki addit lobi bidjat leavgga eará láhkai láhkaásahusa § 8 mielde .
Et alternativ for vedkommende organ er selvsagt å unnlate å bruke det samiske flagget ved aktuelle anledning .	Guoskevaš orgánas lea molssaeaktun dieđusge guođđit geavatkeahttá sámi leavgga guoskevaš oktavuođas .
Bestemmelsen gjelder også når man velger å bruke det norske flagget sammen med det samiske flagget , på samiske flaggdager og ved andre samiske anledninger .	Mearrádus guoská maiddái dasa go vállje geavahit Norgga leavgga oktanaga sámi leavggain , sámi leavgabeivviin ja eará sámi dilálašvuođain .
Bruk av det norske flagget ved slike anledninger er etter dagens regler ikke påbudt .	Dáláš njuolggadusaid mielde ii leat bággu dákkár dilálašvuođain geavahit Norgga leavgga .
I tilfeller hvor man velger å bruke det norske flagget , vil plasseringen være uttrykk for en gest overfor det norske folk .	Dalle go vállje geavahit Norgga leavgga , de lea dan sadji gudnečájáhussan Norgga álbmogii .
En slik gest overfor andre har dype røtter i samisk tradisjon .	Dás leat čiekŋalis ruohttasat sámi árbevieruin .
§ 7 Bestemmelsen inneholder nærmere bestemmelser om når flagget skal heises og hales , og er innholdsmessig sammenfallende med det norske flaggreglementet .	§ 7 Mearrádusas leat lagat njuolggadusat dasa , goas leavga galgá gessojuvvot stággui ja fas eret váldojuvvot , ja dat lea sisdoalu dáfus seammalágan go Norgga leavgamearrádus .
§ 8 Bestemmelsen gir rom for Sametinget til å tillate bruk som fraviker disse reglene .	§ 8 Mearrádus luoitá Sámedikki addit lobi spiehkastit dáin njuolggadusain .
Slik tillatelse forutsetter særlige forhold , og skal være en slags sikkerhetsventil ved spesielle situasjoner og ved spesielle forhold .	Dán lágan lohpi eaktuda sierra diliid , ja galgá leat muhtunlágan sihkkarvuođaventiila erenoamáš oktavuođain ja erenoamáš diliin .
Sametinget antas å ikke være kompetent til å gi tillatelse til bruk av flagget som berører flaggets status som et felles nasjonalsymbol for det samiske folket .	Navdimis ii leat Sámedikkis váldi addit lobi dakkár leavgageavaheapmái , mas lea sáhka leavgga stáhtusis sámi álbmoga oktasaš álbmotsymbolan .
§ 9 Bestemmelsen avgjør at Sametinget er riktig organ for avgjørelse av spørsmål som knytter seg til tokning og anvendelse av disse reglene .	§ 9 Mearrádusas mearriduvvo ahte Sámediggi lea rivttes orgána mearridit daid áššiid mat čatnasit dáid njuolggadusaid dulkomii ja geavaheapmái .
§ 10 Forskriften inneholder ikke bestemmelser som har betydning for privat eller offentlig forretningsvirksomhet , og kan derfor straks settes i kraft .	§ 10 Láhkaásahusa mearrádusain ii leat mearkkašupmi priváhta dahje almmolaš gávpedoibmii , ja danne daid sáhttá bidjat fápmui dallánaga .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 24.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 24.02.2005
artikler	Artihkkalat
Sametingets nye tilbud på nett	Sámedikki ođđa fálaldat neahtas
Sametinget lanserer mars 2005 et nytt tjenestetilbud på nett .	Sámediggi almmuha njukčamánus 2005 ođđa bálvalusfálaldaga neahtas .
Målet er å gjøre det lettere for publikum å benytte seg av Sametingets tjenester .	Mihttomearrin lea ahte olbmuide galgá leat álkit geavahit Sámedikki bálvalusaid .
Det er dessuten et mål å styrke offentlighetens mulighet til innsyn i Sametingets virksomhet og politisk påvirkning .	Dasto lea mihttomearrin nannet almmolašvuođa vejolašvuođa čuovvut Sámedikki doaimma ja politihkalaš váikkuheami .
Nettsider 2005	Neahttasiidu 2005
Sidene du er innepå nå er har omfattende funksjonalitet og innhold i forhold til det tilbudet Sametinget tidligere har hatt .	Siidduin gos don leat dál , lea viiddis doaibma ja sisdoallu dan fálaldaga ektui mii Sámedikkis ovdal lea leamaš .
Flere veier	Máŋga geainnu
Vår ambisjon er at det skal finnes flere veier til den tjenesten eller informasjonen du er på jakt etter .	Min ulbmilin lea ahte galget gávdnot máŋga geainnu dan bálvalussii dahje daid dieđuide maid leat ohcamin .
Derfor vil du oppdage at du kan finne fram til sider og innhold på flere ulike måter .	Danne fuomášat ahte don sáhtát gávdnat siidduid ja sisdoalu iešguđet vugiiguin .
Tospråklighet	Guovttegielatvuohta
Sametinget legger vekt på at sidene skal være funksjonelt tospråklige .	Sámediggi deattuha ahte siiddut galget doaibmat guovtti gillii .
Dette prinsippet er fulgt så langt det teknisk og funksjonelt har vært mulig .	Dát prinsihppa lea čuvvojuvvon nu guhkás go teknalaččat lea leamaš vejolaš .
Imidlertid vil det være slik at enkelte dokumenter og tjenester kun vil finnes på ett språk - ofte vil dette være norsk .	Dattetge sáhttá leat nu ahte muhtun áššebáhpirat ja bálvalusat leat dušše ovtta gillii - eanaš heviid aivve dárogillii .
Dokumenter i postjournalen ( inn- og utgående korrespondanse ) oversettes ikke , men finnes kun på det / de språk de ble skrevet på .	Áššebáhpirat poastajournálas ( poasta olggos ja sisa ) eai jorgaluvvo , muhto dat leat dušše dan gillii go leat čállojuvvon .
Enkelte uitredninger og rapporter vil også kunne være bare på ett språk .	Sáhttá maid geavvat nu ahte muhtun čielggadusat ja raporttat leat dušše ovtta gillii .
LivsIT / Livssituasjoner er et tilbud fra Statskonsult som per i dag kun finnes på norsk og tilbys derfor også på Sametingets sider på norsk .	LivsIT / Eallindilit lea Statskonsult fálaldat mii dál gávdno aivve dárogillii ja danne dat fállojuvvo ge dušše dárogillii Sámedikki siidduin .
Tips og kommentarer	Cavgileamit ja mearkkašumit
Dersom du har kommentarer eller tips til Sametingets nye nettsider kan du sende dem til oss .	Jos dus leat mearkkašumit dahje áiggut cavgilit maid nu Sámedikki ođđa neahttasiidduide , de sáhtát daid sáddet midjiide .
Lenken finner du nedenfor .	Liŋkka gávnnat dás vuolábealde .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 04.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 04.03.2005
artikler	Artihkkalat
LivsIT - informasjon etter din livssituasjon	LivsIT – diehtojuohkin du eallindili mielde
Nettsider for alle	Neahttasiiddut buohkaide
Sametingets nettsider - historikk	Sámedikki neahttasiiddut - historjá
Andre	Eará
Send tips og kommentarer	Sádde cavgileamit ja mearkkašumit
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole 2009/2010	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis 2009/2010
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 21.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 21.09.2009
Mål for tilskuddsordningen : Øke antall elever i videregående skole som velger samisk som førstespråk spesielt og opplæring i samisk språk generelt	Doarjjaortnega mihttomearri : Oažžut eanet ohppiid joatkkaskuvllain válljet sámegiela vuosttaš giellan erenoamážit ja oahpahusa sámi gielas oppalaččat
Målgruppe for tilskuddsordningen : Heltidselever i videregående skole som har samisk språk i fagkretsen	Doarjjaortnega olahusjoavku : Joatkkaskuvllaid ollesáigeoahppit geain lea sámegiella fágasuorggis
Kriterier for måloppnåelse : Antall heltidselever i videregående skole som har samisk språk i fagkretsen	Ulbmilolahusa eavttut : Man ollu ollesáigeoahppit joatkkaskuvllain geain lea sámegiella fágasuorggis
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes ( tilgjengelig fra månedsskifte desember / januar	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot ( almmuhuvvo mánnomolsuma juovlamánu ođđajagimánu )
Eleven må være heltidselev ved et lærested godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning	Oahppi ferte leat ollesáigeoahppi dakkár oahpposajis mas lea vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga Stáhta loatnakássas
Stipendiet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Skuvlla duođaštus oahppistáhtusis ja oahpahusas sámegielas biddjojuvvo mielde ohcamii
Elever som har samisk som fremmedspråk fellesfag , programfag eller prosjekt til fordypning	Stipeanda máksojuvvo ollásit go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvonMeroštallannjuolggadusat :
Elever med samisk som andrespråk får 25 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk .	Stipeanda juhkkojuvvo gorálaččat : - ohppiide geain lea sámegiella vuosttaš giellan - ohppiide geain lea sámegiella nubbin giellan - ohppiide geain lea sámegiella vierisgiellan oktasašfága , prográmmafága dahje čiekŋudanprošeakta , gaskka Ohppiide geain lea sámegiella nubbin giella , vuoliduvvo stipeanda 25 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan .
Elever som har samisk som fremmedspråk fellesfag , programfag eller prosjekt til fordypning får 50 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk .	Ohppiide geain sámegiella lea vierisgiellan oktasašfága dahje čiekŋudanprošeakta vuoliduvvo stipeand 50 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan .
Innenfor hver av språkgruppene fordeles den årlige stipendrammen likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier .	Juohke giellajoavkku siskkobealde juogaduvvo jahkásaš stipeandarámma nu ahte doarjjavuoigat ­dahttojuvvon oahppit geat devdet juolludaneavttuid , ožžot ovtta mađe guhtege .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
artikler	Artihkkalat
Overordnete retningslinjer for Sametingets søkebaserte tilskuddsordninger	Bajit njuolggadusat daid doarjagiid hálddašeami odasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Musikkutgivelser 2009	Musihkkaalmmuheamit 2009
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 09.12.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 09.12.2008
Mål for tilskuddsordningen : Øke antall tiltak innen samiske musikkuttrykkMålgruppe for tilskuddsordningen : Utgivere av samisk musikk : forlag / plateselskap / registrert foretakKriterier for måloppnåelse : Antall utgivelser av samisk musikkPrioriteringer for 2009 :	Doarjjaortnega mihttomearri : Eanet doaibmabijut sámi musihka ovdanbuktima várásDoarjjaortnega olahusjoavku : Sámi musihka almmuheaddjit : lágádusat / skearrofitnodagat / registrerejuvvon doaimmahagatUlbmilolahusa eavttut : Sámi musihka almmuhemiid lohkuVuoruheamit 2009:s :
CD-utgivelser med musikk for barn	CD- almmuheamit musihkain mánáid várás
CD-utgivelser innenfor sørsamisk musikk	CD- almmuheamit máttasámi musihkas
CD-utgivelser med tradisjonell joik	CD- almmuheamit árbevirolaš juoigamiin
CD-utgivelser med religiøse teksterTildelingskriterier :	CD- almmuheamit oskuvaš teavsttaiguinJuolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. april 2009 .	Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b. 2009 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2009	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2009 vuoruhemiide
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
Hvis fristen ikke overholdes , bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og prosjektets gjennomførbarhet .	Galgá ráhkaduvvot prošeaktaválddahallan mii máinnaša mo prošeavtta ovdáneapmi čatnasa guovddáš dáhpáhusaide ja man muddui prošeakta lea čađahahtti .
For CD-utgivelser skal det vedlegges demo i 5 eksemplarer	CD-almmuhemiid oktavuođas galget 5 demo gáhppálaga mielddistuvvot .
Som en del av saksbehandlingen av søknader innhentes vurdering fra eksterne fagkonsulenter	Oassin ohcamiid áššemeannudeamis bivdit olggobeale konsuleanttaid árvvoštallat ohcamiid
For CD-utgivelser skal 10 eksemplarer av ferdigstilte CD-er skal sendes Sametinget	CD-almmuhemiid oktavuođas galget 10 gáhppálaga gárvvistuvvon CDas sáddejuvvot Sámediggái
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte produksjon eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo šat eanet doarjja namuhuvvon buvttadeapmái dahje vejolaš liigegoluide
Det ytes ikke støtte til investeringerUtbetalingsvilkår :	Ii addojuvvo doarjja investeremiiddaMáksineavttut :
50 % utbetales ved prosjektstart .	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea čállojuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá dorjjareivve beaivádeami .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag .	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Beregningsregler : Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad For 2009 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til musikkutgivelser .	Meroštallannjuolggadusat Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul . Jahkái 2009 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan sámi musihkkaalmmuhemiide .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
artikler	Artihkkalat
Overordnete retningslinjer for Sametingets søkebaserte tilskuddsordninger	Bajit njuolggadusat daid doarjagiid hálddašeami odasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Filer	Fiillat
Skjema : Musikkutgivelser 2009	Skjema : Musikk 2008
Skovvi : Musihkka 2009	Skovvi : Musihkka 2008
Overordnete retningslinjer for Sametingets søkebaserte tilskuddsordninger	Bajit njuolggadusat daid doarjagiid hálddašeami odasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 27.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2010
Fastsatt av Sametinget 27. september 2007 , med ikrafttreden 1. januar 2008. Regelverk for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning 1. Formålet med tilskuddsordningene Tilskuddsordningene skal bidra til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre , styrke og utvikle det samiske samfunn bygd på prinsipper om mangfold , likestilling og helhetlig perspektiv .	Maid Sámediggi mearridii čakčamanu 27. b. 2007 , ja mat bohte fápmui ođđajagimánu 1. b. 2008 .
Sametinget skal gjennom målrettet bruk av tilskuddsordningene sørge for å oppnå tilfredsstillende bruker- og samfunnseffekter fastsatt gjennom årlige budsjettvedtak på de ulike sektorer .	Sámediggi galgá ulbmillaš doarjjortnetgeavahemiin fuolahit ahte dat váikkuhusat geavaheaddjái ja servodahkii , mat leat mearriduvvon jahkásaš bušeahttamearrádusain sierranas surggiid várás , ollašuhttojuvvojit dohkálaččat .
I Sametingets årlige budsjettvedtak er et angitt beløp avsatt til hvert formål .	Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain leat juohke ulbmilii várrejuvvon ruđat .
Budsjettvedtaket skal inneholde mål for tilskuddsordningen , målgruppedefinisjoner , kriterier for måloppnåelse , prioriteringer for tilskudd , tildelingskriterier som følger av målgruppedefinisjon og andre formaliakrav og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser 2. Bestemmelser om kunngjøring Kunngjøring av ordningene skal foretas slik at den aktuelle målgruppen nås gjennom media og på Sametingets hjemmeside .	Bušeahttamearrádusas galget leat doarjjaortnetulbmilat , juolludaneavttut , ulmiljuksaneavttut , doarjjavuoruheamit , juolludaneavttut mat leat biddjojuvvon ulbmiljoavkkuid ja eará formáliagáibádusaid vuođul ja eará njuolggadusat maid vuođul sáhttá meroštallat doarjjameriid ja ruhtasturrodagaid . 2 .
Kunngjøringen skal beskrive formålet med tilskuddsordningen og tildelingskriterier .	Almmuhus galgá válddahallat doarjjaortnega ulbmila ja juolludaneavttuid .
Videre skal det opplyses om krav til søknaden og søknadsfrist og hvor søknaden skal sendes .	Viidáseappot galget gáibádusat ohcamii ja ohcanáigemearri almmuhuvvot ja gosa ohcan galgá sáddejuvvot .
3. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål og kriterier for måloppnåelse for ordningene fastsettes i Sametingets årlige budsjettvedtak .	3. Ulbmiljuksama mihtut ja eavttut Ortnegiid ulbmiljuksama mihtut ja eavttut mearriduvvojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain .
4. Krav til søknadens innhold og form Tilskudd gis på grunnlag av signert søknad som skal inneholde søkernes navn og postadresse , telefon- og faksnummer , organisasjonsnummer for foretak , næringsdrivende og foreninger , personnummer for privatpersoner , bankkontonummer , hva det søkes støtte til , begrunnelse for søknaden , søkers erfaring og bakgrunn , prosjektbeskrivelse , søknadssum og budsjett , aktuelle samarbeidspartnere , framdriftsplan alternativt plan over bruken av midlene , kostnadsoverslag og finansieringsplan .	4. Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái Doarjja addojuvvo vuolláičállojuvvon ohcama vuođul , mas lea ohcci namma ja poastačujuhus , telefon- ja fáksanummir , fitnodaga , ealáhusdoalli ja searvvi organisašuvdnanummir , ovttaskas olbmo persovdnanummir , báŋkokontonummir , čilgehus masa doarjja ohccojuvvo , čilgehus manne ohcá doarjaga , ohcci vásáhusat ja duogáš , prošeaktačilgehus , ohcansubmi ja bušeahtta , guovdilis ovttasbargobealit , áigeplána man mielde prošeakta galggašii ovdánit dahje plána mo ruđat galget geavahuvvot , goluid merošteapmi ja ruhtadanplána .
Ytterligere krav til søknaden kan fastsettes for den enkelte tilskuddsordning .	Eanet gáibádusat ohcamii sáhttet biddjojuvvot iešguđet doarjjaortnega várás .
Søknad må sendes innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcan galgá sáddejuvvot almmuhuvvon ohcanáigemeriid siskkobealde .
Søknader til igangsatte og gjennomførte tiltak behandles ikke .	Doarjjaohcamat álggahuvvon ja čađahuvvon doaibmabijuide eai meannuduvvo .
Søkere registrert i foretaksregisteret skal alltid legge ved attest for skyldig skatt , skattetrekk og merverdiavgift som ikke er eldre enn 2 måneder .	Ohccit geat leat logahallojuvvon fitnodatregistarii , galget álo bidjat mielddusin duođaštusa mii čájeha vearrovealggi , vearrogessosa ja lasseárvodivada mii ii leat boarráset go 2 mánu .
Søkerens virksomhet skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler , herunder skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen .	Ohcci doaibma galgá doaimmahuvvot gustojeaddji lágaid ja njuolggadusaid vuođul , dás maiddái vearro- ja divat- ja rehkedoallolágaid vuođul .
Privatpersoner skal levere attest for skyldig skatt .	Ovttaskas olbmot galget duođaštit vearrovealggi .
5. Behandling av søknader For all saksbehandling gjelder Forvaltningslovens bestemmelser , særskilt kapitlene om ugildhet , veiledningsplikt , saksbehandlingstid og taushetsplikt , samt begrunnelsesplikt for enkeltvedtak .	5. Ohcamiid meannudeapmi Buot áššemeannudeapmái gustojit Hálddašanlága mearrádusat , erenoamážit kapihttalaš bealátkeahtesvuođa , bagadangeatnegasvuođa , áššemeannudanáiggi ja jávohisvuođabákku birra , ja maiddái eaŋkilmearrádusaid vuođustangeatnegasvuohta .
Avgjørelser om tildeling av tilskudd skal være skriftlig dokumentert .	Dorjjajuolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Søknader om tilskudd må være Sametinget i hende før planlagte tiltak igangsettes .	Doarjjaohcamat galget leat Sámedikkis ovdalgo plánejuvvon doaibmabidju álggahuvvo .
Søknader om tilskudd til gjennomførte tiltak behandles ikke .	Doarjjaohcamat čađahuvvon doaibmabijuide eai meannuduvvo .
Søknader om tilskudd til igangsatte tiltak kan behandles dersom Sametinget har mottatt søknaden før tiltaket igangsettes .	Doarjjaohcamat álggahuvvon doaibmabijuide sáhttet meannuduvvot jus Sámediggi lea ožžon ohcama ovdalgo doaibmabidju álggahuvvui .
Dette gjelder likevel bare dersom ordningen har som formål å styrke lønnsomheten gjennom å bidra til en gunstigere finansiering .	Dattetge ohcan meannuduvvo dušše go ortnega ulbmil lea nannet gánnáheami dainna lágiin ahte dat veahkeha fidnet buoret ruhtadeami .
6. Tilskuddsbrev Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	6. Juolludusreive Juolluduvvon ohcan galgá duođaštuvvot doarjjareivviin mii sáddejuvvo juohke ovtta vuostáiváldái .
Tilskuddsbrevet skal beskrive :	Doarjjareive galgá válddahallat :
mottakers navn , postadresse , organisasjonsnummer og kontonummer som benyttes til utbetaling av tilskuddet	vuostáiváldi nama , poastačujuhusa , organisašuvdnanummira ja kontonummira mii geavahuvvo doarjjamáksimii
formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til tilskuddsbeløp	ulbmila ja guđe doaibmabijuide doarjja galgá geavahuvvot
utbetalingsordning	doarjjasupmi máksinvuogi
vilkår for bruken av midlene fastsatt i Sametingets budsjettvedtak og frist for mottakeren til å akseptere vilkårene	dorjjageavahaneavttuid mat leat mearriduvvon Sámedikki bušeahttamearrádusas ja vuostáiváldi áigemeari dohkkehit eavttuid
krav til rapportering	raporterengáibádusa
kontrolltiltak som kan bli iverksatt , med henvisning til bevilgningsreglementet § 10 annet ledd	bearráigeahččandoaimmat mat sáhttet čađahuvvot , čujuhettiin juolludannjuolggadusaid § 10 nuppi lađđasii
reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet , herunder tilbakebetalingsregler 7. Utbetalingsrutiner Utbetalingsrutiner fremkommer av Sametinget økonomireglement og særskilte vilkår for de enkelte ordninger .	dávistanvugiid jus vuostáiváldi ii meannut doarjjaeavttuid vuođul , dás maiddái ruovttoluottamáksinnjuolggadusaid . 7. Máksindagaldumit Máksindagaldumit bohtet ovdan Sámedikki ekonomiijanjuolggadusain ja iešguđet ortnega sierra eavttuin .
8. Klageadgang For klagebehandling gjelder Forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	8. Váidinvejolašvuohta Váidaga oktavuođas gusto guovvamánu 10. b. 1967-mannosaš Hálddašanláhka .
Enkeltvedtak kan etter reglene i Forvaltningsloven påklages til Sametingets klageorgan ; klageorgan for de enkelte ordninger framkommer i Sametingets årlige budsjettvedtak .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá váidit Sámedikki váiddaorgánii Hálddašanlága vuođul ; sierranas ortnegiid váiddaorgána boahtá ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas .
9. Rapporteringskrav Tilskuddsmottaker skal rapportere til Sametinget om tiltakets måloppnåelse .	9. Raporterengáibádus Doarjjavuostáiváldi galgá dieđihit Sámediggái man muddui doaibmabiju ulbmilat leat ollašuhttojuvvon .
Det skal skje i tråd med krav stilt i tilskuddsbrev og innen oppgitt frist .	Dat galgá dahkkojuvvot daid doarjjareivve gáibádusaid mielde ja biddjojuvvon áigemeriid siste .
10. Oppfølging og kontroll For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd , skal Sametinget etablerer systemer , rutiner og tiltak som blant annet har til oppgave å forebygge , avdekke og korrigere feil og mangler , jf. pkt. 2.4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten , om intern kontroll .	10. Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi Sihkkarastin dihtii rivttes áššemeannudeami doarjjajuolludeami ja - máksima oktavuođas galgá Sámediggi ásahit vuogádagaid , dagaldumiid ja doaibmabijuid mat earret eará galget eastadit , oainnihit ja njulget boasttuvuođaid ja váilevašvuođaid , gč. Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá 2.4 siskkáldas bearráigeahču birra .
Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt :	Doaibmabijut galget veahkehit sihkkarastit rivttes :
registrering av faste data	bistevaš dieđuid logahallama
søknadsbehandling , herunder dokumentasjon av beregningsresultater	ohcanmeannudeami , dás maiddá meroštallanbohtosiid duođašteami
registrering av gitte tilsagn om tilskudd	doarjjalohpádusaid logahallama
utbetaling av tilskudd til rett mottaker og til rett tid	doarjjamáksima rivttes olbmui ja rivttes áigái
registrering i regnskapet	logahallama rehketdollui
behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottakerKontroll av informasjon fra tilskuddsmottaker Sametinget skal kontrollere informasjonen mottakeren sender inn som har betydning for Sametingets beregning av tilskuddsbeløp og tildeling .	duođaštusgieđahallama doarjjavuostáiváldis . Doarjjavuostáiváldi dieđuid dárkkisteapmi Sámediggi galgá dárkkistit daid dieđuid vuostáiváldis , main lea mearkkašupmi Sámedikki doarjjasupmi ja juolludeami merošteapmái .
Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres på en tilfredsstillende måte .	Čađahuvvon dárkkistandoaimmat galget duođaštuvvot dohkálaččat .
Sametinget skal videre kontrollere rapporter som tilskuddsmottakeren senere sender inn om måloppnåelsen , jf. pkt. 6.3.6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten .	Viidáseappot galgá Sámediggi dárkkistit daid raporttaid ulbmiljuksama birra , maid doarjjavuostáiváldi sádde Sámediggái , gč. Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá 6.3.6 .
Kontrollen skal tilpasses den enkelte tilskuddsordning og skal vurderes i forhold til målet med ordningen .	Dárkkisteapmi galgá heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii ja galgá árvvoštallojuvvot ortnega ulbmila ektui .
Kontrollen skal ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene ved kontrollen .	Dárkkisteapmi galgá leat govttolaš viiddis dárkkisteami ávkki ja goluid ektui .
Sametinget skal kartlegge henholdsvis risiko for at det oppstår feil på grunn av problemer med fortolkning av tilskuddsvilkårene og risiko for uregelmessigheter .	Sámediggi galgá kártet sihke dan riskka mii sáhttá čuožžilit go boastut dulko doarjjaeavttuid ja dan riskka mii čuožžila go njuolggadusaid eai čuvvojuvvo .
Ut fra en vurdering av det samlede risikonivå og hva som er de vesentligste risikomomentene , skal det fastsettes hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle , og hvem som skal foreta kontrollen .	Ollislaš riskadási árvvoštallama vuođul ja dan vuođul mat dat leat dat deaŧaleamos riskkat , galget mearriduvvot guđe čuoggát leat áigeguovdilepmosat , ja gii dat galgá čađahit bearráigeahču .
Sametinget kan bestemme i hvilken utstrekning informasjon i rapporter fra tilskuddsmottaker skal være attestert av statsautorisert eller registrert revisor , eventuelt om andre kontrollmeldinger skal innhentes .	Sámediggi sáhttá mearridit man muddui doarjjavuostáiváldi raportadieđuid galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon dárkkisteaddji leat duođaštan , vejolaččat galgá go viežžat eará dárkkistandieđuid .
11. Tilbakebetalingsregler Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet , oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd .	11. Ruovttoluottamáksinnjuolggadusat Sáhttá gáibiduvvot ahte doarjagat galget máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus vuostáiváldi ii ollašuhte daid eavttuid mat leat mearriduvvon doarjjareivves , jus son addá boasttu dieđuid dahje jus doarjja ii geavahuvvo juolludeami ulbmiliid mielde dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jus vuostáiváldi ii mávsse ruovttoluotta dakkár diliin , de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit oažžut ruovttoluotta dan mii lea buorrin .
12. Evaluering Sametinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål .	12. Árvvoštallan Sámediggi galgá fuolahit jeavddalaš árvvoštallamiid oaidnin dihtii leat go doarjjaortnegat bevttolaččat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui .
13. Øvrige bestemmelser Øvrige bestemmelser fremgår av Sametinget årlige budsjettvedtak og Reglement for økonomistyring i staten .	13. Eará mearrádusat Eará mearrádusat bohtet ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas ja Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain .
I samsvar med Stortingets bevilgningsreglement § 10 kan Sametinget iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Stuorradikki juolludannjuolggadusaid § 10 vuođul sáhttá Sámediddi dárkkistit ahte ruđat geavahuvvojit eavttuid mielde .
14. Ikrafttreden og oppheving Dette regelverk trer i kraft 1.1.2008 og kan kun endres eller oppheves av Sametingets plenum .	Fápmuiboahtin ja fámohuhttin Dát njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.2008 , ja daid sáhttá dušše Sámedikki dievasčoahkkin rievdadit dahje fámohuhttit .
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Stortinget Finnmarksloven ble vedtatt i 17. juni 2005 etter en prosess som startet allerede i 1980 da Samerettsutvalget ble opprettet .	Finnmárkkuláhka mearriduvvui geassemánu 17. beaivvi 2005 maŋŋil guhkes proseassa mii álggii 1980 go Sámevuoigatvuođalávdegoddi ásahuvvui .
Ulike deler av Finnmarksloven trer i kraft til ulik tid slik at hele loven er i kraft 1. januar 2007 .	Finnmárkkulága oasit biddjojuvvojit fápmui iešguđet áiggis ja olles láhka biddjo fápmui ođđajagemánu 1. beaivvi 2007 .
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Bakgrunnen for loven	Lága duogáš
Gjennom Grunnloven og sameloven har Norge slått fast at at statlige myndigheter har en plikt til å sikre at samene kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Vuođđolága ja sámelága bokte lea Norga cealkán ahte stáhta eiseválddiin lea geatnegasvuohta sihkarastit ahte sámit sáhttet sihkarastit ja ovddidit iežaset giela , kultuvrra ja servodaga .
Norge har også ratifisert ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk , samt gjort flere av FNs menneskerettighetskonvensjoner til en del av nasjonal lovgiving .	Norga lea maid dohkkehan ILO-konvenšuvnna eamitálbmogiid ja čearddaid birra , ja lea dahkan muhtun ON olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnain našunála láhkan .
Dette har gjort at Norge blant annet har forpliktet seg til å gjøre noe med de rettigheter samene har til land og vann gjennom sedvane og alders tids bruk .	Mielddisbuktá ahte Norga lea geatnegahttojuvvon ferte dahkat juoiddá sámiid vuoigatvuođaiguin eatnamiidda ja čáziide oamastusa ja dološ áiggi rájes geavaheami bokte .
Denne retten er også slått fast i en rekke dommer der samene har vunnet i Høyesterett .	Dát vuoigatvuohta lea celkon máŋgga duomus main sámit leat vuoitan Alimus rievttis .
Finnmarksloven er derfor en konsekvens av samenes rettigheter til land og vann i Finnmark .	Finnmárkkuláhka lea dan dihte boađus das ahte sámiin leat vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide .
Om finnmarksloven	Finnmárkkulága birra
I Finnmarkslovens formålsparagraf står det at loven skal legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte . Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur , reindrift , bruk av utmark , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Finnmárkkulága ulbmil lohká ahte láhka galgá lágidit diliid nu ahte eatnamat ja luondduvalljodagat Finnmárkku fylkkas hálddahuvvojit dássedis ja ekologalaččat suvdinnávccalaš vuogi mielde fylkka ássiide buorrin ja earenoamázit sámi kultuvrii , boazodollui , meahcásteapmái , ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii vuođusin .
Finnmarksloven slår fast at samene gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet kollektive og individuelle rettigheter til grunn i Finnmark .	Finnmárkkuláhka nanne ahte sámit leat eatnamiid ja čáziid bistilis geavahemiin rábidan vuoigatvuođaid Finnmárkku eatnamiidda .
Det skal etableres en kommisjon for kartlegging av disse rettighetene .	Finnmárkkukommišuvdna ásahuvvo go galgá kártet dáid vuoigatvuođaid .
Det skal også opprettes en særdomstol som skal avgjøre tvister om slike rettigheter .	Galgá maiddái ásahuvvot sierraduopmustuollu mii meannuda váttisvuođaid vuoigatvuođaid birra .
Finnmarksloven må følge ILO konvensjon 169. om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Finnmárkkuláhka ferte čuovvut ILO-konvenšuvnna 169 eamiálbmogiid ja čearddaid birra .
Loven må også anvendes i samsvar med folkeretten .	Láhka galgá maid adnojuvvot álbmotrievtti mielde .
Rettigheter i loven	Lága vuoigatvuođat
Alle innbyggerne får i sin hjemmekommune :	Buot suohkana ássit ožžot : ▪ fierbmut jávregulliid
▪ fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap i sjøen	▪ bivdit mearrarávddu , mearradápmoha ja luosa gittaneavvuguin mearas
▪ sanke av egg og dun	▪ čoaggit maniid ja uvjjaid
▪ hogge av lauvskog til brensel for husbehov	▪ váldit lastamuoraid boaldámuššan dáludárbui
▪ stikke av torv til brensel og annet husbehov	▪ loggut lavnnjiid boaldámuššan ja eará dáludárbui
▪ ta ut lauvskog til bruk som gjerdestolper og hesjestaur i reindrift og jordbruk	▪ váldit lastamuoraid áidestoalpun ja áhcestoalpun boazodoallo- ja eanandoalloealáhussii
Alle innbyggerne i Finnmark får :	Buot Finnmárkku ássit ožžot :
▪ jakte på storvilt	▪ bivdit fuođđuid
▪ jakte og fange av småvilt	▪ bivdit smávva fuđđožiid
▪ fiske i vassdrag med stang og handsnøre	▪ oaggut jogain ja jávrriin stákkuin ja giehtaduorgguin
▪ plukke multer	▪ čoaggit luopmániid
▪ ta ut trevirke til husflid	▪ váldit muoraid duodjá
Alle innbyggerne i Norge får :	Buot Norgga ássit ožžot :
▪ jakte og fange småvilt	▪ bivdit smávva fuđđožiid
▪ fiske i vassdrag med stang og håndsnøre	▪ oaggut jogain ja jávrriin stákkuin ja giehtaduorgguin
▪ plukke multer til egen husholdning	▪ čoaggit luopmániid iežaset ruovttudollui
Jakt , fangst og fiske krever alltid tillatelse .	Bivdu álo gáibida lobi .
Tillatelse til fiske etter anadrome laksefisker i sjøen gis fortrinnsvis til personer som er tilknyttet primærnæringene og som bor fast i området .	Lohpi bivdit mearrarávddu , mearradápmoha ja luosa addojuvvo ovddimusat olbmuide , geat gullet vuođđoealáhusaide ja ásset bissovaččat guovllus .
Kommunen kan :	Suohkan sáhttá :
▪ gi enkeltpersoner eller grupper rett til å utnytte enkelte ressurser i bestemte områder nær bygden .	▪ addit eaŋkilolbmuide dahje joavkkuide 10 jahkái háválassii vuoigatvuođa ávkkástallat muhtun valljodagaind dárkileappot mearriduvvon guovlluin gili lahka .
Finnmarkseiendommen kan :	Finnmárkkuopmodat sáhttá :
▪ gi lokale organisasjoner rett til å utnytte enkelte ressurser i bestemte områder	▪ addit báikkálaš servviide 10 jahkái háválassii vuoigatvuođa hálddašit luondduvalljodagaid ávkkástallama mearriduvvon guovlluin
▪ gi andre grupper almenheten tillatelse til å utnytte naturresurser ut over det de har rett til etter loven	▪ addit eará joavkkuide dahje álbmogii lobi ávkkástallat luondduvalljodagain viidábut og sis lea vuoigatvuohta lága mielde
▪ gi regler om utnyttelse av fornybare ressurser	▪ addit dárkilet njuolggadusaid ođasmuvvi valljodagaid ávkkástallama birra
▪ begrense ressursutnyttelse i bestemte områder	▪ mearridit gáržžádusaid valljodagaid ávkkástallamii mearriduvvon guovlluin
Finnmarkseiendommen	Finnmárkkuopmodat
Når Finnmarksloven trer i kraft , overføres all grunn i Finnmark som Statskog forvalter til et nytt organ kalt Finnmarkseiendommen .	Go Finnmárkkuopmodat biddjojuvvo fápmui , de sirdojuvvojit buot Finnmárkku eatnamat maid Statskog hálddaša ođđa orgánii Finnmárkkuopmodahkii .
Finnmarkseiendommen vil i utgangspunktet forvalte grunnen på samme måte som en privat grunneier .	Finnmárkkuopmodat boahtá hálddašit eatnamiid nugo priváhta eananeaiggátge .
Det betyr at Finnmarkseiendommen i utgangspunktet kan bestemme hvordan grunnen skal utnyttes .	Dat máksá ahte Finnmárkkuopmodat sáhttá mearridit movt eatnamat galget ávkkástallojuvvot .
Det finnes imidlertid en del viktige unntak fra dette .	Almmatge lea muhtun dehálaš spiehkastagat das .
Dessuten har innbyggerne i Finnmark visse rettigheter til blant annet jakt , fiske og multeplukking på denne grunnen .	Ovddimussan leat Finnmárkkulágas njuolggadusat hálddašeami birra . Finnmárkku ássiin leat maid vissis vuoigatvuođat earret eará bivdui ja lubmemii .
Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre på seks personer .	Finnmárkkuopmodaga galgá jođihit stivra , mas leat guhtta lahtu .
Finnmark fylkesting og Sametinget skal velge tre styremedlemmer hver .	Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi válljeba golbma stivralahtu goabbáge .
Alle styremedlemmene skal være bosatt i Finnmark .	Buot lahtut galget orrut Finnmárkkus .
Styret velger selv hvem som skal være leder og nestleder .	Stivra vállje jođiheaddji ja várrejođiheaddji .
Finnmarkskommisjonen	Finnmárkkukomišuvdna
Finnmarkskommisjonen skal kartlegge rettighetsforhold på den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar fra Statskog SF .	Finnmárkkukomišuvdna galgá kártet vuoigatvuođaid dain eatnamiin maid Finnmárkkuopmodat váldá badjelasas Statskogas .
Før Finnmarkskommisjonen starter utredningen av et område , kunngjøres det i lokale medier og på annen hensiktsmessig måte .	Ovdalgo Finnmárkkukomišuvdna čielggadisgoahtá muhtun guovllu galgá dat almmuhuvvot báikkálaš mediain dahje eará ulbmilaš vuogi mielde .
Den vil gi nærmere opplysninger om hvordan man kan melde fra om at man har et krav på et område .	Almmuhus addá dárkilet dieđuid movt galgá dieđihit go gáibida guovllu .
Finnmarkskommisjonen er ikke en domstol , og er derfor ikke avhengig av at partene går til sak for å kunne utrede et område .	Finnmárkkukommišuvdna ii leat duopmostuollu iige leat sorjavaš das ahte áššeoasálaččat čuoččáldahttet ášši ovdal og sáhttá čielggadit muhtun guovllu .
Kommisjonen har selv ansvaret for at rettighetsforholdene på Finnmarkseiendommens grunn blir utredet .	Komišuvnnas lea alddis ovddasvástádus das ahte vuoigatvuođadilit Finnmárkkuopmodaga eatnamiin čielggaduvvojit .
Kommisjonen har også selv ansvaret for at saken blir tilstrekkelig opplyst , i motsetning til i en vanlig rettssak hvor det er partene som har ansvar for å gi domstolen alle nødvendige opplysninger .	Komišuvnnas lea maiddái alddis ovddasvástádus das ahte ášši čuvgejuvvo doarvái iige nu movt dábáláš diggeáššis mas áššeoasálaččain lea ovddasvástádus addit duopmustullui buot dárbbašlaš čuvgehusaid .
Kommisjonen kan oppnevne representanter for ulike interessegrupper som kan følge kommisjonens arbeid .	Komišuvdna sáhttá nammadit iešguđetlágan beroštusjoavkkuid ovddasteddjiid geat sáhttet čuovvut kommišuvnna barggu .
Dermed sikrer man at partenes interesser blir ivaretatt uten at hver part må opptre med egen advokat eller lignende .	Dainna sihkkarastá áššeoasálaččaid beroštusaid áimmahuššama nu ahte juohke áššeoasálaš ii šatta váldit sierra advokáhta dahje sullasačča .
Utgiftene til partenes representanter dekkes av staten .	Áššeoasálaččaid ovddasteddjiid goluid másá sáhta .
Ordningen er en form for rettshjelp fra statens side .	Ortnet lea muhtun lágan riekteveahkki stáhta beales .
Etter at kommisjonen er ferdig med å utrede et område , skal den avgi en rapport om hvem som etter kommisjonens mening eier grunnen og om det er andre som har bruksrettigheter der .	Maŋŋil og kommišuvdna lea geargan čielggadeames muhtun guovllu galgá addit raportta mas čielge gii kommišuvnna oaivila mielde oamasta eatnama ja leatgo earáin geavahanvuoigatvuođat doppe .
Finnmarkseiendommen har plikt til å ta skriftlig stilling til kommisjonens rapport .	Finnmárkkuopmodat lea geatnegahttojuvvon čálalaččat cealkit oaivila kommišuvnna raportta hárrái .
Utmarksdomstolen	Meahcceduopmustuollu
Dersom det er uenighet om rettigheter i områder som Finnmarkskommisjonen har utredet , kan partene bringe saken inn for Utmarksdomstolen for Finnmark .	Jos ain leat sierramielas vuoigatvuođaid alde guovlluin maid Finnmárkkukomišuvdna lea čielggadan sáhttet áššoasálaččat doalvut ášši Finnmárkku meahcceduopmustullui .
Dette er en særdomstol som avsier rettslig bindende dommer .	Dat lea sierraduopmostuollu mii cealká rievttálaččat čadni duomuid .
Det er opp til de private partene å kreve saken behandlet av domstolen .	Ovttaskas áššoasálaččat mearridit iteža gáibiditgo duopmostuolu gieđahallat ášši .
Domstolen vil bare behandle tvister om rettigheter til Finnmarkseiendommens grunn .	Duopmostuollu gieđahallá dušše soahpatmeahttunvuođaid vuoigatvuođaid alde Finnmárkkuopmodaga eatnamiin .
Som i en vanlig domstol er det opp til partene å føre bevis for de påstandene de kommer med .	Nugo dábálaš duopmustuolusge galget áššeoasálaččat duođaštit čuoččuhusaid maid buktet .
Staten dekker nødvendige utgifter partene har hatt i saker der Finnmarkseiendommen har motsatt seg en konklusjon fra kommisjonen om at andre har rettigheter til grunnen .	Stáhta máksá dárbbašlaš goluid mat áššeoasálaččain leat leamaš áššiin main Finnmárkkuopmodat lea vuostálastán kommišuvnna konklušuvnna ahte earáin lea vuoigatvuohta eatnamii .
Hvis to private parter går til sak for domstolen , gjelder de vanlige reglene om dekning av saksomkostninger i rettssaker .	Jus guokte áššoasálačča bidjaba ášši duopmustullui de gustojit dábálaš njuolggadusat diggeáššiid áššegoluid máksimis .
Det betyr at hver part i utgangspunktet selv må dekke sine omkostninger , med mindre den ene parten taper saken fullstendig .	Dat mearkkaša ahte iešguđege áššeoasálaš ferte máksit goluidis jus nubbi áššoasálaš ii vuoittáhala áššis oalát .
Det skal uansett ikke betales rettsgebyr for å føre en sak for Utmarksdomstolen .	Goitge ii dárbbaš máksit riektedivada go bidjá ášši Meahcceduopmostullui .
Utmarksdomstolens dommer kan ankes direkte til Høyesterett .	Meahcceduopmustuolu duomut sáhttet váidaluvvot njuolgga Alimusriektái .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 24.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 24.05.2006
Link	Liŋka
Finnmárkkuláhka Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka ( sámegillii )
Finnmarksloven.no	Finnmarksloven.no
Folkerettslig vurdering av loven	Laga álbmorievttáláš árvvostallan ( dárogillii )
artikler	Artihkkalat
Finnmarksloven - Sametingets konsultasjoner med Justiskomiteen	Finnmárkkuláhka - Sámediggi ráđđedallan Justislávdegottiin
Filer	Fiillat
Andre juridiske vurderinger	Eará juridihkalaš árvvoštallat
Sak 19/05 Finnmarksloven	Sak 19/05 Finnmarksloven
Linker	Linker
Samisk kultur	Sámi kultuvra
Det samiske folket har levd spredt utover fire nasjonalstater , og har alltid vært mangfoldig i tradisjoner og levemåter .	Sámi álbmot lea ássan bieđgguid njealji álbmotstáhtas ja das leat álohii leamaš rikkis árbevierut ja máŋggabealat eallinvuogit .
Til tider har samene blitt utsatt for en hard assimileringspolitikk .	Muhtumin leat sámit ferten gillát garra oktiisuddadanplitihka .
Allikevel er samisk kultur i dag levende , allsidig og i utvikling .	Liikká lea sámi kultuvra dál ealli ja máŋggabealat ja lea ovdáneamen .
Kulturen uttrykkes gjennom blant annet språk , næringer , kunst , musikk , klesdrakter , duodji , dikting og litteratur .	Kultuvra albmana giela , ealáhusaid , dáidaga , musihka , biktasiid , duoji , diktema ja girjjálašvuođa bokte .
Regjeringens målsetting for samepolitikken omfatter blant annet ” å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle ( … ) sin kultur .	Ráđđehusa sámepolitihka ulbmilii gullá earret eará « láhčit vejolašvuođaid nu ahte sámi álbmot sáhttá nannet ja ovddidit ( ... ) kultuvrras . »
Dette ansvaret har staten som følge av grunnloven og ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter .	Stáhtas lea dát ovddasvástádus Vuođđolága olis ja ILO-soahpamuša olis eamiálbmogiid vuoigatvuođaid hárrái .
Noe av dette ansvaret har blitt lagt til Sametinget som blant annet igjennom Samisk kulturfond skal ” fremme tiltak for samisk kultur og tiltak for samiske barn og unge , samt stimulere samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen ” .	Oassi dán ovddasvástádusas lea biddjojuvvon Sámediggái mii galgá earret eará Sámi kulturfoandda bokte ovddidit sámi kultuvrra ja doaibmabijuid sámi mánáid ja nuoraid várás , ja váikkuhit sámi kulturdoaimmaid sámi álbmoga várás .
Sametinget har også fått ansvaret for å forvalte samiske kulturminner .	Sámediggái lea maid biddjojuvvon ovddasvástádus hálddašit sámi kulturmuittuid .
Her følger noen eksempler på hvordan Sametinget arbeider for å fremme samisk kultur .	Dás leat namuhuvvon muhtun ovdamearkkat mat čájehit mo Sámediggi bargá ovddidit sámi kultuvrra :
- tilrettelegger språkopplæring i samisk språk og gir støtte til utvikling av samiske læremidler	- áhčá vejolašvuođaid sámegiel oahpahussii ja addá doarjaga sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái
- gir støtte til bok- , film- og CD-prosjekter	- addá doarjaga girje- , filbma- ja CD-prošeavttaide
- gir støtte til samiske bokbusser og driver Samisk spesialbibliotek	- addá doarjaga sámi girjebussiide ja doaimmaha Sámi sierrabibliotehka
- tilrettelegging av videregående opplæring i f.eks. reindriftsfaget og samisk kunsthåndverk ( Duodji )	- doarju politihkalaččat árbevirolaš sámi ealáhusaid nugo boazodoalu , vuotnaguolástusa ja meahcceealáhusaid
- gir støtte til videreutvikling av samisk kunsthåndverk	- láhčá vejolašvuođaid joatkkaoahpahussii omd. boazodoallofágas ja duojis
- gir støtte til samiske forlag og foreninger	- addá doarjaga sámi lágadusaide ja servviide
- utdeler stipend til samiske kunstnere og forfattere	- juohká stipeanddaid sámi dáiddáriidda ja čálliide
Kilder / Mer informasjon	Gáldut / Eanet dieđut
Solbakk , John T. 2004. ” Samene- en håndbok ” .	Solbakk , John T. 2004. ” Samene- en håndbok ” .
Karasjok : Davvi Girji .	Kárášjohka : Davvi Girji .
Sametinget .	Sámediggi .
2005. ” Sametingets årsmelding 2004”- Karasjok : Sametinget .	2005. ” Sámedikki jahkedieđáhus 2004”- Kárášjohka : Sámediggi .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 07.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 07.03.2005
Sametingsrådets deltakelse ved den samiske nasjonaldagens arrangementer	Sámediggeráđi oassalasttin sámi álbmotbeaivve doaluin
Samenes nasjonaldag 6. februar er felles for alle samer , uavhengig om de bor i Norge , Sverige , Finland eller Russland .	Sámi álbmotbeaivi guovvamánu 6. beaivve lea oktasaš buot sápmelaččaide , beroškeahttá orrot go Norggás , Ruoŧas , Suomas dahje Ruoššas .
Sametingsrådet deltar på en rekke arrangementer på forskjellige steder i Norge i forbindelse med nasjonaldagen .	Sámediggráđđi oassálastta doaluin iešguđetge báikkiin Norggas sámi álbmotbeaivvi oktavuođas .
Sameflagget John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
sametingspresident Egil Olli og visepresident Marianne Balto : Tar i mot kronprinsparet på Sametinget i Karasjok kl. 10.00 , og er vertskap for kronprinsparet til kl. 12.30 .	sámediggepresideantta Egil Olli ja várrepresideantta Marianne Balto : Váldiiba vuosttá Norggá ruvdnaprinsabára Sámedikkis Kárášjogas dii. 10.00 , ja guoimmuheaba sudno dii. 12.30 rádjái .
Resten av dagen deltar sametingspresidenten på markeringen av samenes nasjonaldag i Karasjok og visepresdienten i Tana .	Muđui oassálastta sámediggepresideantta sámi álbmotbeaivvedoaluin Kárášjogas ja várrepresideantta fas Deanus .
rådsmedlem Jørn Are Gaski : Deltar på fellesfrokosten på Oslo Rådhus før han reiser videre til Bergen og deltar på markeringen av samenes nasjonaldag der .	ráđđelahttu Jørn Are Gaski : Oassálastta oktasaš iđitborramušdoaluin Oslo Ráđđeviesus ovdalgo manná viidásit Bergenii oassálasttit sámi álbmotbeaivvdoaluin doppe .
rådsmedlem Vibeke Larsen : Hovedtaler under markeringen av samenes nasjonaldag i Harstad , på Høgskolen i Harstad .	ráđđelahttu Vibeke Larsen : Váldoságastalli sámi álbmotbeaivvedoaluin Harstad gávpogis , Harstad allaskuvllas .
rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll : Hovedtaler under markeringen av samenes nasjonaldag på Universitetet i Tromsø .	ráđđelahttu Hilde Anita Nyvoll : Váldoságastalli sámi álbmotbeaivvedoaluin Romssa Universitehtas .
politisk rådgiver Josef Vedhugnes : Deltar på markeringen av samenes nasjonaldag i Lakselv .	politihkalaš ráđđeaddi Josef Vedhugnes : Oassálastta sámi álbmotbeaivvedoaluin Leavnnjas .
politisk rådgiver Bjarne Store-Jakobsen : Hovedtaler under markeringen av samenes nasjonaldag i forbindelse med Beaivveálgu , kulturdagene i Bjerkvik .	politihkalaš ráđđeaddi Bjarne Store-Jakobsen : Váldoságastalli sámi álbmotbeaivvedoaluin Beaivveálggu oktavuođas , kulturbeaivvit Bjerkvikas .
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 06.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 06.02.2009
artikler	Artihkkalat
Bruken av begrepet nasjonaldag	Guovvamánu 6. b. – doahpaga ” nasjonaldag ” geavaheapmi
Landsmøtet i 1917	Riikkačoahkkin 1917:s
Samisk statistikk 2010	Sámi statistihkka 2010
Samisk statistikk 2010 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge .	Sámi statistihkka 2010 girjjis leat statistihkat mat gusket Norgga sámi servodatdilálašvuođaide .
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming , med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet .	Statistihkain adnojuvvo eanas geográfalaš lahkaneapmi , mas deattuhuvvojit sámi ássanguovllut Sáltoduoddara davábealde .
I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk .	Lassin dasa leat maiddái muhtun sámi statistihkat mat gusket olles riikii .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 17.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 17.06.2010
Formålet med publikasjonen er å gi en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk .	Girjji ulbmil lea addit ollislaš ja ođastuvvon almmolaš sámi statistihkka dieđuid .
Målgruppen er alle institusjoner og enkeltpersoner som har behov og interesse for denne typen statistikk .	Ulbmiljoavkkut leat buot ásahusat ja ovttaskas olbmot geain lea dárbu ja beroštupmi dákkáraš statistihkkii .
Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk .	Girji lea sihke dáro- ja davvisámegillii .
Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006 og 2008 .	Girji lea viiddiduvvon ja ovddiduvvon čuovvolus seammásullásaš girjjiin mat almmuhuvvo jagiid 2006s ja 2008s .
Link	Liŋka
Samisk statistikk	Sámi statistihkka
Sametinget mot endringer i sjølaksefisket	Sámediggi vuostá rievdadusaid mearraluossa-bivddus
Sametinget ser med bekymring på konsekvensene av forslaget til regulering av sjølaksefisket i Finnmark .	Sámediggi ballá Finnmárkku mearraluossabivddu regulerenevttohusa váikkuhu-sain .
Sametinget ber i sin høringsuttalelse om at Direktoratet for Naturforvaltning venter med å innføre noen endringer i sjølaksefisket til Kystfiskeutvalget for Finnmark har gjort ferdig sitt arbeid .	Sámediggi lea bivdán gulaskuddancealkámušastis ahte Luondduhálddašan Direktoráhta vuordá rievdadeames mearraluossabivddu dassážii go Finnmárkku riddoguolástanlávdegoddi lea gearggan bargguinis .
I Finnmark er samers og andres rettigheter til fiske i havet enda ikke avklart i påvente av utvalgets konklusjoner .	Finnmárkkus eai leat sámiid ja earáid guolástanvuoigatvuođat mearas vel čielggaduvvon vuorddi-dettiin lávdegotti konklušuvnnaid .
- Om de foreslåtte reguleringene gjennomføres før dette arbeidet er ferdig og rettighetene til fiske er avklart av Stortinget , vil en regulering av sjølaksefisket av det omfang som er forespeilet kunne føre til uopprettelig skade for samisk kultur og vanskeliggjøre rettighetsprosessene som står for døren , sier visepresident I Sametinget Marianne Balto .	– Jos evttohuvvon rievdadusat čađahuvvojit ovdalgo dát bargu lea gárvvis ja ovdalgo guolástanvuoigatvuođat leat čielggaduvvon Stuorradikki bealis , de dat stuorra rievdadusat mat leat jurddašuvvon mearraluossabivddu reguleremis sáhttet buktit njulgekeahtes vahágiid sámi kultuvrii ja váttásmahttit vuoigatvuođaproseassaid mat leat ovddabealde , dadjá Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto .
Før Kystfiskeutvalgets konklusjoner foreligger , bør det derfor etter Sametingets mening ikke foretas endringer av dagens reguleringer for sjølaksefisket .	Sámedikki oaivila mielde ii galgga dáláš mearraluossa-bivddu reguleren rievdaduvvot ovdalgo Riddoguolástanlávdegotti konklušuvnnat leat buktojuvvon .
De nye forskriftene må også ses i sammenheng med utvalget som skal ledes av Miljøverndepartementet og utrede forslag til lokal forvaltning av Tanavassdraget .	Ođđa láhkaásahusaid ferte maid árvvoštallat lávdegotti ektui maid Birasgáhttendepartemeanta galgá jođihit ja mii galgá čielggadit Deanujoga báikkálaš hálddašanevttohusa .
Utvalget skal blant annet påse at den lokale fiskeforvaltningen blir utformet i samsvar med gjeldende rettigheter .	Lávdegoddi galgá earret eará fuolahit ahte báikkálaš guolástanhálddašeapmi hábmejuvvo gustovaš vuoigatvuođaide dávis ¬tettiin .
- Ettersom Tanavassdraget er den største premissgiveren ikke bare for elvefisket men også for sjølaksefisket i fylket , bør fisket forvaltes slik at det sikrer både sjø- og elvelaksefiskets overlevelse i framtida , fortsetter visepresidenten .	– Dasto oaivvilda várrepresideanta ahte go juo Deanujohka lea dat stuorámus eavttuid biddji ii dušše johkabivddus muhto maiddái mearráluossabivddus fylkkas , de berre guolástus hálddašuvvot sihke mearra- ja johkaluossabivddu ceavzima sihkkarastimiin boahtteáiggis .
Også av den grunn bør det ikke foretas store endringer av dagens forvaltning før Tanautvalgets konklusjoner foreligger , uttaler Sametinget I sin høringsuttalelse til Direktoratet for Naturforvaltning .	Dan geažil maid ii berre dahkat stuorra rievdadusaid dáláš hálddašeamis ovdalgo Deanujogalávdegotti konklušuvnnat leat boahtán , cealká Sámediggi gulaskuddancealkámušastis Luondduhálddašan Direktoráhtii .
Krokgarnfisket er foreslått redusert mest , mens det er tillatt å fiske med kilenot I sjøen fra 10 .	Guolásteami regulerenevttohus Finnmárkkus loaktá ealáhusa measta beliin miehtá rittu nuorttabeale rájes oarjjásguvlui .
– Selv om Sametinget er opptatt av en bærekraftig forvaltning av laksefisket , må hensynet til samisk kultur her vektlegges slik at det ikke betyr kroken på døra for sjølaksefiskerne , avslutter Marianne Balto .	Eanemus lea evttohuvvon unniduvvot joddofierbmebivdu , muhto mearas gal lea lohpi bivdit gáidánuhtiin geassemánu 10. b. rájes gitta borgemánu 4. b. – Vaikko Sámedikki mielas lea ge deaŧalaš luossabivddu ceavzilis hálddašeapmi , de ferte sámi kultuvrra vuhtii váldima dás deattuhit nu ahte mearraluossabivdit eai dárbbaš báhcit gáddái , dadjá Marianne Balto loahpas .
Filer	Fiillat
Regulering av fisket etter anadrome laksefisk	Guolástusa reguleren anadromalaš luossabivddu
Sametingets valgmanntall 2005	2005 Sámedikki jienastuslohku
Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer .	Sámedikki jienastuslogus 2005:s ledje 12 538 olbmo .
Dette danner grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009 .	Dasa vuođđuduvvo áirrasjuohku válgabiirriin jagi 2009 válggas .
Sametingets valgmanntall ved valget i 2005 fordelt på valgkretser og kommuner .	Sámedikki válgajienastuslogu juohkáseapmi 2005 válggas válgabiirriid ja gielddaid gaskka .
Figuren viser også samemanntallet ved tidligere valg fordelt på valgkretser .	Govus čájeha maiddái movt sámi jienastuslohku lea juohkásan ovddit válggain válgabiirriid gaskka .
Trykk på figuren for å gjøre den større .	Deaddil govvosa stuoridan dihte dan .
Størst økning fra 2001 til 2005 var i Alta / Kvalsund Nord-Troms , Midt-Troms og Sør-Norge .	Jienastuslohku stuorui 2001 rájes 2005 rádjai eanemusat Álttá / Fálesnuori Davvi-Romssa , Gaska-Romssa ja Mátta Norgga válgabiirriin
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 10.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.06.2009
Filer	Fiillat
1 Varanger	1 Várjjat
2 Tana	2 Deatnu
3 Karasjok	3 Kárášjohka
4 Kautokeino	4 Guovdageaidnu
5 Porsanger	5 Porsáŋgu
6 Alta / Kvalsund	6 Áltá / Fálesnuorri
7 Nord-Troms	7 Davvi-Romsa Nord-Troms
8 Midt-Troms	8 Gaska-Romsa
9 Sør-Troms	9 Lulli-Romsa
10 Nordre Nordland	10 Davvi Nordlánda
11 Midtre Nordland	11 Gaska Nordlánda
13 Sør-Norge	13 Lulli-Norga
Jokkmokk-erklæringen	Johkamohki julggaštus
Den første Sameparlamentariker-konferansen , sammensatt av representantene fra Sametingene i Finland , Norge og Sverige med deltakelse av representanter for samene i Russland vedtok en historisk erklæring i Jokkmokk .	Vuosttaš Sámiparlamentarihkkárkonferánsa , mas leat Suoma , Norgga ja Ruoŧa beale Sámedikkiid áirasat ja Ruošša sámiid ovddasteaddjit mearridedje historjjálaš julggaštusa .
Parlamentarikerkonferansen John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Den historiske og første Sameparlamentarikerkonferansen , sammensatt av representantene fra Sametingene i Finland , Norge og Sverige med deltakelse av representanter for samene i Russland , samlet i Johkámohki / Jokkmokk 24. februar 2005 :	Dát historjjálaš ja vuosttaš Sámiparlamentarihkkárkonferánsa , mas leat Suoma , Norgga ja Ruoŧa beale Sámedikkiid áirasat ja Ruošša sámiid ovddasteaddjit , čoahkkanan Johkamohkkái guovvamánu 24. beaivvi 2005 :
Anser	Atná
denne forsamling som en historisk milepæl i det samepolitiske arbeidet , og som en påminnelse om at vi samer er ett folk , forent gjennom vår felles historie , kultur , språk og landområder , og som en bekreftelse på at rikenes grenser ikke skal eller kan bryte vårt fellesskap ;	dán čoahkkima historjjálaš muitobázzin sámepolitihkalaš barggus , ja muittuhussan dasa ahte mii sámit leat okta álbmot , oktiičadnojuvvon oktasaš historjjá , kultuvrra , giela ja eatnamiid bokte , ja duođastussan dasa ahte riikkarájit eai galgga , eai ge sáhte botket min oktasašvuođa ;
Slår fast	Aiddostahttá
at de nordiske statene , gjennom lappekodisillen av 1751 har anerkjent samene som et folk med rett til egen framtid , uten hinder av riksgrensene som da ble trukket .	ahte Davviriikkat , jagi 1751 lappekodisiila bokte , leat dovddastan sámiid álbmogin mas lea vuoigatvuohta iežas boahttevuhtii almma hehttekeahttá dalá riikkarájiin .
Det skjedde gjennom en sikring av samenes rett til bruk av land og vann , og omfattende interne selvbestemmelsesordninger .	Dát dáhpáhuvai sihkkarastima bokte sámiid vuoigatvuođaid eanan- ja čáhcegeavaheapmái , ja viiddis siskkáldas iešmearridanortnegiid bokte .
Dette er langt på veg i tråd med moderne folkerett .	Ođđaáigáisaš álbmotriekti sisttisdoallá buori muddui dan seamma .
Erklærer	Julggašta
at vi i fellesskap anser oss forpliktet til å forvalte og videreføre vår felles arv fra våre forfedre- og mødre til beste for det samiske samfunn , og at vi fortsatt vil verne om våre umistelige urfolksrettigheter til land , vann og naturressurser – grunnlagt på vårt folks bruk av disse områder gjennom uminnelige tider ;	ahte mii atnit iežamet geatnegahtton ovttasráđiid hálddašit ja ovddos guvlui doalvut min máttuid oktasaš árbbi buoremus ávkin sámi servodahkii , ja ahte mii ain áigut suodjalit iežamet massekeahtes álgoálbmotvuoigatvuođaid eatnamiidda , čáziide ja luondduriggodagaide – vuođđuduvvon dasa ahte min álbmot lea dáid guovlluid geavahan dondološ áiggiid rájes .
Erklærer	Julggašta maiddái
også at vi både er forpliktet , berettiget og beredt til å forvalte utviklingen av våre samfunn og områder på en bærekraftig måte , og forventer at nasjonalstatene bidrar til dette gjennom fullt ut å anerkjenne , respektere , sikre og legge forholdene til rette for gjennomføring av det samiske folkets rett til selvbestemmelse i samsvar med folkerettens regler ;	ahte mii leat sihke geatnegasat , vuoigatvuođalaččat ja gárvásat hálddašit iežamet servodagaid ja guovlluid ovdáneami guoddevaš vuogi mielde , ja vuordá ahte nationalstáhtat dorjot dán , dan bokte ahte ollásit dovddastit , doahttalit , sihkkarastet ja lágidit dilálašvuođaid dasa ahte sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuohta čađahuvvo álbmotvuoigatvuođalaš njuolggadusaid mielde ;
Framhever	Deattuha
i den forbindelse nødvendigheten av at nasjonalstatene , i samsvar med grensetraktaten av 1751 , herunder lappekodisillen , og folkeretten , fortsatt anerkjenner og respekterer det samiske folkets rett til selv å bruke og forvalte egne naturrikdommer og ressurser til beste for det samiske samfunn , og understreker at det samiske folket ikke i noen tilfeller kan fratas sitt eksistensgrunnlag ;	dan oktavuođas ahte lea dárbbašlaš ahte nationalstáhtat , jagi 1751 rádjesoahpamuša , dás maid lappekodisiilla ja álbmotrievtti mielde , ain dás duohko dovddastit ja doahttalit sámi álbmoga iežas vuoigatvuođa geavahit ja hálddašit iežas luondduriggodagaid ja resurssaid buoremussan sámi servodahkii , ja deattuha ahte sámi álbmogis ii guđege dáfus sáhte eallinvuođđu eret váldojuvvot ;
Understreker	Deattuha
behovet for en fortsatt sikring og utvikling av samisk kultur , språk og utdanning , samiske tradisjoner og næringer , og vedkjenner oss i så henseende egne forpliktelser ;	dárbbašlašvuođa ain sihkkarastit ja ovdánahttit sámi kultuvrra , giela ja oahpahusa , sámi árbevieruid ja ealáhusaid , ja diehtá dan dáfus min iežamet geatnegasvuođaid ;
Forventer	Vuordá
at også nasjonalstatene oppfyller deres forpliktelser i forhold til sikring og utvikling av samiske næringer , samisk kultur , språk og utdanning , i samarbeid med sametingene og i overensstemmelse med deres folkerettslige forpliktelser ;	ahte maiddái nationalstáhtat devdet iežaset geatnegasvuođaid sihkkarasit ja ovdánahttit sámi ealáhusaid , sámi kultuvrra , giela ja oahpahusa , ovttasbarggus sámedikkiiguin ja iežaset álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde ;
Anser det som viktig	Atná deaŧalažžan
at alle deler av det samiske samfunn deltar i utformingen av våre samfunn , deriblant kvinner , barn , unge og eldre - som alle på hver sin spesielle måte representerer en viktig forbindelseslinje mellom vår historie , nåtid og framtid ;	ahte sámi servodaga buot oasit servet min servodagaid hábmemii , maiddái nissonolbmot , mánát , nuorat ja boarrásat – geat buohkat iežaset erenoamáš vuogi mielde ovddastit deaŧalaš oktavuođačanastagaid min historjjá , dálá áiggi ja boahtteáiggi gaskka ;
Uttrykker store forventninger	Atná stuora vuordámušaid
til den nordiske ekspertgruppens arbeid med en nordisk samekonvensjon , og framhever viktigheten av at også Russland på lengre sikt søkes inkludert i arbeidet med å anerkjenne og sikre samenes grunnleggende rettigheter på tvers av landegrensene ;	davviriikkalaš ekspeartajoavkku bargui davvirikkalaš sámekonvenšuvnnain , ja atná deaŧalažžan ahte maiddái Ruošša oččoduvvo áiggi mielde dovddastit ja sikkarastit sámiid vuođđovuoigatvuođaid riikkarájiid rastá ;
Konstaterer med tilfredshet	Konstatere duhtavašvuođain
at Den europeiske union nå har anerkjent samene som ett urfolk i Europa og at rettigheter knyttet til samisk kultur , språk og næringer dermed også er en del av unionens konstitusjon ;	ahte Eurohpá uniovdna dál lea dohkkehan sámiid oktan álgoálbmogin Eurohpás ja ahte vuoigatvuođat sámi kultuvrra , giela ja ealáhusaid dáfus nappo dalle leat uniovnna vuođustusa oassin ;
Uttrykker bekymring	Fuolastuvvá
over at De forente nasjoner etter tjue års arbeid med en universell erklæring om urfolksrettigheter ennå ikke har kommet fram til en omforent tekst som uttrykker universelle minimumsstandarder for urfolks rettigheter og friheter , samtidig som de nordiske staters innsats i denne prosessen i løpet av de seneste årene anerkjennes som et viktig bidrag til bestrebelsene med å oppnå konsensus ;	dainna go Ovttastuvvon natiovnnat guovttilogi jagi barggus universála julggaštusain álgoálbmotvuoigatvuođaid hárrái eai vel ge leat soahpan teavstta mii dovddastivččii universála unnimusmeriid álgoálbmogiid vuoigatvuođaid ja friddjavuođaid dáfus , seammás go davviriikkalaš stáhtaid bargu dán proseassas maŋemus jagiid dovddastuvvo deaŧalažžan rahčamušas olahit konsensusa ;
Uttrykker anerkjennelse	Dovddaha duhtavašvuođa
for Samerådets aktive deltakelse i forhandlingene om en FN-erklæring om urfolks rettigheter , spesielt deres helhetlige tekstforslag , som Samisk Parlamentarisk råd har sluttet seg til ;	Sámeráđi aktiiva oassálastimiin ON-julggaštusa šiehtadallamiin álgoálbmotvuoigatvuođaid hárrái , erenoamážit sin oppalaš teakstaevttohusain , man Sámi Parlamentáralaš Ráđđi lea dorjon ;
Erklærer enighet om følgende :	Julggašta čuovvovaš ovttaoaivilvuođa :
1 .	1 .
Finland , Norge , Russland og Sverige er forpliktet til å anerkjenne og sikre samenes urfolksrettigheter , deriblant historiske rettigheter til land , vann og naturressurser ;	Suopma , Norga , Ruošša ja Ruoŧŧa leat geatnegasat dovddastit ja sihkkarastit sámiid álgoálbmotvuoigatvuođaid , earret eará historjjálaš vuoigatvuođaid eatnamiidda , čáziide ja luondduriggodagaide ;
2 .	2 .
Bevaring , styrking og videreføring av samisk kultur , særlig tradisjonelle samiske næringer som reindrift , jakt- og fiske og andre naturbaserte næringer , er avhengig av nasjonalstatenes anerkjennelse og effektive sikring av samenes historiske rettigheter til land , vann og naturressurser , slik dette ble gjort allerede i 1751 .	Sámi kultuvrra suodjaleapmi , nannen ja viidásit fievrredeapmi , erenoamážit sámi ealáhusaid , nugo boazodoalu , bivddu , guolásteami ja eará luondduvuođustuvvon ealáhusaid , lea dan duohken ahte nationalstáhtat dovddastit ja bevttolaččat sihkkarastet sámiid historjjálaš vuoigatvuođaid eatnamiidda , čáziide ja luondduriggodagaide , nugo dat dahkkui juo jagi 1751 .
Dette vil også være i tråd med nasjonalstatenes respektive forpliktelser i samsvar med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter - særlig artiklene 1 og 27 , og ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater .	Dát deavdá maiddái guđege nationalstáhta geatnegasvuođaid ON konvenšuvnna olis siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái – erenoamážit 1. ja 27. artihkkaliid , ja ILO-konvenšuvnna nr. 169 olis álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain .
3 .	3 .
Understreker at nasjonalstatene er forpliktet til fullt ut å anerkjenne og sikre gjennomføring av det samiske folkets rett til selvbestemmelse i overensstemmelse med folkeretten , særlig felles artikkel 1 i FNs konvensjoner om henholdsvis sivile og politiske rettigheter og økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter ;	Deattuha ahte nationalstáhtat leat geatnegahtton dievaslaččat dovddastit ja sihkkarastit sámi álbmoga iešmearridanrievtti čađaheami álbmotrievtti olis , erenoamážit oktasaš vuosttaš artihkkala mielde ON ` konvenšuvnnain siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ja ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra ;
4 .	4 .
I kraft av den folkerettslig anerkjente retten til selvbestemmelse har det samiske folket rett til selv å bestemme sin politiske stilling og fremme sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling , og for egne formål råde over sine naturrikdommer og forekomster .	Álbmotvuoigatvuođalaččat dohkkehuvvon rievtti olis iešmearrideami birra lea sámi álbmogis vuoigatvuohta ieš mearridit iežas politihkalaš dili ja ovddidit iežas ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami , ja iežas ulbmiliidda ráđđet iežas luondduriggodagaid ja gávdosiid .
Ikke i noe tilfelle kan det samiske folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag .	Ii guđege dáfus sáhte sámi álbmogis sin eallinvuođđu eret váldojuvvot ;
5 .	5 .
Nasjonalstatene oppfordres på det sterkeste til å sikre at pågående samiske rettighetsprosesser finner snarlige konklusjoner og løsninger i samsvar med historiske samiske rettigheter og folkeretten , og garantere for at endelige konklusjoner og beslutninger ikke treffes før samene har sluttet seg til disse ;	Nationalstáhtat ávžžuhuvvojit garrasit sihkkarastit dan ahte áigeguovdilis sámi vuoigatvuođaproseassain farggamusat bohtet konklušuvnnat ja čovdosat mat vástidit historjjálaš sámi vuoigatvuođaide ja álbmotrievtti oainnuide , ja dáhkidit ahte loahpalaš konklušuvnnat ja mearrádusat eai dahkko ovdal go sámit leat miehtan daidda ;
6 .	6 .
Samisk rett til selvbestemmelse innebærer også at samene har rett til selv å representere sine rettigheter og interesser i nasjonale , regional og internasjonale sammenhenger , og det forventes at nasjonalstatene bidrar og legger forholdene til rette for samisk deltakelse i regionale og internasjonale sammenhenger , inkludert medlemskap i regionale og internasjonale organisasjoner der det er naturlig med slikt medlemskap ;	Sámiid iešmearridanvuoigatvuohta sisttisdoallá maiddái ahte sámi álbmogis lea vuoigatvuohta ieš ovddastit iežas vuoigatvuođaid ja beroštumiid natiovnnalaš , guovlulaš ja riikkaidgaskasaš oktavuođain , ja nappo vurdojuvvo ahte nationalstáhtat veahkehit ja lágidit dilálašvuođaid dasa ahte sámit sáhttet searvat guovlulaš ja riikkaidgaskasaš oktavuođaide , dás maiddái beassat miellahttun guovlulaš ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide maidda sámiide lea lunddolaš searvat ;
7 .	7 .
Samene i de fire land er ett felles folk som har rett til å utvikle sitt samfunn , sine næringer , institusjoner og framtidsvisjoner , sitt språk og sin kultur på tvers av og uten hinder av landegrensene , og nasjonalstatene bes derfor fullt ut harmonisere rettslige , politiske , forvaltningsmessige og økonomiske vilkår for samene i de ulike land ;	Dan njealji riikka sámit leat okta álbmot mas lea vuoigatvuohta ovdánahttit iežas servodaga , iežas ealáhusaid , ásahusaid ja boahtteáiggevišuvnnaid , iežas giela ja iežas kultuvrra beroškeahttá ja hehttekeahttá riikkarájiin , ja dan dihte bivdojuvvojit nationalstáhtat ollásit oktiiheivehit rievttálaš , politihkalaš , hálddahuslaš ja ekonomalaš eavttuid sámiid guovdu iešguđet riikkain ;
8 .	8 .
Samiske kvinner er bærere av grunnleggende verdier og kunnskap som spesielt må vektlegges .	Sámi nissonolbmot guddet vuođđo árvvuid ja máhtu , man galgá erenoamážit deattuhit .
Det fremheves at disse må gis like muligheter til å delta på alle områder av det samiske samfunnsliv .	Sis galget leat seammadássásaš vejolašvuođat oassálastit buot sámi servodatsurggiin .
Særlige tiltak må iverksettes for å sikre effektiv deltakelse i samfunnsliv og samfunnsutvikling fra samiske kvinner .	Fertejit čađahuvvot erenoamáš doaibmabijit sihkkarastit sámi nissonolbmuid bevttolaš oassálastima buot sámi servodateallimis ja servodaga ovdánanttimis .
9 .	9 .
Samiske barn og unge er en viktig ressurs i utviklingen av det samiske samfunn .	Sámi mánát ja nuorat lea deaŧalaš resursan sámi servodaga ovdáneamis .
De må sikres mulighet til opplæring i og på samisk språk og kultur , og gis like muligheter til en fremtid tuftet på sin egen kultur .	Sidjiide ferte sihkkarastot vejolašvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii ja oahpahusa sámi kultuvrra birra , ja sidjiide fertejit addot ovttadássásaš boahtteáiggevejolašvuođat mat lea vuođđuduvvon sin iežaset kultuvrii .
Norge , Sverige , Finland og Russland har sammen med sametingene og Samisk Parlamentarisk Råd et spesielt ansvar for å skape og koordinere en enhetlig politikk for samisk ungdom , særlig innen opplæring og utdanning .	Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas lea ovttas sámedikkiiguin ja Sámi Parlamentáralaš Ráđiin erenoamáš ovddasvástádus oččodit ja oktiiordnet dievaslaš politihka sámi nuoraid váste , erenoamážit oahpahusas ja oahpus .
Særlige tiltak må iverksettes for å sikre aktiv samfunnsdeltakelse og medbestemmelse for samiske barn og ungdom .	Fertejit álggahuvvot erenoamáš doaibmabijut sihkkarastit sámi mánáide ja nuoraide aktiiva servodatoassálastima ja mieldemearrideami .
10 .	10 .
Arbeidet med en nordisk samekonvensjon er en viktig prosess i forhold til anerkjennelse , sikring og samordning av samiske rettigheter , og for utviklingen av det samiske samfunn over landegrensene .	Bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain lea deaŧalaš proseassa sámi vuoigatvuođaid dohkkeheami , sihkkarastima ja oktiiheiveheami dáfus , ja sámi servodaga ovdánahttima dáfus riikkarájiid rastá .
I den forbindelse anses lappekodisillen som et særlig viktig grunnlag ;	Dan oktavuođas adno Lappekodisiila erenoamáš deaŧalaš vuođđun ;
11 .	11 .
De nordiske land forventes fortsatt å være forgangsland i anerkjennelsen og utviklingen av urfolks rettigheter .	Davvirikkat vurdojuvvojit ain doaibmat ovddasmannin álgoálbmot-vuoigatvuođaid dohkkeheami ja ovdánahttima dáfus .
Det forventes derfor at en nordisk samekonvensjon vil representere et historisk framskritt i anerkjennelsen av urfolks rettigheter , og at konvensjonen vil opprettholde , sikre og styrke eksisterende folkerettslige normer for urfolks rettigheter ;	Vurdojuvvo nappo ahte davviriikkalaš sámekonvenšuvdna šaddá historjjálaš lávkin álgoálbmogiid vuoigatvuođaid dovddasteami dáfus , ja ahte konvenšuvdna bisuha , sihkkarastá ja nanne dálá álbmotvuoigatvuođalaš dásiid álgoálbmotvuoigatvuođaid dáfus ;
12 .	12 .
Ekspertgruppen for nordisk samekonvensjon , som forventes å overlevere sin innstilling i november 2005 , har en sammensetning og ekspertise som medfører store forventninger til deres forslag til samekonvensjon .	Davviriikkaid sámekonvenšuvnna ekspeartajoavkkus , mii vurdojuvvo geiget iežas evttohusa skábmamánus 2005 , lea čoahkkádus ja gelbbolašvuohta mii buktá stuora vuordámušaid sin sámekonvenšuvdnaevttohussii .
13 .	13 .
Det forventes at sametingene gis anledning til å delta som likeverdig part i de mellomstatlige forhandlingene om en endelig konvensjonstekst .	Vurdojuvvo ahte samedikkit ožžot vejolašvuođa searvat ovttadássásaš beallin stáhtaidgaskasaš šiehtadallamiidda loahpalaš konvenšuvdnateavstta hárrái .
Det er fra samisk side et absolutt krav om at en konvensjonstekst ikke kan vedtas og ratifiseres uten sametingenes tilslutning til den endelige teksten ;	Sámi bealis lea čielga eaktun ahte konvenšuvdnateaksta ii sáhte dohkkehuvvot ja ratifiserejuvvot jus sámedikkit eai leat dohkkehan loahpalaš teavstta ;
14 .	14 .
Finland , Norge og Sverige bes etter ikrafttredelsen av nordisk samekonvensjon også søke å inkludere Russland i et forpliktende og konvensjonsbasert samarbeid om samiske forhold og rettigheter ;	Suopma , Norga ja Ruoŧŧa bivdojuvvojit davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ásaheami maŋŋel maiddái bargat dan ovdii ahte Ruošša searvá geatnegahtti ja konvenšuvdnavuođustuvvon ovttasbargui sámi dilálašvuođaid ja vuoigatvuođaid hárrái ;
15 .	15 .
Den europeiske unionens konstitusjonelle anerkjennelse av samene som et urfolk i Europa forplikter unionen til å iverksette særskilte tiltak for å sikre samenes rettigheter , blant annet i forhold til næringer , kultur og språk ;	Eurohpá uniovnna konstitušonála dovddasteapmi das ahte sámit leat álgoálbmot Eurohpás geatnegahttá uniovnna maiddái álggahit erenoamáš doaimmaid sihkkarastin dihte sámiid vuoigatvuođaid , earret eará ealáhusaid , kultuvrra ja giela dáfus ;
16 .	16 .
Nordiske stater som er medlemmer i Den europeiske union bes på bakgrunn av unionens konstitusjon , og protokoll 3 om samene , initiere en prosess med målsetting om utvikling av en intern urfolkspolitikk for unionen ;	Davviriikkat mat leat Eurohpá uniovnna miellahtut bivdojuvvojit uniovnna vuođđudusa olis , ja 3. protokolla olis sámiid birra , vuolggahit proseassa man ulbmil lea ovdánahttit uniovnna siskkáldas álgoálbmotpolitihka ;
17 .	17 .
Den seneste utviklingen innenfor Den europeiske union styrker behovet for samisk deltakelse og representasjon i forhold til unionens institusjoner og organer ;	Maŋemus ovdáneamit Eurohpá uniovnnas nannejit sámi searvama ja ovddasteami dárbbu uniovnna ásahusaid ja orgánaid ektui ;
18 .	18 .
Finland , Russland og Sverige anmodes til snarest å ratifisere ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater , mens Norge oppfordres til fullt ut å gjennomføre egne forpliktelser i henhold til ILO konvensjonen .	Suopma , Ruošša ja Ruoŧŧa ávžžuhuvvojit farggamusat ratifiseret ILO konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , ja Norga ges ávžžuhuvvo dievaslaččat deavdit iežas geatnegasvuođaid ILO konvenšuvnna .
19 .	19 .
Det forutsettes at den pågående Finnmarkslovsprosess i Norge finner sin løsning innenfor udiskutable folkerettslige rammer .	Eaktuduvvo ahte Finnmárkoláhkaproseassas , mii lea čađahuvvome , olahuvvo čoavddus mii lea čielga álbmotvuoigatvuođalaš mearrádusaid siskkobealde .
Samiske eiendoms og besittelsesrettigheter i Finnmark fylke må identifiseres og anerkjennes og samene må få tilstrekkelig innflytelse i ressursforvaltningen .	Sámi oamastan- ja hálddašanvuoigatvuođat Finnmárkku fylkkas fertejit identifiserejuvvot ja dovddastuvvot ja sámit fertejit oažžut doarvái váikkuheami resursahálddašeamis .
20 .	20 .
Det må stilles spørsmål ved den finske statens eiendomsrett til skogsområder som samene har hatt historisk eiendomsrett til .	Ferte biddjot gažaldatmearka Suoma stáhta oamastanvuoigatvuođa dáfus stáhta eatnamiidda dain guovlluin , gos sápmelaččain leat historjjálaš oamastanvuoigatvuođat .
Andres bruk av samenes områder utgjør en trussel mot tradisjonelle samiske næringer , særlig reindriftsnæringen .	Guovllu eará eanangeavahanvierut čuhcet negatiivvalaččat sámiid árbevirolaš ealáhusaide – earenoamážit boazodollui .
Videre utgjør andres bruk en trussel mot samisk kultur , språk , tradisjonelle levemåte og derigjennom samisk identitet .	Seammás dát eanangeavahanvierut áitet sámi kultuvrra , giela , árbevirolaš eallinvuogi ja dakko bokte sámi identitehta .
Regjeringen i Finland må i samråd med samene virke til å løse landrettighetsspørsmålet .	Suoma ráđđehus ferte ovttasráđiid sámiiguin bargat eananvuoigatvuođagažaldaga čoavdimiin .
Samene må gis selvbestemmelsesrett over egne naturressurser .	Sápmelaččaide ferte addot iešmearridanváldi iežaset luondduriggodagaid dáfus .
Før landrettighetsspørsmålet er avklart må Finland avholde seg fra å realiser tiltak som kan ha negative virkninger for naturressursene	Dassážii go eananvuoigatvuođagažaldat lea čovdojuvvon , galgá Suopma heaitit čađaheamis doaimmaid , mat sáhttet negatiivvalaččat váikkuhit luondduriggodagaid .
21 .	21 .
Tilgang til tradisjonelle jakt , fiske og reinbeiteområder er en forutsetning for bevaring og utvikling av samisk kultur .	Sámi kultuvrra seailluheami ja ovddideami eaktun lea ahte beassat doaimmahit árbevirolaš bivddu , meahcásteami ja guolásteami ja beassat geavahit árbevirolaš guohtuneatnamiid .
Det er ikke holdbart at svenske domstoler praktiserer regler for bevisførsel som er utformet etter svensk ikke-nomadisk bruk av land .	Ii leat dohkálaš ahte Ruoŧa duopmostuolut geavahit eanangeavaheami duođaštussan dakkár njuolggadusaid mat leat hábmejuvvon Ruoŧa ii-nomádalaš eanangeavaheami mielde .
Resultatet er at samiske parter , etter gjeldende rett , i praksis ikke har mulighet til å nå fram i rettssaker om rett til land og vann de bruker og skatteland .	Boađusin lea ahte sápmelaččat , otná gustovaš lága mielde , eai sáhte diggevuogádaga bokte olahit vuoigatvuođaid iežaset geavahan eatnamiidda ja čáziide ja vearroeatnamiidda .
Samene må videre tilføres nødvendige ressurser slik at de har mulighet til å prøve sine rettigheter til land og vann i domsstolene .	Sápmelaččat galget oažžut doarvái resurssaid ja vejolašvuođaid sáhttit lágastit iežaset eanan- ja čáhcevuoigatvuođaáššiin .
22 .	22 .
Sjøfisket og næringskombinasjoner på kysten er en sentral del av den samiske kulturen .	Mearraguolásteapmi ja riddoguovlluid lotnolasealáhusat leat sámi kultuvrra guovddáš oasit .
Det er en kjensgjerning at samisk fiske i dag er truet og at stadig flere samiske fiskere har mistet og stadig mister retten til å fiske .	Lea diehttevasas ahte sámi guolásteapmi dál lea áitojuvvon ja dađistaga eanet sámi guolásteaddjit leat massán ja ain masset bivdovuoigatvuođaid .
Nasjonalstatene plikter å gi klare lovbestemmelser om samenes rett til å delta i sjøfisket og annen utnyttelse av de marine ressursene , og rett til deltakelse i forvaltningen av disse ressursene .	Nationalstáhtat leat geatnegasat addit čielga láhkamearrádusaid sámiid vuoigatvuođa birra searvat mearrabivdui ja eará ládje ávkkástallat mearrariggodagaiguin , ja vuoigatvuođa birra beassat leat mielde hálddašeame dáid resurssaid .
Disse må gjenspeile det behov den samiske kulturen som helhet har til særskilte virkemidler for å kunne overleve som en egen kultur .	Dát fertejit vástidit dan dárbui mii sámi kultuvrras oppalaččat lea erenoamáš doaibmabijuide vai sáhttá seailut sierra kultuvran .
23 .	23 .
Det anses som svært avgjørende for FNs forhandlinger om en universell erklæring om urfolks rettigheter at de nordiske land , sammen med andre likesinnede stater og urfolk , viderefører arbeidet med å komme fram en omforent tekst .	Adnojuvvo áibbas mearrideaddjin ON ` šiehtadallamiid oktavuođas universála julggaštusa dáfus álgoálbmogiid vuoigatvuođaid hárrái ahte davviriikkat , ovttas eará seammadássásaš stáhtaiguin ja álgoálbmogiiguin , jotket barggu dan ovdii ahte oažžut áigái ovttamielalaš teavstta .
Det forventes at nasjonalstatene bidrar til sametingenes overholdelse av sine forpliktelser overfor det samiske folket gjennom å legge forholdene til rette for sametingenes fortsatte aktive og effektive deltakelse i FN forhandlingene om en urfolkserklæring ;	Vurdojuvvo ahte nationalstáhtat veahkehit sámedikkiid deavdit iežaset geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui , dan bokte ahte lágidit dilálašvuođaid dasa ahte sámedikkit ain dás duohko sáhttet aktiivvalaččat ja bevttolaččat searvat ON ` šiehtadallamiidda álgoálbmotjulggaštusa hárrái ;
24 .	24 .
Det forventes at sametingene , samiske organisasjoner og de respektive nasjonalstatene fortsatt aktivt deltar i arbeidet i FNs permanente forum for urfolkssaker , med målsetting om å fremme og beskytte urfolks rettigheter .	Vurdojuvvo ahte sámedikkit , sámi organisašuvnnat ja guoskevaš nationalstáhtat ain servet aktiivvalaččat ON ` álgoálbmotáššiid bistevaš foruma bargui , dainna ulbmiliin ahte ovddidit ja suodjalit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid .
Nasjonalstatene bes også bidra med nødvendige økonomiske midler til gjennomføringen av FNs andre tiår for verdens urfolk ;	Nationalstáhtat bivdojuvvojit maiddái juolludit dárbbašlaš ekonomalaš veahki čađahit ON`nuppi logijagi máilmmi álgoálbmogiid nammii ;
25 .	25 .
Det er avgjørende for det grenseoverskridende samepolitiske samarbeidet at Samisk parlamentarisk råd gis en forutsigbar og permanent finansiell basis for sin virksomhet .	Rájiidrasttideaddji sámepolitihkalaš ovttasbargu lea dan duohken ahte Sámi parlamentáralaš ráđđi oažžu diehttevaš ja bissovaš ruđalaš vuođu iežas doaimma várás .
Nasjonalstatene bes i samarbeid med sametingene og Sameparlamentarisk råd søke å finne permanente finansielle løsninger for virksomheten .	Nationalstáhtat bivdojuvvojit ovttasráđiid sámedikkiiguin ja Sámi parlamentáralaš ráđiin oččodit áigái bissovaš ruđalaš čovdosiid dán doibmii .
Det anses også som svært viktig for det grenseoverskridende samepolitiske samarbeidet at sametingenes folkevalgte representanter gis anledning til å møtes for å diskutere grenseoverskridende spørsmål og utfordringer , og det besluttes herved at det hvert tredje år skal avholdes en konferanse for sameparlamentarikere ( Sameparlamentarikerkonferanse ) .	Adnojuvvo maiddái hui deaŧalažžan rájiidrasttideaddji sámepolitihkalaš ovttasbargui ahte sámedikkiid álbmotválljejuvvon ovddasteaddjit ožžot vejolašvuođa gávnnadit ja ságastallat rájiidrasttideaddji gažaldagaid ja hástalusaid birra , ja dás mearriduvvo ahte juohke goalmmát jagi dollojuvvo konferánsa sámi parlamentarihkkáriid várás ( sámepartalmentarihkkár-konferánsa ) .
Samisk Parlamentarisk råd er ansvarlig for organisering og avholdelse av slike konferanser som samler sametingenes folkevalgte representanter .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ovddasvástida diekkár konferánssaid organiserema ja čađaheami , gosa sámedikkiid álbmotválljejuvvon ovddasteaddjit čoahkkanit .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Første gang publisert 14.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 14.03.2005
artikler	Artihkkalat
Selvbestemmelse og samarbeid	Iešmearrimearrideapmi ja ovttasbargu
STADGAR FÖR NORDISKT SAMISKT SPRÅKPRIS – GOLLEGIELLA	DAVVIRIIKKALAŠ SÁMI GIELLABÁLKKAŠUPMI - GOLLEGIELLA
§ 1 Inrättande Nordiskt samiskt språkpris har instiftats av ministrarna ansvariga för samiska frågor och sametingspresidenterna i Norge , Sverige och Finland .	§ 1 Ásaheapmi Davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi leat ásahan Norgga , Suoma ja Ruoŧa sámi áššiin vástideaddji ministarat ja dáid riikkaid sámedikkiid presideanttat .
Namnet på språkpriset är Nordiskt samiskt språkpris – Gollegiella .	Giellabálkkašumi namma lea Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi – Gollegiella .
Priset utdelas vartannat år från och med år 2004. § 2 Syfte Språkpriset skall medverka till att främja , utveckla eller bevara det samiska språket i Norge , Sverige , Finland och Ryssland .	Bálkkašupmi juhkkojuvvo juohke nuppi jagi , vuohččan 2004 rájes . § 2 Ulbmil Giellabálkkašumi ulbmilin lea váikkuhit sámegiela ovddideapmái , gárggiidahttimii ja seailluheapmái Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
§ 3 Pristagare Språkpriset skall tilldelas enskilda eller organisationer som utmärkt sig genom betydelsefull insats för att främja , utveckla eller bevara det samiska språket .	§ 3 Bálkkašumi oažžu Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide dahje servošiidda , mat leat bidjan earenoamáš návccaid ovddidit , gárggiidahttit dahje seailluhit sámegiela .
Språkpriset kan avse insatser utförda inom vitt skilda verksamhetsfält .	Giellabálkkašupmi sáhttá mieđihuvvot viidát iešguđetlágan doaibmasurggiide .
Prissumman kan fördelas på flera pristagare .	Bálkkašumi supmi sáhttá juogadit eanet go ovtta vuoitái .
§ 4 Prisbelopp Språkpriset är totalt 12 500 EURO .	§ 4 Bálkkašumi sturrodat Giellabálkkašumi sturrodat lea oktiibuot 12 500 euro .
Pristagaren svarar själv för eventuell beskattning .	Bálkkašumi vuoiti vástida ieš vejolaš vearu máksimis .
§ 5 Bedömningskommitté För språkpriset tillsätts en bedömningskommitté som utser pristagare .	§ 5 Árvvoštallanlávdegoddi Giellabálkkašumi várás nammaduvvo árvvoštallanlávdegoddi , mii vállje bálkkašumi vuoiti .
Bedömningskom mit ¬tén utgörs av sammanlagt fem ledamöter .	Árvvoštallanlávdegottis leat oktiibuot vihtta lahtu .
Samiskt Parlamentariskt Råd utser fyra ledamöter och utdelande land en ledamot .	Sámi parlamentáralaš ráđđi nammada njeallje lahtu ja bálkkašumi mieđiheaddji riika ovtta lahtu .
Bedömningskommittén bör ha ingående kunskaper om samiskt språk och språkarbete samt om samisk kultur och samhällsliv .	Árvvoštallanlávdegottis galgá leat vuđolaš áššedovdamuš sámegielas ja sámi giellabarggus sihke sámi kultuvrras ja servodateallimis .
Värdlandet för prisceremonin kallar till första möte och svarar för sekreterare .	Bálkkašanseremoniija lágidanriika bovde árvvoštallanlávdegotti vuosttaš čoahkkimii ja fuolaha hálddahusalaš bargguin .
Bedömningskommittén utser ordförande .	Árvvoštallanlávdegoddi nammada ságajođiheaddji .
Bedömningskommitté utses vart fjärde år .	Árvvoštallanlávdegoddi válljejuvvo juohke njealját jagi .
§ 6 Kungörelse Bedömningskommittén utlyser på lämpligt sätt Nordiskt samiskt språkpris – Gollegiella med allmän förslagsrätt .	§ 6 Almmuheapmi Árvvoštallanlávdegoddi almmuha Davviriikkalaš sámi giellabálkkašumis – Gollegielas ja dasa gullevaš almmolaš evttohanrievttis vuogas lági mielde .
§ 7 Prisutdelning Språkpriset utdelas vid sameministrarnas och sametingspresidenternas gemensamma möte på grundval av bedömningskommitténs skriftliga motivering .	§ 7 Bálkkašumi juohkin Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo sámeministariid ja sámediggepresideanttaid oktasaš čoahkkimis árvvoštallanlávdegotti čálalaš ákkastallama vuođul .
§ 8 Medel Medel för prissumma och tillkommande administration anvisas av Norges , Sveriges och Finlands regeringar .	§ 8 Ruhta Norgga , Ruoŧa ja Suoma ráđđehusat juolludit ruđa bálkkašumi ruhtamearrái ja dasa gullevaš hálddašeapmái .
Norge anvisar medel för år 2004 och 2006 , Finland för år 2008 och Sverige för år 2010 .	Norga juolluda ruđaid 2004 ja 2006 váste , Suopma 2008 váste ja Ruoŧŧa 2010 váste .
Därefter sker finansiering efter rullande schema efter ordningen Norge , Finland och Sverige etc. .	Dan maŋŋel ruhtadeamis vástidit Norgga , Suoma ja Ruoŧa ráđđehusat , dás namuhuvvon ortnegis .
§ 9 Ändring av stadgar Dessa stadgar , inklusive prisbelopp , kan ändras av sameministrarna och sametingspresi den ¬terna i Norge , Sverige och Finland .	§ 9 Njuolggadusaid rievdadeapmi Dáid njuolggadusaid ja bálkkašumi supmi sáhttet Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámeministarat ja dáid riikkaid sámediggepresideanttat rievdadit .
--- Dessa stadgar som fastställdes av sameministrarna och sametigspresidenterna vid sitt möte den 14 november 2007 ersätter de stadgar som fastställdes den 17 november 2004 .	--- Dát njuolggadusat , maid sámeministarat ja sámediggepresideanttat leat nannen 14 beaivve skábmamánus 2007 , buhttejit 17 beaivve skábmamánus 2004 nannejuvvon njuolggadusaid .
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 01.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.07.2010
Selvbestemmelse og samarbeid	Iešmearrimearrideapmi ja ovttasbargu
Sametingenes felles målsetting har i over ti år vært at både det internasjonale og de nasjonale samfunn anerkjenner og sikrer urfolks rett til selvbestemmelse .	Sámedikkiid oktasaš mihttomearrin lea badjel logi jagi juo leamaš ahte sihke riikkaidgaskasaš ja našuvnnalaš servodat dohkkehit ja sihkkarastet eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa .
Skal vi i fellesskap bringe samfunnet framover i samsvar med de ord vi ytrer internasjonalt , må vi tørre ta nye grep hjemme i måten vi former vårt demokrati og anerkjenner rettigheter på , sier blant annet Nystø i sitt innlegg på den felles samiske parlamentarikerkonferansen i Jokkmokk 24. februar 2005 .	Jos mii galgat ovttas doalvut servodaga ovddos guvlui daid sániide dávistettiin maid mii riikkaidgaskasaččat cealkit , de fertet mii duostat ođđa vugiiguin ruovttus hábmet min demokratiija ja dohkkehit vuoigatvuođaid , dadjá earret eará Nystø sáhkavuorustis oktasaš sámi parlamentarihkkariid konferánssas Johkamohkis guovvamánu 24. b. 2005 .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Første gang publisert 15.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 15.03.2005
artikler	Artihkkalat
Jokkmokk-erklæringen	Johkamohki julggaštus
Filer	Fiillat
Last ned innlegget	Viečča sáhkavuoru
Store forventninger til Finnmarksloven	Stuorra vuordámušat Finnmárkkuláhkii
- Det er mye som skal på plass før Justiskomiteen kan komme med en innstilling til Finnmarkslov som udiskutabelt vil være innefor folkeretten , men det skal ikke stå på Sametinget for å få en folkerettsforsvarlig lov , framholder president Sven-Roald Nystø .	- Ain lea ollu mii galgá sadjái ovdal go Justiisalávdegoddi sáhttá buktit dakkár árvalusa Finnmárkkuláhkii mii čielgasit lea álbmotrievtti siskkobealde , muhto ahte Sámediggi aŋkke áigu bargat buot maid nagoda vai oažžut álbmotrievttálaččat dohkálaš lága , oaivvilda presideanta Sven-Roald Nystø .
President Sven-Roald Nystø John-Marcus Kuhmunen	Presideanta Sven-Roald Nystø John-Marcus Kuhmunen
Sametingspresident Sven-Roald Nystø holdt innlegg på den internasjonale konferansen om Finnmarksloven som universitetet i Tromsø , Samisk senter arrangerte 10-11. mars 2005 .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø doalai sáhkavuoru riikkaidgaskasaš konferánssas Finnmárkkulága birra maid Romssa universitehta , Sámi oahpahusaid guovddáš lágidii njukčamánu 10.–11. b. 2005 .
Om du vil lese talen , se vedlegget .	Jus háliidat lohkat presideantta sártni , geahča mildosa .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 15.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 15.03.2005
artikler	Artihkkalat
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Sametinget kjemper for folkeretten	Sámediggi čuolaha álbmotrievtti beale
Sametingets innspill til Finnmarkslov	Sámedikki evttohusat Finnmárkoláhkii
Filer	Fiillat
Forventninger til Finnmarksloven	Vuordámušat Finnmárkkuláhkii
Webbportal med informasjon om samene	Neahttasiidu mas dieđut sámiid birra
Nettsiden Sápmi vil nå mennesker i alle aldrer som søker kunnskap om samer og samisk kultur .	Neahttasiidu Sápmi galgá olahit olbmuid buot agiin geat ohcet dieđuid sámiid ja sámi kultuvrra birra .
Nettsiden er en del av den svenske regjeringens satsing for å øke allmennhetens kunnskap om samene .	Neahttasiidu lea oassi ruoŧa ráđđehusa barggus buoridit dieđuid sámiid birra .
Samisk informationscentrum ble opprettet av den svenske regjeringen for to år siden .	Samisk informationscentrum ásahuvvui ráđđehusas guovtti jagi áigi .
Det er en del av en storstilt satsing for å øke allmennhetens kunnskap om samene .	Lea oassi ruoŧa ráđđehusa barggus buoridit dieđuid sámiid birra .
Portalen Sápmi vil nå mennesker i alle aldrer som søker kunnskap om samer og samisk kultur .	Neahttasiidu Sápmi galgá olahit olbmuid buot agiin geat ohcet dieđuid sámiid ja sámi kultuvrra birra .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 16.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 16.03.2005
Link	Liŋka
Portalen Sápmi	Portála Sápmi
Odelstinget stemte imot Sametingets forslag	Odelstinget jienastii Sámedikki evttohusa vuostá
Odelstinget stemte imot Sametingets forslag om at de fire nye utjevningsmandatene skal gå til det kjønn som er underrepresentert .	Odelstinget jienastii Sámedikki evttohusa vuostá ahte dat njeallje ođđa dássenáirasa galget mannat dan sohkabeallái mii lea unnitlogus .
Sametingets visepresident Ragnhild Nystad er skuffet .	Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystad lea beahtášuvvan .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 18.03.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 18.03.2005
Visepresident Ragnhild L. Nystad Bente Hætta	Várrepresideanta Ragnhild Nystad Bente Hætta
Flertallet i Odelstinget gikk imot både Sametinget og Stortingets kommunalkomite om at de fire nye utjevningsmandatene skal gå til det kjønn som er underrepresentert .	Odelstinget eanetlohku manai sihke Sámedikki ja Stuorradikki suohkanlávdegotti vuostá ahte dat njeallje ođđa dássenáirasa galget mannat dan sohkabeallái mii lea unnitlogus .
- Det er svært skuffende at Odelstinget ikke tar Sametingets forslag til følge , uttaler visepresident Ragnhild Nystad .	- Lea hui šállošahtti ahte Odelstinget ii váldde vuhtii Sámedikki evttohusa , lohká Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystad .
Link	Liŋka
Kontaktinformasjon	Oktavuohtadieđut
Åpningstider : mandag - fredag , 08.00-15.30 Telefon : +47 78 47 40 00 Telefaks : +47 78 47 40 90samediggi@samediggi.no	Rabasáiggit : vuossárggas bearjadahkii , dii. 08.00 - 15.30 Telefon : +47 78 47 40 00 Telefaks : +47 78 47 40 90samediggi@samediggi.no
Postadresse : Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / KárášjohkaFakturaadresse Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org .	Poastačujuhus : Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / KárášjohkaRehketčujuhus Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org .
nr. : 974 760 347 Bankkonto : 7694 05 62178 IBAN nr. .	nr. : 974 760 347 Báŋkokontunr . 7694 05 62178 IBAN nr. .
NO 78 7694 05 62178 SWIFT adresse : DNBANOKKAnsatte : Kontaktinformasjon til ansatte i Sametinget- inndelt avdelingsvis .	NO 78 7694 05 62178 SWIFT čujuhus : DNBANOKK Bargiid oktavuođadieđut : Dás gávnnat Sámedikki bargiid oktavuođadieđuid- juhkkojuvvon ossodagaid mielde .
Kommunikasjon ( GUL )	Diehtojuohkin ja gulahallan
Navn	Virgi
Stilling	Telefovdna
Mobil	Mobiila
Sentralbord	Telefovdnaguovddáš
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
78 47 41 42	78 47 41 42
48 14 46 96	48 14 46 96
78 47 40 00	78 47 40 00
Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
74 13 80 65	74 13 80 65
90 67 38 83	90 67 38 83
78 47 40 00	78 47 40 00
Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
78 47 41 65	78 47 41 65
78 47 40 00	78 47 40 00
Sametingets kontorsteder	Sámedikki kanturbáikkit
Poststed	Poastabáiki
Adresse / kontorsted	Čujuhusat / Kanturbáiki
Telefaks	Telefáksa
9730 Karasjok	9730 Kárášjohka
Ávjovárgeaidnu 50	Ávjovárgeaidnu 50
78 47 40 90	78 47 40 90
9520 Kautokeino	9520 Guovdageaidnu
Hánnoluohkká 45	Hánnoluohkká 45
9840 Varangerbotn	9840 Vuonnabahta
Varanger Samiske Museum	Várjjat Sámi Muesea
78 95 99 09	78 95 99 09
7760 Snåsa	7760 Snoasa
Saemien Sijtie	Saemien Sijte
74 13 80 70	74 13 80 70
8270 Drag	8270 Áiluokta
Árran lulesamiske senter	Árran Julevsáme guodásj
75 77 56 88	75 77 56 88
9144 Samuelsberg	9144 Sá ¡mmolvárri
Ája samisk senter	Ája sámi guovddaš
77 71 63 10	77 71 63 10
8536 Evenes	8536 Evenášši
Várdobáiki	Várdobáiki
* Ta kontakt	Artihkkalat
Pressekontakter i Sametinget	* Váldde oktavuođa Preassaoktavuođat
Publisert 11.03.2008	Almmuhan 11.03.2008
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Om registrering i Sametingets valgmanntall	Čáliheapmi Sámedikki jienastuslohkui
Sametingsvalget er på samme tid og samme sted som stortingsvalget .	Sámediggeválga lea oktanaga ja seamma báikkis go stuorradiggeválga .
Skal du stå i Sametingets valgmanntall må du registrere deg selv .	Jus háliidat Sámedikki jienastuslohkui , de fertet ieš čálihit iežat .
Du kan ikke registrere andre og andre kan ikke registrere deg .	Du váhnemat eai sáhte du čálihit jienastuslohkui .
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same , og som enten a ) har samisk som hjemmespråk , eller b ) har eller har hatt forelder , besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk , eller c ) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet .	Buohkat geat julggaštit ahte atnet iežaset sápmelažžan , ja sis juogo a ) lea sámegiellan ruovttugiellan , dahje b ) lea dahje lea leamaš vánhen , vánhenvánhen dahje máttarvánhen geas leai sámegiella ruovttugiellan , dahje c ) lea dakkár olbmo mánná gii lea dahje lea leamaš jienastuslogus sáhttet gáibidit čálihuvvot Sámedikki jienastuslohkui .
Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret , har rett til å registrere seg i valgmanntallet .	Buot sámiin Norggas geat leat badjel 18 jagi dahje devdet 18 jagi válgajagi , lea vuoigatvuohta čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui .
Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge .	Sámit geat leat eará davviriikkaid stáhtaboargárat sáhttet čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui jos sii geassemánu 30. b. válgajagi leat fievrriduvvon álbmotregisttarii Norgga ássin .
Samer som ikke er fra et nordisk land , kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen .	Sámit geat eai leat eret davviriikkain , sáhttet čálihit iežaset Sámedikki jieanstuslohkui jos sii leat leamaš álbmotregisttaris Norgga riikaássin maŋimuš golbma jagi ovdal válgabeaivvi .
Registrer deg på 1-2-3 Last ned pdf-skjemaet under , fyll det ut og send det utfylt og underskrevet til Sametinget .	Registrere iežat čalbmravkalanbottas Viežžal vuolábeale pdf-skovi , deavddes dan , čális vuollái ja sáddes Sámediggái .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 30.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.03.2010
Filer	Fiillat
Skriv ut skjema ( norsk / sørsamisk	Čále olggus skovvi ( dáru- / lullisámeg . )
Skriv ut skjema ( norsk / lulesamisk	Čále olggus skovvi ( dáru- / julevsámeg
Skriv ut skjema ( norsk / nordsamisk	Čále olggus skovvi ( dáru- / davvisámeg . )
* Politikk og demokrati - Valg 2009	VÁLGA : Válga 2009
Sametingets valgmanntall - endelig oversikt	Sámedikki jienastuslohku - loahpalaš listu
Publisert 30.03.2010	Almmuhan 30.03.2010
13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009 .	13890 olbmuin lei jienastanvuoigatvuohta 2009 sámediggeválgii .
Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005 .	Dat muitala ahte 2005 válggaid rájes lea jienastuslohku lassánan 1352 olbmuin .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Fullmakt til representanter og vararepresentanter 2009-2013	Fápmudus áirasiidda ja várrelahtuide 2009-2013
Publisert 05.10.2009	Almmuhan 05.10.2009
Sametingets valgnemnd har hatt møte 05.10.09 .	Sámedikki válganammagottis lea leamaš čoahkkin 05.10.09 .
Valgnemnda har kontrollert opptellingsvalgstyrenes arbeid og har i henhold til Forskrift om valg §72 enstemmig vedtatt å utferdige fullmakter til disse valgte representantene og vararepresentantene :	Válganammagoddi lea dárkkistan lohkanválgastivrraid barggu ja lea Láhkaásahusa sámediggeválgga birra §72 vuođul ovttajienalaččat mearridan ráhkadit fápmudusaid dáid válljejuvvon áirasiidda ja várrelahtuide :
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Representanter og vararepresentanter 2009 - 2013	Áirasat ja várrelahtut 2009 - 2013
Publisert 25.09.2009	Almmuhan 25.09.2009
Alle kretser er nå ferdige med den endelige opptellingen .	Buot válgabiiret leat geargan loahpalaš lohkamiin .
Med forbehold om Sametingets godkjenning av valget 2009 er representantene og vararepresentantene fordelt slik :	Várrehusain ahte Sámediggi dohkkeha 2009 válgga , de leat dát áirasat ja várrelahtut Sámedikkis boahtte áigodagas :
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Den foreløpige opptellingen av stemmene i kommunene er nå avsluttet	Jienastanlihpuid gaskaboddosaš lohkan gielddain lea dál loahpahuvvan
Publisert 17.09.2009	Almmuhan 17.09.2009
Det som gjenstår nå er endelig opptelling , fordeling av mandater og kandidatkåring .	Dál lea báhcán loahpalaš lohkan , mandáhtaid juohkin ja evttohasaid válljen .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Foreløpig valgresultat klart på tirsdag	Gaskaboddosaš válgaboađus čielggas maŋŋebárgga
Publisert 15.09.2009	Almmuhan 15.09.2009
Det er fem kommuner som ikke har levert inn valgresultatet til Statistisk sentralbyrå ( SSB ) .	- Leat vihtta gieldda mat eai leat dieđihan válgabohtosiid Statistihkalaš guovddášbyro:i .
- Derfor får vi ikke et fullstendig valgresultat i natt slik vi hadde sett for oss , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	Danne eat oaččo dievaslaš válgabohtosa dán ija nugo leimmet vuordán , lohká gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Er det valgting til sametingsvalget i din kommune ?	Lea go du suohkanis válgadiggi sámediggeválggaid oktavuođas ?
Publisert 14.09.2009	Almmuhan 14.09.2009
Kommuner med 30 eller flere i Sametingets valgmanntall skal ha valgting samtidig med stortingsvalget .	Suohkaniin main leat eanet go 30 olbmo Sámedikki válgga jienastuslogus galgá leat válgadiggi oktanaga stuoradiggeválggain .
En kan stemme til begge valg samtidig .	Jienasteaddji sáhttá jienastit seammás goappašiid válggaide .
Ved sametingsvalget 2009 gjelder dette 47 kommuner .	2009 Sámediggeválgga oktavuođas guoská dát 47 suohkanii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Valgprogrammer	Válgaprográmmat
Publisert 14.09.2009	Almmuhan 14.09.2009
Sametinget har utarbeidet en liste slik at du som velger lettere kan finne de du vil stemme på ved årets sametingsvalg .	Sámediggi lea ráhkadan listtu vai dutnje lea álkit gávnnahit geaid áiggut jienastit dán jagi sámediggeválggas .
Partiene / gruppene er listet opp kretsvis , og ved å klikke på partiet / listen så får du opp deres partiprogram .	Bellodagat / joavkkut leat juhkkojuvvon válgabiiriid mielde , go deaddilat bellodaga / joavkku de ihtá sin válgaprográmma .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Skal du stemme ved sametingsvalget i Oslo , Trondheim , Bodø , Narvik , Sortland , Harstad eller Tromsø ?	Áiggut go jienastit sámediggeválggas Oslos , Troandimis , Bådådjos , Narvikas , Suorttas , Harstadas dahje Romssas ?
Publisert 11.09.2009	Almmuhan 11.09.2009
Da kan du på valgdagen avgi stemme i alle valglokalene i byen .	Dalle sáhtát addit iežat jiena válgabeaivvi buot válgalanjain gávpogis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Siste frist for å stemme utenriks er 4. september 2009	Áigemearri olgoriikas jienastit lea čakčamánu 4. b. 2009
Publisert 03.09.2009	Almmuhan 03.09.2009
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen , kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner , hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme .	Jus orut dahje eará sivaid dihte leat olgoriikkas dahje Svalbardas ja Jan Mayenis , de sáhtát ovddalgihtii jienastit norgga olgoriikkalašásahusain , sierra nammaduvvon jietnavuostáiváldi dahje sáhtát jienastit reivve bokte .
NB !	NB !
Siste frist for å stemme utenriks er 4. september 2009 !	Áigemearri olgoriikas jienastit lea čakčamánu 4. b. 2009 .
Arkiv	Arkiiva
Sametingsvalget 2009	Sámediggeválgga 2009
Publisert 31.08.2009	Almmuhan 31.08.2009
Sametinget har ny valgordning som vil gjelde for sametingsvalget 2009 .	Sámedikkis lea ođđa válgaortnet mii galgá doaibmat 2009 sámediggeválggain .
For deg som velger betyr det at du kanskje kun kan forhåndsstemme .	Dutnje gii galggat jienastit , mearkkaša dat ahte soaittát beassat dušše ovdalgihtii jienastit .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ta kontakt , hvis du ikke får stemt	Válddes oktavuođa , jos it beasaš jienastit
Publisert 31.08.2009	Almmuhan 31.08.2009
Hva gjør du om du ikke får forhåndsstemt fordi kommunen ikke finner deg i valgmanntallet , selv om du har meldt deg inn ?	Maid dahkat dalle go it beasa ovdagihtii jienastit dan dihte go gielda ii gávnna du nama jienastuslogus , vaikko don leat čálihan iežat dohko ?
Her får du vite mer om hva du skal gjøre .	Dás čilget eanet maid dalle fertet dahkat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Du kan endre på stemmeseddelen	Don sáhtát rievdadit jienastuslihpu
Publisert 27.08.2009	Almmuhan 27.08.2009
Nytt ved dette valget er at du kan endre rekkefølgen på de øverste listekandidatene .	Ođas dáin válggain lea dat ahte don sáhtát rievdadit bajimuš listaevttohasaid ráiddu .
Endringer gjøres ved å sette inn tall foran listekandatens navn .	Rievdadeapmi dahkkojuvvo dainna lágiin ahte biddjojuvvo nummir ovddabeallái listaevttohasa nama .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Få MÅ forhåndsstemme	Eai leat nu ollosat geat FERTEJIT ovddalgihtii jienastit
Publisert 19.08.2009	Almmuhan 19.08.2009
Flesteparten av de som er i Sametingets valgmanntall er bosatt i en av de 47 kommunene der det vil være valgting for sametingsvalget .	Eatnasat geat leat Sámedikki jienastuslogus orrot ovtta dain 47 gielddain gos beassá jienastit sámediggeválgii válgabeaivvi .
Som følge av at Sametinget har endret på valgordningen må de , som er bosatt i kommuner med mindre enn 30 personer i valgmanntallet ved forrige valg , forhåndsstemme .	Sámediggi lea rievdadan válgaortnega , dat mielddisbuktá ahte sii geat orrot gielddain main ledje unnit go 30 olbmo jienastuslogus mannan válggain fertejit ovddalgihtii jienastit .
Dette gjelder for 1893 personer , eller ca 14% av velgerne .	Dát guoská 1893 olbmuide , dahje sullii 14 % válljejeddjiin .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Slik forhåndsstemmer du	Ná jienastat ovddalgihtii
Publisert 10.08.2009	Almmuhan 10.08.2009
Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen .	Borgemánu 10. b. álgá ovddalgihtejienasteapmi .
Du kan forhåndsstemme helt fram til og med 11. september .	Sáhtát jienastit ovddalgihtii gitta čakčamánu 11. b. rádjai .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Slik stemmer du på valgdagen	Ná jienastat válgabeaivvi
Publisert 28.07.2009	Almmuhan 28.07.2009
Valgdagen er 14. september 2009 .	Válgabeaivi lea čakčamánu 14. b. 2009 .
Noen kommuner åpner valglokalene allerede søndag 13. september .	Muhtun gielddain rahppojuvvojit válgalanjat čakčamánu 13. b. juo .
Kommunen kunngjør hvor ditt valglokale er og hvor lenge det er åpent .	Gielda almmuha gos du válgalatnja lea ja man guhká dat lea rabas .
Husk å sjekke om du må forhåndsstemme i år !	Muitte fal iskat fertet go ovddalgihtiijienastit dán jagi !
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Hvor skal forhåndsstemmene sendes ?	Gosa galget ovddalgihtejienat sáddejuvvot ?
Publisert 17.07.2009	Almmuhan 17.07.2009
Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget .	Dás čájehuvvo lista maid gielddat sáhttet geavahit go sáddejit ovddalgihtejienaid dan gildii mii čađaha sámediggeválgga gaskaboddasaš lohkama .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Hvor kan du stemme ?	Gos sáhtát jienastit ?
Publisert 10.07.2009	Almmuhan 10.07.2009
Det er kun de kommunene med flere enn 30 i Sametingets valgmanntall fra 2005 som avholder valgting .	Dušše dain gielddain gos ledje eanet go 30:s Sámedikki jienastuslogus jagis 2005 dollojuvvo válgadiggi .
Dette gjelder 47 kommuner ved sametingsvalget 2009 .	Dát guoská 47 gildii jagi 2009 sámediggeválgga oktavuođas .
Det er kun velgere som er folkeregistrert i disse kommunene som har anledning til å avlegge stemme på valgdagen .	Dušše dain jienasteddjiin geat leat dáid gielddaid álbmotregistaris lea vejolašvuohta jienastit válgabeaivvi .
Alle andre må avgi forhåndsstemme .	Buohkat earát fertejit ovdagihtii jienastit .
Du kan avgi forhåndsstemme til sametingsvalget i alle Norges kommuner .	Don sáhtát ovdagihtii jienastit sámediggeválgii buot Norgga gielddain .
Det er også mulig å avgi forhåndsstemme utenriks og på Svalbard og Jan Mayen .	Maiddái olgoriikkas lea vejolaš ovdagihtii jienastit ja dasto Svalbarddas ja Jan Mayenis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets manntallskampanje - bildeutstilling	Sámedikki 2009 jienastuslogukampánja - govvačájehus
Publisert 26.06.2009	Almmuhan 26.06.2009
I forbindelse med manntallskampanjen 2009 stiller Sametinget ut 3 bilder i stort format : Viddebildet , Klatrebildet og Byggeplassbildet i Vandrehallens glassmontere i sametingsbygningen i Karasjok .	Sámedikki 2009 jienastuslogukampánja oktavuođas bidjá Sámediggi 3 stuora gova čájáhussii : Duottargova , gizzungova ja huksenbáikegova , guhkesfeaskára láseskábiide .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Valgkort	Válgakoarta
Publisert 29.05.2009	Almmuhan 29.05.2009
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten fra Sametinget .	Sámediggi sádde buot jienasteddjiide válgakoarta poasttas .
Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av Sametingets valgmanntall og folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret .	Válgakoarta ráhkaduvvo Sámedikki jienastuslogu vuođul ja álbmotregistara dieđuid vuođul makkár ássančujuhus jienasteddjiin lei geassemánu 30. b. válgajagi .
Det er altså denne adressen som avgjør hvilken valgkrets du har stemmerett i.	Dát čujuhus dat mearrida guđe válgabiirres dus lea jienastanvuoigatvuohta .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget lanserer facebookside - Sametingsvalget 2009	Sámediggi almmuha facebooksiiddu – Sámediggeválga 2009
Publisert 28.05.2009	Almmuhan 28.05.2009
Sametinget lanserer facebookside der aktuelt stoff angående sametingsvalget legges ut .	Sámediggi almmuha facebooksi iddu gosa biddjojuvvojit áigeguovdilis dieđut sámediggeválgga birra .
Siden er beregnet på alle som er interessert i sametingsvalget .	Siidu lea oaivvilduvvon buohkaide geat beroštit sámediggeválggas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Samisk parlamentarisk råd er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Samisk parlamentarisk råd samlet i Karasjok 26.04.02	Sámi parlamentáralaš ráđđi čoahkkimisttis Kárášjogas 26.04.02
Samerådet og samene i Russland har observatørstatus i rådet .	Sámiráđis ja ruoššabeale sámiin lea áicisadji ráđis .
Samisk parlamentarisk råds oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide rastá riikarájiid .
Samisk parlamentarisk råd skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá doaibmat oktasašorgánan ja galgá gozihit sámiid beroštumiid ja nannet sámiid ovttasbarggu riikarájiid rastá .
Samisk parlamentarisk råd har også som mål å samordne den samiske stemme internasjonalt og spesielt i forhold til andre urfolk i verden .	Sámi parlamentáralaš ráđi ulbmilin lea maiddái oktiičatnat sámiid áššiid riikkaidgaskasaččat ja erenoamážit eará eamiálbmogiid ektui máilmmis .
Samisk parlamentarisk råd ble etablert 2. mars 2000 og sametingspresidenten Sven-Roald Nystø ble valgt som rådets første president for 2000 – 2001 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ásahuvvui njukčamánu 2. b. 2000 ja Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø válljejuvvui ráđi vuosttas presideantan áigodahkii 2000 – 2001 .
Samisk parlamentarisk råd har bestemt at sekretariatsfunksjonen skal ligge hos det Sametinget som har presidentvervet .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea mearridan ahte čállingoddin galgá doaibmat dat Sámediggi mas lea presideanta .
Arbeidet i Samisk parlamentarisk råd blir foreløpig finansiert over sametingenes ordinære driftsbudsjett .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargu ruhtaduvvo dál vuos sámedikkiid dábálaš doaibmabušeahtas .
Det første ordinære rådsmøte ble avholdt i Enare 6. oktober 2000 .	Vuosttaš dábálaš ráđđečoahkkin dollojuvvui Anáris golggotmánu 6. b. 2000 .
Neste møte var i Karasjok 22. mai 2001 .	Nubbi čoahkkin dollojuvvui Kárášjogas miessemánu 22. b. 2001 .
Den mest iøyefallende fellessak over landegrensene er det felles samiske språkarbeidet .	Deaŧaleamos oktasaš ášši riikarájiid rastá lea oktasaš sámi giellabargu .
Rådet har påtatt seg ansvaret for den felles samiske språknemnden .	Ráđis lea ovddasvástádus oktasaš sámi giellalávdegottis .
Et annet område som krever samordning og samarbeid over landegrensene er samisk kunst- og kulturarbeid .	Maiddái sámi dáidda- ja kulturbarggu lea dárbu ovttastahttit ja lea dárbu ovttas bargat riikarájiid rastá .
Andre saker som vil være viktig er utdanning , forskning , duodji og annen næringsvirksomhet .	Eará deaŧalaš áššit leat oahpahus , dutkan , duodji ja eará ealáhusdoaibma .
På dagsordenen er også Barentssamarbeidet , Arktisk Råd , Interreg og arbeidet med urfolksspørsmål i FN .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet maiddái Barentsovttasbargu , Árktalaš ráđđi , Interreg ja ON eamiálbmotbargu .
FNs arbeid med urfolksspørsmål omfatter også arbeidet med urfolks helse i Verdens helseorganisasjon .	ON eamiálbmotbargu siskkilda maiddái barggu eamiálbmogiid dearvvasvuođain Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnnas .
Presidentmøter Presidentene i de tre sametingene har møter om felles saker etter behov .	Presideanttaid gaskasaš čoahkkimat Golmma sámedikki presideanttat dollet čoahkkimiid oktasaš áššiid birra dárbbu mielde .
På disse møter drøftes saker som er av felles interesse for de tre sametingene .	Dáin čoahkkimiin meannuduvvojit dakkár áššit main sámedikkiin leat oktasaš beroštumit .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 09.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.03.2010
Tilgang til eksemplar av Sametingets valgmanntall	Sámedikki jienastuslogu máŋgosa oažžun
I forbindelse med registrering av samepolitisk organisasjon og ved listestilling til sametingsvalget 2009 , kan en søke om å få utskrift av Sametingets valgmanntall .	Sámepolitihkalaš organisašuvnnaid logahallama oktavuođas ja listaevttohusaid bidjama oktavuođas jagi 2009 sámediggeválgii sáhhtá ohcat oažžut máŋgosa Sámedikki jienastuslogus .
Skriftlig søknad om tilgang til manntallet sendes Sametinget .	Ohcan oažžut jienastuslogu máŋgosa , sáddejuvvo čálalaččat Sámediggái .
I henhold til lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) § 2-6 er Sametinget gitt myndighet til å gi samtykke til bruk av valgmanntallet .	Láhka Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra ( sámeláhka ) , § 2-6 , addá Sámediggái válddi mieđihit jienastuslogu geavaheapmái .
Vi knytter følgende vilkår til oversendelsen , jf. Forskrift om valg til Sametinget § 12 : ( 1 ) Alle som stiller liste ved valget har uten omkostninger rett til ett eksemplar av samemanntallet .	Mii bidjat čuovvovaš eavttu máŋgosa sáddemii , geahča Láhkaásahusa válgga birra Sámediggái § 12 : ( 1 ) Buohkain , geat bidjet listta válgii , lea vuoigatvuohta nuvttá oažžut gáhppálaga sámi jienastuslogus .
Krav om manntalls ­eksemplarer må fremsettes for Sametinget innen den frist Sametinget har satt .	Jienastuslohkogáhppálagaid galgá dáhttut Sámedikkis dan áigemearis , maid Sámediggi lea mearridan .
( 2 ) Forslagsstillerne kan få tilgang til flere manntalleksemplarer og også oppgaver over bestemte grupper av velgere , dersom de selv bærer de ekstra omkostningene knyttet til dette .	( 2 ) Evttoheaddjit sáhttet oažžut eambbo jienastuslohkogáhppálagaid ja maiddái dihto jienasteaddjijoavkkuid logahallamiid , jus sii ieža mákset liigegoluid .
( 3 ) Manntallsavskrifter og eventuelt annet materiell som bygger på samemanntallet , kan bare brukes til politiske formål og skal ikke overlates utenforstående .	( 3 ) Jienastuslogu nubbehusčállosat ja vejolaš eará ávdnasat , mat vuođđuduvvet sámi jienastuslohkui , sáhttet geavahuvvot dušše politihkalaš ulbmiliidda eaige galgga addojuvvot buigaolbmuide jus dat eai galgga geavahuvvot politihkalaš oalgguhusaide .
Det er ikke adgang til å koble samemann ­tallet til andre offentlige registre .	Ii leat lohpi ovttastit sámi jienastuslogu eará almmolaš registariiguin .
( 4 ) Sametinget skal holde oversikt over utleverte manntallseksemplarer og påser at alle blir levert tilbake til Sametinget innen to år .	( 4 ) Sámediggi galgá diehtit geaidda lea sádden jieanastuslohkogáhppálagaid ja galgá fuolahit ahte buot gáhppálagat máhcahuvvojit Sámediggái ovdalgo guokte jagi leat vássán .
Vi understreker at opplysninger om man er same eller av samisk slekt faller inn under sensitive personopplys ­ninger og at utlevert valgmanntallseksemplaret må behandles deretter .	Mii deattuhit ahte dieđut dan birra lea go olmmoš sápmelaš vai sámesogas , leat guovttigaskasaš persovdnadieđut , ja ahte jienastuslogu máŋgosa ferte dan vuođul gieđahallat .
Samisk perspektiv i nord-norsk reiselivsnæring	Sámi perspektiiva Davvi-Norgga mátkeealáhusas
Det er på tide å fokusere på det samiske perspektivet ved utviklingen av reiselivet i Nord-Norge , sier Sametingets visepresident Marianne Balto .	Lea áigi čalmmustahttit sámi sisdoalu mátkeealáhusa ovddideames Davvi-Norggas , lohká Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 19.08.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 19.08.2008
- Det er også viktig å få destinasjonsselskaper og andre reiselivsorganisasjoner til å legge vekt på ekthet og troverdighet når samisk kultur inngår i reiselivssatsingen , fortsetter Balto .	- Lea maid dehálaš oažžut destinášunservviid ja eará mátkeorganisašuvnnaid deattuhit eaktivuođa ja luohtehahttivuođa go sámi kultuvra lea oassi mátkkoštandoaimmas , joatká Balto
På den samiske reiselivskonferansen er småskala reiseliv tema .	Sámi mátkeealáhuskonferásan Álttás lea smávvaskálá mátkeealáhusat fáddán .
En rekke reiselivsaktører fra Nord-Norge er forelesere ved konferansen .	Olu Davvi-Norgalaš mákteealáhusaktevrrat leat logaldallin konferánssas .
Nils Gaup holder også innlegg om kultur som næring og samarbeid mellom reiseliv og filmbransjen .	Beakkán filbmadahkki Nils Gaup muitala mo kultuvra sáhttá ovddidit mátkeealáhusaid sámi guovlluin .
Sametinget avholder samisk reiselivskonferanse den 7. - 8. oktober i Rica Hotel , Alta .	Golggotmánu 07. - 08. b. doallá Sámediggi mátkeealáhuskonferánssa Áltás .
Påmeldingsfristen til konferansen er 24. august .	Dieđihanáigi konferánsii lea borgemánu 24. b.
Link	Liŋka
Plenumsmøtet i mai 2005 utsatt fra uke 21 til uke 22	Sámedikki miessemánu dievasčoahkkin lea maŋiduvvon 21. vahkus 22. vahkkui
Sametingets plenumsmøte som var berammet til 23. – 27.05.2005 , er utsatt til 30.05. – 02.06.2005 , med avslutning kl. 16.00 .	Sámedikki dievasčoahkkin mii galggai dollojuvvot 23. – 27.05.2005 , lea maŋiduvvon 30.05. – 02.06.2005 rádjái , ja loahpahuvvo dii. 16.00 .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 08.04.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 08.04.2005
Plenumsmøte 3 John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Med utsettelsen ønsker vi å legge til rette for at våre representanter skal få mulighet til å følge behandlingen av Finnmarksloven i Stortinget den 24. mai .	Sivvan maŋideapmái lea go háliidit láhčit min áirasiidda vejolašvuođa čuovvut Stuorradikki Finnmárkoláhka-gieđahallama miessemánu 24. beaivvi .
Komite- og gruppemøtene vil bli avviklet som tidligere planlagt .	Lávdegodde- ja joavkočoahkkimat gal šaddet dollojuvvot nugo ovdal leat plánen .
Det er satt av tid til gruppemøter mandag 9. mai og til komite- og gruppemøter fra tirsdag 10. mai til torsdag 12. mai .	Leat bidjan áiggi joavkočoahkkimiidda vuossárgga miessemánu 9. beaivvi ja lávdegodde- ja joavkočoahkkimiidda fas maŋŋebárggas miessemánu 10. beaivvis duorastahkii miessemánu 12. beaivái .
I tillegg har vi , om det skulle være behov for det , åpnet for et plenumsmøte fredag 13. mai .	Dasto leat maid rahpan vejolašvuođa , jus čájehuvvo leat dárbun , doallat dievasdčoahkkima bearjadaga miessemánu 13. beaivvi .
Dette plenumsmøtet vil avsluttes kl. 16.00 .	Dát dievasčoahkkin šattašii loahpahuvvot dii. 16.00 .
Samiske IT-strategier	Sámi IT-strategiijat
Samisk parlamentarisk råd har i sitt møte 04.-05.10.2004 fastsatt dokumentet Samiske IT-strategier .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea čoahkkimisttis 04.-05.10.2004 dohkkehan dokumeantta Sámi IT-strategiijat .
Dokumentet lister opp prioriterte satsingsområder på nordisk plan og er et resultat av Sametingets pilotprosjekt eSápmi .	Dokumeanta logahallá áŋgiruššansurgiid davviriikkalaš dásis ja lea Sámedikki pilotprošeavtta eSápmi boađus .
Publisert av Klemetsen , Per Edvard .	Almmuhan Klemetsen , Per Edvard .
Første gang publisert 27.04.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 27.04.2005
Filer	Fiillat
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Søknadsfristen for stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole for skoleåret 2010/2011 er 1. februar 2011 .	Ohcanáigemearri stipendii skuvlajagis 2010/2011 lea guovvamánu 1. beaivvi 2011 .
Søknad kan sendes fra og med 1. desember etter utlysning .	Ohcamuša sáhttá sáddet juovlamánu 1. beaivvi rájes go almmuhuvvo .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 16.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 16.08.2010
Stipendet kan søkes når den blir utlyst 1. desember .	Stipeandda sáhttá ohcat go almmuhuvvo juovlamánu 1. beaivvi .
Utlysning skjer etter at Sametingets budsjett 2010 blir behandlet av plenum i slutten november .	Almmuheapmi dáhpáhuvvá go Sámedikki 2010 bušeahtta lea mearriduvvon dievasčoahkkimis .
Stipendet utbetales som engangsbeløp .	Stipeanda máksojuvvo oktan submin .
Behandlingstid vil være 1-2 måneder .	Áššemeannudanáigi lea 1-2 mánu .
Linken viser til utlysning for skoleåret 2007/2008 .	Liŋka čujuhuvvo almmuheapmái mii guoská skuvlajahkái 2007/2008 .
artikler	Artihkkalat
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole 2009/2010	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis 2009/2010
President Egil Olli gratulerer The BlackSheeps og overrekker en sjekk på kr 10.000 til kulturskolen i Nesseby	Sámediggepresideanta Egil Olli sávvá lihkku The BlackSheeps jovkui ja geige 10.000 ru Unjárgga kulturskuvlii
Gratulerer med en fantastisk seier i nordisk Melodi Grand Prix jr med sangen " Oro jaska beana " ! !	Lihkku dainna earenoamáš buori vuoittuin Davviriikkaid Melodi Grand Prix jr gilvvus lávlagiin " Oro jaska beana " ! !
The BlackSheeps gjør Unjárga / Nesseby og hele Sápmi stolt med en flott sang på samisk .	Unjárga ja olles Sápmi lea hui vuovdnái The BlackSheeps joavkkuin ja dainna fiinna lávlagiin mii lea maid sámegillii .
Samisk er tøft !	Sámegiella lea čaffat !
Under seiersfesten på Århus overrekte president Egil Olli en gave til hver av medlemmene i bandet The Blacksheeps , og kunngjorde også at sametingsrådet vil gi en gavesjekk på kr. 10.000,- til kulturskolen i Nesseby .	Ávvudanmállásiid vuolde Århusas geigii presideanta Egil Olli skeaŋkka buohkaide The BlackSheeps joavkkus , ja almmuhii ahte sámediggeráđđi addá ruhtaskeaŋkka mas lea árvu 10.000 ru Unjárgga kulturskuvlii .
Åpne høringer i Stortinget om Finnmarksloven	Rabas gulaskuddamat Stuorradikkis Finnmárkkulága birra
Justiskomiteen har besluttet at konsultasjonene med Sametinget og Fylkestinget i Finnmark i forbindelse med komiteens behandling av Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmarksloven ) , skal være åpne for publikum .	Justislávdegoddi lea mearridan ahte ráđđádallamat Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkadikkiin dan oktavuođas go lávdegoddi meannuda Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( Finnmárkkuláhka ) , galgá leat rabas publikumii .
Konsultasjonene finner sted onsdag 13. april kl 11.00 til 15.30 i Akersgata 18 , høringsrom K- 210	Ráđđádallamat leat gaskavahku cuoŋománu 13. b. dii. 11.00 rájes dii. 15.30 rádjai Akersgata 18 , gulaskuddanlatnja K- 210.
Det har vært holdt tre konsultasjoner mellom Sametinget og Stortingets Justiskomitè om Finnmarksloven .	Sámediggi ja Stuorradikki Justislávdegoddi leat doallan golbma konsultašuvnna .
Sametinget utarbeidet arbeidsdokumenter som har blitt lagt fram for Stortingets Justiskomitè ved konsultasjonene .	Sámediggi lea čállán bargočállosiid mat leat ovddiduvvon Justislávdegoddái konsultašuvnnas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 13.04.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 13.04.2005
Link	Liŋka
Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 ) Finnmarsloven	Ot.prp. nr. 53 ( 2002-2003 )
artikler	Artihkkalat
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Finnmarksloven - Sametingets konsultasjoner med Justiskomiteen	Finnmárkkuláhka - Sámediggi ráđđedallan Justislávdegottiin
Sametinget kjemper for folkeretten	Sámediggi čuolaha álbmotrievtti beale
Sametingets komitémøter i september 2008	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008 čakčamánus
Komitémøtene starter tirsdag 23. september kl. 09.00 og avsluttes innen lunsj torsdag 25. september .	Lávdegoddečoahkkimat álget čakčamánu 23. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvojit lunšša rádjái duorastaga čakčamánu 25. b. .
Mandag 22. september er satt av til gruppemøter .	Vuossárga čakčamánu 22. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 22.09.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 22.09.2008
Følgende komiteer fremmer innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusa luovvovaš áššiin :
Plan- og finanskomiteen : Leder : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44 e-post : rogerpd@online.no Nestleder : Magnhild Mathisen , tlf : 97 57 25 93 e-post : magnhild@duojar.no - Sak 32/08 Sametingets melding om samisk institusjonsutvikling Saksordfører : Willy Ørnebakk , tlf : 91 17 47 52 e-post : willyorn@online.no Skyggesaksordfører : Aili Keskitalo , 97 12 93 05 e-post : ailike@online.no	Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf : 97 06 23 44 e-poasta : rogerpd@online.no Nubbinjođiheaddji : Magnhild Mathisen , tlf : 97 57 25 93 e-poasta : magnhild@duojar.no - Ášši 32/08 Sámediggeráđi dieđáhus sámi ásahusovddideami birra áššejođiheaddji : Willy Ørnebakk , tlf : 91 17 47 52 e-poasta : willyorn@online.no Suoivvaáššejođiheaddji : Aili Keskitalo , 97 12 93 05 e-poasta : ailike@online.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen : Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 41 64 57 35 e-post : ssharkonen@gipz.no Nestleder : Per-Ivar Henriksen , tlf 93 : 48 43 47 e-post : per.ivar.henriksen@tana.kommune.no - Sak 33/08 Krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009 Saksordfører : John Harals Skum , tlf : 41 12 15 29 e-post : jharals@online.no Skyggesaksordfører : Inger Jørstad , 47 75 08 92 e-post : incejo@start.no	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 41 64 57 35 e-poasta : ssharkonen@gipz.no Nubbinjođiheaddji : Per-Ivar Henriksen , tlf 93 : 48 43 47 e-poasta : per.ivar.henriksen@tana.kommune.no - Ášši 33/08 Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái 2009 sámediggeválggas Áššejođiheaddji : John Harals Skum , tlf : 41 12 15 29 e-poasta : jharals@online.no Suoivvaáššejođiheaddji : Inger Jørstad , 47 75 08 92 e-poasta : incejo@start.no
Nærings- og kulturkomiteen : Leder : Berit Oskal Eira , tlf : 90 56 54 17 e-post : beritoskaleira@gmail.com Nestleder : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90 e-post : lenehansen@gmail.com - Sak 34/08 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2009/2010 Saksordfører : Per A. Bæhr , tlf : 48 06 38 61per-a.b@trollnet.no Skyggesaksordfører : Berit Oskal Eira , tlf : 90 56 54 17 e-post : beritoskaleira@gmail.com 2. skyggesaksordfører : Kirsten Appfjell-Eira , tlf : 95 14 48 04kirsten.appfjell@same.net	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Berit Oskal Eira , tlf : 90 56 54 17 e-poasta : beritoskaleira@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf : 97 77 34 90 e-poasta : lenehansen@gmail.com - Ášši 34/08 Sámedikki cealkámuš 2009/2010 boazodoallošiehtadussii Áššejođiheaddji : Per A. Bæhr , tlf : 48 06 38 61 e-poasta : per-a.b@trollnet.no Suoivvaáššejođiheaddji : Berit Oskal Eira , tlf : 90 56 54 17 e-poasta : beritoskaleira@gmail.com 2. suoivvaáššejođiheaddji : Kirsten Appfjell-Eira , tlf : 95 14 48 04 e-poasta : kirsten.appfjell@same.net
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 27. oktober 2008 i Rovaniemi .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis golggotmánu 27. b. .
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her .	Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no Áššedokumeantaid gávnnat dáppe .
Filer	Fiillat
innkall plen 3-08 norsk	gohč plen 3-08 dáru
innkall plen 3-08 sam	gohč plen 3-08 sám
prog kom 3-08	prog lávd 3-08
prog parl . konf 08	prog parl. konf 08
prog plen 3-08 norsk	prog plen 3-08 dáru
prog samekonf 2008 eng	prog sámekonf 2008 eng
prog SPR rovaniemi 08	prog SPR roavvenjárga 08
Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring .	Máhttolokten Máhttolokten lea vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa ođđa ođastus .
Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold , struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring .	Ođastus rievdadahttá ollu skuvlla sisdoalu , struktuvrra ja organiserema vuođđoskuvlla vuosttaš ceahki rájes joatkkaoahpahusa maŋimuš ceahki rádjai .
Det er utviklet egne læreplaner for Kunnskapsløftet - Samisk .	Leat ráhkaduvvon sierra sámi oahppoplánaid .
Disse planene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får samisk opplæring .	Dát oahppoplánat leat seammaárvvoasaččat ja paralleallat sámi guovlluin ja sámi ohppiide olggobealde sámi guovlluid geat ožžot sámi oahpahusa .
I fag hvor det ikke er utviklet samiske parallelle læreplaner , gjelder nasjonale fastsatte læreplaner .	Fágaide maidda eai leat mearriduvvon sámi parallealla plánat , gustojit mearriduvvon našonála oahppoplánat .
Reformen startet i august 2006 for elevene på 1.- 9. trinn i grunnskolen og på , Vg1 , første trinn i videregående opplæring .	Ođastus álggaheapmi Ođastus álggahuvvo borgemánus 2006 vuođđoskuvlla 1. – 9. ceahki ja joatkkaskuvlla vuosttaš ceahki ohppiide .
Fra skoleåret 2007/2008 vil reformen gjelde alle 10 trinn på grunnskolen , Vg 1 og Vg2 , det vil si første og andre trinn på videregående opplæring . Fra skoleåret 2008/2009 vil Kunnskapsløftet være innført for hele grunnopplæringen , det vil si alle 10 trinn på grunnskolen og alle 3 trinn i videregående opplæring .	Skuvlajagi 2007/2008 rájes guoskagoahtá ođastus vuođđoskuvlla buot 10 ceahkkái , ja dasto joatkkaskuvllaid vuosttaš ja nuppi vuođđodássái , nu gohčoduvvon Jo 1 ja Jo 2. Skuvlajagi 2008/2009 rájes váldojuvvo Máhttolokten ollásit vuođđoskuvlaoahpahussii , nu ahte buot 10 ceahki vuođđoskuvllas ja buot 3 ceahki joatkkaoahpahusas gullet dasa .
Kunnskapsløftet Samisk	Sámi máhttolokten
Det finnes et eget samisk læreplanverk for Kunnskapsløftet Samisk .	Eanaš oahppoplánat mat galget dán oahppoplánačoakkáldahkii leat juo mearriduvvon .
Det er utviklet og fastsatt samiske parallelle planer for grunnskolefag og for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring i fagene naturfag , samfunnsfag , musikk , mat og helse , kristendoms- , religions og livssynskunnskap , norsk for elever med samisk som førstespråk og duodji ( parallell til kunst og håndverk ) .	Vuođđoskuvlafágaide ja dábálaš fágaide vuođđo- ja joatkkaoahpahusas nugo fágaide luonddufága , servodatfága , musihkka , biebmu ja dearvvašvuohta , risttalašvuohta- , osku ja eallinoainnumáhttu , dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan ja duodji ( paralleallaplána kunst og håndverk ) leat ráhkaduvvon ja mearriduvvon sámi parallealla plánat .
I fag hvor det ikke er utviklet samiske parallelle læreplaner , gjelder de nasjonale fastsatte læreplaner .	Fágaide maidda eai leat mearriduvvon sámi parallella plánat , gustojit mearriduvvon našonála oahppoplánat .
Det er også egen fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring .	Ohppiide geain lea oahpahus sámegielas lea maiddái mearriduvvon sierra fága- ja diibmojuohku .
Den vil gjelde alle elever i Norge som velger samisk som første- eller andrespråk .	Dát guoská buot ohppiide Norggas geat válljejit sámegiela vuosttaš- dahje nubbingiellan .
Opplæring i samiske distrikt	Oahpahus sámi guovlluin
Elever i samiske distrikt skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk .	Ohppiin sámi guovllus galgá leat oahpahus Máhttoloktema – Sámi Oahppoplánabuktosa ektui .
Med samiske distrikt menes følgende kommuner : Kautokeino , Karasjok , Porsanger , Tana , Nesseby , Kåfjord og Tysfjord .	Sámi guovlun oaivvilduvvojit čuovvovaš gielddat : Guovdageaidnu , Kárášjohka , Porsáŋgu , Deatnu , Unjárga , Gáivuotna ja Divtasvuodna .
Samiske distrikt er definert i opplæringsloven .	Sámi guovlu lea čilgejuvvon oahpahuslágas .
Opplæring utenfor samiske distrikt	Oahpahus sámi guovlluid olggobealde
1 ) Elever som får opplæring i og på samisk	1 ) Oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas ja sámegillii
Elever utenfor samiske distrikt skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk , hvis de får opplæring på samisk .	Oahppit geat ožžot oahpahusa sámegillii sámi guovlluid olggobealde , galget oažžut oahpahusa Máhttoloktema sámi oahppoplánaid vuođul .
Dersom minst 10 elever i en kommune utenfor samiske distrikt , krever opplæring på samisk , har de rett til å det tilbudet så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa .	Go uhcimusat 10 oahppi gáibidit oahpahusa sámegillii dakkár gielddas mii lea sámi guovlluid olggobealde , de sis lea vuoigatvuohta oažžut dan fálaldaga nu guhká go ain leat guhtta oahppi joavkkus .
2 ) Elever som får opplæring i samisk språk	2 ) Oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas
Elever som får opplæring i samisk som førstespråk eller samisk som andrespråk , men ikke opplæring på samisk i andre fag , skal ha opplæring i fagene samisk og norsk etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk , mens opplæring i de øvrige fagene gis i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapskltet ,	Oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas vuosttašgiellan dahje sámegielas nubbingiellan , muhto eai oaččo oahpahusa sámegillii eará fágain , galget oažžut oahpahusa sámegiel- ja dárogielfágas Máhttoloktema sámi oahppoplánaid vuođul , muhto oahpahus eará fágain galgá addojuvvot Máhttoloktema oahppoplánaid vuođul .
Læreplanverket Samisk består av	Sámi Oahppoplánabuktosii gullet
Læreplanverket består av :	Oahppoplánabuktosis leat :
• Generell del	• Oppalaš oassi
• Prinsipper for opplæring ( med samisk læringsplakat )	• Oahpahusa prinsihpat
• Fag - og timefordeling	• Fága ja diibmojuohku
• Læreplan i samisk som førstespråk	• Sámi oahppoplána - Sámegiella vuosttašgiellan
• Læreplan i samisk som andrespråk	• Sámi oahppoplána - Sámegiella nubbingiellan
• Læreplan i fordypning i samisk	• Sámi oahppoplána - Sámegiela čiekŋudeapmi
• Læreplan i duodji	• Sámi oahppoplána - Duodji
• Læreplan i musikk - Samisk	• Sámi oahppoplána - Musihkka
• Læreplan i mat og helse - Samisk	• Sámi oahppoplána - Biebmu ja dearvvašvuohta
• Læreplan i kristendoms- religions og livssynskunnskap - Samisk	• Sámi oahppoplána - Risttalašvuođa- , oskku- ja eallinoainnumáhttu
• Læreplan i naturfag - Samisk	• Sámi oahppoplána - Luonddufága
• Læreplan i samfunnsfag - Samisk	• Sámi oahppoplána - Servodatfága
• Læreplan i historie fellesfag - Samisk	• Sámi oahppoplána - Historjá
• Læreplan i geografi - Samisk	• Sámi oahppoplána - Geografiija
• Læreplan i religion og etikk - Samisk	• Sámi oahppoplána - Religiovdna ja etihkka
• Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk	• Sámi oahppoplána - Dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan
I fag hvor det ikke er utviklet samiske parallelle læreplaner , gjelder nasjonale fastsatte læreplaner :	Fágain main ii leat ráhkadan sámi parallellaš oahppoplánaid , gustojuvvojit našunála mearriduvvon oahppoplánat :
• Læreplan i norsk	• Oahppoplána - Dárogiella
• Læreplan i fordypning i norsk	• Oahppoplána - Dárogiela čiekŋudeapmi
• Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte	• Oahppoplána - Dárogiella bealjjehemiide ja lossaguluhidda
• Læreplan i norsk tegnspråk	• Oahppoplána - Dárogiella mearkagiella
• Læreplan i matematikk	• Oahppoplána - Matematihkka
• Læreplan i engelsk	• Oahppoplána - Eŋgelasgiella
• Læreplan i fordypning i engelsk	• Oahppoplána - Eŋgelasgiela čiekŋudeapmi
• Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte	• Oahppoplána - Eŋgelasgiella bealjjehemiide ja lossaguluhidda
• Læreplan i fremmespråk	• Oahppoplána - Vierisgiella
• Læreplan i finsk som andrespråk	• Oahppoplána - Suomagiella nubbingiellan
• Læreplan i kroppsøving	• Oahppoplána - Lášmohallan
• Læreplan i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte	• Oahppoplána - Drama ja rytmihkka bealjjehemiide ja lossaguluhidda
• Elevrådsarbeid	• Ohppiidráđibargu
Prinsippdel og læreplaner skal foreligge ved skolestart 2007/2008 .	Prinsihpaoassi ja oahppoplánat galget válbmasat 2007/2008 skuvlaálgimii .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 22.05.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 22.05.2007
Link	Liŋka
Ivaretakelse av samisk identitet og språk for samiske barn i møte med barnevernet	Sámi mánáid sámi identitehta ja giela goziheapmi mánáidsuodjalusas
Sametingsrådet arbeider for å sikre at samiske barn i barnevernet får ivaretatt sine rettigheter til kultur og språk , sier rådsmedlem Jørn- Are Gaski .	Sámediggeráđđi bargá sámi mánáid kultur- ja giella vuoigatvuođaid sihkkarastima gozihemiin mánáidsuodjalusa ektui , dadjá ráđđelahttu Jørn-Are Gaski .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 12.09.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 12.09.2008
Gaski viser til Sametingets enstemmige vedtak om å be om konsultasjoner med Barne- og likestillingsdepartementet for å sikre gode tilsynsrutiner med samiske barn under barnevernets omsorg .	Gaski čujuha Sámedikki ovttajienalaš mearrádussii ahte bivdit konsultašuvnnaid Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttain dan hárrái ahte sihkkarastit ahte mánáidsuodjalusas leat buorit bearráigeahččandagaldumit sámi mánáid ektui .
Sametingsrådet er allerede i gang med konsultasjoner for å finne gode løsninger for disse barna .	Sámediggeráđđi lea juo álggahan konsultašuvnnaid go guoská buriid čovdosiid gávdnamii dáid mánáide .
- Samiske barn har rett til et barnevernstilbud som bygger på deres språk og kultur .	Sámi mánáin lea vuoigatvuohta oažžut mánáidsuodjalanfálaldaga sin giela ja kultuvrra vuođul .
Det er viktig å sikre at dette følges opp av ansvarlige myndigheter , slik at samiske barn som trenger hjelp ikke mister sitt språk og sin kultur .	Deaŧalaš lea sihkkarastit ahte eiseválddit geain lea ovddasvástádus das čuovvolit nu ahte sámi mánát geat dárbbašit veahki eai masse gielaset ja kultuvraset .
Sametingspresident Egil Ollis åpningstale til Urfolksforumets 25 årsjubileum i Brasil	Sámediggepresideantta Egil Olli rahpansárdni álgoálbmotforuma 25 jagi ávvudeapmái Brasilas
Sametingspresident Egil Olli deltar på Urfolksforumets jubileumsseminar i Brasilia i Brasil denne uka .	Sámediggepresideantta Egil Olli oassalasta Álgoálbmotforuma ávvudansemináras Brasilas dán vahkku .
Ved åpningen av seminaret deltok presidenten med følgende hilsen til deltakerne :	Seminára rahpama oktavuođas doalai presideantta čuovvovaš sártni oasseváldiide :
Sametingspresident Egil Olli , Brasilia , Brasil , 16. september 2008 .	Sámedikki presideanta Egil Olli , Brasilia , čakčamánu 16. b. 2008 .
Statsministre , exelenter , mine damer og herre r , kjære urfolksbrødre og søstre	Stáhtaministtarat , eksleleanttat , ráhkis olbmot , ráhkis eamiálbmot vieljat ja oappát
Samene har gjennom mange år funnet stor nytte og inspirasjon ved å delta i det internasjonale samarbeidet mellom urfolk i de ulike verdensdeler .	Sámiide lea máŋggaid jagiid leamaš stuorra ávki ja leat ožžon inspirašuvnna eamiálbmogiid gaskasaš riikkaidgaskasaš ovttasbargui searvamis .
Dette samarbeidet har også Sametinget deltatt i etter at det ble opprettet i 1989 , spesielt innen for aktuelle FN-organer .	Dán ovttasbargui lea maiddái Sámediggi searvan dan rájes go dat ásahuvvui 1989:s , erenoamážit áigeguovdilis ON-orgánaid siskkobealde .
Det er det nære samarbeidet mellom urfolk og mellom urfolk og siviliserte stater med høye menneskerettighetsstandarder som har påvirket utviklingen av urfolks rettigheter slik disse kommer til uttrykk i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk- og stammefolk i selvstendige stater og i FN-erklæringen om urfolks rettigheter vedtatt av FNs Generalforsamling i september 2007 .	Dat lea dat lagaš ovttasbargu eamiálbmogiid gaskka ja eamiálbmogiid ja siviliserejuvvon álbmoga gaskka alla olmmošvuoigatvuođastandárddaiguin mii lea váikkuhan eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ovddideami nugo dat bohtet ovdan ILO-konvenšuvnnas nr 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain ja ON-julggaštusas eamiálbmogiid vuoigatvuođaid hárrái maid ON váldočoahkkin mearridii čakčamánus 2007 .
I våre egne bestrebelser etter større rettferdighet og rett til de områder vi har bebodd siden førhistorisk tid , og rett til utvikling på våre egne premisser , har vi erfart at vi har behov for kunnskap .	Min iežamet rahčamušaid oktavuođas oažžut stuorát rievttalašvuođa ja vuoigatvuođaid daid guovlluide gos mii leat ássan ovdahistorjjálaš áiggi rájes , ja vuoigatvuođa ovdáneami oktavuođas iežamet eavttuid mielde , leat mii oaidnán ahte dárbbašuvvo máhtolašvuohta .
Spesielt har vi erfart at vårt folk gjennom utdannelse har ervervet kunnskap om de kulturer og de normative og rettslige standarder vårt levesett og kultur blir møtt med .	Erenoamážit leat mii oaidnán ahte min álbmot oahpu bokte lea háhkan máhtolašvuođa daid kultuvrraid ja normatiiva ja rievttálaš standárddaid birra mat gusket min eallinvuohkái ja kultuvrii .
Gjennom utdannelse og kunnskap har vi ikke minst lært oss hvordan vi skal formidle kunnskap og skape forståelse om vår egen kultur , våre egne tradisjoner og formulering av egne krav om rettferdighet .	Erenoamážit oahpu ja máhtolašvuođa bokte leat mii oahppan movt mii galgat gaskkustit máhtolašvuođa ja háhkat áddejumi min iežamet kultuvrra , min iežamet árbevieruid birra ja movt galgat hábmet iežamet rievttalašvuođa gáibádusaid .
På denne bakgrunn vil jeg framføre mine beste ønsker og hilse lykke til med seminaret om urfolk og høyere utdanning som skal arrangeres i tilknytning til denne 25-års markering av urfolksprogrammet .	Dán vuođul háliidan mun sávvat ollu lihku seminárain eamiálbmogiid ja alit oahpu birra mii galgá lágiduvvot eami ­álbmotprográmma 25-jagi čalmmusteami oktavuođas .
Vi er oppmerksom på at det er til dels store forskjeller mellom de problemstillinger vi som samer har å forholde oss til og de problemer som flere av Brasils urfolk må kjempe med .	Mii diehtit ahte leat viehka stuorra erohusat daid áššečuolmmaid gaskka mat mis sámiin leat daid váttisvuođaid ektui maiguin máŋga Brasilia eamiálbmoga fertejit dáistalit .
Vi finner derfor tilfredshet med å kunne være til stede når den norske regjering følger opp erklærte målsettinger om støtte til urfolk og beskyttelse av urfolks landområder mot rovdrift på ressurser og rasering av urfolks leveområder .	Danne leat mii duhtavaččat go beassat leat mielde go Norgga ráđđehus čuovvola julggaštuvvon mihttomeriid dan ektui ahte doarjut eamiálbmogiid ja suodjalit eamiálbmogiid eatnamiid resurssaid ala bahkkemis ja billisteames eamiálbmogiid eallinguovlluid .
Vi har som ambisjon å påvirke norske myndigheter til en fortsatt og styrket innsats til fordel for urfolk , til beste for naturen og en klimavennlig ressursbruk .	Mis lea áigumuššan váikkuhit Norgga eiseválddiid dan ektui ahte ain ja nannoseappot bargat ávkin eamiálbmogiidda , buoremusat ávkin lundui ja dálkkádatoadjebas resursageavaheapmái .
Til slutt vil jeg ønske lykke til med det videre samarbeidet mellom Brasil og Norge til beste for urfolk verden over .	Loahpas háliidan sávvat lihku viidáset ovttasbargui Brasilia ja Norgga gaskka buoremusat ávkin buot máilmmi eamiálbmogiidda .
Takk for oppmerksomheten !	Giittán beroštumis !
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 17.09.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 17.09.2008
PRM : Pressemelding - Sametingsrådet ønsker Porsanger kommune og Høgskolen i Finnmark til lykke med oppstart av desentralisert sykepleierutdanning	PRD : Preassadieđáhus - Sámediggeráđđi sávvá Porsáŋggu gildii ja Finnmárkku allaskuvlii lihku buohccidivššu lávdaoahpu álggahemiin
Sametingsrådet har med glede registrert at Porsanger kommune og Høgskolen i Finnmark nå igangsetter ei desentralisert sykepleierutdanning , hvor samisk språk og kulturforståelse skal gå som en rød tråd gjennom utdanningen , sier rådsmedlem Jørn-Are Gaski .	Sámediggeráđđi lea iluin merkon ahte Porsáŋggu gielda ja Finnmárkku allaskuvla dál álggahit lávdaoahpu buoccidivššus , mas sámegiella ja sámi kulturáddejupmi galgá báidnit buot oahpu , dadjá ráđđelahttu Jørn-Are Gaski .
Samiske pasienter har behov for sykepleiere med god kompetanse innenfor samisk språk og kultur .	Sámi divššohasat dárbbašit buoccidivššáriid geain lea buorre gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras .
Sametingsrådet ser behovet for denne kompetansen , og har derfor støttet utdanningen økonomisk .	Sámediggeráđđi oaidná ahte dákkár gelbbolašvuohta dárbbašuvvo , ja lea danne dorjon oahpu ekonomalaččat .
- Vi har forventninger om at utdanningen vil bidra til flere sykepleiere som kan betjene den samiske befolkningen på en god måte , sier Gaski .	- Mis leat vuordámušat dasa ahte dáinna oahpuin eanet buoccidivššárat sáhttet bálvalit sámi álbmoga buriin vugiin , dadjá Gaski .
Sametingets plenumsmøte i oktober 2008	Sámedikki dievasčoahkkin 2008 golggotmánus
Sametingets plenumsmøte starter mandag 27. oktober kl. 09.00 .	Sametingets plenumsmøtet starter mandag 27. oktober kl. . 09.00 .
Tirsdag 28. oktober kl. 09.00 - 17.00 finner sameparlamentarikerkonferansen sted .	Maŋŋebárgga golggotmánu 28. b. dii. 09.00 - 17.00 dollojuvvo sámi parlamentarihkkáriidkonferánsa .
Videre er det plenumsmøte i Samisk parlamentarisk råd onsdag 29. oktober kl. 13.00 - 16.00 .	Dasto lea Sámi parlamentáralaš ráđi čoahkkin gaskavahku golggotmánu 29. b. dii. 13.00 - 16.00 .
Alle ovennevnte møter finner sted på Clarion Hotel Santa Claus i Rovaniemi .	Buot ovddabeali namuhuvvon čoahkkimat dollojuvvojit Clarion Hotel Santa Clausas Roavvdnjárggas .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 21.10.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 21.10.2008
- Sak 30/08 Konstituering - Sak 31/08 Sametingsrådets beretning om virksomheten - Sak 32/08 Sametingets melding om samisk institusjonsutvikling - Sak 33/08 Krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009 - Sak 34/08 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2009/2010 - Sak 35/08 Spørsmål til Sametingsrådet	Čoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu : - ášši 30/08 Vuoddudeapmi - ášši 31/08 Sámediggeráđi doaibmadiedahus - ášši 32/08 Sámediggeráđi dieđáhus sámi ásahusovddideami birra - ášši 33/08 Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái 2009 sámediggeválggas - ášši 34/08 Sámedikki cealkámuš 2009/ 2010 boazodoallošiehtadussii - ášši 35/08 Gažaldagat Sámediggeráđđái
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her .	Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no
Filer	Fiillat
innkall plen 3-08 norsk	gohč plen 3-08 dáru
innkall plen 3-08 sam	gohč plen 3-08 sám
prog parl . konf 08	prog parl. konf 08
prog plen 3-08 norsk	prog plen 3-08 dáru
prog plen 3-08 sam	prog plen 3-08 sámi
prog samekonf 2008 eng	prog sámekonf 2008 eng
prog SPR rovaniemi 08	prog SPR roavvenjárga 08
Samisk reiselivskonferanse 7.-8. oktober 2008	Sámi mátkeealáhuskonferánsa golggotmánu 7.-8. b. 2008
Sametinget arrangerer samisk reiselivskonferanse i Alta 7.-8. oktober 2008	Sámediggi lágida sámi mátkeealáhuskonferánssa Álttás golggotmánu 7.-8. b. 2008
Tema på konferansen er mål og strategier for samisk reiseliv , samiske reiselivsaktørers utfordringer og nettverksbygging .	Konferánssa fáddán leat sámi mátkeealáhusa ulbmilat ja strategiijat , sámi mátkeealáhusaktevrraid hástalusat ja fierpmádathuksen .
Endelig program for konferansen ligger her	Konferánssa loahpalaš prográmma lea dás
Filer	Fiillat
Endelig to samiske dagsaviser	Viimmat guokte sámi beaivválaš aviissa
Den samiske avisa Ságat har meldt at de fra 1. oktober blir dagsavis med 5 ukentlige utgivelser .	Sámi aviisa Ságat lea dieđihan ahte sii golggotmánu 1. beaivvi rájes šaddet beaivválaš aviisan go almmuhišgohtet aviissa viđa geardde vahkus .
Fra 12. august har også den samiske avisa Ávvir kommet som dagsavis med fem ukentlige utgivelser	Borgemánu 12. rájes lea maid Ávvir doaibman beaivválaš aviisan go almmuhišgohte viđa geardde vahkus .
- Endelig er det nå to samiske aviser som kommer daglig .	- Viimmat leat mis guokte sámi beaivválaš aviissa .
Dette er viktig for å legge til rette for demokratisk debatt , meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet , sier rådsmedlem Vibeke Larsen	Dát lea dehálaš demokráhtalaš ságastallamiid lahčimis , oaiviliidovdanbuktimis ja giellaovdáneapmái sámi servvodagas , lohka ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Ny felles postadresse til Sametinget	Sámedikkis lea ođđa oktasaš poastačujuhus
Sametinget har høsten 2008 innført ny felles postadresse : Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Sámediggi lea 2008 čavčča rájes geavahišgoahtán ođđa oktasaš poastačujuhusa : Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 03.10.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 03.10.2008
Ny felles postadresse innebærer at alle brev blir mottatt og behandlet av Sametingets arkiv i sametingsbygningen i Karasjok .	Dat , go leat ožžon ođđa oktasaš poastačujuhusa , mearkkaša dan ahte buot reivvet mannet Sámedikki arkiivii sámediggevissui Kárášjogas ja dat meannuduvvojit doppe .
Sametinget har i dag et digitalt arkiv der all mottatt post blir digitalisert gjennom skanning .	Sámedikkis lea dál digitála arkiiva nu ahte buot poasta mii boahtá , digitaliserejuvvo skánnema bokte .
Etter det blir posten fordelt til Sametingets kontorer i Karasjok , Varangerbotn , Kautokeino , Kåfjord , Evenes , Drag og Snåsa .	Dan maŋŋá juogaduvvo poasta Sámedikki kantuvrraide Kárášjohkii , Vuonnabahtii , Guovdageidnui , Gáivutnii , Evenáššái , Divttasvutnii ja Snoasai .
Brev med vedlegg som kart , CD , bøker og liknende skal også sendes til Karasjok - disse vedleggene blir videresendt til de lokale kontorene .	Reivvet mildosiiguin nugo kárttat , CD:t , girjjit ja sullasaččat galget maiddái sáddejuvvot Kárášjohkii - dát mildosat sáddejuvvojit viidáseappot báikkálaš kantuvrraide .
Vi ber derfor publikum å sende post til vår felles postadresse : Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Danne bivdit mii din sáddet poastta min oktasaš poastačujuhussii : Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Felles telefonnummer Sametinget har våren 2008 innført felles telefonnummer 78 47 40 00 for alle Sametingets kontorer .	Oktasaš telefonnummir Sámediggi lea giđđat 2008 geavahišgoahtán oktasaš telefonnummira mii lea 78 47 40 00 ja dat lea buot Sámedikki kantuvrraid várás .
Mål med omorganiseringen av felles postadresse og felles telefonnummer Målet med å innføre felles telefonnummer og felles postadresse er blant annet følgende :	Manin oktasaš poastačujuhus ja oktasaš telefonnummir Áigumuš oktasaš telefonnummira ja oktasaš poastačujuhusa geavahemiin lea earret eará čuovvovaš :
Bidra til forbedret og økt service overfor Sametingets brukere på alle områder .	Bálvalusaid buorideapmi Sámedikki geavaheddjiide buot surggiin .
Publikum skal oppleve Sametinget som åpen og serviceinnstilt , og som en arena for dialog og enkeltinitiativ innenfor alle Sametingets tjenester .	Olbmuid mielas galgá Sámediggi leat rabas ja gearggus bálvalit olbmuid , ja ahte sin mielas lea álki gulahallat Sámedikkiin ja álki váldit oktavuođa buot Sámedikki bálvalusaid ektui .
Vi skal tilby publikum ett kontaktpunkt .	Mii galgat fállat olbmuide oktasaš gulahallanbáikki .
Effektivisere ressursbruken ved felles ressursutnyttelse .	Beavttálmahttit resurssaid geavaheami daid oktasaččat geavahemiin .
Varemottak Varer , aviser eller større pakker med for eksempel større opplag av bøker , datamaskiner , printere og så videre , skal sendes til kontorenes varemottak .	Gálvovuostáiváldin Gálvvut dahje stuorát páhkat ovdamearkka dihte stuorát girjepáhkat , dihtorat , čálánat jna. , galget ain sáddejuvvot kantuvrraid gálvovuostáiváldimii .
Varer til Karasjok : Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Gálvvut Kárášjohkii : Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Varer til Kautokeino : Sámediggi / Sametinget Bredbuktnesveien 50 9520 Kautokeino / Guovdageaidnu	Gálvvut Guovdageidnui : Sámediggi / Sametinget Bredbuktnesveien 50 9520 Kautokeino / Guovdageaidnu
Varer til Varangerbotn : Sámediggi / Sametinget Varanger Samiske Museum 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta	Gálvvut Vuonnabahtii : Sámediggi / Sametinget Várjjat Sámi musea / Varanger Samiske Museum 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta
Varer til Kåfjord : Sámediggi / Sametinget Ája samisk senter 9144 Samuelsberg	Gálvvut Gáivutnii : Sámediggi / Sametinget Ája sámi guovddáš / Ája samisk senter 9144 Samuelsberg
Varer til Evenes : Sámediggi / Sametinget Várdobáiki 8536 Evenes / Evenášši	Gálvvut Evenáššái : Sámediggi / Sametinget Várdobáiki 8536 Evenes / Evenášši
Varer til Drag : Sámedigge / Sametinget Árran lulesamiske senter 8270 Drag / Ájluokta	Gálvvut Divttasvutnii : Sámedikke / Sametinget Árran julevsáme guovdasj / Árran lulesamiske senter 8270 Drag / Ajluokta
Varer til Snåsa : Samiedigkie / Sametinget Saemien Sijtie 7760 Snåsa	Gálvvut Snoasai : Samiedigkie / Sametinget Saemien Sijtie 7760 Snåsa
PRM : Sametingsrådet har registrert granskingsutvalgets rapport om barnehjemmene i Finnmark	PRD : Sámediggeráđđi lea registreren guorahallanlávdegotti raportta Finnmárkku mánáidruovttuid birra
Sametingsrådet tar til etterretning granskingsutvalgets rapport om forholdene ved barnehjemmene i Finnmark for perioden 1954 -1992 .	Sámediggeráđđi váldá diehttevassii guorahallanlávdegotti raportta daid dilálašvuođaid birra , mat ledje Finnmárkku mánáidruovttuin áigodagas 1954 -1992 .
De forhold som blir avdekket i rapporten gjør sterkt inntrykk , og Sametingsrådet vil uttrykke medfølelse med de barn som opplevde kritikkverdige forhold ved barnehjemmene .	Dat dilit mat almmustahttojuvvojit raporttas čuhcet min váimmuide , ja Sámediggeráđđi dovddaha miehtemiela daidda mánáide geat vásihedje moaittehahtti dilálašvuođaid mánáidruovttuin .
Sametingsrådet registrerer at rapporten sier at samiske barn ved barnehjem i Finnmark i den aktuelle perioden ikke fikk ivaretatt sitt samiske språk og kultur ved opphold i barnehjemmene .	Sámediggeráđđi registrere ahte raporta dadjá ahte dat mánát geat ledje Finnmárkku mánáidruovttuin dien áiggi , eai beassan dikšut sámi gielaset ja kultuvrraset orudettiin mánáidruovttuin .
Det er klare brudd på samiske barns rettighet til eget språk og kultur , uttrykt gjennom nasjonale lover og internasjonale konvensjoner .	Dát rihkku čielgasit daid vuoigatvuođaid , mat sámi mánáin leat iežaset gillii ja kultuvrii riikkalaš lágaid ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid bokte .
Sametingsrådet arbeider i dag aktivt , gjennom konsultasjoner , for å sikre at samiske barn under barnevernets omsorg får oppfylt sine rettigheter til egen kultur og språk ved opphold i barnevernsinstitusjon og fosterhjem .	Sámediggeráđđi bargá dál árjjalaččat , konsultašuvnnaid bokte , sihkkarastit ahte dat sámi mánát geat leat mánáidsuodjalusa fuolahusas , ožžot ollašuhttojuvvot vuoigatvuođaideaset iežaset kultuvrii ja gilii go leat mánáidsuodjalusásahusain ja sadjásašruovttuin .
En viktig del av dette arbeidet er å sikre gode tilsynsordninger for ivaretakelse av samisk språk og kultur for barn under barnevernets omsorg .	Dán barggus lea deaŧalaš sihkkarastit buriid bearráigeahččanortnegiid vai fuolahuvvo daid mánáid sámi giella ja kultuvra , geat leat mánáidsuodjalusa fuolahusas .
PRM : Ingen budsjettstyrking til samiske formål	PRD : Sámi áigumušat eai nannejuvvo bušeahtas
- Regjeringens budsjettforslag til samiske formål innebærer i realiteten en budsjettinnstramming , sier sametingspresident Egil Olli .	- Ráđđehusa bušeahttaevttohus sámi ulbmiliidda lea duohtavuođas bušeahttagáržžideapmi , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
I statsbudsjettet foreslås det en samlet økning på 3,6 % til samiske formål , mot en økning på 10 % på statsbudsjettet totalt .	Stáhtabušeahtas evttohuvvo buohkanassii 3,6 % sturrosaš lassáneapmi sámi ulbmiliidda , dan ektui go stáhtabušeahtas lea buohkanassii 10 % lassáneapmi .
Med en prisstigning de siste 12 måneden på 4,5 % er budsjettet til samiske formål for 2009 i realiteten svakere enn i 2008 .	Maŋimus 12 mánu 4,5 % sturrosaš haddelassáneapmi mearkkaša ahte 2009 bušeahtta sámi ulbmiliid várás duohtavuođas lea heajut go 2008 bušeahtta .
I budsjettet til Sametinget er det en samlet økning på 7,4 % noe som gir en begrenset realøkning av sametingsbudsjettet .	Bušeahtas Sámediggái lea buohkanassii 7,4 % lassáneapmi , mii mearkkaša ahte sámediggebušeahta duohtalassáneapmi lea ráddejuvvon .
- Jeg er overrasket over at regjeringen ved sitt budsjettforslag ikke legger til rette for en styrket utvikling av det samiske samfunnet .	- Lean hirpmástuvvan go ráđđehus bušeahttaevttohusastis ii láže dilálašvuođaid sámi servodatovdáneami nannemii .
Det kan ikke være noen tvil om at det er et stort behov for betydelig kapasitetsstyrking innenfor områder som for eksempel språk , museer og læremidler .	Ii dárbbaš oppa eahpidit ge ahte ollu suorggiid , nugo giela , museaid ja oahpponeavvuid , dárbbaša nannet mealgat .
Jeg må dessverre konstatere at regjeringen gir oss liten drahjelp for å prioritere disse områdene på neste års sametingsbudsjett , sier Olli .	Dađibahábut mun gávnnahan ahte ráđđehus ii veahket min olus vuoruhit dáid surggiid boahttejagi sámediggebušeahtas , dadjá Olli .
- Selv om regjeringen på enkeltområder foreslår en økning er dette til lite hjelp når dette ikke medfører økning på de totale rammene .	- Vaikko ráđđehus muhtun surggiin evttoha lassáneami , de ii leat das olus ávki dannego ollislaš rámmat eai nannejuvvo .
Sametinget skal og må ta et samlet budsjettansvar .	Sámediggi galgá ja ferte váldit ollislaš bušeahttaovddasvástádusa .
Det er derfor lite å glede seg over at regjeringen foreslår økninger på noen enkeltområder , når dette i realiteten betyr kutt på andre områder , sier Egil Olli .	Danne ii leat nu illudahtti go ráđđehus evttoha lassánemiid muhtun ovttaskas surggiin , go dat duohtavuođas mearkkaša gáržžidemiid eará sajiin , dadjá Egil Olli .
- Den svake veksten til samiske formål regjeringen legger opp til i dette budsjettet viser med all tydelighet nødvendigheten av å få etablert folkerettslige forsvarlige budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget , avslutter sametingspresident Egil Olli .	- Ráđđehusa uhca bušeahttalassáneamáš sámi ulbmiliidda čájeha áibbas čielgasit ahte lea dárbu ásahahttit álbmotrievtti vuođul dohkálaš bušeahttameannudanvugiid ráđđehusa ja Sámedikki gaskka , loahpaha Sámedikki presideanta Egil Olli .
Hvilke økonomiske støtteordninger finnes for sametingsvalget ?	Makkár ekonomalaš doarjjaortnegat leat sámediggeválgga várás ?
Sametinget har to ulike støtteordninger til samepolitiske organisasjoner .	Sámedikkis leat guovttelágan doarjjaortnegat sámepolitihkalaš organisašuvnnaide .
Den ene støtteordningen er direkte knyttet opp mot sametingsvalget og valgarbeidet , mens den andre er for å opprette og utvikle samepolitiske partier .	Vuos lea doarjjaortnet mii čatnasa njuolga sámediggeválgii ja válgabargui , ja nubbi fas lea sámepolitihkalaš bellodagaid ásaheami ja ovddideami várás .
Mål for tilskuddsordningen : - Mulighet for valgdeltakelse til de som stiller lister til sametingsvalget	Doarjja válgasearvamii Doarjjaortnega ulbmil : - Vejolašvuohta listtaide searvat sámediggeválgii
Målgruppe for tilskuddsordningen : - De listeforslag Sametingets valgnemnd godkjenner etter § 32 i forskrift om valg av Sameting , fastsatt ved kgl. res. av 19. desember 2008	Doarjjaortnega olahusjoavku : - Dat listaevttohusat maid Sámedikki válgalávdegoddi dohkkeha sámediggeválgga láhkaásahusa § 32 mielde , mii lea mearriduvvon juovlamánu 19. b. 2008-mannosaš gonagaslaš resolušuvnnain
Kriterier for måloppnåelse : - Antall listeforslag til sametingsvalget	Ulbmilolahusa eavttut : - Listaevttohusaid lohku sámediggeválggas
Tildelingskriterier : - Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges .	Juolludaneavttut : - Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 10. august 2009 - Tilskuddet utbetales i sin helhet - Partier eller organisasjoner som stiller liste i to eller flere valgkretser , skal sende felles anmodning om utbetaling for alle sine lister	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal borgemánu 10. b. 2009 - Doarjja máksojuvvo oktanaga - Bellodagat dahje organisašuvnnat mat bidjet listtaid guovtti dahje eanet válgabiirriin , galget sáddet oktasaš mákšinávžžuhusa buot iežaset listtaid ovddas
Beregningsregler : - Tilskuddet fordeles likt mellom de godkjente listene	Meroštallannjuolggadusat : - Doarjja máksojuvvo luohtta dohkkehuvvon listtaid gaskka
For 2009 settes det av kr 2 000 000 til formålet .	Jagis 2009 várrejuvvo 2 000 000 ru ulbmilii .
Sametingets tilskuddsordning for samiske politiske partier 2009	Sámedikki doarjjaortnet sámi politihkalaš bellodagaide 2009 : s
Målet for ordningen er å opprette og utvikle samepolitiske partier .	Ortnega ulbmilin lea bisuhit ja ovddidit sámepolitihkalaš bellodagaid .
Målgruppen for tilskuddsordningen er de registrerte samepolitiske partiene .	Doarjjaortnega ulbmiljoavkun leat registrerejuvvon sámepolitihkalaš bellodagat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre .	Dán ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
Tildelingskriteriene er at organisasjonen er et samepolitisk parti med klar samisk formålsparagraf og som er registrert i partiregisteret i Brønnøysund .	Eaktun juolludeapmái lea ahte organisašuvdna lea sámepolitihkalaš bellodat mas lea čielga sámi ulbmil ­paragráfa ja mii lea registrerejuvvon Brønnøysund bellodatregistaris .
Per i dag kreves det 5000 underskrifter for å bli registrert i dette registeret .	Dál gáibiduvvojit 5000 vuolláičállosa registreremii dán registarii .
Dette er ikke et register det er nødvendig å registrere seg i hvis en ønsker å stille til sametingsvalg , men som er nødvendig for å få støtte etter denne ordningen .	Dán registarii ii dárbbaš registreret jos áigu bidjat listta sámediggeválgii , muhto jos galgá oažžut doarjaga dán ortnegis de ferte leat registrerejuvvon doppe .
Sametinget har ingen innflytelse på hva som kreves for å bli registrert i partiregisteret i Brønnøysund og de 5000 underskriftene er ikke basert på Sametingets valgmanntall , men det ordinære folkeregisteret i Norge .	Sámedikkis ii leat makkárge váikkuhanvejolašvuohta dasa mii gáibiduvvo go galgá registrerejuvvot Brønnøysund bellodatregistaris ja 5000 vuolláičállosa eai gáibiduvvo Sámedikki jienastuslogu vuođul , muhto Norgga dábálaš álbmotregistara vuođul .
Mer info	Eanet dieđut
Sametingets valgnemd	Sámedikki válgalávdegoddi
Etter forskriften om valg til sameting skal Sametinget oppnevne en valgnemnd som har ansvar for forberedelse og avvikling av sametingsvalget .	Sámediggeválgga láhkaásahusa mielde galgá Sámediggi nammadit válgalávdegotti mas lea ovddasvástádus sámediggeválgii ráhkkaneames ja čađaheames .
Sametingets valgnemnd skal bestå av minimum fem medlemmer med varamedlemmer .	Sámedikki válgalávdegottis galget leat unnimusat vihtta lahtu ja várrelahtu .
Medlemmene og varamedlemmene skal være samer med stemmerett ved sametingsvalget .	Lahtut ja várrelahtut galget leat sápmelaččat geain lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain .
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt av plenum .	Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat dievasčoahkkimis .
Følgende oppnevnes som medlemmer og personlige varamedlemmer i Sametingets valgnemnd :	Čuovvovaččat leat nammaduvvon lahttun ja persuvnnalaš várrelahttun Sámedikki válgalávdegoddái :
Medlemmer :	Lahtut :
1 .	1 .
Magnhild Mathisen	Magnhild Mathisen
2 .	2 .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
3 .	3 .
Brita Kåven	Brita Kåven
4 .	4 .
Ing-Lill Pavall	Ing-Lill Pavall
5 .	5 .
Jan Erik Henriksen	Jan Erik Henriksen
Personlige varamedlemmer :	Persuvnnalaš várrelahtut :
1 .	1 .
Margretha Påve Kristiansen	Margretha Påve Kristiansen
2 .	2 .
Sten Jønsson	Sten Jønsson
3 .	3 .
Klemet Ingolf Kildedam	Klemet Ingolf Kildedam
4 .	4 .
Turid Westerheim	Turid Westerheim
5 .	5 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Oppgavene Sametingets valgnemd har er blant annet å godkjenne søknader om registrering som samepolitisk organisasjon , godkjenne meldingene om oppdatert informasjon fra de organisasjonene som allerede er registrerte , godkjenne navneendringer og behandler listeforslag fra organisasjoner som ønsker å stille til sametingsvalg .	Sámedikki válgalávdegotti bargun lea earret eará dohkkehit registrerenohcamiid sámepolitihkalaš organisašuvdnan , dohkkehit dieđáhusaid main leat áigeguovdilis dieđut mat bohtet dain organisašuvnnain mat juo leat registrerejuvvon , dohkkehit nammarievdadusaid ja meannudit listaevttohusaid mat bohtet organisašuvnnain mat háliidit searvat sámediggeválgii .
Link	Liŋka
Sak 028/08 Valg av Sametingets valgnemnd ( norsk )	Ášši 28/08 Sámed .
Sak 028/08 Valg av Sametingets valgnemnd ( samisk )	Ášši 28/08 Sámed .
Sámedikki doaibmaplána mánáidgárddiid miellaávkkálaš bargguid ovddideami várás	Sámedikki doaibmaplána mánáidgárddiid miellaávkkálaš bargguid ovddideami várás
Sametingets handlingsplan for holdningsskapende arbeid i barnehagen	Maiddái sámi servodagas lassána givssideapmi ja eará dohkkemeahttumis meanut .
Samisk reiselivskonferanse 2008	Sámi mátkeealáhuskonferánsa 2008
Alle foredrag og innspill ved Samisk reiselivskonferansen er samlet og lagt ut på nett .	Buot logaldallmat Sámi mátkeealáhuskonferánssas leat čohkkejuvvon ja almmuhuvvon nehtii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 17.10.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 17.10.2008
Sametinget avholdt Samisk reiselivskonferanse 7.-8. oktober i Alta .	Sámediggi lágidii sámi mátkeealáhuskonferánssa Álttás golggotmánu 7.-8. beaivv 2008 .
Tema på konferansen var mål og strategier for samisk reiseliv , samiske reiselivsaktørers utfordringer og nettverksbygging .	Konferánssa fáddán ledje sámi mátkeealáhusa ulbmilat ja strategiijat , sámi mátkeealáhusaktevrraid hástalusat ja fierpmádathuksen .
Foredrag , taler , gruppearbeid , innspill og samlerapport for konferansen er lagt ut på nett og kan lastes ned .	Logaldallamat , sártnit , joavkobarggut ja čoahkkáiraporta konferánssas leat biddjon nehtii .
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
Samisk perspektiv i nord-norsk reiselivsnæring	Sámi perspektiiva Davvi-Norgga mátkeealáhusas
PRM : Loddefiske nå er å spille hasard med ressursene	PRM : Šákšabivddu rahpan dál lea seamma go resurssaiguin speallan
Fiskeridepartementet åpner for at det skal fiskes etter lodde til neste år , med en kvote på 390.000 tonn .	Guolástusdepartemeanta rahpá šákšabivdovejolašvuođa boahtte jahkái , ja bivdoearri lea 390.000 tonna .
Dette er en drastisk økning fra i fjor , ettersom fisket etter lodde har vært stengt de siste fire år på grunn av bestandssituasjonen .	Dát lea mealgat eanet go diibmá , danne go šákšabivdu ii leat leamaš lobálaš maŋimuš njeallje jagi nálledili geažil .
Sametinget er svært betenkt over at det settes i gang et fiske etter lodde , som er en av bærebjelkene i økosystemet i Barentshavet .	Sámedikki mielas lea hui heittot go šákšabivdu álggahuvvo , go šákša han lea okta deaŧalaš oassi Barentsábi ekovuogádagas .
- Når vi vet hvordan den økologiske situasjonen langs kysten har forverret seg de siste tiår , og de enorme konsekvenser dette har fått for fisket etter blant annet kysttorsk og dermed kystsamfunnene , er det å spille hasard med ressursene å sette i gang loddefiske nå , sier Sametingets visepresident Marianne Balto .	- Go mii diehtit movt ekologalaš dilli miehtá rittu lea vearránan maŋimuš logijagiin , ja man garrasit dát lea váikkuhan earret eará riddodorskebivdui ja dieinna lágiin riddoservodahkii , de lea seamma go resurssaiguin speallan álggahit šákšabivddu dál , dadjá Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto .
Sametinget gikk mot åpning av loddefiske i den norsk-russiske fiskerikommisjon , men fikk i likhet med andre delegater som også var mot en åpning , ikke gehør .	Sámediggi vuostálasttii šákšabivddu rahpama norgalaš-ruoššalaš guolástuskommišuvnnas , muhto ii ožžon doarjaga nugo eai earáge delegáhtat geat maiddái vuostálaste bivddu álggaheami .
Det er ukjent hvilke virkninger et slik fiske vil få , men det er all grunn til å tro at lodda spiller en stor rolle i dagens høye bestander av blant annet torsk , hyse , sei og laks .	Ii sáhte diehtit makkár váikkuhusat bivddus šaddet , muhto lea hui nana sivva jáhkkit ahte šávššaid geažil dat dál lea ollu earret eará dorski , diksu , sáidi ja luossa .
- Nok en gang blir den lokale kunnskapen om bestanden i fjordene oversett når kvoter fastsettes .	- Ohpihii lea báikkálaš máhtolašvuohta náli birra vuonain badjelgehččojuvvon , go bivdoearit mearriduvvojit .
Det må ikke åpnes for lloddefiske før vi vet mer om konsekvensene for økosystemet i fjordene og langs kysten .	Šákšabivddu ii galgga rahpat ovdalgo mii diehtit eanet makkár váikkuhusat das leat ekovuogádahkii vuonain ja miehtá rittu .
Når det til tross for klare advarsler likevel ser ut til å bli et fiske , må det være under forutsetning av at dette tilfaller kystflåten og går kun til konsum , avslutter visepresident Marianne Balto .	Go liikká čielga váruhusaid dihte orru šaddamin bivdu , de ferte dat čađahuvvot dainna eavttuin ahte dat manná riddofatnasiidda ja geavahuvvo dušše mannui , dadjá várrepresideanta Marianne Balto loahpas .
Endring i sameloven - gir Sametinget fire utjevningsmandater .	Sámeláhka rievdaduvvon - addá Sámediggái njealljá dássenmandáhta .
Sametinget vil fra høsten bestå av 43 representanter , mot 39 i dag .	Čavčča rájes leat Sámedikkis 43 áirsa . Dál leat 39 .
Endringen i sameloven trer i kraft i dag og gir Sametinget fire utjevningsmandater .	Sámelága rievdadeapmi lea fámus otná rájes ja addá Sámediggái njealljá dássenmandáhta .
- Bakgrunnen for endringen av sameloven er ønsket om en mer rettferdig valgordning i Sametinget .	- Sámelága rievdadeami duogážin lea sávaldat dahkat Sámedikki válgaortnega govttoleabbon .
Tidligere var de største valgkretsene underrepresentert i forhold til kretser med få i samemanntallet , sier kommunalminister Erna Solberg .	Ovdal lei stuorámus válgabiiriin unnit ovddasteapmi go biiriin gos leat unnán olbmot jienastuslogus , lohká gielddaministtar Erna Solberg .
Ved å gi utjevningsmandater til de største kretsene utjevner man forskjellen uten å svekke representasjonen til de mindre kretsene .	– Go stuorámus válgabiiret ožžot dássenmandáhtaid , de njulgejuvvojit erohusat , muhto seammás ii hedjon unnit biiriid ovddasteapmi .
De fire utjevningsmandatene skal Sametingets valgnemnd fordele til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget .	Sámedikki válganammagoddi galgá dán njeallje dássenmandáhta juohkit dan njealji válgabiirii gos leat eanemus olbmot jienastan válggas .
Innføringen av utjevningsmandatene gjelder fra sametingsvalget 12. september i år .	Dássenmandáhtat juhkkojuvvojit vuosttaš geardde válgga olis čakčamánu 12. beaivvi dán jagi .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 18.04.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 18.04.2005
Link	Liŋka
Sameloven endret	Sámeláhka rievdaduvvon
artikler	Artihkkalat
Odelstinget stemte imot Sametingets forslag	Odelstinget jienastii Sámedikki evttohusa vuostá
Sameparlamentarikerkonferansen	Parlamentarihkarkonferánsa
Sameparlamentarikerkonferansen ble åpnet i Rovaniemi tirsdag 28. oktober med tale av sametingspresident Egil Olli , som nå er leder av Samisk parlamentarisk råd .	Sámediggepresideanta Egil Olli , gii dal Sámi parlamanentáralaš ráđi jođiheaddji , rabai parlamentarihkkárkonferánssa Roavvenjárggas disdaga golggotmánu 28. beaivvi .
FNs Urfolksrapportør James Anaya var også tilstede ved åpningen av konferansen .	ON erenoamášdieđiheaddji James Anaya maid celkkii dearvvuođaid konferánsii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 28.10.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 28.10.2008
Åpningstale av sametingspresident Egil Olli :	Sámediggepresideantta Egil Olle ráhpansáhkavuorru parlamentarihkarkonferánssas :
Presidenter , representanter , øvrige konferansedeltakere , kjære alle sammen .	Presideanttat , áirasat , eará konferánsaoasseváldit , ráhkis olbmot .
Det er en glede å ønske dere alle hjertelig velkommen til den andre parlamentarikerkonferanse .	Mus lea illu sávvat didjiide buohkaide buresboahtima dán nuppi parlamenarihkarkonferánsii .
Den første konferansen ble arrangert i Jokkmokk 24. februar 2005 .	Vuosttaš konferánsa dollojuvvui Johkamohkis guovvamánu 24. b. 2005 .
Erfaringene som vi høstet den gang danner grunnlag for årets konferanse .	Vásihusat maid dalle oaččuimet leat vuođđun dán konferánsii .
Det er viktig med arenaer som dette hvor samiske politikere og folkevalgte representanter kan møtes og drøfte felles utfordringer .	Dán lágan arenat go dát lea , gos sámi politihkkarat ja álbmotválljen ovddasteaddjit sáhttet deaivvadit ja guorahallat oktasaš hástalusaid , leat dehálaččat .
Det at sametingspolitikere og representanter for russiske samer samles til en felles konferanse er unikt .	Dat go sámedikkiid politihkkárat ja ruošša beale sámiid ovddasteaddjit besset čoahkkanit oktasaš konferánsii lea hui dehálaš .
Dette viser omverden at det samiske folk har en felles kultur og historie , og et fellesskap som strekker seg over nasjonalstatenes grenser .	Dát čájeha máilbmái ahte sámi álbmogis lea oktasaš kultuvra ja historjá , ja oktavuohta riikarájiid rastá .
Ved forrige konferanse ble Jokkmokkerklæringen om felles samiske rettigheter og ambisjoner vedtatt .	Ovddit konferánssas mearriduvvui Johkamohkejulggaštus oktasaš sámi vuoigatvuođaid ja áigumušaid hárrái .
Årets konferanse vil ende opp i et sluttdokument der Jokkmokkerklæringen ligger til grunn .	Dán jagi konferánsa loahpahuvvo loahppadokumeanttain man vuođđun lea Johkamohkejulggaštus .
Jokkmokkerklæringen er en selvstendig og gjeldende erklæring det ikke er grunn til å endre på .	Johkamohkejulggaštus lea iešheanalis ja gustovaš julggaštus maid ii leat ágga rievdadit .
Siden forrige konferanse har FNs generalforsamling høsten 2007 vedtatt erklæringen om urfolks rettigheter .	Ovddit konferánssa rájes lea ON váldočoahkkin čakčat 2007 mearridan álgoálbmot vuoigatvuođaid julggaštusa .
Dette medfører både politiske og moralske forpliktelser for nasjonalstatene .	Dát buktá sihke politihkalaš ja moralalaš geatnegasvuođaid nationála stáhtaide .
Det er ingen tvil om at det finnes mye kunnskap om det å leve og bruke naturressursene i samiske områder .	Dan ahte gávdno ollu máhtolašvuohta movt eallit sámi guovlluin ja geavahit daid resurssaid , ii sáhte eahpidit .
Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for samiske sedvaner knyttet til for eksempel fiske , reindrift , jordbruk , duodji , jakt , fangst , bærplukking og annen utmarksbruk .	Árbemáhttu lea vuođđun sámi boares vieruide mat čatnasit ovdamearkka dihte guolástussii , boazodollui , eanandollui , duodjái , meahcásteapmái , bivdui , moarječoaggimii ja eará meahccegeavaheapmái .
Tradisjonelle kunnskaper er også et av de viktigste elementene i samisk byggeskikk og materialbruk .	Árbemáhttu lea maiddái okta dain deháleamos osiin sámi huksendábiin ja ávnnasgeavaheamis .
Det samiske språket er imidlertid sterkt truet i Norden og på Kolahalvøyen .	Sámegiella lea dattetge áitojuvvon Davviriikkain ja Guoládatnjárggas .
Sammen må vi kjempe for å bedre vilkårene for utvikling og bevaring av samisk språk .	Mii fertet ovttas bargat buoridan dihte sámegiela ovddidan- ja suodjalaneavttuid .
Samiske barn og unge har rett til å snakke og til å lære sitt språk , utøve sin kultur og bevare og utvikle sin identitet .	Sámi mánáin ja nuorain lea vuoigatvuohta hállat ja oahppat iežaset giela , bargat kultuvrrain ja suodjalit ja ovddidit iežaset identitehta .
Statene og sametingene må finne enda betre samarbeidsformer for å tilrettelegge for blant annet møteplasser og helse- og sosialtilbud som tar utgangspunkt i samiske barns språk og kultur .	Stáhtat ja sámedikkit fertejit gávdnat vel ain buoret ovttasbargovugiid earret eará deaivvadansajiid láhčimii ja dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide main vuolggasadjin lea sámi mánáid giella ja kultuvra .
Vi kommer også til å være innom mange andre temaer i dag som vi politikere er opptatt av .	Mii áigut otne guorahallat maiddái ollu eará fáttáid mat midjiide politihkkariidda leat dehálaččat .
Selvbestemmelse berører alt det jeg hittil har snakket om .	Iešmearrideapmi guoská buot dasa maid birra mun lean hállan .
Vi kan forvente at dette vil være den røde tråden i det vi drøfter i dag .	Mii sáhttit vuordit ahte dat lea dat rukses láigi das man birra otne ságastallat .
I dette ligger et viktig prinsipp om at samene bør og skal bli hørt og delta i beslutningsprosesser i saker som påvirker oss direkte .	Das lea okta dehálaš prinsihppa ahte sámit berrejit ja galget guldaluvvot ja beassat searvat mearrádusproseassaide áššiin mat gusket sidjiide njuolga .
I tillegg er det viktig at man får til ordninger som sikrer sametingene en rolle i arbeidet med budsjett og finansiering av samiske formål .	Dasa lassin lea dehálaš ahte oažžut ortnegiid maiguin sihkkarastit sámedikkiid sajádaga bušeahtta- ja ruhtadanbarggus sámi ulbmiliidda .
Dette inkluderer også rammer for realisering av sametingenes egne prioriteringer .	Das leat mielde maiddái dat rámmat maid sámedikkit dárbbašit iežaset vuoruhemiid duohtandahkamii .
Disse prinsippene må anerkjennes og etterleves av statene på alle områder .	Dáid prinsihpaid fertejit stáhtat buot guovlluin dohkkehit ja doahttalit .
En nordisk samekonvensjon er av stor betydning for den samiske samfunnsutviklingen .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna lea hui dehálaš sámi servodaga ovddideapmái .
Jeg vil utrykke bekymring for at det i den senere tid har oppstått usikkerhet om hvorvidt arbeidet med planlegging av den videre prosess rundt konvensjonen skal følges opp .	Mun dovddahan fuolastumiin dan ahte maŋimuš áiggis lea čuožžilan eahpesihkarvuohta das movt proseassa plánenbargu viidáset konvenšuvnna ektui galgá čuovvoluvvot .
Jeg minner om at samtlige tre stater bidro positivt for å få vedtatt FNs urfolkserklæring både gjennom prosessen og gjennom å vedta erklæringen .	Mun muittuhan ahte buot golbma stáhta ledje mielas dan ektui ahte oažžut ON eamiálbmotjulggaštusa mearriduvvot , sihke proseassa čađa ja julggaštusa mearrideami bokte .
Prosessen med Nordisk samekonvensjon er ikke kommet så langt som at statene og Sametingene har begynt å ta stilling til innholdet i konvensjonen .	Proseassa Davviriikkalaš sámekonven ­šuvnnain ii leat joavdan nu guhkás ahte stáhtat ja Sámedikkit livčče álgán bargat konvenšuvnna sisdoaluin .
Jeg legger derfor til grunn at alle kluter settes inn for å få prosessen på rett kjøl .	Danne oaivvildan mun ahte ferte bargojuvvot buot maid sáhttit vai proseassa ovdánišgoahtá fas .
Sametingene og statene har et felles ansvar for dette og vi forutsetter nå at alle involverte parter følger opp avtalen mellom ministrene med ansvar for samiske spørsmål og sametingspresidentene til det beste for det samiske folk og for de nordiske stater .	Sámedikkiin ja stáhtain lea oktasaš ovddasvástádus das ja mii eaktudit dál , ahte buot guoskevaš bealit čuovvolit šiehtadusa mii lea ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ja sámedikkiid presideanttaid gaskka buoremusat ávkin sámi álbmogii ja davviriikkaid stáhtaide .
Med disse ord erklærer jeg herved Sameparlamentarikerkonferansen 2008 for åpnet .	Dáid sániiguin almmuhan mun ahte Sámeparlamentarihkarkonferánssa 2008 lea rahppojuvvon .
Filer	Fiillat
Loahppadokumeanta	Loahppadokumeanta
prog parl . konf 08	prog parl. konf 08
Sluttdokument	Sluttdokument
Sametingets komitémøter i november 2008	Sámedikki skábmamánu 2008 lávdegoddečoahkkimat
Sametingets komitémøter starter tirsdag 11. november kl 09.00 og avsluttes torsdag 13. november innen kl. 15.00 .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga skábmamánu 11. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvojit dii. 15.00 rádjái duorastaga skábmamánu 13. b. .
Mandag 10. november er satt av til gruppemøter .	Vuossárga skábmamánu 10. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 05.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 05.11.2008
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit galget ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin :
- sak 042/08 Etiske retningslinjer for Sametingets politikere saksordfører : Wiebke S Slåtsveen skyggesaksordfører : Terje Tretnes - sak 048/08 Næringsavtale for duodji 2009 - godkjenning saksordfører : Miriam Paulsen skyggesaksordfører : Sten E Jønsson	Plána- ja finánsalávdegoddi : - á šši 040/08 Sámedikki 2009 bušeahtta áššejođiheaddji : Willy Ørnebakk suoivanáššejođiheaddji : Roger Pedersen - ášši 042/08 Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda áššejođiheaddji : Wiebke S Slåtsveen suoivanáššejođiheaddji : Terje Tretnes - ášši 048/08 Duodjeealáhusšiehtadus 2009 várás - dohkkeheapmi áššejođiheaddji : Miriam Paulsen suoivanáššejođiheaddji : Sten E Jønsson
- sak 44/08 Naturmangfoldsloven saksordfører : Inger Jørstad skyggesaksordfører : Jarle Jonassen - sak 46/08 Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 saksordfører : John Harald Skum skyggesaksordfører : Vara for Tone Merethe Orti Olsen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi : - á šši 043/08 Hálddašanođastus áššejođiheaddji : Kjersti Myrnes Balto suoivanáššejođiheaddji : Inger Jørstad - ášši 044/08 Luondduvalljodatláhka áššejođiheaddji : Inger Jørstad suoivanáššejođiheaddji : Jarle Jonassen - ášši 046/08 Sámedikki dásseárvodoaibmaplána 2009-2013 áššejođiheaddji : John Harald Skum suoivanáššejođiheaddji : Tone Merethe Orti Olsen várrelahttu
Nærings- og kulturkomiteen : - sak 041/08 Tilskuddsstyrets rapport 2007 saksordfører : Marie Terese Aslaksen skyggesaksordfører : Lene Hansen - sak 045/08 Evaluering av Sametingets virkemidler til næringsutvikling saksordfører : Anders Urheim skyggesaksordfører : Berit Oskal Eira - sak 047/08 Mineralloven saksordfører : Klemet Erland Hætta skyggesaksordfører : Knut Store	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi : - á šši 041/08 Sámedikki doarjjastivra raporta 2007 áššejođiheaddji : Marie Terese Aslaksen suoivanáššejođiheaddji : Lene Hansen - ášši 045/08 Sámedikki ealáhusovddideami váikkuhangaskaomiid árvvoštallan áššejođiheaddji : Anders Urheim suoivanáššejođiheaddji : Berit Oskal Eira - ášši 047/08 Minerálaláhka áššejođiheaddji : Klemet Erland Hætta suoivanáššejođiheaddji : Knut Store Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis skábmamánu 25. - 28. b 2008 .
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššebáhpiriid gávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall plen 4-08 norsk	gohččun plen 4-08 dáru
innkall plen 4-08 sam	gohččun plen 4-09 sáme
prog kom 4-08 norsk	prog lávd 4-08 dáru
prog kom 4-08 sam	prog lávd 4-08 sámi
Sluttdokumentet fra Samisk parlamentarikerkonferanse 2008	Loahppadokumeanta nubbi sámeparlamentarihkarkonferánsa 2008
Sluttdokument	Loahppadokumeanta .
Den andre Sameparlamentarikerkonferansen i Roavvenjárga / Rovaniemi 28. oktober 2008 .	Nubbi sámeparlamentarihkarkonferánsa . Roavvenjárggas golggotmánu 28. b. 2008 .
Den andre Sameparlamentarikerkonferansen , konstituert av representantene i Sametingene i Finland , Norge og Sverige med deltakelse av representanter for samene i Russland , samlet i Roavvenjárga / Rovaniemi 28. oktober 2008 :	Nubbi sámeparlamentarihkarkonferánsa , vuođđuduvvon Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid áirasiin ja mas oassálastet Ruošša beale sámiid ovddasteaddjit , čoahkkanan Roavvenjárgii golggotmánu 28. b. 2008 :
Slutter seg i sin helhet til den første Sameparlamentarikerkonferansens erklæring , Jokkmokk-erklæringen , og vil understreke viktigheten av det som ble lagt til grunn i denne erklæringen ,	Guorrasit ollislaččat dan vuosttaš sámeparlamentarihkarkonferánssa julggaštussii , Johkamohki-julggaštussii , ja deattuhit man deaŧalaš lea dat mii biddjojuvvui vuođđun dan julggaštusas ,
Understreker statenes ansvar for å implementere FNs urfolkserklæring , og vil samtidig erklære at vi sameparlamentarikere og sametingene har et ansvar for å påse at urfolkserklæringenes bestemmelser blir anvendt og fulgt ,	Deattuhit ahte stáhtain lea ovddasvástádus implementeret ON eamiálbmotjulggaštusa , ja čujuhit seammás ahte mis sámi parlamentarihkkariin ja sámedikkiin lea ovddasvástádus fuolahit ahte eamiálbmotjulggaštusa mearrádusat geavahuvvojit ja čuvvojuvvojit ,
Påminner de statene der samene bor , om at det fortsatt gjenstår mange folkerettslige forpliktelser som ikke er tilfredsstillende oppfylt , og at det bør være et prioritert arbeid å påse at forpliktelsene etterleves av statene ,	Muittuhit stáhtaid gos sámit ásset ahte ain gávdnojit ollu álbmotrievttálaš geatnegasvuođat mat eai leat doarvái bures ollašuhttojuvvon , ja ahte bargu fuolahit dan ahte geatnegasvuođat doahttaluvvojit stáhtaid bealis berre vuoruhuvvot ,
Fremhever at vi samer er ett folk , forent gjennom vår felles historie , vår kultur , vårt språk og våre landområder , og at rikenes grenser skal ikke bryte vårt fellesskap ;	Deattuhit ahte mii sámit leat okta álbmot , danne go mis lea oktasaš historjá , kultuvra , giella ja eatnamat , ja ahte riikarájit eai galgga rihkkut min oktavuođa ;
Erklærer enighet om følgende :	Julggaštit ovttaoaivilvuođa čuovvovačča hárrái :
1 .	1 .
Samene som folk har i kraft av retten til selvbestemmelse i henhold til FN konvensjonene av 1966 artikkel 1 rett til å bestemme sin politiske stilling , fremme sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling og råde over sine egne naturrikdommer og forekomster , og under ingen omstendighet bli fratatt retten til de ressurser som er nødvendig for sitt eget eksistensgrunnlag .	Sámiin álbmogin lea ON 1966 konvenšuvnna vuosttaš artihkkala mielde mii guoská iešmearridanvuoigatvuhtii riekti mearridit sin politihkalaš dili , ovdánahttit sin ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami ja ráđđet sin iežaset luondduriggodagaid ja gávdnosiid , ja eai man ge dihte galgga vuoigatvuođat resurssaide mat leat dárbbašlaččat sin birgenláhkái váldot sis eret .
Samene skal bli hørt og delta i beslutningsprosesser i saker som påvirker samene direkte , og statene skal søke samenes frie og forhåndsinformerte samtykke i alle tiltak som berører samene .	Sámiid galgá guldalit ja sii galget beassat searvat mearrádusproseassaide áššiin mat váikkuhit sámiide njuolga , ja stáhtat galget ovdalgihtii addit dieđu buot daid doaibmabijuid birra mat gusket sámiide ja maidda sámit galget leat miehtan .
2 .	2 .
Tradisjonell kunnskap / árbediehtu er en viktig del av samisk kultur og identitet .	Árbediehtu lea dehálaš oassi sámi kultuvrras ja identitehtas .
Samene har rett til å opprettholde , kontrollere , beskytte og utvikle sin kulturarv , tradisjonelle kunnskaper og kulturelle uttrykksformer med tilhørende opphavsrettigheter .	Sámiin lea riekti bisuhit , suddjet ja ovdánahttit iežaset kulturárbbi , árbedieđuid ja kultuvrralaš ovdanbuktimiid gullevaš duogášvuoigatvuođaiguin .
I samarbeid med samene , skal statene gjennomføre effektive tiltak for anerkjennelse og beskytte utøvelsen av disse rettighetene .	Stáhtat galget ovttasráđiid sámiiguin čađahit ávkkálaš doaibmabijuid mat váikkuhit ahte dat vuoigatvuođat dohkkehuvvojit ja daid doaimmaheapmi suddjejuvvo .
Tradisjonelle samiske symboler må ikke tillates brukt uten samenes samtykke og kun til formål samene selv aksepterer .	Árbevirolaš sámi symbolaid ii galgga leat lobálaš geavahit sámiid mieđiheami haga , ja dat galget duššefal geavahuvvot dakkár ulbmiliidda maid sámit ieža dohkkehit .
3 .	3 .
Samene har gjennom generasjoner levd i og av naturen og har en særskilt kompetanse i bevaring og bruk av naturen .	Sámit leat ollu sohkabuolvvaid eallán luonddus ja viežžan das birgejumi ja sis lea erenoamáš gelbbolašvuohta luonddusuodjaleamis ja geavaheamis .
Samenes tradisjonelle kunnskap bidrar i seg selv til en bærekraftig utvikling .	Sámiid árbediehtu mielddisbuktá iešalddis nana ceavzilis ovddideami .
Samenes særlige tilknytning til naturen innebærer både en plikt og et ansvar til å ta nødvendige miljø- og ressurshensyn og for å overlevere den tradisjonelle kunnskapen til kommende generasjoner .	Sámiid erenoamáš oktavuohta lundui siskkilda sihke geatnegasvuođa ja ovddasvástádusa váldit dárbbašlaččat vuhtii birrasa ja resurssaid ja dasto gaskkustit árbedieđuid boahttevaš sohkabuolvvaide .
4 .	4 .
Retten til å bevare , bruke og utvikle eget språk er en grunnleggende menneskerett .	Vuoigatvuohta seailudit , geavahit ja ovdánahttit iežas giela lea vuođđoolmmošvuoigatvuohta .
Samene har en rett til å bruke og bli forstått på sitt eget språk .	Sámiin lea vuoigatvuohta geavahit ja gulahallat iežaset gielain .
Samene selv skal gjennom sametingene forvalte det samiske språk .	Sámit ieža sámedikkiid bokte galget hálddašit sámegiela .
Statene må oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til samisk språk .	Stáhtat fertejit ollašuhttit sin nationála ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid sámegiela ektui .
5 .	5 .
Samiske barn og unge har rett til å snakke og til å lære sitt språk , utøve sin kultur og utvikle sin identitet .	Sámi mánáin ja nuorain lea riekti hupmat ja oahppat iežaset giela , doaimmahit iežaset kultuvrra ja ovddidit iežaset identitehta .
Statene og sametingene må samarbeide om å tilrettelegge for møteplasser for barn og unge , som organisasjoner og nettbaserte møteplasser , også over landegrensene .	Stáhtat ja sámedikkit fertejit ovttasráđiid ásahit čoahkkananbáikkiid mánáide ja nuoraide , nugo organisašuvnnaid ja neahttačoahkkananbáikkiid , maiddái rastá riikarájiid .
Samiske barn og unge har rett til et fullverdig helse- og sosialtilbud som tar utgangspunkt i deres språk og kultur , og det må tas hensyn til deres etniske , religiøse , kulturelle og språklige bakgrunn ved utvikling av støtte- og hjelpetiltak .	Sámi mánáin ja nuorain lea riekti oažžut dievaslaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga mas lea vuođđun sin iežaset giella ja kultuvra , ja mii vuhtiiváldá sin čearddalaš , kultuvrralaš , gielalaš ja osku duogáža doarjun- ja veahkkedoaibmabijuid bokte .
Sametingene vil sammen med statene arbeide for å følge opp utfordringene i den felles nordiske rapporten fra barneombudene i Finland , Norge og Sverige .	Sámedikkit áigot ovttas stáhtaiguin čuovvolit Suoma , Norgga ja Ruoŧa mánáidáittardeddjiid oktasaš davviriikkalaš raportta hástalusaid .
Statene må oppfylle de rettigheter samiske barn og unge har etter nasjonal rett og internasjonale rettslige standarder .	Stáhtat fertejit ollislaččat deavdit daid vuoigatvuođaid mat sámi mánáin ja nuorain leat nationála rievtti ja riikkaidgaskasaš rievttálaš dási mielde .
6 .	6 .
Sametingene har en plikt til å etterleve at ingen diskrimineres på grunn av kjønn , seksuell legning eller etnisitet .	Sámedikkiin lea geatnegasvuohta doahttalit ahte ii oktage galgga vealahuvvot sohkabeliid , seksuálalaš soju dahje čearddalašvuođa dihte .
Samiske kvinner og menn skal ha like muligheter , rettigheter og plikter innenfor alle samfunnsområder .	Sámi nissoniin ja dievdduin galget leat seammalágan vejolašvuođat , vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat buot servodatsurggiin .
Kvinner og menn skal ha like muligheter til å delta i besluttende organer og være med å påvirke det videre samarbeidet på alle samfunnsområder .	Nissoniin ja dievdduin galget leat seamma vejolašvuođat oassálastit mearrideaddji orgánain ja váikkuhit viidásit ovttasbarggu buot servodatsurggiin .
7 .	7 .
Statene må identifisere og anerkjenne samenes eiendoms- og bruksrett til sine områder .	Stáhtat fertejit identifiseret ja dohkkehit sámiid eaiggáduššan ja- geavahanvuoigatvuođaid iežaset eatnamiidda .
Inngrep i samiske områder må ikke skje uten forhåndsinformert samtykke fra de berørte samer .	Sámi eatnamiid duohtadeapmi ii galgga dáhpáhuvvat ovdal go sámit geat gullet dan guvlui leat ovdalgihtii ožžon dieđu ja miehtan dasa .
Samene skal ha full kompensasjon i form av landområder eller vederlag for inngrep i sine områder .	Sámit galget oažžut eatnamiid buhtadussan dahje eará buhtadusa go sin eatnamiid duohtadit .
Kompensasjon må omfatte fremtidige generasjoners rettigheter .	Buhtadus ferte siskkildit boahttevaš buolvvaid vuoigatvuođaid .
Statene skal tilbakeføre områder der inngrep har funnet sted når inngrepets varighet utløper .	Stáhtat galget addit ruovttoluotta eatnamiid maid leat geavahan go leat geargan daiguin .
Statene må anerkjenne samenes rett til del av nytteverdien ved utvinning av mineraler eller ressurser under jorden , og rettigheter til andre ressurser som statene hevder eiendomsretten til i områder samene lever i eller på annen måte bruker .	Stáhtat galget dohkkehit sámiid rievtti oažžut oasi ávkkástallanárvvus go vižžet minerálaid dahje riggodagaid eatnama vuolde , ja vuoigatvuođa eará resurssaide maid stáhtat oamastit dakkár guovlluin gos sámit orrot dahje geavahit .
Samiske lokalsamfunn må settes i stand til å møte utfordringer som følge av utnytting av ressurser i sine områder .	Sámi báikkálaš servodagaid ferte ráhkkanahttit vai dat sáhttet dustet hástalusaid mat čuvvot sin guovlluid resursaávkašuvvamis .
8 .	8 .
Sametingene konstaterer at ingen av statene der samene bor har ordninger som involverer sametingene i arbeidet med budsjett og finansiering av samiske formål og for realisering av sametingenes egne prioriteringer .	Sámedikkit konstaterejit ahte eai ovttage stáhtas gos sámit ásset leat ortnegat mat siskkildivčče sámedikkiid bargui bušeahttarámmaiguin ja ruhtademiiguin sámi ulbmiliid várás ja sámedikkiid iežaset vuoruhemiid duohtandahkama várás .
Sametingene viser til at retten til selvbestemmelse , retten til å foreta egne prioriteringer og retten til å konsultere om tiltak som kan ha direkte betydning for samene som urfolk er sentrale folkerettsprinsipper .	Sámedikkit čujuhit ahte iešmearridanvuoigatvuohta , iešvuoruhanvuoigatvuohta ja konsulterenvuoigatvuohta doaibmabijuid hárrái main sáhttá leat njuolga mearkkašupmi sámiide eamiálbmogin , leat guovddáš álbmotriekteprinsihpat .
Disse prinsippene må anerkjennes og etterleves av statene , også ved fastsetting av budsjett og finansiering av samiske formål .	Dáid prinsihpaid fertejit stáhtat dohkkehit ja doahttalit , maiddái bušeahttamearrideamis ja sámi ulbmiliid ruhtadeamis .
9 .	9 .
Sametingene understreker at en nordisk samekonvensjon er av stor betydning for den samiske samfunnsutviklingen , og konstaterer med bekymring at det har oppstått usikkerhet om oppfølging av avtalen mellom ministrene med ansvar for samespørsmål og sametingspresidentene , jf protokoll av 14. november 2007 .	Sámedikkit deattuhit ahte davviriikkalaš sámekonvenšuvnnas lea stuorra mearkkašupmi sámi servodatovddideapmái , ja konstaterejit fuolastumiin ahte lea čuožžilan eahpesihkarvuohta šiehtadusa čuovvoleame ektui maid ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ja sámedikkiid presideanttat sohpe , geahča beavdegirjji , beaiváduvvon skábmamánu 14. b. 2007 .
Sametingene viser samtidig til det positive arbeidet som samtlige tre stater bidro med for å få vedtatt FNs urfolkserklæring .	Sámedikkit čujuhit seammás dan positiivvalaš bargui maid buot stáhtat dahke oažžut ON eamiálbmotjulggaštusa mearriduvvot .
Sametingene anmoder ministrene med ansvar for samespørsmål og sametingspresidentene om snarest å videreføre prosessen mot en nordisk samekonvensjon ved å følge opp avtalen fra november 2007 .	Sámedikkit ávžžuhit ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiin ja sámedikkiid presideanttaid jođáneamos lági mielde joatkit davviriikkalaš konvenšuvnna proseassain dainna lágiin ahte čuovvolit 2007 skápmamánu šiehtadusa .
10 .	10 .
Sametingene ber om at statene i samarbeid med sametingene iverksetter arbeidet mellom statene med en nordisk samekonvensjon med sikte på en omforent løsning , som gjelder alle samer .	Sámedikkit ávžžuhit stáhtaid ovttas sámedikkiiguin álggahit davviriikkalaš sámi soahpamuša doaibmabiju stáhtaid gaskasaš ovttasbargočovdosiin , mii guoská buot sámiide .
Sametingene anmoder statene om å etterleve ILO konvensjon 169 s ånd , og oppfordrer Finland og Sverige til å ratifisere denne konvensjonen .	Sámedikkit ávžžuhit stáhtaid našuvnnalaš čovdosiidda ILO 169 - soahpamuša vuoiŋŋas ja ávžžuha Suoma ja Ruoŧa ratifiseret dán soahpamuša .
Finland , Norge og Sverige har et spesielt ansvar for å bevare og utvikle samisk som et levende språk , også utenfor samiske områder .	Suomas , Norggas ja Ruoŧas lea earenoamáš ovddasvástádus ahte sámegiella seailu ja ovddiduvvo ealli giellan maiddái olggobealde sámi guovlluid .
Sametingene ber de aktuelle statene om at det etableres et høykompetansemiljø slik at samisk ungdom har mulighet til å utvikle samiskspråklig fagkompetanse .	Sámedikkit ávžžuhit guoskevaš stáhtaid , ahte sámi guvlui šaddá allaoahppanbiras vai sámi nuorain lea vejolašvuohta šaddat sámegiela áššedovdin .
Plenum vedtok krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009	Dievasčoahkkin mearridii sohkabealjuohkogáibádusa 2009 sámediggeválgga listaevttohusaide
27.10.2008 vedtok et enstemmig plenum krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009	27.10.2008 mearridii ovttajienalaš dievasčoahkkin sohkabealjuohkogáibádusa 2009 sámediggeválgga listaevttohusaide .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 03.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 03.11.2008
Kravet innebærer at alle som skal stille liste til sametingsvalget må ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn for å kunne godkjennes .	Gáibádus ahte galgá leat unnimusat 40 proseantta ovddastus goappašiin sohkabeliin , guoská buohkaide geat bidjet listta sámediggeválgga várás , ovdalgo lista sáhttá dohkkehuvvot .
Link	Liŋka
Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái	Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái
Krav om kjønnsfordeling til listeforslag	Krav om kjønnsfordeling til listeforslag
PRM : Visepresident Balto besøker språksentrene i Skånland / Evenes og Tromsø , og Lavangen kommune	PRD : Várrepresideanta Marianne Balto galleda giellaguovddážiid Skániin / Evenáššis ja Romssas ja Loabága suohkanis
Sametingets visepresident marianne Balto skal møte Várdobáiki språksenter på tirsdag og Moskovuona språksenter / Ullsfjord språksenter på onsdag .	Sámedikki várrepresideanttas Marianne Baltos galgá leat čoahkkin Várdobáiki giellaguovddážiin maŋŋebárgga ja Moskavuona giellaguovddážiin gaskavahku .
Formålet med møtene er å diskutere språksentrenes utfordringer i deres arbeid med samsik språk , og hvordan Sametinget kan bidra til enda bedre vilkår og rammebetingelser .	Čoahkkimiid ulbmilin lea ságastallat giellaguovddážiid barggu ja hástalusaid birra sámegielain , ja movt Sámediggi sáhttá leat mielde buorideamen eavttuid ja rámmaeavttuid .
- Jeg synes det er veldig viktig å besøke språksenterene for å få førstehåndskjennskap til hva som foregår av språkarbied i de mangesamiske lokalsamfunnen , ikke minst gjelder dette i områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , sier visepresident Marianne Balto .	- Mu mielas lea hui dehálaš galledit giellaguovddážiid vai beasan oažžut njuolga dieđuid makkár giellabarggut leat jođus ollu sámi báikegottiin , erenoamážit go guoská guovlluide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu , dadjá várrepresideanta Marianne Balto .
Visepresidenten skal også ha et møte med Lavangen kommune ( formannskap og medlemmer i Kommunalt rådgivende organ for samiske saker ) angående situasjon for Lavangen kommune og innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk .	Várrepresideanttas lea čoahkkin maiddái Loabága suohkaniin ( ovdagottiin ja Gielddalaš sámegiela áššiid ráđđeaddi orgána lahtuiguin ) dili birra Loabága suohkanis ja dan laktimis sámegiela hálddašanguvlui .
Videre skal samisk språksenter i Lavangen , handlingsplan for samiks språk og verdiskapningsprogrammet diskuteres .	Dasto lea áigumuššan ságastallat Loabága sámi giellaguovddáža , sámegiela doaibmaplána ja árvoháhkanprográmma birra .
- Jeg ser fram til å diskutere med Lavangen kommune de utfordringene og mulighetene vi har for å styrke arbeidet for samisk språk og samfunnsutvikling der , avslutter Visepresident Marianne Balto	- Mu mielas lea buorre ságastallat Loabága suohkaniin daid hástalusaid ja vejolašvuođaid birra mat mis leat sámegiela ja servodatovddideami nannenbarggus doppe , dadjá várrepresideanta Marianne Balto loahpas .
Sametingsrådet vil informere bedre om sin virksomhet : Rådgiver for media og kommunikasjon	Sámediggeráđđi háliida buoridit diehtojuohkima doaimmas birra:Ráđđeaddi medias ja kommunikašuvnnas
Sametingsrådet har i dag oppnevnt Bjarne Store-Jakobsen som ny politisk rådgiver med særlig ansvar innenfor media og kommunikasjon .	Sámediggeráđđi lea odne nammadan Bjarne Store Jakobsen ođđa politihkalaš ráđđeaddin , ja sus lea earenoamáš ovddasvástádus medias ja kommunikašuvnnas .
- Vi ønsker å profilere rådets politiske virksomhet sterkere og bedre kommunikasjonen overfor samfunnet generelt , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mii háliidit eambbo čalmmustit ráđi politihkalaš doaimma ja buoridit gulahallama servodagain oppalaččat , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 04.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 04.11.2008
Presidenten viser til at det er behov for økt offentlighet omkring Sametingets politiske virksomhet for å styrke det samiske demokratiet .	Presideanta oaivvilda ahte lea dárbu eanet almmolašvuhtii Sámedikki politihkalaš doaimma birra , ja dainna lágiin nannet sámi demokratiija .
- Rådet tar også signalene fra Sametingets plenum om større åpenhet på alvor og styrker staben med en medarbeider som har særlig ansvar innenfor dette felt .	- Ráđđi váldá maiddái vuhtii Sámedikki dievasčoahkkima ávžžuhusaid eanet rabasvuođa birra duođas ja virgáibidjá bargovehkii olbmo mas lea earenoamáš ovddasvástádus juste dan suorggis .
Den nye politiske rådgiveren skal være rådets presseansvarlige og skal styrke kontakten mellom rådet og media , understreker Olli .	Ođđa politihkalaš ráđđeaddi galgá doaibmat ráđi preassaovddasvástideaddjin ja nannet oktavuođa gaskal ráđi ja media , deattuha Olli .
Sametingspresidenten viser også til en sterkt økende saksmengde og mener rådet har funnet en god løsning ved å utnevne en person med bred presseerfaring og politiske kunnskaper .	Sámediggepresideanta čujuha maiddái ahte áššehivvodat lea sturron sakka ja oaivvilda ahte ráđđi lea dál gávdnan buori čovdosa go lea válljen olbmo geas lea nanu preassahárjáneapmi ja politihkalaš máhttu .
Blant den økende saksmengde nevner presidenten stadig flere politiske konsultasjoner med Regjeringa , oppfølging av verdiskapningsprogrammet , økt satsing på språk , økt satsing på produksjon av læremidler , arbeid med nye lover , oppfølging av kystfiskeutvalgets innstilling og Samerettsutvalget II.	Lassáneaddji áššehivvodagas namuha presideanta eanet politihkalaš konsultašuvnnaid Ráđđehusain , árvoháhkanprográmma čuovvoleami , giela áŋgiruššama , oahpponeavvuid buvttadeami áŋgiruššama , ođđa lágaiguin bargat , riddoguolástanlávdegotti evttohusa čuovvoleami ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti II.
- Ved å styrke den politiske staben sikrer vi at den samiske stemme blir bedre hørt og mer synlig i media og blant den samiske befolkningen .	- Go nannet politihkalaš bargoveaga de mii sihkkarastit ahte sámi jietna gullo buorebut ja lea eanet oidnosis medias ja sámi álbmoga gaskkas .
God dialog og kommunikasjon er nødvendig i det politiske arbeidet for å videreutvikle det samiske samfunnet og det samiske demokratiet , sier sametingspresidenten .	Buorre dialoga ja kommunikašuvdna lea dárbbašlaš politihkalaš barggus ovddidan dihte sámi servodaga ja sámi demokratiija , dadjá sámediggepresideanta .
Tilskudd til informasjonstiltak i forbindelse med stortings- og sametingsvalget 2009	Doarjja diehtojuohkindoaibmabijuide 2009 stuorradigge- ja sámediggeválgga oktavuođas
Kommunal- og regionaldepartementet gir tilskudd til informasjonstiltak i forbindelse med stortings- og sametingsvalget 2009 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta addá doarjaga diehtojuohkindoaibmabijuide 2009 stuorradigge- ja sámediggeválgga oktavuođas .
Søknadsfrist : 10. desember 2008 .	Ohcanáigemearri lea : juovlamánu 10. b. 2008 .
Målet for tilskuddsordningen er å gi stemmeberettigede informasjon om valget og / eller øke valgdeltakelsen .	Doarjjaortnega ulbmilin lea addit dieđuid olbmuide geain lea jienastanvuoigatvuohta , válgga birra ja/dahje nannet válgasearvama .
Mer informasjon om ordningen finnes her .	Eanet dieđut ortnega birra gávdnojit dákko .
Beaiváš Sámi Teáhter er et samisk nasjonalteater	Beaiváš Sámi Teáhter er et samisk nasjonalteater
Rådsmedlem Vibeke Larsen kommenterer i denne artikkelen kritikken av at Beaivváš Sami Teáhter i stortingsmeldingen om scenekunsten ikke omtales som et nasjonalt teater .	Ollu lea leamaš stuibmi dan birra go stuorradiggedieđáhusas lávdedáidaga oktavuođas ii válddahallojuvvo Beaivváš Sámi Teáhter nationálateáhterin .
Beaiváš Sámi Teáhter er et samisk nasjonalteater Av medlem i Sametingsrådet Vibeke Lasen	Beaivváš Sámi Teáhter lea sámi nationálateáhter Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsena bokte
Det har vært stor oppstandelse over at Beaivváš Sami Teáhter i stortingsmeldingen om scenekunsten ikke omtales som et nasjonalt teater .	Ollu lea leamaš stuibmi dan birra go stuorradiggedieđáhusas lávdedáidaga oktavuođas ii válddahallojuvvo Beaivváš Sámi Teáhter nationálateáhterin .
Siden 2002 har Sametinget utøvet stor grad av selvstyre innenfor den samiske kulturpolitikken .	Sámediggi lea jagi 2002 rájes hui guhkás ieš stivren sámi kulturpolitihka .
Regjeringen har ansvaret for å sørge for at Sametinget har det økonomiske handlingsrommet for å utforme og utøve en samisk kulturpolitikk .	Ráđđehusas lea ovddasvástádus fuolahit das ahte Sámedikkis lea ekonomalaš doaibmavejolašvuohta hábmet ja čađahit sámi kulturpolitihka .
Da Beaivváš Sámi Teáhter ble etablert var nettopp grunnideen et teater for og av samer selv - et samisk nasjonalteater !	Dalle go Beaivváš Sámi Teáhter ásahuvvui lei vuođđojurddan juste ahte teáhter lea sámiid várás - sámi nationálateáhter !
Det virker derfor merkelig når noen framstiller det slik at Sametinget må løpe til Kultur- og kirkedepartementet for å få lov til å kalle Beaivváš Sámi Teáhter for et nasjonalt samisk teater .	Danne orru imaš go muhtumat vikkahit nu ahte Sámediggi galgá jearrat Kultur- ja girkodeparte ­meanttas lobi gohčodit Beaivváš Sámi Teáhtera sámi nationálateáhterin .
Det er kun Sametinget som kan endre statusen til teateret , og det er ikke gjort .	Aivvefal Sámediggi sáhttá rievdadit teáhtera stáhtusa , ja dat ii leat dahkkojuvvon .
Sametinget er fornøyd med at man i St. meld nr 32 ( 2007-2008 ) ' Bak kulissene ' omtaler samisk scenekunst og betydningen av dette særskilt .	Sámediggi lea duhtavaš go Stuorradiggedieđáhusas nr 32 ( 2007-2008 ) ' Bak kulissene ' válddahallo ­juvvo sámi lávdedáidda ja dan mearkkašupmi erenoamážit .
Sametinget blir i meldingen heller ikke motsagt når Sametinget framholder at Beaivváš Sámi Teáhter er et samisk nasjonalteater , og at dette teateret særskilt må sikres et økonomisk fundament for videre drift og bygg .	Dieđáhusas maid ii leat vuosteháhku ektui go Sámediggi oaivvilda ahte Beaivváš Sámi Teáhter lea sámi nationálateáhter , ja dán teáhterii ferte erenoamážit sihkkarastojuvvot ekonomalaš vuođđu viidáset doibmii ja huksemii .
Kirke- og kulturdepartementet forplikter seg i meldingen til å rapportere Beaivváš sin aktivitet i f.eks. budsjettproposisjonene i likhet med alle andre nasjonale scener .	Girko- ja kulturdepartemeanta geatnegahttojuvvo dieđáhusas raporteret Beaivváža doaimmaid birra omd. bušeahttaproposišuvnnain seamma dásis eará nationála lávddiiguin .
Denne rapporteringsforpliktelsen gjelder ikke for Sydsamisk teater , da dette teateret ikke er å definere som et samisk nasjonalt teater .	Dát raporterengeatnegasvuohta ii guoská máttasámi teáhterii ( Åarjelsaemien Teatere / Sydsamisk teáhter ) , go dat teáhter ii leat meroštallojuvvon sámi nationálateáhterin .
Beaivváš Sámi Teáhter er og vil fortsatt være vår samiske nasjonale scene .	Beaivváš Sámi Teáhter lea ja galgá ain leat min sámi nationála lávdi .
Ledig stilling : Kommunikasjonsdirektør 2 .	Rabas virgi : Gulahallandirektevra 2 .
gangsutlysning	gearddealmmuheapmi
Sametingets administrasjon har opprettet en ny avdeling med ansvar for kommunikasjon og informasjon rundt Sametingets virksomhet .	Sámedikki hálddahus lea ásahan ođđa ossodaga mas lea ovddasvástádus Sámedikki doaimma birra gulahallan ja diehtojuohkin .
Vi søker derfor etter en kommunikasjonsdirektør som får i oppgave å bygge opp og lede Kommunikasjonsavdelingen .	Dan oktavuođas ohcat mii dál gulahallandirektevrra man bargun šaddá hábmet ja jođihit Gulahallanossodaga .
Kommunikasjonsavdelingen skal sikre Sametinget profesjonell kommunikasjonsfaglig kompetanse i ledelses- og strategiprosesser , mediehåndtering , planlegging og produksjon for digitale og tradisjonelle kanaler og medier , kriseinformasjon , rådgiving og bistand .	Gulahallanossodat galgá sihkkarastit Sámediggái profešunealla gulahallanfágalaš gelbbolašvuođa jođihan- ja strategiijaproseassain , mediagieđahallamiin , digitála ja árbevirolaš kanálaid ja mediaid plánemiin ja buvttademiin , heahtediehtojuohkimiin , ráđđeaddimiin ja muđui eará vehkiin .
Kommunikasjonsdirektørens sentrale oppgaver og ansvarsområder er strategiutvikling , medie- og samfunnskontakt , utvikle intern og ekstern kommunikasjonspolitikk , samt organisasjonsutvikling og personaloppfølging .	Gulahallandirektevrra guovddáš barggut ja ovddasvástádussuorggit leat ovddidit strategiijaid , doaibmat media ja servodaga oktavuođaolmmožin , ovddidit siskkáldas ja olgguldas gulahallanpolitihka , ovddidit organisašuvnna ja čuovvolit bargiid .
Kommunikasjonsdirektøren har resultat- , budsjett- og personalansvar for avdelingen .	Gulahallandirektevrras lea ovddasvástádus ossodaga bohtosiidda , bušehttii ja bargiide .
Kommunikasjonsdirektøren inngår i administrasjonens lederteam .	Gulahallandirektevra šaddá oassin hálddahusa jođiheaddjijoavkkus .
Personen vi søker etter må ha minimum 3 års relevant høyere utdanning fra universitet eller høgskole og relevant arbeidserfaring .	Virgái háliidit olbmo geas lea unnimusat 3 jagi guoskevaš alit oahppu universitehtas dahje allaskuvllas ja guoskevaš bargoduogáš .
Stillingen krever kjennskap til samiske samfunn og kunnskaper om politikk og beslutningsprosesser .	Ohccis ferte leat diehtu sámi servodagas ja máhtolašvuohta politihka ja mearridanproseassaid birra .
Det vil også bli lagt vekt på gode samarbeidsevner , gode lederegenskaper og evne til å oppnå resultater i samhandling med andre .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargonávccaid , buriid jođihanattáldagaid ja máhtu olahit bohtosiid ovttasráđiid earáiguin .
Personen som blir ansatt må beherske skandinavisk språk , samisk og engelsk .	Son gii biddjo virgái ferte hálddašit davviriikkalaš giela , sámegiela ja eŋgelasgiela .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga máŋggabealatvuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Mis lea bargiidpolitihkalaš mihttomearrin dássedis ahke- ja sohkabealčoahkadus , ja rekruteret olbmuid geain lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš .
Arbeidsplassen vil om nødvendig tilpasses personer med redusert funksjonsevne .	Bargosadji sáhttá dárbbu mielde heivehuvvot doaimmashehttejuvvon olbmuide .
Kontorsted er Karasjok .	Bargosadji lea Kárášjohka .
Stillingene er plassert i stillingskode 1060 Avdelingsdirektør , ltr.70- 80. Det trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse .	Virgi lea biddjon virgekodii 1060 Ossodatdirektevra , bc.70- 80. Bálkkás gessojuvvo 2% Stáhta penšuvdnakássii .
Tiltredelse snarest .	Álgin farggamusat .
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Sametinget v / direktør Rune Fjellheim , tlf. 784 74 040 / mobil 910 09 320 , , eller Bedriftskompetanse VINN v / seniorrådgiver Nina Kivijervi Jonassen , mobil 971 66647 .	Eanet dieđuid virggis oaččut Sámedikki direktevrra Rune Fjellheim bokte , tel. 784 74 040 / mob. 91009320 , dahje Bedriftskompetanse VINN senorráđđeaddi Nina Kivijervi Jonassen bokte , mobil 971 66647 .
Henvendelser og søknader vil bli fortrolig behandlet .	Buot oktavuođat ja ohcamat meannuduvvojit oskkáldasvuođain .
Ingen referanser kontaktes før etter nærmere avtale .	Mii eat váldde oktavuođa referánssaiguin ovdal go leat ovdalgihtii šiehttan .
Søknad med CV sendes elektronisk via www.bedriftskompetanse.no .	Ohcan oktan CV:in sáddejuvvo elektrovnnalaččat www.bedriftskompetanse.no bokte .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes til : Sámediggi - Sametinget , Ávjuvárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka - Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat sáddejuvvojit : : Sámediggi - Sametinget , Ávjuvárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka - Karasjok .
Søknadsfrist 1. februar 2009 .	Ohcanáigemearri : guovvamánu 1. b. 2009 .
PRM : Enighet om å videreføre arbeidet med Nordisk samekonvensjon	PRD : Ovttaoaivilvuohta joatkit Davviriikalaš sámekonvenšuvnna bargguin
Ministerne med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige er på møte i dag , 12.11.08 , blitt enige om å videreføre arbeidet meden Nordisk samekonvensjon .	Ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiide ja sámedikkepresideanttat Suomas , Norggas ja Ruoŧas leat čoahkkimis odne , 12.11.08 , šaddan ovttaoaivilii ahte joatkit Davviriikalaš sámekonvenšuvnna bargguin .
- Vi er tilfreds med at alle parter er beredt til å gå videre med det viktige arbeidet for en Nordisk samekonvensjon , sier sametingspresident i Finland Klemetti Näkkäläjärvi , sametingspresident i Norge Egil Olli og sametingspresident i Sverige Lars Anders Baer .	- Mii leat duhtavaččat dainna ahte buot bealit leat gergosat joatkit Davviriikalaš sámekonvenšuvnna dehálaš bargguin , lohka Suoma Sámedikki presideanta Klemetti Näkkäläjärvi , Norgga Sámedikki presideanta Egil Olli ja Ruoŧa Sámedikki presideanta Lars Anders Baer .
En ekspertgruppe ledet av professor og tidligere Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith la i november 2005 fram forslag til en Nordisk samekonvensjon .	Áššedovdijoavku man professora ja ovddeš Alimusrievttijustitiarius Carsten Smith jođiha bijai skábmamánu 2005 ovdan Davviriikalaš sámekonvenšuvdna evttohusa .
Formålet med en slik konvensjon er å sikre det samiske folks rettigheter med minst mulig hinder av landegrensene .	Áigumuš dákkár konvenšuvnnain lea sihkkarastet sámi álbmoga rivttiid nu ahte riikarájit leat unnimus lági mielde hehttehussan .
Forslaget har vært på brei høring i de enkelte land .	Evttohus lea leamašan viidát gulaskuddamis ovttaskas riikkain .
- En raskest mulig avklaring av hvordan forhandlingene skal gjennomføres er viktig for å komme i gang med de reelle forhandlingene om samekonvensjonsforslaget , avslutter sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige .	- Dál lea dehálaš farggamusat čielggadit movt šiehtadallamat galget čađahuvvot vai beassat álggahit duohta šiehtadallamiid sámekonvenšuvnnaevttohusa birra , loahpahit Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámediggepresideanttat .
Kontaktpersoner : - Sametingspresident i Finland Klemetti Näkkäläjärvi , tlf. +358 50 524 2109 - Sametingspresident i Norge Egil Olli , tlf. +47 900 26 880 - Sametingspresident i Sverige Lars Anders Baer , tlf. +46 703 162 056	Gulahallanolbmot : - Suoma Sámedikki presideanta Klemetti Näkkäläjärvi , tlf. +358 50 524 2109 - Norgga Sámedikki presideanta Egil Olli , tlf. +47 900 26 880 - Ruoŧa Sámedikki presieanta Lars Anders Baer , tlf. +46 703 162 056
PRM : Gollegiella – Nordisk samisk språkpris utdelt	PRD : Gollegiella – davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi juhkkojuvvon
Ministrene med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige delte i dag , 12.11.08 , den nordiske samiske språkprisen Gollegiella til Henrik Barruk i Storuman , Sverige og organisasjonen Sámi Siida i Utsjoki , Finland	Suoma , Norgga ja Ruoŧa ministarat , geat vástidit sámeáššiin , ja sámediggepresideanttat geigejedje odne , 12.11.08 Gollegiela , davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi , Henrik Barrukii , guhte lea eret Storumanis , Ruoŧas , ja Ohcejoga Sámi Siida-searvái , Suomas .
- Vi er svært glad for å kunne være med å tildele Gollegiella til Henrik Barruk og Sámi siida for deres mangeårige og store arbeid for å styrke det samiske språket , sier sametingspresidentene Klemetti Näkkäläjärvi i Finland , Egil Olli , Norge og Lars Anders Baer Sverige .	- Mii illudit go beassat leat mielde juohkimin Gollegiela Henrik Barrukii ja Sámi siidii , geat leat máŋga jagi bargan áŋgirit sámegiela nannemiin , dadjet Klemetti Näkkäläjärvi , Suoma bealde , Egil Olli , Norgga bealde ja Lars Anders Baer , Ruoŧa bealde .
Gollegiella ble innstiftet av ministerne med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige i 2004 .	Gollegiella-bálkkašumi ásahedje sámeáššiin vástideaddji ministarat , ja Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámediggepresideanttat 2004 .
Prisen er på 12.500 euro og deles ut annet hvert år til enkeltpersoner , grupper eller organisasjoner i Finland , Norge , Russland og Sverige som har gjort en innsats for å styrke og fremme det samiske språket .	Bálkkašupmi lea 12.500 euro ja juhkkojuvvo juohke nuppi jagi Suoma , Norgga , Ruošša dahje Ruoŧa beale ovttaskas olbmui , jovkui dahje organisašuvdnii , gii lea áŋgiruššan sámegiela ovddidemiin .
- Det samiske samfunnet trenger enkeltpersoner og organisasjoner som Henrik Barruk og Sámi Siida for å bevare og styrke det samiske språket .	- Sámi servodat dárbbaša ovttaskas olbmuid ja servviid , nu go Henrik Barruk ja Sámi Siidda , sámegiela seailluheapmái ja nannemii .
Vi håper denne prisen kan motivere dem til et fortsatt viktig og godt arbeid , avslutter sametingspresidentene .	Mii sávvat ahte bálkkašupmi movttiidahttá sin joatkit dehálaš ja buori barggu , loahpahit sámediggepresideanttat .
Kontaktpersoner : - Sametingspresident i Finland Klemetti Näkkäläjärvi , tlf. +358 50 524 2109 - Sametingspresident i Norge Egil Olli , tlf. +47 900 26 880 - Sametingspresident i Sverige Lars Anders Baer , tlf. +46 703 162 056	Oktavuođaolbmot : - Suoma sámediggepresideanta Klemetti Näkkäläjärvi , tel. +358 50 524 2109 - Norgga sámediggepresideanta Egil Olli , tel. +47 900 26 880 - Ruoŧa sámediggepresideanta Lars Anders Baer , tel. +46 703 162 056
Ikke samtykke til minerallov	Biehttaleapmi minerálaláhkii
Nærings- og kulturkomiteen har innstilt på at Sametinget ikke gir samtykke til regjeringens forslag til minerallov , slik det nå foreligger .	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea árvalan ahte Sámediggi ii mieđa ráđđehusa minerálaláhkaevttohussii , nu mo dat lea dál .
Det har vært gjennomført konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet i perioden januar 2007 til september 2008 uten at det er oppnådd enighet om ivaretakelesen av samiske interesser og rettigheter i ny minerallov .	Ođđajagimánu 2007 rájes čakčamánu 2008 rádjai leat čađahuvvon konsultašuvnnat Eálahus- ja gávpedepartemeanttain , ii ge leat sohppojuvvon mo sámi beroštusaid ja vuoigatvuođaid galgá fuolahit ođđa minerálalágas .
En enstemmig Nærings- og kulturkomite har i sin innstilling til Sametingets plenum innstilt på at Sametinget ikke gir sint samtykke til mineralloven slik det nå foreligger .	Ovttajienalaš Ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea árvalusastis Sámedikki dievasčoahkkimii evttohan ahte Sámediggi ii mieđa minerálaláhkii , nu mo dat lea dál .
I innstillingen heter det også at dette innebærer at Sametinget heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere .	Árvalusas daddjojuvvo ahte dat mearkkaša dan ahte dalle ii sáhte Sámediggi miehtat daidda doaimmaide ge , maid láhkaevttohus geahččala muddet .
Filer	Fiillat
Innstilling fra Nærings- og kulturkomiteen	Innstilling fra Nærings- og kulturkomiteen
Saksframstilling Minerallov	Saksframstilling Minerallov
Posisjonsnotat 2 - Minerallov	Posisjonnotat 2 - Minerallov
Posisjonsnotat 3 - Minerallov	Posisjonnotat 3 - Minerallov
Protokoll 31.01.07	Protokoll - minerallov 31.01.07
Protokoll 27.02.07	Protokoll Minerallov 27.02.07
Protokoll 11.05.07	Protokoll Minerallvo 11.05.07
Protokoll 11.04.08	Protokoll Minerallov 11.04.08
Protokoll 27.06.08	Protokoll Minerallov 27.06.08
Ny satsing på Sametingets valgmanntall	Ođđa áŋgiruššamat Sámedikki jienastuslogu ektui
Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) ønsker igjen å rette fokus på Sametingets valgmanntall , og oppfordrer ungdom til å skrive seg inn i valgmanntallet for å ha muligheten til å stemme ved valget høsten 2009 , sier SUPU`s leder Anne Helene Saari .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL ) háliida fas bidjat Sámedikki jienastuslogu guovddážii , ja ávžžuha nuoraid čálihit jienastuslohkui vai besset jienastit 2009 válggain čakčat , dadjá SNPL jođiheaddji Anne Helene Saari .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 24.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 24.11.2008
SUPU er i gang med en ny satsing for å få flere ungdom til å skrive seg inn i Sametingets valgmanntall , og på denne måten prøve å øke ungdoms valgdeltakelse ved sametingsvalget høsten 2009 .	SNPL lea fas ođđasis áŋgiruššagoahtán oččodan dihte eanet nuoraid čálihit Sámedikki jienastuslohkui , ja dáinna lágiin geahččalit buoridit nuoraid válgasearvama sámediggeválggas čakčat 2009 .
Vårt mål er å få ungdom til å øke interessen for politikk , og gi opplyse ungdom om deres mulighet til å påvirke sin egen hverdag .	Min ulbmilin lea oažžut nuoraid beroštišgoahtit politihkas , ja addit dieđuid nuoraide sin vejolašvuođa birra váikkuhit iežaset árgabeaivvi .
Dette ved å poengtere viktigheten med valgdeltakelse der man kan stemme inn flere ungdom på Sametinget , som igjen arbeider for deres sak .	Danne háliidit deattuhit man deaŧalaš lea válgii searvan go sáhttá jienastit eanet nuoraid Sámediggái , geat fas barget din áššiiguin .
Forrige helg under årets Nilut Cup i Kautokeino , var SUPU tilstede for å oppfordre ungdom til å skrive seg inn i valgmanntallet , og var tilgjengelig med informasjon om SUPUs arbeid for ungdom og om Sametinget generelt .	Ovddit vahkkoloahpa dán jagi Nilut Cup oktavuođas Guovdageainnus , lei SNPL mielde ávžžuheamen nuoraid čálihit jienastuslohkui , ja jugii dieđuid SNPL barggu birra nuoraide ja Sámedikki birra oppalaččat .
Både ungdom og voksne viste interesse og kom bort for en prat .	Sihke nuorat ja rávisolbmot čájehedje beroštumi ja bohte minguin humadit .
Flere skrev seg inn i valgmanntallet der og da , og mange andre tok med seg informasjon og skjemaer .	Ollugat čálihedje jienastuslohkui dalle , ja ollugat válde mielde dieđuid ja skoviid .
Vi er meget glad for god respons og takker for hyggelig prat med ungdommen , forteller Anne Helene Saari .	Mii leat ilus buori beroštumi dihte ja giitit ságastallama ovddas nuoraiguin , dadjá Anne Helene Saari .
Oppfordrer ungdom å sjekke ut www.samediggi.no for mer info om valgmanntallet , og skrive seg inn om ønskelig .	Mii ávžžuhit nuoraid iskat www.samediggi.no siidduin eanet dieđuid jienastuslogu birra , ja čálihit jienastuslohkui jos háliidit .
Se også www.diggi.no , der det står om SUPUs arbeid for ungdommen .	Geahča maiddái www.diggi.no , gos čuožžu SNPL nuoraidbarggu birra .
Kontaktperson : Anne Helene Saari Mobil 917 20 679 E-post : ahsaari@hotmail.com	Gulahallanolmmoš : Anne Helene Saari Giehtatelefovdna 917 20 679 E-poasta : ahsaari@hotmail.com
President Ollis foredrag i Tana 1. desember : Barmarkskjøring	Álbmotčoahkkin bievlavuodjima birra Deanus . Presideantta sáhkavuorru .
Når vi diskuterer viddene og utmarksområdene våre , kan vi ikke unngå å komme inn på spørsmålet ; hvordan kommer vi oss dit ?	Go mii digaštallat min duoddariid ja meahcceguovlluid birra , de eat sáhte garvit gažaldaga ; mo mii dohko beassat ?
Det er det som er temaet i dag .	Dat lea otná fáddá .
Tana kommune har bedt oss hit for å diskutere barmarkskjøring .	Deanu gielda lea min bovden deike digaštallat bievlavuodjima birra .
Det er ikke et enkelt tema å diskutere .	Dat ii leat álkes digaštallanfáddá .
Barmarksjøring Av sametingspresident Egil Olli , Seminar i Tana 1. desember 2008	Bievlavuodjima birra President Egil Olli Vuos háliidan giitit bovdehusas !
Det er alltid hyggelig å komme til Tana og møte folk direkte .	Detnui lea álo hávski boahtit deaivvadit olbmuiguin njuolgga .
Og det er godt å se lokalt engasjement og interesse for eget samfunn .	Ja illudan oaidnit báikkálaš olbmuid áŋgiruššama ja beroštumi iežaset servodagas .
I Tana betyr samfunnsengasjement blant anna at folk er opptatt av utmarksområdene og viddene i kommunen .	Servodatberoštupmi Deanus mearkkaša earret eará dan ahte olbmot beroštit gieldda meahcceguovlluin ja duoddariin .
Dette er områder som betyr mye for dere som bor her .	Dát guovllut leat hui dehálaččat didjiide geat orrubehtet dáppe .
Vi kjenner dette engasjementet også fra andre bygder i nord .	Mii diehtit ahte dákkár beroštupmi lea maiddái eará giliin dáppe davvin .
Fjell , vidde og vann har gitt grunnlag for bosetting her nord .	Várit , duoddarat ja jávrrit leat álkiduhttán ássama dáppe davvin .
Det er der vi har hentet levebrødet vårt .	Dáppe mii leat viežžan láibámet .
Det er der vi har lært å takle hverdagen i et landskap og klima som ikke alltid er like gjestmildt .	Dáppe han mii leat oahppan birget dakkár eatnamiin ja dálkkádagain mat eai álo leat nu árvasat .
Og det er der mange av oss føler oss hjemme .	Ja dat han lea ge maid mii atnit ruoktun .
Også i dag henter mange av oss viktig tilskudd til levebrødet fra vidde og vann .	Dál ge mis ollugat háhket lasseeallámuša duoddariin ja jávrriin .
I Tana , som i andre samiske bosettingsområder , blir det årlig høstet utmarksressurser for store verdier .	Deanus , nu go eará sámi ássanguovlluin ge , lea stuorra árvu dain resurssain , maid olbmot jahkásaččat vižžet meahcis .
Dette er ressurser som elles ikke ville blitt brukt .	Dát resurssat eai boađášii muđui ávkin .
Verdien av utmarka og fjellviddene har likevel forandret seg for noen av oss .	Dattetge lea meahci ja duoddariid árvu rievdan muhtumiidda mis .
De av oss som er i fast arbeid , sitter på kontor eller har arbeidsplassen sin langt unna de kjente utmarksområdene , har ikke mulighet til å ferdes ute så ofte .	Mis , geat leat fásta barggus , geat čohkkát kantuvrrain dahje geaid bargosadji lea guhkkin eret dovddus meahcceguovlluin , ii leat vejolašvuohta jođašit olgun nu dávjá .
For oss som tilhører den gruppa , har bruken av vidda fått mer preg av friluftsliv og rekreasjon .	Midjiide , geat gullat dán jovkui , lea meahccegeavaheapmi šaddan eanet lustamátkin ja virkkosmahttimin .
Vi er ikke lenger direkte avhengig av det vi høster på vidda eller av fisken vi får i vanna .	Midjiide ii leat šat meahcce- ja jávreávkkástallan nu dehálaš go ovdal lei .
Men turene dit har likevel stor verdi for oss .	Muhto mátkkit dohko mearkkašit ain ollu midjiide .
Det er dit vi drar for å finne nye krefter og hente oss inn etter en travel hverdag .	Dohko han mii vuolgit go dárbbašat ođđa searaid dilihis árgabeaivvi maŋŋá .
Men det er også dit vi drar for å kjenne tilhørighet med det tradisjonelle samfunnet og oppleve noe av det som var viktig for våre forfedre .	Muhto dohko mii vuolgit maid dan dihte vai beassat dovdat gullevašvuođa árbevirolašvuhtii ja muosáhit juoidá das mii lei dehálaš min máttuide .
Vi ønsker å gi barna våre del i dette , og slik knytte dem til bygdene og landskapet de kommer fra .	Mii háliidat searvvahit mánáideamet dása , ja dan láhkai addit sidjiide gullevašvuođa daidda giliide ja dan eanadahkii gos sii leat vuolgán .
Når vi diskuterer viddene og utmarksområdene våre , kan vi ikke unngå å komme inn på spørsmålet ; hvordan kommer vi oss dit ?	Go mii digaštallat min duoddariid ja meahcceguovlluid birra , de eat sáhte garvit gažaldaga ; mo mii dohko beassat ?
Det er det som er temaet i dag .	Dat lea otná fáddá .
Tana kommune har bedt oss hit for å diskutere barmarkskjøring .	Deanu gielda lea min bovden deike digaštallat bievlavuodjima birra .
Det er ikke et enkelt tema å diskutere .	Dat ii leat álkes digaštallanfáddá .
Det rører ved mange problemstillinger og ulike interesser .	Dat guoskkaha ollu čuolmmaid ja iešguđetlágan beroštusaid .
Og , ikke minst , det handler om ulike verdisyn og livsformer .	Ja dán oktavuođas lea erenoamážit sáhka sierranas eallinárvvuin ja eallinvugiin .
Med det mener jeg at lovmakerne og dem loven skal gjelde stiller med ulike utgangspunkt .	Dainna mun oaivvildan ahte sis , geat ráhkadit lágaid , ja sis , geaid várás lágat leat ráhkaduvvon , ii leat seamma vuolggasadji .
Det er gjerne disse forskjellige utgangspunkta som skaper uenighet om lovverket og om fortolkinga av det .	Dát sierranas vuolggasajit dat dábálaččat vuolggahit sierramielalašvuođa lágaid ektui ja daid dulkoma ektui .
Tana kommune er uenig med fylkesmannen og hans forståelse av gjeldende regelverk .	Deanu gielda ii leat ovttaoaivilis fylkkamánniin ja dainna mo son dulko gustovaš njuolggadusaid .
Dere mener at fylkesmannen hindrer tradisjonell bruk av utmarka i kommunen .	Dii oaivvildehpet ahte fylkkamánni hehtte árbevirolaš meahccegeavaheami gielddas .
Sametinget ser også grunn til å ha et kritisk blikk på forvaltinga av loven , og på kommunenes myndighet til å føre en selvstendig politikk på dette området .	Maiddái Sámedikki mielas berre geahččat kritihkalaččat lága hálddašeami , ja gielddaid válddi fievrridit iehčanas politihka dán suorggis .
Men like viktig er det å ha fokus på det nasjonale nivået .	Muhto seamma dehálaš lea čalmmustuhttit nationála dási .
Det er det nivået som er ansvarlig for å lage lovverket og retningslinjene kommunene - og fylkesmannen , må følge .	Dan dásis dat lea ovddasvástádus ráhkadit daid lágaid ja njuolggadusaid , maid gielddat - ja fylkkamánni , fertejit čuovvut .
Tilgang til og bruk av de store fjell- og utmarksområda våre er et område der Sametinget ønsker å føre en klar politikk , og der vi også , til en viss grad , har en mulighet til å forme denne politikken .	Sámediggi háliida čađahit čielga politihka go guoská stuorra várre- ja meahcceguovlluide beassamii ja daid geavaheapmái , ja dán suorggis mis lea , muhtun muddui , vejolašvuohta hábmet dán politihka . Dát politihkka lea vuođđuduvvon báikkálaš árbevieruide ja geavadii .
Vi er alle kjent med at det foreligger et nytt lovforslag for motorferdsel .	Mii diehtit buohkat ahte ođđa láhkaevttohus mohtorjohtolaga várás lea boahtán .
Direktoratet for naturforvalting sendte i fjor ut forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag til høring .	Luondduhálddašandirektoráhta sáddii mannanjagi gulaskuddamii ođđa njuolggadusevttohusa mii galgá guoskat mohtorjohtolahkii mehciin ja čázádagain .
Sametinget ga en bred uttalelse , og pekte blant anna på følgende forhold :	Sámediggi attii viiddes cealkámuša , ja čujuhii earret eará čuovvovaš beliide :
Punkt 1 : Lovforslaget diskuterer i liten grad hvilke verdier som ligger til grunn for bruken av og forståelsen for landskapet .	1. čuokkis : Láhkaevttohus árvvoštallá hui uhcán dan guđe árvvut dat leat vuođđun eanadaga geavaheapmái ja dan áddejupmái .
Punkt 2 : Sametinget etterlyste videre et grundig dokumentasjons- og kartleggingsarbeid av motorferdselen i utmarka .	2. čuokkis : Sámediggi váillahii viidáseappot vuđolaš duođaštan- ja kártenbarggu mohtorjohtolagas mehciin .
Det er ikke nok å vite hvor mange kjøretøy som finnes , men også hvor og når disse blir brukte , og hvilke miljøbelastninger de eventuelt representerer .	Ii leat doarvái diehtit galle fievrru gávdnojit , muhto maiddái gos ja goas dat geavahuvvojit , ja mo dat váikkuhit birrasii .
Punkt 3 : SD er enig i at motorferdselen har økt de senere åra , særlig i Nord-Troms og Finnmark .	3. čuokkis : Sámediggi lea ovttaoaivilis das ahte mohtorjohtolat lea lassánan maŋimus jagiid , erenoamážit Davvi-Romssas ja Finnmárkkus .
Sametinget er også enig i at motorferdselen på barmark i sum bidrar til store naturødeleggelser , i noen områder mer enn andre .	Sámediggi lea maid ovttaoaivilis das ahte mohtorjohtolat bievlaeatnamis bilida luonddu sakka , muhtun guovlluin eanet go eará guovlluin .
Slik sett vil i særlig grad barmarkskjøringa kunne komme til å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur på sikt .	Dán vuođul sáhttá erenoamážit bievlavuodjin bilidit sámi kultuvrra luondduvuđđosa guhkit áiggi vuollái .
Videre ga Sametinget klare signal om at det er nødvendig å legge opp til ulik behandling av søkerne .	Viidáseappot dovddahii Sámediggi čielgasit ahte buot ohcciiguin ii sáhte meannudit ovttaláhkai .
Bygdefolk som lever av landskapet og ressursene skal kunne behandles annerledes enn fritidskjøreren utenfra .	Giliolbmuiguin , geat ávkkástallet luondduin ja dan riggodagaiguin , ferte meannudit eará láhkai go astoáiggevuoddjiiguin mat bohtet olggobealde .
Kommunens , eller bygdas befolkning må kunne prioriteres framfor utenbygds folk .	Ferte sáhttit vuoruhit gieldda , dahje gili olbmuid , ovddabeallái olggobeale giliid olbmuid .
Det er i denne sammenhangen aktuelt å vise til Finnmarkslova og formålet med den .	Dán oktavuođas heive čujuhit Finnmárkkuláhkii ja dan áigumuššii .
Jeg vil gjerne utdype disse punkta , og jeg vil starte med å diskutere verdier .	Háliidan čilget dáid čuoggáid lagabui , ja álggán árvvuiguin .
Så vil kanskje enkelte spørre ; er motorferdsel og barmarkskjøring en samisk verdi ?	Ja de sáhttet muhtumat jearrat ; lea go mohtorjohtolat ja bievlavuodjin sámi árvu ?
- Nei , selvsagt ikke , å kjøre skuter er i seg selv ikke en samisk verdi .	- Ii leat , ii eisege , skohtervuodjin ii iešalddis leat sámi árvu .
Men å kunne komme ut på vidda og til fiskevann er en viktig verdi i samiske samfunn .	Muhto duoddarii ja guollejávrriide beassamis , lea dehálaš árvu sámi servodagain .
Å ha enkel tilgang til de tradisjonelle bruksområda er noe alle som bor her setter pris på .	Buohkaid mielas geat ásset dáppe lea dehálaš ahte álkit beassat árbevirolaš ávkkástallanguovlluide .
Vi ønsker å bruke disse områda slik de har vært brukt gjennom generasjoner .	Mii háliidat geavahit dáid guovlluid nu mo buolvvat ovdal min leat dahkan .
Vi ønsker å gi våre barn og unge del i de opplevelsene og erfaringene vidda og utmarka gir .	Mii háliidat ahte min mánát ja nuorat galget beassat muosáhit ja vásihit duoddara ja meahci .
Den kunnskapen om landskapet vi har fått av våre foreldre , ønsker vi å gi videre til våre barn .	Dan máhtu maid mii leat ožžon iežamet váhnemiin luonddu birra , háliidat mii addit viidáseappot iežamet mánáide .
Og vi ønsker å kunne bruke vårt eget landskap på måter som er tilpassa vår moderne hverdag .	Ja mii háliidat beassat geavahit luonddumet dakkár vugiid mielde , mat leat heivehuvvon min ođđaáiggi árgabeaivái .
Alt dette er samiske verdier .	Buot dát leat sámi árvvut .
Det er grunnleggende verdier og praksiser som vil måtte stå urørt i de samiske samfunna .	Dat leat dakkár vuođđoárvvut ja vuogit sámi servodagain mat eai galgga rievdaduvvot .
Og det er noe mer og annet enn friluftsliv og rekreasjon .	Ja dat lea eanet go dušše lustamátkit ja virkkosmahttin .
Lov om motorferdsel er basert på et annet verdigrunnlag .	Mohtorjohtolatláhka lea vuođđuduvvon eará árvvuide .
I den legges det til grunn at naturlandskapet først og fremst er en ramme for rekreasjon og friluftsliv .	Dan vuođđun lea dat ahte luondu vuosttažettiin lea rámman lustamátkkiide ja virkkosmahttimii .
Det er et sted folk kan finne fred og ro , ikke en plass for arbeid og høsting .	Luondu lea báiki gos olbmot gávdnet ráfi ja muosi , ii ge báiki gos lea bargu ja ávkkástallan .
Det er altså to ulike syn på naturlandskapet som møtes i denne debatten .	Nu leat ge guovttelágan oainnut luonddueanadaga birra mat bohtet ovdan dán digaštallamis .
Så langt har det nasjonale synet vunnet innpass .	Dán rádjai lea nationála oaidnu vuoitán .
Sametinget har i sin høringsuttalelse sett fokus på det samiske verdigrunnlaget .	Sámediggi lea gulaskuddancealkámušastis čalmmustuhttán sámi árvovuođu .
Vi forventer at denne forståelsen blir lagt til grunn for det endelige lovutkastet .	Mii vuordit ahte dát áddejupmi biddjojuvvo vuođđun loahpalaš láhkaevttohussii .
Er så Tana kommune sin reaksjon på motorferdsellova et uttrykk for at lova bryter med grunnleggende lokale , samiske verdier ?	Dovddaha go dalle Deanu gieldda reakšuvdna mohtorjohtolatláhkii dan ahte láhka rihkku sámi vuođđo- , báikkálaš árvvuid ?
Slik jeg ser det , kan det være en måte å tolke Tanaværingene sin reaksjon på motorferdselspolitikken på .	Mu oaivila mielde dat sáhttá leat vuohki mo dulkot Deatnulaččaid reakšuvnna mohtorjohtolatpolitihkkii .
Jeg vil begrunne dette med å peke på et viktig trekk i samisk tradisjon ; nemlig evnen og viljen til omstilling .	Ákkasteapmin čujuhan sámi árbevieru dehálaš mihtilmasvuhtii , namalassii nuppástuhttinnákcii ja - dáhttui .
Tilpassing til nye bruksmåter , nye redskaper og ny teknologi har alltid stått sterkt i de samiske samfunna .	Heiveheapmi ođđa geavahanvugiide , ođđa reaidduide ja ođđa teknologiijii lea álo leamaš nanus sámi servodagain .
Ferdsel i - og høsting av - utmarka er gode eksempler på dette .	Johtolat meahcis ja dainna ávkkástallan leat buorrin ovdamearkan dasa .
Der vi før brukte føttene , rein eller hest , bruker vi i dag skuter , sekshjuling og fly .	Doppe gos mii ovdal lávet vázzit , ja herggiiguin ja heasttaiguin vuodjit , doppe mii dál geavahat skohtera , guđajuvllaga ja girdi .
Og der vi før rodde , har vi i dag hurtiggående båter .	Ja doppe gos mii ovdal sugaimet , doppe mii dál vuodjit johtilis fatnasiiguin .
Slik har vi tilpasset oss og tatt i bruk nye hjelpemiddel .	Ná mii leat heivehan iežamet ja váldán atnui ođđa veahkkeneavvuid .
Slik vil vi også gjøre i framtida .	Nu mii áigut dahkat boahtteáiggis ge .
Tradisjon er ikke noe som er stivna , tradisjon er også endring .	Árbevierru lea juoga mii ii leat stirdon , rievdan lea maiddái árbevierru .
Vi holder fast på det viktigste ; å ferdes i og høste av utmarka .	Mii doalahat dan mii lea deháleamos ; namalassii johtaleami meahcis ja dainna ávkkástallama .
Men vi endrer måten vi gjør dette på .	Muhto mii rievdadat vuogi mo mii dan dahkat .
Til punkt to vil jeg si : Vi trenger mer kunnskap om motorferdsel og bruk av utmarka .	Nuppi čuoggái mun dajan : Mii dárbbašat eanet dieđu mohtorjohtolaga ja meahci geavaheami birra .
Vi reagerer sterkt på at Direktoratet for naturforvaltning legger fram et lovforslag som er basert på et meget svakt kunnskapsgrunnlag .	Mii reageret garrasit go Luondduhálddašandirektoráhta ovddida dakkár láhkaevttohusa mas lea hui heajoš máhttovuođđu .
Det er ikke nok å basere seg på å telle trafikken på enkelt , tilfeldig utvalgte plasser .	Vuođđun han ii sáhte bidjat dušše johtolaga lohkama muhtun , soaittáhagas válljejuvvon sajiin .
Eller å telle antall dispensasjonssøknader og ikke spørre om disse faktisk er blitt brukte .	Dahje lohkat dispensašuvnnaid jearakeahttá leat go dat duođai geavahuvvon .
Vi må vite mer enn hvor mange snøskutere og ATV-kjøretøyer som finnes .	Mii fertet diehtit eanet go dan ahte galle muohtaskohtera ja ATV-fievrru gávdnojit .
Vi må vite hvordan og når de brukes .	Mii fertet diehtit mo ja goas dat geavahuvvojit .
Er det for eksempel ren fritidskjøring ? Er det høsting og nyttekjøring ?	Lea go sáhka luondduávkkástallamis vai eará ávkkástallan­vuodjimis ?
Hvor ofte og hvor mye blir de brukte ?	Man dávjá ja man ollu dat geavahuvvojit ?
Og hvem bruker de ?	Ja geat daid geavahit ?
Kjører folk etter gamle kjørespor , eller blir det stadig laga nye spor som går til områder der det før ikke har vært motorisert ferdsel ?	Vudjet go olbmot boares luottaid mielde , vai ráhkaduvvojit go čađat ođđa luottat dakkár guovlluide gos ovdal ii leat leamaš mohtorjohtolat ?
Vi må også vite hvem det er som kjører .	Mii fertet maiddái diehtit geat dat vudjet .
Er det først og fremst i forbindelse med elgjakt og garnfiske at kjøring foregår ?	Vuddjojuvvo go vuosttažettiin ealgabivddu ja fierpmuma oktavuođas ?
Er det først og fremst godt voksne menn som kjører , eller er disse turene familieturer ?	Vuddjet go vuosttažettiin rávesalbmát , vai leat go dát bearašmátkkit ?
Hva med barn og unge ?	Naba mánát ja nuorat ?
Hvordan ser de på denne forma for utmarksbruk ?	Mo sii oidnet dákkár meahccegeavaheami ?
Og hvor er kvinnene ?	Ja gos leat nissonolbmot ?
Vet vi nok om deres praksis med og holdninger til barmarkskjøring ?	Diehtit go mii doarvái sin geavada birra ja mo sii oidnet bievlavuodjima ?
Vi forventer svar på disse spørsmålene .	Mii vuordit vástádusaid dáidda gažaldagaide .
Vi krever at de sentrale myndighetene at de slutter å synse og mene , og starter med å basere sine forslag på fakta og innsikt .	Mii gáibidat ahte guovddáš eiseválddit heitet geavaheames vuođđun dušše dan maid sii oaivvildit , ja geavahišgohtet iežaset evttohusaid vuođđun fákta ja áddejumi .
Ny forsking trengs for å ulike sider ved lokal bruk og ferdsel .	Dárbbašuvvo ođđa dutkan vai báikkálaš geavaheami ja johtolaga iešguđet bealit bohtet ovdan .
Vi vil også få belyst verdier og praksiser som ligger til grunn for denne ferdselen .	Mii háliidat maid ahte dat árvvut ja geavadat čuvgehuvvo mat leat vuođđun dán johtolahkii .
Og vi vil få innsikt i hvilken betydning utmarka og bruken av den har for videre bosetting og næringsvirksomhet i samiske områder .	Ja mii háliidat diehtit makkár mearkkašupmi meahcis ja dan geavaheamis lea viidáset ássamii ja ealáhusdoibmii sámi guovlluin .
Sametinget erfarer at tilgang til utmark og vidde har stor betydning for folks levekår i nord .	Sámediggi vásiha ahte beassamis meahccái ja duoddarii lea stuorra mearkkašupmi olbmuid eallineavttuide davvin .
Lett tilgang til de store og rike landområda og ressursene her , er avgjørende for mange for å fortsatt bo i disse områda .	Ollugiidda dáppe mearrida dat ahte lea álki beassat stuorra ja rikkes eatnamiidda jos galget ain orrut dáppe .
Formålsparagrafen i Finnmarksloven legger også til grunn for forvaltning av utmarksressursene i at disse skal være til beste for innbyggerne i fylket , og særlig som grunnlag for samisk kultur , reindrift , utmarksbruk , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Finnmárkkulága ulbmilparagráfa vuođđun lea maiddái meahcceresurssaid hálddašeapmi ahte dat galget leat ávkin fylkka ássiide , ja erenoamážit vuođđun sámi kultuvrii , boazodollui , meahcceávkkástallamii , ealáhusbargui ja servodateallimii .
Det er på bakgrunn av dette at Sametinget foreslår at lokalbefolkningen skal sikres retten til ferdsel på vidda framfor utenbygdsfolk .	Dán vuođul evttoha ge Sámediggi ahte báikegottiid olbmuid vuoigatvuohta beassat johtalit duoddaris galgá sihkkarastojuvvot ovddabeallái olggobeale giliid olbmuid .
Til sist vil jeg be dere være med å reflektere på vår egen praksis med å bruke vidda ferdes med motoriserte kjøretøy .	Loahpas bivddán din árvvoštallat min iežamet meahccegeavaheami dan oktavuođas go vuodjit mohtorfievrruiguin duoddaris .
Sametinget var inne på dette i sin uttalelse til lovforslaget .	Sámediggi guoskkahii dán cealkámušastis láhkaevttohussii .
Vi suttrykte da at vi er villig til å reflektere over vår egen praksis når det gjelder motorisert ferdsel .	Mii dovddaheimmet dalle ahte áigut árvvoštallat iežamet geavada mohtorjohtolaga oktavuođas .
Vi må stille spørsmål om den er bærekraftig på sikt .	Mii fertet jearrat lea go dat ceavzilis guhkit áiggi ektui .
Eller er det slik at det kan være rom for å endre noe ?	Vai lea go nu ahte dan lea vejolaš rievdadit veaháš ?
Vi skal ikke være redd for endringer .	Mii eat galgga ballat rievdadusain .
Jeg har nevnt det før , og sier det igjen ; samiske samfunn er vandt med å tilpasse seg nye betingelser .	Mun lean ovdal dan namuhan , ja fas geardduhan ; sámi servodagat leat hárjánan heivehit iežaset ođđa eavttuide .
I dag betyr tilpassing , kanskje mer enn før , også å velge bort noe .	Dál dáidá heiveheapmi mearkkašit eanet go ovdal , ja maiddái ahte válljet eret juoidá .
Det kan bety å velge bort eldre former . Det kan også bety å velge bort noen av de nye mulighetene .	Dat sáhttá mearkkašit maid dan ahte guođđit eret boarráset vugiid , muhto maid guođđit eret muhtun ođđa vejolašvuođaid .
Utfordringene til oss i dag blir da å svare på følgende spørsmål : Hvilke praksiser kan og vil vi forsette med ?	Hástalussan midjiide lea dál vástidit čuovvovaš gažaldahkii : Guđe geavadiiguin sáhttit ja háliidat mii joatkit ?
Hva er viktige lokale interesser ?	Mat leat dehálaš báikkálaš beroštusat ?
Er det den enkeltes behov for ferdsel og høsting til eget behov ?	Lea go dat juohkehačča jođašandárbu ja ávkkástallan alccesis ?
Vi må være villige til å se på eget kjøremønster .	Mis fertet leat dáhttu árvvoštallat iežamet vuodjinvugiid .
Men viljen til å stille egen praksis i et kritisk lys innebærer også at vi har lov til å stille de samme kritiske spørsmålene til alle grupper som bruker vidda .	Muhto min iežamet geavada kritihkalaččat árvvoštallan , mielddisbuktá maiddái dan ahte mis lea lohpi ovddidit daid seamma kritihkalaš gažaldagaid buot joavkkuide geat geavahit duoddara .
Reindrifta er klart den største av disse brukerne .	Boazodoallu lea čielgasit stuorámus geavaheaddji .
Effektiv reindrift i dag innebærer utstrakt bruk av motorkjøretøy .	Beaktilis boazodoallu gáibida viiddes mohtorjohtolaga .
Av reindriftas samla trafikk representerer barmarkskjøringa helt klart den største miljøbelastninga .	Stuorámus birasváikkuhusat bievlavuodjima oktavuođas leat čielgasit boazodoalu bievlavuodjimis .
Sametinget har ved tidligere anledninger stilt spørsmålet om behov for begrensinger i denne kjøringa .	Sámediggi lea eará oktavuođain jearran ahte fertešii go dán vuodjima gáržžidit .
Vi utfordrer næringa igjen og ber svar på hva som er reindriftas behov med tanke på effektiv drift .	Mii fas hástalat ealáhusa ja jearrat mii dat leat boazodoalu dárbu jus doallu galgá leat beaktil .
Kan reindrifta akseptere begrensinger i barmarkskjøringa og hvordan kan det eventuelt gjøres ?	Dohkkehivččii go boazodoallu gáržžidemiid bievlavuodjimis ja mainna lágiin ?
Diskusjonen er viktig av mange årsaker .	Máŋgga siva geažil lea digaštallan dehálaš .
Tilgang til og bruk av vidda er nært knytt til det tradisjonelle leveviset i samiske områder , det har betydning for videreføring av kunnskap og kultur .	Duoddarii beassan ja dan geavaheapmi čatnasa lávga árbevirolaš eallinvuohkái sámi guovlluin , das lea mearkkašupmi máhtolašvuođa ja kultuvrra viidásetfievrrideapmái .
Og det har betydning for fortsatt bosetting i samiske områder .	Das lea maid mearkkašupmi viidáset ássamii sámi guovlluin .
Det har også med miljø og folkehelse å gjøre .	Das lea maid sáhka birrasis ja álbmotdearvvaš ­vuođas .
Det berører oss alle .	Dat guoská midjiide buohkaide .
Og det er en diskusjon som er for viktig til å bli gjenstand for synsing og skjellsord .	Ja dat digaštallan lea dehálaš ja dat ii galggašii šaddat oainnuid duohkut deike dovddaheapmin ja bealkkašeapmin .
Sametinget er derfor glad for initiativet Tana kommune har tatt ved å engasjere hele befolkningen i diskusjonen om ferdsel i utmarka .	Danne lea Sámediggi ilus go Deanu gielda lea beroštuhttán olles álbmoga digaštallat meahccejohtolaga .
Vi vil støtte opp om alle forsøk på å føre videre en saklig debatt .	Mii doarjut buot geahččalemiid čađahit áššálaš digaštallamiid .
Vi vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget .	Mii áigut veahkehit nannet máhttovuođu .
Vi vil se kritisk på lovverket , og vi vil se kritisk på egen praksis .	Mii áigut kritihkalaččat geahčadit lágaid , ja áigut kritihkalaččat geahčadit iežamet geavada .
En god diskusjon i dag vil styrke grunnlaget for vår argumentasjon i møte med de nasjonale myndighetene .	Buorre digaštallan odne nannešii min ákkastallanvuođu go mii deaivvadat nationála eiseválddiiguin .
Det vil kunne påvirke utforminga av en ny politikk for ferdsel i utmarka , en politikk som i større grad enn i dag er basert på lokale , samiske verdier og praksis .	Dat váikkuhivččii ođđa politihkkahábmema meahccejohtolaga várás , dakkár politihka mii eanet go odne vuođđuduvvá báikkálaš , sámi árvvuide ja geavadii .
Ledige stillinger - desember 2008 - 5 stillinger	Mii fállat bargosaji mas leat gelddolaš ja hástaleaddji barggut .
Følgende stillinger er ledige med søknadsfrist 16.12.08 :	Čuovvovaš virggit leat rahpasat main ohcanáigi lea 16.12.08 :
Jurist ( rådgiver / seniorrådgiver ) - Ref. nr 08/5043	Jurista ( ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - Ref. nr 08/5043
Controller ( rådgiver / seniorrådgiver ) - Ref. nr 08/5044	Controller ( ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - Ref. nr 08/5044
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr 08/5045	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr 08/5045
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - Ref. nr 07/5046	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš virgi - Ref. nr 08/5046
Førstekonsulent / rådgiver - 1 års vikariat - Ref. nr 08/5047	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš virgi 1 jahkái - Ref. nr 08/5047
Jurist ( rådgiver / seniorrådgiver - Ref. nr 08/ 5043	Jurista ( ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - Ref. nr 08/5043
Fast stilling som jurist , med tiltredelse snarest .	Bistevaš virgi juristan , álgin farggamusat .
Arbeidssted blir et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadjin šaddá okta Sámedikki kanturbáikkiin .
Stillingens oppgaver er knyttet til rettsutvikling , juridiske utredninger og lovarbeid innenfor det same- og urfolksrettslige området .	Virggi barggut leat riekteovddideapmi , juridihkalaš čielggadeamit ja láhkabargu sáme- ja álgo álbmot ­rievttis .
Stillingen kan også bli tillagt andre juridiske oppgaver som arealstyring .	Virgái sáhttet biddjojuvvot maiddái eará juridihkalaš barggut nugo areálastivren .
Stillingene ønskes besatt av en person med juridisk embetseksamen / master og relevant erfaring .	Virgái háliidit olbmo geas lea juridihkalaš ámmáteksamen / master ja mávssolaš bargohárjáneapmi .
Det er ønskelig med søkere som har kunnskap og interesser for menneskerettigheter , tingsrett og forvaltningsrett .	Sávvat ohccin sin , geain lea máhtolašvuohta ja beroštupmi olmmošvuoigatvuođain , diggerievttis ja hálddašanrievttis .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Máhtolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til strategisk , selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dan lassin deattuhuvvo buorre fágalaš gelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallandáidu , maiddái čálalaš ovdanbuktindáidu , dáidu strategalaččat , iešheanalaččat ja ulbmillaččat bargat ja bálvalusárja deattuhuvvojit .
Stillingene er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tel. 78 47 40 00 go válddát oktavuođa .
Controller ( rådgiver / seniorrådgiver - Ref. nr 08/5044	Controller ( ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - Ref. nr 08/5044
Fast stilling som controller med tiltredelse snarest .	Bistevaš controller virgi , álgin farggamusat .
Arbeidssted blir kontorstedet i Karasjok .	Bargosadjin šaddá kanturbáiki Kárášjogas .
Stillingens oppgaver er bl.a. : styrke , videreutvikle og effektivisere internkontrollsystemet .	Virggi barggut leat ea.ea. nannet ja viidásetovddidit ja beavttálmahttit siskkáldas dárkkistanvuogádaga .
Herunder utvikle gode rutiner , analyse- , rapporterings- og kontrollsystem .	Dasa gullá maiddái ovddidit buriid bargovugiid ja analysa- , raporteren- ja dárkkistanvuogádagaid .
Tilskuddsforvaltningen er et prioritert område i denne sammenheng .	Doarjja háldda ­šeapmi lea vuoruhuvvon suorgi dán oktavuođas .
Kvalitetssikring og oppfølging av Sametingets tilskuddsforvaltning .	Sámedikki doarjjahálddašeami kvalitehtasihkkarastin ja čuovvoleapmi .
Bistå i budsjetterings- og årsoppgjørsprosessene .	Veahkehit bušeahtta- ja jahkečielggadanbargguin .
Bistå ledelsen med relevant materiell som grunnlag for beslutninger .	Veahkehit jođiheddjiid gávdnat áššáiguoskevaš dieđuid vuođđun mearrádusaide .
Rådgivning , opplæring og informasjon .	Ráđđeaddin , oahpaheapmi ja diehtojuohkin .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maid biddjojuvvot eará barggut Sámedikki doaimmain .
Stillingen ønskes besatt av en person med utdanning fra universitet eller høyskole , helst siviløkonom , revisor eller annen relevant økonomisk utdanning .	Virgái háliidit olbmo geas lea universitehta- dahje allaskuvlaoahppu , áinnas siviilaekonoma , revisora dahje sus galgá leat eará áššáiguoskevaš ekonomalaš oahppu .
I tillegg er det ønskelig med juridisk kompetanse .	Sávahahtti lea maiddái juridihkalaš gelbbolašvuohta .
Vi ønsker en person med minimum 1 - 2 års erfaring innen økonomi ( økonomiansvarlig , revisor , controller etc. ) og kjennskap til økonomisk styring i staten vil være en fordel .	Mii ohcat olbmo geas lea unnimusat 1-2 jagi bargohárjáneapmi ekonomiijas ( ovddasvástádus ekonomiijas , revisora , controller jna. ) ja stáhta ekonomalaš stivrema dovdan lea ovdamunnin .
Det er ønskelig at søkeren har saksbehandlererfaring fra offentlig administrasjon og behersker relevante dataverktøy .	Sávvat ahte ohcci lea almmolaš hálddašeamis bargan áššemeannudemiin ja hálddaša áššáiguoskevaš dihtorreaidduid .
Ved tilsetting vil det bli lagt vekt på evner til selvstendig og målrettet arbeid og at vedkommende er samarbeids- og serviceinnstilt .	Virgáibidjamis deattuhuvvojit návccat bargat iešheanalit ja ulbmillaččat ja ahte ohcci lea ovttasbargo- ja bálvalusdáhtolaš .
Analytiske ferdigheter , samt evne til kreativ tenkning og problemløsning vil også vektlegges .	Analyhtalaš gálggat , ja hutkáivuohta ja dáidu gálgat čuolmmaid maiddái deattuhuvvojit .
Stillingen krever god kontakt internt og med eksterne samarbeidspartnere .	Virgehasas vurdojuvvo buorre oktavuohta siskkáldas ja olgguldas ovttasbargoguimmiiguin .
Vi vektlegger derfor at kandidaten skal ha gode kommunikasjonsegenskaper og inngi tillit .	Danne mii deattuhit ahte kandidáhtas leat buorit gulahallanattáldagat ja sutnje lea luohttámuš .
Videre vil samisk språk- , kultur- og samfunnskunnskaper bli tillagt vekt .	Dasto deattuhuvvo sámi giella- , kultuvra- ja servodatmáhtolašvuohta .
Stillingen er plassert til stillingskode 1434 Rådgiver eller 1364 Seniorrådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1434 Ráđđeaddi 1364 / Seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Tommy Somby , Johan Anders Klemetsen eller Berit Karen Paulsen , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Tommy Somby , Johan Anders Klemetsen dahje Berit Karen Paulsen tel. 78 47 40 00 go válddát oktavuođa .
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr 08/ 5045	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr 08 : 5045
Fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin álgin farggamusat .
Arbeidssted blir kontorstedet på Snåsa .	Bargosadjin šaddá kanturbáiki Snoasas .
Stillingenes oppgaver er saksbehandling innen forvaltning av samiske kulturminner .	Virggi barggut lea áššemeannudeapmi sámi kulturmuittuid hálddašeami siskkobealde .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet biddjojuvvot maiddái eará Sámedikki doaimmain .
Stillingene ønskes besatt av en person med relevant høyere utdanning , fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå og gjerne arkeologi / kulturminneforvaltning relevant erfaring og kunnskaper i bruk av GIS / GPS / PDA .	Virgái háliidit olbmo geas lea mávssolaš alit oahppu , ovddemustá master / váldofága dásis ja áinnas arkeologiijas / kulturmuitohálddašeamis mávssolaš bargohárjáneapmi ja máhtolašvuohta " GIS / GPS / PDA reaidduid geavaheamis .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Máhtolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhuvvo buorre fágalaš gelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallandáidu , maiddái čálalaš ovdanbuktin dáidu , dáidu iešheanalit ja ulbmillaččat bargat deattuhuvvojit .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tel. 78 47 40 00 go válddát oktavuođa .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat- Ref. nr 08/5046	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš virgi - Ref. nr 08/5046
Vikariat som førstekonsulent / rådgiver fra 01.01.09 til 30.09.09 .	Sadjásaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 01.01.09 rájes 30.09.09 rádjai .
Arbeidssted blir et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadjin šaddá okta Sámedikki kanturbáikkiin .
Stillingenes oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk , primært tilskuddforvaltning .	Virggi barggut leat ea.ea. ovddidit ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka , vuosttažettiin doarjjahálddašeami .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet , bl.a. utvikling av Sametingets helse- og sosialpolitikk .	Virgái sáhttet biddjojuvvot maiddái eará Sámedikki doaimmain , nu go Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosialpolitihika barggut .
Stillingene ønskes fortrinnsvis besatt av personer med høyere utdanning fra høgskole / universitet innen økonomi , gjerne utdanning innenfor prosjektledelse og planlegging .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit ekonomijaoahppu allaskuvllas / universitehtas áinnas prošeaktajođiheamis ja - barggus .
Personer med annen høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskapelige fag eller annen relevant utdanning oppfordres også til å søke .	Maiddái olbmot geain lea eará alit oahppu servodatdieđalaš fágain dahje eará guoskevaš oahppu , ávžžuhuvvojit ohcat .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Maiddái buorre fágalaš gelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , dás maiddái čálalaš ovdanbuktinnávccat , ja návccat bargat iehčanassii ja ulbmillaččat ja veahkkáivuohta deattuhuvvojit .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Erenoamáš gelbbolaš ohccit sáhttet biddjojuvvot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Julie Eira , Lennart Mikkelsen eller Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Julie Eira , Lennart Mikkelsen dahje Inga Margrethe Eira Bjørn , tel. 78 47 40 00 go válddát oktavuođa .
Førstekonsulent / rådgiver - 1 års vikariat - Ref. nr 08/5047	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš virgi 1 jahkái - Ref. nr 08/5047
1 års vikariat som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Sadjásaš virgi 1 jahkái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin álgin farggamusat .
Arbeidssted blir fortrinnsvis kontorstedet i Evenes .	Bargosadjin šaddá vuosttažettiin kántorbáiki Evenáššis .
Stillingens oppgaver er knyttet til terminologi- og stedsnavnsutvikling , og Sametingets politikkutvikling innen samisk språk .	Virggi barggut leat ea.ea. tearbma - ja báikenammabarggut , ja ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka , vuosttažettiin giellaáššiin .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet biddjojuvvot maiddái eará Sámedikki doaimmain .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning , fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå fra høgskole / universitet innen samisk språk .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit giellaoahppu allaskuvllas / universitehtas áinnas master / váldofágadásis .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Maiddái buorre fágalaš gelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , dás maiddái čálalaš ovdanbuktinnávccat , ja návccat bargat iehčanassii ja ulbmillaččat ja veahkkáivuohta deattuhuvvojit .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Julie Eira , Lennart Mikkelsen eller Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Julie Eira , Lennart Mikkelsen dahje Inga Margrethe Eira Bjørn , tel. 78 47 40 00 go válddát oktavuođa .
Felles for stillingene :	Oktasaš buot virggiin :
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr. år inntil kr. 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 16.12.08	Ohcanáigi lea : 16.12.08
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen de søker til .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira .
Søknad og CV med bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Ohcan ja CV oktan duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosiiguin sáddejuvvojit : Sámediggi , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka .
PRM : Forhold til samisk kultur skal utredes av klimatilpasningsutvalget	PRD:Dálkkádatheivehanlávdegoddi galgá čielggadit oktavuohta sámi kultuvrii
Regjeringen har i dag oppnevnt utvalg som skal utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene .	Dálkkádatheivehanlávdegoddi galgá čielggadit oktavuohta sámi kultuvrii
- Jeg er glad for at dette utvalget nå er nedsatt og at Sametinget i konsultasjoner har blitt enig med departementet om et mandat der forhold av betydning for samisk kultur og næringsliv også skal utredes , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	- Mun lean ilus go dát lávdegoddi dál lea nammaduvvon ja go Sámediggi konsultašuvnnain lea šaddan ovttaoaivilii departemeanttain mandáhta hárrái man oktavuođas bealit main lea mearkkašupmi sámi kultuvrii ja ealáhusaide maiddái galget čielggaduvvot , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
- Jeg ser det som en stor styrke at rektor ved Sámi allaskuvla / Sámi University College Steinar Pedersen er oppnevnt som utvalgsmedlem .	- Mun oainnán nanusvuohtan dan go Sámi allaskuvlla / Sámi University College rektor Steinar Pedersen lea nammaduvvon lávdegotti lahttun .
Jeg er trygg på at Steinar Pedersen vil bidra til at klimaendringenes konsekvenser for samisk kultur og samfunn blir belyst på en helhetlig og relevant måte , og at utvalget foreslår tiltak som reduserer det samiske samfunnet sårbarhet , avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen .	Mun lean oadjebas das ahte Steinar Pedersen lea mielde váikkuheamen dan ahte dálkkádatrievdamiid váikkuhusat sámi kultuvrii ja servodahkii čuvgejuvvojit ollislaččat ja relevánta vugiin , ja ahte lávdegoddi evttoha doaibmabijuid maiguin unniduvvo sámi servodaga raššivuohta , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen loahpas .
Utvalget skal ledes av Fylkesmann Oddvar Flæhte og skal avlevere en NOU innen 1. november 2010	Lávdegotti jođiha Fylkkamánni Oddvar Flæhte ja dat galgá geiget NAČ ovdal skábmamánu 1. b. 2010 .
Filer	Fiillat
Sametingets valgnemnd godkjente den 27.01.2009 Árja , Sámeálbmot Bellodat ( SÁB ) / Samefolkets Parti og Norgga Sámi Riikkasearvi ( NSR ) som samepolitiske organisasjoner .	Sámedikki válgalávdegoddi lea 08.12.2008 áššis VN 003/08 dohkkehan Olgešbellodaga / Høyre sámepolitihkalaš organisašuvdnan .
Dette betyr at organisasjonene kan stille liste i alle valgkretser til sametingsvalget 2009	Dat mearkkaša dan ahte organisašuvdna sáhttá bidjat listtaid buot válgabiirriin boahtte sámediggeválggas .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 15.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 15.07.2009
Når en organisasjon er registrert som samepolitisk organisasjon trenger listen kun å bli underskrevet av minst to av lokalavdelingens styremedlemmer i valgkretsen .	Go organisašuvdna lea registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan , de dárbbašit listta vuolláičállit dušše unnimusat guokte báikkálaš ossodaga stivralahtu válgabiirres .
Hvis organisasjonen ikke er registrert i Sametingets register , må listen derimot følges av 30 underskrifter av personer som er innført i Sametingets valgmanntall i valgkretsen .	Jos organisašuvdna ii leat registrerejuvvon Sámedikki registaris , de fertejit listta čuovvut 30 vuolláičállosa olbmuin geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabiirres .
Fra før av er Det norske Arbeiderparti , Samenes Folkeforbund , Sosialistisk Venstreparti , Senterpartiet , Fremskrittspartiet og Olgešbellodat / Høyre registrert som samepolitiske organisasjoner .	Ovddežis leat Bargiidbellodat , Sámi álbmotlihttu , Sosialisttalaš gurutbellodat , Guovddášbellodat ja Ovddádusbellodat registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan .
Kulturminneregistrering i Troms .	Kulturmuittuid registreren Romssa fylkkas
Over 160 samiske kulturminner er denne høsten registrert på to større prosjekter i Setermoen skytefelt og Reisa nasjonalpark .	Badjel 160 sámi ja kvena kulturm uittu leat dán čavčča registrerejuvvon guovtti stuorra prošeavttas Setermoen báhčinguovllus ja Ráissa álbmotmeahcis .
Publisert av Mikalsen , Rudi Angell .	Almmuhan Mikalsen , Rudi Angell .
Sist endret 09.12.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 09.12.2008
Arkeologer fra kulturvernteamet har denne høsten gjennomført to store befaringsprosjekter i Setermoen skytefelt i Bardu og Reisa nasjonalpark i Nordreisa .	Kulturmuito-teama arkeologat leat dán čavčča čađahan guokte stuorra geahčadanprošeavtta Setermoen báhčinguovllus Bearddus ja Ráisa álbmotmeahcis Ráissas .
Begge prosjektene ble påbegynt feltsesongen 2007 og fortsatt i år .	Goappašat prošeavttat leat álggahuvvon 2007 gieddeáigodagas ja daiguin leat bargan viidáseappot dán jagi .
Registreringsoppdraget på Setermoen er gitt av Forsvarsbygg i forbindelse med utvikling av skytefeltet .	Forsvarsbygg lea addán registrerenbarggu Setermoenis dan oktavuođas go leat ovddideamen báhčinguovllu .
Det ble her registrert 25 árran / ildsteder .	Doppe leat registrerejuvvon 25 árrana .
Sametinget var her med på uttesting av en ny metode for å finne kulturminner .	Sámediggi lei maiddái mielde iskkadeamen ođđa vuogi movt gávdnat kulturmuittuid .
Norsk institutt for kulturminneforskning har foretatt en flybåren laserskanning av skytefeltet og plukket ut lokaliteter med mulige kulturminnene .	Norgga kulturmuitodutkama instituhtta ( Norsk institutt for kulturminneforskning , NIKU ) lea girdiin laserskánnen báhčinguovllu ja čoaggán vejolaš kulturmuittuid .
Under årets befaring ble det tatt en feltsjekk av lokalitetene .	Dán jagi geahčadeamis dahkkojuvvui lokalitehtaid gieddeiskan .
Resultatet viste mange skytekrater , en bunkers , et par naturformasjoner og to vedstabler .	Gávdnojedje máŋga báhčinrokki , okta boaldámušrádju , moadde eatnadathámi ja guokte muorragubá .
Som antatt passer metoden dårlig i områder med så omfattende inngrep som skytefelt .	Nugo jáhkiimet de ii heive vuohki nu bures guovlluide gos leat nu viidát lihkahallojuvvon guovlu nugo báhčinguovllus .
Flybåren laserskanning har imidlertid vist seg å være nyttig andre steder .	Lea dattetge čájehan ahte girdiin laserskánnen lea leamaš ávkkálaš eará sajiin .
Formålet med registreringene i Reisa nasjonalpark var å kartlegge kulturminner langs turiststien fra Sieimma til Ráisjávri og i området rundt Njállaávži .	Registreremiid ulbmilin Ráisa álbmotmeahcis lei kártet kulturmuittuid turistabálgá miehtá Sieimmas Raisjávrái ja guovllus Njállaávžži birrasis .
Årets registreringer var en fortsettelse på et prosjekt påbegynt i 2007 , da det ble gjort undersøkelser rundt Ráisjávri samt i landskapsvernområdet vest for nasjonalparken .	Dán jagi registreremat leat prošeavtta joatká mii álgga ­huvvui 2007:s , dallego čađahuvvojedje iskkadeamit Raisjávrri birrasis ja dasto eatnadatsuodjalan ­guovllus oarjjabealde álbmotmeahci .
I 2008 ble det over en 7 ukers periode registrert ca 140 kulturminner .	2008:s registrerejuvvojedje čieža vahku áigodagas sullii 140 kulturmuittu .
Av disse var det 9 tjæremiler , flere rester etter laftehytter og gammer , nesten 100 árran / ildsteder samt flere fangstgroper og skyteskjul / bogastiller .	Daid gaskkas ledje 9 bihkkahávddi , ollu bázahusat cehkkojuvvon barttain ja gođiin , measta 100 árrana , ja dasto máŋga bivdorokki ja čilat .
Funnene vitner om en lang og intens bruk av områdene langs og rundt Reisadalen .	Gávdnosat duođaštit ahte guovlu lea guhkes áiggi ja divdnadit geavahuvvon Ráisavuomis .
artikler	Artihkkalat
Kulturminneregistrering i Reisa nasjonalpark	Kulturmuittuid registreren Ráissa álbmotmeahcis
Kulturminneregistrering i Troms .	Kulturmuittuid registreren Romssa fylkkas
Sametinget har overtatt campingplassen i Neiden	Sámediggi lea váldán badjelasas Njávdáma gohttensaji
Tirsdag 9. desember 2008 ble det inngått en avtale om at Sametinget overtar campingplassen i Neiden .	Disdaga juovlamánu 9. b. 2008 sohppojuvvui ahte Sámediggi váldá badjelasas Njávdáma gohttensaji .
Dette er første ledd i en prosess der det skal tilrettelegges for tilbakeføring av levningene som i 1915 ble oppgravd på den ortodokse gravplassen i Neiden og fraktet til Universitetet i Oslo .	Dát lea vuosttaš lávki láhčimis dasa ahte dat bázahasat mat 1915:s roggojuvvojedje Njávdáma ortodoksalaš hávdesajis ja dolvojuvvojedje Oslo universitehtii , fievrriduvvojit ruovttoluotta .
Onsdag 10. desember 2008 avholdt Sametinget et åpent møte i Neiden der det var mulig å komme med innspill .	Gaskavahku juovlamánu 10. b. 2008 lágidii Sámediggi rabas čoahkkima Njávdámis mas olbmot besse ovddidit evttohusaid .
Det vil være et nært samarbeid med lokalbefolkningen i den videre prosessen .	Viidáset proseassas galgá leat lagaš ovttasbargu báikkálaš olbmuiguin .
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 11.12.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 11.12.2008
Ledige stillinger - januar 2009	Rabas virggit
Følgende stillinger er ledige med søknadsfrist 09.01.09 :	Čuovvovaš virggit leat rahpasat main ohcanáigi lea 09.01.09 :
Førstekonsulent / rådgiver	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi
Bibliotekar	Bibliotekára
Konsulent / førstekonsulent til arkivet	Konsuleanta / vuosttaškonsuleanta arkiivii
Personalrådgiver	Bargiidráđđeaddi
Førstekonsulent / rådgiver	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi
To juriststillinger ( rådgiver / seniorrådgiver	Guokte juristavirggi ( ráđđeaddi / seniorráđđeaddi
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr : 08/5300	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr : 08/5300
Sametinget har et ledig vikariat til 31.12.2009 som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas sadjásašvirgi 31.12.2009 rádjai vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kantorbáikkiin .
Stillingens arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets språk- og kulturpolitikk , samt utvikling av Sametingets tilskuddforvaltning .	Virggi váldobargamuššan lea ovddidit ja čuovvolit Sámedikki giella- ja kulturpolitihka , ja ovddidit Sámedikki doarjjahálddašeami .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará bargamušat mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av personer med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis mastergrad / hovedfag innen samisk språk og samfunnsvitenskapelige fag .	Virgái sávvat olbmuid geain lea alit allaskuvla- / universitehtaoahppu áinnaš mastergráda / váldofága sámegielas ja servodatdieđalaš fágain .
Personer med annen relevant utdanning kan også søke .	Olbmot eará relevánta oahpuin sáhttet maiddái ohcat .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra ja gelbbolašvuohta sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dan lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iehčanasat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 Seniorrådgiver .	Sii geain lea erenoamáš gelbbolašvuohta , sáhttet biddjojuvvo virgekodii 1364 Seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet ossodathoavda Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tel. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Bibliotekar - Ref. nr : 08/3258	Bibliotekára - Ref. nr : 08/3258
Sametinget har en ledig fast stilling som bibliotekar med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi biliotekáran , álgin farggamusat .
Arbeidssted er kontorstedet i Karasjok .	Bargobáikin lea kantorbáiki Kárášjogas .
Stillingens oppgaver vil være å delta i den daglige driften av Sametingets bibliotek , med hovedvekt på katalogisering og innkjøp .	Virgehas galgá leat mielde beaivválaččat doaimmaheamen Sámedikki girjeráju , ja váldobargamuššan lea katalogiseren ja oastin .
Biblioteket bruker biblioteksystemet BIBSYS til utlån og katalogisering .	Girjerádju geavaha girjerádjovuogádaga BIBSYS luoikamiid ja katalogiserema várás .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará bargamušat mat gullet Sámedikki doibmii .
Bibliotekets hovedoppgave er anskaffelse , oppbevaring , tilrettelegging og formidling av bøker og annet materiell på samisk språk og om samiske forhold uansett språk .	Girjeráju váldobargamuššan lea háhkat , vurkkodit , láhčit ja gaskkustit girjjiid ja eará ávdnasiid sámegillii ja sámi dilálašvuođaid birra beroškeahttá gielas .
Det er også tillagt oppgaven som forvaltningsbibliotek for Sametinget	Dasa lea maid biddjojuvvon bargamuššan doaibmat Sámedikki hálddašangirjerádjun .
Stillingen ønskes besatt primært av en person med godkjent bibliotekfaglig utdanning eller annen relevant utdanning på minst bachelornivå .	Virgái sávvat vuosttažettiin olbmo geas lea dohkkehuvvon girjerádjofágalaš oahppu dahje eará relevánta oahppu uhcimusat bachelordásis .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli tillagt stor vekt , men også bibliotekarer uten slik kompetanse oppfordres til å søke .	Máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra ja gelbbolašvuohta sámegielas lea hui mávssolaš , muhto maiddái bibliotekárat geain ii leat dakkár gelbbolašvuohta , ávžžuhuvvojit ohcat .
Det vil i tillegg bli lagt vekt på serviceinnstilling , samarbeidsevne og evne til selvstendig og målrettet arbeid .	Dan lassin deattuhuvvojit bálvalusdáhttu , ovttasbargonávccat ja návccat bargat iehčanasat ja ulbmillaččat .
Stillingen er plassert i stillingskode 1410 Bibliotekar eventuelt stillingskode 1515 spesialbibliotekar .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1410 Bibliotekára vejolaččat virgekodii 1515 sierrabibliotekára .
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira eller hovedbibliotekar Liv Inger Lindi , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodathoavda Julie Eira dahje váldobibliotekára Liv Inger Lindi , tel. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Konsulent / førstekonsulent til arkivet - Ref. nr : 08/5017	Konsule ant a / vuosttaškonsuleanta arkiivii - Ref. nr : 08/5017
Sametinget har ledig en fast stilling som konsulent / førstekonsulent med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš vigi konsuleantan / vuosttaškonsuleantan álgin farggamusat .
Arbeidssted er kontorstedet i Karasjok .	Bargobáikin lea kantorbáiki Kárášjogas .
Stillingen er tillagt arkivfaglige oppgaver som arkivplan , utarbeide rutiner og instrukser , ta initiativ til nødvendige opplæringstiltak , følge opp gjeldende regelverk i forhold til arkiv , elektronisk saksbehandling og arkivsystemer .	Virgái gullet arkiivafágalaš barggut nu go arkiivaplána , ráhkadit bargovugiid ja gohččumiid , álggahit dárbbašlaš oahpahandoaibmabijuid , čuovvolit gustovaš njuolggadusaid mat gullet arkiivii , elektrovnnalaš áššemeannudeapmái ja arkiivavuogádagaide .
Stillingen vil også bli tillagt resepsjons- og sentralbordtjenester , kunde og postbehandling , ulike kontortjenester , tilrettelegging og sekretærbistand ved møter og enklere saksbehandling .	Virgái sáhttet maid biddjojuvvot vuostáiváldin- ja telefonguovddášbálvalusat , áššehas- ja poastagieđahallan , iešguđetlágan kantorbálvalusat , čoahkkimiid lágideapmi ja čállingoddeveahkki ja álkes áššemeannudeapmi .
Erfaring med elektronisk arkiv og kunnskaper om arkivarbeid vil vektlegges .	Mii ohcat mielbargi geas lea alit arkiivafágalaš oahppu dahje eará oahppu seamma dásis .
God og relevant praksis kan i noen grad kompensere for utdanningskravet .	Vásáhusat elektrovnnalaš arkiivvain ja máhtolašvuohta arkiivabarggu birra deattuhuvvojit .
I tillegg til utdanning og relevant praksis vil det ved ansettelse legges særskilt vekt på gode kunnskaper i samisk språk , samarbeids- og kommunikasjonsevner , samt serviceinnstilling .	Lassin buori ja áššáiguoskevaš bargohárjehallamii deattuhuvvojit erenoamážit sámegielgelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1065 konsulent eller 1408 førstekonsulent .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1065 konsuleanta dahje 1408 vuosttaškonsuleanta .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Berit Karen Paulsen eller underdirektør Johan Anders Klemetsen , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet ossodathoavda Tommy Somby , vuolitdirektevra Berit Karen Paulsen dahje vuolitdirektevra Johan Anders Klemetsen , tel. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Personalrådgiver - Ref. nr : 08/5080	Bargiidráđđeaddi - Ref. nr : 08/5080
Sametinget har en ledig fast stilling som personalrådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi bargiidráđđeaddin , álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kantorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er bl.a. å videreutvikle og drifte de personaladministrative systemer , arbeide med rekruttering og ansettelser , HMS arbeid , samt å ha en nær og utstrakt kontakt med arbeidstaker-organisasjoner .	Dan virgái gullet earret eará dakkár barggut go ovddidit ja jođihit bargiidhálddahuslaš vuogádagaid , bargat rekruteremiin ja virgáibidjamiiguin , DBS barggut , ja sus galgá lagas ja viiddis oktavuohta bargiidorganisašuvnnaiguin .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen krever relevant utdannelse fra høgskole eller universitet gjerne bachelor , men fortrinnsvis mastergrad innen offentlig administrasjon og ledelse , jus , siviløkonom , psykologi etc. samt kjennskap til lovverk og regler innen arbeidsrett .	Virgi gáibida olbmo geas lea guoskevaš oahppu allaskuvllas dahje universitehtas , áinnas bachelor , muhto goit mastergráda almmolaš hálddašeamis ja jođiheamis , jusas , siviilaekonomas , psykologiijas dahje sullásaš , ja gii dovdá bargorievtti lágaid ja njuolggadusaid .
Erfaring fra personalrelatert arbeid , offentlig forvaltning og kompetanse i samisk språk og kultur vektlegges .	Bargovásáhusat bargiidguoskevaš bargguiguin , almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras deattuhuvvojit .
Stillingen ønskes besatt av en person som evner å kombinere en personaladministrativ rolle med et strategisk fokus på organisasjons-leder- og medarbeiderutvikling .	Virgái ohcat olbmo gii máhttá kombineret bargiidhálddašan rolla ja strategalaččat deattuhit organisašuvdna- , jođihan- ja mielbargiidovddideami .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Berit Karen Paulsen eller underdirektør Johan Anders Klemetsen , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Tommy Somby , vuolitdirektevra Berit Karen Paulsen dahje vuolitdirektevra Johan Anders Klemetsen , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr : 08/5301	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr : 08/5031
Sametinget har ledig en fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kantorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk , primært tilskuddforvaltning .	Virgái gullet dakkár barggut go ovddidit ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka , vuosttažettiin doarjjahálddašeami .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis med mastergrad / hovedfag innen økonomi , prosjektledelse , planlegging eller samfunnsvitenskapelige fag .	Virgái ohcat olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ovddemusat mastergráda / váldofága ekonomiijas , prošeaktajođiheamis , plánemis dahje servodatdieđalaš fágain .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kompetanse i samisk språk og kultur vektlegges .	Bargovásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid fágalaš gelbbolašvuođaid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .
To juriststillinger ( rådgiver / seniorrådgiver - Ref. nr : 08/5098	Guokte juristavirggi ( ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - Ref. nr : 08/5098
Sametinget har ledig to faste stillinger som jurist med tiltredelse snarest .	Sámedikkis leat rahpasat guokte bistevaš juristavirggi , álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadjin lea okta Sámedikki kantorbáikkiin .
Begge stillingene er tillagt oppgaver knyttet til rettsutvikling , juridisk utredning og lovarbeid innenfor det same- og urfolksrettslige området .	Goappašiid virggiid bargamušat čatnasit riekteovddideapmái , juridihkalaš čielggademiide ja láhkabargui sáme- ja álgo álbmot ­rievttis .
For den ene stillingen vil hovedarbeidsområde være knyttet til opplærings- , kultur- , språk- og barnerett .	Nuppi virggi váldobargamušat čatnasit oahpahus- , kultur- ja álgoálbmotrievttálaš suorgái .
Den andre stillingen vil ha sitt hovedarbeidsområde knyttet til land- og resursrettigheter , herunder tings- , miljø- og arealforvaltningsrett .	Nuppi virggi váldobargamušat fas čatnasit eana- ja resursa-vuoigatvuođaide , dás maiddái digge- , biras ja areálahálddašanriekti .
For begge stillinger er det ønskelig med kompetanse i menneskerettigheter og forvaltningsrett .	Goappašiid virggiide háliidit olmmošvuoigatvuohta ja hálddašanrievtti gelbbolašvuođa .
For stillingen kreves juridisk embetseksamen / master .	Virggit gáibidit juridihkalaš ámmáteksámena / mastera .
Det vil være en fordel med erfaring fra arbeidsområdet .	Lea ovdamunni jus lea bargohárjehallan dan bargosuorggis .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Máhttu sámi servodatdili birra ja sámegielas deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig framstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid gelbbolašvuođaid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Søkere bes angi hvilken av stillingene det søkes på , eventuelt om prioritering av stillingene .	Bivdit ohcci almmuhit goappá virgái ohcá , dahje goappá virggi vuoruha .
Stillingene er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virggit leat biddjojuvvon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektørene Julie Eira og Audhild Schanche , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet ossodatdirektevrrat Julie Eira ja Audhild Schanche , tlf. 78 47 40 00 .
Felles for stillingene :	Oktasaš buot virggiin :
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr. år inntil kr. 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 09.01.09	Ohcanáigi lea : 09.01.09
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen de søker til .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira .
Søknad og CV med bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Ohcan ja CV oktan duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosiiguin sáddejuvvojit : Sámediggi , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 05.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.01.2009
Nyttårstale 2009	Ođđajagisárdni 2009
Godtfolk !	Buorit olbmot !
Året 2008 er over , ett nytt år har begynt og til høsten er det 20 år siden det første Sameting ble åpnet .	Jahki 2008 lea dál vássán , ođđa jahki lea álgán ja Sámediggi lea boahtte čavčča 20 jagi .
Egil Olli John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Mange har gjort en formidabel innsats for at Sametinget skulle bli til nytte for det samiske samfunn .	Ollugat leat viššalit bargan vai Sámediggi šaddá ávkin sámi servvodahkii .
Denne innsatsen må videreføres slik at den samiske stemme blir hørt i alle deler av samfunnet .	Dán barggu mii fertet joatkit vai Sámedikki jietna gullo čielgasit buot servvodaga áššiin .
Takk til dere alle for godt utført arbeid !	Giitu didjiide buohkaide buori barggu ovddas !
Sametinget er blitt en institusjon alle samer har nytte av .	Sámediggi lea duođaid ávkin sámiide .
Om vi fortsatt ønsker å dra nytte av ressursene i våre nærområder , trenger vi et politisk organ som med styrke kan hevde denne retten .	Jos mii háliidat ávkkástallat riggodagain iežamet guovlluin , de mii dárbbašat politihkalaš fámu mii sihkkarastá dáid vuoigatvuođaid .
Derfor er Sametinget så viktig for oss alle .	Danne lea Sámediggi nu dehálaš midjiide .
Det er med på å styrke vårt språk og vår kultur , det styrker våre tradisjoner og det fører vårt samfunn inn i en ny tid .	Dat nanne min giela ja kultuvrra , min servvodaga ovdáneami , min árbevieruid ja min ođđa áiggi .
Vi samer har til alle tider funnet utkomme i de ressurser naturen gir oss .	Sámi luondu ja dan riggodagat leat leamaš ja leat ain dál ge min birgejupmi .
Vi har nyttiggjort oss ressursene , men vi har aldri ødslet med naturens rikdommer .	Mii leat ávkkástallan dáid riggodagain , muhto eat leat goassige daid loaktán .
Slik sikrer vi at våre etterkommere har et livsgrunnlag .	Ja nu min maŋisboahttit ge birgejit dáppe boahttevaš áiggiin .
Og på samme måte vil vi også møte framtidas utfordringer .	Dán láhkái mii fertet smiehttat maiddái ođđa áiggi hástalusaid ektui .
Både bruk og riktig forvaltning av ressursene er grunnlaget for eksistensen i de samiske områdene .	Sihke ávkkástallan ja hálddašeapmi iežamet resurssain lea vuođđun min ássamii sámi guovlluin .
Sametinget var viktig da Finnmarksloven ble vedtatt , det er viktig for å sikre våre fiskere i kyst og fjordstrøk deres rett til et utkomme og det er viktig når samiske rettigheter fra Troms til Hedmark skal sikres .	Sámedikki bargu lea ávkin min árgabeaivválaš dilis , dat lei ávkin go Finnmárkku láhka dohkkehuvvui , dat lea ávkin go guolásteddjiid bivdu dál várjaluvvo min vuotna ja rittu guovlluin ja dat lea ávkin go sámi vuoigatvuođat Romssas Hedemárkui nannejuvvojit .
Det er vårt ansvar å sikre at ressursene i våre områder blir brukt slik at de sikrer bosetting og arbeid for folk .	Min bargun lea geahččat bearrái ahte riggodagat dáppe min guovlluin addet barggu ja birgejumi olbmuide .
Med bakgrunn i dette krever vi en minerallov som gir arbeid og utkomme for lokalbefolkningen .	Danne mii gáibideimmet ge minerálalága mii livččii buktit tietnasa giliid ássiide .
Vi ønsker nye næringsaktører som skaper ny virksomhet i våre områder velkommen , men vi stiller klare krav til disse .	Sámedikki doarjagat leat earret eará addán Porsáŋggu vuotnaguolásteddjiide vejolašvuođa oastit ođđa fatnasiid .
Vi ønsker å sikre bosetting og næringsutvikling i samiske områder .	Seamma doarjagat leat Ivgu boanddaide addán vejolašvuođa háhkat ođđa ja geavatlaš bargoneavvuid .
Derfor er det viktig med en god næringspolitikk og lover som sikrer våre rettigheter .	Ja Sámedikki doarjagat leat sihkkarastán ođđa bargolanjaid duojáriidda .
Sametinget driver en aktiv næringspolitikk .	Dás oaidnit konkrehta bohtosa Sámedikki doaimmas .
Samiske barn sliter fordi skolene mangler samiske læremidler .	Sámi mánát gillájit go skuvllain eai leat albma oahppoávdnasat .
Dette har vi tatt tak i og vi iverksetter tiltak som sikrer gratis læremidler til barna og raskere produksjon av nye læremidler . Slik skal samiske barn likestilles med andre i skoleverket .	Dan dili mii leat dál buorideamen ja ođđa plána mii gieskat bođii , galgá johtileappot buvttadit girjjiid ja dat galget leat nuvttá skuvllaide , vai mánát ožžot albma oahpponeavvuid .
Dette skal gi samiske barn en skole der deres språk og kultur er levende .	Dat addá sámi mánáide vejolašvuođa oaidnit ja gullat iežaset giela ja kultuvrra luohkkálanjas ja skuvlagirjjiin .
Det gir lærerne en bedre arbeidssituasjon , og det er et tiltak som bringer den samiske skolen på samme nivå som andre skoler .	Oahpaheaddjit ožžot buoret bargoeavttuid . Ja dat lea maiddái lávki rivttes guvlui oažžut sámi skuvlla seammá dássái go eará skuvllat ge leat .
Styrking av samisk språk og kultur er en viktig del av vår daglige virksomhet .	Mii bargat beaivválaččat dan ovdii ahte sámi giella ja kultuvra nannejuvvo .
Og det gleder meg at stadig flere gjør bruk av våre kunnskaper og erfaringer .	Mun lean ge ilus go oainnán ahte eanet ja eanet olbmot beroštit min máhtus ja vásáhusain .
Det er også en glede for meg at så mange unge samer deltar i det offentlige rom med sin samiske røst .	Lea somá oaidnit go nu olu sámi nuorat duostilit bohtet oidnosii almmolaččat , čielga jienaiguin .
Deres røst høres og synes i politikken , i media , kultur og idrett .	Sii oidnojit ja gullojit politihkas , medias , kultuvrras ja valáštallamis .
De synliggjør det samiske mangfold ved sin aktive deltakelse i samfunnet .	Sii čájehit sámi servodaga girjáivuođa ja oasálastet buot dásiin servvodagas .
Og vi gleder oss alle over at de unge gjennom sin dyktighet når fram til alle lag av befolkningen i landet .	Mii illudit go min nuorat iežaset čehppodagain olahit sihke nuoraid ja boarrásiid miehtá riikka .
Samarbeid mellom norske og samiske samfunnsaktører er viktig for at samer uansett bosted skal kunne leve et fullverdig liv som samer , der de kan lære seg samisk språk og bruke språket daglig .	Ovttasbargu dáža ja sámi servvodaga gaskka lea dehálaš vai buot sámit , beroškeahttá gos orrot , besset eallit sápmelažžan ja oahppat ja geavahit sámegiela beaivválaččat .
Vi har også ansvar for sosial- og helsepolitikk .	Mis lea maiddái ovddasvástádus olbmuid sosiála ja dearvvašvuođa dilis .
Med bakgrunn i dette vil Sametinget bedre sitt samarbeid med landets kommuner for å styrke det samiske samfunn , språket og kulturen .	Danne Sámediggi álggaha buoret ovttasbarggu gielddaiguin lagamus áiggis . Dákkár ovttasbargguin mii nannet oppa sámi servvodaga , giela ja kultuvrra .
Til høsten er det igjen Sametingsvalg .	Dán čavčča lea Sámediggeválga .
Valgmanntallet har økt fra valg til valg .	Jienasteddjiid lohku lea lassánan válggas válgii .
Og nå håper vi at ennå flere skriver seg inn i det samiske valgmanntallet og deltar i valgene .	Ja dál doaivut ahte ain eanet olbmot čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja servet válggaide .
Din stemme er viktig og din stemme teller i et levende demokrati .	Du jietna lea dehálaš ja du jietna sihkkarastá ealli demokratiija .
Derfor bør alle skrive seg inn i valgmanntallet og bruke sin stemmerett .	Danne mii ávžžuhat buohkaid čálihit iežaset jienastuslohkui ja geavahit jienastanvejolašvuođa .
I forbindelse med dette vil jeg nevne at samene på russiske side nå har vedtatt å opprette sitt eget folkevalgte politisk organ .	Válggaid oktavuođas háliidan maiddái namuhit ahte min álbmot ruoššabeale sámis dál lea mearridan ásahit iežaset álbmotválljen politihkalaš orgána .
Jeg ønsker dem all fremgang i dette arbeidet og håper at vårt arbeid og våre erfaringer også kommer de russiske samer og andre urfolk til nytte .	Mun sávan lihku sidjiide ja doaivvun ahte min vásáhusat ja barggut šaddet sidjiide ja buot eará álgoálbmogiidda ávkin .
Urfolk er blant de som blir hardest rammet av klimaendringene .	Otná dilis gillájit eanemusat álgoálbmogat go dálkkádat rievdá .
Hver dag ødelegges en del av vår natur og vårt miljø , og nå legger også den økonomiske verdenskrise stein til byrden .	Juohke beaivvi billistuvvo luondu ja biras , ja dál maiddái máilmme ekonomalaš váttisvuođat givssidit olbmuid .
Sametinget føler er stort ansvar for de som rammes av dette og vi vil på alle plan , også gjennom FN-systemet , arbeide for en lysere framtid for oss alle .	Sámedikkis lea stuorra ovddasvástádus veahkehit sin geat rahčet birgema dihtii ja mii áigut buot dásiin , maiddái ON olis , bargat dan ala ahte boahtteáigi čuvggoda midjiide buohkaide .
Vi skal bry oss om hverandre og slik skape grunnlaget for et trygt og godt samfunn .	Min buorit eallineavttut geatnegahttet min ja mii váldit dán ovddasvástádusa duođas .
Med dette ønsker jeg alle et godt nytt år .	Nu mii dahkat vuođu nana ja buori servvodahkii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 02.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 02.01.2009
- Stopp krigshandlingene omgående	Orustehket soahtama seammás
- Krigføringen i Gaza kan ikke fortsette .	- Soahti Gazas ii sáhte jotkojuvvot .
Uskyldige sivile blir ofret i konflikten mellom Israel og Hamas og det internasjonale samfunn må nå gripe inn for å få en stopp i krigshandlingene , sier sametingspresident Egil Olli .	Dábálaš vigihis olbmot gillájit Israel ja Hamas soađi geažil ja riikkaidgaskasaš servvodat ferte juoga láhkái bissehit riidalemiid , lohká sámediggepresideanta Egil Olli .
Han støtter fullt ut statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre sine krav om våpenhvile i Gaza .	Son ollásit doarju stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre gáibádusaid orustahttit doarrumiid .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 06.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 06.01.2009
Olli aksepterer ikke at det internasjonale samfunn er tilskuere til det som går mot en humanitær katastrofe i Gaza .	Soahti lea dagaheamen olmmošlaš roasu Gazas ja riikkaidgaskasaš servvodat ii biđe hehttet dán dili .
Sivilbefolkninga blir nærmest kanonføde for de stridende partene i konflikten .	Siviila olbmot goddojit go soahtamat leat sin ruovttu šilljus .
De har ingen steder å flykte fordi Gaza er blokkert på alle sider av Israel og kan ikke beskytte seg mot verken bomberegnet eller de militære bakkestyrkene .	Sis ii leat gosa báhtarit go Israel lea birastahttán Gaza ja olbmot eai beasa báhtui eai bombbain mat girdit bahčet eaige dábálaš militeara soalddátvalvviin .
- Dette kan ikke fortsette .	- Dát dilli ii sáhte joatkašuvvat .
FN , EU og andre må vise handlekraft og politiske vilje til å stoppe dette omgående .	ON , EU ja earát fertejit duođas čájehit politihkalaš dáhtu orostahttit dán roasu seammás .
Han er skremt over meldingene om at Israel bruker en ny type bomber som rammer mennesker verre en konvensjonelle bomber .	Mánát ja dábálaš olbmot goddojit beaivválaččat ja nu leage dárbu orustahttit soađi , lohká sámediggepresideanta .
Også tv-bilder som kan tyde på at Israel bruker en slags klasebomber i kampene vekker sterk bekymring hos sametingspresidenten .	Dieđut mat geažuhit ahte Israel geavaha bombbaid main leat olu vearrát váikkuhus go dábálaš bombbain , suorggahahttá Olli .
- Om det er riktig slik det hevdes at en type klasebomber brukes i tett befolkede områder , er dette en ren krigsforbrytelse som krever en alvorlig reaksjon overfor Israel , sier Olli .	- Jos leš duohta ahte dákkár vearjjuid geavahit guovlluin gos olu olbmot ásset , leat dát soahtekriminalitehta mii gáibida garra reakšuvnna Israela vuostá , lohká Olli .
Han viser til at det ikke er noen proporsjoner mellom den gjengjeldelseskrig Israel har satt i gang og den lidelse Hamas sine raketter utgjør for den israelske befolkningen .	Su mielas Israel geavaha badjemearálaš fámu dan ektui maid nuppi bealli , Hamas , dahká iežas soahtedaguin .
Sametingspresidenten vil i en skriftlig henvendelse til statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre be om at norske myndigheter setter alle krefter inn på å få stoppet krigen .	Sámediggepresideanta sádde dál reivve sihke stáhtaministtar Jens Stoltenbergii ja olgoriikkaministtar Jonas Gahr Størii mas dáhttu Norgga eiseválddiid buot fámuin geahččalit orustahttit soađi .
Olli vil også be norske myndigheter ta et initiativ overfor den nye amerikanske presidenten med krav om at USA bruker sin innflytelse for å få i gang nye forhandlinger med sikte på en varig løsning av konflikten .	Olli dáhttu maid Norgga eiseválddiid garrasit ávžžuhit USA ođđa presideantta ráhkkanahttit ođđa šiehtadusaid main lea ulbmilin soabadit vai ráfi šaddá dán guovllus .
Ny versjon av Divvun-verktøyene klar !	Ođđa Divvun-veršuvdna dál válmmas !
Godt folk !	Buorit olbmot !
Vi har nå en ny versjon av Divvun-verktøyene klar !	Mii iluin dáinna lágiin dál dieđihit ahte mis ođđa Divvun-veršuvdna dál válmmas .
De viktigste forandringene i forhold til den gamle versjonen er støtte for MS Office 2008 ( Mac versjon ) .	Dehálaččamus rievdadus lea ahte reaiddut dál doibmet MS Office 2008 ( Mac version ) olis nai .
Publisert av Fjellgren , Joseph .	Almmuhan Fjellgren , Joseph .
Sist endret 19.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 19.01.2009
Språklig er det også noen endringer , vi har justert et par feil og noen ord er lagt til .	Gielalaččat leat moadde ođastusa , soames vihki lea divvojuvvon ja soames sátni lasihuvvon .
For å være helt garantert på at verktøyene fungerer som de skal , ta vekk den gamle versjonen før en ny installeres .	Doaibmi sajáiduhttima dihte lea buoremus álggos váldit eret boares veršuvnna .
Vi har også en Nord- og Lulesamisk beta6-versjon for Hunspell / OpenOffice .	Mii leat almmuhan Davvi- ja Julevsámi beta 6-veršuvnna nai Hunspell / OpenOfficii .
Den har en del feil , men er likevel brukbar .	Das leat muhtin vigit , muhte lea liikká ávkkálaš .
Og , om dere finner feil , si for all del i fra .	Dieđihehket fal sivaid birra maid gávdnabehtet .
www.divvun.no	www.divvun.no
Sametingsvalget 2009 – valglister	Sámediggeválga 2009 – válgalisttat
Stortings- og sametingsvalg blir holdt 14. september 2009 .	S tuorradigge- ja sámediggeválga dollojuvvojit čakčamánu 14. b. 2009 .
For å stå på et listeforslag må man registrere seg i Sametingets valgmanntall innen 31. mars .	Jus áigu vuolgit evttohassan sámediggeválgii , de ferte leat logahallojuvvon Sámedikki jienastuslohkui njukčamánu 31 .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 25.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 25.03.2009
Valglister skal være registrert hos Sametinget innen tirsdag 31. mars 2009 .	Válgalisttat galget leat logahallojuvvon Sámedikkis maŋimusat njukčamánu 31. b. 2009 .
Dette er en i hendefrist .	Diet áigemearri lea joavdanáigi .
Valglisten leveres enten pr. post , telefaks eller ved personlig levering til et av Sametingets offisielle kontorsteder .	Válgalista sáddojuvvo juogo poastta mielde , telefáksan dahje dolvojuvvo persovnnalaččat Sámediggái .
En skal angi på valglisten at det gjelder sametingsvalget .	Válgalisttas galgá almmuhuvvot ahte dat guoská sámediggeválgii .
Listeforslaget må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe som har fremmet forslaget og hvilken valgkrets det gjelder .	Listaevttohusas galgá leat bajilčála mii almmuha dan bellodaga dahje dan joavkku , mii lea ovddidan evttohusa ja guđe válgabiirii dat guoská .
Er listeforslaget fra en samepolitisk organisasjon registrert hos Sametinget , skal overskriften inneholde det registrerte navnet .	Jus listta lea dakkár sámepolitihkalaš organisašuvdna evttohan , mii lea logahallojuvvon Sámedikkis , de galgá bajilčállagis leat dat logahallojuvvon namma .
Overskriften må ellers ikke kunne forveksles med navnet på en annen registrert samepolitisk organisasjon , registrert politisk parti , eller med overskriften på andre listeforslag i valgkretsen .	Muđui ii galgga bajilčállaga sáhttit malssidit eará logahallojuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnain , logahallojuvvon politihkalaš bellodagain , dahje válgabiirre eará listaevttohusaid bajilčállagiin .
Alle listeforslag skal være utfylt med navnet på minst ni valgbare kandidater i kretsen .	Buot listaevttohusain galget leat uhcimusat ovcci válljehahtti evttohasa nama válgabiirres .
Kretser som har mellom to og fire mandater , skal føre opp ni kandidater på listeforslaget .	Biirriin gos leat gaskal guokte ja njeallje mandáhta , galget leat ovcci evttohasa listaevttohusas .
Dersom kretsen har 5 eller flere mandater kan det samlede antall kandidater være det dobbelte .	Jus biirres leat 5 dahje eanet mandáhta , de sáhttá evttohasaid lohku buohkanassii leat guovtti geardde dan mađe .
Personene på valglisten angis med fornavn , etternavn og fødselsår .	Válgalistta olbmot almmuhuvvojit ovdanamain , goargguin ja riegádanjagiin .
Stilling eller bosted skal påføres alle kandidatene hvis det er behov for å skille personene fra hverandre .	Buot evttohasaid virgi dahje ássanbáiki galgá almmuhuvvot jus lea dárbu earuhit olbmuid .
En valgliste skal ikke ha kandidat ( er felles med noen andre valglister .	Válgalisttas ii ( eai galgga leat oktasaš evttohas ( ahte ovttainge eará válgalisttain .
På felleslister kan det opplyses om de enkelte kandidatenes tilhørighet i forhold til de gruppene som står bak forslaget .	Oktasašlisttain sáhttá almmuhit ovttaskas evttohasaid gullevašvuođa daidda joavkkuide , mat leat evttohan sin .
Det er krav om minst 40 % fordeling mellom kjønnene på valglisten .	Gáibádussan lea ahte válgalisttas galget leat uhcimusat 40 % goappá ge sohkabealis .
Listeforslaget for organisasjoner som ikke er registrert som samepolitisk organisasjon i Sametingets register skal være undertegnet av minst 30 personer i Sametingets valgmanntall .	Dakkár organisašuvnnaid listaevttohusa , mat eai leat logahallojuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan Sámedikkis , galget leat vuolláičállán uhcimusat 30 olbmo , geat leat Sámedikki jienastuslogus .
Disse må være registrerte i valgkretsen listen stilles i. .	Sii fertejit leat logahallojuvvon dan válgabiirres , gos lista evttohuvvo .
For registrerte samepolitiske organisasjoner , er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene i organisasjonens lokalavdeling i valgkretsen .	Logahallojuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnaide lea doarvái ahte listaevttohusa leat vuolláičállán uhcimusat guovttis válgabiirre organisašuvnna báikkálašossodaga stivralahtuin .
Til et listeforslag må det oppgis en tillitsvalgt med vara blant forslagstillerne .	Listaevttohussii galgá leat almmuhuvvon luohttámušolmmoš oktan várreolbmuin evttohasaid gaskkas .
Som vedlegg til listeforslaget , skal det følge en fortegnelse over kandidatenes og forslagstillernes fødselsdato og bostedsadresse .	Mielddusin listaevttohussii galgá biddjojuvvot lista mii čájeha evttohasaid ja evttoheaddjiid riegádanbeaivvi ja ássančujuhusa .
Listeforslaget sendes til Sametinget .	Listaevttohus sáddejuvvo Sámediggái .
Sjekkliste for listeforslag :	Listaevttohusa iskanlista :
I medhold til det som er nevnt ovenfor må listeforslaget :	Dan vuođul mii lea daddjojuvvon bajábealde , galgá listaevttohus :
angi gjeldende parti / organisasjon i overskriften	bajilčállagis almmuhit guoskevaš bellodaga / organisašuvnna
angi at det gjelder sametingsvalget	almmuhit ahte dat guoská sámediggeválgii
kandidatene kan kun stå på en liste til sametingsvalget	Evttohasat sáhttet leat dušše ovtta listtas sámediggeválgii
kandidatene skal være oppført med fornavn , etternavn og fødselsår , evt. også stilling og bosted	Evttohasat galget leat almmuhuvvon ovdanamain , goargguin ja riegádanjagii , vejolaččat maiddái virggiin ja ássanbáikkiin
for felleslister kan også opplysninger om kandidatenes tilhørighet opplyses om	Oktasašlisttain sáhttet maiddái evttohasaid gullevašvuohta leat almmuhuvvon
inneholde minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn	sisttisdoallat uhcimusat 40 proseantta ovddastusa goappá ge sohkabealis
inneholde navn på en tillitsvalgt og en vararepresentant blant de som har underskrevet listeforslaget	sisttisdoallat luohttámušolbmo ja su várreolbmo nama daid olbmuid gaskkas geat leat vuolláičállán listaevttohusa
angi hvem som fungerer som tillitsutvalg	almmuhit geat dat doibmet luohttámušlávdegoddin
være utfylt med navnet på minst ni valgbare kandidater i kretsen .	sisttisdoallat uhcimusat ovcci válljehahtti evttohasa válgabiirres .
Kretser som har mellom to og fire mandater , skal føre opp ni kandidater på listeforslaget .	Biirriin gos leat gaskal guokte ja njeallje mandáhta , galget leat ovcci evttohasa listaevttohusas .
Dersom kretsen har 5 eller flere mandater kan det samlede antall kandidater være det dobbelte	Jus biirres leat 5 dahje eanet mandáhta , de sáhttá evttohasaid lohku buohkanassii leat guovtti geardde dan mađe .
Se for øvrig §§ 28 og 29 i forskrift om valg til Sametinget .	Geahča muđui sámediggeválgga láhkaásahusa §§ 28 ja 29 .
Listeforslagene for valget 2009 - antall kandidater på listen	Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái Krav om kjønnsfordeling til listeforslag
Valgkrets 1 : 9 - 12 kandidater ( valgkretsen har 6 mandater )	Fiillat Mal for valgliste - valgkrets 1 ( norsk )
Valgkrets 2 : 9 - 18 kandidater ( valgkretsen har 9 mandater )	Mal for valgliste - valgkrets 2 ( norsk )
Valgkrets 3 : 9 - 12 kandidater ( valgkretsen har 6 mandater )	Mal for valgliste - valgkrets 3 ( norsk )
Valgkrets 4 : 9 - 12 kandidater ( valgkretsen har 6 mandater )	Mal for valgliste - valgkrets 4 ( norsk )
Valgkrets 5 : 9 - 10 kandidater ( valgkretsen har 5 mandater )	Mal for valgliste - valgkrets 5 ( norsk )
Mal for valgliste - valgkrets 6 ( norsk )	Mal for valgliste - valgkrets 6 ( norsk )
Mal for valgliste - valgkrets 7 ( norsk )	Mal for valgliste - valgkrets 7 ( norsk )
Sametingets komitémøter i februar 2009	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 guovvamánus
Sametingets komitémøter starter tirsdag 10. februar kl 09.00 og avsluttes torsdag 12. februar innen kl. 14.30 .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga guovvamánu 10. beaivvi dii. 09.00 ja loahpahuvvojit duorastaga guovvamánu 12. beaivvi dii. 14.30 rádjái .
Mandag 9. februar er satt av til gruppemøter .	Vuossárga guovvamánu 9. beaivi lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 03.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 03.02.2009
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit galget buktit árvalusa čuovvovaš áššiin :
Plan- og finanskomiteen : Leder : Roger Pedersen , tlf. 97 06 23 44 , e-post rogerpd@online.no Nestleder : Magnhild Mathisen , tlf. 97 57 25 93 , e-post magnhild.mathisen@ffk.vgs.no	Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf. 97 06 23 44 , e-poasta rogerpd@online.no Nubbinjođiheaddji : Magnhild Mathisen , tlf. 97 57 25 93 , e-poasta magnhild.mathisen@ffk.vgs.no
- Sak 07/09 Sametingets årsmelding 2008 Sakaordfører : Wiebke Slåtsveen , tlf. 47 81 08 81 , e-post wiebke@start.no Skyggesaksordfører : Miriam Paulsen , tlf. 97 61 73 77 , e-post miriam.paulsen@gmail.com	- Ášši 07/09 Sámedikki jahkedieđáhus 2008 Áššejođiheaddji : Wiebke Slåtsveen , tlf. 47 81 08 81 , e-poasta wiebke@start.no Suoivanáššejođiheaddji : Miriam Paulsen , tlf. 97 61 73 77 , e-poasta miriam.paulsen@gmail.com
Oppvekst- og utdanningskomiteen : Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf. 41 64 57 35 , e-post ssharkonen@dcpost.no Nestleder : Per-Ivar Henriksen , tlf. 93 48 43 47 , e-post per-ivar@netcom.no	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf. 41 64 57 35 , e-poasta ssharkonen@gipz.no Nubbinjođiheaddji : Per-Ivar Henriksen , tlf. 93 48 43 47 , e-poasta per-ivar@netcom.no
- Sak 08/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser Saksordfører : Per-Ivar Henriksen , tlf. 93 48 43 47 , e-post per-ivar@netcom.no Skyggesaksordfører : Susanne Amalie Andersen , tlf. 92 83 56 49 , e-post susanne.a.andersen@samediggi.no	- Ášši 08/09 NAČ 2007:13 Ođđa sámeriekti - Sámedikki vuođđu ja eavttut Áššejođiheaddji : Per-Ivar Henriksen , tlf. 93 48 43 47 , e-poasta per-ivar@netcom.no Suoivanáššejođiheaddji : Susanne Amalie Andersen , tlf. 92 83 56 49 , e-poasta susanne.a.andersen@samediggi.no
- Sak 09/09 Språkundersøkelse 2008 Saksordfører : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf. 41 64 57 35 , e-post ssharkonen@dcpost.no Skyggesaksordfører : Inger Jørstad , tlf. 47 75 08 92 , e-post incejo@start.no	- Ášši 09/09 Giellaiskkadeapmi 2008 Áššejođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf. 41 64 57 35 , e-poasta ssharkonen@dcpost.no Suoivanáššejođiheaddji : Inger Jørstad , tlf. 47 75 08 92 , e-poasta incejo@start.no
Nærings- og kulturkomiteen : Leder : Berit Oskal Eira , tlf. 90 56 54 17 , e-post beritoskaleira@gmail.com Nestleder : Lene Hansen , tlf. 97 77 34 90 , e-post til.lenehansen@gmail.com	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Berit Oskal Eira , tlf. 90 56 54 17 , e-poasta beritoskaleira@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf. 97 77 34 90 , e-poasta til.lenehansen@gmail.com
- Sak 05/09 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 Saksorfører : Olaf Eliassen , tlf. 48 28 91 29 , e-post olaf@eliassen.no Skyggesaksordfører : Tor Mikalsen , tlf. 99 32 67 44 , e-post tor.mikalsen@samediggi.no	- Ášši 05/09 Cealkámuš 2009 eanandoallošiehtadallamiidda Áššejođiheaddji : Olaf Eliassen , tlf. 48 28 91 29 , e-poasta olaf@eliassen.no Suoivanáššejođiheaddji : Tor Mikalsen , tlf. 99 32 67 44 , e-poasta tor.mikalsen@samediggi.no
- Sak 10/09 Utbygging av Goliat - høring av konsekvensutredning Saksorfører : Per Edvin Varsi , tlf. 95 96 48 96 , e-post per.edvind.varsi@samisk.vgs.no Skyggesaksordfører : Kirsten Appfjell-Eira , tlf. 95 14 48 04 , e-post kirsten.appfjell@samediggi.no	- Ášši 10/09 Cealkámuš váikkuhusčielggadeapmái Goliat birra Áššejođiheaddji : Per Edvin Varsi , tlf. 95 96 48 96 , e-poasta per.edvind.varsi@samisk.vgs.no Suoivanáššejođiheaddji : Kirsten Appfjell-Eira , tlf. 95 14 48 04 , e-poasta kirsten.appfjell@samediggi.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 24. - 27. februar 2009 .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis guovvamánu 24. - 27. beivviid 2009 .
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid dávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall norsk 1-09	gohččun dáru 1-09
innkall sam 1-09	gohččun sámi 1-09
prog kom sami 1-09	prog lávd sámi 1-09
prog plen norsk 1-09	prog plen dáru 1-09
prog plen sami 1-09	prog plen sámi 1-09
Innstilling til Samerettsutvalget utredning – Sametingets grunnlag og premisser	SÁMEDIGGERÁĐI EVTTOHUS Sámi vuoigatvuođalávdegotti guorahallamii - vuođđu ja eavttuu láhksbrgui
Sametingets oppvekst- og utdanningskomité har fremmet innstilling til Sak 08/09 NOU 2007:13 ' Den nye sameretten - Sametingets grunnalg og premisser .	Sámediggeráđđi lea ovddidan evttohusa meannudeapmái Sámedikki dievasčoahkkimii guovvamánu 24- 28. beaivvi vuođu ja eavttuid birra láhkačuovvoleami bargguin Sámi vuoigatvuođalávdegotti guorahallamis .
Hele komiteen har en merknad .	Olles evttohus lea mielddusin .
Det er i tillegg fremmet en merknad fra komitemedlemm Johan Mikkel Sara fra lista Samer bosatt i Sør Norge .	Vuolggasadjin lágaid ja doaimmaid hábmemii sihkkarastit ja dohkkehit sámiid vuoigatvuođaid eatnamiidda ja luondduresurssaide , lea álbmotrievttis .
Lovforslagene : Samerettsutvalgets hovedforslag kan sies å være knyttet til tre sett av lover .	Oassi Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotrievttalaš árvvoštallamiin , konklušuvnnain ja čuovvolemiin leat váilevaččat ja muhtomin maid boastut .
Kartleggingslovgiving ( kartleggings- og anerkjennelseslov ) 2 .	Dát mielddisbuktá ahte muhtin láhkaevttohusat lávdegottis leat problemáhtalaččat .
Konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving ( Saksbehandlings- og konsultasjonslov ) 3 .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti váldoevttohusaid sáhttá lohkat leat čadnon golmma láhkagáhppálagaide .
Styrings- og forvaltningslovgiving av grunn og naturressurser ( hålogalandslov , Statskog , fjellova , finnmarksfiskelov ) I tillegg foreslås det endringer av reindriftsloven , bergverksloven natrvernloven og plan- og bygningsloven .	1. Kártenláhka ( kárten ja dohkkehanláhka ) 2.Konsultašuvdna- ja áššemeannudanláhka ( Áššemeannudan- ja konsultašuvdnaláhka ) 3.Stivren- ja hálddašanláhka eatnamiin ja luondduresurssain ( Hålogalanda- láhka , Statskog , meahcceláhka ja Finnmárkku guolástusláhka ) .
Om innstillingen til Sametingets plenum : For å oppnå folkerettslig forsvarlig og helhetlig lovgiving må de tre hovedlovforslag samlet sikre :	Vai joksá álbmotrievttalaš dohkálaš ja ollislaš lága , de fertejit dát golbma láhkaevttohusa ovttas sihkkarastit :
- Reell anerkjennelse av samiske rettigheter - En kartlegging av rettigheter som også sikrer kollektive samiske rettigheter - Et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske område og som sikrer reell likhet mellom majoritet og minoritet og mellom ulike samiske områder .	- Duohta dohkkeheami sámiid vuoigatvuođain - Kárten vuoigatvuođain mat maid sihkkarastet ovttaskas sámi vuoigatvuođaid - Riektegova mii lea ovttadássásaš miehtá árbevirolaš sámi guovllu ja mii sihkkarastá duohta ovttaláganvuođa gaskal eanetlogu ja unnitlogu ja gaskal iešguđet sámi guovlluid
Om kartleggingslovgiving Forslaget om en kartleggingslovgiving er positivt .	Kártenláhka Kártenlága evttohus lea buorre .
- Forslaget om at kartleggingen bare skal skje i henhold til norsk rett og forutsetningen om at norsk rett fullt ut samsvarer med internasjonal rett kan ikke Sametinget slutte seg til .	- Sámediggi ii sáhte guorrasit evttohussii ahte kárten galgá dáhpáhuvvat dušše norgga lága vuođul ja dainna eavttuin ahte norgga rievttis ollásit lea oktavuohta riikkaidgaskasaš rivttiin .
- Det er av vesentlig betydning at det av loven klart framkommer at samenes kollektive rettigheter og områder skal utredes , og at kommisjonen pålegges å utrede rettighetsforhold uavhengig av hvilke krav som reises .	- Rádji ferte maid leat unni dasa mii galgá čielggaduvvot , ja seamma gullá maid vejolašvuođaide ođđasit váldit bajás duopmostuollomeannudeapmái áššiid main lea lágafámolaš mearrádus dahkkon .
- Terskelen for mulighetene til å ta opp igjen rettskraftige avgjørelser for domstolsbehandling må være lav .	Konsultašuvdna- ja áššemeannudanláhka Konsultašuvdna- ja áššemeannudanlága evttohus lea buorre .
Om konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving Forslaget om en konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving er positivt .	- Konsultašuvnnat ja informerejuvvon mieđiheapmi dahkaba ovttas iešmearridanrivttiin čiehkageađggi riikkaidgaskasaš álgoálbmotrievttis .
- Konsultasjoner og informert samtykke utgjør sammen med selvbestemmelsesretten hjørnesteinen i den internasjonale urfolksretten .	- Sierra láhka mii čađaha geatnegasvuođaid mat čuvvot álbmotrievtti dagaha ahte muhtin norgga lágat ja hálddašanpraksis oktiivástidit álgoálbmotrivttiin .
- Selvbestemmelsesretten og statens plikt til å sikre samenes materielle kulturgrunnlag tilsier at Sametinget må ha en samtykkerett knyttet til offentligrettslige beslutninger og beslutninger som klart gjelder kollektive rettigheter .	- Iešmearridanriekti ja stáhtaid geatnegasvuohta sihkkarastit sámiid materiálalaš kulturvuođu muitala ahte Sámedikkis ferte leat mieđihanriekti mat gullet almmolašrievttalaš mearrádusaide ja mearrádusaide mat čielgasit gullet oktasaš vuoigatvuođaide .
- Det er nødvendig med bindende retningslinjer som tillegges vesentlig vekt i vurderinger som skal gjøres i forhold til inngrep og endret bruk av utmark .	- Šaddá maid dárbbašlažžan geatnegahtti njuolggadusaiguin mat nannosit deattuhuvvojit čielggademiin mat galget dahkkot mehciid sisabahkkemiid ja meahccegeavaheami rievdadusaid oktavuođas .
Styrings- og forvaltningslovgiving : Styrings- og forvaltningslovgivingen av grunn og ressurser må både prinsipielt og reelt anerkjenne samiske kollektive og individuelle land- og ressursrettigheter , samt ivareta samenes rett til selvbestemmelse og rett til deltakelse .	Stivren- ja hálddašanláhka Stivren- ja hálddašanláhka eatnamiin ja resurssain ferte sihke prinsihpalaččat ja duođas dohkkehit sámiid oktasaš ja oktagaslaš eanan- ja resursavuoigatvuođaid , ja maid gozihit sámiid rievtti iešmearrideapmái ja oassálastimii .
- Samerettsutvalgets flertallsforslag ( hålogalandslov ) og det ene mindretallsforslaget ( revidert Statskog ) ivaretar ikke disse hensynene .	- Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetloguevttohus ( Hålogalánda- láhka ) ja nubbi unnitloguevttohus ( dárkkistuvvon Statskog ) eaba gozit dáid beroštumiid .
- En lovgiving for styring og forvaltning over grunn der det erkjennes og anerkjennes at det eksisterer kollektive og individuelle samiske rettigheter vil både ha karakter av å være et grunneierorgan og et organ som utøver offentligrettslig myndighet på vegne av en uidentifisert masse av eiere og bruksrettshavere .	- Stivren- ja hálddašanláhka eatnamiid badjel gos dovddastuvvo ja dohkkehuvvo ahte gávdnojit oktasaš ja oktagaslaš sámiid vuoigatvuođat , lea mihtilmas sihke eanaeaiggátorgánan ja orgánan mii doaimmaha almmolašrievttalaš eiseválddi dovdákeahtes eaiggádiid ja geavahanrievttalaččaid ovddas .
Ved slik lovgiving må samene derfor sikres både grunneierposisjonen som følger av ILO 169 og selvbestemmelsesposisjonen som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og urfolkserklæringa .	Dákkár lágain fertejit sámit danin sihkkarastojuvvot sihke eananeaiggátposišuvnna mii čuovvu ILO 169 ja iešmearridanposišuvnna mii čuovvu ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra ja álgoálbmotjulggaštusa .
De foreslåtte endringene i reindriftsloven er i hovedsak språklige presiseringer og kodifisering av rettigheter reindrifta allerede har .	- Stivren- ja hálddašanortnegiin ferte maiddái leat seamma hápmi iešguđet sámi guovlluin , ja maiddái heivehuvvot sámi geográfalaš servodatstruktuvrii .
Videre prosess : - Det skal gjennomføres omfattende konsultasjoner mellom departement og Sametinget om lovforslagene .	Viidáset proseassa - Galget čađahuvvot viiddis konsultašuvnnat gaskal departemeantta ja Sámedikki láhkaevttohusaid birra .
- I forkant av konsultasjonene vil Sametinget gjennomføre møter og dialog med samiske institusjoner og organisasjoner for å etablere et breiere grunnlag for nærmere konkretisering av lover og lovbestemmelser gjennom konsultasjonene .	- Ovdal konsultašuvnnaid áigu Sámediggi čađahit čoahkkimiid ja dialogaid sámi ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin háhkan dihte viidát vuođu lagat konkretiserema lágain ja láhkamearrádusain dáid konsultašuvnnaid čađa .
Filer	Fiillat
Saksframstilling Sak R 13/09 NOU 2007:13	Saksframstilling Sak R 13/09 ( norsk )
Sametingsrådets forslag til innstilling Sak R13 09 /	Sametingsrådets forslag til innstilling ( norsk )
Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling	Ášši 13/09 NAČ 2007:13 Ođđa sámeriekti – Sámedikki
Sjølakseregulering og avklaringer med Russland og EU	Mearraluossareguleren ja čielggadeapmi Ruoššain ja EU:in .
Sametingets visepresident Marianne Balto har 26.01.09 sendt brev til statsråd Erik Solheim om sjølaksereguleringer og drøftelser med Russland og EU.	Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto sáddii 26.01.09 reivve stáhtaráđđái Erik Solheimii mearraluossaregulerema birra ja ráđđádallamiid birra Ruoššain ja EU:in .
Visepresident Balto uttrykker i brevet overraskelse over at departementet vil innlede drøftinger med Russland og EU om sjølaksereguleringer i Norge , og at dette skjer uten at Sametinget er informert og konsultert .	Várrepresideanta Balto čállá reivves ahte son lea hirpmahuvvan go departemeanta áigu álggahit ráđđádallamiid Ruoššain ja EU:in mearraluossareguleremiid birra Norggas , iige leat dieđihan Sámediggái iige konsulteren Sámedikkiin dan oktavuođas .
Siden miljøvernmyndighetene er i konsultasjoner med Sametinget om slike reguleringer må Sametinget bli informert og konsultert om , og eventuelt delta i , drøftinger med Russland og EU.	Go birasgáhtteneiseválddit leat konsultereme Sámedikkiin dakkár reguleremiid birra dál , de ferte Sámediggi oažžut dieđuid ja váldot fárrui vejolaš digaštallamiidda Ruoššain ja EU:in .
Filer	Fiillat
Brev avklaring med EU og Russland	Brev avklaringer med Russland og EU
PRM : Tana og Varanger museumsiida er etablert	PRM : Deanu ja Várjjaga museasiida lea ásahuvvon
De samiske museene i Varanger og Tana er nå organisert i en stiftelse .	Sámi museat Várjjagis ja Deanus leat dál organiserejuvvon vuođđudussan .
Denne stiftelsen overtar driften av museene Varanger Samiske Museum , Tana museum , Saviomuseet og Østsamisk museum fra kommunene Nesseby , Tana og Sør-Varanger , samt styret for Østsamisk museum .	Dát vuođđudus váldá dál badjelasas Várjjat sámi musea , Deanu musea , Savio-musea ja Nuortasámi musea Unjárgga , Deanu ja Mátta-Várjjaga gielddain , ja dasto Nuortasámi musea stivrra .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 28.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.01.2009
Rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll	Ráđđelahttu Hilde Anita Nyvoll
Denne nyetableringen er et ledd i en omfattende reform av museene i hele landet .	Dát ođđa ásaheapmi lea oassi riikaviidosaš viiddis museaođastusas .
Styrelederen for den nye museumssiidaen i Tana og Varanger er Tove Lill Labahå Magga fra Sør-Varanger .	Deanu ja Várjjaga ođđa museasiidda jođiheaddji lea Tove Lill Labahå Magga gii leat eret Mátta-Várjjagis .
- Jeg er svært fornøyd med at Tana og Varanger museumsiida nå er etablert , sier Hilde Anita Nyvoll i Samtingsrådet .	Mun lean hui duhtavaš dainna go Deanu ja Várjjaga museasiida dál lea ásahuvvon , dadjá Hilde Anita Nyvoll Sámediggeráđis .
Museene i denne siidaen har ulike tilnærminger til samisk kulturhistorie , og en felles drift kan gi en spennende faglig utvikling .	Dán siidda museain leat sierralágan lagadeamit sámi kulturhistorjái , ja oktasaš doaibma sáhttá buktit gelddolaš fágalaš ovdáneami .
Det viktigste arbeidet nå , er å bedre økonomien både til Tana og Varanger museumsiida og de øvrige samiske museene .	Deaŧaleamos bargun dál lea buoridit ekonomiija sihke Deanu ja Várjjaga museasiiddas ja muđui eará sámi museain .
Det er svært beklagelig at de samiske museene har ikke fått den forventede økonomiske styrkingen som de var lovet museumsreformen , avslutter Nyvoll .	Šállošit hui sakka dan go sámi museat eai leat ekonomalaččat nannejuvvon nugo lei vurdojuvvon ja nugo lei lohpiduvvon museaođastusas , dadjá Nyvoll loahpas .
Tidligere er de samiske museene i Vest-Finnmark samlet i stiftelsen RiddoDuottarMuseat .	Ovdal leat sámi museat Oarje-Finnmárkkus čohkkejuvvon vuođđudussan mii lea RiddoDuottarMuseat .
Med etableringen av Tana og Varanger museumssiida har alle de samiske museene i Finnmark gjennomført intensjonene i museumsreformen .	Dál go Deanu ja Várjjaga museasiida lea ásahuvvon , de leat buot sámi museat Finnmárkkus čađahan museaođastusa áigumušaid .
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Tittel	Virgi
Telefon	Telefovdna
rådsmedlem	ráđđelahttu
91 80 71 30	91 80 71 30
Sametinget og Samisk Høyskole inngår avtale om språkprosjekt : Voksne i hele landet kan lære seg samisk	Sámediggi ja Sámi allaskuvla leaba šiehttan ovddidit ja čađahit 5-jahkásaš sámi rávesolbmuid oahpahusprográmma buot sámi giellaguovlluin .
- Vi ønsker å øke antall voksne språkbrukere i framtida , sier visepresident Marianne Balto .	- Mii háliidit eanet rávesolbmuid gieallageavaheaddjin boahtteáiggis , dadjá várrepresideanta Marianne Balto .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 29.01.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 29.01.2009
Målgruppen for voksenopplæringsprogrammet vil være alle ikke-samisktalende samer i et bredt geografisk område .	Rávesolbmuid oahpahusprográmma olahusjoavkun leat buot sápmelaččat geat eai leat sámegielagat , viiddes geográfalaš guovllus .
Tiltakene vil spesielt bli satt inn der fornorskningspolitikken har gjort størst skade , understreker hun .	Doaibmabijut čađahuvvojit erenoamážit doppe gos dáruiduhttinpolitihkka lea čuohcan bahámusat , son deattuha .
- Vi vil revitalisere språket i de områdene der det tidligere ble brukt .	- Mii áigut boktit giela dain guovlluin gos dat lea ovdal geavahuvvon .
Om voksne bruker språket til daglig vil det styrke språkets status .	Rávesolbmuid beaivválaš gieallageavaheapmi nannešii giela árvvu .
Samtidig vil vi gjøre foreldre i stand til å følge opp barnas språkundervisning i skolen også i hjemmet .	Seammás áigut veahkehit váhnemiid nu ahte sii sáhttet buorebut čuovvolit mánáid giellaoahpahusa sihke skuvllas ja ruovttus .
Dette er et stort problem i mange av de samiske språkområdene i dag , sier Balto .	Odne dát lea stuorra čuolbman ollu sámi giellaguovlluin , dadjá Balto .
Voksne samer vil få opplæringstilbud på nordsamisk , lule- eller sørsamisk .	Sápmelaš rávesolbmot ožžot oahpahusfálaldaga davvi- , julev- dahje máttasámegillii .
Målet er at samer skal ta sitt språk tilbake og at samisk språk skal få et løft ved at flere bruker det .	Ulbmilin lea ahte sápmelaččat galget váldit gielaset ruovttoluotta ja ahte sámegiela dilli galgá buorránit go eanebut geavahit giela .
Alle samiske språkmiljøer skal inkluderes i arbeidet .	Buot sámi giellabirrasat galget searvvahuvvot dán bargui .
Det betyr at de samisk språksentrene , kommunene og andre aktører i språkmiljøene skal samarbeide nært .	Dat mearkkaša ahte sámi giellaguovddážiin , gielddainja giellabirrasiid eará oassálastiin galgá leat lagaš ovttasbargu .
Samisk Høgskole får ansvaret for den praktiske gjennomføringen av prosjektet , sier visepresident Marianne Balto .	Sámi allaskuvla oažžu ovddasvástádusa prošeavtta geavatlaš čađaheamis , dadjá várrepresideanta Marianne Balto .
Samarbeidsavtalen er en oppfølging av Sametingets budsjettvedtak der det er avsatt midler til utvikling av et opplæringsprogram for voksne samer som har mistet sitt språk .	Ovttasbargošiehtadus lea Sámedikki bušeahttamearrádusa čuovvoleapmi , mas leat várrejuvvon ruđat oahpahusprográmma ráhkadeapmái daid sápmelaš rávesolbmuid várás , geat leat massán gielaset .
Avtalen finansieres gjennom Samefolket fond .	Šiehtadus ruhtaduvvo Sámeálbmotfoandda bokte .
Fondets formål er å yte tilskudd og bidrag til tiltak som styrker og bidrar til vitalisering av samisk språk og kultur .	Foandda ulbmil lea doarjut dakkár doaibmabijuid , mat nannejit ja ealáskahttet sámegiela ja sámi kultuvrra .
Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
Mobil	Mobila
48 06 33 58	48 06 33 58
Kronprinsparet i Sametingets foaje	Ruvnnoprinsabárra Sámedikki feaskáris
Sánken Ailu Anti og Brita Anne Marit Eira ga blomster til kronsprinsparet	Sánken Ailu Anti ja Brita Anne Marit Eira attiige liđiid ruvdnoprinsabárii
Kronprinsparet i plenumssalen	Ruvdnoprinsabárra dievasčoahkkinlanjas
Kronprinsparet i plenumssalen	Ruvdnoprinsabárra dievasčoahkkinlanjas
To luhkká ble gitt av sametingspresident Egil Olli til kronprinsparet	Ruvdnoprinsabárra oaččuige luhkáid
Kronprinsparet besøkte Sametinget	Ruvndoprinsabárra fitná Sámedikkis
Kronprinsparet besøkte Sametinget i Karasjok fredag 6. februar i anledning av samefolkets dag .	Ruvdnoprinsabárra finaiga Sámedikkis Kárášjogas guovvamánu 6. beaivvi Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 08.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 08.02.2009
Kronprinsparet ble møtt av sametingspresident Egil Olli , plenumsleder Jarle Jonassen , visepresident Marianne Balto og direktør Rune Fjellheim .	Ruvdnoprinsabárra vuostáiválde sámediggepresideanta Egil Olli , čoahkkinjođihangoddi Jarle Jonassen , várrepresideanta Marianne Balto , ja direktevra Rune Fjellheim .
De fikk blomster av Sánken Ailu Anti og Brita Anne Marit Eira .	Oaččuiga liđiid mánáin Sánken Ailu Anti ja Brita Anne Marit Eira .
På Sametinget fikk kronprinsparet informasjon og omvisning i sametingsbygningen .	Sámedikkis oaččuiga gullat Sámedikki barggu birra ja geahččat sámediggevistti .
Under omvisning i plenumssalen fikk kronprinsparet hver sin luhkká laget Anna Berit Peltopää .	Čájeamis oaččuiga luhkáid sámediggepresideanttas Egil Olli .
Link	Liŋka
Fylkesmannen i Finnmark	Finnmárkku filkamanni
Slottet	Šloahtta
PRM : Sametinget og Innovasjon Norge inngår samarbeidsavtale	PRM : Sámediggi ja Innovašuvdna Norga dahkaba ovttasbargošiehtadusa
Sametinget og Innovasjon Norge inngår samarbeidsavtale om næringsutvikling i samiske områder i landet .	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga dahkaba ovttasbargošiehtadusa riikka sámi guovlluid ealáhusovddideami birra .
Samarbeidet skal bidra til å styrke utveksling av kunnskap om samisk kultur og næringsutvikling , samt få frem gode prosjekter som vil styrke verdiskaping i næringslivet .	Ovttasbargu galgá váikkuhit ahte máhttolonohallan sámi kultuvrra ja ealáhusovddideami birra nannejuvvo , ja ahte álggahuvvojit dakkár buorit prošeavttat mat nannejit ealáhuseallima árvobuvttadeami .
- Sametinget arbeider for sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv .	- Sámedikki ulbmil lea oččodit nana ja ealli sámi servodagaid bissovaš ássamiin ja máŋggabealat ealáhuseallimiin .
Vi har et viktig ansvar for næringsutvikling i samiske områder som tilrettelegger og utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling .	Mis lea ealáhushutkama ja ealáhusovddideami lágideaddjin ja ovddideaddjin deaŧalaš ovddasvástádus ealáhusovddideamis sámi guovlluin .
Det er naturlig at vi inngår et nært samarbeid med Innovasjon Norge som har en viktig rolle for å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet , sier Sametingsdirektør Rune Fjellheim .	Lea lunddolaš ahte mii álggahat lagaš ovttasbarggu Innvašuvdna Norggain man ulbmil lea ovddidit fitnodat- ja servodatekonomalaččat gánnáhahtti ealáhusaid miehtá riikka , dadjá Sámedikki direktevra Rune Fjellheim .
Sametinget og Innovasjon Norge vil i fellesskap :	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga áiguba ovttasráđiid :
Bidra til å øke forståelsen for partenes ansvar for næringsutvikling i samiske områder , og styrke partenes rolle som samfunnsutviklere .	Váikkuhit dan ahte áddejupmi dan birra mii lea beliid ovddasvástádus sámi guovlluid ealáhusovddideamis , buoriduvvo , ja beliid rolla servodatovddideaddjin nannejuvvo .
Videreutvikle gode regionale utviklings- og samarbeidsarenaer .	Viidáseappot ovddidit buriid regionála ovddidan- ja ovttasbargoarenaid .
Samordne informasjons- , opplærings- og motivasjonsarbeid overfor samiske kommuner blant annet gjennom nettverk for erfaringsformidling og læring .	Oktiiordnet diehtojuohkin- , oahpahus- ja movttiidahttinbarggu sámi gielddaid guovdu earret eará fierpmádaga bokte vásáhusgaskkusteami ja oahpahusa ektui .
Arbeide for å utvikle en mer helhetlig offentlig næringsbistand i samiske områder i Norge .	Bargat dan ala ahte eanet ollislaš almmolaš ealáhusveahki ovddiduvvo sámi guovlluin Norggas .
Samordne virkemiddelbruken og ellers holde hverandre orientert om prosjekter ihht .	Geahččalit doallat ovttalágan geavahusa daid doaibmabijuid oktavuođas main lea oktasaš ruhtadeapmi
Prioriterte områder for samarbeidet :	Ovttasbarggu vuoruhuvvon suorggit :
Reiseliv og opplevelsesnæringer	Mátkeealáhusat ja vásáhusealáhusat
Næringskombinasjoner	Eanandoallu ja boazodoallu
Duodji ( samisk husflid )	Lotnolasealáhusat Duodji
Kulturnæringer	Kulturealáhusat
Kvinner og ungdom i næring	Nissonolbmot ja nuorat ealáhusain
Marine næringer	Mariidnaealáhusat
Avtalen blir underskrevet 11.02.2009 i Karasjok og den vil gjelde fram til 2011 .	Šiehtadus vuolláičállojuvvo 11.02.2009 Kárášjogas ja galgá leat fámus 2011 rádjai .
Etter signeringen har media og andre muligheter til å stille sprøsmål , avslutter sametingsdirektøren .	Maŋŋá vuolláičállima lea mediain ja earáin vejolašvuohta ovddidit gažaldagaid , loahpaha Sámedikki direktevra .
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 10.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.02.2009
Filer	Fiillat
Er det valgting til sametingsvalget i din kommune ?	Lea go du suohkanis válgadiggi sámediggeválggaid oktavuođas ?
Kommuner med valgting i grønt - Nord-Norge	Gielddat gos besset jienastit válgabeaivvi lea ruonádin - Davvi-Norga
Kommuner med valgting i grønt - Sør-Norge	Gielddat gos besset jienastit válgabeaivvi lea ruonádin - Lulli-Norga
Kommuner med 30 eller flere i Sametingets valgmanntall skal ha valgting samtidig med stortingsvalget .	Suohkaniin main leat eanet go 30 olbmo Sámedikki válgga jienastuslogus galgá leat válgadiggi oktanaga stuoradiggeválggain .
En kan stemme til begge valg samtidig .	Jienasteaddji sáhttá jienastit seammás goappašiid válggaide .
Ved sametingsvalget 2009 gjelder dette 47 kommuner .	2009 Sámediggeválgga oktavuođas guoská dát 47 suohkanii .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 17.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.09.2009
Kommunen avgjør om det kan stemmes i alle stemmekretser , eller om det er utvalgte steder som er tilrettelagt for sametingsvalget .	Suohkan mearrida galgá go beassat jienastit buot jienastanbiiriin vai leat go mearriduvvon báikkit gos sáhttá jienastit sámediggeválgii .
Nytt ved dette valget er at velgerne som er registrert i kommuner med færre enn 30 i valgmanntallet må forhåndsstemme .	Ođas dán válggas lea ahte jienasteaddjit geat leat registrerejuvvon suohkaniidda main leat unnit go 30 olbmo jienastuslogus , fertejit ovdalgihtii jienastit .
Alle kommuner , også de resterende kommunene med 29 eller færre i Sametingets valgmanntall , skal legge til rette for forhåndsstemmegivning .	Buot suohkanat , vel dat suohkanat nai main leat 29 dahje unnit jienasteaddji sámediggeválgii , galget láhčit vejolašvuođa ovdalgihtii jienasteapmái .
De som har registrert seg i Sametingets valgmanntall , og som dermed har stemmerett til sametingsvalget vil får utstett et eget valgkort som må tas med til stemmestedet .	Sii guđet leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui , ja guđiin dasto lea jienastanvuoigatvuohta ožžot sáddejuvvot válgakoartta mii galgá váldojuvvot fárrui jienastanbáikái .
Filer	Fiillat
Antall i valgmanntallet i kommunene i 2005	Antall i valgmanntallet i kommunene i 2005
Sametingets plenumsmøter i februar 2009	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 guovvamánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til tirsdag 24. februar og avsluttes fredag 27. februar 2009 .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá maŋŋebárgga guovvamánu 24. b. ja loahpahuvvo duorastaga guovvamánu 27. b. 2009 .
Mandag 23. februar er satt av til gruppemøter .	Vuossárga guovvamánu 23. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 20.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 20.02.2009
Møtelederskapets forslag til saksliste :	Čoahkkinjođihangotti evttohan áššelistu :
- sak 01/09 Konstituering - sak 02/09 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 03/09 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 04/09 Kunngjøring av nye saker - sak 05/09 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 - sak 06/09 Reindriftsmeldingen - drøftingssak - sak 07/09 Sametingets årsmelding 2008 - sak 08/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser - sak 09/09 Språkundersøkelse 2008 - sak 10/09 Utbygging av Goliat - høring av konsekvensutredning - sak 11/09 Fritak fra politisk verv i Sametinget - Maja Lisa Kappfjell	- ášši 01/09 Vuođđudeapmi - ášši 02/09 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus - ášši 03/09 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 04/09 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 05/09 Cealkámuš 2009 eanandoallošiehtadallamiidda - ášši 06/09 Sámediggeráđi boazodoallopolitihkalaš dieđáhus - ságaškuššanášši - ášši 07/09 Sámedikki 2008 jahkedieđáhus - ášši 08/09 NAČ 2007:13 Ođđa sámeriekti - Sámedikki vuođđu ja eavttut - ášši 09/09 Giellaiskkadeapmi 2008 - ášši 10/09 Cealkámuš váikkuhusčielggadeapmái Goliat birra - ášši 11/09 Luvven politihkalaš doaimmas Sámedikkis - Marja Lisa Kappfjell
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid dávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall norsk 1-09	gohččun dáru 1-09
innkall sam 1-09	gohččun sámi 1-09
prog plen norsk 1-09	prog plen dáru 1-09
prog plen sami 1-09	prog plen sámi 1-09
Ledige stillinger : 4 stillinger	Rabas virggit : 4 virggi
Følgende stillinger er ledige med søknadsfrist 04.03.09 :	Čuovvovaš virggit leat rahpasat main ohcanáigi lea 04.03.09 :
Førstekonsulent / rådgiver	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi
2 rådgivere / seniorrådgivere	2 ráđđeaddi / seniorráđđeaddi ( nubbi almmuheapmi )
Rådgiver / seniorrådgiver	Ráđđeaddi / seniorrådgiver
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr. 09/719	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr. 09/719
Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse og frem til 01.05.10 .	Sámedikkis lea rabas sadjásaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 01.05.10 rádjái , mas lea álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingenes primære arbeidsområde er utvikling og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk , primært tilskuddforvaltning innen næringsutvikling .	Virggi barggut leat e.e. ovddidit ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka , vuosttažettiin doarjjahálddašeami ealáhusovddideamis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med relevant høyere utdanning fra høgskole / universitet gjerne innen økonomi , samfunnsfag e.l. .	Virgái ohcat olbmo geas lea relevánta alit oahppu allaskuvllas / universitehtas áinnas ekonomiijas , servodatfágas dahje sullásaš fágain .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Bargovásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Maiddái buorre fágalaš gelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , dás maiddái čálalaš ovdanbuktinnávccat , ja návccat bargat iehčanassii ja ulbmillaččat ja veahkkáivuohta deattuhuvvojit .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tel. 78 47 40 00 .
2 rådgivere / seniorrådgivere ( 2. gangs utlysning ) - Ref. nr : 08/5098	Guokte ráđđeaddi / seniorráđđeaddi ( nubbi almmuheapmi ) - Ref. nr : 08/5098
Sametinget har ledig to faste stillinger som rådgivere / seniorrådgivere fortrinnsvis jurister , med tiltredelse snarest .	Sámedikkis leat rahpasat guokte bistevaš virggi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin ovddemusat juristan , álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadjin lea okta Sámedikki kantorbáikkiin .
Begge stillingene er tillagt oppgaver knyttet til rettsutvikling , juridisk utredning og lovarbeid innenfor det same- og urfolksrettslige området .	Goappašiid virggiid bargamušat čatnasit riekteovddideapmái , juridihkalaš čielggademiide ja láhkabargui sáme- ja álgo álbmot ­rievttis .
For den ene stillingen vil hovedarbeidsområde være knyttet til opplærings- , kultur- , språk- og barnerett .	Nuppi virggi váldobargamušat čatnasit oahpahus- , kultur- ja álgoálbmotrievttálaš suorgái .
Den andre stillingen vil ha sitt hovedarbeidsområde knyttet til land- og resursrettigheter , herunder tings- , miljø- og arealforvaltningsrett .	Nuppi virggi váldobargamušat fas čatnasit eana- ja resursa-vuoigatvuođaide , dás maiddái digge- , biras ja areálahálddašanriekti .
For begge stillinger er det ønskelig med kompetanse i menneskerettigheter og forvaltningsrett .	Goappašiid virggiide háliidit olmmošvuoigatvuohta ja hálddašanrievtti gelbbolašvuođa .
For stillingene ønskes primært juridisk embetseksamen / master .	Virgái sávvat vuosttažettiin olbmuid geain lea juridihkalaš ámmáteksámen / master .
Det vil være en fordel med erfaring fra arbeidsområdet .	Lea ovdamunni jus lea bargohárjehallan dan bargosuorggis .
Personer med samfunnsvitenskapelig utdanning på fortrinnsvis hovedfags- / masternivå og relevant erfaring kan også søke .	Olbmot geain lea servodatdieđalaš oahppu , ovddemusat váldofága / masterdásis ja relevánta bargohárjehallan sáhttet maid ohcat .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Máhttu sámi servodatdili birra ja sámegielas deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig framstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid gelbbolašvuođaid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Søkere bes angi hvilken av stillingene det søkes på , eventuelt om prioritering av stillingene .	Bivdit ohcci almmuhit goappá virgái ohcá , dahje goappá virggi vuoruha .
Stillingene er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virggit leat biddjojuvvon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektørene Julie Eira og Audhild Schanche , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet ossodatdirektevrrat Julie Eira ja Audhild Schanche , tlf. 78 47 40 00 .
Rådgiver / senior rådgiver - Ref. nr : 09/912	Ráđđeaddi / seniorr áđđeaddi - Ref. nr : 09/912
Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingen er tillagt oppgaver knyttet til utvikling av Sametingets næringspolitikk og virkemiddelpolitikk , herunder tilskuddsforvaltning , primært innen næringsutvikling .	Virgái gullet dakkár barggut go ovddidit Sámedikki ealáhuspolitihka ja váikkuhangaskaoapmepolitihka , dasa gullá doarjjahálddašeapmi , vuosttažettiin ealáhusdoarjagat .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med relevant høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på hovedfags- / masternivå og gjerne innen økonomi , samfunnsfag e.l. .	Virgái ohcat olbmo geas lea guoskevaš alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ovddemusat váldofága- / masterdásis ja áinnas ekonomiijas , servodatoahpus dahje sullásaš .
Erfaring fra offentlig forvaltning eller annen relevant praksis , kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas dahje eará relevánta bargovásáhusat , máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra ja gelbbolašvuohta sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tlf. 78474000 .
Felles for alle stillingene :	Oktasaš buot virggiin :
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr. år inntil kr. 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 04.03.09	Ohcanáigi lea : 04.03.09
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen de søker til .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira .
Søknad og CV med bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok	Ohcan ja CV oktan duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosiiguin sáddejuvvojit : Sámediggi , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 05.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.06.2009
PRM : Dokumentinnsyn på Sametingets nettsider	PRM : Dokumeantageahččanlohpi Sámedikki neahttasiidduin
Sametinget åpner for direkte dokumentinnsyn på Sametingets nettsider fra 2. mars 2009 .	Sámediggi addá njuolggo dokumeantageahččanlobi Sámedikki neahttasiidduin njukčamánu 2. b. 2009 rájis .
Alle offentlige dokumenter som er kommet inn til Sametinget fra 1. januar 2009 vil bli lagt ut for direkte dokumentinnsyn .	Buot almmolaš dokumeanttat mat leat boahtán Sámediggái ođđajagimánu 1. b. 2009 rájis , rahppojuvvojit njuolggo dokumeantageahččanlohpái .
- Det er et viktig prinsipp for demokratiet å sikre innsynsretten i Sametingets dokumenter .	- Lea dehálaš prinsihppa demokratiijii sihkkarastit njuolggo dokumeantageahččanlobi Sámedikki dokumeanttaide .
Vi ønsker økt interesse for og deltakelse i Sametingets politiske debatter og prosesser .	Mii sávvat stuorát beroštumi ja searvama Sámedikki politihkalaš digaštallamiidda ja proseassaide .
Dette kan styrke allmennhetens innsikt i samiske samfunnsspørsmål , og på sikt blant annet styrke valgmanntallet og deltakelse ved sametingsvalg .	Dát sáhttá nanusmahttit álbmoga áddejumi sámi servodatgažaldagain , ja áiggi mielde lasihit Sámedikki jienastuslogu ja oasálastima Sámediggeválgii .
Retten til innsyn gjør det mulig å realisere den demokratiske retten til deltakelse i Sametingets beslutningsprosesser .	Geahččanlohpi dahká vejolažžan duohtandahkat demokráhtalaš rievtti oasálastit Sámedikki mearridanproseassaide .
Sametinget har fra før en postjournal som er åpen på våre nettsider , men nå blir det også mulig å laste ned Sametingets dokumenter fra nett .	Sámedikkis lea ovdalaččas rabas boastajournála iežas neahttasiidduin , muhto dál addojuvvo maid vejolašvuohta viežžat Sámedikki dokumeanttaid neahtas .
Iverksettelse av direkte dokumentinnsyn på Sametingets nettsider gjør at Sametingets åpenhetspolitikk faktisk går lenger enn kravene i den nye offentlighetsloven , sier sametingspresident Egil Olli .	Dat ahte addit njuolggo dokumeantageahččanlobi Sámedikki neahttasiidduin dagaha ahte Sámedikki rabasvuođapolitihkka manná guhkkelii go dat mii ođđa almmolašvuođalágas gáibiduvvo , lohká Sámedikki presideanta Egil Olli .
I Sametingets budsjett for 2008 ble det vedtatt at direkte dokumentinnsyn i Sametingets elektroniske dokumentarkiv skal åpnes .	Sámedikki 2008 bušeahtas lea mearriduvvon ahte njuolggo dokumeantageahččanlohpi galgá rahppojuvvot Sámedikki elektrovnnalaš dokumeantavuorkkás .
Forskriften til den nye offentlighetsloven ble vedtatt 17. oktober 2008 og iverksatt fra 1. januar 2009 .	Láhkaásahus ođđa almmolašvuođaláhkii mearriduvvui golggotmánu 17. b. 2008 ja biddjui doibmii ođđajagemánu 1. b. 2009 .
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 24.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.02.2009
Finnmarkseiendommen legger fram midtveisevaluering av strategisk plan 2007-2010	Finnmárkkuopmodat bidjá ovdan 2007-2010 strategalaš plána beallemuttu árvvoštallama
Finnmarkseiendommen holder informasjonsmøte for sametingsrepresentanter og andre hvor de legger fram midtveisevaluering av strategisk plan 2007-2010 .	Finnmárkkuopmodat doallá diehtojuohkinčoahkkima sámediggeáirasiidda ja earáide gos bidjet ovdan 2007-2010 strategalaš plána beallemuttu árvvoštallama .
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 25.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 25.02.2009
Ved årsskiftet 2008/2009 er FeFo halvveis i planperioden .	2008/2009 jahkemolsumis lei FeFo ollen plánaáigodaga beallamuddui .
Formålet med evalueringen er å få systematisk kunnskap om hvor man er i forhold til målsetningene og strategiene i FeFos stragegiske plan .	Árvvoštallama ulbmil lea oažžut systemáhtalaš dieđuid gos sii leat strategalaš plána ulbmiliid ja strategiijaid ektui .
Jan Roger Østby ny kommunikasjonsdirektør	Jan Roger Østby ođđa gulahallandirektevra
Jan Roger Østby er innstilt som kommunikasjonsdirektør på Sametinget .	Jan Roger Østby lea biddjon virgái Sámedikki gulahallandirektevran .
Det ble vedtatt av Sametingets politiske tilsettingsråd i dag .	Dan mearridii politihkalaš virgáibidjanlávdegoddi odne .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 27.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.02.2009
Jan Roger Østby ( 41 ) har vært ansatt ved NRK Sámi radio siden 1995 der han har stilling som prosjektredaktør .	Jan Roger Østby ( 41 ) lea bargan NRK Sámi radio 1995 rájes ja sus lea prošeaktaredatevravirgi .
Han vil som kommunikasjonsdirektør få i oppgave å bygge opp og lede Sametingets nye Kommunikasjonsavdelingen .	Son galgá gulahallandirektevran hábmet ja jođihit Sámedikki ođđa Gulahallanossodaga .
Kommunikasjonsavdelingen skal sikre Sametinget profesjonell kommunikasjonsfaglig kompetanse i ledelses- og strategiprosesser , mediehåndtering , planlegging og produksjon for digitale og tradisjonelle kanaler og medier , kriseinformasjon , rådgiving og bistand .	Gulahallanossodat galgá sihkkarastit Sámediggái profešunealla gulahallanfágalaš gelbbolašvuođa jođihan- ja strategiijaproseassain , mediagieđahallamiin , digitála ja árbevirolaš kanálaid ja mediaid plánemiin ja buvttademiin , heahtediehtojuohkimiin , ráđđeaddimiin ja muđui eará vehkiin .
Kommunikasjonsdirektørens sentrale oppgaver og ansvarsområder er strategiutvikling , medie- og samfunnskontakt , utvikle intern og ekstern kommunikasjonspolitikk , samt organisasjonsutvikling og personaloppfølging .	Gulahallandirektevrra guovddáš barggut ja ovddasvástádussuorggit leat ovddidit strategiijaid , doaibmat media ja servodaga oktavuođaolmmožin , ovddidit siskkáldas ja olgguldas gulahallanpolitihka , ovddidit organisašuvnna ja čuovvolit bargiid .
Kommunikasjonsdirektøren har resultat- , budsjett- og personalansvar for avdelingen .	Gulahallandirektevrras lea ovddasvástádus ossodaga bohtosiidda , bušehttii ja bargiide .
Kommunikasjonsdirektøren inngår i administrasjonens lederteam .	Gulahallandirektevra šaddá oassin hálddahusa jođiheaddjijoavkkus .
Kontorsted er Karasjok .	Bargosadji lea Kárášjohka .
Tilsettingsrådets innstilling til kommunikasjonsdirektør:1 ) Jan Roger Østby , 2 ) Kent Valio , og 3 ) Pål Hivand .	Virgáibidjanlávdegotti árvalus gulahallandirektevrii lei čuovvovaččat : 1 ) Jan Roger Østby , 2 ) Kent Valio , og 3 ) Pål Hivand .
Gratulerer med kvinnedagen – 8. mars !	Sávvat lihku nissonbeaivái – njukčamánu 8. b !
Sametingspresident Egil Olli gratulerer alle , og især kvinnene , med den internasjonale kvinnedagen - 8. mars .	Sámedikki presideanta Egil Olli sávvá lihku buohkaide , ja erenoamážit nissonolbmuide riikkaid ­gaskasaš nissonbeaivvi , njukčamánu 8. b. oktavuođas .
Hensikten med denne dagen er å sette fokus på diskriminering av kvinner og å fremheve kvinners rett til å delta i den økonomiske , politiske og sosiale utviklingen .	Dán beaivvi ulbmilin lea bidjat guovddážii movt nissonolbmot vealahuvvojit ja deattuhit nissonolbmuid vuoigatvuođa searvat ekonomalaš , politihkalaš ja sosiálalaš ovddideapmái .
Mange vil hevde at kvinnedagen har utspilt sin rolle .	Ollugat oaivvildit ahte nissonbeaivái ii šat leat dárbu .
Det er imidlertid mange dagsaktuelle saker som viser at dagen fortsatt har sin berettigelse .	Dattetge leat ollu beaiveguovdilis áššit mat čájehit ahte beaivi ain lea deaŧalaš .
Likelønn , kvinners rettsstilling og posisjon i primærnæringene , kvinnenes plass i styrerommene , og trusler og vold mot kvinner er saker som kan nevnes .	Dan oktavuođas sáhttá namuhit áššiid nugo seamma bálká , nissonolbmuid riektedilli ja sadji vuođđoealáhusain , nissonolbmuid sadji stivrenlanjain , ja áitagat ja veahkaváldi nissoniid guovdu .
Sametinget vil gå foran som et godt eksempel når det gjelder likestilling .	Sámediggi háliida leat buorre ovdamearka dásseárvvu oktavuođas .
Likestilling berører alle samfunnsområder og skal være en integrert del av Sametingets arbeid .	Dásseárvu guoská buot servodatsurggiide ja galgá heivehuvvot Sámedikkis buot bargguide .
Sametinget har utarbeidet en handlingsplan for likestilling for perioden 2009-2013 .	Sámediggi lea ráhkadan dásseárvodoaibmaplána áigodahkii 2009-2013 .
Med handlingsplanen ønsker Sametinget å signalisere at arbeidet med likestilling og likeverd er høyt prioritert .	Doaibmaplánain háliida Sámediggi signaliseret ahte dásseárvobargu ja dássásašvuohta leat bajás vuoruhuvvon .
Filer	Fiillat
Sámedikki dásseárvodoaibmaplána 2009 - 2013	Sámedikki dásseárvodoaibmaplána 2009 - 2013
Sametingets handlingsplan for likestilling 2009 - 2013	Sametingets handlingsplan for likestilling 2009 - 2013
Formøte i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker	Ovdačoahkkin ON eamiálbmotáššiid bissovaš forumis
FNs Permanente Forum for urfolkssaker ( UNPFII ) har , etter invitasjon fra Utenriksdepartementet og Sametinget , besluttet å legge sitt formøte til Karasjok 16. - 19. mars 2009 .	ON Eamiálbmotáššiid bissovaš forum ( UNPFII ) lea Sámedikki ja Olgoriikadepartemeanta bovdehusa vuođul mearridan doallat ovdačoahkkima Kárášjogas njukčamánu 16. - 19. b. 2009 .
Formøtet gjennomføres som en forberedelse til Permanent Forums 8. sesjon i New York 18. - 29. mai 2009 .	Ovda ­čoahkkin lea ráhkkaneapmi Bissovaš Foruma 8. sešuvdnii New York:s miessemánu 18. - 29. b. 2009 .
I denne forbindelse ønsker forumet å møte sametingene og representanter for samene i Russland .	Dan oktavuođas háliida forum deaivvadit sámedikkiin ja ruošša beale sámiid ovddasteddjiiguin .
Tema på den 8 .	Fáddan 8 .
Sesjonen i mai er bla . implementering av FNs urfolkserklæring og en halv-dags diskusjon om Arktis .	Sešuvnnas miessemánus lea earret eará ON eamiálbmotjolggaštus implementeren ja beallebeaivve digaštallan Árktiska birra .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 18.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 18.03.2009
Tre urfolksrepresentanter under FNs Permanente Forum i New York John-Marcus Kuhmunen	Golbma eamiálbmotovddasteaddji ON Permaneantta Forumis New York:as John-Marcus Kuhmunen
Åpent møte	Rabas čoahkkin
Det vil også bli avholdt et åpent møte mellom FNs Permanente Forum for Urfolkssaker og samiske organisasjoner / institusjoner onsdag kl. 15.00 på Sametingets Auditorium .	Lágiduvvo maid rábas čoahkkin gaskkal ON eamiálbotáššiid bissovaš forum ja sámi organisašuvnnaid / ásahusaid gaskkavahkku dii. 15.00 Sámedikki Auditoriumas .
1300 - 1500 Lunsjbufé i Sametingets kantine 1500 - 1800 Åpent møte i Sametingets auditorium Innledning v / leder i UNPII Ms. Victoria Tauli-Corpuz Dialog / spørsmål Kaffepauser Møtespråket er samisk / norsk / engelsk .	Prográmma : 1300- 1500 Gaskabeaiborramuš Sámedikki kantiinas 1500- 1800 Rabas čoahkkin Sámedikki auditoriumas Álggaheapmi UNPII ovdaolbmo bokte Ms. Victoria Tauli- Corpuz Dialoga / gažaldagat Gáfebottut Čoahkkingielat leat Sámi- , dáru- ja eŋgelasgielat .
Tilrettelegger / møteleder vil være Gáldu , Kompetansesenteret for urfolksrettigheter . Påmeldings til lunsj i forkant av møtet mellom UNPFII og samiske organisasjoner og institusjoner:trine.guttorm.anti@samediggi.nob ent-martin.eliassen@samediggi.noPåmeldingsfrist 16 .	Lágideaddji / čoahkkinjođiheaddji lea Gáldu , Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Gaskabeaiborramuša diŋgoma dihte bivdit mii dieđu oasálastimis ovdal njukčamánu 16. b. 2009. trine.guttorm.anti@samediggi.no b ent-martin.eliassen@samediggi.no
Hva er FNs Permanente Forum for Urfolk ?	Mii lea ON Álgoálbmogiid Bistevaš Forum ?
FNs Permanente Forum for Urfolk er et rådgivende organ for FN , i spørsmål som omhandler urfolk .	ON Álgoálbmogiid BistevašForumlea ON ráđđeaddi orgána dakkár áššiin mat gusket álgoálbmogiidda .
Rådet hører under FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) .	Ráđđi lea ON ekonomalaš ja sosiála ráđi ( ECOSOC ) vuollásaš orgána .
Resolusjon 48/163 i 1993 om det internasjonale urfolkstiåret av FNs generalforsamling nevnte opprettelsen av et permanent forum .	ON váldočoahkkima 1993-mannosaš resolušuvdna 48/163 riikkaidagaskasaš álgoálbmotjagi birra namuhii bistevaš Forum ásahálgo .
Den permanente Forum ble etablert av FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) gjennom resolusjon 2000/22 den 28. juli 2000 .	ON ekonomalaš ja sosiála ráđđi ( ECOSOC ) ásahii Bistevaš Forum resolušuvnna 2000/22 bokte suoidnemánu 28. b. 2000 .
I denne resolusjonen ble permanent forum gitt fullmakt til å " diskutere urfolksspørsmål innenfor mandatet i Rådet knyttet til økonomisk og sosial utvikling , kultur , miljø , utdanning , helse og menneskerettigheter . "	Dán resolušuvnnas fápmuduvvui Bistevaš Forumi váldi " digaštallat dakkár álgoálbmotáššiid Ráđđái gulli mandáhtas mat gusket ekonomalaš ja sosiála ovddideapmái , kultuvrii , birrasii , ohppui , dearvvašvuhtii ja olmmošvuoigatvuođaide . "
Forumets mandat er å diskutere urfolksaker , i forhold til sosial utvikling , kultur , miljø , utdanning , helse og menneskerettigheter .	Forum mandáha lea digaštallat álgoálbmotáššiid ekonomalaš ja sosiála ovddidálgo , kultuvrra , birrasa , oahpu , dearvvašvuođa ja olmmošvuoigatvuođaid ektui .
Forumet skal :	Forum galgá :
• · gi sakkyndige råd og anbefalinger til FNs økonomiske og sosiale råd og til ulike programmer , fond og organisasjoner innenfor FN-systemet	• · Addit áššedovdi ráđiid ja rávvagiid ON ekonomalaš ja sosiála ráđđái ja ON vuogádaga iešguđet prográmmaide , foanddaide ja organisašuvnnaide
• · Øke bevisstheten om , og fremme integrering og koordinering av aktiviteter knyttet til urfolk ; innenfor FN systemet	• · Nannet dihtomielalašvuođa doaimmaid birra mat gusket álgoálbmogiidda ja ovddidit dáid doaimmaid ovttaiduhttima ja oktiiordnáma ; ON vuogádaga siskkobealde
• · Utarbeide og spre informasjon om urfolksspørsmål	• · Ráhkadit ja juohkit dieđuid álgoálbmotáššiid birra
Medlemmene er 16 uavhengige eksperter , som utnevnes for en 3-årsperiode .	Lahttun leat 16 sorjjasmeahttun áššedovdi , geat nammaduvvojit 3-jagi áigodahkii .
Av de 16 medlemmene er 8 nominert av regjeringene i medlemslandene , og 8 nomineres direkte av urfolksorganisasjoner .	Lahttoriikkaid ráđđehusat nominerejit 16 lahtu gaskkas gávcci olbmo , ja álgoálbmotorganisašuvnnat nominerejit njuolga gávcci olbmo .
De regjeringsnominerte medlemmene velges av FNs økonomiske og sosiale råd basert på i hvilken grad de ulike regionale gruppene er representert .	ON ekonomalaš ja sosiála ráđđi vállje daid lahtuid maid ráđđehusat nominerejit dan vuođul man muttos iešguđege guovlulaš joavkkut leat ovddastuvvon .
De som er nominert av urfolksorganisasjoner oppnevnes av Presidenten av ECOSOC , og representerer de 7 sosiokulturelle regionene , for å sikre en representativ dekning av verdens urfolk .	ECOSOC presideanta nammada daid lahtuid maid álgoálbmotorganisašuvnnat nominerejit , ja sii ovddastit dan čieža sosiokultuvrralaš guovllu , sihkkarastin dihte ovddastuslaš searvama máilmmi álgoálbmogiid bealis .
De syv regionene er Afrika , Asia , Mellom- og Sør-Amerika og Karibia , Arktis , Sentral- og Øst-Europa , Russland , Sentral-Asia , Nord-Amerika og Stillehavet .	Dát čieža guovllu leat Afrihkká , Asia , Gaska- ja Mátta-Amerihkká ja Karibia , Árktis , Guovddáš- ja Nuorta-Eurohpá , Ruošša , Guovddáš-Asia , Davvi-Amerihkká ja Jaskesáhpi .
Medlemmene utpekt av regjeringene velges av ECOSOC , basert på de fem regionale grupperinger av stater som normalt brukes ved de Forente Nasjoner ( Afrika , Asia , Øst-Europa , Latin-Amerika og Karibia og Vest-Europa og andre stater ) .	ESOSOC vállje daid lahtuid maid ráđđehusat leat evttohan , stáhtaid viđa guovlulaš joavkku vuođul mat dábálaččat geavahuvvojit Ovttastuvvan Našuvnnain ( Afrihkká , Asia , Nuorta-Eurohpá , Latin-Amerihkká ja Karibia ja Oarje-Eurohpá ja eará stáhtat ) .
( Kilde : UNPFII og Wikipedia )	( Gáldu : UNPFII ja Wikipedia , sámás : Sámediggi )
Ole Henrik Magga ble valgt som første leder i Permanent Forum i perioden 2002-2004 .	Ole Henrik Magga válljejuvvui ON Bistevaš Foruma vuosttaš jođiheaddjin 2002-2004 áigodahkii .
Til presse : Tirsdag 17. mars kl. 18.00-19.00 er det satt av en time til presse / pressekonferanse .	Pressii : Disdaga njukčamánu 17. b. , dii. 18.00-19.00 lea várrejuvvon áigii pressii / preassakonferánsii .
I programmet fremkommer detaljerte opplysninger	Prográmmas ovdanbohtet dárkileabbo dieđut .
Pressekontakt : Seniorrådgiver Leif Arnold Dunfjeld , tel . 78 47 40 00 Rådgiver Sara Marja Magga , tel .	Preasseovddasvástideaddji : Seniorráđđeáddi Leif Arnold Dunfjeld , tel. 78 47 40 00 Ráđđeáddi Sara Marja Magga , tel. 78 47 40 00
Link	Liŋka
Hjemmesiden til Permanent Forum	Lahttut Bistevaš Forumas
Medlemmer i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker	Ole Henrik Magga Ruovttusiidu Bistevaš Forumii
Filer	Fiillat
Registrerte samepolitiske organisasjoner	Registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnat
Når en organisasjon er registrert som samepolitisk organisasjon trenger listen kun å bli underskrevet av minst to av lokalavdelingens styremedlemmer i valgkretsen .	Go organisašuvdna lea registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan , de dárbbašit listta vuolláičállit dušše unnimusat guokte báikkálaš ossodaga stivralahtu válgabiirres .
Hvis organisasjonen ikke er registrert i Sametingets register , må listen derimot følges av 30 underskrifter av personer som er innført i Sametingets valgmanntall i valgkretsen .	Jos organisašuvdna ii leat registrerejuvvon Sámedikki registaris , de fertejit listta čuovvut 30 vuolláičállosa olbmuin geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabiirres .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 23.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2009
Árja v / leder Láilá Susanne Vars Láhpoluoppal 9520 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Kontaktperson : Láila Susanne Vars Guovddášbellodat Senterpartiet P.b. 1191 Sentrum 0107 OSLO Kontaktperson : Ivar Egeberg Norgga Bargiidbellodat Vuona Baarggijbelludahka Nøørjen Barkijebielien partije Det norske Arbeiderparti Youngstorget 2 A 0181 OSLO Kontaktperson : Rune Solenes Opstad Norgga Sámiid Riikasearvi Vuona Sámij Rijkasiebrre Nøørjen Samiej Rijhkesiebrie Norske Samers Riksforbund Postboks 173 9521 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Kontaktperson : Thomas Erlend Myrnes Nygård Olgešbellodat Høyre Stortingsgata 20 0161 OSLO Kontaktperson : Kjell Reinsfeldt Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet Karl Johans gate 25 0159 OSLO Kontaktperson : Geir Almåsvold Mo Sámeálbmot Bellodat Samefolkets Parti Postboks 157 9730 KÁRÁŠJOHKA / KARASJOK Kontaktperson : Birger Nymo Sámi Álbmotlihttu Sáme Álmmuklihtto Saemiej Åålmegesibrie Samenes Folkeforbund samepolitiske enhet Nordmoveien 236 8530 BJERKVIK Kontaktperson : Odd-Roar Strømme Sosialistalaš Gurutbellodat Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Kontaktperson : Edle Daasvand	Árja Láilá Susanne Vars bokte Láhpoluoppal 9520 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Gulahallii : Láila Susanne Vars Guovddášbellodat Senterpartiet P.b. . 1191 Sentrum 0107 OSLO Gulahallii : Ivar Egeberg Norgga Bargiidbellodat Vuona Baarggijbelludahka Nøørjen Barkijebielien partije Det norske Arbeiderparti Youngstorget 2 A 0181 OSLO Gulahallii : Rune Solenes Opstad Norgga Sámiid Riikasearvi Vuona Sámij Rijkasiebrre Nøørjen Samiej Rijhkesiebrie Norske Samers Riksforbund Postboks 173 9521 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Gulahallii : Thomas Erlend Myrnes Nygård Olgešbellodat Høyre Stortingsgata 20 0161 OSLO Gulahallii : Kjell Reinsfeldt Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet Karl Johans gate 25 0159 OSLO Gulahallii : Geir Almåsvold Mo Sámeálbmot Bellodat Samefolkets Parti Postboks 157 9730 KÁRÁŠJOHKA / KARASJOK Gulahallii : Birger Nymo Sámi Álbmotlihttu Sáme Álmmuklihtto Saemiej Åålmegesibrie Samenes Folkeforbund samepolitiske enhet Nordmoveien 236 8530 BJERKVIK Gulahallii : Odd-Roar Strømme Sosialisttalaš Gurutbellodat Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Gulahallii : Edle Daasvand
artikler	Artihkkalat
Ni registrerte samepolitiske organisasjoner til valget 2009	Olgešbellodat lea registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan
Filer	Fiillat
Sámepolitihkalaš organisašuvnnaid stivralahtut	Sámepolitihkalaš organisašuvnnaid stivralahtut
Styremedlemmer i samepolitiske organisajsoner	Styremedlemmer i samepolitiske organisajsoner
FNs Permanente Forum for Urfolkssaker i Sápmi	ON Álgoálbmotáššiid Bistevaš Forum Sámis
FNs Permanente Forum for urfolkssaker ( UNPFII ) holder formøte til Karasjok 16. - 19. mars 2009 etter invitasjon fra Utenriksdepartementet og Sametinget .	ON Álgoálbmotáššiid B i steva š Forum ( UNPFII ) doallá ovdačoahkkima Kárášjogas njukčamánu 16. - 19. b. 2009 Olgoriikadepartemeantta ja Sámedikki bovdehusa vuođul .
Tirsdag 17. mars kl. 18.00-19.00 er det satt av en time til presse / pressekonferanse .	Maŋebárgga njukčamánu 17. b. dii. 18.00-19.00 lea várrejuvvon diibmu pressii / preassakonferánsii .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 12.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 12.03.2009
Formøtet gjennomføres som en forberedelse til Permanent Forums 8. sesjon i New York 18. - 29. mai 2009 .	Ovdačoahkkin lea ráhkkaneapmi Bistevaš Foruma 8. sešuvdnii New Yorkas miessemánu 18. - 29. b. 2009 .
I denne forbindelse ønsker forumet å møte sametingene og representanter for samene i Russland .	Dan oktavuođas háliida forum deaivvadit sámedikkiiguin ja Ruošša beale sámiiguin .
Tema på den 8 . Sesjonen i mai er blant annet implementering av FNs urfolkserklæring og en halvdags diskusjon om Arktis .	Miessemánu 8. sešuvnna fáddán lea earret eará ON álgoálbmotjulggaštusa implementeren ja beallebeaivásaš digaštallan Árktisa birra .
Det vil også bli avholdt et åpent møte mellom FNs Permanente Forum for Urfolkssaker og samiske organisasjoner / institusjoner onsdag 18. mars kl. 15.00 i Sametingets Auditorium .	Dollojuvvo maiddái rabas čoahkkin gaskal ON Álgoálbmotáššiid Bistevaš Foruma ja sámi organisašuvnnaid / ásahusaid gaskavahku njukčamánu 18. b. dii. 15.00 Sámedikki Auditorias .
Tirsdag 17. mars kl. 18.00-19.00 er det satt av en time til presse / pressekonferanse i Sametingsbygningen møterom 128 .	Maŋebárgga njukčamánu 17. b. dii. 18.00-19.00 lea várrejuvvon diibmu pressii / preassakonferánsii sámediggevistti čoahkkinlanjas nr. 128 .
FNs Permanente Forum for Urfolk er et rådgivende organ for FN i spørsmål som omhandler urfolk .	ON Álgoálbmotáššiid Bistevaš Forum lea ON ráđđeaddi orgána dakkár áššiin mat gusket álgoálbmogiidda .
Det permanente Forum ble etablert av FNs økonomiske og sosiale råd ( ECOSOC ) i 2000 .	ON ekonomalaš ja sosiála ráđđi ( ECOSOC ) ásahii Bistevaš Foruma jagis 2000 .
Ole Henrik Magga var første leder i forumet for perioden 2002-2004 .	Ole Henrik Magga lei foruma vuosttaš jođiheddji áigodagas 2002-2004 .
Forumets mandat er å diskutere urfolksaker , i forhold til sosial utvikling , kultur , miljø , utdanning , helse og menneskerettigheter .	Fora mandáha lea digaštallat álgoálbmotáššiid sosiála ovdánálgo , kultuvrra , birrasa , oahpu , dearvvašvuođa ja olmmošvuoigatvuođaid ektui .
Permanent forum skal :	Bistevaš Forum galgá :
gi sakkyndige råd og anbefalinger til FNs økonomiske og sosiale råd og til ulike programmer , fond og organisasjoner innenfor FN-systemet	addit áššedovdi ráđiid ja rávvagiid ON ekonomalaš ja sosiála ráđđái ja ON vuogádaga iešguđet prográmmaide , foanddaide ja organisašuvnnaide
øke bevisstheten om , og fremme integrering og koordinering av aktiviteter knyttet til urfolk ; innenfor FN systemet	nannet dihtomielalašvuođa doaimmaid birra mat gusket álgoálbmogiidda ja ovddidit dáid doaimmaid ovttaiduhttima ja oktiiordnáma ; ON vuogádaga siskkobealde
utarbeide og spre informasjon om urfolksspørsmål	ráhkadit ja juohkit dieđuid álgoálbmotáššiid birra
Pressekontakt :	Preassagulahallit :
Seniorrådgiver Leif Arnold Dunfjeld , tel . 78 47 40 00	Seniorráđđeaddi Leif Arnold Dunfjeld , tel. 78 47 40 00
Rådgiver Sara Marja Magga , tel . 78 47 40 00	Ráđđeaddi Sara Marja Magga , tel. 78 47 40 00
For mer informasjon se linkene .	Eanet dieđut leat dáin liŋkkain .
Link	Liŋka
Hjemmesiden til Permanente Forum	Miellahtut ON Bistevaš Forumis
Ole Henrik Magga - første leder	Ole Henrik Magga birra - vuosttaš jođiheddji
Victoria Tauli-Corpuz , leder i Permanent Forum	Victoria Tauli-Corpuz - Bistevaš Forum jođiheaddji
artikler	Artihkkalat
Formøte i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker	Ovdačoahkkin ON eamiálbmotáššiid bissovaš forumis
Filer	Fiillat
Ledige stillinger	Rabas virggit
Som ledd i vår kulturminneforvaltning har vi i forbindelse med årets feltsesong disse ledige stillingene :	Oassin min kulturmuitohálddašeamis leat mis dán jagáš gieddeáigodaga oktavuođas čuovvovaš virggit rahpasat :
Vikariat som saksbehandler frem til 30.09.09 med kontorsted fortrinnsvis på Drag .	Sadjásašvirgi áššemeannudeaddjin gitta 30.09.09 , kontorbáiki vuosttažettiin Ájluovttas .
Ref. nr 09/1343	Ref. nr. 09/1343
Prosjekt- / feltleder og vikariat som saksbehandler fra mai og frem til 28.02.10 , kontorsted fortrinnsvis i Varangerbotn .	Prošeakta- / gieddejođiheaddji ja sadjásašvirgi áššemeannudeaddjin miessemánu rájes gitta 28.02.10 , kontorbáiki vuosttažettiin Vuonnabađas .
Ref. nr 09/1344	Ref. nr. 09/1344
Prosjekt- / feltleder fra mai og i inntil 6 måneder , kontorsted fortrinnsvis i Manndalen .	Prošeakta- / gieddejođiheaddji miessemánu rájes ja 6 mánu ovddos guvlui , kontorbáiki vuosttažettiin Olmmáivákkis .
Ref. nr 09/1345	Ref. nr 09/1345
Sommervikar med kontorsted i Manndalen .	Geassebargi , kontorbáiki Olmmáivákkis .
Ref. nr 09/1346	Ref. nr 09/1346
Sommervikar med kontorsted i Varangerbotn .	Geassebargi , kontorbáiki Vuonnabađas .
Ref. nr 09/1347	Ref. nr 09/1347
Feltarbeidere / assistenter .	Gieddebargit / assisteanttat .
Ref. nr 09/1348Søknadsfrist : 27.03.09	Ref. nr 09/1348 Ohcanáigemearri : 27.03.09
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 16.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 16.03.2009
Vikariat / prosjekt- / feltleder - Ref. nr. 09/1343 , 09/1344 og 09/1345 Vi har ledig en vikariatstilling som saksbehandler med snarlig tiltredelse og frem til 30.09.09 med kontorsted fortrinnsvis på Drag ( ref. nr 09/1343 ) .	Sadjásašvirgi / prošeakta- / gieddejođiheaddji - Ref. nr. 09/1343 , 09/1344 ja 09/1345 Mis lea rabas sadjásašvirgi 30.09.09 rádjái áššemeannudeaddjin mas álgin lea farggamusat . Kontorbáiki lea vuosttažettiin Ájluovttas ( ref. nr. 09/1343 ) .
Vikariatstillingens oppgaver er forvaltning av samiske kulturminner gjennom saksbehandling og befaringer av ulike plan- og arealsaker .	Sadjásašvirggi barggut leat hálddašit sámi kulturmuittuid iešguđetlágan plána- ja areálaáššiid áššemeannudeami ja báikediđoštallama bokte .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará bargamušat mat gullet Sámedikki doibmii .
Med forbehold om finansiering har vi ledig to prosjekt- / feltlederstillinger for feltoppdrag i Finnmark og Troms .	Jus ruhtadeapmi lea sajis de leat Sámedikkis rahpasat guokte prošeakta- / gieddejođiheaddjivirggi Finnmárkku ja Romssa gieddebargguide .
Stillingenes oppgaver er feltarbeid samt for- og etterarbeid i forbindelse med kulturminneregistreingsprosjekter og større utbyggingssaker .	Virgái gullet gieddebarggut ja ovda- ja maŋŋebarggut kulturmuitoregistrerenprošeavttaid ja stuorát huksenáššiid oktavuođas .
En stilling kan omfatte flere prosjekter / feltoppdrag .	Ovtta virgái sáhttet gullat máŋga prošeavtta / gieddebarggu .
Stillingene kan også bli tillagt andre oppgaver .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut .
Den ene prosjekt- / feltlederstillingen vurderes forlenget med et vikariat som saksbehandler til 28.02.09 med kontorsted fortrinnsvis i Varangerbotn ( ref. nr. 09/1344 ) .	Nubbi prošeakta- / gieddejođiheaddjivirgi árvvoštallojuvvo guhkiduvvot sadjásašbargun áššemeannudeaddjin gitta 28.02.09 , mas kontorbáiki lea vuosttažettiin Vuonnabahta ( ref. nr. 09/1344 ) .
Stillingens oppgaver er som for vikariatet ovenfor .	Virgái gullet seamma barggut go bajábeal sadjásašvirggis .
Den andre prosjekt- / feltlederstillingen er fra mai og i inntil 6 måneder med kontorsted fortrinnvis i Manndalen ( ref. nr 09/1345 ) .	Nubbi prošeakta- / gieddejođiheaddjivirgi lea miessemánus gitta 6 mánu ovddasguvlui , kontorbáiki vuosttažettiin Olmmáivákkis ( Ref. nr. 09/1345 ) .
Stillingene ønskes besatt av personer med relevant høyere utdanning , fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå og gjerne arkeologi / kulturminneforvaltning relevant erfaring og kunnskaper i bruk av digitalt feltutstyr ( GIS / GPS / PDA ) .	Virgái ohcat olbmo geas lea guoskevaš alit oahppu , ovddemusat mastergráda- / váldofágadásis ja áinnas arkeologiijas / kulturmuitohálddašeamis vásáhusat ja máhttu geavahit digitála giedderusttegiid ( GIS / GPS / PDA ) .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid fágalaš gelbbolašvuođaid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingene er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent , 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver	Virggit leat biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta , 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .
2 Sommervikarer - Ref. nr 09/1346 og 09/1347 Vi har behov for to sommervikarer i perioden mai til september og for minimum 5 uker ; en til vårt kontorsted i Manndalen ( ref. nr 09/1346 ) og en til Varangerbotn ( ref. nr 09/1347 ) .	2 Geassebargi - Ref. nr. 09/1346 ja 09/1347 Mii dárbbašit guokte geassebargi miessemánu rájes čakčamánu rádjái , ja unnimusat 5 vahkkui , nubbi Olmmáivákki kontorbáikái ( ref. nr. 09/1346 ) ja nubbi Vuonnabađa kontorbáikái ( ref. nr. 09/1347 ) .
Sommervikarenes oppgaver er som for vikariatet ovenfor .	Geassebargi barggut leat seamma go bajábeal sadjásašvirggis .
Vi ønsker primært personer med relevant høyere utdanning fortrinnsvis på minimum bachelornivå , erfaring med saksbehandling og / eller feltarbeid og som har kunnskaper i bruk av digitalt feltutstyr ( GIS / GPS / PDA om samiske samfunnsforhold og i samisk språk .	Virggiide sávvat vuosttažettiin olbmuid geain lea relevánta alit oahppu ovddemusat unnimusat bachelordásis , vásáhusat áššemeannudeamis ja/dahje gieddebarggus ja geat máhttet geavahit digitála giedderusttegiid ( GIS / GPS / PDA ja geain lea gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas .
Personer som ikke oppfyller primærkravene kan også søke , og da oppfordres spesielt personer som behersker samisk til å søke .	Olbmot geat eai olat álgogáibádusaid sáhttet maid ohcat , ja de mii ávžžuhit earenoamážit olbmui geat máhttet sámegiela ohcat .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner samt evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargo- ja gulahallannávccaid ja návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1065 konsulent , 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virggit leat biddjon virgekodii 1065 konsuleanta , 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggit birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .
Feltarbeidere / feltassistenter - Ref. nr : 09/1348 Vi har også behov for feltarbeidere / feltassistenter til større og mindre feltoppdrag i hele det samiske bosettingsområdet på norsk side .	Gieddebargit / gieddeassisteanttat - Ref. nr 09/1348 Mii dárbbašit maiddái gieddebargiid / gieddeassisteanttaid stuorát ja smávit gieddebargguide miehtá norgga bealde sámi ássanguovllu .
Vi ønsker primært personer som relevant høyere utdanning fortrinnsvis på minimum bachelornivå , erfaring med feltarbeid / kulturminneregistreringer kunnskaper i bruk av digitalt feltutstyr ( GIS / GPS / PDA og om samiske samfunnsforhold samt i samisk språk .	Virgái sávvat vuosttažettiin olbmuid geain lea relevánta alit oahppu ovddemusat unnimusat bachelordásis , vásáhusat gieddebarggus / kulturmuitoregistreremis ja geat máhttet geavahit digitála giedderusttegiid ( GIS / GPS / PDA ja geain lea gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner samt evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargo- ja gulahallannávccaid ja návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1065 konsulent , 1408 førstekonsulent , 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virggit leat biddjon virgekodii 1065 konsuleanta , 1408 vuosttaškonsuleanta , 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addá Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Synnøve Solbakk , tlf. 78 47 40 00 .
Felles for alle stillingene : Det stilles krav om førerkort i klasse B i alle stillingene / feltoppdragene .	Oktasaš buot virggiin : Buot virggiide / gieddebargguide gáibiduvvo B klássa vuodjinkoarta .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr. år inntil kr. 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen ( e de søker til .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira .
Søknad og CV med bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok	Ohcan ja CV oktan duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosiiguin sáddejuvvojit : Sámediggi , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka .
PRM : Samiske aktører viktige i nordområdesatsing	PRM : Sámi oassálastit deaŧalaččat davviguovlluid áŋgiruššamis
Sametingspresident Egil Olli er svært fornøyd med at urfolksperspektivet blir styrket i Regjeringas framtidige satsing i nordområdene .	S ámedikki presideanta Egil Olli lea hui duhtavaš go álgoálbmotperspektiiva nannejuvvo Ráđđehusa boahttevaš áŋgiruššamis davviguovlluin .
Programmet er et godt utgangspunkt for å styrke urfolkssamfunn i nord og det er betryggende at Regjeringa vil samarbeide nært med Sametinget og andre samiske institusjoner i gjennomføringen av programmet , understreker Olli .	Prográmma lea buorre vuolggasadji go galgá nannet davviguovlluid álgoálbmotservodagaid , ja danne lea ge duhtadeaddjin go Ráđđehus áigu lahkalagaid Sámedikkiin ja eará sámi ásahusaiguin ovttasbargat prográmma čađahemiin , deattuha Olli .
Regjeringa har i sin strategiske plan for nordområdepolitikken , " Nye byggesteiner i nord " lagt betydelig mer vekt på tiltak for urfolk .	Ráđđehus lea davviguovlopolitihka strategalaš plánastis , " Ođđa huksengeađggit davvin " sakka eanet deattuhan doaibmabijuid álgoálbmogiid várás .
Kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen la i sin presentasjon av urfolkstiltakene vekt på at urfolkenes kultur og livsgrunnlag skal styrkes .	Riddo- ja guolástusministtar Helga Pedersen deattuhii iežas ovdanbuktojumis ahte álgoálbmogiid kultuvra ja eallinvuođđu galgá nannejuvvot .
Hun viste til at urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og representerer en unik kompetanse for opphold og arbeid i nordområdene .	Son čujuhii dasa ahte álgoálbmogiid árbedieđut leat mávssolaččat ja ovddastit áidnalunddot gelbbolašvuođa ássamii ja bargui davviguovlluin .
President Olli legger vekt på at Regjeringa lover å gi gode rammevilkår for næringsutvikling i små samfunn .	Presideanta Olli deattuha ahte Ráđđehus lohpida addit buriid rámmaeavttuid ealáhusovddideapmái smávva servodagain .
Arbeidsplasser sikrer bosetting og gir muligheter for at de små bygdene kan leve videre .	Bargosajit sihkkarastet ássama ja addet smávva servodagaide vejolašvuođa ceavzit .
- Små bygdesamfunn er viktig for at samisk språk og kultur skal ha gode livsvilkår i framtida .	- smávva báikegottit leat deaŧalaččat vai sámegielas ja sámi kultuvrras galgá leat buorre vejolašvuohta ceavzit boahtteáiggis .
Det er derfor betryggende at Regjeringa vil satse på at bygdene som hjørnesteiner som i sin nordområdepolitikk , sier Olli .	Danne lea duhtadeaddji ahte Ráđđehus áŋgiruššá giliiguin čiehkajuolgin davviguovlopolitihkastis , dadjá Olli .
Det vil bli etablert et eget urfolksprogram for kulturbasert næringsutvikling som forankres i Barentssamarbeidet .	Sierra álgoálbmotprográmma galgá ásahuvvot kulturvuđot ealáhusovddideapmái Barentsovttasbarggus .
Målet er å sikre en positiv utvikling og et tryggere fundament for samfunnsutviklingen i Barentssamarbeidet .	Mihttomearrin lea sihkkarastit buori ovddideami ja buoret vuođu servodatovddideapmái Baretnsovttasbarggus .
Her vil næringsetableringer , verdiskapning og utvikling av nye kulturbaserte næringer innen turisme , handelsvirksomhet , småindustri , arktisk mat og design være virkemidler som skal sikre bosetting og utvikling i nord .	Dás galget ealáhusvuođđudeamit , árvoháhkan ja ođđa kulturvuđot ealáhusat turismmas , gávppašeamis , smávvaindustriijas , árktalaš biepmus ja designas leat dat váikkuhangaskaoamit mat sihkkarastet ássama ja ovddideami davvin .
- Jeg merker meg at Regjeringa satser på samarbeid med høyskoler , universitet og andre institusjoner i nord .	- Mun oainnán ahte Ráđđehus bidjá návccaid ovttasbargui allaskuvllaiguin , universitehtaiguin ja eará ásahusaiguin davvin .
Det er betryggende .	Dat lea duhtadeaddji .
Lokal forankring og lokale aktører er helt avgjørende for at man skal lykkes .	Báikkálaš čatnaseapmi ja báikkálaš oassálastit leat áibbas mearrideaddjin lihkostuvvamii .
Og her er det viktig med et samarbeid der urfolkene blir politiske medspillere , understreker Olli .	Ja dás lea dakkár ovttasbargu deaŧalaš , mas álgoálbmogat leat politihkalaš mieloassálastit , deattuha Olli .
Sametingspresidenten viser til at Arbeiderpartiet i Sametinget har krevd at det etableres etiske normer for næringsvirksomhet i urfolksområder .	Sámedikki presideanta čujuha dasa ahte Bargiidbellodat Sámedikkis lea gáibidan ahte ásahuvvojit etihkalaš norpmat ealáhusdoaimmaide álgoálbmotguovlluin .
Han er derfor tilfreds med at Regjeringa skal sette i gang et grenseoverskridende sirkumpolart arbeid der det utvikles etiske retningslinjer som næringsaktører må ta hensyn til ved all virksomhet i urfolksområder .	Danne son lea duhtavaš go Ráđđehus álggaha ráderasttideaddji barggu davviguovlluin mas ovddiduvvojit dakkár etihkalaš njuolggadusat , maid ealáhusdoaimmaheaddjit galget vuhtii váldit buot doaimmain álgoálbmotguovlluin .
- Dette bidrar til å sikre at urfolksrettigheter blir respektert når store multinasjonale selskaper gjør sitt inntog i små , sårbare urfolkssamfunn i nord , påpeker Egil Olli .	- Dát lea mielde sihkkarastimin ahte álgoálbmotvuoigatvuođat adnojit árvvus go stuorra multinationála fitnodagat bohtet smávva , rašis álgoálbmot servodagaide davvin , čujuha Egil Olli .
Kontakt : Egil Olli , tlf. 900 26 880	Gulahalli : Egil Olli , tlf. 900 26 880
Bjarne Store-Jakobsen , tlf. 959 26 291	Bjarne Store-Jakobsen , tlf. 959 26 291
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 13.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 13.03.2009
Velkomsttale til FNs permanente Forum ved visepresident Marianne Balto	Várrepresideantta Marianne Balto dearvvahansárdni ON bissovaš forumii
Jeg ønsker dere med dette hjertelig velkommen til Sápmi .	Mun sávan didjiide bures boahtima deikke Sápmái ja norgga beale sámiid Sámediggái .
Vi er meget tilfredse og glade for at dere har lagt deres formøtet til den åttende sesjonen i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker ( UNPFII ) hit .	Mii leat hui duhtavaččat ja ilus go dii - eamiálbmot ­áššiid bissovaš foruma - boahtibehtet deikke doallat din ráhkkanančoahkkima .
Jeg synes det viktig at forumet gjennomfører møter i urfolksområder .	Mu mielas lea deaŧalaš go forum galleda eamiálbmotguovlluid ja midjiide lea stuorra gutni oažžut din guossin dáid beivviid .
Jeg ønsker også velkommen til andre gjester .	Sávan maid bures boahtima eará gussiide .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 17.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2009
På vegne av sametingspresident Egil Olli beklager jeg at han ikke hadde anledning til å ønske dere velkommen i dag .	Sámedikki presideantta Egil Olli bealis šállošan go sus ii lean vejolašvuohta sávvat didjiide bures boahtima otne .
Han er på et møte i Oslo med den norske regjering , men han er tilbake i morgen og ser frem til å møte dere da .	Son lea čoahkkimis Oslos Norgga ráđđehusain , muhto son boahtá ruovttoluotta ihttin ja illudit dasa .
Formuet som rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd har siden opprettelsen vært uvurderlig for verdens urfolk .	Forum lea gitta álggu rájes leamaš áibbas vealta ­meahttun deaŧalaš máilmmi eamiálbmogiidda .
Forumet har løftet urfolkssaker høyt opp i FN-systemet som blant annet har muliggjort den brede tilslutning til erklæringen om urfolks rettigheter .	Forum lea lokten eamiálbmotáššiid bajás ON-vuogádagas , ja dan geažil oaččui ge eamiálbmot vuoigatvuođaid julggaštus nu viiddis doarjaga .
Sametinget , som skal være møtearena for dere de nærmeste dagene , ble etablert i 1989 .	Sámediggi , mii galgá leat din čoahkkinbáikin dáid lagamus beivviid , ásahuvvui 1989:s .
Vi samene hadde allerede da kjempet i mange år for våre grunnleggende rettigheter som ett folk .	Mii sámit leimmet juo dalle rahčan ollu jagiid oažžut min vuođđovuoigat ­vuođaid dohkkehuvvot .
Gjennom Sametinget fikk vi et viktig talerør og et eget folkevalgt og representativt organ av og blant samer i Norge .	Sámedikki bokte oaččuimet mii deaŧalaš sáhkaguoddi ja iežamet álbmotválljejuvvon orgána norgga bealde .
Det at vi også har sameting i Sverige og Finland gir et godt utgangspunkt for samarbeid over landegrensene .	Dat go mis lea sámediggi maiddái ruoŧa- ja suomabealde addá stuorra vejolašvuođaid rájáid rastá ovttasbargui .
Vi er også opptatt av at samene på russisk side får en representativ forankring på nivå med oss andre samer .	Dan oktavuođas lea deaŧalaš ahte maiddái ruošša beale sámit oččošedje ovddastusa seamma dásis go mis , davviriikkaid sámiin , lea .
Vi skal denne uken ha et eget møte mellom forumet og sametingene og representanter for samene i Russland .	Dán vahkus galgá mis leat oktasaš čoahkkin dinguin ( gaskkal foruma , sámedikkiid ja ruošša beale sámiid ovddasteddjiiguin ) .
Jeg ser frem til forumets betraktninger på de resultater og utfordringer som blir presentert fra vårt område og ståsted .	Mu mielas šaddá gelddolaš gullat maid dii oaivvildehpet daid bohtosiidda ja hástalusaide mat mis leat dáppe .
Videre skal det være et åpent møte mellom forumet og vårt folk , både enkeltpersoner og representanter fra samiske institusjoner og organisasjoner .	Dasto galgá leat rabas čoahkkin gos sámit ja sámi ásahusat ja organisašuvnnat besset din deaivat ja dinguin gulahallat .
Jeg ser frem til en interessant utveksling av ideer og betraktinger .	Jáhkán diet ge šaddá miellagiddevaš jurddalonuhallan ja digaštallan .
Jeg ønsker på vegne av Sametinget i Norge å overrekke en luhkka til hver av forumsmedlemmene som et uttykk for den takknemlighet det samiske folk har for det arbeide dere gjør .	Mun háliidan norgga beale Sámedikki bealis geiget sámi biktasa - luhka - foruma buot lahtuide ja dan bokte čájehit giitevašvuođa sámi álbmoga bealis dan barggu ovddas maid dii dahkabehtet .
En luhkka er et samisk tradisjonelt klesplagg som ofte brukes over andre lag med klær for å isolere varme .	Luhkka lea sámi árbevirolaš bivttas mii dábálaččat geavahuvvo eará biktasiid alde bivvun .
Jeg håper denne holder dere varm uken igjennom her i det kalde samiske nord .	Mun sávan ahte dát bivttas liggešii din miehtá dán vahku dáppe davvin Sámis .
Videre håper jeg at luhkkaen i fremtiden vil være et godt minne fra det samiske folk .	Dasto sávan mun ahte luhkka livččii didjiide fiina muitun Sámis boahtteáigái .
Jeg ønsker dere velkommen til Sametinget og til lykke med forumsmøtene .	Sávan vel oktii bures boahtima Sámediggái ja sávan lihku foruma čoahkkimiiguin .
Samisk språkprogram for voksne som vil lære seg samisk	Sámi giellaprográmma rávisolbmuid vastte geat háliidit oahppat sámegiela
Visepresident Marianne Baltos hilsnings tale under den offisielle åpningen av samisk språkprogram den 17. mars 2009	Várrepresideantta Marianne Balto dearvvahansárdni sámigiellaprográmma almmolaš ráhppama oktavuođas njukčamánu 17.b.2009
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 17.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2009
Jeg vil takke for innbydelsen til dette møtet .	Giitu go bovdiidet mu dán čoahkkimii .
Vitalisering og styrking av samisk språk er en av de største utfordringene i dagens situasjon .	Sámediggái lea dát dáhpáhus hirbmat dehálaš ; dál de álggahuvvo giellabargu mas lea ulbmilin oahpahit sámegiela ollesolbmuide .
Og de voksne som har mistet språket sitt , lider på mange måter .	Sámegiela ealáskahttin ja nannen lea okta daid stuorámus hástalusain otná dilis .
De synes det er sørgelig at de ikke fikk lære seg morsmålet sitt , de beklager at de ikke kan lære barna sine samisk og de lider under det at de ikke er i stand til å hjelpe barna sine med skolearbeidet i samisk hjemme .	Ja , ollesolbmot geat leat manahan gielaset , gillájit máŋgga láhkái . Sii moraštit go eai beassan oahppat eatnigielaset , sii moraštit go eai beasa mánáideaset oahpahit sámegiela ja sii gillájit go eai bastte veahkehit mánáideaset sámegiela skuvlabargguin ruovttus .
Vi ønsker å endre på denne situasjonen .	Dán dili mii háliidat rievdadit .
Drømmen vår er at vi i løpet av 5 år har mange flere voksne som snakker samisk enn det vi har i dag .	Min niehku lea ahte 5 jagi geahčen leat mis olu eambbo rávisolbmot geat hállet sámegiela go otne .
Og derfor er denne dagen så viktig for det samiske språkets framtid .	Ja , danin leage dát beaivi nu dehálaš sámegiela boahtteáigái .
Det samiske språket må bevares og utvikles kontinuerlig .	Sámegiela ferte suodjalit ja ovddidit oktilaččat .
Den samiske kulturens framtid er avhengig av befolkningens mulighet til å lære seg sitt eget språk og kunne bruke det .	Jos sámi kultuvrras galgá leat boahtteáiggi , de ferte leat álbmogis vejolašvuohta oahppat ja geavahit iežas giela .
Derfor ønsker Sametinget å gå i spissen for styrkingen av det samiske språket , i alle samiske områder .	Danin háliida ge Sámediggi leat láidesteaddjin sámegiela nannenbarggus , buot sámi guovlluin .
Det er jo Sametinget som har ansvaret for den samiske befolkningen og det forplikter .	Sámedikkis han lea ovddasvástádus sámi álbmogii ja dat geatnegahttá .
Derfor har Sametingsrådet valgt å satse offensivt , og med klare mål , på vitalisering av samisk språk .	Nu leage dále Sámediggeráđđi válljen offensiivvalaččat , ja čielga ulbmiliiguin , áŋgiruššat sámegielaid ealáskahttimis .
Fra 2008 har Sametinget tatt i bruk avkastningen av Samefolkets fond .	Sámediggi lea 2008 rájes atnigoahtán Sámeálbmot foandda reanttuid .
Dette gir nye muligheter for igangsetting av blant annet større språkprosjekter .	Dát addá ođđa vejolašvuođaid bidjat johtui earret eará stuorát giellaprošeavttaid .
Vi har valgt å prioritere slike tiltak som gjøre at samisk høres overalt , hver dag hvor mennesker måtte treffes .	Mii leat válljen vuoruhit doaibmabijuid , mat sáhttet dagahit ahte sámegiella gullo juohke sajes , juohke beaivve gos dal de olbmot deaivvadit .
Vårt mål med dette programmet , som vi innleder i dag , er at flere og flere mennesker begynner å snakke samisk daglig og at samisk blir et naturlig språk i alle samfunnsmessige sammenhenger .	Min ulbmil dáinne prográmmain , maid otne álggahit , lea ahte eanet ahte ' eanet olbmot álget hállat sámegiela beaivválaččat ja ahte sámegiella šaddá lunddolaš giellan buot servvodaga oktavuođain .
Sametinget har sammen med Samisk høgskole satt i gang et stort arbeid med å utvikle en egen samisk språkutdanning .	Sámediggi lea ovttas Sámi Allaskuvllain álggahan stuorra barggu mas lea sáhkan ráhkadit sierra sámi giellaoahpu .
Dette er et omfattende program med mange nivåer .	Dát lea viiddis prográmma mas leat máŋga dási .
Programmet vil vare i mange år og skal også skape framtidige læreplaner .	Das lea bajitdási strategalaš plána , mii sisttisdoallá máŋga suorggi giellabarggus .
Og det skal gjelde for både sørsamisk , lulesamisk og nordsamisk .	Prográmma bistá máŋga jagi ja galgá maiddái hutkat oahppoplána boahtteáigái .
På denne måten tar programmet hensyn til dagens situasjon for de forskjellige språkene .	Ja , dat galgá leat lullisámegiella , julevsámegiella ja davvisámegiella várás .
Dette krever forskjellige metoder i vårt arbeid med vitaliseringen og styrkingen av det samiske språket .	Nu váldá ge dát prográmma vuhtii iešguđet gielaid otná dili . Dát gáibida iešguđet vugiid min ealáskahttin- ja nannenbargui sámegiela várás .
I dag er det besteforeldergenerasjonen som har samisk som morsmål i de fleste samiske områdene , men deres barn , som nå er foreldre , - behersker ikke samisk godt nok .	Eanáš sámi guovlluin lea dál áhkku- ja áddjágeardi geain lea sámegiella eatnigiellan , muhto sin mánáin , geat otne lea váhnemat , - eai máhte sámegiela doarvái bures .
Besteforeldrene hadde kompetanse til å lære samisk videre til sine barn .	Áhkuin ja ádjáin lei máhttu oahpahit sámegiela viidáseappot sin mánáide .
Men de ønsket ikke å gjøre det .	Muhto sii eai dáhtton dan dahkat .
Og grunnen var ofte at fornorskningspolitikken hadde innprentet dem at det beste var å lære barna sine norsk .	Ja , sivva lei dávjá go dáruiduhttinpolitihka lei sidjiide jáhkihan ahte dat lei buoremus sin mánáide oahpahit dárogiela .
Derfor er det mange foreldre som gjerne vil lære barna sine samisk , men som er kommet i den situasjonen at de ikke kan hjelpe barna sine med samiskopplæringen .	Nu leatge ollu váhnemat geat háliidivčče mánáideaset oahpahit sámegiela , šaddan dan dillái ahte eai sáhte veahkehit mánáid sámegiela oahpuin .
Dette er en tung og bedrøvelig situasjon for disse foreldrene , og det er denne situasjonen vi må og skal komme bort fra .	Dát lea lossa ja surgadis dilli dáid váhnemiidda ja dan dilis mii fertet ja áigut beassat eret .
Og det er å håpe at vi nå går inn i en ny og bedre språkæra , der samisk høres daglig , i alle samiske områder .	Ja , doaivumis mii otne vuolgit ođđa ja buoret giellaáigái , mas sámegiella gullo beaivválaččat , buot sámi guovlluin .
Det som virkelig gleder meg er at det i dag er så mange i vår foreldregenerasjon som ønsker å lære barna sine samisk , på tross av at de mangler kunnskaper .	Dat mii duođaid illuda mu lea go nu olusat min otná váhnengearddis dáhttu oahpahit iežaset mánáide sámegiela , vaikko sis váilu máhttu .
Også samisk ungdom har et ønske om å ta tilbake språket .	Maiddái sámi nuorain lea nanu dáhttu váldit giela ruovttoluotta .
Dette gir oss enestående muligheter , men selvfølgelig også utfordringer .	Dát addá midjiide erenoamáš vejolašvuođaid , muhto dieđusge maiddái hástalusaid .
Men jeg er ikke i tvil om at vi vil lykkes med dette arbeidet bare vi makter å utføre arbeidet riktig og setter inn tilstrekkelig med ressurser .	Muhto mun gal in eahpit ahte mii eat lihkostuva dáinne bargguin jos beare máhttit rivttesláhkái bargat ja geavahit doarvái resurssaid dasa .
For min egen del vil jeg også minne om alle de som kan snakke samisk , men som ikke behersker skriving og lesing .	Nu besset dát olbmotge ávkki atnit sámegielat čállindáidagis ja sidjiide ráhpo áibbas ođđa máilbmi , jáhkán mun .
For disse menneskene skal det tilpasses et tilbud gjennom programmet som igangsettes i dag .	Dábálaš dilis dáhpáhuvvá lunddoleamos ja beaktileamos giellaoahpaheapmi ruovttuin .
Slik vil også de få nytte av samisk litteratur og annen skriftlig samisk materiale og jeg er ikke i tvil om at en helt ny verden vil åpne seg for dem .	Danne lea dehálaš váhnemiidda oahpahit sámegiela vai sii bastet iežaset mánáide oahpahit giela . Nu láhčit saji ealli gillii , gos oahpaheapmi dáhpáhuvvá lunddolaččat , mánáid ruovttuin .
Som regel lærer man språket hjemme naturlig og effektivt .	Dat doaibma , man birra otne lea sáhka , dán čoahkkimis , leage juste dáid olbmuid várás .
Dersom foreldrene skal kunne gi opplæring i språket til sine barn er det viktig at også de får opplæring i samisk .	Giellaprográmma galgá leat ávkin vánhemiidda , nuoraide ja mánaide geat háliidit ja áŋgiruššet sámegiela oahppat .
Med dette vil vi tilrettelegge for et levende språk , der språkopplæringen skjer naturlig , hjemme hos barna .	Sámediggi lea movtta go Sámi allaskuvla lea váldán badjelasas dán dehálaš barggu , sihke ráhkadit ja čađahit sámegiel oahpu ollesolbmuide .
Tilbudet som vi nå snakker om , er nettopp beregnet for disse menneskene .	Sámi allaskuvla leage dat áidna allaskuvlla mii lea huksen sámi birrasa gos sámi giella ja kultuvra lea vuođđun oahpaheapmái .
Dette språkprogrammet skal være nyttig for foreldrene , ungdommen og barna som ønsker og strever for å lære seg samisk .	Sámi allaskuvla fállá oahpuid mat leat sámi servodaga dárbbuid várás , otnáš ja boahtteáiggi dilálašvuođaid ektui .
Det er for disse vi her i dag vil tilrettelegge en ny og bedre situasjon .	Sámi allaskuvla lea maid máŋga jagi bargan sámegieloahpahusain rávisolbmuide .
Samisk høgskole har tilrettelagt opplæringstilbud etter de behovene som det samiske samfunnet har i dag og i fremtiden .	Skuvllas lea nanu fágabiras sámegielas , mii lea dehálaš go dal ovttas álggahit giellaoahpahus mas lea ulbmilin juksat olles álbmoga .
Et av vilkårene da Sametinget igangsatte delprogrammet for opplæring for voksne , var at opplæringsinstitusjonen skulle holde kontakt med alle de samiske språkmiljøene i Norge .	Go Sámediggi bijai johtui dán rávisolbmooahpahus-oasseprográmma , de lei okta eaktu ahte oahppoásahus galgá doallat lagas oktavuođa sámi giellabirrasiiguin miehtá Norgga .
Norge har tre samiske språk og i tillegg har vi flere dialekter .	Norggas mis leat golbma sámegiela ja dasto vel máŋga suopmana .
De samiske språkmiljøene i hele Norge blir viktige samarbeidspartnere når man gjennom programmet tilbyr språkopplæring for hele befolkningen .	Sámi giellabirrasat miehtá Norgga leat dehálačča vai juksat olles álbmoga dáinne oasseprográmmain mas lea sáhka ollesolbmuide fállat giellaoahpu .
Derfor er jeg glad for at språksentrene er med i vårt samarbeid .	Danne leange ilus go giellaguovddážat leat fárus min ovttasbarggus .
Det er helt nødvendig at språksentrene er med i nettverket som vil sikre tilbud for hele befolkningen .	Giellaguovddážat leat áibbas dárbbašlaš oasit fierpmádagas mii sihkkarastá olles álbmogii fálaldaga .
Uten språksentra klarer vi oss ikke og deres deltakelse betyr jo at vi inkluderer alle bygder i Sápmi .	Sin haga mii eat birge ja sin oasálastin dahká ahte mii olihat buot giliid ja čiegaid Sámis .
Og , slik samler vi alle krefter til å styrke språkprogrammet .	Ja , ná mii geavahat buot searaid ávkin giellaprográmmas .
Programmet har også en annen side som vi mener er viktig , nemlig lokal forankring .	Dás lea maiddái eará bealli maid ferte atnit muittus .
Språkopplæringen skal være forankret lokalt og ta utgangspunkt i stedlige varianter for å kunne bevare og styrke lokal samisk identitet .	Giellaoahpaheapmi galgá váldit vuođu giela báikkálaš dilis ja suopmanis , vai sámiid báikkálaš identitehta bisuhuvvo ja nannejuvvo .
De samiske språksentra er viktige språkarenaer , spesielt i områder hvor språket står svakt .	Sámi giellaguovddážat leat dehálaš giellaarenat , erenoamážit doppe gos sámegiella lea heittot dilis .
Språksentrene innehar også informasjon om lokal språksituasjon som er nødvendige for igangsetting av slike tiltak .	Giellaguovddážiin leat maid dat dieđut báikkálaš gielladili birra mat dárbbašuvvojit go galgá bidjat johtui dákkár doaimmaid .
I samiske områder på norsk side er det etablert til sammen ti samiske språksentra .	Oktiibuot leat ásahuvvon logi sámi giellaguovddáža sámi guovlluin Norgga bealde .
Disse sentrene er etablert av lokale aktører , og tanken bak etableringen har vært å samle resurssene og opprette språkarenaer .	Dát guovddážat leat álggahuvvon báikkálaččat , ja jurdda ásaheami duogábealde lea leamaš dárbu čohkket resurssaid ja cegget giellaarenaid .
Disse sentrene gir tilbud om opplæring og er viktige for utviklingen av det samiske språket både muntlig og skriftlig , og derfor er arbeidet de utfører av svært stor betydning for vern og bevaring av språket generelt .	Sámi giellaguovddážat addet vejolašvuođa oahppat ja ovddidit sámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat , ja danne lea sin bargu issoras mávssolaš giela oppalaš suodjaleapmái ja bisuheapmái .
Gjennom disse språksentrene sikres tilbud om opplæring og vår lokale språkkunnskap blir utviklet .	Sámi giellaguovddážiid bokte sihkkarastojuvvo vejolašvuohta oahppat ja viidáset ovddidit min sámi giellamáhtu báikkálaččat .
Sametinget tror at det nye språkprogrammet vil styrke språksentrene fordi dette gir en mulighet til i samarbeid med Samisk høgskole og andre språksentra , å utvikle og gjennomføre språkundervisning .	Sámediggi jáhkká ođđa giellaprográmma nannet giellaguovddážiid dan dihte go besset ovttas Sámi allaskuvllain ja eará giellaguovddážiiguin ovddidit ja čađahit giellaoahpahusa .
Dette er til nytte for språksentrene i fremtiden , og deres rolle som språkarena og språkformidler får større betydning i fremtiden .	Dat fas lea ávkin giellaguovddážiidda maŋit áigái ja sin rolla giellaárenan ja giellaguoddin šaddá ain deháleabbon ovddasguvlui
Sametinget håper og forventer at språkprogrammet som i dag igangsattes , blir til nytte for flere områder i samfunnet .	Sámediggi doaivu ja vuordá ahte giellaprográmma maid otne álggahit šaddá ávkin ollu servodatsurggiide .
Vi håper og ønsker at dette er til nytte for rekruttering av elever til Samisk høgskole og andre utdanningsinstitusjoner , hvor behovet for samisk språklige fagfolk er stort .	Mii doaivut ja sávvat ahte dát lea ávkin rekrutteremii Sámi allaskuvlii ja eará oahpahusaide , gos lea dárbu sámegielat fágaolbmuide .
Vi vet nemlig at det er stor mangel på fagfolk på mange områder , som for eksempel i helse- og sosialsektoren , i rettssystemet , i media og på andre områder i samfunnet .	Mii han diehtit ahte lea stuora váilevašvuohta oahppanolbmuide ollu surggiin , nugo dearvvašvuođa - ja sosiálasuorggis , riektesihkarvuođasuorggis , mediasuorggis ja eará servodatdoaimmain .
Derfor håper jeg at vi i dag med dette språkprogrammet vil gå over i en ny æra og få en ny situasjon , der samisk språk gir nye utfordringer og bedre fremtid for samfunnet vårt .	Nu doaivvunge mii otná dáinne giellaprográmmain vuolgit ođđa áigái ja ođđa dillái , mas sámegiella láidesta min servvodaga ođđa olahusaide ja buoret boahtteáigái .
Med dette vil jeg takke for meg , og ønsker alle dere til lykke med det nye språkarbeidet .	De giittán bealistan ja sávan lihkku midjiide buohkaide ođđa giellabargguin .
PRM : Voksne tilbys unik mulighet til å lære samisk språk	PRD : Erenoamáš liiba oahppat sámegiela
Samisk Høyskole tilbyr nå et språkprogram for voksne som vil lære samisk .	Sámi Allaskuvla fállagoahtá sierra giellaoahpu ollesolbmuide geat háliidit sámegiela oahppat .
Tilbudet er en del av et 5-årig program høyskolen har utviklet på oppdrag fra Sametinget .	Fálaldat leat oassin 5-jagáš oahppoprográmmas maid allaskuvla lea ráhkadan ovttas Sámedikkiin .
Visepresident Marianne Balto sa under den offisielle åpningen av programmet på Thon Hotell i Kautokeino / Guovdageaidnu tirsdag 17. mars , at målet er å gjøre samisk til et daglig språk i samiske områder .	Várrepresideanta Marianne Balto rabai fálaldaga almmolaččat Thon Hoteallas Guovdageainnus maŋŋebárgga njukčamánu 17. beaivvi . Son deattuhii man dehálaš lea dagahit sámegiela beaivválaš giellan sámi guovlluin .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 17.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2009
De samiske språksentrene er viktige aktører og samarbeidsparter i språkprogrammet .	Sámi giellaguovddážat leat mávssolaš oasálastit ja ovttasbargit prográmma čáŋaheamis .
Sentrene skal sikre at flest mulig kan delta i språkopplæringa og at de ulike dialektene og lokal identitet gjenspeiles i tilbudet .	Guovddážat sihkkarastet guovlluid oasálastima oahpus ja nie boahtá guovlluid iešvuohta ja suopmanat ovdan .
Lokal forankring av programmet skjer også gjennom samarbeidet med språksentrene .	Nie nannejuvvo maiddai iešguđet guovlluid čanasteapmi giellaprográmmii .
Sametinget og høyskolen har valgt å satse på opplæring av voksne som det første delprogrammet i språksatsinga .	Ollesolbmuid giellaoahpaheapmi šaddá vuosttas oassi dán giellaoahpus . Nu leaba allaskuvla ja Sámediggi šiehttan .
- Voksne som har tapt språket får her en unik mulighet til å ta språket tilbake , sier visepresident Marianne Balto .	- Rávisolbmot geat leat massán gielaset ožžot dál erenoamáš vejolašvuođa šaddat giellaguoddit fas , lohká várrepresideanta Marianne Balto .
Hun viser til at ikke-samisktalende foreldre med barn som lærer samisk på skolen ikke har mulighet til å hjelpe barna med hjemmeleksene .	Allaskuvla lea hábmen sierra oahppoplána mii heive sihke dáidde geain ii leat lohkangelbbolašvuohta , vai sii geat hállet giela besset oahppat lohkat ja čállit sámegiela ja vai olbmot besset lohkat alit dásis jos háliidit .
Dette er en av de viktigste målgruppene for programmet , understreker Balto .	Dán dárbbu eat nagot dál dustet ja danne leage nu dehálaš ahte čohkket buot searaid dán bargui .
Og vi inkluderer alle samiske språkmiljøer i arbeidet gjennom samarbeidet med språksentrene , sier Balto .	Dan mii dahkat go ovttas bargat giellaguovddážiiguin , lohká Balto .
Hun har en drøm om at språkprogrammet skal bidra til at samisk språk blir dagligspråk i alle samiske områder , at ungdom begynner å bruke språket flittigere og at voksne i de områder der fornorskningspolitikken har gjort størst skade virkelig får en mulighet til å ta språket tilbake .	Su niehku lea dágahit sámegiela beaivválaš giellan buot sámi giliin ja čiegain , ahte nuorat geavahišgohtet giela milloseabbot ja ahte ollesolbmot dain guovlluin gos dáruiduhttin leamaš lean vearrámus , hállagohtet fas sámegiela .
Kontakt : Visepresident Marianne Balto , tlf : 480 63 358 Bjarne Store-Jakobsen , tlf 959 26 291	Bjarne Store-Jakobsen tlf 959 26 291
Verdens banken og Permanent Forum inviterer til åpent møte	Máilmme Baŋkku ja Bistevaš Forum bovdejit rábas čoahkkimii
Tema på møtet vil være samarbeid mellom Verdens banken og Permanent Forum , og klimaendringer .	Fádda čoahkkimis lea ovttasbargu gaskkal Máilmme Baŋkku ja Bistevaš Foruma ja dálkkadat reivdan .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 18.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 18.03.2009
Møtet finner sted på Sametinget i Karasjok og er torsdag 19. mars kl. 09.00-12.00 .	Čoahkkin lea Sámedikkis Kárášjogas , duorsdaga njukčamánu 19. b , dii. 09.00-12.00
Møtet er åpent for publikum og presse .	Čoahkkin lea rábas buohkaide .
Er det valgting til sametingsvalget i din kommune ?	Lea go du suohkanis válgadiggi sámediggeválggaid oktavuođas ?
Publisert 14.09.2009	Almmuhan 14.09.2009
Kommuner med 30 eller flere i Sametingets valgmanntall skal ha valgting samtidig med stortingsvalget .	Suohkaniin main leat eanet go 30 olbmo Sámedikki válgga jienastuslogus galgá leat válgadiggi oktanaga stuoradiggeválggain .
En kan stemme til begge valg samtidig .	Jienasteaddji sáhttá jienastit seammás goappašiid válggaide .
Ved sametingsvalget 2009 gjelder dette 47 kommuner .	2009 Sámediggeválgga oktavuođas guoská dát 47 suohkanii .
Les mer	Loga eambbo
Valgprotokoller ( møtebøker ) for sametingsvalget	Válgabeavdegirjjit ( čoahkkingirjjit )
Publisert 08.09.2009	Almmuhan 08.09.2009
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget har med hjemmel i forskrift om valg til Sametinget § 67 fastsatt valgprotokoller ( møtebøker ) for sametingsvalget .	Bargo- ja searvadahttin ­departemeanta ja Sámediggi leat ráhkadan sámediggeválgga láhkaásahusa § 67 vuođul mearriduvvon sámediggeválgga válgabeavdegirjjiid ( čoahkkingirjjid ) .
Les mer	Loga eambbo
Avkryssingsmanntall	Russenjienastuslohku
Publisert 03.09.2009	Almmuhan 03.09.2009
Bruk gjerne vedlagte mal for å lage avkryssingsmanntall .	Áinnas sáhttá geavahit mála mii lea mielddusin go ráhkada russenjienastuslogu .
Det er viktig å merke seg at avkryssingsmanntallet IKKE skal ha fullt fødselsnummer på rapporten som legges ut .	Deaŧalaš lea fuomášit ahte russennjienastuslogus II galgga leat ollislaš riegádannummir dan raporttas mii almmuhuvvo .
Les mer	Loga eambbo
Sametingets valgmanntall er ajourført	Sámedikki jienastuslohku lea dál ođastuvvon
Publisert 29.07.2009	Almmuhan 29.07.2009
Sametingets valgmanntall er nå ajourført og kan dermed legges ut til offentlig gjennomsyn ( 28.07.09 )	Sámedikki jienastuslohku lea dál ođastuvvon ja sáhttá dál lágiduvvot almmolaš geahčadeapmái ( 28.07.09 )
Les mer	Loga eambbo
Hvor skal forhåndsstemmene sendes ?	Gosa galget ovddalgihtejienat sáddejuvvot ?
Publisert 17.07.2009	Almmuhan 17.07.2009
Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget .	Dás čájehuvvo lista maid gielddat sáhttet geavahit go sáddejit ovddalgihtejienaid dan gildii mii čađaha sámediggeválgga gaskaboddasaš lohkama .
Les mer	Loga eambbo
Hvor kan du stemme ?	Gos sáhtát jienastit ?
Publisert 10.07.2009	Almmuhan 10.07.2009
Det er kun de kommunene med flere enn 30 i Sametingets valgmanntall fra 2005 som avholder valgting .	Dušše dain gielddain gos ledje eanet go 30:s Sámedikki jienastuslogus jagis 2005 dollojuvvo válgadiggi .
Dette gjelder 47 kommuner ved sametingsvalget 2009 .	Dát guoská 47 gildii jagi 2009 sámediggeválgga oktavuođas .
Det er kun velgere som er folkeregistrert i disse kommunene som har anledning til å avlegge stemme på valgdagen .	Dušše dain jienasteddjiin geat leat dáid gielddaid álbmotregistaris lea vejolašvuohta jienastit válgabeaivvi .
Alle andre må avgi forhåndsstemme .	Buohkat earát fertejit ovdagihtii jienastit .
Du kan avgi forhåndsstemme til sametingsvalget i alle Norges kommuner .	Don sáhtát ovdagihtii jienastit sámediggeválgii buot Norgga gielddain .
Det er også mulig å avgi forhåndsstemme utenriks og på Svalbard og Jan Mayen .	Maiddái olgoriikkas lea vejolaš ovdagihtii jienastit ja dasto Svalbarddas ja Jan Mayenis .
Les mer	Loga eambbo
Publisert 03.07.2009	Lokanválgastivrrat
Publisert 01.07.2009	Almmuhan 03.07.2009
Les mer	Loga eambbo
Blanke valgkort	Buhtes válgakoarttat
Publisert 01.07.2009	Almmuhan 01.07.2009
Til bruk under tidligstemmegivningen og forhåndsstemmegivningen .	Geavahuvvojit árrajienasteamis ja ovdalgihtii jienasteamis .
Les mer	Loga eambbo
Godkjente lister til sametingsvalget	Dohkkehuvvon listta sámediggeválgii
Publisert 01.07.2009	Almmuhan 01.07.2009
For kommunene til bruk under tidligstemmegivningen og forhåndsstemmegivningen .	Veahkki gielddaide árrajienasteapmái ja ovdalgihtiijienasteapmái .
Les mer	Loga eambbo
Valgmateriell	Válgaávdnasat
Publisert 01.07.2009	Almmuhan 01.07.2009
Sametinget sender ut stemmesedler til alle kommunene i Norge .	Sámediggi sádde jienastanlihpuid buot Norgga gielddaide .
Kommunal- og regionaldepartementet står for utsendingen av stemmeseddelkonvolutter .	Gielda- ja guovlodepartemeanta fas sádde jienastanlihppokonfaluhtaid .
Kommunene får innen 1. juli 2009 en egen forsendelse med blanke blå stemmesedler til tidligstemmegivningen .	Gielddat ožžot ovdal suoidnemánu 1. beaivvi 2009 alit buhtes jienastanlihpuid árrajienasteapmái . Loga eambbo
Les mer Tilrettelegging for blinde og svaksynte	Láhčin čalmmehemiide ja olbmuide geain lea heajos oaidnu
Publisert 15.06.2009	Almmuhan 15.06.2009
Det følger av §26 og §30 i valgforskriften ( til stortingsvalget ) at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp .	Válgaláhkaásahusa ( stuorradiggeválgga váste ) §26 ja §30 mielde galget čalmmeheamit ja jienasteaddjit geain lea heajos oaidnu , sáhttit jienastit almmá ahte dárbbašit bivdit veahki .
Les mer	Loga eambbo
Valgkort	Válgakoarta
Publisert 29.05.2009	Almmuhan 29.05.2009
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten fra Sametinget .	Sámediggi sádde buot jienasteddjiide válgakoarta poasttas .
Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av Sametingets valgmanntall og folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret .	Válgakoarta ráhkaduvvo Sámedikki jienastuslogu vuođul ja álbmotregistara dieđuid vuođul makkár ássančujuhus jienasteddjiin lei geassemánu 30. b. válgajagi .
Det er altså denne adressen som avgjør hvilken valgkrets du har stemmerett i.	Dát čujuhus dat mearrida guđe válgabiirres dus lea jienastanvuoigatvuohta .
Les mer	Loga eambbo
Presentasjon på valgkonferansene	Válgakonfereanssaid čalmmušteapmi
Publisert 01.04.2009	Almmuhan 01.04.2009
Vedlagt finnes presentasjonen fra valgkonferansene hos fylkesmennene .	Mielddusin lea válgakonfereanssaid čalmmušteapmi fylkkamanniid luhtte .
Les mer	Loga eambbo
Tilskudd til valgdeltakelse i Sametinget	Doarjja searvat Sámediggeválgii
Publisert 01.07.2009	Almmuhan 01.07.2009
Mål for tilskuddsordningen er å gi mulighet for valgdeltakelse til de som stiller lister til sametingsvalget .	Doarjjaortnega ulbmil lea addit vejolašvuođa listtaide searvat sámediggeválgii .
Søknadsfrist er 10. august . Les mer	Ohcanáigemearri lea suoidnemánu 10. beaivvi .
Innsending av listeforslag til Sametinget	Loga eambbo Listaevttohusaid sádden Sámediggái
Publisert 26.03.2009	Almmuhan 26.03.2009
Fristen for innsendelse av listeforslag til sametingsvalget er 31. mars .	Áigemearri sáddet sámediggeválgga listaevttohusaid lea njukčamánu 31. b. .
Dette er en i hende frist .	Dan áigemearrái galget listtat leat joavdan Sámediggái .
Listeforslag skal sendes Sametinget .	Listaevttohusat sáddejuvvojit Sámediggái .
Listene kan enten sendes Sametinget per post , leveres inn til et av Sametingets offisielle kontorsteder i kontortiden , eller sendes per fax men da må originalene ettersendes uendret .	Listtaid sáhttá sáddet Sámediggái juogo poastta mielde , doalvut Sámedikki almmolaš kanturbáikái kanturáiggis , dahje juo sáddet fáksain , muhto dalle ferte listtaid sáddet maŋŋá rievdatkeahttá .
Les mer	Loga eambbo
Registrerte samepolitiske organisasjoner	Registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnat
Publisert 12.03.2009	Almmuhan 12.03.2009
Når en organisasjon er registrert som samepolitisk organisasjon trenger listen kun å bli underskrevet av minst to av lokalavdelingens styremedlemmer i valgkretsen .	Go organisašuvdna lea registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan , de dárbbašit listta vuolláičállit dušše unnimusat guokte báikkálaš ossodaga stivralahtu válgabiirres .
Hvis organisasjonen ikke er registrert i Sametingets register , må listen derimot følges av 30 underskrifter av personer som er innført i Sametingets valgmanntall i valgkretsen .	Jos organisašuvdna ii leat registrerejuvvon Sámedikki registaris , de fertejit listta čuovvut 30 vuolláičállosa olbmuin geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabiirres .
Les mer	Loga eambbo
Sametingsvalget 2009 – valglister	Sámediggeválga 2009 – válgalisttat
Publisert 27.02.2009	Almmuhan 27.02.2009
Stortings- og sametingsvalg blir holdt 14. september 2009 .	S tuorradigge- ja sámediggeválga dollojuvvojit čakčamánu 14. b. 2009 .
For å stå på et listeforslag må man registrere seg i Sametingets valgmanntall innen 31. mars .	Jus áigu vuolgit evttohassan sámediggeválgii , de ferte leat logahallojuvvon Sámedikki jienastuslohkui njukčamánu 31 .
Les mer	Loga eambbo
Hvilke økonomiske støtteordninger finnes for sametingsvalget ?	Makkár ekonomalaš doarjjaortnegat leat sámediggeválgga várás ?
Publisert 27.01.2009	Almmuhan 27.01.2009
Sametinget har to ulike støtteordninger til samepolitiske organisasjoner .	Sámedikkis leat guovttelágan doarjjaortnegat sámepolitihkalaš organisašuvnnaide .
Den ene støtteordningen er direkte knyttet opp mot sametingsvalget og valgarbeidet , mens den andre er for å opprette og utvikle samepolitiske partier .	Vuos lea doarjjaortnet mii čatnasa njuolga sámediggeválgii ja válgabargui , ja nubbi fas lea sámepolitihkalaš bellodagaid ásaheami ja ovddideami várás .
Les mer	Loga eambbo
Ni registrerte samepolitiske organisasjoner til valget 2009	Olgešbellodat lea registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan
Publisert 27.01.2009	Almmuhan 27.01.2009
Sametingets valgnemnd godkjente den 27.01.2009 Árja , Sámeálbmot Bellodat ( SÁB ) / Samefolkets Parti og Norgga Sámi Riikkasearvi ( NSR ) som samepolitiske organisasjoner .	Sámedikki válgalávdegoddi lea 08.12.2008 áššis VN 003/08 dohkkehan Olgešbellodaga / Høyre sámepolitihkalaš organisašuvdnan .
Dette betyr at organisasjonene kan stille liste i alle valgkretser til sametingsvalget 2009	Dat mearkkaša dan ahte organisašuvdna sáhttá bidjat listtaid buot válgabiirriin boahtte sámediggeválggas .
Les mer	Loga eambbo
Tilskudd til informasjonstiltak i forbindelse med stortings- og sametingsvalget 2009	Doarjja diehtojuohkindoaibmabijuide 2009 stuorradigge- ja sámediggeválgga oktavuođas
Publisert 05.11.2008	Almmuhan 05.11.2008
Kommunal- og regionaldepartementet gir tilskudd til informasjonstiltak i forbindelse med stortings- og sametingsvalget 2009 .	Gielda- ja guovlodepartemeanta addá doarjaga diehtojuohkindoaibmabijuide 2009 stuorradigge- ja sámediggeválgga oktavuođas .
Søknadsfrist : 10. desember 2008 .	Ohcanáigemearri lea : juovlamánu 10. b. 2008 .
Les mer	Loga eambbo
Plenum vedtok krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009	Dievasčoahkkin mearridii sohkabealjuohkogáibádusa 2009 sámediggeválgga listaevttohusaide
Publisert 03.11.2008	Almmuhan 03.11.2008
27.10.2008 vedtok et enstemmig plenum krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009	27.10.2008 mearridii ovttajienalaš dievasčoahkkin sohkabealjuohkogáibádusa 2009 sámediggeválgga listaevttohusaide .
Les mer	Loga eambbo
Tilgang til eksemplar av Sametingets valgmanntall	Sámedikki jienastuslogu máŋgosa oažžun
Publisert 14.08.2008	Almmuhan 14.08.2008
I forbindelse med registrering av samepolitisk organisasjon og ved listestilling til sametingsvalget 2009 , kan en søke om å få utskrift av Sametingets valgmanntall .	Sámepolitihkalaš organisašuvnnaid logahallama oktavuođas ja listaevttohusaid bidjama oktavuođas jagi 2009 sámediggeválgii sáhhtá ohcat oažžut máŋgosa Sámedikki jienastuslogus .
Skriftlig søknad om tilgang til manntallet sendes Sametinget .	Ohcan oažžut jienastuslogu máŋgosa , sáddejuvvo čálalaččat Sámediggái .
Les mer	Loga eambbo
Sametingets valgmanntall - endelig oversikt	Sámedikki jienastuslohku - loahpalaš listu
Publisert 30.03.2010	Almmuhan 30.03.2010
13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009 .	13890 olbmuin lei jienastanvuoigatvuohta 2009 sámediggeválgii .
Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005 .	Dat muitala ahte 2005 válggaid rájes lea jienastuslohku lassánan 1352 olbmuin .
Les mer	Loga eambbo
Ny satsing på Sametingets valgmanntall	Ođđa áŋgiruššamat Sámedikki jienastuslogu ektui
Publisert 24.11.2008	Almmuhan 24.11.2008
Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) ønsker igjen å rette fokus på Sametingets valgmanntall , og oppfordrer ungdom til å skrive seg inn i valgmanntallet for å ha muligheten til å stemme ved valget høsten 2009 , sier SUPU`s leder Anne Helene Saari .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL ) háliida fas bidjat Sámedikki jienastuslogu guovddážii , ja ávžžuha nuoraid čálihit jienastuslohkui vai besset jienastit 2009 válggain čakčat , dadjá SNPL jođiheaddji Anne Helene Saari .
Les mer	Loga eambbo
Sametingets valgmanntall 2005	2005 Sámedikki jienastuslohku
Publisert 03.11.2008	Almmuhan 03.11.2008
Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer .	Sámedikki jienastuslogus 2005:s ledje 12 538 olbmo .
Dette danner grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009 .	Dasa vuođđuduvvo áirrasjuohku válgabiirriin jagi 2009 válggas .
Les mer	Loga eambbo
PRM : Youtube kampanje for å få flere unge inn i Sametingets valgmanntall	PRM : Youtubain oččodit eanet nuoraid Sámedikki jienastuslohkui
Sametingets ungdomspolitiske utvalg har mottatt kr. 184.000 fra KRD for å få flere unge inn i valgmanntallet	S ámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi lea ožžon 184 000 ru GGD : s oččodit eanet nuoraid jienastuslohkui
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 23.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2009
SUPU planlegger i disse dager en storstilt kampanje for å få flere innmeldte i valgmanntallet før 30. juni , som er innmeldelsesfristen for å kunne stemme ved årets sametingsvalg .	SNPL lea dál plánemin stuorra áŋggirdeami oččodit eanebuid čálihit iežaset jienastuslohkui ovdal geassemánu 30. b. , mii lea sisačáliheami áigemearri jus áigu jienastit dán jagi sámediggeválggas .
- Vi planlegger å reise land og strand og treffe ungdom på videregående skoler og på arrangementer .	- Mii áigut johtit miehtá riikka ja deaivvadit nuoraiguin joatkkaskuvllain ja lágidemiin .
Vi skal ha stand , komme på besøk i klasserommene , prate og lytte til jevnaldrende og fortelle om valgmanntallet .	Mis galget leat diehtoloavkkut , mii áigut fitnat luohkálanjain , hálešit min ovttaahkohaččaiguin ja gullat maid sii dadjet ja mii áigut muitalit sidjiide jienastuslogu birra .
I tillegg har vi planer om en videokampanje - youtube er et av stikkordene her .	Mii áigut maid ráhkadit videoáŋggirdeami - youtube lea dás okta dain čoavddasániin !
sier en entusiastisk Sandra Nystø Ráhka i SUPU .	dadjá SNPL lahttu Sandra Nystø Ráhka movttegit .
- Vi er kjempeglade for å få støtte til denne kampanjen fordi vi vet at det er mange unge som ikke er meldt inn i Sametingets valgmanntall , sier Sandra .	- Mii leat hui ilus go leat ožžon doarjaga dán áŋggireapmái go mii diehtit ahte ollu nuorat eai leat čálihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui , dadjá Sandra .
En liknende kampanje ble gjennomført på svensk side med 500 unge innmeldte av totalt 1000 ny-innmeldte .	Sullasaš áŋggirdeami vuođul Ruoŧa bealde ledje dain 1000 ođđačáliheamis 500 nuora .
- Ved å melde seg inn i valgmanntallet kan man få sin stemme hørt og det vil føre til at politikerne må lytte til oss !	- Go čálihat iežat jienastuslohkui , de du jietna gullo ja dat mielddisbuktá ahte politihkkárat fertejit guldalit min !
avslutter Sandra Nystø Ráhka .	loahpa Sandra Nystø Ráhka .
Informasjon om hvordan man melder seg inn gjør man på www.facebook.com - søk på " Sametingets ungdomspolitske utvalg " eller på www.samediggi.no	Dieđuid dan birra mo čálihit iežas jienastuslohkui , gávnnat dáppe : www.facebook.com - čále ohcanruktui " Sametingets ungdomspolitske utvalg " dahje oza dás : www.samediggi.no
Alle samer i Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret , har rett til å registrere seg i valgmanntallet .	Buot sápmelaččain Norggas , geat leat 18 jagi boarrásat dahje devdet 18 jagi válgajagi , lea vuoigatvuohta čálihit iežaset jienastuslohkui .
For å kunne stemme til valget må man være innmeldt før fristen 30. juni .	Vai beassá jienastit válggas , de galgá leat čálihuvvon jienastuslohkui ovdal áigemeari mii lea geassemánu 30. b.
Kontaktperson : SUPU medlem Sandra Nystø Ráhka , tlf. 91792900	Gulahalli : SNPL miellahttu Sandra Nystø Ráhka , tel. 91792900
Frister til sametingsvalget 2009	Áigemearit 2009 sámediggeválgga oktavuođas
Publisert 03.11.2008	Almmuhan 03.11.2008
02.01.2009 Frist for søknad om registrering som samepolitisk organisasjon 02.01.2009 Frist for oppdatering av opplysninger for registrerte samepolitiske organisasjoner 28.02.2009 Frist for Sametingets valgnemnd til å kunngjøre valglistene	02.01.2009 Áigemearri ohcat registrerema sámepolitihkalaš organisašuvdnan 02.01.2009 Áigemearri registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnaide ođasmahttit dieđuid
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets valgnemd	Sámedikki válgalávdegoddi
Publisert 16.10.2008	Almmuhan 16.10.2008
Etter forskriften om valg til sameting skal Sametinget oppnevne en valgnemnd som har ansvar for forberedelse og avvikling av sametingsvalget .	Sámediggeválgga láhkaásahusa mielde galgá Sámediggi nammadit válgalávdegotti mas lea ovddasvástádus sámediggeválgii ráhkkaneames ja čađaheames .
Sametingets valgnemnd skal bestå av minimum fem medlemmer med varamedlemmer .	Sámedikki válgalávdegottis galget leat unnimusat vihtta lahtu ja várrelahtu .
Medlemmene og varamedlemmene skal være samer med stemmerett ved sametingsvalget .	Lahtut ja várrelahtut galget leat sápmelaččat geain lea jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain .
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt av plenum .	Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat dievasčoahkkimis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny valgordning	Ođđa válgaortnet
Publisert 14.10.2008	Almmuhan 14.10.2008
Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget .	Sámediggi lea bajimus válgaeiseváldi Sámediggeválggain .
Sametinget har revidert sin egen valgordning .	Sámediggi lea ođasmahttán iežas válgaortnega .
Den nye valgordningen vil gjelde for sametingsvalget 2009 .	Ođđa válgaortnet gusto 2009 sámediggeválgga rájes .
Bakgrunnen for endringene i Sametingets valgordning er at valgordningen ikke fungerte optimalt .	Sámedikki válgaortnega rievdadusaid duogáš lea ahte válgaortnet ii doaibman ollásit .
Det gikk for lang tid fra folk avga sine stemmer til det endelige valgresultatet forelå , og det var en uforholdsmessig stor skjevhet mellom avgitte stemmer og hvem som faktisk kom inn på Sametinget .	Láve váldit menddo guhkes áiggi dan rájes go jienasteapmi lea čađahuvvon dassážiigo loahpalaš válgaboađus gárvána , ja leat leamaš eahpegorálaš stuorra erohusat jienastagaid gaskka ja gii duođai beassá Sámediggái .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Innsending av listeforslag til Sametinget	Listaevttohusaid sádden Sámediggái
Fristen for innsendelse av listeforslag til sametingsvalget er 31. mars .	Áigemearri sáddet sámediggeválgga listaevttohusaid lea njukčamánu 31. b. .
Dette er en i hende frist .	Dan áigemearrái galget listtat leat joavdan Sámediggái .
Listeforslag skal sendes Sametinget .	Listaevttohusat sáddejuvvojit Sámediggái .
Listene kan enten sendes Sametinget per post , leveres inn til et av Sametingets offisielle kontorsteder i kontortiden , eller sendes per fax men da må originalene ettersendes uendret .	Listtaid sáhttá sáddet Sámediggái juogo poastta mielde , doalvut Sámedikki almmolaš kanturbáikái kanturáiggis , dahje juo sáddet fáksain , muhto dalle ferte listtaid sáddet maŋŋá rievdatkeahttá .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 30.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.03.2009
Sametinget i Karasjok har åpent til 24.00 den 31. mars .	Sámediggi Kárášjogas lea rabas dii. 24.00 rádjai njukčamánu 31. b. .
Sametingets øvrige offisielle kontorsteder har kontortid 08.00-15.30 :	Sámedikki eará almmolaš kanturbáikkiiin lea kanturáigi 08.00-15.30 :
9730 Karasjok Ávjovárgeaidnu 50 9520 Kautokeino Bredbuktnesveien 50 B 9840 Varangerbotn Varanger Samiske Museum 7760 Snåsa Saemien Sijtie 8270 Drag Árran lulesamiske senter 9144 Samuelsberg Ája samisk senter 8536 Evenes Várdobáiki Fax til Sámediggi - Sametinget : ( 47 ) 78 47 40 90	9730 Karasjok Ávjovárgeaidnu 50 9520 Kautokeino Bredbuktnesveien 50 B 9840 Varangerbotn Varanger Samiske Museum 7760 Snåsa Saemien Sijtie 8270 Drag Árran lulesamiske senter 9144 Samuelsberg Ája samisk senter 8536 Evenes Várdobáiki Fax til Sámediggi - Sametinget : ( 47 ) 78 47 40 90
Sametingets valgmanntall - endelig oversikt	Sámedikki jienastuslohku - loahpalaš listu
Sametingets valgmanntall - endelig oversikt	Sámedikki jienastuslohku - loahpalaš listu
13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009 .	13890 olbmuin lei jienastanvuoigatvuohta 2009 sámediggeválgii .
Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005 .	Dat muitala ahte 2005 válggaid rájes lea jienastuslohku lassánan 1352 olbmuin .
Publisert av Somby , Dina Nilsdatter .	Almmuhan Somby , Dina Nilsdatter .
Sist endret 30.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.03.2010
Endelige tall for valgkretsene finnes nedenfor .	Dás gávnnat válgabiiriid loahpalaš jienatuslogu .
Filer	Fiillat
1 Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets	1 Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets
2 Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets	2 Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets
3 Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets	3 Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets
4 Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets	4 Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets
5 Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkret	5 Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkret
6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Sørsamisk valgkrets	6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Sørsamisk valgkrets
7 Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets	7 Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets
Sametingets valgmanntall - endelig oversikt	Sámedikki jienastuslohku - loahpalaš listu
Sametingets valgmanntall - endelig oversikt	Sámedikki jienastuslohku - loahpalaš listu
13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009 .	13890 olbmuin lei jienastanvuoigatvuohta 2009 sámediggeválgii .
Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005 .	Dat muitala ahte 2005 válggaid rájes lea jienastuslohku lassánan 1352 olbmuin .
Publisert av Somby , Dina Nilsdatter .	Almmuhan Somby , Dina Nilsdatter .
Sist endret 30.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.03.2010
Endelige tall for valgkretsene finnes nedenfor .	Dás gávnnat válgabiiriid loahpalaš jienatuslogu .
Filer	Fiillat
1 Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets	1 Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets
2 Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets	2 Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets
3 Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets	3 Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets
4 Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets	4 Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets
5 Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkret	5 Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkret
6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Sørsamisk valgkrets	6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Sørsamisk valgkrets
7 Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets	7 Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets
VALG : Statistikk	VÁLGA : Statistihkka
Historiske valgdata om sametingsvalgene 1989-2009	Sámediggeválggaid 1989-2005 historjjálaš dieđut
Publisert 28.05.2009	Almmuhan 28.05.2009
Alle valglistene ved sametingsvalgene 1989-2009 er nå er tilgjengelig på nett via Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ( NSD ) .	Buot válgalisttut sámediggeválggain 1989-2005 leat dál gávdnamis interneahtas Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ( NSD ) čađa .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets valgmanntall 2005	2005 Sámedikki jienastuslohku
Publisert 03.11.2008	Almmuhan 03.11.2008
Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer .	Sámedikki jienastuslogus 2005:s ledje 12 538 olbmo .
Dette danner grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009 .	Dasa vuođđuduvvo áirrasjuohku válgabiirriin jagi 2009 válggas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
PRM : NVE og Sametinget undertegner samarbeidsavtale	PRD : NČE ja Sámediggi vuolláičálliba ovttasbargošiehtadusa
NVE og Sametinget undertegner i dag en samarbeidsavtale om konsultasjon ved konsesjonssaker i samiske områder .	N ČE ja Sámediggi vuolláičálliba odne ovttasbargošiehtadusa konsultašuvnnaid birra sámi guovlluid konsešuvdnaáššiin .
Det er rundt 260 konsesjonssaker til behandling i samiske områder .	Sullii 260 konsešuvdnaášši galget meannuduvvot sámi guovlluin .
NVE har derfor tatt initiativ overfor Sametinget for å sikre at konsultasjon skjer på en god måte .	Danne lea NČE váldán oktavuođa Sámedikkiin sihkkarastin dihtii ahte konsultašuvnnat čađahuvvojit vuohkkasit .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 31.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 31.03.2009
NVE ønsker en nær dialog med Sametinget og de samiske interesser ved behandling av konsesjonssaker .	NČE háliida lagas gulahallama Sámedikkiin ja sámi beroštusaiguin go konsešuvdnaáššit meannuduvvojit .
For konsesjonsbehandlingen er det viktig at konsultasjon med samiske interesser blir gjennomført .	Konsešuvdnameameannudeapmái lea deaŧalaš ahte konsultašuvnnat sámi beroštusaiguin čađahuvvojit .
- NVE er svært godt fornøyd med at vi gjennom et nært samarbeid har kommet fram til en avtale .	- NČE lea hui duhtavaš go mii lagas ovttasbarggus leat nagodan válbmet šiehtadusa .
Den gir grunnlag for en grundig og effektiv saksbehandling samtidig som Sametingets behov for involvering er ivaretatt , sier vassdrags- og energidirektør Agnar Aas .	Dat galgá leat vuđolaš ja beaktilis áššemeannudeami vuođđun seammás go Sámedikki dárbu oassálastimii lea fuolahuvvon , dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Agnar Aas .
- Det er mange konsesjonssaker innenfor energisektoren som vil berøre samiske interesser og Sametinget ser derfor viktigheten av å ha en god dialog med NVE som ansvarlig myndighet .	- Energiijasuorggis leat ollu konsešuvdnaáššit mat gusket sámi beroštusaide ja Sámediggi oaidná ge dárbun buori gulahallamii NČE:in , mii lea ovddasvástideaddji eiseváldi .
Denne samarbeidsavtalen med NVE vil derfor være en nyttig presisering i forhold til den overordnete konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter , påpeker Sametingets direktør Rune Fjellheim .	Dát ovttasbargošiehtadus NČE:in lea ge ávkkálaš aiddostahttin bajimus konsultašuvdnašiehtadusa ektui gaskal Sámedikki ja stáhta eiseválddiid , čujuha Sámedikki direktevra Rune Fjellheim .
NVE vil arbeide videre med å etablere gode prosesser med øvrige samiske interesser .	NČE áigu viidáseappot bargat dainna ulbmiliin ahte ásahit buriid proseassaid sámi beroštusaiguin muđui ge .
Kontaktperson i NVE Vassdrags og energidirektør Agnar Aas , mobil 951 79 164	N ČE a gulahalli Čázádat- ja energiijadirektevra Agnar Aas , mobiila 951 79 164
Kontaktperson i Sametinget Sametingets direktør Rune Fjellheim , mobil 910 09 320	Sámedikki gulahalli Sámedikki direktevra Rune Fjellheim , mobiila 910 09 320
Filer	Fiillat
Ovttasbargošiehtadus Sámediggi ja NČE	Ovttasbargošiehtadus Sámediggi ja NČE
Sametinget og NVE undertegner samarbeidsavtale	Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja NČE
Sametingets direktør Rune Fjellheims tale under undertegnelse av samarbeidsavtale med NVE , i Karasjok 31.03.2009	Sámedikki direktevrra Rune Fjellheim sáhkavuorru NČE ovttasbargošiehtadusa vuolláičállima oktavuođas , Kárášjogas 31.03.2009
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 31.03.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 31.03.2009
Kjære gjester og andre fremmøtte , De samiske områdene er presset fra mange hold og fra mange ulike interesser .	Buorit guossit ja earát geat leat boahtán deike odne Máŋggalágan beroštusat bahkkejit sisa sámi guovlluide .
Store områder med til dels spredt befolkning og som dessuten til dels har store naturresurser , vil bestandig være attraktive i kampen om best mulig økonomisk utbytte fra disse naturressursene .	Viiddes guovllut , gos olbmot ásset bieđgguid ja gos maiddái leat oalle stuorra luondduriggodagat , leat álo geasuheaddjin sidjiide geat áiggošedje ávkkástallat ekonomalaččat dáid luondduriggodagaiguin .
Kjennetegnende for store deler av de samiske områdene er nettopp at de utgjørs av store , sammenhengende natur- og kulturlandskap , som har vært i bruk av primærnæringene i lang tid og som har relativt få tekniske inngrep fra før av .	Sámi guovlluid mihtilmasvuohtan leat ge aiddo dat viiddes , oktilis luonddu- ja kultureanadagat maiguin vuođđoealáhusat leat ávkkástallan guhká ja maidda leat leamaš uhccán teknihkalaš sisabahkkemat .
I dag er det samtidig også slik at vi har en livsstandard og et bosettingsmønster som krever at vi har en kontinuerlig tilgang på for eks. strøm og rinnende vann .	Seammás lea maid dál nu ahte mis leat dakkár eallindássi ja ássandábit mat gáibidit ahte ovdamearkka dihtii el-rávndji ja golgi čáhci álo lea fidnemis .
Tilgangen på energi og rent vann er derfor nettopp noe som det vil bli satt fokus på i årene som kommer .	Energiija ja buhtes čázi fidnen lea ge masa mii bidjat ollu fuomášumi boahtte jagiin .
I disse tider når det ofte snakkes om klimaendringer , er også dette med " grønn energi " noe som vil bli drøftet i framtiden .	Dán áiggi go lea ollu sáhka dálkkádatrievdamiin , de šaddá maiddái " ruoná energiija " digaštallojuvvot boahtteáiggis .
Vi ser allerede i dag at for eks. vindkraft " ligger i vinden " og at det er mange prosjekt under oppstart .	Dál juo oaidnit ahte ovdamearkka dihtii bieggafápmu lea " bivnnut " ja ahte ollu prošeavttat leat álggahuvvomin .
Dette kommer da i tillegg til de vindkraftprosjekt som allerede er innvilget konsesjon eller som er kommet lengre i sin planlegging enn til meldingsfasen .	Dát leat daid bieggamilloprošeavttaid lassin , maidda lea juo addojuvvon konsešuvdna dahje mat leat guhkeleappos plánemis go dušše dieđihanmuttus .
For å få transportert den strøm som blir produsert på disse vindkraftverkene ut til konsumentene må også ledningsnettet i de aller fleste fall få en betydelig utøkt overføringskapasitet , dvs. det må bygges nye kraftlinjer på flere hold i det ganske land .	Vai sáhttá fievrridit geavaheddjiide dan el-fámu mii dáin bieggafápmorusttegiin buvttaduvvo , de ferte maiddái eanaš háviid jođasfierpmádaga fievrridankapasitehta buoridit mealgadit , dat mearkkaša ahte ferte hukset fápmolinjáid máŋgga sajis miehtá riikka .
Det er derfor i sum en relativt stor mengde vindkraftverk , småkraftverk , kraftledninger og andre energitiltak som er under planlegging i de samiske områdene , og flere av de planlagte prosjektene vil sannsynligvis også kunne få direkte betydning for samiske interesser og dermed samene som folk .	Danne lea buohkanassii viehka ollu bieggafápmorusttegat , smávvafápmorusttegat , fápmojođđasat ja eará energiijadoaibmabijut mat leat plánejuvvon sámi guovlluide , ja máŋga dáin plánejuvvon prošeavttain sáhttá várra leat njuolgga mearkkašupmi sámi beroštusaide ja nu sápmelaččaide álbmogin .
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som angår samene direkte .	Sápmelaččain eamiálbmogin lea vuoigatvuohta konsulterejuvvot dakkár áššiin , mat gusket sápmelaččaide njuolgga .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige saker , artikkel 6 .	Dán vuoigatvuođa nanne ILO-konvenšuvnna nr. 169 , eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , 6. artihkal .
I den forbindelse inngikk staten og Sametinget den 11. mai 2005 en avtale på politisk nivå som fastsetter nærmere prosedyrer for hvordan denne konsultasjonsplikten med Sametinget , som samenes folkevalgte og representative organ , skal ivaretas .	Dán oktavuođas lea stáhta ja Sámediggi miessemánu 11. b. 2005 soahpan šiehtadusa politihkalaš dásis mii mearrida lagat prosedyraid dasa mo dát konsultašuvdnageatnegasvuohta Sámedikkiin , sámiid álbmotválljen ja ovddasteaddji orgánan , galgá fuolahuvvot .
Avtalen ble stadfestet gjennom kongelig resolusjon 1. juli 2005 .	Šiehtadus nannejuvvui suoidnemánu 1. b. 2005-mannosaš gonagaslaš resolušuvnnain .
Et av hovedmålene med konsultasjonsavtalen er at alle konsultasjonene med Sametinget skal foregå i god tro og med en målsetting om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak .	Okta konsultašuvdnašiehtadusa mihttomeriin lea ahte buot konsultašuvnnat Sámedikkiin galget dáhpáhuvvat dorvvolašvuođas ja dainna ulbmilin ahte ollašuhttit ovttamielalašvuođa evttohuvvon doaibmabijuid hárrái .
Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i Norge .	Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta ( NČE ) lea Oljo- ja energiijadepartemeantta vuollásaš orgána ja das lea ovddasvástádus Norgga čáhce- ja energiijaresurssaid hálddašeamis .
NVE saksforbereder og behandler alle konsesjonssaker som gjelder utbygging etter energiloven .	NČE ráhkkanahttá ja meannuda buot konsešuvdnaáššiid mat gusket huksemiidda energiijalága vuođul .
På grunn av sitt ansvarsområde møter derfor Sametinget ofte NVE i utbyggings- og arealspørsmål , og som statlig myndighet er NVE dessuten underlagt den overordnete konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter .	Dán ovddasvástádussuorggi geažil deaivvada danne Sámediggi dávjá NČE:ain huksen- ja areálaáššiin , ja stáhta eiseváldin guoská ge Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš bajimus konsultašuvdnašiehtadus maiddái NČE:ii .
Siden det nettopp er mange konsesjonssaker innenfor energisektoren som vil berøre samiske interesser , ser Sametinget derfor viktigheten av å ha en god dialog med NVE som ansvarlig myndighet .	Dan sivas go leat ollu konsešuvdnaáššit energiijasuorggis mat gusket sámi beroštusaide , de oaidná Sámediggi man dehálaš dat lea doalahit buori gulahallama NČE:in ovddasteaddji eiseváldin .
Vi er derfor glade for at vi , etter godt samarbeid med NVE , har klart å få til en omforent avtale om hvordan konsultasjoner mellom Sametinget og NVE i praksis skal gjennomføres .	Danne mii leat ilus go , buori ovttasbarggus NČE:ain , leat nagodan ovttamielalaččat šiehtadit mo konsultašuvnnat gaskal Sámedikki ja NČE galget čađahuvvot geavatlaččat .
Denne samarbeidsavtalen med NVE vil være en nyttig presisering i forhold til den overordnete konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter når det gjelder energisaker spesielt .	Dát ovttasbargošiehtadus NČE. ain lea Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš bajimus konsultašuvdnašiehtadusa ávkkálaš aiddostahttin erenoamážit energiijaáššiin .
Vi håper også at avtalen i praksis skal medføre en god saksbehandling , der de samiske interessene vil bli godt ivaretatt under prosessens gang .	Mii doaivut maiddái ahte šiehtadus geavadis sáhttá váikkuhit buori áššemeannudeami , mas sámi beroštusat fuolahuvvojit bures .
Vi ser til sist også fram til et videre godt samarbeid med NVE i de aktuelle sakene - til tross for at vi alt som oftest har ulike og sprikende interesser å ivareta .	Loahpas mii maid sávvat buori viidáset ovttasbarggu NČE:ain guoskevaš áššiin - vaikke vel mii dávjá fertet fuolahit sierranas ja vuostálas beroštusaid .
Presidentens foredrag på kongressen til verdens reindriftsfolk	Ovttasdoaibman stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka
På seminaret til World Reindeer Herders Cingress i Kautokeino 31.03.09 holdt sametingspresident Egil Olli dette foredraget	Ovttasdoaibman stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka - Sáhkavuorru IPY Ealát seminárás : Resilience in world reindeer herding societies , Guovdageainnus 31.03.09 . Sámedikki presideantta Egil Olli bokte , Norgga bealde
Samhandling mellom statlige myndigheter og Sametinget - Innlegg på IPY Ealát seminar : Resilience in world reindeer herding societies , Kautokeino 31.03.09 .	Ovttasdoaibman stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka - Sáhkavuorru IPY Ealát seminárás : Resilience in world reindeer herding societies , Guovdageainnus 31.03.09 .
Av sametingspresident Egil Olli , Norge	Sámedikki presideantta Egil Olli bokte , Norgga bealde
Sametingsrådets overordnende reindriftspolitiske målsetting i Norge er å ivareta og sikre reindriftas kultur , språk , sedvaner og nedarvede rettigheter i lovgivning og forvaltning .	Sámediggeráđi bajimuš boazodoallopolitihkalaš mihttomearrin Norggas lea gozihit ja sihkkarastit boazodoalu kultuvrra , giela , dološ vieruid ja árbejuvvon vuoigatvuođaid láhkaaddimis ja hálddašeamis .
Dette krever at reindriftas tradisjonelle karakter som familiebasert næring vektlegges og at reindriftas arealer sikres .	Dát gáibida ahte boazodoalu árbevierut bearašealáhussan deattuhuvvojit ja ahte boazodoalu eatnamat sihkkarastojuvvojit .
Det er ingen tvil om at reindrifta i svært mange områder i dag er en utsatt og presset næring i Norge .	Ii leat makkárge eahpádus das ahte boazodoallu hui ollu sajiin otne lea áitojuvvon ja gáržžohallan ealáhus Norggas .
Men den som bare følger den offentlige debatten kan lett bli forledet til å tro at det er reindrifta som både truer naturmiljøet og samfunnsutviklingen .	Muhto dakkár olmmoš gii čuovvu dušše almmolaš ságastallama sáhttá álkidit dájuhuvvot jáhkkit ahte boazodoallu dat sihke áitá luonddu ja servodatovddideami .
Reindrifta er i mange henseende blitt alles hoggestabbe .	Ollu oktavuođain lea boazodoallu gártan buohkaid njálmme vuollái .
Den beskyldes for nedbeiting og forørkning av store fjellområder , og for ulovlig uttak av rovvilt .	Dat sivahallojuvvo eatnamiid guorbadeamis ja lobihis boraelliid bivddus .
Samtidig beskyldes reindrifta for å fortrenge annen utmarksnæring og utmarksbruk og hindre fritidsaktiviteter , hyttebygging , energiutbygging , mineralutvinning og lignende .	Dan seammás oažžu boazodoallu siva das go eará meahcceealáhusat ja meahcci ­geavaheapmi gáržžohallet ja hehtte astoáiggedoaimmaid , bartahuksema , energiijahuksema , minerálaid roggama ja sullasaččaid .
Det er ingen tvil om at reindrifta representerer en arealkrevende næring , og at det kan oppstå interessemotsetninger mellom ulike arealbrukere både innenfor reindrifta og mellom reindrifta og andre brukere og bruksønsker .	Eahpitkeahttá dárbbaša boazodoallu ollu eatnamiid ealáhussii , ja ahte sáhttet šaddat vuostálasvuođat beroštumiid gaskka nugo sierralágan areálageavaheddjiid gaskka sihke boazodoalus ja boazodoalu ja eará geavaheddjiid ja geavahansávaldagaid gaskka .
Men likevel ; hvordan kan det ha seg at reindrifta så ofte framstilles i et negativt lys ?	Muhto dattetge ; manne son boazodoallu nu dávjá ovddiduvvo negatiivvalaččat .
Mange forhold er nok medvirkende til dette , slik det som regel er når vanskelige spørsmål stilles .	Ollu bealit váikkuhit dattetge dasa , nugo dábálaš lea dalle go váttis áššiid birra šaddá sáhka .
Jeg vil imidlertid trekke fram ett forhold som jeg mener har vært av særlig stor betydning : mangel på involvering og deltakelse fra reindrifta og Sametinget når beslutninger og beslutningsprosesser som berører reindriftas interesser og rettigheter berøres .	Mun áiggun dattetge geassit ovdan ovtta beali mas mu mielas sáhttá leat stuorra mearkkašupmi ; váilevaš searvvahahttin ja searvan boazodoalu ja Sámedikki bealis , dalle go mearrádusat ja mearrádusproseassat boazodoalu beroštumiin ja vuoigatvuođain guoskkahuvvojit .
Etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 er det en absolutt skranke for hva staten kan foreta seg eller tillate andre å foreta seg uten å krenke retten til å utøve tradisjonelle næringer , som reindrift , samt av områder og ressurser som danner grunnlaget for næringsutøvelsen .	ON 1966 konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái artihkkalis 27 daddjojuvvo čielgasit maid stáhta sáhttá dahkat dahje makkár lobi sáhttá addit earáide almmá rihkokeahttá vuoigatvuođa bargat árbevirolaš ealáhusaiguin , nugo boazodoaluin , ja dasto guovlluin ja resurssain mat leat vuođđun ealáhusbargui .
Denne bestemmelsen forplikter også statene til å konsultere berørte urfolk før det fattes vedtak om inngrep i våre tradisjonelle områder .	Dát mearrádus geatnegahttá stáhtaid maiddái čađahit konsultašuvnnaid guoskevaš álgoálbmogiin ovdalgo dahkkojuvvojit mearrádusat duohtademiin min árbevirolaš guovlluin .
Norge har også ratifisert ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som har konkretisert nærmere statens forpliktelser om å konsultere urfolks som kan bli berørt av tiltak som planlegges , og til å sikre urfolks deltakelse i den offentligrettslige forvaltningen av naturressursene .	Norga lea dohkkehan maiddái ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain mas konkretiserejuvvo lagabuidda stáhta konsulteren ­geatnegasvuohta dain álgoálbmogiiguin maidda doaibmabijut mat plánejuvvojit sáhttet guoskat , ja sihkkarastit dan ahte álgoálbmogat sáhttet searvat luondduresurssaid almmolaš rievttálaš hálddašeapmái .
Det må i denne sammenhengen også nevnes at konsultasjons- og deltakelsesretten er ytterligere kodifisert i urfolkserklæringa FN vedtok høsten 2007 .	Dán oktavuođas ferte namahit maiddái ahte konsultašuvdna- ja searvanvuoigatvuohta lea vel čavgejuvvon eamiálbmotjulggaštusas maid ON mearridii čakčat 2007 .
Her framkommer det klart at urfolk skal konsulteres gjennom deres representative institusjoner for å sikre et informert samtykke før staten fatter vedtak og gjennomfører lover eller administrative tiltak som kan få betydning for oss .	Das boahtá čielgasit ovdan ahte eamiálbmogiiguin galgá konsulteret sin ovddastuslaš ásahusaid bokte sihkkarastin dihte dieđihuvvon miehtama ovdalgo stáhta dahká mearrádusa ja čađaha lágaid dahje hálddahuslaš doaibmabijuid main sáhttá leat mearkkašupmi midjiide .
Denne samtykkeretten må også ses i forhold til urfolks rett til selvbestemmelse som følger av artikkel 1 i FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter og urfolkserklæringa artikkel 3 .	Dán mieđihanrievtti ferte maiddái geahččat eamiálbmogiid iešmearridanrievtti olis nugo daddjojuvvo ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna vuosttaš artihkkalis ja eamiálbmotjulggaštusa goalmmát artihkkalis .
Det er altså ingen tvil om at vi som urfolk skal ha betydelig innflytelse over de beslutninger som berører oss , og dette omfatter selvfølgelig reindrifta .	Nappo ii leat eahpádus das ahte mis álgoálbmogin galgá leat váikkuhanfápmu daid mearrádusaide mat gusket midjiide , ja dát guoská dieđusge maid boazodollui .
Jeg mener at utformingen av reindriftspolitikken i Norge i stor grad ikke har skjedd i henhold til de forpliktelsene staten har til konsultasjoner og deltaking .	Mun oaivvildan ahte boazodoallopolitihka hábmen Norggas ii leat álohii hábmejuvvon daid geatnegasvuođaid ektui mat stáhtas lea čađahit konsultašuvnnaid ja searvvahit .
Det er flere eksempler på dette , også fra den seinere tid :	Dasa leat máŋga ovdamearkka , maiddái maŋit áiggis :
- Regjeringen fremmet og Stortinget vedtok en fastsettelse av øvre reintall her i Vest-Finnmark uten at reindrifta eller Sametinget var inkludert i prosessen .	- Ráđđehus ovddidii ja Stuorradiggi mearridii bajimuš boazologu deike Oarje-Finnmárkui almmá ahte boazodoallu dahje Sámediggi ledje mielde proseassas .
- Reindriftsloven ble fremmet og vedtatt i 2006 uten at verken Sametinget eller Norske reindriftsamers landsforbund fikk full informasjon om lovforslaget .	- Boazodoalloláhka ovddiduvvui ja mearriduvvui 2006:s almmá ahte Sámediggi dahje Norgga boazosámiid riikkasearvi ožžo ollislaš dieđuid láhkaevttohusa birra
- Regjeringen har nettopp fremmet en minerallov som Sametinget har konsultert med Nærings- og handelsdepartementet om , men som Sametinget ikke har kunnet gi sitt samtykke til fordi den ikke overholder folkeretten .	- Ráđđehus lea gieskat ovddidan minerálalága man olis Sámedikkis ledje konsultašuvnnat Ealáhus- ja gávpedepartemeanttain , muhto Sámediggi ii leat sáhttán miehtat dasa danne go dat láhka ii leat álbmotrievtti siskkobealde .
o Regjeringen har ikke ført reelle konsultasjoner med reindrifta gjennom deres egen organisasjon NRL .	o Ráđđehus ii leat čađahan duohta konsultašuvnnaid boazodoaluin sin iežaset organisašuvnna NBR bokte .
Faktisk holdt Nærings- og handelsdepartementet et såkalt konsultasjonsmøte med NRL etter at de hadde konkludert i saken , og sendt den til behandling i Sametinget .	Duođai doalai Ealáhus- ja gávpedepartemeanta nu gohčoduvvon konsultašuvdnačoahkkima NBR:in maŋŋá go sii ledje konkluderen áššis , ja sádden dan Sámediggái meannudeapmái .
Dette er selvsagt ikke konsultasjoner som skjer i god tro og med målsetting om å oppnå enighet , som det heter i ILO 169 artikkel 6 .	Dát dieđusge eai leat dakkár konsultašuvnnat mat dáhpáhuvvet buriin jáhkuin ja dainna áigumušain ahte boahtit ovttaoaivilii , ILO 169 guđát artihkkala mielde .
o Sametinget har ikke kunnet gi sitt samtykke til lovforslaget fordi det blant annet ikke sikrer verken Sametinget eller reindrifta muligheten til å være involvert i beslutninger om undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler som kobber , nikkel , jern og gull i de samiske reindriftsområdene utenfor Finnmark .	o Sámediggi ii leat sáhttán miehtat láhkaevttohussii dannego dat earret eará ii sihkkaraste Sámedikki iige boazodoalu vejolašvuođa searvat iskan- ja rogganrievtti mearrádusain go lea sáhka minerálain nugo veaiki , nihkkel , ruovdi ja golli sámi boazodoalloguovlluin olggobealde Finnmárkku .
Dette strider mot nevnte artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO 169 sine bestemmelser om konsultasjoner .	Dát ii dávis namuhuvvon 27. artihkkalii ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnnas ja ILO 169 mearrádusaide čađahit konsultašuvnnaid .
o Lovforslaget sikrer heller ikke at direkte berørte samer , som for eksempel reindrifta , får del av nytteverdien ved mineralutvinning slik ILO 169 artikkel 15 nr. 2 fastslår .	o Láhkaevttohus maid ii sihkkaraste dan ahte njuolga guoskkahallon sámit , nugo ovdamearkka dihte boazodoallu , ožžošedje ávkki minerálaroggamis nugo lea nannejuvvon ILO 169 artihkkalis 15 nr 2 .
o Når Regjeringen fremmer et lovforslag som er i strid med folkeretten har ikke Sametinget annet valg enn å avvise forslaget , og også den virksomhet loven er ment å regulere .	o Go Ráđđehus ovddida dakkár láhkaevttohusa mii ii soaba oktii álbmotrivttiin , de Sámedikkis ii leat eará vejolašvuohta go hilgut evttohusa , ja maiddái dan doaimma maid láhka lea oaivvilduvvon reguleret .
- Reindriftsforvaltningen er organisert slik at samisk representasjon i de styrende organer alltid er i et mindretall - dette er ikke i overensstemmelse med samenes rett til selvbestemmelse .	- Boazodoallohálddašeapmi lea organiserejuvvon dainna lágiin ahte sámi ovddastus stivrejeaddji orgánain álohii lea unnitlogus - dát ii dávis sámiid iešmearridanvuoigatvuhtii .
- Reinbeitedistriktene er gjennom de siste lovendringene gitt i oppgave å ivareta reinbeiteressursene i sine distrikt , uten at de tilføres ressurser for å ivareta disse oppgavene .	- Maŋimuš láhkarievdadusaid bokte lea boazodoalloorohagaide addojuvvon bargun gozihit guohtonresurssaid iežaset orohagas , almmá ahte dat livčče ožžon resurssaid dáid doaimmaid goziheapmái .
Bare når det gjelder arealplaner er det snakk om ca. 750 planer i året i det samiske reindriftsområdet , i tillegg kommer et enda større antall enkeltsaker .	Dušše areálaplánaid oktavuođas lea juo sáhka sullii 750 plánas jahkái sámi boazodoalloguovllus , dasa lassin bohtet ollu eanet eaŋkiláššit .
Skal de enkelte reinbeitedistriktene kunne forholde seg til disse , må de ha kapasitet til det .	Jos ovttaskas boazodoalloorohagat galget sáhttit dáid bargat , de dárbbašit dat resurssaid , ja dat sis eai leat .
- Norske reindriftssamers landsforbund er ikke gitt kapasitet til fullt ut å delta i samme utstrekning som andre parter på alle beslutningsnivåer i sake som berører reindrifta .	- Norgga boazosámiid riikkasearvi ii leat ožžon resurssaid nu ahte ollásit sáhtášii searvat seamma dásis go eará bealit buot mearrádusdásiin , áššiid oktavuođas mat gusket boazodollui .
I 2005 ble det inngått en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	2005:s šiehtaduvvojedje konsultašuvdnaprosedyrat stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka .
Denne avtalen har brakt Sametinget i en mye mer sentral posisjon i utforming av lover og i forhold til enkeltvedtak enn hva tilfellet har vært tidligere .	Dán šiehtadusa bokte lea Sámediggi ožžon dehálet saji go ovdal lágaid ráhkadeami oktavuođas ja bođumearrádusaid ektui .
I stadig flere saker er Sametinget inne å konsulterer om enkelttiltak som vil berøre reindrifta , dette om det knytter seg til energiutbygging eller naturvern .	Eanet ja eanet áššiin konsulterejuvvo Sámediggi dakkár bođudoaibmabijuid birra mat gusket boazodollui , leš dal energiijahuksemiid vai luonddugáhttema oktavuođas .
Det gjenstår likevel en god del før vi er der at det foregår en likeverdig samhandling på alle beslutningsnivåer mellom offentlige myndigheter , Sametinget og reindrifta for utforming av politikk , lovverk og forvaltning som er av betydning for reindrifta .	Dattetge ii leat vel ii lahka ge nu ahte livččii dásseárvosaš ovttasdoaibman buot mearridandásiin almmolaš eiseválddiid , Sámedikki ja boazodoalu gaskkas dakkár politihkkahábmemis , lágaid ráhadeamis ja hálddašeamis mas lea mearkkašupmi boazodollui .
For ofte er det slik at vi ikke hører om beslutninger før de er fattet eller at det ikke er kapasitet til å delta som likeverdig part .	Danne go dávjá lea nu ahte mii eat gula maidege mearrádusaid birra ovdalgo dat leat dahkkojuvvon dahje ahte eai leat návccat searvat dásseárvosaš beallin .
Vi må både ta utfordringen og selv utfordre staten for å styrke kapasiteten i Sametinget og i reindrifta , slik at vi kan være i forkant av prosesser og være aktive dialogpartnere .	Mii fertet sihke dustet hástalusa ja ieža hástalit stáhta vai Sámedikki ja boazodoalu návccat nannejuvvojit , nu ahte mii leat ráhkkanan proseassaide ovddalgihtii ja sáhttit leat aktiivvalaš gulahallin .
Fremdeles er det i for stor grad staten som ensidig styrer det reindriftspoliske området .	Ain lea eanaš stáhta mii ovttabeallásaččat stivre bozodoallopolitihkas .
Reinbeitedistriktene og NRL er ikke gitt kapasitet og ressurser til å være en aktiv dialogpartner med lokalsamfunn og kommuner om betingelsene for sin virksomhet .	Orohagat ja NBR eai leat ožžon návccaid ja resurssaid doaibmat aktiivvalaš gulahallin báikegottiiguin ja gielddaiguin doaimmaideaset evttuid oktavuođas .
Sametinget har ingen myndighet , men bare en konsultasjonsrolle i utformingen av lover og tiltak .	Sámedikkis ii leat makkárge váldi , muhto dušše konsultašuvdnarolla lágaid ja doaibmabijuid hábmemis .
Målsettingen må være å få en reindriftsforvaltning som udiskutabelt er i tråd med folkerettens krav til selv- og medbestemmelse .	Mihttomearrin ferte leat oažžut dakkár boazodoallohálddašeami mii lea eahpitkeahttá álbmotrievtti gáibádusaid siskkobealde ieš- ja mielmearrideami oktavuođas .
Dette anses som særlig viktig siden reindrifta i Norge er en kulturspesifikk samisk næring .	Dát adnojuvvo erenoamáš dehálažžan dannego boazodoallu Norggas lea kultuvrii čadnojuvvon sámi ealáhus .
Derfor har Sametinget i reindriftlovkonsultasjoner foreslått at det bør nedsettes et utvalg med representanter fra statlige myndigheter , NRL og Sametinget som skal se på de prinsipielle folkerettslige og praktiske sidene ved den framtidige reindriftsforvaltningen .	Danne lea Sámediggi boazodoallokonsultašuvnnain evttohan ahte berre namuhuvvot lávdegoddi mas leat stáhta eiseválddiid , NBR ja Sámedikki ovddasteaddjit ja mii galgá geahčadit prinsihpalaš álbmotrievttálaš ja geavatlaš beliid boahttevaš boazodoallohálddašeamis .
Et slikt utvalg må evaluere dagens forvaltning av reindrifta og eventuelt foreslå ny modell .	Dakkár lávdegoddi ferte árvvoštallat dálá boazodoallohálddašeami ja vejolaččat evttohit ođđa málle .
En ny modell må legge til grunn aksept for den betydning reindrifta har som en tradisjonell samisk næring og for ivaretakelse av samisk tradisjonell kunnskap og kultur .	Ođđa málle vuođđun ferte biddjojuvvot ahte boazodoalu mearkkašupmi árbevirolaš sámi ealáhussan ja sámi árbedieđu ja kultuvrra seailluheaddjin dohkkehuvvo .
Utvalget bør ha personer med urfolksrettslig kompetanse , og bør i sitt arbeid legge opp til en bred dialog med reindriftsnæringa .	Lávdegottis berrejit leat obmot geain lea álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta , ja lávdegotti barggus berre leat viiddes gulahallan boazodoaluin .
Jeg er av den formening at Sametinget på sikt må være klar til å overta det forvaltningsmessige ansvaret for reindriften .	Mun oaivvildan ahte Sámediggi guhkit áiggi vuollái ferte leat gearggus váldit badjelasas hálddašanovddasvástádusa boazodoalus .
Men før Sametinget kan overta en slik forvaltningsmyndighet etter reindriftsloven må flere forhold vurderes og avklares .	Muhto ovdalgo Sámediggi sáhttá váldit badjelasas dakkár hálddašanválddi boazodoallolága vuođul , de fertejit máŋga beali árvvoštallojuvvot ja čielggaduvvot .
Blant annet må dette omfatte spørsmålet om Sametingets formelle stilling i forhold til Regjeringen og Sametingets innflytelse i budsjettfastsettelsen til samiske formål .	Dás ferte leat mielde gažaldat Sámedikki formála sajádaga birra Ráđđehusa ektui ja Sámedikki váikkuhnvejolašvuođa birra go bušeahtta sámi áigumušaide ráhkaduvvo .
Uten reelle budsjettforhandlinger eller - konsultasjoner har Sametinget og det samiske folk få muligheter til å påvirke budsjettrammene for det viktige samfunnsområdet det her er snakk om .	Duohta bušeahttašiehtadallamiid dahje - konsultašuvnnaid haga leat Sámedikkis ja sámi álbmogis uhccán vejolašvuođat váikkuhit bušeahttarámmaid dan dehálaš servodatsuorggis mas dás lea sáhka .
Sametinget skal og må ha innflytelse over rammevilkårene knyttet til lover , forskrifter og økonomi for reindrifta , om det skal gi mening med at reindriftsmyndigheten overføres til Sametinget .	Sámedikkis galgá ja ferte leat váikkuhanvejolašvuohta dain rámmaeavttuin mat čatnasit lágaide , láhkaásahusaide ja ekonomiijii mat gusket boazodollui , jus galggaš leat jierpmálaš sirdit boazodoalloválddi Sámediggái .
En utvikling med overføring av reindriftsmyndighet til Sametinget må også skje i samforståelse med reindriftas selv .	Boazodoalloválddi sirdin Sámediggái ferte maiddái dahkkojuvvot ovttasráđiid boazodoaluin .
God samhandling mellom statlige myndigheter , Sametinget og reindrifta , tuftet på statens folkerettslige forpliktelser , er nøkkelen til en sterk og framtidsretta reindrift .	Buorre ovttasdoaibman stáhta eiseválddii , Sámedikki ja boazodoalu gaskkas , mii lea vuođđuduvvon stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide , lea dat mii mearrida nana ja boahtteáigásaš boazodoalu .
PRM : ” Drømmejobben – Gollevirgi ”	PRD : Gollevirgi- Drømmejobben
Fylkesmannen i Finnmark , Sametinget , Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole samarbeider om kampanjen " Drømmejobben - Gollevirgi " for rekruttering av studenter til lærerutdanninger og førskolelærerutdanninger til høgskolene i Finnmark .	Finnmárkku Fylkkamánni , Sámediggi , Finnmárkku Allaskuvla ja Sámi allaskuvla ovttasbarget " Gollevirgi- Drømmejobben " kampánjjain oččodit studeanttaid oahpaheaddjeohppui ja ovdaskuvlaoahpaheaddjeohppui Finnmárkku allaskuvllain .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 08.04.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 08.04.2009
- Det samiske samfunnet trenger flere lærere til barnehager og skoler , sier sametingsråd Hilde Nyvoll .	- Sámi servodat dárbbaša eanet oahpaheddjiid mánáidgárddiide ja skuvllaide , lohká Sámediggeráđi Hilde Nyvoll .
Dette er viktige institusjoner som gjennom våre barn viderefører de samiske språkene og kulturen , men uten lærere som kan undervise i og på samisk vil denne utviklingen stoppe .	Dát leat dehálaš institušuvnnat mat min mánáid bokte viidáset fievrridit sámi gielaid ja kultuvrra , muhto oahpaheddjiid haga geat máhttet oahpahit sámi giela ja gillii sáhttá dát mannolat bisánit .
Derfor har vi satt i gang kampanjen " Drømmejobben - Gollevirgi " for rekruttering og håper at flere vil utdanne seg til lærere , avslutter Nyvoll	Dan sivas leat mii álggahan " Gollevirgi " - kampánja oččodeapmái ja sávvat ahte eambbosat áigot váldit oahpaheaddjeoahpu , loahpaha Nyvoll .
Sametinget har inngått avtale med Samisk høyskole om utvikling og gjennomføring av 5-årig voksenopplæringsprogram .	Sámediggi lea dahkan ovttasbargošiehtadusa Sámi allaskuvllain ovdánahttit ja čađahit 5- jagi rávisolbmooahpahusprográmma .
Som en del av dette har Samisk høyskole utviklet en kursrekke som skal gi ikke-samisktalende mulighet til å bygge opp språkkompetanse .	Dán oktavuođas lea Sámi allaskuvla hábmen kursaráiddu mii addá ii- sámegielat olbmuide vejolašvuođa hukset iežaset giellagelbbolašvuođa .
Kursrekka består av begynnerkurs 1 og 2 og samisk semesteremne .	Kursaráiddus leat álgooahppu 1 ja 2 ja sámegiela lohkanbadjeoahppu .
Etter fullført eksamen i samisk semesteremne har studentene tilstrekkelig kompetanse til å begynne på ordinære studier som gjennomføres på samisk .	Maŋŋil ceavzán eksámeniid sámegiela lohkanbadjeoahpus lea studeanttain doarvái gelbbolašvuohta álgit dábálaš oahpuide mat čađahuvvojit sámegillii .
Høyskolen samarbeider med de samiske språksentrene i hele landet .	Allaskuvla ovttasbargá sámi giellaguovddážiiguin miehtá riikka .
Sametinget gir stipend til studenter som tar førskole og allmennlærerutdanning med samisk i fagkretsen og ordningen gjelder for hele landet .	Sámediggi juolluda stipeanddaid studeanttaide geat váldet ovdaskuvla- ja dábálaš- oahpaheaddjeoahpu gos sámegiella lea fágalaš oassin ja dát ortnet doaibmá miehtá riikka .
Kontakt : Rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll , tlf : 918 07 130	Oktavuođaolmmoš : Ráđđelahttu Hilde Anita Nyvoll , tlf : 918 07 130
PRM : Helsevesenet må ta større ansvar for samiske helse- og sosialtjenester	PRD : Dearvvášlágádus ferte váldit stuorit ovddasvástádusa sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddas
I mai fremmer Sametingsrådet en helse- og sosialmelding for Sametingets plenum .	Miessemánu dievasčoahkkimis ovddida Sámediggeráđđi dearvvašvuođa- ja sosiáladieđáhusa Sámedikki dievasčoahkkimii .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Første gang publisert 28.04.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 28.04.2005
Formålet med meldingen er å gi grunnlag for drøfting av en overordnet samisk helse- og sosialpolitikk .	Dieđáhusa ulbmilin lea bidjat vuođu sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka bajimuš ságaškuššamii .
Meldingen beskriver det framtidige strategiske helse- og sosialpolitiske arbeidet i Sametinget .	Dieđáhusas čilgejuvvo boahtteáiggi strategalaš dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš bargu Sámedikkis .
- Jeg er svært glad for at Sametingsrådet nå kan legge frem denne meldinga , og ser frem til debatten i Sametingets plenum i slutten av mai .	– Lean hui ilus go Sámediggeráđđi dál ovddida dán dieđáhusa , ja vuorddán mielas ságastallama Sámedikki dievasčoahkkimis miessemánu loahpas .
Jeg håper strategien vi legger opp til vil bidra til at arbeidet med å oppnå helhetlige og likeverdige tjenester til det samiske folket vil bli lettere og mer effektivt , sier visepresident Ragnhild L. Nystad .	Mun doaivvun strategiija maid mii plánet váikkuha ahte bargu ollislaš ja dássásaš bálvalusain sámi álbmoga váste šaddá álkit ja beaktileappot , dadjá várrepresideanta Ragnhild L. Nystad .
Sametingsrådet mener ansvaret for utviklingen og kvalitetssikringen av helse- og sosialtjenester til det samiske folket i større grad må løftes fra enkelt personer og opp på et overordnet nivå .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahta ovddasvástádus dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddideames ja kvalitehta sihkkarastimis sámi álbmoga váste ferte eambbo loktejuvvot ovttaskas olbmuid dásis bajimuš dássái .
- Det er fortsatt et stort behov for kunnskap i samisk språk og kultur hos fagpersonell på alle nivåer i samfunnet .	- Lea ain stuorra dárbu ahte fágabargiin , buot dásiin servodagas , lea máhtolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras .
Kunnskap om hverandres språk og kultur gjør kommunikasjon mulig , og flerkulturell forståelse minsker muligheten for at det oppstår kommunikasjonsproblemer , sier Nystad .	Máhtolašvuohta goappatge gielas ja kultuvrras dahká gulahallama vejolažžan , ja máŋggakultuvrralaš áddejupmi unnuda vejolaš gulahallanváttisvuođaid , dádja Nystad .
PRM : Sametinget tildelte 11 879 000 kroner til læremidler	PRD : Sámediggi juolludan 11 879 000 ruvnno oahpponeavvuide
Sametingets tilskuddsstyre har bevilget kr 11 879 000 til læremidler i tråd med prioriteringene i Sametingets budsjett for 2009 .	Sámedikki doarjjastivra lea juolludan oktiibuot 11 879 000 ru oahpponeavvuide Sámedikki 2009 bušeahta vuoruhemiid vuođul .
Det ble tildelt kr 8 955 000,- til ordinære læremidler for grunnopplæringen , kr 1 743 000,- til særskilt tilrettelagte læremidler og kr 1 181 000,- til læremidler for barnehage .	Oktiibuot 8 955 000 ru juolluduvvui vuođđooahpu dábálaš oahpponeavvuide , 1 743 000 ru erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvuide ja 1 181 000 ru mánáidgárdde oahpponeavvuide .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 14.04.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 14.04.2009
Spesielt nevnes at følgende forlag fikk støtte :	Dás namuhit čuovvovaš lágádusaid mat ožžo doarjaga :
ČálliidLágádus ble tildelt inntil kr 1 262 000 til utvikling og produksjon av 3 temehefter og lærerveiledning på nordsamisk i faget RLE for 5.-7. klasse .	ČálliidLágádus oaččui doarjaga gitta 1 262 000 ru rádjái ovddidit ja buvttadit 3 fáddágihppaga ja oahpaheaddjibagádusa davvisámegillii OEE fágii 5.-7. luohkkái .
Davvi Girji ble tildelt inntil kr 661 000 til 2 temahefter og 3 arbeidsbøker i naturfag på lulesamisk samisk som første- og andrespråk for 1.-4. klasse	Davvi Girji oaččui juolluduvvot gitta 661 000 ru rádjái 2 fáddágihppagii ja 3 bargogirjái luonddufágas julevsámegillii vuosttaš- ja nubbingiellan 1.-4. luohkkái .
ABC-company , E-skuvla ble tildelt inntil kr 846 000 til utvikling og produksjon av digital læremiddel Nigá njoammil for barnehager .	ABC-company , E-skuvla oaččui gitta 846 000 ru rádjái ovddidit ja buvttadit digitála oahpponeavvu Nigá njoammil mánáidgárddiide .
Solum forlag ble tildelt inntil kr 1 928 000,- til utvikling og produksjon av sørsamisk leseverk for 3. - 4. klasse i sørsamisk som førstespråk og kr 974 000,- til sørsamisk læreverk for nivå 1 - 2 i sørsamisk som andrespråk	Solum lágádus oaččui gitta 1 928 000 ru rádjái ovddidit ja buvttadit lullisámegiel oahpponeavvuid 3. - 4. ceahkkái lullisámegielas vuosttášgiellán ja 974 000 ru lullisámegiel oahpponeavvuide 1. - 2. dássái lullisámegielas nubbingiellan .
Statped Nord i Alta ble tildelt inntil kr 268 00 til utvikling og produksjon av eventyrheftene Gollevuokta ( Gullhår ) og Gihcci gii máhtii lohkat ( Geitekillingen som kunne telle ) .	Statped Nord Álttás lea ožžon gitta 268 00 ru rádjai doarjjan ovddidit ja buvttadit máinnasgihppagiid Gollevuokta ( Gullhår ) ja Gihcci gii máhtii lohkat ( Geitekillingen son kunne telle ) .
Bøkene er på nordsamisk og skal inneholde tegn til hjelp for hørselshemmede , men er også en ressurs i forebygging av lese- / skrivevansker og i tallinnlæring .	Girjjit leat davvisámegillii ja das galget leat mearkkat veahkkin guluhemiide , muhto leat maid resursan eastadeamis lohkan- / čállinváttuid ja resursan loguid oahppamis .
Kunnskap og kompetanse er grunnlaget for utvikling og styrking av samiske samfunn .	Máhttu ja gelbbolašvuohta lea vuođđun sámi servodagaid ovddideapmái ja nannemii .
Gjennom aktiv virkemiddelbruk skal opplæringen i barnehage og skole tilrettelegge for kunnskaps-og kompetanseoppbyggingen i samiske samfunn .	Árjjalaš váikkuhangaskaoapmegeavahemiin galgá oahpahus mánáidgárddiin ja skuvllain láhčit vuođu máhtto- ja gelbbolašvuođahuksemii sámi servodagain .
Med disse bevilgningene er Sametinget godt i gang med å få utviklet læremidler i henhold til kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet - samisk , sier Sametingets tilskuddsstyrets leder Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .	Daiguin juolludemiiguin lea Sámediggi buori álggus oažžut oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttoloktema sámi oahppoplánaid gelbbolašmihttomeriide , dadjá Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .
Sametingets tilskuddsstyre avholdte møte 31.03. - 02.04.09 i Evenes .	Sámedikki doarjjastivrras lei čoahkkin 31.03. - 02.04.09 Evenáššis
Filer	Fiillat
PRM : 4,5 millioner til prosjekter innenfor helse- og sosial , og kulturminnevern .	PRD : 4,5 miljon ruvnno dearvvašvuođa- ja sosiála suorggi prošeavttaide ja kulturmuitosuorggi prošeavttaide
På møtet i Sametingets tilskuddstyret i Evenes 31.03.- 02.04.09 har Sametingets tilskuddstyre tildelt opptil 4,5 millioner til prosjekter innenfor helse- og sosial , og kulturminnevern .	Sámedikki doarjjastivra juolludii čoahkkimis Evenáššis 31.03.- 02.04.09 gitta 4,5 miljon ruvnno dearvvašvuođa- ja sosiála suorggi prošeavttaide ja kulturmuitosuorggi prošeavttaide
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 22.04.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 22.04.2009
Sametinget har tildelt kr 2 630 000 til 15 ulike prosjekter innen helse og sosiale tiltak .	Sámediggi lea juolludan 2 630 000 ru 15 sierralágan dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide .
Helse og sosialprosjekter fra både sør , lule- og nordsamiske områder har mottatt støtte .	Sihke mátta- , julev- ja davvisámi guovlluin leat ožžon doarjaga dearvvašvuođa- ja sosiála ­prošeavttaide .
Deriblant har Árran lulesamiske senter mottatt i overkant av kr 300 000 for å igangsette helsetreff for samiske eldre i lulesamisk område , og Várdobaiki samiske senter har mottatt støtte til kompetansehevingstiltak for helse og sosialfaglig personell i området .	Daid gaskkas lea Árran julevsáme guovdasj ožžon badjel 300 000 ru álggahit dearvvašvuođadeaivvadeami sámi boarrásiidda julevsámi guovllus , ja Várdobáiki lea ožžon doarjaga gelbbolašvuođa bajidandoaibmabijuide dearvvašvuođa- ja sosiálafága bargiide guovllus .
Videre har rusmisbrukernes interesseorganisasjon i Porsanger mottatt støtte til et forprosjekt hvor brukere , hjelpeapparat og fagfolk samarbeider om tiltak som kan hjelpe rusmisbrukere ut av rusmisbruket .	Dasto lea gárrenávdnasiid boastutgeavaheddjiid beroštupmiorganisašuvdna Porsáŋggus ožžon doarjaga ovdaprošektii man oktavuođas geavaheaddjit , veahkkeapparáhta ja fágaolbmot ovttas barget doaibmabijuid hárrái maid bokte veahkehit gárrenávdnasiid boastutgeavaheddjiid eret gárrenávnnasgeavaheamis .
Tilskuddsstyrets leder Ann Mari Thomassen understreker at prosjektmidlene som Sametinget tildeler innen helse og sosial er et viktig bidrag for å få en bedre tilrettelagt helse og sosialtjeneste for samiske brukere .	Doarjjastivrra jođiheaddji Ann Mari Thomassen deattuha ahte prošeaktaruđat maid Sámediggi juohká dearvvašvuođa- ja sosiála oktavuođas lea deaŧalaš oassi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid buorebut láhčimis sámi geavaheddjiide .
- Vi er derfor svært fornøyd med å kunne yte tilskudd til så mange gode prosjekter .	- Danne leat mii hui duhtavaččat go sáhttit addit doarjaga nu ollu buriide prošeavttaide .
Vi vet blant annet at i samiske pasienter i sørsamiske områder ikke opplever at deres samiske bakgrunn blir ivaretatt i kontakt med helse og sosialvesenet .	Mii diehtit earret eará ahte sámi pasieanttat máttasámi guovlluin vásihit dan ahte sin sámi duogáš ii vuhtii váldojuvvo oktavuođas dearvvašvuođa- ja sosiáladoaimma ­hagain .
Det er derfor gledelig å kunne yte støtte til at planlegging av et permanent ressursenter i helse og sosialspørsmål i sørsamisk område . sier Thomassen .	Danne illudahttá go sáhttit addit doarjaga bissovaš resursaguovddáža plánemii dearvvašvuođa- ja sosiálaáššiid várás máttasámi guovllus " dadjá Thomassen .
Sametinget har også tildelt i underkant av 2 millioner til 22 tiltak innenfor samisk kulturminnevern .	Sámediggi lea juohkán vuollel 2 miljon ru 22 doaibmabidjui sámi kulturmuitosuodjaleami oktavuođas .
Hovedmålet med midlene er at de skal bidra til vern , bevaring og synliggjøring av samiske kulturminner og - miljøer .	Dáid ruđaid váldomihttomearrin lea váikkuhit sámi kulturmuittuid ja - birrasiid gáhttema , suodjaleami ja oainnusin dahkama .
I tildeling av tilskudd er det lagt vekt på prosjekter som omfatter registrering av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø , samt prosjekter som omfatter sikring og restaurering av utsatte og truede samiske kulturminner .	Doarjagiid juohkimis leat deattuhuvvon prošeavttat mat gusket automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa registeremii , ja prošeavttaide mat gusket áitojuvvon sámi kulturmuittuid sihkkarastimii ja ođasteapmái .
Sametinget har innvilget støtte til prosjekter innenfor hele Sápmi , fra Tana i nordøst til Hedmark i sør .	Sámediggi lea juolludan doarjaga prošeavttaide miehtá Sámi Deanu rájes davveoarjin gitta Hedemárkku rádjai máddin .
Leder av tilskuddsstyret , Ann Mari Thomassen , er svært fornøyd med de prosjektene som har fått tilskudd , både faglig innhold og geografisk spredning av prosjektene .	Doarjjastivrra jođiheaddji Ann Mari Thomassen lea hui duhtavaš daiguin prošeavttaiguin mat leat ožžon doarjaga , sihke prošeavttaid fágalaš sisdoalu ja geografalaš viidodaga dáfus .
- Samiske kulturminner er viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie , og gjennom registrering , restaurering og sikring av samiske kulturminner bidrar vi samtidig til at samisk kultur og identitet synliggjøres , styrkes og videreutvikle s , sier Thomassen .	- Sámi kulturmuittut leat sámi historjjá deaŧalaš duođaštanávdnasat ja sámi kulturmuittuid registrerema , ođasteami ja sihkkarastima bokte váikkuhit mii seammás dan ahte sámi kultuvra ja identitehta oainnusin dahkkojuvvo , nannejuvvo ja viidáset ovddiduvvo " , dadjá Thomassen .
Hun påpeker videre at det er svært gledelig at det også er gitt tilskudd til prosjekter så langt sør som i Hedmark , nærmere bestemt er det gitt tilskudd til samiske kulturminneregistreringer i Forollhogna Nasjonalpark , som berører seks kommuner i Hedmark og Sør-Trøndelag .	Son čujuha viidáseappot ahte illudahttá hui sakka dat go maiddái prošeavttaide guhkkelis máddelis nugo Hedmárkkus lea addojuvvon doarjja , go doarjja lea addojuvvon sámi kulturmuittuid registreremii Forollhogna álbmotmeahcis , mii guoskkaha guhtta gieldda Hedmárkkus ja Mátta-Trøndelagas .
- Slike prosjekter vil kunne styrke den kulturelle bevisstgjøringen som skjer i de sørlige deler av Sápmi , sier Thomassen .	- Dán lágan prošeavttat sáhttet nannet kultuvrralaš dihtomielalašvuođa mii dáhpáhuvvá Sámis mádde ­leamos osiin " , dadjá Thomassen .
Videre er det også gitt støtte til restaurering av garnaust og tømmerhus i Tana kommune , samt restaurering av fjøs i Kåfjord kommune .	Dasto lea addojuvvon doarjja maiddái fierbmeáitti ja dimpparviesu ođasteapmái Deanu gielddas , ja náveha ođasteapmái Gáivuona suohkanis .
Ragnhild Lydia Nystad Bente Hætta	Ragnhild Lydia Nystad Bente Hætta
artikler	Artihkkalat
PRM : Helse . .	PRD : Dearv . .
Helsevesenet må ta større ansvar for samiske helse- og sosialtjenester	Dearvvášlágádus ferte váldit stuorit ovddasvástádusa sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid ovddas
I mai fremmer Sametingsrådet en helse- og sosialmelding for Sametingets plenum .	Miessemánu dievasčoahkkimis ovddida Sámediggeráđđi dearvvašvuođa- ja sosiáladieđáhusa Sámedikki dievasčoahkkimii .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Første gang publisert 28.04.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 28.04.2005
Formålet med meldingen er å gi grunnlag for drøfting av en overordnet samisk helse- og sosialpolitikk .	Dieđáhusa ulbmilin lea bidjat vuođu sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka bajimuš ságaškuššamii .
Meldingen beskriver det framtidige strategiske helse- og sosialpolitiske arbeidet i Sametinget .	Dieđáhusas čilgejuvvo boahtteáiggi strategalaš dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš bargu Sámedikkis .
PRM : Samisk forskning skal løftes videre	PRD : Sámi dutkan galgá ovddiduvvot viidáseappot
- Jeg veldig fornøyd med at Sametinget og Kunnskapsdepartementet er blitt enige om at det skal nedsettes et utvalg som skal utrede utviklingstrekk , behov og målsettinger for samisk forskning .	- Mun lean hui duhtavaš go Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat šaddan ovttaoaivilii das ahte galgá biddjojuvvot lávdegoddi čielggadit sámi dutkama ovdánandovdomearkkaid , dárbbuid ja mihttomeriid .
I denne sammenhengen skal også rammene for institusjonsbygging for samisk forskning utredes , sier medlem i Sametingsrådet Hilde Nyvoll .	Dán oktavuođas galget maiddái rámmat sámi dutkama ásahushuksemii čielggaduvvot , dadjá Sámediggeráđi lahttu Hilde Nyvoll .
Kunnskapsdepartementet og Sametinget har konsultert om tiltakene i stortingsmeldingen om forskning som Regjeringen i dag la fram .	Máhttodepartemeanttas ja Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat stuorradiggedieđáhusa doaibmabijuid hárrái dutkama birra , maid Ráđđehus ovddidii otne .
Stortingsmeldingen omtaler samisk forskning og peker blant annet på at det er store kunnskapsutfordringer for det samiske samfunnet for at det skal kunne fortolke og styre over egen livssituasjon og samfunnsutvikling .	Stuorradiggedieđáhusas válddahallojuvvo sámi dutkan ja das čujuhuvvo earret eará ahte sámi servodagas leat stuorra hástalusat máhtolašvuođa dáfus go galgá sáhttit dulkot ja stivret iežas eallindili ja servodatovddideami .
- Kunnskapsdepartementet og Sametinget skal konsultere om mandat og sammensetning av et samisk forskningsutvalg .	- Máhttodepartemeanttas ja Sámedikkis galget leat konsultašuvnnat sámi dutkanlávdegotti mandáhta ja čoahkkádusa birra .
Det er klart at utvalget skal ivareta et allsamisk og internasjonalt urfolksperspektiv .	Čielggas lea ahte lávdegoddi galgá gozihit visotsámi ja riikkaidgaskasaš eamiálbmotperspektiivva .
Det er også selvsagt at Sámi allaskuvla / Samisk høgskole vil står helt sentralt i vurderingene av rammene for strategisk samarbeid og institusjonsbygging , sier rådsmedlem Nyvoll .	Diehttelas lea maiddái ahte Sámi allaskuvla lea áibbas guovddážis go rámmat strategalaš ovttasbarggus ja ásahushuksemis árvvoštallojuvvojit , dadjá ráđđelahttu Nyvoll .
- Den enigheten vi har oppnådd er en direkte oppfølging av tiltak i Sametingsrådets melding om samiske institusjoner og det legger til rette for at samisk forskning løftes videre , sier en tilfreds Hilde Nyvoll .	- Dat ovttaoaivilvuohta mii mis dál lea šaddan , lea njuolga daid doaibmabijuid čuovvoleapmi mat leat Sámediggeráđi sámi ásahusdieđáhusas ja dainna lágiin láhččojuvvo dilli sámi dutkama ovddideapmái viidáseappot , dadjá duhtavaš Hilde Nyvoll .
Link	Liŋka
St. meld nr. 30 ( 2008-2009 ) Klima for forskning	St.meld. nr. 30 ( 2008-2009 ) klima for forskning
Filer	Fiillat
Posisjonsnotat St.meld. om forskning	Posisjonsnotat St.meld. om forskning
Protokoll fra konsultasjon om forskningsmelding	Protokoll fra konsultasjoner om forskningsmelding
Sametinget bevilger kr. 520 000 til ungdomsetableringer	Sámediggi juolluda 520 000 ru nuoraid fitnodatásahemiide
På møte i Sametingets tilskuddstyre den 21.04.09 ble det innvilget til sammen kr. 520 000 til to forskjellige bedriftsetableringer der det satses på ungdom .	Sámedikki doarjjastivrra čoahkkimis 21.04.09 juolluduvvui oktiibuot 520 000 ru guovtti sierra fitnodatásaheapmái main nuorat leat mielde .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 24.04.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.04.2009
Det er svært viktig å gi støtte til ungdom som ønsker å etablere bedrifter , sier tilskuddsstyrets leder Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .	Hui deaŧalaš lea addit doarjaga nuoraide geat háliidit álggahit fitnodagaid , dadjá doarjjastivrra jođiheaddji Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .
Ungdom er en gruppe med liten tilgang til egenkapital og sikkerhet for banklån .	Nuorat lea dakkár joavku geain lea unnán iežas kapitála ja fuones vejolašvuohta oažžut báŋkoloana .
Det er derfor gledelig at Sametinget kan bidra med tilskudd slik at ungdom kan få realisert sine etableringsplaner .	Danne illudahttá go Sámediggi sáhttá addit doarjaga nuoraide vai besset duohtan dahkat iežaset ásahanplánaid .
I den ene saken ble det gitt et tilskudd på kr. 280 000 til etablering av et dykkerfirma i Tysfjord kommune .	Nuppi áššis addojuvvui doarjja 280 000 ru buokčalanfitnodaga ásaheapmái Divttasvuona suohkanis .
Bak denne etableringen står seks ungdommer i alderen 19 til 27 år som ser en mulighet til å etablere et firma for å yte tjenester for oppdrettsbransjen .	Dáid ásahemiid duogábealde leat guhtta nuora geat leat gaskal 19 ja 27 jagi , geat leat oaidnán vejolašvuođa ásahit fitnodaga mii fállá bálvalusaid guollebiebmansuorgái .
Den andre saken handler om etablering av en familiebedrift som skal drive med opplevelsesbasert turisme i Máze i Kautokeino kommune .	Nuppi eará áššis lea ásahuvvon bearašfitnodat mii galgá bargat vásihusvuđot turismmain Mázes Guovdageainnu suohkanis .
Daglig leder i bedriften er en kvinne i begynnelsen av tjueårene som ønsker å bygge opp en fremtid i bygda .	Fitnodaga beaivválaš jođiheaddji lea nissonolmmoš gii lea badjelaš 20 jagi boaris ja háliidivččii oažžut boahtteáiggi gilis .
Ungdom er en ressurs som må tas bedre vare på .	Nuorat leat dakkár resursa maid ferte buorebut gozihit .
Dette er spesielt viktig i utkantområder som sliter med fraflytting , avslutter tilskuddstyrets leder Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .	Dat lea erenoamáš deaŧalaš boaittobeale guovlluin mat rahčet eretfárremiid geažil , dadjá doarjjastivrra jođiheaddji Ann-Mari Thomassen ( NSR ) loahpas .
Ledig stilling : Konsulent / førstekonsulent til arkivet	Rabas virgi : Konsuleanta / vuosttaškonsuleanta arkiivii
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 7. mai 2009	Čuovvovaš virggi lea rabas mas ohcanáigi lea 07.05.2009 .
Konsulent / førstekonsulent til arkivet - Ref. nr : 08/5017	Konsuleanta / vuosttaškonsuleanta arkiivii - Ref. nr : 08/5017
Sametinget har ledig en fast stilling som konsulent / førstekonsulent med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš vigi konsuleantan / vuosttaškonsuleantan álgin farggamusat .
Arbeidssted er kontorstedet i Karasjok .	Bargobáikin lea kntorbáiki Kárášjogas .
Stillingen er tillagt arkivfaglige oppgaver som arkivplan , utarbeide rutiner og instrukser , ta initiativ til nødvendige opplæringstiltak , følge opp gjeldende regelverk i forhold til arkiv , elektronisk saksbehandling og arkivsystemer .	Virgái gullet arkiivafágalaš barggut nu go arkiivaplána , ráhkadit bargovugiid ja gohccumiid , álggahit dárbbašlaš oahpahandoaibmabijuid , cuovvolit gustovaš njuolggadusaid mat gullet arkiivii , elektrovnnalaš áššemeannudeapmái ja arkiivavuogádagaide .
Stillingen vil også bli tillagt resepsjons- og sentralbordtjenester , kunde og postbehandling , ulike kontortjenester , tilrettelegging og sekretærbistand ved møter og enklere saksbehandlingVi søker etter medarbeider med høyere arkivfaglig utdanning eller annen utdanning på samme nivå .	Virgái sáhttet maid biddjojuvvot vuostáiváldin- ja telefonguovddášbálvalusat , áššehas- ja poastagiedahallan , iešguđetlágan kantorbálvalusat , coahkkimiid lágideapmi ja cállingoddeveahkki ja álkes áššemeannudeapmi .
Erfaring med elektronisk arkiv og kunnskaper om arkivarbeid vil vektlegges .	Mii ohcat mielbargi geas lea alit arkiivafágalaš oahppu dahje eará oahppu seamma dásis .
God og relevant praksis kan i noen grad kompensere for utdanningskravet .	Vásáhusat elektrovnnalaš arkiivvain ja máhtolašvuohta arkiivabarggu birra deattuhuvvojit .
I tillegg til utdanning og relevant praksis vil det ved ansettelse legges særskilt vekt på gode kunnskaper i samisk språk , samarbeids- og kommunikasjonsevner , samt serviceinnstilling .	Lassin buori ja áššáiguoskevaš bargohárjehallamii deattuhuvvojit erenoamážit sámegielgelbbolašvuohta , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1065 konsulent eller 1408 førstekonsulent .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1065 konsuleanta dahje 1408 vuosttaškonsuleanta .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Berit Karen Paulsen eller underdirektør Johan Anders Klemetsen , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet ossodathoavda Tommy Somby , vuolitdirektevra Berit Karen Paulsen dahje vuolitdirektevra Johan Anders Klemetsen , tel. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 07.05.2009	Ohcanáigemearri : 07.05.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 08/5017 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 08/5017 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgoat bidjdjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 05.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.06.2009
Ledig stilling : Personalrådgiver	Rabas virgi : Bargiidráddeaddi
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 7. mai 2009	Čuovvovaš virggi lea rabas mas ohcanáigi lea 07.05.2009 .
Personalrådgiver - Ref. nr : 08/5080	Bargiidráddeaddi - Ref. nr : 08/5080
Sametinget har en ledig fast stilling som personalrådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi bargiidráddeaddin , álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kantorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er bl.a. å videreutvikle og drifte de personaladministrative systemer , arbeide med rekruttering og ansettelser , samt å ha en nær og utstrakt kontakt med arbeidstakerorganisasjoner .	Dan virgái gullet earret eará dakkár barggut go ovddidit ja jođihit bargiidhálddahuslaš vuogádagaid , bargat rekruteremiin ja virgáibidjamiiguin , ja sus galgá lagas ja viiddis oktavuohta bargiidorganisašuvnnaiguin .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen krever relevant utdannelse fra høgskole eller universitet gjerne bachelor , men fortrinnsvis mastergrad innen offentlig administrasjon og ledelse , jus , siviløkonom , psykologi etc. samt kjennskap til lovverk og regler innen arbeidsrett .	Virgi gáibida olbmo geas lea guoskevaš oahppu allaskuvllas dahje universitehtas , áinnas bachelor , muhto goit mastergráda almmolaš hálddašeamis ja jodiheamis , jusas , siviilaekonomas , psykologiijas dahje sullásaš , ja gii dovdá bargorievtti lágaid ja njuolggadusaid .
Erfaring fra personalrelatert arbeid , offentlig forvaltning og kompetanse i samisk språk og kultur vektlegges .	Bargovásáhusat bargiidguoskevaš bargguiguin , almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras deattuhuvvojit .
Stillingen ønskes besatt av en person som evner å kombinere en personaladministrativ rolle med et strategisk fokus på organisasjons- , leder- og medarbeiderutvikling .	Virgái ohcat olbmo gii máhttá kombineret bargiidhálddašan rolla ja strategalaccat deattuhit organisašuvdna- , jodihan- ja mielbargiidovddideami .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , cálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaccat ja ulbmillaccat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1434 ráddeaddi dahje virgekodii 1364 seniorráddeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Berit Karen Paulsen eller underdirektør Johan Anders Klemetsen , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Tommy Somby , vuolitdirektevra Berit Karen Paulsen dahje vuolitdirektevra Johan Anders Klemetsen , tlf. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 07.05.2009	Ohcanáigemearri : 07.05.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii:http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 08/5080 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 08/5080 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgoat bidjdjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 05.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.06.2009
Konferanse for kommune og fylkeskommune - ledige plasser	Sámedikki gielda- ja fylkkagieldakonferánsa - guorus sajit
Konferansen har fokus på finanskrisen og dens betydning for næringslivet i samiske områder .	Sámedikki gielda- ja fylkkagieldakonferánsa čalmmustahttá finánsaroasu ja dan váikkuhusat sámi guovlluid ealáhuseallimii .
Den blir holdt i Karasjok 04.-05.06.2009 .	Konferánsa lea Kárášjogas 04.-05.06.2009 .
Påmeldingsfristen er utsatt til 25.05.09	Áigemearri dieđihit koneránsii lea maŋiduvvon 25.05.09 rádjái .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.05.2009
Sametinget holder den årlige konferansen med kommunene og fylkeskommunene torsdag 4. og fredag 5. juni 2009 i Karasjok .	Sámediggi doallá jahkásaš konferánssa gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin duorastaga 4. ja bearjadaga 5. b. geassemánus 2009 Kárášjogas .
Visepresident Marianne Balto vil fokusere på finanskrisen og dens betydning for næringslivet i samiske områder .	Várrepresideanta Marianne Balto háliida čalmmustahttit finánsaroasu ja dan váikkuhusat sámi guovlluid ealáhuseallimii .
Balto håper at konferansen kan gi svar på hvordan endringer i den globale økonomien virker inn på mindre lokalsamfunn i samiske områder .	Balto doaivu ahte konferánsas boahtá ovdan ahte mo rievdadusat globála ekonomiijas čuhcet smávit báikegottiide sámis .
Konferansen skal også ta for seg mulige strategier for å møte disse utfordringene .	Konferánsa maid galggašii geahčadit vejolaš strategiijaid dustet dáid hástalusaid .
De temaene som tas opp under konferansen er blant annet :	Konferánssa fáttát lea earret eará :
Hvordan økt verdiskaping i kommunene kan demme opp for de utfordringer finanskrisen medfører ?	Mo lassi árvoháhkan gielddain sáhttá dustet daid hástalusaid maid finánsaroassu buktá ?
Utfordringer stengte fiskemottak står overfor og de konsekvenser det har for fiskerne	Hástalusat mat leat guollevuostáiváldirusttegiin go leat gitta ja mo dát váikkuhit guolásteddjiide
Samiske reiselivsvirksomheter og globale endringer	Sámi mátkefitnodagat ja globála rievdadeamit
Utsikter for utvikling av næringslivet i Finnmark	Ealáhusovddidanbargguid boahtteáigi Finnmárkkus
Arbeid med entreprenørskap i samiske områder	Mo sámi árbediehtu sáhttá čatnot ealáhusovdáneapmái
Verdiskapingspotensialet i sørsamiske områder	Árvoháhkanvejolašvuođat máttasámi guovlluin
Filer	Fiillat
Program for konferansen	Konferánsaprográmma
Ledig stilling : Rådgiver / seniorrådgiver - kommunikasjon	Rabas virgi : Ráddeaddi / seniorráddeaddi - gulahallan
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 18. mai 2009	Čuovvovaš virggi lea rabas mas ohcanáigi lea 18.05.2009 .
Rådgiver / seniorrådgiver - kommunikasjon ( ref 09/1629 )	Ráddeaddi / seniorráddeaddi - gulahallan ( ref 09/1629 )
Sametinget har opprettet en ny avdeling med ansvar for kommunikasjon og informasjon rundt Sametingets virksomhet .	Sámedikki hálddahus lea ásahan ođđa ossodaga man ovddasvástádussuorgi lea Sámedikki gulahallan ja diehtojuohkin .
Vi søker derfor etter en Kommunikasjonsrådgiver med særlig kunnskap og interesse for nye medier .	Dan oktavuođas ohcat mii dál Gulahallanráddeaddi geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta ja beroštupmi ođđa mediai .
Kommunikasjonsrådgiverens oppgaver er strategiutvikling , medie- og samfunnskontakt , mediehåndtering , planlegging og produksjon for digitale og tradisjonelle kanaler og medier , kriseinformasjon , rådgivning og bistand .	Gulahallanráddeaddi barggut leat ovddidit strategiijaid , doaibmat media ja servodaga oktavuodaolmmožin , mediagiedahallan , digitála ja árbevirolaš kanálaid ja mediaid plánet ja buvttadit , heahtediehtojuohkin , ráddeaddin ja muđui eará barggut .
Personen vi søker etter må ha minimum 3 års relevant høyere utdanning fra universitet eller høgskole og relevant arbeidserfaring .	Virgái háliidit olbmo geas lea unnimusat 3 jagi guoskevaš alit oahppu universitehtas dahje allaskuvllas ja guoskevaš bargoduogáš .
Stillingen krever kjennskap til det samiske samfunnet og kunnskaper om politikk og beslutningsprosesser .	Ohccis ferte leat diehtu sámi servodagas ja máhtolašvuohta politihka ja mearridanproseassaid birra .
Det vil også bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner og evne til å oppnå resultater i samhandling med andre .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargo- ja gulahallannávccaid ja máhtu olahit bohtosiid ovttasrádiid earáiguin .
Personen som blir ansatt må beherske skandinavisk språk , samisk og engelsk .	Son gii biddjo virgái ferte hálddašit davviriikkalaš giela , sámegiela ja e ?
Kontorsted : Ett av Sametingets kontorsteder , fortrinnsvis Karasjok .	Bargosadji : Okta Sámedikki konturbáikkin , vuosttamužžan Kárášjohka .
Stillingen plasseres i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1434 ráddeaddi dahje 1364 seniorráddeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til direktør Rune Fjellheim , tlf 78 47 40 40 / mob. 910 09 320 .	Álgin farggamusat . Eambbo dieđuid virggi birra oaccut Sámedikki direktevrras Rune Fjellheim , tlf 78 47 40 40 / mob. 910 09 320 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 18.05.2009	Ohcanáigemearri : 18.05.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/1629 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/1629 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgoat bidjdjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 05.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.06.2009
Sametingets komitémøter i mai 2009	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 miessemánus
Sametingets komitémøter starter tirsdag 12. mai kl 09.00 og avsluttes torsdag 14. mai innen kl. 14.30 .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga miessemánu 12. beaivvi dii. 09.00 ja loahpahuvvojit duorastaga miessemánu 14. beaivvi dii. 14.30 rádjái .
Mandag 11. mai er satt av til gruppemøter .	Vuossárga miessemánu 11. beaivi lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 11.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.05.2009
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit galget buktit árvalusa čuovvovaš áššiin :
Plan- og finanskomiteen : Leder : Roger Pedersen , tlf. 97 06 23 44 , e-post rogerpd@online.no Nestleder : Magnhild Mathisen , tlf. 97 57 25 93 , e-post magnhild.mathisen@ffk.vgs.no- Sak 24/09 Sametingets reviderte budsjett 2009 Saksordfører : Willy Ørnebakk , tlf 91 17 47 52 , e-post willy.ornebakk@samediggi.no Skyggesaksordfører : Gunn Britt Retter , tlf 91 35 92 22 , e-post gunnbritt@gmail.com - Sak 25/09 Revidering av Sametingets arbeidsorden Saksordfører : Roger Pedersen , tlf 97 06 23 44 , e-post rogerpd@online.no Skyggesaksordfører : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no	Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Roger Pedersen , tlf. 97 06 23 44 , e-poasta rogerpd@online.no Nubbinjođiheaddji : Magnhild Mathisen , tlf. 97 57 25 93 , e-poasta magnhild.mathisen@ffk.vgs.no - Ášši 24/09 Sámedikke 2009 reviderejuvvon bušeahtta : Áššejođiheaddji : Willy Ørnebakk , tlf 91 17 47 52 , e-poasta willy.ornebakk@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji : Gunn Britt Retter , tlf 91 35 92 22 , e-poasta gunnbritt@gmail.com - Ášši 25/09 Sámedikki bargoortnega revideren Áššejođiheaddji : Roger Pedersen , tlf 97 06 23 44 , e-poasta rogerpd@online.no Suoivanáššejođiheaddji : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen : Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf. 41 64 57 35 , e-post ssharkonen@dcpost.no Nestleder : Per-Ivar Henriksen , tlf. 93 48 43 47 , e-post per-ivar@netcom.no - Sak 20/09 Sametingets tilskuddsstyres rapport 2008 Saksordfører : Susanne Amalie Andersen , tlf 92 83 56 49 , e-post susanne.a.andersen@samediggi.no Skyggesaksordfører : Else Utsi- Sak 23/09 Sametingsrådets miljø- og arealmelding Saksordfører : Inger Jørstad , tlf 47 75 08 92 , e-post incejo@start.no Skyggesaksordfører : Jarle Jonassen , tlf 97 58 16 37 , e-post jarle.jonassen@samediggi.no	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf. 41 64 57 35 , e-poasta ssharkonen@gipz.no Nubbinjođiheaddji : Per-Ivar Henriksen , tlf. 93 48 43 47 , e-poasta per-ivar@netcom.no - Ášši 20/09 Sámedikki doarjjastivra raporta 2008 Áššejođiheaddji : Susanne Amalie Andersen , tlf 92 83 56 49 , e-poasta susanne.a.andersen@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji : Else Utsi- Ášši 23/09 Sámediggeráđi biras- ja areáladiedáhus Áššejođiheaddji : Inger Jørstad , tlf 47 75 08 92 , e-poasta incejo@start.no Suoivanáššejođiheaddji : Jarle Jonassen , tlf 97 58 16 37 , e-poasta jarle.jonassen@samediggi.no
Nærings- og kulturkomiteen : Leder : Berit Oskal Eira , tlf. 90 56 54 17 , e-post beritoskaleira@gmail.com Nestleder : Lene Hansen , tlf. 97 77 34 90 , e-post til.lenehansen@gmail.com - Sak 18/09 Sametingsrådets melding om samisk reindrift Saksordfører : Berit Oskal Eira , tlf 90 56 54 17 , e-post beritoskaleira@gmail.com Skyggesaksorfører : Randi A. Skum , tlf 97 09 03 38 , e-post rand-sku@online.no - Sak 26/09 Reinbeitekonvensjonen Norge - Sverige Saksordfører : Per A. Bæhr , tlf 48 06 38 61 , e-post per.a.bahr@samediggi.no Skyggesaksorfører : Knut Store , tlf 95 72 06 29 , e-post knut.inge.store@nesseby.kommune.no	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Berit Oskal Eira , tlf. 90 56 54 17 , e-poasta beritoskaleira@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen , tlf. 97 77 34 90 , e-poasta til.lenehansen@gmail.com - Ášši 18/09 Sámediggeráđi dieđáhus sámi boazodoalu birra Áššejođiheaddji : Berit Oskal Eira , tlf 90 56 54 17 , e-poasta beritoskaleira@gmail.com Suoivanáššejođiheaddji : Randi A. Skum , tlf 97 09 03 38 , e-poasta rand-sku@online.no - Ášši 26/09 Norgga-Ruota boazoguohtonkonvenšuvdna Áššejođiheaddji : Per A. Bæhr , tlf 48 06 38 61 , e-poasta per.a.bahr@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji : Knut Store , tlf 95 72 06 29 , e-poasta knut.inge.store@nesseby.kommune.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 26.-29. mai .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis miessemánu 26. - 29. beivviid 2009 .
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid dávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall norsk 2-09	gohččun dáru 2-09
innkall sam 2-09	gohččun sám 2-09
prog kom norsk 2-09	prog lávd dáru 2-09
prog kom sam 2-09	prog lávd sám 2-09
Samarbeidsavtale gir konkrete resultater	Ovttasbargošiehtadus buktá bohtosiid
Samarbeidsavtalen mellom Troms fylke og Sametinget har gitt en rekke konkrete og gode resultater .	Ovttasbargošiehtadus gaskal Romssa fylkkasuohkana ja Sámedikki lea buktán máŋga konkrehta ja buriid bohtosiid .
Spesielt satsingen på samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms har vist seg å være vellykket .	Erenoamážit lea sámi kulturmáhttu Romssa joatkkaskuvllain lihkostuvvan .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 06.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 06.05.2005
Læreplan ( samisk )	Oahppoplána ( sámegiella )
Det første året av satsingen ” samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms ” er gjennomført .	Sámi kulturmáhttu Romssa joatkkaskuvllain áŋgirruššama vuosttaš jahki lea čađahuvvon .
Dette er pilotåret i den toårige satsingen som skal bidra til at alle elever i Troms får grunnleggende kunnskaper om samiske forhold .	Lea álgojahki dan guovtti jahkásaš áŋgirruššamis man ulbmil lea ahte buot oahppit Romssas ožžot vuođđomáhttu sámi dilálašvuođaid birra .
I pilotåret har tre av de videregående skolene vært viktige arenaer for utprøving av modeller og faglige opplegg knyttet til hovedmålet om at alle elever skal lære om samisk kultur .	Álgojagis leat golbma joatkkaskuvlla leamaš dehálaš arenat geahččalan dihtii málliid ja fágalaš čađahemiid mat gullet dan váldoulbmiliid ahte buot oahppit galget oahppat sámi kultuvrra birra .
Prosjektskolene er :	Prošeaktskuvllat leat :
* Sjøvegan vgs / Vuotnasiida jtk	* Vuotnasiida jtk
* Skånland vgs / Skániid jtk	* Skániid jtk
* Nordreisa vgs / Ráissa jtk	* Ráissa jtk
Alle elever ved alle de videregående skolene i Troms kan velge samisk kulturkunnskap som valgfag og få et spennende tilpasset opplegg med nettbasert undervisning og elevsamlinger .	Buot oahppit buot Romssa joatkkaskuvllain sáhttet válljet sámi kulturmáhttu válljenfágain ja oažžut gelddolaš heivehuvvon fáttá mas lea neahttaoahpahus ja oahppičoagganeamit .
Det er trykt opp en brosjyre som heter ” Hvorfor velge valgfaget ? ”	Lea deaddiluvvon gihpa man namma lea Manne válljet válljenfága ?
Faget gir elever innsikt i samisk kultur og samfunn på en inngående måte .	Fága čalmmostahttá ohppiide vuđolaččat sámi kultuvrra ja servodaga birra .
Det skjer spennende skoleutviklingsarbeid i tilknytning til tilbudet , noe elevene nyter godt av .	Geavvá gelddolaš skuvlaovddidanbargu dán oktavuođas , mas oahppit bures ávkkástallet .
Det er rundt 40 elever i rene samiske kulturfag inneværende skoleår , noe som representerer en økning på 50% fra året før .	Leat birrasiid 40 oahppi čielga sámi kulturfágas dán jagi , mii lea 50 % lassáneapmi ovddit jagi ektui .
Videre er det 120 elever som får undervisning i samisk språk .	Viidáset ožžot 120 oahppi oahpahusa sámegielas .
Tilbudet om valgfag og studieretningsfag i samisk kulturkunnskap vil også bli gitt ved skoler i Troms fra skolestart 05/06 .	Válljenfága ja oahpposuorgefága fálaldat sámi kulturmáhttus maiddái fállojuvvo Romssa skuvllain skuvlajagis 05/06 .
Kompetanseheving	Gelbbolašvuođalokten
16 lærere har gjennomført relevant videreutdanning på universitetsnivå og før skoleåret er omme har ca. 80 faglærere gjennomført fagspesifikk etterutdanning på feltet .	16 oahpaheaddji leat čađahan áššái guoski viidásetoahpu universitehta dásis , ja ovdal go skuvlajahki lea nohkan leat sullii 80 fágaoahpheaddji čađahan fágagullevaš maŋŋeloahpu suorggis .
Link	Liŋka
Informasjon om prosjektet	Dieđut proševtta birra
Les mer	Loga eambbo
Sametingets plenumsmøte i mai 2009	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 miessemánus
Sametingets plenumsmøte er direktesendt .	Sámedikki dievasčoahkkin sáhttá oaidnit njuolggasáddagis .
Program for fredag 29. mai 08.30-12.30 ( pause 10.30-11.00 Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen taler til Sametinget Sak 25/09 Revidering av Sametingets arbeidsorden Sak 26/09 Reinbeitekonvensjonen Norge - Sverige	Prográmma 08.30-12.30 ( boddu10.30-11.00 ) : Bargo- ja searvadahttinminister Dag Terje Andersen doallá sártni Sámediggái 25/09 Sámedikki bargoortnega revideren 26/09 Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 29.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 29.05.2009
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til tirsdag 26. mai og avsluttes fredag 29. mai .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá maŋŋebárgga miessemánu 26. b. ja loahpahuvvo bearjadaga miessemánu 29. b. .
Møtelederskapets forslag til saksliste : - sak 13/09 Konstituering - sak 14/09 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 15/09 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 16/09 Kunngjøring av nye saker - sak 17/09 Tiltaksplan for trygging og utvikling av samiske bygder - drøftingssak - sak 18/09 Sametingsrådets melding om samisk reindrift - sak 19/09 Evaluering av Sametingets tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner - drøftingssak - sak 20/09 Sametingets tilskuddsstyrets rapport 2008 - sak 21/09 Sametingets møteplan 2010 - sak 22/09 Valg av forberedende fullmaktskomité - sak 23/09 Sametingsrådets miljø- og arealmelding - sak 24/09 Sametingets reviderte budsjett 2009 - sak 25/09 Revidering av Sametingets arbeidsorden - sak 26/09 Reinbeitekonvensjonen Norge - Sverige	Čoahkkinjođihangotti evttohan áššelistu : - ášši 13/09 Vuođđudeapmi - ášši 14/09 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus - ášši 15/09 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 16/09 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 17/09 Doaibmaplána sihkkarastin ja ovddidan dihtii sámi giliid - ságastallanášši - ášši 18/09 Sámediggeráđi dieđáhus sámi boazodoalu birra - ášši 19/09 Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjja suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda evalueren - ságastallanášši - ášši 20/09 Sámedikki doarjjastivra raporta 2008 - ášši 21/09 Sámedikki 2010 čoahkkinplána - ášši 22/09 Sámedikki 2010 čoahkkinplána - ášši 23/09 Sámediggeráđi biras- ja areáladieđáhus - ášši 24/09 Sámedikke 2009 reviderejuvvon bušeahtta - ášši 25/09 Sámedikki bargoortnega revideren - ášši 26/09 Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna
Seminar - Samisk fortid i Sør-Norge Torsdag 28.05.09 , kl. 17.00-18.00 , Sametingets plenumssal 17.00 Velkomst ved sametingspresident Egil Olli 17.03 Hilsningsord ved fylkesordfører Audun Tron 17.06 Arkeolog Espen Finstad , Oppland fylkeskommune : Om arbeid med samiske kulturminner i Oppland 17.15 Forsker Jostein Bergstøl , Kulturhistorisk museum : Etniske prosesser i grensesonen mellom sørsamisk og norrønt samfunn .	Seminár - Sámi dološáigi Lulli-Norggas Duorastat 28.05.09 , dii. 17.00-18.00 , Sámedikki dievasčoahkkinlanjas 17.00 Bures boahtin , sámediggepresideanta Egil Olli 17.03 Sátnevuorru , fylkkasátnejođiheaddji Audun Tron 17.06 Arkeologa Espen Finstad , Oppland fylkkasuohkan : Sámi kulturmuitobarggut Opplandas 17.15 Dutki Jostein Bergstøl , Kulturhisttorjálaš musea : Etnalaš proseassas lullisámi ja norrønalaš rádjeguovlluin .
Nye funn og nye tolkninger 17.45 Spørsmål 18.00 Avslutning	Ođđa gávdnosat ja ođđa dulkomat . 17.45 Jearaldagat 18.00 Loahpaheapmi
Undertegnelse av samarbeidsavtale og pressekonferanse Møterom 121 , Kl. 18.15 | Etter seminaret vil sametingspresidenten og fylkesordfører i Oppland undertegne en samarbeidsavtale om kulturminnevern og det avholdes en pressekonferanse .	Ovttasbargošiehtadusa vuolláičállin ja preassakonferánsa Čoahkkinlatnja 121 , dii. 18.15 | Sámediggi ja fylkkasátnejođiheaddji vuolláičálliba ovttasbargošiehtadusa kulturmuittuid ektui maŋŋil seminára ja dollo preassakonferánsa .
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid dávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall norsk 2-09	gohččun dáru 2-09
innkall sam 2-09	gohččun sám 2-09
PRM : Østsamisk museum overføres til stiftelsen Tana og Varanger museumssiida	PRD : Nuortasámi musea Deanu ja Várjjat museasiidda vuođđudussii
Østsamisk museum i Neiden overføres vederlagsfritt til Tana og Varanger museumssiida .	Nuortasámi musea Njávdámis nuvttá Deanu ja Várjjat museasiidii .
Dette foreslår Regjeringen i revidert statsbudsjett .	Dan evttoha Ráđđehus reviderejuvvon stáhtabušeahtas .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 15.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 15.05.2009
- Realiseringen av Østsamisk museum har vært en lang og sår prosess .	- Nuortasámi musea duohtan dahkan proseassa lea leamaš guhkki ja rašši .
Det er derfor svært gledelig at Regjeringen nå foreslår å overføre eiendommen og bygningen vederlagsfritt til Tana og Varanger museumssiida , sier rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll .	Danne illudahttá hui sakka go Ráđđehus dál evttoha addit opmodaga ja vistti nuvttá Deanu ja Várjjat museasiidii , dadjá ráđđelahttu Hilde Anita Nyvoll .
Dette medfører en smidigere prosess rundt overdragelsen av museet .	Dát álkiduhttá proseassa musea eaiggátvuođa sirdimis .
Tana og Varanger museumssiida ble stiftet tidligere i år og er ansvarlig for driften av de samiske museene i Tana og Varanger .	Deanu ja Várjjat museasiida vuođđuduvvui árat dán jagi ja das lea ovddasvástádus sámi musea ­doaimmas Deanus ja Várjjagis .
Østsamisk museum er snart klar til innflytting .	Nuortasámi musea lea fargga gárvvis sisafárremii .
Museet vil bli offisielt åpnet når utstillingsarbeidet er ferdig .	Musea rahppojuvvo almmolaččat dalle go čájáhusbargguin leat geargan .
Sametinget vil også få overført midler i forbindelse med tilbakeføring av skjelettmaterialet fra Neiden som ble fjernet i 1915. - Midlene vil bidra til å skape en verdig ramme rundt gravplassen ved St. Georgs kapell og den østsamiske historien i Skoltebyen	Sámediggi oažžu ruđaid maiddái dákteriggeávdnasiid , mat váldojuvvojedje Njávdámis 1915:s buktimii ruovttoluotta . Ruđat váikkuhit positiivvalaččat St. Georg kapealla hávdádansaji ja nuortasámi historjjá ektui nuortasámi gilis .
- Disse tiltakene vil være med på å gjøre opp for gammel urett mot østsamene .	- Dat doaibmabijut leat mielde buhttemin boares eahperievtti nuortasámiid vuostá .
Det er viktig steg i arbeidet med å sikre østsamene sine rettigheter og sin kultur , avslutter Nyvoll .	Dat lea deaŧalaš lávki nuortasámiid vuoigatvuođaid ja kultuvrra sihkkarastimis , dadjá Nyvoll loahpas .
PRM : Samisk språkforvaltingsområde øker til 9 kommuner	PRD : Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui 9 gieldda
- Vi er glad for at Lavangen nå er kommet med som første kommune i Sør-Troms området , sier Sametingets visepresident Marianne Balto .	- Mii leat ilus go Loabát dál vuosttaš gieldan Mátta-Romssas šaddá mielde , dadjá Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto .
Hun viser til at Sametinget ved flere anledninger har påpekt ovenfor regjernigen viktigheten at Lavangen blir tatt med i samisk språkforvaltingsområde .	Son čujuha ahte Sámediggi lea ollu gerddiid čujuhan ráđđehussii man deaŧalaš livččii oažžut Loabága sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 24.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.08.2009
Den samiske dialekten i området er den sørligste dialekten i nordsamisk .	Guovllu sámi suopman lea máddeleamos davvisámegiela suopman .
Innlemmelse i forvaltningsområdet vil bety mer fokus på bevaring , fremming og utvikling av det samiske språket og også den samiske dialekten i området .	Hálddašanguvlui boahtin mearkkašivččii dan ahte sámegiella eanet suodjaluvvošii , ovdánahttojuvvošii ja ovddiduvvošii , maiddái guovllu sámi suopman .
Regjeringen har i revidert statsbudsjett foreslått 1 million kroner for å få Lavangen inn i forvaltningsområdet for samisk språk .	Ráđđehus lea reviderejuvvon stáhtabušeahtas evttohan 1 miljon ru oažžun dihte Loabága sámegiela hálddašanguvlui .
- Utvidelse av forvaltningsområde vil forhåpentligvis være med på å støtte opp om samt styrke engasjementet i arbeidet med å sikre samisk språk og kultur i området , avslutter Balto .	- Sávvat ahte hálddašanguovllu viiddideapmi livččii mielde doarjumin ja nannemin barggu sámi giela ja kultuvrra sihkkarastima oktavuođas guovllus , dadjá Balto loahpas .
Lavangen kommune er en kyst / innlandskommune i Indre Sør-Troms med ca. 1000 innbyggere .	Loabága suohkan lea riddu / siseanangielda Sis Mátta Romssas gos leat sullii 1000 ássi .
Tidligere i år fikk kommunen et samisk språksenter .	Árat dan jagis oaččui gielda sámi giellaguovddáža .
Kommune har hatt et samepolitisk utvalg siden 2007 , som nå er et hovedutvalg .	Gielddas lea leamaš sámepolitihkalaš lávdegoddi jagi 2007 rájes , mii dál lea váldolávdegoddi .
Fra før er følgende kommuner med i samisk spåkforvaltingsområde : Kautokeino , Karasjok , Tana , Nesseby og Porsanger i Finnmark , Kåfjord i Troms , Tysfjord i Nordland , og Snåsa i Nord - Trøndelag .	Ovddežis leat čuovvovaš gielddat mielde sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus : Guovdageaidnu , Kárášjohka , Deatnu , Unjárga , Porsáŋgu Finnmárkkus , Gáivuotna Romssas , Divttasvuotna Norlánddas ja Snoasa Davvi-Trøndelágas .
Sametingspresident Egil Olli ©Kenneth Hætta	Sámediggepresideanta Egil Olli ©Kenneth Hætta
Rådsmedlem Jørn Are Gaski	Ráđđelahttu Jørn Are Gaski
Ingen forsinkelse for nye samiske læremidler	Oahpponeavvut sámi skuvllaide eai maŋŋon
Fredag ble det oppnådd enighet mellom Sametinget og den samiske foreleggerforening Sálas om produksjon av nye samiske læremidler .	Sámediggi ja lágádussearvi Sálas soabaide bearjadaga ođđa oahpponeavvuid ráhkadeames . Nu eai maŋŋon prošeavttat masa leat juolluduvvon doarjagat dán jagi .
President Egil Olli og leder Piera Ludvig Boine i forleggerforeningen underskrev avtalen som sikrer at produksjonen kommer i gang .	Presideanta Egil Olli ja Sálas lágádussearvvi ovdaolmmoš Piera Ludvig Boine čáliiga vuollái soahpamuša mii dárkkista oahpponeavvo buvttadeami .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 19.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 19.05.2009
- Jeg er glad for at vi har løst en vanskelig sak , sier Egil Olli .	- Mun lean hui ilus go leat gávdnan čovdosa dán váttis áššái , lohka Egil Olli .
Han viser til at forleggerne i utgangspunktet var uenige med Sametinget om premissene for finansieringen , men at partene var innstilt på at dette ikke skulle forsinke produksjonen av læremidlene .	Son lohká guktui beliid šiehtadallan dainna ulbmilin ahte ođđa oahppaneavvut eai galgga maŋŋonit .
Olli understreker at denne avtalen også sikrer gratis læremidler til samiskundervisning i framtida .	Olli lohká dán šiehtadusa sihkkarastit nuvttá oahppaneavvuid sámi ohppiide boahtteáigái .
Forhandlingene mellom forlagsforeninga og Sametinget ble ledet av sametingsråd Jørn Are Gaski .	Sámedikke ráđđi Jørn Are Gaski jođihii šiehtadallamiid lágádusaid ja sámedikki gaskka .
Avtalen skal følges opp av en langsiktig forlagsavtale som skal sikre tilfredsstillende produksjon av samiske læremidler for framtida .	Dál lohká Gaski boahtteáigge hástalussan dahkat šiehtadusa lágádusaiguin vai oahppogirje ráhkaduvvojit áiggil .
- Jeg er særlig glad for at vi er enige om at læremidler skal være gratis og distribueres av forlagene og at vi er enige om å forhandle videre for en langsiktig avtale om dette , sier Gaski .	Mii háliidit buori oktavuođa daiguin geat ráhkadit oahppogirjjiid ja min ulbmil leat ráhkadit bistevaš šiehtadusa Sálas servviin mii ovddasta lágádusaid , deattuha Gaski .
Nå gjenstår forhandlinger om en del detaljer for produksjon og distribusjon av gratis læremidler .	Dasa lassin jotkojuvvojit hálešteamit mat galget čielggadit guhkitáigge oktavuođa Sámedikki ja lágádusaid gaskka .
Samtidig fortsetter samtalene om en forlagsavtale mellom Sametinget og forlagene .	Ulbmilin lea ráhkadit fásta oastinortnega ja lágádusšiehtadusa sámi lágádusaiguin , čilge Gaski .
Avtalen innebærer også at det ikke blir overskridelser av Sametingets budsjett for læremidler i 2009 .	Šiehtadus mii čállui bearjadaga maiddái mearkkaša ahte Sámedikki 2009 bušeahtta oahpponeavvuide ii stuoro .
PRM : Markerer FNs Barnekonvensjon med Barnekunstutstilling	PRD : Čalmmustahtta ON Mánáidkonvenšuvnna Mánáiddáiddačájáhusain
Mandag 25. mai kl. 13.00 åpner Sametingsråd Jørn- Are Gaski Barnekunstutstillingen i Sametingets resepsjon .	Mánnodaga miessemánu 25. beaivvi dii.13 . 00 rahpá Sámediggeráđi Jørn Are Gaski mánáiddáiddačájáhusa Sámedikki resepšuvnnas .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 20.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 20.05.2009
I 2009 fyller FNs Barnekonvensjon 20 år .	2009:s deavdá ON Mánáidkonvenšuvdna 20 jagi .
Dette ønsker Sametinget å markere med Barnekunstutstilling , med kunst av barn fra ulike deler av Sapmi .	Dán háliida Sámediggi čalmmustahttit mánáiddáiddačájáhusain , dáidda maid mánát iešguđet guovlluin Sámis leat ráhkadan .
Utstillingen viser kunst av barn fra Unjarga / Nesseby skole og Stuorravuonna / Karlebotn skole , Kulturskolen i Karasjok , Hattfjelldal skole og kunst av barn fra Tysfjord / Divttasvuotna skole , samt Naina Helen Jåma Wigdahl fra Snåsa og Anna-Kajsa Partapuoli fra Skånland .	Čájáhusas leat dáidagat maid mánát Unjárgga skuvllas , Stuoravuona skuvllas , Kárášjoga kulturskuvllas , Aarborte skuvllas ja Divttasvuona skuvllas , ja maid Naina Helen Jåma Wigdahl Snåases eret ja Anna- Kajsa Partapuoli Skániin eret leat ráhkadan .
Skoleelever fra Nesseby skoles kunstutstilling Beana - Hunden var stilt ut på Varanger Samiske Museum 11. mars i forbindelse med 2009 Finnmarksløpet s hoveddag i Varangerbotn .	Unjárgga skuvlla skuvlamánáid dáiddačájáhus Beana - Hunden čájehuvvui Várjjat Sámi Museas njukčamánu 11. beaivvi 2009 Finnmarksløpet váldobeaivvi oktavuođas Vuonnabađas .
Elevene hadde bl.a. laget malerier , glass- / mosaikk-kunst og tre- / fyrstikk-kunst .	Oahppit ledje ráhkadan earret eará málagovaid , láse / mosaihkka- dáidagiid ja muorra / rišša- dáidagiid .
Nå vises deler av utstillingen på Sametinget .	Dál čájehuvvot oasit dán čájáhusas Sámedikkis .
Elever fra Karasjok kulturskole har tegnet , malt , laget miniatyrrein , fotografert og laget digitalkunst .	Kárášjoga kulturskuvlla oahppit leat tevdnen , málen , ráhkadan unna- unna bohccožiid , govven ja ráhkadan digitáladáidaga .
Utstillingen viser deler av Galleri Beaiveratta .	Čájáhusas lea oassi Galleri Beaiveratta:s .
Noe av kunsten er laget av barn fra Lovozero i Russland .	Oasi dáidagis leat Lujávrri mánát Ruoššas ráhkadan .
Dette kom i stand gjennom et samarbeid med Karasjok kulturskole . .	Dán olahedje ovttasbarggu bokte Kárášjoga kulturskuvllain .
Noen av motivene er inspirert av Finnmarksløpet , og Kronprinsparets besøk i Karasjok i februar 2009 .	Muhtin motiivvaid leat fuobmán Finnmarksløpet oktavuođas , ja Kruvnnaprinssabára galledeamis Kárášjogas guovvamánu 2009 .
Noe av kunsten deltar på Ungdommens kulturmønstring i 2009 .	Oassi dáidagis lea mielde Ungdommens kulturmønstring 2009 .
PRM : Markerer 20 års jubileum for Barnekonvensjon	PRD : Čalmmustahttá Mánáidkonvenšuvnna 20 jagi ávvudeami
- Barnekonvensjonen er et viktig verktøy i Sametingets arbeid for samiske barn og unges rettigheter , sier Sametingsråd Jørn Are Gaski .	- Mánáidkonvenšuvdna lea dehálaš reaidu Sámedikki barggus sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuođaid ektui , lohká Sámediggeráđi Jørn Are Gaski .
Konvensjonen ivaretar barns rettigheter generelt , men påpeker også urfolks barns særlige rettigheter .	Konvenšuvdna vuhtiiváldá mánáid vuoigatvuođaid obbalaččat , muhto deattuha maid álgoálbmotmánáid erenoamáš vuoigatvuođaid .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 20.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 20.05.2009
I 2009 er det 20 år siden FNs konvensjon for barns rettigheter ble vedtatt .	2009:s lea 20 jagi áigi go ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaide mearriduvvui .
Barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1991 , og inkorporert i norsk rett i 2003 .	Mánáidkonvenšuvdna dohkkehuvvui Norggas 1991:s , ja váldui mielde norgga riektái 2003:s .
I den forbindelse vil Sametinget arrangere et seminar om barnekonvensjonen for Sametingets representanter og andre interesserte tilhørere .	Dán oktavuođas áigu Sámediggi lágidit seminára mánáidkonvenšuvnna birra Sámediggeáirasiidda ja earáide geat beroštit gullat .
Seminaret begynner onsdag 27. mai kl. 15.00 til torsdag 28. mai kl. 12.00 .	Seminára mánáidkonvenšuvnna birra álgá dii. 15.00 rájes gaskavahku 27. b. dii. 12.00 rádjái duorastaga 28. b.
Sametingsrådet vært så heldig å få en av de med størst kompetanse på Barnekonvensjonen , Prof Dr. Juris Lucy Smith , til å bidra med sin kunnskap på området .	Sámediggeráđđi lea leamaš nu fidnár go lea ožžon Professora Dr. Juris Lucy Smith , geas lea eanemus gelbbolašvuohta Mánáidkonvenšuvnna birra , juogadit iežas máhtu dán áššis .
Professor Lucy Smith er medlem av FNs barnekomite , ett verv hun har hatt siden 2003 .	Professora Lucy Smith lea ON mánáidkomitea miellahttu , dan son lea leamaš 2003 rájis .
- På dette seminaret ønsker vi å sette fokus på samiske barn , på deres hverdag og deres rettigheter .	- Dán semináras háliidit mii bidjat fokusa sámi mánáide , sin árgabeaivái ja sin vuoigatvuođaide .
Samiske barn har et spesielt behov for å kunne utvikle sitt språk , sin kultur , sin identitet og sin tilhørighet til det samiske , sier Gaski .	Sámi mánáin lea erenoamáš dárbu beassat ovddidit iežaset giela , kultuvrra , identitehta ja gullevašvuođa sápmái , lohká Gaski .
- Dette viser vi på seminaret ved å la også samiske barns stemme høres gjennom innslag , kunst og kulturinnslag .	- Dán čájehit mii semináras dainna vugiin ahte diktit mánáid jiena maid gullot oassálastima , dáidaga ja kulturdoaimmaid bokte .
Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge , og i dette arbeidet er Barnekonvensjonens bestemmelser sentrale , sier Gaski .	Sámediggi áŋgiruššá ásahit buriid ja bissovaš bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide , ja dán barggus leat Mánáidkonvenšuvnna mearrádusat guovddážis , lohka Gaski .
Sametingspresident Egil Olli`s tale til FN`s Permanente Forum i New York	Sámediggepresideantta Egil Olli sáhkavuorru ON Bissovaš forumi New York:as
Sametingspresident Egil Olli er denne uka tilstede på FN`s Permanente Forum for urfolkssaker i New York . Han holdt følgende tale til forumet onsdags kveld :	Sámediggepresideantta Egil Olli lea dan vahkku čuovvume ON Bissovaš foruma eamiálbmotáššin New York:as , ja son doalai čuovvovaš sáhkavuoru forumi gaskavaht`eahket :
President	Presideanta ,
La meg først få lov til å uttrykke Sametingets tilfredsstillelse over at vi fikk lov til å være vertskap for Permanent Forums forberedende møte for dette årets sesjon i mars dette år .	Mun háliidan vuos dovddahit ahte Sámediggi lea duhtavaš go mii beasaimet leat Bissovaš foruma ráhkkaneaddji čoahkkima isidin dán jagi sešuvnnas njukčamánus dán jagi .
På samme tid vil vi uttrykke vår tilfredshet over at den norske regjeringen gjorde dette mulig ved å stille de nødvendige økonomiske ressurser til rådighet .	Seammás háliidit mii giitit Norgga ráđđehusa go attii midjiide dan vejolašvuođa dan bokte go attii midjiide ekonomalaš resurssaid geavahussii .
Jeg mener det er viktig at FNs Permanente Forum på denne måten får anledning til å se og møte urfolk hvor de bor og lever og får anledning til å se hvor ulike urfolk lever og de livsvilkår vi lever under .	Mu mielas lea deaŧalaš ahte ON Bissovaš forum dieinna lágiin oažžu vejolašvuođa oaidnit ja deaivat eamiálbmogiid doppe gos sii orrot ja ellet , ja oažžu vejolaš ­vuođa geahččat gos sierra álgoálbmogat ellet ja beassá oaidnit makkár eallineavttut sis leat .
Samenes materielle og sosiale situasjon er i flere henseende bra sammenliknet med situasjonen for mange andre urfolk i verden .	Sámiid ávnnaslaš ja sosiála dilli lea ollu oktavuođain buorre go buohtastahttá ollu eará álgoálbmogiid diliin máilmmis .
Dette er et faktum som vi kan si oss tilfreds med , samtidig som vi tar inn over oss at dette skaper forpliktelser til å stille opp for de som ikke har det så bra .	Dainna mii leat duhtavaččat , ja seammás dat geatnegahttá min veahkehit sin geain ii leat nu buorre dilli .
Samene har i sin kamp for bedre levevilkår , anerkjennelse og kamp om rettigheter søkt å løse problemene gjennom dialog og gjennom kompromisser .	Sámit leat sin rahčamušain ahte oažžut buoret eallineavttuid , dohkkeheami ja rahčamušain oažžut vuoigatvuođaid geahččalan čoavdit váttisvuođaid gulahallama ja kompromissaid bokte .
Dette har også vært Sametingets strategi siden det ble opprettet i 1989 .	Dat lea maiddái leamaš Sámedikki strategiija dan rájes go dat ásahuvvui .
Vi har satt vår tillit til at våre behov og krav skal kunne løses på måter som gir oss nødvendig anerkjennelse som et urfolk i Norge og i Norden .	Mis lea dat luohttámuš ahte min dárbbuid ja gáibádusaid galgá sáhttit čoavdit dainna lágiin ahte mii dohkkehuvvot dohkálaččat álgoálbmogin Norggas ja Davvin .
Vi søker aksept for vår egen kultur , vårt språk og vår sterke tilknytning til våre tradisjonelle områder .	Mii vuordit ahte min kultuvra , min giella ja min nana oktavuohta min árbevirolaš guovlluide dohkkehuvvošii .
Vi legger til grunn at våre spesielle interesser og behov blir satt inn i et langsiktig perspektiv og anerkjennes i landets lovgivning og forvaltningssystem .	Mii vuordit ahte min erenoamáš beroštusat ja dárbbut biddjojuvvojit guhkes áiggi perspektiivii ja dohkkehuvvojit riikkaid láhkaaddimiin ja hálddašanvuogádagas .
Sametinget har tidligere informert Permanent Forum om hvordan vi i dette henseende blant annet har inngått avtale med regjeringen om prosedyrer for konsultasjoner om tiltak eller lovgivning som berører samiske interesser .	Sámediggi lea ovdal dieđihan Bissovaš forumii ahte mii dien oktavuođas leat earret eará dahkan konsulta ­šuvdnaprosedyra šiehtadusa ráđđehusain doaibmabijuid dahje láhkaaddima birra mat gusket sámi beroštusaide .
Rett til å bli konsultert i disse spørsmål dreier seg om vår rett til all relevant informasjon og mulighet til å påvirke i saker som har betydning for oss som samer i Norge .	Dat go mis lea konsulteren vuoigatvuohta dáin áššiin mearkkaša dan ahte mis lea vuoigat ­vuohta oažžut buot relevánta dieđuid áššiin main lea mearkkašupmi midjiide sámiide Norggas ja lea vejolašvuođa váikkuhit daid .
Dette er en forutsetning for at vi kan utøve vår rett til selvbestemmelse over saker som berører oss , blant annet bruk av naturressursene i våre områder .	Dát lea eaktun min iešmearridanriektái áššiin mat gusket midjiide , earret eará luondduresurssaid geavaheami oktavuođas min guovlluin .
Selv om vi i løpet av de siste år har gjennomført og avsluttet konsultasjoner i flere store saker med tilfredsstillende resultater , må jeg dessverre informere om at vi ikke har blitt gitt anledning til reelle konsultasjoner i alle spørsmål som berører utnyttelse av naturressurser i våre områder .	Vaikko mii maŋimuš jagiin leat ge čađahan ja loahpahan konsultašuvnnaid máŋgga stuorra áššis dohkálaš bohtosiiguin , de ferten liikká váidalit go mii dattege eat leat ožžon duohta konsultašuvdna vejolašvuohta buot áššiin mat gusket luondduresurssaid geavaheapmái min guovlluin .
Dette gjelder spesielt ny lovgivning om mineraler og det gjelder fiske etter laks i sjøen .	Erenoamážit áššiin ođđa minerálaláhka ja luossabivdu mearas .
Arbeidet med ny minerallov har pågått i mange år og Sametinget har vært involvert i dette arbeidet i mer enn ti år .	Ođđa minerálalágain lea bargojuvvon máŋggaid jagiid ja Sámediggi lea leamaš mielde dan barggus eanet go logi jagi .
Samene har i likhet med flere urfolk lang erfaring med gruvevirksomhet og mineralutvinning .	Sámiin lea nugo eará álgoálbmogiin ge guhkes áiggi vásihusat ruvkedoaimmain ja minerálaroggamiin .
Denne virksomheten preges sterkt av at det gjelder utnyttelse av ikke fornybar ressurser og at målsettingen som oftest er størst mulig økonomisk gevinst på kortest mulig tid .	Dát doaimmat leat čuohcan eanemusat ođasmuva ­keahtes resurssaiguin ávkkástallamii ja mihttomearrin dávjá lea leamaš stuorámus ekonomalaš ávki nu oanehis áiggis go lea vejolaš .
Det erfares at urfolks og lokalsamfunns interesser ofte kommer svært dårlig ut av mineralindustriens aktiviteter og at det er behov for å regulere forholdet mellom denne industriens og urfolks interesser .	Vásihusat čájehit ahte álgoálbmogiid ja báikegottiid beroštusat hui dávjá vuoittahallet sakka minerálaindustriija doaimmaid oktavuođas , ja ahte lea dárbu reguleret dán industriija ja álgoálbmogiid beroštusaid gaskka .
Regjeringen presenterte en proposisjon om ny minerallov 30. mars 2009 .	Ráđđehus čalmmustii njukčamánu 20. b. 2009 proposišuvnna ođđa minerálalága birra .
Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til denne proposisjonen på grunn av to vesentlige mangler ved dette lovforslaget .	Sámediggi ii leat dorjon dán proposišuvnna dan geažil go láhkaevttohusas váilot guokte deaŧalaš beali .
Dette gjelder vårt krav om at saksbehandlingreglene ved søknader om leting og utnyttelse av mineraler bør være like for hele det tradisjonelle samiske området .	Láhkaevttohusas váilot min gáibádusat das ahte áššemeannudannjuolggadusat minerálaid roggan- ja ávkkástallan ohcamiid ektui berrejit leat seammaláganat miehtá árbevirolaš sámi guovllu .
Sametinget er tilfreds med de bestemmelser som ble tatt inn i gjeldende minerallov ved vedtakelsen av finnmarksloven i 2005 , fordi disse gir Sametinget tilgang til nødvendig informasjon og muligheter til konsultasjoner .	Sámediggi lea duhtavaš daiguin mearrádusaiguin mat váldojuvvojedje mielde gustovaš minerálalágas finnmárkkulága mearrideami oktavuođas 2005:s danne go dat addet Sámediggái vejolaš ­vuođa oažžut dárbbašlaš dieđuid ja konsultašuvdnavejolašvuođaid .
Det foreliggende lovutkastet begrenser fortsatt disse muligheter til Finnmark og vil ikke være i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 artiklene 6 , 7 og 15 og de standarder som er formulert i FN-erklæringen om urfolks rettigheter i artiklene 19 og 32 .	Dát láhkaevttohus mii dál lea ráddje ain dáid vejolašvuođaid Finnmárkkus , ja iige čuovvu ILO konvenšuvnna 6 , 7 ja 15 artihkkala ja standarat ON algoalbmotjulggáštusas 19 ja 32 artihkkaliin .
Sametinget mener at hørings- og vektleggingsbestemmelsen i lovforslaget bør omfatte alle tradisjonelle samiske områder og gi Sametinget mulighet til å vurdere nødvendigheten av konsultasjoner i henhold til konsultasjonsavtalen når søknadene blir vurdert .	Sámediggi oaivvilda ahte láhkaevttohusa gulaskuddan- ja deattuhanmearrádus berre guoskat buot árbevirolaš sámi guovlluide ja addit Sámediggái vejolašvuođa árvvoštallat konsultašuvdnadárbbu konsultašuvdnašiehtadusa vuođul go ohcamat árvvoštallojuvvojit .
Lovforslaget imøtekommer heller ikke Sametingets krav om urfolksvederlag , som følger av ILO 169 artikkel 15 nr. 2 .	Ii ge láhkaevttohus mieđa Sámedikki álgoálbmot buhtadus gáibádussii , mii čuovvu ILO 169 artihkkalis 15 nr. 2 .
Sametinget vil ha en generell bestemmelse som fastsettes regler om vederlag og forvaltningsordning .	Sámediggi háliida oppalaš mearrádusa mii bidjá njuolggadusaid buhtadusa ja hálddašanortnega birra .
Dette for å avklare hvem som forvalter urfolksvederlaget og hvordan dette gjøres for å tilgodese berørte samer og lokalsamfunn .	Dát vai čielgá gii dat galgá hálddašit álgoálbmot ­buhtadusa ja mo dát galgá dahkkojuvvot nu ahte dat boahtá buorrin daidda sápmelaččaide ja báikegottiide geaidda dat guoská .
Regjeringen har avvist disse kravene med henvisning til den framtidige behandling av Samerettsutvalgets utredning om samiske rettigheter i de tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark .	Ráđđehus lea hilgon dáid gáibádusaid ja čujuhan Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadeami boahttevaš meannudeapmái mii guoská sámi vuoigatvuođaide árbevirolaš sámi guovlluin Finnmárkku máttabealde .
Sametinget mener at dette argumentet er uholdbart siden loven tar sikte på å regulere leting og utvinning av mineraler , som uavhengig av samiske rettigheter , etter norsk lovgivning vil være i statlig eie og derfor ikke vil bli påvirket av det videre arbeid med oppfølgning av Samerettsutvalgets innstilling .	Sámediggi ii dohkke dáid akkaid nu guhkká go dát han guoská minerála ohccamat ja bohkkamiid mat Norgga lága mielde gullet stahtii , ja dasto ii gieđahallojuvvo lihkká plánejuvvon láhkabarggus čuovvolit Sámiid vuoigatvuođa árvalusa
Sametinget forsøker å imøtekomme Regjeringens behov for utvikling av helhetlige løsninger , også i saker som involverer samiske interesser .	Sámediggi geahččala miehtat Ráđđehusa dárbui ráhkadit ollislaš čovdosiid , maiddái áššiin mat gusket sámi beroštusaide . Dattetge berre leat eaktun ahte dát ii vahágahte sámi beroštusaid .
Det bør imidlertid være en forutsetning at dette ikke medfører at de samiske interesser blir skadelidende .	Birasgáhttendepartemeanta ja Luondduhálddašandirektoráhta leat ráhkkanišgoahtán ođđa lága ja čavgasat njuolggadusaid mearraluossabivdui .
Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning har iverksatt forberedelser til ny lovgivning og strengere regulering av fiske etter laks i sjøen .	Guolástusdepartemeanta áigu seammás čuovvolit dan lága maid dat lávdegoddi lea evttohan , mii lea čielggadan sápmelaččaid ja earáid guolástanvuoigatvuođaid Finnmárkku riddo- ja vuotnaguovlluin .
Fiskeridepartementet forbereder samtidig oppfølgning av forslag fremmet av et utvalg som har utredet samers og andres rettigheter til fiske i kyst- og fjordområdene i Finnmark .	Sámediggi ii ádde manne evttohuvvojit čavgasat muddemat ja manne evttohuvvo ásahuvvot konsešuvdnaortnet mearraluossabivdui ovdalgo ovddiduvvo ođđa láhka sámi guolástanvuoigatvuođaid birra , nu mo lea evttohuvvon .
Sametinget og de samiske fiskeriinteresser oppfatter dette som at regjeringen gir etter for sportsfiskeinteressene i elvene på bekostning av det tradisjonelle samiske laksefiske som har stor betydning for den samiske bosetting og tradisjonelle levemåte i fjord- og kystområdene .	Sámedikki ja sámi guolástanberoštusaid mielas orru leamen nu ahte ráđđehus miehtá lustabivdiid beroštusaide oaggut jogain , bahán daidda árbevirolaš sámi luossabivdiide , geat mearkkašit ollu vuotna- ja riddoguovlluid sámi ássamii ja árbevirolaš eallinvuohkái .
Dette oppfattes som en nedvurdering av en tradisjonell levemåte og kultur - og i strid med FNs internasjonale konvensjon om sivile- og politiske rettigheter , som i 1999 ble inkorporert i norsk lovgivning og besluttet gitt forrang i forhold til annen lovgivning i tilfelle motstrid .	Dát áddejuvvo dan láhkai ahte dat lea árbevirolaš eallinvuogi ja kultuvrra fuotnun - ja rihkku ON riikkaidgaskasaš konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid . Dát konvenšuvdna šattai Norgga láhka 1999 , ja manná ovdabeal eará lágaid jos eai čuovo konvenšuvnna .
Denne konvensjonens art ikkel 27 etablerer vern og urfolks- og minoriteters kultur og levemåte .	Artihkal 27 han suoddjála algoalbmogiid ja minoritehtaid kultuvrra ja eallinvugiid .
Et lovforslag om å gjøre fiske i sjøen betinget av statlig konsesjon er etter Sametingets oppfatning betinget av Sametingets på forhånd avgitte informerte samtykke slik det framkommer av FNs urfolkserklæring art. 19 .	Láhkaevttohus mearraluossabivdui mii gáibiida konsešuvnna rihkku namohuvvon artihkkala , ja gáibida Sámedikki dohkkeheami ON algoalbmotjulggaštusa artihkal 19 mielde .
Sametinget vil oppfordre Permanent forum til å gjennomføre en mer omfattende studie om urfolks rettigheter til de marine ressurser .	Sámediggi mielas livččii buorre jos Bissovaš forum sáhtašii guorahallat maiddái álgoalbmogiid vuoigatvuođaid mearraresursaide .
Vi vil være forberedt til å tilby vår medvirkning og deltakelse til en slik studie .	Mii leat seammás válbmasat oassálastit diekkár guorahallamis iežamet vásáhusain .
Til tross for de problemer jeg har nevnt , finner jeg å kunne uttrykke tilfredshet med det samarbeidet Sametinget har fått etablert med sentrale , regionale og lokale myndigheter i Norge .	Vaikke vel leat ge dakkár váttisvuođat maid mun lean namuhan , de háliidan dovddahit duhtavašvuođa dainna ovttasbargguin maid Sámediggi lea ásahan Norgga guovddáš , regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin .
Det tar tid og krever innsats og ressurser å overvinne over hundre år med neglisjering og diskriminering av den samiske befolkning .	Váldá áiggi ja návccaid njulget badjel čuohte jagi badjelgeahččama ja vealaheami maid sámi álbmot lea gillán .
Statlige myndigheter har i løpet av de siste 30 år iverksatt omfattende utredningsarbeider for å kunne imøtekomme de samiske krav og forventninger om anerkjennelse av rettigheter og respekt for vårt språk , kultur og levemåter .	Stáhta eiseválddit leat maŋimus 30 jagi čađahan stuorra čielggademiid vai sáhttet miehtat sápmelaččaid gáibádusaide ja vuordámušaide ahte vuoigatvuođat dohkkehuvvojit ja ahte min giella , kultuvra ja eallinvuogit adnojuvvojit árvvus .
Takk for oppmerksomheten !	Giitu beroštumis !
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 21.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 21.05.2009
Filer	Fiillat
Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Oppland fylkeskommune 2009-2012	PRM : Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Opplandda fylkkagieldda gaskka 2009-2012
Sametinget og Oppland fylkeskommune har i fellesskap utarbeidet en samarbeidsavtale på kulturminnevern .	Sámediggi ja Opplandda fylkkagielda leat ovttas ráhkadan ovttasbargošiehtadusa kulturmuittuid suodjaleamis .
Bakgrunnen for avtalen er de senere års registreringer av samiske kulturminner fra forhistorisk tid ved Aursjøen i Lesja kommune og i Vestre Slidre kommune i Valdres .	Šiehtadusa duogážin lea sámi kulturmuittuid maŋimuš jagiid registreremat historjjálaš áiggis Aursjøen birrasis Lesja gielddas ja Vestre Slidre gielddas Valdresis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 28.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2009
I tilgjengelige arkivmateriale fra fjellområdene i oppland finnes det en rekke eksempler på kulturminner som kan være feiltolket som norrøne og norske kulturspor .	Arkiivaávdnasiin mat leat váldojuvvon duottarguovlluin Opplánddas gávdnojit ollu kulturmuittut mat sáhttet leat boastut dulkojuvvon norrøna ja norgalaš kulturdovdomearkan .
Ny forskning har gitt kunnskap om større innslag av samisk bosetning og tilstedeværelse i tilgrensende områder i øst ( Hedmark ) enn tidligere antatt , og fra skriftlige kilder kjenner vi til samisk tilstedeværelse i oppland .	Ođđa dutkan lea addán máhtolašvuođa das ahte sámit leat dolin ássan rádjaguovlluin nuortabealde ( Hedemárku ) go maid ovdal leat jáhkkán , ja čálalaš gálduin leat oaidnán ahte sámit leat leamaš Opplanddas .
Oppland fylkeskommune vil , etter fullmakt fra Sametinget , administrere den løpende arealforvaltningen av samiske kulturminner i Oppland .	Opplandda fylkkagielda áigu , Sámedikki fápmudusa mielde , administeret dađistaga sámi kulturmuittuid areálahálddašeami Opplánddas .
Sametinget skal holdes informert om alle nye kulturminneregistreringer og saker med konfliktpotensiale .	Sámediggái dieđihuvvo buot ođđa kulturmuito ­registeremiid ja áššiid birra main sáhttet šaddat vejolaš vuostálasvuođat .
Sametinget vil fortsatt ha det overordnede ansvar for samiske kulturminner i Oppland .	Sámedikkis lea dattetge ain bajimuš ovddasvástádus sámi kulturmuittuin Opplanddas .
Avtalen er nå klar for underskriving .	Šiehtadus lea dál gárvvis vuolláičállima várás .
Dette vil finne sted under Sametingets plenum i Karasjok torsdag 28.05.09 .	Dat dahkkojuvvo Sámedikki dievasčoahkkima oktavuođas Kárášjogas duorastaga 28.05.09 .
I forbindelse med underskrivingen , vil det bli avholdt et miniseminar i Plenumssalen med temaet : Samisk fortid i Sør-Norge .	Vuolláičállima oktavuođas dollojuvvo miniseminára dievasčoahkkinsálas man fáddán lea : Sámi dološ áigi Mátta-Norggas .
Pressen er velkommen på miniseminaret .	Sávvat buresboahtima pressii dán miniseminárii .
Programmet for dette seminaret er som følger :	Prográmma lea čuovvovaš :
17:00-18:00 : Seminar i Plenumssalen .	17:00-18:00 : Seminára dievasčoahkkinsálas .
Tema : Samisk fortid i Sør-Norge .	Fáddá : Sámi dološ áigi Mátta-Norggas .
17:00-17:03 : Velkomst ved sametingspresident Egil Olli .	17:00-17:03 : Sámedikki presideanta Egil Olli sávvá buresboahtima .
17:03-17:06 : Hilsningsord ved fylkesordfører Audun Tron .	17:03-17:06 : Dearvvuođat fylkkasátnejođiheaddji Audun Tron bokte .
17:06-17:15 : Arkeolog Espen Finstad , Oppland fylkeskommune : Om arbeid med samiske kulturminner i Oppland .	17:06-17:15 : Arkeologa Espen Finstad , Opplandda fylkkagielda : Sámi kulturmuitobarggu birra Opplanddas .
17:15-17:45 : Forsker Jostein Bergstøl , Kulturhistorisk museum : Etniske prosesser i grensesonen mellom sørsamisk og norrønt samfunn .	17:15-17:45 : Dutki Jostein Bergstøl , Kulturhistorjjálaš musea : Etnálaš proseassat , máttasámiid ja norrøna servodaga gaskka .
Nye funn og nye tolkninger .	Ođđa gávdnosat ja ođđa dulkomat .
17:45-18:00 : Spørsmål	17:45-18:00 : Gažaldagat
Pressekonferanse Etter seminaret vil sametingspresident Egil Olli og fylkesordfører i Oppland , Audun Tron , undertegne en samarbeidsavtale om kulturminnevern .	Maŋŋá seminára vuolláičálliba Sámedikki presideanta Egil Olli ja Opplandda fylkkasátne ­jođiheaddji Audun Tron , ovttasbargošiehtadusa kulturmuittuin .
I den forbindelse vil det holdes en pressekonferanse på rom 121 klokka 18:15 .	Dan oktavuođas dollojuvvo preassakonferánsa lanjas 121 diibmu 18:15 .
Seminar om Barnekonvensjonen 27.-28. mai 2009	Seminára Mánáidkonvenšuvnna hárrái miessemánu 27. – 28. b. 2009
2009 er det 20 år siden FNs konvensjon for barns rettigheter ble vedtatt .	2009:s lea 20 jagi áigi go ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaide mearriduvvui .
Barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1991 , og inkorporert i norsk rett i 2003 .	Mánáidkonvenšuvdna dohkkehuvvui Norggas 1991:s , ja váldui mielde norgga riektái 2003:s .
I den forbindelse vil Sametinget arrangere et seminar om barnekonvensjonen for Sametingets representanter og andre interesserte tilhørere .	Dán oktavuođas áigu Sámediggi lágidit seminára mánáidkonvenšuvnna birra Sámediggeáirasiidda ja earáide geat beroštit gullat .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 27.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2009
Onsdag 27 . mai Kl 1500 1515 : Kulturelt innslag Kl 1515-1530 : Åpning ved Sametingspresident Egil Olli Kl 1530-1545 .	Gaskavahkku miessemánu 27. b Dii 1500 1515 : Kultuvrralaš oassi Dii 1515-1530 : Rahpan Sámedikki presideantta Egil Olli bokte Dii 1530-1545 .
Innlegg ved statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet Lotte Grepp Knutsen Kl 1545-1630 : Innlegg ved Redd Barna v / Janne Raanes Kl 1630-1700 : Innlegg av Sametingets ungdomspolitiske organ Kl 1700-1720 : pause Kl 1700-1800 : Samiske barns tanker om Barnekonvensjonen Kl 1830 : Teaterforestilling ved Tana kulturskole - Blå himmel og grønn skog	Sáhkavuorru Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta stáhtačálli Lotte Grepp Knutsen bokte Dii 1545-1630 : Sáhkavuorru Redd Barna Janne Raanes bokte Dii 1630-1700 : Sáhkavuorru Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti bokte Dii 1700-1720 : boddu Dii 1700-1800 : Sámi mánáid jurdagat Mánáidkonvenšuvnna birra Dii 1830 : Deanu kulturskuvlla teáhterčájálmas - Blå himmel og grønn skog
Torsdag 28. mai Kl 0900-0945 : Foredrag om arbeidet i General Comment og Barnekonvensjonen av Lucy Smith Kl 0945-1000 .	Duorastat miessemánu 28. b Dii 0900-0945 : Sáhkavuorru barggu birra General Comment:s ja Mánáidkonvenšuvnnas Lucy Smith Dii 0945-1000 .
Presentasjon av Gáldu čála . Kl 1000-1015 : pause Kl 1015-1100 : Foredrag om Barnekonvensjonen og samiske barn av stipendiat Hadi Lile Kl 1100-1145 : Debatt 1145-1200 : Avslutning	Gáldu čállaga čalmmusteapmi Dii 1000-1015 : boddu Dii 1015-1100 : Sáhkavuorru Mánáidkonvenšuvnna ja sámi mánáid birra stipendiáhta Hadi Lile bokte Dii 1100-1145 : Ságastallan Dii 1145-1200 : Loahpaheapmi
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
PRM : Markerer 20 års jubileum for Barnekonvensjon	PRD : Čalmmustahttá Mánáidkonvenšuvnna 20 jagi ávvudeami
PRM : Markerer FNs Barnekonvensjon med Barnekunstutstilling	PRD : Čalmmustahtta ON Mánáidkonvenšuvnna Mánáiddáiddačájáhusain
PRM : Sametingsrådet vurderer å anbefale vern av Lyngenfjorden og Reisafjorden mot torskeoppdrett .	PRD : Sámediggeráđđi árvvoštallá rávvet Ivguvuona ja Ráisavuona suodjaluvvot dorskebiebmama vuostá
Sametingsrådet er kjent med at produksjonen av oppdrettstorsk har økt de siste årene og at flere torskefjorder kan være aktuelle som lokaliteter for nye torskekonsesjoner .	Sámediggeráđđi diehtá ahte dorskebiebman Ivguvuonas lea lassánan maŋimus jagiid ja ahte vuotna sáhttá šaddat guovlun ođđa dorskekonsešuvnnaide .
Lyngenfjorden og Reisafjorden er ikke på Fiskeridirektoratets liste over spesielt sårbare områder som trenger vern mot torskeoppdrett .	Ivguvuotna ja Ráisavuotna eai leat Guolástusdirektoráhta listtas mii čájeha erenoamáš rašis guovlluid maid dárbbaša suodjalit dorskebiebmama vuostá .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 27.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2009
Utgangspunktet for denne listen er Fiskeri- og kystdepartementets brev av 04.02.08 til Fiskeridirektoratet , der departementet ber direktoratet om å se på problemene med torskeoppdrett .	Dán listta vuolggasadjin lea Guolástus- ja riddodepartemeantta 04.02.08 beaiváduvvon reive Guolástusdirektoráhtii , mas departemeanta bivdá direktoráhta geahčadit váttisvuođaid dorskebiebmama oktavuođas .
Fiskeridirektoratet foreslo deretter at det utarbeides en komplett oversikt over geografiske områder med spesielt sårbare torskebestander som trenger vern .	Guolástusdirektoráhta evttoha dasto ahte ráhkaduvvo dievaslaš visogovva dain geográfalaš guovlluin main leat erenoamáš rašis dorskemáddodagat maid dárbbaša suodjalit .
Sametingsrådet mener at det er svært viktig at torskebestandene langs kysten og i fjordene bevares .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte lea hui deaŧalaš ahte dorskemáddodat rittuin ja vuonain suodjaluvvo .
Det er spesielt viktig for sametingsrådet at områder med sjøsamisk befolkning ikke påtvinges oppdrettsanlegg uten at det er gjort en grundig utredning av konsekvensene ved oppdrett både av torsk og laks .	Lea erenoamáš deaŧalaš Sámediggeráđđái ahte guovlluide main lea mearrasámi álbmot , eai bággejuvvo biebmanrusttegat ovdalgo váikkuhusat sihke dorski ja luosa biebmama oktavuođas leat vuđolaččat čielggaduvvon .
Sametingsrådet har hatt dialog med forskningsmiljøet ved Nofima i Tromsø som har forsket på liknende problemstillinger .	Sámediggeráđis lea leamaš gulahallan Nofima dutkanbirrasiin Romssas , mii lea dutkan sullasaš čuolbmačilgehusaid .
Nofima mener at et hinder for nye forskningsprosjekter om temaet oppdrettsfisk kontra villfisk , er manglende finansieringsmuligheter .	Nofima oaivvilda ahte váilevaš ruhtadanvejolašvuođat hehttejit ođđa dutkanprošeavttaid mat gieđahallet bibmojuvvon guoli gaskavuođa luođuguollái .
Sametingsrådet vil påpeke at også Reisafjorden er en viktig torskefjord , og heller ikke her bør det opprettes oppdrettsaktiviteter før man får kunnskap om konsekvenser ved slik virksomhet .	Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte maiddái Ráisavuotna lea deaŧalaš dorskevuotna , ii ge dohko berre ásahit biebmandoaimmaid ovdalgo diehtit dákkár doaimma váikkuhusaid .
Sametingsrådet vil derfor arbeide for at Regjeringen finansierer et nytt forskningsprosjekt om påvirkningen oppdrett av torsk og laks har på villfisk i fjordene .	Sámediggeráđđi áigu danne bargat dan ala ahte Ráđđehus ruhtada ođđa dutkanprošeavtta daid váikkuhusaid birra mat dorski ja luosa biebmamis lea vuonaid luođuguliide .
For flere av torskefjordene er det svært viktig at det ikke gjennomføres tiltak som påvirker negativt den lokale stammen av torsk , og sametingsrådet vil derfor vurdere om flere andre fjorder bør foreslås inn på Fiskeridirektoratets liste over områder som trenger vern mot torskeoppdrett .	Ollu dorskevuonaide lea hui deaŧalaš ahte eai čađahuvvo doaibmabijut mat váikkuhit negatiivvalaččat báikkálaš dorskemáddodagaide , ja Sámediggeráđđi áigu danne árvvoštallat berre go evttohit Ivguvuona váldojuvvot mielde Guolástusdirektoráhta listii daid guovlluid badjel maid berre suodjalit dorskebiebmama vuostá .
Visepresident Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
PRM : - AP rådet skaper åpenhet omkring Sametinget	PRD : - BB Ráđđi duddjo rabasvuođa Sámedikki birra
Arbeiderpartiet har endret sametingsrådets beretning slik at det er mer åpenhet omkring rådets virksomhet .	Bargiidbellodat lea rievdadan Sámediggeráđi dieđáhusa nu ahte lea eanet rabasvuohta ráđi doaimmaid birra .
- Vi legger fram et økonomisk og politisk regnskap overfor plenum som klart viser hvordan vi følger opp plenumsvedtak , understreker president Egil Olli .	- Mii geiget ekonomalaš ja politihkalaš rehketdoalu dievasčoahkkimii mii čielgasit čájeha movt mii čuovvolit dievasčoahkkinmearrádusaid , deattuha presideanta Egil Olli .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 27.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2009
Det arbeiderpartistyrte sametingsrådet har siden det overtok styringa i Sametinget i september 2007 arbeidet for større åpenhet omkring Sametingets arbeid og har innført et rapporteringssystem overfor plenum som tar utgangspunkt i de vedtak tinget har gjort .	Dát bargiidbellodatstivra mii Sámediggeráđis lea leamaš dan rájis go dat válddii badjelasas Sámedikki stivrema čakčamánu 2007 bargá dan nala ahte addit eanet rabasvuođa Sámedikki bargguid birra ja lea ásahan dieđihanvuogádaga dievasčoahkkimii mii čájeha mearrádusaid maid diggi lea dahkan .
- Vi har åpnet opp Sametingets postlister for pressen og allmennheten .	- Mii leat rahpan Sámedikki boastalisttuid Pressii ja álbmogii .
Alle kan via internett følge med i det vi gjør og skaffe seg direkte innsikt i saker gjennom våre websider .	Buohkat sáhttet interneahta bokte čuovvut mielde min bargguin ja háhkat alcces njuolggo dieđuid áššiid birra min websiidduin .
I rådets beretning har vi innført økonomisk rapportering slik at det er mulig å sjekke dette opp mot sametingets budsjett , påpeker Olli .	Ráđi dieđáhussii leat mii váldán mielde ekonomalaš dieđiheami vai lea vejolaš buohtastahttit daid Sámedikki bušeahta vuostá , deattuha Olli .
Fra opposisjonen ble rådet kritisert for at også tilskuddstyrets rapport var vedlagt rådets beretning .	Opposišuvnna bealis cuiggoduvvui Ráđđi go doarjjastivrra raporta maid leat bidjan mielde Ráđi dieđáhussii .
Dette mente de var en tilsnikelse fra rådets side , fordi tilskuddstyret er direkte valgt av plenum og således skal rapport til plenum .	Sii oaivvildit ahte dát lea njágaheapmi Ráđi bealis , dan sivas go doarjjastivra lea njuolga válljejuvvon dievasčoahkkimis ja dan sivas galgá raportta dievasčoahkkimii .
Dette tilbakeviser rådet og viser til at rådet er ansvarlig for Sametingets totale virksomhet .	Dán biehttala Ráđđi ja čujuha dasa ahte Ráđis lea ovddasvástádus Sámedikki ollislaš doaimmaheamis .
Både rådsmedlem Vibeke Larsen og president Olli understreket dette overfor plenum og mente tvert imot at rådet ville ha forsømt seg om ikke tilskuddstyrets virksomhet lå ved rådets beretning .	Sihke Ráđđelahttu Vibeke Larsen ja presideanta Olli deattuheigga dan dievasčoahkkimii ja oaivvildeigga baicce ahte Ráđđi čájeha fuollameahttunvuođa jus doarjjastivrra doaimmaheapmi guđđojuvvo dieđáhusas .
sametingspresident Egil Olli tlf ( +47 ) 900 26 880	tlf ( +47 ) 900 26 880
PRM : - Godt at Alta tar ansvar for sine samiske elever	PRD : - Buorre go Áltá váldá ovddasvástádusa iežas sámi ohppiin
Sametingsråd Hilde Anita Nyvoll ( AP ) gir ros til Alta kommunestyre .	Sámediggeráđđi Hilde Anita Nyvoll ( BB ) rámida Álttá suohkanstivrra .
- Jeg er glad for Alta kommunestyre en gang for alle har avklart at samisk undervisning tas på alvor i kommunen , sier sametingsråd Hilde Anita Nyvoll ( AP ) .	- Lean ilus go Álttá suohkanstivra loahpadassii lea čájehan ahte suohkan váldá sámegieloahpahusa duođas , dadjá sámediggeráđđi Hilde Anita Nyvoll ( BB ) .
La det ikke herske noen tvil om det .	Das ii galgga leat mihkkege eahpádusaid .
Det er en viktig milepæl for samisk språk at Alta , som Finnmarks største by , nå oppretter 1. språklig samisk klasse .	Lea deaŧalaš dáhpáhus sámegillii ahte Áltá , Finnmárkku stuorámus gávpogin , dál álggaha 1. gielalaš sámi luohká .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 27.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2009
Sametingsrådet har en god dialog med kommunen om å legge til rette for et godt tilbud i samisk .	Sámediggeráđis lea leamaš buorre gulahallan suohkaniin dan birra ahte láhččojuvvo buori fálaldahkii sámegielas .
Rådsmedlem Jørn Are Gaski ( AP ) møtte i forrige uke leder for hovedutvalget for barn og unge i Alta , og Gaski og Nyvoll har hatt møte med ordfører Bakken i Alta tidligere i vår .	Ráđđelahttu Jørn Are Gaski ( BB ) deaivvai mannan vahku mánáid ja nuoraid váldolávdegotti Álttás , ja Gaski ja Nyvoll leaba doallan čoahkkima sátnejođiheddjiin Bakkeniin árat dán giđa .
Nyvoll viser til at Sametinget arbeider med å få hevet refusjonssatsene for samiskundervisning og at Sametinget samarbeider med Kommunenes Sentralforbund ( KS ) for å lage bedre rammevilkår for samiskundervisning i skolene .	Nyvoll čujuha dasa ahte Sámediggi oččoda bajiduvvot refušuvdnamáksomeriid sámegieloahpahusas ja ahte Sámediggi bargá ovttas Gielddaid Guovddášlihtuin ( GG:in ) ráhkadit buoret rámmaeavttuid skuvllaid sámegieloahpahussii .
Dette vil også Alta kommune tjene på , understreker Nyvoll .	Dát boahtá maiddái Álttá suohkanii buorrin , deattuha Nyvoll .
Utfordringene framover er blant annet rekruttering av flere samiske lærere , slik at kommunen kan gi et godt opplæringstilbud til elevene .	Hástalussan ovddos guvlui lea earret eará fidnet eanet sámegielat oahpaheddjiid , vai suohkan sáhttá addit buori oahpahusfálaldaga ohppiide .
Etter Nyvolls mening vil det være naturlig at Samisk Høyskole og Høyskolen i Finnmark samarbeider om dette .	Nyvolla oaivila mielde lea lunddolaš ahte Sámi allaskuvla ja Finnmárkku allaskuvla barget ovttas dáinna .
Alta språksenter kan også bidra til å øke kompetansen blant lærere og foreldre som ønsker å lære seg samisk .	Álttá giellaguovddáš sáhttá maid veahkehit bajidit daid oahpaheddjiid ja váhnemiid gelbbolašvuođa geat háliidit oahppat sámegiela .
- Det er grunn til både å gratulere Alta kommune med sitt enstemmige vedtak og gi kommunen honnør for at den vil satse videre på et godt samisk skoletilbud , sier sametingsråd Hilde Anita Nyvoll ( AP ) .	- Mii sávvat Álttá suohkanii lihku ovttajienalaš mearrádusain ja rámidit suohkana go dat áigu áŋgiruššat viidáseappot buriin sámi skuvlafálaldagain , dadjá sámediggeráđđi Hilde Anita Nyvoll ( BB ) .
sametingsråd Hilde Anita Nyvoll Tlf : +47 918 07 130	sámediggeráđđi Hilde Anita Nyvoll Tlf : +47 918 07 130
PRM : - Fint at KS støtter samiske skoletilbud	PRD : - Buorre ahte KS doarju sámegielat skuvlafálaldagaid
Sametingsråd Jørn Are Gaski ( AP ) er svært glad for at KS-Finnmark støtter Sametingets krav om bedre refusjonssatser for samisk undervisning i skolene .	Sámediggeráđi Jørn Are Gaski / BB ) lea hui ilus go KS- Finnmárku doarju Sámedikki gáibádusa buoridit refušuvdnamáksomeriid sámi oahpahusaid ovddas skuvllain .
- Vi har diskutert dette i møter med Kommunenes Sentralforbund ( KS ) og er glad for at dette følges opp av KS-Finnmark i kommune proposisjonen , sier Gaski .	- Mii leat digaštallan dán čoahkkimiin Kommunenes Sentralforbundain ( KS ) ja leat ilus go KS- Finnmárkku váldá dán mielde gieldda proposišuvdnii , dadjá Gaski .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 27.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2009
I uttalelsen fra KS-Finnmark i vises det til at refusjonssatsen for samisk språk i grunnskolen er lavere enn de reelle utgiftene .	KS- Finnmárku cealkámušas čujuhuvvo dasa ahte refušuvdnamáksomearit sámi giela ovddas vuođđoskuvllas leat unnibut go duohta golut .
Beregninger som er foretatt i kommuner i Finnmark , viser at bare halvparten av de reelle kostnader dekkes gjennom statens refusjonssatser .	Meroštusat maid suohkanat Finnmárkkus leat dahkan , čájehit ahte dušše bealli duohta goluin gokčojuvvo stáhta refušuvdnamáksomeriid bokte .
Konferansen ber om at tilskuddsordningen til samisk språk styrkes i statsbudsjettet slik at de reelle kostnadene dekkes .	Konferánsa bivdá ahte doarjjaortnegat sámi gillii nannejuvvojit stáhtabušeahta bokte vai duohta golut gokčojuvvojit .
Dette viser at KS er en viktig samarbeidspart for Sametinget i framtida , mener Gaski .	Dát čájeha ahte KS lea dehálaš ovttasbargoguoibmi Sámediggái boahtteáiggis , oaivvilda Gaski .
Han peker at AP i lang tid ønsket et nærmere samarbeid med KS , men har ikke fått gjennomslag for dette under de forrige regimene i Sametinget .	Son čájeha dasa ahte BB guhkit áiggi lea sávvan lagat ovttasbarggu KS:ain , muhto ii leat olahan dan Sámedikki ovddit ráđđehusaid vuolde .
- Vi har jo felles interesser i en rekke saker .	- Mis leat seamma beroštumit máŋgga áššis .
KS er helt på linje med oss når det gjelder behovet for å bedre økonomien for samiskundervisning i skolene .	KS lea ovttamielas minguin áššis mii guoská buoret ruhtadandárbui sámi oahpahusas skuvllain .
Og jeg merker meg at KS-Finnmark understreker at det er av nasjonal interesse at befolkningen har et godt tilbud i samisk språk , sier Gaski .	Mun maid bijan fuomášupmái ahte KS- Finnmárkku deattuha ahte lea našuvnnalaš beroštumis ahte olbmuin lea buorre fálaldat sámegielas ja - gillii , dadjá Gaski .
Sametingsrådet har i møter med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet drøftet refusjonssatsene for samisk undervisning i grunnskolen .	Sámediggeráđđi lea čoahkkimiiguin Oahpahusdirektoráhtain ja Máhttodepartemeanttain digaštallan refušuvdnamáksomeriid sámi oahpahusa ovddas vuođđoskuvllas .
Beregninger viser at bare en tredel av utgiftene til undervisning blir dekket ved den nåværende refusjonsordninga .	Meroštusat čájehit ahte dušše goalmmádasoassi oahpahusgoluin gokčojuvvo otná refušuvdnaortnega bokte .
Rådet har bedt om at dette endres slik at de reelle kostnader dekkes .	Ráđđi lea bivdán ahte dát rievdá nu ahte duohta golut gokčojuvvojit .
Gaski peker på at dette kravet nå også fremmes av KS-Finnmark .	Gaski čujuha ahte KS- Finnmárku maid dál geige dán gáibádusa .
Han forventer nå at utdanningsdirektoratets evaluering av refusjonsordninga vil resultere i at kommunene får dekket opp sine utgifter fullt ut .	Son vuordá dál ahte Oahpahusdirektoráhta evalueren refušuvdnaortnegis buktá dan bohtosa ahte suohkanat ožžot gokčojuvvot ollásit iežaset olggosgoluid .
- Om vi ønsker at samisk skal leve og utvikles i framtida , må vi sørge for gode rammevilkår for undervisninga i skolene , understreker sametingsråd Jørn Are Gaski ( AP ) .	- Jus mii háliidit ahte sámegiella galgá ceavzit ja ovdánit boahtteáiggis , de mii fertet háhkat buriid rámmaeavttuid skuvllaid oahpahussii , deattuha Sámediggeráđi Jørn Are Gaski ( AP ) .
Sametingsråd Jørn Are Gaski Tlf : 922 20 598	Sámediggeráđđi Jørn Are Gaski Tlf 922 20 598
Tale ved åpningen av Sametingets seminar om FNs barnekonvensjon	Sáhkavuorru seminára rahpamis mánáidkonvenšuvnna birra
Sametingspresident Egil Ollis tale ved åpningen av seminaret om FNs barnekonvensjon som blir holdt i Sametinget onsdag 27. til torsdag 28. mai .	Sámediggepresideanta Egil Olli sáhkavuorru ON mánáidkonvendšuvnna seminárá rahpamis . Seminára dollojuvvo gaskavahku 27. - duorastaga 28. b. miessemánus .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 28.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2009
På vegne av Sametinget vil jeg ønske dere alle velkommen til Sametingets og Gáldus seminar om barnekonvensjonen .	Sámedikki bealis sávan didjiide buohkaide bures boahtima Sámedikki ja Gáldu seminárii mánáidkonvenšuvnna birra .
Barnekonvensjonen fyller 20 år i år , og Sametinget ønsker å markere det med dette seminaret .	Mánáidkonvenšuvdna deavdá dán jagi 20 jagi , ja Sámediggi háliida dan čalmmustit dáinna seminárain .
Barnekonvensjonen ble vedtatt 20. november 1989 av de Forente Nasjoner , og ble ratifisert av Norge 08. januar 1991 .	Ovttastuvvan našuvnnat dohkkehii Mánáidkonvenšuvnna skábmamánu 20. b. 1989 , ja Norga lea dan ratifiseren ođđajagimánu 8. b. 1991 .
På dette seminaret skal vi ha et spesielt fokus på samiske barn , på deres hverdag og deres rettigheter .	Dán semináras háliidit mii bidjat erenoamážit sámi mánáid guovddážii , sin árgabeaivvi ja sin vuoigatvuođaid .
FNs barnekonvensjon er en menneskerettighetskonvensjon som dekker rettigheter for barn under 18 år .	ON mánáidkonvenšuvdna lea olmmošvuoigatvuođakonvenšuvdna mii goziha mánáid vuoigatvuođaid geat leat vuollel 18 jagi .
Samiske barn har et spesielt behov for å kunne utvikle sitt språk , sin kultur , sin identitet og sin tilhørighet til det samiske .	Sámi mánáin lea erenoamáš dárbu beassat ovddidit sin giela , kultuvrra , identitehta ja gullevašvuođa sámevuhtii .
Jeg vil derfor fremheve noen artikler i konvensjonene som er spesielt viktige for samiske barn og unge .	Danne áiggun mun deattastit muhtun artihkkaliid konvenšuvnnas mat leat erenoamáš deaŧalaččat sámi mánáide ja nuoraide .
Artikkel 8 om barns rett til å bevare sin identitet .	8. artihkal mánáid vuoigatvuođa birra bisuhit sin identitehta .
Undersøkelser viser at samiske barn og unge er veldig stolte av sin samiske kultur og identitet .	Iskkadeamit čájehit ahte sámi mánát ja nuorat leat čeavlái sin sámi kultuvrra ja identitehta dihte .
De fremhever sin samiskhet , og sin samiske familie som en ressurs for seg selv .	Sii bajidit sin sámevuođa , ja sin sámi bearraša resursan alcceseaset .
De ønsker å lære seg språket , og de vil ikke skjule sin samiske bakgrunn for omverdenen .	Sii háliidit oahppat giela , ja eai dáhto čiehkat iežaset sámi duogáža .
Dette viser at Sametingets arbeid med å fremme samiske rettigheter og har båret frukter .	Dát čájeha ahte Sámedikki bargu sámi vuoigatvuođaid ovdánahttimiin lea váikkuhan .
Vi får en oppvoksende generasjon som stolt bærer den samiske kulturen videre .	Mis lea dál bajásšaddi buolva mii goargadit háliida gaskkustit sámi kultuvrra viidáseappot .
Samtidig er det viktig huske på at det finnes barn og unge som opplever at de blir mobbet på grunn av sin samiske bakgrunn .	Dasto lea deaŧalaš muitit ahte ain gávdnojit mánát ja nuorat geat givssiduvvojit sin sámi duogáža dihte .
Dette er en tilbakemelding som sentrale myndighetene må ta på alvor , og straks sette i gang tiltak for å bedre situasjonen .	Dán fertejit guovddáš eiseválddit váldit duođas , ja dalán álggahit doaibmabijuid buoridan dihte dili . Ain lea ollu diehtemeahttunvuohta sámiid ja sámi diliid birra .
Det eksisterer stadig betydelig uvitenhet om samer og samiske forhold .	Danne lea dárbu vuogádatlaččat ja ulbmillaččat juohkit dieđuid olbmuide Norggas .
Men det betyr ikke at vi er i mål når det gjelder å jobbe for å forbedre oppvekstvilkårene for samiske barn og unge .	Muhto dat ii mearkkaš dan ahte mii leat geargan bargguin sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid buoridemiin .
Barneombudene i de tre nordiske landene , Norge , Sverige og Finland har gjennom samarbeidsprosjektet " Retten til delaktighet og innflytelse for samiske barn og unge " sett på hva samiske unge selv mener er muligheter og utfordringer i sin hverdag .	Golmma davviriikka mánáidáittardeaddjit , Norggas , Ruoŧas ja Suomas leat ovttasbargoprošeavtta " Sámi mánáin ja nuorain lea riekti searvat ja oažžut váikkuhanfámu " bokte oaidnán maid sámi nuorat ieža oaivvildit vejolašvuohtan ja hástalussan sin árgabeaivvis .
Den rapporten slår fast at rettighetene til barn og unge i de tre landene etter nasjonale lovgivninger og internasjonale konvensjoner ikke etterleves fullt ut .	Dán raporttas oidno ahte mánáid ja nuoraid vuoigatvuođat dán golmma riikkas , nationála láhkaaddimiid ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid mielde , eai ollásit doahttaluvvo .
Artikkel 12 om retten til delaktighet og innflytelse .	12. artihkal vuoigatvuođa birra beassat searvat ja oažžut váikkuhanfámu .
Sametinget mener at det er viktig at barn og unge opplever at de kan være delaktige og ha innflytelse i det samfunnet de lever i. .	Sámediggi oaivvilda ahte mánáide ja nuoraide lea deaŧalaš beassat searvat ja oažžut váikkuhan ­fámu dan servodagas gos sii ellet .
Sametinget har derfor et ungdomspolitisk utvalg som jobber med saker som angår samiske barn og unge .	Danne lea Sámedikkis nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi mii bargá sámi mánáid ja nuoraid áššiiguin .
Barneombudene i de tre nordiske landene , Norge , Sverige og Finland har gjennom samarbeidsprosjektet " Retten til delaktighet og innflytelse for samiske barn og unge " sett på hva samiske unge selv mener er muligheter og utfordringer i sin hverdag .	Golmma davviriikka mánáidáittardeaddjit , Norggas , Ruoŧas ja Suomas leat ovttasbargoprošeavtta " Sámi mánáin ja nuorain lea riekti searvat ja oažžut váikkuhanfápmu " bokte oaidnán maid sámi nuorat ieža oaivvildit vejolašvuohtan ja hástalussan sin árgabeaivvis .
I rapporten kommer det frem at samiske barn og unge ikke opplever at Sametinget er til for dem .	Raporttas boahtá ovdan ahte sámi mánáid ja nuoraid mielas ii leat Sámediggi sin várás .
Dette har Sametingene i Norge , Sverige og Finland tatt på alvor , og i Samisk parlamentarisk råds virksomhetsplan for 2008-2010 har vi vedtatt tiltak for å øke samisk ungdoms deltakelse og innflytelse .	Dan leat Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkit váldán duođas , ja Sámi parlamentáralaš ráđi 2008 - 2010 doaibmaplánas leat mii mearridan doaibmabijuid buoridan dihte sámi nuoraid searvama ja váikkuhanfámu .
Ett av tiltakene er å drøfte fremtidig innflytelse med sametingenes ungdomsutvalg .	Okta doaibmabijuin lea guorahallat makkár váikkuhanfápmu boahtteáiggis galggašii leat sámedikkiid nuoraidlávdegottis .
Artikkel 28 og 29 om retten til utdanning .	ja 29 . a rti hkal vuoigatvuođa birra oažžut oahpu
Som sagt er det viktig at barn og unge utvikler en positivt ladet samisk identitet .	Nu go daddjojuvvon de lea dehálaš ahte mánát ja nuorat ožžot positiivva dovddu iežaset sámi identitehtii .
Det er med på å fremme læring .	Dát veahkeha oahppama .
Samiske barn og unge og deres foreldre har en rett til å forvente at det offentlige : Barnehager , skoler og høyskoler , Sameting , statlige myndigheter legger forholdene til rette slik at barnehagetilbudet og skoletilbudet blir tilpasset samiske språk og kultur .	Sámi mánáin ja nuorain ja sin váhnemiin lea vuoigatvuohta vuordit almmolašvuođas ahte : Mánáidgárddit , skuvllat ja allaskuvllat , Sámediggi ja stáhta eiseválddit láhčet dilálašvuođaid dasa ahte mánáidgárdefálaldagat ja skuvlafálaldat heivehuvvojit sámi gillii ja kultuvrii .
Dessverre er ikke virkeligheten slik for alle .	Dađibahábut ii lea duohtavuohta ná buohkaide .
Noen barn og unge får ikke undervisning i eller på samisk slik de har krav på .	Muhtun mánát ja nuorat eai oaččo oahpahusa sámegielas dahje sámegillii nu mo sis leat vuoigatvuohta oažžut .
Mange opplever at de får en mangelfull undervisning på grunn av mangel på lærekrefter , læremidler og negative holdninger fra skoleledelsen .	Ollugat vásihit ahte sii ožžot váilevaš oahpahusa go váilot oahpaheaddjit ja oahpponeavvut ja go skuvlla jođiheddjiin leat negatiivva guottut .
Slike opphevelser kan bidra til at samiskheten og det samiske språket blir en byrde i stedet for en berikelse for den enkelte .	Dákkár vásáhusat sáhttet dagahit ahte sámevuohta ja sámegiella šaddá noađđin dan sajis go riggodahkan .
Vi er ikke kommet lenger på systemnivå enn at det byr på store organisatoriske utfordringer når barnehager og skoler utenfor forvaltningsområdet ( for samisk språk ) skal gi et tilbud om opplæring i samisk .	Systemadásis mii eat leat joavdan guhkkelebbui go dan ahte dat čuožžilit stuorra hástalusat organiserema dáfus go mánáidgárddit ja skuvllat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde galget fállat oahpahusa sámegielas .
Samiskopplæring er fremdeles et " problem " både for barnehage skole og det fordrer ofte ressurssterke foreldre som står på krava og ikke gir seg .	Sámegiel oahpahus lea ain " váttisvuohtan " sihke mánáidgárdái ja skuvlii ja dávjá dárbbašuvvojit návccalaš váhnemat mat čuoččuhit gáibádusaideaset eai ge vuollán .
Slik burde det ikke være i 2008 .	Ekonomalaš rámmat eai dávis duohta goluide .
Dette er noe Sametinget har tatt opp med sentrale myndigheter .	Dán lea Sámediggi váldán bajás guovddáš eiseválddiiguin .
Sametinget har også i den siste perioden hatt et stort fokus på nettopp utviklingen av samiske læremidler .	Maiddái maŋimus áigodagas lea aiddo sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmi leamaš hui dehálaš Sámediggái .
Læremiddelsituasjonen er utilfredsstillende i samisk barnehage og skole og særlig i forhold til rammeplan for barnehager og for Kunnskapsløftet - samisk .	Oahpponeavvodilli sámi mánáidgárddiin ja skuvllain lea dohkkemeahttun , erenoamážit mánáidgárddiid rámmaplána ektui ja Máhttoloktema - sámegiela ektui .
Det er fra Sametingets side satt i gang 116 læremiddelprosjekter siden 2006 for barnehage og grunnopplæring på sør- , lule- og nordsamisk .	Sámedikki bealis leat álggahuvvon 116 oahpponeavvoprošeavtta 2006 rájes mánáidgárddiid ja vuođđooahpahusa várás mátta- , julev- ja davvisámegillii .
Artikkel 30 retten barna av minoriteter eller urbefolkninger har til å leve sammen med andre medlemmer av sin gruppe i pakt med sin kultur , sin religion og sitt språk .	Sámemánát ellet minoritehta guovttegielalaš duohtavuođas , ja návccaid ferte bidjat árrat jo dasa ahte gaskkustit sámi giela ja kultuvrra , ovdal jo go mánná riegáda .
På systemnivå må det være kunnskap og en forståelse for de behov denne gruppen har , både hos helsepersonell , opplæringspersonell og barnevern .	Systemadásis ferte leat máhttu ja áddejupmi dain dárbbuin mat dán joavkkus leat , sihke dearvvašvuođabargiin , oahpahusbargiin ja mánáidsuodjalusas .
Det er mitt håp at disse dagene vil være lærerike og inspirere oss alle til å fortsette jobbe med å sikre samiske barn og unges rettigheter .	Mu doaivva lea ahte dát šaddet ávkkálaš beaivvit ja ahte dat movttiidahttá min buohkaid joatkit dan barggu ahte sihkkarastit mánáid ja nuoraid vuoigatvuođaid .
Jeg vil ønske dere lykke til med seminaret og takk for oppmerksomheten	Sávan didjiide lihku seminárain ja giitu beroštumis !
artikler	Artihkkalat
Sametingets plenumsmøte i mai 2009	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 miessemánus
Seminar om Barnekonvensjonen 27.-28. mai 2009	Seminára Mánáidkonvenšuvnna hárrái miessemánu 27. – 28. b. 2009
Sametinget lanserer facebookside - Sametingsvalget 2009	Sámediggi almmuha facebooksiiddu – Sámediggeválga 2009
Sametinget lanserer facebookside der aktuelt stoff angående sametingsvalget legges ut .	Sámediggi almmuha facebooksi iddu gosa biddjojuvvojit áigeguovdilis dieđut sámediggeválgga birra .
Siden er beregnet på alle som er interessert i sametingsvalget .	Siidu lea oaivvilduvvon buohkaide geat beroštit sámediggeválggas .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 02.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 02.06.2009
På siden kommer det jevnlig oppdateringer om aktuelle saker som ferske tall fra Sametingets valgmanntall , informasjon om Sametingets manntallskampanje og link til aktuelle artikler angående valg .	Siidui bohtet jeavddalaččat dieđut áigeguovdilis áššiid birra nugo varas logut Sámedikki jienastuslogus , diehtojuohkin Sámedikki jienastuslohkokampánnja birra ja liŋka áigeguovdilis artihkkaliidda válgga birra .
Her får en også melding om når listene til Sametingsvalget er endelig godkjente og når aktuelle frister nærmer seg .	Dohko biddjojuvvo maiddái diehtu goas Sámediggeválgalisttat leat loahpalaččat dohkkehuvvon ja go áigeguovdilis áigemearit lahkonišgohtet .
På siden er det mulig å stille spørsmål til de som arbeider med gjennomføringen av sametingsvalget fra Sametingets side .	Siiddus lea maiddái vejolaš jearrat gažaldagaid sis geat barget sámediggeválgga čađahemiin Sámedikki bealis .
Dette kan være spørsmål som " hvordan endrer jeg på en valgliste ? "	Gažaldahkan sáhttá leat vaikko " movt rievdadit válgalistta ? "
eller " hvordan går jeg frem for å melde meg inn i Sametingets valgmanntall ? "	dahje " mainna lágiin galggan dieđihit iežan Sámedikki jienastuslohkui ? "
Dette er et prøveprosjekt fra Sametingets side for å se om det er interesse for en slik umiddelbar og direkte kontakt med Sametinget .	Dát lea geahččalanprošeakta Sámedikki beales iskan dihte livččii go beroštupmi oažžut dakkaviđe ja njuolga oktavuođa Sámedikkiin .
Siden er offisiell for Sametinget og drives av valgmedarbeiderne i Sametingets administrasjon .	Siidu lea almmolaš Sámedikkis ja dan doaimmahit válgamielbargit Sámedikki hálddahusas .
Søkerord på facebook : Sametingsvalget 2009	Beassansátni facebook : Sametingsvalget 2009
Valgkort	Válgakoarta
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten fra Sametinget .	Sámediggi sádde buot jienasteddjiide válgakoarta poasttas .
Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av Sametingets valgmanntall og folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret .	Válgakoarta ráhkaduvvo Sámedikki jienastuslogu vuođul ja álbmotregistara dieđuid vuođul makkár ássančujuhus jienasteddjiin lei geassemánu 30. b. válgajagi .
Det er altså denne adressen som avgjør hvilken valgkrets du har stemmerett i.	Dát čujuhus dat mearrida guđe válgabiirres dus lea jienastanvuoigatvuohta .
På valgkortet finner du informasjon om hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen eller om du må forhåndsstemme i år , og hvor stemmegivningen skal sendes .	Válgakoarttas leat dieđut dan birra guđe válgalokálas galggat fitnat jienasteamen válgabeaivvi vai fertet go dán jagi ovdagihtii jienastit , ja gosa jienastat galgá sáddejuvvot .
Valgkortet til sametingsvalget er blått .	Sámediggeválgakoarta lea alit .
De som også har stemmerett til Stortingsvalget vil i tillegg få et hvitt valgkort .	Sii , geain lea jienastanvuoigatvuohta Stuorradiggeválggain ožžot dasa lassin vilges válgakoartta .
Du kan stemme til begge valg .	Dalle lea vejolaš jienastit goappašiin válggain .
Nytt av året er at de i kommunene som som hadde færre enn 30 registrerte i Sametingets valgmanntall for 2005 , MÅ folk forhåndsstemme .	Ođas dán jagi válggain lea dat , ahte gielddain main ledje unnit go 30:s registrerejuvvon Sámedikki jienastuslogus 2005:s , FERTEJIT olbmot ovdagihtii jienastit .
I disse kommunene er det ikke valgting .	Dain gielddain ii leat válgadiggi Sámediggeválggaid várás .
Se oversikt over hvilke kommuner det gjelder her :	Geahča čuovvovaš liŋkkas guđe gielddain ii leat válgadiggi :
http://www.sametinget.no/Artikkel.aspx?AId=2908&back=1&MId1=1&MId2=1707&MId3 2943 = &	http://www.sametinget.no/Artikkel.aspx?AId=2908&back=1&MId1=1&MId2=1707&MId3 2943 = &
Dersom du forhåndsstemmer , kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet .	Don sáhtát jienastit ovdagihtii buot gielddain Norggas .
Du kan selvfølgelig også stemme i din hjemkommune .	Dieđusge sáhtát jienastit maid du iežat ruovttugielddas .
Forhåndsstemmegivningen starter innenriks 10.08.2009 .	Ovdagihtii jienasteapmi sisriikkas álggahuvvo 10.08.2009 .
Du kan forhåndsstemme helt til fredagen før valget , men det er ditt ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker frem innen mandag 14.09.2009 kl. 21 .	Don sáhtát ovdagihtii jienastit gitta bearjadahkii ovdal válgga , muhto dus lea ovddasvástádus jienastit nu árrat ahte jienastat joavdá válgadiggái ovdal vuossárgga14.09 . 2009 dii. 21 .
Ta med deg valgkortet når du skal stemme .	Váldde mielde válgakoartta go áiggut jienastit .
Det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene og gjør det raskere for deg å stemme .	Dát álkiduhttá válgadoaimmaheddjiid barggu ja beasat jienastit johtileappot .
Om du har glemt eller mistet valgkortet , får du likevel avgi stemme .	Don beasat dattetge jienastit vaikko livččet ge vajálduhttán dahje massán válgakoartta .
Kommunene har mulighet til å skrive ut nytt valgkort gjennom sitt system , eller fylle ut et manuelt .	Gielddain lea vejolašvuohta čállit ođđa válgakoartta iežaset vuogádagas , dahje deavdit koartta gieđain .
Har du ikke mottatt valgkort for sametingsvalget i posten og mener du er innmeldt i Sametingets valgmanntall , ta kontakt med Sametinget .	Váldde oktavuođa Sámediggái jos it leat ožžon sámediggeválgakoartta poasttas ja oaivvildat ahte leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui .
Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon .	Válgakoarta i i dohkke persovdnaduođaštussan .
Du må ha med gyldig legitimasjon i tillegg .	Dus ferte leat gustovaš persovdnaduođaštus vel mielde .
Har du andre spørsmål om valgkortet , ta kontakt med Sametinget .	Váldde oktavuođa Sámediggái jos dus leat gažaldagat válgakoartta birra .
Hvor kan du stemme ?	Gos sáhtát jienastit ?
Det er kun de kommunene med flere enn 30 i Sametingets valgmanntall fra 2005 som avholder valgting .	Dušše dain gielddain gos ledje eanet go 30:s Sámedikki jienastuslogus jagis 2005 dollojuvvo válgadiggi .
Dette gjelder 47 kommuner ved sametingsvalget 2009 .	Dát guoská 47 gildii jagi 2009 sámediggeválgga oktavuođas .
Det er kun velgere som er folkeregistrert i disse kommunene som har anledning til å avlegge stemme på valgdagen .	Dušše dain jienasteddjiin geat leat dáid gielddaid álbmotregistaris lea vejolašvuohta jienastit válgabeaivvi .
Alle andre må avgi forhåndsstemme .	Buohkat earát fertejit ovdagihtii jienastit .
Du kan avgi forhåndsstemme til sametingsvalget i alle Norges kommuner .	Don sáhtát ovdagihtii jienastit sámediggeválgii buot Norgga gielddain .
Det er også mulig å avgi forhåndsstemme utenriks og på Svalbard og Jan Mayen .	Maiddái olgoriikkas lea vejolaš ovdagihtii jienastit ja dasto Svalbarddas ja Jan Mayenis .
Kommunene kunngjør åpningstider for stemmemottak og avgjør hvor det tilrettelegges for stemmegivning på valgting for sametingsvalget .	Gielddat almmuhit jienastanbáikkiid rabasáiggiid ja mearridit gos lea válgadiggi Sámediggeválgii jienasteami várás .
Alle kommunene i Norge skal tilrettelegge for forhåndsstemmegivning på de samme stedene som til stortingsvalget .	Buot gielddain Norggas galgá leat vejolaš ovdagihtii jienastit seamma báikkiin go stuorradiggeválgii .
Det er åpnet for forhåndsstemmegivning etter avtale med kommunene fra 1. juli .	Šiehtadusa mielde gielddaiguin rahppojuvvo vejolašvuohta jienastit ovdagihtii suoidnemánu 1. b. rájes .
Dette gjelder spesielt for de som vet de ikke har anledning til å avgi stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden .	Dát guoská erenoamážit sidjiide geat dihtet ahte sis ii leat vejolašvuohta jienastit dábálaš ovdagihtii jienastanáigodagas .
Valgting Du kan kun stemme på valgting i den kommunen du er folkeregistrert i og kun i de kommunene i Norge som hadde over 30 registrerte i Sametingets valgmanntall fra 2005 .	Válgadiggi Don sáhtát jienastit dušše dan gieldda válgadikkis gos leat álbmotregistaris ja dušše dain gielddain Norggas gos leat badjel 30:s registrerejuvvon Sámedikki jienastuslogus 2005 ektui .
For de 47 aktuelle kommunene er det valgting mandag 14.09.2009 .	Dan 47 guoskevaš gielddas lea válgadiggi vuossárgga 14.09.2009 .
For de kommunene som har vedtatt to dagers valgting , altså i tillegg søndag 13.09.2009 , gjelder dette også Sametingsvalget .	Dain gielddain gos lea mearriduvvon guovtti beaivásaš válgadiggi , lea lassin sotnabeaivi 13.09.2009 , ja dat guoská maiddái Sámediggeválgii .
For Sametingsvalget 2009 har disse 47 kommunene valgting : ALTA , BALSFJORD , BERGEN , BODØ , BÆRUM , EVENES , FAUSKE , GAMVIK , GRANE , GRATANGEN , HAMMERFEST , HARSTAD , HASVIK , HEMNES , KARASJOK , KAUTOKEINO , KVALSUND , KVÆNANGEN , KÅFJORD , LAVANGEN , LEBESBY , LENVIK , LOPPA , LYNGEN , MÅLSELV , MÅSØY , NARVIK , NORDKAPP , NORDREISA , OSLO , PORSANGER , RANA , RØROS , RØYRVIK , SKJERVØY , SKÅNLAND , SNÅSA , SORTLAND , STORFJORD , SØRREISA , SØR-VARANGER , TANA , TROMSØ , TRONDHEIM , TYSFJORD , UNJARGGA / NESSEBY og VADSØ .	Jagi 2009 Sámediggeválggas guoská dát 47 gildii Norggas : ÁLTÁ , BÁHCCAVUOTNA , BERGEN , BÅDÅDDJO , BÆRUM , EVENÁŠŠI , FUOSSKU , GÁŊGAVIIKA , GÁLA , RIVTTÁK , HAMMARFEASTA , HARSTAD , ÁKŊOLUOKTA , HEMNES , KÁRÁŠJOHKA , GUOVDAGEAIDNU , FÁLESNUORRI , NÁVUOTNA , GÁIVUOTNA , LOABÁT , DAVVESIIDA , LEAŊGAVIIKA , LÁHPPI , IVGU , MÁLATVUOPMI , MUOSÁT , NARVIIKA , DAVVENJÁRGA , RÁISÁ , OSLO , PORSÁŊGU , RUOVAT , RØROS , RØYRVIK , SKIERVÁ , SKÁNIK , SNÅASE , SUORTA , OMASVUOTNA , ORJJEŠ-RÁISÁ , MÁTTA-VÁRJJAT , DEATNU , ROMSA , TROANDIN , DIVTASVUOTNA , UNJÁRGA ja ČÁHCESUOLU .
Er ikke din kommune på denne lista , så må du forhåndsstemme .	Jos du gielda ii leat dáid gaskkas , de fertet jienastit ovdagihtii .
Det fremgår også av valgkortet om du har mulighet til å stemme på valgdagen , eller om du må forhåndsstemme .	Maiddái válgakoarttas oidno lea go dus vejolašvuohta jienastit válgabeaivvi , vai fertet go ovdagihtii jienastit .
Forhåndsstemmegivning innenriks Du kan forhåndsstemme i alle Norges kommuner .	Ovdagihtii jienasteapmi sisriikkas Don sáhtát ovdagihtii jienastit buot gielddain Norggas .
Forhåndsstemmegivningen starter 10.08.2009 innenriks og varer til siste fredagen før valget , altså frem til 11.09.2009 .	Ovdagihtii jienasteapmi álggahuvvo 10.08.2009 sisriikkas ja bistá maŋimuš bearjadahkii ovdal válgga , gitta 11.09.2009 rádjai .
Det er imidlertid stemmegivers ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker å komme frem til opptellingsstedet innen mandag 14.09.2009 kl. 21 .	Dattetge lea jienasteaddji ovddasvástádus jienastit nu árrat ahte jienastat joavdá jietnalohkanbáikái ovdal vuossárgga 14.09.2009 dii. 21 .
Det fremgår av valgkortet hvor stemmegivningen skal sendes .	Válgakoarttas oidno gosa jienastat galgá sáddejuvvot .
Forhåndsstemme på Svalbard , Jan Mayen og utenlands Forhåndsstemmegivning starter 1. juli utenriks , på Svalbard og Jan Mayen .	Ovdagihtii jienasteapmiSvalbarddas , Jan Mayenis ja olgoriikkain Ovdagihtii jienasteapmi álggahuvvo suoidnemánu 1. b. olgoriikkain , Svalbarddas ja Jan Mayenis .
Forhåndsstemmegivningen avsluttes siste fredagen før valget på Svalbard og Jan Mayen .	Svalbarddas ja Jan Mayenis loahpahuvvo ovdagihtii jienasteapmi maŋimuš bearjadaga ovdal válgga .
Utenriks avsluttes forhåndsstemmegivningen nest siste fredagen før valgdagen .	Olgoriikkain loahpahuvvo ovdagihtii jienasteapmi nubbin maŋimuš bearjadaga ovdal válgabeaivvi .
Sametingets visepresident Marianne Balto ( AP ) : En gledens dag for samisk språk	Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto ( AP):- Illu beaivi sámi gillii
Handlingsplanen for samisk språk som ble lagt fram i Sametinget i dag av statssekretær Raimo Valle ( AP ) fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet gleder visepresident Marianne Balto ( AP ) .	Sámegiela doaibmaplána maid Bargiid- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Raimo Valle ( BB ) geigii odne Sámediggái , illudahttá várrepresideantta Marianne Balto ( BB ) .
- I dag kan det samiske folket glede seg .	- Dál sáhttá sámi álbmot illudit .
Handlingsplanen gir det samiske folk muligheter til å lære og bruke samisk gjennom hele sitt livsløp , sier visepresident Marianne Balto ( AP ) .	Doaibmaprográmma addá álbmoga rávesolbmuid duohta vejolašvuođa váldit gielaset ruovttoluotta , dadjá Balto ( BB ) .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 29.05.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 29.05.2009
Departementet og Sametinget har samarbeidet nært omkring utviklinga av handlingsplanen .	Departemeanta ja Sámediggi leat ovttasbargan lahkalagaid doaibmaprográmma ovddidemiin .
Sametinget har gitt en rekke innspill både på administrativt og politisk nivå til planen . Tiltakene i planen har fokus på opplæring , bruk og synliggjøring av samisk språk .	Máŋgga konsultašuvnna bokte sihke hálddahuslaš dásis ja politihkalaš dásis lea ráhkaduvvon prográmma mii čalmmustahttá sámegiela oahpahusa , geavaheami ja oainnusin dahkama .
Sametingsråd og visepresident Marianne Balto ( AP ) viser til at alle de samiske språkene er truet .	Sámediggeráđđi ja várrepresideanta Marianne Balto ( BB ) čujuha dasa ahte buot sámegielat leat áitojuvvon .
Sørsamisk og lulesamisk er mest truet og har minst brukere .	Máttasámegiella ja julevsámegiella leat eanemusat áitojuvvon ja dain leat uhcimus geavaheaddjit .
For nordsamisk , som har de fleste brukere , er situasjonen noe bedre , men også her er situasjonen vanskelig .	Davvisámegiela , maid eatnašat geavahit , dilli lea veaháš buoret , muhto maiddái dan dilli lea váttis .
I skolene er tallet på elever som lærer samisk som førstespråk nedadgående og totalt sett er det statig færre som har samisk undervisning i grunnskolen .	Daid skuvlaoahppiid lohku , geat ohppet sámegiela vuosttašgiellan , lea njiedjamin ja buohkanassii leat uhcit ja uhcit oahppit geain lea sámegieloahpahus vuođđoskuvllas .
- Handlingsplanen skal gå over 5 år og målet er å snu den negative trenden for samisk språk .	- Doaibmaprográmma galgá bistit 5 jagi ja mihttomearrin lea jorgalahttit dán soju .
Underveis skal vi vurdere status for planen og eventuelt bli enig med departementet å sette inn nye tiltak .	Prográmma čađaheami áiggi galget doaibmabijut árvvoštallojuvvot , bohtosat geahčaduvvot ja prográmma vejolaččat rievdaduvvot .
Vi vil forsikre oss om at vi treffer målgruppene , sier visepresident Marianne Balto ( AP ) .	Ođđa jahkásaš doaibmabijut árvvoštallojuvvojit dađistaga vai mii deaivat ulbmiljoavkkuid , dadjá Balto ( BB ) .
Handlingsplanen forplikter statlige institusjoner å ta hensyn til samenes språklige og kulturelle rettigheter .	Doaibmaplána geatnegahttá stáhta ásahusat vuhtiiváldit sámi gielalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid .
Dette er viktig for gi samisk høyere status understreker Balto .	Lea dehálaš addit sámegiela alit árvvu deattuha Balto .
Statssekretær Raimo Valle varslet også en revidering av reglene for tospråklighet i forvaltninga vil være en del av de tiltak som omfattes av handlingsplanen for språk .	Stáhtačálli Raimo Vallo dieđihii maiddái dárkkistit guovttegielalaš njuolggadusaid hálddahusas lea doaibmabidju doaibmaplánas .
Departementet vil vurdere bruken av midlene for å sikre at de gir et best mulig resultat .	Departemeanta galgá árvvoštallat juolledemiid sihkkarastit ahte addet buriid bohtosiid .
Sametinget har gjennomført en høring blant kommunene som mottar språkmidler .	Sámediggi lea čađahan gulaskuddama suohkaniiguin mat ožžot giellajuolludemiid .
Høringen viser at det er behov for å revidere dagens regler for tospråklighet .	Gulaskuddan čájeha dárbbu dárkkistit otná njuolggadusaid .
Link	Liŋka
Áigu eanedit sámegiela geavaheami	Áigu eanedit sámegiela geavaheami
Handlingsplan for samisk språk	Handlingsplan for samisk språk
Sámegielaid doaibmaplána	Sámegielaid doaibmaplána
Vil øke bruken av samiske språk	Vil øke bruken av samiske språk
Finanskrisen på dagsorden	Finánsaroassu áigeguovddážis
I dag begynte den årlige konferansen for kommuner og fylkeskommuner som Sametinget arrangerer .	Odne álggii jahkásaš konferánsa man Sámediggi lágida gielddaide ja fylkagielddaide .
- Jeg tror at både kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å tilrettelegge slik at bedrifter kan klare seg bedre i finanskrisen , sier visepresident Marianne Balto .	- Mun navddán ahte sihke gielddain ja fylkkagielddain lea vejolašvuohta láhččit dili nu ahte fitnodagat birgejit buorebut finánsaroasu geažil , dadjá várrepresideanta Marianne Balto .
Men for å komme dit , kreves det at både sentrale myndigheter og finansieringsorganer sammen forsøker å løse utfordringene , avslutter Balto .	- Muhto njulget dáid diliid gáibida ahte sihke guovddáš eiseválddit ja ruhtadanorgánat ovttasráđiid geahččalit čoavdit dáid hástalusaid maid finánsaroassu lea buktán , loahpaha Balto
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 05.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.06.2009
Hvordan finanskrisen også påvirker kommuner i samiske områder .	Konferánssa fáddá lea finánsaroassu ja mo dát váikkuha gielddaide sámi guovlluin .
Foredragsholdere som gir kort innføring om hva som er bakgrunnen til finanskrisen og blant annet foredragsholdere fra næringslivet , byr til to innholdsrike konferansedager .	Logaldalli gii oanehaččat čilge mii lea duogáš finánsarossui ja logaldallit earreteará lotnolasealáhusas hástalit guovtti miellagiddevaš konferánsabeivviide .
Filer	Fiillat
Program Konferanse med kommunene og fylkeskommunene 2009	Prográmma Gielda ja fylkkagieldakonferánsa
Ledige stillinger - juni 2009	Rabas virggit - geassemánnu 2009
Følgende stillinger er ledige med søknadsfrist 01. juli 2009 :	Čuovvovaš virggit leat rahpasat main ohcanáigi lea 01.07.2009 :
Rådgiver / seniorrådgiver - fast	Ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - bistevaš
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš
Førstekonsulent / rådgiver - fast	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - bistevaš
Førstekonsulent / rådgvier - vikariat	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš
Rådgiver / seniorrådgiver - fast stilling ( ref 09/2784 ) Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med tiltredelse snarest .	Ráđđeaddi / Seniorráđđeaddi - bistevaš virgi ( ref 09/2784 ) Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas lea álgin farggamusat .
Arbeidssted er et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring , samisk språk og kultur .	Virgái gullet dakkár barggut go ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahus , sámegiel ja sámi kultursuorggis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen opplæring , samisk språk , samfunnsvitenskap eller annen relevant utdanning .	Virgái ohcat olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ovddemusat master- / váldofágadásis oahpahussuorggis , sámegielsuorggis , servodatdiehtagis dahje eará guoskevaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kompetanse i samisk språk og kultur vektlegges .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat ( 09/2785 ) Sametinget har ledig vikariat i et år som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš ( ref 09/2785 ) Sámedikkis lea rabas sadjásaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin jahkái , mas lea álgin farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis på Snåsa	Bargobáiki lea vuosttažettiin Snoasas .
Stillingenes oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring , samisk språk og kultur .	Virgái gullet dakkár barggut go ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahus , sámegiel ja sámi kultursuorggis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av personer med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen pedagogikk , samisk språk , samfunnsvitenskap eller annen relevant utdanning .	Virgái ohcat olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ovddemusat master- / váldofágadásis pedagogihkkasuorggis , sámegielsuorggis , servodatdiehtagis dahje eará guoskevaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om sørsamiske samfunnsforhold og kultur vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta lullisámi servodatdiliin ja kultuvrras deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Førstekonsulent / rådgiver - fast stilling ( 09/2786 ) Sametinget har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - bistevaš virgi ( 09/2786 ) Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin álgin farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis på Snåsa .	Bargobáiki vuosttažettiin Snoasas .
Stillingens primære arbeidsoppgaver innenfor politikkutvikling innen samisk språk og terminologi- og stedsnavnsutvikling , spesielt i sørsamisk språk .	Virggi váldobargu lea politihkkaovddideapmi sámegielsuorggis ja terminologiija- ja báikenammasuorggis , earenoamážit lullisámegielas .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet på master- / hovedfagsnivå innen sørsamisk språk , og ellers gode språkkunnskaper .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas master- / váldofágadásis lullisámegielas , ja muđui buorre giellagelbbolašvuohta .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 Seniorrådgiver .	Earenoamáš oahppan ohccit sáhttet biddjot virgekodii 1364 Seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat ( ref 09/2787 ) Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver for 1,5 år , ut 2010 med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš ( ref 09/2787 ) Sámedikkis lea rabas sadjásaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 1,5 jahkái , 2010 lohppii .
Arbeidssted er et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk , primært tilskuddforvaltning .	Virggi váldobarggut lea ovddidit ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka , vuosttažettiin doarjjahálddašeamis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet innen økonomi , gjerne utdanning innenfor prosjektledelse og planlegging .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ekonomiijasuorggis , áinnas prošeaktajođihan- ja plánenoahppu .
Personer med annen høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskapelige fag eller annen relevant utdanning oppfordres også til å søke .	Olbmot geain lea eará alit oahppu servodatdieđalaš suorggis dahje eará gullevaš oahppu ávžžuhuvvojit maiddái ohcat .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Felles for alle stillinger : Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Oktasaš buot virggiin : Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 01.07.2009 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcanáigemearri : 01.07.2009 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Klemetsen , Liv Karin .	Almmuhan Klemetsen , Liv Karin .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Direktesending fra pressekonferanse onsdag 10.6 .	Njuolggasátta preassakonferánsas gaskavahkku 10.6 .
Sametinget har som intensjon å gjøre oss mer tilgjengelig .	Sámedikkis lea hálu oažžut lagat oktavuođa álbmogin .
Vi gjør derfor et forsøk i å sende pressekonferansen direkte på nett-tv .	Mii geahččalat dan oktavuođas sáddet preassakonferánsa njuolgga Interneahtta bokte .
Publisert av Balto , Karl Edvard .	Almmuhan Balto , Karl Edvard .
Sist endret 10.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.06.2009
Direktesendingen starter kl. 12 og er tilgjengelig her .	Njuolggasátta álgá diibmu 12 ja oidno dás .
Vi minner på at løsningen er under utvikling og ber om forståelse for eventuelle problemer under sendingen .	Muittuhat ahte čoavddus lea geahččaleame vuolde ja sávvat áddejumi jus ii doaibma olles áigge .
Løsningen vises best i Internet Explorer .	Čoavddus doibmá buoremus Internet Exploreris .
Hvis du har problemer med andre nettlesere kan du prøve løsningen her	Jus lea váttisvuođat eará neahtalohkkin sáhttá dás leat čoavddus .
Sametingsrådet i Nordreisa	Sámedikkiráđđi Ráissas
Sametingsrådet holder rådsmøte i Nordreisa 09-11. juni 2009 på Reisafjord Hotell .	Sámedikkiráđđi doallá ráđđečoahkkima Ráissas geassemánu 09.-11. b. 2009 , Reisafjord Hoteallas .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 08.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 08.06.2009
Saker som skal behandles er bl. a. Etablering av museumsvirksomhet ved Várdobáiki sámi guovddáš / samisk senter , etablering og drift av museumsvirksomhet i piteamisk område og prosjekt Samiske kulturspor i trær i Ánarjohka .	Áššit mat galget meannuduvvot lea ea. eará Museadoaimma ásaheapmi Várdobáikki sámi guovddážii , Museadoaimma ásaheapmi ja jođiheapmi biehtánsámi guovllus - lassejuolludus ja prošeakta Sámi kulturluottat Anárjoga muorain .
Se saksliste før øvrige saker .	Geahča muđui buot áššiid áššelisttus .
Filer	Fiillat
Innkalling til møte i Sametingsrådet juni 2009	Gohččun Sámediggeráđi čoahkkimii geassemánu 2009
PRM : Sametingsrådet invitasjon til pressekonferanse med tema mineralloven	PRD : Sámediggeráđđi bovdehus preassakonferánsii mas fádda minerálaláhka
- Vi ønsker dialog og direkte forhandlinger med gruveselskaper som ønsker å utnytte mineralressurser i samiske områder , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mii háliidat ságastallat ja šiehtadallat njuolgga ruvkefitnodagain mat háliidit roggagoahtit minerálaid sámi guovlluin , lohká Sámediggepresideanta Egil Olli .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 09.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 09.06.2009
Sametinget sier nei til mineralloven , men Sametinget sier ikke nei til gruvedrift i samiske områder .	Sámediggi ii dohkket ođđa minerálalága , muhto Sámediggi ii vuosttal minerálaroggamiid sámiid guovlluin .
Olli redegjør for Sametingets beslutning om å innføre egne retningslinjer for gruvedrift i samiske områder .	Olli čilge manne Sámediggi ráhkada iežas njuolggadusaid ruvkedoaimmaide sámi guovlluin .
Hvor : Reisafjord hotell i Nordreisa Når : Onsdag 10.06.09 kl.12 .	Gos : Reisafjord hotell Ráissas Goas : gaskavahku 10.06.09 dii.12 .
00	00
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
PRM : Tilskuddstyret delte ut over 10 millioner til ulike språkprosjekter	PRD : Doarjjastivra lea juohkán badjel 10 miljovnna iešguđetgelagan giellaprošeavttaide
Elgå skole fikk kr 450 000 til et språkutviklingsprosjekt fra Samefolkets fond .	Elgå skuvla oaččui 450 000 ru. giellaovdánahttinprošektii Sámeálbmotfoandda bokte .
Og det ble også bevilget midler til SEG , Tana kommune på kr 150 000 .	Juolluduvvo maiddái doarjja SEG:i , Deanu gielddas , 150 000 ru.
Der bevilget Sametingets tilskuddstyre tilsammen 5,8 mill av språkmidlene og 4,5 mill over samefolkets fond til ulike språkprosjekter .	Mannánvahkku doalái Sámedikki doarjjastivra čoahkkima Árbordes ja lea juolludan oktiibuot 5,8 mill giellaruđain ja 4,5 mill sámeálbmot foanddas iešguđetlágan giellaprošeavttaide .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 09.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 09.06.2009
Elgå skole fikk kr 450 000 til et språkutviklingsprosjekt fra Samefolkets fond .	Elgå skuvla oaččui 450 000 ru. . Giellaovdánahttinprošektii Sámeálbmotfoandda bokte .
Prosjektet går ut på å utvikle samfunnsfagtermer og et enkelt digitalt læremiddel i samfunnsfag .	Prošeavttas áigot ovddidit servodatfága tearpmaid ja ráhkadit álkes digitála oahpponeavvu servodatfágas .
Termene og læremiddelet tilrettelegges som digitale filer samt internettfiler , som distribueres til lærere i det sørsamiske området .	Tearpmat ja oahpponeavvu heivehuvvojit digitála fiilan ja interneahttafiilan , ja almmuhuvvojit lullisámi guovllu oahpaheddjiide .
Primært er målgruppe for prosjektet elever med sørsamisk som førstespråk , 5.-7. klasse , og elever med sørsamisk i fagkretsen .	Prošeavtta olahusjoavku leat vuosttažettiin oahppit geain lea lullisámegiella vuosttašgiellan , 5.-7. ceahkis , ja oahppit geain lea lullisámegiella fágan .
Det kan også være nyttig for lærere som underviser i sørsamisk , både på grunn- og videregående skole .	Heive maiddái oahpaheddjiide geat oahpahit lullisámegielas , sihke vuođđo- ja joatkkaskuvllas .
Gjennom egne termutviklingsprosjekt får de mulighet til å bygge opp en begrepsplattform som alle får tilgang til .	Tearbmaovdánahttinprošeavtta bokte sáhttet sii hukset doabavuođu maid buohkat besset geavahit .
Da prosjektets " produkter " skal være tilgjengelig på nett for åpen bruk , kommer det språklige arbeidet til å gjøre nytte for seg på flere områder enn skole , og komme til nytte for den sørsamiskspråklige allmennheten .	Go prošeavtta " buktagat " galget leat olámuttos neahtas rabas geavaheapmái , de lea giellabarggus ávki olu eará surggiin go skuvllas , ja lea olles lullisámi álbmot beassá ávkkástallat das .
Det bevilges også midler til SEG , Tana kommune på kr 150 000 .	Juolluduvvo maiddái doarjja SEG:i , Deanu gielddas , 150 000 ru. .
Prosjektet går ut på å oversette termer innenfor straffeprosess og domsstolloven til samisk .	Prošeavttas galget jorgalit tearpmaid ráŋggáštusproseassa ja duopmostuollolága birra sámegillii .
Formålet med prosjektet er å bidra til å styrke rettsikkerheta for den samiske befolkningen ved å bidra til en god utvikling av samisk som rettsspråk .	Prošeavtta ulbmil lea váikkuhit riektesihkkarvuođa nannema sámi álbmogii sámi riektegiela buori ovdánahttima bokte .
I prosjektet skal man blant annet utvikle juridiske termer på nordsamisk og sikre kvaliteten på departementets oversettelser av lover og forskrifter .	Prošeavttas galget earret eará ovdánahttit juridihkalaš tearpmaid davvisámegillii ja sihkarastit kvalitehta departemeantta jorgalusain lágain ja láhkaásahusain .
Termene som faggruppa har foreslått sendes Samisk språknemnd for endelig godkjenning .	Tearpmat maid fágajoavku evttoha sáddejuvvojit Sámi giellalávdegoddái loahpalaš dohkkeheapmái .
I prosjektet planlegges to seminarer om samisk som rettsspråk .	Prošeavttas plánejuvvojit guokte seminára sámegiela birra riektegiellan .
Det er fra tidligere år bevilget kr 150 000 til fase en i prosjektet .	Ovddit jagiin lea juolluduvvon 150 000 ru prošeavtta vuosttáš oassái .
Det er i 2009 bevilget kr 3 011 000 til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Giellaprošeavttat sámegiela hálddašanguovllus 2009:s lea juolluduvvon 3 011 000 ru giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllus .
Det kom inn 21 søknader totalt , og 19 ble innvilget .	Oktiibuot bohte sisa 21 ohcama , ja 19 ožžo doarjaga .
Av disse var blant annet 3 terminologiprosjekter , 2 sørsamiske prosjekt og 1 lulesamisk prosjekt .	Daid gaskkas ledje earret eará 3 tearbmaprošeavtta , 2 lullisámi prošeavtta ja 1 julevsámi prošeakta .
Prioriteringer for 2009 :	Vuoruheamit 2009:s :
· Prosjekter som motiverer til bruk av samisk som lekespråk	· Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami duhkoraddangiellan
· Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen	· Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis
· Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger	· Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan joavkkuin ja servviin
· Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen	· Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami juohkebeaivválaš eallimis
· Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer	· Prošeavttat mat ovddidit sámegielageavaheami eanet ja ođđa giellaarenain
· Prosjekter som fører til vitalisering av samisk i områder der språket står svakt	· Prošeavttat mat váikkuhit sámegiela ealáskahttimii guovlluin gos sámegiella lea heajos dilis
· Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk	· Gielladikšundoaimmat mat nannejit sámegiela guovlluin gos sámegiella geavahuvvo beaivválaččat
· Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Porsanger kommune Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk Det er i 2009 bevilget kr 2 854 000 til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	· Oktasašprošeavttat sámi - kveana báikenamaid čohkkema ja duođašteami várás Porsáŋggu gielddas Giellaprošeavttat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu 2009:s lea juolluduvvon 2 854 000 ru giellaprošeavttaide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Det kom inn 23 søknader totalt , og 19 innvilget .	Oktiibuot bohte sisa 23 ohcama , ja 19 ožžo doarjaga .
Av disse var det blant annet 5 sørsamiske prosjekt .	Daid gaskkas ledje earret eará 5 lullisámi prošeavtta .
Prioriteringer for 2009 :	Vuoruheamit 2009:s :
· Prosjekter som motiverer til bruk av samisk som lekespråk	· Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami duhkoraddangiellan
· Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen	· Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis
· Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger	· Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan joavkkuin ja servviin
· Prosjekter som har som mål å styrke språkoverføring mellom generasjoner	· Prošeavttat main lea ulbmilin nannet giellafievrrideami buolvvaid gaskkas
· Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen	· Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami juohkebeaivválaš eallimis
· Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer	· Prošeavttat mat ovddidit sámegielgeavaheami eanet ja ođđa giellaarenain
· Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk	· Gielladikšundoaimmat mat nannejit sámegiela guovlluin gos sámegiella geavahuvvo beaivválaččat
· Stedsnavnprosjekter på Helgeland i Nordland fylke · Stedsnavnprosjekter i Nord Trøndelag fylke	· Báikenammaprošeavttat Helgelánddas Nordlándda fylkkas · Báikenammaprošeavttat Davvi-Trøndelaga fylkkas
· Stedsnavnprosjekter i Sør Trøndelag og Hedemark fylker	· Báikenammaprošeavttat Lulli-Trøndelaga ja Hedemárkku fylkkain
· Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Storfjord kommune	· Oktasašprošeavttat sámi-kveana báikenamaid čohkkemii ja duođašteapmái Omasvuona suohkanis
Språkutvikling - Samefolkets fond Samefolkets fond bevilget kr 4 528 000 til språkutvikling for 2009 .	G iellaovddideapmi - Sámeálbmotfoanda Sámeálbmotfoanda juolludii 4 528 000 ru. giellaovddideapmái 2009:s .
Det kom inn 19 søknader totalt , og 16 ble innvilget .	Oktiibuot bohte sisa 19 ohcama , ja 16 ožžo doarjaga .
Av disse var blant annet 2 leirskoleprosjekt , 3 sørsamiske språkprosjekt , og 4 stedsnavnprosjekt .	Daid gaskkas ledje earret eará 2 leairaskuvlaprošeavtta , 3 lullisámi giellaprošeavtta ja 4 báikenammaprošeavtta .
Prioriteringer for 2009 :	Vuoruheamit 2009:s :
· Leirskole på samisk , stimulere til bruk av samisk språk og synliggjøre mangfoldet i samisk kultur og identitet	· Leairaskuvla sámegillii , movttiidahttit sámegiela geavaheami ja oainnusmahttit sámi kultuvrra girjáivuođa
· Språkbadprosjekter for barn , unge og voksne	· Giellalávgunprošeavttat mánáide , nuoraide ja rávesolbmuide
· Utvikling av samiske termer ( fagterminologi og fagbegreper ) :	· Sámi tearpmaid ovddideapmi ( fágaterminologiija ja fágadoahpagat ) : Julev- ja máttasámegiella : servodatfágatearpmat Davvisámegiella : luonddufágatearpmat
- lule- og sørsamisk : samfunnsfagstermer	· Báikenammaprošeavttat julev- ja davvisámi guovlluin
- nordsamisk : naturfagtermer	· Giellaealáskuhttinprošeavttat
· Stedsnavnsprosjekter i lule- og nordsamiske områder	Obbalaš listtu buot juolludemiide almmuhuvvo maŋŋel .
Tekniske problemer med Sametingets sentralbordtjenester	Teknihkkalaš váttisvuođat telefuvdnaguovddážis
Telenor har problemer med noen av sine servere , og det i sin tur medfører problemer for Sametingets sentralbord .	Telenoras leat teknihkkalaš váttisvuođat , ja dat mielddisbuktá ahte Sámedikki telefuvdnaguovddáš ii doaimma .
Samtaler kommer inn , men sentralbordfunksjonene er ikke i drift .	Lea vejolaš riŋget Sámediggái , muhto telefuvdnaguovddážis eai sáhte bidjat telefuvnnaid eará bargiide .
Vi beklager dette , men forhåpentligvis er feilen rettet snart .	Mii šállošit go ná lea - sávvamis váttisvuođat leat čovdojuvvon fargga .
Publisert av Hætta , Leif Åge .	Almmuhan Hætta , Leif Åge .
Sist endret 10.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.06.2009
PRM : Forslag til mineralretningslinjer	PRD : Minerálanjuolggadusevttohus
Sametinget ønsker mineralutvinning i samiske områder .	Sámediggi háliida minerálaroggamiid sámi guovlluin .
Vi ønsker verdiskapning og nye arbeidsplasser , som sikrer fremtiden for samiske lokalsamfunn .	Mii háliidit árvoháhkama ja ođđa bargosajiid , man vuođul sihkkarastit sámi báikkálaš servodahkii boahtteáiggi .
Derfor har Sametingsrådet laget forslag til mineralretningslinjer .	Danne lea Sámediggi ráhkadan minerálanjuolggadusevttohusa .
Retningslinjene blir kjøreregler som gjør at Sametinget kan godta mineralvirksomhet i samiske områder .	Njuolggadusat galget doaibmat stivrennjuolggadussan man vuođul Sámediggi sáhttá dohkkehit minerálaroggamiid sámi guovlluin .
- Vi ønsker direkte dialog med selskaper og samiske lokalsamfunn som gir forutsigbarhet for alle parter , sier sametingspresident Egli Olli .	- Mii háliidit gulahallat njuolga ásahusaiguin ja sámi báikkálaš servodagaiguin vai buohkaide šaddá einnostahtti dili , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Retningslinjene legger opp til et forhandlingssystem mellom Sametinget , berørte samiske interesser / lokalsamfunn og mineralselskap	Njuolggadusat láhčet dili šiehtadallanvuogádahkii gaskal Sámedikki , guoskevaš sámi beroštusaid / báikkálaš servodagaid ja minerálafitnodagaid .
Etter forhandlinger kan det inngås avtaler om vilkår for undersøkelser og utvinning som tar hensyn til samisk kultur .	Šiehtadallamiid vuođul sáhttá šiehttat eavttuid iskamiidda ja roggamiidda mat vuhtiiváldet sámi kultuvrra .
I avtalene skal det være vilkår om økonomisk vederlag	Šiehtadusain galget leat eavttut ekonomalaš buhtadusaide
Det skal utarbeides nærmere regler for hvordan økonomisk vederlag skal disponeres	Galget ráhkaduvvot dárkilis njuolggadusat ahte mot hálddašit ekonomalaš buhtadusaid
Sametingsrådet ønsker en bred høringsrunde .	Sámediggeráđđi háliida viiddis gulaskuddama .
Alle inviteres til å komme med innspill til retningslinjene .	Buohkat bovdejuvvojit buktit cealkámušaid daidda njuolggadusaide .
Høringsfristen blir 01.12.09	Gulaskuddanáigemearri lea 01.12.09 .
- Jeg håper at alle bidrar med konstruktive innspill , slik at vi sikrer fremtiden både for samiske lokalsamfunn og industrien , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mun sávan ahte buohkat buktet ávkkálaš cealkámušaid , vai mii beassat sihkkarastit sihke sámi báikkálaš servodagaid ja industriija boahtteáiggi , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Filer	Fiillat
Høringsnotat	Høringsnotat
Pressekonferanse	Preassakonferánsa
Gulaskuddan	Gulaskuddan
Høringsbrev	Høringsbrev
Sametingets tilskuddstyre har tildelt kr. 2,9 millioner til næringsformål på møte i Sørsamisk område .	Sámedikki doarjjastivra juolludii 2,9 miljon ruvnno ealáhusdoaimmaide čoahkkimis Lullisámi guovllus .
På Sametingets tilskuddstyre sitt møte i Hattfjelldal 03 - 05.06.09 ble det innvilget tilskudd for i alt kr 2 941 000 til næringsformål .	Sámedikki doarjjastivrra čoahkkimis Árbordes 03.-05.06.09 juolluduvvui oktiibuot 2 941 000 ru doarjja ealáhusdoaimmaide .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.06.2009
I forbindelse med tildelingen vil tilskuddstyrets leder Ann-Mari Thomassen ( NSR ) trekke frem følgende :	Juolludemiid oktavuođas háliida doarjjastivrra jođiheaddji Ann-Mari Thomassen ( NSR ) čalmmustahttit čuovvovaš doaimmaid :
Det ble tildelt til sammen kr 871 000 i etablererstipend til utvikling av nye virksomheter og oppstart av nye bedrifter .	Juolluduvvojedje ásahanstipeanddat oktiibuot 871 000 ruvnno ovddas ođđa doaimmaid ovddideapmái ja ođđa fitnodagaid ásaheapmái .
Stipendene ble gitt til etablerere som vil starte med utmarksbaserte virksomheter og småskala mat .	Stipeanddat juolluduvvojedje ásaheddjiide geat áigot álggahit meahcceealáhusdoaimmaid ja smávitlágan biebmobuvttadeami .
Tilskuddstyrets leder sier at det er gledelig at verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv kan bidra til etableringer innenfor disse næringene .	Doarjjastivrra jođiheaddji lea ilus go lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkkoštusealáhus sáhttá váikkuhit ođđaásahemiide dain ealáhusain .
Til marine næringer ble det gitt tilskudd på til sammen kr 632 000 til kjøp av fiskefartøy .	Mariidnaealáhussuorggis juolluduvvui oktiibuot 632 000 ru guolástusfatnasiid oastimii .
I tillegg ble det gitt støtte på kr 1 438 000 til forskjellige næringstiltak innen jordbruk , reiseliv , duodji og variert næringsliv .	Lassin juolluduvvui 1 438 000 ru doarjja iešguđetlágan ealáhusdoaimmaide eanandoalus , mátkkoštusealáhusas , duojis ja juohkelágan ealáhusain .
I forbindelse med styremøtet ble det avholdt et åpnet folkemøte på Sitjie Njarge der tilskuddstyret orienterte om Sametingets virksomhet og de ulike støtteordningene .	Stivračoahkkima oktavuođas lágiduvvui rabas álbmotčoahkkin Sitjie Njarges gos doarjjastivra muitalii Sámedikki doaimma ja iešguđet doarjjaortnegiid birra .
Tilskuddstyret var også på besøk hos bedriften Byrkije Kjøtt som driver med videreforedling av kjøtt , matservering , reiseliv og formidling av samisk kultur .	Doarjjastivra finai maiddái Byrkije Kjøtt fitnodagas mii doaimmaha bierggu viidásetbuvttadeami , biebmoguossoheami , mátkkoštusealáhusa ja sámi kultuvrra gaskkusteami .
I forbindelse med forvalting av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv er det viktig at Tilskuddstyret får møte aktører som har lykkes i å etablere sin egen bedrift , avslutter tilskuddstyrets leder Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkkoštusealáhusa hálddašeami oktavuođas lea dehálaš ahte doarjjastivra beassá deaivat aktevrraid geat leat lihkostuvvan ásahit iežaset fitnodaga , loahpaha doarjjastivrra jođiheaddji Ann-Mari Thomassen ( NSR ) .
Ledig stilling : Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr. 09/2787	Rabas virgi : Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr. 09/2787
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 01. juli 2009	Čuovvovaš virgi lea rabas mas ohcanáigi lea 01.07.2009 .
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr. 09	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr. 09/2787
Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver for 1,5 år , ut 2010 med snarlig tiltredelse .	Sámedikkis lea rabas sadjásaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 1,5 jahkái , 2010 lohppii .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk , primært tilskuddforvaltning .	Virggi váldobarggut lea ovddidit ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka , vuosttažettiin doarjjahálddašeamis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet innen økonomi , gjerne utdanning innenfor prosjektledelse og planlegging .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ekonomiijasuorggis , áinnas prošeaktajođihan- ja plánenoahppu .
Personer med annen høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskapelige fag eller annen relevant utdanning oppfordres også til å søke .	Olbmot geain lea eará alit oahppu servodatdieđalaš suorggis dahje eará gullevaš oahppu ávžžuhuvvojit maiddái ohcat .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 01.07.2009	Ohcanáigemearri : 01.07.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/2787 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/2787 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 30.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.06.2009
Ledig stilling : Førstekonsulent / rådgiver - fast stilling - Ref. nr. 09/2786	Rabas virgi : Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr. 09/2786
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 01. juli 2009	Čuovvovaš virgi lea rabas mas ohcanáigi lea 01.07.2009 .
Førstekonsulent / rådgiver - fast stilling - Ref. nr. 09/2786	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - bistevaš virgi - Ref. nr. 09/2786
Sametinget har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin , álgin farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis i Snåsa Stillingens primære arbeidsoppgaver innenfor politikkutvikling innen samisk språk og terminologi- og stedsnavnsutvikling , spesielt i sørsamisk språk .	Bargobáiki vuosttažettiin Snoasas . Virggi váldobargu lea politihkkaovddideapmi sámegielsuorggis ja terminologiija- ja báikenammasuorggis , earenoamážit lullisámegielas .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet på master- / hovedfagsnivå innen sørsamisk språk , og ellers gode språkkunnskaper .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas master- / váldofágadásis lullisámegielas , ja muđui buorre giellagelbbolašvuohta .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , cálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 Seniorrådgiver .	Earenoamáš oahppan ohccit sáhttet biddjot virgekodii 1364 Seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 01.07.2009	Ohcanáigemearri : 01.07.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/2786 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/2786 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 30.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.06.2009
Ledig stilling : Førstekonsulent / rådgiver – vikariat - ref. nr. 09/2785	Rabas virgi : Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi – sadjásaš - Ref. nr. 09/2785
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 01. juli 2009	Čuovvovaš virgi lea rabas mas ohcanáigi lea 01.07.2009 .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - ref. nr. 09/2785	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš - Ref. nr. 09/2785
Sametinget har ledig vikariat i et år som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas sadjásaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin jahkái , mas lea álgin farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis i Snåsa Stillingenes oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring , samisk språk og kultur .	Bargobáiki lea vuosttažettiin Snoasas . Virgái gullet dakkár barggut go ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahus , sámegiel ja sámi kultursuorggis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av personer med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen pedagogikk , samisk språk , samfunnsvitenskap eller annen relevant utdanning .	Virgái ohcat olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ovddemusat master- / váldofágadásis pedagogihkkasuorggis , sámegielsuorggis , servodatdiehtagis dahje eará guoskevaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om sørsamiske samfunnsforhold og kultur vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta lullisámi servodatdiliin ja kultuvrras deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 01.07.2009	Ohcanáigemearri : 01.07.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/2785 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/2785 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 30.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.06.2009
Ledig stilling : Rådgiver / Seniorrådgiver - Fast stilling - ref. nr. 09/2784	Rabas virgi : Ráđđeaddi / Seniorráđđeaddi – bistevaš virgi - ref. nr. 09/2784
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 01. juli 2009	Čuovvovaš virgi lea rabas mas ohcanáigi lea 01.07.2009 .
Rådgiver / Seniorrådgiver - Fast stilling - ref. nr. 09/2784	Ráđđeaddi / Seniorráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 09/2784
Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas lea álgin farggamusat .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáiki lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring , samisk språk og kultur .	Virgái gullet dakkár barggut go ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahus , sámegiel ja sámi kultursuorggis .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen opplæring , samisk språk , samfunnsvitenskap eller annen relevant utdanning .	Virgái ohcat olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas ovddemusat master- / váldofágadásis oahpahussuorggis , sámegielsuorggis , servodatdiehtagis dahje eará guoskevaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kompetanse i samisk språk og kultur vektlegges .	Vásáhusat almmolaš hálddahusas ja gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling . Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu Virgi lea biddjon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelser til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen , eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen , dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkebeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Søknadsfrist : 01.07.2009	Ohcanáigemearri : 01.07.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/2784 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/2784 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 30.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.06.2009
Sametingsrådet tildeler 1,2 millioner i støtte	Sámediggeráđđi juolludii 1,2 miljon ru doarjjan
Sametingsrådet har tildelt 1,2 millioner i støtte til et kunstnerprosjekt om Vesterålen , fire bokprosjekter , museum i pitesamisk område og et prosjekt om samiske kulturspor i trær .	Sámediggeráđđi lea juolludan 1,2 miljon ru doarjjan dáiddárprošektii Viestterálasin , njealji girjeprošektii , bihtánsámi museii ja prošektii sámi kulturmearkkat muorain .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 12.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 12.06.2009
Forprosjekt : Viester-Alas 29 000 kroner i støtte til forprosjektet " Viester-Alas " som er et kunsprosjekt om historien til og dagens situasjon for Vesterålens befolkning .	Ovdaprošeakta : Viester-Alas 29 000 ru doarjjan ovdaprošektii " Viester-Alas " mii lea dáiddaprošeakta Viestterálas olbmuid historjjá ja dáláš dili birra .
Medvirkende er prosjektleder Helle Storvik ( billedkunstner ) , Rune Johansen ( fotograf / billedkunstner og Mari Boine ( musiker ) .	Mielde leat prošeaktajođiheaddji Helle Storvik ( govvadáiddár ) , Rune Johansen ( govvideaddji / govvadáiddár ja Mari Boine ( musihkár ) .
Prosjekt : En helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidsplas 90 000 kroner til Tysfjord ASVO AS til gjennomføring av prosjektet " En helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidsplas , med positive ringvirkinger for lokalbefolkningen " .	Prošeakta:Dearvvašvuođa ovddideaddji ja dávdaeastadeaddji bargosadji 90 000 ru Tysfjord ASVO AS:ii " En helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidsplass , med positive ringvirkninger for lokalbefolkningen " nammasaš prošeavtta čađaheapmái .
Støtten er til investeringer og utstyr i et aktivitetssenter .	Doarjja lea addojuvvon investeremiidda ja dávviriid oastimii aktivitehtaguovddážii .
Tysfjord ASVO etablert og å gi muligheter til de som er ute av det ordinære arbeidslivet på kort eller langt sikt .	Tysfjord ASVO lea maid ásahuvvon addit vejolašvuođaid sidjiide geat leat eret bargoeallimis oanehis áiggi dahje guhkes áiggi .
Prosjekt : Samiske kulturspor i trær i Ánarjohka 15 000 kroner til Fylkesmannen i Finnmark til prosjektet Samiske kulturspor i trær .	Prošeakta : Sámi kulturmearkkat muorain Anárjogas 15 000 ru Finnmárkku fylkkamanni prošektii " sámi kulturmearkkat muorain " .
Fylkesmannen arbeider med å utrede en mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark .	Fylkkamanni lea čielggadeamen vejolašvuođaid viiddidit Anárjoga álbmotmeahci .
I forbindelse med kartlegging i 2008 av rødlistearter i gammel furuskog i området Helligskogen-Goššjohkadalen ble det gjort funn av samiske kulturspor i trær i form av bumerker , retningsmerker , spor etter barking til mat og andre typer kulturspor i gamle trær .	Rukseslistašlájaid kártema oktavuođas 2008:s boares beahcevuovddis Basevuovddi- Goššjohleagi guovllus leat gávdnon sámi kulturmearkkat muorain nugo eaiggátmearkkat , háltemearkkat , guolmmastanmearkkat ja earálágan kulturmearkkat boares muorain .
Mange av merkene er flere hundre år gamle og trærne dermed å anse som automatisk fredet etter kulturminneloven .	Ollu mearkkat leat máŋga čuođi jagi boarrásat ja muorat leat dieinna lágiin automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon kulturmuitolága mielde .
Prosjektet vil utgi en rapport .	Prošeavttas boahtá raporta .
Etablering og drift av museumsvirksomhet i piteamisk område 141 000 kroner i tilleggsbevilging til Árran lulesamisk senter til etablering og drift av museumsvirksomhet i pitesamisk område i tråd med Sametingets plenumsvedtak i sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms .	Museadoaimma ásaheapmi ja doaibma bihtánsámi guovllus 141 000 ru lassijuolludussan Árran julevsáme guovddážii museadoaimma ásaheapmái ja doibmii bihtánsámi guovllus Sámedikki dievasčoahkkima mearrádusa mielde áššis 06/07 Sámi musea ­doaimma oassečielggadus Davit Norlánddas ja Romssas .
Duoddará Ráffe / Pitesamisk senter : Oppgradering av sentrets bygningsmasse 450 000 kroner til Duoddará Ráffe / Pitesamisk senter til oppgradering av sentret i forbindelse med at Árran lulesamisk senter skal etablere pitesamisk museumsvirksomhet i løpet av 2009 .	Duoddará Ráffe / Bihtánsámi guovddáš:Guovddáža huksehusaide 450 000 ru Duoddará Ráffe / Bihtánsámi guovddážii guovddáža ođasmahttimii dan oktavuođas go Árran julevsáme guovddáš galgá ásahit bihtánsámi museadoaimma 2009:s .
Bokprosjekt : Utgivelse av sørsamisk lydbok med tilhørende teksthefte for barn og unge 189 000 kroner til lydbokforlaget Selhornet AS til tilskudd til utgivelse av sørsamisk lydbok med tilhørende teksthefte med minst 25 tekster .	Girjeprošeakta:Máttasámi jietnagirjji almmuheapmi mas mielde dasa gullevaš teakstagihpa mánáid ja nuoraid várás 189 000 ru jietnagirjelágádussii Selhornet AS doarjjan máttasámi jietnagirjji almmuheapmái mas lea mielde teakstagihpa mas leat unnimusat 25 teavstta .
Målgruppen for prosjektet er barn og unge , men kan også brukes av voksne .	Prošeavtta olahusjoavkun leat mánát ja nuorat , muhto rávisolbmot sáhttet maid daid geavahit .
Bokprosjekt : Gåebrien Sijte - En samebys historie i Rørostraktene 300 000 kroner til Sverre Fjellheims bokprosjekt om en samebys historie med spesiell vekt på konflikter mellom samer og bønder ved Riasten fra slutten av 1700-tallet fram til ca. 1940 .	Girjeprošeakta : Gåebrien Sijte - Sámegili historjá Røros-guovlluin 300 000 ru Sverre Fjellheim girjeprošektii muhtun sámegili historjjá birra mas erenoamážit deattuhuvvojit vuostálasvuođat sámiid ja boanddaid gaskka Riasten-guovllus 1700-logu loahpa rájes gitta sullii jahkái 1940 .
Fjellheim har blant annet funnet nytt kildematriale som setter gir opplysninger over viktige prosesser mellom 1880 til 1930 .	Fjellheim lea earret eará gávdnan ođđa gáldoávdnasiid mat addet dieđuid deaŧalaš proseassaid birra gaskal 1880 ja 1930 .
Sametingsrådet tildelte støtten under rådsmøtet i Nordreisa 9.-11. juni 2009 .	Dáid doarjagiid lea Sámediggeráđđi čoahkkimisttis Ráisas geassemánu 9.-11. b. 2009 juolludan .
Sametingets visepresident Marianne Balto er fungerende president 15. juni til 12. juli når sametingspresident Egil Olli har ferie .	Marianne Balto lea doaibmi presideanta Sámedikki várrepresideanta lea doaibmi presideanta go Egil Olli lea luomus 15.06-12.07 .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 15.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 15.06.2009
Sametingets visepresident Marianne Balto : telefon 78 47 40 00 mobil 48 06 33 58	Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto : telefovdna 78 47 40 00 mobiila 48 06 33 58
Høring - forslag til retningslinjer om bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til i tradisjonelle samiske områder	Gulaskuddan – Evttohusat njuolggadusaide minerálageavaheamis maidda stáhta oaivvilda oamastanvuoigatvuođa árbevirolaš sámi guovlluin
Sametingsrådet har frem til 1. desember høring for forslag til Sametingets retningslinjer for bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til i tradisjonelle samiske områder .	Sámediggeráđis lea juovlamánu 1 . Beaivvi rádjái gulaskuddan evttohusa njuolggadusaide minerálageavaheamis maidda stáhta oaivvilda oamastanvuoigatvuođa árbevirolaš sámi guovlluin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 05.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.11.2009
På bakgrunn av mangler i mineralloven i forhold til folkerettens regler om urfolk og minoriteter ønsker Sametingsrådet å vurdere innføringen av egne retningslinjer om bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til .	Váilivuođaid geažil minerálalágas álbmotrievtti njuolggadusaid mielde álgoálbmogiidda ja unnitlohkui háliida Sámediggi veardádallat ásahit iežas njuolggadusaid minerálageavaheapmái maidda stáhta oaivvilda oamastanvuoigatvuođa .
Retningslinjene skal legge til rette for at hensynet til samisk kultur , næringsutvikling og samfunnsliv vektlegges og ivaretas ved undersøkelser og utvinning av mineralressurser .	Njuolggadusat galget láhčit dili dasa ahte sámi kultuvrra beroštumit , ealáhusovdáneapmi ja servodateallin vuhtiiváldojuvvojit go guorahallet ja bohket minerálaresurssaid .
Retningslinjene vil være et utfyllende tillegg til bestemmelsene som følger av mineralloven og annen gjeldende rett .	Njuolggadusat galget leat aiddolaš lassin mearrádusaide mat čuvvot minerálalága ja eará gustojeaddji lágaid .
Retningslinjene legger opp til :	Njuolggadusat geahččalit olahit :
et forhandlingssystem mellom Sametinget , berørte samiske interesser / lokalsamfunn og mineralselskap	Šiehtadallanvuogádaga gaskkal Sámedikki , guoskevaš sámi beroštumiid / báikkálaš servodaga ja minerálagávpelágádusaid
at det etter forhandlinger kan inngås avtaler om vilkår for undersøkelser og utvinning som tar hensyn til samisk kultur	Dahkat šiehtadusaid maŋŋil šiehtadallamiid guorahallamiidda ja bohkamiidda eavttuid mat doahttalit sámi beroštumiid
at det i avtalene skal være vilkår om økonomisk vederlag	Šiehtadusas galget leat eavttut ekonomalaš buhtadussii
at det skal utarbeides nærmere regler for hvordan økonomisk vederlag skal disponeres	Ahte ráhkaduvvojit njuolggadusat dasa movt ekonomalaš buhtadus galgá disponerejuvvot
Høringsfristen er satt til 1. desember 2009 .	Gulaskuddama áigemearri lea juovlamánu 1. b. 2009 .
Høringsbrev og retningslinjene finnes under linken .	Gulaskuddanreivve ja njuolggadusat leat liŋkka vuolde .
artikler	Artihkkalat
PRM : Forslag til mineralretningslinjer	PRD : Minerálanjuolggadusevttohus
Filer	Fiillat
Høringsnotat	Høringsnotat
Gulaskuddan	Gulaskuddan
Adresseliste	Adresseliste
Gulaskuddannotáhta	Gulaskuddannotáhta
Høringsbrev	Høringsbrev
Sametingene oppforder til nye reinbeiteforhandlinger	Sámedikkit ávžžuhit šiehtadallat ođđa boazoguotunšiehtadusa
Sametingspresidentene Sven-Roald Nystø i Norge og Lars Anders Baer i Sverige oppfordrer den norske og svenske regjeringen om å gjenoppta forhandlingene om reinbeitekonvensjon .	Sámediggepresideanttat Sven-Roald Nystø , Norggas , ja Lars Anders Baer , Ruoŧas , ávžžuheaba Norgga ja Ruoŧa ráđđehusaid fas čiehtadallagoahtit boazoguohtunsiehtadusa .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Første gang publisert 06.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 06.05.2005
Nystø og Baer forventer at Sametinget i Norge og Sverige får en sentral rolle i dette arbeidet , skriver de i brev til statsminister Kjell Magne Bondevik og Göran Persson .	Nystø ja Baer vuordiba ahte Norgga beale ja Ruoŧa beale sámedikkit šaddet deaŧalaččat dán barggus , soai čálliba reivves stáhtaministariidda Kjell Magne Bondevik ja Göran Persson .
Kopi av brevet er sendt til stortingspresident Jørgen Kosmo og talsman for Riksdagen Björn von Sydow .	Reivve máŋggus lea sáddejuvvon stuorradiggepresidentii Jørgen Kosmo ja Riikkabeaivvi ovddasteaddjái Björn von Sydow .
Filer	Fiillat
Les hele brevet	Loga olles reive
Justiskomitéen presenterer sin innstilling til finnmarkslov	Justislávdegoddi čalmmušta finnmárkuláhkaárvalusas
Stortingets justiskomite gjennomførte i går sitt siste møte om loven som skal regulere rettighetsforholdene til land og vann i Finnmark ( Finnmarksloven ) .	Stuorradikki justislávdegottis lei otne maŋimuš čoahkkin lága birra mii galgá muddet eana- ja čáhcevuoigatvuođadiliid Finnmárkkus ( Finnmárkkuláhka ) .
Komitéens innstilling finner du på Stortingets informasjonstjener på nett .	Lávdegotti árvalus gávdno Stuorradikki diehtojuohkinbálvalusas neahtas .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Første gang publisert 10.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.05.2005
Bondevik-regjeringen fremmet 4. april 2003 odelstingsproposisjonen ( Ot. prp. nr. 53 ) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven ) overfor Stortingets justiskomité .	Bondevik-ráđđehus ovddidii cuoŋománu 4. b. 2003 odeldikki proposišuvnna ( Od. prp. nr. 53 ) Láhka eana- ja luondduresurssaid riektediliid ja hálddašeami birra Finnmárkku fylkkas ( finnmárkkuláhka ) Stuorradikki Justislávdegoddái .
Konsultasjoner	Ráđđádallamat
Sametinget reagerte da sterkt på regjeringens lovforslag , og mente at forslaget ikke var i samsvar med folkeretten som regulerer urfolks rettigheter .	Ráđđehusa láhkaevttohus hirpmástuhtii dalle hui sakka Sámedikki , ja dat oaivvildii ahte evttohus ii dávistan álbmotriektái mii mudde eamiálbmotvuoigatvuođaid .
Blant annet hevdet Sametinget at konsultasjonskravet i ILO-konvensjon nr. 167 om urfolks rettigheter ikke var overholdt .	Earret eará čuoččuha Sámediggi ahte ráđđádallangáibádus mii lea ILO-konvenšuvnnas nr. 167 eamiálbmotvuoigatvuođaid birra ii leat ollašuhttojuvvon .
Stortingets justiskomité besluttet å innføre konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylke i 2004 .	Stuorradikki Justislávdegoddi mearridii ráđđádallagoahtit Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkadikkiin 2004:s .
Første konsultasjon ble avholdt i Tana 29. mars 2004 .	Vuosttaš ráđđádallan lei Deanus njukčamánu 29. b. 2004 .
Siden er det avholdt ytterligere tre konsultasjoner .	Dan rájes leat leamaš vel golbma ráđđádallama .
Sametingets innspill	Sámedikki árvalusat
Under finner du lenke til Stortingets justiskomités endelige innstilling til Stortinget om rettsforholdene i Finnmark .	Dás vuolábealde gávnnat liŋkka Stuorradikki justislávdegotti loahpalaš árvalusa Stuorradiggái riektediliid birra Finnmárkkus .
Du finner også lenker til de innspill som er kommet fra Sametinget .	Don gávnnat maid liŋkkaid daid árvalusaide mat leat boahtán Sámedikkis .
Link	Liŋka
Justiskomitéens endelige innstilling	Justislávdegotti loahpalaš árvalus
artikler	Artihkkalat
10 mangler ved lovforslaget i 2003	10 váilivuođa ráđđehusa lágaevttuhusas
Sametingets innspill til justiskomitéen	Sámedikki árvalusat lágaevttuhusii
Sametinget sikrer gratis læremidler og skjønnlitteratur	Sámediggi sihkkarastá nuvttá oahpponeavvuid ja čáppagirjjálašvuođa
Sametinget har inngått avtale med Davvi Girji om frikjøp av læremidler og skjønnlitteratur .	Sámediggi ja girjelágádus Davvi Girji leaba vuolláičállán šiehtadusa nuvttá oahpponeavvuid ja čáppagirjjálašvuođa .
62 av læremidlene er tilpasset Kunnskapsløftet .	62 oahpponeavvu leat heivehuvvon Máhttoloktemii .
Avtalen omfatter tilsammen 307 titler og sikrer at skoler og barnehager får gratis læremidler og skjønnlitteratur .	Šiehtadus guoská oktiibuot 307 tihttela ja sihkkarastá ahte skuvllat ja mánáidgárddit ožžot nuvttá oahpponeavvuid ja čáppagirjjálašvuođa .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 24.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.06.2009
Samiske læremidler og skjønnlitteratur John-Marcus Kuhmunen	Sámi oahpponeavvut ja čáppagirjjálašvuohta John-Marcus Kuhmunen
- Sametinget skal gjennom avtalen med Davvi Girji dele ut gratis samiske læremidler til barnehager og skoler før skolestart .	- Sámediggi galgá šiehtadusa bokte Davvi Girjjiin juohkit nuvttá sámi oahpponeavvuid mánáidgárddiide ja skuvllaide ovdal skuvlaálgima čakčat .
Det skal ikke lenger stå på kommuneøkonomien om barn og unge skal ha tilgang på læremidler eller skjønnlitteratur .	Heajos suohkanekonomiija ii galgga šat mihkkege ákkaid ahte mánát ja nuorat eai oaččose oahpponeavvuid ja čáppagirjjálašvuođa .
Det er en rekke utfordringer knyttet til samiske læremidler , men det er en milepæl at vi faktiskt har sikret at den største delen av samiske læremidler blir gratis for barn og unge .	Leat olu hástálusat čadnon sámi oahpponeavvuide , muhto lea stuorra lávki ovddos guvlui ahte leat sihkarastán eanemus oasi oahppoveavvuin šaddet nuvttá mánáide ja nuoraide .
Det kommer også fremover være en videre satsing på produksjon og ferdigstilling av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet , sier rådsmeldem Jørn Are Gaski .	Olu dáin oahpponeavvuid leat heivehuvvon Máhttoloktemii . Deattuhit maiddái ovddos guvlui barggumet buvttademiin ja válbmen ođđa oahpponeavvuid Máhttoloktemii , lohká ráđđelahttu Jørn Are Gaski .
Avtalen omfatter også Kunnskapsløftet Avtalen omfatter 307 titler og omkring 100 000 bøker :	Šiehtadus guoská maid Máhttoloktemii Šiehtadus guoská 307 tihttela ja sullii 100 000 girjji :
Læremidler og skjønnlitteratur som er produsert frem til høsten 2008 for barnehage og grunnskole , 245 titler ( tilpasset L97 , Kunnskapsløftet og skjønnlitteratur ) - gratis	Oahpponeavvut ja čáppagirjjálašvuođa buvttaduvvon čakčii 2008:is mánáidgárdiide ja vuođđoskuvlii , 245 tihttela ( heivevuvvon L97S , Máhttoloktemii ja čáppagirjjálašvuohta ) - nuvttá
Læremidler som er produsert etter høsten 2008 , 16 titler ( tilpasset Kunnskapsløftet ) - gratis	Oahpponeavvut buvttaduvvon 2008 čavčča rájes , 16 tihtela ( heivehuvvon Máhttoloktemii ) - nuvttá
Læremidler under produksjon , 46 titler ( tilpasset Kunnskapsløftet ) - gratis	Oappneavvut buvttadeamis , 46 tihttelta ( heivehuvvon Máhttoloktemii ) - nuvttá
Davvi Girji sender ut læremidlene til skoler og barnehager Skoler og barnehager kan bestille læremidler og skjønnelitteratur fra Davvi Girji før skolestart når listene legges ut på nett .	Davvi Girji sádde oahpponeavvuid skuvllaide ja mánáidgárddiide Skuvllat ja mánáidgárddit sáhttet diŋgot oahppneavvuid ja čáppagirjjálašvuođa Davvi Girjjis ovdal skuvlaálgima čakčat go listtut almmuhuvvojit nehtii .
Mottaker dekker kostnadene til ekspedisjon og frakt .	Vuostáváldi máksá hálddahuslaš divada ja sáddema .
Link	Liŋka
Filer	Fiillat
Avtale om kjøp av læremidler mellom Sametinget	Avtale om kjøp av læremidler mellom Sametinget
Glad for kommunalt samisk barnehagetilbud i Alta	Ilus suohkanlaš sámi mánáidgárdefálaldaga ovddas Álttás
Alta kommune vurderer nå om det er mulig å etablere en egen samisk avdeling i Oterfaret barnehage i Alta allrede til høsten dersom etterspørselen er stor nok .	Álttá suohkan árvvoštallá lea go vejolaš ásahit sierra sámi ossodaga Oterfaret mánáidgárdái Álttás čavčča rájes juo , jus lea doarvái buorre beroštupmi .
Dette kom frem i møte mellom Sametingsrådet Jørn Are Gaski ( AP ) og Alta kommune i går .	Dat bođii ovdan čoahkkimis gaskal sámediggeráđi lahtu Jørn Are Gaski ( Bb ) ja Álttá suohkana ikte .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.06.2009
rådsmedlem Jørn Are Gaski John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
- Vi er svært fornøyd med at det samiske barnehagetilbudet blir utvidet i Alta .	- Mii leat hui duhtavaččat go sámi mánáidgárdefálaldat viiddiduvvo Álttás .
Det har vært et paradoks at flere hundre barn har et samisktilbud i skolen , men nokså få barn har fått et tilsvarende samisk barnehagetilbud .	Lea leamaš paradoksa go máŋga čuođi máná ožžot sámegielfálaldaga skuvllas , muhto nu moattis ožžot sullásaš sámi fálaldaga mánáidgárddis .
Det er gledelig at Alta kommune nå satser også på de minste barna .	Lea movttiidahtti ahte Álttá suohkan dál vuoruha maiddái daid smávimus mánáid .
Dette vil Sametinget berømme kommunen for sier rådsmedlem Jørn Are Gaski .	Sámediggi háliida dan dihte rámidit Álttá suohkana , dadjá ráđđelahttu Jørn Are Gaski .
I dag finnes det samiske språkgrupper ved tre barnehager , i tillegg til en privat samisk barnehage i Alta .	Odne gávdnojit golmma mánáidgárddis giellajoavkkut Álttás , lassin priváhta sámi mánáidgárdái .
Det har ikke vært plass til alle barn ved det nåværende samiske barnehagetilbudet .	Dálá sámi mánáidgárdefálaldagas eai leat leamaš doarvái sajit buot mánáide .
Derfor har Samisk foreldrenettverk i lengre tid arbeidet for å øke det samiske barnehagetilbudet .	Danne lea Sámi váhnenfierpmádat guhká bargan sámi mánáidgárdefálaldaga viiddidemiin .
- Sametingsrådet vil fremover arbeide videre med det samiske tilbudet i barnehager og skolene i samarbeid med Alta kommune .	- Sámediggeráđđi áigu joatkit bargat sámi fálaldaga ovddas mánáidgárddiin ja skuvllain ovttas Álttá suohkaniin .
Det er fremdeles mange utfordringer , men vi er tilfreds med at Alta kommune tar skritt i riktig retning , avslutter Gaski .	Das leat ain olu hástalusat , muhto mii leat duhtavaččat go Álttá suohkan lea manname rievttes guvlui , loahpaha Gaski .
Sametinget har en egen tilskuddsordning for samisk barnehagetilbud .	Sámedikkis lea sierra doarjjaortnet sámi mánáidgárdefálaldagaid váste .
Tilskuddet er rettet både mot samiske barnehager og norske barnehager med samiske barn .	Doarjjaortnet lea oaivvilduvvon sihke sámi mánáidgárddiide ja dáčča mánáidgárddiide gos leat sámegielat mánát .
Barnehagene i Alta kommune vil i år motta kroner 585 000 i tilskudd fra Sametinget .	Álttá suohkana mánáidgárddit ožžot dán jagi 585 000 ru doarjaga Sámedikkis .
Dette vil bli tildelt Álttá siida , Sandfallet naturbarnehage og SiF barnehage .	Dat juolluduvvo Álttá siidii , Sandfallet luonddumánáidgárdái ja SiF mánáidgárdái .
Alta familiebarnehage fikk kroner 62 500 i tilskudd i 2008 .	Álttá bearašmánáidgárdi oaččui 62 500 ru doarjaga 2008:s .
Dersom Alta kommune i tillegg oppretter en samisk avdeling i Oterfaret barnehage vil det kunne utløse kroner 130 000 i tilskudd .	Jus Álttá suohkan vel ásaha sámi ossodaga Oterfaret mánáidgárdái de ožžot vel 130 000 ru doarjaga .
Sametingsrådet bevilger prosjektmidler	Sámediggeráđđi juolluda prošeaktaruđaid
Sametingsrådet ( AP ) har bevilget 606 000 kroner til tre prosjekter ; urfolksprogram for ungdom i Barentsregionen , sjøsamisk reiselivsprosjekt i Gamvik og til forprosjekt for nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Teáhter .	Sámediggeráđđi ( Bb ) lea juolludan 606 000 ruvnno golmma prošektii ; álgoálbmotprográmma nuoraide Barentsregiovnnas , mearrasámi mátkkoštusealáhusprošeakta Gáŋgaviikkas ja Beaivváš Sámi Teáhtera ođđa vistti ovdaprošeakta .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.06.2009
Beaivváš Sámi Teáhter - fra forestillingen Skuolfi Harry Johanssen / Beaivváš Sámi Teáhter	Harry Johanssen / Beaivváš Sámi Teáhter
Prosjektene som får tildelte midler fra Sametingsrådet ( AP ) :	Prošeavttat mat leat ožžon doarjaga Sámediggeráđis ( Bb ) :
96 000 kroner til prosjekt om sjøsamisk kultur og reiseliv i Gamvik	96 000 ruvnno prošektii Gáŋgaviikka mearrasámi kultuvrra ja mátkkoštusealáhusa birra
300 000 kroner til forprosjekt for nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Teahter	300 000 ruvnno Beaivváš Sámi Teáhtera ođđa teáhtervistti ovdaprošektii
210 000 kroner til urfolksprogram for ungdom i Barentsregionen	210 000 ruvnno álgoálbmotprográmmii Barentsregiovnna nuoraide
Feltstudie - Sjøsamisk kultur og reiseliv Prosjektet som skal gjennomføre vil være med på å legge grunnlaget for utvikling og markedsføring av sjøsamisk reiseliv i hele det sjøsamiske området .	Gieddedutkan - Mearrasámi kultuvra ja mátkkoštusealáhus Prošeakta mii galgá čađahuvvot lea veahkkin hábmeme vuođu mearrasámi mátkkoštusealáhusa ovdáneapmái ja márkanfievrrideapmái miehtá mearrasámi guovllu .
Sametinget er positivt til å delta i finansiering av prosjektet et sjøsamisk dokumentasjonsprosjekt for å synliggjøre sjøsamisk kultur i kommunen , og gjennom dette tilrettelegge for sjøsamisk opplevelsesturisme der ekthet og troverdighet står i fokus .	Sámediggi lea mielas ruhtadit prošeavtta mii lea mearrasámi duođaštusprošeakta mii čalmmustahttá mearrasámi kultuvrra suohkanis , ja dan bokte láhčit dili mearrasámi vásáhusturismii gos eaktivuohta ja jáhkehahttivuohta leat guovddážis .
Tilskuddmottaker : Gamvik kommune .	Doarjjaoažžu : Gáŋgaviika suohkan .
Nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi teahter Sametinget har prioritert nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Teáhter som samisk nasjonal scene .	Ođđa teáhtervisti Beaivváš Sámi Teáhterii Sámediggi lea vuoruhan ođđa teáhtervistti Beaivváš Sámi Teáhterii sámi nationála lávdin .
Teatret leier forestillingslokaler , kontorer og diverse rom i Kulturhuset i Kautokeino .	Teáhter láigoha čájálmasvistti , kantuvrraid ja eará lanjaid Guovdageainnu kulturviesus .
Teatrets lokaler tilfredsstiller på ingen måte dagenes standard og behov .	Dat visti ii vástit guđege ládje dálá standárddaid ja dárbbuid .
Det har vært arbeidet med etablering av nytt , eget teaterbygg over tid , uten fremdrift i planene .	Ođđa sierra teáhtervistti ásahemiin lea guhká juo bargojuvvon , muhto plánat eai leat ovdánan .
I sametingsrådets melding om samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn er nytt teaterbygg prioritert for prosjektering 2013-14 .	Sámediggeráđi dieđáhusas sámi ásahusaid ja siviila sámi servodaga birra , lea ođđa teáhtervisti vuoruhuvvon prošekterejuvvot 2013-14:s .
Skisseprosjekt vil trolig være avklarende om hvilken finansieringsordning som skal gjelde for teaterbygget , samt at man vil få de kostnadsmessige sider vurdert .	Plánenprošeakta galggašii čielggadit makkár ruhtadanortnegat teáhtervistái galget gustot , ja maiddái árvvoštallat goluid .
Tilskuddmottaker : Beaivváš Sámi Teáhter .	Doarjjaoažžu : Beaivváš Sámi Teáhter .
Urfolksprogram for ungdom i Barentsregionen Interregprosjektet Indigenous Entrepreneurship er et multilateralt prosjektet som skal bidra til næringsutvikling og en styrking og utvikling av urfolkssamfunnene i Barentsregionen .	Álgoálbmotprográmma Barentsregiovnna nuoraide Interregprošeakta Indigenous Entrepreneurship lea multilaterála prošeakta mii galgá váikkuhit ealáhusovddideapmái ja álgoálbmotservodagaid nannemii ja ovdánahttimii Barentsregiovnnas .
Det skal være deltakelse av 80 personer fra de ulike regionene i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Prošektii servet 80 olbmo iešguđet regiovnnain Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
I prosjektet skal det avholdes kurs og opplæring i emnene produktutvikling , markedsføring og etablering av foretaksnettverk .	Prošeavtta olis galget lágiduvvot kurssat ja oahpahusat dakkár fáttáin go buvttaovddideapmi , márkanfievrrideapmi ja fitnodatfierpmádaga ásaheapmi .
Målet er å utvikle foretak og dermed skape en merverdi i urfolkssamfunnene i Barentsregionen .	Ulbmil lea ovdánahttit fitnodagaid ja dainna lágiin nannet árvvu Barentsregiovnna álgoálbmotservodagaide .
Prosjektet er rettet mot ungdommer .	Prošeakta lea oaivvilduvvon nuoraide .
Øvrige finansieringskilder er fylkeskommunene i Finnmark , Troms , Nordland , Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark , Barentssekretariatet og Internasjonale Barentssekretariatet .	Eará ruhtadeaddjit leat Finnmárkku , Romssa , Nordlándda , Davvi- ja Lulli-Trøndelaga ja Hedemárkku fylkasuohkanat , Barentsčállingoddi ja Riikkaidgaskasaš Barentsčállingoddi .
Tilskuddmottaker : Internasjonale Barentssekretariatet .	Doarjjaoažžu : Riikkaidgaskasaš Barentsčállingoddi .
Mer informasjon og kontaktpersoner	Eanet dieđut ja gulahallit
Sjøsamisk kultur og reiseliv i Gamvik : visepresident Marianne Balto , mobil 48 06 33 58 | Marte Teie Hellum , prosjektmedarbeider i Gamvik kommune , mobil 98 61 26 55	Mearrasámi kultuvra ja mátkkoštusealáhus Gáŋgaviikkas : várrepresideanta Marianne Balto , mobiila 48 06 33 58 | Marte Teie Hellum , prošeaktabargi Gáŋgaviikka suohkanis , mobiila 98 61 26 55
Forprosjekt Beaivváš Sámi Teahter : rådsmedlem Vibeke Larsen , tlf. 94 13 01 16 | Silja Somby , informasjonsleder ved Beaivváš Sámi Teáhter , mobil 99 45 38 24	Ovdaprošeakta Beaivváš Sámi Teáhter : ráđđelahttu Vibeke Larsen , tel 94 13 01 16 | Silja Somby , Beaivvái Sámi Teáhtera diehtojuohkinjođiheaddji , mobiila 99 45 38 24
Urfolksprogram for ungdom i Barentsregionen : visepresident Marianne Balto , mobil 48 06 33 58 | prosjektleder Lars Miguel Utsi , mobil 47 24 29 81	Álgoálbmotprográmma nuoraide Barentsregiovnnas : várrepresideanta Marianne Balto , mobiila 48 06 33 58 | prošeaktajođiheaddji Lars Miguel Utsi , mobiila 47 24 29 81
Avdeling for kommunikasjon har ansvar for Sametinget eksterne og interne kommunikasjon .	Gulahallanossodat Gulahallanossodagas lea ovddasvástádus olgguldas ja siskkáldas gulahallamii .
Avdelingen ledes av en kommunikasjonsdirektør .	Diehtojuohkindirektevra jođiha ossodaga .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 23.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2010
Kommunikasjon internt og eksternt	Gulahallanossodaga ovddasvástádus ja barggut
Krisekommunikasjon og beredskap	Gulahallan , siskkáldasat ja olgomáilbmái
Utvikle helhetlig kommunikasjonsplan for virksomheten	Ovddidit ásahusa ollislaš gulahallanplána .
Kommunikasjonsavdlingen har ansvar for strategiutvikling , redaktørfunksjon og utvikling av nettbaserte kanaler , eksterne og interne medier / kanaler .	Heahtegulahallan ja ráhkkaneapmi
Ansvar for vedlikehold og utvikling av sametingets visuelle identitet , herunder grafisk profil , bildearkiv mv.	Ossodagas lea ovddasvástádus fuolahit ja ovddidit sámedikki visuála identitehta , maiddái gráfalaš profiilas , govvaarkiivvas jna.
Ansvar for utvikling og vedlikehold av generelle og overordnede publikasjoner og trykksaker .	Ossodagas lea ovddasvástádus ovddidit ja fuolahit oppalaš ja bajitdási publikašuvnnain ja deaddiluvvon gáhppálagain .
Kommunikasjonsrådgivning overfor politisk og administrativ ledelse og virksomheten for øvrig .	Gulahallanráđđeaddin politihkalaš ja hálddahuslaš jođiheapmái ja ásahussii muđui . Sámedikki girjerádju
Sametingsrådets møter og representasjoner ( invitasjonsliste )	Sámediggeráđi čoahkkimat ja representašuvdna ( bovdehuslistu )
Praktisk tilrettelegging av sametingsrådets møter , inklusive protokoll	Ráđđečoahkkimiid praktihkalaš láhččin oktan protokollain
Mål for tilskuddsordningen er å gi mulighet for valgdeltakelse til de som stiller lister til sametingsvalget .	Doarjja searvat Sámediggeválgii Doarjjaortnega ulbmil lea addit vejolašvuođa listtaide searvat sámediggeválgii .
Søknadsfrist er 10. august .	Ohcanáigemearri lea suoidnemánu 10. beaivvi .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 07.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 07.07.2009
Målgruppe De listeforslag Sametingets valgnemnd godkjenner etter § 32 i forskrift om valg til Sametinget .	Doarjjaortnega olahusjoavku Dat listaevttohusat maid Sámedikki válganammagoddi dohkkeha sámediggeválgga láhkaásahusa § 32 mielde .
Tildelingskriterier Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges .	Juolludaneavttut Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 10. august 2009	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal borgemánu 10. b. 2009
Tilskuddet utbetales i sin helhet Partier eller organisasjoner som stiller liste i to eller flere valgkretser , skal sende felles anmodning om utbetaling for alle sine lister Annet Tilskuddet fordeles likt mellom de godkjente listene For 2009 settes det av kr 2 000 000 til formålet .	Doarjja máksojuvvo oktanaga Bellodagat dahje organisašuvnnat main leat listtat guovtti dahje eanet válgabiiriin , galget sáddet oktasaš mákšinávžžuhusa buot iežaset listtaid ovddas Meroštallannjuolggadusat Doarjja máksojuvvo luohtta dohkkehuvvon listtaid gaskka Jagis 2009 várrejuvvo 2 000 000 ru ulbmilii .
Skjema sendes til Sametinget 9730 Karasjok	Skovvi sáddejuvvon Sámediggi 9730 Kárášjohka
Filer	Fiillat
Skjema : Lister ved Sametingsvalget 2009	Skovvi : Sámediggeválgga listtat 2009
Viddetbildet : " Vi staker ut vår fremtid " Samediggi	Mii dihkkádit boahtteáigámet Sámediggi
Klatrebildet : " Vi sikrer vår fremtid " Samediggi	Mii dáhkidat boahtteáigámet Sámediggi
Byggeplassbildet : " Vi bygger vår fremtid " Samediggi	Mii duddjot boahtteáigámet Sámediggi
Sametingets manntallskampanje - bildeutstilling	Sámedikki 2009 jienastuslogukampánja - govvačájehus
I forbindelse med manntallskampanjen 2009 stiller Sametinget ut 3 bilder i stort format : Viddebildet , Klatrebildet og Byggeplassbildet i Vandrehallens glassmontere i sametingsbygningen i Karasjok .	Sámedikki 2009 jienastuslogukampánja oktavuođas bidjá Sámediggi 3 stuora gova čájáhussii : Duottargova , gizzungova ja huksenbáikegova , guhkesfeaskára láseskábiide .
Sametinget lanserte imidten av mai 2009 en manntallskampanje som skal få folk oppmerksomme på :	Sámediggi almmuhii miessemánu gaskkamuttus 2009 jienastuslogukampánja mii galggai dahkat olbmuide almmusin
at det er sametingsvalg	Ahte lea sámediggeválga
at en må være registrert i Sametingets valgmanntall for å ha stemmerett og	Ahte ferte leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui jus galgá beassat jienastit ja
at fristen for å melde seg inn i valgmanntallet er 30 . juni .	Ahte dieđihanáigemearri dieđihit iežas jienastuslohkui lea geassemánu 30 b.
Det er laget brosjyrer for hvert bilde .	Leat ráhkaduvvon gihppagat juohke govvii .
Informasjon om sametingsvalget er blant annet annonsert i aviser	Dieđut Sámediggeválgga birra leat addojuvvon earret eará aviissaid bokte .
I bildene er det brukt folk i kofter fra hele landet som er i situasjoner en vanligvis ikke bruker kofter .	Govain leat geavahuvvon olbmot geain leat iešguđetlágan gávttit miehtá riikka ja mat leat dilliin gos dábálaččat ii geavahuvvo gákti .
Dette skal fange oppmerksomheten til folk .	Dát galgá boktit olbmuid beroštumi .
Slagordene Sametinget benytter i manntallskampanjen Slagordene er tett knyttet til tolkningen av bildet og er lek med ord .	Čuoládagat maid sámediggi geavaha jienastuslogukampánjas Čuoládagat leat čavga čadnojuvvon govaid dolkomii ja leat stoagus sániiguin .
De som er tospråklige vil få med seg hele bildet , men slagordene fungerer også godt hver for seg .	Sii geat leat guovttegielagat ožžot mielde olles gova , muhto čuoládagat doibmet maid bures iešheanalaččat .
Til viddebildet Vi staker ut vår fremtid Mii dihkádit boahtteáigámet ( nordsamisk ) Nållip iehtjama boahtteájgev ( lulesamisk ) Mijjen båetije biejjiem evtiedibie ( sørsamisk )	Duottargovvii : Vi staker ut vår fremtid ( dárogillii ) Mii dihkkádit boahtteáigámet ( davvisámegillii ) Nållip iehtjama boahtteájgev ( julevsámegillii ) Mijjen båetije biejjiem evtiedibie ( lullisámegillii )
Det norske slagordet henspeiler på kvinnen som går på skøyteski i bakgrunnen .	Dárogielat čuoládat govvida nissonolbmo gova duogábealde guhte geavaha luistensabehiid .
Det samiske slagordet henspeiler på mannen i forgrunnen som stikker ut en løype .	Sámegielat čuoládat govvida dievdoolbmo gii ovddabealde dihkkáda máđii .
Samtidig sier begge versjonene noe om hva Sametinget er : et parlament som driver med samfunnsutvikling ( fremtiden ) .	Seammás govvideaba goappešat veršuvnnat juoidá Sámedikki birra : Parlameanta mii bargá servodatovdánahttimiin ( boahtteáiggiin ) .
Til klatrebildet Vi sikrer vår fremtid Mii dáhkidat boahtteágámet ( nordsamisk ) Bærrájgæhttjap iehtjama boahtteájgev ( lulesamisk ) Mijjen båetije biejjiem gorredibie ( sørsamisk )	Gizzungovvii : Vi sikrer vår fremtid ( dárogillii ) Mii dáhkidat boahtteáigámet ( davvisámegillii ) Bærrájgæhttjap iehtjama boahtteájgev ( julevsámegillij ) Mijjen båetije biejjiem gorredibie ( lullisámegillii )
Det norske slagordet går konkret på handlingen i bildet , altså to personer som sikrer med sikringstau to andre personer .	Dárogielat čuoládat muitala njuolga gova dáhpáhusa birra , guokte olbmo geat sihkkarastiba guokte eará olbmo sihkkarastinbáttiiguin .
samisk er sikringen mer abstrakt i betydningen av å verne om .	Sámegillii lea sihkkarastin eanet abstrákta suddjema mearkkašumis .
Begge versjonene spiller på at Sametinget er med på å trygge en samisk fremtid .	Goappešat veršuvnnat mearkkašeaba ahte Sámediggi lea mielde sihkkarastime sámi boahtteáiggi .
Til byggeplassbildet Vi bygger vår fremtid Mii duddjot boahtteáigámet ( nordsamisk ) Åvdedip iehtjama boahtteájgev ( lulesamisk ) Mijjen båetije biejjiem vytnesjibie ( sørsamisk )	Huksenbáikegovvii : Vi bygger vår fremtid ( dárogillii ) Mii duddjot boahtteáigámet ( davvisámegillii ) Åvdedip iehtjama boahtteájgev ( julevsámegillij ) Mijjen båetije biejjiem vytnesjibie ( lullisámegillii )
Det norske slagordet henspeiler på byggeplassen ( omgivelsene ) .	Dárogielat čuoládat govvida huksenbáikki ( birrasa ) .
Det samiske slagordet henspeiler på det kvinnen arbeider med som er gammelt tradisjonelt håndarbeid ( duodji ) .	Sámegielat čuoládat govvida nissonolbmo barggu mii lea dološ árbevirolaš giehtaduodji .
Alt på bildet er ting som faktisk finnes på en byggeplass , også det kvinnen sitter på .	Buot diŋggat dán govas leat diŋggat mat duođas gávdnojit huksenbáikkis , maiddái dat man nalde nissonolmmoš čohkká .
Det er kun hun selv og det hun arbeider med som ikke vanligvis hører hjemme på en byggeplass .	Lea dušše son ieš ja dat maid son bargá mat eaba dábálaččat gula dákkár huksenbáikái .
Bildet skal illustrere hvordan Sametinget er med å trygge samiske tradisjoner i et moderne samfunn og samtidig gi rom for utvikling av den samiske kulturen .	Govva galgá govvidit movt Sámediggi lea mielde suddjeme sámi árbevieruid ođđaáigásaš servodagas ja seammás addit saji sámi kultuvrra ovdánahttimii .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 26.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.06.2009
Link	Liŋka
Lulesamisk / norsk brosjyre	Gihpa davvisámegillii / dárogilli
Nordsamisk / norsk brosjyre	Gihpa julevsámegillii / dárogillii
Sørsamisk / norsk brosjyre	Gihpa Lullisámegillii / dárogillii
PRM : Enighet om havenergilov	PRD : Ovttamielalašvuohta mearraenergiija birra
Sametinget og Olje- og energidepartementet har oppnådd enighet om en havenergilov .	Sámediggi ja Oljo- ja energiijadepartemeanta leat boahtán ovttamielalašvuhtii mearraenergiija birra .
Loven gjelder for utnytting av fornybare energiressurser utenfor grunnlinja .	Láhka guoská ođasmuvvi energiijaresurssaiguin ávkkástallamii vuođđolinjá olggobealde .
- Selv om det vil være svært langt fram i tid før det kan være aktuelt med utnytting av vind og bølgekraft til havs i samiske kystområder er jeg veldig fornøyd med at loven legger opp til å vektlegge hensyn til samisk kultur ved åpning av areal og konsesjonssøknader for slik utbygging , sier medlem i Sametngsrådet Vibeke Larsen	- Vaikke vel lea ge guhká dassážiigo šaddá áigeguovdilin ávkkástallat biegga- ja bárrofámuin sámi riddoguovlluin ábis , de lean hui duhtavaš go láhka láhčá dasa ahte deasta sámi kultuvrii galgá deattuhuvvot dakkár huksemiid areála- ja konsešuvdnaohcamiid oktavuođas , Vibeke Larsen
Sametinget og Olje- og energidepartementet har konsultert om den nye loven i juni .	Sámediggi ja Oljo- ja energiijadepartemeanta leat konsulteren ođđa lága birra geassemánus .
Sametingsrådet fattet vedtak i Sak R 100/09 hvor det ble gitt samtykke til utkastet til havenergilov .	Sámediggeráđđi dagai mearrádusa Áššis R 100/09 mas mieđihuvvui mearraenergiijaláhkaevttohussii .
- Konsultasjonsprosessen med Olje- og energidepartementet har vært rask , men god .	- Konsultašuvdnaproseassa Oljo- ja energiijadepartemeanttain lea čađahuvvon johtilit , muhto bures .
Denne saken viser at når det er vilje , er det mulig å komme til løsninger i ny ressurslovgiving som ivaretar statens folkerettslige forpliktelser overfor samene , avslutter Larsen	Dát ášši čájeha ahte go lea dáhttu , de lea vejolaš gávdnat dakkár čovdosiid resursalágaid oktavuođas , mat fuolahit stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaide , loahpaha Larsen
Filer	Fiillat
Brev om vedtak til havenergilov	Brev om vedtak til havenergilov
Protokoll konsultasoner om havergilov	Protokoll konsultasjoner om havenergilov
Sametinget har tildelt 4,3 millioner kroner til næringsformål og 2 millioner kroner fra Samefolkets fond , tradisjonell kunnskap .	Sámedikki doarjjastivra lea juolludan 4,3 miljon ruvnno ealáhusdoaimmaide ja 2 miljon ruvnno Sámeálbmotfoanddas , árbedihtui .
På Sametingets tilskuddstyre sitt møte i Tysfjord 22 - 23.06.09 ble det innvilget tilskudd for i alt kr. 4 298 000 til næringsformål og kr. 2 000 000 fra Samefolkets fond til dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap .	Sámedikki doarjjastivra juolludii čoahkkimis Divttasvuonas 22.- 23.06.09 oktiibuot 4 298 000 ruvnno ovddas doarjagiid ealáhusdoaimmaide ja 2 000 000 ruvnno Sámeálbmot foanddas árbedieđu duođašteapmái ja gaskkusteapmái .
I forbindelse med tildelingen vil tilskuddstyrets leder Ann-Mari Thomassen ( NSR ) trekke frem følgende :	Juolludemiid oktavuođas háliida doarjjastivrra jođiheaddji Ann-Mari Thomassen ( NSR ) čalmmustahttit čuovvovaš doaimmaid :
Det ble tildelt til sammen kr. 1 298 000 i tilskudd fra verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv .	Árvoháhkanprográmmas juolluduvvojedje oktiibuot 1 298 000 ruvnno doarjagat lotnolasealáhusaide ja sámi mátkkoštusealáhusaide .
Tilskuddstyrets leder sier at det har vært stor pågang av søknader til verdiskapingsprogrammet og det er innvilget tilskudd til mange gode prosjekter .	Doarjjastivrra jođiheaddji dadjá ahte ledje boahtán sisa olu ohcamat árvoháhkanprográmmii ja sii leat dál dorjon olu buriid prošeavttaid .
Blant annet ble det gitt tilskudd på kr 300 000 til Tranøy opplevelser til etablering av vedfyrt steinovnbakeri med bakerikafe i Hamarøy kommune .	Earret eará juolludedje 300 000 ruvnno doarjaga Ránáidsullo vásáhusaide ( Tranøy opplevelser ) ásahit geađgemuorraomman láibbohaga oktan láibbohatgáffádagain Hápmir suohkanis .
Sandmark Bygdeutviklingsselskap ble tildelt tilskudd på kr 205 000 i forbindelse med videreutvikling av den markasamiske boplassen Vilgesvárre i Skånland kommune .	Sáttiidvuomi márkanovddidanfitnodat ( Sandmark Bygdeutviklingsselskap ) oaččui 205 000 ruvdnosaš doarjaga márkosámi ássansaji Vilgesvárre ovdánahttima oktavuođas Skániid suohkanis .
Til variert næringsliv ble det innvilget et samlet tilskudd på kr. 1 316 000 til utviklingsprosjekter innenfor service- og småindustri .	Juohkelágan ealáhusaid nammasaš poasttas juolluduvvui oktiibuot 1 316 000 ruvnno ovdánahttinprošeavttaide bálvalan- ja smávvaindustriija siskkobealde .
Det ble tildelt til sammen kr 583 000 i etablererstipend til personer som vil starte med utmarksbaserte virksomheter , småskala mat og duodji .	Juolluduvvojedje álggahanstipeanddat oktiibuot 583 000 ruvnno ovddas olbmuide geat áigot álggahit meahcceealáhusdoaimmaid , smávitlágan biebmobuvttademiid ja duodjedoaimmaid .
I tillegg ble det gitt støtte på kr 531 000 til driftsbygninger innen jordbruk og kr 570 000 til kjøp av fiskefartøy .	Lassin juolluduvvui 531 000 ruvnno doarjja eanandoalu doaibmavisttiide ja 570 000 ruvnno guolástusfatnasiid oastimii .
Fra Samefolkets fond ble det innvilget tilskudd på kr. 2 000 000 til dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap .	Sámeálbmotfoanddas juolluduvvui 2 000 000 ruvnno doarjja árbedieđu duođašteapmái ja gaskkusteapmái .
Tilskuddstyrets leder Ann - Mari Thomassen ( NSR ) vil spesielt trekke frem tilskudd på kr 300 000 til Riddo Duottar Museat , Karasjok kommune , til innsamling og dokumentasjon av tradisjonelle bevarings- og vedlikeholdsmetoder for skinn og tekstil .	Doarjjastivrra jođiheaddji Ann- Mari Thomassen ( NSR ) háliida earenoamážit čalmmustahttit 300 000 ruvdnosaš doarjaga Riddo Duottar Museii , Kárášjogas gielddas , gos áigot čohkket ja duođaštit náhki ja tekstiila árbevirolaš doalahan- ja áimmahuššanvugiid .
Videre tilskudd til Røyrvik kommune på kr 104 000 til dokumentasjon av samiske tradisjoner rundt graviditet og forløsning .	Ja 104 000 ruvdnosaš doarjaga Røyrvik suohkanii gos áigot duođaštit sámi árbevieruid áhpehisvuođa ja riegádahttima birra .
I forbindelse med styremøtet ble det avholdt et åpent folkemøte på Árran lulesamisk senter der Tilskuddstyret orienterte om Sametingets virksomhet og de ulike støtteordningene .	Stivračoahkkima oktavuođas lágiduvvui rabas álbmotčoahkkin Árran Julevsámi guovddážis gos Doarjjastivra muitalii Sámedikki doaimma ja iešguđet doarjjaortnegiid birra .
Det ble også gjennomført et møte med Tysfjord kommune om nærings- og samfunnsutvikling i kommunen .	Doarjjastivrras lei maiddái čoahkkin Divttasvuona suohkaniin gos suohkana ealáhus- ja servodatovdáneapmi lei fáddán .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 29.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 29.06.2009
Ny ordning i år ! Du kan stemme fra 1. juli - også til sametingsvalget	Ođđa ortnet dán jagi : Don sáhtát suoidnemánu 1. b. rájis jienastit - maiddái sámediggeválgii
Dersom du ikke har mulighet til å stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning , og heller ikke på valgdagen , kan du fra 1. juli til og med 9. august henvende deg til kommunen og avtale tid for å stemme .	Jos dus ii leat vejolašvuohta jienastit dábálaš ovddalgihtii jienasteami áigodagas , itge válgabeaivvige , de sáhtát suoidenmánu 1. b. rájis gitta borgemánu 9. b. lohppii váldit oktavuođa gildii / suohkanii ja soahpat jienastanáiggi .
Du trenger ikke valgkort , men ta med legitimasjon !	Don it dárbbaš válgakoartta , muhto váldde legitimašuvnna mielde !
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 10.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.07.2009
Link	Liŋka
Godkjente lister til sametingsvalget	Dohkkehuvvon listta sámediggeválgii
For kommunene til bruk under tidligstemmegivningen og forhåndsstemmegivningen .	Veahkki gielddaide árrajienasteapmái ja ovdalgihtiijienasteapmái .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 18.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 18.08.2009
Østre valgkrets har 9 lister :	Nuortaguovllu válgabiires leat 9 listta :
- Árja , Det norske Arbeiderparti , Felleslista , Fremskrittspartiet , Høyre , NSR / SÁB Ofelaš , Samenes Folkeforbund og Senterpartiet .	- Árja , Norgga Bargiidbellodat , Oktasašlista , Ovddádusbellodat , Olgešbellodat , NSR / SÁB Ofelaš , Sámiid Álbmotlihttu ja Guovddášbellodat
Ávjovári valgrets har 11 lister :	Ávjovári válgabiires leat 11 listta :
- Árja , Det norske Arbeiderparti , Fastboendes liste , Fremskrittspartiet , Høyre , Johttisápmelaččaid Listu , Kristelig Folkeparti , Norske Samers Riksforbund , Samefolkets Parti , Senterpartiet og Venstre .	- Árja , Norgga Bargiidbellodat , Dáloniid Listu , Ovddádusbellodat , Olgešbellodat , Johttisápmelaččaid Listu , Ávjovári Kristtalaš Álbmotbellodat , Norgga Sámiid Riikasearvi , Sámeálbmot Bellodat , Guovddášbellodat ja Gurutbellodat .
Nordre valgkrets har 9 lister :	Davvegouvllu válgabiires leat 9 listta :
- Árja , Det norske Arbeiderparti , Fremskrittspartiet , Høyre , Nordkalottfolket , Norske Samers Riksforbund , Samenes Folkeforbund , Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .	- Árja , Norgga Bargiidbellodat , Ovddádusbellodat , Olgešbellodat , Nordkalottfolket , Norgga Sámiid Riikasearvi , Sámiid Álbmotlihttu , Guovddášbellodat ja Sosialisttalaš Gurutbellodat .
Gaisi valgkrets har 7 lister :	Gáiseguovllu válgabiires leat 7 listta :
- Árja , Det norske Arbeiderparti , Fremskrittspartiet , Høyre , Norske Samers Riksforbund , Samenes Folkeforbund og Senterpartiet .	- Árja , Norgga Bargiidbellodat , Ovddádusbellodat , Olgešbellodat , Norgga Sámiid Riikasearvi , Sámiid Álbmotlihttu ja Guovddášbellodat .
Vesthavet valgkrets har 6 lister :	Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiires leat 6 listta :
- Det norske Arbeiderparti , Fremskrittspartiet , Norske Samers Riksforbund , Samenes Folkeforbund , Sjaddo og Senterpartiet .	- Norgga Bargiidbellodat , Ovddádusbellodat , Norgga Sámiid Riikasearvi , Sámiid Álbmotlihttu , Sjaddo ja Guovddášbellodat .
Sørsamisk valgkrets har 5 lister :	Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Lulli-Sámi válgabiires leat 5 listta :
- Det norske Arbeiderparti , Norske Samers Riksforbund , Samenes Folkeforbund , Senterpartiet og Åarjel-Saemiej Gielh .	- Norgga Bargiidbellodat , Norgga Sámiid Riikasearvi , Sámiid Álbmotlihttu , Guovddášbellodat ja Åarjel-Saemiej Gielh .
Sør-Norge valgkrets har 7 lister :	Lulli-Norgga válgabiire leat 7 listta :
- Árja , Det norske Arbeiderparti , Høyre , Norske Samers Riksforbund , Samefolkets parti , Samer bosatt i Sør-Norge og Samenes Folkeforbund .	- Árja , Norgga Bargiidbellodat , Olgešbellodat , Norgga Sámiid Riikasearvi , Sámeálbmot Bellodat , Samer bosatt i Sør-Norge ja Sámiid Álbmotlihttu .
PRM : Samisk deltakelse sikret i verneområdeforvaltningen	PRD : Sámi oassálastin sihkkarastojuvvon suodjalanguovlohálddašeamis
Miljøvernminister Erik Solheim kunngjorde 07.07.09 at Regjeringen har besluttet at det skal være lokale forvaltningsstyrer av de store verneområdene .	Birasgáhttenministtar Erik Solheim dieđihii 07.07.09 ahte Ráđđehus lea mearridan ahte stuora hálddašanguovlluin galget gávdnot báikkálaš hálddašanstivrrat .
- Jeg er svært tilfreds med at vi etter konsultasjoner med Miljøverndepartementet har vi blitt enige om en ordning med lokale forvaltningsstyrer av større verneområder som også sikrer samisk deltakelse , sier medlem i Sametingsrådet Vibeke Larsen .	- Mun lean hui duhtavaš go mii maŋŋil konsultašuvnnaid Birasgáhttendepartemeanttain leat boahtán ovtta oaivilii báikkálaš hálddašanstivrraid ortnegis stuorit suodjalanguovlluin mat maid sihkkarastet sámi oassálastima , lohká Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Sametinget fattet vedtak allerede i 2005 at det måtte etablerers egne lokale forvaltningsstyrer som sikret samene sin rett til å delta i forvaltningen av verneområder .	Sámediggi dagai juo 2005:s mearrádusa ahte fertejit ásahuvvot sierra báikkálaš hálddašanstivrrat mat sihkkarastet sámiide iežaset rievtti oassálastit suodjalanguovlluid hálddašeamis .
Etter lang tids innsats både gjennom konsultasjonene om ny naturmangfoldslov og i konsultasjoner om forvaltningsordning av verneområder er det oppnådd enighet mellom Sametinget og Miljøverndepartementet .	Maŋŋil guhkes rahčamiid sihke konsultašuvnnaid bokte ođđa luonddusuodjalanlága oktavuođas ja konsultašuvnnaid bokte mii guoská suodjalanguovlluid hálddašanortnegii , de lea olahuvvon ovttamielalašvuohta gaskkal Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta .
- Denne nye ordningen vil sikre at verneområdene sikres lokal og samisk styring , noe jeg er trygg på vil virke til at vi på en mye bedre måte enn i dag ivaretar lokal bruk , forståelser og kunnskaper i forvaltningen av disse områdene , sier Larsen .	- Ođđa ortnet sihkkarastá ahte suodjalanguovlluide sihkkarastojuvvo báikkálaš ja sámi stivren , man mun lean sihkar mielddisbuktá ahte mii buorebut go odne gozihit báikkálaš geavaheami , ipmárdusa ja máhtu dáid guovlluid hálddašeamis , lohká Larsen .
I tillegg til medlemmene Sametinget oppnevner for verneområdestyrene , skal det være medlemmer fra de kommuner og fra fylkeskommunen .	Lassin mielláhtuide maid Sámediggi nammada suodjalanguovlostivrraide , de galget searvvis leat mielláhtut dáin suohkaniin ja fylkkasuohkanis .
Antallet medlemmer oppnevnt av Sametinget skal det konsulteres om for det enkelte verneområde .	Mielláhtuid logu maid Sámediggi nammada , ferte konsulteret sierra juohke suodjalanguvlui .
Det er likevel enighet om at områdets betydning for samisk kultur og hvordan situasjonene for samisk kultur er i området skal legges til grunn for graden av innflytelse i form av antallet medlemmer .	Lihkká lea ovttaoaivilvuohta dasa ahte guovllu mearkkašupmi sámi kultuvrii ja movt sámi kultuvrra dilli lea guovllus , galget deattuhuvvot váikkuhanfámu sturrodagas , mii ovdanboahtá mielláhtuid logus .
- Jeg ser fram til den praktiske gjennomføring av denne reformen , som er et godt steg for styrkingen av samisk kultur , avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen .	- Mun mielas vuorddašan oaidnit dan praktihkalaš čađaheami dán reforbmas , mii lea stuora lávki sámi kultuvrra nannemis , loahpaha ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Filer	Fiillat
Posisjonsnotat - Forvaltning av verneområder	Posisjonsnotat - Forvaltning av verneomrdåer
Protokoll 19.03.09 - Verneområdeforvaltning	Protokoll 19.03.09 - Verneområdeforvaltning
Protokoll 30.04.09 - Verneområdeforvaltning	Protokoll 30.04.09 - Verneområdeforvaltning
PRM : Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for konsultasjoner	PRD : Ráđđehus ja Sámediggi leat soahpan ráđđádallamiid bargovugiid
Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte .	Ráđđehus ja Sámediggi leat soahpan mo ráđđádallamat stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas galget čađahuvvot sámiide guoski áššiin .
Prosedyrene ble underskrevet av sametingspresident Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg i dag .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø ja gielda- ja guovloministtar Erna Solberg čáliiga vuollái bargovugiid Oslos odne .
sametingspresident Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg	sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø ja gielda- ja guovloministtar Erna Solberg
– Som urfolk i Norge har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	- Emiálbmogin Norggas lea sámiin dat vuoigatvuohta ahte eiseválddit galget ráđđádallat singuin dakkár áššiin , mat gusket njuolgga sidjiide .
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som Norge sluttet seg til i 1990 , sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg .	Dát vuoigatvuohta lea nannejuvvon ILO-soahpamušas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain , maid Norga dohkkehii 1990 , dadjá gielda- ja guovloministtar Erna Solberg .
– For å sikre at arbeid med saker av direkte betydning for samene skjer på en tilfredsstillende måte , er det viktig å få etablert prosedyrer som både statlige myndigheter og Sametinget er enige om , sier kommunalministeren .	- Vai áššit mat gusket njuolgga sámiide , meannuduvvojit dohkálaččat , de lea d eaŧalaš ásahit dakkár bargovuogiid , maid sihke stáhta eiseválddit ja Sámediggi atnet dohkálažžan , dadjá gieldaministtar .
Konsultasjonsprosedyrene bygger på følgende grunnelementer :	Vuođđun ráđđadallanbargovugiide lea earret eará ahte :
• Sametinget må få fullstendig informasjon om relevante forhold i den aktuelle saken så tidlig som mulig , og på alle stadier i behandlingen av en sak .	• Sámediggi galgá oažžut ollislaš dieđuid áigeguovdilis ášši guoskevaš beliin nu árrat go vejolaš , ja buot dásiin ášši meannudeamis .
• Sametinget må gis tid til å vurdere aktuelle spørsmål og til å gi tilbakemelding .	• Sámediggi galgá oažžut áiggi árvvoštallat áigeguovdilis gažaldagaid ja addit ruovttoluottadieđu .
Tilbakemeldinger på forslag skal gis innen nærmere avtalte frister .	Ruovttoluottadieđut evttohusaide galget addojuvvot lagabui šiehtaduvvon áigemearis .
• Det skal legges til rette for at konsultasjonsprosessene ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten antar det er mulig å oppnå enighet om saken .	• Galgá láhččojuvvot das ahte ráđđádallanproseassa ii loahpahuvvo nu guhká go Sámediggi ja stáhta atnet vejolažžan soabadit .
• Målsettingen er å oppnå enighet om lover og tiltak som kan påvirke samene direkte .	• Ulbmilin lea juksat ovttamielatvuođa buotlágan lágaid ja doaibmabijuid oktavuođas , mat váikkuhit sámiid njuolgga .
– Enigheten om disse konsultasjonsprosedyrene er et meget viktig skritt for å utvikle og styrke samhandlingsformene mellom staten og Sametinget , sier sametingspresident Sven-Roald Nystø .	• Ovttamielatvuohta dáid ráđđádallanbargovugiid oktavuođas lea hui deaŧalaš vai ovddiduvvojit ja nannejuvvojit ovttasdoaibmanvuogit stáhta ja Sámedikki gaskkas , dadjá Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø .
– Prosedyrene legger til rette for at partnerskapsperspektivet mellom staten og Sametinget kan utvikles , noe som er viktig for å oppnå en styrking av samisk kultur og samiske samfunn , avslutter sametingspresidenten .	– Bargovuogit dagahit vejolažžan ahte searvevuohta stáhta ja Sámedikki gaskkas sáhttá ovdánit , juoga mii lea deaŧalaš go galgá nannet sámi kultuvrra ja sámi servodagaid , loahpaha Sámedikki presideanta .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 11.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 11.05.2005
Filer	Fiillat
Rapport : Prosedyrer for konsultasjoner	Rapport : Prosedyrer for konsultasjoner
Šiehtadus konsultašuvnnaid birr	Šiehtadus konsultašuvnnaid birr
Sametinget ber om forslag på kandidater til språkmotiveringspris	Sámedikki ávžžuha olbmuid evttohit kandidáhta giellamovttidahttinbálkkašupmái
Sametinget deler hvert fjerde år en språkmotiveringspris .	Sámediggi juohká juohke njealját jagi giellamovttiidahttinbálkkašumi .
Prisen gis til en enkeltperson , en institusjon , en organisasjon , prosjekt eller gruppe som særlig har vært med på å bevare , styrke og fremme samisk språk .	Giellamovttiidahttinbálkkašupmi lea ovttaskas olbmui / ásahussii / prošeakta / organisašuvdnii gii / mii lea earenoamážit bargan seailluhit , nannet ja ovddidit sámegiela .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 07.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 07.07.2009
Alle kan foreslå en person / institusjon / prosjekt / organisasjon til prisen .	Juohkehaš sáhttá evttohit lbmo / ásahusa / prošeavtta / organisašuvnna oažžut bálkkašumi .
Med forslaget skal det følge en skriftlig begrunnelse .	Evttohusa mielde galgá leat čálus manne dat ánssáša bálkkašumi .
Medlemmer og varamedlemmer av Sametingets språkstyre kan ikke få prisen , heller ikke noen som er ansatt i Sametinget .	Sámedikki giellastivrra lahtut ja várrelahtut ja Sámedikki bargit eai sáhte oažžut bálkkašumi .
Prisutdelingen skal skje i forbindelse med Sametingets plenum i november 2009 .	Bálkkašumi juohkin dáhpáhuvvá Sámedikki dán jagi skábmamánu dievasčoahkkimis .
Prisen er en pengesum på kr 50 000 og et kunstdiplom .	Bálkkašupmi lea ruhtasubmi , Kr 50 000,- ja dáiddadiploma .
Forslagene sendes til Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , N- 9730 Karasjok / Kárášjohka innen 30. september 2009 .	Evttohusat galget sáddejuvvot Sámediggái , Ávjovárgeaidnu 50 , N- 9730 Karasjok / Kárášjohka ovdal čakčámánu 30. b. 2009 .
Ledig stilling : Førstekonsulent / rådgiver - fast stilling - Ref. nr. 09/3030	Rabas virgi : Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi – bistevaš virgi – ref. nr. 09/3030
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 28.08.08	Sámedikkis lea čuovvovaš virgi rabas mas ohcanáigi lea 28.08.09
Førstekonsulent / Rådgiver - fast stilling - Ref. nr. 09/3030	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 09/3030
Sametinget lyser ut en fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Sámediggi almmuha bistevaš virggi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas lea álgin farggamusat .
Arbeidsstedet vil være i Karasjok .	Bargobáiki lea Kárášjogas .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er knyttet til forberedelse og avvikling av Sametingets komité- og plenumsmøter , forvaltning av reglement for representantene og de politiske gruppene i Sametinget , og sametingsvalget og Sametingets valgmanntall .	Virggi váldobarggut leat ráhkkanahttit ja čađahit Sámedikki lávdegodde- ja divasčoahkkimiid , hálddašit Sámedikki áirasiid ja politihkalaš joavkkuid njuolggadusaid , ja sámediggeválggat ja Sámedikki jienastuslohku .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med minimum 3-årig relevant utdanning fra høgskole eller universitet , gjerne med fag rettet mot offentlig forvaltning .	Virgái ohcat olbmo geas lea unnimusat 3 jagi relevánta oahppu allaskuvllas dahje universitehtas , áinnas almmolaš hálddašeami fágain .
Vedkommende må ha god skriftlig og muntlig fremstillingsevne .	Sus fertejit leat buorit njálmmálaš ja čálalaš ovdanbuktinnávccat .
Relevant erfaring fra offentlig forvaltning , kunnskap om politikk og politiske beslutningsprosesser , og kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Relevánta vásáhusat almmolaš hálddahusas , gelbbolašvuohta politihkas ja politihkalaš mearridanproseassain , ja gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvojit .
Gode samarbeids- og kommuniserings ­evner serviceinnstilling og evne til selvstendig og målrettet arbeid er viktig for stillingen .	Buorit ovttasbargo- ja gulahallannávccat , bálvalusdáhttu ja návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat leat dehálaččat virgái .
Stillingen plasseres i stillingskode 1408 Førstekonsulent eller 1434 Rådgiver .	Virgi biddjo virgekodii 1408 Vuosttaškonsuleanta dahje 1434 Ráđđeaddi .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetting og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) og legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For ansatte bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse gjelder inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder 6 måneders prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til leder i Plenumsstaben Randi Romsdal Balto , tlf. 78 47 41 53 / mobil 41 54 07 05 .	Lagat dieđuid virggi birra addet Dievasčoahkkinbargoveaga jođiheaddji Randi Romsdal Balto , tel 78 47 41 53 / mobiila 41 54 07 05 .
Henvendelser vil bli fortrolig behandlet .	Oktavuođaváldimat eai boađe albmosii .
Søknadsfrist : 28.08.09	Ohcanáigemearri : 28.08.09
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://min.e-kommune.no/Sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09 /3030 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/3030 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Klemetsen , Liv Karin .	Almmuhan Klemetsen , Liv Karin .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for konsultasjoner	Ráđđehus ja Sámediggi leat soahpan ráđđádallamiid bargovugiid
Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte .	Ráđđehus ja Sámediggi leat soahpan mo ráđđádallamat stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskkas galget čađahuvvot sámiide guoski áššiin .
Prosedyrene ble underskrevet av sametingspresident Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg i dag .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø ja gielda- ja guovloministtar Erna Solberg čáliiga vuollái bargovugiid Oslos odne .
Trykk på linken for å lese pressemeldingen .	Deaddil liŋkka jus háliida lohkat preassadieđáhusa .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 11.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 11.05.2005
artikler	Artihkkalat
Hvor skal forhåndsstemmene sendes ?	Gosa galget ovddalgihtejienat sáddejuvvot ?
Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget .	Dás čájehuvvo lista maid gielddat sáhttet geavahit go sáddejit ovddalgihtejienaid dan gildii mii čađaha sámediggeválgga gaskaboddasaš lohkama .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 17.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.07.2009
Det er 47 kommuner som skal foreta en foreløpig opptelling selv og rapportere denne på valgnatten .	47 gieldda galget čađahit gaskaboddasaš lohkama ieža ja dan raporteret válgaija .
Den endelige opptellingen er det opptellingskommunene i valgkretsene som foretar .	Eará gielddaid ektui lea válgabiirre lohkanválgastivra mii čađaha gaskaboddasaš lohkama ja raporterema .
Filer	Fiillat
Forsendelsesliste forhåndsstemmegivning	Forsendelsesliste forhåndsstemmegivning
Ledig stilling : Rådgiver / seniorrådgiver – kommunikasjon – fast stilling - 2. gangs utlysning – Ref. nr. 09/1629	Rabas virgi : Ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - gulahallan - bistevaš virgi - 2. almmuheapmi - Ref. nr. 09/1629
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 28.08.09 - Rådgiver / seniorrådgiver - kommunikasjon - fast stilling - 2. gangs utlysning - Ref. nr. 09/1629	Sámedikkis lea čuovvovaš virgi rabas mas ohcanáigi lea 28.08.09 Ráđđeaddi / seniorráđđeaddi - gulahallan - bistevaš virgi - 2. almmuheapmi - Ref. nr. 09/1629
Kommunikasjonsrådgiver for nye medier Sametinget har opprettet en ny avdeling med ansvar for kommunikasjon og informasjon rundt Sametingets virksomhet .	Sámedikki hálddahus lea ásahan ođđa ossodaga man ovddasvástádussuorgi lea Sámedikki gulahallan ja diehtojuohkin . Dan oktavuođas ohcat mii dál
Vi søker derfor etter en - Kommunikasjonsrådgiver med særlig kunnskap og interesse for nye medier .	Gulahallanráđđeaddi geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta ja beroštupmi ođđa mediai .
Kommunikasjonsrådgiverens oppgaver er medie- og samfunnskontakt , planlegging og produksjon for digitale og tradisjonelle medier , kriseinformasjon , informasjonsrådgivning og bistand .	Gulahallanráđđeaddi bargun lea doaibmat media ja servodaga oktavuođaolmmožin , plánet ja buvttadit digitála ja árbevirolaš mediaid , heahtediehtojuohkin , diehtojuohkinráđđeaddin ja veahkkin .
Personen vi søker etter må ha minimum 3 års relevant høyere utdanning fra universitet eller høgskole og relevant arbeidserfaring .	Virgái háliidit olbmo geas lea unnimusat 3 jagi guoskevaš alit oahppu universitehtas dahje allaskuvllas ja guoskevaš bargoduogáš .
Stillingen krever kjennskap til det samiske samfunnet og kunnskaper om politikk og beslutningsprosesser .	Ohccis ferte leat diehtu sámi servodagas ja máhtolašvuohta politihka ja mearridanproseassaid birra .
Det vil også bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargo- ja gulahallannávccaid .
Personen som blir ansatt må beherske skandinavisk språk , samisk og engelsk .	Son gii biddjo virgái ferte hálddašit davviriikkalaš giela , sámegiela ja eŋgelasgiela .
Kontorsted : Ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji : Okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingen plasseres i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Álgin farggamusat . Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For ansatte bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Jan Roger Østby , tlf 78 47 41 42 / 48 14 46 96 .	Eambbo dieđuid virggi birra oaččut Sámedikki ossodatdirektevrras Jan Roger Østby , tlf 78 47 41 42 / 48 14 46 96 .
Søknadsfrist : 28.08.2009	Ohcanáigemearri : 28.08.2009
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter :	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii :
http://min.e-kommune.no/Sametinget .	http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/1629 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/1629 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Ledig stilling : Sekretær / konsulent - arkiv - fast stilling - 3. gangs utlysning - Ref. nr. 08/5017	Rabas virgi : Čálli / konsuleanta - arkiiva - bistevaš virgi - 3. almmuheapmi – Ref. nr. 08/5017
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 28.08.09	Sámedikkis lea čuovvovaš virgi rabas mas ohcanáigi lea 28.08.09
Sekretær / konsulent - arkiv - fast stilling - 3. gangs utlysning- Ref. nr. 08/5017	Čálli / konsuleanta - arkiiva - bistevaš virgi - 3. almmuheapmi - Ref. nr. 08/5017
Sametinget har ledig en fast stilling som sekretær / konsulent med arbeidssted i Karasjok .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi čállin / konsuleantan bargobáiki Kárášjogas .
Stillingen er i første rekke tillagt arkivfaglige oppgaver som blant annet innebærer daglig journalføring av post , følge opp gjeldende regelverk i forhold til arkiv , elektronisk saksbehandling og arkivsystemer .	Virgái gullet vuosttažettiin arkiivafágalaš barggut nu go earret eará poasttaid beaivválaš journálaregistreren , čuovvolit gustovaš njuolggadusaid mat gullet arkiivii , elektrovnnalaš áššemeannudeapmái ja arkiivavuogádagaide .
Arbeidet i Sametinget er teamorganisert og stort sett er alle ansatte i administrasjonen tilknyttet to team .	Sámedikki barggut leat organiserejuvvon čumppiide ja stuora oassi hálddahusa bargiin leat guovtti čumppes .
Den tilsatte må også regne med å tillegges oppgaver innen resepsjons- og sentralbordtjenester , intern veiledning , samt tilrettelegging og sekretærbistand ved møter .	Son gii biddjo virgái sáhttá maid šaddat bargat vuostáiváldin- ja telefonguovddášbálvalusain , siskkáldas bagadallamiin , ja lágidit ja doaibmat čállingoddeveahkkin čoahkkimiid oktavuođas .
Enklere saksbehandlingsoppgaver kan også bli en del av ansvarsfeltet .	Álkes áššemeannudeapmi sáhttá maid leat oassin ovddasvástádussuorggis .
Vi søker etter en medarbeider med 3-årig fullført og bestått videregående utdanning / fagbrev .	Mii ohcat mielbargi gii lea čađahan ja ceavzán 3-jagi joatkkaoahpu / fágareivve .
Erfaring med elektronisk arkiv og kunnskaper om arkivarbeid vil vektlegges .	Vásáhusat elektrovnnalaš arkiivvain ja máhtolašvuohta arkiivabarggu birra deattuhuvvojit .
God og relevant praksis kan i noen grad kompensere for utdanningskravet .	Buorre ja relevánta bargohárjáneapmi sáhttá muhtun muddui biddjot oahppogáibádusa sadjái .
I tillegg til utdanning og relevant praksis vil det ved ansettelse legges særskilt vekt på gode kunnskaper i samisk språk , samarbeids- og kommunikasjonsevner , samt serviceinnstilling .	Oahpu ja relevánta bargohárjáneami lassin deattuhuvvojit virgáibidjamis buorre gelbbolašvuohta sámegielas , ovttasbargo- ja gulahallannávccat ja bálvalusdáhttu earenoamážit .
Stillingen er plassert i stillingskode i 1070 sekretær eller stillingskode 1065 konsulent	Virgi lea biddjon virgekodii 1070 čálli dahje virgekodii 1065 konsuleanta .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For ansatte bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25 000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Berit Karen Paulsen eller underdirektør Johan Anders Klemetsen , tlf ( 47 ) 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra addet ossodathoavda Tommy Somby , vuolitdirektevra Berit Karen Paulsen dahje vuolitdirektevra Johan Anders Klemetsen , tel. ( 47 ) 78 47 40 00 .
Søknadsfrist : 28.08.09	Ohcanáigemearri : 28.08.09
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter :	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii :
http://min.e-kommune.no/Sametinget .	http://min.e-kommune.no/Sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen ; 08/5017 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 08/5017 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi- Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Slik stemmer du på valgdagen	Ná jienastat válgabeaivvi
Valgdagen er 14. september 2009 .	Válgabeaivi lea čakčamánu 14. b. 2009 .
Noen kommuner åpner valglokalene allerede søndag 13. september .	Muhtun gielddain rahppojuvvojit válgalanjat čakčamánu 13. b. juo .
Kommunen kunngjør hvor ditt valglokale er og hvor lenge det er åpent .	Gielda almmuha gos du válgalatnja lea ja man guhká dat lea rabas .
Husk å sjekke om du må forhåndsstemme i år !	Muitte fal iskat fertet go ovddalgihtiijienastit dán jagi !
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 28.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.07.2009
Kan du stemme på valgdagen ?	Sáhtát go jienastit válgabáivvi ?
Dersom du er registrert bosatt i en kommune som hadde færre enn 30 stemmeberettigede ved forrige sametingsvalg , kan du ikke stemme på valgdagen .	Jus don leat logahallan ássin dakkár gielddas , mas ledje uhcit go 30 olbmo jienastanvuoigatvuođain ovddit sámediggeválggas , de it sáhte jienastit válgabeaivvi .
Du kan da bruke stemmeretten din ved å forhåndsstemme .	De don sáhtát geavahit jienastanvuoigatvuođat dainna lágiin ahte jienastat ovddalgihtii .
Se oversikt over hvilke kommuner som tar imot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar imot forhåndsstemmer : http://www.sametinget.no/Artikkel.aspx?AId=3046&back=1&MId1=1&MId2 1707 =	Dás oainnát guđe gielddat váldet vuostái jienastagaid válgabeaivvi ja guđe gielddat váldet vuostái ovddalgihtejienaid : http://www.sametinget.no/Artikkel.aspx?AId=3046&back=1&MId1=1&MId2 1707 =
Du må ta med deg legitimasjon !	Dus galgá leat mielde legitimašuvdna !
Du må vise legitimasjon med mindre valgfunskjonæren kjenner deg .	Don fertet čájehit legitimašuvnna jus válgadoaimmahas ii dovdda du .
Det er ikke nødvendig med valgkort , men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med og det går raskere for deg å stemme .	It dárbbaš válgakoartta , muhto dat álkidahttá válgadoaimmahasa barggu ja jienasteapmi manná johtileappot .
Trenger du veiledning eller hjelp ?	Dárbbašat go bagadusa dahje veahki ?
Trenger du veiledning eller hjelp i valglokalet , kan du henvende deg til en av valgfunksjonærene .	Jus dárbbašat bagadusa dahje veahki válgalanjas , de sáhtát váldit oktavuođa válgadoaimmahasain .
Kommunene er i utgangspunktet forpliktet til å legge stemmegivningen til lokaler hvor alle velgere kan komme seg inn på egen hånd .	Gielddat leat álgojurdaga mielde geatnegahttojuvvon lágidit jienasteami dakkár lanjaide , maidda buot jienasteaddjit besset earáid veahki haga .
Skulle likevel et valglokale ikke være tilgjengelig for en bevegelseshemmet velger , kan vedkommende avgi stemme rett utenfor valglokalet .	Jus jienasteaddji , geas leat lihkadanváttisvuođat , dattetge ii beasa válgalatnjii , de son sáhttá jienastit dasttán válgalanja olggobealde .
To valgfunksjonærer kommer i så fall ut , gir nødvendig hjelp og tar i mot stemmen .	Dalle bohtet guokte válgadoaimmahasa olggos , addet dárbbašlaš veahki ja váldet vuostái jienastaga .
Har du flyttet etter 30. juni 2009 ?	Leat go fárren maŋŋá geassemánu 30. b. 2009 ?
Dersom du har flyttet etter 30. juni , står du innført i Sametingets valgmanntall i den kommunen du har flyttet fra , selv om du har meldt flytting .	Jus leat fárren maŋŋá geassemánu 30. b. , de don leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui dan gielddas mas fárrejit eret , vaikke vel leat ge dieđihan fárrema .
Du er manntallført i den kommunen du er registert i folkeregisteret som bosatt den 30. juni 2009 .	Don leat dan gieldda jienastuslogus , mas don leat logahallan álbmotregistarii ássin geassemánu 30. b. 2009 .
Slik stemmer du ved sametingsvalget	Ná jienastat sámediggeválggas 1 .
Ta den stemmeseddelen du vil bruke .	Váldde dan jienastanlihpu maid don háliidat geavahit .
Gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen .	Bija rievdadusaid jienastanlihppui jus háliidat .
Legg deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten .	Cokka dasto jienastanlihpu jienastanlihppokonfaluhttii .
Gå til en valgfunksjonær for å bli avkrysset i manntallet .	Mana válgadoaimmahasa lusa gii sárggasta ruossa jienastuslohkui du nama buohta .
( I noen kommuner blir velgerne krysset av i Sametingets valgmanntall før de går inn i valgavlukket , mens i andre kommuner skjer dette etter at velgerne har vært i valgavlukket ) .	( Muhtun gielddain sárggasta ruossa Sámedikki jienastuslohkui namaid buohta ovdalgo mannet sisa jienastanlovkui , ja eará gielddain fas dát dáhpáhuvvá maŋŋágo jienasteaddjit leat fitnan jienastanloavkkus . )
Legg stemmeseddelkonvolutten i valgurnen .	Bija jienastanlihppokonfaluhta válgaurdnii .
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget , kan du avgi stemme ved begge valgene .	Jus dus lea jienastanvuoigatvuohta sihke stuorradigge- ja sámediggeválggas , de sáhtát jienastit goappašiid válggain .
Slik forhåndsstemmer du	Ná jienastat ovddalgihtii
Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen .	Borgemánu 10. b. álgá ovddalgihtejienasteapmi .
Du kan forhåndsstemme helt fram til og med 11. september .	Sáhtát jienastit ovddalgihtii gitta čakčamánu 11. b. rádjai .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 10.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.08.2009
Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer .	Gielda dat váldá vuostái ovddalgihtejienaid .
Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme , og informerer om dette .	Gielda mearrida goas ja gos don sáhtát jienastit ovddalgihtii , ja juohká dieđuid dan birra .
Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner .	Gielda váldá maiddái vuostái ovddalgihtejienaid dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusain .
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i hele landet .	Don sáhtát jienastit ovddalgihtii guđe gielddas ihkinassii miehtá riikka .
Du kan derfor stemme i en annen kommune enn der du bor / er manntallført .	Danne sáhtát jienastit eará gielddas go dan gielddas gos orut / leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui .
Dersom du stemmer utenfor kretsen du er registrert som bosatt i , vil du få utdelt en blå , blank stemmeseddel .	Jus jienastat dan biirre olggbealde , masa don leat logahallan ássin , de don oaččut alit , guoros jienastanlihpu .
Du må da skrive på hvilke parti / gruppe du vil stemme på .	Dalle don fertet čállit guđe bellodaga / joavkku don áiggut jienastit .
Du kan også benytte medbrakt stemmeseddel fra egen krets .	Sáhtát maiddái geavahit iežat biirre jienastanlihpu mii dus lea mielde .
Slik forhåndsstemmer du :	Ná jienastat ovddalgihtii :
I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg stemmeseddelkonvoutt og som forklarer deg hvordan du skal gå frem for å stemme .	Válgalanjas válddát oktavuođa válgadoaimmahasain gii addá dutnje jienastanlihppokonfaluhta ja čilge dutnje mo don galggat jienastit .
Du går til valgavlukket , velger stemmeseddel , gjør eventuelle endringer og legger deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten .	De manat sisa válgalovkui , válljet jienastanlihpu , dagat vejolaš rievdadusaid ja cokkat dasto jienastanlihpu jienastanlihppokonfaluhttii .
Gå til valgfunksjonæren som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt , som deretter legges i valgurnen .	Mana válgadoaimmahasa lusa gii coggá jienastanlihppokonfaluhta ja du válgakoartta doavdjekonfaluhttii , mii dasto biddjojuvvo válgaurdnii .
Stemmen blir sendt til riktig kommune for opptelling .	Jienastat sáddejuvvo rivttes gildii mii čađaha lohkama .
Husk legitimasjon !	Muitte legitimašuvnna !
Forskrift om valg til Sametinget krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg .	Sámediggeválgga láhkaásahus gáibida ahte jienasteaddji gean jietnavuostáiváldi ii dovdda , galgá duođaštit gii son lea .
Eksempler på legitimasjon er pass , førerkort og bankkort med bilde , men du kan også bruke annen type legitimasjon .	Duođaštussan sáhttá leat pássa , vuodjenkoarta ja báŋkokoarta govain , muhto sáhtát maiddái geavahit earalágan duođaštusa .
Kravet er at den inneholder velgerens navn , fødselsdato og bilde .	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma , riegádanbeaivi ja govva .
Det er ikke nødvendig å ta med valgkort , men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med , og det går raskere for deg å stemme .	Ii dárbbaš leat mielde válgakoarta , muhto dat álkidahttá válgadoaimmahasa barggu ja dutnje manná johtileappot jienastit .
Husk at stemmen må rekke å nå frem til riktig opptellingskommune innen valgdagen .	Muitte ahte jienastat galgá joavdat rivttes lohkangildii ovdal válgabeaivvi .
Du bør derfor være ute i god tid .	Danne berret jienastit buori áiggis .
Er du syk eller ufør ?	Leat go buozas dahje doaibmavádjit ?
Dersom du ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet , kan du søke valgstyret i din kommune om å få stemme hjemme eller der du oppholder deg .	Jus it beasa válgalatnjii buozalmasvuođa dahje doaibmavádjitvuođa geažil , de sáhtát ohcat iežat válgastivrras beassat jienastit ruovttus dahje doppe gos don leat .
Kommunen vil kunngjøre når søknadsfristen er .	Gielda almmuha ohcanáigemeriid .
Dersom du får adgang til å stemme hjemme , kommer det noen fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der .	Jus don beasat jienastit ruovttus , de bohtet muhtumat gielddas du lusa ruoktot ja váldet vuostái ovddalgihtejiena doppe .
Oppholder du deg i utlandet ?	Leat go olgoriikkas ?
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen , kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner , hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme .	Jus don ásat dahje eará sivaid geažil leat olgoriikkas dahje Svalbárddas ja Jan Mayenis , de sáhtát jienastit ovddalgihtii Norgga olgoriikkastašuvnnain , sierra nammaduvvon jietnavuostáiváldiid luhtte , dahje don sáhtát jienastit reivviin .
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget , kan du avgi stemme ved begge valgene .	Jus dus lea jienastanvuoigatvuohta sihke stuorradigge- ja sámediggeválggas , de sáhtát jienastit goappašiid válggain .
Justiskomitéen følger Sametingets behandling av finnmarksloven	Stuorradikki justislávdegotti guldalit Finnmárkoláhka-gieđahallama
Stortingets justiskomité ved leder og saksordfører for Finnmarksloven Trond Helleland og medlemmene Knut Storberget og Finn Kristian Marthinsen vil være til stede på plenumsmøtet og følge behandlingen av Finnmarksloven .	Stuorradikki Justislávdegotti jođiheaddji ja Finnmárkolága ááššejođiheaddji Trond Helleland ja miellahtut Knut Storberget ja Finn Kristian Marthinsen áigot boahtit dievasčoahkkimii ja guldalit Finnmárkoláhka-gieđahallama .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Første gang publisert 12.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 12.05.2005
Finn Kristian Marthinsen ( KrF ) , Trond Helleland ( H ) og Knut Storberget ( Ap ) fra Stortingets justiskomité .	Finn Kristian Marthinsen ( KrF ) , Trond Helleland ( H ) ja Knut Storberget ( Ap ) Stuorradiggi justislávdegottis .
Sametingets plenumsmøte 13. mai starter kl. 08.30 for å gi justiskomitéens medlemmer anledning til å holde innlegg til Sametinget om lovinnstillingen .	Sámedikki miessemánu 13. b. dievasčoahkkin álggahuvvo dii. 08.30 vai justiisalávdegotti lahtut ožžot sáhkavuoruid Sámediggái láhkaevttohusa birra .
Plenumsmøtet avsluttes kl. 14.30 , og umiddelbart etterpå vil det bli avholdt pressekonferanse .	Dievasoahkkin nohká dii. 14.30 , ja dalán maŋŋá álgá preassakonferánsa .
Høring - oppstart av regional plan for kulturminne og kulturmiljø i Finnmark	Gulaskuddan - Finnmárkku kulturmuittuid ja kulturbirrasiid regionála plána
Høring og varsel om oppstart av regional plan for kulturminne og kulturmiljø i Finnmark , 2011 - 2014 .	Finnmárkku kulturmuittuid ja kulturbirrasiid regionála plána 2011 - 2014 gulaskuddan ja álggaheapmi .
Regional plan for kulturminne og kulturmiljø skal gi en samlet oversikt over statusen innen kulturminnevernet i fylket og vise hva som må gjøres for å nå målene i St.meld. nr. 16 ( 2004 - 2005 ) " Leve med kulturminner " .	Kulturmuittuid ja kulturbirrasiid regionála plána galgá addit ollislaš visogova fylkka kulturmuitosuodjalusa stáhtusis ja čujuhit mii ferte dahkkojuvvot vái St.dieđ. nr. 16 ( 2004 - 2005 ) " Leve med kulturminner " ulbmilat ollašuvvet .
Planprogrammet er på høring i perioden 3.8.2009 til14.9 . 2009 på Finnmark fylkeskommune og Sametingets hjemmesider .	Plánaprográmma biddjojuvvo gulaskuddamii 3.8..2009 rájes 14.9.2009 rádjai fylkkagieldda ja Sámedikki ruovttusiidduin .
Innspill og merknader sendes innen 14.9.2009 til :	Evttohusat ja mearkkašumit sáddejuvvojit maŋimusat 14.9.2009 deike :
Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post : samediggi@samediggi.no	Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-poasta samediggi@samediggi.no
Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Epost : postmottak@ffk.no	Finnmárkku fylkkagielda Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Dahje : postmottak@ffk.no
Filer	Fiillat
Planprogram - Kulturminner og kulturmiljø	Planprogram - kulturminner og kulturmiljø
Plánáprográmma - kulturmuittuid ja kulturbirrasiid	Plánápográmma - kulturmuittuid ja kulturbirrasiid
Sametingets valgmanntall er ajourført	Sámedikki jienastuslohku lea dál ođastuvvon
Sametingets valgmanntall er nå ajourført og kan dermed legges ut til offentlig gjennomsyn ( 28.07.09 )	Sámedikki jienastuslohku lea dál ođastuvvon ja sáhttá dál lágiduvvot almmolaš geahčadeapmái ( 28.07.09 )
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 30.07.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.07.2009
De siste personene som begjærte seg innført innen fristen er nå lagt inn i valgmanntallet .	Maŋimus olbmot geat sáddejedje átnumuša čálihuvvat jienastuslohkui , leat dál čálihuvvan jienastuslohkui .
Alle endringer i valgmanntallet fremover kommer på bakrunn av klager som fremsettes .	Dán rájes dáhpáhuvvet buot rievdadusat jienastuslogus dušše ovddiduvvon váidaga vuođul .
Klagen rettes til Sametinget og skal være skriftlig og begrunnet .	Váidda ovddiduvvo Sámediggái ja galgá leat čálalaš ja ákkastuvvon .
PRM - Barack Obamas Asia-sjefsrådgiver besøker Sametinget	PRM - Barack Obama Ásia-váldoráđđeaddi galleda Sámedikki
Egil Olli er vert når en av Obamas nærmeste rådgivere , Jeffrey Bader , gjester Sametinget onsdag 5. august .	Egil Olli lea guossoheaddjin go Obama lagamus ráđđeaddi , Jeffrey Bader , galleda Sámedikki gaskavahku borgemánu 5. b. .
Med i følget er hans hustru Rohini Talalla og ambassadesekretær Knut Lein .	Su fárus lea su eamit Rohini Talalla ja ambassádačálli Knut Lein .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 05.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.08.2009
Sametingspresident Egil Olli ©Kenneth Hætta	Sámediggepresideanta Egil Olli ©Kenneth Hætta
Gjestene har et tett program hvor de skal få oppleve tradisjonell samisk kultur .	Guossit galget beassat muosáhit árbevirolaš sámi kultuvrra .
De kommer for å lære mer om urfolk fra et samisk perspektiv .	Sii bohtet deike sápmelaččain oahppat eanet álgoálbmogiid birra .
- Dette gir Sametinget en unik mulighet til å ha direkte dialog med Det hvite hus , sier Egil Olli .	- Dát lea Sámediggái áidnalunddot vejolašvuohta gulahallat Vilges viesuin njuolgga , dadjá Egil Olli .
Et slikt besøk gir gode signaler angående USAs urfolkspolitikk .	Dákkár galledeapmi addá buori doaivaga Amerihká Ovttastuvvan Stáhtaid álgoálbmotpolitihka hárrái .
Sametingspresideneten og sjefsrådgiver Bader vil blant annet snakke om temaet miljø i arktiske områder .	Sámedikki presideanta ja váldoráđđeaddi Bader áiguba earret eará ságastallat árktalaš guovlluid birrasa birra .
Gjestene skal få servert typisk samisk mat , få en innføring i hvem samene er , samisk historie , få informasjon om Sametinget og urfolkssamarbeid .	Gussiide guossohuvvo mihtilmas sámi biebmu . Sii besset gullat geat dat leat sápmelaččat ja sámi historjjá , Sámedikki ja álgoálbmotovttasbarggu birra .
Det er også lagt inn et besøk på NRK Sámiradio for å få et innblikk i samiske medier og mer om urfolkssamarbeid .	Sii galledit maiddái NRK Sámiradio vai oahpásmuvvet sámi mediaide ja eanet álgoálbmotovttasbargui .
Det blir satt av tid til pressen fra kl. 16.50-17.00 på NRK Sámiradio .	Pressii lea várrejuvvon áigi dii. 16.50-17.00 NRK Sámi radios .
Det er også mulighet for pressen å følge omvisningen på Sametinget fra kl. 14.55 for å få bilder av gjestene .	Preassa maid beassá leat mielde go oahpásmahttit Sámedikki dii. 14.55 rájes vai sii besset govvidit gussiid .
Sametingspresident Egil Olli`s hilsningstale i Kipparifestivalen	Sámedikki presideanta Egil Olli sáhkavuorru Kipparifestivala oktavuođas
Sametingspresident Egil Olli holdt tale ved åpningen av Kipparifestivalen fredag 24. juli 2009 .	Sámedikki presideanta Egil Olli doalai suoidnemánu 24 . beaivvi Kipparifestivala rahppandilálašvuođa oktavuođas sáhkavuoru .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 03.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 03.08.2009
God dag alle sammen .	Buorre beaivi buohkaide !
På vegne av Sametinget takker jeg for innbydelsen til Kipparifestivalen og at dere har gitt oss anledningen til å hilse festivalen .	Sámediggi beale giittán go lehket bovden min Kipparifestivalii ja addán vejolašvuođa buktit dearvvuođaid didjiide .
For meg personlig er det alltid hyggelig å delta i arrangement i min hjemkommune .	Munnje lea áli somá beassat oasástallat doaluin iežan ruovttugielddas .
Jeg er født og oppvokst i Kollvik ( Činavuohppi ) , der folk på den tiden jeg vokste opp , hovedsakelig snakket samisk .	Mun han lean riegádan ja bajásšaddan Činavuohpis , gos guovllu olbmot daid áiggiid hálle eanáš sámegiela .
Derfor er også mitt morsmål samisk .	Nu leage sámegiella mu eatnigiella .
Da jeg begynte på skolen snakket jeg kun samisk .	Go skuvlii álgen de máhtten duššefal sámegiela .
På den andre siden av fjorden var de kvenske barna i samme situasjon som meg .	Nubbi beale vuona lei kvena mánáin sullii seammá dilli go mus .
Vi kunne ikke kommunisere med lærerne .	Mii eat gulahallan oahpasteddjiiguin .
Kvenene og samene har på dette området den samme historie og det gir meg god innsikt i de utfordringer kvenene står overfor .	Dán dáfus lea kvenain ja sámiin seammalágan historjjálaš vásáhusat ja danne jáhkánge ahte mun dovddan kvenaid hástalusaid oalle bures .
For meg er det en spesiell opplevelse å bli invitert hit som president for Sametinget .	Munnje lea erenoamáš dáhpáhus go lean Sámediggepresideantta namas deikke bovdejuvvon guossin .
Det viser at dere ønsker å samarbeide med oss og gir et godt grunnlag for framtidig samhandling .	Dat čájeha buori ovttasbargovuoiŋŋa din beales ja addá buori vejolašvuođaid Sámediggái ovttas bargat dinguin .
Det er også i tråd med Sametingets politikk .	Ja dat maid soahpá bures min áigumušaiguin .
Vi ønsker et bedre samarbeid og har derfor støttet kvenske tiltak økonomisk og gitt politiske støtte til den kvenske , politiske organisering .	Mii maid háliidat buoret ovttasbarggu ja danne mii leatge ruđalaččat dorjon muhtin muddui kvenaid doaluid , ja leat dasa lassin politihkalaččat dorjon din áigumušaid .
Kvener og samer står overfor de samme utfordringer på mange områder .	Sihke kvenat ja mii sámit , leat gillán garra dáruiduhttima .
Både kvenene , og vi samer , har vært utsatt for en sterk fornorskningspolitikk .	Mii leat Sámediggi olis ožžon vejolašvuođa njulget dáid boasttuvuođaid go dál hálddašat dehálaš osiid sámi servvodagas .
Også dere , kvenene , må etter min mening , få større muligheter til å forvalte egen kultur , samfunn og språk .	Maiddái dii , kvenat , galgabehtet beassat hálddašit eambbo din kultuvrralaš áššiin , servvodateallima ja din giela .
Og dette er ikke bare et ansvar som dere har .	Dát ii geatnegahte dušše din , muhto maiddái norgga stáhta ja Sámediggi .
Også Sametinget tar ansvar og har derfor blant annet støttet kravet om et fond som skal fremme kvensk kultur og språk .	Mii han leat earret eará dorjon didjiide sierra foandda , mas livččii ulbmilin ovddidit kvenaid kultuvrra ja giela .
Jeg kan her og nå love at kvenene fortsatt skal få vår politiske støtte !	Dán barggus mii lohpidat doarjut din politihkalaččat !
Men , vi ønsker også et praktisk samarbeid om prosjekter der vi har felles interesser .	Muhto mii maiddái háliidat ovttasbarggu dinguin dakkár prošeavttain mas mis leat oktasaš beroštumit .
Derfor har vi for inneværende år avsatt midler i budsjettet for tiltak som kan bedre samarbeidet mellom kvener og samer .	Danin leatge dán jagi bušeahtas várren ruđa doaimmaide mat buoridivčče ovttasbarggu kvenaid ja sámi gaskka . Dás namuhan moadde ovdamearkka dákkár prošeavttain :
· Dokumentering av kvenske og samiske stedsnavn i Porsanger og Storfjord i Troms fylke .	· Dokumenteret kvena ja sámi báikenamaid Porsáŋggus ja Omasvuonas Tromssa fylkkas .
· Egne virkemiddeltiltak for kvenske / samiske prosjekter .	· Ovddidit oktasaš kvena ja sámi doaimmaid sierra doarjjaortnegiiguin
· Gi økonomisk støtte til felles kvenske og samiske kulturtiltak .	· Ruhtadit oktasaš kvena ja sámi kulturdoaluid
Vi har aktivt arbeidet for etableringa av et kvensk / samisk / norsk språksenter i Storfjord i Troms .	Mii leat maid bargan viššalit dan ala ahte álggahuvvo sierra kvena , sámi ja dáru giellaguovddáš Omasvutnii Tromssa fylkkas .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bevilget 500 000 kroner til dette , Troms fylkeskommune har gitt 300 000 og Sametinget har avsatt midler til økonomisk støtte .	Dása lea stáhta juolludan 500 duhát kruvnnu , Tromsa fylkkagielda lea juolludan 300 duhát ja Sámediggi maid vuoruha dasa ruđa .
Senteret kan trolig starte sin virksomhet allerede kommende høst .	Doaivumis lea dát giellaguovddáš doaimmas juo čavččabeallái .
Etter vår mening er det viktig at det blir økt kunnskap om den kvenske kulturen her i landet .	Min mielas lea dehálaš ahte olbmot ohppet eambbo kvena kultuvrra birra .
En levende kvensk kultur vil være en berikelse for alle som får mulighet til å bli kjent med den og det er viktig at den kunnskapsrikdom den kvenske kulturen representerer , blir ført videre til nye generasjoner .	Dat livččii riggodahkan buohkaide geat dovddiidit dáinne kultuvrrain ja dat lea mu mielas dehálaš ahte maiddái boahttevaš buolvvat besset návddašit dán kultuvrra riggodagaid .
Festivaler er en arena med gode muligheter til å bli kjent med ulike kulturer og andre folk .	Festiválain lea erenoamáš buorre vejolašvuohta dovddiidit nuppiid olbmuid kultuvrrain .
På Kipparifestivalen blomstrer den kvenske kulturen og jeg er imponert over det rikholdige programmet for årets festival .	Ja Kipparifestiválas duođaid eallá kultuvra , ja mu mielas dis lea hui miellagiddevaš prográmma dán jagi .
I dagene framover får folk se og oppleve kvensk kultur og høre det kvenske språk , dere får treffe kjentfolk , dere får se nye ansikter og dere får knytte nye bekjentskaper , og ikke minst ; dere får anledning til å planlegge arbeidet framover og diskutere hvordan dere skal møte de nye utfordringene som framtida bringer .	Dáid lagamuš beivviid besset olbmot gullat ja oaidnit din giela ja kultuvrra , dii beassabehtet oaidnalit oahppásiiguin ja oahpásmuvvat ođđa olbmuiguin , ja dii beassabehtet ráhkkanit ođđa hástalusaide boahttevaš jagiide .
Jeg ønsker dere til lykke med årets festival og takker for at jeg fikk frambringe disse hilsningsord fra Sametinget .	Mun sávan didjiide buohkaide buot buriid dáinne festiválain ja giitán bealistan go bessen dáid dearvvuođaid cealkit didjiide Sámedikkis .
Rådgiver Jeffrey Bader med kona Rohini Talalla og sametingspresident Egil Olli John-Marcus Kuhmunen	Sámediggepresideanta Egil Olli ja ráđđeaddi Jeffery Bader John-Marcus Kuhmunen
Rådgiver Jeffrey Bader og politisk rådgiver Bjarne Store Jakobsen i bakgrunnen John-Marcus Kuhmunen	Jeffrey Bader 2 John-Marcus Kuhmunen
Rådgiver Jeffrey Bader John-Marcus Kuhmunen	Jeffrey Bader 3 John-Marcus Kuhmunen John-Marcus Kuhmunen
Obamas rådgiver Jeffrey Bader besøker Sametinget	Obama ráđđeaddi Jeffrey Bader galleda Sámedikki
Sametingspresidenten Egil Olli møtte Obamas rådgiver Jeffrey Bader i dag .	Sámediggepresideanta Egil Olli deaivvadii Obama ráđđeaddiin Jeffrey Baderiin odne .
Saker som ble løftet frem var USAs forhold til FNs erklæring om urfolksrettigheter , klimaendringer i arktiske områder og løslatelse av den fengslende indianske aktivisten Leonard Peltier .	Áššit maid guorahalaiga ledje USA gaskavuohta ON julggaštussii álgoálbmotvuoigatvuođaide , dálkkádatrievdamat árktalaš guovlluin ja indianár- aktivista Leonard Peltiera luovosluoitin guhte lea čohkkán giddagasas .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 06.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 06.08.2009
Bader besøkte i dag Sametinget og fikk presentert samenes historie , Sametingets virke , konsultasjonssordningen mellom Sametinget og statlige myndigheter , og en omvisning i sametingsbygningen innen man gikk over til diskusjoner der Olli løfte blant annet følgende saker :	Bader galledii odne Sámedikki ja beasai gullat sámi historjjá birra , Sámedikki doaimmaheami birra , konsulterenortnega gaskkal Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid , ja oaččui čájehuvvot Sámediggevistti ovdal go álggiiga ságastallama , gos Olli válddii bajás earret eará dáid áššiid :
Sametinget håper på at den positive dreiningen i USAs urfolkspolitikk også vil resultere at USA tilslutter sig til FNs erklæring om urfolksrettigheter .	Sámediggi sávvá ahte positiivvalaš USA álgoálbmotpolitihka rievdan maiddái mielddisbuktá ahte USA searvá ON julggaštussii álgoálbmotvuoigatvuođaide .
Dette har stor betydning for alle verdens urfolk .	Dás lea stuora mearkkašupmi buot máilmmi álgoálbmogiidda .
Sametinget ser positivt at president Obama har gitt signaler om en ny miljøpolitikk og at dette vil lede USA inn i en ny kurs i klimaspørsmål .	Sámedikki mielas lea positiiva go presideanta Obama lea geažuhan ođđa biraspolitihka birra , ja ahte dát boahtá láidestit USA ođđa geidnui dálkkádatgažaldagas .
Klimaendringene har allerede fått og vil få enda større dramatiske følger for urfolk i arktiske områder .	Dálkkádatrievdamat leat mielddisbuktán ja bohtet ain eanet mielddisbuktit dramáhtalaš váikkuhusaid álgoálbmogiidda árktalaš guovlluin .
Sametinget setter store forhåpninger til det samarbeid som skjer i Arktisk råd .	Sámedikkis leat stuora sávaldagat ovttasbargui mii lea Árktalaš Ráđis .
Indianeren Leonard Peltier har sittet fengslet siden 1976 i USA .	Indianár Leonard Peltier lea čohkkán giddagasas 1976 rájis USA:s .
Sametinget sender president Obama en hilsen der man ber han vurdere å løslate Peltier av humanitære hensyn .	Sámediggi sáddii dearvvuođaid Presidentii Obamai gos bivdá su guorahallat Peltiera luovosluoitima olmmošlaš diliid dihtii .
Sametinget vil sende en skriftlig henvendelse til president Barak Obama om denne saken .	Sámediggi áigu čálalaččat váldit bajás dán ášši presideanta Obamain .
Rådgiver Bader gav uttrykk for konsultasjonsordningen mellom Sametinget og statlige myndigheter som interessant og at den åpnet muligheter for å finne gode løsninger for alle parter .	Ráđđeaddi Bader oaivvildii ahte konsulterenortnet gaskkal Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid lea miellagiddevaš ja ahte dat mielddisbuktá vejolašvuođaid gávdnat buriid čovdosiid buot beliide .
Bader gikk også inn på at det positive samiske samarbeidet mellom sametingene , samiske organisasjoner og statlige myndigheter er konfliktforbyggende .	Bader maid deattuhii ahte buorre sámi ovttasbargu mii lea gaskkal Sámedikkiid , sámi organisašuvnnaid ja stáhtalaš eiseválddiid lea riidováidudeaddji .
Sametingspresident Egil Olli ga uttrykk for viktigheten av å styrke båndene mellom urfolk og viste til de positive signaler som president Obama har kommet med i denne sammenheng .	Sámediggepresideanta Egil Olli deattuhii dehálašvuođa nannet oktavuođaid gaskkal álgoálbmogiid ja ovdanbuvttii signálaid maid Presideanta Obama lea buktán dán oktavuođas .
Olli sa seg glad for at to fremtredende indianere er utnevnt til sentrale stillingen i Obamas administrasjon .	Olli lea movtta go guokte njunuš indianára leaba biddjojuvvon guovddáš ámmáhiidda Obama ráđđehusas .
Disse to personene som er Pawnee indianeren , professor Larry EchoHawk og cherokee indianeren , jurist Kimberly Tehee .	Dát guovttis leaba Pawnee- indianár , profesora Larry EchoHawk ja cherokee- indianár , jurista Kimberly Tehee .
Sametingspresidenten peker på at Obama holder sine valgløfter om større innflytelse for urfolk .	Sámediggepresideanta deattuha ahte Obama doallá iežas válgalohpádusaid dan birra ahte addit álgoálbmogiidda stuorit váikkuhanfámu .
Skoene til Gamst Pedersen får kommentar av visepresidenten	Várrepresideanta kommentere Dagbladet.no Gamst Pedersen skuovaid
" - Det å være minoritet , og være stolt av det , gir oss kjempedrahjelp i forhold til å bygge stolthet og identitet for det samiske folk . "	" - Leahkit unnitloguálbmot , ja dainna vuovnnastallat , lea midjiide stuora veahkkin hukset čeavláivuođa ja identitehta sámiide . "
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 11.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.08.2009
Det er noe av det visepresident Marianne Balto kommenterer til Dagbladet.no når hun blir spurt om hva hun syns om at Morten Gamst Pedersen har fått brodert " supersamen " i skoene sine .	Lea oasaš maid várrepresideanta Marianne Balto kommentere Dagbladet.no go sus jerrojuvvo maid son oaivvilda dan birra go Morten Gamst Pedersen lea goaruhan " supersamen " nama iežas skuovaide .
Egil Olli ( AP ) og Kirsti Bergstø ( SV ) John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen John-Marcus Kuhmunen
Egil Olli og Dag Terje Andersen John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Intervju med NRK Sámi radio John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Olli fornøyd med konsultasjonen	Olli duhtavaš konsultašuvnnain sámeministariin
Sjølaksefiske , bruk av samisk i kirken , NAV-reformen og mineralloven var noen av sakene som ble behandlet under den halvårige konsultasjonen mellom sametingspresident Egil Olli og sameminsteren Dag Terje Andersen .	Earret eará ledje mearraluossabivdu , sámegiela geavaheapmi girkus , NAV-ođastus ja minerálaláhka áššit mat meannuduvvojedje jahkebeallásaš konsultašuvnnain Sámedikki presideantta Egil Olli ja sámeministara Dag Terje Andersena gaskka .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 11.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.08.2009
- Vi er fornøyde med den halvårige konsultasjonen som er den siste i rekken av cirka 40 konsultasjoner som vi har hatt med regjeringen siden stortingsvalget i 2005 .	Mii leat duhtavaččat jahkebeallásaš konsultašuvnnain mii lea maŋimuš sullii 40 konsultašuvnna gaskkas mat mis leat leamaš ráđđehusain maŋŋá jagi 2005 stuorradiggeválgga .
Sametinget og regjeringen har stort sett i alle konsultasjoner oppnådd enighet .	Sámediggi ja ráđđehus leat measta buot konsultašuvnnain juksan ovttamielalašvuođa .
Konsultasjonene har vært med på sikre god kommunikasjon og oppnå enighet i saker som har stor betydning for samene , sier sametingspresident Egil Olli .	Konsultašuvnnat leat leamaš mielde sihkkarastimin buori gulahallama ja ovttamielalašvuođa áššiin main lea stuorra mearkkašupmi sámiide , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Kritisk til konsensjonsordning for sjølaksefisket Sametinget er kritisk til arbeidet med konsensjonsordningen for sjølaksefisket på grunn av det innebærer å svekke sjøsamisk kultur som er i fra før i en vanskelig situasjon .	Mearraluossabivddu konsešuvdnaortnet Sámediggi moaitá barggu mearraluossabivddu konsešuvdnaortnegiin dan geažil go dat sáhttá goaridit mearrasámi kultuvrra mii juo ovddežis lea váttis dilis .
En konsensjonordning innebærer en rådighetsinnskrenking som er problematisk å gjennomføre i henhold til lover og konvensjoner .	Konsešuvdnaortnet ráddješii hálddašeami maid lea váttis čađahit lágaid ja konvenšuvnnaid ektui .
- Sametinget forventer at det tas et skritt tilbake i arbeidet med konsesjonsordningen og at det foretas en vurdering om det er grunnlag for hele ordningen , sier Olli .	Sámediggi vuordá ahte lávkejuvvošii lávki maŋos guvlui barggus konsešuvdnaortnegiin ja árvvoštallojuvvošii ahte leago obage vuođđu ortnegii , dadjá Olli .
Samisk i kirken Samisk kirkeråd , Sør Hålogaland og Nord Hålogaland bispedømme ønsker å få klargjort i hvilken grad samelovens språkregler gjelder for Kirken innenfor forvaltningsområdet for samisk språk som omfatter kommunene Kautokeino , Karasjok , Porsanger , Tana , Nesseby , Kåfjord , Tysfjord og Snåsa .	Sámi girkoráđđi , Lulli Hålogalándda ja Davvi Hålogalándda bismagottit háliidit oažžut čielgasa mainna lágiin sámelága giellanjuolggadusat gustojit Girkui sámegiela hálddašanguovllus , masa gullet Guovdageainnu , Kárášjoga , Porsáŋggu , Deanu , Unjárgga , Gáivuona , Divttasvuona ja Snoasa gielddat .
- Sametinget tolker etter kirkeloven at Kirken må forstås som et statlig organ og dermed også omfattes av samelovens språkregler .	Sámegiella girkus Sámediggi dulko girkolága mielde ahte Girku ferte leat stáhtalaš orgána ja dieinna lágiin gusket sámegiela giellanjuolggadusat maiddái dasa .
Dette innbærer at alle kirkelige tjenester innenfor forvaltningsområdet for samisk språk må kunne gis på samisk , sier Olli .	Dat mearkkaša dan ahte buot girkolaš bálvalusaid sámegiela hálddašanguovllus ferte sáhttit fállat sámegillii , dadjá Olli .
Samisk kulturkompetansje i NAV Sametinget ber om at det i NAV-reformen i samiske områder settes fokus på ivaretakelse på av samisk kulturforståelse og at dette gjøres i sammenheng med blant annet samiske brukeres rehabilitering og helse .	Sámi kultáddejumi goziheapmi NAV:as Sámediggi bivdá ahte NAV-ođastusas sámi guovlluin biddjojuvvo guovddážii sámi kulturáddejumi goziheapmi ja ahte dat dahkkojuvvo earret eará sámi geavaheddjiid veajuiduhttima ja dearvvaš ­vuođa oktavuođas .
Sametinget ber at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser til at det utarbeides en plan for å sikre dette perspektivet .	Sámediggi bivdá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta fuolahit ahte ráhkaduvvo plána sihkkarastit dán perspektiivva .
- NAV er særdeles viktig for mange samer gjennom sine tjenester i tråd med sosialtjenesteloven og folketrygdloven som for eksempel familie- og pensjonsytelser , sykepenger og hjelpemidler .	- NAV lea erenoamáš deaŧalaš ollu sámiide bálvalusaidis bokte sosiálabálvaluslága ja álbmotoadjo ­lága mielde mat leat omd. bearaš- ja penšunaddosat , buhcciidruhta ja veahkkeneavvut .
Derfor er det viktig at NAV har kompetanse ikke bare i samisk språk , men også kulturforståelse , avslutter Olli .	Danne lea deaŧalaš ahte NAV:s lea gelbbolašvuohta maiddái kulturáddejumis iige dušše sámegielas , dadjá Olli loahpas .
Konsultasjoner siden 2005 Det halvårlige politiske konsultasjonsmøtet mellom sametingspresidenten og sameminsteren holdes i henhold til punkt 5 i konsultasjonsavtalen som er inngått mellom regjeringen og Sametinget 11. mai 2005 .	Konšultašuvnnat jagi 2005 rájes Jahkebeallásaš politihkalaš konsultašuvdnačoahkkimat Sámedikki presideantta ja sámeministara gaskka dollojuvvojit konsultašuvdnašiehtadusa viđát čuoggá mielde , ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš miessemánu 11. b. 2005 šiehtadusa vuođul .
Egil Olli	Egil Olli
sametingspresident	sámediggepresideanta
Egil Olli	Egil Olli
Valgprogrammer	Válgaprográmmat
Sametinget har utarbeidet en liste slik at du som velger lettere kan finne de du vil stemme på ved årets sametingsvalg .	Sámediggi lea ráhkadan listtu vai dutnje lea álkit gávnnahit geaid áiggut jienastit dán jagi sámediggeválggas .
Partiene / gruppene er listet opp kretsvis , og ved å klikke på partiet / listen så får du opp deres partiprogram .	Bellodagat / joavkkut leat juhkkojuvvon válgabiiriid mielde , go deaddilat bellodaga / joavkku de ihtá sin válgaprográmma .
Publisert av Somby , Dina Nilsdatter .	Almmuhan Somby , Dina Nilsdatter .
Sist endret 14.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 14.09.2009
Østre valgkrets har 9 lister :	Nuortaguovllu válgabiires leat 9 listta :
Árja	Árja
Felleslista	Guovddášbellodat
Fremskrittspartiet	Norgga Bargiidbellodat
NSR / SÁB	NSR / SÁB
Ofelaš	Ofelaš
Samenes Folkeforbund	Oktasašlista Olgešbellodat
Senterpartiet	Ovddádusbellodat
Ávjovári valgrets har 11 lister :	Ávjovári válgabiires leat 11 listta :
Árja	Árja
Ávjovárri Kristelig Folkeparti	Ávjovári Kristtalaš Álbmotbellodat
Fastboendes liste	Dáloniid Listu
Fremskrittspartiet	Guovddášbellodat
Høyre	Gurutbellodat
Johttisápmelaččaid Listu	Johttisápmelaččaid Listu
Norske Samers Riksforbund	Norgga Bargiidbellodat
Samefolkets Parti	Ovddádusbellodat
Senterpartiet Venstre	Sámeálbmot Bellodat
Nordre valgkrets har 9 lister :	Davvegouvllu válgabiires leat 9 listta :
Árja	Árja
Fremskrittspartiet	Guovddášbellodat
Nordkalottfolket	Nordkalottfolket
Samenes Folkeforbund	Norgga Bargiidbellodat
Senterpartiet	Ovddádusbellodat
Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš Gurutbellodat
Gaisi valgkrets har 7 lister :	Gáiseguovllu válgabiires leat 7 listta :
Árja	Árja
Det norske Arbeiderparti	Guovddášbellodat
Fremskrittspartiet	Norgga Bargiidbellodat
Høyre	Norgga Sámiid Riikasearvi Vuona Sámij Rijkasiebrre Nøørjen Samiej Rijhkesiebrie
Norske Samers Riksforbund	Olgešbellodat Ovddádusbellodat
Samenes Folkeforbund	Sámiid Álbmotlihttu
Vesthavet valgkrets har 6 lister : Det norske Arbeiderparti	Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiires leat 6 listta :
Fremskrittspartiet	Guovddášbellodat
Samenes Folkeforbund	Norgga Bargiidbellodat
Senterpartiet	Ovddádusbellodat
Sjaddo	Sjaddo
Sørsamisk valgkrets har 5 lister : Det norske Arbeiderparti	Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Lulli-Sámi válgabiires leat 5 listta :
Norske Samers Riksforbund	Norgga Bargiidbellodat
Samenes Folkeforbund	Sámiid Álbmotlihttu
Senterpartiet	Guovddášbellodat
Åarjel-Saemiej Gielh	Åarjel-Saemiej Gielh
Sør-Norge valgkrets har 7 lister :	Lulli-Norgga válgabiire leat 7 listta :
Árja	Árja
Det norske Arbeiderparti	Norgga Bargiidbellodat
Høyre	Olgešbellodat
Norske Samers Riksforbund	Norgga Sámiid Riikasearvi Vuona Sámij Rijkasiebrre Nøørjen Samiej Rijhkesiebrie
Samefolkets Parti	Sámeálbmot Bellodat
Samer bosatt i Sør-Norge	Sámit Lulli-Norggas
Samenes Folkeforbund	Sámiid Álbmotlihttu
Filer	Fiillat
Stemmesedler i valgkrets 1 Østre	Jienastanlihput 1 Nuortaguovllu válgabiires
Stemmesedler i valgkrets 2 Ávjovári	Jienastanlihput 2 Ávjovári válgabiires
Stemmesedler i valgkrets 3 Nordre	Jienastanlihput 3 Davveguovllu válgabiires
Stemmesedler i valgkrets 4 Gáisi	Jienastanlihput 4 Gáiseguovllu válgabiires
Stemmesedler i valgkrets 5 Vesthavet	Jienastanlihput 5 Viestarmera válggabijrra / Viesttarrmeara válgabiires
Stemmesedler i valgkrets 6 Sørsamisk	Jienastanlihput 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie
Stemmesedler i valgkrets 7 Sør-Norge	Jienastanlihput 7 Lulli-Norgga válgabiires
Skal du stemme ved sametingsvalget i Oslo , Trondheim , Bodø , Narvik , Sortland , Harstad eller Tromsø ?	Áiggut go jienastit sámediggeválggas Oslos , Troandimis , Bådådjos , Narvikas , Suorttas , Harstadas dahje Romssas ?
Da kan du på valgdagen avgi stemme i alle valglokalene i byen .	Dalle sáhtát addit iežat jiena válgabeaivvi buot válgalanjain gávpogis .
- Fordelen er at du kan stemme både til sametingsvalget og stortingsvalget i det valglokalet som befinner seg i lokalområdet der du bor .	- Ovdamunni lea ahte sáhtát jienastit sihke Sámediggeválggas ja stuoradiggeválggas dan válgalanjas mii lea lahka du orrunbáikki .
- For å kunne gjennomføre dette i praksis sender vi i uke 34 et sett med stemmesedler til alle velgerne i disse byene .	- Vai sáhttit čađahit praktihkalaččat , de sáddet mii vahkku 34 jienastanlihpuid buot jienasteddjiide dáin gávpogiin .
Vi ber om at du tar blokken med stemmesedler med deg sammen med valgkortet til valglokalet på valgdagen .	- Mii bivdit ahte válddát fárrui blohka mas leat jienastanlihput ja válgakoartta válgalatnjii válgabeaivvi .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 11.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.09.2009
PRM : Hilde Anita Nyvoll er strålende fornøyd med " Drømmejobben " !	PRD : Hilde Anita Nyvoll issoras duhtavaš " Drømmejobben - Gollevirgi " kampánjjain !
- Rekrutteringskampanjen for å skaffe flere studenter til lærerutdanninga har virket godt , sier en meget fornøyd sametingsråd Hilde Anita Nyvoll og viser til de gode resultatene fra Samordnet opptak .	- Rekrutterenkampánja eanet studeanttaid oččodemiin oahpaheaddjiohppui lea leamaš hui ávkkálaš , dadjá hirbmat duhtavaš sámediggeráđđi Hilde Anita Nyvoll ja čujuha buriide bohtosiidda Oktasaš sisaváldimis .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 17.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.08.2009
Søkere til Samisk Høgskole med samisk allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning som 1. prioritet er steget med henholdsvis 150 % og 900 % fra 2007 til 2009 .	Ohccit Sámi allaskuvlii sámi dábálašoahpaheaddjiohppui ja ovdaskuvlaoahpaheaddjiohppui vuosttaš vuoruheapmin lea lassánan 150%:s 2007:s ja gitta 900 %:ii 2009:s .
Tallet på søkere til Høgskolen i Finnmark med allmennlærerstudiet som 1. prioritet er steget med 48,28 % ( normert studietid ) og 140,63 % ( samlingsbasert ) fra 2008 til 2009 .	Ohcciidlohku Finnmárkku allaskuvlii dábálašoahpaheaddjiohppui vuosttaš vuoruheapmin lea lassánan 48,28 %:in ( normerejuvvon oahppoáigi ) ja 140,63 % ( čoagganemiid vuođul ) 2008 rájes 2009 rádjai .
Mens antall søkere til Høgskolen i Finnmark med normert førskolelærerstudie som 1. valg er uendret fra i fjor til i år , er det 2,56 % reduksjon i søkertallet for samlingsbasert førskolelærerutdanning .	Ohcciidlohku Finnmárkku allaskuvlii normerejuvvon ovdaskuvlaoahpaheaddjiohppui vuosttaš vuoruheapmin ii gal leat rievdan diimmá rájes dán jagi rádjai , muhto ohcciidlohku čoagganemiid vuođul ovdaskuvlaoahpaheaddjiohppui gal lea unnon 2,56 % .
I tillegg viser den foreløpige statistikken fra Samordnet opptak at den nasjonale søkningen til allmennlærerutdanningen har økt med 24,73 % fra 2008 til 2009 .	Dasa lassin čájeha Oktasaš sisaváldima gaskaboddosaš statistihkka ahte nationála dásis lea ohcan dábálašoahpaheaddjiohppui lassánan 24,73 %:in 2008 rájes 2009 rádjai .
Sametingsråd Hilde Anita Nyvoll mener den positive profileringen av læreryrket gjennom kampanjen " Drømmejobben - Gollevirgi , må være grunnen til resultatene :	Sámediggeráđđi Hilde Anita Nyvoll oaivvilda ahte oahpaheaddjioahpu positiiva čalmmusteapmi " Drømmejobben - Gollevirgi , kampánja bokte , ferte leat dagahan lassáneami :
- Dette er svært gledelig , for skoler og barnehager i det samiske samfunnet trenger flere lærere som kan videreføre det samiske språket og kulturen , sier sametingsråden .	- Dát illudahttá hui sakka , danne go skuvllat ja mánáidgárddit sámi servodagas dárbbašit eanet oahpaheddjiid geat sáhttet gaskkustit sámi giela ja kultuvrra , dadjá sámediggeráđđi .
Uten dyktige lærere som kan undervise i og på samisk vil den samiske utviklingen stoppe , sier Nyvoll .	Čeahpes oahpaheddjiid haga geat sáhttet oahpahit sámegielas ja sámegillii sáhttá ovdáneapmi bisánit , dadjá Nyvoll .
Utfordringene for kommende år blir å opprettholde denne trenden , og et av tiltakene kan være å øke antall studieplasser ved Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole , avslutter Nyvoll .	Hástalussan boahtteáiggis lea bisuhit dán ovdáneami , ja okta doaibmabijuin sáhtášii leat oahpposajiid lasiheapmi Finnmárkku allaskuvllas ja Sámi allaskuvllas , dadjá Nyvoll loahpas .
Kampanjen , som pågikk i første halvdel av 2009 for å øke tallet på søkere til allmennlærer- og førskolelærerutdanningene ved høgskolene i Finnmark , var et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Finnmark , Sametinget , Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole .	Kampánja , mii čađahuvvui vuosttaš jahkebealis 2009 ja man ulbmilin lei oččodit eanet ohcciid dábálašoahpaheaddji- ja ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpuide Finnmárkku allaskuvllain , lei ovttasbargoprošeakta Finnmárkku fylkkamánni , Sámedikki , Finnmárkku allaskuvlla ja Sámi allaskuvlla gaskka .
Kontaktperson : Rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll , tlf : 918 07 130	Oktavuohtaolmmoš : Ráđđelahttu Hilde Anita Nyvoll , tlf : 918 07 130
Kommuner med valgting i grønt - Nord-Norge	Eai leat nu ollosat geat FERTEJIT ovddalgihtii jienastit
Kommuner med valgting i grønt - Sør-Norge	Gielddat gos besset jienastit válgabeaivvi lea ruonádin - Lulli-Norga
Flesteparten av de som er i Sametingets valgmanntall er bosatt i en av de 47 kommunene der det vil være valgting for sametingsvalget .	Eatnasat geat leat Sámedikki jienastuslogus orrot ovtta dain 47 gielddain gos beassá jienastit sámediggeválgii válgabeaivvi .
Som følge av at Sametinget har endret på valgordningen må de , som er bosatt i kommuner med mindre enn 30 personer i valgmanntallet ved forrige valg , forhåndsstemme .	Sámediggi lea rievdadan válgaortnega , dat mielddisbuktá ahte sii geat orrot gielddain main ledje unnit go 30 olbmo jienastuslogus mannan válggain fertejit ovddalgihtii jienastit .
Dette gjelder for 1893 personer , eller ca 14% av velgerne .	Dát guoská 1893 olbmuide , dahje sullii 14 % válljejeddjiin .
Publisert av Somby , Dina Nilsdatter .	Almmuhan Somby , Dina Nilsdatter .
Sist endret 20.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 20.08.2009
Bakgrunnen for omleggingen av valgordningen var at ved forrige valg forelå valgresultatet 10 dager etter selve valgdagen .	Duogáš rievdadeapmái lea ahte mannan válggain čielggai válgaboađus easka 10 beaivvi maŋŋel válgabeaivvi .
Både velgerne og de som stilte til valg syntes den gangen dette var alt for sent .	Sihke jienasteaddjit ja evttohasat eai lean duhtavaččat go ná guhká šadde vuordit bohtosa .
Det var også andre sider ved valgordningen som behøvde en gjennomgang og dermed ble det igangsatt et arbeid for å gjennomgå hele valgordningen .	Ledje maid eará bealit dalá válgaortnegis mii fertii buoriduvvot ja nu álggahuvvui ge bargu ođasmahttit válgaortnega .
Omlegging til kun forhånsstemming i kommuner med få i valgmanntallet var et av tiltakene som ble foreslått og som nå er innført .	Ahte sii , geat orrot gielddain main ledje unnit go 30 olbmo jienastuslogus mannan válggain , fertejit ovddalgihtii jienastit , lea okta rievdadeapmi mii árvaluvvui ja lea dál doaimmas .
For å opprettholde prinsippet om hemmelig valg , kan ikke kommuner med under 30 i valgmanntallet telle stemmene selv .	Vai doalahuvvo čiegus válga , de eai sáhte gielddat main leat unnit go 30 olbmo jienastuslogus ieža lohkat jienaid .
Derfor ble det bestemt at velgerne i disse kommunene kun kan forhåndsstemme , slik at alle stemmegivningene vil være hos opptellingskommunene på valgdagen , og vil dermed bli telt allerede valgnatten .	Mearriduvvui ahte jienasteaddjit dáin gielddain fertejit ovddalgihtii jienastit vai jienasteamit jovdet válgabiire lohkangildii válgabeaivái , ja lohkkojit juo válgaija .
Denne ordningen letter også på kommunenes arbeid for de med ingen eller få i valgmanntallet .	Ođđa ortnet maid geahppuda daid gielddaid barggu main leat moattis dahje ii oktage jienastuslogus .
Ved forrige valg var det slik at alle kommuner skulle ha eget samevalgstyre , og de skulle skrive valgprotokoller og oversende disse og eventuelle stemmegivninger til opptellingsvalgstyrene .	Mannan válggain galggai buot gielddain sámeválgastivra mat galge čállit beavdegirjji válggas ja sáddet dan oktan jienastemiin lohkanválgastivrraide .
Dette tok veldig lang tid , særlig der det var mange kommuner i kretsen og lange avstander .	Dát válddii hui guhkes áiggi , erenoamážit válgabiiriin main ledje ollu gielddat ja guhkes gaskkat .
Målet med denne nye ordningen er at det foreløpige valgresultat skal foreligge allerede valgnatten .	Mihttu ođđa ortnegiin lea ahte gaskaboddosaš válgaboađus galgá čielgat válgaija .
Med dette målet innen rekkevidde håper Sametinget at årets sametingsvalg vil være spennende for mediene , politikerne og ikke minst velgerne allerede valgnatten .	Dál go dát mihttu lea olámuttos de sávvá Sámediggi ahte dán jagi sámediggeválga šaddá erenoamáš gelddolaš sihke jienasteddjiide , politihkkáriidda ja mediaide juo válgaija .
Sameflagget John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Olli , Egil ©Kenneth Hætta	Olli , Egil ©Kenneth Hætta
Sametingspresidenten Egil Olli gir sameflagg i gave	Sámediggepresideanta Egil Olli skeŋke sámeleavgga
Sametingspresidenten Egil Olli gir sameflagg i gave til TIL supportere som følger kampen mellom TIL og Athletic Bilbao i Baskerland i forbindelse med UEFA- cup 20. august .	Sámediggepresideanta Egil Olli skeŋke sámeleavgga TIL supportariidda geat galget čuovvut spábbačiekčamiid TIL ja Athletic Bilbao gaskka Baskerlánddas UEFA-cupa oktavuođas borgemánu 20. beaivvi .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 18.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 18.08.2009
- Jeg er veldig glad for at de tar imot sameflagget for det viser at det er naturlig for dem å vise med glede det samiske og at de er stolte av sin samiske bakgrunn , sier Olli .	- Mun lean hui ilus go sii váldet vuosttá sámeleavgga go dat han čájeha ahte sidjiide lea lunddolaš čájehit sápmelašvuođa buriin mielain ja maid ahte leat rápmát sámeduogašin , dadjá Olli .
TIL supporter og leder av supportergruppen Isberg , Jørgen M. Storvig ble veldig glad da han hørte om gaven .	TIL supportar ja Isberg nammasaš supporterjoavkku jođiheaddji Jørgen M. Storvig illosii sakka go gullái skeaŋka birra .
- Dette var kjempeartig !	- Dát lei máilmmi somá !
Vi hadde akkurat begynt å tenke på hvor vi skulle få tak i samisk flagg , sier Storvig .	Mii leimmet ge jurddašišgoahtán gos galgat háhkat alcceseamet leavggaid , dadjá Storvig .
- Utrolig stilig , avslutter Storvig .	- Vuoi gáfat man vuogas , loahpaha Storvig .
Laget har vært en god ambassadør for samene , avslutter Egil Olli .	- Valaštallan searvi lea ge leamaš buorre sámi ambassadøra , loahpaha Egil Olli .
PRM : Midler til grenseoverskridende skole- og barnehagesamarbeid for å styrke tradisjonelt samisk kunnskap	PRD : Ruhta rájáidrasttildeaddji skuvla- ja mánáidgárdeovttasbargui nannen dihtii árbevirolaš sámi máhtu
Sametingsrådet gir 316 000 kroner til prosjektet Ovttas !	Sámediggeráđđi juolluda 316 000 ru Ovttas !
Samisk kulturopplæring for barn og unge der barn og unge på hver side av Tana skal samarbeide tvers over riksgrensen gjennom ulike kulturaktiviteter som utmarkslære , duodji , tradisjonelle samiske næringer , teater og drama , joik og musikk .	Sámi kulturoahpahus mánáide ja nuoraide doppe gos mánát ja nuorat goabbat beale Deanu galget ovttasbargat badjel riikkaráji iešguđetlágan kulturdoaimmaid bokte , nu go meahcástallama , duoji , árbevirolaš sámi ealáhusaid , teáhtera ja drámá , luođi ja musihka bokte .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 21.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 21.08.2009
- Det er viktig at man fra barnsben av samarbeider , knytter kontakter og bygger vennskap på tvers av landegrensene som en naturlig del av hverdagen .	- Lea dehálaš ahte mánná juo unnin hárjána ovttasbargat , háhkat alcces birrasa ja olmmáivuođa badjel riikkarájiid ja dahkat dán lunddolaš oassin iežas juohkebeaivválaš eallimis .
Prosjektet er med på å styrke samholdet mellom de to samiske bygder og man får brukt den kompentanse som finnes i området .	Prošeakta lea mielde nanneme oktavuođa guovtti sámi gili gaskka , ja nu oažžu ávkki gelbbolašvuođas mii gávdno guovllus .
Samtidig videreføres tradisjonell samisk kunnskap til barn og unge , sier visepresident Marianne Balto .	Seammás viidáset fievrriduvvo árbevirolaš sámi máhttu mánáide ja nuoraide , lohká várrepresideanta Marianne Balto .
Det er skoler og barnehager i bygdene Utsjok og Sirma som deltar i prosjektet .	Leat skuvllat ja mánáidgárddit Ohcejoga ja Sirpmá giliin mat servet dán prošektii .
Hovedsøker er Utsjok kommune og medaktør er Tana samiske språksenter .	Váldoohcci lea Ohcejoga gielda ja singuin searvá Deanu sámi giellaguovddáš .
Prosjektet samfinansierer av Sametinget , Arbeid- og inkluderingsdepartementet , Tana kommune , Deanu giellagáddi , og Interreg midler .	Prošeavtta ruhtadit Sámediggi , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Deanu gielda , Deanu giellagáddi ja Interreg ruđaiguin .
Sametingspresident åpnet tiende språksenter , Ástávuona giellagoahtie	Sámedikki presideanta rábai logát giellaguovddáža , Ástávuona giellagoahtie
- Kommuner som Alta , Tromsø , Bodø og Oslo burde ha Lavangen kommune som et forbilde , sier sametingspresident Egil Olli og viser til at kommunen blant annet har et eget samepolitisk hovedutvalg .	- Suohkanat nu go Áltá , Romsa , Bådåddjo ja Oslo berreledje atnit Loabát suohkana ovdagovvan , lohká Sámediggepresideanta Egil Olli ja čujuha dasa ahte dán suohkanis lea earret eará iežaset sámepolitihkalaš váldolávdegoddi .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 24.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.08.2009
Sametingspresident Egil Olli , leder av språksenteret Ástávuona giellagoahtie Lars Joar Halonen og ordfører Viktor Andeberg © Jon Henrik Larsen , Salangen-Nyheter.com	Sámediggepresideanta Egil Olli , Ástávuona giellagoahtie jođiheaddji Lars Joar Halonen ja sátnejođiheaddji Viktor Andeberg © Jon Henrik Larsen , Salangen-Nyheter.com
Sametingspresidenten åpnet fredag 21. august Ástávuona giellagoahtie som ligger i Lavangen kommune .	Sámediggepresideanta rabai bearjadaga borgemánu 21. b. . Ástávuona giellagoađi mii lea Loabát suohkanis .
- Jeg er ikke et sekund i tvil om at ikke de vil lykkes , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mun in eahpit veaháge ahte sii bohtet lihkostuvvat , dadjá Sámediggepresideanta Egil Olli .
Ástávuona giellagoahtie er tiende språksenter som er etablert .	Ástávuona giellagoahti lea logát giellaguovddáš mii lea ásahuvvon .
Fra før er det språksentre i kommunene Porsanger - Sámi giella ja kultuvrguovddáš , Kåfjord - Sámi giellaguovddáš , Tysfjord - Árran julvesámeguovdásj , Evenes - Várdobáiki , Nesseby - Isak Saba guovddáš , Tana - SEG , Tromsø - Moskavuotna / Ulsfjord Røros - Aajege samiske språk- og kompetansesenter og Alta - Álttá Sámi Giellaguovddáš .	Ovdalaččas leat giellaguovddážat Porsáŋggu gielddas - Sámi giella ja kulturguovddáš , Gáivuonas - Sámi giellaguovddáš , Divttasvuonas - Árran julevsámeguovdásj , Evenášis - Várdobáiki , Unjárggas - Isak Saba guovddáš , Deanus- SEG , Romssas - Moskavuotna / Ulsfjord , Rørosas - Aajege samiske språk- og kompetansesenter ja Álttás - Álttá Sámi Giellaguovddáš .
- Når det gjelder disse språksentrene , er det en del av suksessene rundt omkring i kommunene , sier Olli .	- Mii guoská giellaguovddážiidda , de leat dát oassin lihkostuvvamis dáin suohkaniin , lohká Olli .
Lavangen kommune søkte i 2008 om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabát suohkan ozai 2008s beassat sámegiela hálddašanguvlui .
Tidligere i år foreslo Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2009 å øke bevilgningen til Sametinget med 1 million kroner med sikte på innlemmelse av Lavangen kommune i forvaltningsområdet for samiske språk fra 1. oktober 2009 .	Ovdal dán jagi evttohii Ráđđehus 2009 dárkkistuvvon našunal- bušeahtas lasihit juolludemiid Sámediggái 1 miljovnna ruvnnuin vai Loabát suohkan váldojuvvošii mielde sámegiela hálddašanguvlui golggotmánu1.b . 2009 rájis .
artikler	Artihkkalat
PRM : Samisk språkforvaltingsområde øker til 9 kommuner	PRD : Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguvlui 9 gieldda
Åpning av Sametinget	Ruoŧabeal Sámediggi rahpá odne
Sametinget i Sverige åpnes i dag .	Ruoŧabeale Sámediggi rahpá odne Gironis .
Sametingspresident Egil Olli og ordfører for FN:s permanenta forum for urfolk Victoria Tauli-Corpuz er noen av gjestene som deltar ved åpningen .	Sámediggepresideanta Egil Olli ja ON bistevaš foruma sátnejođiheaddji Victoria Tauli-Corpuz leat muhtun guossit geat oasseváldit rahpamis .
Sametingspresidenten fremfører hilser til Sametinget .	Sámediggepresideanta buktá dearvvuođaid sámediggeáirásiidda .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 25.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 25.08.2009
Olli , Egil ©Kenneth Hætta	Olli , Egil ©Kenneth Hætta
Sametingspresidenten Egil Ollis hilsen til Den Svenske Sameting i forbindelse med åpningen av Sametinget 25. august 2009 i Kiruna	Sámediggepresideantta Egil Olli dearvvuođat Ruoŧa beale Sámediggái
Deres Kongelige Høyhet kronprinsesse Victoria , Sametingets representanter og gjester .	Gonagaslaš Allavuohta Kruvnnaprinseassa Victoria , Sámedikki áirasat ja guossit .
Jeg takker for invitasjonen til åpningen av det nye Sametinget i Sverige .	Giittán bovdejumis go beasan searvat Ruoŧa beale ođđa Sámedikki rahpamii .
Det er en stor ære for meg å få være gjest her i dag som representant for det norske Sametinget .	Munnje lea stuorra gudni Norgga beale Sámedikki ovddasteaddjin beassat leat guossi dáppe odne .
På vegne av Sametinget på norsk side vil jeg ønske lykke til til de nye representantene og til de representanter som er valgt inn på nytt , jeg ønsker Dere til lykke med de viktige arbeidsoppgavene Dere skal jobbe med i neste periode .	Norgga beale Sámedikki bealis sávan lihku ođđa ja ođđasis válljejuvvon áirasiidda , ja sávan didjiide lihku daid dehálaš doaimmaiguin maiguin dii galgabehtet bargat boahtte áigodagas .
Nå begynner arbeid hvor det finnes både muligheter og utfordringer .	Dál álggahuvvo bargu mas leat sihke vejolašvuođat ja hástalusat .
Mange utfordringer er felles for alle samer .	Ollu dáin hástalusain leat oktasaččat buot sápmelaččaide .
Vi trenger samarbeid over landegrensene for å kunne møte disse utfordringene .	Mis dárbbašuvvo ovttasbargu rájiid rastá vai mii sáhttit dustet dáid oktasaš hástalusaid .
Sametingene i Finland , Norge og Sverige har fremmet viktig parlamentarisk samarbeid gjennom Samisk parlamentarisk Råd .	Sámedikkit Suomas , Norggas ja Ruoŧas leat ovddidan dehálaš parlamentáralaš ovttasbarggu Sámi parlamentáralaš ráđi bokte .
Samene på Russisk side har varig deltakelse i Rådet .	Ruošša beale sápmelaččain lea bistevaš oassálastin ráđis .
Vår felles organ har en viktig rolle i felles grenseoverskridende saker .	Min oktasaš orgánas lea hui dehálaš rolla oktasaš rádjerasttideaddji áššiin .
Dette Rådet arbeider med saker som hører til samer uavhengig av landegrenser , styrker det grenseløse samiske samarbeidet , samordne den samiske røst internasjonalt , og spesielt i forhold til andre urbefolkninger i verden .	Ráđđái gullá ge bargat dakkár áššiiguin , mat gusket sápmelaččaide beroškeahttá stáhtarájiin , nannet rájáhis sámi ovttasbarggu , oktiiordnet sámi jiena riikkaidgaskasaččat , ja erenoamážit máilmmi eará álgoálbmogiid ektui .
Samenes tidligere grenseløse arbeid , og nåtidens grenseoverskridende arbeidsmetoder har et stort potensiale .	Sápmelaččaid ovddeš rájáhis barggus , ja dálá rádjerasttideaddji ovttasbargovugiin , lea dál stuorra potensiála .
Samene selv og statene hvor samer bor , kan ha mer nytte av samisk samarbeid .	Sápmelaččat ieža ja dat stáhtat gos sápmelaččat ásset , sáhttet buorebut ávkkástallat sámi ovttasbargguin .
Sametingene har mange like arbeidsoppgaver .	Sámedikkiin leat ollu oktasaš bargamušat .
Her kan nevnes språk og opplæring .	Dás válddán ovdan giela ja oahpahusa .
Vi har felles utfordringer hva gjelder det samiske språk .	Sámegiela ektui mis leat oktasaš hástalusat .
Sametingene vil i fellesskap utvikle det samiske språk .	Sámedikkit áŋgiruššet sámegiela ovddidemiin ovttas .
Vi arbeider nå med å finne ut hvordan vi i fellesskap skal organisere samisk språkarbeid .	Mii leat dál gávnnaheamen mo mii ovttas galggašeimmet organiseret sámi giellabarggu .
Samisk opplæring til barn og unge er et annet tema hvor vi har felles utfordringer .	Sámegiel oahpahus mánáide ja nuoraide lea nubbi suorgi mas mis leat oktasaš hástalusat .
Alle samiske barn skal ha like muligheter til opplæring i og på samisk , uansett hvilke stat de bor i. .	Dat mearkkaša ahte mii fertet ovttastahttit oahpahusa earret eará mánáidgárddiid ja skuvllaid ektui .
Dette betyr at vi må samordne opplæring blant annet i forhold til barnehager og skole .	Mii dárbbašit ovdamearkka dihtii eanet sámegielat ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja oahpaheddjiid .
Jeg tror at en egen Nordisk samekonvensjon snart blir vedtatt .	Mun doaivvun ahte sierra davviriikkalaš sámekonvenšuvdna fargga dohkkehuvvo .
Konvensjonen kan blant annet fungere som et godt grunnlag for samisk språkarbeid og samiske rettigheter generelt .	Konvenšuvdna sáhttá earret eará doaibmat dehálaš vuođđun sámi giellabargui ja sámi vuoigatvuođaide oppalaččat ge .
Dette viser at vi har utfordringer og muligheter som ett folk i fire land .	Dát čájeha oanehaččat ahte mis leat hástalusat ja vejolašvuođat oktasaš álbmogin njealji stáhtas .
Samtidig må vi påminne oss selv om at vi er privilegerte tvers over landegrensene , og vi skal aldri glemme at vårt arbeid med rettigheter og aksepteringer skal være til nytte også for andre urfolk .	Seammás mii fertet muittuhit iežamet ahte riikkaidgaskasaččat mii leat priviligerejuvvon , eat ge galgga goassege vajálduhttit ahte min barggus vuoigatvuođaiguin ja dohkkehemiin galgá leat ávki eará álgoálbmogiidda ge .
Med dette vil jeg ønske Sametingets representanter lykke til med arbeid i kommende periode .	Dáid sániiguin sávan Sámedikki áirasiidda lihku boahtte áigodaga bargguin . Giitu beroštumis !
Takk for oppmerksomheten !	Sámedikki rahpan ( dárogillii )
Nødmeldetjenesten konsulteres i dag	Heahtediehtobálvalus konsulterejuvvo odne
Nødmelding og varsling i forhold til samiske brukere fungerer ikke tilfredsstillende i dag .	Heahtediehtu ja dieđiheapmi sámi geavaheddjiide ii doaimma dohkálaččat odne .
Dette gjelder alle nødmeldingssentralene ( 110 , 112 , 113 ) .	Dát guoská buot heahtediehtotelefovnnaide ( 110 , 112 , 113 ) .
Sametinget er opptatt av at det er en nasjonal beredskap som også tar høyde for samiske behov og rettigheter .	Sámedikkis lea beroštupmi dasa ahte gávdno našuvnnalaš gearggusvuohta mii maid váldá vuhtii sámiid dárbbuid ja vuoigatvuođaid .
I dag konsulterer Sametinget med Justis- og politidepartementet om nødmeldetjenesten .	Odne galgá Sámediggi konsulteret Justiisa- ja politiijadepartemeanttain heahtediehtobálvalusa birra .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 26.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.08.2009
Bildet er en illustrasjon og er fra en øvelse . ©Roger Hætta	Govva lea illustrašuvdnan ja lea govvejuvvon hárjehusas ©Roger Hætta
- Sametinget har mottatt flere tilbakemeldinger på at dette kan få dramatiske konsekvenser for den enkelte , sier sametingsråd Jørn Are Gaski .	- Sámediggi lea ožžon ollu dieđuid dan birra ahte dát sáhttá mielddisbuktit dramáhtalaš váikkuhusaid ovttaskas olbmui , lohká Sámediggeráđđi Jørn Are Gaski .
Og legger til ; - Erfaringer viser at det i nødsituasjoner er viktig å bruke sitt morsmål .	Ja lasiha ; - vásáhusat čájehit ahte heađis lea dehálaš geavahit iežas eatnigiela .
Ved ikke å ha denne kompetansen tilstede kan det oppstå uklarheter og manglende kommunikasjon , som kan få alvorlige konsekvenser .	Go dákkár gelbbolašvuohta ii gávdno heahtetelefovnnas , de sáhttá dát mielddisbuktit eahpečielgasa ja váilevaš gulahallama , mii fas sáhttá mielddisbuktit duođalaš váikkuhusa .
Ikke tilfredstillende med samisk tolketjeneste Å ha en samisk tolketjeneste på nødmeldesentralen erfares ikke å være en god løsning .	Ii doarvái dušše sámegielat dulkabálvalusain Sámegielat dulkabálvalus heahtediehtotelefovnnas ii leat vásihusaid vuođul buorre čoavddus .
Viktig og avgjørende tid går med på å koble opp tolketjenesten og faren for å ikke kunne nødvendig hjelp til riktig tid er stor .	Dehálaš áigi manná dasa ahte olahit dulkka , ja lea bahá várra ahte ii sáhte addit dárbbašlaš veahki rievttes áigái .
Det er også nødvendig at nødoperatøren har kjennskap til samiske stedsnavn og kan lokalisere disse .	Lea maid dehálaš ahte bargi heahtetelefovnnas dovdá sámi báikenamaid ja diehtá gos dat leat .
Det er derfor nødvendig at nødmeldesentralen er betjent til enhver tid av en samisktalende nødoperatør .	Lea dan sivas dehálaš ahte álo lea sámegielat bargi heahtetelefovnnas .
Link	Liŋka
Direktoratet for nødkommunikasjon	Direktoratet for nødkommunikasjon
Organisering av feller nødnummer	Organisering av ett felles nødummer
PRM : Sametingsrådet bevilger 250 000 kr til Gáisá næringshage	PRD : Sámediggeráđđi juolluda 250 000 ru Gáisá ealáhusguovddážii
Sametingsrådet har innvilget støtte til Gáisá næringshage til drift av selskapet for 2009 .	Sámediggeráđđi lea juolludan doaibmadoarjaga Gáisá ealáhusguovddážii 2009 ovddas .
Sametingsrådet forvalter midler er avsatt til oppfølging av samarbeidsavtalene som Sametinget har med flere fylkeskommuner .	Sámediggeráđđi hálddaša ruđaid mat leat oaivvilduvvon čuovvolit ovttasbargošiehtadusa mii Sámedikkis lea máŋgga fylkkasuohkaniin .
Det er av disse midlene Sametingsrådet bevilget støtte til Gáisá næringshage .	Dáin ruđain lea Sámediggeráđđi juolludan doarjaga Gáisá ealáhusguovddážii .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 26.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.08.2009
Sametingsrådet viser til samarbeidsavtalen fra 2003 med Finnmark fylkeskommune hvor det blant annet står at partene vil samarbeide om utvikling , synliggjøring og konkretisering av samisk næringspolitikk .	Sámediggeráđđi čujuha ovttasbargošiehtadussii 2003 rájis Finnmárkku fylkkasuohkaniin gos čuožžu earret eará ahte oassálastit ovttasbarget ovdánahttit , čalmmustuhttit ja konkretiseret sámi ealáhuspolitihka .
Regionale utviklingsmidler er midler sametinsrådet disponerer til tiltak og prosjekter som har felles finansiering med fylkeskommuner .	Regionálalaš ovdánahttinruđat leat ruđat maid Sámediggeráđđi hálddaša doaimmaide ja prošeavttaide main lea oktasaš ruhtadeapmi fylkkasuohkaniiguin .
For 2009 har Sametinget satt av 3,15 millioner til dette .	2009:s lei Sámediggi várren 3,15 miljovnna dása .
Gáisá næringshage ble etablert i 2007 og ligger i Tana kommune .	Gáisá ealáhusguovddáš ásahuvvui 2007:s ja lea Deanu gielddas .
Gáisá næringshage er en samlokalisering av små kunnskapsintensive virksomheter som skal bygge opp et profesjonelt , faglig og sosialt miljø .	Gáisá ealáhusguovddáš lea guovddáš masa leat čohkkejuvvon smávva máhttoárjjalaš doaimmat mat galget hukset profešunealla , fágalaš ja sosiála birrasa .
En næringshage har en dynamisk organisasjon og samler kompetanse .	Ealáhusguovddážiin lea beaktilis organisašuvdna ja čohkke gelbbolašvuođa .
Organsiering er med å styre samarbeid , dele erfaringer og bidra til kompetanseheving .	Organiseren lea mielde stivreme ovttasbargguid , juogada vásihusaid ja lea veahkkin gelbbolašvuođaloktemii .
Gáisá Næringshage skal drive frem kreative prosesser og være operatør for å gjennomføre utviklingsprosjekt .	Gáisá ealáhusguovddáš galgá hástalit hutkás proseassaid ja leat operatevran čađahit ovdánahttinprošeavttaid .
Næringshagene i Norge er sammen med forsknings- og kunnskapsparker en viktig del av det virkemiddelapparat som skal følge opp og iverksette vedtatt nærings- og regionalpolitikk .	Ealáhusguovddážat Norggas leat ovttas dutkan- ja máhttopárkkaiguin dehálaš oassin váikkuhangaskaoapmeapparáhtas mii galgá čuovvolit ja bidjat johtui mearriduvvon ealáhus- ja regionálapolitihka .
Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
Mobil	Mobila
48 06 33 58	48 06 33 58
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
Ta kontakt , hvis du ikke får stemt	Válddes oktavuođa , jos it beasaš jienastit
Hva gjør du om du ikke får forhåndsstemt fordi kommunen ikke finner deg i valgmanntallet , selv om du har meldt deg inn ?	Maid dahkat dalle go it beasa ovdagihtii jienastit dan dihte go gielda ii gávnna du nama jienastuslogus , vaikko don leat čálihan iežat dohko ?
Her får du vite mer om hva du skal gjøre .	Dás čilget eanet maid dalle fertet dahkat .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 31.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 31.08.2009
Vi sikrer vår fremtid Harry Johansen	Mii dáhkidat boahtteáigámet Harry Johansen
Alle som ikke har mottatt valgkort må sjekke om de står innført i Sametingets valgmanntall .	Buohkat geat eai leat ožžon válgakoartta fertejit iskat leatgo Sámedikki jienastuslogus .
Dette kan en enten gjøre ved å ta kontakt direkte med Sametinget , eller en kan sjekke utleggingsmanntallene i kommunen .	Jos it gávnna iežat nama doppe , de válddes njuolga oktavuođa Sámedikkiin , dahje sáhtát fitnat geahččamin gieldda geahččanjienastuslogus .
Ta kontakt med Sametinget på 78 47 40 00 , eller epost samediggi@samediggi.no	Váldde oktavuođa Sámedikkiin tlf. 78 47 40 00 , dahje e-poastta bokte samediggi@samediggi.no
Alle som opplever å bli avvist når de skal forhåndsstemme , må be kommunen om å sjekke datasystemet Valg2009 , som blir daglig oppdatert fra Sametingets side , eller selv sende inn en klage til Sametinget på manglende innføring .	Buohkat geat eai beasa ovdagihtii jienastit , fertejit bivdit gieldda iskat dieđuid dihtor ­vuogádagas Valg2009 , mii beaivválaččat dievasmahttojuvvo Sámedikki bealis , dahje ieš sáddet váidaga Sámediggái dan birra go ii leat jienastuslogus .
Det er også mulig å be kommunen ta kontakt med Sametinget per telefon hvis du ikke får avgitt forhåndsstemme .	Sáhtát maid bivdit gieldda váldit oktavuođa Sámedikkiin telefovnna bokte , jos it beasaš ovdagihtii jienastit .
Kommunen kan ringe Sametinget umiddelbart på 78 47 40 00 .	Gielda sáhttá dalán riŋget Sámediggái telefovdnii 78 47 40 00 .
Det er mulig å klage helt frem til valgdagen 14.09.2009 .	Gitta válgabeaivvi rádjai 14.09.2009 sáhttá buktit váidaga .
Sametinget oppdaterer valgmanntallet så langt det er praktisk mulig .	Sámediggi dievasmahttá jienastuslogu nu guhká go dat lea geavatlaččat vejolaš .
Det er mange årsaker til at folk ramler ut av valgmanntallet .	Sáhttet leat máŋga siva dasa go olbmot gahččet eret jienastuslogus .
Dette kan for eksempel være at folk flytter , bytter etternavn eller melder seg inn tett opp til sperrefristen 30. juni .	Dasa sáhttá leat sivvan omd. dat go olbmot fárrejit , molsot nama dahje čálihit jienastuslohkui hui lahka maŋimuš áigemeari , mii lea geassemánu 30. b.
Etter 30. juni ble valgmanntallet lukket , og det tar noe tid å få ført inn de siste oppdateringene .	Geassemánu 30. b. maŋŋá giddejuvvo jienastuslohku , ja ádjána veaháš dievasmahttit dan .
Dette må gjøres manuelt .	Dat ferte dahkkojuvvot ovttagaslaččat .
Ved sist valg behandlet sametinget ca. 80 klagesaker .	Sámediggi meannudii maŋimuš sámediggeválggain sullii 80 váiddaášši .
Sametinget kvalitetssikrer fortløpende valgmanntallet og forsikrer at de som har stemmerett også skal få avgitt sin stemme til sametingsvalget 2009 .	Sámediggi dárkkista jienastuslogu dađistaga ja sihkkarastá ahte sii , geain lea jienastan ­vuoigatvuohta besset jienastit jagi 2009 sámediggeválggain .
Du kan endre på stemmeseddelen	Don sáhtát rievdadit jienastuslihpu
Nytt ved dette valget er at du kan endre rekkefølgen på de øverste listekandidatene .	Ođas dáin válggain lea dat ahte don sáhtát rievdadit bajimuš listaevttohasaid ráiddu .
Endringer gjøres ved å sette inn tall foran listekandatens navn .	Rievdadeapmi dahkkojuvvo dainna lágiin ahte biddjojuvvo nummir ovddabeallái listaevttohasa nama .
Publisert av Ramstad , Liss-Ellen .	Almmuhan Ramstad , Liss-Ellen .
Sist endret 27.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2009
Det er kun de øverste listekandidatene du kan endre rekkefølge på .	Don sáhtát rievdadit dušše bajimuš evttohasaid ráiddu .
Dette er markert med en rubrikk foran kandidatenes navn .	Ovddabealde evttohasa nama gávnnat rubrihka masa merket .
Du kan endre rekkefølgen på like mange personer som det er mandater i valgkretsen eller minst 5 personer om valgkretsen har færre mandater enn dette .	Don sáhtát rievdadit seamma ollu olbmuid ráiddu go maid válgabiire oažžu áirasiid dahje unnimusat 5 olbmo jos válgabiire oažžut unnit mandáhtaid go vihtta .
Du markerer en endret rangering ved å sette inn et nytt tall foran en eller flere kandidaters navn .	Don rievdadit ráiddu dainna lágiin ahte bijat ođđa nummira ovddabeallái ovtta dahje máŋga evttohasa nama buohta .
Andre endringer er ikke tillatt .	Eará ii oaččo rievdadit .
En kan for eksempel ikke stryke kandidater .	Ovdamearkka dihte ii sáhte sihkkut evttohasaid namaid .
Du skal ikke være redd for å gjøre feil , stemmen blir likevel ikke forkastet .	Don it dárbbaš ballat meaddimis , go jienastat dan dihte ii hilgojuvvo .
Det som da skjer er at endringene blir sett bort fra og stemmen blir talt uten endringer .	Jos listtas leat boasttuvuođat , de eai váldojuvvo rievdadusat mielde ja jienastat lohkkojuvvo rievdadusaid haga .
Sametingets bibliotek åpner ny nettside	Sámedikki girjerájus rahpá ođđa neahttasiiddu
Her finner du samiske bøker og bøker om samisk forhold .	Leatgo ohcamin sámegielat girjjiid dahje girjjiid sápmelaččaid birra .
Sametingets bibliotek åpner ny nettside , hvor du kan søke etter bøker .	Mana Sámedikki girjerájus ođđa neahttasiidui .
Publisert av Jan Roger Østby .	Almmuhan Jan Roger Østby .
Sist endret 27.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2009
Nettsiden til Sametingets bibliotek	Sámedikki girjerájus ođđa neahttasiidu
Her er lenken til Sametingets bibliotek .	Dáppe gávnnat Sámedikki girjeráju neahttasiiddu .
Nettsiden er under utvikling .	Neahttasiidu ii leat vel gárvvis .
Vi ønsker innspill fra våre brukere .	Mii váldit vuostá rávvagiid ja cuiggodemiid .
sambib@samediggi.no	sambib@samediggi.no
Sametinget støttet enstemmig forslaget til finnmarkslov	Sámediggi doarju ovttajienalaččat Finnmárkkuláhkaevttohusa
Sametingets flertall besluttet enstemmig å stille seg bak lovinnstillingen fra Stortingets justiskomité .	Sámedikki ovttajienalaččat doarjut Stuorradikki justiisalávdegotti láhkaevttohusa .
Et bredt flertall av representantene ga fra talerstolen uttrykk for at finnmarksloven er akseptabel .	Stuorra eanetlohku áirasiid gaskkas dovddahedje sárdnestuolus ahte Finnmárkkulágain sáhttá eallit .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 13.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 13.05.2005
Justiskomitéens medlemmer talte	Justiisalávdegotti lahtuin lei sáhkavuorru
De tre medlemmene fra Stortingets justiskomité fikk anledning til å tale til Sametingets representanter før behandlingen av loven begynte .	Stuorradikki justiisalávdegotti golbma lahtu besse sárdnidit Sámedikki áirasiidda ovdalgo lága meannudeapmi álggahuvvui .
Komitéleder Trond Helleland understreket at finnmarksloven ikke representerer en slutt , men snarere en begynnelse på en ny periode for Sametinget , samene og hele befolkningen i Finnmark .	Lávdegotti jođiheaddji Trond Helleland deattuhii ahte Finnmárkkuláhka ii mearkkaš loahpa , muhto baicce ođđa áigodaga álggu Sámediggái , sápmelaččaide ja olles Finnmárkku álbmogii .
Knut Storberget la vekt på at loven oppfyller de folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av i forhold til urfolk .	Knut Storberget deattuhii ahte láhka ollašuhttá daid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid , maidda Norga lea čadnojuvvon eamiálbmoga ektui .
Storberget avviste imidlertid at dette på noen måte reduserer den øvrige befolkningens rettigheter .	Storberget biehttalii dattetge ahte dát mange láhkai fuonida eará álbmoga vuoigatvuođaid .
Komitémedlem Finn Kristian Marthinsen la vekt på at prosessen har vært arbeidskrevende og ikke uten konflikter mellom de politiske partiene eller mellom de berørte partene .	Lávdegoddelahttu Finn Kristian Marthinsen deattuhii ahte proseassa lea leamaš bargogáigideaddji iige leat leamaš riidduid haga gaskal politihkalaš bellodagaid dahje gaskal guoskevaš beliid .
Marthinsen la imidlertid vekt på at Sametinget har vært en konstruktiv part i prosessen og at loven er god .	Marthinsen deattuhii dattetge ahte Sámediggi lea leamaš huksejeaddji bealli proseassas ja ahte láhka lea buorre .
Filer	Fiillat
Sak 19/05 Finnmarksloven	Sak 19/05 Finnmarksloven
Enighet om arbeidsutvalg for arbeid med marine verneplaner	Ovttamielalašvuohta bargolávdegotti hárrái mii galgá bargat mariidna suodjalanplánaiguin
Sametinget og Miljøverndepartementet har gjennom konsultasjoner blitt enige om at det skal nedsettes et Arbeidsutvalg for arbeidet med marine verneplaner i Nordland , Troms og Finnmark .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat konsultašuvnnaid bokte ovttamielalaččat das ahte galgá biddjojuvvot Bargolávdegoddi bargat mariidna suodjalanplánaiguin Norlánddas , Romssas ja Finnmárkkus .
Etter konsultasjoner med Direktoratet for naturforvaltning har det blitt enighet om mandat og sammensetning av utvalget .	Konsultašuvnnaid maŋŋá Luondduhálddašandirektoráhtain lea ovttamielalašvuohta das makkár mandáhta ja čoahkkádus lávdegottis galgá leat .
Bivdi - sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon ivaretar den lokale og regionale samiske deltakelsen i den delen av konsultasjonsprosessen Arbeidsutvalget står for .	Bivdi - mearrasámi bivdo- ja guolástusorganisašuvdna goziha báikkálaš ja regionála sámi searvama dan oasis konsultašuvdnaproseassas mii gullá Bargolávdegoddái .
Filer	Fiillat
Brev fra DN om opprettelse av arbeidsutvalg	Brev fra DN om opprettelse av arbeidsutvalg
Mandat og sammensetning av arbeidsutvalg	Mandat og sammensetning av arbeidsutvalg
Protokoll fra konsultasjon med MD 20.06.09	Protokoll fra konsultasjon med MD 20.06.08
Protokoll fra konsultasjon med MD 18.09.08	Protokoll fra konsultasjon med MD 18.09.08
Protokoll fra konsultasjon med DN 13.08.09	Protokoll fra konsultasjon med DN 13.08.09
Sametingsvalget 2009	Sámediggeválgga 2009
Valgkretser	Válgabiiret
Sametinget har ny valgordning som vil gjelde for sametingsvalget 2009 .	Sámedikkis lea ođđa válgaortnet mii galgá doaibmat 2009 sámediggeválggain .
For deg som velger betyr det at du kanskje kun kan forhåndsstemme .	Dutnje gii galggat jienastit , mearkkaša dat ahte soaittát beassat dušše ovdalgihtii jienastit .
For å sikre et raskere valgoppgjør har Sametinget vedtatt at i kommuner med 29 eller mindre i valgmanntallet , ved forrige valg , skal det kun være mulig å forhåndsstemme .	Sihkkarastin dihte jođáneabbo válgaloahppameanuid de lea Sámediggi mearridan ahte suohkaniin main ledje mannan válggain 29 jienasteaddji dahje unnit , lea dušše vejolaš ovdalgihtii jienastit .
I kommuner med 30 eller flere personer i valgmanntallet ved forrige valg , kan man også avgi stemme på valgdagen .	Suohkaniin gos mannan válggain ledje 30 jienasteaddji dahje eambbo , lea vejolaš sihke ovdalgihtii jienastit ja jienastit válgabeaivvi .
Husk å sjekke dette på valgkortet ditt , eller forhør deg med din hjemkommune .	Muitte iskat dan iežat válgakoarttas , dahje gulaskutta iežat ruovttosuohkaniin .
Omleggingen til en ny valgordning innebærer blant annet at en går fra 43 til 39 representanter ( utjevningsmandatene forsvinner ) og man reduserer valgkretsene fra 13 til 7 .	Ođđa válgaortnet mielddisbuktá earret eará ahte áirraslohku unnu 43 áirasis 39 áirasii ( dássenmandáhtat leat váldon eret ) ja válgabiiret unnot 13 válgabiires 7 válgabiirii .
I tillegg får velgerne adgang til å endre på kandidatrekkefølgen og begrepet samemanntallet endres til Sametingets valgmanntall .	Lassin besset jienasteaddjit rievdadit evttohasortnetvuoru ja doaba sámi jienastuslohku rievddai Sámedikki jienastuslohkui .
Endring av stemmeseddelen Du kan endre kandidat ­rekkefølgen på stemmeseddelen ved å skrive inn ønsket kandidatnummer foran kandidatenes navn .	Jienastanlihpu rievdadeapmi Jus áiggut rievdadit evttohasortnetvuoru jienastuslihpus , de čálát sávahahtti evttohasnummara evttohasa nama ovddabeallái .
Du kan kun rette på de fem øverste kandidatene på stemme ­seddelen eller det samlede antallet mandater som skal velges i kretsen , hvis dette tallet overstiger fem. .	Don sáhtát dušše divvut vihtta bajimus evttohasaid jienastuslihppus , dahje nu galle mandáhtat go biirii galget válljejuvvot , jus dat lohku lea eambbo go vihtta .
Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med i valgoppgjøret .	Eará rievdadusat jienastuslihppus eai lohkko válgaloahppameanuin .
Husk legitimasjon når du stemmer !	Muitte duođaštusa go jienastat !
Det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato .	Ii leat doarvái almmuhit nama ja riegádandáhtona .
Legitimasjon kan for eksempel være pass , førerkort eller bankkort med bilde , men du kan også bruke annen type legitimasjon .	Duođaštus sáhttá ovdamearkka dihte leat pássa , vuodjinkoarta dahje báŋkokoarta mas lea govva , muhto sáhtát maiddái geavahit earalágan duođaštusa .
Kravet til legitimasjon er at den inneholder velgerens navn , fødselsdato og bilde , så ta med det du har !	Duođaštusa gáibádusat leat ahte das lea jienasteaddji namma , riegádandáhton ja govva , nu ahte váldde mielde dan mii dus lea !
Hvis den som tar imot stemmen din kjenner deg , kan du stemme uten legitimasjon .	Jus son gii vuostáiváldá jienasteami dovdá du , de beasat jienastit duođaštusa haga .
Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem , sykehus eller fengsel , kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitet .	Jus don leat orrume muhtun ásahusas nugo buhcciidruovttus , buohcceviesus dahje giddagasas , de sáhttá ásahusa bargi duođaštit du identitehta .
Når og hvor kan du stemme ?	Goas ja gos sáhtát jienastit ?
Forhåndsstemmegivningen begynner 10.08.09 og varer fram til og med 11.09.09 .	Ovdalgihtii jienasteapmi álggahuvvo 10.08.09 ja bistá 11.09.09 rádjái .
I utlandet kan du forhåndsstemme til og med 04.09.09 .	Olgoriikkas sáhtát jienastit ovdalgihtii gitta 04.09.09 rádjái .
Forhåndsstemme Du er selv ansvarlig for at din forhåndsstemme blir talt .	Ovdalgihtii jienasteapmi Lea du iežat ovddasvástádus fuolahit ahte du ovdalgihtii jienasteapmi lohkkojuvvo .
Det innebærer at du må stemme i så god tid at din stemmegivning når fram til din hjemkommune , eller opptellingskommunen til 14.09.09 kl. 21.00 .	Dat mielddisbuktá ahte fertet jienastit buori áiggis vai du jietna olle du ruovttusuohkanii , dahje lohkansuohkanii , ovdal 14.09.09 dii. 21.00 .
Ved forhåndsstemming er det viktig å ha med deg valgkortet , dette fordi valgkortet har opplysninger om hvor din stemmegivning skal sendes .	Ovdalgihtii jienasteamis lea dehálaš váldit mielde jienastankoartta , danne go jienastankoarttas čuožžu gosa du jienasteapmi galgá sáddejuvvot .
Slik forhåndsstemmer du Du forhåndsstemmer på en litt annen måte enn om du stemmer på selve valgdagen :	Ná jienastat ovdalgihtii Ovdalgihtii jienasteapmi lea veahá earalágan go dábálaš jienasteapmi válgabeaivvi :
Henvend deg til kommunens servicekontor .	Váldde oktavuođa suohkana bálvaluskantuvrrain .
En valgfunksjonær gir deg en stemmeseddelkonvolutt og henviser deg til et stemmeavlukke .	Válgabargi addá dutnje jienastanlihpu konvoluhta ja mieđušta du muhtun jienastančihkii .
Finn stemmeseddelen du vil bruke .	Gávnna dan jienastanlihpu maid áiggut geavahit .
Gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen .	Rievdat jienastanlihpu jus dan áiggut dahkat .
Legg stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten .	Cokka jienastanlihpu konvoluhttii .
Gå til valgfunksjonæren som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt og deretter legger den i valgurnen .	Mana válgabargi lusa , son coggá jienastanlihpu konvoluhta ja du válgakoartta eará konvoluhttii ja coggá dan dasto jienastanlihttái .
Valgdagen er 14.09.09 .	Válgabeaivi lea 14.09.09 .
Enkelte kommuner holder også valg søndag 13.09.09 .	Muhtun suohkanat dollet válggaid maiddái sotnabeaivve 13.09.09 .
På valgdagen må du stemme i den kommunen du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30.06.09 .	Válgabeaivvis fertet jienastit dan suohkanis gos ledjet álbmotregistaris čálihuvvon ássin 30.06.09 .
Er du syk eller ufør , kan du søke kommunen om å få stemme hjemme .	Jus don leat buohcci dahje bargonávccaheapme , de sáhtát ohcat suohkanis lobi jienastit ruovttus .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 31.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 31.08.2009
Filer	Fiillat
Sametingetsvalget 2009 - lulesamisk	Sametingetsvalget 2009 - lulesamisk
Sametingetsvalget 2009 - nordsamisk	Sametingetsvalget 2009 - nordsamisk
Sametingetsvalget 2009 - norsk	Sametingetsvalget 2009 - norsk
Sametingetsvalget 2009 - sørsamisk	Sametingetsvalget 2009 - sørsamisk
Siste frist for å stemme utenriks er 4. september 2009	Áigemearri olgoriikas jienastit lea čakčamánu 4. b. 2009
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen , kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner , hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme .	Jus orut dahje eará sivaid dihte leat olgoriikkas dahje Svalbardas ja Jan Mayenis , de sáhtát ovddalgihtii jienastit norgga olgoriikkalašásahusain , sierra nammaduvvon jietnavuostáiváldi dahje sáhtát jienastit reivve bokte .
NB !	NB !
Siste frist for å stemme utenriks er 4. september 2009 !	Áigemearri olgoriikas jienastit lea čakčamánu 4. b. 2009 .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 07.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 07.09.2009
Brudd i forhandlingene om en ny duodjiavtale for 2010	Duodješiehtadallamat boatkanedje
Det er kommet til brudd i forhandlingene om en ny næringsavtale i duodji mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi .	Šiehtadallamat gaskal Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid Sámiid Duodji ja Duojáriid ealáhussearvi ođđa duodjeealáhusšiehtadusa birra leat dál botkejuvvon .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 31.08.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 31.08.2009
Det er kommet til brudd i forhandlingene om en ny næringsavtale i duodji mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi .	Šiehtadallamat gaskal Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid Sámiid Duodji ja Duojáriid ealáhussearvi ođđa duodjeealáhusšiehtadusa birra leat dál botkejuvvon .
Sametingets tilbud var på 9,8 millioner , en på økning på 0,6 millioner eller 6,4% i forhold til årets avtale .	Sámediggi fálai 9,8 miljon ruvnno , mii lea 0,6 miljon ruvnno dahje 6,4 % lassáneapmi dán jagáš šiehtadusa ektui .
Sametingsråd , Vibeke Larsen beklager dette bruddet .	Vibeke Larsen šálloša dan boatkaneami .
Hun mener at tilbudet var et godt tilbud fordi man styrket driftsstøtteordningen og organisasjonsstøtten til de samiske duodjiorganisasjonene .	Son oaivvilda ahte lei buorre fálaldat danne go doaibmadoarjjaortnet ja organisašuvdnadoarjja sámi duodjeorganisašuvnnaide nannejuvvui .
Bakgrunnen for bruddet lå i at organisasjonenes krav om en egen markedskonsulent ikke ble imøtekommet .	Šiehtadallamat boatkanedje danne go organisašuvnnaid gáibádusat sierra márkankonsulentii eai dohkkehuvvon .
Sametinget mener at man bør bruke og videreutvikle de eksisterende kanalene for salg og markedsføring og ikke etablere en ny ordning .	Sámediggi oaivvilda ahte berre geavahit ja ovddidit daid vuovdin- ja márkanfievrridankanálaid mat dál gávdnojit dan ovdii go ásahit ođđa ortnega .
Næringsavtalen har som hensikt å styrke duodji som næring og kulturbærer .	Ealáhusšiehtadusa ulbmil lea nannet duoji ealáhussan ja kulturguoddin .
Sametingsråd Vibeke Larsen kan gi ytterligere kommentarer til media og presse .	Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen sáhttá kommenteret eanet mediai ja pressii .
Gulahallanolmmoš / Kontaktperson Medlem i Sametingsrådet Vibeke Larsen tlf. 94 13 01 16	Gulahallanolmmoš / Kontaktperson Medlem i Sametingsrådet Vibeke Larsen tlf. 94 13 01 16
Sametingspresident deltar på miljømøte på Svalbard	Sámedikki presideanta oassálastá birasčoahkkimmii Svalbárddas
FNs generalsekretær Ban Ki-moon besøker Svalbard for å se på effekten av klimaendringene i nord .	ON váldočálli Ban Ki-moon galleda Svalbárdda vai oaidná mo dálkkádatrievdamat čuhcet davvi guovlluide .
Sametingspresident Egil Olli sier at urfolk er i frontlinjen av klimaendringer og det er vi som først og sterkest merker det på kroppen fordi vi lever i naturen og av naturen .	Sámedikki presideanta Egil Olli dadjá ahte álgoálbmogiidda čuhcet dálkkádatrievdamat buot ovddimusat ja garrasepmosit go mii eallit luonddus ja ávkkástallat luondduin .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 02.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2009
Sametingspresident Egil Olli sier at budskapet hans til FNs generalsekretær Ban Ki-moon er at urfolk verden over nå opplever klimaendringene som en klimakrise .	Sámedikki presideanta Egil Olli dadjá ahte su diehtu ON váldočállái Ban Ki-moon lea ahte álgoálbmogat miehtá máilmmi dál vásihit dálkkádatrievdamiid birasroassun .
Urfolk er i frontlinjen av klimaendringer , det er vi som først og sterkest merker det på kroppen fordi vi lever i naturen og av naturens goder	Eamiálbmogiidda čuhcet dálkkádatrievdamat buot ovddimusat ja garrasepmosit go mii eallit luonddus ja ávkkástallat luonddu riggodagaiguin .
- Et gammelt urfolksordtak sier at når isen er tynn , så må man bevege seg raskt .	- Ovtta boares sátnevádjasis daddjojuvvo ahte dalle go jiekŋa lea rašši fertet mannat johtilit .
Og det er der vi er nå i dag .	Ja dálhan mii leat diekkár dilis .
Det haster med å få på plass forpliktende avtaler for å redusere CO 2 utslippene til atmosfæren , sier Olli .	Dál lea hoahppu oažžut sadjái geatnegahtti soahpamušaid geahpedan dihte CO 2 luoitimiid áibmui , dadjá Olli .
- Vi forventer at statene og andre beslutningsmyndigheter innser alvoret og at det inngås en ambisiøs klimaavtale i København i desember .	- Mii vuordit ahte stáhtat ja eará mearrideaddji eiseválddit oidnet duohtavuođa ja ahte dahkkojuvvošii gudneáŋgiris dálkkádatsoahpamuš Københámmanis juovlamánus .
Vi tror at både FN , frivillige organisasjoner og urfolk påvirker for at så skjer .	Mii jáhkkit ahte sihke ON , eaktodáhtolaš organisašuvnnat ja álgoálbmogat váikkuhit dan ahte nu dáhpáhuvašii .
Budskapet vil være at urfolk verden over nå opplever klimaendringene som en klimakrise .	Diehtun lea ahte álgoálbmogat miehtá máilmmi oidnet dál dálkkádatrievdamiid dálkkádat ­roassun .
Urfolk er i frontlinjen av klimaendringer , det er vi som først og sterkest merker det på kroppen fordi vi lever i naturen og av naturens goder .	Dálkkádatrievdamat čuhcet ovddimusat álgoálbmogiidda , midjiide dat vuosttamužžan ja eanemusat čuohcá dannego mii eallit luonddus ja ávkkástallat dainna .
Olli sier at urfolkene er selvsagt villig til å bidra i kampen mot klimaendringer .	Olli dadjá ahte álgoálbmogat dieđusge maid háliidit giccudit dálkkádatrievdamiid vuostá .
Erklæringen fra urfolkenes toppmøte i Anchorage i april 2009 sier blant annet at urfolkene er villig til å dele sine tradisjonelle kunnskaper om naturen for å bekjempe klimaendringer .	Álgo ­álbmogiid njunuščoahkkima julggaštusas Anchorages cuoŋománus 2009 daddjo earret eará ahte álgoálbmogat háliidit oahpahit sin árbevirolašmáhtolašvuođa luonddu birra dáistalan dihte dálkkádatrievdamiid vuostá .
Men , vi vil allikevel advare mot at tilpasningstiltak og avbøtende tiltak knyttet til klimaendringer tvinges igjennom imot urfolkenes ønsker .	Muhto , mii háliidit dattetge muittuhit ahte heivehandoaibmabijut ja váidudeaddji doaibmabijut dálkkádatrievdamiid oktavuođas eai galgga čađahuvvot eamiálbmogiid sávaldagaid vuostá .
- Vi kan for eksempel ikke akseptere ubegrenset med vannkraft og vindmøllerparker på våre områder .	- Mii eat ovdamearkka dihte fuolaše mearihis ollu čáhcefámu ja bieggamillopárkkaid min guovlluide .
Slike avbøtende tiltak må planlegges gjennom konsultasjoner med berørte urfolk , og urfolks rettigheter må respekteres .	Dán lágan váidudeaddji doaibmabijuid ferte plánet konsultašuvnnaid bokte guoskevaš álgoálbmogiiguin , ja álgoálbmogiid vuoigatvuođat galget árvvus adnojuvvot .
Det blir et klimaparadoks dersom utviklingsland og urfolk , som begge i svært liten grad har forårsaket klimakrisen , belastes med de største byrdene når klimatiltak planlegges og gjennomføres .	Šaddá dálkkádatparadoksa jos geafes riikkat ja álgoálbmogat , mat goappašagat hui unnán leat sivalaččat dálkkádatrossui , galget guoddit daid stuorámus nođiid dan oktavuođas go dálkkádat ­doaibmabijut plánejuvvojit ja čađahuvvojit .
Miljørett må her ses i sammenheng med menneskerettigheter .	Birasriekti ferte dán oktavuođas geahčaduvvot olmmoš ­vuoigatvuođaid olis .
For urfolks del innebærer dette blant annet at vi blir inkludert i planprosesser om klimatiltak .	Álgoálbmogiidda mearkkaša dát earret eará dan ahte mii searvvahuvvot plánaproseassaide dálkkádatdoaibmabijuid oktavuođas .
- Jeg vil derfor oppfordre FNs generalsekretær Mr Ban Ki-moon til å adresserer dette urfolksperspektivet i sine samtale med verdens stater om klimaendringer .	Danne bivddán ON váldočálli Mr Ban Ki-moon doalvut dán álgoálbmotperspektiivva ságastaladettiinis máilmmi stáhtaiguin dálkkádatrievdamiid birra .
Sametingetskontaktperson på Svalbard er Jon Petter Gintal .	Sámedikki oktavuohtaolmmoš Svalb á rd das l e a Jon Petter Gintal .
+47 997 74 848 .	+47 997 74 848 .
Sametingets ungdomskonferanse 2009	Sámedikki nuoraidkonferánsa 2009
Sametingets ungdomskonferanse 23. - 25. oktober 2009 i Trondheim	Sámedikki nuoraidkonferánsa golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis
" Ungdom og utdanning for fremtidens Sápmi " .	" Nuorat ja oahppu boahtteáiggi Sámis " .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) og Sametinget arrangerer ungdomskonferanse 23.-25. oktober 2009 i Trondheim .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL ) ja Sámediggi lágidit nuoraidkonferánssa golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis .
Konferansens hovedtema er utdanning .	Konferánssa váldofáddán lea oahppu .
Samisk parlamentariskråd ungdomskonferanse i Lycksele 2008	Sámi parlamentáralaš ráđi nuoraidkonferansa Likšus 2008
SUPU ønsker å sette fokus på utdanning .	SNPL háliida fokuseret oahpu .
Er det viktig å ta utdanning etter videregående skole ?	Leago dehálaš váldit oahpu maŋŋá joatkkaskuvlla ?
Hvilke samiske og urfolks studier / - utdanninger finnes ?	Makkár sámi ja álgoálbmot oahput gávdnojit ?
Hvilke tilbud ønsker ungdom seg ?	Makkár fálaldagaid háliidit nuorat ieža ?
Hvilke jobbmuligheter kan man få ved ulike utdanninger ?	Makkár bargovejolašvuođat leat go váldá sierra oahpuid ?
Hva er fremtidens kompetansebehov i Sápmi og hvordan kan samisk ungdom bidra til å møte disse ?	Makkár gelbbolašvuođadárbu lea Sámis ja mainna lágiin sáhttet sámi nuorat váikkuhit dan ?
På hvilken måte er FNs barnekonvensjon relevant for samiske barn og unge ?	Mainna lágiin guoská ON mánáidkonvenšuvdna sámi mánáide ja nuoraide ?
Dette vil vi og få høre om på konferansen .	Dan birra beassat maid gullat konferánssas .
Er du i tvil om hvilken utdanningsvei du skal velge , har du nå en alle tiders mulighet til å få inspirasjon og tips og utveksle erfaringer .	Jos it dieđe makkár oahpu háliidivččet válljet , de lea dus dál erenoamáš vejolašvuohta oažžut inspirašuvnna ja jurdagiid , ja lonuhallat vásihusaid .
Nå håper vi DU deltar og kommer med dine synspunkter på spørsmål rundt samisk utdanning .	Mii doaivut ahte DON searvvat ja buvttát oainnuidat sámi oahppogažaldagaide .
Det blir gruppearbeid og diskusjon i plenum .	Joavkobargu ja ságastallan ovttas .
Konferansen simultantolkes mellom samisk og norsk .	Konferánssas lea simultandulkon sámegiela ja dárogiela gaskka .
Tid og sted	Áigi ja báiki
Konferansen begynner fredag 23. oktober kl. 14.15 ( lunsj , registrering og innsjekking fra kl. 13.00 ) på Quality Hotel Augustin i Trondheim .	Konferánsa álgá bearjadaga golggotmánu 23. b. dii. 14.15 ( lunša , registreren konferánsii ja hotellii Quality Hotel Augustin dii. 13.00 rájes ) .
Det vil bli kveldsarrangement med underholdning fredag og lørdag kveld .	Bearjadat ja lávvardat eahkediid lea guoimmuheapmi .
På søndag 25. oktober avsluttes konferansen kl. 12.00 , lunsj kl. 11.15 - 12.00 .	Konferánsa loahpahuvvo sotnabeaivvi golggotmánu 25. b. dii. 12.00 , ja lunša lea dii. 11.15-12.00 .
Programmet vil publiseres senere .	Prográmma almmuhuvvo maŋŋá .
Vil du delta ?	Háliidivččet go searvat ?
Er du mellom 16 og 28 år kan du være en av de som får plass på konferansen , men vi gjør oppmerksom på at det er begrenset antall plasser .	Jos don leat gaskal 16 ja 28 jagi , de sáhtát leat okta sis geat besset konferánsii , muhto mii muittuhit ahte sajit leat unnán .
Påmelding skjer ved bruk av vedlagte påmeldingslink : https://www.viaregi.com/registration/?dw1312a 17283	Dieđiheapmi čuovvovaš liŋkka bokte : https://www.viaregi.com/registration/?dw1312a 17283
Påmeldingsfristen er 15. september 2009 .	Dieđihanáigemearri lea čakčamánu 15. b. 2009 .
SUPU vil sterkt understreke at konferansen er et rusfritt arrangement .	SNPL háliida čavga fuomášuhttit ahte konferánsa lágiduvvo gárrenávdnasiid haga .
Reise	Mátki
Sametinget dekker rimeligste reise og opphold ( fortrinnsvis ) i dobbeltrom for de som får plass på konferansen .	Sámediggi máksá hálbbimus mátki ja orruma ovddas ( ovddemustá ) duppallanjas sidjiide geat ožžot saji konferánssas .
De som har mulighet til å benytte rutebuss , tog eller til å gå flere sammen og kjøre i egen bil , oppfordres til å gjøre dette .	Mii ávžžuhit sin , geain lea vejolašvuohta geavahit ruvttobusse , toga dahje máŋggas ovttas vuodjit biillain .
Utlegg til buss- og togbillett , samt kilometergodtgjørelse for bruk av egen bil , refunderes på bakgrunn av innsendt reiseregning .	Busse- ja togabileahtaid ovddas máksojuvvo ja kilomehtermáksu máksojuvvo iežas biilla geavaheamis sáddejuvvon mátkerehkega vuođul .
Se bl.a. linkene nedenfor for informasjon om rutetider .	Geahča earret eará liŋkkaid vuolábealde main leat dieđut ruvttoáiggiid birra .
Mer informasjon om konferansen får du av SUPU ; e-post : supu@samediggi.no , eller hos Sametinget på tlf. nr. 75 77 56 84 .	Eanet dieđuid konferánssa birra oaččut Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottis ; e-poasta : supu@samediggi.no dahje Sámedikkis tel. nr. 75 77 56 84 .
Link	Liŋka
Flybuss	Flybussen
NSB	NSB
Filer	Fiillat
Oppløftet og bekymret	Movttáskan ja vuorjašuvvan
Sametingspresident Egil Olli er oppløftet og bekymret etter møte med FNs generalsekretær på Svalbard .	Sámediggepresideanta Egil Olli lea movttáskan ja vuorjašuvvan maŋŋil čoahkkima ON generalčálliin Svalbardas .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 07.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 07.09.2009
Sametingspresident Egil Olli hadde samtaler med både FNs generalsekretær Ban Ki-moon , miljø- og utviklingsminister Erik Solheim , urfolksaktivist og tidligere leder for Inuit Circumpolar Council ( ICC ) Sheila Watt-Cloutier , samt med klimaforskere og representanter for frivillige organisasjoner i forbindelse med Miljøverndepartementets klimaseminar på Svalbard den 2.9.2009 .	Sámediggepresideanta Egil Ollis lei ságastallan sihke ON generálačálliin Ban Ki- moonain , biras- ja ovddidanministariin Erik Solheimain , álgoálbmotaktivisttain ja ovddeš Inuit Circumpolar Council ( ICC ) jođiheddjiin Sheila Watt- Cloutieriin ja maid dálkkádatdutkiiguin ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaid ovddasteddjiiguin Birasgáhttendepartemeantta dálkkádatseminára oktavuođas Svalbardas čakčamánu 2. b. 2009 .
Største utfordring - Klimatrusselen er reell og den er vår tids største utfordring , og det var skremmende å høre at dersom vi ikke bekjemper klimaendringene så vil det ha katastrofale konsekvenser for menneskeheten , sier Sametingspresident Egil Olli .	Stuorimus hástalus - Dálkkádatáitta lea duođalaš ja lea min áiggi stuorimus hástalus , ja lei balddihahtti gullat ahte jus eat bargga dálkkádatrievdamiid vuostá de mielddisbuktá dat katastrofalaš váikkuhusaid olmmoščerdii , lohká Sámediggepresideanta Egil Olli .
Urfolk mest sårbare FNs generalsekretær Ban Ki-moon la vekt på at det er opp til verdens ansvarlige ledere å få på plass internasjonale avtaler som gjør at kloden kan håndter de dramatiske klimaendringene som vi nå opplever .	Álgoálbmogat rašimusat ON generálačálli Ban Ki-moon deattuhii ahte lea máilmmi ovddasvástideaddji jođiheddjiid bargu ráhkadit riikkaidgaskasaš šiehtadusaid mat láhčet dili nu ahte máilbmi sáhttá birget dáiguin dramáhtalaš dálkkádatrievdamiin maid mii dál vásihit .
Generalsekretæren uttrykte videre at særlig urfolk og små øystater er de mest sårbare for klimaendringer .	Generálačálli muitalii viidáset ahte erenoamážit álgoálbmogat ja smávva suolostáhtat leat rašimusat dálkkádatrievdamiidda .
- Urfolk er i en utsatt stilling på grunn av klimaendringene .	- Álgoálbmogiidda čuhcet dálkkádatrievdamat .
Det gir grunn til bekymring , da er det oppløftende å få vite at FN har fokus på urfolk i klimaspørsmål , sier Olli .	Dát vuorjá , ja de lea buorre diehtit ahte ON lea fokus álgoálbmogiidda dálkkádatgažaldagain , lohká Olli .
Deltar på klima toppmøte Sametingspresidenten fikk videre bekreftelser fra statsråd Erik Solheim i Miljøverndepartementet om at Sametinget er invitert til å delta i forberedende møter og i Norges delegasjon til klimatoppmøtet i København i desember 2009 .	Oassálastet dálkkádatnjunuščoahkkimis Sámediggepresideanta oaččui viidáset duođaštusaid stáhtaráđis Erik Solheimas Birasgáhttendepartemeanttas dasa ahte Sámediggi lea bovdejuvvon searvat čoahkkimiidda ja Norgga delegašuvnnas dálkkádatnjunuščoahkkimii Københámmanis juovlamánu 2009 .
Videre hadde Sametinget samtaler med Sheila Watt-Cloutier om at det gode samarbeidet mellom inuittene og samene må videreføres under de framtidige klimaforhandlingene .	Viidáset ledje Sámedikkis ságastallamat Sheila Watt-Cloutheriin buori ovttasbarggu birra mii lea inuihtaid ja sápmelaččaid gaskkas ja mii ferte viidásetfievrriduvvot dálkkádatšiehtadallamiin boahtteáiggis .
- Ufordringen er å omsette fagre ord til konkret handling , det ansvaret bærer vi alle til det beste for morgendagens generasjoner , sier Olli til slutt .	- Hástalus lea dahkat čáppa sániid duohta bargun , dát ovddasvástádus lea mis buohkain , buorrin boahtteáiggi buolvvaide , lohká Olli loahpas .
PRM : Samisk deltakelse i regionale forskningsfond	PRD : Regionála dutkanfoanddat
Sametinget skal foreslå medlemmer til regionale forskningsfond i Nord-Norge og Midt-Norge .	Sámediggi galgá evttohit ovtta lahtu ja várrelahtu Davvi-Norgga ja Gaska-Norgga foandaregiovnnaid foandastivrraide .
Det har Sametinget og regjeringen blitt enige om .	Dan leat Sámediggi ja ráđđehus šiehtadan .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 09.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 09.09.2009
Fornøyd - Jeg er svært godt fornøyd med at det er oppnådd enighet mellom regjeringen og Sametinget vedrørende styreoppnevning og styresammensetning i de regionale forskningsfondene , sier rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll .	Duhttavaš - Mun lean hui duhtavaš go lea šaddan ovttamielalašvuohta ráđđehusa ja Sámedikki gaskka regionála dutkanfoanddaid stivranammademiin ja stivračoahkkádusain , dadjá ráđđelahttu Hilde Anita Nyvoll .
Sametinget skal foreslå et medlem med varamedlem i fondsstyret i hhv. fondsregion Nord- Norge og Midt- Norge .	Sámediggi galgá evttohit ovtta lahtu ja várrelahtu Davvi-Norgga ja Gaska-Norgga foandaregiovnnaid foandastivrraide .
Det ble videre i oppnådd enighet om at fondsregion Nord- Norge , ( Finnmark , Troms og Nordland ) fondsregion Midt- Norge , ( Nord- Trøndelag , Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal ) og fondsregion Innlandet , ( Hedmark og Oppland ) får en formålspresisering om at disse fondsregionene også skal ivareta samiske forskningsinteresser og - behov .	Dasto šattai ovttamielalašvuohta das ahte foandaregiovnnat Davvi-Norga , ( Finnmárku , Romsa ja Norlánda ) , Gaska-Norga , ( Davvi-Trøndeláhka , Mátta-Trøndeláhka ja Møre ja Romsdal ) ja Innlandet , ( Hedemárku ja Opplánda ) galget maiddái gozihit sámi dutkanberoštusaid ja - dárbbuid , mii biddjojuvvo mielde ulbmilii .
Ivareta samiske problemstillinger Meldingen om forvaltningsreformen , St.meld. nr. 12 ( 2006-2007 ) understreket at regjeringen ønsket en tettere kobling mellom næringslivet , høgskolene , regionale forskningsaktiviteter og regionen , for å legge til rette for næringsutvikling og innovasjon .	Gozihuvvošedje sámi áššečuolmmat Dieđáhusas hálddašanođastusa hárrái , Sd. dieđ. nr. 12 ( 2006-2007 ) deattuhuvvo ahte ráđđehus háliida lávgadet oktavuođa ealáhuseallima , allaskuvllaid , regionála dutkandoaimmaid ja regiovnna gaskka , láhčin dihte ealáhusovddideami ja innovašuvnna .
Sametinget uttrykte i denne prosessen at de var positiv til etablering av regionale forskningsfond .	Sámediggi dovddahii dán proseassas ahte sii leat mielas ásahit regionála dutkanfoanddaid .
Samtidig ble det presisert at Sametinget var opptatt av at forsknings - og utredningsmidler måtte ivareta samiske problemstillinger .	Seammás deattuhuvvui ahte Sámedikkis lea beroštupmi ahte dutkan- ja čielggadanruđaiguin gozihuvvošedje sámi áššečuolmmat .
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2009 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å opprette regionale forskningsfond .	2009 stáhtabušeahta meannudeami oktavuođas guorrasii Stuorradiggi ráđđehusa evttohussii ahte ásahuvvojit regionála dutkanfoanddat .
Regjeringen understreket at de regionale fondene skal supplere de nasjonale FOU midlene .	Ráđđehus deattuhii ahte regionála foanddat galget dievasmahttit nationála FoU ruđaid .
I samråd med Kommunal - og regionaldepartementet fastsatte Kunnskapsdepartementet i brev av 12. mai 2009 7 fondsregioner .	Ovttasráđiid Gielda- ja guovludepartemeanttain mearridii Máhttodepartemeanta 12.05.09 beaiváduvvon reivves čieža foandaregiovnna .
For Sametinget er det viktig at samiske forskningsinteresser blir ivaretatt på regionalt nivå .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte sámi dutkanberoštusat gozihuvvojit regionála dásis .
Dette er også fremhevet i St. melding Nr. 28 ( 2007-2008 ) .	Dát lea deattuhuvvon maiddái Sd. dieđáhusas nr. 28 ( 2007-2008 ) .
Samiske forskningsinteresser bør som utgangspunkt ivaretas likt over hele landet .	Sámi dutkanberoštusat berrejit vuolggasajis gozihuvvojit seamma dásis miehtá riikka .
Et minimum er at forskningsinteressene ivaretas på samme måte innenfor det tradisjonelle samiske området .	Unnimus gáibádus lea ahte dutkanberoštusat gozihuvvojit seamma vugiin árbevirolaš sámi guovllus .
Dette vil med opprettelsen av de regionale fondene være en realitet .	Dát ollašuvvá regionála foanddaid ásahemiin .
Der samisk kultur er særlig truet eller presset , som i det sørsamiske området , må tiltak iverksettes på ulike områder .	Doppe gos sámi kultuvra lea erenoamážit áitojuvvon , nugo máttasámi guovllus , ferte doaibmabijuid bidjat johtui sierra guovlluin .
I den sammenheng er forskning og det å bygge opp sterke forskningsmiljø og institusjoner et viktig redskap .	Dán oktavuođas lea dutkan ja nana dutkanbirrasiid ja ásahusaid ovddideapmi deaŧalaš gaskaoapmi .
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Tittel	Virgi
Telefon	Telefovdna
rådsmedlem	ráđđelahttu
91 80 71 30	91 80 71 30
PRM : Rovviltrapporten fra Nord-Trøndelag er provoserende lesning	PRD : Davvi- Trøndelága boraspireraporta lea suhttadeaddji lohkamuš
- Departementene prøver her å selge argumentene om reguleringsmuligheter for reindrifta som et avbøtende tiltak for å redusere rovvilttap .	- Departemeanttat geahččalit vuovdalit ákkastallamiid regulerenvejolašvuođain boazodollui mat galggaše leat váidudeaddji doaibmabijut unnidit boraspirevahágiid .
Ta heller ansvar for det virkelige problemet , - de stadig økende rovviltbestandene , utfordrer sametingsråd Vibeke Larsen .	Váldet baicca ovddasvástádusa duohta váttisvuhtii , - boraspirenáliid mat aivve sturrot , hástala ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 10.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.09.2009
Landbruks- og matminister Brekk og miljøvernminister Solheim nedsatte ei arbeidsgruppe som skulle bidra til reduksjon av konfliktnivået " rovdyr - reindrift " i Nord - Trøndelag .	Eanandoallo- ja biebmoministtar Brekk ja birasgáhttenministtar Solheim nammadeigga bargojoavkku mii galggai unnidit riidodási " boraspire - boazodoallu " Davvi- Trøndelágas .
Rapporten ble offentliggjort 7. september .	Raporta almmuhuvvui čakčamánu 7. beaivvi .
I rapporten snakkes det om selvfølgeligheter og ingenting som bedrer situasjonen for reindrifta sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Raporttas muitaluvvo áššiid birra mat leat diehttelasat , ii ge maide dan birra mii sáhtášii buoridit boazodoalu dili , lohká ráđđelahttu Vibeke Larsen .
- Vi må ha en snarlig ny gjennomgang av rovviltpolitikken i Norge .	- Mii fertet jođánit guorahallat Norgga boraspirepolitihka ođđasit .
Vi har ingen tid å miste , det er mange reindriftssamer som vurderer å avvikle pga rovvilt .	Mis ii leat áigi massit , leat nu ollu boazodoallit geat veardádallet heaitit boazodoaluin boraspiriid geažil .
For meg er dette svært alvorlige signaler sier Vibeke Larsen .	Munnje leat dát hui duođalaš dovddaheamit lohká Vibeke Larsen .
Landbruks- og matdepartementet og miljøverndepartementet lukker øynene for de utfordringene reindriftsnæringen daglig må kjempe med .	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ja birasgáhttendepartemeanta giddeba čalmmiid vai eaba oainne hástalusaid maiguin boazodoallu beaivválaččat ferte soahtat .
De etablerte denne arbeidsgruppa uten Sametingets viten , dette i seg selv viser disse departementene manglende respekt for den samiske befolkningens medinnfytelse i saker som gjelder samer , avlutter Larsen .	Sii nammadedje dán bargojoavkku almmá dieđiheamis Sámediggái , dušše dát juo čájeha departemeantta váilevaš doahttaleami sámi álbmoga miel- váikkuhanfápmui áššiide mat gusket sápmelaččaide , loahpaha Larsen .
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Medlem av sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
94 13 01 16	94 13 01 16
Tilfreds med bevilgninger i revidert statsbudsjett	Duhtavaš juolludusaiguin reviderejuvvon stáhtabušeahtas
Sametingspresident Sven-Roald Nystø er tilfreds med foreslåtte bevilgninger til Sametinget i regjeringens forslag til revidert statsbudsjett som ble presentert i dag .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø lea duhtavaš evttohuvvon juolludusaiguin Sámediggái ráđđehusa reviderejuvvon stáhtabušeahttaevttohusas mii ovddiduvvui odne .
- Bevilgningene til sørsamisk bokbuss er særlig viktig .	- Juolludusat oarjelsámi girjebussii leat erenoamáš deaŧalaččat .
Sørsamisk språk er truet og et bibliotektilbud til denne språkgruppen er derfor særdeles viktig .	Oarjelsámegiella lea áitojuvvon ja girjerádjofálaldat dán giellajovkui lea danne erenoamáš deaŧalaš .
Denne foreslåtte bevilningen gjør det mulig å videreføre det gode tilbudet som den sørsamiske bokbussen utgjør , sier Sven-Roald Nystø .	Evttohuvvon juolludus dahká vejolažžan joatkit dan buori fálaldaga , maid oarjelsámi girjebusse ovddasta , dadjá Sven-Roald Nystø .
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til finansiering av en ny bokbuss og videreføring av sørsamiske bibliotektjenester .	Ráđđehus evttoha juolludit 2 miljon ruvnno ođđa girjebusse ruhtadeapmái ja oarjelsámi girjerádjofálaldagaid joatkimii .
Regjeringen foreslår videre en bevilgning på 400.000 kroner for å finansiere ordningen med fire utjevningsmandater i forbindelse med sametingsvalget i 2005 .	Ráđđehus evttoha viidáseappot juolludit 400 000 ruvnno ruhtadit ortnega mii addá njeallje dássenmandáhta 2005 sámediggeválgga oktavuođas .
I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning på 600.000 kroner for å styrke kontrollordningene i Sametinget .	Dan lassin evttoha ráđđehus juolludit 600 000 ruvnno Sámedikki bearráigeahččanortnegiid nannemii .
Bevilgningen er i tråd med de anbefalninger som ble foreslått av en arbeidsgruppe nedsatt av Sametinget , Riksrevisjonen og Kommunal- og regionaldepartementet i april i år .	Julludus čuovvu daid rávvagiid maid Sámedikki , Riikkarevišuvnna ja Gielda- ja guovlodepartemeantta nammadan bargojoavku evttohii cuoŋománus dán jagi .
- Denne bevilgningen gjør det mulig for Sametinget å iverksette de tiltak som er nødvendig for å styrke kontrollfunksjonen i Sametinget .	- Juolludus dahká vejolažžan Sámediggái čađahit daid doaibmabijuid mat dárbbašjuvvojit vai nanne bearráigeahččandoaimma Sámedikkis .
Vi er opptatt av å ha tillit og legitimitet i det samiske samfunnet , og vi vil nå iverksette de tiltak som er nødvendig for å styrke tillitten til Sametingets forvaltning og administrasjon , understreker Nystø .	Midjiide lea deaŧalš ahte sámi servodat adná min lobálažžan ja ahte das lea luohttámuš midjiide , ja mii áigut dál čađahit daid doaibmabijuid mat darbbašuvvojit nannet luohttámuša Sámedikki hálddašeapmái ja hálddahussii , deattasta Nystø .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 13.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 13.05.2005
PRM : Konsultasjonsmøte om kampflyplass	PRD : Konsultašuvdnačoahkkin soahtegirdišillju birra
Forsvarsdepartementet er i gang med å vurdere ulike forhold for framtidig lokaliseringsalternativ til kampflyplass .	Suodjalusdepartemeanta lea álggahan guorahallat iešguđet lágan beliid áššis gosa hukset soahtegirdišiljuid boahtteáiggis .
Ett av alternativene som skal vurderes er Evenes .	Okta molssaeavttuin mat guorahallojuvvojit , lea Evenášši .
Dette alternativet kan ha virkninger for det samiske samfunnet i området .	Dán molssaeavttus sáhttet leat váikkuhusat guovllu sámi servodahkii .
- Jeg er glad for at det nå er avtalt et første konsultasjonsmøt for å diskutere innhold og lokal samisk involvering for de videre vurderingene av framtidig kampflyplass , sier medlem i Sametingsrådet Vibeke Larsen .	- Lean ilus go lea šiehtadallojuvvon okta vuosttaš konsultašuvdnačoahkkin gos digaštallat sisdoalu ja sámi seaguheami viidáset guorahallamiidda soahtegirdišiljuid báikkiid válljemis boahtteáiggis , lohká Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Dette første konsultasjonsmøte er planlagt til uke 39 og vil foregå på administrativt nivå .	Vuosttaš konsultašuvdnačoahkkin lea plánejuvvon dollojuvvot 39. vahkkus ja lea hálddahuslaš dásis .
- Konsultasjonene og vurderingene av Evenes som alternativ vil avklare hvilke virkninger en slik lokalisering vil ha for de samiske bygdene i området .	- Konsultašuvnnat ja veardádallamat Evenáši molssaeaktun čielggada makkár váikkuhusat dákkár lokaliseremis leat sámi giliide guovllus .
Dette vil gi grunnlag for å sikre de samiske bygdene , samt forståelse og tilslutning til de løsninger som velges , avslutter Vibeke Larsen .	Dát addá vuođu sihkkarastit sámi giliid , ja maid ipmárdusa ja doarjaga čovdosiidda mat válljejuvvojit , loahpaha Vibeke Larsen .
PRM : Norsk-sydsamisk ordbok er til salgs fra 29 . oktober	Dárogiel- lullisámegiela sátnegirji lea vuovdimassii golggotmánu 29. beaivvi rájis .
Sametingsråd Jørn Are Gaski er meget tilfreds og glad for at den norsk-sydsamiske ordboken er til salgs fra 29.10.2009	Sámediggeráđđi Jørn Are Gaski lea hui duhtavaš ja ilus go dárogiel- lullisámegiela sátnegirji lea vuovdimassii golggotmánu 29. b. 2009 rájis .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.09.2009
- Det er mitt håp at ordboka bidrar til økt bruk av sørsamisk og at den blir et nyttig hjelpemiddel for lærere , elever og andre som bruker sørsamisk eller som ønsker å bruke mer sørsamisk , sier sametingsråd Jørn Are Gaski .	- Mu sávaldat lea ahte sátnegirji mielddisbuktá ahte lullisámegiella boahtá eanet váldit atnui ja ahte dát lea ávkkálaš veahkkeneavvun oahpaheddjiide , ohppiide ja earáide geat geavahit lullisámegiela dahje háliidit geavahit eanet lullisámegiela , lohká Sámediggeráđđi Jørn Are Gaski .
Det er bokforlaget Iđut i Porsanger som gir ut boken .	Lea Iđut girjelágádus Porsáŋggus gii addá olggos girjji .
Forfatter er Lajla Mattsson Magga .	Girječálli lea Lajla Mattson Magga .
PRM : Likestillinga blant samer i fokus	PRD : Dásseárvu sámiid gaskkas guovddážis
Regjeringa og Sametinget ønsker med fokus på likestilling og antidiskrimineringsarbeid i det samiske samfunn og har besluttet å finansiere et treårig prosjekt om dette .	Ráđđehus ja Sámediggi háliidit bidjat dásseárvvu ja vealahanvuostálasti barggu guovddážii sámi servodagas ja leat mearridan ruhtadit golmma jagáš prošeavtta dan hárrái .
Arbeidet skal koordineres av Gáldu , kompetansesenter for urfolks rettigheter , i Kautokeino .	Álgoálbmotvuoigat ­vuođaid gelbbolašvuođaguovddáš Gáldu , Guovdageainnus galgá oktiiordnet barggu .
Her opprettes det en egen stilling for dette og det tas sikte på at tilsetting skjer allerede i høst .	Dohko ásahuvvo sierra virgi dán bargui ja ulbmilin lea virgái bidjat olbmo juo dán čavčča .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 15.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 15.09.2009
Sametingspresident Egil Olli er meget tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet ( BLD ) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ( AID ) har kommet til enighet med Sametinget om igangsetting og finansiering av prosjektet .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea hui duhtavaš go Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta leat boahtán ovttaoaivilii Sámedikkiin ahte prošeavtta ruhtadeapmi álggahuvvo .
- Sametingsrådet har likestilling og antidiskriminering som prioriterte satsingsområder , og vi er glade for at vi gjennom dette prosjektet kan få mer viten og igangsette tiltak som kan utvikle samfunnet på disse områdene , sier president Egil Olli .	- Sámediggeráđis lea dásseárvu ja vealahanvuostálasti bargu vuoruhuvvon áŋgiruššansuorgin , ja mii leat movtta go mii dán prošeavtta bokte sáhttit oažžut eanet dieđuid ja álggahit doaibmabijuid , maiguin sáhttit ovddidit servodaga dáin dadjá presideanta Egil Olli .
Han understreker at dette er en del av det arbeidet Sametinget vil gjennomføre i forbindelse med sitt strategiprogram om likestilling i det samiske samfunn .	Son deattuha ahte dát lea oassi barggus maid Sámediggi áigu čađahit iežas dássearvostrategiija ­barggu oktavuođas sámi servodagas .
De tre partene har forpliktet seg til å gi 1 million kroner årlig til prosjektet som skal vare i noe over tre år .	Dat golbma oasálačča leat geatnegahttojuvvon addit 1 miljon ru jahkásaččat prošektii mii galgá bistit badjelaš golbma jagi .
For inneværende år gir BLD 200 000 kroner for å igangsette prosjektet .	Dán jagi addá MDD 200 000 ru prošeavtta álggaheapmái .
De neste tre årene gir BLD årlig 500 000 kroner , AID 200 000 kroner og Sametinget 300 000 kroner .	Golbma čuovvovaš jagi addet MDD jahkásaččat 500 000 ru , ja BSD 200 000 ru ja Sámediggi 300 000 ru.
Samarbeidspartenes målsetting er at prosjektet skal skape et bredt engasjement og en større bevissthet i den samiske befolkning på områdene likestilling og antidiskriminering .	Ovttasbargooasálaččaid ulbmilin lea ahte prošeakta buvttihivččii stuorát áŋgiruššama ja stuorát dihtomielalašvuođa sámi álbmoga gaskkas surggiin dásseárvu ja vealahanvuostálastin .
I all formidling av informasjon og dokumentasjon skal samiske språk ivaretas , understreker partene .	Buot dieđuid ja duođaštusa gaskkusteamis galgá sámegiella gozihuvvot , deattuhit bealit .
Egil Olli	Egil Olli
sametingspresident	sámediggepresideanta
Egil Olli	Egil Olli
PRM : Samiske skoleklasser i alle storbyer i Norge	PRD : Sámegielat skuvlaluohkát buot stuora gávpogiin Norggas
- Vi har som mål at det opprettes egne samiske skoleklasser i alle storbyer i Norge der det bor samer , sier visepresident Marianne Balto .	- Mis lea mihttu ahte álggahuvvojit sierra sámegielat skuvlaluohkát buot stuora gávpogiidda Norggas gos orrot sápmelaččat , lohká várrepresideanta Marianne Balto .
Hun mener dette er mulig etter at Sametinget sammen med Regjeringen har sikret fast finansiering for samisk lesesenter ved Samisk Høyskole i Kautokeino .	Son oaivvilda dát lea vejolaš maŋŋil go Sámediggi ovttas Ráđđehusain lea sihkkarastán fásta ruhtadeami sámi lohkanguovddážii Sámi Allaskuvllas Guovdageainnus .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 15.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 15.09.2009
Kunnskapsdepartementet har lagt inn 2 millioner kroner , Arbeids- og Inkluderingsdepartementet 1 million og Sametinget 500 000 kroner til finansiering av lesesenterets drift .	Máhttodepartemeanta lea várren 2 miljovnna ruvnno , Bargo ja searvadahttindepartemeanta 1 miljovnna ruvnno ja Sámediggi 500 000 ruvnno ruhtadeapmái lohkanguovddáža doibmii .
Senterets virksomhet skal koples opp mot den store satsingen på samisk språk i de neste 5 årene , Handlingsplan for samisk språk .	Guovddáža doaibma galgá leat oassin stuora áŋgiruššamis sámi giela nannemis boahtte 5 jagi , Sámegielaid doaibmaplána .
- Opprettelsen av senteret vil også gjøre det lettere å opprette egne samiske skoleklasser utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	- Guovddáža ásaheapmi dahká maid álkibun álggahit sierra sámi skuvlaluohkáid olggobealde sámi giela hálddašanguovllu .
Og for Arbeiderpartiet er det en målsetting at samer i skal ha et godt skoletilbud uansett hvor i landet de bor .	Bargiidbellodahkii lea mihttun ahte sápmelaččain galgá leat buorre skuvlafálaldat gos ihkinassii Norggas sii orrot .
I de store byene er det helt naturlig at det opprettes egne skoleklasser , sier visepresidenten og berømmer Alta , Tromsø og Oslo som allerede har et slikt tilbud .	Lea áibbas lunddolaš ahte álggahuvvojit sierra skuvlaluohkát stuora gávpogiin , lohká várrepresideanta ja rámida Álttá , Romssa ja Oslo gos juo gávdno dákkár fálaldat .
Sametingsrådet viser til at dette kompetansesenteret vil bli en viktig støttefunksjon for alle som bruker samisk i undervisningen og i språkopplæringen .	Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte dát gelbbolašvuođaguovddáš šaddá dehálaš doarjjafunkšuvdnan buohkaide geat geavahit sámegiela oahpahusas ja giellaoahpaheamis .
I dag er et av de store problemene at det ikke finnes nok lærekrefter .	Odne lea stuorimus váttisvuohta dat go eai gávdno doarvái oahpaheaddjit .
Derfor kjøres det nå en kampanje for å rekruttere flere lærere og her vil lesesenteret også ha en viktig funksjon .	Dan sivas lea dál manus kampánja oččodit eanet olbmuid álgit oahpaheaddjin ja dás boahtá lohkanguovddážis leat dehálaš funkšuvdna .
- Om vi skal lykkes med å gjøre samisk til et dagligdags språk blant samer uansett bosted , må vi satse på barnehagene , skolefritidsordningen , grunnskolen , språksentra og høyere utdanning .	- Jus mii galgat lihkostuvvat oažžut sámegiela beaivválaš giellan sámiid gaskkas vaikko gos riikkas sii orrot , de fertet mii áŋgiruššat mánáidgárddiin , astoáiggefálaldagas , vuođđoskuvllas , giellaguovddážiin ja alit oahpahusas .
Her vil lesesenteret komme inn som en støttespiller med informasjon , som rådgiver og veileder for alle som driver opplæring i og på samisk , sier Balto .	Dás boahtá lohkanguovddáš leat doarjjan dieđuiguin , ráđđeaddin ja nevvodeaddjin buohkaide geat oahpahit sámi giela ja sámegillii , lohká Balto .
Lesesenteret er en del av en større satsing og vil være en del av Regjeringens handlingsplan for samisk språk .	Lohkanguovddáš lea oassin stuorát áŋgiruššamis ja boahtá leat oassin Ráđđehusa Sámegielaid doaibmaplánas .
Dette er en satsing som skjer i nært samarbeid med Sametinget .	Dát lea áŋgiruššan mii dáhpáhuvvá lagas ovttasbarggu bokte Sámedikkiin .
I tillegg har Sametinget inngangsatt et språkprogram sammen med Samisk Høyskole der ett av målene er å gi voksne samer muligheten til å lære seg samisk .	Dasa lassin lea Sámediggi bidjan johtui giellaprográmma ovttas Sámi allaskuvllain gos okta mihttu lea addit sámi rávisolbmuide vejolašvuođa oahppat sámi giela .
- For mange voksne samer er situasjonen den at de er fratatt sitt språk .	- Ollu sámi rávisolbmuide lea dilli dat ahte sii leat massán iežaset giela .
Noen behersker likevel språket på forskjellige nivå og har et sterkt ønske om å kunne revitalisere språket sitt .	Muhtimat goitge máhtte giela ieš guđet ge meari ja sis lea stuora sávaldat beassat albma ládje oahppat iežaset giela .
Det er alle disse vi skal gi et tilbud om å ta språket tilbake , sier visepresident Marianne Balto .	Buohkaide dáidda galgat mii addit fálaldaga oažžut gielaset ruovttoluotta , lohká várrepresideanta Marianne Balto .
Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
Mobil	Mobila
48 06 33 58	48 06 33 58
Foreløpige valgresultater finner du her	Gaskaboddosaš válgabohtosat sámediggeválggas
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 14.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 14.09.2009
Her finner du føreløpige valgresultater :	Dás gávnnat gaskkaboddosaš válgabohtosiid :
Sametingsvalg - startsideLandsoversikt sametingsvalgValgkretsoversikt Antall personer som har stemt på forhånd er 3 868 .	SámediggeválgaRiikaviidosaš logutVálgabiiriid bohtosat Leat 3 868 geat leat ovdagiihtii jienastan .
Her er ikke forhåndstemmer fra Oslo tatt med .	Das eai leat ovagiihtii jienasteamit Oslos rehkemastton .
Foreløpig valgresultat klart på tirsdag	Gaskaboddosaš válgaboađus čielggas maŋŋebárgga
Det er fem kommuner som ikke har levert inn valgresultatet til Statistisk sentralbyrå ( SSB ) .	- Leat vihtta gieldda mat eai leat dieđihan válgabohtosiid Statistihkalaš guovddášbyro:i .
- Derfor får vi ikke et fullstendig valgresultat i natt slik vi hadde sett for oss , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	Danne eat oaččo dievaslaš válgabohtosa dán ija nugo leimmet vuordán , lohká gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 15.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 15.09.2009
GUL direktør Jan Roger Østby Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
- Sametinget er fornøyd med at de fleste kommunene har rapportert inn resultatet fra sametingsvalget og gjort en god jobb med gjennomføringen av valget .	- Sámediggi lea duhtavaš go eanaš gielddat leat dieđihan sámediggeválgga bohtosiid ja bargan buori válgabarggu .
- Det er likevel beklagelig at noen få kommuner ikke prioriterer sametingsvalget på lik linje med stortingsvalget , sier Østby .	- Lea dattetge váidalahtti go muhtun gielddat eai leat vuoruhan sámediggeválgga seamma láhkái go stuorradiggeválgga , lohká Østby .
Vi forventer at de resterende kommunene har resultatene klare i løpet av tirsdag formiddag .	Sámediggi vuordá ahte dát gielddat dieđihit válgabohtosiid maŋŋebárgga ovdal gaskabeaivvi .
Sametinget har vært tidlig i kontakt med kommunene i forbindelse med valget .	- Sámedikkis lea buori áiggis leamaš oktavuohta gielddaiguin válgga birra .
Kommunene har vært på opplæring hos Sametinget og hos SSB og vi hadde forventet at rapporteringen skulle gå smertefritt .	Gielddat leat ožžon oahpu sihke Sámedikkis ja Statistihkalaš guovddášbyro:s ja mii vurddiimet ahte dieđiheapmi galggai mannat bures .
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Link	Liŋka
Sametinget fornøyd med valgavviklingen	Sámediggi hui duhtavaš válgabargguin
- Aldri har resultatet fra sametingsvalget vært klart så tidlig som ved dette valget .	Sámediggeválgga boađus ii leat goassege ovdal leamaš čielggas nu johtilit go dán válggas .
Sametinget er meget fornøyd med valgavviklingen , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	- Sámediggi lea hui duhtavaš válgabargguin , lohká gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Jan Roger Østby , GUL direktør Sara Marja Magga	Maŋimustá rievdaduvvon 16.09.2009 Sara Marja Magga
Takket være dyktige valgmedarbeidere i kommunene viser mandatfordelingen fra klokken halv fire valgnatten seg å være temmelig sikker .	Gielddaid čeahpes válgamielbargiid geažil čájehuvvo ahte áirrasjuohku mii bođii diibmo beal golmmas válgaija lea viehka sihkar .
Valgordningen som Sametinget har lagt opp til har vært vellykket , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	Válgaortnet maid Sámediggi lea láhččán lea bures lihkostuvvan , lohká gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Alle kommunene skal innen onsdag kl.15 . 00 sende stemmene videre til opptellingsvalgstyret i valgkretsen for endelig opptelling .	Buot gielddat galget gaskavahku dii. 15.00 rádjái sáddet jienastanlihpuid viidáseappot loahpalaš lohkamii válgabiire lohkanválgastivrii .
Endelig opptelling for hele kretsen og kåring av mandatene skjer hos opptellingsvalgstyret .	Lohkanválgastivra čađaha loahpalaš lohkama ja juohká mandáhtaid .
Dersom opptellingsvalgstyret finner feil ved samevalgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler , eller feil i samevalgstyrets opptelling , skal feilene rettes .	Jus lohkanválgastivra gávdná boasttuvuođaid sámeválgastivrra mearrádusain jienastemiid dahje jienastanlihpuid dohkkeheamis ja hilgumis , dahje sámeválgastivrra lohkamis , de galget boasttuvuođat njulgejuvvot .
Den foreløpige opptellingen av stemmene i kommunene er nå avsluttet	Jienastanlihpuid gaskaboddosaš lohkan gielddain lea dál loahpahuvvan
Det som gjenstår nå er endelig opptelling , fordeling av mandater og kandidatkåring .	Dál lea báhcán loahpalaš lohkan , mandáhtaid juohkin ja evttohasaid válljen .
Endelig opptelling og fordeling av mandater	Loahpalaš lohkan ja mandáhtaid juohkin
Alle kommunene skal innen onsdag 16. september kl.15 .	Buot gielddat galget dii. 15.00 rádjái gaskavahku čakčamánu 16. b. sáddet jienastanlihpuid viidáseappot válgabiire lohkanválgastivrii loahpalaš lohkamii .
00 sende stemmene videre til opptellingsvalgstyret i valgkretsen for endelig opptelling .	Oppa biirre jienastanlihpuid lohkan ja loahpalaš válgarehkenastin dáhpáhuvvá doppe .
Opptellingen og valgoppgjøret skjer samlet for hele kretsen .	Lohkanválgastivra čađaha loahpalaš lohkama ja juohká mandáhtaid .
Dersom opptellingsvalgstyret finner feil ved samevalgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler , eller feil i samevalgstyrets opptelling , skal feilene rettes .	Jus lohkanválgastivra gávdná boasttuvuođaid sámeválgastivrra mearrádusain jienastemiid dahje jienastanlihpuid dohkkeheamis ja hilgumis , dahje sámeválgastivrra lohkamis , de galget boasttuvuođat njulgejuvvot .
Kåring av kandidater	Evttohasaid válljen
Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha , fordeler opptellingsvalgstyret disse til kandidatene på listen .	Go lohkanstivra lea mearridan galle mandáhta guđege lista oažžu , de juogada mandáhtaid listta evttohasaide .
Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning .	Evttohasat mat eai leat válljehahttit eai sáhte oažžut mandáhta .
Først telles de navn som er oppført som nr. 1 på stemmesedlene .	Vuos lohkkojuvvojit dat namat main lea nr. 1 jienastanlihpus .
Den kandidaten som har flest oppføringer blir valgt .	Dat evttohas gii lea biddjojuvvon eanemus háviid nummir oktan , válljejuvvo .
Deretter telles de navn som er oppført som nr. 2 på stemmesedlene .	Dasto lohkkojit dat namat main lea nr. 2 jienastanlihpus .
Den kandidaten som har flest oppføringer når man legger sammen resultatene fra første og andre opptelling , blir valgt .	Dat evttohas gii eanemus gerddiid lea biddjojuvvon nummir guoktin go vuosttas ja nuppi lohkanbohtosiid bidjet oktii , válljejuvvo .
Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha , er besatt .	Lohkamat jotket seamma láhkai dassážii go listta buot áirrassajiin lea olmmoš .
Oppnår flere kandidater samme resultat , er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende .	Jus evttohasat ožžot seamma bohtosa , de mearrida álgovuorrolohku listtas .
Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter , med tillegg av tre .	Juohke lista galgá oažžut - mađe mielde lea vejolaš - seamma ollu sadjásašáirasiid go áirasiid , ja lassin vel golbma .
Vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene .	Sadjásašáirrassajit juogaduvvojit seamma vuogi mielde go áirasat .
Anledning til å klage	Vejolašvuohta guoddalit
Alle som har stemmerett , kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget i den valgkretsen der vedkommende er innført i Sametingets valgmanntall .	Buohkat geain lea jienastanvuoigatvuohta , sáhttet guoddalit dilálašvuođaid dan válgabiirre válgga válmmašteamis ja čađaheamis , mas sii leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui .
Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme , har også den rett til å klage som ikke er blitt innført i valgmanntallet .	Jienastanvuoigatvuođaáššiin dahje jienastanvejolašvuođaáššiin lea susge guoddalanvuoigatvuohta , gii ii leat čálihuvvan jienastuslohkui .
Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen . Klage over opptellingsvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger .	Guoddaleapmi lohkanválgastivrra válgaloahpparehkenastimis galgá leat ovddiduvvon ovdalgo čieža beaivvi leat vássán maŋŋágo válgaboađus lea almmuhuvvon .
Sametinget er klageinstans .	Sámediggi lea guoddalaneiseváldi .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 17.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.09.2009
Stipend for elever på videregående skole med samisk	Stipeanda joatkkaskuvlla ohppiide geain lea sámegiella
Søknadsfrist for stipend for skoleåret 2009/2010 er 1. februar 2010 .	Skuvlajagi 2009/2010 stipeandda ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010 .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 21.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 21.09.2009
Egen søknadsskjema skal benyttes .	Sierra ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot .
Søknadsskjema vil være tilgjengelig fra månedsskifte desember / januar .	Ohcanskovit almmuhuvvo mánnomolsuma juovlamánu / ođđajagimánu .
Behandlingstid er 1-2 måneder .	Meannudanáigi lea 1-2 mánu .
artikler	Artihkkalat
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole 2009/2010	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis 2009/2010
Samisk barnehage – og skolekonferanse	Sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa
For å kunne gi barn og unge god språkopplæring i barnehage , grunn- og videregående skole er det viktig at vi alle bidrar med å legge forholdene til rette for å øke antallet aktive samiske språkbrukere .	Go galgá sáhttit fállat mánáide ja nuoraide giellaoahpahusa mánáidgárddiin , vuođđo- ja joatkkaskuvllain , de lea deaŧalaš ahte mii buohkat váikkuhit diliid , vai aktiivvalaš sámi giellageavaheddjiid lohku lassánivččii .
Samisk barnehage - og skolekonferanse er i år i Alta og finner sted på Rica hotell Alta , 25. og 26. november 2009 Påmeldingsfrist 11. oktober 2009	Dán jagi Sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa lágiduvvo Álttás ja lea Rica hoteallas , skábmamánu 25. og 26. b. 2009 Dieđihanáigemearri : golggotmánu 11. beaivvi 2009
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 24.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.11.2009
Årets samiske konferanse fokuserer på vitalisering og revitalisering av det samiske språket .	Don sáhtát oahpásmuvvat sierralágan vugiide sorjjakeahttá báikkálaš diliin ja guovllu gielladilis .
Du kan bli kjent med ulike metoder avhengig av lokale forhold og språksituasjonen i området .	Mii oahpistit du sámegiela oahppokafeai gos hástalusat ja vásihusat juogaduvvojit . Fágalaččat gelddolaš !
Vi tar deg med på samisk språklig læringskafe hvor utfordringer og erfaringer blir delt .	Ulbmiljoavku : Buohkat geat barget sámi mánáiguin ja nuoraiguin ja sin ovddas , mánáidgárddiin , vuođđo- ja joatkkaskuvllain .
Faglig spennende !	Dieđit iežat : bokte
Målgruppe : Alle som arbeider med og for samiske barn og unge i barnehage , grunn- og videregående skole Påmelding skjer via : Program : Onsdag - 25. november 2009 09.30-10.00 Registrering og rundstykker 10.00-10.30 Kulturelt innslag	09.30-10.00 Registreren ja guossoheapmi
Velkommen v / Sametinget	Sámediggi sávvá buresboahtima
10.30-11.00 Regjeringens innsats for samiske barn og unge , v / sentral politiker	10.30-11.00 Ráđđehusa áŋgiruššamat sámi mánáid ja nuoraid ektui Guovddáš politihkkára bokte
Åpning for spørsmål og kommentarer	Gažaldagat ja mearkkašumit
11.00-12.00 Kulturell meningsskaping i et samisk lærings- og utviklingsperspektiv v / førsteamanuensis Marianne Storjord , Universitetet i Tromsø	11.00-12.00 Kultuvrralaš oaivilhábmen sámi oahppan- ja ovddidanperspektiivvas Vuosttašamanuensa Marianne Storjord bokte , Romssa universitehta
Åpning for spørsmål og kommentarer	Gažaldagat ja mearkkašumit
12.00-12.20 Pause	12.00-12.20 Boddu
12.20-13.30 Språkrevitalisering og utvikling av ordforråd fra barnehage til videregående skole , v / professor Kamil Özerk , Sámi allaskuvla / Universitetet i Oslo	12.20-13.30 Giellaealáskahttin ja sátneriggodaga ovdáneapmi mánáidgárddi rájes joatkkaskuvlii Professor Kamil Z. Özerk bokte , Sámi allaskuvla / Oslo universitehta
Åpning for spørsmål og kommentarer .	Gažaldagat ja mearkkašumit
13.30-14.30 Lunsj	13.30-14.30 Lunša
14.30-16.30 Språklig læringskafe , v / professor Vuokko Hirvonen - Samisk Høgskole og rådgiver Laila Smuk - Fylkesmannen i Finnmark	14.30-16.30 Gielalaš oahppankafea professor Vuokko Hirvonen bokte - Sámi allaskuvla ja ráđđeaddi Laila Smuk bokte - Finnmárkku fylkkamánni
16.30-17.00 Pause med frukt	16.30-17.00 Boddu ja šattut
17.00-18.00 Plenum og diskusjon	17.00-18.00 Dievasčoahkkin ja ságastallan
1930 Middag m / kulturelt innslag	1930 Mállásat ja kultuvrralaš guoimmuheapmi
Torsdag - 26. november 2009	Duorastaga - skábmamánu 26. b . 2009
09.00-09.30 Kulturelt innslag	09.00-09.30 Kultuvrralaš guoimmuheapmi
Sametingets språkpolitikk for barn og unge v / rådsmedlem	Sámedikki giellapolitihkka mánáide ja nuoraide sámedikki ráđđelahtu bokte
09.30-10.15 Erfaringer med språkopplæring for de minste barna v / lærer Inga Guttorm , Utsjok skole , Finland	09.30-10.15 Vásihusat giellaoahpahusas unnimus mánáide oahpaheaddji Inga Guttorm bokte , Ohcejohnjálmmi skuvla , Suopma
10.15-10.45 Pause med kaker	10.15-10.45 Boddu ja gáhkut
10.45-12.25 Parallelle sesjoner	10.45-12.25 Paralle a ll a se šuvnnat
10-45-11.30	10-45-11.30
Sesjon A : Á hkku ( bestemor ) prosjekt i barnehagen , v / styrer Máre Helander , Cizáš barnehage , Oslo	Sešuvdna A : " Áhkku prošeakta " mánáidgárddis , jođiheaddji Máre Helander bokte , Cizáš mánáidgárdi , Oslo
Sesjon Á : Drag skole som lulesamisk ressurssenter v / Drag skole	Sešuvdna Á : Ájluovtta skuvla julevsámi resursaguovddážin , Ájluovtta skuvlla bokte
Sesjon B : Når snakker vi samisk og med hvem ?	Sešuvdna B : Goas sámástit ja geainna ?
Eksempler på hvordan man kan tilrettelegge samiskundervisning uten bøker og klasserom v / høgskolelektor Elisabeth Utsi Gaup og høgskolelektor Astrid Turi Gaup , Sámi allaskuvla	Ovdamearkkat movt sáhttá láhčit sámegiela oahpahusa girjjiid ja luohkkálanja haga allaskuvlalektora Elisabeth Utsi Gaup ja allaskuvlalektora Astrid Turi Gaup bokte .
11.35-12.20	11.35-12.20
Sesjon A : Samisk entreprenørskap v / Nettverk for samisk entrepenørskap	Sešuvdna A : Sámi ealáhushutka , Nettverk for samisk entrepenørskap bokte
Sesjon Á : IKT i samiskopplæring v / Sirbmá skole	Sešuvdna Á : DGT-teknologiija sámegiela oahpahusas Sirpmá skuvlla bokte
Sesjon B : Arbeid med språkreir og språkbad i samisk språkopplæring v / professor Jon Todal , Sámi allaskuvla	Sešuvdna B : Bargu giellabesiin ja giellalávgumiin sámegiela oahpahusas Professor Jon Todal bokte , Sámi allaskuvla
12.25-13.05 Barn , unge , nærmiljø og positive opplevelser v / Marco Elsafadi , leder New page	12.25-13.05 Mánát , nuorat , lagasbiras ja positiiva vásihusat , Marco Elsafadi bokte , New page jođiheaddji
13.05 Oppsummering ved Kirsti Saxi , utdanningsdirektør i Finnmark Lunsj og avreise	13.05 Čoahkkáigeassu Kirsti Saxi bokte , Finnmárkku oahpahusdirektevra Lunša ja vuolgga
Enstemmig Tanautvalg	Ovttajienalaš Deanujogalávdegoddi
- Dette er en historisk begivenhet der omleggingen innebærer at lokalbefolkningen skal forvalte Tanavassdrager selv gjennom et nytt forvaltningsorgan , sier utvalgsmedlem og avdelingsdirektør i Sametinget Audhild Schanche .	- Dát lea historjjálaš dáhpáhus go rievdadeami oktavuođas lea sáhka das ahte báikegotti olbmot ieža galget hálddašišgoahtit Deanujoga , ođđa hálddašanorgána bokte , dadjá lávdegotti lahttu ja Sámedikki ossodatdirektevra Audhild Schanche .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 23.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.09.2009
Tanautvalget Sámediggi / Sara Marja Magga	Sámediggi / Sara Marja Magga
Tanautvalget er enige om et utkast til nye forskrifter som skal regulerer det nye lokale forvaltningsorganet på det siste ordinære møtet i utvalget .	Deanujogalávdegoddi lea maŋimuš dábálaš lávdegodde ­čoahkkimis ovttamielalaš ođđa láhkaásahusevttohusa ektui mii galgá muddet dan ođđa báikkálaš hálddašanorgána .
Utvalgets medlemmer : - leder Heidi Ekstrøm , Miljøverndepartementet - Audhild Schanche , Sametinget , - Kjell Sæther , Karasjok kommune - Frank M. Ingilæ , Tana kommune - Reidar Varsi , Laksebreveierforening for Tanavassdraget - Edvard Nordsletta , Laksebreveierforening for Tanavassdraget - Ingrid Nordal , Tanavassdragets laksefiskeforening , - Karl-Arne Larsson , Norges Jeger og Fiskeforbund Utvalgets rapport skal foreligge innen 1. november i år .	Lávdegotti lahtut : - jođiheaddji Heidi Ekstrøm , Birasgáhttendepartemeanta - Audhild Schanche , Sámediggi , - Kjell Sæther , Kárášjoga gielda - Frank M. Ingilæ , Deanu gielda - Reidar Varsi , Deanujoga luossareiveeaiggádiid searvi - Edvard Nordsletta , Deanujoga luossareiveeaiggádiid searvi - Ingrid Nordal , Deanujoga luossabivdiid searvi , - Karl-Arne Larsson , Norges Jeger og Fiskeforbund nammasaš searvi Lávdegotti raporta galgá gárvvistuvvot ovdal skábmamánu 1. b. dán jagi .
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
Klimatilpasningsutvalget har åpen konferanse i Alta 1. oktober	Dálkkádatheivehanlávdegoddi doallá rabas konferánssa Álttás golggotmánu 1. beaivvi
Det regjeringsoppnevnte klimatilpasningsutvalget skal ha en åpen konferanse på Rica Hotel Alta torsdag 1. oktober .	Dálkkádatheivehanlávdegoddi maid Ráđđehus lea nammadan doallá rabas konferánssa Rica hoteallas Álttás duorastaga golggotmánu 1. beaivvi .
Utvalgets mandat er å utrede samfunnets sårbarhet for klimaendringer , og å komme med forslag til tiltak og virkemidler for å tilpasse seg konsekvensene av endringene .	Lávdegotti ámmát lea čielggadit servodaga hearkivuođa dálkkádatrievdamiidda , ja buktit evttohusaid doaibmabijuide ja váikkuhangaskaomiide vai nákce heivehit iežas rievdademiid váikkuhusaide .
Utvalget skal legge fram en norsk offentlig utredning ( NOU ) innen 1. november 2010 .	Lávdegoddi galgá geiget norgga almmolaš čielggadusa ( NAČ ) ovdal skábmamánu 1. b. 2010 .
På konferansen i Alta vil utvalget bl.a. presentere hva forskningen sier om forventet utvikling i klimaet i Finnmark i de kommende femti og hundre årene .	Konferánssas Álttás áigu lávdegoddi čájehit maid dutkan muitala vurdojuvvon ovdáneami birra dálkkádagain Finnmárkkus boahtte 50 ja 100 jagiid .
For utvalget er det viktigste formålet med konferansen å få innspill og synspunkt på klimasårbarhet og klimatilpasning fra lokale og regionale aktører .	Lávdegotti deháleamos ulbmil konferánssain lea oažžut mearkkašumiid ja oaiviliid dálkkádathearkivuođa birra sihke báikkálaš ja regionála aktevrrain .
Deltakelse på konferansen er gratis .	Oassálastin dán konferánsii lea nuvttá .
Påmelding skjer via Fylkesmannen i Finnmarks hjemmeside - http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1870&amid 2813443 =	Sáhttá dieđihit iežas mielde Finnmárkku fylkkamánni ruovttusiiddu čađa - http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1870&amid 2813443 =
På klimatilpasningsutvalgets hjemmeside kan du lese mer om arbeidet til utvalget - http://nou-klimatilpassing.no/default.aspx	Dálkkádatheivehanlávdegotti ruovttusiiddus sáhtát lohkat eanet lávdegotti bargguid birra - http://nou-klimatilpassing.no/default.aspx
Filer	Fiillat
Program : Klimatilpasningsutvalgets konferanse	Program : Klimatilpasningsutvalgets konferanse
Legig stilling : Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - Ref. nr. 09/4240	Rabas virgi : Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš - Ref. nr. 09/4240
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 16.10.2009 .	Sámedikkis lea čuovvovaš virgi rabas mas ohcanáigi lea 16.10.2009 :
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - Ref. nr. 09/4240	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš - Ref. nr. 09/4240
Vi har ledig en vikariatstilling som saksbehandler med snarlig tiltredelse og frem til 31.10.10 med mulighet for forlengelse , og med kontorsted fortrinnsvis på Drag .	Sámedikkis lea rabas sadjásaš virgi áššemeannudeaddjin 31.10.10 rádjái , mii sáhttá guhkiduvvot .
Vikariatstillingens oppgaver er forvaltning av samiske kulturminner gjennom saksbehandling og befaringer av ulike plan- og arealsaker , samt utvikling av Sametingets kulturpolitikk med vekt på museumsutvikling .	Sadjásašvirggi barggut leat hálddašit sámi kulturmuittuid áššemeannudeami bokte ja iešguđetlágan plána- ja areálaáššiid diđoštallat , ja ovddidit Sámedikki kulturpolitihka ja das deattuhit museaovdánahttima .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av personer med relevant høyere utdanning , fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå og gjerne arkeologi / kulturminneforvaltning samt relevant erfaring og kunnskaper i bruk av digitalt feltutstyr ( GIS / GPS / PDA ) .	Virgái háliidit olbmo geas lea relevánta alit oahppu , ovddemusat master / - váldofágadásis ja áinnas arkeologiija / kulturmuitohálddašeamis ja maiddái relevánta vásáhusat ja máhtolašvuohta digitála gieddereaidduid ( GIS / GPS / PDA geavaheamis .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Gelbbolašvuohta sámi servodatdilis ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhuvvojit buorit fágalaš gelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallannávccat , čálalaš ovdanbuktinnávccat , návccat bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhttu .
Stillingene er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Audhild Schanche eller underdirektør Hege Fjellheim Sarre , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Audhild Schanche dahje vuolitdirektevra Hege Fjellheim Sarre , tel. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten Søknadsfrist : 16.10.2009 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui . Ohcanáigemearri : 16.10.2009 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget t .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/4240 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/4240 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
For pressen : Akkreditering i forbindelse med åpningen	Pressii : Akkrediteren guđát sámedikki rahpama oktavuođas
Den 13 .	Golggotmánu 13. b. rahppojuvvo guđát Sámediggi .
Oktober åpnes det 6 . Sameting .	Gonagaspárra boahtá rahpamii .
Pressen inviteres til åpningen av det 6 . Sameting den 13. oktober .	Preassa bovdejuvvo Sámedikki rahpamii golggotmánu 13. b. .
Av kapasitetsmessige grunner vil kun akkrediterte journalister få adgang til sametingsbygningen denne dagen .	Saji vátnivuođa geažil besset dušše akkrediterejuvvon journalisttat boahtit sámediggevissui dan beaivvi .
Akkrediterte journalister får utstedt særskilte adgangskort .	Akkrediterejuvvon journalisttaide addojuvvojit sierra beassankoarttat .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 29.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 29.09.2009
Påmelding : Skriftlig påmelding sendes til info@samediggi.no Skriv alle som ønsker å delta fra din redaksjon , og husk å skrive navn , e-postaddresse og telefonnummer til vedkommende .	Dieđiheapmi : Čálalaš dieđiheapmi sáddejuvvo čujuhussii info@samediggi.no Čále fal buohkaid namaid geat háliidit searvat din redakšuvnnas , ja muitte sin e-poastačujuhusaid ja telefonnummiriid maid .
Husk å opplyse om personen er journalist eller fotograf .	Muitte fal dieđihit leago olmmoš journalista vai govvideaddji .
Alle må gi beskjed om de ønsker å være med på lunsjen .	Buohkat fertejit dieđihit háliidit go borrat lunšša .
NB : Frist for akkreditering er 05.10.09 kl.12 . 00. Foto-pooler Det vil trolig bli oppnevnt adgangsbegrensede foto-pooler for enkelte punkt på programmet .	Fuomáš Akkrediterenáigemearri lea 05.10.09 ovdal dii.12.00Govvenbáikkit ( foto-pool ) Govvideapmi soaitá ráddjejuvvot prográmma muhtun osiin .
Medier som ønsker å være med i foto-pooler må gi beskjed om dette i påmeldingen .	Mediat mat háliidit searvat govvenbáikkiide , fertejit dieđihit dan birra dieđiheami oktavuođas .
Sametingets kommunikasjonsavdeling vil fordele plassene i foto-poolene fredag 09.10.2009 .	Sámedikki gulahallanossodat juohká govvenbáikkiid bearjadaga 09.10.09 .
Det forutsettes at fotografene i poolen deler bilder vederlagsfritt med medier som ikke er representert i foto-poolene .	Gulahallanossodat váldá oktavuođa buohkain geat besset govvenbáikkiide ( foto-poolii ) seamma beaivvi .
Deling av bildene skal skje etter åpningen og lunsjen .	Govat galget juogaduvvot dalán rahpama ja lunšša maŋŋá .
Praktisk informasjon :	Geavatlaš dieđut :
Lunsj Akkrediterte journalister får servert lunsj i Storgammen 13. oktober , sammen med andre gjester og Sametingets ansatte .	Lunša Akkrediterejuvvon journalisttat besset boradit hotealla goađis golggotmánu 13. b. ovttas eará gussiiguin ja Sámedikki bargiiguin .
Arbeidsplasser Sametingsbygningen har et begrenset antall arbeidsplasser for pressen .	Bargansajit Sámediggeviesus eai leat nu ollu bargansajit pressii .
Disse vil bli fordelt på en slik måte at flest mulig redaksjoner får gode arbeidsvilkår .	Dat juogaduvvojit dainna lágiin ahte eanaš redakšuvnnat ožžot nu buriid go vejolaš barganeavttuid .
Fordeling av arbeidsplasser gjøres av Sametingets kommunikasjonsavdeling .	Bargansajiid juohká Sámedikki diehtojuohkinovttadat .
Rica Hotell i Karasjok stiller også arbeidsplasser til rådighet for pressen i Sápmi park .	Kárášjoga Rica hotealla maid addá bargansajiid preassa geavahussii Sápmi párkkas .
Direkte sending Det opplyses om at NRK Sámi Radio skal sende direkte , både på fjernsyn og radio , fra åpningen den 13 .	Njuolggosátta Dieđihuvvo ahte NRK Sámi Radios lea njuolggosátta rahpamis , sihke TV:s ja radios , golggotmánu 13. b. .
Program og kjøreplan Det arbeides med å ferdigstille program for åpning og konstituering av det 6 .	Prográmma ja čoahkkinplána Mii leat gárvvisteamen guđát Sámedikki rahpan- ja vuođđudanprográmma .
Straks ferdig program foreligger , vil dette bli sendt til pressen og publisert på våre nettsider .	Dalán go prográmma lea gárvvis , sáddejuvvo dat pressii ja almmuhuvvo min neahttasiidduin .
Det vil også bli utarbeidet et presseprogram som sendes akkrediterte journalister og fotografer .	Maiddái preassa várás ráhkaduvvo sierra prográmma mii sáddejuvvo akkrediterejuvvon journalisttaide ja govvideddjiide .
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Ledig stilling : Avdelingsdirektør	Rabas virgi : Ossodatdirektevra
Ønsker du å være med å styrke og videreutvikle Sametinget og det samiske samfunnet ?	Háliidat go veahkkin nannet ja ovddidit Sámedikki ja sámi servodaga ?
Sametingets administrasjon søker etter Avdelingsdirektør til avdeling for rettigheter , næring og miljø .	Sámedikki hálddahus ohcá Ossodatdirektevrra Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodahkii
Avdelingen har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene samfunnsplanlegging , næring , miljø , areal , rettigheter , kulturminnevern og helse .	Ossodaga ovddasvástádus lea buot politihkkaovdáneapmi ja hálddašeapmi surggiin servodatplánen , ealáhus , biras , areála , vuoigatvuohta , kulturmuittosuodjaleapmi ja dearvvašvuohta .
Avdelingen ledes av en avdelingsdirektør og to underdirektører .	Ossodaga jođiha ossodatdirektevra ja guokte vuolitdirektevrra .
Avdelingsdirektørens sentrale oppgaver og ansvarsområder er strategiutvikling , ledelse av avdelingens faglige virksomhet , organisasjonsutvikling og personaloppfølging .	Ossodatdirektevrra guovddáš barggut ja ovddasvástádus suorggit lea ovddidit strategiijaid , jođihit ossodaga fágalaš doaimmaid , organiserenovdáneapmi ja bargiid čuovvoleapmi .
Avdelingsdirektøren har resultat- , budsjett- og personalansvar for avdelingen .	Ossodatdirektevrras lea ovddasvástádus ossodaga bohtosiidda- , bušehttii ja bargiide .
Avdelingsdirektøren inngår i administrasjonens lederteam .	Ossodatdirektevra lea oassin hálddahusa jođiheaddjijoavkkus .
Personen vi søker etter bør ha utdanning på mastergradsnivå .	Olbmos gean ohcat , berre leat oahppu masterdásis .
Personen må ha ledererfaring , kjennskap til samiske samfunn og kunnskaper om politikk og beslutningsprosesser .	Ohccis galgá leat jođihanhárjáneapmi , diehtu sámi servodagas ja máhtolašvuohta politihka ja mearridanproseassaid birra .
Gode samarbeidsevner , gode lederegenskaper og evne til å oppnå resultater i samhandling med andre , vil også bli vektlagt .	Lassin deattuhit buriid ovttasbargonávccaid , buriid jođihanattáldagaid ja máhtu olahit bohtosiid ovttasráđiid earáiguin .
Personen som blir ansatt må beherske samisk , ett skandinavisk språk og engelsk .	Son gii biddjo virgái ferte hálddašit sámegiela , davviriikkalaš giela ja eŋgelasgiela .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Mis lea bargiidpolitihkalaš mihttomearri dássedis ahke- ja sohkabealčoahkádus , ja rekrutteret olbmuid geain lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš .
Arbeidsplassen vil om nødvendig tilpasses personer med redusert funksjonsevne .	Bargosadji sáhttá dárbbu mielde heivehuvvot doaimmas-hehttejuvvon olbmuide .
Kontorsted Karasjok .	Bargosadji lea Kárášjohka .
Stillingene er plassert i stillingskode 1060 Avdelingsdirektør .	Virgi lea biddjon virgekodii 1060 Ossodatdirektevra .
Det trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2% Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Tiltredelse snarest .	Álgin farggamusat .
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Sametinget v / direktør Rune Fjellheim , tlf. 784 74 040 / mobil 910 09 320 eller til Adecco Select v / Steffen Steffensen , tlf. 755 06 857 , mobil 907 20 027 .	Eanet dieđuid virggis oaččut Sámedikki direktevrra Rune Fjellheim bokte , tel. 784 74 040 / mob 910 09 320 , dahje Adecco Select Steffen Steffensen bokte , tel. 755 06 857 , mob 907 20 027 .
Henvendelser og søknader vil bli fortrolig behandlet .	Buot oktavuođat ja ohcamat meannuduvvojit oskkáldasvuođain .
Ingen referanser kontaktes før etter nærmere avtale .	Mii eat váldde oktavuođa referánssaiguin ovdal go leat ovdalgihtii šiehttan .
Søknad med CV sendes elektronisk via www.adecco.no/select Bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes til : Sámediggi - Sametinget , Ávjuvárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka - Karasjok .	Ohcan oktan CV:in sáddejuvvo elektrovnnalaččat www.adecco.no/select Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštudaid máŋgosat sáddejuvvojit : Sámediggi - Sametinget , Ávjuvárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka - Karasjok .
Søknadsfrist 19. oktober 2009 .	Ohcanáigemearri : Golggotmánu 19. b. 2009 .
Samiske tall forteller 2	Sámi logut muitalit 2
Her er Samiske tall forteller 2 .	Dá gávnnat Sámi logut muitalit 2 .
Kommentert samisk statistikk 2009 .	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2009 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 13.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 13.11.2009
Denne boka er den andre i rekka av Samiske tall forteller .	Dát girji lea nubbi girji ráiddus Sámi logut muitalit .
Den første kom i 2008 .	Vuosttaš girji ilmmai 2008:s .
Analysegruppa for samisk statistikk er nedsatt av Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 .	Sámediggi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanta dat leat nammadan Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku 2007:s .
Analyse gruppens mandat er ikke å lage statistikk , men å finne frem til og kommentere eksisterende statestikk om samiske forhold .	Analysajoavkku mandáhtan ii leat ráhkadit statistihka , muhto gávdnat ovddeš statistihkaid sámi diliid birra ja buktit mearkkašumiid daidda .
Her er noen resultater fra rapporten :	Dá leat muhtun bohtosat raporttas :
· Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen , slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper .	· Dán raportta bohtosat čájehit ahte eai leat gávdnon čielga erohusat dearvvašvuođas sámi ja ii-sámi álbmoga gaskkas , nugo lea raporterejuvvon muhtun eará álgoálbmotjoavkkuid birra .
Rapporten viser at samer er mer misfornøyd med helsevesnet enn nordmenn .	Raporta čájeha ahte sámit leat eanet duhtameahttumat dearvvašvuođadoaimmahagain go dážat .
· Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift , jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste tiårene .	· Maŋimuš logijagiin lea barggolašvuohta vuođđoealáhusain boazodoallu , eanadoallu ja guolástus sámi ássanguovlluin njiedjan .
· I de tre årene fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elever .	· Golmma jagis 2006 rájes 2009 rádjai njiejai vuođđoskuvlaohppiid lohku sámegielas nubbingiellan 593 ohppiin .
Det vil si at faget mistet 29 % av elevene sine de tre siste årene .	Dat mearkkaša dan ahte fága massii 29 % ohppiin maŋimuš golmma jagis .
I den samme perioden gikk tallet på samiske barnehager ned fra 67 til 60 .	Seamma áigodagas geahppánedje sámi mánáidgárddit 67:s 60:ái .
Det samlede tallet på barn som er i samiskspråklige barnehagetilbud , gikk også noe ned , men tallet på grunnskoleelever med Samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt i denne perioden .	Oppalaš mánnálohku geain lea sámegielat mánáidgárdefálaldat , njiejai maid veaháš , muhto vuođđoskuvlaohppiid lohku geain sámegiella lea vuosttašgiellan lea bisson viehka seamma dásis dán áigodagas .
· Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området ( Sametingets område for bevilging av tilskudd ) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet .	· Oahppodássi olbmuid gaskkas geat leat gaskal 24 ja 65 jagi Sámi ovddidanfoandda guovllus ( guovlu gos Sámediggi juolluda doarjagiid ) čájeha ahte leat eambbogat geat eai leat čađahan joatkkaoahpu riikka gaskameari ektui .
På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning .	Nuppi dáfus leat SOF-guovllus viehka ollu nissonolbmot geat leat čađahan universitehta- dahje allaskuvlaoahpu .
I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet , mens den er litt under i tettsteder .	Bieđgguid ássanguovlluin lea oassi stuorát go riikka gaskamearri , gos fas dat lea unnit čoahkkebáikkiin .
Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning , lavere enn landsgjennomsnittet , spesielt gjelder det på tettsteder .	SOF-guovllus lea albmáid gaskkas universitehta- dahje allaskuvlaoahppu unnit go gaskamearri riikkas , erenoamážit čoahkkebáikkiin .
Filer	Fiillat
Samiske tall 2 norsk versjon	Sámi logut 2
Åpning av nytt sameting og plenumsmøte	Ođđa Sámedikki rahpan ja dievasčoahkkin 2009
Kong Harald V åpner det sjette sameting tirsdag 13. oktober 2009 kl. 13.00 i Karasjok .	Majestehtalaš Gonagas Harald V rahpá guđát sámedikki maŋŋebárgga golggotmánu 13. b. 2009 dii. 13.00 Kárášjogas .
Det første ordinære plenumsmøte starter samme dag kl. 17.00 .	Dán Sámedikki vuosttas dábálaš dievasčoahkkin álgá dii. 17.00 seamma beaivvi .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 13.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 13.10.2009
28/09 Konstituering 29/09 Valg av fullmaktskomité i henhold til Sametingets grunnregler § 1-6 30/09 Fullmaktskomiteens innstilling om fullmaktene - godkjenning av valget 31/09 Valg av møtelederskap 32/09 Valg av sametingsråd 33/09 Valg av valgkomité 34/09 Valg av kontrollkomité 35/09 Valg av plan- og finanskomité 36/09 Valg av oppvekst- og utdanningskomité 37/09 Valg av nærings- og kulturkomité 38/09 Valg av Sametingets tilskuddsstyre 39/09 Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd 40/09 Sametingets møteplan 2009 - 2010	Sámedikki vuođđudeapmái ovddiduvvojit čuovvovaš áššit : 28/09 Vuođđudeapmi 29/09 Fápmuduslávdegotti válljen Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 1-6 vuođul 30/09 Fápmuduslávdegotti fápmudusárvalus - válggaid dohkkeheapmi 31/09 Čoahkkinjođihangotti válljen 32/09 Sámediggeráđi válljen 33/09 Válgalávdegotti válljen 34/09 Bearráigeahččanlavdegotti válljen 35/09 Plána- ja finánsalávdegotti válljen 36/09 Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti válljen 37/09 Ealáhus- ja kulturlávdegotti válljen 38/09 Sámedikki dorajjastiivra válljen 39/09 Miellahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái 40/09 Sámedikki 2009 - 2010 čoahkkinplána
For mer informasjon , se program i filene nedenfor .	Fus dárbbašat eanet dieđuid , geahča prográmmaid fiillain vulobealde .
Filer	Fiillat
program åpning 2009	prográmma rahpan 2009
program samisk hele uka 42-2009	prográmma sáme olles vahku 42-2009
Sametingets idrettsstipend	Sámedikki valáštallanstipeanda
Sametinget vil med dette lyse ut idrettsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi áigu dákko bokte almmuhit valáštallanstipeandda sámi nuoraide .
Målet med idrettstipendet er å motivere unge idrettsutøvere til satsing på idrett .	Ulbmil valáštallanstipeanddain lea movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat .
Det tildeles to stipender à kr 50 000 .	Guokte stipeandda juolluduvvojit , goabbáge 50 000,- ru. .
Stipendet skal gå til enkeltutøvere .	Stipeanda galgá mannat ovttaskas olbmuide .
De som mottar stipendet må være mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles , og må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon .	Soai geat oažžuba stipeandda galgaba leat gaskkal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo , ja ferteba maid leat mielláhtut soames valáštallansearvvis / - organisašuvnnas .
Ordningen forvaltes av sametingsrådet .	Sámediggeráđđi hálddaša dán ortnega .
Søknadsfrist : 24.10.2009	Ohcanáigemearri : 24.10.2009
Mål for tilskuddsordningen :	Doarjjaortnega mihttomearri :
Motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett	Movttidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat
Målgruppe for ordningen :	Doarjjaortnega olahusjoavku :
Idrettsutøvere mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Valáštallit gaskkal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfrist 24.10.2009 .	Ohcanáigemearri : 24.10.2009 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋil , eai meannuduvvo
Utøveren må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon	Valáštalli galgá leat miellahttun soames valáštallanjoavkkus / - organisašuvnnas
Det gis et stipend til en jente og et til en gutt under forutsetning av at det foreligger søknader fra begge kjønn	Okta nieida ja okta bárdni oažžuba goabbáge stipeandda , jus goappašat sohkabealit leaba ohcan stipeandda
I søknaden må det foreligge en kort begrunnelse for søknaden og hvordan et eventuelt stipend vil bli brukt	Ohcamis galgá boahtit ovdan vuođustus ohcamii ja movt vejolaš stipeanda lea jurddašuvvon geavahuvvot
Søknaden må for øvrig inneholde opplysninger om navn , adresse , skattekommune , e-post adresse , fødselsnummer , bankkontonummer , idrettslag / - organisasjon	Ohcamis fertejit maid leat dieđut nugo namma , boastačujuhus , vearrosuohkan , e- boastačujuhus , riegádannummár , báŋkokontonummár , valáštallansearvvi / - organisašuvnna namma
Utbetalingen av stipendene vil skje ved utsendelse av sametingsrådets vedtak Beregningsregler :	Stipeanda máksojuvvo go Sámediggeráđi mearrádus sáddejuvvo olggos . Meroštallannjuolggadusat :
Det gis to stipend a kr 50 000 .	Guokte stipeandda juolluduvvojit , goabbáge 50 000 , .
Søknad sendes til	Ohcan sáddejuvvo :
Sámediggi - Sametinget	Sámediggi - Sametinget
Ávjovárgeaidnu 50	Ávjovárgeaidnu 50
9730 Karasjok / Kárášjohka	9730 Karasjok / Kárášjohka
Kunstutstilling - Samepolitikk før ... nå . . . i fremtid ...	Dáiddačájáhus – Sámepolitihkka ovdal ... dál...boahtte áiggis ...
Det heter Sametingets kunst og-duodjiutstilling som markerer at det er 20 år siden Sametinget ble opprettet .	Sámepolitihkka ovdal- dál- ja boahtte áiggis . Dat lea dáidačájáhusa námma maid Sámedikki ávvuda iežas guoktelotjagi .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 09.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 09.10.2009
Else Marie Isaksen Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Det er 20 år siden Sametinget i Norge ble opprettet .	Lea 20 jagi áigi go Norgga Sámediggi ásahuvvui .
H. M. K. Olav V åpnet det første sameting 9. oktober 1989 .	Gonagas Olav V rabai vuosttaš Sámedikki golggotmánu 9. b. 1989 .
Sametinget markerer begivenheten bl.a. med samisk kunst- og duodjiutstilling i det åpne landskapet på sametingsbygget i Karasjok .	Sámediggi čalmmustahttá dáhpáhusa earret eará sámi dáidda- ja duodječájáhusain rabas báikkis sámedikkivisttis Kárášjogas .
Kunstnerne som er representert for anledningen er Rannveig Persen , Gunnvor Guttorm , Arnold Johansen , folke Fjãllstrõm , Hans Ragnar Mathisen , Trygve Lund Guttormsen og Britta Marakatt-Labba .	Dáiddárat geat dán háve leat mielde , leat Rannveig Persen , Gunnvor Guttorm , Arnold Johansen , Folke Fjällström , Hans Ragnar Mathisen , Trygve Lund Guttormsen ja Britta Marakatt- Labba .
Det er Else Marie Isaksen i Sametinget som har satt sammen utstillingen .	Dat lea Else Marie Isaksen sámedikkis guhte lea hábmen čájáhusa .
Utstilingens tema er Samepolitikk før ... nå...i fremtid .	Dán čájáhusa fáddá lea Sámepolitihkka ovdal ... dál...boahtte áiggis .
Fra før av har Sametinget innlånt fra RidduDuoattarMusea Karasjok kunstsamling to skulpturer laget av Annelise Josefsen og Ingunn Utsi .	Ovdalaččas lea Sámediggi ožžon luoikkas guokte čuolahusa Riddu Duottar Museas maid Annelise Josefsen ja Ingunn Utsi leaba ráhkadan .
Videre har Sametinget fast utstilling i 1. etasje representert ved Synnøve Persen , Kåre Kivijãvri , Astri Aasen , Hilde Skancke Pedersen , Inga Nordsletta , Jon Ole Andersen , Martha Jåma , Maja Dunfjeld og Kristin Ytreberg .	Viidáseappot lea Sámedikkis bistevaš čájáhus 1. gearddis maid Synnøve Persen , Kåre Kivijärvi , Astri Aasen , Hilde Skancke Pedersen , Inga Nordsletta , Jon Ole Andersen , Martha Jåma , Maja Dunfjell ja Kristin Ytreberg leat hábmen .
Dersom det er ønskelig med ytterligere opplysninger , vil det finnes mapper om kunsten i Sametingets kantine , resepsjon og på bordet utenfor plenumsalen .	Jus háliidat eanet dieđuid dáidagiid birra , de gávdnojit máhpat Sámedikki kantiinas , resepšuvnnas ja beavddi nalde olggobealde dievasčoahkkinlanja .
Her er kongelunsjen	Dá lea gonagasmállásat
Kongelunsjen består av elg som er skutt i Karasjok .	Sarvvis lea váldoborramuš gongasmállásiin Sámedikki ráhpamis golggotmánu 13 .
Skytter er Svein Hanssen , som er lensmann i Karasjok .	Báhčči lea Svein Hansen , guhte lea Kárášjoga leansmánni .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 12.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 12.10.2009
Jaktlaget Hans Petter Boyne	Bivdojoavku Hans Petter Boyne
I forbindelse med åpningen av Sametinget 13.10.09 inviterer Sametinget Hans Majestet Kong Harald V , Hennes Majestet Dronning Sonja , sametingsrepresentanter og gjester til lunsj på Rica Hotell i Karasjok .	Sámedikki rahpama oktavuođas 13.10.09 bovde Sámediggi Gonagaslaš Majestehta Gonagas Harald V , Gonagaslaš Majestehta Dronnet Sonja , sámediggeáirasiid ja gussiid mállásiidda Rica Hotellii Kárašjogas .
Hovedretten er elg som er skutt i Karasjok .	Váldoborramuššan lea ealga mii lea báhččojuvvon Kárášjogas .
Jakttlaget som skjøt kongeelgen besto av fra venstre Pål Paulsen , Jan Helge Soleng og Svein Hanssen .	Bivdosearvvis , mii bážii gonagasealgga , ledje mielde Pål Paulsen ( gurut bealde ) , Jan Helge Soleng ja Svein Hanssen .
Bilde er tatt av Hans Petter Boyne som er en del av jaktlaget .	Govvejeaddji lea Hans Petter Boyne , guhte lea maid mielde bivdojoavkkus .
Kongeelgen ble skutt 1. september 2009 og hadde 21 tagger . Vekt på elgen var 330 kg .	21 sárgosaš gonagasealga báhččojuvvui čakčamánu 1. b. 2009 ja dettii 330 kg .
Elgen ble skutt i Guorrasvárri like ved Anarjok Nasjonalpark ca 8 mil fra Karasjok .	Ealga báhččojuvvui Guorraváris lahka Anárjoga Álbmotmeahci sullii 8 miilla Kárášjogas eret .
Jaktlaget er fra Karasjok .	Bivdosearvi gullá Kárášjohkii .
Skytteren av kongeelgen er Svein Hanssen , som er lensmann i Karasjok .	Gonagasealgga bážii Svein Hanssen .
Her er menyen : Forrett : Karasjok Symfoni .	Borramuššan lea : Ovdaborramuš : Karasjok Symfoni .
Cognac gravet reinsdyrsfilet , honningglassert varmrøkt laks med rogn og snøfrisk .	Cognacas lánastuvvon bohccosavodeahkki , honnetskávuhuvvon ja suovastuvvon luossa meađđeniiguin ja snøfrisk-nammasaš vuosttáin .
Vin , hvit : Gruen Rheingau Riesling .	Viidna , vilges : Gruen Rheingau Riesling .
Hovedrett : Helstekt elgfilet med urtepotet , ovnsbakte rotgrønnsaker og viltsjy .	Váldoborramuš : Báistojuvvon ealggasavodeahkki urttasbuđehiiguin , uvdnarahtádagaiguin ja liemain .
Vin , rød Laroche Syrah .	Viidna , rukses Laroche Syrah .
Dessert : Varme Multebær med hjemmelaget mascarpone is .	Bajáluš : Liegga luopmánat ruovtturáhkaduvvon mascarpone lákcajieŋain .
Sametingspresidentens åpningstale	Sámediggepresideantta ráhpansárdni
Sametingspresident Egil Ollis velkomsttale til HM Kongen og HM Dronningen ved åpningen av det 6. sameting 13.10.09 .	Sámediggepresideantta Egil Olli bures boahtin sárdni Gonagaslaš Majestehtii Gonagas Harald V:ii ja Gonagaslaš Majestehtii Dronnet Sonja:i dán guđát sámediggerahpamii golggotmánu 13. beaivve 2009 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 13.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 13.10.2009
Her det nye Sametinget Sametinget / Johan Mathis Gaup	Dá lea ođđa Sámediggi Sametinget / Johan Mathis Gaup
Deres majesteter , sametingsrepresentanter og gjester .	Gonagaslaš majestehtat , sámediggeáirasat ja guossit .
På vegne av Sametinget ønsker jeg Hans Majestet Kong Harald V , Hennes Majestet Dronning Sonja , sametingsrepresentanter og gjester velkommen til åpningen av det sjette Sametinget .	Sámedikki bealis sávan bures boahtima Gonagaslaš Majestehtii Gonagas Harald V:ii , Gonagaslaš Majestehtii Dronnet Sonja:i , Sámediggeáirasiidda ja gussiide dán guđát sámediggerahpamii .
Det første Sametinget ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V 9. oktober 1989 .	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Olav V rabai vuosttaš Sámedikki golggotmánu 9. beaivve 1989:s .
Det er med glede jeg ser den utviklingen det samiske samfunnet har hatt gjennom de tjue årene siden jeg første gang ble valgt inn i Sametinget .	Lean ilus go oainnán man ollu sámi servodat lea ovdánan maŋimus guoktelogi jagis dan rájes go mun válljejuvvojin vuosttaš geardde Sámediggái .
Et viktig steg fremover er Finnmarksloven .	Okta dehálaš lávki ovddasguvlui lea Finnmárkkuláhka .
Nå kan Finnmarks befolkning i felleskap forvalte grunnen i fylket .	Dál beassat mii finnmárkolaččat ovttas hálddašit Finnmárkku eatnamiid .
Det andre viktige steget er konsultasjonsordningen , som er etablert mellom Sametinget og de norske myndighetene .	Nubbi dehálaš lávki lea konsultašuvdnaortnet , mii lea ásahuvvon Sámedikki ja eiseválddiid gaskka .
Denne ordningen har forbedret dialogen mellom Norges to folk , nordmenn og samer .	Dát ortnet lea buoridan gulahallama Norgga guovtti álbmoga gaskka , namalassii dážaid ja sápmelaččaid .
Internasjonalt har vi bidratt til å få på plass FNs erklæring om urfolks rettigheter , som etablerer en minstestandard for hvordan stater skal forholde seg til urfolk .	Riikkaidgaskasaččat mii leat leamaš mielde ásaheamen ON julggaštusa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra , mii bidjá uhcimusstandárdda dasa mo stáhtat galget meannudit álgoálbmogiiguin .
Sametinget vil fortsette å støtte urfolk i land som ikke følger opp denne minstestandarden .	Sámediggi áigu ain doarjut álgoálbmogiid dain riikkain gos dát uhcimusstandárda ii čuovvoluvvo .
Det som også gleder meg er at flere av oss kan bruke samisk språk i hverdagen , nå som flere kommuner er innlemmet i forvaltningsområdet til Samelovens språkregler .	Munnje lea maid illun oaidnit mo eanebut besset geavahit sámegiela árgabeaivvis , go eanet gielddat leat searvan sámelága giellahálddašanguvlui .
I kultursammenheng vil jeg blant flere nevne Mari Boine og The BlackSheeps som gode forbilder .	Kultuvrra bealis háliidan máŋggaid gaskkas namuhit Mari Boine ja The BlackSheeps .
Dette viser at samene med sin kultur og kunst er med på å berike det norske samfunnet .	Dát leat guokte buori ovdamearkka dasa mo sápmelaččat iežaset dáiddačehppodagain leat mielde riggudahttimin Norgga .
Selvom mye er blitt bedre siden etableringen av Sametinget , så står vi likevel overfor mange utfordringer .	Vaikko ollu lea buorrána dan rájes go Sámediggi ásahuvvui , de leat mis ain hástalusat .
Sjøsamene har store forventninger til behandlingen av kystfiskeutvalgets innstilling i Sametinget , regjeringen og i Stortinget .	Mearrasámiin leat stuorra vuordámušat dasa mo Sámediggi , ráđđehus ja Stuorradiggi meannudit Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti evttohusa .
Innstillingen innebærer å styrke rettigheter til fiske i fjord- og kyststrøk i Finnmark .	Dás árvaluvvo nannet Finnmárkku vuonaid ja riddogátte olbmuid bivdovuoigatvuođaid .
I tillegg har vi utfordringer når det gjelder utredningen av samiske rettigheter i Troms og sørover .	Hástalussan lea dasto maiddái sámi vuoigatvuođa čielggadeapmi Romssas ja máttás guvlui .
I den senere tid har det vært sterke diskusjoner omkring Sametinget og samiske rettigheter .	Vaikko leatge ollen guhkás dáppe Finnmárkkus , de lea maid dehálaš suddjet eará sámi servvodagaid ja guovlluid .
Sámedikki . Hans Majestet Kong Harald V vil nå foreta den høgtidelige åpningen av det 6 .	Maŋemuš áigge lea leamaš garra digaštallan Sámedikki ja sámi vuoigatvuođaid birra .
Invitasjon til nettverksmøte for språkmedarbeidere	Bovdehus giellamielbargiide
Sametinget inviterer språkmedarbeidere som jobber med samiske barn i barnehager til nettverksmøte i Kautokeino .	Sámediggi bovde giellamielbargiid geat barget sámi mánáiguin mánáidgárddiin fierpmádatčoahkkimii Guovdageidnui .
Møtet avholdes på Diehtasiida 04.-05 . November 2009 .	Čoahkkin dollojuvvo Diehtosiiddas skábmamánu 04.-05. beaivvi 2009 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 16.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 16.10.2009
Møtet er først og fremst ment for språkmedarbeidere , men passer bra for alle barnehageansatte .	Čoahkkin lea vuosttažettiin jurddašuvvon giellamielbargiide , muhto heive bures buohkaide geat barget mánáidgárddis .
Tema er språkrøkt i barnehagen .	Fáddá lea gielladikšun mánáidgárddis .
Program	Prográmma
Onsdag 4. november	Gaskavahkku , skábmamánu 4. b. / Onsdag 4. november
12.00 - 13.00 Lunsj .	12.00 - 13.00 Beaiveborran .
konsert v / Frode Fjellheim ( Diehtosiida )	Konsearta Frode Fjellheim bokte ( Diehtosiida
13.00 - 13.30 Velkommen .	13.00 - 13.30 Bures boahtin .
Informasjon fra Sametinget	Ođđasat Sámedikkis
13.30 - 15.30 Dagligspråk i barnehagen	13.30 - 15.30 Beaivválaš giella mánáidgárddis
v / professor Nils Øyvind Helander	Professor Nils Øyvind Helander bokte
15.30 - 16.00 Pause .	15.30 - 16.00 Boddu .
Kaffe og kaker	Gáffe ja gáhkku
Gáhkkorčorru barnehage feirer sin 20 årsdag	Gáhkkorčoru mánáidgárdi ávvuda 20 jagi beaivvi
16.00 - 16.45 Hver barnehage forteller om hvordan de jobber i forhold til utvikling av samisk språk .	16.00 - 16.45 Juohke mánáidgárdi muitala movt sii barget ovddidan dihte sámegiela .
Kom med eksempler fra språkarbeidet i deres barnehage	Buvtte ovdamearkkaid giellabarggus iežat mánáidgárddis
16.45 - 17.30 Samtaler om språkutfordringer	16.45 - 17.30 Ságastallan giellačuolmmaid birra
19.00 Middag ( Diehtosiida )	19.00 Gaskabeaivvit ( Diehtosiida )
Manekengoppvisning v / duodjistudenter ved Sámi allaskuvla	Bivttasčájeheapmi kántiinas Sámi allaskuvlla duodjestudeanttaid bokte
Duorastaga , skábmamánu 5. b. . / Torsdag 5. november	Duorastaga , skábmamánu 5. b. / Torsdag 5. november
08.30 - 09.00 Bli kjent med Sametingets læremiddelsentral	08.30 - 09.00 Oahpásnuvvat Sámedikki oahpponevvohahkii
09.00 - 11.00 Duodji og samisk språk .	09.00 - 11.00 Duodji ja sámegiella .
Språkinnlæring ved hjelp av duodji	Giellaoahpahus duoji bokte
v / Karen Marie Eira Buljo	Karen Marie Eira Buljo bokte
11.00 - 12.00 Presentasjon av språkprosjekter som Nuortamielli barnehage har gjennomført	11.00 - 12.00 Nuortamielli mánáidgárdi muitala giellaprošeavttaid birra maid leat čađahan
v / styrer Kristine Buljo	Jođiheaddji Kristine Buljo bokte
12.00 - 12.30 Avslutning	12.00 - 12.30 Loahpaheapmi
12.30 Lunsj ( Diehtosiida )	12.30 Beaiveborran ( Diehtosiida )
Hjemreise	Vuolgga ruoktot
Påmeldingsfrist : 30.10.09 .	Dieđihanáigemearri : 30.10.09 .
Påmelding sendes via e-post til : aksh@samediggi.no eller ejt@samediggi.no .	Dieđiheapmi sáddejuvvo e-poasta bokte čujuhussii : aksh@samediggi.no dahje ejt@samediggi.no .
Dersom du har spørsmål kan du ta kontakt med :	Jus leat gažaldagat sáhtát váldit oktavuođa :
Anna Kristine Skum Hætta , Sámediggi , tlf. 78 48 42 57 , aksh@samediggi.no	Anna Kristine Skum Hætta , Sámediggi , tlf. 78 48 42 57 , aksh@samediggi.no
Ellen Janne Tornensis , Sámediggi , tlf. 78 48 42 22 , ejt@samediggi.no	Ellen Janne Tornensis , Sámediggi , tlf. 78 48 42 22 , ejt@samediggi.no
Program	Fiillat
Høring av endring av rovviltforskriften	Gulaskuddan boraspireláhkaásahusa rievdadeami birra
Miljøverndepartementet har 1. oktober sendt på høring forslag om endring av rovviltforskriften .	Birasgáhttendepartemeanta lea golggotmánu 1. b. sádden boraspireláhkaásahusa rievdadusevttohusa gulaskuddamii .
Departementet og Sametinget har konsultert om høringsbrevet .	Departemeanttas ja Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat gulaskuddanreivve birra .
Det foreslås en endring av forskriften slik at Sametingets oppnevnte representanter til Roviltnemndene i region 5-8 ikke må være folkevalgt , slik det er for medlemmene oppnevnt etter forslag fra Fylkeskommunene .	Láhkaásahus evttohuvvo rievdaduvvot dainna lágiin ahte Sámedikki nammadan áirasat regiovdna 5-8 Boraspirenammagottiin eai dárbbaš leat válljejuvvon Sámediggái , nu mo lea daid lahtuid oktavuođas mat leat nammaduvvon fylkkagielddaid evttohusaid vuođul .
Sametinget mener den samiske representasjonen må kunne være sterkere i Rovviltnemndene enn hva den er i dag .	Sámediggi oaivvilda ahte sámi ovddasteapmi Boraspirenammagottiin ferte sáhttit leat nannoset go dan maid dat dál lea .
Departementet ber om synspunkter på en slik styrket samisk deltakelse .	Departemeanta bivdá oažžut oainnuid dakkár nannejuvvon sámi oassálastimii .
Høringsfristen er 25. november 2009	Gulaskuddanáigemearri lea skábmamánu 25. b. 2009 .
Filer	Fiillat
Sametingsrådet møtes i Karasjok	Sámediggeráđđi čoahkkana Kárášjohkii
Det nye sametingsrådet møtes til rådsmøte i Karasjok 20. - 22 .	Ođđa sámediggeráđđi doallá čoahkkima Kárášjogas dán mánu 20. - 22 .
oktober .	beaivve .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 20.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 20.10.2009
Saksnr.	Áššenr.
Sakstittel	Áššenamahus
132/09	132/09
Godkjenning av innkalling og saksliste	Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi
133/09	133/09
Referatsaker	Referáhtaáššit
134/09	134/09
Omdisponering av Sametingets søkerbaserte språkmidler 2009	Sámedikki ohcanvuđot giellaruđaid eará láhkai geavaheapmi
135/09	135/09
Søknad om reisestøtte til Viva World Cup 2009 i Italia - Samisk fotballforbund , Kautokeino kommune	Mátkedoarjjaohcan vuolgit Viva World Cup 2009:ii Itáliaii - Sámi spábbačiekčanlihttu , Guovdageainnu suohkan
136/09	136/09
Direktebevilgninger 2009 - tospråklighet fylkeskommuner	Njuolggadoarjagat 2009 - guovttegielat fylkkagielddat
137/09	137/09
Saksfremstilling til rådet .	Áššeovddidus ráđđái .
Rapport Tana kommune	Deanu gieldda raporta
138/09	138/09
Klage på vedtak i sak DSE 318/09 - Eira Marit Gaup , Kautokeino kommune - Duodjiavtalen 2008	Ášši DSE 318/09 váidalus - Eira Marit Gaup , Guovdageainnu suohkan - Duodješiehtadus 2008
139/09	139/09
Klage i sak DSE 429/08 P / R Nordnesfisk ANS , Kåfjord kommune - Søknad om støtte til fiskefartøy	Ášši DSE 429/08 váidalus P / R Nordnesfisk ANS , Gáivuona suohkan - Doarjjaohcan bivdofatnasii
140/09	140/09
Samisk kvinneforum , Karasjok kommune - Søknad om støtte til seminaret Motstrøms i gjeddevann	Sámi nissonforum , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan seminárii Motstrøms i gjeddevann
141/09	141/09
Regionale forskningsfond - oppnevning av styremedlememr	Regionála dutkanfoanddat - stivralahtuid nammadeapmi
142/09	142/09
Samefolkets fond - prioriteringer for ny valgperiode	Sámeálbmotfoanda - vuoruheamit ođđa válgaáigodahkii
143/09	143/09
Biksa Havbruksservice AS , Tysfjord - Marine næringer 2009 - Søknad om støtte til produktutvikling av dykketjenester -	Biksa Havbruksservice AS , Divttasvuotna - Mariidna ealáhusat 2009 - Doarjjaohcan buokčanbálvalusaid buvttaovddideapmái
144/09	144/09
Sametinget som oppretter i stiftelsen Tana og Varanger museumssiida	Sámediggi Deanu ja Várjjaga museasiidda ásaheaddjin
145/09*	145/09*
Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/ 2011	Sámedikki evttohusat 2010/ 2011 boazodoallošiehtadussii
146/09*	146/09*
Sametingets budsjett 2010	Sámedikki 2010 bušeahtta
Pålogging for ansatte og representanter	Movt bargit ja áirasat loggejit sisa
For å kunne logge på Sametingets nett må du ha pinkode og kodebrikke .	Don dárbbašat pinkoda ja kodabrihkká go áiggut logget sisa Sámedikki nehttii .
Det får du tilsendt ved å henvende deg til IT. .	Daid oažžut go jearat dihtorbargiin .
Dersom du har fått en kodebrikke tidligere må den leveres inn for omprogrammering .	Jos don leat ožžon kodabrihkká ovdal , de fertet dan addit ruovttoluotta ođđasis prográmmerema várás .
Publisert av Kaaby , Geir M.	Almmuhan Kaaby , Geir M.
Sist endret 06.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 06.11.2009
VPN portal	Logge t sisa
Klikk på denne linken	Deaddil dán liŋkka
Tast inn brukernavn .	Čále geavaheaddjinamat .
Bruk pinkode og kode fra kodebrikken som passord ( totalt 10 siffer ) .	Geavat pinkoda ja koda kodabrihkás beassansátnin ( oktiibuot 10 siffara ) .
Eks : PIN-kode 7766 .	Omd. PIN-koda 7766 .
Kode fra kodebrikke 112233 Skriv da inn 7766112233 som passord	Koda kodabrihkás 112233 . Dasto čálát 7766112233 beassansátnin .
Vent til din pålogging er godkjent	Vuordde dassážii go du sisaloggen lea dohkkehuvvon .
Velg tjeneste i portalen For e-post velg Webmail .	Vállje bálvalusa uskkádagas E-postii válljet Webmailla .
For tilgang til Websak , brukerområdet og annet velger man terminalserver .	Websak:ii , geavahanguvlui ja eará sadjái válljet terminálaservera .
( Hvis du ikke ser disse valgene må du maksimere portal-vinduet )	( Jos don in oainne válljenvejolašvuođaid , de stuorrudat uskkádatgova ) .
Skjermstørrelse Når du logger på vil du få spørsmål om skjermstørrelse .	Šearbmasturrodat Go logget sisa , de oaččut jearaldaga šearbmasturrodaga birra .
Dersom terminalvinduet er for lite i forhold til skjermen kan du forsøke 1152x864 eller 1280x720	Jos terminálagovva lea menddo unni šearpma ektui , de sáhtát geahččalit sturrodagaid 1152x864 dahje 1280x720. Buvtte ruovttoluotta kodabrihkká
Lever inn kodebrikken Kodebrikker som har blitt levert ut tidligere vil ikke fungere .	Buvtte ruovttoluotta kodabrihkká Kodabrihkát mat leat addojuvvon ovdal eai doaimma šat .
Alle som har fått en kodebrikke tidligere må levere den inn ( evt sende ) til IT for å få den omprogrammert .	Buohkat geat ovdal leat ožžon kodabrihká , fertejit buktit dan midjiide ( vejolaččat sáddet ) dihtorbargiide , vai sii sáhttet dan ođđasis programmeret .
Gammel VPN-løsning slutter å virke Den gamle vpn-løsningen er ute av drift fra 3. november 2009 .	Ovddeš VPN- čoavddus heaitá doaibmamis Dat ovddeš vpn-čoavddus heaitá doaibmamis skábmamánu 3. b. 2009 .
Den gamle kodebrikken kan brukes om igjen , men må omprogrammeres først .	Ovddeš kodabrihkká lea vejolaš geavahit fas , muhto dan ferte vuos ođđasis programmeret .
Send den inn til IT.	Sádde dan dihtorbargiide .
Hva er VPN-forbindelse ?	Mii VPN- oktavuohta lea ?
VPN er en måte å etablere en sikker forbindelse mellom din maskin og Sametingets nett .	VPN lea vuohki man bokte ásahit sihkkaris oktavuođa du mašiinna ja Sámedikki neahta gaskka .
Du vil kunne sjekke mail og jobbe på Websak fra et hvilket som helst sted med tilgang til internett .	Don sáhtát lohkat e-poastta ja bargat Websak:s gos beare jos doppe lea interneahtta oktavuohta
Marie Therese Aslaksen leder Sametingets tilskuddsstyre	Marie Therese Aslaksen jođiha Sámedikki doarjjastivrra .
Sametingsrådet har oppnevnt nytt tilskuddstyre onsdag 21.10.09	Sámediggeráđđi lea otne námmadan ođđa doarjjastivrra .
Sametingets tilskuddstyre for perioden 2009-2013 består av : 1 .	Dá leat Sámedikki doarjjastivrra láhttut 2009 - 2013 áigodahkii : 1 .
Leder , Marie Therese Aslaksen .	Jođiheaddji , Marie Therese Aslaksen .
Personlig vara : Johan Mikkel Sara .	Várrelahttu : Johan Mikkel Sara .
2 .	2 .
Nestleder , Rolf Johansen .	Nubbejođiheaddji , Rolf Johansen .
Personlig vara : Randi A. Skum	Várrelahttu : Randi A. Skum .
3 .	3 .
Odd Iver Sara .	Odd Iver Sara .
Personlig vara : Stig Furu .	Várrelahttu : Stig Furu .
4 .	4 .
Knut Store .	Knut Store .
Personlig vara : Mariann Wollmann Magga .	Várrelahttu : Mariann Wollmann Magga .
5 .	5 .
Geir Johnsen .	Geir Johnsen .
6 .	6 .
Miriam Paulsen .	Miriam Paulsen .
Personlig vara : Kirsti Guvsam .	Várrelahttu : Kirsti Guvsam .
7 .	7 .
Per A. Bæhr .	Per A. Bæhr .
Personlig vara : Mathis N. Eira .	Várrelahttu : Mathis N. Eira .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.02.2010
Ungdom og utdanning for fremtidens Sápmi	Nuorat ja oahppu boahtteáiggi Sámis
Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) og Sametinget arrangerer ungdomskonferanse 23.-25. oktober 2009 i Trondheim .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL ) ja Sámediggi lágidit nuoraidkonferánssa golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis .
Konferansens hovedtema er utdanning .	Konferánssa váldofáddán lea oahppu .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.10.2009
SUPU ønsker å sette fokus på utdanning .	SNPL háliida fokuseret oahpu .
Tittel på konferansen er " Ungdom og utdanning for fremtidens Sápmi " . Er det viktig å ta utdanning etter videregående skole ?	Konferánssa námma lea " Nuorat ja oahppu boahtteáiggi Sámis " Leago dehálaš váldit oahpu maŋŋá joatkkaskuvlla ?
Hvilke samiske og urfolks studier / - utdanninger finnes ?	Makkár sámi ja álgoálbmot oahput gávdnojit ?
Hvilke tilbud ønsker ungdom seg ?	Makkár fálaldagaid háliidit nuorat ieža ?
Hvilke jobbmuligheter kan man få ved ulike utdanninger ?	Makkár bargovejolašvuođat leat go váldá sierra oahpuid ?
Hva er fremtidens kompetansebehov i Sápmi og hvordan kan samisk ungdom bidra til å møte disse ?	Makkár gelbbolašvuođadárbu lea Sámis ja mainna lágiin sáhttet sámi nuorat váikkuhit dan ?
På hvilken måte er FNs barnekonvensjon relevant for samiske barn og unge ?	Mainna lágiin guoská ON mánáidkonvenšuvdna sámi mánáide ja nuoraide ?
Konferansen begynner fredag 23. oktober kl. 14.15 ( lunsj , registrering og innsjekking fra kl. 13.00 ) på Quality Hotel Augustin i Trondheim .	Konferánsa álgá bearjadaga golggotmánu 23. b. dii. 14.15 ( lunša , registreren konferánsii ja hotellii Quality Hotel Augustin dii. 13.00 rájes ) .
Det vil bli kveldsarrangement med underholdning fredag og lørdag kveld .	Bearjadat ja lávvardat eahkediid lea guoimmuheapmi .
På søndag 25. oktober avsluttes konferansen kl. 12.00 , lunsj kl. 11.15 - 12.00 .	Konferánsa loahpahuvvo sotnabeaivvi golggotmánu 25. b. dii. 12.00 , ja lunša lea dii. 11.15-12.00 .
Mer informasjon : http://www.diggi.no	Eanet dieđut : http://www.diggi.no
Offentlig søkerliste - Avdelingsdirektør	Almmolaš ohcanlistu - Ossodatdirektevra
Sametinget lyste ledig stilling som avdelingsdirektør til avdeling for rettigheter , næring og miljø .	Sámediggi almmuhii rabas ossodadirektevrra virggi vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodahkii .
Følgende har søkt på stillingen :	Čuovvovaččat leat ohcan virgái :
Nr	Nr
Navn	Ahki
Alder	Virgi
Bosted	Báiki
Heatta , Gunn Kristin	Heatta , Gunn Kristin
56	56
Sosionom / klinisk sosionom / leder	Sosionoma / klinisk sosionoma / jođiheaddji
Kautokeino	Guovdageaidnu
Svineng , Magne	Svineng , Magne
45	45
Seniorrådgiver	Seniorráđđeaddi
Karasjok	Kárášjohka
Publisert av Hætta , Anne Britt K . .	Almmuhan Hætta , Anne Britt K . .
Sist endret 23.10.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.10.2009
Sametinget inviterer til folkemøter	Sámediggi bovde álbmotčoahkkimiidda
Sametingspresident Egil Olli inviterer kystbefolkningen til folkemøter om Kystfiskeutvalgets utredning .	Sámediggepresideanta Egil Olli bovde álbmotčoahkkimiidda riddobivdovuoigatvuođaid birra .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sametingspresident Egil Olli ønsker dialog med kystbefolkningen Jan Roger Østby	Maŋimustá rievdaduvvon 23.10.2009 Egil Olli Jan Roger Østby
- Sametingsrådet ønsker direkte dialog med kystbefolkningen om hvilke interesser og rettigheter som må sikres for fjord- og kystfiskerne , sier sametingspresident Egil Olli .	- Sámediggeráđđi háliida gulahallat rittu guovllu álbmogiin makkár beroštusaid ja vuoigatvuođaid fertešii sihkkarastit vuotna- ja riddoguovlluin , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Arbeidet med oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets utredning NOU 2008 : 5 ' Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ' er i en innledende fase .	Bargu Riddoguolástanlávdegotti čielggadusa NÁČ 2008 : 5 ' Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ' čuovvolemiin lea álgodásis .
Sametinget skal konsultere med Fiskeri- og kystdepartementet om utredningen .	Sámediggi áigu čađahit konsultašuvnnaid Guolástus- ja riddu ­departemeanttain dan birra .
I den forbindelse ønsker sametingspresidenten å ha åpne dialogmøter med kystbefolkningen .	Dan oktavuođas háliida sámedikki presideanta doallat rabas gulahallančoahkkimiid riddoguovllu álbmogiin .
- Jeg ønsker åpne møter for å få innspill og synspunkter på hva som må legges til grunn for å sikre retten og muligheten til fiske i kyst- og fjordområdene , sier Olli Sametinget vil komme tilbake til tid og sted for slike møter .	Mun háliidan rabas čoahkkimiid dan dihte vai oččošeimmet árvalusaid ja oainnuid dasa maid ferte bidjat vuođđun guolástusa vejolašvuođaid ja rivttiid sihkkarastimis riddo- ja vuotnaguovlluin , dadjá Olli .
Oktober kl. 1900 .	Sámedikki presideanta áigu juo golggotmánu 29. b. searvat čoahkkimii maid Vuotnabivdiid searvi lágida Fállevuonas duorastaga golggotmánu 29. b. dii. 1900 .
Sametingsrådet 2009-2013	Sámediggeráđđi 2009-2013
Sametingsrådet 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sámediggeráđđi 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup
Sametingsrådet for perioden 2009 - 2013 består av sametingspresident Egil Olli , visepresident Laila Susanne Vars , rådsmedlem Vibeke Larsen , rådsmedlem Marianne Balto og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Áigodaga 2009 - 2013 sámediggeráđis leat mielde sámediggepresideanta Egil Olli , várrepresideanta Laila Susanne Vars , ráđđelahttu Vibeke Larsen , ráđđelahttu Marianne Balto ja ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 31.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 31.05.2010
Sametingsrådet fungerer som Sametingets " regjering " , og står for den daglig politiske virksomheten .	Sámediggeráđđi doaibmá Sámedikki " ráđđehussan " , ja jođiha beaivválaš politihkalaš doaimma .
Sametingsrådets fem medlemmer er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum .	Sámediggeráđi vihtta lahtu lea Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku válljen Sámedikki eanetlogus .
Rådet består av : Sametingspresident , Egil Olli fra Arbeiderpartiet .	R áđis leat mielde : ·Sámediggepresideanta , Egil Olli Bargiidbellodagas .
Visepresident , Laila Susanne Vars fra Árja .	·Várrepresideanta , Laila Susanne Vars Árja bellodagas .
Marianne Balto fra Arbeiderpartiet .	·Marianne Balto Bb .
Vibeke Larsen fra Arbeiderpartiet .	·Vibeke Larsen Bb .
Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh .	·Ellinor Marita Jåma Åarjel-Saemiej Gïelh bellodagas .
Flertallsrådet består av AP , Árja , Nordkalottfolket , Samer bosatt i Sør og Åarjel-Saemiej Gïelh .	Eanetlohkoráđđái gullet Bb , Árja , Nordkalottfolket , Sámit Mátta-Norggas ja Åarjel-Saemiej Gïelh .
Fordeling av saksområder :	Áššesurggiid juogadeapmi :
President Egil Olli har et overordnet ansvar for samtlige saksområder .	Presideant tas Egil Olli s lea bajimus ovddasvástádus buot áššesurggiin .
I tillegg får han spesielt ansvar for :	Dasa lassin sus lea erenomáš ovddasvástádus dáin surggiin :
Rettigheter	Vuoigatvuođat
Samisk selvbestemmelse	Sámi iešmearrideapmi
Urfolksrettigheter	Álgoálbmotvuoigatvuođat
Land- og vannrettigheter	Eana- ja čáhcevuoigatvuođat
Tradisjonell kunnskap	Árbediehtu
Internasjonalt arbeid	Riikkaidgaskasaš bargu
Samisk samarbeid over landegrensene ( SPR )	Sámi ovttasbargu riikkarájiid rastá ( SPR )
Nordisk samarbeid ( herunder Interreg . )	Davviriikkalaš ovttasbargu ( dás maiddái Interreg . )
Arbeid innenfor FN , EU , Barentsområdet , Arktis og nordområdepolitikk	Eará barggut mat gullet FN:i , EU:i , Barentsguvlui , Árktisii ja davveguovlopolitihkkii
Annet internasjonalt samarbeid	Eará riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Nordområdepolitikk	Davveguovlopolitihkka
Laila Susanne Vars har ansvaret for :	Laila Susanne Vars ovddasvástádussuorggit leat :
Opplæring	Vuođđoskuvla
Grunnskole	Joatkkaoahpahus
Videregående opplæring	Rávesolbmuid oahpahus
Voksenopplæring	Alit oahppu ja dutkan
Eldrepolitikk	Boarrásiidpolitihkka
Læremidler	Oahpponeavvut
Læremiddelsentral	Oahpponeavvoguovddáš
Barn og oppvekts	Mánát ja bajásšaddan
Barnehager med samiske barn	Mánáidgárddit main leat sámi mánát
Strategisk plan for læremiddelutvikling	Oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plána
Kompetanseheving og rekruttering	Gealbudeapmi ja rekrutteren
Læremidler til barnehager	Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Barne- og familiepolitikk	Mánáid- ja bearašpolitihkka
Marianne Balto har ansvaret for :	Marianne Balto ovddasvástádussuorggit leat :
Næring	Ealáhus
Generell næringspolitikk	Oppalaš ealáhuspolitihkka
Jordbruk	Eanadoallu
Fiske og marine ressurser	Guolástus ja mariidna resurssat
Reiseliv	Mátkeealáhus
Gass og petroleum	Gássa ja olju
Mineraler	Minerálat
Verdiskapningsprogram	Árvoháhkanprográmma
Utmarksnæring og duodji	Meahcceealáhus ja duodji
Samferdsel , inkludert motorferdsel i utmark	Johtolat , oktan mohtorjohtalemiin meahcis
Rovviltpolitikk	Boraspirepolitihkka
Regionalt samarbeid	Regionála ovttasbargu
Regionale utviklingsprogrammer	Regionála ovddidanprográmmat
Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene	Oktiiordnet ovttasbargošiehtadusaid fylkkagielddaiguin
Regionalpolitikk , herunder LU og fylkesplaner	Regionálapolitihkka , dás maiddái Riikkaoasselávdegoddi ja fylkkaplánat
Kulturminneforvaltning	Kulturmuitohálddašeapmi
Myndighetsutøvelse i hht. Kulturminneloven og plan- og bygningsloven	Eisseváldegeavat Kulturmuitolága ja Pána- ja huksenlága vuođul
Samisk bygningsvern	Sámi vistesuodjalus
Forvaltningsplaner for samiske kulturminner og kulturmiljøer	Sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid hálddašanplánat
Vibeke Larsen har ansvaret for :	Vibeke Larsen ovddasvástádussuorggit leat :
Budsjett	Bušeahtta
Sametingets budsjett	Sámedikki bušeahtta
Sametingets årsmelding	Sámedikki jahkedieđáhus
Samisk statistikk	Sámi statistihkka
Miljø	Biras
Planarbeid ( i forhold til plan- og bygningsloven )	Plánabargu ( plána- ja huksenlága ektui )
Miljø- og ressurspolitikk	Biras- ja resursapolitihkka
Arealpolitikk og arealforvaltning	Areálapolitihkka ja areálahálddašeapmi
Nasjonalparker og andre verneområder	Álbmotmeahcit ja eará suodjalanguovllut
Kultur	Kultuvra
Kulturpolitikk o Kultursentra , møteplasser o Kunst , Kunstneravtale o Idrett o Media o Film , litteratur , musikk o Teater o Festivaler	Kulturpolitihkka o Kulturguovddážat , deaivvadansajit o Dáidda , Dáiddáršiehtadus o Valáštallan o Media o Filbma , girjjálašvuohta , musihkka o Teáhter o Festiválat
Museumsforvaltning	Museahálddašeapmi
Kirkepolitikk	Girkopolitihkka
Institusjonspolitikk	Ásahuspolitihkka
SUPU	SNPL
Administrasjon	Hálddahus
Ellinor Marita Jåma har ansvaret for :	Ellinor Marita Jåma ovddasvástádussuorggit leat :
Språk	Giella
Forvaltningsområdet for samisk språk	Sámegiela hálddašanguovlu
Språkstyret	Giellastivra
Språksentra	Giellaguovddážt
Samefolkets fond	Sámeálbmotfoanda
Samelovens språkregler	Sámelága giellanjuolggadusat
DIVVUN	DIVVUN
Terminologi	Terminologiija
Samisk terminologi	Sámi terminologiija
Samiske stedsnavn ( Stadnamnlova )	Sámi báikenamat ( Báikenammaláhka )
Samisk orddatabank	Sámi sátnevuorká
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Helsepolitikk	Dearvvašvuođapolitihkka
Sosialpolitikk og barnevern	Sosiálapolitihkka ja mánáidsuodjalus
Barnekonvensjonen	Mánáidkonvenšuvdna
Samarbeid med helseforetakene	Ovttasbargu dearvvašvuođalágádusain
Næring	Eláhus
Reindrift	Boazodoallu
Flertallsrådet har underskrevet en politisk plattform for perioden 2009 - 2013 .	Eanetlohkoráđđi lea vuolláičállán politihkalaš geađgejuolggi áigodahkii 2009 - 2013 .
* Sametingsrådet - Kontakt	* Sámediggeráđđi - Oktavuohta
Navn	Virgi
Stilling	Telefovdna
Mobil	Mobila
Egil Olli	Egil Olli
President	Presideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
900 26 880	900 26 880
Laila Susanne Vars	Laila Susanne Vars
Visepresident	Várrepresideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
977 54 102	977 54 102
Marianne Balto	Marianne Balto
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
480 63 358	480 63 358
Ellinor Marita Jåma	Ellinor Marita Jåma
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
916 13 460	916 13 460
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
941 30 116	941 30 116
Hagbart Grønmo	Hagbart Grønmo
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
416 79 477	416 79 477
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
959 26 291	959 26 291
Filer	Fiillat
Sametingets tilskuddstyre 2009 - 2013	Sámedikki doarjjastivra 2009 - 2013
Marie Therese Aslaksen leder Sametingets tilskuddsstyre i perioden 2009 - 2013 .	Marie Therese Aslaksen jođiha Sámedikki doarjjastivrra áigodagas 2009 - 2013 .
Aslaksen representerer Samer bosatt i Sør .	Aslaksen ovddasta Sámiid Mátta-Norggas .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 10.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.08.2010
Sametingets tilskuddstyre består av : 1 .	Sámedikki doarjjastivrras leat mielde : 1 .
Leder , Marie Therese Aslaksen .	Jođiheaddji , Marie Therese Aslaksen .
Personlig vara : Johan Mikkel Sara .	Persovnnalaš sadjásaš : Johan Mikkel Sara .
2 .	2 .
Nestleder , Rolf Johansen .	Nubbijođiheaddji , Rolf Johansen .
Personlig vara : Randi A. Skum	Persovnnalaš sadjásaš : Randi A. Skum
3 .	3 .
Odd Iver Sara .	Odd Iver Sara .
Personlig vara : Stig Furu .	Persovnnalaš sadjásaš : Stig Furu .
4 .	4 .
Knut Store .	Knut Store .
Personlig vara : Mariann Wollmann Magga .	Persovnnalaš sadjásaš : Mariann Wollmann Magga .
5 .	5 .
Aina Kant .	Aina Kant .
Personlig vara : Geir Johnsen .	Persovnnalaš sadjásaš : Geir Johnsen .
6 .	6 .
Miriam Paulsen .	Miriam Paulsen .
Personlig vara : Kirsti Guvsam .	Persovnnalaš sadjásaš : Kirsti Guvsam .
7 .	7 .
Per A. Bæhr .	Per A. Bæhr .
Personlig vara : Mathis N. Eira .	Persovnnalaš sadjásaš : Mathis N. Eira .
Det er Sametingsrådet som har oppnevnt Sametingets tilskuddsstyre .	Sámediggeráđđi lea nammadan Sámedikki doarjjastivrra .
Sametingets tilskuddstyre har ansvaret for Sametingets virkemidler- og tilskuddsordninger .	Sámedikki doarjjastivrras lea ovddasvástádus Sámedikki váikkuhangaskaoapme- ja doarjjaortnegiin .
* Tilskuddsstyret 2009-2013	* Doarjjastivra 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Samer bosatt i Sør-Norge	Jođiheaddji Sámit Lulli-Norggas
41411299	41411299
Rolf Johansen	Rolf Johansen
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
NSR	NSR
91549538	91549538
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
Knut Store	Knut Store
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
95720629	95720629
Aina Kant	Aina Kant
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
48063861	48063861
* Politikk og demokrati - Tilskuddsstyret	* Politihkka ja demokratiija - Doarjjastivra
Vellykket ungdomskonferanse 2009 50 ungdommer deltok på Sametingets ungdomskonferanse 23. - 25 .	50 nuora oasálaste Sámedikki nuoraidkonferánsa mii dollojuvvui golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Gruppebilde samisk ungdomskonferanse Siri Wernberg	Maŋimustá rievdaduvvon 02.11.2009 Siri Wernberg
Sametingets ungdomskonferanse ble arrangert 23.-25 . Oktober i Trondheim .	Sámedikki nuoraidkonferánsa dollojuvvui golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis .
Hovedtema var utdanning .	Váldofáddá lei oahpahus .
FNs barnekonvensjon i forhold til det samiske var og et tema .	ON mánáidkonvenšuvdna sámi oktavuođas lei maid fáddán .
Det ble holdt ulike innlegg relatert til utdanning og kompetansebehovene i Sápmi , samt om FNs barnekonvensjon .	Dollojuvvo iešguđet lágan sáhkavuorut mat guske oahpahussii ja gelbbolašvuođa dárbbuide Sámis , ja maid ON mánáidkonvenšuvnna birra .
Ulike presentasjoner / orienteringer ble gitt av de Samiske Veiviserne , den nye samiske ungdomsorganisasjon Nuoreh , samisk studentforening i Tromsø , Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening og utvekslingsprogrammet SPOR .	Sámi ofelaččat , ođđa sámi nuoraidorganisašuvdna Nuoreh , Romssa sámi studeantasearvi , Lulli- Trøndelága ja Hedemárkku sámi searvi ja lonuhusprográmma SPOR bukte iešguđet lágan čalmmustemiid / čilgehusaid .
Det var også gruppearbeid begge dager .	Lei maid joavkobargu goappašiid beivviid .
Ca. 50 ungdommer , samt arrangører , innledere og gjester deltok på konferansen .	Sullii 50 nuora , lágideaddjit , álggaheaddjit ja guossit oassálaste konferánsii .
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma , fylkesvaraordfører i Sør-Trøndelag fylkeskommune Arne Braut og leder i Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening Per Grønnvoll holdt hilsningstaler .	Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma , Lulli- Trøndelága fylkka- várresátnejođiheaddji Arne Braut ja Lulli- Trøndelága ja Hedemárkku sámi searvvi jođiheaddji Per Grønnvoll dolle dearvvuohtasártni .
På kveldene var det bowling , filmvisning , åpen mikrofon og konsert med Max Machké med band .	Eahkediid lei bovlen , filbmačájeheapmi , rabas mikrofovdna ja konsearta joavkkuin Max Machké .
Ungdomskonferansen sluttet seg til en uttalelse utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av deltakere på konferansen .	Nuoraidkonferánsa guorrasii cealkámuššii maid bargojoavku mas ledje mielde konferánssa oassálastit , hábmii .
Se link nedenfor .	Geahča liŋkka vuolábealde .
Filer	Fiillat
Sametingets komitémøter i november 2009	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 skábmamánus
Sametingets komitémøter starter tirsdag 17. november og avsluttes torsdag 19. november .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga skábmamánu 17. b. ja loahpahuvvojit duorastaga skábmamánu 19. b. .
Mandag 16. november er satt av til gruppemøter .	Vuossárga skábmanánu 16. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 28.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 28.11.2009
Følgende fagkomiteer skal fremme innstilling i følgende saker : Plan- og finanskomiteen : Leder : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-post amthomassen@gmail.com - Sak 45/09 Sametingets budsjett 2010 Saksordfører : Willy Ørnebakk , tlf 91 17 47 52 , e-post willy.ornebakk@gmail.com Skyggesaksordfører : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-post amthomassen@gmail.comOppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen : Leder : Silje Katrine Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com Nestleder : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 47/09 Samefolkets fond - prioriteringer for ny valgperiode Saksordfører : Jørn Are Gaski , tlf 92 22 05 98 , e-post jorn.are.gaski@samediggi.no Skyggesaksordfører : Kirsti Guvsam , tlf 90 83 56 49 , e-post kirstiguvsam@gmail.comNærings- og kulturkomiteen : Leder : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-post toril@nordlysmat.no Nestleder : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 49/09 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/2011 Saksordfører : Mathis Nilsen Eira , tlf 99 27 59 80 , e-post mathis49@hotmail.com Skyggesaksordfører : Margit Eli Anti Oskal , tlf 45 03 39 33 , e-post mea.oskal@gmail.com	Čuovvovaš fágalávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin : Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Nubbinjođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta amthomassen@gmail.com - ášši 45/09 Sámedikki 2010 bušeahtta Áššejođiheaddji : Willy Ørnebakk , tlf 91 17 47 52 , e-poasta willy.ornebakk@gmail.com Suoivanáššejođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta amthomassen@gmail.comBajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Silje Katrine Muotka , tlf 41 64 57 35 , e-poasta siljekarine@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-poasta geir.johnsen@lavangen.net - ášši 47/09 Sámeálbmotfoanda - vuoruheamit ođđa válgaáigodahkii Áššejođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf 92 22 05 98 , e-poasta jorn.are.gaski@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji : Kirsti Guvsam , tlf 90 83 56 49 , e-poasta kirstiguvsam@gmail.comEaláhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-poasa toril@nordlysmat.no Nubbinjođiheaddji : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-poasta gtpedersen@gmail.com - ášši 49/09 Sámedikki evttohusat 2010/ 2011 boazodoallo-šiehtadussii Áššejođiheaddji : Mathis Nilsen Eira , tlf 99 27 59 80 , e-poasta mathis49@hotmail.com Suoivanáššejođiheaddji : Margit Eli Anti Oskal , tlf 45 03 39 33 , e-poasta mea.oskal@gmail.com
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 1. - 4. desember .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis juovlamánu 1- - 4. b. .
For mer informasjon om sakene og komitémøtene , se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái : tøf 78 47 40 00 , e-poastasamediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid gávnnat dákko .
Filer	Fiillat
sámefoandda	gohččun dáru 4-09
innkall sam 4-09	gohččun sám 4-09
prog kom 4-09	prog lávd 4-09
prog plen 4-09	prog plen 4-09
Offentlig søkerliste til stilling i Sametinget	Almmolaš ohcanlistu sadjásašvirgái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin Sámedikkis
Sametinget hadde utlyst en vikarstilling som førstekonsulent / rådgiver med søknadsfrist 16. oktober 2009 .	Sámediggi almmuhii rabas sadjásašvirggi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas ohcanáigi lei golggotmánu 16. b. 2009 .
Her er liste over de som har søkt på stillingen :	Čuovvovaččat leat ohcan virgái :
1408 Førstekonsulent / 1434 Rådgiver	1408 Vuosttaškonsuleanta / 1434 Ráđđeaddi
1 .	1 .
Therese Hellqvist , Kvinne , 28 år , Umeå 2 .	Therese Hellqvist , Nisu , 28 jagi , Ubmi 2 .
Sissel Ann Mikkelsen , Kvinne , 37 år , Kautokeino 3 .	Sissel Ann Mikkelsen , Nisu , 37 jagi , Guovdageaidnu 3 .
Jan-Folke Sandnes , Mann , 53 år , Innhavet 4 .	Jan-Folke Sandnes , Dievdu , 53 jagi , Innhavet 4 .
Sølvi Johanne Kikvik , Kvinne , 47 år , Narvik 5 .	Sølvi Johanne Kikvik , Nisu , 47 jagi , Narvik 5 .
Lena Susanne Gaup , Kvinne , 31 år , Kautokeino	Lena Susanne Gaup , Nisu , 31 jagi , Guovdageaidnu
Mer til språk og kultur	Eanet gillii ja kultuvrii
- Et allsidig kulturliv styrker samisk samhørighet og identitet og bidrar til levende lokal samfunn , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	- Rikkis kultureallin nanne sámi gullevašvuođa ja identitehta , ja ealáskuhttá báikegottiid gos olbmot háliidit ássat , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
En annen forutsetning for den samiske kulturens fremtid er samenes mulighet til å bruke sitt eget språk .	Dasto lea maiddái eaktu sámi kultuvrra boahtteáigái dat ahte sámiin lea vejolašvuohta geavahit iežaset giela .
Derfor denne satsingen , sier Larsen .	Danne čađahuvvojit dát áŋgiruššamat , dadjá Larsen .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 06.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 06.11.2009
Sametingsrådet 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sámediggeráđđi 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup
- Sametingsrådets budsjettforslag for 2010 viser at vi er i gang med å gjennomføre tiltakene fra den politiske plattformen .	- Sámediggeráđi 2010 bušeahttaárvalus čájeha ahte mii leat álggaheamen čađahit min politihkalaš geađgejuolggi doaibmabijuid .
Dette er synliggjort gjennom en økt satsing på språk og kultur , sier medlem av sametingsrådet Vibeke Larsen .	Dát oainnusmahttojuvvo giella- ja kulturáŋgiruššamiid bokte , dadjá sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Lavangen kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk .	Loabága suohkan gullá dál sámegiela hálddašanguvlui .
Tospråklighetstilskuddet til kommunene økes derfor med over 3 000 000 kroner .	Danne bajiduvvo guovttegielatvuođa doarjja gielddaide badjel 3 000 000 ruvnnuin .
Styrking av samisk følges opp med økte midler til språkutviklingsprosjekter , utdanningsstipender og samiske publikasjoner .	Sámegiela nannen čuovvoluvvo eanet ruđaiguin giellaovddidanprošeavttaide , oahppostipeanddaide ja sámi publikašuvnnaide .
Senter for samisk i opplæringen gis et fast tilskudd på kr 500 000 og det skal i 2010 gjennomføres en omfattende språkundersøkelse .	Sámi lohkanguovddáš oažžu bissovaš doarjaga 500 000 ru ja 2010:s čađahuvvo viiddis giellaiskkadeapmi .
På kulturområdet er samiske møteplasser gitt en økning på kr 250 000 .	Kultursuorggis lea lasihuvvon 250 000 ru sámi deaivvadansajiide .
Sametingsrådet prioriterer sørsamisk språk og øker tilskuddet til Åarjelhsaemien Teatere med kr 270 000 .	Sámediggeráđđi vuoruha máttasámegiela ja bajida doarjaga Åarjelhsaemien Teaterei 270 000 ruvnnuin .
Det settes av kr 2 000 000 i investeringsstøtte til nye bokbusser i Sør-Trøndelag og Kautokeino .	2 000 000 ru várrejuvvo investerendoarjjan ođđa girjebussiide Mátta-Trøndelágas ja Guovdageainnus .
Sametingsrådet vil i 2010 utrede etablering av et Verdde-prosjekt , der nye modeller og arenaer for konfliktløsning inngår .	Sámediggeráđđi áigu 2010:s čielggadit Verdde-prošeavtta ásaheami , mas leat mielde ođđa mállet ja arenat nággočoavdimii .
- Regjeringens forslag til statsbudsjett gir dessverre ikke rom for store økninger på Sametingets budsjett .	- Šállošit go Ráđđehusa stáhtabušeahtta evttohus ii atte saji stuorát rievdadusaide Sámedikki bušeahtas .
Sametingsrådet har satt av midler til dekning av lønns- og prisstigning for de institusjonene som får direkte tilskudd .	Sámediggeráđđi lea várren ruđaid bálká- ja haddegoarkŋumii daid ásahusaide mat ožžot njuolgga doarjaga Sámedikkis .
Ut over det har vi prioritert igangsetting av tiltakene flertallsrådet har forpliktet seg til å gjennomføre de neste fire årene , sier Vibeke Larsen avslutningsvis .	Dieidda lassin leat mii vuoruhan álggahit daid doaibmabijuid maid eanetlohkoráđđi lea geatnegahttojuvvon čađahit boahtte njeallje jagis , dadjá Vibeke Larsen loahpas .
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Medlem av sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
94 13 01 16	94 13 01 16
Sametinget ønsker å beholde Vågsfjord videregående skole	Sámediggi háliida bisuhit Vågsfjord videregående skole
Sametinget ber Troms fylkeskommune om å opprettholde Vågsfjord videregående skole , skolested Skånland .	Sámediggi bivdá Romssa fylkkasuohkana bisuhit Vågsfjord videregående skole , Skånland / Vågsfjord joatkkaskovlá , Skániid .
- Skolen er viktig for de samiske elevene , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Skuvla lea deaŧalaš sámi ohppiide , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 10.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.11.2009
- Fra Sametingets side ser vi på det som svært negativt både for revitaliseringen av samisk språk og kultur i det samiske området i Skånland hvis Vågsfjord vgs . skolested Skånland legges ned slik som det nå er foreslått , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Sámedikki bealis oaidnit hui heittogin sámi giela ja kuvltuvrra ođđasis ealáskuhttimii Skániid sámi guovllus jus Vågsfjord joatkkaskovlá Skániin heaittihuvvo nu mo lea evttohuvvon , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
- Den videregående skolen i Skånland er viktig for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i dette området , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Skániid joatkkaskuvla lea deaŧalaš dán guovllu sámi giela ja kultuvrra gáhttemii ja ovddideapmái , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Lærerkollegiet ved Skånland videregående skole har bygd opp kompetanse i samisk , i samiske fag og om samiske forhold , bl.a. gjennom deltakelse i prosjektet Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms , og denne kompetansen bør komme elevene til gode .	Skániid joatkkaskuvlla oahpaheaddjigoddi lea ovddidan gelbbolašvuođa sámegielas , sámi fágain ja sámi diliid birra , ee. prošeavtta Sámi kulturmáhttu Romssa joatkkaskuvllain bokte , ja dát gelbbolašvuohta berre boahtit ohppiide buorrin .
- Det er viktig å ta vare på og utvikle den kompetansen , sier Vars .	- Lea deaŧalaš áimmahuššat ja ovddidit dán gelbbolašvuođa , dadjá Vars .
- Vi mener skolenedleggelser må ses på i et videre samfunnsperspektiv da det rammer lokalsamfunnene hardt ved at det fører til utflytting fra viktige ressurssentra for samisk språk og kultur .	- Min oaidnu lea ahte skuvlaheaittihemiid ferte geahččat viidát servodatperspektiivvas go dat čuohcá garrasit báikkálaš servodagaide dainna lágiin ahte dat mielddisbuktá eretfárremiid sámi giella ja kultuvrra resursaguovddážiin .
Derfor oppfordrer vi fylkesrådet og Troms fylkesting til å beholde Skånland videregående skole , sier Vars .	Danne mii ávžžuhit fylkkaráđi ja Romssa fylkkadikki bisuhit Skániid joatkkaskuvlla , dadjá Vars .
Sametingets visepresident har vært i Tromsø og hatt samtaler om denne saken med assisterende fylkesutdanningssjef Håkon Figenschou .	Sámedikki várrepresideanta lea fitnan Romssas ságastallamin dán ášši veahkkefylkkaoahpahushoavddain Håkon Figenschou:in .
Sametinget vil ta opp saken med regjeringen og be om at kommuner og fylkeskommuner får bedre rammebetingelser for grunnopplæring i og på samisk og om samiske forhold som distriktspolitiske virkemidler .	Sámediggi áigu dán ášši váldit ovdan ráđđehusain ja bivdit ahte gielddat ja fylkkagielddat ožžot buoret rámmaevttuid vuođđooahpahussii sámegielas ja sámegillii ja sámi diliid birra guovlopolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin .
Sametinget har tidligere i denne uken bedt om et stort hastemøte med fire ministre angående den distriktspolitiske effekten av skolenedleggelsene i samiske områder , og da særlig med hensyn til Tysfjord kommunes nedleggelse av Musken skole og Troms Fylkestings eventuelle vedtak om nedleggelse av Vågsfjord vgs .	Sámedikkis lea bivdán dollojuvvot stuorra hoahppočoahkkima njealji ministariin daid guovlopolitihkalaš váikkuhusaid birra , maid sámi guovlluid skuvlaheaittiheamit mielddisetbuktet , ja erenoamážit Divttasvuona suohkana Moskke skuvlla heaittiheami oktavuođas ja Romssa Fylkkadikki vejolaš mearrádusa oktavuođas ahte heaittihit Vågsfjord joatkkaskovlá Skániin .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Litteraturfest i Karasjok	Girjjálašvuođa riemut Kárášjogas
Sametinget , Samisk forfatterforening og Nordnorske bokdager inviterer alle til litteraturfest i Karasjok 20. og 21.11.09 .	Sámediggi , Sámi Girječálliidsearvi ja Davvi-Norgga Girjebeivvit 2009 bovdejit girjjálašvuođa riemuide Kárášjogas dán mánu 20. ja 21 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	beivve . Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 09.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 09.11.2009
Nettsiden til Sametingets bibliotek	Sámedikki girjeráju neahttasiidu
Samisk forfatterforening fyller 30-år .	Sámi Girječálliidsearvi ávvuda 30-jagi .
I den forbindelse inviterer Sametinget , Samisk forfatterforening og Nordnorske bokdager til litteraturdager på Sametinget i Karasjok 20. og 21.11.09 .	Dan oktavuođas bovde Sámediggi , Sámi Girječálliidsearvi ja Davvi-Norgga Girjebeivvit 2009 girjjálašvuođa riemuide Sámedikkis Kárášjogas dán mánu 20. ja 21 .
Se program :	Dá lea prográmma :
Filer	Fiillat
Program norsk	Dárogiel prográmma
Program samisk	Sámegiel prográmma
Ikke tilfreds med forslaget til forskrifter	Ii leat duhtavaš láhkaásahusevttohusain
Sametingsrådet er ikke tilfreds med forslaget til forskrifter til den nye mineralloven .	Sámediggi ii leat duhtavaš evttohusain mii guoská ođđa minerálalága láhkaásahusaide .
F orskriftsforslaget oppfyller ikke de folkerettslige krav til verdiskapning i samiske lokalsamfunn .	Láhkaásahusevttohus ii ollašuhte álbmotrievttálaš gáibádusaid go guoská árvoháhkamii sámi báikegottiin .
Det skriver Sametinget i sin høringsuttalelse .	Dan čállá Sámediggi gulaskuddancealkámušastis .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 10.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.11.2009
Sametingspresident Egil Olli Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Egil Olli Sametinget ©Johan Mathis Gaup
Sametinget har i sine tidligere vedtak om ny minerallov fremmet krav om at det skal legges til rette for at de samiske interesser og lokalsamfunn skal sikres en rimelig andel av den verdiskapning mineralvirksomheten måtte skape .	Sámediggi lea ovddit mearrádusaid bokte ođđa minerálalága hárrái ovddidan gáibádusa ahte galgá láhččojuvvot dilli nu ahte sámi beroštusaide ja báikegottiide sihkkarastojuvvo govttolaš oassi dan árvoháhkamis maid mineráladoaibma buvttiha .
Sametinget har i denne forbindelse vist til spesielt ILO-konvensjonen 169 artikkel 15 .	Sámediggi lea dien oktavuođas čujuhan erenoamážit ILO-konvenšuvnna 169 artihkkalii 15 .
I den forskrift som departementet nå foreslår forhøyes grunneeieravgiften fra 0.5 til 0.7 prosent .	Dan láhkaásahusas maid departemeanta dál evttoha evttohuvvo eanaeaiggátdivat loktejuvvot 0.5 proseanttas 0.7 prosentii .
Sametingsrådet mener at den forhøyde grunneieravgiften , som er begrenset til en spesifikk grunneier i Finnmark , ikke kan sies å være en tilstrekkelig oppfølging av de forpliktelser staten har etter artikkel 15 nr. 2 .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte dat aliduvvon eanaeaiggátdivat , mii lea gáržžiduvvon dihto eanaeaiggádii Finnmárkkus , ii leat daid geatnegasvuođaid dohkálaš čuovvoleapmi mat stáhtas leat artihkkala 15 nr. 2 mielde .
Bakgrunnen for artikkelen er at urfolk skal ha del av nytteverdien når det utvinnes mineraler staten hevder å eie .	Artihkkala duogážin lea ahte álgoálbmogat galget oažžut oasi ávkkis daid minerálaid roggama oktavuođas maid stáhta čuoččuha iežas oamastit .
Det skal med andre ord være en rimelig fordeling av fordelene ved slik utvinning mellom staten og urfolket .	Nuppiiguin sániiguin daddjojuvvon de galgá dán lágan roggamiid oktavuođas juohkit ávkki govttolaččat stáhta ja álgoálbmoga gaskka .
Sametingsrådet er av den oppfatning at artikkel 15 ikke kun omfatter en statlig forpliktelse til å anerkjenne en forhøyet grunneieravgift i Finnmark .	Sámediggeráđis lea dat áddejupmi ahte artihkal 15 ii guoskka dušše stáhta geatnegasvuhtii dohkkehit bajiduvvon eanaeaiggátdivada Finnmárkkus .
Artikkel 15 omfatter også krav til statlige myndigheter om å sikre at det gjennom mineralloven må anerkjennes at en større del av verdiskapingen som kan følge av mineralutvinningen skal komme de samiske områdene til gode i form av langsiktige arbeidsplasser og styrket infrastruktur og samfunnsoppbygging .	Artihkal 15 guoská maiddái gáibádussii stáhta eiseválddiide ahte sihkkarastit dan ahte minerálalága bokte dohkkehuvvo stuorát oassi dan árvoháhkamis mii sáhttá boahtit minerálaroggamis , ja dat galgá boahtit buorrin sámi guovlluide guhkes áiggi bargosajiid dáfus ja infrastruktuvrra nannema ja servodathuksema bokte .
Når forslaget ikke tar hensyn til dette , er det vanskelig for Sametingsrådet å se at dette er en tilstrekkelig oppfølgning av ILO- konvensjonens intensjoner .	Go evttohusas ii váldojuvvo dát vuhtii , de lea Sámediggeráđđái váttis oaidnit ahte dát livččii ILO-konvenšuvnna áigumušaid dohkálaš čuovvoleapmi .
Sametinget bemerker at det ikke er foretatt noen vurderinger om hvilke kriterier som skal legges til grunn ved forhøyet grunneieravgift til Finnmarkseiendommen ( FeFo ) .	Sámediggi mearkkaša ahte ii leat movtge árvvoštallojuvvon makkár eavttuid galgá bidjat vuođđun bajiduvvon eanaeaiggátdivadis Finnmárkkuopmodahkii ( FeFo ) .
Departementet skriver i sitt høringsnotat at det : " ... blant annet har lagt vekt på at nivået må være slik at det fortsatt skal være attraktivt å investere mineraldrift i Finnmark " .	Departemeanta čállá gulaskuddancealkámušastis ahte : " ... blant annet har lagt vekt på ahte nivået må være slik ahte de fortsatt skal være attraktivt å investere mineraldrift i Finnmark " ( ... earret eará lea deattuhuvvon ahte ferte ain bissut dan dásis ahte mineráladoaibma geasuhivččii investeremiid Finnmárkkus ) .
Hvilke andre forhold det er lagt vekt på framkommer ikke .	Makkár eará bealit leat deattuhuvvon , eai boađe ovdan .
Det foreligger ingen beregningsgrunnlag eller erfaringstall for forslaget .	Evttohussii ii leat makkárge meroštallanvuođđu dahje vásihuslogut geavahuvvon .
Videre er det Sametingsrådets klare formening at departementet burde innhente erfaringer fra andre land om utbytte for urfolk fra mineralvirksomhet .	Dasto oaivvilda Sámediggeráđđi čielgasit ahte departemeanta livččii galgan viežžat vásihusaid eará riikkain das makkár ávkki álgoálbmogat leat ožžon mineráladoaimmas .
Sametingsrådet gjør oppmerksom på at en fastsettelse av forskrift etter mineralloven § 58 om forhøyet grunneieravgift ikke må gjøres for at mineralloven skal kunne tre i kraft .	Sámediggeráđđi fuomášuhttá ahte láhkaásahusa mearrideapmi minerálalága § 58 mielde mii guoská bajiduvvon eanaeaiggátdivadii ii galgga dahkkojuvvot dan dihte vai minerálalága sáhttá bidjat fápmui .
Minerallovs § 58 er en videreføring av bergverkslovens § 42 som ble innført i forbindelse med vedtakelsen av finnmarksloven i 2005 .	Minerálalága § 58 lea bákteruvkelága § 42 viidáset fievrrideapmi mii bođii fápmui finnmárkkulága mearrideami oktavuođas 2005:s .
En slik bestemmelse har altså lenge vært gjeldende uten at det har vært fastsatt forskrift til den .	Dán lágan mearrádus lea nappo guhká guston almmá ahte dasa livččii mearriduvvon láhkaásahus .
Sametingsrådet fremholder at det for tiden heller ikke pågår noen gruvevirksomhet på statens mineraler i Finnkmark som kan begrunne stort hastverk med forskriften .	Sámediggeráđđi čuoččuha ahte dál ii lea makkárge ruvkedoaibma stáhta minerálaid ektui Finnmárkkus mainna sáhtášii vuođustit ahte láhkaásahusas livččii hui hoahppu .
Til slutt beklager Sametingsrådet at ny minerallov med denne utfyllende forskriften fortsatt ikke imøtekommer Sametingets ønske om en lovgiving som gir muligheter til utnyttelse av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder ved at det etableres nødvendig forutsigbarhet for alle parter .	Loahpas šálloša Sámediggeráđđi dan go ođđa minerálaláhka dáinna deavdda láhkaásahusain ii duste dan sávaldaga mii Sámedikki lea oažžut dakkár láhkaaddima man vuođul sáhtášii ávkkástallat minerála ­resurssaiguin árbevirolaš sámi guovlluin dainna lágiin ahte buot beliin livččii dárbbašlaš plánenvejolašvuohta .
Når loven ikke etablerer denne forutsigbarheten , er det for Sametingsrådet viktig å følge opp saken for å sikre slik forutsigbarhet og lokal verdiskapning .	Go láhka ii atte dán lágan vejolašvuođa , de lea Sámediggeráđi mielas deaŧalaš čuovvolit dán ášši sihkkarastin dihte plánenvejolašvuođa ja báikkálaš árvoháhkama .
Derfor har det forrige Sametingsrådet , og det er gjentatt i tiltredelseserklæringen til nåværende Sametingsrådet , varslet en ny sak til Sametinget om en helhetlig mineralpolitikk .	Danne lea ovddit Sámediggeráđđi , ja dat lea geardduhuvvon dán Sámediggeráđi álggahanjulggaštusas , dieđihan ahte ovddida ođđa ášši Sámediggái ollislaš minerálapolitihka hárrái .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Ønsker dialog og samarbeid med Norges Fiskarlag	Hálida lagát gulahallama ja ovttasbarggu Norgga Guolástanservviin
Sametingspresident Egil Olli deltar på landsmøtet til Norges Fiskarlag i Trondheim .	Sámedikki presideanta Egil Olli oasálastá Norgga Guolástansearvvi riikačoahkkima , mii dál lágiduvvo Troandimis .
- Sametinget ønsker tettere dialog og samarbeid med Norges Fiskarlag om kystfolkets utfordringer , sier sametingspresident Egil Olli .	- Sámediggi háliida lagát gulahallama ja ovttasbarggu Norgga Guolástanservvin rittogátte ássid hástalusaid birra .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 11.11.2009
Her er sametingspresident Egil Ollis tale til landsmøtet til Norges Fiskarlag : Statsråder , delegater og gjester .	Dá lea Sámedikki presideantta Egil Olli sárdni Norgga Guolástansearvvi riikačoahkkimis otne . Stáhtaráđit , ovddasteaddjit ja guossit .
Jeg vil på vegne av Sametinget takke for innbydelsen .	Mun háliidan Sámedikki bealis giitit bovdejumi ovddas .
Som Sametingspresident og den i sametingsrådet som har ansvar for fiskerisakene , er det svært gledelig å være tilstede i møter med fiskernes næringsorganisasjoner .	Sámedikki presideantan , ja danin go lean dat sámediggeráđđelahttu geas lea ovddasvástádus guolástusáššiin , lea munnje stuora illun oassálastit guolásteddjiid ealáhusorganisašuvnnaid čoahkkimiin .
Sametinget vil prioritere dialog og samarbeid med ulike næringsorganisasjoner .	Sámediggi áigu vuoruhit dialoga ja ovttasbarggu iešguđetge ealáhusorganisašuvnnaiguin .
Sametinget er samenes eneste representative folkevalgte organ i Norge , og er samenes talerør til norske myndigheter og andre i alle saker som får direkte betydning for samene .	Sámediggi lea sámiid áidna ovddasteaddji álbmotválljen orgána Norggas , ja sámiid jietna norgga eiseválddiide ja earáide buot áššiin main lea njuolggo mearkkašupmi sámiide .
I all enkelhet vil jeg si at en av Sametingets viktigste oppgave er å medvirke til at lokalbefolkningen får større innflytelse over bruken av ressursene og sin egen samfunnsutvikling .	Okta Sámedikki deháleamos bargguin lea veahkehit báikkálaš olbmuid oažžut stuorát váikkuhanfámu resursageavaheamis ja sin iežaset servodatovdáneamis .
Sametinget vil derfor medvirke til at nærhets- og avhengighetsprinsippet blir vektlagt , uavhengig av etnisk tilhørighet .	Danne áigu Sámediggi váikkuhit dasa ahte lagasvuođa- ja sorjjasvuođa prinsihppa deattuhuvvošii , geahčatkeahttá etnalaš gullevašvuođas .
Dagens Sameting styres av et flertallsråd utgått av 5 ulike partier .	Otná Sámediggi stivrejuvvo eanetloguráđiin mas leat mielde 5 iešguđetlágán bellodaga .
Vår politikk bygger på en gjensidig respekt og likeverd mellom samer , nordmenn , kvener og andre folkegrupper .	Min politihka vuođus lea goabbatbeallásaš árvvusatnin ja ovttaárvosašvuohta gaskal sámiid , dážaid , kveanaid ja eará álbmogiid .
Ved kongelig resolusjon av 1 . Juli 2005 ble det utformet prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .	Gonagaslaš resolušuvnna bokte suoidnemánu 1. b. 2005 hábmejuvvojedje bargovuogit konsultašuvnnaide gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki .
Konsultasjonsavtalen sikrer Sametinget innflytelse i saker som direkte påvirker samene .	Konsultašuvdnašiehtadus sihkkarastá sámiide váikkuhanfámu áššiin main lea njuolggo mearkkašupmi sámiide .
I dette ligger det også at Sametinget har en særlig oppgave å ivareta alle rettigheter som berører kyst- og fjorbefolkningen i de samiske områdene , som strekker seg langs kysten fra Grense Jakobselv i nord til og med Nord-Trøndelag fylke i sør .	Dat mielddisbuktá maiddái ahte Sámedikkis lea sierra bargu gozihit buot vuoigatvuođat mat gullet riddo- ja vuotnaálbmogii sámi guovllus , mii vuolgá vuotnagátte Vuorjánjoga rájes davvin gitta Davvi-Trøndelaga fylkka rádjái lulde .
Fra Sametingets side har vi registrert at antall fiskemottak , er sterkt redusert .	Sámedikki bealis leat mii oaidnán ahte guollevuostáiváldinrusttegiid lohku lea garrasit njiedjan .
Jeg er født og oppvokst i en liten fjordbygd i Porsanger i Finnmark .	Mun lean riegádan ja bajásšaddan unna vuotnagilážis Porsáŋggus Finnmárkkus .
I hele Porsangerfjorden er det nå kun ett fiskemottak igjen .	Olles Porsáŋgguvuonas lea odne dušše okta guollevuostáiváldinrusttet vel .
Hvis dette mottaket blir nedlagt så står fiskerne i Porsanger kommune uten noen plass å levere sine fangster .	Jus dát rusttet maiddái nohká , de ii leat Porsáŋggu gieldda guolásteddjiin šat gosa dolvot iežaset sállaša .
Slik jeg ser det , så vil dette være en katastrofe for hele porsangersamfunnet .	Mu oainnu mielde lea dát stuora katastrofa olle Porsáŋggu servodahkii .
En slik utvikling har dessverre skjedd i mange små fiskerisamfunn og har virket ødeleggende for hele lokalsamfunnet .	Ná lea dađi bahábut geavvan olu smávva guolástusservodagain ja dat lea vahágahttán olles báikkálašservodaga .
Jeg er derfor glad for at Regjeringen i sin politiske plattform vil sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom avsetning til føringsordninger og mottaksstasjoner der det ikke er andre alternativer for levering .	Danin lean mun ilus go Ráđđehus áigu iežas politihkalaš geađgejuolggis sihkkarastit desentraliserejuvvon vuostáiváldinstruktuvrra stivrenortnegiid ja vuostáiváldinrusttegiid sajušteami bokte báikkiide gos eai leat eará buktinvejolašvuođat .
Jeg hilser også velkommen Regjeringens ønsker om at verdiskapingen av våre felles fiskeressurser i størst mulig grad skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode .	Mun cealkkán maiddái bures boahtima Ráđđehus sávaldahkii ahte min oktasaš guolleresurssaid árvoháhkan nu bures go vejolaš galgá boahtit buorrin daidda vuotnaservodagaide mat leat sorjavaččat guolástusas .
Disse to utsagnene burde borge for at fiskeriene i sjøsamiske områder går en lys fremtid i møte .	Dan guovtti cealkámuša vuođul berre leat dáhkiduvvon ahte mearrasámi guovlluid guolástusain lea čuvges boahtteáigi .
Rettighetsgrunnlaget for sjølaksefisket må sikres .	Mearraluossabivddu vuoigatvuođavuođđu berre sihkkarastojuvvot .
Laksefisket i sjø må ikke konsesjons-belegges .	Luossabivdu mearas ii ábut šaddat konsešuvdnan .
Lokale fisker som er berørt av kongekrabbe må få en ubetinget rett til fangst .	Báikkálaš guolásteaddjit geain leat gonagasreabbát iežaset bivdoguovlluin , fertejit vealttakeahttá oažžut lobi bivdit daid .
Fangst av sel må økes .	Njuorjobivddu ferte lasidit .
Jeg håper at Norges Fiskarlag også er opptatt av disse sakene og at vi sammen kan ivareta kyst- og fjordbefolkningens rettigheter .	Mun sávan ahte Norges Fiskarlag maiddái berošta dáin áššiin ja ahte mii ovttas sáhttit gozihit riddo- ja vuotnaálbmogiid rivttiid .
Jeg vil også benytte denne anledningen til å si noen ord om Kystfiskeutvalgets innstilling .	Háliidan maiddái dadjat moadde sáni Riddoguolástuslávdegotti cealkámuša birra .
Sametinget er glad for utvalgets grundige og omfattende arbeid .	Sámediggi lea duhtavaš lávdegotti vuđolaš ja viiddis bargguin .
Vi er særlig tilfreds med at utvalget la vekt på at alle som bor i samme området , har rettigheter til fiske .	Earenoamáš duhtavaččat leat mii go lávdegoddi deattuhii ahte buohkain geat ásset seamma guovllus , leat guolástusvuoigatvuođat .
Særlig viktig er det å rette opp tidligere urett samt å lovfeste kyst- og fjordbefolkningens rett til fiske .	Hui dehálaš livččii njulget ovdalaš boasttuvuođaid ja lágas nannet riddo- ja vuotnaálbmogiid rivttiid guolásteapmái .
Sametinget vil følge opp den videre behandlingen av Kystfiskeutvalgets arbeid ovenfor Regjering og Stortinget .	Sámediggi áigu čuovvolit Riddoguolástuslávdegotti barggu viidásit meannudeami Ráđđehusa ja Stuoradikki ektui .
Sametinget og Norges Fiskarlag har mange felles interesser hvor det er naturlig å være i dialog .	Sámedikkis ja Norges Fiskarlagas leat máŋga oktasaš beroštumit maid birra lea lunddolaš gulahallat .
Dette gjelder i første rekke forvaltnings- og fordelingsspørsmål .	Dat guoská vuosttaš vuorus hálddašan- ja juogadanáššiid oktavuođas .
Sametinget har hatt dialog med Norges Kystfiskarlag , Bivdi og Fjordfiskernes Forening .	Sámedikkis lea leamaš dialoga Norges Kystfiskarlagain , Bivdiin ja Fjordfiskernes Foreningain .
Vår invitasjon til Norges Fiskarlag står ved lag , og vi håper vi snarest kan avholde et møte om saker som opptar oss begge .	Min bovdehus Norges Fiskarlagii gusto ain , ja mii sávvat ahte mii farggamusat sáhttit čoahkkinastit áššiid birra mat min mielas leat dehálaččat .
Gjennom dialog og samarbeid kan vi sammen bedre hverdagen for alle kyst- og fjordfiskere .	Dialoga ja ovttasbarggu bokte veadjit mii ovttas buoridit buot riddo- ja vuotnaguolásteddjiid árgabeaivvi .
Med disse ord vil jeg ønske Landsmøtet til lykke med sine forhandlinger , og jeg ser fram til noen fine dager her i Trondheim .	Daiguin sániiguin háliidan sávvat Riikačoahkkimii lihku iežaset šiehtadallamiidda , ja illudan vásihit muhtun fiinna beivviid dáppe Troandimis .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Samisk parlamentarisk råd er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Samisk parlamentarisk råd samlet i Karasjok 26.04.02	Sámi parlamentáralaš ráđđi čoahkkimisttis Kárášjogas 26.04.02
Samerådet og samene i Russland har observatørstatus i rådet .	Sámiráđis ja ruoššabeale sámiin lea áicisadji ráđis .
Samisk parlamentarisk råds oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide rastá riikarájiid .
Samisk parlamentarisk råd skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá doaibmat oktasašorgánan ja galgá gozihit sámiid beroštumiid ja nannet sámiid ovttasbarggu riikarájiid rastá .
Samisk parlamentarisk råd har også som mål å samordne den samiske stemme internasjonalt og spesielt i forhold til andre urfolk i verden .	Sámi parlamentáralaš ráđi ulbmilin lea maiddái oktiičatnat sámiid áššiid riikkaidgaskasaččat ja erenoamážit eará eamiálbmogiid ektui máilmmis .
Samisk parlamentarisk råd ble etablert 2. mars 2000 og sametingspresidenten Sven-Roald Nystø ble valgt som rådets første president for 2000 – 2001 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ásahuvvui njukčamánu 2. b. 2000 ja Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø válljejuvvui ráđi vuosttas presideantan áigodahkii 2000 – 2001 .
Samisk parlamentarisk råd har bestemt at sekretariatsfunksjonen skal ligge hos det Sametinget som har presidentvervet .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea mearridan ahte čállingoddin galgá doaibmat dat Sámediggi mas lea presideanta .
Arbeidet i Samisk parlamentarisk råd blir foreløpig finansiert over sametingenes ordinære driftsbudsjett .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargu ruhtaduvvo dál vuos sámedikkiid dábálaš doaibmabušeahtas .
Det første ordinære rådsmøte ble avholdt i Enare 6. oktober 2000 .	Vuosttaš dábálaš ráđđečoahkkin dollojuvvui Anáris golggotmánu 6. b. 2000 .
Neste møte var i Karasjok 22. mai 2001 .	Nubbi čoahkkin dollojuvvui Kárášjogas miessemánu 22. b. 2001 .
Den mest iøyefallende fellessak over landegrensene er det felles samiske språkarbeidet .	Deaŧaleamos oktasaš ášši riikarájiid rastá lea oktasaš sámi giellabargu .
Rådet har påtatt seg ansvaret for den felles samiske språknemnden .	Ráđis lea ovddasvástádus oktasaš sámi giellalávdegottis .
Et annet område som krever samordning og samarbeid over landegrensene er samisk kunst- og kulturarbeid .	Maiddái sámi dáidda- ja kulturbarggu lea dárbu ovttastahttit ja lea dárbu ovttas bargat riikarájiid rastá .
Andre saker som vil være viktig er utdanning , forskning , duodji og annen næringsvirksomhet .	Eará deaŧalaš áššit leat oahpahus , dutkan , duodji ja eará ealáhusdoaibma .
På dagsordenen er også Barentssamarbeidet , Arktisk Råd , Interreg og arbeidet med urfolksspørsmål i FN .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet maiddái Barentsovttasbargu , Árktalaš ráđđi , Interreg ja ON eamiálbmotbargu .
FNs arbeid med urfolksspørsmål omfatter også arbeidet med urfolks helse i Verdens helseorganisasjon .	ON eamiálbmotbargu siskkilda maiddái barggu eamiálbmogiid dearvvasvuođain Máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnnas .
Presidentmøter Presidentene i de tre sametingene har møter om felles saker etter behov .	Presideanttaid gaskasaš čoahkkimat Golmma sámedikki presideanttat dollet čoahkkimiid oktasaš áššiid birra dárbbu mielde .
På disse møter drøftes saker som er av felles interesse for de tre sametingene .	Dáin čoahkkimiin meannuduvvojit dakkár áššit main sámedikkiin leat oktasaš beroštumit .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 09.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.03.2010
* Politikk og demokrati - Samisk parlamentarisk råd	* Politihkka ja demokratiija - Sámi parlamentáralaš ráđđi
Medlemmer til Samisk parlamentarisk råd	Miellahtuid Sámi parlamentáralaš ráđđái
Publisert 09.11.2009	Almmuhan 09.11.2009
Følgende sametingsrepresentanter utgjør det norske Sametingets delagasjon ( 2009 - 2013 ) til Samisk parlamentarisk råd	Čuovvovaš sámediggeáirasat leat norggabeale Sámediggedelegašuvnnas ( 2009 - 2013 ) mii lea oassin Sámi parlamentáralaš ráđis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Folkemøte i Tana og Porsanger	Álbmotčoahkkimat Deanus ja Poršáŋggus
Sametinget inviterer alle til folkemøter om Kystutvalgets utredning 26.november i Tana og 27.november i Porsanger .	Sámediggi bovde álbmotčoahkkimiidda Deanus ja Poršáŋggus 26. ja 27.11.09. .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 25.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 25.11.2009
- Sametinget ønsker å få innspill fra folket , sier sametingspresident Egil Olli .	- Sámediggi dáhtošii oažžut evttohusaid olbmuin ja gullat sin oaiviliid , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
- Vi er valgt av og for folket , derfor vil vi høre hva folket har å si , sier sametingspresident Egil Olli .	Danne mii leat leamaš álbmotčoahkkimiin ja áigut lágidit álbmotčoahkkimiid riddolávdegotti čielggadusa oktavuođas .
Torsdag 26. november kl. 1900 på Comfort Hotell , Tana Bru .	Duorastaga skábmamánu 26. b. . Comfort hotellas Deanus .
Fredag 27. november kl. 1900 på Porsanger Vertshus , Lakselv .	Bearjadaga skábmamánu 27. b. . Porsanger Vertshus Porsáŋggus .
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/nouer/2008/nou-2008-5.html?id 499796 = Kontaktpersoner : rådgiver Inger Johanne Mudenia , 78 95 99 16 rådgiver Inge Arne Eriksen , 91 52 02 02	Goappašiid beivviid dii. 19.00. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/nouer/2008/nou-2008-5.html?id 499796 = Oktavuođaolbmot : Ráđđeaddi Inger Johanne Mudenia , 78 95 99 16 Ráđđeaddi Inge Arne Eriksen , 91 52 02 02
Egil Olli	Egil Olli
sametingspresident	sámediggepresideanta
Egil Olli	Egil Olli
Link	Liŋka
Retten til fiske i havet utenfor Finnmark	Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Filer	Fiillat
Invitasjon til folkemøte	Bovdehus álbmotčoahkkimii
Fremlegging av rapport fra faglig analysegruppe for samisk statistikk	Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku ovddida raporttas
Analysegruppa for samisk statistikk legger fram sin andre rapport tirsdag 17. november kl. 13.00 .	Sámi statistihka analysajoavku ovddida nuppi raporttas maŋŋebárgga skábmamánu 17. b. dii. 13.00 .
Presentasjonen er åpent for alle og sendes direkte på nett med lyd og bilde .	Dát dilálašvuohta lea rabas buohkaide ja sáddejuvvo neahta bokte jienain ja govain .
Direktesendingen finnes her .	Sátta gávdno dás .
Sted : Sametingets auditorium , KarasjokProgram:Innledning Mandat og begrensninger Helse i samisk befolkning - En kunnskapsoppsummering av publiserte resultater fra befolkningsundersøkelser i Norge .	Báiki : Sámedikki auditoria , KárášjogasPrográmma:Álggahus Mandáhta ja ráddjejumit Sámi álbmoga dearvvašvuođa dilli - Almmuhuvvon bohtosiid máhtolašvuođa čoahkkáigeassu álbmotiskkademiin Norggas .
Spørsmålsrunde PausePrimærnæringene reindrift jordbruk og fiske Spørsmålsrunde Samisk språk i barnehage og skule SpørsmålsrundeUtdanning i SUF-området Spørsmålsrunde	Vejolaš jearadit BodduVuođđoealáhusat boazodoallu , eanadoallu ja guolástus Vejolaš jearaditS ámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain Vejolaš jearaditOahppu S O F- guovllus Vejolaš jearadit
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 16.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 16.11.2009
Filer	Fiillat
Samiske tall forteller 2 norsk versjon	Samiske tall forteller 2 norsk versjon
Samiske tall forteller 2 samisk versjon	Samiske tall forteller 2 samisk versjon
Offentlig søkerliste til stilling i Sametinget	Almmolaš ohcanlistu bistevašvirgái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin Sámedikkis
Sametinget hadde utlyst en fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med søknadsfrist 12. november 2009 .	Sámediggi almmuhii rabas bistevašvirggi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas ohcanáigi lei skábmamánu 12. b. 2009 .
Her er liste over de som har søkt på stillingen :	Čuovvovaččat leat ohcan virgái :
1408 Førstekonsulent / 1434 Rådgiver	1408 Vuosttaškonsuleanta / 1434 Ráđđeaddi
1 .	1 .
May Ragnhild Eira Guttorm , Kvinne , 39 år , Kautokeino 2 .	May Ragnhild Eira Guttorm , Nisu , 39 jagi , Guovdageaidnu 2 .
Arne Ivar Johnsen , Mann , 56 år , Karasjok 3 .	Arne Ivar Johnsen , Dievdu , 56 jagi , Kárášjohka 3 .
Mathis Ailu Eira Meløy , Mann , 35 år , Bærums Verk 4 .	Mathis Ailu Eira Meløy , Dievdu , 35 jagi , Bærums Verk 4 .
Jonny Nutti , Mann , 42 år , Sjøvegan 5 .	Jonny Nutti , Dievdu , 42 jagi , Sjøvegan 5 .
Emma Margret Skåden , Kvinne , 27 år , Evenskjer	Emma Margret Skåden , Nisu , 27 jagi , Evenskjer
Sametingets plenumsmøte i november / desember 2009	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 skábmamánus / juovlamánus
Plenumsmøtet starter tirsdag 1. desember og avsluttes torsdag 3. desember .	Dievasčoahkkin álgá maŋŋebárgga juovlamánu 1. b. ja loahpahuvvo duorastaga juovlamánu 3. b. .
Mandag 30. november er satt av til gruppemøter , mens det fredag 4. desember er kurs for representantene i forvaltningsloven .	Vuossárga skábmamánu 30. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda , ja bearjadaga juovlamánu 4. b. dollojuvvo kursa áirasiidda hálddahuslága birra .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 01.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 01.12.2009
Møtelederskapet fremmer følgende forslag til saksliste : 41/09 Konstituering 42/09 Sametingsrådets beretning om virksomheten 43/09 Spørsmål til Sametingsrådet 44/09 Kunngjøring av nye saker 45/09 Sametingets budsjett 2010 46/09 Valg av medlemmer til styret for Finnmarkseiendommen og kontrollkomiteen 47/09 Samefolkets fond - prioriteringer for ny valgperiode 48/09 Revidering av Sametingets arbeidsorden - grunnregler 49/09 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/2011	Čoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu : 41/09 Vuođđudeapmi 42/09 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus 43/09 Gažaldagat Sámediggeráđđái 44/09 Ođđa áššiid dieđiheapmi 45/09 Sámedikki 2010 bušeahtta 46/09 Miellahtuid válljen Finnmárkkuopmodaga stivrii ja bearráigeahččanlávdegoddái 47/09 Sámeálbmotfoanda - vuoruheamit ođđa válgaáigodahkii 48/09 Sámedikki bargoortnega revideren - vuođđonjuolggadusat 49/09 Sámedikki evttohusat 2010/ 2011 boazodoallošiehtadussii
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja dievasčoahkkima birra , geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái : tøf 78 47 40 00 , e-poasta samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid gávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall no 4-09	gohččun dáru 4-09
innkall sam 4-09	gohččun sám 4-09
prog plen 4-09 nyest	prog dievasčoahkkin 4-09 ođđa
Utsett nedlegging av Vågsfjord videregående skole	Maŋidehket Vågsfjord joatkkaskuvlla heaittiheami
Sametinget ber Troms fylkesting om å utsette saken om fremtidig skolestruktur i Troms .	Sámediggi bivdá Romssa fylkkasuohkana maŋidit ášši gos guorahallet Romssa skuvlastruktuvrra boahtteáiggis .
Sametingets visepresident , Laila Susanne Vars , har vært i møtet med fylkesråd Pia Svensgaard om den mulige nedleggelsen av Vågsfjord videregående skole , skolested Skånland .	Sámedikki várrepresideanta , Laila Susanne Vars , lea leamaš čoahkkimis fylkkaráđiin Pia Svensgaardain , ja ságastallan suinna vejolaš heaittiheami birra Vågsfjord joatkkaskuvllas , skuvlabáiki Skánit .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.11.2009
- Vi har bedt om at fylkestinget utsetter saken om fremtidig skolestruktur i Troms , til Sametinget og alle berørte interesser har blitt hørt i saken , og til Sametinget har fått tatt opp saken med Regjeringen og diskutert mulige løsninger , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Mii leat bivdán fylkkadikki maŋidit dán ášši Romssa skuvlastruktuvrra birra boahtteáiggis , gitta Sámediggi ja buot beroštumit geaidda ášši guoská , leat buktán cealkámuša , ja gitta Sámediggi lea beassan váldit oktavuođa Ráđđehusain ja ságastallan vejolaš čovdosiid , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Fylkestinget i Troms skal vedta Fylkesplanen for Troms 2010-1013 og fremtidig skolestruktur på samme møte .	Romssa fylkkadiggi galgá mearridit Romssa fylkkaplána 2010-2013 ja seamma čoahkkimis galgá mearridit skuvlastruktuvrra birra boahtteáiggis .
Sametinget fikk fylkesplanen til høring , og konstaterte at planen vektlegger samarbeid med Sametinget og styrking av de samiske dimensjonene i samfunnsutviklingen .	Sámediggi lea ožžon fylkkaplána gulaskuddamii , ja oaidná ahte plána deattuha ovttasbarggu Sámedikkiin ja sámi oliid nannema servodatovdáneamis .
Fylkesplanen varslet at det skal utarbeides modeller for hvordan tilbud om videregående utdanning best kan organiseres og hvordan eksisterende ressurser best kan nyttiggjøres for å skape en kvalitativ god opplæring og en bredde i tilbudene , men fylkesplanen omtalte ikke skolesammenslåinger eller skolenedleggelser .	Fylkkaplána dieđiha ahte galget hábmejuvvot modeallat movt joatkkaoahpahusa fálaldat buoremusat sáhttá organiserejuvvot ja movt dálá resurssaid sáhttá buoremus lágiin ávkkástallat vai šaddá kvalitehtalaš buorre oahpahus ja vai fálaldat šaddá viiddis , muhto fylkkaplánas ii čužžon mihkke skuvllaid oktiičaskimiid dahje heaittihemiid birra .
Rammer distriktene	Čuohcá báikegottiide
Skolenedleggelser er ikke bare fylkespolitikk , det er også distriktspolitikk .	Skuvllaid heaittiheapmi ii leat dušše fylkkapolitihkka , muhto maiddái guovllupolitihkka .
Nedleggelser av skoler må ses på i et videre samfunnsperspektiv da det rammer lokalsamfunnene hardt og kan medføre utflytting , lengre skolevei for elever , sentralisering og oppsplitting av kompetansemiljøer .	Skuvllaid heaittiheami ferte geahččat viidát servodatperspektiivvas go dát čuohcá garrasit báikkálaš servodagaide ja sáhttá mielddisbuktit eretfárremiid , guhkit mátki skuvlii ohppiide , guovddáštahttin ja juohkásemiid gelbbolašvuođabirrasiin .
I dette tilfellet rammes det markasamiske miljøet , og skolens merverdi for samfunnet synker .	Dát ášši čuohcá márkosámi birrasii , ja skuvlla lasseárvu servodahkii láivu .
Siden skolen er en viktig del av infrastrukturen i det samiske lokalsamfunnet som skolen betjener kan en nedleggelse skape negative ringvirkninger .	Go skuvla lea dehálaš oassi infrastruktuvrras sámi báikkálaš servodagas mii lea skuvllas , sáhttá heaittiheapmi mielddisbuktit heajos lassiváikkuhusaid .
- Fremtidig skolestruktur for de videregående skolene i Troms er etter min mening samfunnsplanlegging , og burde vært sendt på høring til Sametinget , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Boahtteáiggi skuvlastruktuvra Romssa joatkkaskuvllain lea mu mielas servodatplánen , ja lei galgat sáddejuvvot Sámediggái gulaskuddamii , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Økonomisk utfordring	Ekonomalaš hástalus
Sametinget har forståelse for at fylkestinget har en stor økonomisk utfordring .	Sámedikkis lea ipmárdus dasa ahte fylkkadikkis leat stuora ekonomalaš hástalusat .
Sametinget har tatt opp saken med regjeringen og vil be om at kommuner og fylkeskommuner får bedre rammebetingelser for grunnopplæring i og på samisk , og om samiske , som distriktspolitiske virkemidler .	Sámediggi lea váldán bajás ášši Ráđđehusain ja áigu bivdit suohkaniid ja fylkkasuohkaniid oažžut buoret rámmaeavttuid vuođđooahpahusas sámegillii ja sámi gielas , ja sámi birra , guovllupolitihkalaš váikkuhangaskaoapmin .
- Fylkeskommunen og Sametinget har en samarbeidsavtale og jeg kan ikke se at spørsmålet om nedleggelse er blitt vurdert opp mot de forpliktelsene fylkeskommunen har etter samarbeidsavtalen , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Fylkkasuohkanis ja Sámedikkis lea ovttasbargošiehtadus ja mun in sáhte oaidnit ahte heaittiheami gažaldat lea guorahallojuvvon geatnegasvuođaid mielde mat fylkkadikkis leat dán ovttasbargošiehtadusa ektui , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
På møtet var det enighet om å bruke avtalen mer aktivt i fremtiden .	Čoahkkimis šattai ovttamielalašvuohta dasa ahte geavahit šiehtadusa eanet aktiivvalaččat boahtteáiggis .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Varsling om pressemeldinger	Preassadieđáhusaid birra dieđiheapmi
Representanter for presse og kringkasting kan registrere seg her og motta varsel hver gang Sametinget publiserer pressemeldinger på nett .	Preassa ja áibmomediaid ovddasteaddjit sáhttet registrerehit iežaset dása jos háliidit oažžut dieđu álohii go Sámediggi bidjá preassadieđáhusaid nehttii .
Denne ordningen vil erstatte tidligere praksis ved utsendelse av pressemelding i sin helhet på e-post .	Dát ortnet lea biddjojuvvon dan ovddit geavahusa sadjái ahte preassadieđáhus sáddejuvvo ollislaččat e-poasttain .
Når du varsles , vil du motta tittel på pressemeldingen og lenke til norsk og samisk tekst .	Go dutnje boahtá diehtu , de oaččut preassadieđáhusa namahusa mas lea goallostus dáro- ja sámegiel tekstii .
Denne ordningen gjelder kun for representanter for presse og kringkasting .	Dát ortnet lea dušše preassa ja áibmomediaid ovddasteddjiid várás .
Vennligst oppgi ditt fulle navn , og i notatfeltet ber vi deg oppgi hvilket medium du arbeider for .	Čális fal áinnas du olles nama , ja merkenruvttás háliidit mii diehtit makkár media ovddas don barggat .
Andre	Eará
* Pressemeldinger 2009-2013	* Preassadieđáhusat 2009-2013
Samiske tall forteller 3 lanseres fredag 01. oktober	Sámi logut muitalit 3 almmuhuvvo bearjadaga golggotmánu 1. b.
Publisert 29.09.2010	Almmuhan 29.09.2010
Sametinget inviterer til pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av boken " Samiske tall forteller 3 " fredag 01.10.2010 kl. 13.00 på Sametinget i Karasjok .	Sámediggi bovde preassakonferánsii " Sámi logut muitalit 3 " girjji almmuheami oktavuođas bearjadaga 01.10.2010 dii. 13.00 Sámedikkis Kárášjogas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget skal følge opp etablerere i sørsamisk område	Sámediggi áigu čuovvolit álggaheddjiid máttasámi guovllus
Publisert 23.09.2010	Almmuhan 23.09.2010
- Samiske lokalsamfunn behøver lønnsomme arbeidsplasser og derfor er det viktig å følge opp etablerere som har fått offentlig støtte fra Sametinget , sier sametingsråd Marianne Balto .	- Sámi báikegottit dárbbašit gánnáhahtti bargosajiid ja danne lea deaŧalaš čuovvolit daid álggaheddjiid , geat ožžot almmolaš doarjaga Sámedikkis , dadjá sámediggeráđđi Marianne Balto .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Streaming av Sametingsrådets / plenumsledelsens fremleggelse av saker	Streaming Sámediggeráđi / dievasčoahkkinjođihangotti áššiid ovddideapmi
Publisert 13.09.2010	Almmuhan 13.09.2010
I dag , mandag 13. september , kl. 13.30 - 16.30 fremlegger Sametingsrådet / plenumsledelsen saker .	Odne mánnodaga 13/9 , dii. 13.30-16.30 lea Sámediggeráđi / dievasčoahkkinjođihangotti áššiid ovddideapmi .
Dette vil ble streamet .	Dát streamejuvvo neahtas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Historisk signering mellom Sametinget og mineralselskap	Sámedikki ja minerálafitnodaga gaskasaš historjjálaš vuolláičállin
Publisert 01.09.2010	Almmuhan 01.09.2010
- Jeg er svært fornøyd med at Sametinget og Nussir ASA i dag har underskrevet en intensjonsavtale om at vi skal forhandle om Nussirs planer om en konsesjonssøknad om gruvedrift i Kvalsund , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mun lean hui duhtavaš go Sámediggi ja Nussir ASA odne leat vuolláičállán áigumuššiehtadusa ahte mii galgat gieđahallat Nussira plánaid ruvkedoaimma konsešuvdnaohcamis , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
9.4 millioner kroner til duodjinæringen	9.4 miljon ru duodjeealáhussii
Publisert 27.08.2010	Almmuhan 27.08.2010
Sametinget og næringsorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi er blitt enig om ny duodjiavtale for 2011 .	Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat Sámiid duodji ja Duojáriid ealáhussearvi leat soahpan ođđa duodješiehtadusa jahkái 2011 .
Avtalen har en ramme på 9.4 millioner kroner .	Šiehtadusa rámma lea 9.4 mil jon ru. .
Det er en økning på 200 000 kroner i forhold til fjorårets avtale .	Lassáneapmi lea 200 000 ru diimmáš šiehtadusa ektui .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Skal utrede samisk forskning og utdanning	Sámi dutkan ja oahppu galgá čielggaduvvot
Publisert 27.08.2010	Almmuhan 27.08.2010
Som en oppfølging av forskningsmeldingen som ble utgitt i 2009 har Sametinget og Kunnskapsdepartementet nå blitt enig om utvalgssammensetning for utvalget for samisk forskning og høyere utdanning .	Dutkandieđáhusa čuovvoleapmin mii almmuhuvvui 2009:s leat Sámediggi ja Máhttodepartemeanta dál soahpan makkár čoahkkádus sámi dutkan ja alit oahpu lávdegottis galgá leat .
Visepresident Laila Susanne Vars er svært tilfreds med at partene kom til enighet .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars lea hui duhtavaš go bealit dál leat soahpan .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådet bevilger penger til ny utgivelse av " Muitalus sámiid " birra	Sámediggeráđđi juolluda ruđaid " Muitalus sámiid birra " - girjji ođđa almmuheapmái
Publisert 23.08.2010	Almmuhan 23.08.2010
Sametingsrådet bevilger 225 tusen kroner til ny utgivelse av Johan Turis bok " Muitalis sámiid birra . "	Sámediggeráđđi juolluda 225 duhát ruvnnu Johan Turi girjji " Muitalus sámiid birra " ođđa almmuheapmái .
- Boken er en klassiker . "	- Girji lea klassihkar . "
Muitalus sámiid birra " er selve startskuddet for samisk litteratur og det en viktig bok i samisk litteraturhistorie , sier sametingspresident Egil Olli .	Muitalus sámiid birra " lea sámi girjjálašvuođa álgu ja lea ge sámi girjjálašvuođahistorjjá deaŧalaš girji , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Last ned læremidler gratis	Viečča oahpponeavvuid nuvttá
Publisert 19.08.2010	Almmuhan 19.08.2010
Tre nye sørsamiske temahefter er nå lagt ut på nettsiden til Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter på Røros .	Golbma ođđa lullisámi fáddágihppaga leat dál almmuhuvvon Aajege neahttasiidduide - Sámi giella- ja gelbbolašvuođaguovddáš Rørosis .
De nyutviklede læremidlene kan lastes ned gratis og prosjektet er fullfinansiert av Sametinget .	Ođđa ráhkaduvvon oahpponeavvuid sáhttá viežžat nuvttá ja Sámediggi lea prošeavtta ruhtadan ollásit .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Avgjørende med respekt , dialog og enighet	Árvvusatnin , gulahallan ja ovttamielalašvuohta lea áibbas deaŧalaš
Publisert 12.08.2010	Almmuhan 12.08.2010
- Det er avgjørende at det er respekt , dialog og enighet mellom gruveselskaper og andre brukere av et område , sier sametingspresident Egil Olli etter felles befaring i Karasjok hvor Store Norske Gull har gjennomført prøveborringer i 2009 .	- Árvvusatnin , gulahallan ja ovttamielalašvuohta lea áibbas deaŧalaš gaskal ruvkefitnodagaid ja guovllu eará geavaheddjiid , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli maŋŋá báikediđoštallama dan guovllus Kárášjogas gos Store Norske Gull lea čađahan geahččalanbohkamii 2009:s .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Økt omsetning i duodjinæringen	Stuorát gálvojohtu duodjeealáhusas
Publisert 11.08.2010	Almmuhan 11.08.2010
Sametingets næringsavtale for duodji har ført til økt omsetning i duodjinæringen .	Sámedikki duodjeealáhusšiehtadus lea stuorrudan duodjeealáhusa gálvojođu .
Det viser en evaluering som Norut Alta har gjort for Sametinget .	Dan čájeha árvvoštallan maid Norut Alta lea čađahan Sámedikki ovddas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ønsker lule- og sørsamiske kirkelige stillinger	Háliidit julev- ja lullisámi girkolaš virggiid
Publisert 10.08.2010	Almmuhan 10.08.2010
Sametingsrådet støtter strategiplanen for samisk kirkeliv .	Sámediggeráđđi doarju sámi girkoeallima strategiijaplána .
- Samisk kirkeliv har en rekke utfordringer .	- Sámi girkoeallimis leat máŋga hástalusa .
Et av de store utfordringene er å ta vare på de samiske språkene og rekruttere flere samer kirkelige stillinger og verv , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Okta dain stuorra hástalusain lea gáhttet sámi gielaid ja oččodit eanet sápmelaččaid girkolaš virggiide ja doaimmaide , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådet støtter Noereh !	Sámediggeráđđi doarju Noereh !
Publisert 10.08.2010	Almmuhan 10.08.2010
Sametingsrådet bevilger 50 tusen kroner til prosjektet " Sprenge grenser " som skal arrangeres i sammenheng med landsmøtet til den samiske ungdoms organisasjonen Noereh ! .	Sámediggeráđđi juolluda 50 duhát ruvnnu prošektii " Cuvket rájáid " mii galgá lágiduvvot sámi nuoraid organisašuvnna Noereh ! riikačoahkkima oktavuoađas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Bevilger penger til samisk selvbestemmelses prosjekt	Juolludit ruđaid sámi iešmearridanprošektii
Publisert 10.08.2010	Almmuhan 10.08.2010
Sametingsrådet bevilger 550 tusen kroner til Gáldu for videreføring av prosjektet om Samisk selvbestemmelse .	Sámediggeráđđi juolluda 550 000 ru Gáldui Sámi iešmearridanprošeavtta joatkimii .
Sametingspresident Egil Olli sier at det er viktig å konkretisere hva samisk selvbestemmelse innebærer i praktisk politikk .	Sámedikki presideanta Egil Olli dadjá ahte lea deaŧalaš bidjat konkrehta sisdoalu dasa maid sámi iešmearrideapmi geavatlaš politihkas mearkkaša .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Støtter etablering av kulturformidlingssenter for nordlige folk i Russland	Doarju davviálbmogiid kulturgaskkustanguovddáža ásaheami Ruošša bealde
Publisert 10.08.2010	Almmuhan 10.08.2010
Sametingsrådet bevilger 20 tusen kroner i støtte til etablering av kulturformidlingssenter for nordlige folk i Russland .	Sámediggeráđđi juolluda 20 000 ru doarjjan davviálbmogiid kulturgaskkustanguovddáža ásaheapmái Ruošša bealde .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
12 500 euro deles ut – det er tid for å foreslå kandidater til GOLLEGIELLA	12 500 evro geigejuvvo – lea áigi evttohit kandidáhtaid GOLLEGIELLA sámi giellabálkkašupmái
Publisert 09.08.2010	Almmuhan 09.08.2010
1. september er siste frist for å sende inn forslag .	Čakčamánu 1. beaivvi lea maŋemus dieđihanáigemearri sáddet evttohusáid .
Gollegiella - som er en nordisk samisk språkpris , deles for fjerde gang ut til høsten .	Gollegiella - mii davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo njealját geardde čakčat 2010 .
Det er enkeltpersoner , grupper , organisasjoner eller institusjoner som har gjort en verdifull innstats til fremme av samisk språk som kan vinne prisen .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide ( maiddái joavkkuide ) dehe servošiidda ( omd. searvi , ovttastus , ásahus , instituhtta ) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái , dehe seailluheapmái .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Urfolk samlet for å diskutere retten til deltakelse	Álgoálbmogat čoahkkanan digaštallat oassálastinrievtti
Publisert 14.07.2010	Almmuhan 14.07.2010
Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter ( EMRIP ) avholder 12.-16. juli sin tredje sesjon i Genève , Sveits .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanisma ( Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter - EMRIP ) dollet sin goalmmát sešuvnna suoidnemánu 12.-16. b. . Genovas Sveitsas .
Temaet for årets sesjon er i hovedsak urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser .	Sámedikkis lea áirras norgga delegašuvnnas , mas leat mielde stáhta ja Sámedikki hálddahusbargit .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Gratulerer med samisk kunstskole	Sávvat lihku sámi dáiddaskuvlii
Publisert 01.07.2010	Almmuhan 01.07.2010
Sametinget gratulerer samiske kunstnere med arbeidet om etablering av samisk kunstskole i Karasjok , sier visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars .	Sámediggi sávvá lihku sámi dáiddáriidda sámi dáiddaskuvlla ásahanbargguin Kárášjogas , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets bilag publiseres nå fra Trondheim og nordover	Sámedikki diehtojuohkáviisa álmmuhuvvo maiddái davvin
Publisert 29.06.2010	Almmuhan 29.06.2010
Mandag 5. juli får befolkningen i Trondheim og nordover muligheten til å lese Sametingets bilag i Aftenposten .	Sámedikki diehtojuohkináviisa álmmuhuvvo maiddái davvi vuossárgga 05.07.2010 Aftenpostenis .
- Målet med bilaget er at flere skal bli kjent med Sametinget og Sametingets virksomhet , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	- Váldo ulbmil lea ahte eambbogat galget oahpásmuvvat Sámedikkiin ja min doaimmaiguin , dadjá gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Foreslår å avvikle ordningen med gratis læremidler	Nuvttá oahpponeavvoortnet evttohuvvo heaittihuvvot
Publisert 29.06.2010	Almmuhan 29.06.2010
Arbeidsgruppen sammensatt av Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet foreslår å avvikle ordningen med gratis læremidler .	Bargojoavku mas leat mielde Sámediggi , Máhttodepartemeanta ja Oahpahusdirektoráhta evttoha ahte nuvttá oahpponeavvoortnet heaittihuvvošii .
Det er et av forslagene som arbeidsgruppen legger frem i rapporten " Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler " .	Dát lea okta evttohusain maid bargojoavku ovddida raporttas " Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler " .
- Sametingsrådet er glad for at rapporten er ferdig , og vi skal vurdere alle forslagene som arbeidsgruppen legger frem , sier visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars .	Sámediggeráđi mielas lea buorre go raporta lea gárvvis , ja mii áigut árvvoštallat buot evttohusaid maid bargojoavku ovddida , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Presidentens styrkeprøve	Presideantta givrodatgeahččaleapmi
Publisert 25.06.2010	Almmuhan 25.06.2010
Lørdag 26. juni er det ikke politisk styrke som skal utøves , det er da snakk om fysisk og mental styrke .	Lávvardaga geassemánu 26. b. ii leat sáhka politihkalaš givrodaga geahččaleamis muhto dalle galgá geahččaluvvot fysalaš ja silolaš givrodat .
Sametingets president Egil Olli bytter ut talerstol med sykkelsete og skal tilbakelegge strekningen Trondheim - Oslo for fjerde gang .	Sámedikki presideanta Egil Olli lonuha sáhkavuorrostuolu sadjái syhkkela ja áigu syhkkelastit Troandimis ja Osloi njealját gearddi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
- Det er viktig med gode språktiltak	- Deaŧalaš lea čađahit buriid gielladoaibmabijuid
Publisert 23.06.2010	Almmuhan 23.06.2010
Sametingsrådet berømmer ordføreren i Tysfjord for forslagene om å styrke opplæringen i samisk i Tysfjord kommune .	Sámediggeráđđi rámiida Divttasvuona sátnejođiheaddji danne go evttoha nannet sámegiela oahpahusa Divttasvuona suohkanis .
Tysfjord er innenfor samisk språkforvaltningsområde .	Divttasvuotna lea sámegiela giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Bevilger penger til lokalt sel-prosjekt	Juolluda ruđaid báikkálaš njuorjju-prošektii
Publisert 23.06.2010	Almmuhan 23.06.2010
Sametingsrådet bevilger 300.000 kroner til Sjøsamisk Kompetansesenter i Porsanger kommune , til prosjektet Sel i lokal kultur og fjordutvikling .	Sámediggeráđđi juolluda 300.000 ru Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddážii Porsáŋggu gielddas , prošektii njuorjju báikkálaš kultur- ja vuotnaovddideamis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Menneskejerven får støtte fra Sametinget	Prošeakta " Menneskejerven " oažžu doarjaga Sámedikkis
Publisert 23.06.2010	Almmuhan 23.06.2010
Sametingsrådet bevilger 50.000 kroner til multiprosjektet Menneskejerven i Beiarn i Nordland .	Sámediggeráđđi juolluda 50.000 ru ivdnás prošektii " Menneskejerven " Báidáris Norlánddas .
- Prosjektet er spennende og nytt .	- Prošeakta lea gelddolaš ja ođas .
Forestillingen er med på å synliggjøre den samiske befolkningen i Beiarn området , sier sametingsråd Vibeke Larsen .	Čájálmas lea mielde oainnusmahttimin sámi álbmoga Báidára guovllus , dadjá Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Støtter Samisk Rom i Trondheim	Doarju Sámi Báikki Troandimis
Publisert 22.06.2010	Almmuhan 22.06.2010
Sametingsrådet har bevilget 200 tusen kr. til opprettelse av Samisk Rom i Trondheim .	Sámediggeráđđi lea juolludan 200 duhát ruvnno ásahit Sámi Báikki ( Samisk Rom ) Troandimis .
Samisk Rom er et prosjekt opprettet av Trondheim Kommune , i samarbeid med det samiske miljøet i byen .	Sámi Báiki lea prošeakta maid Troandin suohkan lea álggahan , ovttasbarggus gávpoga sámi servodagain .
- Vi i sametingsrådet mener det er viktig at også samer i de større byene har kulturelle tilbud og vi er glade for å kunne støtte dette prosjektet , uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Sámediggeráđi mielas lea dehálaš ahte sámiin stuorit gávpogiin lea kultuvrralaš fálaldat ja mii leat ilus go sáhttit doarjut dán prošeavtta , lohká Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Støtter samisk barneteater	Doarju sámi mánáidteáhtera
Publisert 22.06.2010	Almmuhan 22.06.2010
Sametingsrådet bevilger 400 tusen kroner til samisk barneteater i Tana .	Sámediggeráđđi juolluda 400 000 ruvnno sámi mánáidteáhterii Deanus .
- Tana kulturskole arbeider med samiskspåklige forestillinger som sterkt bidrar til at å synliggjøre det samisk språket , og derfor støtter vi prosjektet , sier sametingsråd Marianne Balto .	- Deanu kulturskuvla hábme sámegielat čájálmasaid mat bures váikkuhit dasa ahte sámi giella čalmmustuvvo , ja dan sivas doarjut mii prošeavtta , lohká Sámediggeráđđi Marianne Balto .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Høring – Læreplaner i fem duodjifag for Vg3/opplæring i bedrift	Gulaskuddan – Oahppoplánat viđa duodjefágas Jo3/oahpahus fitnodagas
Publisert 22.06.2010	Almmuhan 22.06.2010
Høringsfrist 30. juni 2010 .	Gulaskuddanáigemearri lea geassemánu 30. b. 2010 .
Sametinget ber om synspunkter på fem læreplanforslag for duodji og innspill på høringsspørsmålene , som kan lastes ned her .	Sámediggi bivdá oainnuid viđa duodjeoahppoplánaevttohussii ja árvalusaid / rávvagiid gulaskuddan ­gažaldagaide maid sáhttá viežžat dákko .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Vil møte samer i Trøndelag	Háliidit deaivat sápmelaččaid Trøndelagas
Publisert 17.06.2010	Almmuhan 17.06.2010
I anledning Sametingsrådets møte i Trondheim , 22. - 25. juni , arrangeres det åpent diskusjonsmøte på Rica Nidelven Hotel den 23. juni kl. 18.00. - Vi ønsker å komme i bedre kontakt med samer bosatt i de sørsamiske områdene for å ta imot innspill de måtte ha til oss , forklarer president Egil Olli .	Sámediggeráđi čoahkkima oktavuođas Troandimis geassemánu 22. - 25. b. lágiduvvo rabas digaštallančoahkkin Rica Nidelven Hoteallas geassemánu 23. b. dii. 18:00. - Mii háliidit lagat oktavuođa sápmelaččaiguin lullisámi guovlluin gullan dihte sin oaiviliid , čilge presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Glad for langsiktig løsning	Ilus guhkes áiggi čovdosa geažil
Publisert 17.06.2010	Almmuhan 17.06.2010
Mange reindriftsfamilier lider store årlige tap av rein som følge av tog påkjørsler på Nordlandsbanen .	Ollu boazosámit gillájit stuorra vahágiid jahkásaččat dan geažil go masset bohccuid Norlándda ruovdemáđiid alde .
- Jeg er svært fornøyd med de tiltakene som arbeidsgruppa har lagt fram og støtter forslagene fult ut uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Mun lean hui duhtavaš daiguin doaibmabijuiguin maid bargojoavku lea ovddidan ja doarjjun evttohusaid ollásit , cealká ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget er fornøyd med Kongekrabbekvoten	Sámediggi lea duhtavaš Gonagasreabbábivdoeriin
Publisert 15.06.2010	Almmuhan 15.06.2010
Fiskeri- og kystdepartementet har nå fastsatt totalkvote og reguleringer for fangst av kongekrabbe for 2010/2011. - Vi er fornøyd fordi Sametinget har fått gjennomslag for sitt syn i mange og avgjørende punkter , sier sametingspresident Egil Olli .	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea dál mearridan ollislaš bivdoeari ja movt gonagasreabbá ­bivdu galgá regulerejuvvot jagiin 2010/2011. - Mii leat duhtavaččat danne go Sámediggi lea ožžon miehtama ollu ja mearrideaddji čuoggáide , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Norske Reindriftsamers Landsforbund bør bruke Sametinget	- Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi berrešii geavahit Sámedikki .
Publisert 15.06.2010	Almmuhan 15.06.2010
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma deltok på landsmøtet til Norske Reindriftsamers Landsforbund på Sommarøy fredag 11.06.10. - NRL kan bruke Sametinget i konsultasjoner av viktigte saker , og jeg oppfordrer NRL til å bruke Sametinget , sier Jåma i sin tale til landsmøtet .	Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma oasálasttii Norgga Boazosápmelačččaid Riikkasearvvi jahkečoahkkimis Geassesullos bearjadaga 11. beaivve . - NBR sáhttá geavahit Sámedikki buot deaŧalaš áššiid konsulteremiin , ja mun ávžžuhan NBR geavahit Sámedikki , lohká Jåma iežas sártnis riikačoahkkimii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Matematikkverket Multi oversettes til samisk	Multi nammasaš matematihkkabuvttus jorgaluvvo sámegillii
Publisert 11.06.2010	Almmuhan 11.06.2010
Sametinget undertegnet i torsdag 10. juni avtale med ČálliidLágádus som skal oversette matematikkverket Multi til alle tre samiske språk for barnetrinnet .	Sámediggi vuolláičálii duorastaga geassemánu 10 b. šiehtadusa ČálliidLágádusain jorgalit Multi nammasaš matematihkkabuktosa mánáidceahkkái buot golmma sámegillii .
Multi er utviklet etter Kunnskapsløftet .	Multi lea ráhkaduvvon Máhttoloktema mielde .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
- Vi kan ikke godta at skolesystemet svikter	- Mii eat sáhte dohkkehit ahte skuvlavuogádat beahttá
Publisert 09.06.2010	Almmuhan 09.06.2010
Ifølge Læreplan i norsk for elever som har samisk som førstespråk skal elever som har både samisk og norsk som førstespråk bare ha en eksamensdag dersom de kommer opp i norsk .	Dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan - oahppoplána mielde galgá ohppiin geain lea sihke sáme- ja dárogiella vuosttaš giellan leat dušše okta eksámenbeaivi jos sii bohtet bajás dárogielas .
- Dette er regler som er satt av Utdanningsdirektoratet , og dette er regler som skolene skal følge uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Dáid njuolggadusaid lea Oahpahusdirektoráhta bidjan , ja dáid njuolggadusaid galget skuvllat čuovvut , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Vil prioritere arbeidet med forebygging av selvmord	Áigu vuoruhit iešsorbmema eastadeami
Publisert 09.06.2010	Almmuhan 09.06.2010
Sametingsrådet vil prioritere arbeidet med forebyggelse av selvmord i den samiske befolkning .	S ámediggeráđđi áigu vuoruhit sámi álbmoga iešsorbmemiid eastadeami .
Det sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Dan dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Det er viktig å ha åpenhet rundt denne problematikken for på den måten å kunne forebygge slike tragedier , sier Jåma .	Rabasvuohta dán áššis lea deaŧalaš go dainna lágiin sáhttá eastadit dakkár surgadis dáhpáhusaid , dadjá Jåma .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Regulering av sjølaksefisket 2010	Jagi 2010 mearraluossabivddu reguleren
Publisert 09.06.2010	Almmuhan 09.06.2010
Etter to konsultasjonsmøter , 11. og 27. mai , mellom satssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet og rådsmedlem Marianne Balto fra Sametingsrådet er de nye forskriftene for sjølaksefiske 2010 klare .	Guovtti konsultašuvdnačoahkkima maŋŋá , miessemánu 11. b. ja 27. b. , gaskal Birasgáhttendepartemeantta stáhtačálli Heidi Sørensen ja Sámedikki ráđđelahtu Marianne Balto leat jagi 2010 mearraluossabivddu ođđa láhkaásahusat gárvánan .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
En utmerket måte å styrke det sørsamiske språk	Hui erenoamáš vuohki nannet máttasámegiela
Publisert 03.06.2010	Almmuhan 03.06.2010
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma fikk æren av å åpne duodji-utstillingen i regi av Samisk Høgskole og Saemien Sijte torsdag 3. juni .	Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma oaččui gutni rahpat duodje-čájáhusa maid Sámi allaskuvla ja Saemien Sijte lágidedje geassemánu 3. b. .
Utstillingen på Saemien Sijte på Snåsa er eksamensutstillingen til studentene på kurset Duodji og sørsamisk språk / språkanvending i duodji ved Samisk Høgskole .	Čájáhus Saemien Sijtes Snoasas lei studeanttaid eksámenčájáhus kurssas Duodji ja máttasámegiella / giellageavaheapmi duojis Sámi allaskuvllas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådet vil løfte den kulturelle verdien av duodji	Sámediggeráđđi áigu loktet duoji kultuvrralaš árvvu
Publisert 02.06.2010	Almmuhan 02.06.2010
Sametingsrådets redegjørelse for duodji legges fram når Sametinget er samlet til plenum i Karasjok i uke 23 .	Sámediggeráđi čilgehus duoji birra biddjojuvvo ovdan Sámedikki dievasčoahkkimis Kárášjogas 23. vahkus .
Med denne redegjørelsen ønsker Sametingsrådet en debatt om å løfte den kulturelle siden av duodji slik at både kulturaspektet og næringsaspektet er likestilt .	Dainna čilgehusain háliida Sámediggeráđđi álggahit digaštallama dan birra ahte loktet duoji kultuvrralaš beali vai sihke kulturbealli ja ealáhusbealli šaddet ovttadássásažžan .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Endring i sametingsrådets ansvarsområder	Sámediggeráđi ovddasvástádussurggiid rievdadeamit
Publisert 31.05.2010	Almmuhan 31.05.2010
Den politiske omorganiseringa av Sametinget , der rådet trer ut av plenum , innebærer også en tilpasning mellom det nye politiske systemet og administrasjonen .	Sámedikki politihkalaš ođđasisorganiseren , man geažil ráđđi sirdá eret dievasčoahkkimis , mielddisbuktá maiddái heivehemiid gaskal ođđa politihkalaš vuogádaga ja hálddahusa .
Denne tilpasningen vil ta noe tid og kan innebære blant annet at rådsmedlemmenes ansvarsområder vurderes .	Dát heiveheapmi ádjána veahá ja soaitá mielddisbuktit earret eará ahte ráđđelahtuid ovddasvástádussuorggit galget árvvoštallojuvvot .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets idrettsstipend	Sámedikki valáštallanstipeanda
Publisert 27.05.2010	Almmuhan 27.05.2010
Sametinget lyser med dette ut idrettsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi almmuha dákko bokte valáštallanstipeandda sámi nuoraide .
Målet med idrettstipendet er å motivere unge idrettsutøvere til satsing på idrett .	Ulbmil valáštallanstipeanddain lea movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Åpen høring om reinbeitekonvensjonen	Rabas gulaskuddan boazoguohtonkonvenšuvnna birra
Publisert 25.05.2010	Almmuhan 25.05.2010
Sametingets oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomite inviterer til åpen høring i saken om reinbeitekonvensjonen .	Sámedikki bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi bovde rabas gulaskuddamii boazoguohtonkonvenšuvnna áššis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets komitémøter i mai 2010	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 miessemánus
Publisert 21.05.2010	Almmuhan 21.05.2010
Sametingets komitémøter starter onsdag 26. mai og avsluttes fredag 28. mai .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget gaskavahku miessemánu 26. b. ja loahpahuvvojit bearjadaga miessemánu 28. b. .
Tirsdag 25. mai er satt av til gruppemøter og sametingsrådets fremlegging av saker .	Maŋŋebárga miessemánu 25. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda ja sámediggeráđi áššiid ovddideapmái .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Bolivias president besøker Sametinget	Bolivia presideanta galleda Sámedikki
Publisert 11.05.2010	Almmuhan 11.05.2010
Det har oppstått en endring i programmet : Bolivias president Evo Morales skal besøke Sametinget 21.05.10 .	Bolivia presideanta Evo Morales galleda Sámedikki dán mánu 21. beaivve .
- Vi gleder oss , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mii illudat galledeapmái , lohká Sámedikki presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådet foreslår planveileder	Sámediggeráđđi evttoha plánaveahki
Publisert 10.05.2010	Almmuhan 10.05.2010
- Jeg er glad for nå å fremme en egen planveileder for å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i all planlegging , sier rådsmedlem Vibeke Larsen	- Mun ovddidan dál ilus sierra plánaveahki sámi kultuvrra luondduvuđđosa sihkkarastima várás buot plánemiin , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Tana og Varanger museumssiida er stiftet	Deanu ja Várjjaga museasiida lea ásahuvvon
Publisert 07.05.2010	Almmuhan 07.05.2010
Sametinget og Tana , Nesseby og Sør-Varanger kommune har gått sammen og etablert stiftelsen Tana og Varanger museumssiida .	Sámediggi ja Deanu , Unjárgga ja Mátta-Várjjaga gielddat leat ovttas ásahan vuođđudusa Deanu ja Várjjaga museasiidda .
Tana museum , Varanger Samiske Museum , Saviomuseet og Østsamisk museum har med dette fått en felles driftsorganisasjon .	Deanu musea , Várjjaga Sámi Musea , Saviomusea ja Nuortasámi musea leat dál ožžon oktasaš doaibmaorganisašuvnna .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådet støtter Tanautvalgets forslag	Sámediggeráđđi doarju Deanulávdegotti evttohusa
Publisert 07.05.2010	Almmuhan 07.05.2010
Sametingsrådet berømmer Tanautvalget for et grundig og velbegrunnet arbeid , og vil legge vekt på at utvalget står enstemmig bak sitt forslag .	Sámediggeráđđi rámida Deanulávdegotti go lea čađahan vuđolaš ja bures ákkastuvvon barggu , ja deattuha ahte lávdegotti evttohus lea ovttajienalaš .
- Vi er glad for at Tanautvalget kom frem til et omforent forslag til tross for at utvalget har vært gjennom vanskelige diskusjoner og viktige avveininger , uttaler rådsmedlem Marianne Balto .	- Mii leat ilus go Deanulávdegoddi ovddida ovttajienalaš evttohusa vaikke vel lávdegottis leat leamaš váttes digaštallamat ja deaŧalaš vihkkedallamat , cealká ráđđelahttu Marianne Balto .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Mer til museumsdrift og eldre	Eanet museadoibmii ja boarrásiidda
Publisert 07.05.2010	Almmuhan 07.05.2010
Sametingsrådets forslag til revidert budsjett for 2010 er klart og det foreslås en økning i bevilgninger til blant annet museumsdrift , lese- og skrivehjelp for eldre , samt sikring av veiledertjenester innen duodji .	Sámediggeráđi evttohus 2010 reviderejuvvon bušeahtas lea gárvvis , ja das evttohuvvo lasihit juolludusaid earret eará museadoibmii , lohkan- ja čállinveahkkái boarrásiidda , ja bagadusbálvalusa sihkkarastimii duojis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Egen mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser	Sierra minerálaveahkki minerálaresurssaid iskkadeami ja roggama oktavuođas
Publisert 03.05.2010	Almmuhan 03.05.2010
Sametingetsrådet fremmer forslag til Sametingets plenum om en egen mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser i samiske områder .	Sámediggeráđđi ovddida Sámedikki dievasčoahkkimii evttohusa sierra minerálaveahkkin minerálaid iskkademiid ja roggama oktavuođas sámi guovlluin .
- Mineralveilederen legger til rette for å sikre at verdiskapningen blir igjen i lokalsamfunnene , sier sametingspresident Egi Olli .	- Minerálaveahkki láhčá dilálašvuođa dasa ahte sihkkarastojuvvo ahte árvoháhkan báhcá báikegottiide , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Dialogkonferanse på Sametinget	Gulahallankonferánsa Sámedikkis
Publisert 30.04.2010	Almmuhan 30.04.2010
4.-5. mai 2010 arrangeres det på Sametinget i Karasjok en dialogkonferanse om bærekraftig og framtidsrettet bergverksvirksomhet .	Miessemánu 4. ja 5. beivviid lágiduvvo gulahallankonferánsa ceavzilis ja boahtteáiggi bákteruvkedoaimma birra , Sámedikki Kárášjogas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingsrådets politiske halvårsregnskap offentliggjort	Sámediggeráđi politihkalaš jahkebealrehketdoallu álmmuhuvvon
Publisert 29.04.2010	Almmuhan 29.04.2010
Sametingsrådet offentliggjorde sitt politiske halvårsregnskap på en pressekonferanse på Sametinget torsdag 29.04.10.-Allerede nå kan vi konstatere at vi er på god vei i å lykkes med vår politikk , sier Sametings president Egil Olli .	Sámediggeráđi politihkalaš jahkebealrehketdoallu lea álmmuhuvvon preassakonferánssas Sámedikkis 29.04.10. - Mii leat dál juo gávnnahan ahte mii leat bures lihkostuvvamin iežamet politihkain , lohká Sámedikki presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny leder valgt i samisk språknemd	Ođđa jođiheaddji válljejuvvon sámi giellalávdegotti ságadoallin
Publisert 27.04.2010	Almmuhan 27.04.2010
David Jonasson ble valgt som leder i samisk språknemd og nye medlemmer ble valgt til arbeidsutvalget for perioden 2010-2011 .	David Jonasson válljejuvvui sámi giellalávdegotti ságadoallin ja ođđa láhttut válljejuvvoje bargolávdegoddái 2010-2011 áigodahkii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk forskning og høyere utdanning skal utredes	Sámi dutkan ja alit oahppu galget čielggaduvvot
Publisert 23.04.2010	Almmuhan 23.04.2010
Sametinget og Kunnskapsdepartementet enige om opprettelse av utvalg om samisk forskning og høyere utdanning .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat ovttamielalaččat lávdegotti ásaheamis sámi dutkama ja alit oahpu várás .
Utvalget skal levere sin rapport 31.12.11 .	Lávdegoddi galgá buktit raporttas 31.12.11 .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Vinnerne er kåret	Vuoitit leat válljejuvvon
Publisert 21.04.2010	Almmuhan 21.04.2010
Samisk språknemnd og ungdomsbladet Š arrangerte tidligere i år en novellekonkurranse for lule-og sørsamisk ungdom .	Sámi giellalávdegoddi ja nuoraidbláđđi Š lágidedje árat dán jagi noveallagilvvu julev- ja máttasámi nuoraide .
Det kom inn seks noveller , som alle skal publiseres i Š-bladet denne våren og sommeren .	Guhtta novealla bohte , mat buot galget almmuhuvvot Š-bláđis dán giđa ja geassit .
Språknemnden og Š-bladet gratulerer alle skribentene !	Giellalávdegoddi ja Š-bláđđi sávvet lihku čálliide !
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget støtter yngre fiskere	Sámediggi doarju nuorra guolásteddjiid
Publisert 21.04.2010	Almmuhan 21.04.2010
Sametingets tilskuddsstyre bevilget 2.1 millioner kroner til fiskerinæringen .	Sámedikki doarjjastivra juolludii 2.1 miljon ruvnnu guolástusealáhussii .
- Vi er fornøyd med at det er så mange yngre søkere som ønsker å satse på fiskerinæringen , sier leder i Sametingets tilskuddsstyre Marie Therese Nordsletta Aslaksen .	- Mii leat duhtavaččat go nu ollu nuorra guolásteaddjit háliidit bidjat searaid guolástussii , dadjá Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji Marie Therese Nordsletta Aslaksen .
60 prosent av innvilgede søknader gikk til yngere fiskere .	60 proseantta doarjagiin juolluduvvojedje nuorra guolásteddjiide .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ekstrabevilgning til Østsamisk museum	Lassejuolludus Nuortasámi museii
Publisert 15.04.2010	Almmuhan 15.04.2010
Sametingsrådet gir Østsamisk museum i Neiden 300 000 kroner til utstillingsarbeidet ved museet .	Sámediggeráđđi juolluda Njávdáma Nuortasámi museii 300 000 ruvnno musea čájáhusbargui .
Med bevilgningen ønsker Sametingsrådet at museet skal ha trygge økonomiske rammer for arbeidet med basisutstillingen fram mot åpningen .	Dáinna juolludusain heliida Sámediggeráđđi addit museii oadjebas ekonomalaš rámmaid bargui vuođđočájáhusain ovdal rahpama .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk innhold i grunnskoleopplæringene fra høsten 2010	Sámi sisdoallu vuođđoskuvllain jagi 2010 čavčča rájes
Publisert 14.04.2010	Almmuhan 14.04.2010
Alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal ha kunnskaper om samene .	Nationála vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpus galget buot studeanttat oahppat sámiid birra .
Det er Sametinget og Kunnskapsdepartementet blitt enige om .	Dan leat Sámediggi ja Máhttodepartemeanta soahpan .
- Vi er kjempe fornøyd , sier rådsmedlem Marianne Balto	- Mii leat duđavaččat , lohká Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
FNs spesialrapportør besøker Sápmi	ON erenoamášdieđiheaddji galleda Sámi
Publisert 13.04.2010	Almmuhan 13.04.2010
Samisk parlamentarisk Råd inviterer samiske organisasjoner og institusjoner til å treffe FNs spesialrapportør , James Anaya for å legge fram sine syn på hvordan de nordiske landene lever opp til menneskerettighetskonvensjonen .	Sámi parlamentáralaš Ráđđi bovde sámi organisašuvnnaid ja ásahusaid deaivat ON erenoamášdieđiheaddji , James Anaya , vai sii besset ovddidit oainnuset dasa , mo Davviriikkat čuovvolit olmmošvuoigatvuođa konvenšuvnna .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget ber Norge å hjelpe Mapuchene i Chile .	Sámediggi bivdá Norgga veahkehit Mapuche álbmoga Chiles
Publisert 25.03.2010	Almmuhan 25.03.2010
Sametinget ber utviklingsminister Erik Solheim om å hjelpe Mapucheindianerne i Chile etter jordskjelvet i februar 2010. - Vi håper at Norge vil bidra slik at mapucheindianerne kan få gjennoppbygget sine bosteder og settes i stand til å gjenoppta sitt næringsliv i det katastroferammede området , sier sametingspresident Egil Olli	Sámediggi bivdá ovddidanministara Erik Solheima veahkehit Mapucheindiánaid Chiles maŋŋá eanadoarggástusa guovvamánus 2010. - Mii sávvat ahte Norga sáhttá veahkehit nu ahte Mapucheindiánat fas sáhttet hukset visttiideaset ja joatkit ealáhusaineaset dan guovllus gosa roassu deaividii , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Åarjelsaemien – et språk i framgang !	Åarjelsaemien – giella mii ovdána !
Publisert 23.03.2010	Almmuhan 23.03.2010
23. og 24. mars arrangeres konferanse om sørsamisk opplæring i Trondheim og Ellinor Marita Jåma fra sametingsrådet var en av innlederne på åpningsdagen .	Njukčamánu 23. ja 24. b. lágiduvvui konferánsa máttasámegiela oahpahusa birra Troandimis ja Ellinor Marita Jåma sámediggeráđis lei okta rahpanbeaivvi álggaheddjiin .
- Språket er en arv vi er forpliktet til å ta vare på , var hennes budskap til konferansedeltakerne .	- Giella lea árbi maid mii leat geatnegahttojuvvon gáhttet , lei su sáhka konferánsaoassálastiide .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Konsultasjonene er i gang	Konsultašuvnnat leat álggahuvvon
Publisert 23.03.2010	Almmuhan 23.03.2010
Sametinget og Fiskeridepartementet møttes mandag 22. mars til den første konsultasjonen om Kystfikseutvalgets utredning .	Sámedikki ja Guolástusdepartemeantta ovddasteaddjit deaivvadedje vuossárgga njukčamánu 22. b. vuosttaš konsultašuvdnii Riddoguolástuslávdegotti čielggadusa birra .
- Møtet med departementet gikk som forventet , og begge parter er enige om at det skal være en videre prosess , sier sametingspresident Egil Olli .	- Čoahkkin departemeanttain manai nugo vurdojuvvui , ja goappašagat bealit oaivvildeaba ahte proseassain ferte joatkit viidáseappot , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Rettsikkerhetsprisen 2010 er tildelt Carsten Smith	Carsten Smith oažžu 2010 Riektesihkarvuođabálkkašumi
Publisert 18.03.2010	Almmuhan 18.03.2010
Sametinget gratulerer Carsten Smith med årets rettsikkerhetspris .	Sámediggi sávvá lihku Carsten Smith : ii gii oažžu dán jagi Riektesihkarvuođabálkkašumi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Karasjokungdom får støtte fra Sametinget til bok om mobbing	Kárášjoga nuorat ožžot doarjaga Sámedikki girjái givssideami birra
Publisert 17.03.2010	Almmuhan 17.03.2010
" Ditt velvære- mitt ansvar " var tittelen på stiloppgaven som elevene i 10. klasse i Karasjok fikk av konfliktrådet og politiet høsten 2009 .	Kárášjoga 10. luohká oahppit ožžo 2009 čavčča bargamuššan riidočoavdinráđis ja politiijas čállit stiilla bajilčállagiin " Du buorredohkálašvuohta - mu ovddasvástádus " .
Nå blir stilene samlet i en samisk-norsk bok om mobbing hvor både forfatterne og illustratørene er samisk ungdom .	Dál stiillat čohkkejuvvojit sámi-dáru girjin givssideami birra , mas sihte čállit ja govvejeaddjit leat sámi nuorat .
Sametinget ser viktigheten av en slik synliggjøring og tildelte denne uken 70 000 kr til prosjektet .	Sámediggi atná dákkár čalmmusteami deaŧalažžan ja juolludii dán vahkus 70 000 ru prošektii .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Kjemper videre for Skånland videregående skole	Rahčamušat viidáset Skániid joatkkaskuvlla beali
Publisert 15.03.2010	Almmuhan 15.03.2010
Da det i desember 2009 ble vedtatt av å legge ned Skånland videregående skole ble et bredt engasjement vekket .	Go juovlamánus 2009 mearriduvvui Skániid joatkkaskuvlla heaittiheapmi , de bohciidahtii dat nana áŋgiruššamiid .
Sametinget har lenge jobbet for å bevare skolen og visepresident Laila Susanne Vars møtte torsdag 11. mars representanter fra Troms og Nordland fylkeskommune og ordførerne i Evenes , Tjeldsund og Skånland kommuner for å diskutere saken videre .	Sámediggi lea guhká bargan bisuhan dihte skuvlla ja várrepresideanta Laila Susanne Vars deaivvadii njukčamánu 11. b. . Romssa ja Nordlándda fylkkasuohkaniid ovddasteddjiiguin ja Evenášši , Dielddanuori ja Skániid suohkaniid sátnejođiheddjiiguin ságastallan dihte ášši birra viidáseappot .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget markerer barnehagedagen	Sámediggi ávvuda mánáidgárdebeaivvi
Publisert 12.03.2010	Almmuhan 12.03.2010
Med slagordet « Kom inn og se ! » markerer barnehager over hele landet Barnehagedagen 2010 .	Cealkagiin " Boađe geahččat " ávvudit mánáidgárddit miehta Norgga mánáidgárddebeaivvi .
Visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma besøker barnehager i Karasjok tirsdag 16. mars .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars ja ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma gálledeaba mánáidgárddiid Kárášjogas maŋŋebárgga 16.03 .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ønsket folkets innspill	Háliidii olbmuin rávvagiid
Publisert 10.03.2010	Almmuhan 10.03.2010
Sametinget opplevde stort oppmøte og gode diskusjoner på folkemøtene som ble arrangert i Troms og Nordland forrige uke .	Sámedikki álbmotčoahkkimiidda mat lágiduvvojedje Romssas ja Norlánddas ovddit vahkus , ledje boahtán ollu olbmot ja ságastallamat ledje buorit .
Sametingspresident Egil Olli er meget fornøyd med engasjementet .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea hui duhtavaš dan geažil .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Multer og honning på matfatet	Luopmánat ja honnet borramušgáris
Publisert 02.03.2010	Almmuhan 02.03.2010
Siss Heidi Hansen fra Rolvsøya er en av innlederne på Sametingets seminar om utmarksnæringer som går av stabelen 3. og 4. mars på Sametinget i Karasjok .	Siss Heidi Hansen Gádde-Iččáin doallá ovtta sáhkavuoru Sámedikki semináras meahcástanealáhusaid birra mii dollojuvvo njukčamánu 3. ja 4. beivviid Sámedikkis Kárášjogas .
Hun har multer og honning som sin spesialitet og har fått hederlig omtale om sine produkter både nasjonalt og internasjonalt .	Su erenoamášvuohtan leat luopmánat ja honnet ja son lea rámiiduvvon buktagiiddis dihte sihke sisriikkas ja riikkaidgaskasaččat .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Utfordringer i samisk barnevern - pressekonferanse på Sametinget	Hástalusat sámi mánáidsuodjalus . Preassakonferánsa Sámedikkis
Publisert 01.03.2010	Almmuhan 01.03.2010
Det inviteres til pressekonferanse tirsdag 2. mars kl. 14.00 på sametinget i Karasjok .	Bovdet pressakonferánsii disdaga njukčamánu 2. beaivvi , dii. 14.00 Sámedikkis , Kárášjogas .
Sametingsråd Marianne Balto møter de tre nordligste fylkesmenn , Hill- Marta Solberg - Nordland , Svein Ludvigsen - Troms og fungerende fylkesmann Finnmark Tor Stafsnes , samt Bufetat .	Sámedikki ráđđelahttu Marianne Balto doallá čoahkkima golmma davimus fylkkamánniiguin , nammalassi Hill- Marta Solberg - Nordlánda , Svein Ludvigsen - Romsa ja doaibmi Finnmárkku fylkkamánniin Tor Stafsnes , ja Bufetahtáin .
Tema på møtet er utfordringer i samisk barnevern .	Fádda lea hástalusat sámi mánáidsuodjalus .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Hagbart Grønmo ny rådgiver for Sametingsrådet	Hagbart Grønmo ođđa ráđđeaddin Sámediggeráđđái
Publisert 26.02.2010	Almmuhan 26.02.2010
Hagbart Grønmo ( 61 ) fra Karasjok er utnevnt som ny politisk rådgiver for Sametingsrådet .	Kárášjohkalaš Hagbart Grønmo ( 61 ) lea nammaduvvon ođđa politihkalaš ráđđeaddin Sámediggeráđđái .
Grønmo er i dag sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Grønmo bargá dál jođiheddjiin ja čállin Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrras Kárášjogas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets innlegg til Tenkeloftssamlingen	Sámedikki sáhkavuorru » Tenkeloft ” nammasaš čoagganeamis
Publisert 22.02.2010	Almmuhan 22.02.2010
Rådsmedlem Marianne Balto er invitert til å holde innledningen til Tenkeloftsamlingen til Nordnorsk landbruksråd mandag 22. februar .	Ráđđelahttu Marianne Balto lea bovdejuvvon doallat sáhkavuoru Davvinorgga eanadoalloráđi " Tenkeloft " nammasaš čoagganeamis maŋŋebárgga guovvamánus 22. b. .
Her er hennes innlegg .	Dá lea su sáhkavuorru .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Inviterer til klimadebatt	Bovdet dálkkádatságastallamiidda
Publisert 18.02.2010	Almmuhan 18.02.2010
Sametinget ønsker å identifisere noen av utfordringene det samiske samfunn står ovenfor når det gjelder miljøpolitikk , energiutbygning og ivaretakelse av samiske hensyn .	Sámediggi háliida oahpásmuvvat muhtun hástalusaide mat sámi servodagas leat ovddabealde go guoská biraspolitihkkii , energiijahuksemiidda ja sámi beali goziheapmái .
- Vi i Sametinget ønsker en debatt om disse utfordringene fordi vi ser at det mangler en helhetlig plan for den grønne satsningen .	- Mii Sámedikkis háliidat oažžut ságastallama dáid hástalusaid birra danne go mii oaidnit ahte váilu ollislaš plána ruoná áŋgiruššamiidda .
Sametingets representanter inviteres til å debattere disse utfordringene på førstkommende plenum , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Sámedikki áirasat bovdejuvvojit ságastallat dáid hástalusaid birra boahtte dievasčoahkkimis , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget vil berge bygdeskoler	Sámediggi háliida seailluhit sámi giliskuvllaid
Publisert 12.02.2010	Almmuhan 12.02.2010
Sametingets president Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars møter i dag Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud , Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i Oslo .	Sámedikki presideanta Egil Olli ja várrepresideanta Láilá Susanne Vars galgaba odne čoahkkinastit Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministariin Rigmor Aasrud , Máhttodepartemeanttain ja Gieldda- ja guovlodepartemeanttain Oslos .
I møtet vil Sametinget blant annet foreslå at det opprettes egne ordninger som sikrer at samiske bygdeskoler bevares .	Čoahkkimis áigu Sámediggi earret eará evttohit ásahit sierra ortnegiid sámi giliskuvllaid seailluheami várás .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Satser på eldrepolitikk	Áŋgiruššá boarrásiidpolitihkain
Publisert 10.02.2010	Almmuhan 10.02.2010
Sametingets visepresident Laila Susanne Vars møtte tirsdag Finnmark Seniorråd .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars deaivvadii disdat Finnmárkku seniorráđiin ( Finnmark Seniorråd ) .
Visepresidenten mener det er viktig å involvere de berørte partene for innspill når Sametingsrådet skal utforme sin eldrepolitikk og er glad for den interessen Finnmark Seniorråd viser Sametinget .	Várrepresideantta mielas lea deaŧalaš bovdet guoskevaš beliid buktit evttohusaid go Sámediggeráđđi hábme boarrásiidpolitihka ja son lea ilus go Finnmárkku seniorráđđi čájeha beroštumi Sámediggái .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget må være med	Sámediggi váldá oktavuođa johtolatministariin
Publisert 09.02.2010	Almmuhan 25.01.2010
Sametinget skal være en del av løsningen , og ikke oppfattes som et problem for all samfunnsutvikling .	- Dát vahágat leat noađđin boazoeaiggádiidda , sihke persovnnalaččat ja ekonomalaččat , dadjá ráđđelahtu Ellinor Marita Jåma .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget ønsker økt samarbeid og mindre konflikter	Sámi pasieanttaid vuoigatvuođat oainnusmahttojuvvojit
Publisert 01.02.2010	Almmuhan 21.01.2010
I Sametingets høringsuttalelse til den nye reinbeitekonvensjonen vektlegges samarbeid .	Sámi pasieanttaid vuoigatvuođat oainnusmahttojuvvojit regionála dearvvašvuođa ­doaimmahagain .
- Vi håper at den nye konvensjonen vil gi økt samarbeid og bedre grunnlaget for en økologisk , økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift i begge land , uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Dain doaimmain maid Ráđđehus jahkásaččat bidjá regionála dearvvašvuođadoaimmahagaide bisuhuvvo sámi pasieanttaid vuoigatvuohta , ja dárbu oažžut láhččojuvvon bálvalusaid nu ahte daid ferte ohcalit ja oainnusmahttit .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget tar opp togpåkjørslene	Sámediggi juolluda 10 000 ruvnno Rukses Russii
Publisert 25.01.2010	Almmuhan 19.01.2010
Sametinget tar kontakt med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om det økende antallet rein som blir påkjørt av tog på Nordlandsbanen .	Ođđajagimánu 12. b. 2010 lei Haitis garraseamos eanandoarggástus čuođi jahkái .
- Disse tapene er en belastning for reineierne , både personlig og økonomisk , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Doarggástus mihtiduvvui 7,3 Richtera skálás ja guđii riikka heahtedillái . Sámediggeráđđi lea mearridan addit 10 000 ruvnno Rukses Ruossa veahkkebargguide .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samiske pasienters rettigheter synliggjøres	Maŋidehket Vågsfjord joatkkaskuvlla heaittiheami
Publisert 21.01.2010	Almmuhan 20.11.2009
Samiske pasienters rettigheter synliggjøres i de regionale helsefortakene .	Sámediggi bivdá Romssa fylkkasuohkana maŋidit ášši gos guorahallet Romssa skuvlastruktuvrra boahtteáiggis .
I regjeringens årlige oppdrag til de regionale helseforetak videreføres det at samiske pasienters rett til , og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres .	Sámedikki várrepresideanta , Laila Susanne Vars , lea leamaš čoahkkimis fylkkaráđiin Pia Svensgaardain , ja ságastallan suinna vejolaš heaittiheami birra Vågsfjord joatkkaskuvllas , skuvlabáiki Skánit .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget gir 10 000 kr til Røde Kors	Eanet gillii ja kultuvrii
Publisert 19.01.2010	Almmuhan 05.11.2009
12. januar 2010 ble Haiti rammet av det kraftigste jordskjelvet på over et århundre . Skjelvet målte 7,3 på Richters skala og etterlot seg et land i krise .	- Rikkis kultureallin nanne sámi gullevašvuođa ja identitehta , ja ealáskuhttá báikegottiid gos olbmot háliidit ássat , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Sametingsrådet har bestemt seg for å donere 10 000 kr til Røde Kors ' hjelpearbeid .	Dasto lea maiddái eaktu sámi kultuvrra boahtteáigái dat ahte sámiin lea vejolašvuohta geavahit iežaset giela .
Utsett nedlegging av Vågsfjord videregående skole	Danne čađahuvvojit dát áŋgiruššamat , dadjá Larsen .
Les mer |	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametinget på facebook	Sámediggi facebook ; s
Sametinget har etablert en egen side på facebook . Her ønsker vi å komme i kontakt med befolkningen .	Sámediggi lea dál ásahan sierru siiddu facebook ; i. Doppe lea vejolaš oažžut oktavuođa Sámedikkiin .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 24.11.2009
Sametinget på facebook	Sámediggi facebookas
Her kan dere bli medlemmer av siden og komme i dialog med oss i Sametinget .	Dáppe gávnnat Sámedikki facebook siiddu . Siiddus lea vejolaš oažžut oktavuođa Sámedikkiin .
Link	Liŋka
Sametinget på facebook	Sámediggi facebookas
Klimatoppmøtet i København	Dálkkádatnjunuščoahkkin Københámmanis
I perioden 7-18 desember 2009 arrangeres klimatoppmøtet i København .	Áigodagas juovlamánu 7-18 beivviid 2009 lágiduvvo dálkkádatnjunuščoahkkin Københámmanis .
Sametingspresident Egil Olli og Sametinget deltar i den norske delegasjonen .	Sámedikkipresideantta Egil Olli ja sámediggi searvá norgga delegašuvnna mielde .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 08.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 08.12.2009
Sametinget sine overordnede posisjoner i forhold til klimaendringer er som følger :	Sámedikki bajimuš posišuvnnat dálkkádatrievdamiid ektui leat :
* Sametinget erkjenner at klimatrusselen er reell og at menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring .	* Sámediggi julggašta ahte dálkkádatáitta lea duođalaš ja olbmuid dagahan dálkkádatrievdamat leat min áiggi stuorámus hástalussan .
* Sametinget oppfordrer verdens ansvarlige ledere til å få på plass internasjonale avtaler som gjør at kloden kan håndter de dramatiske klimaendringene som oppleves .	* Sámediggi ávžžuha máilmmi jođiheddjiid geain lea ovddasvástádus oažžut sadjái riikkaidgaskasaš šiehtadusaid dan ektui ahte lea vejolaš meannudit daiguin issoras garra dálkkádatrievdamii mat leat .
* Sametinget vil spille en aktiv rolle i de internasjonale klimaforhandlingene .	* Sámediggi áigu leat árjjalaš riikkaidgaskasaš dálkkádatšiehtadallamiid oktavuođas .
* Sametinget anser at fremtiden må være et lavutslippssamfunn .	* Sámediggi oaidná ahte boahtteáiggis galget leat unnán luoitimat .
* Sametinget støtter Anchorage-erklæringen av 24 . April 2009 fra urfolkenes globale toppmøte om klimaendringer	* Sámediggi doarju álgoálbmogiid máilmmiviidosaš njunuščoahkkima cuoŋománu 24. b. 2009 dahkan Anchorage-julggaštusa dálkkádatrievdamiid birra .
* Sametinget vil at de globale utslippene reduseres slik at temperaturøkningen på jorda ikke overstiger 1,5 grader Celcius i forhold til førindustriell tid	* Sámediggi háliida ahte máilmmiviidosaš luoitimat unniduvvojit nu ahte temperatuvra eatnamis ii lassán eanet go 1,5 Celcius gráda ovdaindustriijalaš áiggi ektui .
* Sametinget vil at industrilandene reduserer sine klimagasser med minst 45 % av hva de var i 1990 innen 2020 .	* Sámediggi háliida ahte industriijariikkat unnidit iežaset dálkkádatgássaid unnimusat 45 % das mii lei 1990 ovdal jagi 2020 .
* Sametinget anser tiltak mot avskogning og skogforringelse i utviklingsland ( REDD ) som et viktig bidrag i kampen mot klimaendringer og påpeker at REDD må ivareta urfolks rettigheter og sosiøkonomiske og kulturelle rettigheter .	* Sámedikki mielas lea doaibmabidju meahcihuvvama ja vuvddiid goarideami birra geafes riikkain ( REDD ) deaŧalaš dálkkádatrievdamiid vuostálastima oktavuođas ja čujuha ahte REDD ferte gozihit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid , sosioekonomalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid .
* Sametinget forventer at FNs erklæring om urfolks rettigheter er basis for alle tiltak knyttet til internasjonale og nasjonale prosesser som omhandler klimaendringer , tilpasningsstrategier og avbøtende tiltak som påvirker urfolk direkte .	* Sámediggi vuordá ahte ON álgoálbmot julggaštus lea vuolggasadjin buot doaibmabijuide mat čatnasit riikkaidgaskasaš ja nationála proseassaide main lea sáhka dálkkádatrievdamiin , heivehanstrategiijain ja váidudeaddji doaibmabijuin mat váikkuhit álgoálbmogiid njuolga .
* Sametinget krever at Sametingene som representanter for sitt eget folk får delta i klimaforhandlingene i alle stadier av prosessene .	* Sámediggi gáibida ahte Sámedikkit iežaset álbmoga ovddasteaddjin besset searvat dálkkádatšiehtadallamiidda proseassaid buot dásiin .
* Sametinget vil arbeide for at det opprettes en egen arbeidsgruppe for urfolk og klimaendringer under FNs konvensjon om klimaendringer ( UNFCCC ) .	* Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ásahuvvo sierra bargojoavku álgoálbmogiid ja dálkkádatrievdamiid várás ON dálkkádatrievdamiid konvenšuvnna vuolde ( UNFCCC ) .
* Sametinget vil kommunisere urfolksdimensjonen på klimatoppmøtet i København i desember 2009 .	* Sámediggi áigu váldit ovdan álgoálbmotdimenšuvnna dálkkádatnjunuščoahkkimis Københámmanis juovlamánus 2009 .
* Sametinget vil se til at tradisjonell urfolkskunnskap blir lagt til grunn for dokumentasjon på klimaendringer og for å utvikle positive tilpasningsstrategier .	* Sámediggi áigu fuolahit ahte árbevirolaš álgoálbmotmáhttu biddjojuvvo vuođđun dálkkádatrievdamiid duođašteapmái ja ovddidan dihte positiivvalaš heivehanstrategiijaid .
* Sametinget vil at samisk tradisjonell kunnskap , nyskaping og praksis knyttet til klimaendringer deles med menneskeheten dersom grunnleggende rettigheter anerkjennes og respekteres .	* Sámediggi háliida ahte sámi árbediehtu , ođđahutkan ja geavahus dálkkádatrievdamiid oktavuođas juogaduvvo olmmošsohkagottiin jos vuođđo vuoigatvuođat dohkkehuvvojit ja gudnejahttojuvvojit .
* Sametinget forventer at samiske samfunns tilpasningskapasitet til klimaendringer styrkes gjennom lovmessig og administrative tiltak som anerkjenner våre tradisjonelle næringer og land- og ressursrettigheter , og gjennom å styrke og myndiggjøre våre institusjoner for egne prioriteringer og deltakelse i beslutningsprosesser .	* Sámediggi vuordá ahte sámi servodaga heivehankapasiteahta dálkkádatrievdamiidda nannejuvvo dakkár láhka- ja hálddahuslaš doaibmabijuid bokte mat dohkkehit min árbevirolaš ealáhusaid ja eana- ja resursavuoigatvuođaid , min ásahusaid nannema ja válddálažžan dahkama bokte ieža vuoruhit ja searvat mearrádusproseassaide .
* Sametinget vil synliggjøre at urfolksrettigheter må vektlegges når avbøtende tiltak mot klimaendringer planlegges .	* Sámediggi áigu oainnusmahttit ahte álgoálbmotvuoigatvuođat fertejit deattuhuvvot dalle go váidudeaddji doaibmabijut dálkkádatrievdamiid vuostá plánejuvvojit .
* Sametinget oppfordrer utviklede land til å satse på fornybar energi og energieffektivisering som ivaretar urfolks rettigheter og interesser .	* Sámediggi ávžžuha ovddiduvvon riikkaid áŋgiruššat ođasmuvvi energiijain ja energiija beavttálmahttimiin nu ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat ja beroštusat gozihuvvojit .
FNs klimakonvensjon ( UNFCCC ) fra 1992 utgjør rammen for det internasjonale klimasamarbeidet .	ON 1992 dálkkádatkonvenšuvdna ( UNFCCC ) lea riikkaidgaskasaš dálkkádatovttas ­barggu rámman .
Kyoto-protokollen fra 1997 bygger videre på denne konvensjonen , og gir de fleste rike land en tallfestet forpliktelse til å redusere sine klimagassutslipp .	1997 Kyoto-protokolla vuođđuduvvá viidáset dán konvenšuvdnii , ja geatnegahttá eanaš rikkis riikkaid logu mielde unnidit iežaset dálkkádatgássaluoitimiid .
Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode til 2012 gir imidlertid svært små utslippskutt .	Kyoto-protokolla vuosttaš geatnegahttojuvvon áigodat jahkái 2012 geatnegahttá dattetge hui veahá unnidit luoitimiid .
Toppmøtet på Bali i 2007 satte derfor i gang en toårlig forhandlingsprosess for å sørge for økt innsats , som etter planen skal sluttføres i København .	Danne álggahuvvui Bali njunuščoahkkimis 2007:s guovtti jagi šiehtadallanproseassa fuolahan dihte eanet áŋgiruššamiid , mat plána mielde galget loahpahuvvot Københámmanis .
Forhandlingene fram mot København er organisert i to arbeidsgrupper .	Šiehtadallamat Københámmana ektui leat organiserejuvvon guovtti bargojoavkkus .
Den ene skal forhandle frem nye utslippsforpliktelser for Kyoto-landene .	Nubbi galgá šiehtadallat ođđa luoitingeatnegasvuođaid Kyoto-riikkaid várás .
Dette gjelder alle rike land bortsett fra USA som står utenfor Kyoto .	Dát guoská buot eará rikkis riikkaide earret USA:i mii ii leat mielde Kyotos .
Flere aktører mener at det trengs en ny forpliktende avtale ved siden av Kyoto , som sørger for utslippsforpliktelser for USA og som regulerer finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land .	Máŋga aktevrra oaivvildit ahte dárbbašuvvo ođđa geatnegahtti šiehtadus lassin Kyoto šiehtadussii , mii bearráigeahččá USA luoitingeatnegas ­vuođaid ja mii regulere luoitimiid unnidemiid ruhtadeamis ja dálkkádatheiveheamis geafes riikkain .
Den andre arbeidsgruppen for langsiktig felles handling skal forhandle om hvordan verdenssamfunnet kan øke sin innsats mot klimaendringene .	Dat nubbi bargojoavku lea guhkes áiggi doaimma várás ja galgá šiehtadallat movt máilmmiservodat sáhttá nannet áŋgiruššamiiddis dálkkádatrievdamiid ektui .
Mandatet er inndelt i fire områder der innsatsen skal økes på utslippsreduksjoner , tilpasning til klimaendringer , finansiering av klimatiltak og utvikling og spredning av klimateknologi .	Mandáhta lea juhkkojuvvon njealji suorgái main ferte nannet áŋgiruššamiid nugo luoitimiid unnideapmi , heiveheapmi dálkkádatrievdamiidda , dálkkádatdoaibmabijuid ruhtadeapmi ja dálkkádatteknologiija ovddideapmi ja viidudeapmi .
Diskusjonen om reduserte utslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland har vært en del av klimaforhandlingene siden 2005 .	Ságastallan luoitimiid unnideami birra meahcihuvvama ja vuvddiid goarideami oktavuođas geafes riikkain lea leamaš oassi dálkkádatšiehtadallamiin jagi 2005 rájes .
Tanken er at utviklingsland som reduserer utslipp fra avskoging kompenseres økonomisk .	Áigumuššan lea ahte geafes riikkat mat unnidit luoitimiid meahcihuvvamis ožžot ekonomalaš buhtadusa .
15 - 20 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra avskoging og degradering av skog i tropene .	15 - 20 proseantta buot luoitimiin máilmmis bohtet meahcihuvvamis ja vuvddiid goarideamis arvemehciin .
Dette danner grunnlaget for det som nå har blitt til forhandlingene om " REDD " .	Dát bidjá vuođu dasa mii dál lea šaddan šiehtadallamiidda " REDD " birra .
Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av skogen for å overleve .	Eanet go 60 miljon álgoálbmoga leat sorjavaččat vuvddiin birgejumiset dihte .
For å forhindre at REDD-tiltak undergraver urfolks livsgrunnlag er det viktig at disse involveres i prosessen og at urfolks rettigheter respekteres .	Eastadan dihte REDD-doaibmabijuid heađušteames álgoálbmogiid eallinvuođu , lea deaŧalaš ahte dat leat mielde proseassas ja ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat árvvus adnojuvvojit .
Dette har imidlertid vært et betent tema i forhandlingene , ettersom land som USA og Canada ikke anerkjenner de viktigste internasjonale avtalene på området .	Dát lea dattetge leamaš hui háittes fáddá šiehtadallamiin , danne go USA ja Canáda eai dohkket daid deaŧaleamos riikkaidgaskasaš šiehtadusaid dán oktavuođas .
I flertallsregjeringens politiske plattform legges det opp til å videreføre det norske klima- og skoginitiativet , og trappe opp innsatsen til om lag 3 milliarder kroner årlig .	Eanetlohkoráđđehusa politihkalaš geađgejuolggis lea áigumuš joatkit norgga dálkkádat- ja vuovdeálgagiiguin , ja nannet áŋgiruššamiid birrasii 3 miljárdda ruvnno ovddas jahkásaččat .
Hva slags juridisk form resultatet av klimatoppmøtet i København får , er avgjørende for hvor bindende den nye avtalen blir .	Dat makkár juridihkalaš boađus dálkkádatnjunuščoahkkimis Københámmanis šaddá , lea mearrideaddji dan ektui man čadni dat ođđa šiehtadus šaddá .
En protokoll er mer bindende enn enkeltvedtak fra toppmøtet .	Protokolla lea eanet čadni go ovttaskas mearrádus njunuščoahkkimis .
Uansett hva slags avtale som kommer ut av klimatoppmøtet i København , er sjansen stor for at mange detaljer blir utsatt til senere møter .	Beroškeahttá das makkár šiehtadus šaddá dálkkádatnjunuščoahkkimis Københámmanis , de lea várra ahte ollu detáljjat maŋiduvvojit maŋit čoahkkimiidda .
( Kilde ; Faktaark utgitt av Norges Naturvernforbund , http://unfccc.int , http://en.cop15.dk / , Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 )	( Gáldu ; Faktaark maid Norgga luonddugáhttensearvi lea almmuhan , http://unfccc.int , http://en.cop15.dk / , Eanetlohkoráđđehusa politihkalaš geađgejuolgi jagiid 2009-2013 várás )
Link	Liŋka
FN ' s Klimakonferense 2009 ( COP15 )	ON ´ a Dálkkádatnjunuščoahkkin Københámmanis ( COP15 )
Sametingets helsepenger gir god effekt	Sámedikki dearvvašvuođaruđain lea stuora ávki
Sametingets tilskudd til ulike helse- og sosialprosjekter har ført til større kunnskap om samiske pasienters behov i helse- og sosialvesenet .	Sámedikki juolludeapmi iešguđet lágan dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide lea mielddisbuktán eanet máhtu sámi buhcciid dárbbuid birra dearvvašvuođa- ja sosiáladoaimmahagain .
Det viser en evaluering som Asplan Viak har gjort for Sametinget .	Dán čájehit árvvoštallamat maid Asplan Viak lea čađahan Sámedikki ovddas .
- Evalueringen er et godt redskap i det videre arbeidet for å bedre helsetilbudet til samene , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Árvvoštallan lea buorre reaidu viidáset barggus buoridit dearvvašvuođafálaldaga sápmelaččaide , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 26.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 26.11.2009
Evalueringen viser at det er en økt forståelse blant helse- og sosialpersonell for at samisk språk- og kulturforståelse er viktig i møte med den samiske pasienten .	Árvvoštallan čájeha ahte dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid gaskkas ipmárdus lea lassánan dasa ahte sámi giella- ja kulturipmárdus lea dehálaš go deaivvada sámi buhcciiguin .
Prosjektene , som Sametinget har finansiert , har ført til nye og forbedrede tilbud for samiske pasienter , men har også satt i gang prosesser som har bidratt til en økt forståelse for samiske pasienters behov .	Prošeavttat , maid Sámediggi lea ruohtadan , leat mielddisbuktán ođđa ja buoret fálaldagaid sámi buhcciide , ja maid bidjan johtui proseassaid mat leat mielddisbuktán eanet ipmárdusa sámi buhcciid dárbbuid birra .
- Dette er Sametinget svært fornøyd med , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Dáinna lea Sámediggi hui duhtavaš , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Det er særlig bra at forståelsen for og kunnskapen om samisk språk har økt mest i eldreomsorg .	Lea erenoamáš buorre ahte máhttu ja ipmárdus sámi giela birra lea lassánan eanemusat boarrásiiddivššus .
For våre eldre er dette helt avgjørende , sier Vars .	Min boarrásiidda lea dát áibbas vealtameahttun , lohká Vars .
Likeverdig helse Hovedmålet for Sametingets satsing på helse og sosialområdet er å bidra til å utvikle en likeverdig helse og sosialtjeneste til det samiske folket på lik linje med den øvrige befolkning .	Ovttaárvosaš dearvvašvuohta Váldomihttu Sámedikki áŋgiruššamis dearvvašvuođa ja sosiálasuorggis lea ovdánahttit ovttaárvosaš dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii seamma eavttuid mielde go buot eará olbmuide .
Som et av virkemidlene for å få dette til har Sametinget siden 1999 gitt tilskudd til ulike helse og sosialprosjekter over hele Sápmi .	Okta váikkuhangaskaomiin movt dán olahit , de lea Sámediggi 1999 rájis juolludan doarjagiid iešguđet lágan dearvvašvuođa ja sosiálaprošeavttaide miehtá Sámi .
Evalueringen viser at prosjektene som Sametinget har støttet har hatt en god effekt på kunnskapen om , og forståelsen for samisk kultur og språk i helsetjenesten .	Árvvoštallan čájeha ahte prošeavttain maid Sámediggi lea dorjon lea leamaš stuora ávki máhttui ja ipmárdussii sámi kultuvrra ja giela birra dearvvašvuođabálvalusas .
Mange utfordringer Evalueringen viser at Sametinget har flere utforinger .	Ollu hástalusat Árvvoštallan čájeha ahte Sámedikkis leat eanet hástalusat .
Formidling av resultatene i de ulike prosjektene er ikke tilfredsstillende .	Bohtosiid gaskkusteapmi dáin iešguđege prošeavttain ii leat doarvái buorre .
Evalueringen viser også at prosjektene ikke har ført til større forståelsen for utvikling av et helsetilbud som tar hensyn til samisk språk og kultur i lule- og sørsamiske områder .	Árvvoštallan čájeha maid ahte julev- ja lullisámi guovlluin eai leat prošeavttat váikkuhan dasa ahte lea šaddan stuorit ipmárdus dearvvašvuođabálvalusaid ovdáneapmái mat váldet vuhtii sámi giela ja kultuvrra .
Videre viser evalueringen at prosjektene ikke har ført til større fokus på samiske pasienters behov blant ansvarlige på et overordnet nivå .	Árvvoštallan čájeha viidáset ahte prošeavttat eai leat váikkuhan dasa ahte ovddasvástideddjiid gaskkas bajit dásiin lea šaddan eanet fokus sámi buhcciid dárbbuide .
Her har andre faktorer som Sameloven , forvaltningsområdet for samisk språk , urfolksrett og konsultasjonsavtalen hatt større effekt .	Doppe leat eará áššit nugo Sámeláhka , sámi giela hálddašanguovlu , álgoálbmotriekti ja konsulterenvuoigatvuohta main lea leamaš stuorit beaktu .
- Vi er på rett vei - Evalueringen er et godt redskap i det videre arbeidet for å bedre helsetilbudet til samene , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Mii leat rievttes geainnu nalde - Árvvoštallan lea buorre reaidu viidáset barggus buoridit dearvvašvuođafálaldaga sápmelaččaide , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Vi er på rett vei , men vi har fortsatt mange uløste oppgaver .	Mii leat rievttes guvlui bargame , muhto mis leat ain ollu barggut mat eai leat čovdojuvvon .
Forståelsen for behovene i lulesamiske og sørsamiske områder må bedres blant ansvarlige helsemyndigheter , sier Vars .	Ipmárdus dárbbuide ferte buoriduvvot julev- ja lullisámi guovlluin ovddasvástideaddji dearvvašvuođaeiseválddiin , lohká Vars .
Mer ressurser Arbeidet innenfor helse og sosialfeltet er ressurskrevende , og Sametingsrådet er derfor fornøyd med at evalueringsrapporten også har påpekt Sametingets begrensede ressurser innenfor dette arbeidet , avslutter visepresidenten .	Eanet resurssaid Dearvvašvuođa ja sosiálasuorggi barggut leat hui resurssagáibideaddji barggut , ja Sámediggi lea dan sivas duhtavaš go dát árvvoštallanraportta maid čájeha Sámedikki ráddjejuvvon resurssaid dán barggus , loahpaha várrepresideanta .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Filer	Fiillat
Vitalisering av samisk språk i sentrum på skolekonferanse	Sámegiela ealáskahttin guovddážis skuvllakonferanssas
250 stykker deltok på samisk barnehage- og skolekonferanse som ble arrangert i Alta 25. og 26. november .	250 oassseváldi oasálaste sámi mánáidgárdde- ja skuvllakonferanssas , mii lágiduvvui Álttás skábmamánu 25. ja 26 beaivvi .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 30.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.11.2009
Deltakere skolekonferanse i Alta	250 oasseváldi skuvlla konferánssas
Årets samiske barnehage- og skolekonferanse ble arrangert i Alta 25. og 26. november .	Dán jagi sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánssas lágiduvvui Álttás skábmamánu 25 . Ja 26. beaivvi .
Konferansen er et samarbeid mellom fylkesmennene i Troms , Nordland og Finnmark , Samisk høgskole og Sametinget .	Konferánsa lea ovttasbargu gaskkal Romssa , Nordlándda ja Finnmárkku Fylkamánniid , Sámi allaskuvlla ja Sámedikki .
Språkvitalisering Tema på konferansen var samisk språk og språkvitalisering .	Ealáskahttin Konferánssa fáddán lei sámegiella ja giela ealáskahttin .
Det kom deltakere til konferansen fra hele landet , og det var også noen deltakere fra Sverige .	Konferánsii ledje boahtán oasseváldit miehtá Norgga , ja ledje maid oasseváldit geat bohte Ruoŧas .
Konferansen samlet nærmere 250 deltakere .	Konferánssas ledje lagabui 250 oasseváldi .
Språk og språkbruk står sentralt i samiske barns og unges oppvekst , og forelesningene og diskusjonene på konferansen viser at dette er temaer som interesser mange og et område med store utfordringer .	Giella ja giela geavaheapmi leat guovddáš áššit sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddandilis , ja logaldallamat ja ságastallamat konferánssas čájehit ahte lea fáddá mas ollugat beroštit ja suorgi mas leat stuora hásttalusat .
Prioriterer språket Sametingets visepresident Laila Susanne Vars holdt et innlegg på vegne av Sametinget og fortalte hva Sametinget prioriterer i denne perioden og hvilke aktiviteter som er i gang .	Vuoruhit giela Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars doalai sáhkavuoru Sámedikki ovddas , ja muitalii maid Sámediggi vuoruha dán áigodagas ja makkár doaimmat leat jođus .
Statssekretær Lisbeth Rugtvedt fortalte om Regjeringens satsning i forhold til samiske barn og unge , og statssekretær for samiske saker , Raimo Valle , la fram Regjeringens arbeid med virksomhetsplanen for samiske språk .	Stáhtačálli Lisbeth Rugtvedt muitalii Ráđđehusa áŋgiruššámiid sámi mánáid ja nuoraid hárrái ja Sámi áššiid stáhtačálli Raimo Valle ovdanbuvttii Ráđđehusa barggu Sámegielaid doaibmaplána ektui .
Førsteamanuensis Marianne Storjord holdt foredrag om sin egen forskning rundt temaet Kulturell opinionsforming i samisk lærings- og utviklingsperspektiv .	Vuosttašamanuensa Marianne Storjord logaldalai iežas dutkama birra mas fáddán lea Kultuvrralaš oaivilhábmen sámi oahppan- ja ovddidanperspektiivvas .
Professor Kamil Øzerk snakket om Språkvitalisering og utvikling av ordforråd fra barnehage til videregående skole .	Professor Kamil Øzerk ságastalai Giellaealáskahttin ja sátneriggodaga ovdáneapmi mánáidgárddi rájes joatkkaskuvlii .
Han understreket hvor viktig det er å snakke med barna helt fra de er små slik at de får et rikt ordforråd .	Son deattuhii man dehálaš lea hupmat mánáiguin unnivuođa rájes juo , vai sii šaddet sátneriggát .
Språk kafe På konferansens første dag ble det også arrangert en språklig læringskafe .	Gielalaš oahppankafea Konferánssa vuosttaš beaivvi lágiduvvui maiddái gielalaš oahppankafea .
Det ble registrert stor interesse og iver blant deltakerne for å legge fram sine synspunkter via denne kafemetoden .	Vuhttui stuora beroštupmi ja áŋgirvuohta oasseváldiin ovddidit oainnuideaset dákkár kafeavuogi mielde .
På konferansens andre dag var barnehagenes og skolenes hverdag i sentrum .	Gárra rahčámušat Konferánssa nuppi beaivvi lei guovddážis mánáidgárddiid ja skuvllaid árgabeaivi .
Skoler og barnehager var inviterte til å fortelle om sitt arbeid med å fremme språket og språkbruken .	Skuvllat ja mánáidgárddit ledje bovdejuvvon muitalit movt sii barget ovddidit giela ja giellageavaheami .
Alta foreldrenettverk fortalte om sine bestrebelser for å få et samisk skoletilbud for sine barn .	Álttá váhnenfierpmádat muitalii makkár rahčámušat sis leat leamaš oččodettiin sámi skuvlafáladaga mánáidasaset .
På konferansen var det også læremiddelutstillinger .	Konferánssas ledje maid oahpponeavvočájáhusat .
Forlaget Davvi Girji var også invitert til konferansen for å fortelle litt fra læremiddelarbeidet , blant annet om gratis utdeling av læremidler .	Davvi Girji lágádus lei maiddái bovdejuvvon konferánsii muitalii veahá oahpponeavvobarggus , earret eará nuvttá oahpponeavvojuohkima birra .
Filer	Fiillat
Åpningstale Laila Susanne Vars	Åpningstale Laila Susanne Vars
Stortinget behandler finnmarksloven tirsdag 24. mai 2005	Stuorradiggi meannuda Finnmárkkulága maŋebárgga miessemánu 24. b. 2005
Stortinget sluttbehandler justiskomitéens innstilling om finnmarksloven tirsdag 24. mai 2005 .	Stuorradiggi meannuda loahpalaččat justiisalávdegotti Finnmárkkuláhkaevttohusa miessemánu 24. b. 2005 .
Du kan følge Stortingets forhandlinger direkte på nett .	Don sáhtát čuovvut meannudeami njuolgga neahtas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 23.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 23.05.2005
Innstillingen fra Stortingets justiskomité har tidligere vært behandlet i Finnmark fylkesting og Sametinget .	Stuorradikki justiisalávdegotti evttohus lea ovdal meannuduvvon Finnmárkku fylkkadikkis ja Sámedikks .
Fylkestinget vedtok å støtte innstillingen med 22 mot 9 stemmer .	Fylkkadiggi mearridii doarjut evttohusa 22 jienain 9 jiena vuostá .
Sametinget støttet komitéens innstilling enstemmig .	Sámediggi doarjjui lávdegotti evttohusa ovttajienalaččat .
Behandlingen av instillingen begynner cirka kl. 11.00 .	Meannudeapmi álgá sullii dii. 11.00 .
Link	Liŋka
NRK Stortinget	NRK Stortinget
Stortinget.no	Stortinget.no
Høring av Norge i FNs menneskerettighetsråd 2. desember	Norgga gažadeapmi ON olmmošvuoigatvuođaráđis juovlamánu 2. beaivvi .
Onsdag 2. desember , kl. 09.00 , skal Norge i FNs menneskerettighetsråd presentere sin nasjonale rapport om menneskerettighetssituasjonen i landet , svare på spørsmål og motta anbefalinger fra de andre medlemslandene .	Gaskavahkku juovlamánu 2. beaivvi dii. 09.00 galgá Norga ovdanbuktit iežas našunála raportta riikka olmmošvuoigatvuođa dili birra ON olmmošvuoigatvuođaráđis , vástidit gažaldagaid ja vuostáiváldit rávvagiid eará mielláhttoriikkain .
Sametinget deltar i Norges delegasjon .	Sámediggi oassálastá Norgga delegašuvnnas .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 01.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 01.12.2009
Presentasjonen er en del av Universal Periodic Review ( UPR ) , en høringsordning som gjennomføres i FNs menneskerettighetsråd for alle FNs medlemsland .	Ovdanbuktin lea oassi Universal Periodic Review ( UPR ) , gažadanortnet mii čađahuvvo ON olmmošvuoigatvuođaráđis buot ON mielláhttoriikkaiguin .
Den norske delegasjonen vil bli ledet av utenriksministeren , visepresidenten i Sametinget , representanter fra Utenriksdepartementet , Justis- og politidepartementet , Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Barne- og likestillingdepartementet , Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet .	Norgga delegašuvnnas leat olgoriikkaministtar , Sámedikki várrepresideanta , Olgoriikkadepartemeantta ovddasteaddjit , Justis- ja politiijadepartemeanta , Bargo- ja searvadahttindepartemeanta , Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta , Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta ja Máhttodepartemeanta .
- Jeg er godt fornøyd med den åpne og inkluderende prosessen som har vært i forkant av UPR- høringen i Geneve , hvor Sametinget har vært med på forberedelsene .	- Lean hui duhtavaš dáinna rabas ja fátmmasteaddji proseassain mii lea leamaš ovdal UPR- gažadeami Geneves , mas Sámediggi lea leamaš mielde ráhkkaneamis .
Det er også forbilledlig av Utenriksministeren å gi Sametinget taletid under høringen , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Lea maid buorre ovdagovvan Olgoriikkaministaris sadjet sáhkavuoru Sámediggái dán gažadeamis , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
- For Sametinget er det viktig å peke på de områdene hvor vi sammen med regjeringen kan gjøre mer for å sikre en nasjonal oppfølging av de globale menneskerettighetene .	- Sámediggái lea dehálaš deattuhit surggiid gos mii ovttas ráđđehusain sáhttit bargat eanet sihkkarastindihti našuvnnalaš čuovvoleami globála olmmošvuoigatvuođain .
I mitt innlegg kommer jeg blant annet til å fokusere på utfordringene for samisk språk , sjøsamenes rettigheter og skolenedleggelser i de samiske områdene , sier Vars .	Mu sáhkavuorus áiggun earret eará bidjat guovddážii sámi gielaid hástalusaid , mearrasámiid vuoigatvuođaid ja skuvllaid heaittiheami sámi guovlluin , lohká Vars .
UPR-prosessen innebærer at det enkelte land lager en rapport om gjennomføringen av menneskerettighetene nasjonalt som oversendes FNs menneskerettighetsråd .	UPR- proseassa mielddisbuktá ahte juohke riikka hábme raportta olmmošvuoigatvuođaid čađaheami birra riikkas mii sáddejuvvo ON olmmošvuoigatvuođaráđđái .
Den norske rapporten ble oversendt 8. september i år .	Norgga raportta sáddejuvvui čakčamánu 8. b. dán jagi .
I tillegg til Norges nasjonale rapport vil to dokumenter ligge til grunn for eksamineringen av Norge ; en rapport som sammenfatter offisielle og relevante FN-dokumenter og en rapport med informasjon og anbefalinger fra sivilt samfunn .	Lassin Norgga našuvnnalaš raportii leat guokte dokumeanta vuođđun Norgga gažadeapmái ; raporta mas leat almmolaš ja áššáiguoskevaš ON- dokumeanttat ja okta raportta mas leat dieđut ja rávvagat siviila servodagas .
Her vil du kunne lese de tre rapportene som danner grunnlaget for utspørringen av Norge .	Dás gávnnat dán golbma raportta mat leat vuođđun Norgga gažadeapmái .
http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/UPR/PAGES/NOSession6.aspx Her vil du kunne følge med når Norge overhøres i Menneskerettighetsrådet på onsdag 02.12.09 kl. 09.00-12.00. http://www.un.org/webcast/unhrc/index.asp	Dás beasat čuovvut Norgga gažadeami Olmmošvuoigatvuođaráđis gaskavahkku juovlamánu 2. b. 2009 , dii 09.00 - 12.00 . http://www.un.org/webcast/unhrc/index.asp
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Sametinget belyste sjøsamiske rettigheter i Geneve .	Sámediggi čuvgii mearrasámi vuoigatvuođaid Geneves .
Visepresident Laila Susanne Vars brukte sin taletid til FNs menneskerettighetsråd til å ta opp den sjøsamiske rettighetskampen .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars ovddidii mearrasámi vuoigatvuođarahčamušaid iežas sáhkavuorus ON olmmošvuoigatvuođaráđđái .
Hun påpekte blant annet viktigheten av å forsterke sjøsamiske rettigheter slik at den sjøsamiske kulturen kan bestå .	Son čujuhii earret eará man dehálaš lea nannet mearrasámi vuoigatvuođaid vai mearrasámi kultuvra bisuhuvvošii .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 02.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 02.12.2009
Hun understreket at Sametinget er fornøyd med regjeringens løfte om å følge opp Kystfiskeutvalgets rapport fra 2008 , men påpeker samtidig nødvendigheten av en erkjennelse av sjøsamenes rettigheter til marine ressurser i samiske kystområder .	Son deattuha ahte Sámediggi lea duhtavaš ráđđehusa lohpádusain čuovvolit Riddoguolástuslávdegotti 2008 raportta , muhto namuha seammás mávssolašvuođa dohkkehit mearrasámiid rivttiid mearraresurssaide sámi riddoguovlluin .
Sikre rettigheter Videre pekte Sametingets visepresident på den pågående prosessen om å sikre samenes rettigheter i de samiske områdene sør for finnmark .	Sihkkarastit vuoigatvuođaid Muđui čujuhii Sámedikki várrepresideanta dáláš prosessii sihkkarastit sámiid vuoigatvuođaid sámi guovlluin lulábealde Finnmárkku .
- Vi håper på en rask prosess fra regjeringen som sikrer oss mot videre tap av land og ressurser for samene i disse områdene , sa Laila Susanne Vars fra talerstolen .	- Mii sávvat jođánis proseassa ráđđehusa bealis mii sihkkarastá ahte sámit eat šat masse eatnamiid ja resurssaid dain guovlluin , celkkii Laila Susanne Vars sárdnestuolus .
Samisk språk	Sámegiella
Visepresident Vars benyttet også muligheten til å fokusere på samisk språk og kultur .	Várrepresideanta geavahii maiddái liibba bidjat beroštumi sámegillii ja sámi kultuvrii .
I denne sammenhengen trakk hun fram Sametingets bekymring for nedleggelse av grendeskoler i de samiske områdene , samt den manglende kunnskapen om samisk språk og kultur i helsevesenet og fengsler .	Dan oktavuođas deattuhii son Sámedikki vuorjjášumi giliskuvllaid heaittihemiid oktavuođas sámi guovlluin , ja dearvvašvuođabálvalusa ja giddagasaid váilevaš máhtolašvuođa ektui sámegiela ja sámi kultuvrra birra .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Filer	Fiillat
Søknadsskjemaer	Ohcanskovit
Publisert 05.05.2010	Almmuhan 05.05.2010
Her finner du alle søknadsskjemaer knyttet til Sametingets søkerbaserte tilskudds- og stipendordninger .	Dás gávnnat daid ohcanskoviid , mat gullet Sámedikki ohcanvuđot doarjja- ja stipeandaortnegiidda .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Overordnete retningslinjer for Sametingets søkebaserte tilskuddsordninger	Bajit njuolggadusat daid doarjagiid hálddašeami odasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Publisert 07.12.2009	Almmuhan 07.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - areal , miljø- og kulturvern	Ohcanvuđot doarjagat - areálat , birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - helse , sosial og omsorg	Ohcanvuđot doarjagat - dearvvašvuohta , sosiála ja fuolahus
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - kultur	Ohcanvuđot doarjagat - ealáhusat
Publisert 30.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - næring	Ohcanvuđot doarjagat - giella
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 30.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - opplæring	Ohcanvuđot doarjagat - kultuvra
Publisert 30.12.2009	Almmuhan 30.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - samiske organisasjoner	Ohcanvuđot doarjagat - oahpahus
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 30.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - språk	Ohcanvuđot doarjagat - sámi organisašuvnnat
Publisert 30.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samefolkets fond - prioriteringer for 2009 - 2013	Sámeálbmotfoandda vuoruheamit 2009 - 2013
Sametingets plenum vedtok onsdag 02.12.09 nye prioriteringer for Samefolkets fond i perioden 2009 - 2013 .	Sámedikki dievasčoahkkin mearredii gáskaváhko 02.12.09 ođđa vuoruheamiid Sámeálbmotfondii 2009 - 2013 áigodahkii .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 03.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 03.12.2009
Sametinget vedtok onsdag 02.12.09 følgende satsningsområder for Samefolkets fond i perioden 2009-2013. 1 ) Språkutviklingstiltak .	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii gáskaváhko 02.12.09 čuovvovaš áŋgiruššansurggiid 2009-2013 áigodahkii 1. : Giellaovddidandoaibmabijut .
Mål : Flere brukere av samisk språk .	Ulbmil : Oažžut eambbogiid geavahit sámegiela .
2 ) Tradisjonell kunnskap .	2. Árbevirolaš máhttu .
Dokumentasjon og formidlingsprosjekter . Mål : Tradisjonell kunnskap skal være levende kunnskap .	Ulbmil : Árbedieđuid duođašteapmi ja gaskkusteapmi luonddu suodjaleami ja geavaheami oktavuođas .
3 ) Litteratur .	3. Girjjálašvuohta .
Mål : Øke antall utgivelser av samisk litteratur	Ulbmil : Lasihit sámi girjjálašvuođa almmuhanlogu
Filer	Fiillat
Sámeálbmotfoandda - odda válgaáigodaga vuoruheamit	Sámeálbmotfoandda - ođđa válgaáigodaga vuoruheamit
Samefolkets fond - Prioriteringer for ny valgperiode	Samefolkets fond - Prioriteringer for ny valgperiode
Sametingets innspill til reindriftsavtalen	Sámedikki mearkkašumit boazodoallošiehtadussii
Her er Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/11 .	Dá leat Sámedikki mearkkašumit 2010/2011 boazodoallošiehtadussii .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 03.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 03.12.2009
Sametingets innspill til reindriftsavtalen for 2010/2011 ble behandlet på plenumsmøtet 02.12.09 .	Sámedikki dievasčoahkkin meannudii gáskaváhko 02.12.09 Sámedikki mearkkašumid 2010/2011 boazodoallošiehtadussii .
Filer	Fiillat
Sámedikki mearkašumit 2010/2011 boazodoallošiehtadussii	Sámedikki mearkkašumit 2010/2011 boazodoallošiehtadussii
Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/2011	Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/2011
Sagka Stångberg får Sametingets språkpris	Sagka Stångberg oažžu Sámedikki giellabálkkašumi
Sametingsrådet har vedtatt å utdele språkmotiveringsprisen for 2009 til Sagka Stångberg fordi hun har vært meget flittig i arbeidet med å fremme sørsamisk språk .	Dan jagi lea Sámediggeráđđi mearridan addit Sámedikki giellamovttidahttinbálkkašumi Sagka Stångbergii danin go son lea nu viššalit ovddidan lullisámegiela .
Stångberg er fra Tärna på svensk side .	Stångberg lea Diertnas Ruoŧa bealde eret .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 03.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 03.12.2009
Egil Olli , Sagka Stångberg og Marianne Balto Jan Roger Østby	Egil Olli , Sagka Stångberg ja Marianne Balto Jan Roger Østby
Sagka Stångberg har i lengre tid arbeidet for å styrke talespråket til barn og unge .	Sagka Stångbergii lea guhka bargan mánáid ja nuoraid hupmangiela nannemin .
Sametinget synes hun har fortjent denne utmerkelsen for dette viktige arbeidet .	Dat bargu lea Sámedikki mielas nu mávssolaš ahte son ánssáša oažžut dán bálkkašumi .
For det første har hun lært seg arbeidsmetoder for hvordan man best gir barn og unge undervisning i språket .	Álggos son lea oahppan buriid bargovugiid , movt buoremusat oahpahit giela mánáide ja nuoraide .
Dernest har hun brukt denne metoden som lærer .	Dasto lea son geavahan dan vuogi oahpaheaddjin .
Hennes arbeidsmetoder har vist seg å være særdeles effektive , da mange har lært seg språket på kort tid .	Su bargovuogit leat leamaš erenoamáš beaktilat , go ollugat leat oanehis áiggis oahppan giela .
Nettopp slike arbeidskrefter behøver sørsamisken på grunn av sin spesielle språksituasjon , nemlig det at det er så få språkbrukere , de bor spredt og de mangler naturlige språkarenaer .	Juste dakkár bargonávccaid dárbbaša lullisámegiella iežas erenomaš gielladili geažil , namalassii go giellageavaheaddjit leat nu uhcán ja sii orrot bieđgguid ja sis váilot lunddolaš gielladeaivvadanbáikkit .
Stångberg arrangerer et grenseoverskridende prosjekt der unge får anledning til å møtes og bruke sørsamisk .	Earret eará Stångberg lágida riikarájiid rasttildeaddji prošeavtta mas nuorat ožžot vejolašvuođa deaivvadit ja geavahit lullisámegiela .
Sametinget deler ut språkmotiveringsprisen hvert fjerde år .	Sámediggi juohká juohke njealját jagi giellamovttiidahttinbálkkašumi .
Prisen deles ut til privatpersoner / institusjoner / prosjekter / organisasjoner som har jobbet spesielt for å bevare , styrke og utvikle det samiske språket .	Bálkkašumi oažžu ovttaskas olmmoš / ásahus / prošeakta / organisašuvdna gii / mii lea erenoamážit bargan seailluhit , nannet ja ovddidit sámegiela .
Samisk språk er i en vanskelig situasjonen . Derfor trenger vi denne satsningen for at språket vårt kan bevares for fremtiden .	Sámegiella dilli lea rašši , dan dihte dárbbahit mii dákkár áŋgiruššama vai min giella galgá seailut ain boahtteáiggis .
Sametingets ønske er at prisen skal være med på å løfte statusen til det samiske språket , og å løfte statusen til det gode arbeidet som mange utfører med utviklingen av det samiske språket .	Sámedikki sávaldat ahte bálkkašupmi lea mielde lokteme sámegiela árvvu , ja lokteme árvvu dan buori barggus maid oallugat barget ovddidan dihte sámegiela .
Prisen består av en pengesum og et kunstdiplom .	Bálkkašupmi lea ruhtasubmi ja dáiddadiploma .
Pengesummen er på kr 50 000 .	Ruhtasubmi lea kr 50 000 .
Til nå er prisen delt ut 3 ganger .	Dan rádjái lea bálkkašupmi juhkkojuvvon 3 geardde .
I 2000 gikk prisen til foreldreguppen i Drag .	Jagi 2000 oaččui Ájluovtta váhnemjoavku bálkkašumi .
I 2001 gikk prisen til spåkgruppen i Skånland og Evenskjær .	Jagi 2001 oaččui Skánit ja Evenášši giellajoavku dan bálkkašumi .
Søkerbaserte tilskudd - samiske organisasjoner	Ohcanvuđot doarjagat - sámi organisašuvnnat
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 05.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.01.2010
10.2.1 Samiske hovedorganisasjoner	10.2.1 Sámi váldoorganisašuvnnat
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det ytes ikke tilskudd til samiske underorganisasjoner av rikspolitiske organisasjoner som mottar annet offentlig driftstilskudd	Doarjja ii addojuvvo sámi riikapolitihkalaš organisašuvnnaid vuollásašorganisašuvnnaide mat ožžot eará almmolaš doaibmadoarjaga
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 300 betalende medlemmer og medlemmer fra minst 3 fylker .	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 300 lahtu mat leat máksán lahttovuođa , ja ahte ledje lahtut unnimusat 3 fylkkas .
Hvert lokallag må ha minimum 10 betalende medlemmer .	Juohke báikkálaš searvvis galget leat unnimusat 10 lahtu mat leat máksán lahttovuođa .
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde .
Det kan registreres 3 lokallag i hver kommune dersom ett av disse er et ungdomslag	Juohke gielddas sáhttá registreret 3 báikkálaš searvvi jus okta dain lea nuoraidsearvi
Organisasjonen skal ikke ha medlemskontingent som er uforholdsmessig lav sammenlignet med tilsvarende organisasjoner	Organišuvnna lahttomáksu ii galgga leat eahpegorrelaš unni go buohtastahttá eará vástevaš organaisašuvnnaiguin
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov .	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu .
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organišuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
a ) Basistilskudd :	a ) Vuođđodoarjja :
30 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	30 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide , mat ollašuhttet juolludaneavttuid
b ) Aktivitetstilskudd :	b ) Doaibmadoarjja :
70 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	70 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde , loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi goas dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 451 000 til samiske hovedorganisasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 451 000 ru sámi váldoorganisašuvnnaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.2 Samiske grenseoverskridende organisasjoner	10.2.2 Sámi rájárastideaddji organisašuvnnat
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 30 betalende medlemmer og medlemmer i to land innenfor Sápmi .	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 30 lahtu mat leat máksán lahttovuođa , ja ahte ledje lahtut guovtti riikkas Sámis .
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde .
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov .	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu .
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler : a ) Basistilskudd :	Meroštallannjuolggadusat : a ) Vuođđodoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b ) Aktivitetstilskudd :	b ) Doaibmadoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde , loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 nammii lea buktojuvvon Sámediggái .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 350 000 til samiske grenseoverskridende organisasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 350 000 ru sámi rájárasttideaddji organisašuvnnaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.3 Samiske kulturorganisasjoner	10.2.3 Sámi kulturorganisašuvnnat
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 30 betalende medlemmer og medlemmer i minimum 2 kommuner .	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 30 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa , ja ahte ledje lahtut unnimusat guovtti gielddas .
For samisk museumslag gjelder ikke kriteriet om medlemsantall .	Sámi museasearvái ii guoskka eaktu lahttologu ektui .
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde .
Det ytes ikke tilskudd til organisasjoner som er lokallag av organisasjoner som får driftsstøtte over andre poster i Sametingets budsjett	Doarjja ii addojuvvo organisašuvnnaide mat leat daid organisašuvnnaid báikkálaš searvvit , mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttain Sámedikki bušeahtas
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov .	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu .
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Beregningsregler : a ) Basistilskudd :	Meroštallannjuolggadusat : a ) Vuođđodoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b ) Aktivitetstilskudd :	b ) Doaibmadoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde , loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 350 000 til samiske kulturorganisasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 350 000 ru sámi kulturorganisašuvnnaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.4 Samiske næringsorganisasjoner	10.2.4 Sámi ealáhusorganisašuvnnat
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Næringsorganisasjoner må pr. 31.12.08 ha minst 40 betalende medlemmer og medlemmer fra minst to fylker .	Ealáhusorganisašuvnnain fertejit 31.12.08 muttus leat unnimusat 40 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa , ja lahtut unnimusat guovtti fylkkas .
Minimum 20 % av medlemmene skal ha næringsinntekt .	Unnimusat 20 % lahtuin galgá leat ealáhusdienas .
I en oppstartsfase på tre år kan det dispenseres fra dette .	Golmma jagi álggahanmuttus sáhttá dás spiehkastit .
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde .
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov .	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu .
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Det ytes ikke tilskudd til organisasjoner som får driftsstøtte over statlige budsjetter	Doarjja ii addojuvvo organisašuvnnaide mat ožžot doaibmadoarjaga stáhtalaš bušeahtaid bokte
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
a ) Basistilskudd	a ) Vuođđodoarjja
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid .
b ) Aktivitetstilskudd	b ) Doaibmadoarjja
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde , loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 500 000 til samiske næringsorganisasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 500 000 ru sámi ealáhusorganisašuvnnaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.5 Samiske likestillingsorganisasjoner	10.2.5 Sámi dásseárvoorganisašuvnnat
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 20 betalende medlemmer og medlemmer i minimum 2 kommuner .	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 20 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa , ja ahte ledje lahtut unnimusat guovtti gielddas .
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde .
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov .	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu .
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler : a ) Basistilskudd :	Meroštallannjuolggadusat : a ) Vuođđodoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b ) Aktivitetstilskudd :	b ) Doaibmadoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde , loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 300 000 til samiske likestillingsorganisasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 300 000 ru sámi dásseárvoorganisašuvnnaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.6 Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig	10.2.6 Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 20 betalende medlemmer .	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 20 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa .
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde .
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov .	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu .
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler : a ) Basistilskudd :	Meroštallannjuolggadusat : a ) Vuođđodoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b ) Aktivitetstilskudd :	b ) Doaibmadoarjja :
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde , loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 200 000 til samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig .	Jahkái 2010 várrejuvvo 200 000 ru sámi organisašuvnnaide mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - areal , miljø- og kulturvern	Ohcanvuđot doarjagat - areálat , birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 04.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.01.2010
8.2.1 Kulturminnevern	8.2.1 Kulturmuitosuodjalus
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Registrering av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø	Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid registreren
Skjøtsel av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø	Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid kulturbirrasiid dikšun
Sikring og restaurering av verneverdige samiske bygninger	Gáhttenárvosaš sámi visttiid sihkkarastin ja ođasteapmi
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
For registreringsprosjekter skal Askeladdens , SEFRAKs eller Sametingets registreringsskjema benyttes	Registrenprošeavttaide galgá Askeladdena , SEFRAKa dahje Sámedikki registrerenskovvi geavahuvvot
Kulturminner skal registreres digitalt , dvs. med hjelp av GPS eller håndholdt PC ( pda )	Kulturmuittut galget registrerejuvvot digitála , omd. GPS:in dahje giehta-PC:in ( pda:in )
Sametinget skal ha tilgang til alt registreringsmateriale samt sluttrapport i digital form	Sámediggi galgá sáhttit oažžut buot registrerenávdnasiid ja maiddái loahpparaportta , digitála hámis
Prosjektene må vise til nødvendig kompetanse for gjennomføring og skal levere sluttrapport inkludert tilstandsvurdering etter gjennomføring	Prošeavttat galget duođaštit dárbbašlaš gelbbolašvuođa čađaheapmái ja sáddet loahpparaportta oktan dilleárvvoštallamiin maŋŋá čađaheami
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš lassegoluide ii addojuvvo
For registrering av kulturminner forutsettes det at registreringer skjer i forståelse med berørte grunneiere .	Kulturmuittuid registreren ferte dahkkojuvvot guoskevaš eanaeaiggádiid mieđihemiin .
Jf. Lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner må registreringene og dokumentasjon ikke under noen omstendigheter føre til fysiske inngrep i kulturminner .	Geassemánu 9. b. 1978-mannosaš lága nr. 50 vuođul kulturmuittuid birra ii galgga registreren ja duođašteapmi mange láhkai duohtadit kulturmuittuid .
Dette gjelder også prøvestikking og lignende registreringsmetoder .	Dát guoská maiddái geahččalanroggamii ja sullasaš registrerenvugiide .
For sistnevnte må det søkes om dispensasjon hos Riksantikvaren ( jf. kml .	Dákkár iskamiidda ferte ohcat lobi Riikkaantikváras ( gč. kml .
§ 8 )	§ 8 )
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved prosjektstart .	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea čállojuvvon
Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guvttiin jagiin maŋŋá doarjjareivve beaivádeami , dan ferte erenoamážit vuođustit .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 2 000 000 til tilskudd til kulturminnevern .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 000 000 ru doarjjan kulturmuitosuodjaleapmái .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - helse , sosial og omsorg	Ohcanvuđot doarjagat - dearvvašvuohta , sosiála ja fuolahus
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 04.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.01.2010
9.2.1 Helse- , sosial og omsorgsprosjekter	9.2.1 Dearvvašvuođa- , sosiála- ja áimmahuššanprošeavttat
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Prosjekter som fremmer kunnskap om samisk språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud	Prošeavttat mat ovddidit sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođa dálá dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain
Metodeutviklingsprosjekter	Metodaovddidanprošeavttat
Prosjekter som har som mål å utvikle konkrete tiltak for permanent tilrettelegging	Prošeavttat main leat konkrehta doaibmabijut bistevaš láhčima várás
Prosjekter som utvikler gode redskaper for å måle og sikre kvalitet på helse- og sosialtilbud til den samiske befolkning	Prošeavttat mat ovddidit buriid reaidduid maiguin mihtidit ja sihkkarastit kvalitehta sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagain
Prosjekter som har som mål å legge til rette for at omsorgen for samiske eldre bygger på samisk språk og kultur .	Prošeavttat maid ulbmilin lea láhčit fuolahusa sámi boarrásiidda sámi giela ja kultuvrra vuođul
Prosjekter som har som mål å legge til rette for en språklig og kulturelt tilpasset rusomsorg .	Prošeavttat maid ulbmilin lea láhčit gielalaččat ja kultuvrralaččat heivehuvvon fuolahusa gárrenávnnasgeavaheddjiid váste
Utvikling av pasientrettet helse- og sosialfaglig litteratur som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur .	Ráhkadit buhcciide heivehuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš girjjálašvuođa mii lea vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii .
Ren oversetting av litteratur eller brosjyrer til samisk faller utenfor prioriteringene	Girjjálašvuođa dahje gihppagiid jorgalahttin sámegillii ii leat vuoruhuvvon .
Forprosjekter for å utvikle forskningsideer og prosjektskisser	Ovdaprošeavttat dutkanideaid ja prošeaktaevttohusaid ovddideapmái
Prosjekter som nevnt ovenfor med flere finansieringskilder prioriteres	Bajábeale namuhuvvon prošeavttat main leat máŋga ruhtadeaddji , vuoruhuvvojit
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
Metode- og forprosjekter skal være tilknyttet en forsknings- eller utdanningsinstitusjon	Metoda- ja ovdaprošeavttat galget leat čadnojuvvon dutkan- dahje oahpahusásahussii
Det ytes ikke tilskudd til tiltak som anses å falle inn under en institusjon / organisasjons ordinære driftsoppgaver , eller lovpålagte oppgaver .	Doarjja ii addojuvvo doaimmaide mat adnojuvvojit ásahusa / organisašuvnna dábálaš doaibmabargun , dahje lága bokte geatnegahtton bargun .
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets målsetting , antall deltakere , faglig innhold og tilknytning , framdriftsplan knyttet til milepæler , prosjektets gjennomførbarhet , og formidling av prosjektets resultater	Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mii válddahallá prošeavtta ulbmila , oassálastiid logu , fágalaš sisdoalu ja čatnaseami , johtuplána čadnojuvvon guovddáš dáhpáhusaide , prošeavtta čađahanvejolašvuođa , ja prošeavtta bohtosiid gaskkusteami .
Det ytes ikke tilskudd til allerede gjennomførte prosjekter	Ii addojuvvo doarjja prošeavttaide mat leat juo čađahuvvon
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse , inntil kr 500 000	Doarjja meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul , eanemusat 500 000 ru.
Ved tildeling av prosjektmidler til opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse , til kommuner som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk , forutsettes det at kommunen bidrar med 50 % av prosjektkostnadene	Prošeaktaruđaid juolludeami oktavuođas dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpahusa várás sámegielas ja kulturipmárdusas , suohkaniidda mat leat sámegiela hálddašanguovllus , eaktuduvvo ahte suohkan gokčá 50 % prošeaktagoluin .
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guvttiin jagiin maŋŋá doarjjareivve beaivádeami , dan ferte erenoamážit vuođustit .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
For tilskudd over kr 100 000 utbetales 75 % ved prosjektstart .	Jus doarjja lea badjel 100 000 ru , de máksojuvvo 75 % doarjagis go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 25 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger .	Loahppaoassi máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon .
For tilskudd under kr 100 000 utbetales tilskuddet i sin helhet ved prosjektstart	Doarjagat mat leat vuollel 100 000 ru máksojuvvo ollásit prošeaktaálggus .
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 3 350 000 til helse- og sosialprosjekter .	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 350 000 ru dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - kultur	Ohcanvuđot doarjagat - kultuvra
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.09.2010
Sametingets idrettsstipend - forlenget søknadsfrist	Sámedikki valáštallanstipeanda - guhkiduvvon ohcanáigemearri
Mål for tilskuddsordningen :	Doarjjaortnega mihttomearri :
Motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett	Movttidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat
Målgruppe for ordningen :	Doarjjaortnega olahusjoavku :
Idrettsutøvere mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles	Valáštallit gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfristen er forlenget til 12. oktober 2010 .	Ohcanáigemearri lea guhkiduvvon golggotmánu 12. beaivái 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke .	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋil , eai meannuduvvo .
De som har søkt innenfor forrige søknadsfrist trenger ikke å søke på nytt .	Sii geat leat sádden ohcama ovdal ovddit ohcanáigemeari eai dárbbaš ođđa ohcama sáddet .
Utøveren må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon	Valáštalli galgá leat miellahttun soames valáštallanjoavkkus / - organisašuvnnas
Det gis et stipend til en jente og et til en gutt under forutsetning av at det foreligger søknader fra begge kjønn	Okta nieida ja okta bárdni oažžuba goabbáge stipeandda , jus goappašat sohkabealit leaba ohcan stipeandda
I søknaden må det foreligge en kort begrunnelse for søknaden og hvordan et eventuelt stipend vil bli brukt	Ohcamis galgá boahtit ovdan vuođustus ohcamii ja movt vejolaš stipeanda lea jurddašuvvon geavahuvvot
Søknaden må for øvrig inneholde opplysninger om navn , adresse , skattekommune , e-post adresse , fødselsnummer , bankkontonummer , idrettslag / - organisasjon	Ohcamis fertejit maid leat dieđut nugo namma , boastačujuhus , vearrosuohkan , e- boastačujuhus , riegádannummár , báŋkokontonummár , valáštallansearvvi / - organisašuvnna namma
Sametingsrådet forvalter ordningen .	Sámediggeráđđi hálddaša ortnega .
Utbetalingen av stipendene vil skje ved utsendelse av sametingsrådets vedtak	Stipeanda máksojuvvo go Sámediggeráđi mearrádus sáddejuvvo olggos . Meroštallannjuolggadusat :
Beregningsregler : Det gis to stipend á kr 50 000 .	Guokte stipeandda juolluduvvojit , goabbáge 50 000 ru.
6.3.1 Kulturutvikling	6.3.1 Kulturovddideapmi
6.3.1.1 Litteratur	6.3.1.1 Girjjálašvuohta
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Skjønnlitteratur med originalmanus på samisk , spesielt skjønnlitteratur for barn og ungdom	Čáppagirjjálašvuohta man originálamánus lea sámegillii , čáppagirjjálašvuohta erenoamážit mánáid ja nuoraid várás
Skjønnlitteratur oversatt til samisk hovedsakelig rettet mot barn og unge	Čáppagirjjálašvuohta mii lea jorgaluvvon sámegillii , váldoáššis mánáid ja nuoraid várás
Lydbøker på samisk	Jietnagirjjit sámegillii
Dokumentar- og faglitteratur / sakprosa med originalmanus på samisk	Dokumentára- ja fágagirjjálašvuohta / áššeprosa main originálamánus lea sámegillii .
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. april 2010 .	Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
Ved søknad skal ferdigstilt manus og avtale med forfattere og eventuelle illustratører være vedlagt	Ohcama mielddusin galgá leat gárvvistuvvon mánus ja šiehtadus čálliiguin ja vejolaš govaheddjiiguin
Ved søknad om utgivelse av oversatt litteratur skal kontrakt med rettighetshaver av originalmanus foreligge	Go ohcá almmuhit jorgaluvvon girjjálašvuođa , de galgá soahpamuš originálamánusa vuoigatvuođaeaiggádiin leat mielde
Ved søknad om utgivelse av lydbok skal kontrakt med eventuell rettighetshaver av originalmanus foreligge	Go ohcá almmuhit jietnagirjji , de galgá soahpamuš originálamánusa vuoigatvuođaeaiggádiin leat mielde , jos dat lea
Faglig vurdering av manuskriptet fra ekstern konsulent skal følge med søknaden	Ohcama mielddusin galgá leat fágalaš árvvoštallan maid olggobeale konsuleanta lea dahkan
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Dán prošektii dahje vejolaš liigegoluide ii addojuvvo šat eanet doarjja Doarjjaortnegii eai gula :
Oppslagsbøker , leksikalske verk og referanseverk	Diehtoohcangirjjit , leksikála dahkosat ja referánsadahkosat
Årbøker , lokalhistoriske årbøker eller andre bøker beregnet på et lokalt publikum	Jahkegirjjit , báikkálaš historjjá jahkegirjjit dahje eará girjjit rehkenastojuvvon báikkálaš olbmuid várás
Skole- og lærebøker	Skuvla- ja oahppogirjjit
Vitenskapelige avhandlinger , forskningsrapporter og utredninger	Dieđalaš nákkosgirjjit , dutkanraporttat ja čielggadusat Meroštallannjuolggadusat :
Beregningsregler :	a ) Čállihonorar
a ) Forfatterhonorar - Faglitteratur kr 85 000 - Honorar for oversetting av faglitteratur , inntil kr 1 500 pr. side med 2000 anslag - Romaner , noveller og fortellinger kr 85 000 - Dikt , skuespill kr 75 000 - Småbarnsbøker kr 55 000 - Honorar for oversetting av skjønnlitteratur , inntil kr 1 500 pr. side med 2000 anslag	- Honorára fágagirjjálašvuođa jorgaleami ovddas , gitta 1 500 ru rádjai juohke siiddus mas leat 2000 čállinguoskkahaga
b ) Produksjon For trykte bøker : Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter , og tilskudd beregnes som følger pr. ark ( dvs. 16 sider ) : - Vanlig glatt sats ( prosa ) kr 9 500 - Vanskeligere sats ( lyrikk og skuespill ) kr 11 000	Ollislaš buvttadusgoluide lohkkojuvvojit teknihkalaš buvttadeapmi ja doaimmahuslaš golut , ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaččat árkka nammii ( dat mearkkaša 16 siiddu ) : - Dábálaš livttes barddáldat ( prosa ) 9 500 ru - Váddáset barddáldat ( lyrihkka ja čájáhus ) 11 000 ru
Dersom sum jf. ovenstående satser ikke dekker de totale produksjonskostnader , kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt .	Jus supmi gč. bajábeale máksomeriid , ii govčča ollislaš buvttadangoluid , de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštallama .
Disse må begrunnes skriftlig .	Dat galget ákkastuvvot čálalaččat .
Med teknisk produksjon menes format , papirkvalitet , fargebruk , korrekturrettelser , innbinding og omslag .	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvo formáhta , báberkvalitehta , ivdnegeavaheapmi , korrektuvradivvumat , čatnan ja olggoš .
Med redaksjonelle utgifter menes språklig , faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing .	Doaimmahuslaš gollun lohkkojuvvojit gielalaš , fágalaš ja pedagogalaš mudden ja korrektuvrra lohkan .
For lydbøker : Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon og beregnes ut fra begrunnet søknad , inntil kr 300 000	Jietnagirjjiide : Ollislaš buvttadangoluide gullá buot buvttadeapmi ja meroštallojuvvo ákkastuvvon ohcama vuođul , gitta 300 000 ru rádjai .
Dersom sum jf. ovenstående satser ikke dekker de totale produksjonskostnader , kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt .	Jus supmi gč. bajábeale máksomeriid , ii govčča ollislaš buvttadangoluid , de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštallama .
Disse må begrunnes skriftlig .	Dat galget ákkastuvvot čálalaččat .
Med all produksjon mens teknisk produksjon , innlesning og mangfoldiggjøring .	Buot buvttadeapmi mearkkaša teknihkalaš buvttadeapmi , bádden ja máŋgen .
c ) Illustrasjonskostnader Illustrasjonshonorarer avtales i hvert enkelt tilfelle med billedkunstneren / illustratøren .	c ) Illustrašuvdnagolut Illustrašuvdnamávssut šiehtaduvvojit juohke eaŋkildilis govvadáiddáriin / illustrerejeaddjiin .
Dette omfatter også omslagssider utført av profesjonelle illustratører .	Dása gullet maiddái dat olggošsiiddut maid fitnolaš illustrerejeaddjit ráhkadit .
For produksjoner med illustrasjoner over 20 % kan det ytes inntil kr 20 000 til å dekke illustrasjonskostnader .	Buvttademiide main leat illustrašuvnnat badjel 20 % sáhttá addit gitta 20 000 ru rádjai doarjaga illustrašuvdnagoluide .
Disse må begrunnes skriftlig .	Dat ferte vuođustuvvot čálalaččat .
d ) Generelle kostnader I tillegg kan det av utgiftene under pkt. b ) beregnes inntil 75 % til generelle kostnader for trykte bøker og inntil 40% for lydbøker Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av boka utenom det som fremkommer i punkt b ) .	Dan lassin sáhttá b ) čuoggá goluin rehkenastit gitta 75 % oppalaš gollun prentejuvvon girjjiide ja gitta 40% rádjai jietnagirjjiin Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat girjji ráhkadeapmái lassin daidda mat bohtet ovdan čuoggás b ) .
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie , kontoradministrasjon , reiser , eksterne konsulenttjenester , opphavsrettigheter , faglig kvalitetssikring , bilderedigering og lignende	Dat sáhttet earret eará leat golut mat lágadusas leat viessoláigui , kontor-hálddahussii , mátkkiide , olggobeale konsuleantabálvalusaide , vuođđovuoigatvuođaide , fágalaš kvalitehta sihkkarastimii , govvaredigeremii ja sullasaččaide .
e ) Markedsføring og distribusjon I tillegg kan tilskuddsmottaker få inntil 15 % av punkt b ) til produksjonskostnader til markedsføring og distribusjon	e ) Vuovdaleapmi ja juohkin Dan lassin sáhttá doarjjavuostáiváldi oažžut gitta 15 % rádjai b ) čuoggá buvttadangoluin vuovdaleapmái ja juohkimii .
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % kan bli utbetalt på grunnlag av skriftlig anmodning når prosjektet er igangsatt .	50 % sáhttá máksojuvvot čálalaš máksinávžžuhusa vuođul go prošeakta lea álggahuvvon .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene dokumentert	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
10 eksemplarer av ferdigstilt produkt sendes Sametingets bibliotek	10 gáhppálaga gárvves buktagis sáddejuvvojit Sámedikki girjerádjui
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 586 000 til tilskudd til litteratur .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 586 000 ru doarjjan girjjálašvuhtii .
Søknadsskjema finnes her	Girjjalasvuohta - Samealbmotfoanda .
Søknadsskjema Litteratur - Samefolkets fond finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.2 Musikkutvikling	6.3.1.2 Musihkkaalmmuheamit
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Musikkutgivelser med musikk for barn	Musihkka almmuheamit musihkain mánáide
Utgivelser innenfor sør- og lulesamisk musikk ( alle sjangere )	Mátta- ja julevsámi musihkkaalmmuheamit ( buot šaŋgerat )
Utgivelser med tradisjonell joik	Almmuheamit árbevirolaš juoigamiin
Musikkutgivelser med religiøse tekster	Almmuheamit oskkoldat teavsttaiguin
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. april 2010 .	Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
Hvis fristen ikke overholdes , bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og prosjektets gjennomførbarhet .	Galgá ráhkaduvvot prošeaktaválddahallan mii máinnaša mo prošeavtta ovdáneapmi čatnasa guovddáš dáhpáhusaide ja man muddui prošeakta lea čađahahtti .
Det skal vedlegges demo i 5 eksemplarer .	5 demo gáhppálaga deattuhuvvojit .
Alternativt kan det vises til tidligere musikkutgivelser	Muđui sáhttá čujuhit ovddit musihkkaalmmuhemiide .
Som en del av saksbehandlingen av søknader innhentes vurdering fra eksterne fagkonsulenter	Oassin ohcamiid áššemeannudeamis bivdit mii olggobeale konsuleanttaid árvvoštallat ohcamiid
For musikkutgivelser skal 10 eksemplarer av det ferdigstilte produktet sendes Sametinget	Musihkkaalmmuhemiid oktavuođas galget 10 gáhppálaga gárvvistuvvon buktagis sáddejuvvot Sámediggái
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte produksjon eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo šat eanet doarjja namuhuvvon buvttadeapmái dahje vejolaš liigegoluide
Det ytes ikke tilskudd til investeringer	Doarjja ii addojuvvo investeremiidda
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad	Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul .
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved prosjektstart .	50 % doarjagis máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag .	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 1 900 000 til musikkutvikling .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan musihkkaalmmuhemiide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.3 Kulturtiltak for barn og unge	6.3.1.3 Kulturdoaibmabijut mánáid ja nuoraid várás
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Kunst- og duodjitiltak der barn og unge er aktive deltakere	Dáidda- ja duodjedoaibmabijut main mánát ja nuorat oassálastet árjjalaččat
Samisk teatervirksomhet for og med barn og unge	Sámi teáhterdoaibmabijut main mánát ja nuorat oassálastet árjjalaččat
Prosjekter som bidrar til utvikling av møteplasser for samiske barn og unge	Prošeavttat mat leat ovddideamen sámi mánáid ja nuoraid deaivvadansajiid
Kulturtiltak og prosjekter som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder	Kulturdoaibmabijut ja prošeavttat mat ovddidit mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin
Musikktiltak med barn og unge	Musihkkafálaldagat mas mánát ja nuorat leat mielde
Utvikling av aktivitetsrettede tiltak i naturen for samiske barn og unge , som ivaretar kunnskapsoverføring fra eldre	Aktivitehtadoaibmabijuid ovddideapmi luonddus sámi mánáid ja nuoraid várás , main gozihuvvo máhtolašvuođa gaskkusteapmi boarrásiid beales
Oppstartsstøtte til landsomfattende ungdomsorganisasjoner	Álggahandoarjja riikaviidosaš nuoraidorganisašuvnnaide
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
· Åpen søknadsfrist fram til 1. september 2010 .	Rabas ohcanáigemearri čakčamánu 1. b. rádjai 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta / doaibmabidju galgá válddahallojuvvot ja mihttomearit ja čađahanvejolašvuohta galgá čilgejuvvot
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo eanet namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 150 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul gitta 150 000 ru rádjai
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo .
For tilskudd over kr 20 000 utbetales 50 % ved prosjektstart .	Jus doarjja lea badjel 20 000 ru , de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon .
Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami , dan ferte erenoamážit vuođustit .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til kulturtiltak for barn og unge .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan kulturdoaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.4 Andre kulturtiltak	6.3.1.4 Eará kulturdoaibmabijut
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Samiske kulturarrangement ved markering av samefolkets dag 6. februar	Sámi kulturdoalut sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. b. čalmmustuhttima oktavuođas
Samiske kulturarrangement der hovedfokuset er på samisk kultur ( i tillegg til 6. februar )	Sámi kulturdoalut main váldodeaddun lea sámi kultuvra ( lassin guovvamánu 6. beaivái )
Delfinansiering av dokumentarproduksjoner om samiske forhold	Dokumentárabuvttadusaid sámi diliid birra oasseruhtadeapmi
Samisk billedkunst- og duodjiutstillinger i Norge , inkl. kataloger og plakater	Sámi govvadáidda- ja duodječájáhusat Norggas , oktan katalogaiguin ja plakáhtaiguin
Duodjikurs for kulturutøvere	Duodjekursa kulturbargiide
Samisk amatørteater og revyvirksomhet	Sámi amatevrateáhter ja revyadoaimmat
Deltakelse i kirkelige urfolksamarbeid	Oasseváldin girkolaš álgoálbmotbargui
Musikkverksteder / jam	Musihkkabájit / jam
Artisthonorar	Artistahonorárat
Turnéstøtte i Norge til samiske artister	Gierdomátkedoarjja Norggas sámi artisttaide
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Åpen søknadsfrist fram til 1. september 2010 .	Rabas ohcanáigi gitta čakčamánu 1. b. 2010 rádjai .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta / doaibmabidju galgá válddahallojuvvot ja mihttomearit ja čađahanvejolašvuohta galgá čilgejuvvot
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 150 000	Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul gitta 150 000 ru rádjai
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo .
For tilskudd over kr 20 000 utbetales 50 % ved prosjektstart .	Jus doarjja lea badjel 20 000 ru , de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami , dan ferte erenoamážit vuođustit .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 693 000 til tilskudd til andre kulturtiltak .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 693 000 ru doarjjan eará kulturdoaibmabijuide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.5 Samiskspråklige tegneserier	6.3.1.5 Sámegielat govvasárggusráiddut
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Samiskspråklige tegneserier	Sámegielat govvasárggusráiddut
Parallelle utgivelser på sør- , lule- og nordsamisk	Bálddalis almmuheamit mátta- , julev- ja davvisámegillii
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010 .	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta / doaibmabidju galgá válddahallojuvvot ja mihttomearit ja čađahanvejolašvuohta galgá čilgejuvvot
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad .	Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul .
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo .
For tilskudd over kr 20 000 utbetales 50 % ved prosjektstart .	Jus doarjja lea badjel 20 000 ru , de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami , dan ferte erenoamážit vuođustit .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
For 2010 avsettes kr 460 000 til tilskudd til samisk språklige tegneserier .	Jahkái 2010 várrejuvvo 460 000 ru doarjjan sámegielat govvasárggusráidduide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.2 Samiske forlag	6.3.2 Sámi lágádusat
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Etablerte samiske forlag som oppfyller tildelingskriteriene	Ásahuvvon sámi lágádusat mat ollašuhttet juolludaneavttuid
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	· Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Forlaget må være registrert i Norge og ha til formål i all hovedsak å utgi samisk litteratur	Lágádus galgá leat registrerejuvvon Norggas ja dan váldoulbmil galgá leat vuosttažettiin sámegillii almmuhit
Forlaget må ha utgitt minimum 10 titler de 3 siste år	Lágádus galgá leat almmuhan unnimusat 10 namahusa maŋimus golmma jagis
Forlagets bruttoomsetning skal være minimum kr 500 000 pr. år	Lágádusa bruttogávpejohtu galgá leat unnimusat 500 000 ru jahkái
Samiskspråklige utgivelser skal utgjøre 75 % av bruttoomsetningen	Almmuheamit sámegillii galget leat 75 % bruttogávpejođus
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid .
Hvis fristen ikke overholdes , bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo , de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Fordeling av tilskuddet :	Doarjaga juohkáseapmi :
a ) Basistilskudd	a ) Vuođđodoarjja
15 % av den årlige rammen fordeles likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriteriene	15 % jahkásaš rámmas juogaduvvo ovtta mađe daidda geain lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga ja geat ollašuhttet doarjjaeavttuid
b ) Aktivitetstilskudd	b ) Doaibmadoarjja
30 % av den årlige rammen fordeles etter aktivitet i forlagene , for å sikre økt produksjon av samisk språklige utgivelser .	30 % jahkásaš rámmas juogaduvvo lágádusaide doaimma mielde , sihkkarastit ahte buvttaduvvojit eanet sámegielat almmuheamit .
Ved tildeling av tilskuddet tas det hensyn til forlagets samlede samisk språklige utgivelser og samiske musikkutgivelser for 2008 .	Doarjaga juohkimis ferte váldit vuhtii lágádusa ollislaš sámegielat almmuhemiid ja sámi musihkkaalmmuhemiid 2009:s .
Ved utregning av tilskuddet legges det til grunn antall ark ( 16 sider pr. ark ) pr. ferdigstilt samisk språklig utgivelse og antall ferdigstilte samiske musikkutgivelser i 2008 .	Doarjaga rehkenastimis biddjojuvvo vuođđun árkkaid lohku ( mearkkaša 16 siiddu juohke árkkas ) juohke gárvvistuvvon sámegielat almmuheamis ja galle sámi musihkkaalmmuheami leat gárvvistuvvon 2009:s .
20 % av den årlige rammen fordeles etter produksjon til forlag som produserer samiske læremidler ( definisjon på samiske læremidler jf. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 ) .	20 % jahkásaš rámmas juogaduvvo daid lágádusaid buvttadusa mielde , mat buvttadit sámi oahpponeavvuid ( Sámedikki oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánas áigodahkii 2009-2012 lea mearriduvvon mii dat galgá adnojuvvot sámi oahpponeavvun ) .
Ved tildeling av tilskuddet tas det hensyn til forlagets samlede produksjon av samiske læremidler for 2008 .	Doarjaga juolludettiin vuhtiiváldojuvvo lágádusa jagi 2009 sámi oahpponeavvuid ollislaš buvttadeapmi .
Ved utregning av tilskuddet legges det til grunn antall ark ( 16 sider pr. ark ) pr. ferdigstilt samisk læremiddel i 2008 .	Doarjjasturrodaga meroštaladettiin biddjojuvvo vuođđun juohke sámi oahpponeavvu árkalohku ( 16 siiddu juohke árkkas ) mii lea gárvvistuvvon 2009:s .
c ) Tilskudd til markedsføring og distribusjon	c ) Doarjja vuovdaleapmái ja juohkimii
35 % av den årlige rammen fordeles til markedsføring og distribusjon av samiske utgivelser .	35 % jahkásaš rámmas juhkkojuvvo sámi almmuhemiid vuovdaleapmái ja juohkimii .
Ved tilskudd til det enkelte forlag legges det til grunn prosentandelen forlaget har oppnådd i punkt b ) Aktivitetstilskudd .	Juogadettiin doarjaga lágádusaide biddjojuvvo vuođđun dat proseantaoassi maid lágádus lea ožžon čuoggás b ) Doaibmadoarjja
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskuddet blir utbetalt når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for samisk språklige utgivelser i 2009 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2009 foreligger	Doarjja máksojuvvo go revišuvdnaduođaštus čájeha visogova 2009 sámegielat álmmuhemiid ollislaš girjebuvttadeamis ja go revišuvdnaduođaštuvvon rehketdoallu ja - raporta čájehit mo 2009 ruđat leat geavahuvvon
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager er behandlet .	Juolludeapmi lea fámus go váidináigemearri lea nohkan ja vejolaš váidagat leat meannuduvvon .
Tilskuddet utbetales i sin helhet i budsjettåret det bevilges .	Doarjja máksojuvvo ollásit dan bušeahttajagis go dat juolluduvvo .
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2010
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 750 000 til samiske forlag .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 750 000 ru sámi lágádusaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.3 Investeringsstøtte til samiske bokbusser	6.3.3 Investerendoarjja sámi girjebussiide
Prioriteringer :	Vuoruheamit :
Samisk bokbuss til Sør-Trøndelag fylkeskommune	Sámi girjebusse Lulli- Trøndelága fylkkasuohkanii
Samisk bokbuss til Kautokeino kommune	Sámi girjebusse Guovdageainnu suohkanii
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. april 2010 .	Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Tilskuddsmottaker utarbeider plan for gjennomføring av innkjøp med spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan som godkjennes av Sametinget før kjøpekontrakt inngås	Doarjjaoažžu ráhkada čađahanplána sisaoastimii , mas lea dárkilis gollomeroštallan ja ruhtadanplána maid Sámediggi dohkkeha ovdal gávpešiehtadus dahkko
Tilskuddsmottaker forplikter seg til å drifte bokbussen i minst 10 år .	Doarjjaoažžu geatnegahttá iežas doaimmahit girjebusse unnimusat 10 jagi .
Hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt ved opphør eller endring av drift før periodens utløp	Olles doarjja dahje oassi das sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doaibma heaittihuvvo dahje rievdá ovdal áigemearri lea gollan
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til tiltaket eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddsstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad	Doarjja sturrodaga vuođđun lea ákkastallojuvvon ohcan
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Første del av støtten utbetales når kjøpekontrakt er inngått	Vuosttaš oassi doarjagis máksojuvvo go gávpešiehtadus lea dahkkon
Andre del utbetales når bussen er levert og tilskuddsmottaker har levert rapport og regnskap som dokumenterer bruken av tilskuddet	Loahppa doarjagis máksojuvvo go busse lea skáhppojuvvon ja doarjjaoažžu lea buktán raportta ja rehketdoalu mii duođašta doarjaga geavaheami
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 000 000 til investeringsstøtte til nye samiske bokbusser .	2010 lea várrejuvvon 2 000 000 sisaoastindoarjja ođđa sámi girjebussiide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.4 Samiske møteplasser	6.3.4 Sámi deaivvadansajit
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Møteplasser må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde drift og et eget godkjent styre	Deaivvadansajit fertejit duođaštit ahte sis lei doaibma juovlamánu 31. b. 2009 , ja ahte sis lei sierra dohkkehuvvon stivra
For å være tilskuddsberettiget må tilskuddsmottaker fortrinnsvis leie arealer , ha eget bygg eller ha fellesverksted for duodji	Vai oažžu doarjaga , ferte doarjjaoažžu ovddemustá láigohit lanjaid , sus ferte leat sierra visti dán várás dahje ovttastusbadji duoji várás
Søknaden skal innholde aktivitetsplan for 2010 og budsjettbehov for 2011	Ohcama mielddusin galgá leat doaibmaplána 2010 várás ja bušeahttadárbu 2011 várás
Det ytes ikke tilskudd til bygningsmessige investeringer eller faste installasjoner	Doarjja ii addojuvvo huksenlaš sisaoastimiidda dahje gitta installašuvnnaide
Møteplasser som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Deaivvadansajit mat ožžot doaibmadoarjaga eará boasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , eai oaččo doarjaga dán ortnega bokte
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddsstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad	Doarjjasturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling , de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene er levert Sametinget .	50 % máksojuvvo go doarjjaoažžu dan bivdá , loahppa 50 % máksojuvvo go ruđaid geavaheami raportta geigejuvvo Sámediggái .
Regnskap i henhold til aktivitetsplan sendes Sametinget innen 1. august 2010 .	Doaimmaid rehketdoallu doaibmaplána mielde sáddejuvvo Sámediggái maŋimus borgemánu 1. b. 2011
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 950 000 til samiske møteplasser .	Jahkái 2010 várrejuvvo 950 000 ru doarjjan sámi deaivvadansajiide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - næring	Ohcanvuđot doarjagat - ealáhusat
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 17.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2010
7.3.1 Næringsutvikling	7.3.1 Ealáhusovddideapmi
7.3.1.1 Variert næringsliv	7.3.1.1 Juohkelágan ealáhusat
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Kvinnelige nyetablerere	Nissonolbmot geat álggahit ođđa fitnodagaid
Næringsutøvere under 35 år	Ealáhusdoallit geat leat vuollel 35 jagi
Kompetanseheving og produktutvikling	Gelbbolašvuođa bajideapmi ja buvttaovddideapmi
Investeringer som bidrar til en betydelig grad av bedriftsutvikling	Investeremat mat váikkuhit ollu fitnodatovddideapmái
Produktutvikling og investeringer i tilleggsnæringer for reindriftsutøvere	Buvttaovddideapmi ja investeremat boazodolliid lasseealáhusain
Kulturbaserte næringer	Ealáhusat huksejuvvon kultuvrra nala
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende :	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii :
Vedlikehold , driftsbetingete kostnader , tiltak som virker konkurransevridende , mobile kjøretøy og tilhengere , utleiebygg , lagerbygg , kjøp av bygg og eiendommer , leasing , rene utskiftinger , arrangering av kurs , seminarer , konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii , doaibmavuđot goluide , doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama , mobiila vuojániidda ja gálvojorriide , láigoviesuide , vuorkávisttiide , visttiid ja giddodagaid oastimii , leasemii , seaiva lonohallamiidda , kurssaid , semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte .
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfristene er 1. februar , 1. april og 1. september 2010	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu , cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010:s
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcamiid árvvoštallamis lea deaŧalaš árvvoštallat dásseárvoperspektiivva
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring	Galgá leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000 .	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide dahje doaibmabijuide lea 30 000 ru. .
Søknader om tilskudd lavere enn dette beløpet returneres uten realitetsbehandling	Doarjjaohcamat mat leat unnit go dát supmit máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Inntil 30 % tilskudd av godkjente kostnader .	Gitta 30 % rádjái doarjja dohkkehuvvon goluid vuođul
Maksimalt tilskudd er kr 300 000 .	Stuorámus doarjja lea 300 000 ru. .
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii , lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20 % dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger .	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¬juvvon .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , fápmuduvvon rehketdoallu ¬dárkkisteaddjis registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart .	Doarjja prošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvon .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår .	Doarjaga oktavuođas prošeavttaide galgá buktojuvvot rehketdoallu ruđaid geavaheamis ulbmila ja eavttuid mielde .
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoallu galgá dávistit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes .
Tiltaket kan etter søknad få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må begrunnes .	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi , gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dat ferte vuođustuvvot .
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 7 947 000 i tilskudd til variert næringsliv	Jahkái 2010 várrejuvvo 7 947 000 ru doarjjan iešguđege lágan ealáhusaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.3.1.2 Marine næringer	7.3.1.2 Mariidnaealáhusat
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Tilskudd til kjøp av fiskebåter under 25 år	Doarjja bivdofatnasiid oastimii mat leat vuollel 25 jagi
Tilskudd til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg	Doarjja vuostáiváldinrusttegiid viidáset ovddideapmái ja ođasmahttimii
Etablering , utvikling og / eller videreforedling av nye produkter innenfor marin næringsvirksomhet	Ođđa buktagiid ásahemiide , ovddideapmái ja/dahje viidáset náláštuhttimii mariidnaealáhusaid siskkobealde
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende :	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii :
Vedlikehold , driftsbetingete kostnader , tiltak som virker konkurransevridende , mobile kjøretøy og tilhengere , utleiebygg , lagerbygg , kjøp av bygg og eiendommer , leasing , rene utskiftinger , arrangering av kurs , seminarer , konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii , doaibmavuđot goluide , doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama , mobiila vuojániidda ja gálvojorriide , láigoviesuide , vuorkávisttiide , visttiid ja giddodagaid oastimii , leasemii , seaiva lonuhallamiidda , kurssaid , semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfristene er 1. februar , 1. april og 1. september 2010	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu , cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010 .
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcamiid árvvoštallamis lea deaŧalaš árvvoštallat dásseárvoperspektiivva
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Ved tilskudd til fiskebåter skal tilskuddsmottaker være registrert i Fiskermanntallet	Doarjaga oktavuođas bivdofatnasiidda galgá doarjjaoažžu leat registrerejuvvon Guolástusmanntállas
Ved tilskudd til landanlegg skal disse ha mottaks- og kjøpegodkjenning	Doarjaga oktavuođas gádderusttegii , galgá dain leat dohkkehuvvon vuostáiváldin- ja oastinduođaštus
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000 .	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide dahje doaibmabijuide lea 30 000 ru. .
Søknader om tilskudd under kr 30 000 returneres uten realitetsbehandling	Doarjjaohcamat mat leat unnit go 30 000 ru máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 300 000	Gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja eanemusat 300 000 ru
Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 150 000 for brukte båter under 25 år .	Gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja eanemusat 150 000 ru geavahuvvon fatnasiidda mat leat vuollel 25 jagi
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii , lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger .	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¬juvvon .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis , registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer .	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart .	Doarjja prošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvon .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår .	Doarjaga oktavuođas prošeavttaide galgá buktojuvvot rehketdoallu ruđaid geavaheamis ulbmila ja eavttuid mielde .
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmu-duvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes .
Tiltaket kan etter søknad få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må begrunnes .	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi , gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dat ferte vuođustuvvot .
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 4 165 000 i tilskudd til marine næringer .	Jahkái 2010 várrejuvvo 4 165 000 ru doarjjan mariidnaealáhusaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.3.1.3 Jordbruk	7.3.1.3 Eanandoallu
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Nybygging og omfattende ombygginger av driftsbygg	Ođđahuksemat ja doaibmavisttiid viidát earáhuhttin
Tilskudd til kjøp av statlige melkekvoter ved nyetablering	Doarjja oastit stáhtalaš mielkeeriid ođđaálggaheami oktavuođas
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende :	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii :
Vedlikehold , driftsbetingete kostnader , tiltak som virker konkurransevridende , mobile kjøretøy og tilhengere , utleiebygg , lagerbygg , kjøp av bygg og eiendommer , leasing , rene utskiftinger , arrangering av kurs , seminarer , konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii , doaibmavuđot goluide , doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama , mobiila vuojániidda ja gálvojorriide , láigoviesuide , vuorkávisttiide , visttiid ja giddodagaid oastimii , leasemii , seaiva lonohallamiidda , kurssaid , semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfristene er 1. februar , 1. april og 1. september 2010	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu , cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010:s
Søknadsfrist for kjøp av melkekvoter er 1. februar 2010	Ohcanáigemearri oastit mielkeeari lea guovvamánu 1. b. 2010
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring	Galgá leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Nedre grense for tilskudd til prosjekter , tiltak eller melkekvote er kr 30 000 . Søknader om tilskudd under kr 30 000 returneres uten realitetsbehandling	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide , doaibmabijuide dahje mielkeeriide lea 30 000 ru Doarjjaohcamat mat leat unnit go 30 000 ru máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga .
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Maks. kr 400 000 og inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag	Eanemusat 400 000 ru ja gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii , lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 5 000 000 .	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru. .
Dette kan fravikes når det gjelder investeringer i driftsbygninger i samarbeidstiltak / samdrift	Dás sáhttá spiehkastit go guoská doaibmavisttiid investeremiidda ovttasbargodoaibmabijuid / oktasašdoaimma oktavuođas
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Maks. kr 100 000 og inntil kr 1 pr liter melk i tilskudd til kjøp av statlige melkekvoter ved nyetablering .	Eanemusat 100 000 ru ja gitta 1 ru. rádjái mielkelihttaris doarjjan go oastá stáhtalaš mielkeeari ođđaálggaheami oktavuođas .
Maksimal offentlig støtte kan ikke utgjøre mer enn 50 % ( kr 1,75 pr liter )	Eanemus almmolaš ruhtadoarjja ii galgga leat badjel 50 % ( 1,75 ru lihttaris )
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger .	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¬juvvon .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis , registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved utbetaling av tilskudd til driftsbygg , skal ferdigattest foreligge	Doarjaga máksima ovddas doaibmavisttiide , galgá gárvvisduođaštus buktojuvvot
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes .
Tiltaket kan etter søknad få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må begrunnes .	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi , gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dat ferte vuođustuvvot .
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 4 799 000 i tilskudd til jordbruk .	Jahkái 2010 várrejuvvo 4 799 000 ru doarjjan eanandollui .
Av rammen avsettes kr 300 000 til melkekvoter .	Rámmas várrejuvvo 300 000 ru mielkeeriid oastimii .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.4 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv	7.4 Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma
7.4.1 Næringskombinasjoner - verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner	7.4.1 Lotnolasealáhusat - lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Produktutvikling og kvalitetssikring av utmarksprodukter	Buvttaovddideapmi ja meahccebuktagiid kvalitehta sihkkarastin
Salgs- og markedstiltak innenfor utmarksnæring	Vuovdin- ja márkandoaibmabijut meahcceealáhusaid siskkobealde
Utvikle opplevelsesbaserte reiselivsvirksomheter	Vásihusvuđot mátkeealáhusdoaimmaid ovddideapmi
Småskala mat	Smávitlágan biebmobuvttadeapmi
Profilering av samisk mat innenfor reiselivs- og serveringsbransjen	Vuovdaleapmi sámi biepmuin mátkkoštanealáhusa ja dárjjodanealáhusa siskkobealde
Mottaksanlegg for utmarksprodukter og ferskvannsfisk	Meahccebuktagiid ja sáivaguliid vuostáiváldinrusttegat
Kompetanseheving innenfor reiseliv og utmarksnæringer	Gelbbolašvuođa buorideapmi mátkkoštanealáhusaid ja meahcceealáhusaid siskkobealde
Etablerere som vil starte med utmarksbaserte virksomheter og reiselivsvirksomheter	Ođđaálggaheaddjit geat áigot álggahit meahcceealáhus- ja mátkkoštanealáhusdoaimmaid
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende :	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii :
Vedlikehold , driftsbetingete kostnader , tiltak som virker konkurransevridende , mobile kjøretøy og tilhengere , utleiebygg , lagerbygg , kjøp av bygg og eiendommer , leasing , rene utskiftinger , arrangering av kurs , seminarer , konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii , doaibmavuđot goluide , doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama , mobiila vuojániidda ja gálvojorriide , láigoviesuide , vuorkávisttiide , visttiid ja giddodagaid oastimii , leasemii , seaiva lonohallamiidda , kurssaid , semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfristene er 1. februar , 1. april og 1. september 2010 .	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu , cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010:s .
Søknadsfrist for etablererstipend er 1. februar	Álggahanstipeandda ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b.
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcamiid árvvoštallamis lea deaŧalaš árvvoštallat dásseárvoperspektiivva
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring	Ferte leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Tiltak som tar hensyn til samisk kultur , natur og miljø	Doaibma mii čuohcá negatiivvalaččat nu unnán go vejolaš lundui , kultuvrii ja birrasii
Etablererstipend kan ytes for inntil ett år	Álggahanstipeandda sáhttá oažžut gitta jagi rádjái
Etablererstipendet kan ytes både til planlegging i forkant av en bedriftsetablering og til selve etableringen	Álggahanstipeandda sáhttá oažžut sihke plánemii ovdal ođđaálggaheami ja ieš ođđaálggaheapmái
Stipendet kan ytes til delvis dekning av levekostnader ( egen lønn ) , konsulentbistand , markedsundersøkelser , opplæring , prøveproduksjon , reisekostnader , mindre investeringer , leid hjelp eller avløser , konseptutvikling og annen bedriftsplanlegging .	Stipeandda sáhttá oažžut gokčan dihte muhtin ráje birgengoluin ( iežas bálká ) , konsuleanta ­veahkkái márkaniskkadeapmái , oahpaheapmái , geahččalanbuvttadeapmái , mátkegoluide , unnit investeremiidda , bálkáhit veahki dahje sadjásačča , konseaptaovddideapmái ja eará fitnodatplánemii .
Utgifter til gebyrer m.v. til offentlige instanser dekkes ikke	Olggosgolut divadiidda jna almmolaš instánssaide eai gokčojuvvo
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 20 000 .	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide dahje doaibmabijuide lea 20 000 ru. .
Søknader om tilskudd under kr 20 000 returneres uten realitetsbehandling	Doarjjaohcamat mat leat unnit go 20 000 ru máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Inntil 50 % tilskudd av godkjente kostnader .	Gitta 50 % rádjai doarjja dohkkehuvvon goluid vuođul .
Maksimalt tilskudd er generelt kr 300 000 . I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkning er maksimalt tilskudd kr 500 000	Stuorámus doarjja lea 300 000 ru Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii , lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Minimumstilskudd er kr 20 000	Unnimus doarjja lea 20 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Beregningsregler for etablererstipend :	Álggahanstipeandda meroštallannjuolggadusat :
Det kan maksimalt ytes 75 % av godkjente kostnader , inntil kr 150 000	Sáhttá oažžut gokčojuvvot gitta 75 % rádjái dohkkehuvvon goluin , gitta 150 000 ru rádjái
Egen lønn kan utgjøre inntil kr 12 000 pr. måned .	Alcces bálká sáhttá leat gitta 12 000 ru rádjái mánus .
Egen lønn kan avkortes dersom stipendmottaker har annen inntekt i stipendperioden .	Alcces bálká sáhttá unniduvvot jus stipeandaoažžus lea eará dienas stipeandaáigodagas
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger .	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¬juvvon .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis , registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer .	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart .	Doarjja prošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår .	Doarjaga oktavuođas prošeavttaide galgá buktojuvvot rehketdoallu ruđaid geavaheamis ulbmila ja eavttuid mielde .
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoallu galgá dávistit dohkkehuvvon gollomeroštallamii .
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes .
Ved spesielle tilfeller kan tiltaket få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi gitta guokte jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dat ferte sierra vuođustuvvot .
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga .
Utbetalingsvilkår etablererstipend :	Álggahanstipeandda máksineavttut :
75 % av stipendet utbetales etter anmodning ved stipendperiodens start .	75 % máksojuvvo go álggaheaddji dan bivdá stipeandaáigodaga álggus .
De resterende 25 % blir utbetalt når prosjektrapport og gyldig dokumentasjon foreligger .	Loahppa 25 % máksojuvvo go prošeaktaraportta ja dohkálaš duođaštusat geigejuvvojit .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis , registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer .	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde .
Prosjektrapport må utarbeides i henhold til prosjektplan og vilkår i vedtaket .	Prošeaktaraporta galgá dávistit prošeaktaplánain ja mearrádusa eavttuiguin
Prosjektet skal ferdigstilles innenfor rammen for stipendperioden som fastsettes i tilskuddsbrevet .	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi , gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dat ferte vuođustuvvot .
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Sámedikki doarjjastivra hálddaša Sámedikki ruđaid lotnolasealáhusaide .
For 2010 avsettes det kr 3 150 000 til næringskombinasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 150 000 ru lotnolasealáhusaide .
Av rammen avsettes kr 600 000 til etablererstipend .	Rámmas várrejuvvo 600 000 ru álggahan-stipeanddaide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.4.2 Duodji - lærlingordning - verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv	7.4.2 Duodji - fidnooahppiortnet - lotnolasealáhusaid ja sámi mátkkoštanealáhusaid árvoháhkanprográmma
Mål for tilskuddsordningen :	Doarjjaortnega mihttomearri :
Rekruttering til duodjinæringen	Rekrutteren duodjeealáhussii
Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen :	Doarjjaoažžu : Boazodoalu oahppokantuvra
Opplæringskontoret i reindrift	Doarjjaortnega olahusjoavku :
Duodjilærlinger	Duodjefidnooahppit
Antall duodjilærlinger	Ulbmilolahusa eavttut :
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Man ollu duodjefidnooahppit Juolludaneavttut :
Lærlingekontraktene skal godkjennes av Yrkesopplæringsnemnda	Fidnooahppišiehtadusa galgá Yrkesopplæringsnemnda leat dohkkehan
Lærlingekontrakter kan ikke ha lenger varighet enn 2 år med unntak av permisjoner som gis til svangerskap og sykdom .	Fidnooahppišiehtadusat eai sáhte bistit guhkit go guokte jagi , spiehkastahkan leat permišuvnnat mat addojuvvojit áhpehisvuođa ja buozalmasvuođa geažil .
I spesielle tilfeller kan kontrakten forlenges i inntil 3 år .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá šiehtadusaid guhkidit gitta golmma jagi rádjai .
Fylkeskommunen må godkjenne dette .	Dan ferte fylkkagielda dohkkehit .
Lærlinglønnen er imidlertid avgrenset til tilsvarende to års læretid	Fidnooahppi bálká lea dattetge ráddjejuvvon dasa mii vástida guovtti jagi oahppanáiggi
Lærlingene skal ha teoretisk duodjikompetanse eller kompetanse fra beslektede fag før lærlingkontrakt kan inngås	Fidnoohppiin galgá leat teorehtalaš duodjegelbbolašvuohta dahje gelbbolašvuohta sullasaš fágain ovdalgo fidnooahppišiehtadusa sáhttá dahkat
En egen opptaksnemnd på tre medlemmer skal ta opp lærlinger	Fidnoohppiid vállje sierra sisaváldinnammagoddi mas leat golbma lahtu
Aktivitetsplan for 2010 sendes Sametinget innen 1. mars 2010	2010 doaibmaplána sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá njukčamánu 1. b. 2010
Revisorbekreftet regnskap for 2008 i henhold til aktivitetsplan , sendes Sametinget innen 1. august 2010	Jagi 2009 rehketdoallodárkkisteaddji duođaštan rehketdoallu mii dávista doaibmaplánii , sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá borgemánu 1. b. 2010
Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2008 , sendes Sametinget innen 1. august 2010	Raporta ruđaid geavaheamis jagi 2009 doaibmaplána mielde , sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá borgemánu 1. b. 2010
50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret .	50 % doarjagis máksojuvvo bušeahttajagi álggus .
De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt og på bakgrunn av inngåtte lærlingekontrakter	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaeavttut leat ollašuhttojuvvon ja šiehtaduvvon fidnooahppišiehtadusaid vuođul .
Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2010 , kan ikke tilskuddsmottaker påregne tilskudd fra Sametinget i 2011 .	Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon borgemánu 1. b. 2010 rádjai , de ii sáhte doarjjaoažžu vuordit ahte oažžu doarjaga Sámedikkis 2011:s .
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kriteriene som forutsatt	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus vuostáiváldi ii ollašuhte eavttuid nu mo lea eaktuduvvon
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
For hver lærling ytes lærlingbedriften kr 100 000 i tilskudd til lærlinglønn .	Juohke fidnooahppi nammii addojuvvo fidnooahppifitnodahkii 100 000 ru doarjjan fidnoohppiid bálkká várás .
Det kan totalt tas inn 10 lærlinger i 2010	Sáhttá váldit sisa eanemusat 10 fidnooahppi 2010:s
Til administrasjon av lærlingordningen ytes det kr 500 000	Addojuvvo 500 000 ru 10 fidnooahppišiehtadusa hálddašeami várás
For 2010 avsettes kr 1 500 000 til Duodji - lærlingeordning - Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 500 000 ru Duodji - fidnooahppiortnega várás lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmas .
7.5.1 Driftstilskudd - næringsavtale for duodji	7.5.1 Doaibmadoarjja - duoji ealáhusšiehtadus
Mål for tilskuddsordningen :	Doarjjaortnega mihttomearri :
Øke omsetningen av egenproduserte varer	Iešráhkaduvvon gálvvuide buoret johtu
Målgruppe for tilskuddsordningen :	Doarjjaortnega olahusjoavku :
Kriterier for å oppnå driftstilskudd er som følger :	Ovttaolbmofitnodagat mat devdet doaibmadoarjaga oažžuneavttuid
Søker må oppfylle kriterier for registrering i Sametingets valgmanntall , men trenger ikke å være innført i manntallet .	Ohcci galgá deavdit Sámedikki jienastuslohkui čálihaneavttuid , muhto ii dárbbaš leat čálihan iežas jienastuslohkui .
I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá dán gáibádusas spiehkastit
Å ha et enkeltpersonsforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet	Lea ovttaolbmofitnodat ja lea čálihuvvon lasseárvodivatlohkui
Omsetting av egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner på minimum kr 50 000 eks. mva.	Iešráhkaduvvon dujiid vuovdin sámi kultuvrra ja árbevieruid vuođul unnimusat 50.000 ru ovddas mas ii leat mielde lasseárvodivat
Dokumentasjon ved egenerklæring om realkompetanse og / eller dokumentasjon av formell - kompetanse i samisk duodji	Ieščilgehusain duođaštit ahte sus lea reálagelbbolašvuohta ja/dahje duođaštus formála gelbbolašvuođas sámi duojis
Søkere som mottar driftstilskudd er pliktig til å gi nødvendige opplysninger i forbindelse med utarbeidelse med økonomisk rapport	Ohccit geat ožžot doaibmadoarjaga leat geatnegasat addit dárbbašlaš dieđuid ekonomalaš raportta ráhkadeami bokte
Kriterier for måloppnåelse :	Ulbmilolahusa eavttut :
Antall duodjibedrifter organisert som enkeltpersonforetak	Man ollu duodjefitnodagat organiserejuvvon ovttaolbmofitnodahkan
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 25. oktober 2010 .	Ohcanáigemearri lea golggotmánu 25. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal oppfylle krav for driftstilskudd	Doarjjaoažžu galgá deavdit doaibmadoarjaga eavttuid
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning , og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2010 , kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat , ja gáibádusain mat leat addojuvvon Sámedikki 2010 bušeahttadokumeantta kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddet beregnes av godkjent omsetning av egenprodusert duodji , inntil 40 % maksimalt tilskudd er kr 150 000	Doarjja rehkenastojuvvo iešráhkaduvvon duoji dohkkehuvvon gávpejođu mielde , gitta 40 % rádjai , stuorámus doarjja lea 150 000 ru
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 3 650 000 til driftstilskudd - næringsavtale for duodji .	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 650 000 ru doaibmadoarjjan duojáriidda - Duodjeealáhusa ealáhusšiehtadus .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.5.2 Investerings- og utviklingstilskudd - næringsavtale for duodji	7.5.2 Investeren- ja ovddidandoarjja - duoji ealáhusšiehtadus Vuoruheamit 2010:s :
Prioriteringer for 2010 : Kompetansehevingstiltak for etablerere og etablerte utøvere	Gelbbolašvuođa bajideami doaibmabijut álggaheddjiid ja ásahuvvon doaimmaheddjiid várás
Investeringer og tiltak som bidrar til bedriftsutvikling	Investeremat ja doaibmabijut mat váikkuhit fitnodatovddideapmái
Utviklingsprosjekter for duodjinæringen	Ovddidanprošeavttat duodjeealáhusa várás
Salgs- og markedsføringstiltak	Vuovdin- ja vuovdalandoaibmabijut
Kr 100 000 settes av til duodjistipend for elever som tar videregående opplæring	100 000 ru várrejuvvo duodjestipeandan daidda ohppiide geat váldet joatkkaoahpu
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende :	Dáid doaimmaide ii addojuvvo doarjja 2010:s :
Vedlikehold , driftsbetingete kostnader , tiltak som virker konkurransevridende , mobile kjøretøy og tilhengere , utleiebygg , lagerbygg , kjøp av bygg og eiendommer , leasing , rene utskiftinger , arrangering av seminarer og konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii , goluide mat čatnasit doaimmaheapmái , doaibmabijuide mat rievdadit gilvvohallandili , mobiila fievrruide ja jorriide , láigovisttiide , rádjovisttiide , visttiid ja opmodagaid oastimii , leasemii , buhtes lonohallamiidda , semináraid ja konferánssaid lágidemiide ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahttapoasttain
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Søknadsfristene er 1. februar , 1. april og 1. september 2010 .	Ohcanáigemearit leat cuoŋománu 1. b. ja čakčamánu 1. b. 2010
Søknadsfrist for etablererstipend er 1. februar .	Álggahanstipeandda ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. .
Søknadsfrist for stipend til duodjielever på videregående skole er 1. februar 2010	Ohcanáigemearri duodjeohppiid stipendii joatkkaskuvllain lea guovvamánu 1. b. 2010
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring .	Dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo guoskevaš oahppu ja fidnovásáhusat
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Vuođđuduvvon doaimmat galget leat logahallojuvvon Brønnøysund-registariidda
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser .	Ii addojuvvo šat eanet doarjja prošeavttaide mat leat jo ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin , dahje vejolaš lassegoluide
Etablererstipend kan ytes for inntil ett år	Álggahanstipeanda sáhttá juolluduvvot gitta ovtta jagi rádjái
Etablererstipendet kan ytes både til planlegging i forkant av en bedriftsetablering og til selve etableringen	Álggahanstipeandda sáhttá oažžut sihke plánemii ovdal ođđaálggaheami ja ieš ođđaálggaheapmái
Stipendet kan ytes til delvis dekning av levekostnader ( egen lønn ) , konsulentbistand , markedsundersøkelser , opplæring , prøveproduksjon , reisekostnader , mindre investeringer , leid hjelp eller avløser , konseptutvikling og annen bedriftsplanlegging .	Stipeandda sáhttá oažžut gokčan dihte muhtin ráje eallinruđain ( alcces bálká ) , konsuleantaveahkkái , márkaniskkadeapmái , oahpaheapmái , geahččalanbuvttadeapmái , mátkegoluide , unnit investeremiidda , bálkáhit veahki dahje sadjásačča , konseaptaovddideapmái ja eará fitnodatplánemii .
Utgifter til gebyrer m.v. til offentlige instanser dekkes ikke	Olggosgolut divvagiidda jna almmolaš instánssaide eai gokčojuvvo
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 20 000 .	Prošeakta- dahje doaibmabidjodoarjaga vuolimus rádji lea 20 000 ru. .
Søknader om tilskudd under kr 20 000 returneres uten realitetsbehandling	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjjaohcamat máhcahuvvojit almmá meannudeami haga
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Det ytes inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag .	Sáhttá oažžut gitta 50 % doarjaga dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Maksimalt tilskudd er kr 400 000	Eanemus doarjja lea 400 000 ru
Ved produktutvikling kan det tas med levekostnader inntil kr 12 000 pr måned og støttesatsen er inntil 60 % av kostnadsoverslaget	Buvttaovddideami oktavuođas sáhttá váldit mielde gitta 12 000 ruvdnosaš birgengoluid mánnui ja doarjjamearri lea gitta 60 % gollomeroštallamiin
Den årlige stipendrammen til ungdom som har duodji fordeles likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier .	Jahkásaš stipeandarámma nuoraide geain lea duodji , juogaduvvo luohtta sin gaskkas geain lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga ja geat ollašuhttet juolludaneavttuid .
Maksimalt stipend er inntil kr. 10 000 per undervisningsår per elev .	Juohke oahppi sáhttá oažžut eanemusat 10 000 ru stipeandan jahkái
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Go lea dakkár ovttasbargodoaibmabidju mas lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii , de lea eanemus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva dakkár prošeaktaruhtadeapmái man gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat badjel 20 % dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
Beregningsregler for etablererstipend :	Meroštallannjuolggadusat álggahanstipendii :
Det kan maksimalt ytes 75 % av godkjente kostnader , inntil kr 150 000	Sáhttá oažžut gokčojuvvot gitta 75 % rádjái dohkkehuvvon goluin , gitta 150 000 ru rádjái
Egen lønn kan utgjøre inntil kr 12 000 pr. måned .	Alcces bálká sáhttá leat gitta 12 000 ru rádjái mánus .
Egen lønn kan avkortes dersom stipendmottaker har annen inntekt i stipendperioden	Alcces bálká sáhttá unniduvvot jus stipeandaoažžus lea eará dienas stipeandaáigodagas
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger .	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit go dohkálaš duođaštus lea sáddejuvvon .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Dohkálaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , autoriserejuvvon rehketdoallis , registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer	Báŋkočáláhus oktan mielddistuvvon fakturaiguin sáhttá maid leat duođaštussan dasa ahte investeremat leat čađahuvvon
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart .	Prošeaktadoarjagiid oktavuođas máksojuvvo 50 % go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår .	Prošeaktadoarjagiid oktavuođas galgá leat rehketdoallu mii čájeha ruhtageavaheami mihttomeriid ja eavttuid ektui .
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá rehketdoalu leat registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji leat duođaštan
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Doaibmabidju galgá lea válmmas maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan tiltaket få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš diliid geažil sáhttá doaibmabiju válbmema oažžut maŋiduvvot gitta 2 jagi rádjái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami , dán ferte erenoamážit čilget .
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemearis , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 3 100 000 i utviklings- og investeringstilskudd til duodjiutøvere .	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 100 000 ru investeren- ja ovddidandoarjjan duojáriidda .
Av rammen avsettes kr 600 000 til etablererstipend .	Rámmas várrejuvvo 600 000 ru álggahanstipeanddaide .
Søknadsskjema for investerings- og utviklingstilskudd finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi : Investeren- ja ovddidandoarjja - duodješiehtadus
Søknadsskjema for stipend til duodjielever i videregående skole finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi : Duodjestipeanda ohppiide geain lea duodji joatkkaskuvllas
7.5.5 Duodjiutsalg - søkerbasert tilskudd - næringsavtale for duodji	7.5.5 Vuovdinbáikkit duoji várás- ohcanvuđot doarjagat - duoji ealáhusšiehtadus
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Helårsdrevne stasjonære duodjiutsalg som selger samisk duodji .	Sirddekeahtes duodjegávppit mat leat doaimmas birra jagi ja mat vuvdet sámi dujiid .
Med helårsdrevet utsalg menes utsalg som har faste åpningstider , mint 5 dager i uka .	Dát mearkkaša duodjegávppit main leat fásta rahpanáiggit , ja leat rabas unnimusat 5 beaivvi vahkus
Virksomhetene skal ha en duodjiomsetning i 2008 mellom kr 350 000 og kr 1 000 000	Gávppit galget 2009:s vuovdán gaskkal 350 000 ja 1 000 000 ru ovddas
Virksomhetene skal være registrert i Brønnøysundregistrene og momsregisteret .	Doaimmat galget leat logahallojuvvon Brønnøysund-registariin ja lasseárvodivatregistaris
Det skal utarbeides aktivitetsplan med budsjett over bruken av tilskuddet som godkjennes av Sametinget	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána mas lea bušeahtta doarjaga geavaheamis maid Sámediggi galgá dohkkehit
Virksomheter som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett , eller over post 6.3.4 , samiske møteplasser , er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Doaimmat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas , dahje poastta 6.3.4 bokte , eai sáhte oažžut doarjaga dán ortnega bokte .
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Rammen fordeles likt mellom støtteberettigde søkere .	Rámma juogaduvvo ovtta mađe doarjjavuoigadahttojuvvon ohcciid gaskkas .
Maksimalt tilskudd til enkeltsøkere er likevel kr 200 000	Muhto ovttaskasohccit eai sáhte oažžut eambbo go 200 000 ru doarjaga
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling .	50 % doarjagis máksojuvvo go máksinávžžuhus boahtá .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektrapport og gyldig dokumentasjon foreligger .	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeaktaraporta ja dohkálaš duođaštusat leat geigejuvvon .
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank , autorisert regnskapsfører , registrert eller statsautorisert revisor .	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus , fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis , registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis .
Prosjektrapport må utarbeides i henhold til aktivitetsplan og vilkår i vedtaket .	Doaimmaid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde .
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. februar 2011	Maŋemus máksinávžžuhus galgá ovdanbuktojuvvon maŋemusat guovvamánu 1. b. 2011
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtaautoriserejuvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes det kr 550 000 til duodjiutsalg .	Jahkái 2010 várrejuvvo 550 000 ru vuovdinbáikkiide duoji várás .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - språk	Ohcanvuđot doarjagat - giella
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 30.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 30.12.2009
5.3.1 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk	5.3.1 Giellaprošeavttat sámegiela hálddašanguovllus
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen	Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis
Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger	Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan joavkkuin ja servviin
Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen og i fritidsaktiviteter	Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami juohkebeaivválaš eallimis ja astoáiggedoaimmain
Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer	Prošeavttat mat ovddidit sámegielgeavaheami eanet ja ođđa giellaarenain
Prosjekter som synliggjør samisk som skriftspråk i det offentlige rom	Prošeavttat mat bidjet oidnosii sámegiela čállingiela almmolaš báikkiin
Prosjekter som fører til vitalisering av samisk i områder der språket står svakt	Prošeavttat mat váikkuhit sámegiela ealáskahttima guovlluin gos sámegiella lea heajus dilis
Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk	Gielladikšundoaimmat mat nannejit sámegiela guovlluin gos sámegiella geavahuvvo beaivválaččat
Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Porsanger kommune	Oktasašprošeavttat sámi - kveana báikenamaid čohkkema ja duođašteami várás Porsáŋggu gielddas
Oversetting av dataspill for barn til samisk	Mánáid dihtorspealuid sámegieljorgaleamit
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit vástidit Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamis lea dehálaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá čálalaččat dohkkehit juolludaneavttuid maŋemusat 3 vahku maŋŋel juolludanreivve dáhtona
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeavtta / doaimma birra galgá čállit čilgehusa mas boahtá ovdan ulbmil ja dan čađahanvejolašvuohta
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Seamma doibmii dahje goluid liigegeavahussii ii sáhte oažžut eambbo doarjaga
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doaibma- ja investerengoluide ii oaččo doarjaga
Det ytes ikke tilskudd til prosjekter som får tilskudd over Samefolkets fond	Prošeavttaide mat ožžot doarjaga Sámeálbmotfoanddas ii sáhte juolluduvvot doarjja dán poastta bokte
Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet .	Jus ovttaskas aktevrrat ohcet , de galget čállit šiehtadusa muhtun ásahusain dahje organisašuvnnain fágalaš veahki birra prošeavtta čađaheami oktavuođas
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Meroštallannjuolggadusat :
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Doarjja meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Doarjagat mat leat vuollel 50 000 ru máksojuvvojit ollásit prošeaktaálggus .
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Jus doarjja lea badjel 50 000 ru , de máksojuvvo bealli go prošeakta álgá .
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Loahppaoassi máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona .
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Earenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut maŋiduvvot válmmastandáhtona gitta 2 jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona , dasa ferte sierra ákkasteapmi
Det ytes ikke tilskudd til prosjekter som får tilskudd over Samefolkets fond	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta mii čájeha movt ruđat leat geavahuvvon .
Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit ruhtageavaheami rehketdoalu .
Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit registrerejuvvon gollomeroštusain
Utbetalingsvilkår : Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru čuovvolit Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela váste .
Av denne bevilgningen avsettes kr 250 000 til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk , jf. Regjeringens handlingsplan for samiske språk kapittel BRUKE .	Dán juolludeamis várrejuvvo 2 500 000 ru giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde , vrd. Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela váste , kapihtal BRUKE .
For 2010 avsettes kr 2 450 000 til tilskudd for språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 450 000 ru doarjjan giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
5.3.2 Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk	5.3.2 Giellaprošeavttat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen	Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis
Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger	Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan joavkkuin ja servviin
Prosjekter som har som mål å styrke språkoverføring mellom generasjoner	Prošeavttat main lea ulbmilin nannet giellafievrrideami buolvvaid gaskkas
Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk språk i hverdagen og i fritidsaktiviteter	Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami juohkebeaivválaš eallimis ja astoáiggedoaimmain
Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer	Prošeavttat mat ovddidit sámegielgeavaheami eanet ja ođđa giellaarenain
Prosjekter som synliggjør samisk som skriftspråk i det offentlige rom	Prošeavttat mat bidjet oidnosii sámegiela čállingiela almmolaš báikkiin
Oversetting av dataspill for barn til samisk	Mánáid dihtorspealuid sámegieljorgaleamit
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit vástidit Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamis lea dehálaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá čálalaččat dohkkehit juolludaneavttuid maŋemusat 3 vahku maŋŋel juolludanreivve dáhtona
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeavtta / doaimma birra galgá čállit čilgehusa mas boahtá ovdan ulbmil ja dan čađahanvejolašvuohta
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Seamma doibmii dahje goluid liigegeavahussii ii sáhte oažžut eambbo doarjaga
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doaibma- ja investerengoluide ii oaččo doarjaga
Det ytes ikke tilskudd til prosjekter som får tilskudd over Samefolkets fond	Prošeavttaide mat ožžot doarjaga Sámeálbmotfoanddas ii sáhte juolluduvvot doarjja dán poastta bokte
Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet	Jus ovttaskas aktevrrat ohcet , de galget čállit šiehtadusa muhtun ásahusain dahje organisašuvnnain fágalaš veahki birra prošeavtta čađaheami oktavuođas
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse	Doarjja meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođu
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Doarjagat mat leat vuollel 50 000 ru máksojuvvojit ollásit prošeaktaálggus .
For tilskudd over kr 50 000 utbetales 50 % ved prosjektstart .	Jus doarjja lea badjel 50 000 ru , de máksojuvvo bealli go prošeakta álgá .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppaoassi máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea gárvvistuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes	Earenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut maŋiduvvot válmmastandáhtona gitta 2 jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona , dasa ferte sierra ákkasteapmi
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta mii čájeha movt ruđat leat geavahuvvon .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit ruhtageavaheami rehketdoalu .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag .	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit registrerejuvvon gollomeroštusain .
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk .	Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru čuovvolit Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela váste .
Av denne bevilgningen avsettes kr 350 000 til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk , jf. Regjeringens handlingsplan for samiske språk kapittel BRUKE .	Dán juolludeamis várrejuvvo 350 000 ru giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde , vrd. Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela váste , kapihtal BRUKE .
For 2010 avsettes kr 4 160 000 til tilskudd for språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Jahkái 2010 várrejuvvo 4 160 000 ru doarjjan giellaovddideapmái olggobealde sámegiela hálddašanguovllu .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - opplæring	Ohcanvuđot doarjagat - oahpahus
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.02.2010
Søknadsskjema til Samefolkets fond : Tradisjonell kunnskap - dokumentasjon og formidling finnes her	Árbediehtu - duođašteapmi ja gaskkusteapmi - sámeálbmotfoanda .
Prioriteringer for 2010 :	Dáppe gávnnat ohcanskovi .
Prosjekter som kartlegger og dokumenterer tradisjonell kunnskap ved høsting av naturressurser , herunder også historisk bruk	Prošeavttat mat kártejit árbedieđuid luondduresurssaiguin ávkkástallama oktavuođas , mas mielde maiddái historjjálaš ávkkástallan
Prosjekter som bidrar til dokumentasjon og opprettholdelse av samisk folkemedisin	Prošeavttat mat váikkuhit sámi álbmotmedisiinna duođašteami ja bisuheami
Prosjekter som dokumenterer kvinners bruk og videreføring av tradisjonell kunnskap ved bearbeiding av naturlige råstoffer	Prošeavttat mat duođaštit movt nissonolbmot geavahedje ja gaskkustedje árbedieđuid luonddu ráhkadanávdnasiid muohkadeami oktavuođas
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat bohtet dien áigemeari maŋŋá eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go 3 vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Galgá ráhkaduvvot čilgehus prošeavttas / doaibmabijus mas válddahallojuvvojit ulbmilat ja daid čađahanvejolašvuohta
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide Doaibma- ja investerendoarjja ii addojuvvo
Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet	Jos ovttaskas ohccit ohcet , de galgá sis leat čálalaš šiehtadus ásahusain dahje organisašuvnnain fágalaš veahki hárrái , go guoská prošeavtta čađaheapmái
Dokumentasjonsmaterialet skal kunne inngå i et register for forvaltning av samisk dokumentert tradisjonell kunnskap som ivaretar eierskap og personvern	Duođaštanávdnasiid galgá sáhttit bidjat registarii sámi duođaštuvvon árbedieđuid gaskkusteami hálddašeamis nu ahte eaiggátvuohta ja personsuodjalus gozihuvvo .
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse	Doarjja rehkenastojuvvo ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul .
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Doarjja mii lea unnit go 50 000 ru máksojuvvo ollislaččat dalle go prošeakta álggahuvvo .
For tilskudd over kr 50 000 utbetales 50 % ved prosjektstart .	Doarjaga oktavuođas mii lea eanet go 50 000 ru máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea buktojuvvon .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dán ferte erenoamážit vuođustit .
Sametinget skal oversendes kopi av dokumentasjonsmaterialet	Duođaštanávdnasiin galgá sáddejuvvot kopiija Sámediggái .
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 1 850 000 til tilskudd for dokumentasjons- og formidlingsprosjekter for tradisjonell kunnskap .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 850 000 ru doarjjan duođaštan- ja gaskkustanprošeavttaide árbedieđuid ektui .
4.2.1 Læremidler	4.2.1 Oahpponeavvut
4.2.1.1 Ordinære læremidler for grunnopplæringen	4.2.1.1 Dábálaš oahpponeavvut vuođđooahpahussii
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Sørsamisk som førstespråk 5. årstrinn	Máttasámegiella vuosttaš giellan 5. jahkeceahkkái
Sørsamisk som andrespråk nivå 3 og 4 for barnetrinnet	Máttasámegiella nubbingiellan mánáiddási 3. ja 4. ceahkkái
Religion , livssyn og etikk ( RLE ) - Temahefte 5.-7. årstrinn på nordsamisk for hovedområdet kristendom	Oskkoldat , eallinoaidnu ja etihkka ( OEE ) - Fáddágihpa 5.-7. jahkecehkiide davvisámegillii risttalašvuođa váldosuorgái
Lulesamisk som andrespråk nivå 7	Julevsámegiella nubbingiellan 7. dássái
Nordsamisk som andrespråk nivå 1-4 barnetrinnet - elevbok og arbeidsbok eventuelt nettressurs pr. nivå	Davvisámegiella nubbingiellan mánáidceahki 1.-4. ceahkkái - ohppiidgirji ja bargogirji vejolaččat neahttaresursa juohke dássái
Samfunnsfag for videregående opplæring - eventuelt oversetting og tilpasning til LK06S Vg1/Vg 2	Servodatfágat joatkkaoahpahusa várás - vejolaččat jorgaleapmi ja heiveheapmi Jo1/Jo 2LK06S:s
Temahefter for samfunnsfag i grunnskolen - hovedområde samfunnskunnskap 5.-7. årstrinn	Fáddágihppagat vuođđoskuvlla servodatfágaide - váldosuorgi servodatmáhttu 5.-7. jahkecehkiide
Nyopptrykk , opprettholdelse av nettverksteder , fornying , oppdatering , oversetting og tilpasning av eksisterende læremidler	Ođđasisprenten , fierpmádatbáikkiid bisuheapmi , ođasmahttin , áigeguovdilastin ja dáláš oahpponeavvuid heiveheapmi
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget leat jagi 2010 vuoruhemiid siskkobealde
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu galgá ovdalgo golbma vahku lea gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Hvis fristen ikke overholdes , bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler , prosjektets gjennomførbarhet , hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk og hvordan læremiddelet skal kvalitetssikres i henhold til krav i gjeldende læreplanverk og opplæringslov	Ráhkaduvvo prošeaktačilgehus mas leat ovdánanplána osiid mielde , prošeavtta čađahanvejolaš ­vuohta movt prošeakta goziha gustovaš oahppoplánadahkosa ja oahpahuslága
Tilskuddsmottaker skal i søknaden fremlegge planer for lagerhold og distribusjon	Doarjjaoažžu galgá ohcamis ovdanbidjat plánaid vurkkodeami ja juohkima ektui
Tilskuddsmottaker skal ha avtale med forfatterne , illustratører , oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis , spres eller fremstilles i bokform , elektronisk form ( herunder nettbasert versjon ) eller i et hvilket som helst annet medium	Doarjjaoažžus galgá leat šiehtadus girječálliiguin , govvabiddjiiguin , jorgaleddjiiguin ja eará veahkkebargiiguin das ahte oahpponeavvu ollásit dahje osiid das sáhttá almmuhit , juohkit ja ovdanbuktit girjehámis , elektrovnnalaččat ( maiddái neahttavuđot veršuvdna ) dahje makkár ihkinassii eará medias
Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format	Oahpponeavvu galgá maid sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtain
For trykte læremidler skal tilskuddsmottaker ta vare på siste korrekturleste versjon i tekstfil uten bilder , for å kunne oversende filen til kompetansesentra som produserer punktskriftsbøker	Doarjjaoažžu galgá vurket prentejuvvon oahpponeavvuin maŋimuš korrektuvrra lohkkojuvvon veršuvnna teakstafiillas govaid haga , vai sáhttá sáddet fiilla gelbbolašvuođaguovddážii mii buvttada čuokkisčálagirjjiid
Ved utvikling av digitale læremidler skal det benyttes tekniske løsninger som støtter bruk av samiske tegn	Digitála oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas geavahuvvojit dakkár teknihkalaš čovdosat main sáhttá geavahit sámi bustávaid
Bildematerialet som brukes i læremiddelet bør illustrere variasjonene i samisk samfunn , kultur og historie	Govvaávdnasat mat geavahuvvojit oahpponeavvus galget govvet daid variašuvnnaid mat sámi servodagas , kultuvrras ja historjjás leat
Læremidler på nordsamisk bør følge råd i " Čállinrávagirji " , www.oahpponeahtta.no	Oahpponeavvuin mat leat davvisámegillii , berre čuovvut " Čállinrávagirjji " rávvagiid , www.oahpponeahtta.no
For trykte læremidler fastsettes opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet .	Prentejuvvon oahpponeavvuid ektui mearriduvvo doarjjareivves man ollu ovttaskas oahpponeavvut prentejuvvojit .
Elevtall i Grunnskolens informasjonssystem på internett ( www.wis.no/gsi ) legges til grunn	Vuođđun biddjojuvvo ohppiidlohku mii lea vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas ( www.wis.no/gsi )
Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til skolene .	Doarjjaoažžu galgá nuvttá juogadit dárbbašlaš oahppogirjemeari skuvllaide .
Elevtall i Grunnskolens informasjonssystem på internett ( www.wis.no/gsi ) legges til grunn .	Vuođđun biddjojuvvo ohppiidlohku mii lea vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas ( www.wis.no/gsi ) .
Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett	Dát ii guoskka daid oahpponeavvuide mat leat olámuttos dušše interneahtas
Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett	Digitála oahpponeavvuid galgá sáhttit geavahit nuvttá interneahtas
Tilskuddsmottaker skal levere 10 eksemplarer av læremiddelet til Sametinget .	Doarjjaoažžu galgá addit 10 gáhppálaga oahpponeavvus Sámediggái .
Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett	Dát ii guoskka daid oahpponeavvuide mat leat olámuttos dušše interneahtas .
Læremiddelet skal være tilgengelig på markedet i minst 5 år .	Oahpponeavvu galgá leat fidnemis márkanis unnimusat 5 jagi .
Dette gjelder både trykte og digitale læremidler .	Dát guoská sihke prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide .
Etter denne perioden må det eventuelt fremmes ny søknad om opprettholdelse av nettverkssted	Maŋŋá dán áigodaga ferte vejolaččat ohcat oažžut bisuhuvvot neahttabáji
For digitale læremidler er tilskuddsmottaker ansvarlig for eventuell server	Digitála oahpponeavvuid ektui lea doarjjaoažžus ovddasvástádus vejolaš bálvváris ( serveris )
Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart	Doarjjaoažžu sáhttá gáibidit áigemeari guhkiduvvot jus Sámediggi gáibida rievdadit prošeavtta maŋŋágo dat lea álggahuvvon
Dersom tilskuddmottaker går konkurs , prosjektets virksomhet stanses eller opphører , eller tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen , kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen .	Jus doarjjaoažžu reastaluvvá , prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje loahpahuvvo , dahje doarjja ­oažžu eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii háliit gárvvistit prošeavtta , de sáhttá Sámediggi gáibidit vuoigatvuođa váldit badjelasas barggu .
Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette og dette skal aksepteres av forfatteren .	Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat dieđuid dan birra erenoamážit , ja dan ferte maid girječálli dohkkehit .
Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere	Seamma gusto maid šiehtadussii eará veahkkebargiiguin
Læremiddelprosjekter som tildeles støtte , må merkes etter gjeldende standarder .	Oahpponeavvoprošeavttat maidda juolluduvvo doarjja , galget merkejuvvot gustovaš standárddaid vuođul .
Læremidler skal kunne kobles opp mot læremiddeldatabasen GREP , Kunnskapsløftet samisk .	Oahpponeavvuid galgá sáhttit čatnat oahpponeavvodiehtovuđđui GREP , Máhttolokten sámegiella .
Digitale læremidler skal merkes i henhold til metadataspesifikasjonen NORLOM	Digitála oahpponeavvut galget merkejuvvot metadataspesifikašuvnna NORLOM vuođul
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser , med mindre Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon prošektii dahje vejolaš liigegoluide , earret go jos Sámediggi gáibida dakkár rievdadusaid maid geažil golut lassánit mealgat
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Felles for trykte og digitale læremidler :	Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide :
a ) Utvikling av manus	a ) Mánusa ovddideapmi
Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år , i henhold til avtale med vedkommendes arbeidsgiver , eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst , honorar for oversetting , tilpasning , fornying og oppdatering av eksisterende læremidler kr 1 500 pr. side med 2000 anslag .	Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta jagi rádjai , šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin , dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas , bálkkáš gustovaš oahpponeavvuid jorgaleamis , heiveheamis , ođasmahttimis ja áigeguovdilastimis lea 1 500 ru siiddu nammii mas leat 2000 guoskkahaga .
Ved spesielle tilfeller kan forfattere og oversettere frikjøpes i inntil to år .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastit gitta guovtti jagi rádjai .
Dette skal spesielt begrunnes	Dat galgá erenoamážit vuođustuvvot .
For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag	Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga
Referansegruppe inntil kr 50 000 , må begrunnes med kostnadsoverslag	Referánsajovkui gitta 50 000 ru rádjai , ferte vuođustuvvot man ollu golut šaddet
b ) Produksjon	b ) Buvttadeapmi
For trykte læremidler :	Guoská prentejuvvon oahpponeavvuide :
Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter , og tilskudd beregnes som følger pr. ark ( det vil si 16 sider ) :	Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut , ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii ( mii lea 16 siiddu ) :
- inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000	- gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru
- inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000	- gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru
- inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000	- gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru
- mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000	- eanet go 50 % govat 17 000 ru
Dersom sum jf. ovenstående satser , ikke dekker de totale produksjonskostnader , kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt .	Jus submi , gč. bajábeale máksomeriid , ii govčča ollislaš buvttadangoluid , de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštusa .
Disse må begrunnes skriftlig .	Dát galgá leat vuođđuduvvon čálalaččat .
Med illustrasjoner menes bilder , tegninger , tabeller , formler m. m.	Govaiguin oaivvilduvvojit govat , tevnnegat , tabeallat , formelat jed.
Med teknisk produksjon menes format , papirkvalitet , fargebruk , korrekturrettelser , innbinding og omslag .	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta , báberkvalitehta , ivdnegeavaheapmi , korrektuvradivvumat , čatnan ja olggoš .
Med redaksjonelle utgifter menes språklig , faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing .	Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš , fágalaš ja pedagogalaš gieđaškuššan ja korrektuvrra lohkan
For digitale læremidler :	Guoská digitála oahpponeavvuide :
Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes ut fra begrunnet søknad , inntil kr 700 000	Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvo digitála oahpponeavvu ollásit buvttadeapmi ja dat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul , gitta 700 000 ru rádjai .
Dersom sum jf. ovenstående satser , ikke dekker de totale produksjonskostnader , kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt .	Jus submi , gč. bajábeale máksomeriid , ii govčča ollislaš buvttadangoluid , de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštusa .
Disse må begrunnes skriftlig .	Dát galgá leat vuođustuvvon čálalaččat .
Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet , utviklingskostnader , oversetting og testing av læremiddelet .	Ollásit buvttademiin oaivvilduvvo sisdoalu ja funkšunalitehta čilgen , ovddidan ¬golut jorgaleapmi ja oahpponeavvu geahččaleapmi .
c ) Spesielle fremstillingskostnader	c ) Erenoamáš ovdanbuktingolut
I særskilte tilfeller kan det ytes inntil kr 150 000 i tilskudd .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá doarjja addojuvvot gitta 150 000 ru rádjai .
Dette gjelder for eksempel høye honorarer til illustratører , fotografer og rettighetshavere .	Dát guoská omd. stuorra bálkkážiidda illustrerejeaddjiide , govvideddjiide ja vuoigatvuođaoamasteddjiide .
Disse må begrunnes skriftlig	Dáid ferte čálalaččat vuođustit .
d ) Generelle kostnader	d ) Oppalaš golut
I tillegg kan det av b ) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler .	Dan lassin sáhttá b ) buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon oahpponeavvuid oppalaš goluide ja 50 % rádjai digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide .
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b ) .	Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ovddideapmái lassin daid goluide mat bohtet ovdan čuoggás b ) .
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie , kontoradministrasjon , reiser , eksterne konsulenttjenester , opphavsrettigheter , faglig kvalitetssikring , bilderedigering og lignende	Dat sáhttet leat golut mat lágádusas leat viessoláigui , kantuvrra hálddašeapmái , mátkkiide , olggobeale konsuleantabálvalusaide , vuođđovuoigat ¬vuođaide fágalaš kvalitehta sihkkarastimii , govaid redigeremii ja sullasaččaide
e ) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler	e ) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil
Inntil 250 læremidler 20 % av produksjonskostnadene	Gitta 250 oahpponeavvu rádjai 20% buvttadangoluin
251 - 500 læremidler 30 % av produksjonskostnadene	Gitta 251 - 500 oahpponeavvu rádjai 30% buvttadangoluin
501 - 800 læremidler 50 % av produksjonskostnadene	Gitta 501 - 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin
Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b ) teknisk produksjon , c ) spesielle framstillingskostnader og d ) generelle kostnader .	Buvttadangolut leat golut buohkanassii b ) teknihkalaš buvttadeapmái , c ) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d ) oppalaš goluide .
Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden :	Meroštallannjuolggadusat fierpmádatbáikkiid bisuheapmái guhkit áigái go 5-jagi áigodahkii :
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo gitta 75 000 ruvdnosaš ohcama rádjai mii lea ákkastuvvon
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
For trykte læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart , 25 % når manus og avtale for trykking foreligger og de resterende 25 % når produktet er ferdigstilt og utgiftene dokumentert	Prentejuvvon oahpponeavvuide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo , 25 % dalle go mánus ja prentenšiehtadus gárvánit ja loahppa 25 % dalle go buvtta lea gárvvistuvvon ja golut duođaštuvvon
For digitale læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart .	Digitála oahpponeavvuide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene er dokumentert	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttet prošeavttat oažžut guhkiduvvot gárvvistanáigemeari gitta 3 jahkái doarjjareivve beaivádeami maŋŋá , dat ferte vuođustuvvot erenoamážit .
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru , de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji leat duođaštan dan rehketdoalu , mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Tilskuddsmottaker skal rapportere om fremdriften i prosjektet seks måneder etter prosjektstart	Doarjjaoažžu galgá raporteret prošeavtta jođu guhtta mánu maŋŋágo prošeakta lea álggahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 8 975 000 til tilskudd til ordinære læremidler for grunnopplæringen .	Jahkái 2010 várrejuvvo 8 975 000 ru doarjja dábálaš vuođđooahpahusa oahpponeavvuide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.1.2 Særskilt tilrettelagte læremidler	4.2.1.2 Erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvut
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Læremidler basert på innrapporterte , individuelle behov	Oahpponeavvut dieđihuvvon , individuála dárbbuid vuođul
Læremidler innen områdene syns- , hørsels- , matematikk- og lese- / skrivevansker	Oahpponeavvut daidda geain leat oaidnin- , gullan- , matematihkka- ja lohkan / čállinváttisvuođat
Tildelingskriterier :	Kárten- ja bagadanávdnasat
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot .
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler , prosjektets gjennomførbarhet , hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk og hvordan læremiddelet skal kvalitetssikres i henhold til krav i gjeldende læreplanverk , opplæringslov og de særskilte behov læremiddelet utvikles for	Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mii válddahallá ovdánanplána osiid mielde , prošeavtta čađahanvejolašvuođa , movt prošeakta goziha gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid ja movt oahpponeavvu galgá kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvot gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid mielde , oahpahusdárbu ja daid sierralágan dárbbuid maid várás oahpponeavvu ráhkaduvvo
Tilskuddsmottaker skal i søknaden fremlegge planer for lagerhold og distribusjon	Doarjjaoažžu galgá ohcamis ovddidit vurken- ja juohkinplánaid
Tilskuddsmottaker skal ha avtale med forfatterne , illustratører , oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis , spres eller fremstilles i bokform , elektronisk form ( herunder nettbasert versjon ) eller i et hvilket som helst annet medium .	Doarjjaoažžus galgá leat šiehtadus girječálliiguin , govaheddjiiguin , jorgaleddjiiguin ja eará vehkiiguin das ahte oahpponeavvu ollislaččat dahje osiid das sáhttá almmuhit , juohkit dahje ráhkadit girjehámis , elektrovnnalaš hámis ( maiddái neahttavuđot veršuvdna ) dahje makkár ihkinassii medias .
Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format	Oahpponeavvu galgá sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtas
Læremiddelprodusenter som ikke er tilknyttet det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal benytte fagterminologi som allerede er i bruk	Oahpponeavvobuvttadeaddjit geain ii leat oktavuohta stáhtalaš pedagogalaš doarjjavuogádahkii galget geavahit fágatearpmaid mat juo leat geavahusas
For trykte læremidler skal tilskuddsmottaker ta vare på siste korrekturleste versjon av tekstfil uten bilder , for å kunne oversende filen til kompetansesentra som produserer punktskriftsbøker	Doarjjaoažžu galgá prentejuvvon oahpponeavvuin váldit vára maŋimuš veršuvnna teakstafiillas govaid haga mas korrektuvra lea lohkkojuvvon , vai sáhttá sáddet fiilla gelbbolašvuođa guovddážii mii buvttada čuokkisčálagirjjiid
Ved utvikling av digitale læremidler skal det benyttes tekniske løsninger som støtter bruk av samiske tegn	Digitála oahpponeavvuid ráhkadeami oktavuođas galgá geavahit teknihkalaš čovdosiid main lea vejolaš geavahit sámi bustávaid / čálamearkkaid
Bildematerialet som brukes i læremiddelet bør illustrere variasjonene i samisk samfunn , kultur og historie	Govvaávdnasat mat geavahuvvojit oahpponeavvus berrejit govvet daid variašuvnnaid mat sámi servodagas , kultuvrras ja historjjás leat
Læremidler på nordsamisk bør følge råd i " Čállinrávagirji " , www.oahpponeahtta.no	Davvisámegiela oahpponeavvuid ráhkadeamis berre čuovvut rávvagiid mat leat " Čállinrávagirjjis www.oahpponeahtta.no
For trykte læremidler fastsettes opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet	Prentejuvvon oahpponeavvuide mearriduvvo prentenlohku ovttaskas oahpponevvui doarjjareivves
Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til skolene	Doarjjaoažžu galgá nuvttá juohkit dárbbašuvvon meari oahpponeavvuid skuvllaide
Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett	Digitála oahpponeavvuid galgá sáhttit geavahit nuvttá interneahtas
Det avtales særskilt antall frieksemplarer av læremiddelet til Sametinget	Šiehtaduvvo sierra man galle nuvttá gáhppálaga oahpponeavvus galget Sámediggái
Læremiddelet skal være tilgengelig på markedet i minst 5 år .	Oahpponeavvu galgá leat olámuttos márkanis unnimusat vihtta jagi .
Dette gjelder både trykte og digitale læremidler	Dát guoská sihke prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide
For digitale læremidler er tilskuddsmottaker ansvarlig for eventuell server	Digitála oahpponeavvuid oktavuođas lea doarjjaoažžus ovddasvástádus vejolaš bálvváris
Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart	Doarjjaoažžu sáhttá gáibidit guhkit áigemeari jus Sámediggi gáibida rievdadusaid prošeavttas dahje prošeavtta álggaheamis
Dersom tilskuddmottaker går konkurs , prosjektets virksomhet stanses eller opphører , eller tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen .	Jus doarjjaoažžu reastaluvvá , prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje heaittihuvvo , dahje doarjjaoažžu eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii háliit almmuhit , de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami .
Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette , det skal også aksepteres av forfatteren .	Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra , maid maiddái girječálli galgá leat dohkkehan .
Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere	Seamma guoská maid šiehtadussii eará vehkiiguin
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser , med mindre Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide , earret go jus Sámediggi gáibida rievdadusaid mat divrudahttet goluid mealgat
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Felles for trykte og digitale læremidler :	Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide :
a ) Utvikling av manus	a ) Mánusa ovddideapmi
Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år , i henhold til avtale med vedkommende arbeidsgiver , eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst , honorar for oversetting , tilpasning , fornying og oppdatering av eksisterende læremidler kr 1 500 pr. side med 2000 anslag	Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta ovtta jahkái , šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin , dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas , dáláš oahpponeavvuid bálkkáš jorgaleapmái , heiveheapmái , ođasmahttimii ja áigeguovdilastimii lea 1 500 ru siiddu nammii 2000 guoskkahagain .
For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag	Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga
Referansegruppe inntil kr 50 000 , må begrunnes med kostnadsoverslag	Referánsajovkui gitta 50 000 ru rádjai , ferte vuođustuvvot man ollu golut šaddet
b ) Produksjon	b ) Buvttadeapmi
For trykte læremidler :	Prentejuvvon oahpponeavvut :
Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter , og tilskudd beregnes som følger pr. ark ( det vil si 16 sider ) :	Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut , ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii ( mii lea 16 siiddu ) :
- inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000	- gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru
- inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000	- gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru
- inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000	- gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru
- mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000	- eanet go 50 % govat 17 000 ru
Med illustrasjoner menes bilder , tegninger , tabeller , formler m. m.	Govaiguin oaivvilduvvojit govat , tevnnegat , tabeallat , formelat jed.
Med teknisk produksjon menes format , papirkvalitet , fargebruk , korrekturrettelser , innbinding og omslag .	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta , báberkvalitehta , ivdnegeavaheapmi , korrektuvradivvumat , čatnan ja olggoš .
Med redaksjonelle utgifter menes språklig , faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing .	Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš , fágalaš ja pedagogalaš válmmaštallan ja korrektuvrra lohkan
For digitale læremidler :	Digitála oahpponeavvut :
Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes ut fra begrunnet søknad , inntil kr 700 000	Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvojit digitála oahpponeavvu olles buvttadeapmi ja dat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul , gitta 700 000 ru rádjai
Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet , utviklingskostnader , oversetting og testing av læremiddelet .	Olles buvttadeapmin lohkkojuvvojit sisdoalu ja funkšunalitehta čilgehusa ráhkadeapmi , ovddidangolut , jorgaleapmi ja oahppaneavvu testen .
c ) Spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler	c ) Prentejuvvon oahpponeavvuid erenoamáš golut
I særskilte tilfeller kan det for trykte læremidler ytes inntil kr 150 000 i tilskudd .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prentejuvvon oahpponeavvuide addit gitta 150 000 ru doarjaga .
Dette gjelder for eksempel høye honorarer til illustratører , fotografer og rettighetshavere .	Ovdamearkka dihte dalle jus leat stuorra bálkkážat govaheddjiide , govvideddjiide ja vuoigatvuođa-oamasteddjiide .
Disse må begrunnes skriftlig	Dán ferte vuođustit čálalaččat .
d ) Generelle kostnader	d ) Oppalaš golut
I tillegg kan det av b ) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læremidler og 50% for digitale læremidler .	Dasa lassin sáhttá b ) buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvo oahpponeavvuid ja 50% digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide .
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b ) .	Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ráhkadeapmái lassin daidda mat ovdanbohtet čuoggás b ) .
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie , kontoradministrasjon , reiser , eksterne konsulenttjenester , opphavsrettigheter , faglig kvalitetssikring , bilderedigering og lignende	Dat sáhttet ovdamearkka dihte leat golut lágádusa viessoláigui , kanturadministarašuvdnii , mátkkiide , olggobeale konsuleantabálvalusaide , vuoigatvuođaoamasteddjiide , fágalaččat kvalitehta sihkkarastimii , govaid redigeremii ja sullasaččaide .
e ) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler	e ) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil
Inntil 250 læremidler 20% av produksjonskostnadene	Gitta 250 oahpponeavvu rádjai 20% buvttadangoluin
251 - 500 læremidler 30% av produksjonskostnadene	Gitta 251 - 500 oahpponeavvu rádjai 30% buvttadangoluin
501 - 800 læremidler 50% av produksjonskostnadene	Gitta 501 - 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin
Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b ) teknisk produksjon , c ) spesielle framstillingskostnader og d ) generelle kostnader	Buvttadangolut leat golut buohkanassii b ) teknihkalaš buvttadeapmái , c ) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d ) oppalaš goluide .
Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden :	Meroštallannjuolggadusat fierpmádatbáikkiid bisuheapmái guhkit áigái go 5-jagi áigodahkii :
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo gitta 75 000 ruvdnosaš ohcama rádjai mii lea ákkastuvvon
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved prosjektstart .	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og eventuell prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go vejolaš prošeaktaraporta lea buktojuvvon .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá guokte jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta golmma jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dán ferte erenoamážit vuođustit
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag .	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Tilskuddsmottaker skal rapportere om fremdriften i prosjektet seks måneder etter prosjektstart	Doarjjaoažžu galgá dieđihit movt prošeakta ovdána guhtta mánu maŋŋá go prošeakta lea álggahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til særskilt tilrettelagte læremidler .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjja erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvuide .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.1.3 Læremidler til barnehager	4.2.1.3 Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Læremidler og faglitteratur som dekker følgende fagområder i rammeplanen :	Oahpponeavvut ja fágagirjjálašvuohta mii gokčá rámmaplána čuovvovaš fágasurggiid :
Kunst , kultur og kreativitet	Dáidda , kultuvra ja hutkáivuohta
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler , prosjektets gjennomførbarhet , hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk og hvordan læremiddelet skal kvalitetssikres i henhold til krav i gjeldende læreplanverk , opplæringslov og de særskilte behov læremiddelet utvikles for	Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mii válddahallá ovdánanplána osiid mielde , prošeavtta čađahanvejolašvuođa , movt prošeakta goziha gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid ja movt oahpponeavvu galgá kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvot gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid mielde , oahpahusdárbu ja daid sierralágan dárbbuid maid várás oahpponeavvu ráhkaduvvo
Tilskuddsmottaker skal i søknaden fremlegge planer for lagerhold og distribusjon	Doarjjaoažžu galgá ohcamis ovddidit vurken- ja juohkinplánaid
Tilskuddsmottaker skal ha avtale med forfatterne , illustratører , oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis , spres eller fremstilles i bokform , elektronisk form ( herunder nettbasert versjon ) eller i et hvilket som helst annet medium .	Doarjjaoažžus galgá leat šiehtadus girječálliiguin , govaheddjiiguin , jorgaleddjiiguin ja eará vehkiiguin das ahte oahpponeavvu ollislaččat dahje osiid das sáhttá almmuhit , juohkit dahje ráhkadit girjehámis , elektrovnnalaš hámis ( maiddái neahttavuđot veršuvdna ) dahje makkár ihkinassii medias .
Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format	Oahpponeavvu galgá sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtas
Læremiddelprodusenter som ikke er tilknyttet det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal benytte fagterminologi som allerede er i bruk	Oahpponeavvobuvttadeaddjit geain ii leat oktavuohta stáhtalaš pedagogalaš doarjjavuogádahkii galget geavahit fágatearpmaid mat juo leat geavahusas
For trykte læremidler skal tilskuddsmottaker ta vare på siste korrekturleste versjon av tekstfil uten bilder , for å kunne oversende filen til kompetansesentra som produserer punktskriftsbøker	Doarjjaoažžu galgá prentejuvvon oahpponeavvuin váldit vára maŋimuš veršuvnna teakstafiillas govaid haga mas korrektuvra lea lohkkojuvvon , vai sáhttá sáddet fiilla gelbbolašvuođa guovddážii mii buvttada čuokkisčálagirjjiid
Ved utvikling av digitale læremidler skal det benyttes tekniske løsninger som støtter bruk av samiske tegn	Digitála oahpponeavvuid ráhkadeami oktavuođas galgá geavahit teknihkalaš čovdosiid main lea vejolaš geavahit sámi bustávaid / čálamearkkaid
Bildematerialet som brukes i læremiddelet bør illustrere variasjonene i samisk samfunn , kultur og historie	Govvaávdnasat mat geavahuvvojit oahpponeavvus berrejit govvet daid variašuvnnaid mat sámi servodagas , kultuvrras ja historjjás leat
Læremidler på nordsamisk bør følge råd i " Čállinrávagirji " , www.oahpponeahtta.no	Davvisámegiela oahpponeavvuid ráhkadeamis berre čuovvut rávvagiid mat leat " Čállinrávagirjjis www.oahpponeahtta.no
For trykte læremidler fastsettes opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet	Prentejuvvon oahpponeavvuide mearriduvvo prentenlohku ovttaskas oahpponevvui doarjjareivves
Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til barnehagene	Doarjjaoažžu galgá nuvttá juohkit dárbbašuvvon meari oahpponeavvuid mánáidgárddiide
Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett	Digitála oahpponeavvuid galgá sáhttit geavahit nuvttá interneahtas
Det avtales særskilt antall frieksemplarer av læremiddelet til Sametinget	Šiehtaduvvo sierra man galle nuvttá gáhppálaga oahpponeavvus galget Sámediggái
Læremiddelet skal være tilgengelig på markedet i minst 5 år .	Oahpponeavvu galgá leat olámuttos márkanis unnimusat vihtta jagi .
Dette gjelder både trykte og digitale læremidler	Dát guoská sihke prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide
For digitale læremidler er tilskuddsmottaker ansvarlig for eventuell server	Digitála oahpponeavvuid oktavuođas lea doarjjaoažžus ovddasvástádus vejolaš bálvváris
Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart	Doarjjaoažžu sáhttá gáibidit guhkit áigemeari jus Sámediggi gáibida rievdadusaid prošeavttas dahje prošeavtta álggaheamis
Dersom tilskuddmottaker går konkurs , prosjektets virksomhet stanses eller opphører , eller tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen .	Jus doarjjaoažžu reastaluvvá , prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje heaittihuvvo , dahje doarjjaoažžu eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii háliit almmuhit , de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami .
Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette , det skal også aksepteres av forfatteren .	Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra , maid maiddái girječálli galgá leat dohkkehan .
Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere	Seamma guoská maid šiehtadussii eará vehkiiguin
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser , med mindre Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide , earret go jus Sámediggi gáibida rievdadusaid mat divrudahttet goluid mealgat
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Felles for trykte og digitale læremidler :	Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide :
a ) Utvikling av manus	a ) Mánusa ovddideapmi
Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år , i henhold til avtale med vedkommende arbeidsgiver , eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst , honorar for oversetting , tilpasning , fornying og oppdatering av eksisterende læremidler kr 1 500 pr. side med 2000 anslag	Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta ovtta jahkái , šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin , dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas , dáláš oahpponeavvuid bálkkáš jorgaleapmái , heiveheapmái , ođasmahttimii ja áigeguovdilastimii lea 1 500 ru siiddu nammii 2000 guoskkahagain .
For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag	Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga
Referansegruppe inntil kr 50 000 , må begrunnes med kostnadsoverslag	Referánsajovkui gitta 50 000 ru rádjai , ferte vuođustuvvot man ollu golut šaddet
b ) Produksjon	b ) Buvttadeapmi
For trykte læremidler :	Prentejuvvon oahpponeavvut :
Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter , og tilskudd beregnes som følger pr. ark ( det vil si 16 sider ) :	Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut , ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii ( mii lea 16 siiddu ) :
- inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000	- gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru
- inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000	- gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru
- inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000	- gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru
- mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000	- eanet go 50 % govat 17 000 ru
Med illustrasjoner menes bilder , tegninger , tabeller , formler m. m.	Govaiguin oaivvilduvvojit govat , tevnnegat , tabeallat , formelat jed.
Med teknisk produksjon menes format , papirkvalitet , fargebruk , korrekturrettelser , innbinding og omslag .	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta , báberkvalitehta , ivdnegeavaheapmi , korrektuvradivvumat , čatnan ja olggoš .
Med redaksjonelle utgifter menes språklig , faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing .	Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš , fágalaš ja pedagogalaš válmmaštallan ja korrektuvrra lohkan
For digitale læremidler :	Digitála oahpponeavvut :
Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes ut fra begrunnet søknad , inntil kr 700 000	Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvojit digitála oahpponeavvu olles buvttadeapmi ja dat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul , gitta 700 000 ru rádjai
Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet , utviklingskostnader , oversetting og testing av læremiddelet .	Olles buvttadeapmin lohkkojuvvojit sisdoalu ja funkšunalitehta čilgehusa ráhkadeapmi , ovddidangolut , jorgaleapmi ja oahppaneavvu testen .
c ) Spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler	c ) Prentejuvvon oahpponeavvuid erenoamáš golut
I særskilte tilfeller kan det for trykte læremidler ytes inntil kr 150 000 i tilskudd .	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prentejuvvon oahpponeavvuide addit gitta 150 000 ru doarjaga .
Dette gjelder for eksempel høye honorarer til illustratører , fotografer og rettighetshavere .	Ovdamearkka dihte dalle jus leat stuorra bálkkážat govaheddjiide , govvideddjiide ja vuoigatvuođa-oamasteddjiide .
Disse må begrunnes skriftlig	Dán ferte vuođustit čálalaččat .
d ) Generelle kostnader	d ) Oppalaš golut
I tillegg kan det av b ) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler .	Dasa lassin sáhttá b ) čuoggá buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon oahpponeavvuid ja 50% digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide .
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b ) .	Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ráhkadeapmái lassin daidda mat ovdanbohtet čuoggás b ) .
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie , kontoradministrasjon , reiser , eksterne konsulenttjenester , opphavsrettigheter , faglig kvalitetssikring , bilderedigering og lignende	Dat sáhttet ovdamearkka dihte leat golut lágádusa viessoláigui , kanturadministara ¬šuvdnii mátkkiide , olggobeale konsuleantabálvalusaide , vuoigatvuođaoamasteddjiide , fágalaččat kvalitehta sihkkarastimii , govaid redigeremii ja sullasaččaide .
e ) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler	e ) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil
Inntil 250 læremidler 20 % av produksjonskostnadene	Gitta 250 oahpponeavvu rádjai 20% buvttadangoluin
251 - 500 læremidler 30 % av produksjonskostnadene	Gitta 251 - 500 oahpponeavvu rádjai 30% buvttadangoluin
501 - 800 læremidler 50 % av produksjonskostnadene	Gitta 501 - 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin
Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b ) teknisk produksjon , c ) spesielle framstillingskostnader og d ) generelle kostnader .	Buvttadangolut leat golut buohkanassii b ) teknihkalaš buvttadeapmái , c ) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d ) oppalaš goluide .
Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden :	Meroštallannjuolggadusat fierpmádatbáikkiid bisuheapmái guhkit áigái go 5-jagi áigodahkii :
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo gitta 75 000 ruvdnosaš ohcama rádjai mii lea ákkastuvvon
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
50 % utbetales ved prosjektstart .	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene dokumentert	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá guokte jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta golmma jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dán ferte erenoamážit vuođustit
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Tilskuddsmottaker skal rapportere om fremdriften i prosjektet seks måneder etter prosjektstart	Doarjjaoažžu galgá dieđihit movt prošeakta ovdána guhtta mánu maŋŋá go prošeakta lea álggahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 1 000 000 til tilskudd til samiske læremidler for bruk i barnehage .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 000 000 ru doarjja sámi oahpponeavvuide mánáidgárddiid geavahusa váste .
4.2.2 Kompetanseheving	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	4.2.2.1 Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Eleven må være heltidselev ved et lærested godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning	Oahppi ferte leat ollesáigeoahppi dakkár oahpposajis mas lea vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga Stáhta loatnakássas
Bekreftelse fra lærestedet for elevstatus og opplæring i samisk vedlegges søknaden	Skuvlla duođaštus oahppistáhtusis ja oahpahusas sámegielas biddjojuvvo mielde ohcamii
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Stipendet fordeles forholdsmessig mellom :	Stipeanda juhkkojuvvo gorálaččat :
- Elever som tar samisk som førstespråk	- ohppiide geain lea sámegiella vuosttaš giellan
- Elever som tar samisk som andrespråk	- ohppiide geain lea sámegiella nubbin giellan
- Elever som har samisk som fremmedspråk	- ohppiide geain lea sámegiella vierisgiellan
Elever med samisk som andrespråk får 25 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk .	Ohppiide geain lea sámegiella nubbin giella , vuoliduvvo stipeanda 25 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan .
Elever som har samisk som fremmedspråk får 50% reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk .	Ohppiide geain lea sámegiella amas giella , vuoliduvvo stipeanda 50 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan
Innenfor hver av språkgruppene fordeles den årlige stipendrammen likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier .	Juohke giellajoavkku siskkobealde juogaduvvo jahkásaš stipeandarámma nu ahte doarjjavuoiga-dahttojuvvon oahppit geat devdet juolludaneavttuid , ožžot ovtta mađe guhtege .
Maksimalt stipend er inntil kr 10 000 pr. undervisningsår pr. elev .	Stipeanda lea eanemusat gitta 10 000 ru rádjai oahppojagis oahppi nammii .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 400 000 ru stipeandan sámi joatkkaskuvllaid ohppiide geain sámegiella lea fágasuorggis .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.2 Faglig kompetanseheving	4.2.2.2 Fágalaš gelbbolašvuođa bajideapmi
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Kompetansehevingstiltak med formål å rekruttere flere elever / studenter til å velge høyere utdanning / læreutdanning som etterspørres i det samiske samfunnet	Gelbbolašvuođa bajidandoaibmabijut dainna ulbmiliin ahte oažžut eanet ohppiid / studeanttaid válljet alit oahpu / oahpaheaddjioahpu mii váillahuvvo sámi servodagas
Prosjekter der eldre samer formidler tradisjonell kunnskap i grunnopplæringen	Prošeavttat main boarráset sápmelaččat gaskkustit árbedieđu vuođđooahpahusas
Tildelingskriterier :	Juolludaneavttut :
Søknadsfrist 1. mars 2010 .	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet .	Doarjjaoažžu galgá ovdalgo golbma vahku lea gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Hvis fristen ikke overholdes , bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo , de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga .
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Ráhkaduvvo čilgehus prošeavttas / doaibmabijus mas válddahallojuvvojit ulbmilat ja daid čađahanvejolašvuohta
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets omfang , antall deltakere , faglig innhold og tilknytning , eventuell involvering av personer med uformell kompetanse innenfor samisk tradisjonskunnskap	Ráhkaduvvo prošeaktačilgehusa mas válddahallojuvvo prošeavtta viidodat , man galle oasseváldi , fágalaš sisdoallu ja čatnasupmi , ja olbmuid geavaheapmi geain lea eahpeformála giellagelbbolašvuohta sámegielas
Prosjektet skal gjennomføres i samsvar med de planer som er lagt fram .	Prošeakta čađahuvvo dávistettiin daid plánaide mat leat ovddiduvvon .
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget	Doarjaga geavaheami rievdadeami galgá Sámediggi leat ovdagihtii dohkkehan .
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš eambbo goluide
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse , inntil kr 150 000	Doarjja rehkenastojuvvo ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul , gitta 150 000 ru rádjai .
Utbetalingsvilkår :	Máksineavttut :
Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart .	Doarjja mii lea unnit go 50 000 ru máksojuvvo ollislaččat dalle go prošeakta álggahuvvo .
For tilskudd over kr 50 000 utbetales 50 % ved prosjektstart .	Doarjaga oktavuođas mii lea eanet go 50 000 ru máksojuvvo dalle go prošeakta álggahuvvo .
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført , utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon , golut leat duođaštuvvon ja go vejolaš prošeaktaraporta lea buktojuvvon .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona .
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato , dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona , dán ferte erenoamážit vuođustit
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning .	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 800 000 til tilskudd til faglig kompetanseheving .	Jahkái 2010 várrejuvvo 800 000 ru doarjjan fágalaš gelbbolašvuođabajideapmái .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.3 Stipend for høyere utdanning	4.2.2.3 Stipeanda alit ohppui
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Høyere utdanning i samisk læremiddelpedagogikk	Alit oahppu sámi oahpponeavvopedagogihkas
Førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen	Ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjioahppit geain lea sámegiella fágasuorggis
· Høyere utdanning i sør- , lule- eller nordsamisk språk .	Alit oahppu mátta- , julev- ja davvisámegielas geain lea sámegiella fágasuorggis
Videreutdanning innen eldreomsorg	Joatkkaoahppu boarrásiidfuolahusas
Videreutdanning innen forebygging og rehabilitering av psykososiale lidelser blant samiske barn og unge	Joatkkaoahppu psykososiála váttuid eastadeami ja áhpásmahttima siskkobealde go guoská sámi mánáide ja nuoraide
Høyere utdanning innen natur og miljø , herunder samisk tradisjonell kunnskap , av relevans for samiske samfunn og områder	Alit oahppu luonddu- ja birassuorggis , dás maiddái sámi árbedieđus , mas lea mearkkašupmi sámi servodagaide ja guovlluide
Tolkeutdanning for samiske tolker og translatører	Dulkaoahppu sámi dulkkaid ja jorgaleddjiid várás
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfrist for studier vårsemester 2010 er 1. februar .	Ohcanáigemearri jagi 2010 giđđaoahppobadjái lea guovvamánu 1. b. .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknadsfrist for studier høstsemester 2010 er 1. oktober .	Ohcanáigemearri jagi 2010 čakčaoahppobadjái lea golggotmánu 1. b. .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det kreves realkompetanse eller formell kompetanse i samisk av søkere som tar videreutdanning innen eldreomsorg eller forebygging og rehabilitering .	Gáibiduvvo reálagelbbolašvuohta dahje formála gelbbolašvuohta sámegielas ohcciin geat váldet viidáset oahpu boarrásiidfuolahusas dahje eastadeamis ja áhpásmahttimis .
Det kan gjøre unntak fra språkkravet for søkere fra områder med få samisktalende personer	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit ohcciid ektui geat bohtet guovlluin gos leat unnán sámegiela hálli olbmot
Det ytes stipend for studier på minimum 15 studiepoeng	Stipeanda addojuvvo sidjiide geat váldet unnimusat 15 oahppočuoggá .
Søker skal levere bekreftelse på betalt semesteravgift eller dokumentere oppmelding til eksamen ved høgskole eller universitet .	Ohccit galget buktit duođaštusa máksojuvvon lohkanbadjedivadis dahje duođaštit dieđiheami allaskuvlla dahje universitehta eksámenii .
Det skal leveres dokumentasjon for gjennomført eksamen .	Galgá maiddái buktit duođaštusa ahte lea čađahan eksámena .
Sametinget kan innen ett år kontrollere at søker har avlagt eksamen og kreve stipendet tilbakebetalt i sin helhet dersom dette ikke er tilfelle	Sámediggi sáhttá ovtta jagi sisa bearráigeahččat ahte ohcci lea váldán eksámena ja gáibidit doarjaga ollásit ruovttoluotta jus ii leat váldán eksámena
Som hovedregel ytes ikke stipend innenfor samme studium på samme nivå mer enn en gang	Váldonjuolggadus lea ahte stipeanda ii addojuvvo eanet go oktii seamma ohppui seamma dásis
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit dalle go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Det ytes inntil kr 15 000 til studier mellom 15 og 30 studiepoeng	Addojuvvo doarjja gitta 15 000 ru rádjai ohppui gaskal 15 ja 30 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 15 000 for innføringsstudier i samisk språk på minimum 15 studiepoeng	Addojuvvo 15 000 doarjja sámegiel álgolohkamiidda main leat uhcimusat 15 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 30 000 til studier mellom 30 og 60 studiepoeng	Addojuvvo doarjja gitta 30 000 ru rádjai ohppui gaskal 30 ja 60 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 60 000 til studier på 60 studiepoeng eller høyere	Addojuvvo doarjja gitta 60 000 ru rádjai ohppui 60 dahje eanet oahppočuoggáid ovddas
Dersom rammen for den enkelte stipendordning overskrides på grunn av antall kvalifiserte søkere , fordeles de avsatte midlene likt mellom disse søkerne	Jus ovttaskas stipeandaortnega rámma rasttilduvvo ollu gelbbolaš ohcciid geažil , juogaduvvojit várrejuvvon ruđat ovttamađe guhtiige ohcciid gaskka
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk .	Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru Ráđđehusa sámegielaid doaibmaplána čuovvoleapmái .
Av denne bevilgningen avsettes kr 500 000 til stipend for høyere utdanning , jf. Regjeringens handlingsplan for samiske språk kapittel LÆRE .	Dán juolludusas várrejuvvo 500 000 ru stipeanddaide alit oahpu váste , geahča Ráđđehusa doaibmaplána sámegielaid várás , kapihttala OAHPPAT .
For 2010 avsettes kr 1 550 000 til stipend for høyere utdanning .	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 550 000 ru doarjjan stipeanddaide alit oahpu váste .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.3 Barnehager	4.2.3 Mánáidgárddit
4.2.3.1 Tilskudd til samiske barnehager	4.2.3.1 Doarjja sámi mánáidgárddiide
Prioriteringer for 2010 :	Vuoruheamit 2010:s :
Samiske barnehager	Sámi mánáidgárddit
Samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager	Sámegiela oahpahus sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin
Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid innenfor samisk språkopplæring	Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui sámi giellaoahpahusa siskkobealde
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår for samiske barnehager :	Juolludaneavttut ja máksineavttut sámi mánáidgárddiide :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Barnehagens årsplan for 2010 , som legges ved søknaden , skal gjøre rede for hvordan tilskuddet skal brukes	Mánáidgárddi jahkeplána 2010 , mii biddjojuvvo mielddusin ohcamii , galgá čilget mo doarjja galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008 .	Doarjjaoažžu galgá buktit 2009 rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær drift	Doarjaga ii oaččo geavahit dábálaš doibmii .
Det skal være minst en samisktalende ansatt i barnehagen , som aktivt benytter samisk språk både blant barn og voksne .	Galgá leat unnimusat okta sámegiela hálli bargi mánáidgárddis , gii aktiivvalaččat geavaha sámegiela sihke mánáiguin ja ollesolbmuiguin .
Det kan , etter søknad , gis unntak fra språkkravet .	Ohcama mielde lea vejolaš spiehkastit giellagáibádusas .
Dette forutsetter at stillingen i forkant er offentlig utlyst av barnehageeier	Dat eaktuda ahte mánáidgárdeeaiggát ovddalgihtii lea almmolaččat almmuhan virggi .
Det må være minst fem barn under 3 år eller ti barn over 3 år i en barnehage eller barnegruppe .	Mánáidgárddis dahje mánnájoavkkus galget leat unnimusat 5 máná vuollel 3 jagi dahje 10 máná badjel 3 jagi .
Det kan etter søknad gis dispensasjon fra kravet om antall barn , for ett år av gangen , til tidligere tilskuddsmottakere som midlertidig kommer inn under grensen for antall barn	Ohcama vuođul lea vejolaš spiehkastit mánnálogu gáibádusas jahkái háválassii , mánáidgárddiid ektui mat ovdal leat ožžon doarjaga ja mat gaskaboddosaččat báhcet mánnálogu ráji vuolábeallái
For familiebarnehager som har vedtektsfestet at ordningen eller enkelthjemmet bygger på samisk språk og kultur skal assistenten være samisktalende og barna skal ha samisk bakgrunn	Bearašmánáidgárddiid ektui lea mearriduvvon ahte ortnet dahje ovttaskas ruoktu vuođđuduvvo sámegillii ja sámi kultuvrii , ja veahkkebargi galgá hállat sámegiela ja mánáin galgá leat sámi duogáš
Tilskudd utbetales i sin helhet når alle kriterier er oppfylt	Doarjja máksojuvvo ollásit go buot eavttut leat devdojuvvon
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår for samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager :	Juolludaneavttut ja máksineavttut sámegiela oahpahussii sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin :
Åpen søknadsfrist til 15. oktober 2010 .	Rabas ohcanáigemearri lea golggotmánu 15. b. 2010 .
Søknader mottatt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene for 2009 .	Doarjjaoažžu galgá buktit 2009 rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag .	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær drift	Doarjaga ii oaččo geavahit dábálaš doibmii .
Plan for samiskopplæringen legges ved søknaden , og skal gjøre rede for hvordan tilskuddet skal brukes	Plána sámegiela oahpahusa várás biddjojuvvo mielde ohcamis , ja das galgá leat čilgehus movt doarjja galgá geavahuvvot
Søkere som har mottatt tilskudd tidligere skal også legge ved langsiktigplan som viser progresjon i samisk språk- og kulturopplæring	Ohccit geat ovdal leat ožžon doarjaga galget maiddái bidjat mielde guhkes áiggi plána mas oidno sámi giella- ja kulturoahpahusa progrešuvdna
Det må være samlokalisering av samiske barn	Sámi mánát galget leat oktiilokaliserejuvvon
Kommunen som tilsynsmyndighet skal bekrefte at barnehagen har tilsatt eller knyttet til seg samisk språklig personell for språkopplæringen ved tidspunkt for søknaden	Gielda gozihaneiseváldin galgá dalle go ohcan sáddejuvvo duođaštit ahte mánáidgárddis leat virggis sámegielat bargit dahje ahte sii geavahit sámegielat olbmuid giellaoahpahusas .
Tilskudd utbetales i sin helhet når alle kriterier er oppfylt	Doarjja máksojuvvo ollásit go buot eavttut leat devdojuvvon
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår for tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid :	Juolludaneavttut ja máksineavttut doarjagiidda prošeavttaid ja ovddidanbarggu várás :
Søknadsfrist 1. april 2010 .	Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
· Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskudd ytes til barnehager som mottar særskilt tilskudd eller tilskudd til samiskopplæring	Doarjja addojuvvo mánáidgárddiide mat ožžot sierra doarjaga dahje doarjaga sámegiel oahpahussii
Tilskuddsøker skal utarbeide prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets omfang , antall deltakere , faglig innhold og tilknytning , og involvering av personer med uformell samisk språkkompetanse .	Doarjjaoažžu galgá ráhkadit prošeaktačilgehusa mas válddahallojuvvo prošeavtta viidodat , man galle oasseváldi , fágalaš sisdoallu ja čatnasupmi , ja olbmuid geavaheapmi geain lea eahpeformála giellagelbbolašvuohta sámegielas
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid .
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato .	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona .
Det ytes ikke støtte til drift- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
50 % av tilskuddet utbetales ved prosjektstart , resterende utbetales når prosjektet er ferdigstilt og utgiftene dokumentert	50% doarjagis máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo , loahppa oassi máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon ja golut duođaštuvvon
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene .	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis .
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 .	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru , de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji .
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag .	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin .
Tilskuddsmottaker skal utarbeide sluttrapport som også kan publiseres på Samisk læringsnett .	Doarjjaoažžu galgá ráhkadit loahpparaportta maid galgá sáhttit almmuhit Sámedikki oahpponeahtas .
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Tilskudd til samiske barnehager :	Doarjja sámi mánáidgárddiide :
Grunnsats pr. avdeling er inntil kr 70 000	Vuođđomáksomearri lea gitta 70 000 ru rádjai juohke ossodaga nammii
Grunnsats for familiebarnehage er inntil kr 45 000 , når familiebarnehagen har ansvaret for minst to hjem med samiske barn	Bearašmánáidgárddiid vuođđomáksomearri lea gitta 45 000 ru rádjai dalle go bearašmánáid ¬gárddis lea ovddasvástádus unnimusat guovtti ruovttus main leat sámemánát
Inntil kr 30 000 pr. samisktalende barnehageansatte i hel stilling , begrenset oppad til to samisktalende ansatte pr. avdeling .	Gitta 30 000 ru rádjai sámegielat bargi nammii olles virggis , rádji bajásguvlui lea guokte sámegielat bargi ossodaga nammii .
For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse	Oasseáigevirggi nammii rehkenastojuvvo doarjja virggi sturrodaga mielde
Tilskudd til samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager :	Doarjja sámi mánáid sámegiela oahpahussii norgalaš mánáidgárddiin :
Det ytes inntil kr 65 000 i tilskudd pr. år pr. avdeling for samisk språkopplæring i norske barnehager	Doarjja addojuvvo gitta 65 000 ru rádjai jahkái juohke ossodaga nammii sámi giellaoahpahussii norgalaš mánáidgárddiin
Tilskuddet beregnes etter antall måneder det gis samisk språkopplæring	Doarjja rehkenastojuvvo dan mielde galle mánu sámegieloahpahus bistá
Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid :	Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargguide :
Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse , inntil kr 150 000	Doarjja rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul , gitta 150 000 ruvnnu rádjai .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 9 905 000 til tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samiske barn .	Jahkái 2010 várrejuvvo 9 905 000 ru doarjja sámi mánáidgárddiide ja norgalaš mánáidgárddiide main leat sámemánát .
Søknadsskjema for tilskudd til samiske barnehager finnes her .	Dáppe gávnnat ohcanskovi : Doarjja sámegiela giellaoahpahussii .
Søknadsskjema for språkopplæring i barnehager finnes her .	Dáppe gávnnat ohcanskovi:Doarjja sámi manaidgarddiide .
Søknadsskjema for tilskudd til prosjekter o. l finnes her .	Dáppe gávnnat ohcanskovi : Sámi manaidgarddiid doarjagat proseavttaid ja ovddidanbarggu varas .
Sametinget stengt fra 09. - 11.12.09	Sámediggi gitta 09. - 11.12.09
Sametinget administrasjon har personalseminar fra 09. -11.12.09 .	Sámedikki hálddahusas lea siskkáldas seminára 09. - 11.12.09 .
Alle Sametingets lokal kontorer er stengt i perioden .	Dan oktavuođas lea buot báikkálaš kántuvrrat gitta .
Sentralbordet er kun åpent onsdag og torsdag .	Telefuvdnaguovddáš lea rabas gáskaváhko ja duorastaga
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 08.12.2009
Sametinget administrasjon er stengt fredag 11.12.09 pga personalseminar .	Olles Sámedikki hálddahus lea gitta bearjadaga 11.12.09 , go mis lea siskkáldas seminára .
Sentralbordet er åpent onsdag 09. og torsdag 10.12.09 .	Telefuvdnaguovddáš lea rabas gáskaváhko ja duorastaga 09. ja 10.12.09 .
Vi tar i mot og formidler beskjeder .	Mii váldit vuostá dieđuid .
Er det noe speiselt :	Jus lea mii ge earenomašit :
http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=16&MId1=9&back 1 =	http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=16&MId1=9&back 1 =
Møteplan for Sametingsrådet 2010	Sámediggeráđi čoahkkinplána jagi 2010
OBS !	FUOM !
Endret møtedato for plenumsmøte og komitémøtene i mai / juni .	Miessemánu / geassemánu dievasčoahkkima ja lávdegoddečoahkkimiid rievdaduvvon čoahkkindáhtonat .
Komitémøtene er flyttet til uke 21 , plenumsmøte til uke 23 .	Lávdegoddečoahkkimat leat sirdojuvvon 21. vahkkui , dievasčoahkkin fas 23. vahkkui .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 17.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2010
Sametingets plenumsmøter 2010 :	Sámedikki dievasčoahkkimat 2010 :
Uke 08 : 22. - 26. februar	08. vahkus : guovvamánu 22. - 26. b.
Uke 23 : 07. juni - 11. juni ( OBS !	23. vahkus : geassemánu 07. b. - geassemánu 11. b. ( FUOM !
Endret dato )	Rievdaduvvon dáhton )
Uke 39 27. september - 01. oktober	39. vahkus : čakčamánu 27. b. - golggotmánu 01. b.
Uke 48 29. november - 03. desember	48. vahkus : skábmamánu 29. b. - juovlamánu 03. b.
Sametingets komitémøter 2010 :	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 :
Uke 06 : 08. - 12. februar	06. vahkus : guovvamánu 08. - 12. b.
Uke 21 : 24. - 28. mai ( OBS !	21. vahkus : miessemánu 24. - 28. b. ( FUOM !
Endret dato )	Rievdaduvvon dáhton )
Uke 37 : 13. - 17. september	37. vahkus čakčamánu 13. - 17. b.
Uke 46 : 15. - 19. november	46. vahkus skábmamánu 15. - 19. b.
Sametingsrådets møteplan for 2010 :	Sámediggeráđi jagi 2010 čoahkkinplána :
Uke 3 12. - 14. januar	Vahkku 03 : Ođđajagimánu 12. - 14. b.
Uke 11 16. - 18. mars	Vahkku 11 : njukčamánu 16. - 18. b.
Uke 17 28. - 30. april ( OBS !	Vahkku 17 : cuoŋománu 28. - 30. b. ( FUOM !
Endret dato )	Rievdaduvvon dáhton )
Uke 25 22. - 24. juni ( OBS !	Vahkku 25 : geassemánu 22. - 24. b. ( FUOM !
Endret dato )	Rievdaduvvon dáhton )
Uke 32 10. - 12. august	Vahkku 32 : borgemánu 10. - 12. b.
Uke 41 05. - 07. oktober	Vahkku 41 : golggotmánu 05. - 07. b.
Uke 50 14. - 16. desember	Vahkku 50 : juovlamánu 14. - 16. b.
Framgang for urfolk på klimatoppmøtet i København	Ovdáneapmi álgoálbmogiid ektui dálkkádatnjunuščoahkkimis Københámmanis
Urfolk har oppnådd stor fremgang under de pågående klimaforhandlingene i København .	Álgoálbmogat leat buori miehtebiekkas dálkkádatšiehtadallamiin mat dál leat Københámmanis .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 16.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 16.12.2009
- For første gang i historien har en legalt bindende konvensjon referanser til menneskerettigheter .	- Vuosttaš gearddi historjjás bohtet referánssat olmmošvuoigatvuođaide mielde lágalaččat čadni konvenšuvnnas .
Dette har vært en viktig sak for urfolkene siden FNs klimakonvensjon trådte i kraft i 1992 , sier leder i FNs permanente forum for urfolk Victoria Tauli-Corpuz .	Dát lea leamaš deaŧalaš ášši álgoálbmogiidda dan rájes go ON dálkkádatkonvenšuvdna bođii fápmui 1992:s , dadjá ON álgoálbmogiid bissovaš foruma jođiheaddji Victoria Tauli-Corpuz .
Eksplisitte referanser til urfolks rettigheter har blitt inkludert i forhandlingsteksten som skal redusere avskogning i utviklingsland ( REDD ) .	Čielga referánssat álgoálbmogiid vuoigatvuođaide leat mielde šiehtadallanteavsttas man ulbmilin lea geahpedit vuvddiid goarideami geafes riikkain ( REDD ) .
Respekt for urfolks tradisjonelle kunnskaper og urfolksrettigheter er nå inne i vedtaksteksten , inkludert referanse til FNs erklæring om urfolks rettigheter .	Álgoálbmogiid árbedieđuid árvvus atnin ja álgoálbmogiid vuoigatvuođat leat dál mielde mearrádusteavsttas , ja das leat maiddái referánssat ON álgoálbmot julggaštussii .
Videre er full og effektiv deltakelse for urfolk i utvikling og implementering nasjonale planer for REDD nevnt .	Dasto lea álgoálbmogiid ollislaš ja árjjalaš searvan namuhuvvon REDD nationála ovddidan- ja searvvahanplánaid oktavuođas .
Referanser til urfolk har også blitt inkludert i vitenskapskomiteens arbeid i forhold til REDD .	Referánssat álgoálbmogiidda lea maiddái searvvahuvvon dieđalaš komitea barggus REDD ektui .
Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av skogen for å overleve .	Eanet go 60 miljon álgoálbmoga leat sorjavaččat vuvddiin birgejumiset dihte .
For å forhindre at REDD-tiltak undergraver urfolks livsgrunnlag er det viktig at disse involveres i prosessen og at urfolks rettigheter respekteres .	Eastadan dihte REDD-doaibmabijuid heađušteames álgoálbmogiid eallinvuođu , lea deaŧalaš ahte dat searvvahuvvojit prosessii ja ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat árvvus adnojuvvojit .
Bred deltakelse	Viiddis searvan
Mer enn 200 urfolk fra alle verdensdelene deltar på klimatoppmøtet i København .	Eanet go 200 álgoálbmoga buot máilmmi osiin servet dálkkádatnjunuščoahkkimii Køben ­hámmanis .
Under en felles paraply har urfolk påvirket statene til å inkludere urfolksrettigheter og deltakerrettigheter i forhold til klimaforhandlinger .	Oktasaš searvama bokte leat álgoálbmogat ožžon stáhtaid searvvahit álgoálbmotvuoigatvuođaid ja searvanvuoigatvuođaid dálkkádatšiehtadallamiid ektui .
Dette gjelder blant annet Filippinene , Norge , Danmark , Sverige , Finland , Bangladesh , Guatemala og Bolivia .	Eanet álgoálbmogat leat maiddái beassan searvat ráđđehusaid sáttagottiid mielde . Dát guoská earret eará Filippiinnaide , Norgii , Bangladeshii , Guatemalai ja Boliviai .
Tilstedeværelse av et høyt antall urfolk har synliggjort urfolksperspektivet på klimatoppmøtet og bidratt til konkrete resultater .	Dat go ollu álgoálbmogat leat mielde , lea oainnusmahttán álgoálbmotperspektiivva dálkkádat ­njunuščoahkkimis ja lea buvttihan konkrehta bohtosiid .
Siden Bangkok møtet i september 2009 har urfolkenes posisjoner vært fordelt i tre nøkkelkrav som har vært uttrykt i anerkjennelse av urfolks kollektive rettigheter , full og effektiv urfolksdeltakelse i klimaforhandlinger , og aksept for urfolks tradisjonelle kunnskaper i forhold til klimaendringer , tilpasningsstrategier og klimatiltak .	Bangkoka čoahkkima rájes mii dollojuvvui čakčamánus 2009 lea álgoálbmogiid oktasaš posišuvnnain dovddahuvvon golbma čoavdda ­gáibádusa nugo álgoálbmogiid oktasaš vuoigatvuođaid dohkkeheapmi , ollislaš ja árjjalaš álgoálbmotsearvan dálkkádatšiehtadallamiin , ja álgoálbmogiid árbedieđuid dohkkeheapmi dálkkádatrievdamiid , heivehanstrategiijaid ja dálkkádatdoaibmabijuid ektui .
Dette inkluderer også prinsippet om å oppnå et fritt og forhåndsinformert samtykke fra berørte urfolk før statene gjennomfører lovmessige eller administrative tiltak .	Dás lea mielde maiddái prinsihppa ahte juksat friija ja ovdagihtii dieđihuvvon miehtama guoskevaš álgoálbmogiid bealis ovdalgo stáhtat čađahit lágalaš dahje hálddahuslaš doaibmabijuid .
Sametingspresident Egil Olli er meget fornøyd med framgangen .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea hui duhtavaš ovdáneami dihte .
- Jeg er glad for at flere stater tar hensyn til urfolk i saker som omhandler klima .	- Mun lean ilus go ollu stáhtat váldet vuhtii álgoálbmogiid dálkkádatáššiid oktavuođas .
Å forhindre avskogning i utviklingsland er særdeles viktig i og med at det bor mange urfolk i de berørte områdene , og det er selvsagt at disse også skal bli hørt .	Erenoamáš deaŧalaš lea eastadit vuvddiid goarideami geafes riikkain danne go guoskevaš guovlluin orrot álgoálbmogat , ja lea diehttelas ahte maiddái sii guldaluvvojit .
Samiske forhold	S ámi bealit
Samisk Parlamentarisk Råd sa i sitt innlegg på lørdagens urfolksdag i Nasjonalmuseet at samene er svært oppmerksom på at det i kjølvannet til klimaendringer følger et større press for mer industribygging i utmarksområder .	Sámi parlamentáralaš ráđđi dajai sáhkavuorustis lávvardaga álgoálbmotbeaivvis nationála museas ahte sámit leat áican ahte dálkkádatrievdamiid olis bahkkehuvvojit eanet industriija huksemat meahcceguovlluide .
Derfor må det sørges for at urfolks rettigheter respekteres og ivaretas når klimatiltakene iverksettes .	Danne ferte fuolahit ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat árvvus adnojuvvojit ja suodjaluvvojit dalle go dálkkádatdoaibmabijut álggahuvvojit .
I samiske områder merkes dette for eksempel gjennom en økt planlegging og utbygging av vindkraft på land med tilhørende kraftledninger , veier og annen infrastruktur som påvirker samisk interesser , og særlig reindrift , på en negativ måte .	Sámi guovlluin mearkkašit mii dán ovdamearkka dihte dan bokte go nannámis plánejuvvo ja huksejuvvo eanet bieggafápmu maid čuvvot rávdnjejođđasat , geainnut ja eará infrastruktuvra mat váikkuhit sámi beroštusaid , ja erenoamážit boazodoalu , negatiivvalaš vugiin .
SPR tror at urfolk kan være en del av den globale klimaløsningen dersom vi myndiggjøres og settes i kapasitetsmessig stand til å delta i prosessene som omhandler klimaendringer og grønn energi .	SPR vuolggasadjin lea dat ahte ollásit lea vejolašvuohta buohtalastit ceavzilis sámi luondduin ávkkástallama buhtes energiija huksema heivehemiin boahtteáiggi várás .
Videre ble det påpekt at man forventer at FNs erklæring om urfolks rettigheter er basis for alle tiltak knyttet til internasjonale og nasjonale prosesser som omhandler klimaendringer , tilpasningsstrategier og avbøtende tiltak som påvirker urfolk direkte .	Dasto čujuhuvvui ahte vuordit ahte ON álgoálbmot julggaštus lea vuođđun buot doaibmabijuide riikkaidgaskasaš ja nationála proseassaid oktavuođas go lea sáhka dálkkádatrievdamiin , heivehanstrategiijain ja váidudeaddji doaibmabijuin mat váikkuhit njuolga álgoálbmogiid .
Sametingets plenumsmøte 30. mai - 2. juni	Sámedikki dievasčoahkkin miessemánu 30. b. - geassemánu 2. b.
Sametingets siste plenumsmøte våren 2005 starter mandag 29. mai kl. 15.00 .	Sámedikki maŋimuš dievasčoahkkin 2005 giđa álgá vuossárgga miessemánu 30. b. dii. 15.00 .
Møtet avsluttes 2. juni .	Čoahkkin loahpahuvvo geassemánu 2. b. .
Blant sakene som skal behandles er Sametingsrådets beretning , Kontrollordninger i Sametinget , og revidert budsjett .	Áššit mat galget meannuduvvot leat earret eará Sámediggeráđi doaibmadieđáhus , Sámedikki bearráigeahččanortnegat ja reviderejuvvon bušeahtta .
Representanter 2 John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Saksliste	Áššelisttu
Sak 20/05 Konstituering	Ášši 20/05 Vuođđudeapmi
Sak 21/05 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 21/05 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Sak 22/05 Kunngjøring av nye saker	Ášši 22/05 Ođđa áššiid almmuheapmi
Sak 28/05 Sametingets melding om samiske barnehager	Ášši 28/05 Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárddiid birra
Sak 24/05 Spørsmål til Sametingsrådet	Ášši 24/05 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortngea § 11 vuođul
Sak 35/05 Sametingets personalreglement	Ášši 35/05 Sámedikki bargiidnjuolggadusat
Sak 25/05 Rapport fra tilskuddsstyret	Ášši 25/05 Raporta Sámedikki doarjjastivrras 2001 - 2005
Sak 26/05 Kontrollordninger i Sametinget	Ášši 26/05 Sámedikki bearráigeahččanortnegat
Sak 27/05 Sametingets arbeidsorden – grunnregler	Ášši 27/05 Sámedikki bargoortnet - vuođđonjuolggadusat
Sak 23/05 Sametingsrådets melding om samiske helse- og sosialtjenester	Ášši 23/05 Sámediggeráđi dieđáhus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra
Sak 29/05 Hovedavtale for duodji	Ášši 29/05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus
Sak 30/05 Samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen i sørsamiske områder og Sametinget	Ášši 30/05 Ovttasbargošiehtadus oarjelsámi guovlluid fylkkasuohkaniid ja Sámedikki gaskkas
Sak 31/05 Reglement for Sametingets politiske nivå	Ášši 31/05 Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat
Sak 32/05 Konsultasjonsordninger mellom Regjeringen og Sametinget	Ášši 32/05 Ráđđehus ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanortnegat
Sak 33/05 Sametingsrådets melding om samisk kunst 2005	Ášši 34/05 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2005
Sak 34/05 Sametingets reviderte budsjett 2005	Ášši 34/05 Joatká , Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2005
Sak 36/05 Valg av fullmaktskomite	Ášši 36/05 Válmmašteaddji fápmuduslávdegotti válljen
Sak 37/05 Sametingets møteplan 2005 og 2006	Ášši 37/05 Sámedikki čoahkkinplána 2005/2006
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 30.05.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 30.05.2005
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Saksliste	Áššelisttu
Filer	Fiillat
Sametingets idrettsstipend tildelt til hundekjører og friidrettsutøver	Beanavuoddji ja bođuvaláštalli oažžuba Sámedikki valáštallanstipendda
Sametingets idrettsstipend til Aila Emilie Sarre og Martin Hanssen Lillevik .	Sámedikki valáštallanstipeandda oažžuba Aila Emilie Sarre ja Martin Hanssen Lillevik .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 17.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 17.12.2009
Vibeke Larsen Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Vibeke Larsen Sametinget ©Johan Mathis Gaup
Hundekjøreren Aila Emilie Sarre fra Tana og friidrettsutøveren Martin Hanssen Lillevik får Sametingets idrettsstipend for ungdom i 2009 .	Beanavuoddji Aila Emilie Sarre Varanger trekkhundklubb nammasaš searvvis ja bođuvaláštalli Martin Hanssen Lillevik Jægervatnet IL nammasaš searvvis oažžuba Sámedikki nuoraid valáštallanstipeandda jagis 2009 .
Stipendet er på 50 000 kroner og skal motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett .	Stipeanda lea 50 000 ru ja galgá movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallamiin .
- Fremragende representanter - Begge utøverne som mottar Sametingets idrettsstipend i år har utvist en enorm vilje til å satse på sin idrett .	- Buorit ovddasteaddjit - Goappašat valáštallit geat oažžuba Sámedikki valáštallanstipeandda dán jagi leaba čájehan nana dáhtu áŋgiruššat valáštallamiin .
De har markert seg svært positivt i sine idrettsgrener og er fremragende representanter for idrett og samisk ungdom , sier sametingsråd Vibeke Larsen .	Soai leaba čalmmustan iežaska hui positiivvalaččat iežaska valáštallansuorggis ja leaba buorit ovddasteaddjit valáštallamii ja sámi nuoraide , dadjá Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Debuterte i Finnmarksløpet Aila Emilie Sarre kommer fra Máskejohka i Tana .	Finnmárkku beanavuodjimis mielde Aila Emilie Sarre lea eret Máskejogas Deanus .
Hun har drevet med hundekjøring siden hun var 7 år .	Son lea vuodján beatnagiiguin dan rájes go lei 7 jagi boaris .
I en alder av bare 19 år kan hun vise til svært gode resultater i sin idrett .	Vaikko lea dušše 19 jahkásaš , de son lea čájehan hui buriid bohtosiid iežas valáštallamis .
Hun debuterte blant annet i Finnmarksløpet tidligere i år .	Son lei vuosttaš gearddi mielde earret eará Finnmárkku beanavuodjimis árat dán jagi .
Hundekjøring er en dyr og tidkrevende idrett .	Beanavuodjin lea divrras valáštallansuorgi ja gáibida ollu áiggi .
Å hevde seg i denne idrette krever motivasjon og en enorm idrettsglede .	Go galgá bures birget dán valáštallansuorggis , de gáibida dat áŋgirvuođa ja issoras valáštallanilu .
Landslaget Martin Hanssen Lillevik er 16 år og kommer fra Lenangsøyra i Lyngen .	Riikajoavkkus Martin Hanssen Lillevik lea 16 jagi boaris ja lea eret Lenangsøyras Ivggus .
Han driver med kasteøvelsene slegge , diskos og kule og kan vise til svært gode resultater .	Son bálkesta šleakka , skearru ja kuvlla , ja sáhttá čujuhit hui buriide bohtosiidda .
Den siste bragden var NM-gull i slegge i sin årsklasse .	Maŋimuš olahus lei NM-golli šleakkas iežas ahkeluohkás .
Allerede for to år siden ble han tatt ut på det norske kastelandslaget .	Juo guokte jagi dassážii váldojuvvui son mielde Norgga bálkunriikasearvái .
19 søknader - Vi mottok hele 19 søknader på stipend .	19 stipeandaohcama - Midjiide bohte oktiibuot 19 stipeandaohcama .
Søkerne viste en stor variasjon i idrettsgrener , vilje til å satse på idrett , og ikke minst idrettsglede .	Ohcamat bohte máŋggalágan valáštallansurggiin , ja ohccit čájehedje dáhtu áŋgiruššat valáštallamiin , ja erenoamážit čájehedje valáštallanilu .
For sametingsrådet er søknadene svært motiverende i vårt videre arbeid med samisk idrett , og det var ingen lett oppgave å velge bare to .	Dát ohcamat movttiidahttet Sámediggeráđi bargat viidáseappot sámi valáštallamiin , ja ii lean nu álki válljet dušše guoktása .
Vi vil benytte anledningen til å ønske alle søkerne lykke til i sin idrett , avslutter Larsen .	Mii geavahit vejolašvuođa sávvat buot ohcciide lihku valáštallamiin , dadjá Larsen loahpas .
Skisse til ny forside Acos	Árvalus ođđa neahttasiidui Acos
Vi skal oppdatere vår nettside og derfor ønsker vi innspill fra våre brukere .	Mii áigut ođasmahttit min neahttasiddu ja danne háliidivččiimet rávvagiid min geavaheddjiin .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 18.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 18.12.2009
Hva er bra og hva er dårlig med skisseforslaget og hva ønsker dere at vår hovedside skal inneholde ?	Mii lea buorre ja mii lea heitot árvalusain ? Dasa lassin háliidivččiimet diehtit mii galgá leat min vuosttaš siiddus ?
Vi ønsker konkrete innspill fra alle våre brukere .	Mii háliidivččiimet konkrehta árvalusaid min geavaheddjiin .
Vi ønsker innspillene før 09. januar 2010 .	Árvalusat gálggašedje leat min hálddus ovdal ođđajagimánu 09. beaivve 2010 .
Send innspillene til sametingets kommunikasjonsdirektør . jan.roger.ostby@samediggi.no	Sáddesstehpet árvalusaid sámedikki gulahallandirektevrii : jan.roger.ostby@samediggi.no
Du kan også kommentere skisseforslaget på Sametingets facebook side :	Don sahtat maiddai kommenteret árvalusa Sámedikki facebook siiddus .
www.facebook.com/samediggi	www.facebook.com/samediggi
Ledig stilling i Sametinget : Førstekonsulent / rådgiver innen helse og sosial - fast stilling - ref. nr. 09/4922	Rabas virgi Sámedikkis : Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis - bistevaš virgi - ref. nr. 09/4922
Følgende stilling er ledig i Sametinget med søknadsfrist 8. januar 2010 :	Sámedikkis lea čuovvovaš virgi rabas mas ohcanáigemearri lea ođđajagimánu 8. b. 2010 :
Førstekonsulent / rådgiver innen helse og sosial - fast stilling - ref. nr. 09/4922	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis - bistevaš virgi - ref. nr. 09/4922
Sametinget har ledig en fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas lea álgin farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingen inngår i helse- , omsorgs- og sosialteamet .	Virgi gullá dearvvašvuođa- , fuolahus- ja sosiálačumpii .
Teamets oppgave er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innen disse fagområdene .	Čumppe bargu lea ovdánahttit ja čuovvolit Sámedikki politihka dáin fágasurggiin .
Stillingens arbeidsområde vil også være utvikling og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk innenfor dette fagfeltet .	Virggi bargosuorgái gullá maiddái ovdánahttit ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka dán fágasuorggi siskkobealde .
Stillingen kan bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med relevant utdanning fra universitet eller høgskole , fortrinnsvis master- / hovedfag og innen fagområdene helse og / eller sosial .	Virgái ohcat olbmo geas lea relevánta oahppu universitehtas dahje allaskuvllas , vuosttažettiin master- / váldofágas ja dearvvašvuođa- ja/dahje sosiálasurggiin .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit buori fágamáhtu , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver , søkere med særskilt kompetanse vil bli vurdert avlønnet som seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi , ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttit árvvoštallat virgádit seniorráđđeaddin .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Audhild Schanche , underdirektør Hege Fjellheim Sarre eller underdirektør Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Audhild Schanche , vuolitdirektevra Hege Fjellheim Sarre dahje vuolitdirektevra Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten Søknadsfrist : 08.01.2010	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 08.01.2010 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 09/4922 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 09/4922 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Søknadsfrister til Sametingets virkemidler	Ohcanáigggit Sámedikki doarjaortnegiidda
Med utgangspunkt i Sametingets budsjett for 2010 lyses følgende virkemidler ut :	Sámedikki 2010 bušeahta vuođul almmuhuvvojit čuovvovaš váikkuhangaskaoamit :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 05.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.01.2010
Læremidler :	Oahpponeavvut
Ordinære læremidler for grunnopplæring .	Dábálaš oahpponeavvut vuođđooahpahussii
Særskilte tilrettelagte læremidler	Erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvut .
Læremidler til barnehager .	Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Søknadsfrist 01.02.10	Gelbbolašvuođa bajideapmi
Kompetanseheving Stipend for elever med samisk i fagkretsen i	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis .
videregående skole Søknadsfrist : 01.02.10	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1b.2010
Faglig kompetanseheving .	Fágalaš gelbbolašvuođa bajideapmi .
Søknadsfrist 01.03.10	Ohcanáigemearri lea
Stipend til høyere utdanning .	2010 Stipeanddat alit ohppui
Søknadsfrist vårsemester 2009 : 01.02.10	Ohcanáigimearri jagi 2010 giđđaoahppobadjái lea guovvamánu 1 .
Søknadsfrist høstsemester 2009 : 01.10.10	Ohcanáigimearri jagi 2010 čakčaoahppobadjái lea golggotmánu 1 .
Barnehager :	Mánáidgárddit
Tilskudd til samiske barnehager :	Doarjja sámi mánáidgárddiide .
Søknadsfrist : 01.02.10	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1b.2010
Tilskudd til samiskopplæring for samiske barn i norsk barnehage :	Doarjja sámi mánáid sámegiela oahpahussii norgalaš mánáidgárddiin .
Det kan søkes om støtte frem til 15.10.10 .	Ohcanáigi lea gitta golggotmánu 15b.2010 .
Søknadene behandles fortløpende .	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga .
Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid .	Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui .
Søknadsfrist 01.04.10	Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1b.2010
Språkprosjekter .	Giellaprošeaktaruđat
Språk prosjekter innenfor forvaltingsområdene	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu siskkobealde
Språk prosjekter utenfor forvaltingsområdene	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde
Søknadsfrist : 01.03.10	Ohcanáigemearri lea njukčamánu1b .
Samisk kulturutvikling :	Sámi kulturovddideapmi
Tilskudd til samisk litteratur , musikk , kulturtiltak for samiske barn og unge , andre samiske kulturtiltak og samiskspråklige	Doarjja sámi girjjálašvuhtii , musihkkii , kulturdoabmabijut mánáid ja nuoraid várásimmabijut , eará sámi kulturdoaimmaide ja sámegielat govvasárggusráidduide .
Søknadsfrist for litteraturutgivelser : 01.04.10	Ohcanáigimearri girjjálašvuođaalmmuhemiid lea
Søknadsfrist for musikkutgivelser : 01.04.10 .	cuoŋománu 1b.2010 Ohcanáigemearri musihkkaalmmuhemiide lea
Kulturtiltak for barn og unge har åpen søknadsfrist frem til 01.09.10 .	Kulturdoabmabijut mánáid ja nuoraid várás lea ohcanáigi gitta čakčamánu 1 b rádjái .
Søknadene behandles fortløpende	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga .
Andre kulturtiltak har åpen søknadsfrist frem til 01.09.10 .	Eará sámi kulturdoaimmaide lea ohcanáigi gitta čakčamánu 1 b rádjái .
Søknadene behandles fortløpende .	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga .
Søknadsfrist for samiskspråklige tegneserier : 01.03.10 .	Ohcanáigimearri sámegielat govvasárggusráidduide lea njukčamánu 1 b .
Samiske forlag :	2010 Sámi lágádusat
Søknadsfrist : 01.02.10 .	Ohcanáigimearri lea guovvamánu 1b.2010
Samiske møteplasser	Sámi deaivvadansajit
Søknadsfrist : 01.02.10 Samefolkets fond	Ohcanáigimearri lea guovvamánu 1.b.2010
Språkutvikling .	Sámeálbmotfoanda
Søknadsfrist 01.03.10	Giellaovddideapmi
Tradisjonell kunnskap - Dokumentasjons- og formidlingsprosjekter .	Árbediehtu - Duođaštan- ja gaskkustanprošeavttat
Søknadsfrist 01.03.10 Litteraturprosjekter .	Ohcanáigimearri lea njukčamánu 1. b. 2010
Søknadsfrist : 01.04.10	Girjjálašvuođaprošeavttat . .
Støtte til Næringsutvikling	Ohcanáigemearri čuoŋománu 1b.2010
Variert næringsliv	Ealáhusovddideapmi
Marine næringer	Mariidna ealáhusat
Jordbruk	Eanadoallu
Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner .	Ohcanáigemearit lea guovvamánu 1b,cuoŋománu 1. b ja
Næringskombinasjoner	čakčamánu 1.b.2010 .
Søknadsfrister : 01.02.2010 , 01.04.2010 , 01.09.2010	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma .
Etablererstipend	Lotnolasealáhusat
Søknadsfrist : 01.02.2010	Álggaheaddjiidstipeanda
Sametingets midler til duodji	2010 Sámedikki doarjja duodjái
Støtte til investering og utviklingstilskudd	Investeren- ja ovddidandoarjagat
Søknadsfrister : 01.02.2010 , 01.04.2010 , 01.09.2010	Ohcanáigemearit lea guovvamánu 1b,cuoŋománu 1. b ja čakčamánu 1.b.2010
Støtte til velferdsordninger ( behandles fortløpende )	Čálgoortnegat ( Ohcamat meannuduvvojit dađistaga . )
Søknadsfrist 01.02.10	Vuovdinbáikkit duoji várás
Støtte innenfor kulturminnevern	Ohcanáigemearri guovvamánu 1b.2010
Søknadsfrist 01.02.2010	Kulturmuitosuodjalus
Støtte til helse-og sosialprosjekter	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b .
Søknadsfrist 01.02.2010	Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat
Støtte til samiske organisasjoner .	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b .
Følgende organisasjoner har søknadsfrist 01.02.10 :	Sámi organisašuvnnat Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b .
Samiske hovedorganisasjoner :	2010 Sámi váldoorganisašuvnnat
Samiske grenseoverskridende organisasjoner	Rájáidrasttideaddji sámi organisašuvnnaide
Samiske næringsorgansiasjoner	Sámi dásseárvoorganisašuvnnat
Samiske likestillingsorganisasjoner	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1 b .
Følgende organisasjoner har søknadsfrist 01.03.10	Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmmisoađi
Samiske kulturorganisasjoner	geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin .
Fullstendige utlysningstekst og nærmere informasjon om de enkelte tilskudd finnes på sametingets hjemmeside www.samediggi.no under tilskudd og stipend , eller ved henvendelse til Sametinget , tlf. 78 47 40 00. http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=3375&MId1=2957&back 1 =	Ollislaš almmuhusaid ja eanet dieđuid iešguđet doarjagiid birra gávnnat Sámedikki neahttasiidduin www.samediggi.no « Doarjagat ja stipeanddat » vuolde , dahje vádde oktavuođaid Sámedikkiin , tlf. 78 47 40 00. http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=3375&MId1=2957&back=1&sprak=samisk
Søknadene sendes til Sametinget , 9730 Karasjok .	Ohcan sádejuvvo Sámediggái , 9730 Kárášjohka .
Filer	Fiillat
Sametingets ungdomspolitiske utvalg 2010 - 2011	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi 2010 – 2011
Sametingsrådet har oppnevnt nye medlemmer til Sametingets ungdomspolitiske utvalg for perioden 2010 - 2011 .	Sámediggeráđđi lea nammadan ođđa lahtuid Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái áigodahkii 2010 - 2011 .
Johan Vasara fra Kautokeino er oppnevnt som leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg .	Johan Vasara , Guovdageainnus námmaduvvo jođiheaddjin .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.12.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 23.12.2009
Visepresident Laila Susanne Vars Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Laila Susanne Vars Sametinget ©Johan Mathis Gaup
De oppnevnte medlemmene og varamedlemmene er som følger : Johan Vasara , Kautokeino - varamedlem er John Asle Boine Somby , Nesseby .	Nammaduvvon lahtut ja várrelahtut leat : Johan Vasara , Guovdageaidnu - várrelahttu John Asle Boine Somby , Unjárga .
Siw Kristin Johnsen , Lavangen - varamedlem er Kristina Torbergsen , Skjervøy .	Siw Kristin Johnsen , Loabát - várrelahttu Kristina Torbergsen , Skiervá .
Karen Marit Siri , Tromsø - varamedlem er Ailo Kemi Gjerpe , Karasjok .	Karen Marit Siri , Romsa - várrelahttu Ailo Kemi Gjerpe , Kárášjohka .
Mats Jonas Pavall , Fauske - varamedlem er Sandra Nystø Ráhka , Tysfjord .	Mats Jonas Pavall , Fuoisku - várrelahttu Sandra Nystø Ráhka , Divttasvuotna .
Sagka Danielsen , Brekken - varamedlem er Anja Labj , Røros .	Sagka Danielsen , Brekken - várrelahttu Anja Labj , Plassje / Røros .
Som leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg oppnevnes Johan Vasara fra Kautokeino .	- Sámediggeráđi bealis leat mii hui ilus go mis leat nu olu čeahpes , servvodatberošteaddji nuorat Sámis .
Blant de mange forslagene som var kommet inn til rådet har vi valgt ut ungdommer som hører til ulike regioner og som på hver sin måte har vist at de er gode representanter for samene over hele landet , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Daid máŋggaid evttohusaid gaskkas leat mii válljen nuoraid geat gullet iešguđet guovlluide ja geat leat iešguđetládje čájehan ahte sii leat buorit ovddasteaddjit sápmelaččaide olles riikkas , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Sametingets ungdomspolitiske utvalg ( SUPU ) skal arbeide selvstendig og på eget initiativ fremme aktuelle saker som de ønsker at Sametinget skal behandle .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ( SNPL ) galgá bargat iešheanalaččat ja ovddidit Sámediggái áššiid mat sámenuoraid mielas leat áigeguovdilat ja maid Sámediggi berre gieđahallat .
- Blant SUPUs medlemmer finner vi det samiske samfunnets fremtidige ledere og veivisere .	- Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti lahtuid searvvis leat sámi servodaga boahttevaš jođiheaddjit ja ofelaččat .
Utvalget er et veldig nyttig arena for ungdom som ønsker å engasjere seg mer i politisk arbeid .	Lávdegoddi leage ávkkálaš nuoraide geat háliidit joatkit politihkalaš bargguiguin .
Vi i Sametingsrådet ønsker Sametingets ungdomspolitiske utvalg til lykke med sitt viktige arbeid , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Mii Sámediggeráđis sávvat lihku Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái sin dehálaš bargui , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars , gii lea lávdegotti bissovaš oktavuođaolmmoš Sámediggeráđis .
Sametingspresidentens nyttårstale	Sámediggepresideantta ođđajágisárdni
Her er nyttårstalen til sametingspresident Egil Olli . Talen er blitt sendt på NRK 1 01.01.2010 kl.17 .	Dá lea sámediggepresideantta Egil Olli ođđajágisárdni maid doalai NRK ; s ođđajagimánu 1.b.dii.17.50 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 01.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.01.2010
Egil Olli Denis Caviglia	Denis Caviglia
Godtfolk Jeg håper dere har hatt en fredelig julehøytid , og en god start på det nye året .	Buorit olbmot Sávan dis leat leamaš ráfálaš juovlabasit , ja buorre álgu ođđa jahkái .
Det gamle året har vært spesielt på mange områder , både for oss samer og for andre urfolk .	Vássán jahki lei erenoamáš máŋgga dáfus , sihke midjiide sámiide , ja eará álgoálbmogiidda .
Her hjemme fylte Sametinget 20 år , vi delte ut gratis læremidler til skolene og dermed slipper vi å ty til stensilark i undervisningen .	Dáppe ruovttus devddii Sámediggi 20 jagi , mii juolludeimmet skuvllaide nuvttá oahpponeavvuid ja mánát eai dárbbaš šat stensiillaide dorvvastit .
Samiske kulturaktører og idrettsutøvere har vært gode ambassadører for det samiske samfunn .	Sámi kulturbargit ja valáštallit leat fas dovddusin dahkan ja ovddidan sápmelašvuođa .
I København har vi sammen med andre urfolk informert verdenssamfunnets ledere på hvilken måte og hvor sterkt , klimaendringene påvirker oss .	Københámmanis leat mii ja eará álgoálbmogat muitalan máilmmi riikkaide mo ja man garrasit dálkkádat rievdamat váikkuhit midjiide .
Og selv om resultatet ikke ble som vi ønsket , så har vi likevel tatt et skritt i riktig retning .	Ja , vaikko vel boađus ii šaddan nu buorre , de lei aŋkke lávki ovddosguvlui .
Klimaendringene er trolig vår tids største utfordring .	Dálkkádat rievdan soaitá leat min áiggi stuorámus hástalus .
Årstidene er ikke lenger slik de var , isen smelter og havnivået kan stige .	Jahkodagat eai leat nugo ovdal , jiekŋa suddá ja áhpi soaitá ahcit .
Urfolk og fattige land rammes sterkest og små øyer kan forsvinne .	Eanemusat čuohcá dát álgoálbmogiidda , geafes riikkaide ja smávva sulluide , mat sáhttet jávkat .
Også vi samer må ta vare på vår natur .	Mii sámit fertet maiddái gáhttet iežamet luonddu .
Derfor er det viktig å være kritisk til vår bruk av utmark , vidder , elver og vann .	Danne lea dárbu árvvoštallat mo mii geavahit mehciid , duoddariid ja čáziid .
I våre egne områder har vi andre utfordringer .	Min ruovttuguovlluin leat maid eará hástalusat .
Våre barn og unge lider på grunn av mobbing , både på skolen og i fritiden .	Min mánát ja nuorat gillájit givssideami geažil , sihke skuvllain ja astoáiggis .
Det bekymrer meg sterkt .	Dát váivvida mu .
Derfor vil Sametinget be om at det i barnehager , skoler og hjem skapes holdninger og verdier som bidrar til en trygg oppvekst i et flerkulturelt samfunn .	Danne bivdá Sámediggi mánáidgárddiid , skuvllaid ja ruovttuid hukset guottuid ja árvvuid mat addet oadjebas bajásšaddama máŋggakultuvrralaš servodagas .
Vi skal være mot andre slik vi forventer at andre er mot oss .	Mii galgat earáid vuostá láhttet , nugo ieža háliidat , ahte earát láhttejit , min vuostá .
Det er en glede for meg å se at flere kan ta i bruk samisk i hverdagen .	Munnje lea illun oaidnit , go eanet olbmot , besset geavahit sámegiela árgabeaivvis .
Lavangen kommune er kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk , og har opprettet sitt eget språksenter .	Loabát gielda lea searvan sámegiela hálddašanguvlui ja lea ásahan giellaguovddáža .
Samiske møteplasser er viktige for bruken av samisk språk .	Sámi deaivvadanbáikkit , leat dehálaččat , giela geavaheamis .
Derfor ønsker vi å opprette flere slike møteplasser , så som i Trondheim og Tromsø , og vi ønsker å styrke og forbedre dagens tilbud i Oslo .	Danne háliidit mii ásahit deaivvadanbáikkiid , nugo Troandimii ja Tromsii , ja áiggošeimmet maiddái buoridit dálá fálaldaga Oslos .
Helse- og sosialtjenesten for samene er ikke god nok .	Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus sámiide ii leat doarvái buorre .
Disse tjenestene må tilpasses våre behov .	Daid bálvalusaid ferte heivehit min dárbbuide .
Vi trenger flere helse- og omsorgsarbeidere , som behersker samisk språk , og som har samisk kulturkunnskap .	Mii dárbbašit eanet dearvvašvuođa- ja fuolahusbargiid , geat máhttet sámegiela ja geain lea kulturmáhttu .
Men , der det ikke finnes samiskspråklige arbeidere , må vi skaffe tolkehjelp .	Muhto doppe gos eai leat sámegielat bargit , dohko dárbbašit dulkaveahki .
I dag mangler vi samiske tolker og derfor må det opprettes en permanent tolkeutdanning .	Dál eai leat doarvái dulkkat ja danne ferte ásahit bistevaš dulkaoahppu .
Sametinget vil være med på å opprette et ressurssenter for helse- og omsorgsarbeidere , hvor de kan få opplæring i samisk språk og der de kan tilegne seg samisk kulturforståelse .	Sámediggi áigu leat mielde ásaheamen resursaguovddáža , dearvvašvuođa ja fuolahusbargiide , gos ohppet sámegiela ja ožžot sámi kulturáddejumi . Mii áigut maiddái hukset báikkiid gos nuorat ja boarrásat sáhttet deaivvadit .
Vi vil også opprette møtesteder der ungdom og eldre kan treffes .	Nu mii sávvat ahte árvvolaš árbedieđut lunddolaččat fievrreduvvojit buolvvas bulvii .
På denne måten ønsker vi at verdifull tradisjonell kunnskap naturlig overføres fra generasjon til generasjon .	Mii háliidat nannet verddevuođa ja leat álggahan barggu mii galgá buoridit gulahallama olbmuid gaskka .
Sametinget støtter Kystfiskeutvalgets forslag .	Sámediggi doarju Riddoguolástuslávdegotti árvalusaid .
Vi har arrangert folkemøter i fjorddistrikt hvor folk har fremmet sine synspunkter .	Mii leat doallan álbmotčoahkkimiid , gos leat gullan maid olbmot oaivvildit .
Dette vil vi ta med i våre vurderinger når vi fremmer saken overfor Regjering og Storting .	Dáid árvalusaid áigut vuhtii váldit , go ovddidat ášši Ráđđehussii ja Stuorradiggái .
Fangstrettighetene i disse områdene må innlemmes i norsk lov , og lokalbefolkningen må ha en sterk medinnflytelse i forvaltningen av ressurssene .	Dát bivdovuoigatvuođat galget nannejuvvot láhkii , ja báikki olbmuin galgá leat dadjamuš , mo riggodagaid hálddaša .
Sametingets syn er at nærhet gir rett , uavhengig av etnisitet .	Sámedikki oaidnu lea ahte lagašvuohta addá vuoigatvuođa , beroškeahttá etnalaš gullevašvuođas .
Sametinget godtar ikke at sjølaksefiskerne holder på å miste sine fiskerettigheter .	Sámediggi ii dohkket ahte mearraluossabivdit leat massimin bivdovuoigatvuođaid .
Denne urettferdigheten må rettes opp ved at staten endrer sin politikk .	Danne gáibidit mii ahte stáhta njulge dán eahperehálaš politihka .
Naturressursene i våre områder skal styrke lokalsamfunnene .	Min guovlluid luondduriggodagat galget leat ávkin báikegottiide .
Vi godtar ikke at mineraler og andre ressurser tas ut fra våre områder , uten at vi er forespurt .	Dál ii galgga sáhttit dušše viežžat minerálaid , ja eará riggodagaid , min guovlluin , jearakeahttá mis .
Ressursene skal komme lokalsamfunnene til gode for å sikre livsgrunnlaget og for å styrke bosettingen .	Mii áigut baicce bargat báikegottiid beale ja nie nannet ássama , ja olbmuid birgejumi .
Ressursbruken skal bygge opp nye tilbud og nye arbeidsplasser for å få unge til å komme tilbake til sine hjemplasser .	Resursaávkkástallamis lea dárbu hukset ođđaáigásaš fálaldagaid ja bargosajiid mat geasuhit oahppan nuoraid ruvttoluotta iežaset ruovttubáikkiide .
Vi ønsker å opprettholde og fornye våre tradisjonelle næringer .	Min árbevirolaš ealáhusaid galgá bisuhit ja ođasmahttit .
Derfor vil Sametinget være med å bidra både i jordbruks- og reindriftspolitikken , og gjennom dette styrke grunnlaget for disse næringene .	Danne áigu Sámediggi váikkuhit sihke eanadoallo- ja boazodoallu politihka , ja nu sihkkarastit nana vuođđoeavttuid daidda .
I samiske områder planlegges flere vindmølleparker , nye veier og nye strømlinjer .	Sámi guovlluide plánejit hukset eanet bieggamilluid , geainnuid ja ođđa el-fápmolinjáid .
Sametingets mål er ikke å hindre dette , men vi skal ha en mulighet til å påvirke hvor og hvordan slik virksomhet skjer og dermed bidra til å finne løsninger for framtidens energibehov .	Sámedikki áigumuš ii leat gieldit buot dáid huksemiid , muhto mis galgá leat vejolašvuohta váikkuhit , mo ja gosa dáid hukse , ja nu leat miige mielde čoavdimin energiija dárbbuid .
For meg er det viktig å ta ansvar for vår generasjon og for kommende generasjoner .	Munnje lea dehálaš ollašuhttit min geatnegasvuođaid , iežamet ja boahttevaš sohkabuolvvaide .
Derfor må vi ta vare på vår historie og vår samtid , og slik trygge vår fremtid .	Danne fertet mii áimmahuššat , min vássán historjjá , min dálá eallima , ja min boahtte áiggi .
Slik viser vi respekt for vår tradisjonelle ressursbruk og vårt verdigrunnlag , og respekt for våre medmennesker og alt levende liv .	Nu mii árvvus atnit iežamet árbevirolaš resursaávkkástallama ja iežamet guottuid , sihke olbmuide ja elliide .
Og slik ivaretar vi vår identitet og de grunnleggende verdier som gjør oss til et eget folk .	Ja nu mii gáhttet dan vuođu , mii hábme min identitehta , ja dahká min sierra álbmogin .
Tanarapporten på høring	Deanujogaraporta gulaskuddamis
I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven slo Stortinget fast at rettighetene til fiskeressursene i Tanavassdraget tilligger lokalbefolkningen i elvedalen , og at forvaltningen av ressursene skal være lokal og rettighetsbasert .	Finnmárkkulága meannudeami oktavuođas nannii Stuorradiggi ahte Deanujoga guolleresursa ­vuoigatvuođat gullet Deanuleagi ássiide , ja dáid resurssaid hálddašeapmi galgá leat báikkálaš ja vuoigatvuođavuđot .
Stortinget ga Kongen myndighet til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om forvaltningen .	Stuorradiggi attii Gonagassii válddi mearridit láhkaásahusa mas lagat mearrádusat hálddašeapmái .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 04.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.01.2010
For å følge opp Stortingets vedtak oppnevnte Miljøverndepartementet 6. juni 2008 et bredt sammensatt utvalg som fikk i oppdrag å utrede forslag til lokal forvaltning av fiskeressursene i vassdraget .	Čuovvolan dihte Stuorradikki mearrádusa nammadii Birasgáhttendepartemeanta geassemánu 6. b. 2008 viidát čohkkejuvvon lávdegotti , mii oaččui bargun čielggadit evttohusa movt báikkálaččat hálddašit joga guolleresurssaid .
Tanautvalget ble bestående av Reidar Varsi , Edvard Nordsletta , Ingrid Nordal , Karl-Arne Larsson , Frank Martin Ingilæ , Kjell Harald Sæther , Audhild Schanche og Heidi Ekstrøm .	Deanujogalávdegoddái nammaduvvojedje Reidar Varsi , Edvard Nordsletta , Ingrid Nordal , Karl-Arne Larsson , Frank Martin Ingilæ , Kjell Harald Sæther , Audhild Schanche ja Heidi Ekstrøm .
Enstemmig forslag	Ovttajienalaš mearrádus
Tanautvalget la fram sin rapport 3. desember 2009 og presenterte da et enstemmig forslag til lokal forvaltning av fiskeressursene i Tanavassdraget .	Deanujogalávdegoddi attii raporttas juovlamánu 3. b. 2009 ja ovddidii dalle ovttajienalaš evttohusa das movt báikkálaččat hálddašit Deanujoga guolleresurssaid .
Utvalgets hovedforslag er at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan - Tanavassdragets fiskeforvaltning - som skal overta ansvar og oppgaver som i dag er tillagt statlige myndigheter .	Lávdegotti váldoevttohus lea ahte ásahuvvo báikkálaš hálddašanorgána - Deanujoga guolástushálddašeapmi - mii galgá váldit badjelasas ovddasvástádusa ja doaimmaid mat dál gullet stáhtalaš eiseválddiide .
De viktigste oppgavene vil være å organisere fisket , sørge for tilstrekkelig fiskeoppsyn og forvalte inntektene fra salg av fiskekort .	Deaŧaleamos doaibman leat organiseret guolástusa , fuolahit dohkálaš bivdobearráigeahču ja hálddašit dietnasiid mat bohtet bivdokoarttaid vuovdimis .
Tanavassdragets fiskeforvaltning skal også bidra til langsiktig bevaring av fiskeressursene og delta i samarbeidet med Finland om forvaltningen av vassdraget .	Deanujoga guolástushálddašeapmi galgá maiddái fuolahit guhkes áigge badjel guolleresurssaid suodjaleami ja searvat ovttasbargui Suomain joga hálddašeami hárrái .
Som del av arbeidet har utvalget også drøftet den alvorlige situasjonen for mange av laksebestandene i Tanavassdraget .	Oassin barggus lea lávdegoddi maiddái ságastallan luossanáliid suorggahahtti dili birra Deanujogas .
Det er bred enighet om at det er nødvendig å sikre et mer bærekraftig fiske , og at overenskomsten mellom Norge og Finland snarest må moderniseres i tråd med føre-var-tilnærmingen i laksefisket .	Lávdegoddi lea viidát ovttamielalaš das ahte lea dárbu sihkkarastit eanet ceavzilis bivddu , ja ahte soahpamuš mii lea Norgga ja Suoma gaskka galgá jođáneamos lági mielde ođasmahttojuvvot ovdagihtii várrugas-lagadeami ektui go guoská luossabivdui .
Høringsbrevet kan leses i sin helhet her .	Gulaskuddanreivve ollislaččat sáhttá lohkat dákko .
Kilde : Miljøverndepartementet	Gáldu : Birasgáhttendepartemeanta
Filer	Fiillat
Pilotprosjekt for å styrke jordbruket i Indre-Finnmark	Ovddasmanni prošeakta eanadoalu nannema várás Sis-Finnmárkkus
I Indre-Finnmark har mange bruk blitt nedlagt .	Sis-Finnmárkkus leat ollu doalut heaittihuvvon .
Sametinget , Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Finnmark inviterer Porsanger , Kautokeino og Karasjok til fellesmøte for å styrke jordbruket i Indre-Finnmark .	Sámediggi , Innovašuvdna Norga ja Finnmárkku fylkkamánne bovdejit Porsáŋggu , Guovdageainnu ja Kárášjoga oktasaš čoahkkimiid gos ságastallat mo nánnet eanadoalu Sis-Finnmárkkus .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 04.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.01.2010
I 2009 har Sametinget , Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Finnmark hatt flere møter med bønder for å diskutere hva som må til for å sikre jordbruket i Indre-Finnmark .	2009:s leat Sámedikkis , Innovašuvdna Norggas ja Finnmárkku fylkkamánnis leamaš máŋga čoahkkima boanddaiguin gos leat ságastallan maid fertešii bargat sihkkarastin dihte eanadoalu Sis-Finnmárkkus .
Partene er enige om å samarbeide om å legge til rette for et levedyktig jordbruk .	Bealit leat ovttamielalaččat das ahte láhčit diliid birgenvejolaš eanadoalu várás .
I kommunene Porsanger , Kautokeino og Karasjok har det vært en nedgang i antall melkekyr på 23 % fra 2003 til 2009 , mens det i Finnmark og resten av landet har vært en reduksjon på 7-8 % .	Porsáŋggu , Guovdageainnu ja Kárášjoga gielddain lea mielkegusaid lohku njiedjan 23 %:in jagi 2003 rájes jagi 2009 rádjai , go fas Finnmárkkus ja muđui riikkas lea dát lohku njiedjan 7-8 % .
Størst nedgang har det vært i Karasjok med 34 % .	Eanemusat lea njiedjan Kárášjogas 34 %:in .
Når det gjelder antall bruk med sau har det vært en nedgang på 42 % mens det i Finnmark har vært en nedgang på 9 % .	Sávzadoaluid lohku fas lea njiedjan 42 %:in , ja muđui Finnmárkkus lea njiedjan leamaš 9 % .
Sametingets samarbeidspartnere har derfor invitert disse tre kommunene til et møte den 06. januar 2010 på Sametinget for å diskutere hva man kan gjøre for å snu denne negative utviklingen .	Danne leat Sámedikki ovttasbargobealit bovden dán golbma gieldda čoahkkimii ođđajagimánu 6. b. 2010 Sámediggái , ságastallat movt sáhtášii jorgalahttit dán negatiivvalaš ovdáneami .
Det er kommunenes ansvar å legge til rette for næringsutvikling .	Gielddain dat lea ovddasvástádus láhčit diliid ealáhusovddideapmái .
Sametinget vil være med å finansiere deler av dette pilotprosjektet som kommunene vil få tilbud om å realisere .	Sámediggi áigu searvat dán ovddasmanni prošeavtta oasseruhtadeapmái ja gielddat ožžot fálaldaga čađahit dan .
Hvis dette pilotprosjektet blir vellykket vil Sametinget vurdere om liknende prosjekter kan gjennomføres i andre områder med samme utfordringer .	Jos dáinna ovddasmanni prošeavttain lihkostuvvat , de áigu Sámediggi árvvoštallat ahte sáhtášii go sullasaš prošeavttaid čađahit eará guovlluin ge gos leat seammalágan hástalusat .
Møtet begynner onsdag 06.01.2010 kl.12 .	Čoahkkin álgá gáskaváhku 06.01.2010 dii.12 .
00 på Sametinget .	00 Sámedikkis .
Pressen inviteres til møtet .	Preassa bovdejuvvo čoahkkimii .
Rådsmedlem Marianne Balto deltar på møtet .	Ráđđelahttu Marianne Balto oasálastá čoahkkima .
Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
Mobil	Mobila
48 06 33 58	48 06 33 58
Filer	Fiillat
Sametingets valgseminar	Sámedikki válgaseminára
Sametinget arrangerer valgseminar 25.-26.01.10 , på RICA hotell i Karasjok .	Sámediggi lágida válgaseminára 25.-26.01.10 , RICA hoteallas Kárášjogas .
Seminaret er først og fremst ment for de som har vært med på å gjennomføre valget , men det er åpent for alle .	Seminára lea sidjiide geat leat leamaš mielde válgačađaheamis , muhto lea rabas buohkaide .
Publisert av Somby , Dina Nilsdatter .	Almmuhan Somby , Dina Nilsdatter .
Sist endret 25.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.01.2010
Sametingsvalget 2009 er avholdt og H.M. . Kongen har åpnet det 6. sameting .	2009 sámediggeválga lea čađahuvvon ja Gonagaslaš Majestehta Gonagas lea rahpan 6. sámedikki .
Sametinget ønsker å takke alle kommunene for en meget god valggjennomføring .	Sámediggi háliida giitit buot gielddaid dan ovddas go válggaid čađaheapmi manai nu njuovžilit .
Vi fikk alle sammen nye utfordringer ved omleggingen til ny valgordning .	Midjiide buohkaide buvttii ođđa válgaortnet ođđa hástalusaid .
Nå er det på tide å evaluere valget .	Dál lea áigi evalueret válggaid .
Vi legger opp til et innholdsrikt program med innlegg fra mange aktører som til sammen utgjør bredden av de som er i sving for å avholde et nasjonalt valg .	Mii leat ráhkadan viiddis prográmma mas sáhkavuoruid dollet ollugat sis geat lávejit leat mielde nationála válgga čađahanbarggus .
Her får vi innlegg fra både departement , systemleverandører , valgmedarbeidere og media .	Dán semináras dollet sáhkavuoruid sihke departemeanta , vuogádatlágideaddjit , válgabargit ja mediat .
Vi har også invitert gjesteforelesere som med sin erfaringsbakgrunn bør ha gode forutsetninger for å reflektere over sametingsvalget fra sitt ståsted .	Mii leat maiddái bovden muhtun guosselogaldalliid , geain berrejit sin vásihusduogáža mielde leat buorit eavttut árvvoštallat sámediggeválgga sin vuolggasajisteaset .
Vi tror det blir noen fine dager med valgrefleksjon i mørketiden .	Mii jáhkkit ahte šaddet soames hávskes beaivvi válgaárvvoštallamiiguin sevdnjes áiggis .
Filer	Fiillat
Program valgevalueringsseminar norsk	Válgaseminára prográmma dárogillii
Program valgevalueringsseminar samisk	Válgaseminára prográmma sámegillii
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 07.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.01.2010
4.2.2.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	4.2.2.1 Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfrist 1. februar 2010 .	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá , eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Eleven må være heltidselev ved et lærested godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning	Oahppi ferte leat ollesáigeoahppi dakkár oahpposajis mas lea vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga Stáhta loatnakássas
Bekreftelse fra lærestedet for elevstatus og opplæring i samisk vedlegges søknaden	Skuvlla duođaštus oahppistáhtusis ja oahpahusas sámegielas biddjojuvvo mielde ohcamii
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Stipendet fordeles forholdsmessig mellom :	Stipeanda juhkkojuvvo gorálaččat :
- Elever som tar samisk som førstespråk	- ohppiide geain lea sámegiella vuosttaš giellan
- Elever som tar samisk som andrespråk	- ohppiide geain lea sámegiella nubbin giellan
- Elever som har samisk som fremmedspråk	- ohppiide geain lea sámegiella vierisgiellan
Elever med samisk som andrespråk får 25 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk .	Ohppiide geain lea sámegiella nubbin giella , vuoliduvvo stipeanda 25 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan .
Elever som har samisk som fremmedspråk får 50% reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk .	Ohppiide geain lea sámegiella amas giella , vuoliduvvo stipeanda 50 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan
Innenfor hver av språkgruppene fordeles den årlige stipendrammen likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier .	Juohke giellajoavkku siskkobealde juogaduvvo jahkásaš stipeandarámma nu ahte doarjjavuoiga-dahttojuvvon oahppit geat devdet juolludaneavttuid , ožžot ovtta mađe guhtege .
Maksimalt stipend er inntil kr 10 000 pr. undervisningsår pr. elev .	Stipeanda lea eanemusat gitta 10 000 ru rádjai oahppojagis oahppi nammii .
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre .	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra .
For 2010 avsettes kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole .	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 400 000 ru stipeandan sámi joatkkaskuvllaid ohppiide geain sámegiella lea fágasuorggis .
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Rådsmøte i Tromsø	Sámediggeráđđi Tromssii
Sametingsrådet 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sámediggeráđđi 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup
Sametingsrådet har møte i Tromsø 12. - 14. januar .	Sámediggeráđđi doallá ráđđečoahkkima Tromssas dán mánu 12. - 15. beaivve rádjai .
Rådet skal blant annet møte ordførerne i Skånland , Evenes og Tjeldsund kommune .	Ráđđi áigu earret eará deaivvadit Skániid , Evenášši ja Dielddanuori suohkaniguin .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 11.01.2010
Rådsmøtet begynner tirsdag 12. januar kl. 09.00 12.01.10 på Rica Ishavshotell i Tromsø .	Ráđđečoahkkin álgá maŋŋebárgga ođđajagimánu 12. beaivve diibmu 09.00 Rica Ishavshotellas Tromssas .
- Røyrvik kommune , Røyrvik kommune - Samarbeidsavtale 2010 - Søknad om tilskudd til hovedprosjektet utvikling av sørsamisk språk og kulturkompetanse i Røyrvik kommune .	Áššelistu : - Referáhta áššit - Raavrhvijhke suohkan - Ovttasbargošiehtadus 2010 - Doarjjaohcan váldoprošektii lullisámi giela ja kulturgelbbolašvuođa ovdánahttimii Raavrhvijhke suohkanis .
- Samisk kunstnersenter , Karasjok kommune - Søknad om støtte til omorganisering .	- Sámi dáiddárguovddáš , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan ođđasisorganiseremii .
- Teaterfabrikken - Søknad forprosjekt Speil , Vadsø kommune .	- Teáhterfabrihkka - ohcan ovdaprošektii Speajal , Čáhcesullo gielda .
- Namdal historielag , Namsskogan kommune - Søknad om støtte til utgivelse av bokmanus om samen Jakob Berner Dærga .	- Namdal historjásearvi , Nååmesjenvuemie suohkan - Doarjjaohcan almmuhit girjemánusa sápmelačča Jakob Berner Dærga birra .
- Midtnight Sun Marathon- Tromsø kommune- Samisk uke i Tromsø .	- Midtnight Sun Marathon- Romssa suohkan- Sámi vahkku Romssas .
- Sámi allaskuvla , Kautokeino kommune - Samiske grenseoverskridende organisasjoner - Etablering og drift av hovedkontoret for WINHEC .	- Sámi allaskuvla , Guovdageainnu suohkan - Sámi rájáidrasttildeaddji organisašuvnnat - WINHEC váldokantuvrra ásaheapmi ja doaimmaheapmi .
- Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregion , Sør-Varanger kommune - Søknad om støtte til gjennomføring av Barents Indigenous Peoples congress 2010 og konferansen Co-existence in the artic .	- Barentsregiovnna álgoálbmogiid bargojoavku , Mátta- Várjjat gielda - Doarjjaohcan čađahit Barents Indigenous Peoples congress 2010 ja Co-existence in the artic konferánssa .
- Innspill til jordbruksforhandlingene 2010. - Vurdering av behovet for et kompetansesenter for utmarksnæring .	- Mearkkašumit eanandoallošiehtadallamiidda 2010. - Guorahallan meahcásteami gelbbolašvuođaguovddáža dárbui .
- Vindkraft- og kraftledningsprosjekter på Fosen .	- Bieggamillo- ja el-fápmolinjá prošeavttat Fosenis .
- Søknad om tilleggsbevilgning for basisutstilling Østsamisk museum .	- Ohcan lassidoarjaga vuođđočájáhussii , Nuortalaš musea .
- Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling .	- Geográfalaš doaibmaguovlu ohcanvuđot doarjagiidda ealáhusovddideapmái .
- Direktebevilgninger 2008 - Språksentre .	- Njuolggodoarjagat 2008 - Giellaguovddážat .
- Sametingets årsmelding 2009. - Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige .	- Norgga ja Ruoŧa Boazodoallokonvenšuvdnašiehtadallamat .
- Grendeskoler i samiske områder - drøfting .	- Giliskuvllat sámi guovlluin - guorahallan .
Andre møter : 12.01.10 kl. 09.00 - 11.00 : Møte med Miljø- og næringsteamet i Sametinget 13.01.10 kl. 13.00 - 14.00 : Møte med Ordførerne i Skånland , Evenes og Tjeldsund kommune	09.00 - 11.00 Čoahkkin Biras- ja ealáhusčumppiin 13.01.10 kl. . 13.00 - 14.00 Čoahkkin Skániid , Evenášši ja Dielddanuori suohkaniid sátnejođiheddjiiguin .
Mer informasjon : Sametingets kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby på telefon 481 44 696 eller på epost : jan.roger.ostby@samediggi.no	Eanet dieđut oaččut Sámedikki gulahallandirektievrras Jan Roger Østbys 481 44 696 dahje epoastta bokte jan.roger.ostby@samediggi.no
Sametinget vil ikke forby bruk av samekofte i retten	Sámediggi ii áiggo gieldit sámegávtti geavaheames rievttis
Sametingsrådet støtter de grunnleggende verdier som ligger til grunn for en regulering av religiøst og politisk betingede plagg og symboler i domstolene , men er ikke enig i at reglene også skal omfatte bruk av samekofte .	Sámediggeráđđi doarju vuođđoárvvuid mat leat vuođđun oskkolaš ja politihkalaš biktasiid ja symbolaid reguleremii duopmostuoluin , muhto oaivvilda ahte njuolggadusat eai galgga guoskat sámegávtti geavaheapmái .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 14.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.01.2010
Sametingsrådet slutter seg til intensjonen i forslaget om hensynet til rettens og dommeres upartiskhet og uavhengighet , men vil imidlertid ikke støtte forslaget om å forby bruk av samekofte i retten .	Sámediggeráđđi guorrasa evttohusa ulbmilii ahte riekti ja duopmárat galggašedje leat bealátkeahtes ja sorjjasmeahttumat , muhto dattetge ii doarjjo evttohusa ahte gieldit sámegávtti geavaheames rievttis .
Sametingets høringssvar finnes i sin helhet under .	Sámedikki gulaskuddanvástádus lea mielddusin .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Høring av forslag til planveileder	Gulaskuddan plánabagadanevttohusas
Sametinget sender ut forslag til planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutvikling og samfunnsliv på høring .	Sámediggi sádde gulaskuddamii plánabagadanevttohusa sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastima geažil .
Høringsfrist er 26. mars 2010 .	Gulaskuddanáigemearri lea njukčamánu 26. b. 2010 .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.03.2010
Bakgrunnen for forslaget er iverksettelsen av ny plan- og bygningslov 1. juli 2009 .	Evttohusa duogážin lea ođđa plána- ja huksenláhka mii bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 .
Et hensyn som skal tas i planleggingen etter den nye loven er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutvikling og samfunnsliv .	Okta mii galgá vuhtii váldojuvvot plánemis dan ođđa lága mielde lea sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastin .
Sametinget er i loven pålagt plikten å delta i planleggingen , en plikt som og innebærer en rett til å reise innsigelse til arealplaner .	Lága mielde lea Sámediggi geatnegahtton searvat plánemii , ja dát geatnegasvuohta addá maiddái vuoigatvuođa buktit vuosteákkaid areálaplánaide .
Forslaget til planveileder klargjør grunnlaget for Sametinget deltaking i planarbeidet .	Plánabagadanevttohus čielggasmahttá mainna lágiin Sámediggi galgá searvat plánabargui .
Samisk versjon av plenveilederen vil bli lagt ut på Sametinget nettside .	Sámegielveršuvdna plánabagadusas biddjojuvvo Sámedikki neahttasiidui .
Kontaktpersoner er :	Oktavuohtaolbmot leat :
Seniorrådgiver Sunniva Skålnes , epost : sunnniva.skalnes@samediggi.no , tlf. 78 48 42 43	Seniorráđđeaddi Sunniva Skålnes , epoasta : sunnniva.skalnes@samediggi.no , tlf. 78 48 42 43
Seniorrådgiver Torvald Falch , epost : torvald.falch@samediggi.no , tlf. 950 64 655	Seniorráđđeaddi Torvald Falch , epoasta : torvald.falch@samediggi.no , tlf. 950 64 655
Link	Liŋka
Vedlegg II	Vedlegg II
Filer	Fiillat
Adresseliste	Adresseliste
Høringsnotat 14.01.10	Høringsnotat 14.01.10
Vedlegg I	Vedlegg I
Samiske pedagogiske fagdager i Kautokeino	Sámi pedagogalaš fágabeaivvit Guovdageainnus
Samiske pedagogiske fagdager 3.-4. mars 2010 i Kautokeino .	Sámi pedagogalaš fágabeaivvit njukčamánu 3.-4. b. . Guovdageainnus .
Påmeldingsfrist 28. januar .	Dieđiheapmi ođđajagemánu 28. b.
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 15.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 15.01.2010
Fagdagene har tema Språk som redskap for læring .	Fágabeivviid fáddá lea Giella oahppama reaidun .
Hovedforelesere er professor Nils Øivind Helander , professor Jon Todal , førsteamanuensis Jorun Høier og professor Kamil Øzerk .	Váldologaldallit leat professor Nils Øivind Helander , professor Jon Todal , vuosttašamanuensa JorunHøier ja professor Kamil Øzerk .
P arallelle sesjoner Det blir fire parallelle sesjoner : BeaivválašGiella - tegnspråk eller tegn som støtte i kommunikasjon , Demo digitale læremidler , Digitale versus konvensjonelle læremidler og Kartlegging og materiell på samisk .	Parallealla sešuvnnat Leat njeallje parallealla sešuvnna : BeaivválašGiella - veahkkegiella dahje mearkkat gulahallama doarjjan , Demo digitála oahpponeavvu , Digitála versus konvenšunealla oahpponeavvut , ja Kártenávdnasat sámegillii .
Paneldebatt og læremiddelutstilling	Panelaságastallanja oahpponeavvočájáhus
Paneldebatt om samisk og norsk språk i skolen .	Panelaságastallan sámegiela ja dárogiela birra sámi skuvllas .
Læremiddelutstilling med forlagene Davvi Girji , Iđut og Čálliid Lágádus .	Oahpponeavvočájáhusas leat Davvi Girji , Iđut og Čálliid Lágádus .
Fagdagene blir holdt i Diehtosiida .	Fágabeaivvit leat Diehtosiiddas .
Påmeldingsfrist 28. januar .	Dieđiheapmi ođđajagemánu 28. b.
Mer informasjon og påmelding www.statped.no/fagdager Eanet dieđut - válddes oktavuođa	Eanet dieđut ja dieđiheapmi:www.statped.no/fagdager Eanet dieđut - válddes oktavuođa
SEAD - Sámi earenoamášpedagogalaš doarjalus Sámi allaskuvla Hánnoluohkká 45 N- 9520 Guovdageaidnu Telefovdna : ( +47 ) 78 44 84 20 E-poasta : samisk.tp@statped.no	SEAD Sámi allaskuvla Hánnoluohkká 45 N- 9520 Guovdageaidnu
Vurdering av behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringer	Árvvoštallat dárbbašuvvogo gealboguovddáš meahcástanealáhusaid várás
Sametinget har fått utarbeidet en rapport om behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringer .	Sámediggi lea ráhkadahttán raportta dan birra ahte dárbbašuvvogo gealboguovddáš meahcástanealáhusaid várás .
- Dette er en viktig rapport som synliggjør noen av de viktigste utfordringene for utmarksnæringen , sier sametingsrådsmedlem Marianne Balto .	- Dát lea deaŧalaš raporta mii buktá oidnosii muhtun oasi deaŧaleamos hástalusain mat meahcástanealáhusas leat , dadjá sámediggeráđi lahttu Marianne Balto .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 17.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 17.01.2010
Rapporten er utarbeidet som et tiltak i Verdiskapingsprogrammet for kombinasjonsnæringer og samisk reiseliv .	Raportta lea ráhkaduvvon lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusaid doaibmabidjun .
Asplan Viak har utført rapporten på vegne av Sametinget .	Asplan Viak lea ráhkadan raportta Sámedikki ovddas .
- Vurdering av behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringen har vært et tiltak i verdiskapingsprogrammet og vi er svært fornøyde med at den nå er ferdig utarbeidet " , sier sier sametingsrådsmedlem Marianne Balto .	- Árvvoštallan ahtedárbbašuvvo gogealboguovddášmeahcástanealáhusaid váráslea leamaš okta doaibmabijuin árvoháhkanprográmmas ja mii leat hui duhtavaččat dál go dat lea gárvvistuvvon , dadjá sámediggeráđi lahttu Marianne Balto .
Balto sier videre at Sametingsrådet mener at rapporten er et godt grunnlag for videre debatt , og vi ønsker en debatt om utviklingen av utmarksnæringen velkommen .	Dasto dadjá Balto viidáseappot ahte Sámediggeráđđi oaivila mielde lea raporta buorrin vuođđun viidáset ságastallamii , ja áinnas sávvat oažžut ságastallama meahcástanealáhusaid ovddideami birra .
Rapporten forventes å bli behandlet av Sametingets plenum i mai .	Raporta meannuduvvo jáhku mielde Sámedikki dievasčoahkkimis miessemánus .
Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
Mobil	Mobila
48 06 33 58	48 06 33 58
Filer	Fiillat
Rapport kompetansesenter samisk versjon	Rapport kompetansesenter samisk versjon
Sametinget gir 10 000 kr til Røde Kors	Sámediggi juolluda 10 000 ruvnno Rukses Russii
12. januar 2010 ble Haiti rammet av det kraftigste jordskjelvet på over et århundre .	Ođđajagimánu 12. b. 2010 lei Haitis garraseamos eanandoarggástus čuođi jahkái .
Skjelvet målte 7,3 på Richters skala og etterlot seg et land i krise .	Doarggástus mihtiduvvui 7,3 Richtera skálás ja guđii riikka heahtedillái .
Sametingsrådet har bestemt seg for å donere 10 000 kr til Røde Kors ' hjelpearbeid .	Sámediggeráđđi lea mearridan addit 10 000 ruvnno Rukses Ruossa veahkkebargguide .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 19.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 19.01.2010
Rundt tre millioner av Haitis ni millioner innbyggere er rammet av jordskjelvet .	Eanandoarggástus lea čuohcan sullii 3 miljovnna olbmui Haiti 9 miljovnna ássiin .
FN kunngjorde fredag i forrige uke at det trengs 3,7 milliarder kroner i akutthjelp til jordskjelvofrene på Haiti .	ON gulahii bearjadaga mannan vahkkus ahte dárbbašuvvo sullii 3,7 miljárdda ruvdno heahteveahkkin Haiti eanandoarggástusgillájeddjiide .
Røde Kors er en av hjelpeorganisasjonene som jobber intensivt med å bedre situasjonen til Haitis befolkning , blant annet med mobile feltsykehus .	Rukses Ruossa lea okta veahkkeorganisašuvnnain mat barget árjjalaččat buoridit Haiti álbmoga dili , earret eará ceggejit sii mobiila fealtabuohcciviesuid .
Sametingspresident Egil Olli oppfordrer alle , både privatpersoner , bedrifter og organisasjoner , til å yte sitt bidrag til det katastroferammede landet .	Sámediggepresideanta Egil Olli ávžžuha buohkaid , sihke priváhta olbmuid , fitnodagaid ja organisašuvnnaid , addit ruđa dán roassogillájeaddji riikii .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Samiske pasienters rettigheter synliggjøres	Sámi pasieanttaid vuoigatvuođat oainnusmahttojuvvojit
Samiske pasienters rettigheter synliggjøres i de regionale helsefortakene .	Sámi pasieanttaid vuoigatvuođat oainnusmahttojuvvojit regionála dearvvašvuođa ­doaimmahagain .
I regjeringens årlige oppdrag til de regionale helseforetak videreføres det at samiske pasienters rett til , og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres .	Dain doaimmain maid Ráđđehus jahkásaččat bidjá regionála dearvvašvuođadoaimmahagaide bisuhuvvo sámi pasieanttaid vuoigatvuohta , ja dárbu oažžut láhččojuvvon bálvalusaid nu ahte daid ferte ohcalit ja oainnusmahttit .
Sametingspresident Egil Olli sier at dette er svært viktig for at samiske pasienter skal få et fullverdig helsetilbud .	Sámedikki presideanta Egil Olli dadjá ahte dát lea hui deaŧalaš danne vai sámi pasieanttat oččošedje ollesárvosaš dearvvašvuođafálaldaga .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 21.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 21.01.2010
Sametingets hovedmål er å bidra til å utvikle en likeverdig helse og sosialtjeneste til det samiske folket på lik linje med den øvrige befolkning .	Sámedikki váldoulbmilin lea váikkuhit dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmoga várás nugo muđui álbmogis lea .
Derfor er det viktig at dette kommer frem i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene .	Danne lea deaŧalaš ahte dát boahtá ovdan doaibmabidjan ­dokumeanttain regionála dearvvašvuođadoaimmahagaide .
Skal ivareta språk og kultur Sametinget har mottatt flere tilbakemeldinger fra samiske pasienter på at det er vanskelig å bli forstått av helsepersonell , og at muligheten til å bruke samisk ofte ikke er tilstede .	Giella ja kultuvra galgá vuhtii váldojuvvot Sámediggi lea ožžon muhtun sámi pasieanttain dieđuid ahte lea váttis gulahallat dearvvašvuođabargiiguin , ja ahte gallii ii leat vejolašvuohta geavahit sámegiela .
- Sametinget er derfor svært glade for at helse Nord har fått i oppgave å gjennomføre et tolkeprosjekt for å bedre tolketjenesten til samisk befolkning , sier sametingspresident Egil Oll .	- Danne lea Sámediggi hui movtta go Dearvvašvuohta Davvin lea ožžon bargun čađahit dulka ­prošeavtta buoridan dihte dulkabálvalusa sámi álbmoga várás , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
I årets oppdrag har helseforetakene også fått i oppgave å påse at foretakenes tilbud om opplæring til å leve med sykdommer eller funksjonshemninger er tilpasset pasienter med samisk språklig og kulturell bakgrunn .	Dán jagi leat dearvvašvuođadoaimmahagat maiddái biddjojuvvon fuolahit ahte doaimmahagaid oahpahusfálaldat birgehallat dávddaiguin dahje doaibmavádjitvuođain lea heivehuvvon pasieanttaide geain lea sámi giella- ja kulturduogáš .
- I opplæringssituasjoner er det helt nødvendig at helsepersonell kan kommunisere med pasientene på deres eget språk .	- Oahpahusoktavuođain lea áibbas dárbbašlaš ahte dearvvašvuođabargit sáhttet gulahallat pasieanttaiguin sin iežaset gillii .
Derfor har Sametinget ønsket at det i oppdrag til foretakene skal settes et spesielt fokus på dette , sier sametingspresident Egil Olli .	Danne háliida Sámediggi ahte doaimmahagaid doaibma ­dokumeanttain erenoamážit dat biddjojuvvo guovddážii , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Spesialhelsetjenester - Det er mange store oppgaver som skal løses innenfor helse generelt , og det er for tiden et stort fokus på sparing og mest mulig effektiv bruk av helsekroner .	- Ollu stuorra doaimmat galget čovdojuvvot dearvvašvuođa siskkobealde oppalaččat , ja dál biddjojuvvo hui guovddážii seastin ja dat ahte beaktileamos vugiin geavahit dearvvašvuođaruđaid .
Sametinget er svært opptatt av at de tilbud som vi har klart å bygge opp for samiske pasienter fortsatt har en mulighet til å utvikle seg videre til det beste for samiske pasienter , sier Olli .	Sámedikki mielas lea hui deaŧalaš ahte daid fálaldagaid maid mii leat nagodan oažžut sámi pasieanttaide ain galgá leat vejolašvuohta ovdánahttit viidáseappot buoremus ávkin sámi pasieanttaide , dadjá Olli .
- Vi ønsker å følge nøye med på utviklingen , og har derfor bedt om at Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern ( SANKS ) fortsatt skal finansieres av Helse Nord og det skal rapporteres særskilt på bruken av midlene som stilles til disposisjon for det nasjonale kompetansesenteret , avslutter Olli .	- Mii háliidit čuovvut dárkilet ovdáneami , ja danne leat bivdán ahte Dearvvašvuohta Davvin ain ruhtadivččii Sámi našuvnnalaš gealboguovddáža - psykálaš dearvvašvuohta ( SANKS ) ja daid ruđaid birra mat addojuvvojit našuvnnalaš gealboguovddáža geavahussii raporterejuvvo sierra , dadjá Olli loahpas .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Link	Liŋka
Oppdragsdokumentene 2010	Dáppe gávnnat diŋgojumiid :
Sametingets innledning på barmarksseminaret	Sámedikki sáhkavuorru bievlavuoddjin semináras
Finnmark fylkeskommune , Sametinget og Direktoratet for naturforvaltning arrangerer møte om barmarkskjøring i Lakselv 21.01.10 Her er innlegget til rådsmedlem Marianne Balto .	Finnmárkku filkkagielda , Sámediggi ja Luondduhálddašan direktoráhta lágidedje bievlavuoddjin seminára Leavnnjas 21.01.10 . Dá lea sámediggeráđi Marianne Balto sáhkavuorru .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 22.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 22.01.2010
Innledning om barmarkskjøring - stormøte i Lakselv 21.01.2009 Av Sametingsråd Marianne Balto .	Sáhkavuorru bievlavuodjima birra - stuorra čoahkkimis Leavnnjas 21.01.2009 . Sáhkavuorru Sámediggeráđi Marianne Balto bokte .
Statssekretær , møteledere og møtedeltagere .	Stáhtačálli , čoahkkinjođiheaddjit ja oasseváldit .
Først av alt vil jeg takke for oppmøtet !	Álggos háliidan vuos giitit go lehpet boahtán dán čoahkkimii .
Sametinget er , sammen med Direktoratet for naturforvaltning og Finnmark fylkeskommune , ansvarlige for dette seminaret .	Sámediggi ovttasráđiid Luonddu ­hálddašan­ direktoráhtain ja Finnmárkku fylkkagielddain dat lea lágidan dán seminára .
Siktemålet med seminaret er å markere starten på barmark kjøringsprosjektet i Finnmark .	Čoahkkima ulbmilin lea čalmmustit bievlavuodjenprošeavtta álggaheami Finnmárkkus .
Oss arrangører av seminaret har våre tanker om hvordan dette feltet bør forvaltes - og vi er kanskje ikke alltid enige med hverandre om hvordan forvaltninga skal skje .	Mis geat lágidit čoahkkima leat min oainnut ja min jurdagat movt dán suorggi berrešii hálddašit , - ja mii várra álohii eat leat ovttaoaivilis movt galggašii hálddašit dán suorggi .
Men en sak er vi enige om ; nemlig det at vi har behov for mer kunnskap om dagens praksis .	Muhto okta ášši mas leat ovttaoaivilis lea ; namalassii dat ahte mii dárbbašit eanet dieđuid dáláš geavahusa birra .
Det er også en av grunnene til at vi har invitert dere til dette seminaret .	Dát lea maiddái okta sivva dasa manne mii leat bovden din dán seminárii .
Sametinget mener det er viktig å få synspunkter fra befolkningen på en direkte måte i alt arbeid som vi gjør , også i lovsaker .	Sámediggi oaivvilda ahte lea deaŧalaš oažžut oainnuid álbmogis njuolga buot bargguin maid mii dahkat , maiddái láhkaáššiin .
I regjeringens arbeid med å fullføre gjennomgangen av motorferdselsloven er det helt avgjørende at det er en god prosess der folk blir hørt .	Ráđđehusa bargui mohtorjohtaluslága ollašuhttimis lea áibbas mearrideaddji deaŧalaš ahte lea buorre proseassa mas olbmuid oainnut guldaluvvojit .
Det er godt å se at så mange har kommet , er engasjerte og har interesse for utviklingen av sitt eget samfunn .	Somá lea oaidnit go nu ollugat leat boahtán , leat áŋgirat ja čájehit beroštumi iežaset servodaga ovddideapmái .
Motorisert ferdsel generelt , også i barmarkssesongen , engasjerer folk og er viktig for befolkningen her .	Mohtorfievrruiguin vuodjin oppalaččat , maiddái bievlan , boktá olbmuid ságastallama , ja dat lea álbmogii dáppe deaŧalaš .
Dette henger sammen med det at folk på ulike måter er avhengig av å kunne bruke naturen .	Dat soahpá oktii dainna ahte álbmot sierralágan vugiiguin lea sorjavaš das ahte beassat geavahit luonddu .
For veldig mange har naturrikdommer en direkte økonomisk betydning gjennom enten som en del av sin næringsvirksomhet , eller som en del av naturhusholdet .	Hui ollugiidda leat luondduriggodagain njuolga ekonomalaš mearkkašupmi juogo oassin ealáhusdoaimmas , dahje oassin luonddudállodoalus .
For andre er trivselen av å være en del av naturen avgjørende for sitt valg av å bo i samiske distrikter eller utkant Norge .	Nuppádassii lea loaktin das ahte leat oassin luonddus mearrideaddji deaŧalaš ássansaji válljemii sámi guovlluin dahje Norgga boaittobeale báikkiin .
Verdiene i husholdsøkonomien og trivselsfaktor ved bostedsvalget kan ikke måles i inntektsgivende inntekt , men samfunnsøkonomisk har den stor betydning .	Árvvuid dállodoalloekonomiijas ja loaktima oktavuođas ássansaji válljedettiin ii sáhte mihtidit dienasaddi sisaboahtun , muhto servodatekonomalaččat das lea stuorra mearkkašupmi .
Faller muligheten til bruk av naturen bort , faller kanskje hovedpreferansen for å bo i bygda også bort .	Jos ii leat vejolašvuohta geavahit luonddu , de várra váldoágga manne ássat gilis gahččá maiddái eret .
Tradisjonell høsting betyr likevel ikke det samme for alle lenger som det gjorde for en generasjon eller to siden , spesiellt gjelder det for dem som har valgt å flytte ut av bygdene og distriktene og dermed ikke lenger har naturhusholdet i sin hverdag .	Árbevirolaš ávkkástallamis ii leat dattetge seamma mearkkašupmi mii das lei ovtta dahje guovtti sohkabuolvva ovdal min , erenoamážit guoská dát sidjiide geat leat válljen fárret eret gilážiin ja guovlluin , ja nie sis ii šat leat beaivválaš luonddudállodoallu .
Likevel har de fleste som er vokst opp med naturen som en del av sin livsverdi , ønsker og lengsel til fortsatt å ha muligheten til bruke naturen , men nå mer som en del av sin livskvalitet .	Dattetge háliidit eatnašat geat leat bajásšaddan luondduin dego oassin sin eallinárvvus ain beassat geavahit luonddu , muhto dál eanet dego oassin sin eallinkvalitehtas .
Det er alt dette som gjør at landskapet er så viktig for oss .	Buot dán geažil lea eanadat midjiide nu deaŧalaš .
Naturen , og muligheten for å bruke den , er helt avgjørende for å holde samisk kultur levende og gi den rom til å utvikle seg .	Luondu , ja vejolašvuohta geavahit dan , lea áibbas mearrideaddji deaŧalaš sámi kultuvrra bisuheapmái ealasin ja addá dasa ahtanuššanvejolašvuođaid .
Når vi nå diskuterer naturlandskapet vårt , kan vi ikke unngå å stille spørsmålet ; hvordan vi ferdes i naturen ?	Go mii dál ságastallat min luonddueanadaga birra , de eat sáhte garvit jearaldaga ; movt mii vádjolit luonddus ?
Dette er dagens hovedtema .	Dát lea otnáš váldofáddá .
- Selvsagt ferdes vi på ulike måter som vi går , vi ror , vi ferdes slik vi gjorde før .	- Mii dieđusge vánddardit sierra láhkai mii vázzit , suhkat , vádjolit doppe nugo ovdalge dagaimet .
Vi gjør det også , men det er ikke disse ferdselsmåtene vi skal diskutere i dag .	Nie dahkat mii maiddái , muhto odne eat áiggo ságastallat dieid vánddardanvugiid birra .
Men vår bruk av motorisert ferdsel i barmark .	Muhto mii áigut ságastallat mohtorjohtalusa birra bievlan .
Det er den ferdselsmåten som har bredt seg mest de siste tiåra som en erstatning til traktor og hestetransport .	Dát vánddardanvuohki dat lea eanemusat lassánan maŋimuš logijagiin , tráktora ja heastta sajis .
Den er ikke interessekonflikter , og derfor engasjerer dette spørsmålet oss så sterkt .	Dát ii leat vuostálasvuođaid haga , danne dát ášši lea midjiide nu deaŧalaš .
Barmarkskjøring berører mange problemstillinger og ulike interesser .	Bievlavuodjin guoská máŋggalágan áššečuolmmaide ja sierra lágan beroštusaide .
Den viktigste , og vanskeligste diskusjonen er den som handler om verdisyn og livsform og hvordan dette forener med å ta vare på naturen .	Dat deaŧaleamos , ja váddáseamos ságastallamis lea dat go lea sáhka árvvuid ja eallinvuogi birra , ja movt dán sáhttá čatnat oktii luonddu suodjalemiin .
Dette kommer særlig godt fram når vi ser på begrunnelsen for motorferdsel og sammenliknet med lovens oppfatninger med lokale oppfatninger .	Dát boahtá erenoamáš bures ovdan das go oaidnit mohtorjohtalusa ákkaid ja go buohtastahttit lága áddejumiid báikkálaš áddejumiiguin .
Lovutformere har et annet utgangspunkt enn det folk som bor her har .	Láhkaaddiin lea eará vuolggasadji go mii mis geat ássat dáppe lea .
Og det er gjerne disse ulike utgangspunktene , slik jeg ser det , som skaper uenighet om regelverket og om fortolkninga av det .	Ja leat áinnas dat sierralágan vuolggasajit , nugo mun oainnán , mat buktet sierramielalašvuođa njuolggadusaid ja daid dulkoma birra .
Jeg skal komme nærmere inn på det etter hvert , men vil nå bare understreke at målet med denne prosessen vi er inne i må være å skape forståelse for samenes og lokalbefolkningens naturbruk og hvor viktig det er at vi har tilgang til våre utmarksområder .	Mun áiggun guorahallat dan lagabuidda dađistaga , muhto áiggun dál dušše deattuhit ahte mihttomearri dainna proseassain , mas mii leat ferte leat dat , ahte oččodit áddejumi sámiid ja báikegottiid olbmuid luonddugeavaheamis ja man deaŧalaš midjiide lea beassat vádjolit min mehciin .
Samtidig må vi tørre å ta et kritisk blikk på det ; på måter , omfang og konsekvenser av bruken .	Dasto fertet mii duostat geahčastit dan kritihkalaččat ; mainna lágiin , man viidát mii geavahit ja makkár váikkuhusat min geavaheamis leat .
Det er norske myndigheter på nasjonalt nivå som er ansvarlige for å utforme regelverket som kommunene og fylkesmannen må følge , altså de som forvalter i praksis .	Norgga eiseválddiin nationála dásis dat lea ovddasvástádus hábmet njuolggadusaid maid gielddat ja fylkkamánni fertejit čuovvut , ja hálddašit daid geavahusas .
Sametinget mener at når regjeringen nå skal fullføre gjennomgangen av motorferdselsloven , så må det skje tilpasset den virkeligheten slik folk som lever her opplever .	Sámediggi oaivvilda ahte go ráđđehus dál áigu ollistit mohtorjohtaluslága , de ferte dat heivehuvvot dan duohtavuhtii mii mis geat ássat dáppe lea .
De som blir berørt av regelverket må være enig i det .	Sii geaidda njuolggadusat gusket fertejit leat ovttaoaivilis das !
Men samtidig må det være enferdsel i naturen som ikke skader naturen og naturmiljøet .	Muhto seammás ferte luonddus vánddardit nu ahte dat ii vaháguhte luonddu ja luonddubirrasa .
Sametinget har en klar politikk på at vi skal ha tilgang til og kunne bruke av våre utmarksområder .	Sámedikkis lea čielga politihkka das ahte mii galgat beassat min mehciide ja geavahit daid .
En bruk sterkt forankret i lokal tradisjon og praksis .	Dát geavahus čatnasa čavga báikkálaš árbevirrui ja geavahussii .
Det har vært hevdet i tidenes debatt at gjeldende regelverk og håndhevingen av dette hindrer tradisjonell bruk av utmarka i kommunene .	Ságastallamis áiggiid čađa lea čuoččuhuvvon ahte gustovaš njuolggadusat ja daid geavaheapmi hehttejit meahci árbevirolaš geavaheami gielddain .
Direktoratet for naturforvalting sendte i 2007 ut forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag på høring .	Luondduhálddašan direktoráhta sáddii 2007:s evttohusa gulaskuddamii ođđa njuolggadusaid birra mohtorjohtalusas meahcis ja čázádagain .
Nå forstår jeg det slik at en direkte oppfølging av dette forslaget ikke er aktuelt for regjeringen .	Dál lea mus dakkár áddejupmi ahte ráđđehus ii áiggoge njuolga čuovvolit dán evttohusa .
Jeg vil likevel peke på noen sentrale forhold Sametinget uttalte til Direktoratet for naturforvaltnings forslag :	Mun áiggun dattetge čujuhit muhtun guovddáš beliide maid birra Sámediggi attii cealkámuša Luondduhálddašan direktoráhtii :
· Forslaget diskuterer i liten grad hvilke verdier som ligger til grunn for bruken av og forståelsen for landskapet .	· Evttohusas lea unnán sáhka makkár árvvut leat vuođđun eanadaga geavaheapmái ja áddejupmái .
· Sametinget etterlyste videre et grundig dokumentasjons- og kartleggingsarbeid av motorferdselen i utmarka .	· Sámediggi váillaha viidáseappot mohtorjohtalusa meahcis vuđolaš duođaštan- ja kártenbarggu .
Det er ikke nok å vite hvor mange kjøretøy som finnes , men også hvor og når disse blir brukt , og hvilke miljøbelastninger de eventuelt representerer .	Ii leat doarvái diehtit dušše man ollu mohtorfievrrut gávdnojit , muhto ferte diehtit maiddái movt ja goas dat geavahuvvojit , ja makkár birasváikkuhusat dain sáhttet leat .
· Sametinget er enig i at motorferdselen har økt de senere åra , særlig i Nord-Troms og Finnmark .	· Sámediggi lea ovttaoaivilis das ahte mohtorjohtalus maŋimuš jagiin lea lassánan , erenoamážit Davvi-Romssas ja Finnmárkkus .
Sametinget er også enig i at motorferdselen på barmark i sum bidrar til store naturødeleggelser , i noen områder mer enn andre .	Sámedikki oaivila mielde billista maid mohtorjohtalus oktiibuot bievlan luonddu sakka , muhtun guovlluin eanet go eará guovlluin .
Slik sett vil i særlig grad barmarkskjøringa kunne komme til å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur på sikt .	Dieinna lágiin go geahččá , de erenoamážit bievlavuodjin sáhttá billistit sámi kultuvrra luondduvuđđosa áiggi mielde .
· Videre ga Sametinget klare signaler om at det er nødvendig å legge opp til ulik behandling av søkerne .	· Dasto attii Sámediggi čielga signálaid das ahte lea dárbu sierraláhkai meannudit ohcciiguin .
Kommunens , eller bygdas befolkning må kunne prioriteres framfor utenbygds folk .	Gili olbmuid geat ellet eanadagas ja resurssain galgá sáhttit meannudit eará láhkai go astoáigevuddjiid mat bohtet olggobealde .
Det er i denne sammenhangen aktuelt å vise til Finnmarksloven og formålet med den .	Gieldda , dahje gili olbmuid ferte sáhttit vuoruhit ovddabeallái olbmuid mat bohtet olggobealde .
Jeg skal utdype disse punktene .	Mun áiggun čiekŋaleappot váldit dáid čuoggáid .
Enkelte vil kanskje spørre om motorferdsel og barmarkskjøring er en samisk verdi ?	Muhtumat soitet várra jearrat ahte lea go mohtorjohtalus ja bievlavuodjin sámi árvu ?
Å kjøre firhjuling er i seg selv ikke en samisk verdi .	Njealjejuvllagiin vuodjin iešalddis ii leat sámi árvu .
Men det å komme seg ut på vidda og til fiskevann og multemyrer , det er en viktig samisk verdi .	Muhto beassat duoddarii ja guollebivdui ja luomemeahccái , leat deaŧalaš sámi árvvut .
Også samer tar del i den utviklingen som folk ellers , og tar i bruk nytt utstyr som gjør hverdagen enklere .	Maiddái sámit ovdánit nugo olbmot muđuige , ja geavahišgohtet ođđa reaidduid mat álkiduhttet árgabeaivvi .
Folk ønsker å kunne bruke eget landskap på måter som er tilpasset hverdagen forøvrig .	Ja olbmot háliidit geavahit iežaset eanadaga dakkár vugiiguin mat leat heivehuvvon ođđa árgabeaivái muđui .
Alt dette er samiske verdier og det er noe mer og noe annet enn bare friluftsliv og rekreasjon .	Buot dát leat sámi árvvut ja dat lea ollu eanet ja ollu eará go dušše olgoáibmoeallin ja rekreakšuvdna .
Lovforslaget om motorferdsel er basert på et annet verdigrunnlag .	Láhkaevttohus mohtorjohtalusa birra lea vuođđuduvvon eará árvvuide .
Der legges det til grunn at utmarka først og fremst er en arena for rekreasjon og friluftsliv .	Dan vuođđun lea dat ahte meahcci vuosttažettiin lea rekreakšuvdna ja olgoáibmoeallin .
Et sted folk kan finne fred og ro og ikke en plass for arbeid og høsting .	Báiki gos olbmot sáhttet gávdnat ráfi ja muosi , iige bargo- ja ávkkástallanbáiki .
Arbeid , ferdsel og høsting skaper støy og gjør det uryddig og ødelegger en vakker ramme , hevdes det .	Bargu , vánddardeapmi ja ávkkástallan buvttihit rieja ja nuoskkidit dan čáppa rámma , čuoččuhuvvo .
Med andre ord er det to ulike syn på utmarka som møtes i debatten om barmarkskjøring .	Nuppiiguin sániiguin daddjojuvvon leat guokte sierralágan oainnu meahci hárrái mat deaivvadit bievlavuodjenságastallamis .
Så langt er det dét nasjonale synet som har vunnet innpass .	Dán rádjai lea dat nationála oaidnu vuoittu bealde .
Sametinget har derimot i sin høringsuttalelse satt fokus på det samiske verdigrunnlaget .	Sámediggi lea dasa lassin bidjan sámi árvovuođu guovddážii iežas gulaskuddan ­cealkámušastis .
Denne forståelsen må bli lagt til grunn for barmarkskjøringsprosjektet og ved fullføringen av gjennomgangen av motorferdselsloven .	Dát áddejupmi ferte biddjojuvvot vuođđun bievlavuodjenprošektii ja mohtorjohtaluslága guorahallama ollisteapmái .
Reaksjonen på forslaget til Direktoratet for naturforvaltning til ny motorferdsellov , leser jeg som et uttrykk for at lovforslaget bryter med grunnleggende lokale og samiske verdier .	Nugo mun oainnán , de čájeha reakšuvdna Luondduhálddašan direktoráhta evttohussii ođđa mohtorjohtalus ­­lága birra dan , ahte láhkaevttohus rihkku vuođđo báikkálaš ja sámi árvvuid .
For å lage en god lov , trengs det mer kunnskap om motorferdsel og bruk av utmarka .	Ráhkadan dihte buori lága dárbbašuvvo eanet máhtolašvuohta mohtorjohtalusa ja meahci geavaheami birra .
I sin høringuttalelse påpekte Sametinget at Direktoratet for naturforvaltning la frem et lovforslag som etter vårt syn var basert på et meget svakt kunnskapsgrunnlag .	Gulaskuddancealkámušastis čujuhii Sámediggi ahte Luondduhálddašan direktoráhta lea ovddidan dakkár láhkaevttohusa mii min mielas lea vuođđuduvvon menddo heajos máhtolašvuhtii .
Det mangler gode registreringer over barmarkskjøringa .	Dan oktavuođas váilot buorit dieđut bievlavuodjima birra .
Det er heller ikke nok å basere seg på å telle trafikken på enkelte , tilfeldig utvalgte plasser .	Ii leat maid doarvái buorre vuođđun dat ahte lohkat johtalusa dušše ovttaskas , soaittáhagas válljejuvvon báikkiin .
Eller å telle antall dispensasjonssøknader og ikke spørre om disse faktisk er blitt brukt .	Dahje lohkat man ollu leat sierravuodjenlohpeohcamat leat , iige jearrat oppanassiige ahte leat go dat oppa geavahuvvonge .
Vi må vite mer enn hvor mange kjøretøyer som finnes .	Mii fertet diehtit eanet go dušše man ollu mohtorfievrrut gávdnojit .
Vi må vite hvordan og når de brukes .	Mii fertet diehtit movt ja goas dat geavahuvvojit .
Og vi må bli enig om hvordan vi definerer bruken .	Ja mii fertet šaddat ovttaoaivilii das movt mii meroštallat geavaheami .
Det er behov for å skille mellom ulike formål for kjøring i utmarka .	Meahcis vuodjima lea dárbu sirret sierra lágan ulbmiliid gaskka .
Vi må spørre om det er ren fritidskjøring , om det er i forbindelse med utmarksnæring eller er det i forbindelse med innhøsting for naturhusholdet ?	Mii fertet maiddái jearrat mii lea sieiva astoáigevuodjin , leago dat meahcástallama oktavuođas vai luonddudállodollui ávkkástallama oktavuođas .
Hvor ofte og hvor mye blir løypene brukt ?	Man dávjá ja man ollu láhtut geavahuvvojit ?
Og hvem bruker dem ?	Ja gii daid geavaha ?
Kjører folk etter gamle kjørespor , eller blir det stadig laget nye spor som går til områder der det før ikke har vært ferdsel ?	Vudjet go olbmot boares máđijaid mielde vai ráhkaduvvojit go dađistaga ođđa láhtut guovlluide gos ovdal ii leat leamaš mohtorjohtalus ?
Vi må også vite hvem det er som kjører og i hvilken forbindelse .	Mii fertet maiddái diehtit ahte geat dat vudjet ja makkár oktavuođas .
Er det bare godt voksne menn som kjører slik det ofte hevdes , eller er familier en del av det ?	Vudjet go dušše eallilan almmáiolbmot nugo dávjá čuoččuhuvvo , vai leat bearrašat mielde ?
Hva med barn og unge ?	Maid mánát ja nuorat dahket ?
Hvordan ser de på denne formen for utmarksbruk ?	Makkár čalmmiiguin sii oidnet dán meahccegeavahan vuogi ?
Og hvor er kvinnene ?	Ja gos leat nissonolbmot ?
Vet vi nok om deres bruk av utmarka og hvilke ønsker de har med barmarkskjøring ?	Diehtit go mii doarvái sin geavahusa birra ja miellaguottuid birra bievlavuodjima ektui ?
Når Sametinget nå har valgt å gå inn i et samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning om dette prosjektet , er det med sikte på å få til en bedre prosess og et styrket kunnskapsgrunnlag før gjennomgangen av motorferdselsloven fullføres .	Go Sámediggi dál lea válljen ovttas bargat Luondduhálddašan direktoráhtain dán prošeavttas , lea dainna áigumušain ahte oažžut buoret proseassa ja buoret diehtovuođu ovdal go mohtorjohtaluslága guorahallama sáhttá ollistit .
Sametinget forventer derfor at det blir lagt ned et godt arbeid når man nå skal samle kunnskap om barmarkskjøring og at det avsettes nødvendige midler slik at arbeidet kan gjennomføres på en god måte .	Danne vuordáge Sámediggi ahte čađahuvvo buorre bargu go dál galgat čohkket dieđuid bievlavuodjima birra ja ahte dasa várrejuvvo doarvái ruhta vai barggu sáhttá čađahit buriin vugiin .
Da bruken av utmarka er så viktig for folket i området , er det viktig å vite , og ikke bare synse om bruken når vi skal regulere et område som berører så mange mennesker det her er snakk om !	Go meahci geavaheapmi lea nu deaŧalaš olbmuide min guovllus , de lea deaŧalaš diehtit , iige dušše buktit navdámušaid geavaheami birra go mii galgat reguleret guovllu mii guoská nu ollu olbmuide go dás lea sáhka !
Fra Sametingets side foreslår vi at disse fem punktene tas med i den videre diskusjonen :	Sámedikki bealis evttohit mii ahte čuovvovaš vihtta čuoggá váldojuvvojit mielde viidáseappot ságastallamii :
1 .	1 .
Vi trenger et lovverk basert på lokalt , samisk verdigrunnlag .	Mii dárbbašit láhkadahkosa mii lea vuođđuduvvon báikkálaš , sámi árvvuide .
2 .	2 .
Vi trenger et regelverk som styrker lokalt ansvar for naturgrunnlaget .	Mii dárbbašit njuolggadusaid mat nannejit báikkálaš ovddasvástádusa luondduvuođus .
3 .	3 .
Vi trenger et regelverk som også er med på å styrke bosettingsgrunnlaget .	Mii dárbbašit dakkár njuolggadusaid mat nannejit ássanvuođu .
Vi ønsker å se på mulighet for forskjellsbehandling , der nærhet skal gi større rett til bruk av nærområder da det som oftest også er de som har større økonomisk og trivselsmessig avhengighet til naturen og ressursene .	Mii háliidit geahčadit sierra láhkai meannudanvejolašvuođa , man oktavuođas lagašvuohta galgá addit stuorát rievtti geavahit lagaš guovlluid , go dávjjimusat dat leat sii , geain lea stuorát ekonomalaš ja loaktima dáfus sorjjasvuohta lundui ja resurssaide .
4 .	4 .
Vi vil se kritisk på ulike sider av motorferdselspraksisen .	Mii áigut kritihkalaččat geahččat sierra beliid mohtorjohtalusgeavahusas .
5 .	5 .
Vi ønsker også å sette fokus på reindriftsutøvernes barmarkskjøring på vinterbeiteområdene .	Mii háliidit maiddái bidjat guovddážii boazodolliid bievlavuodjima dálveorohagain .
De første punktene gjelder bosetting og levekår .	Vuosttaš čuoggát gusket ássamii ja eallineavttuide .
Sametinget er kjent med at tilgang til utmarksområdene har stor betydning for folks levekår her i Finnmark .	Sámediggi diehtá ahte meahcceguovlluide beassamis lea stuorra mearkkašupmi olbmuid eallineavttuide dáppe Finnmárkkus .
Formålsparagrafen i Finnmarksloven legger også til grunn for forvaltningen at utmarksressursene skal være til beste for innbyggerne i fylket .	Finnmárkkulága ulbmilparagráfa vuođđun lea maiddái dat ahte meahcceresurssat galget hálddašuvvot nu ahte das lea buoremus ávki fylkka ássiide .
Det er på bakgrunn av dette at Sametinget foreslår å legge lokale verdier og tradisjoner til grunn for lovverket .	Dán vuođul dat Sámediggi evttoha bidjat báikkálaš árvvuid ja árbevieruid vuođđun láhkadahkosii .
Vi mener videre at veien å gå er et lovverk som legger opp til et styrket kommunalt selvstyre , der lokalsamfunnet selv i stor grad er med på å bestemme bruken av sine områder .	Dasto oaivvildit mii ahte buoremus livččii láhkadahkosa vuođul addit nannoseappo gielddalaš iešstivrejumi , man oktavuođas báikkálaš olbmot ieža eanemusat beasašedje leat mielde mearrideamen sin guovlluid geavaheami .
Vi er kjent med at enkelte kommuner i Finnmark har bedt om å få et større forvaltningsansvar .	Mii diehtit ahte muhtun gielddat Finnmárkkus leat viggan oažžut nannoseappo hálddašanovddasvástádusa .
Det er grunn til å se på deres argumentasjon og praksis , og vurdere dette i den videre diskusjonen .	Lea sivva geahčadit sin ákkaid ja geavahusa , ja árvvoštallat daid viidáseappo ságastallamis .
Videre mener vi at lokalbefolkningen skal sikres større rett til ferdsel i utmarka framfor utenbygdsfolk .	Dasto oaivvildit mii ahte báikegottiid olbmuide galgá sihkkarastojuvvot riekti vánddardit meahcis ovddabealde olggobeale olbmuid .
Dette er et synspunkt som helt klart vil vekke debatt , men den debatten er det nødvendig å ta dersom vi skal kunne regulere den totale barmarkskjøringen .	Dát oaidnu gal áibbas čielgasit bohciidahttá ságastallama , muhto dán ságastallama lea dárbu váldit jos mii galgat sáhttit reguleret bievlavuodjima ollislaččat .
Sametinget mener at også motorferdselsloven , sammen med annen lovgiving og andre tiltak , skal fremme lokal næringsutvikling .	Sámediggi oaivvilda ahte maiddái mohtorjohtalusláhka , ovttas eará lágaiguin ja eará doaibmabijuiguin , galgá ovdánahttit báikkálaš ealáhusaid .
Det vil f. eks være vanskelig for Sametinget å forvalte regjeringens verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv på en god måte , dersom motorferdselsloven ikke tar hensyn til utmarksnæringens behov for kjøring og transport , en næring som er en sentral del av nevnte program .	Sámediggái sáhttá leat váttis hálddašit ráđđehusa lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja mátkeealáhusaid buori vuogi mielde , jos mohtorjohtaluslágas ii vuhtiiváldojuvvo meahcástanealáhusaid vuodjin ja geasehan dárbu , dát ealáhus lea guovddáš oassi namuhuvvon prográmmas .
Ting må henge sammen og sees i sammenheng .	Áššit fertejit bissut ovttas ja gehččojuvvot fárrolagaid .
Det fjerde punktet minner oss på at vi må reflektere over vår egen praksis på samme måte som vi ser kritisk på myndighetenes forslag til forvaltningssystem .	Njealját čuokkis muittuha min ahte mii fertet reflekteret min iežamet geavahusa seamma vugiin go mii oaidnit kritihkalaččat eiseválddiid evttohusa mii guoská hálddašanvuogádahkii .
Vi må stille spørsmålet om all barmarkskjøring er bærekraftig på sikt .	Mii fertet jearrat ahte leago buot bievlavuodjin ceavzilis áiggi vuollái .
Eller er det slik at det kan være rom for endringer eller innstramninger på noen områder ?	Vai lea go nu ahte sáhttá leat sadji rievdadusaide dahje gáržžidemiide muhtun sajiin ?
Og vi må vel alle innrømme at det kan være rom for endringer .	Ja mii várra buohkat fertet dovddastit ahte sáhttá leat sadji rievdadusaide .
Endringer er heller ikke noe vi skal frykte .	Rievdadusain maid eat galgga ballat .
Det første gjelder de senere års utviding av løypenettet i forbindelse med elgjakta .	Mun áiggun čujuhit dás guokte saji gokko mii berrešeimmet geahččat kritihkalaččat iežamet geavahusa .
Det andre gjelder reindriftsnæringenes barmarkskjøring på vinterbeitene .	Vuosttaš lea lahtuid viidun ealgabivddu oktavuođas maŋimuš jagiin .
Vi vet blant annet fra kommunene i indre Finnmark at elgjakt med store vald har ført til en betydelig utvidelse av barmarkskjøring , ofte i sårbart terreng .	Mii diehtit earret eará ahte Sis-Finnmárkku gielddain ealgabivddu oktavuođas viiddis guovlluin leat láhtut viidon mealgat , dávjá rašis eatnamiin .
Reindriftsnæringen driftsmønster idag innebærer utstrakt bruk av motoriserte kjøretøy .	Boazodoalu otnáš doaibmaminstara geažil geavahuvvojit mohtorfievrrut viidát .
For å kunne utøve denne næringen , er det helt klart nødvendig med kjøring i utmarka både om vinteren og på barmark .	Go galgá sáhttit bargat dáinna ealáhusain , de lea áibbas čielgasit dárbu vuodjit meahcis sihke dálvit ja bievlan .
Likevel er det nødvendig å sette søkelyset også overfor denne næringen hva gjelder barmarkskjøring på vinterbeiteområder samtidig som reinen oppholder seg ved kysten .	Dattetge lea dárbu giddet fuomášumi maiddái dán ealáhussii go guoská bievlavuodjimii geasseorohagain go bohccot han dalle leat rittuguovllus .
Avslutningsvis vil jeg si at vi ikke skal være så altfor redde for endringer .	Loahpas áiggun mun dadjat ahte mii eat galgga nu sakka ballat rievdadusain .
Jeg har allerede vært inne på at reguleringene av motorferdselen slik den er i dag , ikke er tilpasset vår levemåte .	Mun dadjen juo ovdalis dás ahte mohtorjohtalus nugo dat odne lea regulerejuvvon , ii leat heivehuvvon min eallinvuohkái .
Vi ønsker endringer i den .	Mii háliidit ahte dat rievdaduvvo .
Mitt budskap til dette spørsmålet er at når regelverket nå skal gjennomgås , så skal man benytte denne muligheten til å lytte til folk , lytte til lokale forvaltere og skjønne samenes og finnmarksbefolkningens tilknytning og bruk av fjellet og lage et lovverk som folk slutter seg til og skjønner formålet med .	Mu oaidnu dán gažaldahkii lea go gearddi njuolggadusat dál galget guorahallojuvvot , geavahit dán vejolašvuođa ja guldalit olbmuid , guldalit báikkálaš hálddašeddjiid ja áddet sámiid ja Finnmárkku álbmoga oktavuođa meahccái ja dan geavaheapmái , ja ráhkadit dakkár láhkadahkosa masa olbmot guorrasit ja man ulbmila olbmot áddejit .
For en lov uten et godt formål er ingen god lov !	Láhka buori ulbmila haga ii eisege leat buorre láhka !
Veien til en fornuftig og bærekraftig forvaltning går gjennom økt lokal deltakelse , medvirkning og ansvar .	Geaidnu jierpmálaš ja ceavzilis hálddašeapmái manná stuorát báikkálaš searvama , mielde váikkuheami ja ovddasvástádusa bokte .
Jeg er derfor glad for dette initiativet , der seminaret i dag er innledningen til en åpen diskusjon om barmarkskjøring i utmarka .	Danne lean mun ilus go lágiduvvo dát seminára odne , ja mii galgá álggahit rabas ságastallama bievlavuodjima birra meahcis .
Jeg vil følge seminaret i dag med stor interesse .	Mun áiggun čuovvut dán čoahkkima odne stuorra beroštumiin .
Jeg ønsker en aktiv forsamling og god debatt velkommen .	Mun sávan ahte olbmot árjjalaččat ságastallet dás ja sávan ságastallamii buresboahtima .
Og lykke til med seminaret .	Ja sávan lihku seminárain .
Marianne Balto	Várrepresideanta Marianne Balto
Mobil	Mobila
48 06 33 58	48 06 33 58
Gratis melkekvoter for unge	Nuvttá mielkeearit nuoraide
Sametingsrådet foreslår gratis melkekvoter for unge som vil starte med gårdsbruk eller utvide i samiske områder .	Sámediggeráđđi árvala nuvttá mielkeeariid nuoraide geat áigot álgit eanadoaluin dahje viiddidit eriid sámi guovlluin .
Det er et av innspillene til jordbruksforhandlingene som sametingsrådet legger frem for plenum .	Dát lea okta daid árvalusain maid Sámediggeráđđi árvala eanadoallošiehtadallamiidda . Dievasčoahkkin meannuda ášši guovvamánus .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 22.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 22.01.2010
- Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid .	- Ealli gilit dáhkidit buoremusat dan ahte sámi kultuvra ja giella duođai seilot boahtteáiggis .
Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i jordbruksnæringen er avgjørende for å opprettholde levende bygder i samiske områder , sier rådsmedlem Marianne Balto .	Dáláš doallostruktuvrra sihkkarastin ja barggolašvuođa bisuheapmi ealáhusas lea mearrideaddji ealli giliid bisuheapmái , lohká Sámediggeráđđelahttu , Marianne Balto .
Derfor er det viktig for Sametinget å jobbe for et styrket driftsgrunnlag i det samiske jordbruket .	Danne lea deaŧalaš ahte Sámediggi bargá sámi eanadoalu doaibmavuođu nannemiin .
Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen , derfor fordelte Sametinget i 2009 kr 5,1 millioner til jordbruksformål .	Sámedikki guhkes áiggi mihttomearrin lea buoridit barggolašvuođa ja buvttadusa ealáhusas , danne juolludii Sámediggi 2009:s 5,1 miljon ru eanadoalloulbmiliidda .
Tilskuddene er i hovedsak bevilget til investerings- , utviklings- og samarbeidstiltak i jordbruket .	Doarjagat leat váldoáššis juolluduvvon investeren- , ovddidan- ja ovttasbargodoaibmabijuide eanadoalus .
Det har de siste årene vært en bekymringsfull og negativ utvikling for jordbruksnæringen i de samiske områdene .	Sámi guovlluid eanadoalu ovdáneapmi maŋimuš jagiin lea leamaš negatiivvalaš ja dat fuolastuhttá .
Sametinget fremmer følgende innspill til jordbruksavtaleforhandlingene for 2010 : 1 .	Sámediggi ovddida čuovvovaš árvalusaid jagi 2010 eanadoallošiehtadallamiidda : 1 .
Sametingets virksomhet omfatter de områder i landet der det bor samer .	Sámedikki doaibma guoská daid guovlluide riikkas gos sámit ásset .
Enkelte av Sametingets innspill i forbindelse med jordbruksforhandlingene er tatt til følge de siste årene , men med en begrensning til Finnmark fylke .	Eanadoallošiehtadallamiid oktavuođas maŋimuš jagiin leat vuhtii váldojuvvon soames árvalusa maid Sámediggi lea ovddidan , muhto dat leat ráddjejuvvon guoskat Finnmárkku fylkii .
Både endring av arealgrenser for tilskudd og økte melkekvoter har kommet også den samiske befolkning i Finnmark til gode .	Sihke doarjaga areálarájiid rievdadeapmi ja mielkeeriid lasiheapmi leat boahtán ávkin maiddái sámi álbmogii Finnmárkkus .
Det bor samer utenfor Finnmark som også driver med jordbruk - det gjelder spesielt Troms og nordre del av Nordland .	Sámit geat barget eanadoaluin ásset maiddái olggobealde Finnmárkku - erenoamážit Romssas ja Norlándda davvioasis .
Økonomiske tiltak som settes verk i samiske områder må dekke større områder enn bare Finnmark .	Ekonomalaš doaibmabijut mat álggahuvvojit sámi guovlluin galget guoskat stuorát guovlluide go dušše Finnmárkui .
2 .	2 .
Sikre rekruttering til jordbruksnæringen .	Rekrutterema sihkkarastin eanadollui .
Tidligere undersøkelser har vist at det er liten interesse for å overta gårdsbruk i Nord-Norge enn i andre områder .	Ovddeš iskkadeamit leat čájehan ahte Davvi Norggas lea unnit beroštupmi váldit badjelii eanadoalu go eará guovlluin .
For å motivere unge til å starte med jordbruk må det settes inn økonomiske tiltak for å sikre rekrutteringen .	Jos nuoraid galgá movttiidahttit álgit eanadoaluin , de ferte bidjat ekonomalaš doaibmabijuid sihkkarastin dihte rekrutterema .
3 .	3 .
Nyetableringskvote for unge .	Ođđaásahanearri nuoraid várás .
Ordningen med melkekvote for unge må utvides .	Mielkeearreortnega nuoraid várás ferte viiddidit .
Unge som skal starte med bruk må ofte investere i besetning , redskaper og bygninger .	Nuorat geat álggahit doalu , fertejit dávjá investeret šibihiid , reaidduid ja visttiid .
Noen velger å kjøpe jordbrukseiendommer .	Soapmásat válljejit oastit eanadoalloopmodaga .
Når disse i tillegg må kjøpe melkekvote til statens pris ( kr. 3,50 pr liter ) er det vanskelig å få unge til å starte med gård .	Go nuorat vel lassin gártet oastit mielkeeriid stáhtas stáhta haddái ( 3,50 ru lihttera nammii ) , lea váttis oažžut sin álggahit doaluin .
For å sikre rekruttering må det etableres gunstigere ordninger for unge som vil inn i jordbruksnæringen - gratis melkekvoter for unge som vil starte med gårdsbruk eller utvide i samiske områder .	Rekrutterema sihkkarastima dihte fertejit ásahuvvot oiddoleappo ortnegat nuoraid várás geat háliidit bargagoahtit eanadoaluin - nuvttá mielkeearit nuoraide geat áigot álgit eanadoaluin dahje viiddidit eriid sámi guovlluin .
4 .	4 .
Avløserordning for ferie og fritid .	Luopmo- ja astoáiggesadjásašortnet .
I likhet med utviklingen i det øvrige næringslivet må det legges til rette for økt ferie og fritid .	Dássálaga ovdánemiin eará ealáhuseallimis , ferte láhčit eanet luomu ja astoáiggi .
Etablering av samdrifter har sikret økt fritid for de som går inn i et slikt samarbeid , men samdrift egner seg ikke i alle områder .	Oktasaš doaluid ásahemiin lea sihkkarastojuvvon eanet astoáigi sidjiide geat servet dán lágan ovttasbargui , muhto oktasaš doalut eai heive buot guovlluide .
Det har vist seg at de som ikke er i samdrift har større utfordringer med å skaffe avløser .	Čájehan lea ahte sis geat eai leat mielde oktasaš doalus leat stuorát hástalusat oažžut sadjásačča .
Det kan være ulike årsaker til det , men lønna har mye å si for rekrutteringen .	Dasa sáhttet leat máŋggalágan sivat , muhto bálkkás lea stuorra mearkkašupmi rekrutteremii .
Refusjonssatsen for ferie- og fritidsordningen må økes .	Luopmo- ja astoáigeortnegiid máksomeriid ferte bajidit .
En slik ordning vil gjøre det mer attraktivt å drive med gård samtidig som den motiverer unge til å starte med gårdsdrift .	Dán lágan ortnet geasuhivččii eanet bargat eanadoaluin , seammás go dat movttidahtášii nuoraid álggahit eanadoaluin .
5 .	5 .
Økte melkekvoter for bruk som har lavere kvote enn 120 000 liter .	Stuorát mielkeearit doaluide main lea unnit earri go 120 000 lihttera .
De fleste gårder har mulighet til å øke melkeproduksjonen .	Eanaš doaluin lea vejolašvuohta lasihit mielkebuvttadusa .
En økning i melkekvoten vil bedre det økonomiske grunnlaget for drift av gårdene .	Stuorát mielkeearri buoridivččii doaluid ekonomalaš vuođu .
Det vil være med på å sikre jordbruk i samiske områder .	Dat livččii mielde sihkkarastimin eanadoalu sámi guovlluin .
For å sikre en variert bruksstruktur må de minste brukene prioriteres ved økning av melkekvoter .	Sihkkarastin dihte máŋggabealat doallostruktuvrra , de ferte daid unnimus doaluid vuoruhit mielkeeriid lasiheami oktavuođas .
Avgangen i antall melkeproduksjonsbruk har ført til diskusjon om grunnlaget for opprettholdelse av infrastruktur både innen slakteri- og meierisektoren .	Mielkebuvttadandoaluid logu unnun lea buktán ságastallama vuođu birra bisuhit infra ­struktuvrra sihke njuovahagain ja meieriijáin .
Mindre volum av de enkelte jordbruksproduksjonene fører til høyere frakt- og produksjonskostnader pr enhet .	Muhtun eanadoallobuktagiid vátnivuohta bajidahttá geasehan- ja buvttadangoluid ovttadaga nammii .
Videreforedlingsbedriftene , som ofte er samvirkebedrifter er også avhengige av å drive med lønnsomhet .	Viidáset náláštuhttinfitnodagat , mat dávjá leat ovttasdoaibmafitnodagat leat maiddái sorjavaččat gánnihahttivuođas .
En svekkelse av disse har hittil påført gårdbrukeren høyere fraktkostnader .	Dáid vátnun lea dán rádjái divrudahttán eanadolliid geasehangoluid .
For å opprettholde og øke dagens melkeproduksjon må de bruk som har lave kvoter få mulighet til å kjøpe tilleggskvoter .	Bisuhan dihte ja lasihan dihte dáláš mielkebuvttadeami fertejit dat doalut main leat unna earit oažžut vejolašvuođa oastit lassieriid .
6 .	6 .
Frakttilskudd til slakt .	Geasehandoarjja njuovvamiidda .
Nedleggelse av slakterier fører til lengre transportavstander og dermed høyere fraktkostnader .	Njuovahagaid heaittiheapmi guhkida fievrridangaskkaid ja nie divruda geasehangoluid .
Nedgang i antall bruk fører til at det blir lengre mellom gårdene og fraktkostnadene vil også av den grunn øke .	Doaluid logu njiedjama dihte guhkkot doaluid gaskkat ja dan geažil badjánit maiddái geasehangolut . Dán ferte fitnet sisa movt nu .
Det er et tveegget sverd - skal samvirkeforetakene opprettholde alle distriktsslakteriene eller skal disse sentraliseres for å spare på foretakets økonomi .	Dat lea guovtteávjjot miehkki - galget go ovttasdoaibmafitnodagat bisuhit buot distriktanjuovahagaid vai galget go dat guovddáš ­dahttojuvvot seastin dihte .
I begge tilfellene er det gårdbrukeren som får regningen hvis andre ordninger ikke kompenserer for disse merkostnadene .	Goappašiid oktavuođas gártá doalli máksit jos eará ortnegiid bokte eai buhtaduvvo dat liigegolut .
Av den grunn er det nødvendig å ha høyere tilskudd på frakt .	Dan geažil lea dárbu oažžut eanet doarjaga geaseheapmái .
Det er også klare grenser for hvor langt levende dyr kan transporteres uten å måtte ha hviletid .	Gávdnojit maiddái čielga rájit man guhkká ealli elliid sáhttá geasehit almmá válddekeahttá vuoiŋŋastanbottu .
7 .	7 .
Reduksjon av rovviltstammen for å få opp økonomien i saueholdet .	Boraspiriid geahpedeapmi buoridan dihte sávzadoaluid ekonomiija .
Sauenæringen er en arealkrevende næring hvor utnyttelsen av utmarka har vært avgjørende for det økonomiske resultatet .	Sávzadoallu gáibida ollu areálaid man oktavuođas meahci geavaheapmi lea leamaš mearrideaddji ekonomalaš bohtosii .
Avbøtende tiltak innen rovviltforvaltningen har ført til at saueholdere blant annet har måttet redusere bruken av utmark til fordel for innmark .	Váidudeaddji doaibmabijut boraspiriid hálddašeamis leat dagahan ahte sávzadoallit leat earret eará gártan unnidit meahci geavaheami ja bidjat sávzzaid áiddiid sisa bealdduide .
Større bruk av innmark vil i mange tilfeller øke kostnadene i form av mer gjødsling og jordbearbeiding og gjerdehold .	Go eanet fertejit geavahit bealdduid , de dat lasiha goluid go fertejit eanet dikšut eatnamiid ja áidut daid .
En slik endret bruk vil også føre til større parasitt- og infeksjonsfare ( større dyretetthet ) blant sau .	Geavaheami dainna lágiin rievdadeapmi sáhttá maiddái buvttihit stuorát vára ahte sávzzat ožžot parasihtaid ja infekšuvnnaid ( menddo ollu leat sávzzat seamma areálaid alde ) .
Rovviltforvaltning og driftsøkonomi i saueholdet har en nær sammenheng .	Boraspirehálddašeamis ja sávzadoalu ekonomiijas lea lávga oktavuohta .
Rovviltforvaltningen er pr definisjon ikke en del av avtaleforhandlingene , men den har direkte innvirkning på det økonomiske resultatet .	Boraspirehálddašeapmi ii leat meroštallama mielde oassin šiehtadallamiin , muhto dat váikkuha njuolga ekonomalaš bohtosii .
Rovviltforliket innebærer at det skal være både beitedyr og rovvilt i landet .	Boraspiresoabaheami mielde galget leat sihke guohtoneallit ja boraspiret riikkas .
Avbøtende tiltak ( tidligere henting av sau på beite , gjerder etc ) fordyrer saueholdet og avskjærer gårdbrukerne fra å bruke utmarka på den mest optimale måten .	Váidudeaddji doaibmabijut ( ovdal sávzzaid viežžan guohtumiin , áiddit jna ) divrudahttet sávzadoalu ja hehttejit dolliid geavaheames meahci eanemus ávkkálaš vugiin .
8 .	8 .
Konfliktforebyggende tiltak .	Nággoeastadeaddji doaibmabijut .
Avtalepartene har årlig satt av 1,4 millioner kroner til konfliktforebyggende tiltak .	Šiehtadusbealit lávejit jahkásaččat várret 1,4 miljon ru nággoeastadeaddji doaibmabijuide .
For å minimere arealkonfliktene mellom jordbruk og reindrift er det nødvendig å øke midlene til denne posten .	Unnidan dihte areálavuostálasvuođaid eanadoalu ja boazodoalu gaskka lea dárbu lasihit ruđaid dán postii .
Bygging av reingjerder er et tungt økonomisk løft , men er en investering for mange år framover .	Boazoáiddiid huksen lea hui divrras ekonomalaččat , muhto dat lea investeren máŋgga jahkái ovddosguvlui .
Ved å bygge gjerder vil jordbruksnæringen i ettertid bli spart for merarbeid samtidig som man sikrer avlingene .	Áiddiid ceggemiin seasttášii eanadoalu maŋit áiggis liigebarggu ja dan seammás sihkkarastojuvvošii šaddu .
Sametinget anser det som nødvendig at statlige myndigheter prioriterer arbeidet med konfliktforebyggende tiltak for å øke forståelsen av hverandres næringer og samordne de ulike brukerinteressene .	Sámedikki mielas lea dárbu ahte stáhta eiseválddit vuoruhit barggu nággoeastadeaddji doaibmabijuiguin buoridan dihte áddejumi ealáhusaid gaskka ja oktiiordnen dihte daid sierra geavaheaddjiberoštusaid .
Opplysningsvirksomhet om næringenes historie , egenart og grunnlag er en viktig del av de konfliktforebyggende tiltakene .	Čuvgehusbargu ealáhusa historjjá , iešlági ja vuođu birra lea deaŧalaš oassi nággoeastadeaddji doaibmabijuin .
Det psykososiale presset konflikter medfører vil over lengre tid kunne være til skade for berørte parter .	Psykososiálalaš deaddu maid nákkut mielddis buktet guhkit áiggi badjel sáhttet lea vahágin guoskevaš beliide .
Det er derfor viktig å unngå at slike forhold skal kunne utvikle seg .	Danne lea deaŧalaš eastadit dákkár dilálašvuođaid šaddamis .
9 .	9 .
Økning av midler til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling .	Lasihit ruđaid Sámedikki ealáhusovddidan doaibmabijuide .
Landbruks- og matdepartementets overføring til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling ( STN ) utgjør 2,0 millioner kroner ( tidligere Samisk utviklingsfond ) .	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta láve juolludit Sámedikki ealáhusovddidan doaibmabijuide 2,0 miljon ru ( ovddeš Sámi ovddidanfoanda ) .
Midlene har ikke vært justert på mange år .	Dát ruđat eai leat muddejuvvon máŋgga jahkái .
Kostnadene til bygg og andre tiltak i jordbruket har økt hvert år .	Eanadoalu golut visttiide ja eará doaibmabijuide leat lassánan jagis jahkái .
Sametinget har også utvidet virkeområdet for ordningen i den samme perioden .	Dasto lea Sámediggi maiddái seamma áigodagas viiddidan ortnega doaibmaguovllu .
Nedgangen i jordbruket i samiske områder gjør det dessuten nødvendig å åpne for finansiering av større vedlikeholdsarbeid .	Eanadoalu unnun sámi guovlluin buvttiha dasa lassin dárbbu ruhtadit stuorát bajásdoallanbarggu .
Midlene må økes til 4,0 millioner kroner .	Ruđaid ferte lasihit 4,0 miljon ruvdnui .
10 .	10 .
Kombinasjonsbruk .	Lotnolasdoalut .
I mange områder er begrensete arealressurser en hemsko for etablering av større driftsenheter .	Dáin guovlluin ferte ain leat vejolašvuohta áŋgiruššat sierralágan lotnolasealáhusaiguin .
I disse distriktene må det fortsatt være mulig å satse på forskjellige former for kombinasjonsnæringer .	Dáinna lágiin bisuhit mii girjáivuođa ealáhusas , ja dan seammás sihkkarastojuvvo dássedis ássan .
I avtalesammenheng må de økonomiske tiltakene være differensierte etter bruksstørrelsen , dette for å tilgodese kombinasjonsbrukene en større andel av de direkte tilskuddene .	Šiehtadusoktavuođas fertejit ekonomalaš doaibmabijut leat ceahkkálastojuvvon doallo ­sturrodagaid mielde , dan dihte vai lotnolasdoalut oččošedje stuorát oasi njuolggo doarjagiin .
Plenum behandler innspillet i februar .	Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ášši guovvamánus .
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Filer	Fiillat
Sametinget tar opp togpåkjørslene	Sámediggi váldá oktavuođa johtolatministariin
Sametinget tar kontakt med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om det økende antallet rein som blir påkjørt av tog på Nordlandsbanen .	Sámediggi váldá oktavuođa johtolatministariin Magnhild Meltveit Kleppain go lea fuolastuvvan go eanet ja eanet bohccot vuddjojit togaide Nordlándageidnosis .
- Disse tapene er en belastning for reineierne , både personlig og økonomisk , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Dát vahágat leat noađđin boazoeaiggádiidda , sihke persovnnalaččat ja ekonomalaččat , dadjá ráđđelahtu Ellinor Marita Jåma .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 25.01.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.01.2010
Sametingsrådet ser med bekymring på det økende antallet rein som blir påkjørt av tog på Nordlandsbanen .	Sámediggi lea fuolastuvvan go eanet ja eanet bohccot vuddjojit togaide Nordlándageidnosis .
Det meldes om store økonomiske tap for reindriftsnæringen og store lidelser for de hardt skadde dyrene som må ligge i lang tid ved togbanen før de blir avlivet .	Dieđihuvvo ahte dát lea stuorra ekonomalaš vahágin boazodollui ja ahte garrasit roasmmohuvvan eallit gillájit sakka go váldá guhkes áiggi ovdalgo dat heakkahuhttojuvvojit .
Påkjørslene kan også være farlig for togpassasjerer .	Dát dáhpáhusat sáhttet maid leat váralaččat togamátkkošteaddjiide .
- Disse tapene er en belastning for reineierne , både personlig og økonomisk .	- Dát vahágat leat noađđin boazoeaiggádiidda , sihke persovnnalaččat ja ekonomalaččat .
Det er tungt å være vitne til at dyr ligger skadd og hjelpeløs over lang tid før de blir innhentet og avlivet , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Lea váigat oaidnit go eallit gillájit guhká ovdalgo vižžojuvvojit ja heakkahuhttojuvvojit , dadjá ráđđelahtu Ellinor Marita Jåma .
Sametingsrådet er opptatt av at det snarlig igangsettes tiltak som fører til redusert omfang av reinpåkjørsler .	Sámediggeráđđái lea dehálaš ahte fargga čađahuvvojit doaibmabijut mat dagahit ahte eai vuddjo nu ollu bohccot .
På bakgrunn av dette vil sametingsrådet ta kontakt med Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om saken .	Danne áigu sámediggeráđđi váldit oktavuođa johtolatministariin Magnhild Meltveit Kleppain ášši birra .
- Et av tiltakene kan være å gjerde inn utsatte strekninger , avslutter Jåma .	- Okta čoavddus lea áidut dákko gokko vuddjojit eanemus bohccot , lohká Jåma .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Sametingets komitémøter i februar 2010	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 guovvamánus
Sametingets komitémøter starter tirsdag 9. februar og avsluttes torsdag 11. februar .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga guovvamánu 9. b. ja loahpahuvvojit duorastaga guovvamánu 11. b. .
Mandag 8. februar er satt av til gruppemøter .	Vuossárga guovvamánu 8. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 11.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 11.02.2010
Følgende fagkomiteer skal fremme innstilling i følgende saker : Plan- og finanskomiteen : Leder : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-post amthomassen@gmail.com - Sak 06/10 Sametingets årsmelding 2009 Saksordfører : Hilde Nyvoll , tlf. 91 80 71 30 , e-post hilde.nyvoll@nordtroms.netSkyggesaksordfører : Aili Keskitalo , tlf. 97 12 93 05 , e-post aili.keskitalo@gmail.com - Sak 09/10 Revidering av forretningsorden Saksordfører : Arthur Tørrfoss , tlf. 92 25 63 45 , e-post atorfoss@live.no Skyggesaksordfører : Marie Therese Nordsletta Aslaksen , tlf. 41 41 12 99 , e-poasta marietng@yahoo.no Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen : Leder : Silje Katrine Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com Nestleder : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 07/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for de samiske språksentrene Saksordfører : Åge Norkild , tlf. 95 14 05 42 , e-post aagenordkild@hotmail.com Skyggesaksordfører : Ronny Wilhemsen , tlf. 90 02 07 89 , e-post olderfjord@online.no - Sak 08/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige Saksordfører Geir Johnsen , tlf. 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net Skyggesaksordfører Anders Somby jr. tlf. 45 41 45 94Nærings- og kulturkomiteen : Leder : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-post toril@nordlysmat.no Nestleder : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 10/10 Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling .	Jođiheaddji : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-poasta
Saksordfører : Gunn Britt Retter , tlf. 91 35 92 22 , e-post gunn-britt@retter.no Skyggesaksordfører : Heidi P. G. Håker , tlf. 47 86 84 45 , e-post heidihaaker@hotmail.com - Sak 11/10 Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 Saksordfører : Olaf Eliassen , tlf. 48 28 91 29 , e-post olaf@eliassen.no Skyggesaksordfører : Aud Martinsen , tlf. 41 20 00 59 , e-post aud.marthinsen@hotmail.co	sten.erling.jonsson@samediggi.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 23. - 26. februar .	Nubbinjođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta
Saksdokumentene finnes her .	amthomassen@gmail.com
innkall no 1-10 innkall sam 1-10	- Ášši 06/10 Sámedikki 2009 jahkedieđáhus
prog kom sam og no 1-10	hilde.nyvoll@nordtroms.net
prog plen sam og no 1-10	aili.keskitalo@gmail.com
Sametingets seminar om utmarksnæringer	Sámedikki meahcástanealáhusseminára
Sametinget satte i gang et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv i 2008 .	Sámediggi álggahii 2008:s lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusaiguin áŋgiruššama .
Utmarksnæringer har en sentral plass i programmet og i den forbindelse avholder Sametinget et seminar om utmarksnæringer 3. - 4. mars i Karasjok .	Meahcástanealáhusain lea guovddáš sadji prográmmas ja dan oktavuođas doallá Sámediggi meahcástanealáhusseminára njukcamanu 3. - 4. b. .
Sist endret 01.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.03.2010
Seminaret vil finne sted på Sametinget i Karasjok .	Seminára dollojuvvo Sámedikkis Kárášjogas .
Program : Onsdag 3. mars 2010	Gaskavahku njukčamánu 03. b. 2010
kl. 12.00 - 13.00 Lunsj på Sametinget kl. 13.00 - 13.15 Innledning v / Marianne Balto , Sametingsrådet kl. 13.15 - 13.45 Utviklingsprogram for innlandsfiske - intensjoner og realiteter v / Finn Børre Stokholm , Landbruks- og matdepartementet kl. 13.45 - 14.15 Kompetansenettverk innenfor utmarksnæringen .	dii. 12.00 - 13.00 Lunša Sámedikkis dii. 13.00 - 13.15 Álggaheapmi . Marianne Balto bokte , Sámediggeráđđi dii. 13.15 - 13.45 Sáivaguolásteami ovddidanprográmma - áigumušat ja duohtavuođat Finn Børre Stokholm bokte , Eana- ja biebmodepartemeanta dii. 13.45 - 14.15 Gelbbolašvuođafierpmádat meahcásteamis .
Presentasjon av rapport v / Jan Olli , Asplan viak kl. 14.15 - 14.45 Diskusjon kl. 14.45 - 15.10 Innlandsfisk som grunnlag for verdiskaping .	Raportta ovdanbuktin . Jan Olli bokte , Asplan viak dii. 14.15 - 14.45 Ságastallan dii. 14.45 - 15.10 Sáivaguolásteapmi árvoháhkama vuođđun .
Veksthindre v / Øystein Ballari , Bioforsk kl. 15.10 - 15.50 Diskusjon kl. 15.50 - 16.15 Pause kl. 16.15 - 16.50 Næringsfiske i Nord-Finland v / Teuvo Niva , Oulun riistan- ja kalantutkimus kl. 16.50 - 17.05 Spørsmålog diskusjon kl. 17.05 - 17.20 Hvorfor foredle sik og annen fisk v / Helmen kjøtt og fisk kl. 17.20 - 17.45 Lokal forvaltning og næringsvirksomhet i utmarka v / Thoralf Henriksen kl. 17.45 - 18.15 Spørsmål og diskusjon kl. 20.00 Middag på hotellet	Øystein Ballari bokte , Bioforsk dii. 15.10 - 15.50 Ságastallan dii. 15.50 - 16.15 Boddu dii. 16.15 - 16.50 Ealáhusbivdu Davvi-Suomas , Teuvo Niva bokte , Oulun riistan- ja kalantutkimus dii. 16.50 - 17.05 Gažaldagat ja ságastallan dii. 17.05 - 17.20 Manin čuovžža ja eará guliid buvttadit . Helmen kjøtt og fisk bokte dii. 17.20 - 17.45 Báikkálaš hálddašeapmi ja ealáhusdoaibma meahcis .
Torsdag 04. mars 2010	Duorastat njukčamánu 04. b. 2010
kl. 09.00 - 09.20 Reiseliv og utmarksressurser - utfyllende eller konkurrerende virksomheter v / Venke Törmänen , Pasvik kl. 09.20 - 09.40 Multer og honning som ressurs på Rolvsøya v / Siss Heidi Hansen	Venke Törmänen bokte , Báhčaveadji dii. 09.20 - 09.40 Luopmánat ja honnet resursan Gádde-Iččáhiin . Siss Heidi Hansena bokte dii. 09.40 - 10.20 Urttat ja šattut biebmun ja dearvvašvuođalassi sámi kultuvrras .
kl. 09.40 - 10.20 Urter og planter som mat og helsekost i samisk kultur v / Laila Spik , Jokkmokk	Laila Spik bokte , Johkamohkki dii. 10.20 - 10.40 Meahcci - spiskámmir ja vuovddehuhtti vásáhusat duoddaris .
kl. 10.20 - 10.40 Utmarka - spiskammers og salgbare opplevelser på vidda v / Per Edvard Johnsen kl. 10.40 - 11.00 Diskusjon kl. 11.00 - 11.30 Pause kl. 11.30 - 11.55 Samisk tradisjonskunnskap og næringsutvikling v / Johan Henrik Buljo kl. 11.55 - 12.25 Mattilsynets krav til fangst , mottak og transport av innlandsfisk og andre utmarksprodukter kl. 12.25 - 12.45 Diskusjon kl. 12.45 - 13.00 Oppfølging av seminaret v / Sametinget kl. 13.00 Lunsj på Sametinget og avreise	Per Edvard Johnsena bokte dii. 10.40 - 11.00 Gažaldagat ja ságastallan dii. 11.00 - 11.30 Boddu dii. 11.30 - 11.55 Sámi árbediehtu ja ealáhusovdáneapmi . Johan Henrik Buljo bokte dii. 11.55 - 12.25 Biebmobearráigeahču gáibádusat sáivaguolásteami ja eará meahccebuktagiid bivdui , vuostáiváldimii ja fievrrideapmái dii. 12.25 - 12.45 Gažaldagat ja ságastallan dii. 12.45 - 13.00 Seminára čuovvoleapmi , Sámedikki bokte dii. 13.00 Lunša Sámedikkis ja vuolgga
Påmeldingsfristen er torsdag 18. februar .	Dieđihanáigemearri lea duorastaga 18. b. guovvamánus .
Påmelding skjer til John Osvald Grønmo : john.osvald.gronmo@samediggi.no eller Solveig Ballo : solveig.ballo@samediggi.no	Sáhtát dieđihit John Osvald Grønmo : john.osvald.gronmo@samediggi.no dahje Solveig Balloi : solveig.ballo@samediggi.no
Ved påmelding må vi få følgende opplysninger : Navn , firma , adresse , e-postadresse , telefon , om deltakeren skal delta begge dager og ha lunsj begge dager , middag .	Go dieđihat de fertet oažžut dáid dieđuid : Namma , firbmá , adreassa , e-poastaadreassa , telefovdna , áigu go oasseváldi oasálastit goappašiid beivviid ja áigu go lunšša goappašiid beivviid , gaskabeaivi .
Deltakerne må betale middag , reise og overnatting selv .	Oasseváldit fertejit ieža máksit gaskabeivviid , mátkki ja idjadeami .
Sametinget serverer lunsj på Sametinget .	Sámediggi guossoha lunšša Sámedikkis .
Sametinget har gjort avtale med Rica hotell Karasjok om overnatting ( tlf. 784 68 860 eller pr e-post rica.hotel.karasjok@rica.no ) .	Sámediggi lea šiehttan idjadeami Rica hotel Kárášjogain ( tlf : 784 68 860 dahje e-poastta bokte rica.hotel.karasjok@rica.no ) .
Nærmere opplysninger kan fås av John Osvald Grønmo tlf : 78474186 eller Solveig Ballo tlf : 78959903 .	Eanet dieđuid oaččot John Osvald Grønmos tlf : 78474186 dahje Solveig Ballos tlf : 78959903 .
Egil Olli åpnet urfolkskongress i Kirkenes	Egil Olli rabai álgoálbmot kongressa
Sametingspresident Egil Olli åpnet urfolkskongress i Kirkenes i torsdag 04.02.10 .	Sámediggepresideanta Egil Olli rabai álgoálbmot kongressa Girkonjárggas otne .
Her er åpningstalen .	Dá lea su rahpansárdni .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 04.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.02.2010
Egil Olli halvnært Johan Mathis Gaup	Egil Olli halvnært Johan Mathis Gaup
Mine urfolksbrødre og - søstre , statssekretær , ordfører og øvrige deltakere ved denne kongressen .	Álgoálbmotoappát ja - vieljat , stáhtačálli , sátnejođiheaddji ja dán kongreassa eará oassálastit .
Jeg takker for anledningen til å holde et av innledningsforedragene ved den første Barentskongressen for urfolk .	Giittán dan ovddas go beasan doallat ovtta dain álggahansáhkavuoruin dán álgoálbmogiid vuosttas Barentskongreassas .
Jeg gratulerer arrangørene med å ha fått dette i stand .	Mun rámidan lágideaddjit go sii leat nagodan oažžut áigái dán kongreassa .
Ordfører Linda Randal har allerede ønsket velkommen til Kirkenes og statssekretær Erik Lahnstein har gitt et viktig anslag til kongressen .	Sátnejođiheaddji Linda Randal lea juo sávvan bures boahtima Girkonjárgii ja stáhtačálli Erik Lahnstein lea dorjon kongreassa positiivvalaččat .
Mitt navn er Egil Olli og jeg er president i Sametinget i Norge .	Mun lean Egil Olli ja lean Norgga belde Sámedikki presideanta .
Sametinget er samenes folkevalgte organ , og vår politikk skal gagne alle områder i det samiske samfunn .	Sámediggi lea sámiid álbmotválljen orgána , ja min politihkka galgá boahtit ávkin buot surggiide sámi servodagas .
Sametingets politikk baserer seg på vår særegne kultur , våre fellesverdier , grunnsyn og samfunnsliv , samt vår historiske tilhørighet til de tradisjonelle samiske bosettingsområdene .	Sámedikki politihka vuođđun lea sámiid erenoamáš kultuvra , min oktasaš árvvut , vuođđooaidnu ja servodateallin , ja min historjjálaš gullevašvuohta árbevirolaš sámi ássanguovlluide .
Samene er også et urfolk i det arktiske området .	Sápmelaččat leat maiddái álgoálbmot árktalaš guovllus .
Vi urfolk fra Barentsregionen er samlet her i dag for å diskutere vår representasjon i de høyeste organer i Barentssamarbeidet .	Mii Barentsguovllu álgoálbmogat leat čoahkkanan odne digaštallat min ovddasteami Barentsovttasbarggu bajimus orgánain .
Dette tema opptar oss fordi det er viktig å delta på de arenaer som har innflytelse på de landområder og ressurser vi benytter oss av og har tilhørighet til .	Dát fáddá lea midjiide dehálaš justa dannego lea dehálaš oassálastit daidda arenaide mat váikkuhit min eatnamiidda ja resurssaide maiguin mii ávkkástallat ja maidda mis lea gullevašvuohta .
Senere i dag skal konferansen avgi en slutterklæring som omhandler dette emnet .	Dasto odne áigu konferánsa ovdanbuktit loahppajulggaštusa dán fáttá birra .
Jeg er glad for å kunne fortelle dere at jeg har fått ny inspirasjon når det kommer til dette temaet .	Lean ilus go sáhtán muitalit didjiide ahte dát fáddá lea munnje hui movttiidahtti .
I forrige uke fulgte jeg nemlig Sametingets visepresident Láilá Susanne Vars sin disputas i det juridiske emnet " samenes rett til selvbestemmelse " .	Mannan vahkus guldalin Sámedikki várrepresideantta Laila Susanne Vars nákkáhallat juridihkalaš fáttás " sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuohta " .
Der belyste Vars hvordan samene gjennom historien har gått fra å være et selvstyrende folk til å bli " kolonialisert " av de nordiske stater og Russland , til igjen å være i en prosess med det mål å styrke sin selvbestemmelsesrett .	Das čuvgii Vars mo sápmelaččaid dilli lea rievdan das ahte eallit iehčanasvuođas dasa ahte " kolonialiserejuvvot " davviriikkain ja Ruoššas , ja fas dasa ahte leat dakkár proseassas man mihttomearri lea nannet iešmearridanvuoigatvuođa .
Dette gjøres nå i hovedsak gjennom internasjonal rett .	Dat dahkkojuvvo dál váldoáššis riikkaidgaskasaš rievtti bokte .
Hun beskriver den internasjonale utviklingen med tilblivelsen av nye internasjonale normer , hvordan urfolksbevegelsen har påvirket måten verdenssamfunnet er organisert på og hvordan beslutninger tas i internasjonale fora som tidligere bare var forbeholdt stater .	Son čilge mo ođđa riikkaidgaskasaš norpmat leat ovdánan , ja mo álgoálbmotlihkadus lea váikkuhan dasa mo máilmmi servodat lea organiserejuvvon ja mo mearrádusat dahkkojuvvojit dakkár riikkaidgaskasaš forain , mat ovdal ledje dušše stáhtaid várás .
Det er nødvendig at vi møtes her i dag .	Mii dárbbašit deaivvadit dál .
Sammen vil vi kunne støtte hverandre både som medmennesker som jobber for like mål og prinsipper , men også på faglig grunnlag vil vi kunne bidra til hverandre .	Ovttas mii sáhttit doarjut guhte guoibmámet sihke lagamužžan oččodemiin ovttadássásaš mihttomeriid ja prinsihpaid , muhto maiddái fágalaččat mii sáhttit doarjut guhte guoibmámet .
I dag vil jeg fokusere på samenes og urfolks rolle i Barentssamarbeidet .	Odne áiggun čalmmustahttit sápmelaččaid ja álgoálbmogiid rolla Barents ovttasbarggus .
Hva er viktige urfolksroller i Barentssamarbeidet ?	Mii lea dehálaš álgoálbmogiid rolla barents ovttasbarggus ?
Sametinget ser det som sentralt at vi som urfolk er representerte i de nødvendige formelle posisjoner for å sikre vår deltakelse og innflytelse på de saker som angår oss .	Sámediggái lea hui dehálaš ahte mii álgoálbmogat leat ovddastuvvon dárbbašlaš formálalaš posišuvnnain vai sáhttit sihkkarastit álgoálbmogiidda váikkuhanfámu daidda áššiide mat gusket sidjiide .
Vi begrunner vårt syn etter internasjonal rett , som jo stadfester urfolks rett til både selvbestemmelse og medbestemmelse , da med spesielt henblikk på :	Min oaidnu lea vuođđuduvvon riikkaidgaskasaš riektái mii nanne álgoálbmogiid vuoigatvuođa sihke iešmearrideapmái ja mielváikkuheapmái , ja erenoamážit go geahččá :
· FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og	· ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna ja
· FNs konvensjon om økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter ,	· ON ekonomalaš , sosiálalaš ja kultuvrralaš konvenšuvnna ,
· ILO-konvensjonen og	· ILO-konvenšuvnna ja
· FN ' s Urfolkserklæring .	· Álgoálbmotjulggaštusa .
Urfolkserklæringen kan ses på som en samling og systematisering av internasjonal sedvane og prinsipper som er vedtatte av flere stater i verden .	Álgoálbmotjulggáštusa sáhttá adnojuvvot riikkaidgaskasaš prinsihpaid čoakkáldahkan ja daid systematiseren , prinsihpaid maid ollu máilmmi stáhtat leat dohkkehan .
Urfolkserklæringen inneholder derfor en rett som det foreligger bred enighet om på internasjonal basis .	Ja danne sisttisetdollet dakkár rievtti mii lea viidát dohkkehuvvon riikkaidgaskasaččat .
Urfolkserklæringen erkjenner at det er tvingende nødvendig å respektere og fremme de rettigheter urfolk har .	Álgoálbmotjulggaštus dovddasta ahte lea áibbas dárbbašlaš árvvusatnit ja ovddidit daid vuoigatvuođaid mat álgoálbmogiin leat .
Rettigheter de har i kraft av :	Vuoigatvuođat mat leat vuođđuduvvon sin :
· sine politiske , økonomiske og sosiale strukturer ,	· politihkalaš , · ekonomalaš ja sosiálalaš struktuvrraide ,
· sin kultur ,	· sin kultuvrraide ,
· sine åndelige tradisjoner ,	· sin vuoiŋŋalaš árbevieruide ,
· sin historie ,	· sin historjái ja
· sitt livssyn	· sin eallinoidnui
· og særlig retten til egne landområder , territorier og ressurser .	· ja erenoamážit dasa ahte sis lea vuoigatvuohta sierra eatnamiidda ja resurssaide .
Erklæringen understreker også nødvendigheten av å respektere og fremme de urfolksrettigheter som er stadfestet i traktater , overenskomster og andre rettslig funderte ordninger med stater .	Julggaštus deattuha maiddái dárbbu árvvusatnit ja ovddidit daid álgoálbmotvuoigatvuođaid mat leat nannejuvvon šiehtadusain ja eará rievttálaččat vuođđuduvvon ortnegiin mat leat dahkkojuvvon stáhtaiguin .
FN ' s Generalforsamling sier også at de er overbeviste om at urfolk vil bli i stand til å bevare og styrke	ON Váldočoahkkin dadjá maiddái ahte sii jáhkket ahte jus álgoálbmogat besset hálddašit daid dáhpáhusaid mat gusket sidjiide ja sin eatnamiidda ja resurssaide , de sii nagodit seailluhit ja nannet :
· sine institusjoner ,	· iežaset ásahusaid ,
· sin kultur og	· iežaset kultuvrra
· sine tradisjoner dersom de gis kontroll med de begivenheter som berører dem og deres landområder , territorier og ressurser .	· ja iežaset árbevieruid .
Egenutvikling skal skje i samsvar med urfolkets ønsker og behov .	Sin ovdáneapmi galgá dáhpáhuvvat álgoálbmoga dáhtu ja dárbbu vuođul .
Urfolkserklæringen stadfester videre at det er av avgjørende betydning at alle folk har rett til selvbestemmelse .	Álgoálbmotjulggaštus nanne viidáseappot dan ahte lea hui dárbbašlaš ahte buot álbmogiin lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái .
I kraft av denne rett , bestemmer de	Dán vuoigatvuođa olis sii mearridit :
· fritt sin politiske stilling og	· friija sin politihkalaš dili ja
· fremmer sin egen økonomiske , sosiale og kulturelle utvikling .	· ovddidit friija iežaset ekonomalaš , sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami .
Erklæringen vil gjennom sin anerkjennelse av urfolks rettigheter bidra til mer :	Danne go julggaštus dohkkeha álgoálbmogiid vuoigatvuođaid , de dat lea mielde buorideamen :
· harmoniske forhold og bedre samarbeid mellom stat og urfolk ,	· stáhtaid ja álgoálbmogiid gaskasaš dili ja ovttasbarggu ,
· basert på prinsippene om rettferd ,	· mii lea vuođđuduvvon vuoiggalašvuhtii ,
· demokrati ,	· demokratiijii ,
· respekt for menneskerettighetene ,	· olmmošvuoigatvuođa árvvusatnimii ,
· ikke-diskriminering og · god vilje .	· dasa ahte ii galgga leat vealaheapmi .
Det er viktig å sikre vår deltakelse i formelle posisjoner slik at vi er med i beslutningsprosessene som angår og berører våre territorier og ressurser .	Lea dehálaš sihkkarastit min oassálastima formálalaš posišuvnnaide vai mii leat mielde dain mearridanproseassain , mat gusket min eatnamiidda ja resurssaide .
Partnerskap mellom stat og urfolk må nedfelle seg i håndfast politikk , i lovverk og praksis .	Stáhta ja álgoálbmoga gaskasaš searvevuohta ferte boahtit ovdan duohtapolitihkas , lágain ja geavadis .
Et eksempel som illustrerer dette behovet tydelig er i klimaproblematikken .	Ovdamearka mii čielgasit čájeha dán dárbbu lea dálkkádatpolitihkka .
Klimaendringene både drives frem av , og åpner samtidig opp for ny olje- , gass- og mineralindustri .	Oljo- , gássa- ja minerálaindustriija váikkuha dálkkádatrievdamiidda mat fas dahket ođđa oljo- , gássa- ja minerálaindustriija vejolažžan .
Dette skjer i særlig grad i Arktis .	Dát dáhpáhuvvá erenoamážit Árktisas .
Det er urfolk som risikerer å sitte igjen med ødelagt miljø , et økt press på sine arealer og ingen fordeler i form av muligheter til fornyet samfunnsbygging .	Álgoálbmogiid biras dat lea mii sáhttá billašuvvat , eanet sisabahkkemat čuhcet sin eatnamiidda eai ge sii oaččo makkárge ovdduid nu go vejolašvuođa ođasmahttit iežaset servodagaid .
Et slikt perspektiv understreker nødvendigheten av at urfolk og stat er likeverdige partnere i styringen av samfunnsutviklingen .	Dakkár perspektiiva deattuha dan dárbbu ahte álgoálbmogat ja stáhtat galget leat ovttaárvosaš bealit servodatovddideamis .
I Barentssamarbeidet er det slik at alle dekker egen deltakelse .	Barentsovttas ­barggus lea nu ahte buohkat mákset iežaset searvama ovddas .
Dette innebærer at den som har økonomi til å delta deltar , mens de med svak økonomi faller utenfor .	Dat mearkkaša dan ahte das geas lea ruhta , beassá searvat , muhto dat geain lea heajut ekonomiija , báhcet olggobeallái .
Det er særdeles viktig at urfolkene er representert på alle nivå i Barentssamarbeidet , også i Barentsrådet .	Erenoamáš dehálaš lea ahte álgoálbmogiin lea ovddastus Barentsovttasbarggu buot dásiin , maiddái Barentsráđis .
Hver urfolksgruppe bør ha sin egen permanente urfolksrepresentant til Barentsrådets Ministerkonferanser .	Juohke álgoálbmotjoavku galggašii oažžut iežas álgoálbmotovddastusa Barentsráđi ministtarkonferánsii .
Det er også av avgjørende betydning at urfolkene får tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å delta .	Mearrideaddji dehálaš lea maiddái ahte álgoálbmogat oččošedje doarvái ekonomalaš resurssaid searvamii .
Jeg etterlyser den forutsigbarhet det ville gitt om vår formelle posisjon var avklart en gang for alle , ved at vi blir formelt anerkjent med en egen representasjon i Barentsrådet .	Mun váillahan dan oktilašvuođa maid min formála posišuvdna livččii addán jos min ovddastus Barentsráđis livččii formálalaččat bissovaččat dohkkehuvvon .
Det fremstår for Sametinget som klart at det vil være det mest rettferdige .	Sámediggái lea čielggas ahte dat livččii vuoiggaleamos .
Jeg begrunner dette med at vi har en rett til å delta i , og ha medinnflytelse , på de beslutningsprosesser som berører oss som urfolk .	Dása lea mus ággan dat ahte mis lea riekti searvat , ja beassat leat mielde váikkuheamen mearrádus ­proseassain mat gusket midjiide go leat álgoálbmot .
Jeg viser her til det jeg sa i sted om hva Urfolkserklæringen stadfester .	Mun čujuhan dás dasa maid eske dadjen mii álgoálbmotjulggaštusas daddjojuvvo .
Vi har eksempler på at urfolk innehar posisjoner ved internasjonale beslutningsprosesser , og her tenker jeg på Arktisk Råd .	Mis leat ovdamearkkat das ahte álgoálbmogiin leat posišuvnnat riikkaid ­gaskasaš mearrádus ­proseassain ja dalle jurddašan Árktalaš ráđi .
Dette samarbeidet involverer 8 stater i det arktiske området , og omfatter både et samarbeid mellom de representative staters regjeringer og parlamentariske forsamlinger .	Dán ovttasbarggus leat mielde árktalaš guovllu gávcci stáhta , ja dán ovttasbargui gullá ovttasbargu ovddasteaddji stáhtaid ráđđehusaid ja parlamentáralaš čoagganemiid gaskka .
Arktisk råd , som er regjeringenes samarbeidsorgan , er etablert for å fremme samarbeid , koordinering og samhandling i felles saker , spesielt bærekraftig utvikling og miljøvern .	Árktalaš ráđđi , mii lea ráđđehusa ovttasbargoorgána , lea ásahuvvon ovddidit ovttasbarggu , oktiiordnema ja ovttasdoaibmama oktasaš áššiin , erenoamážit áššiin nugo ceavzilis ovdáneapmi ja birasgáhtten .
I dette samarbeidet har seks urfolksorganisasjoner status som permanente deltakere .	Dán ovttasbarggus lea guđa álgoálbmotorganisašuvnnas bissovaš oasálastima stáhtus .
Sametinget deltar også i Norges delegasjon på ministermøtene i Arktisk råd .	Sámediggi láve searvat maiddái Norgga delegašuvnna mielde Árktalaš ráđi ministtar ­čoahkkimiidda .
Dette viser at det nytter å jobbe for å sikre urfolks deltakelse og innflytelse på områder som berører oss .	Dát čájeha ahte lea ávki bargat álgoálbmogiid váikkuhanfámu sihkkarastimiin surggiin mat gusket midjiide .
Til dette har vi i dag internasjonale arenaer som vil kunne bidra til denne utviklingen , som	Dasa leat mis dál riikkaidgaskasaš arenat mat sáhttet váikkuhit dán ovdáneami , nugo
· FNs Permanente Forum for Urfolk og	· ON Bissovaš Forum ja
· FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter ( EMRIP ) .	· ON álgoálbmot ­vuoigatvuođaid áššedovdi ­mekanismma [ 4 ] ( EMRIP ) .
Ekspertmekanismen har fått i mandat av Menneskerettighetsrådet å analysere " Urfolks rett til å delta i beslutnings-prosesser " .	Dát áššedovdi ­mekanisma lea ožžon mandáhta Olmmošvuoigatvuođaráđis analyseret " Álgoálbmogiid vuoigatvuođa searvat mearrádus ­proseassaide " .
Vi venter en foreløpig rapport i løpet av dette året Og endelige rapport i i 2011 .	Mii vuordit gaskaboddosaš raportta dán jagi ja loahpalaš raportta 2011:s .
Vi er i en prosess , og vi har verktøy å benytte oss av gjennom de internasjonale fora , rettighetene og statlige praksiser .	Mii leat proseassas , mis leat gaskaoamit maid sáhttit geavahit riikkaidgaskasaš foraid bokte , vuoigatvuođat ja stáhtalaš geavadat .
Ikke minst så har vi støtte i hverandre som urfolk .	Erenoamážit lea mis álgoálbmogiin doarjja guđet guimmiineamet .
Derfor ser jeg frem til dagens program , med dets innlegg og debatter , etterfulgt av slutterklæringen .	Danne háliidan mielas oaidnit otnáš prográmma , daid sáhkavuoruid ja ságastallamiid , man čuovvu loahppa ­julggaštus .
Jeg er overbevist om at det vil bli en interessant og lærerik dag og jeg håper at alle som sitter i salen vil få inspirasjon og ideer til hvordan urfolks formelle rolle i Barentssamarbeidet og på andre aktuelle arenaer vil kunne styrkes .	Mun lean sihkar das ahte dát lea miellagiddevaš ja oahppat ollu odne ja mun doaivvun ahte buohkat geat čohkkájit sálas oččošedje insprirašuvnna ja jurdagiid movt álgoálbmogiid formálalaš rolla Barentsovttas ­barggus ja eará áigeguovdilis arenain sáhtášii nannet .
Jeg ønsker alle tillykke med Barents urfolkskongressen .	Mun sávan buohkaide lihku Barents álgoálbmotkongreassain .
Takk for deres oppmerksomhet .	Giittán din beroštumis .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 17.02.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 17.02.10
Førstekonsulent / rådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/647 Sametinget har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/647 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis i Tysfjord .	Bargobáikin lea vuosttažettiin Divttasvuonas .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Førstekonsulent / rådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/647 Sametinget har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/647 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis i Tysfjord .	Bargobáikin lea vuosttažettiin Divttasvuonas .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er politikkutvikling innen samisk språk og terminologi- og stedsnavn , spesielt i lulesamisk språk .	Virggi váldobargu lea politihkkaovddideapmi sámegiela ja sámi terminologiija- ja báikenammasuorggis , earenoamážit julevsámegielas .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet på master- / hovedfagsnivå innen samisk språk , og ellers gode språkkunnskaper .	Virgái ohcat vuosttažettiin olbmo geas lea alit sámegieloahppu allaskuvllas / universitehtas master- / váldofágadásis ja muđui buorre giellamáhttu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdilis deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid fágalaš gelbbolašvuođaid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 17.02.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 17.02.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/647 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/647 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 17.02.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 17.02.10
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat i 50% stilling - ref. nr. . 10 Sametinget har ledig vikariat i 50 % stilling som førstekonsulent / rådgiver til 31.12.2010 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš 50% virgi - ref. nr. 10/651 Sámedikkis lea rabas sadjásaš 50 % virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 31.12.2010 rádjái .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat i 50% stilling - ref. nr. . 10 Sametinget har ledig vikariat i 50 % stilling som førstekonsulent / rådgiver til 31.12.2010 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš 50% virgi - Ref. nr. 10/651 Sámedikkis lea rabas sadjásaš 50 % virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 31.12.2010 rádjái .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virggi váldobarggut leat ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahusa ja sámi oahpponeavvuid suorggis .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen pedagogikk , eller pedagogisk utdanning .	Virgái sáhttet biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii . Virgái ohcat olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas vuosttažettiin master- / váldofágadásis pedagogihkas , dahje pedagogalaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buori fágamáhtu , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 17.02.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 17.02.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/651 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/651 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 17.02.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 17.02.10
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - ref. nr. 10/684 Sametinget har ledig vikariat i 100 % stilling som førstekonsulent / rådgiver fra 15.03.2010 til 30.04.2011 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš - ref. nr. 10/684 Sámedikkis lea rabas sadjásaš 100% virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 15.03.2010 rájes 30.04.2011 rádjái .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - ref. nr. 10/684 Sametinget har ledig vikariat i 100 % stilling som førstekonsulent / rådgiver fra 15.03.2010 til 30.04.2011 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásaš - ref. nr. 10/684 Sámedikkis lea rabas sadjásaš 100% virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin 15.03.2010 rájes 30.04.2011 rádjái .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargobáikin lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikkutvikling innen samisk språk , og utvikling av Sametingets helse- og sosialpolitikk .	Virggi barggut leat ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihkkaovddideami sámegielsuorggis , ja ovddidit Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihka .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet innen samisk språk og sosial - eller helsefaglig utdanning .	Virgái ohcat olbmo geas lea alit sámegieloahppu allaskuvllas / universitehtas ja sosiála- dahje dearvvašvuođafágalaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buori fágamáhtu , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Julie Eira , Lennart Mikkelsen eller Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 17.02.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 17.02.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/684 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/684 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
Lykke til med feiringen av 6 .	Lihku guovvamánu 6. beaivve ávvudeamiin
Sametinget ønsker alle lykke til med feiringen av 6 .	Sámediggi sávvá buohkaide ollu lihku 6. beaivve ávvudeamiin .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 05.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.02.2010
Marianne Balto Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Sametingspresident Egil Olli holder 6. februar tale i Lakselv på Samisk språk- og kultursenter .	Sámediggepresideanta Egil Olli doallá 6. beaivve sártni Porsáŋggu giella ja kulturguovddážis .
Olli skal være hovedtaler kl.17 .	Son doallá sártni dii.17 .
00 på språksenteret . Visepresident Laila Susanne Vars er i Sirma på 6 .	00. Sámedikkivárrepresideanta Laila Susanne Vars ávvuda sámi nášonalbeaivvi Sirpmás .
Hun skal holde tale på Sirma grendehus kl.15 .	Son sárdnia Sirpmá giliviesus dii.15 .
00. Marianne Balto er hovedtaler i Karasjok .	00. Ráđđelahtu Marianne Boine doallá sártni Kárášjoga kulturviesus .
Hun skal holde tale på Karasjok kulturhus kl.18 .	Eahketdoalut álget dii.18 .
00. Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma skal holde tale på Samisk hus i Steinkjær .	00. Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma ávvuda guovvamánu 6 . beaivve Steinkjæras .
Hun skal holde tale kl.10 .	Son doallá sártni Sámi viesus dii.10 .
00. Rådsmedlem Vibeke Larsen deltar på kvinnekonferansen i Bodø 6 . februar .	00. Ráđđelahttu Vibeke Larsen oasálastá Nissonkonferanssa lávvardaga ja sotnabeaivve Budeajjus .
Kvinnekonferansen 2010 finner sted på Thon Hotel Nordlys lørdag 6. og søndag 7. februar .	Konferansa lea Thon Hotel Nordlys ; s Budeajjus .
Rådet skal utarbeide forslag til Sametingets mineralpolitikk	Ráđđi áigu hábmet Sámedikki minerálapolitihka
Sametingsrådet vil fremme egen sak til Sametinget om en helhetlig mineralpolitikk i løpet av mai i år .	S ámediggeráđđi áigu ovddidit ollislaš minerálapolitihka sierra áššin Sámediggái dán jagi miessemánus .
Et viktig grunnlag for denne saken er høringsforslaget til egne mineralretningslinjer for Sametinget .	Deaŧalaš vuođđun dán áššái lea Sámedikki sierra minerálanjuolggadusaid gulaskuddanevttohus .
Det er kommet 16 uttalelser til høringsforslaget .	16 cealkámuša leat boahtán gulaskuddanevttohussii .
- Uttalelsene , og hvem de kommer fra , er i stor grad slik jeg forventet , sier sametingspresident Egil Olli .	- Cealkámušat , ja geat dat leat ovddidan daid , leat mealgadii nu mo mun ledjen vuordán , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.02.2010
- Jeg ønsker at det skal være mulig med mineralutvinning i samiske områder til tross for at mineralloven ikke ivaretar samiske interesser og rettigheter godt nok , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mun háliidan ahte galgá leat vejolaš roggat minerálaid sámi guovlluin vaikke vel minerálaláhka ii fuolat sámi beroštusaid ja vuoigatvuođaid doarvái bures , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
I høringsnotatet foreslår vi hvordan vi kan få dette til slik at vi både sikrer at verdiskapningen blir til beste for samisk kultur og lokalsamfunnene , og at slik virksomhet ikke fortrenger tradisjonelle næringer .	Gulaskuddannotáhtas mii evttohit mo mii sáhttit dán ollašuhttit nu ahte mii sihke sihkkarastit ahte árvoháhkan boahtá buorrin sámi kultuvrii ja báikegottiide , ja ahte dakkár doaibma ii duvdde eret árbevirolaš ealáhusaid .
Hvis Sametinget ikke har en politikk for dette svikter vi det samiske folk og lokalsamfunnene , sier Olli .	Jus Sámedikkis ii leat politihkka dasa , de mii beahttit sámi álbmoga ja báikegottiid , dadjá Olli .
- Jeg har hatt samtaler både med regjeringen og samiske institusjoner om forslaget og mitt hovedinntrykk er at det er stor forståelse for at Sametinget må ha kjøreregler dersom vi skal ha en direkte kontakt med mineralselskaper om muligheten for virksomhet i samiske områder .	- Mun lean ságastallan sihke ráđđehusain ja sámi ásahusaiguin evttohusa birra ja mun dovddan dan ahte lea stuorra áddejupmi das ahte Sámedikkis fertejit leat njuolggadusat jus mis galgá leat njuolgga oktavuohta minerálafitnodagaiguin go guoská doaibmavejolašvuođaide sámi guovlluin .
I forslaget til " kjøreregler " for slik direkte kontakt legges det opp til forhandlinger om avtale mellom Sametinget , berørte samiske interesser og mineralselskap om virksomhet i samiske områder .	" Njuolggadus " - evttohusas dakkár oktavuhtii rávvejuvvo šiehtadallat soahpamuša gaskal Sámedikki , guoskevaš sámi beroštusaid ja minerálafitnodagaid doaimmaid birra sámi guovlluin .
- Mange har nok hengt seg opp i at vi har benyttet begrepet " retningslinjer " og at det gir inntrykk av at forslaget er av lovregulerende karakter .	- Ollugat leat várra roahkkasan min " njuolggadusat " doahpagii ja dasa ahte evttohus orru leamen láhkamuddejeaddjin .
Det har aldri vært hensikten .	Dat ii leat goassege leamaš áigumuššan .
Vi vil blant annet derfor vurdere begrepsbruken når vi skal utarbeide et forslag til mineralpolitikk til Sametinget plenum , sier Olli .	Danne áigut earret eará árvvoštallat doabageavaheami go ráhkadit minerálapolitihkkaevttohusa Sámedikki dievasčoahkkimii , dadjá Olli .
- Jeg håper at alle bidrar til saklig dialog og konstruktive innspill , slik at vi sikrer fremtiden både for samisk kultur og lokalsamfunn , avslutter sametingspresident Egil Olli .	- Sávan ahte buohkat servet áššálaš gulahallamii ja buktet ráhkaduslaš evttohusaid , vai mii sihkkarastit boahtteáiggi sihke sámi kultuvrii ja báikegottiide , loahpaha Sámedikki presideanta Egil Olli .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Høringsbrev	Høringsbrev
Høringsnotat	Høringsnotat
Gulaskuddan	Gulaskuddab
Sametingets vedtak	Vedtak
Høringsuttalelser	Høringsuttalelser
Satser på eldrepolitikk	Áŋgiruššá boarrásiidpolitihkain
Sametingets visepresident Laila Susanne Vars møtte tirsdag Finnmark Seniorråd .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars deaivvadii disdat Finnmárkku seniorráđiin ( Finnmark Seniorråd ) .
Visepresidenten mener det er viktig å involvere de berørte partene for innspill når Sametingsrådet skal utforme sin eldrepolitikk og er glad for den interessen Finnmark Seniorråd viser Sametinget .	Várrepresideantta mielas lea deaŧalaš bovdet guoskevaš beliid buktit evttohusaid go Sámediggeráđđi hábme boarrásiidpolitihka ja son lea ilus go Finnmárkku seniorráđđi čájeha beroštumi Sámediggái .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Visepresidenten og Fylkets Seniorråd Hanne Holmgren	Maŋimustá rievdaduvvon 11.02.2010 Hanne Holmgren
Tirsdagens møte var det første skrittet mot et tettere samarbeid mellom Finnmark Seniorråd og Sametinget .	Disdat čoahkkin lei vuosttaš lávki lagat ovttasbargui gaskal Finnmárkku seniorráđi ja Sámedikki .
Intensjonen er at begge parter skal kunne komme med sine innspill i utarbeidelsen av både Fylkesplanen for eldre og Sametingets eldrepolitikk .	Jurdda lea ahte goappašat bealit galget beassat ovddidit evttohusaid sihke go fylkkaplána boarrásiid várás ráhkaduvvo ja go Sámedikki boarrásiidpolitihkka hábmejuvvo .
- Jeg er veldig glad for at vi har fått til et slikt møte med Finnmark Seniorråd og fått drøftet aktuelle problemstillinger som de eldre i Finnmark er opptatte av .	- Lean hui ilus go mis šattai čoahkkin Finnmárkku seniorráđiin mas beasaimet ságastallat dakkár áššiid birra mat beroštahttet Finnmárkku boarrásiid .
Eldrerådets innspill blir viktige for det videre arbeidet med utformingen av Sametingets eldrepolitikk , sier Sametingets visepresident .	Boarrásiidráđi evttohus šaddá deaŧalaš Sámedikki boarrásiidpolitihka viidáset hábmemii , dadjá Sámedikki várrepresideanta .
Også lederen for Finnmark Seniorråd , Nils Einar Mathisen , er fornøyd med møtet i Karasjok .	Maiddái Finnmárkku seniorráđi jođiheaddji , Nils Einar Mathisen , lea duhtavaš čoahkkimiin Kárášjogas .
- Vi i eldrerådet er veldig glade for å ha kommet i kontakt med Sametinget .	- Mii boarrásiidráđis leat hui ilus go leat ožžon oktavuođa Sámedikkiin .
Vi synes det er både viktig og riktig at Sametinget vil innlemme oss i prosessen med å utarbeide sin eldrepolitikk .	Min mielas lea sihke deaŧalaš ja riekta go Sámediggi áigu min searvvahit boarrásiidpolitihka hábmemii .
Denne dialogen er ny for oss og vi er meget fornøyde med å få muligheten til å legge fram våre betraktninger for Sametinget .	Dát gulahallan lea midjiide ođas ja mii leat hui duhtavaččat go beassat ovddidit oainnuideamet Sámediggái .
En ressurs	Resursa
Sametinget ønsker å synliggjøre at samiske eldre er viktig ressurs for samfunnet , noe som klart kommer fram av rådets politiske tiltredelseserklæring .	Sámediggi háliida oainnusin dahkat ahte sámi boarrásat leat deaŧalaš resursan servodahkii , juoga mii čielgasit boahtá ovdan ráđi politihkalaš álginjulggaštusas .
Visepresident Laila Susanne Vars fremhever at det er viktig å anse de eldre som ressurs ikke kun gjelder tradisjonell kulturkunnskap , men også når det er snakk om å utforme politikk .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars deattuha deaŧalažžan ahte boarrásat adnojuvvojit resursan ii dušše árbedieđuid oktavuođas , muhto maiddái go lea sáhka politihka hábmemis .
- Blant samer har eldre alltid hatt en sentral rolle i samfunnet , og Sametinget ønsker en dialog med særlig samiske eldre i utviklingen av en politikk som har til formål å ivareta de eldres interesser .	- Sápmelaččaid gaskkas lea boarrásiin álo leamaš deaŧalaš sadji servodagas , ja Sámediggi háliida gulahallama erenoamážit sámiid boarrásiiguin dakkár politihka hábmemis , man ulbmil lea fuolahit boarrásiid beroštusaid .
De eldre er en viktig ressurs , hvis kunnskaper i mye større grad bør ivaretas av både barnehager , skoler og av Sametinget som politisk og administrativt organ .	Boarrásat leat deaŧalaš resursa , ja sihke mánáidgárddit , skuvllat ja Sámediggi , politihkalaš ja hálddahuslaš orgánan , berrešedje ollu eanet ávkkástallat sin máhtuin .
Kontaktperson for Finnmark Seniorråd : Bjørnar Simonsen , Finnmark Fylkeskommune .	Gulahalli fylkka seniorráđi bealis : Bjørnar Simonsen , Finnmárkku Fylkkagielda .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Sametingets plenumsmøte i februar 2010	Sámedikki 2010 guovvamánu dievasčoahkkin
Sametingets plenumsmøte starter tirsdag 23. februar og avsluttes fredag 26. februar .	Sámedikki dievasčoahkkin álgá maŋŋebárgga guovvamánu 23. b. ja loahpahuvvo bearjadaga guovvamánu 26. b. .
Mandag 22. februar er satt av til gruppemøter .	Vuossárga guovvamánu 22. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Onsdag 24. februar før lunsj holder sametingsrådet et seminar om samiske språkrettigheter i hverdagen .	Gaskavahku guovvamánu 24. b. ovdal gaskabeaivvi doallá sámediggeráđđi seminára sámi giellavuoigatvuođaid birra árgabeaivvis .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 24.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.02.2010
Møtelederskapet fremmer følgende saksliste : - Sak 01/10 Konstituering - Sak 02/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten - Sak 03/10 Spørsmål til Sametingsrådet - Sak 04/10 Kunngjøring av nye saker - Sak 05/10 Grendeskoler i samiske områder - drøfting - Sak 06/10 Sametingets årsmelding 2009 - Sak 09/10 Revidering av forretningsorden - Sak 07/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for de samiske språksentrene - Sak 08/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige - saken er trukket - Sak 10/10 Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling . - Sak 11/10 Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 - Sak 12/10 Sametingets møteplan 2010 - endringer - Sak 13/10 Søknad om fritak fra politisk verv - Martin Rimpi - Sak 14/10 Utfordringer ved utbygging av miljøvennlige energikilder og ivaretakelse av samiske kulturminner og hensyn til tradisjonelle samiske næringer	Čoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu : - Ášši 1/10 Vuođđudeapmi - Ášši 2/10 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus - ášši 3/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái - Ášši 04/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi - Ášši 05/10 Sámi guovlluid giliskuvllat - ságastallan - Ášši 06/10 Sámedikki 2009 jahkedieđáhus - Ášši 09/10 Čoahkkinortnega revideren - Ášši 07/10 Sámi giellaguovddážiid raporttat Sámedikki 2008 njuolgadoarjagiin - Ášši 08/10 Boazodoallokonvenšuvnna šiehtadallamat gaskkal Norgga ja Ruoŧa - ášši ii gieđahallojuvvo - Ášši 10/10 Ealáhusovddideami ohcanvuđot doarjagiid geográfalaš doaibmaguovlu - Ášši 11/10 2010 eanadoallošiehtadallamiid evttohusat - Ášši 12/10 Sámedikki 2010 čoahkkinplána - rievdadusat - Ášši 13/10 Ohcan luvvejuvvot politihkalaš ámmáhis - Martin Rimpi - Ášši 14/10 Hástalusat birasseasti el-fápmogálduid huksemiin ja árbevirolaš sámi kulturmuittuid ja ealáhusaid beroštumiid vuhtiiváldin - ságastallan Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja dievasčoahkkima birra , geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf 78 47 40 00 , e-poasta samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid gávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall no 1-10	gohččun dáru 1-10
innkall sam 1-10	gohččun sám 1-10
prog kom sam og no 1-10	prog diev sám ja dáru 1-10
prog plen sam og no 1-10	prog lávd sám ja dáru 1-10
Samiske språkrettigheter i hverdagen - program	Sámi giellavuoigatvuođat árgabeaivvis - prográmma
Sametinget vil berge bygdeskoler	Sámediggi háliida seailluhit sámi giliskuvllaid
Sametingets president Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars møter i dag Fornyings- , administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud , Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i Oslo .	Sámedikki presideanta Egil Olli ja várrepresideanta Láilá Susanne Vars galgaba odne čoahkkinastit Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkoministariin Rigmor Aasrud , Máhttodepartemeanttain ja Gieldda- ja guovlodepartemeanttain Oslos .
I møtet vil Sametinget blant annet foreslå at det opprettes egne ordninger som sikrer at samiske bygdeskoler bevares .	Čoahkkimis áigu Sámediggi earret eará evttohit ásahit sierra ortnegiid sámi giliskuvllaid seailluheami várás .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 29.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 29.03.2010
Sametinget har over lengre tid vist bekymring for en konstant trussel om nedleggelse av små samiske bygdeskoler og ba i slutten av 2009 om et hastemøte med fire ministere angående den distriktspolitiske effekten av eventuelle skolenedleggelser .	Sámediggi lea guhkit áiggi ovddidan balu go smávva giliskuvllat čađat áitojuvvojit heaittihuvvot , ja bivddii loahpas 2009 hoahppočoahkkima njeljiin ministariin vejolaš skuvlaheaittihemiid guovllupolitihkalaš váikkuhemiid birra .
Statsråd Rigmor Aasrud fulgte opp henvendelsen og inviterte Sametinget til det aktuelle møte med departementene , hvor også Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon ( KS ) er invitert til å delta .	Stáhtaráđđi Rigmor Aasrud čuovvolii dan ášši ja bovdii Sámedikki dán čoahkkimii departemeanttaiguin , gos maiddái Gielddasuorggi beroštus- ja bargoaddiorganisašuvdna ( Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon ( KS ) ) lea bovdejuvvon searvat .
Sametingets visepresident , Laila Susanne Vars frykter at små lokalsamfunn legges øde fordi kommuner og fylkeskommuner ikke har ressurser til å opprettholde grendeskoler på grunn- og videregående skolenivå .	Sámedikki várrepresideanta Láilá Susanne Vars ballá ahte smávva báikkálašservodagat báhcet ávdin báikin go suohkaniin ja fylkasuohkaniin eai leat resurssat bisuhit giliskuvllaid vuođđo- ja joatkkaskuvladásis .
- Vi mener skolenedleggelser må ses på i et videre samfunnsperspektiv da det rammer lokalsamfunnene hardt ved at det fører til utflytting fra viktige ressurssentra for samisk språk og kultur .	- Mii oaivvildit ahte skuvlaheaittihemiid ferte geahččat viidát servodatperspektiivvas danne go dat čuhcet garrasit báikkálašservodagaide dan bokte ahte dat mielddisbuktá eretfárremiid sámegiela ja sámi kultuvrra dehálaš resursaguovddážiin .
Små samiske lokalsamfunn er gode arenaer for bevaring av samisk språk , kultur og samfunnsliv , og grendeskolene er ofte livsnerven i mindre bygdesamfunn .	Smávva sámi báikkálašservodagat leat buorit arenat sámegiela , sámi kultuvrra ja servodateallima seailluheapmái , ja giliskuvllat leat dávjá smávit giliid eallinvuođđu .
Hvis skolene legges ned , vil det medføre fraflytting fra livskraftige samiske samfunn , noe som er en trussel mot hele den samiske kulturen i området .	Jus skuvllat heaittihuvvojit , de dat mielddisbuktá eretfárremiid nanu sámi servodagain , ja dat lea áittan olles guovllu sámi kultuvrii .
I dagens møte vil blant annet muligheten for å opprette egne økonomiske ordninger for å bevare samiske bygdeskoler diskuteres .	Otná čoahkkimis áigot earret eará digaštallat vejolašvuođaid ásahit sierra ekonomalaš ortnegiid sámi giliskuvllaid seailluheapmái .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Politiske grupper	Politihkalaš joavkut
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 15.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 15.02.2010
* Sametingets representanter - Arbeiderpartiet	Sámediggeáirasat - Bargiidbellodat Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
4 - Gáisi	4 - Gáisi
91174752	91174752
Heidi Persdatter Greiner Haaker	Heidi Persdatter Greiner Haaker
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
90978587	90978587
Knut Store	Knut Store
1 - Østre	1 - Nuorta
95720629	95720629
Ragnhild Melleby Aslaksen	Ragnhild Melleby Aslaksen
1 - Østre	1 - Nuorta
94155664	94155664
Anne Helene Saari	Anne Helene Saari
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
91720679	91720679
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Leder i valgkomiteen	Jođiheaddji válgalávdegottis
3 - Nordre	3 - Davvi
91807130	91807130
Skjalg Jensen	Skjalg Jensen
3 - Nordre	3 - Davvi
97689509	97689509
Margit Eli Anti Oskal	Margit Eli Anti Oskal
4 - Gáisi	4 - Gáisi
45033933	45033933
Geir Johnsen	Geir Johnsen
Nestleder i oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen	Nubbinjođiheaddji bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegottis
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
90970789	90970789
Sten-Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
Leder i plan- og finanskomiteen	Jođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
6 - Sør-Samisk	6 - Lullisápmi
97577733	97577733
Ronny Wilhelmsen	Ronny Wilhelmsen
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
Inga-Lill Sundset	Inga-Lill Sundset
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
Mariann Wollmann Magga	Marianne Wollmann Magga
1 - Østre	1 - Nuorta
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
92220598	92220598
* Sametingets representanter - Norske Samers Riksforbund og NSR / SáB	Sámediggeáirasat - Norgga Sámiid Riikasearvi Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
97129305	97129305
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Nestleder , nestleder i nærings- og kulturkomiteen	Nubbinjođiheaddji
4 - Gáisi	4 - Gáisi
91543995	91543995
Gunn-Britt Retter	Gunn-Britt Retter
1 - Østre	1 - Nuorta
91359222	91359222
Trond Are Anti	Trond Are Anti
1 - Østre	1 - Nuorta
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
99275980	99275980
Silje Karine Muotka	Silje Karine Muotka
Leder i oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen	Jođiheaddji bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegottis
3 - Nordre	3 - Davvi
98487576	98487576
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Leder i kontrollkomiteen	Jođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
4 - Gáisi	4 - Gáisi
97090338	97090338
Rolf Johansen	Rolf Johansen
Nestleder i tilskuddsstyret	Nubbinjođiheaddji doarjjastivrras
4 - Gáisi	4 - Gáisi
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Nestleder i plan- og finanskomiteen	Nubbinjođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
90057123	90057123
Miriam Paulsen	Miriam Paulsen
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
97617377	97617377
Åge Nordkild	Åge Nordkild
Nestleder i kontrollkomiteen	Nubbinjođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
95140542	95140542
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Leder i møtelederskapet	Jođiheaddji čoahkkinjođihangottis
6 - Sør-Samisk	6 - Lullisápmi
97581637	97581637
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
90835649	90835649
* Sametingets representanter - Árja	Sámediggeáirasat - Árja Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Alf Isaksen	Alf Isaksen
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
48289129	48289129
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
3 - Nordre	3 - Davvi
48043968	48043968
* Sametingets representanter - Fremskrittspartiet	Sámediggeáirasat - Ovddádusbellodat Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Aud Marthinsen	Aud Marthinsen
Gruppelder	Joavkojođiheaddji
4 - Gáisi	4 - Gáisi
93448452	93448452
Arthur Tørfoss	Arthur Tørfoss
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
3 - Nordre	3 - Davvi
92256345	92256345
Hans J. Eriksen	Hans J. Eriksen
1 - Østre	1 - Nuorta
48289105	48289105
* Sametingets representanter - Flyttsamelista	Sámediggeáirasat - Johttisápmelaččaid listu
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
48063861	48063861
Anders Somby jr.	Anders Somby jr.
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
45414594	45414594
* Sametingets representanter - Høyre	Sámediggeáirasat - Olgešbellodat
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Knut Roger Hanssen	Knut Roger Hanssen
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
90162015	90162015
* Sametingets representanter - Nordkalottfolket	Sámediggeáirasat - Nordkalottfolket Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Gruppeleder , leder i næring- og kulturkomiteen , nestleder i møtelederskapet	Joavkojođiheaddji , jođiheaddji ealáhus- ja kulturlávdegottis , nubbinjođiheaddji čoakkinjođihangottis
3 - Nordre	3 - Davvi
92868670	92868670
* Sametingets representanter - Åarjel-Saemiej Gielh	Sámediggeáirasat - Åarjel-Saemiej Gielh Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Ida Marie Bransfjell	Ida Marie Bransjell
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
6 - Sørsamisk	6 - Lullisápmi
41 64 10 03	41 64 10 03
* Sametingets representanter - Samer bosatt i Sør-Norge	Sámediggeáirasat - Sámit Lulli-Norggas Namma ja e-boasta
Navn og e-post	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Gruppeleder , leder i tilskuddsstyret	Joavkojođiheaddji , jođiheaddji doarjjastivrras
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
41411299	41411299
- Ta førskole- og grunnskolelærerutdanning .	- Váldde ovdaskuvla- ja vuođđooahpaheaddjioahpu .
Sametingsråd Marianne Balto , fylkesmannen i Finnmark , høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole deltok mandag 15.02.10 på kampanjestarten for Gollevirgi prosjektet .	Sámediggeráđđi Marianne Balto , Finnmárkku fylkkamánni , Finnmárkku allaskuvla ja Sámi allaskuvla álggahedje vuossárgga 15.02.10 Gollevirggi prošeavtta .
Hensikten med kampanjen er å motivere ungdom til å ta førskole- og grunnskolelærerutdanning .	Áŋggirdeami ulbmil lea movttiidahttit nuoraid váldit ovdaskuvla- ja vuođđooahpaheaddjioahpu .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sametingsråd Marianne Balto Jan Roger Østby	Maŋimustá rievdaduvvon 16.02.2010 Jan Roger Østby
Her er innlegget til sametingsråd Marianne Balto i forbindelse med kampanjestarten for Gollevirgi / drømmejobben prosjektet :	Dá lea sámediggeráđi Marianne Balto sáhkavuorru Gollevirggi prošeavtta áŋgiruššama álggaheami oktavuođas : Sámediggi lea válljen searvat " Gollevirgi " joatkimii .
Dette på grunn av de gode resultatene fra i fjor .	Dannego das ledje buorit bohtosat mannan jagi .
Det samiske samfunnet trenger flere lærere til barnehager og skoler .	Sámi servodat dárbbaša eanet oahpaheddjiid mánáidgárddiide ja skuvllaide .
Barnehagene og skolene er viktige institusjoner som gjennom våre barn viderefører de samiske språkene og kulturen .	Mánáidgárddit ja skuvllat leat dehálaš ásahusat mat min mánáid bokte dolvot sámi gielaid ja kultuvrra viidáseappot .
Disse institusjonene er blitt enda viktigere nå siden familiestrukturer har endret seg og flerspåklige familier har behov for språklig støtte fra de offentlige arenaer .	Dát ásahusat leat šaddan ain deháleappot dál go bearašstruktuvrrat lea rievdan ja máŋggagielat bearrašat dárbbašit gielladoarjaga almmolaš deaivvadanbáikkiin .
Etterspørselen etter å kunne ta tilbake det samiske språket er stort .	Ollugat háliidit váldit ruovttoluotta sámegiela .
Det er positivt .	Dat lea buorre .
Alt det nevnte gjør at det samiske samfunnet har behov for lærere som har kunnskap om samisk og samiske samfunnsforhold .	Buot mii lea namuhuvvon dagaha ahte sámi servodat dárbbaša oahpaheddjiid geain lea máhttu sámegielas ja sámi servodatdiliid birra .
De ungdommene som tar lærerutdanning vil være en av bærebjelkene i vårt fremtidige samfunn .	Nuorat geat váldet oahpaheaddjioahpu šaddet min boahtteáiggi geađgejuolgin .
Uten lærere som kan undervise i og på samisk vil vi ikke få den ønskede utviklingen i det samiske samfunnet .	Dakkár oahpaheddjiid haga , geat sáhttet oahpahit sámegielas ja sámegillii , ii ovdán sámi servodat nu mo mii háliidit .
Sametinget har innført en ny stipendordning for innføringskurs i samisk språk slik at de som er ikke - samisktalende også får mulighet til å bygge opp språkkompetansen .	Sámediggi lea ásahan ođđa stipeandaortnega sámegiela álginkurssa várás vai sii , geat eai leat sámegielagat , maiddái ožžot vejolašvuođa duddjot giellagelbbolašvuođa .
Dette skal bidra til at flere skal ha mulighet til å begynne på ordinære studier som gjennomføres på samisk .	Dakko bokte ožžot eanebut vejolašvuođa álgit dakkár dábálaš ohppui , mii čađahuvvo sámegillii .
Det at flere samiske ungdommer tar høyere utdanning vil øke kompetansen på mange felt innenfor det samiske samfunnet .	Dat ahte eanet sámi nuorat čađahit alit oahpu , lokte gelbbolašvuođa ollu surggiin sámi servodagas .
Sametinget har gode stipendordninger som kan anvendes .	Sámedikkis leat buorit stipeandaortnegat maiguin sáhttá ávkkástallat .
Til slutt vil jeg spesielt oppfordre dere til å søke førskole- og grunnskolelærerutdanning .	Loahpas ávžžuhan din ohcat ovdaskuvla - ja vuođđoskuvlaoahpaheaddjiohppui .
Dere kan være med å bidra til å vitalisere og utvikle det samiske språket som i flere områder er truet .	Dii sáhttibehtet leat mielde ealáskahttimin ja ovddideamen sámegiela mii ollu guovlluin lea áitojuvvon .
Håper mange av dere tar ufordringen og søker på høyere utdanning .	Sávan ahte ollugat dis dustebehtet hástalusa ja ohcabehtet alit ohppui .
Lykke til !	Sávan didjiide lihku !
Sametingets stipendordninger	Sámedikki stipenddaortnegat
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Inviterer til folkemøter	Bovde álbmotčoahkkimiidda
Sametinget inviterer til folkemøter i Evenes , Tysfjord , Rana og Beiarn om det videre arbeid med Samerettsutvalgets forslag .	Sámediggi bovde álbmotčoahkkimiidda Evenáššis , Divttasvuonas , Ruovadis ja Báidáris sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa viidáset barggu birra .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 02.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.03.2010
Sametingspresident Egil Olli deltar på folkemøtene Jan Roger Østby	Sámediggepresideanta Egil Olli searvá čoahkkimiidda Jan Roger Østby
Sametinget inviterer til folkemøter om det videre arbeid med Samerettsutvalgets forslag .	Sámediggi bovde álbmotčoahkkimiidda sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa viidáset barggu birra .
· Mandag 1. mars kl. 1900 på Várdobáiki samisk senter / sámi guovddáš i Evenes .	· Vuossárgga njukčamánu 1 b. dii. 1900 Várdobáikkis Evenáššis .
· Tirsdag 2. mars kl. 1900 på Árran lulesamisk senter , Auditoriet ( Drag ) .	· Maŋŋebargga njukčamánu 2. b. dii.19 . 00 Árran julevsámi guovddážis Divttasvuonas .
· Onsdag 3. mars kl. 1900 på Meyergården Hotell i Rana .	· Gáskaváhko njukčamánu 3. b. dii.19 . 00 Meyergården hotellas Ruovadis
· Torsdag 4. mars kl. 1900 på Torgkroa ( Storjord Kro ) i Beiarn .	· Duorastaga njukčamánus 4. b. dii.19 . 00 Torgkroa ( Storjord Kro ) Báidár .
Sametinget skal konsultere med Regjeringen for å finne løsninger som sikrer grunnlaget for land- og ressursrettigheter .	Sámediggi galgá konsulteret Ráđđehusain gávdnan dihtii čovdosiid mat sihkkarastet eana- ja resursavuoigatvuođaid vuođu .
I den forbindelse er det viktig for Sametinget å få bred kjennskap til situasjonen og synspunkter på framtidige løsninger fra folk i samiske områder .	Dan oktavuođas lea Sámediggái dehálaš oahpásmuvvat sámi guovlluid olbmuid dillái ja gullat makkár čovdosat sis leat boahtteáiggi várás .
Den nye sameretten	Ođđa sámeriekti
Det vil bli servert kaffe / te .	Gáffe / deadja guossohuvvo .
Alle er velkomne !	Buohkaide bures boahtin !
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Samiske språkrettigheter i hverdagen	Sámi giellavuoigatvuođat árgabeaivvis
I forbindelse med Kommunal- og forvaltningskomiteens besøk arrangerer sametingsrådet et halvdagsseminar om samiske språkrettigheter i hverdagen .	Stuorradikki Gieldda- ja hálddašanlávdegotti galledeami oktavuođas lágida sámediggeráđđi beallebeaivveseminára sámi giellavuoigatvuođaid birra árgabeaivvis .
Vi har fått tre foredragsholdere som fra hvert sitt ståsted vil fortelle oss om sitt arbeid og hvilke utfordringer de ser for seg .	Mii leat ožžon golbmasa muitalit iežaset barggu birra ja makkár hástalusat sis leat iežaset guovlluin .
Seminaret er åpnet for alle .	Seminára lea rabas buohkaide .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 29.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 29.03.2010
Filer	Fiillat
Samiske språkrettigheter i hverdagen - program	Sámi giellavuoigatvuođat árgabeaivvis - prográmma
Inviterer til klimadebatt	Bovdet dálkkádatságastallamiidda
Sametinget ønsker å identifisere noen av utfordringene det samiske samfunn står ovenfor når det gjelder miljøpolitikk , energiutbygning og ivaretakelse av samiske hensyn .	Sámediggi háliida oahpásmuvvat muhtun hástalusaide mat sámi servodagas leat ovddabealde go guoská biraspolitihkkii , energiijahuksemiidda ja sámi beali goziheapmái .
- Vi i Sametinget ønsker en debatt om disse utfordringene fordi vi ser at det mangler en helhetlig plan for den grønne satsningen .	- Mii Sámedikkis háliidat oažžut ságastallama dáid hástalusaid birra danne go mii oaidnit ahte váilu ollislaš plána ruoná áŋgiruššamiidda .
Sametingets representanter inviteres til å debattere disse utfordringene på førstkommende plenum , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Sámedikki áirasat bovdejuvvojit ságastallat dáid hástalusaid birra boahtte dievasčoahkkimis , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 18.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.02.2010
Sametinget er positiv til grønn energiutbygging , men vil påpeke at det uten en helhetlig plan for slike satsninger er fare for at naturgrunnlaget for samiske tradisjonelle næringer og naturbruk gradvis forsvinner .	Sámedikki mielas lea ruoná energiijahuksen buorre , muhto ballá ahte almmá ollislaš plána haga dákkár áŋgiruššamiid várás lea várra ahte sámi árbevirolaš ealáhusaid ja luonddu geavaheami luondduvuođus dađistaga goariduvvo .
Rådsmedlem Vibeke Larsen etterlyser et alternativ til dagen ordning hvor nye prosjekter i all hovedsak vurderes enkeltvis etter søknader og annonserte tilskuddsordninger , og ikke etter en plan for utbygging av grønn energi .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen váillaha molssaeavttu dáláš ortnegiidda man oktavuođas ođđa prošeavttat váldoáššis árvvoštallojuvvojit ovttaid mielde ohcamiid vuođul ja almmuhuvvon doarjjaortnegiid bokte , iige ruoná energiija huksenplána mielde .
- Næringer og naturbruk som i utgangspunktet er klimavennlige , eksempelvis produksjon av kortreist mat og duodji , står i fare for å bli fortrengt av nyere klimatiltak .	- Várra lea ahte ođđaset dálkkádat doaibmabijut hávkadahttet daid ealáhusaid ja dan luonddu geavaheami mat vuolggasajistis leat dálkkádatoadjebasat , ovdamearkka dihte oanehis gaskkat biepmu ja duoji buvttadeapmi .
Vi vil tape klimakampen om miljøvennlige tradisjonelle næringer og naturbruk må vike for andre klimatiltak .	Mii vuoittahallat dálkkádatgiččus birasoadjebas árbevirolaš ealáhusaid hárrái ja luonddu geavaheapmi ferte čáhkket saji eará dálkkádatdoaibmabijuide .
Vi trenger overordnet plan som sikrer en bærekraftig utvikling , uttaler Vibeke Larsen .	Mii dárbbašit bajit dási plána man bokte sihkkarastojuvvošii ceavzilis ovdáneapmi , cealká Vibeke Larsen .
Sametinget vil i tillegg til å være en bidragsyter i klimadebatten , der nye grønne klimatiltak i utgangspunktet er med å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur og næring , også sørge for at disse næringene ikke bærer uforholdsmessig store ulemper ved denne typen utbygging .	Dasto háliida Sámediggi leat mielde váikkuheamen dálkkádatságastallamis , dalle go ođđa ruoná dálkkádat ­doaibmabijuid bokte vuolggasajis lea áigumuš sihkkarastit sámi kultuvrra ja ealáhusaid , ja háliida maiddái leat mielde fuolaheamen dan ahte dát ealáhusat eai gártta eahpegovttolaččat gillát dán lágan huksemiid geažil .
Larsen påpeker avslutningsvis at samene som urfolk har nedarvede kunnskaper om hvordan man kan takle klimaendringer og forvaltning av naturen , og at denne kunnskapen vil være viktig i klimadebatten fremover .	Larsen čujuha loahpas ahte sámiin go lea álgoálbmot lea árbemáhttu das ahte mainna lágiin láhttet dálkkádatrievdamiiguin ja luonddu hálddašemiin , ja ahte dát máhtolašvuohta lea deaŧalaš dálkkádat ­ságastallamis ovddosguvlui .
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Filer	Fiillat
Drøftingsnotat	Drøftingsnotat
Ságaškuššannotáhtan	Ságaškuššannotáhtan
Sametingets innlegg til Tenkeloftssamlingen	Sámedikki sáhkavuorru » Tenkeloft ” nammasaš čoagganeamis
Rådsmedlem Marianne Balto er invitert til å holde innledningen til Tenkeloftsamlingen til Nordnorsk landbruksråd mandag 22 .	Ráđđelahttu Marianne Balto lea bovdejuvvon doallat sáhkavuoru Davvinorgga eanadoalloráđi " Tenkeloft " nammasaš čoagganeamis maŋŋebárgga guovvamánus 22. b. .
Her er hennes innlegg .	Dá lea su sáhkavuorru .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 22.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 22.03.2010
Innledning til Tenkeloftsamling Nordnorsk landbruksråd	Sáhkavuorru Davvinorgga eanadoalloráđi " Tenkeloft " nammasaš čoagganeamis
Av rådsmedlem Marianne Balto	Ráđđelahttu Marianne Balto bokte .
Aller først vil jeg takke for invitasjonen .	Ovddimužžan háliidan giitit bovdejumi ovddas deike .
Det er veldig flott å komme til et arrangement som favner så bredt om landbruksnæringen .	Hui somá lea boahtit dilálašvuhtii gos lea nu viidát sáhka eanadoalu birra .
Jeg vil starte med å si litt om Sametingets rolle i utviklingen av landbruket .	Mun áiggun álggos vuos muitalit veaháš makkár sadji Sámedikkis lea eanadoalu ovddideami oktavuođas .
Sametinget jobber både som forvalter av virkemidler og som politisk aktør .	Sámediggi bargá sihke váikkuhangaskaomiid hálddašeaddjin ja politihkalaš aktevran .
Som forvalter har Sametinget avsatt en egen pott til jordbruksformål i budsjettet .	Hálddašeaddjin lea Sámediggi várren sierra ruđaid eanadoalu ulbmiliidda bušeahtas .
Sametingets budsjett fastsettes årlig .	Sámedikki bušeahtta mearriduvvo jahkásaččat .
For 2010 er det avsatt om lag 4,8 mill kr. - av dette utgjør 2,0 millioner kroner som tildeles over jordbruksavtalen .	2010:s lea várrejuvvon birrasii 4,8 miljon ru - dáin ruđain bohtet 2,0 miljon ru eanadoallošiehtadusa bokte .
Når det gjelder Sametingets virkemidler så vil jeg understreke at Sametinget ikke skiller på etnisitet når det gjelder hvem som kan motta tilskudd til landbruksformål .	Go guoská Sámedikki váikkuhangaskaomiide , de áiggun mun deattuhit ahte Sámediggi ii sirre olbmuid etnalašvuođa vuođul geat sáhttet oažžut doarjaga eanadoalu ulbmiliidda .
Vi har et geografisk virkeområde for våre virkemidler og her gjelder de politiske prioriteringene likt for alle .	Mis lea eanadieđalaš doaibmaguovlu min váikkuhangaskaomiid várás ja dakko gusket politihkalaš vuoruheamit dássálaga buohkaide .
Hvert år vurderer vi hvilke behov det samiske samfunnet har for tilskudd , og Sametinget kan gjøre endringer i virkemiddelbruken hvis vi ser at tilskuddene ikke gir den tiltenkte effekten .	Mii árvvoštallat juohke jagi makkár doarjjadárbbut sámi servodagas leat , ja Sámediggi sáhttá rievdadit váikkuhangaskaomiid geavaheami jos mii oaidnit ahte doarjagat eai váikkut nugo leimmet jurddašan .
Vi har registrert at behovet for ordinært vedlikehold av driftsbygg er påkrevd .	Mii leat bidjan merkii ahte lea dárbu dábálaš vuogi mielde bajásdoallat doaibmavisttiid .
Bygningsmassen foreldes og fornying skjer i for sakte tempo .	Visttit boarásmuvvet ja daid ođasteapmi manná njozet .
Et godt vedlikeholdt bruk gjør det mer attraktivt for unge til å overta eller kjøpe gårdsbruk .	Nuoraid geasuha buorebut váldit badjelasaset dahje oastit dakkár doalu mii lea bures bajásdollojuvvon .
Av den grunn vil vi i 2010 vurdere hvordan tilskudd til vedlikehold kan innarbeides i våre ordninger .	Danne áigut ge mii 2010:s árvvoštallat movt bajásdoallandoarjaga sáhtášii heivehit min ortnegiidda .
Sametinget prioriterer også landbruk i sitt politiske arbeid .	Sámediggi vuoruha eanadoalu maiddái iežas politihkalaš barggus .
Det dreier seg både i forhold til sentrale myndigheter , fylkesmennenes landbruksavdelinger og bondeorganisasjonene .	Sihke guovddáš eiseválddiid , fylkkamanniid eanadoalloossodagaid ja boanddaid organisašuvnnaid ektui .
Vi er i disse dager en prosess med å gi innspill til jordbruksforhandlingene , og skal jobbe opp mot den nye meldingen om landbrukspolitikken .	Mii leat dáid beivviid proseassas ja áigut buktit rávvagiid eanadoallošiehtadallamiidda , ja áigut bargat dan ođđa eanadoallopolitihkalaš dieđáhusa ektui .
Sametinget prioriterer arbeidet med utvikling innen jordbruket høyt .	Sámediggi vuoruha barggu eanadoalu ovddidemiin bajás .
Når vi nå skal gi våre innspill til den nye stortingsmeldingen , er det viktig å gjøre opp status for jordbruket .	Go mii dál galgat buktit árvalusaid dan ođđa stuorradiggedieđáhussii , de lea deaŧalaš diehtit makkár dilli eanadoalus lea .
Hva er situasjonen i jordbruket i dag i samiske områder ?	Makkár dilli dál lea sámi guovlluid eanadoalus ?
Vi må erkjenne at det i de siste årene har vært en bekymringsfull nedgang i jordbruket i de samiske områdene .	Mii fertet dovddastit ahte maŋimuš jagiin lea eanadoallu suorggahahtti ollu unnon sámi guovlluin .
Noe av nedgangen skyldes omstruktureringer , som dannelse av samdrifter , mens mye er reell brukernedgang , altså nedleggelser av bruk .	Ollu heaittihemiide leat sivvan ođđasis struktureremat , nugo oktasaš doalut , go fas doalut leat duohtavuođas ollu geahppánan , heaittihuvvon .
I Finnmark og Troms er nedgangen i antall melkebruk på 25 % fra 2003 til 2009 , og nedgangen i antall sauebruk ligger på om lag 35% i begge fylker .	Finnmárkkus ja Romssas lea mielkedoaluid lohku njiedjan 25 % jagi 2003 rájes jagi 2009 rádjai , ja sávzadoalut leat geahppánan 35% goappašiin fylkkain .
Denne utviklinga er ekstra bekymringsfull i samiske områder fordi jordbruket allerede er smått her , sammenlignet med miljøene i resten av landet .	Dát ovdáneapmi sámi guovlluin lea erenoamáš suorggahahtti dannego eanadoallu juo lea unni dáppe , go buohtastahttá birrasiid muđui riikkas .
Ytterligere nedgang i jordbruket vil utfordre det samiske næringslivet og true næringen som en betydningsfull kultur- og språkarena i Sápmi .	Eanadoalu eanet unnun buktá hástalusaid sámi ealáhuseallimii ja áitá ealáhusa mearkkašahtti kultur- ja giellaarenan Sámis .
Nedgangen vil få konsekvenser for matproduksjon , meierier , slakterier og andre videreforedlingsanlegg i de samiske bosettingsområdene .	Doaluid logu njiedjan váikkuha biebmobuvttadeapmái , meijeriijáide , njuovahagaide ja eará nállašuhttinrusttegiidda sámi ássanguovlluin .
Sametinget mener at levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid .	Sámediggi oaivvilda ahte ealli gilit dáhkidit buoremusat sámi kultuvrii ja gillii sihkkareamos boahtteáiggi .
Levende bygder oppnår vi gjennom et levende landbruk .	Ealli giliid buvttiha ealli eanadoallu .
Sametinget kommer derfor til å fokusere på politikkområder vi mener er avgjørende for å oppnå dette .	Sámediggi áigu danne bidjat guovddážii dakkár politihkkasurggiid mat min mielas leat mearrideaddji deaŧalaččat dán juksamii .
For det første kommer vi til å jobbe for gode ordninger for rekruttering av unge mennesker inn i næringen .	Vuosttažettiin áigut mii oččodit buriid ortnegiid nuorra olbmuid rekrutteremii ealáhussii .
Lav rekrutteringen inn til næringen i samiske områder er særlig bekymringsfull .	Erenoamáš suorggahahtti lea fuones rekrutteren ealáhussii sámi guovlluin .
Unge som skal starte med bruk må ofte investere i besetning , redskaper og bygninger .	Nuorat geat álggahit doaluin fertejit dávjá oastit šibihiid , reaidduid ja visttiid .
Noen velger å kjøpe jordbrukseiendommer .	Muhtumat válljejit oastit eanadoalloopmodagaid .
Når disse i tillegg må kjøpe melkekvote fra Staten til 3,50 kr. per liter , så blir det vanskelig for unge å starte gård uten å bli for gjeldstynget .	Go sii dan lassin fertejit oastit mielkeeriid stáhtas ja máksit 3,50 ru lihtteris , de šaddá váttis nuoraide álgit bargat doaluin almmá issoras stuorra velggiid haga .
Så kvoter til nyetablering bør være gratis .	Danne berrešedje ge leat mielkeearit nuvttá easkkaálgiide .
Vi vil i tillegg jobbe for at regjeringen etablerer gode generasjonsskifteordninger og avløserordninger , slik at unge får anledning til å ha ferie og fritid på linje med andre yrkesgrupper .	Dasa lassin áigut mii bargat dan ala ahte ráđđehus ásahivččii buriid ortnegiid sohkabuolva ­molsumiidda ja sadjásašortnegiid , vai nuorat oččošedje luomu ja astoáiggi seamma dási eará ámmátjoavkkuiguin .
Vi må også se på muligheter for andre rekrutteringsordninger og særskilt gode rammebetingelser for unge .	Mii fertet maiddái geahčadit eará rekrutterenortnetvejolašvuođaid ja erenoamáš buriid rámmaeavttuid nuoraid várás .
Vi sikrer også rekrutteringen gjennom et levende og vitalt miljø i næringen .	Mii sihkkarastit rekrutterema maiddái ealli ja ealasis birrasiid bokte ealáhusas .
Styrking - i stedet for nedbygging - av kommunenes service til jordbruket er en viktig premiss for utviklingen .	Gielddaid bálvalusa nannen - dan sadjái go heaittihit dan - dát bálvalusat eanadollui leat deaŧalaš eaktun ovddideapmái .
Dette gjelder spesielt i samiske områder , fordi jordbruket står svakt sammenliknet med andre næringer , og mange brukere har utfordringer med å orientere seg i forvaltningssystemet .	Dás lea sáhka erenoamážit sámi guovlluid birra , dannego eanadoallu lea fuones dilis go buohtastahttá dan eará ealáhusaiguin , ja ollu dolliin leat hástalusat hálddašanvuogádaga ektui .
Her kan " landbrukskontorene " spille en avgjørende rolle i utviklingen av landbruket .	Nuppádassii áigut mii bargat dan ala ahte nannet jurdaga ahte " váldit olles riikka geavahussii " .
Vi har en forpliktelse til å forvalte jorda i landet vårt til innbyggernes beste .	Mis lea geatnegasvuohta hálddašit eatnama min riikkas buoremusat ávkin ássiide .
Landbruket trenger en variert bruksstruktur og for Sametinget er det viktig at vi klarer å opprettholde de mindre brukene også .	Eanadoallu dárbbaša máŋggalágan doallogeavahusa ja Sámediggái lea deaŧalaš ahte mii nagodit bisuhit daid unnimus doaluid maid .
Vi må ha arbeidsplasser i bygdene for å sikre bosettingen .	Mis fertejit leat bargosajit giliin ássama sihkkarastima várás .
I mange områder lar det seg ikke gjøre å satse på store bruk p.g.a. begrenset tilgang på arealer .	Ollu guovlluin ii leat vejolašvuohta bargat stuorra doaluiguin areála vátnivuođa geažil .
For det samiske jordbruket er det arktiske klimaet og topografien i våre områder en ekstra utfordring .	Sámi eanadollui lea árktalaš dálkkádat ja topografiija min guovlluin liige hástalussan .
Klimaet gjør at vi har kortere vekstsesong , som sammen med en karrig jord , gjør at vi må ha store arealer og har høye driftskostnader .	Dálkkádat dagaha dan ahte mis lea oaneheappot šaddoáigodat , mii ovttas šattohis eatnamiin , dagaha ahte mis fertejit leat stuorra areálat ja leat alla doaibmagolut .
Samtidig er det arktiske klimaet en styrke fordi behovet for sprøytemidler er mye mindre enn i varmere områder .	Dasto lea árktalaš dálkkádat buorre dan dáfus go ii dárbbaš nu ollu geavahit cirgguhanávdnasiid go lieggaseappot guovlluin .
Med det oppnår vi renere mat og tryggere mat .	Dan dáfus mii oažžut ráidnaset ja eanet oadjebas biepmu .
Sametinget ønsker at " arktisk landbruk " blir et begrep som skal ha særskilt beskyttelse i internasjonale handelsavtaler og at begrepet skal brukes aktivt i utforming av fremtidige støtteordninger .	Sámediggi háliida ahte " árktalaš eanadoallu " šaddá dakkár doaban mii oažžu sierra suodjalusa riikkaidgaskasaš gávpesoahpamušain ja ahte doaba geavahuvvo árjjalaččat go doarjjaortnegat hábmejuvvojit boahtteáiggi várás .
Dette er særlig viktig i forbindelse med WTO-forhandlingene .	Dát lea erenoamáš deaŧalaš WTO-šiehtadallamiid oktavuođas .
I den nye meldingen bør man prioritere å jobbe med få klassifisert mat fra arktisk landbruk som sensitive produkter for å sikre produksjonen av disse .	Dan ođđa dieđáhusas berre vuoruhuvvot bargu árktalaš eanadoallobiepmu oažžumiin rašis buvttan sihkkarastin dihte dáid buvttadeami .
Landbrukssamvirket er en annen arena som må beskyttes og utvikles .	Eanadoallosearvevuohta lea nubbi arena maid ferte suodjalit ja ovddidit .
Dette anerkjenner også regjeringen i sin Soria Moria erklæring .	Dán dovddasta maiddái ráđđehus iežas Soria Moria julggaštusas .
Den gjensidige forpliktelsen i landbrukssamvirket , med blant annet henteplikt og prisregulering , er avgjørende for landbruket i samiske områder .	Eanadoallosearvevuođa goabbat guvlui geatnegasvuohta , earret eará viežžangeatnegasvuohta ja haddereguleren , leat mearrideaddji deaŧalaččat eanadollui sámi guovlluin .
Sametinget vil arbeide for at landbrukssamvirket skal kunne styrke sin posisjon .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte eanadoallu ­searvevuohta galgá sáhttit nannet posišuvnnas .
For det tredje kommer Sametinget til å gi innspill om at bøndene må få bedre økonomiske rammebetingelser .	Goalmmádassii áigu Sámediggi evttohit ahte boanddaid ekonomalaš rámmaeavttut galget buoriduvvot .
Det må lønne seg å drive innen landbruket , og bøndene må tjene en anstendig lønn .	Ferte gánnáhit doaimmahit eanadoalu , ja boanddain galgá leat seđolaš bálká .
Tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning viser at en gjennomsnittsbonde i Finnmark tjener 218.500 kroner i året .	Norgga instituhtta eanadoalloekonomalaš dutkama logut čájehit ahte Finnmárkku boanddat dinejit gaskamearálaččat 218 500 ru jahkái .
Når gjennomsnittsinntekten i Norge i 2009 er ca 435.000 kroner , så snakker tallene for seg selv .	Go Norgga gaskamearálaš bálká lea su 435 000 ru , de logut muitalit buot ieža .
Vi får stadige tilbakemeldinger fra bønder som vurdere å slutte fordi økonomien ikke går rundt .	Mii gullat dávjá boanddain ahte sii háliidit heaitit go ekonomiija lea nu heittot .
Sist eksempel fra media er melkebonden Oskar Trosten i Tana , som nå vurderer å gi seg etter 20 år .	Maŋimus ovdamearka mediain lea mielkeboanda Oskar Trosten Deanus , gii árvvoštallá heaitit maŋŋá 20 jagi .
Han sier selv at han har fordoblet kvoten sin i disse årene , noe som igjen har økt arbeidsmengden tilsvarende .	Son lohká ieš ahte su mielkeearri lea duppalastojuvvon dáin jagiin , mii maid lea lasihan su barggu vástideaddjin .
Enda tjener han kun halvparten av den gjennomsnittlige årslønnen i Norge .	Liikká son dine dušše beali das mii lea gaskamearálaš jahkebálká Norggas .
Dette er signaler fra det virkelige liv som regjeringen må ta svært alvorlig .	Dát leat signálat duohta eallimis maid ráđđehus ferte váldit hui duođalaččat .
Bedre økonomiske rammebetingelser vil også gi rom for utvikling av gründermentaliteten i landbruket .	Buoret ekonomalaš rámmaeavttut veahkehit maid ođđa jurddašeami eanadoalus .
Samiske områder preges av småskala næringsliv , små samfunn og små enheter .	Sámi guovlluin leat smávva ealáhusat , smávva servodagat ja smávva doalut mihtilmasat .
Gis bonden rom for utvikling kan vi jobbe hardere for en utvikling innen kombinasjonsnæringer i samiske områder .	Jus boanda oažžu vejolašvuođa ovdánit , de mii sáhttit rahčat eanet oččodemiin ovdáneami lotnolasealáhusain sámi guovlluin .
Kombinasjonsdrift har lenge vært den tradisjonelle måten å drive på i samiske områder , og gir variasjon og mulighet for nytenking , videreutvikling og økonomisk fremgang hos den enkelte bonde .	Lotnolasealáhusdoallu lea guhká leamaš árbevirolaš doaibmanvuohki sámi guovlluin , ja das leat ovttaskas bondii vejolašvuođat molsašupmái ja ođđajurddašeapmái , viidáset ovddideapmái ja ekonomalaš ovdáneapmái .
I tillegg vil jeg løfte frem rovviltproblematikken , som er en sentral del av rammebetingelsene for svært mange bønder .	Áiggun maiddái váldit ovdan boraspireášši , mii lea hui ollu boanddaide rámmaeavttuid guovddážis .
Å være plaget av rovvilttap kan være helt utmattende og føre til store økonomiske tap .	Vahágat boraspiriid geažil sáhttet váibadit olbmo oalát ja dagahit stuorra ekonomalaš vahágiid .
Regjeringen må ta dette på alvor , og rovviltbestanden må reguleres til et nivå som ikke påfører beitenæringene skade som går ut over næringens lønnsomhet eller eksistensgrunnlag .	Dán ferte ráđđehus váldit duođas , ja boraspirelogu ferte oažžut dakkár dássái mii ii vahágahte guohttuealliealáhusa nu ahte dat čuohcá ealáhusa gánnáhahttivuhtii dahje birgenláhkái .
Så kan dere stille spørsmål om Sametinget bare jobber for " Samisk jordbruk " ?	De sáhttibehtet jearrat bargá go Sámediggi dušše " Sámi eanadoalu " ovddas .
Jeg vil igjen understreke at Sametinget jobber for en politikk som gir jordbruk i samiske strøk de beste muligheter for utvikling .	Háliidan fas deattuhit ahte Sámediggi bargá dakkár politihka ovddas mii addá sámi guovlluid eanadollui buoremus ovdánanvejolašvuođaid .
Det er viktig å huske på at Samisk jordbruk mer enn jordbruket i Finnmark , og dette kommer vi til å understreke i vårt fremtidige arbeid .	Deaŧalaš lea muitit ahte Sámi eanadoallu lea eanet go Finnmárkku eanadoallu , ja dan mii áigut deattuhit boahtteáiggi barggusteamet .
Vi ønsker å jobbe for gode tiltak i områder der samer tradisjonelt bor .	Mii háliidit bargat buriid doaibmabijuid ovddas dain guovlluin gos sámit árbevirolaččat ásset .
Derfor vil vi også jobbe aktivt for at Sametinget skal få en sentral rolle i næringsforhandlingene .	Danne mii bargat árjjalaččat maiddái dan ala ahte Sámediggi galgá oažžut guovddáš rolla ealáhusšiehtadallamiin .
Sametinget vil ha større innflytelse i den sentrale landbrukspolitikken .	Sámediggi háliida stuorát váikkuhanfámu guovddáš ealáhuspolitihkkii .
Jordbruksavtalen er et viktig verktøy i utformingen av jordbrukspolitikken i Norge og i samiske områder .	Eanadoallošiehtadus lea deaŧalaš gaskaoapmi Norgga ja sámi guovlluid eanadoallopolitihka hábmemis .
Tiltak som det forhandles om har avgjørende betydning for jordbruk i samiske områder , og vi har ingen mulighet til å påvirke slike forhold .	Doaibmabijut maid alde šiehtaduvvo , mearkkašit hui ollu sámi guovlluid eanadollui , ii ge mis leat vejolašvuohta váikkuhit dákkár diliid .
Sametinget gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene , men vi er ikke fornøyd med måten dette gjøres på og effekten av disse innspillene .	Sámediggi ovddida juohke jagi evttohusaid eanadoallošiehtadallamiidda , muhto mii eat leat duhtavaččat dainna vugiin mo dat dahkkojuvvo ja dáid evttohusaid beavttuin .
Det dreier seg ikke bare om avtaleforhandlingene , men også andre forhold innen landbrukspolitikken som har betydning for samiske områder .	Das ii leat sáhka dušše šiehtadallamiin , muhto maiddái eará eanadoallopolitihka áššiin main lea mearkkašupmi sámi guovlluide .
Dette må problematiseres i den nye stortingsmeldingen .	Ođđa stuorradiggedieđáhusas fertejit dát áššečuolmmat gieđahallojuvvot .
Jeg mener at denne politikken fra Sametinget er forenlig med en målsetning om en god bygdeutvikling generelt .	Mun oaivvildan ahte dát Sámedikki politihkka dávista dan mihttomearrái ahte galgá leat buorre giliovdáneapmi oppalaččat .
Helt til sist vil jeg nevne et par ord om reindriften : Etter de signaler vi har fått skal det lages et kapittel om reindriftspolitikken i den nye stortingsmeldingen .	Loahpas áiggun dadjat moadde sáni boazodoalu birra : Daid signálaid vuođul maid mii leat ožžon , galgá ráhkaduvvot kapihtal boazodoallopolitihka birra ođđa stuorradiggedieđáhussii .
Sametinget ønsker imidlertid at det utarbeides en egen stortingsmelding om reindriften .	Sámediggi háliida baicce ahte ráhkaduvvo sierra stuorradiggedieđáhus boazodoalu birra .
Vår begrunnelse for dette er reindriftens store omfang , rent arealmessig , men også på grunn av de særskilte utfordringene næringen har på andre områder .	Min ágga dasa lea boazodoalu stuorra viidodat , eatnamiid dáfus , muhto maiddái daid erenoamáš hástalusaid geažil mat ealáhusas leat eará guovlluin .
På den måten vil vi også få større fokus på reindriftspolitikken enn om det ble innlemmet i den ordinære stortingsmeldingen .	Dan láhkai čalmmustuhttojuvvošii boazodoallopolitihkka eanet go jus dat livččii oassin dábáláš stuorradiggedieđáhusas .
Dette var i grove trekk våre tanker om innspill til den kommende Stortingsmeldingen .	Dát ledje sulaid mu jurdagat evttohusaid birra boahtte Stuorradiggedieđáhussii .
For å orientere dere om den videre prosessen , så har vi allerede anmodet landbruks- og matdepartementet om å få komme med innspill til både de kommende jordbruksforhandlingene og til den kommende stortingsmeldingen .	Dieđihan dihtii didjiide viidáset proseassa birra , de leat mii juo jearran eanadoallo- ja biebmodepartemeanttas lobi beassat buktit evttohusaid sihke boahttevaš eanadoallošiehtadallamiidda ja boahttevaš stuorradiggedieđáhussii .
Jeg vil avslutte med å ønske dere velkommen til å kommentere og diskutere våre innspill .	Áiggun loahpas ávžžuhit didjiide bures boahtima kommenteret ja divaštallat min árvalusaid .
Sametinget mener at en god landbrukspolitikk for distriktene er en av de beste garantiene vi kan ha i arbeidet for et levende samisk samfunn .	Sámediggi oaivvilda ahte buorre eanadoallopolitihkka guovlluide lea okta dain buoremus dáhkádusain mii mis sáhttá leat barggus ealli sámi servodagaid ovddas .
Sametinget vil arbeide utrettelig for å skape og opprettholde levende bygdesamfunn i fremtiden .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ovddidit ja bisuhit ealli giliservodagaid boahtteáigái .
Takk for meg !	Giitu beroštumis !
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Aktuelle saker , søknadsfrister , konferanser ...	Áigeguovdilis áššit , ohccanáigemearit , konferánsat ...
Sakslisten for rådsmøte i Bodø	Ráđđečoahkkin Bodåddjås
Publisert 01.10.2010	Almmuhan 01.10.2010
Sametingsrådet har rådsmøte i 05.-07.10.2010 i Bodø .	Sámediggeráđis lea ráđđečoahkkin 05.-07.10.2010 Bådåddjos .
Møtet starter kl 09.00 på Clarion Collection Hotel Grand , Storgata 3 , Bodø .	Čoahkkin álgá dii. 09.00 Clarion Collection Hotel Grand , Storgata 3 , Bådåddjos .
Her er sakslisten :	Dá lea áššelista :
Les mer	Loga eambbo
Framtidas samiske museum	Boahtteáiggi sámi museat
Publisert 23.09.2010	Almmuhan 23.09.2010
Rådsmedlem Vibeke Larsen deltok den 10. september på seminaret Framtidas samiske museum i regi av Samisk museumslag .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen lei mielde čakčamánu 10. b. semináras boahtteáiggi sámi museaid birra maid Sámi museasearvi lágidii .
Sametingsråd Lasen tok i sitt innlegg blant annet for seg de utfordringene de samiske museumene i Norge står ovenfor i framtiden .	Sámediggeráđi lahttu Larsen hálai sáhkavuorustis earret eará daid hástalusaid birra mat sámi museain Norggas leat ovddabealde .
Les mer	Loga eambbo
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 08.10.10
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Kommunikasjonsrådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/4856 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Gulahallanráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4856 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Karasjok eller Kautokeino .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus dahje Kárášjogas .
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Les mer	Loga eambbo
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 08.10.10
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Arkitekt - fast stilling - r ef .	Arkite a kt a - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4855
nr. 10/4855 Sametinget har en ledig fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Les mer	Loga eambbo
Sametingets plenumsmøte – september 2010	Sámedikki dievasčoahkkin čakčamánus 2010
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Sametingets plenumsmøte avholdes i følge møteplanen 27. - 30. september 2010 .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo čoahkkinplána mielde čakčamánu 27. - 30. b. 2010 .
Plenumsmøtet starter tirsdag 28. september kl. 09.00 og avsluttes torsdag 30. september innen kl. 15.00 .	Dievasčoahkkin álgá maŋŋebárgga čakčamánu 28. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvo bearjadaga čakčamánu 30. b. ovdal dii. 15.00 .
Les mer	Loga eambbo
Seminar om nye tildelingskriterier for Sametingets tospråklighetsmidler	Seminára Sámedikki guovttegielatvuođa ruđaid ođđa juolludaneavttuid birra
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Sametinget arrangerer i anledning plenumssamlingen i september et halvdagsseminar om de nye tildelingskriteriene for tospråklighetsmidler .	Sámediggi lágida dievasčoahkkima oktavuođas čakčamánus beallebeaivásaš seminára Sámedikki guovttegielatvuođa ruđaid ođđa juolludaneavttuid birra .
Seminaret finner sted i Sametingets plenumssal onsdag 29.09.10 fra kl.09 .	Seminára dollojuvvo Sámedikki dievasčoahkkinlanjas gaskavahku 29.09.10 dii.09 .
00 - 12.00 .	00 - 12.00 .
Les mer	Loga eambbo
Sametingets idrettsstipend – forlenget søknadsfrist 12.10.2010	Sámedikki valáštallanstipeanda – guhkiduvvon ohcanáigemearri 12.10.2010
Publisert 09.09.2010	Almmuhan 09.09.2010
Sametinget lyser med dette ut idrettsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi almmuha dákko bokte valáštallanstipeandda sámi nuoraide .
Målet med idrettstipendet er å motivere unge idrettsutøvere til satsing på idrett .	Ulbmil valáštallanstipeanddain lea movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat .
Les mer	Loga eambbo
Stipend for høyere utdanning	Stipeanda alit ohppui
Publisert 19.08.2010	Almmuhan 19.08.2010
Søknadsfristen for stipend for høyere utdanning høsten 2010 er 1 .	Ohcanáigemearri stipendii alit oahpahussii čakčat 2010 lea golggotmánu 1. b. .
Søknader som sendes inn etter fristen vil ikke bli behandlet .	Ohcamat mat sáddejuvvojit maŋŋá áigemeari eai meannuduvvo .
Les mer	Loga eambbo
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Publisert 16.08.2010	Almmuhan 16.08.2010
Søknadsfristen for stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole for skoleåret 2010/2011 er 1. februar 2011 .	Ohcanáigemearri stipendii skuvlajagis 2010/2011 lea guovvamánu 1. beaivvi 2011 .
Søknad kan sendes fra og med 1. desember etter utlysning .	Ohcamuša sáhttá sáddet juovlamánu 1. beaivvi rájes go almmuhuvvo .
Les mer	Loga eambbo
INFORMASJON OM SØKERBASERTE TILSKUDD TIL KULTURTILTAK FOR BARN OG UNDE OG ANDRE KULTURTILTAK	DIEHTU OHCANVUĐOT DOARJAGIID BIRRA » KULTURDOAIBMABIJUT MÁNÁIDE JA NUORAIDE ” JA » EARÁ KULTURDOAIBMABIJUT ”
Publisert 20.07.2010	Almmuhan 20.07.2010
Sametinget informerer om at , på grunn av begrensede midler i forhold til stor søkermasse , er budsjettpostene 20040 " Kulturtiltak for barn og unge " og 20050 " Andre kulturtiltak " , med åpen søknadsfrist 1. september , allerede tildelt for i år .	Sámediggi dieđiha ahte gáržžes ruhtadili dihte stuora ohcanhivvodaga ektui leat bušeahttapoasttain 20040 " Kulturdoaibmabijut mánáide ja nuoraide " ja 20050 " Eará kulturdoaibmabijut " main lea rabas ohcanáigemearri čakčamánu 1. beaivi , juo buot juolluduvvon dán jagi .
Les mer	Loga eambbo
Informasjonsfolder om barnehagetilbud	Diehtojuohkingihpa mánáidgárdefálaldagaid birra
Publisert 30.06.2010	Almmuhan 30.06.2010
Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet en informasjonsfolder om barnehagetilbud til samiske barn .	Sámediggi lea ovttasráđiid Máhttodepartemeanttain ráhkadan diehtojuohkingihppaga mánáidgárdefálaldagaid birra sámi mánáide .
Les mer	Loga eambbo
Sametingets planveileder er vedtatt	Sámedikki plánaveahkki lea mearriduvvon
Publisert 21.06.2010	Almmuhan 21.06.2010
Sametinget i plenum vedtok i uke 23 Sametingsrådets forslag om planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel ( Sametingets planveileder ) .	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii 23. vahkus Sámediggeráđi evttohusa plánaveahkis sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii plánema várás plána- ja huksenlága plánaoasi mielde ( Sámedikki plánaveahkki ) .
Les mer	Loga eambbo
Samisk statistikk 2010	Sámi statistihkka 2010
Publisert 17.06.2010	Almmuhan 17.06.2010
Samisk statistikk 2010 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge .	Sámi statistihkka 2010 girjjis leat statistihkat mat gusket Norgga sámi servodatdilálašvuođaide .
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming , med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet .	Statistihkain adnojuvvo eanas geográfalaš lahkaneapmi , mas deattuhuvvojit sámi ássanguovllut Sáltoduoddara davábealde .
I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk .	Lassin dasa leat maiddái muhtun sámi statistihkat mat gusket olles riikii .
Les mer	Loga eambbo
Samisk opplæring - rettigheter og plikter	Sámi oahpahus - vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat
Publisert 10.06.2010	Almmuhan 10.06.2010
Her finner du informasjonsbrosjyren om elevers rett til opplæring i eller på samisk og hvilke plikter dette medfører for skoleeier .	Dás gávnnat diehtojuohkingihppaga ohppiid oahpahusvuoigatvuođa birra sámegielas dahje sámegillii , ja makkár geatnegasvuođaid dat buktá skuvlaeaiggádii .
Les mer	Loga eambbo
Regulering av sjølaksefisket 2010	Jagi 2010 mearraluossabivddu reguleren
Publisert 09.06.2010	Almmuhan 09.06.2010
Etter to konsultasjonsmøter , 11. og 27. mai , mellom satssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet og rådsmedlem Marianne Balto fra Sametingsrådet er de nye forskriftene for sjølaksefiske 2010 klare .	Guovtti konsultašuvdnačoahkkima maŋŋá , miessemánu 11. b. ja 27. b. , gaskal Birasgáhttendepartemeantta stáhtačálli Heidi Sørensen ja Sámedikki ráđđelahtu Marianne Balto leat jagi 2010 mearraluossabivddu ođđa láhkaásahusat gárvánan .
Les mer	Loga eambbo
Sametingsrådet støtter Tanautvalgets forslag	Sámediggeráđđi doarju Deanulávdegotti evttohusa
Publisert 07.05.2010	Almmuhan 07.05.2010
Sametingsrådet berømmer Tanautvalget for et grundig og velbegrunnet arbeid , og vil legge vekt på at utvalget står enstemmig bak sitt forslag .	Sámediggeráđđi rámida Deanulávdegotti go lea čađahan vuđolaš ja bures ákkastuvvon barggu , ja deattuha ahte lávdegotti evttohus lea ovttajienalaš .
- Vi er glad for at Tanautvalget kom frem til et omforent forslag til tross for at utvalget har vært gjennom vanskelige diskusjoner og viktige avveininger , uttaler rådsmedlem Marianne Balto .	- Mii leat ilus go Deanulávdegoddi ovddida ovttajienalaš evttohusa vaikke vel lávdegottis leat leamaš váttes digaštallamat ja deaŧalaš vihkkedallamat , cealká ráđđelahttu Marianne Balto .
Les mer	Loga eambbo
Retten til land og vann i samiske områder sør for Finnmark	Vuoigatvuohta eatnamiidda ja čáziide sámi guovlluin Finnmárkku máttabealde
Publisert 20.04.2010	Almmuhan 20.04.2010
På bakgrunn av to rapporter framlagt av Samerettsutvalget II , om den nye sameretten og samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms , skal Regjeringen konsultere Sametinget .	Guovtti raportta vuođul , maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti II lea ovddidan ođđa sámevuoigatvuođa birra ja sámi resursageavaheami ja riektedili birra Hedemárkku rájes Romssa fylkka rádjai , lea Ráđđehus bovden Sámedikki konsultašuvnnaide .
Sametinget har avholdt en rekke folkemøter for å høre på folkes innspill i forkant av konsultasjonene .	Vuosttaš konsultašuvnnat galget čađahuvvot giđa mielde ja Sámediggi lea ovdal konsultašuvnnaid doallan máŋga álbmotčoahkkima gullan dihtii olbmuid oainnuid .
Les mer	Loga eambbo
Retten til fiske i havet utenfor Finnmark	Guolástanvuoigatvuohta mearas olggobealde Finnmárkku
Publisert 20.04.2010	Almmuhan 20.04.2010
Konsultasjonene om Kystfiskeutvalgets forslag mellom Sametinget og Fiskeridepartementet startet opp mandag 22.03.10. - Kystfikseutvalget er utgangspunktet for at vi finner løsninger på fiskerilovgivning og fiskeriforvaltningen som udiskutabelt er innenfor folkeretten , sier sametingspresident Egil Olli .	Guolástusdepartemeanta lea bovden Sámedikki konsultašuvnnaide Riddoguolástanlávdegotti evttohusa birra vuossárgga 22.03.10 Oslo s . - Riddoguolástuslávdegotti evttohus lea vuođđun das ahte oažžut dakkár guolástuslágaid ja guolástushálddašeami , mat eahpitkeahttá leat álbmotrievtti siskkobealde , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Les mer	Loga eambbo
Samiske barn i møte med barnevernet	Sámi mánáid deaivvadeapmi mánáidsuodjalusain
Tirsdag 2. mars er det møte mellom Sametinget og fylkesmenn i Nordland , Troms og Finnmark samt Bufetat i Karasjok , hvor temaet er " Samisk barnevern " .	Disdaga njukčamánu 2. beaivvi lea Sámedikkis čoahkkin Nordlándda- , Romssa- ja Finnmárkku fylkkamánniiguin ja Bufetahtain Kárášjogas , gos fádda lea sámi mánáidsuoddjalus .
Her er et leserinnlegg fra rådsmedlem Marianne Balto .	Dá lea lohkkiidreive ráđđelahttu Marianne Balto ´ s.
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 24.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.02.2010
Samiske barn i møte med barnevernet	Sámi mánáid deaivvadeapmi mánáidsuodjalusain
Barna våre er det mest dyrebare vi har , og få ting smerter oss mer enn når barn ikke får den omsorg og kjærlighet de trenger .	Mánát leat dat divrasepmosat mat mis leat , ja unnán eará bávččagahttá min eanet go dat ahte mánát eai oaččo dan fuolahusa ja ráhkisvuođa maid sii dárbbašit .
De aller fleste barn har gode voksenpersoner rundt seg , som kan gi dem en god og trygg barndom .	Eanaš mánáin leat buorit fuolahusolbmot sin birra , geat sáhttet addit sidjiide buori ja oadjebas mánnávuođa .
Sametingsrådet er opptatt av at samiske barn skal ha trygge oppvekstforhold .	Sámediggeráđđái lea deaŧalaš ahte sámi mánát ožžot oadjebas bajásšaddaneavttuid .
Barna er fremtiden for det samiske samfunn , og det er de som skal bringe den samiske kulturen og språket videre .	Mánát leat sámi servodaga boahtteáigi , ja sii han dat galget doalvut viidáseappot sámi kultuvrra ja giela .
Samtidig vet vi at ikke alle barn har det godt .	Seammás diehtit mii ahte buot mánáin ii leat buorre dilli .
Det er noen barn som av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre .	Muhtun mánát sierranas sivaid geažil eai dattetge beasa šaddat bajás sin biologalaš vánhemiid luhtte .
Noen foreldre er ikke i stand til å ivareta sine barn på grunn av sykdom , eller på grunn av egne problemer .	Muhtun vánhemat eai sáhte fuolahit iežaset mánáid buozalmasvuođa geažil , dahje iežas váttisvuođaid geažil .
Dette medfører at barna ikke får den omsorg og oppfølging de trenger .	Dat dagaha dan ahte mánát eai oaččo dan fuolahusa ja čuovvoleami maid sii dárbbašit .
Dette er vonde erkjennelser vi som samfunn må ta inn over oss , og være villig til å bistå for å løse .	Dát leat rašis áššit main mii servodagas fertet beroštit , ja háliidit veahkehit čoavdit .
I det samiske samfunn er det sterke familiebånd , og man har tradisjon for å løse problemer internt .	Sámi servodagas leat nana bearašoktavuođat , ja dáhpin lea leamaš čoavdit váttisvuođaid siskkobealde bearraša .
Samtidig vet vi at noen ganger må man ha bistand utenfra for å finne gode omsorgsløsninger for barn .	Dasto diehtit mii ahte muhtumin lea dárbu oažžut veahki olggobealde gávdnan dihte buriid fuolahusčovdosiid mánáide .
Det er i slike situasjoner barnevernet skal tre til , og ha barnets beste for øyet .	Dákkár oktavuođain dat mánáidsuodjalus ferte boahtit veahkkin , ja fuolahit dan mii lea buoremus mánnái .
Sametingsrådet vet at hvis samiske barn skal få bistand fra barnevernet til å løse sin vanskelige omsorgssituasjon , må denne tjenesten ha kompetanse i samisk språk og kultur .	Sámediggeráđđi diehtá ahte jos sámi mánát galget oažžut veahki mánáidsuodjalusas čoavdit váttis fuolahusdiliid , de ferte dan bálvalusas leat gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras .
Det har vært flere tilbakemeldinger fra samiske barnevernsbarn om at det er viktig å ha med seg den samiske kulturen og språket i den nye omsorgssituasjonen de ble plassert i. .	Mii leat ožžon dieđuid sámi mánáidsuodjalusmánáin ahte lea deaŧalaš ahte sámi kultuvra ja giella čuovvu mielde dan ođđa fuolahusdillái gosa gártet .
Det er dessverre også tilbakemeldinger om at samiske barn ofte møter en tjeneste som ikke har kompetanse og ikke tar innover seg at barnet har en samisk identitet .	Šállošahtti lea go mii leat maiddái ožžon dakkár dieđuid ahte sámi mánát dávjá deaivvadit bálvalusain mas ii leat gelbbolašvuohta eaige ane muittus ahte mánás lea sámi identitehta .
Å bevare og utvikle sin samiske identitet og kultur , er en rett samiske barn har .	Sámi identitehta ja kultuvrra suodjaleapmi ja ovddideapmi , lea riekti mii sámi mánáin lea .
Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner forteller at urfolks barn har krav på særskilt vern av sin kultur og språk .	Nationála lágat ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat muitalit ahte álgoálbmogiid mánáin leat erenoamáš rievttit sin kultuvrra ja giela ektui .
Barnevernsloven sier at kultur , språk og etnisitet skal vektlegges ved valg av alternative omsorgsformer for barn .	Mánáidsuodjaluslágas daddjojuvvo ahte kultuvra , giella ja etnalašvuohta galget deattuhuvvot go mánáide válljejuvvojit molssaektosaš fuolahusvuogit .
Sameloven forteller at barn fra forvaltningsområdet for samisk språk har rett til å bli betjent på samisk i en barnevernsinstitusjon utenfor forvaltningsområdet .	Sámelágas daddjojuvvo ahte sámegiela hálddašanguovllu mánáin lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii dakkár mánáid ­suodjalanásahusas mii lea olggobealde hálddašanguovllus .
Samtidig sier konvensjonen at barn som blir plassert utenfor sitt familiemiljø har rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten .	Mánáidkonvenšuvnnas daddjojuvvo , mii lea oassi norgga rievttis , ahte mánáin mat biddjojuvvojit olggobeallái sin bearašoktavuođa lea vuoigatvuohta erenoamáš suodjalussii ja veahkkái stáhta bealis .
Sametingsrådet ser det som sin oppgave å snakke høyt om disse rettighetene i fora vi opptrer i. .	Sámediggeráđđi oaidná iežas bargun ságastallat jitnosit dáid rivttiid birra dain forain gos mis lea dahkamuš .
Vi skal være talspersoner for samiske barns rettigheter , også for de samiske barna som har behov for bistand fra barnevernet .	Mii fertet leat sámi mánáid vuoigatvuođaid sáhkaguoddit , maiddái daid sámi mánáid ektui geat dárbbašit veahki mánáidsuodjalusas .
Vi ser det som vår oppgave , i dialog med sentrale myndigheter , å arbeide for en barnevernstjeneste som er rustet til å gi samiske barn det tilbudet de har krav på .	Mii oaidnit iežamet bargun dan , guovddáš eiseválddiiguin gulahallama bokte , bargat dan ala ahte mánáidsuodjalusas lea gelbbolašvuohta addit sámi mánáide dan fálaldaga masa sis lea riekti .
Samtidig ser vi at dette arbeidet er stort og krever kompetanseheving på flere plan i barnevernstjenesten .	Dasto oaidnit mii ahte dát bargu lea viiddis ja gáibida gelbbolašvuođa buorideami máŋgga dásis mánáidsuodjalusas .
Sametinget har over flere år ytt økonomisk bistand til metodeutviklingsarbeid i samisk barnevern .	Sámediggi lea ollu jagiid addán ekonomalaš veahki metodaovddidanbargui sámi mánáidsuodjalusas .
Dette fordi vi mener at det er viktig å utvikle nødvendige verktøy som barnevernstjenesten kan bruke i sitt arbeid med samiske barn .	Danne go mii oaivvildit ahte lea deaŧalaš ovddidit dárbbašlaš gaskaomiid maid mánáidsuodjalus sáhttá geavahit barggustis sámi mánáiguin .
Sametingsrådet har også konsultasjoner med Regjeringen for å bedre tilsynsfunksjonene i barnevernet .	Sámedikkis leat maiddái konsultašuvnnat Ráđđehusain bearráigeahččandoaimma buorideami ektui mánáidsuodjalusas .
Vi vil at i tilsynet som føres med samiske barn , som er under barnevernets omsorg , skal det sikres at barnets rettigheter til sitt språk og sin kultur ivaretas .	Mii háliidit ahte bearráigeahčus daid sámi mánáid ektui , geat leat mánáidsuodjalusa fuolahusas , galgá sihkkarastojuvvo ahte máná gielalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođat gozihuvvojit .
Vi vet at det er et mye ugjort for samiske barn i møte med barnevernet , men vi vil fortsette dette arbeidet .	Mii diehtit ahte ollu lea dagakeahttá sámi mánáid ektui mánáidsuodjalusa oktavuođas , muhto mii áigut joatkit dáinna bargguin .
Det sies at kvaliteten på et samfunn måles etter hvordan man ivaretar de mest forsvarsløse menneskene .	Daddjojuvvo ahte servodaga kvalitehta mihtiduvvo mainna lágiin dat goziha daid buot geahnoheamos olbmuid .
Vi vil fortsette vårt arbeid for at samiske barn i møte med barnevernet , skal møte en tjeneste som har kompetanse og tar deres rettigheter på alvor .	Mii áigut joatkit bargat dan ala ahte sámi mánát mánáidsuodjalusas galget oažžut bálvalusa mas lea gelbbolašvuohta ja mii váldá sin rivttiid duođalaččat .
Slik kan vi være med å bidra til en god barndom , også for disse samiske barna .	Dieinna lágiin sáhttit mii váikkuhit buori mánnávuođa , maiddái dáid sámi mánáide .
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Søknadsskjema for tilskudd med søknadsfrist 1 .	Ohcanskovvi doarjagiid várás main lea ohcanáigemearri njukčamánu 1. b.
Flere av Sametingets tilskuddsordninger har søknadsfrist 1 .	Muhtun Sámedikki doarjjaortnegiin lea ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. .
Søknadsskjema for disse er samlet under , samt søknadsskjema til Samefolkets fond : Tradisjonell kunnskap - dokumentasjon og formidling .	Dáid ohcanskovit leat čohkkejuvvon dán vuollái : Árbedieđut - duođašteapmi ja gaskkusteapmi , ja doppe gávdno maiddái Sámeálbmotfoandda ohcanskovvi .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 26.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.02.2010
For mer informasjon om prioriteringer , utbetalingsvilkår med mer se under fanen tilskudd og stipend på våre hjemmesider .	Eanet dieđuid vuoruhemiid , máksineavttuid birra ja nu ain gávnnat min ruovttusiidduin ; doarjagat ja stipeanddat .
5.3.1 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk	5.3.1 Giellaprošeavttat sámegiela hálddašanguovllus
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
5.3.2 Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk	5.3.2 Giellaprošeavttat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.5 Samiskspråklige tegneserier	6.3.1.5 Sámegielat govvasárggusráiddut
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.3 Samiske kulturorganisasjoner	10.2.3 Sámi kulturorganisašuvnnat
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.6 Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig	10.2.6 Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi .
Hagbart Grønmo ny rådgiver for Sametingsrådet	Hagbart Grønmo ođđa ráđđeaddin Sámediggeráđđái
Hagbart Grønmo ( 61 ) fra Karasjok er utnevnt som ny politisk rådgiver for Sametingsrådet .	Kárášjohkalaš Hagbart Grønmo ( 61 ) lea nammaduvvon ođđa politihkalaš ráđđeaddin Sámediggeráđđái .
Grønmo er i dag sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Grønmo bargá dál jođiheddjiin ja čállin Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrras Kárášjogas .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 26.02.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.02.2010
Sametingspresident Egil Olli Jan Roger Østby	Sámediggepresideanta Egil Olli Jan Roger Østby
Hagbart Grønmo overtar som rådgiver etter Josef Vedhugnes som fratrådte sin stilling ved årsskiftet .	Hagbart Grønmo joatká dan virggis maid Josef Vedhugnes doaimmahii mannan jagi lohppii .
Grønmo er i dag sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe med kontorsted i Karasjok .	Grønmo bargá dál jođiheddjiin ja čállin Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrras Kárášjogas .
- Vi har gjort et grundig arbeid for å finne den riktige personen til denne viktige stillingen , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mii leat dárkilit bargan gávdnandihti rivttes olbmo dán dehálaš virgái , lohká sámediggepresideanta Egil Olli .
- Hagbart har de personlige egenskaper , den erfaringsbakgrunn i politisk arbeid og den kunnskapsbakgrunn vi ønsket av en ny rådgiver , understreker Olli .	- Ođđa ráđđeaddis lea juste dát persuvnnalaš attáldagat maid mii leat ohcalan , sus lea buorre hárjáneapmi politihkalaš barggus ja sus leat muđui dat oahppuduogáš maid mii dárbbašeimmet dán virgái , deattuha Olli .
Hagbart Grønmo har i knapt 10 år hatt stillingen som sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe .	Hagbart Grønmo lea bargan Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrra jođiheaddjin váili 10 jagi .
Han har derfor en solid bakgrunn i Sametingets arbeid og ikke minst dette har hatt betydning for utnevningen .	Nu leage sus nana duogáš Sámediggi barggus ja dát leamaš lean nana ággan nammadit su ráđđeaddin .
I tre perioder har han også hatt plass i kommunestyret i hjemkommunen Karasjok .	Son lea maiddái golbma áigodagas leamaš lean gielddastivrra áirasiin Kárášjogas .
Grønmo er utdannet fra høyskole som kandidat i økonomi og administrasjon .	Grønmo lea lohkan allaskuvlla kandidáhtan ekonomiijas ja hálddašeames .
Han tiltrer sin nye stilling fra førstkommende mandag .	Son álgá ođđa virgái boahtte vuossárgga .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Utfordringer i samisk barnevern - pressekonferanse på Sametinget	Hástalusat sámi mánáidsuodjalus . Preassakonferánsa Sámedikkis
Det inviteres til pressekonferanse tirsdag 2. mars kl. 14.00 på sametinget i Karasjok .	Bovdet pressakonferánsii disdaga njukčamánu 2. beaivvi , dii. 14.00 Sámedikkis , Kárášjogas .
Sametingsråd Marianne Balto møter de tre nordligste fylkesmenn , Hill- Marta Solberg - Nordland , Svein Ludvigsen - Troms og fungerende fylkesmann Finnmark Tor Stafsnes , samt Bufetat .	Sámedikki ráđđelahttu Marianne Balto doallá čoahkkima golmma davimus fylkkamánniiguin , nammalassi Hill- Marta Solberg - Nordlánda , Svein Ludvigsen - Romsa ja doaibmi Finnmárkku fylkkamánniin Tor Stafsnes , ja Bufetahtáin .
Tema på møtet er utfordringer i samisk barnevern .	Fádda lea hástalusat sámi mánáidsuodjalus .
Deltakere på møtet er:Sametinget : Rådsmedlem Marianne Balto	Ollislaš oasalasttin listtu : Sámediggi : Ráđđelahttu Marianne Balto
Rådgiver Lisbeth Vesterheim Skoglund	Ráđđeaddi Lisbeth Vesterheim Skoglund
Fylkesmennene : Fylkesmann Nordland Hill-Marta Solberg	Fylkamánnit : Fylkkamánni Nordlánddas Hill-Marta Solberg
- Avd.dir. Anne Sofie Mortensen	- Avd.dir. Anne Sofie Mortensen
Fylkesmann Troms Svein Ludvigsen	Fylkkamánni Romsa Svein Ludvigsen
- Fagsjef Eivind Pedersen	- Fagsjef Eivind Pedersen
Fungerende fylkesmann Finnmark Tor Stafsnes	Doaibmi Fylkkamánni Finnmárku Tor Stafsnes
- Fylkeslege Karin Straume	- Fylkadoavttir Karin Straume
- Seksjonsleder Linda Kråkenes BUF-etat : Direktør Pål Chr. Bergstrøm	- Sekšuvdanjođiheaddji Linda KråkenesBUF-etahta : Direktevra Pål Chr. Bergstrøm
- Avd. dir. Hjørdis Øvergård	- Avd. dir. Hjørdis Øvergård
- Rita Alise Porsanger	- Rita Alise Porsanger
BUS Nord-Norge : Merete Saus	BUS Nord-Norge : Merete Saus
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 01.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.03.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Samiske barn i møte med barnevernet	Sámi mánáid deaivvadeapmi mánáidsuodjalusain
Multer og honning på matfatet	Luopmánat ja honnet borramušgáris
Siss Heidi Hansen fra Rolvsøya er en av innlederne på Sametingets seminar om utmarksnæringer som går av stabelen 3. og 4. mars på Sametinget i Karasjok .	Siss Heidi Hansen Gádde-Iččáin doallá ovtta sáhkavuoru Sámedikki semináras meahcástanealáhusaid birra mii dollojuvvo njukčamánu 3. ja 4. beivviid Sámedikkis Kárášjogas .
Hun har multer og honning som sin spesialitet og har fått hederlig omtale om sine produkter både nasjonalt og internasjonalt .	Su erenoamášvuohtan leat luopmánat ja honnet ja son lea rámiiduvvon buktagiiddis dihte sihke sisriikkas ja riikkaidgaskasaččat .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.03.2010
Birøkter Birøkteren på Rolvsøy	Birøkter Birøkteren på Rolvsøy
Det er tredje gang Sametinget arrangerer et utmarksseminar .	Sámediggi doallá dál goalmmát gearddi meahcástanseminára .
Sametinget opplever en økende interesse for utmarksbruk som grunnlag for næringsutvikling .	Sámediggi vásiha lassáneaddji beroštumi mehciin ávkkástallamii vuođđun ealáhusovddideapmái .
Deltakere er både næringsaktører og andre interesserte .	Oasseváldit leat sihke ealáhusaktevrrat ja eará berošteaddjit .
- Denne økende interessen viser at det er grunnlag for øke verdiskapingen i utmarka , sier rådsmedlem Marianne Balto .	- Lassánan beroštupmi čájeha ahte lea vuođđu buoridit árvoháhkama meahci ektui , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Fokuset på seminaret vil være på verdiskaping , sier Balto .	Semináras lea guovddážis árvoháhkan , dadjá Balto .
Sametinget har hentet inn forelesere med kompetanse innen utmarksbruk fra Finland og Sverige .	Sámediggi lea viežžan logaldalliid geain lea gelbbolašvuohta mehciin ávkkástallamis Suomas ja Ruoŧas .
Teuvo Niva , fiskeribiolog , skal snakke om erfaringer fra næringsfiske i Nord-Finland .	Teuvo Niva , guolástusbiologa , áigu hállat ealáhusguolástusa vásihusaid birra Davvi-Suomas .
- Det er viktig å hente inn slik kompetanse , slik at vi kan trekke veksler på erfaringene fra Nord-Finland , sier Balto .	- Deaŧalaš lea viežžat dán lágan gelbbolašvuođa , nu ahte mii sáhttit lonuhallat vásihusaid Davvi-Suomain , dadjá Balto .
- Vi har også vært heldige og fått inn Laila Spik fra Jokkmokk , som skal snakke om urter og planter som mat og helsekost i samisk kultur .	- Mis lea maiddái leamaš lihkku go leat ožžon Laila Spik , Johkamohkis hállat urtasiid ja šattuid birra borramuššan ja dearvvašvuođabiebmun sámi kultuvrras .
Et spennende tema og et felt med stort utviklingspotensial , særlig i forhold til opplevelsesbasert reiseliv , sier Marianne Balto .	Gelddolaš fáddá mas lea stuorra ovdánanvejolašvuohta , erenoamážit vásihusvuđot mátkeealáhusaid ektui , cealká Marianne Balto .
Pressen inviteres til å delta på seminaret	Preassa bovdejuvvo searvat seminárii .
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Filer	Fiillat
Seminarprogram	Semináraprográmma
Sametinget feirer kvinnedagen 8. mars	Sámediggi ávvuda nissonbeaivvi njukčamánu 8. b.
Sametinget inviterer til åpent seminar om likestillingsutfordringer i samiske samfunn på kvinnedagen 8. mars .	Sámediggi bovde rabas seminárii dásseárvohástalusaid birra sámi servodagas nissonbeaivvi njukčamánu 8. b.
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.03.2010
- Sametinget vil med dette sette særlig fokus på kvinnenes plass i samiske samfunn .	- Sámediggi áigu dáinna bidjat erenoamážit guovddážii nissonolbmuid saji sámi servodagas .
Politisk rådgiver for sametingsrådet Hagbart Grønmo åpner seminaret , appeller for dagen holdes av Kirsti Bergstø og Ragnhild Dahlheim Eriksen , henholdsvis nestleder og medlem i det nye Kvinnepanelet .	Politihkalaš ráđđeaddi Hagbart Grønmo rahpá seminára , ođđa Nissonpanela nubbinjođiheaddji Kirsti Bergstø ja Nissonpanela lahttu Ragnhild Dahlheim Eriksen doallaba appellašuvnna goabbáge .
Seminaret blir avsluttet med en åpen debatt om likestillingsutfordringer i samiske samfunn .	Seminára loahpahuvvo rabas ságastallamiin dásseárvohástalusaid birra sámi servodagas .
Seminaret er åpent for alle .	Seminára lea rabas buohkaide .
Tid : Mandag 8 . Mars kl. 18.00 - 20.00	Áigi : Vuossárgga njukčamánu 8. b. dii 18.00 - 20.00 .
Sted : Karasjok , auditoriet i Sametinget	Báiki : Kárášjohka , Sámedikki auditoriija .
Program	Prográmma
Kl. 1800-1815 Åpning ved politisk rådgiver Hagbart Grønmo	Dii. 1800 - 1815 Politihkalaš ráđđeaddi Hagbart Grønmo rahpá seminára
Kl. 1815-1825 Appell ved nestleder i Kvinnepanelet Kirsti Bergstø	Dii. 1815 - 1825 Nissonpanela nubbinjođiheaddji Kirsti Bergstø appellašuvdna
Kl. 1825-1835 Appell ved medlem i Kvinnepanelet Ragnhild Dahlheim Eriksen	1825 - 1835 Nissonpanela lahtu Ragnhild Dahlheim Eriksen appellašuvdna
Kl. 1835-1900 Kaffe og kaker	Dii. 1835 - 1900 Gáffe ja gáhkut
Kl. 1900-2000 Åpen debatt : Likestillingsutfordringer i samiske samfunn	Dii. 1900 - 2000 Rabas ságastallan : Dásseárvohástalusat sámi servodagas
Klart for de 21. arktiske vinterlekene !	Gearggus 21. árktalaš dálvegilvvohallamiidda !
Arctic Winter Games starter til helgen i Grande Prairie i Alberta-regionen i Canada .	Arctic Winter Games álggahuvvojit dán vahkkoloahpa Grande Prairie:s Alberta-regiovnnas Kanadas .
Fra 6.-13. mars vil ungdommer fra de arktiske områdene drømme , prestere og inspirere hverandre i tråd med de 21. lekenes hederlige tema : Dream , Achieve , Inspire .	Njukčamánu 6.-13. b. háliidit árktalaš guovlluid nuorat ollašuhttit nieguideaset ja oaivadit guhtet guimmiideaset 21. gilvvohallamiid rehálaš fáttáid vuođul : Dream , Achieve , Inspire .
Sametingspresident Egil Olli deltar på lekene for sametingene i Norge , Sverige og Finland .	Sámedikki presideanta Egil Olli oassálastá gilvvohallamiidda Norgga , Ruoŧa ja Suoma beale sámedikkiid bealis .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 04.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.03.2010
Sametingspresident Egil Olli deltar i AWG Jan Roger Østby	Sámediggepresideanta Egil Olli oasálastá ÁWG gilvvuid Jan Roger Østby
Samisk ungdom har siden 2004 deltatt i Arctic Winter Games .	Sámi nuorat leat 2004 rájes oassálastán Arctic Winter Games:ii .
De har gjennom deltakelse i lekene fått mulighet til å delta i et stort internasjonalt idrettsarrangement , konkurrere med andre utøvere fra andre land og kulturer , og fått presentert sin kultur til et bredt publikum på en svært positiv måte .	Sii leat gilvvohallamiid bokte beassan searvat stuorra riikkaidgaskasaš valáštallanlágidemiide , gilvvohallat eará riikkaid ja kultuvrraid gilvvohalliiguin , ja beassan ovddidit iežaset kultuvrra ollu olbmuide hui positiivva vugiin .
Viktig kulturformidler . Sametingene i Norge , Sverige og Finland er opptatt av å motivere unge samer til å satse på idrett på et høyt nivå , både nasjonalt og internasjonalt .	Deaŧalaš kulturgaskkusteaddjit Norgga , Ruoŧa ja Suoma beale sámedikkiide lea deaŧalaš movttiidahttit nuorra sápmelaččaid áŋgiruššat valáštallamiin alla dásis , sihke riikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Gjennom motiveringstiltak , gode rammebetingelser og styrking av dialogen mellom sametingene og samiske idrettslag og organisasjoner , vil sametingene vise at den samiske idrettsbevegelsen er en viktig kulturformidler på tvers av landegrensene og også internasjonalt i konkurranser som de arktiske vinterlekene .	Movttiidahttindoaibmabijuid bokte , buriid rámmaeavttuid bokte ja gulahallama nannema bokte gaskal sámedikkiid ja sámi valástallanservviid ja organisašuvnnaid , áigot sámedikkit čájehit ahte sámi valáštallanlihkadus lea deaŧalaš riikkarádjerasttideaddji ja maiddái riikkaidgaskasaš kulturgaskkusteaddji dakkár gilvvohallamiin go árktalaš dálvegilvvohallamiin .
Fremragende ambassadører	Báras ovddasteaddjit
Sametingspresident Egil Olli vil representere Samisk parlamentarisk råd under lekene i Canada .	Sámediggepresideanta Egil Olli ovddasta Sámi parlamentáralaš ráđi Kanada gilvvohallamiin .
Her vil han overvære de samiske ungdommene i konkurransesammenheng , dele ut medaljer , og møte representanter for lekene .	Doppe son ovttastallá sámi nuoraiguin gilvvohallamiid oktavuođas , geige medáljaid , ja deaivvada gilvvohallamiid ovddasteddjiiguin .
- Jeg er veldig glad for at jeg for andre gang får representere Samisk parlamentarisk råd i den viktige begivenheten som Arctic Winter Games er .	- Lean hui ilus go nuppádis beasan ovddastit Sámi parlamentáralaš ráđi dan deaŧalaš dáhpáhusas mii Arctic Winter Games lea .
De samiske ungdommene som deltar i lekene er fremragende ambassadører for sitt folk og for den samiske idrettsbevegelsen , sier sametingspresident Egil Olli .	Dat sámi nuorat geat oassálastet gilvvohallamiidda , leat sin álbmoga ja sámi valáštallanlihkadusa báras ovddasteaddjit , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
- Gjennom deltakelse i et slikt stort idrettsarrangement bidrar de til større forståelse for andre kulturer , større forståelse for sin egen identitet og de får knyttet vennskapsbånd til annen ungdom fra andre urfolkskulturer .	- Dákkár stuorra gilvvohallanlágideapmái oassálastima bokte sii leat mielde duddjomin stuorát áddejumi eará kultuvrraide , stuorát áddejumi iežaset identitehtii ja sii čatnet ustitvuođabáttiid eará álgoálbmotkultuvrraid nuoraide .
Dette er en opplevelse som de vil ha med seg resten av livet , og som jeg som representant for Samisk parlamentarisk råd er glad for at vi kan være med å legge til rette for , sier sametingspresident Egil Olli .	Dát lea vásáhus mii sin čuovvu olles eallima , ja mun Sámi parlamentáralaš ráđi ovddasteaddjin lean ilus go mii beassat leat mielde láhčimin dasa , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
- Vi håper på nyetableringer	- Mii háliidit ođđa vuođđudemiid
Nærmere 60 personer deltok på Sametingets utmarksseminar onsdag og torsdag 3. og 4. mars . - Vi er kjempe fornøyd med oppmøtet , sier rådsmedlem Marianne Balto .	Lagabui 60 olbmo oassálaste Sámedikki meahcástanseminárii gaskavahku ja duorastaga njukčamánu 3. ja 4. b. - Mii leat hui duhtavaččat oassálastimiin , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Nå håper vi på nyetableringer , sier Balto	Dál mii vuorddašat ođđa vuođđudemiid , dadjá Balto
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 05.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.03.2010
Nærmere 60 personer deltok på utmarksseminar	60 olbmo oassálaste Sámedikki meahcástanseminárii
Det er tredje gang Sametinget arrangerer et utmarksseminar .	Dát lei goalmmát gearddi go Sámediggi lágida meahcástanseminára .
Sametinget opplever en økende interesse for utmarksbruk som grunnlag for næringsutvikling .	Sámediggi vásiha stuorát ja stuorát beroštumi meahcceávkkástallamii vuođđun ealáhusovddideapmái .
- Denne økende interessen viser at det er grunnlag for øke verdiskapingen i utmarka , sier rådsmedlem Marianne Balto .	- Dát lassánan beroštupmi čájeha ahte lea vuođđu lasihit árvoháhkama meahcis , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Gode tilbakemeldinger Tilbakemeldingen fra deltakerne har vært bra .	Oassálastiid dieđut ruovttoluotta leat leamaš buorit .
Mange fra næringen sier det har vært lærerikt å møte forskere , andre utmarksutøvere og myndigheter til felles seminar om bruk av utmarka i samiske områder .	Ollugat ealáhusa bealis dadjet ahte sii leat oahppan ollu go leat deaivvadan dutkiiguin , eará meahcásteddjiiguin ja eiseválddiiguin oktasaš semináras sámi guovlluid meahcceávkkástallama birra .
- Spesielt vil jeg trekke fram innledere fra Finland og Sverige som kunne berette at det lar seg gjøre å bruke utmarksressurser for å skape nye arbeidsplasser , sier Balto	- Erenoamážit háliidan namuhit álggaheddjiid Suomas ja Ruoŧaš , geat muitaledje ahte lea vejolaš meahcceresurssaid vuođul fidnet ođđa bargosajiid , dadjá Balto .
- Vi håper at seminaret motiverer flere til å etablere utmarksbedrifter , sier rådsmedlem Marianne Balto .	- Mii doaivut ahte seminára movttiidahttá eanebui vuođđudit meahcástanfitnodagaid , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
På seminaret deltok det forskere , kommunepolitikere , representanter fra departementene , utmarksutøvere fra Norge , Finland og Sverige .	Seminárii oassálaste dutkit , gielddapolitihkkarat , departemeanttaid ovddasteaddjit , meahcásteaddjit Norggas , Suomas ja Ruoŧas .
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Multer og honning på matfatet	Luopmánat ja honnet borramušgáris
Filer	Fiillat
Offentlig søkerliste til stillinger i Sametinget	Almmolaš ohcanlistu virggiide Sámedikkis
Sametinget hadde utlyst en fast stilling med søknadsfrist 17.02.2010 .	Sámediggi almmuhii rabas bistevaš virggi mas ohcanáigi lei 17.02.2010 .
Her er liste over de som har søkt på stillingen .	Čuovvovaččat leat ohcan virgái :
1408 Førstekonsulent / 1434 Rådgiver - Fast - Ref. 10/647	1408 Vuosttaškonsuleanta / 1434 Ráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. 10/647
1 .	1 .
Svenn-Egil Knutsen Duolljá , Førstekonsulent , Mann , TROMSØ 2 .	Svenn-Egil Knutsen Duolljá , Vuosttaškonsuleanta , dievdu , ROMSA 2 .
Aimo West , Lærer , Mann , 50 , SAMUELSBERG	Aimo West , Oahpaheaddji , dievdu , 50 , OLMMÁIVÁGGI
Tradisjonell kunnskap og opplæring i reindrift	Árbediehtu ja oahpahus boazodoalus
Her innlegget til rådsmedlem Ellinor Marita Jåma på seminaret om tradisjonell kunnskap og opplæring i reindrift .	Dá lea ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma sáhkavuorru semináras árbedieđuid ja oahpahusa birra boazodoalus .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.03.2010
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma Hanne Holmgren	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma Hanne Holmgren
Mitt navn er Ellinor Marita Jåma , jeg sitter i sametingsrådet og har det daglige politiske ansvaret for reindriftssakene som behandles i Sametinget .	Buorre beaivi buohkaide mu namma lea Ellinor Marita Jåma , ja mun lean sámediggeráđi lahttu ja mus lea beaivválaš politihkalaš ovddasvástádus dain boazodoalloáššiin maid Sámediggi meannuda .
På vegne av Sametinget vil jeg få takke vertskapet- Det internasjonale fagsenteret for reindrift og Nettverk for reindriftskvinner - for invitasjonen !	Sámedikki ovddas giittán - Riikkaidgaskasaš Fága- ja Gaskkustanguovddáža ja boazodoallonissoniid fierpmádaga - bovdejumi ovddas !
Jeg setter stor pris på at dere med dette seminaret setter søkelys på viktige reindriftspolitiske utfordringer som tradisjonell kunnskap og opplæring , knyttet opp mot kvinners plass i reindriftsnæringen .	Mun anán árvvus dan go dii dán seminára bokte bidjabehtet guovddážii deaŧalaš boazodoallu ­politihkalaš hástalusaid nugo árbediehtu ja oahpahus leat , čatnašumiiguin nissoniid sadjái boazodoalus .
Det har de siste tiårene vært utredet og skrevet mange rapporter om nettopp kvinner i reindrift .	Maŋimuš jagiin leat čielggaduvvon ja čállojuvvon máŋga raportta juste nissoniid birra boazodoalus .
Jeg har selv vært med å skrevet en utredning for NRL , men jeg håper at vi nå har kommet så langt at rapportene som ligger og støver ned blir tatt i bruk og at vi går fra utredning til handling .	Mun lean ieš leamaš mielde čállimin čielggadusa NBR ovddas , muhto mun doaivvun ahte mii dál leat joavdan nu guhkás ahte raporttat mat leat vuordán ja gavjaluvvan váldojuvvojit geavahussii ja ahte mii joavdat čielggadusdásis doaibmadássái .
Dette gjelder reindriftsnæringen selv , men også sentrale myndigheter .	Dát guoská boazodollui alccesis , muhto maiddái guovddáš eiseválddiide .
Jeg har blitt bedt om å si noe om Sametingets reindriftsmelding og likestilling i reindriften .	Mu leat bivdán dadjat juoga juoidá Sámedikki boazodoallodieđáhusa birra ja dásseárvvu birra boazodoalus .
Når deg gjelder likestilling så tror jeg det er på tide å kvele likestillingsbegrepet litt , og heller fokusere på likeverdsbegrepet .	Go guoská dásseárvui , de jáhkán mun ahte lea áigi vajálduhttit dásseárvodoahpaga veaháš , ja baicce fokuseret ovttaárvosašvuođadoahpaga .
Vi kvinner må ta inn over oss at vi aldri kommer til å oppnå likestilling i reindriftsnæringen fordi vi rett og slett er forskjellig bygd , men likeverd kan vi få .	Mii nissonolbmot fertet dovddastit ahte mii eat goassige juvssa dásseárvvu boazodoalus danne go mii duođai eat leat ovttaláganat , muhto ovttaárvosašvuođa sáhttit mii gal juksat .
Og jeg tror det er viktig at fokuset ligger der , og da kanskje mennene blir medgjørlige også .	Ja mun jáhkán ahte lea deaŧalaš bidjat dan guovddážii , ja dalle várra albmát ge eanet mieđašedje .
De har gått lei av vårt uendelige mas om likestilling . Men samtidig er det viktig at vi snakker om likestilling når det gjelder virkemiddelordninger , rettigheter og plikter , fordi det er der den største og mest utfordrende skjevheten ligger .	Sii leat dolkan gullamis min geažohis ságaid dásseárvvu birra J Muhto seammás lea deaŧalaš ahte mii hállat dásseárvvu birra váikkuhangaskaoapmeortnegiid , vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid oktavuođas , danne go dieid oktavuođas dat leat dat stuorámus ja eanemus hástaleaddji bonjuvuođat .
Så likeverd når vi snakker om arbeidet med reindrift og likeverd når vi snakker om rammene for arbeidet med reindrifta . "	Ovttaárvosašvuohta , dalle go mii hállat barggu birra boazodoaluin ja ovttaárvosašvuohta dalle go mii hállat boazodoalu bargorámmaid birra . "
Er det bruk for kvinnene i reindriftsnæringen ? "	Dárbbašago boazodoallu nissonolbmuid ? "
spør dere .	jearan dis .
Hvis svaret er JA , så må vi definere hvilken reindrift vi vil ha og hvordan oppnå dette .	Jos vástádus lea JUO , de fertet mii meroštallat dan makkár boazodoalu mii háliidit ja mainna lágiin dan juksat .
Likestilling mellom kvinne og mann handler om selvbestemmelse , rettferdighet og likeverd , både kollektivt og individuelt .	Dásseárvvu oktavuođas nissonolbmuid ja albmáid gaskkas lea sáhka iešmearrideamis , rievttalašvuođas ja ovttadássásašvuođas , sihke oktasaččat ja individuála dásis .
Kvinner og menn skal ha de samme rettighetene , pliktene og mulighetene på alle samfunnsområder .	Nissonolbmuin ja albmáin galget leat ovttalágan vuoigatvuođat , geatnegas ­vuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin .
Respekt for individet og for hverandre er viktig i denne sammenhengen ( Kilde : Sametingets handlingsplan for likestilling ) .	Indiviida árvvus atnin ja guđet guimmiideamet árvvus atnin leat deaŧalaččat dán oktavuođas ( Gáldu : Sámedikki dásseárvodoaibmaplána ) .
Jeg synes det er viktig å ta for seg to forhold : 1 ) Reell likestilling handler om å iverksette ulike tiltak for kvinner og menn .	Mu mielas lea deaŧalaš válddahallat dás guokte beali : 1 ) Duohta dásseárvvu oktavuođas lea sáhka sierra doaibmabijuid bidjamis nissonolbmuide ja almmáiolbmuide .
Og 2 ) målet bør ikke være at kvinner skal bli så lik mennene som mulig , men at kvinners egenverd skal løftes på kvinners egne premisser .	Ja 2 ) mihttomearrin berre leat ahte nissonolbmot šaddet nu seamma dássái albmáiguin go lea vejolaš , muhto ahte nissoniid iešárvu loktejuvvo nissonolbmuid iežaset eavttuid mielde .
I mitt innlegg vil jeg fokusere på to ting :	Mun áiggun fokuseret dán sáhkavuorus guokte ášši :
- Presentere Sametingsrådet melding om samisk reindrift - med fokus på likestilling .	- Čalmmustit Sámediggeráđi boazodoallodieđáhusa - dásseárvofokusiin .
- Likestillingspolitiske utfordringer i forhold til reindriftsavtalen og reindriftslovginingen .	- Dásseárvopolitihkalaš hástalusaid boazodoallošiehtadusa ja boazodoalloláhkaaddima ektui .
Sametingsrådets melding om samisk reindrift ble behandlet i Sametingets plenum i mai i fjor .	Sámedikki dievasčoahkkin lea meannudan Sámediggeráđi sámi boazodoallodieđáhusa miessemánus diibmá .
I meldingen finner dere ikke et eget kapittel om likestilling .	Dieđáhusas ii gávdno sierra kapihtal dásseárvvu birra .
Det er ikke fordi likestilling eller likeverd i reindrifta ikke er viktig for Sametinget .	Ii danne ahte dásseárvu dahje ovttadássásašvuohta boazodoalus ii livččii deaŧalaš Sámediggái .
I stedet for å definere likestillingsutfordringer særskilt , tar hele meldingen utgangspunkt i at samisk reindrift er	Dan sadjái go meroštallat dásseárvohástalusaid sierra , de lea olles dieđáhusas váldojuvvon vuolggasadjin dat ahte sámi boazodoallu lea
- en viktig familiebasert næring og	- deaŧalaš bearašvuđot ealáhus ja
- at den er en essensiell språk- og kulturbærer .	- ahte dat lea mearkkašahtti deaŧalaš giella- ja kulturguoddi .
Dette helhetlige perspektivet inkluderer kvinner i næringen !	Dát ollislaš perspektiivva siskkilda nissonolbmuid ealáhusas !
Sametinget ser nødvendigheten av å ha fokus på disse hovedelementene for å oppnå en helhetlig og overordnet politisk tilnærming i utformingen av reindriftspolitikken .	Sámediggi oaidná dárbbašlažžan bidjat fokusa dáid váldoosiide juksan dihte ollislaš ja bajimuš politihkalaš lagadeami boazodoallopolitihka hábmemis .
Dette innebærer et fokus på den familiebaserte reindrifta , der familier i kraft av sijte-institusjonen deltar i det daglige arbeidet med reindrifta .	Dát mearkkaša bearašvuđot boazodoalu fokuserema , man oktavuođas bearrašat siida-ásahusa vuođul servet boazodoalu beaivválaš bargguide .
Reindriftas kunnskap er tradisjonskunnskap som tilegnes gjennom et liv i reindriften .	Boazodoalu máhttu lea árbediehtu maid olbmot ohppet eallima bokte boazodoalus .
Kunnskapen i reindrifta kan man forenklet sagt dele opp i siidadoallu og báikedoallu .	Boazodoalu máhtu sáhttá eaŋkalastojuvvon juohkit siidadoallun ja báikedoallun .
Arbeid i siidadoallu omhandler kunnskap tilegnet gjennom det konkrete arbeidet med flokken , herunder gjeting , skilling , kalvemerking , flytting etc. .	Barggus siidadoalus lea sáhka máhtu birra maid leat ožžon konkrehta barggu bokte ealuiguin , guođoheami , rátkima , miessemearkuma , johtima jna. oktavuođas .
Til báikedoallu hører arbeidsoppgaver som blant annet opplæring av barn og unge , innhenting av råvarer til bruk i duodji , produksjon av duodji , matlaging og ervervelse av råvarer til matproduksjon .	Báikedollui gullet barggut nugo earret eará mánáid ja nuoraid oahpahus , duodjeávdnasiid viežžan , duddjon , málesteapmi ja ávdnasiid viežžan borramušbuvttadeapmái . Dáid doaimmaid bokte boazodoalus servet sámi stuorrabearrašat árbevirolaš bearašvuđot boazodollui .
Gjennom alle virksomhetene i reindrifta inkluderes de samiske storfamiliene i den tradisjonelle familiebaserte reindriften .	Mánáin , nissonolbmuin ja almmáiolbmuin buohkain lea lunddolaš sadji doppe ja sii barget latnjalagaid .
Kunnskap i og om siida- og báikedoallu representerer selve grunnlaget for en vellykket familiebasert reindrift .	Máhttu siida- ja báikedoalus ja daid birra lea lihkostuvvan bearašvuđot boazodoalu dovdomearka .
Jeg vil understreke at det selvfølgelig er mange kvinner som beveger seg i siidadoallu og menn i báikedoallu , og disse to arbeidsenhetene er heller ikke så klart adskilt i det virkelige liv som fremstilt her .	Mun áiggun deattuhit ahte dieđusge leat ollu nissonolbmot mat leat mielde siidadoalus , ja albmát fas báikedoalus , ja dát guokte doalu eai maid leat nu čielgasit sirrejuvvon duohta eallimis nugo dás čalmmustuvvo .
Poenget er å gi en fremstilling av de tradisjonelle arbeidssfærene .	Dás lea deaŧalaš válddahallat daid árbevirolaš bargguid .
Dette bekrefter vel det jeg sa innledningsvis om at det er viktig at vi snakker om likeverd .	Dát duođašta ge dan maid mun dadjen álggus ahte lea deaŧalaš hállat ovttaárvosašvuođa birra .
I den samiske reindriftskulturen har reinslakting lange tradisjoner for å utnytte alle reinens ressurser .	Sámi boazodoallokultuvrras leat bohccuid njuovvamis guhkes árbevierut ávkkástallat bohccuin ollásit .
Kjøtt , blod , hjerte , lever og annen innmat betraktes som viktige ressurser og nyttes til tørking , røyking og til produksjon av generell blodmat og pølser .	Eanaš njuovahagat bálkestit mávssolaš árbebipmosiid go njuvvet bohccuid , danne go dain eai leat reaiddut maiguin meannudit dáiguin lobálaččat .
Bestemmelsene for slakteprosessene gjør det vanskelig og kostbart dersom reineierne selv skulle røyke og tørke kjøtt for salg .	Mearrádusat njuovvanproseassaid várás váttásmahttet ja divrudit , dalle go boazodoallit ieža áiggošedje suovastit ja goikadit bierggu vuovdima várás .
Sametinget er av den oppfatning at det må legges til rette for kommersiell feltslakt slik at kjøtt og råvarer kan produseres for markedet på måter som muliggjør en bredere ressursutnytting av rein .	Sámedikkis lea dat oaidnu ahte gávpenjuovvamiid fertešii láhčit nu ahte bierggu ja eará ávdnasiid sáhttá buvttadit vuovdimii nie ahte lea buoret vejolašvuohta ávkkástallat bohccoresurssaiguin .
Sametinget mener disse utfordringene bør løses slik at det åpnes for arbeidsplasser og inntjening av alle medlemmene i familiene .	Sámediggi oaivvilda ahte dáid hástalusaid berre čoavdit nie ahte bearašlahtuide rahppojuvvojit bargosajit ja dienasvejolašvuođat .
Dette ville sannsynligvis medført et økonomisk løft for næringa , og det viktigste av alt - at verdifull tradisjonell slakte- og foredlingsmetoder av mat , samt råstoff til duodji bevares og videreutvikles .	Dát livččii várra buoridan ealáhusa ekonomiija , ja buot deaŧaleamos livččii - ahte mávssolaš árbevirolaš njuovvan- ja nállašuhttin ­vuogit borramuša ektui , ja duoji ráhkadanávdnasat suodjaluvvošedje ja viidáset ovddiduvvošedje .
Sametinget er også opptatt av at slakteriene håndterer slakteprosessen på en slik måte at all nødvendig råstoff til duodji .	Sámediggi oaivvilda maiddái ahte njuovahagat galggašedje čađahit njuovvanproseassa nu ahte buot dárbbašlaš ávdnasat duodjái váldojuvvošedje .
Skankeskinn til skaller til ulike anledninger er i ferd med å bli en mangelvare i markedet , noe som blant annet skyldes slakterienes slaktemetode der disse ofte blir ødelagt .	Gápmasat goikkehiid várás leat jávkagoahtimin márkanis , earret eará billašuvvet dat dávjá njuovahagaid njuovvanvugiid geažil .
Dette er bare et av mange eksempler på at dagens slaktestrukturer ikke ivaretar kvinners arbeidsplass i reindrifta .	Dát lea dušše okta ovdamearka máŋgga ovdamearkka gaskkas dasa ahte otnáš njuovvanvuohki ii gozit nissonolbmuid bargosajiid boazodoalus .
Gode markedsføringstiltak er viktig .	Buorit vuovdalandoaibmabijut leat deaŧalaččat .
De er også svært kostbare .	Dát šaddet maiddái hui divrrasin .
De senere årene har reindriftsavtalene avsatt midler til markedsføringstiltak for reinkjøtt .	Maŋimuš jagiin leat boazodoallošiehtadusa bokte várrejuvvon ruđat bohccobierggu vuovdalandoaibmabijuide .
I den forbindelse har sametingsrådet etterlyst markedsføringstiltak også rettet mot andre reinprodukter enn kjøttet .	Dien oktavuođas lea Sámediggeráđđi váillahan vuovdalandoaibmabijuid maiddái earáge boazobuktagiid go dušše bierggu várás .
En sterkere satsing på for eksempel duodji vil både bidra til å rekruttere kvinner til reindrifta samtidig som kunnskapen om bearbeiding av råstoff fra reinen og duodji ivaretas og nyttiggjøres .	Nannoset áŋgiruššan ovdamearkka dihte duoji ektui rekrutterešii nissonolbmuid boazodollui dan seammás go máhttu ráhkadanávdnasiid ektui bohccos ja duojis gozihuvvošii ja šattašii ávkin .
Å skape et bærekraftig inntektsgunnlag for duodji , bør være et relevant tiltak i likestillingsdebatten .	Nana ceavzilis dienasvuođu háhkan duodjái berrešii leat lunddolaš doaibmabidju dásseárvoságastallama oktavuođas .
Sametinget har gitt støtte til prosjekter som ønsker å bedre markedsføringen av duodji , dette er et tema vi kommer til å følge opp i det videre arbeidet med duodji .	Sámediggi lea addán doarjaga prošeavttaide maiguin lea áigumuš buoridit duoji vuovdaleami , dán fáttá áigut mii čuovvolit viidáset barggus dujiin .
Vi er også opptatt av at produsent- og grossistleddet ansvarliggjøres i dette arbeidet .	Mis lea maiddái beroštupmi oččodit buvttadeddjiid ja grossagávpelađđasa váldit ovddasvástádusa dán barggus .
Dette realiserer vi gjennom å gi støtte til markedsføring innenfor rammen av investerings- og utviklingstilskudd .	Dán duohtan dahkat mii dan bokte go addit doarjaga vuovdaleapmái investeren- ja ovddidandoarjjarámmaid siskkobealde .
Vi har også mange andre utfordringer når det gjelder duodji .	Mis leat maiddái ollu eará hástalusat duoji ektui .
Sametinget gir i underkant av 14 mill støtte til duodjitiltak i året .	Sámediggi addá masá 14 miljon ru doarjagiid duodji ­doaibmabijuide jahkái .
Vi synes det er viktig med gode duodji-opplæringsarenaer , samt etableringer- og utvikling av eksiterende duodjivirksomheter .	Min mielas lea deaŧalaš ahte livčče buorit duodjeoahpahusarenat , ja dasto ahte dálá duodjedoaimmat evaluerešuvvosedje ja ovddiduvvošedje .
Sametinget har fått innspill om at det er nødvendig med felles regionale duodjiverksteder , og jeg kan godt forstå at dette ønskes av mange .	Sámediggi lea ožžon rávvagiid das ahte dárbbašuvvošedje oktasaš regionála duodjebájit , ja mun sáhtán bures áddet ahte máŋgasat daid sávvet .
Utfordringen er ikke å investere i slike verksteder .	Hástalussan ii leat dán lágan bájiid investeren .
Utfordringen per i dag er at vi ikke har midler til driftskostnadene for slike verksteder .	Hástalussan odne lea dat go mis eai leat ruđat dán lágan bájiid doaibmagoluid várás .
Jeg er veldig opptatt av at rekrutteringen til reindrifta er god .	Munnje lea hui deaŧalaš ahte rekrutteren boazodollui livččii buorre .
Hvis rekrutteringsgrunnlaget svekkes , svekkes hele næringen .	Jos rekrutterenvuođđu fuotnána , de goarránivččii olles ealáhus .
Til nå har rekrutteringen i reindrifta vært god , men dette gjelder ikke alle områder .	Dán rádjai lea rekrutteren boazodollui leamaš buorre , muhto visot ii leat buorre .
Vi må ta inn over oss at når kvinner ikke har anledning til å delta i reindrifta , så vil dette få konsekvenser i form av svekket rekruttering .	Mii fertet dovddastit ahte go nissonolbmuin ii leat vejolašvuohta searvat boazodollui , de váikkuha dat rekrutterema fuotnáneapmái .
Sametinget er bekymret for rekrutteringen til reindrift på lengre sikt .	Sámediggi lea fuolas go geahččá rekrutterema boazodollui guhkkit áiggi vuollái .
Reindrifta trenger ung og kompetent arbeidskraft .	Boazodoallu dárbbaša nuorra ja gelbbolaš bargonávccaid .
Uten planmessige tiltak vil det i enkelte distrikter kunne utvikles en situasjon med manglende kulturell kontinuitet og manglende kompetanse .	Almmá doaibmabidjoplánaid haga sáhttet muhtin orohagat gártat dakkár dillái ahte dain váilugoahtá kultuvrralaš oktilašvuohta ja gelbbolašvuohta .
Et tiltak vil være tilrettelegging av generasjonsoverganger .	Okta doaibmabidju livččii láhčit sohkabuolvamolsunortnegiid .
Reindriftsloven har åpnet muligheten til å etablere en rekrutteringsandel i tilknytning til en sijteandel .	Boazodoalloláhka addá vejolašvuođa ásahit rekrutterenoasi siidaoasi oktavuhtii .
Sametinget er opptatt av at den nye bestemmelsen i reindriftsloven følges opp gjennom virkemiddelordningene i reindriftsavtalen .	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dat ođđa mearrádus boazodoallolágas čuovvoluvvo váikkuhangaskaoapmeortnegiid bokte boazodoallošiehtadusas .
Den største andelen av dagens reindriftskvinner er i fulltids- eller deltidsarbeid utenfor reindrifta .	Stuorámus oassi otná boazodoallonissonolbmuin lea ollesáigge- dahje oasseáiggebarggus olggobealde boazodoalu .
I de fleste tilfellene er familiene blitt avhengig av denne faste inntekten .	Eanaš dáhpáhusain lea bearaš sorjavaš dán bistevaš dietnasis .
Sametinget mener at virkemiddelordningene må tilrettelegges for at også disse kvinnene får muligheten til i perioder å delta i reindrifta uten å miste inntekt .	Sámediggi oaivvilda ahte váikkuhangaskaoapmeortnegat fertejit láhččojuvvo dasa ahte dát nissonolbmot ožžot vejolašvuođa muhtumin leat mielde boazodoalus almmá massit dietnasa .
Sametinget mener at staten er medansvarlig for at kvinners posisjon er svekket i reindriften .	Sámediggi oaivvilda ahte stáhtas maiddái lea ovddasvástádus das ahte nissonolbmuid sadji boazodoalus lea hedjonan .
Det bør derfor tilføres friske midler til reindriftsavtalen for å løse utfordringene med å få reindriftskvinner tilbake til næringen .	Danne fertejit boahtit ođđa ruđat boazodoallošiehtadussii dusten dihtii daid hástalusaid mat čuožžilit go galgá oažžut boazodoallonissonolbmuid ruovttoluotta ealáhussii .
Dersom dette ikke gjøres vil verdifull tradisjonell reindriftskunnskap som kvinner besitter stå i fare for å svekkes og i verste fall gå tapt , og rekruttering av unge til næringa likeså .	Jus dat ii dahkkojuvvo , de sáhttá hedjonit ja vel jávkat ge dat árvvolaš árbediehtu boazodoalu birra , mii nissonolbmuin lea , ja sáhttá maiddái šaddat váttis oažžut nuoraid álgit boazodollui .
Det er viktig å understreke at en satsing på báikedoallu ikke må gå på bekostning av den eksisterende virkemiddelordningen i reindrifta , og heller ikke bidra til en stereotypifisering av kvinnerollen .	Lea deaŧalaš deattuhit ahte áŋgiruššan báikedoaluin ii galgga duvdet eret dálá váikkuhangaskaoapmeortnegiid boazodoalu várás , ii ge galgga váikkuhit dasa ahte nissonolbmuid rolla stereotiipejuvvo .
Ordningene må gi kvinner og barn stor grad av valgfrihet .	Ortnegat galget addit nissonolbmuide ja mánáide stuorra válljenmuni .
I Sametingets årlige innspill til reindriftsavtalen har vi som mål å påpeke viktigheten av å finne mulige finansieringsløsninger som kan bidra til å rekruttere flere kvinner og barn til reindriften .	Sámedikki jahkásaš evttohusain boazodoallošiehtadussii lea min mihttomearri čujuhit man dat lea deaŧalaš ahte gávdnat vejolaš ruhtadančovdosiid mat sáhttet váikkuhit dasa ahte eanet nissonolbmot ja mánát álget boazodollui .
Det er nødvendig å arbeide planmessig med likestillingsutfordringer i reindriftsnæringen .	Ferte bargat ulbmillaččat boazodoalu dásseárvohástalusaiguin .
Det vil derfor være avgjørende for en helhetlig reindriftspolitikk at reindriftskvinner også er synlig i tillitsverv og i arenaer der beslutninger om reindriften tas .	Danne lea vealtameahttun ollislaš boazodoallopolitihkkii ahte boazodoalu nissonolbmot maiddái oidnojit luohttámušdoaimmain ja eará sajiin gos mearrádusat boazodoalu ektui dahkkojuvvojit .
I denne sammenheng er det naturlig å måtte vurdere å integrere begrepene báikedoallu og siidadoallu ved en revidering av reindriftsloven .	Dán oktavuođas lea lunddolaš fertet árvvoštallat oažžut mielde doahpagiid báikedoallu ja siidadoallu go boazodoalloláhka ođasmahttojuvvo .
Sametingsrådet understreker at det er viktig at begrepet hjemles i lov i sin hele og fulle mening .	Sámediggeráđđi deattuha deaŧalažžan ahte doaba oažžu vuoigatvuođavuođu láhkii ollislaš áddejumis .
Dette var noe av det du vil finne om likestilling i " sametingsrådets melding om samisk reindrift " .	Dát lea oassi das mii boahtá ovdan dásseárvvu birra sámediggeráđi dieđáhusas sámi boazodoalu birra .
Så over til : Andre fremtidige politiske utfordringer . Reindriftsavtalen er viktig instrument for å iverksette politiske prioriteringer .	Ja de : Boahtteáiggi eará politihkalaš hástalusat Boazodoallošiehtadus lea deaŧalaš reaidun politihkalaš vuoruhemiid čađaheamis .
Avtalen har gjennom årenes løp støttet mange gode formål særlig i forhold til produksjon og infrastrukturelle ( gjerder , reindriftsanlegg , gjeterhytter osv ) tiltak .	Šiehtadus lea máŋggaid jagiid dorjon ollu buriid áigumušaid earenoamážit buvttadeami ja vuođđostruktuvrralaš ( áiddiid , boazodoallorusttegiid , guođohanbarttaid jna. ) doaibmabijuid ektui .
Reindriftsavtalens økonomiske rammer har imidlertid ikke inkludert kvinner og unge i reindrifta på en god nok måte .	Boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámmat eai leat dattetge searvvahan boazodoalu nissonolbmuid ja nuoraid doarvái bures .
Blant annet er jeg skuffet over at barnehagetilskuddet og utdanningsstipendet er avviklet .	Mun lea earret eará beahtahallan go mánáidgárdedoarjja ja oahppostipeanda lea heaittihuvvon .
Reindriftsavtalen legger føringer for en næring , hvis kulturaspekt og næringsgrunnlag , er beskyttet gjennom nasjonal lovgivning og internasjonal konvensjoner .	Boazodoallošiehtadus bidjá láidestusaid dákkár ealáhussii , man kultuvrabealli ja ealáhusvuođđu lea suodjaluvvon nationála lágaid ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid bokte .
Reindrifta er en urfolksnæring .	Boazodoallu lea álgoálbmotealáhus .
Reindriftsretten er knyttet opp mot samisk etnisitet .	Boazodoallovuoigatvuohta čatnasa sámi čearddalašvuhtii .
Reindriftsavtalens rammer skal ivareta reindriftas bærekraft i dens fulle bredde , ikke bare ivareta reindrifta som en ren kjøttprodusent .	Boazodoallošiehtadusa rámmat galget fuolahit boazodoalu ceavzilvuođa ollislaččat , ii dušše fuolahit boazodoalu buhtes biergobuvttadeaddjin .
Sametinget ser nødvendigheten med en nær forestående revidering av reindriftsloven .	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte boazodoalloláhka ođasmahttojuvvo fargga .
SRU II er ferdigstilt , vi har fått en ny plan- og bygningslov og ved siste revidering av reindriftsloven ble ikke en fremtidig reindriftsforvaltning vurdert slik det opprinnelige målet var .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II čielggadus lea gárvvis , ja mis lea dál ođđa plána- ja huksenláhka ja go boazodoalloláhka maŋimusat ođasmahttojuvvui , de ii árvvoštallojuvvon boahttevaš boazodoallohálddašeapmi nu mo álggos lei áigumuššan .
I arbeidet med en ny reindriftslov , ser jeg muligheten til å påvirke loven slik at den ivaretar kvinners rettsikkerhet i reindrifta bedre enn dagens lovgivning .	Ođđa boazodoallolága barggus oainnán vejolašvuođa váikkuhit lága nu ahte dat fuolaha nissonolbmuid riektesihkkarvuođa boazodoalus buorebut go dálá láhka .
Jeg ser i seminarprogrammet at det er lagt inn et eget innlegg om reindriftsloven i morgen .	Oainnán semináraprográmmas ahte ihttin galgá leat sáhkavuorru boazodoalu birra .
Det blir interessant .	Šadde miellagiddevaš .
Uten at jeg tror at jeg foregriper morgendagens innlegg for mye , vil jeg rette fokus på noen av utfordringene ved dagens lov .	Vaikke vel in jáhke gal ahte seaguhan menddo sakka ihttá sáhkavurrui , de áiggun čalmmustahttit muhtun hástalusaid dálá lága ektui .
Reindriftsloven av i dag er kjønnsnøytral .	Boazodoalloláhka lea dál neutrála sohkabeliid ektui .
Loven forskjellsbehandler ikke kvinner når det gjelder etablering i reindrifta .	Láhka ii vealat nissonolbmuid boazodollui álggaheami oktavuođas .
Jeg vil likevel peke på noen svakheter i reindriftsloven sett i forhold til likestilling mellom kjønn .	Dattetge háliidan čujuhit muhtun heajus beliid boazodoallolágas dásseárvvu ektui sohkabeliid gaskkas .
På mange vis kan man si at reindriftsretten er en fødselsrett .	Máŋgga dáfus sáhttá dadjat ahte boazodoallovuoigatvuohta lea riegádusvuoigatvuohta .
Retten til reinmerke har personer som har foreldre eller besteforeldre som eier rein og en sijteandel .	Vuoigatvuohta boazomerkii lea olbmuin geaid váhnemiin dahje ádjáin / áhkuin leat bohccot ja siidaoassi .
Videre er det et krav at reinen du eier skal være knyttet til en sijteandel eller en sideordnet rekrutteringsandel ( Reindriftslov § 32 Retten til reinmerke ) .	Viidáseappot gáibiduvvo ahte dat bohccot mat gullet dutnje , galget gullat siidaoassái dahje buohtalas rekrutterenoassái ( boazodoallolága § 32 vuoigatvuohta boazomerkii ) .
Ved ekteskapsinngåelse overføres ofte kvinners rein inn i ektefellens / samboers sijteandel .	Náitaleami oktavuođas sirdojuvvojit dávjá nissonolbmo bohccot náittosguoimmi / elošteaddji siidaoassái .
Ved et eventuelt ekteskapsopphør , sikres ikke kvinner rett til å eie rein , dersom tidligere ektefelle eller andre slektninger med sijteandel gir tillatelse til å ha kvinnens rein i sin sijteandel .	Vejolaš earráneami oktavuođas ii sihkkarastojuvvo nissonolbmo vuoigatvuohta beassat eaiggáduššat bohccuid , jus ovddeš náittosguoibmi dahje eará fuolkkit geain leat siidaoassi , suvvet nissonolbmo atnit bohccuid sin siidaoasis .
Det innebærer at ved ekteskapsbrudd mister kvinnen sin reindriftsrett , sin arv !	Dat mearkkaša ahte earráneami oktavuođas massá nissonolmmoš su boazodoallovuoigatvuođa , su árbbi !
Dette gjelder selvfølgelig begge kjønn , men etter dagens praksis rammer dette langt flere kvinner enn menn .	Dát guoská dieđusge goappašiid sohkabeliide , muhto dálá geavada geažil dát čuohcá mealgat eanet nissonolbmuide go almmáiolbmuide .
En ny reindriftslov bør sikre kvinner ( og menn ) som har fått reinmerke som barn , videre rett til å eie rein ved skillsmisse .	Ođđa boazodoalloláhka berre sihkkarastit nissonolbmuid ( ja almmáiolbmuid ) geat leat mánnán ožžon boazomearkka , viidáset vuoigatvuođa earráneami oktavuođas .
En annen svakhet vel loven er det faktum at det ikke gis utvidede rammer til de sijteandelene som eies av begge ektefellene i lag , versus de som eies av en person .	Lága nubbi heajos bealli lea dat duohtavuohta ahte eai addojuvvo viiddiduvvon rámmat daidda siidaosiide maid goappašat náittosguoimmit eaiggáduššet ovttas , dan ektui maid okta olmmoš eaiggáduššá .
Bestemmelsene for reinbeitedistriktets årsmøtet er et godt eksempel på at likestilling mellom kjønnene ikke blir ivaretatt .	Orohaga jahkečoahkkima mearrádusat leat buorre ovdamearkan dasa ahte dásseárvu sohkabeliid gaskka ii leat fuolahuvvon .
Årsmøtet behandler blant annet forvaltningen av distriktets resurser og er et sentralt internt styringsorgan for reindrifta .	Jahkečoahkkin meannuda earret eará orohaga resurssaid hálddašeami ja lea boazodoalu deaŧalaš stivrenásahus .
Hver sijteandel har 5 stemmer på årsmøtet , uavhengig om begge ektefellene er ansvarlige ledere av sijteandelen , eller om sijteandelen eies av en ansvarlig leder ( reindriftslov § 49 Distriksårsmøte ) .	Juohke siidaoasis leat 5 jiena jahkečoahkkimis , beroškeahttá das ležžet go goappašat náittosguoimmit siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjit , vai oamasta go ovddasvástideaddji jođiheaddji siidaoasi ( boazodoallolága § 49 orohatjahkečoahkkin ) .
Jeg mener at når begge ektefellene er ansvarlige ledere , så skulle det automatisk medføre at disse to får tilleggsstemmer .	Mun oaivvildan ahte go goappašat náittosguoimmit leat ovddasvástideaddji jođiheaddjit , de galggašii dat iešalddis mielddisbuktit ahte soai oažžuba lassijienaid .
Den andre ektefellen pålegges ansvar og plikter ved sameiet , men får ikke mulighet til medbestemmelse .	Nuppi náittosguoibmái biddjojuvvojit ovddasvástádus ja geatnegasvuođat mieloamasteami oktavuođas , muhto soai eaba oaččo mielmearrideami .
Dette er urettferdig og diskriminerende !	Dát lea eahperehálaš ja vealaheaddji !
Til sammenligning : Dersom sijteandelen etablerer en sideordnet rekrutteringsandel , vil denne får to tilleggstemmer i tillegg til de fem , som ansvarlig leder av sijteandelen har .	Buohtastahttima dihtii : Jus siidaoassi ásaha buohtalas rekrutterenoasi , de dat oažžu guokte lassijiena lassin dan viđa jitnii , mii siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjis lea .
Dette er en problemstilling som jeg vil følge opp ved en ny revidering av reindriftsloven .	Dán čuolbmačilgehusa áiggun čuovvolit go boazodoalloláhka ođasmahttojuvvo .
For å lykkes med likestilling kreves det tiltak som sikrer kvinners rettigheter og muligheter .	Jus galggaš lihkostuvvat dásseárvvuin , de gáibiduvvojit doaibmabijut mat sihkkarastet nissonolbmuide vuoigatvuođaid ja vejolašvuođaid .
Man kan ikke bare vedta i politiske dokumenter at et større antall kvinner skal inn i reindrifta .	Ii sáhte dušše mearridit politihkalaš dokumeanttain ahte stuorát oassi nissonolbmuin galget boazodollui .
Man må legge til rette for at kvinner får et økonomikk utkomme av næringen .	Ferte láhččit dilálašvuođa dasa ahte nissonolbmot ožžot buoret dietnasa ealáhusas .
Det er en stor svakhet ved loven at den åpner for at begge ektefellene kan være ansvarlige ledere for en sijteandel , men at dette ikke følges opp gjennom å sikre den andre ektefellen og medeiere , muligheter til å følge opp sitt ansvar og sine plikter .	Lea stuorra váili lágas go dat diktá goappašiid náittosguimmiid leat siidaoasi ovddasvástideaddji jođiheaddjin , muhto ahte dat ii čuovvoluvvo dakko bokte ahte sihkkarastit nuppi náittosguoimmi ja mieleaiggáda , vejolašvuođaid čuovvolit iežas ovddasvástádusa ja geatnegasvuođaid .
Det er videre uakseptabelt at denne medeierretten ikke sikrer kvinner inntjening i næringer .	Viidáseappot lea dohkketmeahttun ahte dát mieleaiggátvuoigatvuohta ii sihkkarastte nissonolbmuid dietnasa ealáhusas .
Som minoritet - krever vi samer - at vår rettsikkerhet og språklige , kulturelle og materielle grunnlag skal sikres i lovgivning og forvaltning .	Unnitlohkun - gáibidit mii sápmelaččat - ahte min riektesihkkarvuohta ja min gielalaš , kultuvrralaš ja ávnnaslaš vuođđu čadnojuvvo lágaide ja hálddašeapmái .
På samme måte må vi kreve at kvinners rettigheter og muligheter sikres i lovgivning og i praktiseringen av loven .	Seamma láhkai mii gáibidit ahte nissonolbmuid vuoigatvuođat ja vejolašvuođat sihkkarastojuvvojit lágaid ja lágaid čađaheami bokte .
Avslutningsvis vil jeg si at jeg har tro på nettverksbygging .	Loahpas háliidan dadjat ahte mun jáhkán fierpmádatduddjomii .
Kvinner har tradisjonelt en sterk plass i reindrifta .	Nissonolbmuin lea árbevirolaččat nana sadji boazodoalus .
Denne må vi ta vare på - og bygge videre på .	Dán mii fertet áimmahuššat - ja duddjot dan ala .
Dette må vi kvinnene i reindrifta gjøre sammen , samhold er i seg selv en maktposisjon .	Dán fertet mii boazodoalu nissonolbmot dahkat ovttas , oktiigullevašvuohta lea iešalddis fápmu .
Gjennom nettverkene vil vi kunne få bruke hverandres kunnskap .	Fierpmádagaid bokte mii sáhttit ávkkástallat guhte guoibmámet máhtuin .
Mange av oss besitter masse samisk tradisjonskunnskap og språkkunnskap , mange er teoretisk utdannet , og mange sitter i politiske posisjoner , har tillitsverv eller sitter i forvaltingsorganer som gjør at de har innflytelse på beslutningsprosesser .	Ollugiin mis leat ollu árbedieđut ja giellamáhttu , ollugiin lea teorehtalaš oahppu , ja ollugat leat politihkalaš posišuvnnain , sis leat luohttámušdoaimmat dahje sii leat mielde hálddašanorgánain man bokte sis lea váikkuhanfápmu mearrádusproseassaide .
Denne enorme kunnskapen og posisjonen vi sammen besitter , kan vi gjøre tilgjengelig for hverandre gjennom gode operative nettverk .	Dán issoras stuorra máhtu ja posišuvnna mii mis lea , mii sáhttit lonohallat buriid operatiiva fierpmádagain .
Ikke minst vil vi kunne finne støtte og få rådgivning gjennom slike kvinnenettverk .	Erenoamážit mii sáhttit oažžut doarjaga ja rávvagiid dakkár nissonfierpmádagain .
Samtidig er det viktig at når vi jobber med slike tema , at mennene blir utfordret .	Seammás lea deaŧalaš ahte mii bargat dakkár fáttáiguin , ahte almmáiolbmot hástaluvvojit .
Hva mener de om kvinner i reindrifta , mener de at vi er viktige og hvorfor ?	Maid sii oaivvildit boazodoalu nissonolbmuid birra , oaivvildit go sii ahte mii leat deaŧalaččat ja manne nu ?
De har bare godt av å bli utfordret på dette , og kanskje kan de komme med gode og kloke innspill og tilbakemeldinger .	Lea dušše buorre go sii hástaluvvojit dás , ja dáidet sis leat buorit ja jierbmás evttohusat ja dieđut ruovttoluotta .
Vi må ikke glemme at ansvaret for økt likeverd og likestilling mellom kjønnene ikke bare er kvinners ansvar .	Mii eat dattetge galgga vajálduhttit ahte ovddasvástádus stuorát dásseárvvus ja ovttadássásašvuođas sohkabeliid gaskkas ii leat dušše nissonolbmuid ovddasvástádus .
Takk for meg og lykke til med seminaret !	Giitu mu oasis ja lihku seminárain !
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Rådsmøte i Karasjok	Sámediggeráđđi Kárášjohkii
Sametingsrådet har møte i Karasjok 16. - 18. mars 2010 .	Sámediggeráđis lea čoahkkin Kárášjogas njukčamánu 16. - 18. b. 2010 .
Rådet skal blant annet møte Bivdi , Fjordfiskernes forening og Norges Kystfiskarlag .	Ráđđi galgá deaivvadit earret eará Bivdiin , Fjordfiskerenes foreningain ja Norges Kystfiskarlagain .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 12.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 12.03.2010
Saksliste :	Áššelista :
- Godkjenning av innkalling og saksliste	- Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi
- Referatsaker	- Referáhtaáššit
- Klage på vedtak i sak HO 043/09 - Gimle studentbarnehage - Tromsø kommune - Tilskudd til samiske barnehager	- Váidda mearrádussii áššis HO 043/09 - Gimle studeantamánáidgárdi - Romssa suohkan - Doarjja sámi mánáidgárddiide
- Klage på vedtak i sak DSK 469/09 , Reinopplevelser AS , Kautokeino kommune - Motvirke uheldig slanking innen reinkappkjøringsmiljøet	- Váidda mearrádussii áššis DSK 469/09 , Reinopplevelser AS , Guovdageainnu suohkan - Eastadit unohis ruoidnadeami heargegilvobirrasis
- Klage på vedtak i sak DSK 460/09 - Sámi Heargevuodjin-lihttu / Sami Reindeer-Race Federation , Karasjok kommune - Driftstøtte 2009	- Váidda mearrádussii áššis DSK 460/09 - Sámi Heargevuodjin-lihttu / Sámi Reindeer-Race Federation , Kárášjoga gielda - Doaibmadoarjja 2009
- Klage på vedtak i sak DSSF 372/09 Baldusine NUF - Báldes Almmudahka , Oslo kommune - Støtte til lulesamisk lyd-CD - Bádur báhtar	- Váidda mearrádussii áššis DSSF 372/09 Baldusine NUF - Báldes Almmudahka , Oslo gielda - Doarjja julevsámi jietna-CD:ii - Bádur báhtar
- Klage på vedtak i sak DSK 477/09 Samisk Museumslag , Tysfjord kommune - Samiske kulturorganinsasjoner 2009	- Váidda mearrádussii áššis DSK 477/09 Samisk Museumslag , Divttasvuona suohkan - Sámi kulturorganisašuvnnat 2009
- Troms fylkeskommune- Alfabeiseringsprosjekt i videregående skole i Troms	- Troms fylkkasuohkan- Alfabetiserenprošeakta Romssa joatkkaskuvllain
- Klage i sak DSK 530/09 Aronnesrocken , Alta kommune - Artisthonorar Arronesrocken i Alta 2009	- Klage i sak DSK 530/09 Aronnesrocken , Álttá suohkan - Artistahonorar Arronesrocken Álttás 2009
- Mama Sara Education Foundation for Maasai Children , Kautokeino kommune - Søknad om organisasjons- og administrasjonsstøtte 2010	- Mama Sara Education Foundation for Maasai Children , Guovdageainnu suohkan - Organisašuvdna- ja hálddahusdoarjaga ohcan 2010 várás
- Sametingets forslag til medlemmer til Samisk språknemd 2010-2011	- Sámedikki evttohasat Sámi giellalávdegoddái 2010-2011
- Klage på vedtak i sak DSS 349/09 Davvi Girji OS , Karasjok kommune - Litteratur 2009 - Samefolkets fond - Søknad om tilskudd til utgivelse av barnebok , Čerbmen bizi girdipilohta .	- Váidda mearrádussii áššis DSS 349/09 Davvi Girji OS , Kárášjoga gielda - Girjjálašvuohta 2009 - Sámeálbmotfoanda - Doarjjaohcan almmuhit mánáidgirjji Čerbmen bizi girdipilohta .
- Oppnevning - Styremedlem til Riddu Riđđu Festivala AS	- Nammadeapmi - Stivralahttu Riddu Riđđu Festivala AS:ii
- Finnmark sykkelkrets , Tana kommune - søknad om støtte til Interregprosjektet Barents Sports Organiser	- Finnmárkku sihkkelbiire , Deanu gielda - doarjjaohcan Interregprošektii Barents Sports Organiser
- Arbeidsgruppe for Muskenveien v / leder Ronny Nergård , Tysfjord kommune - Søknad om tilskudd til forprosjekt Muskenveien .	- Muskenveien bargojoavku jođiheaddji Ronny Nergård bokte , Divttasvuona suohkan - Doarjjaohcan ovdaprošektii Muskenveien .
- Álttá Siida AS / Álttá Giellaguovddáš AS , Alta kommune - Søknad om støtte til omorganiseringsprosess	- Álttá Siida AS / Álttá Giellaguovddáš AS , Álttá suohkan - Doarjjaohcan ođđasisorganiserenprosessii
- Márkomeannu , Søknad om tilskudd til utvikling av kultur- og musikkfestival 2010	- Márkomeannu , Doarjjaohcan ovddidit kultur- ja musihkkafestivála 2010
- Klage på vedtak i sak DSO 085/09 Davvi Girji , Karasjok kommune - Ordinære og digitale læremidler 2009 - Fáddágihppa nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii	- Váidda mearrádussii áššis DSO 085/09 Davvi Girji , Kárášjoga gielda - Dábálaš ja digitála oahpponeavvut 2009 - Fáddágihppa nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii
- Klage på vedtak i sak DSO 084/09 Davvi Girji , Karasjok kommune - Ordinære og digitale læremidler 2009 - Bargogirji nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii	- Váidda mearrádussii áššis DSO 084/09 Davvi Girji , Kárášjoga gielda - Dábálaš ja digitála oahpponeavvut 2009 - Bargogirji nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii
- Klage på vedtak i sak HE 169/09 Odd Isaksen , Kvænangen kommune - Støtte til kjøp av fiskefartøy	- Váidda mearrádussii áššis HE 169/09 Odd Isaksen , Návuona suohkan kommune - Doarjja oastit bivdofatnasa
- Klage på vedtak i sak DSO 086/09 Davvi Girji , Karasjok kommune - Ordinære og digitale læremidler 2009 - Rávagirji nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii	- Váidda mearrádussii áššis DSO 086/09 Davvi Girji , Kárášjoga gielda - Dábálaš ja digitála oahpponeavvut 2009 - Rávagirji nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii
- Klage på vedtak i sak DSO 087/09 Davvi Girji , Karasjok kommune - Ordinære og digitale læremidler 2009 - CD nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii	- Váidda mearrádussii áššis DSO 087/09 Davvi Girji , Kárášjoga gielda - Dábálaš ja digitála oahpponeavvut 2009 - CD nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii
- Klage på vedtak i sak DSO 082/09 Davvi Girji , Karasjok kommune - Ordinære og digitale læremidler 2009 - Lohkangirji A nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii	- Váidda mearrádussii áššis DSO 082/09 Davvi Girji , Kárášjoga gielda - Dábálaš ja digitála oahpponeavvut 2009 - Lohkangirji A nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii
- Klage på vedtak i sak Oskarsen Knut E. A Kvalsund kommune - Marine næringer 2009 - Utbedring av overbygg	- Váidda mearrádussii áššis Oskarsen Knut E. A Fálesnuori gielda - Mariidna ealáhusat 2009 - Divvut gokčasa
- Egen ombudsordning for samiske barn	- Sierra áittardeaddjiortnet sámi mánáid várás
Tilleggssaker :	Lassiáššit :
- Saemien Sijte , Snåsa kommune - Søknad om støtte til videreføring av arbeidet med SRU II	- Saemien Sijte , Snoasa suohkan - Doarjjaohcan joatkit Sámi vuoigatvuođalávdegotti II bargguin
- Bioforsk Nord , Tromsø kommune - Søknad om støtte til 7 .	- Bioforsk Nord , Romssa suohkan - Doarjjaohcan - 7 .
Cicumpolar Agricultural Conference ( CAC )	Cicumpolar Agricultural Conference ( CAC )
- Klage i sak DS 532/09 Hætta , Mikkel J , Kautokeino kommune - Søknad om tilskudd til produksjonslokaler og produksjonsutstyr	- Ášši DS 532/09 váidda Hætta , Mikkel J , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan buvttadanlokálaide ja buvttadanreaidduide
- Røde Kors Tromsø , Tromsø kommune - Søknad om tilskudd til oppstart og drift av Gatemegling i Tromsø	- Røde Kors Tromsø , Romssa suohkan - Doarjjaohcan nu gohčoduvvon " Gatemegling i Tromsø " álggaheapmái ja doibmii
- IL Forsøk , Tana kommune - Søknad om støtte til premiering NNM på ski 2010	- IL Forsøk , Deanu gielda - Doarjjaohcan DNM premieremii 2010
- Sámi Heargevuoddjin-lihttu / Saami Reindeerrace-federation , Karasjok kommune - Søknad om tilskudd til planlegging og gjennomføring av World Cup for reinkappkjøring i Harstad	- Sámi Heargevuodjin-lihttu / Saami Reindeerrace-federation , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan World Cup heargevuodjimiid plánemii ja čađaheapmái Harstadis
- Engerdal kommune - Søknad om midler til språkkonsulent / læremiddelutvikling	- Engerdal suohkan - Ruđaid ohcan giellakonsuleantavirgái / oahpponeavvoovddideapmái
- Klage på vedtak i sak 456/09 - OFY v / May Britt Eira , Kautokeino kommune - Helse- og sosialprosjekter 2009 , Informasjon rundt tema infertilitet	- Ášši 456/09 mearrádusa váidda - OFY May Britt Eira , Guovdageainnu suohkan - Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat 2009 , Diehtojuohkin infertilitehta fáttá birra
- Samerådet - søknad om tilskudd til seminar om Kolasamenes selvbestemmelsesrett	- Sámiráđđi - Doarjjaohcan seminára doallamii Guoládaga sámiid iešmearridanvuoigatvuođa birra
Andre møter :	Eará čoahkkimat :
16.03.10 kl. 10.00 - 12.00 : Møte med Bivdi , Fjordfiskernes forening og Norges Kystfiskarlag	16.03.10 dii. 10.00 - 12.00 : Čoahkkin Bivdiin , Vuotnaguolásteddjiid servviin ja Norgga riddoguolásteddjiid servviin
16.03.10 kl. 12.00 - 14.00 : Møte med Sami Nissonforum .	16.03.10 dii. 12.00 - 14.00 : Čoahkkin Sámi Nissonforumiin .
Møte med Nussir AS .	Čoahkkin Nussir AS:in .
Møte med Centrum eiendom	Čoahkkin Centrum eiendom
Sametinget feiret kvinnedagen 8 . mars	Sámediggi ávvuda nissonbeaivvi njukčamánu 8. b.
Sametinget feiret kvinnedagen .	Sámediggi ávvudii nissonbeaivvi .
Ragnhild Dahlheim Eriksen , Hagbart Grønmo og Kirsti Bergstø holdt innlegg på Sametingets likestillingsseminar 08.03.10 .	Ragnhild Dahlheim Eriksen , Hagbart Grønmo ja Kirsti Bergstø dolle sáhkavuoruid dásseárvosemináras njukčamánu 8 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 09.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.03.2010
Ragnhild Dahlheim Eriksen , Hagbart Grønmo og Kirsti Bergstø Jan Roger Østby	Ragnhild Dahlheim Eriksen , Hagbart Grønmo ja Kirsti Bergstø Jan Roger Østby
Sametinget inviterte til åpent seminar om likestillingsutfordringer i samiske samfunn på kvinnedagen 8. mars .	Sámediggi bovdii rabas seminárii dásseárvohástalusaid birra sámi servodagas nissonbeaivvi njukčamánu 8. b.
Politisk rådgiver for sametingsrådet Hagbart Grønmo åpnet seminaret . Nestleder i det nye kvinnepanelet Kirsti Bergstø og medlem i kvinnepanelet Ragnhild Dahlheim Eriksen holdt appeller .	Politihkalaš ráđđeaddi Hagbart Grønmo rabai seminára , ođđa Nissonpanela nubbinjođiheaddji Kirsti Bergstø ja Nissonpanela lahttu Ragnhild Dahlheim Eriksen doalaiga sáhkavuoru .
Filer	Fiillat
8. mars tale Kirsi Bergstø	Kirsti Bergstø nissonbeaivvi sárdni
8. mars tale Hagbart Grønmo	Hagbart Grønmo nissonbeaivvi sárdni
sametingets handlinsplan	Sámedikki dássearvodoaibmaplana
8. mars tale Ragnhild Dahlheim Eriksen	Ragnhild Dahlheim Eriksen nissonbeaivvi sárdni
Ønsket folkets innspill	Háliidii olbmuin rávvagiid
Sametinget opplevde stort oppmøte og gode diskusjoner på folkemøtene som ble arrangert i Troms og Nordland forrige uke .	Sámedikki álbmotčoahkkimiidda mat lágiduvvojedje Romssas ja Norlánddas ovddit vahkus , ledje boahtán ollu olbmot ja ságastallamat ledje buorit .
Sametingspresident Egil Olli er meget fornøyd med engasjementet .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea hui duhtavaš dan geažil .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.03.2010
I det videre arbeidet med Samerettsutvalget II er det viktig for Sametinget å ha en bred kjennskap til situasjonen slik den er i dag , og til folkets synspunkter på framtidige løsninger .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II viidáset bargui lea deaŧalaš ahte Sámedikkis leat viiddis dieđut otnáš dili birra , ja lea deaŧalaš oažžut olbmuid oainnuid boahtteáiggi čovdosiidda .
- For å få denne kunnskapen er det viktig at vi lytter til menneskene i de samiske områdene som kommer til å bli berørt .	- Oažžun dihte dáid dieđuid , lea deaŧalaš ahte mii guldalit daid olbmuid sámi guovlluin , mat guoskkahuvvojit .
Gode innspill fra befolkningen gjør Sametinget i bedre stand til å oppnå gode resultater i de kommende konsultasjonene med Regjeringen , uttaler sametingspresident Egil Olli .	Buorit árvalusat álbmogis addet Sámediggái buoret vejolašvuođa olahit buriid bohtosiid boahttevaš konsultašuvnnain Ráđđehusain , cealká Sámedikki presideanta Egil Olli .
Samerettsutvalget IIs forslag om blant annet en kartleggingslovgivning var et gjennomgående diskusjonsemne og de oppmøtte var generelt positivt innstilt til et slikt lovforslag .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohus earret eará kártenláhkaaddima birra lei čađačuovvu ságastallanfáddá ja olbmuid mielas oppalaččat lei dákkár láhkaevttohus buorre .
Selve forslaget omhandler identifiseringen av individuelle eier- og bruksrettigheter i de samiske områdene sør for Finnmark .	Ieš evttohusas válddahallojuvvo individuála eaiggát- ja geavahanrivttiid identifiseren sámi guovlluin máttabealde Finnmárkku .
Den foreslåtte forvaltningsordning vil gjelde for rest-eiendommen , det vil si de deler av den statlige eiendom som ikke kommer under privat individuell eller kollektiv eiendomsrett under kartleggings- og anerkjennelsesprosessen .	Evttohuvvon hálddašanmálle guoská loahppa-opmodahkii , mas lea sáhka stáhta opmodaga osiid birra mat eai guoskka priváhta individuála dahje oktasaš eaiggátriektái kárten- ja dohkkehanproseassas . Guđe guvlui viidáseappot
Sametingspresident Egil Olli understreker at alle innspill som kom fram på folkemøtene vil bli tatt med i det videre arbeidet , og at Sametinget også kommer til å være mottakelig for innspill i etterkant av folkemøtene .	Sámedikki presideanta Egil Olli deattuha ahte buot árvalusat mat bohte ovdan álbmotčoahkkimiin váldojuvvojit mielde bargui viidáseappot , ja ahte Sámediggi áigu maiddái maŋŋá álbmotčoahkkimiid váldit vuostá árvalusaid .
- Det videre arbeidet med Samerettsutvalget II vil være en tung prosess .	- Sámi vuoigatvuođalávdegotti II bargu viidáseappot lea lossa proseassa .
Og vi vil nok måtte konsultere om dette over flere år .	Ja mii dáidit gártat konsulteret dán birra máŋggaid jagiid .
Vi trenger gode innspill hele tiden , ikke bare i dag , sier Olli .	Mii dárbbašit buriid árvalusaid oppa áiggi , eat dušše odne , dadjá Olli .
De første konsultasjonene mellom Sametinget og Regjeringen forutsettes å finne sted i løpet av de første månedene .	Eaktuduvvo ahte vuosttaš konsultašuvnnat Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka dollojuvvot vuosttaš guovtti mánu áigge .
Retten til fiske i havet utenfor Finnmark	Guolástanvuoigatvuohta mearas olggobealde Finnmárkku
Konsultasjonene om Kystfiskeutvalgets forslag mellom Sametinget og Fiskeridepartementet startet opp mandag 22.03.10. - Kystfikseutvalget er utgangspunktet for at vi finner løsninger på fiskerilovgivning og fiskeriforvaltningen som udiskutabelt er innenfor folkeretten , sier sametingspresident Egil Olli .	Guolástusdepartemeanta lea bovden Sámedikki konsultašuvnnaide Riddoguolástanlávdegotti evttohusa birra vuossárgga 22.03.10 Oslo s . - Riddoguolástuslávdegotti evttohus lea vuođđun das ahte oažžut dakkár guolástuslágaid ja guolástushálddašeami , mat eahpitkeahttá leat álbmotrievtti siskkobealde , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 20.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 20.04.2010
Sametingspresident Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars Denis Caviglia	Denis Caviglia
Stortinget vedtok under behandilingen av Finnmarksloven i 2005 at regjeringen snarest mulig foretar en utredning av samers og andres rett til å fiske i havet utenfor Finnmark , herunder minimumskvote for båter under ti meter , og fremmer en oppfølgende sak om dette for Stortinget .	Stuoradiggi mearridii Finnmárkolága meannudeamis 2005:s ahte ráđđehus jođánepmosit čielggada sámiid ja earáid vuoigatvuođaid bivdit guoli ábis Finnmárkku olggobealde , ja maid unnimuseari fatnasiidda mat leat vuollel 10 mehtera , ja ovddida čuovvoleaddji ášši dán birra Stuoradiggái .
Kystfiskeutvalget for Finnmark ble oppnevnt i 30. juni 2006 .	Finnmárkku riddoguolástanlávdegoddi nammaduvvui geassemánu 30. b. 2006 .
Utvalget fikk som hovedoppgave å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark .	Lávdegotti váldobargun lea čielggadit sámiid ja earáid guolástanvuoigatvuođaid mearas olggobealde Finnmárkku .
Utvalget ble bedt om å foreta en historisk gjennomgåelse av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark .	Lávdegoddi bivdojuvvui geahčadit sámiid ja earáid historjjálaš guolástanvuoigatvuođaid Finnmárkkus .
Utvalget skulle videre utrede blant annet folkerettslige kilder og norsk rett som kunne ha betydning for retten til fiske .	Dasto galggai lávdegoddi čielggadit earret eará álbmotrievttálaš gálduid ja norgga rievtti mas sáhtášii lea mearkkašupmi guolástanvuoigatvuhtii .
Tidligere høyesterettsjustitiarius , Carsten Smith ble oppnevnt som leder for utvalget .	Ovddeš alimusriekteduopmár , Carsten Smith nammaduvvui lávdegotti jođiheaddjin .
Utvalget leverte sin innstilling 18. februar 2008 i Tana .	Lávdegoddi geigii árvalusas guovvamánu 18. b. 2008 Deanodagas .
Utvalget har holdt åpne høringsmøter i alle Finnmarks kystkommuner .	Lávdegoddi lea doallan rabas gulaskuddančoahkkimiid buot Finnmárkku riddogielddaiguin .
Formålet med møtene var å innhente informasjon og synspunkter fra de yrkesgrupper og miljøer som er knyttet til fjord- og kystfiske i Finnmark .	Čoahkkimiid ulbmilin lei viežžat dieđuid ja oainnuid ámmátjoavkkuin ja birrasiin main lea oktavuohta riddo- ja vuotnabivdui Finnmárkkus .
Utvalgets forslag De viktigste forslag fra utvalgets side er : 1 .	Lávdegotti evttohus Lávdegotti deaŧaleamos evttohusat leat : 1 .
Det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter .	Nannejuvvo prinsihppan ahte álbmogis geat ásset vuotnagáttiin ja miehtá rittu Finnmárkkus lea guolástan ­vuoigatvuohta mearas olggobealde Finnmárkku historjjálaš geavaheami ja álbmotrievttálaš njuolggadusaid vuođul mat gusket álgoálbmogiidda ja veahádatálbmogiidda .
2 .	2 .
Denne retten til fiske gjelder for alle folkegrupper .	Dát guolástanvuoigatvuohta guoská buot álbmotjoavkkuide .
3 .	3 .
Retten omfatter en rett til å fiske til eget forbruk ; dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring ; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning , enten som levevei alene eller sammen med annen næring .	Riektái gullá vuoigatvuohta bivdit guoli iežas atnui ; ja de vuoigatvuohta sáhttit álgit guolásteaddjin ealáhusas ; ja dasto riekti ámmátbivdin bivdit guoli dan muttos ahte dat addá ekonomalaš vuođu dállodollui , juogo birgejupmin okto dahje ovttas eará ealáhusain .
Dette er en rett som den enkelte fisker har overfor fiskerimyndighetene , og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote .	Dát riekti lea ovttaskas guolásteaddjis guolástus eise ­válddiid guovdu , ja mas ii gáibiduvvo ahte guolásteaddji galgá oastit bivdoeari .
4 .	4 .
Retten innebærer at utvalget besvarer spørsmålet om minimumskvote positivt .	Rivttiin oaivvilduvvo ahte lávdegoddi vástida gažaldahkii unnimus bivdoeari hárrái positiivvalaččat .
Minimumskvoten gjelder ikke bare for fartøy under ti meter , men for alle fiskere bosatt i Finnmark .	Unnimus bivdoearri ii guoskka dušše fatnasiidda mat leat vuollel logi mehtera , muhto guoská buot guolásteddjiide geat ásset Finnmárkkus .
5 .	5 .
I fjordene er det en særlig rett til fiske for folk som er bosatt ved den enkelte fjord , i loven kalt fjordretten .	Vuonain lea erenoamáš guolástanvuoigatvuohta olbmuin geat ásset ovttaskas vuonas , lágas gohčoduvvon vuotnariekti .
Et regionalt styringsorgan kan etter en nærmere vurdering åpne for at fiske også kan utøves av andre .	Guovlulaš stivrenorgána sáhttá lágat árvvoštallama mielde addit bivdolobi earáide maid .
6 .	6 .
Utenfor fjordene har fiskere bosatt utenfor Finnmark rett til fiske på lik linje med finnmarksfiskere .	Olggobealde vuonaid lea guolásteddjiin geat ásset olggobealde Finnmárkku vuoigatvuohta bivdit seamma dásis go Finnmárkku guolásteddjiin .
7 .	7 .
Det blir etablert et regionalt styringsorgan , i loven kalt Finnmark fiskeriforvaltning , der Finnmark fylkesting og Sametinget hver velger tre medlemmer til styret .	Ásahuvvo guovlulaš stivrenorgána , mii lágas gohčoduvvo Finnmárkku guolástushálddašeapmin , masa Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi goabbáge válljeba golbma lahtu stivrii .
Dette styringsorganet gir regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil utenfor grunnlinjene .	Dát stivrenorgána addá njuolggadusaid fanassturrodaga ja bivdoneavvogeavaheami birra mearas njeallje nautalaš miilla ráji olggobealde vuođđolinjá .
8 .	8 .
Det regionale styringsorganet vil få myndighet til å motta og fordele kvoter og tillatelser og foreta andre disposisjoner til fremme av fjord- og kystfisket i Finnmark .	Guovlulaš stivrenorgána oažžu válddi vuostáiváldit ja juohkit bivdoeriid ja lobiid ja dahkat eará disponeremiid ovdánahttin dihte vuotna- ja riddobivddu Finnmárkkus .
De kvoter som fordeles på denne måten skal være personlige og ikke kunne omsettes .	Bivdoearit mat dáinna lágiin juogaduvvojit galget leat persovnnalačča ja daid ii galgga sáhttit vuovdit .
9 .	9 .
Staten får et lovfestet ansvar for å tilføre det regionale styringsorganet så store ressurser , i form av kapital , kvoter eller fisketillatelser , at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark sikres .	Stáhtii biddjojuvvo lága bokte ovddasvástádus addit guovlulaš stivrenorgánaide nu stuorra resurssaid , kapitála , bivdoeriid ja bivdolobiid hámis , ahte mearrasámi kultuvrra ja eará riddokultuvrra ávnnaslaš vuođđu Finnmárkkus sihkkarastojuvvo .
10 .	10 .
I tillegg fremhever utvalget flere enkelttiltak som også vil kunne bidra til å styrke fjord- og kystfiske i Finnmark .	Dasa lassin deattuha lávdegoddi máŋga ovttaskas doaimma mat maiddái sáhttet váikkuhit vuotna- ja riddobivddu nannema Finnmárkkus .
11 .	11 .
Eventuelle krav om anerkjennelse av rettigheter i fjord- og kystområdene utenfor Finnmark skal behandles av Finnmarkskommisjonen .	Finnmárkkukomišuvdna galgá meannudit vejolaš gáibádusaid vuoigatvuođaid dohkkeheamis vuotna- ja riddoguovlluin olggobealde Finnmárkku .
12 .	12 .
Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark , i loven kalt Finnmarkssonen .	Lávdegotti evttohus oktiibuot buvttiha sierra riddobivdoávádaga Finnmárkkus , lágas gohčoduvvon Finnmárkkuávádat .
Retten til fiske utenfor Finnmark - kort versjon	Riddoguolástanlávdegotti evttohus - oanehis , gos leat váldočuoggát
Retten til fiske utenfor Finnmark - Hele forslaget	Riddoguolástanlávdegotti evttohus - olles evttohus
Tale Carsten Smith 18.02.2008 i Tana	Carsten Smith sárdni geigemis
Høringsforslagene	Gulaskuddan cealkámušat
Sametingets vedtak	S ámedikki mearrádus
Sametingets plenum diskuterte Kystfiskeutvalgets forslag 29. mai 2008 .	Sámedikki dievasčoahkkin lea ságastallan Riddoguolástanlávdegotti evttohusa birra miessemánu 29. b. 2008 .
Sametingets plenum støtter forslaget til Kystfiskeutvalget .	Sámedikki dievasčoahkkin doarju Riddoguolástanlávdegotti evttohusa .
- Kystfiskeutvalgets forslag er utgangspunktet for at vi finner løsninger på fiskerilovgivingen og fiskeriforvaltningen som udiskutabelt er innefor folkeretten , sier sametingspresident Egil Olli .	- Riddoguolástuslávdegotti evttohus lea vuođđun das ahte oažžut dakkár guolástuslágaid ja guolástushálddašeami , mat eahpitkeahttá leat álbmotrievtti siskkobealde , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Folkemøter	Álbmotčoahkkimat
Sametinget har arrangert flere folkemøter i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 .	Sámediggi lea lágidan máŋga álbmotčoahkkima jagi 2008 loahpas ja jagi 2009 álggus .
Sametinget har ønsket innspill til det videre arbeidet med Kystutvalgets innstilling .	Sámediggi lea sávvan oažžut árvalusaid / rávvagiid viidáseappot bargui Riddoguolástanlávdegotti evttohusain .
Det har også vært flere møter med samiske fiskeriorganisasjoner om utvalgets forslag .	Sámedikkis leat maiddái leamaš máŋga čoahkkima sámi guolástusorganisašuvnnaiguin .
Fiskeridepartementet har invitert Sametinget til første konsultasjonsmøte om Kystutvalgets forslag mandag 22.03.10 i Oslo .	Konsultašuvnnat Guolástusdepartemeanta lea bovden Sámedikki vuosttaš konsultašuvdnačoahkkimii Riddoguolástanlávdegotti evttohusa birra vuossárgga 22.03.10 Oslos .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Sametings høringsuttalelse til Kystfiskeutvalgets	Sametingets høringsuttalelse
Sámedikki gulaskuddancealkámuš Riddoguolásstanlávd	Sámedikki gulaskuddancealkámuš
Navnekonsulenten for samiske navn	Sámi nammanevvohat
Har du spørsmål om samiske stedsnavn ?	Leago dus jeraldagat sámi báikenámaid birra ?
Ta kontakt med samisk navnetjeneste på Sametinget . samediggi@samediggi.no eller tlf 784 74 000 .	Váldde dalle oktavuođa sámi nammanevvohagain samediggi@samediggi.no , dahje tlf 784 74 000 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 25.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.03.2010
Njárgačohkka John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Navnekonsulenttjenesten ble opprettet i 1991 da stedsnavnloven trådte i kraft i Norge .	Nammanevvohagat leat ásahuvvon jagi 1991 , go Norggas bođii fápmui báikenammaláhka .
Navnekonsulenttjenesten for samiske navn er underlagt Sametinget .	Dalle ásahuvvojedje báikenamakonsuleanttat , nu go sámi báikenammanevvohat .
Navnekonsulentene er faglig ansvarlige for tilrådinger om hva slags skrivemåter som foreslås brukt i offentlig sammenheng .	Báikenammakonsuleanttain lea fágalaš ovddasvástádus das mainna láhkai báikenamat rávvejuvvojit ja evttohuvvojit čállot virggálaš oktavuođain .
Hvis du har spørsmål om samiske stedsnavn .	Nammakonsuleanttat leat :
Ta kontakt med Sametinget : samediggi@samediggi.no eller tlf 784 74 000	Koordináhtor sámi nammanevvohahkii : samediggi@samediggi.no , dahje tlf 784 74 000
Nordsamisk : Steinar Nilsen	Davvisámegielas : Steinar Nilsen
Lulesamisk : Kåre Thjikkom	Julevsámegielas : Kåre Thjikkom
Sørsamisk : Ole Henrik Magga	Lullisámegielas : Ole Henrik Magga
Stadnamnloven	Báikenammaláhka
Stadnamnloven gjelder hele det samiske språkområdet .	Báikenammaláhka guoská buot sámi guovlluide Norggas .
Stadnamnloven skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner .	Báikenammaláhka sihkkarastá ahte sámi báikenamat oktiivástidit našunála lágaid ja internašunála šiehtadusaid ja konvenšuvnnaid .
Det stilles krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn .	Gáibiduvvo ahte geavahuvvo riekta čállinhápmi ja rivttes láhkai geavahit sámi bustávaid .
I henhold til bestemmelsene i loven skal det samiske navnet alltid stå først på skilt i det samiske forvaltningsområdet .	Báikenammaláhka mearrida ahte sámi namma galgá leat vuosttažin dain gielddain geat leat mielde sámi hálddašanguovllus .
I forskriften er det foreslått å åpne for at kommunen kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i området som ikke er en del av det samiske forvaltningsområdet .	Láhkaásahusas lea evttohuvvon ahte gielddat geat eai leat mielde sámi hálddašanguovllus maid sáhttet bidjat sámi nama vuosttažin galbbaide .
Samiske stedsnavn som benyttes av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig , skal benyttes av det offentlige på skilt , kart osv ( §9 ) .	Sámi báikenamat mat geavahuvvojit olbmuin geat orrot báikkis dahje lea gullevašvuohta ealáhusa bokte báikái , galget geavahuvvot almmolaš kárttain , galbbain jna. ( §9 )
Kort skisse over saksgangen i saker som gjelder samisk navn :	Oanehažžat man láhkai áššemeannudeapmi lea sámi báikenamain
Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn .	· Nammaášši álggahuvvo báikenammalága mielde .
Saken sendes til	Ášši sáddejuvvo
Vedtaksorganet ( § 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn ) .	· Mearrádusorgánii ( §5 nuppi ja goalmmát oasis čuočču gii lea mearrádusorgána iešguđege namaide ) .
Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger .	Mearrádusorgána ráhkkana ášši ja sádde buot dieđuin
Høring med to måneders frist .	· gulaskuddamii , áigemearri lea 2 mánu .
Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg , og sender den til	Gielda dahká dan ahte buohkain geain lea riekti buktit cealkámuša , besset dahkat dan .
Samisk navnekonsulenttjeneste for tilråding om skrivemåte .	Nammaášši oktan cealkámušain sáddejuvvo · Sámi nammabalvalussii , Sámediggái .
Navnekonsulenttjenesten har to måneders frist på å sende saken til	Nammakonsuleanttat buktet rávvaga man láhkai čállit báikenama .
vedtaksorganet som fatter vedtak .	· Mearrádusorgána dahká mearrádusa .
Vedtaket sendes til kommunen , som kunngjør vedtaket etter reglene i § 6 i loven ( med opplysning om klageadgang etter § 10 ) .	Mearrádusa galgá sáddet gildii , gii almmuha mearrádusa § 6 báikenammalága mielde ( diehtun lea maiddái man láhkai sáhttá váidit mearrádusa §10 mielde ) .
Vedtaket sendes også til Samisk navnekonsulenttjeneste , andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten , og til	Mearrádusa sáddejuvvo maiddái Sámi nammabalvalussii ( Sámediggái ) , eará almmolaš ásahusaide ja
Sentralt stedsnavnregister ( SSR ) ved Statens kartverks regionkontor .	· Sentrála báikenammaregistarii ( SSR ) Stáhta Kártadoaimmahaga regionála kantuvrii .
En eventuell klage sendes til vedtaksorganet .	Jus lea váiddaášši , de galgá sáddet dan mearrádusorgánii .
Saksgangen ved klage er den samme som beskrevet ovenfor .	Áššemeannudeapmi váiddaáššiin čuovvu áššemeannudeami mii lea dás ovdal čilgejuvvon .
Retningslinjer for innsamling av stedsnavn	Njuolggadusat báikenammačoaggimii
1 .	1 .
Stedsnavnene skal registreres i et skjema .	Báikenamat galget registrerejuvvot skovvái .
A og K : Stedsnavnet : Navnet i normalform .	A ja K : Báikenamma : Namma normaliserejuvvon hámis .
I K-kolonnen gjentas navnet for å kunne vite hva slags stedsnavn informasjonen i kolonnene L-T henviser til .	K-kolonnas geardduhuvvo seamma namma vai lea vejolaš diehtit makkár nammii L-T kolonnaid dieđut čujuhit .
B : Navnets uttale og bøyning : her fylles uttalemåter og bøyninger .	B : Nama jietnadeapmi ja sojaheapmi : dása deavdit jietnadanhámiid ja sojahanmálliid .
Bøyningen er viktig f.eks. dersom navnet ikke har endringer i midtkonsonantene .	Sojaheapmi lea dehálaš , omd. jus namas ii leat dássemolsašuddan .
Uttaleinformasjon er viktig i forbindelse med dialekt og skrivemåte .	Jietnadandieđut veahkehit diehtit suopmana ja čállinhámi oktavuođa .
C : N50-kartblad : Bladnummeret ( 5 siffer ) til topografisk kart ( M711 )	C : N50-kártabláđđi : Topográfalaš kártta ( M711 ) bláđđenummir viđain nummiriin
D : N 50 kartreferanse : etter nordakselen ( N ) og østakselen ( Ø ) , og dersom behov nummere lokalitetene i kartrutene .	D : N 50 kártareferánsa : davveaskela ( D ) ja nuortaaksela ( N ) mielde ja jus dárbu , kártaruvttuide nummarastojuvvojit lokalitehtat .
N43/Ø 87 5 ( ekstranummer 5 henviser til at det er det 5 navnet i denne ruta .	Omd. D43/N 87 5 ( liigenummir 5 čujuha ahte dát namma lea dán ruvttus viđat namma .
Navnet er da også nummerert på kartet )	Namat leat dalle nummáraston maid kártii )
E : ØK-kartblad : kartbladnummer slik som på kartets høyre kant , feks . HP 234-5-4	E : ØK-kártabláđđi : kártabláđđenummir nugo kártta olgeš ravddas lea , omd. HP 234-5-4
F : ØK kartreferanse : rutene er ikke nummerert og derfor kan man nummerere de selv , feks . rutene nordover med siffer 1,2,3 ... og rutene øst med bokstaver A ; B ; C . .	F : ØK kártareferánsa : ruvttut eai leat nummárastojuvvon , ja danin dáid sáhttá ieš nummárastit , omd. ruvttut davás nummiriin 1 , 2 , 3 ... ja ruvttut nuorttas A , B , C ... ja kártareferánsa dán mielde omd. A 1 / ja dárbbu mielde liigenummir juohke ruvttus A 1 / 4
G : Region - kommune og grend : det er bra å oppgi kommune og gjerne også grend eller område hvor lokaliteten ligger .	G : Guovlu - suohkan ja gilli : lokalitehtaid buorre almmuhit suohkana mielde ja áinnas maiddái gili dahje guovllu mielde gos báiki lea
H : Navneobjekt : til hva slags lokalitet henviser navnet .	H : Nammaobjeakta : makkár lokalitehtii namma čujuha .
Det er viktig fordi samme navn kan vise til mange lokaliteter .	Dát lea dehálaš , danin go seamma namma sáhttá čujuhit máŋga lokalitehtii .
F.eks. Luosnjárga som er både grend og nes , men de viser til forskjellige lokaliteter i kartreferanser .	Omd. Luosnjárga sihke gili ja njárgga namma muhto sierralágan dieđut omd. kártareferánssas .
I : Informasjon om stedet : Her kan man forklare hvor stedet ligger ( i forhold til andre steder og navn ) , hvordan stedet er , hva stedet er brukt til , hva som har hendt der osv.	I : Dieđut báikki birra : Dás sáhttá čilget gos báiki lea ( eará báikkiid ja namaid ektui ) , makkár báiki lea , masa báiki lea adnojuvvon , mii doppe dáhpáhuvvan jna.
J : Språklig informasjon om navnet : Språklig informasjon om deler av navn , f.eks. hvordan informanter forklarer navnets leksikalske deler og hvordan de forklarer topografiske ord .	J : Nama gielalaš dieđut : Dieđut nammaosiid gielalaš áššiid birra , omd. mainna lágiin informánttat čilgejit nama leksikálalaš ávdnasiid ja mo čilgejit omd. topográfalaš sániid , omd. geavŋŋis makkár dat lea , mii erohussan omd. guoikka ja goržži ektui jna.
K : Stedsnavn samme som i kolonne A - repeteres her	K : Báikenamma seamma namma go A-kolonnas geardduhuvvo dás
L : Parallell samisk navn : om lokaliteten har flere navn , må alle nevnes .	L : Buohtalasnamat sámegillii : jus báikkis máŋga nama sámegillii , buot namuhuvvojit .
Viktig informasjon i forhold til dette , er hva som er den vanligste formen og / eller hva som er den eldste formen .	Dehálaš dieđut , mii lea dábáleamos ja/dahje boarráseamos namma .
M : Parallell norsk navn og / eller navn på kvensk / finsk her nevnes parallell navn på andre språk enn samisk .	M : Buohtalasnamat dárogillii ja/dahje suomagillii : namat mat adnojuvvojit buohtalasnamman eará gillii go sámegillii namuhuvvojit .
Legg merke til at det ikke alltid finnes parallell navn på andre språk , eksempel Luosnjárga ( navnet på grenden ) kan være Laksnes , men til navnet på neset Luosnjárga er det ikke automatisk at det har et norsk parallell navn .	Fuom. álo ii leat buohtalasnamma eará gillii , omd. Luosnjárga ( gilinamman ) sáhttá leat Laksnes , muhto njárgga nammii Luosnjárga ii vealttakeahttá leat dárogiel buohtalasnamma !
N : Samlenavn : navn som tilhører sammen språklig og geografisk F.eks. om Guhkesnjárga da kan det også være Guhkesnjárjohka , Guhkesnjárvárri osv.	N : Nammačoahkki : gielalaččat ja geográfalaččat oktiigullevaš namat . Omd. jus Guhkesnjárga de sáhttá maid Guhkesnjárjohka , Guhkesnjárvárri jna.
O : Kartemerknader : om navnet er merket på kart , så må dette nevnes .	O : Kárttaid nammadieđut jus namma čállojuvvon kártii , dat namuhuvvo .
Andre merknader til kartet nevnes her . F.eks. om navnet er merket på feil plass .	Maiddái eará kártafuomášuhttimat , omd. jus namma boasttosajis kárttas jna.
P : Andre opplysninger , merknader her merkes annet relevant informasjon , f.eks. om navnet er skrevet feil på skilt osv.	P : Eará dieđut , fuomášuhttimat dása merkejuvvojit eará relevánta dieđut , omd. jus namma boastut čállojuvvon luoddagalbbas jna
Q : Informasjon om skriftlige kilder : kilden nevnes og man nevner hvilke opplysninger denne kilden har om navnet .	Q : Dieđut girjjálaš gálduin gáldu namuhuvvo ja dieđut mat das leat nama birra
R : Navneinnsamler og / eller den som registrerer : man kan nevne hvem som er innsamler og hvem som er den som registrerer .	R : Nammačoaggi ja/dahje registrerejeaddji sáhttá namuhit álgobustávaiguin ja nammalistu olles namaiguin lea sierra .
Dette fordi det kan være at det er to forkskjellige som har gjort dette arbeidet .	Dat gii čoaggán sáhttá leat eará olmmoš go son guhte lea čállán dieđuid listui
S : Informanter : i skjemaet merkes det med initialer de som er intervjuet .	S : Informánttat álgobustávaiguin namuhuvvojit sii geat lea jearahallojuvvon .
I navnelista skriver man hele navnet . .	Nammalistu olles namaiguin lea sierra .
T : kasett eller annen digital opptaker : det skal nevnes hvor man finner navneopplysninger , f.eks. 1 a : 1,34 ja 3 b : 2 , 42 ( samme navnet er nevnt flere agnger i to forskjellige kasetter , da merkes det hvor man finner det på kasetten .	T : kaseahttadieđut namuhuvvo guđemuš kaseahtas ja gokko nammadieđut leat , omd. 1a : 1,34 ja 3 b : 2 , 42 ( seamma namma namahuvvo guovtti kaseahtas ja áigi , gokko báttis ) 2 .
Intervjuene bør man ta opp på bånd .	Jearahallamiid galgá báddet .
I arbeidet med stedsnavn oppstår ofte usikkerhet etterpå om stedsnavnene er riktig nedskrevet , og da må man ha en førstehåndskilde som man kan gå tilbake til .	Muhtumin sáhttá čuožžilit gažaldat das , mainna lágiin báikenama galggašii dahje sáhtášii čállit čállinnorpma mielde .
Det er altså ikke nok å skrive opp navnene , selv om man behersker skriftspråket .	Sáhttá leat maiddái nu , ahte seamma namas leat iešguđetgelágan jietnadanvariánttat .
Båndspillere har også andre fordeler : - Man trenger ikke å skrive så mye under intervjuene , man er friere til å snakke med informantene	Sámegielain ja suopmaniin lea maiddái hui dárkilis jietnadatvuogádat ja báikenamain sáhttet leat hui unna erohusažat , mat dattege galget merkejuvvot čállinhámis go báikenamat normerejuvvojit .
- Man kan etterpå lytte på hva folk har å fortelle om navnene	- Maŋŋá sáhttá guldalit maid olbmot muitalit namaid birra
- Man får også med historier , sagn etc. som hører til stedene og navnene	- Báddemiin oažžu mielde báikegotti suopmana ja lunddolaš oktavuođa , mas báikenamat adnojuvvojit .
- Man får også dokumentert traktens språktrekk for øvrig , ikke bare hva angår stedsnavnene	3 .
Henvisninger til båndopptakene bør utarbeides .	Čujuhusat báttiide galgá ráhkaduvvot .
Her avses et enkelt henvisningssystem med referat om omtrent hvor man finner hva på bandene .	Áigečujuhussii merkejuvvo guđe kaseahtas ja guđe bealde ja sullii gokko nama gávdná báttis , omd.
· Borsejohka 1 min 34 sek	Njunnejohka 3a : 1 min 34 sek
· Vuollegeavŋŋis 2 min 15 sek	Goahtejogaš 3a : 2 min 15 sek
etc.	Kártareferánsa merkejuvvo .
Stedene , som navnene viser til , bør være merket på kart , der man viser til enten kartets eget rutesystem , for eksempel N 65 Ø 99 ( passer godt hvis man har N 50 kart ) , eller benytter seg av et enkelt siffersystem ( passer bedre til ØK-kart ) .	Omd. topográfalaš kártta ruvttuid mielde : N 67 Ø 48 ( dahje sámegillii : D = davás N = nuorttas D67 , N48 ) ( dahje nugo bajábeal ovdamearkkas 72/14 ) . Jus namma ii leat kárttas , dalle sáhttá ruvttuid mielde bidjat liigenummiriid ( omd. 72/14 1 , vai gávdná namaid maŋŋá kárttas )
2 .	Ekonomalaš kárttain lea maid dehálaš muitit kártabláđi nummira ( omd. HP 286-5-2 ) ja kártaruvttut sáhttet leat omd. davás 1 , 2 , 3 ja nuorttas A , B C ja ná šaddá kártareferánssaid merken omd. A 1 / ja liigenummirat jus namat eai leat kárttas , omd. A 1 / 3 dahje C 3 / 2 .
3 .	5 .
Buollán Båndopptakene bør så langt som mulig gjøres på samisk .	Sámi báikenamat galggaše nu guhkás go fal vejolaš jearahallojuvvot sámegillii .
Det er for eksempel mye vanskeligere for informantene å huske på navnene hvis man snakker norsk .	Báikenamat leat čadnojuvvon giellakontekstii ja danin lea olbmuide lunddoleamos muitalit sámi namaid birra sámegillii .
Det er også mye vanskeligere å få frem viktige bøyningsformer . Man bør prøve å få frem navnenes bøyningsformer .	Go hálešta sámegillii , dalle maid seammás oažžu mielde báikenamaid anu ja maiddái omd. nama sojahanhámiid .
Disse er ofte viktige ved fastsettelse av skrivemåte .	Namaid sojahanhámiid berre oažžut mielde .
Det er nok å spørre for eksempel om hvordan man sier når man reiser til det stedet og hvordan man sier når man reiser derifra .	Namaid sojahanhámit leat dávjá dehálaččat go galgá mearridit nama čállinhámi ja go galgá maiddái earáid rávvet mo namaid galgá atnit .
Dette for å få frem tilstedskasus ( illativ ) og på / frastedskasus ( lokativ ) .	Omd.
For eksempel :	Várjjat à Mun manan Várjjagii .
Sirbmá ill : Sirbmái	Mun ledjen ikte Várjja gis .
lok : Sirpmás	( = 3-stávval namma )
- jávri , - várri , - njárga etc.	Várggát à Mun manan Várggáide .
Hva er det for slags sted navnet viser til .	Mun ledjen ikte Ráhkas . ( - hkk- ja - a 2. stávvalis )
Som vi har sett så trenger nødvendigvis ikke Čoalbmi å være et sund , det kan like gjerne være navn på en fritidsbolig .	Makkár báiki dat lea .
Hvorfor heter stedet slik / Hva betyr navnet / deler av navnet .	Omd. Stuoranjárga sáhttá leat sihke njárga , ássanbáiki ja vaikkoba gilli .
For eksempel hva anser informanten at Lákše betyr i navnet Lákšejohgorži .	Omd. maid informánta oaivvilda ahte mearusoassi Loavska mearkkaša namas Loavskajávri .
Filer	Fiillat
FNs spesialrapportør besøker Sápmi	ON erenoamášdieđiheaddji galleda Sámi
Samisk parlamentarisk Råd inviterer samiske organisasjoner og institusjoner til å treffe FNs spesialrapportør , James Anaya for å legge fram sine syn på hvordan de nordiske landene lever opp til menneskerettighetskonvensjonen .	Sámi parlamentáralaš Ráđđi bovde sámi organisašuvnnaid ja ásahusaid deaivat ON erenoamášdieđiheaddji , James Anaya , vai sii besset ovddidit oainnuset dasa , mo Davviriikkat čuovvolit olmmošvuoigatvuođa konvenšuvnna .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 13.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 13.04.2010
SPR møte i Kiruna 2010 Sametinget i Sverige	SPR čoahkkin Gironis 2010 Sametinget i Sverige
FNs spesialrapportør , James Anaya besøker for første gang i historien Sápmi som region .	ON erenoamášdieđiheaddji , James Anaya , galleda vuosttaš geardde historjjás Sámi regiovdna .
FNs spesialrapportør , James Anaya , ( Rapporteur on the situation of human rights and fundamental freedoms of indigenous people ) besøker Rovaniemi , Sápmi 14.-16. april 2010 .	ON erenoamášdieđiheaddji , James Anaya , ( Rapporteur on the situation of human rights and fundamental freedoms of indigenous people ) galleda Roavvenjárgga Sámis cuoŋománu 14-16 b. 2010 .
Mer informasjon om James Anaya	Eanet dieđut James Anaya birra
Mer informasjon om FNs spesialrapportør for urfolk	Eanet dieđut ON erenoamášdieđiheaddji birra
Det er første gang at FNs spesialrapportør offisielt besøker Sápmi som region .	Lea vuosttaš gearddi go ON erenoamášdieđiheaddji virggálaččat galleda Sámi regiovdnan .
Det vanlige er ellers at spesialrapportøren besøker hvert land for seg .	Muđui lea dábálaš nu ahte erenoamášdieđiheaddji galleda juohke riikka sierra .
Besøket som skal munne ut i en offisiell rapport , arrangeres i form av en konferanse og meningen er at spesialrapportøren gjennom å treffe sametingene , de nordiske regjeringene , organisasjoner og institusjoner skal få en oppfatning av hvordan landene lever opp til menneskerettighetskonvensjonen .	Galledeapmi man boađus galgá leat almmolaš raporta , lágiduvvo konferánsan , ja jurdda lea ahte erenoamášdieđiheaddji deaivvadeami bokte sámedikkiiguin , Davviriikkaid ráđđehusaiguin , organisašuvnnaiguin ja ásahusaiguin galgá oažžut ipmárdusa das mo riikkat čuovvolit olmmošvuoigatvuođa konvenšuvnna .
FNs spesialrapportør for urfolk er FNs urfolksekspert og har til oppgave å undersøke hvordan landene følger internasjonale konvensjoner og anbefalinger om urfolk i verden .	ON álgoálbmogiid erenoamášdieđiheaddji lea ON álgoálbmotáššedovdi ja su bargun lea guorahallat mo riikkat čuovvolit riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja rávvagiid máilmmi álgoálbmogiid ektui .
Spesialrapportøren skal analysere og belyse brudd på internasjonale overenskomster , oppfordre regjeringer å undersøke spesifikke tilfeller og rapportere til FNs råd for menneskerettigheter .	Erenoamášdieđiheaddji galgá suokkardit ja čuvget riikkaidgaskasaš soahpamušaid rihkkumiid , ávžžuhit ráđđehusaid guorahallat dihto dáhpáhusaid ja dieđihit ON olmmošvuoigatvuođaráđđái .
Programmet	Prográmma
15. april holdes en rundebordssamtale der spesialrapportøren treffer Samisk Parlamentarisk Råd ( representanter fra de tre sametingen og sameforeningene på russisk side ) samt representanter fra regjeringene .	Cuoŋománu 15. b. lágiduvvo beavdde birra ságastallan mas erenoamášdieđiheaddji deaivvada Sámi Parlamentáralaš Ráđiin ( golmma sámedikki ja Ruošša beale sámeservviid áirasiiguin ) ja ráđđehusaid áirasiiguin .
Møtet er åpent for observatører og media og kommer til å selvbestemmelse som overgripende tema .	Čoahkkin lea rabas dárkojeddjiide ja mediai ja iešmearrideapmi fáddán galgá báidnit olles čoahkkima .
Meningen er at sametingene og regjeringene hver for seg skal få legge frami sitt syn på statusen innen følgende områder :	Áigumuššan lea ahte iešguđet sámedikkit ja ráđđehusat galget beassat ovdanbuktit oainnuset čuovvovaš surggiid stáhtusii :
Retten til land , vann og naturressurser ,	Vuoigatvuohta eatnamiidda , čáziide ja luondduriggodagaide
Språk , barn og ungdom med fokus på utdanning .	Giella , mánát ja nuorat čalmmustahtedettiin oahpu
16. april gir SPR organisasjonene og institusjonene anledning til å treffe spesialrapportøren slik at de skal få legge fram sine syn på forholdene i Sápmi .	Cuoŋománu 16. b. addá SPR organisašuvnnaid ja ásahusaid vejolašvuođa deaivvadit erenoamášdieđiheaddjiin vai besset muitalit mo sii oidnet dilálašvuođaid Sámis .
Tanken er at fokus skal ligge på de temaene som beskrives ovenfor men at organisasjonene selv velger hva de vil ta opp .	Áigumuššan lea čalmmustahttit bajábealde namuhuvvon fáttáid , muhto organisašuvnnat válljejit ieža maid sii váldet ovdan .
Hver organisasjon får anledning til å holde en kort presentasjon av sitt case og gis i tillegg mulighet til å stille spørsmål til spesialrapportøren .	Juohke organisašuvdna oažžu vejolašvuođa ovddidit iežas ášši oanehaččat ja oažžu maiddái vejolašvuođa ovddidit gažaldagaid erenoamášdieđiheaddjái .
På anmodning fra spesialrapportøren ber SPR organisasjonene om å levere skriftlig materiale før eller i samband med konferansen . Dette for å lette spesialrapportørens rapportskriving .	Erenoamášdieđiheaddji ávžžuhusa vuođul bivdá SPR organisašuvnnaid ovddidit áššiideaset čálalaččat ovdal konferánssa dahje konferánssas , mii álkidivččii erenoamášdieđiheaddji raportačállima .
Praktisk informasjon	Geavatlaš dieđut
Konferansen starter kl 08.30 den 15. april og avsluttes kl 17.00 den 16. april i Rovaniemi , Finland .	Konferánsa álggahuvvo cuoŋománu 15. b. dii. 08.30 ja loahpahuvvo cuoŋománu 16. b. dii. 17.00 Roavvenjárggas , Suomas .
Har du spørsmål eller vil påmelde din organisasjon ?	Jus dus leat gažaldagat , de váldde oktavuođa dáid olbmuiguin :
Anne Britt Hætta , anne.britt.heatta@samediggi.no , tlf +47 911 11 788	Anne Britt Hætta , anne.britt.heatta@samediggi.no , tel +47 911 11 788
Brita Stina Sjaggo brita@sametinget.se , tlf +4697117028	Brita Stina Sjaggo brita@sametinget.se , tel +46 97117028
Rauna Rahko rauna.rahko@samediggi.fi , tlf +358 50 577 5000	Rauna Rahko rauna.rahko@samediggi.fi , tel +358 50 577 5000
Filer	Fiillat
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 31.03.2010	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea 31.03.2010
Areal- / Samfunnsplanlegger - fast stilling - ref. 10/1811 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med tiltredelse 01.07.2010 .	Areála- / servodatplánejeaddji - bistevaš virgi - ref. 10/1811 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas galggašii álgin 01.07.2010 .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget
Areal- / samfunnsplanlegger - fast stilling - ref. 10/1811 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med tiltredelse 01.07.2010 .	Areála- / servodatplánejeaddji - bistevaš virgi - ref. 10/1811 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas galggašii álgin 01.07.2010 .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Sametinget ønsker å styrke sin planfaglige kompetanse og søker etter areal- / samfunnsplanlegger med god kjennskap til regional og / eller kommunal planlegging .	Mii háliidit nannet Sámedikki plánafágalaš gelbbolašvuođa ja ohcat areála- / servodatplánejeaddji geas lea buorre máhtolašvuohta regionála ja / dahje suohkanlaš plánemis .
Stillingens arbeidsoppgaver er innenfor samfunnsplanlegging og arealforvaltning .	Virggi barggut gullet servodatplánemii ja areálahálddašeapmái .
Stillingen ønskes primært besatt av en person med planfaglig kompetanse gjennom samfunnsvitenskapelig utdanning på master- / hovedfagsnivå .	Virgái ohcat vuosttažettiin olbmo geas lea plánafágalaš gelbbolašvuohta servodatdieđalaš oahpu bokte master- / váldofágadásis .
Søkere med juridisk utdanning og relevant erfaring vil også bli vurdert .	Ohccit geain lea juridihkkaoahppu ja relevánta bargovásáhusat árvvoštallojit maiddái .
Sametinget vil legge vekt på erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk .	Sámediggi deattuha vásáhusaid almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuođa sámi servodatdilis ja sámegielas .
I tillegg vil vi legge vekt på gode kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig framstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid máhtuid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgvier eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 31.03.2010 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/1811 .	Ohcanáigemearri : 31.03.2010 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget . Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/1811 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 31.03.2010	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea 31.03.2010
Førstekonsulent / rådgiver - Ett års vikariat - ref. 10/1812 Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse 01.08.2010 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásašvirgi jahkái - ref. 10/1812 Sámedikkis lea rabas sadjásašvirgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas galggašii álgin 01.08.2010 .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget
Førstekonsulent / rådgiver - Ett års vikariat - ref. 10/1812 Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse 01.08.2010 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - sadjásašvirgi jahkái - ref. 10/1812 Sámedikkis lea rabas sadjásašvirgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas galggašii álgin 01.08.2010 .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingenes arbeidsområde er utvikling av Sametingets næringspolitikk og oppfølging av Sametingets virkemiddelpolitikk .	Virggi bargosuorgi lea ovddidit Sámedikki ealáhuspolitihka ja čuovvolit Sámedikki váikkuhangaskaoapmepolitihka .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med relevant høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på hovedfags- / masternivå og gjerne innen økonomi , samfunnsfag e.l. .	Virgái ohcat olbmo geas lea relevánta alit oahppu allaskuvllas / universitehtas vuosttažettiin váldofága- / masterdásis ja áinnas ekonomiijasuorggis , servodatsuorggis ds. .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvojit .
I tillegg vil vi legge vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buori fágamáhtu , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver , søkere med særskilt kompetanse vil bli vurdert avlønnet som seniorrådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi . Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá árvvoštallojuvvot seniorráđđeaddin .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre eller Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet Audhild Schanche , Hege Fjellheim Sarre dahje Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/1812 .	Ohcanáigemearri : 31.03.2010 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/1812 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Sametinget markerer barnehagedagen	Sámediggi ávvuda mánáidgárdebeaivvi
Med slagordet « Kom inn og se ! » markerer barnehager over hele landet Barnehagedagen 2010 .	Cealkagiin " Boađe geahččat " ávvudit mánáidgárddit miehta Norgga mánáidgárddebeaivvi .
Visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma besøker barnehager i Karasjok tirsdag 16 .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars ja ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma gálledeaba mánáidgárddiid Kárášjogas maŋŋebárgga 16.03 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 19.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 19.03.2010
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma Hanne Holmgren	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma Hanne Holmgren
Sametingets visepresident Laila Susanne Vars besøker Guolban og Beahcedievva barnehager i Karasjok tirsdag 16.03.10 fra klokken 12.30 .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars galleda Guolban ja Beahcedieva mánáidgárddiid Kárášjogas maŋŋebárgga 16.03.10 diibmu 12.30 rájes .
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma besøker Badjemánáid Beaiveruoktu og Lattošluohkka barnehager samtidig .	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma gálleda fas Badjemánáid Beaiveruovttu ja Lattošluohkka mánáidgárddi seamma áigge .
- Det er viktig for Sametingsrådet å besøke barnehagene for å oppleve barnehagepersonalets daglige arbeid , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Sámediggeráđđái lea dehálaš finádit guossis min mánáidgárddiin oaidnindihte dan barggu maid mánáidgárdebargiid barget beaivválaččat , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Sametinget bevilger årlig driftsstøtte og prosjektstøtte til mange barnehager , og vi skal jo følge med i utviklingen av samiske barnehager og deres arbeid , sier Vars .	Sámediggi addá jahkásaččat doaibmadoarjaga ja prošeaktadoarjaga olu mánáidgárddiide , ja mii galgat ge čuovvut sámi mánáidgárddiid ovdáneami ja sin bargguid , lohká Vars .
- Barnehagene tar vare på vår dyrebare fremtid ; våre barn , og hva de gjør er verdifullt , og vi gleder oss til å treffe barnehagene på de forskjellige stedene i løpet av dette året , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Mánáidgárdebargit atnet ávvira min divrras boahtteáiggis ; min mánáin , ja sin bargu lea mávssolaš , ja mii illudit deaivvadit iešguđetguovllu mánáidgárddiguin dán jagi mielde , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars
Les mer om barnehagedagen	Preassa bovdejuvvo mielde .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Kjemper videre for Skånland videregående skole	Rahčamušat viidáset Skániid joatkkaskuvlla beali
Da det i desember 2009 ble vedtatt av å legge ned Skånland videregående skole ble et bredt engasjement vekket .	Go juovlamánus 2009 mearriduvvui Skániid joatkkaskuvlla heaittiheapmi , de bohciidahtii dat nana áŋgiruššamiid .
Sametinget har lenge jobbet for å bevare skolen og visepresident Laila Susanne Vars møtte torsdag 11. mars representanter fra Troms og Nordland fylkeskommune og ordførerne i Evenes , Tjeldsund og Skånland kommuner for å diskutere saken videre .	Sámediggi lea guhká bargan bisuhan dihte skuvlla ja várrepresideanta Laila Susanne Vars deaivvadii njukčamánu 11 .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 15.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 15.03.2010
- Den videregående skolen på Skånland er svært viktig for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i området og vi i Sametinget beklager at Sametinget ikke fikk en bedre mulighet til å påvirke fylkestingets avgjørelse om nedlegging i 2009 , utaler visepresidenten .	- Joatkkaskuvla Skániin lea hui deaŧalaš sámi giela ja kultuvrra suodjaleapmái ja ovddideapmái guovllus ja mii Sámedikkis šállošit go Sámediggi ii ožžon buoret vejolašvuođa váikkuhit fylkkadikki mearrádussii heaittiheami hárrái 2009:s , cealká várrepresideanta .
Under møtet ble muligheten for interkommunal drift av Skånland videregående skole drøftet .	Čoahkkimis lei sáhka vejolašvuođa birra suohkaniid gaskasaš doaimmas Skániid joatkkaskuvlla hárrái .
Kommunene Evenes , Tjeldsund og Skånland har igangsatt et prosjekt om videreføring av driften av skolen .	Evenášši , Dielddanuori ja Skániid suohkanat leat álggahan prošeavtta skuvlla doaimma joatkimis .
Evenes og Skånland utreder også for tiden om de skal innlemmes i det samiske forvaltningsområdet , og dersom dette skjer vil skolen kunne få en svært sentral rolle i området .	Evenášši ja Skániid suohkanat leat maiddái dál čielggadeamen galget go searvat sámegiela hálddašanguvlui , ja jos nu dáhpáhuvvá de šaddá skuvla hui deaŧalažžan dán guovllus .
- Hvis det er ønske fra lokalt hold kan det på lengre sikt vurderes om Skånland videregående skole kan bli en samisk skole på lik linje med de to statlige samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok .	- Jos báikkálaččat lea sávaldat , de sáhtášii áiggi mielde árvvoštallat ahte Skániid joatkkaskuvla šattašii sámi skuvlan seamma dásis go diet guokte sámi joatkkaskuvlla Guovdageainnus ja Kárášjogas .
Det viktigste for Sametinget er en langsiktig løsning , og ikke årlig omkamp i forbindelse med budsjettforhandlinger på fylkestinget , sier Laila Susanne Vars .	Sámediggái lea deaŧaleamos guhkes áiggi badjel čoavddus , iige galggašii dárbbašit jahkásaččat rahčat dan beali bušeahttaráđđádallamiin fylkkadikkis , dadjá Laila Susanne Vars .
Hun presiserer videre at en slik vurdering av skolens tilknytning vil måtte skje i samråd med eventuelt nye skoleeiere etter at Sametinget er ferdig med å vurdere tilknytningen til de to eksisterende samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino .	Son deattuha dasto ahte dákkár árvvoštallama skuvlla oktavuođas ferte dahkat ovttasráđiid vejolaš ođđa skuvlaeaiggádiiguin maŋŋá go Sámediggi lea geargan árvvoštallamis oktavuođa duon guovtti dálá sámi joatkkaskuvlii Kárášjogas ja Guovdageainnus .
Et arbeid Sametinget ønsker å få avklart snarest .	Dán barggu háliida Sámediggi johtileamos lági mielde čilget .
Positive signaler	Positiivva signálat
Fylkesråd Kent Gudmundsen viste i møtet til at Troms fylkeskommune er positiv til å overdra eiendommen med all bygningsmasse til kommunen ( e - også for skoleformål .	Fylkkaráđđi Kent Gudmundsen čujuhii čoahkkimis dasa ahte Romssa fylkkasuohkan lea mielas bidjat opmodaga oktan buot visttiiguin suohkanii ( dda - maiddái skuvlaáigumuššan .
Han stilte seg også positiv til at elever fra Troms får gå på Skånland videregående skole dersom de ønsker det .	Son lei maid mielas dasa ahte Romssa oahppit besset vázzit skuvlla Skániid joatkkaskuvllas jus sii dan háliidit .
For dette vil Troms fylkeskommune godtgjøre skolen etter de satser som gjelder for private skoler .	Dan ovddas máksá Romssa fylkkasuohkan skuvlii daid máksomeriid mielde mat gustojit priváhta skuvllaide .
Fylkesråd Trud Berg uttalte at Nordland fylkeskommune ikke kommer til å legge hindringer i veien for at elever fra området som ønsker å gå på Skånland vgs .	Fylkkaráđđi Trud Berg celkkii ahte Nordlándda fylkkasuohkan ii áiggo hehttet daid guovllu ohppiid , geat dan háliidit , vázzimis Skániid joatkkaskuvlla .
Når det gjelder godtgjørelse til skolen , vil fylkeskommunen basere seg på at grenseavtalen som nå fremforhandles , legges til grunn for oppgjøret for elever fra Nordland .	Buhtadusa oktavuođas skuvlii háliida fylkkasuohkan bidjat vuođđun dan rádješiehtadusa mii dál lea sohppojuvvon , go máksojuvvo Nordlándda ohppiid ovddas .
På spørsmål om denne avtalen er forhandlingsbar i forhold til Skånland videregående skole , ble dette ikke avvist , men godtgjørelsen må bygge på tilsvarende prinsipper som Troms fylkeskommune legger til grunn - oppgjør etter satser for privatskoler eller gjesteelevsatser innenfor akseptable juridiske og økonomiske rammer .	Gažaldahkii sáhttá go dán šiehtadusa šiehtadallat Skániid joatkkaskuvlla ektui , de dat ii biehttaluvvon , muhto buhtadus ferte meroštallojuvvot sullasaš prinsihpaid vuođul go dan maid Romssa fylkkasuohkan bidjá vuođđun - máksu priváhta skuvllaid máksomeriid vuođul dahje guosseohppiid máksomeriid vuođul dohkálaš juridihkalaš ja ekonomalaš rámmaid siskkobealde .
Sametingets visepresident vektla skolens betydning for den samiske bosetningen i det markasamiske området , og at Sametinget er positiv til at kommunene ønsker at det samiske skal være et av to hovedpilarer for fremtidig skoledrift ved Elvemo .	Sámedikki várrepresideanta deattuhii skuvlla mearkkašumi márkosámi guovllu sámi ássamii , ja ahte Sámediggi lea positiiva dasa ahte sámivuohta galgá leat nubbi dain guovtti váldoduvdagis boahttevaš skuvladoaimma várás Skániin .
- Vi i Sametinget er glade for de positive signalene som ble gitt under møtet og at ETS kommunene ( Evenes , Tjeldsund og Skånland ) nå kan gå videre i prosessen og umiddelbart oversende søknad om godkjenning av en interkommunal ETS videregående skole til departementet .	- Mii leat Sámedikkis ilus daid positiivva signálaid geažil mat bohte čoahkkimis ja dainna ahte EDS-suohkanat ( Evenášši , Dielddanuorri ja Skánit ) dál sáhttet joatkit proseassa ja dalán sáddet departementii ohcama oažžut dohkkehuvvot suohkaniidgaskasaš EDS-joatkkaskuvlla .
Vi håper departementet legger vekt på de argumentene Sametinget og lokalbefolkningen har fremført i saken og gir dispensasjon til skoledrift , avslutter Laila Susanne Vars .	Mii doaivut ahte departemeanta deattuha daid ákkaid maid Sámediggi ja báikkálaš olbmot leat ovddidan áššis ja addá sierralobi skuvladoaimmaheapmái , loahpaha Laila Susanne Vars .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Karasjokungdom får støtte fra Sametinget til bok om mobbing	Kárášjoga nuorat ožžot doarjaga Sámedikki girjái givssideami birra
" Ditt velvære- mitt ansvar " var tittelen på stiloppgaven som elevene i 10. klasse i Karasjok fikk av konfliktrådet og politiet høsten 2009 .	Kárášjoga 10. luohká oahppit ožžo 2009 čavčča bargamuššan riidočoavdinráđis ja politiijas čállit stiilla bajilčállagiin " Du buorredohkálašvuohta - mu ovddasvástádus " .
Nå blir stilene samlet i en samisk-norsk bok om mobbing hvor både forfatterne og illustratørene er samisk ungdom .	Dál stiillat čohkkejuvvojit sámi-dáru girjin givssideami birra , mas sihte čállit ja govvejeaddjit leat sámi nuorat .
Sametinget ser viktigheten av en slik synliggjøring og tildelte denne uken 70 000 kr til prosjektet .	Sámediggi atná dákkár čalmmusteami deaŧalažžan ja juolludii dán vahkus 70 000 ru prošektii .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 17.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2010
- Det er viktig for oss å bidra til dette prosjektet fordi det er viktig at ungdommens egne historier og tanker om mobbing blir hørt og tilgjengeliggjort , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Midjiide lea deaŧalažžan veahkehit dán prošeavtta go lea deaŧalaš ahte nuoraid iežaset muitalusat ja jurdagat givssideami birra guldaluvvojit ja bohtet ovdan , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Bakgrunnen for den kommende boka er den mye diskuterte mobbeproblematikken i Karasjok .	Girjji duogáš , mii dál galgá almmuhuvvot , lea beakkán givssidanáššit Kárášjogas .
Før sommeren i fjor arrangerte Ungdomspolitisk utvalg ved Sametinget et folkemøte om disse problemene - der både konfliktrådet og barneombudet var tilstede .	Ovdal geasi mannan jagi lágidii Sámedikki Nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi álbmotčoahkkima dáid váttisvuođaid birra - masa sihke riidočoavdinráđđi ja mánáidsuodjalus oassálaste .
I etterkant tok konfliktrådet og politiets familievoldskoordinator kontakt med skoleledelsen i ved Karasjok ungdomsskole og sammen fant de fram til et opplegg for 10. klassene .	Dan maŋŋá válde riidočoavdinráđđi ja politiija bearašveahkaválddiid oktiiordnejeaddji oktavuođa Kárášjoga nuoraidskuvlla skuvlajođihangottiin ja ovttas sii hutke bargamuša 10. luohkáide .
Elevene ble invitert til å diskutere tema som : Hvordan er det å være ungdom i Karasjok i dag ?	Oahppit bovdejuvvojedje digaštallat dakkár fáttáid go : Mo lea leahkit nuorran Kárášjogas odne ?
Hvordan kan du forhindre mobbing ?	Mo sáhtát don eastadit givssideami ?
Hvordan kan foreldrene eller skolen forhindre mobbing ?	Mo sáhttet váhnemat dahje skuvla eastadit givssideami ?
Et av tiltakene videre ble at elevene skrev stiler der målet var at ungdommen skulle skrive om mobbing og hva det kan medføre .	Okta dain doaibmabijuin mii dasto čađahuvvui lei ahte oahppit čálle stiilla man ulbmil lei ahte nuorat galge čállit givssideami ja dan váikkuhusaid birra .
Det er disse tekstene som nå vil bli utgitt i bokform .	Dát teavsttat dat leat mat dál galget almmuhuvvot girjin .
Sametinget ser at en slik bok kan ha stor nytteverdi og øke forståelsen av hva mobbing kan føre til i ytterste konsekvens .	Sámediggi oaidná ahte dakkár girji sáhttá leat ávkkálaš ja ahte dat sáhttá buoridit áddejumi das maid givssideapmi duođas sáhttá mielddisbuktit .
- Boka er et viktig bidrag til diskusjonen hvordan et samfunn skal kunne gripe tak i og finne løsninger på vanskelig saker slik mobbing er .	- Girjjis lea deaŧalaš mearkkašupmi dan digaštallamii mo servodat sáhttá oassálastit ja gávdnat čovdosiid dakkár váttes áššiide go givssideapmái .
Ungdommen skal selv være en del av løsningen .	Nuorat galget ieža leat oassin čovdosis .
Den er derfor viktig lesestoff for Sametingets politikere slik at vi bedre kan forstå hvordan ungdommen i Karasjok tenker og hvilke løsninger de foreslår , avslutter Vars .	Danne dat lea deaŧalaš lohkamuššan Sámedikki politihkkáriidda vai mii buorebut áddet mo Kárášjoga nuorat jurddašit ja guđe čovdosiid sii árvalit , loahpaha Vars .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Rettsikkerhetsprisen 2010 er tildelt Carsten Smith	Carsten Smith oažžu 2010 Riektesihkarvuođabálkkašumi
Sametinget gratulerer Carsten Smith med årets rettsikkerhetspris .	Sámediggi sávvá lihku Carsten Smith : ii gii oažžu dán jagi Riektesihkarvuođabálkkašumi .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 18.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.03.2010
I nærmere 50 år har Carsten Smith gjennom sitt arbeid gitt viktige bidrag til styrking av det enkelte individs rettssikkerhet i det norske samfunnet og han står sentralt når det gjelder samenes rettigheter .	Lagabuidda 50 jagi lea Carsten Smith barggus bokte leamaš mielde nannemin ovttaskas olbmuid riektesihkarvuođa Norgga servodagas ja son lea maid guovddážis barggus sámiid vuoigatvuođaiguin .
Smith ledet blant annet arbeidet i samerettsutvalget , som førte til opprettelsen av Sametinget og en ny bestemmelse i Grunnlovens § 110 om vern av samisk kultur .	Smith jođihii earret eará Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu , man vuođul ásahuvvui Sámediggi ja ođđa njuolggadus Vuođđolága §:ii 110 sámi kultuvrra suodjaleamis .
Han har også ledet arbeidet med Kystfiskeutvalget .	Son lea maiddái jođihan Riddoguolástuslávdegotti barggu .
- Carsten Smith har gjort , og gjør fortsatt en formidabel jobb både for samenes rettigheter og rettssikkerhet i Norge .	- Carsten Smith lea dahkan , ja ain dahká hui deaŧalaš barggu sihke sámiid vuoigatvuođaid ja riektesihkarvuođa ovddidemiin Norggas .
På vegne av Sametinget vil jeg gratulerer han så meget .	Sávan sutnje hui ollu lihku bálkkašumiin .
Jeg er glad på Carsten Smiths vegne og synes det er fortjent at han blir tildelt rettsikkerhetsprisen , uttaler Sametingets president Egil Olli .	Mun lean ilus Carsten Smith bealis ja mu mielas son ánssáša riektesihkarvuođabálkkašumi , cealká Sámedikki presideanta Egil Olli .
I juryens begrunnelse kommer det videre fram at Carsten Smith har , som rettsvitenskapsmann , høyesterettsjustitiarius og samfunnsdeltaker , gitt viktige bidrag til norsk rettsutvikling og samfunnsdebatt i nærmere 50 år .	Jurya vuođustusas boahtá ovdan ahte Carsten Smith lea , riektedieđaolmmožin , alimus riekteduopmárin ja servodatberošteaddjin , nannosit váikkuhan Norgga riekteovddideapmái ja servodatságastallamiidda lagabuidda 50 jagi .
Som grunnlag for tildeling av Rettssikkerhetsprisen for 2010 vil juryen særlig fremheve hans arbeid for innføring og styrking av menneskerettighetene i Norge .	Vuođđun Riektesihkarvuođabálkkašumi 2010 juohkimii deattuha Jurya erenoamážit su barggu olmmošvuoigatvuođaiguin Norggas .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
- Samer og kvener har mange like utfordringer	Sápmelaččain ja kvenain leat ollu seammalágan hástalusat
Sametingspresident Egil Olli holdt hilsningstale på landsmøte til Norske kveners forbund .	Sámediggepresideanta Egil Olli doalai dearvvuohtasártni Norgga kvenaid lihttu jahkečoahkkimis .
- Samer og kvener har mange like utfordringer , og vi har mye å lære av hverandre , sier Olli	- Sápmelaččain ja kvenain leat ollu seammalágan hástalusat , ja mis lea ollu maid mii sáhttit oahppat guhtet guimmiineamet , lohká Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.03.2010
- Samer og kvener har mange like utfordringer Jan Roger Østby	- Sápmelaččain ja kvenain leat ollu seammalágan hástalusat Jan Roger Østby
Kjære landsmøte !	Riikkačoahkkin !
Først vil jeg takke for invitasjonen til å holde hilsningstale her på deres landsmøte .	Vuos háliidan giitit bovdejumi ovddas doallat dearvvuohtasártni din riikkačoahkkimii .
Det er av stor symbolsk betydning å bli invitert til deres landsmøte .	Bovdejumis din riikkačoahkkimii lea stuorra govasteaddji árvu .
Det vitner om ønske om samarbeid og dialog .	Dat duođašta ovttasbargo- ja gulahallandáhtu .
Samer og kvener har mange like utfordringer , og vi har mye å lære av hverandre .	Sápmelaččain ja kvenain leat ollu seammalágan hástalusat , ja mis lea ollu maid mii sáhttit oahppat guhtet guimmiineamet .
Kvener som samer har vært utsatt for hard fornorskning .	Sihke kvenat ja sápmelaččat leat gillán garra dáruiduhttima geažil .
Vi samer har ved etableringen av Sametinget fått muligheten til å rette opp en del av denne uretten og vi administrerer nå viktige deler av det samiske samfunnet .	Mii sápmelaččat leat Sámedikki ásaheami bokte ožžon vejolašvuođa njulget muhtun oasi dán vearrivuođas ja mii hálddašit dál dehálaš osiid sámi servodagas .
Den norske stat har ansvaret for at kvenene som en nasjonal minoritet i Norge skal få mulighet til å utvikle sitt språk , samfunn og sin kultur .	Kvena kultuvra ferte maid beassat ovdánit . Norgga stáhtas lea ovddasvástádus das ahte kvenat nationála unnitlohkun Norggas galget oažžut vejolašvuođa ovddidit iežaset giela , servodaga ja kultuvrra .
Sametingsrådet ønsker å gi vår politiske støtte i dette arbeidet .	Sámediggeráđđi háliida doarjut positiiva láhkai dán bargui .
Norske kveners forbund har lenge arbeidet for et eget kvensk kulturfond , tilsvarende samefolkets fond .	Norgga kvenaid lihttu lea guhká bargan dan ala ahte oažžut sierra kvena kulturfoandda , sullii seammalágana go sámeálbmotfoandda .
Avkastningen av fondet skal brukes til å styrke kvensk språk og kultur .	Foandda reanttut galget geavahuvvot kvena giela ja kultuvrra nannemii .
Jeg ga allerede i april 2008 støtte til opprettelsen av et kvenfond .	Juo 2008 cuoŋománus mun dorjon kvenafoandda ásaheami .
Denne støtten står sametingsrådet bak fortsatt . Sist uttrykt under plenum i desember i fjor .	Dán doarjaga ovddasta sámediggeráđđi ain , maŋimusat juovlamánu dievasčoahkkimis mannan jagi .
Dette er i tråd med sametingsrådets politiske plattform om at samepolitikken skal bygge på gjensidig respekt og likeverd mellom samer , nordmenn , kvener og andre folkegrupper .	Dat dahkkojuvvui sámediggeráđi politihka vuođul , namalassii ahte sámepolitihkka galgá vuođđuduvvot lotnolas árvvusatnimii ja dásseárvui gaskal sápmelaččaid , dážaid , kvenaid ja eará álbmotjoavkkuid .
Den 15. februar i år ble Storfjord Språksenter åpnet på Skibotn .	Dán jagi guovvamánu 15. b. rahppojuvvui Omasvuona giellaguovddáš Ivgobađas .
Senteret skal drive undervisning i både samisk , kvensk , finsk og norsk .	Guovddáš galgá doaimmahit oahpahusa sihke sámegielas , kvenagielas , suomagielas ja dárogielas .
Sametinget har bidratt til etableringen av dette senteret .	Sámediggi lea veahkehan dán guovddáža ásahemiin .
Vi håper senteret vil være med å styrke alle de språkene som det er opprettet for .	Mii doaivut ahte guovddáš lea mielde nannemin buot daid gielaid , maid várás dat lea ásahuvvon .
Her i nord har vi levd i flerkulturelle samfunn lenge .	Dáppe davvin leat mii guhká eallán máŋggakultuvrralaš servodagain .
Ikke alltid uten konflikt .	Ii álo riiddu haga .
Men med god dialog og kunnskap om hverandre kan mange konflikter unngås .	Muhto buriin gulahallamiin ja dieđuiguin guhtet guimmiideamet birra , mii sáhttit garvit ollu riidduid .
At alle får gode rammbetingelser for å kunne utvikle sitt språk og sin kultur er en forutsetning for god sameksistens .	Eaktun buori ovttasdoaibmamii lea ahte mii buohkat oažžut buriid vejolašvuođaid ovddidit gielamet ja kultuvrramet .
En levende kvensk kultur vil være en berikelse for alle som får mulighet til å bli kjent med den og det er viktig at den kunnskapsrikdom den kvenske kulturen representerer , blir ført videre til nye generasjoner .	Ealli kvena kultuvra lea riggodahkan buohkaide geat besset oahpásmuvvat dainna , ja lea ge dehálaš ahte dat diehtoriggodat mii kvena kultuvrras lea , fievrriduvvo viidáseappot ođđa buolvvaide .
Programmet til dette landsmøtet viser at kvenene lover godt i så måte .	Dán riikkačoahkkima prográmma čájeha ahte dainna lea vejolaš lihkostuvvat .
Jeg ønsker dere lykke til med landsmøtet !	Mun sávan didjiide lihku dáinna riikkačoahkkimiin !
Egil Olli	Egil Olli
sametingspresident	sámediggepresideanta
Egil Olli	Egil Olli
Konsultasjonene er i gang	Konsultašuvnnat leat álggahuvvon
Sametinget og Fiskeridepartementet møttes mandag 22. mars til den første konsultasjonen om Kystfikseutvalgets utredning .	Sámedikki ja Guolástusdepartemeantta ovddasteaddjit deaivvadedje vuossárgga njukčamánu 22. b. vuosttaš konsultašuvdnii Riddoguolástuslávdegotti čielggadusa birra .
- Møtet med departementet gikk som forventet , og begge parter er enige om at det skal være en videre prosess , sier sametingspresident Egil Olli .	- Čoahkkin departemeanttain manai nugo vurdojuvvui , ja goappašagat bealit oaivvildeaba ahte proseassain ferte joatkit viidáseappot , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2010
Kystutvalgets utredning og det pågående arbeidet om fiskerettighetene i havet utenfor Finnmark er en videreføring av arbeidet med Finnmarksloven - hvor Sametinget og Regjeringen ble enige om at en utredning av samenes rettigheter til fiske også skulle finne sted .	Riddoguolástuslávdegoddi ja bargu mii lea dahkkojuvvomin guolástanvuoigatvuođaid birra mearas Finnmárkku olggobealde lea Finnmárkkuláhka bargguin joatkin - man oktavuođas Sámediggi ja Ráđđehus leigga ovttaoaivilis ahte maiddái čielggadus sámiid guolástusvuoigatvuođaid birra dahkkojuvvo .
Under konsultasjonsmøte ble både Sametingets og Fiskeridepartementets synspunkter lagt fram , og selv om det råder visse prinsipielle ulikeheter mellom instansene var det var bred enighet om at denne saken krever videre samtaler .	Konsultašuvdnačoahkkimis ovddiduvvojedje sihke Sámedikki ja Guolástusdepartemeantta oainnut , ja vaikko leat dihto prinsihpalaš oaivilerohusat instánssaid gaskka , de lei viidát ovttamielalašvuohta das ahte dán ášši birra ferte viidáset ságastallat .
- Det vil bli krevende å komme til en løsning som vi kan bli enige om , men vi er åpen for løsninger .	- Šaddá hui lossat gávdnat čovdosa mas sáhttit leat ovttaoaivilis , muhto mii leat rahpasat čovdosiidda .
Samtidig er det viktig å påpeke at Sametinget er helt tydelig på at prinsippet om retten til fiske og retten til å delta i forvaltningen av fiske må følges opp , sier sametingspresident Egill Olli .	Dasto lea deaŧalaš čujuhit ahte Sámediggái lea áibbas čielggas ahte prinsihppa guolástusvuoigatvuođa ja guolástushálddašeapmái searvanrievtti birra ferte čuovvoluvvot , dadjá Sámedikki presideanta Egill Olli .
Sametingets president påpekte avslutningsvis at denne saken omhandler mer enn bare retten til fiske i havet utenfor Finnmark , men også bevaringen av en sjøsamisk kultur under press .	Sámedikki presideanta čujuhii loahpas ahte dán áššis lea sáhka eanet go dušše guolástus ­vuoigatvuođa birra mearas Finnmárkku olggobealde , dás lea sáhka maiddái mearrasámi kultuvrra suodjaleami birra go dat lea sakka áitojuvvon .
- Det er Sametingets og min plikt å se til at vi får løsninger som sikrer en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur .	- Sámedikkis ja mus lea geatnegasvuohta fuolahit das ahte mii oažžut dakkár čovdosiid maiguin bisuhuvvo ain ealli mearrasámi kultuvra .
Det er dette denne saken handler om .	Dán birra dat lea sáhka dán áššis .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Ny arbeidsorden i Sametinget	Ođđa bargoortnet Sámedikkis
Sametingets nye arbeidsorden .	Sámedikki ođđa bargoortnet .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 21.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 21.04.2010
Sametinget har fått en ny arbeidsorden .	Sámediggi lea ožžon ođđa bargoortnega .
Den nye forretningsorden som ble vedtatt i februar 2010 er tilpasset de nye grunnreglene som ble vedtatt i desember 2009 .	Ođđa čoahkkinortnet mii mearriduvvui 2010 guovvamánus lea heivehuvvon ođđa vuođđonjuolggadusaide mat mearriduvvojedje 2009 juovlamánus .
Filer	Fiillat
Sametingets arbeidsorden revidert 2009-2010 norsk	Sámedikki bargoortnet reviderejuvvon 2009-2010
Sametingets arbeidsorden revidert 2009-2010 samisk	Sámedikki bargoortnet reviderejuvvon 2009-2010
Sametingets nye arbeidsorden	Sámedikki ođđa bargoortnet
Sametinget vedtok i februar 2010 en ny forretningsorden som er tilpasset de nye grunnreglene vedtatt i desember 2009 .	Sámediggi mearridii 2010 guovvamánus ođđa čoahkkinortnega mii lea heivehuvvon ođđa vuođđonjuolggadusaide mat mearriduvvojedje 2009 juovlamánus .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 21.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 21.04.2010
Sametingsåpning 2009 Johan Mathis Gaup	Johan Mathis Gaup
Den nye forretningsorden innebærere endringer både i saksbehandlingen og i organiseringen i Sametinget .	Ođđa čoahkkinortnet sisttisdoallá rievdadusaid sihke áššemeannudeapmái ja organiseremii Sámedikkis .
Den største endringen er at sametingsrådet har gått ut av plenum og at Sametinget har fått fem nye representanter : - Ronny Wilhelmsen for president Egil Olli - Alf Isaksen for visepresident Laila Susanne Vars - Mariann Wollmann Magga for rådsmedlem Marianne Balto - Inga-Lill Sundset for rådsmedlem Vibeke Larsen - Ida Marie Bransfjell for rådsmedlem Ellinor Marita Jåma Møtelederskapet har skiftet navn til plenumsledelsen .	Stuorámus rievdadus lea ahte sámediggeráđđi lea guođđán dievasčoahkkima ja ahte Sámediggi lea ožžon vihtta ođđa áirasa ; - Ronny Wilhelmsen presideanta Egil Olli ovddas - Alf Isaksen for várrepresideantaLaila Susanne Vars ovddas - Mariann Wollmann Magga ráđđelahttu Marianne Balto ovddas - Inga-Lill Sundset ráđđelahttu Vibeke Larsen ovddas - Ida Marie Bransfjell ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma ovddas Čoahkkinjođihangotti namma lea dál dievasčoahkkinjođihangoddi .
Filer	Fiillat
Sametingets arbeidsorden revidert 2009-2010 norsk	Sámedikki bargoortnet reviderejuvvon 2009-2010
Sametingets arbeidsorden revidert 2009-2010 samisk	Sámedikki bargoortnet reviderejuvvon 2009-2010
Åarjelsaemien – et språk i framgang !	Åarjelsaemien – giella mii ovdána !
23. og 24. mars arrangeres konferanse om sørsamisk opplæring i Trondheim og Ellinor Marita Jåma fra sametingsrådet var en av innlederne på åpningsdagen .	Njukčamánu 23 . Ja 24. b. lágiduvvui konferánsa máttasámegiela oahpahusa birra Troandimis ja Ellinor Marita Jåma sámediggeráđis lei okta rahpanbeaivvi álggaheddjiin .
- Språket er en arv vi er forpliktet til å ta vare på , var hennes budskap til konferansedeltakerne .	- Giella lea árbi maid mii leat geatnegahttojuvvon gáhttet , lei su sáhka konferánsaoassálastiide .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 25.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.03.2010
Konferansen , som arrangeres av Fylkesmannen i Nordland , har som hensikt å belyse særskilte utfordringer og muligheter innenfor sørsamisk opplæring .	Nordlándda fylkkamánni lágidan konferánssa mihttomearri lea čuvgehit máttasámegiela oahpahusa erenoamáš hástalusaid ja vejolašvuođaid .
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma var invitert for å fortelle om Sametingets innsats for sørsamisk opplæring .	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma lei bovdejuvvon muitalit mo Sámediggi áŋgiruššá máttasámegiela oahpahusain .
- Vi i Sametinget er opptatt av å opprettholde og videreutvikle arenaer for samisk språk , og å vitalisere og styrke bruken av samisk språk både i områder der språket står svakt og i områder der samisk fremdeles er hjemmespråk , påpekte rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Mii Sámedikkis atnit deaŧalažžan bisuhit ja viidáseappot ovddidit sámegiela deaivvadanbáikkiid , ja ealáskahttit ja nannet sámegiela geavaheami dain guovlluin gos giella lea rašis dilis ja dain guovlluin gos sámegiella ain lea ruovttugiellan , čujuhii Ellinor Marita Jåma .
Hun forklarte videre at selv om det sørsamiske språket er i framgang , står arbeidet for å bevare og videreutvikle språket ovenfor en rekke utfordringer , som krever en fells innsats .	Son čilgii viidáseappot ahte vaikke vel máttasámegiella lea ovdáneamen , de lea giela gáhttemis ja viidáseappot ovddideamis ollu hástalusat , mat gáibidit oktasaš áŋgiruššama .
- Vi som er samlet her i dag har alle et ansvar , hver på våre områder , for at sørsamisk virkelig skal bli et språk i framgang .	- Mis , geat leat dáppe odne , lea buohkain ovddasvástádus , juohkehaččas iežas suorggis , das ahte máttasámegiella duođai galgá šaddat ovdáneaddji giellan .
Vi har et felles ansvar for å legge til rette for at språket bevares og videreutvikles slik at også kommende generasjoner skal kunne snakke sitt morsmål , sa en engasjert Jåma .	Mis lea oktasaš ovddasvástádus das ahte láhčit gillii vejolašvuođa ovdánit vai maiddái boahttevaš buolvvat galget beassat hállat eatnigielaset , dajai Jåma ealljárvuođain .
Les hele innlegget til rådsmedlem Ellinor Marita Jåma her .	Ráđđelahtu Ellinor Marita Jåma olles sáhkavuoru sáhtát lohkat dás .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Program	Fiillat
Viktig med godt samarbeid	Buorre ovttasbargu lea deaŧalaš
Sametingspresident Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars deltok på kontaktkonferansen mellom regjeringen og fylkeskommunene i Drammen den 23-24.03 .	Sámediggepresideanta Egil Olli ja várrepresideanta Laila Susanne Vars oassálasttiiga ráđđehusa ja fylkkagielddaid gulahallankonferánsii Drammenis 23-24.03 .
Reinpåkjørlser i Nordland var en av sakene som Sametinget tok opp på konferansen .	Bohccuid vuddjomat čuhcet garrasit boazoeaiggádiidda psykihkalaččat ja ekonomalaččat
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.03.2010
Laila Susanne Vars Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Visepresident Laila Susanne Vars sier at et av hovedmålene til Sametinget er sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur og vern av samiske kulturminner og kulturmiljøer .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars dadjá ahte okta Sámedikki váldomihttomeriin lea sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuđđosa ja suodjalit sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid .
Sametinget har strategier for å opprettholde og videreutvikle dialog og samarbeid med sentrale , regionale og lokale myndigheter , dette for å styrke rammevilkårene for samisk kultur- og miljøvern .	Sámedikkis leat strategiija dasa ahte bisuhit ja viidáset ovddidit gulahallama ja ovttasbarggu guovddáš , regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin , nannen dihtii sámi kultursuodjaleami ja birasgáhttema rámmaeavttuid .
Planveileder	Pl ánaveahkki
I forhold til ny plan- og bygningslov har Sametinget nå på høring et forslag til planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutvikling og samfunnsliv .	Ođđa plána- ja huksenlága oktavuođas lea Sámedikkis dál gulaskuddamis plánaveahkki sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima luondduvuđđosa .
Sametinget er i den nye plan- og bygningsloven pålagt plikten til å delta i planleggingen , en plikt som også innebærer en rett til å reise innsigelse til arealplaner .	Ođđa plána- ja huksenlágas lea Sámediggi geatnegahttojuvvon oassálastit plánemii , geatnegasvuohta mii maiddái mearkkaša vuoigatvuohta vuosttaldit areálaplánaid .
Forslaget til planveileder klargjør grunnlaget for Sametingets deltaking i planarbeidet .	Plánaveahkkeevttohus čielggada Sámedikki vuođu oassálastimii plánabargui .
Reinpåkjørsler	Bohccot vuddjojit
Under seansen om nasjonal transportplan tok både sametingspresident Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars opp utfordringene med påkjørsler av rein på Nordlandsbanen .	Nationála fievrridanplána oktavuođas válddiiga sihke sámediggepresideanta Egil Olli ja várrepresideanta Laila Susanne Vars ovdan hástalusaid dan oktavuođas go bohccot vuddjojit Nordlándda ruovdeluotta alde ja eará togaluottaid alde boazoguovlluin .
Det må avsettes midler til permanente gjerder på utsatte steder på Nordlandsbanen og på andre togstrekninger i tamreinsområder , tiltak må iverksettes som sikrer at påkjørte rein raskt blir avlivet .	Dakkár doaibmabijut fertejit čađahuvvat , mat sihkkarastet ahte vuddjojuvvon bohccot dalán goddojuvvojit .
Reinpåkjørslene utsetter reineierne for store psykiske og økonomiske påkjenninger .	Bohccuid vuddjomat čuhcet garrasit boazoeaiggádiidda psykihkalaččat ja ekonomalaččat .
Landbruk	Eanadoallu
Et annet tema som ble berørt på kontaktkonferansen var landbruks- og matpolitikken .	Eará fáddá mii váldojuvvui ovdan gulahallankonferánssas lei eanadoallo- ja biebmopolitihkka .
Fra Sametingets side ble det fokusert på nødvendigheten av å videreføre dagens støtteordninger og å videreføre den kanaliseringspolitikken som har vært rådende i landbruket de siste 40 år .	Sámediggi čujuhii dasa man deaŧalaš dat lea joatkit dálá doarjjaortnegiid ja joatkit dan kanaliserenpolitihka , mii lea čađahuvvon maŋimus 40 jagi .
Landbruk i arktiske områder har utfordringer i en kortere vekstsesong , men samtidig gir det arktiske klimaet mindre behov for bruk av plantevernmidler .	Árktalaš guovlluid eanadoalus leat hástalusat go šaddanáigodat lea oanehaš , muhto seammás ii leat nu stuorra dárbu geavahit šaddosuodjalanávdnasiid árktalaš dálkkádaga geažil .
Det siste gjør at arktisk mat kan profileres som rent og trygt å spise , og må dermed betraktes som et kvalitetsprodukt .	Dát dahká ahte árktalaš borramuša sáhttá vuovdit buhtes biebmun man sáhttá oadjebasat borrat , ja danne sáhttá árktalaš biepmu atnit kvalitehtabuvttan .
- Det er på høy tid at arktisk landbruk også inngår i regjeringens nordområdesatsning med konkrete tiltak , sier sametingspresident Egil Olli .	- Dál lea áigi ahte árktalaš eanadoallu váldojuvvo mielde ráđđehusa davviguovloáŋgiruššamii konkrehta doaibmabijuiguin , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Kompetansearbeidsplasser	Gealbobargosajit
Primærnæringen har tradisjonelt sett vært bærebjelkene i det samiske samfunnet .	Vuođđoealáhusat leat árbevirolačča leat leamaš sámi servodaga geađgejuolgin .
Disse næringene representerer også den tradisjonelle kunnskapen som finnes blant den samiske befolkningen .	Go olbmot fárrejit gávpogiidda ja stuorát guovddážiidda , de jávká maid giliin stuorra oassi sámi gelbbolašvuođas .
Med fraflytting til byer og større sentra forsvinner mye av den samiske kompetansen fra bygdene .	Gealbobargosajit leat deaŧalaččat sámi guovlluin , go galgá viidáseappot ovddidit árbedieđu vuođđun ealáhushutkamii .
Sámi allaskuvla spiller en viktig rolle som kompetansearbeidsplass og som arena for ivaretakelse av den tradisjonelle kunnskapen på nordisk nivå .	Sámi allaskuvllas lea deaŧalaš rolla gealbobargosadjin ja arenan gos árbediehtu seailluhuvvo davviriikkalaš dásis .
Av den grunn vil Sametinget at Sàmi allaskuvla / Samisk høgskole tilføres tilstrekkelige med ressurser , og at høgskolen forblir en selvstendig enhet innen samisk høgere utdanning og forskning .	Danne háliida Sámediggi ahte Sámi allaskuvla oažžu doarvái ruđaid , ja ahte allaskuvla šaddá iehčanas ásahussan sámi alit oahpus ja dutkamis .
Viktig med godt samarbeid	Buorre ovttasbargu lea deaŧalaš
Avslutningsvis påpekte sametingspresidenten nødvendigheten med et godt samarbeid med staten og fylkeskommunene .	Loahpas deattuhii sámediggepresideanta man deaŧalaš dat lea ahte lea buorre ovttasbargu stáhtain ja fylkkagielddaiguin .
Når store reformer skal utformes må den samiske dimensjon innarbeides i større grad og fra begynnelsen av .	Go stuorra ođastusat galget ráhkaduvvot , de ferte sámi dimenšuvdna buorebut váldojuvvot mielde álggu rájes jo .
Det samiske perspektivet må ikke komme som et tillegg på siden av alle gode tiltak .	Sámi perspektiiva ii galgga leat lassi eará buriid doaibmabijuid bálddas .
Staten må ha hovedansvaret for å legge til rette for et godt grunnlag for samarbeid , sier sametingspresident Egil Olli .	Stáhtas galgá leat váldoovddasvástádus das ahte láhččojuvvo buorre ovttasbargovuođđu , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Filer	Fiillat
Innlegg kontaktkonferanse Egil Olli	Egil Olli sárdni ráđđehusa konferánssas
Innlegg kontaktkonferanse Laila Susanne Vars	Laila Susanne Vars sardni ráđđehusa konferánssas
Særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde	Sierra njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái
Sametingets plenum har i sak 34/06 vedtatt særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde .	Sámedikki dievasčoahkkin lea áššis 34/06 mearridan sierra njuolggadusaid bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 24.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.03.2010
De særskilte reglene er en nærmere beskrivelse av kontrollutvalgets oppgaver og arbeidsmåter enn det som fremgår i § 15 i Sametingets forretningsorden .	Dát sierra njuolggadusat čilgejit dárkilappot bearráigeahččanlávdegotti bargguid ja bargovuogi go das mii daddjojuvvo § 15 Sámedikki čoahkkinortnegis .
Filer	Fiillat
Særskilte regler for kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde	Sierra njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái
Samiske stedsnavn på nett	Sámi báikenamat neahtas
Statens Kartverk holder på å utvikle nye tjenester på nett , og det er nå åpnet for den muligheten at man kan søke på samiske stedsnavn .	Stáhta kártadoaimmahat lea ovddideamen ođđa bálvalusaid neahtas , ja dál lea rahpan vejolašvuođa ohcat sámi báikenamaid interneahtas .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 26.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.03.2010
Elv John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Norgesglasset i ny versjon er et søkbart Norgeskart .	Nu gohčoduvvon " Norgesglasset " ođđa hámis lea ohcanvuđot Norgga kárta .
Den gir deg mulighet til å navigere rundt i kartene , søke på adresser , transformere koordinatsett og zoome deg fram og tilbake i aktuelle områder .	Dat addá vejolašvuođa navigeret kárttain , ohcat čujuhusaid , muhttit koordináhtačohkiid ja zoomet ovdan ruoktot válljejuvvon guovlluin .
23 000 samiske stedsnavn	23 000 sámi báikenama
Du kan søke på mer enn 450 000 stedsnavn og rundt 23 000 samiske stedsnavn i Norge og samtidig få navnet plassert på kartet .	Don sáhtát ohcat eanet go 450 000 báikenama ja birrasii 23 000 sámi báikenama Norggas ja seammás oaččut dan báikenama kártii .
Videre kan du søke på gateadresser i Norge slik at disse blir vist på ett kartutsnitt .	Dasto sáhtát don ohcat geaidnočujuhusaid Norggas nu ahte dat bohtet oidnosii seamma kártačuohpastahkii .
Slik søker du	Don ozat ná
Har du ikke samisk tastatur , har du nå mulighet til å bruke et virtuelt tastatur .	Jos dus ii leat sámi boallobeavdi , de lea dus vejolašvuohta geavahit virtuála boallobeavddi .
Norgesglasset i ny versjon og kart i skolen er betaversjoner , det vil si at de er under utvikling , og endringer i design og funksjonalitet kan endres uten varsel .	Norgesglasset ođđa veršuvnnas ja skuvlakárta leat geahččalanveršuvnnat , mii mearkkaša dan ahte dat leat ovddiduvvomin , ja designa ja funkšuvdna sáhttet rievdaduvvot almmá ovdagihtii dieđiheami haga .
Link til Norgesglasset ny versjon og kart i skolen finnes her : http://www.statkart.no /	Liŋka Norgesglasset ođđa veršuvnnas ja skuvlakárta gávdnojit dás : http://www.statkart.no /
Norgesglasset ny versjon : http://kart.statkart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang 2 =	Norgesglasset ođđa veršuvnnas : http://kart.statkart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang 2 =
Kart i skolen betaversjon : http://www.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang 2 =	Skuvlakártta geahččalanveršuvdna : http://www.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang 2 =
Slik søker du på samiske stedsnavn på Norgesglasset ny versjon .	Norgesglasset ođđa veršuvnnas ozat sámi báikenamaid ná .
1 .	1 .
Trykk på verktøy på høyre side .	Deaddil reaidu olgeš bealde .
Trykk søk .	Deaddil oza .
På søkefeltet skriver du inn stedsnavnet du søker etter .	Ohcanfeltii čálát dan báikenama maid ozat .
Om du ikke har samisk tastatur , gjør følgende :	Jos dus ii leat sámi boallobeavdi , de dagat ná :
2 .	2 .
Trykk på virtuelt tastatur på høyre siden av feltet der du skal søke på et stedsnavn .	Deaddil virtu ála boallobeavdi olgeš bealde fealttas gos áiggut ohcat báikenama .
3 .	3 .
Trykk No , velg Norsk samisk .	Deaddil No , vállje davvisámegiela .
Bruk det virtuelle tastaturet til å skrive det samiske navnet og lukk det virtuelle tastaturet .	Geavat dan virtuála boallobeavddi čállit sámi namaid ja govčča dan virtuála boallobeavddi .
4 .	4 .
Nå er stedsnavnet du søker på skrevet i feltet der du søker ett stedsnavn .	Dál lea báikenamma maid ohcet čállojuvvon feltii gokko ohcet báikenama .
Trykk søk .	Deaddil oza .
Det er også mulighet å skrive kun en del av navnet .	Vejolaš lea maiddái čállit dušše oasi namas .
Mulighetene er mange , det er bare å prøve dette ut .	Vejolašvuođat leat máŋga , ferte dušše geahččaladdat .
Samisk navnekonsulenttjeneste anser denne nyheten som et stort løft for samiske stedsnavn .	Sámi báikenammakonsuleantta mielas álkiduhttá dát ođas hui ollu sámi báikenamaid geavaheami .
Systemet med virtuelt tastatur kan oppfattes som vanskelig , men dette er en bra begynnelse for å kunne søke etter samiske stedsnavn på kart på internett .	Virtuála boallobeavdevuogádat sáhttá orrut váttis , muhto dat lea buorre álgu dasa ahte beassat ohcat sámi báikenamaid kárttas interneahta bokte .
Sametinget ber Norge å hjelpe Mapuchene i Chile .	Sámediggi bivdá Norgga veahkehit Mapuche álbmoga Chiles
Sametinget ber utviklingsminister Erik Solheim om å hjelpe Mapucheindianerne i Chile etter jordskjelvet i februar 2010. - Vi håper at Norge vil bidra slik at mapucheindianerne kan få gjennoppbygget sine bosteder og settes i stand til å gjenoppta sitt næringsliv i det katastroferammede området , sier sametingspresident Egil Olli	Sámediggi bivdá ovddidanministara Erik Solheima veahkehit Mapucheindiánaid Chiles maŋŋá eanadoarggástusa guovvamánus 2010. - Mii sávvat ahte Norga sáhttá veahkehit nu ahte Mapucheindiánat fas sáhttet hukset visttiideaset ja joatkit ealáhusaineaset dan guovllus gosa roassu deaividii , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sametinget ber Norge å hjelpe Mapuchene i Chile Johan Mathis Gaup	Maŋimustá rievdaduvvon 29.03.2010 Johan Mathis Gaup
Mapucheorganisasjoner i Chile ber Sametinget om hjelp etter ødeleggelsene forårsaket av jordskjelvet og tsunamien som rammet Chile 17. februar i år .	Mapucheorganisašuvnnat Chiles bivdet Sámedikki veahkehit maŋŋá daid billistemiid Chiles , maid eanadoarggástus ja tsunami bárru mielddisetbukte guovvamánu 17. b. dán jagi .
Ber Norge å hjelpe Sametinget har mangelfull informasjon om skadeomfanget , men Sametinget oppfatter det slik at spesielt de som bor ved kysten og som tradisjonelt livnærer seg gjennom fiskeri og algehøsting er meget hardt rammet .	Bivdá Norgga veahkehit Sámedikkis leat váilevaš dieđut vahágiid sturrodaga birra , muhto Sámediggi ádde dan nu ahte ledje erenoamážit sii , geat ásset rittuin ja geat árbevirolaččat ellet guolástemiin ja čogget debbuid , geaidda roassu čuozai garrasepmosit .
Store deler av landsbyer ved kysten er ødelagt først av selve jordskjelvet og deretter av tsunamien .	Riddogiliid stuorra oasit billašuvve vuos eanadoarggástusa ja dasto tsunami geažil .
Mange har mistet eller fått store skader på sine fiskebåter og utstyr .	Ollugat leat massán iežaset bivdofatnasiid ja bivdosiid dahje dat leat oalát billašuvvan .
De ønsker hjelp til å skaffe seg redskaper og utstyr for å kunne reparere det som er mulig å reparere og å bygge nytt til erstatning for moloer , kaier og hus som er gått tapt , skriver Sametinget i et brev til utviklingsminister Erik Solheim .	Sii háliidit veahki fas háhkat bivdosiid ja reaidduid vai besset divvut dan mii lea divvumis ja hukset ođđa bárrobuođuid , rukkuid ja visttiid mat leat billašuvvan , čállá Sámediggi reivves olgoriikaministarii Erik Solheim:ii .
Mapuche Mapuche er en fellesbetegnelse på mange ulike grupper indianere hvorav de fleste hører hjemme i Chile , men de bor også i Argentina .	Mapuche Mapuche lea máŋgga sierranas indiánajoavkku oktasaš namahus ja eatnašat ásset Chiles , muhto muhtumat ásset maiddái Argentinas .
De indianere som lever av havet og bebor områdene fra Concepcion , nær episentret for jordskjelvet , og sørover mot Puerto Montt kaller seg " lafquenches " .	Dat indiánat mat ellet mearraealáhusain ja ásset guovlluin Concepcion rájes , eanadoarggástusa epi-guovddáža lahka , ja máttás guvlui Puerto Montt rádjai , gohčodit iežaset " lafquenches " .
Frykter tap av områder Mapuchene er det urfolk i Sør-Amerika som lengst greide å motstå kolonisering av sine tradisjonelle områder .	Ballet massimis guovlluid Mapuchet lea dat Mátta-Amerihká álgoálbmot , geat guhkimusat nagodedje vuosttaldit iežaset árbevirolaš guovlluid koloniserema .
Deres motstand mot å oppgi sine områder og oppgivelse av sin særegne kultur har under vekslende regjeringer ført til liten positiv støtte fra sentrale myndigheter .	Sin vuosteháhku dan vuostá ahte addimis eret sin guovlluid ja heaittiheamis sin erenoamáš kultuvrra lea molsašuddi ráđđehusaid stivrejumi vuolde dagahan ahte eiseválddit eai leat sin dorjon positiivvalaččat .
De frykter nå at jordskjelvkatastrofen har gjort de ytterligere sårbar og at myndighetene vil kunne benytte anledningen til å gjennomføre tiltak som medfører beslag av områder og ressurser som hittil har vært grunnlag for deres tradisjonelle tilværelse .	Sii ballet dál ahte eanadoarggástusroassu lea buvttihan sin ain rašit dillái ja ahte eiseválddit sáhttet geavahit liibba čađahit doaibmabijuid mat mielddisetbuktet ahte sis váldojuvvojit eret dat guovllut ja resurssat mat leat leamaš sin árbevirolaš eallima vuođđu .
Skal besøke Chile Sametingspresident Egil Olli er invitert til å delta i stortingspresident Dag Terje Andersens delegasjon som skal besøke Chile 17. - 21. april .	Áigu galledit Chile Sámediggepresideanta Egil Olli lea bovdejuvvon searvat stuorradiggepresideantta Dag Terje Andersena sáttagoddái , mii áigu galledit Chile cuoŋománu 17.-21. b. .
Det er usikkert om delegasjonen blir å besøke de mest rammede områder nær Concepcion .	Ii leat sihkar sáttagoddi galleda eanemusat billašuvvan guovlluid lahka Concepcion .
Grunnen er at vegnettet og annen infrastruktur er sterkt ødelagt , men det ville være tilfredsstillende å kunne kommunisere støtte og løfte om noe bistand , sier sametingspresident Egil Olli .	Sivvan lea go geainnut ja eará infrastruktuvra leat garrasit vahágahttojuvvon , muhto livččii vuogas dieđihit doarjaga ja lohpidit muhtun lágan veahki , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
10 millioner til Chile Sametinget er kjent med at Norge allerede har gitt 10 mill. kroner til humanitær bistand , hvorav halvparten disponeres av Chiles Røde kors .	10 miljon ruvnno Chile:ii Sámediggi diehtá ahte Norga lea juo addán 10 miljon ruvnno humaniteara veahkkin , mas beali hálddaša Chile Rukses ruossa .
I følge den informasjon vi har mottatt er det kommet fram noe nødhjelp også til disse områdene , men lederne for indianerne i området skal ha reservert seg mot å ta imot en type midlertidige brakker ( medias aguas ) fordi disse ikke er egnet for klimaet i området og fordi de mener det haster å komme tilbake til de tradisjonelle bostedene ved kysten .	Dieđuid vuođul maid mii leat ožžon , lea muhtun oassi heahteveahkis joavdan dáid guovlluide , muhto guovllu indiánaid jođiheaddjit galget leat biehttalan vuostáiváldimis muhtun lágan gaskaboddasaš bráhkáid ( medias aguas ) dannego dat eai leat dohkálaččat guovllu dálkkádaga geažil ja dannego sii oaivvildit ahte lea hoahppu beassat ruovttoluotta iežaset árbevirolaš ássanguovlluide rittus .
Sametinget vil etter hvert søke å oppnå kontakter i området og bedre informasjon om situasjonen .	Háliidit oktavuođa Sámediggi áigu oččodit oktavuođa guovlluin ja buoridit diehtojuohkima dilálašvuođa birra .
- Vi håper at norske myndigheter vil bidra slik at mapucheindianerne kan få gjennoppbygget sine bosteder og settes i stand til å gjenoppta sitt næringsliv i det katastroferammede området , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mii sávvat ahte norgga eiseválddit veahkehit nu ahte mapucheindiánat fas besset hukset ássanguovlluideaset ja fas doaimmahišgoahtit ealáhusaideaset dan guovllus gosa roassu deaividii , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Bistand til Mapucheindianerne	Bivdá Norgga veahkehit
Velkommen til " nye " Sametinget.no	Bures boahtin " ođđa " Sámediggi.no:i
Som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny hjemmeside for Sametinget har vi nå gitt siden et lite designløft .	Mii leat dál veaháš geamppasmahttán Sámedikki ruovttosiiddu design a , mii lea oassi min ođđa ruovttusiiddu ráhkadanbarggus .
For øyeblikket har siden de samme funksjonene som tidligere , men vi regner med at en flunkende ny portal vil være operativ i løpet av året .	Juste dál doaibmá siidu nugo ovdalge , muhto mii jáhkkit ahte áibbas ođđa uskkádat lea doaimmas oktii dán jagi .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.04.2010
Vi vil utvikle den nye siden i samarbeid med våre brukere , derfor ønsker vi at dere kommer med innspill til denne betasiden .	Mii áigut ovddidit ođđa siiddu ovttasráđiid min geavaheddjiiguin , ja danne háliidit mii ahte dii buvttášeiddet rávvagiid dán geahččalansiidui .
Hvilken informasjon vil dere finne på sametinget.no ?	Makkár dieđuid sávvabehtet gávdnat sámediggi.no:s ?
Hvilke funksjoner ønsker dere ?	Mainna lágiin siidu galggašii doaibmat ?
Har dere noen innspill på tekniske løsninger , brukervennlighet , design og så videre ?	Mainna lágiin sáhtášeimmet álkiduhttit geavaheami , buoridit teknihkalaš čovdosiid , designa ja nu ain ?
Vi tar imot alle tilbakemeldinger med stor takknemlighet så send oss gjerne en e-post til info@samediggi.no .	Mii leat hui giitevaččat buot árvalusaid ovddas maid oažžut nu ahte sáddes daid áinnas dán e-poasta čujuhussii info@samediggi.no .
60 studiepoeng med samisk i fagkretsen kan gi 60 000 kroner	Jos válddát 60 oahppočuoggá sámegielas , de sáhttá dat addit dutnje 60 000 ruvnnu
- Bli førskolelærer eller grunnskolelærer !	- Šatta ovdaskuvlaoahpaheaddjin dahje vuođđoskuvlaoahpaheaddjin !
Du har en uke på deg til å skrive søknaden - og få muligheten til å starte på en utdanning som garantert vil gi deg en fantastisk flott og givende jobb i framtida .	Dus lea vahkku áigi čállit ohcama - ja oažžut vejolašvuođa álgit ohppui mii dáhkida dutnje erenoamáš buori ja mávssolaš barggu boahtteáiggis .
Oppfordringen kommer fra medlem i sametingsrådet Marianne Balto .	Dán hástalusa addá sámediggeráđi lahttu Marianne Balto .
Søknadsfristen for høyere utdanning går ut 15. april .	Ohcanáigemearri alit ohppui lea cuoŋománu 15. b.
Sametinget har egne stipend spesielt for deg dersom du velger førskole- eller grunnskolelærerstudier med samisk i fagkretsen .	Sámedikkis leat sierra stipeanddat erenoamážit dutnje jos válljet ovdaskuvla- dahje vuođđoskuvla ­oahpaheaddji oahpu sámegielain .
Det er mulig å få inntil 30 000 kroner for studier mellom 30 og 60 studiepoeng , og inntil 60 000 kroner for studier på 60 eller flere studiepoeng .	Don sáhtát oažžut gitta 30 000 ru rádjai oahpu ovddas mii addá gaskal 30 ja 60 oahppočuoggá , ja gitta 60 000 ru rádjai oahpus mii addá 60 oahppočuoggá dahje eanet .
- Enten du velger å utdanne deg til førskolelærer eller lærer vil du være en viktig ressurs i arbeidet med å videreføre samisk språk og kultur , sier rådsmedlem Balto .	- Vállježat dal šaddat ovdaskuvlaoahpaheaddjin dahje oahpaheaddjin , de leat deaŧalaš resursa sámi giella ja kultuvra ovddidanbarggus , dadjá ráđđelahttu Balto .
Sámi allaskuvla er en av høgskolene som i høst tilbyr utdanning innen drømmejobben .	Sámi allaskuvla lea okta dain allaskuvllain mii čavčča rájes fállá oahpu gollevirggis .
Sámi allaskuvla er den eneste høgskolen i Norge der du kan få denne utdanningen på samisk .	Sámi allaskuvla lea áidna allaskuvla Norggas gos oahpahus lea sámegillii .
Her har du en unik mulighet til å ta samisk grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn og samisk førskolelærerutdanning .	Doppe lea dus erenoamáš vejolašvuohta váldit sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu 1. - 7. cehkiin ja sámi ovdaskuvlaoahpu .
Lånekassen har dessuten fra 2010 en ny ordning for sletting av gjeld på inntil kr. 50 000 dersom du tar 60 studiepoeng i samisk språk som del av lærerutdanningen .	Stáhta loatnakássas lea dasto jagi 2010 rájes ođđa loatnasihkkunortnet gitta 50 000 ru rádjai jos válddát 60 oahppočuoggá sámegielas oassin oahpaheaddjioahpus .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 25.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.06.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Link	Liŋka
GNIST !	GNIST !
Sametingets stipend for høyere utdanning	Sámedikki stipeandaortnegat alit oahpu várás
Samisk høgskole : lærer og førskolelærerutdanning	Sámi allaskuvla : oahput 2010 čavčča
Statens lånekasse for utdanning : sletting av gjeld	Stáhta loatnakássa ođđa loatnasihkkunortnet
Til Sør-Amerika for å lære	Lulli-Amerihkkái oahppat
Sametingspresident Egil Olli vil i perioden 9. - 21. april besøke Sør-Amerika sammen med Stortingspresident Dag Terje Andersen .	Sámediggepresideanta Egil Olli gallede Lulli-Amerihká ovttas Stuorradiggepresideanttain Dag Terje Andersen:in áigodagas cuoŋománu 9. - 21 .
I Brasil vil delegasjonen blant annet besøke Xingu indianerterritorium .	Sáttagoddi galleda Brasilas earret eará Xingu indiánaid guovllu .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 09.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.04.2010
- Vi reiser for å lære om hvilke utfordringer andre urfolk møter i sin hverdag Johan Mathis Gaup	- Mii vuolgit oahppat guđe hástalusaid eará álgoálbmogat fertejit dustet iežaset árgabeaivvis , Johan Mathis Gaup
Under besøket til indianerterritoriet Xingu vil Sametingspresident Egil Olli og Stortingspresident Dag Terje Andersen bli orientert om aktuelle problemstillinger knyttet til avskoging , klima og urfolkenes rolle i bevaring av regnskog .	Indiánaguovllus Xingus oažžuba Sámediggepresideanta Egil Olli ja Stuorradiggepresideanta Dag Terje Andersen áigeguovdilis dieđuid vuovddehuhttima birra , dálkkádaga birra ja álgoálbmogiid rolla birra arvevuvddiid suodjaleami oktavuođas .
- Vår agenda med reisen til Xingu er å se på de aktuelle forholdene i indianerterritoriet .	- Min áigumuš Xingu-mátkkiin lea geahčadit guoskevaš diliid indiánaguovllus .
Det er nå snakk om at et norsk selskap skal bygge vannkraftverk i området som er offisielt erklært indianerterritorium .	Dál lea sáhka das ahte Norgga fitnodat áigu hukset čáhcefápmorusttega guvlui mii virggálaččat lea julggaštuvvon indiánaguovlun .
Vi stiller oss spørsmålet om hva et slikt selskap har å gjøre i området som i bunn og grunn er fredet for industriell utnyttelse .	Mii eahpidit lea go dákkár fitnodagas miige dahkamušaid dakkár guovllus mii duohtavuođas lea ráfáiduhttojuvvon industriijaávkkástallama vuostá .
Vi er videre opptatt av i hvilken grad SN Power vil ta hensyn til urfolk i området , sier sametingspresident Egil Olli .	Midjiide lea viidáseappot deaŧalaš diehtit man muddui SN Power atná deastta guovllu álgoálbmogiin , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Møter menneskerettighetskomite	Deaivvada olmmošvuoigatvuođalávdegottiin
Etter besøket i Xingu skal Sametingspresidenten , sammen med seniorrådgiver Leif A. Dunfjell i møte med Brasils Human Rights and Minorities Committee , mens stortingspresidenten skal møte landets Mining and Energy Committee .	Maŋŋá Xingu-mátkki doallá sámediggepresideanta , ovttas seniorráđđeaddiin Leif A. Dunfjell:in , čoahkkima Brasils Human Rights and Minorities Committee:in , ja stuorradiggepresideanta fas deaivvada riikka Mining and Energy Committee:in .
I møtet med Human Rights and Minorities Committee vil delegasjonen fra Sametinget blant annet trekke fram konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Stortinget , samt Norges rapport til FN i sammenheng med ILO-konvensjonen.For å lære	Čoahkkimis Human Rights and Minorities Committee:in váldá Sámedikki sáttagoddi ovdan Sámedikki ja Stuorradikki gaskasaš konsultašuvdnašiehtadusa , ja Norgga raportta ONii ILO-konvenšuvnna oktavuođas . Vuolgit oahppat
- Vi reiser til Sør-Amerika for å lære om hvilke utfordringer andre urfolk møter i sin hverdag , men vi vil også benytte anledningen til å orientere om vår situasjon og om hva vi har oppnådd , presiserer Egil Olli .	- Mii vuolgit Lulli-Amerihkkái oahppat guđe hástalusaid eará álgoálbmogat fertejit dustet iežaset árgabeaivvis , muhto mii áigut maid geavahit vuogasvuođa čilget iežamet dili birra ja dan birra maid mii leat juksan , aiddostahttá Egil Olli .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Samisk innhold i grunnskoleopplæringene fra høsten 2010	Sámi sisdoallu vuođđoskuvllain jagi 2010 čavčča rájes
Alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal ha kunnskaper om samene .	Nationála vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpus galget buot studeanttat oahppat sámiid birra .
Det er Sametinget og Kunnskapsdepartementet blitt enige om .	Dan leat Sámediggi ja Máhttodepartemeanta soahpan .
- Vi er kjempe fornøyd , sier rådsmedlem Marianne Balto	- Mii leat duđavaččat , lohká Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 14.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.04.2010
Alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal ha kunnskaper om samene Jan Roger Østby	Buot vuođđoskuvlaoahpaheaddji studeanttat galget oahppat sámiid birra Jan Roger Østby
Sametingsrådets medlem Marianne Balto er svært fornøyd med at alle studentene i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal ha kunnskaper om samene som urfolk .	Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto lea hui duhtavaš go buot studeanttat vuođđoskuvla ­oahpaheaddjioahpus galget oahppat sámiid birra go dat leat álgoálbmot .
Balto er også fornøyd med at rammeplanen for samisk grunnskolelærerutdanning gjøres gjeldende for alle universiteter og høyskoler .	Balto lea maiddái movtta go sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu rámmaplána galgá gustogoahtit buot universitehtaide ja allaskuvllaide .
I dag gis samisk grunnskolelærerutdanning ved Samisk høyskole , men det er ingenting i veien for at andre kan gi slik utdanning på samisk .	Dál lea vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahppu Sámi allaskuvllas , muhto mihkkege ii galggašii hehttet earáid fállamis dákkár oahpu sámegillii .
For at samiske studenter fra Norden kan ta sin samiske grunnskolelærerutdanning i Norge er det gitt åpning for at de fritas fra obligatorisk norsk .	Vai sámi studeanttat davviriikkain galget sáhttit váldit sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu Norggas , de lea sis vejolašvuohta luvvejuvvot eret bákkolaš dárogielas .
- Jeg er svært fornøyd med at retningslinjene for fagene nå har en tydelig samisk profil .	- Mun lean hui duhtavaš go fágaid njuolggadusain dál lea čielga sámi profiila .
Fremtidens lærere skal blant annet kjenne til samiske mattradisjoner sier Balto .	Boahtteáiggi oahpaheaddjit galget earret eará oahppat sámi borramušdábiid birra , dadjá Balto .
Samarbeidet med Kunnskapsdepartementet i arbeidet med ny lærerutdanning har vært godt , sier Balto til slutt .	Ovttasbargu Máhttodepartemeanttain barggus ođđa oahpaheaddjioahpuin lea leamaš buorre , dadjá Balto loahpas .
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Lykketreff at FNs spesialrapportør besøker Sápmi nå	Lihkku go ON erenoamášdieđiheaddji galleda Sámi juste dál
- Det er et lykketreff at Sápmi får besøk av FNs spesialrapportør akkurat nå , når vi er inne i en kritisk fase av konsultasjonene mellom Sametinget og departementet , sier medlem i Samisk Parlamentarisk råd Gunn-Britt Retter .	- Mis lea lihkku go ON erenoamášdieđiheaddji galleda Sámi juste dál , go konsultašuvnnat Sámedikki ja departemeantta gaskka leat kritihkalaš muttus , dadjá Sámi Parlamentáralaš ráđi lahttu Gunn-Britt Retter .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 25.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.06.2010
Om de sjøsamiske rettighetene ikke anerkjennes nå når kystfiskeutvalgets innstilling legger så godt til rette for det , så vil det neste skrittet være å ta saken opp på den internasjonale arenaen .	Jos mearrasámi vuoigatvuođat dál eai dohkkehuvvo go riddoguolástuslávdegotti árvalus nu bures lea láhčán diliid dasa , de lea boahtte lávki váldit ášši ovdan riikkaidgaskasaš arenas .
Den sjøsamiske kulturen er en kultur med linjer tusener av år tilbake i historien som står på spill og vi mener at norske myndigheter har et ansvar for å sikre dens framtid .	Mearrasámi kultuvrras leat mearkkat duhát jagiid maŋosguvlui historjjás ja dat kultuvra sáhttá fargga hávkat , ja mii oaivvildit ahte Norgga eiseválddiin lea ovddasvástádus sihkkarastit dan boahtteáiggi .
Forslagene fra Smith-utvalget må iverksettes snarest mulig fordi de har avgjørende betydning for den sjøsamiske kulturen og øvrige fiskerisamfunn , også utenfor Finnmark .	Smith-lávdegotti evttohusat fertejit čađahuvvot nu johtilit go vejolaš danne go dain lea mearrideaddji mearkkašupmi mearrasámi kultuvrii ja muđui guolástusaide , maiddái Finnmárkku olggobealde .
Vi registrerer at kystfiskeutvalgets innstilling har bred støtte langs kysten av Finnmark , avslutter Gunn-Britt Retter .	Mii vuohttit ahte Finnmárkkus miehtá rittu lea viiddis doarjja Riddoguolástuslávdegotti árvalussii , loahpaha Gunn-Britt Retter .
Gunn-Britt Retter holdt talen på engelsk .	Sáhkavuorru man Gunn-Britt Retter doalái lea eŋgelasgillii .
* Medlem i samisk parlamentarisk råd Gunn-Britt Retter	Sámi Parlamentarálaš ráđi lahttu Gunn-Britt Retter
Telefon / Mobil	Telefovdna / Mobiila
E-post	E-poasta
+47 994 90 344	+47 994 90 344
gunn.britt.retter@samediggi.no	gunn.britt.retter@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
FNs spesialrapportør besøker Sápmi	Konsultašuvnnat leat álggahuvvon
Konsultasjonene er i gang	ON erenoamášdieđiheaddji galleda Sámi
PRM : James Anaya utnevnt som FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og fundamentale friheter	PRD : James Anaya nammaduvvon ON erenoamášdieđiheaddjin eamiálbmot vuoigatvuođaid ja vuođđo vuoigatvuođaid ektui
Filer	Fiillat
Tale som Retter la frem for James Anaya	Sáhkavuorru man Retter doalái James Anayai .
Ekstrabevilgning til Østsamisk museum	Lassejuolludus Nuortasámi museii
Sametingsrådet gir Østsamisk museum i Neiden 300 000 kroner til utstillingsarbeidet ved museet .	Sámediggeráđđi juolluda Njávdáma Nuortasámi museii 300 000 ruvnno musea čájáhusbargui .
Med bevilgningen ønsker Sametingsrådet at museet skal ha trygge økonomiske rammer for arbeidet med basisutstillingen fram mot åpningen .	Dáinna juolludusain heliida Sámediggeráđđi addit museii oadjebas ekonomalaš rámmaid bargui vuođđočájáhusain ovdal rahpama .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 15.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 15.04.2010
Østsamisk museum er samisk tusenårssted og skal åpnes offisielt til høsten .	Nuortasámi musea lea sámi duhátjagibáiki ja galgá rahppojuvvot virggálaččat čakčii .
Sametingsrådets ekstrabevilgning er ment som en hjelpende hånd til museet som har overkommet mange hinder av praktisk og økonomisk art.	Sámediggeráđi lassejuolludus lea jurddašuvvon veahkkin museii , mii lea vuoitán ollu geavatlaš ja ekonomalaš eastagiid badjel .
Rådsmedlem Vibeke Larsen understreker likevel at det i prinsippet er Kulturdepartementets finansielle ansvar at basisutstillingen er klar til den offisielle åpningen .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen deattuha dattetge ahte prinsihpalaččat lea Kulturdepartemeanttas ruđalaš ovddasvástádus das ahte vuođđočájáhus lea válmmas virggálaš rahpamii .
- Basisutstillingen er en del av bygget .	- Vuođđočájáhus lea oassi visttis .
Dermed er det Kulturdepartementet sitt finansielle ansvar at denne er klar til åpningen av Østsamisk museum .	Nappo lea ge Kulturdepartemeantta ruđalaš ovddasvástádus ahte dat lea válmmas Nuortasámi musea rahpamii .
Forsinkelser i byggeprosessen har imidlertid ført til høyere kostnader i arbeidet med basisutstillingen .	Huksenproseassa maŋŋoneapmi lea mielddisbuktá lassi goluid vuođđočájáhusbargui .
Og for å unngå ytterligere forsinkelser går sametingsrådet inn med en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til museet .	Ja amaset maŋŋonit ain eanet , de addá sámediggeráđđi 300 000 ruvdnosaš lassejuolludusa museii .
- Med bevilgningen kan Østsamisk museums blant annet fortsatt ha en prosjektstilling knyttet til arbeidet med basisutstillingen , avslutter Larsen .	- Dáinna juolludusain sáhttá Nuortasámi museas ain leat earret eará prošeaktavirgi vuođđočájáhusbarggus , loahpaha Larsen .
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Vil ha eget overvåkningsorgan	Hálidát sierra vákšunorgána
- Vi ønsker at de nordiske land setter i gang tiltak , om så en egen tiltaksplan i forbindelse med gjennomføringen av FNs Urfolksdeklarasjon , sier visepresident i norske sametinget og medlem av Samisk Parlamentarisk Råd Láila Susanne Vars .	- Háliidit ahte davviriikat bidjet doaibmabijuid johtui , vaikko sierra doaibmaplána ON : a Eamiálbmotjulggáštusá Davviriikalaš čađaheami ektui , dadjá várrepresideantta ja lahttu Sámi Parlamentáralaš ráđis Láila Susanne Vars .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 16.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 16.04.2010
Til spørsmålet fra FNs spesialrapportør James Anaya om hvilke behov samene har i forhold til global overvåking og gjennomføringen av menneskerettigheter , svarte visepresidenten i det norske Sametinget at det er behov for et eget nordisk selvstendig overvåkingsorgan i forhold til samenes menneskerettigheter .	ON-a Earenoamášdieđiheaddji James Anaya jearaldahkii makkár dárbbut sámiin leat máilmmiviidosaš olmmošvuoigatvuođaid bearráigehččosa ja čađaheami hárrái , vástidii Norgga Sámedikki várrepresideantta ahte lea dárbu sierra davviriikkalaš , iešheanálaš bearráigeahččanorgánii sámiid olmmošvuoigatvuođaid ektui .
- Dersom vi hadde et eget overvåkingsorgan som kontrollerte spesielt hvordan FNs Urfolksdeklarasjon ble gjennomført , da ville det ha lettet mye av sametingenes arbeidsbyrde ved rapportering om de tre landenes menneskerettighetspolitikk på forskjellige samfunnsområder til alle FN organene , sier Vars .	- Jus mis livččii sierra vákšunorgána mii bearráigeahčašii earenoamážit movt ON-a Eamiálbmot julggaštusa čađaheami , de geahpedivččii dát olu dan noađi mii Sámedikkiin lea go mii galgat ieš guđet ON-orgánaide juohkit dieđuid ieš guđet servodatsurggiin golmma riika olmmošvuoigatvuođapolitihka birra , dadjá Vars .
- Vi er meget takknemlige for at FNs Spesialrapportør hadde klare oppfordringer til de nordiske landenes regjeringer , og fordi han minnet oss på at de nordiske landene burde være forbilder når det gjelder urfolksrettigheter , sier Láila Susanne Vars .	Mii leat hui giitevaččat go ON-a Earenoamášdieđiheaddjis ledje čielga ávžžuhusat davviriikkaid ráđđehusaide , ja go muittuhii midjiide ahte davviriikat berrejit leat bálggesčuovgit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ektui , dadjá Láila Susanne Vars .
- Dersom FNs menneskerettighetsmål skal kunne realiseres i de nordiske landene , burde vi ha et eget organ som overvåker de nordiske landenes samepolitikk , sier Sametingets visepresident .	- Jus ON-a olmmošvuoigatvuođa áigumušat galget ollašuvvot davviriikkain , de dárbbašit mii sierra orgána mii vákšu davviriikkaid sámepolitihka , dadjá Sámedikki várrepresideantta .
Spesialrapportøren utfordret regjeringene i de nordiske landene til å styrke sitt politiske engasjement i forbindelse med realiseringen og oppfølgingen av FNs Urfolksdeklarasjon .	Earenoamášdieđiheaddji hástalii davviriikkalaš ráđđehusaid nannet iežaset politihkalaš áŋgiruššama ON-a Eamiálbmotjulggaštusa riikadási čađaheapmái ja čuovvoleapmái .
Talen er vedlagt ( er på engelsk ) .	Sáhkavuorru lea mielddusin eŋgelasgillii .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
FNs spesialrapportør besøker Sápmi	ON erenoamášdieđiheaddji galleda Sámi
Filer	Fiillat
Talen som Láilá Susanne Vars holdt ( er på engelsk )	Sáhkavuorru man Láilá Susanne Vars doalái
Utsettelse av studietur om innlandsfiske i Finland	Oahppomátkki maŋideapmi sáivaguolásteami birra Suomas
Sametinget må utsette studieturen til høsten 2010	Sámediggi ferte maŋidit oahppomátkki Supmii
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2010
Den planlagte studieturen må utsettes da våre samarbeidspartnere ikke har kapasitet til å organisere turen .	Sámediggi lea ferten maŋidit oahppomátkki go min ovttasbargoguimmiin ii leat dilli organiseret mátkki .
Mer informasjon om studieturen kommer til sommeren .	Eanet dieđut studiemátkki birra bohtet geassit .
Kontaktperson : Rådgiver Solveig Ballo ( tlf. 78 95 99 03 ) eller seniorrådgiver John Osvald Grønmo ( tlf. 78 47 41 86 )	Gulahallanolmmoš : Ráđđeaddi Solveig Ballo ( tlf. 78 95 99 03 ) dahje seniorráđđeaddi John Osvald Grønmo ( tlf. 78 47 41 86 )
Retten til land og vann i samiske områder sør for Finnmark	Vuoigatvuohta eatnamiidda ja čáziide sámi guovlluin Finnmárkku máttabealde
På bakgrunn av to rapporter framlagt av Samerettsutvalget II , om den nye sameretten og samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms , skal Regjeringen konsultere Sametinget .	Guovtti raportta vuođul , maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti II lea ovddidan ođđa sámevuoigatvuođa birra ja sámi resursageavaheami ja riektedili birra Hedemárkku rájes Romssa fylkka rádjai , lea Ráđđehus bovden Sámedikki konsultašuvnnaide .
Sametinget har avholdt en rekke folkemøter for å høre på folkes innspill i forkant av konsultasjonene .	Vuosttaš konsultašuvnnat galget čađahuvvot giđa mielde ja Sámediggi lea ovdal konsultašuvnnaid doallan máŋga álbmotčoahkkima gullan dihtii olbmuid oainnuid .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 26.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.04.2010
Egil Olli Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Bakgrunn for Samerettsutvalget II	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II duogáš
Samene har gjennom flere hundre år vært den svake og tapende part i konflikter om landområder og naturressurser .	Sápmelaččat leat máŋga čuođi jagi leamaš geahnohet ja vuoittahalli bealli dain riidduin mat leat leamaš eatnamiid ja luondduriggodagaid alde .
Innskrenkingen av samenes ressursgrunnlag tiltok i siste del av 1800-tallet og utover 1900-tallet både gjennom lovgiving og domsavsigelser .	Sápmelaččaid resursavuođđu gáržugođii loahpageahčen 1800-logu ja 1900-logu rájes maiddái lágaid ja duopmocealkagiid bokte .
Samerettsutvalget ble første gang oppnevnt av Regjeringen i oktober 1980 og den direkte foranledningen til oppnevningen av Samerettsutvalget var konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget .	Ráđđehus nammadii Sámi vuoigatvuođalávdegotti vuosttaš geardde golggotmánus 1980 ja njuolggo duogáš Sámi vuoigatvuođalávdegotti nammadeapmái lei riidu Álttá-Guovdogeainčázádaga buođđunplána oktavuođas .
Denne konflikten synliggjorde den historiske uretten staten har begått overfor samene når det gjelder rettighetene til land og naturressurser .	Dát riidu čalmmustuhtii dan vearrivuođa maid stáhta lea dagahan sápmelaččaide eana- ja luondduriggodatvuoigatvuođaid oktavuođas .
På bakgrunn av utviklingen av folkeretten , sameretten og samepolitikken ble Samerettsutvalget gjenoppnevnt 1. juni 2001 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui fas geassemánu 1. b. 2001 álbmotrievtti , sámerievtti ja sámepolitihka ovdáneami vuođul .
Utvalgets mandat var blant annet å :	Lávdegotti váldái gullet earret eará :
Utrede samenes rettslige stilling til disponering og bruk av land og vann i samiske områder utenfor Finnmark der det legges vekt på den internasjonale rettsutviklingen og at det fremmes forslag som ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser .	Čielggadit sápmelaččaid rievttálaš vuoigatvuođa hálddašit ja geavahit eatnamiid ja čáziid sámi guovlluin Finnmárkku máttabealde , mas riikkaidgaskasaš riekteovdáneapmi deattuhuvvo ja dat ahte ovddiduvvon evttohusat eai rihko Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid .
Fremme forslag til hvordan samene kan sikres muligheter til å utnytte naturressursene i sine områder og hvor hensynet til bevaring av samisk kultur står sentralt , samtidig som den ikke-samiske befolkningens interesser anerkjennes .	Ovddidit evttohusaid dasa mo sápmelaččaide sáhttet sihkkarastojuvvot vejolašvuođat ávkkástallat iežaset guovlluid luondduriggodagaiguin ja mas deasta sámi kultuvrra gáhttemii lea guovddážis , seammás go dohkkehuvvojit daid álbmogiid beroštusat , mat eai leat sámi álbmogat .
Særlig å vurdere reindriftens arealbruk og rettigheter med sikte på å utvikle en bærekraftig reindrift .	Erenoamáš deaŧalaš lea árvvoštallat boazodoalu areálageavaheami ja vuoigatvuođaid dainna áigumušain ahte ovddidit ceavzilis boazodoalu .
Kartlegge ulikheter mellom forskjellige interesser med forslag til løsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom ulike bruksmåter .	Kártet iešguđet beroštusaid earuid ja evttohit čovdosiid mat sáhttet váidudit vejolaš riidduid iešguđet geavahanvugiid gaskkas .
Vurdere forslag om endringer av , eller nye forvaltningsordninger , lover og bestemmelser , herunder skal det vurderes om fjelloven bør legges til grunn .	Árvvoštallat evttohusaid rievdadit dahje evttohit ođđa hálddašanortnegiid , lágaid ja mearrádusaid , dás galgá maiddái árvvoštallojuvvot galgá go meahcceláhka biddjojuvvot vuođđun .
Utvalget bør også utrede om lokal forvaltning av grunnen og naturressursene .	Lávdegoddi berre maiddái čielggadit eatnamiid ja luondduriggodagaid báikkálaš hálddašeami .
Samerettsutvalget avga sin utredning NOU 2007:13 " Den nye sameretten " og NOU 2007:14 " Samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms " 3. desember 2007 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi geigii čielggadusas NOU 2007:13 " Den nye sameretten " ja NOU 2007:14 " Samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms " juovlamánu 3. b. 2007 .
Sametingspresident Egil Olli var til stede og hold et innlegg ved overleveringen av utredningen .	Sámediggepresideanta Egil Olli oassálasttii čielggadusa geigema oktavuhtii ja su lei maiddái sáhkavuorru .
Ved overleveringen ga han uttrykk for en forventning om at det store utredningssporet i utviklingen av sameretten og samepolitikken i Norge nå er satt .	Geigema oktavuođas son dovddahii vuordámuša dasa ahte dál lei Norgga sámerievtti ja sámepolitihka čielggadanbargu ovdáneamen rievttes guvlui .
- Utfordringen er nå å få lovfestet bestemmelser som både i prinsipp og praksis anerkjenner samiske rettigheter til å eie og bruke de aktuelle landområdene , samt delta i forvaltningen , sa president Egil Olli .	- Hástalussan lea dál oažžut dakkár mearrádusaid láhkii , mat sihke prinsihpalaččat ja geavatlaččat dohkkehit sámi vuoigatvuođaid eaiggáduššat ja geavahit guoskevaš eatnamiid , ja oassálastit hálddašeapmái , dajai presideanta Egil Olli .
Høringsfristen til Samerettsutvalgets utredning gikk ut i februar 2009 og Sametinget skal nå konsultere med Regjeringen i arbeidet videre med Samerettsutvalgets forslag .	Áigemearri ovddidit gulaskuddancealkámušaid Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadussii loahpai guovvamánus 2009 ja Sámediggi áigu dál konsulteret Ráđđehusa viidáset barggus Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusain .
Sametinget behandlet Samerettsutvalget forslag i februar 2009 .	Sámediggi meannudii Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa guovvamánus 2009 .
Vedtaket da danner grunnlaget for dette videre arbeidet .	Dat mearrádus mii dalle dahkkojuvvui , lea vuođđun dán viidáset bargui .
NOU 2007 : 13 , " Den nye sameretten " bind A.	NOU 2007 : 13 , " Den nye sameretten " bind A.
NOU 2007 : 13 , " Den nye sameretten " bind B.	NOU 2007 : 13 , " Den nye sameretten " bind B.
NOU 2007 : 14 , " Samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms " .	NOU 2007 : 14 , " Samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms " .
Samerettsutvalgets forslag	Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohus
Samerettsutvalget har foreslått tre store lovforslag .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea evttohan golbma stuorra láhkaevttohusa .
Disse er :	Dat leat :
Kartleggingslovgiving - identifisering av individuelle eier- og bruksrettigheter .	Kártenláhkaaddin - dovdát ovttaskasaid eaiggáduššan- ja geavahanvuoigatvuođaid .
Konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving - prosedyrer for involvering av Sametinget i beslutninger som påvirker samiske forhold .	Konsultašuvdna- ja áššemeannudanláhkaaddin - vuogit dasa mo searvvahit Sámedikki daidda mearrádusaide , mat váikkuhit sámi diliid .
Styrings- og forvaltningslovgiving av grunn og naturressurser - samisk deltaking i organ som styrer og forvalter den grunn Statskog i dag forvalter eiendomsretten til .	Eatnamiid ja luondduresurssaid stivren- ja hálddašanláhkaaddin - sámi oassálastin daidda orgánaide , mat stivrejit ja hálddašit daid eatnamiid maid opmodatvuoigatvuođa Statskog dál hálddaša .
I tillegg foreslår Samerettsutvalget endringer av plan- og bygningsloven , naturvernloven , mineralloven og reindriftsloven .	Dasa lassin evttoha Sámi vuoigatvuođalávdegoddi rievdadit plána- ja huksenlága , luonddugáhttenlága , minerálalága ja boazodoallolága .
Etter dette er det kommet ny plan- og bygningsloven og ny naturmangfoldslov som tar inn over seg forslagene fra Samerettsutvalget .	Dan maŋŋá leat boahtán ođđa plána- ja huksenláhka ja ođđa luonddušláddjivuođaláhka mat doahttalit Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusaid .
Sametingets prinsipper for det videre arbeidet	S ámedikki prinsihpat viidáset bargui
Sametinget har lagt følgende prinsipper til grunn for det videre arbeidet med Samerettsutvalget .	Sámediggi lea bidjan čuovvovaš prinsihpaid vuođđun viidáset bargui Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusain .
En ny lovgiving må samlet sikre :	Ođđa láhkaaddin ferte ollislaččat sihkkarastit :
Reell anerkjennelse av samiske rettigheter .	Sámi vuoigatvuođaid duohta dohkkeheami .
En kartlegging av rettigheter som også sikrer kollektive samiske rettigheter .	Daid vuoigatvuođaid kártema , mat maiddái sihkkarastet oktasaš sámi vuoigatvuođaid .
Et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske område og som sikrer reell likhet mellom majoritet og minoritet , og mellom ulike samiske områder .	Dakkár riektegova , mii lea dásseárvosaš miehtá árbevirolaš sámi guovllu ja mii sihkkarastá duohta ovttaláhkásašvuođa majoritehta ja minoritehta gaskkas , ja iešguđet sámi guovlluid gaskkas .
Kriterier i det videre arbeidet	Eavttut viidáset bargui
Hovedkriterier ved utformingen av lover og tiltak for å sikre samenes rettigheter til land og naturressurser er folkeretten .	Váldoeaktun lágaid ja doaibmabijuid hábmema oktavuođas maiguin sihkkarastit sápmelaččaide eana- ja resursavuoigatvuođaid lea álbmotriekti .
Samerettsutvalget har foretatt en til dels omfattende drøfting av urfolksretten .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea guorahallan viehka viidát álgoálbmotrievtti .
Likevel framstår en del vurderinger og konklusjoner som ufullstendige og i noen tilfeller ikke korrekte .	Dattetge gávdnojit muhtun árvvoštallamat ja konklušuvnnat mat eai leat dievaslaččat ja muhtun oktavuođain maid boastut .
Dette gjør at noen av utvalgets forslag framstår som problematiske .	Danne leat lávdegotti evttohusa muhtun oasit váddásat .
Folkeretten utgjør rammen for de vurderinger og forslag som fremmes .	Álbmotriekti lea rámman daid árvvoštallamiidda ja evttohusaide , mat ovddiduvvojit .
Folkeretten er også instrumentet for konfliktdemping og ordnede og legitime rettsforhold .	Álbmotriekti doaibmá maiddái gaskaoapmin vuostálasvuođaid váidudeapmái ja čorgadis ja lobálaš riektediliide .
En kortfattet oppsummering av de folkerettslige rammene er følgende :	Álbmotrievttálaš rámmaid oanehis čoahkkáigeassu :
Staten er forpliktet til å verne mot inngrep som kan skade grunnleggende vilkår for samisk kultur .	Stáhta lea geatnegahttojuvvon suodjalit dakkár sisabahkkemiid vuostá , mat sáhttet vaháguhttit sámi kultuvrra vuođđoeavttuid .
o Ved vurdering av om inngrep kan skade samisk kultur skal effekten av tidligere , og planlagte inngrep trekkes inn .	o Árvvoštallama oktavuođas sáhttet go sisabahkkemat vaháguhttit sámi kultuvrra , galget ovddeš ja plánejuvvon sisabahkkemiid váikkuhusat váldojuvvot ovdan .
o Ved vurdering av tiltak som kan begrense kulturutøvelsen skal hensynet til samisk kultur vektlegges .	o Dakkár doaibmabijuid árvvoštallama oktavuođas , mat sáhttet gáržžidit kulturdoaibmama , galgá deasta sámi kultuvrii deattuhuvvot .
o Næringer må ikke være kulturspesifikke for å være vernet	o Ealáhusat eai dárbbaš leat kulturvuđot jos galget suodjaluvvot .
Staten plikter å iverksette positive særtiltak når det er nødvendig for urfolks kulturvern og utvikling .	Stáhta geatnegahttojuvvo , go lea dárbu , álggahit positiiva doaibmabijuid álgoálbmoga kultursuodjaleami ja ovdáneami dihte .
Staten er forpliktet til reelt å anerkjenne urfolks land og ressursrettigheter .	Stáhta lea geatnegahttojuvvon duohtavuođas dohkkehit álgoálbmogiid eana- ja resursavuoigatvuođaid .
o En langvarig kartleggingsprosess i områder hvor det eksisterer samiske kollektive og individuelle land- og ressursrettigheter er i seg selv ikke tilstrekkelig for en reell og praktisk anerkjennelse av eiendoms- og bruksrettigheter	o Guhkes áiggi kártenproseassa guovlluin gos leat sámi oktasaš ja ovttaskas eana- ja resursavuoigatvuođat ii leat iešalddis doarvái duohta ja geavatlaš eaiggát- ja geavahanvuoigatvuođaid dohkkeheapmái .
o Folkeretten gir et videre rom for å akseptere samisk bruk som rettighetsskapende enn norske rettsregler , dette er ikke minst tilfelle for kollektive eier- og bruksrettigheter .	o Álbmotriekti addá buoret vejolašvuođa go Norgga riekteregelat dohkkehit sámi geavahusa dakkár vuogádahkan mii duddjo vuoigatvuođaid , ná lea erenoamážit oktasaš eaiggát- ja geavahanvuoigat ­vuođaid oktavuođas .
Retten til selvbestemmelse , deltakelse og konsultasjoner er selvstendige rettigheter , fastsatt i ulike internasjonale rettsinstrumenter .	Vuoigatvuohta iešmearrideapmái , searvamii ja konsultašuvnnaide leat iehčanas vuoigatvuođat , mat leat mearriduvvon sierranas riikkaidgaskasaš riekteinstrumeanttain .
Disse rettighetene er likevel slik at det kan være glidende overganger mellom disse avhengig av hvor viktige aktuelle saker er for det samiske folk .	Dát vuoigatvuođat sáhttet dattetge leat latnalasat , sorjavaččat das man deaŧalaččat guoskevaš áššit leat sámi álbmogii .
o Samer har rett til selvbestemmelse Selvbestemmelsesretten er en kollektiv rett .	o Sápmelaččain lea iešmearridanvuoigatvuohta . Iešmearridanvuoigatvuohta lea oktasaš vuoigatvuohta .
o Samene har rett til deltakelse og konsultasjoner om sine egne prioriteringer bl. a knyttet til tradisjonelle landområder .	o Sápmelaččain lea searvan- ja konsultašuvdnavuoigatvuohta iežaset vuoruhemiid oktavuođas earret eará go lea sáhka árbevirolaš eatnamiin .
Folkemøter	Álbmotčoahkkimat
I det videre arbeidet med Samerettsutvalget II er det viktig for Sametinget å ha en bred kjennskap til situasjonen slik den er i dag , og til folkets synspunkter på framtidige løsninger .	Viidáset barggus Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohusain lea deaŧalaš ahte Sámedikkis lea viiddis máhttu dili birra nugo dat odne lea , ja ahte Sámediggi diehtá makkár oainnut olbmuin leat boahtteáiggi čovdosiid ektui .
Det er derfor arrangert en rekke folkemøter i de samiske områdene sør for Finnmark .	Danne leatge lágiduvvon álbmotčoahkkimat sámi guovlluin mátta bealde Finnmárkku .
Sametingspresident Egil Olli understreker at alle innspill som har kommet fram på folkemøtene vil bli tatt med i det videre arbeidet , og at Sametinget også kommer til å være mottakelig for innspill i etterkant av folkemøtene .	Sámedikki presideanta Egil Olli deattuha ahte buot árvalusat mat leat boahtán ovdan álbmotčoahkkimiin , váldojuvvojit mielde viidáset bargui , ja ahte Sámediggi maiddái maŋŋá álbmotčoahkkimiid lea gearggus váldit vuostá árvalusaid .
Ønsket folkets innspill .	Háliidii olbmuin rávvagiid
Vurderinger av Samerettsutvalget forslag	Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohusa árvvoštallan
Forslaget om en kartleggingslovgiving er positivt .	Evttohus kártenláhkaaddima birra lea buorre .
Forslaget om at kartleggingen bare skal skje i henhold til norsk rett og forutsetningen om at norsk rett fullt ut samsvarer med internasjonal rett er det vanskelig å slutte seg til .	Evttohussii ahte kárten galgá čađahuvvot dušše norgga rievtti ektui ja dainna eavttuin ahte norgga riekti ollásit dávistivččii riikkaidgaskasaš riektái , lea váttis guorrasit .
I loven må det klart framkommer at samenes kollektive rettigheter også skal utredes .	Lágas galgá čielgasit boahtit ovdan ahte maiddái sámiid oktasaš vuoigatvuođat galget čielggaduvvot .
Terskelen for hva som skal utredes må også være lav , og det samme gjelder for mulighetene til å ta opp igjen rettskraftige saker for domstolsbehandling .	Šielbmá das mii galgá čielggaduvvot , ferte maiddái leat vuollegaš , ja seamma guoská vejolašvuođaide fas váldit ovdan riektefámolaš áššiid duopmostuolu meannudeapmái .
Forslaget om en konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving er positivt .	Evttohus konsultašuvdna- ja áššemeannudanláhkaaddima birra lea buorre .
Konsultasjoner utgjør sammen med selvbestemmelsesretten hjørnesteinen i den internasjonale urfolksretten .	Konsultašuvnnat ovttas iešmearridanvuoigatvuođain doibmet čiehkajuolgin riikkaidgaskasaš álgoálbmotrievttis .
En egen lovgiving som gjennomfører forpliktelsene til konsultasjoner vil bidra til at både forvaltningspraksis og en rekke lover bringes i samsvar med urfolksretten .	Sierra láhkaaddin mii čađaha konsultašuvdnageatnegasvuođaid váikkuha dan ahte sihke hálddašangeavat ja ollu lágat dávistivčče álgoálbmotriektái .
Styrings- og forvaltningslovgivingen av grunn og ressurser må både prinsipielt og reelt anerkjenne samiske kollektive og individuelle land- og ressursrettigheter .	Eatnamiid ja resurssaid stivren- ja hálddašanláhkaaddin ferte sihke prinsihpalaččat ja duohtavuođas dohkkehit sámiid oktasaš ja ovttaskas eana- ja resursavuoigatvuođaid .
Det må også ivareta samenes rett til selvbestemmelse og rett til deltakelse .	Dat ferte maiddái fuolahit sápmelaččaid iešmearridanvuoigatvuođa ja searvanvuoigatvuođa .
Samerettsutvalgets flertallsforslag ( hålogalandslov / allmenningen og det ene mindretallsforslaget ( revidert Statskog ) ivaretar ikke disse hensynene .	Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlogu evttohus ( hålogalánddaláhka / allmennet ja unnitlogu nubbi evttohus ( ođastuvvon Statskog ) eai fuolat dáid beliid .
En lovgiving for styring og forvaltning over grunn der det erkjennes og anerkjennes at det eksisterer kollektive og individuelle samiske rettigheter vil både ha karakter av å være et grunneierorgan og et organ som utøver offentligrettslig myndighet på vegne av en uidentifisert masse av eiere og bruksrettshavere .	Eatnamiid stivren- ja hálddašanláhkaaddimis mas dovddastuvvo ja dohkkehuvvo ahte gávdnojit oktasaš ja ovttaskas sámi vuoigatvuođat , lea sihke eanaeaiggát hápmásaš orgána ja orgána mii čađaha almmolašrievttálaš válddi identifiserekeahtes eaiggádiid bealis ja geavahanrievtti oamasteddjiid beales .
Ved slik lovgiving må samene derfor sikres både en grunneierposisjon og selvbestemmelsesposisjon .	Dán lágan láhkaaddima bokte ferte danne sámiide sihkkarastojuvvot sihke eanaeaiggát ­posišuvdna ja iešmearridanposišuvdna .
Dette kan skje gjennom ordninger for fellesforvaltning med andre folkevalgte organ .	Dát sáhttá dahkkojuvvot oktasašhálddašanortnegiid bokte ovttas eará álbmotválljen orgánaiguin .
Link	Liŋka
artikler	Artihkkalat
Filer	Fiillat
Om Sametinget	Sámedikki birra
Sametinget er en folkevalgt forsamling for samene i Norge .	Sámediggi lea Norgga sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgána .
39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år .	39 áirasa válljejuvvojit 7 válgabiirres juohke njealját jagi .
Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge , bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk , sin kultur og sitt samfunnsliv .	Sámediggi galgá nannet sámiid politihkalaš sajádaga ja ovddidit sámiid beroštumiid Norggas , bargat dan ala ahte sámi álbmot gieđahallojuvvo ovttaárvosaččat ja vuoiggalaččat ja bargat dan ala ahte sámit sáhttet seailluhit ja ovddidit gielaset , kultuvrraset ja servodagaset .
Sametingets representanter 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sametinget / Johan Mathis Gaup
President Egil Olli Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Egil Olli Sametinget ©Johan Mathis Gaup
Sametingsrådet Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Sametinget arbeider med alle saker innenfor alle samfunnsområder som særlig berører samene , i tillegg til å gi uttalelser og være en høringsinstans for offentlige myndigheter .	Sámediggi bargá buotlágan áššiiguin iešguđet servodatsurggiin , mat gusket erenoamážit sámiide , dasa lassin ahte dat buktá cealkámušaid ja lea almmolaš eiseválddiid gulaskuddaninstánsa .
Sametinget forvalter en del av de midlene som bevilges til samiske formål over statsbudsjettet , og gjennom Sametinget har samene i Norge fått en viss myndighet innenfor kultur , språk , opplæring , kulturminnevern og næring .	Sámediggi hálddaša oasi ruđaiguin , mat juolluduvvojit sámi áššiide stáhtabušeahtas , ja Sámedikki bokte leat sámit Norggas ožžon dihto mearrideami kultuvrras , gielas , oahpahusas , kultur- ­muitosuodjalusas ja ealáhusain .
Historikk I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon .	Oanehis historjá Stuorradiggi mearridii 1978:s dulvadit Álttá-Guovd ­ageainnueanu ja hukset elfápmorusttega .
Dette førte til omfattende protester , aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold .	Das bohciidedje garra vuostálastimat , akšuvnnat ja miellačájeheamit sihke sámiid ja biraspolitihkalaš lihkadusa beales .
Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet .	Dat ahte sámit vuostálaste elfápmorusttega huksema ja gáibidedje álgoálbmotvuoigatvuođaideaset , bovttii ollu fuopmášumi sihke Norggas ja olgoriikkas .
Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte .	Eiseválddit ásahedje Sámi vuoigatvuođalávdegotti ja Sámi kulturlávdegotti , maid ulbmil lei duhtadit sámiid gáibádusaid .
Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling , " Om samenes rettstilling " , og den la grunnlaget for Stortingets vedtak i 1987 om en egen samelov og dermed opprettelsen av Sametinget .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi buvttii 1984:s vuosttas oasseárvalusas , " Sámi vuoigatvuođaid dili birra " , ja dat lei vuođđun Stuorradikki 1987 mearrádussii ahte ásahit sierra sámelága ja nu maid ásahit Sámedikki .
Det første Sametinget ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H.M. .	G. M. Gonagas Olav V rabai Sámedikki vuosttas geardde golggot ­mánu 9. b. 1989 .
Kong Olav V. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten i Sametinget .	Ole Henrik Magga , Norgga Sámiid Riikkase ­arvvis lei Sámedikki vuosttas presideanta .
Sentrale lover og konvensjoner Som urfolk og minoritet har samene rett til en særlig status i henhold til internasjonal og nasjonal rett .	Guovddáš lágat ja konvenšuvnnat Álgoálbmogin ja unnitlohkun lea sámiin vuoigatvuohta sierra sajádahkii riikkaidgaskasaš ja riikka siskkáldas rievtti vuođul .
Et viktig grunnlag for samenes rettigheter som folkegruppe er slått fast i det norske lovverket .	Deaŧalaš vuođđu sámiid vuoigatvuođaide álbmotjoavkun lea nannejuvvon Norgga lágain .
I Grunnloven § 110 A heter det : « Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Norge har også forpliktelser overfor samene Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog , sin Kultur og sit Samfundsliv . »	Vuođđolága § 110 a cealká ahte " Lea stáhta eiseválddiid ovddasvástádus láhčit dili nu ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit gielas , kultuvrras ja servvodateallimis . "
gjennom sameloven , finnmarksloven , plan- og bygningsloven , opplæringsloven , kulturminneloven og reindriftsloven , samt gjennom ratifikasjon av internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjon nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter .	Norggas leat maid geatnegasvuođat sámiid ektui sámelága , finnmárkkulága , plána- ja huksenlága , oahpa ­huslága kulturmuitolága ja boazodoallolága vuođul ja dakkár riikkaidgaskasaš soahpamušaid ratifiserema vuođul , go ILO ­konvenšuvdna 169 ja ON-konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Konsultasjoner Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem .	Konsultašuvnnat Álgoálbmogin lea sámiin vuoigatvuohta konsulterejuvvot dak ­kár áššiin , main sáhttá lea njuolgga mearkkašupmi sidjiide .
Det betyr at norske myndigheter er forpliktet , gjennom folkeretten , til å konsultere samene i saker som har betydning for det samiske samfunnet .	Dat mearkkaša ahte Norgga eiseválddit leat geatnegahttojuvvon , álbmotrievtti vuođul , konsulteret sámiid dakkár áššiin , main lea mearkkašupmi sámi servodahkii .
Det er inngått avtale mellom staten og Sametinget om hvordan konsultasjonene skal foregå .	Stáhta ja Sámediggi leat dahkan šiehtadusa das mo konsultašuvnnat galget čađahuvvot .
Konsultasjonsprosedyrene gjelder i alle typer saker , som for eksempel i arbeidet med lover eller administrative tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte .	Konsultašuvdnaprosedyrat gustojit buotlágan áššiide , nu go ovdamearkka dihtii láhkabargguide dahje hálddahuslaš doaib ­mabijuide mat sáhttet váikkuhit sámi beroštumiide njuolgga .
Konsultasjonene skal ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten mener det er mulig å oppnå enighet .	Konsultašuvnnat eai galgga loahpahuvvot nu guhká go Sá ­medikki ja stáhta mielas lea vejolaš juksat ovttamielalašvuođa .
Som en del av avtalen avholdes det også hvert halvår et konsultasjonsmøte mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten .	Šiehtadusa vuođul dollojuvvo juohke jahkebealis konsultašuvdnačoahkkin gaskal sámeáššiid ovddasvástideaddji stáhtaráđi ja sámediggepresideantta .
SAMETINGETS ORGANISERING Plenum Sametinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i sameloven og Sametingets egen arbeidsorden .	SÁMEDIKKI ORGANISEREN Dievasčoahkkin Sámediggi regulere doaimmas daid rámmaid siste mat leat addojuvvon sámelágas ja Sámedikki iežas bargoortnegis .
Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet .	Sá ­medikki dievasčoahkkin lea Sámedikki bajimus orgána ja váldi .
Plenum fastsetter arbeidsorden og utformer regler og retningslinjer for all virksomhet i regi av Sametinget .	Dievasčoahkkin mearrida bargoortnega ja ráhkada njuolgga ­dusaid buot Sámedikki doaimmaide .
Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året .	Dievasčoahkkimat dollo ­juvvojit dábálaččat njelljii jagis .
Plenumsledelsen innkaller til og leder plenumsmøtene . Plenumsledelsen består av plenumsleder , nestleder og tre medlemmer valgt ved forholdstallsvalg .	Dievasčoahkkima jođihangottis leat dievasčoahkkinjođiheaddji , nubbijođiheaddji ja golbma lahtu mat leat válljejuvvon gorrelohkoválgga vuođul .
For perioden 2009-2013 er Jarle Jonassen fra Norske Samers Riksforbund valgt som plenumsleder .	Áigodahkii 2009-2013 lea Jarle Jonassen , Norgga Sámiid Riikkaservvis , válljejuvvon dievasčoahkkinjođiheaddjin .
Sametingsrådet Sametinget styres etter det parlamentariske prinsippet hvor det sittende og utøvende sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit hos flertallet i plenum .	Sámediggeráđđi Sámediggi doaibmá parlamentáralaš prinsihpa mielde , mas doaibmi sámediggeráđđi doaibmá dievasčoahkkima eanetlogu luohttámuša vuođul .
Presidenten velges av plenum og utnevner blant sametingsrepresentantene minst fire medlemmer til sametingsrådet .	Dievasčoahkkin vállje presideantta gii nammada uhcimusat njeallje lahtu sámediggeráđđái sámedig ­geáirasiid gaskkas .
Presidenten og de representantene som blir utnevnt til sametingsrådet trer deretter ut av plenum og deres vararepresentanter tar sete som representanter .	Presideanta ja dat áirasat , geat leat namma ­duvvon sámediggeráđđái , guđđet dasto dievasčoahkkima ja sin várrelahtut váldet saji dievasčoahkkimii áirrasin .
Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering og står for den daglige , politiske virksomheten .	Sámediggeráđđi doaibmá Sámedikki ráđđehussan ja čađaha beaivválaš , politihkalaš doaimma .
Dette omfatter både å initiere og å fremme saker overfor plenum , fatte egne endelige vedtak og å sette i verk vedtak i Sametinget .	Dasa gullá sihke álggahit ja ovddidit áššiid dievasčoahkkimii , dahkat sierra loahpalaš mearrádusaid ja čađahit Sámedikki mearrádusaid .
For perioden 2009-2013 er Egil Olli fra Arbeiderpartiet valgt til sametingspresident .	Áigodahkii 2009-2013 lea Egil Olli , Bargiidbellodagas , válljejuvvon Sámedikki presideantan .
Sametingsrådet består for øvrig av visepresident Laila Susanne Vars fra Árja og rådsmedlemmene Marianne Balto og Vibeke Larsen fra Arbeiderpartiet og Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh .	Sámediggeráđis leat muđui várrepresideanta Laila Susanne Vars , Árjjas , ja ráđđelahtut Marianne Balto ja Vibeke Larsen , Bargiidbello ­dagas ja Ellinor Marita Jåma , listtas Åarjel-Saemiej Gïelh .
Tilskuddsstyret Tilskuddsstyret er ansvarlig for Sametingets fonds- og tilskuddsordninger .	Doarjjastivra Doarjjastivrras lea ovddasvástádus Sámedikki foanda- ja doarjjaortnegiin .
I tillegg forvalter styret en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling , opplæring , samisk språk , kulturminnevern og helse- og sosialtjenester .	Dasa lassin hálddaša stivra máŋga stipeanda- ja doarjjaortnega kultur- ja ealáhusovddideami , oahpahusa , sámegiela , kulturmuitosuodjalusa ja dearvvašvuođa- ja sosiála ­bálvalusaid várás .
Styrets medlemmer velges blant Sametingets representanter og vararepresentanter .	Stivrra lahtut válljejuvvojit Sámedikki áirasiid ja várreáirasiid gaskkas .
Det er sametingsrådet som oppnevner Sametingets tilskuddstyre .	Sámediggeráđđi nammada Sámedikki doarjjastivrra .
Marie Therese Nordsletta Aslaksen fra Samer bosatt i Sør-Norge leder tilskuddstyret i perioden 2009-2013 .	Marie Therese Nordsletta Aslaksen , listtas Sámit Mátta-Norggas , jođiha doarjjastivrra áigodagas 2009-2013 .
Fagkomiteene Fagkomiteene er opprettet for å utnytte den samlede samepolitiske kunnskap som finnes blant Sametingets representanter , samtidig som man legger til rette for at representantene involveres mer i forberedelsene av saker til behandling i Sametingets plenum .	Fágalávdegottit Fágalávdegottit leat ásahuvvon dainna ulbmiliin ahte ávkkástallat Sámedikki áirasiid ollislaš sámepolitihkalaš máhtuin , seammás go láhččojuvvo dasa ahte áirasat searvva ­huvvojit buorebut ráhkkanahttit meannudeapmái Sámedikki dievasčoahkkima áššiid .
Komiteene fremmer på bakgrunn av et forslag fra sametingsrådet , eventuelt møtelederskapet , innstilling til plenum i de sakene møtelederskapet oversender komiteene .	Lávdegottit ovddidit sámediggeráđi , vejolaččat čoahkkinjođihangotti , evttohusa vuođul árvalusa dievasčoahkkimii dain áššiin , maid čoahkkinjođihangoddi sádde lávdegottiide .
Komitemøtene avholdes vanligvis fire ganger i året i forkant av plenumsmøtene .	Lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit dábálaččat njelljii jagis ovdal dievasčoahkkimiid .
Plan- og finanskomiteen	Sámedikkis leat čuovvovaš golbma fágalávdegotti : - Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi - Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - Plána- ja finánsalávdegoddi
Språkstyret Sametingets språkstyre er det norske sametingsrådets rådgivende organ i språkfaglige spørsmål .	Giellastivra Sámedikki giellastivra lea Norgga beale sámediggeráđi giellafágalaš ráđđeaddi orgána .
Språkstyret skal blant annet fremme språkpolitiske saker overfor sametingsrådet som de mener er viktige for samfunnet , og som Sametinget skal arbeide med slik at samisk språk utvikles .	Giellastivra galgá earret eará ovddidit dakkár giellapolitihkalaš áššiid sámediggeráđđái , maid sii atnet deaŧalažžan servodahkii ja maiguin Sámediggi galgá bargat vai sámegiella ovdána .
Sametinget velges av og blant samer hvert fjerde år . Valget avholdes samtidig med stortingsvalget .	SÁMEDIGGEVÁLGA Sámediggái válljejit sápmelaččat sápmelaččaid sámediggi ­válggas mii lea juohke njealját jagi seamma beaivvi go stuorradiggeválga lea .
Til valget i 2009 ble det innført en ny valgordning for Sametinget hvor blant annet antall valgkretser ble redusert fra 13 til 7 , og antall representanter fra 43 til 39 .	Jagi 2009 válgii bođii ođđa válgaortnet Sámedikki várás , earret eará geahppánedje válgabiirret , ovdal ledje 13 ja dál dušše 7 , ja áirasiid lohku geahppánii , ovdal ledje 43 áirasa ja dál leat 39 .
Sametingets valgmanntall Til sametingsvalget er det opprettet et eget valgmanntall .	Sámedikki jienastuslohku Sámediggeválgga várás lea ásahuvvon sierra jienastuslohku .
Alle samer fra Norge over 18 år , eller som fyller 18 år i valgåret , har rett til å registrere seg i valgmanntallet og stemme ved sametingsvalget .	Buot Norgga beale sápmelaččain , geat leat badjel 18 jagi dahje devdet 18 jagi válgajagi , lea vuoigatvuohta čálihit iežaset jienastuslohkui ja jienastit sámediggeválggas .
Det samme gjelder for samer fra Finland og Sverige som er folkeregistrert i Norge i valgåret , og samer fra Russland som har vært folkeregistrert i Norge i 3 år .	Suoma ja Ruoŧa beale sápmelaččain lea seamma vuoigatvuohta , jos sii álb ­motregistara mielde orrot Norggas válgajagi ja Ruošša beale sápmelaččain go leat álbmotregistara mielde orron Norggas 3 jagi .
For å bli registrert i valgmanntallet må man avgi erklæring om at man :	Go áigu čálihit jienastuslohkui , de ferte julggaštit ahte :
at man har samisk som hjemmespråk , eller at minst en av foreldrene , besteforeldrene eller oldeforeldrene har eller har hatt samisk som hjemmespråk , eller at man er barn av en som allerede er registrert i valgmanntallet .	- atná iežas sápmelažžan , ja - ahte su ruovttugiella lea sámegiella , dahje ahte nuppi áhkus / ádjás , dahje ovtta máttarvánhemis lea dahje lea leamaš sáme ­giella ruovttugiellan , dahje - lea jienastuslohkui čálihuvvon olbmo mánná Jienastuslohku lea čadnojuvvon álbmotregistarii .
Valgmanntallet er knyttet opp mot folkeregisteret .	Válgajagi čujuhus álbmotregistaris adnojuvvo sámediggeválggas .
Det er den folkeregistrerte adressen i valgåret som brukes ved sametingsvalget .	Go oktii lea čálihuvvon jienastuslohkui , de ii dárbbaš šat čálihit ođđasis .
Er man innført i valgmanntallet ved forrige valg , er det ikke nødvendig å registrere seg på nytt .	Čálihanskovvi gávdno Sámedikki neahttasiidduin .
For å registrere seg kan man fylle ut et skjema som man finner på Sametingets nettside .	Sámedikki bušeahtta Sámedikkis eai leat eará sisaboađut go dat maid Stuorradiggi juolluda stáhtabušeahtas .
Sametinget står i prinsippet fritt til å disponere disse midlene i tråd med sin politikk .	Sámediggi mearrida prinsihpalaččat ieš movt hálddaša daid ruđaid iežas politihka vuođul .
Hvert år vedtar Sametinget sitt eget budsjett og sitt eget forslag til nye tiltak og bevilgninger til samiske formål på kommende års statsbudsjett .	Juo ­hke jagi mearrida Sámediggi iežas bušeahta ja evttoha ođđa doaibmabijuid ja juolludusaid sámi ulbmiliidda boahttevaš jagi stáhtabušehttii .
Det er den sittende regjering som avgjør i hvilken grad den vil ta hensyn til Sametingets ønsker når forslag til statsbudsjett skal utarbeides .	Dat ráđđehus mii ain goas lea , mear ­rida man muttos váldá vuhtii Sámedikki sávaldagaid go stáhtabušeahttaevttohus galgá ráhkaduvvot .
Størstedelen av Sametingets budsjett går til tiltak innenfor språk , kultur , opplæring , næring , miljø- og kulturvern , helse- og sosial , likestilling , bibliotek , regional utvikling og internasjonalt arbeid .	Stuorámus oassi Sámedikki bušeahtas manná doaibmabijuide mat gusket gillii , kultuvrii , oahpahussii , ealáhusaide , birasgáhttemii , kultursuod ­jaleapmái dearvvašvuođa- ja sosiáladoaimmaide , dásseárvu ­bargui girjerájuide , guovlulaš ovdáneapmái ja riikkaidgaskasaš bargui .
SAMETINGSBYGNINGEN	SÁMEDIGGEVIESSU
Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H.M. .	Gonagaslaš majestehta Gonagas Harald V rabai sámedig ­geviesu almmolaččat skábmamánu 2. b. 2000 .
Kong Harald V. Den er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby .	Vistti leaba tevdnen siviilaarkiteavtta guovttos Stein Halvorsen ja Christian Sundby .
Arbeidet med bygget startet i 1998 , og i 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelsen .	Huksenbargu álggahuvvui1998:s , ja 1999:s bijai stuor ­radikki presideanta Kirsti Kolle Grøndahl vuođđogeađggi .
Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med bibliotek , resepsjon , møterom og et førtitalls kontorer .	Visti lea hábmejuvvon beallegeardun mas leat guokte gearddi gos leat bibliotehka , resepšuvdna , čoahkkinlanjat ja 40 kantuvrra .
I enden av halvsirkelen ligger plenumssalen som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling .	Nuppi geahčen beallegearddu lea lávvohápmásaš dievasčoahkkinlatnja mii lea álbmotválljen dievasčoahkkimiid várás .
I bygningen finnes det to monumentale kunstverk .	Visttis leat guokte hui stuorra dáiddadahkosa .
Det ene er Hilde Skancke Pedersens kunstverk " Luottat " som er plassert i plenumssalen .	Vuosttáš lea dáiddadagus " Luottat " maid Hilde Skancke Pedersen lea tevdnen , lea biddjojuvvon dievasčoahkkinlatnjii .
Det andre er Kristin Ytrebergs utsmykking med samiske ordspråk og regler langs vandrehallen .	Nubbi lea Kristin Ytreberga dáidda , guhkes feaskkir lea čiŋahuvvon sámi sátnevádjasiiguin .
En rekke andre kunstverk er også plassert i bygningen .	Visttis lea maiddái ollu eará dáidagat .
Sametinget ble tildelt Statens byggeskikkpris i 2001 , Nordnorsk Arkitekturpris i 2002 og Fiabci Norways Eiendomspris i kategorien " offentlige bygg " i 2003 .	Sámediggi oaččui Stáhta huksendáhpebálkkašumi 2001:s , Davvinorgga Arkitekturvabálkkašumi 2002:s ja " Fiabci Norways Eiendomspris " nammasaš bálkkašumi kategoriijas " almmolaš visttit " 2003:s .
Administrasjonen Sametingets administrasjon har i hovedsak tre ulike roller overfor de folkevalgte og publikum :	Hálddahus Sámedikki hálddahusas leat vuosttažettiin golbma sierranas rolla áirasiid ja álbmoga ektui :
Forbereder forvaltningssaker for Sametingets ulike politiske beslutningsorgan . Parlamentsforvaltning for Sametinget .	- Ráhkkanahttá hálddahusáššiid Sámedikki sierra politihkalaš mearridanorgánaide - Sámedikki parlamentáralaš hálddahus - Sámediggeráđi politihkalaš čállingoddi
I Sametinget er både selve parlamentet , den politiske ledelsen og forvaltningen samlet i én organisasjon .	Sámedikkis lea sihke parlameanta , politihkalaš jođiheapmi ja hálddahus čohkkejuvvon oktan organisašuvdnan .
Administrasjonen er delt opp i fire fagavdelinger og en plenumsstab og har over 100 ansatte .	Hálddahusas leat njeallje fágaossodaga ja dievasčoahkkinstába , ja leat badjel 100 bargi .
Avdelingene utfører saksbehandling og yter tjenester til både politiske myndigheter og til publikum , mens plenumsstaben har ansvaret for komité- og plenumsmøtene og tilrettelegging for representantene .	Ossodagat meannudit áššiid ja bálvalit sihke politihkalaš dási ja álbmoga , ja dievasčoahkkinstábas lea ovddasvástádus lávdegoddečoahkkimiin ja dievasčoahkkimiin ja áirasiid várás láhčimis .
Sametinget har kontorer i Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Kåfjord , Evenes , Tysfjord og Snåsa .	Sámedikkis leat kantuvrrat Kárášjogas , Guovdageainnus , Unjárggas , Gáivuonas , Evenáššis , Divttasvuonas ja Snoasas .
Hver avdeling har et spesielt ansvar som fagpolitisk sekretariat for Sametingsrådet .	Juohke ossodagas lea fágapolitihkalaš čállingoddeovddasvástádus Sámediggeráđđái .
Avdelingene fungerer som rådgivere og saksbehandlere i saker som Sametingsrådet ønsker behandlet , utredet eller på annen måte fulgt opp .	Ossodagat doibmet ráđđeaddin ja áššemeannudeaddjin dakkár áššiin , maid Sámediggeráđđi háliida meannudit , čielggadit dahje eará láhkai čuovvolit .
SAMISK SAMARBEID Samisk parlamentarisk råd Samisk parlamentarisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland , Norge og Sverige .	SÁMI OVTTASBARGU Sámi parlamentáralaš ráđđi Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa beale sámedikkiid ovttasbargoorgána . Ruošša beal sámit leat bistevaš oassálastit ovttasbarggus .
Samene fra Russland er permanente deltakere i samarbeidet .	Ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide riikarájiid rastá .
Målet med samarbeidet er å samordne den samiske stemmen internasjonalt , spesielt når det gjelder internasjonal urfolkspolitikk .	Ovttasbarggu ulbmilin lea oktii čatnat sámi áššiid riikkaidgaskasaččat , erenoamážit riikkaidgaskasaš álgoálbmotpolitihka .
Samisk parlamentarisk råd forvalter prinsipielle standpunkter og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena .	Sámi parlamentáralaš ráđđi hálddaša daid prinsihpalaš oainnuid ja beroštusaid mat ovddiduvvojit ja bealuštuvvojit riikkaidgaskasaš arenain .
Dette gjøres gjennom deltakelse i nordiske lands delegasjoner og gjennom samarbeid med andre urfolk .	Dát dahkko davviriikkaid sáttagottiide searvama ja ovttasbarggu bokte eará álgoálbmogiiguin .
Her skapes også nordisk samepolitikk gjennom utforming av avtaler og konvensjoner som forplikter enkeltstater .	Dás hábmejuvvo maiddái davviriikkalaš sámepolitihkka dakkár šiehtadusaid ja konvenšuvnnaid hábmema bokte , mat geatnegahttet ovttaskas riikkaid .
Samisk parlamentarisk råd bidrar aktivt til den internasjonale rettsutviklingen for urfolk .	Sámi parlamentáralaš ráđđi váikkuha árjjalaččat riikkaidgaskasaš álgoálbmogiid riekteovdáneami .
Historien har vist at det er gjennom dette arbeidet sametingene har maktet å forplikte nordiske myndigheter i forhold til samiske krav og behov .	Historjá lea čájehan ahte dán barggu bokte dat leat sámedikkit nagodan oažžut davviriikkaid eiseválddiid miehtat sámi gáibádusaide ja dárbbuide .
Samisk parlamentarisk råd ble etablert 2. mars 2000 .	Sámi parlamentáralaš ráđđi ásahuvvui njukčamánu 2. b. 2000 .
Sekretariatet ligger under det sametinget som har presidentvervet .	Čállingoddin doaibmá dat sámediggi mas lea presideanta . Sámedikkit ruhtadit barggu .
Saker som berører samisk språk , utdanning , forskning og næringsutvikling er viktige for Samisk parlamentarisk råd .	Áššit mat gusket sámi gillii , oahpahussii , dutkamii ja ealáhusovddideapmái leat deaŧalaččat Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Andre områder som krever samordning , er samisk kunst- og kulturarbeid , Barentssamarbeidet , Arktisk Råd , Interreg og arbeidet med urfolksspørsmål i FN .	Eará suorggit mat gáibidit oktiiordnema , leat sámi dáidda- ja kulturbargu , Barentsovttasbargu , Árktalaš Ráđđi , Interreg ja ON álgoálb ­motbargu .
Samisk parlamentarisk konferanse Samisk parlamentarisk konferanse blir arrangert av Samisk parlamentarisk råd hvert tredje år for parlamentarikere fra sametingene i Norge , Sverige og Finland .	Sámi parlamentáralaš konferánsa Sámi parlamentáralaš ráđđi lágida juohke goalmmát jagi Sámi parlamentáralaš konferánssa Norgga , Ruoŧa ja Suoma sáme ­dikkiid áirasiid várás .
Ved den første konferansen i 2005 ble Jokkmokkerklæringen vedtatt .	Vuosttáš konferánssas Johkamohkis jagi 2005 dohkkehuvvui Johkamohke-julggaštus .
Denne fremholder samenes rett til selvbestemmelse som blant annet innebærer at samene har rett til selv å representere sine rettigheter og interesser i nasjonale , regionale og internasjonale sammenhenger .	Dát ovdanbuktá earret eará sámiid vuoigatvuođa iešmearrideapmái , mii earret eará mearkkaša ahte sámiin lea vuoigatvuohta ieža ovddastit iežaset vuoigatvuođaid ja beroštusaid nationála , guovllu ja riikkaidgaskasaš oktavuođain .
Sametinget i Sverige Sametinget i Sverige ble opprettet i 1993 .	Sámediggi Ruoŧa bealde Ruoŧa beale Sámediggi ásahuvvui 1993:s .
Mer informasjon på www.samediggi.se	Eanet dieđut gávdnojit dákko www.samediggi.se
Sametinget i Finland I Finland ble delegasjonen for samesaker opprettet i 1973 .	Sámediggi Suoma bealde Suomas ásahuvvui sámeáššiide Sámi parlameanta 1973:s .
Etter opprettelsen av sametingene i Norge og Sverige ble delegasjonen omgjort til sameting i 1996 .	Maŋŋágo Norgga ja Ruoŧa beale sámedikkit ásahuvvojedje , rievdaduvvui dat maid sámediggin 1996:s .
Mer informasjon www.samediggi.fi	Eanet dieđut gávdnojit dákko www.samediggi.fi
Samisk språknemnd Samisk språknemnd ble opprettet i 1971 og skal ivareta og utvikle samisk språk og fungere som et fag- og sakkyndig organ .	Sámi giellalávdegoddi Sámi giellalávdegoddi ásahuvvui 1971:s ja galgá gozihit sáme ­giela ja doaibmat fága- ja áššedovdiorgánan .
Et viktig felles mål er at samisk språk får samme status i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Deaŧalaš oktasaš ulbmil lea ahte sámegiella oččošii seamma sajádaga Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Språknemnda består av tolv medlemmer oppnevnt av sametingene og sameforeningen i Russland .	Giellalávdegottis leat 12 miel ­lahtu maid sámedikkit ja Ruošša beale sámesearvi nammadit .
Sekretariatet er samlokalisert med Sametingets kontor i Kautokeino .	Čállingoddi lea Guovdageainnus , seamma lanjain gos Sámedikki kantuvrrat leat .
Publisert av Amundsen , Roy .	Almmuhan Amundsen , Roy .
Sist endret 05.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.05.2010
Sametinget støtter yngre fiskere	Sámediggi doarju nuorra guolásteddjiid
Sametingets tilskuddsstyre bevilget 2.1 millioner kroner til fiskerinæringen .	Sámedikki doarjjastivra juolludii 2.1 miljon ruvnnu guolástusealáhussii .
- Vi er fornøyd med at det er så mange yngre søkere som ønsker å satse på fiskerinæringen , sier leder i Sametingets tilskuddsstyre Marie Therese Nordsletta Aslaksen .	- Mii leat duhtavaččat go nu ollu nuorra guolásteaddjit háliidit bidjat searaid guolástussii , dadjá Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji Marie Therese Nordsletta Aslaksen .
60 prosent av innvilgede søknader gikk til yngere fiskere .	60 proseantta doarjagiin juolluduvvojedje nuorra guolásteddjiide .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2010
Sametingets tilskuddsstyre bevilget 2.1 millioner kroner til fiskerinæringen .	Sámedikki doarjjastivra juolludii 2.1 miljon ruvnnu guolástusealáhussii .
John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Alf Inge N. Pedersen fra Alta kommune fikk 134 000 kroner i støtte til kjøp av fiskebåt .	Alf Inge N. Pedersen Álttá suohkanis oaččui 134 000 ruvnnu doarjjan oastit bivdofatnasa .
En annen som fikk støtte til fiskebåt er Even Einarsen fra Nesseby kommune .	Nubbi gii oaččui doarjaga bivdofatnasii lea Even Einarsen Unjárgga gielddas .
Han fikk 300 000 kroner i tilskudd til kjøp av fiskebåt under kapittelet marine næringer .	Son oaččui 300 000 ruvnnu doarjjan oastit bivdofatnasa kapihttalis mariidna ealáhusat .
- Det ser ut som Sametinget har truffet med sine prioriteringer siden unge fiskere fikk mest støtte fra Sametingets tilskuddsstyre , sier leder i Sametingets tilskuddsstyre Marie Therese Nordsletta Aslaksen .	- Orru leamen nu ahte Sámediggi lea lihkostuvvan vuoruhemiinis go nuorra guolásteaddjit ožžo eanemus doarjaga Sámedikki doarjjastivrras , dadjá Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji Marie Therese Nordsletta Aslaksen .
Sametingets tilskuddsstyre bevilget 10.4 millioner i støtte til ulike næringsformål på siste møte i Kautokeino 13.-15. april .	Sámedikki doarjjastivra juolludii 10.4 miljon ru doarjjan sierranas ealáhusulbmiliidda maŋimus čoahkkimis Guovdageainnus cuoŋománu 13.-15. b. .
Beløpene er fordelt slik :	Supmit juohkásedje ná :
· Etablererstipend : Kr 1.33 mill	· Álggahanstipeanddat : 1.33 milj ru
· Varierte næringer Kr 2.32 mill	· Iešguđetlágan ealáhusat 2.32 milj ru
· Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv Kr 1,33 mill	· Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusat 1,33 milj ru
· Duodji : Kr 1.24 mill	· Duodji : 1.24 milj ru
· Marine næringer Kr 2.08 mill	· Mariidna ealáhusat 2.08 milj ru
· Jordbruk kr 2.1 millLeder i Sametingets tilskuddsstyre Marie Therese Nordsletta Aslaksen vil ellers trekke frem følgende tildelinger :	· Eanadoallu 2.1 milj ru Sámedikki doarjjastivrra jođiheaddji Marie Therese Nordsletta Aslaksen háliida muđui váldit ovdan čuovvovaš juolludemiid :
· Torstein Appfjell fra Grane kommune har fått etablererstipend på kr 150 000 til etablering av mottaksanlegg for ferskvannsfisk i kombinasjon med salg av duodjiprodukter .	· Torstein Appfjell Grane suohkanis lea ožžon 150 000 ruvdnosaš álggahanstipeandda sáivaguliid vuostáiváldinrusttegii lotnolassan duodjevuovdimiin .
· Innen varierte næringer kan nevnes at Fysioterapitjenesten i Lavangen ved Aud J. Johnsen fra Lavangen kommune har fått tilskudd på kr 300 000 til investering i nybygg for fysioterapi .	· Iešguđetlágan ealáhusaid oktavuođas sáhttá namuhit ahte Loabága fysioterapiijabálvalus Aud J. Johnsen bokte Loabága suohkanis lea ožžon 300 000 ruvdnosaš doarjaga ođđa fysioterapiijavistti investeremii .
· INKA AS .	· INKA AS .
Karasjok kommune har fått investerings og utviklingstilskudd over duodjiavtalen på kr 400 000 til nybygg .	Kárášjoga gielddas lea duodješiehtadusa bokte ožžon 400 000 ruvdnosaš investeren- ja ovddidandoarjaga ođđa vistái .
· Dalen gård DA , Lyngen kommune har fått kr 400 000 i tilskudd til ombygging / modernisering av sauefjøs under jordbrukskapittelet .	· Dalen gård DA , Ivgu suohkanis lea ožžon 400 000 ruvdnosaš doarjaga eanadoallokapihttalis sávzzaidgoađi divvumii / ođasmahttimii .
· Gisle Pettersen , Tana kommune har fått tilskudd til investeringer i forbindelse med etablering av reiselivsbedrift på kr 140 000 under VSP næringskombinasjoner og samisk reiseliv .	· Gisle Pettersen , Deanu gielddas lea ožžon 140 000 ruvdnosaš investerendoarjaga VSP lotnolasealáhusaid ja sámi mátkeealáhusaid kapihttalis mátkeealáhusfitnodaga vuođđudeapmái .
Sametingets Tilskuddstyre har neste møte i Bergen 15. - 17.06.10 .	Sámedikki doarjjastivrra boahtte čoahkkin lea Birggonis 15. - 17.06.10 .
Sametingspresidenten deltar i FNs urfolksforum	Sámedikki presideanta searvá ON álgoálbmotforumii
FNs permanente forum for urfolk holder nå møte i New York i USA . Sametingspresident Egil Olli representerer Sametinget i Norge .	Ovttasstuvvan Nášuvnnaid álgoálbmotforumis lea dál čoahkkin New Yorkas USA ; s. Sámedikki presideanta Egil Olli ovddasta Norgga Sámedikki .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2010
FNs permanente forum for urfolk holder årlige møter i New York .	Ovttasstuvvan Nášuvnnaid álgoálbmotforumis lea čoahkkin juohke jagi New York .
Hovedtemaet på dette møtet er urfolks selvbestemmelse .	Dán čoahkkima váldofádda lea álgoálbmogiid iešmearrideapmi .
FNs erklæring om urfolks rettigheter	ON julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra :
Sametingspresident Egil Olli representerer Sametinget i Norge .	Dá lea Ovttasstuvvan Nášuvnnaid álgoálbmotforum ruovttusiidu :
Vinnerne er kåret	Vuoitit leat válljejuvvon
Samisk språknemnd og ungdomsbladet Š arrangerte tidligere i år en novellekonkurranse for lule-og sørsamisk ungdom .	Sámi giellalávdegoddi ja nuoraidbláđđi Š lágidedje árat dán jagi noveallagilvvu julev- ja máttasámi nuoraide .
Det kom inn seks noveller , som alle skal publiseres i Š-bladet denne våren og sommeren .	Guhtta novealla bohte , mat buot galget almmuhuvvot Š-bláđis dán giđa ja geassit .
Språknemnden og Š-bladet gratulerer alle skribentene !	Giellalávdegoddi ja Š-bláđđi sávvet lihku čálliide !
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2010
Det kom inn en novelle på lulesamisk , nemlig " Tjáhppisváre tjiegos " .	Julevsámegillii bođii novealla man namma lea " Tjáhppisváre tjiegos " .
Forfatterne er Sanna Vannar og Jon Andreas Kuoljok og de deler førstepremien på 5000,- NOK.	Girječállin leat Sanna Vannar ja Jon Andreas Kuoljok ja soai oaččuiga vuosttaš bálkkašumi 5000,- NOK.
På sørsamisk kom det inn fem noveller og juryen har bestemt plasseringene slik :	Máttasámegillii bohte vihtta novealla ja jurya válljii vuitiid ná :
1 ) " Mov aahkan gåetie lea jijnh tjiehtjelh " som Irja Danielsen har skrevet .	1 ) " Mov aahkan gåetie lea jijnh tjiehtjelh " maid Irja Danielsen lea čállán .
Hun bor i Drevsjø og går på Elverum videregående skole .	Son ássá Drevsjøs ja vázzá Elverum joatkkaskuvlla .
Premien er på 5000,- NOK.	Vuoitu lea 5000,- NOK.
2 ) " MINNEMISNIE " .	2 ) " MINNEMISNIE " .
Den har Marja Helena Fjellheim Mortensson skrevet .	Dan lea Marja Helena Fjellheim Mortensson čállán .
Hun bor i også i Drevsjø og går på Elgå skole .	Son ássá Drevsjøs ja vázzá Elgå skuvlla .
Hun vinner 3000,- NOK.	Son vuittii 3000,- NOK.
3)"Gaajhkem sjïeledem " .	3)"Gaajhkem sjïeledem " .
Den er skrevet av Emmi Alette Danielsen , fra Drevsjø og går på Elgå skole .	Dan lea čállán Emmi Alette Danielsen , eret Drevsjøs ja son vázzá Elgå skuvlla .
Hun vinner 2000,- NOK.	Son vuittii 2000,- NOK.
I tillegg fikk Samisk språknemnd og Š inn to andre noveller .	Dasa lassin bohte Sámi giellalávdegoddái ja Š:ii guokte eará novealla .
Disse var så gode at det ble bestemte at også de fortjener en premie hver .	Dat ledje nu buorit ahte mearriduvvui ahte maiddái soai ánssášeaba vuoittu goabbáge .
Det er Anja Labj , som skrev novellen " Såajah " .	Anja Labj , lea čállán novealla " Såajah " .
Hun bor i Røros og vinner 1000,- NOK .	Son ássá Rørosis ja vuittii 1000,- NOK .
Den andre vil være anonym , og vedkommende deltok med novellen " Eatnemen mïrhtoe " .	Nubbi ii áiggo almmuhit namas . Son oassálasti noveallain " Eatnemen mïrhtoe " .
Han vinner også 1000,- NOK.	Son vuoitá maid 1000,- NOK.
Sametingets møteplan 2009 - 2010 :	Sámedikki čoahkkinplána 2009-2010 áigodahkii :
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i året 2009 - 2010 :	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána Sámediggái jahkái 2009 - 2010 :
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 21.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 21.04.2010
Sametingets møteplan for 2009-2010	Sámedikki čoahkkinplána 2009-2010
Uke Møte type	Makkár čoahkkin
Datoer	Beaivvit
År 2009	Jahki 2009
Uke 47 :	Vahkku 47 :
Komitémøte	Lávdegodde
16. - 20. november	skábmamánu 16. - 20. b.
Uke 49 :	Vahkku 49 :
Plenumsmøte	Dievasčoahkkin
30. november - 04. desember	skábmamánu 30. b. - juovlamánu 04. b.
År 2010	Jahki 2010
Uke 03 :	Vahkku 03 :
Rådsmøte	Ráđđečoahkkin
12. - 14. januar	Ođđajagimánu 12. - 14. b.
Uke 06 :	Vahkku 06 :
Komitémøte	Lávdegodde
08. - 12. februar	guovvamánu 08. - 12. b.
Uke 08 :	Vahkku 08 :
Plenumsmøte	Dievasčoahkkin
22. - 26. februar	guovvamánu 22. - 26. b.
Uke 11 :	Vahkku 11 :
Rådsmøte	Ráđđečoahkkin
16. - 18. mars	njukčamánu 16. - 18. b.
Uke 17 :	Vahkku 17 :
Rådsmøte	Ráđđečoahkkin
28. - 30. april ( OBS !	cuoŋománu 28. - 30. b. ( FUOM !
Endret dato )	Rievdaduvvon dáhton )
Uke 21 :	Vahkku 21 :
Komitémøte	Lávdegodde
25. - 28. mai ( tirsdag til fredag )	miessemánu 25. - 28. b. ( maŋebárggas bearjadahkii )
Uke 23 :	Vahkku 23 :
Plenumsmøte	Dievasčoahkkin
07. - 11. juni	geassemánu 07. b. - 11. b.
Uke 24 :	Vahkku 24 :
Tilskuddsstyremøte	Doarjjastivra
15. - 17. juni	geassemánu 15. - 17. b.
Uke 25 :	Vahhku 32 :
Rådsmøte	Ráđđečoahkkin
22. - 24. juni ( OBS !	borgemánu 22. - 24. b. ( FUOM !
Endret dato )	Rievdaduvvon dáhton )
Uke 34 :	Vahhku 34 :
Tilskuddsstyremøte	Doarjjastivra
24. - 25. august	borgemánu 24. - 25. b.
Uke 37 :	Vahkku 37 :
Komitémøte	Lávdegodde
13. - 17. september	čakčamánu 13. - 17. b.
Uke 39 :	Vahkku 39 :
Plenumsmøte	Dievasčoahkkin
27. september - 01. oktober	čakčamánu 27. b. - golggotmánu 01. b.
Uke 40 :	Vahkku 40 :
Rådsmøte	Ráđđečoahkkin
05. - 07. oktober	golggotmánu 05.-07 .
Uke 43 :	Vahkku 43 :
Tilskuddsstyremøte	Doarjjastivra
26. - 27. oktober	golggotmánu 26. - 27. b.
Uke 46 :	Vahkku 46 :
Komitémøte	Lávdegodde
15. - 19. november	skábmamánu 15. - 19. b.
Uke 48 :	Vahkku 48 :
Plenumsmøte	Dievasčoahkkin
29. november - 03. desember	skábmamánu 29. b. - juovlamánu 03. b.
Uke 49 :	Vahkku 49 :
Tilskuddsstyremøte	Doarjjastivra
07. - 08. desember	juovlamánu 07. -- 08. b.
Uke 50 :	Vahkku 50 :
Rådsmøte	Ráđđečoahkkin
14. - 16. desember	juovlamánu 14. - 16. b.
Egil Olli Tom Henning Bratlie	Tom Henning Bratlie
I høyden Tom Henning Bratlie	Tom Henning Bratlie
Gruppebilde Tom Henning Bratlie	Tom Henning Bratlie
Landbrukshøgskole Tom Henning Bratlie	Tom Henning Bratlie
Coca-te Tom Henning Bratlie	Tom Henning Bratlie
Innholdsrikt opphold for presidenten	Presideantta mátki dievva vásáhusaiguin
Det arkeologiske feltet Tiahuanaco rett sør for Titicaca-sjøen , ønsket sametingspresident Egil Olli og seniorrådgiver Leif A. Dunfjeld velkommen , med strålende sol og en mild , kjørlig bris , lørdag 17 .	Arkeologalaš gieddi Tiahuanaco dastán Titicaca-jávrri máttabealde sávai sámediggepresidentii Egil Olli:ii ja seniorráđđeaddái Leif A. Dunfjell:ii bures boahtima čáppa beaivvadagain ja láfos heaimmain lávvardaga cuoŋománu 17. b.
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2010
Olli var begeistret over besøket i ruinene som forteller om Aymaraenes svunne kultur .	Olli illosii go beasai galledit ravnnaid mat duođaštit Aymaraid vássán kultuvrra .
Som Bolivias første president fra urfolksgruppene ( tross at de teller over 60% i Bolivia ) , valgte Evo Morales å holde begge innsettingsseremoniene sine i Tiahuanaco , i tillegg til i hovedstaden La Paz .	Bolivia álgoálbmotjoavkku vuosttaš presideantan ( vaikke vel sin lohku lea badjel 60% Bolivia álbmogis ) Evo Morales válljii doallat goappašiid nammadanmeanuidis Tiahuanacos , lassin oaivegavpogis La Pazas .
Olli ble møtt av lokale representanter fra Aymara-folket .	Olli deaivvadii Aymara-álbmoga báikkálaš ovddasteddjiiguin .
Etter omvisningen i Tiahuanaco besøkte Olli landbrukshøgskolen Unidad Academica Campesina Tiahuanaco , som ligger rett ved ruinene .	Maŋŋá oahpásmahttima Tiahuanacos Olli galledii Unidad Academica Campesina Tiahuanaco-nammasaš eanadoalloallaskuvlla , mii lea dastán ravnnaid lahka .
Der fikk han bl.a. se llamaer og alpakkaer , samt at han ga en klasse kort innføring i eget liv som småbonde .	Doppe oinnii earret eará lámaid ja alpáhkaid , ja skuvlaluohká oahppit čilgejedje oanehaččat mo lea eallit smávvadálolažžan .
TIl lunsj ble det servert et tradisjonelt aymara-måltid , der alle tar med litt fra hvert hjem , og deler med de andre .	Beaiveborramuššan guossehuvvui árbevirolaš aymara-reahtta , mii lágiduvvo nu ahte juohkehaš buktá veaháš borramuša ruovttus ja juogada earáiguin .
Etterpå bar ferden til El Alto , med en liten stopp på veiens høyeste punkt , 4028 moh , der Olli fikk et gløtt av verdens høyestliggende innsjø , Titicaca .	Dasto manne El Altoi , ja bisánaste mátkki alimus sajis , 4028 mehtera bajábealde mearradási , gos Olli beasai oainnestit Titicaca-jávrri mii lea máilmmi alimusas .
El Alto betyr " høyden " , og er en by som ligger på det som kalles Alti Plano - høysletta , rett ovenfor den bratte La Paz .	El Álto mearkkaša " aláš " , ja lea gávpot mii lea nu gohčoduvvon Alti Plano-šleađus , dasto bajábealde ceakko La Paza .
Byen er nesten flat som en pannekake , ca 4000 moh.	Gávpot lea measta steaččas dego bánnogáhkku , su 4000 mbm .
Olli var her i samtale med Felix Lopez , president i aymaraorganisasjonen Consejo Educativo Aymara .	Dáppe Olli ságastalai Felix Lopeziin , aymaraorganisašuvnna Consejo Educativo Aymara presideanttain .
Presidenten ga uttrykk for glede over å bli mottatt med hjertelighet ( og coca-te ) , og begge ga uttrykk for viktigheten av å ta vare på urfolks språk og kultur .	Presideanta dovddahii ilu go vuostáiváldojuvvui váimmolašvuođain ( ja coca-deajain ) , goappašagat dovddaheigga man deaŧalaš dat lea gáhttet álgoálbmogiid giela ja kultuvrra .
Sametingspresidenten foreslo at aymaraene i Bolivia kunne søke å samarbeide med den samiske høgskolen for selv å høste av erfaringene som er gjort i Norge , og for å gi innspill til videre utvikling i Norge .	Sámediggepresideanta evttohii ahte Bolivia aymarat sáhttet boahtit guossin ovttasbargat sámi allaskuvllain vai sii ieža besset muosáhit daid vásáhusaid maid mii leat ožžon Norggas , ja buktit árvalusaid viidáset ovddideapmái Norggas .
Tekst og foto : Tom Henning Bratlie .	Teaksta ja govva : Tom Henning Bratlie .
Samisk forskning og høyere utdanning skal utredes	Sámi dutkan ja alit oahppu galget čielggaduvvot
Sametinget og Kunnskapsdepartementet enige om opprettelse av utvalg om samisk forskning og høyere utdanning .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat ovttamielalaččat lávdegotti ásaheamis sámi dutkama ja alit oahpu várás .
Utvalget skal levere sin rapport 31.12.11 .	Lávdegoddi galgá buktit raporttas 31.12.11 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.04.2010
- Arbeidet har stor betydning for det samiske samfunnet sier Laila Susanne Vars Denis Caviglia	- Vuorddán mielas oaidnit raportta danne go lea stuorra mearkkašupmi sámi servodaga viidáset ovddideapmái , dadjá vel Laila Susanne Vars . Denis Caviglia
I konsultasjoner er Sametinget og Kunnskapsdepartementet blitt enige om mandat for et utvalg som skal se på samisk forskning og høyere utdanning .	Konsultašuvnnain Sámedikki ja Máhttodepartemeantta gaskka leat soahpan mandáhta lávdegoddái mii galgá geahčadit sámi dutkama ja alit oahpu .
Visepresident Laila Susanne Vars er svært fornøyd med konsultasjonsprosessen og det endelige mandatet .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars lea hui duhtavaš konsultašuvdnaproseassain ja loahpalaš mandáhtain .
Vars ønsker å peke på noen av områdene utvalget skal arbeide med ;	Vars háliida čujuhit muhtun beliide maiguin lávdegoddi galgá bargat ;
vurdere eksisterende miljøer innen høyere utdanning og fremme forslag som skaper forskningsaktivitet innenfor områder av stor betydning for utvikling av det samiske samfunnet .	árvvoštallat dálá birrasiid alit dutkamis ja ovddidit evttohusa mat buvttihit dutkandoaimmaid surggiin maid lea stuorra mearkkašupmi sámi servodaga ovddideapmái .
analysere rammer , rollefordeling og innflytelse på prioriteringer i samisk forskning .	analyseret rámmaid , rollajuogadeami ja váikkuhanfámu vuoruhemiide sámi dutkamis .
vurdere utviklingen av Sàmi allaskuvla mot en vitenskapelig høgskole og videre mot et urfolksuniversitet .	árvvoštallat Sámi allaskuvlla ovddideami dieđalaš allaskuvlan ja dasto viidáseappot álgoálbmotuniversitehtan .
Foreslå tiltak for å styrke samisk som forskningsspråk	evttohit doaibmabijuid maiguin nannet sámegiela dutkangiellan .
Utvalget vil bli oppnevnt etter konsultasjoner mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget , og skal avlevere sin rapport 31.12.2011. - Jeg ser frem til utvalgets rapport fordi dette arbeidet har stor betydning for den videre utviklingen av det samiske samfunnet , sier Laila Susanne Vars avslutningsvis .	Lávdegotti nammaduvvo konsultašuvnnaid maŋŋá Máhttodepartemeantta ja Sámedikki gaskka , ja lávdegoddi galgá geiget raporttas 31.12.2011. - Vuorddán mielas beassat oaidnit lávdegotti raportta danne go barggus lea stuorra mearkkašupmi sámi servodaga viidáset ovddideapmái , dadjá vel Laila Susanne Vars .
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Møte i Sametingsrådet i Karasjok	Čoahkkin Sámediggeráđis Kárášjogas
Møte i Sametingsrådet 28. - 30. april 2010 i Karasjok .	Čoahkkin Sámediggeráđis cuoŋománu 28. - 30. b. 2010 Kárášjogas .
Rådet skal møte med bl. a Centrum eiendom v / Gullik Hansen og Sametingets ungdomspolitisk utvalg .	Ráđđi galgá ee. deaivvadit Centrum eiendom v / Gullik Hansen ja Sámedikke nuoraidpolitihkkalaš lávdegottiin .
Publisert av Anti , Trine Guttorm .	Almmuhan Anti , Trine Guttorm .
Sist endret 26.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.04.2010
Møtet starter 28. april kl. 09.00 på Sametinget .	Čoahkkin álgá dii. 09.00 Sámedikkis Kárášjogas .
Saksliste :	Áššelistu :
058/10 Godkjenning av innkalling og saksliste 059/10 Referatsaker 060/10 Klage på vedtak i sak DSO 083/09 Davvi Girji , Karasjok kommune - Ordinære og digitale læremidler 2009 - Lohkangirji B nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii 061/10 Klage på vedtak i sak DS 386/09 Iđut AS , Porsanger kommune - Litteratur 2009 - Utgivelse av boka Sølvbrura 062/10 Midler til språkkonsulent / læremiddelutvikling Engerdal kommune 063/10 Søknad om midler for prosjektet " På sporet av samiske kulturminner i Oppland 2010 " .	058/10 Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi 059/10 Referáhtaáššit 060/10 Ášši DSO 083/09 váidda Davvi Girji , Kárášjoga gielda - Dábálaš ja digitála oahpponeavvut 2009 - Lohkangirji B nubbingillii 1. ceahkkái máttasámegillii 061/10 Ášši DS 386/09 váidda Iđut AS , Porsáŋggu gielda - Girjjálašvuohta 2009 - Girjji " Sølvbrura " almmuheapmi 062/10 Engerdal gieldda ohcamuš oažžut ruđaid giellakonsuleantavirgái / oahpponeavvoovddideapmái 063/10 Doarjjaohcan prošektii " På sporet av samiske kulturminner i Oppland 2010 " .
072/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk 073/10 Sametingsrådets redegjørelse - Evaluering av prosjektmidler til helse- og sosialprosjekter fra 2001-2007 074/10 Sametingsrådets redegjørelse om duodji	064/10 Sámi čáppagirjjálašvuođa ja musihka oastinortnet - njuolggadusevttohus 065/10 Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii 066/10 Norlándda fylkkagielda , Oahpahus , Prošeaktaruđaid ohcan joatkkaoahpahussii sámi kulturmáhtu birra 067/10 Finnmárkku vuojadanbiire - Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan álggahanleirii Helssegis 2010 068/10 Deanujohka - báikkálaš hálddašeapmi 069/10 Sámedikki minerálapolitihkka 070/10 Sámedikki 2010 reviderejuvvon bušeahtta 071/10 Duoji doaibmadoarjjaortnega evalueren 072/10 Raporten njuolggajuolludusaide maid sámegiela hálddašanguovllu gielddat ja fylkkagielddat ožžo Sámedikkis 2008:s 073/10 Sámediggeráđi čilgehus - Prošeaktaruđaid evalueren mat jagiin 2001-2007 addojuvvojedje dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide 074/10 Sámediggeráđi čilgehus duoji birra
Logo	Logot
Her finnes et utvalg av Sametingets logoer fri til nedlastning .	Dáppe gávdnojit Sámedikki logot maid sáhttá nuvttá viežžat .
Logoene finnes på både nord- , lule- og sørsamisk , samt i farger og sort / hvit .	Logot leat sihke davvi- , julev- ja máttasámegillii , ivnniiguin ja čáhppes / vilges hámis .
Filer	Fiillat
Saemiedigkie_farge	Saemiedikie_farge
Saemiedigkie_farge_midt	Saemiedikie_farge_midt
Saemiedigkie_sh	Saemiedikie_sh
Saemiedigkie_sh_midt	Saemiedikie_sh_midt
Sámedigge_farge	Sámedigge_farge
Sámedigge_farge_midt	Sámedigge_farge_midt
Sámedigge_sh	Sámedigge_sh
Sámedigge_sh_midt	Sámedigge_sh_midt
Sámediggi_farge	Sámediggi_farge
Sámediggi_farge_midt	Sámediggi_farge_midt
Sámediggi_sh	Sámediggi_sh
Sámediggi_sh_midt	Sámediggi_sh_midt
Brosjyrer og logo	Gihppagat ja logot
For at informasjon om Sametinget skal bli lett tilgjengelig publiseres informasjonsbrosjyrer og andre aktuelle brosjyrer nå på sametinget.no .	Vai dieđuid Sámedikki birra lea vejolaš fitnet álkidit , de almmuhit diehtojuohkingihppagiid ja eará áigeguovdilis gihppagiid dál samediggi.no:s .
Med forbehold om at endring av logoen ikke er tillat .	Gihppagat leat pdf-formáhtas ja daid sáhttá viežžat nuvttá .
Høring – Læreplaner i fem duodjifag for Vg3/opplæring i bedrift	Gulaskuddan – Oahppoplánat viđa duodjefágas Jo3/oahpahus fitnodagas
Høringsfrist 30. juni 2010 .	Gulaskuddanáigemearri lea geassemánu 30. b. 2010 .
Sametinget ber om synspunkter på fem læreplanforslag for duodji og innspill på høringsspørsmålene , som kan lastes ned her .	Sámediggi bivdá oainnuid viđa duodjeoahppoplánaevttohussii ja árvalusaid / rávvagiid gulaskuddan ­gažaldagaide maid sáhttá viežžat dákko .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.07.2010
Sametinget sender følgende læreplaner på høring :	Sámediggi sádde čuovvovaš oahppoplánaid gulaskuddamii :
- Tekstilduodjifaget Vg3/opplæring i bedrift	- Tekstiiladuodjefága Jo3/oahppofitnodaga oahppu
- Skinn- og pelsduodjifaget Vg3/opplæring i bedrift	- Náhkke- ja guolgaduodjefága Jo3/oahppofitnodaga oahppu
- Veve- og håndstrikkeduodjifaget Vg3/opplæring i bedrift	- Čuoldin- ja giehtagođđinduodjefága Jo3/oahppofitnodaga oahppu
- Treduodjifaget Vg3/opplæring i bedrift	- Muorraduodjefága Jo3/oahppofitnodaga oahppu
- Horn- , bein- og metallduodjifaget Vg3/opplæring i bedrift	- Čoarve- , dákte- ja metálladuodjefága Jo3/oahppofitnodaga oahppu
Høringsutkast til læreplaner i duodjifagene for Vg3/opplæring i bedrift er utarbeidet av fem læreplangrupper , som del av Kunnskapsløftet - Samisk .	Vihtta oahppoplánajoavkku leat ráhkadan duodjefágaid Jo3 / oahppofitnodaga oahpu oahppoplánaid gulaskuddanevttohusaid , oassin Máhttoloktemis - sámi , mat lea ráhkaduvvon fágaoahppoplánabargguid njuolggadusat vuođul .
De nye læreplanene er mindre detaljert enn dagens læreplan , sentrale sider ved innholdet er prioritert og gitt større oppmerksomhet .	Ođđa oahppoplánat eai leat nu dárkilat go dálá oahppoplánat . Sisdoalu guovddáš bealit leat vuoruhuvvon ja dat leat eanet čalmmustahttojuvvon .
Læreplanene angir ikke organisering , metoder og arbeidsmåter , slike avgjørelser skal overlates til lærestedene .	Oahppoplánat eai čujut organiserema , metodaid ja bargovugiid , dan galgá juohke oahppobáiki ieš mearridit .
Spørsmål til høringsinstansene	Gažaldagat gulaskuddaninstánssaide
Vi ber høringsinstansene uttale seg om :	Mii bivdit gulaskuddaninstánssaid buktit cealkámuša :
• Formål med faget	• Fága ulbmila birra
• Struktur i faget	• Fága struktuvrra birra
• Grunnleggende ferdigheter	• Fága gelbbolašvuođamihtomeari birra
• Kompetansemål i faget	• Árvvoštallama birra
Inndeling av duodji i fem fag på Vg3/opplæring i bedrift	• Duoji juohkima birra viđa fágan Jo3 / oahppofitnodaga oahpus
• Andre kommentarer ?	• Eará mearkkašumit ?
Høringsuttalelser sendes Sametinget på e-post til samediggi@samediggi.no eller per brev til Sámediggi - Sametinget , Ávjovargeaidnu 50 , 9730 Karasjok / Kárášjohka .	Gulaskuddancealkámušat sáddejuvvojit e- poasttain samediggi@samediggi.no dahje reivviin Sámediggái , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka .
Frist for innsending av høringsuttalelser til Sametinget er satt til 30. juni 2010 .	Áigemearri gulaskuddancealkámušaid buktimii Sámediggái lea geassemánu 30. b. 2010 .
Link	Liŋka
Vedlegg til høringen , samt høringsbrev i word doc	Mildosat gulaskuddamii word doc hámis
Filer	Fiillat
Vedlegg til høringen i pdf fil formater	Mildosat gulaskuddamii pdf fil hámis
1. Læreplan i skinn- og pelsdudjifaget	1. Læreplan i skinn- og pelsdudjifaget
1. Náhkke ja guolgadudjefága	1. Náhkke ja guolgadudjefága
2. Læreplan i treduodjefaget	2. Læreplan i treduodjefaget
2. Muorraduodjefága oahppolána	2. Muorraduodjefága oahppolána
3. Čoarve , dákte- ja metálladuodjefága oahppoplána	3. Čoarve , dákte- ja metálladuodjefága oahppoplána
3. Læreplan i horn , bein og metallduodjifaget	3. Læreplan i horn , bein og metallduodjifaget
4. Læreplan i tekstilduodjifaget	4. Læreplan i tekstilduodjifaget
4. Oahppoplána tekstiiladuodjefágas	4. Oahppoplána tekstiiladuodjefágas
5. Čuoldin ja – giehtagođđinduodjefága oahppoplána	5. Čuoldin ja – giehtagođđinduodjefága oahppoplána
5. Læreplan i veve- og håndstrikkeduodjifaget	5. Læreplan i veve- og håndstrikkeduodjifaget
Invitasjon til høring - Gulaskuddanbovdehus	Invitasjon til høring - Gulaskuddanbovdehus
Sametingsrådets politiske halvårsregnskap offentliggjort	Sámediggeráđi politihkalaš jahkebealrehketdoallu álmmuhuvvon
Sametingsrådet offentliggjorde sitt politiske halvårsregnskap på en pressekonferanse på Sametinget torsdag 29.04.10.-Allerede nå kan vi konstatere at vi er på god vei i å lykkes med vår politikk , sier Sametings president Egil Olli .	Sámediggeráđi politihkalaš jahkebealrehketdoallu lea álmmuhuvvon preassakonferánssas Sámedikkis 29.04.10. - Mii leat dál juo gávnnahan ahte mii leat bures lihkostuvvamin iežamet politihkain , lohká Sámedikki presideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 25.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.06.2010
Sametingsrådets politiske halvårsregnskap offentliggjort Jan Roger Østby	Sámediggeráđi politihkalaš jahkebealrehketdoallu álmmuhuvvon Jan Roger Østby
Det nye Sametingsrådet tiltrådte 14.10.2009 .	Ođđa Sámediggeráđđi doaibmagođii 14.10.2009 .
Vi har vært i funksjon i halvt år .	Mii leat doaibman jahkebeali .
Det har vært spennende og lærerikt .	Bargu lea leamaš gelddolaš ja mii leat oahppan ollu .
Det nye Sametingsrådet består av Arbeiderpartiet , Árja og Åarjel-Saemiej Gïelh .	Bargiidbellodat , Árja ja Åarjel-Saemiej Gïelh leat mielde ođđa Sámediggeráđis .
I flertallssamarbeidet inngår også Nordkalottfolket og Samer bosatt i Sør Norge .	Ovttasbargojovkui gullet maid Nordkalottfolket ja Sámit Mátta-Norggas .
I vår tiltredelseserklæring står det blant annet : Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos folket .	Mii háliidit eanet rahpaset , geavaheaddjiáddjás ja siskkildeaddji Sámedikki , Sámediggi mii lea álbmoga várás .
Allerede nå kan vi konstatere at vi er på god vei i å lykkes med dette .	Mii leat dál juo gávnnahan ahte mii leat bures lihkostuvvamin dáinna .
De tilbakemeldinger vi får fra våre velgere , publikum og samarbeidspartnere er at Sametinget blir oppfattet som et viktig organ og som er med på å bedre og styrke hverdagen til samene .	Dan maid min jienasteaddjit , álbmot ja ovttasbargobealit dadjet midjiide , lea ahte Sámediggi adnojuvvo dehálaš orgánan ja ahte dat lea mielde buorideamen ja nannemin sápmelaččaid árgabeaivvi .
Sametinget har i samarbeid med Samisk høgskole , fylkesmennene i Finnmark , Troms og Nordland arrangert samisk barnehage- og skolekonferanse 2009 med omlag 250 deltakere fra barnehage , grunnskole , videregående skole og administrativt ansatte .	Sámediggi lea ovttasbarggus Sámi allaskuvllain ja Finnmárkku , Romssa ja Nordlándda fylkkamánniiguin lágidan sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánssa 2009 masa oassálaste sullii 250 olbmo mánáidgárddiin , vuođđoskuvllain , joatkkaskuvllain ja hálddahusain .
Tema for konferanse var samisk språk , vitalisering og revitalisering .	Konferánssa fáddán lei sámegiella , ealáskuhttin ja ođđasis ealáskuhttin .
Sametingsrådet ønsker å se på hvordan de ulike tilskuddsordningene fungerer og har derfor satt igang prosessen med å evaluere tilskudd til samiske barnehager .	Sámediggeráđđi háliida árvvoštallat mo iešguđet doarjjaortnegat doibmet ja lea danne árvvoštallagoahtán sámi mánáidgárdedoarjagiid .
Vi har vært i dialog med flere kommuner om samiske barnehage tilbud .	Mii leat gulaskuddan máŋgga gielddain sámi mánáidgárdefálaldagaid birra .
Sametingsrådet har avholdt møte med landets tre nordligste fylkesmenn .	Sámediggeráđđi lea doallan čoahkkima riikka golmma davimus fylkkamánniin .
Tema for møte var ivaretakelse av samiske barn i møte med barnevernstjenesten .	Čoahkkima fáddán lei sámi mánáid fuolaheapmi mánáidsuodjalusas .
Utfordringene ble grundig belyst i møtet , og Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark ble enige om å samarbeide for å avholde en konferanse om teamet i 2011 .	Hástalusat čilgejuvvojedje dárkilit čoahkkimis , ja Sámediggi ja Finnmárkku fylkkamánni sohpe ovttasbargat 2011 konferánssa lágidemiin dáinna fáttáin .
Sametingsrådet har innledet konsultasjoner med Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet om tilsynsordningen for samiske barn under barnevernets omsorg .	Sámediggeráđđi lea álggahan konsultašuvnnaid Mánáid- , dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttain sámi mánáid bearráigeahččanortnega birra mánáidsuodjalusa fuolahusas .
Bakgrunnen er ivaretakelse av samiske barns rett til å bevare sitt sprak og sin kultur ved plassering i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon .	Duogážin lea fuolahit sámi mánáid vuoigatvuođa seailluhit iežaset giela ja kultuvrra go sirdojuvvojit sadjásašruktui dahje mánáidsuodjalusásahussii .
Sametinget har som mål at samiske barns rettigheter til språk og kultur som er regulert i konvensjoner og nasjonale lover , skal implementeres i forskrifter for tilsyn i barnevernet .	Sámedikki mihttomearri lea ahte dat vuoigatvuođat gillii ja kultuvrii mat sámi mánáin leat konvenšuvnnaid ja nationála lágaid vuođul , galget váldojuvvot mielde mánáidsuodjalusa bearráigeahččama láhkaásahusaide .
Vi registrerer at de samiske språkene er i en utsatt stilling .	Mii oaidnit ahte sámegielat leat rašis dilis .
Sametingsrådet prioriterer derfor blant annet , stipend til ungdom som tar høyere utdanning i sør- lule- eller nordsamisk språk , og stipendmidler til førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen .	Danne vuoruha Sámediggeráđđi earret eará stipeandda daidda nuoraide , geat váldet alit oahpu lulli- , julev- dahje davvisámegielas , ja stipeandda daidda ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjistudeanttaide , geain lea sámegiella fágasuorggis .
I februar ble det holdt seminar om samiske språkrettigheter i hverdagen .	Guovvamánus lágiduvvui seminára sámi giellavuoigatvuođaid birra árgabeaivvis .
På seminaret fortalte de inviterte innlederne fra språksenterne om sitt arbeid og hvilke utfordringer de ser for seg når det gjelder bruk av samisk språk i lokalsamfunnet .	Semináras muitaledje giellaguovddážiin bovdejuvvon álggaheaddjit iežaset barggu birra ja daid hástalusaid birra maid sii oidnet sámegiela geavaheami oktavuođas báikkálaš servodagas .
Gratis læremidler til samiske barn og unge har vært en prioritert sak for Sametingsrådet .	Sámediggeráđđi lea vuoruhan dan ášši ahte o ahpponeavvut galget leat nuvttá sámi mánáide ja nuoraide .
Vi vil fortsatt ha sterkt fokus på læremiddelproduksjon .	Mii áigut ain áŋgiruššat garrasit oahpponeavvoráhkademiin .
Sametingsrådet har i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen gjennomført et forprosjekt for planlegging av et større prosjekt for opprettelse av et nettportal for samiske læremidler , publiseringsverktøy for samiske , digitale læremidler og en samisk delingsarena for læremidler .	Sámediggeráđđi lea ovttasráđiid guovddážiin mii bargá IKT:ain oahpahusas , Senter for IKT i utdanningen , čađahan ovdaprošeavtta mas plánejuvvo stuorát prošeakta ásahemiin sámi oahpponeavvuid neahttauskkádaga , sámi , digitála oahpponeavvuid almmuhanreaiddu ja oahpponeavvuid sámi juogadanbáikki .
Prosjektet igangsettes i mai måned og har en varighet på tre år .	Prošeakta álggahuvvo miessemánus ja galgá bistit golbma jagi .
Sametinget har budsjettert med 1.5 mill kr i 2010 .	Sámediggi lea bušehteren 1.5 miljon ru 2010:s .
Kampanjen " Drømmejobben / Gollevirgi var en suksess i fjor .	Áŋgirdeapmi " Gollevirgi " lihkostuvai bures mannan jagi .
Sametingsrådet mener at dette tiltaket skal videreføres i Finnmark .	Sámediggeráđi oaidnu lea ahte dát doaibmabidju galgá jotkojuvvot Finnmárkkus .
Vi mener også at dette tiltaket skal omhandle Troms , Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner .	Mii oaivvildit maiddái ahte dát doaibmabidju galgá guoskat maiddái Romssa , Nordlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkasuohkaniidda .
De nye grunnskolelærerutdanningene som skal iverksettes fra høsten 2010 .	Ođđa vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahput galget álggahuvvot 2010 čavčča rájes .
Sametinget og Kunnskapsdepartementet har gjennom konsultasjoner blitt enige om samisk innhold i de nye grunnskolelærerutdanningene .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat konsultašuvnnaid bokte soahpan sámi sisdoalu ođđa vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpuide .
Blant annet skal alle studentene i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen ha kunnskaper om samene som urfolk .	Earret eará galget buot studeanttain nationála vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpus leat máhttu sápmelaččaid birra álgoálbmogin .
I dag gis samisk grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole .	Dál fállojuvvo vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahppu Sámi allaskuvllas .
Den nye samiske rammeplanen åpner for at andre høyskoler og universitet kan gi slik utdanning på samisk .	Ođđa sámi rámmaplánaid vuođul sáhttet eará allaskuvllat ja universitehtat fállat dákkár oahpu sámegillii .
Retningslinjene for fagene i grunnskolelæreutdanningene har fått en tydelig samisk profil .	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpuid fágaid njuolggadusain lea čielga sámi profiila .
For videre utvikling av det samiske samfunnet er samisk forskning og høyere utdanning av stor betydning .	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat soahpan mandáhta dan lávdegoddái , mii galgá geahčadit sámi dutkama ja alit oahpu .
Vi ser dette arbeidet som utvalget skal igangsette som svært viktig .	Sámi dutkan ja alit oahppu mearkkašit ollu sámi servodaga viidáset ovddideapmái .
I den forbindelse skal også utvalget blant annet analysere rammer , rollefordeling og innflytelse på samisk forskning og vurdere utviklingen av Samisk høgskole mot en vitenskapelig høgskole og videre mot et urfolksuniversitet .	Dan oktavuođas galgá lávdegoddi earret eará suokkardit sámi dutkama rámmaid , rollajuogu ja váikkuhanfámu ja árvvoštallat Sámi allaskuvlla ovdáneami šaddamis dieđalaš allaskuvlan ja viidáseappot álgoálbmotuniversitehtan .
Læreplangrupper oppnevnt av Sametinget har utarbeidet forslag til læreplaner i fem duodjifag .	Sámedikki nammadan oahpponeavvojoavkkut leat evttohan viđa duodjefága oahppoplánaid .
Læreplanutkastene sendes på høring innen utgangen av april 2010 .	Oahppoplánaevttohusat sáddejuvvojit gulaskuddamii ovdal 2010 cuoŋománu loahpa .
Samisk høgskole får i oppdrag å utrede en fremtidig samisk tolke- og oversetterutdanning .	Sámi allaskuvla oažžu bargun čielggadit boahttevaš sámi dulka- ja jorgaleaddjioahpu .
Dette er Sametinget og FAD blitt enige om .	Dan leat Sámediggi ja OHD soahpan .
Sametingsrådet har deltatt i en forberedende gruppe for mulig fusjon mellom Høgskolen i Finnmark , Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø .	Sámediggeráđđi lea oassálastán ráhkkaneaddji jovkui mii galgá geahčat vejolaš ovttastumi gaskal Finnmárkku allaskuvlla , Harstada allaskuvlla ja Romssa universitehta .
Sametingsrådets deltakelse i gruppa har omhandlet implementering av samisk språk og kulturkunnskap i planlagt modell for barnevernspedagogutdanningen .	Sámediggeráđi bargui joavkkus lea gullan mo oažžut mielde sámi giela ja kulturmáhtu mánáidsuodjaluspedagogaoahpu plánejuvvon modellii .
Sametingsrådet har innledet konsultasjoner med Justis- og politidepartementet om ivaretakelse av samisk språk- og kulturkunnskap i nødmeldetjenesten .	Sámediggeráđđi lea álggahan konsultašuvnnaid Justiisa- ja politiijadepartemeanttain dan birra mo fuolahit sámegiela ja sámi kulturmáhtu heahtedieđihanbálvalusas .
Nødmeldesentralene mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse , noe som kan føre til at samiske brukere ikke får hjelp tilstrekkelig raskt .	Dál váilu sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta heahtedieđihanguovddážiin , mii sáhttá dagahit ahte sámi geavaheaddjit eai oaččo veahki doarvái johtilit .
I konsultasjonen har Sametingsrådet tatt utgangspunkt i samiske brukeres rett til å bruke samisk språk i kontakt med nødmeldesentralen .	Konsultašuvnnain lea Sámediggeráđđi bidjan vuođđun ahte sámi geavaheddjiin lea vuoigatvuohta beassat geavahit sámegiela go váldet oktavuođa heahtedieđihanguovddážiin .
Dette må følges opp i arbeidet med nytt digitalt nødnett ved at løsninger som velges ivaretar samiske brukeres behov .	Dán ferte čuovvolit barggus digitála heahteneahtain dainna lágiin ahte válljejuvvojit dakkár čovdosat , mat fuolahit sámi geavaheddjiid dárbbuid .
Sametingsrådet har gjennomført konsultasjoner med Helse og omsorgsdepartementet om ivaretakelse av samiske pasienters behov og rettigheter i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak for 2010 .	Sámediggeráđđi lea čađahan konsultašuvnnaid Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain sámi buhcciid dárbbuid ja vuoigatvuođaid fuolaheami birra regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid bargodokumeanttain 2010:s .
Resultatet av konsultasjonene er blant annet at følgende punkter innarbeidet i oppdragsdokumentene for regionale helseforetak :	Konsultašuvnnaid boađus lea earret eará ahte čuovvovaš čuoggát leat váldojuvvon mielde regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid bargodokumeanttaide :
Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging , utredninger og når beslutninger tas .	Sámi buhcciid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut láhččojuvvot bálvalusaid , galgá jerrojuvvot ja boahtit oidnosii plánemis , čielggademiin ja dalle go mearrádusat dahkkojuvvojit .
Helse Nord RHF gitt i oppdrag å finansiere og gjennomføre et tolkeprosjekt for å bedre tolketjenesten til samisk befolkning .	Davvi Dearvvašvuohta RDD lea ožžon bargun ruhtadit ja čađahit dulkonprošeavtta buoridan dihtii dulkonbálvalusa sámi álbmogii .
Sametinget vil delta i utformingen av mandat for dette prosjektet .	Sámediggi lea mielde hábmemin dán prošeavtta mandáhta .
Helse Nord RHF er gitt i oppdrag å igangsette en utredning om behov for og forbruk av spesialisthelsetjenester hos den samiske befolkningen .	Davvi Dearvvašvuohta RDD lea ožžon bargun čielggadišgoahtit sámi álbmoga spesialistadearvvašvuođabálvalusa dárbbu ja geavaheami .
Utredningen skal vurdere videre behov og tilknytning for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen .	Čielggadus galgá árvvoštallat sámi álbmoga spesialistadearvvašvuođabálvalusa viidáset dárbbu ja čatnaseami .
Utredningen skal også inkludere rehabilitering og habiliteringsfeltet .	Čielggadus galgá maiddái váldit mielde veajuiduhttin- ja gealbudansuorggi .
Helse Nord RHF skal finansiere Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern .	Davvi Dearvvašvuohta RDD galgá ruhtadit Sámi Nationála Gealboguoddáža - psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusa .
Det skal rapporteres særskilt på bruken av midlene som stilles til disposisjon for det nasjonale kompetansesenteret	Erenoamážit galgá raporterejuvvot mo dat ruđat geavahuvvojit , maid nationála gealboguovddáš beassá hálddašit .
Helse Nord / helse MidtRHF skal påse at lærings- og mestringsaktiviteter er tilpasset pasienter med samisk språklig kulturell bakgrunn .	Davvi Dearvvašvuohta / helse MidtRHF galgá bearráigeahččat ahte oahppan- ja máhttindoaimmat leat heivehuvvon buhciide geain lea sámegielat kulturduogáš .
For 2010 er det fordelt 3,3 millioner kroner til ulike prosjekter for tilrettelegging av helse- og sosialtjenestene til den samiske befolkning .	2010 várás lea juhkkojuvvon 3,3 miljon ruvnnu iešguđet prošeavttaide mat barget dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid láhčimiin sámi álbmogii .
Av de ulike tiltak som fikk tildelt prosjektmidler kan nevnes prosjekt for å belyse samiske innsattes soningsforhold i fengsler og prosjekt for å belyse pasientombudenes fokus på ivaretakelse av samiske pasienter .	Daid doaibmabijuid gaskkas mat leat ožžon prošeaktaruđaid , sáhttá namuhit prošeavtta mii galgá čielggadit daid sápmelaččaid dili , geat čohkkájit giddagasas , ja prošeavtta mii galgá čielggadit mo buhcciidáittardeaddjit čalmmustuhttet sámi buhcciid áimmahuššama .
Sametingspresident Egil Olli har vært tilstede under Arctic Winter Games i Canada .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea leamaš mielde Arctic Winter Games doaluin Canádas .
Sametinget har bevilget midler til samisk deltakelse i lekene .	Sámediggi lea juolludan ruđaid sámi searvamii doaluin .
Sametinget har også bevilget idretts stipend til unge idrettsutøvere .	Sámediggi lea juolludan maiddái valáštallanstipeandda nuorra valáštalliide .
Kulturminnebasen Askeladden med Kulturminnesøk skal i løpet av 2010 få en nordsamisk utgave .	Kulturmuitodiehtovuođđu Askeladden Kulturmuittuin ohcamiin galgá jagis 2010 šaddat maid davvisámegillii .
Sametinget er med i dette arbeidet og er i gang med å oversette tekstene .	Sámediggi lea mielde dán barggus ja lea jorgališgoahtán teavsttaid .
I Askeladden er det mulig å søke etter kulturminner over hele landet .	Askeladdenis lea vejolaš ohcat kulturmuittuid mat leat miehtá riikka .
Det er avgitt høringsuttalelse til NOU 2009 : 14 Et helhetlig diskrimineringsvern .	Gulaskuddancealkámuš lea addojuvvon NOU 2009 : 14 " Et helhetlig diskrimineringsvern " ( ollislaš vealahansuodjaleami birra ) .
Sametingsrådet er fornøyd med Regjeringens arbeid for å styrke diskrimineringsvernet i norsk lovgivning .	Sámediggeráđđi lea duhtavaš Ráđđehusa bargguin go guoská vealahansuodjaleami nannemii Norgga láhkaaddimis .
Vern mot diskriminering er en grunnleggende rettighet i vårt samfunn , og det er derfor viktig å gi denne retten grunnlovsbeskyttelse .	Vealaheami vuostá suodjaleapmi lea vuođđovuoigatvuohta min servodagas , ja danne lea deaŧalaš suodjalit dán rievtti vuođđolága bokte .
Sametingsrådet arrangerte på kvinnedagen 8. mars et seminar om likestillingsutfordringer i samiske samfunn .	Sámediggeráđđi lágidii njukčamánu 8. b. seminára dásseárvohástalusaid birra sámi servodagas .
Sametingsrådet ønsker at likestilling er en naturlig del av politikkutformingen .	Sámediggeráđđi háliida ahte dásseárvu lea lunddolaš oassi politihka hábmema oktavuođas .
Sametingsrådet har gitt innspill til Norges 8. rapport FNs kvinnediskrimineringskomitè ( CEDAW ) .	Sámediggeráđđi lea addán árvalusaid Norgga gávccát ON nissonvealahanlávdegotti raportii ( CEDAW ) .
I innspillet er det tatt opp manglende statistikk og forskning på likestillingsutfordringer i samiske samfunn , samiske kvinners helse og samiske kvinner i primærnæringene .	Árvalusas lea váldojuvvon ovdan statistihkaid ja dutkama váilun dásseárvohástalusaid ektui sámi servodagas , sámi nissonolbmuid dearvvašvuođas ja sámi nissonolbmuid birra vuođđoealáhusain .
Forvaltning av arealer og ressurser har hatt stor fokus i siste periode .	Resurssaid ja areálaid hálddašeapmi lea leamaš hui ollu guovddážis maŋimuš áigodagas .
Sametingsrådet har laget et forslag til planveileder for behandling av samiske interesser etter ny plan- og bygningslov .	Sámediggeráđđi lea ráhkadan evttohusa plánaveahki hárrái sámi beroštusaid meannudeami várás ođđa plána- ja huksenlága mielde .
Veilederen har vært ute på bred høring og vil bli lagt fram for plenum i juni .	Dát plánaveahkki lea leamaš viiddis gulaskuddamis ja dat ovddiduvvo dievasčoahkkimii geassemánus .
Arbeidet med retningslinjer for behandling av mineralsaker er et tilsvarende verktøy for å gi styringsverktøy på et overordnet nivå .	Bargu njuolggadusaiguin minerálaáššiid meannudeami várás lea sullasaš gaskaoapmi man bokte bidjat stivrenreaiddu bajimuš dássái .
I forrige plenum la vi fram en drøftingssak om energipolitikk og tradisjonelle samiske næringer .	Ovddit dievasčoahkkimis ovddideimmet mii guorahallanášši energiijapolitihka ja árbevirolaš sámi ealáhusaid birra .
Dette arbeidet vil rådet selvsagt følge opp .	Dán ášši áigu dieđusge ráđđi čuovvolit .
Sammen med drøftingsnotatet om bygdeutvikling fra 2009 viser dette rådets sterke engasjement for styrking av samiske bygder og samisk samfunnsutvikling i sin helhet , både på et lokalt nivå og på et nivå der vi utvikler mer overordnede styringsinstrument .	Ovttas guorahallannotáhtain giliovddideami birra 2009:s čájeha dat man sakka ráđđi áŋgiruššá sámi giliid nannemiin ja sámi servodatovddidemiin ollislaččat , sihke báikkálaš dásis ja dakkár dásis mas mii ovddidit eanet bajit dási stivrenreaidduid .
Rådet arrangerte i mars et seminar om næringsutvikling basert på innlandsfisk og andre utmarksprodukter .	Ráđđi lágidii seminára njukčamánus ealáhusovddideami birra sáivaguollebivddu ja eará meahccebuktagiid vuođul .
Seminaret hadde ca. 50 deltagere .	Seminárii ledje boahtán sullii 50 olbmo .
På bakgrunn av dette seminaret er det blant annet planlagt en studietur i Nord-Finland med tema " innlandsfiske " , som gjennomføres i høst .	Dán seminára vuođul lea earret eará plánejuvvon oahppomátki Davvi-Supmii man fáddán lea " sáivaguollebivdu " , ja mátki lea čakčat .
I samarbeid med Innovasjon Norge og fylkesmannen i Finnmark har rådet satt i gang en særskilt satsing på jordbruk i Avjovárri-regionen .	Ovttasbargguin Innovašuvdna Norggain ja Finnmárkku fylkkamánniin lea ráđđi álggahan sierra áŋgiruššama eanadoalu ektui Ávjovári guovllus .
I løpet av denne forprosjektperioden vil kommunene Porsanger , Karasjok og Kautokeino utforme et hovedprosjekt .	Dán ovdaprošeaktaáigodagas galget Porsáŋggu , Kárášjoga ja Guovdageainnu gielddat hábmet váldoprošeavtta .
Sametingsrådet har fått utarbeidet en evaluering av driftstilskuddsordningen i duodji .	Sámediggeráđđi lea ráhkadahttán evaluerema duoji doaibmadoarjjaortnegis .
Rapporten skal danne grunnlag for forhandlingene med duodjiorganisasjonene .	Raporta galgá leat vuođđun šiehtadallamiidda duodjeorganisašuvnnaiguin .
Sametingsrådet har prioritert informasjonsarbeid om næringsutvikling i sørsamisk område .	Sámediggeráđđi lea vuoruhan diehtojuohkinbarggu ealáhusovddideami birra máttasámi guovllus .
I januar ble det holdt folkemøter i Røros , Snåsa og Røyrvik .	Ođđajagimánus dollojuvvojedje álbmotčoahkkimat Rørosis , Snoasas ja Røyrvikkas .
Informasjonsarbeidet ble fulgt opp med kontormøter i mars måned der etablerere kunne legge fram sine etableringsplaner .	Diehtojuohkinbargu čuovvoluvvui kánturčoahkkimiiguin njukčamánus gos ásaheaddjit sáhtte ovddidit iežaset ásahanplánaid .
Arbeidet med entreprenørskap er videreført .	Bargguin ealáhushutkkus ( entreprenørskap ) lea jotkojuvvon .
Nordland fylkeskommune har ansvaret for å koordinere arbeidet der Troms også deltar .	Norlándda fylkkasuohkanis lea ovddas ­vástádus oktiiortnet barggu masa maiddái Romsa searvá .
Det å utvikle entreprenørskap er avgjørende for å skape ny virksomhet og skape grobunn for nye arbeidsplasser .	Ealáhushutkosa ovddideapmi lea mearrideaddji ođđa doaimmaid háhkamii ja go galgá bidjat vuođu ođđa bargosajiide .
Sametingsrådet deltar aktivt i det regionale partnerskapet i Finnmark og Troms .	Sámediggeráđđi searvá árjjalaččat regionála searvevuhtii Finnmárkkus ja Romssas .
Deltakelsen er viktig for å synliggjøre behovet for næringsutvikling i samiske områder .	Searvan lea deaŧalaš go galgá oainnusmahttit ealáhusovddidan dárbbu sámi guovlluin .
I sørsamisk område har rådet prioritert samarbeidsavtalen til fordel for det regionale partnerskapet .	Máttasámeguovllus lea ráđđi vuoruhan ovttasbargošiehtadusa regionála searvevuođa ovdalii .
Samarbeidsavtalen med Innovasjon Norge er fulgt opp med et møte i februar hvor representanter fra fem av Innovasjon Norges regionale kontorer deltok .	Ovttasbargošiehtadus Innovašuvdna Norggain lea čuovvoluvvon čoahkkimiin guovvamánus masa serve vihtta Innovašuvdna Norgga regionála kantuvrra .
Intensjonen med samarbeidsavtalen er kompetanseutveksling og samordning av prosjektene .	Ovttasbargošiehtadusa áigumuššan lea gelbbolašvuođa lonuhallan ja prošeavttaid oktiiordnen .
Sametingsrådet er opptatt av problemene som reindriftsutøvere opplever på grunn av store rovdyrplager , tog påkjørsler på Nordlandsbanen og tap av arealer og rein .	Sámediggeráđđái lea deaŧalaš bargat váttisvuođaiguin mat boazodolliin leat stuorra boraspiregivssi geažil , go bohccot vuddjojit Norlándda ruovdemáđiijain ja go masset areálaid ja bohccuid .
Dette medfører store påkjenninger for reineierne .	Dát buktá lossa noađi boazodolliide .
Rådet har vært i dialog med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om tog påkjørslene .	Ráđđi lea gulahallan johtalusministariin Magnhild Meltveit Kleppa:in dan birra go bohccot vuddjojit .
Sametingsrådet har på et generelt grunnlag opprettet kontakt med Samisk nasjonalt kompetansesenter / SANKS vedrørende disse spørsmål .	Sámediggeráđđi lea oppalaš vuođu alde váldán oktavuođa Sámi nationála gealboguovddážiin / SANKS dáid áššiid birra .
SRU II har vært tema på folkemøtene i Troms , Nordland og i Trøndelag .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea leamaš fáddán álbmotčoahkkimiin mat dollojuvvojedje Romssas , Norlánddas ja Trøndelágas .
Sametingsrådet vil også ta disse innspillene med i det videre arbeidet SRU II.	Sámediggeráđđi áiguge váldit dáid rávvagiid mielde viidáset bargui Sámi vuoigatvuođalávdegottis II.
Kystfiskeutvalget innstilling er en av de store sakene som Sametingsrådet jobber med .	Riddoguolástuslávdegotti árvalus lea okta stuorra áššiin mainna Sámediggeráđđi bargá .
I den forbindelse har vi arrangert flere folkemøter i Nord-Troms og Finnmark .	Dan oktavuođas leat mii lágidan máŋga álbmotčoahkkima Davvi-Romssas ja Finnmárkkus .
Det har vært bra oppslutning på møtene og Sametingsrådet har fått mange gode innspill til den videre prosessen .	Čoahkkimiidda bohte mealgat olbmot ja Sámediggeráđđi lea ožžon ollu buriid árvalusaid / rávvagiid viidáset prosessii .
Gjennom konsultasjonsprosessen med regjeringen har Sametingsrådet store forventninger til å finne gode løsningen for fjord- og kystbefolkningen .	Konsultašuvdnaproseassa bokte ráđđehusain leat Sámediggeráđis stuorra vuordámušat gávdnat buori čovdosa vuotna- ja riddoálbmoga várás .
Internasjonalt deltar Sametinget i flere organer .	Riikkaidgaskasaččat searvá Sámediggi ollu orgánain .
Samisk Parlamentarisk Råd har hatt møte med FNs spesialrapportør James Anaya .	Sámi parlamentáralaš ráđis lea leamaš čoahkkin ON erenoamášdieđiheddjiin James Anaya:in .
Samiske organisasjoner var invitert til å legge fram sine utfordringer for spesialrapportøren .	Sámi organisašuvnnat ledje bovdejuvvon ovddidit iežaset hástalusaid erenoamášdieđiheaddjái .
Sametingspresident Egil Olli har også deltatt på FNs Forum For Urfolk i New York .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea maiddái searvan Álgoálbmogiid Forumii New York:as .
Klimaendringer .	Dálkkádatrievdamat .
Det er et faktum at klimaendringer får konsekvenser for livet i nord og i resten av verden .	Duohtavuohta lea ahte dálkkádatrievdamiin leat váikkuhusat eallimii davvin ja muđui máilbmái .
Jeg vil si helt klart at Sametingsrådet anser klimaendringene som reelle og menneskeskapte .	Mun dajan áibbas njuolga ahte Sámediggeráđi oaivil lea ahte dálkkádatrievdamat leat duođalaččat ja daid leat olbmot dagahan .
Klimaendringer er vår tids største utfordring , og den vil påvirke folks helse , liv og levekår .	Dálkkádatrievdamat leat min áiggi stuorámus hástalus , ja dat čuhcet olbmuid dearvvašvuhtii , eallimii ja eallineavttuide .
Samisk kultur og samfunnsliv vil også preges den nye klimaforutsetningen .	Sámi kultuvrii ja servodateallimii váikkuha maiddái dat ođđa dálkkádateaktu .
Sametinget er først og fremst et politisk organ og vi arbeider derfor aktivt ved å bidra til premisser for å komme til politiske løsninger på de endringene som skjer .	Sámediggi lea vuosttažettiin politihkalaš orgána ja danne mii bargat árjjalaččat váikkuhan dihte eavttuide vai gávnnašeimmet politihkalaš čovdosiid daid rievdamiidda mat šaddet .
Dette gjør vi både nasjonal og internasjonalt .	Dan mii dahkat sihke nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat .
Sammen med andre urfolk og sammen med norske myndigheter .	Ovttas eará álgoálbmogiiguin ja Norgga eiseválddiiguin .
Det er helt nødvendig å få på plass gode forpliktende internasjonale avtaler om reduksjon av klimagasser .	Áibbas dárbu lea oažžut sadjái buriid geatnegahtti riikkaidgaskasaš šiehtadusaid dálkkádatgássaid unnideamis .
Jeg har et godt samarbeid med statsråd Erik Solheim i Miljøverndepartementet om klimaspørsmål , blant annet så jobbet vi i lag på klimatoppmøtet i København .	Mus lea buorre ovttasbargu Birasgáhttendepartemeantta stáhtaráđiin Erik Solheimain dálkkádatáššiid birra , earret eará barggaimet mii ovttas dálkkádatnjunuščoahkkimis Københámmanis .
Jeg er derfor tilfreds med at miljø- og utviklingsministeren tidligere i denne uka har deltatt på sesjonen til FNs Permanente Forum for Urfolk i New York og drøftet klimaspørsmål med deltakerne der .	Danne lean mun duhtavaš go biras- ja ovddidanministtar árat dán vahkus lea searvan ON Álgoálbmogiid Bissovaš Foruma sešuvdnii New York:as ja lea guorahallan dálkkádatáššiid oasseváldiiguin doppe .
Det er også betryggende å høre at Norge ber urfolksledere om hjelp til å verne om regnskog og andre områder der urfolk lever , samt at Erik Solheim tar til ordet for at urfolk skal være med i beslutningsprosesser knyttet til klimaendringer på alle nivåer .	Lea maiddái oadjebas gullat go Norga bivdá álgoálbmogiid jođiheddjiin veahki arvevuvddiid ja eará guovlluid suodjaleami ektui gos álgoálbmogat ellet , ja go Erik Solheim bealušta dan ahte álgoálbmogat galget leat mielde mearridanproseassain dálkkádatrievdamiid oktavuođas buot dásiin .
Sametingsrådet vil fortsette å påvirke norske myndigheter gjennom deltakelse i Norges delegasjon på klimamøter og ved en aktiv dialog med andre urfolk .	Sámediggeráđđi áigu ain viidáseappot leat mielde váikkuheamen Norgga eiseválddiid ektui dan bokte go searvá Norgga delegašuvnnaide dálkkádatčoahkkimiin ja árjjalaš gulahallama bokte eará álgoálbmogiiguin .
Vår posisjon er at FNs urfolks erklæring om urfolks rettigheter skal legges til grunn for alle klimatiltak og beslutninger som påvirker urfolk direkte .	Min posišuvdna lea ahte ON álgoálbmogiid julggaštus álgoálbmogiid vuoigatvuođain galgá biddjojuvvot vuođđun buot dálkkádat ­doaibmabijuide ja mearrádusaide mat váikkuhit njuolga álgoálbmogiidda .
I praksis vil dette si at berørte urfolk må gi sitt forhåndsinformerte samtykke før klimarelaterte tiltak og beslutninger gjennomføres i deres leveområder .	Geavahusas mearkkaša dát dan ahte guoskevaš álgoálbmogat fertejit addit ovdalgihtii miehtama ovdal go doaibmabijut ja mearrádusat dálkkádaga ektui čađahuvvojit guovlluin gos sii ellet .
For Sametingsrådet er dette et viktig prinsipp som er nødvendig å etterleves for å unngå brudd på menneskerettigheter når så mange billioner av dollar skal investeres i tropisk regnskog der mer enn 60 millioner urfolk bor .	Sámediggeráđđái lea dát deaŧalaš prinsihppa maid lea dárbu doahttalit eastadan dihte olmmošvuoigatvuođaid rihkkuma dalle go nu ollu biljon dollára galget investerejuvvot trohpalaš arvevuvddiin gos eanet go 60 miljon álgoálbmoga ásset .
Vi anser at Norge og de andre i-landene har moralske forpliktelser for å sikre at de som allerede lider mest på grunn av klimaendringene , nemlig urfolkene , ikke blir påført nye lidelser som følge av klimatiltak .	Min mielas lea Norggas ja eará jáválaš riikkain moralalaš ovddasvástádus sihkkarastit dan ahte dat geat juo gillájit eanemusat dálkkádatrievdamiid geažil , namalassii álgoálbmogat , eai gárttaše vel ain eanet gillát dálkkádatdoaibmabijuid geažil .
Avslutning	Loahpahus
I den politiske tiltredelseserklæringen har vi flere ambisiøse mål .	Min politihkalaš álginjulggaštusas leat ollu buorit ulbmilat .
Vi er kommet godt i gang med å gjennomføre de tiltakene som er nevnt i samarbeidspartenes politiske plattform .	Mii leat boahtán bures johtui daid doaibmabijuid čađahemiiguin mat leat namuhuvvon ovttasbargooasálaččaid politihkalaš geađgejuolggis .
Vi er fortsatt i starten av 4- årsperioden .	Mii leat ain easkka álgogeahčen 4-jagi áigodaga .
Mye gjenstår , men vi skal bruke de neste årene til å videreutvikle Sametinget til å bli et enda bedre redskap for den samiske befolkning .	Ollu lea vel barggakeahttá , muhto mii áigut geavahit boahttevaš jagiid viidáset ovddidit Sámedikki vai dat šattašii vel ain buoret gaskaoapmi sámi álbmogii .
Samepolitikken skal tjene den samiske befolkning slik at samisk kultur , næring , språk og samfunnsliv skal ha en sikker og trygg fremtid .	Sámepolitihkas galgá leat ávki sámi álbmogii dainna lágiin ahte sámi kultuvrras , ealáhusain , gielas ja servodateallimis lea sihkkaris ja oadjebas boahtteáigi .
Sametingsrådet 2009 - 2013	Sámediggeráđđi 2009 - 2013
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
500 tusen kroner til Elgå skole for å revitalisere sørsamisk språk	500 000 ru Elgå skuvlii máttasámegiela ealáskuhttimii
Sametingsrådet bevilger 500 tusen kroner i tilskudd for å dekke utgifter i forbindelse med språkarbeid / terminologiutvikling og fremtidig læremiddelutvikling ved Elgå skole .	Sámediggeráđđi juolluda 500 000 ru doarjjan giellabarggu / terminologiijaovddideapmái ja oahpponeavvuid ovddideapmái Elgå skuvllas áigodagas .
- Dette er et viktig bidrag fra Sametingets side for å sikre at elevene som har vært med på revitaliseringsprosjektet får fullføre skoleløpet med samisk som førstespråk , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Dát lea deaŧalaš veahkki Sámedikki bealis sihkkarastit dan ahte oahppit geat leat leamaš mielde ealáskuhttinprošeavttas besset ollistit skuvla nu ahte sámegiella lea vuosttašgiellan , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 30.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.04.2010
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Ellinor Marita Jåma Sametinget ©Johan Mathis Gaup
Dette er svært gledelig og viktig for hele sørsamisk område , også på tvers av landegrensa .	- Dát illudahttá sakka ja lea deaŧalaš olles máttasámi guvlui , rastá riikkarájáid .
Elgå skole sitter med erfaring og kunnskap som vil være viktig for det videre arbeidet med utviklingen av språket , og som vil være til stor nytte for andre som også gjør en formidabel jobb for utviklingen av samiske språk , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Elgå skuvla lea ožžon vásihusaid ja máhtolašvuođa mii lea deaŧalaš viidáset bargui giela ovddidemiin , ja mas lea nana ávki earáide geat maid barget issoras ollu sámegiela ovddidemiin , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Treårige språkprosjekt	Čađahan golmmajagáš prošeavtta
Elgå skole har fra 2007-2009 gjennomført et treårige språkprosjekt .	Elgå skuvla lea jagiin 2007-2009 čađahan golmmajagáš giellaprošeavtta .
Sametinget og Hedemark Fylkeskommune har støttet prosjektet til sammen med 1 050 000 kroner .	Sámediggi ja Hedemárkku fylkkagielda leat dorjon prošeavtta oktiibuot 1 050 000 ruvnnuin .
Stor suksess	Menestus
Språkprosjektet har vært en stor suksess og det har blitt bygd opp stor kompetanse omkring sørsamisk språk opplæring ved skolen .	Giellaprošeakta lea leamaš menestus ja dan oktavuođas lea gártaduvvon stuorra gelbbolašvuohta máttasámegiela oahpahusas skuvllas .
Denne kompetansen er av stor verdi for fremtidig læremiddelutvikling , oversetting , terminologiutvikling og fjernundervisning .	Dán gelbbolašvuođas lea stuorra árvu boahtteáiggis oahpponeavvoráhkadeapmái , jorgaleapmái , terminologiijaovddideapmái ja gáiddusoahpaheapmái .
Styrke sørsamisk	Nannet máttasámegiela
Sametinget har hatt som mål å styrke sørsamisk språkutvikling , herunder også læremiddelutvikling og ser det derfor som nødvendig å sikre at språkarbeidet ved skolen opprettholdes og styrkes så lenge det er samiske elever ved skolen .	Sámedikkis lea leamaš ulbmilin nannet máttasámegiela ovddideami , maiddái oahpponeavvuid ráhkadeami ja oaidná danne ahte lea dárbu sihkkarastit giellabarggu skuvllas , bisuhit ja nannet dan nu guhká go skuvllas leat sámi oahppit .
Det skriver Sametinget i sitt vedtak .	Dan čállá Sámediggi mearrádusastis .
Optimistisk - Vi er optimistisk når det gjelder sørsamisk språkutvikling .	Nana jáhkku - Mis lea hui nana jáhkku máttasámegiela ovddideami ektui .
Utfordringen er økonomiske og menneskelige ressurser .	Hástalussan leat ekonomalaš ja olmmošlaš resurssat .
Det vil derfor være viktig å legge til rette for at flere unge studerer sørsamisk , slik at vi har flere som kan produsere læremidler , jobbe som lærere , oversettere , men også arbeide i andre stillinger hvor samisk språk kommer til nytte , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Danne lea deaŧalaš láhčit nu ahte eanet nuorat vállješedje máttasámegiela , vai mii oččošeimmet eanet olbmuid buvttadit oahpponeavvuid , bargat oahpaheaddjin , jorgaleaddjin , muhto maiddái bargat eará virggiin main sámegielas lea ávki , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Dialogkonferanse på Sametinget	Gulahallankonferánsa Sámedikkis
4.-5. mai 2010 arrangeres det på Sametinget i Karasjok en dialogkonferanse om bærekraftig og framtidsrettet bergverksvirksomhet .	Miessemánu 4. ja 5. beivviid lágiduvvo gulahallankonferánsa ceavzilis ja boahtteáiggi bákteruvkedoaimma birra , Sámedikki Kárášjogas .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 30.04.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.04.2010
Hovedspørsmålet som stilles er hva som må til for at etablering av mineralvirksomhet i Finnmark skal bli et gode for alle berørte parter .	Váldogažaldahkan lea maid fertešii dahkat mineráladoaimma ásaheami ektui Finnmárkkus vai das livččii ávki buot guoskevaš beliide .
Initiativtakerne til dialogkonferansen er Finnmark Mineralforum , et samarbeidsformum hvor representanter fra bergindustrien , samiske interesser og ulike myndigheter deltar .	Dán gulahallankonferánssa vuolggaheaddji lea Finnmark Mineralforum , mii lea ovttasbargoforum masa bákteindustriija , sámi beroštusaid ja sierra eiseválddiid ovddasteaddjit servet .
Formålet for den aktuelle konferansen er å legge til rette for den politiske dialogen rundt bærekraftig og framtidsrettet bergverksdrift , samt å diskutere forutsetningen for samtidig bergverksdrift og samiske forhold spesielt .	Dán konferánssa ulbmilin lea láhčit politihkalaš gulahallama ceavzilis ja boahtteáiggi bákteruvkedoaimma birra , ja ságastallat eavttuid birra oktanis bákteruvkedoaimma ja sámi diliid birra erenoamážit .
Filer	Fiillat
Program - Dialogkonferanse 2010	Prográmma - Gulahallankonferánsa 2010
Egen mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser	Sierra minerálaveahkki minerálaresurssaid iskkadeami ja roggama oktavuođas
Sametingetsrådet fremmer forslag til Sametingets plenum om en egen mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser i samiske områder .	Sámediggeráđđi ovddida Sámedikki dievasčoahkkimii evttohusa sierra minerálaveahkkin minerálaid iskkademiid ja roggama oktavuođas sámi guovlluin .
- Mineralveilederen legger til rette for å sikre at verdiskapningen blir igjen i lokalsamfunnene , sier sametingspresident Egi Olli .	- Minerálaveahkki láhčá dilálašvuođa dasa ahte sihkkarastojuvvo ahte árvoháhkan báhcá báikegottiide , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 04.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.05.2010
- Mineralveilederen legger til rette for å sikre at verdiskapningen blir igjen i lokalsamfunnene .	- Minerálaveahkki láhčá dilálašvuođa dasa ahte sihkkarastojuvvo ahte árvoháhkan báhcá báikegottiide .
- Her har Sametingsrådet utarbeidet forslag til et klart og kortfattet rammeverk for hvordan vi ønsker å gå fram , sammen med mineralselskaper som ønsker å undersøke og drifte på mineraler i våre områder .	- Dás lea Sámediggeráđđi ráhkadan evttohusa čielga ja oanehis rámmačoahkkin dasa mo mii háliidit čađaheami , ovttas daiguin minerálafitnodagaiguin , mat háliidit iskkadit ja roggat minerálaid min guovlluin .
Dette altså for å finne gode løsninger og etablere den enigheten slik virksomhet trenger .	Nappo danne vai gávdnat buriid čovdosiid ja oččodit dan ovttamielalašvuođa maid dakkár doaibma dárbbaša .
Sametingsrådet tilbyr et rammeverk for direkte dialog som ender i klare avtaler .	Sámediggeráđđi fállá rámmačoahki dakkár gulahallamii mii buvttiha čielga šiehtadusaid .
Derfor har vi også kalt det for forhandlinger .	Danne mii leat dán gohčodan šiehtadallamin .
Denne veilederen erstatter ikke saksbehandlingsregler og tillatelser som må gis etter lovverket .	Dát veahkki ii buhtte áššemeannudannjuolggadusaid ja lobiid maid ferte oažžut lágaid vuođul .
Det skal både vi i Sametinget og mineralselskapene selvsagt forholde seg til .	Dan fertet dieđusge sihke mii Sámedikkis ja minerálafitnodagat doahttalit .
Vårt forslag til mineralveileder vil imidlertid lette prosessene , styrke rettssikkerheten og skape forutberegneligheten både for mineralselskapene , direkte berørte samiske interesser , lokalsamfunn og Sametinget , sier sametingspresident Egil Olli .	Min minerálaveahkkeevttohus dattetge álkida proseassaid , nanne riektesihkarvuođa ja buorida einnostahttivuođa sihke minerálafitnodagaide , njuolgga guoskkahuvvon sámi beroštusaide , báikegottiide ja Sámediggái , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Mineralveilederen skal klargjøre Sametingets rolle ved undersøkelser , utvinning og drift i hele det tradisjonelle samiske området .	Ollislaš minerála- ja ealáhuspolitihkka Minerálaveahkki galgá čielggadit Sámedikki rolla iskkademiid , roggamiid ja doaimmaid oktavuođas olles árbevirolaš sámi guovllus .
Dette omfatter både metaller , som staten hevder eiendomsretten til , og industrimineraler , byggeråstoff og naturstein , som er grunneiers mineraler .	Dása gullet sihke metállat , maid stáhta čuoččuha oamastit , ja industriijaminerálat , huksenávdnasat ja luonddugeađggit , mat leat eanaeaiggáda minerálat .
Mineralveilederen har i tillegg som særlig formål å sikre rettssikkerheten og forutberegneligheten for berørte samiske interessene ved forvaltning og utnyttelse av mineraler i samiske områder .	Minerálaveahki erenoamáš ulbmil lea vel dat ahte sihkkarastit guoskkahuvvon sámi beroštusaide riektesihkarvuođa ja einnostahttivuođa sámi guovlluid minerálaid hálddašeami ja ávkkástallama oktavuođas .
Samene skal , gjennom Sametinget , kunne forhandle om undersøkelser og drift på mineralressurser for å kunne ta del i fordelene ved slik virksomhet .	Šiehtadallamat Sámelaččat galget Sámedikki bokte beassat šiehtadallat minerálaresurssaid iskkadeami ja roggama oktavuođas vai ožžot oasi dakkár doaimma ovdduin .
Ingen mineralvirksomhet kan skje uten et på forhånd fritt informert samtykke fra direkte berørte samiske interesser , og særlig Sametinget som samenes representative organ .	Ii makkárge mineráladoaibma galgga čađahuvvot ovdalgo njuolgga guoskkahuvvon sámi beroštusat , ja erenoamážit Sámediggi sámiid ovddasteaddji orgánan , lea dieđuid vuođul friija mieđihan dasa .
- Sametingsrådet er ikke i mot mineralvirksomhet i samiske områder , men verdiskapningen må komme lokalsamfunnene til gode , sier sametingspresident Egil Olli .	- Sámediggeráđđi ii vuosttal mineráladoaimmaid sámi guovlluin , muhto árvoháhkan galgá bohtit báikegottiide buorrin , dadjá sámediggepresideanta Egil Olli .
Mineralvirksomhet må ikke ødelegge for tradisjonelle samiske næringer og tradisjonell samisk kulturbasert høsting .	Mineráladoaimmat eai galgga hehttet árbevirolaš sámi ealáhusaid ja árbevirolaš sámi kulturvuđot ávkkástallama .
Vi må finne gode løsninger slik at mineralvirksomhet og tradisjonelle næringer kan eksistere sammen , sier Olli	Mii fertet gávdnat buriid čovdosiid vai mineráladoaimmat ja árbevirolaš ealáhusat soabadit ovttas , dadjá Olli .
Sametinget vil aktivt bidra til dialog med næringsliv , samiske interesser , og lokale , regionale og sentrale myndigheter for å styrke oppmerksomheten mot mineralressursene og ulike aktørers ansvar for å sette seg inn i og opptre i samsvar med internasjonale standarder for urfolks rettigheter .	Sámediggi áigu aktiivvalaččat váikkuhit gulahallama ealáhuseallimiin , sámi beroštusaiguin , ja báikkálaš , guovlulaš ja guovddáš eiseválddiiguin nannen dihte fuomášumi minerálaresurssaide ja vai sierra aktevrrat dihtet makkár ovddasvástádus dain lea oahppat dovdat álgoálbmotvuoigatvuođaid ja láhttet daidda dávistemiin .
Mineralveilederen	Minerálaveahkki
1 Formål	1 Ulbmil
1.1 Denne veilederen skal legge til rette for at hensynet til samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv vektlegges og ivaretas ved planer om bruk av mineralressurser .	1.1 Dát plánaveahkki galgá láhčit diliid nu ahte sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodat ¬eallima beroštusat deattuhuvvojit ja gozihuvvojit minerálaresurssaid geavahanplánaid oktavuođas .
1.2 Veilederen fastsetter Sametingets forventninger til selskaper og samarbeidsform med selskaper som ønsker å etablere enighet med Sametinget om faktiske undersøkelser , prøveuttak og planer om søknader om driftskonsesjon på mineralressurser .	1.2 Plánaveahkis mearriduvvojit Sámedikki vuordámušat servviide ja makkár ovttasbargovugiid Sámediggi háliida soahpat servviiguin go guoská duohta iskkademiide , iskosiid váldimii ja áigumušaide dalle go áigot ohcat doaibmakonsešuvnna minerálaresurssaide .
1.3 Veilederen er ment å sikre at den retten samene har i henhold til folkerettens regler om urfolk og minoriteter etterfølges .	1.3 Plánaveahkki lea oaivvilduvvon sihkkarastit dan ahte dat riekti mii sámiin lea álbmotrievtti álgoálbmot- ja minoritehta njuolggadusaid mielde doahttaluvvo .
2 Virkeområde 2.1 Veilederen anvendes ved faktiske undersøkelsesarbeider , prøveuttak og planer om søknad om driftskonsesjon av metaller .	2 Doaibmaguovlu 2.1 Plánaveahkki geavahuvvo duohta iskkadanbargguid , iskosiidváldima ja áigumušaid oktavuođas go ohccojuvvo doaibmakonsešuvdna metállaide .
2.2 Veilederen anvendes for industrimineraler , byggeråstoffer og naturstein i tradisjonelle samiske områder hvor samiske landrettigheter ikke er anerkjent og hvor Statskog SF i dag disponerer grunnen .	2.2 Plánaveahkki geavahuvvo industriijametállaide , huksenávdnasiidda ja luonddugeđggiide árbevirolaš sámi guovlluin gos sámi eanavuoigatvuođat eai leat dohkkehuvvon ja gos Stáhtavuovddit odne hálddaša eatnamiid .
2.3 Veilederen gjelder for det tradisjonelle samiske området som omfattes av Finnmark , Troms , Nordland og Nord-Trøndelag , samt kommunene Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke , Engerdal og Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke og Surnadal , Rindal og Sunndal kommuner i Møre og Romsdal fylke .	2.3 Plánaveahkki gusto árbevirolaš sámi guvlui masa gullet Finnmárkku , Romssa , Nordlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkat , ja Osen , Roan , Åfjord , Bjugn , Rissa , Selbu , Meldal , Rennebu , Oppdal , Midtre Gauldal , Tydal , Holtålen ja Røros suohkanat Mátta-Trøndelága fylkkas , Engerdal ja Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal suohkanat Hedemárkku fylkkas , ja Surnadal ja Rindal suohkanat Møre ja Romsdal fylkkas .
3.1 Den som er gitt undersøkelsesrett etter mineralloven § 13 utarbeider rapport med opplysninger og vurderinger av samiske interesser som kan bli direkte berørt av faktiske undersøkelsesarbeider og eventuelle prøveuttak etter minerallovens §§ 19 og 20 .	3 Dieđut ja árvvoštallamat sámi beroštusain 3.1 Dat geasa lea addojuvvon iskkadanvuoigatvuohta minerálalága § 13 mielde , galgá ráhkadit raportta mas leat dieđut ja árvvoštallamat sámi beroštusain maidda duohta iskkadanbargu , vejolaš iskosiid váldin ja roggan ja doaibma minerálalága paragráfaid 19 ja 20 mielde njuolga sáhttá guoskat .
3.2 Den som er gitt utvinningsrett etter mineralloven §§ 29 og 30 utarbeider en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 4 og 14 og Sametingets planveileder før søknad om drift etter minerallovens § 43 .	3.2 Dat geasa lea addojuvvon rogganvuoigatvuohta minerálalága §§ 29 ja 30 mielde , galgá ráhkadit váikkuhaniskančielggadusa plána- ja huksenlága kapihttaliid 4 ja 14 mielde sámi kultuvrra , ealáhuseallima ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastima ektui doaibmaohcamis minerálalága § 43 mielde .
3.3 Når Statskog SF vurderer å inngå avtale om undersøkelser på industrimineraler , byggeråstoff og naturstein bør de se til at det blir utarbeidet rapport med opplysninger og vurderinger av samiske interesser som kan bli berørt av undersøkelser , eventuell prøveuttak og drift .	3.3 Go Stáhtavuovddit árvvoštallá dahkat soahpamuša iskkademiin mat gusket industriijametállaide , huksenávdnasiidda ja luonddugeđggiide , de berre dat fuolahit ahte ráhkaduvvo raporta mas leat dieđut ja árvvoštallamat sámi beroštusain maidda iskkadeamit , vejolaš iskosiid váldin ja doaibma sáhttet guoskat .
4 Forhandlinger 4.1 Den som vil foreta faktiske undersøkelsesarbeider og prøveuttak , og den som vil søke om driftskonsesjon etter minerallovens §§ 13 , 20 og 43 , kontakter Sametinget for å avtale nærmere om gjennomføring av forhandlinger om dette .	3.4 Ráhkaduvvon raporta ja váikkuhusiskančielggadeapmi galget leat vuođđun šiehtadallamiidda duohta iskkademiid ja doaimma ektui , gč. dán plánaveahki čuoggá § 4. 4 Šiehtadallamat 4.1 Dat guhte galgá dahkat duohta iskkadanbargguid ja váldit iskosiid , ja dat gii áigu ohcat rogganvuoigatvuođa ja konsešuvnna minerálalága paragráfaid 13 , 20 ja 43 mielde , galgá váldit oktavuođa Sámedikkiin ja šiehtadallat lagabui movt šiehtadallamat galget čađahuvvot .
4.2 Det gjennomføres egne forhandlinger for faktiske undersøkelsesarbeider , for planer om søknad om prøveuttak , og for planer om søknad om driftskonsesjon .	4.2 Sierra šiehtadallamat galget čađahuvvot duohta iskkadanbargguid ektui , iskosiidváldima ohcanplánaid ektui , ja doaibmakonsešuvnna ohcanplánaid ektui .
Ved planer om søknad om utvinningsrett utarbeides felles dokument om at forhandlinger gjennomføres i forkant av eventuell søknad om driftskonsesjon .	Iskosiidváldima ohcanplánaid ektui ráhkaduvvo oktasaš dokumeanta das ahte šiehtadallamat čađahuvvojit ovdal vejolaš doaibmakonsešuvdnaohcama .
4.3 Det gjennomføres egne konsultasjoner med Statskog SF om de vurderes å inngå avtaler med selskap om undersøkelser , prøveuttak eller drift av industrimineraler , byggeråstoff og naturstein .	4.3 Stáhtavuvddiin čađahuvvojit sierra konsultašuvnnat jos árvvoštallojuvvo dahkat šiehtadusaid servviin go guoská iskkademiide , iskosiid váldimii dahje doibmii industriijaminerálaid , huksenávdnasiid ja luonddugeđggiid oktavuođas .
4.4 Sametinget kan avklare med direkte berørte samiske interesser om deltakelse i slike forhandlinger .	4.4 Sámediggi sáhttá čielggadit njuolga guoskevaš sámi beroštusaiguin ahte áigot go searvat dán lágan šiehtadallamiidda .
Etter på forhånd informert samtykke kan Sametinget ivareta direkte berørte samiske interesser i forhandlingene .	Maŋŋá ovddalgihtii dieđihuvvon miehtama sáhttá Sámediggi fuolahit njuolga guoskevaš sámi beroštusaid šiehtadallamiin .
4.5 Den som vil foreta arbeider i henhold til veiledningspunkt 4.1 kan bes å dekke de faktiske kostnader ved gjennomføring av forhandlinger .	4.5 Dat guhte áigu bargat plánaveahki čuoggá 4.1 ektui sáhttá bivdojuvvot máksit šiehtadallamiid čađaheami duohta goluid ovddas .
5 Avtale , protokoll og innhold 5.1 Avtale om faktiske undersøkelsesarbeider og avtale om at det kan søkes prøveuttak kan omfatte omfang , undersøkelsesperiode , aktivitetstidspunkt , atkomst , lagring av utstyr mv. , og tiltak for å hindre skader eller ulemper for eksisterende og tradisjonell bruk .	5 Šiehtadus ja beavdegirji 5.1 Šiehtadus duohta iskkadanbargguin ja šiehtadus iskosiid váldimis sáhttá siskkildit viidodaga , iskkadan¬ áigodaga , doaibmaáiggi , boahtima , reaidduid rádjama jna. ja doaibmabijuid maiguin eastadit vahágiid dahje billistemiid dáláš ja árbevirolaš ávkkástallama ektui .
5.2 Avtale om at det søkes driftskonsesjon kan omfatte utvinningsområde , utvinnings- og driftsplan , bortfall av avtale om drift ikke igangsettes etter en viss tid eller innstilles over en lengre periode .	5.2 Šiehtadus ahte sáhttá ohcat doaibmakonsešuvnna , galgá siskkildit rogganguovllu , roggan- ja doaibmaplána ja šiehtadusa nohkama jos doaibma ii álggahuvvo dihto áiggi maŋŋá dahje bissehuvvo guhkit áigái .
Avtalen kan omfatte tiltak for å hindre skader eller ulemper for eksisterende og tradisjonell bruk .	Šiehtadus sáhttá siskkildit doaibmabijuid eastadan dihte vahágiid ja hehttehusaid dáláš ja árbevirolaš ávkkástallama ektui .
5.3 Det utarbeides protokoll fra konsultasjoner med Statskog SF der det framkommer om og hva en er enig om skal inngå i opsjons- og driftsavtaler med selskap .	5.3 Ráhkaduvvo beavdegirji konsultašuvnnain Stáhtavuvddiin mas boahtá ovdan mii lea sohppojuvvon galgá leat mielde opšuvdna- ja doaibmašiehtadusain servviin .
5.4 I avtaler om undersøkelsesarbeider og søknader om prøveuttak og driftskonsesjon skal det kunne settes vilkår om kompensasjon til fordel for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv i form av arbeidsplasser , språkstyrking , kompetanse- og kapasitetsbygging mv.	5.4 Eaktun sáhttá bidjat dan ahte addit buhtadusa ávkin sámi kultuvrii , ealáhusbargui ja servodateallimii nugo bargosajiid , giellanannema , gelbbolašvuođa- ja kapasitehtahuksema jna. ektui .
5.5 I avtaler om søknad om driftskonsesjon skal det kunne settes vilkår om og ordninger for økonomisk vederlag som utgjør del av nytteverdien ved utvinning og drift .	5.5 Eaktun sáhttá bidjat dan ahte galget go ekonomalaš divatortnegat leat oassin roggama ja doaimma ávkeárvvus .
5.6 Det kan settes vilkår om revidering av avtalen etter en nærmere angitt tid .	5.6 Eaktun sáhttá bidjat ahte revideret šiehtadusa lagabui mearriduvvon áiggi maŋŋá .
Avtalen skal revideres før revidering av konsesjon etter mineralloven § 43 .	Šiehtadus galgá reviderejuvvot ovdalgo konsešuvdna reviderejuvvo minerálalága § 43 mielde .
5.7 Om det ikke inngås avtale om planlagte arbeider og søknader , skal det utarbeides en forhandlingsprotokoll som partene godkjenner .	5.7 Jos šiehtadus ii dahkkojuvvo plánejuvvon bargguid ja ohcamiid hárrái , de galgá ráhkaduvvot šiehtadanbeavdegirji maid bealit dohkkehit .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 19.05.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 19.05.10
Førstekonsulent / rådgiver ( 2 gangs utlysning ) - fast stilling - ref. nr. 10/647 Sametinget har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi ( nubbi almmuheapmi ) - bistevaš virgi - ref. nr. 10/647 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis i Tysfjord .	Bargobáikin lea vuosttažettiin Divttasvuonas .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Førstekonsulent / rådgiver ( 2. gangs utlysning ) - fast stilling - ref. nr. 10/647 Sametinget har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi ( nubbi almmuheapmi ) - bistevaš virgi - ref. nr. 10/647 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted fortrinnsvis i Tysfjord .	Bargobáikin lea vuosttažettiin Divttasvuonas .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er politikkutvikling innen samisk språk og terminologi- og stedsnavn , spesielt i lulesamisk språk .	Virggi váldobargu lea politihkkaovddideapmi sámegiela ja sámi terminologiija- ja báikenammasuorggis , earenoamážit julevsámegielas .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet på master- / hovedfagsnivå innen samisk språk , og ellers gode språkkunnskaper .	Virgái ohcat vuosttažettiin olbmo geas lea alit sámegieloahppu allaskuvllas / universitehtas master- / váldofágadásis ja muđui buorre giellamáhttu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Vásáhusat almmolaš hálddašeamis ja gelbbolašvuohta sámi servodatdilis deattuhuvvojit .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buriid fágalaš gelbbolašvuođaid , ovttasbargo- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktinnávccaid , návccaid bargat iešheanalaččat ja ulbmillaččat ja bálvalusdáhtu .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 19.05.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 19.05.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/647 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/647 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 04.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.05.2010
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 19.05.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 19.05.10
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - ref. nr. 10/2743 Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest , til 30.07.2011 .	Vuosttaškonsuleanta / r áđđeaddi - sadjásašvirgi - ref. nr. 10/2743 Sámedikkis lea rabas vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi sadjásaš virgi , álgin farggamusat 30.07.2011 rádjai .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kanturbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget t .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - ref. nr. 10/2743 Sametinget har ledig vikariat som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest , til 30.07.2011 .	Vuosttaškonsuleanta / r áđđeaddi - sadjásašvirgi - ref. nr. 10/2743 Sámedikkis lea rabas vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi sadjásaš virgi , álgin farggamusat 30.07.2011 rádjai .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kanturbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er knyttet til stedsnavnsutvikling og terminologi .	Virggi bargun dábálaččat leat báikenammaovddideapmi ja terminologiija .
Sametingets politikkutvikling innen samisk språk .	Sámedikki politihka ovddideapmi sámegielas .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet biddjojuvvot maiddái eará doaimmat Sámedikki doaimma oktavuođas .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning , fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå fra høgskole / universitet innen samisk språk .	Virgái háliidivččiimet olbmo geas lea allaoahppu , ovddemusat master- / váldofága dási oahppu allaskuvllas / universitehtas sámegielas .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuođa sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhuvvojit buorre fágalaš máhttu , buorit ovttasbargo- ja gulahallandáiddut , maiddái čálalaš ovdanbidjandáidu , dáidu iešheanalit ja ulbmillaččat bargat ja veahkkáivuohta .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 19.05.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 19.05.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget t .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/2743 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/2743 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 19.05.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 19.05.10
IKT ( informasjons- og kommunikasjonsteknologi ) - driftsmedarbeider - 1 års vikariat - ref. 10/2742 Sametinget har ledig et års vikariat i stilling som IKT-driftsmedarbeider med snarlig tiltredelse .	DGT ( diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ) - d oaibmabargi - jahkái sadjásaš - ref. nr. 10/2742 Sámedikkis lea rabas DGT-doaibmabargi sadjásaš virgi , álgin farggamusat .
Arbeidssted er Karasjok .	Bargosadji lea Kárášjogas .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget t .
IKT ( informasjons- og kommunikasjonsteknologi ) - driftsmedarbeider - 1 års vikariat - ref. 10/2742 Sametinget har ledig et års vikariat i stilling som IKT-driftsmedarbeider med snarlig tiltredelse .	DGT ( diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija ) - d oaibmabargi - jahkái sadjásaš - ref. nr. 10/2742 Sámedikkis lea rabas DGT-doaibmabargi sadjásaš virgi , álgin farggamusat .
Arbeidssted er Karasjok .	Bargosadji lea Kárášjogas .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er innen IKT-drift og vedlikehold , samt opplæring for brukere .	Virggi váldobarggut leat DGT-doaimma ja bajásdoallama siskkobealde , ja dasto geavaheddjiid oahpahus .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet biddjojuvvot maiddái eará doaimmat Sámedikki doaimma oktavuođas .
Stillingen ønskes besatt av en person med høgskole- / universitetsutdanning innen IKT , minimum bachelor .	Virgái háliidivččiimet olbmo geas lea allaskuvla- / universitehtaoahppu DGT siskkobealde , unnimusat bachelor .
Lang relevant erfaring kan kompensere for eventuell manglende formell utdanning .	Guhkes mávssolaš bargohárjáneapmi sáhttá buhttet vejolaš váilevaš formála oahpu .
Erfaring med MS Office , Windows , Exchange , SQL Server og virtualisering er ønskelig .	Sávvat ahte ohccis lea bargohárjáneapmi dáid siskkobealde ; MS Office , Windows , Exchange , SQL Server ja virtualiseren .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhuvvojit buorre fágalaš máhttu , buorit ovttasbargo- ja gulahallandáiddut , maiddái čálalaš ovdanbidjandáidu , dáidu iešheanalit ja ulbmillaččat bargat ja veahkkáivuohta .
Vi vektlegger kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk , samt erfaring fra offentlig forvaltning .	Dasto deattuhuvvo máhtolašvuođa sámi servodatdiliid birra , ja sámegielas , ja hárjáneami almmolaš hálddašeamis .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Tommy Somby , underdirektør Johan Anders Klemetsen eller underdirektør Berit Karen Paulsen tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Tommy Somby , vuolitdirektevra Johan Anders Klemetsen dahje vuolitdirektevra Berit Karen Paulsen , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 19.05.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 19.05.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget t .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/2742 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/2742 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 07.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.05.2010
Sametingsrådets forslag til revidert budsjett for 2010 er klart og det foreslås en økning i bevilgninger til blant annet museumsdrift , lese- og skrivehjelp for eldre , samt sikring av veiledertjenester innen duodji .	Eanet museadoibmii ja boarrásiidda Sámediggeráđi evttohus 2010 reviderejuvvon bušeahtas lea gárvvis , ja das evttohuvvo lasihit juolludusaid earret eará museadoibmii , lohkan- ja čállinveahkkái boarrásiidda , ja bagadusbálvalusa sihkkarastimii duojis .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 07.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.05.2010
Vibeke Larsen Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Vibeke Larsen Sametinget ©Johan Mathis Gaup
I Sametingsrådets forslag til revidert budsjett følges delutredningen for museumsvirksomhet i Nordland og Troms opp .	Sámediggeráđi reviderejuvvon bušeahttaevttohusas čuovvoluvvo Norlándda ja Romssa museadoaimma oassečielggadus .
Og Den foreslåtte økningen til Várdobáiki museum og pitesamisk museumsdrift er på 600 000 kroner .	Evttohuvvon lasáhus Várdobáiki museii ja bihtánsámi museadoibmii lea 600 000 ru.
- Det pitesamiske området har i lang tid hatt en nesten usynlig samisk historie derfor vil innsamling og formidling av den lokale samiske historien synliggjøre ikke bare historie men også den samiske befolkningen som lever i dette området , forklarer rådsmedlem Vibeke Larsen .	- Bihtánsámi guovllus lea guhkes áiggi leamaš dadjat dal čiegus sámi historjá , danne buvttášii báikkálaš sámi historjjá čohkken ja gaskkusteapmi oidnosii ii dušše historjjá muhto maiddái sámi álbmoga mii lea dán guovllus , čilge ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Videre foreslås det at 40 000 kr øremerkes til en brukergruppe for planleggingen av samisk kunstmuseum .	Dasto evttohuvvo ahte 40 000 ru várrejuvvo geavaheaddjijovkui mii galgá plánet sámi dáiddamusea .
Vil bedre forholdene for eldre	Háliidit buoridit boarrásiid dili
De eldre er heller ikke glemt i det reviderte budsjettet for 2010 og forslaget fra Sametingsrådet er at det avsettes 250 000 kroner til etablering av en ambulerende tjeneste som skal gi samiskspråklige eldre lese- og skrivehjelp .	Boarrásat maid eai leat vajálduvvan jagi 2010 reviderejuvvon bušeahtas ja Sámediggeráđđi evttoha ahte 250 000 ru várrejuvvo johttibálvalusa ásaheapmái addit sámegielat boarrásiidda lohkan- ja čállinveahki .
Sametinget får stadig henvendelser fra eldre samiskspråklige samer som ikke behersker norsk og som på grunn av mangelfull skolegang har vanskeligheter med å utføre daglige gjøremål eller få nyttiggjort seg av offentlige tjenester som i stor grad er blitt nettbaserte .	Sámediggái váldet dađistaga oktavuođa boarráset sámegielat sámit geat eai máhte dárogiela ja geain skuvlavázzima váiluma geažil leat váttisvuođat čađahit beaivválaš doaimmaid dahje ávkkástallat almmolaš bálvalusaiguin mat eanaš leat neahttavuđot .
- Sametingsrådet ønsker at de samiske kommunene og det offentlige på en bedre måte skal yte service ovenfor sine eldste brukere , derfor vil vi bidra til å igangsette et prøveprosjekt med en ambulerende lese- og skrivehjelp for eldre med mangelfull skolegang , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Sámediggeráđđi háliida ahte sámi gielddat ja almmolašvuohta buoret vuogi mielde attášedje bálvalusaid sin boarrásiidda , ja danne mii álggahit geahččalanprošeavtta man bokte fállat johtti lohkan- ja čállinveahki boarrásiidda geat eai leat beassan skuvlla vázzit , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Vars uttaler videre at Sametingsrådet ønsker at prosjektet i første omgang skal gjennomføres i de samiske kommunene i Finnmark hvor problemet er mest utbredt .	Vars cealká dasto ahte Sámediggeráđi háliida álggos čađahit prošeavtta dain sámi suohkaniin Finnmárkkus gos váttisvuohta lea stuorámus .
- Vi ønsker dialog med kommunene , de eldre selv og med tjenesteytere som bankene og Posten .	- Mii háliidit gulahallat suohkaniiguin , ieš boarrásiiguin ja bálvalusaid addiiguin nugo báŋkkuiguin ja Poasttain .
Alle må bidra med sitt hvis vi skal lykkes og gjøre hverdagen enklere for de eldre , sier Vars .	Buohkat fertejit searvat jos galggašeimmet lihkostuvvat ja álkiduhttit boarrásiid árgabeaivvi , dadjá Vars .
Sametingsrådet ønsker å samle kommunene , de eldre , bankene og Posten til et dialogmøte hvor vi kan avklare roller , og finne ut hvordan Sametinget sammen med disse aktørene kan finne gode løsninger for de samiskspråklige eldre .	Sámediggeráđđi háliida čohkket suohkaniid , boarrásiid , báŋkkuid ja Poastta gulahallančoahkkimii gos sáhttit čielggadit rollaid , ja gávnnahit movt Sámediggi ovttasráđiid dáiguin aktevrraiguin sáhtášii gávdnat buriid čovdosiid sámegielat boarrásiidda .
Sikrer veiledertjenestene	Sihkkarastit bagadusbálvalusaid
Grunnet den usikre framtiden til Duodjeinstituhtta er det i det reviderte budsjettet tatt høyde for duodjitiltak om det ikke foreligger grunnlag for videre drift .	Duodjeinstituhta boahtteáiggi eahpesihkarvuođa geažil leat reviderejuvvon bušeahtas váldojuvvon vuhtii duodjedoaibmabijut , jos DI:s ii šat leat vuođđu viidáset doibmii .
- Sametinget har , og vil fortsatt være med å utvikle duodji , og ser på veildertjenestene som viktige både for den næringsmessige og den kulturelle utviklingen av duodji .	- Sámediggi lea , ja áigu ain leat mielde ovddideamen duoji , ja oaidná ahte bagadusbálvalusat leat deaŧalaččat sihke ealáhuslaččat ja kultuvrralaččat duoji ovddideamis .
Av den grunn ser rådet det som viktig å sikre at , dersom det ikke er grunnlag for videre drift i Duodjeinstituhtta , vil disse midlene brukes til veiledertjenester innen duodji , avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen .	Dan geažil oaidná ráđđi ahte lea deaŧalaš sihkkarastit , jos Duodjeinstituhtas ii šat leat vuođđu doaibmat viidáseappot , ahte dat ruđat geavahuvvojit duoji bagadusbálvalusaide , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen loahpas .
I tillegg avsettes det kr 50 000 til kulturinnslag ved plenumsåpninger .	Dasa lassin várrejuvvo 50 000 ru kulturdáhpáhusaide dievasčoahkkimiid rahpamiid oktavuođas .
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Sametingsrådet støtter Tanautvalgets forslag	Sámediggeráđđi doarju Deanulávdegotti evttohusa
Sametingsrådet berømmer Tanautvalget for et grundig og velbegrunnet arbeid , og vil legge vekt på at utvalget står enstemmig bak sitt forslag .	Sámediggeráđđi rámida Deanulávdegotti go lea čađahan vuđolaš ja bures ákkastuvvon barggu , ja deattuha ahte lávdegotti evttohus lea ovttajienalaš .
- Vi er glad for at Tanautvalget kom frem til et omforent forslag til tross for at utvalget har vært gjennom vanskelige diskusjoner og viktige avveininger , uttaler rådsmedlem Marianne Balto .	- Mii leat ilus go Deanulávdegoddi ovddida ovttajienalaš evttohusa vaikke vel lávdegottis leat leamaš váttes digaštallamat ja deaŧalaš vihkkedallamat , cealká ráđđelahttu Marianne Balto .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 07.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.05.2010
Tanautvalgets arbeid er en oppfølging av finnmarksloven .	Deanulávdegotti bargu lea finnmárkkulága čuovvoleapmi .
Det følger direkte av finnmarksloven at fiskeforvaltningen skal være lokal og rettighetsbasert .	Finnmárkkulágas čuovvu njuolgga ahte guolástanhálddašeapmi galgá leat báikkálaš ja vuođđuduvvon vuoigatvuođaide .
De særskilte rettighetene er dels nedfelt i lov , blant annet Tanaloven , og følger dels av alders tids bruk og lokale sedvaner .	Erenoamáš vuoigatvuođat bohtet muhtumassii ovdan lágain , earret eará Deanulágas , ja čuvvot muhtumassii dološáiggi rájes geavaheami ja báikkálaš boaresvieruid .
Laksefiske er viktig	L uossabivdu lea deaŧalaš
Fisket i Tanavassdraget har stor betydning for samisk kultur og Sametinget har i flere sammenhenger framhevet at det er viktig at de forvaltningsmessige ordninger for dette fisket baseres på samisk rettsforståelse og bruk .	Deanu čázádaga guolásteapmi mearkkaša ollu sámi kultuvrii ja Sámediggi lea máŋgga oktavuođas deattuhan deaŧalažžan ahte dán guolásteami hálddašanortnegat leat vuođđuduvvon sámi riekteáddejupmái ja geavahussii .
- Det er viktig at loven og folket er i lag .	- Lea deaŧalaš ahte láhka ja álbmot leat beallálagaid .
Det skaper ro og gir grunnlag for å skape utvikling i samfunnene langs Tanaelva med utgangspunkt i den ressursen Tanaelva med sidevassdragene er , forklarer rådsmedlem Marianne Balto .	Dat duddjo muosi ja addá deatnogátti servodagaide vejolašvuođa ovdánit Deanu ja dan oalgejogaid resurssaid vuođul , čilge ráđđelahttu Marianne Balto .
Støtter forslaget	Doarju evttohusa
I all hovedsak støtter Sametingsrådet Tanautvalgets forslag .	Váldoáššis doarju Sámediggeráđđi Deanulávdegotti evttohusa .
Forslaget bidrar til en stadfestning av rettigheter etter lov , alders tids bruk og sedvane .	Evttohus lea mielde nannemin vuoigatvuođaid lága , dološáiggi rájes geavaheami ja boaresvieruid vuođul .
Utvalgets hovedforslag er at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan - Tanavassdragets Fiskeforvaltning - som skal overta ansvar og oppgaver som i dag er tillagt statlige myndigheter .	Lávdegotti váldoevttohus lea ásahit báikkálaš hálddašanorgána - Tanavassdragets Fiskeforvaltning ( Deanu čázádaga guolástanhálddašeami ) - mii galgá váldit badjelasas dan ovddasvástádusa ja daid bargamušaid mat dál gullet stáhta eiseválddiide .
De viktigste oppgavene vil være å organisere fisket , sørge for tilstrekkelig fiskeoppsyn og forvalte inntektene fra salg av fiskekort .	Deaŧaleamos bargamuššan lea organiseret guollebivddu , fuolahit doarvái bivdobearráigeahču ja hálddašit boađuid oaggunkoarttaid vuovdimis .
Tanavassdragets Fiskeforvaltning skal også bidra til langsiktig bevaring av fiskeressursene og delta i samarbeidet med Finland om forvaltningen av vassdraget .	Deanu čázádaga guolástanhálddašeapmi galgá maiddái váikkuhit guolleresurssaid guhkesáiggi áimmahuššamii ja oassálastit ovttasbargui Suomain čázádaga hálddašemiin .
Som del av arbeidet har utvalget også drøftet den alvorlige situasjonen for mange av laksebestandene i Tanavassdraget .	Oassin barggus lea lávdegoddi maiddái ságaškuššan Deanu čázádaga ollu luossamáddagiid duođalaš dili birra .
Det er bred enighet om at det er nødvendig å sikre et mer bærekraftig fiske , og at overenskomsten mellom Norge og Finland snarest må moderniseres i tråd med føre-var-tilnærmingen i laksefisket .	Lea stuorra ovttamielalašvuohta das ahte ferte sihkkarastit ceavzilet guolásteami , ja ahte Norgga ja Suoma gaskasaš šiehtadus ferte ođasmahttojuvvot ovddalgihtii várrugasvuođa prinsihpa vuođul luossabivddus .
Støtter ikke klageadgangen	Ii doarjjo váiddavejolašvuođa
Sametingsrådet kan ikke stille seg bak forslaget til ordning for klagebehandling .	Sámediggeráđđi ii sáhte doarjut evttohusa váiddameannudanortnegin .
Tanautvalget foreslår at Direktoratet for naturforvaltning ( DN ) avgjør klager .	Deanulávdegoddi evttoha ahte Luondduhálddašandirektoráhta mearrida váidagiid .
Sametingsrådet mener at klageordningen må vurderes mer inngående , der momenter som at det er en rettighet som skal forvaltes , at det er et organ av privatrettslig karakter som etableres og at kunnskap i samisk rettskultur og språk må legges til grunn for valg av løsning må inngå .	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte váiddaortnega ferte árvvoštallat vuđoleappot , mas dakkár ákkat ahte dat lea vuoigatvuohta mii galgá hálddašuvvot , ahte dat lea priváhtariektevuđot orgána mii ásahuvvo ja ahte gelbbolašvuohta sámi riektekultuvrras ja gielas fertejit leat vuođđun go čovdosat válljejuvvojit .
- Det er viktig at Direktoratet for Naturforvaltning ikke lenger har en overformynderrolle på Tanavassdragets Fiskeforvaltning og de avgjørelsene som fattes der .	- Lea deaŧalaš ahte Luondduhálddašandirektoráhtas ii leat šat Deanu čázádaga guolástanhálddašeami ja dan mearrádusaid hovdejeaddjin .
Diskusjonen rundt klageadgang og organ har vært en sentral prinsippdiskusjon under arbeidene med Finnmarksloven .	Digaštallan váiddavejolašvuođa ja váiddaorgána birra lea leamaš deaŧalaš prinsihppadigaštallan barggus Finnmárkkulágain .
De sammen prinsippene må også overføres til diskusjonen rundt Tanavassdragets Fiskeforvaltnings klageordning , presiserer rådsmedlem Marianne Balto .	Seamma prinsihpat fertejit maid leat mielde digaštallamis Deanu čázádaga guolástanhálddašeami birra , aiddostahttá ráđđelahttu Marianne Balto .
Sametingsrådet ber om at Miljøverndepartementet snarest gjennomfører konsultasjoner for oppfølging av Tanautvalgets forslag .	Sámediggeráđđi bivdá Birasgáhttendepartemeantta farggamusat čađahit konsultašuvnnaid Deanulávdegotti čuovvoleapmin .
Dersom det som følge av konsultasjonene framkommer store endringer , må endelig utkast legges frem for Sametingets plenum .	Jus konsultašuvnnaid olis bohtet stuorra rievdadusat , de ferte loahpalaš evttohus ovddiduvvot Sámedikki dievasčoahkkimii .
Sametingets plenum behandler saken i juni .	Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ášši geassemánus .
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Sametinget mot endringer i sjølaksefisket	Sámediggi vuostá rievdadusaid mearraluossa-bivddus
Filer	Fiillat
Høringsbrev om lokal forvaltning av Tanavassdraget	Deanulávdegotti evttohusa Gulaskuddanreivve
Sametingsrådets vedtak : Tanavassdraget - Lokal forvaltning	Sametingsrådets vedtak : Tanavassdraget - Lokal forvaltning
Tana og Varanger museumssiida er stiftet	Deanu ja Várjjaga museasiida lea ásahuvvon
Sametinget og Tana , Nesseby og Sør-Varanger kommune har gått sammen og etablert stiftelsen Tana og Varanger museumssiida .	Sámediggi ja Deanu , Unjárgga ja Mátta-Várjjaga gielddat leat ovttas ásahan vuođđudusa Deanu ja Várjjaga museasiidda .
Tana museum , Varanger Samiske Museum , Saviomuseet og Østsamisk museum har med dette fått en felles driftsorganisasjon .	Deanu musea , Várjjaga Sámi Musea , Saviomusea ja Nuortasámi musea leat dál ožžon oktasaš doaibmaorganisašuvnna .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 07.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.05.2010
Museumssiidaen skal med sin virksomhet bidra til at samisk identitet , språk og kulturtradisjoner dokumenteres , synliggjøres og utvikles .	Museasiida galgá dáinna doaimmain váikkuhit dasa ahte sámi identitehta , sámegiella ja sámi kulturvierut duođaštuvvojit , dahkkojuvvojit oainnusin ja ovddiduvvojit .
- Siidaen dekker kulturhistorien knyttet til østsamisk , sjøsamisk og elvesamisk kultur , samt kunsten og historien til John Savio .	- Siida gokčá dan kulturhistorjjá mii čatnas nuortasámi , mearrasámi ja johkasámi kultuvrii ja John Savio dáidagii ja historjái .
Arbeidsområdet til siidaen strekker seg også over landegrensene til Russland og Finland .	Siidda bargosuorgi ollá maiddái rastá ráji Rušša ja Suoma beallái .
Det skal bli spennende å følge resultatene som følger av dette tettere samarbeidet som en samorganisering vil medføre , sametingsråd Vibeke Larsen .	Šaddá miellagiddevaš muosáhit bohtosiid dán lagaš ovttasbarggus , mat vulget oktasaš organisermis , dadjá sámediggeráđđi Vibeke Larsen .
Etableringen av stiftelsen er en del av den nasjonale museumsreformen og Tove-Lill Labahå Magga fra Sør-Varanger ble valgt som leder av styret for Tana og Varanger museumssiida .	Vuođđudusa ásaheapmi lea oassin nationála museaođastusas ja Tove-Lill Labahå Magga Mátta-Várjjagis válljejuvvui Deanu ja Várjjaga museasiidda stivrajođiheaddjin .
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Sametingsrådet foreslår planveileder	Sámediggeráđđi evttoha plánaveahki
- Jeg er glad for nå å fremme en egen planveileder for å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i all planlegging , sier rådsmedlem Vibeke Larsen	- Mun ovddidan dál ilus sierra plánaveahki sámi kultuvrra luondduvuđđosa sihkkarastima várás buot plánemiin , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.05.2010
Bakgrunnen for Sametingsrådets forslag er iverksettelsen av den nye plan- og bygningslov 1. juli 2009 .	Sámediggeráđi evttohusa duogážin lea ođđa plána- ja huksenlága fápmui bidjan suoidnemánu 1. b. 2009 .
Den nye plan og bygningsloven har som en av sine oppgaver å sikre det samiske naturgrunnlaget , og Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet til planer av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse .	Ođđa plána- ja huksenlága doaimmaide gullá maiddái sámi luondduvuđđosa sihkkarastin , ja Sámediggi lea ožžon válddi bidjat vuosteákkaid plánaide main lea stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii ja ealáhusbargui .
- Planveilederen klargjør grunnlaget for Sametingets deltaking i planarbeidet , og etablerer økt forutsigbarhet for planmyndighetene ved å konkretisere de hensyn som må tas til samisk kultur i all planlegging , sier Larsen .	- Plánaveahkki čielggasmahttá makkár vuođđu Sámedikkis lea searvat plánabargui , ja dat buktá buoret einnostan vejolašvuođa plánaeiseválddiide dan bokte go das konkretiserejuvvo dat maid ferte vuhtii váldit sámi kultuvrra oktavuođas buot plánain , dadjá Larsen .
Et forslag til planveileder har vært på brei høring .	Plánaveahki evttohus lea leamaš viiddis gulaskuddamis .
Det er innkommet 25 høringsuttalelser , som er drøftet og tatt hensyn til i det endelige forslaget .	Mii leat ožžon 25 gulaskuddancealkámuša , mat leat guorahallojuvvon ja mat leat vuhtii váldojuvvon loahpalaš evttohusas .
Planveilederen er et bidrag til å systematisere og gi en samlet oversikt over de hensyn som skal tas for samisk kultur , og som følger av norsk og internasjonal rett	Plánaveahki ulbmilin lea addit čorges ja oppalaš gova das maid galgá vuhtii váldit sámi kultuvrra ektui , ja mii čuovvu Norgga ja riikkaidgaskasaš rievtti .
- Planveilederen er et viktig verktøy som gir lik oppmerksomhet til all samisk areal og ressursbruk .	- Plánaveahkki lea deaŧalaš gaskaoapmi man vuođul buot sámi areálaid ja resurssaid geavaheapmi oažžu ovttalágan fuomášumi .
Den er ment å gi et konstruktivt grunnlag for god samhandling mellom Sametinget og planmyndigheter .	Dat lea oaivvilduvvon addit konstruktiivvalaš vuođu buori ovttasdoibmii Sámedikki ja plánaeiseválddiid gaskka .
Planveilederen legger også til rette for gode lokale løsninger gjennom aktiv medvirkning fra berørte lokale samiske interesser , sier rådsmedlem Vibeke Larsen	Plánaveahkki galgá maiddái láhčit buriid báikkálaš čovdosiid árjjalaš mielde váikkuheami bokte guoskevaš sámi beroštusaid beales , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen
- Det er ingen tvil om at både kommuner og Sametinget har felles utfordringer når det kommer til kompetanse og kapasitet i planleggingen .	- Ii leat eahpádusge das ahte sihke gielddain ja Sámedikkis leat oktasaš hástalusat gelbbolašvuođa ja kapasitehta dáfus plánemis .
Det er mitt ønske at forsalget til denne veilederen ytterligere synliggjør dette behovet , slik at Regjeringen ser til at både kommuner og Sametinget får en budsjettmessig styrking for det viktige planleggingsarbeidet , avslutter Vibeke Larsen .	Mu sávaldahkan lea ahte evttohus dán plánaveahki hárrái ain eanet oainnusmahtášii dán dárbbu , vai Ráđđehus fuomášivččii ahte sihke gielddaid ja Sámedikki livččii dárbu nannet bušeahta dáfus dán deaŧalaš plánenbarggu geažil , dadjá Vibeke Larsen loahpas .
Sametinget forslag til planveileder skal behandles i Sametinget i uke 23 .	Sámedikki evttohus plánaveahki hárrái meannuduvvo Sámedikkis 23. vahkus .
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Sametingets komitémøter i mai 2010	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 miessemánus
Sametingets komitémøter starter onsdag 26. mai og avsluttes fredag 28. mai .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget gaskavahku miessemánu 26. b. ja loahpahuvvojit bearjadaga miessemánu 28. b. .
Tirsdag 25. mai er satt av til gruppemøter og sametingsrådets fremlegging av saker .	Maŋŋebárga miessemánu 25. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda ja sámediggeráđi áššiid ovddideapmái .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 26.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.05.2010
Følgende fagkomiteer fremmer innstilling i følgende saker : Plan- og finanskomiteen : Leder : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-post amthomassen@gmail.com - Sak 20/10 Sametingets reviderte budsjett 2010 Saksordfører : Ragnhild M. Aslaksen , tlf 94 15 56 64 , e-post ragnhild.aslaksen@hinas.no Skyggesaksordfører : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-post amthomassen@gmail.com - Sak 25/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk Saksordfører : Jarle Jonassen , tlf 97 58 16 37 , e-post jarle.jonassen@samediggi.no Skyggesaksordfører : Alf Isaksen , tlf 91 54 21 00 , e-post ahkmas@e-vei.no Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen : Leder : Silje Katrine Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com Nestleder : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 22/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige ( utsatt sak ) Saksordfører : Geir Johnsen , tlf. 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net Skyggesaksordfører : Anders Somby jr. tlf. 45 41 45 94 , e-post anders.somby.jr@samediggi.no - Sak 24/10 Tanavassdraget - lokal forvaltning Saksordfører Hans Eriksen , tlf 48 28 91 05 , e-post hansaer@hotmail.com Skyggesaksordfører Mariann Wollmann Magga , tlf 97 70 23 50 , e-post mariann@reindata.noNærings- og kulturkomiteen : Leder : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-post toril@nordlysmat.no Nestleder : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 21/10 Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Saksordfører : Skjalg Jensen , tlf 97 68 95 09 , e-post skjalg.jensen@fikas.no Skyggesaksordfører : Geir Tommy Pedersen , tlf 91 54 39 95 , e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 23/10 Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv Saksordfører : Mathis N. Eira , tlf 99 27 59 80 , e-post mathis49@hotmail.com Skyggesaksordfører : Knut Store , tlf 95 72 06 29 , e-post knut.inge.store@nesseby.kommune.no Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 23. - 26. februar .	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin : Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Nubbinjođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta amthomassen@gmail.com - Ášši 20/10 Sámedikke 2010 reviderejuvvon bušeahtta Áššejođiheaddji : Ragnhild M. Aslaksen , tlf 94 15 56 64 , e-poasta ragnhild.aslaksen@hinas.no Suoivanáššejođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta amthomassen@gmail.com - Ášši 25/10 Sámi giellalága hálddašanguovllu suohkaniid ja fylkkasuohkaniid njuolggodoarjagiid raporteren 2008 Sámedikkis Áššejođiheaddji : Jarle Jonassen , tlf 97 58 16 37 , e-poasta jarle.jonassen@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji : Alf Isaksen , tlf 91 54 21 00 , e-poasta ahkmas@e-vei.no Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Silje Katrine Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-poasta siljekarine@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-poasta geir.johnsen@lavangen.net - Ášši 22/10 Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskal Norgga ja Ruoŧa ( maŋiduvvon ášši ) Áššejođiheaddji Geir Johnsen , tlf. 90 97 07 89 , e-poasta geir.johnsen@lavangen.net Suoivanáššejođiheaddji Anders Somby jr. tlf. 45 41 45 94 , e-poasta anders.somby.jr@samediggi.no - Ášši 24/10 Deanu čázádat - báikkálaš hálddašeapmi Áššejođiheaddji Hans Eriksen , tlf 48 28 91 05 , e-poasta hansaer@hotmail.com Suoivanáššejođiheaddji Mariann Wollmann Magga , tlf 97 70 23 50 , e-poasta mariann@reindata.noEaláhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-poasa toril@nordlysmat.no Nubbinjođiheaddji : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-poasta gtpedersen@gmail.com - Ášši 21/10 Sámedikki minerálaplánaveahkki minerálaresurssaid iskkademiide ja roggamiidda Áššejođiheaddji : Skjalg Jensen , tlf 97689509 , e-poasta skjalg.jensen@fikas.no Suoivanáššejođiheaddji : Geir Tommy Pedersen , tlf 91543995 , e-poasta gtpedersen@gmail.com - Ášši 23/10 Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii Áššejođiheaddji : Mathis N. Eira , tlf 99275980 , e-poasta mathis49@hotmail.com Suoivanáššejođiheaddji : Knut Store , tlf 95720629 , e-poasta knut.inge.store@nesseby.kommune.no Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis geassemánu 8. - 11. b. .
For mer informasjon om sakene og komitémøtene , se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf 78 47 40 00 , e-poastasamediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her .	Áššedokumeanttaid gávnnat dákko .
Filer	Fiillat
innkall no 2-10	gohččun dáru 2-10
innkall sam 2-10	gohččun sámi 2-10
prog plen 2-10	prog lávd 2-10
Samene - et folk i fire stater	Sámit – okta álbmot njealji váldegottis
Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater : Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámit leat okta álbmot ja ellet njealji váldegottis : Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige .	Sámiid eanan ollá nuortan Guoládagas Lulli-Norgii Engerdala rádjai ja Lulli-Ruŧŧii Idre rádjai .
Dette området kalles på samisk Sápmi .	Sámegillii dán guovllu namma lea Sápmi .
* Politikk og demokrati - Om samene	* Politihkka ja demokratiija - Sámiid birra
Nasjonaldagen	Sámi álbmotbeaivi
Publisert 27.01.2005	Almmuhan 27.01.2005
Samenes nasjonaldag er felles for alle samer , uavhengig om de bor i Norge , Sverige , Finland eller Russland .	Sámi álbmotbeaivi lea oktasaš sámiide , beroškeahttá orrot go sii Norggas , Ruoŧas , Suomas vai Ruoššas .
I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang , samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok .	Álbmotbeaivi ávvuduvvui vuosttaš háve 1993:s go ON internášuvnnalaš eamiálbmotjahki almmolaččat rahppojuvvui Kárášjogas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nasjonalsangen	Sámi álbmotlávlla
Publisert 27.01.2005	Almmuhan 27.01.2005
Sámi soga lávlla eller Samefolkets sang som den heter på norsk , er skrevet av Isak Saba ( 1875-1921 ) , lærer og kirkesanger fra Nesseby , i 1906 .	Sámi álbmotlávlaga sániid lea čállán Isak Saba ( 1875-1921 ) , oahpaheaddji ja girkolávlu Unjárggas eret .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Klesdraktene	Sámiid biktasat
Publisert 27.01.2005	Almmuhan 27.01.2005
Den samiske folkedrakten kalles kofte på norsk og gákti på nordsamisk .	Sámi álbmotbiktasa gohčodit dárogillii kofte ja davvisámegillii gáktin .
Som samiske språk og andre kulturelle særtrekk går også draktformene på tvers av landegrensene .	Nugo sámegielat ja earáge kultuvrralaš iešvuođat mannet bivttasmálletge riikkarájáid rastá .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Historien	Historjia
Publisert 27.01.2005	Almmuhan 27.01.2005
Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater : Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámit leat okta álbmot ja ellet njealji váldegottis : Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige .	Sámiid eanan ollá nuortan Guoládagas Lulli-Norgii Engerdala rádjai ja Lulli-Ruŧŧii Idre rádjai .
Dette området kalles på samisk Sápmi .	Sámegillii dán guovllu namma lea Sápmi .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Språket	Sámegiella
Publisert 27.01.2005	Almmuhan 27.01.2005
Samisk hører til den finsk-ugriske språkgruppen .	Sámegiella gullá suoma-ugralaš giellajovkui .
Det samiske språkområdet strekker seg tradisjonelt over deler av Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámegiela hubmanguovlu gokčá árbevirolaččat stuorra oasi Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Bruken av begrepet nasjonaldag	Guovvamánu 6. b. – doahpaga ” nasjonaldag ” geavaheapmi
Publisert 28.01.2005	Almmuhan 28.01.2005
Samekonferansen / Samerådet har i sine vedtak på samisk brukt begrepet sámi álbmotbeaivi .	Sámi konfereansa / Sámiráđđi lea mearrádusastis geavahan doahpaga ” sámi álbmotbeaivi ” .
Rett oversatt til norsk blir dette samenes nasjonaldag .	Dat lea dárogillii jorgaluvvon ” samenes nasjonaldag ” .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Landsmøtet i 1917	Riikkačoahkkin 1917:s
Publisert 28.01.2005	Almmuhan 28.01.2005
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Elsa Laula Renberg - et kvinneliv	Elsa Laula Renberg - sámenissoniid árbi
Publisert 28.01.2005	Almmuhan 28.01.2005
Elsa Laula Renberg kjempet hele sitt liv for samiske rettigheter .	Elsa Laula Renberg riegádii 1877 ruoŧabeal Sámis .
Kampen gav ikke nevneverdige frukter i hennes levetid , og den tids samebevegelse døde ut noen år før hun selv døde .	Sealgeeadnin logai Stockholmmas ja čájehii juo dalle leat roahkkadis nieida , guhte ii ballan oaiviliiddis dadjalit .
Elsa er en av de største samepolitiske ledere vi har hatt – om ikke den største , sett i lys av hennes samtid .	Ii dáidde de leat miige ipmašii ahte su sárdnáivuohta ja ságastallanmáhttu nanosmuvai go čuovui kurssaid gos oahpai searvebargguid .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Samisk musikk	Sámi musihkka
Publisert 02.02.2005	Almmuhan 02.02.2005
Samisk musikk i dag inkluderer et vidt spekter av sjangre , men de fleste forbinder samisk musikk først og fremst med joiken .	Dáláš sámi musihkas leat ollu vuogit , muhto eatnašiidda buktá sámi musihkka millii vuosttažettiin juigosa .
Joik har alltid hatt en sentral rolle i den samiske musikktradisjonen , og kan beskrives som en kombinasjon av å synge og å bruke stemmen som et instrument .	Sámi musihkkaárbevierus lea juoiggus álohii leamaš guovddážis , ja juoigama sáhttá govvidit lávluma ja instrumeantain jiena geavaheami gaskavuohtan .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Åpen høring om reinbeitekonvensjonen	Rabas gulaskuddan boazoguohtonkonvenšuvnna birra
Sametingets oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomite inviterer til åpen høring i saken om reinbeitekonvensjonen .	Sámedikki bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi bovde rabas gulaskuddamii boazoguohtonkonvenšuvnna áššis .
Høringen finner sted på Sametinget i Karasjok , møterom 213 , den 26.05 fra kl. 13.00 .	Gulaskuddan dáhpáhuvvá Sámedikkis Kárášjogas , čoahkkinlanjas 213 , 26.05.2010 dii. 13.00 rájes .
Interesserte som ønsker taletid på høringsmøtet bes kontakte Sametingets administrasjon , Randi Romsdal Balto , tel . 78 47 41 53 eller e-post randi.romsdal.balto@samediggi.no innen 25.05. kl. 12.00 .	Dat gii háliida sárdnunáiggi gulaskuddančoahkkimis ferte váldit oktavuođa Sámedikki hálddahusain , Randi Romsdal Balto , tel. 78 47 41 53 dahje e-poasta randi.romsdal.balto@samediggi.no ovdal 25.05. dii. 12.00 .
Sakspapirer i saken finnes her .	Áššečokumeanttaid áššis gávndná dás .
Det vises for øvrig til artikkelen Sametingets komitémøter i mai 2010 som også ligger på våre nettsider .	Čujuhit muđui artihkkalii Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 miessemánus mii maid lea min neahttasiidduin .
Nærmere opplysninger i saken kan fås hos : Saksordfører Geir Johnsen , tlf. 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net	Eanet dieđuid áššis fidnet : Áššejođiheaddjis Geir Johnsen , tlf. 90 97 07 89 , e-poasta geir.johnsen@lavangen.net
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 02.06.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 02.06.10
Sommerjobb som guide - Ref. nr. 10/2887	Geassebargu ofelažžan - Ref. nr. 10/2887
Sametinget har ledig sommerjobb som guide på Sametinget i Karasjok i perioden 14.06. - 20.08.2010 .	Sámedikkis lea rabas geassevirgi ofelažžan Sámedikki Kárášjogas áigodagas 14.06. - 20.08.2010 .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Sommerjobb som guide - Ref. nr. 10/2887	Geassebargu ofelažžan - Ref. nr. 10/2887
Sametinget har ledig sommerjobb som guide på Sametinget i Karasjok i perioden 14.06. - 20.08.2010 .	Sámedikkis lea rabas geassevirgi ofelažžan Sámedikki Kárášjogas áigodagas 14.06. - 20.08.2010 .
Sametinget har åpent fra kl 0800 - 1530 med guiding hver time fra kl 0830 - 1530 .	Sámediggi lea rabas dii. 0800 rájes dii. 1530 rádjai ja ofelastin lea juohke nuppi diimmus dii. 0830 rájes dii. 1530 rádjai .
Vi søker etter en person som kan fortelle om Sametinget og generelt om samene .	Mii háliidit olbmo gii máhttá muitalit Sámedikki birra ja sápmelaččaid birra muđui .
Vedkommende som tilsettes må ha godt humør og engasjement , og må beherske samisk , norsk og engelsk muntlig .	Sus gii virgáduvvo galgá lea movttet ja indui , ja son ferte hálddašit sámegiela , dárogiela ja eaŋgalasgiela njálmmálaččat .
Det er også ønskelig med kunnskaper i andre språk .	Gelbbolašvuohta eará gielain lea maid sávahahtti .
Vedkommende som tilsettes må ha minst videregående skole .	Sus gii virgáduvvo , galgá leat uhcimusat golmma jagi joatkkaskuvla .
Sametinget tilbyr kursing .	Sámediggi fállá kursema .
Stillingen er plassert i stillingskode 1070 sekretær .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1070 čálli .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster .	Muđui virgáduvvojit bargit gustovaš lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Jan Roger Østby , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra oaččut go válddát oktavuođa ossodatdirektevrrain Jan Roger Østby:in , tel. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá buoremus lági mielde speadjalastit álbmoga máŋggabealatvuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš mihttomearrin lea olahit dássedeattu agi ja sohkabeali ektui , ja fidnet olbmuid geain lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš .
Søknadsfrist : 02.06.10	Ohcanáigemearri : 02.06.10
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan virgái sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/2887 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/2887 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvladuođaštusmáŋgosat ja bargoduođaštusat biddjojuvvojit mielddusin elektrovnnalaš ohcamii dahje sáddejuvvojit bábirhámis čujuhussii : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Somby , Nils Ingvald .	Almmuhan Somby , Nils Ingvald .
Sist endret 20.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 20.05.2010
Taler i forbindelse med besøk av president Evo Moralse	Sártnit mat dolloje presideantta Evo Morales galledeami oktavuođas
Her finner du talene som ble holdt når presidnet Evo Morales var på besøk på Sametinget 21. mai 2010	Dás gávnnat sárdniid mat dolloje Bolivia presideantta Evo Moralesa galledeami oktavuođas Sámedikkis miessemánu 21. b. 2010
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 21.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 21.05.2010
Du finner også snarvei til video opptak for å se talene som ble holdt når Bolivias president Evo Morales var på besøk på Sametinget .	Dás gávnnat maid njuolggogeainnu video báddemii mii dahkkui dalle go Bolivia presideanta Evo Morales galledii Sámedikki .
Talene finner du ved å gå på " arkiiva arkiv " - " video " - Sámediggi " og mappen " Evo Morales Sámedikki guossis " .	Sárdniid gávnnat go deaddilat " arkiiva arkiv " - " video " - Sámediggi " ja mahppa " Evo Morales Sámedikki guossis " .
Link	Liŋka
Video opptak - besøk av president Evo Morales	Njuolggogeaidnu videobáddemii
Filer	Fiillat
Tale : sametingspresident Egil Olli	Sárdni : sámedikki presideanta Egil Olli
Tale : plenumsleder Jarle Jonassen	Sárdni : dievasčoahkkinjođiheaddi Jarle Jonassen
Tale : sametingets styrelsesordfører Sara Larsson	Sárdni : ruoŧa sámediggi Sara Larsson
Tale : sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi	Sárdni : sámedikkipresideanta Klemetti Näkkäläjärvi
Andre	Eará
Miniseminar om duodji	Oanehisseminára duoji birra
Sametingsrådet avholder åpent seminar om duodji onsdag 09. juni 2010 .	Sámediggeráđđi doallá rabas seminára duoji birra gaskavahku geassemánu 09. b. 2010 .
Hensikten med seminaret er å drøfte de politiske målsettingene for duodji .	Jurdda seminárain lea guorahallat duoji politihkalaš ulbmiliid .
Vi ønsker også å tydeliggjøre verdien av duodji og konkretisere utfordringene som er i duodji .	Seminárain maiddái háliidat čielggasmahttit duoji árvvu ja konkretiseret hástalusaid mat leat duojis .
Seminaret avholdes i forbindelse med plenum .	Seminára dollo dievasčoahkkin oktavuođas .
Samme dag legger Sametingsrådet fram for plenum redegjørelsen om duodji .	Seamma beaivvi buktá Sámediggeráđđi ovdan čilgehusa duoji birra dievasčoahkkin ovdii .
Publisert av Grønmo , John Osvald .	Almmuhan Grønmo , John Osvald .
Sist endret 04.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.06.2010
Seminaret er på Sametinget i Karasjok .	Seminára lea Sámedikkis Kárášjogas .
Program	Prográmma
Kl. 09.00 - 09.15	Ti . 09.00 - 09.15
Innledning v / sametingsråd Marianne Balto	Álggaheapmi , sámediggeráđi Marianne Balto bokte
Kl. 09.15 - 09.35	Ti . 09.15 - 09.35
Duodji - Muligheter og potensialet v / Karin Vasara	Duodji - Vejolašvuođat ja potensiála , Karin Vasara bokte
Kl. 09.35 - 09.45	Ti . 09.35 - 09.45
Spørsmål	Gažaldagat
Kl. 09.45 - 10.05	Ti . 09.45 - 10.05
Duodji - utfordringer og rekruttering v / Biret Risten Sara , Duojáriid ealáhussearvi	Duodji - Hástalusat ja rekrutteren . Biret Risten Sara bokte , Duojáriid ealáhussearvi
Kl. 10.05 - 10.15	Ti . 10.05 - 10.15
Spørsmål	Gažaldagat
Kl. 10.15 - 10.30	Ti . 10.15 - 10.30
Pause	Boddu
Kl. 10.30 - 10.50	Ti . 10.30 - 10.50
Duodji - som kulturbærer og verdiskapende næring v / Sámiid duodji	Duodji - kulturguoddin ja buvttadeaddji ealáhussan , Sámiid duoji bokte
Kl. 10.50 - 11.00	10.50 - 11.00
Spørsmål	Gažaldagat
Kl. 11.00 - 12.00	Ti . 11.00 - 12.00
Det er ingen påmeldingsfrist .	Ságastallan Ii leat dieđihanáigi .
Nærmere opplysninger fås av Brita Oskal Eira tlf. 78474184 eller John Osvald Grønmo tlf : 78474186	Eanet dieđuid oaččut Brita Oskal Eiras tlf. 78474184 dahje John Osvald Grønmos tlf : 78474186
Ledig stilling , søknadsfrist : 10.06.10	Rabas virgi , ohcanáigi : 10.06.10
2-årig prosjektlederstilling - Ref. nr. 10/2915 Sametinget søker prosjektleder til § 9-undersøkelser i forbindelse med ny 420 kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest .	2-jagáš prošeaktajođiheaddjivirgi Ref. nr. 10/2915 Sámediggi ohcá prošeaktajođiheaddji § 9-iskkademiide dan oktavuođas go galgá ráhkaduvvot ođđa 420 kV-jođas Báhccavuonas Hammerfestii .
Med forbehold om finansiering har Sametinget 2-årig prosjektlederstilling ledig med tiltredelse snarest .	Dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá lea Sámedikkis 2-jagáš prošeaktajođiheaddjivirgi rabas , álgin farggamusat .
Kontorsted for stillingen er et av Sametingets kontorsteder i Troms eller Finnmark .	Virggi kánturbáikin lea okta Sámedikki kánturbáikkiin Romssas dahje Finnmárkkus .
Prosjektleder vil ha koordinerings- og rapporteringsansvar for prosjektet , i tillegg må det påregnes deltagelse i feltarbeid og relatert saksbehandling .	Prošeaktajođiheaddjis lea oktiiordnen- ja raporterenovddasvástádus prošeavttas , dasa lassin ferte rehkenastit searvat gieddebargui ja dasa guoski áššemeannudeapmái .
Personen vi søker bør ha erfaring fra større kulturminneregistreringsprosjekt .	Sus gean ohcat berre leat vásihus stuorát kulturmuitoregistrerenprošeavttas .
Stillingene ønskes primært besatt av en person med høgskole- / universitetsutdanning innen arkeologi / historie eller tilsvarende .	Virgái háliidit ovddimustá dakkár olbmo geas lea allaskuvla / universitehtaoahppu arkeologiijas / historjjás dahje sullasaš oahppu .
Relevant erfaring vil også bli vurdert .	Mávssolaš bargohárjáneapmi árvvoštallojuvvo maiddái .
En del av oppgavene vil omfatte intervjuarbeid , og kunnskap i samisk språk vil derfor være en viktig kvalifikasjon samlet sett .	Oassi bargguin lea jearahallanbargu , ja sámegielmáhttu lea danne deaŧalaš máhtolašvuohta .
Det er også ønskelig med kjennskap til PDA og førerkort til bil .	Sávvat maiddái ahte livččii máhtolašvuohta PDA birra ja biilavuodjenkoarta .
Sametinget vil videre legge vekt på kunnskap om samiske samfunnsforhold .	Dasto deattuha Sámediggi máhtolašvuođa sámi servodatdiliid birra .
I tillegg vil vi legge vekt på gode kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig framstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Prosjektleder vil plasseres i stillingskode 1113 prosjektleder .	Prošeaktajođiheaddji biddjojuvvo virgekodii 1113 prošeaktajođiheaddji .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre eller Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggi birra sáhttá oažžut go váldá oktavuođa ; Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre dahje Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 10.06.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 10.06.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/2915 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/2915 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Ledige stillinger , søknadsfrist : 10.06.10	Rabas virggi , ohcanáigi : 10.06.10
2 feltledere i perioden juni til september / oktober - Ref. nr. 10/2995 Sametinget søker feltledere til § 9-undersøkelser i forbindelse med ny 420 kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest .	2 gieddejođiheaddji geassemánus čakča- / golggotmánnui - Ref. nr. 10/2995 Sámediggi ohcá gieddejođiheddjiid § 9-iskkademiide dan oktavuođas go galgá ráhkaduvvot ođđa 420 kV-jođas Báhccavuonas Hammerfestii .
Med forbehold om finansiering har Sametinget 2 feltlederstillinger ( 1 for Troms og 1 for Finnmark ) ledig med tiltredelse snarest .	Dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá leat Sámedikkis 2 gieddejođiheaddji virggi ( 1 Romsii ja 1 Finnmárkui ) rabas , álgin farggamusat .
Arbeidet vil bestå i registrering av samiske kulturminner i forbindelse med den valgte traseen og dens influensområde .	Bargui gullá sámi kulturmuittuid registreren válljejuvvon guovllus ja dan čuozáhatguovllus .
Det må i tillegg påregnes en del rapportarbeid , både til prosjektleder underveis og i etterkant av selve feltarbeidet .	Dasa lassin ferte rehkenastit muhtun ráje raportabarggu , sihke prošeaktajođiheaddjái prošeaktaáiggis ja maŋŋá gieddebarggu .
Det er en fordel med høyere utdanning innen arkeologi / historie eller tilsvarende .	Ovdamunnin lea jus lea alit oahppu arkeologiijas / historjjás dahje sullasaš oahppu .
Det kreves erfaring fra kulturminneregistrering .	Gáibiduvvo bargohárjáneapmi kulturmuittuid registreremis .
En del av oppgavene vil omfatte intervjuarbeid , og kunnskap i samisk språk vil derfor være en viktig kvalifikasjon samlet sett .	Oassi bargguin lea jearahallanbargu , ja sámegielmáhttu lea danne deaŧalaš máhtolašvuohta .
Det er også ønskelig med kjennskap til PDA og førerkort til bil .	Sávvat maiddái ahte livččii máhtolašvuohta PDA birra ja biilavuodjenkoarta .
Sametinget vil videre legge vekt på kunnskap om samiske samfunnsforhold .	Dasto deattuha Sámediggi máhtolašvuođa sámi servodatdiliid birra .
I tillegg vil vi legge vekt på gode kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig framstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Feltlederne vil plasseres i stillingskode 1408 førstekonsulent 1434 / rådgiver etter kvalifikasjoner .	Gieddejođiheaddjit biddjojuvvojit virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta 1434 / ráđđeaddi , gelbbolašvuođa mielde .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre eller Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra sáhttá oažžut go váldá oktavuođa ; Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre dahje Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten Søknadsfrist : 10.06.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui . Ohcanáigemearri : 10.06.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/2995 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/2995 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Ledige stillinger , søknadsfrist : 10.06.10	Rabas virggit , ohcanáigi : 10.06.10
4 feltassistentstillinger i perioden juni til september - Ref. nr. 10/2996 Sametinget søker feltassistenter til § 9-undersøkelser i forbindelse med ny 420 kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest .	4 gieddeveahkkebargi virggi geassemánus čakčamánnui - Ref. nr. 10/2996 Sámediggi ohcá gieddeveahkkebargiid § 9-iskkademiide dan oktavuođas go galgá ráhkaduvvot ođđa 420 kV-jođas Báhccavuonas Hammerfestii .
Med forbehold om finansiering har Sametinget 4 feltassistentstillinger ledig med tiltredelse snarest .	Dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá leat Sámedikkis 4 gieddeveahkkebargi virggi rabas , álgin farggamusat .
Feltassistentene skal delta i feltarbeidet og utføre registreringer av samiske kulturminner i forbindelse med den valgte traseen og dens influensområde .	Gieddeveahkkebargit galget searvat gieddebargui ja registreret sámi kulturmuittuid dan guovllus mii lea válljejuvvon ja dan čuozáhatguovllus .
Det er ønskelig med kjennskap til kulturminneregistrering .	Sávaldahkan lea máhtolašvuohta kulturmuittuid registreremis .
Relevant erfaring vil også bli vurdert .	Mávssolaš bargohárjáneapmi árvvoštallojuvvo maiddái .
En del av oppgavene vil omfatte intervjuarbeid , og kunnskap i samisk språk vil derfor være en viktig kvalifikasjon samlet sett .	Oassi bargguin lea jearahallanbargu , ja sámegielmáhttu lea danne deaŧalaš máhtolašvuohta .
Det er også ønskelig med kjennskap til PDA og førerkort til bil .	Sávvat maiddái ahte livččii máhtolašvuohta PDA birra ja biilavuodjenkoarta .
Sametinget vil videre legge vekt på kunnskap om samiske samfunnsforhold .	Dasto deattuha Sámediggi máhtolašvuođa sámi servodatdiliid birra .
I tillegg vil vi legge vekt på gode kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , skriftlig framstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Feltassistentene vil plasseres i stillingskode 1065 konsulent 1408 / førstekonsulent etter kvalifikasjoner .	Gieddeveahkkebargit biddjojuvvojit virgekodii 1065 konsuleanta 1408 / vuosttaškonsuleanta , gelbbolašvuođa mielde .
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre eller Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .	Lagat dieđuid virggiid birra sáhttá oažžut go váldá oktavuođa ; Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre dahje Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 10.06.10 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 10.06.10 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/2996 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/2996 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Finnmarkskommisjonen besøker Sametinget	Finnmárkkukommišuvdna galleda Sámedikki
Sametingspresident Egil Olli innledet informasjonsmøtet om Finnmarkskommisjonen onsdag 26. mai 2010 .	Sámediggepresideantta Egil Olli rabai diehtojuohkinčoahkkima Finnmárkkukommišuvnna birra 26.05.2010 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 26.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 26.05.2010
Leder i Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa Jan Roger Østby	Finnmárkkukommišuvnna jođiheaddji Jon Gauslaa Jan Roger Østby
Finnmarkkommisjonen informerte Sametinget om kommisjonens arbeid onsdag 26. mai på Sametinget .	Finnmárkkukommišuvdna muitalii iežaset barggu birra Sámediggái gaskavahku miessemánu 26 .
Sametingspresident Egil Olli innledet informasjonsmøtet : Det er gledelig å ha Finnmarkskommisjonen på besøk ved Sametinget for å høre om det arbeid som kommisjonen har startet med .	Sámediggepresideantta Egil Olli rabai diehtojuohkinčoahkkima : Mis lea suohtas go leat ožžon Finnmárkkukomišuvnna guossin Sámediggái muitalit dan barggu birra mainna sii leat álgán bargat .
Dette besøket har vi sett frem til og vi ønsker dere velkommen til Sametinget .	Mii leat iluin vuordán sin guossái ja mii sávvat komišuvdnii bures boahtima Sámediggái .
Oppfølgingen av finnmarklovens bestemmelser er Sametinget opptatt av .	Sámedikkis lea beroštupmi Finnmárkkulága mearrádusaid čuovvoleami ektui .
Kapittel 5 i finnmarksloven som omfatter kartleggingen av rettigheter i Finnmark , ser Sametinget på som en særdeles viktig del av loven .	Sámediggi oaidná ahte kapihtal 5 finnmárkkulágas mii guoská vuoigatvuođaid kártemii Finnmárkkus , lea erenoamáš deaŧalaš oassi lágas .
Etableringen av Finnmarkskommisjonen var helt nødvendig for at Sametinget kunne gi sitt samtykke til finnmarksloven .	Finnmárkkukomišuvnna ásaheapmi lei áibbas dárbbašlaš go Sámediggi galggai sáhttit miehtat finnmárkkuláhkii .
Kartleggingsarbeidet som skal gjennomføres er i et enormt område med få avklarte rettighetsforhold .	Kártenbargu mii galgá čađahuvvot lea hui viiddis guovllus gos riektedilit leat unnán čilgejuvvon .
Finnmarkskommisjonen må selv sørge for at de faktiske og historiske forholdene som er nødvendige for å avklare rettighetsforholdene blir forsvarlig utredet .	Finnmárkkukomišuvdna ferte ieš fuolahit vai dat duohta ja historjjálaš dilit maid lea dárbu čilget čielggaduvvojit dohkálaččat .
Det er ønskelig å få kartleggingen utført raskest mulig , men samtidig må kartleggingen utføres på forsvarlig måte .	Sávahahtti lea oažžut kártema čađahuvvot nu johtilit go lea vejolaš , muhto seammás ferte kárten čađahuvvot dohkálaš vugiin .
Dette innebærer at kommisjonen vil måtte bruke nødvendig tid på kartleggingsarbeidet .	Dát mearkkaša dan ahte kommišuvdna ferte geavahit dárbbašlaš áiggi kártenbargui .
Resultatene må bli riktige .	Bohtosat fertejit šaddat riekta .
I tillegg skal kommisjonen ha tilstrekkelige ressurser for å kunne kartlegge faktiske forhold og rettighetsforhold innen " rimelig tid " .	Dasa lassin galget komišuvnnas leat doarvái resurssat vai sáhttá kártet duohta diliid ja riektediliid " govttolaš áiggi " siskkobealde .
Det er helt sentralt at de økonomiske rammene til Finnmarkskommisjonen faktisk gir anledning til å utføre den jobben som kommisjonen er pålagt etter finnmarksloven .	Áibbas guovddážis lea ahte Finnmárkkukomišuvnna ekonomalaš rámmat duođas addet vejolašvuođa čađahit dan barggu maid kommišuvdna lea geatnegahttojuvvon dahkat finnmárkkulága mielde .
Dersom ikke forsvarlige budsjettrammer foreligger vil dette føre til begrenset iverksettelse av finnmarkslovens kapittel 5 .	Dohkálaš bušeahttarámmaid haga gáržžiduvvo finnmárkkulága viđát kapihttala johtui bidjan .
Vi vil få en manglende langsiktighet , framdrift og faglig grundighet i Finnmarkkommisjonens arbeid .	Gáržžes rámmat dagahit dan ahte Finnmárkkukomišuvnna bargu šaddá váilevaš guhkesáiggi ektui , ja jođu ja fágalaš vuđolašvuođa ektui .
Videre vil vi få svekket tillit til finnmarksloven og lovens anerkjennelse av kollektive og individuelle rettigheter i Finnmark .	Dasto fuonida dat luohttámuša finnmárkkuláhkii ja lága oktasaš ja individuála vuoigatvuođaid dohkkeheapmái Finnmárkkus .
Dessverre opplevde vi tidlig i år et skrekkeksempel der Finnmarkskommisjonen fikk bevilget rundt kr 7,5 mill for 2010 .	Šállošit go árat dán jagi gárttaimet vásihit balddusovdamearkka man oktavuođas finnmárkkukomišuvdnii juolluduvvui birrasii 7,5 miljon ru jahkái 2010 .
Dette var en budsjettramme som ikke gjenspeilte det arbeidet som kommisjonen skulle utføre for året .	Dát bušeahttarámma ii dávistan dan bargui maid kommišuvdna galggai dahkat dan jagis .
Beløpet ble senere økt til kr 10 mill for 2010 .	Submi šattai maŋŋá 10 miljon ruvdnosažžan jahkái 2010 .
Sametinget har bedt Justis- og politidepartementet om møte for å diskutere og avklare hvordan man sikrer budsjettrammene fra og med 2011 for Finnmarkskommisjonens fremtidige arbeid .	Sámediggi lea bivdán Justiisa- ja politiijadepartemeanttain čoahkkima ságastallat ja čilget movt sihkkarastit bušeahttarámmaid jagi 2011 rájes Finnmárkku ­komišuvnna bargui boahtteáiggis .
Vi ber om forutsigbarhet på dette området .	Mii bivdit einnostanvejolašvuođa dán oktavuođas .
Kommisjonen har påbegynt kartleggingsarbeidet i felt 1 på Stjernøya / Seiland og felt 2 i Nesseby .	Komišuvdna lea álggahan kártenbarggu fealttas 1 Stiertná / Sievju ja fealttas 2 Unjárggas .
I løpet av 2010 starter dere på felt 3 på Sørøya .	Jagi 2010 áigge álggahuvvo bargu fealttas 3 Sállan .
Kommisjonen har avholdt folkemøter i fjor i forbindelse med felt 1 og 2 , og at folkemøter for felt 3 arrangeres i år .	Komišuvdna lea doallan álbmotčoahkkimiid diibmá fealttaid 1 ja 2 oktavuođas , ja álbmotčoahkkimat fealtta 3 ektui lágiduvvojit dán jagi .
Senere i dag vil kommisjonen ha et informasjonsmøte i Karasjok .	Maŋŋá odne lea komišuvnnas diehtojuohkinčoahkkin dáppe Kárášjogas .
En tett kontakt med publikum og åpenhet omkring arbeidet til kommisjonen er høyst nødvendig for å spre informasjon og opprettholde deres opparbeidete legitimitet blant mulige rettighetshavere .	Áibbas dárbbašlaš lea lávga oktavuohta álbmogiin ja rabasvuohta kommišuvnna barggu ektui go galgá juohkit dieđuid ja bisuhit sin gártaduvvon legitimitehta vejolaš vuoigatvuođaoamasteddjiid gaskkas .
Det ser ut til at Finnmarkskommisjonen utfører denne rollen godt .	Orru ahte Finnmárkkukomišuvdna čađaha dán rolla bures .
Det er en fornøyelse å overlate ordet til Finnmarkskommisjonen som vil kunne innføre oss nærmere inn i deres oppstartede arbeid og prosesser .	Hávski šaddá addit sáni Finnmárkkukomišuvdnii mii áigu lagabuidda muitalit dan barggu ja proseassaid birra maid dat leat álggahan .
Forhåpentligvis kan vi også få innblikk i de utfordringer som kommisjonen har støtt på til nå , eller aner kan komme i fremtiden .	Doaivvu mielde beassat mii gullat maiddái daid hástalusaid birra maid kommišuvdna lea deaividan dál , dahje maid ávaštit sáhttet boahtit boahtteáiggis .
Det vil senere være anledning å stille spørsmål til kommisjonen , for de tilhørerne som ønsker å ta ordet .	Maŋŋá sáhttet guldaleaddjit geat háliidit váldit sáni ja jearahallat komišuvnnas sin barggu birra .
Vær så god , Finnmarkskommisjon .	Attán de sáni Finnmárkkukomišuvdnii , leage buorre .
Les mer om Finnmarkskommisjonen .	Loga eambbo Finnmárkkukommišuvnna birra .
Les mer om Finnmarkskommisjonen på Justis- og politidepartementets internett sider .	Loga eambbo Finnmárkkukommišuvnna birra Justiisa ja politiijadepartementta interneahttasiidduin-
Les mer om Finnmarksloven .	Loga eambbo Finnmárkkulaga birra .
Les mer om FeFo .	Loga eambbo FeFo birra .
Filer	Fiillat
Finnmarkskommisjonen – informasjon for Sametinget	Finnmárkkukommišuvdna - diehtojuohkin Sámediggái
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens	Finnmárkkukommišuvnna vuođđu
Finnmarkskommisjonen - arbeidsmåte og organiserin	Finnmárkkukommišuvnna bargovuohki ja organiseren
Den historisk bakgrunnen for opprettelsen av Finn	Finnmárkokomišuvnna ásaheami historjjálaš duogáš
Sametinget i plenum består av 39 representanter fra 7 valgkretser .	Álbmot válljen áirasiid birra Sámedikki dievasčoahkkimis leat 39 áirasa 7 válgabiirres .
I tillegg kommer Sametingsrådet bestående av 5 representanter som trer ut av plenum i det de blir innsatt i rådet .	Lassin boahtá Sámediggeráđđi mas leat 5 áirasa mat guđđet dievasčoahkkima go sii nammaduvvojit ráđđái .
For valgperioden 2009 - 2013 er følgende personer valgt inn til Sametinget :	Válgaáigodagas 2009 - 2013 leat čuovvovaš olbmot bissovaš áirrasin dievasčoahkkimis :
Året som samisk veiviser - Et uforglemmelig år !	Jahki sámi ofelažžan – mii darvána muitui !
Et fantastisk , lærerikt og uforglemmelig år .	Rámálmas ja vásihusrikkis jahki mii darvána bures muitui .
Superlativene hagler når Sametingsråd Ellinor Marita Jåma skal beskrive veiviserprosjektet .	Superlatiivvaiguin válddahallá Ellinor Marita Jåma ofelašprošeavtta .
Hun var med på veiviserprosjektet i 2006 og var dermed en av de tre første veiviserne .	Son lei mielde jagi 2006 ofelašprošeavttas ja lei okta dan golmma vuosttaš ofelačča gaskkas .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 27.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2010
- Veiviseråret var det året da jeg lærte mest faglig sett om det samiske samfunnet og hvordan det fungerer i forhold til storsamfunnet .	- Ofelašjahki lei vuosttaš jahki goas mun ohppen eanemusat fágalaččat sámi servodaga birra ja movt dat doaibmá stuorraservodaga ektui .
I tillegg fikk jeg også lære mer om media , om det å holde foredrag og viktigheten av å spre informasjon .	Dasa lassin bessen mun oahppat eanet media birra , ohppen doallat sáhkavuoruid ja ohppen man deaŧalaš lea juohkit dieđuid .
Man får rett og slett oppleve veldig mye spennende , forteller Jåma .	Olmmoš beassá njulgesta vásihit hui ollu mii lea gelddolaš , muitala Jåma .
Hun sitter nå i Sametingsrådet og ser viktigheten av veiviser programmet .	Son lea dál Sámediggeráđi lahttun ja oaidná man deaŧalaš ofelašprográmma lea .
Fortsatt en viktig jobb	Ain deaŧalaš bargu
- I veiviser prosjektet møter ungdom andre ungdom og kunnskap blir formidlet på ungdommens premisser og gjør at informasjonen blir lett forståelig og mer interessant , forteller Jåma .	- Ofelašprošeavttas besset nuorat deaivvadit eará nuoraiguin ja máhtolašvuohta gaskkustuvvo nuoraid eavttuid mielde ja man geažil diehtojuohkin šaddá bures áddehahttin ja lea eanet miellagiddevaš , muitala Jåma .
Hun mener det fortsatt er viktig å få formidlet kunnskap og forståelse om samiske forhold fordi det viser seg gang på gang at det er veldig lite kunnskap om samer og det samiske samfunnet .	Son oaivvilda ahte ain lea deaŧalaš gaskkustit máhtolašvuođa ja áddejumi sámi diliid birra , danne go oaidnit ohpihii ahte lea hui unnán máhtolašvuohta sámiid ja sámi servodaga birra .
- For eksempel i Oslo ble vi ved en skole spurt om samer spiste Grandiosa , ler Jåma .	- Ovdamearkka dihtii jerre muhtun Oslo skuvllas ahte borret go sámit Grandiosa , bohkosa Jåma .
Populær også i ettertid	Bivnnut maiddái maŋit áiggis
Etter at jeg var ferdig som veiviser har forskjellige personer og organisasjoner også tatt kontakt med meg og da har jeg for eksempel blitt invitert til å holde foredrag , bli med i forskjellige utvalg osv , forteller Jåma .	Maŋŋá go mun gergen ofelažžan leat ollu olbmot ja organisašuvnnat váldán muinna oktavuođa ja leat omd. bovden mu doallat sáhkavuoru , searvat sierralágan lávdegottiide jna. , muitala Jåma .
Hun forteller videre at gjennom veiviser prosjektet fikk hun møte mange flotte mennesker og knytter gode kontakter noe som har hjulpet henne mye i ettertid .	Son muitala ahte ofelašprošeavtta bokte beasai son deaivvadit ollu fiinna olbmuiguin ja čatnat buriid oktavuođaid , mii lea leamaš veahkkin munnje ollu maŋit áiggis .
- Samisk ungdom burde søke fordi som en samisk veiviser får du lære utrolig mye , avslutter en av de første veiviserne , Ellinor Marita Jåma .	- Sámi nuorat berrešedje ohcat ofelažžan danne go sámi ofelaččat besset oahppat issoras ollu , dadjá loahpas okta dain vuosttamuš ofelaččain , Ellinor Marita Jåma .
Samisk høgskole søker etter tre nye samiske veivisere og søknadsfristen er satt til 4 . Juni 2010 .	Sámi allaskuvla ohcá golbma ođđa sámi ofelačča ja ohcanáigemearri lea geassemánu 4. b. 2010 .
De nye veiviserne må være i aldren 18-25 år .	Ođđa ofelaččat fertejit leat gaskal 18-25 jagi .
Veiviserne må gjennomgå studiet " Formidlig av samisk kultur og samfunn " .	Ofelaččat fertejit čađahit " Sámi kultuvrra ja servodaga birra " oahpu .
Veiviserne får et stipend 170 000 kr og i tillegg dekker høgskolen reise- og oppholdskostnader under reisene .	Ofelaččat ožžot 170 000 ru stipeandda ja dasa lassin máksá allaskuvla mátke- ja orrungoluid mátkkiid oktavuođas .
For mer informasjon : Rådgiver Risten Rávna Länsman , Sámi allaskuvla Telefon : +47 951 39 557 , e-post : samiskeveivisere@samiskhs.no	Telefovdna : +47 951 39 557 , e-poasta : samiskeveivisere@samiskhs.no
Sametingets idrettsstipend	Sámedikki valáštallanstipeanda
Sametinget lyser med dette ut idrettsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi almmuha dákko bokte valáštallanstipeandda sámi nuoraide .
Målet med idrettstipendet er å motivere unge idrettsutøvere til satsing på idrett .	Ulbmil valáštallanstipeanddain lea movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 27.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.05.2010
Det tildeles to stipender à kr 50 000 .	Guokte stipeandda juolluduvvojit , goabbáge 50 000,- ru. .
Stipendet skal gå til enkeltutøvere .	Stipeanda galgá mannat ovttaskas olbmuide .
De som mottar stipendet må være mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles , og må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon .	Soai geat oažžuba stipeandda galgaba leat gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo , ja ferteba maid leat mielláhtut soames valáštallansearvvis / - organisašuvnnas .
Søknadsfrist 25. juni 2010 .	Ohcanáigemearri geassemánu 25.b.2010 .
Mål , tildelingskriterier og utbetalingsvilkår	Doarjjaortnega , juolludaneavttut ja máksineavttut
Mål for tilskuddsordningen :	Doarjjaortnega mihttomearri :
Motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett	Movttidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat
Målgruppe for ordningen :	Doarjjaortnega olahusjoavku :
Idrettsutøvere mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles	Valáštallit gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår :	Juolludaneavttut ja máksineavttut :
Søknadsfrist 25. juni 2010 .	Ohcanáigemearri : Geassemánu 25.b.2010 .
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋil , eai meannuduvvo
Utøveren må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon	Valáštalli galgá leat miellahttun soames valáštallanjoavkkus / - organisašuvnnas
Det gis et stipend til en jente og et til en gutt under forutsetning av at det foreligger søknader fra begge kjønn	Okta nieida ja okta bárdni oažžuba goabbáge stipeandda , jus goappašat sohkabealit leaba ohcan stipeandda
I søknaden må det foreligge en kort begrunnelse for søknaden og hvordan et eventuelt stipend vil bli brukt	Ohcamis galgá boahtit ovdan vuođustus ohcamii ja movt vejolaš stipeanda lea jurddašuvvon geavahuvvot
Søknaden må for øvrig inneholde opplysninger om navn , adresse , skattekommune , e-post adresse , fødselsnummer , bankkontonummer , idrettslag / - organisasjon	Ohcamis fertejit maid leat dieđut nugo namma , boastačujuhus , vearrosuohkan , e- boastačujuhus , riegádannummár , báŋkokontonummár , valáštallansearvvi / - organisašuvnna namma
Sametingsrådet forvalter ordningen .	Sámediggeráđđi hálddaša ortnega .
Det gis to stipend á kr 50 000 .	Meroštallannjuolggadusat : Guokte stipeandda juolluduvvojit , goabbáge 50 000 ru.
Ledig stilling , søknadsfrist : 14.06.10	Rabas virgi , ohcanáigi : 14.06.10
Webredaktør - Ref. nr. 10/3136 Prosjektet Samisk ressursarena - ledig stilling som webredaktør med tiltredelse snarest og varighet til 31.12.10 , med mulighet for forlengelse til 31.12.12 .	Web-redaktevra - Ref. nr. 10/3136 Prošeakta Sámi resursaarena - rabas virgi web-redaktevran mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.12.10 rádjai , ja sáhttá guhkiduvvot 31.12.12 rádjai .
Med forbehold om finansiering , forlenges prosjektet til 31.12.12 .	Dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá , guhkiduvvo prošeakta 31.12.12 rádjai .
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Kautokeino .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus .
Sametinget har , i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen , igangsatt et prosjekt hvor målet er å realisere en samisk læremiddeltjeneste , der samiske læremidler samles , produseres , deles og gjøres fritt tilgjengelig på nett .	Sámediggi lea ovttasráđiid Senter for IKT i utdanningen ( guovddáš mii heiveha DGT oahpahussii ) , álggahan prošeavtta man ulbmilin lea ráhkadit sámi oahpponeavvobálvalusa , gos sámi oahpponeavvut čohkkejuvvojit , buvttaduvvojit , juogaduvvojit ja addojuvvojit nuvttá geavahussii neahtas .
Læremiddeltjenesten skal inneholde en portal for presentasjon og oversikt av eksisterende samiske læremidler , både papirbaserte og digitale , verktøy for produksjon av digitale læremidler , samt en delingsarena der lærere kan legge inn og dele egenprodusert lærestoff .	Oahpponeavvobálvalusas galgá leat uskkádat gos čalmmustuvvojit dáláš sámi oahpponeavvut , sihke báberhámis ja digitála hámis , ja dat galgá doaibmat reaidun digitála oahpponeavvuid buvttadeapmái , ja dasto doaibmat juohkinarenan gosa oahpaheaddjit sáhttet bidjat oahpahusávdnasiid maid ieža leat ráhkadan ja juogadit daid earáiguin .
Prosjektet har en varighet på 2 ½ år til utgangen av 2012 med forbehold om finansiering .	Prošeakta bistá 2 ½ jagi , jagi 2012 lohppii , dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá .
Fra Sametingets side er prosjektbemanningen planlagt til en prosjektleder , en webredaktør og to redaksjonsmedarbeidere og i Senter for IKT i utdanningen skal prosjektbemanningen være en prosjektleder og tre stillinger for utviklingstjeneste .	Sámediggi lea plánen ahte prošeaktabargin galget leat prošeaktajođiheaddji , Web-redaktevra ja guokte redakšuvdnabargi ja Senter for IKT i utdanningen ( guovddáš mii heiveha DGT oahpahussii ) , beales galget leat prošeaktajođiheaddji ja golbma virggi ovddidanbálvalusa várás .
Webredaktøren vil ha et overordnet redaksjonelt ansvar for utvikling av innholdet i læremiddelportalen , og det forventes stor grad av selvstendighet .	Web-redaktevras lea bajimuš redakšuvnnalaš ovddasvástádus oahpponeavvouskkádaga sisdoalu ovddideamis , ja sus vurdojuvvo hui nana iešheanalisvuohta .
En del av jobben vil være å sørge for at tjenestene i portalen følger W3C-anbefalinger , krav til universell utforming ( tilgjengelighet ) og andre kvalitetskrav fra bl.a. Norge.no , samt ha ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetssikringsrutiner av innholdet på nettstedet .	Oassi barggus lea fuolahit ahte bálvalusat uskkádagas čuvvot W3C-rávvagiid , universiealla hábmema gáibádusa ( olámuddu ) ja eará kvalitehtagáibádusaid earret eará maid Norge.no bidjá , ja dasto lea sus ovddasvástádus kvalitehta dáfus sihkkarastit neahttabáikki sisdoalu ja ráhkadit kvalitehtadagaldumiid .
Webredaktøren vil også stå sentralt i forhold til den innholds- og konseptmessige utvikling av tjenesten , hvor brukervennlighet og brukerbehov er spesielt viktig .	Web-redaktevra galgá maiddái leat guovddážis go guoská bálvalusa sisdoalu ja konseapta ovddideapmái , man oktavuođas lea erenoamáš deaŧalaš fuolahit ahte bálvalusas lea geavaheddjiide ávki ja dat duhtada sin dárbbuid .
Stillingen vil internt i organisasjonen fungere som bindeledd mellom redaksjonen og prosjektlederne , i tillegg til kontakt med og oppfølging av eksterne institusjoner og informasjonsleverandører .	Virgi siskkáldasat organisašuvnnas doaibmá čanastahkan redakšuvnna ja prošeaktajođiheddjiid gaskka , dasa lassin gullá dasa doallat oktavuođa olggobeale ásahusaiguin ja diehtobuktiiguin ja čuovvolit daid .
Webredaktøren inngår også som en operativ del av redaksjonen .	Web-redaktevra lea maiddái oassi redakšuvnna operatiivvalaš oasis .
Arbeidet i redaksjonen omfatter daglig publisering og oppdatering av nettstedet , brukerstatistikk , innhenting av informasjon , utforme tekster / informasjonsmateriell feilretting m.m. .	Bargui redakšuvnnas gullet almmuheapmi beaivválaččat ja neahttabáikki áigeguovdilastin , geavaheaddjistatistihkka , dieđuid viežžan , teavsttaid / diehtojuohkinávdnasiid hábmen , meattáhusaid divvun jna. .
Informasjonsarbeid i form av foredrag og deltakelse på utdanningsmesser og lignende vil kunne inngå i stillingens arbeidsområde .	Diehtojuohkinbargu logaldallamiiguin ja searvamiin oahpahusmeassuide ja sullasaččaide gullá virggi bargosuorgái .
Søkeren bør ha : - høyere utdanning fortrinnsvis på masternivå innen informasjonsteknologi eller pedagogikk - kjennskap til utvikling av nettjenester - god samisk og norsk muntlig og skriftlig framstillingsevne - kompetanse i forhold til samiske utdanningssystem - gode datakunnskaper - kjennskap til internetteknologi - kjennskap til ulike publiseringsverktøy og bildebehandling - stort pågangsmot og liker å jobbe i høyt tempo Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Ohccis berre leat : - alit oahppu ovddemustá masterdássi diehtojuohkinteknologiijas dahje pedagogihkas - máhtolašvuohta neahttabálvalusaid ovddideamis - buorre ovddidandáidu dárogillii ja sámegillii sihke njálmmálaččat ja čálalaččat - gelbbolašvuohta sámi oahppovuogádagaid ektui - buorre dihtormáhtolašvuohta - máhtolašvuohta interneahttateknologiijas - máhtolašvuohta geavahit sierralágan almmuhanreaidduid ja govvagieđahallamiid - arvilisvuohta ja liiko bargat hirbmat jođánit Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne i samisk og norsk , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu sámegielas ja dárogielas , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til prosjektleder Inger Eline Eira Buljo eller avdelingsdirektør Julie Eira , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra oažžu go váldá oktavuođa prošeaktajođiheddjiin Inger Eline Eira Buljoin dahje ossodatjođiheddjiin Julie Eirain , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 14.06.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 14.06.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/3136 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/3136 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Ledig stilling , søknadsfrist : 14.06.10	Rabas virgi , ohcanáigi : 14.06.10
Redaksjonsmedarbeider - Ref. nr. 10/3137 Prosjektet Samisk ressursarena - ledig stilling som redaksjonsmedarbeider med tiltredelse snarest og varighet til 31.12.10 , med mulighet for forlengelse til 31.12.12 .	Re dakšuvdnabargi - Ref. nr. 10/3137 Prošeakta Sámi resursaarena - rabas virgi redakšuvdnabargin mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.12.10 rádjai , ja sáhttá guhkiduvvot 31.12.12 rádjai .
Med forbehold om finansiering , forlenges prosjektet til 31.12.12 .	Dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá , guhkiduvvo prošeakta 31.12.12 rádjai .
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Kautokeino .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus .
Sametinget har , i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen , igangsatt et prosjekt hvor målet er å realisere en samisk læremiddeltjeneste , der samiske læremidler samles , produseres , deles og gjøres fritt tilgjengelig på nett .	Sámediggi lea ovttasráđiid Senter for IKT i utdanningen ( guovddáš mii heiveha DGT oahpahussii ) , álggahan prošeavtta man ulbmilin lea ráhkadit sámi oahpponeavvobálvalusa , gos sámi oahpponeavvut čohkkejuvvojit , buvttaduvvojit , juogaduvvojit ja addojuvvojit nuvttá geavahussii neahtas .
Læremiddeltjenesten skal inneholde en portal for presentasjon og oversikt av eksisterende samiske læremidler , både papirbaserte og digitale , verktøy for produksjon av digitale læremidler , samt en delingsarena der lærere kan legge inn og dele egenprodusert lærestoff .	Oahpponeavvobálvalusas galgá leat uskkádat gos čalmmustuvvojit dáláš sámi oahpponeavvut , sihke báberhámis ja digitála hámis , ja dat galgá doaibmat reaidun digitála oahpponeavvuid buvttadeapmái , ja dasto doaibmat juohkinarenan gosa oahpaheaddjit sáhttet bidjat oahpahusávdnasiid maid ieža leat ráhkadan ja juogadit daid earáiguin .
Prosjektet har en varighet på 2 ½ år til utgangen av 2012 med forbehold om finansiering .	Prošeakta bistá 2 ½ jagi , jagi 2012 lohppii , dainna eavttuin ahte ruhtadeapmi ordnašuvvá .
Fra Sametingets side er prosjektbemanningen planlagt til en prosjektleder , en webredaktør og to redaksjonsmedarbeidere og i Senter for IKT i utdanningen skal prosjektbemanningen være en prosjektleder og tre stillinger for utviklingstjeneste .	Sámediggi lea plánen ahte prošeaktabargin galget leat prošeaktajođiheaddji , Web-redaktevra ja guokte redakšuvdnabargi ja Senter for IKT i utdanningen ( guovddáš mii heiveha DGT oahpahussii ) , beales galget leat prošeaktajođiheaddji ja golbma virggi ovddidanbálvalusa várás .
Redaksjonsmedarbeideren har et spesielt ansvar for blant annet å innhente informasjon om læremidler , oppdatere databasen og skrive redaksjonelt stoff i portalen .	Redakšuvdnabargis lea erenomáš ovddasvástádus earret eará viežžat dieđuid oahpponeavvuid birra , áigeguovdilastit diehtovuođu ja čállit redakšuvnnalaš čállosiid uskkádahkii .
Videre innebærer stillingen aktiv deltakelse i utvikling , publisering og oppdatering av det øvrige redaksjonelle innholdet på Samisk ressurs arena .	Dasto lea virggi bargun árjjalaččat searvat eará redakšuvnnalaš sisdoalu ovddideapmái , almmuheapmái ja ođasmahttimii Sámi resursaarenas .
Søkeren bør ha : - ha høyere utdanning på minimum bachelornivå innenfor pedagogikk - være pålitelig og nøyaktig - være i stand til å utrykke seg godt på samisk og norsk både muntlig og skriftlig - kompetanse i forhold til samisk utdanningssystem - ha gode datakunnskaper Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Ohccis berre leat : - alit oahppu unnimusat bachelordássi pedagogihkas - luohtehahtti ja dárkil - buorre máhtolašvuohta dárogielas ja sámegielas sihke njálmmálaččat ja čálalaččat - gelbbolašvuohta sámi oahpahusvuogádaga ektui - buorre dihtormáhtolašvuohta Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne i samisk og norsk , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu sámegielas ja dárogielas , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til prosjektleder Inger Eline Eira Buljo eller avdelingsdirektør Julie Eira , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra oažžu go váldá oktavuođa prošeaktajođiheddjiin Inger Eline Eira Buljoin dahje ossodatjođiheddjiin Julie Eirain , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 14.06.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 14.06.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/3137 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/3137 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Sametingets plenumsmøte i juni 2010	Sámedikki dievasčoahkkin 2010 geassemánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget i Karasjok og tar til tirsdag 8. juni og avsluttes fredag 11. juni .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis Kárášjogas ja álgá maŋŋebárgga geassemánu 8. b. ja loahpahuvvo bearjadaga geassemánu 11. b. .
Mandag 7. juni er satt av til gruppemøter .	Vuossárga geassemánu 7. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 25.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.06.2010
Møtelederskapets forslag til saksliste : - sak 15/10 Konstituering - sak 16/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 17/10 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 18/10 Kunngjøring av nye saker - sak 19/10 Sametingets redegjørelse om duodji - sak 20/10 Sametingets reviderte budsjett 2010 - sak 21/10 Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser - sak 22/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige - sak 23/10 Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv - sak 24/10 Tanavassdraget - lokal forvaltning - sak 25/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk - sak 26/10 Sametingets møteplan 2011	Dievasčoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu : - ášši 15/10 Vuođđudeapmi - ášši 16/10 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus - ášši 17/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 18/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 19/10 Sámediggeráđi čilgehus duoji birra - ášši 20/10 Sámedikki 2010 reviderejuvvon bušeahtta - ášši 21/10 Sámedikki minerálaplánaveahkki minerálaresurssaid iskkademiide ja roggamiidda - ášši 22/10 Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskal Norgga ja Ruoŧa - ášši 23/10 Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii - ášši 24/10 Deanu čázádat - báikkálaš hálddašeapmi - ášši 25/10 Sámi giellalága hálddašanguovllu suohkaniid ja fylkkasuohkaniid njuolggodoarjagiid raporteren 2008 Sámedikkis - ášši 26/10 Sámedikki čoahkkinplánu 2010
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se vedlagte filer nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkima dahje áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat fiillain vulobealde dahje ringe / čále Sámediggái , tlf 78 47 40 00 dahje e-poasta samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finner du her .	Áššedokumeanttaid gávnnat dákko .
Link	Liŋka
Direktesending av plenum	Njuolggosátta dievasčoahkkimis
artikler	Artihkkalat
Løfte den kulturelle verdien av duodji	Loktet duoji kultuvrralaš árvvu
Miniseminar om duodji	Oanehis semiára duoji birra
Filer	Fiillat
innkall sam 2-10	gohččun dáru 2-10
prog plen 2-10	gohččun sámi 2-10
Ledig stilling , søknadsfrist : 14.06.10	Rabas virgi , ohcanáigi : 14.06.10
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr. 10/651 ( 2. gangs utlysning ) Vikariat i 50 % stilling med tiltredelse snarest og varighet til 31.12.10 .	nr. 10/651 ( nubbi almmuheapmi ) Sadjásaš 50 % virgi mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.12.10 rádjai .
Arbeidssted er et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea ovtta dain Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring og samiske læremidler .	Virggi váldobarggut leat ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahusa ja sámi oahpponeavvuid ektui .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen pedagogikk , eller pedagogisk utdanning .	Virgái háliidit dakkár olbmo geas lea alit oahppu allaskuvla / universitehta dásis ovddemustá master- / váldofágadásis pedagogihkas , dahje pedagogalaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori fágalaš gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 14.06.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 14.06.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/ 651 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/651 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Ledig stilling , søknadsfrist : 14.06.10	Rabas virgi , ohcanáigi : 14.06.10
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr. 10/3147 Vikariat i 100 % stilling med tiltredelse snarest og varighet til 31.08.12 .	nr. 10/3147 Sadjásaš 100 % virgi mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.08.12 rádjai .
Arbeidssted er et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea ovtta dain Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring , høyere utdanning og forskning .	Virggi váldobarggut leat ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahusa , alit oahpu ja dutkama ektui .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå innen pedagogikk , eller pedagogisk utdanning .	Virgái háliidit dakkár olbmo geas lea alit oahppu allaskuvla / universitehta dásis ovddemustá master- / váldofágadásis pedagogihkas , dahje pedagogalaš oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori fágalaš gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 14.06.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 14.06.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/31 47 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/3147 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Ledig stilling , søknadsfrist : 14.06.10	Rabas virgi , ohcanáigi : 14.06.10
Førstekonsulent / rådgiver - Ref. nr. 10/3146 Vikariat i 100 % stilling med tiltredelse snarest og varighet til 31.12.10 , med mulighet for forlengelse til 31.12.12 .	nr. 10/3146 Sadjásaš 100 % virgi mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.12.10 rádjai , ja sáhttá guhkiduvvot 31.12.12 rádjai .
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Kautokeino .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor opplæring og samiske læremidler , Sametingets læremiddelsentral og redaksjonelt ansvar for Samisk læringsnett .	Virggi váldobarggut leat ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka oahpahusa ja sámi oahpponeavvuid ektui , Sámedikki oahpponeavvoguovddáš ja redakšuvnnalaš ovddasvástádus Sámi oahpponeahtas .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av en person fortrinnsvis med høyere pedagogisk utdanning på mastergradsnivå , og med erfaring i utdanningssystemet .	Virgái háliidit dakkár olbmo geas vuosttažettiin lea pedagogalaš oahppu mastergrádadásis , ja bargohárjáneapmi oahpahusvuogádagas .
Kjennskap til nettjenester og publisering på Internett , vil være et fortrinn .	Ovdamunnin lea jos lea máhtolašvuohta neahttabálvalusain ja almmuheamis Internehttii .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold vil bli vektlagt .	Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne i samisk og norsk , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhit mii buori gelbbolašvuođa , ovttasbargan- ja gulahallanattáldagaid , čálalaš ovdanbuktin dáiddu sámegielas ja dárogielas , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira , underdirektør Lennart Mikkelsen eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira , vuolitdirektevra Lennart Mikkelsen dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 14.06.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 14.06.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/31 46 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/3146 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 28.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.05.2010
Endring i sametingsrådets ansvarsområder	Sámediggeráđi ovddasvástádussurggiid rievdadeamit
Den politiske omorganiseringa av Sametinget , der rådet trer ut av plenum , innebærer også en tilpasning mellom det nye politiske systemet og administrasjonen .	Sámedikki politihkalaš ođđasisorganiseren , man geažil ráđđi sirdá eret dievasčoahkkimis , mielddisbuktá maiddái heivehemiid gaskal ođđa politihkalaš vuogádaga ja hálddahusa .
Denne tilpasningen vil ta noe tid og kan innebære blant annet at rådsmedlemmenes ansvarsområder vurderes .	Dát heiveheapmi ádjána veahá ja soaitá mielddisbuktit earret eará ahte ráđđelahtuid ovddasvástádussuorggit galget árvvoštallojuvvot .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 31.05.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 31.05.2010
- Vårt mål er at Sametinget skal kunne yte best mulig service til brukerne og at de politiske ansvarslinjene skal være synlige , sier president Egil Olli .	- Min mihttomearri lea ahte Sámediggi galggašii fállat geavaheddjiide nu buori bálvalusa go vejolaš ja ahte politihkalaš ovddasvástádussuorggit galget leat oidnosis , dadjá presideanta Egil Olli .
Den løpende evalueringen av rutiner og tilpasning til det nye systemet vil kunne resultere i endringer i de interne rutinene for både politisk ledelse og administrasjonen .	Rutiinnaid ja ođđa vuogádahkii heiveheami joatkevaš evalueren sáhttá mielddisbuktit ahte siskkáldas rutiinnat rievdaduvvojit sihke politihkalaš jođiheami ja hálddahusa ektui .
- Vi bestreber oss på at rådet som kollegium skal fungere best mulig og at vi får utnyttet det enkelte rådsmedlems ressurser på en best mulig måte .	- Min áigumuš lea ahte ráđđi galggašii doaibmat buoremus vuogi mielde ja ahte mii nagodit atnit ávkki ráđđelahtuid resurssain nu bures go vejolaš .
Derfor vil vi i tida framover blant annet foreta en løpende evaluering av rådsmedlemmenes ansvarsområder , uttaler Olli .	Danne áigut dás rájes earret eará joatkevaččat evalueret ráđđelahtuid ovddasvástádussurggiid , dieđiha Olli .
Som en følge av dette er det foretatt to rokkeringer innad for rådsmedlemmens ansvarsområder .	Dan vuođul leat čađahan guokte rievdadeami ráđđelahtuid ovddasvástádussurggiin .
En av endringene er at president Egil Olli overtar klagebehandlingen fra tilskuddsstyret fra rådsmedlem Vibeke Larsen .	Nubbi rievdadeapmi lea ahte presideanta Egil Olli váldá badjelasas doarjjastivrra váiddagieđahallamiid ráđđelahtus Vibeke Larsenis .
Den andre endringen er at rådsmedlem Ellinor Marita Jåma overtar ansvaret for reindrifta fra Marianne Balto .	Nubbi rievdadus lea ahte ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma váldá badjelasas ovddasvástádusa boazodoalloáššiin Marianne Baltos .
Med denne endringen ønsker sametingsrådet å legge større vekt på satsningen i de sørsamiske områdene .	Dainna rievdademiin háliida sámediggeráđđi nannoseabbo deattuhit áŋgiruššama lullisámi guovlluin .
- Reindrifta har tradisjonelt sett en spesiell betydning i de sørsamiske områdene og vi i rådet ønsker å markere dette ved at Ellinor Marita Jåma har hovedansvaret på dette området , uttaler Egil Olli .	- Árbevirolaččat lea boazodoalus earenoamáš mearkkašupmi lullisámi guovlluin ja mii ráđis háliidit dan čalmmustahttit dan bokte ahte bidjat Ellinor Marita Jåmai váldoovddasvástádusa dán suorgái , dadjá Egil Olli .
President Olli understreker videre at rådsmedlemmene Jåma og Balto kommer til å ha et tett samarbeid i og med at Marianne Balto fortsatt har hovedansvaret for næringssaker .	Presideanta Olli deattuha viidásit ahte ráđđelahtuguovttos Jåma ja Balto šaddaba čavgadit ovttasbargat go Marianne Baltos lea ain váldoovddasvástádus ealáhusáššiin .
- Rovviltpolitikk angår særlig beitenæringene og det er derfor naturlig at Jåma og Balto har en tett dialog på dette området , understreker Olli .	- Boraspirepolitihkka guoská earenoamážit guohtunealáhusaide ja danne lea lunddolaš ahte Jåmas ja Baltos lea lagas gulahallan dán suorggis , deattuha Olli .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Regulering av sjølaksefisket 2010	Jagi 2010 mearraluossabivddu reguleren
Etter to konsultasjonsmøter , 11. og 27. mai , mellom satssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet og rådsmedlem Marianne Balto fra Sametingsrådet er de nye forskriftene for sjølaksefiske 2010 klare .	Guovtti konsultašuvdnačoahkkima maŋŋá , miessemánu 11. b. ja 27. b. , gaskal Birasgáhttendepartemeantta stáhtačálli Heidi Sørensen ja Sámedikki ráđđelahtu Marianne Balto leat jagi 2010 mearraluossabivddu ođđa láhkaásahusat gárvánan .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 09.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.06.2010
- Jeg er glad for at konsultasjonene mellom Miljøverndepartementet og Sametinget resulterte i at Direktoratet for naturforvaltningens radikale reguleringsforslag for sjølaksefiske ikke ble fulgt opp , sier medlem i Sametingsrådet Marianne Balto	- Lean ilus go Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid boađus lea ahte Luondduhálddašandirektoráhta mearraluossabivddu radikála regulerenevttohus ii dohkkehuvvon , dadjá Sámedikki ráđđelahttu Marianne Balto .
Konsultasjonene mellom Miljøverndepartementet og Sametinget resulterte i at :	Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid boađus lea ahte :
Reguleringene er midlertidige for 2010 .	Reguleremat leat gaskaboddasaččat jagi 2010 várás .
Det er ingen endringer av fiskestart fra 2009 - reguleringen i Nord-Troms , Vest Finnmark , Tanafjorden , Porsangerfjorden og indre Varangerfjord .	2009-regulerema bivdoálgináigi Davvi-Romssas , Oarje-Finnmárkkus , Deanuvuonas , Porsáŋgguvuonas ja siskkit Várjjatvuonas ii rievdda .
Altså videreføres fiskeoppstartstiden 1. juni fra 2009 for alle regionene i Finnmark , men unntatt for regionen " Kysten av Finnmark " .	Nappo jotkojuvvo ge geassemánu 1. b. 2009 bivdoálgin buot guovlluin Finnmárkkus , earret guovllus " Kysten av Finnmark " ( Finnmárkku rittus ) .
Det er noen innskrenkninger i fisketidens lengde i juli / august minst for krokgarn i Porsanger- og Varangerfjorden .	Muhtun gáržžideamit leat bivdoáiggi guhkkodagas suoidnemánus / borgemánus mat čuhcet uhcimusat roahkkefirpmiid geavaheapmái Porsáŋggu- ja Várjjatvuonas .
Reguleringsmyndigheten for fiske i sjø og elv skal fra 2011 legges til samme myndighetsnivå .	Mearra- ja johkabivddu regulereneiseváldi galgá 2011 rájes biddjojuvvot seamma eiseváldedássái .
Miljøverndepartementet og Sametinget skal søke enighet om hvordan oppnå dette målet .	Birasgáhttendepartemeanta ja Sámediggi galget geahččalit soahpat mo juksat dán ulbmila .
Det skal utarbeide avtale mellom Miljøverndepartementet og Sametinget om samarbeid om framtidige reguleringer med utgangspunkt i folkeretten der følgende tema inngår : formål , samarbeidsrutiner , kunnskapsutvikling , herunder samarbeid mellom vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap , samt retningslinjer for konsultasjoner der den lokale deltakelsen også skal avklares .	Galgá ráhkaduvvot šiehtadus gaskal Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki ovttasbargui boahttevaš reguleremiiguin álbmotrievtti vuođul čuovvovaš fáttáiguin : ulbmil , ovttasbargovuogit , máhttoovddideapmi , dás maiddái ovttasbargu gaskal dieđalaš ja vásáhusvuđot máhtu , ja vel konsultašuvdnanjuolggadusat mas maiddái báikkálaš oassálastin galgá čielggaduvvot .
- Etter en samlet vurdering ble det enighet mellom Miljøverndepartementet og Sametinget om reguleringene med unntak for fiskeoppstartstiden for regionen " Kysten av Finnmark " .	- Ollislaš árvvoštallama vuođul juksojuvvui ovttamielalašvuohta gaskal Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki reguleremiid oktavuođas earret bivdoálgináigi " Kysten av Finnmark " - guovllus . "
For regionen Kysten av Finnmark ble det konstatert uenighet mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om både fiskestart og fisketid .	Kysten av Finnmark " - guovllu oktavuođas gávnnahuvvui sierramielalašvuohta gaskal Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta sihke bivdoálgima ja bivdoáiggi guhkkodaga oktavuođas .
Reguleringene er ikke slik vi helst ville hatt dem , men gir likevel grunnlag for en troverdig prosess for reguleringene fra 2011 , sier Balto	Reguleremat eai leat nu mo mii millosepmosit háliideimmet , muhto dat duddjo dattetge vuođu jáhkehahtti prosessii reguleremiidda 2011 rájes , dadjá Balto .
Rådsmedlem Marianne Balto understreker videre at Sametinget ikke hadde nådd så langt fram som de tross alt gjorde i denne runden uten sjølaksefiskerne og deres organisasjoners aktive innsats .	Ráđđelahttu Marianne Balto deattuha viidáseappot ahte Sámediggi ii livčče buvttehan nu guhkás go sii dan dahke dán vuoru almmá mearraluossabivdiid ja sin organisašuvnnaid árjjalaš rahčamuša haga .
- Jeg håper derfor på fortsatt aktiv medvirkning fra sjølaksefiskerne , der deres erfaringer og kunnskaper bringes inn som grunnlag for de framtidige reguleringene , avslutter Marianne Balto .	- Danne sávan ahte mearraluossabivdiid árjjalaš oassálastin ain bistá , ja ahte sin vásáhusat ja máhtu biddjojuvvo vuođđun boahttevaš reguleremiidda , loahpaha Marianne Balto .
For mer informasjon : http://www.dirnat.no/content.ap?thisId 500040270 =	Eanet dieđut leat dáppe : http://www.dirnat.no/content.ap?thisId 500040270 =
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Filer	Fiillat
Arbeidsnotat 1	Notáhta 1
Arbeidsnotat 2	Notáhta 2
Sametingsrådet vil løfte den kulturelle verdien av duodji	Sámediggeráđđi áigu loktet duoji kultuvrralaš árvvu
Sametingsrådets redegjørelse for duodji legges fram når Sametinget er samlet til plenum i Karasjok i uke 23 .	Sámediggeráđi čilgehus duoji birra biddjojuvvo ovdan Sámedikki dievasčoahkkimis Kárášjogas 23. vahkus .
Med denne redegjørelsen ønsker Sametingsrådet en debatt om å løfte den kulturelle siden av duodji slik at både kulturaspektet og næringsaspektet er likestilt .	Dainna čilgehusain háliida Sámediggeráđđi álggahit digaštallama dan birra ahte loktet duoji kultuvrralaš beali vai sihke kulturbealli ja ealáhusbealli šaddet ovttadássásažžan .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.06.2010
- Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at duodji fortsatt skal regnes som næring .	- Dan oktavuođas lea deaŧalaš deattuhit ahte duodji ain adnojuvvo ealáhussan .
Sametingsrådet inviterer til debatt om det er ønskelig å utvide den eksisterende ordningen slik at den også omfavner det kulturelle aspektet , uttaler rådsmedlem Marianne Balto .	Sámediggeráđđi bovde digaštallat lea go sávahahtti viiddidit dálá ortnega nu ahte dat fátmmasta maiddái kultuvrralaš beali , cealká ráđđelahttu Marianne Balto .
Sametingsrådets målsetning med redegjørelsen er en helhetlig forvaltning av duodji som medfører en levedyktig og dynamisk duodji basert på både tradisjonell og ny kunnskap .	Sámediggeráđi mihttomearri čilgehusain lea oažžut ollislaš hálddašeami duojis , vai mis lea eallinnávccalaš ja soddjilis duodji vuođđuduvvon sihke árbevirrui ja ođđa máhtui .
- Det er ikke snakk om innskrenkinger i bevilgningene til duodji , men derimot ønsker jeg å inkludere representanter fra næringen i en debatt om hvorvidt næringsavtalen er for snever med tanke på duodji som kulturbærer og næring i framtiden , uttaler Balto .	- Dás ii leat sáhka gáržžideames juolludemiid duodjái , muhto mun baicce háliidan searvvahit ealáhusa ovddasteddjiid digaštallat lea go ealáhusšiehtadus menddo gárži go jurddaša duoji kulturguoddin ja ealáhussan boahtteáiggis , dadjá Balto .
Sametingsråd Marianne Balto sier videre at det er viktig å til en hver tid ha fokus på å utarbeide tilskuddsordninger og politikk som er tilrettelagt duodjiutøvernes behov .	Sámediggeráđđi Marianne Balto dadjá viidáseappot ahte lea álo deaŧalaš čalmmustahttit dakkár doarjjaortnegiid ja politihka mii lea heivehuvvon duojáriid dárbbuide .
Hun understreker viktigheten av at dette skal skje i nær dialog og samhandling med duodjiorgansiasjonene .	Son deattuha deaŧalažžan ahte dat galgá dahkkojuvvot lagas gulahallamiin ja ovttasráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin .
- Sametingsrådet ønsker å inviterer aktuelle aktører til drøftinger som omhandler hvordan man best kan sikre en helhetlig forvaltning av virkemiddelbruken i duodji .	- Sámediggeráđđi háliida bovdet guoskevaš oassálastiid digaštallamii dan birra mo buoremusat hálddašit duoji váikkuhangaskaomiid .
Dette betyr ikke at vi kommer til å neglisjere næringsaspektet , men at vi også vil løfte fram duodji som kulturnæring .	Dat ii mearkkaš ahte mii guođđit ealáhusbeali , muhto ahte mii maiddái háliidit lokte duoji kulturealáhussan .
I forbindelse med redegjørelsen avholder Sametinget et åpent duodjiseminar 09. juni 2010 kl 09 -12 .	Čilgehusa oktavuođas lágida Sámediggi rabas duodjeseminára geassemánu 9. b. 2010 dii. 09 - 12 .
Innleggene på seminaret handler om mulighetene og potensialet i duodji , rekruttering og duodji som kulturbærer og verdiskapende næring .	Seminára sáhkavuorut leat duoji vejolašvuođaid birra , rekrutterema birra ja duoji birra dakkár ealáhussan mii fievrrida viidáseappot kultuvrra ja lokte árvvuid .
- Vi håper interesserte aktører vil delta på seminaret og i debatten , samt komme med sine innspill til Sametingsrådet .	- Mii sávvat berošteddjiid searvat seminárii ja digaštallamii , ja buktit evttohusaid Sámediggeráđđái .
Vårt ønske er en fruktbar debatt som kan hjelpe oss videre i vårt arbeid , avslutter rådsmedlem Marianne Balto .	Mii sávvat oažžut ávkkálaš digaštallama mii sáhttá veahkehit mii viidáseappot barggusteamet , loahpaha ráđđelahttu Marianne Balto .
Programmet til duodjiseminaret finner du i linken under .	Dá lea duodjeseminára prográmma :
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Miniseminar om duodji	Oanehisseminára duoji birra
Vi har god kontakt med FeFo styret	Mis lea buorre oktavuohta FeFo stivrrain
- Jeg er veldig fornøyd med dagens møte , sier president Egil Olli .	- Mun lean hui duhtavaš otnáš čoahkkimiin , dadjá presideanta Egil Olli .
Vi har luftet sentrale problemstillinger vedrørende FeFos strategiske plan for kommende periode og herunder alternativer for overskuddsanvendelse .	Mii leat guorahallan guovddáš áššečuolmmaid mat gusket FeFo strategalaš plánii boahttevaš áigodaga várás , ja molssaeavttuid movt geavahit badjelbáhcaga .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 04.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.06.2010
Sametinget , Finnmark fylkeskommune og FeFo har i dag hatt sitt første årlige politiske kontaktmøte i Karasjok .	Sámedikkis , Finnmárkku fylkkagielddas ja FeFos lea leamaš vuosttaš jahkásaš politihkalaš oktavuohtačoahkkin mii dollojuvvui Kárášjogas .
- Disse møtene er viktige for kommunikasjonen oss i mellom , sier Egil Olli .	- Dát čoahkkimat leat deaŧalaččat gulahallamiidda min gaskka , dadjá Egil Olli .
Det ble offentliggjort to rapporter på møtet i dag .	Otnáš čoahkkimis almmuhuvvojedje guokte raportta .
Den ene var NORUTs rapport " Finnmarkseiendommen under lupen " .	Nubbi lei NORUT " Finnmarkseiendommen under lupen " nammasaš raporta .
- Rapporten er interessant .	Raporta lea miellagiddevaš .
Men at det i rapporten fremkommer at Sametinget har vært passiv , kan jeg ikke si meg enig i. .	Muhto dat go raporttas boahtá ovdan ahte Sámediggi lea leamaš passiivvalaš , ii leat gal mu mielas riekta .
Sametinget har hele tiden vært veldig aktiv , både i finnmarkslovsprosessen , under etablering av FeFo og ikke minst hatt en tett dialog med det innvalgte styret , sier Olli .	Sámediggi lea oppa áiggi leamaš hirbmat aktiivvalaš , sihke finnmárkkuláhkaproseassas , FeFo ásaheami oktavuođas ja erenoamážit lea leamaš lávga gulahallan stivralahtuiguin , dadjá Olli .
- En annen mangel i rapporten er at samisk utmarksbruk ikke er belyst , men rapporten gir ellers et godt bilde av FeFos positive utvikling siden oppstarten .	- Raporttas váilu maiddái sámi meahcásteami válddahallan , muhto raporta addá muđui hui buori gova FeFo positiivvalaš ovdáneami birra álggu rájes .
Asplan Viak presenterte en rapport om alternativer for FeFos overskuddsanvendelse .	Asplan Viak čalmmustii raportta molssaeavttuid hárrái movt geavahit FeFo badjelbáhcaga .
- Sametinget vil her ta med seg rapportens anbefalinger som innspill til det videre arbeidet med utarbeidelsen av ny strategisk plan for perioden 2011-2014 .	- Sámediggi áigu váldit mielde raportta rávvagiid dego árvalussan viidáset bargui ođđa strategalaš plána ráhkadeamis áigodahkii 2011-2014 .
Fra sametingsrådets side ser vi at arbeidet med strategisk plan er så viktig at plenum bør få saken til behandling , sier president Olli .	Sámediggeráđi bealis oaidnit mii ahte bargu strategalaš plánain lea nu deaŧalaš ahte dievasčoahkkin berrešii oažžut ášši meannudeapmái , dadjá presideanta Olli .
Det er i Sametingets arbeid i forkant av vedtak av FeFos strategiske plan at våre politiske prioriteringer fremkommer .	Sámedikki barggus ovdal FeFo strategalaš plána mearrádusa dat bohtet ovdan min politihkalaš vuoruheamit .
De årlige politiske kontaktmøter er i denne sammenheng naturlige kontaktpunkter for meningsutveksling mellom Sametinget , Finnmark Fylkeskommune og FeFo .	Jahkásaš politihkalaš oktavuohtačoahkkimat leat dán oktavuođas lunddolaš oasit oktavuođa doallamis go galgat lonuhallat oaiviliid Sámedikki , Finnmárkku fylkkagieldda ja FeFo gaskka .
Det andre årlige politiske kontaktmøte blir i slutten av året .	Nubbi politihkalaš oktavuohtačoahkkin dollojuvvo dán jagi loahpas .
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Link	Liŋka
Finnmark Fylkeskommune - om dagen møte	Finnmárkku fylkagielda čállán čoahkkima birra
Rapport " Finnmarkseiedommen under lupen "	Rapporta : Finnmarkseiendommen under lupen
Filer	Fiillat
Rapport av Asplan Viak	Rapporta man Asplan Viak lea čállán
En utmerket måte å styrke det sørsamiske språk	Hui erenoamáš vuohki nannet máttasámegiela
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma fikk æren av å åpne duodji-utstillingen i regi av Samisk Høgskole og Saemien Sijte torsdag 3 .	Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma oaččui gutni rahpat duodje-čájáhusa maid Sámi allaskuvla ja Saemien Sijte lágidedje geassemánu 3. b. .
Utstillingen på Saemien Sijte på Snåsa er eksamensutstillingen til studentene på kurset Duodji og sørsamisk språk / språkanvending i duodji ved Samisk Høgskole .	Čájáhus Saemien Sijtes Snoasas lei studeanttaid eksámenčájáhus kurssas Duodji ja máttasámegiella / giellageavaheapmi duojis Sámi allaskuvllas .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 03.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 03.06.2010
Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Prosjektet , som er et ledd i å bevare tradisjonell kunnskap og sørsamisk språk og kultur , er et samarbeidsprosjekt mellom Saemien Siljte og Samisk Høgskole .	Prošeakta , mii lea oassi árbedieđuid , máttasámi kultuvrra ja giela suodjaleamis , lea ovttasbargo- prošeakta Saemien Siljte ja Sámi allaskuvlla gaskka .
Kurset har vært etterlengtet i det sørsamiske område og deltakelsen vitner klart om at behovet for en slik utdanning har vært stort .	Máttasámi guovllus leat guhká váillahan dán kurssa ja searvan duođašta čielgasit ahte lea stuorra dárbu dán lágan ohppui .
- Jeg er utrolig glad for at Saemien sijte og Sami Allaskuvla har fått til dette kurset .	- Mun lean issoras movtta go Saemien sijte ja Sámi allaskuvla leat lágidan dán kurssa .
Og det er gledelig å se at så mange har deltatt på det .	Ja mu illudahttá dat go nu ollugat leat searvan kursii .
Jeg kan ikke annet enn å berømme ildsjelene bak dette studiet , for uten sterke ildsjeler med et sterkt ønske om å styrke og utvikle duedtie og sørsamisk språk hadde ikke dette kurset startet , uttaler en engasjert Jåma .	Mun in sáhte dadjat eará go rámiidit dán oahpu buollisearaid , go almmá nana buollisearaid haga geain lea sávaldat nannet ja ovddidit duoji ja máttasámegiela , ii livččii dát kursa álggahuvvon , cealká Jåma .
Sametinget har i inneværende valgperioden en spesiell vektlegging på sørsamisk språk , og Sametinget er klar over at tiltak for å styrke og bevare språket må tiltak skje nå .	Sámediggi lea dán válgaáigodagas erenoamážit deattuhan máttasámegiela , ja Sámedikki mielas lea čielggas ahte go giela galgá nannet ja suodjalit , de ferte čađahit doaibmabijuid .
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma understreker at det er nettopp derfor det er bra at slike studier som Duodji og sørsamisk språk / språkanvending i duodji har kommet i gang .	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma deattuha ahte juste danne lea buorre go dákkár oahppu go Duodji ja máttasámegiella / giellageavaheapmi duojis lea álggahuvvon .
- Det viser at vi alle ønsker å dra i samme retning og at den sørsamiske befolkningen er opptatt av å bevare sitt språk og sin kultur .	- Dát čájeha ahte mii buohkat háliidit ovdánit seamma guvlui ja ahte máttasámi álbmot háliida suodjalit iežaset giela ja kultuvrra .
Sametingsråd Jåma roste både initiativtakerne og studentene og minte videre om viktigheten av å bevare viktige identitetsmarkører i det samiske samfunnet .	Sámediggeráđi lahttu Jåma rámiidii kurssa vuolggaheddjiid ja studeanttaid , ja muittuhii man deaŧalaš lea suodjalit deaŧalaš identitehtamearkkaid sámi servodagas .
- Jeg er både stolt og imponert av hva studentene har produsert , både med tanke på duodji og språkkunnskaper .	- Mun lean sihke rámis ja hirpmástuvvan maid studeanttat leat buvttadan , sihke go jurddašit duoji ja giellamáhtolašvuođa .
I dette prosjektet har Saemien Sijte og Samisk Høgskole klart å kombinere opplæring i sørsamisk språk og duedtie på en utmerket måte .	Dán prošeavttas lea Saemien Sijte ja Sámi allaskuvla nagodan buohtalastit máttasámegiela oahpahusa ja duodji hui erenoamáš vuogi mielde .
Begge har en stor verdi , og er en av de mest sentrale identitetsmarkører i det samiske samfunnet .	Goappašiin lea stuorra árvu , ja dat leaba guovdileamos identitehtamearkkat sámi servodagas .
Det er nettopp utvikling og styrking av samisk språk og kultur som gir et levende samisk samfunn .	Juste sámi giela ja kultuvrra ovddideapmi ja nannen bisuhage ealli sámi servodagaid .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Offentlig søkerliste til stillinger i Sametinget	Almmolaš ohcciidlistu virggiide Sámedikkis
Sametinget hadde utlyst en stilling med søknadsfrist 02.06.2010 .	Sámediggi almmuhii virggi mas ohcanáigemearri lei 02.06.2010 .
Her er liste over de som har søkt på stillingen :	Čuovvovaččat leat ohcan virgái :
Sommerjobb som guide - ref. 10/2887	Geassebargu ofelažžan - ref. 10/2887
1 .	1 .
Sire Lindi , Elev , Kvinne , 17 , KARASJOK 2 .	Sire Lindi , Oahppi , Nieida , 17 , KÁRÁŠJOHKA 2 .
Eli Anne Nystad , Student , 21 , KARASJOK	Eli Anne Nystad , Studeanta , Nieida , 21 , KÁRÁŠJOHKA
Vil prioritere arbeidet med forebygging av selvmord	S ámediggeráđđi áigu vuoruhit sámi álbmoga iešsorbmemiid eastadeami .
Det sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Dan dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Det er viktig å ha åpenhet rundt denne problematikken for på den måten å kunne forebygge slike tragedier , sier Jåma .	Rabasvuohta dán áššis lea deaŧalaš go dainna lágiin sáhttá eastadit dakkár surgadis dáhpáhusaid , dadjá Jåma .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 09.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.06.2010
Selvmord er et stort problem i det samiske samfunnet .	Iešsorbmen lea stuorra váttisvuohta sámi servodagas .
Derfor ønsker Sametingsrådet å prioritere arbeidet med forebyggelse av selvmord i den samiske befolkning .	Danne háliida Sámediggeráđđi vuoruhit dan barggu ahte eastadit iešsorbmemiid sápmelaččaid gaskkas .
- Det er mange som har tatt kontakt med meg og bedt oss å ta tak i problemet , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Ollugat leat váldán oktavuođa muinna ja bivdán mu loktet dán ášši , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
I tilegg har jeg opplevd selvmord i mitt nærmiljø , sier Jåma .	Mun lea maiddái ieš vásihan iešsorbmema iežan lagašbirrasis , dadjá Jåma .
Nordisk samarbeid Sametingsrådet mener at dette er et område , hvor det kan være aktuelt å søke samarbeid med Sametingene i Sverige og Finland .	Davviriikkalaš ovttasbargu Sámediggeráđđi oaivvilda ahte dát lea dakkár suorgi , mas sáhttá leat guoskevaš ohcat ovttasbarggu Sámedikkiiguin Rouŧa ja Suoma bealde .
På den måten kan vi belyse hvilke tiltak som kan være best tjenlig overfor den samiske befolkning .	Dainna lágiin sáhttit gávnnahit guđe doaibmabijut sáhttet leat ávkkálepmosat sámi álbmogii .
- Vi kan på sikt lage en felles strategi med tiltak som kan være med å forebygge selvmord blant samer , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Guhkit áiggi vuollái sáhttit ráhkadit oktasaš strategiija dakkár doaibmabijuiguin , mat sáhttet veahkehit eastadit iešsorbmema sápmelaččaid gaskkas , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Det er viktig at vi lærer av hver andre og bruker hver andres erfaringer om selvmord , sier Jåma .	Deaŧalaš lea oahppat guhtet guimmiineamet ja geavahit guhtet guimmiideamet vásáhusaid iešsorbmema birra , dadjá Jåma .
Behov for forskning - Vi har kontakt med Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern om denne problematikken .	Dárbu dutkamii - Mis lea oktavuohta Sámi našuvnnalaš gealboguovddáža psykalaš dearvvašvuođasuodjalusain dán áššis .
Sametingsrådet vil i samarbeid med faginstanser drøfte behov for forskning på området , og hvordan vi best kan være med på å forebygge selvmord , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Sámediggeráđđi áigu ovttas fágaásahusaiguin digaštallat dárbbu dutkamii dán suorggis , ja mo mii buoremusat sáhttit leat mielde eastadeamen iešsorbmema , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Mer mer informasjon om Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern	Loga eambbo Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen birra .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
- Vi kan ikke godta at skolesystemet svikter	- Mii eat sáhte dohkkehit ahte skuvlavuogádat beahttá
Ifølge Læreplan i norsk for elever som har samisk som førstespråk skal elever som har både samisk og norsk som førstespråk bare ha en eksamensdag dersom de kommer opp i norsk .	Dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan - oahppoplána mielde galgá ohppiin geain lea sihke sáme- ja dárogiella vuosttaš giellan leat dušše okta eksámenbeaivi jos sii bohtet bajás dárogielas .
- Dette er regler som er satt av Utdanningsdirektoratet , og dette er regler som skolene skal følge uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Dáid njuolggadusaid lea Oahpahusdirektoráhta bidjan , ja dáid njuolggadusaid galget skuvllat čuovvut , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 09.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.06.2010
Ellinor Marita Jåma Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Ellinor Marita Jåma Sametinget ©Johan Mathis Gaup
- Det er med glede jeg ser at samiske barn og unge ønsker å ta eksamen i samisk som hovedmål , og det er nettopp derfor vi ikke kan godta når svikt i skolesystemet rammer disse elevene , sier Sametingsråd Ellinor Marita Jåma .	- Mu illudahttá go oainnán ahte sámi mánát ja nuorat háliidit váldit eksámena sámegielas váldogiellan , ja juste danne mii eat sáhtege dohkkehit ahte skuvlavuogádaga meaddin čuohcá dáid ohppiide , dadjá Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma .
Ellinor Marita Jåma understreker videre at skolene er i følge loven pliktig til å følge de læreplanene som er satt av Utdanningsdirektoratet og at det er spesielt viktig å passe på at samiske barn og unge får muligheten til å ha undervisning i og på morsmålet sitt .	Ellinor Marita Jåma deattuha dasto ahte skuvllain lea lága mielde geatnegasvuohta čuovvut daid oahppoplánaid maid Oahpahusdirektoráhta lea bidjan ja ahte erenoamáš deaŧalaš lea fuolahit ahte sámi mánát ja nuorat ožžot vejolašvuođa oažžut oahpahusa eatnigielas ja eatnigillii .
- Jeg synes det er direkte trist når det dukker opp historier om barn og unge som blir utsatt for svikt i skolesystemet .	- Mun mielas lea njulgestaga ahkit gullat muitalusaid dan birra go skuvlavuogádat beahttá mánáid ja nuoraid .
Vi i Sametinget kan ikke uttale oss om enkeltsaker , men for meg er det viktig at opplæringen i samisk fungerer slik den er ment å skulle fungere , sier Sametingsråd Jåma .	Mii Sámedikkis eat sáhte buktit cealkámušaid ovttaskas áššiid birra , muhto munnje lea deaŧalaš ahte oahpahus sámegielas doaibmá nugo galgá , dadjá Sámediggeráđi lahttu Jåma .
Ifølge Læreplan i norsk for elever som har samisk som førstespråk skal faget " samisk som førstespråk " sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes tospråklighet , og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper , motivasjon og trygghet til å bevare , styrke og utvikle språket både muntlig og skriftlig .	Dárogiella ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan - oahppoplána mielde galgá fága " sámegiella vuosttašgiellan " ovttas dárogielfágain bidjat vuođu ohppiid guovttegielatvuođa ovddideapmái , ja váikkuhit dan ahte ovttaskas oahppit ožžot máhtolašvuođa , movttiidahttojuvvojit ja ožžot oadjebasvuođa bisuhit , nannet ja ovddidit giela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat .
- Det er svært beklagelig at samiske barn står i fare for å miste motivasjon som følger av rot i skolesystemet .	- Šállošan sakka go sámi mánáin lea várra massit beroštumi dan geažil go skuvlavuogádat moive .
Vi burde gjøre hva vi kan for at disse elevene opplever skolegangen sin som givende , ikke som full av motstand .	Mii berrešeimmet dahkat buot maid sáhttit vai dáin ohppiin livččii buorre skuvladilli , eaige ollu vuostegieđageavvamat .
At unge ønsker å ha samisk som førstespråk er en viktig del i det å styrke det samiske språket .	Dat go mánát háliidit sámegiela vuosttaš giellan lea deaŧalaš oassi sámegiela nannemis .
Det er jo disse elevene som kommer til å være bærebjelken for den framtidige språkutviklingen , påpeker rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Go juste dát oahppit han dat galgetge guoddit giela viidáseappot boahtteáiggis , čujuha ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Faget " samisk som hovedmål " har som mål å ivareta sentrale verdier i samisk kultur .	Fága " sámegiella váldogiellan " ulbmilin lea gozihit sámi kultuvrra guovddáš árvvuid .
Faget kan også gi retning til hvordan samiske verdier kan tilpasses og videreutvikles til nye situasjoner og til en tid i stadig forandring .	Fága sáhttá maiddái leat čujuhussan movt sámi árvvut sáhttet heivehuvvot ja viidáset ovddiduvvot ođđa diliide ja áigái mii dađistaga rievdá .
Kunnskap om andre urfolk og kulturer kan bidra til økt forståelse og respekt for andre , men også til bedre å forstå egen kultur .	Máhtolašvuohta eará álgoálbmogiid ja kultuvrraid birra sáhttá váikkuhit ahte eanet áddet ja gudnejahttit earáid , muhto maiddái iežamet kultuvrra áddejumi buorideapmái .
- Om vi vil bevare det samiske språket som et levende språk og den samiske kulturen som en levende kultur kan vi ikke godt at skolesystemet svikter de samiske elevene , konkluderer Ellinor Marita Jåma avslutningsvis .	- Jos mii áigut bisuhit sámegiela ealli giellan ja sámi kultuvrra ealli kultuvran , de eat sáhte dohkkehit ahte skuvlavuogádat beahttá sámi ohppiid , Ellinor Marita Jåma loahpas .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Samisk opplæring - rettigheter og plikter	Sámi oahpahus - vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat
Her finner du informasjonsbrosjyren om elevers rett til opplæring i eller på samisk og hvilke plikter dette medfører for skoleeier .	Dás gávnnat diehtojuohkingihppaga ohppiid oahpahusvuoigatvuođa birra sámegielas dahje sámegillii , ja makkár geatnegasvuođaid dat buktá skuvlaeaiggádii .
· læreplanene i samisk ( samisk 1 og 2 ) og samisk som fremmedspråk	Gihpa lea ráhkaduvvon ovttasráđiid Sámedikkiin ja fylkkamánniiguin , ja das leat dieđut oahpahusvuoigatvuođa birra sámegielas ja sámegillii oahpahuslága mielde , ja skuvlaeaiggáda geatnegasvuođa birra hálddahuslágas - nugo : - sámi oahpahus vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas sámi distrivttain ja daid olggobealde - Máhttoloktema - sámi oahppoplánadagus - oahppoplánat sámegielas ( sámegiella 1 ja 2 ) ja sámegiella amasgiellan - gáiddusoahpahus ( molssaektosaš oahpahusvuogit ) - doarjja oahpahussii sámegielas vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas
Her er brosjyren	Dá lea diehtojuohki gihpa :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 11.06.2010
Matematikkverket Multi oversettes til samisk	Multi nammasaš matematihkkabuvttus jorgaluvvo sámegillii
Sametinget undertegnet i torsdag 10. juni avtale med ČálliidLágádus som skal oversette matematikkverket Multi til alle tre samiske språk for barnetrinnet .	Sámediggi vuolláičálii duorastaga geassemánu 10 b. šiehtadusa ČálliidLágádusain jorgalit Multi nammasaš matematihkkabuktosa mánáidceahkkái buot golmma sámegillii .
Visepresident i Sametinget Láilá Susanne Vars Denis Caviglia	Multi lea ráhkaduvvon Máhttoloktema mielde . Denis Caviglia
- Sametingsrådet er glad for at vi nå har underskrevet avtale med ČálliidLágádus som sikrer matematikkbøker på alle tre samiske språk i grunnskolen .	- Sámediggeráđđi lea ilus go dál leat vuolláičállán šiehtadusa ČálliidLágádusain mii sihkkarastá matematihkkagirjjiid buot golmma sámegillii vuođđoskuvlii .
Dette er en viktig del av Sametingstådets arbeid med å bedre læremiddelsituasjonen for samiske barn og unge , sier Sametings visepresident Láilá Susanne Vars .	Dát lea dehálaš oassi sámediggeráđi barggus buoridit sámi mánáid ja nuoraid oahpponeavvodili , dadjá Sámedikki várrepresideanta Láilá Susanne Vars .
- Matematikk er et viktig fag som det satses på .	- Matematihkka lea dehálaš fága mii dál vuoruhuvvo .
Det er derfor naturlig at det er matematikkbøker også på samisk .	Danne lea lunddolaš ahte sámegillii maid leat matematihkkagirjjit .
Det å få opplæring i matematikk på sitt eget språk gjør at man får bedre forståelse av faget og gir økt motivasjon .	Go oažžu matematihkkaoahpahusa iežas gillii de álkibut ipmirda fága ja dat maiddái movttiidahttá .
I tillegg styrkes og utvikles samisk språk .	Dasa lassin nannejuvvo ja ovdánahttojuvvo sámegiella .
All opplæring som skjer på samisk er med på å styrke og utvikle samisk språk , sier visepresident Láilá Susanne Vars .	Buot oahpahus mii jođihuvvo sámegillii nanne ja ovdánahttá sámegiela , dadjá várrepresideanta Láilá Susanne Vars .
Det er første gang matematikkbøker oversettes til lulesamisk .	Julevsámegillii jorgaluvvojit dál matematihkkagirjjit vuosttaš geardde .
Tidligere er det oversatt verk til nordsamisk og for de laveste trinnene i barneskolen til sørsamisk .	Ovdal leat buktosat jorgaluvvon davvisámegillii ja vuolimus cehkiide mánáidskuvllas lullisámegillii .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 14.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.06.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Link	Liŋka
Nettsiden til ČálliidLágádus	Stuorra dáhpáhus ČálliidLágádussii
Norske Reindriftsamers Landsforbund bør bruke Sametinget	- Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi berrešii geavahit Sámedikki .
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma deltok på landsmøtet til Norske Reindriftsamers Landsforbund på Sommarøy fredag 11.06.10. - NRL kan bruke Sametinget i konsultasjoner av viktigte saker , og jeg oppfordrer NRL til å bruke Sametinget , sier Jåma i sin tale til landsmøtet .	Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma oasálasttii Norgga Boazosápmelačččaid Riikkasearvvi jahkečoahkkimis Geassesullos bearjadaga 11. beaivve . - NBR sáhttá geavahit Sámedikki buot deaŧalaš áššiid konsulteremiin , ja mun ávžžuhan NBR geavahit Sámedikki , lohká Jåma iežas sártnis riikačoahkkimii .
Ellinor Marita Jåma Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Landsmøte og gjester !	Riikkačoahkkin ja guossit !
På vegne av Sametinget vil jeg få takke for invitasjonen !	Sámedikki bealis giittán bovdejumi ovddas !
Etter en uke på Sametinget hvor vi har behandlet mange viktige saker , blant annet mineralveilederen , planveilederen og reinbeitekonvensjon , kjennes det bra ut å komme hit til Sommarøy og NRLs landsmøte . For mitt vedkommende er det mye som har skjedd siden siste landsmøte .	Maŋŋá vahku Sámedikkis , gos mii leat meannudan ollu deaŧalaš áššiid , earret eará minerálaplánaveahki , plánaveahki sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii ja boazoguohtonkonvenšuvnna , de lea mus buorre dovdu boahtit deike Geassesullo hotellii Hilssáin ja NBR riikkačoahkkimii .
Påfølgende høst ble jeg valgt inn i Sametinget og fikk plass i sametingsrådet .	Muinna lea ollu dáhpáhuvvan maŋimus riikkačoahkkima rájes .
Av den grunn valgte jeg å trekke meg fra styret på grunn av arbeidsmengden det ville medføre .	Mannan jagi dán muttus áiggi válljejuvvojin NBR stivrii bargat boazodoalloáššiiguin .
Jeg fikk således en kort karriere i styret , men jeg får til daglig jobbe med reindriftssaker gjennom at jeg blant annet har ansvar for reindriftssaker i rådet .	Seamma čavčča válljejuvvojin Sámediggái ja ožžon saji sámediggeráđđái , ja danne válljejin geassádit stivrras dan stuorra bargohivvodaga geažil mii dalle livččii šaddat munnje .
I mitt arbeid i Sametinget har jeg vært engasjert i mange reindriftssaker det siste året .	Maŋimus jagi lean mun bargan ollu boazodoalloáššiiguin Sámedikkis .
Jeg er godt kjent fra før av med de store utfordringene reindrifta har både i forhold til å sikre sine reindriftsarealer og å opprettholde en levedyktig og sterk reindrift med utviklingsmuligheter .	Dovddan bures ovddežis daid hástalusaid , mat boazodoalus leat sihke dan ektui ahte sihkkarastit boazodoalloareálaid ja ahte bisuhit dakkár ceavzilis ja nana boazodoalu , mas leat ovdánanvejolašvuođat .
Og jeg har mange ganger opplevd store frustrasjoner på vegne av reindriften ; store utbygginger i reindriftsområder , rovviltpolitikken for å nevne noe .	Ja mun lean máŋgii vásihan stuorra fuolastuvvama boazodoalu bealis ; stuorra sisabahkkemiid boazodoalloguovlluide ja boranávdepolitihka go galgá namuhit muhtun áššiid .
Dette kan fører med seg store psykiske belastninger for den enkelte reindriftsutøver .	Dát sáhttá dagahit stuorra psykalaš noađi ovttaskas boazodoallái .
Jeg er svært opptatt av den menneskelige belastningen ved de mange problemene som reindriftsnæringen opplever med stadige tap - og trusler om tap av reinbeitearealer , store tap av rein til rovvilt og andre uforutsette tap .	Mu mielas leat duođalaččat dat olmmošlaš noađit maid boazodoallit vásihit ollu massimiid geažil - ja áitagat ahte eanet boazodoalloareálat massojuvvojit , stuorra boazomassimat boranávddiid geažil ja eará vuorddekeahtes massimat .
I arbeidet med disse utfordringene , er det viktig å også arbeide for å bedre det psyko - sosiale miljøet i næringen .	Go bargá dákkár hástalusaiguin , de lea deaŧalaš maiddá bargat ealáhusa psyko-sosiála birrasa buoridemiin .
Vi må ta vare på menneskene i dette bildet .	Dan oktavuođas mii fertet fuolahit olbmuid .
Derfor har jeg innledet et arbeid med SANKS ( samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern ) som faginstans , for å lære mer om denne problematikken , samt for å vurdere forsvarlige tiltak som bidrar forebyggende mot psykiske påkjenninger og ivaretar menneskenes psykiske helse .	Danne lean álggahan barggu SÁNAGin ( sámi našuvnnalaš gealboguovddáš psykalaš dearvvašvuođasuddjemiin ) fágaásahussan , oahppan dihte eanet dáid áššiid birra , ja árvvoštallan dihte dohkálaš doaibmabijuid mat veahkehivčče eastadit psykalaš nođiid ja fuolahit olbmuid psykalaš dearvvašvuođa .
Sametinget er det eneste representative folkevalgte organ for den samiske befolkningen i Norge og i kraft av denne posisjonen ligger det en forpliktelse til å arbeide til det beste for det samiske folk .	Dál sihke oainnán ja vásihan ahte lea vejolaš buoridit boazodoalu dili , daid váikkuhanvejolašvuođaiguin mat Sámedikkis leat . Sámediggi lea Norgga bealde sámi álbmoga áidna ovddasteaddji álbmotválljen orgána ja dat sajádat geatnegahttá bargat sámi álbmogii buorrin .
Dette gjør Sametinget både i utformingen av politikk , i konsultasjoner med statlige myndigheter og påvirkningskraft innen lovgivning og forvaltning .	Dan dahká Sámediggi go hábme politihka , go konsultere stáhta eiseválddiid ja go váikkuha láhkaaddima ja hálddašeami .
Sametinget er med og legger premisser og føringer på alle områder som omhandler det samiske folk og samfunn .	Sámediggi lea mielde bidjamin eavttuid ja láidestusaid buot surggiin mat gusket sámi álbmogii ja servodahkii .
NRL kan bruke Sametinget i konsultasjoner av viktigte saker , og jeg oppfordrer NRL til å bruke Sametinget .	NBR sáhttá geavahit Sámedikki buot deaŧalaš áššiid konsulteremiin , ja mun ávžžuhan NBR geavahit Sámedikki .
Selv om Sametinget er ansett som et rådgivende organ - og opplever fra tid til annen tilbakeslag , så er det ingen tvil om den påvirkningskraft som tilligger Sametinget .	Vaikke vel Sámediggi gehččojuvvo ge ráđđeaddi orgánan - ja vásiha muhtumin vuoittahallama - de ii dárbbaš eahpidit ge ahte Sámedikkis lea váikkuhanfápmu .
Det foregår nå et arbeid med å klargjøre ennå sterkere Sametingets rolle som samenes folkevalgte organ .	Dál lea oččoduvvomin Sámediggái ain nannoset rolla sámiid álbmotválljen orgánan .
Jeg er både stolt og glad for at vi har et slikt organ når jeg vet at dette har generasjoner før oss kjempet for å få til .	Lean sihke rámiin ja ilus go mis lea dakkár orgána , go dieđán ahte buolvvat min ovdal lea rahčan dan ollašuhttit .
I tillegg til å følge debatten her for å få med meg hva NRL er opptatt av , ønsker jeg å benytte denne anledningen til å si noe om de politiske visjonene Sametinget har for reindrifta , slik at dere vet hvor Sametinget står i saker som har stor betydning for dere .	Dasa lassin ahte lean dáppe čuovvut digaštallamiid ja gullat mii NBRii lea deaŧalaš , de háliidan geavahit dán dilálašvuođa muitalit veaháš Sámedikki politihkalaš višuvnnaid birra boazodoalu várás , vai dii diehtibehtet Sámedikki oainnu dain áššiin main lea stuorra mearkkašupmi didjiide .
Sametinget er imidlertid fullt klar over at visjoner skal fylles med konkrete handlinger og tiltak , og at dette må skje i en dialog og samhandling med reindrifta .	Sámediggi gal diehtá čielgasit ahte konkrehta doaibmabijut galget čuovvut višuvnnaid , ja dat ferte dahkkojuvvot gulahaladettiin ja ovttasráđiid boazodoaluin .
Det er nytteløst å drive politikk om ikke dette er i tråd med den samiske reindriftas ønsker .	Ii leat ávki politihkket jus politihkka ii čuovo sámi álbmoga dáhtu .
Samtidig vet jeg hvor utfordrende og krevende dette er .	Seammás dieđán man hástaleaddji ja gáibideaddji dat lea .
Det samiske samfunnet er ikke homogent med hensyn til meninger og ønsker .	Sámi álbmogis eai leat ovttalágan oainnut ja dáhtut . Movt de háliida Sámediggeráđđi čoavdit dán hástalusa .
Hvordan ønsker så Sametingsrådet å løse denne utfordringen .	- Vuosttažettiin ovttasdoaibmama ja ovttasbarggu bokte boazodoaluin .
- først og fremst gjennom samhandling og samarbeid med reindrifta .	Sámediggi háliida ovttasbargat NBR:in áššiin mat leat deaŧalaččat boazodollui .
Sametinget ønsker å samarbeide med NRL om viktige saker for reindrifta .	Ja danne leimmet mii bivdán čoahkkima NBR:in gos mii sávaimet ovttasbarggu .
Sametingsrådets ønske er i alle fall klart : vi ønsker samarbeid .	Sámediggeráđi sávaldat ain juo lea čielggas ; mii háliidit ovttasbarggu .
Jeg ikke bare tror men vet at samarbeid er viktig om man skal komme noen vei .	Mun in dušše jáhke muhto mun maiddái dieđán ahte ovttasbargu lea deaŧalaš jos galggaš joavdat dobbelii .
Om ønsket er der - så er Sametingsrådet klar til å gå i en dialog med dere om hvordan dette samarbeidet skal foregå .	Jos sávaldat lea - de lea Sámediggeráđđi gearggus gulahallat dinguin movt dán ovttasbarggu galggašii čađahit .
Om en skal få gjennomslag for de utfordringer som er knyttet til reindrifta , er tiden inne for å brette opp ermene - bygge allianser med organisasjoner og politikere , både på Sametinget og Stortinget , og få dem også til å tale reindriftens sak .	Jos galggaš oažžut čađahuvvot daid hástalusaid mat leat boazodoalus , de lea áigi láddan hukset oktavuođaid organisašuvnnaiguin ja politihkkariiguin - sihke Sámedikkis ja Stuorradikkis ja oažžut sin maiddái bealuštit boazodoalloáššiid .
Reindrifta er i dag privilegert ved at det er mange ungdommer som tar utdanning .	Boazodoalus lea dál dat ovdamunni go ollu nuorat váldet oahpu , geavahehpet sin gelbbolašvuođa .
Klarer man det , er sjansen for å lykkes mye større .	Jos dan nagodehpet , de lea vejolašvuohta lihkostuvvat ollu buorebut .
Reindrifta vil være avhengig av sterke , aktive og synlige ungdommer som tar ansvar .	Boazodoallu lea sorjavaš nana ja árjjalaš nuorain geat leat oidnosis , ja váldet ovddasvástádusa .
Sametingsrådet har en politisk visjon for reindriftspolitikken basert på kultur og tradisjoner , samt behov og problemstillinger som er av stor betydning for at reindrifta skal overleve som en viktig næring og kultur .	Sámediggeráđis lea boazodoallopolitihkalaš višuvdna kultuvrra ja árbevieruid vuođul , ja dasto dan dárbbu ja daid áššečuolmmaid vuođul mat leat hui deaŧalaččat boazodoalu birgejupmái deaŧalaš ealáhussan ja kultuvran .
Den overordnede målsettingen for sametingsrådets reindriftspolitiske arbeid er å bidra til å videreføre reindriften som en bærekraftig samisk næring , og å ivareta og sikre reindriftas kultur , språk , sedvaner og nedarvede rettigheter som viktige faktorer innen forvaltning og lovgivning .	Sámediggeráđi bajimuš boazodoallopolitihkalaš barggu mihttomearrin lea váikkuhit dan ahte boazodoallu bisošii nana ceavzilis sámi ealáhussan , ja suodjalit ja sihkkarastit boazodoalu kultuvrra , giela , boares vieruid ja árbejuvvon vuoigatvuođaid deaŧalaš beallin hálddašeami ja láhkaaddima siskkobealde .
Hvordan ser vi for oss at vi skal kunne nå dette målet .	Movt min mielas sáhtášii juksat dán mihttomeari .
Først vil jeg understreke at reindriftsretten er basert på kollektiv samisk rett som er nedarvet fra generasjon til generasjon , og som skal komme kommende generasjoner til gode .	Vuosttažettiin áiggun mun deattuhit ahte boazodoalloriekti lea vuođđuduvvon oktasaš sámi vuoigatvuhtii mii lea árbejuvvon sohkabuolvvas nubbái , ja mas galgá leat ávki boahttevaš sohkabuolvvaide .
Den er også anerkjent som sådan , og finner også støtte i internasjonal urfolksrett .	Dat lea maiddái nu dohkkehuvvon , ja dasa sáhttá maiddái viežžat doarjaga riikkaidgaskasaš álgoálbmotrievttis .
Det betyr at Sametinget i sin politikk må forvalte denne retten og basere sin politikk ut fra dette .	Dat mearkkaša dan ahte Sámediggi iežas politihkas ferte hálddašit dán rievtti ja vuođđudit politihkas dán vuođul .
Dette er hovedfanen i Sametingets reindriftspolitikk .	Dát lea váldooassi Sámedikki boazoadoallo ­politihkas .
Eiendomsforholdene til landet er basert på en kollektiv rett og må dermed forvaltes ut fra dette perspektivet , og dette bør også være i reindriftas interesse .	Eanaeaiggáduššanbealit leat vuođđuduvvon oktasaš riektái ja nu fertejit hálddašuvvot dán perspektiivva vuođul , ja dat berrešii leat maiddái boazodoalu beroštupmi .
Jeg konstaterer at Sametingets store rolle i denne sammenheng er å være " vakthund " for disse rettighetene .	Mun konstateren ahte Sámedikki deaŧalaš rolla dán oktavuođas lea bearráigeahččat dáid vuoigatvuođaid .
Det betyr at Sametinget arbeider og vil fortsette å arbeide for kollektive samiske rettigheter til land og vann der samene har sedvanerettigheter basert på at samene fra gammel tid er de som brukte landet .	Dát mearkkaša dan ahte Sámediggi bargá ja joatká bargat oktasaš sámi eana- ja čáhcevuoigatvuođaid ovddas gos sámiin leat boaresvirot vuoigatvuođat dan vuođul go sámit dološ áiggiid rájes leat geavahan eatnama .
Det betyr at Sametingsrådet vil arbeide sterkt for å bevare disse arealene - slik at reindrifta kan opprettholdes og ha et utviklingspotensiale .	Dat mearkkaša dan ahte Sámediggeráđđi áigu nannosit bargat dáid areálaid suodjalemiin - vai boazodoalu sáhtášii bisuhuvvot ja ovdánit .
Dette gjør Sametinget i forhold til sitt arbeidsfelt som omfatter :	Dán bargá Sámediggi iežas bargofealtta vuođul mat leat čuovvovaččat :
- Prosessene på bakgrunn av samerettsutvalget I og II	- Proseassat sámi vuoigatvuođalávdegotti I ja II vuođul
- Samisk rett til selvbestemmelse og medbestemmelse	- Sámiid iešmearridanvuoigatvuohta ja mieldemearridanvuoigatvuohta
- Utformingen av arealpolitikken - jeg viser i denne sammenheng til Sametingsrådets miljø- og arealmelding .	- Areálapolitihka hábmen - mun čujuhan dán oktavuođas Sámediggeráđi biras- ja areáladieđáhussii .
- Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel .	- Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra , ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastimii plánaide plána- ja huksenlága plánaoasi mielde ( mii mearriduvvui Sámedikkis dán vahkus )
- Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser.(vedtatt av Sametingets plenum denne uka )	- Sámedikki minerálaveahkki minerálaresurssaid iskkadeapmái ja doibmii ( mii mearriduvvui Sámedikkis dán vahkus )
- Sametingsrådets melding om samisk reindrift	- Sámediggeráđi dieđáhus sámi boazodoalu birra
- I konsultasjoner	- Konsultašuvnnat
- Verneprosesser	- Suodjalanproseassat
- Energipolitikken	- Energiijapolitihkka
- Næringspolitikken	- Ealáhuspolitihkka
- Rovviltpolitikken	- Boraspirepolitihkka
- Gjennom Sametingets langvarige arbeid innenfor internasjonal urfolksrett , og den kunnskap og det nettverk man har opparbeidet seg her .	- Sámedikki guhkes áiggi barggu bokte riikkaidgaskasaš álgoálbmotrivttiin , ja dan máhtu ja fierpmádaga bokte mii lea gártaduvvon dán oktavuođas .
- Innenfor tilrettelegging av helse og sosialtjenester for det samiske folk .	- Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid láhčima siskkobealde sámi álbmoga várás .
Herunder inngår også psykisk helse .	Dasa gullá maiddái psykalaš dearvvašvuohta .
Det kan tenkes at jeg her har utelatt noen arbeidsfelt , men som dere ser er det ganske så omfattende og komplekse arbeidsfelt .	Mun soaittán leat vajálduhttán dás muhtun bargofealtta , muhto nugo oaidnibehtet de lea mis viehka viiddis ja ivdnás bargofealta .
Avslutningsvis vil jeg takke NRL styret for godt samarbeid i året som er gått , og nok en gang invitere til samhandling og samarbeid om de mange og viktige reindriftssakene .	Loahpas háliidan giitit NBR stivrra buori ovttasbarggu ovddas vássán jagis , ja go fas lea bovden ovttasdoaibmat ja ovttasbargat daid ollu ja deaŧalaš boazodoalloáššiiguin .
På vegne av Sametinget og meg selv vil jeg ønske dere til lykke med landsmøteforhandlingene og ikke minst valget i morgen !	Sámedikki ja iežan bealis sávan didjiide lihku riikačoahkkimiin ja erenoamážit válggaiguin ihttin !
Takk for oppmerksomheten !	Giittán beroštumis !
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 15.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 15.06.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Sametinget er fornøyd med Kongekrabbekvoten	Sámediggi lea duhtavaš Gonagasreabbábivdoeriin
Fiskeri- og kystdepartementet har nå fastsatt totalkvote og reguleringer for fangst av kongekrabbe for 2010/2011. - Vi er fornøyd fordi Sametinget har fått gjennomslag for sitt syn i mange og avgjørende punkter , sier sametingspresident Egil Olli .	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea dál mearridan ollislaš bivdoeari ja movt gonagasreabbá ­bivdu galgá regulerejuvvot jagiin 2010/2011. - Mii leat duhtavaččat danne go Sámediggi lea ožžon miehtama ollu ja mearrideaddji čuoggáide , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Her kan du lese reguleringene .	Dákko sáhtát lohkat reguleremiid birra .
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/pressesenter/pressemeldinger/2010/Reguleringer-for-fangst-av-kongekrabbe-i-20102011.html?id=608354# ) Porsangerfjorden er nå innlemmes i det kvoteregulerte området og den nordlige grensen for det regulerte området er flyttet lengre ut fra land , slik Sametinget foreslo .	http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/pressesenter/pressemeldinger/2010/Reguleringer-for-fangst-av-kongekrabbe-i-20102011.html?id=608354# ) Porsáŋgguvuotna gullá dál bivdoearreregulerejuvvon guvlui ja regulerejuvvon guovllu davimus rádji lea sirdojuvvon guhkkelii eret nannámis , nie movt Sámediggi evttohii .
Etter at Havforskningsinstituttet hadde foreslått et null uttak av kongekrabbe fremmet Sametinget et kvotekrav på 1185 tonn hannkrabber .	Maŋŋá go Mearradutkaninstituhtta lei evttohan ahte ii álggage gonagasreabbá bivdu , de ovddidii Sámediggi bivdoearregáibádusa 1185 tonna varris reappáide .
Departementet har nå fastsatt fangstkvoten på 900 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabbe .	Departemeanta lea dál evttohan 900 tonna bivdoeari varris reappáide ja 50 tonna njiŋŋelas reappáide .
Når det gjelder hunnkrabben så er det helt i tråd med Sametingets forslag , mens hannkrabben er redusert med 24 % i forhold til Sametingets forslag .	Go guoská njiŋŋelas reappáide de dávista dat Sámedikki evttohussii , muhto varris reabbábivdu lea unniduvvon 24 % Sámedikki evttohusa ektui .
Til tross for en reduksjon er kvotene til å leve med samt at de gir grunnlag for betydelig aktivitet i området .	Vaikko vel bivdoearit unniduvvojedjege , de leat dat dan muttos ahte daiguin sáhttá eallit ja dat addá vuođu viehka ollu doaimmaide guovllus .
Når det gjelder Sametingets ønske om strengere straff for overtredelser så er dette langt på vei gjennomførte ettersom man gjennom årets reguleringene legger opp til regelverk som lettere lar seg kontrollere enn tidligere .	Go guoská Sámedikki sávaldahkii bidjat stuorát ráŋggáštusa bivdorihkkosiidda , de lea dat viehka guhkás ollašuhttojuvvon go juo dán jagi reguleremiid bokte evttohuvvojit dakkár njuolggadusat maid lea álkit bearráigeahččat go ovdal .
- Kongekrabbefisket er viktig for mange fiskere og lokalsamfunn , og vi er derfor fornøyd med kvoten som er fastsatt , sier sametingspresident Egil Olli .	- Gonagasreabbábivdu lea deaŧalaš ollu guolásteddjiide ja báikegottiide , ja mii leat danne duhtavaččat bivdoeriin mii lea mearriduvvon , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 16.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 16.06.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
PRM : Første steg mot Samisk forskningsråd	PRD : Vuosttaš lávki Sámi dutkanráđi ásaheamis
Norges forskningsråd planlegger å avholde en konferanse til høsten om oppgaver og organisering for det samiske forskningsutvalget .	Norgga dutkanráđđi pláne čakčat lágidit konferánssa sámi dutkanlávdegotti bargamušaid ja organiserema birra .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 14.06.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 14.06.2005
Norges forskningsråd har fått i oppgave av regjeringen å initiere ei nordisk utredning om et samisk forskningsutvalg for Norge , Finland og Sverige .	Norgga dutkanráđđi lea ráđđehusas ožžon bargun vuolggahit davviriikkalaš čielggadeami Norgga , Suoma ja Ruoŧa várás sámi dutkanlávdegotti birra .
- Signalene fra Forskningsrådet er svært gledelige .	- Dutkanráđi dovddahusat leat hui illudahttit .
Sametinget har arbeidet for et samisk forskningsråd i en årrekke .	Sámediggi lea máŋga jagi bargan oččodit sámi dutkanráđi .
Nå ser det endelig ut til at denne saken blir satt på dagsorden nasjonalt , sier visepresident Ragnhild L. Nystad .	Dál de viimmat orru ášši biddjojuvvomin áššelistui riikka dásis , lohká várrepresideanta Ragnhild L. Nystad .
Det ble enighet om å arrangere konferansen i møte 9. juni mellom Sametinget og Norsk Forskningsråd .	Geassemánu 9. b. čoahkkimis gaskal Sámedikki ja Norgga dutkanráđi šiehtaduvvui lágidit dakkár konferánssa .
Andre temaer var forlengelse av Program for samisk forskning og St.meld. 30 ( 2004-2005 ) Vilje til forskning .	Eará fáttát ledje jotkit Sámi dutkanprográmma ja St.dieđ. 30 ( 2004-2005 ) Dutkandáhtu .
- Sametinget kommer til å følge opp signalene fra Forskningsrådet og vi har ambisjoner om å være sentrale påvirkere når et samisk forskningsutvalg utformes , avslutter Nystad .	- Sámediggi áigu čuovvolit Dutkanráđi dovddahusaid ja mis lea áigumuš doaibmat deaŧalaš váikkuheaddjin go sámi dutkanlávdegoddi hábmejuvvo , loahpaha Nystad .
Glad for langsiktig løsning	Ilus guhkes áiggi čovdosa geažil
Mange reindriftsfamilier lider store årlige tap av rein som følge av tog påkjørsler på Nordlandsbanen .	Ollu boazosámit gillájit stuorra vahágiid jahkásaččat dan geažil go masset bohccuid Norlándda ruovdemáđiid alde .
- Jeg er svært fornøyd med de tiltakene som arbeidsgruppa har lagt fram og støtter forslagene fult ut uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Mun lean hui duhtavaš daiguin doaibmabijuiguin maid bargojoavku lea ovddidan ja doarjjun evttohusaid ollásit , cealká ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 17.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 17.06.2010
For reindrifta dreier saken seg om muligheten til å bruke de beiteområdene som faller naturlig for reinen å beite på , samt er de beste med tanke på årstid , typografi og klimatiske forhold .	Boazodoalu oktavuođas lea sáhka vejolašvuođa birra geavahit daid guohtoneatnamiid gos bohccot lunddolaččat lávejit guohtut , ja mat dasto leat buoremusat go jurddaša jahkeáiggiid , typografiija ja dálkkádagaid .
Når et slikt grunnleggende behov for valg av beite , må bli satt til side pga fare for tog påkjørsler , så er dette i utgangspunktet et umulig valg for reineierne som har ansvaret for å skjøtte sine reins velferd .	Go vuođđo guohtundárbbu válljemis lea sáhka , de ferte eastadit bohccuid vuddjomis , dieinna lágiin lea dát veadjemeahttun válljen boazoeaiggádiidda geain lea ovddasvástádus bohccuid čálggus .
I tillegg kommer disse tapene på toppen av svinnet man har grunnet rovvilt og andre uforutsette tap .	Dasa lassin bohtet dáid vahágiidda lassin boraspiriid dagahan ja eará vuorddekeahtes vahágat .
Disse påkjørslene har menneskelige og økonomiske konsekvenser for reineierne som opplever disse dyretragediene med jevne mellomrom .	Go bohccot vuddjojit de das leat olmmošlaš ja ekonomalaš váikkuhusat boazoeaiggádiidda geaid bohccot jeavddalaččat vuddjojit .
- Jeg har holdt meg orientert om utviklingen i denne saken blant annet gjennom dialog med reineierne dette gjelder , samt gjennom kommunikasjon med Samferdselsministeren sier rådsmedlem Ellinor Marit Jåma .	- Mun lean čuvvon mielde movt dán áššiin manná earret eará gulahallama bokte boazoeaiggádiiguin geaidda dát ášši guoská , ja dasto gulahallama bokte Johtalusministariin dadjá ráđđelahttu Ellinor Marit Jåma .
Sametingsråd Jåma registrerer at det er gjort en del tiltak for å forhindre tap på Nordlandsbanen , og for å sikre at påkjørte dyr bli tatt hånd om på en forsvarlig måte .	Sámediggeráđi lahttu Jåma registrere ahte leat čađahuvvon muhtun doaibmabijut eastadan dihte bohccuid vuddjomis Norlándda ruovdemáđiid alde , ja sihkkarastin dihte ahte vuddjojuvvon elliin adnojuvvo ávvir dohkálaš vuogi mielde .
I tillegg er det igangsatt prosesser for å forhindre faren for påkjørsler .	Dasa lassin leat álggahuvvon proseassat eastadan dihte bohccuid vuddjomis .
Nå har arbeidsgruppa som hadde i oppdrag å anbefale langsiktige tiltak som reduserer reinpåkjørslene , lagt frem sin rapport .	Dál lea bargojoavku man bargun lei árvalit guhkes áiggi doaibmabijuid maiguin geahpedit bohccuid vuddjomis , buktán raporttas .
Strektingen Steinkjer - Bodø har vært den mest belastede strekningen de senere ti år .	Steinkjer - Bådåddjo gaskkas leat eanemusat vuddjon bohccot maŋimuš logi jagis .
Rapporten er begrenset til Saltfjellet , men Sametingsråd Ellinor Marita Jåma ønsker at nødvendige tiltak også settes i gang i områdene sør for Saltfjellet snarest .	Raporta lea ráddjejuvvon Sáltoduoddarii , muhto Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma sávvá ahte dárbbašlaš doaibmabijut álggahuvvojit jođáneamos lági mielde maiddái guovlluin mat leat máttabealde Sáltoduoddara .
- Jeg er svært glad for at dette arbeidet nå er avsluttet og støtter tilrådningen i rapporten , sier en fornøyd Jåma og påpeker videre at det nå er viktig at det gjøres lignende prosesser for andre berørte områder der det er samisk reindrift .	- Mun lean hui ilus go dát bargu dál lea gergejuvvon ja mun doarjjun raportta rávvagiid , dadjá duhtavaš Jåma ja čujuha dasto ahte dál lea deaŧalaš ahte sullasaš prošeavttat čađahuvvojit eará guoskevaš guovlluin gos lea sámi boazodoallu .
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma understreker avslutningsvis at Sametinget vil holde seg orientert om dette arbeidet , og følge dette opp der det er naturlig for Sametinget å bistå .	Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma deattuha loahpas ahte Sámediggi áigu čuovvut dán barggu , ja áigu čuovvolit dán doppe gos Sámediggái lea lunddolaš veahkehit .
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Filer	Fiillat
Vil møte samer i Trøndelag	Háliidit deaivat sápmelaččaid Trøndelagas
I anledning Sametingsrådets møte i Trondheim , 22. - 25. juni , arrangeres det åpent diskusjonsmøte på Rica Nidelven Hotel den 23. juni kl.18 00. : - Vi ønsker å komme i bedre kontakt med samer bosatt i de sørsamiske områdene for å ta imot innspill de måtte ha til oss , forklarer president Egil Olli .	Sámediggeráđi čoahkkima oktavuođas Troandimis geassemánu 22. - 25. b. lágiduvvo rabas digaštallančoahkkin Rica Nidelven Hoteallas geassemánu 23. b. dii. 18:00. - Mii háliidit lagat oktavuođa sápmelaččaiguin lullisámi guovlluin gullan dihte sin oaiviliid , čilge presideanta Egil Olli .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 18.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.06.2010
Sametingspresidenten understreker videre at møtet er ment å være en arena for diskusjoner ikke bare om sørsamiske forhold og interesser , men også samiske interesser generelt .	Sámediggepresideanta deattuha viidásit ahte čoahkkin lea oaivvilduvvon arenan gos galgá sáhttit digaštallat ii dušše lullisámi dili ja beroštusaid birra , muhto maiddái sámi beroštusaid birra oppalaččat .
- Vi skal lytte til befolkningen .	- Mii áigut guldalit álbmoga .
Det er viktig for oss å få bedre kjennskap til hva de samiske innbyggerne i området anser som viktige tema - vi trenger innspill for å bedre kunne tjene samene i denne dele av landet , uttaler president Egil Olli .	Midjiide lea dehálaš buorebut oahpásnuvvát mat dan guovllu sámi ássiid mielas leat dehálaš fáttát - mii dárbbašit evttohusaid vai sáhttit fállat buorebut fálaldaga dán guovllu sápmelaččaide , dadjá presideanta Egil Olli .
Avslutningsvis påpeker president Egil Olli at Sametinget må ta hensyn til at samene er bosatt i hele landet .	Loahpas čujuha presideanta Egil Olli ahte Sámediggi ferte vuhtiiváldit ahte sápmelaččat ásset miehtá riikka .
- Det bor tross alt samer overalt i Norge og i Sametingets arbeid er det viktig å oppsøke menneskene der de faktisk befinner seg .	- Sápmelaččat ásset miehtá Norgga ja Sámedikki barggus lea dehálaš olahit olbmuid doppe gos sii ásset .
Folkemøte blir arrangert på Rica Nidelven Hotell onsdag 23. juni 2010 kl.18 00. : Det er avsatt tid til kl.21 00 : og temaene for møtet er som følger :	Álbmotčoahkkin lágiduvvo Rica Nidelven Hoteallas gaskavahkku geassemánu 23. b. dii.18 00. : Jáhkkimis bistá 21:00 rádjái ja čoahkkimis leat čuovvovaš fáttát :
Aktuelle saker i området .	Sámediggi lullisámi guovllus .
Hva er viktig for deg ?	Áigeguovdilis áššit guovllus .
Det vil bli lett servering av mat og drikke .	Mii dutnje lea dehálaš ? Guossohit biepmu ja juhkosa .
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen	Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Rådsmøte i Trondheim	Ráđđečoahkkin Troandimis
Sametingsrådet har møte i Trondheim 22. - 24. juni 2010 .	Sámediggeráđis lea čoahkkin Troandimis geassemánu 22. - 24. b. 2010 .
Rådet arrangerer i den forbindelsen også et åpent diskusjonsmøte onsdag 23. juni kl.18 00. : Alle møtene vil finne sted på Rica Nidelven Hotell .	Ráđđi lágida dan oktavuođas rabas digaštallančoahkkima gaskavahku geassemánu 23. b. dii.18 00. : Buot čoahkkimat dollojuvvojit Rica Nidelven Hoteallas .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 25.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.06.2010
Sametingsrådet 2009-2013 Jan Roger Østby	Sámediggeráđđi 2009-2013 Jan Roger Østby
Saksliste :	Áššelista :
Godkjenning av innkalling og saksliste	Gohččuman ja áššelistta dohkkeheapmi
Referatsaker	Referáhtaáššit
Klage på vedtak i sak HE 091/09 Kristiansen Stein Inge , Gamvik kommune - Søknad om støtte til sjøhus / redskapshus / bu	Váidda áššái HE 091/09 Kristiansen Stein Inge , Gáŋgaviikka gielda - doarjjaohcan ruggui / bivddusvistái / guollebuvrái
Klage i sak HE 012/10 Kristoffersen Line , Porsanger kommune - søknad om tilskudd til kalveforingsautomat	Váidda áššái HE 012/10 Kristoffersen Line , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan gálbbebiepmanautomáhtii
Klage i sak HE 013/10 Kristoffersen Line , Porsanger kommune - søknad om tilskudd til forutlegger	Váidda áššái HE 013/10 Kristoffersen Line , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan rusttegii mii juohká fuođđara
Klage på vedtak i sak He 168/09- Vangen , Jan Steinar- Lyngen kommune- Fornying av farts sertifikat , nytt fangsredskap og fornying av navigasjonsutsyr	Váidda mearrádussii áššis He 168/09- Vangen , Jan Steinar- Ivgu suohkan- johtolatsertifikáhtaid ođasmahttin , ođđa bivdosat ja navigašuvdnareaidduid ođasmahttin
Revidert samarbeidsavtale mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område 2010 - 2013	Sámedikki ja máttasámi guovllu fylkkasuohkaniid gaskasaš ovttasbargošiehtadusa ođasmahttin áigodahkii 2010 - 2013
Sijti Jarnge- Hattfjelldal kommune- Søknad om støtte til Seminar om utdanning og forskning innenfor samisk miljø på Helgeland og Västerbotten	Sijti Jarnge- Hattfjelldal suohkan - doarjjaohcan seminárii oahpahusa ja dutkama birra sámi birrasis Helgelánddas ja Västerbottenis
Sitji Jarnge og samisk kultursenter , Hattfjelldal kommune - Søknad om midler til kompetansehøyende og forebyggende tiltak for reindriftsutøvere	Sitji Jarnge ja sámi kulturguovddáš , Hattfjelldal suohkan - doarjjaohcan doaibmabijuide bajidit boazodolliid gelbbolašvuođa ja eastadandoaibmabijuide
Stiftelsen Skiippagurrafestivalen- Tana kommune- Søknad om støtte til arrangering av Skiippagurrafestivalen 2010	Vuođđudus Skiippagurrafestivála- Deanu gielda - doarjjaohcan lágidit Skiippagurrafestivála 2010
Senter for nordlige folk AS , Kåfjord kommune - Søknad om støtte til stiftelseskostnader	Senter for nordlige folk AS , Gáivuona suohkan - doarjjaohcan vuođđudangoluide
Riddu Riđđu- Kåfjord kommune- Søknad om Programstøtte for Riddu Riđđu festivalen 2010	Riddu Riđđu- Gáivuona suohkan - Prográ , , adoarjjaohcan Riddu Riđđu festiválii 2010
Tana kommunes kulturskole , Tana kommune - Søknad om støtte til Samisk barneteater	Deanu gieldda kulturskuvla , Deanu gielda - doarjjaohcan Sámi mánáidteáhterii
Trondheim kommune , Trondheim kommune- Søknad om oppstartsmidler samiske møteplasser 2010 - Prosjektet Samisk rom i Trondheim	Troandima suohkan - Ohcan oažžut álggahanruđaid sámi deaivvadanbáikkiide 2010 - Prošeakta Samisk rom i Trondheim
Regionalutviklingsmidler , Lyngen kommune - Infrastrukturtiltak i Lyngen kommune	Regionála ovddidanruđat , Ivgu suohkan - Infrastruktuvradoaibmabijut Ivgu suohkanis
Senter for nordlige folk , Kåfjord kommune - søknad om stiftelsestilskudd til etablering av kulturformidlingssenter for nordlige folk i Russland	Senter for nordlige folk , Gáivuona suohkan - vuođđudandoarjjaohcan vuođđudit Ruošša davviálbmogiid kulturgaskkustanguovddáža
Tysfjord ASVO AS , Tysfjord kommune - Regionalutviling 2010 - Søknad om støtte til motivasjonsprogram for kvinner i lulesamisk område	Tysfjord ASVO AS , Divttasvuona suohkan - Regionála ovddideapmi 2010 - doarjjaohcan movttiidahttinprográmmii julevsámi guovllu nissonolbmuid várás
Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni - Regional utvikling 2010 - Prosjekt " Eallit luonddus / leve i naturen ( Rovvilt region 8 )	Romssa Fylkkamánni - Regionála ovddideapmi 2010 - Prošeakta " Eallit luonddus / leve i naturen ( Boraspiret 8. regiovnnas )
Gáldu - Kompetansesenter for urfolks rettigheter , Kautokeiono kommune - Regional utvikling 2010 - Søknad om støtte til barentssamarbeid om urfolks rettigheter	Gáldu - Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš , Guovdageainnu suohkan - Regionála ovddideapmi 2010 - doarjjaohcan barentsovttasbargui álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra
Norske Samers Riksforbund , Kautokeino kommune - Frie virkemidler 2010 - Prosjekt Sjøsamers og fjordfolks framtid etter Kystutvalget	Norgga Sámiid Riikkasearvi , Guovdageainnu suohkan - Friija váikkuhangaskaoamit 2010 - Prošeakta Mearrasápmelaččaid boahtteáigi maŋŋá Riddolávdegotti
Gáldu - kompetansesenter for urfolks rettigheter - Frie midler 2010 - Prosjekt om samisk selvbestemmelse : Innhold og gjennomføring for 2010	Gáldu - Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš - Friiija ruđat 2010 - Prošeakta sámi iešmearrideami birra : Sisdoallu ja čađaheapmi 2010:s
Duoddara Ráfe , Beiarn kommune - Regionalutvikling 2010 - Søknad om støtte til oppussing og investeringer på Duoddara Ráfe	Duoddara Ráfe , Bájddára suohkan - Regionála ovddideapmi 2010 - doarjjaohcan Duoddara Ráfe divodemiide ja investeremiidda
Måske Sijdda , Tysfjord kommune - Regionalutvikling 2010 - Søknad om støtte til forprosjekt	Måske Sijdda , Divttasvuona suohkan - Regionála ovddideapmi 2010 - doarjjaohcan ovdaprošektii
RiddoDuottar Museat - styreoppnevnelse 2010	RiddoDuottar Museat - stivranammadeapmi 2010
Andre møter :	Eará čoahkkimat :
22. juni kl.14 00 : - Møte med Saemien Sijte .	Geassemánu 22. b. dii.14 00 : - Čoahkkin Saemien Sijte:in .
23. juni kl.18 00 : - Åpent diskusjonsmøte	Geassemánu 23. b. dii.18 00 : - Rabas digaštallančoahkkin
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen	Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Møte om bærekraftig og rettferdig styring i Arktis	Čoahkkin ceavzilis ja vuoiggalaš stivrejumi birra Árktisas
Professor Robert Corell kommer til Sametinget å presenterer en helt ny rapport om kalt " Arctic Governance " .	Professor Robert Corell boahtá Sámediggái bidjat ovdan áibbas ođđa raportta nu gohčoduvvon " Arctic Governance " birra .
Rapporten vurderer og foreslår måter å oppnå en bærekraftig og rettferdig framtid i Arktis .	Raporta árvvoštallá ja evttoha vugiid mo ollašuhttit ceavzilis ja vuoiggalaš boahtteáiggi Árktisas .
Lyngen 1 John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Klimaendringer og økt globalisering resulterer i tettere og mer avhengige økonomiske og geopolitiske bånd mellom Arktis og resten av verden .	Dálkkádatrievdamat ja lassáneaddji miehtámáilbmádeapmi mielddisetbuktet ahte ekonomalaš ja máilmmipolitihkalaš čatnaseamit gaskal Árktisa ja máilmmi muđui šaddet čavgadet ja eanet sorjavaččat .
Hva betyr dette for hvordan vi styrer og fatter beslutninger i Arktis ?	Mo dat váikkuha dasa mo mii stivret ja dahkat mearrádusaid Árktisas ?
Hvilken rolle har og bør urfolk ha ved styringen i Arktis ?	Makkár rolla lea ja berre leat álgoálbmogiin Árktisa stivrema oktavuođas ?
Dette er noen av problemstillingene som vil bli tatt opp på møte .	Dát leat muhtun dain čuolbmačilgehusain mat váldojuvvojit ovdan čoahkkimis .
Robert Corell klimaforsker og professor II ved Sámi allaskuvla og Universitetet i Tromsø .	Robert Corell lea Sámi allaskuvlla ja Romssa universitehta dálkkádatdutki ja professor II .
Han er også klimarådgiver for Obama-administrasjonen .	Son lea maid Obama-hálddahusa dálkkádatráđđeaddi .
Medarbeider i prosjektet " Arctic Governance " Else Grete Broderstad deltar og på møte .	Prošeavtta " Arctic Governance " mielbargi Else Grete Broderstad oassálastá maid čoahkkimii .
Informasjonen om prosjektet Arctic Governance er tilgjengelig her :	Dieđut Arctic Governance-prošeavtta birra leat dáppe :
http://www.arcticgovernance.org/agp-report-and-action-agenda.156784.en.html	http://www.arcticgovernance.org/agp-report-and-action-agenda.156784.en.html
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 18.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.06.2010
Kjent klimaforsker besøker Sametinget	Máilmme dovddus klimadutki galledii Sámedikki
Den kjente klimaforskeren professor Robert Corell besøkte Sametinget fredag 18.06.2010 . Han presenterte rapporten " Arctic Governance " til sametingspresident Egil Olli .	Máilmme dovddus dálkkádatdutki , professor Robert Corell muitalii bearjadaga 18.06.2010 " Arctic Governance " ráportta birra sámediggepresidentii Egil Ollii .
Rapporten vurderer og foreslår måter å oppnå en bærekraftig og rettferdig framtid i Arktis .	Raporta árvvoštallá ja evttoha vugiid mo ollašuhttit ceavzilis ja vuoiggalaš boahtteáiggi Árktisas .
Egil Olli , Else Grete Broderstad og Robert Corell Jan Roger Østby	Egil Olli , Else Grete Broderstad og Robert Corell Jan Roger Østby
Her kan du lese innledningen til møtet med sametingspresident Egil Olli og Sametingets administrasjon .	Dáppe sáhtát lohkat logaldallama maid professor Robert Corell doalai sámediggepresidentii Egil Ollii ja Sámedikki hálddahussii .
Her finner du mer informasjon om prosjektet Arctic Governance :	Eanet dieđut Arctic Governance-prošeavtta birra leat dáppe :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.06.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Filer	Fiillat
Sametingets planveileder er vedtatt	Sámedikki plánaveahkki lea mearriduvvon
Sametinget i plenum vedtok i uke 23 Sametingsrådets forslag om planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel ( Sametingets planveileder ) .	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii 23. vahkus Sámediggeráđi evttohusa plánaveahkis sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii plánema várás plána- ja huksenlága plánaoasi mielde ( Sámedikki plánaveahkki ) .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 21.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 21.06.2010
Bakgrunnen for Sametingsrådets forslag var iverksettelsen av den nye plan- og bygningslov 1. juli 2009 .	Sámediggeráđi evttohusa duogážin lea ođđa plána- ja huksenlága atnui váldin suoidnemánu 1. b. 2009 .
Den nye plan og bygningsloven har som en av sine oppgaver å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsutøvelse og samfunnsliv , samt bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde .	Ođđa plána- ja huksenlága okta doaibma lea sihkkarastit sámi kultuvrra , ealáhusovddideami ja servodateallima luondduvuđđosa , ja leat veahkkin riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja šiehtadusaid čađaheamis lága doaibmaviidodaga siskkobealde .
Sametinget er gitt myndighet til å fremme innsigelse mot kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse .	Sámediggái lea addojuvvon váldi ovddidit vuosteákkaid gieldaplána areálaoassái ja regulerenplánaide áššiin main lea stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii dahje ealáhusovddideapmái .
Et forslag til planveileder har vært på brei høring .	Evttohus plánaveahki hárrái lea leamaš viiddis gulaskuddamis .
Det er innkommet 25 høringsuttalelser , som er drøftet og tatt hensyn til i det endelige forslaget .	25 gulaskuddancealkámuša leat buktojuvvon maid birra lea ságastallojuvvon , ja mat leat vuhtii váldojuvvon loahpalaš evttohusas .
Planveilederen er et bidrag til å systematisere og gi en samlet oversikt over de hensyn som skal tas for samisk kultur , og som følger av norsk og internasjonal rett	Plánaveahki ulbmilin lea addit čorgadis ja čoahkis geahčastaga das mat galget vuhtii váldojuvvot sámi kultuvrra oktavuođas , ja makkár čuvvosat leat Norgga ja riikkaidgaskasaš rievttis .
Sametinget i plenum godkjente planveilederen under deres møte i uke 23 .	Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehii plánaveahki čoahkkimisttis 23. vahkus .
artikler	Artihkkalat
Filer	Fiillat
Støtter samisk barneteater	Doarju sámi mánáidteáhtera
Sametingsrådet bevilger 400 tusen kroner til samisk barneteater i Tana .	Sámediggeráđđi juolluda 400 000 ruvnno sámi mánáidteáhterii Deanus .
- Tana kulturskole arbeider med samiskspåklige forestillinger som sterkt bidrar til at å synliggjøre det samisk språket , og derfor støtter vi prosjektet , sier sametingsråd Marianne Balto .	- Deanu kulturskuvla hábme sámegielat čájálmasaid mat bures váikkuhit dasa ahte sámi giella čalmmustuvvo , ja dan sivas doarjut mii prošeavtta , lohká Sámediggeráđđi Marianne Balto .
- Tana kulturskole arbeider med samiskspåklige forestillinger som sterkt bidrar til at å synliggjøre det samisk språket .	- Deanu kulturskuvla hábme sámegielat čájálmasaid mat bures váikkuhit dasa ahte sámi giella čalmmustuvvo .
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Tana kommunes kulturskole planlegger å produsere samiske barneteater basert på en ny samisk dramatikk .	Deanu kulturskuvla pláne buvttadit sámi mánáidteáhteriid main ođđa sámi dramatihkka lea vuođđun .
Prosjektet har en varighet på 3 år .	Prošeakta vurdo bistit 3 jagi .
Fomålet med prosjektet er at teaterproduksjonen skal bidra til et utvidet opplæringstilbud til barn og unge innenfor drama , musikk og dans .	Ulbmil prošeavttain lea ahte teáhterbuvttadeapmi galgá váikkuhit dasa ahte šaddá viiddiduvvon oahpahusfálaldat mánáide ja nuoraide drámá , musihka ja dánssa siskkobealde .
Ambisjonen er å utvikle teateret til en varig samisk barneteaterinsitusjon .	Áigumuš lea ovdánahttit teáhtera mii šaddá bistevaš sámi mánáidteáhterinstitušuvdnan .
- Vi håper at barneteater-prosjektet kan skape større interesse for drama , musikk og dans .	- Mii sávvat ahte mánáidteáhter- prošeakta boktá eanet beroštumi drámái , musihkkii ja dánsii .
Det er viktig at det finnes slike arenaer for samiske barn , sier sametingsråd Marianne Balto .	Lea dehálaš ahte gávdnojit dákkár arenat sámi mánáide , lohká Sámediggeráđđi Marianne Balto .
Utvikle talenter Tana kulturskole ønsker å være et lokalt ressurssenter for frivillig kulturliv , å være et regionalt ressurssenter for hele Sápmi med spesialkompetanse på samisk barneteater , noe som gir muligheten å gi de samiske barn og unge muligheten til å utvikle sine talenter innenfor scenekunst og drama .	Deanu kulturskuvla háliida leat báikkálaš resursaguovddáš eaktodáhtolaš kultureallimii , ja regionálalaš resursaguovddáš olles Sápmái , mas lea erenoamášgelbbolašvuohta sámi mánáidteáhteris , mii háhká vejolašvuođa addit sámi mánáide vejolašvuođa ovdánahttit iežaset taleantta lávdedáidaga ja drámá doaimmaid siskkobealde .
Kulturskolen arbeider for å synliggjøre det samiske språket ved at de har samisk som scenespråk , og har omkring 40 deltakere som har deltatt på samisk språklig dramaundervisning siden 2004 .	Kulturskuvla bargá dan nala ahte čalmmustahttit sámegiela geavaheami bokte lávddi nalde , ja sis leat sullii 40 oasseváldi geat leat oassálastán sámegielat drámáoahpahusas jagi 2004 rájis .
Kulturskolen har satt opp flere teaterstykker de siste årene .	Kulturskuvla lea buvttadan máŋga teáhterbihtá maŋimus jagiid .
Representerer Sápmi i Tyskland Kulturskolen skal med oppsetningen " Sunná šiella " av Inger Margrethe Olsen representere Norge under den 11 internasjonale barneteaterfestivalen i Lingen i Tyskland .	Kulturskuvla galgá bihtáin " Sunná šiella " , maid Inger Margrethe Olsen lea čállán , ovddastit Norgga riikkaidgaskasaš mánáidteáhterfestiválas mii lágiduvvo 11 gearddi , Lingenis Duiskkas .
Stykket er ett samarbeid med kulturinstitusjoner og Beaivvaš Sámi Teater .	Bihttá lea ovttasbargu kulturinstitušuvnnaiguin ja Beaivváš Sámi teáhteriin .
- Tana kulturskole bidrar til et stort engasjement blant barn , foreldre og hele Tana .	- Deanu kulturskuvla váikkuha dasa ahte oallugat servet doaimmaide , sihke mánát , váhnemat ja olles Deatnu .
Nivået i forestillingene er allerede meget høyt , sier Balto .	Dássi čájálmasaiguin lea dál juo allat , lohká Balto .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.06.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Støtter Samisk Rom i Trondheim	Doarju Sámi Báikki Troandimis
Sametingsrådet har bevilget 200 tusen kr. til opprettelse av Samisk Rom i Trondheim .	Sámediggeráđđi lea juolludan 200 duhát ruvnno ásahit Sámi Báikki ( Samisk Rom ) Troandimis .
Samisk Rom er et prosjekt opprettet av Trondheim Kommune , i samarbeid med det samiske miljøet i byen .	Sámi Báiki lea prošeakta maid Troandin suohkan lea álggahan , ovttasbarggus gávpoga sámi servodagain .
- Vi i sametingsrådet mener det er viktig at også samer i de større byene har kulturelle tilbud og vi er glade for å kunne støtte dette prosjektet , uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Sámediggeráđi mielas lea dehálaš ahte sámiin stuorit gávpogiin lea kultuvrralaš fálaldat ja mii leat ilus go sáhttit doarjut dán prošeavtta , lohká Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Det er opprettet et arbeidsutvalg som skal jobbe farm mot 2017 hvor 100 års jubileet for samenes første nordiske kongress som fant sted i Trondheim i 1917 finner sted .	Lea vuođđuduvvon bargojoavku mii galgá bargat 2017 rádjái , gos 100- jagi ávvudeapmi galgá dollojuvvot , dan rájis go sámiid vuosttaš davviriikkalaš kongreassa dollojuvvui Troandimis jagi 1917 .
Med prosjektet Samisk Rom ønsker initiativtakerne å jobbe med samiske velferds- og utdanningstilbud , samiske arenaer i byrommet og samisk historie knyttet til byen og regionen .	Prošeavttain Sámi Báiki sávvet álggaheaddjit beassat bargat sámi čálgo- ja oahppofálaldagaiguin , sámi arenaiguin gávpogis ja sámi historjjáin mii lea čadnojuvvon gávpogii ja guvlui .
- Det er pr. dags dato ingen fast møteplass for samer i Trondheim og vi i Sametingsrådet synes Samisk Rom er et godt prosjekt .	- Odne ii gávdno oktage fásta deaivvadanbáiki sápmelaččaide Troandimis , ja min mielas Sámediggeráđis lea Sámi Báiki buorre prošeakta .
Det er viktig for oss at også samer i de større byene har arenaer hvor de kan møtes , og vi håper at bevilgningen over tid også kan være med på fremme arbeidet med opprettelsen av en fast møteplass for samer i Trondheim , sier Sametingsråd Ellinor Marita Jåma .	Lea dehálaš midjiide ahte maiddái sápmelaččain stuorit gávpogiin leat arenat gos sáhttet deaivvadit , ja mii sávvat ahte juolludeapmi áiggi mielde sáhttá leat searvvis ovddideame barggu ásahit fásta deaivvadanbáikki sápmelaččaide Troandimis , lohká Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma .
Arbeidsutvalget som er oppnevnt består av representanter fra Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening , Åarjel Saemiej Giëlh , Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune .	Bargolávdegottis mii lea vuođđuduvvon , leat áirasat Lulli- Trøndelaga ja Hedemárkku sámi servviin , Åarjel Saemiej Gielh , Troandin suohkanis ja Lulli- Trøndelaga fylkkasuohkanis .
Andre satsninger i sørsamisk området	Eará áŋgiruššamat lullisámi guovllus
Sametingsrådet har også godkjent den reviderte samarbeidsavtalen med fylkeskommunene i sørsamisk område , samt bevilget 50 tusen til Sijti Jarnge til gjennomføringen av seminar om utdanning og forskning innenfor samisk miljø på Helgeland og Västerbotten .	Sámediggeráđđi lea maid dohkkehan reviderejuvvon ovttasbargošiehtadusa fylkkasuohkaniiguin lullisámi guovllus , ja maid juolludan 50 duhát ruvnno Sijti Jarnge čađahit seminára oahpahusa ja dutkama birra sámi birrasiin Helgelánddas ja Västerbottenis .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 23.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.06.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Menneskejerven får støtte fra Sametinget	Prošeakta " Menneskejerven " oažžu doarjaga Sámedikkis
Sametingsrådet bevilger 50.000 kroner til multiprosjektet Menneskejerven i Beiarn i Nordland .	Sámediggeráđđi juolluda 50.000 ru ivdnás prošektii " Menneskejerven " Báidáris Norlánddas .
- Prosjektet er spennende og nytt .	- Prošeakta lea gelddolaš ja ođas .
Forestillingen er med på å synliggjøre den samiske befolkningen i Beiarn området , sier sametingsråd Vibeke Larsen .	Čájálmas lea mielde oainnusmahttimin sámi álbmoga Báidára guovllus , dadjá Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Menneskejerven handler om sørsamen og reineier Axel Kvitfjell som oppdager abnormiteter i naturen og forstår at noen er i ferd med å tukle med skaperverket .	" Menneskejerven " muitala máttasápmelačča ja boazoeaiggáda Axel Kvitfjell birra guhte fuomáša eahpedábálašvuođaid luonddus ja ádde ahte muhtun lea lihkahallagoahtimin sivdnideaddji dahkosiid .
Det viser seg å være en verdensomspennende ny religiøs og pengesterk sekt på jakt etter det perfekte mennesket , geniet over alle genier .	Čájeha ahte dat lea máilmmiviidosaš ođđa osku ja ruhtafámolaš sierrasearvi mii lea ohcamin dievaslaš olbmo , viisá mii lea bajábealde buot eará viisáid .
For å nå målet kan alle tenkelige metoder bli tatt i bruk .	Ulbmila juksamii sáhttet geavahuvvot buot vejolaš vuogit .
Hovedpersonen søker tilflukt i naturen .	Váldopersovdna ohcá dorvvu luonddus .
Han må dykke ned i en virtuell verden , men må også skaffe seg kunnskap om sørsamisk mytologi , samtidig som han må lære jervens måte å tenke på .	Son ferte buokčalit vulos virtuála máilmmis , muhto ferte maiddái háhkat máhtolašvuođa máttasámi mytologiija birra , ja dan seammás ferte oahppat jurddašit dego gietki .
Multiforestillingen baserer seg på debutromanen Menneskejerven av Bjørn Johansen .	Ivdnás čájálmas lea vuođđuduvvon Bjørn Johansena álgorománii man namma lea " Menneskejerven " .
Dansen vil de samarbeide med Ada Einmo og Sørsamisk teater .	Dánsumis háliidit sii ovttasbargat Ada Einmoin ja máttasámi teáhteriin .
Forestillingen vil også inkludere visning av kunstverk fra billedkunstneren Elisaeth Werps bilder som illustrert i romanen .	Čájálmasas čájehuvvojit maiddái govvadáiddára Elisaeth Werps dáidagat nu movt dat leat govahuvvon románas .
The Groove Valley Jazzcamp ( TGV ) har vært et kommunalt prosjekt i 5 år , men fra 2010 overtar Beiarn Frivillighetssentral arrangøransvaret .	Deaŧalaš deaivvadanbáiki " The Groove Valley Jazzcamp ( TGV " ) lea leamaš gielddalaš prošeakta vihtta jagi , muhto 2010:s váldá Báidára eaktodáhtolašguovddáš ovddasvástádusa lágideamis .
TGV er en festivalarena og møtested for profesjonelle musikere , amatørmusikere og andre interesserte .	TGV lea ámmátlaš musihkkáriid , amatevramusihkkáriid ja eará berošteddjiid festiválaarena ja deaivvadanbáiki .
Frivillighetssentralen er også arrangør av Villmarksdagan som er et arrangement som tiltrekker seg tusenvis av publikum fra hele regionen .	Eaktodáhtolaš ­guovddáš lágida maiddái meahccebeivviid , gosa lávejit boahtit duhát viissaid olbmot olles guovllus .
Hovedformålet for forestillingen er at man gjennom et slikt kunstnerisk prosjekt kan få forståelse for hvor viktig det er å forvalte kulturlandskapet og at man har fokus på klimaendringene også kan vise hvor sårbar naturen er overfor menneskelige inngrep .	Dálkkádatrievdamat guovddážis Čájálmasa váldoulbmilin lea ahte dákkár dáiddalaš prošeavtta bokte sáhttá oažžut áddejumi das man deaŧalaš lea hálddašit kultureanadaga ja bidjat guovddážii dálkkádatrievdamiid mat sáhttet čájehit man rašši luondu lea olmmošlaš lihkahallamiidda .
Dette med utgangspunkt i romanen Menneskejerven .	Dát váldá vuolggasaji románas " Menneskejerven " .
- Opplysning og fokus på naturen er viktig del av jazzcampen i Beiarn og forestillingen passer inn i jazzcampens visjon , sier Larsen .	- Luondu guovddážis ja dan birra čuvgehus lea deaŧalaš oassi Báidára jazzcampen is ja čájálmas heive jazzcampen a vi šuvdnii , dadjá Larsen .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 25.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 25.06.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Bevilger penger til lokalt sel-prosjekt	Juolluda ruđaid báikkálaš njuorjju-prošektii
Sametingsrådet bevilger 300.000 kroner til Sjøsamisk Kompetansesenter i Porsanger kommune , til prosjektet Sel i lokal kultur og fjordutvikling .	Sámediggeráđđi juolluda 300.000 ru Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddážii Porsáŋggu gielddas , prošektii njuorjju báikkálaš kultur- ja vuotnaovddideamis .
- Prosjektet kan være med å skape ny giv og optimisme i fjordene hvor fiskeriene er gått tilbake .	- Prošeakta sáhttá buvttihit ođđa doaimmaid ja optimismma vuonain gos guollebivdu lea vátnon .
Denis Caviglia	Denis Caviglia
Sjøsamisk kompetansesenter i Porsanger ønsker å jakte sel og utnytte selen som ressurs til å utvikle fjordsamfunn i Finnmark .	Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš Porsáŋggus háliida bivdit njurjuid ja ávkkástallan daiguin ovddidan dihte Finnmárkku vuotnaservodaga .
- Prosjektet kan være med å skape ny giv og optimisme i fjordene hvor fiskeriene er gått tilbake .	- Prošeakta sáhttá buvttihit ođđa doaimmaid ja optimismma vuonain gos guollebivdu lea vátnon .
Vi må se på selen som en viktig ressurs , ikke bare som et skadedyr , sier visepresident Laila Susanne Vars .	Mii fertet atnit njurjuid deaŧalaš resursan , ii ge dušše guoržžoeallin , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Flere deltar i prosjektet Sel-prosjektet ble satt i gang i 2009 og Sametinget støttet da prosjektet med 204 000 kroner .	Ollugat leat mielde prošeavttas . Njuorjju-prošeakta álggahuvvui 2009:s ja Sámediggi attii dalle doarjaga prošektii 204 000 ru. .
Prosjektet var i begynnelsen kun avgrenset til Porsangerfjorden .	Prošeakta lei álggos ráddjejuvvon Porsáŋgguvutnii .
Nå ønsker Sjøsamisk Kompetansesenter å utvide prosjektet til flere kommuner .	Dál háliida Mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš ovddidit prošeavtta nu ahte eanet gielddat livčče mielde .
Porsanger kommune , Lebesby kommune , Gamvik kommune , Tana kommune , Berlevåg kommune , Nesseby kommune og Sør-Varanger kommune deltar i prosjektet .	Porsáŋggu gielda , Davvisiidda gielda , Gáŋgaviikka gielda , Deanu gielda , Bearalvági gielda , Unjárgga gielda ja Mátta-Várjjaga gielda servet prošektii .
Her er hovedpunktene i prosjektet :	Čuovvovaš váldočuoggát leat mielde prošeavttas :
· Forankre prosjektet i de syv eierkommunene , politisk og administrativt .	· Čatnat prošeavtta dan čieža gildii mat servet , politihkalaččat ja hálddahuslaččat .
· Starte seljakt i fjordene og samordne dette med lokale kommunale tiltak så som skuddpremie på sel .	· Álggahit njuorjjobivddu vuonain ja oktiiortnet dan báikkálaš gielddalaš doaibmabijuiguin nugo addit njuorjjobáhčinbálkká .
Supplere med tiltak i fjorder hvor det ikke er kommunale tiltak .	Dievasmahttit doaibmabijuiguin dakkár vuonain gos eai leat gielddalaš doaibmabijut .
· Kartlegge mulige mottakssteder på land og gjøre avtaler om mottak og lagring .	· Kártet vejolaš vuostáiváldinbáikkiid gáttis ja dahkat šiehtadusaid vuostáiváldimis ja vurkemis .
· Kartlegge og videreformidle krav som seljegerne må forholde seg til , ved behandling av selen fra den er skutt til den er levert på mottak .	· Kártet ja viidásit gaskkustit gáibádusaid maid njuorjjobivdit fertejit jeagadit , nugo mat movt meannudit njurjuiguin dan rájes go dat leat báhččojuvvon dan rádjai go dat buktojuvvojit vuostáiváldin báikkiide .
· Etablere et nettverk bestående av aktører knyttet til sel , så som jegere , håndverkere og aktører som tilbereder selkjøtt som mat .	· Ásahit dakkár fierpmádaga mas leat mielde njuorjjoaktevrrat , nugo bivdit , duojárat ja aktevrrat mat reidejit njuorjjobierggu biebmun .
· Kartlegge hensiktsmessige måter å berede skinn på , i nært samarbeid med lokale håndverkere .	· Kártet ulbmillaš vugiid movt reidet náhki , lávga ovttasbargguin báikkálaš duojáriiguin . .
· Motivere til bruk av selskinn som materiale for håndverksprodukter .	· Movttiidahttit geavahit njuorjjonáhki giehtaduodjeávnnasin .
· Gjennomføre praktiske kurs i de syv eierkommunene til håndverksutøvere og andre interesserte , for å øke kunnskapen og interressen for bruk av skinn .	· Čađahit geavatlaš kurssaid namuhuvvon čieža gielddas duojáriidda ja eará berošteddjiide , buoridan dihte máhtolašvuođa náhki birra ja beroštumi dasa .
· Øke kunnskapen om selkjøtt som mat , og gjennomføre praktiske kurs med tilberedning av selmat , flåing og skinnbehandling og jaktkurs .	· Buoridit máhtolašvuođa njuorjjobierggu birra biebmun , ja čađahit geavatlaš kurssaid gos oahppat ráhkadit biepmu njurjos , njuovvat dan ja reidet náhkiid ja bivdokurssa .
· Feltarbeid / dokumentasjon knyttet til registrering av selbestandene i deltakerkommunene .	· Gieddebargu / duođašteapmi mii čatnasa njuorjjonáliid registreremii gielddain mat servet prošektii .
· Informasjonsarbeid knyttet til behovet for kultivering av selbestanden , og de lokale tradisjonene rundt dette .	· Diehtojuohkinbargu mii čatnasa njuorjjonáliid kultiverendárbui , ja daid báikkálaš árbevieruide dan ektui .
Etablere et dokumentasjonsverktøy for lokaløkologisk kunnskap basert på tradisjonskunnskap .	Duođaštanreaiddu ásaheapmi báikkálaš ekologalaš máhtolašvuođa várás árbedieđuid vuođul .
· Motivere til bruk av selen som en ressurs , innen sjøsamisk turisme , selsafari og utstillinger .	· Movttidahttit geavahit njurjuid resursan mearrasámi turismmas , njuorjjosafári ja čájáhusaid oktavuođas .
· Tiltak for å øke anerkjennelse for lokalkunnskapens forståelse omkring selens rolle i fjordøkologien overfor sentrale myndigheter og forskningsmiljøer .	· Doaibmabijut guovddáš eiseválddiid ja dutkanbirrasiid várás oažžun dihte sin buorebut dohkkehit báikkálaš máhtolašvuođa dan áddejumi ektui makkár rolla njurjuin lea vuotnaekologiijas .
Etablere et samarbeid med Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Holmfjord .	Ásahit ovttasbarggu Mearradutkaninstituhta dutkanstašuvnnain mii lea Čuolovuonas .
· Etablere et samarbeid med fiskeriforskingsnettverket " Favllis " ved Universitetet i Tromsø for å dokumentere lokalkunnskapen i forskningssammenheng .	· Ásahit ovttasbarggu Romssa universitehta guolledutkanfierpmádagain " Fávllis " , duođaštan dihte báikkálaš máhtolašvuođa dutkanoktavuođas .
· På bakgrunn av erfaringene i prosjektet å utarbeide et forslag til fremtidig lokal / regional kystselforvaltning .	· Prošeavtta vásihusaid vuođul ráhkadit evttohusa movt báikkálaš / guovlulaš riddonjuorjjohálddašeapmi galggašii doaibmat boahtteáiggis .
- Fiskeriene i fjordene i Finnmark viser en tilbakegang .	- Čájeha ahte guollebivdu Finnmárkku vuonain lea geahppáneamen .
Utviklingen føles som en trussel for mange fordi fjorden er selve ressursgrunnlaget for bosetningene i fjordene .	Ollugat atnet dán ovdáneami áittan danne go vuotna lea ássama resursavuođđun vuonain .
Denne trusselen er svært negativ fordi fremtiden for unge mennesker vil være usikker i kyst og fjordområdene .	Dát áitta lea hui suorggahahtti danne go boahtteáigi riddo- ja vuotnaguovlluid nuorra olbmuide šaddá eahpesihkar .
Tidligere ble sel beskattet og utnyttet som en tradisjonell ressurs , men i nyere tid har utnyttelsen avtatt .	Ovdal lea njurjuiguin ávkkástallojuvvon árbevirolaš resursan , muhto ođđaset áiggis lea ávkkástallan nohkan .
Sel-prosjektet kan motivere til bruk av selen som en viktig ressurs innen for mange næringer , som for eksempel turisme og til produksjon av mat og klær , sier visepresident Laila Susanne Vars .	Njuorjjoprošeakta sáhttá movttiidahttit fas ávkkástallagoahtit njurguiguin deaŧalaš resursan ollu ealáhusaid siskkobealde , nugo ovdamearkka dihte turismma oktavuođas , ja dasto buvttadišgoahtit njuorjjobuktagiin biebmu ja biktasiid , dadjá várrepresideantaLaila Susanne Vars .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.06.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
- Det er viktig med gode språktiltak	- Deaŧalaš lea čađahit buriid gielladoaibmabijuid
Sametingsrådet berømmer ordføreren i Tysfjord for forslagene om å styrke opplæringen i samisk i Tysfjord kommune .	Sámediggeráđđi rámiida Divttasvuona sátnejođiheaddji danne go evttoha nannet sámegiela oahpahusa Divttasvuona suohkanis .
Tysfjord er innenfor samisk språkforvaltningsområde .	Divttasvuotna lea sámegiela giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus .
Laila Susanne Vars Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Laila Susanne Vars Sametinget ©Johan Mathis Gaup
- Forslaget om obligatorisk samiskopplæring i grunnskolen er en interessant tanke som jeg håper bidrar til en god debatt lokalt om hvordan man kan styrke samiskopplæringen i grunnskolen i Tysfjord kommune .	- Dat go evttoha bákkolaš sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas lea miellagiddevaš jurdda ja mun doaivvun ahte dát buvttášii buori ságastallama báikkálaččat dan birra movt sáhttá nannet sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas Divttasvuona suohkanis .
Det å beherske to språk er en rikdom for barna , og gir barna mange muligheter både yrkesmessig og kulturelt i voksen alder , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Guovtti giela máhttin lea riggodahkan mánáide , ja addá mánáide ollu vejolašvuođaid sihke ámmáha dáfus ja kultuvrralaččat rávisolbmoagis , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Tysfjord kommunes ordfører ønsker en massiv satsning også på voksenopplæring i og på samisk .	Divttasvuona suohkana sátnejođiheaddji háliidivččii ollu áŋgiruššamiid , maiddái rávisolbmuid oahpahusa ektui sámegielas ja sámegillii .
Dette er i tråd med Sametingsrådets satsning på voksenopplæring .	Dát dávista Sámediggeráđi áŋgiruššamiidda rávisolbmuid oahpahusain .
Sametinget og Samisk høgskole inngikk i 2009 en avtale om utvikling og gjennomføring av et 5-årig samisk voksenopplæringsprogram i alle samiske språkområder .	Sámediggi ja Sámi allaskuvla leat 2009:s dahkan šiehtadusa viđa jagáš sámi rávisolbmuidoahpahusprográmma ovddideamis ja čađaheamis buot sámi giellaguovlluin .
Det finnes også egne studieutvalg som har et særskilt ansvar for å drive voksenopplæring for og blant den samiske befolkning .	Gávdnojit maiddái sierra oahppolávdegottit main erenoamáš ovddasvástádussan lea čađahit rávisolbmuidoahpahusa sámiid várás ja sin gaskkas .
- Vi vet at det er mange voksne i Tysfjord kommune som har vokst opp med samisk språk hjemme , men som ikke snakker samisk daglig .	- Mii diehtit ahte ollu rávisolbmuin Divttasvuona suohkanis lea leamaš sámegiella ruovttugiellan , muhto eai hála gal sámegiela beaivválaččat .
Det er en viktig og riktig satsning på voksenopplæring som Tysfjord kommunes politiske ledelse nå gir utrykk for .	Dát lea deaŧalaš ja rivttes áŋgiruššan rávisolbmuidoahpahusa ektui maid Divttasvuona politihkalaš jođiheaddjit áiggošedje čađahit .
Det er særdeles viktig å få styrket voksenopplæringstilbudet i dette området , som gjør at vi får flere lulesamiske språkbrukere i fremtiden , avslutter Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Erenoamáš deaŧalaš lea nannet rávisolbmuidoahpahusa dán guovllus , vai oččošeimmet eanet julevsámegiela geavaheddjiid boahtteáiggis , dadjá Laila Susanne Vars .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 24.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.06.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Presidentens styrkeprøve	Presideantta givrodatgeahččaleapmi
Lørdag 26. juni er det ikke politisk styrke som skal utøves , det er da snakk om fysisk og mental styrke .	Lávvardaga geassemánu 26. b. ii leat sáhka politihkalaš givrodaga geahččaleamis muhto dalle galgá geahččaluvvot fysalaš ja silolaš givrodat .
Sametingets president Egil Olli bytter ut talerstol med sykkelsete og skal tilbakelegge strekningen Trondheim - Oslo for fjerde gang .	Sámedikki presideanta Egil Olli lonuha sáhkavuorrostuolu sadjái syhkkela ja áigu syhkkelastit Troandimis ja Osloi njealját gearddi .
Styrkeprøven Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
- Min motivasjon for å sykle Styrkeprøven er i førsteomgang å holde meg i god for rent fysisk .	- Mun ferten vuosttažettiin bisuhit iežan buori vuoimmis fysálaččat go galggan syhkkelastit dán gaskka mii gohčoduvvo " Styrkeprøven " .
Men det gjør meg også sterkere i politikken .	Muhto dat gievrudahttá mu maiddái politihkalaččat .
Kropp og sinn henger sammen .	Gorut ja miellaláhki gullet oktii .
Når jeg holder meg i fysisk bra form , gjør dette meg også sterkere psykisk - noe som er en styrke i politikken , sier president Egil Olli .	Go mun bisuhan iežan buori vuoimmis fysálaččat , de dat gievrudahttá mu maiddái psykálaččat - mii addá vuoimmi politihkas , dadjá presideanta Egil Olli .
Kl.09 29 : starter presidenten på sin ferd sørover og med seg på laget har han også to av Sametingets ansatte .	Dii. 09:29 syhkkelastigoahtá presideanta máttás guvlui ja sus leat mielde guokte Sámedikki bargi .
Stemningen blant de deltakende er god dagen før dagen , selv om startnervene så smått har begynt å melde seg .	Mokta oasseváldiid gaskkas lea buorre beaivvi ovdal , vaikko veaháš dilihuddet ge dál ovdal .
- Jeg gleder meg og jeg er ikke redd for utfordringer .	- Mun illudan mátkái ja mun in láve ballat hástalusain .
Det er klart det er en ekstrem påkjenning på kroppen å sykle 54 mil , men det er viktig å legge til at jeg holder meg i form gjennom hele året .	Dieđusge dát čuohcá gorudii hui ollu go galgá syhkkelastit 54 miilla , muhto mun bisuhan iežan buori vuoimmis birra jagi .
Så fort snøen legger seg er skiene framme , uttaler Sametingets president Egil Olli dagen før sykkelrittet .	Dalán go muohta gokčá eatnama , de dohppen sabehiid ja manan čuoigat , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli beaivvi ovdal .
Vi ønsker Sametingets president , og alle andre ryttere , lykke til på den strabasiøse ferden .	Mii sávvat Sámedikki presidentii lihku , ja buot eará oasseváldiide lihku dán lossa mátkái .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 28.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.06.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Andre	Eará
Foreslår å avvikle ordningen med gratis læremidler	Nuvttá oahpponeavvoortnet evttohuvvo heaittihuvvot
Arbeidsgruppen sammensatt av Sametinget , Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet foreslår å avvikle ordningen med gratis læremidler .	Bargojoavku mas leat mielde Sámediggi , Máhttodepartemeanta ja Oahpahusdirektoráhta evttoha ahte nuvttá oahpponeavvoortnet heaittihuvvošii .
Det er et av forslagene som arbeidsgruppen legger frem i rapporten " Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler " .	Dát lea okta evttohusain maid bargojoavku ovddida raporttas " Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler " .
- Sametingsrådet er glad for at rapporten er ferdig , og vi skal vurdere alle forslagene som arbeidsgruppen legger frem , sier visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars .	Sámediggeráđi mielas lea buorre go raporta lea gárvvis , ja mii áigut árvvoštallat buot evttohusaid maid bargojoavku ovddida , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Sametingsrådet er glad for at rapporten er ferdig , og vi skal vurdere alle forslagene som arbeidsgruppen legger frem .	Sámediggeráđi mielas lea buorre go raporta lea gárvvis , ja mii áigut árvvoštallat buot evttohusaid maid bargojoavku ovddida .
Denis Caviglia	Denis Caviglia
I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet ble det fokusert på mangelen på samiske læremidler .	Máhttoloktema atnui váldima oktavuođas deattuhuvvui ahte váilot sámi oahpponeavvut .
Derfor ble arbeidsgruppen nedsatt i april 2009 .	Danne biddjojuvvui cuoŋománus 2009 bargojoavku .
Mandatet har vært :	Mandáhtan lea leamaš :
- Vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler .	- Árvvoštallat dáláš sámi oahpponeavvuid ovddideami ja buvttadeami .
- På bakgrunn av vurderingen foreslå endringer som medfører en effektivisering av utvikling av læremidler etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk .	- Árvvoštallama vuođul evttohit rievdadusaid beavttálmahttin dihte oahpponeavvuid ovddideami Mánáidgárderámmaplána mielde ja Máhttoloktema Sámi mielde .
- Vurdere hvilke økonomiske konsekvenser forslagene innebærer .	- Árvvoštallat makkár ekonomalaš váikkuhusat evttohusain šattašedje .
Visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars sier at tiltakene arbeidsgruppen foreslår er interessante og at sametingsrådet allerede har igangsatt flere av de forslagene arbeidsgruppen legger frem som aktuelle tiltak .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars dadjá ahte doaibmabijut maid bargojoavku evttoha leat miellagiddevaččat ja ahte Sámediggeráđđi lea juo álggahan máŋga dain evttohusain maid bargojoavku bidjá ovdan áigeguovdilis doaibmabidjun .
Blant annet har Sametinget igangsatt er treårig forprosjekt for etablering av en samisk læremiddelportal .	Earret eará lea Sámediggi álggahan golmma jagáš ovdaprošeavtta sámi oahpponeavvoportála ásaheapmái .
Her er forslagene til arbeidsgruppen :	Dá leat bargojoavkku evttohusat :
- Etablering av samisk læremiddelportal .	- Sámi oahpponeavvoportála ásaheapmi .
- Etablering av et sør-samisk ressurssenter for læremiddelutvikling .	- Mátta-sámi resursaguovddáža ásaheapmi oahpponeavvuid ovddideami várás .
- Kompetanseoppbyggende tiltak for å rekruttere flere forfattere og utviklere , spesielt når det gjelder lule- og sør-samisk .	- Gelbbolašvuođahuksejeaddji doaibmabijut maid bokte rekrutteret girječálliid ja ovddideddjiid , erenoamážit go guoská julev- ja máttasámegielaide .
- Rekrutteringstiltak for sør- og lule-samiske læremiddelforfattere og - utviklere .	- Rekrutterendoaibmabijut mátta- ja julevsámi oahpponeavvočálliid ja - ovddideddjiid várás .
- Styrke markedsførings- og informasjonsarbeidet .	- Vuovdalan- ja diehtojuohkinbarggu nannen .
- Tettere oppfølging og strengere krav til rapportering og framdrift .	- Lávgadeappot čuovvoleapmi ja stuorát gáibádusat raporteremii ja ovdáneapmái .
- Avvikle de prosjektene som er påbegynt før innføringen av Kunnskapsløftet og som ikke er ferdigstilt .	- Daid prošeavttaid loahpaheapmi mat leat álggahuvvon ovdal go Máhttolokten bođii ja mat eai leat gárvvistuvvon .
- Avvikle ordningen med gratis læremidler .	- Heaittihit nuvttá oahppaneavvoortnega .
Det er skoleeier som har ansvaret for at elevene har nødvendige læremidler .	Skuvlaeaiggádis dat lea ovddasvástádus das ahte ohppiin leat dárbbašlaš oahpponeavvut .
Arbeidsgruppen mener at midlene som brukes til ordningen med gratis læremidler , heller bør brukes til å utvikle nye læremidler .	Bargojoavku oaivvilda ahte ruđat mat geavahuvvojit nuvttá oahpponeavvoortnegii , berrešedje baicce geavahuvvot ođđa oahpponeavvuid ovddideapmái .
- Arbeidsgruppa vil foreslå at frigjorte midler som følge av effektivisering går til utvikling og produksjon av nye læremidler slik at en raskere kan få gitt ut flere læremidler .	- Bargojoavku evttoha ahte luvvejuvvon ruđat beavttálmahttima čuovusin manašedje ođđa oahpponeavvuid ovddideapmái ja buvttadeapmái vai johtileappot sáhtášii almmuhit eanet oahpponeavvuid .
- Sametingets medlemmer i arbeidsgruppa mener at økning av bevilgning til utvikling av pedagogisk materiell og læremidler vil effektivisere produksjonen .	- Sámedikki lahtut bargojoavkkus oaivvildit ahte juolludusaid lasiheapmi pedagogalaš ávdnasiid ja oahpponeavvuid ovddideapmái beavttálmahtášii buvttadeami .
Visepresident Laila Susanne Vars sier at Sametingsrådet allerede er i gang med en vurdering av ordningen med gratis læremidler i forbindelse med ny strategisk plan for læremiddelutvikling for perioden etter 2012 .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars dadjá ahte Sámediggeráđđi lea juo álgán árvvoštallat nuvttá oahpponeavvoortnega ođđa strategalaš oahpponeavvoovddidanplána oktavuođas áigodahkii maŋŋá 2012 .
En del av vurderingen går ut på i hvor stor grad ordningen går utover nyproduksjon av læremidler , og om hvilke andre alternativer som kunne vært aktuelle .	Árvvoštallat earret eará man ollu ortnet čuozašii oahpponeavvuid ođđabuvttadeapmái , ja makkár eará molssaeavttut sáhtášedje leat heivvolaččat .
Sametingsrådet ønsker en bred debatt om rapporten .	Sámediggeráđđi sávvá ahte šattašii viiddis ságastallan raportta birra .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 29.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 29.06.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Filer	Fiillat
Oversikt over skoler som har mottatt gratis læremidler	Skuvllat mat leat ožžon nuvttá oahpponeavvuid
Alta , Karasjok og Tana har fått flest gratis læremidler fra Sametinget .	Áltá , Kárášjohka ja Deatnu leat ožžon eanemusat nuvttá oahpponeavvuid Sámedikkis .
Det viser en oversikt fra Sametinget .	Dan čájeha Sámedikki geahčastat .
Alta , Karasjok og Tana har fått flest gratis læremidler fra Sametinget .	Áltá , Kárášjohka ja Deatnu leat ožžon eanemusat nuvttá oahpponeavvuid Sámedikkis .
Visepresident i Sametinget , Laila Susanne Vars sier at ordningen med gratis læremidler var et viktig tiltak for å få ut læremidler til elevene .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars dadjá ahte nuvttá oahpponeavvoortnet lei deaŧalaš doaibmabidju oažžun dihte oahpponeavvuid ohppiide .
Vars sier at Sametingsrådet skal evaluere ordningen .	Vars dadjá ahte Sámediggeráđđi áigu evalueret ortnega .
En del av vurderingen går ut på i hvor stor grad ordningen går utover nyproduksjon av læremidler , og om hvilke andre alternativer som kunne vært aktuelle .	Árvvoštallat earret eará man ollu ortnet čuozašii oahpponeavvuid ođđabuvttadeapmái , ja makkár eará molssaeavttut sáhtášedje leat heivvolaččat .
Sametinget har siden 2009 brukt 6,8 millioner kroner til gratis læremidler .	Sámediggi lea 2009 rájes geavahan 6,8 miljon ru nuvttá oahpponeavvuide .
Ordningen har vært finansiert med at gamle prosjekter er avsluttet og over posten ordinære læremidler .	Ortnet ruhtaduvvui nu ahte boares prošeavttat leat loahpahuvvon ja poasttas dábálaš oahpponeavvut .
Argumentet for å inngå avtale om kjøp av gamle læremidler og distribuere disse gratis til skoler var å avhjelpe situasjonen med mangel på samiske læremidler .	Ággan dahkat šiehtadusa boares oahpponeavvuid oastimis ja daid juohkimis nuvttá skuvllaide lei dat ahte buoridit dili go váilo sámi oahpponeavvut .
På den måten ville man sikre at skoler som ikke hadde kjøpt inn eksisterende læremidler skulle ha tilgang til dem .	Dieinna lágiin háliideimmet sihkkarastit ahte skuvllat mat eai lean oastán daláš oahpponeavvuid galge daid oažžut .
De fleste skoler bestilte læremidlene , forteller Vars .	Eanaš skuvllat diŋgojedje oahpponeavvuid .
Her er oversikten over hvilke skoler som har mottatt gratis læremidler .	Dás lea geahčastat das makkár skuvllat ožžo nuvttá oahpponeavvuid .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 29.06.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 29.06.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Filer	Fiillat
Sametingets bilag publiseres nå fra Trondheim og nordover	Sámedikki diehtojuohkáviisa álmmuhuvvo maiddái davvin
Mandag 5. juli får befolkningen i Trondheim og nordover muligheten til å lese Sametingets bilag i Aftenposten .	Sámedikki diehtojuohkináviisa álmmuhuvvo maiddái davvi vuossárgga 05.07.2010 Aftenpostenis .
- Målet med bilaget er at flere skal bli kjent med Sametinget og Sametingets virksomhet , sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby .	- Váldo ulbmil lea ahte eambbogat galget oahpásmuvvat Sámedikkiin ja min doaimmaiguin , dadjá gulahallandirektevra Jan Roger Østby .
Sametingets visepresident Láilá Susanne Vars på fremsiden av Sametingets bilag i Aftenposten 30. juni 2010	Várrepresideanta Láilá Susanne Vars ovdasiiddus mildosis Sámedikki birra Aftenposten aviissas 30.06.2010
Kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby	Gulahallandirektevra Jan Roger Østby
- Vi ønsker å synliggjøre Sametinget i Sør-Norge , da vi vet at det generelt er liten kunnskap om Sametinget .	Aviisalohkkit geat orrot Troandimis ja davás besset vuossárgga 05.07 lohkat Sámedikki birra Aftenposten aviissas .
Vi håpet også at vi når samer som ikke bor i samiske områder , slik at de blir oppmerksom på at Sametinget også er til for dem , sier Østby .	Mildosiin doivvošeimmet maiddái joksat sámiid geat eai oro sámi guovlluin vai sii áiccašedje ahte Sámediggi lea maiddái sin várás , dadjá Østby .
Bilaget kan du også lese og laste ned gratis på vår nettside .	Mildosa sáhtát maid lohkat nuvttá min ruovttusiiddus .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 08.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.07.2010
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen	Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Link	Liŋka
Sametingets bilag i Aftenposten - med bla funksjon	Mielddus Sámedikki birra Aftenposten aviissas
12 500 euro deles ut – det er tid for å foreslå kandidater til GOLLEGIELLA	12 500 evro geigejuvvo – lea áigi evttohit kandidáhtaid GOLLEGIELLA sámi giellabálkkašupmái
1. september er siste frist for å sende inn forslag .	Čakčamánu 1. beaivvi lea maŋemus dieđihanáigemearri sáddet evttohusáid .
Gollegiella - som er en nordisk samisk språkpris , deles for fjerde gang ut til høsten .	Gollegiella - mii davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo njealját geardde čakčat 2010 .
Det er enkeltpersoner , grupper , organisasjoner eller institusjoner som har gjort en verdifull innstats til fremme av samisk språk som kan vinne prisen .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide ( maiddái joavkkuide ) dehe servošiidda ( omd. searvi , ovttastus , ásahus , instituhtta ) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái , dehe seailluheapmái .
Gollegiella © Pawel Flato	Gollegiella © Pawel Flato
Alla är välkomna att föreslå kandidater !	Buohkat leat bures boahtimat evttohit kandidáhtaid !
Ordförande i bedömningskommittén Rose-Marie Huvva uppmanar allmänheten att föreslå kandidater : - Alla som vill får vara med och nominera kandidater .	Ságajođiheaddji árvvoštallanlávdegottis , Rose-Marie Huuva ávžžuha sámi álbmoga evttohit kandidáhtaid : - Buohkat geat háliidit ožžot nomineret kandidáhtaid .
Förslaget ska vara kommittén till handa senast den 1 september 2010 .	Áigemearri evttohit kandidáhtaid lea čakčamánu 1. beaivvi 2010 .
Vi läser alla förslag som kommer in .	Mii lohkat buot evttohusaid mat bohtet .
Allt man behöver göra är att skicka en skriftlig motivering på högst 1-2 sidor till bedömningskommitténs sekreterare på Sametinget i Sverige .	Áidna maid dárbbašat dáhkat leat sáddet čálalaš ákkastallama , man guhkkodat lea eanemustá 1-2 siiddu , árvvoštallanlávdegotti čállái , Ruoŧa sámedikkis .
Vem kan få priset ?	Gii sáhttá oažžut bálkkašumi ?
- Språkpriset ska medverka till att främja , utveckla eller bevara det samiska språket i Norge , Sverige , Finland och Ryssland , säger Rose-Marie Huuva , ordförande i bedömningskommittén .	- Giellabálkkašumi ulbmilin lea váikkuhit sámegiela ovddideapmái , ja seailluheapmái Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas , dadjá Rose-Marie Huuva , ságajođiheaddji árvvoštallanlávdegottis .
Språkpriset kan tilldelas enskilda personer , grupper , organisationer , föreningar och institutioner som har gjort en betydelsefull insats för att främja det samiska språket skriftligt , muntligt eller i annan form .	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide ( maiddái joavkkuide ) dehe servošiidda ( omd. searvi , ovttastus , ásahus , instituhtta ) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái , dehe seailluheapmái .
Initiativ av många slag för att främja det samiska språket beaktas .	Bálkkašumi supmi sáhttá juogadit eanet go ovtta vuoitái .
I år är det Sverige som är värdland .	Dan jagi lágidanriika lea Ruoŧŧa .
Priset delas ut i samband med det årliga mötet för sametingspresidenterna och ministrarna för samefrågor som hålls i Stockholm i november .	Bálkkašupmi geigejuvvo sámeministariid ja sámediggepresideanttaid jahkásaš deaivvadeami oktavuođas mii dan jagi dollojuvvo Stockholmas skábmamánus 22 .
Kontakt : Rose-Marie Huuva , ordförande i bedömningskommittén tel : 070-39 21 039	Oktavuohta : Rose-Marie Huuva , ságajođiheaddji árvvoštallanlávdegottis tel : +46 ( 0)70-39 21 039
Övriga ledamöter i Gollegiella bedömningskommitté : Hanna Outakoski Sverige Nora Brandsfjeld Norska Sápmi Erkki Lumisalmi Finska Sápmi Nina Afanasjeva Ryska Sápmi	Eará lahtut Gollegiella árvvoštallanlávdegottis : Hanna Outakoski Ruoŧŧa Nora Brandsfjeld Norgga Sápmi Erkki Lumisalmi Suoma Sápmi Nina Afanasjeva Ruošša Sápmi
Kontaktuppgifter till bedömningskommittén : Brita Stina Sjaggo ( sekreterare för bedömningskommittén ) Sametinget , Box 90 SE- 981 22 Kiruna Sweden	Oktavuohta veardidanjoavkkuin : Brita Stina Sjaggo ( veardidanjoavkku čálli ) Sámediggi Boksa 90 SE- 981 22 GIRON
Tel : +46(0)70-33 99 575 , Fax : +46(0)980-780 31 E-mail : brita@sametinget.se	tel : +46(0)70-33 99 575 , fáksa +46 ( 0)980-780 31 sleađgaboasta : brita@sametinget.se
Vad är Gollegiella - Nordiskt samiskt språkpris ?	Mii lea Gollegiella sámi giellabálkkášupmi ?
Gollegiella - Nordiskt samiskt språkpris har instiftats av ministrarna för samefrågor i Norge , Sverige och Finland samt sametingspresidenterna i Norge , Sverige och Finland .	Gollegiella - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi lea ásahan sámeáššiin vástideaddji ministarat Norggas , Ruoŧas ja Suomas ovttas dáid riikkaid sámediggepresideanttaiguin .
Priset delas ut vartannat år , första gången år 2004 .	Bálkkašupmi geigejuvvui vuosttaš geardde jagi 2004 , ja dat juhkkojuvvo juohke nuppi jagi .
Prissumman är på 12 500 euro .	Bálkkašumi sturrodat lea 12 500 euro .
Tidigare vinnare : 2004 Ella Holm Bull och Anarâkielâ servi ( Föreningen för enaresamiska ) fick det nyinrättade nordiska samiska språkpriset Gollegiella år 2004 .	Ovdalaš vuoitit 2004 Ella Holm Bull ja Anarâkielâ servi ( anársámegiellasearvi ) ožžo easka ásahuvvon davviriikkalaš sámegiellabálkkašumi Gollegiella jagis 2004 .
Ella Holm Bull ( 1929-2006 ) arbetade hela sitt liv med att främja användningen av sydsamiska som ett muntligt och skriftligt språk .	Ella Holm Bull ( 1929-2006 ) ražái eallinagi orjješsámegiela ovddidemiin . Su ulbmil leai ahte loktet giela geavaheami sihke njálmmálaš ja čálalaš giellan .
Anarâkielâ servi har sedan det grundades i Enare i Finland 1986 bedrivit ett framgångsrikt revitaliseringsarbete för att främja det enaresamiska språket .	Anarâkielâ servi lea dan rájis go searvi ásahuvvui Anáris jagis 1986 garrasit bargan anársámegiela ealáskahttimiin ja lihkostuvvan bures .
2006 Harald Gaski och Jouni Moshnikoff fick språkpriset 2006 .	2006 Harald Gaski ja Jouni Moshnikoff oaččuiga giellabálkkašumi 2006 .
Jouni Moshnikoff uppmärksammades för sitt stora engagemang för att främja sitt modersmål , östsamiska .	Jouni Moshnikoff fuomášuvvui go son lea nu garrasit bargan nuortasámegiela ovddidemiin mii lea su eatnigiella .
Harald Gaski har bedrivit ett omfattande språkutvecklingsarbete och har genom sin forskning bidragit till att höja statusen på samiskspråkig litteratur .	Harald Gaski lea dahkan viiddes giellaovddidanbarggu ja lea iežas dutkama bakte leamaš veahkkin loktet stáhtusa sámegielat girjjálašvuođas .
2008 2008 års vinnare var organisationen Sami Siida i Utsjoki , Finland och språkarbetaren Henrik Barruk , Storuman , Sverige .	2008 2008 jagi bálkkašupmi juhkojuvvui guovtti oassái , Sámi Siida Ohcejogas Suomas ja Henrik Barruk Straejmies Ruoŧas .
Kati Eriksen tog emot priset på Sami Siidas vägnar .	Kati Eriksen ovddastii Sámi Siidda ja válddii vuoste bálkkašumi .
Henrik Barruk har under många år arbetat med att dokumentera och revitalisera umesamiskan .	Henrik Barruk lea guhká bargan upmisámegiela dokumenteremiin ja ealáskahttámiin .
Umesamiska talades i gränsområdet mellan sydsamiska och nordsamiska och har drag av båda språken .	Upmisámegiela ságastanguovlu lea rádjeguovlu gaskal orjješsámi ja davvisámi ja sulastahttá goappaš gielaid .
De första skrifter som trycktes på samiska på 1600-talet var skrivna på umesamiska , bland annat en ABC-bok .	Vuosttaš čállagat mat prentejuvvojedje 1600-logus ledje čállojuvvon upmisámegillii , earret eará okta ABC-girji .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 03.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 03.09.2010
Link	Liŋka
Sametinget i Sverige	Ruoŧa Sámediggi
artikler	Artihkkalat
Vedtekter for Gollegiella	Gollegiela njuolggadusat
Informasjonsfolder om barnehagetilbud	Diehtojuohkingihpa mánáidgárdefálaldagaid birra
Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet en informasjonsfolder om barnehagetilbud til samiske barn .	Sámediggi lea ovttasráđiid Máhttodepartemeanttain ráhkadan diehtojuohkingihppaga mánáidgárdefálaldagaid birra sámi mánáide .
Folderen gir informasjon om Sametingets tilskuddsordning for samiske barn i barnehagen .	Gihppagis leat dieđut doarjjaortnega birra maid Sámediggi láve juolludit mánáidgárddiide gos leat sámi mánát .
Den sier også noe om hva en samisk barnehage bør vektlegge og hva som forventes av norske barnehager med samiske barn .	Das daddjojuvvo maiddái maid sámi mánáidgárdi berre deattuhit ja mii vurdojuvvo norgalaš mánáidgárddiin gos leat sámi mánát .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 02.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.07.2010
Filer	Fiillat
Gratulerer med samisk kunstskole	Sávvat lihku sámi dáiddaskuvlii
Sametinget gratulerer samiske kunstnere med arbeidet om etablering av samisk kunstskole i Karasjok , sier visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars .	Sámediggi sávvá lihku sámi dáiddáriidda sámi dáiddaskuvlla ásahanbargguin Kárášjogas , dadjá Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Kunnskapsdepartementet har godkjent Kunstskolen i Karasjok etter privatskoleloven .	Máhttodepartemeanta lea dohkkehan Kárášjoga Dáiddaskuvlla priváhtaskuvlalága mielde .
Dette kan bety at skolen kan ta i mot elever fra høsten 2011. - Samiske kunstnere har arbeidet med prosjektet i over 20 år .	Dát sáhttá mearkkašit dan ahte skuvla sáhttá váldigoahtit ohppiid 2011 čavčča rájes . - S ámi dáiddárat leat bargan prošeavttain badjel 20 jagi .
Det er mange som har jobbet med saken , blant annet Synnøve Persen og Karasjok kommune .	Ollugat leat bargan áššiin , earret eará Synnøve Persen ja Kárášjoga gielda .
Sametinget har ved flere anledninger tatt opp saken i konsultasjoner og argumentert for at skolen må etableres snarest .	Sámediggi lea máŋgii váldán ovdan ášši konsultašuvnnain ja lea ákkastallan ahte skuvla ferte ásahuvvot jođáneamos lági mielde .
Med dette er flere års kamp for kunstskole over med positivt resultat , sier visepresident Laila Susanne Vars .	Nu leage ollu jagiid barggu boađus dáiddaskuvllain buorre , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Les mer om om prosjektet :	Loga eambbo prošeavtta :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 02.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.07.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Ambassadør av Bosnia og Hertzegovina besøker Sametinget	Bosnia ja Hertzegovina ambassadevra galleda Sámedikki .
Ambassadør Elma Kovacevics av Bosnia og Hertzegovina er i disse dager på reise i Sápmi .	Bosnia ja Hertzegovina ambassadevra Elma Kovacevics lea dáid beivviid mátkkošteame Sámis .
I den anledning ønsket hun å besøke Sametinget .	Dan oktavuođas háliidii fitnat Sámedikkis .
President Egil Olli og ambassadør Elma Kovacevics av Bosnia og Hertzegovina © Sara Marja Magga	Presideanta Egil Olli ja Ambassadøra Elma Kovacevics , Bosnia ja Hertzegovinas eret . © Sara Marja Magga
- På Sametinget har ambassadøren fått vite om Sametingets arbeid og også om samenes historie opp gjennom tidene , sier avdelingsdirektør Magne Svineng .	- Sámedikkis lea ambassadevra beassan gullat Sámedikki barggu birra ja maiddái sámiid historjjá birra áiggiid čađa , muitala ossodatdirektevra Magne Svineng .
Ambassadørens reisefølge i Sápmi er Janne Hansen fra Gáldu .	Ambassadevrra mátkkoštanfárus Sámis lea Gáldu bargi Janne Hansen .
I anledning av besøket i Karasjok har ambassadør Kovacevics ønske om å legge ned blomster ved minnesteinen over de jugoslaviske fangene som døde i Karasjok under den siste verdenskrigen .	Go ambassadevra Kovacevics galleda Kárášjoga de háliida bidjat liđiid jugoslavialaš fáŋggaid muitobázzái geat dušše Kárášjogas maŋemus máilmmisoađis .
Flere bilder vedlagt nederst i artikkelen .	Eambbo govat vulobealde artihkkalis .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 14.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.07.2010
Andre	Eará
Bilder fra besøket i Sametinget	Govat galledeamis Sámedikkis
Urfolk samlet for å diskutere retten til deltakelse	Álgoálbmogat čoahkkanan digaštallat oassálastinrievtti
Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter ( EMRIP ) avholder 12.-16. juli sin tredje sesjon i Genève , Sveits .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanisma ( Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter - EMRIP ) dollet sin goalmmát sešuvnna suoidnemánu 12.-16. b. . Genovas Sveitsas .
Temaet for årets sesjon er i hovedsak urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser .	Sámedikkis lea áirras norgga delegašuvnnas , mas leat mielde stáhta ja Sámedikki hálddahusbargit .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 14.07.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.07.2010
Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
EMRIP er en FN mekanisme for urfolks rettigheter og ble etablert i 2008 av FNs Menneskerettighetsråd .	EMRIP lea ON mekanisma álgoálbmotvuoigatvuođaid váste ja ásahuvvui 2008:s ON Olmmošvuoigatvuođaráđi bokte .
Bakgrunnen for opprettelsen av EMRIP er FNs Urfolkserklæring som ble vedtatt den 13. september i 2007 .	EMRIP ásaheami duogáš lea ON Álgoálbmotjulggaštus mii dohkkehuvvui čakčamánu 13. b. 2007 .
Ekspertgruppen består av fem medlemmer og skal gi råd til Menneskerettighetsrådet i saker som angår urfolk .	Áššedovdijoavkkus leat vihtta miellahtu ja dat galgá rávvet Olmmošvuoigatvuođaráđi áššiin mat gusket álgoálbmogiidda .
Les mer om FNs Urfolkserklæring her .	Loga eambbo ON Álgoálbmotjulggaštusa birra dás .
Den samiske urfolkseksperten fra Norge , John Bernhard Henriksen , ble valgt til mekanismens første leder , etterfulgt av Jenny Lasimbang fra Malaysia i 2009 .	Sámi álgoálbmotáššedovdi Norggas , John Bernhard Henriksen , válljejuvvui mekanismma vuosttaš jođiheaddjin , ja dan maŋŋel lei Jenny Lasimbang Malaysias 2009:s .
Nå innehar José Carlos Morales fra Costa Rica vervet som leder .	Dál lea José Carlos Morales Costa Ricas eret jođiheaddji .
EMRIP rapporterer til Menneskerettighetsrådet	EMRIP raportere Olmmošvuoigatvuođaráđđái
Bakgrunnen for årets sesjon er at EMRIP har fått i mandat fra FNs Menneskerettighetsråd å frembringe en studie om urfolks rettigheter til å delta i beslutningsprosesser .	Dán jagáš sešuvnna duogáš lea ahte EMRIP lea ožžon ON olmmošvuoigatvuođaráđis mandáhttan ovddidit dutkosa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra searvat mearridanproseassaide .
EMRIP skal presentere en midlertidig rapport til Menneskerettighetsrådets 15. sesjon i år , og avgi den endelige rapporten til Rådets 18. sesjon i år 2011 .	EMRIP galgá ovdanbuktit gaskaboddosaš raportta Olmmošvuoigatvuođaráđi 15. sešuvdnii dán jagi , ja geiget loahpalaš raportta Ráđi 18. sešuvdnii 2011:s .
EMRIP har i forkant av sin 3. sesjon fremlagt et utkast til sin midlertidige rapport som gir et av utgangspunktene for diskusjonene tilknyttet temaet retten til å delta i beslutningsprosesser for urfolk .	EMRIP lea ovdalaš sin 3. sešuvnna ovdanbuktán evttohusa iežaset gaskaboddosaš raportii mii vuolggaha ovtta dain digaštallanvuođuin mii guoská fáddái álgoálbmogiid vuoigatvuođat searvat mearridanproseassaide .
Les utkastet til den midlertidige rapporten her .	Loga eambbo gaskaboddosat raportaevttohusa birra dás .
Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter er i disse dager samlet for å drøfte utkastet til den midlertidige rapporten .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanisma lea dáid beivviid čoahkkanan digaštallat gaskaboddosaš raportta evttohusa .
Her deltar urfolk og statlige delegasjoner som har anledning til å komme med innspill som EMRIP anbefales å ta i betraktning før de fastsetter innholdet av sin midlertidige rapport .	Das oassálastet álgoálbmogat ja stáhta delegašuvnnat geain lea vejolašvuohta buktit cealkámušaid maid EMRIP ávžžuhuvvo váldit vuhtii ovdal go mearridit sisdoalu iežaset gaskaboddasaš raportii .
EMRIP vedtar den midlertidige rapporten fredag 16. juli .	EMRIP mearrida iežas gaskaboddosaš raportta bearjadaga suoidnemánu 16. b. .
Denne midlertidige rapporten legges fram for Menneskerettighetsrådet i september i år .	Gaskaboddosaš raporta ovddiduvvo Olmmošvuoigatvuođaráđđái čakčamánu dán jagi .
Les mer om EMRIP her .	Loga eambbo EMRIP birra dás .
Flest innspill ble gitt av urfolk	Álgoálbmogat bukte eanemus cealkámušaid
I avslutningen av tema 3 , retten til å delta i beslutningsprosesser , takket EMRIPs medlemmer for alle innspill .	3. fáddá loahpaheamis , vuoigatvuođat searvat mearridanproseassaide , giitte EMRIP lahtut buot cealkámušaid ovddas .
Ekspertmedlem Jon Bernhard Henriksen uttrykte takknemlighet blant annet for innspillene som anbefalte EMRIP i sin endelige rapport å fokusere mer på tiltak gjennom lovgivning som sikrer retten til å delta i beslutningsprosesser .	Áššedovdilahttu Jon Bernhard Henriksen lei giitevaš earret eará daid cealkámušaid ovddas mat ávžžuhedje EMRIP sin loahpalaš raporttas eanet fokuseret doaimmaid lágaid vuođul mat sihkkarastet vuoigatvuođaid searvat mearridanproseassaide .
Han henviste til Urfolkserklæringens artikkel 38 :	Son čujuhii Álgoálbmotjulggaštussii artihkal 38 :
" Staten skal , i samråd og samarbeid med vedkommende urfolk , treffe hensiktsmessige tiltak , blant annet ved lovgivning , for å oppfylle denne erklærings formål "	" Stáhta galgá , ovttasráđiid ja ovttasbargguin guoskevaš álgoálbmogiin , doaimmahit ulbmillaš doaibmabijuid , earret eará lágaid vuođul , olahan dihte dán julggaštusa ulbmila "
EMRIPs leder José Carlos Morales påpekte avslutningsvis at urfolksgruppene var sterkest representert på talelisten og at få nasjonale stater benyttet muligheten til å komme med innspill .	EMRIP jođiheaddji José Carlos Morales čujuhii loahpalaččat ahte sárdnelisttus ledje eanas álgoálbmogat ja ahte unnán nationála stáhta geavahedje vejolašvuođaset buktit cealkámušaid .
Norge , representert ved Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet , la fram sitt innspill den 12 .	Norga , ovddastuvvon Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta bokte , ovddidii iežas cealkámuša suoidnemánu 12 .
Dette innlegget vil publiseres på våre nettsider ved en senere anledning .	b. . Dat cealkámuš almmuhuvvo min neahttasiidduin maŋŋel .
Sametinget la fram sine innspill den 13. juli og finnes i dokumentene under .	Sámediggi ovddidii iežas cealkámušaid suoidnemánu 13. b. ja dan gávnnat dokumeanttas dás vuollelis .
Filer	Fiillat
PRM : Havressurslovutvalget vil frata kystbefolkningen allemannsretten til fiskeressursene	PRD : Mearraresursaláhkalávdegoddi áigu rivvet mearraálbmoga buohkaidrievtti guolleresurssaide
Sametingsrådet reagerer sterkt på at Havressurslovutvalget foreslår å gi staten privatrettslig eierskap over fiskeressursene i norske havområder .	Sámediggeráđđi reagere garrasit go Mearraresursaláhkalávdegoddi evttoha stáhtii addit priváhtarievttálaš eaiggátvuođa Norgga mearraguovlluid guolleresurssaide .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 24.06.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 24.06.2005
Rådet aksepterer ikke at lovutvalget i spørsmålet om fiskeressurser legger til grunn stikk motsatte prinsipper enn i spørsmålet om rettigheter til landområder .	Ráđđi ii dohkket ahte láhkalávdegoddi guolleresursaáššiin bidjá vuođđun áibbas nuppelágan prinsihpaid go eanavuoigatvuođaáššiin .
- Jeg er svært glad for at medlem i utvalget , Berit Ranveig Nilssen , har tatt avstand fra dette forslaget .	- Lean hui ilus go lávdegoddelahttu , Berit Ranveig Nilssen , lea vuosttaldan dán evttohusa .
Det er et overgrep mot befolkningen i fjordene og langs kysten , hvis eiendomsretten til fisken i havet overføres til staten i privatrettslig forstand .	Jus eaiggáduššanriekti mearraguliide priváhtarievttálaš áddejumi mielde sirdojuvvo stáhtii , de dat lea vearredahku vuotna- ja riddoguovlluid ássiid vuostá .
For 150 år siden konkluderte staten med at Finnmark var eierløst og dermed statens eiendom .	150 jagi áigi mearridii stáhta ahte ii oktage eaiggáduššan Finnmárkku ja danne dat lei stáhta opmodat .
Finnmarksloven viser at dette var et grovt overgrep mot samene og lokalbefolkningen .	Finnmárkkuláhka čájeha ahte dát lei fasttes vearredahku sápmelaččaid ja báikkálaš álbmoga vuostá .
Det samme gjelder selvsagt for fiskeressursene , sier medlem i Sametingsrådet , Svein Peter Pedersen .	Seammá guoská maiddái guolleresurssaide , dadjá Sámediggeráđi lahttu , Svein Peter Pedersen .
I dag er de viltlevende marine ressursene eierløse , selv om uttak av for eksempel fisk reguleres i lover og forskrifter .	Dál ii eaiggáduša oktage meara luođuresurssaid vaikke vel lágat ja láhkaásahusat muddejit ovdamearkka dihtii guollebivddu .
I andre fiskerinasjoner er det folket som eier fiskeressursene , og de er med andre ord fellesskapets eiendom .	Eará guolástannašuvnnain eaiggáduššá álbmot guolleresurssaid , nu ahte guolleresurssat gullet searvevuhtii .
Sametingsrådet understreker at høsting av havets ressurser har stor betydning for bosetting og sysselsetting langs hele kysten og har fram til nå vært omfattet av allmenningsretten .	Sámediggeráđđi deattasta ahte ávkkástallan mearraresurssaiguin mearkkaša hui ollu ássamii ja barggolašvuhtii miehtá mearragátti ja lea dán rádjai leamaš buohkaidrieki .
- Det er svært trist at Havressurslovutvalgets flertall ikke ser ut til å ha vurdert den betydningen fiske har for vårt bosettingsmønster og vår kystkultur .	- Lea hui šlundudahtti go Mearraresursaláhkalávdegotti eanetlohku ii oro leamen árvvoštallan man mávssolaš guolásteapmi lea min ássanvuohkái ja min riddokultuvrii .
Jeg forventer at regjeringen og statsråd Svein Ludvigsen , som selv kommer fra et kystsamfunn , ikke stiller seg bak utvalgets forslag .	Mun vuorddán ahte ráđđehus ja stáhtaráđđi Svein Ludvigsen , gii ieš boahtá mearraservodagas , eai doarjjo lávdegotti evttohusa .
Fiskeressursene bør være vårt felleseie , da de er en særdeles viktig del av det materielle grunnlaget for kystkulturen og den samiske kulturen .	Guolleresurssat berre leat min oktasašopmodat go dat lea erenoamáš deaŧalaš oassi riddokultuvrra ja sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosis .
Slike feilgrep som dette er forsøkt tidligere i spørsmålet om land og vann i Finnmark , og det bør ikke gjøres igjen , advarer Pedersen .	Dákkár boasttuvuođaid lea ovdal geahččalan dahkat Finnmárkku eana- ja čáhcevuoigatvuođaáššis , iige dan berre dahkat ođđasis , váruha Pedersen .
INFORMASJON OM SØKERBASERTE TILSKUDD TIL KULTURTILTAK FOR BARN OG UNDE OG ANDRE KULTURTILTAK	DIEHTU OHCANVUĐOT DOARJAGIID BIRRA » KULTURDOAIBMABIJUT MÁNÁIDE JA NUORAIDE ” JA » EARÁ KULTURDOAIBMABIJUT ”
Sametinget informerer om at , på grunn av begrensede midler i forhold til stor søkermasse , er budsjettpostene 20040 " Kulturtiltak for barn og unge " og 20050 " Andre kulturtiltak " , med åpen søknadsfrist 1. september , allerede tildelt for i år .	Sámediggi dieđiha ahte gáržžes ruhtadili dihte stuora ohcanhivvodaga ektui leat bušeahttapoasttain 20040 " Kulturdoaibmabijut mánáide ja nuoraide " ja 20050 " Eará kulturdoaibmabijut " main lea rabas ohcanáigemearri čakčamánu 1. beaivi , juo buot juolluduvvon dán jagi .
Det kan opplyses at Sametinget vil i månedsskiftet desember 2010/januar 2011 lyse ut nye søkerbaserte midler for 2011 på Sametingets hjemmeside og i dagspressen .	Sáhttit muitalit ahte Sámediggi almmuha mánnomolsumis juovlamánus 2010/ođđajagimánus 2011 boahtte jagáš ođđa ohcanvuđot doarjagiid sihke iežas ruovttusiiddus ja aviissain .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 14.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.09.2010
Rådsmøte i Karasjok	Sámediggeráđđi čoahkkana Kárášjohkii
Sametingsrådet har møte 10. - 12. august 2010 i Karasjok .	Sámediggeráđđi čoahkkana Kárášjohkii borgemánu 10. - 12.b.2010 .
Rådet skal blant annet behandle strategiplanen for samisk kirkeliv .	Ráđđi áigu earret eará gieđahallat Sámi girkoeallima strategiijaplána .
Egil Olli	Egil Olli
Her er sakslisten .	Dá lea áššelistu .
Møtet begynner tirsdag kl.09 . 00 på Sametinget i Karasjok .	Čoahkkin álgá diibmu 09.00 Sámedikkis Kárášjogas .
Godkjenning av innkalling og saksliste .	Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi .
Referatsaker .	Referáhtaáššit .
Klage i sak HK 049/10 - Norsk tannpleierforening , Alta kommune - søknad om støtte til artisthonorar .	Ášši HK 049/10 váidda - Norsk tannpleierforening , Álttá suohkan - doarjjaohcan artistahonoráraide .
Sirma IL , Tana kommune - Søknad om midler til NNM-sykling / Barents Grand Prix Sykling og sykkelløp og ungdom .	Sirma IL , Deanu gielda - ruhtaohcan tl NNM-sihkkelastimii / Barents Grand Prix Sykling og sykkelløp og ungdom .
Klage i sak DSE 255/09 - Duojáriid ealáhussearvi , Karasjok kommune - Søknad om støtte til duodji- og kulturarrangement .	Ášši DSE 255/09 váidda - Duojáriid ealáhussearvi , Kárášjoga gielda - doarjjaohcan duodje- ja kulturlágideapmái .
Birgen - Boazoealáhusa árbevirolaš máhttu ja oahpaheapmi , Kautokeino kommune - søknad om støtte til deltakelse på International Polar Year Oslo Science Conference - Polar teachers conferanse doaluide .	Birgen - Boazoealáhusa árbevirolaš máhttu ja oahpaheapmi , Guovdageainnu suohkan - doarjjaohcan oassálastimmii International Polar Year Oslo Science Conference - Polar teachers conferanse doaluide .
Senter for nordlige folk , Kåfjord kommune - søknad om stiftelsestilskudd til etablering av kulturformidlingssenter for nordlige folk i Russland .	Davvi álbmogiid guovddáš , Gáivuona suohkan - doarjjaohcan Ruošša bealde davvi álbmogiid kulturgaskkustanguovddáža ásaheapmái .
Gáldu - kompetansesenter for urfolks rettigheter - Frie midler 2010 - Prosjekt om samisk selvbestemmelse : Innhold og gjennomføring for 2010 .	Gáldu - álgoálbmotvuoigatvuođaid guovddáš - Friija ruđat 2010 - Prošeakta sámi iešmearrideami birra : Sisdoallu ja čađaheapmi jagis 2010 .
Várdobáiki BA , Evenes kommune - Søknad om tilskudd til ny organisering / omorganisering av Várdobáiki Ba .	Várdobáiki BA , Evenáši suohkan - doarjjaohcan Várdobáiki Ba ođđa organiseremii / ođđasis organiseremii .
Birgen - Boazoealáhusa árbevirolaš máhttu ja oahpaheapmi , Kautokeino kommune - søknad om støtte til deltakelse på International Polar Year Oslo Science Conference - Sámi siida doaluide .	Birgen - Boazoealáhusa árbevirolaš máhttu ja oahpaheapmi , Guovdageainnu suohkan - doarjjaohcan oassálastimii International Polar Year Oslo Science Conference - Sámi siida doaluide .
Noereh !	Noereh !
, Skånland kommune - Søknad om midler til prosjektet Cuvket Rájáid / Sprenge Grenser i forbindelse med landsmøtet 2010 .	, Skániid suohkan - ruhtaohcan prošektii Cuvket Rájáid / Sprenge Grenser jagi 2010 jahkečoahkkima oktavuođas .
Magne Skogås , Evenes kommune - Søknad om støtte til forprosjekt for etablering av samisk avis i Ofoten / Sør-Troms .	Magne Skogås , Evenáši suohkan - doarjjaohcan ovdaprošektii ásahit sámi aviissa Ofuohtii / Mátta-Romsii .
Foreningen Heia festivalen , Balsfjord kommune - Søknad om støtte til artisthonorar , musikkverksted og andre kostnader knyttet til artistene .	Searvi Heia festivalen , Báhccavuona suohkan - doarjjaohcan artistahonorárii , musihkkabádjái ja eará goluide artisttaid oktavuođađs .
Honningsvåg Blandakor , Nordkapp kommune - Søknad om midler til joikeprosjektet - Chimborazo , - et møte midt i verden .	Honningsvåg Blandakor , Davvenjárgga gielda - ruhtaohcan juoganprošektii - Chimborazo , - deaivvadeapmi guovdu máilmmi .
Fastsetting av læreplan i tekstilduodjifaget , skinn- og pelsduodjifaget og veve- og håndstrikkeduodjifaget for Vg3/opplæring i bedrift .	Jo3/oahppofitnodaga oahpu oahppoplána tekstilduodjefágas , náhkke- ja guolgaduodjefágas ja čuoldin- ja giehtagođđinduodjefágas mearrideapmi .
Klage i sak HK 034/10 Lysne , Geir , Asker kommune - Andre kulturtiltak 2010 - Reise og honorar til joikeren Johan Sara jr . .	Ášši HK 034/10 váidda Lysne , Geir , Asker gielda - Eará kulturdoaibmabijut 2010 - Juogi Johan Sara jr. mátki ja honorára .
Strategiplan for samisk kirkeliv .	Sámi girkoeallima strategiijaplána .
Frie virkemiddel 2010 - Søknad om støtte til Det Norske Arkeologmøtet NAM 2010 .	Friija váikkuhangaskaoamit 2010 - doarjjaohcan Norgga arkeologačoahkkimii / Det Norske Arkeologmøtet NAM 2010 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 05.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.08.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Støtter etablering av kulturformidlingssenter for nordlige folk i Russland	Doarju davviálbmogiid kulturgaskkustanguovddáža ásaheami Ruošša bealde
Sametingsrådet bevilger 20 tusen kroner i støtte til etablering av kulturformidlingssenter for nordlige folk i Russland .	Sámediggeráđđi juolluda 20 000 ru doarjjan davviálbmogiid kulturgaskkustanguovddáža ásaheapmái Ruošša bealde .
Stiftere er Senter for nordlige folk , Riddu Riđđu og Namgar Lkhasaranova i Moskva .	Vuođđudeaddjin leat Davviálbmogiid guovddáš , Riddu Riđđu ja Namgar Lkhasaranova Moskovas .
Det formelle navnet er Kulturformidlingssenter for nordlige urfolk .	Formála namma ( dárogillii ) lea Kulturformidlingssenter for nordlige urfolk .
Skal fremme samarbeid	Galgá ovddidit ovttasbarggu
Senteret skal bidra til å fremme kunstnerisk og kulturelt samarbeid mellom Russland og Norge / norden med særlig fokus på urfolk og minoriteter .	Guovddáš galgá ovdánahttit dáiddalaš ja kultuvrralaš ovttasbarggu Ruošša ja Norgga / davviriikkaid gaskka , mas erenoamážit guovddážis leat álgoálbmogat ja minoritehtat .
- Det er bra at urfolk samarbeider fordi vi har mye å lære av hverandre .	- Buorre lea go álgoálbmogat barget ovttas danne go mis lea ollu maid oahppat guđet guoimmisteamet .
Senteret kan skape enda tettere bånd mellom urfolk i våre områder , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Guovddáš galgá vel ain eanet nannet oktavuođaid álgoálbmogiid gaskka min guovlluin , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Senteret er videreføring av det internasjonale kulturarbeidet Riddu Riđđu festivála og Senter for nordlige folk har drevet gjennom flere år , med vekt på nordområdene og Russland .	Guovddáš lea riikkaidgaskasaš kulturbarggu viidáset gaskkusteapmi maid Riddu Riđđu festivála ja Davviálbmogiid guovddáš leat čađahan máŋggaid jagiid , davviguovlluid ja Ruošša ektui ovddemusat .
Senteret skal også drive med egne prosjekter i Russland innenfor kunst og kultur med fokus på nordlige urfolk .	Guovddáš galgá maiddái čađahit sierra dáidda- ja kulturprošeavttaid Ruoššas main guovddážis leat davviálbmogat .
Ønsker lykke til med etableringen	Sávvat lihku ásahemiin
Sametingsråd Vibeke Larsen og Sametinget ønsker lykke til med arbeidet med å løfte urfolks kunst og kultur over landegrensene i arktisk og på den måten bidra til at urfolk får en større plass i nordområdene .	Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen ja Sámediggi sávvet lihku bargguin álgoálbmogiid dáidaga ja kultuvrra loktema oktavuođas rastá riikkarájáid árktisis , ja dainna lágiin váikkuhit dan ahte álgoálbmogat oččošedje stuorát saji davviguovlluin .
Les mer om Senter for nordlige folk :	Loga eambba Davvi álbmogiid guovddáža birra
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 10.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.08.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Bevilger penger til samisk selvbestemmelses prosjekt	Juolludit ruđaid sámi iešmearridanprošektii
Sametingsrådet bevilger 550 tusen kroner til Gáldu for videreføring av prosjektet om Samisk selvbestemmelse .	Sámediggeráđđi juolluda 550 000 ru Gáldui Sámi iešmearridanprošeavtta joatkimii .
Sametingspresident Egil Olli sier at det er viktig å konkretisere hva samisk selvbestemmelse innebærer i praktisk politikk .	Sámedikki presideanta Egil Olli dadjá ahte lea deaŧalaš bidjat konkrehta sisdoalu dasa maid sámi iešmearrideapmi geavatlaš politihkas mearkkaša .
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Prosjektet har som formål å mobilisere samiske fagmiljøer og samiske ressurspersoner til å bidra med å anskueliggjøre innholdet i samisk selvbestemmelse , og hvordan selvbestemmelse kan gjennomføres i praktisk politikk i Norge .	Prošeavtta ulbmilin lea čohkket sámi fágabirrasiid ja sámi resursaolbmuid hábmet sisdoalu sámi iešmearrideapmái , ja movt iešmearrideami sáhtášii čađahit geavatlaš politihkas Norggas .
Prosjektet vil spesielt fokusere på følgende samfunns- og saksområder ; utdanning , forskning , kultur , språk , økonomi , medier , tradisjonelle næringer , land og ressurser , helse- og sosialsektoren og Sametingets politiske myndighet - Viktig å gi begrepet et innhold	Prošeavttas deattuhuvvojit erenoamážit čuovvovaš servodat- ja áššesuorggit ; oahpahus , dutkan , kultuvra , mediat , árbevirolaš ealáhusat , eatnamat ja resurssat , dearvvašvuođa- ja sosiálasuorgi ja Sámedikki politihkalaš váldi .
- Begrepet samisk selvbestemmelse er politisk ladet og derfor er det viktig å gi begrepet et innhold , slik at debatten blir konstruktiv , sier sametingspresident Egil Olli .	- Doahpaga oktavuođas sámi iešmearrideapmi lea sáhka politihka birra ja danne lea deaŧalaš bidjat dasa sisdoalu , vai ságastallamis šattašii gávnnálaš , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Olli viser til at dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fornyings- , administrasjons og kirkedepartementet og Sametinget .	Olli čujuha ahte dát lea Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeantta ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargoprošeakta .
Prosjektet blir finansiert med like stor andel fra de to partene og skal gå over tre år .	Dán golmma jagáš prošeavtta ruhtadeaba oasálaččat ovtta mađe goabbáge .
Resultatet skal være et grunnlag for en videre debatt om temaet der almennheten skal trekkes med i diskusjonene om samisk selvbestemmelse .	Boađus galgá leat vuođđun viidáset ságastallamii fáttá birra man oktavuođas maiddái álbmot galgá beassat searvat ságastallamiidda sámi iešmearrideami birra .
Prosjektet tar opp sentrale politiske saker som Sametinget daglig arbeider med .	Prošeavttas gieđahallojuvvojit guovddáš politihkalaš áššit maiguin Sámediggi bargá beaivválaččat .
Både gjennom å belyse problemstillinger og mulige løsninger i forhold til hvordan samisk selvbestemmelse kan operasjonaliseres og gjennomføres i praktisk politikk , har det betydning som grunnlag for Sametingets egen politikkutforming .	Das galget čuvgejuvvot áššečuolmmat ja vejolaš čovdosat dan ektui movt sámi iešmearrideami sáhtášii čađahit geavatlaš politihkas , go dat lea deaŧalaš vuođđun Sámedikki politihka hábmemii .
Dette i forhold til ulike samfunnssektorer som utdanning , forskning , økonomi , rettspleie , kultur og samiske næringer .	Sierra servodatsurggiid ektui nugo oahpahus , dutkan , ekonomiija , riekteáššit , kultuvra ja sámi ealáhusat .
Tidligere bevilget penger	Ovdal juolludan ruđaid
Sametinget har tidligere bevilget 550. tusen kroner til prosjektet , som også har vært finansiert med midler fra tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet .	Sámediggi lea ovdal juolludan 550 000 ru prošektii , mii maiddái lea ruhtaduvvon ovddeš Bargo- ja searvadahttindeparte ­meantta ruđaiguin .
Gáldu har gjennomført tre seminarer knyttet til utdanning , forskning og kultur .	Gáldu lea čađahan golbma seminára oahpahusa , dutkama ja kultuvrra oktavuođas .
I tillegg har Gáldu i forbindelse med møte i FNs permanente forum for urfolkssaker , gjennomført et eget seminar i New York om prosjektet .	Dasa lassin lea Gáldu ON álgoálbmogiid bissovaš foruma čoahkkima oktavuođas New York:as čađahan sierra seminára prošeavtta birra .
Spesialrådgiver leder prosjektet	Erenoamášráđđeaddi jođiha prošeavtta
Spesialrådgiver John B. Henriksen skal være faglig ansvarlig prosjektkoordinator med ansvar for planlegging , koordinering og gjennomføring av prosjektet .	Erenoamášráđđeaddis John B. Henriksen galgá leat fágalaš ovddasvástádus prošeaktaoktiiordne ­jeaddjin nugo plánet , oktiiordnet ja čađahit prošeavtta .
Han har vært leder og rapportør for FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter under Menneskerettighetsrådet .	Son lea leamaš jođiheaddji ja dieđiheaddji ON álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanismmas Olmmošvuoigatvuođaráđi vuolde .
Les mer om Gáldu :	Loga eanet Gáldu birra : www.galdu.no
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 10.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.08.2010
Sametingsrådet støtter Noereh !	Sámediggeráđđi doarju Noereh !
Sametingsrådet bevilger 50 tusen kroner til prosjektet " Sprenge grenser " som skal arrangeres i sammenheng med landsmøtet til den samiske ungdoms organisasjonen Noereh ! .	Sámediggeráđđi juolluda 50 duhát ruvnnu prošektii " Cuvket rájáid " mii galgá lágiduvvot sámi nuoraid organisašuvnna Noereh ! riikačoahkkima oktavuoađas .
- Det er et godt prosjekt basert på samisk ungdoms ønske om større åpenhet , inkludering og konfliktforebygging Jan Roger Østby	Laila Susanne Vars jearahallo Jan Roger Østby
Prosjektet " Cuvket rájáid / Sprenge grenser " skal arrangeres i sammenheng med det første landsmøtet til Noereh !	Prošeakta " Cuvket rájáid " galgá lágiduvvot sámi nuoraid organisašuvnna Noereh !
, som skal finne sted 7.-10 oktober på Hemnes i Nordland i år .	vuosttaš riikačoahkkima oktavuođas golggotmánu 7.-10. b. . Hemnesas Nordlánddas dán jagi .
Skape mer åpent samfunn Formålet med prosjektet er å sprenge noen grenser i hodene til samisk ungdom .	Duddjo rahpaset servodaga Prošeavtta ulbmil lea njeaidit muhtun rájáid sámi nuoraid guottuin .
Det skriver Noereh !	Dan čállá Noereh !
i sin søknad .	ohcamisttis .
Noereh vil vise at alle er velkommen i det samiske samfunn , liten og stor , skjev eller ei , om du foretrekker samisk eller tegnspråk skal det ikke spille noen rolle .	Noereh ! háliida čájehit ahte juohkehaš lea bures boahtin sámi servodahkii , leš dal uhcci vai stuoris , dábálaš vai ii , ii galgga mearkkašit maidege vállježat go sámegiela vai mearkagiela .
Målet er å starte en prosess hvor det samiske samfunnet til slutt blir et mer åpent samfunn .	Ulbmil lea álggahit proseassa mii dagaha sámi servodaga rahpaset servodahkan .
Prosjektet vil bestå av flere workshops som skal bidra til at samisk ungdom kan endre deler av tankesettet sitt , og kanskje oppdage noen fordommer de ikke viste de hadde .	Prošeavttas galget leat máŋga bargoseminára mat veahkehit nuoraid rievdadit iežaset jurddašanvugiid , ja vejolaččat fuomášahttit ovdagáttuid maid sii eai diehtán ahte sis ledje .
Noereh !	Noereh !
- Det er positivt for det samiske samfunnet at det er dannet en landsdekkende ungdomsorganisasjon for samisk ungdom , og derfor har Sametinget tidligere bevilget penger til oppstarten av Noereh !	- Lea buorre sámi servodahkii go lea ásahuvvon riikaviidosaš nuoraidorganisašuvdna sámi nuoraid várás , ja danne lea Sámediggi ovdal juolludan ruđaid Noereh !
, sier visepresident Laila Susanne Vars .	ásaheapmái , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Noereh !	Noereh !
ble etablert i midten av oktober i 2009 .	ásahuvvui 2009 golggotmánu gaskkamuttus .
På stiftelsesmøtet var over 50 samiske ungdommer samlet på Kvaløya i Troms .	Ásahančoahkkimii ledje čoahkkanan badjel 50 sámi nuora Sállirii Romsii .
Navnet Noereh !	Namma Noereh !
betyr ungdom på sør-samisk .	mearkkaša nuorat máttasámegillii .
Leder i Noereh !	Noereh !
er Susanne Amalie Andersen .	jođheaddjin lea Susanne Amalie Andersen .
- Et godt prosjekt - Sametingsrådet mener prosjektet " Sprenge grenser " som Nuoreh !	- Buorre prošeakta Sámediggeráđi mielas lea prošeakta " Cuvket rájáid " maid Noereh !
ønsker å gjennomføre høsten 2010 er et godt prosjekt basert på samisk ungdoms ønske om større åpenhet , inkludering og konfliktforebygging i det samiske samfunnet .	háliida čađahit 2010 čavčča , buorre prošeakta mii lea vuođđuduvvon sámi nuoraid sávaldahkii ahte sámi servodat galgá leat rahpaset , čáhkkilet ja eanet riidoeastadeaddji .
Dette er målsetninger som vi i Sametingsrådet fullt ut støtter opp om , sier visepresident Laila Susanne Vars .	Dáid ulbmiliid doarjut mii Sámediggeráđis ollásit , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 11.08.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Ønsker lule- og sørsamiske kirkelige stillinger	Háliidit julev- ja lullisámi girkolaš virggiid
Sametingsrådet støtter strategiplanen for samisk kirkeliv .	Sámediggeráđđi doarju sámi girkoeallima strategiijaplána .
- Samisk kirkeliv har en rekke utfordringer .	- Sámi girkoeallimis leat máŋga hástalusa .
Et av de store utfordringene er å ta vare på de samiske språkene og rekruttere flere samer kirkelige stillinger og verv , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Okta dain stuorra hástalusain lea gáhttet sámi gielaid ja oččodit eanet sápmelaččaid girkolaš virggiide ja doaimmaide , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Vibeke Larsen Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Samisk kirkeråd har i samarbeid med de tre nordligste bispedømmerådene og Oslo bispedømmeråd laget en plan for samisk kirkeliv " Strategiplan for samisk kirkeliv " .	Sámi girkoráđđi lea ovttasbarggus golmmain davimus bismagodderáđiin ja Oslo bismagodderáđiin ráhkadan plána sámi girkoeallima várás " Strategiplan for samisk kirkeliv " ( sámi girkoeallima strategiijaplána ) .
Sentrale tema er styrking av samisk språk- og kulturkompetanse , rekruttering , samiskrelaterte emner i kirkelige utdanninger , kirkelig grunnmateriell på samisk , ivaretaking av samisk språk , kultur og tradisjon innenfor gudstjenesteliv , trosopplæring , diakoni og kirkemusikk , egnet organisering av samisk kirkeliv , behovet for avklaring av samiskrelaterte spørsmål i rammen av stat-kirke reformen og kirkelig urfolksarbeid	Guovddášfáttát leat nannet sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa , rekruteren , sámiide guoski fáttát girkolaš oahpus , girkolaš vuođđoávdnasat sámegillii , áimmahuššat sámi giela , kultuvrra ja árbevieru ipmilbálvalusas , oskooahpus , diakoniijas ja girkomusihkas , sámi girkoeallima dohkálaš organiseren , dárbu čielggadit sámiide guoski áššiid stáhta-girku ođastusas ja kirkolaš álgoálbmotbarggus .
Mer samisk i kirken	Eanet sámegiella girkus
- Det viktigste er å få på plass kirkelige språkstillinger innen lulesamisk og sørsamisk språk , men det er også behov for styrking av nordsamiske språkstillinger .	- Deaŧaleamos lea oažžut julevsámegielagiid ja lullisámegielagiid girkolaš giellavirggiide , muhto lea maid dárbu nannet giellavirggiid davvisámegielas .
Bruken av samisk i kirkelige sammenhenger skaper tilhørighet og en større grad av deltakelse i kirkelige handlinger .	Sámegiela geavaheapmi girkolaš oktavuođain hukse gullevašvuođa ja eaneda oassálastima girkomeanuide .
Sametinget vil derfor poengtere viktigheten av at alle de samiske språkene skal ivaretas på en god måte innenfor Den norske kirke .	Danne aiddostahttá Sámediggi man deaŧalaš dat lea ahte buot sámegielat galget gáhttejuvvot dohkálaččat Norgga girkus .
Dette innebærer at de samiske språkene ikke bare skal synliggjøres på et symbolnivå , men at både sør- , lule- og nordsamisk skal være i reell bruk i kirkelig sammenheng i fremtiden , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Dat mearkkaša ahte sámegielat eai galgga dušše čalmmustahttojuvvot govastatdásis , muhto ahte sihke lulli- , julev- ja davvisámegiella galgá duohtavuođas geavahuvvot girkolaš oktavuođain boahtteáiggis , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Bra at Kirken tar ansvar	B uorre ahte Girku váldá ovddasvástádusa
Kirken har og har hatt en sentral plass hos mange samer .	Girku lea ja lea leamaš hui deaŧalaš ollu sápmelaččaide .
Foruten å være et trossamfunn har kirken også vært en viktig bærer av kulturelle og religiøse tradisjoner som har samlet mennesker i livets ulike faser .	Earret dan ahte dat lea oskoservodat , de lea girku maid leamaš kultuvrralaš ja oskuvaš árbevieruid deaŧalaš gaskkusteaddjin , mii lea čohkken olbmuid iešguđet muttuin eallimis .
- Gjennom planen har Den norske kirke tatt et ansvar for å inkludere og sidestille samisk kirkeliv innenfor sin organisasjon , og at dette skjer på grunnlag av samenes eget initiativ , engasjement og deltakelse , og at samisk kirkeliv på den måten får utfolde seg i tråd med sin egenart , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	- Plána bokte lea Norgga girku váldán ovddasvástádusa das ahte fátmmastit ja bálddalastit sámi girkoeallima iežas organisašuvnnas , ja dát dáhpáhuvvá sápmelaččaid iežaset álgaga , áŋgiruššama ja oassálastima vuođul , ja ahte sámi girkoeallin dan láhkai beassá ovdánit iežas iešlági vuođul , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Politisk støtte er viktig	Politi hkalaš doarjja lea deaŧalaš
- Det er viktig at samisk kirkeliv gis gode rammebetingelser , slik at samer og nordmenn får et likeverdig kirkeliv .	- Deaŧalaš lea ahte sámi girkoeallimii addojuvvojit buorit rámmaeavttut , vai sápmelaččat ja dážat ožžot ovttaárvosaš girkoeallima .
Dette er et ansvar som påligger Den norske kirke og de norske myndighetene selv om dagens statskirkeordning skulle opphøre .	Dát ovddasvástádus gullá Norgga girkui ja norgga eiseválddiide vaikke vel dálá stáhtagirkoortnet loahpašii ge .
Gjennomføringen av strategiplanen forutsetter politisk vilje til å gi samisk kirkeliv et løft .	Eaktun strategiijaplána čađaheapmái lea politihkalaš dáhttu loktet sámi girkoeallima .
Vi håper på at kirken og myndighetene tar dette ansvaret , sier rådsmedlem Vibeke Larsen etter rådsmøtet i Karasjok .	Mii doaivut ahte girku ja eiseválddit váldet dán ovdasvástádusa , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen maŋŋá ráđđečoahkkima Kárášjogas .
Les mer om strategiplanen :	Loga eambbo strategiiaplána birra :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 11.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 11.08.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Økt omsetning i duodjinæringen	Stuorát gálvojohtu duodjeealáhusas
Sametingets næringsavtale for duodji har ført til økt omsetning i duodjinæringen .	Sámedikki duodjeealáhusšiehtadus lea stuorrudan duodjeealáhusa gálvojođu .
Det viser en evaluering som Norut Alta har gjort for Sametinget .	Dan čájeha árvvoštallan maid Norut Alta lea čađahan Sámedikki ovddas .
- Målet vårt er at vi får flere heltidsutøvere i næringen .	- Min mihttomearri lea oažžut eanet ollesáiggeduojáriid ealáhussii .
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Norut Alta har evaluert driftstilskuddsordningen for duodji i tidsrommet 2005-2009 .	Norut Alta lea árvvoštallan duoji áigodaga 2005-2009 doaibmadoarjjaortnega .
Evalueringen viser at salgsinntekten har økt fra kr 117 721 i 2005 til kr 183 903 i 2008. - Vi er fornøyd med denne utviklingen .	Árvvoštallan čájeha ahte vuovdinboahtu lea lassánan 117 721 ruvnnus jagis 2005 183 903 ruvdnui jagis 2008. - Mii leat duhtavaččat dáinna ovdánemiin .
Sametingets mål med duodjinæringen er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og økt omsetning av egenproduserte varer .	Sámedikki mihttomearri duodjeealáhusain lea ovddidit duoji dakkár ealáhussan mii lea eanet gánnáhahtti ja mas iežas ráhkadan gálvvuid johtu stuorru .
Evalueringen viser at vi er på rett vei , sier rådsmedlem Marianne Balto .	Árvvoštallan čájeha ahte mii leat lihkostuvvamin , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Små miljøer Evalueringen viser at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid .	Sm ávva birrasat Árvvoštallan čájeha ahte buvttadanbirrasat leat smávvát ja dávjá lea oasseáiggebargu vuođđun .
I 2005 ble det etablert en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi for å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon og lønnsomhet .	2005:s dahkkojuvvui ealáhusšiehtadus gaskal Sámedikki ja ealáhusorganisašuvnnaid Sámiid duoji ja Duojáriid ealáhussearvvi dainna ulbmilin ahte ovddidit duoji dakkár ealáhussan mas lea stuorát buvttadeapmi ja gánnáhahttivuohta .
Som en del av denne avtalen ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak , og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva. - Målet vårt er at vi får flere heltidsutøvere i næringen .	Oassin dán šiehtadussii ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet daid sámi duojáriid várás , geat ledje organiserejuvvon ovttaolbmofitnodahkan , ja geain lei gálvojohtu mii lei stuorát go 50 000 ru earret lassiárvodivada . - Min mihttomearri lea oažžut eanet ollesáiggeduojáriid ealáhussii .
Vi ønsker å prioritere utviklingsarbeid og kompetanseheving som for eksempel en lærlingordning , sier rådsmedlem Marianne Balto .	Mii háliidit vuoruhit ovddidanbarggu ja gealbudeami nu go fidnooahppiortnega , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Flere satser på duodji Evalueringen viser også at flere har satset på duodji og at ordningen har ført til økt omsetning i næringen .	Eanebut áŋgiruššet dujiin Árvvoštallan čájeha maiddái ahte eanebut leat áŋgiruššan dujiin ja ahte ortnet lea stuorrudan ealáhusa gálvojođu .
- Det er viktig å gå gjennom rapporten og se på hva som kan gjøres for at næringen skal bli enda mer lønnsom og fremtidsrettet , sier rådsmedlem Marianne Balto .	- Lea deaŧalaš guorahallat raportta ja árvvoštallat maid sáhtášii bargat vai ealáhus šaddá eanet gánnáhahtti ja boahtteáigásaš , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Nye forhandlinger Sametinget og Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi starter med forhandlinger til en ny næringsavtale i duodji for 2011 tirsdag 17.08.2010 kl.10 .	Ođđa šiehtadallamat Sámediggi ja Sámiid duodji ja Duojáriid ealáhussearvi šiehtadallagohtet ođđa duodjeealáhusšiehtadusa 2011 várás maŋebárgga 17.08.2010 .
Rådsmedlem Marianne Balto sier at hun gleder seg til forhandlingene , som skal være med å skape fremtidsrettet og levedyktig næring .	Ráđđelahttu Marianne Balto dadjá son illuda šiehtadallamiidda , mat galget leat mielde ásahit boahtteáigásaš ja ceavzilis ealáhusa .
Les rapporten : " Evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji 2005-2009 "	Loga ráportta " Duoji doaibmadoarjagiid árvvoštallan 2005-2009 "
Les rapporten : " Økonomisk rapport om utviklingen i duodji "	Loga ráportta " Duoji ovdáneami ekonomiijaráportta "
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 12.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 12.08.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Avgjørende med respekt , dialog og enighet	Árvvusatnin , gulahallan ja ovttamielalašvuohta lea áibbas deaŧalaš
- Det er avgjørende at det er respekt , dialog og enighet mellom gruveselskaper og andre brukere av et område , sier sametingspresident Egil Olli etter felles befaring i Karasjok hvor Store Norske Gull har gjennomført prøveborringer i 2009 .	- Árvvusatnin , gulahallan ja ovttamielalašvuohta lea áibbas deaŧalaš gaskal ruvkefitnodagaid ja guovllu eará geavaheddjiid , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli maŋŋá báikediđoštallama dan guovllus Kárášjogas gos Store Norske Gull lea čađahan geahččalanbohkamii 2009:s .
NRK intervjuer Egil Olli Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Sametingspresident Egil Olli har deltatt på felles befaring i Ráitevárri og Suolomaras i Karasjok kommune hvor Store Norske Gull har gjort prøveborringer etter metaller på sommeren 2009. - Befaringen i dag viser at uten tilstrekkelig dialog og enighet mellom mineralselskap , brukerne av området og Sametinget oppstår det usikkerhet og merarbeid for alle parter , sier sametingspresident Egil Olli .	Sámedikki presideanta Egil Olli lei mielde diđoštallamis Ráiteváris ja Suolomarrasis Kárášjoga gielddas gos Store Norske Gull lea čađahan geahččalanbohkamiid ozadettiin metállaid 2009 geasi . - Otná báikediđoštallamat čájehit ahte almmá dohkálaš gulahallama ja ovttamielalašvuođa haga gaskal minerálafitnodaga , guovllu geavaheddjiid ja Sámedikki , de čuožžila eahpesihkarvuohta ja lassibargu buot áššeosolaččaide , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Med på befaringen var Store Norske Gull , reinbeitedistrikt 16 , Reindriftsforvaltningen , Fylkesmannen i Finnmark , Karasjok kommune , NORUT og Norsk institutt for naturforsking ( NINA ) .	Diđoštallamis ledje mielde Store Norske Gull , orohagat 16 , Boazodoallohálddahus , Kárášjoga gielda , NORUT ja Norsk institutt for naturforsking ( NINA ) .
- Dagens befaring la godt grunnlag for at Store Norske Gull og reinbeitedistriktene får gjort opp sine uoverensstemmelser om resultatet av fjorårets undersøkelser .	- Otná diđoštallan láhčá buori vuođu dasa ahte Store Norske Gull ja orohagat sáhttet čoavdit riidduid diimmá iskanbohtosiid oktavuođas .
Jeg har også stor tro på at vi sammen kan få til en god og forpliktende dialog om eventuelle fortsatte undersøkelser , sier sametingspresiden Egil Olli etter befaringen .	Mun duođas jáhkán ahte mii ovttas nagodit juksat buori ja geatnegahtti gulahallama jus iskkadeamit jotkojuvvojit , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli maŋŋá diđoštallama .
- Det er uansett langt opp og fram før det vil være aktuelt å starte gruvedrift i disse områdene .	- Aŋkke ii álggahuvvo ruvkedoaibma guhkes áigái dáin guovlluin .
Alle parter er inneforstått med at det bare kan skje hvis det gir en fordel for alle parter og etter en klar enighet , avslutter samtingspresident Egil Olli .	Buot osolaččat dihtet ahte ruvkedoaibma sáhttá dušše dalle čađahuvvot , go dat boahtá buorrin buohkaide ja go buohkat leat ovttamielas dasa , loahpaha Sámedikki presideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 12.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 12.08.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Samfunns- og næringsutvikling i samiske kommuner	Servodat- ja ealáhusovddideapmi sámi gielddain
Sametinget ønsker et sterkt og allsidig næringsliv i samiske områder .	Sámediggi háliida nana ja máŋggabealat ealáhusaid sámi guovlluide .
Det skriver sametingsråd Marianne Balto i en kronikk , som er publisert i flere aviser .	Dan čállá ráđđelahttu Marianne Balto kronihkas , mii lea sáddejuvvon mediaide .
Marianne Balto Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Sametingets visjon for fremtiden er et sterkt og allsidig næringsliv som tar hensyn til samisk kultur , natur og miljø i samiske områder .	Sámedikki višuvdna boahtteáigái lea nana ja máŋggabealat ealáhuseallin mii váldá vuhtii sámi guovlluid sámi kultuvrra , luonddu ja birrasa .
Vi ønsker levende samiske samfunn og derfor behøver vi et næringsliv som er lønnsom og fremtidsrettet .	Mii háliidit ealli sámi servodagaid ja danne mii dárbbašit gánnáhahtti ja boahtteáigásaš ealáhuseallima .
Strategier for samfunns- og næringsutvikling Sametinget har to strategier for samfunns- og næringsutvikling i samiske områder .	Servodat- ja ealáhusovddideami strategiijat Sámedikkis leat guokte strategiija sámi guovlluid servodat- ja ealáhusovddideami várás .
Det ene er politisk arbeid overfor sentrale myndigheter og aktører som har befatning med samfunnsutvikling i samiske områder .	Nubbi lea politihkalaš bargu daid guovddáš eiseválddiid oassálastiid ektui , maidda sámi guovlluid servodatovddideapmi guoská .
Den andre er bruk av økonomiske virkemidler til næringsutvikling og på andre fagområder .	Nubbi lea fas ekonomalaš váikkuhangaskaomiid geavaheapmi ealáhusovddideapmái ja eará fágasurggiide .
I det politiske arbeidet fikk vi et nyttig verktøy i 2005 .	Politihkalaš bargui oaččuimet ávkkálaš reaiddu 2005:s .
Da inngikk Sametinget og Regjeringen en konsultasjonsavtale på områder som berører samiske forhold .	Dalle dagaiga Sámediggi ja Ráđđehus konsultašuvdnašiehtadusa daidda surggiide mat gusket sámi dilálašvuođaide .
Konsultasjonsavtalen er benyttet på de fleste samfunnsområdene og har ført til at Sametinget har mulighet til å være med å bestemme konkrete tiltak overfor den samiske befolkning i langt større grad enn før 2005 .	Konsultašuvdnašiehtadus lea geavahuvvon eanaš servodatsurggiin ja lea dagahan ahte Sámedikkis lea vejolašvuohta leat mielde mearrideamen konkrehta doaibmabijuid sámi álbmoga várás sakka buorebut go ovdal 2005 .
Konsultasjonene holdes både på politisk nivå og administrativt nivå .	Konsultašuvnnat čađahuvvojit sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis .
I tillegg til konsultasjonsavtalen har vi samarbeidsavtaler med fylkeskommunene i nord og trøndelagsfylkene .	Konsultašuvdnašiehtadusa lassin leat mis ovttasbargošiehtadusat davvi ja trøndelágafylkkaid fylkkasuohkaniiguin .
Disse avtalene omfatter i tillegg til næringsutvikling også regional planlegging , arealforvaltning , internasjonale forhold , helse , opplæring , kultur , kulturminner .	Daidda šiehtadusaide gullet earret ealáhusovddideami maiddái regionála plánen , areálahálddašeapmi , riikkaidgaskasaš áššit , dearvvašvuohta , oahpahus , kultuvra ja kulturmuittut .
I februar i fjor inngikk Sametinget også en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge om næringsutvikling .	Guovvamánus mannan jagi dagai Sámediggi maiddái ovttasbargošiehtadusa Innovašuvdna Norga:in ealáhusovddideami oktavuođas .
Når det gjelder økonomiske virkemidler har Sametinget satt av litt over 30 millioner kroner til næringsutvikling .	Sámediggi lea ekonomalaš váikkuhangaskaomiide várren veaháš badjelaš 30 miljon ru ealáhusovddideapmái .
De som kan søke er etablerere som bor innenfor et definert geografisk område .	Dat álggaheaddjit geat orrot dihto geográfalaš guovllus , sáhttet ohcat doarjaga .
Vi skiller ikke på etnisitet når det gjelder hvem som kan motta tilskudd - her gjelder de politiske prioriteringene uavhengig av etnisitet .	Mii eat earut etnisitehta vuođul go juohkit doarjagiid - politihkalaš vuoruheamit dahkkojuvvojit sorjjasmeahttumit etnisitehtas .
Sametinget kan selv sette de prioriteringer vi vil .	Sámediggi sáhttá ieš mearridit vuoruhemiid .
Det gir Sametinget muligheter til å endre på virkemiddelbruken hvis vi ser at tilskuddene ikke gir den tiltenkte effekten .	Dat addá Sámediggái vejolašvuođa rievdadit váikkuhangaskaoapmegeavaheami go oaidnit ahte doarjagiin ii leat vurdojuvvon váikkuhus .
Utfordringer for næringslivet i samiske områder	Sámi guovlluid ealáhuseallima hástalusat
Kort om utviklingen i næringslivet i samiske områder :	Oanehaččat sámi guovlluid ealáhuseallima ovdáneami birra :
· Samisk statistikk 38 468 innbyggere pr 01.01.09 i STN-området ( Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet , tidl. SUF ) .	· Sámi statistihkka čájeha 38 468 ássi 01.01.09 muttus i SDE-guovllus ( Sámedikki doarjjaortnegat ealáhuseallimii , ovdal SOF ) .
I hele området nord for Saltfjellet 348 017 innbyggere	Olles guovllus davábealde Sáltoduoddara 348 017 ássi
· Nedgang på 15,7 % i folketallet fra 1990-2009 i STN .	· Olmmošlohku njiedjan 15,7 % áigodagas 1990-2009 SDE-guovllus .
En oppgang nord for Saltfjellet på 3,9 % ( 348 017 ) .	Davábealde Sáltoduoddara olmmošlohku lassánan 3,9 % ( 348 017 ) .
Størst nedgang i STN-områder i kystområdene i Finnmark	Stuorámus njiedjan SDE-guovllus lea leamaš Finnmárkku riddoguovlluin .
· Høyere andel sysselsatte i primærnæringene i samiske områder enn i andre områder 10,9 % mot 4,7 % .	· Stuorát barggolašvuođa oassi sámi guovlluin , 10,9 % vuođđoealáhusain go eará guovlluin , 4,7 % .
· Innen varehandel , hotell- og restaurantvirksomhet 13,1 % i STN-området og 17,2 % i øvrige områder Det som særpreger næringsstrukturen i samiske områder er at næringsvirksomhetene er små og bedriftene selger ofte sine varer i det lokale markedet .	· Gávppašeamis , hotealla- ja restauráŋŋadoaimmain 13,1 % SDE-guovllus ja 17,2 % eará guovlluin Sámi guovlluid ealáhusstruktuvrra mihtilmasvuohtan lea ahte ealáhusdoaimmat leat smávvát ja fitnodagat vuvdet dávjá gálvvuideaset báikkálaš márkanii .
De store utfordringene for disse små bedriftene er å produsere så mye at det danner grunnlag for levedyktige foretak .	Danne lea deaŧalaš láhčit dilálašvuođaid nu ahte fitnodagain lea vuođđu doaimmahit ealáhusaideaset .
Derfor er det viktig at det legges til rette for at slike foretak har økonomisk grunnlag for å drive næringsvirksomhet .	Hui deaŧalaš lea ahte gávdnojit ceavzilis ja gánnáhahtti ealáhusat mat eanet geasuhivčče nuoraid ja nissonolbmuid ásaiduvvat smávva sámi gilážiidda .
Uten unge og kvinner er det vanskelig å få utvikling i slike samfunn .	Go eai leat nuorat ja nissonolbmot , de váttásmahttá dat ovdáneami dákkár báikegottiin .
På lang sikt vil det bli vanskelig å rekruttere ny arbeidskraft .	Guhkkit áiggi vuollái váttásmahttá dát oažžut ođđa bargofámuid .
Vi ser klare tendenser til at på større tettsteder der det finnes utdanningsinstitusjoner eller offentlige arbeidsplasser så slår det positivt ut for utvikling av næringsvirksomhet innen for eksempel servicenæringer .	Mii oaidnit čielga mearkkaid movt stuorát čoahkkebáikkiin gos leat oahpahusásahusat dahje almmolaš bargosajit , ealáhusat ovdánit positiivvalaččat ovdamearkka dihte bálvalusealáhusaid oktavuođas .
Sametinget har registrert at i flere sektorer er det vanskelig å utvide eksisterende virksomheter innen primærnæringene .	Sámediggi lea bidjan merkii ahte ollu sektovrrain lea váttis viiddidit dálá doaimmaid vuođđoealáhusaid siskkobealde .
Det kan være flere årsaker til det , men et gjennomgående problem er mangel på areal ( reindrift ) , nasjonale kvotebegrensninger ( kvoter innen melkeproduksjon og innen fiskeriene ) , begrenset marked ( innen duodji og reiseliv ) .	Dasa sáhttet leat ollu sivat , muhto čađa manni váttisvuohtan lea areálaid ( boazodoalus ) váilun , nationála earreráddjehusat ( earit mielkebuvttadusas ja guolástusain ) , gáržžes márkan ( duoji ja mátkeealáhusaid oktavuođas ) .
Det gir begrensninger i å få i gang helårig virksomhet med kun ett produkt - man må ha enda en næring eller et annet arbeid som gir tilstrekkelig inntekt .	Dat ráddje birrajagi doaimmaid álggaheami dušše ovttain buktagiin - olbmos ferte leat vel okta eará ealáhus dahje eará bargu go galgá oažžut doarvái buori dietnasa .
Disse forholdene var bakgrunnen for at Sametinget satte i gang et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv i 2008 .	Dáid diliid vuođul álggahii Sámediggi lotnolasealáhusaid ja mátkeealáhusaid árvoháhkanprográmma 2008:s .
Hensikten med programmet er å legge til rette for å kombinere flere næringer med hverandre .	Prográmma ulbmilin lea láhčit diliid nu ahte sáhttá bargat máŋggain ealáhusain lotnolagaid .
En av disse næringene er reiselivsutvikling .	Okta dáin ealáhusain lea mátkeealáhusaid ovddideapmi .
Sametinget har store forventninger til at reiselivsutvikling vil kunne gi nye arbeidsplasser .	Sámedikkis leat stuorra vuordámušat dasa ahte mátkeealáhusaid ovddideapmi sáhtášii buktit ođđa bargosajiid .
Derfor er det en egen satsing i verdiskapningsprogrammet for å skape større aktivitet i opplevelsesnæringene .	Danne leat sierra áŋgiruššamat árvoháhkanprográmmas ahte oččodit stuorát doaimmaid vásihusealáhusain .
Både samisk kultur og arktisk natur tiltrekker turistene .	Sihke sámi kultuvra ja árktalaš luondu geasuhit turisttaid .
Ved fokusering av samisk kultur er det viktig for Sametinget og samisk kultur å holde på prinsippet om ekthet og troverdighet .	Sámi kultuvrra oktavuođas lea deaŧalaš Sámediggái ja sámi kultuvrii ahte prinsihppa eaktivuohta ja jáhkehahttivuohta leat guovddážis .
Et annet prioritert område i verdiskapingsprogrammet er utmarksnæringer .	Nubbi vuoruheapmi árvoháhkanprográmmas lea meahcceealáhusat .
Ressursene finnes , men disse er ofte i utilgjengelige områder .	Resurssat gávdnojit muhto dat dávjá leat guovlluin gosa lea váttis beassat .
Sametinget ser at det å styrke utmarksnæringer kan det gi tilleggsinntekter i utkantområdene .	Sámediggi oaidná ahte meahcceealáhusaid nannen sáhtášii addit lassidietnasiid boaittobeale guovlluin .
Innen samisk næringsutvikling er duodji et viktig satsingsområde .	Sámi ealáhusovddideamis lea duodji deaŧalaš áŋgiruššansuorgi .
Sametinget har inngått næringsavtale med duodjiorganisasjonene .	Sámediggi lea dahkan ealáhus ­šiehtadusa duodjeorganisašuvnnaiguin .
Den årlige rammen ligger i overkant av 9,0 millioner .	Jahkásaš rámma lea badjelaš 9,0 miljon ru. .
Tredje parten av dette beløpet skal gå til utviklingstiltak og like mye som driftstilskudd til den enkelte duodjiutøver .	Goalmmadas oassi dán supmis galgá geavahuvvot ovddidandoaibmabijuide ja seamma ollu addojuvvo doaibmadoarjjan ovttaskas duojárii .
Resten går til en lærlingordning og organisasjonsstøtte .	Loahppa oassi manná fitnooahppiortnegii ja addojuvvo organisašuvdnadoarjjan .
Utviklingspotensialet i duodji er stort , men det ligger store utfordringer i å få nok lønnsomhet og sikre rekruttering av unge til å satse på duodji .	Duojis leat stuorra ovdánan vejolašvuođat , muhto stuorra hástalussan lea oažžut doarvái buori gánnáhahttivuođa ja fertešii sihkkarastit ahte oččošeimmet nuoraid maid áŋgiruššagoahtit dujiiguin .
Vi registrerer at flere og flere ser at samisk kultur kan danne grunnlag for næringsutvikling .	Mii leat bidjan merkii ahte eanet ja eanet olbmot oidnet ahte sámi kultuvra sáhtášii leat vuođđun ealáhusovddideapmái .
Kulturnæringer gir tilleggsinntekter for mange .	Kulturealáhusat addet lassidietnasiid ollugiidda .
Sametinget bruker både kulturmidler og næringsmidler til slike kulturvirksomheter som skaper viktige arbeidsplasser .	Sámediggi láve geavahit sihke kulturruđaid ja ealáhusruđaid dán lágan kulturdoaimmaide mat buvttihit deaŧalaš bargosajiid .
Vi har fått en rekke festivaler som er av kort varighet , men som skaper store verdier både for de som er aktivt med i arrangementene og næringslivet for øvrig .	Mii leat ožžon ollu festiválaid mat bistet oanehis botta , muhto buktet stuorra árvvuid sihke sidjiide geat leat aktiivvalaččat mielde doaluin ja muđui ealáhuseallimii .
I tillegg har flere samiske kunstnere etablert seg som heltidsutøvere .	Dasa lassin leat ollu sámi dáiddárat ásahan olles áiggi doaimma .
Det å tilby tjenester innen samisk språk har også skapt flere helårige virksomheter i samiske områder .	Dat go fállá bálvalusaid sámegiela siskkobealde lea maiddái buvttihan máŋga birrajagáš doaimma sámi guovlluin .
Sametingets næringsavtale for duodji har ført til økt omsetning i duodjinæringen .	Sámedikki ealáhusšiehtadus duojis lea nannen duodjeealáhusa gávpejođu .
Det viser en evaluering som Norut Alta har gjort for Sametinget .	Dan čájeha evalueren maid Norut Alta lea dahkan Sámedikki ovddas .
Evalueringen viser også at flere har satset på duodji og at ordningen har ført til økt omsetning i næringen .	Evalueren čájeha maiddái ahte eambbogat leat bargagoahtán dujiiguin ja ahte ortnet lea buvttihan buoret gávpejođu ealáhusas .
Sametinget ser at det fortsatt er muligheter å fokusere enda mer på samiske kulturnæringer , og skape mer sysselsetting innenfor kulturnæringer .	Sámediggi oaidná ahte ain leat vejolašvuođat bidjat guovddážii eanet sámi kulturealáhusaid , ja háhkat stuorát barggolašvuođa kulturealáhusaid siskkobealde .
Marianne Balto , sametingsråd .	Marianne Balto , Sámediggeráđi lahttu .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 19.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 19.08.2010
Nordiske helsedirektører besøker Sametinget	Davviriikkalaš dearvvašvuođadirektevrrat galledit Sámedikki
Nordiske helsedirektører besøker Sametinget torsdag 19.08.2010 kl.17 .	Davviriikkalaš dearvvašvuođadirektevrrat galledit Sámedikki duorastaga 19.08.2010 dii.17 .
00.	00.
Plenumsbygget 2 John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Nordiske helsedirektører har felles møte i Karasjok 18. - 20.08.2010 .	Davviriikkalaš dearvvašvuođadirektevrrain lea oktasaš čoahkkin Kárášjogas 18. - 20.08.2010 .
I den forbindelse skal helsedirektørene besøke Sametinget torsdag 19.08.2010 kl.17 .	Dan oktavuođas galledit sii Sámedikki duorastaga 19.08.2010 dii.17 .
00. Direktørene vil bli informert om hvordan Sametinget arbeider med helse og sosialpolitiske urfordringer som samiske pasienter og tjenestemottakere møter i kontakt med helse- og sosialtjenesten .	00. Direktevrrat ožžot diehtojuohkima movt Sámediggi bargá dakkár dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš hástalusaiguin maid sámi pasieanttat ja bálvalusdárbbašeaddjit deaividit go lea oktavuohta dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaiguin .
Sametingets kontaktperson er Lisbeth Vesterheim Skoglund .	Sámedikki oktavuohtaolmmoš lea Lisbeth Vesterheim Skoglund .
Hun kan treffes på telefon 784 74 146 .	Su gávdná telefovnnas 784 74 146 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 18.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.08.2010
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
* Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Filer	Fiillat
Stipend for høyere utdanning	Stipeanda alit ohppui
Søknadsfristen for stipend for høyere utdanning høsten 2010 er 1 .	Ohcanáigemearri stipendii alit oahpahussii čakčat 2010 lea golggotmánu 1. b. .
Søknader som sendes inn etter fristen vil ikke bli behandlet .	Ohcamat mat sáddejuvvojit maŋŋá áigemeari eai meannuduvvo .
Prioritering for høsten 2010 :	Vuoruheamit jagi 2010 čavčča
Førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen	Ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjioahppit geain lea sámegiella fágasuorggis
Høyere utdanning i sør- , eller lulesamisk språk	Alit oahppu mátta- dahje julevsámegielas
Tolkeutdanning for samiske tolker og translatører	Dulkaoahppu sámi dulkkaid ja jorgaleddjiid várás
Videreutdanning innen forebygging og rehabilitering av psykososiale lidelser blant samiske barn og unge	Joatkkaoahppu psykososiála váttuid eastadeami ja áhpásmahttima siskkobealde go guoská sámi mánáide ja nuoraide
Det ytes stipend for studier på minimum 15 studiepoeng	Stipeanda addojuvvo sidjiide geat váldet unnimusat 15 oahppočuoggá .
Søker skal levere bekreftelse på betalt semesteravgift eller dokumentere oppmelding til eksamen ved høgskole eller universitet .	Ohccit galget buktit duođaštusa máksojuvvon lohkanbadjedivadis dahje duođaštit dieđiheami allaskuvlla dahje universitehta eksámenii .
Det skal leveres dokumentasjon for gjennomført eksamen .	Galgá maiddái buktit duođaštusa ahte lea čađahan eksámena .
Sametinget kan innen ett år kontrollere at søker har avlagt eksamen og kreve stipendet tilbakebetalt i sin helhet dersom dette ikke er tilfelle	Sámediggi sáhttá ovtta jagi sisa bearráigeahččat ahte ohcci lea váldán eksámena ja gáibidit doarjaga ollásit ruovttoluotta jus ii leat váldán eksámena
Som hovedregel ytes ikke stipend innenfor samme studium på samme nivå mer enn en gang	Váldonjuolggadus lea ahte stipeanda ii addojuvvo eanet go oktii seamma ohppui seamma dásis
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit dalle go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler :	Meroštallannjuolggadusat :
Det ytes inntil kr 15 000 til studier mellom 15 og 30 studiepoeng	Addojuvvo doarjja gitta 15 000 ru rádjai ohppui gaskal 15 ja 30 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 15 000 for innføringsstudier i samisk språk på minimum 15 studiepoeng	Addojuvvo 15 000 doarjja sámegiel álgolohkamiidda main leat uhcimusat 15 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 30 000 til studier mellom 30 og 60 studiepoeng	Addojuvvo doarjja gitta 30 000 ru rádjai ohppui gaskal 30 ja 60 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 60 000 til studier på 60 studiepoeng eller høyere	Addojuvvo doarjja gitta 60 000 ru rádjai ohppui 60 dahje eanet oahppočuoggáid ovddas
Dersom rammen for den enkelte stipendordning overskrides på grunn av antall kvalifiserte søkere , fordeles de avsatte midlene likt mellom disse søkerne	Jus ovttaskas stipeandaortnega rámma rasttilduvvo ollu gelbbolaš ohcciid geažil , juogaduvvojit várrejuvvon ruđat ovttamađe guhtiige ohcciid gaskka
Les mer om stipendordningen her .	Loga eanet stipeandaortnega birra dáhkko .
Søknadsskjema finnes her .	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 19.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 19.08.2010
Last ned læremidler gratis	Viečča oahpponeavvuid nuvttá
Tre nye sørsamiske temahefter er nå lagt ut på nettsiden til Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter på Røros .	Golbma ođđa lullisámi fáddágihppaga leat dál almmuhuvvon Aajege neahttasiidduide - Sámi giella- ja gelbbolašvuođaguovddáš Rørosis .
De nyutviklede læremidlene kan lastes ned gratis og prosjektet er fullfinansiert av Sametinget .	Ođđa ráhkaduvvon oahpponeavvuid sáhttá viežžat nuvttá ja Sámediggi lea prošeavtta ruhtadan ollásit .
De tre heftene er temabaserte og har som mål å stimulere til økt aktivitet i sørsamisk .	Dát golbma gihppaga leat ráhkaduvvon fáttáid vuođul ja áigumuš lea movttiidahttet eanet lullisámegiel doaimmaide .
Temaene Ild , Trær og Å bake beskrives i hvert sitt hefter med bilder og sørsamiske termer og setninger .	Fáttát Dolla , Muorat ja Láibun / gáhkken válddahallojuvvojit iešguđet gihppagis govaiguin ja lullisámi tearpmaiguin ja cealkagiiguin .
Hvert hefte inneholder også relevante ordlister og arbeidsoppgaver .	Juohke gihppagis leat maid ássái guoski sátnelisttat ja bargobihtát .
- Det er kjempe positivt at sørsamiske læremidler blir gjort så lett tilgjengelig for alle i det sørsamiske samfunnet som ønsker å lære seg språket .	- Lea hui buorre go lullisámi oahpponeavvuid lea nu álki buohkaid háhkat lullisámi servodagas geat háliidit oahppat giela .
Jeg vil berømme Aajege for det flotte og viktige arbeidet de har gjort .	Háliidan rámidit Aajege dán , sin buori ja deaŧalaš barggu ovddas .
Vi i Sametingsrådet håper at dette prosjektet kan inspirerer andre , slik at det i framtiden vil bli produsert mer lett tilgjengelige læremidler , uttaler sametingsråd Ellinor Marita Jåma .	Mii Sámedikkis doaivut ahte dát prošeakta sáhttá movttiidahttit earáid ge , vai boahtteáiggis ráhkaduvvojit oahpponeavvut maid lea álki háhkat , dadjá sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma .
Innholdet i de tre heftene er som følger :	Dán golbma gihppaga sisdoallu :
Dålle / Ild .	Dålle / Dolla .
Tema for heftet er ild .	Gihppaga fáddán lea dolla .
Heftet er oppbygd med både faktatekster og skjønnlitterære tekster sammen med bilder .	Gihppagis leat sihke fáktateavsttat ja čáppagirjjálašvuođateavsttat oktan govaiguin .
Ilden er en sentral og viktig del tradisjonelt for samer og andre urfolk .	Dolla lea guovddážis ja árbevirolaččat deaŧalaš sápmelaččaide ja eará álgoálbmogiidda .
I heftet beskrives noen forholdsregler , arbeidsprosesser og ord på ting og gjøremål .	Gihppagis válddahallojuvvojit muhtun rávvagat , bargovuogit ja biergasiid ja bargamušaid sánit .
Disse kan brukes både i språkopplæringen og som informasjon når man arbeider med temaet .	Dáid sáhttá geavahit sihke giellaoahpaheamis ja diehtun go bargá fáttáin .
Moerh / Trær .	Moerh / Muorat .
Tema for heftet er trær .	Gihppaga fáddán lea muorat .
Heftet er oppbygd med bilder av ulike trær kombinert med faktatekster .	Gihppagis lea iešguđetlágan muoraid govat oktan fáktateavsttaiguin .
Her får man generell kunnskap om treslaget , men også spesifikke benevnelser på de ulike delene av et tre .	Das leat oppalaš dieđut muorrašlájaid birra , muhto maiddái erenoamáš namahusat muora iešguđet osiin .
Heftet beskriver også ulike bruksområder trær kan ha .	Gihpa válddahallá maiddái mo ja masa muorra sáhttá geavahuvvot .
Innholdet i heftet ivaretar også kulturelle aspekteter innenfor samisk tradisjonskunnskap .	Gihpa áimmahuššá maiddái sámi árbedieđuid iešguđet kultuvrralaš beliid .
Heftet kan brukes ikke bare i språkopplæringen , men også som tverrfaglig temaundervisning i fagene samisk og naturfag .	Gihppaga sáhttá geavahit ii dušše giellaoahpaheamis , muhto maiddái fágaidgaskasaš fáddáoahpahusas fáttáin sámegiella ja luonddufágat .
Bååhkesjidh / Å bake .	Bååhkesjidh / Láibun / gáhkken .
Tema for heftet er å bake .	Gihppaga fáddán láibun / gáhkken .
Heftet er oppbygd med faktatekster i kombinasjon med bilder som beskriver hvordan man baker .	Gihppagis leat fáktateavsttat oktan govaiguin , mat válddahallet láibuma / gáhkkema .
Laejpie / gaahkoe , som er et flatt mjukt brød , er en viktig del av den tradisjonelle kosten for samer .	Laejpie / gaahkoe , mii lea duolba , dipma láibi , lea deaŧalaš oassi sápmelaččaid árbevirolaš biepmus .
I heftet beskrives arbeidsprosesser og ord på ting og gjøremål .	Gihpa válddahallá bargovuogiid ja biergasiid ja bargamušaid sániid .
Her finnes også en nydiktet sang om baking .	Das lea maid ođđa diktejuvvon lávlla láibuma / gáhkkema birra .
Heftet kan brukes i språkopplæringen , men også i tverrfaglig temaundervisning i fagene samisk og mat og helse .	Gihppaga sáhttá geavahit giellaoahpaheamis , muhto maiddái fágaidgaskasaš fáddáoahpahusas fáttáin sámegiella ja borramušat ja dearvvašvuohta .
Heftene kan lastes ned gratis på Aajeges nettside www.aajege.no .	Gihppagiid sáhttá viežžat Aajege neahttasiiddus www.aajege.no .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 19.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 19.08.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Sametingsrådet bevilger penger til ny utgivelse av " Muitalus sámiid " birra	Sámediggeráđđi juolluda ruđaid " Muitalus sámiid birra " - girjji ođđa almmuheapmái
Sametingsrådet bevilger 225 tusen kroner til ny utgivelse av Johan Turis bok " Muitalis sámiid birra . "	Sámediggeráđđi juolluda 225 duhát ruvnnu Johan Turi girjji " Muitalus sámiid birra " ođđa almmuheapmái .
- Boken er en klassiker . "	- Girji lea klassihkar . "
Muitalus sámiid birra " er selve startskuddet for samisk litteratur og det en viktig bok i samisk litteraturhistorie , sier sametingspresident Egil Olli .	Muitalus sámiid birra " lea sámi girjjálašvuođa álgu ja lea ge sámi girjjálašvuođahistorjjá deaŧalaš girji , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Johan Mathis Gaup	Johan Mathis Gaup
Det er forlaget ČálliidLágádus som ønsker å lage en jubileums og praktutgave av Johan Turis bok " Muitalus sámiid birra " .	ČálliidLágádus dat háliida almmuhit Johan Turi girjji " Muitalus sámiid birra " ávvu- ja hearvagirjin .
100 år gammel	100 jagi boaris
Det er nå 100 år siden " Muitalus sámiid birra " kom ut .	Dál lea vássán 100 jagi dassážiigo " Muitalus sámiid birra " almmuhuvvui .
Johan Turi var den første samen som skrev en bok på samisk .	Johan Turi lei vuosttaš sápmelaš gii čálii girjji sámegillii .
Danske Emilie Demant Hatt oppfordret Turi til å skrive boka , og oversatte den senere til dansk .	Dánskalaš Emilie Demant Hatt ávžžuhii Turi čállit girjji , ja son jorgalii dan maŋŋá dánskkagillii .
Boken er også blitt oversatt til svensk , tysk og engelsk .	Girji lea maid jorgaluvvon ruoŧagillii , duiskkagillii ja eaŋgalasgillii .
Som Turi selv skriver , er han en same som har utført alle gjøremål i et samisk liv , og dette samiske hverdagslivet beskriver han så levende i boken .	Nu go Turi ieš čállá , de lea son sápmelaš guhte lea bargan buot bargguid sámi eallimis , ja dán sámi árgabeaivvi son válddahallá hui eallin girjjis .
Samisk klassiker ČálliidLágádus vil utgi en praktutgave av boka i forbindelse med 100-års jubileet .	Sámi klassihkar ČálliidLágádus háliida almmuhit hearvagirjji 100-jagi ávvudeami oktavuođas .
Utgivelsen er en ny , gjennomarbeidet versjon basert på Johan Turis egne håndskrifter , språklig gransket av professor Mikael Svonni ved Universitetet i Tromsø .	Almmuhus lea áibbas ođđa veršuvdna mii lea ráhkaduvvon Johan Turi iežas giehtačállagiid vuođul . Romssa universitehta professor Mikael Svonni lea guorahallan giela .
Redaktør for boken er litteraturviter Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø .	Girjji doaimmaheaddji lea girjjálašvuođadutki Harald Gaski , Romssa universitehtas .
Boken er en klassiker , og brukes i samiskundervisningen på alle nivåer i alle de tre nordiske landene .	Girji lea klassihkar , ja geavahuvvo sámegiel oahpahusas buot dásiin buot golmma davviriikkain .
Utgaven vil følge dagens rettskrivning , og vil inneholde et etterord av redaktøren .	Almmuhus čuovvu dálá riektačállima , ja doaimmaheaddji lea čállán epiloga .
Flere versjoner	Máŋga veršuvnna
ČálliidLágádus vil også utgi " Muitalus sámiid birra " i ny norsk og engelsk versjon , basert på den samiske orginalen .	ČálliidLágádus áigu maiddái almmuhit " Muitalus sámiid birra " ođđadárogillii ja eaŋgalasgillii , maid vuođđun lea sámegiel originála .
Alle tre versjonene vil være praktutgaver , og som også vil inneholde flere av Turis egne illustrasjoner .	Buot golbma veršuvnna leat hearvagirjjit , ja main leat maiddái máŋga sárguma , maid Turi ieš lea sárgun .
Boken er tenkt lansert på et stort internasjonalt Johan Turi-seminar ved Universitetet i Tromsø .	Áigumuš lea girjji almmuhit stuorra riikkaidgaskasaš Johan Turi-semináras Romssa universitehtas .
- Jeg har lest boken og jeg gleder meg til ny utgaven .	- Lean lohkan girjji ja illudan ođđa almmuheapmái .
Vi ønsker ČálliidLágádus lykke til med arbeidet , sier sametingspresident Egil Olli .	Mii sávvat ČálliidLágádussii lihku bargui , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 24.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.08.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Skal utrede samisk forskning og utdanning	Sámi dutkan ja oahppu galgá čielggaduvvot
Som en oppfølging av forskningsmeldingen som ble utgitt i 2009 har Sametinget og Kunnskapsdepartementet nå blitt enig om utvalgssammensetning for utvalget for samisk forskning og høyere utdanning .	Dutkandieđáhusa čuovvoleapmin mii almmuhuvvui 2009:s leat Sámediggi ja Máhttodepartemeanta dál soahpan makkár čoahkkádus sámi dutkan ja alit oahpu lávdegottis galgá leat .
Visepresident Laila Susanne Vars er svært tilfreds med at partene kom til enighet .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars lea hui duhtavaš go bealit dál leat soahpan .
Laila Susanne Vars Denis Caviglia	Denis Caviglia
- Det er en et stort og viktig utredningsarbeid som skal igangsettes og som vil få betydning for videre utvikling av det samiske samfunnet i et bredt perspektiv , poengterer Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	- Dat čielggadanbargu mii galgá álggahuvvot lea stuoris ja viiddis ja dat lea deaŧalaš sámi servodaga viidáset ovddideapmái viiddis perspektiivvas , deattuha Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Utvalget skal klargjøre på hvilken måte forskning og høyere utdanning kan være premissleverandør for og bidra til samisk samfunnsutvikling .	Lávdegoddi galgá čilget mainna lágiin dutkan ja alit oahppu sáhttá bidjat eavttuid sámi servodaga ovddideapmái ja váikkuhit dan .
I den sammenhengen skal utvalget også ta inn over seg rekrutteringssituasjonen til samisk høyere utdanning som et grunnlag for samfunnsutviklingen og for å bygge sterke forskningsmiljøer .	Dan oktavuođas galgá lávdegoddi maiddái guorahallat rekrutterendili sámi alit ohppui vuođđun servodatovddideapmái ja nana dutkanbirrasiid huksemii .
Utvalget skal også vurdere utviklingen av Sámi allaskuvla mot en vitenskapelig høgskole og videre mot et urfolksuniversitet .	Lávdegoddi galgá maiddái árvvoštallat Sámi allaskuvlla ovdáneami dieđalaš allaskuvlan ja viidáset álgoálbmotuniversitehtan .
I utvalgets mandat ligger også det å foreslå tiltak for å styrke samisk som forskningsspråk .	Lávdegotti mandáhtii gullá maiddái evttohit doaibmabijuid sámegiela nannemii dutkangiellan .
Nordisk samarbeid	Davviriikkalaš ovttasbargu
- Vi i Sametinget er meget tilfreds med utvalgets faglige sammensetning .	- Mii Sámedikkis leat hui duhtavaččat lávdegotti fágalaš čoahkkádusain .
Det er ekstra positivt at utvalget for samisk forskning og høyere utdanning har et allsamisk perspektiv , hvor både Sverige og Finland er representert i utvalget , avslutter visepresident Laila Susanne Vars .	Erenoamáš buorre lea dat go sámi dutkan ja alit oahpu lávdegottis lea visotsámi perspektiiva , mas sihke Ruoŧŧa ja Suopma leat mielde , dadjá loahpas várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Leder i utvalget er direktør for Senter for menneskerettigheter , Nils A Butenschøn .	Lávdegotti jođiha Olmmošvuoigatvuođaid guovddáža direktevra , Nils A Butenschøn .
De resterende medlemmene er : Kari Morthensen ( Forskningsrådet ) , Nils Oskal ( Sami Allaskuvla ) , Per Ravna ( Høgskolen i Bodø ) , Johan Strømgren ( Uppsala Universitet / Sami Allaskuvla ) , Else Grete Broderstad ( Universitetet i Tromsø ) og Anni- Siiri Lánsman ( Universitetet i Oulu ) .	Eará lahttun leat : Kari Morthensen ( Dutkanráđđi ) , Nils Oskal ( Sámi Allaskuvla ) , Per Ravna ( Høgskolen i Bodø ) , Johan Strømgren ( Uppsala Universitehta / Sámi Allaskuvla ) , Else Grete Broderstad ( Romssa universitehta ) ja Anni- Siiri Länsman ( Oulu universitehta ) .
Utvalget skal avgi sin utredning innen 31.12.2011 .	Lávdegoddi galgá geiget čielggadusa 31.12.2011 .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 27.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
9.4 millioner kroner til duodjinæringen	9.4 miljon ru duodjeealáhussii
Sametinget og næringsorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi er blitt enig om ny duodjiavtale for 2011 .	Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat Sámiid duodji ja Duojáriid ealáhussearvi leat soahpan ođđa duodješiehtadusa jahkái 2011 .
Avtalen har en ramme på 9.4 millioner kroner .	Šiehtadusa rámma lea 9.4 mil jon ru. .
Det er en økning på 200 000 kroner i forhold til fjorårets avtale .	Lassáneapmi lea 200 000 ru diimmáš šiehtadusa ektui .
9.4 millioner kroner til duodjinæringen Jan Roger Østby	9.4 miljon ru duodjeealáhussii Jan Roger Østby
Partene er enige om en fortsatt satsing på å utvikle duodjinæringen til en lønnsom og levedyktig næring .	Bealit leat soahpan ahte ain áŋgiruššat duodjeealáhusa ovddidemiin vai dat šattašii gánnáhahtti ja birgejeaddji ealáhussan .
Sametingets avdelingsdirektør Magne Svineng sier at forhandlingene har vært meget gode .	Sámedikki ossodatdirektevra Magne Svineng dadjá ahte šiehtadallamat manne hui bures .
- Partene ønsker en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning .	- Bealit háliidit ealáhuslaš duoji nu ahte dat šattašii eanet gánnáhahttin ja dujiide šattašii buoret johtu .
Vi skal i samarbeid med organisasjonene gå gjennom ordningene i avtalen for å fremme næringen , sier avdelingsdirektør Magne Svineng .	Mii galgat ovttasráđiid organisašuvnnaiguin geahčadit šiehtadusa ortnegiid ovddidan dihte ealáhusa , dadjá ossodatdirektevra Magne Svineng .
Partene er også blitt enige om å gjøre en større markedsundersøkelse i 2011 og følge opp med en merkevareprosjekt i 2012 .	Bealit leat maid ovttaoaivilis čađahit stuorát márkanguorahallama 2011 ja dasto 2012 čađahit námmahuksen prošeavtta ( merkevareprosjekt ) .
Avtalen for 2011 prioriterer også rekruttering av duodjiutøvere utenfor Finnmark .	2011 šiehtadusas vuoruhuvvo maid rekrutteret eanet duojáriid olggobealde Finnmárkku .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 27.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2010
artikler	Artihkkalat
Filer	Fiillat
Sametingets komitémøter i september 2010	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 čakčamánus
Sametingets komitémøter starter tirsdag 14. september og avsluttes torsdag 16. september .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga čakčamánu 14. b. ja loahpahuvvojit duorastaga čakčamánu 16. b. .
Mandag 13. september er satt av til gruppemøter og til sametingsrådets og plenumsledelsens fremlegging av saker .	Vuossárga čakčamánu 13 . b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda ja sámediggeráđi ja dievasčoahkkinjođihangotti áššiid ovddideapmái .
Tirsdag kl. 09.00-12.00 , avholder sametingsrådet et åpent miniseminar om samisk kirkeliv og tradisjonelle åndelige verdier i Sápmi ( se eget program).Onsdag kl. 13.00-15.00 , avholder sametingsrådet miniseminar om presentasjon av administrasjonen overfor Sametingets representanter .	Disdaga dii. 09.00-12.00 , lágida sámediggeráđđi rabas miniseminára sámi girkoeallima ja árbevirolaš vuoiŋŋalaš árvvuid birra Sámis ( geahča sierra prográmma).Gaskkavahkku dii. 13.00-15.00 , lágida sámediggeráđđi miniseminára Sámediggeáirasiid oahpásmahttin hálddahussii ( geahča sierra prográmma ) .
Følgende fagkomiteer fremmer innstilling i følgende saker : Plan- og finanskomiteen : Leder : Sten E Jønsson , tlf. 97 57 77 33 , e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder : Ann-Mari Thomassen , tlf. 90 05 71 23 , e-post ann.mari.thomassen@samediggi.no - Sak 33/10 Verneprosesser i samiske områder	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin : Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Nubbinjođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta amthomassen@gmail.com - Ášši 33/10 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái
Saksordfører : Hilde Nyvoll , tlf : 91 80 71 30 , e-post : hilde.nyvoll@nordtroms.net - Sak 34/10 Næringsavtale for duodji 01. januar - 31. desember 2011 - godkjenning	Áššejođiheaddji : Hilde Nyvoll , tlf : 91 80 71 30 , e-post : hilde.nyvoll@nordtroms.net - Ášši 34/10 Suodjalanproseassat sámi guovlluin
Saksordfører : Knut Roger Hanssen , tlf 90 16 20 15 , e-post : knu-ro@online.no Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen : Leder : Silje Katrine Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com Nestleder : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 35/10 Strategiplan for samisk kirkeliv Saksordfører : Jørn Are Gaski , tlf 92 22 05 98 , e-post jorn.are.gaski@samediggi.no	Áššejođiheaddji : Jarle Jonassen , tlf 97 58 16 37 , e-post : jarle.jonassen@samediggi.noBajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Silje Katrine Muotka , tlf 41 64 57 35 , e-poasta siljekarine@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-poasta geir.johnsen@lavangen.net - Ášši 35/10 Sámi girkoeallima strategiijaplánaÁššejođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf 92 22 05 98 , e-post jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 36/10 Revidert samarbeidsavtale mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område 2010-2013Saksordfører : Miriam Paulsen , tlf 97 61 73 77 , e-post miriam.paulsen@gmail.com	- Ášši 036/10 Ođastuvvon ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja máttasámi fylkkagielddaid gaskka 2010-2013 Áššejođiheaddji : Miriam Paulsen , tlf 97 61 73 77 , e-post miriam.paulsen@gmail.com
- Sak 37/10 Delegering av fullmakt til Sametingsrådet til fastsettelse av innhold i læreplanerSaksordfører : Silje K. Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com	- Ášši 037/10 Válddi delegeren Sámediggerađđái oahppoplánaid sisdoalu mearrideamisÁššejođiheaddji : Silje K. Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com
Nærings- og kulturkomiteen : Leder : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-post toril@nordlysmat.no Nestleder : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 31/10 Sametingets innspill til reindriftsavtale for 2011-2012	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-poasa toril@nordlysmat.no Nubbinjođiheaddji : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-poasta gtpedersen@gmail.com - Ášši 31/10 Sámidikki cealkámuš 20111/2012 boazodoallošiehtadussii
Saksordfører : Inga-Lill Sundset , tlf : 90 21 20 95 , e-post : inga-lill.sundset@nfk.no - Sak 32/10 Sametingets møteplan 2011 / 2012	Áššejođiheaddji : Inga-Lill Sundset , tlf : 90 21 20 95 , e-post : inga-lill.sundset@nfk.no - Ášši 32/10 Sámedikki čoahkkinplána 2011-2012 - rievdadusat Lávdegottit válljejit áššejođiheddjiid iešguđet áššiide farggamusat .
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 27. - 30. september .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis čakčamánu 27. - 30. b. .
For mer informasjon om sakene og komitémøtene , se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf 78 47 40 00 , e-poastasamediggi@samediggi.no
Saksdokumentene vil være klare innen kort tid og vil da knyttes til denne artikkelen .	Áššedokumeanttat leat hui fargga gárvásat ja čadnojit dalle dása .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 24.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.09.2010
Filer	Fiillat
innkall sam 3-10	Gohččun 3-10
prog kom no 3-10	Programma komitéčoahkkin 3-10
prog kom sam 3-10	prog kom sam 3-10
prog plen sam 3-10	prog dievas sam 3-10
prog plen norsk 3-10	Prog dievasč daru 3-10
Program miniseminar om samisk kirke- og trosliv	Program miniseminar om samisk kirke- og trosliv
Miniseminára sámi girko- ja oskoeallima birra	Miniseminára sámi girko- ja oskoeallima birra
Innkalling 3-10	Innkalling 3-10
Invitasjon til pressekonferanse i Kirkenes 1. september kl. 15.30	Bovdehus preassakonferansii Girkonjárgii 01.09.2010 , dii. 15.30
Sametinget og Nussir ASA inviterer til pressekonferanse 1. september kl. 15. 30 på Thon Hotell i Kirkenes .	Sámediggi ja Nussir ASA bovdejit preassakonferansii čakčamánu 1. b. , dii. 15.30 Thon Hotell Girkonjárggas .
Sametinget og Nussir ASA skal undertegne en intensjonsavtale .	Sámediggi ja Nussir ASA galget vuolláičállit áigumuššiehtadusa ( intensjonsavtale ) .
Intensjonsavtalens innhold vil bli offentliggjort på pressekonferansen .	Áigumuššiehtadusa sisdoallu almmuhuvvo preassakonferansas .
Sametingspresident Egil Olli foretar undertegnelsen .	Lea sámedikkipresideanta Egil Olli gii vuolláičállá .
Praktiske spørsmål kan rettes til : Kommunikasjonsrådgiver : Sara Marja Magga , mob. 90 88 48 02 Seniorrådgiver Torvald Falch , mob. 950 64 655	Praktihkalaš gažaldagaid sáhttá divvut : Gulahallanráđđeddi : Sara Marja Magga , mob. 90 88 48 02 Seniorráđđeaddi Torvald Falch , mob. 950 64 655
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 31.08.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 31.08.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Link	Liŋka
Nussir ASA	Nussir ASA
Historisk signering mellom Sametinget og mineralselskap	Sámedikki ja minerálafitnodaga gaskasaš historjjálaš vuolláičállin
- Jeg er svært fornøyd med at Sametinget og Nussir ASA i dag har underskrevet en intensjonsavtale om at vi skal forhandle om Nussirs planer om en konsesjonssøknad om gruvedrift i Kvalsund , sier sametingspresident Egil Olli .	- Mun lean hui duhtavaš go Sámediggi ja Nussir ASA odne leat vuolláičállán áigumuššiehtadusa ahte mii galgat gieđahallat Nussira plánaid ruvkedoaimma konsešuvdnaohcamis , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Signering av avtale - Olli og Rushfeldt Sámediggi / Sara Marja Magga	Vuolláičállin áigumušsoahpamuša - Olli ja Rushfeldt Sámediggi / Sara Marja Magga
Sametinget vedtok i juni en egen mineralveileder for hvordan Sametinget og mineralselskaper kan forholde seg til hverandre ved mineralvirksomhet i samiske områder .	Sámediggi mearridii geassemánus sierra minerálaveahki movt Sámediggi ja minerálasearvvit sáhttet gulahallat gaskaneaset mineráladoaimma oktavuođas sámi guovlluin .
Denne mineralveilederen legger opp til at det inngås avtaler mellom Sametinget og selskaper om undersøkelsesarbeider og planer om søknad om driftskonsesjon .	Dán minerálaveahkis árvaluvvo ahte dahkkojuvvojit šiehtadusat Sámedikki ja fitnodagaid gaskka iskkadanbargguin ja plánain doaibmakonsešuvdnaohcama ektui .
Avtalen mellom Nussir ASA og Sametinget avklarer hvordan prosessen mellom partene skal foregå og hvilke temaer som det skal forhandles om .	Šiehtadusas Nussir ASA ja Sámedikki gaskka čilgejuvvo movt proseassa oasálaččaid gaskka galgá čađahuvvot ja makkár fáttát galget šiehtadallojuvvot .
- Denne avtalen signaliserer at Nussir og Sametinget tar hverandre på fullt alvor .	- Dát šiehtadus lea mearka das ahte Nussir ja Sámediggi váldiba goabbat guoimmiska ollásit duođas .
Avtalen er et handlekraftig uttrykk for at både Sametinget og Nussir søker konstruktive løsninger til fordel for alle parter .	Šiehtadus čájeha doaimmalašvuođa sihke Sámedikki ja Nussira bealis go geahččalit gávdnat konstruktiiva čovdosiid main lea ávki buot oasálaččaide .
Med dette skaper vi nødvendig forutsigbarhet både for samiske samfunn og for Nussir som mineralselskap , avslutter sametingspresident Olli .	Dát buktá dárbbašlaš einnostahttivuođa sihke sámi servodahkii ja Nussirii minerálasearvin , dadjá Sámedikki presideanta Olli loahpas .
Intensjonsavtalen foregriper ikke utfallet av forhandlingene som skal gjennomføres .	Áigumuššiehtadus ii guoskka boahttevaš šiehtadallanbohtosiidda mat galget čađahuvvot .
De er ventet å starte opp i løpet av vinteren 2011 .	Vuordimis álggahuvvojit šiehtadallamat jagi 2011 dálvvi .
( Bildene under er til fri bruk for pressen )	( Bildene under er til fri bruk for pressen )
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.09.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Administrerende direktør Nussir ASA Øystein Rushfeldt	Administrerende direktør Nussir ASA Øystein Rushfeldt
Mobil	Mobil
E-post	E-post
+47 950 09 621	+47 950 09 621
oystein@nussir.no	oystein@nussir.no
Filer	Fiillat
Intensjonsavtale om forhandlinger for søknad om ...	Áigumuššiehtadus Sámedikki ja Nussir ...
Sametingets mineralveileder for undersøkelser ...	Mineralveilderer for undersøkelser og drift ...
Sámedikki minerálaplánaveahkki ...	Minerálaplánaveahkki ... Eará
Andre	Govat
Sametingets idrettsstipend – forlenget søknadsfrist 12.10.2010	Sámedikki valáštallanstipeanda – guhkiduvvon ohcanáigemearri 12.10.2010
Sametinget lyser med dette ut idrettsstipend for samisk ungdom .	Sámediggi almmuha dákko bokte valáštallanstipeandda sámi nuoraide .
Målet med idrettstipendet er å motivere unge idrettsutøvere til satsing på idrett .	Ulbmil valáštallanstipeanddain lea movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat .
Det tildeles to stipender à kr 50 000 .	Guokte stipeandda juolluduvvojit , goabbáge 50 000,- ru. .
Stipendet skal gå til enkeltutøvere .	Stipeanda galgá mannat ovttaskas olbmuide .
De som mottar stipendet må være mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles , og må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon .	Soai geat oažžuba stipeandda galgaba leat gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo , ja ferteba maid leat mielláhtut soames valáštallansearvvis / - organisašuvnnas .
Søknadsfrist er forlenget til 12. oktober 2010 .	Ohcanáigemearri lea guhkiduvvon golggotmánu 12. beaivái 2010
2009 : Martin Hanssen Lillevik ( friidrett ) Aila Emilie Sarre ( hundekjøring ) 2008 : Finn Hågen Krogh ( ski ) Odd Isak Kappfjell ( judo ) 2007 : Oda Onstad Utsi ( friidrett ) Siv Anja Mienna ( taekwondo )	Sii geat ovdal leat ožžon stipeantta : 2009 : Martin Hanssen Lillevik ( friidrett ) Aila Emilie Sarre ( beanavuoddji ) 2008 : Finn Hågen Krogh ( čuoigi ) Odd Isak Kappfjell ( judo ) 2007 : Oda Onstad Utsi ( friidrett ) Siv Anja Mienna ( taekwondo )
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.09.2010
artikler	Artihkkalat
Idrettsstipend : søknadskriterier	Valáštallanstipeanda - ohcangáibadusat
Streaming av Sametingsrådets / plenumsledelsens fremleggelse av saker	Streaming Sámediggeráđi / dievasčoahkkinjođihangotti áššiid ovddideapmi
I dag , mandag 13. september , kl. 13.30 - 16.30 fremlegger Sametingsrådet / plenumsledelsen saker .	Odne mánnodaga 13/9 , dii. 13.30-16.30 lea Sámediggeráđi / dievasčoahkkinjođihangotti áššiid ovddideapmi .
Dette vil ble streamet .	Dát streamejuvvo neahtas .
Følg denne lenken : http://sametinget.exss.no/bruker/pages / ( denne lenken benyttes også ved streaming av plenumsmøter ) .	Čuovo dán čujuhusa : http://sametinget.exss.no/bruker/pages / ( dát čujuhus geavahuvvo maid go lea dievasčaohkkin sátta ) .
Saksliste for komitémøter og plenum , samt program finner du ved å lese mer i artikkelen som er lenket nedenfor .	Áššelisttu lávdegotti - ja dievasčoahkkimii , ja prográmma gávnnat artihkkalis mii lea mielddusin dán artihkkalis .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 13.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 13.09.2010
Link	Liŋka
Lenke til streaming	Čujuhus streaming ´ ii
artikler	Artihkkalat
Sametingets komitémøter i september 2010	Sámedikki lávdegottičoahkkin čakčamánu 2010
Streaming : Miniseminar presentasjon av administrasjonen overfor Sametingets representanter	Njuolggosátta : Miniseminára Sámediggeáirasiid oahpásmahttin hálddahussii
Onsdag 15. september kl. 13.00-15.00 avholdes miniseminaret på Sametinget i Karasjok .	Gaskkavahkku čakčamánu 15. b. 2010 dii. 13.00-1500 lágivduvvo seminára Sámediggevisttis Kárášjogas .
Dette vil bli streamet .	Seminára sáddejuvvo njuolga .
Sametingets administrasjon vil på dette miniseminaret gi representantene og tilhørere en presentasjon av noen sentrale utviklingstrekk i forhold til administrasjonens arbeid .	Sámedikki hálddahus áigu dán semináražis muitalit áirasiidda ja guldaleddjiide mo hálddahusa bargu ovdána ja rievdá . Dasa lassin gullat mo muhtun fágajoavkkut barget daid áššesurgiin main Sámedikkis lea ovddasvástádus .
Seminaret vil åpnes og ledes av sametingsrådet .	Sámediggeráđđi rahpá ja jođiha seminára .
Programmet for seminaret er lagt opp slik : Sentrale utviklingstrekk , og ny organisasjonstilpasning Rune Fjellheim , direktør Tilskuddsforvaltning , hvordan forvaltes næringsmidlene ?	Seminára prográmma lea ná : Deaŧalaš ovdánandovdomearkkat , ja ođđa organisašuvdnaheiveheapmi Rune Fjellheim , direktevra Doarjjahálddašeapmi , mo hálddašuvvojit ealáhusruđat ?
Per Anders Bær , seniorrådgiver Tilskuddsforvaltning , et lite blikk på kultursektoren ?	Per Anders Bær , seniorráđđeaddi Doarjjahálddašeapmi , mo dat dáhpáhuvvá kultursuorggis ?
Johan Matteus Triumf , rådgiver Hva ligger bak en samisk læreplan ?	Johan Matteus Triumf , ráđđeaddi Mii lea sámi oahppoplána vuođđun ?
Erna Lyssand Hætta , seniorrådgiver Faglige utfordringer ved å alltid være i mindretall .	Erna Lyssand Hætta , seniorráđđeaddi Fágalaš hástalusat go álo lea unnitlogus .
Ingeborg Larssen , rådgiver	Ingeborg Larssen , ráđđeaddi
OBS !	Fuomaš !
Det vil ikke være mulig å se power point fremlegg , dersom foredragsholdere viser det på seminaret på direktesendingen / streamingen .	Seminára mii sáddejuvvo njuolga - das ii sáhte oaidnit govvačájeheami ( power point ) jus logaldallit dakkáriid ovdánbuktet .
Trykk her for å se streaming .	Deaddel dákko geahččat seminára .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 24.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.09.2010
Inviterer til dialogmøte om lese- og skrivehjelp til eldre	Bovde čoahkkimii lohkan- ja čállinveahki birra boarrásiidda
Sametinget inviterer til dialogmøte om lese - og skrivehjelp til samiske eldre .	Sámediggi bovde gulahallančoahkkimii lohkan- ja čállinveahki birra boarrásiidda .
På møtet ønsker Sametinget å høre om hvilke utfordringer kommunene har når det gjelder lese- og skrivehjelp til eldre mennesker som kanskje ikke behersker så godt norsk og hvordan Sametinget kunne være til hjelp for igangsetting av tiltak som forbedrer situasjonen .	Čoahkkimis háliidat gullat makkár veahkkeortnegat leat suohkaniin go guoská lohkan- ja čállinveahkkái vuorrasiidda geat eai hálddaš nu bures dárogiela ja mo sáhtášii Sámediggi veahkkin oažžut johtui doaimmaid mat buoridit dili .
Sametinget inviterer til dialogmøte om lese - og skrivehjelp til samiske eldre . Hanne Holmgren	Bovde čoahkkimii lohkan- ja čállinveahki birra boarrásiidda Hanne Holmgren
Sametinget inviterer til dialogmøte politisk ledelse i forvaltningskommunene for samisk språk i Finnmark , eldrerådsledere , noen banksjefer og ledere for pensjonistforeninger i samme kommuner , lederen for Finnmark fylkeskommunes eldreråd , Indre Finnmarks Rettshjelpskontor , Fefo og ledere for organisasjoner for tapt skolegang .	Sámediggi bovde gulahallančoahkkimii politihkalaš jođiheddjiid sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin Finnmárkkus , vuorasolbmuid ráđi , muhtin báŋkohoavddaid ja penšunistaservviid jođiheddjiid seamma suohkaniin , Finnmárkku fylkasuohkana vuorasolbmuidráđi jođiheaddji , Sis-Finnmárkku Riekteveahkkekantuvra , Fefo ja " oahpu massán organisašuvnnaid " jođiheddjiid .
Hvordan forbrede situasjonen På møtet ønsker vi å høre om hvilke utfordringer kommunene har når det gjelder lese- og skrivehjelp til eldre mennesker som kanskje ikke behersker så godt norsk og hvordan Sametinget kunne være til hjelp for igangsetting av tiltak som forbedrer situasjonen .	Mo buoredit dili Čoahkkimis vuordit gullat makkár veahkkeortnegat leat suohkaniin go guoská lohkan- ja čállinveahkkái vuorrasiidda geat eai hálddaš nu bures dárogiela ja mo sáhtášii Sámediggi veahkkin oažžut johtui doaimmaid mat buoridit dili .
Prioriterer eldre Sametinget har i år avsatt midler for å få satt i gang hjelp til eldre mennesker i kommuner der det bor mange samisktalende eldre og som kanskje har problemer med muntlig og skriftlig kommunikasjon med både offentlige og private instanser .	Vuoruhan vuorasatolbmuid Sámediggi lea dán jagi bušeahtas vuoruhan ruđa oažžut johtui sierra veahki vuorasolbmuide suohkaniin gos leat ollu sámegielat vuorasolbmot geat soitet bártidit čálalaš ja njálmmálaš gulahallamiin sihke almmolaš ja priváhta ásahusaiguin .
For eksempel kan det være en utfordring å forstå innhold i brev og dokumenter der det brukes ukjente begreper og et formelt språk som skiller seg fra muntlig tale .	Ovdamearkka dihte lea hástalussan ipmirdit reivviid ja čállosiid main adnojit amas doahpagat ja formálalaš giela mii spiehkkasa njálmmálaš gielas .
Hvilken hjelp får eldre for eksempel i bankene , Indre Finnmarks rettshjelpskontor eller i Fefo ?	Makkár veahki ožžot vuorrasat omd báŋkkuin , Sis-Finnmárkku Riekteveahkkekantuvrras ja Fefos ?
Eldre politisk melding I løpet av kommende år vil Sametinget utvikle en eldrepolitisk melding som etter planen skal ferdigstilles i 2012 .	Sierra vuorrasatolbmuid dieđáhus Boahtte jagi mielde álggaha Sámediggi barggu vuorasolbmuidpolitihkalaš dieđáhusain , mii plána mielde galgá gárvvis 2012;s .
Derfor vil det være nyttig å vite hvordan eldre sjøl vurderer sin situasjon og hvilke hjelpetiltak de savner .	Dan dihte livčče ávkkálaš diehtit maid vuorasolbmot ieža oaivvildit iežaset dili birra ja makkár veahkkefálaldagaid váillahit .
Tid : Torsdag 23.09.10 kl 12.00 - 16.00 Sted : Kautokeino Møterom : Allavardu i 3. etg på Diehtosiida	Čoahkkinlatnja : Diehtosiida ; Allavárdu , 3 .
Møtet er åpent for pressen	Čoahkkin lea rábas pressii
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.09.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Avkryssingsmanntall	Russenjienastuslohku
Bruk gjerne vedlagte mal for å lage avkryssingsmanntall .	Áinnas sáhttá geavahit mála mii lea mielddusin go ráhkada russenjienastuslogu .
Det er viktig å merke seg at avkryssingsmanntallet IKKE skal ha fullt fødselsnummer på rapporten som legges ut .	Deaŧalaš lea fuomášit ahte russennjienastuslogus II galgga leat ollislaš riegádannummir dan raporttas mii almmuhuvvo .
I forskriftene står det at Sametinget har ansvaret for å sende Sametingets valgmanntall til kommunene .	Láhkaásahusain čuožžu ahte Sámedikkis lea ovddasvástádus Sámedikki jienastuslogu sáddemis gielddaide .
Sametinget har oppfylt denne forpliktelsen ved å stille manntallet til disposisjon i Valg2009 , der kommunene har tilgang til sitt eget manntall og kan lage rapporter etter eget ønske .	Sámediggi lea ollašuhttán geatnegasvuođas dalle go almmuha jienastuslogu geavahussii válgavuogádagas Valg2009 , doppe sáhttet gielddat geavahit iežaset jienastuslogu ja ráhkadit raporttaid sávaldagaset mielde .
Sametinget har ansvaret for å føre valgmanntallet til sametingsvalget .	Sámedikkis lea ovddasvástádus girjet sámi jienastuslogu .
Kommunene har således ikke anledning til å innføre , rette eller slette personer i manntallet .	Gielddain ii leat vejolašvuohta logahallat , divvut dahje sihkkut eret olbmuid Sámedikki jienastuslogus .
Finner kommunene feil i Sametingets valgmanntall , så skal Sametinget kontaktes .	Jos gielddat gávdnet boasttuvuođaid Sámedikki jienastuslogus , de galget váldit oktavuođa Sámedikkiin .
Etter at samevalgstyret har kunngjort og lagt ut manntallet til offentlig ettersyn er det adgang å kreve feil rettet .	Maŋŋá go sámeválgastivra lea almmuhan ja bidjan Sámedikki jienastuslogu almmolaš geahččamii , de lea vejolaš gáibidit divvut boasttuvuođaid .
Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra Sametingets valgmanntall i kommunen , kan kreve at Sametinget retter opp feilen .	Son guhte oaivvilda ahte son ieš dahje muhtun eará lea boastut čálihuvvan gieldda sámi jienastuslohkui dahje báhcán eret jienastuslogus , sáhttá gáibidit ahte Sámediggi divvu boasttuvuođa .
Kravet skal være skriftlig og begrunnet .	Gáibádus galgá leat čálalaš ja dat galgá leat vuođustuvvon .
Kommunene henviser derfor eventuelle klagere til Sametinget .	Danne galget gielddat dáhttut vejolaš guoddaleaddjiid váldit oktavuođa Sámedikkiin .
Skulle det være noen spørsmål vedrørende dette er det bare å kontakte Sametinget .	Jos dus leat gažaldagat dáid beliid birra , de válddes áinnas oktavuođa Sámedikkiin .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 03.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 03.09.2009
Filer	Fiillat
Mal for avkryssingsmanntall	Mal for avkryssingsmanntall
Mal for utleggingsmanntall	Mal for utleggingsmanntall
Seminar om nye tildelingskriterier for Sametingets tospråklighetsmidler	Seminára Sámedikki guovttegielatvuođa ruđaid ođđa juolludaneavttuid birra
Sametinget arrangerer i anledning plenumssamlingen i september et halvdagsseminar om de nye tildelingskriteriene for tospråklighetsmidler .	Sámediggi lágida dievasčoahkkima oktavuođas čakčamánus beallebeaivásaš seminára Sámedikki guovttegielatvuođa ruđaid ođđa juolludaneavttuid birra .
Seminaret finner sted i Sametingets plenumssal onsdag 29.09.10 fra kl.09 .	Seminára dollojuvvo Sámedikki dievasčoahkkinlanjas gaskavahku 29.09.10 dii.09 .
00 - 12.00 .	00 - 12.00 .
Seminaret vil innledes av to forvaltningskommuner og Sametingsrådet vil presentere forslag til nye tildelingskriterier for tospråklighetsmidlene .	Semináras leat guovtti hálddašangieldda beales sáhkavuorut ja Sámediggeráđđi čalmmusta evttohusas guovttegielatvuođa ruđaid ođđa juolludaneavttuid hárrái .
Det er lagt opp mye tid til debatt og diskusjon der det vil bli anledning å komme med spørsmål og kommentarer til de nye forslagene for tildelingskriterier .	Lea várrejuvvon áigi ságastallamii ja debáhttii mas šaddá vejolašvuohta daid ođđa evttohuvvon juolludankriteriijaid kommenteret ja divvut gažaldagaid daid birra .
Sametinget håper så mange som mulig har anledning til å delta på seminaret og ser frem til en god og konstruktiv debatt om temaet .	Sámediggi sávvá ahte lea oallugiin vejolašvuohta searvat seminárii , ja sávvá ahte doppe šaddá buorre ja ráhkaduslaš ságastallan fátta birra .
Vell møtt .	Sávvat bures boahtima .
Program for seminar / åpen høring om nye tildelingskriterier for tospråklighetsmidlene :	Semináraprográmma / rabas gulaskuddan guovttegielatvuođa ruđaid ođđa juolludaneavttuid birra :
09.00 - 09.10 : Velkommen av Egil Olli	09.00 - 09.10 : Sámedikki presideanta Egil Olli sávvá buresboahtima
09.10 - 09.35 : Kautokeino kommune ved Maia Hætta - utfordringer i forhold til rapporteringen med dagens kriterier	09.10 - 09.30 : Guovdageainnu suohkan v / Maia Hætta- hástalusat dáláš eavttuid raporterema oktavuođas
09.35 - 09.50 : Lavangen kommune ved Viktor Andberg - Hvilke utfordringer har en ny kommune i forhold til rapporteringen med dagens kriterier .	09.30 - 09.50 : Loabága suohkan v / Viktor Andberg- Makkár hástalusat leat ođđa gielddas dáláš eavttuid raporterema oktavuođas .
09.50 - 10.05 : Kaffepause	09.50 - 10.05 : Gáfestallan
10.05 - 10.50 : Sametingsrådet ved Marianne Balto - forslag til nye kriterier	10.05 - 10.35 : Sámediggeráđđi v / Marianne Balto - ođđa juolludaneavttut
10:50 - 11.50 : Debatt / diskusjon fra kommuner / plenum angående forslag til nye tildelingskriterier	10:35 - 11.50 : Digaštallan gielddaid ja dievasčoahkkima beales ođđa juolludaneavttuid evttohusa birra .
11.50 - 12.00 : Oppsummering av debatten / avslutning av Sametingsrådet ved Marianne Balto .	11.50 - 12.00 : Digaštallama čoahkkáigeassin / loahpaheapmi Sámediggeráđi bokte .
Kontaktperson : Rådgiver Emma Margret Skåden , tlf. 995 74 533 .	Gulahallanolmmoš lea ráđđeaddi Emma Margret Skåden , tlf 995 74 533 .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 22.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 22.09.2010
artikler	Artihkkalat
Sametingets plenumsmøte – september 2010	Sámedikki dievasčoahkkin čakčamánus 2010
Sametingets plenumsmøte avholdes i følge møteplanen 27. - 30. september 2010 .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo čoahkkinplána mielde čakčamánu 27. - 30. b. 2010 .
Plenumsmøtet starter tirsdag 28. september kl. 09.00 og avsluttes torsdag 30. september innen kl. 15.00 .	Dievasčoahkkin álgá maŋŋebárgga čakčamánu 28. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvo bearjadaga čakčamánu 30. b. ovdal dii. 15.00 .
Mandag 27. september er satt av til gruppemøter og onsdag 29. september vil det bli avholdt miniseminar om nye tildelingskriterier for Sametingets tospråklighetsmidler fra kl. 09.00 - 12.00 .	Vuossárga čakčamánu 27. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda ja gaskavahku 29. b. lágiduvvo semináraš Sámedikki guovttegielalašvuođaruđaid ođđa juolludaneavttuid birra dii. 09.00 - 12.00 .
Saksliste :	Áššelista :
- 27/10 Konstituering .	- 27/10 Vuođđudeapmi .
- 28/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten .	- 28/10 Sámediggeráđđi doaibmađiedahus .
- 29/10 Spørsmål til Sametingsrådet .	- 29/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái .
- 30/10 Kunngjøring av nye saker .	- 30/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi .
- 31/10 Sametingets innspill til reindriftsavtale for 2011/2012. - 32/10 Sametingets møteplan 2011 og 2012 - endringer .	- 31/10 Sámedikki cealkámuš 2011/2012 boazodoallošiehtadussii . - 32/10 Sámedikki čoahkkinplána 2011 ja 2012 - rievdadusat .
- 33/10 Verneprosesser i samiske områder .	- 33/10 Suodjalanproseassat sámi guovlluin .
- 34/10 Næringsavtale for duodji 01. januar - 31. desember 2011 - godkjenning .	- 34/10 Duoji ealáhusšiehtadus ođđajagimái 1. b. - juovlamánu 31. b. 2011 - dohkkeheapmi .
- 35/10 Strategiplan for samisk kirkeliv .	- 35/10 Sámi girkoeallima strategiijaplána .
- 36/10 Revidert samarbeidsavtale mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område 2010-2013. - 37/10 Delegering av fullmakt til Sametingsrådet til fastsettelse av innhold i læreplaner .	- 36/10 Ođastuvvon ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja máttasámi fylkkagielddaid gaskka 2010-2013. - 37/10 Válddi delegeren Sámediggeráđđái oahppoplánaid sisdoalu mearrideamis .
Saksdokumentene finner du her .	Áššedokumeanttaid gávnnat dákko .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 27.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.09.2010
artikler	Artihkkalat
Filer	Fiillat
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 08.10.10
Arkitekt - fast stilling - r ef .	Arkite a kt a - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4855
nr. 10/4855 Sametinget har en ledig fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Arkitekt - fast stilling - ref. nr. 10/4855 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Arkite a kt a - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4855 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er saksbehandling innen samisk kulturminneforvaltning med vekt på bygningsvern .	Virggi váldobargu lea áššemeannudeapmi sámi kulturmuitohálddašeamis mas vistesuodjalus deattuhuvvo .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet , herunder prosjektutvikling for samisk bygningsvern og forvaltningsplaner for verneområder .	Virgái sáhttet maiddái biddjojuvvot eará barggut mat čatnasit Sámedikki doibmii , dás maiddái sámi vistesuodjalusa prošeaktaovddideapmái ja suodjalanguovlluid hálddašanplánaide .
Stillingene ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet fortrinnsvis arkitektutdanning på master- / hovedfagsnivå relevant erfaring og kunnskaper i bruk av GIS / GPS / PDA / SEFRAK .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas vuosttažettiin arkiteaktaoahpuin master- / váldofágadásis relevánta vásáhus ja máhtut GIS / GPS / PDA / SEFRAK-geavaheamis .
Kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Máhttu sámi servodatdiliin ja sámegielas deattuhuvvo maiddái .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Dasa lassin deattuhuvvojit buorit fágagelbbolašvuođat , ovttasbargo- ja gulahallanattáldagat , dás maiddái čálalaš ovdanbuktinattáldagat , návccat bargat iehčanassii ja ulbmillaččat ja veahkkáivuohta .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre eller Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet Magne Svineng , Hege Fjellheim Sarre dahje Hans Arild Holmestrand , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 08.10.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 08.10.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/4855 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/4855 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 24.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.09.2010
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 08.10.10
Kommunikasjonsrådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/4856 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Gulahallanráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4856 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Karasjok eller Kautokeino .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus dahje Kárášjogas .
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Kommunikasjonsrådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/4856 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Gulahallanráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4856 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
- oppdatere og videreutvikle Sametingets tilstedeværelse i de sosiale mediene .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus dahje Kárášjogas .
- medierådgivning , medieovervåking , mediekontakt , planlegging og gjennomføring av medieutspill .	Virggi váldobargu čatnasa gulahallanossodahkii , mas lea ovddasvástádus gulahallamis ja diehtojuohkimis Sámedikki doaimma birra .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med minimum 3 års relevant høyere utdanning fra universitet eller høgskole innen kommunikasjon eller journalistikk og relevant arbeidserfaring .	Barggut leat : - ođas- ja artihkkalbuvttadeapmi Sámedikki inter- ja intraneahttasiidduide , ja Sámedikki eará almmuheamit - ođasmahttit ja viidáseappot ovddidit Sámedikki oassálastima sosiála mediaide - mediaráđđeaddin , mediagoziheapmi , mediagulahallan , mediacealkámušaid plánen ja čađaheapmi - strategiijaovddideapmi ja beagginduddjon - kriisagulahallan ja gearggusvuohta Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea uhcimusat 3 jagi relevánta alit universitehta- dahje allaskuvlaoahppu gulahallamis dahje journalistihkas ja relevánta bargoduogáš .
Stillingen krever kjennskap til Sametinget og det samiske samfunnet og kunnskaper om politikk og beslutningsprosesser .	Virgái gáibiduvvo máhttu Sámedikki ja sámi servodaga birra ja máhttu politihkas ja mearrádusproseassain .
Det vil også bli lagt vekt på gode samarbeids- og kommunikasjonsevner og evne til å oppnå resultater i samhandling med andre .	Maiddái deattuhuvvojit buorit ovttasbargo- ja gulahallanattáldagat ja návccat juksat bohtosiid ovttasráđiid earáiguin .
Personen som blir ansatt må beherske skandinavisk språk , samisk og engelsk .	Virgehas ferte hálddašit skandinávalaš gielaid , sámegiela ja eaŋgalasgiela .
Stillingen er plassert i stillingskode 1434 rådgiver eller 1364 seniorrådgiver .	Virgi lea biddjojuvvon virgekodii 1434 ráđđeaddi dahje 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Jan Roger Østby , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addá Jan Roger Østby , tlf. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui .
Søknadsfrist : 08.10.10 Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcanáigemearri : 08.10.10 Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/4856 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/4856 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Publisert av Eira , Ellen Aina .	Almmuhan Eira , Ellen Aina .
Sist endret 23.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.09.2010
Sametinget skal følge opp etablerere i sørsamisk område	Sámediggi áigu čuovvolit álggaheddjiid máttasámi guovllus
- Samiske lokalsamfunn behøver lønnsomme arbeidsplasser og derfor er det viktig å følge opp etablerere som har fått offentlig støtte fra Sametinget , sier sametingsråd Marianne Balto .	- Sámi báikegottit dárbbašit gánnáhahtti bargosajiid ja danne lea deaŧalaš čuovvolit daid álggaheddjiid , geat ožžot almmolaš doarjaga Sámedikkis , dadjá sámediggeráđđi Marianne Balto .
Marianne Balto Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Sametinget skal sette i gang et oppfølgingsarbeid for de som har etablert samiske virksomheter i sørsamisk område de siste fem årene .	Sámediggi áigu čuovvolišgoahtit sin geat leat álggahan sámi doaimmaid máttasámi guovllus maŋimus viđa jagis .
Dette skal skje i samarbeid med Nordland fylkeskommune .	Dát dáhpáhuvvá ovttas Nordlándda fylkkasuohkaniin .
Målet med prosjektet er å gi deltakerne innsikt i hvordan de kan øke lønnsomheten i nyetablerte virksomheter .	Prošeavtta mihttomearri lea oahpahit oassálastiid mo sii sáhttet buoridit aiddo álggahuvvon doaimmaid gánnáhahttivuođa .
En etablering kan ta mange år før bedriften går med overskudd .	Go doaibma álggahuvvo , de sáhttá váldit máŋga jagi ovdalgo fitnodagas lea badjebáza .
Slike virksomheter får ofte alt for liten oppmerksomhet av de som finansierer prosjekter .	Dakkár doaimmat ožžot menddo uhccán beroštumi sin bealis geat leat ruhtadan prošeavtta .
Målgruppen er samiske kombinasjonsutøvere sør for Saltfjellet som driver med samiske næringer .	Olahusjoavkun leat sámi lotnolasealáhusdoallit Sáltoduoddara máttabealde geain leat sámi ealáhusat .
Sikre bosetting - Sametinget har prioritert å finansiere nye virksomheter , men det er like viktig å opprettholde og utvikle eksisterende virksomheter for å sikre sysselsettingen i samiske områder , sier sametingsråd Marianne Balto .	Nannet ássama - Sámediggi lea vuoruhan ruhtadit ođđa doaimmaid , muhto dattetge lea leamaš deaŧalaš bisuhit ja ovddidit dálá doaimmaid ja nu sihkkarastit barggolašvuođa sámi guovlluin , dadjá sámediggeráđđi Marianne Balto .
For Sametinget er det viktig å følge opp nyetablerere blant annet for å sikre at etablererne gjør de rette valgene i etableringsperioden .	Sámediggái lea deaŧalaš čuovvolit ođđa álggaheddjiid vai sihkkarastojuvvo ahte álggaheaddjit válljejit rivttes vugiid álggahanmuttus .
Oppfølgingsarbeidet skal skje i form av samlinger .	Čuovvoleapmi galgá dáhpáhuvvat čoagganemiid bokte .
Det skal være tre samlinger på to dager hver .	Galget leat golbma čoagganeami , juohke čoagganeapmi bistá guokte beaivvi .
Temaer som vil bli satt opp er lønnsomhetsvurderinger , regnskapsanalyse , salgs- og markedsforhold , nettverksdannelse og bedriftsutvikling .	Fáddán leat gánnáhahttivuođa árvvoštallan , rehketdoallosuokkardeapmi , vuovdin- ja márkandilit , fierpmádatduddjon ja fitnodatovddideapmi .
Første samling i november Sametinget har lagt prosjektet ut på anbud .	Vuosttaš čoagganeapmi skábmamánus Sámediggi lea bivdán oažžut fálaldagaid prošektii .
Vi regner med at den første samlingen vil være i november , og de neste vil bli gjennomført i 2011. - Hvis prosjektet blir vellykket så vil Sametinget vurdere å sette i verk liknende prosjekter i andre samiske områder , sier rådsmedlem Marianne Balto .	Jáhkkimis lea ahte vuosttaš čoagganeapmi lea skábmamánus , ja dat earát čađahuvvojit 2011:s. - Jus prošeakta lihkostuvvá , de áigu Sámediggi árvvoštallat čađahit sullasaš prošeavttaid eará sámi guovlluin ge , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Sametinget vil komme tilbake med mer informasjon på våre hjemmesider om oppfølgingsarbeidet .	Sámediggi bidjá eanet dieđuid čuovvolanbarggu birra min ruovttusiidduide .
Gjennomfør informasjonsarbeid Sametinget har holdt flere informasjonsmøter i år om Sametingets virkemiddelordninger i de sørsamiske områdene .	Čađaha diehtojuohkimiid Sámediggi lea doallan máŋga diehtojuohkinčoahkkimiid dán jagi Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiid birra máttasámi guovlluin .
Målet har vært å få flere prosjekter fra de sørsamiske områdene .	Ulbmilin lea leamaš oččodit eanet prošeavttaid máttasámi guovlluin .
- Vi håper at mange etablerere blir med på oppfølgingsarbeidet , sier sametingsråd Marianne Balto .	- Mii doaivut ahte ollu álggaheaddjit servet čuovvolanbargui , dadjá sámediggeráđđi Marianne Balto .
Her kan du lese mer om anbudet	Loga eambbo gilvvu birra :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.09.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Framtidas samiske museum	Boahtteáiggi sámi museat
Rådsmedlem Vibeke Larsen deltok den 10. september på seminaret Framtidas samiske museum i regi av Samisk museumslag .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen lei mielde čakčamánu 10. b. semináras boahtteáiggi sámi museaid birra maid Sámi museasearvi lágidii .
Sametingsråd Lasen tok i sitt innlegg blant annet for seg de utfordringene de samiske museumene i Norge står ovenfor i framtiden .	Sámediggeráđi lahttu Larsen hálai sáhkavuorustis earret eará daid hástalusaid birra mat sámi museain Norggas leat ovddabealde .
Vibeke Larsen Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Rådsmedlem Vibeke Larsen presiserte at de samiske museene har en del andre utfordringer enn øvrige museer i Norge .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen deattuhii ahte sámi museain leat earálágan hástalusat go muđui eará museain Norggas .
De er forholdsvis unge , noen helt nyetablerte , og fortsatt i en oppbyggingsfase , derfor er mange grunnleggende museumsoppgaver fortsatt viktige innsatsområder , og utfordringene for de samiske museene må derfor sees i et slikt perspektiv .	Museat leat viehka ođđasat , muhtumat áibbas easkka álggahuvvon , ja ain huksendásis , danne leat ollu vuođđo museadoaimmat ain deaŧalaš áŋgiruššansuorggit , ja danne ferte sámi museaid hástalusaid geahčadit diekkár perspektiivvas .
Hun påpekte videre at de samiske museene skal videreutvikles i tråd med et samisk verdigrunnlag , og de er viktige institusjoner for styrking og videreutvikling av samisk kultur og identitet .	Son čujuhii dasto ahte sámi museat galget viidáseappot ovddiduvvot sámi árvovuođu vuođul , ja dat leat deaŧalaš ásahusat sámi kultuvrra ja identitehta nannema ja viidáseappot ovddideami oktavuođas .
Sametingets rolle	S ámedikki rolla
I sitt innlegg gjorde også Sametingsråd Vibeke Larsen rede for Sametingets rolle i henhold til de samiske museene i Norge .	Sáhkavuorustis čilgii Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen mii lea Sámedikki rolla sámi museaid ektui Norggas .
Hun forklarte at Sametinget skal være en faglig og politisk premissgiver for utviklingen av de samiske museene .	Son čilgii ahte Sámediggi galgá bidjat fágalaš ja politihkalaš eavttuid sámi museaid ovddideapmái .
Sametingets overordnete målsetting for de samiske museene er å sikre en styrket , samordnet og helhetlig samisk museumsvirksomhet , basert på samenes egne forutsetninger som folk og urfolk .	Sámedikki bajimuš mihttomearrin sámi museaid ektui lea nannet ja oktiiordnet sámi museadoaimma ollislaččat , sámiid iežaset eavttuid vuođul go lea álbmot ja álgoálbmot .
Sametingets politikk på museumsområdet tar utgangspunkt i International Council of Museums ( ICOM ) definisjon av museum .	Sámedikki politihkka museasuorggis váldá vuolggasaji International Council of Museums ( ICOM ) museadefinišuvnnas .
ICOM utformet i 2007 en revidert definisjon av hva et museum er :	ICOM ođastii 2007:s museadefinišuvnna , mii lea :
" Et museum er en permanent institusjon , ikke basert på profitt , som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum ; som samler inn , bevarer / konserverer forsker i , formidler og stiller ut materiell og immateriell ( kultur ) arv om menneskene og deres omgivelser i studie- , utdannings- og underholdningsøyemed " .	" Musea lea bissovaš ásahus , mii ii hága dietnasa , mii galgá bálvalit servodaga ja dan ovddideami ja galgá leat rabas olbmuide ; mii čohkke , vurke / konservere dutká , gaskkusta ja addá ávnnaslaš ja ávnnaskeahtes ( kultur- ) árbbi olbmuid ja sin birrasiid birra dutkama , oahpahusa ja suohtastallama várás " .
Innlegget kan leses i sin helhet her .	Sáhkavuoru ollásit sáhttá lohkat dákko .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 27.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.09.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Menneskerettighetsrådet behandler urfolksrettigheter i Genève	Olmmošvuoigatvuođaráđđi meannuda álgoálbmotvuoigatvuođaid Genèvas
FNs Menneskerettighetsråd avholder i disse dager sin 15. sesjon i Genève .	ON Olmmošvuoigatvuođaráđđi doallá dáid beivviid 15. sešuvnnas Genèves .
Her ble to rapporter som omhandler urfolk presentert for Rådet .	Doppe geigejuvvojedje guokte raportta álgoálbmogiid birra Ráđđái .
Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter ( EMRIP ) la fram sin midlertidige rapport om urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser .	Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanisma ( EMRIP ) ovddidii gaskaboddosaš raporttas álgoálbmotrievtti birra beassat searvat mearrádus ­proseassaide .
FNs Spesialrapportør for urfolksrettigheter , Professor James Anaya , la fram sin rapport om situasjonen for menneskerettigheter og fundamentale friheter for urfolk .	ON erenoamášdieđiheaddji James Anaya , ovddidii raporttas olmmošvuoigatvuođaid birra ja álgoálbmogiid vuođđofriijavuođa birra .
Geneve Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Menneskerettighetsrådet ble opprettet av FNs generalforsamling i 2005 .	Olmmošvuoigatvuođaráđđi ásahuvvui ON váldočoahkkimis 2005:s .
Rådet erstattet Menneskerettighetskommisjonen , som fra 1946 til 2005 hadde hovedansvaret for FNs menneskerettighetsarbeid .	Dát ráđđi bođii Olmmoš ­vuoigatvuođakomišuvnna sadjái , mas jagi 1946 rájes jagi 2005 rádjai lei váldoovddasvástádus ON olmmošvuoigatvuođa barggus .
Rådet koordinerer og fremmer FNs arbeid for menneskerettigheter , og råder over et stort antall mindre komiteer som har spesielt ansvar for ulike kjernerettigheter .	Ráđđi oktiiordne ja ovddida ON olmmošvuoigatvuođabarggu , ja ráđđe ollu unnit komiteaid main lea erenoamáš ovddasvástádus sierra váimmusvuoigatvuođain .
EMRIP er en FN mekanisme for urfolksrettigheter og ble etablert i 2008 av FNs Menneskerettighetsråd .	EMRIP lea ON Álgoálbmotvuoigatvuođaid áššedovdimekanisma ja dat ásahuvvui 2008:s ON olmmošvuoigatvuođaráđi bokte .
Bakgrunnen for opprettelsen av EMRIP er FNs Urfolkserklæring , vedtatt den 13. september i 2007 .	EMRIP ásaheami duogážin lea ON Álgoálbmotjulggaštus , mii mearriduvvui čakčamánu 13. b. 2007 .
Ekspertgruppen består av fem medlemmer og gir råd til Menneskerettighetsrådet i saker som angår urfolk .	Áššedovdijoavkkus leat vihtta lahtu ja dat buktá Olmmošvuoigatvuođaráđđái áššiid mat gusket álgoálbmogiidda .
EMRIP har fått i mandat fra FNs Menneskerettighetsråd å frembringe en studie om urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser .	EMRIP lea ožžon mandáhtas ON Olmmošvuoigatvuođaráđis ovddidit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid beassat searvat mearrádusproseassaide .
Dette emnet ble behandlet ved EMRIPs tredje sesjon den 12. - 16. juli 2010 .	Dát fáddá meannuduvvui EMRIP goalmmát sešuvnnas suoidnemánu 12. - 16. b. 2010 .
Sesjonen avholdt da resulterte i en foreløpig rapport , som bygger på innspill Ekspertmekanismen fikk fra urfolksrepresentanter og statlige delegasjoner under sin tredje sesjon .	Sešuvnna , mii dalle dollojuvvui boađusin lei gaskaboddosaš raporta , mii vuođđuduvvá árvalusaide maid áššedovdimekanisma oaččui álgoálbmogiid ovddasteddjiin ja stáhtalaš delegašuvnnain goalmmát sešuvnnastis .
Denne midlertidige rapporten ble presentert den 21. september i år for Menneskerettighetsrådet av EMRIP leder Mr. Jose Carlos Morales .	Dát gaskaboddosaš raporta čalmmustuvvui čakčamánu 21. b. dán jagi Olmmošvuoigatvuođaráđđái EMRIP jođiheaddji Jose Carlos Morales bokte .
EMRIP vil avgi sin endelige rapport til Menneskerettighetsrådets 18. sesjon i år 2011 .	EMRIP áigu buktit loahpalaš raporttas Olmmošvuoigatvuođaráđđái 18. sešuvnnas jagis 2011 .
Her kan du lese mer om FNs urfolksarbeid .	Dákko sáhtát lohkat eanet ON álgoálbmotbarggu birra .
Sametinget ble hørt	S ámediggi guldaluvvui
Under EMRIPs tredje sesjon i juli 2010 kom Sametinget med innspill tilknyttet studiet om urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser .	EMRIP goalmmát sešuvnnas suoidnemánus 2010 buvttii Sámediggi árvalusaid álgoálbmogiid vuoigatvuođaide beassat searvat mearrádusproseassaide .
Sametinget ytret da et ønske om at konsultasjonsretten skal implementeres gjennom lovgivning på nasjonalt nivå .	Sámediggi dovddahii dalle ahte konsultašuvdnariekti galgá heivehuvvot láhkaaddima bokte nationála dásis .
I rapporten som ble lagt fram i Genève den 21. september var Sametingets innspill tatt til følge .	Raporttas mii ovddiduvvui Genèvas čakčamánu 21. b. váldojuvvojedje Sámedikki árvalusat vuhtii .
Angående konsultasjoner så anbefaler EMRIP Menneskerettighetsrådet å oppfordre statene å gjennomføre tilstrekkelige tiltak som lovgivning i henhold til urfolkserklæringens artikkel 38 .	Konsultašuvnnaid ektui rávvii EMRIP Olmmošvuoigatvuođaráđi ávžžuhit stáhtaid čađahit dohkálaš doaibmabijuid nugo láhkaaddima álgoálbmotjulggaštusa 38. artihkkala ektui .
Spesialrapportøren vil fokusere på bedrifters ansvar ovenfor urfolk	Erenoamášdieđiheaddji áigu fokuseret fitnodagaid ovddasvástádusa álgoálbmogiin
I sin rapport til Menneskerettighetsrådet gikk Spesialrapportør James Anaya inn på hvilke oppgaver han , i kraft av sitt mandat , har utført i sitt andre år som FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter .	Raporttastis Olmmošvuoigatvuođaráđđái čilgii erenoamášdieđiheaddji James Anaya makkár doaimmaid son , mandáhtas vuođul , lea čađahan dan nuppi jagis go lea leamaš ON álgoálbmogiid erenoamášdieđiheaddjin .
Spesialrapportøren påpekte i rapporten at i de kommende to årene vil han fokusere på å utforme en rapport om bedrifters ansvar til å respektere urfolksrettigheter .	Erenoamášdieđiheaddji čujuhii raporttastis ahte boahttevaš guovtti jagis áigu son bidjat guovddážii raportta hábmema fitnodagaid ovddasvástádusas árvvus atnit álgoálbmotvuoigatvuođaid .
Den norske delegasjonen holdt et innlegg som støttet spesialrapportørens arbeid på området , og understreket at stater er forpliktet til å beskytte mot menneskerettighetsbrudd utført av tredjeparter , les rapporten her .	Norgga delegašuvdna doalai sáhkavuoru mas doarjjui erenoamášdieđiheaddji barggu dán suorggis , ja deattuhii ahte stáhtain lea geatnegasvuohta eastadit olmmošvuoigatvuođaid rihkkuma goalmmát beali beales , loga sáhkavuoru dákko .
I vedlegg 6 , til rapporten som spesialrapportøren la fra for Menneskerettighetsrådet , omtales Anayas besøk i Rovaniemi 14. - 16. april 2010 .	Guđát mildosis maid erenoamášdieđiheaddji ovddidii Olmmošvuoigatvuođaráđđái , válddahallojuvvo Anaya galledeapmi Roavvenjárggas cuoŋománu 14. - 16. b. 2010 .
Anaya understreker i vedlegg 6 viktigheten av å gjenoppta forhandlingene om en felles nordisk samekonvensjon .	Anaya deattuha guđát mildosis man deaŧalaš lea fas joatkit šiehtadallamiiguin oktasaš davviriikkalaš sámekonvenšuvnna ektui .
Spesialrapportøren understreker at en nordisk samekonvensjon vil styrke samers rettigheter i hele Sápmi .	Erenoamášdieđiheaddji deattuha ahte davviriikkalaš sámekonvenšuvdna nannešii sámiid vuoigatvuođaid miehtá Sámi .
Videre i vedlegget fremkommer det at Spesialrapportøren vil skrive en rapport basert på de erfaringene han gjorde seg under sitt besøk i Sápmi .	Dasto boahtá ovdan mildosis ahte erenoamášdieđiheaddji áigu čállit raportta daid vásihusaid vuođul mat sus ledje go galledii Sámi .
Denne rapporten er ventet publisert i 2011 .	Dát raporta almmuhuvvo várra 2011:s .
Nordiske landene støtter urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser	Davviriikkat dorjot álgoálbmotsearvanrievtti mearrádusproseassain
De nordiske landene Danmark , Island , Norge og Finland ga et felles innspill som understreket viktigheten av at deltakelsesretten i beslutningsprosesser er svært viktig for realiseringen av urfolksrettighetene .	Davviriikkat Danmárku , Islánda , Norga ja Suopma bukte oktasaš árvalusa mas deattuhuvvo man deaŧalaš lea searvanriekti mearrádusproseassain mat leat hui deaŧalaččat álgoálbmotrivttiid duohtan dahkamii .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 24.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.09.2010
artikler	Artihkkalat
Filer	Fiillat
Sametinget møtte de eldre	Sámediggi deaivvadii boarrásiiguin
Sametingets visepresident Laila Susanne Vars sier at Sametinget vil bestrebe seg på å skaffe til veie flere møteplasser og få til bedre kommunikasjon med de eldre .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars lohká Sámedikki áigut áŋgiruššat háhkat eanet deaivvadanbáikkiid ja lagat gulahallama boarrásiiguin .
Laila Susanne Vars og Astrid Nergård Karen Louise Siri	Dan son muitalii gulahallančoahkkimis lohkan- ja čállinveahki birra boarrásiidda . Karen Louise Siri
Sametinget arrangerte et høringsmøte om lese- og skrivehjelp for de eldre i Kautokeino torsdag 23.09.2010 .	Sámediggi lágidii gulahallančoahkkima lohkan- ja čállinveahki birra boarrásiidda Guovdageainnus duorastaga 23.09.2010 .
Sametinget ønsket å høre hvilke hjelpeordninger kommunene har når det gjelder lese- og skrivehjelp for de eldre som ikke behersker norsk så godt .	Sámediggi háliidii gullat makkár veahkkeortnegat leat suohkaniin go guoská lohkan- ja čállinveahkkái boarrásiidda geat eai hálddaš nu bures dárogiela .
Sametinget ville også vite hvordan Sametinget kunne hjelpe til med å få i gang aktiviteter som vil kunne bedre hverdagen til de eldre i samiske områder .	Sámediggi háliidii maid diehtit mo sáhtášii Sámediggi leat veahkkin oažžut johtui doaimmaid mat buoridit boarrasatolbmuid árgabeaivve dili sámi guovlluin .
De kjenner ikke til tjenestene På møtet fortalte mange at de ikke alltid visste hva slags hjelp de kunne få , fordi de offentlige institusjonene ikke alltid var så flinke til å informere om sine tjenester og hjelpetilbud .	Eai dieđe bálvalusaid birra Ollugat muitaledje čoahkkimis ahte eai álo dieđe makkár veahki lea oažžumis go almmolaš ásahusat eai álo leat nu čeahpit muitalit iežaset bálvalusaid ja veahkefálaldagaid birra .
De eldre var glade for invitasjonen til et slikt møte og håpet på at Sametinget også i framtiden ville holde god kontakt med dem .	Vuorrasat ledje ilus go ledje bovdejuvvon dákkár čoahkkimii ja sávve ahte Sámediggi boahtteáiggis ain doalaha singuin lagaš oktavuođa .
Sametingets visepresident Laila Susanne Vars sier at Sametinget vil bestrebe seg på å skaffe til veie flere møteplasser og få til bedre kommunikasjon med de eldre .	Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars lohká Sámedikki áigut áŋgiruššat háhkat eanet deaivvadanbáikkiid ja lagat gulahallama boarrásiiguin boahtte áiggis .
Liknende utfordringer .	Sullasaš hástalusat .
- De eldre i de fem samiske kommunene har store og liknende utfordringer .	- Boarrásiin dain viđa sámi suohkanin leat stuora ja sullasaš hástalusat .
Deres situasjon forverres når offentlige kontorer flyttes lengre vekk og det ikke lenger finnes hjelp lokalt , fordi kommunikasjonen da må skje enten skriftlig eller via telefon eller internett .	Sin dilli hedjona go almmolaš kantuvrrat sirdojuvvojit guhkkelii ja ii ge šat gávdno báikkálaš veahkki , go gulahallan ferte dáhpahuvvat juogo čálalaččat , telefuvnna dahje dihtora bokte .
Mange kommuner tilbyr ikke lenger hjelp lokalt ved bestilling av transport til sykehus eller til å fylle ut reiseregninger ved tilbakekomst fra sykehuset , sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars .	Ollu suohkanin ii leat šat báikkálaš veahkki go galgá diŋgot mátki buohccivissui dahje deavdit mátkerehkega go máhccet buohcciviesus , lohká Sámedikki várrepresideanta Laila Susanne Vars .
Det kom fram på møtet at de eldre har stort behov for skrive- og lesehjelp , og de ønsket at det i hver kommune var en bestemt person som kunne hjelpe dem .	Čoahkkimis bođi ovdan ahte vuorrasiin leat stuora dárbbut čállin- ja lohkanveahkkái , ja sis lei sávaldat ahte juohke suohkanis galggašii leat okta dihto olmmoš gii sin sáhtášii veahkehit sin .
En fast person som de kunne bli kjent med og føle trygghet overfor .	Fastá olmmoš geainna besset oahpásnuvvat ja dovdat oadjebasvuođa .
Andre ønsker som kom fram på møtet var gratis tannpleie , årlig helsekontroll , møteplasser for de eldre i kommunen og også møteplasser der de kunne treffe eldre fra de andre nordiske landene .	Eará sávaldagat mat bohte ovdán čoahkkimis ledje nuvttá bátnedikšun , jahkásaš dearvvašvuođaiskan , deaivvadanbáikkit vuorrasiidda suohkanin ja maiddái deaivvadanbáiki dain eará davviriika vuorrasiiguin .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 27.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.09.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Vi streamer plenumsmøtet direkte på nett	Njuolggosátta dievasčoahkkimis
http://sametinget.exss.no/bruker/pages/live.aspx	Deaddil linkka vái beasat čuovvut dievasčoahkkima dákko .
Saksliste :	Áššelista :
- 27/10 Konstituering .	- 27/10 Vuođđudeapmi .
- 28/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten .	- 28/10 Sámediggeráđđi doaibmađiedahus .
- 29/10 Spørsmål til Sametingsrådet .	- 29/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái .
- 30/10 Kunngjøring av nye saker .	- 30/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi .
- 31/10 Sametingets innspill til reindriftsavtale for 2011/2012. - 32/10 Sametingets møteplan 2011 og 2012 - endringer .	- 31/10 Sámedikki cealkámuš 2011/2012 boazodoallošiehtadussii . - 32/10 Sámedikki čoahkkinplána 2011 ja 2012 - rievdadusat .
- 33/10 Verneprosesser i samiske områder .	- 33/10 Suodjalanproseassat sámi guovlluin .
- 34/10 Næringsavtale for duodji 01. januar - 31. desember 2011 - godkjenning .	- 34/10 Duoji ealáhusšiehtadus ođđajagimái 1. b. - juovlamánu 31. b. 2011 - dohkkeheapmi .
- 35/10 Strategiplan for samisk kirkeliv .	- 35/10 Sámi girkoeallima strategiijaplána .
- 36/10 Revidert samarbeidsavtale mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område 2010-2013. - 37/10 Delegering av fullmakt til Sametingsrådet til fastsettelse av innhold i læreplaner .	- 36/10 Ođastuvvon ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja máttasámi fylkkagielddaid gaskka 2010-2013. - 37/10 Válddi delegeren Sámediggeráđđái oahppoplánaid sisdoalu mearrideamis .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 29.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 29.09.2010
artikler	Artihkkalat
Alf Isaksen ( Árja ) tiltrer rådet som rådsmedlem , mens Marianne Balto ( Ap ) blir visepresident for 4 måneder .	Alf Isaksen ( Árja ) šaddá ráđđelahttun ja Marianne Balto ( Bb ) fas lea nammaduvvon várrepresideantan njeali mánnui .
© Sara Marja Magga	© Sara Marja Magga
Alf Isaksen ©Kenneth Hætta	Alf Isaksen ©Kenneth Hætta
Nytt rådsmedlem i visepresidentens fravær .	Ođđa ráđđelahttu várrepresideantta virgelohpeáigodagas .
President Egil Olli informerte i dag plenum om hvem som trer inn i rådet mens visepresident Láilá Susanne Vars går ut i svangerskapspermisjon fra 1. november .	Odne celkkii presideanta Egil Olli dievasčoahkkimii gii šaddá ođđa ráđđelahttun dan áigodagas go várrepresideanta Láilá Susanne Vars lea mánnáoažžunvirgelobis skábmamánu 1. beaivvi rájes .
Visepresident Láilá Susanne Vars går fra 1. november i år ut i svangerskapspermisjon .	Skábmamánu 1. beaivvi rájes lea várrepresideanta Láilá Susanne Vars mánnáoažžunvirgelobis .
Permisjonstiden antas å vare i fire måneder .	Virgelohpeáigodat árvvoštallo leat njeallje mánu .
I hennes fravær trer partifelle Alf Isaksen ( Árja ) inn som rådsmedlem og Marianne Balto ( Ap ) er utpekt som visepresident for fraværsperioden .	Alf Isaksen , gii lea Árjja bellodaga ovddasteaddji šaddá ođđa ráđđelahttu ja Marianne Balto ( Bb ) lea virgelohpeáigodahkii nammaduvvon várrepresideantan .
Marianne Balto ( Ap ) var visepresident i det forrige rådet , fra 2007-2009 .	Marianne Balto ( Bb ) lei várrepresideanta mannán ráđis , mii lei 2007-2009 .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 28.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 28.09.2010
Samiske tall forteller 3 lanseres fredag 01 . oktober	Sámi logut muitalit 3 almmuhuvvo bearjadaga golggotmánu 1. b.
Sametinget inviterer til pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av boken " Samiske tall forteller 3 " fredag 01.10.2010 kl.13 .	Sámediggi bovde preassakonferánsii " Sámi logut muitalit 3 " girjji almmuheami oktavuođas bearjadaga 01.10.2010 dii.13 .
00 på Sametinget i Karasjok .	00 Sámedikkis Kárášjogas .
Denne boken er den tredje i rekken av Samiske tall forteller .	Dát girji lea goalmmát girji ráiddus Sámi logut muitalit .
Den første kom i 2008 .	Vuosttaš girji ilmmai 2008:s .
Analysegruppen for samisk statistikk er nedsatt av Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 .	Sámediggi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeantta nammadedje sámi statistihka analiisajoavkku 2007:s .
Analyse gruppens mandat er ikke å lage statistikk , men å finne frem til og kommentere eksisterende statestikk om samiske forhold .	Analiisajoavkku mandáhta ii leat ráhkadit statistihka , muhto válljet ja čilget dálá statistihka sámi dilálašvuođaid birra .
På pressekonferansen vil leder for analysegruppen Jon Todal , prosjektleder Yngve Johansen og Torunn Pettersen , som har skrevet artikkelen om " Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989 - 2009 " presentere resultatene .	Preassakonferánssas oassálastet sámi statistihka analiisajoavkku jođiheaddji Jon Todal , prošeaktajođiheaddji Yngve Johansenja Torunn Pettersengii lea čállán artihkkala " Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989 -2009 " .
Samiske tall forteller 3 inneholder 5 artikler og en gjennomgangsartikkel .	Sámi logut 3 sisttisdoallá 5 artihkkala ja ovtta máhccavaš artihkkala .
De to lengste artiklene handler om samiske medier og om Sametingets valgmantall og deltaking i sametingsvalgene .	Guokte guhkimus artihkkala leat sámi mediaid birra ja Sámedikki jienastuslogu ja sámediggeválgaoassálastima birra .
Pressekonferansen er åpen for alle .	Preassakonferánsa lea rabas buohkaide .
For mer informasjon : Prosjektleder Yngve Johansen + 47 915 65 966 Sted : Møterom 121 Sametinget i Karasjok .	Eanet dieđuid addá : Prošeaktajođiheaddji Yngve Johansen + 47 915 65 966 Báiki : Čoahkkinlatnja 121 Sámediggi Kárášjogas .
Tid Fredag 01.10.2010 kl.13 .	Áigi Bearjadaga 01.10.2010 dii.13 .
00 - 15.00	00 - 15.00 .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 30.09.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.09.2010
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen	Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Vi streamer plenumsmøtet direkte på nett	Njuolggosátta dievasčoahkkimis
http://sametinget.exss.no/bruker/pages/live.aspx	Deaddil linkka vái beasat čuovvut dievasčoahkkima dákko .
Plenumsledelsens forslag til saksliste : - sak 38/10 Konstituering - sak 39/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 40/10 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 41/10 Kunngjøring av nye saker - sak 42/10 Sametingsrådets redegjørelse om Sametingets budsjettmessige utvikling - overføring av forvaltningsansvar - sak 43/10 Sametingets budsjett 2011 - sak 44/10 Sametingsrådets disponering av post 507 i revidert budsjett for 2009 - sak 45/10 Utforming av Finnmarkseiendommens strategiske plan - sak 46/10 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering - sak 47/10 Evaluering av tilskudd til samiske barnehager - sak 48/10 Organisering av komitemøtene og plenumsmøtene i Sametinget - sak 49/10 Tilskuddsstyret - sak 50/10 Kunstneravtalen 2011 - sak 51/10 Valg	Dievasčoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu : - ášši 38/10 Vuođđudeapmi - ášši 39/10 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus - ášši 40/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 41/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 42/10 Sámediggeráđi čilgehus bušeahttaovddideami birra - ášši 43/10 Sámedikki 2011 bušeahtta - ášši 44/10 Mo Sqmediggi lea hálddašan 2009 reviderejuvvon bušeahta poastta 507 - ášši 45/10 Finnmárkkuopmodaga strategalaš plána ráhkadeapmi - ášši 46/10 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - ášši 47/10 Daid doarjagiid árvvoštallan maid Sámediggi juolluda sámi mánáidrárddiide - ášši 48/10 Sámedikki lávdegoddečoahkkimiid ja dievasčoahkkimiid organiseren - ášši 49/10 Doarjjastivra - ášši 50/10 Dáiddáršiehtadus 2011 - ášši 51/10 Válggat
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 30.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.11.2010
artikler	Artihkkalat
Sakslisten for rådsmøte i Bodø	Ráđđečoahkkin Bodåddjås
Sametingsrådet har rådsmøte i 05.-07.10.2010 i Bodø .	Sámediggeráđis lea ráđđečoahkkin 05.-07.10.2010 Bådåddjos .
Møtet starter kl 09.00 på Clarion Collection Hotel Grand , Storgata 3 , Bodø .	Čoahkkin álgá dii. 09.00 Clarion Collection Hotel Grand , Storgata 3 , Bådåddjos .
Her er sakslisten :	Dá lea áššelista :
Sametingsbygningen ute på vinteren ©Denis Caviglia	Sámedikki vistti dálvi áigge ©Denis Caviglia
139/10 Godkjenning av innkalling og sakslliste .	139/10 Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi .
140/10 Referatsaker .	140/10 Referáhatáššit .
141/10 Skániid girjie , Skånland kommune - Søknad om støtte til offentliggjøring av markesamisk termordliste .	141/10 Skániid girjie , Skániid suohkan - Doarjjaohcan almmuhit márkasámi tearbmalistta .
142/10 Anne Bjørg Evensen Svestad , Røyrvik kommune - Søknad om støtte til gjenopptakelse av forestillingen - Der stjernan bor .	142/10 Anne Bjørg Evensen Svestad , Ráuroviikka suohkan - Doarjjaohcan ođđasis čađahit čájálmasa - Der stjernan bor ( doppe gos násttit ásset ) .
143/10 Senter for nordlige folk AS , Kåfjord kommune - Søknad om tilskudd til innspillingsseminar for Riddu Riđđu , Senter for nordlige folk og Lásságámmi .	143/10 Davviguovlluid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS , Gáivuona suohkan - Doarjjaohcan báddensemináriid Riddu Riđđu , Davviguovlluid guovddáža ja Lásságámmi várás .
144/10 Elle Sofe Henriksen , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til turnevirksomhet av danseforestillingen Beatnaga ii galgga gulgii geahččat .	144/10 Elle Sofe Henriksen , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan gierdomátkái čájálmasain Beatnaga ii galgga gulgii geahččat .
145/10 Klage på vedtak i sak HE 018/10 - Tormod Nilsen , Mari Trosten , Sven R. Andersen , Tana kommune - Søknad om tilskudd til kjøp av Seppi nydyrkingsmaskin .	145/10 Ášši HE 018/10 mearrádusa váidda - Tormod Nilsen , Mari Trosten , Sven R. Andersen , Deanu suohkan - Doarjjaohcan oastit Seppi ođđaeanaráhkadanmašiinna .
146/10 Sitji Jarnge og samisk kultursenter , Hattfjelldal kommune - Klage på vedtak i sak HS 223/10 - Søknad om støtte til kompetansehøyende og forebyggende tiltak for reindriftsutøvere .	146/10 Sitji Jarnge ja sámi kulturguovddáš , Árborddi suohkan kommune - Ášši HS 223/10 mearrádusa váidda - Doarjjaohcan gealbudeapmái ja eastadandoaibmabijuide boazodolliid várás .
147/10 Siivet AS , Porsanger kommnune - Søknad om støtte til dokumentarfilm ¨Samefolket 30 år etter .	147/10 Siivet AS , Porsáŋggu gielda - Doarjjaohcan dokumentárafilbmii ¨Samefolket 30 år etter " ( sámi álbmot 30 jagi maŋŋá ) .
148/10 Alta IF , Alta kommune- Søknad om støtte til Alta IF Fotball 149/10 Kautokeino Film AS , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til dokumentarfilm ¨The Nomads trail .	148/10 Alta IF , Álttá suohkan - Doarjjaohcan Alta IF Fotball:ii 149/10 Kautokeino Film AS , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan dokumentárafilbmii ¨The Nomads trail .
Møteplan 09.00-12.00 rådsmøte	Čoahkkinplána 09.00-12.00 ráđđečoahkkin
12.00-13.00 lunsj	12.00-13.00 gaskabiebmu
13.00 àrådsmøteTirsdag 05.10.10 :	13.00 à ráđđečoahkkinMaŋebárgga 05.10.10 :
Kl. 09.00 - 12.00 Sametingsrådet gjennomgår statsbudsjettet .	dii. 09.00 - 12.00 Sámediggeráđđi guorahallá stáhtabušeahta .
Kl. 13.00 Møte med Riddu Riđđu Festivála	dii. 13.00 Čoahkkin Riddu Riđđu Festiválain
Kl. 14.00 Møte med Snåsa kommune Laila Susanne deltar tirsdag 05.10.10 ettermiddag på Konferansen om lulesamisk opplæring som holdes i Bodø .	dii. 14.00 Čoahkkin Snoasa suohkaniin Laila Susanne oassálastá maŋebárgga 05.10.10 maŋŋágaskabeaivvi konferánsii julevsámegiela oahpahusa birra mii lágiduvvo Bådåddjos .
Onsdag 06.10 :	Gaskavahku 06.10 :
Kl. 09.00 - 10.00 Diskusjon omkring budsjett 2011	dii. 09.00 - 10.00 Digaštallan 2011 bušeahta birra
Kl. 10.00 - 12.00 Administrasjonen vil holde en presentasjon av regionalpolitikken / samarbeidsavtalene	dii. 10.00 - 12.00 Hálddahus muitala regionálapolitihka / ovttasbargošiehtadusaid birra
Kl. 11.00 Møte med Tysfjord kommune v / ordføreren	dii. 11.00 Čoahkkin Divttasvuona suohkaniin sátnejođiheaddji bokte
Kl. 13.00-16.30 Møte med Agendum - " Innspill til kommunikasjonsarbeidet " Torsdag 07.10 :	dii. 13.00-16.30 Čoahkkin Agendum:iin - " Innspill til kommunikasjonsarbeidet".Duorastaga07.10 :
Kl.09 . 00 - Rådsmøtesaker	09.00 - Ráđđečoahkkináššit
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 01.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.10.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen	Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra
* Kontaktperson : Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš : Jan Roger Østby
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Positivt budsjett , men ikke rom for utvikling	Buorre bušeahtta , muhto váilu ovddidanmunni
Sametingspresident Egil Olli er fornøyd med prioriteringen av samisk språk .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea duhtavaš go sámegiella vuoruhuvvo .
Det er gledelig at Regjeringen bevilger penger til permanent drift av Divvun , som er viktig for styrkingen av samisk språk .	Suohtas lea gullat go Ráđđehus juolluda bissovaš ruđaid Divvun-doibmii , mii lea deaŧalaš sámegiela nannemii .
Forslaget til statsbudsjett gir ikke rom for utvikling av samisk kultur og samfunnsliv .	Stáhta bušeahttaevttohus ii atte ovddidanmuni sámi kultuvrii ja servodateallimii .
Når vi sammenligner med andre politikkkområder viser det seg at økningen til samiske formål er kun på 3.5 prosent , mens andre politikkområder øker med 7.8 prosent , sier Olli .	Go mii buohtastahttit eará politihkkasurggiiguin , de čájeha ahte lasáhus sámi ulbmiliidda lea dušše 3,5 % muhto eará politihkkasuorggit gal ožžot 7,8 % eanet , dadjá Olli .
Egil Olli Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Sametingspresident Egil Olli sier at det er gledelig at Regjeringen prioriterer byggingen av samiske kulturhus .	Sámedikki presideanta Egil Olli dadjá ahte lea suohtas go Ráđđehus vuoruha sámi kulturviesuid huksema .
Senter for nordlige folk i Kåfjord , Saemien Sijte i Snåsa og Samisk kunstmuseum i Karasjok er viktige institusjoner som endelige kan realisere sine planer , sier Olli .	Davviálbmogiid guovddáš Gáivuonas , Saemien Sijte Snoasas ja Sámi dáiddamusea Kárášjogas leat deaŧalaš ásahusat mat viimmat sáhttet ollašuhttit plánaideaset , dadjá Olli .
- Vi registrerer at samisk kultur ikke er en del av den nasjonale kultursatsingen .	- Mii registreret ahte sámi kultuvra ii leat oassin nationála kulturáŋgiruššamis .
Regjeringen bevilger 640 millioner til kulturløftet 2 , mens samisk kultur kun får to millioner kroner , som i realiteten er kun lønns- og pris vekst , sier sametingspresident Egil Olli .	Ráđđehus juolluda 640 miljon ru kulturloktemii 2 , muhto sámi kultuvra oažžu dušše guokte miljon ru , mii duohtavuođas lea dušše bálká- ja haddegoarkŋun , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
- Den aller største skuffelsen er at regjeringen ikke har funnet løsning på avgiftsproblematikken i reindriften .	- Buot eanemusat leat beahtahallan dainna go ráđđehus ii leat gávdnan čovdosa boazodoalu divatváttisvuhtii .
Reindriften har ikke likeverdige avgiftsforhold som andre primærnæringer , sier Olli .	Boazodoalus eai leat dásseárvosaš divatortnegat eará vuođđoealáhusaid ektui , dadjá Olli .
Vi hadde stor forhåpninger at denne saken skulle løses i statsbudsjettet .	Mis ledje stuorra vuordámušat ahte dát ášši livččii čoavdašuvvan stáhtabušeahtas .
Dette er en sak som er viktig for reindriftsutøverne , sier Olli .	Dát ášši lea deaŧalaš boazodolliide , dadjá Olli .
Bevilgninger til samiske formål statsbudsjettet 2011 :	Juolludeamit sámi aigumušaide 2011 stahtabušeahtas :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 05.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 05.10.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Styrket samisk representasjon i rovviltnemndene	Sámi ovddasteapmi boraspirelávdegottiin nannejuvvon
Sametinget og Miljøverndepartementet er blitt enige om at Sametinget oppnevner to samiske medlemmer til rovviltnemndene i stedet for et medlem som tidligere .	Sámediggi ja Birasgáhttendepartemeanta leat soahpan ahte Sámediggi nammada guokte sámi lahtu boraspirelávdegottiide dan sajes go ovtta lahtu nu mo ovdal .
- Vi er fornøyd fordi det styrker fokuset på utfordringene for de samiske næringene i nemndene , sier rådsmedlem Marianne Balto .	- Mii leat duhtavaččat go dalle bidjet lávdegottit eanet deattu sámi ealáhusaid hástalusaide , dadjá ráđđelahttu Marianne Balto .
Marianne Balto Sametinget ©Johan Mathis Gaup	Marianne Balto Sametinget ©Johan Mathis Gaup
Sametinget får også oppnevne medlemmer på fritt grunnlag .	Sámediggi beassá maiddái nammadit lahtuid friija vuođul .
Tidligere fikk sametingsrådet kun oppnevne medlemmer til nemndene blant Sametingets representanter .	Ovdal beasai sámediggeráđđi dušše nammadit lahtuid lávdegottiide Sámedikki áirasiid gaskkas .
I den nye forskriften har Sametinget fått gjennomslag for to forhold som er av betydning for Sametingets oppnevninger til rovviltnemndene .	Ođđa láhkaásahusas lea Sámediggi ožžon čađa guokte ášši , main lea mearkkašupmi Sámedikki boraspirelávdegottiid nammademiide .
1 .	1 .
Rovviltforskriften endret slik at de tre nordligste regionale rovviltnemndene får økt samisk innflytelse fra et medlem til to medlemmer oppnevnt av Sametinget .	Boraspireláhkaásahus lea rievdaduvvon nu ahte golbma davimus regionála boraspirelávdegottit ožžot eanet sámi váikkuhanfámi dakko bokte go Sámediggi nammada guokte lahtu ii ge ovtta nu mo ovdal .
Disse regionene er ; region 6 Nord-Trøndelag / Sør-Trøndelag / Møre og Romsdal , i region 7 Nordland , og i region 8 Troms / Finnmark .	Dát regiovnnat leat ; regiovdna 6 Davvi-Trøndelága / Lulli- Trøndelága / Møre ja Romsdal , regiovdna 7 Nordlánda , ja regiovdna 8 Romsa / Finnmárku .
Region 5 Hedmark beholder en samisk representant .	Regiovdna 5 Hedemárku , doalaha ovtta sámi ovddasteaddji .
2 .	2 .
Endringene i forskriften medfører at det ikke lenger stilles krav til medlemmene som oppnevnes av Sametinget skal være faste representanter eller vararepresentanter til Sametinget .	Rievdadusat láhkaásahusas mielddisetbuktet ahte ii šat gáibiduvvo ahte Sámediggi nammada lahtuid iežas bistevaš áirasiid dahje várreáirasiid gaskkas .
Rådsmedlem Marianne Balto sier at sametingsrådet er svært fornøyd med at forskriften er endret .	Ráđđelahttu Marianne Balto dadjá ahte sámediggeráđđi lea hui duhtavaš go láhkaásahus lea rievdaduvvon .
- Fredet rovvilt forårsaker store årlige økonomiske tap for sauebønder og reineiere .	- Ráfáiduhttojuvvon boraspiret dagahit stuorra jahkásaš ekonomalaš vahágiid sávzaboanddaide ja boazoisidiidda .
I tillegg til redusert økonomi grunnet rovvilttap , forårsaker disse tapene menneskelige belastninger for næringsutøvere som opplever å finne drepte og skadede dyr .	Lassin dasa ahte ekonomiija njiedjá boraspirevahágiid geažil , de dagahit dát vahágat olmmošlaš nođiid ealáhusdolliide geat gávdnet goddojuvvon ja gaikkoduvvon elliid .
Det er derfor viktig at samer er godt representert i forvaltningen .	Danne lea deaŧalaš ahte sápmelaččat leat bures ovddastuvvon hálddašeamis .
I forbindelse med Regjeringens rovviltmelding av 2004 ble det etablert nye regionale rovviltnemnder .	Ráđđehusa jagi 2004 boraspiredieđáhusa oktavuođas ásahuvvojedje ođđa regionála boraspirelávdegottit .
Disse nemndene har forvaltningsansvaret for rovvilt i sin region innenfor rammen av vedtatt nasjonal rovviltpolitikk .	Dáin lávdegottiin lea hálddašanovddasvástádus iežaset regiovnna boraspiriin dohkkehuvvon nationála boraspirepolitihka rámmaid siskkobealde .
Sametinget er veldig fornøyd med at Sametinget fikk oppnevne et medlem til hver av de fire nordligste nemndene .	Sámediggi lea hui duhtavaš go Sámediggi beasai nammadit lahtu buot njealji davimus lávdegoddái .
Sametinget var imidlertid kritisk til Regjeringens besluttelse om at Sametinget fikk begrenset oppnevningsmulighet .	Sámedikki mielas lei dattetge moaittehahtti go Ráđđehus mearridii ahte Sámediggi oaččui ráddjejuvvon nammadanvejolašvuođa .
Det ble stilt som krav at Sametingets medlemmer skulle ha fast plass i Sametinget , unntaksvis være vararepresentanter til tinget .	Gáibiduvvui ahte Sámedikki lahtut galge leat Sámedikki bistevaš áirasat , dušše spiehkastagas galggai sáhttit nammadit dikki várrelahtuid .
Sametingsrådet fortsatte å fremme krav om å bli løst fra dette vilkåret , da det ble vanskelig å finne kandidater som hadde regional tilknytning , og samtidig ivareta kjønnsbalansen i oppnevningene .	Sámediggeráđđi jotkkii gáibidit ahte nu ii galgan leat eaktun , go lei váttis gávdnat evttohasaid geain lei regiovnnalaš čatnaseapmi ja seammás fuolahit sohkabealdássedeattu nammademiin .
Sametinget fremmet også behovet om økt samisk representasjon i nemndene .	Sámediggi čujuhii maiddái dárbbu oažžut eanet sámi ovddastusa lávdegottiide .
Det var derfor gledelig at Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ønsket å imøtekomme Sametinget krav og igangsatte prosessen med endring i forskrift av 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt ( rovviltforskriften ) .	Danne lei illudahtti go Biras- ja ovddidanministtar Erik Solheim háliidii miehtat Sámedikki gáibádusaide ja álggahii dan proseassa ahte rievdadit njukčamánu 18. b. 2005-mannosaš láhkaásahusa nr. 242 boraspirehálddašeami birra ( boraspireláhkaásahus ) .
Sametingets medlemmer i nemndene har sittet utover sin virketid i påvente av mulige endringer i rovviltforskriften .	Sámedikki lahtut lávdegottiin leat čohkkán guhkit go sin doaibmaáiggi , vuorddidettiin vejolaš rievdadusaid boraspireláhkaásahusas .
Rovviltforskriften er vedtatt endret og gjort gjeldende fra og med 27.09 2010 og Sametinget vil igangsette prosessen med nye oppnevninger snarest .	Boraspireláhkaásahus lea mearriduvvon rievdaduvvot ja biddjojuvvot doibmii 17.09.2010 rájes ja Sámediggi áigu farggamusat álggahit nammadanproseassa .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 06.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 06.10.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Mer til Kunstneravtalen	Eanet dáiddáršiehtadussii
Sametinget og Samisk kunstnerråds forhandlingsutvalg er enige om kunstneravtalens økonomiske ramme for 2011 .	Sámediggi ja Sámi dáiddárráđi šiehtadallanlávdegoddi leat soahpan dáiddáršiehtadusa ekonomalaš rámma jagi 2011 várás .
Forslaget til bevilgning til kunstneravtalen for 2011 er satt til 5 915 000,- noe som tilsvarer en økning på 400 000,- i forhold til den vedtatte avtalen for 2010. - Å støtte opp om samisk kunst og kultur er veldig viktig for oss i Sametingsrådet , uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen .	Juolludussan jagi 2011 dáiddáršiehtadussii lea evttohuvvon 5 915 000,- ru , mii lea 400 000,- ru eanet dan mearriduvvon šiehtadusa ektui mii lei jahkái 2010. - Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen cealká ahte ráđđái lea hui deaŧalaš doarjut sámi dáidaga ja kultuvrra .
CD med samisk musikk John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Den foreslåtte økningen i bevilgingen til Samisk kunstnerråd vil bli fordelt mellom driftsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner og til kunstnerrådet , en økning i stipend til samiske kunstnere , samt til en nyopprettet innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur , musikk og joik .	Evttohuvvon lasáhus Sámi dáiddárráđi juolludussii addojuvvo doaibmadoarjjan sámi dáiddár ­organisašuvnnaide ja dáiddárráđđái , lasáhussan sámi dáiddárstipendii , ja gieskat ásahuvvon sámi girjjálašvuođa , musihka ja luđiid sisaoastinortnegii .
- Sametingsrådet ser at en innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur , musikk og joik kommer til å virke positivt på synliggjøringen av både samisk språk og kultur .	- Sámediggeráđđi oaivvilda ahte sámi girjjálašvuođa , musihka ja luđiid sisaoastinortnegis lea positiivvalaš váikkuhus sihke sámi giela ja kultuvrra oidnosii buktimii .
Innkjøpsordningen er ment for å sikre at kvalitetsutgivelser på samisk best mulig skal kunne distribueres ut til folket , uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen .	Sisaoastinortnet lea oaivvilduvvon sihkkarastit dan ahte sáhttá juohkit álbmogii kvalitehta dáfus buoremus vejolaš almmuhemiid sámegillii , cealká ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Det er i alt avsatt 300 000,- til innkjøpsordningen i avtalen som skal behandles av plenum i uke 48 .	Sisaoastinortnegii lea várrejuvvon 300 000,- ru šiehtadusas mii galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis 48. vahkus .
Partene ble enige om at de resterende 100 000,- som er foreslått som økning i bevilgningen , vil bli likt fordelt mellom driftsstøtte og kunstnerstipend .	Bealit leat soahpan ahte loahppa 100 000,- ru mii lea evttohuvvon lasáhussan juolludussii , juogaduvvo luohtta doaibmadoarjaga ja dáiddárstipeandda gaskka .
Den økonomiske rammen til driftstøtte er foreslått til 1 970 000,- og stipendpotten til samiske kunstnere økes til 2 250 000,- .	Doaibmadoarjaga ekonomalaš rámman lea evttohuvvon 1 970 000,- ru ja sámi dáiddárstipeanda bajiduvvo 2 250 000,- ruvdnui .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 08.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.10.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Sametingsrådet støtter samisk film	Sámediggeráđđi doarju sámi filmma
Sametingsrådet bevilger 175 000 kroner til to filmprosjekter .	Sámediggeráđđi juolluda 175 000 ruvnnu guovtti filbmaprošektii .
- Film er viktig formidlingsmedium og derfor støtter sametingsrådet disse viktige filmene , sier sametingsråd Laila Susanne Vars .	- Filbma lea deaŧalaš gaskkustanmedia ja danne doarju sámediggeráđđi dáid deaŧalaš filmmaid , dadjá sámediggeráđđi Laila Susanne Vars .
Laila Susanne Vars blir intervjuet Jan Roger Østby	Laila Susanne Vars jearahallo Jan Roger Østby
Det er filmene " Samefolket 30 år etter " og " The Nomads trail " som får støtte fra sametingsrådet .	Filmmat " Samefolket 30 år etter " ja " The Nomads trail " ožžot doarjaga sámediggeráđis .
The Nomads trail Den ene barne- og ungdomsfilmen The Nomads trail handler om en 11 år gammel jente fra Karasjok og en gutt fra Israel .	The Nomads trail Nubbi filbma , mánáid- ja nuoraidfilbma The Nomads trail , lea 11 jahkásaš Kárášjoga nieidda birra ja Israela bártni birra .
Begge er urfolk , som har utfordringer knyttet til overgangen til det store globale samholdet , hvor årstider , klima og kulturen styrer livet deres .	Goappašagat leat álgoálbmogat , geain leat hástalusat go galgaba searvat dan stuorra oppamáilmmálaš searvevuhtii , mas jagiáiggit , dálkkádat ja kultuvra stivre sudno eallima .
Det er Kautokeino Film AS som ønsker å lage filmen i samarbeid med Mediamente AS	Kautokeino Film AS dat háliida ráhkadit filmma ovttas Mediamente AS:in .
Samefolket 30 år etter Den andre filmen " Samefolket 30 år etter " er en dokumentar om samer og samiske forhold sett gjennom en 30 års periode .	Samefolket 30 år etter Nubbi filbma , " Samefolket 30 år etter " , lea fas dokumentára sápmelaččaid ja sámi dilálašvuođaid birra 30 jagi áigodagas .
Det er Siivet AS i Lakselv som står bak søknaden .	Siivet AS Leavnnjas lea ohcama duogábealde .
- Vi ser det som viktig at samisk filmproduksjon får utviklingsmuligheter .	- Midjiide lea deaŧalaš ahte sámi filbmaráhkadeapmi beassá ovdánit .
Sametingsrådet er opptatt av å få flere samiske filmer beregnet for barn og ungdom og dokumentarfilmer .	Sámediggeráđđái lea deaŧalaš ahte ráhkaduvvojit eanet sámi mánáid- ja nuoraidfilmmat ja dokumentárat .
Dette er for øvrig i tråd med vår tiltredelseserklæring , der vi sier at vi vil bidra til å styrke samiske barns filmtilbud og satse mer på dokumentarer .	Dát guorrasa muđui min álginjulggaštussii , mas mii dadjat ahte mii áigut leat mielde nannemin sámi mánáid filbmafálaldaga ja áŋgiruššat eanet dokumentáraiguin .
Samisk filmproduksjon er til stor nytte for det samiske samfunn og for samfunnet for øvrig .	Sámi filbmaráhkadeapmi lea ávkkálaš sámi servodahkii ja servodahkii muđui ge .
Av den grunn har sametingsrådet bevilget et betydelig beløp til prosjektene , sier sametingsråd Laila Susanne Vars .	Danne lea sámediggeráđđi juolludan stuorra supmi dáid prošeavttaide , dadjá sámediggeráđđi Laila Susanne Vars .
- Sametingsrådet ønsker begge prosjektene lykke til med filmproduksjonene , og vi ser fram til å se de nye filmene , sier Vars	- Sámediggeráđđi sávvá lihku goappašiid filbmaráhkademiide , ja mii vuorddašit iluin beassat oaidnit dáid ođđa filmmaid , dadjá Vars .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.10.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
Energiutvikling på Nordkalotten - muligheter og utfordringer for urfolk	Energiijaovddideapmi Davvikalohtas - álgoálbmogiid vejolašvuođat ja hástalusat
Sametingspresident Egil Olli deltar på Statnetts høstkonferanse i Oslo 12. oktober 2010 .	Sámedikki presideanta Egil Olli searvá Stanett čakčakonferánsii Oslos golggotmánu 12. b. 2010 .
Innlegget til Olli heter " Energiutvikling på Nordkalotten - muligheter og utfordringer for urfolk "	Olli sáhkavuoru namma lea " Energiijaovddideapmi Davvikalohtas - álgoálbmogiid vejolašvuođat ja hástalusat " .
Egil Olli	Egil Olli
God dag godtfolk , Jeg er invitert av Statnett til å holde innlegg om " energiutvikling på Nordkalotten - muligheter og utfordringer for urfolket " .	Buorit olbmot , Stáhtaneahtta lea mu bovden doallat sáhkavuoru energiija ovddideami birra Davvikalohtas , álgoálbmoga vejolašvuođat ja hástalusat .
Jeg vil begynne med å takke for invitasjonen til denne spennende konferansen , som omhandler et tema som er viktig for oss alle ; energi .	Vuos áiggun giitit go lean bovdejuvvon dán gelddolaš konferánsii dakkár fáttáin mii lea dehálaš midjiide buohkaide ; energiija .
Mitt innlegg vil dreie seg rundt tre akser ; urfolks rettigheter , klimautfordringene og fornybar energi .	Mu sáhkavuorus leat golbma dehálaš beali ; álgoálbmogiid vuoigatvuođat , dálkkádathástalusat ja ođasmuvvi energiija .
Men mest av alt vil mitt innlegg dreie seg om de dilemmaer vi står overfor når disse tre temaene skal forenes i en strategi for fremtiden .	Eanaš mu sáhkavuorru lea daid čuolbmačilgehusaid birra mat čatnasit dán golmma fáddái go dat galget váldojuvvot mielde boahtteáiggi strategiijii .
En strategi som skal være bærekraftig , ikke bare med hensyn til naturmiljø og samfunnsøkonomi , men også det menneskelige aspekt , herunder hensynet til samene .	Dakkár strategiija mii galgá leat ceavzil , muhto maiddái mas lea olmmošlaš bealli , dás maiddái sápmelaččaid árvvusatnin .
Jeg vet mange av dere nødvendigvis ikke vil være enige med meg i alt jeg sier , men jeg som sametingspresident er først og fremst talsmann for samene og vårt folkevalgte organ Sametinget og har det som perspektiv .	Várra ehpet leat buohkat ovttaoaivilis muinna buot das maid mun dajan , muhto mun lea sámediggepresideanta vuosttažettiin sápmelaččaid ja min álbmotválljen orgána , Sámedikki , ságadoalli ja dan vuođul mun hálan .
Et perspektiv som er formet av vår egen historie og den internasjonale bevegelsen som moderne urfolk kan sies å tilhøre .	Dat lea dakkár oaidnu mii vuolgá min historjjás ja dan riikkaidgaskasaš lihkadusas , masa sáhttá dadjat ahte ođđaáiggi álgoálbmogat gullet .
Urfolks rettigheter Men først , la meg begynne med begynnelsen .	Álgoálbmogiid vuoigatvuođat Muhto vuos álggán álgguin .
Samene har en dokumentert årtusen lang tilstedeværelse i de nordiske land og Russland , med tyngde i nord .	Lea duođaštuvvon ahte sápmelaččat leat duháhiid jagiid ássan davviriikkain ja Ruoššas , eanaš davviguovlluin .
Samene var der før statene ble til , og har dermed status som urfolk i henhold til internasjonal folkerett .	Sápmelaččat ledje dáppe ovdalgo stáhtat ásahuvvojedje , ja nu lea sis álgoálbmot - stáhtus riikkaidgaskasaš álbmotrievtti mielde .
Samene har også beskyttelse som minoritet i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter .	Sápmelaččat suodjaluvvojit maiddái minoritehtan ON konvenšuvnna mielde siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra .
Statusen som urfolk er anerkjent av staten Norge blant annet gjennom ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk i selvstendige stater .	Norgga stáhta lea dohkkehan stáhtusa álgoálbmogin earret eará dohkkehemiin ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain .
Konvensjonen gir rettsregler som statlige myndigheter må følge .	Konvenšuvnnas leat riektenjuolggadusat maid stáhta eiseválddit fertejit čuovvut .
En hjørnestein iILO-konvensjonen er statens plikt til å konsultere med urfolk i saker som kan få direkte betydning for dem .	Geađgejuolgin ILO-konvenšuvnnas lea stáhta geatnegasvuohta konsulteret álgoálbmogiid dakkár áššiin main sáhttá leat njuolgga mearkkašupmi sidjiide .
Denne plikten ligger til alle statlige myndigheter og kan gjelde ulike sakstyper som lover , forskrifter og enkeltvedtak .	Dát geatnegasvuohta gullá buot stáhta eiseválddiide ja sáhttá guoskat iešguđetlágan áššiide , nu go lágaide , láhkaásahusaide ja eaŋkilmearrádusaide .
For å sikre at konsultasjonsplikten gjennomføres på en tilfredsstillende måte inngikk Regjeringen og Sametinget i 2005 avtale om prosedyrer som skal legges til grunn ved konsultasjoner .	Vái sihkkarastojuvvo ahte konsultašuvdnageatnegasvuohta čađahuvvo dohkálaččat , de dagai Ráđđehus ja Sámediggi 2005:s šiehtadusa prosedyraid hárrái mii galggai leat vuođđun konsultašuvnnaide .
Disse prosedyrene er fastsatt ved kongelig resolusjon .	Dát prosedyrat leat dohkkehuvvon gonagaslaš resolušuvnnain .
Målet med konsultasjonene er å forhandle i tillit til at det skal kunne oppnås enighet om foreslåtte tiltak .	Konsultašuvnnaid ulbmil lea ahte šiehtadallamat galget čađahuvvot dainna luohttámušain ahte juksat ovttamielalašvuođa evttohuvvon áššiin .
NVEs oppgaver og beslutninger er omfattet av konsultasjonsprosedyrene .	NČE bargamušat ja mearrádusat gullet konsultašuvdaprosedyraide .
Det er også inngått en egen utfyllende avtale om gjennomføring av konsultasjoner i energisaker mellom NVE og Sametinget .	Lea maiddái dahkkojuvvon sierra dievaslaš šiehtadus konsultašuvnnaid čađaheami birra energiijaáššiin gaskal NČE ja Sámedikki .
Hva ønsker så Sametinget å få ut av konsultasjonene ?	Mii de lea Sámedikki áigumuš konsultašuvnnaiguin ?
Vi ønsker , slik formålet med ordningen tilsier , å oppnå enighet om planlagte tiltak .	Mii háliidit , nu mo ortnega ulbmil dadjá , juksat ovttamielalašvuođa plánejuvvon doaibmabijuid hárrái .
En enighet med løsninger som ivaretar grunnlaget for samisk kultur og utvikling .	Ovttamielalašvuohta dakkár čovdosiiguin mat fuolahit sámi kultuvrra ja ovdáneami vuođu .
Et viktig fundament for etablering av slik enighet er at partene kjenner hverandres vurderinger av konsekvenser i form av hvilke kriterier en bruker og hvilken vekting en tillegger kriteriene .	Vuođđun dakkár ovttamielalašvuođa ásaheapmái lea ahte bealit dihtet mo nubbi bealli árvvoštallá váikkuhusaid nu go guđe eavttuid sii geavahit ja mo sii deattuhit daid eavttuid .
Her har Sametinget og NVE ennå ikke blitt samstemt om arbeidsformen .	Dán oktavuođas eai leat Sámediggi ja NČE soahpan bargovuogi .
NVE har en forvaltningskultur hvor en ikke er vant til å dele foreløpige vurderingene med andre .	NČE:s lea dakkár hálddašankultuvra mas ii leat dáhpin juogadit árvvoštallamiid earáiguin .
Dette vanskeliggjør selvsagt muligheten for reelle og løsningsorienterte konsultasjoner .	Dát váttásmahttá dieđusge vejolašvuođa čađahit duohta konsultašuvnnaid maid ulbmil lea čoavdit áššiid .
NVE og Sametinget er enige om å arbeide med å avklare denne situasjonen .	NČE ja Sámediggi leat mielas geahččalit čielggadit dán dili .
I samarbeidet med NVE har vi mange tunge og viktige saker .	Min ovttasbarggus NČE:in mis leat ollu lossa ja dehálaš áššit .
Det gjelder blant annet alle planlagte 420 kilovolt-linjer fra Ofoten og nordover til Hammerfest og eventuelle forlengelse til Varangerbotn og videre til Finland i den tiltenkte " Arctic Circle " .	Earret eará buot dat plánejuvvon 420 kilovolta-linját Ofuohtas davásguvlui Hámmárfestii ja vejolaš guhkideamit Vuonnabahtii ja viidáseappot Supmii dasa dan nu gohčoduvvon " Arctic Circle":ii .
I tillegg kommer mindre kraftlinjer og vindkraft- og elvekraftsøknader i det samiske området .	Lassin bohtet uhcit fápmolinját ja bieggafápmo- ja johkafápmoohcamat sámis .
Disse sakene stiller Sametinget overfor store kapasitetsmessige utfordringer , som Olje- og energidepartementet så langt ikke har villet imøtekomme Sametinget med økonomiske ressurser til .	Dáin áššiin leat stuorra hástalusat Sámediggái kapasitehta dáfus , maid Oljo- ja energiijadepartemeanta dán rádjai ii leat mieđihan addit ekonomalaš resurssaid Sámediggái .
Resultatet er at beslutningsprosessene vil ta lenger tid .	Dat mielddisbuktá ahte mearrádusproseassat váldet guhkit áiggi .
Klimautfordringen Klimautfordringene angår oss alle .	Dálkkádathástalusat Dálkkádathástalusat gusket midjiide buohkaide .
Det er hevet over enhver tvil at oppvarmingen av jordkloden er menneskeskapt og at konsekvensene blir store dersom vi ikke stanser en slik utvikling .	Ii dárbbaš oppa eahpidit ge ahte eanaspábba lieggana olbmuid doaimmaid geažil ja ahte das leat stuorra váikkuhusat jus eat nagot bissehit dakkár ovdáneami .
Selv om tiltak søker å møte globale utfordringer må vi selvsagt også vurdere om lokale virkninger er akseptable og rettferdige .	Vaikke vel doaibmabijuid áigumuš lea dustet máilmmiviidosaš hástalusaid , de mii fertet maiddái árvvoštallat leat go báikkálaš váikkuhusat dohkálaččat ja vuoiggalaččat .
Ikke sjelden må tiltakenes innretning justeres slik at de samlede negative konsekvenser blir minst mulig , samtidig som vi får målet med tiltaket oppfylt .	Dávjá ferte doaibmabijuid muddet nu ahte negatiiva váikkuhusat oktiibuot šaddet nu uhcit go vejolaš , seammás go doaibmabiju mihttomearri ollašuhttojuvvo .
Det fordrer en evne til å tenke nasjonalt og ikke regionvis både hos myndighetene og de som skal gjennomføre tiltakene .	Dasa gáibiduvvo ahte shike eiseválddit ja sii geat galget čađahit doaibmabijuid , nagodit jurddašit riikka dásis ii ge regiovnna dásis .
Jeg tenker her på vindmøller , noe jeg kommer tilbake til .	Dás jurddašan bieggamilluid birra , masa mun máhcan maŋŋeleppos .
Det er således et paradoks at urfolksområdene , som det er bred enighet om er de områdene som først får merke konsekvensene av klimaendringen , er de som tilsynelatende også må bære de største byrdene av de avbøtende tiltakene .	Danne lea ge paradoksa ahte álgoálbmotguovllut , man oktavuođas lea stuorra ovttamielalašvuohta das ahte dáidda guovlluide čuhcet dálkkádatrievdama váikkuhusat buot ovddimusat , leat dat guovllut mat orrot fertemin gierdat stuorámus nođiid váidudan doaibmabijuin .
Urfolkene i nord , herunder samene , vil måtte tåle virkningene av jordas feber , men det forventes også at de stiller med arealer til den sterke medisinen .	Álgoálbmogat davvin , dás maiddái sápmelaččat , fertejit gillát eanaspáppa liegganeami , muhto vurdojuvvo maiddái ahte sii láhčet areálaid vai mii sáhttit gazzat dán garra dálkasa .
Sametingsrådet er positiv til utvikling av grønn energi fordi det vil bidra til å redusere utslippene av CO 2. Men samtidig må vi søke å unngå at disse etableringene skader naturgrunnlaget for samisk kultur .	Sámediggeráđđi lea positiiva dasa ahte ruoná energiija ovddiduvvo go dat veahke unnidit CO 2 luoitimiid .
For samisk kultur gjelder det at uten naturgrunnlag , ingen kultur .	Muhto seammás fertet geahččalit eastadit dan ahte dat bilida sámi kultuvrra luondduvuođu .
På Melkøya utenfor Hammerfest utgjør gasskraftverket et av landets største punktutslipp av CO 2 under normal drift , samtidig som det har vært ekstra utslipp under oppstarten .	Muolkkuin Hámmárfeastta olggobealde lea gássafápmorusttet okta dain rusttegiin riikkas mii luoitá eanemus CO 2 dábálaš doaimmas , seammás go leat leamaš liige luoitimat álgomuttus .
Statnett planlegger å fremføre kraftlinjer gjennom Troms og Vest-Finnmark for å tilby elektrisk kraft som erstatning for gasskraftverk som energikilde .	Stáhtaneahtta pláne bidjat fápmolinjáid Romssa ja Oarje-Finnmárkku čađa vai sáhttá fállat el-fámu gássafámu sajis energiijagáldun .
Ifølge Statnett vil kraftlinjen Balsfjord - Hammerfest både fremskynde fase 2 på Melkøya og redusere utslippene av CO 2 med 870 000 tonn per år for Melkøya trinn 1 og 2 , samt Goliat .	Stáhtaneahtta muitala ahte fápmolinnjá Báhccavuotna - Hámmárfeasta sihke ovddida 2. muttu Muolkkáin ja uhcida CO 2 luoitimiid 870 000 tonnain jahkái Muolkkáid 1. ja 2. ceahkis , ja Goliat oktavuođas .
Jeg synes dette er positivt .	Mu mielas dat lea buorre .
Men da må vi også ha sikkerhet for at en slik elektrifisering av Melkøya og Goliat faktisk skjer .	Muhto dalle galgá mis maid leat dat sihkarvuohta ahte dakkár elektrifiseren Muolkkáin ja Goliatas duođaid dáhpáhuvvá .
Elektrifiseringen av Melkøya og Goliat og kanskje på et senere tidspunkt olje- og gassinstallasjonene i Øst-Finnmark , samt tilbud om kraft til gruveindustrien , krever altså fremføring av nye 420 kilovolt-linjer gjennom de samiske områdene .	Muolkkáid ja Goliata elektrifiseren ja maŋŋá vejolaččat oljo- ja gássarusttegat Nuorta-Finnmárkkus , ja fápmofálaldat ruvkeindustriijii , gáibida ahte ođđa 420 kilovoltasaš linját biddjojuvvojit sámi guovlluid čađa .
Konsekvensene av dette klimatiltaket er altså bygging av kraftlinjer som berører 40 reinbeitedistrikt i Troms og Finnmark .	Dán dálkkádatdoaibmabiju váikkuhusat leat dalle ahte huksejuvvojit fápmolinját mat gusket 40 orohahkii Romssas ja Finnmárkkus .
Dette er et enormt inngrep i samiske områder og potensielt et enormt negativt inngrep i samisk kultur .	Dát leat issoras stuorra sisabahkkemat sámi guovlluide ja vejolaččat issoras stuorra negatiiva váikkuhus sámi kultuvrii .
Jeg har stor sans for argumentet om at kraftlinja fra Ofoten til Hammerfest , via Balsfjord , vil styrke forsyningssikkerheten til Troms og Finnmark .	Mun ádden bures dan ákka ahte fápmolinnjá Ofuohtas Hámmárfestii , Báhccavuona bokte , nannešii fápmolágidansihkarvuođa Romssas ja Finnmárkkus .
Jeg vil imidlertid ikke undervurdere de konsekvensene linja vil få for samisk kultur og tiden det tar å avklare alle saksforhold .	Dattetge in áiggo badjelgeahččat dáid váikkuhusaid mat linjás leat sámi kultuvrii ja dáid váikkuhusaid mat das ahte váldá áiggi čielggadit buot beliid áššis .
Jeg ser frem til konsultasjonene med NVE og i sluttfasen Olje- og energidepartementet .	Mus leat vuordámušat konsultašuvnnaide NČE:in ja loahpas Oljo- ja energiijadepartemeanttain .
For å si det på en annen måte : I Hammerfest skal en ikke montere strømskapet nå og vente på kabelen .	Nuppiid sániiguin daddjojuvvon : Hámmárfeasttas eai galgga cegget el-rávdnjeskáhpaid dál ja vuorddašit jođđasa .
Det kan gå en stund til den kommer .	Sáhttá váldit áiggi ovdalgo dat boahtá .
Vindkraft Jeg ønsker å sette fokus på vindkraft , om enn ikke på den måten industrien selv ofte gjør .	Bieggafápmu Háliidan čalmmustahttit bieggafámu , vaikke vel ii dan láhkai mo industriija ieš dahká .
Jeg mener at en bør se på om ikke allerede utbygde områder først skal utnyttes til vindkraft , i stedet for å gå løs på områder med lite eller ingen tekniske inngrep fra før .	Mun oaivvildan ahte berre árvvoštallat ii go sáhte vuos ávkkástallat daid guovlluiguin gos leat jo huksejuvvon bieggamillut , ovdalgo geahčada dakkár guovlluid gos leat uhccán dahje eai oppa leat ge teknihkalaš rusttegat ovdalis .
På samme måte som for all annen nærings- og industrivirksomhet i samiske områder må en se på alternative anvendelser av arealet og hvilke konsekvenser i sum tiltakene får .	Seammá go buot eará ealáhus- ja industriijadoaimmaid oktavuođas sámi guovlluin , de ferte árvvoštallat mo areálaid sáhttá eará láhkai geavahit ja guđe váikkuhusat doaibmabijuin šaddet oktiibuot .
I skjæringspunktet mellom ny industri og energi synes jeg at ideen til Syd Varanger Gruve AS med vindmøller i gruvene er spennende .	Ođđa industriija ja energiija oktavuođas lea mu mielas Syd Varanger Gruve AS jurdda gelddolaš , ahte geavahit bieggamilluid ruvkkiin .
Området har inngrep allerede og veiene og strømkablene er på plass .	Guovllus leat juo sisabahkkemat ja doppe leat juo geainnut ja el-fápmojođđasat .
Jeg er imidlertid klar over at dette ikke reduserer behov for kraftlinjer , siden en er avhengig av at vinden blåser , men dimensjonene kan kanskje reduseres .	Dattetge dieđán ahte dat ii uhcit dárbbu fápmolinjáide , go lea dan duohken ahte biegga bossu , muhto sáhtášii várra uhcidit dimenšuvnnaid .
NVE har fått utarbeidet et vindkart for Norge .	NČE lea ráhkadahttá bieggakártta Norgga várás .
Den angir de teoretiske vindressursene for landet med vekt på kystområdene .	Dat čájeha gos riikkas sáhttet leat bieggaresurssat erenoamážit riddoguovlluin .
Når en ser bort fra områder som ikke kan nyttes på grunn av at de er vernet , har topografi som gir turbulens og risiko for ising , at de for nær bebyggelsen og så videre , sitter man igjen med arealer som er teknisk utnyttbare til vindkraft .	Earret daid guovlluid maid ii sáhte geavahit go dat leat suodjaluvvon , dahje topografiija lea nu ahte šaddá turbuleansa ja jiekŋunriska , dahje ahte dat leat menddo láhka ássanguovlluid ja nu ain , de leat vel dat guovllut maid sáhtášii teknihkalaččat geavahit bieggafápmui .
Noen analytikere leser vindkartet dit hen at 70 % av tilgjengelige vindressurser finnes i Finnmark .	Muhtun analytihkkarat dulkojit bieggakárttaid dainna lágiin ahte 70 % dain bieggaresurssain maiguin sáhttá ávkkástallat , leat Finnmárkkus .
Jeg vil gjøre oppmerksom på at vindkartet er basert på en teoretisk vurdering av områdenes egnethet og tilgjengelig areal .	Mun háliidan fuomášuhttit ahte bieggakárta lea vuođđuduvvon guovlluid heivvolašvuođa ja areálaid olámuttu teorehtalaš árvvoštallamii .
I Finnmark brukes arealet til noe allerede i dag .	Finnmárkkus geavahuvvojit areálat juoga masa nu juo dál .
Dette gjelder spesielt til reindrift .	Erenoamážit dát guoská boazodollui .
Det er også arealer som gir grunnlag for et folks kultur og opprettholdelse .	Leat maiddái areálat mat leat vuođđun álbmoga kultuvrii ja dan bisuheapmái .
På arealene foregår det altså verdiskapning og kulturutøvelse i dag .	Nappo lea areálain dál árvoháhkan ja kulturdoaimmaheapmi .
I tillegg utgjør områder med liten eller ingen tekniske inngrep ca. 37 % av fylkets arealer .	Dasa lassin leat guovllut main leat unnán dahje eai makkárge teknihkalaš lihkahallamat sullii 37 % fylkka areálain .
Slike naturområder , spesielt store sammenhengende områder fra fjord til fjell , utgjør en knapphetsressurs i Norge og Europa og vil være en verdifull basis for det naturmangfoldet vi skal gi videre til neste generasjon .	Dán lágan luondduguovllut , erenoamážit stuorra oktilaš guovllut vuonain duoddariidda , leat vátnivuođa resurssat Norggas ja Eurohpás ja leat mávssolaš vuođđun dan girjáivuhtii maid mii galgat addit boahttevaš buolvvaide .
Inngrepsfrie naturområder er et knapphetsgode .	Luondduguovllut mat eai leat lihkahallojuvvon leat vátnásat .
Det har en verdi .	Das lea árvu .
Den kan også prissettes .	Dan sáhttá maiddái atnit árvvus .
Blir vi flinkere vil flere se at våre livsområder ikke bare er en åpen og relativ omkostningsfri ressurs å ta i bruk .	Jos mii čehpošeimmet de oainnášedje eambbosat ahte min eallinguovllut eai leat dušše rahpasat earáide muhto dat maiddái váldojuvvojit geavahussii hálbbes resursan .
Storstilt satsing på vinkraftanlegg er kanskje også kortsiktig industripolitikk med mulighet for teknologieksport , fordi den baserer seg på arealer som ressurs , en ressurs som det tross alt er stor knapphet på i verden .	Bieggafápmorusttegiiguin áŋgiruššan viidát lea várra maiddái oanehis áiggi industriijapolitihkka vejolašvuođain vuovdit teknologiija , danne dat vuođđuduvvá areálaide resursan , resursa mii liikká lea vánis máilmmis .
Miljøstiftelsen Zero , som er etablert av kraftselskapene(1 ) , slår fast at det er et enormt potensial for vindkraftutbygging i Nord-Norge , og mener at det er realistisk å bygge ut vindkraft som skal gi 10 terrawatt-timer per år .	Birasvuođđudus Zero , maid elfápmosearvvit leat ásahan , dadjá ahte Davvi-Norggas leat hui stuorra vejolašvuođat hukset bieggafámu , ja oaivvilda ahte lea realisttalaš hukset bieggafámu mii galgá addit 10 terrawatt-diimmu jahkái .
De sier også at for å bekjempe klimaendringene er det bare de mest ytterliggående scenarioer som er offensive nok .	Dadjet maiddái ahte dálkkádatrievdamiiguin dáistaleamis leat dušše ravddamus dáhpáhusat mat leat doarvái offensiivva .
De hevder i sin rapport av mai 2010 at den vindkraftenergi som er mulig å bygge ut i Nord-Norge kan kutte utslippene av CO 2 tilsvarende de samlede norske utslippene fra utvinning av olje og gass i 2010 .	Sii čuoččuhit iežaset miessemánu 2010 raporttas ahte dainna bieggafápmoenergiijain maid lea vejolaš hukset Davvi-Norggas sáhttá unnidit CO 2 luoitimiid mii vástida ollislaš luoitimiid Norggas oljju ja gássa roggama oktavuođas 2010:s . De ledje fas dat teorehtalaš mállet .
En kan tydeligvis komme med slike konklusjoner i en rapport som også sier om Finnmark at - sitat - " de viktigste næringsveiene er fiske langs kysten , jordbruk og gruvedrift langs fjordene og reindrift , jordbruk og jakt på vidda . "	Sáhttá várra buktit dán lágan konklušuvnnaid raporttas mas maiddái daddjojuvvo Finnmárkku birra ahte deháleamos ealáhusat leat guolásteapmi rittuin , eanadoallu ja ruvkedoaibma vuonain ja boazodoallu , eanadoallu ja bivdu duoddaris .
I tillegg til at dette er en hjelpeløs beskriving av område og ressursbruk i Finnmark , kan jeg opplyse Zero om at primærnæringene utgjør bare 6,8 % av sysselsatte i 2004 , mens tjenesteytende næringer utgjør 30 % og offentlig sektor har over 40 % sysselsatte .	Dasa lassin go dás doaŋgges vugiin válddahallojuvvojit guovllut ja resursageavaheapmi Finnmárkkus , de sáhttán muitalit Zeroi ahte vuođđoealáhusaid oassi lea dušše 6,8 % barggolašvuođas 2004:s , go fas bálvalusealáhusaid oassi lea 30 % ja almmolaš sektovrra oassi lea badjelaš 40 % barggolašvuođas .
Alle vindkraftprosjekter må vurderes ut i fra hvilke goder de skaper ut i fra det areal de beslaglegger , både type og mengde areal .	Buot bieggafápmoprošeavttaid ferte árvvoštallat dan vuođul makkár buriid dat buktet areálaid vuođul maid váldet , sihke hámi ja viidodaga dáfus .
Sametinget har fått utarbeidet en rapport av Kjeller Vindteknikk .	Kjeller Vindteknikk lea ráhkadan raportta maid Sámediggi lea bivdán .
Rapporten er en kvantitativ sammenligning av potensialet for vindkraftutbygging samt konsekvenser for aktuelle prosjekter i Finnmark og Rogaland .	Raporta lea kvantitatiivvalaš buohtastahttin bieggafápmohuksema vejolašvuođas ja makkár váikkuhusaid guoskevaš prošeavttat Finnmárkkus ja Rogalánddas buvttihit .
Studien har tatt utgangspunkt i konsesjonssøkte , men ikke ferdig utbygde prosjekter i de to fylkene på ca. 1100 megawatt installert effekt .	Iskan lea váldán vuolggasaji konsešuvdnaohccojuvvon , muhto eai gárvvistuvvon prošeavttain dan guovtti fylkkas main lea sullii 1100 megawatt beaktu .
Både Finnmark og Rogaland har store arealer med gode vindforhold og mange vindkraftprosjekter .	Sihke Finnmárkkus ja Rogalánddas leat stuorra areálat ja buorit bieggadilit ja ollu bieggafápmoprošeavttat .
Dagens vindkraftprosjekter i diss to fylkene vil gi ulike konsekvenser når det gjelder samiske interesser , herunder reindrift , samt for inngrepsfrie områder og friluftsinteresser .	Dáláš bieggafápmoprošeavttat dán guovtti fylkkas buktet sierralágan váikkuhusaid sámi beroštusaide , maiddái boazodollui , ja dasto lihkahalakeahtes guovlluide ja astoáiggeberoštusaide .
Ellers er det mindre forskjell i konsekvenser av vindkraftutbygging i de to fylkene .	Muđui leat unnit erohusat bieggafápmohuksema váikkuhusain dán guovtti fylkkas .
Rapporten fastslår at vindkraftutbygging i vesentlig større skala enn det som nå er aktuelt , vil bli betydelig dyrere og vanskeligere å gjennomføre for Finnmark enn for Rogaland på grunn av avstand til forbruksområder og kostnader i kraftlinjenettet .	Raporttas daddjojuvvo ahte bieggafápmohuksen ollu eanet go mii dál lea áigeguovdil , šaddá mealgat divraset ja lea váddáseappot čađahit Finnmárkkus go Rogalánddas gaskkaid geažil geavahusguovlluin ja fápmolinjá goluid geažil .
Selv med utbygging av kraftlinjenettet er det begrenset plass til vindkraft fra Finnmark .	Ieš fápmolinjá huksema oktavuođas lea gáržžes sadji bieggafápmui Finnmárkkus .
I dagens nett og planlagt ny nettkapasitet i 2015 er det ifølge Statnett ikke plass til flere vindkraftverk øst for Hammerfest enn hva det allerede er gitt konsesjon til [ 1 ] .	Dáláš neahtain ja plánejuvvon ođđa neahttakapasitehtain 2015:s ii leat Stáhtaneahta mielas sadji eanet bieggafápmorusttegiidda nuorta bealde Hámmárfeastta go maidda juo lea addojuvvon konsešuvdna [ 1 ] .
Varanger kraft sitt vindkraftanlegg i Rákkočearru i Berlevåg i Øst-Finnmark vil ved sine to trinns utbygginger ha fylt nettkapasiteten .	Varanger kraft bieggafápmorusttegis Rákkočearus Bearalvákkis Nuorta-Finnmárkkus lea guovtti dásis huksejumiid geažil neahttakapasitehta dievva .
Statnetts forsterkning av 420 kilovolt-linja fra Skaidi til Varangerbotn , østover i Finnmark , er blant annet begrunnet i planlagte utbygginger av vindkraft i Øst Finnmark .	Stáhtaneahta 420 kilovolt-linjá nannen Skáiddis Vuonnabahtii nuorttas guvlui Finnmárkkus , lea earret eará vuođustuvvon plánejuvvon bieggafápmohuksemiin Nuorta-Finnmárkkus .
Selv med denne nettutbygginga i Øst-Finnmark vil kapasiteten bare utgjøre halvparten av hva det er søkt om til NVE [ 2 ] .	Ieš dainna neahttahuksemiin Nuorta-Finnmárkkus šaddá kapasitehta dušše bealli das mii lea ohccojuvvon NVE [ 2 ] .
Det er altså ikke bare unødvendig å vurdere andre prosjekter enn de som er kommet inn til nå , frem mot 2025 , halvparten av foreliggende søknader kan avslås direkte .	Ii leat nappo dušše dárbbašmeahttun árvvoštallat eará prošeavttaid go daid mat dál leat boahtán , jagi 2025 rádjai , muhto beali dáin ohcamiin sáhttá hilgut njuolga .
I tillegg hører det altså med at en realitetsvurdering av disse søknadene er avhengig av at ny kraftlinje østover fra Skaidi faktisk gis konsesjon .	Dasa lassin gullá nappo mielde ahte dáid ohcamiid realitehta árvvoštallan lea sorjavaš das ahte ođđa fápmolinjái nuorttas guvlui Skáiddis duođai addojuvvo konsešuvdna .
Økonomien i vindkraftprosjekter gir svakt grunnlag for å finansiere nye kraftlinjer .	Bieggafápmoprošeavttaid ekonomiija addá fuones vuođu ruhtadit ođđa fápmolinjáid .
Fordi vinden er gratis , er det investeringskostnadene for vindkraftverket , investeringskostnadene for infrastrukturen og verdien av produsert kraft som har betydning for totaløkonomien i prosjektet .	Danne go biegga lea nuvttá , de lea bieggafápmorusttega investerengoluin , infrastruktuvrra investerengoluin ja buvttaduvvon fámu árvvus mearkkašupmi prošeavtta ollislaš ekonomiijai .
I Kjeller Vindteknikks rapport er beregnet produksjonskostnad for vindkraft angitt til ca. 60 øre per kilowatt-time .	Kjeller Vindteknikk raporttas lea rehkenastojuvvon bieggafámu buvttadangollun sullii 60 evrre kilowatt-diimmu nammii .
Med dagens kraftpris på ca. 35 øre er det altså nødvendig med ca. 25 øre i ekstra " grønn verdi " per kilowatt-time for at et prosjekt skal bli lønnsomt .	Dáláš fápmohattiin mii lea 35 evrre lea nappo dárbu oažžut sullii 25 evrre eanet " ruoná árvun " kilowatt-diimmu nammii jos prošeakta galggaš leat gánná ­hahtti .
Dette tilsvarer omtrent prisen på grønne sertifikater i Sverige , slik at vindkraftsatsingen er avhengig av et felles sertifikatsystem for å kunne bli lønnsomt .	Dát vástida ruoná sertifikáhtaid sullii haddái , nu ahte bieggafápmoáŋgiruššan sorjá oktasaš sertifikáhtavuogádagas jos galggaš šaddat gánnihahttin .
Olje- og energidepartementet har en intensjon om at et slikt marked skal innføres fra 1. januar 2012 .	Oljo- ja energiijadepartemeanttas lea áigumuššan ahte dán lágan márkan galgá váldojuvvot atnui ođđajagimánu 1. b. 2012 .
Det som er vanskelig å forstå er hvordan de ennå ulønnsomme vindkraftprosjektene skal kunne være med å finansiere de nye kraftlinjene som er en forutsetning , spesielt i Øst-Finnmark .	Dat mii lea váttis áddet lea dat ahte movt dat ain gánnáhahtekeahtes bieggafápmoprošeavttat galget sáhttit leat mielde ruhtadeamen ođđa fápmolinjáid mii lea eaktun , erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus .
Vindkraftproduksjon i Finnmark og Troms må eksporteres til Europa .	Bieggafámu Finnmárkkus ja Romssas ferte fievrridit Eurohpai .
Det er langt og det blir dyrt .	Dat lea guhkki ja divrras .
Nord-Norge har kraftoverskudd i dag .	Davvi-Norggas lea fápmobadjelbáza dál .
Den nye kraftproduksjonen må altså sendes ut av regionen .	Dan ođđa fámu mii buvttaduvvo ferte nappo sáddet eret guovllus .
Det forventes at Norge som helhet er nettoeksportør av kraft i overskuelig fremtid og Sverige har egne ambisiøse vindkraftplaner å ta hensyn til .	Vurdojuvvo ahte Norga ollislaččat lea elfámu nettofievrrideaddji lagamus boahtteáiggis ja Ruoŧŧa ferte vuhtii váldit iežas stuorra bieggafápmoplánaid .
Finland har vedtatt å bygge ut mer kjernekraft , mens Russland er netto krafteksportør .	Suopma lea mearridan hukset eanet atomafámu , ja Ruošša fas lea netto fápmofievrrideaddji .
Kraften som skal produseres i Finnmark og Troms må altså eksporteres og det er flaskehalser i nettkapasiteten sørover i hele landet .	Fámu mii galgá buvttaduvvot Finnmárkkus ja Romssas ferte nappo fievrridit ja neahttakapasitehtas leat hehttehusat máttás guvlui miehtá riikka .
Spesielt gjennom Nordland , som da skal være transittfylke for denne kraften , i tillegg til selv å ha ambisiøse planer om satsing på elve- og vindkraft .	Erenoamážit Norlándda čađa , mii de galgá fievrridit dán fámu , mas dasa lassin leat stuorra plánat áŋgiruššat johka- ja bieggafámuin .
I Sverige er det også flaskehalser .	Ruoŧas leat maiddái hehttehusat .
I tillegg planlegges det vindkraft i Nord-Europa med tilhørende behov for kraftledninger til befolkningssentra i sør .	Dasa lassin plánejuvvo bieggafámu huksen Davvi-Eurohpas ja man čuovvu dárbu hukset fápmolinjáid ássanguovddážiidda máddin .
Samtidig planlegges det nye utenlandskabler i Sør-Norge .	Dasto plánejuvvojit ođđa olgoriika kábelat Mátta-Norggas .
Disse områdene har også områder som er egnet for vindkraft i form av vindressurser og områder der det allerede er foretatt inngrep .	Dát guovllut leat maiddái heivvolaččat bieggafámu várás go doppe leat bieggaresurssat ja guovllut gos juo leat dahkkojuvvon lihkahallamat .
Kraften fra Finnmark har tre ganger så lang vei til importlandene som ny kraft fra for eksempel Rogaland .	Fámu Finnmárkkus lea golmma gearddi guhkit mátki fievrridit go ođđa fámu ovdamearkka dihte Rogalánddas .
En eksportrettet kraftproduserende industri i nord vil altså , ifølge vår rapport , fordre investeringer i størrelsen tiltalls milliarder kroner i nett .	Fievrrideaddji fápmobuvttadeaddji industriija davvin gáibida nappo , min raportta mielde , investeremiid mat leat logemat miljárdda ruvnnu neahtas .
Investeringer som utløses av en fra før av ikke lønnsom vindkraftproduksjon .	Investeremat maid juo gánnitkeahtes bieggafápmo ­buvttadus buvttiha .
Det er altså gode grunner til å helde kaldt vann i blodet til vindkraftentusiastene i nord .	Movt dán sáhttá bealuštit ? Nappo leat buorit ákkat cakkadit bieggafápmobealušteddjiid davvin .
Og da faller også mye av begrunnelsene for nye store kraftgater i Finnmark bort .	Ja dalle gahččet maiddái ollu ákkat eret ođđa stuorra fápmogujiid ektui Finnmárkkus .
Og det er ikke sikkert at det er så negativt .	Ja ii leat sihkar ahte dat lea nu negatiivvalaš .
Finnmark fylkeskommune har iverksatt forarbeidet til en fylkesdelplan for vindkraft , og der håper jeg at en er ærlige med de kraftige begrensninger eksisterende og planlagt nettkapasitet setter for utbygging av vindkraft i fylket .	Finnmárkku fylkkagielda lea álgán bargat ovdabarggu fylkkaplánaoasis bieggafámu hárrái , ja mun doaivvun ahte doppe leat rehálaččat daid garra gáržžidemiid ektui maid dáláš ja plánejuvvon neahtta ­kapasitehta bidjá bieggafámu huksemii fylkkas .
Avslutning Til avslutning vil jeg gjenta mine hovedbudskap :	Loahpahus Loahpas áiggun mun geardduhit mu váldoulbmila :
· Staten har konsultasjonsplikt overfor samene .	· Stáhtas lea konsultašuvdnageatnegasvuohta sámiid ektui .
Det gjelder i høyeste grad i energisaker .	Erenoamážit energiijaáššiid oktavuođas .
Skal konsultasjoner være reelle og løsningsorienterte må NVE dele sine foreløpige vurderinger og vurderingskriterier med Sametinget .	Jos konsultašuvnnat galget leat duođalaččat ja duođalaš áigumuš gávdnat čovdosiid , de ferte NVE juogadit iežas gaskaboddosaš árvvoštallamiid ja árvvoštallaneavttuid Sámedikkiin .
· Olje- og energidepartementet må bidra til at Sametinget settes i stand til å behandle energisakene , slik at urfolksretten oppfylles og slik at saksbehandlingstiden ikke blir urimelig lang .	· Oljo- ja energiijadepartemeanta ferte váikkuhit dan ahte Sámediggi oažžu vejolašvuođa meannudit energiijaáššiid , vai álgoálbmotriekti ollašuhttojuvvo ja nu ahte áššemeannudanáigi ii šatta eahpegovttolaš guhkki .
· Det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de områder som først får merke konsekvensene av klimaendringene og er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltak .	· Paradoksa lea dat go álgoálbmotguovlluide davvin vuosttažettiin čuhcet dálkkádatrievdamiid váikkuhusat ja jáhkkimis gártet maiddái guoddit stuorámus nođiid go guoská váidudeaddji doaibmabijuide .
· Miljøvernorganisasjoner og miljøvernmyndigheter kan ikke på den ene siden si at vi må arbeide aktivt for å sikre inngrepsfri natur , og samtidig si ja til en energiindustri som medfører de mest storstilte naturinngrep enn noen gang i de samme naturområdene .	· Birasgáhttenorganisašuvnnat ja birasgáhtteneiseválddit eai sáhte nuppi vuoro dadjat ahte mii fertet árjjalaččat bargat lihkahallanfriija luonddu sihkkarastimiin , ja seammás miehtat dakkár energiijabuvttadeapmái mii mielddis buktá stuorámus luonddulihkahallamiid go goassige seamma luondduguovlluin .
· Når det gjelder vindkraft har man startet i feil ende av landet .	· Go guoská bieggafápmui , de leat álgán boasttu geažis riikkas .
Økonomien i vindkraftprosjekter gir svakt grunnlag for finansiering av nye kraftlinjer .	Ieš fápmolinjáneahta huksemiin ge lea gáržžes sadji bieggafápmorusttegiidda Finnmárkkus .
Ny vindkraft produsert i nord har svært lang vei til markedet og vil kreve tiltalls milliarder kroner investert i ny nettkapasitet fra nord til sør .	Ođđa bieggafámu doalvumis davvin lea guhkes mátki márkanii ja gáibida logemat miljárdda ruvdnosaš investeremiid ođđa neahttakapasitehta ektui davvin máttás guvlui .
En bæreevne vindkraftindustrien ikke har i dag .	Dán ii suvdde otnáš bieggafápmoindustriija .
Takk for oppmerksomheten !	Giittán beroštumis !
[ 1 ] I dagens nett er det i følge Statnett plass til 120-160 megawatt ny kraftproduksjon øst for Hammerfest .	[ 1 ] Dáláš neahtas lea Stáhtaneahta dieđuid mielde sadji 120-160 megawatt ođđa fápmobuvttadussii nuorta bealde Hámmárfeastta .
I forhold til planlagt nettkapasitet i 2015 er det plass til 160-200 megawatt kraftproduksjon .	Plánejuvvon neahttakapasitehta ektui 2015:s lea sadji 160-200 megawatt fápmobuvttadussii .
Varanger kraft er allerede gitt konsesjon til 40 + 160 megawatt kraftproduksjon i Rákkočearru i Berlevåg kommune .	Varanger kraft lea juo ožžon konsešuvnna 40 + 160 megawatt fápmobuvttadussii Rákkočearus Bearalváhki gielddas .
[ 2 ] Med ny linje Skaidi-Varangerbotn i 2025 vil nettet ha en kapasitet på 1000-1500 megawatt ny kraftproduksjon .	[ 2 ] Ođđa linjás Skáiddi-Vuonnabađa gaskka 2025:s lea neahtas kapasitehta 1000-1500 megawatt ođđa fápmobuvttadussii .
Det foreligger søknader om vinkraftverk på 2600 megawatt i Øst Finmark .	Bieggafámu 2600 megawatt ohcamat leat boahtán Nuorta Finnmárkkus .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 14.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 14.10.2010
Filer	Fiillat
Sametingsrådet fikk gjennomslag for samisk foreldrerepresentant	Sámediggeráđđi oaččui doarjaga sámi vánhenovddasteaddji ektui
Visepresident Laila Susanne Vars er meget fornøyd med at Kunnskapsdepartementet har tatt Sametingsrådets innspill til etterretning og oppnevnt Roger Skarvik som fast medlem av regjeringens foreldreutvalg for barnehager ( FUB ) .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars lea hui duhtavaš go Máhttodepartemeanta lea váldán vuhtii Sámediggeráđi rávvaga ja lea nammadan Roger Skarviikka ráđđehusa mánáidgárdevánhen ­lávdegotti bissovaš lahttun .
Laila Susanne Vars Denis Caviglia	Denis Caviglia
I et brev til Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ba visepresidenten om at Sametingsrådets foreslåtte representant skulle oppnevnes til et fullverdig medlem av foreldreutvalget .	Reivves Máhttoministarii Kristin Halvorsenii bivddii várrepresideanta ahte ovddasteaddji maid Sámediggeráđđi evttohii nammaduvvo ollesárvosaš lahttun vánhenlávdegoddái .
Sametingsrådet argumenterte med at Foreldreutvalget er et særs viktig organ som skal komme med direkte innspill til Regjeringen i barnehagepolitiske saker .	Sámediggeráđđi ákkastalai dainna ahte vánhenlávdegoddi lea erenoamáš deaŧalaš orgána mii galgá buktit rávvagiid njuolga Ráđđehussii mánáidgárdepolitihkalaš áššiin .
Rådet viste til at utvalget behøver en fast samisk representant som kan fremme saker av betydning for samiske foreldre og barn .	Ráđđi čujuhii ahte lea dárbu oažžut bissovaš sámi ovddasteaddji mii sáhttá ovddidit áššiid mat leat deaŧalaččat sámi vánhemiidda ja mánáide .
Departementet hadde opprinnelig avvist sametingsrådets forslag om samisk foreldrerepresentasjon i utvalget , for siden å foreslå at den samiske foreldrerepresentanten kun skulle være konsultativt medlem og innkalles til møter dersom Foreldreutvalget drøftet saker av betydning for den samiske befolkningen , eller når det var behov for kunnskap om den samiske befolkningen og den samiske barnehagesektoren .	Departemeanta lei álggos hilgon Sámediggeráđi evttohusa sámi vánhenovddasteaddji ektui lávdegottis , ja lei evttohan ahte sámi vánhenovddasteaddji galggai leat dušše konsultatiiva lahttu ja gohččojuvvot čoahkkimii aivve dalle jos Vánhenlávdegoddi guorahallá dakkár áššiid mat leat deaŧalaččat sámi álbmogii ja sámi mánáidgárdesuorgái .
Utvalgets mandat er omfattende og politisk svært viktig for Sametingsrådet og forslagene utvalget kommer med vil i høyeste grad også berøre samiske barn .	Lávdegotti mandáhta lea viiddis ja politihkalaččat hui deaŧalaš Sámediggeráđđái ja evttohusat maid lávdegoddi buktá gusket hui ollu maiddái sámi mánáide .
- Vi i Sametingsrådet er derfor veldig glade for at Kunnskapsdepartementet snudde i saken og oppnevnte Skarvik til fullverdig medlem av utvalget for de neste fire årene , uttaler visepresident Laila Susanne Vars .	- Danne leat mii Sámediggeráđis hui ilus go Máhttodepartemeanta rievdadii oainnus ja nammadii Skarviikka ollesárvosaš lahttun lávdegoddái boahtte njealji jahkái , dadjá várrepresideanta Laila Susanne Vars .
En viktig ressurs	Deaŧalaš resursa
Visepresident Laila Susanne Vars beskriver Sametingsrådets kandidat , Roger Skarvik , som en viktig ressurs .	Várrepresideanta Laila Susanne Vars oaivvilda ahte Sámedikki evttohas , Roger Skarvik , lea deaŧalaš resursa .
- Roger Skarvik har jobbet aktivt i sitt nærmiljø med saker som omhandler samiske barn og unge , og vil være en betydelig ressurs for utvalget .	- Roger Skarvik lea bargan árjjalaččat lagasbirrasisttis áššiiguin mat gusket sámi mánáide ja nuoraide , ja danne lea son hui deaŧalaš resursa lávdegoddái .
For Sametingsrådet var det særlig viktig å få samisk representasjon i foreldreutvalget slik at den samiske foreldrestemmen blir hørt på et nasjonalt nivå når Regjeringen utformer sin barnehagepolitikk .	Sámediggeráđđái lei erenoamáš deaŧalaš oažžut sámi ovddasteaddji lávdelávdegoddái vai sámi vánhenjietna gullošii nationála dásis dalle go Ráđđehus lea hábmemin mánáidgárdepolitihkas .
Skarvik deltok tirsdag 12. oktober på sitt første møte i Foreldreutvalget for barnehager .	Skarvik lei maŋŋebárgga golggotmánu 12. b. vuosttaš gearddi mánáidgárdevánhenlávdegotti čoahkkimis .
Roger Skarvik , samisk foreldrerepresentant i Regjeringens Foreldreutvalg for Barnehager ( FUB ) : mobil : 976 26 617 .	Roger Skarvik , Ráđđehusa mánáidgárdevánhenlávdegotti sámi vánhenovddasteaddji : telefovdna : 976 26 617 .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 13.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 13.10.2010
* Visepresident Laila Susanne Vars	* Várrepresideanta Laila Susanne Vars
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 977 54 102	+47 977 54 102
laila.susanne.vars@samediggi.no	laila.susanne.vars@samediggi.no
I harmoni med naturen	Luondduin lahkalaga
Mandag 18. oktober åpnet forhandlingene under partsmøtet til FNs konvensjon om biologisk mangfold i Nagoya , Japan .	Vuossárgga golggotmánu 18. b. álget šiehtadallamat ON oasálaščoahkkima vuolde biologalaš riggodaga konsešuvnna ektui Nagoyas Japánas .
Slagordet er at mennesker skal leve i harmoni med naturen inn i framtiden .	Čuorvvassátnin lea ahte mii olbmot galgat eallit luondduin fárrolaga boahtteáiggis .
Møtet samler 8000 delegater og observatører , og herunder opp mot 200 urfolk fra hele verden .	Čoahkkimii leat čoagganan 8000 oasseváldi ja áici , ja sin gaskkas leat birrasii 200 álgoálbmoga miehtá máilmmi .
Samene er representert med Samerådet , Samisk Parlamentarisk Råd og Sametingene .	Sámiid ovddastit Sámeráđđi , Sámi parlamentáralaš ráđđi ja Sámedikkit .
Deler av den samiske delegasjonen inne på Nagoya Congress Center .	Oassi sámi sáttagottis Nagoya Congress guovddážis .
Fra venstre : Gunn-Britt Retter , Samerådet og Jon Petter Gintal , Sametinget .	Gurotbealde ravddas : Gunn-Britt Retter , Sámeráđđi ja Jon Petter Gintal , Sámediggi .
Året 2010 står i naturens tegn og er FNs internasjonale år for naturmangfold .	Jahki 2010 lea luonddu mearkkas ja dat lea ON riikkaidgaskasaš luondduvalljodatjahki .
I perioden 18. - 29. oktober skal det gjøres flere viktige vedtak på partsmøtet som vil være toneangivende og styrende i forhold til bærekraftig bruk og bevaring av verdens naturressurser .	Áigodagas golggotmánu 18. - 29. b. dahkkojuvvojit máŋga deaŧalaš mearrádusa oasálaščoahkkimis mat leat čujuheaddjit ja stivrejeaddjit máilmmi luodduresurssaid ceavzilis geavahusa ja suodjaleami ektui .
Første del av partsmøtet består av forhandlinger på administrativt nivå .	Oasálaščoahkkima vuosttaš oasis leat šiehtadallamat hálddahuslaš dásis .
Uavklarte spørsmål løftes til slutten av perioden , under høgnivådelen , der verdens miljøvernministere møtes .	Čielggatkeahtes áššit ovddiduvvojit áigodaga loahpageahčen alla dássái dalle go máilmmi birasministarat deaivvadit .
Naturressursene representerer store verdier som gir grunnlaget til menneskers liv , kosthold og helse .	Luondduresurssain leat stuorra árvvut mat leat vuođđun olbmuid eallimii , biebmodillái ja dearvvašvuhtii .
I Japan er hovedprioriteringen at det skal jobbes for å oppnå enighet om en internasjonal bindende protokoll som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturen gir .	Japánas váldovuoruheapmin lea dat ahte bargat dan ala vai nagodivčče soahpat riikkaidgaskasaččat čadni protokolla mainna sihkkarastit ahte ovdamunit maid luonddu geavaheapmi addá juogaduvvojit rievttalaččat .
Koblingen mellom tilgang til genressurser og urfolks tradisjonelle kunnskaper er et sentralt element i dette arbeidet .	Oktavuohta genaresurssaiguin ávkkástallamiid ja álgoálbmogiid árbedieđuid gaskka lea guovddáš oassi dán barggus .
Konvensjonen om biologisk mangfold anerkjenner den nære avhengigheten som er mellom urfolk og natur .	Biologalaš riggodaga konvenšuvnnas dohkkehuvvo ahte álgoálbmogiid ja luonddu gaskka lea lagaš sorjjasvuohta .
Det er en egen artikkel - art. 8 ( j ) , som omhandler statenes forpliktelser til å beskytte , bevare og viderefører urfolks tradisjonelle kunnskaper i et utviklingsperspektiv .	Dan birra lea sierra artihkal 8 ( j ) mas válddahallojuvvo stáhtaid geatnegasvuohta suodjalit , seailudit ja gaskkustit álgoálbmogiid árbedieđuid ovddidan ­perspektiivvas .
Det viktigste temaet på artikkel 8 ( j ) som det skal forhandles om i Japan , er vedtak av elementer i etiske retningslinjer som sikrer respekt for kulturell og intellektuell arv hos urfolk .	Deaŧaleamos fáddá artihkkalis 8 ( j ) mas galgá šiehtadallojuvvot Japánas lea ehtalaš njuolggadusaid mearrideapmi sihkkarastin dihte álgoálbmogiid kultuvrralaš ja vuoiŋŋalaš árvvuid árvvus doallama .
Videre skal det gjøres vedtak på en rekke andre temaer .	Dasto galget dahkkojuvvot mearrádusat ollu eará fáttáin .
Det skal lages ny strategisk plan med 2020-mål og indikatorer .	Galgá ráhkaduvvot ođđa strategalaš plána 2020-mihttomeriiguin ja viissáriiguin .
Og det kommer vedtak om bærekraftig bruk , verneområder og klimaendringer .	Ja boahtá mearrádus ceavzilis geavahusas , suodjalanguovlluin ja dálkkádatrievdamiin .
I åpningsinnlegget til urfolksforumet IIFB ( The International Indigenous Forum on Biodiversity ) ble det uttrykt glede over at Japan nå offisielt har anerkjent sitt eget urfolk , Ainu-folket .	Álgoálbmotforuma IIFB rahpansáhkavuorus dovddahuvvui illu go Japána dál virggálaččat lea dohkkehan Ainu-álbmoga iežas álgoálbmogin .
Det ble videre lagt vekt på at for urfolk utrykkes ofte fattigdom i tap av land , territorier og vann .	Dasto deattuhuvvui ahte álgoálbmogat dávjá namuhuvvojit geafivuođas go leat massán eatnamiid , guovlluid ja čázádagaid .
Det ble understreket at uten tilgang til egne territorier og naturressurser så har urfolk en stor risiko for å tape sin kultur , tradisjonelle kunnskaper , levebrød , rett til utvikling og identitet .	Deattuhuvvui ahte almmá sierra guovlluid ja luondduresurssaid haga lea stuorra várra ahte álgoálbmogat masset sin kultuvrra , árbedieđuid , eallinláibbi , vuoigatvuođa ovddideapmái ja identitehtii .
Det ble også påpekt at urfolks status og rettigheter som egne folk er universelt anerkjent og må bli respektert og implementert av de 193 medlemsland som har ratifisert konvensjonen om biologisk mangfold .	Deattuhuvvui maiddái ahte álgoálbmogiid stáhtus ja vuoigatvuođat sierra álbmogin lea máilmme viidosaččat dohkkehuvvon ja dan ferte árvvus atnit ja searvvahuvvot daid 193 lahttoriikka bealis mat leat dohkkehan biologalaš riggodaga konvenšuvnna .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 18.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.10.2010
Link	Liŋka
Åpen høring i Sametingets kontrollutvalg	Rabas gulaskuddan Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis
Torsdag den 4.november har Sametingets kontrollutvalg , i henhold til retningslinjene for kontrollkomiteen § 5 punkt 2 , besluttet å avholde åpen høring i følgende sak : Sametingsrådets disponering av post 507 i Sametingets reviderte budsjett 2009 - sak 24/09 .	Duorastaga skábmamánu 4. b. lea Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi , bearráigeahččanlávdegotti njuolggadusaid § 5 čuoggá 2 vuođul , mearridan doallat rabas gulaskuddama čuovvovaš áššis : Mo Sámediggeráđđi lea hálddašan Sámedikki 2009 reviderejuvvon bušeahta poastta 507 - ášši 24/09 .
Sametinget - sametingsalen 2 © Jaro Hollan	© Jaro Hollan Gulaskuddan dollojuvvo Sámedikkis Kárášjogas .
Program for dagen	Beaivvi prográmma
09.00 - 09.05 : Åpning ved leder av Sametingets kontrollutvalg v / Randi A. Skum .	09.00 - 09.05 : Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji Randi A. Skum rahpá gulaskuddama .
09.05 - 09.20 : Kommentarer til inn holdet i juridisk vurdering av Sametingets disponering av post 507 i Sametingsrådets reviderte budsjett 2009 - sak 24/09 v / Sametingspresident Egil Olli .	09.05 - 09.20 : Sámedikki presideanta Egil Olli kommentere dan juridihkalaš árvvoštallama , mii lea boahtán dasa mo Sámediggeráđđi lea hálddašan Sámedikki 2009 reviderejuvvon bušeahta poastta 507 - ášši 24/09 .
09.20 - 10.00 : Spørsmål fra Sametingets kontrollutvalg .	09.20 - 10.00 : Gažaldagat Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis .
10.00 - 10.20 : Innledning / kommentarer til innholdet i juridisk vurdering av Sametingets disponering av post 507 i Sametingsrådets reviderte budsjett 2009 - sak 24/09 v / Rådsmedlem Vibeke Larsen .	10.00 - 10.20 : Ráđđelahttu Vibeke Larsen álggaha ja kommentere dan juridihkalaš árvvoštallama , mii lea boahtán dasa mo Sámediggeráđđi lea hálddašan Sámedikki 2009 reviderejuvvon bušeahta poastta 507 - ášši 24/09 .
10.20 - 11.00 : Spørsmål fra Sametingets kontrollutvalg .	10.20 - 11.00 : Gažaldagat Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis .
11.00 - 11.10 : Pause .	11.00 - 11.10 : Boddu .
11.10 - 11.30 : Rådsmedlem Marianne Balto .	11.10 - 11.30 : Ráđđelahttu Marianne Balto .
11.30 - 12.30 : Lunsj .	11.30 - 12.30 : Gaskabiebmu .
12.30 - 12.50 : Tidligere Rådsmedlem Hilde Anita Nyvold .	12.30 - 12.50 : Ovddeš Ráđđelahttu Hilde Anita Nyvold .
12.50 - 13.10 : Tidligere Rådsmedlem Jørn Are Gaski .	12.50 - 13.10 : Ovddeš Ráđđelahttu Jørn Are Gaski .
13.10 - 13.20 : Spørsmål fra Sametingets kontrollutvalg til et samlet Sametingsråd .	13.10 - 13.20 : Gažaldagat Sámedikki bearráigeahččanlávdegottis dievas Sámediggeráđđái .
13.20 - 13.30 : Avslutning ved Sametingets kontrollutvalg ved leder Randi A. Skum .	13.20 - 13.30 : Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji Randi A. Skum loahpaha gulaskuddama .
Høringen er åpen for presse og andre interesserte .	Gulaskuddan lea rabas pressii ja eará berošteddjiide .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 18.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 18.10.2010
Tar selvmord alvorlig	Váldet iešsorbmemiid duođas
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma slår i et leserinnlegg fast at Sametingsrådet er bekymret for de tilfeller av selvmord som oppleves i det samiske samfunnet .	Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma deattasta lohkkiidčállosis ahte Sámediggeráđđi lea fuolastuvvan iešsorbmemiid geažil sámi servodagas .
- Ett selvmord er alltid ett for mye , og medfører sorg for de som står igjen , uttaler rådsmedlem Jåma .	- Okta iešsorbmen lea álo okta menddo ollu , ja mielddisbuktá morraša sidjiide geat báhce , cealká ráđđelahttu Jåma .
Innlegget kan leses i sin helhet under .	Olles artihkkala sáhtát lohkat dás vuolábealde .
Sametingsrådets arbeid med selvmordsforebygging .	Sámediggeráđi bargu iešsoardimiid eastademiin
Av rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
I den senere tid har det vært en del medieomtale om Sametingsrådets arbeid med selvmordsforebygging .	Maŋimuš áiggis lea medias beaggán Sámediggeráđi barggu birra iešsoardimiid eastademiin .
Sametingsrepresentant Miriam Paulsen har kritisert Sametingsrådet for manglende vilje til å prioritere bevilgninger til selvmordsforebyggende tiltak .	Sámedikki áirras Miriam Paulsen lea cuiggodan Sámediggeráđi go dat ii leat vuoruhan juolludemiid iešsoardimiid eastadandoaibmabijuide .
Jeg vil først slå fast at Sametingsrådet er bekymret for de tilfeller av selvmord som vi opplever i den samiske befolkning .	Mun áiggun vuos deattastit ahte Sámediggeráđđi lea fuolas daid iešsoardimiid geažil mat dáhpáhuvvet sámi álbmoga gaskkas .
Ett selvmord er alltid ett for mye , og medfører sorg for de som står igjen .	Juohke iešsoardin lea okta menddo ollu , ja buktá morraša lagamuččaide .
Som talerør for den samiske befolkning føler Sametingsrådet et ansvar for å løfte disse problemene opp på den politiske dagsorden .	Sámi álbmoga sáhkaguoddin dovdá Sámediggeráđđi alddis leat ovddasvástádusa ovddidit dáid áššečuolmmaid politihkalaš beaiveortnegii .
Tiden hvor det var tabu å snakke om selvmord må være over , og det er gjennom åpenhet om dette temaet at vi kan være med å bidra til å forebygge disse tragiske hendelsene .	Áigi goas lei tabu-ášši hállat iešsoardimiid birra lea meaddel , ja rabasvuođain dán fáttás sáhttit mii leat mielde eastadeamen dáid surgadis dáhpáhusaid .
Samtidig er dette et tema man skal gå inn i med stor ydmykhet og respekt .	Dasto lea dát fáddá maiddái dakkár fádda maid ferte gieđahallat hui vuollegisvuođain ja gudnejahttimiin .
Det handler om enkeltpersoners liv og hvordan de best kan få hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon .	Dás lea sáhka ovttaskas olbmo eallima birra ja movt sii sáhtášedje oažžut veahki beassat eret dan váttis dilis .
Derfor har Sametingsrådet etablert kontakt med SANKS , Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern , for å få råd og veiledning om hvordan Sametingsrådets medlemmer og administrasjon best kan være rustet til å ta opp slike temaer .	Danne lea Sámediggeráđđi váldán oktavuođa SANKS:in , Sámi našuvnnalaš gealboguovddážiin mii bargá psykálaš dearvvašvuođain , oažžun dihte rávvagiid ja bagadusa movt Sámediggeráđi lahtut ja hálddahus , buoremus vuogi mielde sáhtášedje bargat dán lágan fáttáiguin .
Vi trenger å lære hvordan vi best kan håndtere disse spørsmålene som politikere og medmennesker .	Mii dárbbašit oahppat , mii politihkkárat ja lagamuččat mainna lágiin mii buoremusat sáhtášeimmet gieđahallat dáid áššiid .
Samtidig ser vi at i disse spørsmålene kan vi ha nytte av å samarbeide med samiske politikere i Sverige .	Dasto oaidnit mii ahte mii sáhttit oažžut ávkki das jos bargat Ruoŧa beale sámi politihkkariiguin ovttas .
Sametingsrådet har derfor etablert kontakt med svensk Sameting for å se hvordan vi sammen kan bidra i disse spørsmålene .	Danne lea Sámediggeráđđi ásahan oktavuođa Sámedikkiin Ruoŧa bealde geahčadan dihte movt mii ovttas sáhtášeimmet váikkuhit dáid áššiid .
Representanten Miriam Paulsen uttaler i Sagat torsdag 14. oktober at Sametingsrådets avslag på klage fra Sijti Jarnge om prosjektstøtte er : " Trist og merkelig .	Áirras Miriam Paulsen celkkii Ságat áviissas duorastaga golggotmánu 14. b. ahte lea ahkit ja imaš go Sámediggeráđđi biehttalii addimis prošeaktadoarjaga Sijti Jarngei .
Skulle nesten tro det har gått prestisje i saken .	Galggašii beanta jáhkkit ahte áššis lea leamaš sáhka árvofámu birra .
Rådets forsikring om at de har fokus på selvmordsforebygging er ikke troverdig etter dette . "	Dat go ráđđi lea lohpidan atnit guovddážis iešsoardimiid eastadeami , ii leat šat jáhkehahtti dán maŋŋá .
Jeg vil først minne om at søknaden er behandlet etter de forutsetninger og prioriteringer som er i Sametingets budsjett , og som er vedtatt av Sametingets egne politikere , deriblant Miriam Paulsen .	Mun áiggun vuosttažettiin muittuhit ahte ohcan lea meannuduvvon daid eavttuid ja vuoruhemiid mielde mat leat biddjojuvvon Sámedikki bušeahtas , ja maid Sámedikki iežas politihkkárat leat mearridan , maiddái áirras Miriam Paulsen .
Etter Sametingsrådets gjennomgang av søknaden , ble det klart for oss at denne søknaden ikke falt innenfor de prioriteringer som ble gjort av Sametingets plenum for 2010 .	Maŋŋá go Sámediggeráđđi lei geahčadan ohcama , čielggai midjiide ahte dát ohcan ii gullan vuoruhemiide maid Sámedikki dievasčoahkkin lei mearridan jahkái 2010 .
Prosjektet til Sitji Jarnge er vurdert som et godt tiltak , men formålet om å skolere reindriftsutøvere innenfor ulike felt slik at de lettere kan møte de utfordringer reindriftutøvere står ovenfor faller ikke inn under prosjektmidlenes målsetting om tilrettelegging av den ordinære helsetjenesten .	Sitji Jarnge prošeakta lea árvvoštallojuvvon leat buorre doaibmabidju , muhto mihttomearri skuvlet boazodolliid sierra surggiin nu ahte sii álkibut sáhtášedje deaivvadit daiguin hástalusaiguin mat leat boazodolliin ii gula prošeaktaruđaid mihttomearrái dábálaš dearvvašvuođabálvalusaid láhčima hárrái .
Søknaden omhandlet kompetanseoppbygging av reindriftsutøvere i mediehåndtering , forhandlingstaktikk og konflikthåndtering .	Ohcamis válddahallojuvvui boazodolliid gelbbolašvuođa lokten media gieđahallamis , šiehtadallantaktihkas ja vuostálasvuođaid gieđahallamis .
Det er ikke det samme som å hevde at dette er et kurs i selvmordsforebyggende arbeid .	Dát ii leat dat seamma go čuoččuhit ahte dát kursa lea iešsoardimiid eastadanbargu .
Siden prosjektsøknaden fikk avslag i Tilskuddsstyret i juni , har jeg hatt kontakt med Sijti Jarnge i denne saken .	Maŋŋá go Doarjjastivra geassemánus biehttalii addimis doarjaga Sijti Jarnge ohcamii , de lea mus leamaš oktavuohta Sijti Jarngein dán ášši birra .
De har vært inneforstått med at Sametingsrådet ikke kom til å gi deres klage medhold , og de har ved gjennomgang av sin egen prosjektbeskrivelse full forståelse for dette .	Sii leat vuhtii váldán ahte Sámediggeráđđi ii áigon miehtan sin váidagii , ja sii leat go leat geahčadan iežaset prošeaktaválddahallama ollásit ádden dan .
Jeg vil betegne dialogen mellom Sametingsrådet og Sijti Jarnge som god i denne saken , og det håper jeg vi vil ha i fremtiden også .	Mu oaivvildan ahte gulahallan Sámediggeráđi ja Sijti Jarnge gaskka lea leamaš buorre dán áššis , ja doaivvun ahte lea nu maiddái boahtteáiggis .
Til slutt vil jeg forsikre om at Sametingsrådet vil fortsette å arbeide med disse spørsmålene også overfor sentrale helsemyndigheter og bidra til at dette er et tema som blir tatt på alvor .	Loahpas áiggun vel lohpidit ahte Sámediggeráđđi áigu ain bargat dáid áššiiguin maiddái guovddáš dearvvašvuođaeiseválddiid ektui ja váikkuhit dan ahte dát fáddá váldojuvvo duođas .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 20.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 20.10.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Høring - Nye beregningsregler og tildelingskriterier for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk	Gulaskuddan – Sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođadoarjagiid ođđa meroštallannjuolggadusat ja juolludaneavttut
Sametinget har gjennom sitt budsjett de siste årene signalisert at det vil komme nye beregningsregler og tildelingskriterier for tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk .	Sámediggi lea bušeahtas bokte maŋimus jagiid dovddahan ahte bohtet sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođadoarjagiid várás ođđa meroštallannjuolggadusat ja juolludaneavttut .
Sametingsrådet har utarbeidet forslag til nye beregningsregler og tildelingskriterier som nå sendes ut på høring .	Sámediggeráđđi lea evttohan ođđa meroštallannjuolggadusaid ja juolludaneavttuid mat dál sáddejuvvojit gulaskuddamii .
Det er særlig ønskelig med innspill på målkriteriene i betjeningsdelen og utviklingsdelen , samt til forslaget om den prosentvise vektingen av de nye , tredelte , beregningsreglene .	Mii háliidit erenoamážit oažžut cealkámušaid bálvalanoasi ja ovddidanoasi ulbmileavttuide , ja evttohussii galle proseantta deattu galgá bidjat ođđa golmmaoasat meroštallannjuolggadusaide .
Sametingsrådet mottar gjerne synspunkter på om det er problemstillinger som er oversett eller undervurdert i utformingen av de nye kriteriene .	Sámediggeráđđi háliida áinnas diehtit leat go mii vajálduhttán muhtun čuolbmačilgehusaid dahje eat go leat daid atnán doarvái mávssolažžan go leat hábmen ođđa eavttuid .
Høringsuttalelsene må sendes til Sametinget innen 01. desember 2010 .	Gulaskuddancealkámušat galget sáddejuvvot Sámediggái maŋimusat juovlamánu 1. b. 2010 .
Høringsuttalelsene sendes til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Gulaskuddancealkámušat sáddejuvvojit deike : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Etter høringsrunden vil de nye beregningsreglene og tildelingskriteriene behandles som en egen sak under Sametingets plenumsmøte i februar 2011 .	Maŋŋá gulaskuddama meannuduvvojit ođđa meroštallannjuolggadusat ja juolludaneavttut sierra áššin Sámedikki dievasčoahkkimis guovvamánus 2011 .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 22.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 22.10.2010
Filer	Fiillat
Evalueringsrapport tospråklighetsmidler	Guovttegielat rapporta ( Dárogiella )
Høringsnotat – Nye beregningsregler og ...	Guovttegielat rapporta
Høringsbrev - tospråklighetsmidler	Gulaskuddannotáhta ( Dárogiella )
- Vi som politikere må tørre å snakke om vanskelige ting	- Mii politihkkarat fertet duostat hállat váttis áššiid birra
Sametingspresident Egil Olli deltok onsdag 27. oktober på SANKS-konferansen 2010 .	Sámedikki presideanta Egil Olli searva golggotmánu 27. b. . SÁNAG-konferánsii 2010 .
Hovedtemaet for årets konferanse er Psykisk helse i reindrifta og Forebygging av selvmord blant urfolksungdom .	Dán jagi konferánssa váldofáddán lea Psykalaš dearvvašvuohta boazodoalus ja Iešsoardimiid eastadeapmi álgoálbmotnuoraid gaskkas .
I sitt innlegg fokuserte presidenten på Sametingets helsepolitiske rolle og arbeid med selvmordsforebygging .	Sáhkavuorustis fokuserii presideanta Sámedikki dearvvašvuođa politihkalaš rolla ja barggu iešsoardimiid eastademiin .
Egil Olli	Egil Olli
Viktigheten av åpenhet og kunnskap ble trukket fram som faktorer som kan bidra til forebygging av selvmord .	Rabasvuohta ja máhtolašvuohta gessojuvvojedje ovdan deaŧalaš beallin iešsoardimiid eastadeami oktavuođas .
- Vi som politikere må tørre å snakke om vanskelige ting .	- Mii politihkkarat fertet duostat hállat váttis áššiid birra .
Hvordan ellers skal vi kunne foreslå tiltak som er til nytte for befolkningen ?	Movt mii muđui sáhtášeimmet evttohit doaibmabijuid main livččii ávki álbmogii ?
Ett selvmord er alltid ett for mye , og i kjølvannet følger sorgen , uttalte president Egil Olli til de oppmøtte .	Juohke iešsoardin lea álo okta menddo ollu , ja dan olis boahtá moraš , celkkii presideanta Egil Olli čoahkkinoasseváldiide .
Sametingspresident Egil Olli uttrykte videre at Sametinget vil fortsette å arbeide for at temaet selvmord ikke blir glemt når de overordnede rammene for helsevesenet skal utformes .	Sámedikki presideanta Egil Olli dovddahii dasto ahte Sámediggi áigu viidáseappot bargat amas fáddá iešsoardin vajálduvvat dan oktavuođas go bajimuš rámmat dearvvašvuođa doaimmahahkii galget hábmejuvvot .
- Vi ser behovet for en generell kulturkompetanse om samiske bruker på alle nivåer , fra utdanningssystemet til hjelpeinstansene .	- Mii oaidnit ahte dárbbašuvvo oppalaš kulturgelbbolašvuohta sámi geavaheddjiid birra buot dásiin , oahppovuogádaga rájes veahkkeásahusaid rádjai .
Vi ser også det er nødvendig med mye bedre koordinering av hjelpetilbudene som allerede finnes .	Mii oaidnit maiddái ahte lea dárbu ollu buorebut oktiiordnet daid veahkkefálaldagaid mat juo gávdnojit .
Forebygging og koordinering er viktige mål i Samhandlingsreformen og i den nasjonale helsepolitikken .	Eastadeapmi ja oktiiordnen leat deaŧalaš mihttomearit Ovttasdoaibmanođastusas ja nationála dearvvašvuođapolitihkas .
Så er det vår jobb å få frem det samiske perspektivet i dette .	Min bargun šaddá sámi perspektiivva oččodeapmi dasa .
Egil Ollis innlegg på SANKS-konferansen 2010 kan leses i sin helhet i linken under .	Egil Olli sáhkavuoru SÁNAG-konferánssas 2010 sáhttá lohkat liŋkkas vuolábealde .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 27.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.10.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Sametingets helsepolitiske rolle	Sametingets helsepolitiske rolle
Sámedikki dearvvašvuođapolitihkalaš rolla	Sámedikki dearvvašvuođapolitihkalaš rolla
Gratis læremidler	Nuvttá oahpponeavvut
Det er fortsatt mulig å bestille gratis læremidler til grunnskoler som har samiske elever i Norge og barnehager med samiske barn .	Norgga vuođđoskuvllain ja mánáidgárddiin gos leat sámi oahppit ja mánát lea ain vejolaš diŋgot nuvttá oahpponeavvuid čuovvovaš lágádusain .
Her er en liste over hvilke bøker som kan bestilles .	Dáppe gávnnat listtuid makkár girjjiid lea vejolaš diŋgot .
Det er fortsatt mulig å bestille gratis læremidler til grunnskoler som har samiske elever i Norge og barnehager med samiske barn fra disse forlagene : ČálliidLágádus , DAT , Iđut og Davvi Girji .	Norgga vuođđoskuvllain ja mánáidgárddiin gos leat sámi oahppit ja mánát lea ain vejolaš diŋgot nuvttá oahpponeavvuid čuovvovaš lágádusain : ČálliidLágádusas , DAT , Iđut lágádusas ja Davvi Girjjis .
I den vedlagte liste finner dere oversikt over gratis læremidler .	Mielddusin lea listtu mas oainnát makkár oahpponeavvut leat nuvttá .
Ta kontakt med forlagene angående bestilling og spørsmål om gratis læremidler .	Váldde oktavuođa lágádusaiguin jus áiggut diŋgot ja jus leat jearaldagat nuvttá oahpponeavvuid birra .
Mer informasjon om læremidlene er å finne på forlagenes nettsider .	Eambbo dieđut oahpponeavvuid birra gávnnat lágádusaid neahttasiidduin .
Alle som bestiller gratis læremidler fra forlagene , må selv stå for fraktomkostninger .	Juohkehaš gii diŋgo oahpponeavvuid lágádusain ferte ieš máksit sáddenolggosgoluid .
Sametinget informerer også via Samisk læringsnett www.oahpponeahtta.no om nye læremidler .	Sámediggi maid bidjá dieđuid ođđa oahpponeavvuid birra Sámi oahpponehttii www.oahpponeahtta.no
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 27.10.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 27.10.2010
Filer	Fiillat
Tilrettelegging for blinde og svaksynte	Láhčin čalmmehemiide ja olbmuide geain lea heajos oaidnu
Det følger av §26 og §30 i valgforskriften ( til stortingsvalget ) at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp .	Válgaláhkaásahusa ( stuorradiggeválgga váste ) §26 ja §30 mielde galget čalmmeheamit ja jienasteaddjit geain lea heajos oaidnu , sáhttit jienastit almmá ahte dárbbašit bivdit veahki .
Når det gjelder tilrettelegging for blinde , kan dette gjøres på flere måter .	Gielddat mearridit ieža movt ollašuhttet gáibádusa jienasteami láhčima ektui .
En måte er at det benyttes stemmeavlukker med stemmeseddelkassetter som merkes med listeoverskriften i punktskrift og storskrift .	Okta vuohki lea geavahit jienastanskukkaid jienastanlihppokaseahtaiguin mat merkejuvvojit listabajilčállagiin čuokkisčálusin ja stuorra čálusin .
Et annet alternativ er å bruke kartotekløsning .	Nubbi eará molssaeaktu lea geavahit kartotehkačovdosa .
Dette innebærer at man benytter en boks eller lignende med skilleark hvor navnet på listen er trykket i punktskrift og storskrift .	Dát mearkkaša dan ahte geavahuvvo boksa dahje sullasaš gaskaárka mas listta namma lea deaddiluvvon čuokkisčálusin ja stuorračálusin .
Stemmesedlene legges bak skillearket .	Jienastanlihput biddjojuvvojit gaskaárkka duogábeallái .
Vi vil minne om at klistremerker ikke må benyttes som stemmesedler eller klistres på stemmesedlene .	Mii muittuhit ahte liibmamearkkat eai galgga geavahuvvot jienastanlihppun dahje liibmejuvvot jienastanlihpuide .
Valgstyret og stemmestyret må påse at det ikke finnes løse klistrelapper i valglokalet .	Válgastivra ja jienastanstivra fertejit fuolahit ahte eai gávdno luovos liibmalihput válgalokálas .
Kommunene må selv dekke utgiftene til klistrelapper eller skilleark .	Gielddat fertejit ieža máksit goluid liibmalihpuid dahje gaskaárkkaid oktavuođas .
De godkjente listene for de ulike kretsene til sametinget er å finne på www.sametinget.no .	Sámedikki iešguđet válgabiirriid dohkkehuvvon listtat gávdnojit dás : www.samediggi.no .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 29.06.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 29.06.2009
Prioriterer barn , unge , eldre og kultur	Vuoruhit mánáid , nuoraid , boarrásiid ja kultuvrra
Barn , unge og eldre er viktige satsningsområder i Sametingets budsjett for 2011 , i tillegg til opprettholdelse av satsningen på språk og kultur .	Áŋgiruššan mánáid , nuoraid ja boarrásiid ektui leat deaŧalaččat Sámedikki 2011 bušeahtas , lassin giela ja kultuvrra bisuheami áŋgiruššama .
Faktaboks - budsjett 2011	Fákta dieđut 2011 bušeahta birra
- Sametingsrådet ønsker at samiske barn og unge har en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk , kultur og samfunnsliv .	- Sámediggeráđđi háliida ahte sámi mánáin ja nuorain livččii nana sámi identitehta ja gullevašvuohta sámi gillii , kultuvrii ja servodateallimii .
Derfor foreslår sametingsrådet å bevilge 500.000 kroner til utvikling av samiske leker og pedagogisk materiell til barnehager , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Danne evttoha sámediggeráđđi ahte 500.000 ru juolluduvvo sámi duhkorasaide ja mánáidgárddiid pedagogalaš ávdnasiidda , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
I tillegg foreslår sametingsrådet å utvide organisasjonsstøtten til også å gjelde landsomfattende samiske ungdomsorganisasjoner .	Dasa lassin evttoha sámediggeráđđi ahte organisašuvdnadoarjja viiddiduvvo guoskat maiddái riikaviidosaš sámi nuoraidorganisašuvnnaide .
- Det er viktig at samisk ungdom er med i utviklingen av vårt samfunn , og den ett år gamle ungdomsorganisasjonen Noereh !	- Deaŧalaš lea ahte sámi nuorat leat mielde ovddideamen min servodaga , ja jagi boaris nuoraidorganisašuvdna Noereh !
er et glimrende eksempel på en arena hvor samisk ungdoms meninger , identitet , språk og kultur kan komme til uttrykk , sier Larsen .	lea buorre ovdamearka arenan gos sámi nuoraid oainnut , identitehta , giella ja kultuvra sáhttet boahtit ovdan , dadjá Larsen .
Eldre	Boarrásat
Eldres kår er et annet viktig satsingsområde for sametingsrådet .	Boarrásiid dilli lea sámediggeráđi nubbi deaŧalaš áŋgiruššansuorgi .
I forslaget til neste års budsjett ønsker sametingsrådet å prioritere helse- og omsorgstilbudet for samiske eldre .	Boahtte jagi bušeahttaevttohusas háliida sámediggeráđđi vuoruhit sámi boarrásiid dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldaga .
Det foreslås at Vardobaiki samisk senter får anerkjent sitt prosjekt som er rettet mot eldre samer i de markesamiske bygdene .	Evttohuvvo ahte Várdobáiki sámi guovddáža prošeakta dohkkehuvvo mii lea oaivvilduvvon boarráset sámiid várás márkasámi gilážiin .
Dette er et tiltak som supplerer det offentlige helsetilbudet for eldre .	Dát doaibmabidju dievasmahttá boarrásiid almmolaš dearvvašvuođa fálaldaga .
I tillegg vil man opprettholde arbeidet med å sørge for lese-og skrivehjelp for eldre samer i forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark .	Dasa lassin háliida ráđđi bisuhit barggu ahte fuolahit lohkan- ja čállinveahki boarráset sámiide sámegiela hálddašanguovllus Finnmárkkus .
Kultur	Kultuvra
Et allsidig kulturliv styrker samisk samhørighet og identitet og bidrar til levende samiske lokalsamfunn .	Rikkis kultureallin nanne sámi gullevašvuođa ja identitehta ja váikkuha ealli sámi báikegottiid .
Møteplasser for utveksling av språk og kultur er viktige arenaer for oppbygging og revitalisering av identitet og språk .	Deaivvadansajit giela ja kultuvrra lonuhallamii leat deaŧalaš arenat identitehta ja giela nannemii ja ealáskahttimii .
Sametingsrådet foreslår å øke bevilgninger til samiske møteplasser med 225.000 kroner .	Sámediggeráđđi evttoha lasihit juolludusaid sámi deaivvadansajiide 225.000 ruvnnuin .
Rådsmedlem Vibeke Larsen sier at det er viktig at den samiske befolkningen har et godt bibliotektilbud .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen dadjá ahte buorre bibliotehkafálaldat lea deaŧalaš sámi álbmogii .
Derfor foreslår rådet å bevilge 300.000 kroner til bok- og kulturbussen i Sør-Troms .	Danne evttoha ráđđi ahte juolluduvvo 300.000 ru girje- ja kulturbussii Mátta-Romssas .
Bussen drives av Troms fylkeskommune og skal i tillegg til å låne ut bøker , også formidle samisk kultur i Sør-Troms .	Busse doaimmaha Romssa fylkagielda ja dat galgá dasa lassin luoikat girjjiid olbmuide , ja gaskkustit sámi kultuvrra Mátta-Romssas .
Sametingsrådet foreslår å bevilge 300.000 kroner til Internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino .	Sámediggeráđđi evttoha ahte juolluduvvo 300.000 ru riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddážii Guovdageainnus .
- Film er et ungt , men et meget effektivt medium når man skal fortelle historier .	- Filbma lea ođđa vuohki , muhto hui beaktilis gaskaoapmi historjjáid muitaleamis .
Det er viktig at formidling og budskap om og til det samiske samfunnet gjennom film også er basert på at samene selv legger premissene , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Deaŧalaš lea ahte gaskkusteapmi ja sátta sámi servodaga birra ja sámi servodahkii filmmaid bokte lea vuođđuduvvon dasa ahte sámit ieža bidjet eavttuid , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Internasjonalt samisk filmsenter får bevilget 2,5 millioner kroner fra kulturdepartementet , og Sametingsrådet foreslår å støtte senteret med midler til drift .	Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddážii juolluduvvo 2,5 miljon ru kulturdepartemeanttas , ja Sámediggeráđđi evttoha addit guovddážii eanet ruđaid doibmii .
Språ k Samisk språk skal brukes aktivt og være synlig i det offentlige rom .	Giella Sámegiella galgá geavahuvvot árjjalaččat ja leat oidnosis almmolaš sajiin .
Derfor foreslår sametingsrådet å øke bevilgningene til språkprosjekter med 1 million kroner .	Danne evttoha sámediggeráđđi lasihit juolludusaid giellaprošeavttaide 1 miljon ruvnnuin .
Det er et økende behov for samiske språktiltak , spesielt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk .	Dárbu sámi gielladoaibmabijuide lassána , erenoamážit sámegiela hálddašanguovllus .
Årsakene er blant annet at flere kommuner har blitt innlemmet i forvaltningsområdet de siste årene .	Sivvan leat earret eará ahte eanet gielddat leat laktojuvvon hálddašanguvlui maŋimuš jagiin .
Men det er også oppstått en bevisthet om at man må jobbe aktivt med språket , selv i forvaltningsområdene , om språket skal overleve den globaliseringen som også det samiske samfunnet opplever i dag .	Muhto olbmot leat maiddái šaddan eanet dihtomielalaččat ahte ferte árjjalaččat bargat gielain , maiddái hálddašanguovlluin , jos giella galgá globaliserejuvvojit nie movt maiddái sámi servodat dahká dál .
I tillegg skal språksentrene evalueres .	Dasa lassin galget giellaguovddážat evaluerejuvvot .
Språksentrene har ulike utfordringer og aktivitetsnivå .	Giellaguovddážiin leat sierralágan hástalusat ja doaibmadássi .
Dette er noe som sametingsrådet tar på alvor , og melder nå at evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere en differensiert støtte i 2012 .	Dán váldá sámediggeráđđi duođas , ja dieđiha dál ahte evalueren bidjá vuođu ceahkkálastojuvvon doarjaga árvvoštallamii 2012:s .
Næring	Ealáhusat
- Sametingsrådet ser med bekymring at mange gårdsbruk i samiske områder legges ned .	- Sámediggeráđđi oaidná fuolain movt ollu smávvadálolaččat sámi guovlluin heaittihit doaimmaset .
Sterke og levende samfunn med allsidig næringsliv er en sentral forutsetning for å opprettholde bosettingen i samiske områder .	Nan ja ealli servodat girjás ealáhusaiguin lea guovddáš eaktun ássama bisuheapmái sámi guovlluin .
Sametingsrådet ønsker å bidra til økt investering i blant annet i jordbruket .	Sámediggeráđđi háliida váikkuhit stuorát investeremiid earret eará eanadoalus .
Rådet foreslår derfor å prioritere tilskudd til maskiner og redskaper i jordbruket , forteller rådsmedlem Vibeke Larsen .	Ráđđi evttoha danne vuoruhit doarjaga eanadoalu mašiinnaide ja reaidduide , muitala ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 01.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.11.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Filer	Fiillat
Invitasjon til Sametingets rovviltseminar	Bovdehus Sámedikki boraspireseminárii
Sametinget inviterer til rovviltseminar onsdag og torsdag 10. og 11.november i Stjørdal .	Sámediggi bovde boraspireseminárii mii dollojuvvo gaskavahku ja duorastaga skábmamánu 10. ja 11. b. . Stjørdal as .
Seminaret har fokus på utfordringer for reindriftsnæringen i rovviltområder .	Semin áras leat guovddážis hástalusat mat boazodoalus leat boraspireguovlluin .
Reindrift John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Sametingsrådet ønsker å rette fokus på de store utfordringer reindriftsnæringen står overfor i områder med mye rovvilt .	Sámediggeráđđi háliida bidjat guovddážii daid stuorra hástalusaid mat boazodoalus leat dain guovlluin gos leat ollu boraspiret .
- Vi registrerer at reindriften og landbruket sliter med store tap grunnet økende antall rovdyr .	- Mii bidjat merkii ahte boazodoallu ja eanadoallu rahčet dainna go masset nu ollu bohccuid boraspiriide .
I enkelte områder er tapende så at det er en katastrofe for dem som har beitedyr i slikeområder , sier visepresident Marianne Balto .	Muhtun guovlluin masset nu ollu bohccuid ahte dan sáhttá lohkat roassun sidjiide geain leat eallit guohtumin dákkár guovlluin , dadjá várrepresideanta Marianne Balto .
Målet er finne løsninger Målet med seminaret er å finne løsninger som er basert på kunnskap og erfaringer fra reindriften , forvaltningen og forskningen .	Ulbmilin lea gávdnat čovdosiid Seminára ulbmilin lea gávdnat dakkár čovdosiid mat vuođđuduvvojit máhtolašvuhtii ja vásihusaide boazodoalu , hálddašeami ja dutkama beales .
Målgruppen for seminaret er de fire nordligste regionale rovviltnemndene , samt andre aktuelle forvaltnings- og næringsaktører og politikere .	Seminára olahusjoavkun leat njeallje davimus regionála boraspirelávdegotti , ja dasto eará guoskevaš hálddašan- ja ealáhusaktevrrat ja politihkkarat .
- Seminaret har innledere med en bred spennvidde og erfaringer med rovdyr i ulike sammenhenger og det kan være med på å gi gode innspill til forvaltningen av rovdyr som kan være nyttige for alle , sier visepresident Marianne Balto .	- Seminára sáhkavuoruin lea viidodat ja vásihusat boraspiriid ektui sierra oktavuođain ja dat sáhttet leat mielde addimin buriid rávvagiid boraspiriid hálddašeddjiide ja mat sáhttet leat ávkkálaččat buohkaide , dadjá Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto .
Seminaret holdes på Radisson Blu hotell i Stjørdal fra onsdag 10.november kl.12 .	Seminára dollojuvvo Radisson Blu hoteallas Stjørdalas gaskavahku skábmamánu 10. b. rájes dii. 12.00 ja loahpahuvvo lunššain duorastaga skábmamánu 11. b. dii. 13.00 .
00 og avsluttes med lunsj kl.13 . 00 torsdag 11.november .	Seminára lea rabas boazodolliide ja eará berošteddjiide .
Ta kontakt med Sametinget hvis du har spørsmål :	Váldde oktavuođa Sámedikkiin jos dus ležžet gažaldagat :
Rådgiver Nanni Mari Westerfjeld tlf. 74 13 80 61 eller nanni.mari.westerfjeld@samediggi.no eller rådgiver Brita Oskal Eira tlf 78 47 41 85 eller brita.oskal.eira@samediggi.no	R áđđeaddi Nanni Mari Westerfjeld t el 74 13 80 61 dahje nanni.mari.westerfjeld@samediggi.no dahje ráđđeaddi Brita Oskal Eira t el 78 47 41 85 dahje brita.oskal.eira@samediggi.no
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 01.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 01.11.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Filer	Fiillat
Enighet oppnådd på FN-toppmøtet om biologisk mangfold	Ovttamielalašvuohta ON-njunuščoahkkimis biologalaš šláddjivuođa birra
Etter to uker med kompliserte og intense forhandlinger under FNs konvensjon om biologisk mangfold i Nagoya ble 193 stater på overtid enig om en pakkeløsning som sikrer at jordens økosystemer også for fremtiden vil være bærebjelken til menneskelig velferd .	Guokte vahku guhkkosaš garra ja váttis ságaškuššama maŋŋel ON konvenšuvnnas biologalaš šláddjivuođa birra Nagoyas , de badjeláiggis soabadedje 193 stáhta oktasaščovdosa mii sihkkarastá ahte máilmmi ekovuogádagat maiddái boahtteáiggis leat olbmo birgejumi čávgŋi .
Avtalen kom på plass etter betydningsfulle bidrag fra verdens urfolk .	Šiehtadus bođii gáddái maŋŋel go máilmmi álgoálbmogat ovddidedje mávssolaš osiid .
Samene var representert både gjennom Samerådet og ved at Sametingene deltok i de nordiske landenes delegasjoner .	Sápmelaččaid ovddidedje sihke Sámeráđđi ja Sámediggi , mii searvvai davviriikkaid delegašuvnnas .
2020-mål Verdens naturressurser gir grunnlaget til menneskers liv , kosthold og helse .	2020- mihttomearri Máilmmi luondduresurssat addet vuođu olbmo eallimii , bibmui ja dearvvašvuhtii .
På toppmøtet under FNs konvensjon om biologisk mangfold i Japan ble det gjort vedtak på 49 ulike temaer .	ON konvenšuvnna njunuščoahkkimis biologalaš šláddjivuođa birra Jáhpanis dahke mearrádusaid 49 iešguđetlágan fáttáin .
Blant de viktigste temaene var vedtak en ny strategisk plan med 20 delmål under 4 strategiske hovedmål som skal nås innen 2020 . Mål 18 sier at urfolks tradisjonelle kunnskap skal integreres i arbeidet med å implementere konvensjonen om biologisk mangfold og at urfolk skal ha full og effektiv deltakelse på alle relevante beslutningsnivå .	Deháleamos fáttáid gaskkas lei mearrádus ráhkadit ođđa strategalaš plána 20 oassemihttomeriin 4 strategalaš váldomihttomeari vuollái mat galget ollašuhttojuvvot ovdal 2020. 18. mihttomearis čuožžu ahte álgoálbmogiid árbediehtu galgá váldot mielde biologalaš šláddjivuođa konvenšuvnna implementerenbargui ja ahte álgoálbmogat galget beassat ollásit ja beaktilit oassálastit buot relevánta mearridandásiin .
Tradisjonell kunnskap Toppmøtet videreførte anerkjennelsen om den nære avhengigheten som er mellom urfolk og natur .	Árbediehtu Njunuščoahkkin joatkkihii dohkkeheami lagas sorjjasvuođa ektui mii lea gaskal álgoálbmogiid ja luonddu .
Det ble bestem at det skal avholdes en ny rekke med arbeidsgruppemøte frem mot 2020 under artikkel 8 ( j ) , som omhandler statenes forpliktelser til å beskytte , bevare og viderefører urfolks tradisjonelle kunnskaper .	Mearriduvvui lágidit ođđa bargojoavkočoahkkinráiddu gitta 2020 rádjái artihkal 8 vuođul ( j ) , mii lea stáhtaid geatnegasvuođaid birra várjalit , seailluhit ja joatkkihit álgoálbmogiid árbedieđu .
Den nye komponenten i dette arbeidet vil være å beskytte og oppmuntre til en sedvanemessig bruk av biologiske ressurser som er i tråd med bærekraftprinsippet .	Ođđa oassi dán barggus lea várjalit ja movttiidahttit ahte biologalaš resurssat geavahuvvojit boares vieruid mielde ja ceavzinprinsihpa vuođul .
Temaet for den første dybdedialogen skal være forvaltning av økosystemer , økosystemtjenester og områdevern .	Vuosttaš dárkilis dialoga fáddá lea ekovuogádagaid hálddašeapmi , ekovuogádatbálvalusat ja guovllusuodjalus .
Det ble også gjort vedtak om etiske retningslinjer som skal sikre respekt for kulturell og intellektuell arv hos urfolk .	Mearridedje maiddái ehtalaš njuolggadusaid mat galget sihkkarastit álgoálbmogiid kultuvrralaš ja fihtolaš árbbi árvvusatnima .
Protokoll om genressurser Naturen og kunnskapen om den representerer store verdier .	Beavdegirji genaresurssaid birra Luondu ja máhttu dan birra ovddasta stuora árvvuid .
Det ble uttrykt stor glede i møtesalen da det ble oppnådd konsensus om en internasjonal bindende protokoll som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturens genressurser gir .	Čoahkkinlanjas šattai hirbmat illu go buohkat ledje ovttaoaivilis hábmet riikkaidgaskasaš geatnegahtti čoahkkingirjji mii sihkkarastá ahte luonddu genaresurssaid geavaheami ovdamunit galget vuoiggalaččat juhkkojuvvot .
Koblingen mellom tilgang til genressurser og urfolks tradisjonelle kunnskaper om dem er et sentralt element i protokollen .	Čanastat gaskal genaresurssaid olaheami ja álgoálbmogiid árbedieđu daid birra lea guovddáš oassi beavdegirjjis .
Selv om protokollen gir stor grad fleksibilitet til nasjonal tilpasning så styrker den urfolks rettigheter på mange områder .	Vaikko beavdegirji addá ge stuora vejolašvuođa stáhtalaš heiveheapmái de dat nanne maiddái álgoálbmogiid vuoigatvuođaid máŋgga suorggis .
Det slås blant annet fast at urfolk kan ha eiendomsretten til genressurser i sine områder og at andre ikke kan gis tilgang tradisjonelle kunnskaper uten at urfolket som besitter kunnskapen har gitt sitt forhåndsinformerte samtykke til det .	Deattuhuvvo earret eará ahte álgoálbmogiin sáhttet leat eaiggáduššanvuoigatvuođat genaresurssaide sin guovllus ja ahte earát eai sáhte oažžut árbedieđuid jus dat álgoálbmot geasa dieđut gullet , ii leat ovdalgihtii miehtan dasa .
Videre skal urfolks sikres en del av inntekten fra salget av varer laget fra genmaterialet fra planter eller andre organismer dersom urfolks tradisjonelle kunnskaper ble benyttes ved utnytting av genressursen .	Dasto galget álgoálbmogat oažžut oasi sisaboađus gálvvuid vuovdimis mat leat ráhkaduvvon genaávdnasiiguin šattuin dahje eará organismmain , jus álgoálbmogiid árbediehtu geavahuvvui genaresurssa ávkkástallamis .
Veien videre	Mátki viidásit
- Sametingsrådet ser frem til å ha en fortsatt aktiv deltakelse i det videre arbeidet under konvensjonen om biologisk mangfold .	- Sámediggeráđđi illuda go beassá ain aktiivvalaččat oassálastit konvenšuvnna viidásit bargui biologalaš šláddjivuođa birra .
Vi vil spille inn modeller på sedvanemessige bruk av biologisk ressurser fra det samiske området .	Mii áigut buktit modeallaid mot biologalaš resurssat leat geavahuvvon boares vieruid mielde sámi guovllus .
Her finnes flere interessante eksempler fra reindrift , vårjakt på ender og laksefiske i sjø og elv .	Das gávdnojit olu gelddolaš ovdamearkkaid sihke boazodoalus , giđđaloddemis ja luossabivddus mearas ja jogain .
Vi ser også frem til implementering og en gjennomgang av genressurskapitlet i naturmangfoldloven med tanke på den nye utviklingen internasjonalt .	Mii illudit maiddái genaresursakapihttala implementeremii ja čađaheapmái luondduvalljodatlágas go guoská ođđa riikkaidgaskasaš ovdáneapmái .
Til dybdedialogen til det neste arbeidsgruppemøtet på artikkel 8 ( ( j ) vil vi vise til våre erfaringer om etableringer og forvaltning av nasjonalparker i samiske områder .	Boahtte dárkilis dialogas bargojoavkočoahkkimis artihkal 8 ( j ) vuođul , áigut mii čujuhit iežamet vásáhusaide álbmotmehciid ásaheami ja hálddašeami ektui sámi guovlluin .
Vi har videre invitert urfolksrådgiveren i konvensjonssekretariatet til et planlagt grenseoverskridende seminar om samiske tradisjonelle kunnskaper som planlegges i Kautokeino i mars 2011 , forteller rådsmedlem Vibeke Larsen .	Mii leat bovden konvenšuvdnačállingotti álgoálbmotráđđeaddi plánejuvvon rádjerasttideaddji seminárii sámi árbedieđu birra , mii plánejuvvo lágiduvvot Guovdageainnus njukčamánu 2011 , muitala ráđđelahttu Vibeke Larsen .
For mer informasjon :	Eanet dieđut :
http://www.cbd.int/cop10/insession /	http://www.cbd.int/cop10/insession /
Eller ta kontakt med seniorrådgiver Jon Petter Gintal på tel : 77 61 28 70 el. 99 77 48 48 .	Dahje váldde oktavuođa seniorráđđeaddiin Jon Petter Gintal tel : 77 61 28 70 el . 99 77 48 48
E-post : jon.petter.gintal@samediggi.no	e-poasta : jon.petter.gintal@samediggi.no
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.11.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Ovttas.no – ny nettportal for samiske læremidler	Ovttas.no – ođđa neahttauskkádat sámi oahpponeavvuid várás
En ny nettportal skal gjøre samiske læremidler lett gjenfinnbare på nett .	Ođđa neahttauskkádat addá vejolašvuođa álkidit gávdnat sámi oahpponeavvuid neahtas .
Portalen lanseres i 2011 , men 2. november lanserte Sametinget , i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen en demo .	Uskkádat almmuhuvvo 2011:s , muhto skábmamánu 2. b. almmuhii Sámediggi , ovttas IKT oahpahusguovddážiin geahččalanveršuvnna .
I dag finnes ingen samlede tjenester og tilbud som gir en søkbar , digital oversikt over tilgjengelige , samiske læremidler .	Odne eai gávdno makkárge bálvalusat ja fálaldagat mat attášedje digitála geahčastaga dain sámi oahpponeavvuin mat gávdnojit .
Målsettingen med Ovttas.no er å gjøre samiske læremidler tilgjengelige på en brukervennlig og oversiktlig måte .	Ovttas.no mihttomearrin lea buktit sámi oahpponeavvuid olámuddui álkidit geavaheaddjái čalmmus vugiin .
Digitale læringsressurser og spill , trykte bøker og temahefter , samiske filmer og fjernsynsprogrammer og samisk musikk skal presenteres gjennom en egen portal på tre samiske språk , samt bokmål .	Digitála oahpparesurssat ja spealut , deaddiluvvon girjjit ja fáddágihppagat , sámi filmmat ja TV-prográmmat ja sámi musihkka galget čalmmustuvvot sierra uskkádaga bokte golmma sámegillii , ja girjedárogillii .
Ved å gjøre alle tilgjengelige læringsressurser søkbare på nett vil lærere og barnehageansatte ha ett sted der de finner nødvendig informasjon om både nye og gamle ressurser .	Go buot oahpparesurssaid sáhttá ohcat neahtas de šaddá oahpaheddjiide ja mánáidgárddiid bargiide okta báiki gos sáhttet gávdnat dárbbašlaš dieđuid sihke ođđa ja boares resurssaid birra .
Ved å samle læringsressurser digitalt vil det legges til rette for en permanent ivaretakelse av nye og gamle læremidler .	Go buot oahpparesurssat čohkkejuvvojit digitála hámis , de šaddá oktilašvuohta ođđa ja boares oahppogirjjiid ektui .
På sikt skal det også tilbys et utlån gjennom portalen , og det skal lages et publiseringsverktøy for læremiddelprodusenter og en delingsarena der lærere og elever kan dele sine egenproduserte ressurser .	Áiggi mielde boahtá maiddái luoikkahanfálaldat uskkádaga bokte , ja ráhkaduvvo almmuhanreaidu oahpponeavvuid buvttadeddjiide ja juohkinarena gos oahpaheaddjit ja oahppit sáhttet juogadit iežaset buvttadan resurssaid .
Dette vil være med på å øke volumet av læremidler på samisk .	Dát lea mielde lasiheamen oahppogirjjiid meari sámegillii .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.11.2010
Vil styrke samiske barns rettigheter	Áigu nannet sámi mánáid vuoigatvuođaid
Sametinget har gjennom konsultasjoner med Barne- og likestillingsdepartementet utformet forslag til endringer i forskrifter som omhandler styrket tilsyn med ivaretakelse av samiske barns språk og kultur i barnevernet .	Sámediggi lea konsultašuvnnaid bokte Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttain evttohan rievdadusaid daidda láhkaásahusaide , mat válddahallet nannejuvvon bearráigeahču sámi mánáid giela ja kultuvrra fuolahemiin mánáidsuodjalusas .
Målet med forslagene er å tydeliggjøre at det skal føres tilsyn med at samiske barns rett til å ivareta språk og kultur følges opp i fosterhjem og barneverninstitusjoner .	Evttohusaid ulbmil lea čielggasmahttit dan ahte galgá bearráigehččojuvvot ahte sámi mánáid vuoigatvuohta fuolahit giela ja kultuvrra čuovvoluvvo sadjásašruovttuin ja mánáidsuodjalusásahusain .
Ellinor Marita Jåma Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Bakgrunnen for Sametingsrådets konsultasjoner er at samiske barn ofte møter et barnevern som mangler språk- og kulturkompetanse .	Duogáš Sámediggeráđi konsultašuvnnaide lea ahte sámi mánáin dávjá lea oktavuohta dakkár mánáidsuodjalusain , mas váilu giella- ja kulturgelbbolašvuohta .
- Samiske barn har rettigheter som urfolksbarn regulert gjennom internasjonale konvensjoner og nasjonale lover .	- Sámi mánáid vuoigatvuođat álgoálbmotmánnán bohtet ovdan riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain ja nationála lágain .
Disse rettighetene sier klart at samiske barn har rett til et tilbud i barnevernets omsorg , som inkluderer samisk språk og kulturforståelse , uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Dát vuoigatvuođat dadjet čielgasit ahte sámi mánáin lea vuoigatvuohta oažžut dakkár fálaldaga mánáidsuodjalusa fuolahusas , mas lea sámi giella- ja kulturáddejupmi , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma påpeker avslutningsvis at det viktigste er , etter Sametingsrådets mening , at tilsynsmyndighetene i barnevernet har plikt til å følge opp ivaretakelse av samiske barns rettigheter i sitt arbeid .	Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma čujuha loahpas dasa ahte deaŧaleamos lea , Sámediggeráđi oainnu mielde , ahte mánáidsuodjalusa bearráigeahččaneiseválddit leat geatnegasat čuovvolit sámi mánáid vuoigatvuođaid fuolaheami barggusteaset .
Endringene som er foreslått omhandler helt spesifikt forskrift 18.12.2003 nr. 1659 om fosterhjem og forskrift 11.12.2003 nr. 1564 om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling .	Evttohuvvon rievdadusat gustojit erenoamážit 18.12.2003 mánnosaš láhkaásahussii nr. 1659 sadjásašruovttuid birra ja 11.12.2003 mánnosaš láhkaásahussii nr. 1564 mánáid bearráigeahču birra mánáidsuodjalusásahusain fuolahusa ja divššu várás .
Forslaget til forskriftsendringer er nå lagt ut på høring med frist for svar til 11.1.2011 .	Evttohuvvon láhkaásahusrievdadusat leat dál biddjojuvvon gulaskuddamii vástidanáigemeriin 11.1.2011 .
Saksoversikt finner du her .	Áššelogahallan lea dás .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 03.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 03.11.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Sametingets utdannings- og oppvekstpolitikk	Sámedikki oahppo- ja bajásšaddanpolitihkka
Sametingspresident Egil Olli deltok på den nasjonale samiske barnehage- og skolekonferansen i Oslo , tirsdag 2.november .	Sámediggepresideanta Egil Olli oassálasttii nationála sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánssas Oslos disdaga skábmamánu 2 .
I sitt innlegg på konferansen fokuserte han på hvordan Sametinget vil legge til rette for en god opplæring og en god oppvekst for samiske barn og unge uansett bosted .	Beaivvi . Iežas sáhkavuorus son deattuhii mot Sámediggi áigu láhčit dili buori oahpahussii ja bajásšaddamii sámi mánáide ja nuoraide beroškeahttá gos orrot .
Egil Olli nært Johan Mathis Gaup	Johan Mathis Gaup
Du kan lese innlegget i sin helhet i lenkene under .	Olles sáhkavuoru sáhtát lohkat go deaddelat liŋkkaid dás vuolábealde .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 04.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 04.11.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Filer	Fiillat
Sametingspresident Egil Ollis innlegg	Sametingspresident Egil Ollis innlegg
Sámedikki presideantta Egil Olli sáhkavuorru	Sámedikki presideantta Egil Olli sáhkavuorru
Sametingets komitémøter i november 2010	Sámedikki lávdegoddečoahkkin 2010 skábmamánus
Sametingets komitémøter starter tirsdag 16. november og avsluttes torsdag 18. november .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga čakčamánu 14. b. ja loahpahuvvojit duorastaga čakčamánu 16. b. .
Mandag 15. november er satt av til gruppemøter og til sametingsrådets og plenumsledelsens fremlegging av saker .	Vuossárga čakčamánu 13. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda ja sámediggeráđi ja dievasčoahkkinjođihangotti áššiid ovddideapmái .
Følgende fagkomiteer fremmer innstilling i følgende saker : Plan- og finanskomiteen : Leder : Sten E Jønsson , tlf. 97 57 77 33 , e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder : Ann-Mari Thomassen , tlf. 90 05 71 23 , e-post ann.mari.thomassen@samediggi.no	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin : Plána- ja finánsalávdegoddi : Jođiheaddji : Sten E Jønsson , tlf 97 57 77 33 , e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Nubbinjođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf 90 05 71 23 , e-poasta amthomassen@gmail.com
- Sak 43/10 Sametingets budsjett 2011 - Sak 46/10 Reglement for sametingets politiske nivå - revidering	- Ášši 43/10 Sámedikki 2011 bušeahtta - Ášši 46/10 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
Oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen : Leder : Silje Katrine Muotka , tlf 98 48 75 76 , e-post siljekarine@gmail.com Nestleder : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 47/10 Evaluering av tilskudd til samiske barnehager - Sak 49/10 Tilskuddsstyret	Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi : Jođiheaddji : Silje Katrine Muotka , tlf 41 64 57 35 , e-poasta siljekarine@gmail.com Nubbinjođiheaddji : Geir Johnsen , tlf 90 97 07 89 , e-poasta geir.johnsen@lavangen.net - Ášši 47/00 Daid doarjagiid árvvoštallan maid Sámediggi juolluda sámi mánáidgárddiide - Ášši 49/00 Doarjjastivra
Nærings- og kulturkomiteen : Leder : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-post toril@nordlysmat.no Nestleder : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 45/10 Utforming av Finnmarkseiendommens strategiske plan - Sak 48/10 Organisering av komitémøtene og plenumsmøtene i Sametinget - Sak 50/10 Kunstneravtalen 2011	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi : Jođiheaddji : Toril Bakken Kåven , tlf 92 86 86 70 , e-poasa toril@nordlysmat.no Nubbinjođiheaddji : Geir Tommy Pedersen , tlf 94 82 31 04 , e-poasta gtpedersen@gmail.com - Ášši 45/00 Finnmárkkuopmodaga strategalaš plána ráhkadeapmi - Ášši 48/00 Sámedikki lávdegoddečoahkkimiid ja dievasčoahkkimiid organiseren - Ášši 50/00 Dáiddáršiehtadus 2011
Komiteene vil så snart som mulig velge saksordførere til de ulike sakene .	Lávdegottit válljejit áššejođiheddjiid iešguđet áššiide farggamusat .
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 29. november - 3. desember .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis skábmamánu 29. - juovlamánu 3. b. .
For mer informasjon om sakene og komitémøtene , se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra , geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái : tlf 78 47 40 00 , e-poasta samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene vil være klare innen kort tid og vil da knyttes til denne artikkelen og finnes her .	Áššedokumeanttat leat hui fargga gárvásat ja čadnojit dalle dása .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 09.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.11.2010
Filer	Fiillat
Evaluering av Sametingets tilskudd til samiske barnehager	Daid doarjagiid árvvoštallan maid Sámediggi juolluda sámi mánáidgárddiide
På vegne av Sametinget har Asplan Viak utført en evaluering av Sametingets tilskudd til samiske barnehager i perioden 2004-2008 .	Sámedikki ovddas lea Asplan Viak árvvoštallan Sámedikki sámi mánáidgárddiid doarjagiid áigodagas 2004-2008 .
Ordningen som har blitt evaluert består av tre tiltak : særskilt tilskudd til samiske barnehager , tilsudd til språkopplæring for samiske barn og prosjekttilskudd .	Ortnega árvvoštallamis leat golbma doaibmabiju : Sámi mánáidgárddiid sierra doarjja , doarjja sámi mánáid sámegieloahpahussii ja prošeaktadoarjja .
I rapporten framkommer det at barnehagene selv opplever at tilskuddene har en betydning både for barnas og de ansattes utvikling av samisk språk , kultur , identitet og ferdigheter .	Raporttas boahtá ovdan ahte mánáidgárddiid iežaset oaivila mielde leat doarjagat deaŧalaččat sihke mánáid ja bargiid sámi giela , kultuvrra , identitehta ja gálggaid ovddideapmái .
Tilskuddene til samiske barnehagetilbud oppleves videre som svært viktige av barnehagene og gjør det mulig for barnehagene å ivareta aktiviteter og tiltak som er svært viktige for å kunne arbeide med det samiske på en praktisk , nær og aktiv måte .	Mánáidgárddit oaivvildit dasto ahte doarjagat sámi mánáidgárdefálaldagaide leat hui deaŧalaččat ja addet mánáidgárddiide vejolašvuođa čađahit doaimmaid ja doaibmabijuid mat leat hui deaŧalaččat go galgá sáhttit bargat sámevuođa ektui geavatlaš , lagaš ja árjjalaš vugiin .
En av utfordringene som påpekes i rapporten er mangelen på språklige ressurser .	Okta hástalusain mii čujuhuvvo raporttas lea sámegielat resurssaid váilun .
Det er gjennomgående en større utfordring å skaffe tilstrekkelig språklig kompetanse som bidrar til barnas språkutvikling , enn det er å skaffe ressurser som bidrar til barnas kulturelle identitet og ulike samiske ferdigheter .	Čađat oaidnit stuorát hástalussan gávdnat dakkár gielalaš gelbbolašvuođa mas livččii ávki máná giellaovdáneapmái , go gávdnat resurssaid mat váikkuhit máná kultuvrralaš identitehta ja sierra sámi gálggaid .
Du kan lese hele rapporten her .	Olles raportta sáhtát lohkat dákko .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 10.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 10.11.2010
Samisk deltakelse i verneområdestyrene	Sámi oassálastin suodjalanguovlostivrraide
Sametingsrådet har oppnevnt representanter til verneområdestyrer i Nordland og det sørsamiske området .	Sámediggeráđđi lea nammadan áirasiid Nordlándda ja máttasámeguovllu suodjalanguovlostivrraide .
Til nasjonalparkstyret i verneområdene i Salten i Nordland ( tilknyttet verneplanene for Saltfjellet-Svartisen , Junkerdal , Rago og Sjunkhatten i Nordland fylke ) har Sametinget oppnevnt følgende personer :	Sálttu suodjalanguovlostivrraide Nordlánddas ( gullet Sáltoduottar-Svartisen , Junkerdal , Rágotjåhkkå ja Sjunkhatten suodjalanplánaide Nordlánddas ) lea Sámediggi nammadan dáid olbmuid :
Eva Stina Anderson , Mo i Rana .	Eva Stina Anderson , Måefie .
Personlig vara : Irja Kappfjell , Utskarpen .	Persovnnalaš sadjásaš : Irja Kappfjell , Utskarpen .
Per Thomas Kuhmunen , Røkland .	Per Thomas Kuhmunen , Røkland .
Personlig vara : Per Ole Andersen Oskal , Røkland .	Persovnnalaš sadjásaš : Per Ole Andersen Oskal , Røkland .
Lisa Maria Blind , Sulitjelma .	Lisa Maria Blind , Sulisjjelmmá .
Personlig vara : Inga-Lill Sundset , Bodø .	Persovnnalaš sadjásaš : Inga-Lill Sundset , Bådåddjo .
Mats Jonas Pavall , Fauske .	Mats Jonas Pavall , Fauske .
Personlig vara : Arnfinn Pavall , Valnesfjord .	Persovnnalaš sadjásaš : Arnfinn Pavall , Valnesfjord .
Til Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte-Skæhkere og Lierne / Lijre landskapsvernområde for Skjækra / Skæhkerenjohke og naturreservatene Berglimyra , Klumplifjellet / Ohtjenjuananjohke og Storfloa i Nord-Trøndelag fylke er følgende personer oppnevnt :	Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte-Skæhkere ja Lierne / Lijre Skjækra / Skæhkerenjohke suodjemehciid ja Berglimyra , Klumplifjellet / Ohtjenjuananjohke ja Storfloa luonddumehciid várás Davvi-Trøndelága fylkkas leat čuovvovaš olbmot nammaduvvon :
Eva Anette Wilks , Snåsa .	Eva Anette Wilks , Snåase .
Personlig vara : Anne-Kathrin Danielsen , Snåsa .	Persovnnalaš sadjásaš : Anne-Kathrin Danielsen , Snåase .
Kjell Jøran Jåma , Snåsa .	Kjell Jøran Jåma , Snåase .
Personlig vara : Bengt Mattias Jåma , Snåsa .	Persovnnalaš sadjásaš : Bengt Mattias Jåma , Snåase .
Algot Peder Jåma , Limingen , Personlig vara : Lars Alvar Thomasson , Limingen .	Algot Peder Jåma , Lyjmede , Persovnnalaš sadjásaš : Lars Alvar Thomasson , Lyjmede .
Susanne Lyngmann , Snåsa .	Susanne Lyngmann , Snåase .
Personlig vara : Birgitta Fossum , Snåsa .	Persovnnalaš sadjásaš : Birgitta Fossum , Snåase .
Til verneområdestyret for landskapsvernområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdalen og Sør-Trøndelag fylker er følgende personer oppnevnt : Gustav Kant , Rennebu .	Trollheimen ja Innerdalen suodjemehciid ja Minilldalsmyrene ja Svartåmoen luonddumehciid suodjalanguovlostivrraide Møre og Romsdalen ja Mátta-Trøndelága fylkkain leat čuovvovaš olbmot nammaduvvon : Gustav Kant , Rennebu .
Personlig vara : Elias Kant , Rennebu .	Persovnnalaš sadjásaš : Elias Kant , Rennebu .
Maja Britt Renander , Rennebu .	Maja Britt Renander , Rennebu .
Personlig vara : Anne Kristin Renander , Rennebu .	Persovnnalaš sadjásaš : Anne Kristin Renander , Rennebu .
Bakgrunnen for denne oppnenvingen er at det er innført en ny forvaltningsmodell for verneområder .	Duogážin dán nammadeapmái lea ahte lea ásahuvvon hálddašanmálle suodjalanguovlluide .
I denne modellen skal Sametingsrådet oppnevne representanter til verneområdestyrene i områder med samiske interesser .	Dán málles galgá Sámediggeráđđi nammadit áirasiid daid guovlluid suodjalanguovlostivrraide , gos leat sámi beroštusat .
I alt er 19 av 33 nasjonalparker i fastlands-Norge etablert i samisk område , samt at det pågår en rekke andre verneprosesser som berører samiske interesser .	Buohkanassii leat 19 álbmotmeahci nannán-Norgga 33 álbmotmeahcis ásahuvvon sámi guovlluide , ja ahte leat čađahuvvomin ollu suodjalanproseassat mat gusket sámi beroštusaide .
Flere oppnevninger følger .	Eanet nammadeamit čuvvot .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 15.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 15.11.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Sametingsrådets seminar – Evaluering av tilskudd til samiske barnehager	Sámedikki seminára – Sámi mánáidgárddiid doarjaga evalueren
Onsdag 17.november avholder Sametingsrådet miniseminar om tilsuddsordningen til samiske barnehager .	Gaskavahkku skábmamánu 17. b. doallá Sámediggeráđđi miniseminára sámi mánáidgárddiid doarjjaortnega birra .
Seminaret varer fra kl.09 . 00 - 12.00 .	Seminára bistá dii. 09.00 rájes dii. 12.00 rádjai .
Har du ikke mulighet til å delta på seminaret i Karasjok kan du følge det her .	Jos dus ii leat vejolašvuohta leat mielde semináras Kárášjogas , de sáhtát čuovvut seminára dákko .
Program :	Prográmma :
09.00 - 09.10 Velkommen v / Sametingsrådet	09.00 - 09.10 Bures boahtin . Sámediggeráđi bokte
09.10 - 09.40 Presentasjon av evaluering av Sametingets tilskudd til samiske barnehager v / Veslemøy Kristine Dahl , Asplan Viak	09.10 - 09.40 Asplan Viak ovdanbuktá árvvoštallama : Sámedikki doarjja sámi mánáidgárddiide Veslemøy Kristine Dahl bokte , Asplan Viak
09. 40 - 10. 00 Áltta siidas erfaringer med tilskudd til samiske barnehager v / Inga Kristine Siri , daglig leder Álttá Siida , Alta	09.40 - 10.00 Áltá siidda vásáhusat sámi mánáidgárddiid doarjaga ektui Inga Kristine Siri bokte , beaivválaš jođiheaddji Álttá Siida
10.00 - 10.20 Barnehagens erfaringer med samisk språkopplæring v / Tanja Nyjordet , styrer Utskarpen barnehage , Rana	10.00 - 10.20 Mánáidgárddi vásáhusat sámegiel oahpahusdoarjaga ektui Tanja Nyjordet bokte , Utskarpen barnehage mánáidgárddijođiheaddji , Rana
10.20 - 10.50 Pause	10.20 - 10.50 Bođđu
10.50 - 11.10 Barnehagens erfaringer med tilskudd til samiske barnehager v / Karen Marie Triumf Grønmo , styrer Láttošluohkká mánáidgárdi , Karasjok	10.50 - 11.10 Mánáidgárddi vásáhusat sámi mánáidgárddiid doarjaga ektui Karen Marie Triumf Grønmo bokte , Láttošluohkká mánáidgárddi jođiheaddji , Kárášjohka
11. 10 - 11.40 Diskusjon / debatt om Sametingets tilskudd til samiske barnehager	11.10 - 11.40 Digaštallan Sámedikki doarjaga birra sámi mánáidgárddiide
11. 40 - 1 1. 50 Oppsummering av debatten / avslutning v / Sametingsrådet	11.40 - 11.50 Digaštallama oktiigeassu / Loahpaheapmi . Sámediggeráđi bokte
Seminaret arrangeres med bakgrunn i en rapport som Asplan Viak har utarbeidet på vegne av Sametinget .	Seminára lágiduvvo Asplan Viak ráhkadan raportta vuođul maid dat lea dahkan Sámedikki ovddas .
Asplan Viak har utført en evaluering av Sametingets tilskudd til samiske barnehager i perioden 2004-2008 .	Asplan Viak lea evalueren sámi mánáidgárddiid doarjaga áigodagas 2004-2008 maid Sámediggi addá .
Ordningen som har blitt evaluert består av tre tiltak : særskilt tilskudd til samiske barnehager , tilsudd til språkopplæring for samiske barn og prosjekttilskudd .	Ortnegis mii lea evalueren leat golbma doaibmabiju . Sierra doarjja sámi mánáidgárddiide , doarjja sámi mánáid giellaoahpahussii ja prošeaktadoarjja .
Du kan lese hele rapporten her .	Olles raportta sáhtát lohkat dákko .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 16.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 16.11.2010
artikler	Artihkkalat
Artikkel - Evaluering av Sametingets tilskudd ...	Sámi mánáidgárddiid doarjaga evalueren
Artikkel - Sametingets komitémøter i november ...	Sámedikki lávdegoddečoahkkin 2010 skábmamánus
Tilpassing til eit klima i endring - NOU 2010 : 10	Heiveheapmi dakkár dálkkádahkii mii lea rievdamin - NOU 2010 : 10
Et regjeringsutnevnt utvalg la fram sin utredning om samfunnets sårbarhet og behov for tilpassning til konsekvensene av klimaendringene den 15. november 2010 .	Ráđđehusa nammadan lávdegoddi geigii čielggadusas servodaga raššivuođa birra ja dárbbu birra heivehit dálkkádatrievdamiid váikkuhusaide skábmamánu 15. b. 2010 .
Rapporten slår fast at klimaendringene kommer til å påvirke natur og samfunn .	Raporta deattasta ahte dálkkádatrievdamat váikkuhit lundui ja servodahkii .
Utfordringene vil bli størst i de nordlige områdene fordi oppvarmingen her skjer sterkest .	Hástalusat leat stuorámusat davviguovlluin go liegganeapmi dáhpáhuvvá johtilepmosit doppe .
Vibeke Larsen Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
- Sametingsrådet er tilfreds med at det samiske perspektivet i utredningen er ivaretatt på en grundig og helhetlig måte , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	- Sámediggeráđđi lea duhtavaš go sámi oaidnu lea fuolahuvvon čielggadusas vuđolaš ja ollislaš vuogi mielde , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Rektor ved Samisk høgskole , Steinar Pedersen , har vært medlem i utvalget som blant annet konkluderer med at klimaendringer kan føre til store utfordringer for reindrift gjennom redusert tilgang til kvalitet på og kvantitet av beite , og dermed endre næringsinntak .	Sámi allaskuvlla rektor , Steinar Pedersen , lea leamaš lahttun lávdegottis mii earret eará dadjá ahte dálkkádatrievdamat sáhttet šaddat stuorra hástalussan boazodollui go šaddá váttis gávdnat buori ja doarvái guohtuma , ja nu rievdá maiddái dat biepmu maid boazu guohtu .
Videre konkluderer rapporten med at presset på naturmiljøet og samfunnenes sårbarhet overfor klimaendringer gjør det nødvendig med et offensivt tilpassingsarbeid .	Viidáseappot lea raportta loahppajurdda ahte deaddu luonddubirrasii ja servodaga raššivuohta dálkkádatrievdamiidda gáibidit duostilis heivehanbarggu .
Byr på utfordringer for tradisjonell bruk av naturen	Buktá hástalusaid árbevirolaš luondduávkkástallamii
Endring i fordeling og produktivitet for de ulike marine levende ressursene vil kunne føre til store utfordringer for forvaltning av disse , både på nasjonalt og internasjonalt nivå .	Rievdadus iešguđetlágan ealli mariidna resurssaid juohkáseamis ja buvttadeamis sáhttá buktit stuorra hástalusaid dáid hálddašeapmái , sihke riikka ja riikkaidgaskasaš dásis .
En oppvarming av havet kan føre til at oppdrettsindustrien i sør i større grad flytter til fjorder i nord med en lavere sjøvanntemperatur .	Meara liegganeapmi sáhttá dagahit ahte biebmanindustriija máddin sirdojuvvo eanet ja eanet davás go doppe lea mearračáhcetemperatuvra vuolit .
En sterk økning i disse områdene vil føre til båndlegging av store fjordareal der det i dag drives tradisjonelt lokalt og sjøsamisk fiske .	Dakkár stuorra lassáneapmi dáin guovlluin rivve stuorra vuotnaareálaid mat dál geavahuvvojit árbevirolaš báikkálaš mearrasámi guolásteapmái .
Omfanget av de ventede klimaendringene vil by på nye utfrodringer for tradisjonell samisk naturbruk og dermed ha betydning for samisk kultur og næringsliv .	Vurdojuvvon stuorra dálkkádatrievdamat buktet ođđa hástalusaid árbebirolaš sámi meahcceávkkástallamii ja nu dat váikkuhit sámi kultuvrii ja ealáhuseallimii .
Utvalget foreslår at Sametinget får en aktiv rolle i sentrale prosesser og organ som har oppgaver innen nasjonal planlegging knyttet til klimatilpassing .	Lávdegoddi evttoha ahte Sámediggi beassá oassálastit daidda guovddáš proseassaide ja orgánaide mat barget nationála plánemiin dálkkádatheiveheami oktavuođas .
- Jeg er takknemlig for det omfattende faktagrunnlaget som utvalget har lagt frem og ser frem til å gjennomgå utvalgets tilrådninger for en klimatilpassingpolitikk .	- Lean giitevaš daid viiddes fáktadieđuid ovddas maid lávdegoddi lea bidjan ovdan ja illudan geahčadit lávdegotti rávvagiid dálkkádatheivehanpolitihka ektui .
Sametinget vil på en grundig måte gjennomgå utredningen og avgi en høringsuttalelse , og vi vil selvsagt delta aktivt i den politiske debatten om hvordan vi best kan tilpasse oss klimaendringene i framtiden , avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen .	Sámediggi áigu vuđolaččat guorahallat čielggadeami ja addit gulaskuddancealkámuša , ja mii áigut dieđusge searvat árjjalaččat politihkalaš digaštallamii das mo mii buoremus lági mielde sáhttit heivehit iežamet boahtteáiggi dálkkádatrievdamiidda , loahpaha ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 19.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 19.11.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Filer	Fiillat
NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring	NOU 2010 : 10
Sametingets kulturpenger skaper bred engasjement	Sámedikki doarjjaortnega Kulturovddideami árvvoštallan
På vegne av Sametinget har Norut Alta utført en evaluering av Sametingets tilskudd til kulturutvikling for perioden 2006-2008 .	Norut Alta lea Sámedikki ovddas árvvoštallan Sámedikki kulturovddidandoarjaga áigodagas 2006-2008 .
Evalueringen ser på hvordan virkemidlene er brukt , og hvordan søkere til tilskuddsordningen vurderer Sametingets service i forbindelse med veiledning og saksbehandling .	Árvvoštallan geahčada mo váikkuhangaskaoamit leat geavahuvvon , ja mo doarjjaortnega ohccit árvvoštallet Sámedikki bálvalusa bagadallama ja áššemeannudeami oktavuođas .
Målet for virkemidlene har vært å fremme et mangfoldig kunst- og kulturliv , og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling .	Váikkuhangaskaomiid mihttomearri lea leamaš ovddidit dáidda- ja kultureallima máŋggabealatvuođa , ja sihkkarastit sámi váikkuhanfámu sámi kulturovddideamis .
Evalueringen har vist at midlene har gått til en rekke ulike tiltak som har skapt et bredt engasjement innen samisk kulturliv .	Árvvoštallan čájeha ahte ruđat leat geavahuvvon ollu doaibmabijuide mat leat vuolggahan stuorra áŋgiruššama sámi kultureallimis .
- De fleste prosjektene det søkes til ville ikke blitt gjennomført uten Sametingets virkemidler .	- Eanaš prošeavttat masa ohccojuvvo ruhta , eai livčče čađahuvvon Sámedikki váikkuhangaskaomiid haga .
Dette viser at Sametingets virkemidler innen kulturutvikling er et viktig i arbeidet med å fremme samisk kultur , sier sametingsråd Vibeke Larsen .	Dat čájeha ahte Sámedikki váikkuhangaskaoamit kulturovddideapmái leat deaŧalaččat sámi kultuvrra ovddideapmái , dadjá sámediggeráđđi Vibeke Larsen .
Evalueringen viser også at Sametinget har et forbedringspotensial når det gjelder veiledning , tettere oppfølging av prosjektene og bedre kontroll i forbindelse med utbetalinger .	Árvvoštallan čájeha maiddái ahte Sámedikkis lea buoridanmunni bagadallama , prošeavttaid lagat čuovvoleami ja buoret dárkkisteami máksimiid oktavuođas .
Norut Alta påpeker også at Sametingets virkemidler til kulturutvikling på lang sikt også vil ha sysselsettingseffekter , men det har ikke vært rom for å måle denne type effekter i denne evalueringen .	Norut Alta čujuha dasa ahte Sámedikki kulturovddideami váikkuhangaskaomiin guhkit áiggi vuollái lea barggolašvuođabeaktu , muhto ii leat leamaš vejolaš mihtidit dákkár beavttuid dán árvvoštallamis .
Skapt større bevissthet Virkemidlene til kulturutvikling har skapt en større bevissthet rundt bevaring , utvikling og formidling av samisk kultur .	Lokten dihtomielalašvuođa Váikkuhangaskaoamit kulturovddideapmái lea lokten dihtomielalašvuođa sámi kultuvrra fuolaheapmái , ovddideapmái ja gaskkusteapmái .
Sametingets virkemidler er med på å gi utøverne av samisk kultur en anerkjennelse og en motivasjon til fortsette sine prosjekter .	Sámedikki váikkuhangaskaoamit leat addán sámi kultuvrra oassálastiide dohkkeheami ja movtta joatkit prošeavttaideaset .
Sametingsådet vil komme tilbake til Sametingets plenum med en drøftelse der plenum blir invitert til å debattere utfordringer som ligger i å kunne gi det samiske samfunnet gode muligheter til å fremme og utvikle mangfoldet av den samisk kulturen .	Sámediggeráđđi áigu Sámedikki dievasčoahkkimii ovddidit ságaškuššama mas dievasčoahkkin bovdejuvvo digaštallat hástalusaid dan oktavuođas ahte addit sámi servodahkii buriid vejolašvuođaid ovddidit sámi kultuvrra máŋggabealatvuođa .
- Alle samiske kulturarbeidere gjør en formidabel innsats ved å sørge for ulike samiske kulturtilbud rundt i hele landet .	- Buot sámi kulturbargit áŋgiruššet nannosit dainna ahte láhčit vejolašvuođaid sámi kulturdoaimmaide miehtá riikka .
Denne innsatsen har gitt samisk kultur større anerkjennelse og forståelse , og det er derfor viktig at vi også i fremtiden kan ivareta dette arbeidet på en god måte , avslutter sametingsråd Vibeke Larsen	Dát áŋgiruššan lea dagahan ahte sámi kultuvra dohkkehuvvo ja áddejuvvo buorebut , ja danne lea deaŧalaš maiddái boahtteáiggis fuolahit dán barggu buriin vugiin , loahpaha sámediggeráđđi Vibeke Larsen .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 23.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.11.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Filer	Fiillat
Evaluering av Sametingets tilskuddsordning ...	Evaluering av Sametingets tilskuddsordning ...
Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallan	Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallan
Sametingets plenumsmøter i november / desember 2010	Sametingets plenumsmøter i november / desember 2010
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget i Karasjok og tar til tirsdag 30. november og avsluttes fredag 3. desember .	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis Kárášjogas ja álgá maŋŋebárgga skqbmamqnu 30. b. ja loahpahuvvo bearjadaga juovlamánu 3. b. .
Mandag 29. november er satt av til gruppemøter .	Vuossárga skábmamánu 29. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda .
Plenumsledelsens forslag til saksliste : - sak 38/10 Konstituering - sak 39/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 40/10 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 41/10 Kunngjøring av nye saker - sak 42/10 Sametingsrådets redegjørelse om Sametingets budsjettmessige utvikling - overføring av forvaltningsansvar - sak 43/10 Sametingets budsjett 2010 - sak 44/10 Sametingsrådets disponering av post 507 i revidert budsjett for 2009 - sak 45/10 Utforming av Finnmarkseiendommens strategiske plan - sak 46/10 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering - sak 47/10 Evaluering av tilskudd til samiske barnehager - sak 48/10 Organisering av komitemøtene og plenumsmøtene i Sametinget - sak 49/10 Tilskuddsstyret - sak 50/10 Kunstneravtalen 2011 - sak 51/10 Valg For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet , se vedlagte filer nedenfor eller skriv / ring til Sametinget : tlf : 78 47 40 00 , e-post : samediggi@samediggi.no	Dievasčoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu : - ášši 38/10 Vuođđudeapmi - ášši 39/10 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus - ášši 40/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 41/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 42/10 Sámediggeráđi čilgehus bušeahttaovddideami birra - ášši 43/10 Sámedikki 2010 bušeahtta - ášši 44/10 Mo Sqmediggi lea hálddašan 2009 reviderejuvvon bušeahta poastta 507 - ášši 45/10 Finnmárkkuopmodaga strategalaš plána ráhkadeapmi - ášši 46/10 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - ášši 47/10 Daid doarjagiid árvvoštallan maid Sámediggi juolluda sámi mánáidrárddiide - ášši 48/10 Sámedikki lávdegoddečoahkkimiid ja dievasčoahkkimiid organiseren - ášši 49/10 Doarjjastivra - ášši 50/10 Dáiddáršiehtadus 2011 - ášši 51/10 Válggat Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkima dahje áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat fiillain vulobealde dahje ringe / čále Sámediggái , tlf 78 47 40 00 dahje e-poasta samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene vil knyttes til denne artikkelen og finnes her .	Áššedokumeanttat leat čadnon dán artihkkalii ja daid gávnnat dákko .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 23.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.11.2010
Filer	Fiillat
Gratulerer med språkprisen Gollegiella 2010	Lihku giellabálkkašumiin Gollegiella 2010
De to kvinnelige ildsjelene , Máret Sárá og Lajla Mattsson Magga , ble den 22.november tildelt den nordiske språkprisen Gollegiella for 2010. - Sametinget ønsker å gratulere Máret Sárá og Lajla Mattson Magga med prisen og samtidig berømme dem for den store og viktige innsatsen de har gjort for å fremme og bevare det samiske språk , uttaler Sametingspresident Egil Olli .	Guokte nissonlaš áŋgirušši , Máret Sárá ja Lajla Mattsson Magga , oaččuiga skábmamánu 22. b. jagi 2010 davviriikkalaš giellabálkkašumi . - Sámediggi sávvá lihku Máret Sárái ja Lajla Mattson Maggai bálkkašumiin ja seammás rámiida sudno dan stuorra ja deaŧalaš barggu ovddas maid soai leaba dahkan ovddidemiin ja gáhttemiin sámegiela , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Máret Sárá og Lajla Mattson Magga Peter Engström	Máret Sárá ja Lajla Mattson Magga Peter Engström
Språkprisen deles ut annen hvert år og prissummen på 12 500 euro vil i år bli delt mellom Máret Sárá og Lajla Mattssom Magga .	Giellabálkkašupmi geigejuvvo juohke nuppi jagi ja 12 500 euro sturrosaš bálkkašumi juogadeaba Máret Sárá ja Lajla Mattsson Magga .
Nord- og sørsamisk i fokus I år er det nord- og sørsamisk som er satt i fokus .	Davvi - ja máttasámegiella guovddážis Dán jagi lea davvi- ja máttasámegiella guovddážis .
Begge språkene snakkes på den norske og den svenske siden av Sápmi .	Goappašiid gielaid hállet Norgga ja Ruoŧa bealde Sámis .
Beslutningskomiteen forklaring på hvorfor Máret Sárá og Lajla Mattsson Magga mottar prisen Gollagiella for 2010 :	Árvvoštallanlávdegoddi čilge manne Máret Sárá guovttos Lajla Mattsson Maggain oažžuba jagi 2010 Gollagiela bálkkašumi :
Máret Sárá :	Máret Sárá :
Máret Sárá er født 1947 og er vokst opp i Bissojohka / Børselv i Porsanger , Norge .	Máret Sárá riegádii 1947 ja bajásšattai Bissojogas Porsáŋggus , Norgga bealde .
Hun har dedikert sitt liv til språklig utviklingsarbeid innen nordsamisk .	Son lea válljen geavahit iežas eallima ávkin davvisámegiela ovddideapmái .
Hun har vært lærer , forfatter , journalist , rådgiver på Reindriftsforvaltningen og forlagssjef og hatt ledende posisjoner i ulike foreninger og politiske oppdrag .	Son lea bargan oahpaheaddjin , čállin , journalistan , Boazodoallohálddahusa ráđđeaddin ja lágádushoavdan ja sus leat leamaš njunuš doaimmat ollu servviin ja politihkalaš bargguin .
Arbeidet med det samiske språket har følt som en rød tråd gjennom hennes yrkeskarriere og hun har vært et godt forebilde både i sin yrkesverksomhet og som kvinne .	Bargu sámegielain lea leamaš su fidnogeainnu mearusárpun ja son lea leamaš buorre ovdagovvan sihke fidnodoaimmain ja nissonolmmožin .
Nye undervisningsmetoder Parallelt med å undervise elever og studenter har hun bidratt til forandringer av både undervisningsmetoder og selve utdanningssystemet .	Ođđa oahpahanvuogit Oktanaga dainna ahte son lea oahpahan ohppiid ja studeanttaid , lea son leamaš mielde rievdadeamen sihke oahpahanvugiid ja ieš oahppovuogádaga .
Hun har gitt ut lærebokserien Eatnigiella sammen med Kirsten Pope , og bøker med ordleker , rim og læringsleker .	Son lea almmuhan oahppogirjeráiddu Eatnigiella ovttas Kirsten Pope:in , ja girjjiid sátne- , jietna- ja oahppanstohkosiiguin .
På den senere år har hun til og med publisert ett par bøker om og med samiske ordspråk .	Maŋimus jagiid lea son maiddái almmuhan moadde sámi sátnevájasgirjji .
Totalt har hun medvirket i over 40 bøker .	Buohkanassii lea son almmuhan dahje leamaš mielde almmuheamen badjel 40 girjji .
Egne veier Máret Sárá er en person som våger å gå sine egna veier .	Ovddasmanni Máret Sárá lea dakkár olmmoš gii duostá leat ovddasmannin .
Hun har i hela sitt liv vært en pådriver både yrkesmessig som pedagog , journalist og forfatter , men også språkpolitisk .	Son lea olles eallináiggistis áŋgiruššan sihke virgáiguoskevaččat pedagogan , journalistan ja čállin , muhto maiddái giellapolitihkalaččat .
Máret Sáras brede arbeid med det samiske språket gjør henne til en verdig mottager av Gollegiella , anser beslutningskomiteen .	Árvvoštallanlávdegotti mielas dagaha Máret Sárá viiddes áŋgiruššan sámegielain ahte son lea gelbbolaš Gollegiela bálkkašumi vuoiti .
Lajla Mattsson Magga :	Lajla Mattsson Magga :
Lajla Mattsson Magga er født 1942 i Kall i Jämtland , Sverige , og har senere bodd mange år i Kautokeino , Norge .	Lajla Mattsson Magga riegádii 1942 Kall nammasaš báikkis Jämtlandas , Ruoŧa bealde , ja son lea dasto ássan máŋga jagi Guovdageainnus , Norgga bealde .
Arbeidet med å bevare , lære bort og utvikle det sørsamiske språket har siden universitetstiden vært fokus i både hennes yrkesvirksomhet og private liv .	Universitehtaáiggi rájes lea máttasámegiela gáhtten , oahpaheapmi ja ovddideapmi leamaš guovddážis su fidnodoaimmain ja priváhta eallimis .
Hennes virksomhetsområde er brett og spenner over både skjønnlitteratur og faglitteratur , oversettinger , undervisning , innsamling av språkmaterial og stedsnavn og ikke minst arbeidet med sørsamiske ordbøker .	Su doaibmasuorgi lea viiddis ja dasa gullet sihke čáppagirjjálašvuohta ja fágagirjjálašvuohta , jorgaleamit , oahpahus , giellaávdnasiid ja báikenamaid čoaggin ja erenoamážit bargu máttasámegiela sátnegirjjiiguin .
Pedagog og forfatter Lajla Mattson Magga har i lang tid arbeidet som lærer og sensor i sørsamisk .	Pedagog a ja čálli Lajla Mattson Magga lea guhkes áiggi bargan oahpaheaddjin ja sensorin máttasámegielas .
I 1984 ble hennes første bok publisert Maahke ryöknie , som senere ble fulgt av andre lærebøker og barnebøker .	1984 almmuhuvvui su vuosttaš girji Maahke ryöknie , man čuvvo eará oahppogirjjit ja mánáidgirjjit .
Nå deltar hun i arbeidet med en ny oversetting av bibelen til sørsamisk parallelt med at hun arbeider med en sørsamisk grammatikkbok .	Dál lea son mielde jorgaleamen ođđasit biibala máttasámegillii seammás go son bargá máttasámegiela grammatihkkagirjjiin .
Hennes største innsatts innen språkområdet er arbeidet med de to ordbøkene Åarjelsaemien-daaroen baakoegärjä / Sørsamisk-norsk ordbok ( med Knut Bergsland som medförfattare ) og Norsk-sørsamisk ordbok / Daaroen-åarjelsamien baakogærja .	Su stuorámus olahus giellasuorggis lea bargu guvttiin sátnegirjjiin Åarjelsaemien-daaroen baakoegärjä / Máttasámegiel-dárogiel sátnegirji ( ovttas Knut Bergsland:in ) ja Dárogiel-máttasámegiel sátnegirji / Daaroen-åarjelsamien baakogærja .
Språkinspirator Lajla Mattson Magga har i hele sitt liv bidratt med ett gedigent engasjement for det sørsamiske språkarbeidet , noe som gjør henne til en viktig språkinspirator og en verdig mottaker av Gollogiella , skriver beslutningskomiteen i sin begrunnelse .	Giellaoaivadeaddji Lajla Mattson Magga lea olles eallináiggistis áŋgiruššan garrasit máttasámegielain , mii dagaha su deaŧalaš giellaoaivadeaddjin ja gelbbolaš Gollegiela bálkkašumi vuoitin , čállá árvvoštallanlávdegoddi ákkasteamistis .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 24.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.11.2010
Rammeavtale om regulering av laksefiske	Rámmašiehtadus luossabivddu muddema birra
Sametinget , ved visepresident Marianne Balto , og Miljøverndepartementet , ved statssekretær Heidi Sørensen , underskrev i dag en rammeavtale for gjennomføring av konsultasjoner om regulering av laksefiske .	Sámediggi , várrepresideantta Marianne Balto bokte , ja Birasgáhttendepartemeanta , stáhtačálli Heidi Sørensen bokte , čáliiga vuollái rámmašiehtadusa mo čađahit konsultašuvnnaid luossabivddu muddema birra .
- Jeg er svært glad for i dag å ha underskrevet en avtale som kommer til å sikre en konsultasjonsprosses som også tar hensyn til lokale erfaringer og tradisjonell kunnskap , uttaler fungerende visepresident Marianne Balto .	- Lean hui duhtavaš go lean vuolláičállán šiehtadusa mii sihkkarastá dakkár konsultašuvdnaproseassa mii maiddái fuolaha báikkálaš vásáhusaid ja árbedieđu , cealká doaibmi várrepresideanta Marianne Balto .
Marianne Balto Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Lokal og tradisjonell kunnskap ivaretatt	Báikkálaš máhttu ja árbediehtu fuolahuvvon
Rammeavtalen er ment å sikre en reell konsultasjonsprosess der lokale erfaringer og tradisjonell kunnskap samvirker med vitenskapelige vurderinger og metode .	Rámmašiehtadus galgá sihkkarastit duohta konsultašuvdnaproseassa mas báikkálaš vásáhusat ja árbediehtu doibmet ovttas dieđalaš árvvoštallamiiguin ja vugiiguin .
- Rammeavtalen som ble underskrevet i dag resulterer blant annet i at det blir opprettet et arbeidsutvalg som skal bistå i konsultasjonsprosessen knyttet til reguleringer av laksefiske i sjø og elv i Nord-Troms og Finnmark .	- Rámmašiehtadus mii odne vuolláičállojuvvui , mearkkaša earret eará ahte ásahuvvo bargolávdegoddi mii galgá veahkehit konsultašuvdnaproseassa luossabivddu muddema oktavuođas mearas ja jogain Davvi-Romssas ja Finnmárkkus .
Arbeidsutvalget består av medlemmer fra sjølaksefiskeforeningene , elvefiskerettshavere , Finnmarkseiendommen , Fylkesmannen i Troms og Finnmark , Direktoratet for naturforvaltning og Sametinget , utdyper visepresident Marianne Balto .	Bargolávdegottis leat mearraluossaservviid , johkabivdoeaiggádiid , Finnmárkkuopmodaga , Romssa ja Finnmárkku fylkkamánniid , Luondduhálddašandirektoráhta ja Sámedikki ovddasteaddjit , čilge várrepresideanta Marianne Balto .
Hun forklarer videre at det i tillegg til de overnevnte oppnevnes et sakkyndig medlem fra vitenskapelig råd for lakseforvaltningen og en sakkyndig innen tradisjonell kunnskap .	Son čilge viidáseappot ahte lassin bajábealde namuhuvvon olbmuid , nammaduvvo áššedovdi lahttu luossahálddašeami dieđalaš ráđi bealis ja áššidovdi árbedieđu bealis .
Visepresident Marianne Balto understreker også at det har vært svært viktig for sametingsrådet at det ble rettet større fokus på lokale erfaringer og tradisjonell kunnskap i reguleringsarbeidet .	Várrepresideanta Marianne Balto deattuha maiddái ahte Sámediggeráđđái lei deaŧalaš ahte stuorát deaddu biddjojuvvui báikkálaš vásáhusaide ja árbedihtui muddenbarggus .
Med opprettelsen av et arbeidsutvalg sørges det også for at reguleringene i sjø og elv i framtiden vil vurderes helhetlig og samlet .	Go dál lea ásahuvvon bargolávdegoddi , de maiddái fuolahuvvo ahte muddemat mearas ja jogain árvvoštallojuvvojit ollislaččat ja oktasaččat boahtteáiggis .
Dette medfører at forvaltningen og rettighetshaverne i både sjø og elv skal søke felles forståelse og felles anbefalinger til framtidige reguleringer .	Dat mearkkaša ahte sihke meara ja jogaid hálddašeapmi ja vuoigatvuođaeaiggádat galget juksat oktasaš áddejumi ja čuovvut oktasaš rávvagiid boahtteáiggi muddemiid oktavuođas .
Fisketidene for 2010 blir å gjelde ut 2011	2010 bivdináiggit gustojit maiddái 2011 lohppii
Det arbeidet som nå skal starte opp vil trenge tilstrekkelig med tid for at man skal komme frem til gode reguleringer .	Dat bargu mii dál galgá álggahuvvot , dárbbaša doarvái áiggi vai olahuvvojit buorit muddemat .
For at arbeidet i arbeidsutvalget skal være reelt og forsvarlig skal utvalget foreslå reguleringer for 2012 .	Vai bargolávdegotti bargu šaddá duohta ja dohkálaš , de galgá lávdegoddi evttohit muddemiid 2012 várás .
Det betyr at sjølaksefiskereguleringene for 2010 skal fortsette å være gjeldende for år 2011 .	Dat mearkkaša ahte mearraluossabivdomuddemat 2010 várás ain galget gustot 2011 várás .
Reguleringene som vil gjelde fra 2012 vil gjelde rundt 4 år fremover .	Dat muddemat mat gustogohtet 2012 rájes , galget gustot 4 jagi ovddasguvlui .
Hele rammeavtalen kan leses her .	Olles rámmašiehtadusa sáhtát lohkat dás .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 24.11.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 24.11.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning ( SRU2 )	Sámi vuoigatvuođalávdegotti II čielggadusa čuovvoleapmi
Sametinget , Fornyings- , administrasjons- og kirkedepartementet og Justisdepartementet starter i januar 2011 konsultasjoner om forslag til lovgivning om anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser i samiske områder utenfor Finnmark .	Sámediggi , Ođasmahttin- , hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Justiisadepartemeanta álggahit ođđajagimánus 2011 konsultašuvnnaid láhkaevttohusa birra mii guoská sámi eana- ja resursa ­vuoigatvuođaid dohkkeheapmái sámi guovlluin olggobealde Finnmárkku .
- Sametingsrådet er veldig fornøyd med at det er satt et starttidspunkt på det videre arbeidet .	- Sámediggeráđđi lea hui duhtavaš go dál lea biddjojuvvon áigemearri goas viidáset bargu álggahuvvo .
Selv om prosessen framover kommer til å bli tung , og vi må konsultere over flere år , er det gledelig at vi endelig kan begynne på dette viktige arbeidet , sier Sametingspresident Egil Olli .	Vaikko proseassa ovddos guvlui šaddáge lossat , ja mii fertet konsulteret máŋggaid jagiid , de illudahttá mu dat go mii viimmat sáhttit álggahit dán deaŧalaš barggu , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli .
Egil Olli nært Johan Mathis Gaup	Johan Mathis Gaup
På det første møte mellom partene i januar 2011 skal det konsulteres om hvordan dette arbeidet konkret skal gjennomføres .	Vuosttaš čoahkkimis oasálaččaid gaskka jagi 2011 ođđajagimánus konsulterejuvvo dan birra movt dát bargu konkrehta galgá čađahuvvot .
Sametingspresident Egil Olli presiserer at det i første omgang er viktigst at partene blir enige om en effektiv og løsningsorientert konsultasjonsprosess , som har som mål at enighet skal oppnås .	Sámedikki presideanta Egil Olli deattasta ahte vuosttaš vuorus lea deaŧaleamos dat ahte bealit soabašedje dakkár konsultašuvdnaproseassa mii lea árjjalaš ja čovdosiid ohcaleaddji , man ulbmilin lea olahit ovttamielalašvuođa .
Bakgrunn	Duogáš
Samerettsutvalget avga sin utredning NOU 2007 : 13 " Den nye sameretten " og NOU 2007 : 14 " Samisk ressursbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms " 3. desember 2007 .	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi buvttii vuosttaš čielggadusas NÁČ 2007 : 13 " Ođđa sámeriekti " ja NÁČ 2007 : 14 " Sámi resursageavaheapmi ja riektedilli Hedemárkku rájes Romsii " juovlamánu 3. b. 2007 .
NOU 2007 : 13 " Den nye sameretten " har nå vært ute på høring og konsultasjoner med Sametinget blir en viktig del av regjeringens videre arbeid .	NÁČ 2007 : 13 " Ođđa sámeriekti " lea dál leamaš gulaskuddamis ja konsultašuvnnat Sámedikkiin lea deaŧalaš oassi ráđđehusa viidáset barggus .
- Det har gått lang tid siden Samerettsutvalget avga sine utredninger i 2007 og jeg ser fram til at vi endelig kommer i gang med konsultasjonene .	- Lea gollan guhkes áigi dan rájes go Sámi vuoigatvuođalávdegoddi buvttii čielggadusaidis 2007:s ja mun lean movtta go mii viimmat beassat álggahit konsultašuvnnaid .
Målet er å få lovfestet bestemmelser som både i prinsipp og praksis anerkjenner samiske rettigheter til både å eie og bruke tradisjonelle samiske landområder utenfor Finnmark , samt delta i forvaltningen , avslutter Sametingspresident Egil Olli .	Ulbmilin lea oažžut dakkár láhkamearrádusaid main prinsihpalaččat ja geavahusas dohkkehuvvojit sámiid vuoigatvuođat , sihke oamastit ja geavahit árbevirolaš sámi guovlluid olggobealde Finnmárkku , ja dasto searvat hálddašeapmái , dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli loahpas .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.12.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Artikkel - Retten til land og vann i samiske ...	Vuoigatvuohta eatnamiidda ja čáziide sámi ...
Sametinget sikrer laksefiskere reell innflytelse på laksereguleringer	Sámediggi sihkkarastá luossabivdiide duohta váikkuhanfámu luossabivdoreguleremiin
Leserinnlegg av Sametingets visepresident , Marianne Balto .	Lohkkiidčálus Sámedikki várrepresideantta Marianne Balto bokte .
I etterkant av underskrivingen av rammeavtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om gjennomføring av konsultasjoner knyttet til reguleringer av laksefiske har det blitt stilt spørsmål ved hva dette egentlig innebærer .	Maŋŋá go rámmašiehtadus Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta gaskka vuolláičállojuvvui , mii guoská konsultašuvnnaid čađaheapmái luossabivdoreguleremiid oktavuođas , leat boahtán gažaldagat dan birra ahte maid dát rievtti mielde mearkkaša .
Marianne Balto Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Sametinget forhandler ikke bort sjølaksefiskernes rettigheter , slik det har blitt fremstilt i enkelte medier .	Sámediggi ii sáhte šiehtadallat mearraluossabivdiid vuoigatvuođaid eret , nugo lea dovddahuvvon muhtun mediain .
Det har ikke Sametinget anledning til .	Dan ii sáhte Sámediggi dahkat .
Det er statens plikt å vektlegge sjølaksefiskernes rettigheter og behov i sin myndighetsutøvelse .	Stáhtas dat lea geatnegasvuohta deattuhit mearraluossabivdiid vuoigatvuođaid ja dárbbu hálddašeami oktavuođas .
Sametinget har , med sjølaksefiskeorganisasjonene i ryggen , arbeidet i flere år for at fiskernes situasjon og erfaringer blir tatt hensyn til .	Sámediggi lea , mearraluossabivdoorganisašuvnnaiguin gulahallamiin , bargan máŋga jagi dan ala vai guolásteddjiid dilli ja vásihusat váldošedje vuhtii .
Dette er nå sikret gjennom rammeavtalen for gjennomføring av konsultasjoner om regulering av laksefiske .	Dát lea dál sihkkarastojuvvon rámmašiehtadusa bokte mii guoská konsultašuvnnaid čađaheapmái luossabivdoreguleremiin .
Fiskerne har selv rett til å bli konsultert ved reguleringer av deres kultur- og næringsutøvelse .	Guolásteddjiin alddiineaset lea vuoigatvuohta konsulteret dain reguleremiin mat gusket sin kultur- ja ealáhusbargui .
Den inngåtte rammeavtalen sikrer dem en direkte innflytelse ved fastsettelsen av reguleringene .	Dahkkojuvvon rámmašiehtadus sihkkarastá dál sidjiide njuolga váikkuhanfámu reguleremiid mearrádusaide .
Det skal nedsettes et Arbeidsutvalg der rettighetshaverne i sjø og elv er i direkte dialog med Direktoratet for naturforvaltning , som er forskriftsmyndigheten .	Ásahuvvo bargolávdegoddi man bokte meara ja jogaid vuoigatvuođaoamasteaddjit besset gulahallat njuolga Luondduhálddašan direktoráhtain , mas lea láhkaásahusváldi .
Sametinget skal også delta .	Sámediggi searvá maiddái .
Målsettingen er å oppnå enighet .	Ulbmilin lea olahit ovttamielalašvuođa .
Dette er å løfte laksefiskerne inn på en arena de tidligere har vært stengt ute fra .	Dan bokte loktejuvvojit luossabivdit dohko gosa sidjiide ovdal ledje uvssat giddejuvvon .
Ikke bare sikrer rammeavtalen at laksefiskerne , både i sjø og elv , gis en reell og fullverdig innflytelse i konsultasjonsprosessen , den fastslår også at tradisjonell kunnskap skal fram i vurderingene .	Rámmašiehtadus ii sihkkarastte dušše dan ahte luossabivdiide , sihke mearas ja jogain , addojuvvo duohta ja ollislaš váikkuhanfápmu konsultašuvdnaproseassas , dat nanne maiddái dan ahte árbedieđut galget boahtit ovdan árvvoštallamiin .
Sametinget skal derfor oppnevnes en sakkyndig person i tradisjonell kunnskap som skal bistå Arbeidsutvalget .	Danne galgá Sámediggi nammadit árbedieđuid áššedovdi veahkehit Bargolávdegotti .
Dette har aldri skjedd tidligere .	Dát ii leat dáhpáhuvvan goassige ovdal .
Reguleringene for sjølaksefiske som ble innført i 2008 ble i hovedsak fastsatt til også å gjelde for 2010 .	Mearraluossabivdoreguleremat bohte 2008:s ja mearriduvvui ahte dat maiddái gustojit 2010:s .
Sametinget har aldri sagt seg fornøyd med disse reguleringene .	Sámediggi lea álo dadjan ahte ii leat duhtavaš dáid reguleremiiguin .
Men forslagene til Direktoratet for naturforvaltning var radikalt strengere enn hva de ble etter konsultasjonene mellom Miljøverndepartementet og Sametinget sist vår .	Muhto Luondduhálddašan direktoráhta evttohusat ledje mealgat čavgadeappot go mii lei sohppojuvvon konsultašuvnnain Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka giđđat
Ingen sier at det er et lett arbeid vi står overfor .	Oktage ii daja ahte mis livččii geahppa bargu ovddabealde .
Å gjennomføre et seriøst arbeid i et arbeidsutvalg på en til to måneder for at nye reguleringsforslag skal kunne sendes på høring og forskrifter fastsettes før ny fiskesesong i 2011 tar til , er ikke mulig .	Bargolávdegottis ii leat vejolaš čađahit vuđolaš barggu ovtta guovtti mánus vai ođđa regulerenevttohusa sáhtášii sáddet gulaskuddamii ja mearridit láhkaásahusaid ovdal go ođđa guolástusáigodat 2011:s álggahuvvo .
Derfor er siktemålet nye reguleringer i 2012 .	Danne lea áigumuššan oažžut ođđa reguleremiid 2012:s .
Med gode argumenter , kunnskapsformidling og vilje til felles løsninger håper jeg at Arbeidsutvalgets innsats skal virke til å sikre laksebestandene og retten til fortsatt kultur- og næringsutøvelse .	Mun doaivvun ahte Bargolávdegotti bargu buriiguin ákkaiguin , máhtolašvuođa gaskkustemiin ja dáhtuin gávdnat oktasaš čovdosiid váikkuhivččii luossanáliid sihkkarastima ja vuoigatvuođa ain čađahit kultur- ja ealáhusbarggu .
Marianne Balto	Marianne Balto
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 02.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.12.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Artikkel - Rammeavtale om regulering av ...	Rámmašiehtadus luossabivddu muddema birra
Sametinget ber om strakstiltak	Sámediggi čađahuvvot hoahppodoaibmabijuid
Sametinget ber myndighetene og reindriftsnæringen om å løse krisen i Finnmark .	Sámediggi bivdá eiseválddiid ja boazodoalloealáhusa čoavdit heahtedili Finnmárkkus .
- Mange reindriftsfamilier går en stram økonomisk fremtid i møte og derfor må det settes igang strakstiltak både i forhold til reindriftsfamilienes økonomiske situasjon og reintallet i de områder hvor det er alt for mye rein i forhold til beitene , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	- Ollu boazodoallobearrašat fertejit gillát gáržžes ekonomalaš boahtteáiggi ja danne fertejit álggahuvvot hoahppodoaibmabijut sihke boazodoallobearrašiid ekonomalaš dili ektui ja boazologu ektui dain guovlluin gos leat menddo ollu bohccot guohtumiid ektui , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
Reindriftsnæringen i Finnmark sliter .	Boazodoallu Finnmárkkus rahčá .
De siste årene har reinflokkene økt i enkelte distrikter i Finnmark , noe som har resultert i større beitebelastninger på høst- og vinterbeite og store sammenblandinger av flokkene .	Maŋimus jagiid leat ealut sturron muhtun orohagain Finnmárkkus , mii lea guorbudan čakča- ja dálveguohtumiid sakka ja mielddisbuktán masttademiid .
I tillegg melder slakteriene om manglende mulighet til å kjøpe rein og reineierne får ikke solgt slaktedyr .	Ja njuovahagat dieđihit ahte lea uhccán vejolašvuohta oastit bohccuid ja boazoeaiggádat eai beasa vuovdit njuovvanbohccuid .
Dette gjør heller ikke situasjonen bedre for reintallet , som i mange områder er for stort i forhold til arealene .	Ii ge dat veahket boazologu dillái , mii máŋgga guovllus lea menddo allat guohtumiid ektui .
- Jeg tror det er viktig at vi alle er forsiktige med å legge skylda på den enkelte reindriftsutøver .	- Mu mielas mii fertet leat várrogasat dainna ahte sivahit ovttaskas boazodoalli .
Denne negative utviklingen skyldes mange uheldige forhold , og vi må alle ta et ansvar for å løse krisen , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Heajos ovdáneapmái leat máŋga siva , ja mii fertet buohkat váldit ovddasvástádusa das ahte čoavdit heahtedili , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
- Mange reineiere har tatt ansvar gjennom og laget bruksplaner og reduksjonsplaner . Men får ikke oppfylt dette fordi det ikke er mulig å få slaktet rein .	- Ollu boazoeaiggádat leat váldán ovddasvástádusa dakko bokte ahte sii leat ráhkadan geavahanplánaid ja plánaid mo geahpedit boazologu , muhto eai sáhte ollašuhttit dáid plánaid go ii leat vejolaš njuovvat .
Næringen presses nå fra alle hold med anmeldelser fra mattilsyn og dyrevernorganisasjon , økonomien trues og alt dette går på helsa løs .	Ealáhussii lea deaddu juohke guovllus ja sihke borramušbearráigeahčču ja elliidsuodjalanorganisašuvnnat váidet sin , ekonomiija áitojuvvo ja buot dát čuohcá dearvvašvuhtii .
Situasjonen rammer hele næringen , også de som har holdt et forsvarlig reintall og har høy produksjon , sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma .	Dilli čuohcá olles ealáhussii , maiddái sidjiide geat leat doalahan dohkálaš boazologu ja alla buvttadeami , dadjá ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma .
På denne tiden skal reinflokkene innta vinterbeitelandene på innlandet i Finnmark .	Dál galget ealut dálveguohtumiidda Finnmárkku siseatnamiidda .
I et normalår skulle reinen være i godt hold etter sommeren , men i mange områder er ikke dette tilfelle grunnet knapphet av beiter , samt flere skillinger av flokkene .	Dábálaš jagiin lea boazu buori vuoimmis maŋŋá geasi , muhto ollu guovlluin dat ii leat nu , heajos guohtuma geažil , ja ollu rátkkašemiid geažil .
- Målet må være å skaffe avsetning for reinkjøtt og gi muligheten til raskest mulig å skape en balanse mellom en økonomisk og økologisk reindrift .	- M ihttomearrin ferte leat ahte sáhttá vuovdit bohccobierggu ja jođáneamos lági mielde oažžut dássedeattu ekonomiija ja ekologalaš boazodoalu gaskkas .
Slakteriene må gjøres i stand til å ta i mot slaktedyr .	Njuovahagaide ferte láhččojuvvot vejolašvuohta njuovvat bohccuid .
Innen fiskerinæringen har en lyktes godt med innfrysningsordning da det var problemer med salg av fisk .	Guolástusas lihkostuvve galmmihanortnegiin go lei váttis vuovdit guoli .
Noe liknende kan vurderes innen reinkjøttbransjen , foreslår Jåma .	Seamma vuogi berre árvvoštallat bohccobiergosuorgái , evttoha Jåma .
En slik ordning vil sikre utøvere leveranser av reinkjøtt og samtidig som det gir et pusterom for å bearbeide reinkjøttmarkedet .	Dakkár ortnet sihkkarasttášii ahte boazodoallit sáhtášedje vuovdit bohccuid ja seammás oččošedje áiggi buoridit bohccobiergomárkana .
Dette tiltaket kan iverksettes raskt , sier Jåma .	Dán doaibmabiju sáhtášii čađahit hui fargga , dadjá Jåma .
Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma sier at det er viktig å sikre dyrevelferden og her må reineierne og myndighetene finne gode løsninger som gjør at dyr ikke lider unødvending .	Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma dadjá ahte lea deaŧalaš fuolahit elliidčálggu ja dasa fertejit boazodoallit ja eiseválddit gávdnat buriid čovdosiid amaset eallit biidnašuvvat dárbbašmeahttumit .
- Sametinget har et møte med Landsbruks- og matdepartementet 14. desember i Oslo .	- S ámedikkis lea čoahkkin Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttain juovlamánu 14. b. .
Der vil jeg følge opp disse utfordringene , avlutter Jåma .	Doppe áiggun čuovvolit dáid hástalusaid , loahpaha Jåma .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 02.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 02.12.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Samene - et folk i fire stater	Sámit – okta álbmot njealji váldegottis
Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater : Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámit leat okta álbmot ja ellet njealji váldegottis : Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige .	Sámiid eanan ollá nuortan Guoládagas Lulli-Norgii Engerdala rádjai ja Lulli-Ruŧŧii Idre rádjai .
Dette området kalles på samisk Sápmi .	Sámegillii dán guovllu namma lea Sápmi .
PRM : Vellykket manntallskampanje - ungdom og kvinner registrerte seg	PRD : Lihkostuvvan jienastuslohkokampánja – nuorat ja nissonolbmot čálihedje jienastuslohkui
12.475 personer var registrert i samemanntallet per 31. mai 2005 .	Sámi jienastuslogus ledje miessemánu 31. b. 2005 12.475 olbmo .
Av disse var 6.717 menn ( 54 prosent ) og 5.738 kvinner ( 46 prosent ) .	Sin gaskkas ledje 6.717 albmá ( 54 proseantta ) ja 5.738 nissonolbmo ( 46 proseantta ) .
Det er en økning på 2.554 personer siden valget i 2001 .	2001 válgga rájes ledje jienastuslogus 2.554 olbmo eanet .
Gjennomsnittsalderen i samemanntallet er 46 år .	Gaskamearálaš ahki lea 46 jagi .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 20.06.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 20.06.2005
- Jeg er svært fornøyd med at det rekrutterings- og bevisstgjøringsarbeidet vi har gjort siden 2001 nå viser gode resultater .	- Mun lean hui duhtavaš go rekrutteren- ja dihtomielalašvuođabargu maid mii leat dahkan 2001 rájes dál čájeha buriid bohtosiid .
Kampanjene rettet mot kvinner har vist seg svært effektive , og andelen kvinner har økt fra 36 prosent til 46 prosent .	Čájeha ahte kampánja nissonolbmuid ektui lea leamaš beaktil , ja nissonolbmuid lohku lea lassánan 36 proseanttas 46 prosentii .
Det er en betydelig styrking av det samiske demokratiet , sier Sametingets visepresident Ragnhild Lydia Nystad .	Dát nanne mealgadit sámi demokratiija , dadjá Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Lydia Nystad .
Sametinget iverksatte i 2001 et langsiktig arbeid for å rekruttere flere samer til samemanntallet fram mot sametingsvalget i 2005 .	Sámediggi álggahii 2001 rájes guhkes áigge barggu rekrutteret eanet sámiid sámi jienastuslohkui 2005 sámediggeválgga rádjai .
Sentrale mål i dette arbeidet var å bidra til at flere kvinner og ungdommer registrerte seg .	Guovdilis mihttomearrin dán barggus lei oččodit eanet nissonolbmuid ja nuoraid čálihit iežaset jienastuslohkui .
I tillegg har Sametinget i denne perioden fokusert betydelig på arbeidet med Finnmarksloven og andre sentrale saker som har bidratt til økt fokus på Sametinget som politisk premissgiver og førende politisk aktør innenfor norsk samepolitikk .	Dasa lassin lea Sámediggi dán áigodagas bargan ollu Finnmárkkulágain ja eará guovdilis áššiiguin mat leat váikkuhan stuorát fuomášumi Sámediggái politihkalaš eavttuid biddjin ja fievrrideaddji politihkalaš oasálažžan Norgga sámepolitihkas .
- Det er åpenbart at mange flere nå ser verdien av å delta aktivt i sametingsvalg og slik påvirke utviklingen av de områdene og det samfunn de lever i. .	- Lea čielggas ahte ollu eanet olbmot dál oidnet árvvu sámediggeválgii searvamis ja dieinna lágiin váikkuhit ovdáneami dain guovlluin ja servodagas gos ellet .
Innflytelse på forvaltningen av land og vann gjennom Finnmarksloven er bare ett eksempel på hvordan Sametinget nå berører enkeltmenneskers hverdag i større grad enn tidligere , konstaterer Nystad .	Váikkuhanfápmu eatnamiid ja čáziid hálddašeapmái Finnmárkkulága bokte lea dušše okta ovdamearka dasa movt Sámediggi dál guoskkaha ovttaskasolbmuid árgabeaivvi eanet go ovdal , konstatere Nystad .
Rådsmøte i Oslo 14.-16. desember 2010	Ráđđečoahkkin Oslos juovlamánu 14.-16. b. 2010
Sametingsrådet har møte på Rica Victoria hotell ( Oslo ) 14.-16. desember .	Sámediggeráđis lea čoahkkin Rica Victoria hoteallas ( Oslos ) juovlamánu 14.-16. b. .
I sammenheng med møtet vil Sametingsrådet også invitere til folkemøte onsdag 15 .	Dán čoahkkima oktavuođas áigu Sámediggeráđđi bovdet maiddái álbmotčoahkkimii gaskavahku juovlamánu 15. b. .
Temaet for folkemøte er blant annet er samisk opplæring i Oslo , Samarbeidsavtalen med Oslo kommune og samiske møteplasser i byene .	Álbmotčoahkkima fáddán leat earret eará sámi oahpahus Oslos , Ovttasbargošiehtadus Oslo gielddain ja sámi deaivvadanbáikkit gávpogiin .
Mer informasjon om folkemøtet vil bli offentliggjort på våre nettsider .	Almmuhit eanet dieđuid álbmotčoahkkima birra min neahttasiidduin .
Saksliste , rådsmøte :	Áššelista , r áđđečoahkkin :
177/10 Godkjenning av innkalling og saksliste	177/10 Gohččuma ja áššelistta dohkkeheapmi
178/10 Klage på sak HO 149/10 - Tromsø kommune / Gimle studentbarnehage - Tilskudd til samiske barnehager 2010 .	178/10 Ášši HO 149/10 mearrádusa váidda - Romssa suohkan / Gimle studeantamánáidgárdi - Doarjja sámi mánáidgárddiide 2010 .
179/10 Klage på vedtak i sak HO 161/10 Álttá siida AS , Alta kommune - Støtte til prosjektet Rekruttering av samisktalende fagarbeidere .	179/10 Ášši HO 161/10 mearrádusa váidda - Álttá siida OS , Álttá suohkan - Doarjja prošektii sámegielat fágabargiid rekrutteren .
180/10 klage i sak DSSF 365/10 Skuggsjå AS , Levanger kommune - søknad om tilskudd til læremiddelprosjekt	180/10 Ášši DSSF 365/10 mearrádusa váidda - Skuggsjå AS , Levanger gielda - doarjjaohcan oahpponeavvoprošektii
181/10 Klage i sak HK 069/10 Bok i Lofoten , litteraturfestival for barn og unge i Vågan kommune , Vågan kommune - søknad om støtte til visninger i forbindelse med litteraturfestivalen	181/10 Ášši HK 069/10 mearrádusa váidda - Bok i Lofoten , mánáid ja nuoraid girjjálašvuođa festivála Vågan gielddas , Vågan gielda - doarjjaohcan čájáhusaide girjjálašvuođa festivála oktavuođas
182/10 Klage i sak HK 093/10 Jan Holmebukt , Tromsø kommune - søknad om støtte til fotodokumentasjonsprosjekt	182/10 Ášši HK 093/10 mearrádusa váidda - Jan Holmebukt , Romssa suohkan - doarjjaohcan govvaduođaštanprošektii
183/10 Klage på vedtak i sak DSK 192/10 - Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til publikasjon om rettigheter til språk og utdanning 2010	183/10 Ášši DSK 192/10 - mearrádusa váidda - Gáldu - Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođa ­guovddáš Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan publikašuvdnii giella- ja oahpahusrivttiid birra 2010
184/10 Klage i sak DSK 198/10 Riddo Duottar Museat , Karasjok kommune - søknad om støtte til prosjekt : Mangfold og kultur i Sápmi	184/10 Ášši DSK 198/10 mearrádusa váidda - RiddoDuottarMuseat , Kárášjoga gielda - doarjjaohcan prošektii : Mangfold og kultur- i Sápmi
185/10 Klage i sak DSK 199/10 Simone Grøtte Pedersen og Johanne Eltoft , Porsanger kommune - søknad om tilskudd til dans- og filmforestilling	185/10 Ášši DSK 199/10 mearrádusa váidda - Simone Grøtte Pedersen ja Johanne Eltoft , Porsáŋggu gielda - doarjjaohcan dánsa- ja filbmačájáhussii
186/10 Klage i sak DSK 250/10 Stiftelsen Sjieltie - Samisk kulturpark , Grane kommune - søknad om støtte over ordningen Samiske møteplasser	186/10 Ášši DSK 250/10 mearrádusa váidda - Stiftelsen Sjieltie - Sámi kulturpárka , Grane suohkan - doarjaga ohcan ortnegis sámi deaivvadanbáikkit
187/10 Klage på vedtak i sak DSK 392/10 - Alit Boazu , Nordreisa kommune - Søknad om støtte til produksjon av CD	187/10 Ášši DSK 392/10 - mearrádusa váidda - Alit Boazu , Ráissa suohkan - Doarjjaohcan CD buvttadeapmái
188/10 Klage på vedtak i sak DSK 404/10 - Stierdná v / Johan Sara jr. . , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til innspilling av cd Johan Sara jr. in Japan	188/10 Ášši DSK 404/10 mearrádusa váidda - Stiertná Johan Sara jr. bokte , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan Johan Sara jr. in Japan CD báddemii
189/10 Klage på vedtak i sak DSK 409/10 - Stierdná v / Johan Sara jr. . , Kautokeino kommune - Søknad om støtte til produksjon av ny CD	189/10 Ášši DSK 409/10 mearrádusa váidda - Stiertná Johan Sara jr. bokte , Guovdageainnu suohkan - Doarjjaohcan ođđa CD buvttadeapmái
190/10 Klage på vedtak i sak HE 017/10 Søknad om støtte til kjøp av jordbruksredskaper , Kuhn sprederive og Kuhn samlerive - Persen , Harald og Ellefsen , Martin , Tane kommune	190/10 Ášši HE 017/10 mearrádusa váidda - Doarjjaohcan eanadoalloreaidduid oastimii , Kuhn biđgenhárát ja Kuhn čohkkenhárát - Persen , Harald ja Ellefsen , Martin , Deanu gielda
191/10 Klage på vedtak i sak HE 045/10 - Nilsen Tormod , Tana kommune - Jordbruk 2010 - søknad om tilskudd til kjøp av melkekvote	191/10 Ášši HE 045/10 mearrádusa váidda - Nilsen Tormod , Deanu gielda - Eanadoallu 2010 - doarjjaohcan mielkeeriid oastimii
192/10 Klage på vedtak i sak HE 046/10 - Trosten , Mari og Andersen Svein , Tana kommune - Jordbruk 2010 - Kjøp av melkekvote	192/10 Ášši HE 046/10 mearrádusa váidda - Trosten , Mari ja Andersen Svein , Deanu gielda - Eanadoallu 2010 - Mielkeeriid oastin
193/10 Tysfjord ASVO AS i samarbeid med Árran Lulesamisk Senter , Tysfjord kommune , Søknad om tilskudd til stilling som duodjeutvikler i pite- og lulesamisk område .	193/10 Tysfjord ASVO AS ovttasráđiid Árran julevsáme guovddašiin , Divttasvuona suohkan , Doarjjaohcan duodjeovddideaddji virgái bihtán- ja julevsámi guovllus
194/10 Orginal Film AS , Tromsø kommune- Søknad om støtte til TV-dramaprosjektet Sameland	194/10 Orginal Film AS , Romssa gielda - Doarjjaohcan prošektii : TV-dramaprosjektet Sameland
195/10 Oppfølging av etablerere i sørsamisk område - anbud	195/10 Ásaheddjiid čuovvoleapmái máttasámi guovllus - fálaldat
196/10 Sametingets idrettsstipend for ungdom 2010	196/10 Sámedikki nuoraid valáštallanstipeanda 2010
197/10 Tana kulturskole , Tana kommune - Søknad om støtte til arrangering av Nordisk barneteaterfestival 2011 i Tana	197/10 Deanu kulturskuvla , Deanu gielda - Doarjjaohcan davviriikkalaš mánáidteáhterfestivála lágideapmái 2011:s Deanus
198/10 Tana kulturskole , Tana kommune - Søknad om støtte til planlegging og gjennomføring av Finnmark kulturskolefestival 2011	198/10 Deanu kulturskuvla , Deanu gielda - Doarjjaohcan Finnmárkku kulturskuvlafestivála 2011 plánemii ja čađaheapmái
199/10 Oppnevning av nytt styremedlem til Tana og Varanger museumssiida	199/10 Ođđa stivralahtu nammadeapmi Deanu ja Várjjaga museasiidii
200/10 Duoddara Ráfe , Beiarn kommune - Regional utvikling 2010 - Søknad om støtte til oppgradering av bygningsmassen	200/10 Duoddara Ráfe , Báidára suohkan - Regionála ovddideapmi 2010 - Doarjjaohcan visttiid divvumiidda
201/10 Midnight Sun Marathon , Tromsø kommune - Søknad om støtte til samisk uke i Tromsø 2011	201/10 Midnight Sun Marathon , Romssa suohkan - Doarjjaohcan sámi kulturvahku lágideapmái Romssas 2011:s
202/10 Sámi Nissun Forum , Karasjok kommune - søknad om støtte til prosjekter Samekvinner og selvbestemmelse 2010-2011	202/10 Sámi Nisson Forum , Kárášjoga gielda - Doarjjaohcan prošektii Sámi nissonat ja iešmearrideapmi 2010-2011
203/10 Internasjonalt Barentssekretariat - Internasjonale tiltak 2010 - Støtte til sekondering av urfolksmedarbeider	203/10 Riikkaidgaskasaš Barentsčállingoddi - Riikkaidgaskasaš doaibmabijut 2010 - Doarjjaohcan álgoálbmotbargi bálkáheapmái
204/10 Tana og dens sideelver - forskrift om lokal og rettighetsbasert forvaltning	204/10 Deatnu ja dan oalgejogat - láhkaásahus báikkálaš ja riektevuđot hálddašeami birra
205/10 Hætta , Berit Inga , Kautokeino kommune - Klage på vedtak i sak HE 120/09 Investering og utvikling i duodji 2009 - Søknad om tilskudd til lagerbygg	205/10 Hætta , Berit Inga , Guovdageainnu suohkan - Ášši HE 120/09 mearrádusa váidda - Investeren ja ovddideapmi duojis 2009 - Doarjjaohcan rádjovistái
206/10 Rapportering på tospråklighetsmidlene for 2009 - kommuner og fylkeskommuner	206/10 Guovttegielatvuođaruđaid raporteren 2009 - gielddat ja fylkkagielddat
207/10 Direktebevilgninger 2009 - Språksentres rapporter for bruken av tilskudd	207/10 Njuolga juolludusat 2009 - Giellaguovddážiid raporttat doarjaga geavaheami birra
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 07.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.12.2010
Vi har stengt 9. og 10. desember	Sámediggi gitta čakčamánu 9. ja 10. beivviid
Sametinget er stengt i tidsrommet 9.-10. desember grunnet internt seminar .	Sámediggi lea gitta čakčamánu 9. ja 10. beivviid siskkáldas seminára geažil .
Alle henvendelser kan i denne perioden sendes pr. e-post til samediggi@samediggi.no .	Buot jearaldagaid dán áigodagas sáhttá sáddet e-poastta bokte čujuhussii samediggi@samediggi.no .
Vi åpner igjen mandag 13. desember kl.08 00. :	Rabas fas vuossárgga juovlamánu 13. b. dii.08 00. :
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 07.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.12.2010
Samiske rettigheter i fokus	Sámi vuoigatvuođat guovddážis
Årets Rettssikkerhetskonferanse går av stabelen i Oslo den 9 .	Dán jagáš Riektesihkarvuođakonferánsa dollojuvvo Oslos juovlamánu 9. b. .
Et av temaene som blir belyst under konferansen er samefolkets rettigheter - et av fagområdene til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen , Dr. jurist Carsten Smith .	Okta fáttáin konferánssas lea sámi álbmoga vuoigatvuođat - mii lea dán jagáš Riektesihkarvuođabálkkašumi vuoiti , Dr. jurist Carsten Smith fágasuorgi .
Sametingets president Egil Olli er invitert til å være en av bidragsyterne .	Sámedikki presideanta Egil Olli lea bovdejuvvon leat mielde .
Rettsikkerhetsprisen 2010 ble den 18. mars tildelt Carsten Smith for sitt arbeid med å styrke det enkelte individs rettssikkerhet i det norske samfunnet , samt sin sentrale rolle i arbeidet med samenes rettigheter .	Jagi 2010 Riektesihkarvuođabálkkašupmi geigejuvvui njukčamánu 18. b. . Carsten Smithii su barggu ovddas ovttaskas olbmuid riektesihkarvuođa nannemiin norgalaš servodagas , ja deaŧalaš barggu ovddas sámiid vuoigatvuođaiguin .
Smith ledet blant annet arbeidet i samerettsutvalget , som førte til opprettelsen av Sametinget og en ny bestemmelse i Grunnlovens § 110 om vern av samisk kultur .	Smith jođihii earret eará sámi vuoigatvuođalávdegotti , man olis Sámediggi ásahuvvui ja Vuođđoláhkii bođii ođđa mearrádus § 110 sámi kultuvrra suodjaleami birra .
Han har også ledet arbeidet med Kystfiskeutvalget .	Son lea maid jođihan Riddoguolástuslávdegotti barggu .
I sammenheng med utdelingen uttalte Sametingets president Egil Olli at Carsten Smith har gjort , og fortsatt gjør en formidabel jobb både for samenes rettigheter og rettssikkerhet i Norge .	Dán bálkkašumi juohkima oktavuođas celkkii Sámedikki presideanta Egil Olli ahte Carsten Smith lea bargan , ja ain bargá hui buori barggu sihke sámiid vuoigatvuođaiguin ja riektesihkarvuođain Norggas .
Andre tema som vil bli belyst under konferansen er Norge som menneskerettsstat og menneskerettigheter i et klimaperspektiv .	Nubbi fáddá mii boahtá ovdan konferánssas lea Norga olmmošriektestáhtan ja olmmošvuoigat ­vuođat dálkkádatperspektiivvas .
Mer informasjon om Rettssikkerhetskonferansen finner du her .	Eanet dieđuid Riektesihkarvuođakonferánssas gávnnat dákko .
Egil Ollis innlegg vil i sin helhet bli publisert på samediggi.no i etterkant av konferansen .	Egil Olli sáhkavuorru ollásit lea almmuhuvvon min neahttasiidduin samediggi.no maŋŋá konferánssa .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 07.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 07.12.2010
Divvun 2.0 - lansering med sørsamisk - Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	Divvun 2.0 - almmuheapmi lullisámegielain - ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Det var nærmere 30 personer som hadde møtt opp på lokalet til Gïelem Nastedh / Pakkhuset på Snåsa i dag , når Divvun 2.0 skulle lanseres .	Ledje lagabut 30 olbmo geat ledje boahtán Gĩelem Nastedh / Pakkhus nammasaš báikái Snåasas , Divvun 2.0 almmuheapmái .
Mange av de fremmøtte vil nettopp være aktuelle brukere av Divvun 2.0 , som nå lanseres med sørsamisk .	Máŋgasa sis geat ledje boahtán almmuheapmái leat ge boahttevaš Divvun 2.0 geavaheaddjit , mas dál maid lea lullisámegiela čállinveahkki .
Divvun programmet vil med andre ord nå være komplett , da den dekker de tre samiske skrivenormene , nord- , lule- og sørsamisk .	Dál sáhttá ge Divvun prográmma lohkat leat ollislažžan , go gokčá dan golmma sámegiela čállin norpmaid , nammalassii davvi- , julev- ja lullisámegiela .
Maja Lisa Kappfjell , sørsamisk lingvist i Divvun prosjektet © Sara Marja Magga	Maja Lisa Kappfjell , sørsamisk lingvist i Divvun prosjektet © Sara Marja Magga
Åpningstale ved rådsmedlem Ellinor Marita Jåma Velkommen til lanseringen av Divvun 2.0 som nå også tilbyr støtte for sørsamisk språk .	Sáhkavuorru ráđđelahtu Ellinor Marita Jåma bokte Bures boahtin Divvun 2.0 almmuheapmái . Divvun 2.0 fállá lullisámegiela čállinveahki .
Jeg håper og tror at dette verktøyet vil være av stor betydning for vitalisering og bruk av sørsamisk og at denne språkteknologien også vil legge fundament for nye utviklingsprosjekter for alle samiske språk .	Sávan dát reaidu šaddá buorre veahkkin ealáskahttimii ja lullisámegiela geavaheapmái ja ahte dát teknologiija bidjá vuođu ođđa ovdánahttinprošeavttaide buot sámegielain .
Divvun-verktøyene som til nå bare har vært tilgengelig for nord- og lulesamisk , lanseres nå med støtte for sørsamisk .	Divvunreaidu lea dán rádjái leamaš anus dušše davvi- ja julevsámegielas , muhto almmuhuvvo dál maiddái lullisámegiela veahkkin .
Divvun er et sett med korrekturverktøy for samisk , og verktøyene inneholder stavekontroll og automatisk orddeling , som er de mest grunnleggende skrivestøtteverktøyene .	Divvun lea divvunreaidu sámegielaide , ja reaidu sisttisdoallá riektačállima ja sátnejuohkima , mat leat dat vuođđoveahkkeneavvut čállimis .
Grunnlaget for korrekturverktøyene kan og vil brukes på nytt i andre sammenhenger for å utvikle nye hjelpemidler .	Lullisámegiela Divvunreaidu lea áibbas ođđa veahkkeneavvu lullisámiide ja lea okta oassi stuorit doaimmas nannet lullisámegiela .
For nordsamisk finnes det allerede avansert automatisk analyse av tekst , språkopplæringsprogram og elektroniske ordbøker som bruker den samiske språkteknologien , og hjelpemidler for oversettere .	Davvisámegielas gávdno juo veahkki mii čilge teavsttaid , giellaoahppanprográmma ja elektrovnnalaš sátnegirjjit mat atnet sámegiela giellateknologiija , ja lea maid veahkkeneavvun jorgaleddjiide .
Grunnressursene for Divvun-verktøyene muliggjør tilsvarende verktøy for sørsamisk .	Vuođđoresurssat Divvunreaidduin addet lullisámegillii seamma vejolašvuođaid .
Det er allerede startet et prosjekt finansiert av Sametinget og Universitetet i Tromsø for å utvikle sørsamiske språkopplæringsverktøy basert bl.a. på samme språkteknologi som den som blir brukt i Divvun-verktøyene .	Dál lea álggahuvvon prošeakta maid Sámediggi ja Romssa Universitehta ruhtadeaba mas jurdda lea ráhkadit giellaoahpporeaiddu mas vuođđun lea seamma giellateknologiija go dat mii lea adnon Divvun- reaidduin .
I følge prosjektledelsen i Divvun-prosjektet , er et annet biprodukt av prosjektet en elektronisk nybegynnerordbok som bruker språkteknologien til å håndtere alle bøyde former direkte , slik at brukerne kan slå opp alle ordformer , og få oversettelser , analyse og grunnform .	Divvuprošeavtta jođiheaddjit duođaštit ahte eará lassibuvtta prošeavttas lea álgosátnegirji mii atná giellateknologiija gieđahallat buot sojahanmálliid njuolga , nu ahte geavaheaddji sáhttá ohcat buot sátnehámiin , ja oažžut jorgaluvvot , analysa ja vuođđohámi .
Divvun-verktøyene er gratis tilgjengelige på www.divvun.no , og har blitt utviklet i de såkalte Divvun-prosjektene ved Sametinget .	Divvun- reaiddut leat nuvttá ja daid gávdná dihtoris www.divvun.no - čujuhusas , ja leat ovdánahttojuvvon nu gohčoduvvon Sámedikki Divvun- prošeavtta bokte .
Det første Divvun-prosjektet utviklet verktøy for nord- og lulesamisk , og var ferdig i 2007 .	Vuosttaš Divvun- prošeakta ráhkadii reaiddu davvi- ja julevsámegillii mii lei válmmas 2007;as .
Divvun 2-prosjektet førte dette arbeidet videre , og utvidet språkstøtten til å omfatte sørsamisk .	Divvun 2- prošeakta jotkkii dán barggu , ja ráhkadii giellareaiddu maiddái lullisámegillii .
Snåasen tjielte / Snåsa kommune er en språkforvaltningskommune for samisk språk .	Snåasen tjielte / Snåsa suohkan lea sámegiela giellahálddašanguovllu suohkan .
Det er mye positivt som skjer her nå i forhold til språkutvikling , og jeg har derfor forhåpninger om at sørsamisk etter hvert vil høres og synes mer og utvikles til å bli et levende språk .	Leat ollu positiivvalaš dáhpáhusat dáppe dál giellaovdáneami ektui , ja mus lea dan dihte buorre jáhkku dasa ahte lullisámegiella dađistaga álgá gullot ja oidnet eanet ja ovdána ealli giellan .
Jeg er evig optimist , så jeg har stor tro på at det vil skje .	Lean agalaš optimista , nu ahte jáhkán nu dáhpáhuvvá .
Det er viktig at det legges til rette for god samisk opplæring i grunn og videregående skole , for å motivere flere til å lære samisk .	Dehálaččamus lea ahte láhččojuvvo dilli buori ohppui vuođđo- ja joatkkaskuvllain , vai eambbogat movttidahttojuvvojit oahppat sámegiela .
Språkkompetanse er en kvalifikasjon som arbeidsmarkedet i økende grad etterspør og er dessuten både en rikdom i seg sjøl , men også en viktig identitetsskapende faktor .	Giellagelbbolašvuohta lea gealbu maid bargoeallin ohcala eanet ja eanet ja lea dasa lassin riggodahkan ieš alddis , muhto maiddái dehálaš iešdovddu guoddi .
Derfor er samisk opplæring viktig .	Dan dihte lea sámegiella dehálaš .
Gjennom synliggjøring av samisk språk , vil også den sørsamiske kulturen bli mer synliggjort for storsamfunnet .	Sámegiela čájehemiin boahtá lullisámi kultuvra maid buorebut oidnosii stuora servodahkii .
For at den voksne befolkningen skal ha større mulighet til å tilsegne seg samiske språk , håper jeg at det etableres et samisk språksenter som kan gi voksenopplæring i samisk språk for ungdoms- og foreldregenerasjonen som dessverre har mistet sitt samiske morsmål .	Vai ollesolbmuide šattašii stuorit vejolašvuohta háhkat oahpu sámegielas , de sávašin ahte ceggejuvvošii giellaguovddáš mii attášii rávisolbmooahpu sámegielas nuoraid- ja váhnenbulvii geat dađibahábut lea massán eatnigielaset .
Det er like viktig at det legges til rette for at voksne skal ha mulighet til å lære språket , som barn i barnehagen .	Lea seamma dehálaš láhččit dili ollesolbmuide go mánáide mánáidgárddiin vai oččoše vejolašvuođa oahppat giela .
For skal vi få et levende språk må voksne og foreldre kunne kommunisere med barn .	Jus galgat oažžut ealli giela , de fertejit ollesolbmot ja váhnemat gulahallat mánáideasetguin .
Målet må være at folk skal bli funksjonelt tospråklig .	Ulbmil fertet leat ahte olbmot leat doaibmi guovttegielagat .
Derfor håper jeg at dette verktøyet vil være til stor hjelp og gi en ekstra motivasjon for alle som er interessert i å lære språket , men også at det blir et viktig verktøy for de som til daglig jobber for å utvikle sørsamisk språk .	Dan dihte sávan ahte dát reaidu livčče stuora veahkkin ja attášii liige movttidahttima buohkaide geat beroštit oahppat giela , muhto maiddái vai dát šattašii buorren reaidun sidjiide geat beaivválaččat barget lullisámegiela ovddidemiin .
Så regner jeg med at det sørsamiske Divvun-programmet blir installert i alles datamaskiner og blir flittig brukt .	De vuorddán ahte lullisámegiela Divvunprográmma biddjošii buot dihtoriidda ja viššalit adnojuvvošii .
Publisert av Magga , Sara Marja .	Almmuhan Magga , Sara Marja .
Sist endret 08.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.12.2010
* Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma	* Ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 916 13 460	+47 916 13 460
ellinor .	ellinor .
marita .	marita .
jama	jama
Sjur Nørstebø Moshagen	Sjur Nørstebø Moshagen
Prosjektleder for Divvun	Divvun prošeaktajođiheaddji
Telefon / mobil	Telefovdna / mobiila
E-post	E-poasta
+358 505 634 319	+358 505 634 319
sjur.moshagen@samediggi.no	sjur.moshagen@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Lansering av Divvun 2.0 – endelig med sørsamisk	Bæjhkoehtimmie : Divvun 2.0 - Dellie maajetjh aaj åarjelsaemiengïelesne !
PRM : Sametinget åpner webbside for Divvun-prosjektet	PRM : Sámediggi almmuha divvunreaidduid beta-veršuvnna
Sametingets korrekturverktøy Divvun – Beta 2	Sámedikki korrektuvrareaidu Divvun – Beta 2
Andre	Eará
Fotos / bilder-govat_ til fritt bruk for pressen	Fotos / bilder-govat_ til fritt bruk for pressen
Inviterer til folkemøte i Oslo	Bovdejupmi álbmotčoahkkimii Oslos
Sametingsrådet inviterer til folkemøte i Oslo 15. desember på Rica Victoria Hotell på Rosenkrantz gate 13. Folkemøtet begynner kl. 1800 - 21.00 .	Sámediggeráđđi bovde álbmotčoahkkimii Oslos čakčamánu 15. b. , mii dollojuvvo Rica Victoria Hoteallas Rosenkrantz gate13:s . Álbmotčoahkkin álgá dii. 1800 - 21.00 .
Egil Olli	Egil Olli
I forbindelse med rådsmøtet i Oslo fra 14. - 16.12.10 ønsker sametingsrådet å møte bysamene for å få innspill og diskutere utfordringer .	Ráđđečoahkkima oktavuođas Oslos 14. - 16.12.10 háliida Sámediggeráđi deaivvadit gávpotsámiiguin oažžun dihte árvalusaid / rávvagiid ja ságastallat hástalusaid birra .
Folkemøtet begynner onsdag 15.12.10 kl.18 . 00 på Rica Victoria Hotell på Rosenkrantz gate 13. Her er noen saker som taes opp på folkemøtet .	Álbmotčoahkkin álgá gaskavahku 15.12.10 dii. 18.00 Rica Victoria Hoteallas Rosenkrantz gate 13:s .
1 .	1 .
Sametingsrådets politiske prioriteringer 2 .	Sámediggeráđi politihkalaš vuoruheamit 2 .
Samisk opplæring i Oslo i samarbeid med Samisk høgskole 3 .	Sámi oahpahus Oslos ovttasráđiid Sámi allaskuvllain 3 .
Samarbeidsavtale med Oslo kommune 4 .	Ovttasbargošiehtadus Oslo gielddain 4 .
Samisk møteplasser i byene 5 .	Sámi deaivvadanbáikkit gávpogiin 5 .
Sametingets melding om eldrepolitikk , møter med samer bosatt i byene 6 .	Sámedikki dieđáhus boarrásiidpolitihka birra , čoahkkimat sámiiguin geat asset gávpogiin 6 .
Spørsmål og diskusjoner Folkemøtet er åpent for alle .	Gažaldagat ja ságastallamat Álbmotčoahkkin lea rabas buohkaide .
Vi tilbyr enkel servering .	Eaŋkilis guossoheapmi .
Velkommen !	Bures boahtin !
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.12.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
artikler	Artihkkalat
Sametinget følger opp etablerere i sørsamisk område	Sámediggi čuovvola álggaheddjiid máttasámi guovllus
- Det tar lang tid å få lønnsomhet i nyetablerte bedrifter og derfor er det viktig å følge opp etablerere som har fått støtte fra Sametinget , sier fungerende visepresident Marianne Balto .	- Ádjána oažžut gánnáhahttivuođa easkka álggahuvvon fitnodagain ja danne lea deaŧalaš čuovvolit daid álggaheddjiid , geat ožžot doarjaga Sámedikkis , dadjá Sámedikki doaibmi várrepresideanta Marianne Balto .
Marianne Balto Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Sametinget har gjort en avtale med VINN om å sette i gang et oppfølgingsarbeid for de som har etablert virksomheter i sørsamisk område de siste fem årene .	Sámediggi lea šiehttan VINN:ain čuovvolit sin geat leat álggahan lotnolasdoaimmaid máttasámi guovllus maŋimus viđa jagis .
Dette skal skje i samarbeid med Nordland fylkeskommune .	Dát dáhpáhuvvá ovttas Nordlándda fylkkasuohkaniin .
Målet med prosjektet er å gi deltakerne innsikt i hvordan de kan øke lønnsomheten i nyetablerte virksomheter .	Prošeavtta mihttomearri lea oahpahit oassálastiid mo sii sáhttet buoridit aiddo álggahuvvon doaimmaid gánnáhahttivuođa .
En etablering kan ta mange år før bedriften går med overskudd .	Go doaibma álggahuvvo , de sáhttet mannat máŋga jagi ovdalgo fitnodagas lea badjebáza .
Slike virksomheter får ofte alt for liten oppmerksomhet av de som finansierer prosjekter .	Dakkár doaimmat ožžot menddo uhccán beroštumi sin bealis geat leat ruhtadan prošeavtta .
Målgruppen er samiske kombinasjonsutøvere i sørsamisk område .	Olahusjoavkun leat sámi lotnolasealáhusdoallit máttasámis .
I denne omgang har Sametinget måttet avgrense kurset til søndre del av Nordland og Nord-Trøndelag .	Dán vuoru leat ferten rádjet kurssa Mátta-Nordlándii ja Davvi-Trøndeláhkii .
Sikre bosetting - Sametinget har prioritert å finansiere nye virksomheter , men det er like viktig å opprettholde og utvikle eksisterende virksomheter for å sikre sysselsettingen i samiske områder , sier fungerende visepresident Marianne Balto .	Nannet ássama - Sámediggi lea vuoruhan ruhtadit ođđa doaimmaid , muhto dattetge lea leamaš deaŧalaš bisuhit ja ovddidit dálá doaimmaid ja nu sihkkarastit barggolašvuođa sámi guovlluin , dadjá doaibmi várrepresideanta Marianne Balto .
For Sametinget er det viktig å følge opp nyetablerere blant annet for å sikre at etablererne gjør de rette valgene i etableringsperioden .	Sámediggái lea deaŧalaš čuovvolit ođđa álggaheddjiid vai sihkkarastojuvvo ahte álggaheaddjit válljejit rivttes vugiid álggahanmuttus .
Oppfølgingsarbeidet skal skje i form av samlinger .	Čuovvoleapmi galgá dáhpáhuvvat čoagganemiid bokte .
Det skal være tre samlinger på to dager hver .	Galget leat golbma čoagganeami , juohke čoagganeapmi bistá guokte beaivvi .
Temaer som vil bli satt opp er lønnsomhetsvurderinger , regnskapsanalyse , salgs- og markedsforhold , nettverksdannelse og bedriftsutvikling .	Fáddán leat gánnáhahttivuođa árvvoštallan , rehketdoallosuokkardeapmi , vuovdin- ja márkandilit , fierpmádatduddjon ja fitnodatovddideapmi .
Første samling i februar Vi har ikke bestemt hvor samlingene vil foregå - det avhenger av hvor deltakerne kommer fra .	Vuosttaš čoagganeapmi guovvamánus Mii eat leat vel mearridan gos čoagganeamit galget leat - fertet oaidnit gos oasseváldit bohtet .
- Hvis prosjektet blir vellykket så vil Sametinget vurdere å sette i verk liknende prosjekter i andre samiske områder , sier Balto .	- Jus prošeakta lihkostuvvá , de áigu Sámediggi árvvoštallat čađahit sullasaš prošeavttaid eará sámi guovlluin ge , dadjá Balto .
Oppfølgingsarbeidet skal være ferdig i juni måned .	Čuovvolanbargu galgá leat loahpahuvvon geassemánus .
Påmelding - VINN har lang erfaring fra liknende oppdrag , og vi håper at mange etablerere melder seg på oppfølgingsarbeidet , sier Balto .	- VINN:as lea guhkes vásáhusat sullasaš bargguin , ja mii doaivut ahte ollu álggaheaddji dieđihit čuovvolanbargui , dadjá Balto .
Interesserte kan kontakte Harald Granrud , VINN på telefon 908 33 126 eller e-post : harald.granrud@vinn.no	Dat geat háliidit searvat sáhttet váldit oktavuođa Harald Granrudain , telefovdna 908 33 126 dahje e-posta bokte : harald.granrud@vinn.no
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 08.12.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 08.12.2010
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Gjennombrudd for urfolkperspektivet på FNs klimakonvensjon	Álgoálbmotperspektiiva mielde ON dálkkádatkonvenšuvdnii
Slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Mexico inneholder beslutninger om sikringsmekanismer i forhold til urfolks rettigheter , tradisjonell kunnskap og fullverdig urfolksdeltakelse .	Meksiko dálkkádatnjunuščoahkkima loahppajulggaštus sisttisdoallá mearrádusaid álgoálbmotvuoigatvuođaid , árbedieđu ja ollesárvosaš álgoálbmotoassálastima sihkkarastimiid birra .
- Det er historisk at respekt for urfolks rettigheter og tradisjonell kunnskap uttrykkes særskilt i vedtak under FNs klimakonvensjon .	- Lea historjjálaš dáhpáhusa go álgoálbmogiid vuoigatvuođaid ja árbedieđu árvvusatnin dovddahuvvo erenoamážit ON dálkkádatkonvenšuvnna mearrádusas .
Internasjonale urfolksorganisasjoner og urfolk i statlige delegasjoner har etter flere år med systematisk arbeid lykkes å få på plass et fundament for urfolksperspektivet i klimaforhandlingene .	Riikkaidgaskasaš álgoálbmotorganisašuvnnat ja álgoálbmogat stáhtaid sáttagottiin leat maŋŋá máŋga jagi systemáhtalaš barggu lihkostuvvan oažžut vuođu álgoálbmotperspektiivii dálkkádatšiehtadallamiin .
Cancun-avtalen er et skritt i riktig retning for å bekjempe klimaendringer og avtalen understreker et viktig prinsipp om at urfolk skal involveres ved alle relevante aspekter fremover , sier rådsmedlem Vibeke Larsen .	Cancun-šiehtadus lea lávki rivttes guvlui eastadeamis dálkkádatrievdamiid ja šiehtadus deattuha deaŧalaš prinsihppan ahte álgoálbmogat galget searvvahuvvot buot relevánta áššiide dás dohko , dadjá ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Rådsmedlem Vibeke Larsen deltok i Norges delegasjon under høgnivådelen på partsmøtet , COP 16 , i Cancun i Mexico i perioden 6-10 desember 2010 .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen oassálasttii Norgga sáttagoddái oasehasčoahkkima alladásseoasis , COP 16 , i Cancunis Meksikos áigodagas juovlamánu 6-10 b. 2010 .
Delegasjonen ble ledet av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim .	Sáttagotti jođihii biras- ja ovddidanministtar Erik Solheim .
Norge skal være spydspiss	Norg a galgá leat ovddasmanni
Klimaendringer utgjør den største utfordringen i vår tid og det påvirker samene særskilt fordi det er i nordområdene hvor klimaendringene skjer raskest .	Dálkkádatrievdamat leat min áiggi stuorámus hástalus ja čuohcá sápmelaččaide erenoamážit go davviguovlluin dat rivdet dálkkádagat johtilepmosit .
Sametinget har sammenfallende interesser med den norske regjeringen i hvordan og hvorfor urfolksrettigheter og urfolksinteresser skal inkluderes i det internasjonale klimaarbeidet .	Sámedikkis leat seamma beroštusat go norgga ráđđehusas dasa mii guoská mo ja manne álgoálbmotvuoigatvuođat ja álgoálbmotberoštusat galget leat mielde riikkaidgaskasaš dálkkádatbarggus .
Sametinget jobber for at Norge skal fremstå som en spydspiss i forhold til de generelle menneskerettighetene og til rettighetene til urfolk .	Sámediggi bargá dainna ulbmiliin ahte Norga galgá leat ovddasmanni oppalaš olmmošvuoigatvuođaid ja álgoálbmotvuoigatvuođaid ektui .
Samt at Norge skal være en forkjemper for at FNs erklæring om urfolks rettigheter legges til grunn for vedtak som gjøres under klimaforhandlingene dersom urfolk berøres direkte .	Ja ahte Norga galgá lea ovddasčuollin das ahte ON julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra biddjojuvvo vuođđun daidda mearrádusaide mat dahkkojuvvojit dálkkádatšiehtadallamiin go álgoálbmogat guoskkahuvvojit njuolgga .
Herunder prinsippet om at statene skal konsultere med vedkommende urfolk med formål om oppnå et forhåndsinformert samtykke før klimatiltak gjennomføres .	Dás maiddái dat prinsihppa ahte stáhtat galget konsulteret guoskevaš álgoálbmoga dainna ulbmiliin ahte juksat mieđáhusa ovdalgo čađahuvvojit dakkár dálkkádatdoaibmabijut , maid birra lea ovddalgihtii dieđihuvvon .
Respekt for urfolks rettigheter og tradisjonell kunnskap	Álgoálbmogiid vuoigatvuođat ja árbediehtu árvvusadnojuvvo
Etter flere år med forhandlinger ble det vedtatt et regelverk for tiltak mot avskoging i utviklingsland .	Máŋga jagi šiehtadallamiid maŋŋá dohkkehuvvojedje njuolggadusat eastadit vuovddehuhttima ovddidanriikkain .
Norge startet skoginitiativet , REDD + , i 2008 og ledet forhandlingene på dette feltet i Cancun .	Norga álggahii barggu vuovddehuhttima vuostá , REDD + , 2008:s ja jođihii šiehtadallamiid dán suorggis Cancunis .
Det nye regelverket legger grunnlag for bedre koordinering og setter minimumsstandarder for av de mange prosjektene som allerede er satt i gang for å bevare regnskog , og for økt innsats i framtiden for å hindre nedhugging og brenning av naturlig skog .	Ođđa njuolggadusat bidjet vuođu buoret oktiiheiveheapmái ja mearridit uhcimus standárddaid daidda ollu prošeavttaide mat leat juo álggahuvvon arvevuvddiid suodjaleami várás , ja dasa ahte boahtteáiggis rahčat eanet eastademiin vuovddehuhttima ja vuovdeboaldima .
Avtalen tar inn over seg at REDD + må sikre det biologiske mangfoldet i skogen .	Šiehtadus váldá vuhtii ahte REDD + galgá sihkkarastit vuvddiid biologalaš šláddjivuođa .
Videre er det i vedtaket paragrafer om sikringsmekanismer for å respektere urfolks rettigheter og tradisjonell kunnskap , herunder også referanser til FNs erklæring om urfolks rettigheter , samt til effektiv urfolkdeltakelse .	Mearrádusas leat maid paragráfat mat sihkkarastet ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat ja árbediehtu árvvusadnojuvvojit , dás maiddái čujuhusat ON julggaštussii álgoálbmotvuoigatvuođaid birra , ja beaktilis álgoálbmotoassálastimii .
- Jeg er fornøyd med at statsminister Jens Stoltenberg understreket viktigheten om at urfolks rettigheter må sikres i sitt innlegg på høgnivådelen .	- Lean duhtavaš go stáhtaministtar Jens Stoltenberg su sáhkavuorus alladásseoasis deattuhii man deaŧalaš dat lea ahte álgoálbmotvuoigatvuođat sihkkarastojuvvojit .
Dette bidro utviltsomt til å få på plass en minimumsløsning for urfolksdimensjonen i Cancun-avtalen .	Dat lei eahpitkeahttá mielde gávdnat uhcimus čovdosa álgoálbmotdimenšuvdnii Cancun-šiehtadusas .
Men FNs klimakonvensjon har fremdeles store utfordringer før vi kommer i mål både med tanke på utslippsreduksjoner og i forhold til langsiktige klimatiltak .	Muhto ON dálkkádatkonvenšuvnnas leat ain stuorra hástalusat ovdalgo mii lihkostuvvat oažžut vuoliduvvot luoitimiid ja guhkesáiggi dálkkádatdoaibmabijuid ektui .
Vi mangler fremdeles en juridisk bindende avtale .	Mis váilu ain juridihkalaš čadni šiehtadus .
I løpet av 2011 skal det lages nærmere regler for hvordan landene skal rapportere på oppfyllelsen av sikringsmekanismene .	2011:s galget ráhkaduvvot dárkilet njuolggadusat dasa mo riikkat galget raporteret sihkkarastinmekanismmaid ollašuhttima .
Det gir en viktig anledning til å presisere og skjerpe inn kravene .	Dat addá deaŧalaš vejolašvuođa aiddostahttit ja čavget gáibádusaid .
Sametingsrådet vil fortsatt følge det videre arbeidet under klimaforhandlingene tett , sier rådsmedlem Larsen .	Sámediggeráđđi áigu ain čuovvut dálkkádatšiehtadallamiid viidáset barggu dárkilit , dadjá ráđđelahttu Larsen .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 16.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 16.12.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Filer	Fiillat
Draft decision - CP. 16	Draft decision - CP. 16
Sametingets idrettsstipend tildeles reinkappkjører og friidrettsutøver	Sámedikki valáštallanstipeanda addojuvvo heargevuoddjái ja luođuvaláštallái
Sametingets idrettsstipend for 2010 tildeles Anne Risten Sara og Henning Holti .	Sámedikki 2010 valáštallanstipeanda addojuvvo Anne Risten Sarai ja Henning Holtii .
- Begge har markert seg svært positivt i sine idrettsgrener og er gode representanter for idrett og samisk ungdom , sier sametingsråd Vibeke Larsen .	- Goappašagat leaba leamaš oidnosis positiivvalaččat iežaska valáštallansurggiin ja soai leaba buorit ovddasteaddjit valáštallama ja sámi nuoraid ektui , dadjá Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen .
Reinkappkjøreren Anne Risten Sara fra Kautokeino og stavhopper Henning Holti fra Moelven får Sametingets idrettsstipend for ungdom i 2010 .	Heargevuoddji Anne Risten Sara eret Guovdageainnus ja gárggalmastin valáštalli Henning Holti eret Moelven nammasaš báikkis oažžuba Sámedikki 2010 nuoraid valáštallanstipeandda .
Stipendet er på 50 000 kroner og skal motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett .	Stipeanda mii lea 50 000 ru galgá movttiidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallamiin .
Dominerte i sin idrett	Njunnošis iežas suorggis
22-årige Anne Risten Sara har drevet med reinkappkjøring siden hun var 7 år gammel , og selv om denne idretten er fullstendig manndominert , har hun klart å hevde seg bra innen idretten .	22-jahkásaš Anne Risten Sara lea vuodján herggiiguin dan rájes go lei 7 jagi boaris , ja vaikko dát lea ollásit albmáid valáštallan , de lea son birgen bures dán valáštallamis .
Allerede som 7 åring tok hun sin seier i reinkappkjøring og har bl. a vunnet flere løp .	Juo 7 jahkásažžan vuittii son heargevuodjimis ja lea vuoitán ollu gilvvuid .
Hun har vunnet NM , VM og Gullklokkeløp i Finland .	Son lea vuoitán NM , MM ja Gollediibmogilvvuid Suomas .
I 2010 ble hun tildelt tittelen verdens beste reinkusk .	2010:s dovddastuvvui son máilmmi buoremus heargevuoddjin .
Dette medfører at hun er tett oppfulgt av media , også utenlandske .	Dát mearkkaša dan ahte mediat leat su čuvvon , maiddái olgoriikkas .
17 norske mesterskap	17 norgga meašttirvuođa
21-årige Henning Holti fra Moelven har vært ledende i sin idrett i mange år .	21-jahkásaš Henning Holti eret Moelven nammasaš báikkis lea leamaš njunnošis iežas valáštallamis máŋga jagi .
Holti har hittil 17 norske mesterskap i friidrett .	Holti lea dán rádjai vuoitán 17 norgga meašttirgilvvuid luođuvaláštallamis .
Holti har som mål å ta medalje i junior EM i fridrett i 2011 . 36 søknader Sametinget mottok hele 36 søknader .	Holtis livččii áigumuššan váldit medáljja juniora EM luođuvaláštallamis 2011:s. 36 ohcama Sámediggái bohte oktiibuot 36 ohcama .
- For oss er søknadene svært motiverende i Sametingets arbeid med samisk idrett , og det var ingen lett oppgave å velge bare to .	- Dát ohcamat leat movttiidahttán min sakka Sámedikki barggu ektui sámi valáštallamiin , ja ii lean eisege álki válljet dušše guoktása .
Vi vil benytte anledningen til å ønske alle søkerne lykke til i sin idrett , sier Larsen .	Mii geavahit vejolašvuođa sávvat buot ohcciide lihku valáštallamiin , dadjá Larsen .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 16.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 16.12.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 07.01.2011	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigemearri lea 07.01.2011
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - ref. nr. 10/5896 Sametinget har ledig vikariat i 100 % stilling som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest og varighet til 31.12.2011 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr. 10/5896 Sámedikkis lea rabas sadjásaš 100 % virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.12.2011 rádjái .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea ovtta Sámedikki kontorbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Førstekonsulent / rådgiver - vikariat - Ref. nr. 10/5896 Sametinget har ledig vikariat i 100 % stilling som førstekonsulent / rådgiver med tiltredelse snarest og varighet til 31.12.2011 .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Ref. nr. 10/5896 Sámedikkis lea rabas sadjásaš 100 % virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat . Virgeáigodat bistá 31.12.2011 rádjái .
Arbeidssted et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea ovtta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingens primære arbeidsoppgaver er utvikling og oppfølging av Sametingets politikk innenfor barnehage , opplæring , samiske læremidler og familiepolitikk .	Virggi váldobargu lea ovddidit ja čuovvolit Sámedikki politihka mánáidgárddiid , oahpahusa , sámi oahpponeavvuid ja bearašpolitihka ektui .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet . .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt av en person med høyere utdanning fra høgskole / universitet på master- / hovedfagsnivå innen pedagogikk , eller annen relevant utdanning .	Virgái háliidit vuosttažettiin olbmo geas lea alit oahppu allaskuvllas / universitehtas master- / váldofágadásis pedagogihkas , dahje eará relevánta oahppu .
Erfaring fra offentlig forvaltning og kunnskaper om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Bargohárjáneapmi almmolaš hálddašeamis ja máhtolašvuohta sámegielas ja sámi servodatdiliid birra deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buori fágalaš gelbbolašvuođa , buriid ovttasbargan- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktindáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingen er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Julie Eira eller underdirektør Inga Margrethe Eira Bjørn , tlf. 78 47 40 00 .	Eanet dieđuid virggi birra addet ossodatdirektevra Julie Eira dahje vuolitdirektevra Inga Margrethe Eira Bjørn , tel. 78 47 40 00 .
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten Søknadsfrist : 01.07.2011 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui . Ohcanáigemearri : 07.01.2011 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/5896 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/5896
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Innsendte vitnemål og attester returneres ikke , men vil bli makulert .	Duođaštusat ja atteastat eai sáddejuvvo ruovttoluotta , daid mii jávkadit .
Publisert av Klemetsen , Liv Karin .	Almmuhan Klemetsen , Liv Karin .
Sist endret 16.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 16.12.2010
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 07.01.2011	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigemearri lea 07.01.2011
Førstekonsulent / rådgiver - Samisk språk - fast stilling - ref. nr 10/6125 Sametingets har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Sámegiella - bistevaš virgi - ref. nr 10/6125 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea ovtta Sámedikki kontorbáikkiin .
Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Førstekonsulent / rådgiver - Samisk språk - fast stilling - ref. nr 10/6125 Sametingets har en ledig fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med snarlig tiltredelse .	Vuosttaškonsuleanta / ráđđeaddi - Sámegiella - bistevaš virgi - ref. nr 10/6125 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er et av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea ovtta Sámedikki kontorbáikkiin .
Stillingens oppgaver er saksbehandling og politikkutvikling innen samisk språk .	Virgái gullá áššemeannudeapmi ja politihkkaovddideapmi sámegiela ektui .
Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver knyttet til Sametingets virksomhet .	Virgái sáhttet maiddái biddjot eará barggut mat gullet Sámedikki doibmii .
Stillingen ønskes besatt av personer med relevant høyere utdanning , fortrinnsvis på master- / hovedfagsnivå og gjerne innen samisk språk .	Virgái háliidit olbmo geas lea relevánta alit oahppu , vuosttažettiin master- / váldofágadásis ja áinnas sámegielas .
Kunnskap om samiske samfunnsforhold og i samisk språk vil bli vektlagt .	Máhtolašvuohta sámi servodatdiliid birra ja sámegielas deattuhuvvo .
I tillegg vil det bli lagt vekt på gode faglige kvalifikasjoner , samarbeids- og kommunikasjonsevner , herunder skriftlig fremstillingsevne , evne til selvstendig og målrettet arbeid og serviceinnstilling .	Lassin deattuhit buori fágagelbbolašvuođa , buriid ovttasbargan- ja gulahallannávccaid , čálalaš ovdanbuktindáiddu , dáiddu bargat iešheanalaččat ja ulbmildiđolaččat ja veahkkáivuođa .
Stillingene er plassert i stillingskode 1408 førstekonsulent eller 1434 rådgiver .	Virgi lea biddjon virgekodii 1408 vuosttaškonsuleanta dahje 1434 ráđđeaddi .
Særlig kvalifiserte søkere kan bli innplassert i stillingskode 1364 seniorrådgiver .	Ohcci geas lea earenoamáš gelbbolašvuohta sáhttá biddjot virgekodii 1364 seniorráđđeaddi .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Anne Britt K. Hætta , tlf. 91 11 17 88 Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen .	Eanet dieđuid virggi birra addá ossodatdirektevra Anne Britt K. Hætta , tel. 91 11 17 88 Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga girjáivuođa .
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting , og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn .	Bargiidpolitihkalaš ulbmilin lea juksat dássedis čoahkkádusa agi ja sohkabeliid dáfus , ja rekrutteret olbmuid geain lea unnitlogu- ja álgoálbmotduogáš .
Sametinget har avtale om Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , og legger vekt på tilrettelegging av arbeidsforholdene for den enkelte medarbeider .	Sámediggi lea šiehtadan Čáhkkilis bargodili , dg . Inkluderende Arbeidsliv ( IA ) , ja deattuha bargodiliid láhčima juohke bargái .
For alle bosatt i Finnmark og Nord-Troms gjelder nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10 % pr år inntil kr 25.000 , særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd .	Buohkain geat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas lea vejolašvuohta oažžut oaniduvvot oahppoloana Stáhta loatnakássas 10 proseanttain jahkái gitta 25 000 ru rádjai , sii ožžot maiddái sierra vearrogessosa ja lassi mánáidoaju .
Disse er gjeldende inntil Stortinget omgjør ordningene .	Dát gustojit dassážiigo Stuorradiggi rievdada dáid ortnegiid .
Ansatte i Sametinget har fleksibel arbeidstid .	Sámedikki bargiin lea máškidis bargoáigi .
Søkere som ikke kan samisk ved tiltredelse , kan etter avtale med arbeidsgiver tilpliktes opplæring i samisk språk .	Ohccit geat eai hálddaš sámegiela go biddjojuvvojit virgái , sáhttet ovttasráđiid bargoaddiin geatnegahttojuvvot váldit oahpu sámegielas .
Forøvrig tilsettes arbeidstakere etter gjeldende lover , reglement og overenskomster , herunder lønn og pensjon , samt 6 mnd. prøvetid .	Muđui virgáduvvojit bargit gustojeaddji lágaid , njuolggadusaid ja šiehtadusaid vuođul , dás maiddái bálká ja penšuvdna , ja 6 mánu geahččalanáigi .
Fra lønnen trekkes 2 % til Statens pensjonskasse .	Bálkkás gessojuvvo 2 % Stáhta penšuvdnakássii .
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten Søknadsfrist : 07.01.2011 Søknad på stillingen sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ođđa almmolašvuođalága vuođul sáhttet ohccidieđut almmuhuvvot vaikko ohcci lea bivdán ahte son ii galgga čállojuvvot ohcciidlistui . Ohcanáigemearri : 07.01.2011 Virgeohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Søkere bes oppgi referansenummer på stillingen : 10/6125 .	Mii bivdit ohcciid almmuhit virggi referánsanummira : 10/6125 .
Bekreftede kopier av vitnemål og attester legges ved den elektroniske søknaden eller sendes i papirversjon til Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat biddjojuvvojit mielddusin dahje sáddejuvvojit bábirveršuvdnan : Sámediggi - Sametinget , Ávjovárgeaidnu 50 , 9730 Kárášjohka / Karasjok .
Innsendte vitnemål og attester returneres ikke , men vil bli makulert .	Duođaštusat ja atteastat eai sáddejuvvo ruovttoluotta , daid mii jávkadit .
Publisert av Klemetsen , Liv Karin .	Almmuhan Klemetsen , Liv Karin .
Sist endret 17.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 17.12.2010
Mineralvirksomhet i Bidjovagge – avtale signert mellom Sametinget , Arctic Gold og reinbeitedistrik D- 34 og D-30A	Mineráladoaibma Biedjovákkis – šiehtadus Sámedikki , Arctic Gold ja boazodoalloorohaga D- 34 ja D-30A gaskka lea vuolláičállojuvvon
Sametinget , mineralselskapet Arctic Gold AB og Reinbeitedistriktene D- 34 Ábborášša og D-30A Vestre sonestyre / Oarjjabealli har underskrevet en avtale om faktiske undersøkelsesarbeider etter metaller og en intensjonsavtale om forhandlinger om søknad om gruvedrift i Bidjovagge , Kautokeino kommune .	Dán vahkus vuolláičálle Sámediggi , minerálasearvi Arctic Gold AB ja Boazodoalloorohagat D- 34 Ábborášša ja D-30A Oarjjabealli šiehtadusa metállaid duohta iskkadanbargguin ja intenšuvdnašiehtadusa šiehtadallamiin ruvkedoaibmaohcama ektui Biedjovákkis , Guovdageainnu suohkanis .
Egil Olli Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
- Denne signeringen er et sikkert uttrykk for at Sametingets mineralveileder både blir respektert og fulgt av selskaper som ønsker å etablere seg i Sápmi , uttaler sametingspresident Egil Olli .	- Dát vuolláičállin duođašta ahte Sámedikki minerálaveahkki sihke árvvus adnojuvvo ja čuvvojuvvo servviid bealis mat háliidit ásahit Sámis , cealká Sámedikki presideanta Egil Olli .
Sametinget vedtok i juni en egen mineralveileder for hvordan Sametinget og mineralselskaper kan forholde seg til hverandre ved mineralvirksomhet i samiske områder .	Sámediggi mearridii geassemánus sierra minerálaveahki das movt Sámediggi ja minerálasearvvit sáhttet soahpat gaskaneaset mineráladoaimmas sámi guovlluin .
Denne mineralveilederen legger opp til at det inngås avtaler mellom Sametinget og selskaper om undersøkelsesarbeider og planer om søknad om driftskonsesjon .	Dán minerálaveahkis daddjojuvvo ahte Sámedikki ja servviid gaskka dahkkojuvvojit šiehtadusat iskkadanbargguin ja plánain doaibmakonsešuvdnaohcama ektui .
I avtalene som nå er underskrevet er også reinbeitedistriktene D- 34 og D-30A parter , noe som ifølge Sametingets president Egil Olli , styrker samarbeidet .	Šiehtadusain mat dál leat vuolláičállojuvvon leat maiddái boazodoalloorohagat D- 34 ja D-30A oasálažžan , mii Sámedikki presideantta Egil Olli oaivila mielde nanne ovttasbarggu .
Avtalen om det faktiske undersøkelsesarbeidet ivaretar partenes ansvar for samarbeid ved planlegging og gjennomføring av undersøkelsesarbeider .	Šiehtadusas duohta iskkadanbargguin gozihuvvo beliid ovttasbargoovddasvástádus iskkadanbargguid plánema ja čađaheami oktavuođas .
Reindriftens rett til bruk av området følger av alders tids bruk og har alminnelig ekspropriasjonsrettslig vern ( jf. reindriftsloven § 4 ) .	Boazodoalus lea geavahanriekti guovllus dološ áiggiid rájes geavaheami bokte ja dat suodjaluvvojit dábálaš bággolonistanrievttálaččat ( vrd. Boazodoallolága § 4 ) .
Intensjonsavtalen er ment å avklarer hvordan prosessen mellom partene skal foregå og hvilke temaer som det skal forhandles om for eventuell søknad om konsesjon til gruvedrift .	Intenšuvdnašiehtadus lea oaivvilduvvon čilget movt proseassa beliid gaskka galgá dahkkojuvvot ja makkár fáttáid birra galgá šiehtadallat vejolaš konsešuvdnaohcamis ruvkedoaimma ektui .
- Det er svært gledelig , og et stort skritt i riktig retning , at også reindrifta er med på denne avtalen .	- Illudahttá hui sakka , ja lea stuorra lávki rivttes guvlui , go maiddái boazodoallu lea mielde dán šiehtadusas .
Reinbeitedistriktenes deltakelse gjør dem til likeverdige parter , som Arctic Gold forplikter seg til å spille på lag med både når undersøkelsesarbeidet gjennomføres og i forhandlinger om eventuell gruvedrifta , uttaler Sametingets president Egil Olli .	Go boazodoalloorohagat leat mielde de šaddet dat maid ovttaárvosaš beallin , maiguin Arctic Gold lea geatnegas gulahallat sihke dalle go iskkadanbarggut čađahuvvojit ja šiehtadallamiin vejolaš ruvkedoaimma ektui , cealká Sámedikki presideanta Egil Olli .
Reindrifta er fornøyd	Boazodoallu lea duhtavaš
Etter avtalen om undersøkelsesarbeid er formålet med Arctic Golds undersøkelser å påvise tilstrekkelig drivverdige forekomster for oppstart av gruvedrift som skjer i sameksistens med eksisterende og tradisjonelle samiske næringer og høstingsformer , og som er til gagn og utvikling av lokalsamfunn og samisk kultur .	Iskkadanbargošiehtadusa mielde lea Arctic Golds iskkademiid ulbmilin čájehit ahte leat doarvái gávdnosat ruvkedoaimma álggaheapmái ovttasráđiid dáláš ja árbevirolaš ealáhusaiguin ja ávkkástallanvugiiguin , ja main livččii ávki báikkálaš servodahkii ja sámi kultuvrii ja ovdánahtášii daid .
- Selv om reinbeitedistriktene i hovedsak ikke er interessert i at andre arealkrevende aktører skal etablere seg i områder der mye beiteland allerede er tapt , er avtalene vi nå har inngått bra fos oss .	- Vaikko boazodoalloorohagain váldoáššis ii leat beroštupmi ahte buot areálagáibideaddji aktevrrat galggašedje ásahit guovlluide gos sáhttet massit ollu guohtoneatnamii , de leat šiehtadusat maid mii dál leat dahkan buorit midjiide .
Avtalen sikrer at vi kan legge premissene og være i forkant av beslutningsprosessene sier distriktsleder Johan Aslak Logje i reinbeitedistrikt 30 A Vestre sonestyre og distriktsleder Nils Isak Sara i reinbeitedistrikt 34 Ábborášša .	Šiehtadus sihkkarastá ahte mii sáhttit bidjat eavttuid ja leat ovddabealde mielde mearrádusproseassain dadjá orohatjođiheaddji Johan Aslak Logje orohagas 30 A Oarjjabealli ja orohatjođiheaddji Nils Isak Sara orohagas 34 Ábborášša .
Også Arctic Gold sier seg fornøyd med avtalen som nå er signert .	Maiddái Arctic Gold dadjá ahte lea duhtavaš šiehtadusain mii lea vuolláičállojuvvon .
- Jeg er veldig glad for at vi , etter mye diskusjon , har sikret hvordan vi skal forhandle og samarbeide for sameksistens med det samiske folk i utviklingen av Bidjovaggeprojektet , med sikte på en lønnsom gruvedrift , uttaler Arctic Golds administrerende direktør , Lars-Åke Claesson .	- Mun lean hui ilus go mii , ollu ságastallamiid maŋŋá , leat sihkkarastán movt mii galgat šiehtadallat ja ovttasráđiid bargat sámi álbmogiin Bidjovággeprošeavtta ovddideamis , dainna ulbmilin ahte doaibma šattašii gánnáhahttin , cealká Arctic Golds hálddahusdirektevra , Lars-Åke Claesson .
Publisert av Holmgren , Hanne .	Almmuhan Holmgren , Hanne .
Sist endret 20.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 20.12.2010
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Link	Liŋka
Arctic Gold AB	Arctic Gold AB
Filer	Fiillat
Intensjonsavtale om forhandlinger om ...	Intensjonsavtale ( NO ) Áigumuššiehtadus
Avtale om faktiske undersøkelsesarbeider i ...	Avtale om faktiske undersøkelsesarbeider ( NO )
PRM : Sametinget lanserer ny nettbasert orddatabase for samisk	PRD : Sámediggi rahpá sámegiel sátnevuorká interneahtas
Sametinget lanserer en ny , nettbasert orddatabase på nett 22. juni . www.risten.no er en flerspråklig søketjeneste som inneholder både allmenne ord og begreper på sør- , lule- , og nordsamisk , latin og norsk .	Sámediggi rahpá ođđa sátnevuorká interneahtas geassemánu 22. b. www.risten.no lea máŋggagielat ohcanbálvalus mas leat sihke dábálaš sánit ja doahpagat oarjel- , julev- ja davvisámegillii ja latiinna- ja dárogillii .
Den nye orddatabasen lanseres offisielt onsdag 22.06.05 kl 12.00 på Árran julevsáme guovddásj , Drag .	Ođđa sátnevuorká rahppojuvvo virggálaččat gaskavahku geassemánu 22. b. dii. 12.00 Árran julevsáme guovdátjis , Ájluovtas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 21.06.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 21.06.2005
- Søketjenesten vil være et uvurderlig hjelpemiddel for språkinteresserte , eksperter så vel som allminnelige nettbrukere .	- Ohcanbálvalus lea vearditmeahttun veahkkeneavvu giellaberošteaddjiide , áššedovdiide ja maidái dábálaš neahttageavaheaddjiidege .
En orddatabase allment tilgjengelig på nett tror vi vil styrke det samiske språket betydelig .	Mii jáhkkit ahte dakkár sátnevuorká , maid buohkat sáhttet geavahit , nanne sámegiela fuopmášahtti .
Jeg tror dette dette vil motivere til mer aktiv bruk av samisk , uttaler rådsmedlem Johan Mikkel Sara .	Jáhkán dat maid movttiidahttá eanet sámegiela geavaheami , cealká ráđđelahttu Johan Mikkel Sara .
Det er pr. i dag ca. 12 200 ord i basen .	Dál leat su. 12 200 sáni vuorkkás .
Et ord registreres som ett hovedord med oversetting til flere språk .	Sátni logahallojuvvo oktan váldosátnin ja jorgaluvvo máŋgga gillii .
De fleste ordene i dagens base er nordsamisk og norsk .	Dálá vuorkkás leat eanaš sánit davvisámegillii ja dárogillii .
Bakgrunnen for dette er at disse er overført fra tidligere baser .	Sivvan lea go dat leat vižžojuvvon ovddeš vuorkkáin .
Sametinget fortsetter nå å registrere ord , og legger vekt på å få satt inn flere sørsamiske og lulesamiske ord .	Sámediggi joatká dál sátnelogahallama ja geavaha návccaid bidjat sisa eanet oarjel- ja julevsámegiel sániid .
Systemet er utviklet av Sametinget , og har muligheter for å legge inn flere språk senere .	Vuogádaga lea Sámediggi ovddidan ja dasa lea vejolašvuohta maŋŋá bidjat eanet gielaid .
- Registreringsarbeidet er veldig tidkrevende , men målet er at alle ord som finnes i ordlister og ordbøker skal registreres i orddatabanken etterhvert .	- Logahallanbargu lea áddjái , muhto mihttomearri lea ahte buot sánit mat gávdnojit sátnelisttuin ja sátnegirjjiin , galget dađistaga logahallojuvvot sátnevuorkái .
Slik sett har vi som mål at www.risten.no skal bli det foretrukne oppslagsverket for samiske ord og samisk rettskrivning , sier Sara .	Nu leage min mihttomearri ahte www.risten.no galgá šaddat dat ohcangirjin sámegiel sániid ja sámegiela riektačállima oktavuođas , maid olbmot ovddimusat válljejit geavahit , dadjá Sara .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Sjur Nørstebø Moshagen	Sjur Nørstebø Moshagen
Prosjektleder	Prošeaktajođiheaddji
Sjur Nørstebø Moshagen	Sjur Nørstebø Moshagen
+358 50 56 34 319	+358 50 56 34 319
Nettverksmøte for barnehageansatte	Fierpmádatčoahkkin mánáidgárddebargiide
Sametinget inviterer til nettverksmøte i Alta 25.-26. januar 2011 for ansatte i barnehager med samiske barn .	Sámediggi bovde mánáidgárdebargiid geat barget sámi mánáiguin fierpmádatčoahkkimii Álttás ođđajagimánu 25.-26. b. 2011 .
Nettverksmøtet er tenkt som en møteplass for blant annet kompetanseutvikling og erfaringsutveksling .	Čoahkkin lea jurddašuvvon deaivvadanbaikiin gos earet eará lea gelbbolašvuođalokten ja beassá vásáhusaid lonuhit .
Møtet er først og fremst beregnet på språkmedarbeidere og menn som jobber i barnehagen , men passer for alle som jobber i barnehagen .	Čoahkkin lea vuosttažettiin jurddašuvvon giellamielbargiide ja dievdoolbmuide , muhto heive bures buohkaide geat barget mánáidgárddis .
Utgifter til opphold og reise dekkes av den enkelte barnehage .	Orruma ja mátkegoluid máksá juohke mánáidgárdi ieš .
Det er reservert rom ved Rica Hotell Alta .	Leat várrejuvvon lanjat Rica hoteallas Álttás .
Påmelding : LinkVIA Travel , Alta:https://www.viaregi.com/registration/?dw1312a27127Påmeldingsfrist innen 14. januar 2011 .	Dieđiheapmi : Link VIA Travel , Alta https://www.viaregi.com/registration/?dw1312a 27127
Bures boahtin / Velkommen !	Áigemearri dieđihit lea ovdal ođđajagimánu 14. b. 2011 Bures boahtin
Dersom du har spørsmål kontakt : Ellen Janne Tornensis , tlf. 78 48 42 22 , ellen.janne.tornensis@samediggi.no Anna Kristine Skum Hætta , tlf. 78 48 42 57 , aksh@samediggi.no Randi Juuso , Sametinget , tlf. 78 48 42 20 , randi.juuso@samediggi.no	Anna Kristine Skum Hætta , tlf. 78 48 42 57 , aksh@samediggi.no Randi Juuso , Sametinget , tlf. 78 48 42 20 , randi.juuso@samediggi.no Dá lea diehtojuohkingiba mánáidgárdde fálaldaga birra :
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 20.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 20.12.2010
350 tusen kroner til ungdomsdrama	350 duhát ruvnno nuoraiddrámái
Sametingsrådet bevilger 350 tusen kroner til ungdomsdrama for fjernsyn .	Sámediggeráđđi juolludii 350 duhát ruvnno nuoraiddrámái mii galgá TV:s čájehuvvot .
Rådsmedlem Vibeke Larsen sier at filmer for ungdom er svært viktig og derfor ønsker sametingsrådet å støtte Orginal Film AS sitt prosjekt " Sameland " .	Ráđđelahttu Vibeke Larsen dadjá ahte nuoraidfilmmat leat hui dehálaččat ja danne háliida sámediggeráđđi doarjut Orginal Film AS prošeavtta " Sámi eanan " .
Vibeke Larsen Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Det er Orginal Film AS i Tromsø som planlegger å lage en ungdomsdrama for fjernsyn på ti episoder .	Orginal Film AS Romssas leat ráhkadeame nuoraiddrámá TV:i mas galget 10 episoda .
Serien har fått arbeidstittel " Sameland " .	Ráidu lea ožžon bargonamahusa " Sámi eanan " .
Målgruppen for serien er barn opp til 12 år .	Ráiddu olahusjoavku leat mánát gitta 12 jahkái .
Serien består av 10 episoder på 25 minutter .	Ráiddus leat 10 episoda mat bistet 25 minuhta .
Orginal Film AS planlegger å gjøre opptak i løpet av våren 2011 .	Orginal Film AS áigu filbmet giđđat 2011 . Ráidu galgá čájehuvvot NRK:s 2012:s .
Sameland Hovedpersonen er norske Anneli ( 12 ) og samiske Isak ( 12 ) .	Sámi eanan Váldoolmmoš lea Anneli ( 12 ) gii lea rivgu , ja Issát ( 12 ) gii lea sápmelaš .
Anneli flytter mot sin vilje til Kautokeino , der hun møter Isak , som blir en god venn .	Anneli bággejuvvo fárret Guovdageidnui , ja doppe deaivá Issáha gii šaddá buorre ustit .
Anneli og Isak oppdager at det foregår noe kriminelt i Kautokeino , finner ut at de ikke kan stole på de voksne og må oppklare " saken " på egen hånd .	Anneli ja Issát fuomášeaba ahte Guovdageainnus dáhpáhuvvot vearredagut , ja gávnnaheaba ahte eaba sáhte luohttit rávisolbmuide , ja nu ferteba ieža čoavdit " ášši " .
Opptak i Kautokeino Orginal Film AS skriver i sin søknad innspillingen av serien vil ha store ringvirkninger for Kautokeino .	Guovdageainnus filbmat Orginal Film AS čállá ohcamis ahte filbmenbarggu geažil šaddet Guovdageidnui stuora váikkuhusat .
Av et budsjett på ca 28 mill. kr , vil ca 10 mill. kr av verdier legges igjen i Kautokeino gjennom kjøp av varer og tjenester .	Sullii 28 miljon ruvdnosaš bušeahtas , báhcá sullii 10 miljon ruvdnosaš árvu Guovdageidnui gálvvuid ja bálvalusaid oastima bokte .
I tillegg vil lokale filmarbeidere få økt sin kompetanse gjennom produksjonen .	Lassin besset báikkálaš filbmabargit loktet iežaset gelbbolašvuođa buvttadeami bokte .
Dette vil bety at de vil være mer attraktivt for andre å legge sine innspillinger i Kautokeino og regionen forøvrig .	Dat mearkkaša ahte earáide šaddá eambbo geasuheaddji filbmet Guovdageainnus ja muđui dán guovllus .
Kautokeino vil få stor oppmerksomhet allerede under filminnspilling med pressebesøk og oppslag i media , skriver Orginal Film AS .	Guovdageaidnu oažžu ollu beroštumi filbmema oktavuođas juo , preassagalledemiid ja mediadieđáhusaid bokte , čállá Orginal Film AS .
- Prosjektet " Sameland " vil kunne være et bidrag til å motivere samiske unge til å satse på film som media for å formidle bl.a. samisk kultur og identitet i fremtiden , og vi ser frem til å se resultatet av denne ungdomsserien , avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen	- Prošeakta " Sámi eanan " galggašii váikkuhit sámi nuoraid movttiidahttimii vuoruhit filmma median mainna besset gaskkustit ee. sámi kultuvrra ja identitehta boahtteáiggis , ja mii illudit oaidnit bohtosa dán nuoraidráiddus , loahpaha ráđđelahttu Vibeke Larsen .
Publisert av Østby , Jan Roger .	Almmuhan Østby , Jan Roger .
Sist endret 22.12.2010	Maŋemustá rievdaduvvon 22.12.2010
* Rådsmedlem Vibeke Larsen	* Ráđđelahttu Vibeke Larsen
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 941 30 116	+47 941 30 116
vibeke.larsen@samediggi.no	vibeke.larsen@samediggi.no
Skjema for folkevalgte	Skovit áirasiidda
Publisert 26.03.2010	Almmuhan 26.03.2010
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde	Sierra njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái
Publisert 24.03.2010	Almmuhan 24.03.2010
Sametingets plenum har i sak 34/06 vedtatt særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde .	Sámedikki dievasčoahkkin lea áššis 34/06 mearridan sierra njuolggadusaid bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Sametingets nye arbeidsorden	Sámedikki ođđa bargoortnet
Publisert 23.03.2010	Almmuhan 23.03.2010
Sametinget vedtok i februar 2010 en ny forretningsorden som er tilpasset de nye grunnreglene vedtatt i desember 2009 .	Sámediggi mearridii 2010 guovvamánus ođđa čoahkkinortnega mii lea heivehuvvon ođđa vuođđonjuolggadusaide mat mearriduvvojedje 2009 juovlamánus .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ny arbeidsorden i Sametinget	Ođđa bargoortnet Sámedikkis
Publisert 23.03.2010	Almmuhan 23.03.2010
Sametingets nye arbeidsorden .	Sámedikki ođđa bargoortnet .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Pålogging for ansatte og representanter	Movt bargit ja áirasat loggejit sisa
Publisert 04.11.2009	Almmuhan 04.11.2009
For å kunne logge på Sametingets nett må du ha pinkode og kodebrikke .	Don dárbbašat pinkoda ja kodabrihkká go áiggut logget sisa Sámedikki nehttii .
Det får du tilsendt ved å henvende deg til IT. .	Daid oažžut go jearat dihtorbargiin .
Dersom du har fått en kodebrikke tidligere må den leveres inn for omprogrammering .	Jos don leat ožžon kodabrihkká ovdal , de fertet dan addit ruovttoluotta ođđasis prográmmerema várás .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Etiske retningslinjer for Sametingets politikere	Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda
Publisert 15.12.2008	Almmuhan 15.12.2008
Etiske retningslinjer for Sametingets politikere .	Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Revidert avtale om tjenestereiser innenlands fra 1. mai 2008	Rievdaduvvon šiehtadus sisriikkálaš mátkkiin 01.05.2008 rájes
Publisert 19.05.2008	Almmuhan 19.05.2008
Kilometergodtgjørelsen for bil og flere andre satser øker .	Sátssat leat rievdan sisriikkálaš mátkkiin 01.05.2008 rájes .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka
Publisert 13.03.2008	Almmuhan 13.03.2008
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå er fastsatt av Sametinget 03. mars 2006	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka mearriduvvon Sámedikkis njukčamánu 03. b. 2006
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Reglement for Sametingets politiske nivå	Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat
Publisert 13.03.2008	Almmuhan 13.03.2008
Dette reglement er fastsatt 1. juni 2005 , og omfatter Sametingets politiske nivå og revideres om nødvendig etter hver budsjettbehandling i Sametinget .	Dát njuolggadusat lea mearriduvvon Sámedikkis 1. b. geassemánu 2005 , ja gusket Sámedikki politihkalaš dássái ja reviderejuvvojit jus lea dárbu maŋŋá juohke bušeahttameannudeami Sámedikkis .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Adgangsregler for Sametinget	Sámediggái beassama njuolggadusat
Publisert 16.02.2007	Almmuhan 16.02.2007
Sametingets møtelederskap har fastsatt adgangsreglement for Sametinget .	Sámedikki čoahkkinjođihangoddi lea mearridan njuolggadusaid Sámediggái beassama várás .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Nyhetsovervåking	Ođasčuovvun
Publisert 17.11.2005	Almmuhan 17.11.2005
Sametinget tilbyr overvåking av samiske medier til representanter og andre interesserte .	Sámediggi fállá áirasiidda ja eará berošteddjiide vejolašvuođa čuovvut mielde ođđasiid sámi mediain .
Arkiv	Arkiiva
Reiser for folkevalgte i Sametinget	Sámedikki álbmotválljen áirasiid mátkkit
Publisert 20.07.2005	Almmuhan 20.07.2005
Folkevalgte representanter følger i all hovedsak statens offentlige reiseregulativ når de er på reiser for Sametinget .	Álbmotválljen áirasat čuvvot váldoáššis stáhta almmolaš mátkeregulatiivva go mátkkoštit Sámedikki ovddas .
I tillegg er det laget et eget regelverk for representantenes reisevirksomhet ( Reisepolicy ) .	Dasa lassin leat ráhkaduvvon sierra njuolggadusat áirasiid mátkedoaimma váste .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Kontaktinformasjon	Oktavuohtadieđut
Åpningstider : mandag - fredag , 08.00-15.30 Telefon : +47 78 47 40 00 Telefaks : +47 78 47 40 90samediggi@samediggi.no	Rabasáiggit : vuossárggas bearjadahkii , dii. 08.00 - 15.30 Telefon : +47 78 47 40 00 Telefaks : +47 78 47 40 90samediggi@samediggi.no
Postadresse : Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / KárášjohkaFakturaadresse Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org .	Poastačujuhus : Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / KárášjohkaRehketčujuhus Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org .
nr. : 974 760 347 Bankkonto : 7694 05 62178 IBAN nr. .	nr. : 974 760 347 Báŋkokontunr . 7694 05 62178 IBAN nr. .
NO 78 7694 05 62178 SWIFT adresse : DNBANOKKAnsatte : Kontaktinformasjon til ansatte i Sametinget- inndelt avdelingsvis .	NO 78 7694 05 62178 SWIFT čujuhus : DNBANOKK Bargiid oktavuođadieđut : Dás gávnnat Sámedikki bargiid oktavuođadieđuid- juhkkojuvvon ossodagaid mielde .
Kommunikasjon ( GUL )	Diehtojuohkin ja gulahallan
Navn	Virgi
Stilling	Telefovdna
Mobil	Mobiila
Sentralbord	Telefovdnaguovddáš
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
78 47 41 42	78 47 41 42
48 14 46 96	48 14 46 96
78 47 40 00	78 47 40 00
Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
74 13 80 65	74 13 80 65
90 67 38 83	90 67 38 83
78 47 40 00	78 47 40 00
Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
78 47 41 65	78 47 41 65
78 47 40 00	78 47 40 00
Sametingets kontorsteder	Sámedikki kanturbáikkit
Poststed	Poastabáiki
Adresse / kontorsted	Čujuhusat / Kanturbáiki
Telefaks	Telefáksa
9730 Karasjok	9730 Kárášjohka
Ávjovárgeaidnu 50	Ávjovárgeaidnu 50
78 47 40 90	78 47 40 90
9520 Kautokeino	9520 Guovdageaidnu
Hánnoluohkká 45	Hánnoluohkká 45
9840 Varangerbotn	9840 Vuonnabahta
Varanger Samiske Museum	Várjjat Sámi Muesea
78 95 99 09	78 95 99 09
7760 Snåsa	7760 Snoasa
Saemien Sijtie	Saemien Sijte
74 13 80 70	74 13 80 70
8270 Drag	8270 Áiluokta
Árran lulesamiske senter	Árran Julevsáme guodásj
75 77 56 88	75 77 56 88
9144 Samuelsberg	9144 Sá ¡mmolvárri
Ája samisk senter	Ája sámi guovddaš
77 71 63 10	77 71 63 10
8536 Evenes	8536 Evenášši
Várdobáiki	Várdobáiki
artikler	Artihkkalat
PRM : Forlanger konsultasjoner om reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige	PRD : Gáibida ráđđádallamiid bozoguohtunkonvenšuvnna birra gaskal Norgga ja Ruoŧa
Den norske delegasjon til Samisk Parlamentarisk råd ( SPR-N ) har i sitt vedtak i sak 015/05 påpekt at Sametinget ikke blir informert og konsultert om mandat og organisering av gjenopptakelsen av forhandlingene om ny reinbeitekonvensjon .	ámi Parlamentáralaš ráđi Norgga beale sáttagoddi ( SPR-N ) lea ášši 015/05 mearrádusastis čujuhan dasa ahte Sámediggi ii leat dieđihuvvon iige jerrojuvvon ođđa boazoguohtunkonvenšuvnna ođđasis šiehtadallamiid mandáhta ja organiserema birra .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 01.07.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 01.07.2005
- Dette er brudd på avtalen om konsultasjoner som nettopp er underskrevet av statsråd Erna Solberg , som har samordningsansvar for samiske saker og undertegnede .	- Dát rihkku dan šiehtadusa ráđđádallamiid birra , maid moai stáhtaráđiin Erna Solbergiin , geas lea oktiiordnenovddasvástádus sámi áššiin , gieskat čáliime vuollái .
En slik handlemåte er heller ikke i tråd med ILO-konvensjon nr. 169 når det gjelder statens plikt til å konsultere urfolk i saker som er av særskilt interesse for dem , sier sametingspresident og leder av Sametingets delegasjon til Samisk parlamentarisk råd , Sven-Roald Nystø .	Dakkár láhttenvuohki ii čuovo ILO-konvenšuvnna nr. 169 ge go guoská stáhta geatnegasvuhtii ráđđádallat eamiálbmogiiguin dakkár áššiin , mat erenoamážit gusket sidjiide , dadjá Sámedikki presideanta ja Sámi Parlamentáralaš ráđi Norgga beale Sámedikki sáttagotti jođiheaddji , Sven-Roald Nystø .
Den norske delegasjonen har i møte 28.06.05 drøftet situasjonen som har oppstått i forhold til grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige , og ber om at regjeringen bidrar til at forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon blir gjenopptatt snarest og at sametingene og reindriftsnæringen på begge sidene av grensen får reelle muligheter til å bidra i forhandlingene .	Norgga beale sáttagoddi lea čoahkkimis 28.06.05 ságaškuššan dan dili , mii lea čuožžilan Norgga ja Ruoŧa rádjerasttideaddji boazodoalu ektui , ja bivdá ráđđehusa váikkuhit ahte ođđa boazoguohtunkonvenšuvnna šiehtadallamat farggamusat jotkojuvvojit ja ahte sámedikkit ja boazodoallu ieš goappašiid bealde rájáid ožžot duohta vejolašvuođaid váikkuhit šiehtadallamiid .
- Sentrale myndigheter må konsultere sametingene og næringen selv når det gjelder forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon .	- Guovddáš eiseválddit fertejit ráđđádallat sámidikkiiguin ja ealáhusain go guoská ođđa boazoguohtunkonvenšuvnna šiehtadallamiidda .
Sametinget mener at viktige prinsipper og samarbeidsorganer må på plass og disse må være aktive redskaper i arbeidet med å finne frem til løsninger som ivaretar reindriftens interesser på begge sidene av grensen , sier Nystø .	Sámediggi oaivvilda ahte ferte ásahit deaŧalaš prinsihpaid ja ovttasbargoorgánaid , mat galget viššalit geavahuvvot go galgá gávdnat vugiid mo fuolahit boazodoalu beršotumiid goappašiid bealde rájá , dadjá sier Nystø .
Nasjonaldagen	Sámi álbmotbeaivi
Samenes nasjonaldag er felles for alle samer , uavhengig om de bor i Norge , Sverige , Finland eller Russland .	Sámi álbmotbeaivi lea oktasaš sámiide , beroškeahttá orrot go sii Norggas , Ruoŧas , Suomas vai Ruoššas .
I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang , samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok .	Álbmotbeaivi ávvuduvvui vuosttaš háve 1993:s go ON internášuvnnalaš eamiálbmotjahki almmolaččat rahppojuvvui Kárášjogas .
Sameflagget John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Samenes nasjonaldag feires på forskjellig vis i de ulike lokalsamfunnene .	15. sámekonfereansa mii dollojuvvui Helssegis geassemánus 1992 mearridii ahte sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. beaivi .
Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim .	Duogáš dáhtonii lea ahte sámiid vuosttaš riikkačoahkkin dollojuvvui guovvamánu 6. b. 1917:s Troandimis .
Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger .	Dalle lei vuosttaš háve historjjás go davve- ja lullesámit iešguđet riikkas deaivvadedje divaštallat ja fuomášahttit oktasaš áššiid ja váttisvuođaid .
Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere , derav en stor del kvinner .	Elsa Laula Renberg vuolggahii čoahkkinjurdaga ja duohtan dagai riikkačoahkkima masa bohte badjel čuođi sápmelačča ja eanašat sin gaskkas ledje nissonat .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 26.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 26.11.2008
artikler	Artihkkalat
Elsa Laula Renberg - et kvinneliv	Elsa Laula Renberg - sámenissoniid árbi
Landsmøtet i 1917	Riikkačoahkkin 1917:s
PRM : Stipend til høyere utdanning innen opplæring og barnehage	PRD : Stipeanda alit ohppui mánáidgárde- ja oahpahussuorggis
Høsten 2005 deler Sametinget ut stipend til studenter som tar høyere utdanning innenfor fagområdet opplæring og barnehage .	2005 čavčča juohká Sámediggi stipeandda studeanttaide geat váldet alit oahpahhus- ja mánáidgárdesuorggis .
Målet er å til økt rekruttering og styrke kompetansen innenfor opplærings- og barnehagesektoren i det samiske samfunnet .	Ulbmil lea oččodit eambbo olbmuid ja nannet gelbbolašvuođa oahpahus- ja mánáidgárdesuorggis sámi servodagas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 07.07.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 07.07.2005
- For å styrke og bevare samisk språk i framtiden er det helt avgjørende at det finnes tilstrekkelig samiskspråklige ansatte i skoler og barnehager .	- Jus galgá nannet ja bisuhit sámegiela maid boahtteáiggis , de lea áibbas dárbbašlaš ahte gávdnojit doarvái sámegielat bargit skuvllain ja mánáidgárddiin .
Sametinget konstaterer at det er stor mangel på samiskspråklige ansatte med pedagogisk kompetanse i enkelte samiske skoler og barnehager .	Sámediggi oaidná ahte váilot ollu sámegielat bargit geain lea pedagogalaš máhttu / gelbbolašvuohta muhtun sámi skuvllain ja mánáidgárddiin .
Derfor er det viktig at Sametinget bidrar til at kompetansenivået løftes , og stipend er et viktig motiveringstiltak , sier visepresident Ragnhild Nystad .	Dan dihte lea dehálaš ahte Sámediggi váikkuha dasa ahte loktet gelbbolašvuođa , ja stipeanda leage dehálaš movttiidahttingaskaoapmi , dadjá várrepresideanta Ragnhild Nystad .
Nystad mener det nå er viktig få flere pedagoger med kompetanse i samisk språk og kultur , samt styrke det samiske språkets stilling i barnehager , skolesektoren og generelt i det samiske samfunnet .	Nystad oaivvilda ahte dál lea dehálaš oažžut eanet pedagogaid geain maid lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta , ja maid nannet sámegiela mánáidgárddiin , skuvllain ja obbalaččat sámi servodagas .
Stipendordninga lyses ut i løpet av sommeren .	Stipeanda almmuhuvvo geasi mielde .
- Stipendet er spesielt viktig , sett i lys av at nye samiske læreplaner for det 13-årige skoleløpet og rammeplan for barnehager er under produksjon .	- Stipeanda lea erenoamáš dehálaš go dál leat ráhkaduvvome ođđa oahppoplánat 13 – jagi skuvlii , ja mánáidgárdái .
Disse vil legge føringer for å styrke samisk språk , sier Nystad , avslutter Nystad .	Dat maid váikkuhit dasa movt nannet sámegiela , dadjá Nystad loahpas .
PRM : Sametinget bevilger 250.000 kroner til Ája samisk senter	PRD : Sámediggi juolluda 250 000 ruvnno Ája sámi guovddážii
Sametinget har bevilget 250 000 kroner til Ája samisk senter .	Sámediggi lea juolludan 250 000 ruvnno Ája sámi guovddážii .
Beløpet kommer i tillegg til 690 000 som er bevilget over Sametingets budsjett 2005 .	Ruhta lea lassin 690 000 mii lea juolluduvvon Sámedikki 2005 bušeahtas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 07.07.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 07.07.2005
Bevilgningen er en oppfølgning av samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget .	Juolludeapmi lea ovttasbargošiehtadusa gaskal Tromssa fylkkasuohkana ja Sámedikki čuovvoleapmi .
Sametinget har allerede i 2002 forpliktet seg til å finansiere utbyggingen av Ája og øke driftstilskudd i forbindelse med dette .	Sámediggi lea juo jagis 2002 geatnegahttán iežas ruhtadit Ája-guovddáža viiddideami ja lasihit doaibmadoarjaga dan oktavuođas .
- Sametinget er tilfreds med at forpliktelsene om økt driftstilskudd og tilskudd til finansiering av delutbyggingen er innfridd sett i forhold til løftene fra 2002 .	- Sámediggi lea duhtavaš go geatnegasvuođat lasihit doaibmadoarjaga ja doarjja ruhtadit oasseviiddideami leat čađahuvvon jagi 2002 lohpádusaid ektui .
Institusjonen er viktig for fremme av samisk språk og kultur , og er uten tvil et samisk knutepunkt i Troms , sier sametingspresident Sven-Roald Nystø .	Guovddáš lea deaŧalaš sámegiela ja sámi kultuvrra ovddideapmái , ja lea eahpitkeahttá sámi deaivvadanbáiki Tromssa fylkkas , dadjá Sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø .
Stipend innen rehabiliteringsfag	Veajuiduhttinfágá stipeanda
Hovedmålet er å utvikle et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til det samiske folket .	Váldoulbmilin lea ovddidit sámi álbmogii dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid .
Søknadsfrist : 1. oktober 2007 .	Ohcanáigemearri : Golggotmánu 1. beaivi .
Stipendet skal brukes til å rekruttere samisktalende fagfolk til å ta utdanning innen rehabiliteringsfag .	Stipeanda galgá geavahuvvot bestet sámegielat fágaolbmuid váldit oahpu veajuiduhttinfágas .
Dette skal bedre rehabiliteringstilbudet i samiske områder og gi samiske personer anledning til å bruke samisk språk i rehabiliteringssituasjonen .	Dát galgá buoridit veajuiduhttinfálaldaga sámi guovlluin ja addit sámi olbmuide vejolašvuođa geavahit sámegiela veajuiduhttindilis .
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Hovedmålgruppen for stipendet er samisktalende fagfolk i Norge som tar utdanning i rehabiliteringsfag .	Stipeandda váldoulbmiljoavkun lea sámegielat fágaolbmot Norggas , geat váldet oahpu veajuiduhttinfágas .
Det kan gjøres unntak fra språkkravet for søkere fra området med få samisktalende personer .	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit dakkár ohcciid ektui geat bohtet guovlluin gos leat unnán sámegielat olbmot .
Inntil kr 50 000	Gitta 50 000 ruvnno rádjái
Stipend kan gis med inntil kr 50 000 .	Stipeandda sáhttá addit gitta 50.000 ruvnno rádjai .
Som hovedregel tildeles ikke stipend til samme studium mer enn en gang .	Váldonjuolggadussan lea ahte stipeanda ii addojuvvo seamma oahpu váldimii eanet go oktii .
Satsingsområder	Vuoruheapmi
Sametinget vil arbeide for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for alle samiske barn og unge .	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte buot sámi mánát ja nuorat ožžot buriid ja dássedis bajásšaddaneavttuid .
Det er en økning av psykososiale lidelser blant barn og unge , også i det samiske samfunn .	Psykososiála givssit leat lassáneamen mánáid ja nuoraid gaskkas , maiddái sámi servodagas .
Sametinget ser behov for økt kompetanse om psykososiale lidelser .	Sámediggi oaidná ahte dárbbašuvvo eanet gelbbolašvuohta psykososiála givssiid birra .
Sametinget prioriterer søkere som tar utdanning innenfor Sametingets prioriterte satsingsområder .	Sámediggi vuoruha ohcciid geat váldit oahpu Sámedikki vuoruhuvvon áŋgiruššansurggiin .
Prioritert fagområde for 2007 er videreutdanning som omhandler forebygging og rehabilitering av psykososiale lidelser blant samiske barn og unge .	2007 vuoruhuvvon fágasuorgi lea viidásetoahppu psykososiála givssiid eastadeamis ja veajuiduhttimis sámi mánáid ja nuoraid gaskkas .
Utdanningen må være på høgskole eller universitetsnivå .	Oahppu galgá leat allaskuvla- dahje universitehtadásis .
Søknadsfrist	Ohcanáigemearri
1. oktober 2007 .	Golggotmánu 1. beaivi .
Mer informasjon	Eanet dieđut
For mer informasjon om stipend til rehabiliteringsfag :	Eanet dieđuid veajuiduhttinfága stipeandda birra oažžu :
Avdeling for rettigheter , næring og miljø	Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodat
Telefon : 78 47 40 00	Telefovdna : 78 47 40 00
Telefaks : 78 47 40 90	Telefáksa : 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 23.08.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 23.08.2007
artikler	Artihkkalat
Retningslinjer for stipend innen rehabiliteringsfag	Njuolggadusat veajuiduhttinfága stipeandda juohkimii
Filer	Fiillat
Skjema - Rehabilitering	Skjema - Rehabilitering
Skovvi - Rehabiliteren	Skovvi - Rehabiliteren
Stipend til høyere utdanning i samisk språk – skoleåret 2007/2008	Stipeanda alit ohppui sámegielas - skuvlajahki 2007/2008
Formålet med stipendet er å øke kompetansen på områder hvor de samiske samfunn har behov for økt kompetanse .	Stipeandda váldoulbmil lea bajidit gelbbolašvuođa dakkár surggiin main sámi servodagat dárbbašit eanet gelbbolašvuođa .
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Hovedmålgruppen for stipendet er den samisktalende befolkning i Norge som tar utdanning på høyere nivå i samisk språk på høgskole eller universitetsnivå .	Stipeandda váldoulbmiljoavku leat sámegielagat Norggas geat váldet oahpu alit dási sámegielas allaskuvllas dahje universitehtas .
Kriterier	Eavttut
Det kreves formell samisk språkkompetanse av søkerne .	Ohcciin gáibiduvvo formálalaš sámegielmáhttu .
For lule- og sørsamiske søkere kan det gjøres unntak fra språkkravet , forutsatt at de oppfyller vilkårene for realkompetanse i samisk .	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit julev- ja lullisámi ohcciid ektui , jus sis lea reálagelbbolašvuohta sámegielas .
Sametinget prioriterer søkere som tar utdanning innenfor de årlige prioriterte satsningsområder , som framgår av kunngjøringene .	Sámediggi vuoruha ohcciid , geat váldet oahpu Sámedikki vuoruhan ulbmáluššansurggiin , mat bohtet ovdan jahkásaš almmuhemiin .
Prioritering	Vuoruheapmi
• I nordsamisk prioriteres søkere som tar samisk på høyere nivå , og som arbeider i samisk barnehage eller i samisk avdeling ved en barnehage .	• Davvisámegielas vuoruhuvvojit ohccit geat váldet alit oahpu sámegielas ja barget sámi mánáidgárddiin dahje mánáidgárddiid sámi ossodagain .
• I lulesamisk prioriteres søkere som tar samisk på høyere nivå , mastergrad og lavere , samt samisktalende studenter som tar førskolelærer- eller allmennlærerutdanning .	• Julevsámegielas vuoruhuvvojit ohccit geat váldet alit oahpu sámegielas , mastergráda ja vuolit dási , maiddái sámegielagat geat váldet ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpu dahje dábálašoahpaheaddjioahpu .
• I sørsamisk prioriteres søkere som tar samisk på høyere nivå , mastergrad og lavere , samt samisktalende studenter som tar førskolelærer- eller allmennlærerutdanning .	• Oarjelsámegielas vuoruhuvvojit ohccit geat váldet alit oahpu sámegielas , mastergráda ja vuolit dási , maiddái sámegielagat geat váldet ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpu dahje dábálašoahpaheaddjioahpu .
Det kan søkes stipend på maksimalt kr. 25 000,- til studier på minst 30 studiepoeng og maksimalt kr. 50 000,- til studier på minst 60 studiepoeng .	Sáhttá ohcat eanemusat 25 000,- ru stipeandda oahpuide mat leat unnimusat 30 oahppočuoggá ja eanemusat 50 000,- ru oahpuide mat leat unnimusat 60 oahppočuoggá .
Det kan gis stipend til studieavgift , semesteravgift , litteraturutgifter , reise- og oppholdsutgifter som følge av studiesamlinger og eksamener og reell tapt arbeidsfortjeneste .	Sáhttá ohcat stipeandda oahppodivadahki , lohkanbadjedivadahki , girjegoluide , mátkkoštan- ja orrungoluide bákkolaš logaldallamiid ja eksameniid oktavuođas ja bálkámassimii .
Det gis ikke stipend til investeringer .	Investeremii ii juolluduvvo doarjja .
Stipendet er personlig og graderes i forhold til søkerens økonomi og de årlige budsjettrammene .	Stipeanda lea persovnnalaš ja heivehuvvo ohcci ekonomiijai ja stipeandda jahkásaš bušeahttii .
Som hovedregel tildeles ikke stipend til samme studium på samme nivå mer enn en gang .	Váldonjuolggádussan lea ahte stipeanda ii addojuvvo seamma ohppui ja dássái eanet go oktii .
Søknadsfrist	Ohcanáigemearri
01.10.07 .	01.10.07
Mer informasjon	Eanet dieđut
Nærmere opplysninger om stipendet fås ved henvendelse til :	Dievaslaš dieđut stipeandda birra leat njuolggadusain .
Sametinget	Sámediggi
telefon 78 47 40 00	telefovdna 78 47 40 00
telefaks 78 47 40 90	telefáksa 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 27.08.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 27.08.2007
artikler	Artihkkalat
Retningslinjer til stipend for studier i høyere utdanning innenfor fagområdene barnehage og opplæring	Mánáidgárddi ja oahpahussuorggi alitoahpu oahppostipeandda njuolggadusat
Filer	Fiillat
Norsk søknadsskjema ( PDF )	Dárugiella ohcanskovi ( PDF )
Samisk søknadsskjema ( PDF )	Sámegiella ohcanskovi ( PDF )
Samisk søknadsskjema ( Word )	Sámegiella ohcanskovi ( Word )
Retningslinjer til stipend for studier i høyere utdanning innenfor fagområdene barnehage og opplæring	Mánáidgárddi ja oahpahussuorggi alitoahpu oahppostipeandda njuolggadusat
Disse retningslinjer gjelder fra 1. august 2005 .	Dát njuolggadusat doaibmagohtet borgemánu 1. b. 2005 rájes .
Retningslinjene er delt inn i to deler : Del I omfatter skal-kravene i Bestemmelser i statlig økonomistyring .	Njuolggádusat leat juhkkojuvvon guovtti oassái . I. oasis leat Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid ođđa ” galget-gáibádusat ” .
Del II omfatter andre forhold .	II. oasis leat eará bealit .
DEL I	I OASSI
1 Mål for bruk av midlene	1 Ruhtageavaheami ulbmilat
Formålet er å øke kompetansen og bedre tjenestetilbudet til det samiske folket innenfor fagområdene barnehage og opplæring .	Váldoulbmil lea loktet gelbbolašvuođa ja buoridit fálaldaga sámi álbmogii mánáidgárdde- ja oahpahussurggiin .
2 Kriterier for måloppnåelse	2 Gáibádusat ulbmiliid joksamii
Tilskuddsordningen bidrar til :	Doarjjaortnet galgá váikkuhit :
· økt rekruttering til høyere utdanning blant den samiske befolkning	· ahte eanet sápmelažžat váldet alit oahpu
· flere pedagoger med kompetanse i samisk språk og kultur	· ahte eanet pedagogain lea sámegiella ja kulturmáhttu
· styrking av samisk språks stilling i barnehagen , opplæringen og generelt i det samiske samfunnet	· ahte sámegiela dilli mánáidgárddin , oahpahusas ja muđui sámi servodagas nannejuvvo
3 Tildelingskriterier	3 Juolludaneavttut
Sametinget fastsetter mål , strategi og tiltak i sitt årlige budsjett .	Sámediggi mearrida jahkásaččat ulbmiliid , strategiija ja doaibmabijuid bušeahtastis .
Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen .	Bušeahttamearrádus mearrida doarjjaortnega bajimuš vuoruhemiid .
Mangfold , likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget .	Sámedikki deaŧalaš vuođđoprinsihppan galget leat máŋggabealátvuohta , dásseárvu ja ollislaš perspektiiva .
Målgruppen for stipendet er den samisktalende befolkning i Norge som tar lærerutdanning , grunn- og videreutdanning eller utdanning på høyere nivå i samisk språk på høgskole eller universitetsnivå .	Stipeandda váldoulbmiljoavkun leat sámegielagat Norggas geat váldet oahpaheaddjioahpu , vuođđo- dahje joatkkaoahpu dahje alit dási sámegielas allaskuvllas dahje universitehtas .
Det kreves formell samisk språkkompetanse av søkerne .	Ohcciin gáibiduvvo formálalaš sámegielmáhttu .
For lule- og sørsamiske søkere kan det gjøres unntak fra språkkravet , forutsatt at de oppfyller vilkårene for realkompetanse i samisk .	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit julev- ja lullisámi ohcciid ektui , jus sis lea reálagelbbolašvuohta sámegielas .
Sametinget prioriterer søkere som tar utdanning innenfor de årlige prioriterte satsningsområder , som framgår av kunngjøringene .	Sámediggi vuoruha ohcciid , geat váldet oahpu Sámedikki vuoruhan ulbmáluššansurggiin , mat bohtet ovdan jahkásaš almmuhemiin .
Det kan søkes stipend på maksimalt kr. 25 000,- til studier på minst 30 studiepoeng og maksimalt kr. 50 000,- til studier på minst 60 studiepoeng .	Sáhttá ohcat eanemusat 25 000,- ru stipeandda oahpuide mat leat unnimusat 30 oahppočuoggá ja eanemusat 50 000,- ru oahpuide mat leat unnimusat 60 oahppočuoggá .
Det kan gis stipend til studieavgift , semesteravgift , litteraturutgifter , reise- og oppholdsutgifter som følge av studiesamlinger og eksamener og reell tapt arbeidsfortjeneste .	Sáhttá ohcat stipeandda oahppodivadahki , lohkanbadjedivadahki , girjegoluide , mátkkoštan- ja orrungoluide bákkolaš logaldallamiid ja eksameniid oktavuođas ja bálkámassimii .
Det gis ikke stipend til investeringer .	Investeremii ii juolluduvvo doarjja .
Stipendet er personlig og graderes i forhold til søkerens økonomi og de årlige budsjettrammene .	Stipeanda lea persovnnalaš ja heivehuvvo ohcci ekonomiijai ja stipeandda jahkásaš bušeahttii .
Som hovedregel tildeles ikke stipend til samme studium på samme nivå mer enn en gang .	Váldonjuolggádussan lea ahte stipeanda ii addojuvvo seamma ohppui ja dássái eanet go oktii .
Sametingets tilskuddsstyre kan fastsette ytterligere kriterier for støtte .	Sámedikki doarjjastivra sáhttá mearridit lassi doarjjaeavttuid .
Kriteriene skal være i samsvar med målet for bruken av midlene .	Eavttut galget dávistit ruhtageavaheami ulbmilii .
4 Oppfølging og kontroll	4 Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi
Sametinget vil undersøke om tilskuddsmottakere har gjennomført de tiltak de har fått tilskuddsmidler til .	Sámediggi áigu iskat leat go doarjjaoažžut čađahan daid doaibmabijuid , maidda sii leat ožžon doarjjaruđaid .
Sametinget vil opplyse om rapporteringskrav i tilskuddsbrevet .	Sámediggi dieđiha raporterengáibádusaid birra juolludusreivves .
Stipendmottakeren skal under studieperioden , hvert år sende inn rapport til Sametinget .	Stipeandaoažžut galget oahppoáiggis sáddet raportta Sámediggái juohke jagi .
Rapporten skal vise hvordan utbetalte midler er brukt og det skal vedlegges bekreftelse fra læreinstitusjonen på at stipendmottakeren fortsatt er student .	Dán raporttas galgá oidnot mo ruđat leat geavahuvvon ja mielddusin galgá leat duođaštus oahppoásahusas ahte stipeandaoažžu lea skuvlla oahppi .
Sametingets kontroll av rapportene baseres på risiko og vesentlighetsvurderinger .	Sámedikki raporttaid dárkkisteami vuođđun lea riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallan .
5 Evaluering	5 Árvvoštallan
Den viktigste resultatkontrollen med tilskuddsmidlene gjøres i evalueringene .	Doarjjaruđaid deaŧaleamos boađusdárkkástus čađahuvvo árvvoštallamiin .
Tilskuddsordninger skal evalueres med jevne mellomrom og skal tilpasses hver enkel tilskuddsordning .	Doarjjaortnegat galget árvvoštallot jeavddalaččat ja galget heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii .
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordningene er effektive i forhold til ressursbruk , organisering og fastsatte mål , jf Bestemmelser om statlig økonomistyring kap. 6.5 .	Departemeanta ja doarjjahálddašeaddji galgá bearráigeahččat ahte čađahuvvojit árvvoštallamat vai oaidná leat go doarjjaortnegat bevttolaččat resursageavaheami , organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui , geahča Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid 6.5 kap.
Likestillingsloven , § 1 a . Plikt til å arbeide for likestilling , forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt , målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder .	Dásseárvolága 1 a § Plikt til å arbeide for likestilling ( geatnegasvuohta ovddidit dásseárvvu ) , geatnegahttá almmolaš eiseválddiid árjjalaččat ja ulbmillaččat ovddidit dásseárvvu sohkabeliid gaskkas buot servodatsurggiin .
Evalueringen skal gi svar på om eller i hvilken grad det eksisterer forskjellsbehandling og eventuelle skjevheter mellom menn og kvinner .	Árvvoštallan galgá čilget lea go dahje man muddui lea vealaheapmi ja vejolaš vealaheamit almmáiolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas .
DEL II	II OASSI
6 Kunngjøringer	6 Almmuheamit
Kunngjøring av ordningen må foretas slik at den aktuelle målgruppen nås ( media , Sametingets hjemmeside ) .	Ortnega galgá almmuhit nu ahte juksá guovdilis ulbmiljoavkku ( media , Sámedikki ruovttusiidu ) .
Kunngjøringen skal minimum beskrive formålet med støtteordningen , satsingsområder , tildelingskriterier , hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden og søknadsfrist .	Almmuhusat galget uhcimusat válddahallat doarjjaortnega ulbmila , vuoruhansurggiid , juolludaneavttuid , makkár dieđuid ohcci ferte almmuhit ohcamis ja ohcanáigemeari .
De årlige satsningsområdene innenfor kompetanseheving vil framgå ved kunngjøringen .	Jahkásaš vuoruhansuorggit gelbbolašvuođa loktemis bohtet ovdan almmuhusas .
7 Krav til søknadens innhold og form	7 Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái
Søknaden skal inneholde opplysninger om samisk språkkompetanse , eventuelt arbeidssted og ansettelsesforhold , bekreftelse på studieplass , studiested , fulltids- eller deltidsstudie og opplysninger om økonomiske forhold som studie- og semesteravgift , litteraturutgifter , reise- og oppholdsutgifter som følge av studiesamlinger og eksamener og reell tapt arbeidsfortjeneste .	Ohcamis galget boahtit ovdan dieđut sámegiel gelbbolašvuođas , jus lea bargosadji ja virgeeaktosoahpamuš , oahpposadjeduođaštus , oahppobáiki , lea go ollesáigge- dahje oasseáiggeoahppu ja dieđut ekonomalaš diliid birra nugo golut oahppo-ja lohkanbadjedivadahki , girjegolut , mátkkoštan- ja orrungolut bákkolaš logaldallamiid ja eksameniid oktavuođas ja bálkámassimii .
Søknaden må også inneholde opplysninger om eventuell lønn under studietiden , støtte fra offentlig trygdeordning eller stipend fra andre kilder enn Statens lånekasse for utdanning .	Ohcamis galgá almmuhit oažžu go bálkká oahppoáiggis , doarjaga almmolaš oadjoortnegiin dahje stipeandda eará sajiin go Stáda loatnakássas . Ohccit geat váldet alit oahpu galget bidjat mielde duođaštusa ahte lea ceavzán vuolit dási .
Søkere som tar høyere utdanning må legge ved bekreftelse på bestått lavere nivå .	Ohcamis galgá maiddái almmuhit lea go ožžon stipeandda Sámedikkis seamma ohppui ovdal .
Det skal søkes på særskilt søknadsskjema og innenfor kunngjorte søknadsfrister .	Ohcan galgá čállojuvvot sierra ohcanskovvái ja sáddejuvvot ovdal almmuhuvvon ohcanáigemeari .
Søkeren har opplysningsplikt og plikt til å melde fra om avbrudd i utdanningen .	Ohccis lea dieđihangeatnegasvuohta ja son lea geatnegahtton dieđihit jus gaskalduhttá oahpu .
8 Søknadsbehandling og klagebehandling	8 Áššemeannudeapmi ja guoddalusmeannudeapmi
Sametingets tilskuddsstyre kan delegere behandling av søknader til Sametingets administrasjon .	Doarjja addo ohcama vuođul . Sámedikki doarjjastivra sáhttá fápmudit ohcanmeannudemiid Sámedikki hálddahussii .
Avgjørelser om tildeling skal være skriftlig dokumentert .	Juolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon .
Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker .	Juolludus galgá duođaštuvvot juolludusreivviin , mii sáddejuvvo iešguđet doarjjaoažžui .
Tilskuddsbrevet skal inneholde de kravene som går frem av Bestemmelser om statlig økonomistyring , pkt 6.3.3 .	Juolludusreivves galget boahtit ovdan dat gáibádusat , mat bohtet ovdan Stáhta ekonomiijastivrenmearrádusaid čuoggás 6.3.3 .
For klagebehandling gjelder forvaltningsloven av 10. februar 1967 .	Guoddalusmeannudeapmái gusto guovvamánu 10. b. 1967 mánnosaš hálddahusláhka .
Enkeltvedtak kan påklages til tilskuddstyret eller den tilskuddstyret har gitt fullmakt .	Eaŋkilmearrádusaid sáhttá guoddalit doarjjastivrii dahje dasa , geasa doarjjastivra lea fápmudan válddi .
Dersom tilskuddsstyret ikke omgjør opprinnelig enkeltvedtak , går saken til endelig klagebehandling i Sametingsrådet .	Jus doarjjastivra ii rievdat álgoálgosaš eaŋkilmearrádusa , de ášši manná Sámedikkeráđđái loahpalaš guoddalusmeannudeapmái .
9 Utbetaling og tilbakebetaling	9 Máksin ja ruovttoluottamáksin
Stipendet utbetales i to halvårlige rater dersom studiet strekker seg over mer enn et semester .	Stipeanda mákso guovtti oasis jus oahppu bistá badjel ovtta lohkanbaji .
Varer studiet et semester , utbetales stipendet som engangssum .	Jus oahppu bistá ovtta baji máksit stipeandda oktanis .
Tilbakebetaling til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i stønadsbrevet , oppgir uriktige opplysninger , studier ikke fullføres slik det er forutsatt , søker har misligholdt sin opplysningsplikt , stønaden ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen , eller ved for mye utbetalt stønad .	Jus doarjjaoažžu ii sádde raportta nugo eaktuduvvon juolludusreivves , addá boasttu dieđuid , ii čađat oahpu nugo eaktuduvvon , ohcci lea rihkkon dieđihangeaskku , doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa áigumuša mielde , dahje jus lea mákson menddo stuora doarjja , sáhttá Sámediggi gáibidit doarjaga ruovttoluotta máksojuvvot .
Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller , kan Sametinget vurdere rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende .	Jus doarjjaoažžu dakkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta ruđaid , de sáhttá Sámediggi árvvoštallat rievtti bokte gáibidit dan mii lea báhcán buorrin .
10 Overordnet kontroll	10 Bajimuš dárkkástus
Sametinget skal etablere et forsvarlig og hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltningen som sikrer korrekt saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling .	Sámediggi galgá ásahit dohkálaš ja ávkkálaš doarjjahálddašanvuogádaga , mii sihkkarastá rievttes áššemeannudeami dan rájes go ohcan lea joavdan , dassážiigo buot lea mákson .
Basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal Sametinget kontrollere at tilskuddsforvaltningen fungerer kvalitativt som det skal .	Riska- ja mávssolašvuođaárvvoštallamiid vuođul galgá Sámediggi dárkkistit ahte doarjjahálddašeapmi doaibmá kvalitatiivvalaččat nu go galgá .
Departementets ansvar er å påse at Sametinget har et system for tilskuddsforvaltningen som er i samsvar med økonomiregelverket og at retningslinjene følges .	Departemeantta ovddasvástádus lea geahččat bearrái ahte Sámedikkis lea doarjjahálddašanvuogádat , mii dávista ekonomiijanjuolggádusaide , ja ahte njuolggadusat čuvvojuvvojit .
I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan Sametinget , departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene .	Juolludannjuolggádusaid 17. § mielde sáhttá Sámediggi , departemeanta ja Riikkarevišuvdna dárkkistit geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde .
PRM : Sametinget støtter MIT-FabLab i Lyngen	PRD : Sámediggi juolluda doarjaga MIT-FabLab:ii Ivggus
Sametingsrådet har i dag gitt Lyngen Forskningsstiftelse MIT-FabLab Norway et tilskudd på 50 000 kroner .	Sámediggeráđđi lea otne addán Lyngen Forskningsstiftelse MIT-FabLab Norway nammasaš ásahussii 50 000 ruvdnosaš doarjaga .
Dette for å styrke den samiske profilen av det nyetablerte senteret .	Doarjja lea addojuvvon nannet sámi beali gieskat ásahuvvon guovddážis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 11.08.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 11.08.2005
FabLab under oppbygging i Lyngen .	FabLab huksejuvvo Ivgui FabLab
- Etableringen av forskningssenteret MIT FabLab i Lyngen er svært viktig for framtidig innovasjon og utvikling av næringslivet i Nord-Norge og hele landet for øvrig .	- Dutkanguovddáža MIT FabLab ásaheapmi Ivggus lea hui deaŧalaš ealáhuseallima innovašuvdnii ja ovddideapmái Davvi-Norggas ja miehtá riikka muđui boahtteáiggis .
Jeg er glad for at man også søker å skape en samisk profil på sentret , sier sametingspresident Sven-Roald Nystø .	Mun lean ilus go guovddážii geahččalit oččodit maiddái sámi profiila , dadjá Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø .
Sametingets tilskudd gis innenfor rammen av samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget .	Sámedikki doarjja addojuvvo Romssa fylkkagieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa rámma siskkobealde .
Forskningssentret ble etablert i mars 2004 av Massachusetts Institute of Technology ( MIT ) i USA .	Massachusetts Institute of Technology ( MIT ) nammasaš ásahus USA:s ásahii dutkanguovddáža njukčamánus 2004 .
MIT er et av verdens fremste tekniske universitet .	MIT gullá máilmmi bivnnugeamos teknihkalaš universitehtaid searvái .
FabLab er også åpnet i USA , India , Norge , Costa Rica og Ghana .	FabLab lea rahppojuvvon maiddái USA:s , Indias , Norggas , Costa Ricas ja Ghanas .
PRM : - Samarbeid for å utvikle samiske helse- og sosialtjenester	PRD : - Ovttasbargu ovddidit sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid
Sametinget , Helse- og omsorgsdepartementet , Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er blitt enig om at det skal opprettes et sentralt koordinerende organ .	Sámedikki , Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta , Bargo- ja sosiáladepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta gaskka borgemánu lea šaddan ovttaoaivilvuohta das ahte galgá ásahuvvot guovddáš oktiiortnejeaddji orgána .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 19.08.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 19.08.2005
Sametingets visepresident Ragnhild L. Nystad John-Marcus Kuhmunen	Sámedikki várrepresideanta Ragnhild L. Nystad John-Marcus Kuhmunen
I møtet mellom Sametinget , Helse- og omsorgsdepartementet , Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet den 18. august er man blitt enig om at det skal opprettes et sentralt koordinerende organ mellom Sametinget og nevnte departement .	Čoahkkimis Sámedikki , Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta , Bargo- ja sosiáladepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta gaskka borgemánu 18. b. lea šaddan ovttaoaivilvuohta das ahte galgá ásahuvvot guovddáš oktiiortnejeaddji orgána Sámedikki ja namuhuvvon departemeanttaid gaskka .
- Det er et viktig steg i riktig retning for et likeverdig helse- og sosialtilbud at vi nå får på plass et koordinerende organ , sier Sametingets visepresident Ragnhild Nystad .	- Dat go mii dál oažžut sadjái oktiiortnejeaddji orgána , lea deaŧalaš lávki rivttes guvlui go guoská dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaide , dadjá Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystad .
Sametingets visepresident Ragnhild Nystad har forventninger om at man gjennom et slikt koordinerende organ kan få løftet ansvaret for kvalitetssikring av samisk helse- og sosialtjenester fra enkeltpersoner og opp på et overordnet nivå .	Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystads leat vuordámušat ahte dán lágan oktiiortnejeaddji orgána bokte sáhttit loktet ovddasvástádusa sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid kvalitehta sihkkarastimis ovttaskas olbmo dásis bajimuš dássái .
Flagget	Leavga
Det samiske flagget er felles for alle samer , uavhengig av hvilket land de bor i. .	Sámi leavga lea oktasaš buot sámiide , beroškeahttá guđe riikkas ásset .
Flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre , Sverige , og det er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms .	Leavga dohkkehuvvui borgemánu 15. b. 1986 Davviriikkalaš sámekonfereanssas Åres , Ruoŧas , ja leavgga málle lea ráhkadan Astrid Båhl , guhte lea eret Ivgobađas Tromssas .
Hovedmotivet er hentet fra runebommen og fra diktet « Beaivvi bártnit » av sørsamen Anders Fjellner ( 1795-1876 ) .	Leavgga vuođđojurdda lea vuolgán meavrresgáris ja divttas « Beaivvi bártnit » maid máttasápmelaš Anders Fjellner ( 1795-1876 ) lea čállán .
I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og datter .	Dán divttas govvida Fjellner sápmelaččaid beaivváža bárdnin ja nieidan .
Sirkelen er et sol- og månesymbol .	Leavgga gierdu govvida beaivváža ja mánu .
Solringen er rød og måneringen blå .	Beaivvášgierdu lea ruoksat ja mánnogierdu fas alit .
Flagget har de samiske fargene : rødt , grønt , gult og blått .	Leavggas leat muđui sámi ivnnit ; ruoksat , ruoná , fiskes ja alit .
Samiske flaggdager i Norge	Sámi leavgabeaivvit Norggas
6. februar	Guovvamánu 6. b.
Samenes nasjonaldag .	Sámi álbmotbeaivi .
Den er til minne om det første samiske landsmøtet , som ble holdt i Trondheim i 1917 .	Dát lea vuosttas sámi riikačoahkkima muitun , mii dollojuvvui Troandimis 1917 .
Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene .	Dán beaivvi deaivvadedje sápmelaččat vuosttaš geardde bargan dihte oktasaš áššiiguin riikarájiid rastá .
02. mars	Njukčamánu 02. b.
Sametinget i Finland ble opprettet ( 1996 ) .	Suoma beale Sámedikki vuođđudanbeaivi ( 1996 ) .
25. mars	Njukčamánu 25. b.
Marimesse .	Márjjabeaivi .
Marias budskapsdag .	Márjja ávuštusbeaivi .
En tradisjonell samisk merkedag .	Dát lea árbevirolaš sámi mearkabeaivi .
24. juni Midtsommer .	Geassemánu 24. b.
Sankthansdagen .	Mihcamárbeaivi .
En tradisjonell samisk merkedag .	Árbeviroláš sámi mearkabeaivi .
9. august	Borgemánu 9. b.
FNs internasjonale urfolksdag .	Ovttastuvvan Našuvnnaid riikkaidgaskasaš álgoálbmotbeaivi .
15. august	Borgemánu 15. b.
Dagen da sameflagget ble godkjent ( 1986 ) .	Sáml leavgga dohkkehanbeaivi .
18. august	Borgemánu 18. b.
Samerådet ble stiftet ( 1956 ) .	Sámiráđi vuođđudanbeaivi ( 1956 ) .
26. august	Borgemánu 26. b.
Sametinget i Sverige ble opprettet ( 1993 ) .	Ruoŧa beale Sámedikki vuođđudanbeaivi ( 1993 ) .
9. oktober	Golggotmánu 9. b.
Sametinget i Norge ble åpnet ( 1989 ) .	Norgga beale Sámedikki vuođđudanbeaivi ( 1989 ) .
9. november	Skábmamánu 9. b.
Sameparlamentet i Finland ble opprettet ( 1973 ) .	Suoma beale Sámi Parlameantta vuođđudanbeaivi ( 1973 ) .
15. november	Skábmamánu 15. b.
Isak Sabas fødselsdag .	Isak Saba riegádanbeaivi .
( født 15.11.1875 i Nesseby )	( riegádan 15.11.1875 Unjárggas )
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 14.02.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 14.02.2006
artikler	Artihkkalat
Flagget - dimensjoner og farger	Leavga - dimenšuvnnat ja ivnnit
Forskrift om bruk av det samiske flagget	Mearkkašumit : Sámi leavgga geavaheami
Valgprotokoller ( møtebøker ) for sametingsvalget	Válgabeavdegirjjit ( čoahkkingirjjit )
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget har med hjemmel i forskrift om valg til Sametinget § 67 fastsatt valgprotokoller ( møtebøker ) for sametingsvalget .	Bargo- ja searvadahttin ­departemeanta ja Sámediggi leat ráhkadan sámediggeválgga láhkaásahusa § 67 vuođul mearriduvvon sámediggeválgga válgabeavdegirjjiid ( čoahkkingirjjid ) .
Valgmyndighetene er forpliktet til å benytte fastsatte formularer .	Válgaeiseváldi lea geatnegas geavahit mearriduvvon lávadagaid .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 08.09.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 08.09.2009
Filer	Fiillat
Møtebok for opptellingsvalgstyret ( Excel )	Møtebok for opptellingsvalgstyret ( Excel )
Møtebok for opptellingsvalgstyret ( PDF )	Møtebok for opptellingsvalgstyret ( PDF )
Møtebok for opptellingsvalgstyret ( Word )	Møtebok for opptellingsvalgstyret ( Word )
Møtebok for samevalgstyret ( Excel )	Møtebok for samevalgstyret ( Excel )
Møtebok for samevalgstyret ( PDF )	Møtebok for samevalgstyret ( PDF )
Møtebok for samevalgstyret ( Word )	Møtebok for samevalgstyret ( Word )
Møtebok for stemmestyret ( PDF )	Møtebok for stemmestyret ( PDF )
Møtebok for stemmestyret ( Word )	Møtebok for stemmestyret ( Word )
Samisk tegnsett for Windows XP	Sámegiel čálamearkkat Windows XP várás .
Microsoft har lansert løsning for samisk tegnsett for brukere av Windows XP	Microsoft lea almmuhan sámegiel čálamearkkaid čovdosa Windows XP geavaheddjiid várás .
Tastatur 2 © Scanpix	© Scanpix
Samisk er fra høsten 2004 et standard språkvalg Microsofts operativsystem Windows XP .	Sámegiella lea 2004 čavčča rájes standárda giellaválga Microsofta operatiivavuogádagas Windows XP .
I praksis betyr det at samiske bokstaver og formater kan velges i alle programmer .	Dat mearkkaša ahte sámegiel bustávaid ja hámiid sáhttá válljet buot prográmmain .
Alt finnes i den foreliggende Service Pack 2 fra selskapet , som må lastes ned og installeres på din datamaskin .	Buot leat dás dán fitnodaga Service Pack 2-páhkas , maid ferte viežžat ja bidjat dihtorii .
Konsekvensen er at all framtidig programvare fra Microsoft vil inneholde støtte for samisk .	Boađus lea ahte buot boahttevaš Microsoft prográmmat dorjot sámegiela .
Du vil imidlertid fremdeles kunne oppleve problemer med å skrive samisk i Outlook-kalenderen eller i tittel-feltet i e-post , og med å skrive samisk i programmer levert av andre enn Microsoft .	Dattetge sáhttet deaividit váttisvuođat go čálát sámegiela Outlook-kaleandaris dahje e-poastta namahussajis , ja go čálát sámegillii dakkár prográmmain , maid Microsoft ii leat ráhkadan .
Løsningen får du tilgang til ved å installere Windows XP SP 2 ( Servicepakke 2 ) fra Microsofts nasjonale nettsted .	Dán čovdosa oaččut go bijat Windows XP SP 2 ( Servicepáhka 2 ) Microsofta našuvnnalaš neahttabáikkis .
Løsningen tilbyr deg følgende språkvalg i Norge og Sverige : 1 .	Dát čoavddus fállá dutnje čuovvovaš giellaválljemiid Norggas ja Ruoŧas : 1 .
Nordsamisk 2 .	Davvisámegiell 2 .
Lulesamisk 3 .	Julevsámegiela 3 .
I Finland er språkvalgene : 1 .	Oarjelsámegiela Suomas sáhttá válljet : 1 .
I tillegg for alle land :	Davvisámegiela 2. Anárašgiela 3 .
Dersom du kun har behov for samiske tegn ved sjeldne anledninger velger du norsk ( eller svensk , eller finsk ) tastaturlayout med samisk . For eldre versjoner av Windows :	Nuortalašgiela Lassin vel buot riikkaid várás : Jus dárbbašat sámegiel čálamearkkaid dušše muhtumin , de válljet Samisk - utvidetBoares Windows veršuvnnaid várás : Geavat Levi 2.0 jus dus lea Windows 95/98/ME .
Sami Windows 2000 bruker du hvis du har Windows 2000 eller 2000/2003 server .	Geavat Sámi Windows 2000 jus dus lea Windows 2000 daje 2000/2003 server .
Publisert av Per Edvard Klemetsen .	Almmuhan Per Edvard Klemetsen .
Sist endret 11.10.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 11.10.2006
Link	Liŋka
I Finland : Her laster du inn Windows SP 2	Norggas : Dás vieččat Windows SP 2
I Norge : Her laster du inn Windows SP 2	Ruoŧas : Dás vieččat Windows SP 2
I Sverige : Her laster du inn Windows SP 2	Suomas : Dás vieččat Windows SP 2
Filer	Fiillat
Levi 2.0	Levi 2.0
Sami Windows 2000	Sámi Windows 2000
Stipend til lærerutdanning og høyere utdanning i samisk	Stipeanda oahpaheaddjiohppui ja alit dási sámegielohppui
Samisktalende som tar lærerutdanning , grunn- og videreutdanning eller utdanning på høyere nivå i samisk språk på høgskole eller universitetsnivå kan nå søke stipend fra Sametinget .	Sámegielagat geat váldet oahpaheaddjioahpu , vuođđo- dahje joatkkaoahpu dahje alit dási sámegielas allaskuvllas dahje universitehtas sáhttet dál ohcat stipeandda Sámedikkis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 13.09.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 13.09.2005
Se link .	Geahca linkka .
artikler	Artihkkalat
Stipend til høyere utdanning i samisk språk – skoleåret 2007/2008	Stipeanda alit ohppui sámegielas - skuvlajahki 2007/2008
Barne- og familieminister Dåvøy besøker Sametinget	Mánáid- ja bearásminsttar Laila Dåvøy fitná Sámedikkis
Barne- og familieminister Laila Dåvøy og president Sven-Roald Nystø holdt møte i dag ved Sametinget i Kautokeino .	Mánáid- ja bearásminsttar Laila Dåvøy lea odne doallán coahkkima presideanta Sven-Roald Nystøain Sámedikkis Guovdageainnus .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 02.09.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 02.09.2005
På møtet ble følgende saker tatt opp :	Coahkkimis ledje cuovvovas fáttát :
- Læremidler og pedagogiske materiell ved samiske barnehager	- Oahpponeavvut ja pedagogalas veahkkeneavvut mánáidgárddiin
- Rekturering og stipend for å øke samiskspråklig kompetanse ved barnehagene	- Stipeanda vai sáhttá buoridit gelbbolasvuoda sámegiela ektui mánáidgárddiin
- Forskning om samisk barns oppvektsvilkår i et flerkulturelt samfunn	- Duktan mánáid bajassaddandilli mángakultuvrralas dilis
- Barneombudets kompetanseheving i samisk kultur og språk	- Mánáidáittárdeaddji gelbbolasvuodalokten sámegiela ja sámi kultuvvra ektui
PRM : Sametinget gir kr. 300 000 til utgivelse av barne- og ungdomslitteratur	PRD : Sámediggi juolluda 300 000 ruvnno mánáid- ja nuoraidgirjjiid almmuheapmái
Sametingsrådet har gitt tilskudd til tre samiske barne- og ungdomslitteraturprosjekt .	Sámediggeráđđi lea juolludan doarjaga golbma sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođaprošektii .
Dette gjøres for å styrke litteraturtilbudet til samiske barn og unge .	Dan lea dahkan vai sámi mánáid ja nuoraid girjjálašvuođafálaldat nannejuvvo .
Følgende prosjekt har fått tilskudd :	Čuovvovaš prošeavttat leat ožžon doarjaga :
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 09.09.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 09.09.2005
Davvi Girji , Karasjok kommune : kr. 92 000 til utgivelse av Merja Aletta Ranttilas barnebok på nordsamisk ” Mo sápmelaš bođii Sápmái ” Forlaget Báhko , Tysfjord kommune : kr. 120 000 til utgivelse av Gøran Andersens barnebok på lulesamisk ” Láttakjahke ja biernnajahke ” DAT , Kautokeino kommune : kr. 88 000 til utgivelse av Ánte Mihkkal Gaups CD / lydbok på nordsamisk ” Juffá ”	Davvi Girji , Kárášjoga gielda : 92 000 ru. almmuhit Merja Aletta Ranttila mánáidgirjji davvisámegillii ” Mo sápmelaš bođii Sápmái ” Báhko , Divttasvuona suohkan : 120 000 ru. almmuhit Gøran Andersen mánáidgirjji julevsámegillii ” Láttakjahke ja biernnajahke ” DAT , Guovdageainnu suohkan : 88 000 ru. almmuhit Ánte Mihkkal Gaup CD / jietnagirjji davvisámegillii ” Juffá ”
- Jeg er glad for at vi har hatt anledning til å støtte samisk barne- og ungdomslitteratur med disse tilskuddene som kommer i tillegg til den støtten som er gitt til samisk litteratur gjennom tilskudd fra Samisk kulturfond .	- Lean movttet go leat ožžon vejolašvuođa doarjut sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa dáiguin doarjagiiguin mat bohtet lassin daidda doarjagiidda mat leat juolluduvvon sámi girjjálašvuhtii Sámi kulturfoandda bokte .
Det er svært viktig at samiske barn og unge har tilgang på litteratur på sitt eget språk , sier sametingspresident Sven-Roald Nystø .	Lea hirbmat dehálaš ahte sámi mánáin ja nuorain lea vejolašvuohta lohkat girjjiid iežaset gillii , dadjá sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø .
Klesdraktene	Sámiid biktasat
Den samiske folkedrakten kalles kofte på norsk og gákti på nordsamisk .	Sámi álbmotbiktasa gohčodit dárogillii kofte ja davvisámegillii gáktin .
Som samiske språk og andre kulturelle særtrekk går også draktformene på tvers av landegrensene .	Nugo sámegielat ja earáge kultuvrralaš iešvuođat mannet bivttasmálletge riikkarájáid rastá .
Det er store variasjoner i drakt og lue mellom de ulike distriktene og variasjonene følger til viss grad de samiske dialektene .	Guovlluid biktasiin ja gahpiriin leat gaskaneaset stuorra erohusat ja dat čuvvot muhtun muddui sámi suopmaniid .
Kofta blir i våre dager stort sett tatt fram til spesielle anledninger , mens et fåtall fortsatt bruker kofte til daglig .	Gávtti lea min áiggi dábálaš váldit atnui dihto dáhpáhusain , vaikko muhtumat guđet leat unnitlogus , geavahit dan beaivválaččat .
Koftene sys først og fremst i klede ( ullstoff ) , men også i bomull og silkestoffer .	Gávttit gorrojuvvojit eanamusat láđđis , muhto maiddái bummolullus ja silkestoffain .
Tidligere har man brukt skinn , men etter hvert ble koftene sydd i kjøpt eller hjemmevevet stoff .	Ovddeš áiggiid geavahedje sistti , muhto dađistaga álge goarrut gávttiid bájas dahje gággásis .
Som dekor på koftene og luene finnes bl.a. bånd av ulike slag , blonder , tinntrådbroderier , kråkesølv og skinn .	Čikŋan gávttiide ja gahpiriidda leat e.e. máŋggalágan čikŋabáttit , speallavearkkat , datneárpogorolmasat , riebansilba ja sisti .
Noen steder bærer man i tillegg søljer og silkesjal .	Muhtun sajiid geavahit lassin soljjuid ( riskkuid ) ja silkeliinniid .
Sølv ble tidligere kjøpt langveis fra , men produseres nå noen steder spesielt for samiske kofter av lokale sølvsmeder .	Silbba ovdal oste guhkálmas guovlluin , muhto dán áigái leat muhtun báikkiin silbarávddit guđet duddjojit silbačiŋaid aittonassii sámegávttiide .
Generelt sett er koftene langermete , mannens kofte er kortere enn kvinnens og belte hører til hos begge .	Dábálaččat sámegávttit leat guhkessoajagat , olbmáid gákti lea oaneheabbo go nissonolbmuid , ja goappašiidda gullá boagán .
Der man bruker skaller er skallebåndene ulike for kvinner og menn , for hverdag og fest . Manns- og kvinneluer er svært ulike .	Dain guovlluin main geavahit goikkehiid , doppe leat sierra vuoddagat olbmáid ja nissonolbmuid várás , ja árggaid ja basiid várás .
Dekor kan angi lokal tilhørighet , hvilken familie man tilhører og om man er gift eller ugift .	Čiŋat sáhttet čájehit guovllu , masa olmmoš gullá , bearraša ja dange leago olmmoš náitalan vai náitalkeahttá .
Man kan også si at dekor , eller snarere mangel på dekor og pynt , kan angi religiøs tilhørighet , som for eksempel til læstadianismen .	Lea maid vejolaš dadjat ahte čiŋat dahje baicce daid váilevašvuohta sáhttet čájehit man oskui olmmoš gullá , omd. lestadiánálaš oskku .
Noen kofter er rekonstruksjoner , andre har fått utvikle seg i ubrutt tradisjon og svinger med moten , dog alltid med tradisjonelt snitt og dekor .	Muhtun gávttit leat rekonstrukšuvnnat , nuppit fas leat beassan ovdánit boatkankeahtes árbevierrun ja rievddaldit bivttasvieruid mielde , dattetge álo nu ahte árbevirolaš vadjanmállet ja čiŋaheamit bissot .
Rekonstruksjonene har vært og er fortsatt et viktig ledd i folks identitssøken .	Rekonstrukšuvnnat leat leamaš ja leat ain dálge dehálaččat olbmuid iešvuođadovddu ohcaleapmái .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 27.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 27.11.2008
Samisk skolekonferanse 2005	Sámi skuvlakonferánsa 2005
Fylkesmannen i Finnmark , Fylkesmannen i Troms , Sametinget og Samisk Høgskole holder den 6. samiske skolekonferansen i Oslo 1.-2. november 2005 .	Finnmárkku fylkkamánni , Romssa fylkkasuohkan , Sámediggi ja Sámi Allaskuvla dollet 6. sámi skuvlakonferánssa Oslos skábmamánu 1. ja 2. b. 2005 .
Tema	Fáddá
Tema for årets skolekonferanse er " Samisk skole i et urfolksperspektiv " .	Dán jagi skuvlakonferánssa fáddá lea " Sámi skuvla eamiálbmotperspektiivvas . "
Sametingsrådets medlem Jarle Jonassen skal stå for åpningen av konferansen , samt ha åpningsinnlegget .	Oassálastit Sámediggeráđi lahttu Jarle Jonassen galgá rahpat konferánssa , ja doallat rahpansáhkavuoru .
I tillegg skal statssekretær Lisbeth Rugtvedt fra Utdannings- og forskingsdepartementet delta .	Oahpahus- ja dutkandepartemeantta stáhtačálli Lisbeth Rugtvedt oassálastá maiddái .
Vi vil fortsatt ha samiske verdier på dagsorden og har inviterert tidligere biskop Gunnar Stålsett som foreleser .	Mis galget ain leat sámi árvvut áššelisttus ja mii leat bovden oddeš bismma Gunnar Stålsett logaldallin .
Representanter fra Sør- Varanger kommune , Knut Hamsun videregående skole , Hamarøy og Elgå oppvekstsenter , Engerdal skal gi orientering om hvordan det jobbes med samiskopplæring generelt og med samisk innhold spesifikt .	Ovddasteaddjit Mátta-Várjjaga gielddas , Knut Hamsun joatkkaskuvllas Hápmiris ja Elgå bajásšaddanguovddážis , Engerdálas , muitalit mo sii barget sámegiel oahpahusain oppalaččat ja sámi sisdoaluin erenoamážit .
Konferansen tolkes mellom nordsamisk og norsk .	Konferánsa dulkojuvvo davvisámegillii ja dárogillii .
Frist for påmelding	Dieđihanáigemearri
Påmeldingsfrist var satt til 30. september 2005 og er gått ut .	Dieđihanáigemearrin lea biddjojuvvon čakčamánu 30. b. 2005 lea mannan olggos .
Journalister som ønsker å være med på konferansen tar kontakt med noen av kontaktpersonene .	Juornalisttat geat háliidit oassálastit váldit oktavuođa muhtumii gulahallanolbmuin .
Kontaktpersoner	Gulahallanolbmot
Fylkesmannen i Finnmark , Elfrid Boine :	Finnmárkku fylkkamánni , Elfrid Boine :
tlf +47 78 95 05 48/+47 90 18 24 16	tlf +47 78 95 05 48/+47 90 18 24 16
Sametinget , Kevin Johansen :	Sámediggi , Kevin Johansen :
tlf +47 78 48 42 08 /+47 90 05 61 95	tlf +47 78 48 42 08 /+47 90 05 61 95
Samisk høgskole , Marit Kirsten Sara :	Sámi allaskuvla , Marit Kirsten Sara :
tlf +47 78 48 77 21/+47 91 74 11 39	tlf +47 78 48 77 21/+47 91 74 11 39
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 28.10.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 28.10.2005
Link	Liŋka
Prográmma	Prográmma
Historien	Historjia
Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater : Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámit leat okta álbmot ja ellet njealji váldegottis : Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige .	Sámiid eanan ollá nuortan Guoládagas Lulli-Norgii Engerdala rádjai ja Lulli-Ruŧŧii Idre rádjai .
Dette området kalles på samisk Sápmi .	Sámegillii dán guovllu namma lea Sápmi .
Samisk familie	Ovdahistorjá
De første menneskene kom til nord-skandinavia for ca. 11 000 år siden .	Ovddimus olbmot bohte Davvi-Skandinaviai sullii 11 000 dás ovdal .
Om de var samer , vet vi ikke .	Ledjego dat sámit vai eai , dan eat dieđe .
Men det vi regner med , er at samisk kultur oppstod og utvikla seg fra disse første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og kultur .	Muhto maid mii jáhkkit , lea ahte sámi kultuvra čuožžilii ja ahtanušai daid ovddimus olbmuid rájis otnáš beaivvi rádjai olbmuid ja kultuvrra ovttasdoaibmamis .
Fordi samene er den folkegruppen som har bodd lengst i dette området , har Norge ratifisert ILOs konvensjon nr. 169 , og anerkjenner samene som Norges urfolk .	Dainnago sámit leat dat álbmotjoavku mii guhkemusat lea ássan dán guovllus , de Norga lea dohkkehan ILO-soahpamuša nr. 169 , ja mieđiha sámiid leat Norgga álgoálbmot .
Sverige , Finland og Russland har derimot ikke ratifisert denne konvensjonen ennå .	Ruoŧŧa , Suopma ja Ruošša eai leat baicce dohkkehan velá dán soahpamuša .
De eldste skriftene Den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e. Kr. .	Boarráseamos čállosat Áramus čálalaš gáldu sámiid birra lea jagi 98 m. Kr. manu .
Da skriver den romerske historikeren Tacitus om et folk han kaller fenni .	Dalle čálii romalaš historihkar Tacitus álbmoga birra man son gohčodii namain fenni .
I år 550 e. Kr. skriver grekeren Prokopius om landet lengst mot nord , Thule .	Jagi 550 m. Kr. greikkálaš Prokopius čálii davimus eatnama , Thule , birra .
Der bodde et folk som gikk på ski som han kalte skridfinner .	Doppe lei čuoigi álbmot man son gohčodii namain skridfinni .
Disse to fortalte bare hva de hadde hørt av andre .	Dát guovttos dušše muitaleigga maid leigga gullan earáin .
Men når høvdingen Ottar fra Hålogaland ca. 890 e. Kr. forteller om finnene ( samene ) til kong Alfred den store i England , gjør han det ut fra egne erfaringer .	Muhto go hålogalándalaš oaivámuš Ottar sullii 890 m. Kr. muitala finnaid ( sámiid ) birra gonagassii Stuorra Alfredii Englánddas , de son dahká nu iežas vásáhusaid vuođul .
En stor del av inntektene hans kom fra skatten han tok inn fra samene som dyreskinn , fjær , hvalbein og skipsreip laget av hval- og selhuder .	Stuorra oassi su dinestusas bođii sámiid vearuheamis , go oaččui náhkiid , dolggiid , fálesdávttiid ja fanastoavaid maid sámit ledje dahkan fállá- ja njuorjjonáhkis .
Ellers skriver de norrøne sagaene også en del om samene .	Muđui norralaš sága-muitalusain leat veaháš dieđut sámiid birra .
I dem fortelles det bl. a. om handel og skattlegging , og om hvor gode båtbyggere samene var .	Dain muitaluvvo e.e. gávppašeamis ja vearuheamis , ja man čeahpes fanasduojárat sámit ledje .
Nasjonalstatene former seg Utover middelalderen prøvde både Norge , Sverige og Russland å få kontroll over de samiske områdene .	Álbmotstáhtat hápmašuvvet Gaskaáiggi miehtá sihke Norga , Ruoŧŧa ja Ruošša geahččaledje oažžut háloseaset sámi guovlluid .
Periodevis måtte innbyggerne betale skatt til alle tre rikene samtidig .	Gaskkohagaid veahkadat fertii máksit vearu buot njealji váldegoddái oktanaga .
Først i 1751 ble hele grensa mellom Norge og Sverige fastlagt , mellom Norge og Russland i 1826 .	Easkka jagi 1751 mearriduvvui Ruoŧa ja Norgga gaskasaš rádjá ollásit , Norgga ja Ruošša gaskasaš rádjá jagi 1826 .
Mellom Norge og Finland ble grensa i 1852 stengt for samene som hadde reinen sin på vinterbeite i Finland .	Norgga ja Suoma gaskka rádjá giddejuvvui jagi 1852 daid sámiid ovdii geain bohccot ledje Suomas dálveguohtumis .
Noen forskere mener de problemene som denne stenginga førte med seg , var en av årsakene til det blodige opprøret i Kautokeino dette året , mens andre legger mer vekt på at de som stod bak det , var religiøst villfarne mennesker .	Muhtun dutkit oaivvildit dán rádjagiddema dagahan váttisvuođaid leat siva manne Guovdageainnus lei varragolggahus dan jagi , ja muhtumat fas eambbo deattuhit ahte sii guđet bohciidahtte dan , ledje vuoiŋŋalaččat čádjidan olbmot .
Fra siida til tamreindrift og fiskerbondehushold Samene levde også i middelalderen av all slags jakt og fangst , både på land og hav .	Siida nuppástuvvá boazodoallun mii nuppástuvvá guolástusbonddiid dállodoallun Sámit elle maiddái gaskaáiggige buotlágan meahcástemiin ja bivdduin , sihke eatnamis ja mearas .
De var organisert i siidaer , dvs. flere familier eller hushold som forvaltet et område i fellesskap .	Sii ledje searvan máŋgga siidan , ja dain máŋga bearraša dahje bearragotti ovttas háldejedje dihto guovllu .
Men etter som ressursgrunnlaget ble redusert og koloniseringen av Sápmi økte , gikk man over til andre , mer spesialiserte måter å livberge seg på .	Muhto dađistaga go ealáhusvuođđu hedjonii ja Sápmái bohte eanet ahte eanet vierrásat , de fertejedje vuohkáduvvat ođđa ereliiggán birgenvugiide .
Nå utvikla tamreindrifta og fiskerbondehusholdet seg .	Dálgis boazodoallu ja guolástusbonddiid doallu ovdánii .
I stedet for siida-organiseringen måtte samene godta nasjonalstatenes samfunnssystem , både rettslig og religiøst .	Siidavuogádaga sadjái sámit fertejedje dohkkehit álbmotstáhtaid servodatvuogádaga oktan lágaiguin ja oskkuin mat dan mielde čuvvo .
Kristningen av samene De første kirkene i Sápmi ble bygd så tidlig som på 1100-tallet .	Kristtalašvuohta Sápmái Vuosttamuš girkut huksejuvvojedje Sápmái nu árrat juo go 1100-logus .
Men misjonsarbeidet blant samene ble ikke intensivert før flere hundre år seinere .	Muhto sámiid guovdu kristtalaš vuolggahusbargu ii leaktuluvvan ovdalgo máŋga jahkečuođi vel vásse .
På norsk side skjedde det etter at presten Thomas von Westen i 1714 ble leder for Misjonskollegiet i København .	Dážas dat dáhpáhuvai go báhppa Thomas von Westen šattai Misjonskollegiet-nammasaš ásahusa jođiheaddjin Københámmanis jagi 1714 .
Han foretok selv tre reiser i hele Nord-Norge .	Son ieš golbmii mátkkoštii Davvi-Norgii .
Von Westen mente at samene burde få høre evangeliet på sitt eget språk .	Von Westen oaivvildii ahte sámit berrejit beassat gullat evangeliuma iežaset gillii .
Derfor måtte prester og misjonærer lære seg samisk , hevdet han .	Danne fertejit báhpat ja vuolggahussárdnideaddjit oahppat sámegiela , son čuoččuhii .
Ut ifra denne tankegangen ble det viktig å lage samiske grammatikker og ordbøker , og dessuten oversette religiøse skrifter til samisk .	Dán jurdaga mielde lei dehálaš ráhkadahttit sámi giellaoahpaid ja sátnegirjjiid , ja dasto vel jorgalahttit oskuigullevaš čállagiid sámegillii .
Fornorskning Sammen med kristningen kom skolene etter hvert til Sápmi .	Kristtalaš jorgalahttinbarggu mielde bohte skuvllat dađistaga Sápmái .
I starten ble det også undervist på samisk , men utover 1800-tallet forandra dette seg radikalt .	Álggos lei maid oahpaheapmi sámegillii , muhto 1800-logu mielde dát dilli nuppástuvai sakka .
Fra 1850 ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk , både som følge av den rådende ideologien , sosialdarwinismen , og av den sterke nasjonale strømningen i det norske samfunnet .	Jagi 1850 rájis sámit gillájedje garra dáruiduhttinpolitihka , sihke daláš ráđđejeaddji ideologia geažil , mii lei sosialdarwinisma , ja dáža servodaga garra álbmotstáhtalaš rávnnjádagaid geažil .
Samene skulle bli norske og lære norsk , samisk skulle brukes stadig mindre i skolen .	Sámit galge šaddat dárrun ja oahppat dárogiela , sámegiella galggai leat unnit ja unnit anus skuvllas .
Fra 1888 kunne samisk bare være hjelpespråk i kristendomsundervisningen .	Jagi 1888 rájis sámegiella ii sáhttán leat earágo kristtalašvuođa oahpahusas veahkkegiellan .
Jordsalgsloven av 1902 slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke , lese og skrive norsk , og som daglig brukte norsk , kunne få kjøpe jord .	Jagi 1902 mánnosaš eananvuovdinláhka mearridii ahte dušše Norgga riikkavuložat guđet máhttet dárostit , lohkat ja čállit dárogillii , ja geaid beaivválaš giella lea dárogiella , sáhtte oastit eatnama .
Jordeiendommen måtte gis norsk navn .	Eananopmodagas galggai leat dárogillii namma .
Denne språkklausulen ble formelt opphevet først i 1965 , men den ble ikke så ofte håndhevet etter 2. verdenskrig .	Dát láhkačavggalmas sámegiela vuostá ii heaittihuvvon almmolaččat ovdal easkka jagi 1965 , muhto dat ii čađahuvvon nu dávjá maŋŋá 2. máilmmisoađi .
Skoleloven ble offisielt forandret i 1959 , slik at fra da av ble det igjen lov til å bruke samisk som opplæringsspråk .	Skuvlaláhka nuppástuhttojuvvui almmolaččat jagi 1959 , nu ahte dan rájis lei fas lohpi geavahit sámegiela oahpahusgiellan .
Margarethe Wiigs ABC med parallelltekst på samisk og norsk ble utgitt i 1951 , mens samisk begynnerundervisning kom så smått i gang fra 1967/68 .	Margarethe Wiig ’ a áppes mas leat bálddalaš teavsttat sámegillii ja dárogillii almmuhuvvui jagi 1951 , ja sámegiela álgoálgi oahpahus álggii veahážiid veahážiid 1967/68 rájis .
Samene organiserer seg Selv om fornorskningspresset var sterkt i over hundre år , var det likevel mange samer som prøvde å stå imot det , både i nord og i sør .	Sámit organiserejit iežaset Vaikko dáruiduhttindeaddu lei stuoris badjel čuođi jagi , de dattetge ledje ollu sámit guđet vigge vuostálastit dan , sihke davvin ja lulde .
I nord var Anders Larsen blant disse .	Davvin Anders Larsen gulai sin lohkui .
Han ga ut avisa ” Sagai Muittalægje ” i perioden 1904-1911 .	Son ilbmadii ” Sagai Muittalægje ” - aviissa 1904-1911 .
Isak Saba ble den første samiske stortingsrepresentanten i 1906 .	Isak Saba šattai vuosttamuš sámi stuorradiggeáirrasin jagi 1906 .
Sørsamen Daniel Mortensson stod også bak en avis , ” Waren Sardne ” , som kom ut i periodene 1910-1913 og 1922-1926 .	Lullisámi Daniel Mortensson maid lei aviissa duohken , ” Waren Sardne ” , mii ilmmai 1910-1913 ja 1922-1926 áigodagaid .
Sammen med Elsa Laula Renberg var han drivkraften bak det første samiske landsmøtet i Trondheim 6.-9. febr . 1917 .	Guovttá Elsa Laula Renbergain soai leigga sámiid vuosttamuš riikkačoahkkima vuolggaheaddjit , mii lágiduvvui Troandimii guovvamánu 6.-9. b. 1917 .
Det ble allerede da prøvd å få til en samisk riksorganisasjon , men det lyktes ikke før etter 2. verdenskrig med Norske Reindriftssamers Landsforbund i 1948 og Norske samers riksforbund i 1968 .	Dalle juo oččodedje riikkaviidosaš sámi organisašuvnna , muhto dat ii lihkostuvvan ovdal maŋŋá 2. máilmmisoađi , go Norgga boazosápmelaččaid riikasearvi bođii 1948 ja Norgga sámiid riikkasearvi jagi 1968 .
Sametingenes opprettelse Den offisielle norske politikken overfor samene forandret seg etter 1945 , også fordi allmenne ideer om menneskeverd og små nasjoners rettigheter påvirket styresmaktene .	Sámedikki ásaheapmi Norgga almmolaš politihkka sámiid guovdu nuppástuvai maŋŋá jagi 1945 , maiddái dainnago oktasaš jurdagat olmmošárvvus ja unna álbmogiid vuoigatvuođain čuhce stivrejeaddjiide .
Samenes situasjon ble utredet , og samenes rett til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur ble offisielt godkjent i 1960-årene .	Sámiid dilli čielggaduvvui , ja sámiid vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra dohkkehuvvui almmolaččat 1960-logus .
Men på norsk side kom debatten om retten til land og vann først for alvor i gang i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 1970-årene .	Muhto dáža bealde divaštallamat eanan- ja čáhcevuoigatvuođaid birra giivváskedje easkka Álaheai-Guovdageainnu eanu báddadanáigumušaid geažil loahpageahčen 1970-logu .
Motstanden mot utbyggingen ble så sterk at regjeringen i 1980 oppnevnte Samerettsutvalget til å utrede samenes rettsstilling .	Vuosteháhku báddadeapmái garai nu ollu ahte ráđđehus jagi 1980 fertii nammadit Sámi Vuoigatvuođalávdegotti mii čielggada sámiid riektedili .
Utvalgets arbeid førte bl. a til Sameloven ( 1987 ) , som er grunnlaget for Sametinget .	Lávdegotti barggu geažil bođii e.e. Sámeláhka ( 1987 ) , mii lea Sámedikki vuođđu .
Sametinget ble første gang åpnet 9. okt. 1989 .	Sámediggi rahppojuvvui vuosttamuš geardde golggotmánu 9. b. 1989 .
Men spørsmålet om retten til land og vann er ennå ikke avklart .	Muhto eanan- ja čáhcevuoigatvuođaide gullevaš ášši lea ain dálge mearritkeahttá .
På finsk side fikk samene Sameparlamentet i 1973 , avløst av Sametinget i 1996 ; på svensk side Sametinget i 1993 .	Suomas sámit ožžo Sámeparlameantta jagi 1973 , man sadjái dasto bođii Sámediggi jagi 1996 ; Ruoŧas sámit ožžo Sámedikki jagi 1993 .
Samene på russisk side har ennå ikke fått noe tilsvarende organ , selv om de har arbeidet mot det en tid .	Ruoššas sámit eai leat velá ožžon dakkár orgána , vaikko sii leat bargan dan badjelii muhtun áiggi juo .
En felles nordisk samekonvensjon er heller ikke endelig utformet ennå , og fortsatt får ikke samene være med i Nordisk råd på samme måte som for eksempel ålendingene og færøyingene .	Iige leat velá oktasaš davviriikkalaš sámi soahpamušge hábmejuvvon loahpalaččat , ja eai sámit leat velge beassan Davviriikkaid ráđđái lahttun nugo omd. ålándalaččat ja fearsuolulaččat .
Bl.a. dette viser at selv om samene står sterkere enn mange andre urfolk , er det fremdeles mye å kjempe for .	Dát e.e. čájeha ahte vaikko sámit leat gievrrat dilis dál go ollu álgoálbmogat , de leat ain ollu áššit maid dihte lea dárbu rahčat .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 25.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 25.11.2008
Språket	Sámegiella
Samisk hører til den finsk-ugriske språkgruppen .	Sámegiella gullá suoma-ugralaš giellajovkui .
Det samiske språkområdet strekker seg tradisjonelt over deler av Norge , Sverige , Finland og Russland .	Sámegiela hubmanguovlu gokčá árbevirolaččat stuorra oasi Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Fra de nordlige deler av Hedmark fylke i Norge og Kopparbärgslän i Sverige i en 150-300 km bred sone nordover og østover til de østlige deler av Kolahalvøya .	Hedemárkku fylkka davimus guovlluin Norggas ja Kopparberg leanas Ruoŧas , 150-300 km govda avádahkan davás ja nuorttas gitta Guoládatnjárgga nuorttamus guovlluide .
Språkområdet er ikke enhetlig , men kan deles inn i forskjellige språkgrupper . Enkelte velger å kalle språkgrupper for hoveddialekter .	Giellaguovlu ii leat oktilis , muhto dan sáhttá juohkit logi giellajovkui maid muhtimat válljejit gohčodit váldosuopmanin .
Disse språkgruppene kan like gjerne oppfattes som ulike språk .	Sámegielas leat máŋga giellajoavkku mat sáhtášedje leat sierranas gielat .
Seks av språkgruppene har sitt eget skriftspråk : enarisamisk , nordsamisk , kildinsamisk , lulesamisk , sørsamisk og østsamisk .	Guđa giellajoavkkus leat iežaset čállingielat : anárašsámegielas , davvisámegielas , gieldasámegielas , julevsámegielas , lullisámegielas ja nuortalaš sámegielas .
Grensene til språkgruppene følger ikke riksgrenser : lule- og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige , nordsamisk snakkes i Norge , Sverige og Finland .	Giellajoavkkuidráját eai čuovo riikkarájáid : julev- ja lullisámegiela hállet Norggas ja Ruoŧas , davvisámegiela hállet Norggas , Ruoŧas ja Suomas .
Det finnes ikke nøyaktig registrering av antall samisktalende .	Eat mii dieđe man ollu olbmot hállet sámegiela .
På grunnlag av rapporten Undersøkelse om bruken av samisk fra 1999 antas det at det er 23 000 samisktalende i Norge .	Raportta vuođul Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra árvvoštallo ahte árvvu mielde 23 000 olbmo Norggas hállet sámegiela .
I tillegg finnes det samisktalende i Sverige , Finland og Russland .	Boarráseamos čállon materiála sámegillii lea listu mas leat 95 sáni ja dajaldaga .
Det eldste skrevne materiale på samisk er liste på 95 ord og uttrykk som i 1557 ble opptegnet på Kolahalvøya av en engelsk sjøkaptein Stephen Borroughs , etter at han hadde forlist med sitt skip og blitt tvunget til et par måneders opphold blant kolasamene .	Dáid čálii eŋgelas mearraolmmái Stehpen Borroughs 1557:s Guoládatnjárggas .
Forholdet mellom samiske språkgrupper Selv om de samisktalende til dels bor svært spredt , spesielt i sør og vest , henger det samiske språkområdet sammen på den måten at nabodialektene overalt er gjensidig og forståelige .	Oktavuohta giellajoavkkuid gaskka Vaikko vel sámegielagat ásset oalle biđgolagaid , erenoamážit lullin ja oarjin , de lea sámegiela guovlu čoahkis nu ahte siidaguoibmesuopmanat juohke sajis leat áddehahtti .
Forskjellene som har fått noen språkforskere til å bruke betegnelsen samiske språk istedenfor samiske dialekter framtrer først når man sammenligner dialekter som geografisk står langt fra hverandre , som f.eks. nordsamisk og sørsamisk .	Erohusat mat leat dagahan ahte muhtun gielladutkit geavahit namahusa sámegielat eai ge sámegielasuopmanat oidnojit easka go veardida suopmaniid mat geográfalaččat leat guhkkálagaid , omd. davvi sámegiella ja lullisámegiella .
De er ikke innbyrdes forståelige uten forholdsvis mye øvelse , mens derimot nabodialekter som f.eks. lulesamisk og nordsamisk står nær hverandre .	Sii eai áddehala gaskaneaset jus eai leat hárjehallan oalle olu . Siidaguoibmesuopmanat nugo omd. julevsámegiella ja davvisámegiella leat lahkalagaid .
Forskjellene her utgjøres først og fremst i substantivbøyning ( kasus ) og verbbøyning ( endelser og konstruksjoner ) , mens lydverket i prinsippet er forholdsvis likt .	Erohusat leat erenoamážit substantiivasojaheamis ( kasus ) , vearbasojaheamis ( gehčosat ja konstrukšuvnnat ) . Jienalaččat gal leat oalle ovttalágánat .
Forholdet mellom nordsamisk og lulesamisk kan sammenlignes med forholdet mellom norsk og svensk , mens nordsamisk og sørsamisk står like langt fra hverandre som norsk og islandsk .	Oktavuohta davvisámegiela ja julevsámegiela gaskkas sáhttá veardiduvvot dáro- ja ruoŧagielaid gaskka . Davvisámegiella ja lullisámegiella leat guhkkálagaid eret go dáro- ja islánddagielat .
Begrepene språk og dialekt er ikke helt klare .	Doahpagat giella ja suopman eai leat áibbas čielgasat .
Innholdet avhenger svært meget av slike ytre forhold som f.eks. riksgrenser .	Doahpaga sisdollui váikkuhit hui ollu olgguldas áššit , nu go omd. riikkarájit .
Samisk språkhistorie Slektskapet mellom samisk og finsk var relativt klart allerede på 1600-tallet .	Dás duohko dat ovdánii , ja 1800-logu gaskkamutto ledje maid jurdagat urálalaš giellabearraša birra oalle čielgasat .
Med de nye strømninger innen historisk språkvitenskap kom detaljene etter hvert på plass i den teori om det samiske språkets tidlige historie .	Historjjálaš gielladieđasuorggis ođđa jurdagiid mielde čielggai dađistaga teoriija sámegiela álgohistorjjá birra .
I 1935 la Paavo Ravila fram teorien om at samisk og finsk har utviklet seg fra et felles urspråk , tidlig ur-finsk .	1935:s ovdanbuvttii Paavo Ravila teoriija ahte sámegiella ja suomagiella leat vuolgán oktasaš vuođđogielas , árravuođđosuomas .
Bjørn Collinder ( 1945 , 1954 ) , har hevdet at man bør nøye seg med å konstatere at samisk er et vestlig finsk-ugrisk språk , og at slektskapet med finsk ikke er så nært som Ravila hevdet , fordi en del av likhetene kan forklares med språkpåvirkning .	Vaikko nubbi urálalaš gielaid dutki , Bjørn Collinder , ( 1945 , 1954 ) čuoččuhii ahte lea doarvái dadjat ahte sámegiella lea oarjji suoma-ugralaš giella , ja ahte fuolkevuohta suomagielain ii leat nu lahka go Ravila čuoččuhii , danne go oassi ovttaláhkasašvuođas sáhttá čilgejuvvot giellaváikkuhusain .
Ord fra det felles urspråket og låneord Fra urspråket er en del jakt- og slektskapsord bevart som njuolla pil , čeahci fars yngre bror , mannji svigerdatter , brorsønns eller søstersønns kone , kvinnes svigerinne , vivva svigersønn .	Oktasaš vuođđogiela sánit ja loatnasánit Vuođđogielas leat muhtun bivdo- ja fuolkevuođasánit seilon nugo njuolla , čeahci , mannji ja vivva .
Fra indo-europeisk er noen ord antatt å ha kommet inn i finsk-ugrisk , og av dem finnes i samisk : čoarvi horn , čuohti hundre , veažir hammer .	Indo-europalašgielain leat muhtun sánit boahtán suoma-ugralaš gielaide . Sámegielas leat dat : čoarvi , čuohti , veažir .
Tidlig urfinsk har opptatt lånord fra de baltiske språk f.eks. luossa laks og suoldni dugg .	Árravuođđosuopma lea váldán loatnasániid baltalaš gielain omd. luossa ja suoldni .
Lån fra germanske språk i samisk og østersjøfinske språk som guossi gjest , láibi brød er opptatt gjennom lange tider også slaviske ord ( báhppa prest , báhkin hedning ) er representert .	Slavalaš giela sánit leat maid sámegielas nugo báhppa ja báhkin . Sámegielas leat suomagiella ja ruoššagiela luoikkahan muhtun sániid .
Ordet duottar ( vidde ) er blitt internasjonalt kjent ved at det er lånt til russisk og derifra lånt til andre språk som norsk tundra .	Duottar lea šaddan riikkaidgaskasaš sátnin , go dát lea luoikkahuvvon ruoššagillii ja ruoššagielas fas eará gielaide , nugo dárogielas tundra .
I moderne tid er internasjonale ord som rádio og televišuvdna kommet til samisk via norsk , svensk og finsk .	Dálá áiggis riikkaidgaskasaš sánit nugo rádio ja televišuvdna leat sajáiduvvon sámegillii .
Ursamisk antas å ha utviklet seg til nåtidens dialekter via fire perioder .	Dát leat boahtán ja bohtet ain dáro- , ruoŧa- ja suomagiela bokte sámegillii .
På de første skriftlige kilders tid ( 15-1600-tallet ) er dialektinndelingen allerede stort sett som vi kjenner den i dag .	Vuođđosámegiella árvaluvvo leat ovdánan dáláš suopmaniidda njealji áigodaga čađa . Vuosttaš čállojuvvon gálduin ( 15-1600-loguin ) suopmanjuogadus lei sullii nu mo dál .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 27.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 27.11.2008
Ungdomskonferanse Gulahallatgo ?	Nuoraidkonferánsa - Gulahallatgo ?
Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Sametinget arrangerer Sametingets ungdomskonferanse 21.–23. oktober på Saltstraumen utenfor Bodø .	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ja Sámediggi lágidit Sámedikki njealját nuoraidkonferánssa bearjadaga golggotmánu 21.–23. b. .
Konferansens tema er samisk språk .	Konferánssa fáddá lea sámegiella .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 16.09.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 16.09.2005
Se link . .	Geahca linkka . .
Om registrering i Sametingets valgmanntall	Čáliheapmi Sámedikki jienastuslohkui
Sametingsvalget er på samme tid og samme sted som stortingsvalget .	Sámediggeválga lea oktanaga ja seamma báikkis go stuorradiggeválga .
Skal du stå i Sametingets valgmanntall må du registrere deg selv .	Jus háliidat Sámedikki jienastuslohkui , de fertet ieš čálihit iežat .
Du kan ikke registrere andre og andre kan ikke registrere deg .	Du váhnemat eai sáhte du čálihit jienastuslohkui .
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same , og som enten a ) har samisk som hjemmespråk , eller b ) har eller har hatt forelder , besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk , eller c ) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet .	Buohkat geat julggaštit ahte atnet iežaset sápmelažžan , ja sis juogo a ) lea sámegiellan ruovttugiellan , dahje b ) lea dahje lea leamaš vánhen , vánhenvánhen dahje máttarvánhen geas leai sámegiella ruovttugiellan , dahje c ) lea dakkár olbmo mánná gii lea dahje lea leamaš jienastuslogus sáhttet gáibidit čálihuvvot Sámedikki jienastuslohkui .
Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret , har rett til å registrere seg i valgmanntallet .	Buot sámiin Norggas geat leat badjel 18 jagi dahje devdet 18 jagi válgajagi , lea vuoigatvuohta čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui .
Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge .	Sámit geat leat eará davviriikkaid stáhtaboargárat sáhttet čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui jos sii geassemánu 30. b. válgajagi leat fievrriduvvon álbmotregisttarii Norgga ássin .
Samer som ikke er fra et nordisk land , kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen .	Sámit geat eai leat eret davviriikkain , sáhttet čálihit iežaset Sámedikki jieanstuslohkui jos sii leat leamaš álbmotregisttaris Norgga riikaássin maŋimuš golbma jagi ovdal válgabeaivvi .
Registrer deg på 1-2-3 Last ned pdf-skjemaet under , fyll det ut og send det utfylt og underskrevet til Sametinget .	Registrere iežat čalbmravkalanbottas Viežžal vuolábeale pdf-skovi , deavddes dan , čális vuollái ja sáddes Sámediggái .
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 30.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 30.03.2010
Filer	Fiillat
Skriv ut skjema ( norsk / sørsamisk	Čále olggus skovvi ( dáru- / lullisámeg . )
Skriv ut skjema ( norsk / lulesamisk	Čále olggus skovvi ( dáru- / julevsámeg
Skriv ut skjema ( norsk / nordsamisk	Čále olggus skovvi ( dáru- / davvisámeg . )
Sametinget i plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametinget reoresentanter 2009-2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sámedikki áirasat 2005-2009 . Sametinget / Johan Mathis Gaup
Sametinget er en representativ folkevalgt forsamling som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folk i Norge .	Sámedikki dievasčoahkkin Sámediggi lea sámiid ovddasteaddji álbmotválljen čoahkkin Norggas , ja dasa válljejuvvojit 39 áirasa njuolggo válggaid bokte .
Sametinget i plenum Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet .	Sámedikki dievasčoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána .
Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Sámediggi mearrida doaimmas daid rámmaid siste mat leat addojuvvon lágas Sámedikki ja eará sámi riektediliid hárrái ( sámeláhka ) .
Plenum fastsetter tingets arbeidsorden , med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget .	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida dikki čoahkkinortnega ja vuođđonjuolggadusaid , ja mearrida Sámedikki fágaossodagaid doaimmaid .
Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året .	Sámedikki dievasčoahkkimat dollojuvvojit dábálaččat njealji geardde jagis .
Urfolk Som urfolk står samene i en annen stilling enn andre etniske minoritetsgrupper i Norden . Samene er ikke innvandrere i nyere historisk tid , men levde i sine bosettingsområder lenge før nasjonalstatene og grensene ble opprettet .	Danne lea Stuorradiggi cealkán ahte sáhttá dadjat ahte sámi giela ja kultuvrra álgosadji lea leamas Norggas , ja dan ferte suodjalit ja ovddidit nugo muđui davviriikkalaš majoritehta álbmogiid giela ja kultuvrra .
Derfor har Stortinget sagt at samisk språk og kultur må anses som opprinnelige i Norge , og har samme krav på vern og utviklingsmuligheter som de nordiske majoritetsfolkenes språk og kultur .	Deaŧalaš ágga Sámedikki ásaheapmái lea ahte sámit go leat uhcitlogus eai olat dábálaš demokráhtalaš orgánaide eanetlohkodemokratiija vuođul . Sámediggi ásahuvvui juste dan dihte ja vai sámiin lea oktasaš jietnaguoddi .
En viktig del av begrunnelsen for opprettelsen av Sametinget , er at samene ved å være i mindretall ikke når fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati .	Dát ii mearkkaš dan ahte buot Sámedikki áirasat leat gaskaneaset ovttamielalaččat , muhto ahte vuođđun daid mearrádusaide mat dahkkojuvvojit lea politihkalaš proseassa .
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 1 Østre	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 1 Nuorta
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
Mariann Wollmann Magga	Mariann Wollmann Magga
Arbeiderpartiet	Arbeiderpartiet
97702350	97702350
Gunn-Britt Retter	Gunn-Britt Retter
NSR / SáB	NSR / SáB
91359222	91359222
Knut Store	Knut Store
Arbeiderpartiet	Arbeiderpartiet
90671485	90671485
Trond Are Anti	Trond Are Anti
NSR / SáB	NSR / SáB
Ragnhild Melleby Aslaksen	Ragnhild Melleby Aslaksen
Arbeiderpartiet	Arbeiderpartiet
94155664	94155664
Hans J. Eriksen	Hans J. Eriksen
Fremskrittspartiet	Fremskrittspartiet
48289105	48289105
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 2 Ávjovárri	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 2 Ávjovárri
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1 .	1 .
Alf Isaksen	Alf Isaksen
Árja	Árja
2 .	2 .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
NSR	NSR
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
97129305	97129305
3 .	3 .
Ronny Wilhelmsen	Ronny Wilhelmsen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
4 .	4 .
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
48063861	48063861
5 .	5 .
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Árja	Árja
48289129	48289129
6 .	6 .
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
NSR	NSR
99275980	99275980
7 .	7 .
Anne Helene Saari	Anne Helene Saari
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91720679	91720679
8 .	8 .
Anders Somby jr.	Anders Somby jr.
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
45414594	45414594
9 .	9 .
Knut Roger Hanssen	Knut Roger Hanssen
Høyre	Olgešbellodat
90162015	90162015
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 3 Nordre	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 3 Davvi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91807130	91807130
Arthur Tørfos	Arthur Tørfos
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
92256345	92256345
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Nordkalottfolket	Nordkalottfolket
Leder i næring- og kulturkomiteen , nestleder i møtelederskapet	Jođiheaddji ealáhus- ja kulturlávdegottis , nubbinjođiheaddji čoakkinjođihangottis
92868670	92868670
Silje Karine Muotka	Silje Karine Muotka
NSR	NSR
Leder i oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen	Jođiheaddji bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegottis
98487576	98487576
Skjalg Jensen	Skjalg Jensen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
97689509	97689509
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 4 Gáisi	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 4 Gáisi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1 .	1 .
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
NSR	NSR
Nestleder i nærings- og kulturkomiteen	Nubbinjođiheaddji ealáhus- ja kulturlávdegottis
91543995	91543995
2 .	2 .
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
91174752	91174752
3 .	3 .
Randi Skum	Randi Skum
NSR	NSR
Leder i kontrollkomiteen	Jođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
97090338	97090338
4 .	4 .
Margit Eli Anti Oskal	Margit Eli Anti Oskal
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
45033933	45033933
5 .	5 .
Aud Marthinsen	Aud Marthinsen
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
93448452	93448452
6 .	6 .
Rolf Johansen	Rolf Johansen
NSR	NSR
Nestleder i tilskuddsstyret	Nubbinjođiheaddji doarjjastivrras
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 5 Vesthavet	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 5 Viesttirmearra
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1 .	1 .
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
NSR	NSR
Nestleder i plan- og finanskomiteen	Nubbinjođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
90057123	90057123
2 .	2 .
Inga-Lill Sundset	Inga-Lill Sundset
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
3 .	3 .
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
4 .	4 .
Geir Johnsen	Geir Johnsen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Nestleder i oppvekst- , omsorgs- og utdanningskomiteen	Nubbinjođiheaddji bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegottis
90970789	90970789
5 .	5 .
Åge Nordkild	Åge Nordkild
NSR	NSR
Nestleder i kontrollkomiteen	Nubbinjođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
95140542	95140542
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 6 Sørsamisk	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 6 Lullisápmi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1 .	1 .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
NSR	NSR
Leder i møtelederskapet	Jođiheaddji čoahkkinjođihangottis
97581637	97581637
2 .	2 .
Sten-Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Leder i plan- og finanskomiteen	Jođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
97577733	97577733
3 .	3 .
Ida Marie Bransfjell	Ida Marie Bransfjell
Åarjel-Saemiej Gielh	Åarjel-Saemiej Gielh
41641003	41641003
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 7 Sør-Norge	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 7 Lulli-Norga
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1 .	1 .
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
92220598	92220598
2 .	2 .
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
NSR	NSR
90835649	90835649
3 .	3 .
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Samer bosatt i Sør-Norge	Sámit Lulli-Norggas
Leder i tilskuddsstyret	Jođiheaddji doarjjastivrras
41411299	41411299
4 .	4 .
Heidi Persdatter Greiner Haaker	Heidi Persdatter Greiner Haaker
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
90978584	90978584
PRM : 51 prosent kvinner i Sametinget	PRD : 51% nissonolbmot Sámedikkis
Med forbehold om at møtebøkene fra opptellingen ikke er kontrollert opp mot de innrapporterte tallene , blir 51 prosent av sametingsrepresentantene kvinner i perioden 2005-2009 .	Dainna várašumiin ahte jietnalohkama čoahkkingirjjit eai leat dárkkistuvvon dieđihuvvon loguid ektui , de lea 51 proseantta áigodaga 2005-2009 sámediggeáirasiin nissonolbmot .
Publisert av John Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John Marcus Kuhmunen .
Første gang publisert 22.09.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 22.09.2005
Det er en økning med 33 prosent siden sametingsvalget i 2001 .	Dát lea 33 proseantta lassáneapmi 2001 sámediggeválgga rájes .
I perioden 2001-2005 var kvinneandelen kun 18 prosent eller 7 av 39 representanter .	Áigodagas 2001-2005 lei nissonolbmuid oassi dušše 18 proseantta dahje čiezas golbmalogiovcci áirasis .
Det nye Sametinget har 22 kvinner av 43 representanter .	Ođđa Sámedikkis leat 22 nissonolbmo 43 áirasa gaskkas .
- Jeg er svært fornøyd med det rekrutterings- og bevisstgjøringsarbeidet vi har gjort i forkant av valget .	- Lean hui duhtavaš dainna besten- ja dihtomielalašvuođaloktenbargguin , maid čađaheimmet ovdal válgga .
Når så mange kvinner fikk første eller andre plass på valglistene så gir det resultater som slo alle forventinger vi hadde .	Go ná ollu nissonolbmot ožžo vuosttas dahje nuppi saji válgalisttain , de bohtosat šaddet mealgat buoret go dan maid leimmet vuordán .
En økning i kvinneandelen fra 18 % til 51 % er fantastisk !	Nissonolbmuid oasi lassáneapmi 18 proseanttas 51 prosentii lea eanet go leimmet oppa govahallan !
Det er en betydelig styrking av det samiske demokratiet at kvinneandelen gjenspeiler det samiske samfunnet .	Dat go nissonolbmuid oassi speadjalastá sámi servodaga , nanosmahttá sámi demokratiija .
Sametinget har faktisk større kvinneandel enn alle parlamenter i Norden , sier Sametingets visepresident , Ragnhild Lydia Nystad .	Sámedikkis leat nappo dalle eanet nissonolbmot go buot eará Davviriikkaid parlameanttain , dadjá Sámedikki várrepresideanta , Ragnhild Lydia Nystad .
Sametinget iverksatte i 2001 et langsiktig arbeid for å rekruttere flere samer til samemanntallet fram mot sametingsvalget i 2005 .	Sámediggi álggahii 2001 guhkesáiggi barggu oččodit eanet sápmelaččaid sámi jienastuslohkui 2005 sámediggeválgii .
Sentrale mål i dette arbeidet var å bidra til at flere kvinner og ungdommer registrerte seg , men også å få flere kvinner valgt inn på Sametinget .	Dán barggu guovddáš ulbmilin lei ahte eanet nissonolbmot ja nuorat galge čálihit iežaset sámi jienastuslohkui , muhto maiddái ahte eanet nissonolbmot galge válljejuvvot Sámediggái .
- Vi så allerede i mai i år at samemanntallet ( valgmanntallet ) hadde økt kvinneandelen til 46 prosent .	- Oinniimet juo miessemánus dán jagi ahte sámi jienastuslogus lei nissonolbmuid oassi lassánan 46 prosentii .
Manntallet har også økt i sin helhet med over 2 600 personer til 12 538 personer .	Maiddái jienastuslohku ollislaččat lea lassánan badjel 2 600 olbmuin nu ahte dál leat das 12 538 olbmo .
Så en økt kvinneandel i samemanntallet og flere kvinnelige representanter i Sametinget er uten tvil en suksess , avslutter Nystad .	Nu ahte leat eahpitkeahttá lihkostuvvan nissonolbmuid oasi lasihemiin sámi jienastuslogus ja go leat ožžon eanet nissonáirasiid Sámediggái , loahpaha Nystad .
For pressen : 64 akkrediterte journalister til åpningen	Pressii : 64 journalistta leat akkrediterejuvvon ođđa Sámedikki rahpamii
64 journalister , fotografer og redaktører er akkreditert til åpningen av det nye Sametinget 19. og 20. oktober .	64 journalistta , govvaváldi ja doaimmaheaddji leat akkrediterejuvvon ođđa Sámedikki rahpamii golggotmánu 19. ja 20. b. .
Det er 24 flere enn ved åpningen av Sametinget i 2001 .	Dát lea 24 eambbo go Sámedikki jagi 2001 rahpamis .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 12.10.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 12.10.2005
Av kapasitetsmessige grunner vil kun akkrediterte journalister få adgang til sametingsbygningen i forbindelse med åpningen og konstitueringen av det 5. sameting den 19. og 20. oktober 2005 .	Kapasitehta geažil besset dušše akkrediterejuvvon journalisttat sámediggevistái viđát sámedikki rahpama ja vuođđudeami oktavuođas golggotmánu 19. ja 20. b. 2005 .
Akkredierte journalister får utstedt særskilte adgangskort .	Akkrediterejuvvon journalisttat ožžot sierra beassankoartta .
Frist for påmelding	Dieđihan áigemearri
var onsdag 12. oktober .	lei golggotmánu 12. b.
Program og kjøreplan	Prográmma ja čoahkkinplána
Det arbeides med å ferdigstille program og kjøreplan for åpningen og konstitueringen den 19. og 20. oktober .	Leat gárvvisteamen rahpama ja vuođđudančoahkkima prográmma ja čoahkkinplána golggotmánu 19. ja 20. b. váste .
Straks disse foreligger , vil de bli sendt til oppgitte kontaktpersoner og publisert på våre nettsider .	Dalán go dat leat gárvásat , sáddejuvvojit dat almmuhuvvon oktavuohtaolbmuide ja biddjojuvvojit min neahttasiidduide .
Pressebriefing	Preassabagadeapmi
I forbindelse med H. M Kong Haralds offisielle åpning av Sametinget , gjennomføres det en briefing for akkrediterte journalister kl. 11.00 den 19. oktober .	Dan oktavuođas go G. M. Gonagas Harald V almmolaččat rahpá Sámedikki , de lea preassabagadeapmi akkrediterejuvvon journalisttaid váste dii. 11.00 golggotmánu 19. b.
Foto-pooler	Govven-joavkkut
Det vil bli oppnevnt adgangsbegrensede foto-pooler for fotografering under Sametingets lunsj for H.M. . Kong Harald og under selve åpningsseremonien 19. oktober .	Dušše nammaduvvon govven-joavkkut besset govvidit Sámedikki lunššas G. M. Gonagas Harald V:in ja ieš rahpamis golggotmánu 19. b. .
Det forutsettes at fotografene i poolen deler bilder vederlagsfritt med medier som ikke er representert i foto-poolene .	Eaktudit ahte diet govvideaddjit addet govaid nuvttá daid mediaide main eai leat ovddasteaddjit govven-joavkkuin .
PRM : Fagutvalg utreder valgordningene til sametingsvalget	PRD : Fágalávdegoddi čielggada válgaortnega sámediggeválggain
Sametingsrådet har i dag oppnevnt et fagutvalg for å utrede valgordningene til sametingsvalget .	Sámediggeráđđi lea odne nammadan fágalávdegotti mii galgá čielggadit válgaortnega sámediggeválggain .
Fagutvalget består av professor Per Selle som leder , forsker Torunn Pettersen , professor Bjørn Erik Rasch , forsker Eva Josefsen og professor Nils Oskal .	Fágalávdegottis leat professor Per Selle jođiheaddjin , dutki Torunn Pettersen , professor Bjørn Erik Rasch , dutki Eva Josefsen ja professor Nils Oskal .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 30.09.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 30.09.2005
- Etter fem sametingsvalg er det nå tid for å få ha en grundig , helhetlig og uavhengig faglig vurdering av valgordningen til Sametinget , uttaler visepresident Ragnhild L. Nystad .	- Maŋŋil viđaid sámediggeválggaid lea dál áigi oažžut vuđolaš , ollislaš ja sorjjasmeahttun fágalaš árvvoštallama Sámedikki válgaortnega birra , lohká várrepresideanta Ragnhild L. Nystad .
Målsettingen til utredningen er å :	Čielggadeami ulbmil lea :
• sikre velgernes rettigheter til å stå i samemanntallet og delta ved sametingsvalg	• sihkarastit jienasteddjiid vuoigatvuođaid leat jienastuslogus ja oassálastit sámediggeválggain
• styrke Sametingets legitimitet og oppslutningen om sametingsvalget	• nannet Sámedikki legitimitehta ja oassálastima sámediggeválggain
• øke representativiteten i Sametinget for det samiske samfunnet	• lasihit Sámedikki representativiteahta sámi servodaga ektui
• få bestemmelser som er lett og forstå og effektive å administrere	• oažžut njuolggadusaid maid lea álki ipmiridit ja maid sáhttá beaktilmasat hálddašit
- Jeg er svært glad for at vi har fått et sterkt faglig utvalg med svært høy kompetanse på valg og valgordninger samtidig som det har svært god kjennskap til hele det samiske samfunnet .	- Mun lean ilus go leat ožžon nana fágalaš lávdegotti mas leat alla válga- ja válgaortnetgelbolašvuot seammás go dovdet olles sámi servodaga .
Utvalgets utredning vil sammen med høringsuttalelsene til utredningen ligge til grunn for forslag til endringer av valgbestemmelsene i sameloven .	Lávdegotti čielggadeapmi oktan gulaskuddanvástádusaiguin šaddá vuođđun go galgá evttohit rievdadit sámelága válganjuolggadusaid .
Jeg håper Stortinget vil kunne behandle et slikt forslag til lovendring i god tid før valget i 2009 , avslutter Nystad .	Sávan ahte Stuorradiggi sáhttá meannudit láhkarievdadanevttohusa buori áiggis ovdal jagi 2009 válggaid , loahpaha Nystad .
Link	Liŋka
Om forsker Eva Josefsen	Dutki Eva Josefsen birra
Om forsker Torunn Pettersen	Dutki Torunn Pettersen birra
Om professor Bjørn Erik Rasch	Professor Bjørn Erik Rasch birra
Om professor Nils Oskal	Professor Nils Oskal birra
Om professor Per Selle	Professor Per Selle birra
artikler	Artihkkalat
Reglement for Sametingets politiske nivå	Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat
Dette reglement er fastsatt 1. juni 2005 , og omfatter Sametingets politiske nivå og revideres om nødvendig etter hver budsjettbehandling i Sametinget .	Dát njuolggadusat lea mearriduvvon Sámedikkis 1. b. geassemánu 2005 , ja gusket Sámedikki politihkalaš dássái ja reviderejuvvojit jus lea dárbu maŋŋá juohke bušeahttameannudeami Sámedikkis .
Reglene omfatter :	Mearrádusat gusket :
• Godtgjøring for arbeid som utføres ; fast godtgjøring og godtgjøring for oppdrag , representasjon eller deltakelse i møte for Sametinget	• Buhtadusaide barggu ovddas mii dahkkojuvvo ; fásta buhtadus ja bargobuhtadus , ovddastus dahje oasseváldin Sámedikki čoahkkimiin .
• Dekning av utgifter ; til reise og opphold , til barnepass eller annet omsorgsarbeid , til telefon og tekniske hjelpemidler , for tapt arbeidsfortjeneste med mer .	• Goluid máksimii ; mátke- ja orrungoluide , mánnabiigái dahje eará fuolahusbargui , telefongoluide ja teknihkalaš veahkkeneavvuide , massojuvvon bargodietnasii ja eará .
Filer	Fiillat
Reglement for Sametingets politiske nivå - revidert november 2007	Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - reviderejuvvon 2007 skábmamánus
Kunngjøring av det første ordinære plenum i det femte sameting 19. - 20. oktober 2005 i Karasjok	Viđát sámedikki vuosttas dábálaš dievasčoahkkima gulaheapmi golggotmánu 19. – 20. b. 2005 Kárášjogas
I henhold til grunnreglene § 1-4 kunngjøres med dette at H.M. . Kong Harald V åpner det femte sameting onsdag 19. oktober 2005 kl. 13.00 i Karasjok .	Vuođđonjuolggadusaid § 1-4 vuođul gulahit dakko bokte ahte Majestehtalaš Gonagas Harald V rahpá viđát sámedikki gaskavahku golggotmánu 19. b. 2005 dii. 13.00 Kárášjogas .
Konstitueringen skjer samme dag kl. 17.00 .	Vuođđudeapmi šaddá dii. 17.00 seamma beaivvi .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sametingsbygningen - sørsiden © Jaro Hollan	Vuosttaš geardde almmuhan 19.10.2005 © Jaro Hollan
Åpningen og konstitueringen av Sametinget skjer etter en fastsatt prosedyre og tidsplan , jf. vedlagte kjøreplan .	Sámedikki rahpan ja vuođđudeapmi dáhpáhuvvá mearriduvvon vuogi ja áigeplána vuođul , gč. áigeplána mii čuovvu mielddusin .
Filer	Fiillat
Program for åpning av det 5. samting	Prográmma 5. sámedikki rahpamii
Saksliste og kunngjøring	Áššelisttu ja gulaheapmi
Sametinget som arbeidsplass	Sámediggi bargosadjin
Vi tilbyr en arbeidsplass med utfordrende og spennende oppgaver .	Mii fállat bargosaji mas leat hástaleaddji ja gelddolaš bargamušat .
Sametingsbygningen i Karasjok © Jaro Hollan	Sámediggevisti Kárášjogas © Jaro Hollan
Sametinget er en nasjonal folkevalgt forsamling for samene i Norge .	Sámediggi lea Norgga bealde sápmelaččaid nationála álbmotválljen orgána .
Sametingets administrasjon har over 100 ansatte .	Sámedikki hálddahusas leat badjel 100 bargi .
Kontorsteder er i Tysfjord , Evenes , Kåfjord , Kautokeino , Karasjok , Snåsa og Nesseby .	Kántorsajit leat Divttasvuonas , Evenášis , Gáivuonas , Guovdageainnus , Kárášjogas , Snoasas ja Unjárggas .
* Ledige stillinger	* Rabas virggit
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist : 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 08.10.10
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Kommunikasjonsrådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/4856 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Gulahallanráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4856 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Karasjok eller Kautokeino .	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus dahje Kárášjogas .
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea : 08.10.10
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Arkitekt - fast stilling - r ef .	Arkite a kt a - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4855
nr. 10/4855 Sametinget har en ledig fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse .	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat .
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder .	Bargosadji lea okta Sámedikki kántorbáikkiin .
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter : http://e-skjema.no/sametinget .	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii : http://e-skjema.no/sametinget .
Les mer	Loga eambbo
|	|
Arkiv	Arkiiva
Roller og beslutningsmyndighet	Mearridanváldi
Sametinget har beslutningsmyndighet i saksområder hvor sentrale myndigheter har overført slik myndighet til Sametinget , som samiske kulturminnevern , opplæring , språk , næring , og kultur .	Sámedikkis lea mearridanváldi áššesurggiin , main guovddášeiseválddit leat addán Sámediggái dakkár válddi , nugo kulturmuitosuodjalusas , oahpahusas , gielas , ealáhusas ja kultuvrras .
Sametinget i plenum , eller de organer som har fått delegert slik myndighet , fastsetter selv størrelse og regler for ordninger som det forvalter .	Sámedikki dievasčoahkkin , dahje dat orgánat , maidda lea fápmuduvvon dakkár váldi , mearrida ieš daid ortegiid sturrodaga ja njuolggadusaid , maid dat hálddaša .
Sametinget fordeler eget budsjett , på bakgrunn av de rammer som er gitt av sentrale myndigheter .	Sámediggi juogada iežas bušeahta daid rámmaid vuođul , maid guovddáš eiseválddit leat bidjan .
Sametinget har de siste år fått overført flere finansieringsordninger over sitt budsjett , som tidligere var knyttet til poster i statsbudsjettet .	Sámediggái lea maŋimuš jagiid sirdojuvvon iežas bušehttii máŋga ruhtadanortnega , mat ovdal gulle stáhtabušeahta poasttaide .
Ettersom oppslutningen om Sametinget og den reelle beslutningsmyndigheten i ulike saker de siste årene er økt , har Sametingets syn i ulike saker fått større og større betydning .	Maŋŋá go Sámediggi lea ožžon eanet beroštumi ja duohta mearridanválddi eanet áššiin maŋimuš jagiid , de lea Sámedikki oaidnu sierranas áššiin ožžon eanet mearkkašumi .
Det er derfor riktig å si at Sametingets reelle innflytelse er større enn de eksplisitte saksfelt hvor tinget har avgjørende beslutningsmyndighet .	Danne leage riekta dadjat ahte Sámedikki duohta váikkuhanvejolašvuohta lea stuorát daddjon áššesuorggit , main dikkis lea mearridanváldi .
Dette er formalisert ved at Sametinget i stadig flere saker er en obligatorisk høringsinstans for i ulike saker .	Dat lea dahkkon hámolažžan dainna lágiin ahte Sámediggi eanet ja eanet áššiinn lea šaddan geatnegahtton gulaskuddanásahussan .
PRM : Tar Bondevik-regjeringens budsjettforslag til etterretning	PRD : Váldá Bondevik-ráđđehusa bušeahtta ¬evttohusa diehttavassii
Sametingspresident Sven-Roald Nystø tar Bondevik-regjeringens foreslåtte bevilgninger til Sametinget og samiske formål over statsbudsjettet til etterretning .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø váldá diehttavassii Bondevik-ráđđehusa evttohan juolludusaid Sámediggái ja sámi ulbmiliidda stáhtabušeahtas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 14.10.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 14.10.2005
Budsjettforslaget innebærer stillstand , og Nystø mener den påtroppende regjeringen må vise vilje til offensiv samfunnsutvikling .	Bušeahttaevttohus mearkkaša bisáneami , ja Nystø oaivvilda ahte ođđa ráđđehus ferte čájehit dáhtu badjeliimeahtti servodatovdáneapmái .
Han er skuffet over at regjeringen ikke foreslår å øke bevilgningene til tospråklighet til kommunene , ettersom Regjeringen allerede har vedtatt å innlemme Tysfjord kommune i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. januar 2006 .	Ráđđehus lea mearridan laktit Divttasvuona suohkana hálddašan ¬guvlui ođđajagimánu 1. b. 2006 rájes . - Jos dát mearrádus galgá čađahuvvot , de mearkkaša dat dan ahte buot hálddašanguovllu gielddat ožžot unnánot juolludusaid .
- Dersom dette vedtaket skal gjennomføres , innebærer det at samtlige kommuner innenfor forvaltningsområdet vil få redusert sine bevilgninger .	Go juolludusat buot sámi gielddaide unniduvvojit , de dat lea seamma go fuonidit dili , iige buoridit dan .
Og det vil svekke det samiske språket innenfor forvaltningsområdet , sier Sven-Roald Nystø .	Dát sáhttá fuonidit sámegiela dili dáin guovlluin , dadjá Sven-Roald Nystø .
- Manglende bevilgning til Øst-samisk Museum innebærer nok en gang at byggeplanene skyves ut i tid .	- Váilevaš juolludus Nuortasámi Museii mielddisbuktá ahte huksenplánat maŋŋonit vuot .
Jeg forutsetter imidlertid at prosjektet er klart til gjennomføring i revidert nasjonalbudsjett våren 2006 , sier Sven-Roald Nystø .	Dat lea hui šállošahtti , erenoamážit go diehtá man guhká nuortasámit leat vuordán oažžut dan dohkkeheami maid dán musea huksen mearkkašivččii , dadjá Sven-Roald Nystø .
Sametingspresidenten er imidlertid tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til Samisk utviklingsfond og Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommunene .	Sámedikki presideanta lea dattetge duhtavaš go ráđđehus lasiha julludusaid Sámi ovddidanfondii ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusaide fylkkagielddaiguin .
PRM : En anerkjennelse av grenselosenes innsats	PRD : Rádjalovssaid rahčamušaid dohkkeheapmi
Sametingspresident Sven-Roald Nystø er glad for at Bondevik-regjeringen foreslår etablering av et dokumentasjonssenter for grenselosene i Tysfjord .	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø lea ilus go Bondevik-ráđđehus evttoha ahte ásahuvvo rádjalovssaid duođaštanguovddáš Divttasvutnii .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 14.10.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 14.10.2005
Nystø har i en årrekke arbeidet for anerkjennelse av grenselosenes innsats under den andre verdenskrig .	Nystø lea ollu jagiid bargan nuppi máilmmisoađi rádjalovssaid rahčamušaid dohkkehemiin .
- Jeg er svært glad for at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett anerkjenner det arbeidet grenselosene i Tysfjord utførte under andre verdenskrig .	- Mun lean hui ilus go Ráđđehus stáhtabušeahttaárvlusastis dohkkeha rádjalovssaid barggu Divttasvuonas nuppi máilmmisoađi áigge .
Regjeringen signaliserer at Sametingets forslag , om et forsknings- og dokumentasjonssenter om grenselosene i Tysfjord tilknyttet Árran samiske senter , vil bli fulgt opp .	Ráđđehus dovddaha ahte Sámedikki evttohus rádjalovssaid dutkan- ja duođaštanguovddáža hárrái Divttasvutnii Árrana sámi guovddáža oktavuhtii , čuovvoluvvo .
Det er nå opp til Sametinget og Árran å komme med forslag til konkret gjennomføring , uttaler sametingspresident Sven-Roald Nystø .	Dál lea Sámedikki ja Árrana duohken buktit evttohusa movt dan konkrehta čađahit , cealká Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø .
Grenselosene i Tysfjord bidro til å redde mange menneskers liv ved å lose dem fra Norge og over til Sverige under andre verdenskrig .	Rádjalovssat Divttasvuonas gádjo ollu olbmuid heakka go lovsejedje olbmuid Norggas Ruŧŧii nuppi máilmmi ¬soađi áigge .
I ettertid ble losenes innsats mistenkeliggjort og enkeltpersoner uthengt .	Maŋit áiggis leat lovssaid ráhčamušat ja ovttaskas olbmot eahpiduvvon .
De aller fleste grenselosene var samer .	Eanaš rádjalovssat ledje sámit .
Omtalen er sterkt preget av datidens syn på samene i befolkningen , og av den fornorskningspolitikk som ble ført overfor samene .	Máinnašumi báidná sakka dalášáiggi oaidnu sámiide álbmoga gaskkas , ja dáruiduhttinpolitihkka , mii fievrriduvvui sámiid guovdu .
En politikk statsmyndighetene og Kirken nå har beklaget og bedt samene om unnskyldning for .	Dán politihka leat stáhtaeiseválddit ja Girku dál šállošan ja bivdán sámiin ándagassii .
- Et dokumentasjonssenter er en oppreisning i seg selv , og vil en gang for alle dokumentere den edle innsatsen til grenselosene gjorde , både for enkeltpersoner og for landet under krigen , sier Nystø .	- Duođaštanguovddáš lea čuoččaldahttin iešalddis , ja duođašta oppalohkái daid mávssolaš ráhčamušaid maid rádjalovssat barge , sihke ovttaskas olbmuid ja riikka ektui soađi áigge , dadjá Nystø .
Se åpningen av Sametinget direkte på nett	Sámedikki rahpama oainnát interneahtas
NRK Sámi Radio sender direkte fra åpningen , både på NRK 1 og internett , kl 12.45 i dag .	Sámedikki rahpama lea vejolaš oaidnit interneahtas , go NRK Sámi Radio sádde njuolgga dan viđat Sámedikki rahpamis . Rahpama oainnát maid NRK 1.
NRK Sámi Radio sender direkte fra den offisielle åpningen av det femte Sameting .	NRK Sámi Radio sádde njuolgga dan viđat Sámedikki rahpamis .
Sendingen ser du på NRK 1 onsdag 19. oktober , fra klokka 12.45 .	Rahpama oainnát NRK1 , gaskavahkku golggotmánu 19. beaivve , diibmu 12.45 .
Hvis du ikke har mulighet til å se åpningen på TV , så sendes den også på internett .	Jus dus ii leat vejolašvuohta geahččat TV dalle , de lea maid vejolašvuohta oaidnit Sámedikki rahpama interneahtas .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 19.10.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 19.10.2005
artikler	Artihkkalat
Valg av sametingsråd , komiteer og møtelederskap	Sámediggeráđi , lávdegottiid ja čoahkkinjođihangotti válljen
Sametinget har under konstitueringen 19. og 20. oktober foretatt valg av nytt sametingsråd , komiteer og møtelederskap .	Sámediggi lea vuođđudeami oktavuođas golggotmánu 19. ja 20. b. válljen ođđa sámediggeráđi , lávdegottiid ja čoahkkinjođihangotti .
Under finner du informasjon om medlemmene i sametingsrådet , komiteene og møtelederskapet .	Vuolábealde gávnnat dieđuid sámediggeráđi , lávdegottiid ja čoahkkinjođihangotti válljema birra
Så snart som mulig vil det bli publisert mer informasjon om de ulike medlemmer og de ulike råd og utvalg .	Nu johtilit go vejolaš almmuhuvvojit eanet dieđut iešguđet lahtuid ráđiid ja lávdegottiid birra .
Bilder av de ulike representantene er ikke klar ennå .	Iešguđet áirasiid govat eai leat vuos .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 21.10.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 21.10.2005
artikler	Artihkkalat
Kontrollkomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Medlemmer til Samisk parlamentarisk råd	Bearráigeahččanlávdegoddi Dievasčoahkkinjođihangoddi
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Miellahtuid Sámi parlamentáralaš ráđđái
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Sametingets møteplan 2006	Sámedikki čoahkkinplána 2006
Serviceerklæring	Bálvalusčilgehus
Her informerer vi om innhold og kvalitet på våre tjenester .	Dás muitalit min bálvalusaid sisdoalu ja kvalitehta birra .
Med denne serviceerklæringen vil vi informere om de viktigeste tjenestene våre og vise hvilken service du som bruker kan forvente av oss .	Dáinna cealkámušain háliidit juohkit dieđuid min deháleamos bálvalusaid birra ja čájehit makkár váittasvuođa maid geavaheaddjin sáhtát vuordit mis .
Sametingets resepsjon © Jaro Hollan	Resepšuvna Kárášjogas . © Jaro Hollan
Sametingets ansatte står bak denne serviceerklæringen , og vi arbeider systematisk for å bygge opp gode tjenester til våre brukere .	Sámedikki bargit dorjot dán cealkámuša , ja bargat vuogádatlaččat ovdánahttit bálvalusaid min geavaheddjiide .
Vi ønsker du skal oppleve en god personlig service i din kontakt med Sametinget . Vi håper at serviceerklæringen oppleves som nyttig for deg .	Háliidit ahte návddašat buori persovnnalaš váittasvuođa go válddát oktavuođa Sámediggái ja sávvat ahte vásihat cealkámuša alccesat ávkkálažžan .
Dersom du har synspunkter eller forslag til forbedringer av servicen vår , vil vi gjerne at du kontakter oss .	Váldde áinnas oktavuođa midjiide jus dus leat mearkkašumit ja evttohusat movt sáhttit buoridit iežamet bálvalusaid .
Det er dine erfaringer som bruker som er vår viktigste kilde til hvordan vi skal forbedre vår service .	Leat du vásáhusat geavaheaddjin mii lea min deháleamos gáldun ovdánahttit bálvalusaideamet .
Hva kan du forvente av Sametinget ?	Makkár bálvalusaid sáhtát vuordit Sámedikkis ?
• vårt personale til enhver tid opptrer vennlig og høflig .	• min bargit galget álo loaiddastit buorrelunddogin ja buorremenolažžan .
• vi er tilgjengelige og følger opp henvendelser fra deg .	• leat deaivvadeamis ja čuovvulit du ovddidusaid .
• vi tilbyr våre tjenester på det språk du benytter – samisk eller norsk .	• fállat iežamet bálvalusaid dan gillii maid geavahat – sámegiela dahje dáru .
• vi gir veiledning og hjelp når du har spørsmål .	• mii bagadit ja veahkehit du go dus leat jearaldagat .
• når du ringer , skal du få svar umiddelbart eller bli henvist til rette instans .	• go riŋget , de oaččut ovttatmano vástádusa dahje čujuhuvvot rivttes instánsii .
• når vi må undersøke en sak nærmere , gjør vi avtale med deg om når og hvordan du skal få svar .	• go fertet guorahallat ášši buorebut , de šiehtadit duinna goas ja movt oaččut vástádusa .
artikler	Artihkkalat
Hva gjør du hvis du ikke er fornøyd ?	Maid dagat jus it leat duhtavaš bálvalusaide ?
Kontaktinformasjon	Oktavuohtadieđut
Sametingets tjenester	Sámedikki bálvalusat
Serviceerklæring - frister	Váldde oktavuođat neahttas
Serviceerklæring - frister	Bálvalusčilgehus - áigemearrit
Når du sender brev	Go sáddet reivve
svarer vi så rask som mulig og senest innen fire uker .	de vástidit nu jođánit go vejolaš ja maŋemusat njealji vahku sisa .
Faks og e-post	Fáksa ja e-poasta
Telefaks besvarer vi innen ti virkedager og e-post innen fem virkedager hvis det gjelder generelle spørsmål og henvendelser .	Go sáddestat fáksa , de vástidit logi beaivvi sisa ja e-poastta vástidit viđa beaivvi sisa , jus lea oppalaš jearaldat dahje ovddádus .
Faks og e-post som krever saksbehandling , blir besvart så rask som mulig og senest innen fire uker .	Fáksa ja e-poasta maid gáibidit áššemeannudeami , vástidit nu jođánit go vejolaš ja unnimusat njealji vahku sisa .
Skriftlige bestillinger av informasjon vil bli ekspedert innen tre virkedager .	Go diŋgot dokumeanttaid de sáddejuvvojit golmma beaivvi sisa .
Feil som blir meldt til oss rettes opp senest tre virkedager etter at vi har fått feilmelding .	Boasttuvuođaid maid dieđihat midjiide , njulgejuvvojit golmma beaivvi sisa .
Din mening	Mearkkašumit
Dersom du har synspunkter på Sametinget , skal vi sørge for at rette instans blir gjort oppmerksom på dine meninger .	Jus dus leat mearkkašumit Sámedikki hárrái , de mii fuomásahttit ášši rivttes instánsii .
artikler	Artihkkalat
Hva gjør du hvis du ikke er fornøyd ?	Maid dagat jus it leat duhtavaš bálvalusaide ?
Serviceerklæring	Oktavuohtadieđut
Ta kontakt på nett	Sámedikki bálvalusat
Skum , John Harald - biografi	Skum , John Harald - biografiija
John Harald Skum er født i 1968 .	John Harald Skum lea riegádan 1968 .
Skum representerer Norske Samers Riksforbund .	Skum ovddasta Norgga Sámiid Riikkasearvvi .
John Harald Skum ( Norske Samers Riksforbund ) . Kenneth Hætta	John Harald Skum ( Norgga Sámiid Riikkasearvi ) Kenneth Hætta
b > Sivilstand	b > Siviiladilli
Gift med Brita Julianne Skum .	Eamit Brita Julianne Skum
Barn	Mánát
Nils Erik født 1987 , Kai Henrik født 1994 , Grethe Julianne født 2001	Nils Erik riegádan 1987 , Kai Henrik riegádan 1994 , Grethe Julianne riegádan 2001
Utdanning	Oahppu
2004 Samfunnsfag , Høgskolen i Finnmark	2004 Servodatfága , Finnmárkku allaskuvla
2004 Examen philisophicum	2004 Examen philisophicum
2001-03 To-årig kulturfagstudium , Høgskolen i Finnnmark	2001-03 Guokte jagi kulturfágaoahppu , Finnmárkku allaskuvla
2000-01 Økonomiske og administrative fag , Finnmark Høgskole	2000-01 Ekonomalaš ja hálddahuslaš fágat , Finnmárkku allaskuvla
1999-00 Gymnasfag	1999-00 Gymnasfágat
1984-86 Alta videregående skole	1984-86 Álttá joatkkaskuvla Bargoduogáš
Verv	Doaimmat
2000-02 Landsstyremedlem i Norske Samers Riksforbund	2000-02 Norgga Sámiid Riikasearvvi riikastivralahttu
1998-02 Leder i Álttá sámiid searvi	1998-02 Álttá sámiid searvvi jođiheaddji
1998-99 Landsstyremedlem i Norske Samers Riksforbund	1998-99 Norgga Sámiid Riikasearvvi riikastivralahttu
Verv i Sametinget	Doaimmat Sámedikkid
2005-09 Sametingsrepresentant ; medlem i Oppvekst- og utdanningskomiteen , medlem i Tilskuddsstyret , nestleder i valgkomiteen	2005-09 Sámediggeáirras ; Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti lahttu , Doarjjastivrra lahttu , válgalávdegotti nubbinjođiheaddji
2001-05 Sametingsrepresentant ; medlem i Oppvekst- og utdanningskomiteen , medlem i møtelederskapet , leder i valgnemnda , medlem i klagenemnda for organisasjonsstøtte	2001-05 Sámediggeáirras ; Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti lahttu , čoahkkinjođihangotti lahttu , válganammagotti jođiheaddji , organisašuvdnadoarjaga váidaluslávdegotti lahttu
Norsk	Giella
Representerer	Dárogiella
Norske Samers Riksforbund .	Norgga Sámiid Riikkasearvi .
Representant nr. 2 for valgkrets 6 Alta / Kvalsund .	Áirras nr. 2 válgabiire 6 Áltá / Fálesnuorri .
artikler	Artihkkalat
Sametingets tjenester	Sámedikki bálvalusat
Her finner du grunnleggende informasjon om tjenestetilbudet i Sametinget . Disse er nærmere spesifisert under menyene Tjenester og Tilskudd .	Dás gávnnat dieđut Sámdikki bálvalusat , mii leat earenoamážit spesifiserejuvvon fallo Bálvalusat ja Doarjagat ja stipeanddat vuollin .
Sametingets bibliotek © Jaro Hollan	© Jaro Hollan
Åpningstider	Rahpanáiggit
Sametinget er åpent mellom 08.00 - 15.30	Sámediggi lea rabas 08.00 - 15.30
Ved behov for informasjon eller spørsmål om Sametinget , kan du ringe til våre telefonsentraler .	Go dárbbašat dieđuid dahje jus dus leat jearaldagat Sámedikki birra , de sáhtát riŋget min telefovdnaguovddážiidda .
Det er også mulig å rette spørsmål og henvendelser med e-post , vanlig post eller telefaks .	Sáhtát maiddái sáddestit jearaldagaid ja ovddidusaid e-poastta , dábálaš poastta dahje telefáksa bokte .
Informasjon og bibliotek	• Resepšuvdnabálvalusat
• Resepsjonstjenester	• Sámedikki vistečájeheapmi
• Arkivtjenester	• Arkiivabálvalusat
• Innsyn i journal og ulike saksdokumenter	• journála ja iešguđet áššedokumeanttaid
• Samisk spesialbibliotek	• Sámi sierrabibliotehka
Opplæring	Oahpahus
• Rammeplanen for barnehager	• mánáidgárddi rámmáplánaid birra
• Pedagogisk innhold i samiske barnehager	• sámi mánáidgárddiid pedagogalaš sisdoalu birra
• Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L97 )	• 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánaid áigumušaid ja sisdoalu birra
• Samiske fagplaner på videregående opplæring	• sámi fágaid birra 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánain
• Rett til samiskopplæring iht. opplæringsloven	• vuoigatvuođaid birra sámegieloahpahussii oahpahuslága mielde
Innen opplæring forvalter Sametinget følgene ordninger :	Oahpahusasuorggis hálddaša Sámediggi čuovvovaš ortnegiid :
• midler til samisk læremiddelutvikling	• doarjagiid sámi oahpponeavvoráhkadeapmái
• driftstilskudd til samiske barnehager	• doaibmadoarjaga sámi mánáidgárddiide
• utdanningsstipend til samisk ungdom	• oahppostipeandda sámi nuoraide
• stipend til kompetanseheving innen spesialpedagogikk og rehabiliteringsfag	• erenoamášpedagogihka ja rehabiliterenfága • gelbbolašvuođalokten stipeandda
Samiske læremidler	Sámi oahpponeavvut
For å gjøre samiske læremidler kjente for brukerne vil Sametinget :	Sámediggi háliida dahkat sámi oahpponeavvuid dovddusin ja áigu :
• ha en kontinuerlig presentasjon av nye læremidler på Sametingets hjemmeside	• geažosáigge buktit ovdan ođđa sámi oahpponeavvuid Sámedikki ruovttosiidui
• ha en permanent læremiddelutstilling i opplæringsavdelingen i Kautokeino	• doallat oahpponeavvočájáhusa oahpahusossodagas Guovdageainnus
• sette opp læremiddelutstillinger i forbindelse med arrangementer der aktuelle brukergrupper møtes	• lágidit oahpponeavvočájáhusaid doaluid oktavuođas gos geavaheaddjejoavkkut deaivvadit
• gi pedagogisk veiledning i bruk av læremidler , og læremidlenes innhold og emner	• addit pedagogalaš rávvagiid oahpponeavvuid geavaheami birra , ja oahpponeavvuid sisdoaluid ja fáttaid birra
Samisk språk	Sámegiella
Sametinget har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge .	Sámedikkis lea ovddasvástádus ovdánahttit ja suodjalit sámegiela Norggas .
Sametinget tilbyr oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker , og dessuten veiledning og informasjon om :	Sámediggi fállá listtu jorgaleddjiiguin ja dulkkaiguin , ja maiddái bagadallama ja dieđuid :
• samelovens språkregler	• sámelága giellanjuolggadusaid birra
• utviklingen av samisk terminologi	• sámi doahpagiid ovdánahttima birra
• fastsettingen av skrivmåten av samiske ord og uttykk	• sámegiel sániid ja dadjanvugiid mearrádusaid birra
• det samiske språket og samiske språkspørsmål	• sámegiela ja sámi giellagažaldagaid birra
Miljø– og kulturvern	Birasgáhtten ja kultursuodjalus
• saksbehandling og veiledning knyttet til plan- og bygningsloven og kulturminneloven	• áššemeannudeami ja bagadallama plánen- ja huksenlága ja kultursuodjalanlága birra
• informasjon , råd og veiledning om samiske kulturminner , kulturmiljø og kulturhistorie	• dieđuid , rávvagiid ja bagadallama sámi kulturmuittuid , kulturbirrasa ja kulturhistorjjá birra
• kunnskap om forvaltning og vern av samiske kulturminner og kulturmiljø , herunder samiske bygninger	• dieđuid sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa ( masa gullet sámi huksehusat ) hálddašeami ja suodjaleami birra
• veiledning om tilskuddsmidler rettet mot samiske kulturminnetiltak	• bagadallama doarjagiid birra sámi kulturmuito doaibmabijuide
• veiledning i forhold til søknader om tilskudd til samisk kulturminnevern	• bagadallama doarjjaohcamii sámi kultursuodjaleami hárrái
• informasjon , råd og veiledning i forhold til samiske museer	• dieđuid , rávvágiid ja bagadallama sámi museaid birra
• veiledning om tilskudd til samiske museer og museumstiltak	• bagadallan doarjjaohcama birra sámi museaide ja museumdoaibmabiejuide
• informasjon , råd og veiledning i forhold til miljøvern og lokal Agenda 21	• dieđuid , rávvagiid ja bagadallama birasgáhtten ja báikkálaš Agenda 21 birra
• fagbibliotek og kulturhistorisk arkiv	• vejolašvuođa fitnat min fágagirjerájus ja min kulturhistorjjálaš arkiivvas Unjárggas šiehtadallama maŋŋil
Næringsutvikling	Ealáhusovdánahttin
• etablererstipend til oppstart av kombinasjonsvirksomhet	Sámediggi fállá čuovvovaš dieđuid ja bagadallama :
• tilskudd til etablering av nye virksomheter og utvidelse av eksisterende virksomheter	• álggahanstipeandda álgit lotnolasealáhusfitnodaga • doarjja álggahit ođđa fitnodagaid ja ovdánahttit fitnodagaid
• driftstilskudd til landsomfattende duodjiorganisasjoner	• doarjja riikkaviidosaš duodjeorgánisašuvnnaide
• driftstilskudd til de som driver kombinasjoner innen fiske , jordbruk , reindrift , duodji og utmarksnæring	• doaibmadoarjja lotnolasealáhusaide guolásteami , eanandoalu , boazodoalu , duoji ja meahcceealáhusaid hárrái
Kunst og kultur	Dáidda ja kultuvra
• tilskudd til samiske kunst- og kulturtiltak	• doarjaga birra sámi dáidda- ja kulturdoaibmabijuide
• tilskudd til samiske barne- og ungdomstiltak	• sámi mánáid- ja nuoraid doaibmabijuide
artikler	Artihkkalat
Hva gjør du hvis du ikke er fornøyd ?	Maid dagat jus it leat duhtavaš bálvalusaide ?
Serviceerklæring	Oktavuohtadieđut
PRM : - Positiv satsing på kultur , men østsamene er glemt	PRD : - Buorre kultuvrralaš nannen , muhto nuortasápmelaččaid lea vajálduhttán
Stoltenberg-regjeringen foreslår å øke støtten til samiske kulturformål med syv millioner kroner i sitt forslag til endring i statsbudsjettet for 2006 som ble lagt frem i dag .	Stoltenberg-ráđđehus evttoha lasihit doarjaga sámi kultuvrra hárrái čieža miljon ruvnnuin 2006 stáhtabušeahtaevttohusas mii biddjui ovdan odne .
Det foreslås også en økning av støtten til samiske aviser med 200 000 kroner .	Maiddái sámi aviissaide evttohit lasihit doarjaga 200 000 ruvnnuin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 10.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 10.11.2005
- Vi er glade for at Regjeringen ønsker å satse mer på samisk kultur .	- Mii leat ilus go Ráđđehus háliida vuoruhit sámi kultuvrra .
Syv millioner er uten tvil et løft for samisk kultur og Sametinget får her mulighet til å drive en enda mer aktiv kulturpolitikk i tiden fremover .	Čieža miljon ruvnno eahpitkeahttá lokte sámi kultuvrra ja Sámedikkis lea dal vejolašvuohta ain nannoseabbo bargat kulturpolitihkain ovddasguvlui .
Det er også positivt at man kompenserer lønns- og prisvekst innenfor støtten til samiske aviser , men dette er altså ikke en reell styrking av samisk presse , sier rådsmedlem Jarle Jonassen .	Sámi aviissaide leat maid evttohan lasihit doarjaga mii galgá gokčat bálká- ja haddelasáhusa , ja dat lea maid buorre , muhto dat nappo ii leat sámi preassa duohta nannen , dadjá ráđđelahttu Jarle Jonassen .
Regjeringen har ikke foreslått å øke bevilgningen for tospråklighet til kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk , hvilket innebærer at kommunene Kautokeino , Karasjok , Porsanger , Tana , Nesseby og Kåfjord vil få redusert støtte når Tysfjord kommune blir innlemmet fra 1. januar 2006 .	Ráđđehus ii leat evttohan lasihit guovttegielalašvuođa doarjaga suohkaniidda mat gullet sámegiela hálddašanguvlui , ja dat mielddisbuktá ahte suohkanat Guovdageaidnu , Kárášjohka , Porsáŋgu , Deatnu , Unjárga ja Gáivuotna ožžot unnit doarjaga dál go Divttasvuona suohkan searvá ođđajagimánu 1. b. boahtte jagi .
- Hvis ikke tospråklighetsstøtten økes når Tysfjord kommunen blir en del av forvaltningsområdet fra neste år , innebærere det at samtlige kommuner vil få redusert sine bevilgninger .	- Jus guovttegielalašvuođa doarjja ii lasihuvvo go Divttasvuona suohkan šaddá oassin hálddašanguovllus boahtte jagi rájes , de hedjona suohkaniid guovttegielalašvuođa doarjja .
Dette vil svekke det samiske språket innenfor disse områdene , sier en bekymret Jonassen .	Dat goarida sámegiela dain guovlluin , vuorjašuvvá Jonassen .
Dette innebærer nok en gang at byggeplanene skyves ut i tid .	Ráđđehus ii evttot ge doarjaga Njávdáma Nuorta-sámi Museai .
- Det er svært beklagelig at Regjeringen ikke foreslår midler til bygging av Øst-samisk Museum .	- Min mielas lea hui váidalahtti go Ráđđehus ii evttot doarjut Nuorta-sámi Musea huksema .
Østsamene har ventet lenge på anerkjennelsen som ligger i byggingen av museumet og vi håper at Stortinget kan se på denne saken en gang til slik at det blir fortgang i saken .	Nuortasámit leat guhká vuordán dan rámi maid museahuksen mielddisbuvttášii ja mii sávvat ahte Stuoradiggi sáhttá oktii vel guorahallat ášši vai dat doaimmahivččii johtileabbo .
På en måte blir gleden av styrking med syv millioner på samisk kultur spist opp av at det ikke blir en satsing på østsamene , avslutter Jonassen .	Muhtunládje sáhttá dadjat ahte čieža miljon doarjaga illu sevnnjoda danin go nuortasápmelaččat eai vuoruhuvvo , loahpaha Jonassen .
Sametinget inviterer til prosjektlederseminar	Bovdehus prošeaktajođiheaddjiseminárii
Sametinget har gleden av å invitere ulike aktører innen helse og sosial til prosjektlederseminar 28. – 29.november 2006 i Karasjok .	Mis lea illu bovdet dearvvašvuođa ja sosiála iešguđet oasálaččaid prošeaktajođiheaddjiseminárii maid Sámediggi doallá skábmamánu 28. – 29. b. 2005 Kárášjogas .
Seminaret avholdes på Sametinget .	Seminára dollojuvvo Sámedikkis .
Publisert av Skoglund , Lisbeth Vesterheim .	Almmuhan Skoglund , Lisbeth Vesterheim .
Første gang publisert 11.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 11.11.2005
Sametinget har valgt en å dele årets seminar i to deler .	Sámediggi lea válljen juohkit dán jagáš seminára guovtti oassái .
Første dag vil vi i hovedsak fokusere på utfordringer generelt ved å jobbe med prosjekt .	Vuosttaš beaivvi áigut váldoáššis deattuhit hástalusaid oppalaččat prošeaktabarggu oktavuođas .
Tema for dag to har vi valgt å kalle ” psykisk helse i fokus ” .	Nuppi beaivvi fáttá leat válljen gohčodit ” psykalaš dearvvašvuohta guovddážis ” .
Seminaret vil bestå av innledninger knyttet til temaet .	Semináras leat sáhkavuorut fáttá ektui .
Noen av de som har mottatt støtte fra Sametinget , vil legge frem sine prosjekter under seminaret .	Muhtumat sis , geat leat ožžon doarjaga Sámedikkis ovddidit iežaset prošeavttaid semináras .
Seminaret starter mandag 28. november kl. 09.00 og avsluttes tirsdag 29 november kl. 15.30 .	Seminára álggahuvvo vuossárgga skábmamánu 28. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvo maŋŋebárgga skábmamánu 29. b. dii. 15.30 .
Det vil gå buss fra Sametinget til Lakselv tirsdag 29 november kl.15 .	Sámedikki luhtte vuolgá busse Levdnjii skábmamánu 29. b. dii. 15.45 .
45. Seminarprogram og påmeldingsskjema vil bli ettersendt .	Seminára prográmma ja dieđihaskovvi sáddejuvvo maŋŋá .
Sametinget har bare mulighet til å dekke reise – og oppholdsutgifter til deltakere som har fått prosjektstøtte hos Sametinget i år .	Sámedikkis lea vejolašvuohta máksit dušše daid oasseváldiid mátke- ja orrungoluid geat leat ožžon prošeaktadoarjaga Sámedikkis dán jagi .
For deltagere fra prosjekter som har mottatt støtte fra Sametinget i år kan Sametinget dekke inntil to deltagere pr prosjekt	Sámediggi sáhttá máksit dušše gitta guovtti prošeaktaoasseváldi ovddas geat leat ožžon prošeaktadoarjaga Sámedikkis dán jagi .
På grunn av kapasitetsproblemer på hotellet må vi be om at de som har mulighet til det , deler rom med noen andre .	Go hoteallas ii leat nu buorre kapasitehta , de bivdit mii ahte sii geain lea vejolašvuohta juogadit lanja earáiguin .
Sametinget har gjort avtale med VIA – travel Alta for påmelding til seminaret , og bestilling av billetter / hotell .	Sámedikkis lea šiehtadus VIA – travel Alta:in go guoská seminárii dieđiheapmái , ja bileahtaid / hoteallalanjaid diŋgomii .
Bestill billetter i god tid .	Diŋgo bileahtaid buori áiggis .
Følgende adresse benyttes ved påmelding / bestilling av hotell &reise	Hotealla &mátki diŋgon ja seminárii dieđiheapmi :
http://gruppe.via.no/viagruppe/hovedside?id=konfdef_ 0344	http://gruppe.via.no/viagruppe/hovedside?id=konfdef_ 0344
Invitasjonsnøkkel : ax 65	Invitasjonsnøkkel : ax 65
Bussavganger fra Lakselv til Karasjok søndag 27.11 kl 18.00	Busse vuolgá Leavnnjas Kárášjohkii sotnabeaivve skábmamánu 27. b. dii. 18.00
Bussavgang fra Sametinget til Lakselv tirsdag kl 15.45	Busse vuolgá Sámedikki luhtte Levdnjii maŋŋebárgga skábmamánu 29. b. dii. 15.45 .
Av hensyn til tolkene må foredragsholdere sende sine innlegg til oss pr. e-post innen 21.11 til lisbeth.vesterheim.skoglund@samediggi.no	Dulkkaid dihte fertejit ságastallit sáddet sáhkavuoruset midjiide e-poasttain ovdal 21.11 dán čujuhussii : lisbeth.vesterheim.skoglung@samediggi.no
Påmeldingsfrist 14.november 2004	Dieđihanáigemearri lea skábmamánu 14. b. 2005 .
Link	Liŋka
Påmelding / bestilling av hotell &reise	Hotealla &mátki diŋg . ja seminárii dieđih
Filer	Fiillat
Program prosjektlederseminar	Prošeaktajođihanseminára prográmma
Varsling om pressemeldinger	Preassadieđáhusaid birra dieđiheapmi
Representanter for presse og kringkasting kan registrere seg her og motta varsel hver gang Sametinget publiserer pressemeldinger på nett .	Preassa ja áibmomediaid ovddasteaddjit sáhttet registrerehit iežaset dása jos háliidit oažžut dieđu álohii go Sámediggi bidjá preassadieđáhusaid nehttii .
Denne ordningen vil erstatte tidligere praksis ved utsendelse av pressemelding i sin helhet på e-post .	Dát ortnet lea biddjojuvvon dan ovddit geavahusa sadjái ahte preassadieđáhus sáddejuvvo ollislaččat e-poasttain .
Når du varsles , vil du motta tittel på pressemeldingen og lenke til norsk og samisk tekst .	Go dutnje boahtá diehtu , de oaččut preassadieđáhusa namahusa mas lea goallostus dáro- ja sámegiel tekstii .
Denne ordningen gjelder kun for representanter for presse og kringkasting .	Dát ortnet lea dušše preassa ja áibmomediaid ovddasteddjiid várás .
Vennligst oppgi ditt fulle navn , og i notatfeltet ber vi deg oppgi hvilket medium du arbeider for .	Čális fal áinnas du olles nama , ja merkenruvttás háliidit mii diehtit makkár media ovddas don barggat .
Andre	Eará
Rett oversatt til norsk blir dette samenes nasjonaldag .	Guovvamánu 6. b. – doahpaga ” nasjonaldag ” geavaheapmi
Samekonferansen / Samerådet har i sine vedtak på samisk brukt begrepet sámi álbmotbeaivi .	Sámi konfereansa / Sámiráđđi lea mearrádusastis geavahan doahpaga ” sámi álbmotbeaivi ” .
Rett oversatt til norsk blir dette samenes nasjonaldag .	Dat lea dárogillii jorgaluvvon ” samenes nasjonaldag ” .
Samekonferansens vedtak fra august 1992 lyder : Sámi álbmotbeaivi . ”	Sámi konfereanssa mearrádus borgemánus 1992 : Sámi álbmotbeaivi . ”
Sámi álbmotbeaivin válljejuvvui guovvamánu 6. beaivi ( 6.2 ) .	Sámi álbmotbeaivin válljejuvvui guovvamánu 6. beaivi ( 6.2 ) .
Guovvamánu 6. beaivve 1917 dollojuvvui Troanddimis vuosttaš .	Guovvamánu 6. beaivve 1917 dollojuvvui Troandimis vuosttaš .
sámi riikka-čoahkkin ja dohkko ledje čoahkkanan sihke davvi- ja lullisámit ... ” Samernas nationaldag . ”	sámi riikka-čoahkkin ja dohko ledje čoahkkanan sihke davvi- ja lullisámit ... ” Samernas nationaldag . ”
Den 6. februari ( 6.2 ) valdes till nationaldag .	Den 6. februari ( 6.2 ) valdes till nationaldag .
Den 6. februari 1917 samlades samer till Trondheim till första landsmöte både nord- och sydsamar ... ” For øvrig har Samekonferansen i sitt vedtak brukt begrepet sámi álbmotlávlla som oversatt til norsk blir samisk / samenes nasjonalsang .	Den 6. februari 1917 samlades samer till Trondheim till första landsmöte både nord- och sydsamar ... ” Muđui lea Sámi konfereansa mearrádusastis geavahan doahpaga ” sámi álbmotlávlla ” , mii dárogillii jorgaluvvon lea ” samisk / samenes nasjonalsang ” .
I den svenske versjonen av vedtaket brukes begrepet samernas nationalsång .	Mearrádusa ruoŧagiel jorgalusas geavahuvvo doaba ” samernas nationalsång ” .
Videre bruker Samerådet begrepene sámiid čearddalaš dovdomearkkat ( samenes etniske kjennemerker ) og sámi nášuvnnalaš dovdomearkkat ( samiske nasjonale symboler / kjennemerker ) .	Dasto geavaha Sámiráđđi doahpagiid ” sámiid čearddalaš dovdomearkkat ” ( samenes etniske kjennemerker ) ja ” sámi nášuvnnalaš dovdomearkkat ” ( samiske nasjonale symboler / kjennemerker ) .
Benevnelsen sámi leavga oversettes med det samiske flagget .	Namahus sámi leavga jorgaluvvo dárogillii ” de samiske flagget ” .
Denne benevnelsen er mer dekkende og presis enn samenes flagg og sameflagget , som har vært benyttet i de midlertidige norske reglene for bruk av det samiske flagget .	Dát namahus lea buoret ja dárkileabbo go ” samenes flagg ” ja ” sameflagget ” , mii lea geavahuvvon gaskaboddosaš norgalaš njuolggadusain sámi leavgga geavaheames .
Nasjon Nasjon defineres som en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur , oftest også felles språk .	Doaba našuvdna mearkkaša olmmošjoavkku , mat dovdet iežaset gullat oktii oktasaš historjjá ja kultuvrra geažil , dábáleamosit oktasaš giela bokte .
En nasjon er ett folk .	Našuvdna lea okta álbmot .
I internasjonal urfolksarbeid er det denne definisjonen av nasjon som er lagt til grunn .	Riikkaidgaskasaš eamiálbmotbarggus lea doahpaga ” našuvdna ” vuođđun biddjojuvvon dát definišuvdna .
Begrepet nasjonal er videre ofte knyttet til en nasjonalstats grenser og innenriksk virksomhet , men er samtidig også et begrep som brukes til å beskrive et folks fellesskap .	Doaba ” našuvnnalaš ” lea dávjá čadnojuvvon álbmotriikkaid rájiide ja sisriikka doibmii , muhto seammás dát lea maiddái dakkár doaba mii geavahuvvo govvidit álbmoga oktavuođa .
Når det gjelder bruken av disse begrepene , legger Sametinget Samekonferansens vedtak til grunn , og tilrår å bruke samenes nasjonaldag , samenes nasjonalsymboler og samenes nasjonalsang .	Mii guoská dáid doahpagiid geavaheapmái , de bidjá Sámediggi Sámi konfereanssa mearrádusa vuođđun , ja rávve ahte geavahuvvojit doahpagat ” samenes nasjonaldag ” , ” samenes nasjonalsymboler ” ja ” samenes nasjonalsang ” .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 27.11.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 27.11.2008
Jarle Jonassen . Kenneth Hætta	Jonassen , Jarle Kenneth Hætta
Terje Tretnes . Kenneth Hætta	Tretnes , Terje Kenneth Hætta
PRM : Sametingsbudsjettet 2006 : Kraftig vekst i kulturmidlene	PRD : Sámediggebušeahtta 2006 : Kulturruđat lassánit arvat
Sametingsrådet foreslår en kraftig vekst i bevilgningene til samiske kulturformål i Sametingets budsjett for 2006 .	Sámediggeráđđi evttoha arvat lassámeani julludusain sámi kulturulbmiliidda Sámedikki 2006 bušeahtas .
Rådet følger dermed opp Stoltenberg-regjeringens økte bevilgning til Sametinget .	Ráđđi čuovvola ge Stoltenberg-ráđđehusa lassánan juolludusain Sámediggái .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 15.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 15.11.2005
- I 2006 øker vi bevilgningene til samiske kulturformål med vel 7 millioner kroner .	- 2006 várás mii lasihit juolludusaid sámi kulturulbmiliidda šiega 7 miljon ruvnnuin .
Vi bevilger midler til områder som har særskilt behov for økning , og hvor vi mener effekten blir synlig for folk flest .	Mii juolludit ruđaid dakkár surggiin , mat dárbbašit lassáneami , ja main mii oaivvildit eatnašat oidnet ávkki .
Spesielt viktig er det at vi nå øker støtten til Samisk kulturfond med nærmere to millioner kroner .	Erenoamáš dehálaš lea ahte mii dál lasihit doarjaga Sámi kulturfondii váile 2 miljon ruvnnuin .
Det innebærer at tilskudd til produksjon og distribusjon av samisk musikk og litteratur blir styrket , sier rådsmedlem Jarle Jonassen .	Dát mearkkaša ahte sámi musihka ja girjjálašvuođa buvttadan- ja gaskkustandoarjja nannejuvvo , dadjá ráđđelahttu Jarle Jonassen .
Rådet foreslår å øke støtten til samiske forlag med 600.000 kroner .	Ráđi lasihuvvo doarjja sámi lágádusaide 600.000 ruvnnuin .
Sammen med økningen i kulturfondet , utgjør dette et stort løft for den samiske litteraturen og dermed også det samiske språket .	Ovttas kulturfoandda lassánemiin dát mearkkaša stuorra veahki sámi girjjálašvuhtii ja nu maiddái sámegillii .
Bevilgningene til samtlige samiske museer foreslås økt .	Juolludusat buot sámi museaide evttohuvvojit lasihuvvot .
Bevilgningene til Beaivváš Sámi Teahter foreslås økt med 1,5 millioner kroner .	Juolludus Beaivváš Sámi Teáhterii evttohuvvo lasihuvvot 1,5 miljon ruvnnuin .
I tillegg har Sametingsrådet vedtatt å bevilge 600.000 kroner til Sydsamisk teater .	Dan lassin lea Sámediggeráđđi mearridan juolludit 600 000 ruvnnu Oarjelsámi teáhterii .
- Jeg er glad for at vi i år har funnet plass til noen nye og viktige kulturtiltak .	- Lean ilus go mii dán jagi leat čáhkadan muhtun ođđa ja dehálaš kulturdoaibmabijuid .
Sydsamisk teater spiller en sentral rolle i det sørsamiske kunstlivet og er en svært viktig kulturformidler .	Oarjelsámi teáhter lea hui dehálaš oassi oarjelsámi dáiddaeallimis lea hui dehálaš kulturgaskkusteaddji .
Det samme gjelder for Samisk filmfestival i Kautokeino , som fra i år er inne på budsjettet , sier Jonassen .	Nu lea maiddái Sámi filbmafestivála Guovdageainnus , mii dán jagi rájes lea mielde bušeahtas , dadjá Jonassen .
Rådsmedlemmene Jarle Jonassen og Terje Tretnes mener neste års budsjett vil være et viktig bidrag til målet om økt kulturproduksjon i det samiske samfunnet , og mener økningen i bevilgningene vil berøre folk flest i form av et større , bredere og mer synlig samisk kulturtilbud .	Ráđđelahtu guovttos Jarle Jonassen ja Terje Tretnes oaivvildeaba ahte boahttejagi bušeahtta váikkuha bures ollašuhttit dan ulbmila ahte enedit kulturbuvttadeami sámi servodagas ja ovvildeaba ahte juolludusat gusket eatnašiidda dakko bokte ahte sámi kulturfálaldat šaddá stuoribun , govddibun ja eanet oainnusin .
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
975 81 637	975 81 637
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Samisk begynneropplæring - evalueringskonferanse 1. desember 2005 i Karasjok	Sámegiela álgooahpahus – evaluerenkonferánsa juovlamánu 1. b 2005 Kárášjogas
Samisk begynneropplæring er et 5 årig prosjekt som har fokus på lesemetodikk for elever med nordsamisk som førstespråk .	Prošeavttas oassálaste 8 skuvlla 5 suohkanis Finnmárkkus , oahppit geat dál vázzet 6. luohká ja geain lea sámegiella oahpahusgiellan ja sin oahpaheaddjit .
Prosjektet ble avsluttet våren 2005 når elevene var ferdig med 5. klasse .	Prošeakta loahpahuvvui 2005 giđa , go oahppit gerget 5. luohkáin .
På konferansen vil vi legge frem delresultater fra prosjektet og generell evaluering av prosjektet .	Konferánssas buktit oassebohtosiid ja árvvoštallama prošeavtta oppalađđat .
Sametinget har hatt ansvar for gjennomføring av prosjektet .	Sámedikkis lei ovddasvástádus čađahit prošeavtta .
I prosjektet deltok 8 skoler fra 5 kommuner i Finnmark og besto av alle elever som nå har begynt i 6. klasse som har samisk som førstespråk og deres lærere .	Sámegiel álgooahpahus lea 5-jagi prošeakta mas lohkanmetodihkka deattuhuvvo , ja lea ohppiid várás geain lea sámegiella vuosttašgiellan skuvllas .
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Samisk høgskole , Nordnorsk kompetansesenter , Samisk spesialpedagogisk støtte , Nordisk Samisk Institutt , Fylkesmannen i Finnmark - utdanningsavdelinga , Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ( Lesesenteret )	Prošeakta lea ovttasbargu gaskal Sámi allaskuvlla , Davvinorgga gealboguovddáža , Finnmárkku Fylkkamánni - oahpahusossodaga , Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ( Lesesenteret ) Sámi instituhta , Sámi earenoamášpedagogalaš doarjalusa ja Sámedikki .
Sametingspresident Aili Keskitalo åpner konferansen .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo rahpá konferánssa .
Det er fremdeles mulig å melde seg på konferansen .	Lea ain vejolaš dieđihit konferánsii .
Ta kontakt	Váldde oktavoađa
Kontaktperson : prosjektleder Lisa Baal , Samisk høgskole tlf. 78 48 77 00 , lisa.baal@samiskhs.no .	Oktavuođaolmmoš : prošeaktajođiheaddji Lisa Baal , Sámi allaskuvla tlf 78 48 77 00 dahje lisa.baal@samiskhs.no .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 16.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 16.11.2005
Link	Liŋka
Mer om prosjektet	Prošeakta birra
Filer	Fiillat
Påmeldingskjema 1. desember 2005	Dieđihanskovvi 1. b. juovllamánnu 2005
Program 1. desember 2005	Prográmma 1. b. juovlamánnu 2005
PRM : Sametingspresidentene med store forventninger i Helsinki	PRD : Sámediggepresideanttain stuorra vuordámušat Helssegis
Sametingspresidentene i Finland , Norge og Sverige har store forventninger til ekspertgruppets forslag til Nordisk Samekonvention .	Suoma , Ruoŧa ja Norgga beale Sámedikkepresideanttain leat stuorra vuordámušat áššedovdijoavkku evttohussii Davviriikkaid Sámekonvenšuvdnan .
- De nordiske landene må ligge i front i anerkjennelsen av urfolks rettigheter , understreker presidentene .	- Davviriikkat fertejit leat njunnošis eamiálbmotvuoigatvuođaid dohkkeheamis ja ovddideamis , deattuhit presideanttat .
En nordisk samekonvensjon må gå videre enn minstestandardene i ILO-konvensjon nr. 169 .	Davviriikkaid sámekonvešuvdna ferte mannat viidáseappot go ILO-konvenšuvnna nr. 19 uhcimusstándárda .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 16.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 16.11.2005
Sametingspresidenten i Finland og president i Samisk Parlamentarisk Råd , Pekka Aikio , sa i sitt innlegg under overlevering av konvensjonen :	Suomas beale Sámediggepresideanta ja Sámi Parlamentáralaš Ráđi presideanta , Pekka Aikio , dajai sáhkavuorustis go konvenšuvdna geigejuvvui .
- Konventionen har beretts av en expertgrupp , som utarbetat ett konventionsförslag helt och hållet på juridiska grunder .	– Konvenšuvnna lea áššedovdijoavku ráhkkanahttán ja dat lea ráhkadan konvenšuvdnaevttohusa , mas lea dievaslaš juridihkalaš vuođđu .
Varje punkt i förslaget är väl övervägt .	Juohke čuokkis evttohusas lea bures dárkkkuhuvvon .
Jag kunde med kännedom om de lagkunniga till och med säga att varje ord i den förslagna texten är övervägd .	Nu go mu dovddan dáid láhkadovdiid , de sáhtán maiddái dadjat ahte juohke sátni evttohuvvon teavsttas lea dárkkuhuvvon .
Texten grundar sig på den senaste utvecklingen inom internationell och nationell lagstiftning .	Teavstta vuođđun lea maŋimus ovdáneapmi riikkaidgaskasaš ja riikkalaš láhkaaddimis .
- Ekspertgruppen ble utnevnt av Sametingene og ministrene i felleskap og har derfor avveid sine vurderinger og forslag mellom samiske og nasjonale interesser .	- Sámedikkit ja ministarat leat ovttasráđiid nammadan áššedovdijoavkku ja danne dat leat vihkkehallan árvvoštallamiiddiset ja evttohusaideaset sámi ja našunála beroštusaid gaskkas .
Forslaget baserer derfor preg av å vaere et kompromiss og vi skulle gjerne ha sett at det hadde gått lenger på en rekke områder , sier Sametingspresidenten i Sverige , Lars-Anders Baer .	Danne lea evttohus gaskaneassoahpamuš ja min mielas gal livččii evttohus berren mannat guhkkelebbui máŋgga suorggis , dadjá Ruoŧa beale Sámediggepresideanta , Lars-Andreas Baer .
- Samekonventionen bereddes mycket väl av expertgruppen , som Finlands , Norges och Sveriges regeringar tillsatte tillsammans med dessa länders sameting .	Dat Áššedovdijoavku , maid Suoma , Norgga ja Ruoŧa ráđđehusat ovttasráđiid dáid riikkaid sámedikkiiguin lea nammada , lea rahčan bures sámekonvenšuvnnain .
Med den princip man nu uppnått , om jämställdhet mellan parterna , finns det ingen återvändo till att regeringarna och deras tjänstemän sinsemellan skulle besluta över konventionens fortsatta beredning eller innehåll .	Dat prinsihppa , mii dál lea olahuvvon , ahte lea dássitvuohta beliid gaskkas , mearkkaša ahte ráđđehusat ja daid ámmátolbmot eai sáhte šat máhccat dasa ahte mearridit eará go dan mii boahtá ovdan konvešuvnnas .
Processen ska även i framtiden vara samernas och regeringarnas gemensamma och gemensamt beslutna .	Proseassa galgá maiddái boahtteáiggis leat sámiid ja ráđđehusaid oktasaš mearrádus .
Sametingspresident i Norge , Aili Keskitalo , understreker at det har vært betryggende at en så god faglig kompetanse har vært samlet i Ekspertgruppen .	Norgga beale Sámediggepresideanta , Aili Keskitalo , deattuha ahte lea duhtadeaddjin go dákkár nana fágalaš gelbbolašvuohta lea leamaš čoahkis Áššedovdijoavkkus .
- At Ekspertgruppen nå legger frem et enstemmig forslag viser at resultatet er godt faglig fundert og forankret .	- Dat ahte Áššedovdijoavku dál geige ovttajienalaš evttohusa , čájeha ahte bohtosis lea nana fágalaš vuođđu ja čatnaseapmi .
Vi vil samtidig takke Ekspertgruppens for innsatsen i dette omfattende og viktige arbeidet , sier Keskitalo .	Mii háliidit seammás giitit Áššedovdijoavkku rahčamuša ovddas dán viiddes ja dehálaš barggus , dadjá Keskitalo .
Sametingspresidentene vil benytte tiden fremover til å sette seg inn i de ulike sider av forslaget .	Sámedikkit áigot geavahit áiggi dás dohko guorahallat evttohusa iešguđet beliid .
- Vi forutsetter at saken får en rask og seriøs behandling videre i de ulike stater med en høringsrunde i samsvar med nordisk praksis for konvensjonsinngåelse og at Sametingene aktivt deltar i denne prosessen .	- Mii eaktudit ahte iešguđet stáhtat meannudit ášši johtilit ja duođas dakkár gulaskuddamiin , mii čuovvu davviriikkaid geavada konvenšuvnnaid soahpamuša oktavuođas ja ahte Sámedikkit árjjalaččat oassálastet dán prosessii .
Dette tilsier at Sametingene og statene først blir enige om konvensjonsforslaget og at det deretter sendes ut på høring , før det sendes tilbake til ministrene som kan underskrive etter å ha kommet til enighet med sametingspresidentene .	Dát mearkkaša ahte Sámedikkit ja stáhtat vuos sohpet konvenšuvdnaevttohusa , mii dasto sáddejuvvo gulaskuddamii , ovdalgo dat sáddejuvvo ruovttoluotta ministariidda , geat sáhttet čállit vuollái maŋŋá go leat soahpan sámediggepresideanttaiguin .
Deretter oversendes saken parlamentene , konkluderer sametingspresidentene .	Dasto sáddejuvvo ášši parlameanttaide , lea sámediggepresideanttaid loahppajurdda .
- Vi vil selvsagt bidra konstruktivt til dette , avslutter sametingspresidentene .	- Mii áigut dieđusge váikkuhit positiivvalaččat dasa , loahpahit sámediggepresideanttat .
Landsmøtet i 1917	Riikkačoahkkin 1917:s
På Universitetet i Tromsøs nettsider finner du mer informasjon om landsmøtet i Trondheim i 1917 , samlet og publisert av Regnor Jernsletten ved Senter for samiske studier .	Romssa universitehta neahttasiidduin gávnnat eanet dieđuid Troandima 1917 riikkačoahkkima birra . Daid dieđuid lea Regnor Jernsletten Sámi dutkamiid guovddážis , čohkken ja almmuhan .
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 05.11.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 05.11.2009
Link	Liŋka
Innledning til protokollen	Čoahkkingirji : riikkačoahkkin Troanddimi
Litteratur om landsmøtet	Girjjálašvuohta sámi politihkalaš lihkad
Protokoll fra landsmøtet	Riikkačoahkkima čoahkkingirjji birra
PRM : Næringsavtale for duodji	PRD : Ealáhusšiehtadus duodjái
Sametinget og duodjiorganisasjonene Duojáriid ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji er blitt enige om en næringsavtale for duodji for 2006 .	Sámediggi ja duodjeorganisašuvnnat Duojáriid ealáhussearvi ja Riikkasearvi Sámiid Duodji leat soahpan 2006 ealáhusšiehtadusa duodjái .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 16.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 16.11.2005
Avtalens totale ramme er på 8,5 millioner kroner og omfatter ordninger som driftstilskudd , velferdsordninger , investerings- , bedriftsutviklings- og organisasjonsstøtte .	Šiehtadusa ollislaš rámma lea 8,5 miljovnna ruvnno ja sisttisdoallá ortnegiid nu movt doaibmadoarjagiid , čálgoortnegiid , investeren- , fitnodatovdánahttin- ja organisašuvnnadoarjjaortnegiid .
- Vi er svært fornøyd med at en duodjiavtale nå er på plass , sier visepresident Johan Mikkel Sara .	- Mii leat hirbmat duhtavaččat go duodješiehtadus dál lea sajis , dadjá várrepresideanta Johan Mikkel Sara .
Avtalen betyr at duodjiutøverne nå får en ordning som gir muligheter for videreutvikling av den enkeltes virksomhet .	Šiehtadus mearkkaša ahte duojárat dál ožžot ortnega mii addá vejolašvuođaid ovdánahttit iežaset doaimmaid .
Samtidig vil avtalen også bidra til å ivareta duodjitradisjonene og skape arbeidsplasser også for unge duodjietablerere .	Šiehtadus váikkuha seammás ahte duodjeárbevierut seailluhuvvojit ja addá vejolašvuođaid hukset bargosajiid maiddái nuorra álggaheaddji duojáriidda .
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Sametingets komitemøter	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat
Komitemøtene holdes på Sametinget 22.-24. november og tar til tirsdag 22. november kl. 11.15 .	Čoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis skábmamánu 22.-24. beaivvi ja álget disdaga skábmamánu 22. beaivvi diimmu 11.15 .
Saker som blir behandlet er lokalisering av finnmarkslovens nye organer , reindriftsavtelen , Sametingets budsjett og reindriftens rettigheter i Mauken-Blåtind .	Áššit mat meannoduvvojit leat finnmárkkulága ođđa orgánat lokaliseren , boazodoallošiehtadus , Sámedikki bušeahtta ja boazodoalu vuoigatvuođat Meavkkis-Arvenjárggas .
Saker som blir behandlet	Áššit mat meannuduvvojit
- Sak 56/05 Lokalisering av Finnmarkseiendommen , Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen i Finnmark	- 56/05 Finnmárkkuopmodaga , Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu lokaliseren
- Sak 57/05 Innspill til reindriftsavtalen	- 57/05 Árvalusat boazodoallošiehtadussii 2006/07
- Sak 58/05 Sametingets budsjett	- 58/05 Sámedikki 2006 bušeahtta
- Sak 59/05 Reindriftens rettigheter i Mauken-Blåtind	- 59/05 Boazodoalu vuoigatvuođat Meavkkis-Arvenjárggas
Nærings- og kulturkomitèen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder : Marianne Balto Henriksen	Jođiheaddji : Marianne Balto Henriksen
tlf : 48 06 33 58	tlf : 48 06 33 58
e-post : marianne@ifu.no	e-post : marianne@ifu.no
Nestleder : Lene Hansen	Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen
tlf : 97 77 34 90	tlf : 97 77 34 90
e-post : lene@riddu.com	e-post : lene@riddu.com
- Sak 056/05 Lokalisering av Finnmarkseiendommen , Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen i Finnmark	- Ášši 056/05 Finnmárkkuopmodaga , Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu lokaliseren
- Sak 057/05 Innspill til reindriftsavtalen 2006/2007	- Ášši 057/05 Árvalusat boazodoallošiehtadussii 2006/2007
Plan- og finanskomitèen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder : Roger Pedersen	Jođiheaddji : Roger Pedersen
tlf : 97 06 23 44	tlf : 97 06 23 44
e-post : rogerp@online.no	e-post : rogerp@online.no
Nestleder : Vibeke Larsen	Nubbinjođiheaddji : Vibeke Larsen
tlf : 98 85 88 84	tlf : 98 85 88 84
e-post : vibekla@start.no	e-post : vibekla@start.no
- Sak 058/05 Sametingets budsjett 2006	- Ášši 058/05 Sámedikki 2006 bušeahtta
Oppvekst- og utdanningskomitèen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen tlf : 78 46 96 00	Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen tlf : 78 46 96 00 e-post : rektor@sami.vgs.no
Nestleder : Jørn Are Gaski	Nubbinjođiheaddji : Jørn Are Gaski
tlf : 92 22 05 98	tlf : 92 22 05 98
e-post : groande@online.no	e-post : groande@online.no
- Sak 059/05 Reindriftens rettigheter i Mauken-Blåtind	- Ášši 059/05 Boazodoalu vuoigatvuođat Meavkkis-Arvenjárggas
Mer informasjon	Eanet dieđut
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 5.-8. desember .	Lávdegottiid árvalusat meannoduvvojit dievasčoahkkims juovlamánu 5.-8. beaivvi .
For mer informasjon , se vedlagte møteinnkallingen , skriv eller ring til Sametinget i Karasjok :	Jus háliida eanet dieđuid , geahča mat mildosa , riŋges dahje čáles Sámediggái :
Telefon 78 47 40 00	telefovdna 78 47 40 00
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 22.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 22.11.2005
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
SP Innkalling til Sametingets plenumsmøte 05. - 08.12.2005	DC Gohččun Sámedikki dievasčoahkkimii juovlamánu 05. – 08. b. 2005 Kárášjogas
PRM : Sametingsrådet tar Riksrevisjonens merknader til følge	PRD : Sámediggeráđđi váldá vuhtii mearkkašumiid
Riksrevisjonen la i dag frem sitt dokument nr. 1 for behandling i Stortinget .	Riikkarevišuvndna geigii dokumeanttas nr. 1 Stuorradikki meannudeapmái .
I dokumentet kommer det frem at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av Sametingets budsjett og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet ikke er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning .	Dokumeanttas boahtá ovdan ahte Riikkarevišuvnnas leat mearkkašahtti mearkkašumit Sámedikki bušeahta čađaheapmái ja ahte dat hálddašeamit mat lea vuođđun rehketdollui , eai leat dohkálaččat stáhta ekonomiijahálddašeami norpmaid ja standárddaid mielde .
Riksrevisjonen har imidlertid ingen merknader til selve regnskapet for 2004 .	Riikkarevišuvnnas eai leat dattetge mearkkašumit ieš dan 2004 rehketdollui .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Første gang publisert 22.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 22.11.2005
Sametingspresident Aili Keskitalo legger i sin kommentar stor vekt på at Sametinget i lengre tid har jobbet med å forbedre sine kontrollrutiner og bringe Sametingets økonomiforvaltning opp til en god og høy standard .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo deattuha cealkámušastis ahte Sámediggi guhká lea bargan bearráigeahččandagaldumiidis buoridemiin ja Sámedikki ekonomiijahálddašeami loktemiin buori ja alla standárdii .
- Vi erkjenner at vi ikke er kommet langt nok på dette området .	- Mii dovddastat ahte mii eat leat joavdan doarvái guhkás dán suorggis .
Forbedringsarbeidet har pågått i lengre tid , og vil fortsette med full styrke .	Buoridanbargu lea bistán guhká jo , ja jotkojuvvo buot návccaiguin .
Vi har i denne hensikt allerede innledet et samarbeid med Senter for statlig økonomistyring om å lage en økonomihåndbok hvor rutiner , internkontroll og retningslinjer for tilskuddsforvaltning skal gjennomgås .	Dáinna áigumušain leat jo álggahan ovttasbarggu Stáhta ekonomiijastivrema guovddážiin das ahte ráhkadit ekonomiijagiehtagirjji mas doarjjahálddašeami dagaldumit , siskkáldasbearráigeahčču ja njuolggadusat galget guorahallojuvvot .
Dette arbeidet skal etter planen være sluttført våren 2006 .	Dát bargu galgá plána mielde loahpahuvvot 2006 giđa .
Vi samarbeider også med departementet om å etablere bedre rutiner for evaluering og oppfølging av mål for de tilskudd som gis av Sametinget , sier Keskitalo .	Mii bargat maiddái ovttas departemeanttain buoridit Sámedikki juolludan doarjagiid ulbmiliid árvvoštallan- ja čuovvolandagaldumiid , dadjá Keskitalo .
Sametingspresidenten understreker at det ikke er avdekket nye , alvorlige forhold i Sametingets økonomiforvaltning .	Sámedikki presideanta deattuha ahte eai leat fuomášuvvon ođđa , duođalaš bealit Sámedikki ekonomiijahálddašeamis .
- Jeg understreker at dette dreier seg om mangler knyttet til våre interne rutiner og systemer for økonomistyring .	- Mun deattuhan ahte dás lea sáhka váilevašvuođain , mat čatnasit iežamet siskkáldas ekonomiijastivrema dagaldumiide ja vuogádagaide .
Det har ikke funnet sted økonomiske misligheter .	Ekonomalaš vearredagut eai leat dáhpáhuvvan .
Det er også viktig å registrere at departementet under saksbehandlingen roste det utviklingsarbeidet som allerede er gjennomført av Sametinget på økonomiforvaltningsområdet , sier Aili Keskitalo .	Deaŧalaš lea maiddái registreret ahte departemeanta áššemeannudettiin rámidii dan ovddidanbarggu maid Sámediggi lea jo čađahan ekonomiijahálddašeamis , dadjá Aili Keskitalo .
Om Sametingets nettsider	Neahttasiiddut birra
Nettsidene du er inne på nå er en elektronisk informasjonstjeneste fra Sametinget .	Dat neahttasiiddut gos don dál leat lea Sámedikki elektrovnnalaš diehtojuohkinbálvalus .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 28.01.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 28.01.2005
Nettsider 2005	Neahttasiidu 2005
Redaksjonsledelsen er lagt til informasjonsenheten i Sametingets administrasjon .	Redakšuvdnajođiheapmi lea biddjojuvvon Sámedikki hálddahusa diehtojuohkinovttadahkii .
Hver avdeling / fagenhet har imidlertid ansvar for å publisere og vedlikeholde ulike deler av innhold og struktur .	Juohke ossodagas / fágaovttadagas lea gaskaboddosaš ovddasvástádus almmuhit ja bajásdoallat iešguđet osiid sisdoalus ja struktuvrras .
Det overordnede ansvaret for sidene har imidlertid sametingsdirektøren .	Sámedikki direktoras lea dattetge bajimuš ovddasvástádus siidduin .
Formålet med nettsidene	Neahttasiidduid ulbmilUlbmilin
Formålet med Sametinget på nett er å gjøre informasjon og tjenester fra Sametinget tilgjengelig på internett og gjennom dette bidra til at Sametinget er åpen og tilgjengelig for publikum og borgere .	Sámediggi neahtas lea buktit dieđuid ja bálvalusaid Sámedikkis olámuddui interneahtas ja dan bokte váikkuhit dan ahte Sámediggi lea rabas ja olámuttos olbmuide .
I 2001 vedtok Sametinget i plenum ( sak 21/01 ) sin egen kommunikasjon- og servicepolitikk .	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii 2001:s ( áššis 21/01 ) sierra gulahallan- ja bálvalanpolitihka .
I den står blant annet følgende :	Das čuožžu earret eará čuovvovaččat :
Sametinget har som overordnet mål at det ved hjelp av informasjonsteknologi skal utvides rask , brukertilpasset og kostnadseffektiv tjenesteyting .	Sámedikkis lea bajit dási mihttomearrin ahte diehtojuohkinteknologiijain galget ovddiduvvot johtilit , geavaheddjiide heivehuvvon bálvalusat govttolaš haddái .
Sametinget har derfor som mål innen 2005 at :	Sámedikkis lea mihttomearrin ahte ovdal jagai 2005 galget leat :
1 .	1 .
Elektroniske tjenester skal være Sametingets hovedtilbud til brukerne	Sámedikki váldofálaldahkan geavaheddjiide elektrovnnalaš bálvalusat
Elektronisk saksbehandling skal bli like akseptert som papirbaserte løsninger	2. elektrovnnalaš áššemeannudeapmi galgá šaddat dábálažžan ja seamma bures dohkkehuvvon go báberčovdosat
3 . Tjenestetilbudet skal være tilgjengelig på nett	3. bálvalusat galget leat fidnemis neahtas
artikler	Artihkkalat
Nettsider for alle	Neahttasiiddut buohkaide
Sametingets nettsider - historikk	Sámedikki neahttasiiddut - historjá
Andre	Eará
Sametingets nettside 2001	1999-2000
Nettsider 2005	2001-2005 2005-
Sametingets nettsider - historikk	Sámedikki neahttasiiddut - historjá
I januar 2000 lanserte Sametinget i Norge sine første nettsider .	Ođđajagimánus 2000 almmuhii Sámediggi Norgga bealde vuosttas neahttasiidduidis .
Sidene var resultatet av innsatsen til nettinteresserte medarbeidere ved Sametingets administrasjon .	Siidduid álggahedje muhtun Sámedikki hálddahusa bargit geain lei beroštupmi gávdnat neahtačovdosiid .
De første sidene	Álgosiidduid birra
De første nettsidene ble produsert i Dreamweaver og Photoshop .	Dreamweaver ja Photoshop ledje gos vuosttas siiddut ráhkaduvvojedje .
Innholdet var strengt statisk , både i form og innhold , og ingen form for interaktivitet var tilgjengelig for nettbrukerne - unntatt muligheten for å sende e-post til administrasjonen fra sidene .	Sisdoallu lei hui stáhtalaš , sihke hámi ja sisdoalu dáfus , ja geavaheaddjis ii lean vuorrováikkuhusvejolašvuohta – siidduin lei dušše dat vejolašvuohta ahte sáddet e-poastta hálddahussii .
Sidene var ment å være en slags oppslagstavle i tiden fram til en mer dynamisk og profesjonell publiseringsløsning var på plass .	Oaivilin lei ahte siiddut galge leat muhtun lágan ohcangáldun dassážii go eanet dynámalaš ja fidnomáhtolaš almmuhančoavddus lea sajis .
På dette tidspunktet var det også svært uklart hva Sametinget hadde på nett å gjøre .	Dalle lei maiddái hui eahpečielggas maid Sámediggi galggai bargat neahtas .
Det var derfor behov for en grundig intern prosess for å fastsette noen ambisjoner og strategier i forbindelse med Sametingets satsing på elektroniske medier .	Dárbu lei čađahit vuđolaš siskkáldas proseassa ja mearridit makkár áigumušat ja strategiijat galge leat Sámedikki elektrovnnalaš mediaáŋgiruššamis .
Innholdet var tematisert og valgt ut i forhold til hvilke henvendelser administrasjonen til da hadde mottatt fra publikum : litt om Sametinget , organisering og fagområder , litt om samer og samisk kultur generelt .	Sisdoallu lei juogaduvvon fáttáid mielde ja válljejuvvon dan vuođul makkár jearaldagaid hálddahus lei ožžon olbmuin : veaháš Sámedikki , organiserema ja fágasurggiid birra , veaháš sámiid ja sámi kultuvrra birra oppalaččat .
Neste generasjon nettsider	Boahtte buolvva neahttasiiiddut
Samtidig som de første sidene ble lansert var arbeidet med en ny og mer dynamisk nettside allerede i gang .	Seammás go vuosttas siiddut almmuhuvvojedje lei bargu ođđa ja eanet dynámalaš neahttasiidduin juo álggahuvvon .
Sommeren 2000 ble det inngått avtale med leverandør av ny nettløsning .	Geassit 2000 dahkkojuvvui šiehtadus gálvolágideaddjin ođđa neahttačovdosa ektui .
Ny nettløsning i 2001	Ođđa neahttačoavddus 2001:s
Ny nettløsning ( eksterne og interne sider ) ble lansert våren 2001 .	Ođđa neahttačoavddus ( olgguldas ja siskkáldas siiddut ) almmuhuvvui giđđat 2001 .
Løsningen inneholdt blant annet mulighet for tospråklig parallell publisering og parallelle menyer .	Čovdosis lei earret eará vejolaš guovtti gillii bálddalagaid almmuhit ja lei válljenvejolašvuohta .
Det ble også gjort forsøk med elektronisk postjournal , men grunnet tekniske begrensninger ble dette raskt lagt ned .	Geahččaluvvui maiddái elektrovnnalaš poastajournála , muhto teknalaš váttisvuođaid geažil dat heaittihuvvui johtilit .
I forhold til de første nettsidene innebar den nye plattformen en mulighet mot mer aktiv bruk av internett fra Sametingets side .	Vuosttas neahttasiidduid ektui lei dan ođđa čovdosa vuođul buoret vejolašvuohta geavahit interneahta aktiivvalaččat Sámedikki siidduin .
Digital revolusjon i Sametinget	Digitála revolušuvdna Sámedikkis
I 2004 ble fullt elektronisk arkiv innført i Sametinget .	2004:s váldojuvvui atnui elektrovnnalaš arkiiva Sámedikkis .
All inn- og utgående post gjøres digital , og all saksbehandling skjer nå uten papirdokumenter .	Buot poasta olggos- ja sisaguvlui lea digitála , ja buot áššemeannudeapmi dáhpáhuvvá almmá báhpáriid haga .
Dette var første trinn i arbeidet med å nå målsetningene fra Sametingets vedtak i 2001 om etablering nettbaserte elektroniske tjenester .	Dát lei vuosttas lávki barggus Sámedikki 2001:s mearridan ulbmiliid juksamis ahte ásahuvvojit neahttavuođus elektrovnnalaš bálvalusat .
Ny publiseringsløsning i 2005 er andre byggetrinn , som gjør integrasjon mellom våre nettsider og saksbehandlingssystemet mulig .	Ođđa almmuhančoavddus 2005:s lea nubbi huksendássi , mas ovttaiduhttin min neahttasiidduid ja áššemeannudanvuogádaga gaskka lea vejolaš .
Dette medfører en større mulighet for digitalisering av alle Sametingets tjenester til sine brukere .	Dán geažil lea stuorát vejolašvuohta digitaliseret buot Sámedikki bálvalusaid geavaheddjiid várás .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 03.01.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 03.01.2007
artikler	Artihkkalat
Nettsider for alle	Neahttasiiddut birra
Om Sametingets nettsider	Neahttasiiddut buohkaide
Andre	Eará
PRM : Sametinget og Finnmark fylkeskommune vil fortsatt utvikle samisk musikk	PRD : Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda áigot ain ovdánahttit sámi musihka
Finnmark fylkeskommune og Sametinget ønsker i samarbeid å styrke det samiske musikkmiljøet .	Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi áigot ovttasráđiid nannet sámi musihkkabirrasa .
Dette skal skje gjennom et forsøkprosjekt kalt Samisk musikkformidling .	Dát galgá dahkkot geahččalanprošeavtta bokte mii gohčoduvvo Samisk musikkformidling .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 25.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 25.11.2005
Det konkrete innholdet i prosjektet er ny avdeling i Musikk i Finnmark , som skal legge til rette for og videreutvikle musikk som baserer seg på samisk språk og kultur .	Prošeavtta konkrehta sisdoallu lea ásahit ođđa ossodaga Musikk i Finnmark:ui mii galgá láhčit dili ja ovdánahttit musihka mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun .
Dette prosjektet er en del av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune .	Dát prošeakta lea oassi ovttasbargošiehtadusas gaskkal Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda .
Finnmark fylkeskommune og Sametinget er enige om å arbeide for opprettelse av et etnomusikksenter som også er en del av samarbeidsavtalen .	Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi leat soahpan bargat dan ala ásahit etnomusihkkaguovddáža , mii maid lea oassi ovttasbargošiehtadusas .
- Sametinget ønsker velkommen en satsing på faglig utvikling av samisk musikk , sier sametingspresident Aili Keskitalo .	- Sámediggi háliida áinnas áŋgiruššat ovdánahttit sámi musihka fágalaččat , dadjá sámediggepresideanta Aili Keskitalo .
Presidenten er også opptatt av at samiske musikkaktører skal være premissleverandør i utvikling av samisk musikk .	Presideanttas lea maid beroštupmi das ahte galgá leat sámi musihkkabiras mii buktá eavttuid go sámi musihka galgá ovdánahttit .
- Finnmark fylkeskommune er opptatt av å utvikle samisk musikk , og dette prosjektet kan bidra til at Finnmark utvikler noe virkelig nyskapende og spennende , sier fylkesordfører Kirsti Saxi .	- Finnmárkku fylkkagielddas lea beroštupmi ovdánahttit sámi musihka , ja dát prošeakta sáhttá leat mielde dasa ahte Finnmárku ovdánahttá juoidá mii lea duođai ođđadahkki ja gelddolaš , dadjá fylkkasátnejođiheaddji Kirsti Saxi .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
PRM : Sametinget ber regjeringen om redegjørelse om WTO-forhandlinger	PRD : Sámediggi bivdá ráđđehusa čilget WTO-šiehtadallamiid birra
Sametingsrådet er bekymret for situasjonen til samisk landbruk som følge av WTO-forhandlingene , og ber regjeringen redegjøre for hvordan samiske interesser skal sikres i fortsettelsen av forhandlingene .	Sámediggeráđđi ballá sámi eanadoallu dilis WTO-šiehtadallamiid oktavuođas , ja bivdá ráđđehusa čilget mo sámi beroštumit galget sihkarastojuvvot go šiehtadallamat jotkojuvvojit .
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Første gang publisert 28.11.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 28.11.2005
Samisk mangfold Ola Røe	Ola Røe
Det har sammenheng med produksjonsstøtten i samiske områder utgjør mer enn det dobbelte av støtten i forhold til de beste jordbruksområdene i landet .	Dát vuolgá das go buvttadandoarjja sámi guovlluin dahká duppal geardi eanet go doarjja riikka buoremus eanadoalloguovlluin .
- Samiske interesser har ikke vært tema i det hele under WTO-forhandlingene .	- Sámi beroštumit eai leat leamaš oppanassiige fáddán WTO-šiehtadallamiin .
Vi forutsetter at Sametinget blir tatt med i drøftingene når detaljene for WTO-avtalen fastsettes , i tråd med konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget , understreker rådsmedlem Terje Tretnes .	Mii eaktudat ahte Sámediggi váldojuvvo mielde ságastallamiidda go WTO-šiehtadusa detaljjat galget mearriduvvot , nu mo boahtá ovdan konsulttašuvdnanjuolggadusain gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki , deattuha ráđđelahttu Terje Tretnes .
Medlem av Sametingsrådet , Terje Tretnes , ber i brev til landbruksminister Terje Riis-Johansen regjeringen bidra til etablering av en egen urfolksone , som kan sikre samisk landbruk for framtiden .	Sámediggeráđi lahttu , Terje Tretnes , bivdá reivves eanadoalloministarii Terje Riis-Johansen ráđđehusa láhčit diliid sierra eamiálbmotavádaga ásaheami oktavuođas , mii sáhtašii sihkarastit sámi eanadoalu boahtteáiggi .
Etableringen av en slik sone kan bidra til bedre rammebetingelsene , utvikle lokale forvaltningsmodeller og styrke lokal rådighet over naturressursene .	Diekkár avádaga ásaheapmi sáhtašii buoridit rámmaeavttuid , ovddidit báikkálaš hálddašanmodeallaid ja nannet luondoresurssaid báikkálaš rievttiid .
Regional forvaltning av ressursene i en slik sone skal bygge på internasjonale folkerettslige prinsipper nedfelt i urfolksretten .	Resurssaid regiunálalaš hálddašeamis diekkár avádagas galgá leat vuođđun gaskariikkalaš álbmotvuoigatlaš prinsihpat mat leat cieggan eamiálbmotrievttiin .
- Jordbruk er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur i likhet med samisk reindrift .	- Eanadoallu lea oassin sámi kultuvrra materiálalaš vuođus seamma go boazodoallu ge lea .
Det innebærer at Norge må gi det samiske jordbruket og reindriften en sterk beskyttelse .	Dát mielddisbuktá ahte Norga ferte addit sámi eanadollui ja boazodollui nana suodjaleami .
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Medlem av Sametingsrådet	Sámediggeráđđelahttu
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
416 22 599	416 22 599
Språkstyret	Sámedikki giellastivra
Sametingets språkstyre oppnevnes av sametingsrådet , og fungerer som Sametingets fagorgan i språkspørsmål .	Sámediggeráđđi vállje vihtta lahtu Sámedikki giellastivrii mii doaibmá Sámediggi fágaorgána giellaáššiin .
Språkstyrets medlemmer Språkstyret har tre nordsamiske , en sørsamisk og en lulesamisk representant .	Giellastivrra lahtut Giellastivrras leat golbma davvisámegiela , okta oarjelsámegiela ja okta julevsámegiela ovddasteaddji .
Bakgrunn for oppnevningen har blant annet vært å få en vid sakskjennskap og å dekke språkområdene både geografisk og etter alle språkgrupper så langt det har latt seg gjøre .	Nammadeami oaivilin lea leamaš earret eará oažžut buoremus áššedovdamuša , ja maiddái gokčat giellaguovlluid sihke geográfalaččat ja buot giellajoavkkuid mielde nu bures go lea vejolaš .
Sametingetsrådet har oppnevnt følgende medlemmer til Sametingets språkstyre for valgperioden 2009-2013 : Rolf Olsen , leder Vara : Else Turi Tor Magne Berg Vara : Marit Breie Henriksen Elle Marja Vars Toven Vara : Gudmund Johnsen Heidi Andersen Vara : Adele Nystø Rahka Lena Kappfjell Vara : Albert Jåma	Sámediggeráđđi lea nammadan dáid lahtuid Sámedikki giellastivrii 2009-2013 válgaáigodahkii : Rolf Olsen , jođiheaddji Várrelahttu : Else Turi Tor Magne Berg Várrelahttu : Marit Breie Henriksen Elle Marja Vars Toven Várrelahttu : Gudmund Johnsen Heidi Andersen Várrelahttu : Adele Nystø Rahka Lena Kappfjell Várrelahttu : Albert Jåma
Publisert av Roy Amundsen .	Almmuhan Roy Amundsen .
Sist endret 09.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 09.03.2010
Avdeling for administrasjon	Hálddahusossodat
Avdelingen har ansvaret for all administrativ støtte som Sametinget og Sametingets administrasjon har behov for .	Ossodagas lea ovddasvástádus fállat buot hálddahuslaš bálvalusaid maid Sámediggi ja Sámedikki hálddahus dárbbašit .
Avdelingen ledes av en avdelingsdirektør og to underdirektører / nestledere .	Ossodaga jođiha ossodatdirektora ja guokte vuolitdirektora / nubbinjođiheaddji .
Avdelingen har følgende faste team : • Økonomi og drift • Personal • Arkiv • IT og intern kommunikasjon • Resepsjon • Interne språktjenesterAvdelingens ansvar og oppgaver • Økonomistyring og - kontroll ( budsjett og regnskap ) • Reiseadministrasjon • Innkjøp • Budsjettarbeid og - ansvar • Sametingsplan • Årsmelding • Renhold • Drift og vedlikehold av bygninger • Sikkerhet • Kunst i Sametinget • Organisasjonsutvikling • Personal • Helse- , miljø- og sikkerhetsarbeid ( HMS ) • Arkivtjenester • IT-strategi og drift • Teknisk utstyr • Telefoni • Resepsjonstjenester • Kopiering og utsending av sakspapirer • Sekretærfunksjoner • Sentralbord • Interne språktjenester • Tolketjeneste • Dokumentforvaltning	Ossodagas leat čuovvovaš bissovaš teamat : Ekonomiija ja doaibma Bargit Arkiiva IT ja siskkáldas gulahallan og intern kommunikasjon Resepšuvna Siskkáldas giellabálvalusat Ossodaga ovddasvástádus ja doaimmat • Ekonomiijastivren ja - bearráigeahččan ( bušeahtta ja rehketdoallu ) • Mátkehálddahus • Oastimat • Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus • Sámediggeplána • Jahkedieđáhus • Buhtisindoallan • Visttiid doaibma ja bajásdoallan • Sihkarvuohta • Dáidda Sámedikkis • Organisašuvdnaovdánahttin • Bargit • Dearvvasvuohta- , biras- ja sihkarvuohta ( DBS ) • Arkiivabálvalusat • IT-strategijat ja doaibma • Teknihkalaš reaiddut • Telefoniija • Resepšuvdnabálvalusat • Áššebáhpiriid máŋgen ja sádden • Čállidoaimmat • Telefonguovddáš • Siskkáldas giellabálvalusat • Dulkabálvalus • Dokumeantahálddašeapmi
Kontakt Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefon ( 47 ) 78 47 40 00 Faks ( 47 ) 78 47 40 90	Čujuhus Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna ( 47 ) 78 47 40 00 Fáksa ( 47 ) 78 47 40 90
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 23.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2010
Avdeling for rettigheter , næring og miljø	Vuoigatvuohta- , ealáhus- ja birasossodat
Avdelingen har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene samfunnsplanlegging , næring , miljø og rettigheter , helse og sosial , kulturvern og regionalt og internasjonalt samarbeid .	Ossodagas lea ovddasvástádus hábmet buot politihka ja hálddašit buot surggiid siskkobealde nugo servodatplánen , ealáhusat , biras ja vuoigatvuođat , dearvvasvuohta ja sosiála , kultursuodjaleapmi ja guovlulaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu .
Avdelingen ledes av en avdelingsdirektør og to underdirektører / nestledere .	Ossodaga jođiha ossodatdirektora ja guokte vuolitdirektora / nubbijođiheaddji .
Avdelingen har følgende faste team	Ossodaga ovddasvástádusa ja doaimmat
Regionalutvikling	Sámi servodatplánen
Grenseoverskridende arbeid Miljø og næring	Dásseárvoperspektiiva ovttasbargguin eará ossodagaiguin
Rettigheter	Fylkkkagielddaid ovttasbargošiehtadusat
Helse og sosial	Guovlupolitihkka
VirkemiddelAvdelingens ansvar og oppgaver	Infrastrukturdoaibmabijut ja johtolat
Samisk samfunnsplanlegging	Guovlulaš ovdánahttinprográmmat
Nordområdepolitikk	Davviguovlopolitihkka
Samisk samarbeid over landegrensene	Sámi ovttasbargu riikkarájiid rastá
Nordisk samarbeid	Davviriikkalaš ovttasbargu
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Urfolksrettigheter	Eamiálbmotvuoigatvuođat
Interreg	Interreg
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Miljøvern	Birasgáhtten
Næringspolitikk	Ealáhuspolitihkka
Olje og gass .	Olju ja gassa
Samiske kulturminner og kulturmiljøer	Sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat
Samisk bygningsvern .	Sámi huksensuodjaleapmi
Land- og vannrettigheter	Eana- ja čáhcevuoigatvuođat
Arealpolitikk	Areálapolitihkka
Samisk selvbestemmelse	Sámi iešmearrideapmi
Juridisk veiledning	Juridihkalaš oaivadeapmi
All tilskuddsforvaltning i avdelingen	Buot doarjjahálddašeapmi ossodagas
Praktisk tilrettelegge for tilskuddsstyrenes møter	Geavatkaš láhčin doarjjastivrra čoahkkimiid oktavuođas
Utforming og oppfølging av bevilgninger vedtatt av plenum	Dievasčoahkkima mearridan juolludusaid hábmen ja čuovvoleapmi
Budsjettarbeid og - ansvar	Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus
Regnskapskontroll av alle tilskuddsordninger i Sametinget	Sámedikki buot doarjjaortnegiid rehketdoalu bearráigeahččan
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Sametingsplanen	Sámediggeplána
Årsmelding	Jahkedieđáhus
Fylkesplanarbeid og deltakelse i landsdelsutvalg .	Fylkkaplánabargu ja searvan riikkaoasselávdegoddái
Rovviltpolitikk	Boraspirepolitihkka
Kontakt Sametinget - Sámediggi 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta E-post samediggi@samediggi.no Telefon ( 47 ) 78 47 40 00 Faks ( 47 ) 78 47 40 90	Oktavuohta Sametinget - Sámediggi 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta E-poasta samediggi@samediggi.no Telefovdna ( 47 ) 78 47 40 00 Fáksa ( 47 ) 78 47 40 90
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 23.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2010
Avdeling for opplæring , språk og kultur	Oahppo- , giella- ja kulturossodat
Avdelingen har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene opplæring , språk og kultur .	Ossodagas lea ovddasvástádus buot politihkkaovddideamis ja hálddašeamis oahpahus , giella ja kultuvrra surggiin .
Avdelingen ledes av en avdelingsdirektør og to underdirektører / nestledere .	Ossodaga jođiha ossodatdirektevra ja guokte vuolitdirektevrra / nubbijođiheaddji .
Terminologi og stedsnavn	Ossodagas leat čuovvovaš bistevaš teamat : Girjerádju Terminologiija ja báikenamat Bagadeapmi Bajásšaddama , giela ja kultuvrra ovddideapmi Oahpahusovddideapmi Váikkuhangaskaoapmi
VirkemiddelAvdelingens ansvar og oppgaver	Ossodaga ovddasvástádus ja bargamušat
Utlånstjenester bibliotek	Girjeráju luoikanbálvalusat
Samisk bibliografi	Sámi bibliografiija
Samarbeide med og veilede andre bibliotek i spørsmål som omfatter samiske bibliotektjenester	Ovttasbargat eará girjerájuiguin ja daid bagadit dakkár áššiin , mat gullet sámi girjerádjobálvalusaide
Utlån av bøker og filmer	Luoikat girjjiid ja filmmaid
Nordisk læremiddelkatalog	Davviriikkalaš oahpponeavvokataloga
Terminologiutvikling	Terminologiijaovddideapmi
Redaksjonsansvar for samisk orddatabank	Doaimmahatovddasvástádus sámi sátnevuorkkás
Forvaltning av stadnamnlova	Báikenammalága hálddašeapmi
Prosjekt Samiske korrekturprogram	Prošeakta Sámi divvunprográmma
Prosjekt Ordbok for samfunn og helse	Prošeakta Servodaga ja dearvvašvuođa sátnegirji
Pedagogisk veiledning i bruk av læremidler	Pedagogalaš bagadeapmi oahpponeavvuid geavaheamis
Pedagogisk veiledning til skoler , barnehager , elever , studenter etc.	Pedagogalaš bagadeapmi skuvllaide , mánáidgárddiide , ohppiide , studeanttaide jna.
Veiledning og informasjon om samiske læreplaner	Bagadeapmi ja diehtojuohkin sámi oahppoplánaid birra
Kvalitetssikring av læremidler	Oahpponeavvuid kvalitehtasihkkarastin
Veiledning til læremiddelproduksjon	Bagadeapmi oahpponeavvobuvttadeapmái
Veiledning om samisk språk til offentligheten	Bagadeapmi almmolašvuhtii sámegiela birra
Utgiver av 2 årlige utgivelser av tidsskriftet Stullán	Almmuha áigečállaga Stullán guktii jahkái
Utgiver av 2 årlige utgivelser av ” Språknytt ”	Almmuha ” Gielladieđut ” guktii jahkái
Saksbehandling for språkstyret	Giellastivrra áššemeannudeaddji
Forvaltning av samelovens språkregler	Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašeapmi
Sekretariat for Samisk ungdomspolitisk utvalg ( SUPU )	Sámi nuoraidpolitihkalaš lávdegotti ( SNPL ) čállingoddi
Forvaltning av samiske museer	Sámi museaid hálddašeapmi
Forvaltning av samiske språk- og kultursentra	Sámi giella- ja kulturguovddážiid hálddašeapmi
Redaksjonsansvar for Samisk læringsnett	Doaimmahatovddasvástádus Sámi oahpponeahtas
Tilskuddsforvaltning for avdelingens ansvarsområder	Ossodaga ovddasvástádussurggiid doarjjahálddašeapmi
Praktisk tilrettelegge for tilskuddsstyret	Doarjjastivrra geavatlaš doaimma lágideaddji
Læreplanarbeid	Oahppoplánabargu
Prosjektet ” Divvun ”	Prošeakta ” Divvun ”
Budsjettarbeid og - ansvar	Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus
Sametingsplan	Sámediggeplána
Årsmelding	Jahkedieđáhus
Politikkutvikling innenfor avdelingens ansvarsområde	Ossodaga ovddasvástádussuorggi politihkkaovddideapmi
Forvalter av Sametingets kunst- og kulturpolitikk	Sámedikki dáidda- ja kulturpolitihka hálddašeapmi
Forvalter av Sametingets politikk for barn og unge	Sámedikki mánáid- ja nuoraidpolitihka hálddašeapmi
Forvalter av innkjøpsordningen for samisk kunst	Sámi dáidagiid oastinortnega hálddašeapmi
Forvalter av ordningen med utstillingsvederlag	Čájáhusbuhtadusortnega hálddašeapmi
Forvalter av stipendordningen til samiske kunstnere	Sámi dáiddáriid stipeandaortnega hálddašeapmi
Ooppfølging av samarbeidsavtalen med kunstnere	Dáiddáriid ovttasbargošiehtadusa čuovvoleapmi
Dokumentasjonsarbeid / samiske arkiv	Duođaštanbargu / sámi arkiivvat
Den kulturelle skolesekken	Kultuvrralaš skuvlalávka
Idrett	Valáštallan
Mediapolitikk	Mediapolitihkka
Kontakt Sámediggi - Sametinget Bredbuktnesveien 50 9520 Kautokeino / Guovdageaidnu E-post samediggi@samediggi.no Telefon ( 47 ) 78 47 40 00 Faks ( 47 ) 78 47 40 90	Čujuhus Sámediggi - Sametinget Bredbuktnesveien 50 9520 Kautokeino / Guovdageaidnu E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna ( 47 ) 78 47 40 00 Fáksa ( 47 ) 78 47 40 90
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 23.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2010
Plenumsstaben	Dievasčoahkkima bargoveahka
Plenumsstaben har ansvaret for avvikling av komite- og plenumsmøtene , og skal ivareta representantenes ” ve og vel ” .	Dievasčoahkkima bargoveaga ovddasvástádus lea lágidit lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid , ja galgá áirasiid bálvalit ja sin áššiid fuolahit .
Staben har også ansvar for informasjon innenfor sitt arbeidsområde .	Dasa gullá maid buot diehtojuohkin bargoveaga bargosuorggis .
Staben ledes av en stabsleder .	Bargoveaga jođiha bargoveahkajođiheaddji .
Direktøren har arbeidsgiveransvaret og plenumsleder har instruksjonsmyndighet .	Direktevrras lea bargoaddiovddasvástádus ja dievasčoahkkinjođiheaddjis lea gohččunváldi .
Stabens ansvar og oppgaver	Bargoveaga ovddasvástádus ja bargamušat
Praktisk tilrettelegging av plenum og komitémøter	Dievasčoahkkimiid ja lávdegoddečoahkkimiid geavatlaš lágideapmi
Saksbehandling for møtelederskapet , valgkomiteen og valgnemnda	Čohkkinjođihangotti , válgalávdegotti ja válganammagotti áššemeannudeapmi
Sekretærfunksjon for kontrollkomiteen	Bearráigeahččanlávdegotti čállingoddedoaibma
Informasjon	Diehtojuohkin
Sametingsvalget og valgregler	Sámediggeválga ja válganjuolggadusat
Flaggregler	Leavganjuolggadusat
Budsjettarbeid og - ansvar	Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus
Kontakt Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefon ( 47 ) 78 47 40 00 Faks ( 47 ) 78 47 40 90	Čujuhus Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna ( 47 ) 78 47 40 00 Fáksa ( 47 ) 78 47 40 90
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 23.03.2010	Maŋimustá rievdaduvvon 23.03.2010
Klemet Erland Hætta .	Klemet Erland Hætta .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Lene Hansen .	Lene Hansen .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Per Edvind Varsi .	Per Edvind Varsi .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Johan Mikkel Sara .	Johan Mikkel Sara .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Kjersti Myrnes Balto .	Kjersti Myrnes Balto .
Kenneth Hætta	Kenneth Hætta
Kontrollkomiteen	Bearráigeahččanlávdegoddi
Kontrollkomiteen skal utøve kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett .	Bearráigeahččanlávdegoddi galgá bearráigeahččat dan doaimma mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahta bokte .
Kontrollkomiteen skal utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett .	Sámedikki dievasčoahkkin nammada golbma lahtu Bearráigeahččanlávdegoddái .
Kontrollere Sametingets og dets underliggende organers årsregnskap og eventuelle merknader vedrørende disse fra riksrevisjonen .	Lávdegotti bargu lea bearráigeahččá olles Sámedikki doaimma , ja fuolahit ahte doaibma čađahuvvo mearriduvvon njuolggadusaid ja bušeahtaid mielde .
Medlemmene ( 2007 - 2009 ) er :	Miellahtut ( 2007 - 2009 ) :
• Klemet Erland Hætta , leder	• Klemet Erland Hætta , jođiheaddji
• Lene Hansen , nestleder	• Lene Hansen , nubbin jođiheaddji
• Per Edvind Varsi	• Per Edvind Varsi
• Johan Mikkel Sara	• Johan Mikkel Sara
• Kjersti Myrnes Balto	• Kjersti Myrnes Balto
Publisert av Pål Hivand .	Almmuhan Pål Hivand .
Sist endret 28.09.2007	Maŋimustá rievdaduvvon 28.09.2007
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Plan- og finanskomiteen har ansvar for blant annet budsjetter , årsmeldinger , plansaker og støtteordninger . .	Plána- ja finánsalávdegottis lea ovddasvástádus ea.ea. bušeahtain , jahkedieđáhusas , plánaáššiin ja doarjjaortnegiin
Plan- og finanskomiteen behandler blant annet budsjettsaker , årsmeldinger , sametingsplanen og andre planer , retningslinjer for støtteordninger , likestillingssaker , og saker som omhandler samiske rettigheter og urfolksrettigheter samt saker om internasjonale forhold .	Plána- ja finánsalávdegoddi gieđahallá bušeahttaáššiid , jahkedieđáhusaid , doarjjaortnetnjuolggadusaid , sámediggeplána ja eará plánaid , dásseárvoáššiid , áššiid mat gusket sámi vuoigatvuođaide ja eamiálbmotvuoigatvuođaide , ja áššiid riikkaidgaskasaš oktavuođain .
Plan- og finanskomité ( 2007 - 2009 ) har 14 medlemmer .	Plána- ja finánsalávdegottis ( 2007- 2009 ) leat 14 lahtu .
Lederen skal komme fra flertallet .	Jođiheaddji gullá posišuvdnii .
Medlemmene er :	Lahtut leat
Roger Pedersen , leder	Roger Pedersen , jođiheaddji
Magnhild Mathisen , nestleder	Magnhild Mathisen , nubbijođiheaddji
Gunn-Britt Retter	Gunn-Britt Retter
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Sten Jønsson	Sten Jønsson
Wiebke Synnøve Slåtsveen	Wiebke Synnøve Slåtsveen
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Miriam Paulsen	Miriam Paulsen
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Terje Tretnes	Terje Tretnes
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Egil Olli	Egil Olli
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 10.02.2009	Maŋimustá rievdaduvvon 10.02.2009
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Oppvekst- og utdanningskomiteen har ansvar for bl.a. barnehager , grunn- og videregående opplæring , samt høyere utdanning og forskning .	Bajásšaddan- ja oahppolávdegottis lea ovddasvástádus ea.ea. mánáidgárddiin , vuođđo- ja joatkkaoahpahusas , alit oahpahusas ja dutkamis .
Oppvekst- og utdanningskomiteen behandler saker som angår barnehager , skolefritidsordninger , grunn- og videregående opplæring , og høyere utdanning og forskning .	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi gieđahallá áššiid mat gusket mánáidgárddiide , skuvlla astoáigeortnegiidda , vuođđo- ja joatkkaoahpahussii , ja alit ohppui ja dutkamii .
I tillegg behandler komiteen saker som angår barns og unges oppvekstvilkår generelt , familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen .	Dasto lávdegoddi gieđahallá áššiid mat gusket mánáid ja nuoraid bajásšaddandillái oppalaččat , bearašpolitihkkii , sosiálalaš gažaldagaid ja dearvvasvuođadoaimmahaga .
Medlemmene ( 2007 - 2009 ) er :	Lahtut ( 2007 - 2009 ) leat :
Synnøve Solbakken-Härkönen , leder	Synnøve Solbakken-Härkönen , jođiheaddji
Per Ivar Henriksen , nestleder	Per Ivar Henriksen , nubbijođiheaddji
John Harald Skum	John Harald Skum
Inger Jørstad	Inger Jørstad
Tone Merete Orti Olsen	Tone Merete Orti Olsen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Rita Alise Porsanger	Rita Alise Porsanger
Jánoš Trosten	Jánoš Trosten
Tone Finnesen	Tone Finnesen
Kjersti Myrnes Balto	Kjersti Myrnes Balto
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Susanne Andersen	Susanne Andersen
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Marianne Balto	Marianne Balto
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 12.12.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 12.12.2008
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Næring- og kulturkomiteen har ansvar for blant annet næringer , samferdsel , infrastruktur , kultur , kulturminner og miljøvern .	Ealáhus- ja kulturlávdegottis lea ovddasvástádus ea.ea. ealáhusain , industriijas , johtalusas , infrastruktuvrras , kultuvrras , kulturmuittuin ja birasgáhttemis .
Næring- og kulturkomiteen behandler saker som angår blant annet næringsvirksomhet som reiseliv , reindrift , landbruk , fiskeri , fangst , kombinasjonsnæringer , havbruk og laksefiske .	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi gieđahallá ea.ea. áššiid mat gusket ealáhusaide nugo mátkeealáhus , boazodoallu , eanadoallu , guolásteapmi , meahcásteapmi , lotnolasealáhusat , mearradoallu ja luossabivdu .
I tillegg behandler komiteen saker som angår olje og energi , samferdsel og infrastruktur , kultur , kirke , kulturminner og miljøvern , distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner .	Dasto gieđahallá lávdegoddi áššiid mat gusket oljo- ja energiijaskáhppumii , johtalussii ja infrastruktuvrii , kultuvrii , kirkui , kulturmuitui ja birasgáhttemii , guovlluid huksemii , regiovnnalaš plánemii , ja ovttasbargošiehtadusaide fylkkagielddaiguin .
Nærings- og kulturkomiteen består av 15 medlemmer .	Ealáhus- ja kulturlávdegottis leat 15 lahtu .
Medlemmene ( 2007 - 2009 ) er :	Lahtut ( 2007 - 2009 ) leat :
Berit Oskal Eira , leder	Berit Oskal Eira , jođiheaddji
Lene Hansen , nestleder	Lene Hansen , nestleder
Ranveig Matheussen	Ranveig Matheussen
Knut Store	Knut Store
Kirsten Appfjell-Eira	Kirsten Appfjell-Eira
Marie Therese Aslaksen	Marie Therese Aslaksen
Per Edvind Varsi	Per Edvind Varsi
Anders Urheim	Anders Urheim
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Tor Mikalsen	Tor Mikalsen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Randi Skum	Randi Skum
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 12.12.2008	Maŋimustá rievdaduvvon 12.12.2008
Sametingets politiske organisering	Sámedikki politihkalaš organiseren
Sametingets åpning 2009 Johan Mathis Gaup	Johan Mathis Gaup
Sametinget i plenum Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet .	Sámedikki dievasčoahkkin Sámedikki dievasčoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána ja váldi .
Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) .	Diggi mudde doaimmas daid rámmaid siskkobealde mat leat addojuvvon Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid lágas ( sámeláhka ) .
Plenum fastsetter tingets arbeidsorden , med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget .	Dievasčoahkkin mearrida dikki bargoortnega , ja eará doaimma Sámedikki olis njuolggadusaiguin .
Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året .	Dábálaččat dollojuvvojit dievasčoahkkimat njeallje gearddi jahkái .
Møtelederskapet Møtelederskapet utarbeider saksliste , innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden .	Čoahkkijođihangoddi Čoahkkinjođihangoddi ráhkada áššelistta , bovde Sámedikki dievasčoahkkimiidda ja jođiha daid Sámedikki bargoortnega njuolggadusaid mielde .
Blant møtelederskapets oppgaver er å avgjøre permisjonssøknader , fremme innstillinger overfor plenum i spørsmål som omhandler Sametingets arbeidsorden og fatte nødvendig vedtak med hensyn til saksforberedelser for plenumsmøtene .	Čoahkkinjođihangotti bargun lea earret eará mearridit permišuvdnaohcamiid , ovddidit árvalusaid dievasčoahkkimii áššiin mat gusket Sámedikki bargoortnegii ja dahkat dárbbašlaš mearrádusaid ášševálbmemiid ektui dievasčoahkkimiidda .
Fagkomiteene Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum .	Lávdegottit Buot Sámedikki lahtut leat lahttun ovtta dan golbma fágalávdegottis mat meannudit áššiid ja buktet árvalusaid Sámedikki dievasčoahkkimii .
Komitemøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene .	Lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit ovddabealde dievasčoahkkimiid .
Plan- og finanskomiteen behandler i hovedsak budsjettsaker , årsmeldinger , sametingsplanen og andre planer , retningslinjer for støtteordninger , likestillingssaker , og saker som omhandler samiske rettigheter og urfolksrettigheter samt saker om internasjonale forhold .	Pl ána - ja fin ánsalávdegotti váldobargu lea meannudit earret eará bušeahttaáššiid , jahkedieđáhusaid , sámediggeplána ja eará plánaid , doarjjaortnegiid njuolggadusaind dásseárvoáššiid ja áššiid mat gusket sámiid vuoigatvuođaide ja álgoálbmotvuoigatvuođaide , ja maid riikkaidgaskasaš áššiid .
Oppvekst- , omsorg- og utdanningskomiteen behandler i hovedsak saker som angår barnehager , skolefritidsordninger , grunn- og videregående opplæring , og høyere utdanning og forskning .	Bajásšaddan - fuolahus - ja oahppolávdegotti váldobargu lea meannudit áššiid mat gusket mánáidgárddiide , skuvlaastoáigeortnegiidda , vuođđo- ja joatkkaoahpahussii , ja alit ohppui ja dutkamii .
I tillegg behandler komiteen saker som angår barns og unges oppvekstvilkår generelt , familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen .	Dasa lassin meannuda lávdegoddi áššiid mat gusket mánáid- ja nuoraid bajásšaddaneavttuide oppalaččat , bearašpolitihkkii ja sosiála- ja dearvvašvuođa suorgái .
Næring- og kulturkomiteen behandler i hovedsak saker som angår blant annet næringsvirksomhet som reiseliv , reindrift , landbruk , fiskeri , fangst , kombinasjonsnæringer , havbruk og laksefiske .	Ealáhus - ja g kultur- lávdegotti váldobargu lea meannudit áššiid mat gusket earret eará ealáhusdoaimmaide nugo mátkeealahusat , boazodoallu , eanadoallu , guolástus , bivdu , lotnolasealáhusat , mearrageavahus ja luossabivdu .
I tillegg behandler komiteen saker som angår olje og energi , samferdsel og infrastruktur , kultur , kirke , kulturminner og miljøvern , distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner .	Dasa lassin meannuda lávdegoddi áššiid mat gusket oljo- ja energiijadoaimmaide , johtalussii ja infrastruktuvrii , kultuvrii , girkui , kulturmuittuide ja birasgáhttemii , distriktahuksemiidda ja regionála plánemii ja ovttasbargošiehtadusaide fylk kagielddaiguin .
Sametingsrådet Sametingsrådets medlemmer er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum .	S ámediggeráđđi Sámedikki dievasčoahkkin vállje sámediggeráđi lahttun iežas eanetlogu lahtuid gaskkas .
Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering , og står for den daglig politiske virksomheten .	Sámediggeráđđi doaibmá Sámedikki ráđđehussan , ja jođiha beaivválaš politihkalaš doaimma .
Rådet møtes 10-12 ganger per år , og har anledning til å fremme saker for Sametingets plenum .	Ráđđi doallá čoahkkimiid 10-12 gearddi jahkái , ja sáhttá ovddidit áššiid Sámedikki dievasčoahkkimii .
Sametingsrådet fremmer innstillinger overfor plenum i saker som gjelder fordeling av Sametingets budsjett , tiltak til påfølgende års statsbudsjett , Sametingets årsmelding , hovedretningslinjer for Sametingets tilskuddsordninger og andre saker som etter en selvstendig vurdering i Sametingsrådet bør fremmes .	Sámediggeráđđi ovddida árvalusaid dievasčoahkkimii áššiin mat gusket Sámedikki bušeahta juogadeapmái , evttoha doaibmabijuid čuovvovaš jagi stáhtabušehttii , Sámedikki jahkedieđáhusa , Sámedikki doarjjaortnegiid váldonjuolggadusaid ja eará áššiid maid Sámediggeráđi iešheanalis árvvoštallama mielde berrešii ovddidit .
I tillegg fremmer Sametingsrådet meldinger på ulike politikkområder etter behov , og har på en rekke områder også anledning til å fatte endelig vedtak .	Dasa lassin ovddida Sámediggeráđđi dieđáhusaid sierra politihkkasurggiin dárbbu mielde , ja máŋgga suorggis lea das vejolašvuohta dahkat loahpalaš mearrádusa .
Tilskuddsstyret Tilskuddsstyret er ansvarlig for de fonds- og tilskuddsordninger som Sametingets plenum har delegert .	Doarjjastivra Doarjjastivrras lea ovddasvástádus foanda- ja doarjjaortnegiin main Sámedikki dievasčoahkkin lea addán fápmudusa .
Styret forvalter blant annet Samisk utviklingsfond og Samisk kulturfond .	Stivra hálddaša earret eará Sámi ovddidanfoandda ja Sámi kulturfoandda .
I tillegg forvalter styret en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling , opplæring , språk og kulturminnevern og helse- og sosialtjenester .	Dasa lassin hálddaša ollu stipeanda- ja doarjjaortnegiid surggiin nugo kultur- ja ealáhusovddideapmi , oahpahus , giella ja kulturmuitosuodjalus ja dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat .
Tilskuddsstyrets syv medlemmer er valgt av og blant Sametingets representanter .	Sámedikki dievasčoahkkin juolluda jahkásaččat váikkuhangaskaomiid doarjjastivrra geavahussii .
Tilskuddsstyret blir oppnevnt av sametingsrådet .	Čieža lahtu válljejuvvojit Sámedikki áirasiid gaskkas .
Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett .	Dárkkista Sámedikki ja dan vuollásaš orgánaid jahkerehketdoalu ja revisora buktán vejolaš mearkkašumiid mat gusket daidda . Áššit mat gusket Sámedikki organiseremii .
I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen .	Giellastivra Sámediggeráđđi nammada Sámedikki giellastivrra , ja dat doaibmá Sámedikki fágaorgánan giellaáššiin .
Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig .	Giellastivrras leat golbma davvisámegiela , okta máttasámegiela ja okta julevsámegiela ovddasteaddji .
Kontrollkomiteen avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling , enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding .	Nammadeami duogážin lea leamaš oažžut viiddis áššemáhtu ja bargat giellaguovlluid ektui sihke geográfalaččat ja buot giellajoavkkuid ektui nu guhkás go lea leamaš vejolaš .
Valgkomiteen Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget .	S ámi parlamentáralaš ráđđi Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Suoma , Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Komiteens oppgave er å forberede saken og avgi innstilling til plenum i saken som komiteen har fått fra plenum .	Sámeráđis ja Ruošša beale sámiin lea áicisadji ráđis . Sámi parlamentáralaš ráđi bargun lea bargat áššiiguin mat gusket sámiide riikkarájáid rastá .
Bakgrunn for oppnevningen har blant annet vært å få en vid sakskjennskap og å dekke språkområdene både geografisk og etter alle språkgrupper så langt det har latt seg gjøre .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá leat oktasašorgána mii goziha sámi beroštusaid ja galgá nannet sámiid ovttasbarggu riikkarájáid rastá .
Sametinget i plenum oppnevner syv sametingsrepresentanter til Samisk parlamentarisk råd .	Sámedikki dievasčoahkkin nammada čieža sámediggeáirasa Sámi parlamentáralaš ráđđái .
Sametingsadminstrasjonen Administrasjonens oppgave er å forberede og saksbehandle politiske saker og forvaltningssaker før beslutning i Sametingets ulike politiske beslutningsorgan .	S ámedikki hálddahus Hálddahusa bargun lea ráhkkanahttit ja áššemeannudit politihkalaš áššiid ja hálddašanáššiid , ovdalgo mearrádusat Sámedikki sierra politihkalaš mearrádusorgánain dahkkojuvvojit .
Sametingets administrasjon er ansvarlig overfor Sametingsrådet , som igjen er ansvarlig overfor Sametinget i plenum .	Sámedikki hálddahusas lea ovddasvástádus Sámediggeráđi ektui , mas fas lea ovddasvástádus Sámedikki dievasčoahkkima ektui .
Adminstrasjonen har stedlige kontorer i Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Kåfjord , Tysfjord , Evenes og Snåsa .	Hálddahusas leat báikkálaš kantuvrrat Kárášjogas , Guovdageainnus , Unjárggas , Gáivuonas , Divttasvuonas , Evenássis ja Snoasas .
Admistrasjonen har fire fagadelinger : 1 ) Avdeling for rettigheter , næring og miljø , 2 ) Avdeling for opplæring , språk og kultur , 3 ) Avdeling for administrasjon og 4 ) Avdeling for kommunikasjon .	Hálddahusas leat golbma ossodaga 1 ) vuoigatvuođat , ealáhusat ja biras , 2 ) oahpahus- , giella- ja kulturossodat ja 3 ) hálddahusossodat .
* Plenumsledelse 2009-2013	Dievasčoahkkinjođihangoddi 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Leder	Jođiheaddji
NSR	NSR
97581637	97581637
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
Nordkalottfolket	Nordkalottfolket
92868670	92868670
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91807130	91807130
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
92220598	92220598
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
NSR	NSR
99275980	99275980
* Plan- og finanskomité 2009-2013	Plána- ja finánsalávdegoddi 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Sten-Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
Leder	Jođiheaddji
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
97577733	97577733
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
NSR	NSR
90057123	90057123
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91807130	91807130
Ronny Wilhelmsen	Ronny Wilhelmsen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
90020789	91807130
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91174752	91174752
Ragnhild Melleby Aslaksen	Ragnhild Melleby Aslaksen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
94155664	94155664
Alf Isaksen	Alf Isaksen
Árja	Árja
91542100	91542100
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Samer bosatt i Sør-Norge	Sámit Lulli-Norggas
41411299	41411299
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
NSR	NSR
97129305	97129305
Rolf Johansen	Rolf Johansen
NSR	NSR
91549538	91549538
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
NSR	NSR
97581637	97581637
Arthur Tørfos	Arthur Tørfos
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
92256345	92256345
Knut Roger Hanssen	Knut Roger Hanssen
Høyre	Olgešbellodat
90162015	90162015
* Oppvekst- , omsorg- og utdanningskomite 2009-2013	Bajásšaddan- , fuolahus- ja oahppolávdegoddi 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Silje Karine Muotka	Silje Karine Muotka
Leder	Jođiheaddji
NSR	NSR
98487576	98487576
Geir Johnsen	Geir Johnsen
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Mariann Wollmann Magga	Mariann Wollmann Magga
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
97702350	97702350
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
92220598	92220598
Anne Helene Saari	Anne Helene Saari
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91720679	91720679
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
Ida Marie Bransfjell	Ida Marie Bransfjell
Åarjel-Saemiej Gielh	Åarjel-Saemiej Gielh
41641003	41641003
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
NSR	NSR
90835649	90835649
Trond Are Anti	Trond Are Anti
NSR	NSR
40045518	40045518
Åge Nordkild	Åge Nordkild
NSR	NSR
95140542	95140542
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
Anders Somby jr.	Anders Somby jr.
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
45414594	45414594
Hans J. Eriksen	Hans J. Eriksen
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
48289105	48289105
* Nærings- og kulturkomité 2009-2013	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Leder	Jođiheaddji
Nordkalottfolket	Nordkalottfolket
92868670	92868670
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
NSR	NSR
91543995	91543995
Knut Store	Knut Store
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
95720629	95720629
Inga-Lill Sundset	Inga-Lill Sundset
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
90212095	90212095
Heidi Persdatter Greiner Haaker	Heidi Persdatter Greiner Haaker
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
90978584	90978584
Margit Eli Anti Oskal	Margit Eli Anti Oskal
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
45033933	45033933
Skjalg Jensen	Skjalg Jensen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
97689509	97689509
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Árja	Árja
48289129	48289129
Gunn-Britt Retter	Gunn-Britt Retter
NSR	NSR
91359222	91359222
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
NSR	NSR
99275980	99275980
Randi Skum	Randi Skum
NSR	NSR
97090338	97090338
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
48063861	48063861
Aud Marthinsen	Aud Marthinsen
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
93448452	93448452
* Sametingsrådet - Kontakt	* Sámediggeráđđi - Oktavuohta
Navn	Virgi
Stilling	Telefovdna
Mobil	Mobila
Egil Olli	Egil Olli
President	Presideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
900 26 880	900 26 880
Laila Susanne Vars	Laila Susanne Vars
Visepresident	Várrepresideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
977 54 102	977 54 102
Marianne Balto	Marianne Balto
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
480 63 358	480 63 358
Ellinor Marita Jåma	Ellinor Marita Jåma
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
916 13 460	916 13 460
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
941 30 116	941 30 116
Hagbart Grønmo	Hagbart Grønmo
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
416 79 477	416 79 477
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
959 26 291	959 26 291
* Tilskuddsstyret 2009-2013	* Doarjjastivra 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Samer bosatt i Sør-Norge	Jođiheaddji Sámit Lulli-Norggas
41411299	41411299
Rolf Johansen	Rolf Johansen
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
NSR	NSR
91549538	91549538
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
Knut Store	Knut Store
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
95720629	95720629
Aina Kant	Aina Kant
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
48063861	48063861
* Kontrollutvalg 2009-2013	Bearráigeahččanlávdegoddi 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Randi Skum	Randi Skum
Leder	Jođiheaddji
NSR	NSR
97090338	97090338
Åge Nordkild	Åge Nordkild
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
NSR	NSR
95140542	95140542
Silje Karine Muotka	Silje Karine Muotka
NSR	NSR
41645735	41645735
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
92220598	92220598
Margit Eli Anti Oskal	Margit Eli Anti Oskal
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
45033933	45033933
* Valgkomité 2009-2013	Válgalávdegoddi 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Leder	Jođiheaddji
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91807130	91807130
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
NSR	NSR
99275980	99275980
Geir Johnsen	Geir Johnsen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
90970789	90970789
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
artikler	Artihkkalat
Samisk parlamentarisk råd	Dievasčoahkkinjođihangoddi
Plenumsledelsen	Mearridanváldi
Roller og beslutningsmyndighet	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametinget i plenum	Sámedikki giellastivra
Sametingets nye arbeidsorden	Sámedikki ođđa bargoortnet
Nyttårstalen 2006	Ođđajagisárdni 2006
Sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale for 2006 .	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ođđajagisárdni 2006 .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 02.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 02.01.2006
Kjære alle sammen .	Ráhkis olbmot .
Vi har vært igjennom et spennende år med valg av nytt sameting .	Ollu ođđa áirasat leat gergosat áŋgiruššagoahtit sámi álbmoga ovddas .
Mange nye representanter står klare til å gjøre en innstats for det samiske folk .	Dan barggus lea dehálaš deattuhit dan maid mii háliidit fievrridit viidáset min mánáide ja nuoraide .
Jeg tar fatt på min oppgave i denne sammenheng med ærefrykt over den tillit som er gitt meg , og med stor respekt for alle som har gjort det mulig å komme dit vi har kommet i dag .	Mun anán hui stuora gutnis dan luohttámuša mii munnje lea addon . Anán maid stuora gutnis buohkaid sin geat leat váikkuhan dasa ahte mii sámit leat ollen dohko gos dál leat .
Året 2005 har vært preget av at det er 100 år siden Norge ble en selvstendig nasjon .	100 jagi áigi šattai Norga iešheanalis riikan , ja dat lea báidnán jagi 2005 .
Med det fikk Norge en ny kongefamilie som også har tjent samefolket .	Dalle oaččui Norga ođđa gonagasbearraša mii lea bálvalan maiddái sámi álbmoga .
Vi gratulerer kongehuset med de familieforøkelsene de har hatt i løpet av året som gikk .	Mii sávvat lihku gonagasvissui bearašlaskamiin mat sis leat leamaš vássán jagis .
Kongehusets tilstedeværelse ved åpningen av Sametinget har vært med på å sette viktige saker på dagsorden .	Gonagas ¬viesu searvan Sámedikki rahpamiin lea leamaš mielde bidjamin dehálaš áššiid guovddážii .
Men unionsoppløsningen førte også til at grensen mellom Norge og Sverige ble mer lukket enn den hadde vært før .	Muhto uniovnna heaittiheapmi dagahii maiddái dan ahte Norgga ja Ruoŧa gaskasaš rádji šattai eanet gitta go dat lei leamaš ovdal .
Dette ga utfordringer til et folk som bor i flere land , og som har drevet næring og hatt slektsskapsbånd på tvers av riksgrensene .	Dát buvttii hástalusaid álbmogii mii orru máŋgga riikkas , ja mas lea leamaš ealáhusbargu ja sohkabáttit riikka ¬rájiid rastá .
For samefolket er det viktig at vårt samarbeid kan gå på tvers av landegrensene .	Sámi álbmogii lea dehálaš beassat ovttasbargat riikkarájiid rastá .
Et viktig bidrag er utkastet til Nordisk samekonvensjon som nå foreligger .	Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna árvalus lea dehálaš oassi das .
Hvis alle , både fra statenes side og samisk side , tar det nødvendige ansvaret kan konvensjonen gi et bedre grunnlag for å opprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn i de nordiske landene .	Jus buohkat , sihke stáhtat ja sámit váldet dárbbašlaš ovddasvástádusa , de sáhttá konvenšuvdna bidjat buoret vuođu sámi báike ¬gottiid doalaheapmái ja ovddideapmái davviriikkain .
Kunnskapsformidling er et sentralt tema for Sametingets arbeid .	Máhtolašvuođa gaskkusteapmi lea guovddáš fáddá Sámedikki barggus .
I alle kulturer har utdanning og forskning vært avgjørende for samfunnsutviklingen .	Buot kultuvrrain lea oahpahus ja dutkan leamaš vuođđun servodatovdánahttimii .
Kunnskap om egen historie og opplæring i og på eget språk er spesielt viktig .	Máhtolašvuohta iežamet historjjá birra ja sámegieloahpahus leat erenoamáš dehálaččat .
Tidligere generasjoners kunnskap og verdier ligger lagret i språket vårt , som dermed er en nøkkel til både fortiden og framtiden .	Ovddit sohka ¬buolvvaid dieđut ja árvvut leat vurkejuvvon min gillii , mii dalle lea čoavdda sihke ovddeš áigái ja boahtteáigái .
Når det gjelder retten til opplæring i og på samisk , og retten til et utdanningssystem som ivaretar samiske barns identitet og det samiske samfunnets kompetansebehov , er vi dessverre fortsatt ikke kommet langt nok .	Go guoská sámegiela oahpahusvuoigatvuhtii , ja vuoigatvuhtii skuvlii mii goziha sámi mánáid identitehta ja sámi servodaga gelbbolašvuođadárbbu , de eat leat vel ollen duođi dobbelii . Sámediggi háliida dárbbašlaš válddi vai sáhttit fállat sámi ohppiide sámi skuvlla .
Sametinget ønsker den myndigheten som trengs for å kunne tilby samiske elever en samisk skole .	Jos sámegiella ain galgá gullot boahtteáiggis , de fertet mii fievrridit dan boahtte bulvii .
I mange områder er samisk i ferd med å tape i forhold til majoritetsspråket .	Ollu guovlluin lea sámegiella vuoittahallame majoritehta giela ektui .
Det er derfor gledelig at Tysfjord , som den første lulesamiske kommunen , nå blir med i forvaltningsområdet for samisk språk .	Danne illudahttá min dat go Divttasvuotna , vuosttaš julevsámi suohkanin , dál šaddá sámegiela hálddašanguovlun .
Sametinget ønsker flere kommuner inn i språkforvaltningsområdet .	Sámediggi háliida eanet suohkaniid giellahálddašanguvlui .
Sametinget har i mange år arbeidet for å få til en konsultasjonsordning med sentrale myndigheter .	Sámediggi lea ollu jagiid geahččalan oažžut ráđđádallanortnega guovddáš eiseválddiiguin .
Det er derfor gledelig at det i året som gikk ble inngått en avtale om konsultasjoner .	Danne illudahttá go ráđđádallanšiehtadus dahkkojuvvui vássán jagis .
Sametinget har med dette oppnådd en helt ny posisjon .	Dáinna lágiin lea Sámediggi dál ožžon áibbas ođđa posišuvnna .
Det er også inngått samarbeidsavtaler med flere av fylkeskommunene i Norge .	Mii leat maiddái dahkan ovttasbargošiehtadusaid máŋggain fylkka ¬suohkaniin Norggas .
Jeg har tro på at konsultasjonsordningen og samarbeidsavtalene vil føre til at flere tar ansvar for det samiske samfunnsutviklingen , og at vi får en større helhet i vårt politiske arbeid .	Mun jáhkán ahte ráđđádallanortnet ja ovttasbargošiehtadusat dagahit ahte eambbogat váldet ovddasvástádusa sámi servodatovdánahttimis , ja mii oažžut stuorát ollislašvuođa min politihkalaš barggus .
Det forrige Sametinget har med dette beredt en grunn vi nå kan bygge videre på .	Ovddit Sámediggi lea ge bidjan vuođu man ala mii sáhttit hukset viidáset .
Etter en spennende og krevende prosess ble finnmarksloven vedtatt i Stortinget i mai 2005 .	Gelddolaš ja garra proseassa maŋŋel mearridii Stuoradiggi finnmárkkulága miessemánus 2005 .
Vedtaket om finnmarksloven markerer slutten på et langvarig arbeid for samers rettigheter , men også starten på mange nye utfordringer vi nå skal ta tak i. .	Mearrádus finnmárkkulágas čalmmusta guhkesáiggi barggu loahpaheami sámi vuoigatvuođaiguin , muhto álggaha maiddái ođđa hástalusaid maiguin mii dál galgat bargat .
Sametinget skal være med på å forvalte loven gjennom den nye institusjonen Finnmarkseiendommen .	Sámediggi galgá leat mielde hálddašeamen lága ođđa ásahusa Finnmárkkuopmodaga bokte .
Det er viktig å prioritere arbeidet med å sikre sjøsamenes rettigheter til fiske , marine ressurser og bruken av sjøarealene .	Dehálaš lea vuoruhit barggu mearrasámiid vuoigatvuođaid sihkkarastimiin guolástussii , mearraresurssaide ja mearraareálaid geavaheapmái .
For samer bosatt utenfor Finnmark fylke er rettighetene fremdeles uavklarte .	Sámiid vuoigatvuođat olggo ¬bealde Finnmárkku , leat ain čielggatkeahttá .
En annen gruppe Sametinget ønsker at det rettes fokus mot i år er østsamene . Det er viktig at de blir inkludert og representert i Sametingets arbeid .	Danne leat Sámedikkis stuora vuordámušat lávdegoddái mii galgá guorahallat geavaheami ja hálddašeami sámi geavahus ¬guovlluin olggobealde Finnmárkku fylkka .
Sametinget vil derfor arbeide videre med å sikre etableringen av Østsamisk museum .	Dasto lea eará joavku maid Sámediggi maid háliida deattuhit dán jagi , ja dat leat nuortasámit .
Det har i mange år vært arbeidet for å få på plass en erstatningsordning for samer som mistet skolegangen sin på grunn av andre verdenskrig .	Dehálaš lea ahte sii fátmmastuvvojit Sámedikki bargui . Sámediggi áigu danne bargat viidáseappot sihkkarastit Nuortasámi musea ásaheami .
Vi er fornøyde med at staten har erkjent sitt erstatningsansvar for denne gruppen .	Mii leat duhtavaččat go stáhta lea dohkkehan iežas buhtadan ¬ovddasvástádusa dán jovkui .
Men vi erfarer nå at saksbehandlingstiden for erstatningssøkerne er alt for lang .	Muhto mii vásihit dál ahte buhtadus ¬ohcamiid áššemeannudanáigi lea beare guhkki .
Dette er en situasjon som er uholdbar og uverdig for dem det gjelder , og vi krever at norske myndigheter setter av mer ressurser til behandling av disse søknadene .	Dát dilli lea dohkketmeahttun ja lea áibbas surgat sidjiide geaidda dat guoská , ja mii gáibidit ahte Norgga eiseválddit bidjet eanet návccaid dáid ohcamiid meannudeapmái .
Sametinget har i forkant av valget gjennomført en rekke tiltak for å styrke kvinners representasjon i vårt folkevalgte organ .	Sámediggi lea ovdal válgga čađahan ollu doaibmabijuid maiguin nannet nissonovddastusa min álbmotválljen orgánas .
Vi har i dag et parlament med 51 % kvinner .	Min parlameanttas leat dál 51% nissonolbmot .
Dette er enestående på verdensbasis og det er et stort framskritt for det samiske demokratiet .	Dát lea hui erenoamáš máilmmedásis ja lea sámi demoktratiijas stuora lávki ovddosguvlui .
Det innebærer at organisasjoner og partier – og ikke minst – de samiske velgerne – har tatt ansvar .	Organisašuvnnat ja bellodagat – ja erenoamážit – sámi jienasteaddjit – leat váldán ovddasvástádusa .
Kvinner og menn skal ha like muligheter til å delta i politisk arbeid .	Nissonolbmuin ja dievdduin galget leat ovttalágan vejolaš ¬vuođat searvat politihkalaš bargui .
Det er mitt håp at Sametinget nå kan gi et enda større engasjement i likestillingsarbeidet som er rettet både mot Sametingets virksomhet og mot det samiske samfunnet .	Mun sávan ahte Sámediggi dal sáhttá vel ain buorebut nannet dásseárvobarggu mii lea Sáme ¬dikki doaimma oktavuođas ja sámi servodagas .
Det er med stor bekymring vi nå er vitne til en global miljø- og klimaendring .	Mii oaidnit stuora baluin máilmmiviidosaš biras- ja dálkkádatrievdama .
Verdens urfolk er spesielt sårbare for slike forandringer i naturen .	Máilmmi eamiálbmogat leat erenoamáš rašit dán lágan luonddurievdamiidda .
Vi samer har likevel bedre forutsetninger for å bli hørt i det globale samfunnet enn mange andre urfolksstemmer .	Mis sámiin leat buoret eavttut ovddidit iežamet oainnuid máilmmi servodahkii ollu eará eamiálbmogiid ektui .
Det er mitt håp at det internasjonale samfunn forstår konsekvensene , og at vi alle i fellesskap kan komme fram til løsninger som møter klimaproblemet på en effektiv måte .	Mun háliidan ahte riikkaid ¬gaskasaš servodat ipmirda makkár váikkuhusat dáin rievdamiin leat , ja ahte mii ovttasráđiid sáhttit gávdnat čovdosiid maiguin dustet dálkkádatváttisvuođa beaktilis vugiin .
Jeg ønsker alle et godt og velsignet nytt år !	Mun sávan buohkaide buori ja buressivdniduvvon ođđa jagi !
Offentlighet og din rett til innsyn	Almmolašvuohta ja vuoigatvuohta geahččat áššebáhpiriid
Alle har rett til innsyn i det offentlige innholdet i alle dokumenter som mottas , ferdistilles av eller sendes fra Sametinget .	Buohkain lea vuoigatvuohta geahččat almmolaš sisdoalu buot áššebáhpiriin mat bohtet Sámediggái , ja maid dat gárvvista dahje sádde .
Disse rettighetene reguleres av regler i grunnloven og offentlihetsloven .	Dáid vuoigatvuođaid muddejit vuođđolága ja almmolašvuođalága njuolggadusat .
Offentlighetsloven Pål Hivand	Pål Hivand
Unntak Dokumenter som har innhold som er regulert av taushetsbestemmelser vil ikke være tilgjengelig på nett .	Spiehkastat Áššebáhpiriid maid sisdoalu muddejit jávohisvuođageaskku mearrádusat , ii sáhte geahččat neahtas .
Det samme vil kunne være tilfelle med dokumenter som har innhold som faller inn under unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven .	Seamma guoská daid áššebáhpiriidda main lea dakkár sisdoallu maid almmolašvuođalága spiehkastatmearrádusat muddejit .
Alle dokumenter som er unntatt offentlighet skal være påførst gyldig lovhjemmel for unntaket .	Buot áššebáhpriidda mat eai leat almmolaččat , galgá merket man lága vuođul dat leat eahpealmmolaččat .
Meroffentlighet Opplysninger om dokumeter som er unntatt offentlighet vil i hovedsak framkomme av offentlig postjournal .	Eanetalmmolašvuohta Dieđut áššebáhpiriid birra mat eai leat almmolaččat , bohtet ovdan váldoáššis almmolaš poastajournálas .
På den måten kan du via Sametingets arkivtjeneste også be om innsyn i disse .	Dieinna lágiin sáhtát don Sámedikki arkiivabálvalusa bokte jearrat daid maid beassat geahččat .
Offentlighetsloven pålegger forvaltningen å vurdere om et dokument , helt eller delvis , skal gjøres tilgjengelig selv om det etter lovens regler kan unntas offentlighet .	Almmolašvuođaláhka geatnegahttá hálddašeami árvvoštallat sáhttá go áššebáhpira ollásit dahje belohahkii , bidjat olámuddui vaikko dat lága njuolggadusaid mielde sáhtášii ge leat eahpealmmolaš .
Møteoffentlighet Møteoffentlighet i Sametinget reguleres av Sametingets arbeidsorden .	Čoahkkinalmmolašvuohta Sámedikki bargoortnegis muddejuvvo Sámedikki čoahkkinalmmolašvuohta .
I hovedsak er Sametingets plenumsmøter og komitémøter åpne for enhver .	Sámedikki dievasčoahkkimat ja lávdegoddečoahkkimat leat váldoáššis rahpasat buohkaide .
Sametingsrådets og tilskuddsstyrets møter er lukkede .	Sámediggeráđi ja doarjjastivrra čoahkkimat gal leat gitta čoahkkimat .
Link	Liŋka
Grunnloven § 100 offentlighet.no	Almmolašvuođalága oaivadeaddji
Offentlighetsloven - samisk ( ODIN )	Almmolašvuođaláhka - sámegillii ( ODIN )
Veileder i offentlighetsloven	Offentlighet.no Vuođđolága §110
artikler	Artihkkalat
Serviceerklæring	Bálvalusčilgehus
Sametinget åpner kontor i Kåfjord	Sámediggi rahpá kantuvrra Gáivuonas
Sametinget har åpnet kontor i Kåfjord .	Sámediggi lea rahpan ođđa kantuvrra Gáivuonas .
Kontoret er samlokalisert med Ája samisk senter i Manndalen .	Kantuvra lea Ája sámi guovddážis , Olmmáivákkis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 02.02.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 02.02.2006
Kontoret ble åpnet mandag 9. januar .	Kantuvra rahppui mánnodaga ođđajagemánu 9. beaivvi .
Tre ansatte arbeider i kontoret .	Golbma barggi leat kantuvrras .
Ny adresse er	Ođđa čujuhus
Sámediggi Sametinget	Sámediggi
Ája samisk senter	Ája sámi guovddaš
9144 Samuelsberg	9144 Samuelsberg
Bakgrunn	Duogáš
Sametingets plenum vedtok i 1992 å lokalisere et av regionkontorene for samisk kulturminnevern til Kåfjord .	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii 1992:is ásahit sámi kulturmuittu guovlokantuvrra Gáivutnii .
Samisk kulturminneråd vedtok i 1999 at kontoret skal lokaliseres sammen med Ája samisk senter i Manndalen .	Sámi kulturmuitoráđđi mearridii 1999:is ahte kantuvra galgá ovttas Ája sámi guovddážiin Olmmáivákkis .
Etter omorganisering i 2005 hører kulturminnearbeidet inn under Avdeling for rettigheter , næring og miljø .	Maŋŋil ođđaorganiseren čakčat 2005 gullá kulturmuitobargu Vuoigatvuođa- , ealáhus- ja birasossodaga vuollái .
Sametinget har fram til 2005 hatt kontor i Tromsø .	Sámedikkis lea dán rádjái leamaš kantuvra Tromssas .
Kontoret i Tromsø er fremdeles åpent .	Tromsakantuvra lea ain rabas .
Justisminister Knut Storberget	Justisministtar Knut Storberget
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen	Suodjalusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen
Møte med justisministeren og forsvarsministeren	Čoahkkin justisminstariin ja suodjalusminstariin
Sametinget holder i dag møte med justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen .	Sámediggi doallá odne čoahkkima justisministariin Knut Storberget:iin ja suodjalusministariin Anne-Grete Strøm-Erichsen .
Sakene om de utdanningsskadelidte samene og skytefeltet Mauken-Blåtind er noe som blir løft fram på møtet .	Áššit mat loktejuvvojit leat oahppováillagat ja Báhčinšillju Mauken-Blåtind .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 11.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 11.01.2006
Møtet blir holdt på Sametinget i Karasjok fraa kl. 10.00 - 12.00 .	Čoahkkin dollo Sámedikkis Kárášjogas dii. 10.00-12.00 .
Deltakere fra Sametinget er sametingspresident Aili Keskitalo og visepresident Johan Mikkel Sara .	Oasseváldit leat Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja várrepresideanta Johan Mikkel Sara .
Tema : Finnmarksloven og forsvarspolitikk .	Fádda : Finnmárkkulahka ja bealuštuspolitihka .
Kontaktperson er avdelingsdirektør Gro Dikkanen , tl 78 47 41 42	78 47 41 42 .
Fag- og timefordelingsoversikter	Fága- ja diibmojuohkinoidnosat
Utdannings- og forskningsdepartementets har foreslått fag- og timefordeling for elever som får opplæring i og på samisk eller har samisk som første- eller andrespråk .	Fága- ja diibmojuohkin ohppiide geat čuvvot sámi oahppoplána ja/dahje geain lea sámegiella fágan - Oahpahus- ja dutkandepartemeantta evttohusa birra
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 12.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 12.01.2006
Det vises til høringen av fag- og timefordeling som Utdannings- og forskningsdepartementet ( UFD ) har sendt ut og som har høringsfrist 16.01.2006 .	Čujuhuvvo gulaskuddamii maid Oahpahus- ja dutkandepartementta ( ODD ) lea sádden gulaskuddamii ja mas lea gulaskuddanáigemearri 16.01.2006 .
Sametinget har laget to oversikter som kan være til hjelp ved skriving av høringsuttalelse om fag- og timefordeling på grunnskolen .	Sámediggi lea ráhkadan guokte oidnosa mat sáhttet leat ávkin go addá gulaskuddancealkámuša fága-ja diibmojuohkináššis .
Oversiktene viser sammenligning mellom UFDs forslag til fag- og timefordeling og fag- og timefordelinger fra 1997 til i dag . .	Oidnosiin lea dat ođđaevttohus maid ODD lea sádden buohtastuvvon fága- ja diibmojuohkimiin daid mađemus jagiid 1997 rájes .
Det er 2 oversikter .	Leat guokte oidnosa .
Den ene viser timer regnet i 60 minutters enheter og den andre i 45 minutters enheter .	Nubbi čájeha 60 minuhta diimuid ja nubbi fas nu go ovdal lei 45-minuktasaš skuvladiimmuid .
Oversiktene viser at i høringsforslaget til UFD er timetallet	Oidnosiin oaidná ahte ODD gulaskuddanevttohusas lea
- for førstespråket ( samisk 1 og norsk ) 37 timer ( 48 t -45 min-enheter ) mindre enn i L 97	- vuosttašgiealas ( sámegielas ja dárogielas ) 37 diimmu ( 48 -45 minuktadiimmu ) go O97S
- for andrespråket ( samisk 2 og norsk 2 ) 98 timer ( 129t-45 min enheter ) mindre enn i L 97	- nuppigielas ( sámegielas ja dárogielas 98 diimmu ( 129-45 minuktadiimmu ) go O97S
I kommentarer til forslaget fra UFD står dette om 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet : Elever som følger læreplaner i og på samisk og som ønsker fritak fra fremmedspråk 2 og 3 , skal bruke denne timerammen til opplæring i samisk , norsk eller engelsk .	Komenttain ODD reivves čuožžu ná vierrogiella 2 nuoraidceahkis : Oahppit geat čuvvot oahppoplána man mielde oahpahuvvo sámegillii ja sámegiealas ja geat háliidit beassat vierrogielas 2 ja 3 , galget geavahit dán diibmorámma sámegiel , dárogiel- dahje eŋgelasgieloahpaheamis .
Det er viktig at høringsinstansene merker seg at det står eller , det står ikke og .	Lea deaŧalaš ahte gulaskuddaninstansat mearkkašit ahte čuohžžu dahje , ii čuoččo ja .
Dette betyr at eleven må ta fremmedspråk eller fordypning i et av de andre språkfagene , ikke i to fag som f. eks i samisk og norsk .	Dat mearkkaša ahte oahppi ferte válljet juogo vierisgiela dahje čiekŋudeapmi ovtta daid eaárá giellafágain , eai beasa guovtti fágas omd sámegiealas ja dárogielas čiekŋudit .
I praksis betyr det at det ordinære timetallet i norsk og samisk er redusert .	Diibmolohku dan dábálaš oáhapaheapmái dárogielas ja sámegielas lea unniduvvon .
Elever som har samisk som andrespråk skal vurderes etter samme kriterier som nasjonale elever i faget norsk , med unntak av vurdering i sidemålet , men har ca 1/3 mindre timer .	Oahppit geain lea sámegiella nubbingiellan , galget árvvoštallan seamma eavttuid mielde go oahppit gean ii leat sámegiella fágan earret siidogielas vaikkos sis lea sullii 1/3 unnit diimmut .
Det betyr også at dersom elever velger fordypning i faget norsk , samisk , eller engelsk , skal de følge en plan for fordypning og det gis vurdering i dette .	Jus oahppi ii vállje vierisgiela , šaddá válljet čiekŋudeame gos galgá oahpahuvvot ja árvvoštallot sierra plána mield .
Timer til å tilegne seg stoffet i læreplanene for fagene samisk og norsk som er eksamensfag , er redusert .	Diimmut gos beassá oahpahallat dan mii gáibiduvvo sámegiella ja dárogiella oahppoplánáin lea unniduvvon .
Her vises hvordan hvordan situasjonen blir for en elev med samisk i forhold til en elev som ikke har samisk som fag :	Dás buohtastuvvo mo diimmut ja fágat leat oahppis geas lea sámegiella ja oahppis geas ii leat sámegiella :
Elev uten samisk som fag , følger nasjonal plan :	Oahppis geas ii leat sámegiella fágan :
- Norsk , følger nasjonal plan ( eksamensfag ) 1 694 timer	- Dárogiella , čuovvu nášunála oahppoplána ( eksamensfága ) 1 694 diimmu
- Fremmedspråk 2 / fordypning i samisk eller norsk eller engelsk ( det gis vurdering ) 227 timer	- Vierisgiella 2 / sámegielas , dárogiealas dahje eŋgelasgielas čiekŋudeapmi ( das lea árvvoštallan ) 227 diimmu
Elev med samisk som andrespråk :	Oahppis geas lea sámegiella nubbingiellan :
- Norsk , følger nasjonal læreplan ( eksamensfag ) NB !	- Dárogiella , čuovvu nášunála oahppoplána ( eksamensfága ) Mearkkaš !
samme eksamen som elev som ikke har samisk , men færre timer i faget .	Seamma eksamengo oahppit gean ii leat sámegiella fágan , muhto ollu unnit diimmut .
1 104 timer	1104 diimmu
- Fremmedspråk 2 / fordypning i samisk eller norsk eller engelsk , ( det gis vurdering ) 227 timer	- Vierisgiella 2 / sámegielas , dárogiealas dahje eŋgelasgielas čiekŋudeapmi ( das lea árvvoštallan ) 227 diimmu
- Samisk som andrespråk ( eksamensfag ) 737 timer	- Sámegiella nubbingiellan ( eksamenfága ) 737 diimmu
Filer	Fiillat
Fag- og timefordeling 45 min enheter	Fága- ja diibmojuohku 45 min
Fag- og timefordeling 60 min enheter	Fága- ja diibmojuohku 60 min
Berit Rannveig Nilssen .	Berit Rannveig Nilssen .
Bente Hætta	Bente Hætta
Finnmarkseiendommens styre	Finnmárkkuopmodaga stivra
Sametingsrådet har fastsatt at Egil Olli er leder og Berit Ranveig Nilssen er nestleder for styret av Finnmarkseiendommen i 2006 .	Sámediggeráđđi lea mearridan ahte Egil Olli lea jođiheaddji ja Berit Ranveig Nilssen lea nubbin jođiheaddji Finnmárkkuopmodaga stivrras .
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt Sametinget , i henhold til finnmarkslovens § 7 , siste ledd , fastsette leder og nestleder for styret i Finnmarkseiendommen .	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea sihan Sámedikki finmmárkkulága § 7 mielde mearridit Finnmárkkuopmodaga jođiheaddji ja nubbin jođiheaddji .
Sametingsrådet har i møte 16.01.2006 vedtatt følgende :	Sámediggeráđđi lea čoahkkimisttis 16.01.2006 mearridan čuovvovaččat :
" I henhold til finnmarkslovens § 7 siste ledd , fastsetter Sametinget at Egil Olli er leder og Berit Ranveig Nilssen nestleder for styret av Finnmarkseiendommen i 2006 . "	" Finnmárkkulága § 7 maŋimus oasi mielde , mearrida Sámediggi ahte Egil Olli lea jođiheaddji ja Berit Ranveig Nilssen lea nubbin jođiheaddji Finnmárkkuopmodaga stivrras . "
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 17.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 17.01.2006
Link	Liŋka
Finnmarksloven.no	Finnmárkkulahka.no
Nettsider for alle	Neahttasiiddut buohkaide
Sametinget har som mål at nettstedet i størst mulig grad skal være tilgjengelige for flest mulig brukere , uavhengig av brukernes datautstyr eller den enkelte brukers funksjonsevne .	Sámedikki ulbmilin lea ahte neahttabáiki buoremus vejolaš vugiin lea olámuttos eanemus vejolaš geavaheddjiide , sorjjakeahttá geavaheaddji dihtorreaidduin dahje ovttaskas geavaheaddji doaibmanávccas .
Brukervennlighet	Geavaheaddjiláđis
Nettstedet er teknisk , funksjonelt og designmessig utformet slik at flest mulig brukere har tilgang og kan nyttegjøre seg tjenestetilbudene og informasjonen på sidene .	Neahttabáiki lea teknihka , doaimma ja hámi dáfus hábmejuvvon nu ahte eanemus vejolaš geavaheddjiin lea vejolašvuohta ja sáhttet ávkkástallat siidduid bálvalusfálaldaiguin ja dieđuiguin .
Nettsidene er derfor utformet i tråd med de såkallte WAI-retningslinjene , Norge.nos kriterier for kvalitet på nett , samt Sosial- og helsedirektoratets veileder for tilgjengelige nettsteder .	Danne leat neahttasiiddut hábmejuvvon nu gohčoduvvon WAI-njuolggadusaid mielde , Norge.nos kvalitehtaeavttuid vuođul neahtas , ja Sosiála- ja dearvvasvuođadirektoráhta oaivadusa mielde olámutto neahttabáikkiid ektui .
Funksjonalitet	Heivvolašvuohta
Sametingets nettsted inneholder nyttige tjenester for brukerne .	Sámedikki neahttasiidduin leat ávkkálaš bálvalusat geavaheddjiide .
Blant annet mulighet for innsyn i Sametingets dokumenter , kommunikasjon med folkevalgte og forvaltning , elektroniske skjema og søknadsfunksjoner .	Earret eará lea vejolaš geahččat Sámedikki áššebáhpiriid , gulahallat álbmotválljen áirasiiguin ja hálddahusain , das leat elektrovnnalaš skovit ja ohcanvejolašvuođat .
Brukere med spesielle behov	Geavaheaddjit geain leat erenoamáš dárbbut
Nettsidene er tilrettelagt for blinde som bruker spesialprogrammer , ofte kalt skjermlesere .	Neahttasiiddut leat láhččojuvvon čalmmehemiide geat geavahit erenoamášprográmmaid , dávjá gohčoduvvon šearbmalohkkin .
Disse ” fanger ” innholdet på en nettside eller et program , og formidler det videre som syntetisk tale eller som punktskrift på en såkalt leselist .	Dát ” darvehit ” sisdoalu neahttasiiddus dahje prográmmas , ja gaskkustit daid viidáseappot syntehtalaš hupmamin dahje čuokkisčálusin nu gohčoduvvon lohkanlisttus .
En skjermleser er avhengig av at innholdet finnes i tekstlig form , enten ved tekst som vises for alle eller ved tekst som vises bare for dem som trenger det , for eksempel tekstlige beskrivelser av bilder .	Šearbmalohkki lea sorjavaš das ahte sisdoallu lea teakstahámis , juogo nu ahte teaksta oidno buohkaide dahje teaksta mii čájehuvvo dušše sidjiide geat dan dárbbašit , ovdamearkka dihte govaid teakstačilgehusat .
Dette kravet er oppfylt på Sametingets nettsider .	Dát gáibádus lea ollašuhttojuvvon Sámedikki neahttasiidduin .
Personer med lesevansker kan ha behov for å endre skriftstørrelse , tekst- og bakgrunnsfarger og gjøre andre tilpasninger som øker den generelle lesbarheten .	Olbmot geain leat lohkanváttisvuođat sáhttet dárbbašit rievdadit čálussturrodaga , teaksta- ja duogášivnniid ja eará láhkai heivehit go dárbbašit buoridit oppalaš lohkanvejolašvuođa .
Dette kravet er oppfylt på Sametingets nettsider .	Dát gáibádus lea ollašuhttojuvvon Sámedikki neahttasiidduin .
Si din mening	Muital maid oaivvildat
Dersom du har kommentarer eller meninger om nettstedet og hvordan det kan utvikles til det bedre , så send dem til oss :	Jos dus leat mearkkašumit dahje oaivilat neahttabáikki birra ja movt dan sáhtášii buoridit , de čális midjiide dan birra :
Nettsider for alle	Neahttasiiddut buohkaide
Ansvarlig	Ovdasvástáduslaš
E-post	E-poasta
Sentralbord	Telefonguovdaš
Telefaks	Fáksa
Informasjonsenheten	Diehtojuohkinovttadat
info@samediggi.no	info@samediggi.no
78474000	78 47 40 00
78474090	78 47 40 90
artikler	Artihkkalat
Om Sametingets nettsider	Neahttasiiddut birra
Sametingets nettsider - historikk	Sámedikki neahttasiiddut - historjá
Sametingets budsjett 2006	Sámedikki bušeahta 2006
Sametinget har de siste årene brukt Sametingsplanen for 2002-2005 som utgangspunktet for Sametingets arbeid , prioriteringer og forslag til fremtidige budsjettbehov .	Sámediggi lea maŋimus jagiid geavahan Sámediggeplána 2002 – 2005 vuođđun Sámedikki bargui , vuoruhemiide ja evttohusaide boahttevaš bušeahttadárbbuide .
Sametingsplanen for 2002-2005 brukes som grunnlag også for å fremme Sametingets budsjett 2006 .	2002-2005 Sámediggeplána geavahuvvo vuođđun maiddái go Sámedikki 2006 bušeahtta ovddiduvvo .
I tillegg ligger Sametingets vedtatte politikk gjennom delplaner , meldinger og vedtak til grunn for utformingen av budsjettets mål , strategier og tiltak .	Dan lassin lea Sámedikki mearridan politihkka oasseplánaid , dieđáhusaid ja mearrádusaid bokte vuođđun bušeahta ulbmiliid , strategiijaid ja doaibmabijuid hábmemii .
Sametingets visjon	Sámedikki višuvdna
Et mangfoldig samfunn med samisk verdigrunnlag , grunnleggende menneskerettigheter og internasjonal solidaritet .	Máŋggabealat servodat huksejuvvon sámi árvvuid , vuođđudeaddji olmmošvuoigatvuođaid ja riikkaidgaskasaš oktiigullevašvuođa ala .
Overordnet mål	Bajimuš mihttomearri
Selvbestemmelse med grunnlag i samenes rettigheter som folk og urfolk .	Iešmearrideapmi , mas sápmelaččaid vuoigatvuođat álbmogin ja eamiálbmogin leat vuođđun
Sametingets budsjett for 2006 er delt inn slik	Sámedikki 2006 bušeahtta lea juogaduvvon ná
• Samlet bevilgning til Sametinget	• Juolludeapmi Sámediggái buohkanassii
• Sametingets mål og økonomiske rammefordeling	• Sámedikki mihttomearit ja ekonomalaš rámmajuogadeapmi
• Opplæring	• Oahpahus
• Språk	• Giella
• Kultur	• Kultuvra
• Næringsuvikling	• Girjerádjobálvalusat
• Miljø- og kulturvern	• Ealáhusovddideapmi
• Helse- og sosialsatning	• Birasgáhtten ja kultursuodjalus
• Regionalutvikling og samarbeid	• Dearvvašvuođa- ja sosiálaáŋgiruššan
• Internasjonalt arbeid	• Riikkaidgaskasaš bargu
• Likestilling	• Dásseárvu
• Samiskrelatert statistikk i Norge	• Sámiide guoski statistihkka Norggas
• Konferanser	• Konferánssat
• Utdeling av priser	• Bálkkašumiid geigen
• Andre virkemidler	• Eará váikkuhangaskaoamit
• Driftsutgifter politisk nivå	• Politihkalaš dási doaibmagolut
• Driftsutgifter administrasjon	• Hálddahusa doaibmagolut
• Budsjettbehov 2007	• Bušeahttadárbu 2007
Budsjettet ble behandlet og vedtatt av Sametinget 7. desember 2005 .	Bušeahta lei mearriduvvon Sámedikkis 07.12.05 .
Publisert av Hivand , Pål .	Almmuhan Hivand , Pål .
Sist endret 19.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 19.01.2006
Sametinget stengt 25.-26.01	Sámediggi gitta 25.-26.01
Sametinget er stengt 25.-26. januar på grunn av at administrasjonen holder personalseminar i Karasjok .	Sámediggi lea gitta ođđajagemánu 25.-26. beaivvi go hálddahus doallá bargiidseminára Kárášjogas .
Det er mulig å kontakte oss på telefon eller e-post .	Lea vejolaš váldit oktavuođa midjiide telefovnna dahje e-poastta bokte .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 20.01.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 20.01.2006
Det innebærer at Sametingets kontorer i Karasjok , Kautokeino , Nesseby , Kåfjord , Tromsø , Tysfjord , Harstad , Snåsa og Oslo er stengt i denne perioden .	Buot Sámedikki kantuvrrat Kárášjogas , Guovdageainnus , Unjárggas , Gáivuonas , Romssas , Divttasvuonas , Hárštas , Snoasas ja Oslos leat gitta .
Det er mulig å kontakte oss på :	Sáhttá váldit oktavuođa čuovvovaš nummariin ja e-poasttain :
telefon 78 47 40 00	telefovdna 78 47 40 00
telefaks 78 47 40 90	telefáksa 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Sametingets komitemøter	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til tirsdag 14. februar 2006 og avsluttes innen lunsj fredag 17. februar 2006 .	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga guovvamánu 14. b. 2006 ja loahpahuvvojit ovdal lunšša bearjadaga 17. februar 2006 .
Mandag 13. februar 2006 er satt av til gruppemøter .	Vuossárga guovvamánu 14. b. 2006 lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker :	Čuovvovaš lávdegottit galget ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin :
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder : Marianne Balto Henriksen	Jođiheaddji : Marianne Balto Henriksen
tlf : 48 06 33 58	tlf : 48 06 33 58
e-post : marianne@ifu.no	e-post : marianne@ifu.no
Nestleder : Lene Hansen	Nubbinjođiheaddji : Lene Hansen
tlf : 97 77 34 90	tlf : 97 77 34 90
e-post : lene@riddu.com	e-post : lene@riddu.com
- Sak 008/06 Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget	- Ášši 008/06 Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki ovttasbargošiehtadus
saksordfører : Marie Therese N. Gaup , Tlf : 41 41 12 99	Áššejođiheaddji : Marie Therese N. Gaup , tlf : 41 41 12 99
e-post : marietng@msn.com	e-post : marietng@msn.com
skyggesaksordfører : Martin Urheim , Tlf : 99 50 61 95	suoivanáššejođiheaddji : Martin Urheim , tlf : 99 50 61 95
- Sak 009/06 Midlertidige retningslinjer for driftsstøtte til utmarksnæringer	- Ášši 009/06 Meahcceealáhusa doaibmadoarjjaortnega gaskaboddosaš njuolggadusat
saksordfører : Olaf Eliassen , Tlf : 48 28 91 29	áššejođiheaddji : Olaf Eliassen , tlf : 48 28 91 29
e-post : olaf@eliassen.no	e-post : olaf@eliassen.no
skyggesaksordfører : Per Edvind Varsi , Tlf : 95 96 48 96	suoivanáššejođiheaddji : Per Edvin Varsi , tlf : 95 96 48 96
e-post : per.edvind.varsi@samisk.vgs.no	e-post : per.edvin.varsi@samisk.vgs.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder : Roger Pedersen	Jođiheaddji : Roger Pedersen
tlf : 97 06 23 44	tlf : 97 06 23 44
e-post : rogerp@online.no	e-post : rogerp@online.no
Nestleder : Vibeke Larsen	Nubbinjođiheaddji : Vibeke Larsen
tlf : 98 85 88 84	tlf : 98 85 88 84
e-post : vibekla@start.no	e-post : vibekla@start.no
- Sak 011/06 Sametingets årsmelding	- Ášši 011/06 Sámedikki jahkedieđáhus
saksordfører : Janoš Trosten , tlf : 41 92 77 63	aššejođiheaddji : Janoš Trosten , tlf : 41 92 77 63
e-post : jtrosten@yahoo.no	e-post : jtrosten@yahoo.no
skyggesaksordfører : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84	Suoivanáššejođiheaddji : Vibeke Larsen , tlf : 98 85 88 84
e-post : vibekla@sensewave.com	e-post : vibekla@sensewave.com
Sak 012/06 Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå	- Ášši 012/06 Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka
saksordfører : Gunn-Britt Retter , tlf : 91 35 92 22	áššejođiheaddji : Gunn-Britt Retter , tlf : 91 35 92 22
e-post : gunnbritt@gmail.no	e-post : gunnbritt@gmail.com
skyggesaksordfører : Magnhild Mathisen , tlf : 97 57 25 93	suoivanáššejođiheaddji : Magnhild Mathisen , tlf : 97 57 25 93
e-post : magnhima@start.no	e-post : magnhima@start.no
- Sak 013/06 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering	- Ášši 013/06 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
saksordfører : Willy Ørnebakk , tlf : 91 57 77 33	áššejođiheaddji : Willy Ørnebakk , tlf : 77 71 54 98
e-post : willyorn@online.no	e-post : willyorn@online.no
skyggesaksordfører : Ann-Mari Thomassen , tlf : 90 02 68 80	suoivanáššejođiheaddji : Ann-Mari Thomassen , tlf : 90 05 71 23
e-post : ann-mari.thomassen@same.net	e-post : ann-mari.thomassen@same.net
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder : Synnøve Solbakken-Härkönen	Jođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen
tlf : 78 46 96 00	tlf : 78 46 96 00
e-post : rektor@sami.vgs.no	e-post : rektor@sami.vgs.no
Nestleder : Jørn Are Gaski	Nubbinjođiheaddji : Jørn Are Gaski
tlf : 92 22 05 98	tlf : 92 22 05 98
e-post : groande@online.no	e-post : groande@online.no
- Sak 007/06 Samefolkets fond - reviderte veddtekter	- Ášši 007/06 Sámeálbmotfoandda reviderejuvvon njuolggadusat
saksordfører : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00	áššejođiheaddji : Synnøve Solbakken-Härkönen , tlf : 78 46 96 00
e-post : rektor@sami.vgs.no	e-post : rektor@sami.vgs.no
skyggesaksordfører : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98	suoivanáššejođiheaddji : Jørn Are Gaski , tlf : 92 22 05 98 ,
e-post : groande@online.no	e-post : groande@online.no
- Sak 010/06 Samiskrelatert statistikk i Norge	- Ášši 010/06 Sámiide guoski statistihkka Norggas
Saksordfører : Hilde Nyvoll Vangen , tlf. 91807130	áššejođiheaddji : Hilde Nyvoll Vangen , tlf. 91807130 ,
e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no	e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no
Skyggeordfører : Rita-Alise Porsanger , tlf. 95230748	suoivanáššejođiheaddji : Rita-Alise Porsanger , tlf. 95230748 ,
e-post : ritaalis@start.no	e-post : ritaalis@start.no
Kontrollkomiteen	Bearráigeahččanlávdegoddi
Leder : Per-Ivar Henriksen	Jođiheaddji : Per-Ivar Henriksen
tlf 93 : 48 43 47 , e-post : perivar.kokelv@start.no	tlf 93 : 48 43 47 , e-post : perivar.kokelv@start.no
Nestleder : Hilde Nyvoll Vangen , tlf. 91807130 ,	Nubbinjođiheaddji : Hilde Nyvoll Vangen , tlf. 91807130 ,
e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no	e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no
- Sak 006/06 Sametingets forretningsorden - revidering	- Ášši 006/06 Sámedidkki čoahkkinortnet - revideren
saksordfører og skyggesaksordfører ikke valgt	Áššejođiheaddji ja suoivanáššejođiheaddji eai leat vel válljejuvvon .
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 28. februar - 3. mars 2006 .	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis guovvamánu 28. b. - njukčamánu 3. b. 2006 .
For mer informasjon om sakene og komitemøtene , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget :	Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra , geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái :
tlf : 78 47 40 00	tlf : 78 47 40 00
e-post : samediggi@samediggi.no	e-post : samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes ved å gå på hovedmenyen	Áššedokumeantaid gávnnat go manat váldomenyii
sakspapirer og møtebøker	Áššit ja čoahkkingirjjit
og klikker på den røde ruten for Sametingets plenum uke 9 .	ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 9 vahku rukses ruvttu .
Publisert av Balto , Randi Romsdal .	Almmuhan Balto , Randi Romsdal .
Sist endret 15.02.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 15.02.2006
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
kjøreplan komitemøter	prográmma lávdegoddečoahkkimat
program plenumsmøte	prográmma dievasčoahkkin
innkalling til komitemøter og plenumsmøte	gohččun dievasčoahkkimii ja lávdegoddečoahkkimii
Sametingets samling 28. februar - 3. mars	Sámedikki dievasčoahkkin 27.02. - 03.03. 2006
Møtet avholdes på Sametinget , og tar til tirsdag 28. februar kl. 09:00 og avsluttes innen lunsj fredag 3. mars .	Dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikki ja álgá maŋŋebárgga 28.02.2006 .
Mandag 27. februar er satt av til gruppemøter .	Vuossárga 27.02.2006 lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda .
Saksliste for plenumsmøtet :	Dievasčoahkkima áššelistu :
- 1/06 Konstituering	- ášši 001/06 Vuođđudeapmi
- 2/06 Sametingsrådets beretning	- ášši 002/06 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus
- 3/06 Spørsmål til Sametingsrådet	- ášši 003/06 Gažaldagat Sámediggeráđđái
- 4/06 Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 2006 - fremlegges tirsdag 28. februar med debatt fredag den 3. mars	- ášši 004/06 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus 2006 - ovddiduvvo maŋŋebárgga
- 5/06 Kunngjøring av nye saker	- ášši 005/06 Ođđa áššiid dieđiheapmi
- 6/06 Sametingets forretningsorden – revidering	- ášši 006/06 Sámedikki čoahkkinortnega revideren
- 7/06 Samefolkets fond – reviderte vedtekter	- ášši 007/06 Sámeálbmotfoandda reviderejuvvon
- 8/06 Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget	- ášši 008/06 Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki ovttasbargošiehtadus
- 9/06 Midlertidige retningslinjer for driftsstøtte til utmarksnæringen	- ášši 009/06 Meahcceealáhusa doaibmadoarjjaortnega gaskaboddosaš njuolggadusat
- 10/06 Samiskrelatert statistikk i Norge	- ášši 010/06 Sámiide guoski statistihkka Norggas
- 11/06 Sametingets årsmelding 2005	- ášši 011/06 Sámedikki Jahkedieđáhus 2005
- 12/06 Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå	- ášši 012/06 Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka
- 13/06 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering	- ášši 013/06 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
Mer informasjon	Eanet dieđuid
For mer informasjon om sakene eller møtet , se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget i Karasjok :	Jus dáhtošit eanet dieđuid áššiid dahje čoahkkima , geahča dokumeanttaid mat dás leat mielddusin dahje čále / ringe Sámediggái :
tlf : 78 47 40 00	tlf : 78 47 40 00
Publisert av Somby , Ann Mari .	Almmuhan Somby , Ann Mari .
Sist endret 23.02.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 23.02.2006
Offentlige dokumenter	Almmolaš dokumeanta
Program Sametingets plenum	Prográmma Sámedikki dievasčoahkkimii
Sakspapirer	Sakspapirer
Sametingspresidentens hilsen på nasjonaldagen	Sámediggepresideantta álbmotbeaivvi dearvvuođat
Den 6. februar 2006 er det 14 gang vi feirer samenes nasjonaldag .	Guovvamánu 6. beaivvi 2006 lea 14. geardi og ávvudit Sámi álbmotbeaivvi .
Denne dagen markerer vi samefolket som et grenseløst folk .	Dan beaivvi mii čalmmustahttit sámi álbmoga rájáhis álbmogin .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 06.02.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 06.02.2006
Dette fellesskapet er en trygghet vi skal bygge framtida på .	Dát oktavuohta lea oadjebasvuohta man ala galgat hukset boahtteáiggi .
Det som skiller oss er også en styrke ved det samiske samfunnet .	Dat mii min earuha lea maiddái sámi servodaga nanusvuohta .
Det vitner om en levende kultur i vekst og i endring .	Dat čájeha ealli kultuvrra mii ovdána ja rievdá .
Det har skjedd store endringer siden det første samiske landsmøtet i Trondheim , 6. februar 1917 .	Leat leamaš stuora nuppástuvvamat vuosttaš sámi riikkačoahkkima rájes Troandimis , guovvamánu 6. beaivvi 1917 .
Utviklingen for det samiske folk går i riktig retning , selv om mange av sakene våre forfedre drøftet da fortsatt er aktuelle – og uløste .	Sámi álbmoga ovdáneapmi manná rievttes guvlui , vaikko ollu dain áššiin maid min máttut digaštalle dalle , ain leat áigeguovdilat – ja čoavddekeahttá .
Jeg håper nasjonaldagen preges av samhørighet og at feiringen skjer i solidaritet med andre folk .	Mun sávan ahte álbmotbeaivvi dovdat oktiigullevašvuođa ja ahte mii ávvudit solidaritehtain eará álbmogiidda .
Vi er alle likeverdige som mennesker , og trenger å styrke grunnleggende verdier som toleranse og medmenneskelighet .	Mii leat buohkat ovttaárvosaččat olmmožin , ja dárbbašit nannet vuođđoárvvuid nu og gierdevašvuođa ja olmmošlašvuođa .
Derfor setter vi pris på at også andre enn samer deltar i feiringen av vår nasjonaldag .	Dan dihte mii atnit árvvus go maiddái earát go sápmelaččat leat mielde ávvudeame min álbmotbeaivvi .
Våre barn og unge er framtidens bærere av samisk kultur .	Min mánát ja nuorat leat boahtteáiggi sámi kultuvrra seailluheaddjit .
Vår viktigste oppgave er å sikre at de har en framtid å forvalte og tilhørighet til et samisk fellskap .	Min deháleamos bargun lea sihkkarastit sidjiide boahtteáiggi maid sii galget hálddašit ja ahte sii dovdet sámi gullevašvuohta .
Vi må fokusere på dette både i politikken og i hverdagen , og vi må tørre å ta opp kampen når våre grunnleggende rettigheter blir truet .	Dán mii fertet čalmmustahttit sihke politihkas ja árgabeaivvis , ja mii galgat duostat ražastit go min vuođđovuoi gatvuođat áitojuvvojit .
Det er viktig at også ungdom får innflytelse på utviklingen av egne levekår .	Lea dehálaš maiddái nuoraide beassat váikkuhit iežaset eallineavttuid ovdáneapmái .
Med disse ordene vil jeg gratulere samefolket med dagen , og ønske lykke til med feiringen .	Dáiguin sániiguin háliidan sávvat sámi álbmogii lihku beaivái , ja sávvat lihku ávvudeapmái .
Jeg håper dere får en fin nasjonaldag , hvor dere alle finner noe å glede dere over og kanskje en god historie å le av .	Mun sávan didjiide fiinna álbmotbeaivvi , mas buohkat gávdnabehtet juoidá mainna illudehpet ja soaitá somás muitalus maid beassabehtet boagustit .
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
sametingspresident	Sámediggepresideanta
Link	Liŋka
Gollegiella språkpris 2006 - Nordisk samisk språkpris	Gollegiella - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi 2006
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris skal deles ut igjen høsten 2006 under det årlige fellesmøtet mellom sameministrene og sametingspresidentene i Oslo i oktober .	Gollegiella - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi galgá fas geigejuvvot golggotmánus 2006:s sámeministariid ja sámediggepresidenttaid jahkásaš oktasaščoahkkimis Oslos .
© Pawel Flato	Gollegiella © Pawel Flato
Språkprisen deles ut annet hvert år til vinner fra Finland , Sverige , Russland og / eller Norge som har gjort en innsats for å fremme det samiske språket .	Gollegiela - davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi leat Norgga , Suoma ja Ruoŧa sámi gažaldagaid ovddasvástideaddji ministarat ja sámediggepresideanttat ásahan .
Språkprisen skal bidra til å fremme , utvikle eller bevare det samiske språket i Norge , Sverige , Finland og Russland .	Giellabálkkašumi ulbmil lea ovddidit , ovdánahttit ja seailluhit sámegiela Norggas , Ruoŧas , Suomas ja Ruoššas .
Hvem kan vinne prisen ?	Gii sáhttá bálkkašumi oažžut ?
Språkprisen skal tildeles enkeltpersoner , grupper , organisasjoner og / eller institusjoner som har gjort en verdifull innsats til fremme av samisk språk skriftlig , muntlig eller i annen form .	Giellabálkkašupmi galgá juhkkojuvvot oktagaslaš olbmuide , joavkkuide , organisašuvnnaide ja/dahje ásahusaide geat leat bidjan erenoamáš návccaid ovddidit sámegiela čálalaččat , njálmmálaččat dahje eará láhkái .
Prisen kan deles ut på bakgrunn av mange ulike språktiltak .	Giellabálkkašupmi sáhttá várrejuvvot iešguđetlágan bargguid vuođul .
Prisen er på 12 500 EURO og kan deles mellom flere prisvinnere .	Bálkkašumi sturrodat lea 12 500 EURO ja sáhttá juhkkojuvvot eanet go ovtta vuoitái .
Du kan foreslå din kandidat !	Evttot kandidahtat !
Enkeltpersoner , grupper og organisasjoner i Norge , Sverige , Finland og Russland kan forslå kandidater til språkprisen .	Giellabálkkašumi kandidáhttan sáhtát evttohit Norgga , Ruoŧa , Suoma ja Ruošša stáhta olbmuid , organisašuvnnaid , ásahusaid ja eiseválddiid .
Alle som har forslag på kandidater som har gjort en innsats for samisk språk , inviteres til å sende inn skriftlige forslag med en begrunnelse på maks 1 - 2 sider .	Sii , geain leat kándidahta evttohusat , bovdejuvvojit sáddet evttohusa čálalaččat oktan ákkástallamiin mii sáhttá leat eanemusat 1-2 siiddu .
Tidsfrist	Áigemearri
Forslaget sendes innen 12. juni 2006 .	Sádde evttohusa ovdal geassemánu 12. b. 2006
Forslaget sendes til :	Evttohusa sádde :
Gollegiella – Bedømningskomitéens leder	Gollegiella – Árvvoštallanlávdegotti jođiheaddji
Inger Marie Gaup Eira	Inger Marie Gaup Eira
Ávžžiluodda 9	Ávžžiluodda 9
N- 9520 GUOVDAGEAIDNU	N- 9520 GUOVDAGEAIDNU
NORWAY	NORWAY
Publisert av John-Marcus Kuhmunen .	Almmuhan John-Marcus Kuhmunen .
Sist endret 20.04.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 20.04.2006
Link	Liŋka
Fylkesmann Svein Ludvigsen besøker Sametinget	Fylkkamánni Svein Luvdvigsen fitná Sámedikkis
Fylkesmannen i Troms , Svein Ludvigsen , har holdt møte med Sametingets ledelse idag .	Tromssa Fylkkamánni , Svein Ludvigsen , lea doallan čoahkkima Sámedikki jođiheddjiiguin odne .
Formålet med møtet er å få orientering om Sametingets virksomhet samt å drøfte aktuelle samarbeidsområder .	Čoahkkima ulbmil lei oažžut dieđuid Sámedikki doaimmaid birra ja ságaškuššat áigeguovdilis ovttasbargosurggiid birra .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 14.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 14.03.2006
Kontaktperson : direktør Heidi Salmi , tlf. 78 47 40 00 .	Gulahallanolmmoš : direktevra Heidi Salmi , tlf. 78 47 40 00 .
Finansminister Kristin Halvorsen	Finánsaministar Kristin Halvorsen
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen	Bargo- ja searvadahttinministariin Bjarne Håkon Hanssen
Sametingspresidenten møter Kristin Halvorsen og Bjarne Håkon Hanssen	Sámediggepresideanta deaivá Kristin Halvorsen ja Bjane Håkon Hanssen
Sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Jarle Jonassen møter i dag finansminister Kristin Halvorsen og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen .	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo ja ráđđeláhttu Jarle Jonassen deaivvadeaba odne finánsaministariin Kristin Halvorsen ja bargo- ja searvadahttinministariin Bjarne Håkon Hanssen .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 13.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 13.03.2006
På møtet vil det bli tatt opp statsbudsjettet , Sametingets satsingsområder fremover og samiske institusjoner utenfor sametingsbudsjettet .	Čoahkkimis ovddiduvvojit stáhtabušeahtta , Sámedikki vuoruhansuorggit ovddos guvlui ja sámi ásahusat olggobeale sámediggebušeahta .
Sted : Arbeids- og inkluderingsministerens møterom , Oslo	Báiki : Oslos
Tid : 10.30	Áigi : 10.30
Deltakere fra Sametinget : sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Jarle Jonassen	Oasseváldit : sámediggepresideanta Aili Keskitalo ja ráđđeláhttu Jarle Jonassen
Kontaktpersoner :	Gulahallanolbmot :
- sametingspresident Aili Keskitalo , tlf. 971 29 305	- sámediggepresideanta Aili Keskitalo , tlf. 971 29 305
- rådsmedlem Jarle Jonassen , tlf. 975 81 637	- ráđđelahttu Jarle Jonassen , tlf. 975 81 637
Samisk musikk	Sámi musihkka
Samisk musikk i dag inkluderer et vidt spekter av sjangre , men de fleste forbinder samisk musikk først og fremst med joiken .	Dáláš sámi musihkas leat ollu vuogit , muhto eatnašiidda buktá sámi musihkka millii vuosttažettiin juigosa .
Joik har alltid hatt en sentral rolle i den samiske musikktradisjonen , og kan beskrives som en kombinasjon av å synge og å bruke stemmen som et instrument .	Sámi musihkkaárbevierus lea juoiggus álohii leamaš guovddážis , ja juoigama sáhttá govvidit lávluma ja instrumeantain jiena geavaheami gaskavuohtan .
Joiken er felles for hele Sapmi , men det er geografiske variasjoner i joikens musikalske stil .	Juoiggus lea oktasaš olles Sámis , muhto juigosa musihkkahábmi molsašuddá báikkis báikái .
Verbet juoigat , å joike , brukes over hele det samiske området , mens en joikemelodi kalles luohti i nord , vuolle i sør og leu ’ dd i øst .	Vearba juoigat , geavahuvvo miehtá sámi guovllu , muhto juoiganmelodiija gohčoduvvo luohtin davvin , máddin fas vuolle ja nuorttabealde leu ’ dd .
En joik kan for eksempel beskrive et sted , et dyr eller en person , men man sier at man joiker en person , ikke om en person .	Juoiggus sáhttá ovdamearkka dihte govvet muhtun báikki , ealli dahje olbmo , muhto daddjojuvvo ahte juoigat muhtun olbmo , eat juoigga olbmo birra .
Joiken bringer frem særtrekk ved det som blir joiket .	Juoiggus buktá ovdan dan olbmo erenoamáš dovdomearkkaid gean juiget .
En glad og livlig persons joik har gjerne en lett og munter melodi .	Movttegis ja virkos olbmo juoiggus lea dávjá geahpas ja ilolaš .
Johan Turi skrev at joiken er ” en kunst for å minnes andre mennesker ” .	Johan Turi čálii ahte juoiggus lea ” dáidu muitit eará olbmuid ” .
En joik er personlig , og når man joiker et menneske henter man fram minnet om denne personen , eller opplevelsen av stedet som blir joiket .	Juoiggus lea persovnnalaš , ja go juoigat olbmo , de muitit dan olbmo , dahje vásihusa dan báikki birra mii juigojuvvo .
Slik blir joiken et symbol for det som blir joiket .	Dáinna lágiin govve juoiggus dan mii juigojuvvo .
Joiken har ikke alltid hatt en høy status i samfunnet .	Juigosis ii leat álohii leamaš nu alla árvu servodagas .
Rundt 50-tallet ble det forbudt å bruke joik i skolen i Karasjok , og noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan komme av dens tilknytning til noaiden og før-kristen mytologis ritualer .	Birrasii 50-logus gildojuvvui juoigan skuvllas Kárášjogas , ja duogáš dasa go juoiggus lei nággovuloš , sáhttá boahtit das go das lea oktavuohta noaidái ja ovdal-risttalaš mytologiija rituálaide .
Under den sterke påvirkningskraften fra assimilering og kristne bevegelser , ble joik knyttet til hedninger og alkoholmisbruk , og dermed ble sett på som syndig .	Assimilerema garra váikkuhusaid ja risttalaš lihkadusaid áigge , čádnojuvvui juoiggus báhkinvuhtii ja jugešvuhtii , ja ná adnojuvvui suddun .
Etter hvert begynte flere og flere artister å gi ut musikk med samiske tekster .	Áiggi mielde almmuhišgohte eanet ja eanet artisttat musihka sámi teavsttaiguin .
Da joiken kom tilbake , ble den viktig for mange samer som et ledd i bevisstgjøringen om sin egen identitet , og gjenvant sin popularitet igjennom å bli tatt i bruk på nye arenaer .	Dalle go álge fas juoigat , lei juoigan deaŧalaš ollu sámiide oassin sin iežaset identitehta dihtomielalažžan dahkamis , ja juoigan šattai fas bivnnut dalle go váldojuvvui atnui ođđa arenain .
Joiken ble tatt med inn i moderne musikksjangre .	Juoiggus čadnojuvvui oktii ođđaáigásaš musihkkavugiiguin .
Den tradisjonelle joiken ble i liten grad kombinert med andre musikkinstrumenter , mens den moderne joiken blir brukt av mange som et element i musikk i alle sjangre ; rock , visesang , dansemusikk …	Árbevirolaš juoiggus gal ii ollu heivehuvvon eará musihkkainstrumeanttaiguin , muhto ođđaáigásaš juoigama geavahit ollugat musihka oassin buot vugiin ; rockas , viisalávlumis , dánsamusihkas .
Publisert av Heidi Reiholdtsen .	Almmuhan Heidi Reiholdtsen .
Første gang publisert 02.02.2005	Vuosttaš geardde almmuhan 02.02.2005
Link	Liŋka
Skoleporten : samisk musikk	SkuvlaVerrát
artikler	Artihkkalat
Samisk musikk - Kilder	Samisk musikk - Kilder
Ellinor Guttorm Utsi fikk Sametingets likestillingspris	Ellinor Guttorm Utsi oaččui Sámedikki dásseárvobálkkašumi
Sametingets likestillingspris 2006 ble delt ut torsdag 2. mars i Sametingets plenumsal av sametingspresident Aili Keskitalo .	Sámedikki dásseávobálkkašumi 2006 oaččui Ellinor Guttorm Utsi . Sámediggepresideanta geigii bálkkašumi Sámedikki dievasčoahkkinlanjas duorastaga njuokčamánu 3. beaivvi .
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner i det samiske samfunnet .	Bálkkašumi ulbmil lea movttiidahttit ain bargat dásseárvvu ja ovttaárvosašvuođa ovddidemiin gaskal nissoniid ja dievdduid sámi servodagas .
Prisen kan gis til enkeltpersoner , grupper , bedrifter , organisasjoner , lag eller foreninger , skoler eller andre offentlige etater som engasjerer seg i slikt arbeid , eller har gjennomført tiltak som har styrket og fremmet likestilling i praksis .	Bálkkašupmi sáhttá oažžut ovttaskas olbmot , joavkkut , fitnodagat , organisašuvnnat , ovttastumit , searvvit , skuvllat dahje eará almmolaš etahtat mat bargan dakkár bargguid , dahje čađahan doaibmabijuid mat leat nannen ja ovddidan dásseárvvu geavatlaččat .
Likestillingsprisen består av et kunstverk og et pengebeløp med en samlet verdi på kr. 50.000,- .	Dásseárvobálkkášupmi lea dáidda ja ruhtasupmi mas lea oktasaš árvu ru. . 50.000,- .
Sametingspresidentens tale ved utdelingen	Sámediggepresideantta sáhkavuorru geigema oktavuođas
Ærede prisvinner !	Gudnejahttojuvvon bálkkašumi vuoiti !
Gjester og tilhørere !	Guossit ja guldaleaddjit !
Det er en stor glede for meg å kunne dele ut likestillingsprisen for 2006 .	Munnje lea stuora illun beassat geiget jagi 2006 dásseárvobálkkašumi .
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner i det samiske samfunnet .	Bálkkašumi ulbmilin lea movttiidahttit eanet áŋgiruššat dásseárvvu ja ovttaárvosaš ¬vuođa ovddidemiin dievdduid ja nissonolbmuid gaskkas sámi servodagas .
Vinneren har hatt mange verv hvor arbeidet med å sette disse sakene på dagsorden har vært sentralt .	Vuoitis leat leamaš ollu luohttámušdoaimmat maid oktavuođas son lea bargan hui áŋgirit dáid áššiiguin .
Årets vinner er en person som har tatt utfordringen ved å markere seg i en næring hvor det ene kjønnet har vært i flertall i besluttende organer .	Dán jagáš vuoiti lea olmmoš guhte lea váldán hástalusa čalmmus ¬tahttit iežas dakkár ealáhusas man mearrideaddji orgánain lea leamaš nubbi sohka ¬bealli eanetlogus .
Samtidig har vinneren vært bevisst på å holde fokus på at alt arbeid innenfor denne næringa har like mye verdi og bør synliggjøres .	Dasto lea vuoiti dihtomielalaččat deattuhan ahte buot bargguin dán ealáhusa siskkobealde lea seamma stuora árvu ja berre oainnusin dahkko ¬juvvot .
Sametinget berømmer vinneren for sitt engasjement , og ønsker at prisen skal virke inspirerende , både for prisvinneren og andre som arbeider med likestilling .	Sámediggi rámiida vuoiti su barggu ovddas , ja sávvá ahte dát bálkkašupmi movttiidahtášii , sihke bálkkašumi vuoiti ja earáid geat barget dásseárvvuin .
Tidligere har årets prisvinner jobbet som lærer og journalist .	Ovdal lea dán jagáš balkkašumi vuoiti bargan oahpaheaddjin ja journalistan .
I dag arbeider vedkommende som reindriftsutøver sammen med sin ektefelle og deres tre barn .	Dál son bargá boazodoallin ovttas beallelaččainis ja mánáidisguin .
I tillegg har prisvinneren etablert sin egen duodjibedrift , og har på grunn sin kunnskap og kreativitet oppnådd høy status i duodjinæringa .	Dan lassin lea bálkkašumi vuoiti vuođđudan alccesis duodjefitnodaga , ja lea máhtolašvuođainis ja hutkái ¬vuođainis ožžon alla árvvu duodjeealáhusas .
Prismottakeren har arbeidet for at duodjiyrket skal være en naturlig del av reindriftas dagligliv .	Bálkkašumi vuoiti lea bargan dan ala ahte duodji galgá leat lunddolaš oassi boazu ¬doalu beaivválaš eallimis .
Gjennom dette arbeidet har betydningen til tidligere generasjoners samekvinner blitt trukket fram og synliggjort .	Dán barggu bokte lea ovddeš buolvvaid sámenissoniid mearkkašupmi buktojuvvon ovdan ja čalmmustahttojuvvon .
Vinneren har i mange år jobbet for å fremme likestilling i reindrifta , og på denne måten satt fokus på kvinners plass i denne næringa .	Vuoiti lea ollu jagiid bargan dásseárvvu ovddidemiin boazodoalus , ja dáinna lágiin čalmmustahttán nissonolbmuid saji ealáhusas .
Vedkommende har vært leder av Polmak flyttsamelag i hele tolv år , og har siden 2004 vært styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund ( NRL ) .	Son lea leamaš Buolbmát badje olbmuid ¬searvvi jođiheaddji olles guoktenuppelogi jagi , ja lea 2004 rájes leamaš Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ( NBR ) stivralahttu .
I dag er prismottakeren nestleder i denne organisasjonen .	Dál lea bálkkašumi vuoiti dán organisašuvnna nubbijođiheaddji .
I seks år var hun NRLs representant i Økonomisk utvalg for reindriften , et statlig utvalg som utarbeider det økonomiske grunnlagsmaterialet som danner utgangspunkt for forhandlingene mellom staten og reindriftsnæringa .	Son lei guhtta jagi NBR áirras Boazodoalu ekonomiijalávdegottis , mii lea stáhta lávdegoddi mii ráhkada daid ekonomalaš vuođđoávdnasiid , mat geavahuvvojit stáhta ja boazodoalu gaskasaš šiehtadallamiid vuođđun .
I dette utvalget har hun vært spesielt opptatt av kvinners inntjening .	Dán lávdegottis lea son erenoamážit rahčan nissonolbmuid dietnasa ovddas .
Tidsmålinger av kvinners arbeid i reindrifta kan nevnes som ett resultat av prisvinnerens innspill i Økonomisk utvalg .	Sáhtán namuhit ovtta dain bohtosiin , maid su evttohusat leat olahan Ekonomiijalávdegottis , namalassii movt boazodoalus sáhttá mihtidit nissonolbmuid bargoáiggi .
Hun har også vært med i NRLs forhandlingsutvalg flere ganger og har alltid sørget for å få oppmerksomhet rundt de tiltak som spesielt kommer kvinner tilgode .	Son lea maiddái leamaš mielde NBR šiehtadallanlávdegottis máŋgii ja lea álo bohciidahttán beroštumi daidda doaibmabijuide , mat erenoamážit bohtet nissonolbmuide buorrin .
Vinneren av Sametingets likestillingspris for 2006 har gjort en stor innsats i å synliggjøre kvinners plass i reindrifta .	Sámedikki jagi 2006 dásseárvobálkkašumi vuoiti lea ollu searaidis geavahan čalmmustahttit nissonolbmuid saji boazodoalus .
For henne har det vært viktig å øke statusen til det arbeidet kvinnene gjør i næringa .	Sutnje lea leamaš deaŧalaš bajidit ealáhusa nissonolbmuid barggu árvvu .
Dette har hun tatt til ordet for både i de fora der beslutninger tas og i samfunnet forøvrig .	Dán son lea dovddahan sihke doppe gos mearrádusat dahkkojuvvojit ja servodagas muđuige .
Hun er et forbilde og en inspirator både for unge og eldre kvinner .	Son lea ovdagovvan sihke nuorra ja boarráset nissonolbmuide ja lea movttiidahttán sin .
Det sies om prisvinneren at hun har en god evne til å få gjennomslag for sine forslag , og er kjent som en lagspiller som er svært løsningsorientert .	Daddjojuvvo bálkkašumi vuoiti birra ahte son lea čeahppi oažžut evttohusaidis dohkkehuvvot , ja ahte son dávjá ovttasbarggu bokte gávdná čovdosiid .
Sametingets likestillingspris 2006 går til Ellinor Guttorm Utsi .	Sámedikki jagi 2006 dásseárvobálkkašumi vuoiti lea Ellinor Guttorm Utsi .
Jeg vil på vegne av Sametinget gratulere med prisen , og ønsker deg til lykke med ditt videre arbeid i likestillingens ånd .	Sámedikki bealis sávan lihku bálkkašumiin , ja sávan dutnje lihku viidáset bargguin dásseárvvu vuoiŋŋas .
Komité for likestillingsprisen	Dásseárvobálkkášumi lávdegotti
Komité for likestillingsprisen er oppnevnt av Sametingsrådet og medlemmene er :	Dásseárvobálkkášumi lávdegotti lea nammadan Sámediggeráđđi ja lahtut leat :
- Marie Therese Nordsletta Gaup	- Marie Therese Nordsletta Gaup
- Tor Mikalsen	- Tor Mikalsen
- Tone Finnesen	- Tone Finnesen
- Kirsten Appfjell	- Kirsten Appfjell
- Johan Mikkel Sara	- Johan Mikkel Sara
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 03.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 03.03.2006
PRM : Sametingets kunstnerstipend 2006	Sámedikki dáiddárstipenda 2006
Stipendkomiteen for Sametingets kunstnerstipend har tildelt 15 stipender for 2006 .	Sámedikki dáiddárstipeandalávdegoddi lea juohkán 15 stipeandda jagis 2006 .
Sametingets kunstnerstipend tildeles samiske kunstnere etter søknad .	Sámedikki dáiddárstipeanddat juhkkojuvvojit sámi dáiddáriidda ohcamiid vuođul .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 02.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 02.03.2006
Følgende kunstnere fikk tildelt stipend :	Čuovvovaš dáiddárat leat ožžon stipeandda jagis 2006 :
• 5-årig arbeidsstipend for etablerte , yrkesaktive kunstnere ble tildelt billedkunstner Mathis Nango , Volda .	• Bargostipeanda 5 jahkái juhkkojuvvui govvadáiddárii Mathis Nango , Volda .
• 3-årig arbeidsstipend ble tildelt dramatiker Sven Henriksen , Oslo , forfatter Marry A. Somby , Tromsø og musiker Johan Sara jr. .	• Bargostipenda 3 jahkái juhkkojuvvui dramatihkkárii Sven Henriksen , Oslo , girječállái Marry A. Somby , Tromsa ja musihkkárii Johan Sara jr. .
, Máze .	, Máze .
• Etableringsstipend på kr 32 000,- ble tildelt billedkunstner Gjert Rognli , Oslo .	• Álggahanstipeanda , 32 000 ruvnno , juhkkojuvvui govvadáddárii Gjert Rognli , Oslo .
• Materialstipend på kr 45 200,- ble tildelt billedkunster Hilde Skancke Pedersen , Kautokeino , kr 10 000,- til billedkunstner Marit Anne Iversdatter Sara , Kautokeino , kr 20 000,- til filmarbeider Per Ivar Jensen , Oslo .	• Ávnnasstipeanddat , 45 200 ruvnno , juhkkojuvvui govvadáddárii Hilde Skancke Pedersen , Guovdageaidnu , 10 000,- ruvnno govvadáiddárii Marit Anne Iversdatter Sara , Guovdageaidnu , 20 000,- ruvnno filbmabargái Per Ivar Jensen , Oslo .
• Reise- eller studiestipend på kr 25 000,- ble tildelt filmarbeider Per Ivar Jensen , Oslo , kr 13 000,- til musiker Kenneth Hætta , Kautokeino , kr 19 520,- til skuespiller Bernt Bjørn , Tromsø , og kr 60 000,- til fotograf Fred Ivar Utsi Klemetsen , Bergen , kr 30 000,- til billedkunstner Asbjørn Forsøget , Bergen , kr 13 000,- til forfatter Inger Anne Eira , Alta og kr 20 000,- til forfatter Marry A. Somby , Tromsø .	• Mátke- ja oahppostipeanddat , 25 000 ruvnno juhkkojuvvui filbmabargái Per Ivar Jensen , Oslo , 13 000,- ruvnno musihkkárii Kenneth Hætta , Guovdageaidnu , 19 520,- ruvnno neavttárii Bernt Bjørn , Tromsa , ja 60 000,- ruvnno govvijeaddjái Fred Ivar Utsi Klemetsen , Bergen , 30 000,- ruvnno govvadáiddárii Asbjørn Forsøget , Bergen , 13 000,- ruvnno girječállái Inger Anne Eira , Áltá ja 20 000,- ruvnno gieječállái Marry A. Somby , Tromsa .
- Mange gode søknader gjorde det vanskelig å prioritere hvem som skulle få tildelt stipend i år .	- Olu buori ohcama dahke váttisin vuoruhit geat galge oažžut stipeandda dán jagi .
Vi skulle gjerne sett at rammen til fordeling av stipend hadde vært større , sier stipendkomiteens møteleder Laila Somby Sandvik .	Mii livččiimet áinnas sávvan ahte rámma livččii leamaš stuorit , dadjá stipeandalávdegotti čoahkkinjođiheaddji Laila Somby Sandvik .
Stipendkomiteen har bestått av Laila Somby Sandvik , Arve Nordland , Hanne-Grete Einarsen , Sollaug Sárgon og Sara Margrethe Oskal .	Stipeandalávdegottis ledje mielde Laila Somby Sandvik , Arve Nordland , Hanne-Grete Einarsen , Sollaug Sárgon ja Sara Margrethe Oskal .
Samisk barnehagekonferanse 2006	Sámi mánáidgárdekonferánsa 2006
Konferansen blir holdt i Oslo .	Sámi mánáidgárdekonferánsa " Mánáidgárdi ja rámmaplána " dollojuvvo geassemánu 7.-8. b. .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Oslos . Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 11.05.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 11.05.2006
Tid : onsdag 7.- torsdag 8. juni 2006	Áigi : gaskavahku 7.- duorastaga 8. b. miessemánus 2006
Plass : Clarion Hotell Royal Christiania , Oslo	Báiki : Clarion Hotell Royal Christiania .
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Alle som arbeider med og for samisk barn i barnehagen og ansatte i barnehageadministrasjonene .	Olbmot geat barget sámi mánáiguin ja sin ovddas mánáidgárddiin ja suohkaniid mánáidgárdehálddahusain .
Om konferansen	Konferánssa birra
Det er en glede å invitere til årlig nasjonal samisk barnehagekonferanse .	Iluin mii dál fas bovdet min jahkásaš našunála sámi mánáidgárdekonferánsii .
Barnehagen er i dag en viktig arena for samiske barns oppvekst og utvikling - for deres lek , læring og trygghet i hverdagen .	Odne lea mánáidgárdi dehálaš arena sámi mánáide sin bajásšaddamis ja ovdáneamis – sin stoahkamis , oahppamis ja beaivválaš oadjebasvuođas .
På konferansens første dag vil vi i år ha fokus på statlig barnehagepolitikk – nytt departement , ny barnehagelov og revidert rammeplan blir tema denne dagen .	Konferánssa vuosttaš beaivvi áigut mii dán jagi geahččat stáhta mánáidgárdepolitihkkii – ođđa departemeanta , ođđa láhka ja ođastuvvon rámmaplána leat dán beaivvi fáttát .
Hva vil den nye bestemmelsen i barnehageloven som gir barnehagebarn en rett til medvirkning ha å si for samiske barn ?	Maid mearkkaša mánáidgárddelága ođđa mearrádus sámi mánáide mii addá mánáide mánáidgárddis vuoigatvuođa váikkuhit ?
Barnehageloven slår fast at det skal tas hensyn til samiske barns språk og kultur – hvilke føringer er lagt i den reviderte rammeplanen på dette området ?	Mánáidgárdeláhka lohká ahte sámi mánáid giella ja kultuvra galgá váldot vuhtii – makkár njuolggadusat leat ođđa rámmaplánas dasa ?
Til slutt denne dagen er det parallelle seksjoner med faglige tema som gir mulighet for mer aktiv deltakelse fra den enkelte .	Loahpas vuosttaš beaivvi leat parallealla sekšuvnnat main lea fágalaš fáddá mii addá juohke oasseváldái vejolašvuođa aktiivvalaš oassálastimii .
Andre dag er det satt fokus på faglige tema som blant annet tospråklig utvikling og skriftspråkutvikling i barnehagen .	Ulbmiljoavku konferánssas leat olbmot geat barget sámi mánáiguin ja sin ovddas mánáidgárddiin ja suohkaniid mánáidgárdehálddahusain .
Program	Prográmma
Onsdag 7. juni 2006	Gaskavahkku , miessemánu 7. beaivi
09.30 Registrering m / kaffe	09.30 Registreren – gáffe
10.00 Kulturinnslag	10.00 Kultuvrralaš oassi
10.10 Åpning ved sametingsrådsmedlem Terje Tretnes	10.10 Rahpan Sámediggeráđi miellahttu Terje Tretnes bokte
10.20 Velkommen til Oslo - ved Oslo kommune	10.20 Buresboahtin Osloi - Oslo suohkana bokte
10.30 Kunnskapsminister Øystein Djupedal : Satsing på barnehage i nytt departement og departementets arbeid i forhold til samiske barn i barnehager	10.30 Máhttoministtar Øystein Djupedal : Mánáidgárddiid vuoruheapmi ođđa departemeanttas ja deapartemeantta bargu sámi mánáid ektui geat leat mánáidgárddis
11.10 Barneombud Reidar Hjermann : Barneombudets arbeid med samiske barn .	11.10 Mánáidáittardeaddji Reidar Hjermann : mánáidáittardeaddji bargu sámi mánáiguin .
Barns medvirkning i ny lov og rammeplan sett utifra de ulike samiske områdene	Mánáid váikkuheapmi ođđa lágas ja rámmaplánas , iešguđet sámis guovlluid vuođul
11.50 Benstrekk	11.50 Bosihastin
12.10 Ny barnehagelov v / Kunnskapsdepartementet	12.10 Ođđa mánáidgárdeláhka , máhttodepartemeantta bokte
12.45 Lunsj	12.45 Boradeapmi
14.00 Revidert rammeplan v / leder i rammeplanutvalget Thomas Moser	14.00 Ođastuvvon rámmaplána , rámmaplánajoavkku jođiheaddji Thomas Moser bokte
15.30 Pause	15.30 Bosihastin
16.00 Barnehagen sett fra foreldreperspektiv v / Anita Dunfjeld Aagård	16.00 Mánáidgárdi váhnenperspektiivvas Anita Dunfjeld Aagård bokte
16.30 Parallelle seksjoner	16.30 Paralealla sekšuvnnat
18.00 Avslutning	18.00 Loahpaheapmi
20.00 Middag m / kulturinnslag	20.00 Mállásat ja kultuvrralaš oassi
Torsdag 8. juni 2006	Duorastat , miessemánu 8. beaivi
09.00 Barnehagens arbeid med skriftspråklig utvikling v / høgskolelektor Lisa Baal , Samisk høgskole	09.00 Mánáidgárddi bargu čálagiela ovdánemiin , allaskuvllalektora Lisa Baal bokte , Sámi allaskuvla
10.45 Pause m / kaffe / te	10.45 Gáfe / deadjaboddu
11.15 Hvordan skape et godt språkmiljø for tospråklige barnehagebarn ?	11.15 Movt láhčit buori giellabirrasa guovttegielat mánáide mánáidgárddis ?
v / førsteamanuensis Margareth Sandvik , Høgskolen i Oslo	Vuostašamanueansa Margareth Sandvik bokte , Oslo allaskuvllas .
12.15 Benstrekk	12.15 Bosihastin
12.30 Åarjel-saemiej skuvle ja maanagierte , Snåsa	12.30 Åarjel-saemiej skuvle ja maanagierte , Snåsa
Link	Liŋka
Påmelding	Dieđiheapmi
Samisk parlamentarisk råd møtes i Levi	Sámi parlamentáralaš ráđđi deaivvada Levis
Samisk parlamentarisk råd holder møte i Levi 16.-17. mars i Levi .	Sámi parlamentáralaš ráđđi doallá čoahkkima Levis cuoŋománu 16.-17. beaivvi .
Nordisk samekonvensjon , ungdomspolitikk og urfolk i ny nordområdepolitikk er noen av sakene som vil bli behandlet .	Davviriikkalaš , nuoraidpolitihkka ja eamitálbmot ođđa davviguovlopolitihkas leat muhtun áššiin mat gieđahallojuvvojit boahtte čoahkkimis .
Publisert av Kuhmunen , John-Marcus .	Almmuhan Kuhmunen , John-Marcus .
Sist endret 17.03.2006	Maŋimustá rievdaduvvon 17.03.2006
Samisk parlamentarisk råd er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland , Norge og Sverige .	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea Norgga , Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ovttasbargoorgána .
Samisk parlamentarisk råds oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđi bargui gullet áššit mat gusket sámiide rastá riikarájiid .
Samisk parlamentarisk råd skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene .	Sámi parlamentáralaš ráđđi galgá doaibmat oktasašorgánan ja galgá gozihit sámiid beroštumiid ja nannet sámiid ovttasbarggu riikarájiid rastá .
Saksliste	Áššelistu
Saksliste for Samisk parlamentarisk råds møte i Levi :	Sámi parlamentáralaš ráđi áššelisttu Levi-čoahkkimii :
01/06 Konstituering	01/06 Čoahkkima vuođđudeapmi
02/06 Valg av nye styremedlemmer	02/06 Ođđa stivralahttuid válljen
03/06 Styrelsens verksamhetsberättelse 2005	03/06 Doaibmamuitalus 2005
04/06 Verksamhetsplan 2006-2007	04/06 Doaibmaplána 2006-2007
05/06 Samiskt konvension	05/06 Davviriikkalaš Sámi konvenšuvnna
06/06 Skogsavvirkningen	06/06 Vuovdečuollámat
07/06 SPR ungdomsarbete	07/06 SPR nuoraid bargu
08/06 Urfolk i utformingen av ny nordområdepolitikk	08/06 Eamiálbmogat davviguovllu ođđa politihka hábmemi
09/06 Finlands formannskap i EU – strategier for Samer	09/06 Sámiid plána Suoma EU ságajođihanbajis
10/06 Val av ledamöter till Samisk språknämnd	10/06 Sámi giellalávdegoddi áirasiid válljen
11/06 Övriga ärenden	11/06 Eará áššit
Medlemmer fra Sametinget i Norge	Norggabeale Sámedikki lahtut
- Aili Keskitalo	- Aili Keskitalo
- Jarle Jonassen	- Jarle Jonassen
- Kirsti Guvsám , personlig vara Ann-Mari Thomassen	- Kirsti Guvsám , persuvnnalaš várrelahttu Ann-Mari Thomassen
- Anders Urheim personlig vara Marie Therese N. Gaup	- Anders Urheim , persuvnnalaš várrelahttu Marie Therese N. Gaup
- Gunn Britt Retter , personlig vara Synnøve Solbakken-Härkönen	- Gunn Britt Retter , persuvnnalaš várrelahttu Synnøve Solbakken-Härkönen
- Magnhild Mathisen , personlig vara Bjarne Store-Jakobsen	- Magnhild Mathisen , persuvnnalaš várrelahttu Bjarne Store-Jakobsen
- Egil Olli , personlig vara Marianne Balto Henriksen	- Egil Olli , persuvnnalaš várrelahttu Marianne Balto Henriksen
Kontaktpersoner	Gulahallan olbmot
Rådgiver Kirsten Anne Guttorm , Sametinget i Norge , tlf : +47 78474163	Ráđđeaddi Kirsten Anne Guttorm , Sámediggi Norgga bealde , tlf : +47 78 47 41 63
SPR koordinator Kati Eriksen , Sametinget i Finland , tlf : +358 16 686 237	SPR čállingoddi Kati Eriksen , Sámediggi Suoma bealde , tlf : +358 16 686 237